Årsrapport
2024
Foto forside:
Eidsvatnet i Eidsdal, Møre og Romsdal
Foto:
Bondhusvatnet i Sunndal, Møre og Romsdal
Forside foto; Eidsvatnet, Sunnmøre, Møre og Romsdal
Bohusvatnet, Sunndal
Innhold
Kapittel 1
Dette er SpareBank 1 SMN 3
Kapittel 2
Styrets årsberetning 19
Bærekraftsrevisors attestasjonsuttalelse 201
Kapittel 3
Årsregnskap med noter 203
Erklæring i henhold til verdipapirhandellovens § 5-5 337
Revisors beretning 338
Kapittel 4
Vedlegg 341
1
Nidelva, Trondheim
Dette er SpareBank 1 SMN
Konsernsjefens forord 4
Viktige hendelser i 2024 5
Nøkkeltall 6
Med hjerte for lokalsamfunnet i over 200 år 10
Styret 13
Konsernledelsen 16
4
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | DETTE ER SPAREBANK 1 SMN
Konsernsjefens forord
- Strategisk styrke og vekst
2024 har vært et innholdsrikt og godt år for SpareBank 1 SMN, der vi har befestet
posisjonen som Midt-Norges største finanskonsern, samtidig som vi har styrket rollen som
engasjert og kraftfull samfunnsbygger.
De finansielle tallene dokumenterer bred og lønnsom vekst. Høy kjernekapitaldekning
viser at vi er bunnsolide, noe som gjør at vi er godt rustet for både å håndtere
markedsusikkerhet og å fortsette vår lønnsomme vekst. Kursutviklingen for
egenkapitalbeviset viser en utbyttejustert avkastning på nærmere 30 % for 2024. Året
føyer seg derfor inn i en lang rekke, der vi har bevist at sparebankmodellen skaper verdier
i, sammen med og for lokalsamfunnene vi er en del av.
Vår ambisjon er å være verdens beste finanshus – fysisk og digitalt. I våre finanshus får
kundene et samlet tilbud av finansielle tjenester, både for privatkunder og næringsliv.
Utviklingen i SpareBank 1 Regnskapshuset SMN fortsetter og med flere oppkjøp har det
gitt anledning til å ruste opp og etablere flere finanshus i hele regionen, hvor vi får samlet
alt under ett tak. Vår nyeste etablering i Sykkylven er et godt eksempel på dette. I 2025
åpner vi også dørene for et helt nytt finanshus i Kristiansund. Med 26 finanshus fordelt
mellom byer og lokalsamfunn i hele regionen styrker vi vår ubestridte nummer 1-posisjon i
Midt-Norge.
Den digitale delen av finanshuset fikk en ekstra anerkjennelse da SpareBank 1 sin
mobilbank ble kåret til Norges beste. Parallelt har vi tatt i bruk kunstig intelligens for
å forbedre både kundeløsninger og interne prosesser. Innovasjon er derfor en viktig
satsing for videreutvikling av vår 200 år gamle forretningsmodell. Og når det kommer til
nyskaping, låner jeg ordene til professor Peter Drucker: «Innovate or die».
Bankvirksomheten har hatt et spesielt sterkt år, der vi har tatt lønnsom vekst innen
både bedrifts- og personmarkedet. Særlig tilfredse er vi med produktbredden, med
et ekstra pluss for sparesalget. Dette er stimulert av satsingen på Private Banking.
Også EiendomsMegler Midt-Norge viser sterke tall, med en særlig sterk posisjon i
nyboligmarkedet. Regnskapshuset er godt i gang med en omfattende endringsreise i en
bransje i hurtig utvikling. Dette gjør at vi har store forventninger til den videre utviklingen.
Forventninger har vi også til SpareBank 1 Finans Midt-Norge, som i år har vist fin og
lønnsom vekst.
I 2024 har vi også arbeidet for å videreutvikle hvordan vi jobber som ett konsern, og
hvordan vi er organisert. Det er kunden og kundereisen som har vært i sentrum når vi
har tilpasset organisasjonen. Gjennom organiseringsprosjektet «Ett SMN 2.0» utvikler vi
flere og sterkere felles funksjoner på tvers av forretningsområdene. Disse funksjonene
inkluderer alt fra prosess- og produktutvikling, via effektive prosesser for å forebygge
økonomisk kriminalitet og til digitalt salg og markedsføring.
Når det gjelder felleseide selskaper, har en svært viktig hendelse vært fusjonen mellom
Fremtind og Eika Forsikring. Fusjonen gjør Fremtind til markedsleder innen personforsikring
i Norge. Og helt på tampen av året fikk vi Tæpping med Vipps – en betalingsnyhet som er
etterlengtet hos våre kunder i både privatmarkedet og i næringslivet.
I 2024 løftet vi folkehelse som et viktig område innenfor forvaltningen av vårt
samfunnsutbytte. I februar ble det kjent av vi tildelte 50 millioner til hjerneforskning på
Kavli-instituttet. Det å kunne bidra til hjerneforskning, med May Britt og Edvard Moser i
spissen, går rett inni hjertet hos oss alle.
I juni 2024 inngikk vi et historisk samarbeid med NTNU om kunstig intelligens. Til sammen
går vi inn med 40 millioner over flere år, og blir partner i AI-laben. Samarbeidet er et viktig
bidrag til å bygge og styrke konkurransefortrinn for regional næringsliv i Midt-Norge, men
også nasjonalt.
Vi har også delt ut midler til en rekke andre store og små prosjekter over hele Midt-
Norge gjennom støtteordning for lag og forening som jobber med utenforskap og
psykisk helse, opprustning av lekeplasser og Dagsturhytter, som noen eksempler. I
bærekraftperspektivet har vi også lansert en støtteordning for Miljøfyrtårnsertifisering
for små og mellomstore bedrifter, hvor vi nærmer oss 100 bedrifter som har fått støtte til
sertifisering.
2024 har, som foregående år, vært preget av uro og konflikt. Krig i Europa, uro i Midtøsten,
stigende priser og presidentvalg i USA har skapt usikkerhet i både finansmarkeder
og politikk. Her i Midt-Norge har både husstander og bedrifter kjent på en trangere
økonomi. Samtidig gir lavere inflasjon og utsikter til rentekutt håp om bedring. Vårt eget
Konjunkturbarometer, som er basert på tall fra rundt 600 bedriftsledere i regionen, viser
tydelig den økte optimismen.
I en verden med uro og usikkerhet, er det ekstra viktig at vi er en bunnsolid bank med 200
års erfaring med å håndtere endringer. Fortsatt med et tydelig løfte om å ha is i magen,
og være til stede ved både opp- og nedturer. Og fortsatt med en visjon som understreker
vilje og evne til samarbeid; sammen får vi ting til å skje.
Jan-Frode Janson
Konsernsjef SpareBank 1 SMN
5
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | DETTE ER SPAREBANK 1 SMN
Viktige hendelser i 2024
Første kvartal
• Resultat etter skatt på 1.084 millioner kroner og en egenkapitalavkastning på 16
prosent.
• I januar 2024 blir transaksjonsavtalen for å slå sammen forsikringsvirksomhetene i
Fremtind og Eika signert. Konkurransetilsynet godkjenner avtalen 1. mars 2024.
• SpareBank 1 SMN har i første kvartal inngått et forlik knyttet til underslagssaken hvor
forsikringsselskapet har utbetalt 30 millioner kroner til banken. Underslagssaken ble
omtalt første gang i første kvartal 2023.
• I våren 2023 ble det besluttet å sette av 150 millioner kroner av bankens
samfunnsutbytte til bærekraftige tidligfaseinvesteringer i Midt-Norge. Det er per
første kvartal hentet inn 100 millioner kroner i tillegg til bidraget fra SpareBank 1 SMN
som også utgjør 100 millioner kroner.
Andre kvartal
• Resultat etter skatt på 1.015 millioner kroner og en egenkapitalavkastning på 15,4
prosent.
• Finanstilsynet godkjente sammenslåingen mellom Fremtind Forsikring AS og Eika
Forsikring AS den 27. juni 2024. Transaksjonen ble gjennomført 1. juli, og medførte en
betydelig egenkapitaløkning i Fremtind.
• SpareBank 1 Gruppen blir i april majoritetseier i Kredinor med en eierandel på 68,6
prosent, som følge av en kapitalforhøyelse ved konvertering av et konvertibelt lån.
• Den 13. mai begjærte styret i Bilabonnementselskapet Fleks AS oppbud. SpareBank
1 Finans Midt-Norge og andre SpareBank 1-banker eide 47,2 prosent av selskapet.
SpareBank 1 Finans Midt-Norge overtok Fleks Green Fleet 01 AS, et tidligere
datterselskap av Fleks, som et steg i en kontrollert avhending.
• SpareBank 1 SMN og NTNU inngikk samarbeid om styrking av universitetets arbeid
med KI. SpareBank 1 SMN blir partner i AI-laben, og over de neste fem årene skal 40
millioner kroner av samfunnsutbyttet gå til forskning innen dette området.
Tredje kvartal
• Resultat etter skatt på 1.441 millioner kroner og en egenkapitalavkastning på 21,0
prosent.
• SpareBank 1 SMN har resultatført 452 millioner kroner som følge av fusjonen mellom
forsikringsvirksomhetene i Fremtind og Eika.
• Konsernet forsterker satsningen på «Ett SMN» og tilpasser organisasjon for
å med formål å øke synergier. Privatmarked og Næringsliv blir bankens to
forretningsområder. All utvikling samles i divisjon Teknologi og utvikling. Det er
besluttet å etablere en egen divisjon for Økonomisk kriminalitet og kvalitet. De
organisatoriske endringene trer i kraft 1. januar 2025.
• SpareBank 1 SMN har forlenget avtalen om fordelsprogram for landets LO-
medlemmer. Avtalen omfatter både boliglån og spareprodukter, og er en del av
fordelsprogrammet LO Favør.
Fjerde kvartal
• Resultat etter skatt på 1.052 millioner kroner og en egenkapitalavkastning på 14,4
prosent
• I desember 2024 besluttet regjeringen å redusere kravet til egenkapital for boliglån
fra 15 til 10 prosent. I tillegg tillates bankene kan legge til grunn inntektsvekst i
rentebindingsperioden for kunder med fastrentelån i forbindelse med rentestresstest.
• Satsningen på ”Ett SMN” fortsetter, og finanshusmodellen styrkes ytterligere.
Det er etablert 26 finanshus i SpareBank 1 SMNs nedslagsfelt, hvor alle fire
forretningsområdene i konsernet er samlokalisert. Dette vil ytterligere styrke
synergiarbeidet på tvers av konsernet og bedre kundetilbudopplevelsen.
• «Veien til VM» var et av tiltakene som kombinerte satsing på folkehelse og SpareBank
1-sponsoratet av Ski-VM 2025. I samarbeid med lokale idrettslag og med støtte
fra samfunnsutbyttet ble det holdt foredrag, sceneshow og mini-VM i 10 steder i
SpareBank 1 SMNs nedslagsfelt.
• Etter en periode med redusert, men positiv kredittvekst til husholdninger, har
tolvmåneders kredittvekst til husholdninger økt til 3,7 prosent per desember 2024.
Tilsvarende tall for ikkefinansielle foretak er 1,3 prosent. Norges Bank venter at
gjeldsveksten blant husholdninger vil være 3,8 prosent i 2025.
6
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | DETTE ER SPAREBANK 1 SMN
Finansielle nøkkeltall
Konsernets APM er nærmere beskrevet på smn.no
Beskrivelse Enhet 2024 2023 2022 2021 2020
Lønnsomhet
Egenkapitalavkastning Prosent 16,6 14,2 12,3 13,5 10
Kostnadsprosent Prosent 42 45 42 45 47
Balansetall
Brutto utlån til kunder (eks. SB1 Boligkreditt og næringskreditt) MNOK 180.102 169.862 152.629 147.301 134.648
Brutto utlån til kunder (inkl. SB1 Boligkreditt og næringskreditt) MNOK 249.350 236.329 211.244 195.353 182.801
Brutto utlån til privatkunder (lønnstakere) MNOK 167.159 159.777 141.833 132.894 124.461
Brutto utlån til næringsliv og offentlig sektor MNOK 82.191 76.553 69.411 62.458 58.340
Utlånsvekst Prosent 5,5 % 11,9 % 8,1 % 6,9 % 9,0 %
Tapsprosent brutto utlån, annualisert Prosent 0,05% 0,01% 0,00% 0,09 % 0,54%
Trinn 3 i prosent av brutto utlån Prosent 0,89% 0,88% 0,97% 1,68% 1,23%
Innskudd fra privatkunder (lønnstakere) MNOK 62.581 57.874 48.316 44.589 40.600
Innskudd fra næringsliv og offentlig sektor MNOK 78.316 75.015 73.693 66.697 56.928
Innskuddsvekst Prosent 6,0 % 8,9 % 9,6 % 14,1 % 13,5 %
Innskuddsdekning (balanseført innskudd/utlån) (eks. SB1 Bolig-
kreditt og næringskreditt)
Prosent 78% 78% 80% 76% 72%
Innskuddsdekning (balanseført innskudd/utlån) (inkl. SB1 Bolig-
kreditt og næringskreditt)
Prosent 57% 56% 58% 57% 53%
7
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | DETTE ER SPAREBANK 1 SMN
Beskrivelse Enhet 2024 2023 2022 2021 2020
Soliditet
Ren kjernekapitaldekning Prosent 18,3 % 18,8 % 18,9 % 18,0 % 18,3 %
Kjernekapital
MNOK 24.769 23.793 21.835 19.322 18.636
Prosent 20,2 % 20,8 % 20,9 % 19,6 % 20,0 %
Kapitaldekning Prosent 22,8 % 23,0 % 23,1 % 21,6 % 22,3 %
Risikoveid volum MNOK 122.622 114.633 104.716 98.664 93.096
Netto ansvarlig kapital MNOK 28.004 26.399 24.147 21.333 20.759
Likviditetsdekning (LCR) Prosent 183 175 239 138 171
Uvektet kjernekapitalandel (leverange ratio) Prosent 7,0 % 7,2 % 7,1 % 6,9 % 7,1 %
Egenkapitalbevis (MING)
Børskurs ved utgangen av året NOK 171,32 141,8 127,4 149 97,6
Utstedte bevis (i mill.) Antall 144,21 144,20 129,29 129,39 129,39
Børsverdi (i mill.) MNOK 24.706 20.448 16.471 19.279 12.629
Utbytte per bevis NOK 12,50 12,00 6,50 7,50 4,40
Bokført egenkapital per bevis NOK 128,09 120,48 109,86 103,48 94,71
Resultat per bevis, majoritetsandel NOK 20,60 16,88 12,82 13,31 8,87
Pris/resultat (PE) per bevis, annualisert NOK 8,32 8,40 9,94 11,19 11,01
Pris/bokført egenkapital (PB) NOK 1,34 1,18 1,16 1,44 1,03
Egenkapitalbevisbrøk Prosent 67% 67% 64% 64% 64%
8
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | DETTE ER SPAREBANK 1 SMN
Ikke-finansielle nøkkeltall
Konsernet presenterer ikke-finansielle nøkkeltall på et gjenkjennelig format med de samme
fokusområdene slik de ble definert i etterkant av konsernets vesentlighetsanalyse i 2022 til
tross for at nøkkeltallene ikke er i tråd med bærekraftsdirektivet (CSRD).
Det er på rapporteringstidspunktet ikke fastsatt temaspesifikke målsetninger for 2025.
Dette er et komplekst og tidkrevende arbeid som vil pågå i kommende perioder.
For konsernet har det vært viktig å skape et godt fundament gjennom den doble
vesentlighetsanalysen og rapportering som man kan benytte til dette arbeidet.
Det vil i løpet av 2025 iverksettes prosesser med å oppdatere konsernets målsetninger
med tilhørende nøkkeltall i forbindelse med innføringen av bærekraftsdirektivet, og
identifiserte påvirkninger, risikoer og muligheter (IRO). En slik oppdatering innebærer
blant annet en komplett revisjon av konsernets målsetninger og styringsindikatorer med
tilhørende handlingsplaner og retningslinjer. Etterlevelse av formkravene i ESRS 2 vil være
en del av dette arbeidet.
I styrets årsberetning er det av den grunn ikke rapportert målsetninger og
styringsindikatorer som etterlever formkravene i ESRS 2. Måloppnåelse mot fastsatte mål
ved inngangen av rapporteringsperioden er presentert i tabellen til høyre og påfølgende
side, og i kapitlene Klimaendringer, Forbrukere og sluttbrukere og Forretningspraksis i
styrets årsberetning.
Ansvarlige utlån og investeringer Mål 2024 Resultater 2024
Tap som følge av svindel < 22.5 MNOK 22.5 MNOK
Andel ledere og ansatte som har fullført e-læringskurs i
hvitvasking og terrorfinansiering
100% 95%
Utlånsvolum næringsliv med ESG-score 90% 95%
Utlånsvolum privatmarked med ESG score 20% 0%
Andel utlån som oppfyller kravene til grønne obligasjoner Under arbeid
1)
20%
Totalt klimagassutslipp fra utlånsporteføljer SBTi
2)
SBTi
2)
Andel boliger i utlånsporteføljen med energimerke 70% 32%
Andel næringseiendommer i utlånsporteføljen (>1.000m2)
med energimerke
90 % av nye
innvilgelser
I/A
Rådgivning og kundetilbud
Salgsvolum produkter og tjenester med miljømessig
fordel
3)
> 3.000 MNOK
2.584 MNOK
Salgsvolum produkter og tjenester med samfunnsmessig
fordel
47 MNOK
Kategoriscore bærekraft i Winningtemp 8 7,3
Andel ledere og ansatte i konsernet som har gjennomført
e-læringskurs i etikk
100% 93%
Antall dokumenterte klager for brudd på personvern eller
tap av kundedata
0 11
9
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | DETTE ER SPAREBANK 1 SMN
Bærekraftig omstilling av Midt-Norge Mål 2024 Resultater 2024
Antall deltagere på møteplasser og nyskapingsaktiviteter
6.000 deltagere
250 gründer- og
ungdomsbedrifter
6.025 deltagere
300 ungdoms-
bedrifter
Antall deltagere i kompetanse- og utviklingsprogram 500 450
Andel store næringslivskunder med kredittengasjement
som har et klimaregnskap
25% 33%
Bærekraftig omstilling i SpareBank 1 SMN
Andel av konsernets vesentlige innkjøp (>100.000 kr) fra
leverandører med klimaregnskap
80% 73%
Andel ledere og ansatte som har gjennomført e-læring i
informasjonssikkerhet
100% 93%
Totalt klimagassutslipp i daglig drift SBTi
2)
SBTi
2)
1) Målsetningen er ikke definert i påvente av oppdaterte mål
2) Målsetninger knyttet til klimagassutslipp er f.o.m. 2023 under utarbeidelse ifbm. konsernets forpliktelse til SBTi
3) Dette avviker fra taksonomien. Se konsernets taksonomirapportering under Klima og natur.
Konsernets APMer på bærekraft er nærmere beskrevet i tabellen til høyre.
APM (bærekraft) Utfyllende definisjonsbeskrivelse
Tap som følge av svindel
Bokførte operasjonelle tap som følge av svindel mot bankens
kunder
Andel ledere og ansatte som har fullført e-læringskurs i
hvitvasking og terrorfinansiering
Interne e-læringskurs
Utlånsvolum næringsliv med ESG-score
Klassifisering av kunder ved bruk av ESG-modellen utviklet av
SpareBank 1 alliansen. Engasjement over 10 millioner klassiferes
med lav, medium eller høy ESG-risiko basert på objektive kriterier.
Utlånsvolum privatmarked med ESG score
Det er ikke utarbeidet en lignende ESG-modell for privatkunder på
rapporteringstidspunktet.
Andel utlån som oppfyller kravene til grønne
obligasjoner
Andel lån som oppfyller kravene i bankens grønne
obligasjonsrammeverk publisert på konsernets nettsider.
Totalt klimagassutslipp fra utlånsporteføljer Reduksjon av finansierte klimagassutslipp
Andel boliger i utlånsporteføljen med energimerke Andel privatboliger som har gyldige energimerker.
Andel næringseiendommer i utlånsporteføljen
(>1.000m2) med energimerke
Nøkkeltallet er ikke lenger gyldig.
Salgsvolum produkter og tjenester med miljømessig
fordel
Miljømessig fordel er definert som grønne produkter i
bankens produkthierarki, bærekraftsrådgivning i SpareBank
1 Regnskapshuset, grønne lån i SpareBank 1 Finans MN eller
næringsmegling i Eiendomsmegler 1 MN.
Salgsvolum produkter og tjenester med
samfunnsmessig fordel
Samfunnsmessig fordel er produkter med sosiale fordeler,
eksempelvis produkter som bidrar til sosial inkludering.
Kategoriscore bærekraft i Winningtemp6)
Egen score for bærekraft i konsernets verktøy for
medarbeideroppfølging.
Andel ledere og ansatte i konsernet som har
gjennomført e-læringskurs i etikk
Årlig oppdatering på etikk
Antall dokumenterte klager for brudd på personvern
eller tap av kundedata
Antall registrerte personvernsbrudd i konsernets kvalitetssystem
BETR.
Antall deltagere på møteplasser og
nyskapingsaktiviteter
Møteplasser i regi av Samfunnsutbytte
Antall deltagere i kompetanse- og utviklingsprogram
Kompetanseheving- og utviklingsprogram i regi av
Samfunnsutbytte
Andel store næringslivskunder med kredittengasjement
som har et klimaregnskap
«Store næringslivskunder» er kunder som overskrider to av tre
følgende kriterier: Omsetning > MNOK 400, balansesum > MNOK
200, antall ansatte > 250
Andel av konsernets vesentlige innkjøp (>100.000 kr) fra
leverandører med klimaregnskap
Leverandører hvor totale innkjøp i løpet av rapporteringsperioden
har oversteget 100.000 NOK
Andel ledere og ansatte som har gjennomført e-læring i
informasjonssikkerhet
Interne e-læringsmoduler (PassOpp)
Totalt klimagassutslipp i daglig drift
Reduksjon av klimagassutslipp Scope 1, Scope 2 og Scope 3
(oppstrøm)
10
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | DETTE ER SPAREBANK 1 SMN
Med hjerte for lokalsamfunnet i over 200 år
Den første norske sparebanken så dagens lys i 1822. Året etter ble Trondhjems Sparebank
opprettet, det er denne banken som i dag er SpareBank 1 SMN.
forventet. Byen hadde bruk for en bank, det var et behov både hos næringslivet og hos
folk flest.
Fem menn, med Jacob Roll i spissen, tok initiativ til å starte en sparebank . De fikk med
seg andre av byens bedrestilte menn som var opptatt av å bygge samfunnet og å støtte
næringslivet. 44 av dem la til sammen 1.596 spesidaler, i overkant av 400.000 kroner i
dagens verdi, av egne penger på bordet for å få nok kapital til å starte en sparebank.
Den 26. mai 1823 ble Trondhjems Sparebank opprettet, som den tredje sparebanken i
summer som de fikk renter på.
Fra 1820-årene og langt inn på 1900-tallet ble nye sparebanker stiftet over hele Trøndelag.
Mange av disse ble etter hvert slått sammen med det som var Trondhjems Sparebank.
Trondhjems Sparebank ble til Trondhjems og Strindens Sparebank, som igjen ble til
Sparebanken Midt-Norge, og i 2008, til SpareBank 1 SMN.
På 2000-tallet begynte vi å løfte blikket utenfor Trøndelag. Oppkjøpet av Romsdals
Fellesbank og islandske, kriserammede Glitnir Bank, som tidligere hadde kjøpt BN Bank
og Kredittbanken i Ålesund, ga oss grunnlaget for en solid tilstedeværelse på Sunnmøre.
I 2023 fusjonerte vi med SpareBank 1 Søre Sunnmøre, noe som ytterligere har bidratt til å
befeste vår posisjon i Møre og Romsdal.
Allerede i 1847 begynte vi å bruke deler av overskuddet til å støtte prosjekter som skulle
komme lokalbefolkningen til gode. I dag går over 40 prosent tilbake til samfunnet hvert år,
vi kaller dette samfunnsutbytte. Det investeres hovedsakelig innenfor fem områder: Kunst
og kultur, idrett og friluftsliv, innovasjon og verdiskaping, fellesskap og bærekraft.
I 2023 feiret vi 200 verdifulle år. Verdigrunnlaget fra 1823 har vært med oss gjennom hele
vår historie. Det står sterkt den dag i dag. Vårt hovedmål er, og har alltid vært, å gi god
økonomisk rådgiving til folk og bedrifter, i gode og dårlige tider.
De som stiftet banken ville at den skulle være eid av samfunnet og samfunnet er fortsatt
vår største eier. Vi har et stort hjerte for lokalsamfunnene rundt om i regionen vår og en
urokkelig tro på at «Sammen får vi ting til å skje».
Sammen med folk, næringsliv, lag, organisasjoner og lokalsamfunn har vi skapt verdier i
over 200 år. Det skal vi fortsette med.
I dag er vi mye mer enn en bank. Vi er regionens ledende finanskonsern og kan tilby
våre kunder et helhetlig tilbud innen bank, regnskap og eiendomsmegling, langt utenfor
Trondheim. Hovedkontoret vårt er fortsatt i byen hvor vi ble stiftet, men nå har vi kontorer
over hele regionen, fra Rørvik i nord til Førde i sør og Røros i øst. I 2023 åpnet vi også et
kontor i Oslo.
11
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | DETTE ER SPAREBANK 1 SMN
Mål og ambisjoner
SpareBank 1 SMN har som mål å være det ledende finanskonsernet i Midt-Norge og
blant de best presterende i Norden. Vi skal skape finansielle verdier, bygge samfunnet i
regionen og ta vår del av ansvaret for en bærekraftig utvikling.
Med sterke kunderelasjoner og høy avkastning over tid har vi et godt fundament å bygge
videre på. Vi har tydelige mål innen lønnsomhet, soliditet og effektivitet.
Målene for kommende periode er:
• Lønnsom med minst 13 prosent egenkapitalavkastning
• Solid med ren kjernekapitaldekning på 16,3 prosent. Utdelingsgrad om lag 50 prosent
• Effektiv. Årlig mål om mindre enn 40 prosent kost/inntekt i morbank, og
mindre enn 85 prosent kost/inntekt i datterselskaper
• Ansvarlig. Oppnå netto null utslipp innen 2050
• Styrket markedsposisjon. Ambisjon om å være nummer én innen konsernets
virksomhetsområder
• Flere fornøyde kunder. Ambisjon om å ha de mest fornøyde kundene innen alle
virksomhets- og markedsområder
• Stolte og engasjerte ansatte. Ambisjon om å ha de mest engasjerte medarbeiderne i
finansbransjen i Norge
• Kvalitet i alt vi gjør
Strategiske prioriteringer
Vi har løftet fem strategiske prioriteringer som spesielt viktige for å realisere konsernets
visjon og langsiktige mål. De strategiske prioriteringene har stått sentralt siden 2020, og vil
stå fast gjennom 2025:
• Skape «Ett SMN» med styrket kundetilbud og tett samspill på tvers av bank,
datterselskaper og støttefunksjoner
• Øke digitaliseringen og bruk av innsikt for relevant rådgivning, ledende digitale løsninger
og effektiv drift
• Lede an i utviklingen av sparebank-Norge ved å utnytte kraften fra SpareBank 1-alliansen,
og i samarbeid med regionale og nasjonale partnere i finansbransjen. SpareBank 1 SMN
inviterer aktivt til fusjoner og har et godt verdiforslag for mulige partnere
• Integrere bærekraft i forretningen for å redusere risiko, sikre langsiktig inntjening, og
stimulere til bærekraftig utvikling av Midt-Norge
• Utnytte kraften i eiermodellen for å bidra til regionens verdiskapning, styrke lokalt
næringsliv og bygge stolthet og engasjement blant ansatte
Organiseringen av SpareBank 1 SMN
Vi er en selvstendig regional sparebank og regionens ledende finanskonsern. Sammen
med våre datterselskaper og tilknyttede selskap er vi et komplett finanshus som jobber
mot privat- og bedriftsmarkedet. Inkludert våre datterselskaper har vi ved utgangen av
2024 omtrent 1880 ansatte.
Organiseringen av SpareBank 1 SMN:
SpareBank 1 SMN-konsernet
Privatmarked
SpareBank 1 SMN
(100 %)
Organisasjonsstruktur
Bedriftsmarked
Støtte og administrative
funksjoner
Tilknyttede selskaper
EiendomsMegler 1
Midt-Norge AS
(92,4 %)
SpareBank 1 Finans
Midt-Norge
(57,3 %)
SpareBank 1
Regnskapshuset SMN
(93,3 %)
SpareBank 1 SMN
Kvartalet
(100 %)
SpareBank 1 SMN
Invest
(100 %)
St.Olavs Plass 1 SMN
(100 %)
SpareBank 1 Bygget
Steinkjer
(100 %)
Mavi XV
(100 %)
SpareBank 1
Gruppen
(19,5 %)
SpareBank 1
Boligkreditt
(23,2 %)
SpareBank 1
Næringskreditt
(12,7 %)
BN Bank
(35,0 %)
SpareBank 1
Kreditt
(17,9 %)
SpareBank 1
Betaling
(21,9 %)
SpareBank 1 Utvikling
(18,0 %)
SpareBank 1
Forvaltning
(21,5 %)
SpareBank 1 Markets
(39,9 %)
12
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | DETTE ER SPAREBANK 1 SMN
Finanshus
Bank
Bank og regnskap
Regnskap
Bank og eiendomsmegler
Eiendomsmegler
* Trondheim sentrum, Moholt,
Heimdal, Byåsen, Grilstad
Aure
Kristiansund
Bruhagen
Rørvik
Kolvereid
Støren
Sunndalsøra
Vestnes
Eidsvåg
Angvik
Midsund
Brattvåg
Ålesund
Hareid
Ørsta
Volda
Førde
Berkåk
Oppdal
Røros
Melhus
Børsa
Orkanger
Rissa
Brekstad
Frøya
Hitra
Namsos
Flatanger
Grong
Snåsa
Inderøy
Stjørdal
Levanger
Verdal
Steinkjer
Vikan
Elnesvågen
Aukra
Surnadal
Molde
Hommelvik
Leksvik
Ålen
Bjorli
Lesja
Dombås
Lillehammer
Trondheim*
Løkken
Skjåk
Åfjord
Spjelkavik
Oslo
Lom
Stryn
Fosnavåg
Ulsteinvik
Sykkylven
Åndalsnes
Finanshus
Bank
Bank og regnskap
Regnskap
Bank og eiendomsmegler
Eiendomsmegler
* Trondheim sentrum, Moholt,
Heimdal, Byåsen, Grilstad
Aure
Kristiansund
Bruhagen
Rørvik
Kolvereid
Støren
Sunndalsøra
Vestnes
Eidsvåg
Angvik
Midsund
Brattvåg
Ålesund
Hareid
Ørsta
Volda
Førde
Berkåk
Oppdal
Røros
Melhus
Børsa
Orkanger
Rissa
Brekstad
Frøya
Hitra
Namsos
Flatanger
Grong
Snåsa
Inderøy
Stjørdal
Levanger
Verdal
Steinkjer
Vikan
Elnesvågen
Aukra
Surnadal
Molde
Hommelvik
Leksvik
Ålen
Bjorli
Lesja
Dombås
Lillehammer
Trondheim*
Løkken
Skjåk
Åfjord
Spjelkavik
Oslo
Lom
Stryn
Fosnavåg
Ulsteinvik
Sykkylven
Åndalsnes
Hovedkontoret vårt ligger i Trondheim Sentrum, og konsernet har til sammen 70 kontorer
fra Oslo i sør til Kolvereid i nord. Noen av kontorene er enkeltstående, men mange
lokasjoner har flere forretningsområder samlokalisert under samme tak. 15 av kontorene
våre er det vi kaller finanshus – her finner du bank, regnskapshus og megler på én og
samme plass. Fra 01.01.2025 vil 26 av våre kontorer være finanshus. Med tilstedeværelse i
hele regionen spiller vi på lag med kunden og lokalsamfunnet som vi alle er en del av.
En nærmere beskrivelse av konsernets datterselskaper, tilknyttede selskaper og felleseide
virksomheter finnes i Styrets årsberetning, under kapittelet Finansielle resultater.
13
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | DETTE ER SPAREBANK 1
Styret
Kjell Bjordal (1953), styreleder
AMP Wharton Business School (1989). Siviløkonom fra NHH
(1976) og 1. avdeling jus.
Medlem av styret siden 2007 og styreleder siden 2013.
Medlem av godtgjørelsesutvalget siden 2012 og leder
siden 2013.
Egen virksomhet.
Erfaring som administrerende direktør i EWOS-Gruppen
og leder fôrdivisjonen i Cermaq, administrerende direktør
i NorAqua, økonomidirektør og konsernsjef i Glamox
Gruppen. Styreleder i Nordlaks-konsernet, Axio samt Norsk
Landbrukskjemi.
Deltatt på 20 av 21 styremøter i 2024.
Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 SMN: 130.000 per
31.12.2024 (inkludert eventuelle egenkapitalbevis eiet av
nærstående).
Mette Kamsvåg (1971), styremedlem
Siviløkonom fra Handelshøyskolen BI (1994).
Medlem av styret siden 2018. Medlem av
godtgjørelsesutvalget siden 2024.
Selvstendig virksomhet.
Erfaring fra IT og betalingsformidling gjennom ulike
lederposisjoner i BBS og Nets i 15 år. CEO i Nets fra 2011 til
2014.
Styreleder i WebMed AS og group.
one. Nestleder i styret i
SmartCraft ASA. Styremedlem i Wordline SA.
Deltatt på 20 av 21 styremøter i 2024.
Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 SMN: 5.600 per
31.12.2024 (inkludert eventuelle egenkapitalbevis eiet av
nærstående).
Christian Stav (1968), nestleder
Master of Business Administration fra NHH (2003),
Autorisert Europeisk Finansanalytiker (AFA) fra NHH (2003).
Statsautorisert revisor (1994) og Siviløkonom fra NHH (1991).
Høyere revisorstudium NHH (1992).
Medlem av styret siden 2019. Leder av revisjonsutvalget,
medlem av risikoutvalget siden 2019.
Konsernsjef NTE.
Erfaring fra revisjon og rådgivningstjenester, Partner i EY
Transaction Advisory Services, økonomi og finansdirektør NTE.
Styreleder NTE Energi AS, NTE Marked AS, NTE Elektro AS
og NTE Telekom AS
Deltatt på 19 av 21 styremøter i 2024.
Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 SMN: 35.000 per
31.12.2024 (inkludert eventuelle egenkapitalbevis eiet av
nærstående).
Nina Olufsen (1976), styremedlem
Siviløkonom fra Handelshøyskolen BI (2003), offentlig rett
og privatrett grunnfag fra UiO
Medlem av styret siden 2024. Medlem av risikoutvalget og
revisjonsutvalget fra samme tidspunkt.
Chief Strategy & People Officer i ScaleAQ Group og har
erfaring fra ledende stillinger i Mestergruppen, Morris AS
og Norrøna Sport AS, i tillegg til en rekke styreverv.
Deltatt på 14 av 21 mulige styremøter i 2024.
Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 SMN: 0 per 31.12.2024
(inkludert eventuelle egenkapitalbevis eiet av nærstående).
14
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | DETTE ER SPAREBANK 1
Ingrid Finboe Svendsen (1961), styremedlem
Bedriftsøkonom fra BI (1990) og kommunalkandidat fra
Norges kommunal- og sosialhøyskole (1983).
Medlem av styret siden 2023, leder av risikoutvalget og
medlem av revisjonsutvalget fra samme tidspunkt.
Direktør i Thomas Angell Stiftelser. Erfaring som direktør
i Arbeidstilsynet. Flere stillinger i det offentlige, senest
kommunaldirektør for organisasjon i Trondheim kommune,
organisasjonsdirektør Sør-Trøndelag fylkeskommune.
Styreleder i Trondheim Spektrum, styremedlem i
Olavsfestdagene og styremedlem i E.C. Dahls stiftelse.
Deltatt på 20 av 21 styremøter i 2024.
Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 SMN: 1.150 per
31.12.2024 (inkludert eventuelle egenkapitalbevis eiet av
nærstående).
Freddy Aursø (1972), styremedlem
MBA fra University of Newcastle (2003). Ingeniør fra NTNU
(1998).
Medlem av styret siden 2022.
CEO i Lighthouse8.
Bakgrunn som administrerende direktør i Global Media,
Bigmouthmedia og LBi.
Styreleder i Lighthouse8 AS, Lighthouse8 Pte Ltd,
Lighthouse8 Pty Ltd og Lighthouse8 Ltd. Tidligere
styreleder og styremedlem i flere selskaper i og utenfor
Norge.
Deltatt på 18 av 21 styremøter i 2024.
Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 SMN: 0 per 31.12.2024
(inkludert eventuelle egenkapitalbevis eiet av nærstående).
Kristian Sætre (1961), styremedlem
Sivilingeniør fra NTH (1987). Maskiningeniør fra
Ingeniørhøgskolen Ålesund (1982).
Medlem av styret siden 2023.
Har utstrakt erfaring fra ulike roller i AS Volda Mekaniske
Verksted/Scana Volda, deriblant 11 år som administrerende
direktør i Scana Volda AS. Administrerende direktør i Ulstein
Verft AS i perioden 2013 til 2019, senere daglig leder i A-K
maskiner. Nå Senior Vice President i Vard Group AS.
Nestleder i styret i SpareBank 1 Søre Sunnmøre i perioden
2008-2014 og varamedlem i 2022-23.
Utstrakt styreerfaring fra flere selskaper i og utenfor Norge.
Deltatt på 19 av 21 styremøter i 2024.
Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 SMN: 300 per
31.12.2024 (inkludert eventuelle egenkapitalbevis eiet av
nærstående).
Inge Lindseth (1963), ansattrepresentant
Utdannelse innen IT Drift fra HIST og Prosjektledelse fra BI.
Medlem av styret siden 2019. Styremedlem i
Finansforbundet region Trøndelag fra 2020. Fast møtende
vararepresentant i forbundsstyret i Finansforbundet.
Konserntillitsvalgt fra 2019.
Tidligere tillitsvalgt og ansatterepresentant i
representantskapet. Tidligere fagansvarlig/leder
servicedesk innen teknologi, drift og sikkerhet. Ansatt
i SpareBank 1 SMN siden 1982 og har hatt forskjellige
stillinger og oppgaver.
Deltatt på 21 av 21 styremøter i 2024.
Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 SMN: 13.240 per
31.12.2024 (inkludert eventuelle egenkapitalbevis eiet av
nærstående).
15
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | DETTE ER SPAREBANK 1
Christina Straub (1974), ansattrepresentant
Bankakademiet 1. avdeling og Forsikring.
Medlem av styret siden 2019.
Nestleder i Finansforbundet SMN fra 2019. Ansatt i Vår Bank
& Forsikring (del av SpareBank 1 SMN fra 2000) fra 1998
til 2001, og TietoEvry fra 2001 til 2006. Har jobbet i ulike
funksjoner i SpareBank 1 SMN siden 2006, de siste årene
som produktsjef betaling og tillitsvalgt i diverse utvalg.
Nestleder i Finansforbundet Region Trøndelag.
Deltatt på 19 av 21 styremøter i 2024.
Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 SMN: 1.171 per
31.12.2024 (inkludert eventuelle egenkapitalbevis eiet av
nærstående).
Runar Gretland (1978), observatør
Bedriftsrådgiver i SpareBank 1 SMN, tidligere
hovedtillitsvalgt og styremedlem i SpareBank 1 Søre
Sunnmøre.
Deltatt på 19 av 21 styremøter i 2024.
Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 SMN: 367 per
31.12.2024 (inkludert eventuelle egenkapitalbevis eiet av
nærstående).
16
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | DETTE ER SPAREBANK 1
Konsernledelsen
Jan-Frode Janson (1969)
Konsernsjef
Doktor ingeniør i Industriell økonomi og teknologiledelse
fra NTNU (1996). Siviløkonom fra siviløkonomiutdanningen i
Bodø (1992).
Konsernsjef i SpareBank 1 SMN siden 1. mai 2019.
Tidligere konsernsjef i SpareBank 1 Nord-Norge og
viseadministrerende direktør i Fokus Bank/Danske Bank. Har
i tillegg hatt lederjobber i Orkla og ABB.
Styreleder i SpareBank 1 Betaling AS, Fremtind Forsikring
AS, Fremtind Holding AS og i SpareBank 1 SMNs
datterselskaper EiendomsMegler 1 Midt-Norge AS, Mavi XV
AS og SpareBank 1 Regnskapshuset SMN AS. Styremedlem
i SpareBank 1 Gruppen AS, SpareBank 1 Utvikling DA, Vipps
Mobilepay AS, VIPPS Holding AS, BankID BankAxept AS og
NTNU.
Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 SMN: 49.493 per
31.12.2024 (inkludert eventuelle egenkapitalbevis eiet av
nærstående).
Astrid Undheim (1980)
Konserndirektør Teknologi og utvikling
Doktorgrad i Kommunikasjonsteknologi fra NTNU (2009).
Mastergrad i Kommunikasjonsteknologi fra NTNU (2004).
Ansatt i SpareBank 1 SMN siden 2020, tidligere lang erfaring
fra Telenor, senest som leder av forskningsavdelingen på
Analytics & AI.
Styremedlem i BN Bank ASA. Medlem av Rådet for SSB,
deltaker i utvalget Norge mot 2025 (2020-2021). Tidligere
erfaring fra flere offentlige utvalg.
Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 SMN: 1.071 per
31.12.2024 (inkludert eventuelle egenkapitalbevis eiet av
nærstående).
Trond Søraas (1968)
KonserndirektørKonsernfinansog
eierstyring
Autorisert Finansanalytiker fra NHH (2006) samt siviløkonom
fra samme sted (1994).
Ansatt i SpareBank 1 SMN siden februar 2022. Tidligere
erfaring fra KLP Banken AS og BN Bank ASA, senest som
direktør økonomi- og finans i BN Bank ASA.
Styreleder i SpareBank 1 Markets AS. Styreleder i BN
Bank ASA. Styremedlem i SpareBank 1 Boligkreditt AS og
SpareBank 1 Næringskreditt AS. Styreleder i SpareBank 1
SMN Invest AS og Gma Invest AS.
Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 SMN: 10.494 per
31.12.2024 (inkludert eventuelle egenkapitalbevis eiet av
nærstående).
Ola Neråsen (1965)
Konserndirektør Risikostyring
Statsautorisert revisor fra NHH (1994). Siviløkonom fra BI
(1990).
Ansatt i SpareBank 1 SMN siden 1997, konserndirektør for
risikostyring siden 2009. Tidligere erfaring fra Deloitte og
Forsvaret.
Styremedlem i Stiftstaden Sykkelklubb
Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 SMN: 50.138 per
31.12.2024 (inkludert eventuelle egenkapitalbevis eiet av
nærstående).
17
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | DETTE ER SPAREBANK 1
Rolf Jarle Brøske (1980)
Konserndirektør Kommunikasjon og
merkevare
Studier i statsvitenskap og historie fra Høgskolen i Molde
og NTNU.
Ansatt i SpareBank 1 SMN siden 2016. Tidligere medlem
av konsernledelsen med ansvar for kommunikasjon i Det
norske Oljeselskap samt ledelsen i Danske Bank (Fokus
Bank). Erfaring som rådgiver for tidligere næringsminister
Børge Brende og for ordføreren i Trondheim. Har innehatt
en rekke politiske verv.
Styreleder i Brøske & Bianchi Wine Import AS. Styremedlem
i SpareBank 1 Spleis AS, Trøndelag Høyre, Sør-Trøndelag
Høyre og Nidarosdomens guttekor.
Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 SMN: 16.174 per
31.12.2024 (inkludert eventuelle egenkapitalbevis eiet av
nærstående).
Monica Haftorn Iversen (1975)
Konserndirektør Privatmarked
Siviløkonom fra NHH (2002).
Ansatt i SpareBank 1 SMN siden mai 2022. Tiltrådte stillingen
som konserndirektør november 2024. Tidligere direktør for
Markedsområder Privatmarked.
Tidligere lang erfaring fra Danske Bank/Fokus Bank,
senest som Head of Performance Management Business
Customers i Norden og del av ledelsen i Norge.
Styremedlem i EiendomsMegler 1 Midt-Norge AS.
Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 SMN: 494 per
31.12.2024 (inkludert eventuelle egenkapitalbevis eiet av
nærstående).
Vegard Helland (1975)
Konserndirektør Næringsliv
Autorisert Finansanalytiker fra NHH (2007) og siviløkonom
fra Handelshøyskolen i Bodø (1999).
Ansatt i SpareBank 1 SMN siden 2003 og har primært jobbet
mot bedriftsmarkedet. Konserndirektør for Bedriftsmarked
siden 2010. Tidligere erfaring som revisormedarbeider og
konsulent i KPMG og som analytiker hos Fontiera AS.
Styreleder i SpareBank 1 Finans Midt-Norge. Styremedlem
i SpareBank 1 Markets AS, SpareBank 1 Factoring AS,
SpareBank 1 Regnskapshuset SMN AS, Kredinor AS og Mavi
XV AS.
Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 SMN: 36.529 per
31.12.2024 (inkludert eventuelle egenkapitalbevis eiet av
nærstående).
Arne Nypan (1970)
Administrerende direktør i SpareBank 1
Regnskapshuset SMN
Master of Business Administration (MBA) fra Universitetet
i Lund (1997). Bachelor in Business Administration (B.Sc.) fra
Handelshøyskolen i København (1995). Offisersutdanning fra
Hæren (1992).
Administrerende direktør i SpareBank 1 Regnskapshuset
SMN siden 2020. Tidligere administrerende direktør i
SpareBank 1 Finans Midt-Norge (2013 til 2020), leder for
kundekonsept i SpareBank 1 SMN (2013), konsernbanksjef
i SpareBank 1 SMN (2003-2012). Tidligere erfaring fra
Innovation Strategic Consulting og Fokus Bank (Danske
Bank).
Styreleder i Nypan AS, styremedlem i Rosenborg Sport AS
og Rosenborg Ballklub
Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 SMN: 36.959 per
31.12.2024 (inkludert eventuelle egenkapitalbevis eiet av
nærstående).
18
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | DETTE ER SPAREBANK 1
Kjetil Reinsberg (1961)
Administrerende direktør i EiendomsMegler 1
Midt-Norge
Eiendomsmegler fra BI (2008).
Administrerende direktør i EiendomsMegler 1 Midt-Norge
siden 1999. Tidligere erfaring fra Storebrand Bank, Notar og
Bedre Råd samt flere års erfaring fra byggebransjen.
Styreleder i Brauten Eiendom AS. Styremedlem i
EiendomsMegler 1 Norge, Agri Eiendom AS, Eiendom
Norge Holding AS og Eiendom Norge.
Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 SMN: 32.635 per
31.12.2024 (inkludert eventuelle egenkapitalbevis eiet av
nærstående).
Stig Brautaset (1959)
Konserndirektør Sunnmøre og Fjordane
Siviløkonom fra Bedriftsøkonomisk Institutt og 1. avdeling
juridicum fra Universitetet i Oslo.
Ansatt i SpareBank 1 SMN siden mai 2023. Tidligere
erfaring fra ulike lederstillinger i DNB, Sparebanken Møre
og Danske Bank. Administrerende direktør i SpareBank 1
Søre Sunnmøre fra 2016 og frem til banken fusjonerte med
SpareBank 1 SMN den 2. mai 2023.
Har rolle som rådgiver for konsernledelsen fra 1. januar
2025.
Styremedlem i EiendomsMegler 1 Midt-Norge AS og i
SpareBank 1 Regnskapshuset SMN AS.
Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 SMN: 2.292 per
31.12.2024 (inkludert eventuelle egenkapitalbevis eiet av
nærstående).
VIRKSOMHETEN VÅR
2
Kristiansund, Nordmøre
Styrets årsberetning
Innledning 20
Forretningsmodell og verdikjede 21
Bærekraftsrapport
Generell informasjon 25
Klima og natur 59
Sosiale forhold 142
Virksomhetsstyring 180
Finansielle resultater 190
20
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Innledning
SpareBank 1 SMN rapporterer i 2024 for første gang i tråd med bærekraftsdirektivet (CSRD). Direktivet har ført til
strukturelle og innholdsmessige endringer i Styrets årsberetning. Endringene i rapporteringskravene innebærer at
årets rapportering er mer kompleks og omfangsrik enn tidligere år. Det er utarbeidet en oversikt over akronymer
og forkortelser som benyttes i konsernets rapportering, se vedlegg begrepsoversikt.
Mer om konsernets rapportering på bærekraft følger under og i de neste kapitlene. Konsernets finansielle
rapportering er beskrevet på side 190 flg.
Konsernets rapportering på bærekraft følger europeiske standarder for bærekraftsrapportering (ESRS), og
inneholder vesentlig informasjon om konsernets virksomhet knyttet til ulike bærekraftsrelaterte områder. Hvorvidt
et tema er vesentlig eller ikke avgjøres av en dobbel vesentlighetsanalyse. Analysen skal bidra til at konsernet kun
rapporterer på vesentlige områder og tilhørende rapporteringskrav.
Konsernet rapporterer på fire ulike områder innenfor Klima og natur, fire ulike områder innenfor Sosiale forhold
og et tema under Virksomhetsstyring. Til tross for at åtte av ti standarder er ansett som vesentlige er ikke
alle tilhørende rapporteringskrav vesentlige. Omfanget er størst innenfor Klimaendringer, Konsernets ansatte,
Forbrukere og sluttbrukere, og Virksomhetsstyring.
Gjennomføringen av konsernets doble vesentlighetsanalyse er nærmere beskrevet på side 30. Analysen har
resultert i flere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter (IRO) som konsernet skal håndtere gjennom
målsetninger, handlingsplaner, tiltak og retningslinjer. Konsernets IRO nærmere beskrevet på side 35.
Konsernet har ikke publisert oppdaterte målsetninger eller styringsindikatorer i henhold til CSRD. Fokuset i 2024 har
vært etterlevelse av regelverket, samtidig som det er blitt lagt et godt grunnlag for håndtering av konsernets IRO i
kommende periode. Konsernets styre, revisjonsutvalg og ledelse har vært involvert i flere saker som gjelder CSRD i
løpet av året.
Konsernet har i flere år rapportert nøkkeltall som måler konsernet på vesentlige områder i tråd med resultatene fra
tidligere års vesentlighetsanalyser. Disse er også omtalt i årets rapport, og flere av nøkkeltallene vil fortsatt være
relevante i kommende perioder. Konsernet vil utarbeide og justere nøkkeltall for å sikre at de bidrar til å håndtere
konsernets vesentlige IRO. Finansielle og ikke-finansielle nøkkeltall er beskrevet på side 6.
En oversikt over konsernets rapportering i tråd med ESRS er beskrevet på side 40. ESRS-indeksen gir en detaljert
oversikt over hvilke rapporteringskrav som er utledet hvor i konsernets rapportering.
21
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Konsernets forretningsmodeller
Det er en voksende forståelse i næringslivet for at klimarisiko og bevaring av biologisk
mangfold og økosystemer kan kreve tilpasninger i strategier og forretningsmodell(er).
Denne økte bevisstheten er en erkjennelse av at klima- og naturrisiko også representerer
en finansiell risiko.
I tillegg er omfanget av økonomisk kriminalitet økende i samfunnet. Dette er blant annet
forårsaket av at økt bruk av digitale løsninger og kunstig intelligens har gjort det lettere
for kriminelle å utføre datainnbrudd og phishing. Videre har økt globalisering muliggjort
denne formen for kriminalitet på tvers av landegrenser.
SpareBank 1 SMNs eksisterende forretningsmodeller har finansiell verdiskaping som
hovedformål. For å sikre at konsernets interesser ikke kommer i utakt med samfunnets
forventninger, vil forretningsmodellen(e) videreutvikles slik at de i enda større grad
skaper verdi for interessentene. Basert på konsernets doble vesentlighetsanalyse
vil videreutvikling av forretningsmodellen innebære økt fokus på SpareBank 1 SMNs
vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter (heretter kalt IRO).
For å beskrive SpareBank 1 SMNs forretningsmodell så er det i tråd med CSRD tatt
utgangspunkt i integrert rapportering:
Innsatsfaktorer
Ulike former for kapital inngår som innsatsfaktorer i SpareBank 1 SMNs forretningsmodeller.
Kapitalen gjør at verdier økes, minkes eller omdannes som følge av konsernets
forretningsaktiviteter, produkter og tjenester. Innsatsfaktorene som inngår i konsernets
forretningsmodell er:
• Finansiell kapital: Finansering gjennom innskudd fra kunder, fremmedkapital- og
egenkapitalinvestorer.
• Menneskelig kapital: For å møte krav og forventninger fra interessenter er konsernet
avhengige av kompetente, stolte og engasjerte ansatte. Derfor investeres det hver
dag i de ansattes arbeidsmiljø, trivsel, faglige og personlige utvikling.
• Relasjonell kapital: Som aktør innen bank, regnskap, meglertjenester og
leasingstjenester er konsernet avhengig av godt samarbeid med kunder, leverandører,
næringslivet, klynger og andre forretningsforbindelser. Dette bidrar til tillit og relevans
i regionen konsernet er en del av.
• Naturkapital: Alle de naturlige ressursene og økosystemene som konsernet påvirker,
og er avhengig av gjennom egen drift og dens verdikjeder. Dette inkluderer både
fornybare og ikke-fornybare ressurser.
For å utvikle og sikre innsatsfaktorene, har konsernet løpende dialog med interessenter,
gjennomfører analyser av forskning og markedstrender, og ser hen til anerkjent praksis for
ansvarlig bankdrift og innovasjon.
Produkter og tjenester
Konsernet tilbyr et bredt spekter av produkter og tjenester, som for eksempel utlån,
sparing, regnskapstjenester, eiendomsmegling og leasing. Distribusjonskanalene
inkluderer både fysiske filialer, kundesenter og digitale kanaler, ment å gi kundene
fleksibilitet. Markedsføring benyttes for å bygge merkevarelojalitet og tiltrekke nye
kunder gjennom ulike kampanjer og initiativer. Innovasjon er en integrert del av konsernets
strategi. Formålet er å utvikle nye produkter og tjenester som skal imøtekomme endrede
kundebehov og markedsforhold.
Produktene og tjenestene er beskrevet i detalj i Finansielle resultater, og er en sentral
del av konsernets positive og negative påvirkning. Disse ble identifisert som en del av
prosessen med konsernets doble vesentlighetsanalyse.
De vesentlige positive funnene er:
• Konsernet tilbyr grønne lån og investeringer som støtter bærekraftige prosjekter, som
fornybar energi, energieffektive bygninger og grønn transport. I tillegg har banken
også et grønt obligasjonsrammeverk som sikrer at konsernets innlån benyttes til
finansiering av ovenfornevnte prosjekter.
• Konsernet fremmer sirkulær økonomi ved å tilby rådgivning og støtte prosjekter som
reduserer avfall, og oppfordrer til gjenbruk og resirkulering.
• Konsernet er en bidragsyter til ideelle formål og samfunnsutvikling gjennom tildeling
av samfunnsutbytte. I tillegg bidrar konsernet til økonomisk inkludering, gjennom
finansiering av lokale prosjekter, og rådgivning og støtte til små og mellomstore
bedrifter i lokalsamfunnet.
De vesentlige negative funnene er:
• Konsernet har en indirekte negativ påvirkning på klima og natur gjennom finansierte
utslipp fra lån og investeringer i sektorer som landbruk, fiskeri, næringseiendom
og husholdninger. Konsernet utvikler styringsindikatorer og overgangsplaner for å
redusere den negative påvirkningen av disse aktivitetene.
22
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
• Noen av konsernets aktiviteter og prosjekter kan ha negative konsekvenser for det
biologiske mangfoldet, spesielt innen sektorer som fiskeri og landbruk. For konsernet
er det viktig å forstå, identifisere og redusere denne påvirkningen.
• Konsernet har en iboende negativ påvirkning som følge av at konsernets virksomhet
kan utnyttes til å begå økonomisk kriminalitet. Konsernet har implementert flere
tiltak for å forebygge og bekjempe økonomisk kriminalitet. SpareBank 1 SMN og
datterselskaper har en lovmessig plikt til å gjennomføre tiltak mot hvitvasking og
terrorfinansiering. Dette innebærer å ha et internkontrollsystem med risikovurderinger,
hvor overvåkning og kontroll er viktige faktorer ved etablering av kundeforhold og
løpende kundeoppfølging. Konsernet har etablert en svindelenhet med mål om å
effektivisere prosesser og øke bankens evne til å avverge svindel. Konsernets ansatte
gjennomfører både ekstern og intern kompetanseheving på området, og skal følge
konsernpolicyer, retningslinjer og handlingsplaner.
Resultater
Konsernets aktiviteter og forretningsmodeller påvirker våre interessenter på ulike måter:
• Kunder: Økt økonomisk trygghet, økt finansiell inkludering og bedre, mer effektive
økonomiske løsninger.
• Investorer: Stabil avkastning og langsiktig verdiskaping.
• Ansatte: Trygge arbeidsplasser på tvers av regionen.
• Samfunnet: Økonomisk vekst og bærekraftig utvikling i regionen.
23
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Kapitaltilgang
Obligasjoner, innskudd,
egenkapital-beviseiere,
bolig- og næringskreditt
Produktselskaper
Fremtind Forsikring
SpareBank 1 Markets,
SpareBank 1 Kreditt,
SpareBank 1 Forvaltning
Lokale anskaffelser
Kontorlokaler, IT drift- og utstyr,
rekvisita, renhold m.m
Sentraliserte
anskaffelser
SpareBank 1 Utvikling
Ansatte
Meglere, rådgivere, analytikere,
banksjefer, spesialister, ledere
Forretningsenheter
Bank, regnskapshus,
megler, leasing
Konsernfunksjoner
Kommunikasjon, merkevare, marked,
HR, eiendom og innkjøp, regnskap
juridisk, personvern, data,
virksomhetsstyring, øk.krim
Styrende organer
Representantskapet, styret,
risiko- og revisjonsutvalget,
konsernledelsen
Privatmarked
Boliglån, landbruk, billån,
forsikring, sparing, fond, forvalt-
ning, megling, verdivurdering,
utleie
Bedriftsmarked
Finansiering, forsikring,
regnskap, skatt, avgift,
bærekraft, transaksjoner,
HR, næringsmegling
Samfunnsutbytte
Bærekraft, fellesskap, idrett og
friluftsliv, innovasjon og
verdiskapning, kunst og kultur
Egne investeringer
Likviditetsportefølje,
tilknyttede selskap
Oppstrøm
Egen drift Nedstrøm
Konsernets verdikjede
Oppstrøm
Konsernets oppstrømsaktiviteter omfatter alle prosesser og aktiviteter hos leverandører
og forretningsforbindelser som er nødvendige for konsernets drift og leveranse av
produkter og tjenester. De vesentligste oppstrømsaktivitetene er:
• Finansiering av konsernet, hvor innskudd, fremmed- og egenkapital er det viktigste
kildene til kapital. Bankens likviditetsportefølje sikrer at konsernet har tilstrekkelige
likvider. Konsernets gjeldende rating fra Moody’s er Aa3.
• Produktselskapene i SpareBank 1-alliansen inngår i konsernets verdikjede. Selskapene
bidrar til at konsernet kan tilby et bredt spekter av produkter og tjenester.
• Innkjøp av varer og tjenester omfatter både strategiske og lokale anskaffelser.
SpareBank 1 Utvikling foretar strategiske anskaffelser som benyttes på tvers av
bankene i alliansen. Dette kan for eksempel være større investeringer og vedlikehold
av teknologisk og sikkerhetsmessig infrastruktur, markedskampanjer med mer.
Anskaffelser til den enkelte banks drift håndteres lokalt.
Egen drift
Konsernets prosesser og forretningsaktiviteter som gjennomføres for å oppnå konsernets
finansielle mål, styrke markedsposisjon, få flere fornøyde kunder, og stolte og engasjerte
ansatte. Aktivitetene er avgjørende for kundens tilgang til, og nytte av konsernets
produkter og tjenester.
• Faglig og personlig utvikling er viktig for konsernet skal tiltrekke og beholde dyktige
medarbeidere. Det er også en viktig faktor for at konsernet skal levere gode
kundeopplevelser.
• Konsernfunksjonene bistår forretningsenhetene i å møte forventninger og krav fra
interne og eksterne interessenter.
24
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Nedstrøm
Nedstrømsaktivitetene er et resultat av konsernets oppstrømsaktiviteter og egen
drift. Det er i dette leddet flesteparten av konsernets IRO er sentrert. Eksempler på
nedstrømsaktiviteter er:
• Utlån, sparing, megling og forsikring til personkunder.
• Finansiering, regnskap og forsikring til næringslivskunder.
• Fellesskap, idrett og friluftsliv, kunst og kultur, grønn pådriver, samt innovasjon og
verdiskapning gjennom samfunnsutbytte.
• Konsernets investeringer i felleseide og tilknyttede selskaper, samt investeringer i
likviditetsporteføljen, utgjør den siste delen av konsernets nedstrømsaktiviteter.
Nedstrømsaktivitetene bidrar til å utvikle den region og de lokalsamfunn som konsernet er
en del av.
I Finansielle resultater er resultatet fra felleseide og tilknyttede selskaper nærmere
beskrevet.
25
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Generell informasjon
Grunnlag for utarbeidelse av bærekraftsrapportering
Bærekraftsrapporteringen skal gi konsernets interessenter et objektivt og relevant bilde
av konsernets håndtering av vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter (heretter
benevnt IRO) knyttet til klima, natur, sosiale forhold og virksomhetsstyring. Rapporteringen
dekker perioden 1. januar til 31. desember 2024.
Informasjonen er konsolidert på lik linje med konsernets finansielle rapportering. I
de tilfeller hvor det er inkludert informasjon som relaterer seg til spesifikke aktører i
verdikjeden (oppstrøm og nedstrøm), vil det være eksplisitt fremhevet. Ingen informasjon
knyttet til immaterielle rettigheter, know-how eller utvikling er utelatt fra rapporteringen.
Bærekraftsrapporteringen er utarbeidet i tråd med regnskapslovens kapittel 2 (endret ved
lov 21 juni 2024 nr. 42 (sanksjonert av kongen i statsråd 01.11.2024)), som med virkning fra 1.
januar 2024 har blitt utvidet med innførselen av bærekraftsdirektivet (CSRD) (Commission
Delegated Regulation (EU) 2023/2772) og de tilhørende rapporteringsstandardene til
direktivet (European Sustainability Reporting Standards). Konsernet rapporterer i 2024 for
første gang i tråd med bærekraftsdirektivet, og bærekraftsrapporteringen er heretter
en del av styrets beretning. Dette medfører et utvidet ansvar for bankens styre. Dette er
nærmere beskrevet i Styrende organer.
Strukturen i bærekraftsrapporteringen er utformet i henhold til kravene i ESRS 1.
• Generell informasjon
• Klima og natur
• Sosiale forhold
• Virksomhetsstyring
Dette medfører vesentlige endringer i styrets årsberetning. Kapittel om Finansielle
resultater inngår også i styrets årsberetning som følge av krav i regnskapslovens § 2-2.
Andre rammeverk og reguleringer inkludert i rapporteringen
Konsernet er underlagt Åpenhetsloven, Lov om likestilling og forbud mot diskriminering
(likestillings- og diskrimineringsloven) og Allmennaksjelovens (ASAL) § 6-16b om lønn og
annen godtgjørelse til ledende personer.
Lederlønnsrapportering etter ASAL § 6-16b og konsernets rapportering knyttet
til aktivitets- og redegjørelsesplikt (ARP) etter Lov om likestilling og forbud mot
diskriminering er offentlig tilgjengelig på konsernets nettsider. Konsernets rapportering
etter Åpenhetsloven for 2024 vil være tilgjengelig på konsernets nettsider innen
30.06.2025. Siste tilgjengelige rapportering er publisert på konsernets nettsider.
Dersom det refereres til andre deler av årsberetningen, eller til annen offentlig tilgjengelig
informasjon som foreligger på samme rapporteringstidspunkt, er det henvist til dette.
Som en del av SpareBank 1 SMNs styring av klimarelaterte risikoer og muligheter er det
også i år rapportert i tråd med anbefalingene fra Task Force on Climate-related Financial
Disclosures (TCFD). Denne rapporteringen inngår som en del av rapporteringen på
Klimaendringer.
Sektorspesifikke krav og veiledning for bank- og finanssektoren er fortsatt under
utarbeidelse av EFRAG (European Financial Reporting Advisory Group). I tilfeller hvor
konsernet har identifisert vesentlige påvirkninger, risikoer eller muligheter som ikke tilhører
en gitt standard i ESRS er det sett hen til GRI (Global Reporting Initiative) 2021, og de
tematiske, samt sektorspesifikke, standardene som foreligger hvis relevant.
Ved manglende føringer i CSRD vil andre rammeverk kunne benyttes. Dersom dette er
tilfelle er det eksplisitt uthevet tilknyttet den informasjonen det gjelder.
26
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Henvisninger til andre deler av styrets årsberetning
Følgende informasjon er innlemmet ved henvisning til andre deler av styrets årsberetning:
Standard Rapporteringskrav Henvisning til styrets årsberetning
ESRS 2 SBM-1.40 Selskaper og forretningsområder
ESRS 2 SBM-1.42 Forretningsmodell og verdikjede
ESRS 2 SBM-3.48 Temaspesifikke standarder
1)
ESRS E1 IRO-1.20 flg. Generell informasjon - Konsernets doble vesentlighetsanalyse
ESRS E2 IRO-1.11 Generell informasjon - Konsernets doble vesentlighetsanalyse
ESRS E3
2)
IRO-1.8 Generell informasjon - Konsernets doble vesentlighetsanalyse
ESRS E4 IRO-1.17 flg. Generell informasjon - Konsernets doble vesentlighetsanalyse
ESRS E5 IRO-1.11 Generell informasjon - Konsernets doble vesentlighetsanalyse
ESRS S1 SBM-2.12 Generell informasjon - Interessent dialog i SpareBank 1 SMN
ESRS S2 SBM-2.9 Generell informasjon - Interessent dialog i SpareBank 1 SMN
ESRS S4 SBM-2.8 Generell informasjon - Interessent dialog i SpareBank 1 SMN
ESRS G1 GOV-1.5 Generell informasjon - styrende organer
ESRS G1 IRO-1.6 Generell informasjon - Konsernets doble vesentlighetsanalyse
1) Unntaket i ESRS 2 SBM-3.49 er benyttet ved å beskrive tilnærming og håndtering av konsernets vesentlige IRO, og
hvordan de er integrert med i forretningsmodeller og strategi under relevante temaspesifikke standarder. En komplett
over konsernets IRO er beskrevet i Konsernets doble vesentlighetsanalyse.
2) IRO-1 skal svares ut til tross for at standarden ikke er identifisert som vesentlig
Henvisninger til annen rapportering
Følgende informasjon er innlemmet ved henvisning til annen rapportering:
Standard Rapporteringskrav Henvisning til annen rapportering
ESRS 2 GOV-3.29 Rapport om lønn og annen godtgjørelse til ledende personer
1)
ESRS E1 GOV-3.13 Rapport om lønn og annen godtgjørelse til ledende personer
1)
1) Rapport om lønn og annen godtgjørelse til ledende personer ligger tilgjengelig på smn.no.
Bærekraftsrelaterte forhold er beskrevet i flere noter i finansregnskapet:
• Inntekter per segment i tråd med IFRS 8 er presentert i note 4.
• ESG-risiko er beskrevet under risikoforhold i note 6.
Som vedlegg til styrets beretning ligger:
• Detaljerte henvisninger om hvor informasjon om de ulike rapporteringskravene er
oppfylt i rapporteringen (IRO-2) er oppsummert i ESRS-indeksen.
• Detaljerte henvisninger til datapunkter i konsernets rapportering (IRO-2) som stammer
fra annen EU-lovgivning er oppsummert i Liste over datapunkter i tverrgående og
tematiske standarder som stammer fra annen EU-lovgivning.
Opplysninger knyttet til spesifikke omstendigheter
De generelle rapporteringsprinsippene som følger under omfatter samtlige deler av
rapporteringen. Der det er behov for mer detaljerte forklaringer om rapporteringsprinsipp
er dette inkludert som en del av kvalitativ informasjon og bærekraftsnotene i de tematiske
standardene.
Tidshorisonter
Tidshorisontene som benyttes i rapporteringen er kort, mellomlang og lang sikt.
Definisjonene av tidshorisonter følger av ESRS 1.
Tidshorisontene er som følger:
Tidshorisont Definisjon
Kort Påfølgende års rapporteringsperiode
Mellomlang Enden av inneværende års rapporteringsperiode og opp til 5 år
Lang Mer enn 5 år
Informasjon som strekker seg over lang sikt kan deles opp for å sikre at informasjonen
er relevant. Dette kan være aktuelt for styringsindikatorer (MDR-T) og handlingsplaner
(MDR-A). Der dette er gjort er det eksplisitt fremhevet. Dersom et tematisk
rapporteringskrav har andre definisjoner på tidshorisonter vil disse benyttes.
Verdikjedeinformasjon
Interaksjon med verdikjeden er avgrenset til å gjelde konsernets kunder eller leverandører.
Dette innebærer at konsernet normalt ikke har direkte dialog eller annen interaksjon med
øvrige ledd i verdikjeden. Andre ledd i verdikjeden påvirkes indirekte gjennom de krav,
forventninger og betingelser konsernet stiller ovenfor egne kunder og leverandører.
Dersom det er benyttet indirekte kilder for å fremskaffe verdikjedeinformasjon til
målsetninger og styringsindikatorer, er dette beskrevet i sammenheng med den aktuelle
styringsindikatoren. Metodikk og presisjon for utarbeidelsen er også beskrevet i
sammenheng med aktuelle målsetninger og styringsindikatorer.
27
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
I tilfeller hvor overgangsbestemmelsen i ESRS 1 kapittel 10.2 er benyttet vil dette være
eksplisitt fremhevet. Det vil i disse tilfellene beskrives hvilken innsats som er gjort for å
innhente nødvendig informasjon, bakgrunnen for at informasjon ikke kunne fremskaffes, og
hvilke tiltak som er iverksatt for å sikre at denne informasjonen blir tilgjengelig i fremtiden.
Sammenligningsinformasjon, estimeringsusikkerhet og begrensninger
Målsetninger og styringsindikatorer inneholder sammenligningsinformasjon dersom denne
er mulig å fremskaffe uten uforholdsmessig innsats. I tilfeller hvor sammenligningstall
ikke foreligger vil dette begrunnes. Hvis det er relevant er det også presentert kvalitativ
sammenligningsinformasjon. Det er unnlatt å rapportere sammenligningstall for samtlige
kvantitative rapporteringskrav for første rapporteringsår i tråd med unntaket i ESRS 1 pkt.
136.
Estimeringsusikkerhet oppstår som følge av at informasjon ikke kan måles direkte.
Estimeringsusikkerhet knyttet til mål og styringsindikatorer er fremhevet. Kildene,
forutsetningene, begrensningene og graden av estimeringsusikkerhet er i disse tilfellene
beskrevet.
Fremoverskuende informasjon inneholder estimeringsusikkerhet, og høy
estimeringsusikkerhet er fremhevet.
Datakilder og forutsetninger benyttet i bærekraftsrapporteringen er konsistent med
finansiell informasjon dersom det er mulig.
Endringer i rapporteringen og korrigering av tidligere års feil
Ved endring av definisjon eller andre endringer som påvirker mål eller styringsindikatorer
er også sammenligningstall omarbeidet for å sikre konsistens over tid. Endringer i
rapporteringen kan oppstå som følge av korrigering av tidligere års feil eller i lys
av ny informasjon som ikke var tilgjengelig på rapporteringstidspunktet. Hvis det er
uhensiktsmessig å omarbeide sammenligningstall er det opplyst om dette.
Dersom det er oppdaget feil i tidligere års rapportering korrigeres dette i inneværende
års rapportering med mindre det anses upraktisk eller uvesentlig. Dette gjelder ikke for
tema eller områder hvor det for første gang rapporteres i tråd med kravene i CSRD. I
tilfeller hvor det har vært korrigering av tidligere års feil er dette beskrevet i tilknytning til
informasjonen det gjelder.
Vesentlige endringer i rapporteringen sammenlignet med rapporteringen for 2023 er som
følger:
• Rapportering i tråd med Global Reporting Initiative (GRI) er erstattet med
rapportering i tråd med bærekraftsdirektivet (CSRD) og nye rapporteringsstandarder
(ESRS). GRI-indeksen er erstattet med ESRS-indeks.
• Gjennomføring av dobbel vesentlighetsanalyse i tråd med CSRD. En detaljert
beskrivelse av prosess og resultater er beskrevet under Konsernets doble
vesentlighetsanalyse.
• Bærekraftsrapporteringen inngår som en del av styrets beretning, og strukturen er i
tråd med ESRS 1.
• Finansielle og ikke-finansielle nøkkeltall er samlet i et eget avsnitt: Nøkkeltall.
• Konsolidert klimaregnskap inngår som en del av rapporteringen på Klimaendringer
(note 1-7) med endringer i operasjonell avgrensning, kategorisering og innregning.
• Utvidet rapportering på EUs taksonomi ved inntreden av supplerende rettsakt EU
2023/2486 Environmental Delegated Act. Rapportering på eligibility (omfattet) på
miljømål 3-6 er inkludert.
• Annex V og VI (skjema for kredittinstitusjoner) inngår som en del av
taksonomirapporteringen under Klima og natur.
• Taksonomirapportering omfatter fra og med 2024 flere av konsernets datterselskaper
og tilknyttede selskaper, og det rapporteres en samlet KPI for konsernet (mixed
group). Dette er nærmere beskrevet under Klima og natur.
Hendelser etter balansedagen
Informasjon som først foreligger etter årsslutt, men som vil være vesentlig, relevant og
beslutningsnyttig sett i sammenheng med øvrig informasjon er nevnt her. Det er ingen
kjente hendelser etter balansedagen.
Aktsomhetsvurderinger knyttet til bærekraft
Aktsomhetsvurderinger omhandler prosessen for hvordan man identifiserer, forhindrer,
minimerer og hensyntar faktiske og potensielle negative påvirkninger på klima, natur
og samfunn. Påvirkningen kan knytte seg til egen drift, eller verdikjeden, herunder
produkter og tjenester konsernet tilbyr, eller gjennom forretningsforbindelser. Idenfiserte
risikoer og muligheter er ofte et produkt av identifiserte påvirkninger. Den doble
vesentlighetsanalysen og vurderingen av vesentlige påvirkninger er en del av konsernets
aktsomhetsvurderinger.
Aktsomhetsvurderinger og risikostyring av konsernets IRO skal forankres i styrende
dokumenter, retningslinjer og prosessbeskrivelser. Dette er et pågående arbeid som vil
fortsette i 2025.
Konsernets aktsomhetsvurderinger og hvordan disse er gjennomført, vurdert og
håndtert er beskrevet under hvert tema i kapittelene Klima og natur, sosiale forhold, og
virksomhetsstyring. Aktsomhetsvurderingens deler, og hvor de er å finne er beskrevet i
tabellen på neste side.
28
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Aktsomhetsvurderingens
nøkkelelementer Informasjon i styrets årsberetning
Forankring av aktsomhetsvur-
deringer i eierstyring, strategi
og forretningsmodell
Styrende organer (GOV-2)
Rapport om godtgjørelse til ledende personer (GOV-3)
Håndtering av IRO (SBM-3)
Involvering av interessenter i
aktsomhetsvurderingene
Styrende organer (GOV-2)
Interessentdialog i SpareBank 1 SMN (SBM-2)
Konsernets doble vesentlighetanalyse (IRO-1)
Retningslinjer (MDR-P)
Prosesser for å engasjere vesentlige interessenter (S1-2, S2-2, S4-2)
Identifisering og vurdering av
negative påvirkninger
Prosessen for vår doble vesentlighetsanalyse (IRO-1)
Håndtering av påvirkninger, risikoer og muligheter (SBM-3)
Tiltak for å håndtere negative
påvirkninger
Handlingsplaner og tiltak (MDR-A)
Utarbeidelsen av konsernets omstillingsplan (E1-1 og E4-1)
Måle effektiviteten av tiltakene
Målsetninger og styringsindikatorer (MDR-T og MDR-M) og
nøkkeltall i temastandarder
På rapporteringstidspunktet er det ikke utarbeidet spesifikke aktsomhetsvurderinger
under alle delene nevnt over. Styret har besluttet forankring av aktsomhetsvurderinger.
Integreringen av dette i handlingsplaner, tiltak, målsetninger og styringsindikatorer vil
være en del av detaljerte planprosesser for å håndtere konsernets IRO. Planprosessene vil
gjennomføres i 2025.
Risikostyring og internkontroll i bærekraftsrapportering
De største risikoene for feil i bærekraftsrapporteringen knytter seg til
ufullstendig, inkonsistent eller unøyaktig informasjon. Dette skyldes blant annet at
rapporteringsprosessen preges av manuell inntasting, usikre og begrensede datakilder,
samt varierende systemstøtte.
Konsernet er i gang med å utvikle interne kontroller for å håndtere risikoene nevnt ovenfor,
og vil benytte internkontroll på området for finansiell rapportering som utgangspunkt. Selv
om det foreløpig i liten grad eksisterer interne kontroller for å håndtere risikoene nevnt
ovenfor er det iverksatt flere risikoreduserende tiltak:
• Risiko- og revisjonsutvalget har fått opplæring i bærekraftsdirektivet og tilhørende
rapporteringskrav.
• Konsernet har ansatt fagansvarlig for bærekraftsrapportering.
• Avdeling for Etterlevelse gjennomfører risikobaserte kontroller knyttet til
regelverksetterlevelse.
• For å redusere feilkilder er flere store dataleveranser sentralisert i SpareBank 1
Utvikling.
I løpet av 2025 vil utarbeidelse av hensiktsmessig internkontroll prioriteres, både knyttet til
bærekraftsrapportering og prosess for utarbeidelse av målsetninger, styringsindikatorer,
handlingsplaner og tiltak.
Interessentdialog i SpareBank 1 SMN
Konsernet gjennomfører en løpende interessentdialog. Det er et ledd i arbeidet med å
sikre at konsernet har en helhetlig og langsiktig tilnærming til verdiskaping for investorer,
kunder, ansatte og regionen. Konsernet har både interne og eksterne interessenter.
Tabellen nedenfor illustrerer konsernets interessenter med ulike former for dialog og
involvering. Interessentdialogen varierer både i form, tidspunkt og hyppighet avhengig av
formål. Interessentene og dialogaktivitetene er i vilkårlig rekkefølge.
Interne interessenter Eksterne interessenter
Styret Investorer
ESG-komité Ratingbyrå
Konsernledelsen Kunder i bank og døtre
Miljøansvarlige Leverandører
Ansatte Myndigheter
Tillitsvalgte Lag, foreninger og næringsklynger
Datterselskaper Media
Tilknyttede selskaper Lokalsamfunn
Representantskapet Representantskapet
Akademia
Naturen
Intern dialog og oppfølging Ekstern dialog og oppfølging
Kapitalmarkedsdag(er) Kapitalmarkedsdag(er)
Kvartalspresentasjoner NæringsDriv
1)
Styremøter (inkl. ansatterepresentanter) Fysiske og digital møter
Møter i konsernledelsen Pressemeldinger og børsmeldinger
Kvartalsvise møter i ESG-komité og miljøgruppe Kundeundersøkelser (KTI)
Medarbeider- og utviklingssamtaler Ulike arrangementer
Samarbeids- og arbeidsmiljøutvalg (SAMU) Representantskapsmøter
WinningTemp
2)
Diverse informasjon på smn.no
Daglig formell og uformell dialog Stand, forelesninger, bedriftspresentasjoner
Bærekraftsbarometeret
29
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Konjunkturbarometeret
1) Møteplass i regi av SpareBank 1 SMN for regionens næringsmiljø med fokus på innovasjon og verdiskapning.
2) Verktøy for medarbeiderundersøkelser og -oppfølging
Formålet med Interessentdialogen er å sikre at konsernets strategier, retninger og
fokusområder reflekterer interne og eksterne interessenters meninger, synspunkter
og perspektiver. Dialogen med interne interessenter benyttes som innsikt i flere ledd i
virksomheten. Den benyttes for å danne overordnede strategiske rammer for konsernet,
men også for å forbedre kundeopplevelsen og opprettholde et godt arbeidsmiljø.
En arena for dialog med interne interessenter er konsernets ESG-komité. Medlemmene
i komitéen har kompetanse og erfaring fra ulike fag- og forretningsområder i konsernet,
og kan melde inn relevante saker knyttet til bærekraft. Komitéen ledes av konsernets
bærekraftsansvarlig, og rapporterer til finansdirektør. Det enkelte medlem i komitéen har
ansvar for å rapportere til eget fag- og forretningsområde. Komitéen møtes minst fire
ganger årlig.
Innsikt fra interessentdialogen har påvirket flere prosesser. Noen eksempler er:
• Konsernet har mange ulike fagområder med ulike kompetansebehov. Som et svar på
konsernets rådgivere sitt ønske om et mer helhetlig kompetanseutviklingstilbud har
konsernet etablert Akademiet. Akademiet er en utviklingsarena for de ansatte som
skal sørge for at konsernet møter de kompetansekrav et finanskonsern står ovenfor.
• For å hensynta et økt omfang av svindel og økonomisk utenforskap har konsernet i
2024 etablert en egen enhet for anti-svindel og lansert et finansielt helseteam som
skal forebygge økonomisk uhelse.
Interessentdialog er en sentral del av konsernets doble vesentlighetsanalyse og
aktsomhetsvurderinger. Se Konsernets doble vesentlighetsanalyse for en nærmere
beskrivelse av hvordan interessentdialogen er gjennomført. Informasjon om konsernets
dialog med berørte interessenter er nærmere beskrevet i kapitlene Konsernets ansatte,
Arbeidere i verdikjeden og Forbrukere og sluttbrukere under Sosiale forhold.
Styrende organer blir informert om dialogen med berørte interessenter gjennom året,
både direkte og indirekte. Dette forekommer blant annet i form av rapportering fra fag-
og forretningsområder om ulike saksforhold.
Konsernets forståelse av gjennomført interessentdialog
I tillegg til uformell dialog med interessenter er det i forbindelse med gjennomføringen
av dobbel vesentlighetsanalyse gjennomført en mer systematisert og omfattende
interessentanalyse hvor dybdeintervju med og spørreundersøkelser blant investorer,
ledere, ansatte, leverandører og kunder har stått sentralt.
Interessentanalysen reflekterer mange av de samme meninger og perspektiv
interessentene hadde i konsernets forrige interessentanalyse gjennomført i 2022. Aktiv
forebygging av økonomisk kriminalitet i form av anti-hvitvask, -terrorfinansiering, og
-svindel, fokus på sirkulærøkonomi, rollen som grønn pådriver, ansattes kompetanse og
utvikling av kundetilbud ble fremhevet i 2024. I 2024 fikk konsernets IRO knyttet til biologisk
mangfold og økosystemer større oppmerksomhet blant både interne og eksterne
interessenter.
Til tross for at noen nye områder er identifisert som vesentlig i 2024, er de fleste av
analysens resultater konsistent med tidligere års vesentlighetsanalyser.
Tilpasninger og endringer i strategi og forretningsmodell
De identifiserte vesentlige IRO som et resultat av gjennomført dobbel
vesentlighetsanalyse med tilhørende interessentdialog vil påvirke konsernets strategi og
forretningsmodeller kommende år.
Forståelsen av konsernets vesentlige IRO, og integrering, håndtering og tilpasning av
virksomheten til disse er fortsatt under utvikling. Styret har vedtatt iverksettelse av
planprosesser for håndtering av IRO i målsetninger, styringsindikatorer, handlingsplaner
og retningslinjer, herunder rapportering til styrende organer. I tillegg har styret vedtatt
at planene skal utarbeides etter en metode for håndtering av IRO som er basert på
mininmumsrapporteringskravene (heretter benevnt formkrav): MDR-P, -A, -M og -T i ESRS
2. Disse stiller krav til hvordan målsetninger, styringsindikatorer, handlingsplaner og
retningslinjer skal rapporteres.
Mer om styret og konsernledelsen sin overvåkning og håndtering av konsernets IRO er
beskrevet i Styrende organer.
30
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Konsernets doble vesentlighetsanalyse
Det er siden 2020, med to-årige intervall, utarbeidet en vesentlighetsanalyse for konsernet.
Et kort tidsintervall skal sørge at eventuelle endringer i interessentenes meninger og
perspektiver blir hensyntatt. Med mindre det forekommer vesentlige endringer av
organisatorisk eller operasjonell art, eller i eksterne faktorer som påvirker konsernets IRO,
vil et to-årig intervall opprettholdes.
I 2020 hadde vesentlighetsanalysen et ensidig fokus på hvordan SpareBank 1 SMN
påvirker klima, miljø og samfunn. I 2022 gjennomførte konsernet for første gang en
dobbel vesentlighetsanalyse hvor fokuset ble utvidet til også å gjelde hvordan klima, miljø
og samfunn påvirker konsernets finansielle posisjon, risikoer og muligheter. Denne ble
gjennomført i tråd med metodikken til UNEPFI, MSCI og SASB.
I 2024 er det for første gang gjennomført en dobbel vesentlighetsanalyse i tråd med
CSRD, og metodikken skissert i EFRAG sin implementeringsveiledning (IG 1) for doble
vesentlighetsanalyser. Hverken ESRS eller IG1 er tilpasset finansielle foretak. Konsernet
følger derfor med på utviklingen av god praksis i bransjen og veiledning for finansiell
sektor fra EFRAG. Det vil foretas en oppdatering i 2025 dersom det anses nødvendig
basert på dette.
Dobbel vesentlighet tar utgangspunkt i to dimensjoner: vesentlig påvirkning og finansiell
vesentlighet. Disse er gjensidig avhengig av hverandre.
Vesentlig påvirkning
Hvordan SpareBank 1 SMN
påvirker klima, natur og samfunn
Finansiell vesentlighet
Hvordan klima, natur og samfunn
påvirker SpareBank 1 SMN
Dobbel
vesentlighet
Vesentlig påvirkning
Vesentlig påvirkning omhandler konsernets påvirkning på klima og natur, sosiale
forhold og virksomhetsstyring. Påvirkningen kan både være positiv og negativ, faktisk
og potensiell, og kan stamme fra egen drift eller konsernets verdikjeder. Verdikjeden
omfatter både leverandørkjeden (oppstrøm verdikjede) og konsernets kunder (nedstrøm
verdikjede). I vurdering av konsernets vesentlige påvirkning er det foretatt vurderinger
knyttet til blant annet klimagassutslipp, tap av natur, arbeidsforhold (hos konsernets
ansatte og i verdikjeden), mangfold, likestilling og diskriminering, korrupsjon, økonomisk
kriminalitet og cybersikkerhet.
De ulike temaene ble vurdert basert på påvirkningens alvorlighetsgrad (skala, omfang og
gjenopprettlighet) og sannsynlighet for at påvirkningen inntreffer. Påvirkninger er vurdert
over kort, mellomlang og lang tidshorisont.
Finansiell påvirkning
Finansiell påvirkning omhandler hvordan endringer i makrobildet, herunder endringer i
klima, natur og samfunn, potensielt kan påvirke konsernets finansielle stilling. For eksempel
inntjening, markedsposisjon og ulike risikotyper. Finansiell påvirkning består av både
risikoer og muligheter, og kan også stamme fra egen drift eller konsernets verdikjeder.
Verdikjeden omfatter også her konsernets leverandører og kunder. Vurderingen av
finansiell vesentlighet omhandler blant annet IT-sikkerhet, klimagassutslipp, kontroversielle
eksponeringer og grønnvasking. Muligheter knyttet til innovasjon og utvikling av
forretningsmodeller og kundetilbud, og rollen som grønn pådriver er også vurdert.
Risikoene og mulighetene er vurdert både basert på omfang (finansiell effekt), og
sannsynlighet for at risikoen inntreffer eller muligheten realiseres. Vurderingene er gjort
over kort, mellomlang og lang tidshorisont.
Prosessbeskrivelse
Gjennomføringen av en dobbel vesentlighetsanalyse er en omfattende prosess.
Konsernets prosess er beskrevet stegvis for å gi innsikt i strategiske prioriteringer,
hvordan konsernet påvirker og blir påvirket av ulike bærekraftsrelaterte forhold, og
tilhørende risikoer og muligheter.
Prosessen hadde oppstart i slutten av 2023. Konsernets ESG-komité har vært fungerende
styringsgruppe, hvor finansdirektør ble utpekt som prosjekteier. Eksterne konsulenter har
fungert som prosjektledere, og interne fagressurser med dybdekunnskap om ESG-risiko
og -rapportering har vært involvert i analysene og tolkning av resultatene (se prosessens
steg 3-5 nedenfor). Denne kombinasjonen har sørget for kapasitet og kompetanse i
prosessen, både knyttet til regulatoriske krav og innsikt i konsernets drift.
31
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
For rapporteringsformål er prosessen delt inn i fem steg:
Steg 1: Danne oversikt over
aktiviteter, forretningsforbindelser
og identifi ser nøkkelinteressenter
Kilder:
Konkurrentanalyse
Verdikjedeanalyse
Interessentanalyse
Skrivebordsanalyse(r)
Steg 2: Utarbeide bruttoliste av
bærekraftstema
Formål:
Konsolidere komponenter og
resultater fra Steg 1 for å
utarbeide en bruttoliste av
relevante tema for
SpareBank 1 SMN
Steg 3: Vurdere
vesentlig påvirkning
Kilder:
Verdikjedeanalyse
Skrivebordsanalyse(r)
Kunde- og leverandørdata
Klimaregnskap og
bransjeanalyser
WinningTemp
Steg 4: Vurdere
fi nansiell påvirkning
Kilder:
Analyse av vesentlig påvirkning
ERM-rammeverk
ESG-modell
Bransjeanalyser
WinningTemp
Steg 5: Integrasjon og
rapportering
Formål:
Integrasjon i ERM og strategi
med tilhørende, planer,
tiltak og nøkkeltall.
Kartlegge og forstå
implikasjonene for
rapportering
Steg 1-5
gjentas årlig ved
vesentlige endringer,
ellers to-årig
Listen over kilder er ikke uttømmende, men gir en pekepinn på informasjonen som har
påvirket de ulike stegene. I tillegg er ekstern dokumentasjon i form av forskning, offentlige
rapporter og annen data innhentet for å underbygge vurderinger. Hvert steg er beskrevet
nedenfor.
Steg 1: Danne oversikt over aktiviteter og forretningsforbindelser, og
identifiser nøkkelinteressenter
Konsernets verdikjeder representerer flest påvirkninger gjennom blant annet innkjøp av
varer og tjenester, og finansiering, megling og regnskapstjenester. For å få oversikt over
hvilke indirekte aktiviteter konsernet bidrar til gjennom verdikjeden er det gjennomført
en verdikjedeanalyse som, i tillegg til å danne grunnlag for å forstå konsernets påvirkning,
bidrar med innsikt til steg tre og fire. Verdikjedeanalysen tar utgangspunkt i førsteordens
verdikjede (konsernets kunder og leverandører), og tar ikke for seg aktiviteter
og forretningsforbindelser i påfølgende ledd i verdikjeden (eksempelvis kunders
leverandører).
Det er også gjennomført en omfattende interessentanalyse for å identifisere og kalibrere
alle relevante IRO for konsernet. Den er gjennomført ved bruk av spørreundersøkelser
med flere av konsernets interne og eksterne interessenter (f.eks. ansatte, personkunder,
bedriftskunder, regnskapskunder og meglerkunder) i tillegg til gjennomført dybdeintervju
med blant annet representantskapet, styret, konsernledelse, konsernets stiftelser, ESG-
komité, større næringslivskunder, bransjeansvarlige, og investorer. Konsernets forståelse
av gjennomført interessentdialog er beskrevet under Interessentdialog i SpareBank 1 SMN.
Det er i tillegg gjennomført en konkurrentanalyse med oversikt over konkurrenters
ambisjoner, målsetninger og strategier på bærekraftsrelaterte forhold. Konkurrentanalysen
har gitt innsikt i bransjens nåværende praksis og fremtidige ambisjoner.
Steg 2: Utarbeide bruttoliste av bærekraftstema
Verdikjedeanalysen, interessentanalysen og konkurrentanalysen er benyttet til å
sammenfatte en bruttoliste av ulike bærekraftstema. Bruttolisten er utarbeidet med en
”nedenfra-og-opp”-tilnærming. For å sikre at temaene er forenlig med sektoruavhengige
bærekraftsrelaterte tema i ESRS er bruttolisten avstemt med listen i ESRS 1 vedlegg
A, AR16. I tilfeller hvor det er identifisert tema som ikke er i listen er det benyttet
enhetsspesifikk rapportering i henhold til vedlegg A, AR1-5.
Steg 3: Vurdere påvirkning
Gjennom analysen er det vurdert positive og negative, faktiske og potensielle påvirkninger
i hele verdikjeden for å sammenfatte en nettoliste av konsernets vesentlige påvirkninger.
32
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Prosessen for vurdering av vesentlig påvirkning er illustrert nedenfor.
Positiv/
negativ
Faktisk/
potensiell
Påvirkning Verdikjede Tidshorisont
Oppstrøm
Midtstrøm
Nedstrøm
Kort
Mellomlang
Lang
Vurderinger
Total alvorlighetsgrad
Omfang
Mulighet for
gjenopprettelse
Sannsynlighet
for inntreffelse
Skala
Score
(som et resultat
av vurderinger)
Resultat ESRS-tema
Vesentlig
Ikke
vesentlig
Tema
Under-tema
Under-under
tema
For sikre at kun vesentlige rapporteringskrav blir rapportert på er hver påvirkning koblet til
en eller flere tema i AR16-listen.
For hver identifiserte påvirkning er det definert hvilken del av verdikjeden den utspiller
seg i, og i hvilken tidshorisont påvirkningen inntreffer. Tidshorisontene som benyttes i
rapporteringen er nærmere beskrevet i Generell informasjon. De fleste av konsernets
påvirkninger vil inntreffe på kort og mellomlang sikt.
Påvirkningene er vurdert basert på skala, omfang og mulighet for gjenopprettelse.
Mulighet for gjenopprettelse er kun vurdert ved negative påvirkninger. Sannsynlighet er
kun vurdert dersom påvirkningen er potensiell.
• Skala referer til grad av negativ/positiv påvirkning. Det er benyttet en skala fra en til
fem. For å fastsette alvorlighetsgraden på påvirkninger knyttet til sosiale forhold og
virksomhetsstyring så er det i de aller fleste tilfeller benyttet kvalitative vurderinger.
For påvirkninger som omhandler klima og natur er det også benyttet kvantitative
vurderinger basert på konsernets estimering av finansierte klimagassutslipp i tråd
med PCAF.
• Omfang referer til hvor bred og utstrakt en påvirkning er. Det er benyttet en skala fra
en til fem. For samtlige påvirkninger er det foretatt kvalitative vurderinger knyttet til
omfanget.
• Mulighet for gjenoppretting referer til eventuelle begrensninger som foreligger for
å gjenopprette negative påvirkninger på klima, miljø og/eller sosiale forhold. Det er
benyttet en skala fra en til fem. For samtlige negative påvirkninger er det foretatt
kvalitative vurderinger knyttet til mulighet for gjenopprettelse.
• Sannsynlighet for inntreffelse referer til sannsynligheten for at påvirkningen
inntreffer. For samtlige påvirkninger er det foretatt kvalitative vurderinger knyttet til
sannsynlighet for inntreffelse.
Det er benyttet interne analyser og interessentdialog for å gi tilstrekkelig innsikt i samtlige
punkter.
Vektet sum (alvorlighetsgrad) avgjør hvorvidt en påvirkning er vesentlig eller ikke. Analysen
viser at konsernets finansieringsaktiviteter både til privat- og næringslivskunder utgjør
de største faktiske og potensielle påvirkningene på klima, natur og samfunn. Det er ikke
ensbetydende med at andre aktiviteter, enten i egen drift eller oppstrøms verdikjede, er
uvesentlige.
33
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Steg 4: Vurdere risikoer og muligheter
Risikoer og muligheter kan stamme fra konsernets påvirkninger eller avhengigheter,
og vurderingen av risikoer og muligheter kommer derfor i etterkant av vurderingen
av påvirkninger. Samtlige identifiserte risikoer og muligheter som påvirker, eller med
rimelighet kan forventes å påvirke konsernets finansielle posisjon på kort, mellomlang eller
lang sikt er gjenstand for vurdering. Prosessen for vurdering av finansiell vesentlighet er
illustrert nedenfor.
ERM
(kvant./kval.)
Rammeverk Verdikjede Tidshorisont
Oppstrøm
Midtstrøm
Nedstrøm
Kort
Mellomlang
Lang
Brukere
Regnskap
Primær-
brukere
Andre
interessenter
Scenariovurderinger
To scenario (Net zero
& Current policies)
Omfang
Sannsynlighet for
inntreffelse
Et scenario
(Current policies)
Omfang
Sannsynlighet for
inntreffelse
Resultat
Vektet
score
Score
Vesentlig
Ikke
vesentlig
Tema
Under-tema
Under-under-
tema
ESRS-tema
For sikre at kun vesentlige rapporteringskrav blir rapportert på er hver risiko og mulighet
koblet til en eller flere tema i AR16-listen.
For hver identifiserte risiko eller mulighet er det definert hvilken del av verdikjeden den
utspiller seg i, og hvilken tidshorisont risikoen eller muligheten inntreffer. Tidshorisontene
som er benyttet er lik som for vurdering av vesentlig påvirkning. Konsernets risikoer og
muligheter inntreffer både på kort, mellomlang og lang sikt.
I vurderingen av finansiell vesentlighet er omfang (potensiell størrelse på finansielle
effekter) og sannsynlighet for inntreffelse vurdert på en skala fra en til fem. Det er tatt
utgangspunkt i to ulike scenarier fra NGFS (Network for Greening the Financial System):
• Net Zero 2050: Global oppvarming begrenses til 1,5 grad gjennom streng klimapolitikk
og innovasjon. Netto nullutslipp nås. Fysisk risiko er lavere, mens overgangsrisiko er
høyere.
• Current Policies: Utslippene øker frem til 2080, og leder til en temperaturøkning på 3
grader. Netto nullutslipp nås ikke. Fysisk risiko er veldig høy, og medfører irreversible
endringer. Overgangsrisiko er lavere.
For risikoer og muligheter, hvor forskjellen i scenariene vesentlig påvirker omfang- og
sannsynlighetsvurderinger, er begge scenarioer hensyntatt. For risikoer og muligheter,
hvor forskjellen i scenariene ikke påvirker omfang- og sannsynlighetsvurderinger, så er kun
Current policies, som en mer representativ fremstilling av dagens situasjon vurdert.
Ved vurdering av finansiell vesentlighet av risikoer og muligheter er det benyttet
differensierte terskelverdier. Terskelverdiene knyttet til en gitt risiko eller mulighet er
avhengig av hvorvidt typen risiko eller mulighet som inntreffer/realiseres, er operasjonell
eller forretningsmessig. For operasjonelle risikoer og muligheter har bankens rammeverk
for operasjonell risiko vært benyttet. For forretningsmessige risikoer og muligheter ble
ekstern revisors finansielle vesentlighetsgrenser for regnskapsåret 2023 benyttet som
grunnlag ved fastsettelse og vurdering. Dette ettersom dens iboende formål er forhindre
at beslutningsnyttig informasjon utelates.
Summen er vektet ved bruk av begge scenarioene, eller kun basert på scenarioet Current
policies, og avgjør hvorvidt en risiko eller mulighet er vesentlig eller ikke. Konsernet
har definert ESG-risiko som en driver for ulike risikotyper som konsernet står ovenfor.
ESG-risiko bidrar til å nyansere vurderingene knyttet til de ulike risikotypene, og har et
forsterket fokus i konsernets risikostyring.
Steg 5: Integrasjon i strategi, risikostyring og rapportering
Basert på analysene av vesentlig påvirkning og finansiell vesentlighet er det
utarbeidet en oversikt over områder som bidrar til å realisere konsernets strategiske
fokusområder. Disse består av IRO som i større grad vil være gjenstand for innovasjon- og
utviklingsarbeid. I tillegg er det identifisert forutsetninger og drivere som skal understøtte
konsernets drift. Disse består av IRO som i større grad er gjenstand for kvalitetsarbeid
og overvåkning. Flere av konsernets IRO er allerede integrert i forretningsmodeller og
34
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
strategi. Dette gjelder blant annet for økonomisk kriminalitet, konsernets ansatte, og
forbrukere og sluttbrukere. Andre IRO krever ytterligere integrering og tilpasning. Dette
vil iverksettes i løpet av 2025 basert på bærekraftsdirektivets krav og konsernets metodikk
for håndtering av IRO.
Resultatene er i stor grad konsistent med resultatene fra 2022, men tema som biologisk
mangfold og sirkulær økonomi har i 2024 fått større oppmerksomhet. Konsernets
vesentlige områder er illustrert i tabellen nedenfor.
TEMA Strategiske relevante områder
Klima, miljø og natur
Klimaendringer
Forurensning
Biologisk mangfold og økosystemer
Sirkulær økonomi og ressursbruk
Forbrukere og sluttbrukere
Sosial inkludering
Tilgang på kvalitetsinformasjon
Avverge svindel
Virksomhetsstyring
Bekjempelse av hvitvasking,
terrorfi nansiering og korrupsjon
TEMA Forutsetninger og drivere
Konsernets ansatte
Trygghet, godtgjørelse,
arbeidstid, arbeidsmiljø
Mangfold og likestilling
Faglig utvikling og kompetanse
Arbeidere i verdikjeden
Arbeidstaker- og
menneskerettigheter
Virksomhetsstyring Forretningskultur
Data- og cybersikkerhet Data- og cybersikkerhet
Samfunnsutbytte
1
Samfunnsutbytte
TEMA Strategiske relevante områder
Klima, miljø og natur
Klimaendringer
Forurensning
Biologisk mangfold og økosystemer
Sirkulær økonomi og ressursbruk
Forbrukere og sluttbrukere
Sosial inkludering
Tilgang på kvalitetsinformasjon
Avverge svindel
Virksomhetsstyring
Bekjempelse av hvitvasking,
terrorfi nansiering og korrupsjon
TEMA Forutsetninger og drivere
Konsernets ansatte
Trygghet, godtgjørelse,
arbeidstid, arbeidsmiljø
Mangfold og likestilling
Faglig utvikling og kompetanse
Arbeidere i verdikjeden
Arbeidstaker- og
menneskerettigheter
Virksomhetsstyring Forretningskultur
Data- og cybersikkerhet Data- og cybersikkerhet
Samfunnsutbytte
1
Samfunnsutbytte
1) Rapportering knyttet til samfunnsutbytte er enhetsspesifikk (ES). Dette er nærmere beskrevet under Samfunnsutbytte.
IRO knyttet til klimaendringer og forurensning henger tett sammen, og relaterer
seg til energiforbruk og klimagassutslipp fra egen drift og konsernet verdikjeder, og
forurensning til luft, vann og jord i verdikjeden. Biologisk mangfold og økosystemer
utspiller seg også i verdikjeden, hvor IRO i stor grad er sentrert rundt konsernets
nedstrømsaktiviteter. Sirkulær økonomi og ressursbruk har fått økt oppmerksomhet, og
anses som en løsningsstrategi for å begrense klimaendringer og forhindre tap av biologisk
mangfold og økosystemer. Også her er IRO sentrert i konsernets verdikjede, særlig
nedstrømsaktiviteter.
Som tidligere er bekjempelse av hvitvasking, terrorfinansiering og korrupsjon
identifisert som strategisk viktig. Dette er konsistent med vesentlighetsanalysen
gjennomført i 2022, men er også en naturlig kobling til finansbransjen, og utviklingen
innenfor svindel-området de siste årene.
Sosial inkludering og kundenes tilgang på kvalitetsinformasjon støtter opp under
samtlige av de strategiske områdene. Det handler om å utvikle og gi tilgang til produkter
og tjenester for svakerestilte personkunder. Dette innebærer også å sikre at konsernet
unngår grønnvasking og gir kundene pålitelig og god informasjon om ulike tema gjennom
konsernets markedskommunikasjon. Konsernet skal også bidra til å avverge svindel som
blir påført konsernets kunder, et stadig økende problem for kundene, samfunnet og det
finansielle systemet som helhet.
Konsernets forutsetninger og drivere omfatter konsernets ansatte, arbeidere i verdikjeden,
samfunnsutbytte, virksomhetsstyring, data- og cybersikkerhet og samfunnsutbytte. Dette
innebærer blant annet IRO som ivaretakelse av personvern, faglig utvikling, mangfold og
arbeidsvilkår for ansatte, samt menneskerettigheter i verdikjeden.
35
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
35
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024
Tabellene nedenfor presenterer konsernets IRO, hvor i verdikjeden de er sentrert, hvilken
tidshorisont de strekker seg over, og i hvilke standarder rapporteringen er nærmere
beskrevet.
Påvirkning
Verdikjede Tidshorisonter Standard
Energiforbruk fra utlån Negativ Nedstrøm Mellomlang, lang E1
Energiforbruk fra egen drift Negativ Egen drift Mellomlang, lang E1
Finansierte og investerte utslipp Negativ Nedstrøm Mellomlang, lang E1
Klimagassutslipp fra innkjøp av varer og tjenester Negativ Oppstrøm Mellomlang, lang E1
Finansiert forurensning til luft, vann og jord Negativ Nedstrøm Mellomlang, lang E2
Forurensning fra innkjøp av varer og tjenester Negativ Nedstrøm Mellomlang, lang E2
Direkte påvirkningsfaktorer på tap av biologisk mangfold Negativ Nedstrøm Lang E4
Påvirkninger på arters tilstand Negativ Nedstrøm Lang E4
Avfall Negativ Nedstrøm Mellomlang, lang E5
Ressursbruk Negativ Oppstrøm Mellomlang, lang E5
Arbeidsforhold
Positiv og
negativ
Egen drift Kort, mellomlang S1
Manglende likestilling og diskriminering Negativ Egen drift Kort, mellomlang S1
Faglig utvikling Positiv Egen drift Samtlige S1
Mangfold og inkludering Positiv Egen drift Kort, mellomlang S1
Arbeidsforhold Negativ
Oppstrøm
Nedstrøm
Mellomlang, lang S2
Brudd på personvern Negativ Nedstrøm Samtlige S4
Svindel Negativ Nedstrøm Samtlige S4
Manglende sosial inkludering Negativ Nedstrøm Samtlige S4
Tilgang på kvalitetsinformasjon Positiv Nedstrøm Samtlige S4
Samfunnsutbytte Positiv Nedstrøm Samtlige
Samfunns-
utbytte
Korrupsjon og bestikkelser Negativ
Egen drift
Nedstrøm
Samtlige G1
Hvitvasking og terrorfi nansering Negativ
Egen drift
Nedstrøm
Samtlige G1
Svak data- og cybersikkerhet Negativ
Oppstrøm
Egen drift
Mellomlang, lang G1
Dårlig dyrevelferd Negativ Nedstrøm Mellomlang, lang G1
Risiko
Verdikjede Tidshorisonter Standard
Kredittrisiko i utlånsporteføljen Nedstrøm Mellomlang, lang
E1, E2,
E4, E5
Mangelfull ESG-data, -kvalitet og innsikt
Oppstrøm
Nedstrøm
Mellomlang, lang
E1, E2,
E4, E5
Redusert tilgang eller prisøkning på varer og tjenester Oppstrøm Mellomlang, lang E1
Kundetap som følge av ESG-krav Nedstrøm Kort, mellomlang
E1, E2,
E4, E5
Kompetansemangel blant ansatte på bærekraft Egen drift Mellomlang, lang S1
Manglende evne til å tiltrekke oss kompetente
medarbeidere
Egen drift Kort, mellomlang S1
Økt sykefravær Egen drift Samtlige S1
Brudd på arbeid- og menneskerettigheter i verdikjeden
Oppstrøm
Nedstrøm
Mellomlang, lang S2
Grønnvasking Nedstrøm Mellomlang, lang S4
Manglende ivaretakelse av kunders personvern Nedstrøm Samtlige S4
Mangelfulle prosesser for bekjempelse av svindel Nedstrøm Samtlige S4
Mangelfulle prosesser for bekjempelse av hvitvasking og
terrorfi nansiering
Egen drift
Nedstrøm
Samtlige G1
Utro tjenere Egen drift Samtlige G1
Brudd IT-sikkerhet Egen drift Samtlige G1
Brudd på regulatoriske krav Samtlige Samtlige G1
For høye ambisjoner Egen drift Lang G1
Muligheter
Verdikjede Tidshorisonter Standard
Innovasjon og utvikling av forretningsmodeller og
kundetilbud
Nedstrøm Kort, mellomlang E1, E4, E5
Rollen som grønn pådriver Samtlige Kort, mellomlang
E2, E4,
G1
Stor aktør Egen drift Kort, mellomlang S1
Fokus på fysisk og mental helse blant ansatte Egen drift Kort, mellomlang S1
Fokus på mangfold og inkludering Egen drift Samtlige S1
Lokal tilstedeværelse og tilhørighet Nedstrøm Samtlige S4
36
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Analysene (steg 3 og 4), og resultatene ovenfor, skal inngå i konsernets risikostyring og
strategiprosesser.
Rapporteringen inkluderer standarder som regulerer konsernets vesentlige IRO. Disse
standardene er ESRS E1, E2, E4, E5, S1, S2, S4 og G1. Selv om konsernets rapportering
inneholder åtte av ti temaspesifikke standarder inneholder ikke rapporteringen alle
rapporteringskrav i standardene. Kun vesentlige rapporteringskrav blir inkludert i
rapporteringen. For IRO knyttet til samfunnsutbytte, cybersikkerhet, svindel og hvitvasking
og terrorfinansering er det utviklet enhetsspesifikke rapporteringskrav i tråd med ESRS 1
AR 1-5.
Enhetsspesifikk rapportering er beskrevet nedenfor.
Kapittel Underkapittel
Sosiale forhold Samfunnsutbytte
Forbrukere og sluttbrukere Anti-svindel
Forbrukere og sluttbrukere Personvern
Forretningspraksis Anti-hvitvasking og -terrorfinansering
Forretningspraksis Cybersikkerhet
Intern kontroll og beslutningsprosess
Viktige avklaringer og problemstillinger har blitt avstemt med interne fagressurser på
bærekraft og eksterne konsulenter for å sikre relevans og objektivitet. Slike avklaringer
innebærer blant annet valg av interessenter, samt vurdering av IRO.
Beslutninger har blitt fattet i ukentlige statusmøter med styringsgruppen, samt andre
møtepunkter med konsernledelse, interne og eksterne fagressurser. Beslutningstaking
for videre strategisk prosess basert på analyser og resultater vil være en del av styrende
organers årshjul og strategiarbeidet i konsernet.
Temaspesifikke vurderinger av påvirkninger, risikoer og
muligheter
Identifisering og vurdering av IRO knyttet til klimaendringer, forurensning, biologisk
mangfold og økosystemer, ressursbruk og sirkulær økonomi og forretningspraksis følger
de generelle forutsetningene i steg en til fem ovenfor.
Klimarelaterte IRO
Klimarelaterte IRO er vurdert som en del av den doble vesentlighetsprosessen.
Konsernet har gjennom flere år analysert finansierte klimagassutslipp i tråd med PCAF
(Partnership for Carbon Accounting Financials) for å få innsikt hvordan konsernets
utlånsporteføljer medfører klimarelatert påvirkning. Disse estimatene ble benyttet
sammen med data og innsikt fra konsernets klimaregnskap scope 1, 2 og 3 (oppstrøm).
Arbeidsgrupper, dybdeintervjuer og andre internasjonale og nasjonale rapporter ble også
benyttet for å vurdere konsernets klimarelaterte IRO.
Klimarelaterte IRO er vurdert for hele verdikjeden og egen drift, hvor de vesentligste
IRO tilfaller utlånsporteføljen og kundene. Nedstrøm er identifisert som det leddet hvor
konsernet har størst mulighet til å påvirke, og bli påvirket av klima. Det betyr ikke at
konsernet har unnlatt å vurdere leverandørkjeden og egen drift.
I tillegg til data- og innsiktskildene nevnt ovenfor er samtlige IRO vurdert basert på to
NGFS-scenario; ett høyutslippsscenario (”Current Policies”) og ett lavsutslippsscenario
(”Net Zero”). Konsernets overgangsplaner utvikles for å bidra til en ordnet overgang (”Net
Zero”), men forbereder også virksomheten på å kunne håndtere en uordnet overgang og
høyutslippsscenarioet ”Current Policies”. Konsernets analyser er i all hovedsak fokusert
på nedsidescenarioet. Under beskrives scenarioene og bakgrunnen for hvorfor de
er benyttet i vurderingen av IRO. Scenarioene representerer konsernets ambisjon om
netto null 2050 (”Net Zero”) og dagens situasjon (”Current Policies”). Begge scenarioene
representerer ulike konsekvenser på kort, mellomlang og lang sikt.
Net-Zero
Global oppvarming begrenses til 1,5 grad med liten eller ingen overskridelse gjennom
streng klimapolitikk og innovasjon. Netto nullutslipp forventes å nås innen 2050. I dette
scenarioet er fysisk risiko er relativt lav. Overgangsrisikoen er imidlertid høyere på grunn
av teknologiendringer som gjennomføres hyppigere, markedspreferanser endres raskere
og klimagassutslipp må kuttes betydelig på kort tid. Scenarioet er å finne i grensen mellom
et ordnet og uordnet scenario, og bidrar til å forstå hvilke konsekvenser en ordnet og
uordnet overgang vil kunne ha på økonomien, og de bransjene konsernet er eksponert
mot. Klimarelaterte overgangshendelser er vurdert implisitt ved bruk av scenarioet.
Current policies
Kun dagens reguleringer og politikk blir iverksatt. Utslippene øker frem til 2080 og leder
til en temperaturøkning på 3 grader og økt fysisk risiko. Utslippene medfører irreversible
klimaendringer. Dette scenarioet sørger for at konsernet kan vurdere de langsiktige fysisk
risikoene økonomien står ovenfor.
Klimarelaterte påvirkninger er vurdert på bransjenivå ved å se på hvilke utfordringer
bransjene står ovenfor, og deres utslippskilder. Risikoer og muligheter er vurdert basert på
ulike analyser som er beskrevet nærmere under Klimaendringer.
Fysisk risiko og overgangsrisiko er vurdert for konsernets utlånsporteføljer til både person-
og bedriftskunder. Det er benyttet kvantitative og kvalitative TCFD-analyser (Task Force
on Climate-Related Financial Disclosures) for å vurdere fysisk risiko og overgangsrisiko.
Analysene er under stadig oppdatering for å vurdere risikoer for konsernets
utlånsporteføljer. Analysene tar utgangspunkt i to NGFS-scenarioer: «Current policies»
37
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
og «Net Zero» på bransjenivå. Bransjene representerer ulike typer av fysisk risiko og
overgangsrisiko, herunder overgangshendelser, som strekker seg over kort, mellomlang
og lang tidshorisont. Eksempelvis er majoriteten av konsernets eksponering mot fysisk
klimarisiko sentrert rundt bygningsmassen konsernet finansierer. Overgangsrisikoen er
i hovedsak sentrert rundt spesifikke bransjer (f.eks. shipping, landbruk og offshore), og
bolig- og næringseiendom.
I tillegg til TCFD-analysene er det benyttet data og innsikt fra SpareBank 1-alliansens
ESG-modell og stresstest av ESG-risiko for å vurdere risikoer og muligheter. Øvrige
klimarelaterte risikoer og muligheter er vurdert basert på offentlige og interne kilder.
Forurensningsrelaterte IRO
Det er ikke gjennomført vurdering av konsernets lokasjoner når det gjelder
forurensningsrelaterte IRO. Dette er dekket av vurderingene knyttet til egen drift
og energiforbruk under Klimarelaterte IRO. Vurdering av forretningsaktiviteter hvor
forurensning er en vesentlig IRO er basert på offentlige kilder, intern dokumentasjon
og dybdeintervju med bransjeansvarlige. Forurensning er identifisert som en vesentlig
påvirkning i flere av bransjene konsernet finansierer. Forurensningsrelaterte risikoer og
muligheter er ofte knyttet til klimaendringer og biologisk mangfold og økosystemer.
IRO relatert til vann og marine ressurser
Konsernets lokasjoner sin påvirkning eller avhengighet av vann- og marine ressurser er
vurdert å være uvesentlig. Det er foretatt vurderinger av hvordan konsernets verdikjeder
påvirkes av risikoer og muligheter knyttet til vann- og marine ressurser. Vannforbruk fra
blant annet datasentre ble vurdert, men er foreløpig funnet uvesentlig.
Biologisk mangfold og økosystemrelaterte IRO
Det er ikke foretatt vurderinger knyttet til hvorvidt konsernets lokasjoner befinner seg
i, eller i nærheten av områder som er mangfoldssensitive. Konsernets egen drift bidrar
ikke til forringelse av naturlige habitater, arters habitater eller forstyrrelser av artene som
befinner seg i verneområder.
Det er ikke vurdert om det er nødvendig å implementere tiltak for å redusere tap av
biologisk mangfold i områdene hvor konsernet er lokalisert.
Identifisering og vurdering av påvirkning har tatt utgangspunkt i konsernets
forretningsaktiviteter og innsatsfaktorer. Dette knytter seg blant annet til innkjøp av IT-
utstyr, og utlån til privatkunder, næringseiendom og landbruk.
De fleste bransjer konsernet finansierer er avhengig av naturmangfold og velfungerende
økosystemer, enten direkte eller indirekte, og er dermed innbyrdes avhengige av
hverandre for å minimere systematisk risiko. Det er ikke gjort inngående vurderinger
knyttet til hvordan de ulike bransjene er avhengige av hverandre utover at avhengigheter
er kjent som en kilde til tilleggsrisiko. Systematisk risiko er ikke vurdert eller analysert
videre.
Vurdering av biologisk mangfold og økosystemrelaterte risikoer og muligheter er gjort på
lik linje med klimarelaterte risikoer og muligheter. Se Klimarelaterte IRO beskrevet ovenfor.
Ressursbruk og sirkulærøkonomiske IRO
Vurderingen av forretningsaktiviteter og bransjer hvor ressursbruk og sirkulær økonomi er
vesentlige IRO, bygger på offentlige kilder, intern dokumentasjon og dybdeintervjuer med
bransjeansvarlige.
Fokus på økt ressurseffektivitet og overgangen til en sirkulær økonomi anses som en
løsningsstrategi, og påvirkningene er identifisert som vesentlige i konsernets verdikjeder. I
nedstrøms verdikjede er påvirkningen vesentlig som følge av konsernets eksponering mot
flere ressursintensive og avfallsgenererende bransjer. Oppstrøm er påvirkningen vurdert
vesentlig som følge av konsernets innkjøp av varer og tjenester. Risikoene og mulighetene
er knyttet til klimaendringer og biologisk mangfold og økosystemer, og følger blant annet
av datakilder og innsikt fra TCFD-analyser, ESG-modell og stresstest.
IRO relatert til forretningspraksis
For å identifisere IRO relatert til forretningspraksis er det benyttet offentlige kilder, intern
dokumentasjon og dybdeintervju med blant annet konsernledelse og bransjeansvarlige.
Konsernet er avhengig av tillit, og må som tilbyder av finansiering og andre finansielle
tjenester både oppfylle regulatoriske krav knyttet til anti-hvitvasking og -terrorfinansiering,
og håndtere det økende omfanget av svindel. Konsernets tillit er også basert på
håndteringen av potensiell korrupsjon og bestikkelse. Dette reflekteres i forretningskultur,
prosesser, rutiner og ivaretakelse av samfunnsrollen i regionen konsernet er en del av.
38
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Styrende organer
Styrende organer er definert som representantskapet, styret og konsernledelsen. Øvrige
komitéer, utvalg og konsernfunksjoner er ment å bidra til at konsernets styrende organer
er i stand til å utføre sine oppgaver på en god, objektiv og effektiv måte.
Etter gjennomføringen av konsernets doble vesentlighetsanalyse ble andre halvår 2024
benyttet til å forstå implikasjonene av konsernets vesentlige IRO fra ulike perspektiv.
Strategiske vurderinger, transaksjoner og risikostyring har derfor ikke vært påvirket av
konsernets vesentlige IRO i løpet av rapporteringsåret.
I løpet av rapporteringsperioden har styrende organer behandlet flere saker:
• Gjennomføringen av konsernets doble vesentlighetsanalyse
• Igangsettelse av prosjektet for å utarbeide konsernets omstillingsplan for klima og
natur.
• Iverksettelse av detaljerte planprosesser for håndtering av konsernets IROer
De detaljerte planene vil innebære fastsettelse av mål med tilhørende styringsindikatorer
for måloppnåelse, utarbeidelse av handlingsplaner med relevante tiltak, og utarbeidelse
av retningslinjer for arbeidsoppgaver på respektive områder. Etablering av
rapporteringslinjer og aktsomhetsvurderinger vil være en del av prosessen.
Styrende organer har ikke håndtert spesifikke IRO i løpet av rapporteringsperioden. Dette
vil være en del av arbeidet fremover.
Konsernets styringsstruktur og styrende organer er illustrert i figuren under.
Risikostyringsfunksjonen og etterlevelsesfunksjonen har mulighet til å rapportere direkte til
styret ved behov. Hensiktsmessige mekanismer for oppfølging og måling av måloppnåelse
følger styringsstrukturen illustrert til høyre.
Representantskapet
består av kunder, egenkapitalbeviseiere,
ansatte og representanter fra det
offentlige, og er konsernets
øverste organ.
Representantskapets leder: Knut Solberg
Styret
består av ni medlemmer og en
observatør. To av medlemmene er
ansatterepresentanter, og resterende
medlemmer er uavhengige.
Styrets leder: Kjell Bjordal
Konsernledelsen
består av ti medlemmer, inkludert
konsernsjef. Konsernsjefen har det
øverste administrative ansvaret for
selskapets styringsprosesser, og
ledergruppen fungerer som rådgivende
for konsernsjefen.
Konsernsjef: Jan-Frode Janson
Fag- og
Forretningsområder
Privatmarked, næringsliv,
regnskapshus, megler, fi nans,
merkevare, virksomhetsstyring,
data, HR, juridisk m.m.
Ulike komitéer
Kredittkomité,
ESG-komité
Uavhengige
kontrollfunksjoner
Banken har to uavhengige
kontrollfunksjoner,
henholdsvis Risikostyring og
Etterlevelse
1
Revisjonsutvalget
Leder: Christian Stav
Risikoutvalget
Leder: Ingrid Finboe Svendsen
Andre utvalg og intern revisor
1)
Valgkomité
1
Leder: Lars Tvete
1) Se NUES pkt. 7, 9, 10 og 15.
39
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Representantskapet
Konsernets øverste organ er representantskapet, som består av 32 personer fra
fire ulike interessentgrupper. Disse medlemmene er åtte ansatte, ni kunder, tolv
egenkapitalbeviseiere og tre representanter fra det offentlige. Av medlemmene
er 21 menn og 11 kvinner som utgjør en kvinne-til-mann kvotient på 52 prosent.
Representantskapets ledelse består av en mannlig leder og en kvinnelig nestleder.
Representantskapet har to møter i året, hvor det ene møtet er formell behandling
av årsregnskapet med videre, og det andre dedikert til faglig oppdatering.
Representantskapets behov for faglig oppdatering avklares gjennom dialog med
administrasjonen og representantskapets leder avgjør hvilke ressurser som skal benyttes.
Styret
Styret består av ni medlemmer og en observatør. Av medlemmene er fem menn og
fire kvinner som utgjør en kvinne-til-mann-kvotient på 80 prosent. To av medlemmene
er ansatterepresentanter valgt av de ansatte. Styrets observatør er også ansatt i
konsernet. De resterende medlemmene av styret er valgt av representantskapet. Samtlige
medlemmer valgt av representantskapet er uavhengige, og uten særinteresser i konsernet
(78 prosent av styret er uavhengig).
Styret har omlag tolv faste møter i året og møtes ellers ved behov. Styret har en bred
kompetanse fra ulike bransjer. CSRD utvider styrets ansvar. Dette medfører behov
for ny kompetanse for å håndtere konsernets IRO. Dette kompetansebehov vurderes
dekket gjennom styrets brede erfaring fra næringslivet. Styret har også mulighet til å
dra på kunnskap og kompetanse på flere områder ved å engasjere eksterne og interne
fagpersoner.
Styrets utvidede ansvar har vært bakgrunnen for styrets behandling av saker knyttet
til CSRD gjennom året. Styret har besluttet å etablere planer og rammer for hvordan
styrende organer skal integrere konsernets vesentlige IRO som en del av sine
arbeidsoppgaver. Oppdaterte mandater og retningslinjer vil være et ledd i dette arbeidet.
For styret innebærer dette å innta en overvåkende rolle ovenfor administrasjonen for å
påse at vesentlige IRO blir håndtert, og det etableres hensiktsmessige rapporteringslinjer
mellom styret og administrasjonen.
Medlemmene av styret er beskrevet her.
Risiko- og revisjonsutvalg
Som børsnotert finansforetak er konsernet pålagt å ha et risikoutvalg og et revisjonsutvalg.
Utvalgene består av tre styremedlemmer, hvorav en er mann og to er kvinner. Utvalgene
har bred ledererfaring fra større private virksomheter og offentlig sektor.
Revisjonsutvalget skal blant annet informere styret om resultatet av finansiell revisjon
og attestasjon av bærekraftsrapportering, overvåke systemene for internkontroll av den
finansielle og ikke-finansielle rapporteringen, og ha løpende kontakt med valgt revisor.
Revisjonsutvalget skal også vurdere og overvåke revisors uavhengighet.
Det er gjennomført kursing av revisjonsutvalget innenfor rammene av bærekraftsdirektivet
for å sikre at utvalget har tilstrekkelig kompetanse i møte med utvidede plikter knyttet til
bærekraftsrapportering.
Utvalget møtes minst fem ganger i året.
Risikoutvalget skal blant annet bidra til at risikostyringen er i tråd med beste praksis og
styrets ambisjonsnivå, samt bidra til å sikre at konsernets kapitaldekning tilfredsstiller
interne og regulatoriske krav. I tillegg gjennomgår utvalget risikostyringsstrategier, saker
og forhold knyttet bankens arbeid med antihvitvasking og -terrorfinansiering, og policyer
som forberedelse til styrets behandling. Utvalget har også ansvaret for oppfølging av
internrevisjon.
Risikoutvalget skal også bidra til at lover og forskrifter samt interne regler som regulerer
konsernet identifiseres, implementeres og etterleves.
Utvalget møtes minst fem ganger i året.
Konsernledelsen
Konsernets ledelse består av åtte menn og to kvinner som utgjør en kvinne-til-mann
kvotient på 20 prosent. Konsernsjefen har det øverste administrative ansvaret for
konsernets styringsprosesser, og konsernledelsen fungerer som rådgivende for
konsernsjefen. For å utføre sine arbeidsoppgaver mottar konsernledelsen regelmessig
rapporteringer om ulike saksforhold fra fagpersoner i konsernet, hvor man i regelmessige
møter diskuterer og gir innspill til det aktuelle saksforholdet.
Konsernledelsen har lang erfaring fra bank-, teknologi-, konsulent-, økonomi- og
finansvirksomhet i Midt-Norge. Kombinasjonen av erfaring og kompetanse gir
konsernledelsen et godt grunnlag for forstå hvordan konsernet og Midt-Norge som
region påvirkes av ulike faktorer. På områder hvor konsernledelsen har behov for ekstra
kompetanse så har de mulighet til å benytte seg av interne og eksterne fagressurser.
Det er besluttet at ansvaret for håndtering av, og tilsyn med konsernets vesentlige IRO
ligger hos konsernledelsen. Ansvaret for å håndtere og føre tilsyn med de respektive IRO
er delegert ulike konserndirektører. Status på håndtering og måloppnåelse vil rapporteres
til styret. Frekvens for denne rapporteringen er fortsatt ikke avklart ved årsslutt.
Rapporteringsfrekvensen, sammen med integrering i konsernledelsens arbeidsoppgaver
og mandater, vil være et arbeid som fortsetter fremover.
Medlemmene av konsernledelsen er beskrevet her.
40
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
ESRS-indeks
Tabellen under viser SpareBank 1 SMN sin rapportering for 2024 i henhold til Corporate
Sustainability Reporting Directive (CSRD) med tilhørende European Sustainability Reporting
Standards (ESRS).
Enhetsspesifikke rapportering i tråd med ESRS 1 Appendix A AR 1-5 har i tabellen en
egendefinert indikator. I tilfeller hvor det er benyttet andre rapporteringsstandarder i
mangel på føringer i ESRS er dette nevnt under kolonnen Indikator. Ikke alle vesentlige
AR-krav er nevnt i tabellen nedenfor. De er etterlevd i den grad de er vurdert å være
vesentlig.
Rapporterings
krav
Indikator
Beskrivelse av
rapporteringskrav
Besvarelse i årsrapport
GENERELL INFORMASJON (ESRS 2)
Grunnlag for utarbeidelse (BP)
BP-1 5a
Konsolidert eller individuell
utarbeidelse
Grunnlag for utarbeidelse
BP-1 5b
Bekreftelse på likt konsoliderings-
grunnlag som finansregnskap
Grunnlag for utarbeidelse
BP-1 5c
Inkludering av oppstrøm og
nedstrøm verdikjede
Grunnlag for utarbeidelse
BP-2 9
Avvik fra tidshorisonter definert i
ESRS 1 seksjon 6.4
Tidshorisonter
BP-2 10
Nøkkeltall som inneholder verdi-
kjededata estimert ved bruk av
indirekte kilder
Verdikjedeinformasjon
BP-2 11
Kilder til estimering- og resultatu-
sikkerhet
Sammenligningsinformasjon,
estimeringsusikkerhet og
begrensninger
BP-2 12
Usikkerhet i fremadskuende
informasjon
Sammenligningsinformasjon,
estimeringsusikkerhet og
begrensninger
BP-2 13
Endringer i forberedelse eller
fremstilling av informasjon
Endringer i rapporteringen
og korrigering av tidligere
års feil
Rapporterings
krav
Indikator
Beskrivelse av
rapporteringskrav
Besvarelse i årsrapport
BP-2 14 Korrigering av tidligere års feil
Endringer i rapporteringen
og korrigering av tidligere
års feil
BP-2 15
Opplysninger som følger av annen
lovgivning
Andre rammeverk og
regulering inkludert i
rapporteringen
BP-2 16
Henvisninger til andre deler av
rapporteringen
Henvisninger til andre deler
av rapporteringen
Styring (GOV)
GOV-1 21
Sammensetning og mangfold i
styrende organer
Styrende organer
GOV-1 22
Roller og ansvar til styrende
organer i håndteringen av IRO
Styrende organer
GOV-1 23
Styrende organers kompetanse på
bærekraftstema, dens tilgjengelig-
het eller planlagte utvikling
Styrende organer
GOV-2 26a
Frekvens for oppdatering av
styrende organer på vesentlige
påvirkninger, risikoer og muligheter,
implementering av aktsomhets-
vurderinger, og effektiviteten av
retningslinjer, handlinger, nøkkeltall
og mål
Styrende organer
GOV-2 26b
Vurderingen av vesentlige IRO i
fastsettelse av strategi, transak-
sjonsbeslutninger og risikostyring
Styrende organer
GOV-2 26c
Oversikt over vesentlig tema
styrende organer har håndtert i
rapporteringsperioden
Styrende organer
GOV-3 29
Styrende organers insentivord-
ninger og godtgjørelse knyttet til
bærekraft
Lønn og annen godtgjørelse
til ledende personer
GOV-4 30
Aktsomhetsvurderinger (due
diligence)
Aktsomhetsvurderinger
knyttet til bærekraft
GOV-5 36
Hovedkomponenter ved risikosty-
ring og interne kontroller knyttet til
bærekraftsrapporteringen
Risikostyring og interne
kontroller
41
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Rapporterings
krav
Indikator
Beskrivelse av
rapporteringskrav
Besvarelse i årsrapport
Strategi (SBM)
SBM-1 40a
Signifikante produkter, tjenester,
markeder, kundegrupper og antall
ansatte
Finansielle resultater
SBM-1 40e
Målsetninger knyttet til spesifikke
produkter, tjenester, markeder, kun-
degrupper, geografiske områder
eller relasjoner med interessenter
Finansielle resultater
SBM-1 40f
En vurdering av nåværende
produkter, tjenester, markeder og
kundegrupper i sammenheng med
fastsatte målsetninger
Finansielle resultater
SBM-1 40g
Strategielementer som relaterer
seg til bærekraft
Finansielle resultater
SBM-1 42a
Input og prosess for å samle,
utvikle og sikre input
Forretningsmodell og
verdikjede
SBM-1 42b
Utdata og utfall i form av nåvæ-
rende og forventede fordeler
for kunder, investorer og andre
interessenter
Forretningsmodell og
verdikjede
SBM-1 42c
Verdikjedens hovedtrekk, posisjon
i verdikjeden, og beskrivelse av
viktige forretningsforbindelser
(leverandører, kunder, distribusjons-
kanaler og sluttbrukere) og deres
relasjon til virksomheten
Forretningsmodell og
verdikjede
SBM-2 45a Interaksjon med interessenter
Interessentdialog i SpareBank
1 SMN
SBM-2 45b
Virksomhetens forståelse av
gjennomført interessentdialog
Interessentdialog i SpareBank
1 SMN
SBM-2 45c
Tilpasninger til strategi og/eller
forretningsmodell
Interessentdialog i SpareBank
1 SMN
SBM-2 45d
Hvorvidt og hvordan styrende
organer holdes informert
Interessentdialog i SpareBank
1 SMN
SBM-3 46
Integrering av vesentlige påvirknin-
ger, risikoer og muligheter i strategi
og forretningsmodell
Under hvert vesentlige
tema: Tilnærming til tema
Håndtering av påvirkninger, risikoer og muligheter (IRO)
Rapporterings
krav
Indikator
Beskrivelse av
rapporteringskrav
Besvarelse i årsrapport
IRO-1 53a
Metodikk og forutsetninger i
identifiseringen av påvirkninger,
risikoer og muligheter
Konsernets doble
vesentlighetsanalyse
Prosessbeskrivelse
Steg 1: Forstå påvirkning på
verdikjeden og identifisere
nøkkelinteressenter
Steg 3: Vurdere påvirkning
IRO-1 53b
Prosess knyttet til identifisering,
vurdering, prioritering og over-
våkning av potensielle og faktiske
påvirkninger på mennesker og miljø
Konsernets doble
vesentlighetsanalyse
Steg 3: Vurdere påvirkning
IRO-1 53c
Prosess knyttet til identifisering,
vurdering, prioritering og overvåk-
ning av risikoer og muligheter som
har eller kan ha finansielle effekter
Konsernets doble
vesentlighetsanalyse
Steg 4: Vurdere risikoer og
muligheter
IRO-1 53d
Prosess knyttet til beslutningstak-
ning og interne kontroller
Konsernets doble
vesentlighetsanalyse
Intern kontroll og
beslutningsprosess
IRO-1 53e
Hvorvidt og hvordan prosesser
knyttet til identifisering, vurdering
og håndtering av påvirkninger og
risikoer er integrert i overordnet
risikostyring
Konsernets doble
vesentlighetsanalyse
Steg 4: Vurdere risikoer og
muligheter
IRO-1 53f
Hvorvidt og hvordan prosesser
knyttet til identifisering, vurdering
og håndtering av muligheter i
virksomhetsstyring
Konsernets doble
vesentlighetsanalyse
Steg 5: Integrasjon i strategi,
risikostyring og rapportering
IRO-1 53g
Inputparametere benyttet i proses-
sen med å identifisere, vurderinger
og håndtere vesentlige påvirknin-
ger, risikoer og muligheter
Konsernets doble
vesentlighetsanalyse
Prosessbeskrivelse
IRO-1 53h
Endringer i prosessen med å
identifisere, vurdere og håndtere
påvirkninger, risikoer og muligheter
sammenlignet med tidligere år
Konsernets doble
vesentlighetsanalyse
IRO-2 56
Liste over datapunkter som stam-
mer fra annen EU-lovgivning og
informasjon om hvor de kan finnes i
bærekraftsrapporteringen
Vedlegg - Liste over
datapunkter som stammer
fra annen EU-lovgivning
IRO-2 56
Liste over rapporteringskrav iht.
ESRS som følger av den doble
vesentlighetsanalysen
Vedlegg - ESRS Indeks
42
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Rapporterings
krav
Indikator
Beskrivelse av
rapporteringskrav
Besvarelse i årsrapport
IRO-2 56
Forklaring av hvordan vesentlig
informasjon tilknyttet vesentlige
påvirkninger, risikoer og muligheter
har blitt bestemt
Konsernets doble
vesentlighetsanalyse
Steg 5: Integrasjon i strategi,
risikostyring og rapportering
TEMASPESIFIKK INFORMASJON
Klima og natur (E1 - E5)
Klimaendringer (ESRS E1)
ESRS 2 GOV-3 13
Hvorvidt og hvordan klimarelaterte
vurderinger påvirker godtgjørelsen
til styrende organer, herunder mål
for reduksjon av klimagassutslipp,
og hvor stor andel av godtgjørel-
sen i inneværende periode som er
knyttet til slike vurderinger.
Rapport om lønn og annen
godtgjørelse til ledende
personer
ESRS 2 SBM-3 48b
Nåværende og forventede effekter
av vesentligste påvirkninger,
risikoer og muligheter på forret-
ningsmodell, verdikjede, strategi
og beslutninger, og hvordan
virksomheten responderer eller
planlegger å respondere
Klimarelaterte IRO
ESRS 2 SBM-3 48c
Hvordan negative påvirkninger fak-
tisk eller potensielt påvirker men-
nesker eller miljø, hvor påvirkninger
stammer fra, og påvirkninger som
forårsakes av typen aktiviteter og
forretningsforbindelser virksomhe-
ten er involvert i
Påvirkninger på
klimaendringer
ESRS 2 SBM-3 48d
Nåværende finansielle effekter på
finansiell posisjon, prestasjon og
kontantstrømmer, og vesentlige
risikoer og muligheter som kan
påvirke balanseført verdi på eien-
deler eller forpliktelser i løpet av
kommende rapporteringsperiode
Klimarelaterte risikoer og
muligheter
ESRS 2 SBM-3 48e
Forventede finansielle effekter av
vesentligste risikoer og muligheter
finansielle posisjon, prestasjon
og kontantstrømmer over kort,
mellomlang og lang sikt
Klimarelaterte risikoer og
muligheter
Rapporterings
krav
Indikator
Beskrivelse av
rapporteringskrav
Besvarelse i årsrapport
E1-1 17
Hvis en omstillingsplan ikke ennå
er utarbeidet, gi en beskrivelse av
hvorvidt, og eventuelt når omstil-
lingsplanen vil være ferdig
Utarbeidelse av konsernets
klimaomstillingsplan
E1-SBM-3 18
For hver identifiserte klimarisiko,
forklar hvorvidt det er en fysisk
risiko eller en overgangsrisiko
Klimarelaterte risikoer og
muligheter
E1-SBM-3 19
Beskriv motstandsdyktigheten til
virksomhetens strategi og forret-
ningsmodell
Klimarelaterte risikoer og
muligheter
E1-IRO-1 20
Prosess knyttet til identifisering og
vurdering av klimarelaterte påvirk-
ninger, risikoer og muligheter
Konsernets doble
vesentlighetsanalyse
Temaspesifikke vurderinger
av IRO
E1-IRO-1 21
Forklar hvordan klimarelaterte
scenarioer er benyttet i identifise-
ringen av fysisk risiko, overgangs-
risiko og muligheter over kort,
mellomlang og lang sikt
Konsernets doble
vesentlighetsanalyse
Temaspesifikke vurderinger
av IRO
E1-2 24
Minimum Disclosure Requirement -
Policy (MDR-P)
Retningslinjer
E1-2 25
Hvorvidt og hvordan retnings-
linjer tar for seg klimaendringer,
klimatilpasning, energieffektivise-
ring, fornybar energi eller andre
relevante tema
Retningslinjer
E1-3 28
Minimum Disclosure Requirement -
Actions (MDR-A)
Handlingsplaner og tiltak
E1-3 29a
Tiltak og handlinger for å håndtere
klimaendringer og dekarbonise-
ringsspaker
Handlingsplaner og tiltak
E1-3 29b
Oppnådde og forventede utslipps-
reduksjoner som følge av tiltak og
handlinger
Handlingsplaner og tiltak
E1-4 32
Minimum Disclosure Requirement -
Targets (MDR-T)
Målsetninger og
styringsindikatorer
E1-4 33
Sammenhengen mellom utslipps-
reduksjonsmål og klimarelaterte
påvirkninger, risikoer og muligheter
Målsetninger og
styringsindikatorer
E1-4 34a
Reduksjonsmål i absolutte verdier
og intensitetsverdier (hvis relevant)
Målsetninger og
styringsindikatorer
E1-4 34b
Reduksjonsmål for scope 1, 2 og 3
(enten separat eller kombinert)
Målsetninger og
styringsindikatorer
43
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Rapporterings
krav
Indikator
Beskrivelse av
rapporteringskrav
Besvarelse i årsrapport
E1-4 34c Basisår og basisverdi
Målsetninger og
styringsindikatorer
E1-4 34d Mål for 2030 og eventuelt 2050
Målsetninger og
styringsindikatorer
E1-4 34e
Vitenskapsbasert og kompatibelt
med å begrense global oppvar-
ming til 1,5 grader. Beskriv ramme-
verk og metodikk.
Målsetninger og
styringsindikatorer
E1-4 34f
Dekarbonseringsspaker og kvanti-
tativt bidrag til reduksjonsmålet
Målsetninger og
styringsindikatorer
E1-5 37
Virksomhetens energiforbruk og
energimiks
Note 3: Energiforbruk
E1-6 48 Brutto klimagassutslipp (scope 1)
Note 4: Klimagassutslipp fra
egen drift
E1-6 49
Brutto klimagassutslipp (scope 2
(lokasjon- og markedsbasert))
Note 4: Klimagassutslipp fra
egen drift
E1-6 51 Brutto klimagassutslipp (scope 3)
Note 5: Klimagassutslipp fra
verdikjeden
E1-6 52
Brutto totale klimagassutslipp
(lokasjon- og markedsbasert)
Note 6: Totale
klimagassutslipp
E1-6 53
Utslippsintensitet (totale klimagass-
utslipp per netto inntekt)
Note 7: Utslippsintensitet
E1-6 55 Avstemming mot finansregnskap Note 7: Utslippsintensitet
E1-9 66
Forventede finansiell effekter som
følge av vesentlig klimarelatert
fysisk risiko
Note 8: Finansielle risikoer
og muligheter som følge av
klimaendringer og -tilpasning
E1-9 67
Forventede finansiell effekter som
følge av vesentlig klimarelatert
overgangsrisiko
Note 8: Finansielle risikoer
og muligheter som følge av
klimaendringer og -tilpasning
E1.9 68
Avstemming mot relevante eiende-
ler, forpliktelser, inntektsposter og/
eller andre relevante regnskapslin-
jer i finansregnskapet
Note 8: Finansielle risikoer
og muligheter som følge av
klimaendringer og -tilpasning
E1-9 69
Forventende finansielle effekter
som følge av klimarelaterte
muligheter
Note 8: Finansielle risikoer
og muligheter som følge av
klimaendringer og -tilpasning
Rapporterings
krav
Indikator
Beskrivelse av
rapporteringskrav
Besvarelse i årsrapport
Forurensning (ESRS E2)
ESRS 2 SBM-3 48b
Nåværende og forventede effekter
av vesentligste påvirkninger,
risikoer og muligheter på forret-
ningsmodell, verdikjede, strategi
og beslutninger, og hvordan
virksomheten responderer eller
planlegger å respondere
Identifisering av
forurensningsrelaterte IRO
ESRS 2 SBM-3 48c
Hvordan negative påvirkninger fak-
tisk eller potensielt påvirker men-
nesker eller miljø, hvor påvirkninger
stammer fra, og påvirkninger som
forårsakes av typen aktiviteter og
forretningsforbindelser virksomhe-
ten er involvert i
Forurensningsrelaterte
påvirkninger
ESRS 2 SBM-3 48d
Nåværende finansielle effekter på
finansiell posisjon, prestasjon og
kontantstrømmer, og vesentlige
risikoer og muligheter som kan
påvirke balanseført verdi på eien-
deler eller forpliktelser i løpet av
kommende rapporteringsperiode
Forurensningsrelaterte
risikoer og muligheter
ESRS 2 SBM-3 48e
Forventede finansielle effekter av
vesentligste risikoer og muligheter
finansielle posisjon, prestasjon
og kontantstrømmer over kort,
mellomlang og lang sikt
Forurensningsrelaterte
risikoer og muligheter
E2-1 14
Minimum Disclosure Requirement -
Policy (MDR-P)
Retningslinjer
E2-1 15a
Hvorvidt og hvordan retningslinjer
ivaretar minimering av negative
påvirkninger knyttet til forurensning
av luft, vann og jord
Retningslinjer
E2-2 18
Minimum Disclosure Requirement -
Actions (MDR-A)
Handlingsplaner og tiltak
E2-2 AR13
I tilfeller hvor tiltak påvirker
verdikjeden inkluder informasjon
om hvilke tiltak og type tiltak
Handlingsplaner og tiltak
E2-3 22
Minimum Disclosure Requirement -
Targets (MDR-T)
Målsetninger og
styringsindikatorer
44
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Rapporterings
krav
Indikator
Beskrivelse av
rapporteringskrav
Besvarelse i årsrapport
E2-3 23
Hvorvidt og hvordan målsetnin-
gene relaterer seg til forhindring
og kontroll av forurensning til luft,
vann og jord og respektive meng-
der, samt stoffer av bekymring og
svært høy bekymring
Målsetninger og
styringsindikatorer
E2-3 25
Hvorvidt målsetninger knyttet til
forurensning er lovpålagt eller ikke
Målsetninger og
styringsindikatorer
E2-6 39a
Kvantitativ og kvalitativ informasjon
om forventede finansielle effekter
av forurensning relaterte risikoer
og muligheter
Note 1: Finansielle risikoer
som følge av forurensning
E2-6 39b
Effekter vurdert, relaterte påvirk-
ninger og tidshorisontene de
finansielle effektene er forventet å
forekomme
Note 1: Finansielle risikoer
som følge av forurensning
E2-6 39c
Kritiske forutsetninger og kilder til
estimeringsusikkerhet
Note 1: Finansielle risikoer
som følge av forurensning
E2-6 41
Vesentlige hendelser hvor foru-
rensning hadde negativ påvirkning
på miljø, og/eller er forventet å ha
negativ effekt på kontantstrømmer,
finansiell posisjon eller finansiell
prestasjon
Note 1: Finansielle risikoer
som følge av forurensning
Biologisk mangfold og økosystemer (ESRS E4)
ESRS 2 SBM-3 48b
Nåværende og forventede effekter
av vesentligste påvirkninger,
risikoer og muligheter på forret-
ningsmodell, verdikjede, strategi
og beslutninger, og hvordan
virksomheten responderer eller
planlegger å respondere
IRO relatert til biologisk
mangfold og økosystemer
ESRS 2 SBM-3 48c
Hvordan negative påvirkninger fak-
tisk eller potensielt påvirker men-
nesker eller miljø, hvor påvirkninger
stammer fra, og påvirkninger som
forårsakes av typen aktiviteter og
forretningsforbindelser virksomhe-
ten er involvert i
Påvirkninger på biologisk
mangfold og økosystemer
Rapporterings
krav
Indikator
Beskrivelse av
rapporteringskrav
Besvarelse i årsrapport
ESRS 2 SBM-3 48d
Nåværende finansielle effekter på
finansiell posisjon, prestasjon og
kontantstrømmer, og vesentlige
risikoer og muligheter som kan
påvirke balanseført verdi på eien-
deler eller forpliktelser i løpet av
kommende rapporteringsperiode
Risikoer og muligheter
knyttet til biologisk mangfold
og økosystemer
ESRS 2 SBM-3 48e
Forventede finansielle effekter av
vesentligste risikoer og muligheter
finansielle posisjon, prestasjon
og kontantstrømmer over kort,
mellomlang og lang sikt
Risikoer og muligheter
knyttet til biologisk mangfold
og økosystemer
E4-1 13
Motstandsdyktighet i nåværende
forretningsmodeller og strategi
knyttet til biologisk mangfold
og økosystemrelaterte fysiske,
overgangs- og systemiske risikoer
og muligheter
Konsernets naturstrategi
E4-2 22
Minimum Disclosure Requirement -
Policy (MDR-P)
Retningslinjer
E4-2 23
Hvorvidt og hvordan retningslin-
jen(e) knytter seg til vesetnlige
påvirkninger, avhengigheter, fysisk
risikoer, overgangsrisikoer, syste-
matiske risikoer, produksjon, sour-
cing og forbruk fra økosystemer
og de sosiale konsekvensene av
identifiserte påvirkninger
Retningslinjer
E4-2 24
Hvorvidt retningslinjer eller praksis
for bærekraftige land- og jordbruk
er ivaretatt og hvorvidt retningslin-
jer adresserer avskogning
Retningslinjer
E4-3 27
Minimum Disclosure Requirement -
Actions (MDR-A)
Handlingsplaner og tiltak
E4-3 28
Avsetninger for biologisk mangfold
(biodiversity offsets) benyttet i
handlingsplaner
Handlingsplaner og tiltak
E4-4 29
Minimum Disclosure Requirement -
Targets (MDR-T)
Målsetninger og
styringsindikatorer
E4-4 32
Økologiske terskler, forenlige
internasjonale eller nasjonale strate-
gier, tilknytning til IDRO i egen drift
og verdikjede, avsetninger for
biologisk mangfold (biodiversity
offsets) og avbøtningshierarkiet
Målsetninger og
styringsindikatorer
45
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Rapporterings
krav
Indikator
Beskrivelse av
rapporteringskrav
Besvarelse i årsrapport
E4-6 45a
Kvantitativ og kvalitativ informasjon
om forventede finansielle effekter
av risikoer og muligheter relatert
til biologisk mangfold og øko-
systemer
Note 1: Finansielle risikoer
og muligheter som følge
av biologisk mangfold og
økosystemer
E4-6 45b
Effekter vurdert, relaterte påvirk-
ninger og tidshorisontene de
finansielle effektene er forventet å
forekomme
Note 1: Finansielle risikoer
og muligheter som følge
av biologisk mangfold og
økosystemer
E4-6 45c
Kritiske forutsetninger og kilder til
estimeringsusikkerhet
Note 1: Finansielle risikoer
og muligheter som følge
av biologisk mangfold og
økosystemer
E4-6 AR39
Hvordan beløp er estimert og
kritiske forutsetninger
Note 1: Finansielle risikoer
og muligheter som følge
av biologisk mangfold og
økosystemer
Ressursbruk og sirkulærøkonomi (ESRS E5)
ESRS 2 SBM-3 48b
Nåværende og forventede effekter
av vesentligste påvirkninger,
risikoer og muligheter på forret-
ningsmodell, verdikjede, strategi
og beslutninger, og hvordan
virksomheten responderer eller
planlegger å respondere
Identifisering av IRO relatert
til ressursbruk og sirkulær
økonomi
ESRS 2 SBM-3 48c
Hvordan negative påvirkninger fak-
tisk eller potensielt påvirker men-
nesker eller miljø, hvor påvirkninger
stammer fra, og påvirkninger som
forårsakes av typen aktiviteter og
forretningsforbindelser virksomhe-
ten er involvert i
Påvirkninger på ressursbruk
og sirkulær økonomi
ESRS 2 SBM-3 48d
Nåværende finansielle effekter på
finansiell posisjon, prestasjon og
kontantstrømmer, og vesentlige
risikoer og muligheter som kan
påvirke balanseført verdi på eien-
deler eller forpliktelser i løpet av
kommende rapporteringsperiode
Risikoer og muligheter
knyttet til ressursbruk og
sirkulær økonomi
ESRS 2 SBM-3 48e
Forventede finansielle effekter av
vesentligste risikoer og muligheter
finansielle posisjon, prestasjon
og kontantstrømmer over kort,
mellomlang og lang sikt
Risikoer og muligheter
knyttet til ressursbruk og
sirkulær økonomi
Rapporterings
krav
Indikator
Beskrivelse av
rapporteringskrav
Besvarelse i årsrapport
E5-1 14
Minimum Disclosure Requirement -
Policy (MDR-P)
Retningslinjer
E5-2 19
Minimum Disclosure Requirement -
Actions (MDR-A)
Handlingsplaner og tiltak
E5-3 23
Minimum Disclosure Requirement -
Targets (MDR-T)
Målsetninger og
styringsindikatorer
E5-3 24
Hvordan målsetningen knytter
seg til sirkulær design, sirkulær
ressursbruksrate, minimering av
forbruk av råmateriale, reversering
av ressursuttømming eller andre
områder knyttet til ressursbruk og
sirkulær økonomi
Målsetninger og
styringsindikatorer
E5-4 30
Informasjon om tilførsel av
ressurser
Note 1: Ressursbruk
E5-4 31
Samlet totalvekt av produkter
benyttet i rapporteringsperioden
Note 1: Ressursbruk
E5-4 32
Beregningsmetodikk og nøkkelfor-
utsetninger
Note 1: Ressursbruk
E5-4 AR25 Hvordan dobbeltelling er unngått Note 1: Ressursbruk
E5-6 43a
Kvantitativ og kvalitativ informasjon
om forventede finansielle effekter
av risikoer og muligheter relatert
til biologisk mangfold og øko-
systemer
Note 2: Finansielle risikoer
og muligheter som følge
av ressursbruk og sirkulær
økonomi
E5-6 43b
Effekter vurdert, relaterte påvirk-
ninger og tidshorisontene de
finansielle effektene er forventet å
forekomme
Note 2: Finansielle risikoer
og muligheter som følge
av ressursbruk og sirkulær
økonomi
E5-6 43c
Kritiske forutsetninger og kilder til
estimeringsusikkerhet
Note 2: Finansielle risikoer
og muligheter som følge
av ressursbruk og sirkulær
økonomi
E5-6 AR35
Definisjon av tidshorisonter,
beløpsestimering og kritiske
forutsetninger
Note 2: Finansielle risikoer
og muligheter som følge
av ressursbruk og sirkulær
økonomi
46
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Rapporterings
krav
Indikator
Beskrivelse av
rapporteringskrav
Besvarelse i årsrapport
Sosiale forhold (S1 - S4)
Egen arbeidsstyrke (ESRS S1)
ESRS 2 SBM-2 12
Hvordan ivaretas arbeidstakers
interesser, synspunkter og rettighe-
ter, herunder menneskerettigheter,
i strategi og forretningsmodeller
Interessentdialog i SpareBank
1 SMN
ESRS 2 SBM-3 48b
Nåværende og forventede effekter
av vesentligste påvirkninger,
risikoer og muligheter på forret-
ningsmodell, verdikjede, strategi
og beslutninger, og hvordan
virksomheten responderer eller
planlegger å respondere
Identifisering av IRO relatert
til ansatte
ESRS 2 SBM-3 48c
Hvordan negative påvirkninger fak-
tisk eller potensielt påvirker men-
nesker eller miljø, hvor påvirkninger
stammer fra, og påvirkninger som
forårsakes av typen aktiviteter og
forretningsforbindelser virksomhe-
ten er involvert i
Påvirkninger på ansatte
ESRS 2 SBM-3 48d
Nåværende finansielle effekter på
finansiell posisjon, prestasjon og
kontantstrømmer, og vesentlige
risikoer og muligheter som kan
påvirke balanseført verdi på eien-
deler eller forpliktelser i løpet av
kommende rapporteringsperiode
Risikoer og muligheter
knyttet til ansatte
ESRS 2 SBM-3 48e
Forventede finansielle effekter av
vesentligste risikoer og muligheter
finansielle posisjon, prestasjon
og kontantstrømmer over kort,
mellomlang og lang sikt
Risikoer og muligheter
knyttet til ansatte
ESRS 2 SBM-3 13
Hvorvidt og hvordan faktiske og
potensielle påvirkninger stammer
fra, knyttes til og tilpasser strategi
og forretningsmodell, samt sam-
menhengen mellom påvirkninger,
risikoer og muligheter
Identifisering av IRO relatert
til ansatte
ESRS 2 SBM-3 14a
Typer ansatte og ikke-ansatte gjen-
stand for vesentlige påvirkninger
Identifisering av IRO relatert
til ansatte
ESRS 2 SBM-3 14b
Vesentlige hendelser med negativ
påvirkning
Tilnærming til tema
Rapporterings
krav
Indikator
Beskrivelse av
rapporteringskrav
Besvarelse i årsrapport
ESRS 2 SBM-3 14c
Aktiviteter som resulterer positive
påvirkninger og typer ansatte og
ikke-ansatte som påvirkes eller kan
bli påvirket
Påvirkninger på ansatte
ESRS 2 SBM-3 14d
Vesentlige risikoer og muligheter
som oppstår fra påvirkninger og
avhengigheter av egen arbeids-
styrke
Risikoer og muligheter
relatert til ansatte
ESRS 2 SBM-3 14e
Vesentlige påvirkninger som kan
oppstå grunnet omstillingsplan(er)
som er ment å redusere negative
påvirkning på klima og natur
Utarbeidelse av konsernets
omstillingsplan
ESRS 2 SBM-3 14f
Arbeidsoppgaver med betydelig
risiko for tvangsarbeid
Identifisering av IRO relatert
til ansatte
ESRS 2 SBM-3 14g
Arbeidsoppgaver utsatt med
betydelig risiko for barnearbeid
Identifisering av IRO relatert
til ansatte
ESRS 2 SBM-3 15
Opparbeidet forståelse for
hvordan individer i egen arbeids-
styrke med ulike trekk, kontekster
eller arbeidsoppgaver vil kunne
være spesielt utsatt for negative
påvirkninger
Tilnærming til tema
ESRS 2 SBM-3 16
Hvilke risikoer og muligheter som
er relatert til enkeltgrupper med
ansatte
Identifisering av IRO relatert
til ansatte
S1-1 19
Minimum Disclosure Requirement -
Policy (MDR-P)
Retningslinjer
S1-1 20
Relevante forpliktelser til men-
neskerettigheter, tilnærming til
menneske- og arbeidsrettigheter,
samhandling og gjenoppreisning
av egen arbeidsstyrke
Menneskerettighetspolicy
S1-1 21
Hvorvidt og hvordan retningslinjer
er i samsvar med internasjonale
standarder og retningslinjer
Retningslinjer
S1-1 22
Retningslinjer som eksplisitt
behandler menneskehandel,
tvangsarbeid eller barnearbeid
Menneskerettighetspolicy
S1-1 23
HMS-system(er) på for håndtering
og hindring av arbeidsrelaterte
skader
Retningslinjer HMS
47
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Rapporterings
krav
Indikator
Beskrivelse av
rapporteringskrav
Besvarelse i årsrapport
S1-1 24
Diskrimineringspolicy, diskrimi-
neringsgrunnlag dekt, spesifikke
forpliktelser til å inkludere eller
annen handling for utsatte ansatte,
hvorvidt og hvordan retningslinjene
er implementert
Diskrimineringspolicy
S1-2 27
Hvorvidt og hvordan perspek-
tivene til ansatte informerer
beslutninger eller aktiviteter ment å
håndtere faktiske eller potensielle
påvirkninger
Ansattdialog
S1-2 27a
Hvordan dialog med ansatte
foregår
Ansattdialog
S1-2 27b
Hvilke steg, type og frekvens for
ansattdialog
Ansattdialog
S1-2 27c
Rollen som har operasjonelt ansvar
for å sørge for at dialog oppstår
og at resultatene benyttes i tilnær-
mingen til dialog, og funksjonen til
denne rollen
Ansattdialog
S1-2 27d
Forpliktelse til interasjonale
anerkjente avtaler eller andre
avtaler med hensyn til menneske-
rettigheter
Ansattdialog
S1-2 27e
Vurdering av effektiviteten av
dialog med egne ansatte
Ansattdialog
S1-2 28
Steg tatt for å få innsikt i perspek-
tivene til ansatte som er spesielt
utsatt for påvirkning
Ansattdialog
S1-3 32a
Generell tilnærming og prosesser
for å gi eller bidra til gjenopp-
reisning i tilfeller hvor foretaket har
forårsaket eller bidratt til vesent-
lige negativ påvirkning på egen
arbeidsstyrke
Bekymringer og
varslingskanaler
S1-3 32b
Spesifikke kanaler på plass hvor
ansatte kan ytre bekymringer eller
behov direkte
Bekymringer og
varslingskanaler
S1-3 32c
Mekanismer for håndtering av
saker knyttet til ansatte
Bekymringer og
varslingskanaler
S1-3 32d Tilgjengelighet til ulike kanaler
Bekymringer og
varslingskanaler
Rapporterings
krav
Indikator
Beskrivelse av
rapporteringskrav
Besvarelse i årsrapport
S1-3 32e
Oppfølging og overvåking av
bekymringer eller varslinger meldt
inn og håndtert, og hvordan man
sikrer at kanalene er effektive
Bekymringer og
varslingskanaler
S1-3 33
Hvorvidt og hvordan man har
vurdert om egen arbeidsstyrke er
oppmerksom på og stoler på struk-
turene eller prosessene knyttet til
bekymringer og varslingskanaler,
herunder retningslinjer som beskyt-
ter mot hevn eller gjengjeldelse
mot individer som benytter seg av
varslingskanaler
Bekymringer og
varslingskanaler
S1-4 37
Minimum Disclosure Requirement -
Actions (MDR-A)
Handlingsplaner og tiltak
S1-4 38a
Gjennomførte og planlagte tiltak
for å minimere negative påvirknin-
ger
Handlingsplaner og tiltak
S1-4 38b
Hvorvidt og hvordan tiltak har
blitt gjennomført for å tilby eller
muliggjøre gjenoppreisning
Handlingsplaner og tiltak
S1-4 38c
Beskrivelse av initativer eller
handlinger med formål å påvirke
egne ansatte positivt
Handlingsplaner og tiltak
S1-4 38d
Effektiviteten av tiltak og oppføl-
ging av dette
Handlingsplaner og tiltak
S1-4 39
Prosesser for identifisering av
nødvendige tiltak og respons til
faktisk eller potensielle negative
påvirkninger
Handlingsplaner og tiltak
S1-4 40
Planlagte og pågående tiltak for
å redusere risikoer og fremme
muligheter knyttet til påvirkningen
og avhengighet av arbeidsstyrken
og oppfølging av effektivitet
Handlingsplaner og tiltak
S1-4 41
Hvordan man sikrer at nåværende
praksis ikke påvirker ansatte
negativt
Handlingsplaner og tiltak
S1-4 43
Ressurser allokert til styring av
vesentlige påvirkninger
Handlingsplaner og tiltak
48
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Rapporterings
krav
Indikator
Beskrivelse av
rapporteringskrav
Besvarelse i årsrapport
S1-4 AR37
Hvorvidt og hvordan faktiske
påvirkninger vurderes ved termine-
ring av forretningsforbindelser og
hvordan man adresserer negative
påvirkninger fra eventuelle termi-
neringer
Handlingsplaner og tiltak
S1-5 46
Minimum Disclosure Requirement -
Targets (MDR-T)
Målsetninger og
styringsindikatorer
S1-5 47
Prosess for målsetning, hvorvidt
ansatte har vært involvert i målset-
ning, måling og identifisering av
forbedringer eller lærdom
Målsetninger og
styringsindikatorer
S1-6 50a Ansatte (antall og gjennomsnitt) Note 1: Egne ansatte
S1-6 50b
Ansatte fordelt på kontraktstype
og kjønn (antall og gjennomsnitt)
Note 1: Egne ansatte
S1-6 50c
Ansatte som har forlatt virksomhet
(antall og prosent)
Note 1: Egne ansatte
S1-6 50d
Metodikk for innsamling, sammen-
stilling og presentasjon av data
Note 1: Egne ansatte
S1-6 50e Definisjon av ansatte Note 1: Egne ansatte
S1-6 50f Kryssreferanse til finansregnskap Note 1: Egne ansatte
S1-6 AR59
Metodikk for beregning av
turnover
Note 1: Egne ansatte
S1-7 55a
Ikke-ansatte (antall og gjen-
nomsnitt) fordelt på innleide og
selvstendig næringsdrivende
Note 1: Egne ansatte
S1-7 55b
Metodikk for innsamling, sammen-
stilling og presentasjon av data
Note 1: Egne ansatte
S1-7 55c
Forklaring av endringer hvis
relevant
Note 1: Egne ansatte
S1-7 56 Vanligste type ikke-ansatt Note 1: Egne ansatte
S1-7 AR65
Nødvendig kontekstuell informa-
sjon
Note 1: Egne ansatte
S1-8 60
Andel ansatte som er dekt av
kollektive tariffavtaler
Arbeidstakerrettigheter
S1-8 63
Andel ansatte som har en arbeids-
takerrepresentant
Arbeidstakerrettigheter
S1-9 66a
Kjønns- og aldersfordeling i topple-
delse (antall og prosent)
Note 2: Stillingsnivå og
aldersfordeling
Rapporterings
krav
Indikator
Beskrivelse av
rapporteringskrav
Besvarelse i årsrapport
S1-9 66b
Kjønns- og aldersfordeling i resten
av arbeidsstyrken (antall og
prosent)
Note 2: Stillingsnivå og
aldersfordeling
S1-9 AR71 Definisjon av toppledelse
Note 2: Stillingsnivå og
aldersfordeling
S1-10 69
Tilstrekkelig lønn i tråd med
relevant sammenligning
Lønn å leve av
S1-10 70
Andel ansatte som ikke har til-
strekkelig lønn i tråd med relevant
sammenligning
Lønn å leve av
S1-11 74
Alle ansatte dekt av sosiale
stønadsordninger
Arbeidstakerrettigheter
S1-12 77 Ansatte med funksjonsnedsettelse Arbeidstakerrettigheter
S1-12 AR76
Nødvendig kontekstuell informa-
sjon
Arbeidstakerrettigheter
S1-13 83a
Evaluering av resultater og karrie-
reutvikling
Arbeidstakerrettigheter
S1-13 83b
Gjennomsnittlig antall opplæringsti-
mer per ansatt etter kjønn
Note 3: Kompetanseheving
S1-14 88a
Andel ansatte omfattet av
HMS-system
Note 4: Helse, miljø og
sikkerhet
S1-14 88b
Dødsfall som følge av arbeidsrela-
terte skader eller sykdom
Note 4: Helse, miljø og
sikkerhet
S1-14 88c
Antall arbeidsrelaterte ulykker
registrert, samt frekvens
Note 4: Helse, miljø og
sikkerhet
S1-14 88d
Antall tilfeller av arbeidsrelaterte
sykdommer
Note 4: Helse, miljø og
sikkerhet
S1-14 88e
Antall tapte dager på grunn av
arbeidsrelaterte skader eller
sykdom
Note 4: Helse, miljø og
sikkerhet
S1-15 93
Andel ansatte som har rett til
familierelaterte permisjon, og
andel som har tatt familierelatert
permisjon fordelt på kjønn
Arbeidstakerrettigheter
S1-16 97a Lønnsforskjeller mellom kjønn
Note 5:
Godtgjørelsesforskjeller
S1-16 97b Årlig samlede godtgjørelsesgrad
Note 5:
Godtgjørelsesforskjeller
S1-16 97c
Nødvendig kontektstuell informa-
sjon for å forstå data og informa-
sjon
Note 5:
Godtgjørelsesforskjeller
49
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Rapporterings
krav
Indikator
Beskrivelse av
rapporteringskrav
Besvarelse i årsrapport
S1-16 AR99
Lønnsforskjeller mellom kjønn to
foregående rapporteringsperioder
Note 5:
Godtgjørelsesforskjeller
S1-16 AR100
Informasjon om hvordan objektive
faktorer påvirker lønnsforskjeller
Note 5:
Godtgjørelsesforskjeller
S1-17 103
Antall tilfeller av diskriminering i
rapporteringsperioden, og andre
klager fra ansatte via klagekanaler,
samt eventuelle bøter og kontek-
stuell informasjon
Note 6: Arbeidsrelaterte
klager
S1-17 104
Identifiserte alvorlige hendelser
knyttet til brudd på menneskeret-
tigheter og eventuelle bøter
Ivaretakelse av
menneskerettigheter
Arbeidere i verdikjeden (ESRS S2)
ESRS 2 SBM-2 9
Hvordan ivaretas arbeidere i
verdikjedens interesser, syns-
punkter og rettigheter, herunder
menneskerettigheter, i strategi og
forretningsmodeller
Interessentdialog i SpareBank
1 SMN
ESRS 2 SBM-3 48b
Nåværende og forventede effekter
av vesentligste påvirkninger,
risikoer og muligheter på forret-
ningsmodell, verdikjede, strategi
og beslutninger, og hvordan
virksomheten responderer eller
planlegger å respondere
Identifisering av IRO relatert
til arbeidere i verdikjeden
ESRS 2 SBM-3 48c
Hvordan negative påvirkninger fak-
tisk eller potensielt påvirker men-
nesker eller miljø, hvor påvirkninger
stammer fra, og påvirkninger som
forårsakes av typen aktiviteter og
forretningsforbindelser virksomhe-
ten er involvert i
Påvirkninger på arbeidere i
verdikjeden
ESRS 2 SBM-3 48d
Nåværende finansielle effekter på
finansiell posisjon, prestasjon og
kontantstrømmer, og vesentlige
risikoer og muligheter som kan
påvirke balanseført verdi på eien-
deler eller forpliktelser i løpet av
kommende rapporteringsperiode
Risikoer og muligheter
knyttet til arbeidere i
verdikjeden
ESRS 2 SBM-3 48e
Forventede finansielle effekter av
vesentligste risikoer og muligheter
finansielle posisjon, prestasjon
og kontantstrømmer over kort,
mellomlang og lang sikt
Risikoer og muligheter
knyttet til arbeidere i
verdikjeden
Rapporterings
krav
Indikator
Beskrivelse av
rapporteringskrav
Besvarelse i årsrapport
ESRS 2 SBM-3 11
Hvorvidt og hvordan faktiske og
potensielle påvirkninger stammer
fra, knyttes til og tilpasser strategi
og forretningsmodell, samt sam-
menhengen mellom påvirkninger,
risikoer og muligheter
Identifisering av IRO relaterte
til arbeidere i verdikjeden
ESRS 2 SBM-3 11a
Typer arbeidere i verdikjeden gjen-
stand for vesentlige påvirkninger
Identifisering av IRO relatert
til arbeidere i verdikjeden
ESRS 2 SBM-3 11b
Geografiske lokasjoner eller varer
og tjenester hvor det er vesentlig
risiko for barnearbeid eller tvangs-
arbeid i verdikjeden
Identifisering av IRO relatert
til arbeidere i verdikjeden
ESRS 2 SBM-3 11c
Vesentlige hendelser med negativ
påvirkning
Påvirkninger relatert til
arbeidere i verdikjeden
ESRS 2 SBM-3 11e
Vesentlige risikoer og muligheter
som oppstår fra påvirkninger
og avhengigheter av arbeidere i
verdikjeden
Risikoer og muligheter
relatert til arbeidere i
verdikjeden
ESRS 2 SBM-3 12
Opparbeidet forståelse for
hvordan individer i arbeider i verdi-
kjeden med ulike trekk, kontekster
eller arbeidsoppgaver vil kunne
være spesielt utsatt for negative
påvirkninger
Identifisering av IRO relatert
til arbeidere i verdikjeden
ESRS 2 SBM-3 13
Hvilke risikoer og muligheter som
er relatert til enkeltgrupper med
arbeidere i verdikjeden
Identifisering av IRO relatert
til arbeidere i verdikjeden
S2-1 16
Minimum Disclosure Requirement -
Policy (MDR-P)
Retningslinjer
S2-1 17
Relevante forpliktelser til men-
neskerettigheter, tilnærming til
menneske- og arbeidsrettigheter,
samhandling og gjenoppreisning
av arbeidere i verdikjeden
Menneskerettighetspolicy
S2-1 18
Retningslinjer som eksplisitt
behandler menneskehandel,
tvangsarbeid eller barnearbeid
Menneskerettighetspolicy
S2-1 18
Retningslinjer knyttet til leveran-
dører
Retningslinjer
S2-1 19
Hvorvvidt og hvordan retningslinjer
er utarbeidet i tråd med internasjo-
nale standarder
Retningslinjer
50
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Rapporterings
krav
Indikator
Beskrivelse av
rapporteringskrav
Besvarelse i årsrapport
S2-2 22
Hvorvidt og hvordan perspek-
tivene til ansatte informerer
beslutninger eller aktiviteter ment å
håndtere faktiske eller potensielle
påvirkninger
Dialog med verdikjeden
S2-2 22a
Hvordan dialog med ansatte
foregår
Dialog med verdikjeden
S2-2 22b
Hvilke steg, type og frekvens for
dialog med verdikjeden
Dialog med verdikjeden
S2-2 22c
Rollen som har operasjonelt ansvar
for å sørge for at dialog oppstår
og at resultatene benyttes i tilnær-
mingen til dialog, og funksjonen til
denne rollen
Dialog med verdikjeden
S2-2 22d
Forpliktelse til interasjonale
anerkjente avtaler eller andre
avtaler med hensyn til menneske-
rettigheter
Dialog med verdikjeden
S2-2 22e
Vurdering av effektiviteten av
dialog med verdikjeden
Dialog med verdikjeden
S2-2 23
Steg tatt for å få innsikt i perspek-
tivene til ansatte som er spesielt
utsatt for påvirkning
Dialog med verdikjeden
S2-3 27a
Generell tilnærming og prosesser
for å gi eller bidra til gjenopp-
reisning i tilfeller hvor foretaket har
forårsaket eller bidratt til vesentlige
negativ påvirkning på arbeidere i
verdikjeden
Dialog med verdikjeden
S2-3 27b
Spesifikke kanaler på plass hvor
arbeidere i verdikjeden kan ytre
bekymringer eller behov direkte
Dialog med verdikjeden
S2-3 27c Tilgjengelighet til ulike kanaler Dialog med verdikjeden
S2-3 27d
Oppfølging og overvåking av
bekymringer eller varslinger meldt
inn og håndtert, og hvordan man
sikrer at kanalene er effektive
Dialog med verdikjeden
Rapporterings
krav
Indikator
Beskrivelse av
rapporteringskrav
Besvarelse i årsrapport
S2-3 28
Hvorvidt og hvordan man har
vurdert om arbeidere i verdikjeden
er oppmerksom på og stoler på
strukturene eller prosessene knyt-
tet til bekymringer og varslingska-
naler, herunder retningslinjer som
beskytter mot hevn eller gjengjel-
delse mot individer som benytter
seg av varslingskanaler
Dialog med verdikjeden
S2-4 32
Minimum Disclosure Requirement -
Actions (MDR-A)
Handlingsplaner og tiltak
S2-4 32a
Gjennomførte og planlagte tiltak
for å minimere negative påvirknin-
ger
Handlingsplaner og tiltak
S2-4 32b
Hvorvidt og hvordan tiltak har
blitt gjennomført for å tilby eller
muliggjøre gjenoppreisning
Handlingsplaner og tiltak
S2-4 32c
Beskrivelse av initativer eller
handlinger med formål å påvirke
egne ansatte positivt
Handlingsplaner og tiltak
S2-4 32d
Effektiviteten av tiltak og oppføl-
ging av dette
Handlingsplaner og tiltak
S2-4 33a
Prosesser for identifisering av
nødvendige tiltak og respons til
faktisk eller potensielle negative
påvirkninger
Handlingsplaner og tiltak
S2-4 33b
Tilnærming for å håndtere spesi-
fikke påvirkninger på arbeidere i
verdikjeden
Handlingsplaner og tiltak
S2-4 33c
Tilnærming for å sikre effektive
prosesser for gjenoppretning
ved negative konsekvenser for
arbeidere i verdikjeden
Handlingsplaner og tiltak
S2-4 34
Planlagte og pågående tiltak for
å redusere risikoer og fremme
muligheter knyttet til påvirkningen
og avhengighet av arbeidsstyrken
og oppfølging av effektivitet
Handlingsplaner og tiltak
S2-4 35
Hvordan man sikrer at nåværende
praksis ikke påvirker ansatte
negativt
Handlingsplaner og tiltak
S2-4 36
Alvorlige menneskerettighetsrela-
terte hendelser i oppstrøm og/eller
nedstrøm verdikjede
Handlingsplaner og tiltak
51
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Rapporterings
krav
Indikator
Beskrivelse av
rapporteringskrav
Besvarelse i årsrapport
S2-4 38
Ressurser allokert til styring av
vesentlige påvirkninger
Handlingsplaner og tiltak
S2-5 46
Minimum Disclosure Requirement -
Targets (MDR-T)
Målsetninger og
styringsindikatorer
S2-5 47
Prosess for målsetning, hvorvidt
ansatte har vært involvert i målset-
ning, måling og identifisering av
forbedringer eller lærdom
Målsetninger og
styringsindikatorer
Forbrukere og sluttbrukere (ESRS S4)
ESRS 2 SBM-2 12
Hvordan ivaretas forbrukere og
sluttbrukeres interesser, syns-
punkter og rettigheter, herunder
menneskerettigheter, i strategi og
forretningsmodeller
Interessentdialog i SpareBank
1 SMN
ESRS 2 SBM-3 48b
Nåværende og forventede effekter
av vesentligste påvirkninger,
risikoer og muligheter på forret-
ningsmodell, verdikjede, strategi
og beslutninger, og hvordan
virksomheten responderer eller
planlegger å respondere
Identifisering av IRO relatert
til forbrukere og sluttbrukere
ESRS 2 SBM-3 48c
Hvordan negative påvirkninger fak-
tisk eller potensielt påvirker men-
nesker eller miljø, hvor påvirkninger
stammer fra, og påvirkninger som
forårsakes av typen aktiviteter og
forretningsforbindelser virksomhe-
ten er involvert i
Påvirkninger på forbrukere
og sluttbrukere
ESRS 2 SBM-3 48d
Nåværende finansielle effekter på
finansiell posisjon, prestasjon og
kontantstrømmer, og vesentlige
risikoer og muligheter som kan
påvirke balanseført verdi på eien-
deler eller forpliktelser i løpet av
kommende rapporteringsperiode
Risikoer og muligheter
knyttet til forbrukere og
sluttbrukere
ESRS 2 SBM-3 48e
Forventede finansielle effekter av
vesentligste risikoer og muligheter
finansielle posisjon, prestasjon
og kontantstrømmer over kort,
mellomlang og lang sikt
Risikoer og muligheter
knyttet til forbrukere og
sluttbrukere
Rapporterings
krav
Indikator
Beskrivelse av
rapporteringskrav
Besvarelse i årsrapport
ESRS 2 SBM-3 10
Hvorvidt og hvordan faktiske og
potensielle påvirkninger stammer
fra, knyttes til og tilpasser strategi
og forretningsmodell, samt sam-
menhengen mellom påvirkninger,
risikoer og muligheter
Identifisering av IRO relaterte
til forbrukere og sluttbrukere
ESRS 2 SBM-3 10a
Typer forbrukere og sluttbrukere
gjenstand for vesentlige påvirk-
ninger
Identifisering av IRO relatert
til forbrukere og sluttbrukere
ESRS 2 SBM-3 10b
Vesentlige hendelser med negativ
påvirkning
Identifisering av IRO relatert
til forbrukere og sluttbrukere
ESRS 2 SBM-3 10c
Aktiviteter som resulterer positive
påvirkninger og typer forbrukere
og sluttbrukere som påvirkes eller
kan bli påvirket
Identifisering av IRO relatert
til forbrukere og sluttbrukere
ESRS 2 SBM-3 10d
Vesentlige risikoer og muligheter
som oppstår fra påvirkninger og
avhengigheter av egen arbeids-
styrke
Risikoer og muligheter
relatert til forbrukere og
sluttbrukere
ESRS 2 SBM-3 11
Opparbeidet forståelse for
hvordan individer i egen arbeids-
styrke med ulike trekk, kontekster
eller arbeidsoppgaver vil kunne
være spesielt utsatt for negative
påvirkninger
Identifisering av IRO relatert
til forbrukere og sluttbrukere
ESRS 2 SBM-3 12
Hvilke risikoer og muligheter som
er relatert til enkeltgrupper med
ansatte
Identifisering av IRO relatert
til forbrukere og sluttbrukere
S4-1 15
Minimum Disclosure Requirement -
Policy (MDR-P)
Retningslinjer
S4-1 17
Hvorvvidt og hvordan retningslinjer
er utarbeidet i tråd med internasjo-
nale standarder
Retningslinjer
S4-2 20
Hvorvidt og hvordan perspekti-
vene til forbrukere og sluttbrukere
informerer beslutninger eller
aktiviteter ment å håndtere faktiske
eller potensielle påvirkninger
Kundedialog
S4-2 20a
Hvordan dialog med forbrukere og
sluttbrukere foregår
Kundedialog
S4-2 20b
Hvilke steg, type og frekvens for
forbrukere og sluttbrukere
Kundedialog
52
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Rapporterings
krav
Indikator
Beskrivelse av
rapporteringskrav
Besvarelse i årsrapport
S4-2 20c
Rollen som har operasjonelt ansvar
for å sørge for at dialog oppstår
og at resultatene benyttes i tilnær-
mingen til dialog, og funksjonen til
denne rollen
Kundedialog
S4-2 20d
Vurdering av effektiviteten av
dialog med verdikjeden
Kundedialog
S4-2 21
Steg tatt for å få innsikt i perspek-
tivene til ansatte som er spesielt
utsatt for påvirkning
Kundedialog
S4-3 25a
Generell tilnærming og prosesser
for å gi eller bidra til gjenopp-
reisning i tilfeller hvor foretaket har
forårsaket eller bidratt til vesentlige
negativ påvirkning på arbeidere i
verdikjeden
Kundedialog
S4-3 25b
Spesifikke kanaler på plass hvor
arbeidere i verdikjeden kan ytre
bekymringer eller behov direkte
Kundedialog
S4-3 25c Tilgjengelighet til ulike kanaler Kundedialog
S4-3 25d
Oppfølging og overvåking av
bekymringer eller varslinger meldt
inn og håndtert, og hvordan man
sikrer at kanalene er effektive
Kundedialog
S4-3 26
Hvorvidt og hvordan man har
vurdert om arbeidere i verdikjeden
er oppmerksom på og stoler på
strukturene eller prosessene knyt-
tet til bekymringer og varslingska-
naler, herunder retningslinjer som
beskytter mot hevn eller gjengjel-
delse mot individer som benytter
seg av varslingskanaler
Kundedialog
S4-4 31
Minimum Disclosure Requirement -
Actions (MDR-A)
Handlingsplaner og tiltak
S4-4 31a
Gjennomførte og planlagte tiltak
for å minimere negative påvirknin-
ger
Handlingsplaner og tiltak
S4-4 31b
Hvorvidt og hvordan tiltak har
blitt gjennomført for å tilby eller
muliggjøre gjenoppreisning
Handlingsplaner og tiltak
S4-4 31c
Beskrivelse av initativer eller
handlinger med hovedformål å
påvirke forbrukere og sluttbrukere
positivt
Handlingsplaner og tiltak
Rapporterings
krav
Indikator
Beskrivelse av
rapporteringskrav
Besvarelse i årsrapport
S4-4 31d
Effektiviteten av tiltak og oppføl-
ging av dette
Handlingsplaner og tiltak
S4-4 32a
Prosesser for identifisering av
nødvendige tiltak og respons til
faktisk eller potensielle negative
påvirkninger
Handlingsplaner og tiltak
S4-4 32b
Tilnærming for å håndtere spesi-
fikke påvirkninger på forbrukere og
sluttbrukere
Handlingsplaner og tiltak
S4-4 32c
Tilnærming for å sikre effektive
prosesser for gjenoppretning
ved negative konsekvenser for
forbrukere og sluttbrukere
Handlingsplaner og tiltak
S4-4 33
Planlagte og pågående tiltak for
å redusere risikoer og fremme
muligheter knyttet til påvirkningen
og avhengighet av arbeidsstyrken
og oppfølging av effektivitet
Handlingsplaner og tiltak
S4-4 34
Hvordan man sikrer at nåværende
praksis ikke påvirker ansatte
negativt
Handlingsplaner og tiltak
S4-4 38
Ressurser allokert til styring av
vesentlige påvirkninger
Handlingsplaner og tiltak
S4-5 41
Minimum Disclosure Requirement -
Targets (MDR-T)
Målsetninger og
styringsindikatorer
S4-5 41
Prosess for målsetning, hvorvidt
forbrukere og sluttbrukere har vært
involvert i målsetning, måling og
identifisering av forbedringer eller
lærdom
Målsetninger og
styringsindikatorer
SMN1-1
ESRS 1
AR1-5
Personvern Personvern
SMN1-2 GRI 418-1a
Antall behandlede klager knyttet til
brudd på personvern fra tredjeprat
og regulatoriske myndigheter
Personvern
SMN1-2 GRI 418-1b
Antall identifiserte tap av kunde-
data
Personvern
SMN1-2 GRI 418-1c
Beskrivelse i tilfelle det ikke er
identifisert hendelser
Personvern
SMN1-2 GRI 418-2
Hvorvidt brudd er relaterte til
hendelser i tidligere rapporterings-
perioder
Personvern
53
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Rapporterings
krav
Indikator
Beskrivelse av
rapporteringskrav
Besvarelse i årsrapport
SMN2-1
ESRS 1
AR1-5
Antisvindel Antisvindel
SMN2-2
ESRS 1
AR1-5
Antall forhindrede svindelforsøk Antisvindel
SMN2-2
ESRS 1
AR1-5
Tap som følge av svindel Antisvindel
Virksomhetsstyring (G1)
Forretningspraksis (ESRS G1)
ESRS 2 GOV-1 5a
Rollen til styrende organer relatert
til forretningspraksis
Styrende organer
ESRS 2 GOV-1 5b
Kompetansen til styrende organer
relatert til forretningspraksis
Styrende organer
ESRS 2 SBM-3 48b
Nåværende og forventede effekter
av vesentligste påvirkninger,
risikoer og muligheter på forret-
ningsmodell, verdikjede, strategi
og beslutninger, og hvordan
virksomheten responderer eller
planlegger å respondere
Identifisering av IRO relatert
til forretningspraksis
ESRS 2 SBM-3 48c
Hvordan negative påvirkninger fak-
tisk eller potensielt påvirker men-
nesker eller miljø, hvor påvirkninger
stammer fra, og påvirkninger som
forårsakes av typen aktiviteter og
forretningsforbindelser virksomhe-
ten er involvert i
Påvirkninger relatert til
forretningspraksis
ESRS 2 SBM-3 48d
Nåværende finansielle effekter på
finansiell posisjon, prestasjon og
kontantstrømmer, og vesentlige
risikoer og muligheter som kan
påvirke balanseført verdi på eien-
deler eller forpliktelser i løpet av
kommende rapporteringsperiode
Risikoer og muligheter
relatert til forretningspraksis
ESRS 2 SBM-3 48e
Forventede finansielle effekter av
vesentligste risikoer og muligheter
finansielle posisjon, prestasjon
og kontantstrømmer over kort,
mellomlang og lang sikt
Risikoer og muligheter
relatert til forretningspraksis
G1-1 7
Minimum Disclosure Requirement -
Policy (MDR-P)
Retningslinjer
G1-1 9
Etablering, utvikling, fremming og
evaluering av bedriftskultur
Tilnærming til tema
Rapporterings
krav
Indikator
Beskrivelse av
rapporteringskrav
Besvarelse i årsrapport
G1-1 10a
Beskrivelse av rutiner for å identi-
fisere, rapportere og undersøke
brudd på etiske retningslinjer eller
andre interne regler
Tilnærming til tema
Retningslinjer
G1-1 10c Vern av varslere Tilnærming til tema
G1-1 10f Retningslinjer knyttet til dyrevelferd Retningslinjer
G1-1 10g
Kompetanseheving på forretnings-
praksis
Tilnærming til tema
G1-1 10h
Risikoutsatte avdelinger utsatt for
korrupsjon og bestikkelser
Note 1: Kompetanseheving
SMN3-1
ESRS 1
AR1-5
Antihvitvask og -terrorfinansiering
Antihvitvask og
-terrorfinansiering
G1-3 18a
Prosedyrer innført for å forebygge,
avdkeke og håndtere påstander
eller tilfeller av korrupsjon og
bestikkelser
Antikorrupsjon
G1-3 18b
Hvorvidt personer som er ansvarlig
for å etterforske tilfeller er
uavhengig
Antikorrupsjon
G1-3 18c
Rutiner for rapportering av resulta-
ter til styrende organer
Antikorrupsjon
G1-3 20
Hvordan retningslinjer kommunise-
res til relevante ansvarsområder
Antikorrupsjon
G1-3 21a
Type opplæring knyttet til korrup-
sjon og misligheter som tilbys, hva
som kreves, hva den omfatter og
hvor inngående den er
Antikorrupsjon
G1-3 21b
Prosentandel av risikoutsatte
avdelinger som får opplæring
Note 1: Kompetanseheving
G1-3 21c
Tilbudt opplæring til styrende
organer
Note 1: Kompetanseheving
SMN4-1
ESRS 1
AR1-5
Data- og cybersikkerhet Data- og cybersikkerhet
G1-4 24a Domfellelser og eventuelle bøter Note 1: Kompetanseheving
54
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
54
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024
Oversikt over datapunkter som stammer fra annen EU-
lovgivning
Rapporterings
krav Datapunkt Besvarelse i styrets beretning Beskrivelse i annen EU-lovgivning
Referanse til:
SFDR Pillar III
Referanseverdi-
forordningen
EUs klimalov
Generell informasjon (ESRS 2)
GOV-1 21d Styrende organer Mangfold i styret x x
GOV-1 21e Styrende organer Andel styremedlemmer som er uavhengige x
GOV-4 30 Aktsomhetsvurderinger Uttalelse om aktsomhetsvurderinger x
SBM-1 40d i Ikke vesentlig Involvering i aktiviteter knyttet til fossil brensel Ikke relevant Ikke relevant Ikke relevant
SBM-1 40d ii Ikke vesentlig
Involvering i aktiviteter knyttet til kjemisk
produksjon
Ikke relevant Ikke relevant
SBM-1 40d iii Ikke vesentlig
Involvering i aktiviteter knyttet til kontroversiell
våpen
Ikke relevant Ikke relevant
SBM-1 40d iv Ikke vesentlig
Involvering i aktiviteter knyttet til kultivering og
produksjon av tobakk
Ikke relevant
Klimaendringer (ESRS E1)
E1-1 14
Utarbeidelse av konsernets
klimaomstillingsplan
Overgangsplan for å bli klimanøytral innen 2050 x
E1-1 16g
Utarbeidelse av konsernets
klimaomstillingsplan
Foretak ekskludert fra Paris-forenlige referanser x x
E1-4 34
Målsetninger og
styringsindikatorer
Reduksjonsmål for klimagassutslipp x x x
E1-5 38 Note 3: Energiforbruk
Energiforbruk fra fossile kilder disaggregert I
kilder (kun sektorer med høy klimapåvirkning)
x
E1-5 37 Note 3: Energiforbruk Energiforbruk og miks x
E1-5 40-43 Note 3: Energiforbruk
Energiintensitet assosiert med aktiviteter i
sektorer med høy klimapåvirkning
x
55
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
55
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024
Rapporterings
krav Datapunkt Besvarelse i styrets beretning Beskrivelse i annen EU-lovgivning
Referanse til:
SFDR Pillar III
Referanseverdi-
forordningen
EUs klimalov
E1-6 44
Note 4: Klimagassutslipp fra egen
drift
Note 5: Klimagassutslipp fra
verdikjeden
Note 6: Totale klimagassutslipp
Brutto Scope 1, 2, 3 og totale klimagassutslipp x x x
E1-6 53-55 Note 7: Utslippsintensitet Brutto utslippsintensitet x x x
E1-7 56 Ikke vesentlig Fjerning av klimagasser og karbonkreditter Ikke vesentlig
E1-9 66
Note 9: Finansielle risikoer
og muligheter som følge av
klimaendringer og -tilpasning
Eksponering av sammenligningsporteføljen mot
klimarelatert fysisk risiko
x
E1-9 66a
Note 9: Finansielle risikoer
og muligheter som følge av
klimaendringer og -tilpasning
Disaggregering av monetære mengder i akutt
og kronisk fysisk risiko
x
E1-9 66c
Note 9: Finansielle risikoer
og muligheter som følge av
klimaendringer og -tilpasning
Lokasjonene til signifikante eiendeler utsatt for
vesentlig fysisk risiko
x
E1-9 67c
Note 9: Finansielle risikoer
og muligheter som følge av
klimaendringer og -tilpasning
Oppdeling av den bokførte verdien av
eiendommer fordelt på energiklasser
x
E1-9 69
Note 9: Finansielle risikoer
og muligheter som følge av
klimaendringer og -tilpasning
Grad av eksponering i porteføljen med
klimarelaterte muligheter
x
Forurensning (ESRS E2)
E2-4 28 Ikke vesentlig
Mengden av hvert forurensende stoff
oppført i vedlegg II til E-PRTR-forordningen
(Europeisk register for forurensningsutslipp og
overføringer) som slippes ut i luft, vann og jord.
Ikke vesentlig
Vann- og marine ressurser (ESRS E3)
E3-1 9 Ikke vesentlig Vann- og marine ressurser Ikke vesentlig
E3-1 13 Ikke vesentlig Dedikerte retningslinjer Ikke vesentlig
E3-1 14 Ikke vesentlig Bærekraftige hav og sjøer Ikke vesentlig
E3-4 28c Ikke vesentlig Totale mengeder vann resirkulert og gjenbrukt Ikke vesentlig
E3-4 29 Ikke vesentlig
Totalt vannforbruk i m3per netto inntekt i egne
operasjoner
Ikke vesentlig
56
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
56
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024
Rapporterings
krav Datapunkt Besvarelse i styrets beretning Beskrivelse i annen EU-lovgivning
Referanse til:
SFDR Pillar III
Referanseverdi-
forordningen
EUs klimalov
Biologisk mangfold og økosystemer (ESRS E4)
SBM-3 16a i) Ikke vesentlig
Vesentlige lokasjoner i egen drift (og/eller
under operasjonell kontroll) hvor aktiviteter
påvirker biodiversitetssensitive områder
Ikke vesentlig
SBM-3 16b Ikke vesentlig
Vesentlige lokasjoner i egen drift (og/eller
under operasjonell kontroll) med negativ
påvirkning på jordforringelse, ørkenspredning
eller jordforsegling
Ikke vesentlig
SBM-3 16c Ikke vesentlig
Vesentlige lokasjoner i egen drift (og/eller
under operasjonell kontroll) hvor drift påvirker
utrydningstruede arter
Ikke vesentlig
E4-2 24b Retningslinjer
Bærekraftige land/jordbruk-praksis eller
retningslinjer
x
E4-2 24c Retningslinjer Bærekraftige hav/sjø-praksis eller retningslinjer x
E4-2 24d Retningslinjer Retningslinjer som ivaretar avskogning x
Sirkulær økonomi og ressursbruk (ESRS E5)
E5-5 37d Ikke vesentlig Ikke-resirkulert avfall Ikke vesentlig
E5-5 39 Ikke vesentlig Farlig avfall og radioaktivt avfall Ikke vesentlig
Egen arbeidsstyrke (ESRS S1)
SBM-3 14f
Identifisering av IRO relatert til
ansatte
Risiko for forekomst av tvangsarbeid x
SBM-3 14g
Identifisering av IRO relatert til
ansatte
Risiko for forekomst av barnearbeid x
S1-1 20 Retningslinjer Menneskerettighetsforpliktelser x
S1-1 21 Retningslinjer
Aktsomhetsvurderingsretningslinjer for
tema behandlet i de grunnleggende ILO-
konvensjonene 1 til 8
x
S1-1 22 Ikke vesentlig Prosess og tiltak for å hindre menneskehandel Ikke vesentlig
S1-1 23 Retningslinjer
System eller retningslinjer for å forhindre
arbeidsrelaterte skader
x
S1-3 32c Bekymringer og varslingskanaler Klagehåndteringssystem x
S1-14 88b Note 4: Helse, miljø og sikkerhet
Antall dødsfall og antall og hyppighet av
arbeidsrelaterte uhell
x x
57
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
57
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024
Rapporterings
krav Datapunkt Besvarelse i styrets beretning Beskrivelse i annen EU-lovgivning
Referanse til:
SFDR Pillar III
Referanseverdi-
forordningen
EUs klimalov
S1-14 88c Note 4: Helse, miljø og sikkerhet
Antall dødsfall og antall og hyppighet av
arbeidsrelaterte uhell
x x
S1-14 88e Note 4: Helse, miljø og sikkerhet
Antall tapte arbeidsdager til skader, ulykker,
dødsfall eller sykdom
x
S1-16 97a Note 5: Godtgjørelsesforskjeller Ikke-justert lønnsgap mellom kjønn x x
S1-16 97b Note 5: Godtgjørelsesforskjeller Uforholdsmessig lønnsandel x
S1-17 103a Note 6: Arbeidsrelaterte klager Tilfeller av diskriminering x
S1-17 104a Note 6: Arbeidsrelaterte klager
Manglende etterlevelse av FNs retningslinjer for
næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) og
OECD
x x
Arbeidere i verdikjeden (ESRS S2)
SBM-3 11b
Identifisering av påvirkning og
risiko relatert til arbeidere i
verdikjeden
Betydelig risiko for barnearbeid eller
tvangsarbeid i verdikjeden
x
S2-1 17 Retningslinjer Menneskerettighetsforpliktelser x
S2-1 18 Retningslinjer Retningslinjer knyttet til arbeidere i verdikjeden x
S2-1 19 Retningslinjer
Manglende etterlevelse av FNs retningslinjer for
næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) og
OECD
x x
S2-1 19 Retningslinjer
Aktsomhetsvurderingsretningslinjer for
tema behandlet i de grunnleggende ILO-
konvensjonene 1 til 8
x
S2-4 36 Tilnærming til tema
Menneskerettighetsutfordringer og tilfeller
knyttet til oppstrøm og nedstrøm verdikjede
x
Berørte samfunn (ESRS S3)
S3-1 16 Ikke vesentlig Menneskerettighetsforpliktelser Ikke vesentlig
S3-1 17 Ikke vesentlig
Manglende etterlevelse av FNs retningslinjer for
næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) og
OECD
Ikke vesentlig x
S3-4 36 Ikke vesentlig Menneskerettighetsutfordringer og tilfeller Ikke vesentlig
Forbrukere og sluttbrukere (ESRS S4)
S4-1 16 Retningslinjer
Retningslinjer knyttet til forbrukere og
sluttbrukere
x
58
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
58
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024
Rapporterings
krav Datapunkt Besvarelse i styrets beretning Beskrivelse i annen EU-lovgivning
Referanse til:
SFDR Pillar III
Referanseverdi-
forordningen
EUs klimalov
S4-4 17 Tilnærming til tema
Manglende etterlevelse av FNs retningslinjer for
næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) og
OECD
x x
S4-4 35 Tilnærming til tema Menneskerettighetsutfordringer og tilfeller x
Forretningspraksis (ESRS G1)
G1-1 10b Anti-korrupsjon FNs konvensjon mot korrupsjon x
G1-1 10d Tilnærming til tema Beskyttelse av varslere x
G1-4 24a Anti-korrupsjon
Bøter for brudd på lover for anti-korrupsjon og
anti-bestikkelser
x x
G1-4 24b Anti-korrupsjon Retningslinjer for antikorrupsjon og bestikkelser x
t
Deler av Atlanterhavsveien sett fra lufta
Klima og natur
EUs taksonomi 60
Rapporteringsprinsipper og forutsetninger 60
Endringer fra fjorårets rapportering 61
Resultater og nøkkeltall på foretaksnivå 61
Vedlegg I og II - Ikke-finansielle foretak 62
Vedlegg III og IV - Forvaltere 67
Vedlegg V og VI - Kredittinstitusjoner 68
Vedlegg VII og VIII - Investeringsforetak 94
Vedlegg XII - Kjernekraft og gass-relaterte aktiviteter 95
Klimaendringer 99
Tilnærming til tema 99
Identifisering av klimarelaterte IRO 99
Påvirkninger på klimaendringer 100
Klimarelaterte risikoer og muligheter 100
Utarbeidelse av konsernets klimaomstillingsplan 104
Målsetninger og styringsindikatorer 105
Handlingsplaner og tiltak 106
Retningslinjer 106
Note 1: Prinsippnote for beregning av klimagassutslipp 107
Note 2: Vesentlige endringer sammenlignet med fjoråret 110
Note 3: Energiforbruk 111
Note 4: Klimagassutslipp fra egen drift 113
Note 5: Klimagassutslipp fra verdikjeden 114
Note 6: Totale klimagassutslipp 120
Note 7: Utslippsintensitet 121
Note 8: Finansielle risikoer og muligheter som følge av klima-
endringer og -tilpasning 122
Forurensning 127
Tilnærming til tema 127
Identifisering av forurensningsrelaterte påvirkninger og risikoer 127
Påvirkninger på forurensning 128
Forurensningsrelaterte risikoer 128
Målsetninger og styringsindikatorer 128
Handlingsplaner og tiltak 129
Retningslinjer 129
Note 1: Finansielle risikoer som følge av forurensning 130
Biologisk mangfold og økosystemer 131
Tilnærming til tema 131
Identifisering av IRO relatert til biologisk mangfold og økosystemer 131
Påvirkninger på biologisk mangfold og økosystemer 132
Risikoer og muligheter knyttet til biologisk mangfold og økosystemer 132
Konsernets naturstrategi 133
Målsetninger og styringsindikatorer 133
Handlingsplaner og tiltak 133
Retningslinjer 133
Note 1: Finansielle risikoer og muligheter som følge av biologisk
mangfold og økosystemer 135
Ressursbruk og sirkulær økonomi 136
Tilnærming til tema 136
Identifisering av IRO relatert til ressursbruk og sirkulær økonomi 136
Påvirkninger på ressursbruk og sirkulær økonomi 137
Risikoer og muligheter knyttet til ressursbruk og sirkulær økonomi 137
Konsernets veikart for sirkulær økonomi 138
Målsetninger og styringsindikatorer 138
Handlingsplaner og tiltak 138
Retningslinjer 139
Note 1: Ressursbruk 140
Note 2: Finansielle risikoer og muligheter som følge av ressursbruk
og sirkulær økonomi 141
60
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
EUs taksonomi
EUs taksonomiforordning (EU 2020/852) har som formål å etablere et felles
klassifiseringssystem for å kunne identifisere hvilke økonomiske aktiviteter som
kan regnes som bærekraftige. Klassifiseringssystemet er ment å bidra til å fremme
bærekraftige investeringer og økonomisk aktivitet ved å gi investorer og virksomheter
klare retningslinjer og kriterier for å vurdere og rapportere bærekraftsaspekter ved sine
virksomheter og prosjekter. I taksonomiforordningen er det fastsatt konkrete krav til hvilke
aktiviteter som kan anses som bærekraftige samt hvilke kriterier som må være oppfylt for
at en virksomhets aktiviteter kan regnes som bærekraftig.
For at en aktivitet skal kunne regnes for å være taksonomiforenelig må det vurderes
om aktiviteten bidrar vesentlig til minst ett av de seks miljømålene («Technical Screening
Criteria»), og ikke gjøre betydelig skade på noen av de fem andre miljømålene («Do No
Significant Harm»). Videre må aktiviteten oppfylle minstekrav til sosiale og styringsmessige
forhold («Minimum Social Safeguards»).
Lov om bærekraftig finans innlemmer taksonomiforordningen med påfølgende
kommisjonsforordninger i norsk rett. Taksonomiforordningen trådte i kraft i EØS-avtalen
15. desember 2022 med virkning fra 1. januar 2023. På samme tidspunkt ble rettsakten for
klimaendringer og klimatilpasning (EU 2021/2139) med tekniske screeningkriterier og DNSH-
kriterier for miljømål 1 og 2 gjennomført i norsk rett. I slutten av 2023 ble også rettsakten
for de resterende fire miljømålene (EU 2023/2486) gjennomført i EU. Finansdepartementet
gjennomførte denne rettsakten i februar 2024 med virkning fra 1. januar 2024. Konsernet er
fra 2024 pliktig til å rapportere på samtlige seks miljømål.
De seks klima- og miljømålene regulert i taksonomien er:
• Redusere og forebygge klimagassutslipp
• Klimatilpasning
• Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser
• Omstilling til en sirkulærøkonomi
• Forebygging og begrensning av forurensning
• Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosystemer
Rapporteringsprinsipper og forutsetninger
De samme foretakene som rapporterte taksonomi-informasjon for regnskapsåret 2023 er
også pliktig til å rapportere dette for 2024 i tråd med kravene i EU 2013/34. NFRD-pliktige
foretak er både finansielle og ikke-finansielle store foretak av allmenn interesse. Dette vil
utvides i 2025 når CSRD også omfatter foretak som ikke er av allmenn interesse.
For rapporteringsåret 2024 omfatter pliktig rapportering samtlige miljømål. Konsernets
rapportering på miljømål 1 og 2 omfatter hvorvidt og i hvilken grad konsernets
økonomiske aktiviteter er omfattet (eligible) og forenlig (aligned). For miljømål 3 til 6 skal
konsernet frem til 2026 kun rapportere på eligibility.
For kredittinstitusjoner (og foretak med kredittinstitusjon som morselskap) skal
rapportering i tråd med taksonomien avlegges forholdsmessig konsolidert i tråd med
EU 575/2013. Konsernet består av ulike typer økonomiske finansielle aktiviteter og ikke-
finansielle aktiviteter, og konsernets nøkkeltall rapporteres som en ”mixed group”. Dette
innebærer rapportering av nøkkeltall og tilhørende skjema for ulike finansielle aktiviteter i
årets taksonomirapportering. Rapporterte tall fra konsernets datterselskaper, tilknyttede
og felleskontrollerte selskaper inkluderes basert på eierandel.
Følgende er de vesentligste selskapene som inngår i konsernets taksonomirapportering:
Juridisk selskap Eierandel Konsolidering Kriterier Skjema
3)
SpareBank 1 SMN 100% Full Annex V Annex VI
SpareBank 1 Finans Midt-Norge AS 57,25% Full Annex V Annex VI
BN Bank ASA 35,02% Forholdsmessig Annex V Annex VI
SpareBank 1 Boligkreditt AS 23,16% Forholdsmessig Annex V Annex VI
SpareBank 1 Kreditt ASA
1)
17,88% Forholdsmessig Annex V Annex VI
SpareBank 1 Næringskreditt AS 12,70% Forholdsmessig Annex V Annex VI
SpareBank 1 Invest SMN AS
2)
100% Full Annex I Annex II
SpareBank 1 Regnskapshuset SMN AS 93,28% Full Annex I Annex II
EiendomsMegler 1 Midt-Norge AS 92,43% Full Annex I Annex II
SpareBank 1 Forvaltning AS (konsern) 21,51% Forholdsmessig Annex III Annex IV
SpareBank 1 Markets AS 39,86% Forholdsmessig Annex VII Annex VIII
1) Fusjonen mellom SpareBank 1 Kreditt ASA og Eika Kredittbank ble gjennomført 7. januar 2025, og selskapet heter nå
Kredittbanken ASA.
2) Selskapet forvalter en portefølje på vegne av SpareBank 1 SMN. Porteføljeforvaltning defineres i MiFID II somFor-
valtning av porteføljer i samsvar med mandater gitt av kunder på en diskresjonær, kunde-til-kunde-basis, hvor slike por-
teføljer inkluderer ett eller flere finansielle instrumenter.Selskapets forvaltning samsvarer ikke med denne definisjonen.
Selskapet har heller ikke konsesjon fra Finanstilsynet til å drive med porteføljeforvaltning. Unntaket i Verdipapirhan-
delloven kapittel 9 er ikke gjeldende for porteføljeforvaltere. Selskapet er derfor rapportert i tråd med kriteriene for
ikke-finansielle foretak definert i EU 2021/2178 Annex I med påfølgende skjematikk i Annex II.
3) Alle selskaper inngår i regulatorisk konsolidering iht. EU 575/2013 i Annex VI. For ikke-finansielle selskaper og verdipa-
pirforetak rapporteres taksonomiforenelig aktivitet kun i tilhørende Annex iht. oversikten i tabellen over.
61
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
I tillegg er SpareBank1 Kvartalet SMN AS, SpareBank 1 Bygget Steinkjer AS og St. Olavs
Plass 1 SMN AS fullt konsolidert.
Endringer fra fjorårets rapportering
1. For 2023 ble det kun publisert en KPI på grønn brøk (GAR) for henholdsvis omsetning
(turnover) og kapitalkostnader (CapEx). Det er for 2024 utarbeidet KPIer for
henholdsvis turnover og CapEx. Fjorårets GAR er oppdatert med ny definisjon av
NZEB-10 og topp 15 prosent.
2. Det er også utarbeidet to gjennomsnittlige KPIer på konsernnivå tilpasset ulike
fremmedkapitaleiere for å kunne differensiere hva midlene benyttes til å finansiere.
Grønn fremmedkapital anvendes i tråd med bankens grønne obligasjonsrammeverk,
mens annen fremmedkapital benyttes til å finansiere ulike prosjekter og
eksponeringer, uavhengig av det grønne obligasjonsrammeverket.
3. Konsernets taksonomirapportering for 2023 inneholdt kun rapportering i tråd med
Annex V - Nøkkeltall for kredittinstitusjoner og tilhørende Annex VI skjema i tråd
med taksonomiforordningens krav til konsolidering av større finansielle konsern med
kredittinstitusjon som morselskap. EU-kommisjonen har siden fjorårets rapportering
publisert flere tilpasninger og endringer i forordningene og tilhørende FAQ
hvor finansielle konsern med ulike finansielle aktiviteter og segmenter er pliktig
å rapportere på samtlige nøkkeltall og tilhørende skjema som omfatter deres
virksomhet. Det er ikke utarbeidet sammenligningstall.
4. Det er endret definisjon av topp 15 %-kriteriet i årets rapportering for å sikre
konsistens og sammenlignbarhet på tvers av norsk banknæring. Det endres fra den
tidligere tolkning basert på skriv fra NVE til den såkalte «Multiconsult-metoden»,
som har vært benyttet av andre banker i Norge siden 2023. NZEB-10%-kriteriet
videreføres modellen for 2023, der hver enkelt bolig vurderes individuelt basert på
energiforbrukstall fra energiattesten.
5. Formålet med overgangen fra NVE-metoden til Multiconsult-metoden er å få en
mer helhetlig og fremtidsrettet tilnærming til beregning av klimautslipp fra, og
energieffektivitet i bygninger. Multiconsult-metoden benytter et livsløpsperspektiv,
der utslippsfaktorer beregnes som et gjennomsnitt over bygningens forventede
levetid på 60 år. Denne metoden tar hensyn til en lineær nedgang i CO2-utslipp
frem mot 2050, som reflekterer Europas ambisjon om netto null-utslipp. Endringen
medfører en økning i GAR på 2,1 prosent.
Resultater og nøkkeltall på foretaksnivå
I tråd med EU 2021/2178 (Disclosures Delegated Act) er konsernet pliktig til å rapportere
på flere nøkkeltall. Konsernet rapporterer som en mixed group, og med tilhørende
nøkkeltall og skjema for samtlige forretningsområder. Følgende nøkkeltall er beskrevet
nærmere på de påfølgende sidene i følgende rekkefølge:
Vedlegg I og II - Ikke-finansielle foretak
• Omsetning (turnover)
• Kapitalkostnader (CapEx)
• Driftskostnader (OpEx)
Vedlegg III og IV - Forvaltere
• KPI turnover-based: Omsetningen til investeringsobjektene per miljømål
• KPI CapEx-based: Kapitalkostnadene til investeringsobjektene per miljømål
Vedlegg V og VI - Kredittinstitusjoner
• Green Asset Ratio (GAR) Stock (Grønn brøk for beholdninger)
• Green Asset Ratio (GAR) Flow (Grønn brøk for strømmer)
• Financial Guarantees (FinGuar) (Grønn brøk for finansielle garantier til finansielle og
ikke-finansielle foretak)
• Assets under Management (AuM) (Grønn brøk for eiendeler under forvaltning)
Vedlegg VII og VIII - Investeringsforetak
• Andel av inntekter fra tjenester og aktiviteter knyttet til omfattede økonomiske
aktiviteter innenfor totale inntekter fra investeringstjenester og aktiviteter.
• Andel av inntekter fra investeringstjenester og aktiviteter knyttet til forenlige
økonomiske aktiviteter innenfor inntekter fra investeringstjenester og aktiviteter
knyttet til omfattede økonomiske aktiviteter.
• Andel av inntekter fra investeringstjenester og aktiviteter knyttet til forenlige
økonomiske aktiviteter innenfor totale inntekter fra investeringstjenester og aktiviteter
(GAR).
62
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Vedlegg I og II - Ikke-finansielle foretak
1. Omsetning (turnover)
2. Kapitalkostnader (CapEx)
3. Driftskostnader (OpEx)
Konsernets ikke-finansielle selskaper har ingen omsetning (turnover), kapitalkostnader
(CapEx) eller driftskostnader (OpEx) fra aktiviteter som regnes å være forenelig i henhold
til taksonomien. De selveide byggselskapene har i 2024 ikke foretatt investeringer som
kan regnes som taksonomiforenelige, men det er planlagt for investeringer for 2025 i
forbindelse med miljøfyrtårnsertifisering.
Omsetning (turnover)
Omfattede aktiviteter i 2024 er knyttet til IT-konsulentvirksomhet og rådgivning i SpareBank
1 Regnskapshuset SMN AS.
Kapitalkostnader (CapEx)
Omfattede aktiviteter i 2024 består av nye eller endrede leieavtaler i tråd med IFRS
16 og renovering/vedlikehold av bygningsmasse og tekniske installasjoner, herunder
energieffektivisering.
Det er planlagt investeringer for å sertifisere flere av konsernets eide bygg i tråd med
BREEAM In-Use kriteriene i kommende perioder. Dette vil bidra til å øke energieffektivitet i
byggene.
Driftskostnader (OpEx)
Driftskostnader omfatter aktiviteter som:
• Renovering av bygg
• Kortsiktige leieavtaler, og
• Vedlikehold og reparasjon
I all hovedsak består omfattede aktiviteter i 2024 av kortsiktige leieavtaler og kostnadsført
renovering og vedlikehold av bygg.
Øvrige ikke-finansielle selskaper har ikke selv investeringer som regnes som
taksonomiforenelig, men SpareBank 1 Regnskapshuset SMN og EiendomsMegler 1
Midt-Norge har kontorer i finanshuset i Molde hvor det er gjort oppgraderinger i 2024.
Investeringskostnadene knyttet til disse oppgraderingene ligger i morselskapet, og inngår
i viderefakturert leiekostnad til datterselskapene. Dette fører til at det ikke kan medregnes
i kapitalkostnader siden det ikke lar seg skille ut.
Konsernets ikke-finansielle selskaper har følgende aktiviteter som er
omfattet av taksonomien:
Aktivitet Kode
Omsetning
(Turnover)
Kapital-
kostnader
(CapEx)
Drifts
kostnader
(OpEx)
Databehandling, hosting og relaterte
aktiviteter
CCA 8.1 X
Dataprogrammering, konsulenttjenester
og relaterte aktiviteter
CCA 8.2 X
Renovering av eksisterende bygg CCM 7.2 X X
Installasjon, vedlikehold og reparasjon
av energieffektivitetsutstyr
CCM 7.3 X X
Anskaffelse og eierskap av bygninger
1)
CCM 7.7 X X
Bruk av betong i anleggsteknikk CE 3.5 X
1) Nye eller endrede leieavtaler i tråd med IFRS 16.
Oversikt over andel forenlige og omfattede aktiviteter per KPI:
Proportion of turnover / total turnover
Taxonomy-aligned per objective Taxonomy-eligible per objective
CCM - -
CCA - 6,2%
WTR - -
CE - -
PPC - -
BIO - -
63
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Proportion of CapEx / total CapEx
Taxonomy-aligned per objective Taxonomy-eligible per objective
CCM - 7,9%
CCA - -
WTR - -
CE - -
PPC - -
BIO - -
Proportion of OpEx / total OpEx
Taxonomy-aligned per objective Taxonomy-eligible per objective
CCM - 5,7%
CCA - -
WTR - -
CE - 0,1%
PPC - -
BIO - -
64
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Skjema: Andel omsetning (turnover) fra produkter eller tjenester assosiert med taksonomiforenlige aktiviteter - rapporteringsåret 2024.
Financial year 2024 Year 2024 Substantial contribution criteria DNSH criteria (‘Does Not Significantly Harm’)()
Economic Activities (1) Code(a)(2)
Turno-
ver (3)
Pro-
por-
tion of
Turn-
over,
year
2024
(4)
Climate
Change
Mitiga-
tion (5)
Climate
Change
Adapta-
tion (6)
Water
(7)
Pollu-
tion (8)
Circular
Econo-
my (9)
Biodi-
versity
(10)
Climate
Change
Mitiga-
tion (11)
Climate
Change
Adapta-
tion (12)
Water
(13)
Pollu-
tion (14)
Circular
Econo-
my (15)
Biodi-
versity
(16)
Mini-
mum
Safe-
guards
(17)
Proportion
of Taxono-
my-aligned
(A.1.) or
-eligible (A.2.)
turnover, year
2023 (18)
Cate-
gory
ena-
bling
activi-
ty (19)
Cate-
gory
transi-
tional
activi-
ty (20)
Text MNOK %
Y; N; N/
EL
Y; N; N/
EL
Y; N; N/
EL
Y; N; N/
EL
Y; N; N/
EL
Y; N; N/
EL
Y/N Y/N Y/N Y/N Y/N Y/N Y/N % E T
A.TAXONOMY-ELIGIBLE ACTIVITIES
A.1.Environmentally sustainable activities (Taxonomy-aligned)
Turnover of environmentally sustainable activi-
ties (Taxonomy-aligned) (A.1)
0 0% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% N N N N N N N 0,0%
Of which enabling 0 0% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% N N N N N N N 0,0% E
Of which transitional 0 0% 0,0% N N N N N N N 0,0% T
A.2.Taxonomy-eligible but not environmentally sustainable activities (not Taxonomy-aligned activities)()
EL; N/EL EL; N/EL
EL; N/
EL
EL; N/EL EL; N/EL EL; N/EL
Computer programming, consultan-
cy and related activities
CCA 8.2 18 1,4% N/EL EL N/EL N/EL N/EL N/EL 1,3%
Data processing, hosting and relat-
ed activities
CCM 8.1
CCA 8.1
62 4,8% EL EL N/EL N/EL N/EL N/EL 4,5%
Turnover of Taxonomy-eligible but not environ-
mentally sustainable activities (not Taxono-
my-aligned activities) (A.2)
80 6,2% 4,8% 6,2% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% 5,8%
A.Turnover of Taxonomy-eligible activi-
ties(A.1+A.2)
80 6,2% 4,8% 6,2% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% 5,8%
B.TAXONOMY-NON-ELIGIBLE ACTIVITIES
Turnover of Taxonomy-non-eligible activities 1.213 93,8%
TOTAL 1.293 100%
65
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Skjema: Andel kapitalkostnader (CapEx) fra produkter eller tjenester assosiert med taksonomiforenlige aktiviteter - rapporteringsåret 2024.
Financial year 2024 Year Substantial contribution criteria DNSH criteria (‘Does Not Significantly Harm’)()
Economic Activities (1) Code()(2)
CapEx
(3)
Pro-
por-
tion of
CapEx,
year
2024
(4)
Climate
Change
Mitiga-
tion (5)
Climate
Change
Adapta-
tion (6)
Water
(7)
Pollu-
tion (8)
Circular
Econo-
my(9)
Biodi-
versi-
ty(10)
Climate
Change
Mitiga-
tion (11)
Climate
Change
Adapta-
tion (12)
Water
(13)
Pollu-
tion (14)
Circular
Econo-
my (15)
Biodi-
versity
(16)
Mini-
mum
Safe-
guards
(17)
Proportion
of Taxono-
my-aligned
(A.1.) or
eligible (A.2.)
CapEx, year
2023 (18)
Cate-
gory
ena-
bling
activi-
ty (19)
Cate-
gory
transi-
tional
activi-
ty (20)
Text MNOK %
Y; N; N/
EL
Y; N; N/
EL
Y; N; N/
EL
Y; N; N/
EL
Y; N; N/
EL
Y; N; N/
EL
Y/N Y/N Y/N Y/N Y/N Y/N Y/N % E T
A.TAXONOMY-ELIGIBLE ACTIVITIES
A.1.Environmentally sustainable activities (Taxonomy-aligned)
Capex of environmentally sustainable activities
(Taxonomy-aligned) (A.1)
0 0% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% N N N N N N N 0,0%
Of which enabling 0 0% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% N N N N N N N 0,0% E
Of which transitional 0 0% 0,0% N N N N N N N 0,0% T
A.2.Taxonomy-eligible but not environmentally sustainable activities (not Taxonomy-aligned activities)()
EL; N/EL EL; N/EL
EL; N/
EL
EL; N/EL EL; N/EL EL; N/EL
Acquisition and ownership of
buildings
CCM 7.7
CCA 7.7
3 5,9% EL EL N/EL N/EL N/EL N/EL 8,6%
Renovation of existing buildings
CCM 7.2
CCA 7.2
CE 3.5
1 2,0% EL EL N/EL N/EL EL N/EL 2,8%
Installation, maintenance and repair
of energy efficiency equipment
CCM 7.3
CCA 7.3
0 0,0% EL EL N/EL N/EL N/EL N/EL 0,5%
Capex of Taxonomy-eligible but not environ-
mentally sustainable activities (not Taxono-
my-aligned activities) (A.2)
4 7,9% 7,9% 7,9% 0,0% 0,0% 2,0% 0,0% 11,9%
A.Capex of Taxonomy-eligible activities(A.1+A.2) 4 7,9% 7,9% 7,9% 0,0% 0,0% 2,0% 0,0% 11,9%
B.TAXONOMY-NON-ELIGIBLE ACTIVITIES
CapEx of Taxonomy-non-eligible activities 42 92,1%
TOTAL 46 100%
66
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Skjema: Andel driftskostnader (OpEx) fra produkter eller tjenester assosiert med taksonomiforenlige aktiviteter - rapporteringsåret 2024.
Financial year 2024 Year Substantial contribution criteria DNSH criteria (‘Does Not Significantly Harm’)()
Economic Activities (1) Code()(2) OpEx (3)
Pro-
por-
tion of
OpEx,
year
2024
(4)
Climate
Change
Mitiga-
tion (5)
Climate
Change
Adapta-
tion (6)
Water
(7)
Pollu-
tion (8)
Circular
Econo-
my (9)
Biodi-
versity
(10)
Climate
Change
Mitiga-
tion (11)
Climate
Change
Adapta-
tion (12)
Water
(13)
Pollu-
tion (14)
Circular
Econo-
my (15)
Biodi-
versity
(16)
Mini-
mum
Safe-
guards
(17)
Proportion
of Taxono-
my-aligned
(A.1.) or
-eligible (A.2.)
OpEx, year
2023 (18)
Cate-
gory
ena-
bling
activi-
ty (19)
Cate-
gory
transi-
tional
activi-
ty (20)
Text MNOK %
Y; N; N/
EL
Y; N; N/
EL
Y; N; N/
EL
Y; N; N/
EL
Y; N; N/
EL
Y; N; N/
EL
Y/N Y/N Y/N Y/N Y/N Y/N Y/N % E T
A.TAXONOMY-ELIGIBLE ACTIVITIES
A.1.Environmentally sustainable activities (Taxonomy-aligned)
OpEx of environmentally sustainable activities
(Taxonomy-aligned) (A.1)
0 0% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% N N N N N N N 0,0%
Of which enabling 0 0% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% N N N N N N N 0,0% E
Of which transitional 0 0% 0,0% N N N N N N N 0,0% T
A.2.Taxonomy-eligible but not environmentally sustainable activities (not Taxonomy-aligned activities)()
EL; N/EL EL; N/EL
EL; N/
EL
EL; N/EL EL; N/EL EL; N/EL
Renovation of exisiting buildings
CCM 7.2
CCA 7.2
CE 3.2
1 4,9% EL EL N/EL N/EL EL N/EL 5,6%
Acquisition and ownership of
buildings
CCM 7.7
CCA 7.7
0 0,8% EL EL N/EL N/EL N/EL N/EL 1,1%
Use of concrete in civil engineering CE 3.5 0 0,1% N/EL N/EL N/EL N/EL EL N/EL 8,5%
OpEx of Taxonomy-eligible but not environ-
mentally sustainable activities (not Taxono-
my-aligned activities) (A.2)
2 5,8% 5,7% 5,7% 0,0% 0,0% 4,9% 0,0% 15,3%
A.OpEx of Taxonomy-eligible activities(A.1+A.2) 2 5,8% 5,7% 5,7% 0,0% 0,0% 4,9% 0,0% 15,3%
B.TAXONOMY-NON-ELIGIBLE ACTIVITIES
OpEx of Taxonomy-non-eligible activities 29 94,2%
TOTAL 30 100%
67
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Vedlegg III og IV - Forvaltere
SpareBank 1 SMN tilbyr forvaltnings- og fondstjenester gjennom konsernet SpareBank 1
Forvaltning AS hvor Odin Forvaltning AS er et datterselskap.
Selskapet har ikke egne beholdninger som de forvalter, og regnes som et
investeringsforetak som ikke handler på egne vegne.
Rapporteringen i henhold til vedlegg VIII vil derfor inneholde følgende nøkkeltall:
1. KPI - turnover-based (i prosent og mill. kr.)
Nøkkeltall basert på omsetningen til investeringsobjektene per miljømål
2. KPI - CapEx-based (i prosent og mill. kr.)
Nøkkeltall basert på kapitalkostnadene til investeringsobjektene per miljømål
SpareBank 1 Forvaltning AS har ikke offentliggjort taksonomirapportering for
rapporteringsåret 2024. Selskapets taksonomiinformasjon vil inkluderes i SpareBank 1 SMNs
konsoliderte taksonomirapportering fra det tidspunkt dette foreligger.
68
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Vedlegg V og VI - Kredittinstitusjoner
1. Green Asset Ratio (GAR) Stock (Grønn brøk for beholdninger):
Samlet verdi av bærekraftige eksponeringer på balansen over totale eiendeler (totale
eiendeler tilsvarer punkt 1 tom 6 i tabellen under).
2. Green Asset Ratio (GAR) Flow (Grønn brøk for strømmer):
Samlet verdi av nye bærekraftige eksponeringer i inneværende år over totale
eiendeler.
3. Financial Guarantees (FinGuar) (Grønn brøk for finansielle garantier til finansielle
og ikke-finansielle foretak):
Andelen av finansielle garantier for gjeldsinstrumenter som finansierer
taksonomiforenelig aktivitet over totale finansielle garantier (punkt 8 i tabellen).
4. Assets under Management (AuM) (Grønn brøk for eiendeler under forvaltning):
Andelen eiendeler under forvaltning som tilhører foretak som finansierer
taksonomiforenelige økonomiske aktiviteter over totale eiendeler under forvaltning
(punkt 8 i tabellen).
Nøkkeltall knyttet til Fees and comissions (F&C) (Gebyrer og provisjoner) og Trading
Book (Handelsportefølje) er ikke pliktig for årets rapportering, og vil ikke bli pliktig før
rapporteringsåret 2026.
På neste side følger oversikt over de ulike engasjementskategoriene som er inkludert i
konsernets taksonomirapportering for kredittinstitusjoner.
69
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
# Engasjementskategori Beskrivelse/ definisjon Taksonomiforenlige aktiviteter Datainnsamling
1 Finansielle foretak
Finansielle foretak eller eierandeler i
finansielle foretak (som ikke innehas
til handelsformål)
Brutto eksponering mot NFRD-
pliktige foretak som har avlagt
taksonomirapportering multiplisert
med GAR. Inkluderer også
obligasjoner med spesielle formål.
Rapportering baserer seg på selskapets/ kundens
egen rapportering til SpareBank 1 SMN. På
rapporteringstidspunkt for 2024 foreligger det få
rapporter.
2
Ikke-finansielle foretak underlagt
NFRD
Basert på screening av konsernets
porteføljer er kundene i all
hovedsak små/ mellomstore foretak
og har ikke rapporteringsplikt for
2024
Ingen
Rapportering baserer seg på selskapets/ kundens
egen rapportering til SpareBank 1 SMN. For pliktige
motparter som på rapporteringstidspunktet ikke
publisert rapportering så er fjorårets rapportering
benyttet.
3 Husholdninger - boliglån
Kategorien omhandler lån med pant
i bolig som kan tilfredsstille kravene
til begrensning av klimaendringer
og tilpasning til klimaendringer (mål
1 og 2)
Vurdering etter byggeår på
bolig, energiforbruk og ikke gjøre
betydelig skade på klimatilpasning
Alle data brukt i klassifiseringen er levert av
Eiendomsverdi. Spesifikt hentes energiforbruk for
de boliger som har gyldig energiattest og alle
boliger sjekkes mot NVE sine risikokart for flom,
høy vannstand og ras. Utvalgskriterier er beskrevet
nedenfor tabellen.
4 Husholdninger - billån
Kategorien omhandler lån til
husholdninger med pant i elbil
Ingen
Det mangler informasjon om elbilenes dekk. Alle
elbillån blir derfor ekskludert ettersom de fleste
bildekk fører til miljøskade.
5 Lokale myndigheter
Kategorien omhandler eksponering
mot lokale og regionale
myndigheter
Ingen
Lokale myndigheter er ikke underlagt NFRD og det
foreligger heller ingen frivillig rapportering.
6
Ikke-finansielle, ikke underlagt
NFRD
Små- og mellomstore foretak Ingen
Denne kategorien skal ikke tas med i telleren
ved beregning av GAR for 2024 pga. ingen
rapporteringsplikt. Foreligger ingen frivillig
rapportering på rapporteringstidspunkt.
7
Andre eiendeler som ikke inngår
i GAR-beregningen
Statspapirer, eksponeringer mot
sentralbanker og handelsportefølje
I/A I/A
8
Poster utenfor balansen
- finansielle garantier og
eiendeler under forvaltning som
er underlagt NFRD
Garantier eller eiendeler underlagt
forvaltning
Ingen
Rapportering baserer seg på selskapets/ kundens
egen rapportering til SpareBank 1 SMN.
70
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Flere av konsernets NFRD-pliktige motparter mangler taksonomirapportering eller har
rapportert ufullstendig. Dette medfører manglende mulighet til å gjøre en fullstendig
vurdering av taksonomiomfattede og -forenlige eksponeringer på engasjementkategori 1
og 2. I disse tilfellene er både taksonomiomfattede og -forenlige eksponeringer satt til 0.
Spesielt om minimumskrav til sosiale og styringsmessige forhold i
engasjementskategori 1 og 2
I tilfeller hvor motparter er underlagt Åpenhetsloven benyttes motpartens rapportering til
å vurdere hvorvidt det er forankret aktsomhetsvurderinger knyttet til menneskerettigheter
i tråd med OECD sin retningslinjer for multinasjonale virksomheter.
Fremover vil motpartenes CSRD-rapportering benyttes, og rapportering på
Åpenhetsloven vil kun benyttes dersom motparten ikke er underlagt CSRD. Det har i de
fleste tilfeller ikke vært mulig å vurdere selskapers CSRD-rapportering for 2024 ettersom
rapportering ikke foreligger på rapporteringstidspunktet.
I tilfeller hvor motparten er utenfor EU vil andre kilder benyttes, blant annet
styrebehandlede retningslinjer og offentlig rapportering.
Metodikk for beregning av engasjementkategori 3: Husholdninger -
boliglån
Øvre grenseverdier for energibruk for grønne boligers er satt i samarbeid med
Multiconsult. For boliger oppført fra og med 2021 er det benyttet korrigert «Veiledning
om beregning av primærenergibehov i bygninger og energirammer for nesten
nullenergibygninger», inklusive alle boliger med energimerke A.
For rapporteringskategori «Husholdninger – boliglån» så er øvre grenseverdier for
energibruk for grønne boligers satt i samarbeid med Multiconsult. Boliger oppført fra
og med 2021 må oppfylle kravene om Nearly Zero-Energy Buildings (NZEB) og i tillegg
være minst 10 prosent mer energieffektive enn det som er definert i den nasjonale NZEB-
definisjonen. Dette tilsvarer boliger som er i henhold til TEK17 med energimerke A, eller de
beste B-merkede bygningene så lenge det spesifikke primærenergiforbruket er under en
beregnet terskelverdi.
Boliger oppført før 2021 må oppfylle kravene til TEK10 eller TEK17, som begge
representerer strengere energikrav enn tidligere byggeforskrifter. Alternativt kan boligene
kvalifisere ved å ha energimerke A eller B, som indikerer et svært lavt energiforbruk. For
å oppfylle disse kriteriene må de også være blant de 15 prosent mest energieffektive
boligene i Norge.
Ved vurdering iht. å ikke gjøre betydelig skade på målet for klimatilpasning, så er boliger
utsatt for fysisk klimarisiko (flom, stormflo, ras og skred) ekskludert. Dette er her brukt
samme vurdering som i note 8: Finansielle konsekvenser av klimarelaterte risikoer og
muligheter. Se konsernets rapportering på Klimaendringer.
71
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Skjema 0: Oppsummering av nøkkeltall som skal rapporteres av kredittinstitusjoner under artikkel 8 i taksonomiforordningen for rapporteringsåret
2024.
Total environmentally
sustainable assets
(NOKm)
KPI
****
KPI
*****
% coverage
(over total
assets)
***
% of assets excluded from the
numerator of the GAR (Article 7(2)
and (3) and Section 1.1.2. of Annex V)
% of assets excluded from the
denominator of the GAR (Article 7(1)
and Section 1.2.4 of Annex V)
Main KPI Green asset ratio (GAR) stock 25.646 7,8% 7,4% 95,2% 37,1% 4,8%
Total environmentally
sustainable activities
(NOKm)
KPI KPI
% coverage
(over total
assets)
% of assets excluded from the
numerator of the GAR (Article 7(2)
and (3) and Section 1.1.2. of Annex V)
% of assets excluded from the
denominator of the GAR (Article 7(1)
and Section 1.2.4 of Annex V)
Additional KPIs GAR (flow) 5.839 1,8% 1,8% 12,6% 0,0% 0,0%
Trading book
*
Financial guarantees 0 0% 0%
Assets under management - 0% 0%
Fees and commissions
income
**
* For credit institutions that do not meet the conditions of Article 94(1) of the CRR or the conditions set out in Article 325a(1) of the CRR
** Fees and commissions income from services other than lending and AuM
Instutitons shall dislcose forwardlooking information for this KPIs, including information in terms of targets, together with relevant explanations on the methodology applied.
*** % of assets covered by the KPI over banks´ total assets
**** based on the Turnover KPI of the counterparty
***** based on the CapEx KPI of the counterparty, except for lending activities where for general lending Turnover KPI is used
Note 1: Across the reporting templates: cells shaded in black should not be reported.
Note 2: Fees and Commissions (sheet 6) and Trading Book (sheet 7) KPIs shall only apply starting 2026. SMEs´inclusion in these KPI will only apply subject to a positive result of an impact assessment.
72
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Skjema 0: Oppsummering av nøkkeltall som skal rapporteres av kredittinstitusjoner under artikkel 8 i taksonomiforordningen for rapporteringsåret
2023.
Total environmentally
sustainable assets
NOKm)
KPI
****
KPI
*****
% coverage
(over total
assets)
***
% of assets excluded from the nu-
merator of the GAR (Article 7(2) and
(3) and Section 1.1.2. of Annex V)
% of assets excluded from the
denominator of the GAR (Article 7(1)
and Section 1.2.4 of Annex V)
Main KPI Green asset ratio (GAR) stock 23.509 7,8% 7,8% 92,5% 30,4% 7,5%
Total environmentally
sustainable activities
(NOKm)
KPI KPI
% coverage
(over total
assets)
% of assets excluded from the nu-
merator of the GAR (Article 7(2) and
(3) and Section 1.1.2. of Annex V)
% of assets excluded from the
denominator of the GAR (Article 7(1)
and Section 1.2.4 of Annex V)
Additional KPIs GAR (flow) 3.776 1,3% 1,3% 12,0% 0% 0%
Trading book
*
Financial guarantees - 0% 0%
Assets under management - 0% 0%
Fees and commissions
income
**
* For credit institutions that do not meet the conditions of Article 94(1) of the CRR or the conditions set out in Article 325a(1) of the CRR
** Fees and commissions income from services other than lending and AuM
Instutitons shall dislcose forwardlooking information for this KPIs, including information in terms of targets, together with relevant explanations on the methodology applied.
*** % of assets covered by the KPI over banks´ total assets
**** based on the Turnover KPI of the counterparty
***** based on the CapEx KPI of the counterparty, except for lending activities where for general lending Turnover KPI is used
Note 1: Across the reporting templates: cells shaded in black should not be reported.
Note 2: Fees and Commissions (sheet 6) and Trading Book (sheet 7) KPIs shall only apply starting 2026. SMEs´inclusion in these KPI will only apply subject to a positive result of an impact assessment.
KPI’er for 2023 er omarbeidet basert på oppdatert definisjon av NZEB-10 og topp 15 prosent. Dette er beskrevet nærmere i Endringer fra fjorårets rapportering og Metodikk for beregning
av engasjementkategori 3: Husholdninger - boliglån.
73
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Skjema 1: Eiendeler benyttet i beregningen av GAR for rapporteringsåret 2024
a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x z aa ab ac ad ae af
NOK million
31.12.2024
Total
[gross]
carrying
amount
Climate Change Mitigation (CCM) Climate Change Adaptation (CCA) Water and marine resources (WTR) Circular economy (CE) Pollution (PPC) Biodiversity and Ecosystems (BIO) TOTAL (CCM + CCA + WTR + CE + PPC + BIO)
Of which towards taxonomy relevant sectors
(Taxonomy-eligible)
Of which towards taxonomy relevant
sectors (Taxonomy-eligible)
Of which towards taxonomy relevant
sectors (Taxonomy-eligible)
Of which towards taxonomy relevant
sectors (Taxonomy-eligible)
Of which towards taxonomy relevant
sectors (Taxonomy-eligible)
Of which towards taxonomy relevant
sectors (Taxonomy-eligible)
Of which environmentally sustainable
(Taxonomy-aligned)
Of which environmentally
sustainable (Taxono-
my-aligned)
Of which environmentally
sustainable (Taxono-
my-aligned)
Of which environmentally
sustainable (Taxono-
my-aligned)
Of which environmentally
sustainable (Taxono-
my-aligned)
Of which environmentally
sustainable (Taxono-
my-aligned)
Of which environmentally sustainable
(Taxonomy-aligned)
Of
which
Use of
Pro-
ceeds
Of
which
transi-
tional
Of
which
ena-
bling
Of
which
Use of
Pro-
ceeds
Of
which
ena-
bling
Of
which
Use of
Pro-
ceeds
Of
which
ena-
bling
Of
which
Use of
Pro-
ceeds
Of
which
ena-
bling
Of
which
Use of
Pro-
ceeds
Of
which
ena-
bling
Of
which
Use of
Pro-
ceeds
Of
which
ena-
bling
Of
which
Use of
Pro-
ceeds
Of
which
transi-
tional
Of
which
ena-
bling
GAR - Covered assets
in both numerator
and denominator
1
Loans and advances,
debt securities and
equity instruments
not HfT eligible for
GAR calculation
207.791 182.313 25.646 24.373 24.373 182.313 25.646 24.373 24.373
2
Financial under-
takings
14.022 346 319 1 346 319 1
3 Credit institutions 14.022 346 319 1 346 319 1
4 Loans and advances 2
5
Debt securities,
including UoP
14.020 346 319 1 346 319 1
6 Equity instruments 0
7
Other financial
corporations
8
of which investment
firms
9 Loans and advances
10
Debt securities,
including UoP
11 Equity instruments
12
of which manage-
ment companies
13 Loans and advances
14
Debt securities,
including UoP
15 Equity instruments
16
of which insurance
undertakings
17 Loans and advances
18
Debt securities,
including UoP
19 Equity instruments
20
Non-financial under-
takings
1.395 13 0 0 13 0 0
21 Loans and advances 1.395 13 0 0 13 0 0
22
Debt securities,
including UoP
23 Equity instruments
24 Households 192.349 181.954 25.326 24.372 24.372 181.954 25.326 24.372 24.372
74
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
25
of which loans
collateralised by
residential immovable
property
178.604 178.604 25.326 24.372 24.372 178.604 25.326 24.372 24.372
26
of which building
renovation loans
27
of which motor
vehicle loans
242 242 242
28
Local governments
financing
25
29 Housing financing
30
Other local govern-
ment financing
31
Collateral obtained
by taking possession:
residential and com-
mercial immovable
properties
32
Assets excluded
from the numerator
for GAR calculation
(covered in the
denominator)
122.416
33
Financial and Non-fi-
nancial undertakings
101.612
34
SMEs and NFCs
(other than SMEs)
not subject to
NFRD disclosure
obligations
101.474
35 Loans and advances 79.267
36
of which loans
collateralised by com-
mercial immovable
property
6.909
37
of which building
renovation loans
38 Debt securities 17.884
39 Equity instruments 4.323
40
Non-EU country coun-
terparties not subject
to NFRD disclosure
obligations
138
41 Loans and advances 138
42 Debt securities
43 Equity instruments
44 Derivatives 11.268
45
On demand interbank
loans
5.587
46
Cash and cash-related
assets
3
47
Other categories of
assets (e.g. Goodwill,
commodities etc.)
3.946
48 Total GAR assets 330.207 182.313 25.646 24.373 24.373 182.313 25.646 24.373 24.373
49
Assets not covered
for GAR calculation
16.801
50
Central governments
and Supranational
issuers
12.227
51
Central banks
exposure
1.559
52 Trading book 3.015
53 Total assets 347.008 182.313 25.646 24.373 24.373 182.313 25.646 24.373 24.373
75
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Off-balance sheet exposures - Undertakings subject to NFRD disclosure obligations
54 Financial guarantees 7 0
55
Assets under man-
agement
56
Of which debt
securities
57
Of which equity
instruments
76
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Skjema 1: Eiendeler benyttet i beregningen av GAR for rapporteringsåret 2023
a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x z aa ab ac ad ae af
NOK million
31.12.2023
Total
[gross]
carrying
amount
Climate Change Mitigation (CCM) Climate Change Adaptation (CCA) Water and marine resources (WTR) Circular economy (CE) Pollution (PPC) Biodiversity and Ecosystems (BIO) TOTAL (CCM + CCA + WTR + CE + PPC + BIO)
Of which towards taxonomy relevant sectors
(Taxonomy-eligible)
Of which towards taxonomy relevant
sectors (Taxonomy-eligible)
Of which towards taxonomy relevant
sectors (Taxonomy-eligible)
Of which towards taxonomy relevant
sectors (Taxonomy-eligible)
Of which towards taxonomy relevant
sectors (Taxonomy-eligible)
Of which towards taxonomy relevant
sectors (Taxonomy-eligible)
Of which environmentally sustainable
(Taxonomy-aligned)
Of which environmentally
sustainable (Taxonomy-alig-
ned)
Of which environmentally
sustainable (Taxonomy-alig-
ned)
Of which environmentally
sustainable (Taxonomy-alig-
ned)
Of which environmentally
sustainable (Taxonomy-alig-
ned)
Of which environ-
mentally sustainable
(Taxonomy-aligned)
Of which environmentally sustainable
(Taxonomy-aligned)
Of
which
Use of
Proce-
eds
Of
which
transiti-
onal
Of
which
ena-
bling
Of
which
Use of
Proce-
eds
Of
which
ena-
bling
Of
which
Use of
Proce-
eds
Of
which
ena-
bling
Of
which
Use of
Proce-
eds
Of
which
ena-
bling
Of
which
Use of
Proce-
eds
Of
which
ena-
bling
Of
which
Use of
Proce-
eds
Of
which
ena-
bling
Of
which
Use of
Proce-
eds
Of
which
transiti-
onal
Of
which
ena-
bling
GAR - Covered assets
in both numerator
and denominator
1
Loans and advances,
debt securities and
equity instruments
not HfT eligible for
GAR calculation
209.028 180.870 23.509 23.430 23.430 180.870 23.509 23.430 23.430
2
Financial under-
takings
23.472 5.675 79 - 5.675 79 -
3 Credit institutions 23.286 5.675 79 - 5.675 79 -
4 Loans and advances 5.643 2.702 24 - 2.702 24 -
5
Debt securities,
including UoP
17.606 2.973 55 - 2.973 55 -
6 Equity instruments 36 - - - - -
7
Other financial
corporations
186 - - - - - - -
8
of which investment
firms
- - - - - - - -
9 Loans and advances - - - - - - - -
10
Debt securities,
including UoP
- - - - - - - -
11 Equity instruments - - - - - -
12
of which manage-
ment companies
186 - - - - - - -
13 Loans and advances - - - - - - - -
14
Debt securities,
including UoP
- - - - - - - -
15 Equity instruments 186 - - - - -
16
of which insurance
undertakings
- - - - - - - -
17 Loans and advances - - - - - - - -
18
Debt securities,
including UoP
- - - - - - - -
19 Equity instruments - - - - - -
20
Non-financial
undertakings
- - - - - - - -
21 Loans and advances - - - - - - - -
22
Debt securities,
including UoP
- - - - - - - -
23 Equity instruments -
- - - - -
24 Households 184.182 180.393 23.430 23.430 23.430 173.971 23.430 23.430 23.430
77
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
25
of which loans
collateralised by
residential immovable
property
173.808 179.958 23.430 23.430 23.430 173.536 23.430 23.430 23.430
26
of which building
renovation loans
- - - - -
27
of which motor
vehicle loans
6.726 435 - - - 435
28
Local governments
financing
1.224 1.224 1.224
29 Housing financing
30
Other local govern-
ment financing
1.224 1.224 1.224
31
Collateral obtained
by taking possession:
residential and
commercial immova-
ble properties
32
Assets excluded
from the numerator
for GAR calculation
(covered in the
denominator)
91.263
33
Financial and Non-fi-
nancial undertakings
80.668
34
SMEs and NFCs
(other than SMEs)
not subject to NFRD
disclosure obligations
77.856
35 Loans and advances 69.085
36
of which loans collate-
ralised by commercial
immovable property
42.187
37
of which building
renovation loans
38 Debt securities 5.177
39 Equity instruments 3.593
40
Non-EU country coun-
terparties not subject
to NFRD disclosure
obligations
2.813
41 Loans and advances ,
42 Debt securities 2.488
43 Equity instruments 168
44 Derivatives 3.976
45
On demand interbank
loans
3.746
46
Cash and cash-related
assets
25
47
Other categories of
assets (e.g. Goodwill,
commodities etc.)
2.848
48 Total GAR assets 300.141 180.870 23.509 23.430 23.430 180.870 23.509 23.430 23.430
49
Assets not covered
for GAR calculation
24.441
50
Central governments
and Supranational
issuers
15.800
51
Central banks
exposure
1.451
52 Trading book 7.189
53 Total assets 324.582 180.870 23.509 - 23.430 180.870 23.509 - 23.430
Off-balance sheet exposures - Undertakings subject to NFRD disclosure obligations
78
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
54 Financial guarantees
55
Assets under
management
56
Of which debt
securities
57
Of which equity
instruments
79
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Skjema 2: GAR sektorinformasjon for 2024 (KPI turnover)
KPI turnover a b c d e f g h i j k l
Breakdown by
sector - NACE 4
digits level (code
and label)
Climate Change Mitigation (CCM) Climate Change Adaptation (CCA) Water and marine resources (WTR)
Non-Financial corporates (Subject
to NFRD)
SMEs and other NFC not subject
to NFRD
Non-Financial corporates (Subject
to NFRD)
SMEs and other NFC not subject
to NFRD
Non-Financial corporates (Subject
to NFRD)
SMEs and other NFC not subject
to NFRD
[Gross] carrying amount [Gross] carrying amount [Gross] carrying amount [Gross] carrying amount [Gross] carrying amount [Gross] carrying amount
NOK million
Of which environ-
mentally sustaina-
ble (CCM)
MNOK
Of which environ-
mentally sustaina-
ble (CCM)
MNOK
Of which environ-
mentally sustaina-
ble (CCA)
MNOK
Of which environ-
mentally sustaina-
ble (CCA)
MNOK
Of which environ-
mentally sustaina-
ble (WTR)
MNOK
Of which environ-
mentally sustaina-
ble (WTR)
1 A.03.21 808 -
2 B.09.10 159 0
3 C.10.20 368 -
4 C.10.20 1 -
5 C.18.11 0 -
6 F.43.21 2 -
7 J.58.13 58 -
m n o p q r s t u v w x y z aa ab
Breakdown by
sector - NACE 4
digits level (code
and label)
Circular economy (CE) Pollution (PPC) Biodiversity and Ecosystems (BIO) TOTAL (CCM + CCA + WTR + CE + PPC + BIO)
Non-Financial corporates (Subject
to NFRD)
SMEs and other NFC not subject
to NFRD
Non-Financial corporates (Subject
to NFRD)
SMEs and other NFC not subject
to NFRD
Non-Financial corporates (Subject
to NFRD)
SMEs and other NFC not subject
to NFRD
Non-Financial corporates (Subject
to NFRD)
SMEs and other NFC not subject
to NFRD
[Gross] carrying amount [Gross] carrying amount [Gross] carrying amount [Gross] carrying amount [Gross] carrying amount [Gross] carrying amount [Gross] carrying amount [Gross] carrying amount
NOK million
Of which
environmentally
sustainable (CE)
MNOK
Of which
environmentally
sustainable (CE)
MNOK
Of which
environmentally
sustainable (PPC)
MNOK
Of which
environmentally
sustainable (PPC)
MNOK
Of which
environmentally
sustainable (BIO)
MNOK
Of which
environmentally
sustainable (BIO)
MNOK
Of which
environmentally
sustainable (CCM
+ CCA + WTR + CE
+ PPC + BIO)
MNOK
Of which
environmentally
sustainable (CCM
+ CCA + WTR + CE
+ PPC + BIO)
1 A.03.21 - 808 -
2 B.09.10 0 159 0
3 C.10.20 - 368 -
4 C.10.20 - 1 -
5 C.18.11 - 0 -
6 F.43.21 - 2 -
7 J.58.13 - 58 -
80
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Skjema 3: GAR Nøkkeltall Beholdning (Stock) for rapporteringsåret 2024 (KPI Turnover).
a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x z aa ab ac ad ae af
% (compared to total
covered assets in the
denominator)
31.12.2024
Climate Change Mitigation (CCM) Climate Change Adaptation (CCA) Water and marine resources (WTR) Circular economy (CE) Pollution (PPC) Biodiversity and Ecosystems (BIO) TOTAL (CCM + CCA + WTR + CE + PPC + BIO)
Proportion of total covered assets funding taxono-
my relevant sectors (Taxonomy-eligible)
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomy-eligible)
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomy-eligible)
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomy-eligible)
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomy-eligible)
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomy-eligible)
Proportion of total covered assets funding taxono-
my relevant sectors (Taxonomy-eligible)
Pro-
por-
tion of
total
assets
cov-
ered
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomy-aligned)
Proportion of total covered
assets funding taxonomy
relevant sectors (Taxono-
my-aligned)
Proportion of total covered
assets funding taxonomy
relevant sectors (Taxono-
my-aligned)
Proportion of total covered
assets funding taxonomy
relevant sectors (Taxono-
my-aligned)
Proportion of total covered
assets funding taxonomy
relevant sectors (Taxono-
my-aligned)
Proportion of total covered
assets funding taxonomy
relevant sectors (Taxono-
my-aligned)
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomy-aligned)
Of
which
Use of
Pro-
ceeds
Of
which
transi-
tional
Of
which
ena-
bling
Of
which
Use of
Pro-
ceeds
Of
which
ena-
bling
Of
which
Use of
Pro-
ceeds
Of
which
ena-
bling
Of
which
Use of
Pro-
ceeds
Of
which
ena-
bling
Of
which
Use of
Pro-
ceeds
Of
which
ena-
bling
Of
which
Use of
Pro-
ceeds
Of
which
ena-
bling
Of
which
Use of
Pro-
ceeds
Of
which
transi-
tional
Of
which
ena-
bling
GAR - Covered assets
in both numerator
and denominator
1
Loans and advances,
debt securities and
equity instruments
not HfT eligible for
GAR calculation
55% 8% 7% 7% 55% 8% 7% 7% 55%
2
Financial under-
takings
0% 0% 0% 0% 0% 0% 0%
3 Credit institutions 0% 0% 0% 0% 0% 0% 0%
4 Loans and advances 0%
5
Debt securities,
including UoP
0% 0% 0% 0% 0% 0% 0%
6 Equity instruments 0%
7
Other financial
corporations
0%
8
of which investment
firms
0%
9 Loans and advances 0%
10
Debt securities,
including UoP
0%
11 Equity instruments 0%
12
of which manage-
ment companies
0%
13 Loans and advances 0%
14
Debt securities,
including UoP
0%
15 Equity instruments 0%
16
of which insurance
undertakings
0%
17 Loans and advances 0%
18
Debt securities,
including UoP
0%
19 Equity instruments 0%
20
Non-financial under-
takings
0% 0% 0% 0% 0%
21 Loans and advances 0% 0% 0% 0% 0%
22
Debt securities,
including UoP
0%
23 Equity instruments 0%
24 Households 55% 8% 7% 7% 55% 8% 7% 7% 55%
81
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
25
of which loans
collateralised by
residential immovable
property
54% 8% 7% 7% 54% 8% 7% 7% 54%
26
of which building
renovation loans
0%
27
of which motor
vehicle loans
0% 0% 0%
28
Local governments
financing
0%
29 Housing financing 0%
30
Other local govern-
ment financing
0%
31
Collateral obtained
by taking possession:
residential and com-
mercial immovable
properties
0%
32 Total GAR assets 55% 8% 7% 7% 55% 8% 7% 7% 55%
82
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Skjema 3: GAR Nøkkeltall Beholdning (Stock) for rapporteringsåret 2024 (KPI CapEx).
a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x z aa ab ac ad ae af
% (compared to total
covered assets in the
denominator)
31.12.2024
Climate Change Mitigation (CCM) Climate Change Adaptation (CCA) Water and marine resources (WTR) Circular economy (CE) Pollution (PPC) Biodiversity and Ecosystems (BIO) TOTAL (CCM + CCA + WTR + CE + PPC + BIO)
Proportion of total covered assets funding taxono-
my relevant sectors (Taxonomy-eligible)
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomy-eligible)
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomy-eligible)
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomy-eligible)
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomy-eligible)
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomy-eligible)
Proportion of total covered assets funding taxono-
my relevant sectors (Taxonomy-eligible)
Pro-
por-
tion of
total
assets
cov-
ered
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomy-aligned)
Proportion of total covered
assets funding taxonomy
relevant sectors (Taxono-
my-aligned)
Proportion of total covered
assets funding taxonomy
relevant sectors (Taxono-
my-aligned)
Proportion of total covered
assets funding taxonomy
relevant sectors (Taxono-
my-aligned)
Proportion of total covered
assets funding taxonomy
relevant sectors (Taxono-
my-aligned)
Proportion of total covered
assets funding taxonomy
relevant sectors (Taxono-
my-aligned)
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomy-aligned)
Of
which
Use of
Pro-
ceeds
Of
which
transi-
tional
Of
which
ena-
bling
Of
which
Use of
Pro-
ceeds
Of
which
ena-
bling
Of
which
Use of
Pro-
ceeds
Of
which
ena-
bling
Of
which
Use of
Pro-
ceeds
Of
which
ena-
bling
Of
which
Use of
Pro-
ceeds
Of
which
ena-
bling
Of
which
Use of
Pro-
ceeds
Of
which
ena-
bling
Of
which
Use of
Pro-
ceeds
Of
which
transi-
tional
Of
which
ena-
bling
GAR - Covered assets
in both numerator
and denominator
1
Loans and advances,
debt securities and
equity instruments
not HfT eligible for
GAR calculation
55% 8% 7% 7% 55% 8% 7% 7% 55%
2
Financial under-
takings
0% 0% 0% 0% 0% 0% 0%
3 Credit institutions 0% 0% 0% 0% 0% 0% 0%
4 Loans and advances 0%
5
Debt securities,
including UoP
0% 0% 0% 0% 0% 0% 0%
6 Equity instruments 0%
7
Other financial
corporations
0%
8
of which investment
firms
0%
9 Loans and advances 0%
10
Debt securities,
including UoP
0%
11 Equity instruments 0%
12
of which manage-
ment companies
0%
13 Loans and advances 0%
14
Debt securities,
including UoP
0%
15 Equity instruments 0%
16
of which insurance
undertakings
0%
17 Loans and advances 0%
18
Debt securities,
including UoP
0%
19 Equity instruments 0%
20
Non-financial under-
takings
0% 0% 0% 0% 0%
21 Loans and advances 0% 0% 0% 0% 0%
22
Debt securities,
including UoP
0%
23 Equity instruments 0%
24 Households 55% 8% 7% 7% 55% 8% 7% 7% 55%
83
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
25
of which loans
collateralised by
residential immovable
property
54% 8% 7% 7% 54% 8% 7% 7% 54%
26
of which building
renovation loans
0%
27
of which motor
vehicle loans
0% 0% 0%
28
Local governments
financing
0%
29 Housing financing 0%
30
Other local govern-
ment financing
0%
31
Collateral obtained
by taking possession:
residential and com-
mercial immovable
properties
0%
32 Total GAR assets 55% 8% 7% 7% 55% 8% 7% 7% 55%
84
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Skjema 3: GAR Nøkkeltall Beholdning (Stock) for rapporteringsåret 2023.
a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x z aa ab ac ad ae af
% (compared to total
covered assets in the
denominator)
31.12.2023
Climate Change Mitigation (CCM) Climate Change Adaptation (CCA) Water and marine resources (WTR) Circular economy (CE) Pollution (PPC) Biodiversity and Ecosystems (BIO) TOTAL (CCM + CCA + WTR + CE + PPC + BIO)
Proportion of total covered assets funding taxono-
my relevant sectors (Taxonomy-eligible)
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomy-eligible)
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomy-eligible)
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomy-eligible)
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomy-eligible)
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomy-eligible)
Proportion of total covered assets funding taxono-
my relevant sectors (Taxonomy-eligible)
Pro-
por-
tion of
total
assets
cov-
ered
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomy-aligned)
Proportion of total covered
assets funding taxonomy
relevant sectors (Taxono-
my-aligned)
Proportion of total covered
assets funding taxonomy
relevant sectors (Taxono-
my-aligned)
Proportion of total covered
assets funding taxonomy
relevant sectors (Taxono-
my-aligned)
Proportion of total covered
assets funding taxonomy
relevant sectors (Taxono-
my-aligned)
Proportion of total covered
assets funding taxonomy
relevant sectors (Taxono-
my-aligned)
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomy-aligned)
Of
which
Use of
Pro-
ceeds
Of
which
transi-
tional
Of
which
ena-
bling
Of
which
Use of
Pro-
ceeds
Of
which
ena-
bling
Of
which
Use of
Pro-
ceeds
Of
which
ena-
bling
Of
which
Use of
Pro-
ceeds
Of
which
ena-
bling
Of
which
Use of
Pro-
ceeds
Of
which
ena-
bling
Of
which
Use of
Pro-
ceeds
Of
which
ena-
bling
Of
which
Use of
Pro-
ceeds
Of
which
transi-
tional
Of
which
ena-
bling
GAR - Covered assets
in both numerator
and denominator
1
Loans and advances,
debt securities and
equity instruments
not HfT eligible for
GAR calculation
60% 8% 8% 8% 60% 8% 8% 8% 9%
2
Financial under-
takings
2% 0% 2% 0% 0%
3 Credit institutions 2% 0% 2% 0% 0%
4 Loans and advances 1% 0% 1% 0% 0%
5
Debt securities,
including UoP
1% 0% 1% 0% 0%
6 Equity instruments
7
Other financial
corporations
8
of which investment
firms
9 Loans and advances
10
Debt securities,
including UoP
11 Equity instruments
12
of which manage-
ment companies
13 Loans and advances
14
Debt securities,
including UoP
15 Equity instruments
16
of which insurance
undertakings
17 Loans and advances
18
Debt securities,
including UoP
19 Equity instruments
20
Non-financial under-
takings
21 Loans and advances
22
Debt securities,
including UoP
23 Equity instruments
24 Households 60% 8% 8% 8% 58% 8% 8% 8% 9%
85
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
25
of which loans
collateralised by
residential immovable
property
60% 8% 8% 8% 58% 8% 8% 8% 9%
26
of which building
renovation loans
0% 0%
27
of which motor
vehicle loans
0% 0%
28
Local governments
financing
0% 0% 0%
29 Housing financing 0% 0%
30
Other local govern-
ment financing
0% 0% 0%
31
Collateral obtained
by taking possession:
residential and com-
mercial immovable
properties
0% 0%
32 Total GAR assets 60% 8% 8% 8% 60% 8% 8% 8% 9%
Skjemaet for GAR (Stock) er ikke duplisert eller omarbeidet for rapporteringsåret 2023.
86
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Skjema 4: GAR Nøkkeltall Flow for rapporteringsåret 2024 (KPI Turnover)
a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x z aa ab ac ad ae af
% (compared to flow of
total eligible assets)
31.12.2024
Climate Change Mitigation (CCM) Climate Change Adaptation (CCA) Water and marine resources (WTR) Circular economy (CE) Pollution (PPC) Biodiversity and Ecosystems (BIO) TOTAL (CCM + CCA + WTR + CE + PPC + BIO)
Proportion of total covered assets funding taxono-
my relevant sectors (Taxonomy-eligible)
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomy-eligible)
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomy-eligible)
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomy-eligible)
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomy-eligible)
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomy-eligible)
Proportion of total covered assets funding taxono-
my relevant sectors (Taxonomy-eligible)
Pro-
por-
tion of
total
new
assets
cov-
ered
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomy-aligned)
Proportion of total covered
assets funding taxonomy
relevant sectors (Taxono-
my-aligned)
Proportion of total covered
assets funding taxonomy
relevant sectors (Taxono-
my-aligned)
Proportion of total covered
assets funding taxonomy
relevant sectors (Taxono-
my-aligned)
Proportion of total covered
assets funding taxonomy
relevant sectors (Taxono-
my-aligned)
Proportion of total covered
assets funding taxonomy
relevant sectors (Taxono-
my-aligned)
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomy-aligned)
Of
which
Use of
Pro-
ceeds
Of
which
transi-
tional
Of
which
ena-
bling
Of
which
Use of
Pro-
ceeds
Of
which
ena-
bling
Of
which
Use of
Pro-
ceeds
Of
which
ena-
bling
Of
which
Use of
Pro-
ceeds
Of
which
ena-
bling
Of
which
Use of
Pro-
ceeds
Of
which
ena-
bling
Of
which
Use of
Pro-
ceeds
Of
which
ena-
bling
Of
which
Use of
Pro-
ceeds
Of
which
transi-
tional
Of
which
ena-
bling
GAR - Covered assets
in both numerator
and denominator
1
Loans and advances,
debt securities and
equity instruments
not HfT eligible for
GAR calculation
13% 2% 2% 2% 13% 2% 2% 2% 100%
2
Financial under-
takings
0% 0% 0%
3 Credit institutions 0% 0% 0%
4 Loans and advances 0%
5
Debt securities,
including UoP
0% 0% 0%
6 Equity instruments 0%
7
Other financial
corporations
0%
8
of which investment
firms
9 Loans and advances
10
Debt securities,
including UoP
11 Equity instruments
12
of which manage-
ment companies
13 Loans and advances
14
Debt securities,
including UoP
15 Equity instruments
16
of which insurance
undertakings
17 Loans and advances
18
Debt securities,
including UoP
19 Equity instruments
20
Non-financial under-
takings
21 Loans and advances
22
Debt securities,
including UoP
23 Equity instruments
24 Households 13% 2% 2% 2% 13% 2% 2% 2% 100%
87
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
25
of which loans
collateralised by
residential immovable
property
13% 2% 2% 2% 13% 2% 2% 2% 100%
26
of which building
renovation loans
27
of which motor
vehicle loans
28
Local governments
financing
29 Housing financing
30
Other local govern-
ment financing
31
Collateral obtained
by taking possession:
residential and com-
mercial immovable
properties
32 Total GAR assets 13% 2% 2% 2% 13% 2% 2% 2% 100%
88
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Skjema 4: GAR Nøkkeltall Flow for rapporteringsåret 2024 (KPI CapEx)
a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x z aa ab ac ad ae af
% (compared to flow of
total eligible assets)
31.12.2024
Climate Change Mitigation (CCM) Climate Change Adaptation (CCA) Water and marine resources (WTR) Circular economy (CE) Pollution (PPC) Biodiversity and Ecosystems (BIO) TOTAL (CCM + CCA + WTR + CE + PPC + BIO)
Proportion of total covered assets funding taxono-
my relevant sectors (Taxonomy-eligible)
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomy-eligible)
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomy-eligible)
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomy-eligible)
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomy-eligible)
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomy-eligible)
Proportion of total covered assets funding taxono-
my relevant sectors (Taxonomy-eligible)
Pro-
por-
tion of
total
new
assets
cov-
ered
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomy-aligned)
Proportion of total covered
assets funding taxonomy
relevant sectors (Taxono-
my-aligned)
Proportion of total covered
assets funding taxonomy
relevant sectors (Taxono-
my-aligned)
Proportion of total covered
assets funding taxonomy
relevant sectors (Taxono-
my-aligned)
Proportion of total covered
assets funding taxonomy
relevant sectors (Taxono-
my-aligned)
Proportion of total covered
assets funding taxonomy
relevant sectors (Taxono-
my-aligned)
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomy-aligned)
Of
which
Use of
Pro-
ceeds
Of
which
transi-
tional
Of
which
ena-
bling
Of
which
Use of
Pro-
ceeds
Of
which
ena-
bling
Of
which
Use of
Pro-
ceeds
Of
which
ena-
bling
Of
which
Use of
Pro-
ceeds
Of
which
ena-
bling
Of
which
Use of
Pro-
ceeds
Of
which
ena-
bling
Of
which
Use of
Pro-
ceeds
Of
which
ena-
bling
Of
which
Use of
Pro-
ceeds
Of
which
transi-
tional
Of
which
ena-
bling
GAR - Covered assets
in both numerator
and denominator
1
Loans and advances,
debt securities and
equity instruments
not HfT eligible for
GAR calculation
13% 2% 2% 2% 13% 2% 2% 2% 100%
2
Financial under-
takings
0% 0% 0%
3 Credit institutions 0% 0% 0%
4 Loans and advances 0%
5
Debt securities,
including UoP
0% 0% 0%
6 Equity instruments 0%
7
Other financial
corporations
0%
8
of which investment
firms
9 Loans and advances
10
Debt securities,
including UoP
11 Equity instruments
12
of which manage-
ment companies
13 Loans and advances
14
Debt securities,
including UoP
15 Equity instruments
16
of which insurance
undertakings
17 Loans and advances
18
Debt securities,
including UoP
19 Equity instruments
20
Non-financial under-
takings
21 Loans and advances
22
Debt securities,
including UoP
23 Equity instruments
24 Households 13% 2% 2% 2% 13% 2% 2% 2% 100%
89
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
25
of which loans
collateralised by
residential immovable
property
13% 2% 2% 2% 13% 2% 2% 2% 100%
26
of which building
renovation loans
27
of which motor
vehicle loans
28
Local governments
financing
29 Housing financing
30
Other local govern-
ment financing
31
Collateral obtained
by taking possession:
residential and com-
mercial immovable
properties
32 Total GAR assets 13% 2% 2% 2% 13% 2% 2% 2% 100%
90
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Skjema 4: GAR Nøkkeltall Flow for rapporteringsåret 2023
a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x z aa ab ac ad ae af
% (compared to flow of
total eligible assets)
31.12.2023
Climate Change Mitigation (CCM) Climate Change Adaptation (CCA) Water and marine resources (WTR) Circular economy (CE) Pollution (PPC) Biodiversity and Ecosystems (BIO) TOTAL (CCM + CCA + WTR + CE + PPC + BIO)
Proportion of total covered assets funding taxono-
my relevant sectors (Taxonomy-eligible)
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomy-eligible)
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomy-eligible)
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomy-eligible)
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomy-eligible)
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomy-eligible)
Proportion of total covered assets funding taxono-
my relevant sectors (Taxonomy-eligible)
Pro-
por-
tion of
total
new
assets
cov-
ered
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomy-aligned)
Proportion of total covered
assets funding taxonomy
relevant sectors (Taxono-
my-aligned)
Proportion of total covered
assets funding taxonomy
relevant sectors (Taxono-
my-aligned)
Proportion of total covered
assets funding taxonomy
relevant sectors (Taxono-
my-aligned)
Proportion of total covered
assets funding taxonomy
relevant sectors (Taxono-
my-aligned)
Proportion of total covered
assets funding taxonomy
relevant sectors (Taxono-
my-aligned)
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomy-aligned)
Of
which
Use of
Pro-
ceeds
Of
which
transi-
tional
Of
which
ena-
bling
Of
which
Use of
Pro-
ceeds
Of
which
ena-
bling
Of
which
Use of
Pro-
ceeds
Of
which
ena-
bling
Of
which
Use of
Pro-
ceeds
Of
which
ena-
bling
Of
which
Use of
Pro-
ceeds
Of
which
ena-
bling
Of
which
Use of
Pro-
ceeds
Of
which
ena-
bling
Of
which
Use of
Pro-
ceeds
Of
which
transi-
tional
Of
which
ena-
bling
GAR - Covered assets
in both numerator
and denominator
1
Loans and advances,
debt securities and
equity instruments
not HfT eligible for
GAR calculation
21% 22% 21% 22% 21% 100%
2
Financial under-
takings
30% 0% 30% 0% 0%
3 Credit institutions 30% 0% 30% 0% 0%
4 Loans and advances
5
Debt securities,
including UoP
58% 0% 58% 0% 0%
6 Equity instruments
7
Other financial
corporations
8
of which investment
firms
9 Loans and advances
10
Debt securities,
including UoP
11 Equity instruments
12
of which manage-
ment companies
13 Loans and advances
14
Debt securities,
including UoP
15 Equity instruments
16
of which insurance
undertakings
17 Loans and advances
18
Debt securities,
including UoP
19 Equity instruments
20
Non-financial under-
takings
21 Loans and advances
22
Debt securities,
including UoP
23 Equity instruments
24 Households 21% 22% 21% 22% 21% 100%
91
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
25
of which loans
collateralised by
residential immovable
property
21% 22% 21% 22% 21% 100%
26
of which building
renovation loans
27
of which motor
vehicle loans
18% 18%
28
Local governments
financing
29 Housing financing
30
Other local govern-
ment financing
31
Collateral obtained
by taking possession:
residential and com-
mercial immovable
properties
32 Total GAR assets 21% 18% 21% 22% 21% 100%
Skjemaet for GAR (Flow) er ikke duplisert eller omarbeidet for rapporteringsåret 2023.
92
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Skjema 5: Nøkkeltall for ikke-balanseførte eksponeringer for rapporteringsåret 2024 (KPI Turnover)
a b c d e f g h i j k l m
% (compared to total eligible off-balance
sheet assets)
31.12.2024
Climate Change Mitigation (CCM) Climate Change Adaptation (CCA) Water and marine resources (WTR)
Proportion of total covered assets funding taxonomy relevant sectors (Taxonomy-eligible)
Proportion of total covered assets funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomy-eligible)
Proportion of total covered assets funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomy-eligible)
Proportion of total covered assets funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomy-aligned)
Proportion of total covered assets funding taxonomy
relevant sectors (Taxonomy-aligned)
Proportion of total covered assets funding taxonomy
relevant sectors (Taxonomy-aligned)
Of which Use
of Proceeds
Of which
transitional
Of which
enabling
Of which Use
of Proceeds
Of which
enabling
Of which Use
of Proceeds
Of which
enabling
1 Financial guarantees (FinGuar KPI) 1%
2 Assets under management (AuM KPI)
n o p q r s t u v w x z aa ab ac ad ae
% (compared to total eligible off-balance
sheet assets)
31.12.2024
Circular economy (CE) Pollution (PPC) Biodiversity and Ecosystems (BIO) TOTAL (CCM + CCA + WTR + CE + PPC + BIO)
Proportion of total covered assets funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomy-eligible)
Proportion of total covered assets funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomy-eligible)
Proportion of total covered assets funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomy-eligible)
Proportion of total covered assets funding taxonomy relevant sectors (Taxonomy-eligible)
Proportion of total covered assets funding taxonomy
relevant sectors (Taxonomy-aligned)
Proportion of total covered assets funding taxonomy
relevant sectors (Taxonomy-aligned)
Proportion of total covered assets funding taxonomy
relevant sectors (Taxonomy-aligned)
Proportion of total covered assets funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomy-aligned)
Of which Use
of Proceeds
Of which
enabling
Of which Use
of Proceeds
Of which
enabling
Of which Use
of Proceeds
Of which
enabling
Of which Use
of Proceeds
Of which
transitional
Of which
enabling
1 Financial guarantees (FinGuar KPI) 1%
2 Assets under management (AuM KPI)
Skjema 5: Nøkkeltall for ikke-balanseførte eksponeringer for rapporteringsåret 2024 (KPI CapEx)
a b c d e f g h i j k l m
% (compared to total eligible off-balance
sheet assets)
31.12.2024
Climate Change Mitigation (CCM) Climate Change Adaptation (CCA) Water and marine resources (WTR)
Proportion of total covered assets funding taxonomy relevant sectors (Taxonomy-eligible)
Proportion of total covered assets funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomy-eligible)
Proportion of total covered assets funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomy-eligible)
Proportion of total covered assets funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomy-aligned)
Proportion of total covered assets funding taxonomy
relevant sectors (Taxonomy-aligned)
Proportion of total covered assets funding taxonomy
relevant sectors (Taxonomy-aligned)
Of which Use
of Proceeds
Of which
transitional
Of which
enabling
Of which Use
of Proceeds
Of which
enabling
Of which Use
of Proceeds
Of which
enabling
1 Financial guarantees (FinGuar KPI) 1%
2 Assets under management (AuM KPI)
93
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
n o p q r s t u v w x z aa ab ac ad ae
% (compared to total eligible off-balance
sheet assets)
31.12.2024
Circular economy (CE) Pollution (PPC) Biodiversity and Ecosystems (BIO) TOTAL (CCM + CCA + WTR + CE + PPC + BIO)
Proportion of total covered assets funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomy-eligible)
Proportion of total covered assets funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomy-eligible)
Proportion of total covered assets funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomy-eligible)
Proportion of total covered assets funding taxonomy relevant sectors (Taxonomy-eligible)
Proportion of total covered assets funding taxonomy
relevant sectors (Taxonomy-aligned)
Proportion of total covered assets funding taxonomy
relevant sectors (Taxonomy-aligned)
Proportion of total covered assets funding taxonomy
relevant sectors (Taxonomy-aligned)
Proportion of total covered assets funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomy-aligned)
Of which Use
of Proceeds
Of which
enabling
Of which Use
of Proceeds
Of which
enabling
Of which Use
of Proceeds
Of which
enabling
Of which Use
of Proceeds
Of which
transitional
Of which
enabling
1 Financial guarantees (FinGuar KPI) 1%
2 Assets under management (AuM KPI)
Skjema 5: Nøkkeltall for ikke-balanseførte eksponeringer for rapporteringsåret 2023
a b c d e f g h i j k l m
% (compared to total eligible off-balance
sheet assets)
31.12.2023
Climate Change Mitigation (CCM) Climate Change Adaptation (CCA) Water and marine resources (WTR)
Proportion of total covered assets funding taxonomy relevant sectors (Taxonomy-eligible)
Proportion of total covered assets funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomy-eligible)
Proportion of total covered assets funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomy-eligible)
Proportion of total covered assets funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomy-aligned)
Proportion of total covered assets funding taxonomy
relevant sectors (Taxonomy-aligned)
Proportion of total covered assets funding taxonomy
relevant sectors (Taxonomy-aligned)
Of which Use
of Proceeds
Of which
transitional
Of which
enabling
Of which Use
of Proceeds
Of which
enabling
Of which Use
of Proceeds
Of which
enabling
1 Financial guarantees (FinGuar KPI)
2 Assets under management (AuM KPI)
n o p q r s t u v w x z aa ab ac ad ae
% (compared to total eligible off-balance
sheet assets)
31.12.2023
Circular economy (CE) Pollution (PPC) Biodiversity and Ecosystems (BIO) TOTAL (CCM + CCA + WTR + CE + PPC + BIO)
Proportion of total covered assets funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomy-eligible)
Proportion of total covered assets funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomy-eligible)
Proportion of total covered assets funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomy-eligible)
Proportion of total covered assets funding taxonomy relevant sectors (Taxonomy-eligible)
Proportion of total covered assets funding taxonomy
relevant sectors (Taxonomy-aligned)
Proportion of total covered assets funding taxonomy
relevant sectors (Taxonomy-aligned)
Proportion of total covered assets funding taxonomy
relevant sectors (Taxonomy-aligned)
Proportion of total covered assets funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomy-aligned)
Of which Use
of Proceeds
Of which
enabling
Of which Use
of Proceeds
Of which
enabling
Of which Use
of Proceeds
Of which
enabling
Of which Use
of Proceeds
Of which
transitional
Of which
enabling
1 Financial guarantees (FinGuar KPI)
2 Assets under management (AuM KPI)
94
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Vedlegg VII og VIII - Investeringsforetak
Konsernets investeringsvirksomhet er i all hovedsak virksomheten til SpareBank 1 Markets
AS. SpareBank 1 SMN eier 39,86%, og selskapet regnes som et tilknyttet selskap. SpareBank
1 Markets tilbyr konsernets kunder tjenester innenfor aksje- og kredittanalyse, handel
i aksjer og obligasjoner, og tjenester innenfor fusjoner, oppkjøp, kapitalinnhenting og
rådgivning.
Selskapet har ikke egne beholdninger som de forvalter, og regnes som et
investeringsforetak som ikke handler på egne vegne.
Rapporteringen i henhold til vedlegg VIII vil derfor inneholde følgende nøkkeltall:
1. Andel av inntekter fra tjenester og aktiviteter knyttet til omfattede økonomiske
aktiviteter innenfor totale inntekter fra investeringstjenester og aktiviteter.
2. Andel av inntekter fra investeringstjenester og aktiviteter knyttet til forenlige
økonomiske aktiviteter innenfor inntekter fra investeringstjenester og aktiviteter
knyttet til omfattede økonomiske aktiviteter.
3. Andel av inntekter fra investeringstjenester og aktiviteter knyttet til forenlige
økonomiske aktiviteter innenfor totale inntekter fra investeringstjenester og aktiviteter
(GAR).
SpareBank 1 Markets AS har ikke offentliggjort taksonomirapportering for
rapporteringsåret 2024. Selskapets taksonomiinformasjon vil inkluderes i SpareBank 1 SMNs
konsoliderte taksonomirapportering fra det tidspunkt dette foreligger.
95
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Vedlegg XII - Kjernekraft og gass-relaterte aktiviteter
SpareBank 1 SMN har verken midler eller aktiviteter som omfattes av rad 1 til 6 i mal 1 i
vedlegg XII DDA. I henhold til C/2024/6691 avsnitt 28 rapporterer konsernet ikke mal 2 til 5 i
vedlegg XII for 2024.
Row Nuclear energy related activities
1,
The undertaking carries out, funds or has exposures to research, development, demon-
stration and deployment of innovative electricity generation facilities that produce ener-
gy from nuclear processes with minimal waste from the fuel cycle.
NO
2,
The undertaking carries out, funds or has exposures to construction and safe operation
of new nuclear installations to produce electricity or process heat, including for
the purposes of district heating or industrial processes such as hydrogen produc-
tion, as well as their safety upgrades, using best available technologies.
NO
3,
The undertaking carries out, funds or has exposures to safe operation of existing nu-
clear installations that produce electricity or process heat, including for the purposes of
district heating or industrial processes such as hydrogen production from nuclear energy,
as well as their safety upgrades.
NO
Fossil gas related activities
4,
The undertaking carries out, funds or has exposures to construction or operation of electrici-
ty generation facilities that produce electricity using fossil gaseous fuels.
NO
5,
The undertaking carries out, funds or has exposures to construction, refurbishment, and oper-
ation of combined heat/cool and power generation facilities using fossil gaseous fuels.
NO
6,
The undertaking carries out, funds or has exposures to construction, refurbishment and opera-
tion of heat generation facilities that produce heat/cool using fossil gaseous fuels.
NO
96
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Resultat og nøkkeltall på konsernnivå
Resultatene til konsernets taksonomirapportering fordelt i to tabeller for å differensiere
mellom grønne fremmedkapitaleiere og andre fremmedkapitaleiere. Dette står nærmere
beskrevet under Endringer fra fjorårets rapportering.
Resultat og nøkkeltall for eiere av grønne obligasjoner
1)
:
Nøkkeltall per forretningsområde
Grønne obligasjoner
Inntekt
(MNOK)
Andel av konsernets
totale inntekt (A) Turnover-basert KPI (B) CapEx-basert KPI (C)
Turnover-basert KPI vektet
(A*B)
CapEx-basert KPI vektet
(A*C)
A. Finansielle aktiviteter 22.825 94,6% 7,7% 7,7% 7,0 % 7,0 %
Kapitalforvaltning 295 1,2% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0%
Bank
2)
22.137 91,8% 7,7% 7,7% 7,0% 7,0%
Investeringsforetak 393 1,6% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0%
Andel av konsernets
totale inntekt (A) Turnover KPI (B) CapEx KPI (C) Vektet turnover KPI (A*B) Vektet CapEx KPI (A*C)
B. Ikke-finansielle aktiviteter 1.294 5,4% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0%
Total inntekt (A+B) 24.119 100,0%
Gjennomsnittlig KPI
turnover basert
Gjennomsnittlig KPI
turnover basert
Gjennomsnittlig KPI for
konsernet
7,0% 7,0 %
1) ISIN: CH1184694789, MING99 PRO ESG, MING100 PRO ESG, MING109 PRO ESG, MING110 PRO ESG, MING126 PRO ESG, MING127 PRO ESG, XS2051032444, XS2303089697, XS2536730448
2) Inkluderer selskaper konsolidert etter egenkapitalmetoden.
97
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Resultat og nøkkeltall for eiere av andre obligasjoner:
Nøkkeltall per forretningsområde
Andre obligasjoner
Inntekt
(MNOK)
Andel av konsernets
totale inntekt (A) Turnover-basert KPI (B) CapEx-basert KPI (C)
Turnover-basert KPI vektet
(A*B)
CapEx-basert KPI vektet
(A*C)
A. Finansielle aktiviteter 22.825 94,6% 0,1% 0,0% 0,0% 0,0%
Kapitalforvaltning 295 1,2% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0%
Bank
1)
22.137 91,8% 0,1% 0,1% 0,1% 0,1%
Investeringsforetak 393 1,6% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0%
Turnover KPI (B) CapEx KPI (C) Vektet turnover KPI (A*B) Vektet CapEx KPI (A*C)
B. Ikke-finansielle aktiviteter 1.294 5,4% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0%
Total inntekt (A+B) 24.119 100,0%
Gjennomsnittlig KPI
turnover basert
Gjennomsnittlig KPI
turnover basert
Gjennomsnittlig KPI for
konsernet
0,1% 0,1%
1) Inkluderer selskaper konsolidert etter egenkapitalmetoden.
98
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Totale resultater og nøkkeltall
Nøkkeltall per forretningsområde
Total
Inntekt
(MNOK)
Andel av konsernets
totale inntekt (A) Turnover-basert KPI (B) CapEx-basert KPI (C)
Turnover-basert KPI vektet
(A*B)
CapEx-basert KPI vektet
(A*C)
A. Finansielle aktiviteter 22.825 94,6% 7,8% 7,8% 7,1% 7,1%
Kapitalforvaltning 295 1,2% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0%
Bank
1)
22.137 91,8% 7,8% 7,8% 7,1 % 7,1%
Investeringsforetak 393 1,6% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0%
Andel av konsernets
totale inntekt (A)
Turnover KPI (B) CapEx KPI (C) Vektet turnover KPI (A*B) Vektet CapEx KPI (A*C)
B. Ikke-finansielle aktiviteter 1.294 5,4% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0%
Total inntekt (A+B) 24.119 100,0%
Gjennomsnittlig KPI
turnover basert
Gjennomsnittlig KPI
turnover basert
Gjennomsnittlig KPI for
konsernet
7,1 % 7,1 %
1) Inkluderer selskaper konsolidert etter egenkapitalmetoden.
99
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Klimaendringer
Tilnærming til tema
Begrensning av klimaendringer har i en årrekke vært av vesentlig betydning for konsernet.
Siden 2020 har bærekraft vært en av fem strategiske ambisjoner i konsernstrategien.
Klimaendringer og klimatilpasning representerer en risiko, men også en forretningsmessig
mulighet for konsernet. I tillegg påvirker konsernet kloden og samfunnet i regionen
konsernet er del av gjennom innkjøp av varer og tjenester, daglig drift og gjennom
kundetilbudet: bil-, næring,- og boligfinansering, sparing, megling, regnskap og andre
tjenester.
Identifisering av klimarelaterte IRO
Styret har vedtatt konsernets strategiske målsetning om netto null utslipp innen
2050. I forlengelsen av styrets vedtak forpliktet konsernet seg til Science Based
Targets initiative (SBTi) med formål å utarbeide vitenskapsbaserte mål for egen
drift og utlånsporteføljen på mellomlang (2030) og lang sikt (2050). Utarbeidelse av
klimaregnskap og rapporteringsbistand til bedriftskunder gjennom Regnskapshuset, økt
oppmerksom i innkjøpsprosesser, ESG-vurderinger av engasjement i utlånsporteføljen, og
sirkulærøkonomi som løsningsstrategi er eksempler på nåværende effekter på konsernets
forretningsmodeller, verdikjeder og strategi. Forventede effekter av konsernets forpliktels
til SBTi og øvrige områder vil bidra til på å håndtere konsernets klimarelaterte IRO.
Konsernets vesentlige IRO, hvor de er sentrert og hvilke tidshorisonter disse spenner seg
over er presentert i tabellene til høyre.
PÅVIRKNINGER Verdikjede Tidshorisonter
Finansierte og investerte utslipp Negativ Nedstrøm Mellomlang, lang
Klimagassutslipp fra innkjøp
av varer og tjenester
Negativ Oppstrøm Mellomlang, lang
Energiforbruk i utlån Negativ Nedstrøm Mellomlang, lang
Energiforbruk i egen drift Negativ Egen drift Mellomlang, lang
RISIKOER Verdikjede Tidshorisonter
Kredittrisiko i utlånsporteføljen Nedstrøm Mellomlang, lang
Redusert tilgang eller økning
i priser på varer og tjenester
Oppstrøm Mellomlang, lang
Kundetap som følge av ESG-krav Nedstrøm Kort, mellomlang
Mangelfull ESG-data, -kvalitet og -innsikt
Oppstrøm
Nedstrøm
Mellomlang, lang
MULIGHETER Verdikjede Tidshorisonter
Innovasjon og utvikling av
forretningsmodeller og kundetilbud
Nedstrøm Mellomlang, lang
Rollen som grønn pådriver Samtlige Kort, mellomlang
100
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Prosessen knyttet til gjennomføringen av konsernets doble vesentlighetsanalyse er
nærmere beskrevet under Generell informasjon. Detaljerte beskrivelser for de vurderinger
som er gjort for klimarelaterte IRO finnes også her.
Påvirkninger på klimaendringer
Som tilbyder av kapital og andre tjenester til kunder i regionen er konsernets positive og
negative påvirkning på klimaendringer i hovedsak indirekte. Klimarelaterte påvirkninger
stammer direkte fra konsernets forretningsmodeller og strategier. Konsernet bidra til å
omstille regionen konsernet er en del av. Parallelt med dette skal konsernet omstille egen
drift.
Konsernets vesentlige påvirkninger er beskrevet under.
Finansierte og investerte klimagassutslipp
Med en forvaltningskapital på ca. 250 milliarder kroner har konsernet en vesentlig
påvirkning på klimaendringer gjennom finansiering til privatmarked og næringsliv. I tillegg
har konsernet investerte utslipp til tilknyttede selskaper som yter tjenester på vegne
av konsernets kunder. Finansierte og investerte utslipp utgjør 99 prosent av konsernets
klimagassutslipp, og er konsernets største påvirkning på klimaendringer.
Klimagassutslipp fra innkjøp av varer og tjenester
Oppstrøm verdikjede utgjør majoriteten av konsernets «egne» utslipp. Innkjøp av varer og
tjenester er en betydelig utslippskilde hvor tjenester som IT-drift, merkevarebygging og
andre strategiske innkjøp er de største driverne. I tillegg har konsernet reisevirksomhet,
herunder fly, tog og bil som bidrar til klimagassutslipp.
Energiforbruk i utlån
En betydelig del av bankens utlånsportefølje er utlån til boliglån, næringseiendom og
eiendomsdrift, bygg og anlegg, transport, kraft og vannforsyning. Ulike bransjer har ulike
energibehov, men samtlige bransjer benytter ikke-fornybare energikilder i produksjon,
distribusjon og andre arbeidsprosesser.
Energiforbruk i egen drift
Konsernet har lokasjoner spredt på tvers av regionen, og på flere lokasjoner er det behov
for energieffektivisering. Utleiere oppfordres til oppgradering og rehabilitering av lokaler
for å møte konsernets foretrukne standard. I tillegg forårsaker konsernets innkjøp av IT-
tjenester også betydelig energiforbruk gjennom databehandling og nedkjøling av servere.
Klimarelaterte risikoer og muligheter
Det er heftet usikkerhet til forventede finansielle effekter av konsernets identifiserte
klimarelaterte risikoer og muligheter. Det er derfor valgt å unnlate denne informasjonen i
årets rapportering ved bruk av innfasningskravet i ESRS 1 vedlegg C.
Konsernet har som ambisjon å skape bærekraftig vekst og lønnsomhet for eiere, kunder,
ansatte og regionen. Konsernets strategi for klimarisiko skal understøtte disse målene ved
at:
• Det langsiktige målet skal nås ved å identifisere, vurdere og håndtere fremtidig
klimarisiko knyttet til konsernets virksomhet, primært gjennom å være en pådriver for
grønn omstilling.
• Banken skal utvikle og vedlikeholde kunnskap, verktøy og metoder for å identifisere
klimarisiko både på kundenivå og å kvantifisere risiko på aggregert porteføljenivå.
• Policy og fullmakter skal utformes slik at de danner en effektiv ramme for
virksomheten, med mål om å holde konsernets eksponering mot klimarisiko innenfor
styrets vedtatte risikoappetitt.
• Det skal jobbes aktivt med å redusere klimarisiko i utlånsporteføljen gjennom
rådgivning, finansiering til omstilling og i siste instans avvise kunder eller leverandører
som hverken oppfyller minstekrav til bærekraft eller har manglende forpliktelse til
omstilling.
Konsernet oppdaterer årlig en detaljert kartlegging av klimarisiko etter anbefalinger fra
TCFD. For utlånsvirksomheten er vesentlige bransjer gjennomgått i samarbeid mellom
bransjeansvarlig, kredittavdelingen og avdeling for risikostyring. Potensielle trusler og
usikkerhet blir identifisert og risiko blir vurdert på kort, medium og lang sikt. Ved funn av
vesentlig finansiell risiko kan ESG-modellen tilpasses til å identifisere utsatte kunder. Til
slutt vurderes valg av risikostrategier for å håndtere risikoen, herunder utvikling av nye
policyregler.
Mer informasjon om konsernets rapportering og håndtering av klimarelatert risikoer er
beskrevet i note 8: Finansielle risikoer og muligheter knyttet til klimaendringer og -tilpasning.
Her er forventede finansielle effekter av vesentlig fysisk risiko og overgangsrisiko
beskrevet. Forventede finansielle effekter fra risikoer som Redusert tilgang eller økning i
priser på produkter og Kundetap som følge av ESG-krav er unnlatt i årets rapportering ved
bruk av innfasningskravet i ESRS 1 vedlegg C.
I gjennomføringen av konsernets doble vesentlighetsanalyse ble det benyttet
scenarioanalyser for å identifisere følgende vesentlige klimarelaterte risikoer og
muligheter:
101
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Klimarelatert risiko Beskrivelse Interaksjon med strategi og forretningsmodell
Kredittrisiko i
utlånsporteføljen
Risikoen for finansielle tap eller
omdømmetap, som kan relateres enten
direkte til klimaendringer (fysisk risiko) eller
som en konsekvens av tilpasninger mot et
lavutslippssamfunn (overgangsrisiko).
Konsernet har definert klimarisiko som en
driver for tradisjonelle risikogrupper og
ikke en egen risikogruppe. Konsernet anser
klimarisiko som en vesentlig finansiell risiko.
Resultatene fra konsernets analyser viser
at klimarisiko primært er en risiko gjennom
finansiering av kunder.
Konsernet jobber målrettet med å redusere både
ESG-risiko, herunder klimarisiko og klimagassutslippet
fra utlånsporteføljen i tråd med konsernet strategiske
ambisjon om netto null innen 2050.
Klimarisiko vurderes på individuelt kundenivå for
engasjement større enn 10 millioner kroner.
Overgangsplaner mot netto null for vesentlige bransjer
skal utvikles og vedlikeholdes. Kredittpolitikken
og retningslinjer skal utformes slik at ESG-risiko
og klimagassutslipp inngår som vesentlige
vurderingskriterium i innvilgelse, fornyelse og oppfølging
av kunder.
Konsernets oversikt over de bransjer der bedriftene
er ekstra sårbare for systematiske risikodrivere som
klimarisiko, teknologisk risiko, markedsrisiko m.m. ivaretas
av årlige bransje- og klimarisikoanalyser, og halvårlig
bransjeindikator for bransjer banken har vesentlig
eksponering mot.
Denne innsikten vektlegges i strategiske rammer og
planer for vekst, samt innstilling til endringer i policy og
retningslinjer.
Redusert tilgang eller økning i
priser på produkter
Som finanskonsern er ikke konsernet
avhengige av innsatsfaktorer på lik linje med
tradisjonell industrivirksomhet. Konsernet
er likevel avhengig av blant annet kritisk
infrastruktur fra leverandører på sikkerhet,
data, IT - infrastruktur som ofte befinner seg
i andre ledd enn konsernet leverandører,
og som potensielt er utsatt for andre typer
klimarisiko.
Økning i eksempelvis energipriser, og
drifting av infrastruktur, eller økte kostnader
knyttet til innkjøp av IT-utstyr m.m. vil kunne
påvirke konsernets kostnader på lengre sikt.
Konsernet stiller krav til leverandører gjennom en egen
standarderklæring som kontraktsvedlegg. Det gjelder
blant annet krav og forventninger til gjenbruk og
minimering av påvirkning på det ytre miljø. Det er også
tema i dialog med leverandører.
Kartlegging og analyse av leverandørbasen med
hensyn til klimarelaterte risikoer er ikke gjennomført på
rapporteringstidspunktet.
102
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Kundetap som følge av ESG-krav
For å kunne styre risikoen i konsernets
utlånsporteføljer vil konsernet kunne
pålegge kunder bærekraftsrelaterte krav
og forventninger for å unngå situasjoner
hvor konsernet må nedskrive eller tapsføre
engasjement.
Disse kravene strekker seg lenger enn
konsernets forventninger til generelle
bærekraftsrelaterte forhold beskrevet
i konsernets bærekraftsstrategi og
bærekraftspolicy. Ved å fremme strengere
ESG-krav vil konsernet kunne risikere å
miste kunder til konkurrenter som ikke stiller
bærekraftsrelaterte krav og forventninger.
Det er viktig å balansere konsernets krav
og forventninger med god kundedialog
og konkurransedyktige betingelser. Dette
gjelder også for andre forretningsområder
i konsernet.
Som hovedregel skal konsernet bidra til å omstille nye og
nåværende bedriftskunder fremfor å ekskludere. Dette
innebærer at konsernet ikke ekskluderer kunder som
følge av selskaps- eller bransjespesifikke klimarelaterte
utfordringer, men heller brudd som strekker seg utover
bransjestandard.
Eksempelvis vil selskaper med høye klimagassutslipp
vurderes å være engasjement med større risiko.
Flere kontroversielle bransjer er ekskludert som følge av
brudd med konsernets retningslinjer på håndtering av
ESG-risiko i næringslivsporteføljen.
Dette inkluderer blant annet finansiering til selskaper
som har aktiviteter innenfor kullutvinning, atomkraft, og
kontroversielle energikilder.
Det gjøres løpende vurderinger av aktiviteter og
bransjer som er ekskludert og skal ekskluderes basert
på konsernets prinsipper for klima, natur, eierstyring og
sosiale forhold i virksomhetene.
Mangelfull ESG-data,
kvalitet og innsikt
Mangelfull ESG-data og innsikt vil kunne føre
til at konsernet:
• Yter finansiering til kunder som potensielt
vil kunne være påføre konsernet uønsket
omdømme/kredittrisiko.
• Gjør feilaktige risikovurderinger på kunde/
bransjenivå
• Hindrer omstilling oppstrøm og nedstrøm,
som igjen fører til konsernet ikke oppnår
fastsatte målsetninger og ambisjoner.
• Ikke disponerer samfunnsutbytte optimalt
til å støtte opp under grønn omstilling av
Midt-Norge
Konsekvensene av punktene ovenfor vil
kunne ha finansielle konsekvenser på lengre
sikt.
Risikoen vil kunne forsterke øvrige risikoer, og vil
kunne kreve endringer i konsernets strategier og
forretningsmodeller.
Store deler av løsningene knyttet til ESG-data løses
sentralt i SpareBank1-alliansens utviklingsgren (SpareBank
1 Utvikling DA) på oppfordring fra eierbankene. Det er
besluttet sentralisert ettersom eierbankene står ovenfor
like problemstillinger på området, og bankene er ofte
tjent med å løse problemstillingene på lik måte. ESG-
modellen for risikovurdering av næringslivsengasjement
større enn 10 millioner kroner er et eksempel på en slik
stordriftsfordel.
Lik håndtering på tvers av alliansen er gjeldende for
mange problemstillinger, men ikke alle. Eksempelvis vil
konsernets disponering av samfunnsutbytte kunne ha
særegne problemstillinger.
103
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Klimarelatert mulighet Beskrivelse Interaksjon med strategi og forretningsmodell
Innovasjon og utvikling av
forretningsmodeller
og kundetilbud
I tillegg til å representere en overgangsrisiko
er kundens omstilling en mulighet for
konsernets forretningsområder gjennom
produkter og rådgivingstjenester. Konsernet
opplever økende etterspørsel etter grønne
produkter blant større bedrifter, men også
mindre bedrifter og boliglånskunder, særlig
knyttet til finansiering. Tilpasning og utvikling
av forretningsmodell og kundetilbud er en
mulighet for økt salg, men også som en
motivasjon for konsernets kunder til å foreta
grønne investeringer som igjen er positivt
for konsernets risikoprofil og omstilling.
Behovet for god rådgivning fra konsernets
forretningsområder er viktig for å øke
kundenes motstandsdyktighet mot
klimarelaterte risikoer.
I tillegg vil økt innovasjon og utvikling
av forretningsmodeller og kundetilbud
bidra til å bygge merkevaren SpareBank
1 SMN, tiltrekke og beholde kompetente
medarbeidere, og utvikle konsernets
produkt- og tjenestespekter.
I SpareBank 1 Regnskapshuset SMN fortsetter
kommersialiseringen og utviklingen av grønne produkter
og tjenester. Dette innebærer bistand til implementering
av bærekraft kunden, analyse- og strategiarbeid, og
rapportering.
Innovasjon og utvikling knyttet til klimaendringer
i konsernets forretningsmodeller og tilhørende
betjeningsmodeller er pågående, og vil fortsette i 2025
som et ledd i utarbeidelsen av konsernets omstillingsplan
for klima og natur.
Rollen som grønn pådriver
Konsernets strategiske ambisjon er å være
en pådriver for grønn omstilling gjennom
egen drift, rådgivning, produkter og
tjenester. I tillegg skal konsernets kunnskap
og innflytelse brukes til å støtte regionen
og næringslivet i den grønne omstillingen.
Samfunnsutbytte skal disponeres på en
måte som bidrar til å omstille regionen
konsernet er en del av.
Dette skal bidra til å tiltrekke nye kunder,
egen- og fremmedkapitalinvestorer og
kompente ansatte til konsernet.
Rollen som grønn pådriver er en av tre roller konsernet
har innen bærekraft. Bærekraft er forankret som en av
fem strategiske pilarer i konsernets strategi. Muligheten
er tett knyttet til konsernets innovasjon og utvikling av
forretningsmodeller og kundetilbud.
Konsernet benytter scenarioer fra Network for Greening the Financial System (NGFS) til
å analysere konsekvensene av klimaendringer på konsernets aktiviteter og verdikjeder.
Scenarioene «Ordnet overgang», «Uordnet overgang» og «Varm verden» er benyttet.
Overgangsplanene på bransjenivå utvikles for å bidra til en ordnet overgang, men
forbereder også konsernet på å kunne håndtere de to andre scenarioene. Den kvalitative
analysen fokuserer på de to nedsidescenarioene, og er løpende oppdatert siden 2021.
Oppsidescenarioet «Ordnet overgang» forutsetter at teknologisk utvikling skjer raskt, og
at implementeringen av ny teknologi gjøres løpende. Forretningsmodeller, virksomheter,
markeder og kundepreferanser endrer seg i oppsidescenarioet, noe som representerer
en økning i overgangsrisiko. I tillegg tilpasser markedene seg endringer i lover og
reguleringer umiddelbart og sømløst.
Nedsidescenarioene «Uordnet overgang» og «Varm verden» forutsetter at teknologisk
utvikling og implementering forekommer, men i et saktere tempo. Karbonprising er
høyere i en uordnet overgang, og klimapolitikken er ventet å tilta i årene etter 2030.
Overgangsrisiko og fysisk risiko regnes å være moderat, og vil på sine måter påvirke det
globale makrobildet. I et nedsidescenario som representerer dagens klimapolitikk og
104
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
regulering er karbonprisene lave, og de makroøkonomiske effektene antas å påvirkes
i stor grad av økende fysisk risiko som vil påvirke globale verdikjeder, økosystemer og
økonomier.
Analysen deler utlånsporteføljen opp i vesentlige bransjer, og klimarisiko deles opp i
undergrupper iht. TCFD sin taksonomi. For hver risikogruppe vurderes hvilke hendelser
som kan inntreffe, når de vil materialisere seg og hvilke konsekvenser dette får for kunder
som påvirkes. Konsekvensvurderingen gjøres ut fra en ordinal skala, med begrepene
høy, middels og lav risiko. Dette er en ovenfra-og-ned-vurdering av utlånsporteføljen på
bransjenivå, ikke kundenivå.
I tillegg til forutsetningene nevnt ovenfor tar analysen utgangspunkt i følgende vesentlige
forutsetninger:
1. Statisk portefølje over tid. Ingenting endrer seg.
2. Overgangsrisiko blir vurdert opp mot «Avvikende Netto null»-scenarioet til NGFS
3. Fysisk risiko blir vurdert opp mot «Current policies»-scenarioet til NGFS
Det er også utført kvantitative analyser på utlånsporteføljen med utgangspunkt i
scenarioene. For fysisk risiko og overgangsrisiko i utlånsporteføljen til privatmarked og
næringsliv er det gjennomført flere ulike analyser. Analysene med tilhørende metodikk,
forutsetninger og resultater er beskrevet nedenfor.
• For bransjer klassifisert med høy overgangsrisiko og høy fysisk risiko på kort,
mellomlang og lang sikt er det estimert forventede kredittap i trinn 1, 2 og 3 i henhold
til IFRS 9. Overgangsrisiko representerer det største tapspotensialet. Det er heftet
betydelig usikkerhet ved disse estimatene, og påvirker ikke IFRS 9-avsetninger i
regnskapet.
• Det er vurdert hvordan økte karbonpriser i NGFS-scenarioene kan påvirke
regnskapene til næringslivskunder gitt estimerte klimagassutslipp per kunde i tråd
med PCAF. Resultatene bekrefter at dersom forurenser selv skal betale for sine
utslipp, så vil bransjer med høye klimagassutslipp få store kostnader.
• I løpet av 2023 ble 87 prosent av alle næringslivsengasjement over ti millioner kroner
scoret ved bruk av SpareBank 1 Alliansens ESG-modell. Dette har dannet et fundament
for videre analyse av klimarisiko, i tillegg til sosial risiko og eierstyringsrisiko. ESG-
modellen gir ikke per tid noen informasjon om tidsdimensjonen for risiko. Denne
analysen viser også at overgangsrisiko er en vesentlig risiko.
• ESG-risiko er påbegynt integrert i SpareBank 1-alliansens stresstestmodell for
kredittrisiko, og klimascenarioer og klimarelaterte variabler på kundenivå er inkludert i
modellen. Modellen ser på to ulike NGFS-scenarior over en tidshorisont på 30 år.
• For finansert eiendom er fysisk risiko vurdert med utgangspunkt i NVE sine risikokart,
og overgangsrisiko med utgangspunkt i faktiske energimerker og estimerte
energimerker levert av Eiendomsverdi. Kun en liten del av bankens utlånsportefølje
vurderes å være eksponert for fysisk risiko, og vurderes dermed å være lav.
Overgangsrisikoen for personkunder og tilhørende boliglån vurderes også å være
lav. Det er viktig å påpeke at det er knyttet usikkerhet til hvordan støtteordningene
i forbindelse med innførselen av EUs energieffektiviseringsdirektiv vil bli, til tross for
at EU har gitt klare råd om at det må foreligge støtteordninger til medlemlandenes
forbrukere. Dersom støtteordningene blir små vil overgangsrisikoen kunne øke. Når
det gjelder bankens næringseiendomsportefølje erfares det allerede at leietakere
ønsker nyere og mer moderne bygg, og det forventes ingen betydelig økning i
overgangsrisiko i forbindelse med innføringen av EUs energieffektiviseringsdirektiv.
Samlet vurdering er at en uordnet overgang vil være mest utfordrende innenfor
analysehorisonten frem til 2050, og at overgangsrisiko er den mest fremtredende
klimarisikoen. Konsernet jobber derfor aktivt med å stille krav og forventninger til
kundene slik at grønn omstilling reduserer sårbarhet mot en uordnet overgang til
lavutslippssamfunnet.
Utarbeidelse av konsernets klimaomstillingsplan
Det er på rapporteringstidspunktet ikke utarbeidet en omstillingsplan for klimaendringer i
henhold til kravene i ESRS E1.
I forlengelsen av styrets beslutning om utarbeidelse av utarbeidelse av vitenskapsbaserte
mål forpliktet konsernet seg i oktober 2023 til Science Based Targets Initaitive (SBTi).
Kortsiktige (2030) og langsiktige (2050) målsetninger skal ferdigstilles og oversendes SBTi
for offisiell validering innen slutten av oktober 2025 med frist for offentliggjøring innen
mai 2026. Rapportering av konsernets klimagassutslipp og fremgang mot fastsatte mål vil
minst offentliggjøres årlig, med mulighet for hyppigere oppdateringer hvis relevant.
I 2024 har det vært fokus på å forstå konsernets utgangspunkt, hva som kreves, og hva
som gjenstår for å utarbeide vitenskapsbaserte utslippsmål. Det er kartlagt relevante
rammeverk og standarder, samt identifisert hvilke spesifikke kriterier som gjelder for
finansforetak og konsernets ulike eksponeringer. Videre er det blitt undersøkt tilgjengelige
metoder for å fastsette utslippsmål for konsernets eksponeringer, hatt dialog med
sammenlignbare selskaper, og evaluert eksisterende overgangsplaner for å sikre samsvar
med SBTi sine krav og forventninger.
Siste halvdel av 2024 gikk med til å etablere omfang, utslippsbaner, krav til utslippskutt
og testing av tilgjengelig metodikk på deler av utlånsporteføljen. I den forbindelse er det
begynt et arbeid med å avgrense hvilke deler av utlånsporteføljen som er underlagt SBTi-
krav, samt analysere, modellere og beregne effekten av eksperimentelle, ikke-fastsatte
utslippsbaner for å fastslå om valgt tilnærming er gjennomførbar og tilfredsstiller kravene
fra SBTi.
I første omgang er det valgt å fokusere på følgende kilder til klimagassutslipp:
1. Jordbruk og skogbruk
2. Boliglån (lønnstakere o.l.)
105
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
3. Eiendomsdrift, herunder næringseiendom, utleie m.m.
4. Egen drift (inkl. oppstrømsutslipp)
5. Sjøfart og offshore
Jordbruk og skogbruk er konsernets største kilde til finansierte utslipp, og det er lagt
vekt på utarbeide målbaner i samsvar med politiske og nasjonale ambisjoner, herunder
Landbrukets klimaplan.
Det er i 2024 utarbeidet av en automatisert modell som detaljert følger aktivitet- og
utslippsdata på gårdsnivå. På sikt skal også data fra Landbrukets klimakalkulator og
offentlige register for skogbruk inkluderes. Denne benyttes som input i fastsettelsen av
målbaner for bransjen.
Videre har sirkulær økonomi, som et prioritert satsingsområde i konsernet, blitt vurdert
som en viktig driver i konsernets overgangsplan for et bærekraftig landbruk i regionen.
Det har i løpet av året blitt lagt større vekt på samarbeid internt i SpareBank 1-alliansen og
med Eiendomsverdi om utvikling av metode og rammeverk for overgangsplan for boliger.
Eiendomsverdi har utarbeidet et bredt datagrunnlag som inkluderer energiytelse gjennom
energikararakter og annen offentlig informasjon, i tillegg til estimerte energimerker, som vil
benyttes i fastsettelse av utslippsbaner for boliglånsporteføljen.
Næringseiendom og utleie vil være en naturlig oppfølging av arbeidet med
boliglånsporteføljen, og vil i store trekk være overførbart. Overgangsplan for
eiendomsdrift vil bli oppdatert som en del av denne prosessen.
Konsernets ambisjon om utslippsreduksjon fra egen drift inngår som en del av netto
null-ambisjonen. Utslippsmålet vil fastsettes og valideres som del av arbeidet med
vitenskapsbaserte klimamål.
Det er i løpet av 2024 utarbeidet en overgangsplan for sjøfart og offshore basert
på målsetninger fra IMO (International Maritime Organization) hvor utslippsbanen
er kompatibel med SBTi. Konsernet, som deltaker i næringsklynger og Grønt
Skipsfartsprogram, følger med på næringens utviklingen av nye tekniske løsninger og
pilotprosjekter. Bransjens utvikling av metodikk og rammeverk vil være viktig i arbeidet.
Arbeidet med å fastsette utslippsmål for vesentlige bransjer vil i 2025 fortsette i tråd med
SBTis kriterier og metoder. Konsernets mål for utslippsreduksjon vil være en sentral del av
konsernets omstillingsplan som vil ferdigstilles i løpet av 2026.
Prosjektet «Konsernets omstillingsplan for klima og natur»
Omstillingsplanen er definert som et strategisk, konsernfelles prosjekt med styrebehandlet
mandat hvor konsernledelsen er definert som styringsgruppe. Konsernets målbaner i tråd
med SBTi er en vesentlig del av prosjektet.
Prosjektet ledes av interne prosjektledere sammen med en referansegruppe bestående
av interne fagressurser. Konsernets omstillingsplan skal inkludere målsetninger,
styringsindikatorer, handlingsplaner, tiltak og retningslinjer knyttet til både klima og natur i
tråd med kravene i ESRS E1 og E4.
Prosjektets mandat er å utarbeide konsernets omstillingsplan i tråd med Transition Plan
Taskforce (TPT) sitt rammeverk for omstillingsplaner. Konsernets vesentlige IRO knyttet til
klimaendringer og biologisk mangfold og økosystemer, samt annet arbeid ifbm. dobbel
vesentlighetsanalyse, klimaregnskap, risikostyring og SBTi vil være blant kildene prosjektet
benytter.
I 2024 har det vært prioritert å gjennomføre en grundig kartlegging og analyse av
nåsituasjonen innenfor interne og eksterne dimensjoner. Dette har vært viktig for å sikre
at alle relevante interessenter får en oppfatning av hvor konsernet står internt og hvordan
eksterne faktorer kan påvirke konsernet fremover. Arbeidet har gitt prosjektgruppen
et godt og gjennomarbeidet fundament for videre arbeid. Prosjektet jobber ut fra en
strukturert analyseplan, med tydelige føringer på hva man skal gå i dybden på og hvorfor.
Konsernet har som ambisjon å ferdigstille konsernets omstillingsplan for klima og natur i
starten av 2026.
Målsetninger og styringsindikatorer
Målsetningen om netto-null innen 2050 er satt. Det er på rapporteringstidspunktet ikke
utarbeidet andre målsetninger ment å håndtere konsernets IRO knyttet til klimaendringer i
henhold til kravene i ESRS E1 og formkravene i ESRS 2.
Konsernets utarbeidelse av vitenskapsbaserte klimamål er sentral i utarbeidelsen av
styringsindikatorer knyttet til reduksjon av klimagassutslipp. Fremdriften er beskrevet
under Utarbeidelsen av konsernets klimaomstillingsplan. Styringsindikatorene vil inngå som
en del av konsernets omstillingsplan.
Styringsindikatorer tilhørende andre eventuelle målsetninger knyttet til klimaendringer vil
også være et ledd i utarbeidelsen av konsernets omstillingsplan, og er et arbeid som på lik
linje med retningslinjer og handlingsplaner vil fortsette i 2025.
Ulike scenario vil hensyntas for å blant annet vurdere ulike endringer i fremtidige
makroforhold. Dekarboniseringsspaker og deres forventede bidrag til utslippsreduksjon,
samt netto-null forenlige verdier for scope 1, 2 og 3 både på kort sikt (2030) og
lang sikt (2050) vil også beskrives som en del av konsernets styringsindikatorer og
vitenskapsbaserte målbaner.
Som følge av at prosessen for utarbeidelse av vitenskapsbaserte klimamål og målbaner
ikke vil være ferdig før oktober 2025 med et påfølgende valideringsløp fra SBTi er det
besluttet å fullføre denne prosessen før styringsindikatorer knyttet til målsetningen om
netto-null innen 2050 publiseres.
Basert på konsernets vesentlighetsanalyse i 2022 ble det satt alternative resultatmål (APM)
på bærekraft. Disse har vært gjeldende til og med 2024, og er gjenstand for oppdatering
i kommende perioder for å være i tråd med krav i ESRS E1 og formkrav i ESRS 2. Fullstendig
106
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
tabell med oversikt over konsernets APM på bærekraft, og tilhørende beskrivelser, er
beskrevet i Nøkkeltall innledningsvis i årsrapporten.
APM bærekraft Mål 2024 Resultater 2024
Utlånsvolum NL med ESG-score 90% 95%
Utlånsvolum PM med ESG-score
1)
20% 0%
Andel utlån som oppfyller kravene til grønne obligasjoner Under arbeid
2)
20%
Reduksjon av finansierte utslipp SBTi
3)
SBTi
3)
Andel boliger i utlånsportefølje med energimerke 70% 32%
Andel næringseiendommer i utlånsporteføljen (>1.000m2)
med energimerke
7)
90 % av nye
innvilgelser
I/A
Salgsvolum produkter og tjenester med miljømessig
fordel
4)
3.000 MNOK
5)
2.584 MNOK
Andel store næringslivskunder med kredittengasjement
som har klimaregnskap
6)
25% 33%
Andel av konsernets vesentlige innkjøp (> 100.000 NOK)
fra leverandører med klimaregnskap
80% 73%
Reduksjon av klimagassutslipp fra egen drift SBTi
3)
SBTi
3)
1) Modellen for ESG-scoring i PM-porteføljen er foreløpig ikke utarbeidet i SpareBank 1-alliansen
2) Målsetningen er ikke definert i påvente av oppdaterte mål
3) Målsetninger knyttet til klimagassutslipp er f.o.m. 2023 under utarbeidelse ifbm. konsernets forpliktelse til SBTi
4) Produkter med miljømessig fordel er her definert som grønne produkter ihht. konsernets produkthierarki. Dette
avviker fra taksonomien. Se konsernets taksonomirapportering under Klima og natur.
5) Målet er felles for APM Salgsvolum produkter og tjenester med samfunnsmessig fordel. Denne er beskrevet
under Forbrukere og sluttbrukere.
6) «Store næringslivskunder» er kunder som overskrider to av tre følgende kriterier: Omsetning > MNOK 400, balan-
sesum > MNOK 200, antall ansatte > 250
7) Nøkkeltallet er ikke lenger gyldig.
Handlingsplaner og tiltak
Konsernet har i flere år hatt Klimaendringer som et av flere vesentlig tema. I 2024 er
følgende tiltak gjennomført:
• Overgangsplanen for landbruk er oppdatert. Det er også utarbeidet overgangsplan
for shipping. Disse skal fungere som verktøy for konsernets kunder til å redusere
klimagassutslipp og klimarisiko.
• Konsernet har etablert et veikart for sirkulærøkonomi, en metodikk for sirkularitet og
flere pilotprosjekter som på sikt vil bidra til å redusere både konsernets og kundenes
klimagassutslipp. Dette er nærmere beskrevet under Ressursbruk og sirkulær økonomi.
Gjennomføringen av dobbel vesentlighetsanalyse i 2024 er første gang hvor det har
blitt identifiserte unike IRO knyttet til klimaendringer. På rapporteringstidspunktet er
det ikke utarbeidet konkrete handlingsplaner for å håndtere konsernets IRO knyttet til
klimaendringer i henhold til kravene i ESRS E1 og formkravene i ESRS 2.
Konsernets omstillingsplan vil være handlingsplanen for håndtering av konsernets IRO
knyttet til klimaendringer, et arbeid som vil fortsette i 2025. Omstillingsplanen vil blant
annet beskrive hvilke dekarboniseringsspaker konsernet forventer å kunne benytte for å
redusere klimagassutslippet fra egen drift, men også andre utslippsreduserende tiltak.
Retningslinjer
Konsernets overordnede styringsdokument knyttet til klimaendringer er konsernets
bærekraftsstrategi og bærekraftspolicy.
Konsernet har på rapporteringstidspunktet ingen overordnet retningslinje som håndterer
konsernets vesentlige IRO. Som et ledd i utarbeidelsen av konsernets omstillingsplan
vil en retningslinje for klimaendringer utarbeides, hvor flere av konsernets nåværende
retningslinjer vil inngå som en direkte eller indirekte del av disse retningslinjene.
Retningslinjene skal bidra til å håndtere IRO knyttet til blant annet klimagassutslipp, fysisk
risiko og overgangsrisiko i egen drift og verdikjeder. Retningslinjene vil være tett knyttet
til retningslinjene for biologisk mangfold og økosystemer (som også vil utarbeides som en
del av konsernets omstillingsplan for klima og natur).
Det vil også være behov for oppdatering av andre retningslinjer som skal være med på å
håndtere konsernets påvirkninger oppstrøm (energiforbruk og indirekte klimagassutslipp
fra innkjøp og reiser) og nedstrøm (kredittrisiko og finansierte utslipp).
Styret har besluttet konsernets prosess for håndtering av IRO, som også vil gjelde for
målsetninger, styringsindikatorer, handlingsplaner, tiltak og retningslinjer knyttet til
klimaendringer.
107
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Note 1: Prinsippnote for beregning av klimagassutslipp
Rapporteringsstandarder
Konsernets rapportering på klimautslipp er utarbeidet i henhold til rapporteringskravene
for klima- og energirelaterte utslipp spesifisert i ESRS E1, og rapporteringsstandarden for
klimagassregnskap, Greenhouse Gas Protocol Corporate Standard (GHG-protokollen),
med supplerende Scope 2- og Scope 3-standarder og tekniske guider.
Organisatorisk avgrensning
De organisatoriske grensene for klimaregnskapet definerer hvilke av konsernets
selskaper og aktiviteter som skal inkluderes eller ekskluderes i rapporteringen. I tillegg til
klimagassutslipp fra konsernets egen drift, inkluderes også utslipp basert på konsernets
eierandeler i tilknyttede selskaper. Videre inkluderes utslipp fra egenkapitalinvesteringer
og konsernets utlånsvirksomhet. Den organisatoriske avgrensningen er i all hovedsak
identisk med konsernets finansielle konsolidering.
Selskaper hvor konsernet har operasjonell kontroll
Datterselskap eller selskap hvor konsernet har operasjonell kontroll konsolideres på lik
måte som regnskapsmessig konsolidering. Dette gjelder i kun konsernets datterselskaper.
Tilknyttede selskaper
Tilknyttet selskaper er selskaper hvor konsernet har mindre enn 50 prosent eierandel,
men har betydelig innflytelse. Normalt er det betydelig innflytelse når eierandelen er 20
prosent eller mer. Disse inkluderes som investerte utslipp i klimaregnskapet. Investerte
utslipp er begrenset til konsernets eierandel, og gjelder i hovedsak felleseide selskaper i
SpareBank 1-alliansen.
SpareBank 1 Utvikling DA er et unntak. Som SpareBank 1-alliansens utviklingsgren utvikler
og forvalter selskapet eierbankenes digitale fellesløsninger. Kostnadene fordeles på
eierbankene etter identiske eierandeler, og utslippet utgjør en stor andel av konsernets
klimagassutslipp fra innkjøpte varer og tjenester. Selskapet er innregnet som en del av
konsernets innkjøp fra selskapet, og holdes utenfor innregning som investering.
I enkelte tilfeller utelates felleseide, tilknyttede selskaper fra konsernets rapportering.
Dette gjelder selskap med liten til ingen egenaktivitet, eller hvor produktene som leveres
av selskapene tas inn i øvrige utslippskategorier.
Øvrige eierposter
Øvrige selskap hvor konsernet har eierandeler som verken er datterselskap eller
tilknyttede selskap, er inkludert i klimaregnskapet basert på sektorbaserte estimeringer og
vesentlighetsvurderinger. Dette gjelder samtlige selskaper i regnskapets note 30. Dette er
selskaper konsernet, som regional aktør, av ulike grunner har eierandeler i. Datterselskaper
og vesentlige tilknyttede selskaper som inkluderes fremkommer nedenfor.
Selskap
Eier-
andel
Konsolidering Nivå
Organisatorisk
avgrensning
SpareBank 1 SMN 100% Full
Mor-
selskap
Operasjonell
kontroll
SpareBank 1 Finans Midt-Norge AS 57,3 % Full
Datter-
selskap
Operasjonell
kontroll
SpareBank 1 Regnskapshuset SMN AS 93,3 % Full
EiendomsMegler 1 Midt-Norge AS 92,4 % Full
Mavi XV AS
1)
100% Full
SpareBank 1 Invest SMN AS
2)
100% Full
SpareBank 1 SMN Kvartalet AS 100% Full
SpareBank 1 Bygget Steinkjer AS 100% Full
St. Olavs Plass 1 SMN AS 100% Full
SpareBank 1 Boligkreditt AS 23,2 % Etter eierandel
Tilknyttet
selskap
Overførte lån
inkluderes
i Scope 3,
kategori 15
- Finansierte
utslipp
SpareBank 1 Næringskreditt AS 12,7 % Etter eierandel
SpareBank 1 Markets AS 39,9 % Etter eierandel
Inkluderes
etter eierandel
i Scope 3,
kategori 15
SpareBank 1 Gruppen AS 19,5 % Etter eierandel
SpareBank 1 Kreditt AS 17,9 % Etter eierandel
SpareBank 1 Forvaltning AS 21,5 % Etter eierandel
BN Bank ASA 35,0 % Etter eierandel
SpareBank 1 Utvikling DA
3)
18,0 % Etter eierandel
Inkluderes
etter fakturert
arbeid i Scope 3,
kategori 1.
1) Morselskap uten drift, men har datterselskaper med drift. Disse er inkludert i tråd med operasjonell kontroll
2) Forvalter en portefølje på vegne av SpareBank 1 SMN. Porteføljens utslipp er inkludert som investerte utslipp i scope
3, kategori 15
3) Klimagassutslipp er inkludert i kategorien innkjøp av varer og tjenester
108
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Selskaper ekskludert i konsernets klimaregnskap
Selskapene som er ekskludert er beskrevet tabellen nedenfor.
Selskap Eierandel
SpareBank 1 Betaling AS 21,9 %
Tilknyttede selskap og investeringer
ikke innregnet i Scope 3, kategori 15
SpareBank 1 Gjeldsinformasjon AS 18,9 %
SpareBank 1 Bank og Regnskap AS 1,5 %
Operasjonell avgrensning
Omfanget av konsernets klimagassutslipp inkluderer indirekte oppstrømsutslipp fra kjøpte
varer og tjenester, utslipp fra egen drift, samt investerte og finansierte nedstrømsutslipp.
Omfanget av rapporterte klimagasser følger GHG-protokollen, og omregnes til
globalt oppvarmingspotensial (gitt som CO
2
-ekvivalenter) etter siste tilgjengelige
omregningsverdier gitt av IPCC.
I tråd med GHG-protokollen kategoriseres klimagassutslipp i tre overordnede kategorier,
såkalte scopes. Disse er definert som:
• Scope 1: Direkte utslipp fra kilder som konsernet eier eller kontrollerer, som gjennom
forbrenning eller direkte utslipp slipper ut klimagasser til luft. Relevante utslippskilder
vil kunne være utslipp fra eide kjøretøy. Relaterte utslipp og supplerende informasjon
er beskrevet i Note 4: Klimagassutslipp fra egen drift
• Scope 2: Indirekte utslipp fra produksjon av kjøpt elektrisitet, oppvarming og kjøling
som konsernet benytter i drift av lokaler. Relaterte utslipp og supplerende informasjon
er beskrevet i Note 3: Energiforbruk.
• Scope 3: Indirekte utslipp som oppstår i konsernets verdikjeder, forårsaket av innkjøp
og salg av varer og tjenester. Oppstrømsutslipp inkluderer utslipp fra produksjon av
kjøpte varer og tjenester som IT- og kontorutstyr, samt ansattes forretningsreiser.
Nedstrømsutslipp inkluderer finansierte utslipp fra konsernets utlånsvirksomhet, og
investerte utslipp i tilknyttede selskaper. Relaterte utslipp og supplerende informasjon
er beskrevet i Note 5: Klimagassutslipp fra verdikjeden.
Basisår og policy for tilbakeregning
Det har siden konsernets første klimaregnskap i 2019 vært en kontinuerlig forbedring
av rapporteringsomfang, beregningsmetodikk og datakvalitet. I noen tilfeller vil
forbedringer eller retting av eventuelle feil eller mangler ha vesentlig betydning for
resultatene og sammenlignbarheten med tidligere år. Hvis endringer i selskapsstruktur,
beregningsmetoder eller feil i klimaregnskapet utgjør mer enn fem prosent av selskapets
oppstrøm eller nedstrøm klimagassutslipp, vil tidligere år tilbakeregnes for å sikre
sammenlignbarhet.
Det er i 2024 ikke rapportert sammenligningstall ved bruk av unntaket i ESRS 1 paragraf 136.
I denne sammenhengen er basisåret oppdatert fra 2019 til 2024.
Overordnede beregningsprinsipper
For at klimaregnskapet skal fungere som et effektivt styringsverktøy, og for at konsernets
interessenter skal få best mulig innsikt i klimaarbeidet, er det avgjørende å ha et fullstendig
klimaregnskap. Det benyttes flere datakilder og ulike beregningsmetoder for å gi et
komplett bilde av konsernets klimagassutslipp.
Primære og sekundære datakilder
Klimaregnskapet er utarbeidet ved bruk av to hovedtyper av data; primær-og
sekundærdata:
• Primærdata omfatter aktivitets-og/eller utslippsdata samlet inn direkte fra konsernet
eller leverandørkjeden. I klimaregnskapet betraktes primærdata som kvantifiserte
data fra konsernets aktiviteter, som forbruk av drivstoff eller strøm, kombinert med
spesifikke utslippsfaktorer.
• Sekundærdata er andre estimerte eller beregnede data. Dette kan for eksempel
være stipulert strømforbruk på lokasjoner hvor det av ulike grunner ikke er tilgang på
måleravlesning, eller utslippsberegninger basert på kostnader.
Av de totale klimagassutslippene er ti prosent (lokasjonsbasert) beregnet ved bruk av
primærdata innhentet fra leverandører eller andre forretningsforbindelser i verdikjeden:
Scope Andel primærdata
Scope 1 100%
Scope 2 76%
Scope 3 - oppstrøm 0%
Scope 3 - nedstrøm 10%
109
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Beregningsmetodikk
Datakildene kombineres ved bruk av flere beregningsmetoder:
• Fysiske data – beregning av primære datakilder med spesifikke utslippsfaktorer.
Klimaeffekten av direkte og indirekte utslipp beregnes ved konvertering av
primærdata til klimagassutslipp gjennom utslippsfaktorer. Det samles blant annet inn
måleravlesninger og kilowattimene multipliseres med en utslippsfaktor for å estimere
konsernets klimagassutslipp knyttet til forbruk av energi. I hovedsak gjelder denne
metoden beregning av indirekte energirelaterte utslipp i Scope 2, samt beregning
av enkelte finansierte utslipp i Scope 3. Dette er den mest spesifikke og pålitelige
metoden for beregning av klimagassutslipp.
• Spend-basert metode – beregning av sekundære datakilder ved bruk av
kostnadsdata.
I tilfeller hvor man ikke har tilgang på primærdata benyttes sekundære datakilder.
Konsernets indirekte klimagassutslipp knyttet til innkjøpte varer og tjenester,
samt investeringer, er beregnet ved bruk av utslippsfaktorer fra en miljøutvidet
kryssløpsmodell (EEIOA) levert av Asplan Viak AS.
Modellen benytter utslippsstatistikk fra ulike land, nærings- og industrisektorer,
samt handel mellom disse for å estimere klimaavtrykket per krone brukt på varer og
tjenester. Den er spesielt nyttig for å estimere driftsrelaterte klimagassutslipp i Scope
3. Modellen gir et fullstendig oversiktsbilde over hvilke innkjøpsarter og aktiviteter
som har størst påvirkning. Denne fullstendigheten går på bekostning av spesifisitet,
da den ikke er i stand til å skille utslipp ned på enkeltprodukter eller leverandører.
Modellen er derfor egnet til å identifisere hovedkildene til klimagassutslipp, og gjør
det mulig å peke på de mest vesentlige utslippsdriverne som bør beregnes med
fysiske data.
• Partnership for Carbon Accounting Financials (PCAF) – beregning av investerte og
finansierte utslipp.
Majoriteten av konsernets klimagassutslipp er i nedstrøms verdikjede. I utgangen av
2021 ble konsernet medlem av Partnership for Carbon Accounting Financials (PCAF),
et globalt samarbeid mellom finansinstitusjoner for å harmonisere estimering, måling
og opplysninger om klimagassutslipp knyttet til sine utlån og investering. PCAF-
metodikken og Finans Norges veileder for rapportering av finansierte utslipp benyttes
for å estimere konsernets finansierte klimagassutslipp og investerte utslipp fra aksjer,
andeler og andre egenkapitalinvesteringer.
• Investerte utslipp fra tilknyttede selskaper
For å beregne klimagassutslipp fra tilknyttede selskaper, som i all hovedsak er
SpareBank 1-alliansens produktselskaper, er klimaregnskapet til disse selskapene
benyttet ved innregning. Innregning er gjort ved bruk av egenkapitalmetoden.
Se øvrige beskrivelser av de enkelte datakildene brukt til beregning av de ulike
utslippskategoriene i note 3-5.
110
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Note 2: Vesentlige endringer sammenlignet med fjoråret
Tidligere års klimaregnskap har i stor grad fulgt samme beregningsmetodikk og -grunnlag
som årets rapportering. Imidlertid innebærer årets rapportering betydelige utvidelser i
både omfang og innhold av klimagassutslipp for å tilpasse klimaregnskapet til kravene i
ESRS E1.
Til tross for at det ikke publiseres sammenligningstall, er det relevant å belyse vesentlige
endringer fra fjoråret, ettersom årets klimaregnskap har store likheter med tidligere år.
Som følge av unntaket om å unnlate sammenligningstall er ikke effekten av endringene
beregnet. De vesentlige endringene er oppsummert nedenfor.
Endring i konsolideringsprinsipp
I tidligere års rapportering er klimaregnskapet til konsernet konsolidert ved bruk av
egenkapitalmetoden. I tråd med ESRS E1 er det i år konsolidert etter prinsippet om
operasjonell kontroll, hvor alle datterselskapenes aktiviteter og tilhørende utslipp er
innregnet uavhengig av eierandel.
Endring i organisatorisk avgrensning
I klimaregnskapet for 2023 ble ikke eierandeler i tilknyttede selskap inkludert. Dette
innregnes i Scope 3, kategori 15 i 2024 basert på basert på konsernets eierandel i
tilknyttede selskaper. I tillegg til å innregne tilknyttede selskaps Scope 1 og 2 innregnes
også Scope 3 ettersom dette er den mest vesentlige utslippskategorien for konsernets
tilknyttede selskap.
I tidligere års rapportering er klimaregnskapet til konsernet konsolidert ved bruk av
egenkapitalmetoden. I tråd med ESRS E1 er det i år konsolidert etter prinsippet om
operasjonell kontroll, hvor alle datterselskapenes aktiviteter og tilhørende utslipp er
innregnet uavhengig av eierandel.
111
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Note 3: Energiforbruk
1 Sektorer med høy klimaeffekt er de som er oppført etter NACE-næringskode A til H og L (som definert i Kommisjonens delegerte forordning (EU) 2022/1288)
2 Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE): Varedeklarasjon for strømleverandører)
Innhenting av energiforbruk for strøm, fjernvarme og fossile energikilder.
Konsernets totale energiforbruk på 6.175,7 MWh stammer i hovedsak fra kilder benyttet til
drift og oppvarming av lokaler, herunder elektrisitet (88 prosent), fjernvarme (11,6 prosent),
og varme og kjøling fra sjøvann (0,2 prosent). En mindre andel energi stammer fra fossile
drivstoffkilder benyttet i kjøretøy (0,2 prosent).
Datagrunnlaget for elektrisitets- og fjernvarmeforbruk er basert på måleravlesninger
fra konsernets kontorlokaler. For å estimere energiforbruket hvor måleravlesninger fra
fellesarealer ikke er inkludert, er det lagt på en faktor på 5 prosent. I noen tilfeller gjelder
måleravlesningene for hele bygg hvor konsernet er en av flere leietakere. I disse tilfellene
er forbruket fordelt på leieareal. For lokasjoner med ufullstendige måleravlesninger, er
resterende forbruk stipulert basert på et gjennomsnittlig energiforbruk per kvadratmeter
fra lokasjoner med tilgjengelige måleravlesninger, multiplisert med kvadratmeter som ikke
er dekket av måleravlesning.
12,9 MWh fra fossile drivstoffkilder er innhentet fra bilagsinformasjon.
Energiforbruk fra sektorer med høy klimapåvirkning
Konsernets selskaper er ikke klassifisert som foretak tilhørende sektorer med stor
klimapåvirkning, og det rapporterer derfor ikke på fossile energikilder utover totalt
forbruk
1
.
Fordeling av energiforbruk på fornybare- og ikke fornybare kilder
(markedsbasert)
For beregninger etter markedsbasert metode benyttes NVEs varedeklarasjon
for strømleverandører hvor konsernet mangler opprinnelsesgarantier på innkjøpt
strøm
2
. I andel fornybare kilder er det innregnet elekstristet anskaffet ved kjøp av
opprinnelsesgarantier. Fordeling av energiforbruk etter markedsbasert metode følger av
krav i ESRS E1 AR 32 bokstav j.
Informasjon om energiforbruk og -miks Markedsbasert
Totalt energiforbruk (MWh) 6.175,7
Andel fossile kilder i totalt energiforbruk 71%
Andel kjernekraft i totalt energiforbruk 8%
Andel fornybare kilder i totalt energiforbruk 21%
Hvorav ikke-fornybart energiforbruk
Totalt fossilt energiforbruk (MWh) 4.404,0
Hvorav energiforbruk fra kjernekraft
Totalt energiforbruk fra kjernekraft (MWh) 489,3
Hvorav fornybart energiforbruk
Drivstofforbruk til fornybare kilder, inkludert biomasse (også inkludert
industrielt og kommunalt avfall av biologisk opprinnelse, biogass, fornybart
hydrogen osv.) (MWh)
0
Forbruk av kjøpt eller på annen måte anskaffet elektrisitet, varme, damp og
kjøling fra fornybare energikilder (MWh)
1.282,4
Forbruk av egenprodusert fornybar energi uten bruk av drivstoff (MWh) 0,0
Totalt fornybart energiforbruk (MWh) 1.282,4
112
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Fordeling av energiforbruk på fornybare- og ikke fornybare kilder
(lokasjonbasert)
Konsernet eier og leier lokasjoner i Midt-Norge, og har i flere år benyttet lokasjonsbasert
metode i rapportering og måling av energiforbruk og klimagassutslipp. Tabellen nedenfor
er inkludert ved å benytte kravene i ESRS 1 AR 1-5 ettersom det er denne metoden som
benyttes i oppfølging av konsernets energiforbruk.
Ved fordeling av elektrisitetsforbruket mellom fornybare og ikke-fornybare kilder, samt
andelen elektrisitet fra kjernekraft, brukes NVEs rapportering om produksjonskilder
3
som fordelingsnøkkel i beregninger etter lokasjonsbasert metode. Denne tabellen er
presentert på neste side.
Informasjon om energiforbruk og -miks Lokasjonsbasert
Totalt energiforbruk (MWh) 6.175,7
Andel fossile kilder i totalt energiforbruk 3%
Andel kjernekraft i totalt energiforbruk 2%
Andel fornybare kilder i totalt energiforbruk 95%
Hvorav ikke-fornybart energiforbruk
Totalt fossilt energiforbruk (MWh) 193,9
Hvorav energiforbruk fra kjernekraft
Totalt energiforbruk fra kjernekraft (MWh) 100,5
Hvorav fornybart energiforbruk
Drivstofforbruk til fornybare kilder, inkludert biomasse (også inkludert
industrielt og kommunalt avfall av biologisk opprinnelse, biogass, fornybart
hydrogen osv.) (MWh)
0
Forbruk av kjøpt eller på annen måte anskaffet elektrisitet, varme, damp og
kjøling fra fornybare energikilder (MWh)
5.881,3
Forbruk av egenprodusert fornybar energi uten bruk av drivstoff (MWh) 0,0
Totalt fornybart energiforbruk (MWh) 5.881,3
3 Norges vassdrags og energidirektorat (NVE): Klimadeklarasjon for fysisk levert strøm.)
113
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Note 4: Klimagassutslipp fra egen drift
4 Department for Energy Security and Net Zero: Greenhouse gas reporting: conversion factors 2024)
5 Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE): Klimadeklarasjon for fysisk levert strøm) (15 g CO
2
e/kWh).
6 Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE): Varedeklarasjon for strømleverandører) residualmiks (599g CO
2
e/kWh).
7 Norsk Fjernvarme: fjernkontrollen.no
Scope 1 – direkteutslipp til luft
En mindre mengde direkteutslipp er innregnet i Scope 1, og gjelder forbrenning av
innkjøpt fossilt drivstoff til biler. Konsernet har ingen klimagassutslipp fra regulerte
utslippshandelssystemer eller direkteutslipp fra nedbryting eller forbrenning av biomasse
i Scope 1. Tank-to-wheel-faktorer benyttet ved beregning av Scope 1 er hentet fra
Department for Energy Security and Net Zero (tidl. DEFRA)
4
.
Scope 2 – indirekte utslipp fra innkjøpt energi
Indirekte utslipp fra innkjøpt energi til egen drift stammer fra produksjon av elektrisitet
og fjernvarme. Det er i tillegg en liten andel lokalprodusert varme og kjøling fra sjøvann
som inngår i det totale energiforbruket for konsernet. Dette har ikke medregnet utslipp.
Innhenting av energidata som brukes som grunnlag for beregning av Scope 2-utslipp er
nærmere beskrevet i Note 3: Energiforbruk.
Lokasjonsbaserte klimagassutslipp beregnes ved bruk av en klimautslippsfaktor for den
norske forbruksmiksen fra NVE
5
.
Ved beregning av markedsbaserte klimagassutslipp er innkjøp av opprinnelsesgarantier
eller fornybarsertifikater hensyntatt. I disse tilfellene er utslippsfaktoren 0 gCO
2
e/kWh
basert på dokumentasjon fra strømleverandørene mottatt via eiendomsforvalterne
konsernet benytter. Dette gjelder 1326,9 MWh av energiforbruket i Scope 2, og tilsvarer en
økning på 795 tCO
2
e i markedsbaserte utslipp dersom opprinnelsesgarantier ikke hadde
vært benyttet. For alle øvrige markedsbaserte klimagassutslipp rapportert i Scope 2 er
NVEs varedeklarasjon for strømleverandører
6
benyttet.
For fjernvarme er Norsk Fjernvarmes utslippsfaktorer for fjernvarme levert fra norske
fjernvarmeanlegg benyttet for å beregne klimagassutslippene knyttet til fjernvarmekjøp
fra de ulike anleggene i regionen
7
.
Konsernet har ingen indirekte klimagassutslipp fra nedbryting eller forbrenning av
biomasse.
Klimagassutslipp i Scope 1 2024
Brutto klimagassutslipp scope 1 (tCO
2
e) 3
Andel av klimagassutslipp i scope 1 som stammer fra regulerte
kvotehandelssystemer
0
Klimagassutslipp i Scope 2
Brutto lokasjonsbaserte klimagassutslipp scope 2 (tCO
2
e) 832
Brutto markedsbaserte klimagassutslipp scope 2 (tCO
2
e) 2.503
114
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Note 5: Klimagassutslipp fra verdikjeden
Verdikjeden utgjør størsteparten av konsernets klimagassutslipp, med totalt 2.504.936
tCO
2
e (99,97 prosent av totale klimagassutslipp for konsernet). Disse utslippene oppstår
indirekte ved innkjøp av varer og tjenester knyttet til egen drift (oppstrøm) og investerte
og finansierte utslipp (nedstrøm).
Oppstrøms- og nedstrømsutslippene utgjør til sammen konsernets totale utslipp i
Scope 3. Konsernet har valgt å inkludere samtlige oppstrømskategorier i Scope 3 hvor
konsernet har aktivitet, uavhengig av vesentlighet, som til sammen utgjør 23.234 tCO
2
e
(1 prosent av totale klimagassutslipp). Konsernet har kun aktivitet i kategori 13 (nedstrøm
leide eiendeler) og kategori 15 (investerte og finansierte utslipp), og utgjør konsernets
totale nedstrømsutslipp (lokasjonsbasert) på 2.481.702 tCO
2
e (99 prosent av totale
klimagassutslipp).
Konserninterne transaksjoner er eliminert. Konsernet har ingen indirekte klimagassutslipp
fra nedbryting eller forbrenning av biomasse i Scope 3.
I tabellen til høyre er det gitt en oversikt over hvilke Scope 3-kategorier som inkludert er i
klimaregnskapet med begrunnelse for eventuelle ekskludering.
Kategori Beskrivelse
Oppstrøm
1. Kjøpte varer og tjenester
Inkludert.
2. Kapitalvarer
3. Drivstoff- og energirelaterte aktiviteter
(ikke inkludert i Scope 1 eller 2)
4. Transport og distribusjon (oppstrøms)
5. Avfall fra egen drift
6. Forretningsreiser
7. Pendling av ansatte
8. Leide eiendeler (oppstrøms)
Operasjonelle utslipp fra leide lokaler er tatt inn i
Scope 2. Leie av lokaler er i hovedsak aktivert som
bruksretter i henhold til IFRS 16. Øvrige utslipp relatert
til leie av lokaler er inkludert i kategori 8.
Nedstrøm
9. Transport og distribusjon (nedstrøms)
Ikke inkludert. Konsernet har ingen finansiell aktivitet
som faller innenfor kategoriene.
10. Behandling av solgte produkter
11. Bruk av solgte produkter
12. Sluttbehandling av solgte produkter
13. Leide eiendeler (nedstrøms)
Inkludert.
14. Franchise
Ikke inkludert. Konsernet har ingen finansiell aktivitet
som faller innenfor kategorien.
15. Investerte/finansierte utslipp
Inkludert. Investerte utslipp er basert på eierandeler i
tilknyttede selskaper og øvrige investeringer. Finansi-
erte utslipp er fordelt på bransjer iht. regnskapsnote
note 8: Utlån til og fordringer på kunder
115
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Oppstrøm
Konsernets oppstrømsutslipp er beregnet ved bruk av finansiell informasjon. Det er
benyttet en spend-basert tilnærming hvor kostnadene i resultatregnskapet kobles
mot utslippsfaktorer som angir kgCO
2
e/krone innkjøpte varer og tjenester. Se Note 1:
Prinsippnote for beregning av klimagassregnskap for detaljerte beskrivelser av metoden.
Scope 3 – kategori 1: Kjøpte varer og tjenester
Innkjøp av varer og tjenester utgjør 73 prosent av konsernets oppstrømsutslipp. Disse
utslippene består av kostnadsbaserte estimater. En oversikt over hvilke kostnader som er
inkludert er beskrevet i regnskapets note 20 og 21. De største kildene til klimagassutslipp
er IT-relaterte tjenester, markedsføring og media, samt øvrige driftsavtaler.
Scope 3 – kategori 2: Kapitalvarer
Avskrivninger av aktivert inventar, programvare og bruksretter for bygg og eiendom.
Dette utgjør 6,2 prosent av konsernets oppstrømsutslipp.
Scope 3 – kategori 3: Drivstoff- og energirelaterte aktiviteter (ikke
inkludert i Scope 1 eller 2)
Indirekte utslipp knyttet til energiproduksjon, som ikke inkluderer direkte utslipp fra
selve strømproduksjonen, er skilt ut. Dette innebærer å skille ut utslipp knyttet til tap
under overføring og distribusjon i strømnettet, samt øvrige livsløpsutslipp knyttet til
produksjonen av energikildene. Dette utgjør 0,1 prosent av konsernets oppstrømsutslipp
For drivstoff er det benyttet well-to-tank-faktorer for drivstoff
8
. For elektrisitet benyttes
en total oppstrøms utslippsfaktor fra IEA (5,3 gCO
2
e/kWh), som inkluderer overførings- og
distribusjonstap samt øvrige livsløpsutslipp knyttet til norsk strøm
9
.
For fjernvarme har det ikke vært mulig å oppdrive en utslippsfaktor for livsløpsutslipp
knyttet til produksjon, innhenting eller tilvirkning av innsatsvarene som går til forbrenning.
Utslippet anses som neglisjerbart.
Totalt utgjør kategorien 0,1 prosent av konsernets oppstrømsutslipp.
Scope 3 – kategori 4: Transport og distribusjon (oppstrøms)
Beregnes ved bruk av spend-basert metode på kostnader knyttet til frakt, porto og
verditransport. Dette utgjør 1 prosent av konsernets oppstrømsutslipp.
8 Department for Energy Security and Net Zero: Greenhouse gas reporting: conversion factors 2024
9 International Energy Agency (IEA): IEA Life Cycle Upstream Emission Factors (Pilot Edition) (2022)
10 Nasjonal reisevaneundersøkelse 2023 - nøkkeltallsrapport | Statens vegvesen
Scope 3 – kategori 5: Avfall fra egen drift
Beregnes ved bruk av spend-basert metode på innkjøpte renovasjonstjenester. Dette
utgjør 0,1 prosent av konsernets oppstrømsutslipp.
Scope 3 – kategori 6: Forretningsreiser
Det er benyttet to metoder for å beregne klimagassutslipp fra forretningsreiser, som
utgjør 10,6 prosent av konsernets oppstrømsutslipp. Hvis mulig benyttes reisebyråenes
egne klimagassberegninger for å beregne utslippet fra konsernets ansattereiser.
For øvrige reiser er spend-basert metode koblet til kostnadsførte reiseutgifter, i
hovedsak gjennom opplysningspliktige og ikke-opplysningspliktige reisekostnader og
kilometergodtgjørelse.
Scope 3 – kategori 7: Ansattpendling
Kategorien er beregnet basert på statistikk fra landsdekkende undersøkelser knyttet
til norske arbeidstakeres reisemønstre til jobb
10
, multiplisert med utslippsfaktorer
for de ulike transportmidlene fra DEFRA. Det er gjort også forutsetninger knyttet til
hjemmekontor. Kategorien utgjør 5,6 prosent av konsernets oppstrømsutslipp.
Scope 3 – kategori 8: Oppstrøms leide eiendeler
Utslipp fra oppstrøms leide eiendeler utgjør 3,5 prosent av konsernets totale
oppstrømsutslipp. Disse beregnes ved å benytte spend-basert metode, og inkluderer
husleiekostnader. Drift av øvrige leide eiendeler dekkes under Scope 1 og Scope 2.
Oppstrøm scope 3 2024
Brutto indirekte klimagassutslipp scope 3 oppstrøm (tCO
2
e) 23.234
Innkjøpte varer og tjenester 16.934
Kapitalvarer 1.436
Drivstoff- og energirelaterte aktiviteter (ikke inkludert i Scope 1 eller 2) 30
Transport og distribusjon (oppstrøm) 230
Avfall fra egen drift 26
Forretningsreiser 2.462
Ansattpendling 1.311
Leide eiendeler (oppstrøm) 806
116
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Nedstrøm
Konsernets nedstrømsutslipp omfatter kategori 13: Leide eiendeler (nedstrøm) og kategori
15: investerte og finansierte utslipp.
Scope 3 – kategori 13: Leide eiendeler (nedstrøms)
Kategorien består av leasing/billån til personkunder. Det er benyttet samme metode
som for beregning av finansierte utslipp beskrevet i Note 1: Prinsippnote for beregning av
klimagassregnskap. Bakgrunnen for en slik beregning er at leasingavtalene er å regne som
et finansielt instrument (finansiell leasing) som følge av leietakers opsjon på å kjøpe ut den
leide eiendelen etter endt leieperiode og at risikoen i all hovedsak er overført på leietaker.
Dette utgjør 1,3 prosent av konsernets nedstrømsutslipp.
Scope 3 – kategori 15: Investerte og finansierte utslipp
Investerte utslipp består av klimagassutslipp fra konsernets eierandeler i tilknyttede
selskaper og øvrige eierposter. I tillegg til Scope 1 og 2 inkluderes også Scope 3 ettersom
dette er den mest vesentlige utslippskategorien for konsernets tilknyttede selskaper.
Klimagassutslipp fra investerte selskaper er basert på tilknyttede selskapers rapporterte
Scope 1, 2 og 3-utslipp. I Note 1: Prinsippnote for beregning av klimaregnskap er det gitt
en fullstendig oversikt over selskaper inkludert i kategorien. Dette utgjør 56 prosent av
konsernets nedstrømsutslipp.
Det er heftet betydelig usikkerhet ved estimatene. Innregnede utslipp er kun basert på
eierandel, og ikke basert på hvilke aktiviteter tilknyttede selskaper utfører på vegne av
SpareBank 1 SMN sine kunder. Ved å innregne tilknyttede selskapers nedstrømsutslipp
basert på tjenester utført på vegne av konsernets kunder, fremfor eierandel, vil
kunne øke eller minke utslippene. Innregning basert på eierandel er beste estimat på
rapporteringstidspunktet.
Konsernets investeringer i aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser er beskrevet
i regnskapets note 30. Klimagassutslipp fra disse investeringene er beregnet i henhold
til PCAF-standarden basert på økonomisk aktivitet, hvor metoden varierer avhengig
av datatilgjengelighet. Ved beregning av Mavi XVs eiendeler benyttes selskapenes
omsetning kombinert med bransjespesifikke utslippsintensiteter (PCAF datakvalitetsscore
4). For SpareBank 1 SMN Invests eiendeler benyttes markedsverdi som en proxy for
omsetning, supplert med sektorspesifikke utslippsintensiteter (score 5). For konsernets
øvrige eierposter anvendes markedsverdi kombinert med en gjennomsnittlig
utslippsfaktor for hele porteføljen (score 5).
Finansierte utslipp er den største kilden til konsernets klimagassutslipp, og utgjør
totalt 1.034 tusen tCO
2
e (lokasjonsbasert). Dette utgjør 41 prosent av konsernets
nedstrømsutslipp.
Kundenes klimagassutslipp i Scope 1 og 2 inngår i konsernets scope 3 nedstrømsutslipp.
Finansierte klimagassutslipp beregnes med å multiplisere kundens totale klimagassutslipp
med finansiert andel av kundens eiendeler. Dersom konsernet finansierer 5 prosent av
kundens eiendeler, innregnes 5 prosent av kundens klimagassutslipp.
Metodikken for å estimere klimagassutslippene fra utlånsporteføljen følger Finans Norge
sin «Veileder for beregning av finansierte klimagassutslipp». Veilederen bygger videre på
PCAF-standarden.
Grunnmuren i PCAF-metodikken er estimerte utslipp basert på inntekts- eller utlånsbaserte
utslippsfaktorer per næring. Exiobase Advanced Economies på sektornivå benyttes som
faktorbibliotek med inflasjons- og valutakursjusteringer. Det har vært behov for å bruke
proxyfaktor på bransjen fornybar energiproduksjon. Konsernets mål er å erstatte de enkle
estimatene med enten rapporterte utslipp fra kunden selv eller aktivitetsbaserte estimater.
Datakvalitet på estimerte klimagassutslipp, omtalt i PCAF som «data-quality score» strekker
seg fra 1 (basert på kundens egne rapporterte klimagassutslipp) til 5 (faktorbaserte
utslipp på utlånssaldo). Lav score angir høy datakvalitet. Klimagassutslippene til de fleste
bedriftskunder måles ved bruk av faktorbasert metode. Estimerte klimagassutslipp som
presenteres nedenfor har generelt lav kvalitet og meget høy usikkerhet.
For 2024 har bankene i SpareBank 1-alliansen en felles tilnærming for beregning
av finansierte utslipp, og beregningene er sentralisert. Klimagassutslipp knyttet til
utlånssaldo per 31.12.24 beregnes av SpareBank 1 Utvikling DA i tråd med PCAF og Finans
Norges veileder for klimagassberegning av finansierte utslipp. Videre oppdateres
utslippsberegningene for konsernets portefølje med data av høyere kvalitet hvor det
er tilgjengelig for perioden, som eksempelvis klimaregnskap fra næringslivskunder og
registrert drivstofforbruk blant shipping- og fiskerikunder.
Tabellen på neste side viser konsernets estimerte klimagassutslipp, scope 1 og 2, fra
utlånsporteføljen til inkludert lån overført til SpareBank 1 Boligkreditt og SpareBank 1
Næringskreditt hvor konsernet har operasjonell kontroll.
117
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Nedstrøm 2024
Brutto klimagassutslipp scope 3 nedstrøm (tCO2e)
Leide eiendeler (nedstrøm) 31.227
Leasing 31.227
Finansierte utslipp (lokasjonsbasert) 1.034.021
Finansierte utslipp (markedsbasert) 2.177.068
Jordbruk og skogbruk 379.377
Fiske og fangst 126.084
Havbruk 63.534
Industri og bergverk 114.654
Bygg og anlegg, kraft- og vannforsyning 29.605
Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet 23.510
Sjøfart og offshore 95.083
Eiendomsdrift (lokasjonsbasert) 11.743
Eiendomsdrift (markedsbasert) 465.278
Forretningsmessig tjenesteyting 7.399
Transport og annen tjenesteytende virksomhet 161.633
Offentlig forvaltning 95
Øvrige sektorer 987
Lønnstakere (boliglån) (lokasjonsbasert) 20.319
Lønnstakere (boliglån) (markedsbasert) 709.831
Investerte utslipp 1.416.453
Investeringer i tilknyttede selskaper
1)
1.402.412
Investeringer i aksjer, andeler eller andre egenkapitalinteresser 14.051
1) Se note 1: Prinsippnote for beregning av klimagassutslipp
En nærmere inndeling av finansierte utslipp etter Scope 1, 2 og 3 med tilhørende vektet
datakvalitet per bransje er beskrevet i tabellen på neste side.
118
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Scope 1-2
Scope 3
Bransjer
1)
Utlån (MNOK)
Finansierte utslipp
scope 1-2 (tCO
2
e)
Andel av totale
finansierte utslipp Vektet datakvalitet
Finansierte utslipp
scope 3 (tCO
2
e)
Jordbruk og skogbruk 14.026 379.377 36% 3,0 523.767
Fiske og fangst 6.075 126.084 12% 2,9 102.317
Havbruk 4.169 63.534 6% 2,2 113.075
Industri og bergverk 3.926 114.654 11% 3,7 354.786
Bygg og anlegg, kraft- og vannforsyning 6.296 29.605 3% 4,2 237.202
Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet 4.148 23.510 2% 4,1 128.124
Sjøfart og offshore 4.101 95.083 9% 2,6 35.656
Eiendomsdrift (lokasjonsbasert) 24.817 11.743 1% 3,8 5.477
Eiendomsdrift (markedsbasert) 24.817 465.278 3,8
Forretningsmessig tjenesteyting 5.904 7.399 1% 4,2 23.071
Transport og annen tjenesteytende virksomhet 7.700 161.633 15% 3,6 106.419
Offentlig forvaltning 60 95 0% 4,9 200
Øvrige sektorer 1.454 987 0% 3,3 2.284
Lønnstakere (boliglån) (lokasjonsbasert) 156.606 20.319 2% 3,1
Lønnstakere (boliglån) (markedsbasert) 156.606 709.831 3,1
Leasing
2)
7.248 31.227 3% 3,0
Total (lokasjonsbasert) 246.530 1.065.248
Total (markedsbasert) 246.530 2.208.295
1) Oppstillingen følger av finansregnskapets note 8: Utlån til og fordringer på kunder
2) Rapportert under scope 3 kategori 13. Beregnet ved bruk av PCAF og Finans Norges veileder for beregning av finansierte klimagassutslipp.
Tabellen ovenfor indikerer fortsatt at estimerte klimagassutslipp i utlånsporteføljen er
konsentrert om noen få bransjer, og en begrenset andel av konsernets utlånsvolum.
Estimatene for klimagassutslipp er vesentlig endret fra fjoråret. Den viktigste årsaken er
tekniske endringer i beregningsmetoder og utslippsfaktorer. Mest vesentlig er:
• Ny beregning for bransjen landbruk viser en teknisk reduksjon på omtrent 40 % i
estimerte klimagassutslipp.
• Nye utslippsfaktorer per bransje gir en teknisk økning i utslippene for disse kundene
med 43 %. Disse utgjør 44 % av finansierte klimagassutslipp.
Tallene skal være retningsgivende for fremtidig arbeid og prioritering, men konsernet
er forsiktig når det gjelder å ta strategiske grep gitt den store usikkerheten. Når det
fremover skal måles endring i klimagassutslipp over tid, vil historiske tall revideres for
å sikre at rapporterte endringer i størst mulig grad reflekterer endringer i faktiske
klimagassutslipp, og ikke kun tekniske justeringer i målemetode.
Majoriteten av utslippene til konsernets kunder estimeres ved bruk av enten inntektsfaktor
eller utlånsfaktor. Det er et fåtall av konsernets kunder som per i dag rapporterer egne
klimagassutslipp, og for de som rapporterer så er tallene ennå ikke tilgjengelig i offentlige
registre, noe som vanskeliggjør datainnsamling. En oversikt over forutsetninger benyttet
i estimeringen av klimagassutslipp til næringer hvor primærdata er samlet inn følger
nedenfor.
Fiske og fangst
For fiskeriporteføljen er det samlet inn drivstofforbruk for konsernets største kunder i flere
år. Dette er benyttet til å estimere klimagassutslipp for fiskeriporteføljen med god kvalitet.
Fiskeriporteføljen har best datakvalitet i analysen.
119
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Lønnstakere (boliglån)
For boliglånsporteføljen er estimerte klimagassutslipp levert av Eiendomsverdi AS, og
utarbeidet av Simenergi AS. Klimagassutslippene er estimert med klimagassutslippsfaktor
basert på fysisk produksjonsmiks med et utslipp på 15 gram CO
2
e per kWh. I tabellene
ovenfor er det benyttet europeisk restmiks, på 599 gram CO
2
e per kWh, ved estimerte av
markedsbaserte utslipp.
Eiendomsdrift
Klimagassutslippene fra finansiert næringseiendom er gjort ved å hente informasjon om
hvert enkelt bygg, altså type eiendom, bruksareal og energimerke, der det eksisterer.
Informasjonen om bygget er så satt sammen med PCAF-utslippsfaktorer for eiendom,
enten per kvm eller per bygg. Det er også beregnet lokasjonsbaserte og markedsbaserte
klimagassutslipp på samme måte som for lønnstakere.
Fossile kjøretøy
Næringslivskunder er inkludert i rapporteringen med faktorbaserte utslipp. Personkunder
er i praksis leasing og billån. I estimeringen for privatkunder er det hentet inn informasjon
alle finansierte biler, både elbiler og fossilbiler. Det er i utslippsestimatene benyttet en
gjennomsnittlig kjørelengde på 12.000 kilometer for alle bilene basert på snitt fra SSB.
Jordbruk og skogbruk
Informasjon om antall dyr, dyrket areal og produksjon hentes fra produksjonstilskudd-
registeret og kobles til bankens landbrukskunder. Basert på registret aktivitet estimeres
klimagassutslipp på individuelt nivå med utslippsfaktor per aktivitet. Det er stor usikkerhet
knyttet til tallene, og forskjellen på god kontra dårlig agronomi er ikke vurdert.
Konsernet ønsker at kundene benytter Landbrukets klimakalkulator, og at dette vil
forbedre estimerte klimagassutslipp per gårdsbruk og gi innsikt i konsernets planer for
reduksjon av klimagassutslipp fremover.
En stor del av konsernets kunder har skogsdrift som del av sin virksomhet. Totalt er
det registrert 2,5 millioner dekar produktiv skog på konsernets kunder. Korrigert for
finansieringsgrad og multiplisert med faktor for arealbaserte opptak fra skog (0,2959
tCO
2
e per dekar), så er finansiert andel av opptak av karbon i skog beregnet til 346 tusen
tCO
2
e. Dette er et estimat med stor utsikkerhet, og benyttes ikke brukes til å motregne
finansierte utslipp.
I tråd med oppdatert veileder fra Finans Norge og PCAF har konsernet fulgt
anbefalingen om å rapportere ytterligere informasjon knyttet til klimagassutslipp,
strømforbruk og andre egenskaper ved finansierte eiendommer, både privatboliger og
næringseiendommer. Denne informasjonen er presentert i tabellene til høyre.
Eksponering
(MNOK)
Finansierte
utslipp
lokasjons
basert
(tCO
2
e)
Utslippsinten-
sitet (tCO
2
e
per MNOK
utlån)
Finansierte
utslipp loka-
sjonsbasert
(tCO
2
e)
Utslippsin-
tensitet
(tCO
2
e
per MNOK
utlån)
Privatboliger 156.000 20.298 0,13 709.005 4,5
Næringseiendom 42.504 11.743 0,28 465.278 10,9
Estimert totalt
strømforbruk for
alle eiendommer
(MWh/år)
Gjennomsnittlig
strømforbruk
(KWh/m
2
/år)
Gjennomsnittlig
strømforbruk per
eiendom (MWh/
år)
Gjennomsnittlig
utslipp
lokasjonsbasert
(kgCO
2
e/m2)
Privatboliger 2.777.060 203 33.745 1,8
Næringseiendom 1.692.740 216 183.894 3,1
Gjennomsnittlig byggeår
Gjennomsnittlig
bruksareal (BRA) Antall eiendommer
Privatboliger 1981 133 82.296
Næringseiendom 1980 407 9.205
120
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Note 6: Totale klimagassutslipp
Retrospektivt Milepæler og år for måloppnåelse
1)
Klimagassutslipp i Scope 1 Basisår 2023 2024 2025 2030 2050
Årlig prosentmål
mot basisår
Brutto klimagassutslipp scope 1 (tCO
2
e) 3 3
Andel av klimagassutslipp i scope 1 som stammer fra regulerte kvotehandelssystemer - -
Klimagassutslipp i Scope 2
Brutto lokasjonsbaserte klimagassutslipp scope 2 (tCO
2
e) 832 832
Brutto markedsbaserte klimagassutslipp scope 2 (tCO
2
e) 2.503 2.503
Klimagassutslipp i Scope 3
Brutto indirekte klimagassutslipp scope 3 oppstrøm (tCO
2
e)
Innkjøpte varer og tjenester 16.934 16.934
Kapitalvarer 1.436 1.436
Drivstoff- og energirelaterte aktiviteter (ikke inkludert i Scope 1 eller 2) 30 30
Transport og distribusjon (oppstrøm) 230 230
Avfall fra egen drift 26 26
Forretningsreiser 2.462 2.462
Ansattpendling 1.311 1.311
Leide eiendeler (oppstrøm) 806 806
Brutto indirekte klimagassutslipp scope 3 nedstrøm (tCO
2
e)
Leide eiendeler (nedstrøm) 31.227 31.227
Investeringer (lokasjonsbasert) 2.450.475 2.450.475
Investeringer (markedsbasert) 3.593.521 3.593.521
Totale klimagassutslipp (tCO
2
e)
Totale klimagassutslipp (lokasjonsbasert) 2.505.771 2.505.771
Totale klimagassutslipp (markedsbasert) 3.650.489 3.650.489
1) Utslippsbaner er fortsatt under utarbeidelse i forbindelse med konsernets forpliktelse til SBTi. Det rapporteres derfor ingenting i disse kolonne for inneværende rapporteringsår.
121
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Note 7: Utslippsintensitet
Utslippsintensitet beregnes på to ulike måter: Utslippsintensitet basert på nettoinntekt
og finansiert utslippsintensitet. Bakgrunnen for to ulike utslippsintensiteter er at
utslippsintensitet basert på nettoinntekt er et krav i ESRS. Finansiert utslippsintensitet er en
mer relevant størrelse.
For å beregne utslippsintensitet basert på nettoinntekt skal netto inntekt benyttes i
nevneren for å beregne utslippsintensitet. Netto inntekt er ikke direkte definert i ESRS, og
definisjonen som er benyttet følger av NFRD: beløp fra salg av produkter og levering av
tjenester etter fradrag for salgsrabatter og merverdiavgift samt andre skatter direkte knyttet
til omsetning.
I utgangspunktet skal internasjonale regnskapslovgivning (f.eks. IFRS 15) eller
nasjonal regnskapslovgivning (NGAAP) sine definisjoner av netto inntekt benyttes.
Kredittinstitusjoner skal benytte definisjonen av netto inntekt fastsatt i forskrift om
årsregnskap for banker, kredittforetak og finansieringsforetak kapittel 4. Konsernets netto
inntekt utgjør derfor summen av forskriftens § 4-1 element 1, 3, 5, 6 og 7.
Elementer av netto inntekt (i mill. kr.) 2024
(1) Renteinntekter og lignende inntekter 13.560
(3) Provisjonsinntekter 1.611
(5) Utbytte og andre inntekter fra finansielle instrumenter 103
(6) Netto gevinst eller tap fra finansielle eiendeler og forpliktelser 1.254
(7) Andre driftsinntekter 1.006
Netto inntekt 17.534
I 2024 var konsernet nettoinntekt i henhold til definisjonen ovenfor 17.534 MNOK. Dette er
benyttet for å beregne utslippsintensitet per netto inntekt nedenfor.
Utslippsintensitet basert på nettoinntekt 2024
Totale klimagassutslipp (lokasjonsbasert) per netto inntekt (tCO
2
e/MNOK) 142,91
Totale klimagassutslipp (markedsbasert) per netto inntekt (tCO
2
e/MNOK) 208,19
For å beregne finansiert utslippsintensitet benyttes konsernets finansierte utslipp
og eksponering til ulike bransjer. Dette er vist i tabellen til høyre, som er basert på
finansregnskapets note 8: Utlån til og fordringer på kunder, og Scope 3 kategori 15-utslipp.
Bransjer
Eksponering
(MNOK)
Finansierte
utslipp (scope
1-2) (tCO
2
e)
Finansiert
utslipps-
intensitet
Jordbruk og skogbruk 14.026 379.377 27,0
Fiske og fangst 6.075 126.084 20,8
Havbruk 4.169 63.534 15,2
Industri og bergverk 3.926 114.654 29,2
Bygg, anlegg, kraft og vannforsyning 6.296 29.605 4,7
Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet 4.148 23.510 5,7
Sjøfart og offshore 4.101 95.083 23,2
Eiendomsdrift (lokasjonsbasert) 24.817 11.743 0,5
Eiendomsdrift (markedsbasert) 24.817 465.278 18,7
Forretningsmessig tjenesteyting 5.904 7.399 1,3
Transport og annen tjenesteytende virksomhet 7.700 161.633 21,0
Offentlig forvaltning 60 95 1,6
Øvrige sektorer 1.454 987 0,7
Lønnstakere (boliglån) (lokasjonsbasert) 156.606 20.319 0,1
Lønnstakere (boliglån) (markedsbasert) 156.606 709.831 4,5
Leasing 7.248 31.227 4,3
122
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Note 8: Finansielle risikoer og muligheter som følge av klimaendringer og -tilpasning
Klimarisiko er definert som risikoen for finansielle tap eller svekket omdømme, som
kan relateres enten direkte til klimaendringer (fysisk risiko) eller som en konsekvens av
tilpasninger til et lavutslippssamfunn (overgangsrisiko).
Tap som følge av klimarisiko vil materialisere seg gjennom de tradisjonelle risikogruppene,
som kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko. Klimarisiko er en driver for risiko, og
ikke en egen risikogruppe. Konsernet anser klimarisiko som en vesentlig finansiell risiko.
Anbefalingene fra Task force on Climate related Financial Disclosure (TCFD) benyttes som
veiledning i bankens arbeid med klimarisiko.
Ledelse
Styrets involvering i klimarelaterte risikoer og muligheter
Ansvaret for klimarisiko følger ordinær ansvarsstruktur i konsernet, i henhold til
konsernets risikostyringspolicy. Styret har det overordnede ansvaret for klimarisiko
gjennom godkjennelsen av styringsdokumenter og oppfølging av rapportering fra
administrasjonen. Risiko- og revisjonsutvalget følger opp konsernets arbeid med
klimarisiko og gir sin innstilling i saker til styret. Klimarisiko rapporteres minst kvartalsvis
til styret som en del av kvartalsrapporteringen og som fast tema i risikorapport, og årlig
gjennom konsernets årsrapportering og ICAAP.
Styret har godkjent, og vil fremover revidere styringsdokumenter som er utformet for
å håndtere klimarisiko, som for eksempel Bærekraftstrategien, Policy for bærekraft
og Kredittstrategien. Arbeidet med å integrere og revidere klimarisiko i alle styrende
dokumenter er en løpende prosess.
Styret anerkjente klimarisiko som en strategisk mulighet og trussel og vedtok i forlengelse
av dette rammeverket for overgangsplaner mot netto null og konsernets forpliktelse til
netto null innen 2050.
Ledelse av klimarelaterte risikoer og muligheter
Konsernledelsen har satt retningen for arbeidet med klimarisiko ved å etablere bærekraft
som en av fem strategiske prioriteringer i konsernstrategien, vedtatt i 2019.
I konsernets daglige drift følger håndtering av klimarisiko ordinær forsvarslinjestruktur
og ansvar, der konsernsjef har det øverste ansvaret. Presiseringer av roller og ansvar
i arbeidet med klimarisiko, som del av arbeidet med bærekraft, er beskrevet i Policy
for bærekraft. Ved at klimarisiko inkluderes i alle styringsdokumenter blir ansvaret for
klimarisiko en integrert del av konsernets virksomhet.
Konsernets ESG-komité skal bidra til utvikling og implementering av en felles
konsernstandard for bærekraft. Klimarisiko er en del av dette arbeidet. Samtlige av
konsernets forretningsområder er representert med et medlem i komitéen, som er pekt ut
av ansvarlig konserndirektør eller leder for datterselskaper. Komitéens mandat ble revidert
i oktober 2023, og skal blant annet:
• Overvåke trender og utviklingstrekk innen ESG
• Stimulere til at arbeidet med å integrere bærekraft videreutvikles og intensiveres i alle
deler av konsernet i tråd med gjeldende strategisk initiativer.
• Bidra til å utvikle aktive påvirkningsstrategier og overgangsplaner som hjelper
konsernets kunder, leverandører og forretningspartnere å lykkes med nødvendig
omstilling
• Bidra til å tydeliggjøre konsernets ESG databehov som grunnlag for helhetlig
virksomhetsstyring og forberedelse til å tilfredsstille nye regulatoriske krav
• Bidra til å utvikle kompetanse på relevante rammeverk og regulatoriske krav
Strategi
Konsernets strategi for klimarisiko skal understøtte konsernets langsiktige finansielle mål
om bærekraftig lønnsomhet og vekst ved å:
• Identifisere, vurdere og håndtere fremtidig klimarisiko knyttet til konsernets
virksomhet, primært gjennom å være en pådriver for grønn omstilling.
• Utvikle og vedlikeholde kunnskap, verktøy og metoder for å identifisere klimarisiko
både på kundenivå og å kvantifisere risiko på aggregert porteføljenivå.
• Utforme policy og fullmakter slik at de danner en effektiv ramme for virksomheten,
med det mål å holde konsernets eksponering mot klimarisiko innenfor styrets vedtatte
risikoappetitt.
• Jobbe aktivt med å redusere klimarisiko i utlånsporteføljen gjennom rådgivning,
finansiering til omstilling og i siste instans avvise kunder eller leverandører som
hverken oppfyller minstekrav til bærekraft eller har manglende forpliktelse til
omstilling.
Klimarelaterte risikoer og muligheter på kort, medium og lang sikt
Konsernet oppdaterer årlig en detaljert kartlegging av klimarisiko etter TCFDs
anbefalinger. Vesentlige bransjer er gjennomgått i samarbeid mellom bransjeansvarlig,
kredittavdelingen og avdeling for risikostyring. Potensielle trusler og usikkerhet blir
identifisert og risiko blir vurdert på kort, mellomlang og lang sikt. Ved funn av vesentlig
123
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
finansiell risiko kan ESG-modellen tilpasses til å identifisere utsatte kunder. Til slutt vurderes
valg av risikostrategier for å håndtere risikoen, herunder utvikling av nye policyregler.
Resultatene fra analysen viser at klimarisiko primært er en risiko gjennom utlån til kunder.
Konsernets utlånsportefølje har en relativt lav fysisk risiko, med unntak av bransjene fiskeri
og havbruk hvor risikoen er moderat som følge av forventet økt temperatur i havet.
Overgangsrisiko vil påvirke de fleste bedrifter i tilpasningen mot lavutslippssamfunnet.
Konsernet er eksponert mot landbruk og skipsrelaterte bransjer, som i analysene har høye
estimerte klimagassutslipp med tilhørende offentlig oppmerksomhet knyttet til utslippene.
Disse bransjene har selv et bevisst forhold til problemstillingene og jobber aktivt for å
redusere klimagassutslippene, eksempelvis Landbrukets Klimaplan og IMO.
I tillegg til å representere en overgangsrisiko er kundens omstilling en mulighet for
konsernets forretningsområder knyttet til produkter og rådgivingstjenester. Dette er
nærmere beskrevet under Klimarelaterte risikoer og muligheter innledningsvis i kapittelet.
Konsernet har ikke informasjon om forventede kostnadsbesparelser av kunders klimatiltak,
og estimater vil ikke være representativt eller relevant.
Konsekvenser for drift, strategi og finansiell planlegging
Resultatene fra kartleggingen av klimarisiko er brukt til å prioritere videre arbeid,
etablering av nye policyregler og til arbeidet med overgangsplaner mot netto null.
Resultatene benyttes også som input i arbeidet med kredittstrategi. Implementeringen
av tiltak vektlegger å støtte bærekraftstrategiens og konsernets målsetninger om å være
pådriver for grønn omstilling. I 2024 ble overgangsplan for landbruk oppdatert, mens
overgangsplan for skipsrelaterte næringer ferdigstilt.
Klimarisiko har over lengre tid vært integrert i virksomhetsstyringen gjennom ulike
styringsindikatorer. Disse styringsindikatorene er under oppdatering i forbindelse med
konsernets omstillingsplan og innføringen av bærekraftsdirektivet. Styringsindikatorer som
håndterer klimarisiko på rapporteringstidspunktet er også under oppdatering. KPI-ene
som vist i Nøkkeltall innledningsvis i årsrapporten var fortsatt gjeldende i 2024.
Konsernet utsteder grønne obligasjoner og har et etablert program for å sikre bruken av
midlene. Rammeverket for grønne obligasjoner ble revidert i 2023. I tillegg har SpareBank
1 Boligkreditt finansiert seg med grønne obligasjoner. Konsernet tilbyr grønne boliglån,
byggelån og landbrukslån.
Klimascenarioers potensielle påvirkning på drift, strategi og finansiell
planlegging
Dette er nærmere beskrevet i klimarelaterte risikoer og muligheter innledningsvis i
kapittelet.
Risikostyring
Identifisering av klimarisiko
Det er etablert flere prosesser for å identifisere klimarisiko i konsernets virksomhet. Store
deler av arbeidet er sentrert rundt utlånsvirksomheten, ettersom det er her risikoen er
identifisert som størst. Den tidligere nevnte kartleggingen av klimarisiko etter mal fra TCFD
er en grundig analyse av hendelser som kan påvirke kundene, vurdert på bransjenivå.
Sårbarheten mot klimarisiko kan variere innenfor en gitt bransje. Alle bedriftskunder
hvor konsernet har eksponering over 10 millioner kroner vurderes ved bruk av
SpareBank 1-alliansens felles ESG-modell. Modellen vurderer kundenes fysisk risiko (Ef),
overgangsrisiko (Eo), sosiale forhold (S) og selskapsledelse (G). Modellen er utarbeidet
med formål om å gi gode og oppdaterte risikovurderinger og sikre god datafangst.
Klimarisiko er et eksplisitt vurderingspunkt for alle kredittsaker for næringslivskunder og
landbruk. Rådgiveren gjør en egen vurdering av kundens sårbarhet mot klimarisiko i tillegg
til gjennomføring av ESG-scoring ved bruk av modellen.
Håndtering av klimarisiko
Konsernets strategi for håndtering av klimarisiko er primært gjennom rådgiving og
finansiering til omstilling. Overgangsplanene per bransje inneholder krav og forventninger
til kundene som videre skal bidra til håndtering av deres klimarisiko.
Gode retningslinjer bidrar til å forebygge kredittrisiko og setter tydelige rammer for
utlånsvirksomheten. For finansiering av næringseiendom stilles det strengere krav til
belåningsgrad av bygg som er lite energieffektive. Dette på grunn av at det forventes
behov for oppgradering mot moderne energistandard for å tiltrekke seg leietakere og
møte offentlige krav, herunder innføringen av EUs energieffektiviseringsdirektiv.
Integrering av klimarisiko i rammeverket for risikostyring
Integrering av klimarisiko i virksomhetsstyring er en pågående prosess, og innebærer at
effekten av klimarisiko skal inkluderes i samtlige strategier, retningslinjer og rutiner. Utover
Bærekraftstrategien, Policy for bærekraft og Klimastrategien, er klimarisiko integrert i
rammeverket for risikostyring som en driver for risiko. De tre nevnte dokumentene har
fungert som veiledere for hvordan andre styringsdokumenter skal integrere klimarisiko.
EU (EBA) stiller omfattende krav til konsernets arbeid med klimarisiko, som for eksempel i
retningslinjer for innvilgelse og oppfølging av lån. Interne prosjekter er gjennomført for å
sikre etterlevelse, som videre bidrar til økt fokus og kvalitet i arbeidet.
Konsekvensene av klimarisiko som en driver for risiko er vurdert i bankens ICAAP.
124
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Mål og metode
Metoder som brukes til å vurdere klimarelaterte risikoer og muligheter,
i tråd med strategi- og risikostyringsprosesser
De kvalitative analysene av klimarisiko gjøres på vesentlige aktiviteter i konsernet, med
fokus på de største bransjene i konsernets utlånsporteføljer. Potensielle hendelser
vurderes separat, og det vurderes om tiltak må iverksettes. Gjennom analysene er det
identifisert at klimagassutslipp er en risiko for kundene. Dette har motivert konsernets
arbeid med å estimere klimagassutslippene fra utlånsporteføljen. Detaljerte beskrivelser
av beregninger og forutsetninger kan finnes i note 1-6.
Resultatene fra bruk av ESG-modellen per kunde gir en individuell delscore på fysisk risiko,
overgangsrisiko, sosial risiko og selskapsledelse. Porteføljeutvikling for score følges opp
internt, og kunder med rød score følges opp jevnlig av kredittavdelingen. Resultatene er
en relativ score, og er ikke kvantifisert mot kredittrisiko. Konsernet har derfor valgt å ikke
publisere porteføljeresultatene.
Fysisk klimarisiko
Konsernets analyser indikerer at konsernet har sårbarhet mot oppvarming av havet
gjennom kunder i bransjene fiskeri og havbruk. Videre vil eiendommer som har en ugunstig
beliggenhet i forhold til økte havnivå, flom eller ras bli mer utsatt ved varmere og villere
klima.
Finansierte eiendommer gjennom boliglån og næringslån har blitt knyttet opp mot NVE
sine risikokart. Data er levert av Eiendomsverdi, og videre koblet til konsernets utlån. Det
er valgt følgende innslagspunkt for når en eiendom blir flagget for mulig fysisk risiko.
• Havnivå; 200 års stormflo, nå-scenario.
• Flom; 20 års flom, nå-scenario eller 200-års klimajustert scenario.
• Kvikkleireskred; Middels sannsynlighet, nå-scenario.
• Fjellskred; Faresone ustabilt eller 100-års sone.
• Snøskred; Befart aktsomhetsområde.
Havnivå er den eneste kroniske risikoen, mens de andre er akutte risikoer. For
boligeiendom er det gjort en mer granulert vurdering med risikoscore levert fra
Eiendomsverdi. Det er da i tillegg inkludert flagging av risiko for overvann, også levert av
Eiendomsverdi. De fleste terskelverdier er satt lavere for bolig. F.eks. vil «lav risiko» for
kvikkleireskred for en bolig her bli flagget.
Tabellen nedenfor viser totale utlån, inklusive lån overført til SpareBank 1 Boligkreditt,
som er pantsatt av fast eiendom. Rente- og gebyrinntekter er bruttoinntekter. Dette er
kontoinntekter gjennom 2024, som per årsslutt er knyttet til pansatt og risikovurdert
eiendom. Dette betyr at tallene i realiteten er for lave på grunn av:
• Nye eiendommer gjennom 2024 gir delårsinntekter
• Opplåning eller produktendring fører ofte til nytt kontonummer. Kun konto gyldig per
31.12.2024 er inkludert
Mill. kr Bolig
Næring og
borettslag Sum utlån Andel
Rente- og gebyr-
inntekter
Totale utlån 175.880 26.306 202.186 9.845
Herav utsatt for fysisk klimarisiko
Flom 2.462 1.854 4.316 2% 238 2%
Skred 3.221 1.898 5.119 3% 263 3%
Overvann 17.424 NA 17.424 9% 823 8%
Kvikkleire 10.745 135 10.880 5% 528 5%
Havnivå 3.570 1.869 5.439 3% 274 3%
Sum risikoeksponert 37.423 5.756 43.178 21% 1.907 19%
NVEs risikokart viser kun treff der kartlegging er gjennomført, utenom havnivå og
overvann, som er modellert for alle eiendommer. Flagget sier ikke noe om sikringstiltak
er gjennomført. Banken har ikke oversikt over hvilke eiendommer som har gjennomført
sikringstiltak.
Tabellen nedenfor viser eksponering mot fysisk risiko fordelt per fylke, samt Trondheim.
For kvikkleireskred er Trondheim kommune overrepresentert. Dette skyldes både at
konsernet har mest utlån til denne kommunen og at det er identifisert mange områder
med kvikkleiregrunn.
Flom Skred Overvann Kvikkleire Havnivå
Sum
risikoek-
sponert
Sum total
saldo
Trøndelag 3.006 64 10.669 9.481 2.972 23.831 126.532
Møre og Romsdal 394 4.578 3.309 423 1.691 8.697 36.612
Oslo 7 - 1.202 385 114 1.664 11.121
Akershus 199 - 597 211 17 978 8.670
Vestland 116 314 681 104 277 1.346 6.227
Øvrige fylker 593 163 967 276 369 2.253 13.024
Totalt 4.316 5.119 17.424 10.880 5.439 38.769 202.186
Trondheim 1.439 - 6.005 6.326 958 13.121 53.227
Konsernet har ingen informasjon om hvorvidt kundene har gjennomført
klimatilpasningstiltak. Bygninger reist etter henholdsvis 2010 og 2017 skal følge
byggtekniske forskrift TEK-10 og TEK-17, og vil således være mer robuste i møte med fysisk
risiko. Tallene ovenfor tar ikke høyde for dette.
125
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Overgangsrisiko
Eiendomsverdi har levert energiattest for finansierte eiendommer som har dette, og
estimerte energikarakterer for resterende eiendommer. For samtlige eiendommer har
Eiendomsverdi levert estimert energiforbruk, som er brukt til å estimere klimagassutslipp.
Tabellen nedenfor viser saldo boliglån, lån til borettslag og lån til finansiering av
næringsbygg over 1000 kvadratmeter, fordel per energikarakter på bygget. Tallene er
inklusive lån overført til SpareBank 1 Boligkreditt og SpareBank 1 Næringskreditt.
Energikarakter
Bolig (mill.
kr) Andel
Akkumulert
andel
Næringseiendom
og borettslag
(mill. kr) Andel
Akkumulert
andel
A 2.303 1% 1% 1.568 6% 6%
B 14.184 8% 9% 3.472 13% 19%
C 9.222 5% 15% 1.814 7% 26%
D 10.003 6% 20% 3.158 12% 38%
E 10.372 6% 26% 1.218 5% 43%
F 14.000 8% 34% 788 3% 46%
G 16.774 10% 44% 522 2% 48%
Utgått
energiattest
5.430 3% 47% 0% 48%
Mangler, men
bygd etter 2010
17.267 10% 57% 3.569 14% 61%
Mangler 76.324 43% 100% 10.197 39% 100%
Totalt 175.880 100% 26.306 100%
Tabellen ovenfor viser at mange boliger har mulighet for energieffektivisering. Banken
tilbyr prisgunstig grønt byggelån eller grønt lån til energitiltak til kunder som ønsker å
oppgradere boligen til bedre energikarakter.
I tillegg eier eller leier konsernet nesten 50 eiendommer. Av disse er 10 eiendommer ansett
som vesentlige og er risikovurdert basert på fysisk risiko og overgangsrisiko. Av disse 10
er det to leide eiendommer som blir flagget for 200 års stormflo i 2090, som er utenfor
leiehorisont. Ellers er konsernets hovedkontor i Søndre Gate 4, som også er leid, flagget
for overvannrisiko, men på laveste risikonivå.
På flere av eiendommene konsernet eier er det iverksatt tiltak for å forbedre
energieffektivitet, og det pågår på flere bygg et løp med sertifisering i henhold til
BREEAM In-Use.
Energimerke Leieforhold Antall eiendommer Verdi (mnok) Sum kvm Andel kvm
A Leie 1 14.187 40%
C Leie 2 3.960 11%
C Selveier 1 42 1.742 5%
D Selveier 2 92 6.641 19%
E Selveier 1 82 3.981 11%
Ukjent Leie 2 2.013 6%
Ukjent Selveier 1 109 3.165 9%
Konsernet har inntekter fra finansering av olje- og gassrelatert virksomhet. Bransjen
er utsatt for høy overgangsrisiko. Tabellen nedenfor viser konsernets brutto inntekter
fra finansiering, kreditter og garantier, målt mot mellomregningsrente, mot olje- og
gassrelaterte virksomhet basert på NACE-koder fra EFRAGs utkast til sektorklassifisering
ESRS SEC 1.
NACE-kode Bransjer
Brutto inntekter fra
finansiering (mill. kr)
C 19.20 Produksjon av raffinerte petroleumsprodukter -
G 46.71 Engroshandel med drivstoff og brensel 1,6
G 47.30 Detaljhandel med drivstoff til motorvogner 0,1
H 49.50 Rørtransport -
Potensielle finansielle effekter av klimarisiko
Det er ikke publisert potensielle finansielle konsekvenser knyttet til overgangsrisiko for
andre bransjer enn olje- og gassrelatert virksomhet. Rangeringen av lav, medium og
høy score fra ESG-modellen er en relativ vurdering, basert på terskelverdier for score.
Innsikten benyttes til oppfølging av engasjement utsatt for relativ høy fysisk risiko eller
overgangsrisiko.
Selv om et engasjement har høy score i ESG-modellen medfører ikke dette nødvendigvis
at engasjement vurderes til å ha forhøyet kredittrisiko. Klimarisiko inngår i vurderingen av
kredittrisiko i mal for kredittsaker.
Konsernet har ikke foretatt vesentlige avsetninger knyttet til individuelle nedskrivninger
eller manuelle overstyringer fra trinn 1 til trinn 2 under IFRS9, som kan knyttes direkte til
klimarisiko.
Konsernets vurdering av strandede eiendeler
Konsernets fysiske eiendeler består i hovedsak av noen få eiendommer. Eiendommene
har sentral beliggenhet og er bokført langt under reell markedsverdi. Ingen av disse er
vurdert å ha risiko for å bli en strandet eiendel fremover.
126
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
For at en kundes eiendel skal ende opp som strandet eiendel hos konsernet, må kunden
misligholde sine forpliktelser og banken må tiltre pant. Konsernet har ikke gjort vesentlige
avsetninger knyttet til IFRS 9 som kan kobles direkte til effekter av klimarisiko. Det er
dermed heller ikke identifisert noen eiendeler som forventes å bli en strandet eiendel for
konsernet, hverken på kort sikt eller frem mot 2050.
Rapportering av konsernets klimagassutslipp (Scope 1, 2 og 3)
Konsernets rapportering på klimagassutslipp er beskrevet i Note 1-7 i kapittelet om
Klimaendringer.
Mål for arbeidet med å styre klimarelaterte risikoer og muligheter
Konsernets mål med styring av klimarelaterte risikoer og muligheter er knyttet både opp
mot muligheten til å påvirke omgivelsene og hvordan omgivelsene påvirker konsernet.
Dette betyr:
• Netto null innen 2050, både utslipp fra egen drift og utslipp som følge av konsernets
utlånsvirksomhet.
• Langsiktig bærekraftig lønnsomhet og vekst gjennom håndtering av klimarisiko
• Vellykket omstilling av lokalt næringsliv og privatkunder mot lavutslippssamfunnet
SpareBank 1 SMN er en betydelig aktør i regionen og det jobbes med å utnytte konsernets
posisjon for å bidra til omstillingen, gjennom banken, datterselskaper og samfunnsutbytte.
127
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Forurensning
Tilnærming til tema
Konsernets finansiering av blant annet landbruk, bygg- og anleggsbransjen og industri er
kilder til forurensning til jord, vann og luft, og for disse bransjene en vesentlig påvirkning.
Dette vil på sikt være en del av kredittinnvilgelse og utlånspraksis mot kunder i disse
bransjene. Forringelse av matjord, forsuring av hav, sur nedbør, og varmere og villere
klima representerer en risiko for flere av kundene, og dermed representerer det en risiko
for konsernet som følge av konsernets eksponering. Målsetninger, styringsindikatorer,
handlingsplaner, tiltak og rapportering på forurensning henger tett sammen med
klimaendringer og biologisk mangfold og økosystemer.
Identifisering av forurensningsrelaterte påvirkninger og
risikoer
Som bank- og finansinstitusjon har konsernet en begrenset direkte påvirkning på
forurensningsrelaterte påvirkninger og risikoer, og det er i verdikjeden, både oppstrøm og
nedstrøm, påvirkningene og risikoene er sentrert.
Bransjene konsernet er eksponert mot kan potensielt ha store påvirkninger på klima, miljø
og mennesker dersom de ikke stilles ovenfor krav og forventninger fra myndigheter og
andre interessenter. Disse påvirkningene vil kunne medføre økt kredittrisiko på lik linje som
andre bærekraftsrisikoer.
Når det gjelder innkjøp av varer og tjenester har konsernet allerede etablert prosesser og
rutiner for bærekraftig innkjøp. Det samme gjelder i SpareBank 1 Utvikling; alliansens felles
innkjøpsorgan. Det er løpende behov for oppdatering av praksis, prosesser og rutiner på
dette området, og forurensningsrelaterte påvirkninger og risikoer vil på sikt inkluderes på
lik linje som klima og natur.
Konsernets forretningsmodeller og strategi påvirkes ikke direkte av identifiserte
påvirkninger og risikoer, men det er behov for innsikt i hvordan kundene håndterer
forurensning, og hvilke tiltak de har iverksatt for å minimere sin egen påvirkning på luft,
vann og jord. Konsernet vil gjennom finansiering og rådgivning til disse bransjene være
med på redusere konsernets påvirkning indirekte.
Konsernets vesentlige IRO, hvor de er sentrert og hvilke tidshorisonter disse spenner seg
over er presentert i tabellene til høyre.
PÅVIRKNINGER Verdikjede Tidshorisonter
Finansiert forurensning til luft,
vann og jord
Negativ Nedstrøm Mellomlang, lang
Forurensning fra innkjøp av
varer og tjenester
Negativ Oppstrøm Mellomlang, lang
RISIKOER Verdikjede Tidshorisonter
Kredittrisiko i utlånsporteføljen Nedstrøm Mellomlang, lang
Mangelfull ESG-data, kvalitet og innsikt
Oppstrøm
Nedstrøm
Mellomlang, lang
Kundetap som følge av ESG-krav Nedstrøm Kort, mellomlang
128
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Prosessen knyttet til gjennomføringen av konsernets doble vesentlighetsanalyse er
nærmere beskrevet under Generell informasjon. Det er også beskrevet spesifikke
vurderinger knyttet til Forurensning.
Påvirkninger på forurensning
Som følge av konsernets eksponering mot blant annet landbruk, har konsernet en indirekte
negativ påvirkning knyttet til forurensning. Påvirkningene stammer direkte fra konsernets
forretningsmodeller og strategi. Med tett samarbeid med landbrukskundene i regionen
skal konsernet bidra til å minimere disse påvirkningene. Landbruk er et eksempel på en
bransje som er viktig i regionen, og en bransje som er en viktig del av en bærekraftig
utvikling. Også andre bransjer vil være aktuelle å rette oppmerksomhet mot. En nærmere
beskrivelse av konsernets vesentlige påvirkninger finnes under.
Finansiert forurensning til luft, vann og jord
Med eksponering mot bransjer som landbruk, olje og gass, transport, havbruk og fiskeri
er konsernet en indirekte bidragsyter til forurensning av luft, vann og jord. Dette kan
foregå ved bruk av sprøytemidler, potensiell avrenning til vassdrag, bruk av skadelig
kjemikalier, oljesøl og forekomst av luftforurensende gasser som NOx og SOx. Omfanget
av påvirkningen vil hovedsakelig være konsentrert til de geografiske lokasjoner hvor
aktivitetene utøves, men vil i enkelte tilfeller kunne være mer utbredt. Denne påvirkningen
må sees i sammenheng med konsernets påvirkninger på Klimaendringer og Biologisk
mangfold og økosystemer.
Forurensning fra innkjøp av varer og tjenester
Oppstrøm verdikjede er en kilde til forurensning gjennom konsernets innkjøp av varer og
tjenester som IT-drift, kontormøbler, kontorrekvisita og øvrig markedsføringsmateriell,
hovedsakelig produsert av industri med en direkte påvirkning på forurensning av luft, vann
og jord. I tillegg har konsernet reisevirksomhet ved bruk av bil, fly og tog som bidrar til
forurensning av luft.
Forurensningsrelaterte risikoer
Ingen av risikoene eller mulighetene har i 2024 hatt vesentlige finansielle effekter.
Det er ingen indikasjon på at risikoene og mulighetene fører med seg signifikant
risiko for vesentlige endringer i balanseførte verdier på eiendeler eller forpliktelser i
finansregnskapet i kommende rapporteringsperiode.
Det er heftet usikkerhet ved risikoens forventede finansielle effekt. Av den grunn er det
valgt å unnlate denne informasjonen i årets rapportering ved bruk av innfasningskravet i
ESRS 1 vedlegg C.
Konsernets vesentlige risikoer og muligheter er beskrevet under.
Kredittrisiko i utlånsporteføljen
Forurensning er hovedsakelig en risiko som følger av konsernets finansiering, og er en
bidragsyter til klima- og miljørisiko som en driver for kredittrisiko. Det er ikke gjort særskilte
analyser eller vurderinger knyttet til hvordan forurensning vil kunne påvirke kredittkvalitet
eller risiko i utlånsporteføljen, men det er en erkjennelse av at forurensning er en driver for
klimaendringer, forringelse av økosystemer og tap av natur.
Mangelfull ESG-data, -kvalitet og innsikt
Mangelfull ESG-data, -kvalitet og innsikt vil kunne føre til at konsernet:
• Yter finansiering til kunder som potensielt vil kunne være påføre konsernet uønsket
omdømme- og kredittrisiko.
• Gjør feilaktige eller manglende risikovurderinger på kunde- og bransjenivå.
• Hindrer omstilling oppstrøm og nedstrøm, som igjen fører til at konsernet ikke oppnår
fastsatte målsetninger og ambisjoner.
• Ikke disponerer samfunnsutbytte optimalt til å støtte regionen konsernet er en del av.
Konsekvensene av punktene ovenfor vil kunne ha finansielle konsekvenser på mellomlang
til lang sikt sikt.
Kundetap som følge av ESG-krav
For å styre risikoen i konsernets utlånsporteføljer vil konsernet kunne pålegge kunder
bærekraftsrelaterte krav og forventninger for å unngå situasjoner hvor konsernet må
nedskrive eller tapsføre engasjement.
Disse kravene strekker seg lenger enn konsernets forventninger til generelle
bærekraftsrelaterte forhold beskrevet i konsernets bærekraftsstrategi og
bærekraftspolicy. Ved å fremme strengere ESG-krav vil konsernet risikere å miste kunder til
konkurrenter som ikke stiller bærekraftsrelaterte krav og forventninger.
Det er viktig å balansere konsernets krav og forventninger med god kundedialog og
konkurransedyktige betingelser. Dette gjelder også for andre forretningsområder i
konsernet.
Målsetninger og styringsindikatorer
Det er på rapporteringstidspunktet ikke utarbeidet konkrete målsetninger med tilhørende
styringsindikatorer for å håndtere forurensningsrelaterte IRO i henhold til kravene i ESRS E2
og formkravene i ESRS 2.
Forurensningsrelaterte påvirkninger bidrar til klimaendringer, og er en direkte
påvirkningsfaktor på biologisk mangfold og økosystemer. Konsernets målsetninger på
forurensning vil av den grunn være et ledd i utarbeidelsen av konsernets omstillingsplan.
Dette er et arbeid som på lik linje med retningslinjer og handlingsplaner vil fortsette i
129
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
2025. Målsetninger vil blant annet kunne knyttes til forhindring og kontroll av forurensning
til luft, vann og/eller jord i konsernets verdikjeder. Konsernet er ikke pålagt å fastsette
forurensingsrelaterte målsetninger i nasjonal eller internasjonal lovgivning.
Handlingsplaner og tiltak
Det er på rapporteringstidspunktet ikke utarbeidet konkrete handlingsplaner for å
håndtere forurensningsrelaterte IRO i henhold til kravene i ESRS E2 og formkravene i ESRS
2. Disse handlingsplanene vil også være en del av konsernets omstillingsplan.
Retningslinjer
Konsernets overordnede styringsdokument knyttet til forurensning er konsernets
bærekraftspolicy.
Konsernet har på rapporteringstidspunktet ingen overordnet retningslinje som håndterer
forurensningsrelaterte IRO. Dette vil utarbeides som en del av konsernets omstillingsplan
i tråd med ESRS E2 og formkravene i ESRS 2, og vil inngå i retningslinjene som gjelder
for klimaendringer og biologisk mangfold og økosystemer som følge av påvirkningenes
sammenheng.
I tillegg er det behov for oppdateringer av andre retningslinjer som er tett knyttet til
forurensning; eksempelvis innkjøpspolicy og kredittpolicy. Disse skal være med på å
håndtere konsernets påvirkninger oppstrøm (innkjøp) og nedstrøm (finansiering) knyttet til
forurensning av luft, vann og jord.
Styret har besluttet konsernets prosess for håndtering av IRO, som også vil gjelde for
målsetninger, styringsindikatorer, handlingsplaner, tiltak og retningslinjer knyttet til
forurensning.
130
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Note 1: Finansielle risikoer som følge av forurensning
Forurensningsrelaterte risikoer er sentrert i verdikjeden, både oppstrøm og nedstrøm,
men relaterer seg i all hovedsak til risikoen konsernets kunder er utsatt for som følge
av at de enten forurenser eller påvirkes av forurensning. Dette vil kunne medføre en økt
kredittrisiko for konsernet. Det er ikke identifiserte noen forurensningsrelaterte muligheter.
Det er valgt å unnlate rapportering på ESRS E2-6 Forventede økonomiske effekter av
risikoer og muligheter knyttet til forurensning ved å benytte unntaket i ESRS 1 vedlegg C.
131
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Biologisk mangfold og økosystemer
1 https://www.ipcc.ch/assessment-report/ar6/
Tilnærming til tema
Den gjensidige sammenhengen og påvirkningen mellom klimaendringer og biologisk
mangfold og økosystemer er illustrert i IPCCs sjette hovedrapport publisert februar 2022
1
,
og er eksemplifisert med flerfoldige naturkatastrofer i Norge og i Europa de siste årene.
Biologisk mangfold og økosystemer ble for første gang identifisert som vesentlig i
2024, og konsernet er fortsatt i begynnelsen med å forstå hvordan tilhørende IRO skal
håndteres. Det er samtidig erkjent at naturkrisen, og konsekvensene av den på mange
måter er like viktig som å håndtere klimakrisen og dens tilhørende konsekvenser.
Identifisering av IRO relatert til biologisk mangfold og
økosystemer
Den nåværende effekten av konsernets IRO på biologisk mangfold og økosystemer er
forholdsvis lav. Konsernet erkjenner likevel at nåværende handlinger vil kunne akselerere
eller bremse de fremtidige konsekvensene biologisk mangfold og økosystemer vil kunne
ha for verdikjeden, og indirekte for konsernets risiko, inntjening og kostnader
Biologisk mangfold og økosystemer har hovedsakelig forventede effekter på verdikjeden,
og hvordan konsernet finansierer og tilbyr et bredt tjenestespekter til person- og
bedriftskunder. Konsernet er som tidligere nevnt fortsatt i startfasen med å forstå
hvordan disse fremtidige effektene vil se ut, både i utlånsvirksomheten, men også i
forretningsområder som regnskap, megling og leasing.
Som regionens største bank- og finanskonsern er konsernet avhengig av å forstå kundenes
behov, og tilpasse virksomheten deretter. De fremtidige forventede effektene som følge
av biologisk mangfold og økosystemer vil være med på å endre og tilpasse konsernets
forretning- og betjeningsmodeller i ulike fag- og forretningsområder.
Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter, hvor de er sentrert og hvilke tidshorisonter
disse spenner seg over er presentert i tabellene til høyre.
PÅVIRKNINGER Verdikjede Tidshorisonter
Direkte påvirkningsfaktorer på tap av
biologisk mangfold
Negativ
Oppstrøm
Nedstrøm
Lang
Påvirkning på arters tilstand Negativ
Oppstrøm
Nedstrøm
Lang
RISIKOER Verdikjede Tidshorisonter
Kredittrisiko i utlånsporteføljen Nedstrøm Mellomlang, lang
Mangelfull ESG-data, kvalitet og innsikt
Oppstrøm
Nedstrøm
Mellomlang, lang
Kundetap som følge av ESG-krav Nedstrøm Kort, mellomlang
MULIGHETER Verdikjede Tidshorisonter
Innovasjon og utvikling av
forretningsmodeller og kundetilbud
Nedstrøm Kort, mellomlang
Rollen som grønn pådriver Samtlige Kort, mellomlang
132
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Prosessen knyttet til gjennomføringen av konsernets doble vesentlighetsanalyse er
nærmere beskrevet under Generell informasjon. Det er også beskrevet spesifikke
vurderinger knyttet til Biologisk mangfold og økosystemer.
Påvirkninger på biologisk mangfold og økosystemer
Næringseiendom, oppdrett, jordbruk og bygg og anlegg er eksempler på bransjer hvor
arters tilstand, land- og arealendringer, samt klimaendringer er vesentlige påvirkninger
og utfordringer. Konsernet er en indirekte bidragsyter til de vesentlige påvirkningene
disse bransjene står ovenfor, og må håndtere disse påvirkningene deretter. I tillegg har
konsernet påvirkning gjennom innkjøp av varer og tjenester. En nærmere beskrivelse av
konsernets vesentlige påvirkninger finnes under.
Påvirkninger på arters tilstand
Som en del av naturmangfoldet er alle verdens arter, også arter som i økende grad
utryddes. Nasjonale og internasjonale interesser er avhengige av å minimere påvirkningen
på arters tilstand for å opprettholde viktige økosystemer og økosystemtjenester.
Konsernet bidrar til å påvirke arters tilstand indirekte gjennom utlån og andre
tjenester som legger til rette for sjøbasert oppdrett eller utbygging av boligfelt og
næringseiendom. Dette er to eksempler på kilder til arealendringer, og dermed utrydning
av kritiske arter.
Direkte påvirkningsfaktorer for tap av biologisk mangfold
De største påvirkningsfaktorene for tap av biologisk mangfold er blant annet
klimaendringer, forurensning og arealendringer, effekter som forsterker hverandre og
gir alvorlige konsekvenser for natur, samfunn og ikke minst verdiskapning. Konsernets
finansierte utslipp, forurensning til luft, vann og jord, og finansiering av bransjer som
beslaglegger areal til lands og havs er indirekte bidragsytere til tap av biologisk mangfold.
Risikoer og muligheter knyttet til biologisk mangfold og
økosystemer
Konsernets vesentlige risikoer og muligheter relatert til biologisk mangfold og
økosystemer er beskrevet under. Ingen av risikoene eller mulighetene har i 2024 hatt
vesentlige finansielle effekter. Det er ingen indikasjon på at risikoene og mulighetene fører
med seg signifikant risiko for vesentlige endringer i balanseførte verdier på eiendeler eller
forpliktelser i finansregnskapet i kommende rapporteringsperiode.
Det er heftet usikkerhet ved risikoene og mulighetens forventede finansielle effekter. Det
er av den grunn valgt å unnlate denne informasjonen i årets rapportering ved bruk av
innfasningskravet i ESRS 1 vedlegg C.
Kredittrisiko i utlånsporteføljen
På lik linje som klimarisiko er naturrisiko (risiko for tap av biologisk mangfold og forringelse
av økosystemer) representert i konsernets utlånsporteføljer. Disse bransjenes utfordringer
knyttet til biologisk mangfold og økosystemer kan potensielt påvirke konsernets
kredittrisiko. Eksponering mot risikoutsatte bransjer som enten påvirker natur og
naturmangfold negativt, eller påvirkes negativt av økt forringelse av biologisk mangfold
og økosystemer, vil kunne representere en økt kredittrisiko for konsernet på sikt. Det er
store bransjeforskjeller, hvor bransjer med areal som kritisk ressurs har en større risiko for
å påvirke, men også bli påvirket av naturrisiko.
Dette er ikke ensbetydende med at konsernets kunder har en særskilt naturrisiko ettersom
det ikke er gjort eksplisitte analyser eller vurderinger knyttet til hvordan biologisk
mangfold og økosystemer vil kunne påvirke utlånsporteføljen direkte eller indirekte.
Mangelfull ESG-data, -kvalitet og innsikt
Mangelfull ESG-data, -kvalitet og innsikt vil kunne føre til at konsernet:
• Yter finansiering til kunder som potensielt vil påføre konsernet uønsket omdømme- og
kredittrisiko.
• Gjør feilaktige eller manglende risikovurderinger på kunde- og bransjenivå.
• Hindrer egen omstilling oppstrøm og nedstrøm, som igjen fører til at konsernet ikke
oppnår fastsatte målsetninger og ambisjoner.
• Ikke disponerer samfunnsutbytte optimalt til å støtte regionen konsernet er en del av.
Konsekvensene av punktene ovenfor vil kunne ha finansielle konsekvenser på mellomlang
til lang sikt sikt.
Kundetap som følge av ESG-krav
For å styre risikoen i konsernets utlånsporteføljer vil konsernet kunne pålegge kunder
bærekraftsrelaterte krav og forventninger for å unngå situasjoner hvor konsernet må
nedskrive eller tapsføre engasjement.
Disse kravene strekker seg lenger enn konsernets forventninger til generelle
bærekraftsrelaterte forhold beskrevet i konsernets bærekraftsstrategi og
bærekraftspolicy. Ved å fremme strengere ESG-krav vil konsernet risikere å miste kunder til
konkurrenter som ikke stiller bærekraftsrelaterte krav og forventninger.
Det er viktig å balansere konsernets krav og forventninger med god kundedialog og
konkurransedyktige betingelser. Dette gjelder også for andre forretningsområder i
konsernet.
Økt innovasjon og utvikling av forretningsmodeller og kundetilbud
Konsernet har forretningsmessige muligheter knyttet til kundens omstilling ved å tilby
finansiering, produkter og rådgivning. Konsernet har allerede grønne produkter og
133
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
tjenester for både person- og bedriftsmarked. Produktene er ikke tilpasset biologisk
mangfold og økosystemer. Konsernet erfarer økende etterspørsel av grønne produkter
hos både større og mindre bedrifter og boliglånskunder, spesielt knyttet til finansiering.
Tilpasning og utvikling av konsernets forretningsmodeller og kundetilbud vil både øke
konsernets inntjening, men også øke kundenes motivasjon til å foreta grønne investeringer.
Grønne investeringer vil kunne bidra til å redusere kunders sårbarhet mot klima-
og naturrisiko, men kan også representere en finansiell risiko for kunden dersom
investeringskostnaden er for stor eller teknologivalget er feil. Det er behov for
god rådgivning fra samtlige forretningsområder i konsernet for å øke kundenes
motstandsdyktighet mot naturrisiko.
I tillegg vil økt innovasjon og utvikling av forretningsmodeller og kundetilbud bidra til å
bygge konsernets merkevare, tiltrekke og beholde kompetente medarbeidere, og øke
kompetansemangfoldet i konsernet.
Rollen som grønn pådriver
Konsernets strategiske ambisjon er å være en pådriver for grønn omstilling gjennom egen
drift, rådgivning, produkter og tjenester. I tillegg skal konsernets kunnskap og innflytelse
brukes til å støtte regionen og næringslivet i den grønne omstillingen. Samfunnsutbytte
skal disponeres på en måte som bidrar til å omstille regionen konsernet er en del av.
Dette skal bidra til å tiltrekke nye kunder, egen- og fremmedkapitalinvestorer og kompente
ansatte til konsernet.
Muligheten er tett knyttet til konsernets innovasjon og utvikling av forretningsmodeller og
kundetilbud.
Konsernets naturstrategi
En nærmere beskrivelse av konsernets forretningsmodeller er beskrevet i
Forretningsmodell og verdikjede. Det er ennå ikke gjennomført en systematisk analyse
av hvordan konsernets nåværende forretningsmodeller ivaretar overgangsrisiko, fysisk
og systematisk risiko knyttet til biologisk mangfold og økosystemer. En mer systematisk
gjennomgang av forretningsmodellene vil være et ledd i utarbeidelsen av konsernets
omstillingsplan.
Konsernet erkjenner at forretningsmodellene må tilpasses for å møte kundenes
nåværende og fremtidige behov. Behov knyttet til biologisk mangfold og økosystemer,
herunder direkte påvirkningsfaktorer som arealbeslag og klimagassutslipp vil sannsynligvis
tilta i årene som kommer når både person- og bedriftskunder i større grad opplever
økonomisk gevinst av grønne investeringer, klima- og naturtilpasning.
Prosjektet «Konsernets omstillingsplan for klima og natur»
Omstillingsplanen er definert som et strategisk, konsernfelles prosjekt med styrebehandlet
mandat hvor konsernledelsen er definert som styringsgruppe. Prosjektet ledes av interne
prosjektledere med en referansegruppe bestående av interne fagressurser. Konsernets
omstillingsplan skal inkludere målsetninger, styringsindikatorer, handlingsplaner, tiltak og
retningslinjer knyttet til både klima og natur i tråd med kravene i ESRS E1 og E4.
Prosjektet er nærmere beskrevet under Klimaendringer.
Konsernet har som ambisjon å ferdigstille konsernets omstillingsplan for klima og natur i
starten av 2026.
Målsetninger og styringsindikatorer
Det er på rapporteringstidspunktet ikke utarbeidet konkrete målsetninger med tilhørende
styringsindikatorer for å håndtere konsernets IRO knyttet til biologisk mangfold og
økosystemer i henhold til kravene i ESRS E4 og formkravene i ESRS 2.
Konsernets målsetninger med tilhørende styringsindikatorer knyttet til biologisk mangfold
og økosystemer vil være et ledd i utarbeidelsen av konsernets omstillingsplan, og er et
arbeid som på lik linje med retningslinjer og handlingsplaner vil fortsette i 2025. Som en
del av omstillingsplanen vil det beskrives hvorvidt og eventuelt hvordan konsernet har
benyttet økologiske terskler og hvorvidt målet er forenlig med Kunming-Montreal Global
Biodiversity Framework, EUs 2030-strategi for biologisk mangfold eller andre nasjonale
føringer.
Det vil også beskrives hvordan målsetningene henger sammen med identifiserte
påvirkninger, avhengigheter, risikoer og muligheter i egen drift og verdikjeder, hvorvidt
det er benyttet kompensasjon for tap av biologisk mangfold i målsetningene, og til hvilke
lag av hierarkiet for avbøtende tiltak målene relaterer seg til.
Handlingsplaner og tiltak
Det er på rapporteringstidspunktet ikke utarbeidet konkrete handlingsplaner for å
håndtere konsernets IRO knyttet til biologisk mangfold og økosystemer i henhold til
kravene i ESRS E4 og formkravene i ESRS 2. Disse handlingsplanene vil være et ledd i
utarbeidelsen av konsernets omstillingsplan, og er et arbeid som vil fortsette i 2025.
Hvorvidt konsernet vil benytte kompensasjon for tap av biologisk mangfold i konsernets
handlingsplaner vil besluttes som et ledd i utarbeidelsen av omstillingsplanen.
Retningslinjer
Konsernets overordnede styringsdokument knyttet til biologisk mangfold og økosystemer
er konsernets bærekraftspolicy.
Konsernet har på rapporteringstidspunktet ingen overordnet retningslinje som håndterer
IRO knyttet til biologisk mangfold og økosystemer. Dette vil utarbeides som en del av
konsernets omstillingsplan i tråd med ESRS E4 og formkravene i ESRS 2.
134
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Retningslinjen skal bidra til å håndtere konsernets IRO knyttet til arealendringer, herunder
avskogning, arters tilstand og økosystemtjenester i egen drift og verdikjeden. Andre
direkte påvirkningsfaktorer som klimaendringer og forurensning vil være knyttet til
retningslinjen for biologisk mangfold og økosystemer.
Flere av nåværende policyer vil inngå som en del av retningslinjen eller være indirekte
koblet til retningslinjen. Dette gjelder eksempelvis innkjøpspolicy og kredittpolicy, som
henholdsvis skal være med på å håndtere konsernets påvirkninger oppstrøm (eksempelvis
sourcing og overforbruk av økosystemer) og nedstrøm (eksempelvis fysisk naturrisiko og
overgangsrisiko, samt avhengigheter av økosystemer). Sosiale konsekvenser som følge
av påvirkninger knyttet til biologisk mangfold og økosystemer vil integreres i relevante
retningslinjer som gjelder konsernets oppstrøm- og nedstrømsaktiviteter.
Styret har besluttet konsernets prosess for håndtering av IRO, som også vil gjelde for
målsetninger, styringsindikatorer, handlingsplaner, tiltak og retningslinjer.
135
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Note 1: Finansielle risikoer og muligheter som følge av biologisk mangfold og økosystemer
Det er valgt å unnlate rapportering på ESRS E4-6 Forventede økonomiske effekter av
risikoer og muligheter knyttet til biologisk mangfold og økosystemer ved å benytte
unntaket i ESRS 1 vedlegg C.
Prosesser for å kartlegge naturrisikoen som en driver for kredittrisiko i utlånsporteføljen,
men også som en mulighet for innovasjon og utvikling av kundetilbud vil være en løpende
prosess i perioden som kommer.
136
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Ressursbruk og sirkulær økonomi
Tilnærming til tema
Verdens økonomiske og sosiale utvikling de siste 50 årene har ført til en ressursbruk
som bidrar betydelig til klimaendringer, forurensning og tap av biologisk mangfold og
forringelse av økosystemer gjennom ulike ekstraksjonsprosesser og avfallsgenerering.
Sirkularitet har siden konsernets vesentlighetsanalyse i 2022 vært viet oppmerksomhet,
men har i gjennomføringen av konsernets doble vesentlighetsanalyse i 2024 blitt
identifisert som vesentlig med tilhørende IRO.
Konsernet anser sirkularitet som en av flere løsningsstrategier for nasjonale og
internasjonale klima- og naturutfordringer. I tillegg til å redusere påvirkningen konsernet
har på klima og natur kan sirkularitet bidra til å engasjere og motivere ansatte i
omstillingen. Engasjement og motivasjon knyttet til bærekraft er en grunnleggende
forutsetning for at konsernet skal lykkes med strategiske ambisjoner og målsetninger.
Identifisering av IRO relatert til ressursbruk og sirkulær
økonomi
Konsernet har i løpet av 2024 iverksatt flere pilotprosjekter for å vurdere nåværende
effekter av ressursbruk og sirkulær økonomi. Disse er et ledd i utviklingen av konsernets
veikart for sirkulær økonomi. Resultatene og erfaringene fra pilotprosjektene vil kunne
påvirke hvordan konsernet rådgir kunder og utvikler konsernets tjenestespekter knyttet til
ressursbruk og sirkulær økonomi. Konsernets arbeid med sirkulær økonomi er beskrevet
nedenfor.
Forventede effekter av konsernets IRO relatert til ressursbruk og sirkulær økonomi er i
stor grad knyttet til hvordan klima- og naturutfordringer utvikler seg og håndteres både
nasjonalt og internasjonalt, og hvordan risikoene tilknyttet disse to områdene utspiller seg
i konsernets verdikjeder.
En oversikt over konsernets vesentlige IRO, hvor de er sentrert og hvilke tidshorisonter
disse spenner seg over er presentert i tabellen til høyre.
PÅVIRKNINGER Verdikjede Tidshorisonter
Avfall Negativ
Oppstrøm
Nedstrøm
Mellomlang, lang
Ressursbruk Negativ
Oppstrøm
Nedstrøm
Mellomlang, lang
RISIKOER Verdikjede Tidshorisonter
Kredittrisiko i utlånsporteføljen Nedstrøm Mellomlang, lang
Mangelfull ESG-data, kvalitet og innsikt
Oppstrøm
Nedstrøm
Mellomlang, lang
Kundetap som følge av ESG-krav Nedstrøm Kort, mellomlang
MULIGHETER Verdikjede Tidshorisonter
Innovasjon og utvikling av
forretningsmodeller og kundetilbud
Nedstrøm Kort, mellomlang
137
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Prosessen knyttet til gjennomføringen av konsernets doble vesentlighetsanalyse er
nærmere beskrevet under Generell informasjon. Det er også beskrevet spesifikke
vurderinger knyttet til Ressursbruk og sirkulær økonomi.
Påvirkninger på ressursbruk og sirkulær økonomi
Sirkulær økonomi skal være en løsningsstrategi for flere av klima- og naturutfordringene
som overdreven ressursbruk fører til, og bidra til å redusere påvirkningene i konsernets
verdikjeder. Blant annet genererer bygg- og anleggsvirksomhet med tilhørende
verdikjeder store mengder avfall. I kombinasjon med at Norge i tillegg har en
sirkularitetsprosent på omtrent to prosent, så har også konsernet som aktør et ansvar
for å sørge for at kundene tar standpunkt til problemstillingen. Dette innebærer også
å fremme denne problemstillingen ved innkjøp av varer og tjenester. En nærmere
beskrivelse av konsernets vesentlige påvirkninger finnes nedenfor.
Avfall
Kundenes avfallsgenerering- og håndtering er identifisert som en vesentlig påvirkning,
og flere av de bransjene konsernet finansierer genererer store mengder avfall hvert år,
en indikasjon på lav sirkularitetsgrad. For konsernet vil det være viktig å sikre at kundene
har gode rutiner og prosesser for å håndtere både ikke-farlig og farlig avfall for å hindre
forsøpling og spredning av farlige miljøgifter fra deponering og brensel.
For bransjene konsernet finansierer er avfall en direkte konsekvens av ressursbruk og
manglende sirkularitet og gjenbruk. For konsernet er avfall en indirekte konsekvens av
produkt- og tjenestespekter som indirekte bidrar til avfallsgenerering- og håndtering.
Bruk av ressurser
Ressursbruk er identifisert som en direkte påvirkning konsernet har gjennom innkjøp av
varer og tjenster som er nødvendig for å sikre stabil, sikker og effektiv drift av systemer
og prosesser. Dette utelukker ikke nedstrøm ressursbruk, men er i stor grad dekket i Avfall
nevnt ovenfor ved at sirkularitet også reduserer bransjers ressursbehov.
Inventar, kontorrekvisita og IT-utstyr utgjør store innkjøpskategorier av fysiske
produkter i konsernet, og knappheten til de ressursene som inngår i produksjonen av
disse produktene blir stadig større. Dette gjelder også konsernets innkjøp av diverse
markedsføringsmateriell og reklameartikler. Ved å øke gjenbruksgraden og sirkularitet i
egen drift og i leverandørkjeden vil konsernet bidra til å redusere oppstrøm ressursbruk.
Risikoer og muligheter knyttet til ressursbruk og sirkulær
økonomi
Vesentlige risikoer og muligheter relatert til ressursbruk og sirkulær økonomi er beskrevet
nedenfor. Ingen av risikoene eller mulighetene har i 2024 hatt vesentlige finansielle
effekter. Det er ingen indikasjon på at risikoene og mulighetene fører med seg signifikant
risiko for vesentlige endringer i balanseførte verdier på eiendeler eller forpliktelser i
finansregnskapet i kommende rapporteringsperiode.
Det er heftet usikkerhet til risikoene og mulighetens forventede finansielle effekter. Av
den grunn er det valgt å unnlate denne informasjonen i årets rapportering ved bruk av
innfasningskravet i ESRS 1 vedlegg C.
Kredittrisiko i utlånsporteføljen
Overdreven ressursbruk og manglende sirkularitet er en direkte driver for klimarisiko
og naturrisiko i konsernets utlånsporteføljer. Eksponering mot bransjer som bidrar til
overdreven ressursbruk, har lav gjenbruksgrad, er avhengige av knappe ressurser eller har
mangelfull avfallshåndtering, kan øke bransjers oppfattede risiko, og føre til stigmatisering
av både bransjer og kunder. Dette vil kunne øke kredittrisiko på sikt. Det er store
bransjeforskjeller, hvor enkelte bransjer er mer ressursintensive enn andre.
Det betyr ikke at konsernets kunder har en særskilt klimarisiko eller naturrisiko som følge
av manglende sirkularitet eller betydelig ressursbruk. Det er ikke gjennomført analyser
eller vurderinger knyttet til hvordan ressursbruk og sirkulær økonomi vil kunne påvirke
utlånsporteføljen direkte eller indirekte.
Mangelfull ESG-data, -kvalitet og innsikt
Mangelfull ESG-data, -kvalitet og innsikt vil kunne føre til at konsernet:
• Yter finansiering til kunder som potensielt vil kunne påføre konsernet uønsket
omdømme- og kredittrisiko.
• Gjør feilaktige eller manglende risikovurderinger på kunde- og bransjenivå.
• Hindrer omstilling oppstrøm og nedstrøm, som igjen fører til at konsernet ikke oppnår
fastsatte målsetninger og ambisjoner.
• Ikke disponerer samfunnsutbytte optimalt til å støtte regionen konsernet er en del av.
Konsekvensene av punktene ovenfor vil kunne ha finansielle konsekvenser på mellomlang
til lang sikt sikt.
Kundetap som følge av ESG-krav
For å styre risikoen i konsernets utlånsporteføljer vil konsernet kunne pålegge kunder
bærekraftsrelaterte krav og forventninger for å unngå situasjoner hvor konsernet må
nedskrive eller tapsføre engasjement.
Disse kravene strekker seg lenger enn konsernets forventninger til generelle
bærekraftsrelaterte forhold beskrevet i konsernets bærekraftsstrategi og
bærekraftspolicy. Ved å fremme strengere ESG-krav vil konsernet risikere å miste kunder til
konkurrenter som ikke stiller bærekraftsrelaterte krav og forventninger.
138
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Det er viktig å balansere konsernets krav og forventninger med god kundedialog og
konkurransedyktige betingelser. Dette gjelder også for andre forretningsområder i
konsernet.
Økt innovasjon og utvikling av forretningsmodeller og kundetilbud
Integrering av ressursbruk og sirkulær økonomi i konsernets produkt- og tjenestespekter
vil kunne være med på å redusere kundenes klima- og naturrisiko. Eksempler på dette kan
være utvikling av sirkulære forretningsmodeller eller endringer i produktsammensetning
og kostnadspådrag. Tilpasning og utvikling av forretningsmodell og kundetilbud vil kunne
fungere som en mulighet for økt salg, men også som en motivasjon for kundene til å øke
deres robusthet mot klima- og naturendringer.
Grønne investeringer vil kunne bidra til å redusere kunders sårbarhet mot klima-
og naturrisiko, men kan også representere en finansiell risiko for kunden dersom
investeringskostnaden er for stor eller teknologivalget er feil. Det er behov for
god rådgivning fra samtlige forretningsområder i konsernet for å øke kundenes
motstandsdyktighet mot klima- og naturrisiko.
I tillegg vil økt innovasjon og utvikling av forretningsmodeller og kundetilbud bidra til å
bygge konsernets merkevare, tiltrekke og beholde kompetente medarbeidere, og øke
kompetansemangfoldet i konsernet.
Konsernets veikart for sirkulær økonomi
Det ble i 2023 opprettet en intern prosjektgruppe med fagressurser fra flere
forretningsområder med mandat å utvikle et rammeverk for sirkulær omstilling i konsernet.
Dette prosjektet har pågått i 2024 med mål om å fremme sirkulær omstilling av egen drift
gjennom flere sirkulære pilotprosjekter.
En rekke drivkrefter, deriblant regulatoriske krav, internasjonale og nasjonale
føringer, strategiske mål, nye forretningsmuligheter og resultater fra den
doble vesentlighetsanalysen, har ført til at sirkulær økonomi er vesentlig for
konsernet. Overgangen til en sirkulær økonomi vil kreve forankring, engasjement,
kompetansebygging, og dialog med regionen konsernet er en del av.
Som løsningsstrategi vil sirkulær økonomi bidra til at ressursbehovet reduseres gjennom
å utnytte eksisterende ressurser bedre, og redusere klimagassutslipp forbundet med
produksjonsprosesser og avfallshåndtering. Det er avgjørende å forstå og implementere
sirkulære prinsipper og tankesett både internt og eksternt for å oppnå konsernets
målsetning om netto null innen 2050.
For å kunne anvende sirkulær økonomi som løsningsstrategi, har det vært avgjørende
med praktisk erfaring. Gjennom et antall mindre pilotprosjekter har konsernet fått verdifull
innsikt i verdikjedenes kompleksitet, og har identifisert fallgruver som grønnvasking og
innebygde adferdsmønstre som hinder for reell omstilling. Pilotprosjektene har i første
omgang handlet om læring og bevisstgjøring. Et utvalg av disse er:
• Sirkulær kaffeavtale – et pilotprosjekt for å redusere bruken av engangskopper.
• Workshoper for utvalgte deler av organisasjonen, for å bygge kompetanse blant
ansatte og rekruttere sirkulære tenkere.
• Sirkulær innkjøpsveileder for å fremme bærekraftige innkjøpspraksiser.
• Sirkulært dashbord for måling og visualisering av sirkulærøkonomiske effekter.
Formålet med pilotprosjektene har vært å fremme engasjement og læring som et steg
på veien mot å integrere mer sirkularitet i egen drift, før fokus i større grad rettes mot
konsernets kunder og samarbeidspartnere. Effektene og læringen så langt har vist at
omstillingsarbeidet er krevende, men gir verdifull innsikt.
Målsetninger og styringsindikatorer
Målsetningene for ressursbruk og sirkulær økonomi vil ikke bare ha egne målsetninger
og styringsindikatorer, men være tett knyttet til målsetninger og styringsindikatorer på
andre områder. Dette som følge av at ressursbruk er en direkte påvirkningsfaktor på
disse områdene, og sirkularitet er ansett som en løsningsstrategi for å redusere disse
påvirkningsfaktorene. Konsernets strategiske målsetning om netto null innen 2050 vil også
være en relevant målsetning for ressursbruk og sirkulær økonomi.
Det er på rapporteringstidspunktet ikke utarbeidet konkrete målsetninger eller
styringsindikatorer for å håndtere konsernets IRO knyttet til ressursbruk og sirkulær
økonomi i henhold til kravene i ESRS E5 og formkravene i ESRS 2.
Det er fortsatt ikke besluttet hvorvidt IRO dekkes av egne målsetninger, eller hvorvidt
de vil inngå i målsetningene knyttet til klimaendringer og/eller biologisk mangfold og
økosystemer. Dette vil også være et ledd i utarbeidelsen av konsernets omstillingsplan.
Styringsindikatorer knyttet til ressursbruk og sirkulær økonomi vil også være et ledd i
utarbeidelsen av konsernets omstillingsplan, og vil også kunne knytte seg til målsetninger
innenfor klimaendringer og biologisk mangfold og økosystemer. Dette arbeidet vil
fortsette i 2025.
Handlingsplaner og tiltak
Konsernet jobber fortsatt med å forstå hvordan identifiserte IRO knyttet til ressursbruk og
sirkulær økonomi skal håndteres som et ledd i utarbeidelsen av konsernets omstillingsplan.
Utover konsernets veikart for sirkulær økonomi er det på rapporteringstidspunktet ikke
utarbeidet konkrete handlingsplaner for å håndtere konsernets IRO knyttet til ressursbruk
og sirkulær økonomi i henhold til kravene i ESRS E5 og formkravene i ESRS 2.
Den overordnede handlingsplanen for dette området vil være konsernets omstillingsplan,
og flere av tiltakene vil kunne være integreres i spesifikke handlingsplaner koblet til
klimaendringer og biologisk mangfold og økosystemer.
139
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Retningslinjer
Konsernets overordnede styringsdokument knyttet til ressursbruk og sirkulær økonomi er
konsernets bærekraftspolicy.
Konsernet har på rapporteringstidspunktet ingen overordnet retningslinje som håndterer
konsernets IRO knyttet til ressursbruk og sirkulær økonomi. Dette vil utarbeides som
en del av konsernets omstillingsplan i tråd med ESRS E5 og formkravene i ESRS 2.
Retningslinjene vil være en del av retningslinjene for klimaendringer og biologisk mangfold
og økosystemer som følge av den direkte påvirkningene ressursbruk og avfall har på disse
to temaene.
Det vil også være behov for oppdateringer av andre retningslinjer som eksempelvis
innkjøpspolicy og kredittpolicy, som henholdsvis vil være med på å håndtere påvirkninger
oppstrøm (innkjøp) og nedstrøm (finansiering) knyttet til henholdsvis avfall og ressursbruk.
Styret har besluttet konsernets prosess for håndtering av IRO, som også vil gjelde for
målsetninger, styringsindikatorer, handlingsplaner, tiltak og retningslinjer knyttet til
ressursbruk og sirkulær økonomi.
140
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Note 1: Ressursbruk
Noten skal gi innsikt i ressursbruken i konsernets egen drift og oppstrøm verdikjede.
Konsernets ressursbruk er indirekte gjennom innsatsfaktorene som benyttes i innkjøpte
varer og tjenester. Det foreligger ikke informasjon om andel biologiske materialer
i innkjøpte produkter. Det samme gjelder for vekt og sirkularitetsgrad. Konsernets
ressursbruk er brutt ned på vesentlige innkjøp av fysiske produkter. Klimagassutslippene
forårsaket av konsernets innkjøp av varer og tjenester er beskrevet under Klimaendringer.
Totalt innkjøp målt i vekt består av både kostnadsførte og aktiverte innkjøp.
Kategori Innkjøp (i kg) Innkjøp (i prosent)
IT-utstyr 12.787,8 19,4 %
PC/Laptop 453,7 3,5 %
Skjermer 1.561,2 12,2 %
Tastatur 145,1 1,1 %
Mus 97,3 0,8 %
Headset 47,1 0,4 %
Telefon 101,2 0,8 %
Skrivere 3.233,7 25,3 %
Annet
1)
7.148,6 55,9 %
Møbler og inventar
2)
37.590,9 57,0 %
Kontorrekvisita
3)
15.626,2 23,7 %
Totalt innkjøp
66.004,9 100%
1) Annet IT-utstyr består blant annet av veggoppheng til skjermer, dockingstasjoner, diverse kabler, nettverksutstyr,
ladere og annet møteromsutstyr. Kategorien består også av kostnadsførte og aktiverte innkjøp fra datterselskaper
som ikke er fraksjonert.
2) Består av bord og stoler til arbeidsplasser og møterom, sittegrupper, samt kabler, kabelkurver, bordfester, støydem-
pere. I tillegg består kategorien av innkjøpte stillerom (Podbooth) i konsernets kontorlokaler.
3) Består av blant annet av penner, stifter, batteri, kopipapir, konvolutter, notatlapper- og blokker, samt andre papir-
produkter. Markedsføringsmaterialer i form av reklameartikler og klær er også inkludert som en del av kategorien
kontorrekvisita.
For å beregne vekt per innkjøpskategori er det benyttet estimerte vekt-per-krone-faktorer.
Disse faktorene er utarbeidet basert på uttrekk av bilagsinformasjon og informasjon
fra leverandører. I tilfeller hvor det ikke foreligger eksakt vekt på et gitt produkt er det
benyttet gjennomsnittsvekt for en gitt kategori eller generisk vekt for et gitt produkt
basert på lengde, høyde, bredde og materiale.
Faktorene er beregnet ved bruk av bilagsinformasjon og leverandørdata fra morselskapet,
da konsernets største leverandører og avtaler innenfor innkjøpskategoriene ovenfor
benyttes på tvers av konsernet. Estimerte vekt-per-krone-faktorer er av den grunn
gjeldende for datterselskapenes innkjøp. I tillegg er andelen kostnader og mengden
innkjøpte produkter størst i morselskapet. Ved estimering av vekten av innkjøpene i
datterselskap er det benyttet gjennomsnittsfaktorer per kategori av vesentlighetshensyn.
Eventuelle innkjøp som konsernfunksjoner gjør, og viderefakturer til datterselskapene er
eliminert for å unngå dobbeltelling. Eliminering er kun gjeldende for møbler og inventar.
141
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Note 2: Finansielle risikoer og muligheter som følge av ressursbruk og sirkulær økonomi
Det er valgt å unnlate rapportering på ESRS E5-6 Forventede økonomiske effekter av
risikoer og muligheter knyttet til ressursbruk og sirkulær økonomi ved å benytte unntaket i
ESRS 1 vedlegg C.
Det vil etableres prosesser for å kartlegge hvordan ressursbruk og sirkulær økonomi
påvirker klima- og naturrisiko, samt konsekvensene for kredittrisiko i konsernets
utlånsporteføljer. I tillegg vil sirkulær økonomi videre undersøkes som en mulighet for
innovasjon og utvikling av kundetilbud.
Lagbygging
Sosiale forhold
Konsernets ansatte 143
Tilnærming til tema 143
Identifisering av IRO relatert til ansatte 143
Påvirkninger på ansatte 144
Risikoer og muligheter relatert til ansatte 145
Ansattdialog 146
Bekymringer og varslingskanaler 146
Ivaretakelse av ansattes menneskerettigheter 147
Arbeidstakerrettigheter 148
Godtgjørelse 149
Målsetninger og styringsindikatorer 149
Handlingsplaner og tiltak 150
Retningslinjer 150
Note 1: Egne ansatte 151
Note 2: Stillingsnivå og aldersinndeling 153
Note 3: Kompetanse og opplæring 154
Note 4: Helse, miljø og sikkerhet 156
Note 5: Godtgjørelsesforskjeller 157
Note 6: Arbeidsrelaterte klager 158
Arbeidere i verdikjeden 159
Tilnærming til tema 159
Identifisering av påvirkning og risiko relatert arbeidere i verdikjeden 159
Påvirkning på arbeidere i verdikjeden 160
Risiko relatert til arbeidere i verdikjeden 160
Dialog med konsernets verdikjeder 160
Innkjøp 161
Bedriftsmarkedet 162
Målsetninger og styringsindikatorer 163
Handlingsplaner og tiltak 163
Retningslinjer 163
Forbrukere og sluttbrukere 165
Tilnærming til tema 165
Identifisering av IRO relatert til forbrukere og sluttbrukere 166
Påvirkninger på forbrukere og sluttbrukere 166
Risikoer og muligheter relatert til forbrukere og sluttbrukere 167
Kundedialogen 167
Personmarked 167
EiendomsMegler 1 Midt-Norge 169
Markedsdialog 169
Anti-svindel 170
Personvern 171
Målsetninger og styringsindikatorer 171
Handlingsplaner og tiltak 172
Retningslinjer 172
Samfunnsutbytte 174
Tilnærming til tema 174
Fra gavegiver til en av de største private bidragsyterne i regionen 174
Organisering og tildeling 175
Strategisk retning 175
Hovedprosjekt i 2024: «Veien mot VM - god folkehelse og mental
helse» 176
Målsetninger og styringsindikatorer 176
Handlingsplaner og tiltak 176
Retningslinjer 176
Note 1: Tildeling til samfunnsnyttige formål 177
Åpenhetsloven 178
Lederlønnsrapport 179
143
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Konsernets ansatte
Tilnærming til tema
Konsernets HR-strategi tydeliggjør retning, mål, plan og rammer for arbeidet innenfor
området Mennesker og organisasjon. HR-strategien har definert tydelige mål og
handlingsplaner innenfor fire ulike områder; organisasjon, mennesker, ledelse og kultur.
Konsernets håndtering av IRO vil kunne føre til tilpasninger i HR-strategien.
Gjennomføringen av den doble vesentlighetsanalysen i 2024 bekreftet at flere
vesentlige IRO knyttet til ansatte allerede er reflektert i målsetninger, handlingsplaner
og retningslinjer. Det gjenstår imidlertid et arbeid med å tilpasse målsetningene og
handlingsplanene til formkravene i ESRS.
HR-strategien med tilhørende handlingsplaner tar utgangspunkt i konsernets strategier og
forretningsmål, relevante drivere og regulatoriske krav. Noen tiltak er beskrevet under.
• I 2024 ble ”Akademiet” lansert. Dette skal være konsernets fremste utviklingsarena,
designet for å fremme medarbeidernes faglige utvikling, og er nærmere beskrevet i
Note 3: Kompetanseheving og opplæring.
• I 2024 ble det igangsatt et organisasjonsprosjekt i konsernet for å forbedre
organisering og samarbeid. Prosjektet ”Ett SMN 2.0” skal bidra til et tettere integrert
konsern. For å sikre god prosess og løsningsutvikling er det jobbet tett med ledere,
fagpersoner og tillitsvalgte. Organisasjonsendringen som følge av prosjektet er gjort
gjeldende fra og med 01.01.2025.
• I 2024 inngikk konsernet en avtale med Falck om ny bedriftshelsetjeneste. Avtalen
skal gi økt tilgjengelighet og reduserte kostnader for psykisk helsehjelp. I tillegg
tilbyr Falck en helhetlig tilnærming til helse, miljø og sikkerhet. Dette skal bidra til å
ytterligere forbedre arbeidsmiljøet og trivselen blant ansatte.
Identifisering av IRO relatert til ansatte
Konsernets IRO, hvor de er sentrert og hvilke tidshorisonter disse spenner seg over er
presentert i tabellen til høyre.
PÅVIRKNINGER Verdikjede Tidshorisonter
Arbeidsforhold
Positiv
Negativ
Egen drift Kort, mellomlang
Manglende likestilling og diskriminering Negativ Egen drift Kort, mellomlang
Faglig utvikling Positiv Egen drift Samtlige
Mangfold og inkludering Positiv Egen drift Kort, mellomlang
RISIKOER Verdikjede Tidshorisonter
Kompetansemangel blant ansatte på bærekraft Egen drift Mellomlang, lang
Manglende evne til å tiltrekke oss kompetente medarbeidere Egen drift Kort, mellomlang
Økt sykefravær Egen drift Samtlige
MULIGHETER Verdikjede Tidshorisonter
Stor aktør Samtlige Samtlige
Fokus på fysisk og mental helse blant ansatte Egen drift Samtlige
Fokus på mangfold og inkludering Egen drift Kort, mellomlang
144
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Påvirkningene stammer fra konsernets strategi og forretningsmodeller. Manglende
likestilling og diskriminering, samt mangfold og inkludering kan henføres grupperinger av
ansatte, hvor arbeidsforhold og faglig utvikling er påvirkninger som treffer alle ansatte i et
stort konsern uavhengig av bransje.
Påvirkningene på konsernets ansatte, både positive og negative, er faktorer som former
og tilpasser konsernets strategier og forretningsmodeller. Samtlige ansatte (både
ansatte og ikke-ansatte) som potensielt vil kunne påvirkes er inkludert i konsernets doble
vesentlighetsanalyse. Dette omfatter samtlige ansattyper nevnt i tabellen nedenfor. Det
er ikke identifisert risiko for tvangsarbeid eller barnearbeid i noen av konsernets fag- og
forretningsområder.
Type ansatt Beskrivelse av ansettelsesforhold
Fast ansatt
Faste ansatte har en ansettelsekontrakt med konsernet som løper på
ubegrenset tid. De fleste ansatte er ansatt på fulltid, hvor deltidsansatte
ofte har avtaler knyttet til midlertidig deltid ifbm. eksempelvis skolegang
eller en plan for overgang til fulltid.
Fulltid
Deltid
Ikke-ansatt
Ikke-ansatte jobber for konsernet, men er ansatt i et annet selskap, ofte
bemanningsbyrå. Ikke-ansatte er definert som innleide vikarer.
Vikarer Innleide vikarer fra bemanningsbyrå.
Midlertidige
Ansatte på midlertidig basis gjennom tids- eller oppdragsbetingede
kontrakter.
Lærlinger
Lærlinger er ansatt i et opplæringsløp som varer i 2 år. Etter endt lærlingtid
går de opp til fagprøve.
Trainee
EiendomsMegler 1 Midt-Norge har siden 2012 hatt et traineeløp hvor
studenter på Handelshøyskolen BI har mulighet til å være trainee ved siden
av meglerstudiene for å skaffe seg relevant arbeidserfaring. Ved fullførte
og beståtte studier kan de bli tilbudt ansettelse som eiendomsmeglerfull-
mektig. De regnes som midlertidig frem til full ansettelse.
Konsulenter
Innleide konsulenter på langsgående prosjekter eller til andre behov på en
fast stillingsprosent over en gitt tidsperiode.
Øvrige midlertidige
Øvrige midlertidige som har en tidsavgrenset arbeidsavtale med konser-
net.
Den doble vesentlighetsanalysen har ikke gitt ytterligere innsikt i om hvorvidt enkelte
ansatte er mer utsatt for påvirkninger og risikoer enn andre. Prosessen er nærmere
beskrevet under Generell informasjon.
Påvirkninger på ansatte
Konsernet er opptatt av å minimere potensielle negative påvirkninger og maksimere den
positive påvirkningen slik at ansatte kan prestere så godt som mulig.
I den doble vesentlighetsanalysen er det identifisert en mulighet til å påvirke ansatte
positivt ved å tilby gode og trygge arbeidsforhold, faglig utvikling, samt et mangfoldig og
inkluderende arbeidsmiljø. Dette innebærer også den potensielle negative påvirkningen
konsernets har på manglende balanse mellom jobb og fritid. Det legges også vekt på
å redusere kjønnsforskjeller og forebygge trakassering og diskriminering. En nærmere
beskrivelse av vesentlige påvirkninger er beskrevet nedenfor.
Arbeidsforhold
Konsernet har i over 200 år vokst og utviklet seg til å bli en regional arbeidsgiver som
bidrar til trygge rammer for den ansatte. Bakgrunnen for at konsernet vurderes å ha en
positiv påvirkning på de ansatte arbeidsforhold er:
• Konsernets størrelse, veldiversifiserte inntektsplattform og god soliditet, bidrar til
arbeidstrygghet.
• De ansatte har tilgang til et bredt tilbud innen underholdning, fysisk helse,
faglig utvikling og sosiale arenaer i regionen som følge av konsernets posisjon i
lokalsamfunnet.
• Vertikale og horisontale karrieremuligheter i et konsern med virksomhet innen flere
bransjer.
• Stolthet av i å jobbe et konsern som bidrar med betydelige midler til ulike prosjekter i
Midt-Norge.
Konsernet har også en potensiell negativ påvirkning på de ansatte som følge av at
konsernet er i en bransje hvor arbeidstid og balanse mellom jobb og fritid er en kjent
utfordring. Det utøves fleksibilitet knyttet til ferieavvikling, avspasering og hjemmekontor
for å bøte på denne utfordringen.
Manglende likestilling og diskriminering
Manglende likestilling mellom kjønn og diskriminering av personer basert på religion,
etnisitet, seksuell legning, funksjonsevne eller andre forhold er en potensiell negativ
påvirkning på konsernets ansatte som vurderes å være svært alvorlig. Dette kan blant
annet føre til at ansatte slutter eller opplever psykiske plager. Diskriminering kan oppstå i
rekrutteringsprosesser, i lønnsforhandlinger eller i andre arbeidsrelaterte situasjoner.
I et selskap med mange ulike ansatte er diskriminering en potensiell negativ påvirkning
som konsernet stadig forsøker å redusere forekomsten av. De ansatte rapporterer lav
forekomst av diskriminering. Varsling og håndtering av denne påvirkningen avhenger av en
god forretningskultur og et arbeidsmiljø som fremmer åpenhet og ærlighet.
Faglig utvikling
Faglig utvikling er i økende grad en hygienefaktor ved valg av arbeidsgiver. Kompetanse
er avgjørende for at konsernet skal kunne møte fremtidige behov, krav og forventninger
fra kunder, myndigheter og eiere. Den ansattes faglige utvikling skal tilpasses rollen og
fagområdet til den enkelte ansatte.
145
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Mangfold og inkludering
Som Midt-Norges største finanskonsern har konsernet en påvirkning på de ansatte
gjennom et mangfoldig og inkluderende arbeidsmiljø. Dette vil kunne ha positive
påvirkninger på evnen til å tiltrekke seg og beholde kompetent arbeidskraft, redusere
sykefravær og forbedre ansattes mentale helse.
Påvirkninger som følge av konsernets omstillingsplan for klima og natur
Utarbeidelsen av konsernets omstillingsplan er utformet for å styrke konsernet uten
å påvirke organisasjonsstrukturen. Konsernets omstillingsplan skal bidra til et mer
mangfoldig konsern med bredere kompetanse innenfor fag- og forretningsområder som
per i dag ikke har tilstrekkelig kompetanse på klima og natur. Behovet vil dekkes gjennom
rollespesifikk kompetanseheving på bærekraft for ansatte som i sin rolle i økende grad vil
bli berørt av bærekraftsrelaterte arbeidsoppgaver.
Risikoer og muligheter relatert til ansatte
Vesentlige risikoer og muligheter relatert til konsernets ansatte er beskrevet under. Ingen
av risikoene eller mulighetene har i 2024 hatt vesentlige finansielle effekter. Det er ingen
indikasjon på at risikoene og mulighetene fører med seg signifikant risiko for vesentlige
endringer i balanseførte verdier på eiendeler eller forpliktelser i finansregnskapet i
kommende rapporteringsperiode.
Det er heftet usikkerhet til risikoene og mulighetens forventede finansielle effekter.
Derfor er det valgt å unnlate denne informasjonen i årets rapportering ved bruk av
innfasningskravet i ESRS 1 vedlegg C.
Kompetansemangel på bærekraft
Mangel på kompetanse vil kunne forårsake og akselerere andre risikoer konsernet står
ovenfor:
• Feilaktige, manglende eller svake kredittvurderinger.
• Utilsiktet grønnvasking i rådgivning eller markedsføring
• Gjentakende brudd på regelverk knyttet til bærekraft
• Svikt i ivaretakelse av personvern og kundedata
• Manglende evne til å utvikle og selge grønne produkter og tjenester
• Manglende integrering av ESG-risiko i konsernets risikostyring
Manglende evne til å tiltrekke kompetente mennesker
Virksomhetenes arbeid med bærekraft blir i økende grad viktig ved valg av arbeidsgiver,
spesielt hos yngre generasjoner og arbeidstakere. Øverst på listen fra YPAI (Young
Professional Attraction Index) finner man blant annet sosiale påvirkninger som arbeidsmiljø,
lønn og insentiver, balanse mellom jobb og fritid, samt karriere- og utviklingsmuligheter.
Manglende evne til å tiltrekke nye ansatte kan svekke konsernets innovasjon, evne til å
se problemstillinger fra ulike perspektiver og levere de beste produktene til kundene.
Samtidig som konsernet har mulighet til å utvikle nåværende ansatte, vil nye erfaringer og
synspunkter være viktig for lønnsom vekst og utvikling. På lengre sikt vil det trolig kreves
ansatte med annen kompetanse enn hva konsernet har i dag.
Økt sykefravær
Hvis flere ansatte uten forvarsel uteblir med lengre sykdom kan kritiske funksjoner, ved
manglende rutiner, oppleve ineffektivitet eller i verste fall driftsstans. Dette kan gjelde
forretningen (bransje- og kundeansvarlige) eller administrative funksjoner (HR, regnskap
eller risikostyring).
I funksjoner der arbeidsoppgavene er lettere overførbare, kan økt sykefravær skape en
negativ spiral, der økt arbeidsbelastning og mer overtid ytterligere øker fraværet. Dette
kan ha negative konsekvenser for de ansattes arbeidsforhold og medføre økte kostnader
for konsernet.
Stor aktør
Konsernet, med ulike forretningsenheter og som en del av SpareBank 1-alliansen, har
mulighet til å ivareta og utvikle de ansattes arbeids- og lønnsvilkår på flere områder
gjennom en sammensatt innsikt i flere bransjer. I tillegg kan konsernets vertikale og
horisontale karrieremuligheter på tvers av ulike virksomheter være en motivasjonsfaktor
som sørger for at konsernet har relevant kompetanse i ulike stillinger.
Fokus på fysisk og mental helse
God fysisk og mental helse er avgjørende for at de ansatte skal kunne prestere godt, og
det er derfor viktig at det legges til rette for at de ansatte har et godt psykososialt og
ergonomisk arbeidsmiljø. Dette fokuset er en forutsetning for trivsel blant de ansatte og
for opprettholdelse av høy kvalitet i arbeidet.
Fokus på mangfold og inkludering
Problemstillingene som konsernets ulike rådgivere står ovenfor er svært varierte, og det
finnes sjelden én fasit på disse problemstillingene. Nyanserte vinklinger og synspunkter
fra flere mennesker med ulike bakgrunner bidrar til å treffe de rette beslutningene, og å
levere de beste kundeopplevelsene.
Både forskning, metaanalyser og praksis har vist at mangfold og likestilling i alle deler av
konsernet, fra medarbeidernivå til konsernledelse, har en positiv påvirkning på innovasjon,
faglig- og personlig utvikling på arbeidsplassen, og lønnsomhet og vekst.
146
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Ansattdialog
Konsernet er forpliktet til å opprettholde en åpen og respektfull kultur hvor man som
ansatt føler seg hørt og verdsatt. Dette innebærer å fostre et arbeidsmiljø preget av
psykologisk trygghet, utvikling og trivsel. Ansattdialogen er et sentralt ledd i dette, og skal
sørge for at de ansattes perspektiver, meninger og bekymringer tas på alvor.
I 2024 har konsernet fortsatt å styrke og systematisere ansattdialogen som en integrert
del av konsernets aktsomhetsvurderinger. En effektiv og løpende dialog med de
ansatte og deres ansatterepresentanter er avgjørende for å identifisere og håndtere
vesentlige, faktiske og potensielle IRO, og for å sikre at ansattes perspektiver blir ivaretatt
i konsernets beslutningstaking. Det er avdelingen Mennesker og organisasjon som er
ansvarlig for ansattdialogen, og for å sikre at innsikten benyttes i håndtering av IRO.
For å fremme et godt arbeidsmiljø er det etablert klare kanaler og strukturer
for ansattdialog. Dette skjer blant annet gjennom regelmessige møter med
ansatterepresentanter og tillitsvalgte på ulike nivå i organisasjonen. I tillegg til de formelle
strukturene oppfordres det til uformell dialog mellom ledelsen og ansatte, og deres
representanter.
Konsernet er omfattet av sentralt avtaleverk mellom partene i arbeidslivet, og det
er inngått bedriftsavtaler med ansattes fagforeninger. Disse avtalene regulerer flere
dimensjoner relatert til arbeidstaker- og menneskerettigheter. Blant annet omfatter
avtalene punkt som skal sikre gode arbeidsforhold og rettferdig godtgjørelse. Avtalene
regulerer også viktige møtepunkt mellom ansatterepresentanter og foretaket.
Ulike typer ansattdialog skjer på flere nivå, og med ulik hyppighet. Flere av disse nivåene
er nevnt under. Det er ledelsens oppfatning at dialogen er effektiv og god.
Møter og arbeidsgrupper
Regelmessige møter mellom ledelsen og ansatterepresentanter utgjør en viktig
plattform for dialog. Konsernsjef gjennomfører jevnlige møter med hovedtillitsvalgt
om ulike tema som angår konsernets ansatte. Det gjennomføres også kvartalsvise
møter i et kontaktutvalg, som er et viktig forum hvor ledelsen og ansatterepresentanter
kan diskutere sentrale problemstillinger. I disse møtene diskuteres aktuelle saker som
arbeidsforhold, HMS, samt strategiske beslutninger som påvirker de ansatte.
Arbeidsgrupper bestående av både ledere og ansatte er etablert for å arbeide med
spesifikke temaer som mangfold, inkludering og HMS.
Konsernets ansatte involveres gjennom arbeidsmiljøundersøkelser og
engasjementsmålinger, og i utviklingen av helse-, sikkerhets- og velferdstiltak. Det
gjennomføres også årlige vernerunder på alle arbeidsplassene i konsernet, hvor ansatte
kan komme med innspill til forbedringer av arbeidsforholdene. All involvering skal sikre at
de ansattes behov knyttet til arbeidsforhold blir hørt og vurdert, og at de blir delaktig i
beslutninger som direkte påvirker deres arbeidshverdag.
Spørreundersøkelser og tilbakemeldinger
Konsernet gjennomfører jevnlige målinger ved bruk av verktøyet Winningtemp for å få en
bredere forståelse av ansattes arbeidssituasjon, trivsel og engasjement. Svarprosenten
på disse undersøkelsene er omkring 80 prosent. Resultatene fra disse undersøkelsene
analyseres for å identifisere forbedringsområder, hvor ytterligere tiltak vurderes.
Verktøyet gir de ansatte mulighet til å gi anonyme tilbakemeldinger til både leder og HR. I
tillegg finnes det indikatorer for mobbing og trakassering, samt tilgang til varsling. Varsler
går direkte til HR for videre oppfølging. Ansatte oppmuntres til å gi tilbakemeldinger også
gjennom andre kanaler som direkte kommunikasjon med ledelsen, intranett og interne
kommunikasjonskanaler.
Utsatte ansatte
Konsernet jobber bevisst med å sikre at grupper av utsatte ansatte ikke diskrimineres, og
at de får formidlet sine meninger og perspektiver på lik linje med andre ansatte. Utsatte
ansatte defineres som ansatte som potensielt kan være spesielt sårbare for konsernets
negative påvirkninger. Eksempelvis kvinner (hva gjelder lønnsforskjeller og likestilling),
personer med funksjonsnedsettelser, utenlandske medarbeidere eller innleide vikarer.
Dette innebærer blant annet likebehandling av lønns- og arbeidsvilkår i rekruttering og
ved innleie av ansatte. Konsernet har ikke egne prosesser for utsatte ansatte, men de har
lik tilgang til eksisterende kanaler for å uttrykke sine meninger og perspektiver som alle
andre ansatte. I 2024 har ikke innleide arbeidstakere, av praktiske og tekniske årsaker, hatt
mulighet til å besvare pulsundersøkelsene i Winningtemp. Det vil jobbes med å legge til
rette for dette i 2025.
Bekymringer og varslingskanaler
Konsernet erkjenner viktigheten av å ha klare og trygge varslingskanaler hvor ansatte
kan ytre bekymringer og behov. Det er etablert direkte kommunikasjonskanaler og
varslingskanaler som gir ansatte flere muligheter å uttrykke seg på.
Varsler er definert som kritikkverdige forhold. Med dette menes forhold som er i strid med
rettsregler, skriftlige etiske retningslinjer i virksomheten eller etiske normer. Eksempelvis
trakassering, diskriminering, personopplysningssikkerhet, uforsvarlig arbeidsmiljø eller
ansattsikkerhet med fare for liv og helse.
Direkte kommunikasjon
Ansatte kan ytre sine bekymringer og behov direkte til sin nærmeste leder eller til HR.
Konsernet oppfordrer til direkte dialog for å sikre at synspunkter blir formidlet raskt, og
at utfordringer håndteres effektivt. Det legges vekt på å skape et arbeidsmiljø preget av
psykologisk trygghet, hvor ansatte kan uttrykke sine meninger uten frykt for represalier.
147
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Varslingskanaler
Konsernet har også etablert varslingskanaler som gir ansatte mulighet til å rapportere
kritikkverdige forhold anonymt. I tillegg til interne varslingskanaler kan ansatte benytte
konsernets eksterne varslingsportal, driftet av KPMG. Alle varsler, uavhengig av kanal, blir
tatt på alvor og behandlet konfidensielt, og konsernet har klare prosedyrer for å følge
opp, undersøke og behandle disse sakene. Det er registrert fire varsler gjennom bruk av
den eksterne varslingskanalen i 2024.
Ansatte gjøres kjent med konsernets varslingskanaler i introduksjonsprogram, gjennom
etikkopplæring og ved informasjon som gis på konsernets intranett. Konsernet har ikke
dedikerte undersøkelser for å vurdere om ansatte har kjennskap til kanalene for varsling
eller om ansatte stoler på disse strukturene og prosessene. Ansattdialog skal bidra til å
sikre at varslingskanelene er tilstrekkelig, og oppfyller de ansattes behov.
Konsernets varslingsrutine har som formål å sikre at arbeidstakers rett til å fremsette
varsel om kritikkverdige forhold blir ivaretatt. Videre definerer den hva som menes
med kritikkverdige forhold, og understreker ansattes varslingsrett, og i enkelte tilfeller
varslingsplikt. Rutinen beskriver hvem det kan varsles til, hvordan varsel skal fremsettes, og
hvordan varsel håndteres.
Det er HR-sjef og konsernets juridiske direktør som er ansvarlig for oppfølging av varsler.
Ved mottak av varsel skal de to i fellesskap vurdere korrekt oppfølging av saken. Første
steg i prosessen er å innhente dokumentasjon og gjennomføre intervjuer i den grad dette
er nødvendig for å belyse saksforholdet. Dersom varselet er rettet mot enkeltpersoners
handlinger eller unnlatelser, og saken er ferdigbehandlet, skal den varslet gjelder straks
få beskjed. Personen som fremmet varselet får tilbakemelding om resultatet forutsatt
at varselet ikke var anonymt, og at slik tilbakemelding ikke strider mot relevant lovverk.
Varslingsrutinen beskriver også hvordan dokumentasjon skal oppbevares og krav til
sletting av dokumentasjon i tråd med lovverket.
Ivaretakelse av ansattes menneskerettigheter
I konsernets arbeid med å ivareta grunnleggende menneskerettigheter er det
gjennomført en intern kartlegging av forhold knyttet til anstendige arbeidsforhold. Det er
rettet oppmerksomhet mot følgende områder:
• Helse, miljø og sikkerhet
• Personvern for ansatte
• Mulighet for varsling om kritikkverdige forhold (beskrevet under Bekymringer og
varslingskanaler)
• Lønnsforhold
• Innleie og bruk av vikarer
• ILOs kjernekonvensjoner med fokus på to hovedkategorier:
• Forbud mot diskriminering
• Organisasjonsfrihet og rett til kollektive forhandlinger
Det har ikke oppstått eller blitt varslet om alvorlige arbeids- eller
menneskerettighetsbrudd hos konsernets ansatte i løpet av rapporteringsperioden. Mer
informasjon om hvordan konsernet håndterer menneskerettigheter i verdikjeden og hos
forbrukere er beskrevet under henholdsvis Arbeidere i verdikjeden og Forbrukere og
sluttbrukere.
Helse, miljø og sikkerhet
Det er i 2024 gjennomført vernerunder ved alle kontorlokasjoner. I vernerundene
kartlegges kontorlokalenes egnethet, inneklima (støy, temperatur, belysning, ventilasjon),
brannvern, ergonomi, arbeidsbelastning og generelt arbeidsmiljø. Det er gitt
tilbakemeldinger på bedre regulering av temperatur og ventilasjon. Det er iverksatt tiltak
og dialog med huseiere på aktuelle lokasjoner for å utbedre dette.
Organisasjonsverktøyet Winningtemp benyttes også til å måle opplevd arbeidsbelastning
som kan indikere økt fare for sykdom og helseutfordringer. Når det avdekkes utfordringer
blir dette fulgt opp med leder i den aktuelle avdeling eller lokasjon, og i tillegg med de
ansatte i tilfeller hvor det er hensiktsmessig.
Personvern for ansatte
Før innføring av IT-løsninger som medfører høy risiko for ansattes rettigheter og
friheter, gjennomføres det en Data Protection Impact Assessment (DPIA) i tråd med
personvernforordningen Det er et pågående arbeid å sikre at personopplysninger kun
håndteres i systemer som er risikovurdert og godkjent.
Det eksisterer arbeidsprosesser hvor enkelte personopplysninger fortsatt behandles
utenfor denne type system. Ved slike tilfeller har konsernet klare retningslinjer for
klassifisering og beskyttelse av dokumentene ved passord og kryptering. Det sendes
halvårlige påminnelser til ledere og ansatte for å sikre etterlevelse av retningslinjene.
Lønnsforhold
Konsernets analyser av lønnsnivå, hvor finansbransjen og sammenlignbare banker er
vurdert, viser at konsernets ansatte har lønn på nivå med ansatte i andre banker og
finansinstitusjoner.
Videre er det gjennomført analyser på likelønn mellom kjønn. Disse analysene har ikke
avdekket skjevheter som kan knyttes direkte til kjønn. Til tross for dette er kvinners andel
av menns lønn (eksl. konsernledelsen) 89,3 prosent ved utgangen av året. Det er også
gjennomført analyser for å sammenligne lønnsnivå for ansatte på samme stillingsnivå. I
tilfeller hvor det er avdekket forskjeller som ikke kan forklares med bakgrunn i prestasjon,
kompetanse eller atferd, hensyntas dette ved tildeling av lønnsmidler i 2025.
148
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Innleie og bruk av vikarer
Konsernet benytter vikarer for å sikre riktig bemanning ved midlertidig økning i
arbeidsmengde eller avvikling av ferie. Vikarbehov kan også oppstå ved tilfeller hvor faste
ansatte er permittert eller sykmeldt. Bruken av vikarer skjer i tråd med de nye reglene for
innleie fra bemanningsforetak. Det er inngått avtale med tillitsvalgte om tidsbegrenset
mulighet for innleie uten hinder av de begrensninger som følger av arbeidsmiljølovens krav
til ansettelse.
Konsernets anvendelse av innleide vikarer, herunder praktiseringen av kravet om
likebehandling av lønns- og arbeidsvilkår, drøftes årlig med tillitsvalgte. Det er gjennomført
analyser og kontroller for å sikre likebehandling. Rammeverket Hay, som blant annet
benyttes til sammenligning av stillinger, er benyttet i dette arbeidet. Kontrollene har ikke
avdekket avvik.
Diskriminering
International Labor Organization (ILOs) kjernekonvensjoner om diskriminering i arbeidslivet
fokuserer på å fremme likebehandling og forby enhver form for diskriminering.
Konvensjonene forbyr diskriminering på grunnlag av rase, hudfarge, kjønn, religion, politisk
oppfatning, og nasjonal eller sosial opprinnelse.
Det foreligger risiko for diskriminering i ansettelsesprosesser, opplæring, arbeidsvilkår,
forfremmelse, og oppsigelse. Det er etablert et eget forum som skal sikre at det jobbes
målrettet med å redusere denne risikoene ved å fremme mangfold, inkludering og
likebehandling (MIL). Forumet består av medlemmer fra konsernledelsen, HR-sjef og ulike
ansatte konsernet. Formålet er å fastsette mål og tiltak, og medlemmene av forumet har
ansvaret for å følge opp utvikling i konsernet og respektive fag- og forretningsområder.
Arbeidstakerrettigheter
Konsernet er opptatt av å sikre gode arbeidsforhold og rettigheter for de ansatte. 87
prosent av konsernets ansatte er dekket av kollektive tariffavtaler, noe som skal bidra
til bedre lønns- og arbeidsvilkår. Ansatte er medlem i SpareBank 1s innskuddsordning,
som dekker alderspensjon, uførepensjon og barnepensjon. Samtlige ansatte er også
dekket av gruppeliv- og ulykke-, reise- og behandlingsforsikring. De ansatte har gjennom
tariffavtalene en AFP-ordning som kan tas ut fra fylte 62 år. Samtlige ansatte har en
ansatterepresentant.
Dekning av kollektive tariffavtaler Sosial dialog
Dekningsrate
Ansatte i EØS (land med
mer enn 50 ansatte som
dekker 10 prosent av
arbeidsstyrken)
Ansatte utenfor
EØS (land med mer
enn 50 ansatte som
dekker 10 prosent av
arbeidsstyrken)
Ansatterepresentasjon
(kun EØS) (for land med
mer enn 50 ansatte som
dekker 10 prosent av
arbeidsstyrken)
0 - 19 %
20 - 39 %
40 - 59 %
60 - 79 %
80 - 100 % Norge Norge
Hovedvekten av de ansatte er medlem i Finansforbundet og LO finans, men også andre
fagforeninger hvor konsernet ikke er bundet av tariffavtale. Alle ansatte er omfattet av
sosiale stønadsordninger gjennom NAV, som gir økonomisk støtte ved livshendelser som
sykdom, arbeidsledighet, fødsel og pensjon. I tillegg gis ansatte full lønn ved sykdom og
permisjon.
For å sikre gode arbeidsforhold er tilrettelegging og utforming av arbeidsplassen
avgjørende for at kontoret skal være tilgjengelig for alle ansatte.
Alle ansatte gjennomgår årlige medarbeiderutviklingssamtaler og lønnssamtaler, hvor
tema som karriere, arbeidsoppgaver, godtgjørelse og kompetanse blir diskutert. Dette
er et viktig ledd i å sikre en balansert og tydelig forventningsavklaring mellom leder og
ansatt. Det legges også vekt på å fremme en sunn tilbakemeldingskultur som strekker seg
utover de planlagte samtalene, slik at de ansatte til enhver tid har mulighet til å ta opp
ulike temaer med leder.
Konsernet er også opptatt av å ivareta de ansatte i permisjon, og erkjenner viktigheten
av å tilrettelegge for ansattes møter med ulike livsfaser. Alle ansatte som tar
foreldrepermisjon, mottar full lønn i permisjonsperioden. For å sikre at ansatte i permisjon
ikke faller bakpå i lønnsutvikling, får ansatte som har vært i permisjon utover fem måneder,
en lønnsøkning på 1,7 prosent ved gjeninntreden fra permisjon. Dette følger av sentralt
avtaleverk og skal bidra til at konsernets ansatte opplever kontinuitet og rettferdighet i sin
lønnsutvikling.
Det legges også stor vekt på å opprettholde kontakten med ansatte i permisjon,
slik at de føler seg inkludert og oppdatert på hva som skjer i konsernet. Dette
inkluderer regelmessige oppdateringer, møter og muligheter for å delta på relevante
kompetanshevingstiltak. I løpet av 2024 har 7,3 prosent av konsernets ansatte benyttet seg
av foreldrepermisjon; 7,9 prosent kvinner og 6,6 prosent menn.
Fleksible arbeidsordninger og tilrettelegging ved tilbakekomst skal bidra til at overgangen
tilbake til arbeidshverdagen blir så smidig som mulig. Målet er å skape et støttende og
inkluderende arbeidsmiljø hvor alle ansatte, uansett livssituasjon, kan trives og bidra.
149
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Konsernet jobber løpende med å tilrettelegge arbeidsplassen slik at alle ansatte kan bidra
på lik linje, uavhengig av funksjonsnedsettelser eller fysiske utfordringer. Det innhentes
eller registeres ikke data på hvorvidt konsernets ansatte har funksjonsnedsettelser eller
andre utfordringer i tråd med personvernsforordningen.
Godtgjørelse
Konsernets godtgjørelsespolitikk omfatter alle ledere og medarbeidere. Det enkelte
selskap i konsernet skal dokumentere og vedlikeholde sine godtgjørelsesordninger i tråd
med konsernets godtgjørelsespolitikk. Styret har godkjent godtgjørelsespolitikken etter
innstilling fra konsernets godtgjørelsesutvalg.
Det er behov for kompetanse og arbeidskraft knyttet til både kunderettet-,
styringsorientert-, og driftsorientert virksomhet, og konkurransen om kompetente
medarbeidere er intens på tvers av alle deler av virksomheten. Konsernet er avhengige
av å tilby konkurransedyktige godtgjørelsesordninger for å rekruttere og beholde
medarbeidere med kompetanse som bidrar til å realisere konsernets strategiske mål og
ambisjoner. Godtgjørelsespolicyen legger føringer for dette, og er et sentralt strategisk
virkemiddel.
Godtgjørelsespolicyen skal være prestasjonsfremmede, og skal bidra til å fremme og gi
insentiver til god styring av og kontroll med konsernets risiko, redusere sannsynligheten
for uønsket risikotaking, og bidra til å unngå interessekonflikter. I tillegg skal den gi
holdepunkter for godtgjørelse innenfor de ulike forretningsområdene, som skal sikre
profesjonalitet og helhetlig styring av godtgjørelse som virkemiddel.
I tillegg til å stimulere til å nå konsernets strategiske mål og ambisjoner skal
godtgjørelsesordningene utformes slik at de oppfyller andre hovedmål for risikostyringen.
• Redusere sannsynligheten for uønsket risikotaking
• Stimulere til effektiv kapitalanvendelse
• Stimulere til redusert risiko for svikt i internkontrollen
• Sikre sunn og effektiv håndtering av bærekraftsrisiko
Konsernets overordnede målsetninger for inneværende strategiperiode er
utgangspunktet for godtgjørelsespolicyen.
For å sikre rettferdig godtgjørelse og konkurransedyktige ordninger, evalueres stillinger
i konsernet på en systematisk og objektiv måte ved bruk av rammeverket HAY. En slik
stillingsvurdering er grunnlaget for konsernets godtgjørelsessystem som består av
en struktur med definerte stillingsnivåer og lønnspotensial. Hovedkomponentene i
stillingsvurderingen er stillingens ansvar, kompleksitet og kompetansekrav.
Godtgjørelsessystemet gir konsernet mulighet til å:
• Utvikle et robust lønnssystem for alle stillingsnivåer.
• Identifisere muligheter for karriereutvikling for medarbeidere med nøkkelkompetanse.
• Sammenligne godtgjørelsespraksis innad i finansbransjen, både i SpareBank 1-alliansen
og i det eksterne arbeidsmarkedet.
Godtgjørelse skal fastsettes basert på likelønnsprinsippet, og uavhengig av kjønn,
rase, etnisk opprinnelse, politisk overbevisning, seksuell preferanse, alder eller andre
diskriminerende faktorer. Dette innebærer at konsernets medarbeidere skal lønnes likt for
samme arbeid eller arbeid av lik verdi, uavhengig av faktorene nevnt ovenfor. Konsernet
har et løpende fokus på mangfold og inkludering, og likeverdighet både med hensyn på
ansettelse, karriereutvikling og likelønn.
De siste årene har er det jobbet strukturert sammen med tillitsvalgte for å utjevne
lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. Dette er nærmere beskrevet i note 5:
Godtgjørelsesforskjeller.
Konsernet har etablert et minstelønnsnivå som tilsvarer lønnstrinn 34 i lønnsregulativet for
bedrifter som er medlem av Finans Norge.
Konsernet er forpliktet til å følge arbeidsmiljølovens bestemmelser om likebehandling
mellom fast ansatte og innleide arbeidstakere. Konsernet har jevnlig dialog med
bemanningsforetak som benyttes, og gir nødvendig informasjon til disse for å sikre
likebehandling.
Målsetninger og styringsindikatorer
Konsernets målsetninger knyttet til ansatte skal i tillegg til å understøte stragiske mål og
ambisjoner også understøtte øvrige målsetninger innen områder som klima og natur
og virksomhetsstyring. Konsernet har over mange år hatt styringsindikatorer for å måle
prestasjon på mangfold, likestilling og kompetanseheving.
Som nevnt tidligere, bekrefter gjennomføringen av konsernets doble vesentlighetsanalyse
i stor grad at konsernets fokus på de ansatte har vært hensiktsmessig. Det er imidlertid
nødvendig å ta et steg tilbake for å forstå konsernets vesentlige IRO, hvordan de
ansatte faktisk eller potensielt påvirkes, samt hvilke risikoer og muligheter som følger av
konsernets påvirkninger. På denne måten vil målsettinger og styringsindikatorer kunne
håndtere konsernets IRO så effektivt som mulig.
Styringsindikatorer knyttet til de ansatte relaterer seg til flere områder innenfor Klima
og natur, hvor disse områdene fører med seg et tiltakende kompetansebehov i årene
som kommer. Det samme er gjeldende for løpende håndtering av svindel, hvitvasking og
terrorfinansiering i konsernets verdikjeder.
Det er på rapporteringstidspunktet ikke utarbeidet konkrete målsetninger eller
styringsindikatorer i henhold til kravene i ESRS S1 og formkravene i ESRS 2. Dette vil være
et arbeid som fortsetter i 2025, hvor målsetninger og styringsindikatorer skal fastsettes
gjennom systematiske planprosesser. Ansattdialog vil spille en sentral rolle i dette
arbeidet.
150
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Handlingsplaner og tiltak
Området Mennesker og organisasjon har ulike handlingsplaner og tiltak dedikert til
å forvalte og ivareta de ansatte. Disse handlingsplanene og tiltakene vil videreføres,
men skal justeres for å sikre effektiv håndtering av konsernets IRO. Det er ikke på
rapporteringstidspunktet beskrevet handlingsplaner for å håndtere konsernets IRO knyttet
til de ansatte i henhold til kravene i ESRS S1 og formkravene i ESRS 2. Dette skyldes at
nåværende handlingsplaner krever justering og tilpasning.
Når kontrakter med forretningsforbindelser utløper eller avsluttes, vurderes det hvorvidt
og hvordan dette kan ha en negativ påvirkning på konsernets ansatte. Ressurser allokert til
styringen av vesentlige påvirkninger vil følge ordinære styringsstrukturer i konsernet hvor
Mennesker og organisasjon vil ha hovedansvaret for vesentlige påvirkninger som omfatter
de ansatte.
Konsernets justering og tilpasning av handlingsplaner og tiltak vil stor grad være et
strukteringsarbeid med hensiktsmessig rolle- og ansvarsfordeling, og vil pågå i 2025 som
et ledd i utarbeidelsen av målsetninger og styringsindikatorer.
Retningslinjer
Konsernet har flere retningslinjer som håndterer IRO knyttet til ansatte. Samtlige
retningslinjer følger anerkjente nasjonale og internasjonale standarder i den utstrekning
det er relevant. Samtlige retningslinjer ligger tilgjengelig for konsernets ansatte i
interne systemer og intranett. I den grad de er relevante for eksterne interessenter er
retningslinjene tilgjengelige på konsernets nettsider. HR-sjef er ansvarlig for samtlige
retningslinjer på området.
Ingen av retningslinjene er fullt i tråd med formkravene i ESRS. Det er imidlertid små
justeringer som kreves, og samtlige retningslinjer vil i den kommende perioden
gjennomgås, revideres og styrebehandles for å oppfylle disse kravene.
Diskrimineringspolicy
Som arbeidsgiver er konsernet bevisst på å unngå diskriminering og forskjellsbehandling
i alle deler av de ansattes arbeidsforhold. Konsernets diskrimineringspolicy er basert
på ILO-konvensjonen, og dekker flere diskrimineringsgrunnlag. Diskrimineringspolicyen
er ufullstendig sett opp mot kravene i ESRS S1, og den vil i løpet av 2025 gjennomgå en
revisjon for å sikre etterlevelse.
Konsernets ansatte gjøres kjent med konsernets nulltoleranse for diskriminering ved
ansettelse og ulike kompetanseoppdateringer i løpet av året.
Godtgjørelsespolicy
Konsernets godtgjørelsespolitikk som både ansatte og ledere er omfattet av, skal bidra
til å sikre rettferdig og konkurransedyktig godtgjørelse for alle ansatte. Ulike typer
godtgjørelse håndteres med formål å stimulere til å nå konsernets strategiske mål og
ambisjoner, samtidig som konsernet beholder og tiltrekker kompetente medarbeidere.
Policyen inneholder føringer for godtgjørelse til alle ansatte i konsernet, både fast
godtgjørelse og variabel godtgjørelse ved nyansettelser, lønnssamtaler og fratredelser.
I tillegg er policyen førende for rollen og ansvaret til konsernets godtgjørelsesutvalg,
og for godtgjørelse til ledende personer, vesentlige risikotakere, ansatte med
kontrollfunksjoner og styret.
Styret godkjenner konsernets godtgjørelsespolicy, og den skal til enhver tid være utformet
i henhold til gjeldende lovgivning.
Policy for ivaretakelse av grunnleggende menneskerettigheter og
anstendige arbeidsforhold
Konsernets policy for ivaretakelse av grunnleggende menneskerettigheter og anstendige
arbeidsforhold beskriver hvordan menneskerettigheter, herunder arbeidsrettigheter
ivaretas i egen arbeidsstyrke. Policyen følger OECD sine retningslinjer for multinasjonale
virksomheter.
Identifisering og kartlegging av negativ påvirkning på grunnleggende
menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold skal ha en risikobasert tilnærming.
Det betyr at tiltakene skal tilpasses den påviste risikoen for negativ påvirkning ved
egen virksomhet. For å avdekke hvor risikoen er størst skal det gjennomføres en årlig
risikovurdering, eventuelt om det oppstår hendelser som påkrever endring(er). Tiltakene
skal tilpasses de arbeidsrelaterte områdene som er vurdert å ha størst risiko.
Det skal kommuniseres med berørte interessenter og rettighetshavere om hvordan
negative konsekvenser er håndtert, der det er naturlig. Dette vil normalt avhenge av
hvor nær kontakt det er mellom konsernet og selskapet, lokasjonen eller aktiviteten hvor
den negative påvirkningen oppstår. Interessenter og rettighetshavere favner vidt, men
vil ofte være ansatte (interne og eksterne), fagforeninger og/eller representanter fra
lokalsamfunn.
I tilfeller hvor det avdekkes at konsernet har forårsaket eller bidratt til faktisk skade skal
skaden håndteres gjennom gjenoppretting og erstatning. Hvordan gjenopprettingen
skal skje må avgjøres konkret og i dialog og samarbeid med berørte parter, etablerte
klageordninger og nasjonale standarder.
Retningslinjer for helse, miljø og sikkerhet
Registrering av uønskede hendelser og avvik gjøres direkte av de ansatte eller nærmeste
leder i konsernets kvalitetssystem. Påfølgende prioritering og håndering av saken varierer
basert på sakens art, omfang og alvorlighetsgrad.
Konsernets retningslinjer for HMS sikrer at arbeidsmiljøet er trygt og helsefremmende.
Konsernet har prosedyrer for å identifisere og håndtere risikoer, samt tiltak for å
forebygge ulykker og helseskader. Samtlige ansatte og innleide arbeidstakere er
underlagt konsernets retningslinjer knyttet til HMS og tilhørende rutiner, systemer og
prosesser.
151
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Note 1: Egne ansatte
Noten presenterer sammensetningen av konsernets arbeidsstyrke, i form av kjønn,
kontraktstyper, ansettelsesform og arbeidsoppgaver. I tillegg skal den gi innsikt i hvilken
grad konsernet er avhengige av midlertidige ansatte og ikke-ansatte i arbeidsstyrken.
Datagrunnlaget er sammenstilt ved bruk av informasjon fra konsernets HR-system,
og inkluderer både faste, midlertidige og ikke-ansatte. Et årsverk er definert som
en fulltidsstilling på 37,5 timer per uke. Beregningen av årsverk for deltidsansatte og
tilkallingsvikarer er basert på deres faktiske arbeidstid i forhold til en fulltidsstilling. Tallene
er per årsslutt. Det er under hver tabell spesifisert hvorvidt tallene er gitt i antall eller
årsverk.
Ikke-ansatte er en del av konsernets arbeidsstyrke i den grad de er innleid gjennom
bemanningsbyrå til å gjennomføre arbeidsoppgaver til personer som av ulike grunner er
fraværende, men kun periodevis. Ikke-ansatte er derfor skilt ut i flere av tabellene under
for å skille mellom ansatte som er ansatt i konsernet, og som jobber for konsernet.
Kjønnsfordeling antall ansatte
1, 2, 3, 4)
Antall Prosent
Kvinne 1.056 56%
Mann 820 44%
Sum 1.876 100%
1) Målt i antall
2) Kun ansatte med ansettelseskontrakt i SpareBank 1 SMN.
3) Midlertidig ansatte er inkludert. Av disse er 39 er lærlinger og traineer som er i et opplæringsløp i konsernet
4) Dette tallet er også rapportert som totalt ansatte i finansregnskapets note 20 - personalkostnader
Kjønnsfordeling antall ikke-ansatte
1)
Antall Prosent
Kvinne 32 46%
Mann 38 54%
Sum 70 100%
1) Målt i antall
Kontraktstyper
fordelt på kjønn
1)
Faste ansatte
Midlertidige
ansatte
2)
Ikke-ansatte
3)
Totale ansatte
Kvinne 1.004 57% 25 40% 15 45% 1.044 56%
Mann 767 43% 38 60% 18 55% 823 44%
Sum 1.771 100% 64 100% 32 100% 1.868 100%
1) Målt i årsverk
2) Konsulenter innleide gjennom konsulentbyrå eller selvstendige næringsdrivende er ikke inkludert i tallene
3) Tallene er tidsforskyvde og representerer data per november, innhentet ved utgangen av året
Ansettelsesform
fordelt på kjønn
1)
Fulltid
2)
Deltid
3)
Ikke-ansatte
4)
Totale ansatte
Kvinne 989 56% 41 72% 15 45 % 1.044 56%
Mann 789 44% 16 28% 18 55% 823 44%
Sum 1.778 100% 57 100% 32 100 % 1.868 100%
1) Målt i årsverk
2) Fulltidsansatt er faste ansatte med 100 prosent stilling
3) Deltidsansatt er faste ansatte med redusert stillingsprosent
4) Ikke-ansatte har ikke definerte stillingsprosenter og er innleid i ulike tidsperioder basert på behov
Fordeling på forretningsområder
1, 2)
Antall Prosent
Privatmarked (bank)
3)
527 28%
Næringsliv (bank)
3)
219 12%
Regnskap 600 32%
Eiendomsmegler 257 14%
SpareBank 1 Finans Midt-Norge 56 3%
Øvrige fagområder
4)
208 11%
Totalt ansatte 1.867 100%
1) Målt i årsverk
2) Inkluderer ikke-ansatte
3) Inkludert forretningsområdenes administrative funksjoner
4) Konsernfunksjoner, SpareBank 1 SMN Kvartalet og uavhengige kontrollfunksjoner
152
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Turnover
1, 2, 3)
Antall Prosent
Totalt antall ansatte 01.01 1.727
Kvinne 980 57%
Mann 747 43%
Nyansettelser 251
Kvinne 142 57%
Mann 109 43%
Avgang 163
Kvinne 92 56%
Mann 71 44%
Totalt antall ansatte 31.12 1.806
Kvinne 1.026 57%
Mann 780 43%
Turnover 9,23%
1) Målt i antall
2) Små avvik skyldes intern mobilitet i konsernet
3) Gjelder kun ansatte med arbeidskontrakt i konsernet
I løpet av rapporteringsperioden har 163 ansatte sluttet i konsernet, noe som gir en
turnoverrate på 9,23 prosent på tvers av konsernet. Turnover er beregnet basert på
antall ansatte som har sluttet i konsernet i løpet av rapporteringsperioden (inkludert
pensjonerte og styrte avganger) delt på gjennomsnittlig antall ansatte i løpet av
rapporteringsperioden.
153
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Note 2: Stillingsnivå og aldersinndeling
Konsernets mangfold når det gjelder alder og kjønn blant ansatte, både i konsernets
toppledelse, andre ledere og øvrige ansatte er beskrevet i tabellen under. Tallene er målt i
antall ansatte uavhengig av stillingsprosent.
Alder Kjønn Toppledelse
1)
Andre ledere
2)
Øvrige
ansatte
3, 4)
Totale ansatte
< 30 år
Kvinne 0 0% 2 1% 195 11% 197 10%
Mann 0 0% 5 3% 227 13% 232 12%
30 - 50 år
Kvinne 26 32% 59 37% 464 27% 549 28%
Mann 27 33% 56 35% 312 18% 395 20%
> 50 år
Kvinne 7 9% 19 12% 316 19% 342 18%
Mann 21 26% 17 11% 194 11% 232 12%
Sum
Kvinne 33 41% 80 51% 975 57% 1088 56%
Mann 48 59% 78 49% 733 43% 859 44%
1) Konsernledelsen og selskapsledelsene i konsernets datterselskaper SpareBank 1 Regnskapshuset SMN AS, EiendomsMegler
1 Midt-Norge AS og SpareBank 1 Finans Midt-Norge AS. Ledere i datterselskaper uten særskilte ledergrupper er inkludert i
kategorien Andre ledere.
2) Mellomledere, avdelingsledere, og andre ansatte med lederansvar som ikke er en del av definisjonen toppledelse. Inkluderer
også spesialister og fagpersoner med kritiske roller som ikke har direkte strategisk beslutningsmyndighet.
3) Ansatte som ikke er inkludert i øvrige kategorier.
4) Inkluderer ikke-ansatte
154
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Note 3: Kompetanse og opplæring
For å møte bransjens økende kompleksitet og raske endringer, investerer konsernet
i kontinuerlig kompetanseutvikling. Dagens arbeidstakere forventer en arbeidsgiver
som tilbyr løpende faglig utvikling. Konsernet må derfor utvikle og tilpasse
kompetansesprogram for å tiltrekke og beholde kompetente medarbeidere.
Konsernet har identifisert et potensiale ved å samle alle kompetanse- og utviklingstiltak
under én struktur. Ved å utarbeide flere kompetansetiltak på tvers av konsernet og sikre
at det ikke eksisterer utviklingstiltak som ikke henger sammen, skal konsernet sikre at
kompetansehevingen bidrar til å oppnå konsernets med strategiske mål og ambisjoner.
Det ble i første kvartal 2024 etablert et internt akademi med navn ”Akademiet”, som skal
samle kompetanseressursene i konsernet og sikre økt kvalitet i alle kompetanseheving.
Akademiet er organisert med partnere fra ulike forretningsområder i konsernet for å sikre
god kjennskap til kompetansekravene i de ulike forretningsområdene, og sikre en helhetlig
og tverrfaglig tilnærming og struktur til kompetansearbeidet.
Akademiet har som formål å være konsernets utviklingsarena. Akademiets
kompetansepyramide kan illustreres som følger:
Selvrealisering
Egen karriereutvikling
Fremtidig nice to have-kompetanse
Nice to have-kompetanse i dag
Nødvendig kompetanse i dag
Lovpålagt og regulatoriske krav
Kompetansepyramide
Obligatorisk
Frivillighet
Fremtidig nødvendig kompetanse
Akademiet skal utvikle konsernets medarbeidere, styrke konsernets fleksibilitet og
endringsevne, samt skape bedre synergi på tvers av konsernet. I 2024 har fokuset på vært
på å etablere grunnleggende kompetanseløp, og profesjonalisere nyansattprogrammer
for å sikre en god oppstart for de ansatte og bidra til at de opplever mestring tidlig.
Finansrådgivere innen privat- og bedriftsmarkedet har gjennomført opplæring
i fag, produkter, rådgivning og etikk med å sikre høy kvalitet, tillit og trygghet i
kundebehandlingen. Autoriserte rådgivere har fullført krav til 15 timers etterutdanning for
å møte relevante lovkrav, med tema som god forretningsskikk, virkemidler og tiltak for
kunder med økonomiske utfordringer, bærekraft, etikk, anti-hvitvasking, samt annen fag- og
produktoppdatering. I tillegg har ansatte deltatt på kurs i data- og informasjonssikkerhet
samt lovpålagte tema som personvern.
På tvers av konsernet er det videre arbeidet med bevisstgjøring av konsernets etiske
retningslinjer gjennom e-læring, med etisk refleksjon og case, samt gjennomført en
obligatorisk tretrinns grunnopplæring i kunstig intelligens og data for å forberede
organisasjonen på å raskt og fortløpende kunne ta i bruk digitale verktøy som
implementeres.
Kompetansetilbudet skal også bidra til å identifisere den enkelte ansattes fremtidige
karrieremuligheter. Dette skal være med på å sørge for at den ansatte på sikt befinner seg
i en rolle hvor de har arbeidsoppgaver og ansvar som er tilpasset deres kompetanse.
Konsernet er opptatt av at de ansatte ser nytteverdien i kompetansehevingstiltak
utover det som er obligatorisk og nødvendig for å kunne utføre sine arbeidsoppgaver.
De ansatte oppfordres til å gi tilbakemeldinger om hvilke temaer de ønsker å lære
mer om, samt hvordan Akademiet kan bidra til deres kompetanseutvikling gjennom en
kompetanseundersøkelse. Tilbakemeldingene i løpet av 2024 har bidratt til skape bedre
oversikt, struktur og forutsigbarhet i konsernets læringsportal. Dette arbeidet vil fortsette
i 2025.
Konsernets kompetansehevingstilbud er av ulik form og art, og det legges opp til en
blanding av fysiske kurs, samlinger, webinarer, e-læring og videokurs. Noen av temaene er:
• Kurs i presentasjonsteknikk
• To-dagerskurs i Excel, på tre ulike kompetansenivå
• Praktisk virksomhetsstyring for Næringsliv som gjennomføres i samarbeid med interne
ressurser i SpareBank 1 Regnskapshuset SMN.
• Lederutviklingstilbud: «Sånn er du ledelse»
• Studietilbud for ansatte i finansbransjen innenfor bærekraft og teknologi, hvor
SpareBank 1 SMN har vært samarbeidspartner med NTNU og BI.
155
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Det største kompetansetilbudet tilbys gjennom den digitale videokurstjenesten
Videocation, hvor de ansatte har tilgang til mer enn 340 kurs, innenfor blant annet
KI, Microsoft Office, kommunikasjon, ledelse, forhandlingsteknikk, likviditetsstyring
og regnskap. I 2024 er alle ansatte tilbudt kurs i blant annet etikk, anti-hvitvask og
-terrorfinansering, data- og cybersikkerhet og KI. Kursene er tilpasset rolle- og
ansvarsbeskrivelse samt autorisasjonskrav.
I 2025 er det planlagt å ytterligere forsterke nyansattløpene. Konsernets læringsportal
skal også utvikles for å bli mer synlig og strukturert for den ansatte. I tillegg skal den
integreres mot eksterne kurstilbydere og autorisasjonsinstitusjoner. Kompetanse innen KI
og data skal også forsterkes. Dette gjelder både generell kompetanse rundt konsernvide
KI-verktøy, men også mer spesifikk kompetanseheving knyttet til implementering
av forretningsspesifikke KI-verktøy. Det skal også jobbes med å synliggjøre frivillige
kompetansetilbud som bidrar til de ansattes selvrealisering og karriereutvikling.
Kompetansehevingstimer fordelt på konsernets fag- og forretningsområder er
presentert i tabellen nedenfor. Tabellen inneholder kun gjennomført kompetanseheving,
og tilbudt kompetanseheving gjennom Videocation er ikke inkludert i tallene. Formell
kompetanseheving i regi av konsernet og/eller SpareBank 1-alliansen er sin helhet dekt i
tabellen.
Kategorien ”Konsernfelles” inkluderer kompetansehevingstimer for alle ansatte, herunder
konsernledelsen. De øvrige kategoriene er kompetansehevingstimer som kun er relevant
for arbeidsoppgavene i de spesifikke forretningsområdene.
Forretningsenheter Kjønn Timer
1)
Konsernfelles
Kvinne 3.451
Mann 2.673
EiendomsMegler 1
Kvinne 1.376
Mann 1.692
Regnskapshuset
Kvinne 15.046
Mann 7.125
Privatmarked
Kvinne 12.508
Mann 11.701
Næringsliv
Kvinne 1.205
Mann 1.106
Totalt timeantall
Kvinne 33.585
Mann 24.297
Total 57.882
1) Estimert timebruk per kurs er definert for hvert ulike kurs, og er grunnlaget for beregning av kompetansehevingstimer, uavhen-
gig av den faktiske tidsbruken til den ansatte på det gitte kurset.
2) Det er kun registrert konsernfelles kursing på ansatte i SpareBank 1 Finans Midt-Norge.
Totalt timeantall er i realiteten høyere, men deler av kompetansehevingstimer er
gjenstand for manglende datagrunnlag eller stor estimeringsusikkerhet. Begrensninger og
forutsetninger følger under.
• Kompetansehevingstimer til SpareBank 1 Finans Midt-Norge, utover konsernfelles
kompetanseheving, er ikke inkludert.
• Mange av konsernets ansatte deltar månedlig på ulike uformelle kompetanseseanser
på eksempelvis Microsoft Teams i regi av ulike fag- og forretningsområder internt og i
SpareBank 1-alliansen. Deltakelse er ikke registrert.
• Fysiske kurs hvor store deler av enkelte eller flere selskap (samlinger) er inkludert i
tallene. Fysiske kurs hvor en mindre gruppe ansatte (enkeltavdelinger) har deltatt er
ikke inkludert som følge av manglende registrering.
• Ulike stillinger har behov for ulik kompetanse. Det benyttes systemer levert av
tredjeparter til kurs som benyttes til autorisasjon som blant annet statsautorisert
regnskapsfører og autorisert finansrådgiver. Det er kun samlet inn deler av disse
timene. Resterende er ikke estimert grunnet stor estimeringsusikkerhet.
Gjennomsnittlige kompetanshevingstimer per kjønn er beskrevet i tabellen
nedenfor. Formålet er å vurdere om kjønn påvirker fordelingen av faglig utvikling.
Imidlertid, ettersom ulike kjønn har ulike roller med forskjellige krav til og behov
for kompetanseheving, er ikke dette tallet isolert sett representativt. Dette skyldes
begrensninger i datagrunnlaget.
Arbeidet med å fremskaffe gjennomsnittlige kompetansehevingstimer for ulike Hay-
stillinger vil være pågående arbeid i 2025.
Kjønn Kompetansehevingstimer Ansatte
1)
Gjennomsnittlige
timer per ansatt
Kvinne 33.585 1.088 30,9
Mann 24.297 859 28,3
Total 57.882 1.947 29,7
1) Inkluderer alle ansattyper
156
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Note 4: Helse, miljø og sikkerhet
Konsernet er opptatt av god HMS-styring. Konsernet har i 2024 inngått avtale med
Falck Norge som godkjent bedriftshelsetjeneste som er tilgjengelig for ansatte i både
normale og kritiske situasjoner. Bedriftshelsetjenesten yter blant annet bistand innen
ergonomiske og psykososiale arbeidsmiljøforhold, systematisk HMS-arbeid, samt spesiell
helseoppfølging. Samtlige ansatte i konsernet er omfattet av ordningen.
I konsernets bransje er muskel- og skjelettsmerter en utbredt arbeidsrelatert skade, og
bransjen befinner seg på snitt hvor halvparten av tilfellene relaterer seg til arbeidsrelaterte
hendelser. Ofte skyldes muskel- og skjelettplager sammensatte årsaksforhold, hvor fysiske
og psykososiale forhold spiller inn. Ensformige eller uheldige arbeidsstillinger kan være
en bidragsytende årsak. Det foreligger ikke tilstrekkelig data på hvorvidt dette er tilfelle i
konsernet per årslutt.
På lik linje med andre uønskede hendelser og avvik registeres saker relaterte til HMS i
konsernets kvalitetssystem for håndtering og oppfølging. Sensitive personopplysninger
skal ikke registreres systemet. I tilfeller hvor saker krever anonymisering kan både intern
og ekstern varslingskanal benyttes.
Tabellen under viser sykefravær i konsernet, antall arbeidsrelaterte skader og sykdom,
både i antall og per million arbeidede time, samt tapt arbeidstid i antall arbeidsdager.
Sykefravær og arbeidsrelaterte skader og sykdom Antall timer
Kvinne 7,5 %
Mann 3,0 %
Totalt sykefravær
1)
5,2 %
Arbeidsrelaterte skader og sykdom - antall Ikke tilgjengelig
Arbeidsrelaterte skader og sykdom - rate
2)
Ikke tilgjengelig
Tapt arbeidstid - antall arbeidsdager Ikke tilgjengelig
Tapt arbeidstid - rate Ikke tilgjengelig
1) Sykefravær omfatter både ordinært sykefravær og arbeidsrelaterte skader og sykdom
2) Antall arbeidsrelaterte skader og sykdom per million arbeidstime
Det har i løpet av rapporteringsperioden ikke vært registrert dødsfall som følge av
arbeidsrelatert skade eller sykdom.
157
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Note 5: Godtgjørelsesforskjeller
Lønnsforskjeller mellom kjønn er definert som forskjellen mellom gjennomsnittlig lønn hos
kvinner og menn. For 2024 er forskjellen i gjennomsnittlig lønn mellom kvinner og menn 11
prosent, som betyr at kvinner i gjennomsnitt tjener 89 prosent av det menn tjener.
Lønnsforskjellene påvirkes av flere objektive faktorer, inkludert stillingsnivå, erfaring,
utdanning og ansienitet. Det er etablert tiltak for å redusere lønnsforskjellene
mellom kjønn gjennom rettferdige lønnsstrukturer, regelmessige lønnsanalyser og i
rekrutteringsprosessen.
2024
Kvinners andel av menns lønn (inkl. konsernledelsen) 86,8%
Kvinners andel av menns lønn 89,3%
Total godtgjørelsesrate 8,04
Det er viktig å merke seg følgende definisjoner og forutsetninger:
• Godtgjørelsesrate: Reflekterer lønnsnivået til den høyst avlønnede personen i
konsernet delt på medianlønnen (høyst avlønnet ansatt holdt utenfor) til alle ansatte i
konsernet.
• Medianlønn: Inkluderer alle ansatte foruten den høyst avlønnede personen i
konsernet. Dette gir et mer representativt bilde av lønnsnivået i organisasjonen
enn gjennomsnittslønn, da den ikke påvirkes av store forskjeller i lønninger. Denne
størrelsen inkluderer også ledere og ansatte som ikke er del av konsernledelsen.
• Meglere i EiendomsMegler 1 Midt-Norge er ikke inkludert i beregningene ettersom
deres godtgjørelse i hovedsak er provisjonsbasert.
Analyser av lønnsdata gir innsikt i konsernets lønnsstrukturer, og bidrar til å identifisere
områder for forbedring i godtgjørelsespolicyen.
158
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Note 6: Arbeidsrelaterte klager
Tabellen nedenfor viser antallet arbeidsrelaterte hendelser og/eller klager; antall alvorlige
brudd på ansattes menneskerettigheter; relaterte bøter, sanksjoner eller pålegg.
Hendelser knyttet til diskriminering, herunder trakassering, rapporteres særskilt.
Antall tilfeller vil kunne inneholde avvik dersom tilfeller ikke er varslet ved bruk av
konsernets varslingskanaler, eller på andre måter har gjort nærmeste leder, tillitsvalgte
eller avdeling for Mennesker og organisasjon oppmerksom på slike tilfeller.
2024
Tilfeller av diskriminering, herunder trakassering (antall) 3
Andre arbeidsrelaterte hendelser og/eller klager
1)
10
Alvorlige brudd på menneskerettigheter 0
Bøter og kompensasjon (i NOK)
2)
0
1) Forhold som er i strid med rettsregler, skriftlige etiske retningslinjer i virksomheten eller etiske normer.
2) Siden konsernet ikke har fått bøter eller utbetalt kompensasjon for varslingene og avvikene, er det ingen henvisning til finans-
regnskapet.
Det er meldt inn tre tilfeller av diskriminering, herunder trakassering, i 2024. Ett av
disse tilfellene var knyttet til opplevd kjønnsdiskriminering i forbindelse med en
ansettelsesprosess. Bevisstgjøring av både ledere og HR-ansatte om farene for bevisst
eller ubevisst diskriminering i ansettelsesprosesser er en løpende prosess. Det er
gjennomført forebyggende kompetanseheving for samtlige rekrutteringsrådgivere i
konsernet for å redusere sannsynligheten for at denne type diskriminering skal oppstå.
159
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Arbeidere i verdikjeden
Tilnærming til tema
Konsernet har et ansvar, men også et klart formål med å skape både ansvarlige og robuste
verdikjeder. Dette skal bidra til å redusere risikoen for forstyrrelser og brudd i kritisk
infrastruktur som konsernet er avhengig av for å opprettholde effektiv og sikker drift.
På tvers av konsernet er det i overkant av 2500 leverandører som spenner fra små
regionale aktører til store multinasjonale selskaper. Konsernet har dermed indirekte
forretningsforbindelser på tvers av mange bransjer og land. I tillegg har konsernet mange
person- og bedriftskunder som i sum utgjør omfavner de fleste bransjene i Norge.
Konsernets verdikjede er avgrenset til å kun gjelde førsteorden. Med dette menes at
konsernet direkte håndterer egne kunder og leverandører, men ikke kunders kunder eller
leverandørers leverandører. Konsernets tilnærming til verdikjede er nærmere beskrevet i
rapporteringsprinsippene for bærekraft i Generell informasjon.
Konsernet har ikke leverandører eller bedriftskunder med hovedkontor i land som har høy
risiko for brudd på arbeids- og menneskerettigheter. Derimot er det enkelte bransjer hvor
sosiale utfordringer knyttet til arbeidstakere kan forekomme systematisk eller utilsiktet.
Konsernets leverandører og bedriftskunder har respektive verdikjeder som gjennom
flere ledd potensielt kan strekke seg til bransjer, produkter, land eller annet som kan
medføre en risiko for brudd på arbeids- og menneskerettigheter. Avgrensningen
fraskriver ikke konsernet ansvaret for verdikjedens verdikjeder, men gjør det mulig å
prioritere de aktørene hvor konsernet har størst påvirkningskraft. Konsernet er av den
grunn avhengig av at leverandører og bedriftskunder har hensiktsmessige retningslinjer
og prosesser for håndtere egne verdikjeder. En ansvarlig førsteordens verdikjede
skal bidra til at konsernets virksomhet ikke forårsaker indirekte brudd på arbeids- og
menneskerettigheter.
Konsernet er omfattet av Åpenhetsloven, og vil på sikt omfattes av CSDDD som stiller krav
til håndtering av arbeids- og menneskerettigheter i konsernets verdikjeder.
Identifisering av påvirkning og risiko relatert arbeidere i
verdikjeden
Konsernets vesentlige IRO, hvor de er sentrert og hvilke tidshorisonter disse spenner seg
over er presentert i tabellen nedenfor.
PÅVIRKNINGER Verdikjede Tidshorisonter
Arbeidsforhold Negativ
Oppstrøm
Nedstrøm
Mellomlang, lang
RISIKOER Verdikjede Tidshorisonter
Brudd på arbeid- og menneskerettigheter i verdikjeden
Oppstrøm
Nedstrøm
Mellomlang, lang
160
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Verdikjeder er en naturlig del av samtlige virksomheter, og påvirkningen på
arbeidsforholdene til arbeidere i verdikjeden stammer direkte fra konsernets
forretningsmodeller og strategi.
Det er over lengre tid stilt krav til konsernets leverandører ved kontraktsinngåelser, og
konsernets retningslinjer for ESG-risiko, samt ESG-modell, bidrar til å vurdere konsernets
utlånsporteføljer. Det er i disse verdikjedene påvirkningen og risikoen vurderes å være
størst. Fremtidige tilpasninger i nevnte praksiser vil både avhenge av resultatene fra
konsernets aktsomhetsvurderinger, samt potensielle krav og forventninger fra konsernets
eksterne interessenter.
Arbeidere i verdikjeden omfatter både ansatte og ikke-ansatte. Samtlige arbeidere i
verdikjeden som har potensiale for å bli vesentlig påvirket av konsernets virksomhet er
inkludert den doble vesentlighetsanalysen.
Konsernets påvirkninger eller risikoer er ikke henført til kun én spesifikk bransje eller
én type arbeider, men er heller sentrert rundt bransjer med kjente utfordringer knyttet
til arbeidstaker- og menneskerettigheter. Det er som en del av konsernets doble
vesentlighetsanalyse gjennomført en overordnet vurdering av enkelte bransjer som har
større potensiale for å bli utsatt for potensielt negative påvirkninger enn andre. Dette er
også basert på erfaringer i forbindelse med konsernets rapportering på åpenhetsloven.
Den doble vesentlighetsanalysen har ikke gitt ytterligere innsikt i om hvorvidt enkelte
arbeidere i verdikjeden er mer utsatt for påvirkninger og risikoer enn andre. Prosessen er
nærmere beskrevet under Generell informasjon.
Identifiseringen av påvirkninger oppstrøm er basert på konsernets aktsomhetsvurderinger.
Innkjøpskategorier som IT, mat, rengjøringstjenester og kontormøbler er identifisert som
kategorier med middels til høy risiko for negativ påvirkning på menneskerettigheter. Disse
leverandørene er hovedsakelig lokalisert i Norden med verdikjeder som spenner seg over
store deler av verden.
Identifiseringen av påvirkninger nedstrøm er i større grad vurdert basert på informasjon
fra offentlige kilder.
Påvirkning på arbeidere i verdikjeden
Konsernet er avhengig av velfungerende verdikjeder, og på lik linje som konsernet er
avhengig av sine ansatte er også selskapene i verdikjedene avhengige av sine. Konsernets
påvirkning er indirekte, og konsernet har ingen positiv påvirkning. Påvirkningen er
identifisert som potensiell negativ ettersom konsernet kjøper varer og tjenester fra, og
finansierer, rådgir og tilbyr andre tjenester til ulike selskaper i ulike bransjer. På denne
måten bidrar konsernet indirekte til selskapers drift. En nærmere beskrivelse av konsernets
vesentlige påvirkning er videre beskrevet.
Arbeidsforhold
Flere av bransjene i verdikjedene har, og har hatt ulike arbeidsrelaterte utfordringer.
Utfordringene knytter seg til overdreven bruk av overtid, dårlige lønnsforhold og
manglende mulighet til å organisere seg i fagforeninger. Som innkjøper, kapitaltilbyder og
rådgiver har konsernet en potensiell negativ påvirkning på arbeidsforholdene til arbeidere
i verdikjeden.
Risiko relatert til arbeidere i verdikjeden
Risikoen relatert til arbeidere i verdikjeden er beskrevet nedenfor. Den har i 2024 ikke
hatt vesentlige finansielle effekter. Det er ingen indikasjon på at risikoen fører med
seg signifikant risiko for vesentlige endringer i balanseførte verdier på eiendeler eller
forpliktelser i finansregnskapet i kommende rapporteringsperiode.
Det er heftet usikkerhet til risikoens forventede finansielle effekter. Av grunn er det valgt
å unnlate denne informasjonen i årets rapportering ved bruk av innfasningskravet i ESRS 1
vedlegg C.
Brudd på arbeid- og menneskerettigheter i verdikjeden
Konsernet og SpareBank 1-alliansens innkjøp berører et bredt nettverk av bransjer og
selskaper som i førsteorden i all hovedsak befinner seg i Norden. Risikoen er for enkelte
innkjøpskategorier og bransjer vurdert å være middels eller høy basert på kartlegginger
gjennomført i forbindelse med konsernets aktsomhetsvurderinger i oppstrøm verdikjede.
På lik linje som at brudd på arbeids- og menneskerettigheter eksisterer i oppstrøm er den
også eksisterende i bransjene konsernet finansierer, rådgir og yter andre tjenester til.
Risikoen er størst i verdikjedene til konsernets leverandører og kunder. Det reduserer
imidlertid ikke konsernets risiko som er i stor grad er indirekte. Indirekte bidrag til brudd
på arbeids- og menneskerettigheter vil kunne forårsake tap av omdømme, kunder eller
ansatte, samt rene finansielle konsekvenser i form av erstatnings- og gjenoppreisningskrav
eller sanksjoner.
Dialog med konsernets verdikjeder
Konsernets dialog med verdikjeden varierer både i form og art avhengig
av forretningsområde. Det er under presentert hvilken type dialog de ulike
forretningsområdene har og, samt varslingskanaler som arbeidere i verdikjeden,
leverandører og kunder har tilgang på.
I bedriftsmarkedet er dialog indirekte med arbeidere i verdikjeden, hvor kundenes ledelse
eller andre lignende representanter ofte er kontaktpunkter.
161
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Innkjøp
Konsernet er en betydelig innkjøper av varer og tjenester, både lokalt og nasjonalt.
Sammen med SpareBank 1-alliansen har konsernet et ansvar og mulighet til å minimere
den potensielle negative påvirkningen og risikoen for brudd på menneskerettigheter i
verdikjeden. Dialogen med leverandørene foregår på to måter.
• Lokalt i konsernets innkjøpsavdeling
• Sentralt i SpareBank 1 Utviklings innkjøpsavdeling
Det etterstrebes en god dialog med alle leverandører. De siste årene har fokuset vært
rettet mot leverandører med større risiko for brudd på menneskerettigheter. Både
lokalt og sentralt benyttes det et egenutviklet verktøy knyttet til bærekraft, samt OECDs
retningslinjer, for risikokartlegging. Det er fra og med 2025 konserndirektør Økonomisk
Kriminalitet og forretningsstøtte som har overordnet ansvar for konsernets involvering av
og dialog med leverandørene, herunder arbeidere i verdikjeden.
Innkjøp i SpareBank 1 SMN
I 2024 har konsernet videreført arbeidet med å stille strengere krav til konsernets
lokale leverandører. Konsernets leverandørportefølje er gjennomgått for å avdekke
høyrisikoleverandører. Samtlige høyrisikoleverandører er fulgt opp, og det er ved behov
utøvd direkte dialog. Følgende bransjer er identifisert som risikobransjer for brudd på
arbeids- og menneskerettigheter:
• Mat
• Renhold
• Markedsmateriell og klær
• IT
Konsernet etterstreber ansvarlighet og jobber etter forankrede retningslinjer for
bærekraftige anskaffelser, egne kvalifikasjonskriterier, samt krav om signering av etiske
retningslinjer. Disse er i tråd med ILO-konvensjonene, samt føringer for miljø, sosiale
forhold og etisk forretningsvirksomhet i anskaffelser.
I dialog med eksisterende leverandører tar konsernet direkte kontakt og informerer om
relevante kvalifikasjonskrav. Eksempelvis er renholdsleverandører ofte små lokale bedrifter,
og direkte kontakt via telefon er erfaringsmessig både effektivt og tillitsvekkende.
Det er utviklet en rutine med formål å standardisere forberedelser, gjennomføring og
oppfølging ved innkjøp av renhold, herunder å ivareta påse-plikten i kontraktsforhold.
Rutinen ble utviklet etter at konsernet ble gjort oppmerksom på at en ansettelseskontrakt
ikke kunne oppdrives hos en mindre leverandør. Undersøkelser avdekket at det ikke var
brudd på menneskerettigheter, men heller dårlig kontroll på dokumentasjon.
For nyanskaffelser utøves det tett dialog gjennom hele anskaffelsesprosessen. I tilfeller
hvor konsernet ikke har kvalifikasjonskrav, oppfordres leverandøren til å jobbe med
forbedringer for å møte fremtidige krav. Når kontraktsforhold er inngått, gjennomføres
det dialogmøter hvor arbeidere inviteres så vel som ledere. Det er ikke gjort en vurdering
av hvorvidt nevnt dialog har vært effektiv.
Innkjøp i SpareBank 1-alliansen
De fleste av konsernets største leverandører er leverandører på alliansenivå, og avtalene
inngås dermed sentralt. Allianseinnkjøp er SpareBank 1-alliansens kompetansesenter for
bærekraftige anskaffelser, og er juridisk underlagt SpareBank 1 Utvikling. Det er i flere år
jobbet systematisk med oppfølging av leverandører på bærekraft og i forbindelse med
innføringen av Åpenhetsloven.
Innkjøpslederne i regionbankene er en del av et felles innkjøpsutvalg. Regionbankene
fungerer både som bestillere og godkjennere av de sentrale innkjøpene. Allianseinnkjøp
dokumenterer prosessene og holder innkjøpsutvalget oppdatert om status og fremdrift.
Allianseinnkjøps dialog med verdikjeden har vært annerledes i 2024 enn tidligere år. Årets
fokus har vært på strukturering, revisjon og forberedelse av nye og forbedrede metoder
og strukturer. Målet har vært økt effektivitet, etterlevelse av kommende reguleringer og
lovkrav, samt oppfyllelse av regionbankenes krav.
Interessentinvolvering
Interessentinvolvering og dialog er en del av alliansens leverandørstrategi. Interessenter
er personer eller grupper som kan påvirke eller bli påvirket av konsernet eller alliansens
innkjøpsvirksomhet. For leverandører i risikobransjer har det tidligere vært fokus på
spørreundersøkelser i form av dybdeundersøkelser, og dialogen har vært preget av
dokumentasjon for å etterleve myndighetskrav.
I første del av 2024 har Allianseinnkjøp, etter oppfordring fra Innkjøpsutvalget, tatt en
mer aktiv rolle i interessentinvolvering. I mars 2024 tok Allianseinnkjøp initiativ til dialog
med to hovedleverandører på PC, skjermer og mobiltelefoner. Formålet var å lære av
de leverandørene som anses å ha gode prosesser og rutiner for interessentdialog.
I tilfeller hvor leverandørene kan ha en negativ påvirkning er det iverksatt proaktive
dialogprosesser.
I praksis betyr det at leverandører fokuserer på aktørene hvor de er tett involvert.
Tett og god involvering av interessenter har vist seg nødvendig for å gjøre
hensiktsmessige prioriteringer. I 2024 ble aktsomhetsvurderingene styrket gjennom
bedret involvering av interessenter. I samarbeid med Innkjøpsutvalget er det besluttet
at handlingsplanen for menneskerettighetsarbeidet skal ha økt fokus på direkte dialog
med interessenter. Samtidig vil Allianseinnkjøp følge opp leverandørenes etterlevelse av
Åpenhetsloven gjennom godt etablerte rutiner, noe som ytterligere bidrar til å identifisere
og redusere risikoen for brudd på menneskerettigheter.
I starten av 2024 ble det besluttet å inngå et alliansefelles samarbeid med Hellios, en
skyløsning for innhenting og håndtering av leverandørdata. Løsningen skal effektivisere
162
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
leverandørhåndtering og risikostyring ved å gi tilgang til viktig informasjon om konsernets
leverandører. Som en del av dette vil konsernet bli medlem i Hellios FSQS (Financial
Supplier Qualification System) Nordics; et fellesskap for nordiske finansaktører med formål
å samarbeide om innhentingen av leverandørinformasjon.
Leverandører registreres i Hellios gjennom spørreundersøkelser. Dette skal være
tidsbesparende for leverandører, og skal bidra til å effektivisere etterlevelse og
risikostyring. Systemet skal også bidra til å oppfylle regulatoriske krav som eksempelvis
DORA, CSRD, CSDDD og Åpenhetsloven. I Hellios vurderes leverandørene basert på
bærekraftsprestasjoner, og er nyttig for å sammenligne og velge ut leverandører til
nærmere dialog.
Det er en målsetning at konsernet skal kunne måle og vurdere effektiviteten av en tettere
dialog med leverandørene og arbeidere i verdikjeden etter at verktøyet har kommet i
drift.
Oppfølging av menneskerettigheter i Gaza
I oktober 2024 skjerpet regjeringen frarådingen til norske selskaper om å drive handel og
næringsvirksomhet som bidrar til å opprettholde den ulovlige israelske tilstedeværelsen
på okkupert palestinsk territorium.
Allianseinnkjøp gjennomgikk leverandørbasen mot offentlige lister fra Norges Bank og FNs
høykommissær for menneskerettigheter. Screeningen ga ingen treff på leverandørnavn.
Samtidig kan det ikke utelukkes at det finnes aktører eller underleverandører som omfattes
av regjeringens fraråding. Sannsynligheten og omfanget av dette antas å være liten.
Varslingskanaler
Interessenter har tilgang til å rette spørsmål til Konserninnkjøp og Allianseinnkjøp både
skriftlig og muntlig. Man kan be om generell informasjon, eller informasjon knyttet til en
spesifikk leverandør, vare eller tjeneste. Ved skriftlig forespørsel er svarfristen tre uker.
Konsernansvarlig for Bærekraft har ansvaret for å besvare eventuelle henvendelser. Det er
ikke gjort eksterne vurderinger hvorvidt varslingskanalene er effektive.
For kritikkverdige funn knyttet til arbeidere i verdikjeden skal konsernets innkjøpsavdeling
varsles. Dette kan gjøres ved bruk av konsernets ulike kontaktpunkter på chat, telefon og
smn.no.
For kritikkverdige funn hos allianseleverandører skal Innkjøpsutvalget varsles. Dette skal
gjøres gjennom ad-hoc møter, interne rapporter og kvartalsvise møter.
Bedriftsmarkedet
I bedriftsmarkedet er dialogen med arbeidere i verdikjeden i all hovedsak indirekte
gjennom rådgivernes kontakt med kundenes ledelse eller eksterne aktører som
eksempelvis regnskapsfører og forsikringsforetak. Når det i dette kapittelet snakkes om
kunder er det selskaper som konsernet enten yter tjenester til og/eller har eksponering
mot.
Vurdering av sosiale forhold skal være en integrert del av kredittvurderingen av
konsernets kunder. Dette gjøres ved bruk av ESG-modellen utarbeidet av SpareBank
1-alliansen, og skal gjøres på alle engasjement over 10 millioner kroner. Vurderingen
gjennomføres av kundeansvarlig, og bransjeansvarlig vil kunne kobles på ved behov.
I denne vurderingen skal objektive faktorer som menneskerettigheter og arbeidsforhold
vurderes, og være en del av den endelige klassifiseringen av kundens sosiale risiko på en
skala fra en til ti. Klassifiseringen skal hensynta nåsituasjon og fremtidig situasjon.
Denne vurderingen skal oppdateres annenhvert år, og må oppdateres årlig dersom
kunden er klassifisert med en høy ESG-risiko (hvor også miljø-, og styringsmessige
vurderinger inngår). På rapporteringstidspunktet er 95 prosent av bankens
næringslivsportefølje vurdert.
Bransjer og aktiviteter som bryter med menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter eller
benytter seg av barnearbeid eller tvangsarbeid er ekskludert. Konsernet er forpliktet til å
følge ILO-konvensjon 100 og 111 hva gjelder rettferdig godtgjørelse og diskriminering.
Verken SpareBank 1 Finans Midt-Norge eller SpareBank 1 Regnskapshuset SMN har
særskilte rutiner for vurdering av kundene de yter tjenester og/eller finansiering til når det
gjelder arbeidsforhold til kundens arbeidere.
I tilfeller hvor konsernets bedrifts- eller regnskapsrådgivere blir gjort oppmerksom på
alvorlige brudd som strider mot konsernets bærekraftsstrategi eller bærekraftspolicy har
konsernet tilgang til å heve kontrakt eller oppdragsavtale. Dette vil eksempelvis kunne
være brudd på lønnsforhold eller uansvarlig bruk av utenlandsk arbeidskraft.
Dersom det foreligger grunnlag for at konsernets produkter eller tjenester direkte eller
indirekte har bidratt til brudd på arbeidstaker- og/eller menneskerettigheter hos arbeidere
i verdikjeden vil det ved bruk av konsernets varslingskanaler være mulig å fremme krav om
oppreisning. Det har ikke blitt registrert slike krav i løpet av rapporteringsperioden.
Det overordnede ansvaret for at Næringsliv i banken, SpareBank 1 Finans Midt-Norge
og SpareBank 1 Regnskapshuset SMN følger opp gjeldende rutiner og prosesser
knyttet til håndtering av kunder ligger hos henholdsvis Konserndirektør bedriftsmarked,
administrerende direktør i SpareBank 1 Finans Midt-Norge og kvalitetsavdelingen i
SpareBank 1 Regnskapshuset SMN.
Varslingskanaler
Det er ikke etablert egne varslingskanaler for arbeidere i verdikjeden.
Arbeidere i verdikjeden har mulighet til å kontakte konsernet gjennom ulike kontaktpunkt
dersom det er behov for å fremme bekymringer eller varslinger knyttet til arbeidsforhold.
Dette kan rettes på e-post, chat eller telefon, men også ved bruk av bankens klagekanaler
163
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
eller gjennom Finansklagenemnda. Det er per tid ikke mulig å levere anonyme varslinger til
konsernet.
Alle varslinger eller klager som mottas vil bli håndtert i tråd med normal taushetsplikt og i
tråd med gjeldende regelverk.
Det er ikke gjort vurderinger for hvorvidt varslingskanalene er effektive og informasjon om
hvorvidt arbeidere i verdikjeden stoler på varslingskanalene er ikke tilgjengelig.
Målsetninger og styringsindikatorer
Påvirkning og risiko knyttet til arbeidere i verdikjeden er for første gang identifisert som
et område i konsernets doble vesentlighetsanalyse. Til tross for dette har konsernet over
lengre tid håndtert risikoen i oppstrøm og nedstrøm verdikjede. Det er imidlertid behov
for å etablere målsetninger og styringsindikatorer knyttet til dette området.
Det er på rapporteringstidspunktet ikke utarbeidet konkrete målsetninger eller
styringsindikatorer for å håndtere konsernet påvirkning og risiko i henhold til kravene i
ESRS S2 og formkravene i ESRS 2. Dette vil utarbeides i kommende planprosesser hvor
direkte og indirekte dialog med arbeidere i verdikjeden vil være sentralt. Dette arbeidet
vil fortsette i 2025.
Konsernets målsetninger knyttet til arbeidere i verdikjeden skal bidra til operasjonalisering
av konsernets bærekraftsstrategi og rollen som partner for inkluderende
samfunnsutvikling, samt indirekte understøtte konsernets strategiske mål og ambisjoner.
Handlingsplaner og tiltak
Konsernet er gjennom en rekke internasjonale standarder forpliktet til å gjennomføre
løpende aktsomhetsvurderinger for å forebygge og håndtere faktiske og mulige brudd på
arbeids- og menneskerettigheter.
Konsernet har allerede etablert aktsomhetsvurderinger for oppstrøms verdikjede.
Konsernets påvirkning og risiko håndteres i kredittinnvilgelse ved bruk av SpareBank
1-alliansens ESG-modell.
Det er etablert konkrete handlingsplaner og tiltak på flere områder, men det gjenstår å
tilpasse disse til å håndtere konsernets påvirkning og risiko. Som ledd i dette arbeidet vil
det legges vekt på en mer enhetlig tilnærming på tvers av konsernet.
Det er av den grunn ikke utarbeidet konkrete handlingsplaner for å håndtere konsernets
påvirkning og risiko i henhold til kravene i ESRS S2 og formkravene i ESRS 2 på
rapporteringstidspunktet. Dette vil pågå i 2025.
Retningslinjer
Konsernets overordnede styringsdokument knyttet til arbeidere i verdikjeden er
konsernets bærekraftsstrategi og bærekraftspolicy.
Konsernet har flere retningslinjer som håndterer konsernets påvirkning og risiko. Hver
policy følger anerkjente nasjonale og internasjonale standarder i den grad det er relevant.
Samtlige retningslinjer er tilgjengelig for konsernets ansatte i interne systemer. I den grad
de er relevante for eksterne interessenter er retningslinjene tilgjengelige på konsernets
nettsider.
Ingen av konsernets retningslinjer er fullt i tråd med formkravene i ESRS 2. Det er imidlertid
små justeringer som kreves, og samtlige retningslinjer vil i den kommende perioden
gjennomgås, revideres og styrebehandles for å oppfylle disse kravene.
Krav til leverandører om bærekraft og forretningsetiske forhold
Retningslinjene omfatter konsernets leverandører og forretningsforbindelser. Formålet
er å ha en oppstrøm verdikjede som har et bevisst forhold til bærekraftrisiko i egen
virksomhet og leverandørkjede. Dette innebærer kjennskap og etterlevelse av FNs
veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter som blant annet inkluderer
ILOs åtte kjernekonvensjoner. Det forventes at disse retningslinjene videreformidles og
etterleves i leverandørens egne verdikjeder.
Leverandørene gjøres kjent med krav, forventninger og betingelser gjennom dialog
i anbudsprosessen og i kontraktsvedlegg. Vedlegget beskriver konsernets krav og
forventninger til leverandører og forretningsforbindelser når det gjelder klima og
miljø, sosiale forhold og virksomhetsstyring. På oppfordring skal leverandører og
forretningsforbindelser kunne dokumentere etterlevelse. Det gir konsernet rett til å
sanksjonere eller heve kontrakten ved vesentlige kontraktsbrudd.
Policy for ivaretakelse av grunnleggende menneskerettigheter og
anstendige arbeidsforhold
Konsernets policy for ivaretakelse av grunnleggende menneskerettigheter og anstendige
arbeidsforhold beskriver hvordan menneskerettigheter, herunder arbeidsrettigheter
ivaretas i egen arbeidsstyrke. Policyen bygger på OECD sine retningslinjer for
multinasjonale virksomheter.
Identifisering og kartlegging av negativ påvirkning på grunnleggende
menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold skal ha en risikobasert tilnærming.
Det betyr at tiltakene skal tilpasses den påviste risikoen for negativ påvirkning ved
egen virksomhet. For å avdekke hvor risikoen er størst skal det gjennomføres en årlig
risikovurdering, eventuelt om det oppstår hendelser som påkrever endring(er). Tiltakene
skal tilpasses de arbeidsrelaterte områdene som er vurdert å ha størst risiko.
Det skal kommuniseres med berørte interessenter og rettighetshavere om hvordan
negative konsekvenser er håndtert, der det er naturlig. Dette vil normalt avhenge av
hvor nær kontakt det er mellom konsernet og selskapet, lokasjonen eller aktiviteten hvor
den negative påvirkningen oppstår. Interessenter og rettighetshavere favner vidt, men
vil ofte være ansatte (interne og eksterne), fagforeninger og/eller representanter fra
lokalsamfunn.
164
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
I tilfeller hvor det avdekkes at konsernet har forårsaket eller bidratt til faktisk skade skal
skaden håndteres gjennom gjenoppretting og erstatning. Det henvises til steg seks
i OECD sine retningslinjer. Hvordan gjenopprettingen skal skje må avgjøres konkret
og i dialog og samarbeid med berørte parter, etablerte klageordninger og nasjonale
standarder.
Retningslinjene skal på sikt også være førende for hvordan negativ påvirkning identifiseres
og kartlegges når det gjelder konsernets kunder.
Retningslinjer for håndtering av ESG risiko i næringsliv
Retningslinjen er førende for håndtering av sosial risiko i utlånsporteføljen. Sosiale forhold
skal inngå som en integrert del ved kredittvurdering, hvor ESG-modellen utarbeidet av
SpareBank 1-alliansen er et sentralt verktøy. Både nåværende og fremtidig vurdering
av kundens situasjon inngår i vurderingen. Det gjøres løpende vurdering av aktiviteter
og bransjer som er utelukket fra finansiering basert på bankens prinsipper for etikk,
bærekraft, eierstyring og sosiale forhold i virksomhetene.
Selskaper som ikke respekterer grunnleggende menneskerettigheter, benytter seg av
barnearbeid eller bryter forventninger til likestilling og mangfold er ekskludert.
165
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Forbrukere og sluttbrukere
Tilnærming til tema
Konsernets langsiktige lønnsomhet og konkurransekraft er avhengig av nåværende og
nye kunder. Konsernet skal bidra til at privat- og bedriftskunder i Midt-Norge lykkes, og
innebærer at konsernet, med et diversifisert produktspekter, skal tilføre kundene verdi
utover hva en tradisjonell bank er i stand til.
I forbindelse med gjennomføringen av konsernets doble vesentlighetsanalyse i 2024 er
det identifisert flere områder som konsernet erfarer er viktig for kunden.
Med lokal tilstedeværelse i regionen skal konsernet ha kompetansen og erfaringen
kundene har behov for når det gjelder banktjenester, regnskap og megling. Samtidig
har konsernet en viktig rolle når det gjelder å ivareta kundenes digitale og økonomiske
sikkerhet gjennom forsvarlig håndtering av personopplysninger og anti-svindel. I en stadig
mer digitalisert verden hvor kvaliteten på informasjon er varierende benytter kunden seg i
økende grad av informasjon konsernet publiserer i en rekke medier.
Konsernets vesentlige IRO, hvor de er sentrert og hvilke tidshorisonter disse spenner seg
over er presentert i tabellen til høyre.
Enhetsspesifikk rapportering
Dette kapittelet inneholder enhetsspesifikk rapportering. Bakgrunnen for dette er at
konsernets vesentlige påvirkninger knyttet til svindel ikke lar seg knytte til spesifikke
tema i listen AR-16. Svindel har siden konsernets første vesentlighetsanalyse i 2020 vært
et vesentlig tema sammen med øvrig håndtering av hvitvasking, terrorfinansiering og
korrupsjon.
Grunnet manglende føringer i CSRD er både svindel og personvern, med tilhørende
påvirkning og risiko, rapportert under dette kapitlet ved bruk av kravene i ESRS 1 vedlegg
AR 1-5.
PÅVIRKNINGER Verdikjede Tidshorisonter
Brudd på personvern Negativ Nedstrøm Samtlige
Svindel Negativ Nedstrøm Samtlige
Manglende sosial inkludering Negativ Nedstrøm Samtlige
Tilgang på kvalitetsinformasjon Positiv Nedstrøm Samtlige
RISIKOER Verdikjede Tidshorisonter
Grønnvasking Nedstrøm Mellomlang, lang
Manglende ivaretakelse av personvern Nedstrøm Samtlige
Mangelfulle prosesser for bekjempelse av svindel Nedstrøm Samtlige
MULIGHETER Verdikjede Tidshorisonter
Lokal tilstedeværelse og tilhørighet Nedstrøm Samtlige
166
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Identifisering av IRO relatert til forbrukere og sluttbrukere
Konsernet er avhengig av sine kunder, og positive og negative påvirkninger stammer
direkte fra konsernets forretningsmodeller og strategi.
Konsernets har over lang tid viet ressurser til å håndtere identifiserte påvirkninger som et
resultat av både krav og forventninger fra eksterne og interne interessenter.
• Personvern er innarbeidet i konsernets rutiner og prosesser hvor personopplysninger
håndteres
• Hånderingen av svindel har i tråd med utviklingen på området blitt viet større
oppmerksomhet
• Forebygging av grønnvasking har i flere år hatt fokus i ekstern markedsføring og
kommunikasjon
Fremtidige tilpasninger vil avhenge av regulatoriske krav, forventninger fra eksterne
interessenter og tilpasning til konsernets doble vesentlighetsanalyse.
Forbrukere og sluttbrukere er definert som nåværende eller potensielle kunder som
konsernet påvirker enten gjennom tjenester eller markedsføring. Samtlige IRO er rettet
mot privatmarkedet, men enkelte IRO berører også konsernets bedriftskunder.
• Kundene kan påvirkes negativt ved som følge av svindel, tap av personopplysninger
eller gjennom konsernets markedsføring, kommunikasjon og salgsstrategier.
• Kundene kan påvirkes positivt gjennom tilgang på kvalitetsinformasjon. Samtlige
kunder som har potensiale for å bli påvirket av konsernet er også inkludert i den
doble vesentlighetsanalysen.
Flere av konsernets IRO kan henføres til enkelte kundesegmenter. Konsernet har over flere
år tilegnet seg kunnskap knyttet til hvilke kunder som har en større iboende risiko for å bli
utsatt for svindelforsøk enn andre, eksempelvis eldre. Manglende sosial inkludering vil i
større grad kunne påvirke utsatte grupper som førstegangskjøpere av bolig, innvandrere,
lavtlønnede, eller mennesker omfattet av sosiale stønadsordninger gjennom NAV.
Øvrige påvirkninger har potensiale til å påvirke samtlige nåværende og potensielle
privatkunder. Dette gjelder brudd på personvern og tilgang på kvalitetsinformasjon.
Det er i løpet av 2024 gjennomført flere tiltak for å bøte på den iboende negative
påvirkningen konsernet har på svindel. Dette er nærmere beskrevet under kapittelet
om anti-svindel. Det er i løpet av 2024 forekommet elleve tap eller lekkasjer av
personopplysninger knyttet til kunder. Dette er nærmere beskrevet under kapittelet om
Personvern.
Den doble vesentlighetsanalysen har ikke gitt ytterligere innsikt i om hvorvidt enkelte
forbrukere eller sluttbrukere er mer utsatt for påvirkninger og risikoer enn andre.
Prosessen er nærmere beskrevet under Generell informasjon.
Påvirkninger på forbrukere og sluttbrukere
Konsernet er opptatt av å bistå kunden på best mulig måte ved å minimere de negative
påvirkningene og maksimere de positive påvirkningene konsernet har.
Brudd på personvern
For å kunne bistå kunder i alt fra dagligdagse gjøremål til større investeringer er
konsernets som behandlingsansvarlig avhengig av å håndtere store mengder person-
og kundedata, både i tilfeller hvor konsernet selv er databehandler, men også i tilfeller
behandlingsoppgaver utkontrakteres. Person- og kundeopplysninger på avveie vil
potensielt kunne misbrukes av kriminelle eller andre uærlige aktører til å oppnå fordeler på
bekostning av konsernets kunder.
Svindel
Som større bank- og finansaktør har konsernet en iboende negativ påvirkning på kunden
knyttet til svindel. Påvirkningen stammer fra konsernets virksomhet, hvor både privat- og
bedriftskunder kan bli benyttet som mellomledd i kriminelle handlinger ved å eksempelvis
bli manipulert eller påvirket av kriminelle aktører til gjennomføre transaksjoner i god tro.
Som virkemidler benyttes blant annet falske nettsider og faktura, manipulert eller uekte
CEO-, og direktørkommunikasjon eller følelser.
Det har i en årrekke blitt iverksatt mange tiltak for å bøte med dette stadig økende
samfunnsproblemet. Konsernet gjennomfører avdekkende kontroller, prosesser og
etterforskning for å stanse mistenkelige transaksjoner. I tillegg forsterkes kundenes
motstandsdyktighet gjennom kulturbygging, gode råd, samt digital og fysisk
informasjonsdeling.
Viktigheten av konsernets arbeid med å forhindre svindel mot kunder har blitt tydelig
bekreftet gjennom den doble vesentlighetsanalysen.
Manglende sosial inkludering
Konsernets oppfyllelse av kapitalkravsregelverket innebærer krav om moderat risikoprofil
og lav misligholdssannsynlighet hos kunder som tilbys utlån. Med over 300.000
privatkunder i regionen har konsernet et mangfold av kunder i ulike livssituasjoner med
ulike behov. Enkelte kunder har ikke den samme tilgangen på finansiering som følge av
manglende egenkapital, betalingsevne eller gjeldsproblemer. Dette kan eksempelvis
gjelde utenlandske arbeidere, førstegangskjøpere, enslige, lavtlønnede eller mottakere av
offentlig stønadsordninger gjennom NAV. Konsernets finansielle soliditetskrav kan føre til
enkelte kunder ikke blir i stand til å etablere seg på lik måte som andre.
167
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Tilgang på kvalitetsinformasjon
Med et bredt nedslagsfelt anser konsernet det som en del av sin samfunnsrolle å dele
god informasjon rundt ulike tema kundene er opptatt av. Gjennom konsernets nettsider,
rådgivere og andre kommunikasjonskanaler deles det informasjon om ulike tema fra
blant annet avdekking av svindelforsøk, råd i forbindelse med utenlandsreiser, sparetips,
pensjon, gjeldsproblemer, regnskap, boligkjøp- og salg, samt råd til bedriftseiere.
Risikoer og muligheter relatert til forbrukere og
sluttbrukere
Konsernets vesentlige risikoer og muligheter er beskrevet nedenfor. Risikoen omtalt som
Mangelfull prosesser for bekjempelse av svindel, har i 2024 hatt vesentlig finansiell effekt.
I løpet av 2024 har svindel av kunder påført konsernet 22,5 millioner kroner i operasjonelle
tap. Ingen øvrige risikoer eller muligheter har i løpet av rapporteringsperioden hatt
vesentlige finansielle effekter.
Det er ingen indikasjon på at risikoene og mulighetene fører med seg signifikant
risiko for vesentlige endringer i balanseførte verdier på eiendeler eller forpliktelser i
finansregnskapet i kommende rapporteringsperiode.
Det er heftet usikkerhet ved risikoene og mulighetens forventede finansielle effekter.
Av grunn er det valgt å unnlate denne informasjonen i årets rapportering ved bruk av
innfasningskravet i ESRS 1 vedlegg C.
Grønnvasking
Konsernet produserer ulike typer markedskommunikasjon, og det deles informasjon på
blant annet LinkedIn, Instagram, Facebook og nettsider. I konsernets kundedialog med
både privat- og bedriftskunder foreligger det en risiko for at grønnvasking kan oppstå.
Risikoen er tiltakende med økende allmenn kompetanse og oppmerksomhet rundt
bærekraft som tema hos interne og eksterne interessenter.
Feilaktig og/eller ikke-verifiserbar markedskommunikasjon er en potensiell risiko i et
samfunn stadig mer opptatt av ansvarlighet. Finansielle konsekvenser vil kunne utspille seg
i form av bøter og sanksjoner, men også i form av mistillit hos kunder, ansatte og hos eiere.
Dette vil kunne gi en mer sammensatt finansiell konsekvens på sikt.
Dersom ansatte, enten som rådgivere eller markedsførere, diskuterer eller publiserer
bærekraftsinformasjon med kunder uten nødvendig kompetanse, kan det gi kunden et
feilaktig beslutningsgrunnlag. Dette kan i verste fall føre til grønnvasking, og bryter med
finansavtale- og markedsføringslovgivning. Brudd vil kunne påføre konsernet direkte og
indirekte finansielle konsekvenser i form av bøter og omdømmetap.
Manglende ivaretakelse av personvern, herunder person-, og
kundeopplysninger
Konsernet er avhengig av tillit fra blant annet kunder og tilsynsmyndigheter, og er derfor
opptatt av å sikre at personopplysninger håndteres på en sikker måte i tråd med til enhver
tid gjeldende lovgivning. Manglende ivaretakelse av person- og kundeopplysninger vil,
avhengig av alvorlighetsgrad, vil kunne føre til kundeklager, bøter eller tap av kunder.
Mangelfulle prosesser for bekjempelse av svindel
De økonomiske gevinstene kriminelle oppnår gjennom svindel benyttes ofte til hvitvasking,
terrorfinansiering og annen type organisert kriminalitet. Kundenes tap som følge av svindel
blir påført konsernet i form av operasjonelle tap dersom det er svindelforsøk som kunne
eller burde ha vært stanset av konsernet.
Økonomisk kriminalitet i form av korrupsjon, bestikkelser, hvitvasking og terrorfinansiering
er en risiko som oppstår som følge av at kriminelle aktører målrettet og direkte forsøker å
benytte konsernets infrastruktur og systemer til å utføre kriminelle handlinger.
Konsernet bøter med denne risikoen gjennom dedikerte kontroller, prosesser og rutiner
på området. Risikoen for manglende bekjempelse av hvitvasking og terrorfinansiering er
beskrevet i kapittelet Virksomhetsstyring.
Lokal tilstedeværelse og tilhørighet
Konsernet har i over 200 år vært en regional aktør med lokal tilstedeværelse. Denne
tilstedeværelsen bidrar til å bygge og forsterke relasjonen med konsernets nåværende
og potensielle kunder. Med 26 finanshus på tvers av regionen skal lokal tilstedeværelse
bidra til å bygge merkevaren SpareBank 1 SMN og øke markedsandeler i områder hvor
konsernets konkurrenter ikke kan levere på den samme produkt- og tjenestebredden,
både fysisk og digitalt.
Kundedialogen
Kundene har ulike kontaktpunkt i konsernet, og de ulike kontaktpunktene har ulike måter
å håndtere kundene på, avhengig av formål og behov. Dette kapittelet omhandler
hvordan konsernet har dialog med forbrukere og sluttbrukere, i all hovedsak privatkunder.
Informasjon om dialogen med bedriftskunder, og arbeidere i verdikjeden, er beskrevet i
Arbeidere i verdikjeden.
Personmarked
I 2024 har personmarked arbeidet videre med å løfte verdien av kundemøtet og styrke
posisjonen som rådgivingsbank. Det er utviklet standardmaler for kundemøter og
gjennomført gjennomgående opplæring av alle ansatte i personmarkedet med fokus
på kvalitet, god rådgivning og dokumentasjon i rådgivningsprosessen. All kundedialog
168
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
skal være tuftet på bransjenormen ”God skikk” utarbeidet av finansbransjen gjennom
Finansnæringens autorisasjonsordning.
FORMÅL
Formålet med reglene er å sikre at
kundens interesser og behov blir
ivaretatt på beste måte.
1
PROFESJONALITET
Kundebehandlingen skal være redelig og
profesjonell. Rammene skal være tydelige
for kunden. Når kundens valg ikke er
basert på rådgivning, skal dette klart
framgå overfor kunden.
PERSONVERN
Kundeopplysninger skal håndteres på en
måte som sikrer personvern og
kundens rettigheter.
GRUNNLAG OG BEHOVSANALYSE
Kundebehandlingen skal være basert på
et fullgodt grunnlag. Ved rådgivning skal
det g�ennomføres en fullgod behovs-
analyse.
INTERESSEKONFLIKT
Kundens interesser skal gå foran bedriftens
og ansattes interesser. Interessekonfl ikter skal
identifi seres og motvirkes. Dersom dette ikke
er mulig, skal kunden informeres tydelig om
interessekonfl ikten før avtale inngås.
ANBEFALING OG AVTALE
Bedriften skal g�øre sitt for at kunden skal forstå
innholdet i avtalen og viktige konsekvenser av
denne. Kunden skal gis nødvendig tid til å områ
seg før avtalen inngås. Ved rådgivning skal
anbefalingen bygge på behovsanalysen.
FRARÅDNING
Løsninger som ikke er forenlige med
kundens behov og interesser skal frarådes.
OPPFØLGING
Eventuell oppfølging fra bedriftens og
kundens side skal avtales.
INFORMASJON
Informasjonen til kunden skal være
korrekt, fullstendig og ikke misvisende
.
DOKUMENTASJON
Kundeavtalen og grunnlaget for denne
skal dokumenteres og lagres.
2
3
4
5
6
7
8
9
10
Bransjenorm GOD SKIKK ved rådgivning og annen kundebehandling
I personmarkedet har konsernet primært kontakt med den enkelte kunde direkte, med
unntak hvor kunden behandles basert på fullmakt eller vergemål. Kontakten med kunden
skjer på inititativ fra bank eller fra kunde.
Dialogen foregår både fysisk og digitalt, og balansen mellom disse tilpasses den enkelte
kundes behov. Dette gjør det mulig å tilby særlig tilpasning for sårbare kunder. Kunder
som ikke er digitale, eller har andre spesifikke behov, ivaretas på konsernets fysiske
lokasjoner. De har tilgang til de samme produktene og tjenestene som kunder som
primært betjenes gjennom digitale kanaler.
All relevant kundedialog skal som hovedregel spores i CRM-system for å sikre at
kunden får den hjelp og oppfølging som kunden har behov for. Dette skal bidra til at
kundeoppfølgingen optimaliseres innenfor personsmarkedets ansvarsområder. Lagring
av relevant kundedialog og møtereferater sikrer at banken i ettertid kan dokumentere og
følge opp avtaler eller andre henvendelser.
Det er i 2024 gjennomført en pilot hvor referat fra telefonsamtaler til kundesenteret er blitt
skrevet ved bruk av KI.
Det overordnende ansvaret for at personmarked følger opp gjeldende rutiner og
prosesser knyttet til håndtering av kundedialog ligger hos Konserndirektør Personmarked.
I skriftlig og digital kommunikasjon skal språket være forståelig og tekst og illustrasjoner
lesbare. Kommunikasjonsspråk er bokmål, nynorsk og engelsk. Kravene til universell
utforming etterleves ved utvikling av digitale løsninger.
Alle kundeopplysninger og dialog, behandles konfidensielt og i tråd med
personvernsforordningen. Det gjennomføres internkontroller for å sikre at alt innsyn i
kundedata kun skjer i tråd med gyldig behandlingsgrunnlag.
En kundegruppe har spesielt behov for konfidensialitet og beskyttelse er kundene som er
definert som «skjermede kunder». Disse kundene har fått innvilget adressesperre etter en
trusselvurdering av Kripos. Innsyn i denne kundegruppen er kun tilgjengelig for utvalgte
medarbeidere med opplæring i håndtering av denne kundegruppen.
For å sikre tjenestene som leveres er i tråd med kundens ønsker benyttes det i hovedsak
kundeundersøkelser levert av eksterne markedsundersøkelsesaktører og leverandører av
markedsanalyser. I tillegg er det i hvert enkelt markedsområde tett dialog med blant annet
lokale lag og organisasjoner, kommuner og eldreråd. Dette gir nyttig innsikt i å identifisere
kundens behov, og hvordan tjenestene kan utvikles for å dekke disse behovene på kort og
lang sikt.
Varslingskanaler
Kunder som ønsker å ytre behov til konsernet, enten det gjelder produkter eller andre
henvendelser, blir oppfordret til å i første omgang kontakte sin rådgiver eller kundesenter
for bank, forsikring eller pensjon. Dersom kunden ikke er fornøyd kan kunden sende inn
klage til konsernets klageservice. Klagen mottas da av dedikerte klageansvarlige, og vil bli
besvart innen 21 dager.
Om kunden opplever at klagen ikke løses av banken kan kunden kontakte
Finansklagenemda. Informasjon om muligheten for å melde en kundeklage og lenke til
elektronisk meldeskjema er delt på konsernets hjemmeside. For ikke-digitale kunder
vil rådgiverne ved fysiske avdelingskontor eller på kundesenteret kunne bistå med
innmelding av klagen.
Det er per i dag ikke mulig å levere anonyme kundeklager til konsernet. Alle kundeklager
som mottas vil bli håndtert i tråd med normal taushetsplikt og i tråd med gjeldende
regelverk. Klageansvarlige sikrer at klager blir ivaretatt og at nødvendige tiltak blir
iverksatt for å sikre at tilsvarende feil ikke skjer igjen. Ved behov vil lokal banksjef og
aktuelle fagområder bli koblet på saken.
Det er ikke gjort vurderinger knyttet til effektiviteten av varslingskanaler, og informasjon
om hvorvidt kundene stoler på varslingskanaler er ikke tilgjengelig.
169
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Dersom det er gjort feil som har påført kunden et økonomisk tap, vil kunden kompenseres
for dette. Konserndirektør Personmarked har ansvaret for å gjennomføre denne
vurderingen, og kan delegere ansvaret til lokal banksjef.
EiendomsMegler 1 Midt-Norge
EiendomsMegler 1 Midt-Norge arbeider kontinuerlig med å være en profesjonell aktør i
dialog med kunden. Som en del av dette har selskapet fokus på kvalitet, god rådgivning
og riktige maler iht. relevante lover og normer for eiendomsmegling. All kundedialog
skal være tuftet på ”God meglerskikk” i tråd med eiendomsmeglingsloven og tilhørende
forskrifter.
I selskapet er kontakten med kundene hovedsaklig personlig, men kundene kan også
behandles basert på fullmakt og vergemål. Kontakten med kunden skjer både på kunde
og meglers initiativ.
Kundedialogen gjennomføres hovedsakelig i fysiske møter, over telefon og ved bruk
av sms/e-post, mens digitale verktøy legger til rette for en god flyt av nødvendige
dokumenter. Det legges til rette for fysiske dokumenter i tilfeller hvor kunden har særskilte
behov, eksempelvis kunder som ikke har mulighet for å bruke Bank-ID.
All relevant kundedialog skal som hovedregel spores i selskapets kundehåndteringssystem
for å sikre at kunden får den hjelp og oppfølging som kunden har behov for. Dette skal
bidra til at kundeoppfølgingen optimaliseres gjennom hele salgsprosessen. Lagring av
relevant kundedialog og møtereferater sikrer at megler i ettertid kan dokumentere og
følge opp avtaler og annet som er relevant i kundeforholdet under salgsprosessen.
Det overordnede ansvaret for å følge opp gjeldende rutiner og prosesser knyttet til
håndtering av kundedialog ligger hos faglig leder i EiendomsMegler 1 Midt-Norge.
All kundedialog skal skje på en måte som er tilrettelagt de enkelte kunde. I skriftlig
og digital kommunikasjon skal språket være forståelig og tekst og illustrasjoner
lesbare. Kommunikasjonsspråk er hovedsakelig bokmål, men tilpasses ved behov. Alle
kundeopplysninger og dialog mellom megler og kunde, behandles konfidensielt og i tråd
med personvernsforordningen. Det gjennomførersinternkontroller for å sikre at alt innsyn i
kundedata skjer i tråd med gyldig behandlingsgrunnlag.
En kundegruppe har spesielt behov for konfidensialitet og beskyttelse. Disse kundene
har fått innvilget adressesperre etter en trusselvurdering av Kripos. Innsyn i denne
kundegruppen er kun tilgjengelig for utvalgte medarbeidere med opplæring i håndtering
av denne kundegruppen.
For å sikre at eiendomsmeglertjenester leveres i tråd med kundens forventninger benyttes
kundeundersøkelser underveis og etter salgsprosessen er gjennomført. Disse benyttes
aktivt for å sikre gode kundeopplevelser. I tillegg er det i hvert enkelt markedsområde
tett dialog- og avtaler med blant annet lokale lag, organisasjoner, og kommuner. Dette
gir nyttig innsikt i å identifisere kundens behov, og utviklingen av tjenester som dekker
behovene på kort og mellomlang sikt.
Varslingskanaler
Dersom kunden ikke er fornøyd med leverte tjenester oppfordres kunden i første
omgang til å kontakte sin ansvarlige megler eller avdelingsleder når det gjelder
eiendomsmeglertjenester. Dersom kunden ikke er fornøyd etter dialog med ansvarlig
megler kan kunden sende en klage til selskapets fagavdeling. Klagen behandles av
fagavdelingen og blir besvares så raskt som mulig. Om kunden opplever at klagen ikke
løses kan kunden kontakte Reklamasjonsnemnda for eiendomsmeglingstjenester. For ikke-
digitale kunder vil fagavdelingen vise til kontaktpunkt for nemnda.
Det er per i dag ikke mulig å levere anonyme kundeklager. Alle kundeklager vil bli håndtert
i tråd med normal taushetsplikt og i tråd med gjeldende regelverk. Fagavdelingen vil sikre
at klager blir ivaretatt og at nødvendige tiltak blir iverksatt for å sikre at tilsvarende feil
ikke skjer igjen. Ved behov vil avdelingsleder og ansvarlig megler bli involvert i klagen.
Det er ikke gjort vurderinger av effektiviteten til klagekanalene, og informasjon om
hvorvidt kunden stoler på varslingskanalene er ikke tilgjengelig.
Dersom det er gjort feil som har påført kunden et økonomisk tap, vil kunden kompenseres
for dette. Foretakets fagansvarlig har ansvaret for å gjennomføre denne vurderingen.
Markedsdialog
Konsernet gjennomfører dialog- og informasjonsaktiviteter til nåværende og potensielle
kunder gjennom annonsering i digitale medier, sosiale medier, e-post, SMS og nettbank.
Konsernets nettsider er sentral i dialogen da de fleste aktiviteter leder til nettsidene
hvor man kan finne mer informasjon om konsernets produkter og tjenester og tilhørende
kjøpsløsninger. Her er det også mulig å avtale møte med rådgiver eller komme i kontakt
med konsernet gjennom ulike chatløsninger dersom kunden har behov for informasjon.
Konserndirektør Kommunikasjon og merkevare har det overordnede ansvaret for
markedsdialogen.
Konsernet legger stor vekt på at produkter og tjenester blir presentert på en forståelig og
balansert måte slik at kundene kan ta bevisste og informerte valg. I tillegg har nettsidene
mye informasjon som gir tips og råd i ulike økonomiske situasjoner, både for bedrifter
og privatpersoner. Mange av disse temaene blir også tatt ut til kundene gjennom betalt
markedsføring.
De digitale kanalene er også en viktig arena for kundepleie og utøvelse av rollen som
økonomisk rådgiver og sparringspartner for folk og bedrifter i regionen. For eksempel har
det i 2024 vært en løpende oppdatering av informasjon knyttet til svindel og sikkerhet for
kundene, samt sendt epost, SMS og banner i nettbanken til både privat- og bedriftskunder.
Det ble også i 2024 lansert en podcastserie kalt «Svindeljegeren» for å gi samfunnet økt
kunnskap om ulike svindelformer.
170
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Mange kunder har opplevd en strammere økonomi de siste årene på grunn av
høyere rentekostnader og generell prisøkning. I 2024 har banken utarbeidet en egen
informasjonsside med råd om hvilke grep kundene kan ta for å få kontroll på økonomien.
På disse sidene er det i tillegg enkelt å komme i kontakt med en rådgiver dersom man
trenger ekstra hjelp for å rydde i privatøkonomien
Markedsføringen skal være i henhold til god markedsføringsskikk og skal alltid være
innenfor gjeldende lover, forskrifter, veiledninger og bransjestandarder som er relevante
for området. Ved brudd vil konsernet motta henvendelse fra tilsynsmyndigheter med
pålegg om retting.
Dialogen skal ha spesiell oppmerksomhet mot sårbare grupper og aldri ha som mål å tilby
produkter til slike grupper som kan øke sårbarhet, eksempelvis kredittkort/forbrukslån
til kunder med høy, usikret gjeld, eller liknende. Markedsføring mot barn og ungdom skal
gjøres med spesiell aktsomhet og disse aktivitetene skal alltid godkjennes av nærmeste
leder. Markedsføringen skal heller ikke være i strid med likeverdet mellom kjønn, etnisitet
eller seksuell legning.
Produkter og tjenester skal markedsføres på en slik måte at kunden gjøres kjent med
både fordeler/muligheter og ulemper/begrensninger. Konsernet skal ha høy aktsomhet i
forhold til etikk og det moralske ansvaret konsernet har i markedsføringen av produkter
og tjenester. Det som formidles, og måten det formidles på, er viktig for at kunden skal
forstå budskapet og kunne sette seg inn i informasjonen fra konsernet.
Deler av markedsføringen er basert på data som konsernet har om kunden enten
via kundeforholdet eller via kundens adferd på nettsidene og i digitalbanken. All slik
markedsføring vurderes med hensyn til behandlingsgrunnlag og samtykke, for å sikre at
person- og dybdeopplysninger behandles i henhold til gjeldende lovverk. Hensikten med
datadrevet kundekommunikasjonen er å gi kundene gode tips og råd i kundeforholdet,
enten det gjelder bruk av tjenester, relevante produktendringer eller kjøp av nye
produkter.
All markedsføring skal vurderes ut fra konsernets rutine for ansvarlig markedsføring. Denne
rutinen sikrer at konsernets markedsføringstiltak gjennomføres på en ansvarlig måte og
er i henhold til sentrale lover som Markedsføringsloven og Finansavtaleloven. Ved bruk
av personopplysninger vurderes dette spesifikt i henhold til rutine for behandling av
personopplysninger ved markedsføring.
Varslingskanaler
Kunder og ikke-kunder har mulighet til å melde inn klager eller brudd på konsernets
nettsider. Inngangen til dette ligger nederst på alle sider. I tillegg finner kundene
informasjon om personvern, dybdeopplysninger og bruk av informasjonskapsler.
Varslingskanalene er for øvrig de samme som forretningsområdene har etablert.
Anti-svindel
Svindel er et stadig økende samfunnsproblem, og det har vært registrert en økning i
svindel mot bankens kunder innenfor de fleste kategorier i 2024. Dette er i tråd med
mediebildet, og erfaringen til konsernets rådgivere.
• I første halvår av 2024 har omfanget av svindel mot eldre kunder (“voice phishing”)
vært høyt, hvor erfaringer i andre halvår viser at saksantallet er betydelig redusert.
• I løpet av 2024 er det også registrert en økning i kortsvindel, hvor mye er ordinær
kortsvindel (“smishing”) med utgangspunkt i falske sms og eposter, samtidig som
kortsvindel med basis i kjøp og salg på digitale bruktmarked har hatt en betydelig
økning, i tråd med trangere økonomi og dyrtid, samt økt fokus på gjenbruk og
bærekraft i form av bruktsalg gjennom digitale markedsplasser.
• Det er erfart bruk av såkalte ”muldyr” (hvitvaskere) i svindelsaker fremstår som
organisert kriminalitet der unge voksne rekrutteres til økonomisk kriminalitet.
• Det er også erfart en økning i antall registrerte fakturasvindler mot bedrifter og
næringslivskunder enn tidligere år.
Det er i løpet av 2024 mottatt og behandlet omkring 3.938 kortreklamasjonssaker. Det
er mottatt og behandlet omtrent 280 reklamasjoner for svindel på konto. Utbetalte
operasjonelle tap fra svindel var 22,5 millioner kroner, på linje med konsernets målsetning
for 2024. I samtlige størrelser er det en betydelig økning siden 2023.
Samlede tall for registrerte svindelsaker, reklamasjoner, anmeldelser og rapporterte
saker viser en fortsatt økning i omfang av svindel sammenliknet med foregående
år. Dette samsvarer med Finanstilsynets svindelstatistikk for første halvår 2024, hvor det
fremkommer det en generell økning i tap til svindel i finansbransjen.
Det er rapportert 281 svindelsaker som mistenkelige transaksjoner (MT) til enheten for
finansiell etterretning i Økokrim i 2024.
Forebyggende tiltak
Det ble i 2024 gjort en omfattende kartlegging av konsernets arbeid med avdekking og
forebygging av svindel. Utfallet av kartleggingen ble etablering av en egen svindelenhet
som har effektivisert prosesser, bygget kompetanse og skal bidra til å øke konsernets
evne til å avverge svindel. I 2025 skal det utarbeides styrende dokumentasjon, samt
videreutvikling innenfor digitalisering, prosesseffektivisering, kompetanseheving og
utnyttelse av systemløsninger.
Det ble ved starten av andre halvår 2024 anskaffet ett nytt anti-svindelsystem for konto-
til konto-svindel som har stanset svindeltransaksjoner for 5,5 millioner kroner siden
implementering i oktober 2024. Reelt besparte beløp vil være høyere som følge av at
stansede svindeltransaksjoner normalt sett er den første i det som potensielt vil kunne blitt
en rekke transaksjoner.
171
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Flere av konsernets finansrådgivere holder ukentlig fysiske foredrag i markedsområdene
for kunder og ikke-kunder om forebygging av svindel med navnet ”Hvordan unngå å bli
lurt”. I 2024 ble det gjennomført til sammen 81 dedikerte svindelforedrag med en varighet
på en time, for 4.019 registrerte personer. Foredragene er som regel rettet inn mot
kundegrupper med høyest sårbarhet for å øke deres motstandsdyktighet mot svindel.
Det er ønskelig at kunnskapen konsernet besitter skal deles med nåværende og
potensielle kunder. SpareBank 1 SMN lanserte i løpet av året en egenprodusert podcast
ved navn "Svindeljegeren" på fem episoder med formål å opplyse, advare og forebygge
kundesvindel. Podkasten er ment å øke samfunnets motstandsdyktighet. I 2024 har
konsernet hatt 15 mediesaker/innslag om svindel, hvor konsernets fagansvarlig har uttalt
seg knyttet til tema og forebyggende råd mot svindel.
Det er i 2024 utarbeidet en egen risikovurdering for svindelområdet, i tillegg til at policy
for konsernets ansvar på svindelområde er utarbeidet. Denne vil bli styrebehandlet i 2025.
Personvern
Den raske utviklingen av KI, og en stadig mer digitalisert hverdag utgjør en økende risiko
for at personopplysninger kommer på avveie for både bedrifter og privatpersoner.
Konsernet er underlagt personopplysningsloven og GDPR, og gjennom konsernets
tjenester forvaltes, behandles og eies det store mengder persondata, med strenge krav
til håndtering og ivaretakelse av sentrale personvernprinsipper som konfidensialitet,
integritet og tilgjengelighet.
Etterlevelse av personvernlovgivningen er derfor kritisk for konsernets tillit og omdømme.
Samtlige ansatte har tilgang til konsernets personvettsregler og utdypende informasjon,
og alle ansatte er pliktig til å gjøre seg kjent med sitt ansvar knyttet til håndtering av
personopplysninger i arbeidshverdagen.
Det overordnede formålet med personvernsarbeidet er gjennom en systematisk og
risikobasert tilnærming å:
• ivareta kunders, ansattes og andres personvern
• understøtte forretningsdriften ved å til enhver tid ha kontroll på behandling av
personopplysninger
• ivareta omdømme til konsernet, gjennom en korrekt håndtering av
personopplysninger
• sikre etterlevelse av personopplysningsloven og GDPR
Konsernet har utnevnt et eget personvernombud som bistår konsernsjefen i arbeidet
med å ivareta krav til behandling av personopplysninger. Personvernombudet har
personvernskoordinatorer i konsernet som kontaktpunkt. Personvernskoordinatorene skal
fungere som bindeledd mellom operative behandlingsansvarlige og ansatte innenfor det
enkelte ansvarsområdet.
I tillegg har konsernet egne produkteiere for alle IT-systemer, og en utpekt
personvernfagsjef med operativt fagansvar for at system og tilhørende
informasjonsarkitektur støtter opp under gjeldende personvernskrav. I tillegg
kvalitetssikrer personvernfagsjef løsninger og foreslår forbedringer.
Konsernets personvernombud utarbeider kvartalsvis og årlig rapportering direkte til
styret. Rapporteringen inneholder oversikt over avvik og henvendelser om de registrertes
rettigheter, hvilke områder personvernombudet har fokusert på, hvilke observasjoner
og erfaringer som er gjort, samt risikoområder som skal inngå i det videre arbeidet med
personvern.
Konsernet har i 2024 hatt fokus på opplæringstiltak for å styrke bevisstheten om krav
til behandling av personopplysninger i organisasjonen, samt styrking av rollen som
personvernkoordinator. Det er i tillegg benyttet betydelige ressurser på å sikre ansvarlig
integrering og bruk av KI i de ansattes arbeidshverdag- og prosesser, eksempelvis ved
bruk av KI i pilotprosjekter i privatmarked og næringsliv. I tillegg er det vurdert nye
produkter og prosesser fra SpareBank 1 Utvikling, konsernet viktigste databehandler.
Planer for 2025 innebærer å fortsette arbeidet med styrking av samspillet med SpareBank
1 Utvikling, opplæringstiltak og styrking av førstelinjen, samt å fortsette med intern
bevisstgjøring i form av kompetansehevingstiltak og -oppdateringer knyttet til blant annet
IT-systemer.
Som en betydelig databehandler av personopplysninger skal de ansatte ha et bevisst
forhold til brudd på personopplysningssikkerheten, og ha lav terskel for å melde avvik til
Datatilsynet. I 2024 har konsernet mottatt fem klager fra kunder vedrørende personvern
og det er meldt inn elleve avvik klassifisert som lekkasje eller tap av persondata til
Datatilsynet. Konsernet har ikke mottatt bøter eller pålegg fra Datatilsynet i 2024.
Konsernets forpliktelser er forankret i Policy for personvern.
Målsetninger og styringsindikatorer
Konsernets IRO er et resultat av eksterne forventninger og strenge regulatoriske krav
konsernet har stått ovenfor i lengre tid. Derfor er personvern, svindel og grønnvasking
områder som konsernet i ulike former allerede har målsetninger og styringsindikatorer på.
Disse er fortsatt relevante, men det er behov for å justere dem for å sikre at de
håndterer konsernets IRO på best mulig måte. Rollen som informasjonstilbyder og
konsernets lokal tilstedeværelse er områder som ikke har hatt dedikerte målsetninger
eller styringsindikatorer tidligere. Det gjenstår å se hvorvidt de skal underbygge andre
målsetninger, eller ha egne målsetninger.
Det er på rapporteringstidspunktet ikke utarbeidet eller oppdatert målsetninger eller
styringsindikatorer for å håndtere konsernets IRO i henhold til kravene i ESRS S4 og
formkravene i ESRS 2. Dette vil utarbeides i kommende planprosesser hvor direkte og
indirekte dialog med kunder vil være sentralt. Dette arbeidet vil fortsette i 2025.
172
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Basert på konsernets vesentlighetsanalyse i 2022 ble det satt alternative resultatmål (APM)
på bærekraft. Disse har vært gjeldende til og med 2024, og er gjenstand for oppdatering
i kommende periode. Fullstendig tabell med oversikt over konsernets APM på bærekraft,
og tilhørende definisjoner, er beskrevet under Nøkkeltall i årsrapporten.
APM bærekraft Mål 2024 Resultater 2024
Tap som følge av svindel
1)
< 22.5 MNOK 22.5 MNOK
Salgsvolum produkter og tjenester med samfunnsmessige
fordel
2)
3.000 MNOK
3)
47 MNOK
Antall dokumenterte klager for brudd på personvern eller
tap av kundedata
0 11
1) Erstatning banken har ytt som følge av svindel mot bankens kunder, registrert som operasjonelle tap.
2) Produkter med sosiale- og samfunnsmessige fordeler
3) Målet omfatter også APM Salgsvolum produkter og tjenester med miljømessige fordel. Dette er beskrevet under Klima-
endringer.
Handlingsplaner og tiltak
Flere av konsernets IRO håndteres allerede i prosesser, rutiner og arbeidsoppgaver hva
gjelder personvern, svindel og markedsmateriell. I 2024 er det gjennomført flere tiltak
som bidrar til å håndtere påvirkninger og risikoer knyttet til personvern og svindel. Disse
tiltakene står nærmere beskrevet i kapitlene ovenfor.
Til tross for at konsernet over lengre tid har viet ressurser til å håndtere personvern og
svindel, er ikke konsernets IRO integrert i disse handlingsplanene i henhold til kravene i
ESRS S4 og formkravene i ESRS 2. Dette vil være en tilpasning som vil foregå i 2025.
Påvirkninger som manglende sosial inkludering og tilgang på kvalitetsinformasjon, samt
risikoer som grønnvasking, som tidligere ikke har hatt dedikerte handlingsplaner og tiltak,
vil få etablerte prosesser for håndtering i 2025.
Retningslinjer
Konsernets overordnede styringsdokument knyttet til forbrukere og sluttbrukere er
konsernets bærekraftsstrategi og bærekraftspolicy.
Konsernet har flere retningslinjer som håndterer konsernets IRO. Samtlige retningslinjer
følger anerkjente nasjonale og internasjonale standarder i den grad det er relevant.
Retningslinjene er tilgjengelig for de ansatte i interne systemer. I den grad de er relevante
for eksterne interessenter er retningslinjene tilgjengelige på konsernets nettsider.
Ingen av retningslinjene er fullt i tråd med formkravene i ESRS 2. De fleste krever små
justeringer, og samtlige retningslinjer vil i den kommende perioden gjennomgås, revideres
og styrebehandles for å oppfylle disse kravene.
Policy anti-svindel
Policy for anti-svindel er utarbeidet i 2024, og vil bli styrebehandlet i løpet av 2025.
Policy for personvern
Policyen skal bidra til å identifisere overordnede krav og plikter til behandling av
personopplysninger, samt beskrive intern organisering, ansvars- og myndighetsforhold.
Policyen inneholder styrende prinsipper og krav knyttet til oversikt over ulike behandlinger,
opplæring, risikovurderinger, vurdering av personvernskonsekvenser (DPIA), ivaretakelse
av kundens rettidige innsynsrett, oppfølging av uønskede hendelser og avvik, kontroller,
rapportering, databehandlere og utkontraktering av virksomhet. I tillegg definerer
policyen organisering og ansvar for etterlevelse av personopplysningsregelverket, og
operasjonalisering av ansvaret i linjen.
Policyen skal revideres årlig og godkjennes av styret ved vesentlige endringer. Den skal
uansett godkjennes av styret hvert tredje år.
Alle ansatte og innleide som har tilgang til og/eller bearbeider og forvalter
personopplysninger gjennom konsernets IT-infrastruktur, og datterselskaper, er omfattet
av policyen.
På konsernets nettsider og i interne systemer finnes det personvernserklæringer
for henholdsvis kunder og ansatte i konsernet. Her finner man informasjon om hvilke
personopplysninger som samles inn, hvordan disse håndteres, og hvilke rettigheter man
har som henholdsvis kunde og ansatt.
Policy for utkontraktering av virksomhet i SpareBank 1 SMN
Policyen angir rammebetingelser for all utkontraktering, herunder IT-tjenester og avtaler
om bruk av skytjenester, og gjelder for hele konsernet, men særlig medarbeidere som eier
eller forvalter avtaler, systemer, tjenester, prosesser eller produkter.
Formålet med policyen er å gi overordnede prinsipper og føringer knyttet til
utkontraktering, samt understøtte styrets krav til virksomhetsstyring i konsernet, i tillegg
til å ivareta regulatoriske krav. Policyen prinsipper og krav ved utkontraktering gjelder
følgende:
• Hva som kan utkontraktereres
• Risiko- og sårbarhetsvurderinger
• Skriftlige avtaler og oversikt over avtaler
• Meldeplikt til tilsynsmyndigheter
• Oppfølging
I tillegg definerer policyen organisering og ansvar for forsvarlig organisering
av konsernets utkontrakterte virksomhet, herunder styret og ulike fag- og
173
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
forretningsområder. Policyen skal revideres årlig og ved vesentlige endringer, ellers hvert
tredje år.
Retningslinjer for ansvarlig markedsføring
Formålet med retningslinjene er å opptre i tråd med god markedsføringsskikk og
gjeldende lover, forskrifter, veiledninger og bransjestandarder som er relevante for
område, herunder Markedsføringsloven og Finansavtaleloven.
Konsernets rutine for ansvarlig markedsføring er gjeldende for alle typer markedsføring,
eksempelvis annonser, film, podcast, sosiale medier, e-post og markedsføring i nett- og
mobilbank. Rutinen inneholder overordnede føringer for konsernets markedsføringtiltak
hva gjelder fordeler/muligheter og ulemper/begrensninger ved konsernets produkter og
tjenester. Markedsføring rettet mot sårbare grupper, barn og ungdom og grønnvasking er
særskilt ivaretatt. Dette gjelder også ved markedsføring av kreditt og gjeldsprodukter.
Konsernet har en egen rutine for behandling av personopplysninger i markedsføring.
174
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Samfunnsutbytte
Tilnærming til tema
Samfunnet har vært konsernets største eier i mer enn 200 år. Når Trondhjems Sparebank
ble stiftet i år 1823 sto mange av regionens dagarbeidere uten fast jobb, og alkoholisme
var et stort samfunnsproblem. Et av formålene med eiermodellen og samfunnsutbytte var
å legge til rette for at også de med lite midler kunne spare og bygge sin egen trygghet
og fremtid.
Eiermodellen ble basert på at innskyterne ikke skal ha utbytte. Grunnfondet skulle vokse
og sikre det lokale samfunnets eierskap, og et fremtidig overskudd skulle deles med
lokalsamfunnet. I takt med utvidelse av konsernets nedslagsfelt gjennom både oppkjøp,
sammenslåinger og organisk vekst, er det midt-norske samfunnet fortsatt konsernets
største eier.
Konsernet har en vesentlig positiv påvirkning som Bidragsyter i regionen. Dette innebærer
at overskuddet skal bidra til å utvikle regionen konsernet er en del av.
Enhetsspesifikk rapportering
Denne delen av rapporteringen er enhetsspesifikk, da konsernets påvirkninger ikke
kan knyttes til spesifikke tema i AR16-listen. Samfunnsutbytte har vært et vesentlig tema
for sosiale forhold siden konsernets første vesentlighetsanalyse i 2020. I 2024 ble det
igjen identifisert som et vesentlig område med egne påvirkninger i gjennomføringen av
konsernets doble vesentlighetsanalyse. Dette er forventet, ettersom lokalsamfunnet er
konsernets største enkelteier med 41,1 prosent av egenkapitalen.
Rapporteringen på samfunnsutbytte følger kravene i ESRS 1 vedlegg AR 1-5. Ved
rapportering av retningslinjer, handlingsplaner og tiltak, og målsetninger og
styringsindikatorer er formkravene i ESRS 2 benyttet.
Fra gavegiver til en av de største private bidragsyterne i
regionen
Formålsparagrafen til banken var for 200 år siden var:
"å stimulere allmuen til sparing slik at den mindre formuende kunne have noget
at tage til, ved at begynde en næringsvei, intrede i ægteskap, på nødens dag eller i
den besværlige alderdom”.
Siden 1847 har deler av overskuddet gått til allmennyttige og veldedige formål for å
bygge og utvikle regionen. I mer enn 100 år har konsernet gjennom samfunnsutbytte hatt
mulighet til å være en støttespiller for regionen. I takt med vekst og soliditet har konsernet
utviklet seg til å bli en samfunnsbygger som har mulighet til å skape stor samfunnsnyttig
verdi.
Konsernet er avhengig av, og opptatt av regionens utvikling. Dette omfatter alt fra frivillig
arbeid og talentutvikling til kulturopplevelser, bolyst og, næringsliv og arbeidsplasser.
Konsernet anerkjenner viktigheten av å støtte fremtidige generasjoner, og prioriterer tiltak
som kommer barn og unge til gode.
Midlene fra samfunnsutbytte skal støtte prosjekter som bygger og utvikler Midt-Norge.
Det skal være med på å styrke samfunns- og næringsutviklingen gjennom å bygge
kunnskap, innovasjonskultur og kapital. Slik kan nye investeringer bli gjort og grunnlaget for
nye arbeidsplasser lagt.
Det foreslås avsatt 896 millioner kroner av konsernets resultat til samfunnsutbytte. Av
dette foreslås 240 millioner kroner avsatt til investering i ulike prosjekter i regionen.
Videre foreslås det at 656 millioner kroner tilføres Sparebankstiftelsen SMN, samfunnets
«sparekonto».
Samfunnets eierskap i konsernet er 41,1 prosent. Eierskapet fordeles med samfunnet 33,2
prosent, Sparebankstiftelsen SMN 3 prosent, og Sparebankstiftinga Søre Sunnmøre med
4,9 prosent.
175
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Samfunnet er SpareBank 1 SMNs største eier
Hele kapitalen
Samfunnet
33,2 %
EK-beviseiere
58,9%
Sparebankstiftinga
Søre Sunnmøre
4,9 %
Sparebankstiftelsen SMN
3 %
Organisering og tildeling
Det følger av finansforetaksloven § 10-7 at samfunnsutbytte skal tildeles allmennyttige
formål som kommer flest mulig til gode. Tildelingene er offentlig tilgjengelig i
samfunnsportalen på konsernets nettsider.
Representantskapet fastsetter etter forslag fra styret, både nivået på samfunnsutbytte og
fordelingen mellom utdeling til allmennyttige gaver og overføring til Sparebankstiftelsen
SMN. For den andelen som av samfunnsutbytte avsettes til gaveutdeling, vedtar styret de
overordnede strategier og langsiktige prioriteringer for disponering.
Styret har gitt konsernsjef fullmakt til å disponere den årlige økonomiske rammen for
samfunnsutbytte innenfor de øvrige rammer og mandater styret har vedtatt. Tildelinger
til enkeltprosjekter som overstiger ti millioner kroner besluttes av styret. Konsernsjef og
administrasjonen for samfunnsutbytte har fullmakter på enkeltbevilgninger opp til dette
nivået. Alle søknader om støtte fra samfunnsutbytte skal behandles løpende, med en
svargaranti på maksimum tre uker. Det skal alltid være minst to personer som godkjenner
søknader, og attesterer på utbetaling av samfunnsutbytte for å sikre habilitet og
prinsippet om fire øyne.
Strategisk retning
Strategien til samfunnsutbytte ble forankret i styret i 2022, og er basert på mer enn
10.000 innspill fra folk, bedrifter og organisasjoner i Midt-Norge. I desember 2023 ble
strategien for samfunnsutbytte fornyet med mindre endringer, gjeldende for perioden
2024 til 2026. Her er fellesskap, idrett og friluftsliv, kunst og kultur, grønn pådriver samt
innovasjon og verdiskaping definert som satsingsområder. En av endringene for den nye
strategiperioden er en vridning av midlene som skal deles ut i mer bærekraftig retning for
å understøtte rollen som grønn pådriver i Midt-Norge.
Ambisjonen er å styrke Midt-Norge gjennom tildelinger som bidrar til å:
• hindre utenforskap
• skape levende lokalsamfunn
• gjøre regionen ledende på bærekraftig nyskaping og grønn omstilling
Innsatsen for å skape nye arbeidsplasser i Midt-Norge har økt. Fremover ønsker konsernet
å være en viktig aktør for gründere i Midt-Norge, helt fra gründerspirer på videregående
skole til mer etablerte gründermiljø og økt innsatsen på rollen som arenabygger, nyskaper,
investor og grønn pådriver gjennom samarbeid med ulike partnere og næringsforeninger.
176
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Hovedprosjekt i 2024: «Veien mot VM - god folkehelse og
mental helse»
I 2024 har formålet vært å vise at verdier er mer enn penger. Konsernet har hatt fokus på
folkehelse og økt utfordring med mental helse. Dette er et bidrag til å bedre folkehelsen,
og skal skape verdi for lokalsamfunn i hele Midt-Norge i lang tid fremover.
Frem mot VM i 2025, er det mål å engasjere folk i regionen, både til å være fysisk aktive,
men også ha fokus ungdom og mental helse. Så langt har konsernet nådd ut til flere enn
6.500 personer i hele regionen. Det er arrangert familie- og aktivitetsdager, gitt verdifulle
råd til lag og foreninger, og hatt fullsatte arrangement med ungdommer hvor mental helse
og sunn økonomi har vært tema.
Også fysisk helse har hatt prioritet i løpet av 2024. Det er bevilget inntil 11,4 millioner til
«Dagsturhytta», en hytte i hver av samtlige 38 kommuner i Trøndelag. Samfunnsutbytte har
også, i samarbeid med flere lag og foreninger, tildelt åtte millioner kroner til prosjektet
«Ski- og aktivitetsanlegg i Trøndelag og Møre og Romsdal». Formålet har vært å stimulere
flere til fysisk aktivitet for å fremme folkehelse frem mot VM på ski i 2025.
I tillegg er donert 50 millioner kroner til Kavli-stiftelsen som langsiktig bidrag for å løse
Alzheimers-gåten.
Målsetninger og styringsindikatorer
Som følge av at samfunnsutbyttes tildeling baserer seg på konsernets årlige overskudd
gjør det følgelig vanskelig å sette økonomiske mål.
For å kunne utøve rollen som samfunnsbygger er det avgjørende å ha tilstrekkelig kapital
til store satsninger som skaper nye gode miljø og etterlater varige spor. Samfunnsutbyttet
forvaltes derfor på en måte som understøtter regionen konsernet er en del av, med mål
om å legge et solid grunnlag for fremtidig verdiskaping og økt samfunnsutbytte.
Det er ikke utarbeidet målsetninger og styringsindikatorer i tråd med formkravene i ESRS
2. Dette er et arbeid som vil pågå i 2025.
Basert på konsernets vesentlighetsanalyse i 2022 ble det satt alternative resultatmål (APM)
på bærekraft. Disse har vært gjeldende til og med 2024, og er gjenstand for oppdatering
i kommende perioder for å være i tråd med formkrav i ESRS 2. Fullstendig tabell med
oversikt over konsernets APM på bærekraft, og tilhørende definisjoner, er beskrevet under
Nøkkeltall i årsrapporten.
APM bærekraft Mål 2024 Resultater 2024
Antall deltagere møteplasser og nyskapningsaktiviteter
6.000 deltagere
250 gründer- og
ungdomsbedrifter
6.025 deltagere
300 ung-
domsbedrifter
Antall deltagere i kompetanse- og utviklingsprogram 500 450
Handlingsplaner og tiltak
Handlingsplanen til samfunnsutbytte støtter opp under den strategiske retningen.
Satsningsområdene har ulike handlingsplaner, og for hvert satsningsområde er
det ulike områdeansvarlige med ansvar for å legge planer og tiltak for det gitte
året. Handlingsplanene er ikke utarbeidet i henhold til formkravene i ESRS 2 på
rapporteringstidspunktet.
Retningslinjer
For å sikre at midlene som tildeles prosjekter blir korrekt tildelt, foreligger det strenge
rutiner knyttet til utbetaling, saksbehandling, tildeling og kontroller. Representantskapet
vedtar utdeling av samfunnsutbytte, og gir styret fullmakt til å disponere midlene innenfor
fastsatte rammer. Konserndirektør for Kommunikasjon og Merkevare får videre fullmakt fra
konsernsjef til å godkjenne budsjettforslag og satsningsområder fremlagt av lederen for
samfunnsutbytte.
177
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Note 1: Tildeling til samfunnsnyttige formål
Tildeling fra samfunnsutbytte for 2024 var 250 millioner kroner. Det ble i 2024 behandlet
4.341 søknader, hvor 2.018 ble innvilget. Omsøkt beløp var 672 millioner kroner, og det ble
bevilget 332 millioner kroner til samfunnsnyttige formål i 2024 (dette inkluderer 50 millioner
kroner bevilget til Kavli stiftelsen).
Satsningsområde
1)
Omsøkt beløp
(MNOK)
Innvilget beløp
(MNOK)
2)
Behandlede
søknader
Innvilgede
søknader
Fellesskap 105,9 56,3 1016 490
Idrett og friluftsliv 262,8 71,4 1743 804
Kunst og kultur 111,5 56,4 1090 466
Grønn pådriver 17,4 10,2 172 123
Innovasjon og verdiska-
ping
174,7 123,4 320 135
Total 672,3 331,9 4341 2018
1) Samfunnsportalen på smn.no er strukturert etter samfunnsutbyttes satsningsområder. Avvik i tallene mellom portalen og
tabellen skyldes at tildelinger først publiseres i portalen etter innvilgelse, når midlene er fullt utnyttet, eller justert for eventuelle
restmidler som tilbakeføres etter to år. Dette skaper en tidsforskyvning, og tallene for tidligere perioder i portalen er gjenstand
for justering.
2) 14,2 millioner er benyttet til drift og administrasjon av samfunnsutbytte og formidling, og er representerer avviket mellom
innvilgede beløp til ulike satsningsområder og totalen.
Innenfor de ulike satsningsområdene har konsernet støttet mange ulike prosjekter innen
samtlige satsingsområder med midler fra samfunnsutbytte. Innenfor Fellesskap er det
blant annet tildelt midler til utbedring og bygging av store og små lekeplasser, tilbygg og
renovering av møteplasser (samfunnshus m.m.), ungdomsbedrifter og pridearrangement.
I 2024 har Ski-VM 2025 vært hovedprosjekt. Det er blant annet bevilget midler knyttet
ski- og aktivitetsanlegg og "Dagsturhytta" under dette hovedprosjektet. I tillegg er det
bevilget støtte til tilrettelegging for at alle kan delta i idretten, fotballskoler, Oppdal
sykkelfestival og regionale idrettskretser.
Innenfor Kunst og kultur er det gitt støtte til små prosjekter som seminarer, markeder,
lokale kor, samt utstyr til ulike kunst- og kulturarrangement, men også store prosjekter
som ”Stiklestad for nye tusen år”, Studentersamfundet, Blues in Hell, Trondheim Calling og
Olavsfest.
Samtlige tildelinger til Grønn pådriver støtter opp under 1 av 17 bærekraftsmål, og det
er i løpet av 2024 gitt støtte til blant annet prosjekter og samarbeid i næringsklynger,
innovasjonskurs i grønn vekst, sirkulærøkonomisk læringsarena, plastrydding og dugnader,
samt relevant kompetanseheving.
Tildelinger til Innovasjon og verdiskaping i regionen har blant annet gått til Trøndersk
Mat- og bryggerifestival, NTNU, ungt entreprenørskap, partnerskap med 6AM Accelerator,
en inkubator for tidligfase vekstbedrifter, og diverse andre inkubatorer, klynger og
innovasjonsmiljø.
178
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Åpenhetsloven
Konsernets rapportering i tråd med Åpenhetsloven (LOV-2021-06-18-99) vil være
tilgjengelig på konsernets nettsider innen 30.06.2025.
179
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Lederlønnsrapport
Konsernets rapportering i tråd med allmennaksjelovens (ASAL) § 6-16b om lønn og annen
godtgjørelse til ledende personer er tilgjengelig på konsernets nettsider. Rapporten
inneholder omtale av bærekraftsrelaterte ytelser til ledende personer i tråd med ESRS 2
GOV-3.
Røros, Trøndelag
Virksomhetsstyring
Forretningspraksis 181
Tilnærming til tema 181
Identifisering av IRO relatert til forretningspraksis 181
Påvirkninger på forretningspraksis 182
Risikoer og muligheter relatert til forretningspraksis 183
Anti-hvitvasking og -terrorfinansiering 183
Anti-korrupsjon 184
Data- og cybersikkerhet 185
Målsetninger og styringsindikatorer 186
Handlingsplaner og tiltak 186
Retningslinjer 186
Note 1: Kompetanseheving 189
181
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Forretningspraksis
Tilnærming til tema
Konsernets visjon er Sammen får vi ting til å skje, en visjon som lenge har vært med på å
forme konsernkulturen og konsernets verdier: Helhjerta, Ansvarlig, Likandes og Dyktig.
Bedriftskultur er i SpareBank 1 SMN definert som summen av de ansattes atferd. Det
legges derfor vekt på å være tydelig på hva som forventes av konsernets medarbeidere
når det gjelder atferd, arbeidsmiljø, kultur, kompetanse og kvalitet.
I 2021 ble det gjennomført et konsernfelles kulturprosjekt med mål om å skape en felles
organisasjonkultur som virket samlende for alle ansatte i konsernet. Bakgrunnen var:
• å finne ut hva som skulle være konsernfelles, samtidig som forretningsområdenes
særpreg ble bevart,
• et ønske om å realisere konsernets potensial for synergi og samarbeid med fokus på
å bygge tillit på tvers,
• forstå hva som motiverer de ansatte, og hva som gjør de engasjerte og stolte, og
• et ønske om å gjenopprette, og forsterke følelsen av å høre til SpareBank 1 SMN etter
Covid 19-pandemien.
Dette skapte grunnlaget for konsernets kulturambisjoner:
• Skape kundeverdi
• Forme fremtida
• Spille på lag.
Det legges stor vekt på å gi ansatte en grundig innføring i hva konsernet legger i disse.
Kulturambisjonene viste seg relevant da de ble lansert, men har også vist seg relevant
i senere tid. Konsernets kommende organisasjonsendringer (Ett SMN 2.0-prosjektet),
herunder ny finanshusstruktur, handler om å forme fremtiden og skape den beste
kundeopplevelsen.
Konsernet er avhengig av tillit, og for i ivareta denne tilliten må konsernet være
kvalitetsorientert i alt fra rådgivning til cybersikkerhet. Konsernet definerer Kvalitet som
det å møte forventninger fra eksterne og interne interessenter. Det legges stor vekt på
opplæring av de ansatte i forretningskultur gjennom en årlig oppdatering i etikk som
inneholder refleksjonsoppgaver knyttet til ulike relevante etiske problemstillinger for å
øke bevisstheten rundt dette i arbeidshverdagen. I tillegg kurses de ansatte i personvern,
cybersikkerhet, anti-hvitvasking - og terrorfinansiering, og andre relevante lover og regler
konsernet er underlagt for å sikre ansvarlig utøvelse av konsernets virksomhet i alle ledd.
I godtgjørelsesvurderinger for den enkelte ansatte er atferdskriterier ett av tre områder
som tillegges vekt. Atferd i tråd med konsernets verdier, felles kulturambisjoner og
kvalitetsforventninger, er sentrale i vurderingen av dette kriteriet. Mer informasjon om
godtgjørelse er beskrevet i kapittelet om Konsernets ansatte.
Identifisering av IRO relatert til forretningspraksis
Nåværende effekter av konsernets IRO relatert til forretningspraksis stammer direkte
fra konsernets forretningsmodeller og strategi, og er i stor grad et resultat av
makroøkonomiske forhold. Forventede effekter av konsernets IRO vil i stor grad være
knyttet til de samme makroøkonomiske forholdene.
For å inngi tillit og pålitelighet er konsernet avhengig å følge de hyppige endringene
i samfunnet, og justere virksomheten og konsernets forventninger deretter. Dette
gjelder både egen drift, men også regulatoriske krav, økonomisk kriminalitet og data-
og cybersikkerhet i konsernets verdikjeder. Samfunnsendringer vil også kunne kreve
små og store endringer i forretningsmodeller og strategier, både på konsernnivå og i
forretningsområdene.
Konsernets vesentlige IRO, hvor de er sentrert og hvilke tidshorisonter disse spenner seg
over er presentert i tabellene på neste side.
Enhetsspesifikk rapportering
Dette kapittelet inneholder enhetsspesifikk rapportering. Bakgrunnen for dette er at anti-
hvitvasking og -terrorfinansiering fortsatt er et viktig område med vesentlig påvirkning og
tilhørende risiko. Det samme gjelder data- og cybersikkerhet. Disse temaene lar seg knytte
til spesifikke tema i ESRS 1 AR 16.
Grunnet manglende føringer i CSRD er både anti-hvitvasking og -terrorfinansiering og
data- og cybersikkerhet, med tilhørende påvirkninger og risikoer, rapportert under dette
kapitlet ved bruk av kravene i ESRS 1 vedlegg AR 1-5.
182
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
PÅVIRKNINGER Verdikjede Tidshorisonter
Korrupsjon og bestikkelser Negativ
Egen drift
Nedstrøm
Samtlige
Hvitvasking og- terrorfi nansiering Negativ
Egen drift
Nedstrøm
Samtlige
Svak data- og cybersikkerhet Negativ
Oppstrøm
Egen drift
Mellomlang, lang
Dårlig dyrevelferd Negativ Nedstrøm Mellomlang, lang
RISIKOER Verdikjede Tidshorisonter
Mangelfulle prosesser for bekjempelse
av hvitvasking og terrorfi nansiering
Egen drift
Nedstrøm
Samtlige
Utro tjenere Egen drift Samtlige
Brudd i IT-sikkerhet Egen drift Samtlige
Brudd for regulatoriske krav og regulering Samtlige Samtlige
For høye ambisjoner Egen drift Lang
MULIGHETER Verdikjede Tidshorisonter
Rollen som grønn pådriver Samtlige Kort, mellomlang
Påvirkninger på forretningspraksis
Konsernets forretningsmodeller bidrar direkte og indirekte til påvirkning på interne og
eksterne interessenter.
Konsernet, som finansinstitusjon, er definert som kritisk infrastruktur. Et robust digitalt
forsvar er derfor avgjørende for at konsernet skal oppfylle sin del av ansvaret med å sikre
befolkningens tilgang til nødvendige betalingsmidler.
Som leverandør av ulike produkter og tjenester til privat- og bedriftskunder i regionen har
konsernet en iboende negativ påvirkning når det gjelder ulike typer økonomisk kriminalitet,
herunder hvitvasking, terrorfinansiering, korrupsjon og bestikkelser.
Samtlige IRO er en kombinasjon av eksterne forventninger og strenge regulatoriske krav
som konsernet er, og blir gjenstand for. En nærmere beskrivelse av konsernets vesentlige
påvirkninger er beskrevet under.
Korrupsjon og bestikkelser
Årvåkne og lovlydige ansatte er en forutsetning for at konsernet skal kunne utøve sin rolle.
Hver dag håndteres en betydelig mengde transaksjoner og annen finansiell informasjon
i konsernet, og det foreligger en iboende risiko for manipulering av finansielle systemer
og økonomisk utroskap både i egen drift og hos konsernets kunder. Konsernet har en
potensiell negativ påvirkning på korrupsjon og bestikkelser.
Hvitvasking og -terrorfinansiering
Konsernet har en iboende potensiell negativ påvirkning på hvitvasking og
terrorfinansering. Påvirkningen stammer fra konsernets virksomhet, og hvordan konsernets
systemer, prosesser og betalingsløsninger kan benyttes som ledd i kriminelle handlinger
Påvirkningen har potensiale til å strekke seg utover Norge.
Konsernet har en del av ansvaret for å bidra til at det finansielle systemet opprettholder
dets stabilitet og tillit. Håndteringen av denne påvirkningen er svært viktig, både for å
oppretteholde samfunnets tillit til konsernet, men også for å sikre stabilitet og sikkerhet i
økonomiske strukturer, systemer og løsninger.
Konsernet er underlagt strenge reguleringer på området innenfor samtlige
forretningsområder, og konsernet har over lang tid hatt en rekke tiltak for å håndtere
denne påvirkningen.
Konsernets påvirkning knyttet til svindel er beskrevet under Forbrukere og sluttbrukere.
Svak data- og cybersikkerhet
Verden preges av væpnet konflikt, og økende rivalisering mellom stormakter.
Trusselbildet innen IT preges av dette. Konsernets løpende arbeid med cybersikkerhet og
sikkerhetskultur, herunder kunnskap, holdninger og atferd hos ansatte, er en forutsetning
for at konsernet skal kunne oppretteholde driftsstabilitet og -kontinuitet, troverdighet
183
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
og tillit hos interessentene. Korte eller lengre avbrudd eller forstyrrelser i IT-infrastruktur
vil kunne ha en negativ påvirkning på en rekke interessenter, og forårsake økonomiske
konsekvenser eller tap av tillit.
Konsernets påvirkning knyttet til personvern er beskrevet under Forbrukere og
sluttbrukere.
Manglende dyrevelferd
Som en av landets største landbruksbanker har konsernet et ansvar for å sørge for at
kundenes dyrehold er i tråd med gjeldende lover, regler og retningslinjer. Som tilbyder
av finansering og rådgivning til bønder i regionen kan konsernet potensielt ha en negativ
påvirkning på dyrehold. Uansvarlig dyrehold og sviktende dyrevelferd henger tett
sammen med økonomiske utfordringer, og vil kunne forårsake brudd på dyrs fem friheter
eller svekke rutiner for slakt, transport, import og eksport.
Risikoer og muligheter relatert til forretningspraksis
Konsernets vesentlige risikoer og muligheter relatert til forretningspraksis er beskrevet
nedenfor. Ingen av risikoene eller mulighetene har i 2024 hatt vesentlige finansielle
effekter. Det er ingen indikasjon på at risikoene og mulighetene fører seg signifikant
risiko for vesentlige endringer i balanseførte verdier på eiendeler eller forpliktelser i
finansregnskapet i kommende rapporteringsperiode.
Det er heftet usikkerhet ved risikoene og mulighetenes forventede finansielle effekter.
Av grunn er det valgt å unnlate denne informasjonen i årets rapportering ved bruk av
innfasningskravet i ESRS 1 vedlegg C.
Mangelfulle prosesser for bekjempelse av hvitvasking og
terrorfinansiering
Hvitvasking og terrorfinansering er en sammensatt risiko som berører flere av konsernets
forretningsområder, og vil uten tilstrekkelige kontroller og prosesser for håndtering kunne
føre til at konsernet blir delaktig i kriminelle handlinger. De kriminelle benytter stadig mer
komplekse metoder, og konsernet risikerer finansielle tap som følge av omdømme-, og
tillitstap eller sanksjoner fra regulerende myndigheter.
Konsernets risiko knyttet til svindel er beskrevet under Forbrukere og sluttbrukere.
Utro tjenere
Konsernet er helt avhengig av tillit til sine ansatte. Det finnes mange eksempler i
næringslivet der korrupsjon begått av ansatte har påført selskaper både økonomiske
tap og skader på omdømmet. Utro tjenere kan forårsake strukturelle skader, avhengig av
deres motivasjon.
En stor andel av de ansatte har i ulik grad tilgang til personopplysninger og finansielle data
gjennom ulike systemer. Dette medfører en iboende risiko for korrupsjon og bestikkelser.
Utro tjenere vil kunne påføre konsernet både direkte og indirekte finansielle tap.
Brudd i IT-sikkerhet
Konsernets tjenester og ulike flater blir i økende grad digitalisert parallelt med et stadig
endret trusselbilde. Forstyrrelser eller avbrudd i konsernets IT-infrastruktur vil kunne føre til
nedetider på kritiske tjenester, digitale ran, bankruns, tap av konfidensiell informasjon og
forsinkelser eller manglende evne til å levere tjenester. Dette vil kunne føre til sammensatte
finansielle konsekvenser for både konsernet og kunder.
Risikoen er tett forbundet med risikoen knyttet til manglende ivaretakelse av personvern
og kundedata, men det er nyanser som gjør at de er skilt fra hverandre av hensyn til
håndtering. Denne risikoen er beskrevet under Forbrukere og sluttbrukere.
Brudd på lover og regler
Konsernet forholder seg til et stadig mer komplekst og bredt regelverk innenfor områder
som IT, kapitaldekning, bærekraft, risikostyring og hvitvasking- og terrorfinansering.
Eventuelle brudd vil kunne oppstå som følge av menneskelig feil i kombinasjon med
manglende rutiner, prosesser eller kontroller. Den finansielle konsekvensen vil i stor grad
være korrelert med alvorlighetsgraden. Enkelte brudd vil kunne føre til små bøter, hvor
større, mer alvorlige brudd vil føre med seg større tap. I tillegg vil ringvirkninger gi mer
sammensatte finansielle konsekvenser.
For høye ambisjoner
Konsernet er opptatt av å ha ambisiøse og realistiske målsetninger å strekke seg etter.
Dette er også et ledd i omstillingen av regionen konsernet er en del av. I dette befinner
det seg en risiko for å ikke oppnå de målsetningene som er satt. Risikoen vil kunne
forårsake finansielle konsekvenser gjennom tap av omdømme og potensielle sanksjoner
fra myndigheter i tråd med strengere krav på enkelte områder.
Rollen som grønn pådriver
Konsernets strategiske ambisjon er å være en pådriver for grønn omstilling gjennom egen
drift, rådgivning, produkter og tjenester. I tillegg skal konsernets kunnskap og innflytelse
brukes til å støtte regionen og næringslivet i den grønne omstillingen. Samfunnsutbytte
skal disponeres på en måte som bidrar til å omstille regionen konsernet er en del av.
En forretningskultur preget av denne ambisjonen vil kunne bidra til å motivere ansatte
i utøvelsen av sine arbeidsoppgaver, forsterke innovasjonskulturen og akselerere den
interne omstillingen.
Anti-hvitvasking og -terrorfinansiering
Forebygging og bekjempelse av økonomisk kriminalitet er en helt sentral oppgave for å
bøte på konsernets iboende påvirkning knyttet til hvitvasking og terrorfinansering.
184
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Økonomisk kriminalitet, herunder hvitvasking og terrorfinansiering, er et stadig økende
problem for det norske velferdssamfunnet og truer en tillitsfull og sunn forretningspraksis
Som regionens største finanskonsern, og en betydelig aktør på nasjonalt nivå, spiller
konsernet en viktig rolle i å forhindre at samfunnet og kundene blir involvert i eller
skadelidende av økonomisk kriminalitet. Profesjonaliseringen av kriminelle aktører,
kombinert med stadig nye former og metoder innen blant annet digital kriminalitet, øker
kompleksiteten i arbeidet.
I Økokrim sin trusselvurdering for 2024, er det en økning i økonomisk kriminalitet begått av
kriminelle nettverk, gjerne i samarbeid med profesjonelle tilretteleggere som teknologer,
regnskapsførere eller advokater. Den økonomiske kriminaliteten blandes gjerne sammen
med statlig aktivitet hvor tilsløring av transaksjonsstrømmer kan ha sitt utspring i både
hvitvasking, terrorfinansiering og sanksjonsomgåelser. Kriminelle aktørers involvering
i bedragerier er også økende trend. Konsernet har sett et økende omfang av saker
forbundet med hvitvasking og terrorfinansiering i 2024, hvor noen av disse er eller kan
være forbundet med kriminelle nettverk og/eller med sitt opphav fra bedragerier.
Konsernets selskaper har en lovmessig plikt til å gjennomføre tiltak mot hvitvasking
og terrorfinansiering. Styrende dokument ble oppdatert, revidert og styrebehandlet
i juni 2024. Dette angir krav og føringer til det operative arbeidet med hvitvasking og
terrorfinansiering.
For å forebygge hvitvasking og terrorfinansiering, gjennomføres det kundetiltak både ved
etablering og i løpende kundeoppfølging. Det gjennomføres internkontroller og status
rapporteres kvartalsvis til styret.
I 2024 har det vært fokus på prosesseffektivisering og det er arbeidet systematisk med å
øke treffsikkerheten i den elektroniske overvåkningen.
Det ble i juni besluttet å gå til anskaffelse av nytt system innenfor hvitvasking og
terrorfinansiering. Formålet med anskaffelsen er etterlevelse av regulatoriske krav
i kombinasjon med gode og helhetlige kundeprosesser. Anskaffelsen vil omfatte
områdene kundeetablering, risikoklassifisering, løpende kundeoppfølging og
transaksjonsovervåkning. Plattformen skal etter planen implementeres i 3. kvartal
2025. Forberedelsene til implementering er allerede påbegynt og organisert gjennom
prosjektet “Ny AML plattform”.
I oktober ble det besluttet å samle fagområdene som jobber innenfor hvitvasking
og terrorfinansiering i den nye organisatoriske enheten Økonomisk kriminalitet og
forretningsstøtte, gjeldende fra 1. januar 2025 med ny konserndirektør.
Det er gjennomført digital opplæring for konsernets ansatte innenfor hvitvasking og
terrorfinansiering. Temaene for 2024 var generelt om hvitvasking og terrorfinansiering, en
modul på terrorfinansiering, høyrisikobransjer, samt kryptovaluta. Fullføringsgraden har
ligget i intervallet 94-99%.
Det er i tillegg tilrettelagt for spesialistopplæring og gjennomført fagdager internt og i
regi av SpareBank 1-alliansen. Videre har konsernets ansatte deltatt på relevante eksterne
kurs og konferanser.
Det ble i 2024 flagget 13.758 saker, bestående av 24.000 transaksjoner for videre kontroll i
bankens transaksjonsovervåkning. Av disse ble det sendt 804 meldinger om mistenkelige
transaksjoner (MT-meldinger) til enheten for finansiell etterretning i Økokrim i 2024. I
datterselskapene ble det i 2024 til sammen sendt 128 MT-meldinger.
Anti-korrupsjon
Konsernet har nedfelt nulltoleranse for alle former for korrupsjon og bestikkelser. For å
minimere konsernets påvirkning er det etablert og tilgjengeliggjort styrende dokument,
rutiner, prosesser og opplæringstiltak for konsernets ansatte, innleide konsulenter og
vikarer. Alle ansatte skal ha kjennskap til konsernets nulltoleranse for korrupsjon og
bestikkelser samt etiske retningslinjer.
Dersom det begås lovbrudd mot konsernet i form av korrupsjon og bestikkelser blir saken
anmeldt til politiet som vil stå for etterforskning. I tillegg vil konsernet gjennomføre egne
undersøkelser i forkant av eller i etterkant av eventuell anmeldelse. Disse undersøkelsene
gjennomføres internt.
Konsernpolicy vedrørende interne misligheter og korrupsjon gjennomgås årlig og
styrebehandles minimum hvert tredje år. Kvalitetsavvik rapporteres direkte til styret
kvartalsvis.
Det er etablert risikobaserte internkontroller for å forhindre korrupsjon og bestikkelser.
Særlig legges det vekt på internkontroller innenfor innkjøp, kredittgivning, samfunnsutbytte
og gaver/representasjon. Dersom det i forbindelse med interne kontroller eller i andre
sammenhenger avdekkes avvik eller kritikkverdige forhold i strid med etiske retningslinjer,
skal disse meldes inn gjennom etablerte avviks- og varslingsrutiner.
Varslingsrutinen tar for seg ansattes rettigheter og plikter ved varsling, hvordan varsling
skal gjennomføres og hvordan og av hvem varsel skal følges opp. Rutinen står beskrevet
nærmere under Retningslinjer og i kapittelet Konsernets ansatte.
Det ble gjennomført digital opplæring innenfor antikorrupsjon i 2024.
• Nanolæringen “Taushetsplikt” tok for seg hvilke typer informasjon som er
taushetsbelagt, og hvordan man som ansatt skal behandle og forholde seg til
taushetsplikten. Kurset ble gjennomført i august, og 91 prosent av konsernets ansatte
har ved årsslutt fullført nanolæringen.
• Etikkuka ble gjennomført i månedsskifte november/desember. Tema for 2024 var en
gjennomgang av konsernets etiske retningslinjer og tilhørende fire hovedprinsipper
og ti handlingsregler. 96 prosent av konsernets ansatte har ved årsslutt fullført
etikkopplæringen.
185
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
I perioden desember 2022 til januar 2023 begikk en innleid bankvikar grovt underslag
i SpareBank 1 SMN. Straffesaken har pågått i 2023 og 2024, med endelig domfellelse i
Høyesterett. I 2024 ble det ikke avdekket noen saker der ansatte var involvert i korrupsjon
eller bestikkelser.
Data- og cybersikkerhet
Data- og cybersikkerhet er nært knyttet til andre sikkerhetsutfordringer i dagens digitale
samfunn, herunder geopolitikk, globale og lokale verdikjeder, og krisehåndtering.
Konsernets omdømme og tillit i markedet påvirkes av konsernets digitale forsvar og
robusthet i møte med dataangrep og tjenestenekt fra kriminelle aktører. Kundene anser
data- og cybersikkerhet som en grunnleggende forutsetning for sin bankforbindelse, og
manglende kvalitet og etterlevelse vil kunne føre til bortfall av både nye og nåværende
kunder.
For konsernet er arbeidet med data- og cybersikkerhet en kontinuerlig og særlig viktig
oppgave. Det er avgjørende for å levere tjenester av høy kvalitet, etterleve gjeldende
lover og regler, opprettholde tillit og troverdighet som finanskonsern, samt ivareta
kundenes sikkerhet på best mulig måte.
Trusselbildet i 2024
Geopolitisk uro preget trusselbildet i 2023, og det har også satt sitt preg på 2024 som
følge av pågående krig i Ukraina og Gaza. Det er fortsatt en bekymring at noen av
de krigførende partene i nevnte konflikter kan ramme konsernets tjenester eller felles
finansielle infrastruktur både gjennom målrettede eller vilkårlige digitale angrep.
Konsernet befinner seg i en tid hvor en presset økonomisk situasjon fører til økt belastning
på både enkeltpersoner og finansielle institusjoner. Slike forhold påvirker trusselbildet
også innenfor data- og cybersikkerhet, og hvordan det jobbes med å styrke og
vedlikeholde digital motstandsdyktighet.
Konsernet og SpareBank 1-alliansen har i 2024 opplevd flere tjenestenektangrep.
Motivasjonsfaktorene bak slike angrep er ofte politiske, og angrepene arter seg ofte på
en annen måte enn de økonomisk motiverte angrepene. Målet til trusselaktørene er å
sabotere eller skape uro og usikkerhet rundt banktjenestenes stabilitet og tilgjengelighet.
Fokus og prioritering
Sikkerhet i digitale verdikjeder har hatt høy prioritet i 2024. Digitale verdikjeder
er komplekse, kan gå på tvers av landegrenser og inkluderer flere ledd med
underleverandører. Oversikten over den digitale infrastrukturen og dens komponenter
blir utfordrende å opprettholde ettersom flere systemer skal fungere og kommunisere
sammen, samtidig som ulike leverandører benyttes. Kriminelle aktører vil fortsette å
forsøke og utnytte manglende oversikt i leverandørkjedene, og det er derfor viktig å ha
tett oppfølging av sikkerheten, også hos konsernets leverandører.
Kort- og BankID-informasjon er fortsatt attraktivt for kriminelle aktører, hvor målet er å
misbruke dette til egen vinning. Konsernet prioriterer derfor sikkerhetsarkitektur og nye
sikkerhetsløsninger høyt. I SpareBank 1-alliansen er det også i 2024 forsterket kompetanse
og kapasitet innenfor cybersikkerhetsområdet. Det utveksles sikkerhetsfaglige vurderinger
og erfaringer i alliansens sikkerhetsråd, som består av fagpersoner innen sikkerhet i ulike
selskaper i SpareBank 1-alliansen.
Konsernet har fokus på data- og cybersikkerhet på teknisk-, menneskelig- og
organisatorisk nivå. I tillegg til de tekniske sikringstiltakene, står arbeidet med en god
sikkerhetskultur sentralt gjennom holdningsskapende arbeid og god bevisstgjøring
og opplæring. SpareBank 1-alliansens etablerte kompetanse- og holdningsprogram for
informasjonssikkerhet, Passopp, skal bidra til å styrke sikkerhetskulturen, og er obligatorisk
for konsernets ansatte. Resultatene fra Passopp benyttes aktivt i planlegging og
prioritering av fremtidige kompetanse- og holdningskurs innenfor sikkerhetsområdet.
I 2024 har det vært fokus på cybertrusler, digitale fotavtrykk, taushetsplikt og sikkerhet i en
usikker verden. Totalt har 93 prosent av konsernets ansatte gjennomført samtlige kurs.
På organisatorisk nivå har konsernet en høy kapasitet for å ivareta driftskontinuitet og sikre
tjenester. IT-sikkerhet i forbindelse med fysiske banklokaler, samhandling og skytjenester er
særlig prioritert.
Avdeling IT og Sikkerhet (ITS) har ansvaret for konsernets IT-sikkerhet, og er de som
i stor grad utfører de operative oppgavene på området. ITS utfører blant annet
tilgangskontroll til systemer og data, fysisk sikring av servere og korrekt tilgangsnivå for
ansatte, samt programvare for å sikre systemer og tjenester mot uautorisert adgang og
sikkerhetskopiering av lokalt lagrede data.
Konsernet har i tillegg et tett samarbeid med SpareBank 1 Utvikling som utførende
samarbeidspartner på flere områder. Data- og cybersikkerhet er et område hvor de
operative oppgavene, inkludert kontinuerlig overvåkning av bankens systemer og
døgnkontinuerlig vakt for hendelseshåndtering, ivaretas av SpareBank 1 Utvikling.
TietoEvry leverer felles grunnplattform på klienter og servere til SpareBank 1-alliansen. Det
sikrer blant annet at nyere versjoner av operativsystem benyttes og at operativsystem
oppdateres med generelle oppdateringer minimum en gang i måneden og
sikkerhetsoppdateringer umiddelbart.
IKT-forskriften er førende for arbeidet med informasjonssikkerhet, og konsernet revideres
jevnlig både av intern- og eksternrevisjon opp imot denne forskriften. Finansnæringen vil
bli omfattet av EUs Digital Operational Resilience Act (DORA) i 2025, et regelverk som skal
styrke finansielle institusjoners digitale motstandsdyktighet gjennom IKT-risikostyring.
Digital Operational Resilience Act (DORA)
Digital Operational Resilience Act (DORA) er et felleseuropeisk regelverk, som inneholder
regler som definerer og harmoniserer detaljerte krav til finansnæringens håndtering
og vurdering av IKT-risiko. Formålet med forordningen er å styrke finansnæringens
186
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
operasjonelle digitale motstandskraft. Det er enn så lenge uklart når DORA vil tre i kraft i
Norge.
Konsernet har likevel begynt arbeidet med å få oversikt over gap mellom dagens
praksis på styring av IKT-risiko og digital sikkerhet og kravene i DORA. Arbeidet med
å lukke disse gapene frem mot innføringen av regelverket er pågående. Etablering av
rammeverk for IKT-risikostyring i henhold til kravene i DORA har vært en prioritering i 2024.
Operasjonalisering og integrering vil være et arbeid som fortsetter i 2025.
Målsetninger og styringsindikatorer
Flere av konsernets IRO har i en årrekke fått stor oppmerksomhet, og har i ulike former
egne målsetninger og styringsindikatorer. Det gjenstår imidlertid en prosess med å
tilpasse disse til nyansene i konsernets vesentlige IRO, og til formkravene i ESRS 2 og
kravene i ESRS G1.
For høye ambisjoner er en risiko som ikke vil ha en dedikert målsetning eller
styringsindikator, men vil være reflektert i øvrige målsetninger og styringsindikatorer.
Dette gjelder også risikoen for brudd på regulatoriske krav og muligheten som ligger i
rollen som grønn pådriver.
Dette er bakgrunnen for at konsernet i år ikke har utarbeidet eller tilpasset målsetninger
eller styringsindikatorer knyttet til konsernets IRO i tråd med formkravene i ESRS 2. Dette
arbeidet vil organiseres i ulike planprosesser, og vil være et arbeid som fortsetter i 2025.
Basert på konsernets vesentlighetsanalyse i 2022 ble det satt alternative resultatmål (APM)
på bærekraft. Disse har vært gjeldende til og med 2024, og er gjenstand for oppdatering
i kommende periode. Fullstendig tabell med oversikt over konsernets APM på bærekraft,
med tilhørende definisjoner, er beskrevet under Nøkkeltall innledningsvis i årsrapporten.
APM bærekraft Mål 2024 Resultater 2024
Andel ledere og ansatte som har gjennomført
e-læringskurs i anti-hvitvasking og -terrorfinansiering
100% 95%
Kategoriscore bærekraft i WinningTemp
1)
8 7,3
Andel ledere og ansatte som har gjennomført
e-læringskurs i etikk
100% 93%
Andel ledere og ansatte som har gjennomført
e-læringkurs i informasjonssikkerhet
100% 93%
1) Konsernets verktøy for medarbeideroppfølging.
Handlingsplaner og tiltak
Flere av konsernets IRO er allerede integrert i systematiske prosesser, rutiner og
arbeidsoppgaver som gjennomføres i forbindelse med blant annet håndtering av
korrupsjon, data- og cybersikkerhet og hvitvasking og terrorfinansiering. I 2024 er det
gjennomført flere tiltak som bidrar til å håndtere påvirkninger og risikoer innenfor disse
områdene. Disse tiltakene står nærmere beskrevet under de respektive kapittelene
ovenfor.
Det er imidlertid ikke utarbeidet konkrete handlingsplaner i tråd med formkravene i
ESRS 2. Flere av konsernets nåværende handlingsplaner for håndtering vil kun kreve små
justeringer for å være i henhold til formkravene. Dette arbeidet vil pågå i 2025.
Retningslinjer
Konsernet har flere retningslinjer som håndterer konsernets vesentlige IRO. Samtlige
retningslinjer ligger tilgjengelig for de ansatte i interne systemer hvor ulike roller og
ansvar er eksplisitt beskrevet. I den grad de er relevante for eksterne interessenter er
retningslinjene tilgjengelig på konsernets nettsider.
Ingen av retningslinjene er fullt i tråd med formkravene i ESRS 2, men de fleste krever
kun små oppdateringer. Samtlige retningslinjer som følger vil i den kommende perioden
gjennomgås, revideres og styrebehandles for å oppfylle disse kravene.
Policy for tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering
Anti-hvitvaskingsarbeidet har som formål å forebygge og avdekke hvitvasking og
terrorfinansiering i tråd med gjeldende regelverk. Tiltakene som iverksettes skal bidra
til at konsernet etterlever gjeldende krav i lov og forskrift til enhver tid. Retningslinjene
gjelder for samtlige rapporteringspliktige foretak i konsernet, og følger flere overordnede
prinsipper hvor risikovurderinger, rutiner, kundetiltak, opplæring, rapportering,
opplysningsutveksling og personopplysninger regulert.
Konsernet er pliktig til å ha oppdaterte rutiner på hvitvaskingsområdet, og rutiner og
retningslinjer oppdateres når endringer i risikovurderingen tilsier det. Det foretas minimum
en årlig gjennomgang av gjeldende rutiner og retningslinjer.
Policy interne misligheter og korrupsjon
Formålet med retningslinjen er å beskrive de overordnede krav og føringer som
konsernets ledelse stiller til interne kontroll og kommunikasjonsrutiner for å forebygge,
avdekke og håndtere risiko for interne misligheter og korrupsjon. Policyen skal gi
forutsigbarhet og likebehandling i saker som kan dreie seg om interne misligheter og
korrupsjon.
Retningslinjene gjelder for alle ansatte og konsulenter som utfører oppdrag på vegne av
konsernet. Brudd på retningslinjene vil medføre sanksjoner for den det gjelder, og varsling
gjøres gjennom konsernets interne varslingskanaler omtalt under Konsernets ansatte.
187
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Førende prinsipper for konsernets arbeid med interne misligheter og korrupsjon er:
• Konsernet har nulltoleranse for alle former for interne misligheter og korrupsjon.
• Konsernet har nulltoleranse for alle former for egenekspedering.
• Konsernet og konsernets medarbeidere skal ikke gjøre bruk av interne misligheter
eller korrupsjon for å fremme konsernets eller egne interesser.
• Konsernet skal arbeide aktivt med etikk, og tiltak som skal forhindre interne
misligheter og korrupsjon.
• Konsernet og konsernets medarbeidere skal aktivt bidra til å forhindre interne
misligheter og korrupsjon.
• Konsernet skal ikke gi såkalte politiske bidrag i form av økonomisk støtte til politiske
partier eller saker.
• Konsernet og konsernets medarbeidere skal utøve særlig aktsomhet og varsomhet
ved interaksjon med myndighetene og offentlige ansatte, herunder i forbindelse
med blant annet offentlige anskaffelsesprosesser og i forbindelse med søknader om
godkjennelser, tillatelser og konsesjoner.
• Det eksisterer et absolutt forbud mot forfalskning av regnskaper, offentlig
tilgjengelige rapporter for øvrig, myndighetsrapportering og all annen
dokumentasjon.
Kompetanseheving og opplæring inngår som en del av konsernets årlige
etikkoppdatering, onboarding av nyansatte og øvrig holdningsskapende aktiviteter. Mer
detaljerte beskrivelser er beskrevet i Note 1: Kompetanseheving.
Policy mot interne misligheter og korrupsjon er ikke utarbeidet med henblikk på United
Nations Convention against Corruption, men etterlever flere av kravene i konvensjonen.
Konvensjonen vil benyttes som utgangspunkt ved oppdatering av policyen. Policyen som
foreligger på rapporteringstidspunktet er etter konsernets mening tilfredsstillende til å
dekke de krav og forventninger interne og eksterne interessenter har knyttet til interne
misligheter og korrupsjon.
Policy for informasjonssikkerhet
Formålet er å sikre en systematisk og risikobasert tilnærming til informasjonssikkerhetskrav
og rutiner, kontinuerlig forbedre og øke konsernets digitale motstandsdyktighet, samt
redusere sårbarheter og risiko for informasjonssikkerhetshendelser. Retningslinjen skal
sørge for at informasjonssikkerhetsmål og prinsipper støtter konsernets strategiske mål
og øke digitaliseringen og bruk av datadrevet innsikt.
Retningslinjen regulerer generelle sikkerhetskrav som blant annet sikkerhetsartitektur, IT-
systemer, og -infrastruktur, informasjonsklassifisering, sikkerhetskultur, tilgangsstyring, samt
utvikling og bruk av KI. KI har egne prinsipper for bruk i konsernet. Policyen oppdateres
jevnlig med tanke på endringer i trusselbildet, regulatoriske endringer og nye teknologiske
løsninger, inkludert bruk av kunstig intelligens.
Konsernet har en egen policy for utkontraktering av IT-tjenester. Utkontraktering av kritiske
eller viktige tjenester skal styrebehandles, og meldes til Finanstilsynet. Denne er beskrevet
nærmere under Forbrukere og sluttbrukere.
Etiske retningslinjer
De etiske retningslinjene handler om holdninger og verdier og skal bidra til bevissthet om
og etterlevelse av den etiske standarden som kreves av ansatte og tillitsvalgte i konsernet
ved beslutninger i det daglige. Samtlige ansatte som representerer konsernet omfattes av
reglene og forventes å gjøre seg kjent med, og rette seg etter disse.
Fire hovedprinsipp om taushetsplikt, økonomisk uavhengighet, lojalitet og personlig
integritet er gjeldende med påfølgende ti etiske handlingsregler:
• Vi overholder taushetsplikten
• Vi har et profesjonelt forhold til kunder, leverandører, konkurrenter og omverden
• Vi unngår opptreden som kan skade konsernets omdømme
• Vi ivaretar vår habilitet og er bevisst i forhold til interessekonflikter
• Vi holder orden i vår privatøkonomi
• Vi arbeider aktivt for å oppnå et godt arbeidsmiljø preget av gjensidig tillit og
respekt
• Vi er bevisst hvordan vi kommuniserer
• Vi varsler om privat forretnings- eller styrevirksomhet, som skal godkjennes av
konsernet
• Vi følger konsernets varslingsrutiner
• Vi tolererer ikke korrupsjon
Hvis det oppdages avvik eller brudd på konsernets etiske retningslinjer har den
ansatte rett, og i noen tilfeller en plikt til å varsle. Varsling gjøres gjennom de samme
varslingsrutinene og -kanalene som er tilgjengelig for varsling om andre avvik og brudd.
Varslingsrutine
Formålet med rutinen er å sikre at arbeidstakers rett til å fremsette varsel om
kritikkverdige forhold blir ivaretatt. Eksempler på kritikkverdige forhold er:
• fare for liv eller helse
• fare for klima eller miljø
• korrupsjon eller annen økonomisk kriminalitet
• myndighetsmisbruk
188
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
• uforsvarlig arbeidsmiljø
• trakassering, diskriminering
• brudd på personopplysningssikkerheten
• vesentlige brudd på bankens rutiner for styring og kontroll
• mangelfull overholdelse av konsernets policies og retningslinjer
Ytring om forhold som kun gjelder arbeidstakers eget arbeidsforhold regnes ikke
som varsling her, med mindre forholdet omfattes av det som er omtalt foran. Rutinen
inneholder informasjon om arbeidstaker rett, og eventuelle plikt til å varsle både internt og
eksternt, hvem det skal varsles til, hvordan et varsel skal fremsettes og hvordan et varsel
håndteres, herunder krav til fortrolighet og vern mot gjengjeldelse.
Retningslinjer for bærekraft i landbruk
Retningslinjene skal sørge at konsernets finansiering av landbrukssektoren, herunder
jordbruk, skogbruk, husdyrhold og videreforedling av råvarer, og bidrar til at gården
blir overlatt til neste generasjon i bedre stand enn da den ble overtatt. Husdyrhold står
sentralt for mange av bøndene konsernet finansierer, og retningslinjene skal bidra til at
konsernet tilrettelegger for bedret dyrevelferd gjennom bønders økte investeringer i
nybygg og ombygging til husdyrhold utover lov- og forskriftskrav.
Retningslinjene legger føringer for hva banken finansierer, hvor husdyrhold skal utøves
i henhold til gjeldende lover og forskrifter og dyrs fem friheter. I tillegg legger den
føringer for hvordan konsernets landbruksrådgivere i rådgivning og kredittinnvilgelse skal
hensynta potensielle risikoer for mishandling, alvorlig svikt i tilsyn og stell og økonomiske
utfordringer som bidragsyter til dårlig dyrevelferd
189
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Note 1: Kompetanseheving
Tabellene nedenfor er knyttet til kompetanseheving innenfor forretningspraksis
og økonomisk kriminalitet, herunder korrupsjon, bestikkelser, anti-hvitvask og
-terrorfinansiering. Tallene er antall timer kompetanseheving innenfor gitte områder
relevant for hvitvasking- terrorfinansiering- og korrupsjonsrisiko. Disse timene er en del av
total kompetanseheving beskrevet i Note 3: Kompetanseheving under Konsernets ansatte.
Oppdatering på konsernets etiske retningslinjer
Hvert år gjennomfører alle ansatte i konsernet en obligatorisk etikkoppdatering som et
ledd i å fremme etisk bevissthet og profesjonell integritet og sikre ansvarlig utøvelse
av konsernets virksomhet. Tema for årets etikkuke var konsernets etiske retningslinjer,
tilhørende fire hovedprinsipper og ti handlingsregler.
Økonomisk
kriminalitet
1)
Risikoutsatte
funksjoner
2)
Konsernle-
delse Andre Total
Tilbudt opplæring 39 449 3 151 642
Gjennomført opplæring 36 414 3 142 595
Gjennomføringsgrad 93% 92% 100% 94% 93%
Type opplæring
Fysisk
2)
0 0 0 0 0
Digitalt 36 414 3 142 595
Frekvens
Fysisk kursing Årlig Årlig Årlig Årlig
1) Divisjon for økonomisk kriminalitet og forretningsstøtte er et resultat av prosjektet ”Ett SMN 2.0”, og er en egen divi-
sjon f.o.m. 01.01.2025. Divisjonen består av ansatte med anti-hvitvask og -terrorfinansiering som hovedarbeidsoppgaver.
2) Ansatte med tilgang til kundesystemer, kontrollsystemer, eller på annen måte i utøvelsen av sitt arbeid har tjenestelig
behov for slike systemer. Anti-hvitvasking- og terrorfinansiering er en del av arbeidsoppgavene.
3) Det er ikke gjennomført fysiske etikkurs i løpet av rapporteringsperioden.
Styrende organers kompetanse på forretningsutøvelse vurderes å være god. Samtlige
medlemmer av konsernledelsen har gjennomført etikkoppdateringen for 2024. Styret har
ikke gjennomført etikkoppdateringen i 2024, men vurderes å være tilstrekkelig dekket
gjennom nåværende eller tidligere lederroller innenfor et bredt utvalg av større selskaper
og bransjer hvor etikk er, og har vært sentralt. Styret er godt kjent med konsernets etiske
rammeverk.
Etiske problemstillinger diskuteres og behandles i konsernledelsen, risikoutvalget og styret
ved behov.
Mer informasjon om styrende organer er beskrevet under Generell informasjon.
Oppdatering innen anti-hvitvasking og -terrorfinansiering
Ansatte med tilgang til kundesystemer, kontrollsystemer, eller som på annen måte
i utøvelsen av sitt arbeid har tjenestlig behov for slike systemer er i større grad
utsatt for både korrupsjonsrisiko og hvitvaskingsrisiko. Av den grunn har også disse
ansvarsområdene mer kompetanseheving om økonomisk kriminalitet og håndtering av
dette.
Økonomisk
kriminalitet
1)
Risikoutsatte
funksjoner
2)
Konsernle-
delse Andre Total
Tilbudt opplæring 331 1.654 9 444 2.438
Gjennomført
opplæring
316 1.576 9 416 2.317
Gjennomføringsgrad 96% 95% 100% 94% 95%
Type opplæring
Fysisk
3)
0 0 0 0 0
Digitalt 316 1.576 9 416 2.317
Frekvens
Fysisk kursing
Flere ganger
årlig
Flere ganger
årlig
Flere ganger
årlig
Flere ganger
årlig
1) Divisjon for økonomisk kriminalitet og forretningsstøtte er et resultat av prosjektet ”Ett SMN 2.0”, og er en egen divi-
sjon f.o.m. 01.01.2025. Divisjonen består av ansatte med anti-hvitvask og -terrorfinansiering som hovedarbeidsoppgaver.
2) Ansatte med tilgang til kundesystemer, kontrollsystemer, eller på annen måte i utøvelsen av sitt arbeid har tjenestelig
behov for slike systemer. Anti-hvitvasking- og terrorfinansiering er en del av arbeidsoppgavene.
3) Flere av konsernets ansatte i divisjon for økonomisk kriminalitet har deltatt på fagseminar, fagdager og annen fysisk
kursing. Det er imidlertid ikke registrert, og ikke tatt med i tabellen ovenfor grunnet store variasjoner og usikkerhet.
8 av 10 medlemmer av styret har gjennomført generell oppdatering knyttet til anti-hvitvask
og -terrorfinansering i løpet av rapporteringsperioden.
Hovedkontoret, Trondheim
Finansielle resultater
Finansielle resultater 191
Makroøkonomisk utvikling 191
Regnskap 2024 191
Resultater fra forretningsområdene 195
Balanse, finansiering og likviditet 198
Utsikter 200
191
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Finansielle resultater
Makroøkonomisk utvikling
Inflasjonen som preget verdensøkonomien de foregående årene avtok gjennom 2024, og
de større sentralbankene har redusert sin innstrammende pengepolitikk gjennom året.
Geopolitisk uro gir fortsatt usikkerhet knyttet til den makroøkonomiske utviklingen, med
kriger i Ukraina og Midtøsten. Det er også økende usikkerhet knyttet til proteksjonistiske
tiltak som kan hemme internasjonal handel og økonomisk vekst i tiden fremover.
I Norge har styringsrenten vært uendret på 4,50 prosent grunnet lav arbeidsledighet,
svak krone og inflasjon over sentralbankens operative mål. Verdiskapningen i
fastlandsøkonomien økte med 0,7 prosent i målt mot 2023 og andelen helt ledige av
arbeidsstyrken økte fra 1,9 prosent til 2,0 prosent. Lønnsveksten endte på 5,3 prosent i
2024.
Prisveksten i Norge, mål ved konsumprisindeksen (KPI), ble 3,1 prosent i 2024, en
nedgang på 2,4 prosentpoeng fra 2023. Årsveksten i konsumprisindeksen justert for
avgiftsendringer og energivarer (KPI-JAE) ble redusert fra 6,2 prosent i 2023 til 3,7 prosent
i 2024. Tolvmånedersveksten i kreditt til husholdninger (K2) økte fra 3,4 prosent i 2023 til 3,7
prosent i 2024. Norges Bank forventer at kredittveksten vil være moderat også i 2025.
Norges Banks pengepolitiske rapport per desember 2024 indikerte at styringsrenten
gradvis vil reduseres fra dagens nivå på 4,5 prosent, med første rentekutt i mars 2025.
Sentralbanken pekte samtidig på makroøkonomisk usikkerhet både nasjonalt og globalt,
grunnet risiko for internasjonale handelshindringer og usikkerhet knyttet til lønns- og
prisvekst.
Regionalt: Trøndelag og Møre og Romsdal
Arbeidsledigheten var svakt økende gjennom 2024, fra særdeles lave nivåer. Andelen av
arbeidsstyrken som var helt ledige var 1,8 prosent både i Trøndelag og Møre og Romsdal
ved utgangen av 2024.
SpareBank 1 SMNs bransjeindikator for andre halvår 2024 viser at det fortsatt er tungt i
bygg- og anleggsbransjen. Forventningen til reallønnsvekst også i 2025 gir bedre utsikter
for varehandelen.
Regnskap 2024
(Konserntall. Tall i parentes gjelder tilsvarende periode i fjor hvis ikke annet er nevnt).
• Resultat før skatt 5.647 millioner kroner (4.484 millioner)
• Resultat 4.591 millioner kroner (3.688 millioner)
• Avkastning på egenkapital 16,6 prosent (14,4 prosent)
• Uten gevinst relatert til fusjonen mellom Fremtind og Eika Forsikring på 452 millioner
kroner ville resultatet vært 4.139 millioner kroner, og avkastning på egenkapitalen ville
vært 15,0 prosent
• Vekst i utlån 5,5 prosent (11,9 prosent) og innskudd 6,0 prosent (8,9 prosent) siste 12
måneder
• Utlånsvekst til privatmarked i banken var på 5,0 prosent (13,1 prosent) siste 12 måneder.
• Vekst i utlån til næringsliv var 7,5 prosent (10,4 prosent) siste 12 måneder
• Utlån til lønnstakere utgjør 68 prosent (67 prosent) av utlån
• Innskudd fra privatmarkedet økte med 7,5 prosent (17,6 prosent) siste 12 måneder.
• Innskudd fra næringslivskunder økte med 10,7 prosent (0,1 prosent) siste 12 måneder
• Netto resultat eierinteresser på 1.254 millioner kroner (297 millioner)
• Netto resultat finansielle instrumenter (inkludert utbytte) 103 millioner kroner (402
millioner)
• Tap på utlån og garantier på 176 millioner kroner (14 millioner), 0,07 prosent (0,01
prosent) av brutto utlån
• Bokført verdi per egenkapitalbevis 128,09 kroner (120,48 kroner)
• Resultat per egenkapitalbevis 20,60 kroner (16,88)
• Styret foreslår et utbytte på 12,50 kroner per egenkapitalbevis (12,00 kroner) som er 61
prosent av resultatet, og 896 millioner kroner (860 millioner) som samfunnsutbytte
192
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
SpareBank 1 SMN oppnådde et resultat på 4.591 millioner kroner (3.688) og en
egenkapitalavkastning på 16,6 prosent (14,4) i 2024. Resultat per egenkapitalbevis ble 20,60
kroner (16,88).
Netto renteinntekter ble 5.373 millioner kroner (4.732 millioner). Styringsrenten har
vært uendret på 4,50 prosent siden desember 2023. Banken gjennomførte generelle
renteøkninger på utlån og innskudd i tråd med Norges Banks hevinger, og den
siste rentehevingen fikk effekt i første kvartal 2024. Sammenlignet med 2023 har
utlånsmarginene i privatmarkedet styrket seg samtidig som innskuddsmarginene er blitt
svekket. Marginene i 2023 var sterkt preget av varslingsfrist i forbindelse med Norges
Banks rentehevinger.
Netto provisjonsinntekter ble 2.392 millioner kroner (2.085 millioner). Inntekter fra
regnskapstjenester og eiendomsmegling er økt med henholdsvis 72 og 73 millioner målt
mot 2023. Samtidig er inntekter fra forsikringsprodukter og eiendomsmegling økt. Netto
provisjonsinntekter ekskludert kredittforetakene er økt med 184 millioner fra 2023. Høyere
marginer på lån solgt til SpareBank 1 Boligkreditt har økt provisjoner fra kredittforetaket
med 113 millioner kroner.
Netto resultat fra eierinteresser ble 1.254 millioner kroner (297 millioner). Økningen i
resultatet fra eierinteresser skyldes i hovedsak resultatføring av 452 millioner kroner
knyttet til fusjonen mellom Fremtind og Eika Forsikring samt sterke resultatbidrag fra BN
Bank og reklassifisering av SpareBank 1 Markets som tilknyttet selskap. Netto resultat
fra finansielle instrumenter og utbytte ble redusert fra 402 millioner kroner i 2023 til 103
millioner kroner i 2024. Reduksjonen skyldes nedsalget i SpareBank 1 Markets i fjerde
kvartal 2023.
Konsernets kostnader ble 3.300 millioner kroner (3.018 millioner) i 2024. Kostnadsbildet
i 2023 var preget av fusjonskostnader og kostnadsføring av underslagssak. I 2024 er
kostnadene økt som følge av initiativer og investeringer gjort gjennom 2023. Bankens
samlede kostnader i 2024 er 6,4 prosent høyere enn i 2023. Justert for økt formuesskatt
og engangskostnaden knyttet til arbeidsgiveravgift i fjerde kvartal er kostnadsveksten på
4,5 prosent i banken. På konsernnivå er kostnadene for året 9,3 prosent høyere enn i fjor,
hvorav 55 prosent av kostnadsøkningen er i datterselskapene.
Det ble i 2024 tap på utlån på 176 millioner kroner (14 millioner). På utlån til konsernets
næringslivskunder er det tap på 139 millioner kroner i 2024 (6 millioner kroner). Tilsvarende
tall for personmarkedskunder er tap på 37 millioner kroner (8 millioner).
Utlånsveksten i konsernet var 5,5 prosent (11,9 prosent) i 2024. Vekst i utlån til
privatmarkedssegmentet i banken var 5,0 prosent (13,1 prosent). Utlån til næringslivskunder
i banken økte med 7,5 prosent (10,4 prosent).
Innskudd økte med 6,0 prosent (8,9 prosent). Innskuddene fra personmarkedet økte
med 7,5 prosent (17,6 prosent). Innskudd fra næringslivskunder økte med 10,7 prosent (0,1
prosent). Som en del av bankens likviditetsstyring er innskudd i pengemarkedet redusert i
løpet av året.
Forslag til overskuddsdisponering
Konsernets resultat fratrukket renter på hybridkapitalen og ikke-kontrollerende
eierinteressers andel av resultatet danner grunnlag for disponering av årsoverskuddet, og
disponeringen gjennomføres i morbanken.
Resultatet er fordelt mellom grunnfondet og eierkapitalen i henhold til deres relative andel
av egenkapitalen. Resultat per egenkapitalbevis ble 20,60 kroner. Med bakgrunn i bankens
solide kapitalisering, regulatoriske endringer og utsikter til lønnsom drift foreslår styret et
utbytte på 12,50 kroner per egenkapitalbevis. Dette gir en utdelingsgrad på 61 prosent av
konsernets resultat. Bankens langsiktige utbyttepolitikk om å dele ut om lag 50 prosent av
disponibelt overskudd ligger fast.
Videre foreslår styret at det avsettes 896 millioner kroner i samfunnsutbytte. Av dette
beløpet overføres 240 millioner kroner til allmennyttige formål og 656 millioner kroner
til Sparebankstiftelsen SMN. Utjevningsfondet og grunnfondet tilføres henholdsvis 206
millioner kroner og 102 millioner kroner.
2024 2023
Årsoverskudd konsern 4.591 3.688
Renter hybridkapital −137 −122
Årsoverskudd konsern ekskl renter hybridkapital 4.454 3.566
Resultat i datterselskaper −387 −408
Utbytte og konsernbidrag datterselskap 117 302
Resultatandel tilknyttede selskaper −1.254 −297
Utbytte fra tilknyttede selskaper 201 391
Elimineringer konsern 14 2
Årsoverskudd morbank ekskl. renter hybridkapital 3.146 3.557
Overskuddsdisponering 2024 2023
Årsoverskudd morbank ekskl. renter hybridkapital 3.146 3.557
Overført fond for urealiserte gevinster −139 −37
Årsoverskudd til disponering 3.007 3.520
Utbytte 1.803 1.731
Utjevningsfond 206 621
Grunnfondskapital 102 308
Samfunnsutbytte 896 860
Sum disponert 3.007 3.520
193
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Morbankens disponible resultat inkluderer mottatt utbytte fra datterselskaper, tilknyttede
selskaper og felleskontrollert virksomhet, og er korrigert for rentekostnader på
hybridkapital. I konsernregnskapet foretas full konsolidering av datterselskaper, mens
resultatandel fra tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet konsolideres etter
egenkapitalmetoden. Utbytte fra datterselskap og tilknyttede selskaper inkluderes derfor
ikke i konsernresultatet.
Årsoverskudd til disponering fremkommer etter endringer i fond for urealiserte gevinster
på 139 millioner kroner.
Samlet beløp til disponering er med dette 3.007 millioner kroner. Etter disponering av
resultatet for 2024 er egenkapitalbevisbrøken fortsatt 66,8 prosent.
Netto renteinntekter
Netto renteinntekter ble 5.373 millioner kroner (4.732 millioner). Etter en betydelig økning i
styringsrenten fra høsten 2021 til desember 2023 er styringsrenten holdt uendret på 4,50
prosent gjennom hele 2024. NIBOR har vært relativt stabil omkring 4,70 til 4,75 prosent
gjennom året.
Sammenlignet med fjorår har gjennomsnittlige marginer på utlån i personmarkedet
økt. Dette skyldes i hovedsak at utlånsmarginene i 2023 var preget av varslingsfrist på
renteendringer. Innskuddsmarginer i personmarkedet har motsatt effekt, hvor man har sett
en nedgang som følge av stabile markedsrenter og en økning i andelen av innskudd som
er plassert i sparekonti.
Utlånsvekst, både i personmarked og næringsliv har bidratt til økte netto renteinntekter. I
tillegg har et høyt rentenivå en positiv påvirkning på forrentning av bankens egenkapital.
Provisjons- og andre driftsinntekter
Strategien til SpareBank 1 SMN om å utnytte bredden i konsernet og øke samhandlingen
på tvers av de ulike forretningsområdene ligger fast. Dette realiseres blant annet ved
samlokalisering i finanshus. Høy produktdekning hos kundene bidrar til en kapitaleffektiv
og diversifisert inntektsstrøm samt høy kundetilfredshet.
mill kr 2024 2023 Endring
Betalingstjenester 354 330 25
Kredittkort 71 61 10
Sparing og forvaltning 49 43 6
Forsikring 263 253 10
Garantiprovisjoner 65 60 5
Eiendomsmegling 505 432 73
Regnskapstjenester 733 661 72
Øvrige provisjoner 67 76 -10
Prov.innt. eks. Bolig/Næring 2.106 1.915 192
Provisjoner Boligkreditt 272 155 117
Provisjoner Næringskreditt 14 15 -1
Sum provisjonsinntekter 2.392 2.085 307
Provisjonsinntekter ekskludert kredittforetak økte med 192 millioner kroner sammenlignet
med 2023. Det er spesielt inntekter fra eiendomsmegling og regnskapstjenester som øker
fra i fjor. Sammenlignet med 2023 øker provisjonsinntekter ekskludert kredittforetak med
10,0 prosent.
For utlån solgt til SpareBank 1 Boligkreditt og SpareBank 1 Næringskreditt mottar banken
en provisjon som tilsvarer utlånsrenten fratrukket finansierings, - og driftskostnader i
selskapene. Økningen på 116 millioner kroner fra 2023 er på grunn av tidligere omtalte
varslingsfrist på renteendringer gjennom 2023.
Avkastning finansielle investeringer
Avkastning på finansielle instrumenter ble 70 millioner kroner (376 millioner) i 2024.
Gevinst på aksjer er knyttet til urealiserte verdiendringer og ble 90 millioner kroner.
Aksjegevinsten i 2023 var primært drevet av 414 millioner kroner knyttet til nedsalget i
SpareBank 1 Markets.
Finansielle instrumenter, herunder obligasjoner og sertifikater, ga kurstap på 120 millioner
kroner (kurstap på 196 millioner kroner) og inntekter fra valutaforretninger ble 100 millioner
kroner (108 millioner).
Avkastning finansielle investeringer (mill. kr) 2024 2023 Endring
Gevinst/(tap) på aksjer 90 464 -374
Gevinst/(tap) på finansielle instrumenter -120 -196 76
Gevinst/(tap) på valuta 100 108 -9
Netto resultat fra finansielle instrumenter 70 376 -306
194
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Tilknyttede selskaper
SpareBank 1 SMN har en bred og veldiversifisert inntektsplattform. Konsernet tilbyr sine
kunder et bredt produktspekter gjennom produktselskaper, både med direkte eierskap
og eierskap i SpareBank 1 Gruppen, som gir provisjonsinntekter og avkastning på investert
kapital.
Samlet resultatandel fra produktselskapene og andre tilknyttede selskaper ble 1.254
millioner kroner (297 millioner) i 2024.
Resultat fra eierinteresser (mill. kr) 2024 2023 Endring
SpareBank 1 Gruppen (19,5 %)*) 226 -34 260
Gevinst fusjon Fremtind/Eika Forsikring 452 -
SpareBank 1 Boligkreditt (23,2 %) 129 98 31
SpareBank 1 Næringskreditt (12,7 %) 14 10 4
BN Bank (35,0 %) 302 257 45
SpareBank1 Markets (39,9 %) 89 19 70
SpareBank 1 Kreditt (17,9 %) -10 -13 3
SpareBank 1 Betaling (21,9 %) -19 -37 18
SpareBank 1 Forvaltning (21,5 %) 54 35 19
Andre selskaper 15 -38 53
Sum resultat fra tilknyttede selskaper 1.254 297 957
SpareBank 1-alliansen
SpareBank 1-alliansen er Norges nest største finansgruppering. Samarbeidet er et bank-,
og produktsamarbeid som skal sikre bankene i SpareBank 1-alliansen stordriftsfordeler
og tilgang til konkurransedyktige finansielle tjenester og produkter. Alliansesamarbeidet
drives gjennom eierskap i SpareBank 1 Gruppen som eier og forvalter flere av
produktselskapene og deltakelse i SpareBank 1 Utvikling, som utvikler og leverer felles
produkter og tjenester.
SpareBank 1 Gruppen fikk et resultat på 2.262 millioner kroner (251 millioner) i 2024,
hvorav SpareBank 1 SMNs andel av majoritetens resultat ble 226 millioner kroner (minus 34
millioner). Fusjonen mellom Fremtind Forsikring og Eika Forsikring ga en regnskapsmessig
gevinst på 452 millioner kroner i tredje kvartal. Samlet resultatbidrag fra SpareBank 1
Gruppen i 2024 ble dermed 678 millioner kroner.
De viktigste selskapene i SpareBank 1 Gruppen (SpareBank 1 Gruppens eierandel):
• Fremtind Forsikring (51,4 prosent) er et skade- og personforsikringsselskap med
hovedkontor i Oslo. Selskapet fikk i 2024 et resultat på 2.382 millioner kroner etter
skatt (1.200 millioner).
• SpareBank 1 Forsikring (100 prosent) er et pensjonsselskap med hovedkontor i
Oslo. Selskapet tilbyr hovedsakelig innskuddsbasert tjenestepensjon, kollektive
uføredekninger og privat pensjonssparing. SpareBank 1 Forsikring fikk et resultat på
355 millioner kroner (208 millioner) i 2024.
• SpareBank 1 Factoring (100 prosent) tilbyr administrativ og finansiell factoring.
Selskapet har hovedkontor i Ålesund. Overskudd i 2024 ble 87 millioner kroner (81
millioner).
• Kredinor (69,0 prosent) er Norges største inkassoselskap, og er et datterselskap i
SpareBank 1 Gruppen. Sparebank 1 Gruppen har fra 1. mai resultatført 39 millioner
kroner før skatt fra Kredinor.
SpareBank 1 Forvaltning leverer produkter og tjenester til et bredt spekter av kunder
innen kapitalforvaltning og verdipapirservice. SpareBank 1 SMNs resultatandel i 2024 ble 54
millioner kroner (35 millioner).
SpareBank 1 Boligkreditt er et kredittforetak som utsteder obligasjoner med fortrinnsrett
med sikkerhet i boliglån for å oppnå stabil finansiering med lave finansieringskostnader.
SpareBank 1 SMNs andel av resultatet ble 129 millioner kroner (98 millioner) i 2024.
SpareBank 1 Næringskreditt er et kredittforetak som utsteder obligasjoner med
fortrinnsrett med sikkerhet i lån til næringseiendom for å oppnå stabil finansiering med
lave finansieringskostnader. SpareBank 1 SMNs andel av resultatet ble 14 millioner kroner
(10 millioner).
SpareBank 1 Kreditt tilbyr finansiering uten sikkerhet til privatmarkedet. SpareBank 1
SMNs andel av resultatet i 2024 ble minus 10 millioner kroner (minus 13 millioner). Fra 2025
er selskapet fusjonert med Eika Kredittbank, fått konsesjon som bank og opererer under
navnet Kredittbanken.
BN Bank tilbyr boliglån og lån til næringseiendom med hovedmarked i østlandsområdet.
SpareBank 1 SMNs andel av resultatet i BN Bank ble 302 millioner kroner (257 millioner) i
2024.
SpareBank 1 Markets er et ledende norsk verdipapirforetak. Selskapet tilbyr tjenester
innen aksje- og kredittanalyse, handel i aksjer og obligasjoner og tjenester innen corporate
finance. SpareBank 1 SMNs andel av resultatet i SpareBank 1 Markets i 2024 ble 89 millioner
kroner.
SpareBank 1 Betaling er SpareBank 1-bankenes eierselskap i Vipps AS. SpareBank 1 SMNs
resultatandel ble minus 19 millioner kroner (minus 37 millioner) i 2024.
195
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Driftskostnader
Konsernets kostnadsmål er en kostnadsandel under 40 prosent i banken og under
85 prosent i datterselskapene EiendomsMegler 1 Midt-Norge og SpareBank 1
Regnskapshuset. Kostnadsandelen er definert som driftskostnader som andel av netto
renteinntekter og provisjons - og andre inntekter.
Kostnadsandelen i banken var 34,5 prosent i 2024 (37,7 prosent). Tilsvarende tall for
EiendomsMegler 1 og Regnskapshuset var henholdsvis 86,5 (91,0) og 90,8 (85,0) prosent.
Driftskostnader (mill. kr) 2024 2023 Endring
Personalkostnader 1.981 1.691 290
IT-kostnader 410 413 -3
Markedsføring 104 93 11
Avskrivninger 183 153 30
Driftskostnader faste eiendommer 48 57 -8
Kjøpte tjenester 298 238 60
Fusjonskostnader - 64 -64
Øvrige driftskostnader 275 309 -34
Sum driftskostnader 3.300 3.018 282
Konsernets kostnader økte med 282 millioner kroner fra 2023, tilsvarende 9,4 prosent. 55
prosent av kostnadsveksten er i datterselskapene. Kostnadsbildet i 2023 var preget av
fusjonskostnader og kostnadsføring av underslagssak. I 2024 er kostnadene økt som følge
av pris- og lønnsvekst, økt antall ansatte og helårseffekt av investeringer gjort gjennom
2023.
Bankens kostnader i 2024 er 6,4 prosent høyere enn i 2023. Kostnadene i 2024 er påvirket
av formuesskatt på 38 millioner kroner (22 millioner). Økningen fra 2023 skyldes både økt
formuesskattesats og økt formuesverdi av samfunnets kapital. I tillegg ble det i fjerde
kvartal 2024 kostnadsført 22 millioner kroner i økt arbeidsgiveravgift. Økningen skyldes
etterberegnet avgift knyttet til perioden 2019 til 2024 som følge av feil anvendelse av
regional differensiering av arbeidsgiveravgiftssats.
Justert for økt formuesskatt og engangskostnaden knyttet til arbeidsgiveravgift er
kostnadsveksten på 4,5 prosent i banken.
Tap på utlån og garantier
Konsernets tap på utlån og garantier utgjorde 176 millioner kroner (14 millioner) i 2024,
hvorav tap på utlån og garantier i banken utgjør 156 millioner kroner og 20 millioner kroner
i SpareBank 1 Finans Midt-Norge.
Tap i 2024 fordeler seg med 7 millioner kroner i trinn 1 og 2 og 169 millioner kroner i trinn 3.
Tap i løpet av året utgjorde 0,07 prosent av totale utlån. (0,01 prosent)
Tap 2024 2023 Endring
Privatmarked 36 -6 42
Næringsliv 120 -66 186
SpareBank 1 Finans Midt-norge 20 86 -66
Sum tap 176 14 162
Samlede nedskrivninger på utlån og garantier per 31. desember 2024 utgjør 981 millioner
kroner (995 millioner), tilsvarende 0,54 prosent (0,59 prosent) av brutto utlån.
Kredittkvaliteten i bankens utlånsportefølje er god. Porteføljen fordeler seg med
henholdsvis 177.871 millioner (167.777 millioner) i Trinn 1 og 2 tilsvarende 99,11 prosent. Utlån i
Trinn 3 utgjør 2.231 millioner kroner (2.085 millioner) tilsvarende 0,89 prosent (0,88 prosent)
av brutto utlån, inklusive lån solgt til kredittforetakene.
Resultater fra forretningsområdene
Personmarkedet
Privatmarked er konsernets største forretningsområde med over 300.000 personkunder.
Forretningsområdet betjenes av omkring 480 medarbeidere fordelt på 45 kontorer som
rådgir konsernets kunder innenfor finansiering, sparing, forsikring og dagligbanktjenester.
I tillegg har konsernet 30 spesialister med spisskompetanse på det formuende markedet
og private banking.
Privatmarked har utlånsportefølje på 175 milliarder kroner fordelt på boliglån (160
milliarder) og utlån til landbrukskunder (13 milliarder), samt en innskuddsportefølje på 69
milliarder kroner. I kjernenedslagetsfeltet, Trøndelag og Møre og Romsdal, har konsernet
en markedsandel i boliglånspant på 31 prosent, og på landsbasis er markedsandelen like i
overkant av 5 prosent.
Omkring 70 prosent av konsernets utlånsportefølje består av boliglån. For at konsernet
skal nå sitt langsiktige mål og ambisjon om netto null utslipp innen 2050, må det skje en
omstilling av denne porteføljen. Grønne boliglån utgjør ved utgangen av 2024 7,3 milliarder
kroner som er 4,6 prosent av totale boliglån, opp fra 4,1 prosent ved inngangen av året.
Privatmarked er i gang med å utvikle rådgivningsverktøy som skal bidra til en mer
energieffektiv boliglånsportefølje. Det jobbes med å få tilgang til gode eiendomsdata
196
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
som gir korrekt informasjon om energiklasse på boliger konsernet har pant i. På denne
måten blir rådgiveren satt i stand til å kunne yte bedre rådgivning til kunden. For kunden
vil «Min Bolig» i mobil- og nettbank være der man får oversikt over egenskapene med sin
egen bolig som både påvirker samfunnet og egen økonomi.
Det er i 2024 gjennomført 20 sesjoner med en løsningsgrad på 65 % med bankens
finansielle helseteam. Formålet med det finansielle helseteamet er å kunne gi bedre og
mer målrettet kriseberedskap til kunder som sliter med uhåndterbare gjeldsproblemer.
Denne bistanden gjøres i et tverrfaglig team bestående av interne og eksterne med
kompetanse på økonomisk rådgivning, gjeldsrådgiving og psykologspesialistkompetanse.
På denne måten tar konsernet ansvar for hver kunde, men også et viktig samfunnsansvar.
I 2024 har det blitt iverksatt avdekking av kundens bærekraftpreferanser ved
gjennomføring av egnethetsvurdering som er obligatorisk ved all investeringsrådgivning.
Privatmarkedsdivisjonen prioriterer balansert vekst, som reflekteres i veksten for
2024, med 5,0 prosent utlånsvekst og 7,5 prosent innskuddsvekst. Fokus på innskudd i
rådgivningen gir robusthet i bankens inntjening og øker kundenes økonomiske trygghet i
form av økt bufferkapital.
Resultatregnskap (mill. kr) 2024 2023
Renteinntekter 2.448 2.333
Netto provisjons- og andre inntekter 823 699
Sum inntekter 3.271 3.032
Sum driftskostnader 1.392 1.294
Resultat før tap 1.879 1.738
Tap på utlån, garantier m.v. 36 −4
Resultat før skatt 1.843 1.742
Balanse
Utlån til kunder 175.120 166.713
Herav solgt til Boligkreditt og Næringskreditt −67.972 −64.892
Innskudd fra og gjeld til kunder 69.449 64.601
EiendomsMegler 1 Midt-Norge er et datterselskap av SpareBank 1 SMN. Øvrig eier er
SpareBank 1 Nordmøre. EiendomsMegler 1 Midt-Norge eier Brauten Eiendom, og er en del
av EiendomsMegler 1-alliansen, landets største leverandør av eiendomsmeglertjenester.
Selskapet har omtrent 260 medarbeidere fordelt på rundt 30 kontorer i hele Trøndelag og
Møre og Romsdal. Selskaper bistår kundene med kjøp, salg, rådgivning og prosjektledelse
innen bruktbolig-, nærings-, nybygg-, utleie-, og landbruksmegling. Brauten Eiendom har
spesialistkompetanse innenfor eiendomsorganisering.
Selskapet har ca. 6.500 årlige transaksjoner i sitt nedslagsfelt som utgjør en markedsandel
i underkant av 40 prosent for Trøndelag og Møre og Romsdal. Hovedandelen av
transaksjoner er innenfor bruktboligmarkedet. Trondheim som markedsområde utgjør i
overkant av 40 prosent av det totale markedsområdet. Nybygg- og næringsmegling utgjør
omkring 15 prosent av total omsetning. Selskapet er den største aktøren i EiendomsMegler
1-alliansen.
De siste tiårene har selskapet hatt fokus på endringsarbeid. Dette har vært nødvendig for
å være i front av utviklingen som skjer i meglerbransjen. Eiendomsmeglerbransjen har de
siste årene blitt digitalisert i større grad, og effektivisering av arbeidsprosesser har vært
viktig for å levere gode resultater for kunder, ansatte og eiere. Dette arbeidet fortsetter i
2025 sammen med implementering av bærekraft i årsplaner og strategi.
Selskapet leverte en omsetning på 512 millioner kroner og et årsresultat på 71 millioner
kroner i 2024.
EiendomsMegler 1 Midt-Norge (92,4%) 2024 2023
Sum inntekter 512 435
Sum driftskostnader 442 395
Resultat før skatt (mill. kr) 71 40
Driftsmargin 14% 9%
Bedriftsmarkedet
Næringsliv er det nest største forretningsområdet i konsernet med omtrent 210
medarbeidere fordelt på hovedkontoret og i distriktene i regionen konsernet er en del av.
Forretningsområdet betjener et bredt kundesegment fra offentlig sektor til transport og
annen tjenesteytende virksomhet, og næringseiendom og eiendomsdrift med tjenester og
produkter innen innskudd, finansiering, betaling, forsikring og pensjon.
Forretningsområdet har omkring 9 000 næringslivskunder med en utlånsportefølje
på 69 milliarder kroner. De fleste kundene er små- og mellomstore bedrifter.
Hver næringslivskunde har en dedikert kundeansvarlig som er ansvarlig for sine
respektive kundeporteføljer. For hver bransje er det utpekt en bransjeansvarlig som
har det overordnet ansvar for kunder i en gitt bransje. Dette er med på å forbedre
risikoforståelsen, samt sikre at konsernet er oppdatert på trender, utvikling og andre
bransjespesifikke hensyn som vil kunne ha innvirkning på hvordan ulike bransjer håndteres.
Utlån til bedriftskunder (inkludert landbruk) utgjør den største andelen av konsernets
finansierte klimagassutslipp. Det er også her konsernets IRO i stor grad er sentrert.
Som ledd i den grønne omstillingen for kundene er det iverksatt prosesser å etablere
produkter for bedriftskunder knyttet til blant annet omstillingsfinansiering. Det
er også iverksatt initiativer for å samle utslippsdata på kundenivå, forbedring av
197
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
klimarisikovurderinger på bransjenivå, og bygge kompetanse hos både bedriftsrådgivere
og -kunder.
ESG-risiko er definert som en driver for de tradisjonelle risikoene konsernet står ovenfor,
og er integrert i kredittrisikovurderingen av bedriftskunder, og inngår som fast element i
kredittkomité og risikostyring. Det er etablert interne retningslinjer for håndtering av ESG-
risiko for konsernets bedriftsrådgivere. Kundens ESG-risiko hensyntas i nedbetalingsprofil,
differensiert låneutmåling, avdragsprofil og andre lånevilkår. Samtlige engasjement over 10
millioner kroner vurderes ved bruk av SpareBank 1-allianses risikoklassifiseringsverktøy kalt
ESG-modellen.
Kredittkvaliteten i utlånsporteføljen er god. Konkursraten i regionen har økt, men det har
foreløpig hatt begrenset påvirkning på utlånsporteføljen, og tap på utlån og garantier har
vært moderate i 2024.
Forsterket satsing i Trondheim og økt samhandling med SpareBank 1 Regnskapshuset SMN
bidrar til at Næringsliv tar markedsandeler i Midt-Norge. Oslo-etableringen har utviklet seg
som planlagt og bidratt til utlånsvekst innen utvalgte bransjer hvor SpareBank 1 SMN har
kompetanse og erfaring.
Resultatregnskap (mill. kr) 2024 2023
Renteinntekter 2.266 2.162
Netto provisjons- og andre inntekter 326 298
Sum inntekter 2.592 2.461
Sum driftskostnader 587 552
Resultat før tap 2.005 1.909
Tap på utlån, garantier m.v. 120 −68
Resultat før skatt 1.885 1.977
Balanse
Utlån til kunder 61.470 57.191
Herav solgt til Boligkreditt og Næringskreditt −1.277 −1.576
Innskudd fra og gjeld til kunder 69.734 62.988
SpareBank 1 Regnskapshuset SMN har omtrent 625 medarbeidere fordelt på 45 steder
i Trøndelag, Møre og Romsdal, Innlandet og Oslo. Selskapet er en fullverdig økonomi- og
teknologileverandør. Selskapet er en av de tre største aktørene i regnskapsbransjen i
Norge.
I tillegg til tradisjonelle regnskaps- og rådgivningstjenester, tilbyr selskapet
spesialisttjenester innen HR, skatt og avgift, virksomhetsstyring, transaksjonsrådgivning,
bærekraftsrapportering- og rådgivning, samt salg og rådgivning knyttet til valg og
implementering av ulike IT-løsninger.
Selskapet har omtrent 12.000 kunder i alle bransjer, hvor de aller fleste tilhører SMB-
markedet. I tillegg er det etablert en egen Storkundeavdeling i Trondheim, som har en
betjeningsmodell tilpasset kunder med omsetning over 100 millioner kroner, eller som har
behov for særskilt faglig kompetanse i leveransen.
Regnskapsbransjen er i rask endring, og for å holde tritt med utviklingen er selskapet
fokusert på å tilby betjeningsmodeller og tjenester som forenkler hverdagen til kundene.
Selskapet har oppnådd økt tilgjengelighet og relevans gjennom en felles betjeningsmodell
med bedriftsmarkedet i banken innenfor bank og regnskap. Ved å ta i bruk ny teknologi
i regnskapssystemene og sikre effektiv arbeidsmetodikk både hos regnskapsrådgiveren
og kunden, skaper selskapet verdi for kundene. Selskapets brede tjenesteportefølje, som
kombinerer tradisjonell regnskapsføring med spesialistenheter, gjør at kunden får bistand
fra A til Å.
Selskapets rådgivningstjenester bidrar i omstillingsarbeidet til kundene på flere områder:
HR-konsulenter kan bistå med å implementere tiltak som fremmer mangfold, inkludering,
trivsel og engasjement og reduserer stress. De kan også tilby opplæringsprogrammer
hvor ESG er integrert, og som vil kunne støtte ledelsen i ulike tiltak. Ved å integrere
disse elementene i HR-strategien, styrkes den sosiale dimensjonen av ESG og forbedrer
organisasjonens samlede bærekraft.
Avdeling for bærekraftsrapportering- og rådgivning hjelper kundene med å utarbeide
bærekraftsrapportering og integrere denne i øvrig finansiell rapportering, slik at kundene
kan måle og rapportere på miljømessig og sosial påvirkning.
Selskapet vil fortsette arbeidet med konkrete bærekraftsrelaterte målsetninger ved å
fastsette strategi og planer for forretningsområdet for 2025 og de kommende årene.
Selskapet leverte en omsetning på 808 millioner kroner og et årsresultat på 78 millioner
kroner i 2024.
SpareBank 1 Regnskapshuset SMN (93,3%) 2024 2023
Sum inntekter 808 720
Sum driftskostnader 730 612
Resultat før skatt (mill. kr) 78 108
Driftsmargin 10% 15%
SpareBank 1 Finans Midt-Norge har sitt nedslagsfelt på Østlandet, Vestlandet og i
Midt-Norge, og har en utlånsportefølje på 13 milliarder kroner. Selskapet tilbyr leasing,
næringslån, salgspantlån og fakturasalg til om lag 38.847 privatkunder og 3.388
bedriftskunder i Norge med omkring 60 medarbeidere.
Selskapet formidler sine produkter gjennom eierbankene nevnt ovenfor, forhandlere og
direktesalg. Det ble i 2024 inngått en egen distribusjonsavtale med Sparebanken Møre for
distribusjon til privatkunder. Hovedandelen av transaksjonene er innen bruktmarkedet.
198
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Andelen objekter som finansieres med elektriske drivlinjer er sterkt økende innenfor både
privat- og bedriftsmarkedet. Kredittpolicyen til selskapet gir tydelige retningslinjer for ulike
krav til virksomheter, produkter og bransjer, og det er særlige hensyn til bærekraft slik at
selskapet legger til rette for at kundene kan ta mer bærekraftige valg ved anskaffelse av
nye objekter. Eksempelvis blir ikke særskilt forurensende objekter finansiert. For grønne
objekter tilbys det egne produkter med fordelaktige betingelser. Selskapet vil fortsette å
jobbe med konkrete bærekraftsrelaterte målsetninger i 2025.
Selskapet leverte en omsetning på 453 millioner kroner og et årsresultat på 298 millioner
kroner i 2024.
SpareBank 1 Finans Midt-Norge (57,3%) 2024 2023
Sum inntekter 453 311
Sum driftskostnader 136 115
Tap på utlån, garantier m.v. 20 86
Resultat før skatt (mill. kr) 298 111
Øvrige selskaper
I tillegg til de ovenfornevnte datterselskapene har konsernet fire datterselskaper som
ikke tilhører eksplisitte segment i konsernets segmentrapportering eller i periodisk
rapportering til styret og ledelsen.
SpareBank 1 SMN Invest er et heleid datterselskap av SpareBank 1 SMN, og eier aksjer
og andeler i regionale vekstselskaper og fond. Aktiviteten i selskapet er redusert, og
selskapet vil ikke investere i nye enkeltselskaper. Porteføljen trappes ned over tid, og det
settes følgelig ingen bærekraftsrelaterte målsetninger. Selskapets verdipapirportefølje har
en verdi på 589 millioner kroner (531 millioner) ved utgangen av 2024.
Selskapet leverte et årsresultat på 33 millioner kroner i 2024. Selskapet har ingen ansatte.
SpareBank 1 SMN Kvartalet drifter en del av konsernets hovedkontor i Trondheim
sentrum. Selskapet har fem ansatte som jobber i resepsjon, personalrestaurant og
konferansesenter.
Selskapets lokaler skal være en foretrukket arena for utøvelse av kultur- og
næringslivsaktiviteter i Trondheim. Selskapet betjener både privatkunder og
bedriftskunder. Personalrestauranten leies ut til blant annet bedriftsarrangement,
julebord og bryllup, og konferansesenteret har i løpet av 2024 blant annet arrangert
næringslivsarrangement som «Verdifulle dager» og «Trøndelag på børs».
Selskapet har fokus på avfallshåndtering og reduksjon av matsvinn som en del av driften av
personalresturant og selskapslokaler. Innkjøp av kortreiste og lokale råvarer er også viktig
for å støtte opp under lokalt næringsliv og landbruk.
Selskapet leverte en omsetning på 43 millioner kroner og et årsresultat på 10 millioner
kroner i 2024.
SpareBank 1 Bygget Steinkjer AS og St. Olavs Plass 1 SMN AS er lokalisert i henholdsvis
Steinkjer og Ålesund, og er administrative eiendomsselskap. Selskapene har ingen ansatte.
I finanshuset i Strandvegen 25 på Steinkjer er det kun konserninterne leietakere, og i tråd
med konsernets fokus på energieffektivisering og gode arbeidsforhold er det i flere år
gjennomført omfattende oppgraderinger av bygget.
I 2024 er det gjennomført energikartlegging med støtte fra Enova. Kartleggingen har
identifisert flere energieffektiviseringstiltak som vil bli gjennomført i 2025. I tillegg er det
igangsatt prosesser for å sertifisere bygget som Breeam In-Use.
I finanshuset lokalisert på St. Olavs Plass 1 i Ålesund har konsernet både interne leietakere
og eksterne leietakere. Det er viktig at lokalene også tilfredsstiller eksterne leietakeres
krav og forventninger, og det er i flere år blitt gjennomført omfattende oppgraderinger av
bygget. Det er gjennomført energikartlegging med støtte fra Enova i 2024. I forbindelse
med dette er identifisert flere energieffektiviseringstiltak som vil bli gjennomført i 2025. I
tillegg er det i 2024 oppgradert heis, skiftet varmtvannsberedere og fullført vedlikehold av
fuger i steinfasade.
Selskapene har inntekter på henholdsvis 3,7 og 7,5 millioner kroner, og et årsresultat på
henholdsvis minus 0,5 og 0,3 millioner kroner.
Balanse, finansiering og likviditet
Forvaltningskapital
Bankens forvaltningskapital ved utgangen av 2024 var 248 milliarder kroner (233 milliarder)
og har økt med 15 milliarder, tilsvarende 6,4 prosent, siste 12 måneder.
Per 31. desember 2024 er utlån på til sammen 69 milliarder kroner (66 milliarder) solgt
fra SpareBank 1 SMN til SpareBank 1 Boligkreditt og til SpareBank 1 Næringskreditt.
Disse lånene fremkommer ikke som utlån i bankens balanse. Kommentarene som
omhandler utlånsvekst, inkluderer utlån solgt til SpareBank 1 Boligkreditt og SpareBank 1
Næringskreditt.
Utlån
Siste 12 måneder har brutto utlånsvolum økt med 13,0 milliarder kroner, tilsvarende 5,5
prosent (11,9 prosent) og var 249,4 milliarder (236,3 milliarder) ved utgangen av året.
Utlånsveksten til privatmarkedskunder i banken var 5,0 prosent (13,1 prosent) i 2024. Totale
utlån til privatmarked i banken var 175,1 milliarder kroner (166,7 milliarder) ved utgangen
av fjerde kvartal 2024. Fjorårstall er påvirket av fusjonen med tidligere SpareBank 1 Søre
Sunnmøre.
199
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
Utlån til næringslivssegmentet i banken økte med 7,5 prosent (10,4 prosent) i 2024. Totale
utlån til næringsliv i banken var 61,5 milliarder (57,2) per 31. desember 2024. Fjorårstall er
påvirket av fusjonen med tidligere SpareBank 1 Søre Sunnmøre.
SpareBank 1 Finans’ brutto utlånsvolum var 13,2 milliarder kroner (12,6 milliarder) ved
utgangen av 2024.
(Fordelt i henhold til sektor – se note 8).
Innskudd
Innskudd fra kunder var 140,9 milliarder kroner (132,9 milliarder) ved utgangen av 2024.
Innskuddsveksten i 2024 var 6,0 prosent (8,9 prosent).
Innskudd fra personmarkedet var 69,4 milliarder kroner (64,6 milliarder) ved utgangen av
året. Innskudd fra personmarkedet økte med 7,5 prosent (17,6 prosent) i løpet av året.
Innskuddsvekst fra næringslivskunder var siste 12 måneder var 10,7 prosent (0,1 prosent).
Totale innskudd fra næringslivskunder i banken var 69,7 milliarder kroner (63,0 milliarder)
per 31. desember 2024.
Som en del av likviditetsstyringen er bankens innskudd i pengemarkedet redusert i løpet
av året.
Fjorårstall er påvirket av fusjonen med tidligere SpareBank 1 Søre Sunnmøre.
(Fordelt i henhold til sektor – se note 35).
Finansiering og likviditet
SpareBank 1 SMN har god likviditet og god tilgang til finansiering. Banken følger en
konservativ likviditetsstrategi, med likviditetsreserver som sikrer bankens overlevelse i tolv
måneder med ordinær drift uten behov for ny ekstern finansiering.
Banken skal ha tilstrekkelige likviditetsbuffere for å tåle perioder med begrenset tilgang på
markedsfinansiering. Liquidity Coverage Ratio (LCR) måler størrelsen på bankenes likvide
eiendeler i forhold til netto likviditetsutgang 30 dager frem i tid gitt en stressituasjon. LCR
er beregnet til 183 prosent (175 prosent) per 31. desember 2024.
Konsernets innskuddsdekning inklusive SpareBank 1 Boligkreditt og SpareBank 1
Næringskreditt var 57 prosent (56 prosent) per 31. desember 2024.
Banken har god diversifisering mellom ulike finansieringskilder og produkter. Andelen av
bankens samlede pengemarkedsfinansiering med over ett års løpetid var 83 prosent (89
prosent) ved utgangen av året.
SpareBank 1 Boligkreditt og SpareBank 1 Næringskreditt er viktige finansieringskilder for
banken, og lån på samlet 69 milliarder kroner (66 milliarder) er solgt til kredittforetakene
per 31. desember 2024.
SpareBank 1 SMN hadde ved utgangen av 2024 13,4 milliarder kroner i etterstilt senior
gjeld (SNP). Etterstilt MREL var 35,8 prosent per 31. desember 2024, og SpareBank 1 SMN
tilfredsstiller etterstillelseskravet med god margin.
Rating
Bankens rating hos Moody’s er Aa3 (outlook stable).
Soliditet
Ren kjernekapitaldekning per 31. desember 2024 ble 18,3 prosent mot 18,8 prosent 31.
desember 2023.
SpareBank 1 SMN mottok i fjerde kvartal 2023 nytt pilar 2-krav. Kravet ble redusert til 1,7
prosentpoeng og må tilfredsstilles med minimum 56,25 prosent ren kjernekapital. Som
følge av endringen er konsernets langsiktige kapitalmål for ren kjernekapitaldekning
endret til 16,3 prosent, inkludert Pilar 2-guidance. Banken skal ha et midlertidig tillegg
på 0,7 prosent i pilar 2-krav frem til søknad om reviderte IRB-modeller er behandlet. Det
midlertidige tillegget på 0,7 prosent er ikke inkludert i bankens langsiktige kapitalmål.
Uvektet kjernekapitalandel (leverage ratio) på 7,0 prosent per 31. desember 2024 (7,2
prosent) viser at banken er svært solid.
Se note 5 for detaljer.
Bankens egenkapitalbevis (MING)
Bokført verdi per egenkapitalbevis per 31. desember 2024 var 128,09 kroner (120,48) og
resultatet per egenkapitalbevis i 2024 ble 20,60 kroner (16,88).
Pris/Inntjening var 8,32 (8,40) og pris/bok 1,34 (1,18).
Forsikring for styrets medlemmer og daglig leder
Det er tegnet ansvarsforsikring for styremedlemmer og daglig leder.
Forsikringen dekker sikredes ansvar for formueskade som skyldes krav fremsatt
i forsikringsperioden som følge av en påstått ansvarsbetingende handling eller
unnlatelse. I tillegg til å dekke selve formueskaden, omfatter forsikringen de nødvendige
saksomkostninger for å avgjøre erstatningsspørsmålet forutsatt at erstatningskravet er
omfattet av forsikringen. Forsikringen dekker også rimelige og nødvendige kostnader
til rådgiver ved offentlig undersøkelser. Dette vil være utgifter som sikrede pådrar seg
før det fremmes et krav mot vedkommende. Videre dekker forsikringen krav rettet mot
sikrede av eller på vegne av en ansatt som følge av diskriminering, trakassering eller andre
200
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
ulovligheter begått under ansettelsen eller unnlatelse av å innføre eller gjennomføre en
adekvat personalpolitikk eller prosedyrer.
Utsikter
SpareBank 1 SMN oppnådde et meget godt resultat i 2024 med sterk lønnsomhet og
soliditet. I tillegg til et godt driftsresultat bidro gevinsten fra fusjonen mellom Fremtind og
Eika Forsikring til å styrke egenkapitalavkastningen.
Ved inngangen til 2025 er det utsikter til lavere rentenivå og økt kjøpekraft hos
husholdningene. Inflasjonen har kommet betydelig ned og det er fortsatt lav
arbeidsledighet i Midt-Norge.
Den geopolitiske utviklingen gir usikkerhet knyttet til global vekst og inflasjon, som
kan endre sentralbankenes rentesetting gjennom 2025. Norges Banks regionale
nettverksundersøkelser viser en positiv trend for landsdelen, hvor forventningene ved
utgangen av 2024 har utviklet seg fra svakt negativ til nøytrale for Midt-Norge.
SpareBank 1 SMNs ambisjon om økte markedsandeler ligger fast. Vekstambisjonen
skal realiseres gjennom initiativ i utvalgte geografier og bransjer. Arbeidet med
styrking av synergier på tvers av konsernets forretningsområder fortsetter gjennom en
utvidet satsing på finanshusmodellen, hvor det nå er etablert 26 finanshus i SpareBank
1 SMNs nedslagsfelt. Det forventes at satsingene vil bidra ytterligere til konsernets
veldiversifiserte inntektsplattform og styrke lønnsomheten i årene fremover.
Kostnadsutviklingen i banken var moderat i 2024 sammenlignet med tidligere år, som var
preget av fusjonskostnader og inflasjon. I datterselskapene er det gjort strategiske grep
og nysatsninger som har økt kostnadsnivået. I tillegg er kostnadene i datterselskapene i
større grad enn banken drevet av aktivitetsnivå, og vil variere med markedsforholdene.
Kostnadsprosent er et av konsernets viktigste nøkkeltall, og det forventes at
kostnadsveksten i banken vil reduseres ytterligere i 2025.
Risikobildet i SpareBank 1 SMNs utlånsportefølje er tilfredsstillende, selv om det er økt
usikkerhet innen bygg og anlegg og varehandel. Antall konkurser i regionen ble redusert
i 2024 og er fortsatt lavere enn før pandemien. Kredittkvaliteten i bankens portefølje er
god, noe som reflekteres i fortsatt moderate tap.
Konsernets langsiktige mål for ren kjernekapitaldekning er 16,3 prosent. Konsernet venter
fortsatt på en avklaring rundt søknaden om reviderte IRB-modeller. Det midlertidige kravet
på 0,7 prosentpoeng i pilar 2-krav må derfor fortsatt hensyntas. Implementering av CRR3
og risikovektgulv for boliglån vil isolert sett redusere konsernets ren kjernekapitaldekning,
men kapitaldekningen er fortsatt over regulatoriske krav. SpareBank 1 SMN er i posisjon
til å levere på vekstambisjonene samtidig som man ivaretar en god utbyttekapasitet.
Konsernets langsiktige utbyttepolitikk om at om lag halvparten av overskuddet skal
utbetales som utbytte ligger fast. Ved fastsettelse av størrelsen på årlig utbytte skal
det tas hensyn til konsernets kapitalbehov, utsikter for lønnsom vekst og strategiske
planer. Styret vil overfor bankens representantskap foreslå et utbytte på 12,50 kroner
per egenkapitalbevis (12,00 kroner) som er 61 prosent av resultatet, og 896 millioner
kroner (860 millioner kroner) som samfunnsutbytte. Størrelsen på utbytte for 2024 må
ses i lys av konsernets soliditet, som ved utgangen av fjerde kvartal fortsatt er godt over
regulatoriske krav og konsernets langsiktige mål.
SpareBank 1 SMN skal være blant de best presterende i Norden og konsernets
overordnede finansielle mål om å levere en avkastning på egenkapitalen på mer enn 13
prosent over tid ligger fast. Hovedpilarene i konsernets strategi er uendret, og fokuset
er på gjennomføring og realisering av effekter. Styret er fornøyd med oppnådde
resultater i 2024. Konsernet er godt rustet for å styrke markedsposisjonen med en effektiv
distribusjon av produkter og tjenester. Styret forventer at også 2025 blir et godt år for
konsernet.
Trondheim, 25. februar 2025
Styret i SpareBank 1 SMN
Kjell Bjordal Christian Stav Mette Kamsvåg
Styrets leder Nestleder
Freddy Aursø Nina Olufsen Ingrid Finboe Svendsen
Kristian Sætre Inge Lindseth Christina Straub
Ansatterepresentant Ansatterepresentant
Jan-Frode Janson
Konsernsjef
201
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
PricewaterhouseCoopers AS, Brattørkaia 17B, 7010 Trondheim
T: 02316, org. no.: 987 009 713 MVA, www.pwc.no
Statsautoriserte revisorer, medlemmer av Den norske Revisorforening og autorisert regnskapsførerselskap
Til Representantskapet i SpareBank 1 SMN
Uavhengig bærekraftsrevisors attestasjonsuttalelse med moderat sikkerhet
Konklusjon med moderat sikkerhet
Vi har utført et attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet for den konsoliderte bærekraftsrapporteringen til
SpareBank 1 SMN («selskapet») inkludert i seksjon «Bærekraftsrapporten» i årsberetningen
(«bærekraftsrapporten»), per 31. desember 2024 og for året avsluttet per denne datoen.
Basert på handlingene vi har utført og bevis vi har innhentet, har vi ikke blitt oppmerksom på forhold som gir
oss grunn til å tro at bærekraftsrapporten ikke, i det alt vesentlige, er utarbeidet i samsvar med § 2-3 i
regnskapsloven, inkludert:
• samsvar med de europeiske standardene for bærekraftsrapportering (ESRS), herunder at
prosessen som selskapet har gjennomført for å identifisere den rapporterte informasjonen
(«Prosessen») er i samsvar med beskrivelsen i avsnittet "Konsernets doble vesentlighetsanalyse" i
den generelle informasjonen, og
• at opplysningene i avsnittet "EUs taksonomi" i bærekraftsrapporten under klima og natur er i
samsvar med kravene i artikkel 8 i EU-forordning 2020/852 («taksonomiforordningen»).
Grunnlaget for konklusjonen
Vi utførte vårt attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet i samsvar med den internasjonale standarden for
attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 (revidert) – Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet
revisorkontroll av historisk finansiell informasjon («ISAE 3000 (revidert)») fra International Auditing and
Assurance Standards Board.
Innhentede bevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessige som grunnlag for vår konklusjon.
Våre oppgaver og plikter i henhold til denne standarden er beskrevet nedenfor under Bærekraftsrevisors
oppgaver og plikter.
Vår uavhengighet og kvalitetsstyring
Vi har overholdt kravene til uavhengighet og øvrige etiske forpliktelser i relevante lover og forskrifter i Norge
og i International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale
uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-
reglene), som er basert på grunnleggende prinsipper om integritet, objektivitet, profesjonell kompetanse og
aktsomhet, konfidensialitet og profesjonell adferd.
Revisjonsforetaket anvender den internasjonale standarden for kvalitetsstyring (ISQM 1) som krever at
revisjonsforetaket utformer, implementerer og drifter et system for kvalitetsstyring, inkludert retningslinjer og
prosedyrer vedrørende etterlevelse av etiske krav, profesjonsstandarder og gjeldende lovmessige og
regulatoriske krav.
Andre forhold
Sammenligningstallene som inngår i bærekraftsrapporten har ikke vært gjenstand for et
attestasjonsoppdrag. Dette forholdet har ingen betydning for vår konklusjon.
Ansvar for bærekraftsrapporten
Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlige for å utforme og implementere en prosess for å identifisere
informasjonen som er rapportert i bærekraftsrapporten i samsvar med ESRS, og for å opplyse om denne
Prosessen i avsnittet "Konsernets doble vesentlighetsanalyse" i den generelle informasjonen i
bærekraftsrapporten. Dette ansvaret inkluderer å:
2 / 4
• forstå konteksten der konsernets aktiviteter og forretningsmessige forbindelser foregår, og å
opparbeide en forståelse av dets berørte interessenter,
• identifisere de faktiske og potensielle påvirkningene (både negative og positive) knyttet til
bærekraftsforhold, så vel som risikoer og muligheter som påvirker, eller som med rimelighet kan
forventes å påvirke, konsernets finansielle stilling, finansielle resultater, kontantstrømmer, tilgang til
finansiering eller kapitalkostnad på kort, mellomlang eller lang sikt,
• vurdere vesentligheten av de identifiserte påvirkningene, risikoene og mulighetene knyttet til
bærekraftsforhold ved å velge og anvende hensiktsmessige terskler, og
• ta forutsetninger som er rimelige etter omstendighetene.
Ledelsen er også ansvarlig for å utarbeide bærekraftsrapporten, i samsvar med regnskapsloven § 2-3,
inkludert:
• samsvar med ESRS, og
• å utarbeide opplysningene i avsnittet "EUs taksonomi" i bærekraftsrapporten, i samsvar med
taksonomiforordningen,
• å utforme, gjennomføre og opprettholde slik intern kontroll som ledelsen finner nødvendig for å
muliggjøre utarbeidelsen av en bærekraftsrapport som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon,
verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og
• å velge og anvende hensiktsmessige metoder for bærekraftsrapportering, og ta forutsetninger og
utarbeide estimater som er rimelige etter omstendighetene.
Iboende begrensninger ved utarbeidelse av bærekraftsrapporten
Ved rapportering av fremtidsrettet informasjon i samsvar med ESRS, kreves det at ledelsen utarbeider den
fremtidsrettede informasjonen på grunnlag av angitte forutsetninger om hendelser som kan oppstå i
fremtiden og mulige fremtidige tiltak fra konsernet. Faktiske utfall vil sannsynligvis avvike ettersom
fremtidige hendelser ofte ikke inntreffer som forventet.
Bærekraftsrevisors oppgaver og plikter
Vårt ansvar er å planlegge og utføre attestasjonsoppdraget for å oppnå moderat sikkerhet for at
bærekraftsrapporten ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, enten det skyldes misligheter eller utilsiktede
feil, og å avgi en uttalelse med moderat sikkerhet som inneholder vår konklusjon. Feilinformasjon kan
oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil og er å anse som vesentlig dersom den, enkeltvis eller
samlet, med rimelighet kan forventes å påvirke beslutningene som treffes av brukere på grunnlag av
bærekraftsrapporten som helhet.
Som del av et oppdrag med moderat sikkerhet i samsvar med ISAE 3000 (revidert) utøver vi profesjonelt
skjønn og opprettholder profesjonell skepsis under hele oppdraget.
Våre oppgaver og plikter med hensyn til Prosessen for bærekraftsrapporten inkluderer å
• oppnå forståelse av Prosessen, men ikke for å avgi en konklusjon om effektiviteten av Prosessen,
inkludert utfallet av Prosessen,
• vurdere om den identifiserte informasjonen adresserer de relevante opplysningskravene i ESRS,
og
202
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | STYRETS ÅRSBERETNING
3 / 4
• utforme og utføre handlinger for å evaluere om Prosessen er i samsvar med selskapets beskrivelse
av Prosessen, som opplyst om i avsnittet "Konsernets doble vesentlighetsanalyse" i den generelle
informasjonen.
Våre andre oppgaver og plikter med hensyn til bærekraftsrapporten inkluderer:
• å identifisere hvor vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter eller utilsiktede feil
sannsynligvis kan forekomme, og
• å utforme og utføre handlinger rettet mot opplysninger i bærekraftsrapporten der det er sannsynlig
at vesentlig feilinformasjon kan forekomme. Risikoen for ikke å avdekke vesentlig feilinformasjon
som skyldes misligheter er høyere enn risikoen for ikke å avdekke vesentlig feilinformasjon som
skyldes utilsiktede feil, ettersom misligheter kan innebære fordekt samarbeid, forfalskning, bevisste
utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av intern kontroll.
Sammendrag av utført arbeid
Et attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet innebærer å utføre handlinger for å innhente bevis om
bærekraftsrapporten. Handlingene ved et attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet varierer i type og
tidspunkt fra handlingene ved et attestasjonsoppdrag med betryggende sikkerhet, og de er også av et
mindre omfang enn handlingene ved et attestasjonsoppdrag med betryggende sikkerhet. Følgelig er graden
av sikkerhet som er oppnådd ved et attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet, betydelig lavere enn
sikkerheten som ville ha vært oppnådd ved et attestasjonsoppdrag med betryggende sikkerhet.
Typen, tidspunktet for og omfanget av valgte handlinger er gjenstand for profesjonelt skjønn, inkludert
identifiseringen av opplysninger der det er sannsynlig at vesentlig feilinformasjon kan forekomme i
bærekraftsrapporten, enten det skyldes misligheter eller utilsiktede feil.
Ved gjennomføring av vårt attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet har vi, med hensyn til Prosessen,
• opparbeidet oss en forståelse av Prosessen ved å
o foreta forespørsler for å forstå kildene til informasjonen som er brukt av ledelsen (f.eks.
involvering av interessenter, forretningsplaner og strategidokumenter), og
o gjennomgå selskapets interne dokumentasjon av Prosessen, og
• vurdert om bevis, innhentet gjennom våre handlinger rettet mot Prosessen som er implementert av
selskapet, er i samsvar med beskrivelsen av Prosessen i avsnittet "Konsernets doble
vesentlighetsanalyse" i den generelle informasjonen.
Ved gjennomføring av vårt attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet har vi, med hensyn til
bærekraftsrapporten,
• opparbeidet oss en forståelse av konsernets rapporteringsprosesser som er relevante for
utarbeidelsen av bærekraftsrapporten, ved å
o opparbeide en forståelse av konsernets kontrollmiljø, prosesser og informasjonssystemer
som er relevante for utarbeidelsen av bærekraftsrapporten, men ikke med formål om å gi
en konklusjon om effektiviteten av konsernets interne kontroll, og
o opparbeidet oss en forståelse av konsernets risikovurderingsprosess,
• vurdert om informasjonen identifisert gjennom Prosessen er inkludert i bærekraftsrapporten,
• vurdert om strukturen og presentasjonen i bærekraftsrapporten er i samsvar med ESRS,
4 / 4
• rettet forespørsler til relevante personer på utvalgte opplysninger i bærekraftsrapporten,
• utført substanshandlinger på utvalgte opplysninger i bærekraftsrapporten,
• sammenlignet opplysninger i bærekraftsrapporten mot tilsvarende opplysninger i regnskapet og
andre deler av årsberetningen, når det er aktuelt,
• vurdert metodene, forutsetningene og dataene for utarbeidelse av estimater og fremtidsrettet
informasjon,
• opparbeidet oss en forståelse av selskapets prosess for å identifisere økonomiske aktiviteter som
er omfattet av og forenlige med taksonomiforordningen, og de tilhørende opplysningene i
bærekraftsrapporten,
• vurdert om informasjon om økonomiske aktiviteter som er omfattet av og forenlige med
taksonomiforordningen, er inkludert i bærekraftsrapporten, og
• rettet forespørsler til relevante personer og utført substanshandlinger på utvalgte opplysninger etter
taksonomien inkludert i bærekraftsrapporten.
Trondheim, 25. februar 2025
PricewaterhouseCoopers AS
Marius Fevaag Larsen
Statsautorisert revisor - Bærekraftsrevisor
(elektronisk signert)
3
Volda/Ørsta, Møre og Romsdal
Årsregnskap med noter
Resultatregnskap 204
Balanse 206
Endringer i egenkapital 209
Kontantstrømoppstilling 213
Noter til regnskapet 215
Analyse av regnskapet (konsern) 329
Egenkapitalbevis 334
204
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | ÅRSREGNSKAP MED NOTER
204
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024
Resultatregnskap
Morbank Konsern
2023 | 2024 | (mill. kr) | Noter | 2024 | 2023 |
9.219 | 11.122 | Renteinntekter effektiv rentes metode | 17 | ||
1548 | 1.883 | Andre renteinntekter | 17 | ||
6.622 | 8.180 | Rentekostnader | 17 | ||
4.144 | 4.824 | Netto renteinntekter | 4 | ||
1.117 | 1.315 | Provisjonsinntekter | 18 | ||
114 | 135 | Provisjonskostnader | 18 | ||
73 | 65 | Andre driftsinntekter | 18 | | |
1.076 | 1.245 | Netto provisjons- og andre inntekter | 4 | ||
711 | 361 | Utbytte | 19,44 | ||
- | 0 | Netto resultat fra eierinteresser | 19,39 | | |
464 | 45 | Netto resultat fra finansielle instrumenter | 19 | ||
1176 | 406 | Netto resultat fra finansielle eiendeler og forpliktelser | 4 | ||
6.396 | 6.475 | Sum inntekter | |||
849 | 1.012 | Personalkostnader | 20,22 | | |
1.121 | 1.084 | Andre driftskostnader | 21,31,32,33 | ||
1.969 | 2.096 | Sum driftskostnader | 4 | ||
4.426 | 4.379 | Resultat før tap | |||
−72 | 156 | Tap på utlån og garantier | 4,1 | ||
4.498 | 4.223 | Resultat før skatt | |||
820 | 940 | Skattekostnad | 23 | | |
- | - Resultat virksomhet holdt for salg, etter skatt | 39 | − | ||
3.678 | 3.283 | Resultat for regnskapsåret | |||
122 | 137 | Hybridkapitaleiernes andel av periodens resultat | | ||
2.376 | 2.101 | Egenkapitalbeviseiernes andel av periodens resultat | | ||
1.181 | 1.044 | Grunnfondskapitalens andel av periodens resultat | | ||
Ikke-kontrollerende eierinteressers andel av periodens resultat | | ||||
3.678 | 3.283 | Resultat for regnskapsåret | | ||
Resultat/Utvannet resultat per egenkapitalbevis | |||||
205
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | ÅRSREGNSKAP MED NOTER
205
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024
Totalresultat
Morbank Konsern
2023 | 2024 | (mill. kr) | Noter | 2024 | 2023 |
3.678 | 3.283 | Resultat for regnskapsåret | |||
| Poster som ikke vil bli reklassifisert til resultat | |||||
−27 | 70 | Aktuarielle gevinster og tap pensjoner | 22 | | − |
7 | −17 | Skatt på estimatavvik pensjon | - | ||
- | Andre inntekter og kostnader tilknyttede foretak og felleskontrollert virksomhet | | |||
−20 | 52 | Sum | | − | |
| Poster som vil bli reklassifisert til resultat | |||||
−5 | −4 | Verdiendring utlån klassifisert til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader | - | − | |
- | Andre inntekter og kostnader tilknyttede foretak og felleskontrollert virksomhet | - | − | ||
−5 | −4 | Sum | - | − | |
−25 | 48 | Sum andre inntekter og kostnader | - | − | |
3.653 | 3.331 | Totaltresultat for regnskapsåret | |||
122 | 137 | Hybrikapitaleiernes andel av periodens totalresultat | |||
2.359 | 2.134 | Egenkapitalbeviseiernes andel av periodens totalresultat | |||
1173 | 1.060 | Grunnfondskapitalens andel av periodens totalresultat | |||
Ikke-kontrollerende eierinteressers andel av periodens totalresultat | |||||
3.653 | 3.331 | Totaltresultat for regnskapsåret |
206
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | ÅRSREGNSKAP MED NOTER
206
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024
Balanse
Morbank Konsern
31.12.2023 | 31.12.2024 | (mill. kr) | Noter | 31.12.2024 | 31.12.2023 |
| EIENDELER | |||||
1.172 | 654 | Kontanter og fordringer på sentralbanker | 12,24 | ||
19.241 | 19.785 | Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 7,12,13,24,26 | ||
156.464 | 166.312 | Netto utlån til kunder | 4,8,9,10,11,12,13,24,25,26 | ||
34.163 | 36.649 | Sertifikater og obligasjoner | 12,13,24,25,27 | ||
6.659 | 7.231 | Derivater | 12,24,25,28,29 | ||
731 | 587 | Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser | 24,25,30 | ||
6.270 | 6.789 | Investering i eierinteresser | 39,40,41,44 | ||
2.090 | 2.225 | Investering i konsernselskaper | 39,41 | | |
98 | 98 | Virksomhet holdt for salg | 30,39 | ||
812 | 797 | Immaterielle eiendeler | 31 | ||
1.321 | 1.599 | Øvrige eiendeler | 4,12,22,23,24,26,32,33,34 | ||
229.020 | 242.726 | Sum eiendeler | 14,15 |
207
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | ÅRSREGNSKAP MED NOTER
207
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024
Morbank Konsern
31.12.2023 | 31.12.2024 | (mill. kr) | Noter | 31.12.2024 | 31.12.2023 |
| GJELD | |||||
13.160 | 13.940 | Innskudd fra kredittinstitusjoner | 7,24,26 | ||
133.462 | 141.485 | Innskudd fra og gjeld til kunder | 4,24,26,35 | ||
12.597 | 36.570 | Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 24,26,29,36 | ||
3.411 | 13.352 | Etterstilt gjeld | 24,26,29,36 | ||
6.989 | 6.152 | Derivater | 24,26,27,30 | ||
2.262 | 2.673 | Annen gjeld | 22,23,24,25,26,37 | | |
- | 0 | Virksomhet holdt for salg | 39 | ||
2.169 | 2.656 | Ansvarlig lånekapital | 16 | ||
203.871 | 216.829 | Sum gjeld | |||
| EGENKAPITAL | |||||
2.884 | 2.884 | Eierandelskapital | 43 | | |
- | -0 | Egenbeholdning eierandelskapital | 43 | - | |
2.422 | 2.422 | Overkursfond | | | |
8.482 | 8.721 | Utjevningsfond | | | |
1.730 | 1.803 | Avsatt utbytte | | | |
860 | 896 | Avsatt gaver | | | |
6.865 | 6.984 | Grunnfondskapital | | | |
106 | 245 | Fond for urealiserte gevinster | | | |
- | - Annen egenkapital | | | ||
1.800 | 1.943 | Hybridkapital | 5,38 | | |
Ikke-kontrollerende eierinteresser | | ||||
25.150 | 25.898 | Sum egenkapital | 5 | | |
229.020 | 242.726 | Sum gjeld og egenkapital | 14,15 | ||
208
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | ÅRSREGNSKAP MED NOTER
208
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024
Trondheim, 25. februar 2025
Styret i SpareBank 1 SMN
Kjell Bjordal Christian Stav Mette Kamsvåg
Styrets leder Nestleder
Freddy Aursø Nina Olufsen Ingrid Finboe Svendsen
Kristian Sætre Inge Lindseth Christina Straub
Ansatterepresentant Ansatterepresentant
Jan-Frode Janson
Konsernsjef
209
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | ÅRSREGNSKAP MED NOTER
209
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024
Endringer i egenkapital
Regnskapsprinsipp
Foreslått utbytte på egenkapitalbevis og gaver regnskapsføres som egenkapital i perioden frem til det er vedtatt av bankens representantskap
Morbank Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital
(mill. kr)
Eierandels-
kapital
Overkurs-
fond
Grunnfonds-
kapital
Utjevnings-
fond
Utbytte og
gaver
Fond for
urealiserte
gevinster
Annen
egenkapital
Hybrid-
kapital
Sum
egenkapital
Egenkapital per 1.1.23 2.597 895 6.408 7.877 1.314 70 0 1.726 20.887
Resultat for regnskapsåret - - 299 602 2.591 37 27 122 3.678
Utvidede resultatposter
Verdiendring utlån klassifisert til virkelig verdi over
andre inntekter og kostnader
- - - - - - -5 - -5
Estimatavvik pensjoner - - - - - - -20 - -20
Sum andre inntekter og kostnader - - - - - - -25 - -25
Totalresultat for perioden - - 299 602 2.591 37 3 122 3.653
Transaksjoner med eierne
Utbetalt utbytte for 2022 - - - - -840 - - - -840
Besluttet utbetalt til gaveformål - - - - -474 - - - -474
Ny hybridkapital - - - - - - - 416 416
Tilbakekjøp hybridkapital - - - - - - - -342 -342
Betalte renter hybridkapital - - - - - - - -122 -122
Kjøp og salg egne egenkapitalbevis -0 - - 3 - - - - 2
Fusjon SpareBank1 Søre Sunnmøre 288 1.526 158 1.972
Andre egenkapitalføringer - - - - - - -3 - -3
Sum transaksjoner med eierne 287 1.526 158 3 -1.314 - -3 -48 610
Egenkapital per 31.12.23 2.884 2.422 6.865 8.482 2.591 106 0 1.800 25.150
210
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | ÅRSREGNSKAP MED NOTER
210
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024
Morbank Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital
(mill. kr)
Eierandels-
kapital
Overkurs-
fond
Grunnfonds-
kapital
Utjevnings-
fond
Utbytte og
gaver
Fond for
urealiserte
gevinster
Annen
egenkapital
Hybrid-
kapital
Sum
egenkapital
Egenkapital per 1.1.24 2.884 2.422 6.865 8.482 2.591 106 - 1.800 25.150
Resultat for regnskapsåret - - 119 239 2.698 139 -49 137 3.283
Utvidede resultatposter
Verdiendring utlån klassifisert til virkelig verdi over
andre inntekter og kostnader
- - - - - - -4 - -4
Estimatavvik pensjoner - - - - - - 52 - 52
Sum andre inntekter og kostnader - - - - - - 48 - 48
Totalresultat for perioden - - 119 239 2.698 139 -1 137 3.331
Transaksjoner med eierne
Utbetalt utbytte for 2023 - - - - -1.730 - - - -1.730
Besluttet utbetalt til gaveformål - - - - -860 - - - -860
Ny hybridkapital - - - - - - - 450 450
Tilbakekjøp hybridkapital -307 -307
Betalte renter hybridkapital - - - - - - - -137 -137
Kjøp og salg egne egenkapitalbevis 0 - - 1 - - - - 1
Andre egenkapitalføringer - - - - - - 1 - 1
Sum transaksjoner med eierne 0 - - 1 -2.591 - 1 6 -2.583
Egenkapital per 31.12.24 2.884 2.422 6.984 8.721 2.698 245 -0 1.943 25.898
211
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | ÅRSREGNSKAP MED NOTER
211
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024
Kontrollerende eierinteresser
Konsern Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital
| Fond for | |||||||||||
| Eierandels- | Overkurs- | Grunnfonds- | Utjevnings- | Utbytte og | urealiserte | Annen | Hybrid- | Sum | |||
| (mill. kr) | kapital | fond | kapital | fond | gaver | gevinster | egenkapital | kapital | IKE | egenkapital | |
Egenkapital per 1.1.23 | | | | | | | | | | | |
Periodens resultat | - | - | | | | | - | | | | |
Utvidede resultatposter | - | ||||||||||
| Andre inntekter og kostnader tilknyttede foretak og | - | - | - | - | - | - | - | - | - | - | |
| felleskontrollert virksomhet | |||||||||||
Verdiendring utlån klassifisert til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader | - | - | - | - | - | - | - | - | - | - | |
Estimatavvik pensjoner | - | - | - | - | - | - | - | - | - | - | |
Sum andre inntekter og kostnader | - | - | - | - | - | - | - | - | - | - | |
Totalresultat for perioden | - | - | | | | | - | | | | |
| Transaksjoner med eierne | |||||||||||
Utbetalt utbytte for 2022 | - | - | - | - | - | - | - | - | - | - | |
Besluttet utbetalt til gaveformål | - | - | - | - | - | - | - | - | - | - | |
Ny hybridkapital | - | - | - | - | - | - | - | | - | | |
Tilbakekjøp hybridkapital | - | - | - | - | - | - | - | - | - | - | |
Betalte renter hybridkapital | - | - | - | - | - | - | - | - | - | ||
Kjøp og salg av egne egenkapitalbevis | - | - | - | | - | - | - | - | - | | |
Egne egenkapitalbevis i SB1 Markets 1) | | - | - | | - | - | | - | - | | |
Fusjon SpareBank1 Søre Sunnmøre | | | | - | | ||||||
SB1 Markets fra datterselskap til tilknyttet selskap | | | |||||||||
Andre egenkapitalføringer | - | - | - | - | - | - | - | - | - | ||
| Andre transaksjoner tilknyttede foretak og | - | - | - | - | - | - | - | - | - | - | |
| felleskontrollert virksomhet | |||||||||||
Endring ikke-kontrollerende eierinteresser | - | - | - | - | - | - | - | - | - | - | |
Sum transaksjoner med eierne | | | | | - | | - | | - | | |
Egenkapital per 31.12.23 | | | | | | | | | | |
1) Beholdning av egne egenkapitalbevis som ledd i SpareBank 1 Markets’ tradingaktivitet
212
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | ÅRSREGNSKAP MED NOTER
212
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024
Kontrollerende eierinteresser
Konsern Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital
| Fond for | ||||||||||||
| Eierandels- | Overkurs- | Grunnfonds- | Utjevnings- | Utbytte og | urealiserte | Annen | Hybrid- | Sum | ||||
| (mill. kr) | kapital | fond | kapital | fond | gaver | gevinster | egenkapital | kapital | IKE | egenkapital | ||
Egenkapital per 1.1.24 | | | | | | | | | | | ||
Resultat for regnskapsåret | - | - | | | | | | | | | ||
| Utvidede resultatposter | ||||||||||||
| Andre inntekter og kostnader tilknyttede foretak og | - | - | - | - | - | - | - | - | - | - | ||
| felleskontrollert virksomhet | ||||||||||||
Verdiendring utlån klassifisert til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader | - | - | - | - | - | - | - | - | - | - | ||
Estimatavvik pensjoner | - | - | - | - | - | - | | - | - | | ||
Sum andre inntekter og kostnader | - | - | - | - | - | - | - | - | - | - | ||
Totalresultat for perioden | - | - | | | | | | | | | ||
| Transaksjoner med eierne | ||||||||||||
Utbetalt utbytte for 2023 | - | - | - | - | - | - | - | - | - | - | ||
Besluttet utbetalt til gaveformål | - | - | - | - | - | - | - | - | - | - | ||
Ny hybridkapital | - | - | - | - | - | - | - | | - | | ||
Tilbakekjøp hybridkapital | - | - | - | - | - | - | - | - | - | - | ||
Betalte renter hybridkapital | - | - | - | - | - | - | - | - | - | |||
Kjøp og salg av egne egenkapitalbevis | | - | - | | - | - | - | - | - | | ||
Andre egenkapitalføringer | - | - | - | - | - | - | | - | | |||
| Andre transaksjoner tilknyttede foretak og | - | - | - | - | - | - | - | - | - | - | ||
| felleskontrollert virksomhet | ||||||||||||
Endring ikke-kontrollerende eierinteresser | - | - | - | - | - | - | - | - | | | ||
Sum transaksjoner med eierne | | - | - | - | | - | - | - | - | | - | |
Egenkapital per 31.12.24 | | | - | | | | | | | | |
213
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | ÅRSREGNSKAP MED NOTER
213
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024
Kontantstrømoppstilling
Morbank Konsern
2023 | 2024 | (mill. kr) | 2024 | 2023 |
-6.270 | -9.987 | Reduksjon/(økning) utlån til kunder | - | - |
8.263 | 10.324 | Renteinnbetalinger på utlån til kunder | | |
4.331 | -538 | Reduksjon/(økning) utlån til kredittinstitusjoner | - | |
856 | 1.017 | Renteinnbetalinger på utlån til kredittinstitusjoner | | |
622 | 8.048 | Økning/(reduksjon) innskudd fra kunder | | |
-3.632 | -4.974 | Renteutbetalinger på innskudd fra kunder | - | - |
-1.480 | 748 | Økning/(reduksjon) innskudd kredittinstusjoner | | - |
-514 | -551 | Renteutbetalinger på innskudd fra kredittinstitusjoner | - | - |
5.881 | -1.902 | Reduksjon/(økning) sertifikater og obligasjoner | - | |
1.288 | 1.579 | Renteinnbetalinger fra sertifikater og obligasjoner | | |
221 | -766 | Reduksjon/(økning) derivater | - | |
-802 | -837 | Renter derivater | - | - |
2.084 | 1.221 | Reduksjon/(økning) øvrige fordringer | | |
-2.822 | -2.737 | Reduksjon/(økning) annen gjeld | - | - |
8.026 | 646 | A) Netto likviditetsendring fra virksomhet | | |
35 | Økning av kontanter ved fusjon | | ||
-125 | -176 | Brutto investeringer bygninger/driftsmidler | - | - |
- | - Salg bygninger/driftsmidler | | | |
302 | 117 | Utbytte datterselskap | | - |
- | -37 | Innbetalt kapital ved reduksjon eierandel datterselskaper | | |
-69 | -97 | Utbetalinger av kapital ved økning eierandel datterselskap | | |
391 | - Utbytte fra tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet | | | |
123 | 200 | Innbetalinger fra salg av eierandeler tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet | | |
-190 | -717 | Utbetalinger fra kjøp av eierandeler tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet | - | - |
- | - Innbetalinger fra eiendeler holdt for salg | - | | |
18 | 43 | Utbytte fra øvrige aksjer og andeler | | |
1.590 | 1.411 | Reduksjon/salg aksjer og eierinteresser | | |
214
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | ÅRSREGNSKAP MED NOTER
214
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024
-1.487 | -1.175 | Økning/kjøp aksjer og eierinteresser | - | - |
589 | -432 | B) Netto likviditetsendring investeringer | - | |
5.280 | 7.589 | Opptak av gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | | |
-11.204 | -4.820 | Tilbakebetaling av utstedte verdipapirer | - | - |
-1.207 | -1.430 | Renteutbetalinger på gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | - | - |
750 | 900 | Opptak av ansvarlig lånekapital | | |
-750 | -400 | Tilbakebetaling av ansvarlig lånekapital | - | - |
-125 | -187 | Renteutbetalinger på utstedt ansvarlig lånekapital | - | - |
2 | 1 | Utbetalinger knyttet til eierandelskapital | | |
-840 | -1.730 | Utbetalt utbytte | - | - |
- | 201 | Utbetalt utbytte til ikke-kontrollerende eierinteresser | - | - |
-474 | -860 | Gaveutdeling | - | - |
416 | 143 | Opptak av hybridkapital | | |
-342 | - Tilbakebetaling av hybridkapital | - | - | |
-122 | -137 | Renteutbetalinger på utstedt hybridkapital | - | - |
-8.615 | -731 | C) Netto likviditetsendringer finansiering | - | - |
1 | -517 | A) + B) + C) Netto endringer i likvider i året | - | |
1.171 | 1.172 | Likviditetsbeholdning per 1.1 | | |
1.172 | 654 | Likviditetsbeholdning ved utgangen av perioden | | |
1 | -517 | Endring | - | |
Rørvik, Trøndelag
Noter til regnskapet
Note 1 - Generell informasjon 216
Note 2 - Regnskapsprinsipper 217
Note 3 - Kritiske estimater og vurderinger vedrørende
bruk av regnskapsprinsipper 218
Note 4 - Segmentinformasjon 222
Note 5 - Kapitaldekning og kapitalstyring 224
Note 6 - Risikoforhold 226
Note 7 - Kredittinstitusjoner - fordringer og gjeld 230
Note 8 - Utlån til og fordringer på kunder 231
Note 9 - Fraregning av finansielle eiendeler 241
Note 10 - Tap på utlån og garantier 243
Note 11 - Kreditteksponering for hver interne risikorating 254
Note 12 - Maksimal kreditteksponering 256
Note 13 - Kredittkvalitet per klasse av finansielle eiendeler 260
Note 14 - Markedsrisiko knyttet til renterisiko 264
Note 15 - Markedsrisiko knyttet til valutaeksponering 265
Note 16 - Likviditetsrisiko 266
Note 17 - Netto renteinntekter 268
Note 18 - Netto provisjons- og andre inntekter 269
Note 19 - Netto resultat fra finansielle eiendeler og
forpliktelser 270
Note 20 - Personalkostnader 271
Note 21 - Andre driftskostnader 275
Note 22 - Pensjon 276
Note 23 - Skatt 280
Note 24 - Klassifisering av finansielle instrumenter 282
Note 25 - Vurdering av virkelig verdi på finansielle
instrumenter 284
Note 26 - Virkelig verdi av finansielle instrumenter til
amortisert kost 287
Note 27 - Sertifikater og obligasjoner 290
Note 28 - Finansielle derivater 291
Note 29 - Regnskapsmessig sikring av gjeld ved
utstedelse av verdipapirer 293
Note 30 - Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser 295
Note 31 - Immaterielle eiendeler 298
Note 32 - Eiendom, anlegg og utstyr 300
Note 33 - Leieavtaler 302
Note 34 - Øvrige eiendeler 306
Note 35 - Innskudd fra og gjeld til kunder 307
Note 36 - Gjeld ved utstedelse av verdipapirer 309
Note 37 - Annen gjeld og forpliktelse 312
Note 38 - Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån 314
Note 39 - Investering i eierinteresser 316
Note 40 - Oppkjøp av virksomheter og
virksomhetssammenslutning 322
Note 41 - Vesentlige transaksjoner med nærstående
selskaper 323
Note 42 - Eierandelskapital- og struktur 325
Note 43 - Resultat per egenkapitalbevis 327
Note 44 - Hendelser etter balansedagen 328
216
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | ÅRSREGNSKAP MED NOTER
Note 1 - Generell informasjon
Beskrivelse av virksomheten
Se Dette er SpareBank 1 SMN presentert i årsrapporten.
Konsernet SpareBank 1 SMN
markedsområder er i hovedsak Trøndelag og Nordvestlandet .
Konsernregnskapet for 2024 ble godkjent av styret 25. februar 2025.
218
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | ÅRSREGNSKAP MED NOTER
219
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | ÅRSREGNSKAP MED NOTER
Portefølje | 2024 | 2023 | ||||
Basis | Nedside | Oppside | Basis | Nedside | Oppside | |
PM (boliglån) | 80% | 10% | 10% | 80% | 10% | 10% |
| BM ekskl. landbruk og | 80% | 10% | 10% | 80% | 10% | 10% |
| offshore | ||||||
Landbruk | 80% | 10% | 10% | 80% | 10% | 10% |
| SB 1 | SB 1 | ||||||
| Finans | Finans | ||||||
| Landb- | Sum | MN, | MN, | Sum | |||
BM | PM | ruk | morbank | BM | PM | konsern | |
ECL i forventet scenario | 610 | 98 | 89 | 797 | 38 | 15 | 850 |
ECL i nedsidescenariet | 1.422 | 316 | 203 | 1.941 | 186 | 79 | 2.206 |
ECL i oppsidescenariet | 426 | 79 | 66 | 571 | 22 | 11 | 604 |
| ECL med anvendt | 672 | 118 | 98 | 888 | 51 | 21 | 960 |
| scenariovekting 80/10/10 | |||||||
| ECL med alternativ | 754 | 140 | 109 | 1.003 | 66 | 27 | 1.096 |
| scenariovekting 70/20/10 | |||||||
| Endring ECL ved | 81 | 22 | 11 | 114 | 15 | 6 | 135 |
| alternativ vekting |
220
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | ÅRSREGNSKAP MED NOTER
222
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | ÅRSREGNSKAP MED NOTER
222
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024
Note 4 - Segmentinformasjon
| Konsern 31. desember 2024 | |||||||||
| SB 1 Regn- | |||||||||
| Privat- | Sunnmøre | SB 1 Finans | skaps-huset | ||||||
| Resultatregnskap (mill. kr) | marked | Næringsliv | og Fjordane | EM 1 | MN | SMN | Øvrig | elim | Total |
Netto renteinntekter | 1.924 | 1.456 | 715 | 6 | 549 | 4 | - | 721 | 5.373 |
Renter av anvendt kapital | 418 | 242 | 161 | - | - | - | - | -821 | - |
Sum renteinntekter | 2.342 | 1.697 | 876 | 6 | 549 | 4 | - | -100 | 5.373 |
Netto provisjons- og andre inntekter | 752 | 236 | 158 | 505 | -96 | 804 | - | 33 | 2.392 |
Netto avkastning på finansielle investeringer **) | -5 | 3 | 8 | 1 | - | 1.254 | 97 | 1.357 | |
Sum inntekter | 3.088 | 1.936 | 1.041 | 512 | 453 | 808 | 1.254 | 30 | 9.123 |
Sum driftskostnader | 668 | 233 | 212 | 442 | 136 | 730 | 880 | 3.300 | |
Resultat før tap | 2.421 | 1.703 | 829 | 71 | 317 | 78 | 1.254 | -849 | 5.823 |
Tap på utlån, garantier m.v. | 30 | 88 | 38 | - | 20 | - | - | -0 | 176 |
Resultat før skatt | 2.390 | 1.615 | 792 | 71 | 298 | 78 | 1.254 | -849 | 5.647 |
Ek-avkastning *) | 18,9 % | 23,7 % | 16,0 % | 16,6 % |
223
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | ÅRSREGNSKAP MED NOTER
223
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024
| Konsern 31. desember 2023 | |||||||||
| SB 1 Regn- | |||||||||
| Privat- | Sunnmøre | SB 1 Finans | skapshuset | ||||||
| Resultatregnskap (mill. kr) | marked | Næringsliv | og Fjordane | EM 1 | MN | SMN | Øvrig | elim | Total |
Netto renteinntekter | 1.824 | 1.335 | 598 | 2 | 490 | 4 | - | 379 | 4.632 |
Renter av anvendt kapital | 328 | 195 | 112 | - | - | - | - | -634 | - |
Sum renteinntekter | 2.151 | 1.530 | 709 | 2 | 490 | 4 | - | -255 | 4.632 |
Netto provisjons- og andre inntekter | 652 | 234 | 110 | 432 | -97 | 716 | - | 37 | 2.084 |
Netto avkastning på finansielle investeringer **) | 1 | 6 | 7 | 1 | -82 | - | 379 | 488 | 799 |
Sum inntekter | 2.804 | 1.770 | 826 | 435 | 311 | 720 | 379 | 270 | 7.515 |
Sum driftskostnader | 1.078 | 407 | 315 | 395 | 115 | 612 | 97 | 3.017 | |
Resultat før tap | 1.726 | 1.363 | 512 | 40 | 196 | 108 | 379 | 173 | 4.498 |
Tap på utlån, garantier m.v. | 1 | 45 | -118 | - | 86 | - | - | -0 | 14 |
Resultat før skatt | 1.725 | 1.318 | 629 | 40 | 111 | 108 | 379 | 173 | 4.484 |
Ek-avkastning*) | 18,2 % | 24,3 % | 19,6 % | 1,5 % | 14,4 % | ||||
| *) Regulatorisk kapital i henhold til bankens kapitalmål er lagt til grunn ved beregning av anvendt kapital i Privatmarked og Næringsliv. |
224
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | ÅRSREGNSKAP MED NOTER
Note 5 - Kapitaldekning og kapitalstyring
Kapitaldekning beregnes og rapporteres i samsvar med EUs kapitalkrav for banker og
verdipapirforetak (CRR/CRD IV). SpareBank 1 SMN benytter interne målemetoder (Internal
Rating Based Approach) for kredittrisiko. For foretaksporteføljene benyttes Avansert IRB.
Bruk av IRB stiller omfattende krav til bankens organisering, kompetanse, risikomodeller og
risikostyringssystemer.
Per 31. desember 2024 er samlet minstekrav til ren kjernekapital 14,0 prosent. Kravet til
bevaringsbuffer er 2,5 prosent, systemrisikobufferen for norske IRB-A banker 4,5 prosent
og den norske motsykliske kapitalbuffer 2,5 prosent. Disse kravene er i tillegg til kravet
om ren kjernekapital på 4,5 prosent. I tillegg har Finanstilsynet fastsatt et pilar 2-krav for
SpareBank 1 SMN. Fra 31. desember 2023 er dette kravet 1,7 prosent og må tilfredsstilles
med minimum 56,25 prosent ren kjernekapital. I tillegg må banken ha ytterligere 0,7
prosent i pilar 2-krav frem til søknad om justering av IRB-modeller er behandlet.
I henhold til CRR/CRDIV-forskiften kan ikke gjennomsnittlig risikovekt for engasjementer
med pantesikkerhet i boligeiendom i Norge være lavere enn 20 prosent. Per 31. desember
2024 er gjennomsnittlig risikovekter over 20 prosent for konsernet.
Systemrisikobufferen er på 4,5 prosent for de norske engasjementene. For engasjement
i andre land skal det aktuelle lands sats benyttes. Per 31. desember 2024 er den reelle
satsen for konsern 4,44 prosent.
Motsyklisk kapitalbuffer beregnes på differensierte satser. For engasjementer i andre
land benyttes den motsyklisk kapitalbuffersatsen som er fastsatt av myndighetene i
vedkommende land. Dersom landet ikke har fastsatt sats benyttes samme sats som for
engasjementer i Norge med mindre Finansdepartementet fastsetter en annen sats. Per
31. desember 2024 er både morbank og konsern under unntaksgrensen slik at den norske
satsen benyttes på alle aktuelle engasjement.
Morbank | Konsern | |||
2023 | 2024 | (mill.kr.) | 2024 | 2023 |
25.150 | 25.898 | Sum balanseført egenkapital | 30.523 | 28.597 |
−1.800 | −1.943 | Hybridkapital inkludert i egenkapital | −2.039 | −1.903 |
−812 | −771 | Utsatt skattefordel, goodwill og andre imma- | −2.272 | −1625 |
| terielle eiendeler | ||||
−2.591 | −2.698 | Fradrag for avsatt utbytte og gaver | −2.698 | −2.591 |
- | - | Ikke-kontrollerende eierinteresser bokført i | −821 | −666 |
| annen egenkapital | ||||
- | - | Ikke-kontrollerende eierinteresser som kan | 700 | 679 |
| medregnes i ren kjernekapital | ||||
- | - | Periodens resultat | - | - |
| Delårsresultat som inngår i kjernekapitalen | ||||
- | - | (50 prosent (50 prosent) etter skatt av kon- | - | - |
| sernresultat) | ||||
−53 | −58 | Verdijusteringer som følge av kravene om | −78 | −72 |
| forsvarlig verdsettelse | ||||
−412 | −407 | Positiv verdi av justert forventet tap etter | −641 | −546 |
| IRB-metoden | ||||
- | 0 | Verdiendring på sikringsinstrumenter ved | −2 | −4 |
| kontantstrømsikring | ||||
−350 | −350 | Fradrag ren kjernekapital for vesentlige | −264 | −278 |
| investeringer i finansinstitusjoner | ||||
19.131 | 19.670 | Sum ren kjernekapital | 22.409 | 21.589 |
1.800 | 1.800 | Fondsobligasjon | 2.409 | 2.252 |
−48 | −49 | Fradrag kjernekapital for vesentlige invest- | -49 | −48 |
| eringer i finansinstitusjoner | ||||
20.883 | 21.422 | Sum kjernekapital | 24.769 | 23.793 |
| Tilleggskapital utover kjernekapital | ||||
2.150 | 2.650 | Ansvarlig kapital | 3.465 | 2.822 |
−216 | −230 | Fradrag for vesentlige investeringer i finan- | −230 | −216 |
| sinstitusjoner | ||||
1.934 | 2.420 | Sum tilleggskapital | 3.235 | 2.606 |
22.817 | 23.842 | Netto ansvarlig kapital | 28.004 | 26.399 |
225
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | ÅRSREGNSKAP MED NOTER
Morbank | Konsern | |||
2023 | 2024 | (mill.kr.) | 2024 | 2023 |
| Beregningsgrunnlag (RWA) | ||||
15.701 | 17.015 | Spesialiserte foretak | 20.514 | 19.226 |
11.303 | 12.252 | Foretak | 12.422 | 11.634 |
19.617 | 21.185 | Massemarked eiendom | 39.806 | 36.333 |
1.545 | 1.498 | Massemarked øvrig | 1.540 | 1.577 |
18.558 | 19.411 | Egenkapitalposisjoner IRB | - | - |
66.724 | 71.361 | Sum kredittrisiko IRB | 74.283 | 68.770 |
40 | 15 | Stater og sentralbanker | 324 | 68 |
1.188 | 1.450 | Obligasjoner med fortrinnsrett | 2.100 | 1.908 |
4.659 | 4.540 | Institusjoner | 3.327 | 3.495 |
1.371 | 1.032 | Lokale og regionale myndigheter, offentlige | 1.177 | 1.829 |
| foretak | ||||
3.101 | 3.145 | Foretak | 6.895 | 6.325 |
49 | 216 | Massemarked | 9.141 | 8.785 |
467 | 840 | Engasjementer med pant i fast eiendom | 1.592 | 1.573 |
792 | 889 | Egenkapitalposisjoner | 5.946 | 5.809 |
1.400 | 1.682 | Øvrige eiendeler | 2.734 | 2.224 |
13.069 | 13.810 | Sum kredittrisiko Standardmetoden | 33.235 | 32.016 |
279 | 409 | Gjeldsrisiko | 405 | 279 |
- | - Egenkapitalrisiko | 137 | 82 | |
- | - Valutarisiko og oppgjørsrisiko | 13 | 21 | |
6.810 | 7.859 | Operasjonell risiko | 13.125 | 11.548 |
472 | 463 | Risiko for svekket kredittverdighet for mot- | 1.424 | 1.918 |
| part (CVA) | ||||
87.354 | 93.902 | Beregningsgrunnlag (RWA) | 122.622 | 114.633 |
6.988 | 7.512 | Minimumskrav ansvarlig kapital | 9.810 | 9.171 |
3.931 | 4.226 | Minimumskrav ren kjernekapital, 4,5 prosent | 5.518 | 5.159 |
| Bufferkrav | ||||
2.184 | 2.348 | Bevaringsbuffer, 2,5 prosent | 3.066 | 2.866 |
3.896 | 4.179 | Systemrisikobuffer, 4,44 prosent på konsern | 5.444 | 5.081 |
2.184 | 2.348 | Motsykliskbuffer, 2,5 prosent | 3.066 | 2.866 |
8.264 | 8.874 | Sum bufferkrav til ren kjernekapital | 11.576 | 10.813 |
6.937 | 6.571 | Tilgjengelig ren kjernekapital etter buffer- | 5.315 | 5.618 |
| krav | ||||
| Kapitaldekning | ||||
21,9 % | 20,9 % | Ren kjernekapitaldekning | 18,3 % | 18,8 % |
23,9 % | 22,8 % | Kjernekapitaldekning | 20,2 % | 20,8 % |
26,1 % | 25,4 % | Kapitaldekning | 22,8 % | 23,0 % |
| Uvektet kjernekapitalandel | ||||
221.334 | 235.069 | Balanseposter | 342.557 | 323.929 |
7.559 | 8.473 | Poster utenom balansen | 10.145 | 8.984 |
−513 | −513 | Øvrige justeringer | −768 | −666 |
228.380 | 243.028 | Beregningsgrunnlag for uvektet kjernekapita- | 351.934 | 332.247 |
| landel | ||||
20.883 | 21.422 | Kjernekapital | 24.769 | 23.793 |
9,1 % | 8,8 % | Uvektet kjernekapitalandel (Leverage Ratio) | 7,0 % | 7,2 % |
226
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | ÅRSREGNSKAP MED NOTER
227
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | ÅRSREGNSKAP MED NOTER
228
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | ÅRSREGNSKAP MED NOTER
229
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | ÅRSREGNSKAP MED NOTER
230
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | ÅRSREGNSKAP MED NOTER
Morbank | Konsern | |||
2023 | 2024 | Utlån til og fordringer på | 2024 | 2023 |
| kredittinstitusjoner (mill.kr.) | ||||
14.191 | 14.270 | Utlån og fordringer uten avtalt løpetid eller | 3.651 | 3.696 |
| oppsigelsestid | ||||
5.050 | 5.515 | Utlån og fordringer med avtalt løpetid eller | 5.515 | 5.050 |
| oppsigelsestid | ||||
19.241 | 19.785 | Sum | 9.166 | 8.746 |
| Spesifikasjon på de vesentligste | ||||
| valutasorter | ||||
14 | 3 | CAD | 3 | 14 |
18 | 5 | CHF | 5 | 18 |
1.735 | 991 | EUR | 991 | 1.735 |
305 | 539 | GBP | 539 | 305 |
3 | 9 | JPY | 9 | 3 |
17.062 | 18.141 | NOK | 7.523 | 6.567 |
3 | 20 | SEK | 20 | 3 |
74 | 41 | USD | 41 | 74 |
26 | 35 | Andre | 35 | 26 |
19.241 | 19.785 | Sum | 9.166 | 8.746 |
4,5 % | 5,6 % | Gjennomsnittlig rente | 5,1 % | 3,6 % |
2023 | 2024 | Innskudd fra kredittinstitusjoner (mill.kr.) | 2024 | 2023 |
11.028 | 9.593 | Innskudd og gjeld uten avtalt løpetid eller | 9.594 | 11.028 |
| oppsigelsestid | ||||
2.132 | 4.347 | Innskudd og gjeld med avtalt løpetid eller | 4.347 | 2.132 |
| oppsigelsestid | ||||
13.160 | 13.940 | Sum | 13.941 | 13.160 |
| Spesifikasjon av gjeld på de vesentligste | ||||
| valutasorter | ||||
621 | 653 | EUR | 653 | 621 |
14 | 30 | GBP | 30 | 14 |
1 | 1 | JPY | 1 | 1 |
12.503 | 13.215 | NOK | 13.216 | 12.503 |
15 | 0 | SEK | 0 | 15 |
0 | 34 | USD | 34 | 0 |
6 | 7 | Andre | 7 | 6 |
13.160 | 13.940 | Sum | 13.941 | 13.160 |
3,2 % | 4,2 % | Gjennomsnittlig rente | 4,2 % | 3,2 % |
2023 | 2024 | Øvrige engasjementer til kredittinstitusjoner | 2024 | 2023 |
| (mill.kr.) | ||||
2.304 | 2.174 | Ubenyttede kreditter | 2.174 | 2.304 |
20 | 20 | Garantier | 20 | 20 |
2.324 | 2.194 | Sum | 2.194 | 2.324 |
Morbank | Konsern | |||
2023 | 2024 | (mill.kr.) | 2024 | 2023 |
157.240 | 167.077 | Brutto utlån | 180.102 | 169.862 |
776 | 765 | Tapsavsetninger | 848 | 907 |
156.464 | 166.312 | Utlån til og fordringer på kunder | 179.254 | 168.955 |
| Tilleggsinformasjon | ||||
64.719 | 67.830 | Utlån solgt til SpareBank 1 Boligkreditt | 67.830 | 64.719 |
894 | 994 | - herav utlån til ansatte | 1.807 | 1.609 |
1.749 | 1.419 | Utlån solgt til SpareBank 1 Næringskreditt | 1.419 | 1.749 |
102 | 103 | Ansvarlig kapital i øvrige finansinstitusjoner | - | - |
2.000 | 2.202 | Utlån til ansatte 1) | 3.625 | 3.250 |
232
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | ÅRSREGNSKAP MED NOTER
232
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024
2024 | 2023 | |||||
Morbank (mill.kr.) | Brutto utlån | Øvrige engasjementer | Totale engasjementer | Brutto utlån | Øvrige engasjementer | Totale engasjementer |
Lønnstakere o.l | 92.082 | 12.606 | 104.688 | 87.992 | 9.895 | 97.887 |
Offentlig forvaltning | 37 | 868 | 905 | 2 | 643 | 645 |
Jordbruk og skogbruk | 13.029 | 1.106 | 14.134 | 12.021 | 1.016 | 13.037 |
Fiske og fangst | 6.055 | 772 | 6.827 | 5.459 | 756 | 6.215 |
Havbruk | 3.835 | 602 | 4.437 | 2.218 | 1.806 | 4.024 |
Industri og bergverk | 3.697 | 2.826 | 6.523 | 3.170 | 2.245 | 5.415 |
Bygg og anlegg, kraft og vannforsyning | 4.996 | 2.026 | 7.022 | 6.111 | 2.251 | 8.362 |
Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet | 3.266 | 1.834 | 5.100 | 2.845 | 1.597 | 4.442 |
Sjøfart og offshore | 4.043 | 1.342 | 5.385 | 6.030 | 1.574 | 7.604 |
Eiendomsdrift | 23.427 | 1.089 | 24.515 | 19.539 | 1.561 | 21.101 |
Forretningsmessig tjenesteyting | 4.965 | 1.859 | 6.824 | 4.239 | 910 | 5.149 |
Transport og annen tjenesteytende virksomhet | 6.099 | 1.368 | 7.467 | 5.396 | 1.043 | 6.438 |
Øvrige sektorer | 1.548 | 903 | 2.451 | 2.220 | 943 | 3.163 |
Sum totalt engasjement fordelt på sektor og næring | 167.077 | 29.199 | 196.277 | 157.240 | 26.240 | 183.481 |
2024 | 2023 | |||||
Konsern (mill.kr.) | Brutto utlån | Øvrige engasjementer | Totale engasjementer | Brutto utlån | Øvrige engasjementer | Totale engasjementer |
Lønnstakere o.l | 99.329 | 12.814 | 112.143 | 95.058 | 10.123 | 105.181 |
Offentlig forvaltning | 62 | 868 | 930 | 39 | 644 | 683 |
Jordbruk og skogbruk | 13.519 | 1.120 | 14.639 | 12.489 | 1.031 | 13.520 |
Fiske og fangst | 6.085 | 773 | 6.858 | 5.488 | 757 | 6.245 |
Havbruk | 4.144 | 610 | 4.755 | 2.473 | 1.814 | 4.287 |
Industri og bergverk | 4.362 | 2.845 | 7.207 | 3.757 | 2.264 | 6.021 |
Bygg og anlegg, kraft og vannforsyning | 6.332 | 2.064 | 8.396 | 7.353 | 2.291 | 9.644 |
Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet | 4.201 | 1.860 | 6.061 | 3.777 | 1.627 | 5.404 |
Sjøfart og offshore | 4.043 | 1.342 | 5.385 | 6.030 | 1.574 | 7.604 |
Eiendomsdrift | 23.546 | 1.092 | 24.638 | 19.651 | 1.565 | 21.216 |
Forretningsmessig tjenesteyting | 5.701 | 1.883 | 7.584 | 5.148 | 941 | 6.088 |
Transport og annen tjenesteytende virksomhet | 7.311 | 1.403 | 8.714 | 6.459 | 1.077 | 7.536 |
Øvrige sektorer | 1.466 | 904 | 2.369 | 2.140 | 943 | 3.084 |
Sum totalt engasjement fordelt på sektor og næring | 180.102 | 29.578 | 209.680 | 169.862 | 26.652 | 196.514 |
2024 | 2023 | |||||
Morbank (mill.kr.) | Brutto utlån | Øvrige engasjementer | Totale engasjementer | Brutto utlån | Øvrige engasjementer | Totale engasjementer |
Trøndelag | 97.986 | 15.679 | 113.665 | 95.331 | 15.593 | 110.924 |
Møre og Romsdal | 38.733 | 8.271 | 47.003 | 37.194 | 6.441 | 43.635 |
Nordland | 2.788 | 117 | 2.905 | 1.109 | 343 | 1.453 |
Oslo | 11.314 | 2.519 | 13.833 | 9.794 | 2.061 | 11.855 |
Landet for øvrig | 15.969 | 2.563 | 18.532 | 13.483 | 1.762 | 15.244 |
Utlandet | 288 | 51 | 339 | 329 | 40 | 369 |
Sum | 167.077 | 29.199 | 196.277 | 157.240 | 26.240 | 183.481 |
2024 | 2023 | |||||
(mill.kr.) | Brutto utlån | Øvrige engasjementer | Totale engasjementer | Brutto utlån | Øvrige engasjementer | Totale engasjementer |
Trøndelag | 57.946 | 2.219 | 60.165 | 55.192 | 2.357 | 57.549 |
Møre og Romsdal | 7.523 | 2 | 7.526 | 7.392 | 7 | 7.399 |
Nordland | 1.538 | 3 | 1.541 | 1.349 | 7 | 1.355 |
Oslo | 418 | 0 | 418 | 457 | 0 | 457 |
Landet for øvrig | 353 | - | 353 | 274 | - | 274 |
Utlandet | 52 | - | 52 | 53 | - | 53 |
Sum | 67.830 | 2.224 | 70.054 | 64.717 | 2.371 | 67.088 |
235
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | ÅRSREGNSKAP MED NOTER
Konsern (mill.kr.) | 2024 | 2023 |
| Brutto fordringer knyttet til finansielle leieavtaler | ||
- Inntil 1 år | 153 | 140 |
- Mellom 1 og 5 år | 2.490 | 2.418 |
- Over 5 år | 1.486 | 1.162 |
Sum brutto fordringer | 4.129 | 3.719 |
Mottatt, ikke opptjent inntekt knyttet til finansielle leieavtaler | 108 | 103 |
Netto investeringer knyttet til finansielle leieavtaler | 4.237 | 3.788 |
| Netto investeringer i finasielle leieavtaler kan analyseres på følgende måte: | ||
- Inntil 1 år | 166 | 153 |
- Mellom 1 og 5 år | 2.563 | 2.491 |
- Over 5 år | 1.508 | 1.145 |
Sum netto fordringer | 4.237 | 3.788 |
237
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | ÅRSREGNSKAP MED NOTER
237
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024
| Verken misligholdt eller tapsutsatt | |||||||
Morbank 2023 (mill.kr.) | Laveste risiko | Lav risiko | Middels risiko | Høy risiko | Høyeste risiko | Tapsutsatte og/ | Sum |
| eller misligholdte | |||||||
| Brutto utlån | |||||||
Virkelig verdi over andre inntekter og kostnader | 79.502 | 7.751 | 2.854 | 647 | 1.098 | 526 | 92.377 |
Trinn 1 | 79.314 | 6.791 | 1.147 | 187 | 236 | - | 87.675 |
Trinn 2 | 188 | 960 | 1.707 | 459 | 862 | - | 4.175 |
Trinn 3 | - | - | - | - | - | 526 | 526 |
Amortisert kost | 27.706 | 12.092 | 15.553 | 1.498 | 1.069 | 1.363 | 59.281 |
Trinn 1 | 27.445 | 9.856 | 11.834 | 886 | 532 | - | 50.553 |
Trinn 2 | 261 | 2.236 | 3.719 | 613 | 536 | - | 7.366 |
Trinn 3 | - | - | - | - | - | 1.363 | 1.363 |
Virkelig verdi over resultatet | 4.738 | 609 | 163 | 44 | 20 | 7 | 5.582 |
Sum brutto utlån | 111.946 | 20.452 | 18.570 | 2.189 | 2.186 | 1.897 | 157.240 |
Øvrige engasjementer | 16.850 | 4.917 | 3.963 | 199 | 118 | 193 | 26.240 |
Trinn 1 | 16.209 | 4.585 | 3.080 | 67 | 35 | - | 23.976 |
Trinn 2 | 641 | 331 | 883 | 133 | 84 | - | 2.071 |
Trinn 3 | - | - | - | - | - | 193 | 193 |
Totale engasjementer | 128.796 | 25.369 | 22.533 | 2.389 | 2.305 | 2.090 | 183.481 |
238
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | ÅRSREGNSKAP MED NOTER
238
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024
| Verken misligholdt eller tapsutsatt | |||||||
Konsern 2024 (mill.kr.) | Laveste risiko | Lav risiko | Middels risiko | Høy risiko | Høyeste risiko | Tapsutsatte og/ | Sum |
| eller misligholdte | |||||||
| Brutto utlån | |||||||
Virkelig verdi over andre inntekter og kostnader | 78.304 | 9.148 | 2.639 | 696 | 1.313 | 762 | 92.863 |
Trinn 1 | 78.152 | 8.085 | 1.124 | 185 | 208 | - | 87.754 |
Trinn 2 | 152 | 1.063 | 1.515 | 511 | 1.106 | - | 4.346 |
Trinn 3 | - | - | - | - | - | 762 | 762 |
Amortisert kost | 28.013 | 18.356 | 23.797 | 3.194 | 1.943 | 1.469 | 76.772 |
Trinn 1 | 27.752 | 16.372 | 19.235 | 1.820 | 250 | - | 65.428 |
Trinn 2 | 261 | 1.984 | 4.562 | 1.374 | 1.694 | - | 9.876 |
Trinn 3 | - | - | - | - | - | 1.469 | 1.469 |
Virkelig verdi over resultatet | 8.640 | 1.320 | 351 | 63 | 72 | 21 | 10.467 |
Sum brutto utlån | 114.958 | 28.825 | 26.787 | 3.952 | 3.328 | 2.251 | 180.102 |
Øvrige engasjementer | 18.289 | 6.081 | 4.649 | 232 | 160 | 167 | 29.578 |
Trinn 1 | 17.846 | 5.636 | 3.468 | 108 | 59 | - | 27.117 |
Trinn 2 | 443 | 445 | 1.180 | 125 | 101 | - | 2.294 |
Trinn 3 | - | - | - | - | - | 167 | 167 |
Totale engasjementer | 133.247 | 34.906 | 31.436 | 4.184 | 3.488 | 2.418 | 209.680 |
2024 | 2023 | |||||
Risikogrupper (mill.kr.) | Brutto utlån | Øvrige engasjement | Totale engasjement | Brutto utlån | Øvrige engasjement | Totale engasjement |
Laveste risiko | 39.591 | 1.415 | 41.006 | 37.570 | 1.518 | 39.088 |
Lav risiko | 13.178 | 569 | 13.747 | 13.153 | 597 | 13.750 |
Middels risiko | - | - | - | - | - | - |
Høy risiko | 4.454 | 84 | 4.538 | 3.960 | 81 | 4.042 |
Høyeste risiko | 10.541 | 156 | 10.697 | 7.619 | 143 | 7.762 |
Tapsutsatte og/eller misligholdte | 66 | 1 | 67 | 2.414 | 32 | 2.446 |
Sum | 67.830 | 2.224 | 70.054 | 64.717 | 2.371 | 67.088 |
241
242
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | ÅRSREGNSKAP MED NOTER
243
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | ÅRSREGNSKAP MED NOTER
243
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | ÅRSREGNSKAP MED NOTER
2024 | 2023 | |||||
Morbank (mill.kr.) | PM *) | NL *) | Totalt | PM *) | NL *) | Totalt |
Periodens endring i tapsavsetninger | 38 | 28 | 65 | 4 | −59 | −55 |
Mertap ved konstatering | 3 | 105 | 109 | 11 | 146 | 157 |
Inngang på tidligere konstaterte utlån, garantier m.v. | −5 | −13 | −18 | −21 | −153 | −174 |
Sum tap på utlån og garantier | 36 | 120 | 156 | −6 | −66 | −72 |
| *) PM = Privatmarked, NL = Næringsliv |
2024 | 2023 | |||||
Konsern (mill.kr.) | PM *) | NL *) | Totalt | PM *) | NL *) | Totalt |
Periodens endring i tapsavsetninger | 33 | −14 | 19 | 1 | −7 | −6 |
Mertap ved konstatering | 9 | 166 | 175 | 47 | 168 | 215 |
Inngang på tidligere konstaterte utlån, garantier m.v. | −5 | −14 | −19 | −40 | −155 | −195 |
Sum tap på utlån og garantier | 37 | 139 | 176 | 8 | 6 | 14 |
| *) PM = Privatmarked, NL = Næringsliv |
245
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | ÅRSREGNSKAP MED NOTER
245
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024
| Endring avsetning for | Endring som skyldes | |||
Morbank (mill.kr.) | 01.01.2024 | tap | konstatering | 31.12.2024 |
Utlån til amortisert kost Næringsliv | 671 | 37 | −31 | 677 |
Utlån til amortisert kost Privatmarked | 43 | 26 | -0 | 69 |
Utlån til virkelig verdi over utvidet resultat Privatmarked | 137 | 12 | - | 149 |
Utlån til virkelig verdi over utvidet resultat Næringsliv | 13 | −9 | - | 4 |
Sum avsetning til tap på utlån og garantier | 864 | 65 | −31 | 899 |
| Presentert som: | ||||
Avsetning til tap på utlån | 776 | 20 | −31 | 765 |
Annen gjeld - avsetninger | 53 | 50 | - | 102 |
Utvidet resultat - virkelig verdi justering av tap | 36 | −4 | - | 31 |
| Endring avsetning for | Endring som skyldes | ||||
Morbank (mill.kr.) | 01.01.2023 | Fusjon Søre Sunnmøre | tap | konstatering | 31.12.2023 |
Utlån til amortisert kost Næringsliv | 921 | 32 | −101 | −181 | 671 |
Utlån til amortisert kost Privatmarked | 35 | 11 | 2 | −5 | 43 |
Utlån til virkelig verdi over utvidet resultat Privatmarked | 147 | - | −10 | - | 137 |
Utlån til virkelig verdi over utvidet resultat Næringsliv | 2 | - | 11 | - | 13 |
Sum avsetning til tap på utlån og garantier | 1.106 | 43 | −99 | −186 | 864 |
| Presentert som: | |||||
Avsetning til tap på utlån | 999 | 41 | −77 | −186 | 776 |
Annen gjeld - avsetninger | 67 | 2 | −16 | - | 53 |
Utvidet resultat - virkelig verdi justering av tap | 40 | - | −5 | - | 36 |
246
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | ÅRSREGNSKAP MED NOTER
246
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024
| Endring avsetning for | Endring som skyldes | |||
Konsern (mill.kr.) | 01.01.2024 | tap | konstatering | 31.12.2024 |
Utlån til amortisert kost Næringsliv | 777 | 39 | −77 | 739 |
Utlån til amortisert kost Privatmarked | 68 | 21 | -0 | 89 |
Utlån til virkelig verdi over utvidet resultat Privatmarked | 137 | 12 | - | 149 |
Utlån til virkelig verdi over utvidet resultat Næringsliv | 13 | −9 | - | 4 |
Sum avsetning til tap på utlån og garantier | 995 | 63 | −77 | 981 |
| Presentert som: | ||||
Avsetning til tap på utlån | 907 | 18 | −77 | 848 |
Annen gjeld - avsetninger | 53 | 50 | - | 102 |
Utvidet resultat - virkelig verdi justering av tap | 36 | −4 | - | 31 |
| Endring avsetning for | Endring som skyldes | ||||
Konsern (mill.kr.) | 01.01.2023 | Fusjon Søre Sunnmøre | tap | konstatering | 31.12.2023 |
Utlån til amortisert kost Næringsliv | 976 | 32 | −44 | −186 | 777 |
Utlån til amortisert kost Privatmarked | 63 | 11 | −1 | −5 | 68 |
Utlån til virkelig verdi over utvidet resultat Privatmarked | 147 | - | −10 | - | 137 |
Utlån til virkelig verdi over utvidet resultat Næringsliv | 2 | - | 11 | - | 13 |
Sum avsetning til tap på utlån og garantier | 1.188 | 43 | −44 | −192 | 995 |
| Presentert som: | |||||
Avsetning til tap på utlån | 1.081 | 41 | −23 | −192 | 907 |
Annen gjeld - avsetninger | 67 | 2 | −16 | - | 53 |
Utvidet resultat - virkelig verdi justering av tap | 40 | - | −5 | - | 36 |
247
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | ÅRSREGNSKAP MED NOTER
247
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024
31.12.2024 | 31.12.2023 | |||||||
Morbank (mill.kr.) | Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total | Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total |
| Privatmarked | ||||||||
Inngående balanse | 38 | 95 | 45 | 179 | 46 | 93 | 42 | 181 |
Overført til (fra) trinn 1 | 16 | −16 | 0 | 0 | 18 | −18 | 0 | 0 |
Overført til (fra) trinn 2 | −4 | 5 | −1 | 0 | −3 | 3 | 0 | 0 |
Overført til (fra) trinn 3 | −1 | −9 | 10 | 0 | 0 | −8 | 9 | 0 |
Netto ny måling av tap | −16 | 36 | 25 | 45 | −26 | 19 | −5 | −12 |
Nye utstedte eller kjøpte utlån | 14 | 20 | 2 | 36 | 15 | 20 | 3 | 37 |
Utlån som har blitt fraregnet | −12 | −26 | −5 | −42 | −14 | −31 | −4 | −49 |
Endring som skyldes endrede forutsetninger | 1 | −3 | −4 | −6 | 3 | 16 | 8 | 27 |
Konstaterte nedskrivninger (konstaterte tap) | - | - | 0 | 0 | - | - | −5 | −5 |
Utgående balanse | 36 | 103 | 72 | 211 | 38 | 95 | 45 | 179 |
| Næringsliv | ||||||||
Inngående balanse | 160 | 267 | 205 | 633 | 138 | 298 | 421 | 858 |
Overført til (fra) trinn 1 | 29 | −29 | 0 | 0 | 59 | −59 | 0 | 0 |
Overført til (fra) trinn 2 | −9 | 11 | −2 | 0 | −14 | 24 | −10 | 0 |
Overført til (fra) trinn 3 | −7 | −19 | 26 | 0 | −1 | −5 | 6 | 0 |
Netto ny måling av tap | −23 | 90 | −49 | 18 | −58 | 11 | 9 | −38 |
Nye utstedte eller kjøpte utlån | 70 | 57 | 3 | 131 | 90 | 35 | 37 | 163 |
Utlån som har blitt fraregnet | −60 | −108 | −14 | −181 | −52 | −68 | −15 | −136 |
Endring som skyldes endringer i forutsetninger | −7 | 8 | 14 | 15 | −2 | 31 | −62 | −33 |
Konstaterte nedskrivninger (konstaterte tap) | - | - | −31 | −31 | - | - | −181 | −181 |
Utgående balanse | 155 | 278 | 152 | 585 | 160 | 267 | 205 | 633 |
Total balanseført tapsavsetning | 191 | 382 | 224 | 796 | 198 | 363 | 251 | 812 |
248
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | ÅRSREGNSKAP MED NOTER
248
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024
31.12.2024 | 31.12.2023 | |||||||
Konsern (mill.kr.) | Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total | Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total |
| Privatmarked | ||||||||
Inngående balanse | 46 | 111 | 46 | 204 | 55 | 107 | 47 | 209 |
Overført til (fra) trinn 1 | 19 | −19 | −1 | 0 | 21 | −20 | −1 | 0 |
Overført til (fra) trinn 2 | −5 | 6 | −1 | 0 | −4 | 5 | −1 | 0 |
Overført til (fra) trinn 3 | −1 | −11 | 12 | 0 | −1 | −10 | 11 | 0 |
Netto ny måling av tap | −19 | 41 | 25 | 47 | −28 | 25 | −6 | −9 |
Nye utstedte eller kjøpte utlån | 17 | 23 | 2 | 42 | 19 | 25 | 3 | 47 |
Utlån som har blitt fraregnet | −14 | −29 | −5 | −48 | −17 | −34 | −7 | −58 |
Endring som skyldes endrede forutsetninger | −1 | −7 | −4 | −13 | 0 | 14 | 7 | 21 |
Konstaterte nedskrivninger (konstaterte tap) | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | −5 | −5 |
Utgående balanse | 43 | 116 | 73 | 232 | 46 | 111 | 46 | 204 |
| Næringsliv | ||||||||
Inngående balanse | 172 | 299 | 268 | 739 | 151 | 311 | 450 | 912 |
Overført til (fra) trinn 1 | 34 | −33 | 0 | 0 | 63 | −63 | 0 | 0 |
Overført til (fra) trinn 2 | −10 | 13 | −3 | 0 | −18 | 28 | −10 | 0 |
Overført til (fra) trinn 3 | −7 | −20 | 27 | 0 | −1 | −6 | 7 | 0 |
Netto ny måling av tap | −25 | 98 | −46 | 27 | −59 | 22 | 60 | 23 |
Nye utstedte eller kjøpte utlån | 75 | 70 | 4 | 149 | 96 | 46 | 38 | 181 |
Utlån som har blitt fraregnet | −62 | −112 | −14 | −188 | −54 | −70 | −16 | −140 |
Endring som skyldes endrede forutsetninger | −10 | −1 | 9 | −2 | −5 | 29 | −75 | −51 |
Konstaterte nedskrivninger (konstaterte tap) | 0 | 0 | −77 | −77 | 0 | 0 | −186 | −186 |
Utgående balanse | 166 | 313 | 168 | 647 | 172 | 299 | 268 | 739 |
Total balanseført tapsavsetning | 209 | 429 | 241 | 879 | 218 | 410 | 314 | 943 |
249
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | ÅRSREGNSKAP MED NOTER
249
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024
31.12.2024 | 31.12.2023 | |||||||
Morbank og Konsern (mill.kr.) | Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total | Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total |
Inngående balanse | 18 | 27 | 8 | 53 | 24 | 34 | 9 | 67 |
Overført til (fra) trinn 1 | 12 | −12 | 0 | 0 | 6 | −6 | 0 | 0 |
Overført til (fra) trinn 2 | −1 | 1 | 0 | 0 | −2 | 2 | 0 | 0 |
Overført til (fra) trinn 3 | 0 | 0 | 1 | 0 | 0 | −1 | 1 | 0 |
Netto ny måling av tap | −11 | 9 | 44 | 41 | −13 | −4 | 2 | −15 |
Nye utstedte eller kjøpte utlån | 18 | 4 | 2 | 23 | 9 | 4 | 0 | 13 |
Utlån som har blitt fraregnet | −6 | −4 | −2 | −12 | −6 | −8 | −1 | −15 |
Endring som skyldes endrede forutsetninger | −3 | 2 | −2 | −3 | 0 | 5 | −3 | 2 |
Konstaterte nedskrivninger (konstaterte tap) | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
Utgående balanse | 26 | 26 | 50 | 102 | 18 | 27 | 8 | 53 |
| Herav | ||||||||
Privatmarked | 6 | 1 | ||||||
Næringsliv | 96 | 51 |
250
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | ÅRSREGNSKAP MED NOTER
250
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024
31.12.2024 | 31.12.2023 | |||||||
Morbank (mill.kr.) | Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total | Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total |
Jordbruk og skogbruk | 2 | 49 | 28 | 80 | 3 | 44 | 10 | 57 |
Fiske og fangst | 9 | 65 | 18 | 92 | 6 | 33 | 0 | 39 |
Havbruk | 7 | 2 | 1 | 9 | 5 | 0 | 0 | 5 |
Industri og bergverk | 11 | 26 | 14 | 51 | 15 | 31 | 13 | 59 |
Bygg, anlegg, kraft og vannforsyning | 28 | 37 | 43 | 108 | 46 | 25 | 28 | 99 |
Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet | 14 | 34 | 14 | 63 | 8 | 13 | 1 | 23 |
Sjøfart og offshore | 3 | 2 | 25 | 30 | 7 | 54 | 103 | 164 |
Eiendomsdrift | 41 | 86 | 28 | 156 | 44 | 92 | 22 | 159 |
Forretningsmessig tjenesteyting | 22 | 22 | 2 | 46 | 17 | 16 | 24 | 57 |
Transport og annen tjenesteytende virksomhet | 22 | 7 | 3 | 32 | 10 | 6 | 13 | 29 |
Offentlig forvaltning | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
Øvrige sektorer | 1 | 0 | 0 | 1 | 1 | 0 | 0 | 1 |
Lønnstakere | 1 | 50 | 48 | 99 | 1 | 47 | 35 | 83 |
Sum avsetning til tap på utlån | 160 | 382 | 224 | 765 | 163 | 363 | 251 | 776 |
Utvidet resultat - virkelig verdi justering av tap | 31 | 0 | 0 | 31 | 36 | 0 | 0 | 36 |
Total balanseført tapsavsetning | 191 | 382 | 224 | 796 | 198 | 363 | 251 | 812 |
251
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | ÅRSREGNSKAP MED NOTER
251
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024
31.12.2024 | 31.12.2023 | |||||||
Konsern (mill.kr.) | Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total | Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total |
Jordbruk og skogbruk | 3 | 51 | 29 | 83 | 4 | 46 | 10 | 60 |
Fiske og fangst | 9 | 65 | 18 | 92 | 6 | 33 | 0 | 39 |
Havbruk | 8 | 2 | 2 | 11 | 6 | 0 | 0 | 6 |
Industri og bergverk | 13 | 31 | 17 | 61 | 18 | 36 | 13 | 68 |
Bygg, anlegg, kraft og vannforsyning | 28 | 55 | 45 | 129 | 46 | 42 | 33 | 121 |
Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet | 17 | 36 | 14 | 67 | 11 | 15 | 2 | 28 |
Sjøfart og offshore | 3 | 2 | 25 | 30 | 7 | 54 | 103 | 164 |
Eiendomsdrift | 41 | 87 | 28 | 156 | 45 | 93 | 22 | 160 |
Forretningsmessig tjenesteyting | 24 | 24 | 10 | 58 | 19 | 18 | 78 | 114 |
Transport og annen tjenesteytende virksomhet | 25 | 13 | 4 | 42 | 12 | 11 | 16 | 39 |
Offentlig forvaltning | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
Øvrige sektorer | 1 | 0 | 0 | 1 | 1 | 0 | 0 | 1 |
Lønnstakere | 7 | 62 | 49 | 117 | 8 | 62 | 36 | 106 |
Sum avsetning til tap på utlån | 178 | 429 | 241 | 848 | 183 | 410 | 314 | 907 |
Utvidet resultat - virkelig verdi justering av tap | 31 | 0 | 0 | 31 | 36 | 0 | 0 | 36 |
Total balanseført tapsavsetning | 209 | 429 | 241 | 879 | 218 | 410 | 314 | 943 |
252
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | ÅRSREGNSKAP MED NOTER
252
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024
Brutto utlån | 31.12.2024 | 31.12.2023 | ||||||
Morbank (mill.kr.) | Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total | Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total |
| Privatmarked | ||||||||
Inngående balanse | 90.901 | 4.553 | 725 | 96.178 | 80.994 | 3.962 | 527 | 85.484 |
Overført til (fra) trinn 1 | 986 | −955 | −32 | 0 | 895 | −868 | −27 | - |
Overført til (fra) trinn 2 | −1.808 | 1.852 | −44 | 0 | −1.538 | 1.557 | −18 | - |
Overført til (fra) trinn 3 | −125 | −211 | 336 | 0 | −38 | −156 | 194 | - |
Netto økning/reduksjon saldo eksisterende utlån | −2.207 | −94 | −37 | −2.337 | −2.305 | −95 | −6 | −2.406 |
Nye utstedte eller kjøpte utlån | 44.893 | 1.607 | 360 | 46.860 | 42.690 | 1.549 | 222 | 44.460 |
Utlån som har blitt fraregnet | −41.895 | −2.003 | −320 | −44.218 | −29.797 | −1.395 | −149 | −31.342 |
Finansielle eiendeler som har blitt konstatert | 0 | 0 | −1 | −1 | 0 | 0 | −18 | −18 |
Utgående balanse | 90.744 | 4.749 | 988 | 96.481 | 90.901 | 4.553 | 725 | 96.178 |
| Næringsliv | ||||||||
Inngående balanse | 47.327 | 6.988 | 1.165 | 55.480 | 43.127 | 5.883 | 1.346 | 50.356 |
Overført til (fra) trinn 1 | 1.259 | −1.258 | −1 | 0 | 1.026 | −1.021 | −5 | - |
Overført til (fra) trinn 2 | −2.487 | 2.631 | −144 | 0 | −2.669 | 2.670 | −1 | - |
Overført til (fra) trinn 3 | −44 | −342 | 386 | 0 | −72 | −44 | 116 | - |
Netto ny måling av tap | −1.780 | −253 | 0 | −2.033 | −1099 | −485 | −10 | −1594 |
Nye utstedte eller kjøpte utlån | 19.037 | 971 | 272 | 20.281 | 17.922 | 816 | 351 | 19.089 |
Utlån som har blitt fraregnet | −10.827 | −2.202 | −627 | −13.655 | −10.901 | −828 | −335 | −12.064 |
Finansielle eiendeler som har blitt konstatert | 0 | 0 | −46 | −46 | −7 | −2 | −298 | −307 |
Utgående balanse | 52.484 | 6.536 | 1.006 | 60.026 | 47.327 | 6.988 | 1.165 | 55.480 |
Utlån til virkelig verdi over resultatet | 10.570 | 10.570 | 5.582 | - | - | 5.582 | ||
Brutto utlån ved utgangen av perioden | 153.797 | 11.286 | 1.994 | 167.077 | 143.809 | 11.541 | 1.890 | 157.240 |
253
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | ÅRSREGNSKAP MED NOTER
253
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024
31.12.2024 | 31.12.2023 | |||||||
Konsern (mill.kr.) | Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total | Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total |
| Privatmarked | ||||||||
Inngående balanse | 96.963 | 5.474 | 825 | 103.263 | 86.972 | 4.901 | 635 | 92.508 |
Overført til (fra) trinn 1 | 1.229 | −1.193 | −36 | 0 | 1.138 | −1.108 | −30 | - |
Overført til (fra) trinn 2 | −2.267 | 2.322 | −55 | 0 | −1.955 | 1.978 | −23 | - |
Overført til (fra) trinn 3 | −152 | −267 | 419 | 0 | −59 | −219 | 277 | - |
Netto ny måling av tap | −2.191 | −170 | −52 | −2.414 | −2.272 | −165 | −20 | −2.457 |
Nye utstedte eller kjøpte utlån | 47.975 | 1.825 | 371 | 50.171 | 45.658 | 1.781 | 231 | 47.670 |
Utlån som har blitt fraregnet | −44.637 | −2.293 | −364 | −47.294 | −32.519 | −1.694 | −227 | −34.440 |
Finansielle eiendeler som har blitt konstatert | 0 | 0 | −1 | −1 | 0 | 0 | −18 | −18 |
Utgående balanse | 96.920 | 5.698 | 1.107 | 103.725 | 96.963 | 5.474 | 825 | 103.263 |
| Næringsliv | ||||||||
Inngående balanse | 51.327 | 8.533 | 1.259 | 61.119 | 47.621 | 6.460 | 1.410 | 55.491 |
Overført til (fra) trinn 1 | 1.419 | −1.412 | −6 | 0 | 1.207 | −1.199 | −8 | - |
Overført til (fra) trinn 2 | −2.835 | 2.995 | −161 | 0 | −3.639 | 3.655 | −17 | - |
Overført til (fra) trinn 3 | −79 | −378 | 458 | 0 | −101 | −80 | 180 | - |
Netto ny måling av tap | −1.867 | −286 | −14 | −2.167 | −1103 | −692 | −23 | −1.818 |
Nye utstedte eller kjøpte utlån | 20.250 | 1.664 | 304 | 22.218 | 19.159 | 1.339 | 368 | 20.866 |
Utlån som har blitt fraregnet | −11.953 | −2.591 | −670 | −15.214 | −11.811 | −949 | −354 | −13.114 |
Finansielle eiendeler som har blitt konstatert | 0 | 0 | −46 | −46 | −7 | −2 | −297 | −306 |
Utgående balanse | 56.263 | 8.524 | 1.123 | 65.910 | 51.327 | 8.533 | 1.259 | 61.119 |
Utlån til virkelig verdi over resultatet | 10.467 | - | - | 10.467 | 5.480 | - | - | 5.480 |
Brutto utlån ved utgangen av perioden | 163.649 | 14.222 | 2.231 | 180.102 | 153.770 | 14.007 | 2.085 | 169.862 |
254
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | ÅRSREGNSKAP MED NOTER
254
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024
Misligholdssannsynlighet | Sikkerhetsdekning | |||||||
Risikoklasse | Fra | Til | Moody’s | Historisk mislighold | Mislighold 2024 | Sikkerhetsklasse | Nedre grense | Øvre grense |
A | 0,00% | 0,10% | Aaa-A3 | 0,02% | 0,06% | 1 | 120 | |
B | 0,10% | 0,25% | Baa1-Baa2 | 0,04% | 0,05% | 2 | 100 | 120 |
C | 0,25% | 0,50% | Baa3 | 0,09% | 0,10% | 3 | 80 | 100 |
D | 0,50% | 0,75% | Ba1 | 0,30% | 0,27% | 4 | 60 | 80 |
E | 0,75% | 1,25% | Ba2 | 0,65% | 0,81% | 5 | 40 | 60 |
F | 1,25% | 2,50% | 1,49% | 2,97% | 6 | 20 | 40 | |
G | 2,50% | 5,00% | Ba2-B1 | 2,29% | 3,72% | 7 | 0 | 20 |
H | 5,00% | 10,00% | B1-B2 | 4,88% | 5,93% | |||
I | 10,00% | 99,99% | B3-Caa3 | 14,99% | 18,19% | |||
J | mislighold | |||||||
K | tapsutsatt |
Risikoklasse | Risikogrupper |
A - C | Laveste risiko |
D - E | Lav |
F - G | Middels |
H | Høy |
| I Høyeste risiko | |
J - K | Mislighold og nedskrevet |
| Gjennomsnittlig usikret | Gjennomsnittlig usikret | |||
| Morbank | eksponering i % | Totalt engasjement | eksponering i % | Totalt engasjement |
(mill.kr.) | 31.12.2024 | 31.12.2024 | 31.12.2023 | 31.12.2023 |
Laveste risiko | 0,7 % | 133.132 | 1,1 % | 128.796 |
Lav risiko | 1,5 % | 32.244 | 2,4 % | 25.369 |
Middels risiko | 2,4 % | 23.089 | 3,5 % | 22.533 |
Høy risiko | 2,5 % | 2.985 | 2,1 % | 2.389 |
Høyeste risiko | 3,4 % | 2.653 | 3,5 % | 2.305 |
Mislighold og/eller tapsutsatt | 6,1 % | 2.174 | 5,7 % | 2.090 |
Totalt | 196.277 | 183.481 |
| Gjennomsnittlig usikret | Gjennomsnittlig usikret | |||
| Konsern | eksponering i % | Totalt engasjement | eksponering i % | Totalt engasjement |
(mill.kr.) | 31.12.2024 | 31.12.2024 | 31.12.2023 | 31.12.2023 |
Laveste risiko | 0,8 % | 133.247 | 1,2 % | 129.031 |
Lav risiko | 1,4 % | 34.906 | 2,2 % | 28.025 |
Middels risiko | 1,8 % | 31.436 | 2,6 % | 30.362 |
Høy risiko | 1,8 % | 4.184 | 1,4 % | 3.743 |
Høyeste risiko | 2,6 % | 3.496 | 2,6 % | 3.069 |
Mislighold og/eller tapsutsatt | 5,5 % | 2.410 | 5,3 % | 2.284 |
Totalt | 209.680 | 196.514 |
256
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | ÅRSREGNSKAP MED NOTER
256
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024
| Morbank | ||||||
| Brutto maksimal | Øvrig sikkerhet- og | Netto maksimal | ||||
| eksponering for | Sikkerhet i | mot regningsavtaler | eksponering for | |||
| 2024 (mill.kr.) | kredittrisiko | Tapsavsetning | Sikkerhet i eiendom | verdipapirer | *) | kredittrisiko |
| Eiendeler | ||||||
Fordringer på sentralbanker | 651 | 0 | 0 | 0 | 0 | 651 |
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 19.785 | 0 | 0 | 0 | 0 | 19.785 |
Utlån til kunder vurdert til virkelig verdi over resultatet | 10.570 | 0 | 10.333 | 25 | 40 | 172 |
Utlån til kunder vurdert til amortisert kost | 63.645 | 641 | 38.022 | 2.730 | 22.253 | 0 |
| Utlån til kunder vurdert til virkelig verdi over andre inntekter og | 92.863 | 348 | 91.489 | 80 | 509 | 436 |
| kostnader | ||||||
Sertifikater og obligasjoner | 36.649 | 0 | 0 | 0 | 14.911 | 21.738 |
Derivater | 7.231 | 0 | 0 | 0 | 4.754 | 2.477 |
Opptjente ikke mottatte inntekter | 187 | 0 | 0 | 0 | 0 | 187 |
Fordringer verdipapirer | 221 | 0 | 0 | 0 | 0 | 221 |
Sum eiendeler | 231.802 | 989 | 139.844 | 2.836 | 43.790 | 45.667 |
| Forpliktelser, ikke balanseført | ||||||
Stilte garantier og remburser | 6.169 | 62 | 0 | 0 | 0 | 6.108 |
Ubenyttede kreditter og lånetilsagn | 25.224 | 40 | 2.265 | 30 | 301 | 22.588 |
Andre engasjement | 6.181 | 0 | 0 | 0 | 0 | 6.181 |
Sum forpliktelser | 37.575 | 102 | 2.265 | 30 | 301 | 34.877 |
Sum total kredittrisikoeksponering | 269.377 | 80.544 |
257
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | ÅRSREGNSKAP MED NOTER
257
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024
| Brutto maksimal | Øvrig sikkerhet- og | Netto maksimal | ||||
| eksponering for | Sikkerhet i | motregnings avtaler | eksponering for | |||
| 2023 (mill.kr.) | kredittrisiko | Tapsavsetning | Sikkerhet i eiendom | verdipapirer | *) | kredittrisiko |
| Eiendeler | ||||||
Fordringer på sentralbanker | 1.147 | 0 | 0 | 0 | 0 | 1.147 |
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 19.241 | 0 | 0 | 0 | 0 | 19.241 |
Utlån til kunder vurdert til virkelig verdi over resultatet | 5.582 | 0 | 5.387 | 26 | 30 | 139 |
Utlån til kunder vurdert til amortisert kost | 59.281 | 659 | 32.438 | 2.912 | 20.313 | 2.959 |
| Utlån til kunder vurdert til virkelig verdi over andre inntekter og | 92.377 | 117 | 91.080 | 71 | 471 | 638 |
| kostnader | ||||||
Sertifikater og obligasjoner | 34.163 | 0 | 0 | 0 | 11.884 | 22.278 |
Derivater | 6.659 | 0 | 0 | 0 | 3.849 | 2.810 |
Opptjente ikke mottatte inntekter | 136 | 0 | 0 | 0 | 0 | 136 |
Fordringer verdipapirer | 66 | 0 | 0 | 0 | 0 | 66 |
Sum eiendeler | 218.651 | 776 | 128.904 | 3.010 | 36.548 | 49.413 |
| Forpliktelser, ikke balanseført | ||||||
Stilte garantier og remburser | 5.972 | 19 | 0 | 0 | 0 | 5.953 |
Ubenyttede kreditter og lånetilsagn | 22.592 | 34 | 3.030 | 448 | 424 | 18.656 |
Andre engasjement | 5.354 | 0 | 0 | 0 | 0 | 5.354 |
Sum forpliktelser | 33.919 | 53 | 3.030 | 448 | 424 | 29.964 |
Sum total kredittrisikoeksponering | 252.570 | 79.377 |
258
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | ÅRSREGNSKAP MED NOTER
258
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024
| Konsern | ||||||
| Brutto maksimal | Øvrig sikkerhet- og | Netto maksimal | ||||
| eksponering for | Sikkerhet i | motregningsavtaler | eksponering for | |||
| 2024 (mill.kr.) | kredittrisiko | Tapsavsetning | Sikkerhet i eiendom | verdipapirer | *) | kredittrisiko |
| Eiendeler | ||||||
Fordringer på sentralbanker | 651 | 0 | 0 | 0 | 0 | 651 |
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 9.166 | 0 | 0 | 0 | 0 | 9.166 |
Utlån til kunder vurdert til virkelig verdi over resultatet | 10.467 | 0 | 10.333 | 25 | 40 | 69 |
Utlån til kunder vurdert til amortisert kost | 76.772 | 559 | 38.022 | 2.730 | 35.401 | 60 |
| Utlån til kunder vurdert til virkelig verdi over andre inntekter og | 92.863 | 348 | 91.489 | 80 | 509 | 436 |
| kostnader | ||||||
Sertifikater og obligasjoner | 36.650 | 0 | 0 | 0 | 14.911 | 21.739 |
Derivater | 7.231 | 0 | 0 | 0 | 4.754 | 2.477 |
Opptjente ikke mottatte inntekter | 211 | 0 | 0 | 0 | 0 | 211 |
Fordringer verdipapirer | 221 | 0 | 0 | 0 | 0 | 221 |
Sum eiendeler | 234.233 | 907 | 139.844 | 2.836 | 55.616 | 35.030 |
| Forpliktelser, ikke balanseført | ||||||
Stilte garantier og remburser | 6.169 | 62 | 0 | 0 | 0 | 6.108 |
Ubenyttede kreditter og lånetilsagn | 25.604 | 40 | 2.265 | 30 | 301 | 22.968 |
Andre engasjement | 6.235 | 0 | 0 | 0 | 0 | 6.235 |
Sum forpliktelser | 38.008 | 102 | 2.265 | 30 | 301 | 35.310 |
Sum total kredittrisikoeksponering | 272.241 | 70.341 |
259
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | ÅRSREGNSKAP MED NOTER
259
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024
| Brutto maksimal | Øvrig sikkerhet- og | Netto maksimal | ||||
| eksponering for | Sikkerhet i | motregningsavtaler | eksponering for | |||
| 2023 (mill.kr.) | kredittrisiko | Tapsavsetning | Sikkerhet i eiendom | verdipapirer | *) | kredittrisiko |
| Eiendeler | ||||||
Fordringer på sentralbanker | 1.147 | 0 | 0 | 0 | 0 | 1.147 |
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 8.746 | 0 | 0 | 0 | 0 | 8.746 |
Utlån til kunder vurdert til virkelig verdi over resultatet | 5.480 | 0 | 5.387 | 26 | 30 | 37 |
Utlån til kunder vurdert til amortisert kost | 72.004 | 531 | 32.438 | 2.912 | 33.065 | 3.059 |
| Utlån til kunder vurdert til virkelig verdi over andre inntekter og | 92.377 | 117 | 91.080 | 71 | 471 | 638 |
| kostnader | ||||||
Sertifikater og obligasjoner | 34.163 | 0 | 0 | 0 | 11.884 | 22.279 |
Derivater | 6.659 | 0 | 0 | 0 | 3.849 | 2.810 |
Opptjente ikke mottatte inntekter | 153 | 0 | 0 | 0 | 0 | 153 |
Fordringer verdipapirer | 66 | 0 | 0 | 0 | 0 | 66 |
Sum eiendeler | 220.796 | 648 | 128.904 | 3.010 | 49.300 | 38.934 |
| Forpliktelser, ikke balanseført | ||||||
Stilte garantier og remburser | 5.972 | 19 | 0 | 0 | 0 | 5.953 |
Ubenyttede kreditter | 23.003 | 34 | 3.030 | 448 | 424 | 19.067 |
Andre engasjement | 5.404 | 0 | 0 | 0 | 0 | 5.404 |
Sum forpliktelser | 34.380 | 53 | 3.030 | 448 | 424 | 30.425 |
Sum total kredittrisikoeksponering | 255.176 | 69.359 |
260
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | ÅRSREGNSKAP MED NOTER
| Verken misligholdt eller nedskrevet | ||||||||
| Tapsutsatte og/eller | ||||||||
2024 (mill.kr.) | Noter | Laveste risiko | Lav risiko | Middels risiko | Høy risiko | Høyeste risiko | misligholdte | Sum |
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 7 | 19.785 | - | - | - | - | - | 19.785 |
Utlån til og fordringer på kunder | 8 | |||||||
Privatmarked | 89.315 | 10.932 | 3.445 | 849 | 1.555 | 1.011 | 107.107 | |
Næringsliv | 25.528 | 15.231 | 15.375 | 1.903 | 930 | 1.004 | 59.970 | |
Sum utlån | 114.843 | 26.163 | 18.819 | 2.752 | 2.485 | 2.015 | 167.077 | |
Finansielle investeringer | 27 | |||||||
Noterte stat og statsgaranterte obligasjoner | 8.836 | - | - | - | - | - | 8.836 | |
Noterte andre obligasjoner | 19.031 | 690 | 2 | - | - | - | 19.723 | |
Unoterte stat og statsgaranterte obligasjoner | 5.645 | - | - | - | - | - | 5.645 | |
Unoterte andre obligasjoner | 2.446 | - | - | - | - | - | 2.446 | |
Sum finansielle investeringer | 35.957 | 690 | 2 | - | - | - | 36.649 | |
Totalt | 170.585 | 26.853 | 18.821 | 2.752 | 2.485 | 2.015 | 223.512 |
263
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | ÅRSREGNSKAP MED NOTER
263
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024
| Verken misligholdt eller nedskrevet | ||||||||
| Tapsutsatte og/eller | ||||||||
2023 (mill.kr.) | Noter | Laveste risiko | Lav risiko | Middels risiko | Høy risiko | Høyeste risiko | misligholdte | Sum |
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 7 | 8.746 | - | - | - | - | - | 8.746 |
Utlån til og fordringer på kunder | 8 | |||||||
Privatmarked | 86.803 | 10.270 | 8.043 | 1.309 | 1.598 | 833 | 108.856 | |
Næringsliv | 25.377 | 12.838 | 17.945 | 2.234 | 1.354 | 1.258 | 61.006 | |
Sum utlån | 112.181 | 23.108 | 25.988 | 3.544 | 2.951 | 2.091 | 169.862 | |
Finansielle investeringer | 27 | |||||||
Noterte stat og statsgaranterte obligasjoner | 8.546 | - | - | - | - | - | 8.546 | |
Noterte andre obligasjoner | 16.566 | 440 | 5 | - | - | - | 17.011 | |
Unoterte stat og statsgaranterte obligasjoner | 5.323 | - | - | - | - | - | 5.323 | |
Unoterte andre obligasjoner | 3.283 | - | - | - | - | - | 3.283 | |
Sum finansielle investeringer | 33.718 | 440 | 5 | - | - | - | 34.163 | |
Totalt | 154.644 | 23.548 | 25.993 | 3.544 | 2.951 | 2.091 | 212.771 |
264
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | ÅRSREGNSKAP MED NOTER
| Renterisiko, 2 % endring | ||
Basisrisiko konsern (mill.kr.) | 2024 | 2023 |
| Valuta | ||
NOK | −87 | −64 |
EUR | 7 | 13 |
USD | −7 | −2 |
CHF | −1 | −1 |
GBP | −1 | 0 |
Andre | 0 | 0 |
Total renterisiko | −89 | −53 |
| Renterisiko, 2 %-poeng endring | ||
Rentekurverisiko konsern (mill.kr.) | 2024 | 2023 |
| Løpetidsbånd | ||
0 - 2 mnd | 10 | 16 |
2 - 3 mndr | −81 | −60 |
3 - 6 mndr | −14 | −26 |
6 - 12 mndr | 0 | 12 |
1 - 2 år | 2 | −8 |
2 - 3 år | −5 | 10 |
3 - 4 år | 1 | −8 |
4 - 5 år | −2 | −6 |
5 - 8 år | 1 | 4 |
8 - 15 år | −1 | 14 |
Total renterisiko | −89 | −53 |
265
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | ÅRSREGNSKAP MED NOTER
Morbank | Netto valutaeksponering NOK | Konsern | ||
2023 | 2024 | (mill.kr.) | 2024 | 2023 |
20 | −8 | EUR | −8 | 20 |
2 | 0 | USD | 0 | 2 |
5 | 0 | SEK | 0 | 5 |
−1 | 2 | GBP | 2 | −1 |
0 | 0 | Andre | 0 | 0 |
26 | −4 | Sum | −4 | 26 |
0,9 | 0,4 | Res.effekt e. skatt ved 3 % endring | 0,4 | 0,9 |
266
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | ÅRSREGNSKAP MED NOTER
266
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024
| Konsern | ||||||
31.12.2024 (mill.kr.) | På forespørsel | Under 3 måneder | 3-12 måneder | 1 - 5 år | over 5 år | Totalt |
Kontantstrømmer knyttet til forpliktelser 2) | ||||||
Innskudd fra kredittinstitusjoner | 9.064 | 3.432 | 127 | 1.569 | 15 | 14.208 |
Innskudd fra og gjeld til kunder | 99.386 | 26.319 | 10.742 | 4.449 | - | 140.897 |
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | - | 194 | 10.621 | 42.481 | 1.600 | 54.896 |
Derivater - kontraktsmessige kontantstrømmer ut | - | 641 | 13.693 | 29.303 | 1.254 | 44.891 |
Annen gjeld | - | 986 | 1.595 | 625 | 269 | 3.475 |
Ansvarlig lånekapital 1) | - | 44 | 132 | 3.174 | - | 3.350 |
Sum kontantstrøm forpliktelser | 108.451 | 31.618 | 36.910 | 81.600 | 3.138 | 261.717 |
| Derivater netto kontantstrømmer | ||||||
Kontraktsmessige kontantstrømmer ut | - | 641 | 13.693 | 29.303 | 1.254 | 44.891 |
Kontraktsmessige kontantstrømmer inn | - | −224 | −13.023 | −28.721 | −1.344 | −43.311 |
Netto kontraktsmessige kontantstrømmer | - | 417 | 671 | 582 | −90 | 1.580 |
267
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | ÅRSREGNSKAP MED NOTER
267
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024
| Konsern | ||||||
31.12.2023 (mill.kr.) | På forespørsel | Under 3 måneder | 3-12 måneder | 1 - 5 år | over 5 år | Totalt |
Kontantstrømmer knyttet til forpliktelser 2) | ||||||
Innskudd fra kredittinstitusjoner | 10.399 | 90 | 344 | 1.938 | 20 | 12.792 |
Innskudd fra og gjeld til kunder | 89.914 | 23.961 | 10.120 | 8.894 | - | 132.888 |
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | - | 3164 | 2.513 | 44.528 | 1.295 | 51.499 |
Derivater - kontraktsmessige kontantstrømmer ut | - | 1130 | 4.101 | 26.309 | 1.397 | 32.937 |
Annen gjeld | - | 1.004 | 1207 | 551 | 269 | 3.031 |
Ansvarlig lånekapital 1) | - | 38 | 505 | 2.180 | - | 2.723 |
Sum kontantstrøm forpliktelser | 100.313 | 29.386 | 18.790 | 84.401 | 2.981 | 235.871 |
| Derivater netto kontantstrømmer | ||||||
Kontraktsmessige kontantstrømmer ut | - | 1130 | 4.101 | 26.309 | 1.397 | 32.937 |
Kontraktsmessige kontantstrømmer inn | - | −805 | −3.331 | −24.630 | −1.360 | −30.126 |
Netto kontraktsmessige kontantstrømmer | - | 325 | 770 | 1.679 | 37 | 2.811 |
Morbank | Konsern | ||||
2023 | 2024 | (mill.kr.) | 2024 | 2023 | |
887 | 1.045 | Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner (amortisert kost) | 443 | 380 | |
4.716 | 5.621 | Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kunder (amortisert kost) | 6.763 | 5.701 | |
3.616 | 4.456 | Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kunder (virkelig verdi over andre inntekter og | 4.456 | 3.616 | |
| kostnader) | |||||
165 | 269 | Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kunder (virkelig verdi over resultatet) | 269 | 165 | |
1.482 | 1.614 | Renter og lign. inntekter av sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer (virkelig verdi | 1.606 | 1.477 | |
| over resultatet) | |||||
- | - Andre renteinntekter | 24 | 24 | ||
10.866 | 13.005 | Sum renteinntekter | 13.560 | 11.362 | |
559 | 628 | Renter og lignende kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner | 628 | 559 | |
3.780 | 4.949 | Renter og lignende kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder | 4.900 | 3.748 | |
2.056 | 2.324 | Renter og lignende kostnader på utstedte verdipapirer | 2.324 | 2.057 | |
129 | 175 | Renter og lignende kostnader på ansvarlig lånekapital | 180 | 132 | |
9 | 12 | Andre rentekostnader | 62 | 45 | |
90 | 93 | Avgift Sparebankenes sikringsfond | 93 | 90 | |
6.622 | 8.180 | Rentekostnader og lignende kostnader | 8.187 | 6.631 | |
4.244 | 4.824 | Netto renteinntekter | 5.373 | 4.732 |
Morbank | Konsern | |||
2023 | 2024 | (mill.kr.) | 2024 | 2023 |
| Provisjonsinntekter | ||||
68 | 73 | Garantiprovisjon | 73 | 68 |
- | - Meglerprovisjon | 304 | 265 | |
47 | 62 | Provisjon spareprodukter | 62 | 47 |
155 | 272 | Provisjon fra SpareBank 1 Boligkreditt | 272 | 155 |
15 | 14 | Provisjon fra SpareBank 1 Næringskreditt | 14 | 15 |
496 | 550 | Betalingsformidling | 546 | 493 |
253 | 263 | Provisjon fra forsikringstjenester | 263 | 253 |
87 | 80 | Andre provisjonsinntekter | 76 | 78 |
1.121 | 1.315 | Sum provisjonsinntekter | 1.611 | 1.374 |
| Provisjonskostnader | ||||
102 | 120 | Betalingsformidling | 121 | 102 |
12 | 15 | Andre provisjonskostnader | 103 | 96 |
114 | 135 | Sum provisjonskostnader | 224 | 199 |
| Andre driftsinntekter | ||||
11 | 11 | Driftsinntekter fast eiendom | 13 | 12 |
- | - | Eiendomsforvaltning og -omsetning | 241 | 207 |
- | - Verdipapiromsetning | - | - | |
- | - | Regnskapsførerhonorarer | 733 | 661 |
59 | 55 | Andre driftsinntekter | 19 | 30 |
69 | 65 | Sum andre driftsinntekter | 1.006 | 910 |
1.076 | 1.245 | Sum netto provisjons- og andre driftsinntekter | 2.392 | 2.085 |
270
271
Morbank | Konsern | |||
2023 | 2024 | (mill.kr.) | 2024 | 2023 |
722 | 870 | Lønn | 1.715 | 1.455 |
67 | 83 | Pensjonskostnader (Note 22) | 143 | 117 |
60 | 58 | Sosiale kostnader | 123 | 119 |
849 | 1012 | Sum personalkostnader | 1.981 | 1.691 |
776 | 880 | Gjennomsnittlig antall ansatte | 1.807 | 1.618 |
798 | 841 | Antall årsverk per 31.12. | 1.660 | 1.545 |
863 | 896 | Antall ansatte per 31.12. | 1.876 | 1.737 |
| Fast godtgjørelse | ||||||||
| Frynse goder | Ekstraord. | Pensjons- | Total | Antall EK- | ||||
Navn og stilling | År | Fastlønn 1) | 2) | Ytelser 3) | kostnad 4) | godtgjørelse | Lån 5) | bevis 6) |
| Jan-Frode Janson, Konsernsjef | 2024 | 5.571 | 284 | 1.402 | 7.257 | - | 49.493 | |
2023 | 5.300 | 317 | 1.241 | 6.859 | - | 49.166 | ||
| Trond Søraas, Konserndirektør - Konsernfinans og eierstyring | 2024 | 2.650 | 219 | 358 | 3.226 | 5.774 | 10.494 | |
2023 | 2.387 | 193 | 100 | 314 | 2.994 | 3.323 | 10.267 | |
Nelly Maske, Konserndirektør - Privatmarked 7) | 2024 | 2.835 | 256 | 412 | 3.503 | 6.728 | 22.203 | |
2023 | 2.797 | 204 | 382 | 3.383 | 5.898 | 21.876 | ||
Monica Haftorn Iversen, Konserndirektør - Næringsliv 8) | 2024 | 1.933 | 229 | 212 | 2.374 | 14.444 | 494 | |
| 2023 | ||||||||
| Vegard Helland, Konserndirektør - Næringsliv | 2024 | 3.041 | 191 | 385 | 3.617 | 250 | 36.529 | |
2023 | 2.927 | 193 | 355 | 3.475 | 100 | 36.202 | ||
Stig Brautaset, Konserndirektør - Sunnmøre og Fjordane 9) | 2024 | 2.739 | 210 | 542 | 3.491 | 2.776 | 2.292 | |
2023 | 1.771 | 144 | 435 | 2.351 | - | 1.407 | ||
| Astrid Undheim, Konserndirektør - Teknologi og utvikling | 2024 | 2.489 | 256 | 362 | 3.107 | 8.354 | 1.071 | |
2023 | 2.385 | 220 | 362 | 2.968 | 5.787 | 744 |
272
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | ÅRSREGNSKAP MED NOTER
272
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024
| Ola Neråsen Konserndirektør - Risikostyring | 2024 | 2.524 | 202 | 301 | 3.026 | 2.795 | 50.138 | |
2023 | 2.439 | 171 | 274 | 2.884 | - | 43.764 | ||
| Rolf Jarle Brøske, Konserndirektør - Kommunikasjon og merkevare | 2024 | 2.407 | 270 | 299 | 2.976 | 20.313 | 16.040 | |
2023 | 2.281 | 208 | 150 | 274 | 2.912 | 9.771 | 15.713 | |
| Arne Nypan, Administrerende direktør - SpareBank 1 Regnskapshuset | 2024 | 2.755 | 246 | 350 | 295 | 3.646 | 4.433 | 36.959 |
SMN 10) | 2023 | 2.594 | 235 | 254 | 3.083 | 4.903 | 33.948 | |
Kjetil Reinsberg, Administrerende direktør - EiendomsMegler 1 Midt- Norge 11) | 2024 | 3.054 | 360 | 255 | 420 | 4.089 | 4.671 | 32.635 |
2023 | 3.076 | 468 | 391 | 3.934 | 10.995 | 29.141 |
| Honorarer til valgkomite, | |||||||
| revisjons-, risiko-, og | Andre | ||||||
Navn | Tittel | År | Honorar | godtgjørelsesutvalget | godtgjørelser | Lån per 31.12 | Antall EK-bevis 5) |
Kjell Bjordal | Styreleder | 2024 | 668 | 44 | 2 | - | 130.000 |
2023 | 595 | 40 | 19 | - | 130.000 | ||
Christian Stav | Nestleder styret | 2024 | 315 | 160 | 2 | - | 35.000 |
2023 | 313 | 129 | 4 | - | 35.000 | ||
Mette Kamsvåg | Styremedlem | 2024 | 286 | 95 | 3 | 3.758 | 5.600 |
2023 | 273 | 134 | 15 | 3.951 | 5.600 | ||
Kristian Sætre | Styremedlem | 2024 | 286 | 33 | 1 | 585 | 300 |
2023 | 206 | 20 | 1 | 1.421 | - | ||
Ingrid Finboe Svendsen | Styremedlem | 2024 | 286 | 177 | 0 | - | 850 |
2023 | 206 | 106 | 0 | - | 1.150 | ||
Freddy Aursø | Styremedlem | 2024 | 286 | 24 | 0 | - | - |
2023 | 273 | 20 | 64 | - | - | ||
Nina Olufsen 1) | Styremedlem | 2024 | 218 | 93 | - | - | - |
| 2023 | |||||||
Christina Straub 2) | Styremedlem, ansatterepresentant 2) | 2024 | 286 | 0 | 1.060 | 5.547 | 1.171 |
2023 | 273 | 0 | 925 | 5.620 | 1.083 | ||
Inge Lindseth 2) | Styremedlem, ansatterepresentant 2) | 2024 | 286 | 33 | 1.143 | 4.041 | 13.240 |
2023 | 273 | 27 | 965 | 3.956 | 10.913 | ||
Tonje Eskeland Foss 3) | Styremedlem | 2024 | 69 | 12 | - | - | - |
2023 | 273 | 47 | 11 | 12.606 | - | ||
Morten Loktu 4) | Styremedlem | 2023 | 66 | 7 | 15 | - | 15.000 |
274
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | ÅRSREGNSKAP MED NOTER
274
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024
Navn | År | Honorar |
| Knut Solberg, rep.skapets leder | 2024 | 100 |
2023 | 95 | |
| Øvrige medlemmer | 2024 | 297 |
2023 | 270 |
275
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | ÅRSREGNSKAP MED NOTER
275
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024
276
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | ÅRSREGNSKAP MED NOTER
277
2024 | 2023 | |||
Økonomiske forutsetninger | Kostnader | Forpliktelser | Kostnader | Forpliktelser |
Diskonteringsrente | 3,20% | 3,90% | 3,00% | 3,20% |
Forventet avkastning på midlene | 3,20% | 3,90% | 3,00% | 3,20% |
Forventet fremtidig lønnsutvikling | 3,25% | 4,00% | 3,25% | 3,25% |
Forventet G-regulering | 3,25% | 3,75% | 3,25% | 3,25% |
Forventet pensjonsregulering | 0%/2,0% | 0%/2,0% | 0%/2,0% | 0%/2,0% |
Arbeidsgiveravgift | 19,10% | 19,10% | 19,10% | 19,10% |
| Forventet frivillig avgang før/etter | 2/0 % | 2/0 % | 2/0 % | 2/0 % |
| 50 år | ||||
Forventet AFP-uttak fra 62/64 år | 25/50 % | 25/50 % | 25/50 % | 25/50 % |
Dødelighetstabell | K2013BE | |||
Uførhet | IR73 |
Morbank | Konsern | |||
2023 | 2024 | Netto pensjonsforpliktelse i balansen (mill.kr.). Finan- | 2024 | 2023 |
| siell status 1.1 | ||||
577 | 558 | Nåverdi pensjonsforpliktelse i fondsbaserte ordninger | 558 | 577 |
-812 | -776 | Virkelig verdi av pensjonsmidler | -776 | -812 |
-235 | -217 | Netto pensjonsforpliktelse i balansen før | -217 | -235 |
| arbeidsgiveravgift | ||||
1 | 1 | Arbeidsgiveravgift | 1 | 1 |
-234 | -217 | Netto pensjonsforpliktelse i balansen etter | -217 | -234 |
| arbeidsgiveravgift |
| Konsern | 2024 | 2023 | ||||
Sikret | Usikret | Sum | Sikret | Usikret | Sum | |
Nåverdi pensjonsforpliktelse i fondsbaserte ordninger | 555 | 3 | 558 | 572 | 5 | 577 |
Virkelig verdi av pensjonsmidler | -776 | - | -776 | -812 | - | -812 |
| Netto pensjonsforpliktelse i balansen før | -221 | 3 | -217 | -240 | 5 | -235 |
| arbeidsgiveravgift | ||||||
Arbeidsgiveravgift | - | 1 | 1 | - | 1 | 1 |
| Netto pensjonsforpliktelse i balansen | -221 | 4 | -217 | -240 | 6 | -234 |
| etter arbeidsgiveravg. |
| Morbank Konsern | ||||
2023 | 2024 | Periodens pensjonskostnad | 2024 | 2023 |
- | - Ytelsesbasert pensjon opptjent i perioden | - | - | |
-7 | -7 | Netto renteinntekt | -7 | -7 |
-7 | -7 | Netto ytelsesbasert pensjonskostnad uten arbeidsgiv- | -7 | -7 |
| eravg. | ||||
0 | 0 | Periodisert arbeidsgiveravgift | 0 | 0 |
-7 | -7 | Netto resultatført ytelsesbasert pensjonskostnad | -7 | -7 |
10 | 14 | Avtalefestet pensjon, ny ordning | 23 | 17 |
64 | 76 | Innskuddsbasert pensjonskostnad | 127 | 107 |
67 | 83 | Periodens pensjonskostnad | 143 | 117 |
278
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | ÅRSREGNSKAP MED NOTER
Morbank | Konsern | |||
2023 | 2024 | Bevegelse i netto pensjonsforpliktelse i balansen | 2024 | 2023 |
-234 | -217 | Netto pensjonsforpliktelse i balansen 1.1 | -217 | -234 |
27 | -70 | Aktuarmessige tap og gevinster gjennom året | -70 | 27 |
-7 | -7 | Netto resultatført ytelsesbasert pensjonskostnad inkl | -7 | -7 |
| curtailment/settlement | ||||
-3 | -1 | Utbetalinger over drift | -1 | -3 |
-217 | -294 | Netto pensjonsforpliktelse i balansen 31.12 | -294 | -217 |
2023 | 2024 | Finansiell status 31.12 | 2024 | 2023 |
558 | 512 | Pensjonsforpliktelse | 512 | 558 |
-776 | -806 | Verdi av pensjonsmidler | -806 | -776 |
-217 | -294 | Netto pensjonsforpliktelse før arbeidsgiveravgift | -294 | -217 |
1 | 0 | Arbeidsgiveravgift | 0 | 1 |
-217 | -294 | Netto pensjonsforpliktelse etter arbeidsgiveravgift* | -294 | -217 |
| * Presenteres brutto i konsernregnskapet. |
Konsern | 2024 | 2023 | ||||
Sikret | Usikret | Sum | Sikret | Usikret | Sum | |
Pensjonsforpliktelse | 510 | 2 | 512 | 555 | 3 | 558 |
Verdi av pensjonsmidler | -806 | - | -806 | -776 | - | -776 |
| Netto pensjonsforpliktelse før | -296 | 2 | -294 | -221 | 3 | -217 |
| arbeidsgiveravgift | ||||||
Arbeidsgiveravgift | - | 0 | 0 | - | 1 | 1 |
| Netto pensjonsforpliktelse etter | -296 | 3 | -294 | -221 | 4 | -217 |
| arbeidsgiveravgift |
Virkelig verdi av pensjonsforpliktelsen konsern | 2024 | 2023 |
IB pensjonsforpliktelser (PBO) | 558 | 577 |
Nåverdi av årets pensjonsopptjening | - | - |
Utbetaling/utløsning fra ordning | -33 | −33 |
Rentekostnad på pensjonsforpliktelsen | 16 | 17 |
Planendring/ avkortning | - | - |
Aktuariell tap/(gevinst) | -30 | −2 |
UB pensjonsforpliktelser (PBO) | 512 | 558 |
Virkelig verdi av pensjonsmidlene konsern | 2024 | 2023 |
IB pensjonsmidler | 776 | 812 |
Innbetalinger | 0 | 2 |
Utbetalinger/utløsning fra fond | -33 | −33 |
Forventet avkastning | 23 | 24 |
Planendring/ avkortning | - | - |
Aktuarielle endringer | 40 | −29 |
UB markedsverdi av pensjonsmidler | 806 | 776 |
| +1 % poeng | - 1 % poeng | + 1 % poeng | |||
| diskonterings- | diskonterings- | + 1 % poeng | - 1 % poeng | pensjonsregu- | |
| Sensitivitet konsern | rente | rente | lønnsjustering | lønnsjustering | lering |
| 2024 | |||||
| Endring i opptjente pensjonsrettigheter | - | - | - | - | - |
| i løpet av året | |||||
Endring i pensjonsforpliktelse | -50 | 59 | - | - | 61 |
| 2023 | |||||
| Endring i opptjente pensjonsrettigheter | - | - | - | - | - |
| i løpet av året | |||||
Endring i pensjonsforpliktelse | -58 | 70 | - | - | 72 |
Morbank | Konsern | |||
2023 | 2024 | Medlemmer | 2024 | 2023 |
741 | 721 | Antall personer som er med i pensjonsordningen | 721 | 741 |
230 | 212 | herav aktive | 212 | 230 |
511 | 509 | herav pensjonister og uføre | 509 | 511 |
Plassering av pensjonsmidlene i pensjonskassen, prosentvis fordeling | 2024 | 2023 |
Omløpsobligasjoner | 61% | 55% |
Pengemarked | 3% | 14% |
Aksjer | 30% | 25% |
Eiendom | 6% | 6% |
Sum | 100% | 100% |
280
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | ÅRSREGNSKAP MED NOTER
Note 23 - Skatt
281
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | ÅRSREGNSKAP MED NOTER
Morbank | Konsern | |||
2023 | 2024 | Sammensetning av balanseført utsatt skatt | 2024 | 2023 |
| Midlertidige forskjeller på: | ||||
13 | 8 | - Driftsmidler | 39 | 44 |
- | - - Leasingobjekter | 417 | 310 | |
212 | 288 | - Netto pensjonsforpliktelse | 298 | 216 |
544 | 554 | - Verdipapirer | 554 | 544 |
1.337 | 802 | - Sikringsinstrumenter | 802 | 1.337 |
128 | 112 | - Andre midlertidige forskjeller | 112 | 128 |
2.233 | 1.763 | Sum skatteøkende midlertidige forskjeller | 2.221 | 2.578 |
558 | 441 | Utsatt skatt | 554 | 644 |
| Midlertidige forskjeller på: | ||||
- | - | - Driftsmidler | -0 | −12 |
- | - | - Netto pensjonsforpliktelse | - | - |
−48 | 23 | - Verdipapirer | 23 | −48 |
−1.471 | −977 | - Sikringsinstrumenter | -977 | −1.471 |
−2 | −1 | - Andre midlertidige forskjeller | -16 | −117 |
- | - | - Fremførbart underskudd | -92 | - |
−1.521 | −955 | Sum skattereduserende midlertidige forskjeller | -1.061 | −1.648 |
−380 | −239 | Utsatt skattefordel | -265 | −411 |
178 | 202 | Netto utsatt skatt (+)/skattefordel (-) | 289 | 231 |
2024 | 2023 | |
Skattefordel balanseført 31.12 | 1 | 6 |
Utsatt skatt balanseført 31.12 | -290 | −236 |
| Avstemming av resultatført periodeskatt med | ||||
2023 | 2024 | resultat før skatt | 2024 | 2023 |
1125 | 1.056 | 25 % av resultat før skatt | 1.175 | 1190 |
−275 | −64 | Ikke skattepliktige resultatposter (permanente | -75 | −257 |
| forskjeller) * | ||||
−30 | −51 | Skatteeffekt av poster ført direkte mot egenkapital | -48 | −31 |
- | - | For lite avsatt skatt i fjor | 2 | 2 |
820 | 941 | Resultatført periodeskatt | 1.054 | 904 |
20% | 22% | Effektiv skattesats i % | 19% | 21% |
Konsern | Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet | |||||
| Virkelig verdi over | Finansielle | |||||
| Øremerket virkelig | andre inntekter og | instrumenter målt til | ||||
| 31.12.24 (mill.kr.) | verdi | Obligatorisk | Holdt for omsetning | kostnader | amortisert kost | Total |
| Eiendeler | ||||||
Kontanter og fordringer på sentralbanker | 0 | 0 | 0 | 0 | 654 | 654 |
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 0 | 0 | 0 | 0 | 9.166 | 9.166 |
Utlån til og fordringer på kunder | 10.468 | 0 | 0 | 92.738 | 76.047 | 179.254 |
Aksjer | 0 | 770 | 280 | - | - | 1.050 |
Sertifikater og obligasjoner | 0 | 36.650 | - | - | 36.650 | |
Derivater | 1271 | - | 5.960 | - | - | 7.231 |
Opptjente ikke mottatte inntekter | 0 | - | - | - | 211 | 211 |
Fordringer verdipapirer | 0 | - | - | - | 221 | 221 |
Sum finansielle eiendeler | 11.739 | 770 | 42.890 | 92.738 | 86.300 | 234.437 |
| Forpliktelser | ||||||
Gjeld til kredittinstitusjoner | - | - | - | - | 13.941 | 13.941 |
Innskudd fra og gjeld til kunder | - | - | - | - | 140.897 | 140.897 |
Verdipapirgjeld | - | - | - | - | 36.570 | 36.570 |
Derivater | 1.236 | - | 4.916 | - | - | 6.152 |
Ansvarlig lånekapital | - | - | - | - | 2.735 | 2.735 |
Egenkapitalinstrumenter | - | - | 6.152 | - | - | 6.152 |
Leieforpliktelser | - | - | - | - | 403 | 403 |
Gjeld verdipapirer | - | - | - | - | 251 | 251 |
Sum Finansielle forpliktelser | 1.236 | - | 11.068 | - | 194.797 | 207.101 |
283
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | ÅRSREGNSKAP MED NOTER
283
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024
Konsern | Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet | |||||
| Virkelig verdi over | Finansielle | |||||
| Øremerket virkelig | andre inntekter og | instrumenter målt til | ||||
| 31.12.23 (mill.kr.) | verdi | Obligatorisk | Holdt for omsetning | kostnader | amortisert kost | Total |
| Eiendeler | ||||||
Kontanter og fordringer på sentralbanker | - | - | - | - | 1.172 | 1.172 |
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | - | - | - | - | 8.746 | 8.746 |
Utlån til og fordringer på kunder | 5.582 | - | - | 92.263 | 71.110 | 168.955 |
Aksjer | - | 774 | 363 | - | - | 1.137 |
Sertifikater og obligasjoner | - | 34.163 | - | - | 34.163 | |
Derivater | 744 | - | 5.915 | - | - | 6.659 |
Opptjente ikke mottatte inntekter | - | - | - | - | 153 | 153 |
Fordringer verdipapirer | - | - | - | - | 66 | 66 |
Sum finansielle eiendeler | 6.326 | 774 | 40.441 | 92.263 | 81.247 | 221.051 |
| Forpliktelser | ||||||
Gjeld til kredittinstitusjoner | - | - | - | - | 13.160 | 13.160 |
Innskudd fra og gjeld til kunder | - | - | - | - | 132.888 | 132.888 |
Verdipapirgjeld | - | - | - | - | 45.830 | 45.830 |
Derivater | 1.630 | - | 5.359 | - | - | 6.989 |
Ansvarlig lånekapital | - | - | - | - | 2.247 | 2.247 |
Leieforpliktelser | - | - | - | - | 403 | 403 |
Gjeld verdipapirer | - | - | - | - | −15 | −15 |
Sum finansielle forpliktelser | 1.630 | - | 5.359 | - | 194.512 | 201.501 |
284
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | ÅRSREGNSKAP MED NOTER
Eiendeler (mill.kr.) | Nivå 1 | Nivå 2 | Nivå 3 | Total |
| Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet | ||||
- Derivater | - | 7.231 | - | 7.231 |
- Obligasjoner og sertifikater | 2.680 | 33.971 | - | 36.650 |
- Egenkapitalinstrumenter | 280 | 107 | 663 | 1.050 |
- Fastrentelån og ansvarlig lån | - | - | 10.468 | 10.468 |
| Finansielle eiendeler virkelig verdi over totalresultatet | ||||
- Utlån til kunder | - | - | 92.738 | 92.738 |
Sum eiendeler | 2.959 | 41.309 | 103.870 | 148.137 |
Forpliktelser | Nivå 1 | Nivå 2 | Nivå 3 | Total |
| Finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet | ||||
- Derivater | - | 6.152 | - | 6.152 |
Sum forpliktelser | - | 6.152 | - | 6.152 |
Eiendeler (mill.kr.) | Nivå 1 | Nivå 2 | Nivå 3 | Total |
| Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet | ||||
- Derivater | - | 6.659 | - | 6.659 |
- Obligasjoner og sertifikater | 2.879 | 31.284 | - | 34.163 |
- Egenkapitalinstrumenter | 363 | 152 | 622 | 1.137 |
- Fastrentelån og ansvarlig lån | - | 102 | 5.480 | 5.582 |
| Finansielle eiendeler virkelig verdi over totalresultatet | ||||
- Utlån til kunder | - | - | 92.263 | 92.263 |
Sum eiendeler | 3.242 | 38.197 | 98.365 | 139.804 |
Forpliktelser | Nivå 1 | Nivå 2 | Nivå 3 | Total |
| Finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet | ||||
- Derivater | - | 6.989 | - | 6.989 |
Sum forpliktelser | - | 6.989 | - | 6.989 |
| Egenkapitalinstrumenter til | Utlån til virkelig verdi | |||
| (mill.kr.) | virkelig verdi over resultatet | Fastrentelån | over utvidet resultat | Sum |
Inngående balanse 1.1.24 | 622 | 5.480 | 92.263 | 98.365 |
Tilgang | 38 | 5.995 | 40.293 | 46.327 |
Fraregning | -4 | -814 | -39.808 | -40.626 |
| Nedskrivning forventet tap på | - | - | -6 | -6 |
| utlån | ||||
| Netto gevinst/tap på finansielle | 7 | -194 | -4 | -192 |
| instrumenter | ||||
Utgående balanse 31.12.24 | 662 | 10.468 | 92.738 | 103.870 |
286
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | ÅRSREGNSKAP MED NOTER
| Effekt av mulige | ||
| alternative | ||
(mill.kr.) | Balanseført verdi | forutsetninger |
Fastrentelån | 10.468 | -25 |
Egenkapitalinstrumenter til virkelig verdi over *) | 662 | |
resultatet | ||
Utlån til virkelig verdi over totalresultatet | 92.738 | -3 |
288
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | ÅRSREGNSKAP MED NOTER
288
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024
| Morbank | |||||
31.12.2024 | 31.12.2023 | ||||
(mill.kr.) | Nivå 1) | Bokført verdi | Virkelig verdi | Bokført verdi | Virkelig verdi |
| Eiendeler | |||||
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 2 | 19.785 | 19.785 | 19.241 | 19.241 |
Utlån til og fordringer på kunder til amortisert kost | 2 | 63.004 | 63.164 | 58.522 | 58.685 |
Opptjente ikke mottatte inntekter | 2 | 187 | 187 | 136 | 136 |
Fordringer verdipapirer | 2 | 221 | 221 | 66 | 66 |
Sum finansielle eiendeler til amortisert kost | 83.198 | 83.358 | 77.965 | 78.128 | |
| Forpliktelser | |||||
Innskudd fra kredittinstitusjoner | 2 | 13.940 | 13.940 | 13.160 | 13.160 |
Innskudd fra og gjeld til kunder | 2 | 141.485 | 141.485 | 133.462 | 133.462 |
Verdipapirgjeld til amortisert kost | 2 | 11.177 | 11.174 | 13.260 | 13.182 |
Verdipapirgjeld, sikring | 2 | 38.746 | 38.744 | 32.637 | 32.639 |
Ansvarlig lånekapital til amortisert kost | 2 | 2.656 | 2.671 | 2.169 | 2.168 |
Ansvarlig lånekapital, sikring | 2 | - | - | - | - |
Leieforpliktelse | 2 | 307 | 307 | 260 | 260 |
Gjeld verdipapirer | 2 | 251 | 251 | -15 | -15 |
Sum finansielle forpliktelser til amortisert kost | 208.563 | 208.574 | 194.933 | 194.857 |
289
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | ÅRSREGNSKAP MED NOTER
289
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024
| Konsern | |||||
31.12.2024 | 31.12.2023 | ||||
(mill.kr.) | Nivå 1) | Bokført verdi | Virkelig verdi | Bokført verdi | Virkelig verdi |
| Eiendeler | |||||
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 2 | 9.166 | 9.166 | 8.746 | 8.746 |
Utlån til og fordringer på kunder til amortisert kost | 2 | 76.049 | 76.227 | 71.115 | 71.298 |
Opptjente ikke mottatte inntekter | 2 | 211 | 211 | 153 | 153 |
Fordringer verdipapirer | 2 | 221 | 221 | 66 | 66 |
Sum finansielle eiendeler til amortisert kost | 85.648 | 85.826 | 80.080 | 80.263 | |
| Forpliktelser | |||||
Innskudd fra kredittinstitusjoner | 2 | 13.941 | 13.941 | 13.160 | 13.160 |
Innskudd fra og gjeld til kunder | 2 | 140.897 | 140.897 | 132.888 | 132.888 |
Verdipapirgjeld til amortisert kost | 2 | 11.177 | 11.174 | 13.260 | 13.182 |
Verdipapirgjeld, sikring | 2 | 38.746 | 38.744 | 32.637 | 32.639 |
Ansvarlig lånekapital til amortisert kost | 2 | 2.735 | 2.750 | 2.247 | 2.246 |
Ansvarlig lånekapital, sikring | 2 | - | - | - | - |
Leieforpliktelser | 2 | 460 | 460 | 403 | 403 |
Gjeld verdipapirer | 2 | 251 | 251 | -15 | -15 |
Sum finansielle forpliktelser til amortisert kost | 208.207 | 208.218 | 194.580 | 194.504 |
290
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | ÅRSREGNSKAP MED NOTER
290
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024
Morbank | Konsern | |||
31.12.2023 | 31.12.2024 | Sertifikater og obligasjoner fordelt på utstedersektor (mill. kr) | 31.12.2024 | 31.12.2023 |
| Stat | ||||
7.972 | 5.710 | Pålydende verdi | 5.710 | 7.972 |
7.823 | 5.482 | Bokført verdi | 5.482 | 7.823 |
| Annen offentlig utsteder | ||||
12.614 | 12.489 | Pålydende verdi | 12.489 | 12.614 |
12.630 | 12.478 | Bokført verdi | 12.478 | 12.630 |
| Finansielle foretak | ||||
13.026 | 18.373 | Pålydende verdi | 18.373 | 13.026 |
13.483 | 18.419 | Bokført verdi | 18.419 | 13.483 |
| Ikke-finansielle foretak | ||||
7 | 18 | Pålydende verdi | 18 | 7 |
7 | 18 | Bokført verdi | 19 | 8 |
33.620 | 36.589 | Sum rentepapirer, pålydende verdi | 36.589 | 33.620 |
218 | 253 | Påløpte renter | 253 | 218 |
34.163 | 36.649 | Sum rentepapirer, bokført verdi | 36.650 | 34.163 |
291
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | ÅRSREGNSKAP MED NOTER
291
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024
| Morbank | ||||||
Til virkelig verdi over resultatet (mill. kr.) | 31.12.2024 | 31.12.2023 | ||||
Kontraktssum | Virkelig verdi | Kontraktssum | Virkelig verdi | |||
Valutainstrumenter | Eiendeler | Forpliktelser | Eiendeler | Forpliktelser | ||
Valutaterminer (forwards) | 14.784 | 218 | 3 | 14.863 | 72 | -241 |
Valutabytteavtaler (swap) | 26.800 | 253 | -247 | 36.719 | 556 | -116 |
Valutaopsjoner | 262 | -4 | 4 | 326 | -3 | 3 |
Sum valutainstrumenter | 41.846 | 467 | -241 | 51.907 | 625 | -354 |
| Renteinstrumenter | ||||||
Rentebytteavtaler (inkl. cross currency interest rate swap) | 254.490 | 5.101 | -4.117 | 245.023 | 4.919 | -4.478 |
Korte rentebytteavtaler (FRA) | 0 | 0 | 0 | 0 | 4 | -2 |
Sum renteinstrumenter | 254.490 | 5.101 | -4.117 | 245.023 | 4.923 | -4.480 |
| Varerelaterte kontrakter | ||||||
Børsomsatte standardiserte forwards og futures kontrakter | 1.534 | 135 | -135 | 2.091 | 158 | -158 |
Sum varerelaterte kontrakter | 1.534 | 135 | -135 | 2.091 | 158 | -158 |
| Sikring | ||||||
| Renteinstrumenter | ||||||
Rentebytteavtaler (inkl. cross currency interest rate swap) | 45.489 | 1.271 | -1.236 | 34.643 | 744 | -1.630 |
Sum renteinstrumenter | 45.489 | 1.271 | -1.236 | 34.643 | 744 | -1.630 |
| Sum | ||||||
Sum renteinstrumenter | 299.978 | 6.373 | -5.353 | 279.666 | 5.666 | -6.110 |
Sum valutaintrumenter | 41.846 | 467 | -241 | 51.907 | 625 | -354 |
Sum varerelaterte kontrakter | 1.534 | 135 | -135 | 2.091 | 158 | -158 |
Påløpte renter | 256 | -423 | 211 | -367 | ||
Sum finansielle derivater | 343.359 | 7.231 | -6.152 | 333.664 | 6.659 | -6.989 |
292
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | ÅRSREGNSKAP MED NOTER
292
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024
| Konsern | ||||||
Til virkelig verdi over resultatet (mill. kr.) | 31.12.2024 | 31.12.2023 | ||||
Kontraktssum | Virkelig verdi | Kontraktssum | Virkelig verdi | |||
Valutainstrumenter | Eiendeler | Forpliktelser | Eiendeler | Forpliktelser | ||
Valutaterminer (forwards) | 14.784 | 218 | 3 | 14.863 | 72 | -241 |
Valutabytteavtaler (swap) | 26.800 | 253 | -247 | 36.719 | 556 | -116 |
Valutaopsjoner | 262 | -4 | 4 | 326 | -3 | 3 |
Sum valutainstrumenter | 41.846 | 467 | -241 | 51.907 | 625 | -354 |
| Renteinstrumenter | ||||||
Rentebytteavtaler (inkl. cross currency interest rate swap) | 254.490 | 5.101 | -4.117 | 245.023 | 4.919 | -4.478 |
Korte rentebytteavtaler (FRA) | 0 | 0 | 0 | 0 | 4 | -2 |
Sum renteinstrumenter | 254.490 | 5.101 | -4.117 | 245.023 | 4.923 | -4.480 |
| Varerelaterte kontrakter | ||||||
Børsomsatte standardiserte forwards og futures kontrakter | 1.534 | 135 | -135 | 2.091 | 158 | -158 |
Sum varerelaterte kontrakter | 1.534 | 135 | -135 | 2.091 | 158 | -158 |
| Sikring | ||||||
| Renteinstrumenter | ||||||
Rentebytteavtaler (inkl. cross currency interest rate swap) | 45.489 | 1.271 | -1.236 | 34.643 | 744 | -1.630 |
Sum renteinstrumenter | 45.489 | 1.271 | -1.236 | 34.643 | 744 | -1.630 |
| Sum | ||||||
Sum renteinstrumenter | 299.978 | 6.373 | -5.353 | 279.666 | 5.666 | -6.110 |
Sum valutaintrumenter | 41.846 | 467 | -241 | 51.907 | 625 | -354 |
Sum varerelaterte kontrakter | 1.534 | 135 | -135 | 2.091 | 158 | -158 |
Påløpte renter | 256 | -423 | 211 | -367 | ||
Sum finansielle derivater | 343.359 | 7.231 | -6.152 | 333.664 | 6.659 | -6.989 |
293
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | ÅRSREGNSKAP MED NOTER
293
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024
Note 29 - Regnskapsmessig sikring av gjeld ved utstedelse av verdipapirer
Pålydende per 31.12.2024 | Pålydende per 31.12.2023 | |||||
Konsern (mill.kr) | Sikringsinstrument | Sikringsobjekt | Ineffektivitet | Sikringsinstrument | Sikringsobjekt | Ineffektivitet |
Regnskapslinje i balansen | Derivater | Verdipapirgjeld | Derivater | Verdipapirgjeld | ||
Innlån til fast rente | Renteswap | Renteswap | ||||
Pålydende NOK | 10.010 | 10.010 | 0 | 13.079 | 12.164 | −915 |
Rente- og valutaswap | Rente- og valutaswap | |||||
| Innlån i valuta til fast rente | ||||||
Pålydende EUR | 37.817 | 37.817 | 0 | 19.327 | 19.011 | −315 |
Pålydende JPY | 2.170 | 2.170 | 0 | 719 | 719 | 0 |
Pålydende CHF | 2.195 | 2.195 | 0 | 2.118 | 2.118 | 0 |
Balanseverdi per 31.12.2024 | Balanseverdi per 31.12.2023 | |||||
Sikringsinstrument | Sikringsobjekt | Resultatført ineffektivitet | Sikringsinstrument | Sikringsobjekt | Resultatført ineffektivitet | |
Bokført verdi eiendeler | 1.271 | 744 | ||||
Bokført verdi gjeld | 1.236 | 38.746 | 1.630 | 29.624 | ||
Akkumulerte verdiendringer utgående balanse | 1.410 | 1.399 | −1.259 | −1.251 | ||
Akkumulerte verdiendringer inngående balanse | 896 | 894 | −2.155 | −2.145 | ||
Endringer i virkelig verdi | 513 | 505 | 8 | 896 | 894 | 2 |
| Regnskapslinje i resultatet | Netto resultat fra | Netto resultat fra | ||||
| finansielle instrumenter | finansielle instrumenter |
| Pålydende | |||
Rente- og valutainstrument | Sikringsobjekt | Sikringsinstrument | Netto Eksponering |
EURIBOR 3M | 0 | 15.382 | −15.382 |
EURIBOR 6M | 0 | 307 | −307 |
OIBOR 3M | 0 | 22.713 | −22.713 |
| Sum | 0 | 38.402 | −38.402 |
295
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | ÅRSREGNSKAP MED NOTER
295
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024
Morbank | Konsern | |||
31.12.2023 | 31.12.2024 | Aksjer og andeler (mill.kr.) | 31.12.2024 | 31.12.2023 |
454 | 354 | Til virkelig verdi over resultat | 942 | 985 |
363 | 280 | Børsnoterte | 280 | 363 |
92 | 74 | Unoterte | 663 | 623 |
454 | 354 | Sum aksjer og andeler | 942 | 985 |
| Fondsobligasjoner | ||||
220 | 59 | Børsnoterte | 59 | 96 |
56 | 175 | Unoterte | 49 | 56 |
276 | 234 | Sum fondsobligasjoner | 107 | 152 |
| Virksomhet holdt for salg - herav aksjer | ||||
98 | 98 | Unoterte | 190 | 112 |
98 | 98 | Sum aksjer holdt for salg (se note 39) | 190 | 112 |
583 | 338 | Sum børsnoterte selskaper | 338 | 459 |
246 | 347 | Sum unoterte selskaper | 902 | 791 |
296
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | ÅRSREGNSKAP MED NOTER
296
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024
| Spesifikasjon av morbank | |||||
| Eierandel over | Vår beholdning | Ansk.Kost (1.000 | Markedsverdi/bokført | ||
Børsnoterte selskap | Org.Nr. | 10% | (antall) | kr) | verdi (1.000 kr.) |
Visa Inc. C-aksjer | 63.536 | 6.750 | 226.980 | ||
Havila Shipping AS ord. | 882811972 | 25.098.138 | 11.986 | 42.667 | |
Sum børsnoterte aksjer | 18.737 | 269.647 | |||
SpareBank 1 Nordmøre | 937899408 | 69.423 | 7.455 | 9.991 | |
Sum børsnoterte finansinstitusjoner | 7.455 | 9.991 | |||
| Unoterte selskap | |||||
Eksportfinans | 816521432 | 2.153 | 8.493 | 32.932 | |
VN Norge AS - SMN - oppgitt i milliard aksjer | 821083052 | 28.688.772 | 37.338 | 13.733 | |
Eiendomskreditt AS | 979391285 | 44.000 | 4.502 | 9.329 | |
Visa C preferanseaksje | 1.298 | 1.304 | 6.739 | ||
Sparebank 1 Bank og Regnskap AS | 917143501 | 308 | 2.487 | 3.388 | |
Runde Miljøbygg AS | 989736027 | 40.000 | 2.500 | 2.500 | |
Øvrige selskap | 2.925 | 5.355 | |||
Sum ikke børsnoterte aksjer og andeler | 59.549 | 73.976 | |||
Sparebank 1 Sør-Norge | 937895321 | 17.592 | 17.458 | ||
DNB Bank | 984851006 | 12.825 | 12.572 | ||
Sparebank 1 Østlandet | 920426530 | 10.598 | 10.566 | ||
Skagerrak Sparebank | 937891245 | 5.219 | 5.216 | ||
SpareBank 1 Boligkreditt AS | 988738387 | 4.013 | 4.014 | ||
Øvrige | 8.943 | 8.960 | |||
Sum børsnoterte fondsobligasjoner | 59.190 | 58.785 | |||
SpareBank 1 Finans Midt-Norge | 938521549 | 124.300 | 126.452 | ||
SpareBank 1 Gruppen | 975966372 | 48.750 | 48.562 | ||
Sum ikke børsnoterte fondsobligasjoner | 173.050 | 175.014 | |||
Sum aksjer, egenkapitalbevis og fondsobligasjoner morbank | 317.981 | 587.414 |
297
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | ÅRSREGNSKAP MED NOTER
297
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024
| Spesifikasjon av konsern | |||||
Unoterte selskap | Org.nr. | Eierandel over | Vår beholdning | Ansk. Kost | Markedsverdi/bokført |
| 10% | (antall) | (1.000 kr) | verdi (1.000 kr) | ||
SIGNORD AS (Tidligere Viking Venture III) | 992229667 | 16,80% | 955.039 | 34.745 | 274.507 |
Salvesen & Thams AS | 999104428 | 31.923 | 70.423 | 195.880 | |
Sintef Venture V | 920749984 | 146.910 | 19.432 | 18.978 | |
Proventure Seed III AS | 924111895 | 22.129.413 | 18.810 | 15.702 | |
Sonoclear AS (tidl BrainImage AS) | 917956146 | 12,40% | 1.517.982 | 7.988 | 15.180 |
Sintef Venture IV | 912844889 | 51.465 | 12.000 | 14.175 | |
Signord Klasse E | 992229667 | 46.476 | 4.704 | 10.773 | |
Proventure Seed II AS | 913391136 | 16.148.568 | 11.750 | 9.088 | |
Vectron Biosolutions AS | 992779837 | 220.000 | 6.000 | 6.140 | |
Novela Kapital AS | 922061017 | 624.000 | 6.240 | 4.917 | |
Sintef Venture IV B | 927177021 | 65.700 | 4.621 | 4.391 | |
Diverse selskap | 61.287 | 19.032 | |||
Sum ikke børsnotere aksjer og andeler | 257.998 | 588.763 | |||
Eliminering av fondsobligasjon SpareBank 1 Finans Midt-Norge | −124.300 | −126.452 | |||
Sum aksjer, egenkapitalbevis og fondsobligasjoner konsern | 451.679 | 1.049.724 |
298
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | ÅRSREGNSKAP MED NOTER
298
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024
299
Morbank | Konsern | |||||
| Andre immatri- | Andre immatri- | |||||
elle eiendeler | Goodwill | Totalt | (mill.kr.) | Totalt | Goodwill | elle eiendeler |
38 | 447 | 485 | Anskaffelseskost 1.1. | 796 | 680 | 116 |
12 | - | 12 | Tilgang | 176 | 31 | 145 |
133 | 219 | 352 | Tilgang fusjonerte * | 219 | 219 | 0 |
−1 | - | −1 | Avgang | −1 | - | −1 |
- | - | - | Avgang datter ** | 183 | 183 | - |
182 | 665 | 847 | Anskaffelseskost 31.12 | 1.373 | 1.113 | 260 |
18 | - | 18 | Akkumulert av- og nedskrivning 01.01 | 125 | 34 | 91 |
18 | - | 18 | Årets avskrivning | 20 | - | 20 |
−1 | - | −1 | Avgang | −1 | - | −1 |
35 | - | 35 | Akkumulert av- og nedskrivning 31.12 | 144 | 34 | 110 |
147 | 665 | 812 | Balanseført verdi 31.12 | 1.229 | 1.079 | 150 |
300
301
Morbank | Konsern | |||||
| Bygg, tomter | Maskiner, | Maskiner, | Bygg, tomter | |||
| og annen fast | inventar og | inventar og | og annen fast | |||
| eiendom | transportmidler | Totalt | (mill.kr.) | Totalt | transportmidler | eiendom |
122 | 160 | 282 | Anskaffelseskost 1.1. | 563 | 243 | 320 |
23 | 23 | 46 | Tilgang | 50 | 25 | 25 |
65 | 21 | 86 | Tilgang fusjonerte * | 87 | 22 | 65 |
−10 | −18 | −28 | Avgang | −28 | −18 | −10 |
200 | 186 | 386 | Anskaffelseskost 31.12 | 672 | 272 | 400 |
73 | 92 | 165 | Akkumulert av- og nedskrivning 01.01 | 332 | 162 | 170 |
31 | 19 | 50 | Akkumulert av- og nedskrivning fusjonerte* | 50 | 19 | 31 |
12 | 19 | 31 | Årets avskrivning | 41 | 22 | 19 |
−1 | - | −1 | Årets nedskrivning | −1 | - | −1 |
−9 | −17 | −26 | Avgang | −26 | −17 | −9 |
107 | 113 | 219 | Akkumulert av- og nedskrivning 31.12 | 396 | 186 | 210 |
93 | 74 | 167 | Balanseført verdi 31.12 | 276 | 86 | 190 |
Morbank | Konsern | |||
31.12.2023 | 31.12.2024 | Bruksretteiendeler | 31.12.2024 | 31.12.2023 |
417 | 507 | Anskaffelseskost 1. januar | 784 | 627 |
57 | 85 | Tilgang av bruksretteiendeler | 124 | 136 |
0 | 0 | Avhendinger | 12 | −17 |
33 | 26 | Overføringer og reklassifiseringer | 27 | 40 |
507 | 618 | Anskaffelseskost 31. desember | 947 | 786 |
194 | 256 | Akkumulerte av-og nedskrivninger 1. januar | 401 | 307 |
61 | 67 | Avskrivninger | 101 | 92 |
0 | −2 | Avhendinger | −2 | −3 |
256 | 321 | Akkumulerte av- og nedskrivninger 31. desember | 501 | 396 |
251 | 297 | Balanseført verdi av bruksretteiendeler 31. desember | 447 | 390 |
31.12.2023 | 31.12.2024 | Udiskonterte leieforpliktelser og forfall av betalinger | 31.12.2024 | 31.12.2023 |
41 | 47 | Mindre enn 1 år | 88 | 82 |
39 | 47 | 1-2 år | 79 | 71 |
38 | 45 | 2-3 år | 71 | 64 |
35 | 41 | 3-4 år | 63 | 58 |
31 | 38 | 4-5 år | 62 | 55 |
124 | 121 | Mer enn 5 år | 209 | 211 |
308 | 338 | Totale udiskonterte leieforpliktelser 31. desember | 571 | 541 |
305
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | ÅRSREGNSKAP MED NOTER
305
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024
Morbank | Konsern | |||
31.12.2023 | 31.12.2024 | Endringer i leieforpliktelser | 31.12.2024 | 31.12.2023 |
233 | 260 | Ved førstegangsanvendelse 1. januar | 406 | 336 |
84 | 110 | Nye/endrede leieforpliktelser innregnet i perioden | 128 | 123 |
−56 | −65 | Betaling av hovedstol | −99 | −83 |
−9 | −13 | Betaling av renter | −18 | −12 |
9 | 13 | Rentekostnad tilknyttet leieforpliktelser | 18 | 12 |
0 | Andre endringer | 25 | 28 | |
260 | 304 | Totale leieforpliktelser 31. desember | 461 | 403 |
54 | 67 | Kortsiktige leieforpliktelser (note 37) | 82 | 59 |
| Langsikige leieforpliktelser (note 37) | ||||
207 | 240 | 378 | 344 | |
| Netto kontantstrøm fra leieforpliktelser | ||||
−56 | −65 | −116 | −97 |
31.12.2023 | 31.12.2024 | Andre leiekostnader innregnet i resultatet | 31.12.2024 | 31.12.2023 |
14 | 14 | Variable leiebetalinger kostnadsført i perioden | 17 | 17 |
1 | 1 | Driftskostnader i perioden knyttet til kortsiktige leieavtaler | 4 | 5 |
| (inkludert kortsiktige leieavtaler av lav verdi) | ||||
0 | 0 | Driftskostnader i perioden knyttet til eiendeler av lav verdi | 0 | 0 |
| (ekskludert kortsiktige leieavtaler over) | ||||
15 | 15 | Totale leiekostnader inkludert i andre driftskostnader | 21 | 23 |
307
Morbank | Konsern | |||
31.12.2023 | 31.12.2024 | Innskudd fra og gjeld til kunder (mill.kr.) | 31.12.2024 | 31.12.2023 |
87.652 | 97.280 | Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid | 96.694 | 87.081 |
45.810 | 44.206 | Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid | 44.204 | 45.808 |
133.462 | 141.485 | Sum innskudd fra og gjeld til kunder | 140.897 | 132.888 |
2,9 % | 3,6 % | Gjennomsnittlig rente | 3,6 % | 2,9 % |
308
Morbank | Konsern | |||
31.12.2023 | 31.12.2024 | (mill.kr.) | 31.12.2024 | 31.12.2023 |
33.417 | 36.570 | Obligasjonsgjeld | 36.570 | 33.417 |
12.412 | 13.352 | Etterstilt gjeld | 13.352 | 12.412 |
45.830 | 49.922 | Sum gjeld ved utstedelse av verdipapirer | 49.922 | 45.830 |
2,10% | 2,37% | Gjennomsnittlig rente obligasjonsgjeld | 2,37% | 2,10% |
4,50% | 4,65% | Gjennomsnittlig rente senior non preferred | 4,65% | 4,50% |
310
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | ÅRSREGNSKAP MED NOTER
310
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024
Morbank | Konsern | |||
31.12.2023 | 31.12.2024 | Verdipapirgjeld fordelt på forfallstidspunkt 1) | 31.12.2024 | 31.12.2023 |
3.438 | 2024 | 3.438 | ||
9.648 | 8.050 | 2025 | 8.050 | 9.648 |
11.520 | 12.713 | 2026 | 12.713 | 11.520 |
8.068 | 6.995 | 2027 | 6.995 | 8.068 |
10.722 | 11.304 | 2028 | 11.304 | 10.722 |
2513 | 8.870 | 2029 | 8.870 | 2513 |
113 | 841 | 2030 | 841 | 113 |
338 | 354 | 2031 | 354 | 338 |
281 | 295 | 2032 | 295 | 281 |
338 | 354 | 2033 | 354 | 338 |
169 | 177 | 2034 | 177 | 169 |
307 | 2035 | 307 | ||
330 | 2043 | 330 | ||
−134 | −102 | Valutaagio | −102 | −134 |
−1.490 | −943 | Over og underkurs, markedsverdi strukturerte obligasjoner | −943 | −1.490 |
306 | 377 | Påløpte renter | 377 | 306 |
45.830 | 49.922 | Sum verdipapirgjeld | 49.922 | 45.830 |
| 1) Forfallstidspunkt er endelig forfall, ikke call-dato |
31.12.2023 | 31.12.2024 | Verdipapirgjeld fordelt på vesentlige valutaer | 31.12.2024 | 31.12.2023 |
24.231 | 21.027 | NOK | 21.027 | 24.231 |
18.784 | 25.229 | EUR | 25.229 | 18.784 |
2.814 | 3.666 | Øvrige | 3.666 | 2.814 |
45.830 | 49.922 | Sum verdipapirgjeld | 49.922 | 45.830 |
311
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | ÅRSREGNSKAP MED NOTER
311
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024
| Forfalt/ | Øvrige | ||||
Endring i verdipapirgjeld | 31.12.2024 | Emittert | innløst | endringer | 31.12.2023 |
Obligasjonsgjeld | 37.204 | 5.880 | 4.425 | 982 | 34.767 |
Verdijusteringer | −878 | - | - | 645 | -1.522 |
Påløpte renter | 244 | - | - | 71 | 173 |
Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 36.570 | 5.880 | 4.425 | 1.697 | 33.417 |
| Forfalt/ | Øvrige | ||||
Endring i etterstilt gjeld | 31.12.2024 | Emittert | innløst | endringer | 31.12.2023 |
Senior non preferred | 13.386 | 1.709 | 686 | 18 | 12.344 |
Verdijusteringer | −167 | - | - | -102 | -65 |
Påløpte renter | 134 | - | - | -3 | 136 |
Sum etterstilt gjeld | 13.352 | 1.709 | 686 | -86 | 12.415 |
| Forfalt/ | Øvrige | ||||
Endring i verdipapirgjeld | 31.12.2023 | Emittert | innløst | endringer | 31.12.2022 |
Obligasjonsgjeld | 34.767 | 0 | 10.291 | 2.526 | 42.532 |
Verdijusteringer | −1.522 | 0 | 0 | 829 | −2.352 |
Påløpte renter | 173 | 0 | 0 | −39 | 212 |
Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 33.417 | 0 | 10.291 | 3.316 | 40.392 |
| Forfalt/ | Øvrige | ||||
Endring i etterstilt gjeld | 31.12.2023 | Emittert | innløst | endringer | 31.12.2022 |
Senior non preferred | 12.344 | 5.280 | 0 | −36 | 7.100 |
Verdijusteringer | −65 | 0 | 0 | 21 | −86 |
Påløpte renter | 136 | 0 | 0 | 68 | 68 |
Sum etterstilt gjeld | 12.415 | 5.280 | 0 | 53 | 7.082 |
312
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | ÅRSREGNSKAP MED NOTER
Morbank | Konsern | ||||
31.12.2023 | 31.12.2024 | Annen gjeld og balanseført | 31.12.2024 | 31.12.2023 | |
| forpliktelse (mill.kr.) | |||||
178 | 202 | Utsatt skatt | 290 | 236 | |
793 | 958 | Betalbar skatt | 1.042 | 880 | |
22 | 30 | Formuesskatt | 30 | 22 | |
140 | 178 | Tidsavgrensninger | 541 | 442 | |
533 | 378 | Avsetninger | 378 | 533 | |
52 | 101 | Tapsavsetninger garantier og | 101 | 52 | |
| ubenyttede kreditter | |||||
9 | 8 | Pensjonsforpliktelser | 8 | 9 | |
260 | 307 | Leieforpliktelse | 460 | 403 | |
9 | 1 | Trasseringsgjeld | 1 | 9 | |
132 | 76 | Leverandørgjeld | 149 | 191 | |
-15 | 251 | Gjeld verdipapirer | 251 | -15 | |
148 | 183 | Annen gjeld | 276 | 243 | |
2.262 | 2.673 | Sum annen gjeld og balanseført | 3.527 | 3.005 | |
| forpliktelse | |||||
| Andre forpliktelser ikke balanseført | |||||
5.354 | 6.181 | Kredittrammer, trading | 6.181 | 5.354 | |
- | - Øvrige forpliktelser | 54 | 50 | ||
5.354 | 6.181 | Sum andre forpliktelser | 6.235 | 5.404 | |
7.616 | 8.854 | Totale forpliktelser | 9.762 | 8.410 | |
Morbank | Konsern | |||||
| Verdi- | Verdi- | |||||
| Kontanter | papir | Sum | Pantstillelser | Sum | papir | Kontanter |
749 | - | 749 | Pantstillelse 31.12.24 | 749 | - | 749 |
2.406 | - | 2.406 | Tilhørende forpliktelse 31.12.24 | 2.406 | - | 2.406 |
1.268 | - | 1.268 | Pantstillelse 31.12.23 | 1.268 | - | 1.268 |
1.685 | - | 1.685 | Tilhørende forpliktelse 31.12.23 | 1.685 | - | 1.685 |
| Pensjons- | Restrukturerings- | ||
| Morbank/konsern (mill.kr.) | forpliktelser | kostnader | Gavefond |
Balanseført verdi 01.01.24 | 4 | 2 | 456 |
Ekstra avsetninger foretatt i perioden | - | - | 250 |
Beløp som er benyttet i perioden | -0 | -2 | -335 |
Ubenyttede beløp som er reversert i perioden | - | - | - |
| Økningen i løpet av perioden i det diskonterte beløpet som oppstår | - | - | - |
| over tid, samt virkningen av eventuelle endringer i diskonteringsrenten | |||
Andre bevegelser | -1 | - | - |
Balanseført verdi 31.12.24 | 3 | - | 372 |
314
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | ÅRSREGNSKAP MED NOTER
Note 38 - Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
Morbank | Konsern | ||||
31.12.2023 | 31.12.2024 | (mill.kr.) | 31.12.2024 | 31.12.2023 | |
| Tidsbegrenset ansvarlig lånekapital | |||||
- | - | 2026 | SpareBank 1 Finans Midt-Norge | 78 | 76 |
| 23/34 | |||||
250 | - 2029 flytende rente NOK (Call 2024) | - | 250 | ||
150 | - 2029 flytende rente NOK (Call 2024) | - | 150 | ||
1.000 | 1.000 | 2032 flytende rente NOK (Call 2025) | 1.000 | 1.000 | |
750 | 750 | 2033 flytende rente NOK (Call 2025) | 750 | 750 | |
- | 500 | 2034 flytende rente NOK (Call 2025) | 500 | - | |
- | 400 | 2035 flytende rente NOK (Call 2025) | 400 | - | |
19 | 6 | Påløpte renter | 7 | 21 | |
2.169 | 2.656 | Sum tidsbegrenset ansvarlig | 2.735 | 2.247 | |
| lånekapital | |||||
5,80% | 6,70% | Gjennomsnittlig rente NOK | 6,70% | 5,80% | |
| Hybridkapital | |||||
- | - | 5/99 SpareBank 1 Finans Midt-Norge | 96 | 103 | |
| flytende rente NOK (Call 2025) | |||||
250 | - 5/99 flytende rente NOK (Call 2024) | - | 250 | ||
500 | 500 | 5/99 flytende rente NOK (Call 2025) | 500 | 500 | |
50 | 50 | 5/99 flytende rente NOK (Call 2025) | 50 | 50 | |
300 | 300 | 5/99 flytende rente NOK (Call 2025) | 300 | 300 | |
150 | 150 | 5/99 flytende rente NOK (Call 2025) | 150 | 150 | |
- | 450 | 5/99 flytende rente NOK (Call 2030) | 450 | - | |
200 | 143 | 7/99 fast rente 5,0 % NOK (Call 2025) *) | 143 | 200 | |
200 | 200 | 7/99 fast rente 7,12 % NOK (Call 2027) *) | 200 | 200 | |
150 | 150 | 7/99 fast rente 7,04 % NOK (Call 2029) *) | 150 | 150 | |
1.800 | 1.943 | Sum hybridkapital | 2.039 | 1.903 | |
7,40% | 7,40% | Gjennomsnittlig rente NOK | 7,40% | 7,40% | |
| *) Fastrentefinansieringen er gjort om til flytende rente ved bruk av rentebytteavtaler | |||||
| Emittert | Forfalt/innløst | Valuta endringer og | |||
Endringer i ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån | 31.12.2024 | nominell verdi | nominell verdi | over-/underkurs | 31.12.2023 |
Tidsbegrenset ansvarlig lånekapital, NOK | 2.728 | 902 | 400 | - | 2.226 |
Påløpte renter | 7 | - | - | -14 | 21 |
Sum ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån | 2.735 | 902 | 400 | -14 | 2.247 |
| Emittert | Forfalt/innløst | Valuta endringer og | |||
Endringer i hybridkapital | 31.12.2024 | nominell verdi | nominell verdi | over-/underkurs | 31.12.2023 |
Fondsobligasjonslån, NOK | 2.039 | 442 | 307 | - | 1.903 |
Sum hybridkapital | 2.039 | 442 | 307 | - | 1.903 |
| Emittert | Forfalt/innløst | Valuta endringer og | |||
Endringer i ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån | 31.12.2023 | nominell verdi | nominell verdi | over-/underkurs | 31.12.2022 |
Tidsbegrenset ansvarlig lånekapital, NOK | 2.226 | 934 | 750 | - | 2.043 |
Påløpte renter | 21 | - | - | 5 | 16 |
Sum ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån | 2.247 | 934 | 750 | 5 | 2.058 |
316
317
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | ÅRSREGNSKAP MED NOTER
Firma | Org.nr. | Forretningskontor | Eierandel i |
| prosent | |||
| Investering i datterselskaper | |||
EiendomsMegler 1 Midt-Norge | 936159419 | Trondheim | 92,4 |
SpareBank 1 Regnskapshuset SMN | 936285066 | Trondheim | 93,3 |
SpareBank 1 Invest | 990961867 | Trondheim | 100 |
SpareBank 1 Finans Midt-Norge | 938521549 | Trondheim | 57,3 |
SpareBank 1 SMN Kvartalet | 990283443 | Trondheim | 100 |
SpareBank 1 Bygget Steinkjer | 934352718 | Trondheim | 100 |
St. Olavs Plass | 999263380 | Trondheim | 100 |
Sparebank 1 Mobilitet Holding 2 | 833039342 | Trondheim | 56,5 |
SpareBank 1 Bilplan | 979945108 | Trondheim | 100 |
| Aksjer eid av datter- og datterdatterselskaper | |||
GMA Invest | 994469096 | Trondheim | 100 |
Sentrumsgården | 975856828 | Leksvik | 35,3 |
Aqua Venture | 891165102 | Trondheim | 37,6 |
Omega-3 Invest | 996814262 | Namsos | 33,6 |
Tjeldbergodden Utvikling | 979615361 | Aure | 23,0 |
Grilstad Marina | 991340475 | Trondheim | 35,0 |
GMN 6 | 994254707 | Trondheim | 35,0 |
GMN 51 | 996534316 | Trondheim | 30,0 |
GMN 52 | 996534413 | Trondheim | 30,0 |
GMN 53 | 996534502 | Trondheim | 30,0 |
Grilstad N8 | 926281070 | Trondheim | 35,0 |
Brauten Eiendom | 917066221 | Trondheim | 100 |
Leksvik Regnskapskontor | 980491064 | Leksvik | 50,0 |
SpareBank 1 Mobilitet Holding | 927249960 | Hamar | 30,7 |
| Investeringer i felleskontrollert virksomhet | |||
SpareBank 1 Gruppen | 975966372 | Tromsø | 19,5 |
SpareBank 1 Utvikling | 986401598 | Oslo | 18,0 |
| Investeringer i tilknyttede selskaper | |||
SpareBank 1 Boligkreditt | 988738387 | Stavanger | 23,2 |
BN Bank | 914864445 | Trondheim | 35,0 |
SpareBank 1 Næringskreditt | 894111232 | Stavanger | 12,7 |
SpareBank 1 Kreditt | 975966453 | Trondheim | 17,9 |
SpareBank 1 Betaling | 919116749 | Oslo | 21,9 |
SpareBank 1 Gjeldsinformasjon | 924911719 | Oslo | 18,1 |
SpareBank 1 Forvaltning | 925239690 | Oslo | 21,5 |
SpareBank 1 Markets | 992999101 | Oslo | 39,9 |
| Investering i selskaper holdt for salg | |||
Mavi XV | 890899552 | Trondheim | 100 |
Mavi XXIX | 827074462 | Trondheim | 100 |
Byscenen Kongensgt 19 | 992237899 | Trondheim | 94,0 |
Bjerkeløkkja | 998534976 | Oppdal | 95,0 |
318
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | ÅRSREGNSKAP MED NOTER
318
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024
| Selskapets | Pålydende | |||||||||||
| aksjekapital | Antall | verdi | IKE av | Sum | Sum | IKE av | Bokført | |||||
| 31.12.2024 (mill.kr.) | (1.000 kr) | aksjer | (1.000 kr) | Eiendeler | Gjeld | EK | EK *) | inntekter | kostnader | Resultat | res *) | 31.12 |
SpareBank 1 Finans Midt-Norge | 1.350.000 | 77.288 | 10 | 13.159 | 11.160 | 1.999 | 769 | 464 | 236 | 228 | 98 | 889 |
Sum investeringer i kredittinstitusjoner | 889 | |||||||||||
EiendomsMegler 1 Midt-Norge | 105.960 | 4.788 | 22 | 442 | 176 | 266 | 20 | 512 | 457 | 55 | 4 | 201 |
SpareBank 1 SMN Kvartalet | 30.200 | 30.200 | 1 | 110 | 18 | 92 | - | 26 | 15 | 10 | - | 126 |
SpareBank 1 Regnskapshuset SMN | 20.349 | 211 | 96 | 754 | 289 | 465 | 31 | 694 | 633 | 61 | 4 | 368 |
SpareBank 1 Invest | 457.280 | 914.560 | 1 | 859 | 23 | 836 | - | 37 | 4 | 33 | - | 540 |
SpareBank 1 Bygget Steinkjer | 1.000 | 100 | 10 | 35 | 1 | 34 | - | 1 | 1 | −1 | - | 40 |
| St. Olavs Plass | 1.000 | 100.000 | 0 | 53 | 1 | 52 | - | 4 | 4 | 0 | - | 50 |
| SpareBank 1 Bilplan | 5.769 | 41.206 | 0 | 8 | 0 | 8 | - | 0 | 0 | 0 | - | 9 |
SpareBank1 Mobilitet Holding 2 | 700 | 565 | 0 | 1 | - | 1 | 0 | 0 | 0 | 0 | - | 0 |
Sum investering i andre datterselskaper | 1.335 | |||||||||||
Sum investeringer i konsernselskap morbank | 2.225 | |||||||||||
| *) IKE: Ikke-kontrollerende eier-interesser |
| *) IKE: Ikke-kontrollerende eier-interesser |
| (mill.kr.) | 2024 | 2023 |
SpareBank 1 Finans Midt-Norge | - | 78 |
EiendomsMegler 1 Midt-Norge | 28 | 40 |
SpareBank 1 Markets*) | - | 108 |
SpareBank 1 Regnskapshuset SMN | 78 | 70 |
SpareBank 1 SMN Invest | - | - |
SpareBank 1 SMN Kvartalet | 10 | 4 |
St. Olavs Plass 1 SMN | - | 1 |
| Sparebank 1 Bygget Steinkjer | 1 | 1 |
Sum utbytte | 117 | 302 |
| *) SpareBank 1 Markets er blitt et tilknyttet selskap i 2024 |
Morbank | Konsern | |||
31.12.2023 | 31.12.2024 | (mill.kr.) | 31.12.2024 | 31.12.2023 |
5.063 | 6.270 | Balanseført verdi per 1.1. | 8.695 | 8.075 |
916 | 519 | Tilgang/avgang | 518 | 760 |
-20 | - Nedskrivning | - | -23 | |
312 | - EK-føringer | -182 | -22 | |
- | - Resultatandel | 1.254 | 297 | |
- | - Utbetalt utbytte | -201 | -391 | |
6.270 | 6.789 | Balanseført verdi per 31.12 | 10.084 | 8.695 |
Spesifikasjon av årets endring på konsern | Tilgang/avgang | EK-endring |
SpareBank 1 Gruppen | - | -13 |
SpareBank 1 Boligkreditt | 440 | -155 |
SpareBank 1 Næringskreditt | -43 | -0 |
SpareBank 1 Kreditt | 119 | -1 |
Sparebank 1 Betaling | - | 4 |
BN Bank | - | 7 |
SpareBank 1 Forvaltning | 1 | -1 |
SpareBank 1 Markets | - | - |
Øvrige selskap | 0 | -22 |
Sum | 518 | -182 |
| Bokført verdi | |||||||
31.12.2024 (mill.kr.) | Eiendeler | Gjeld | Inntekter | Kostnader | Resultatandel | 31.12 | Antall aksjer |
SpareBank 1 Gruppen | 166.903 | 144.915 | 24.361 | 22.128 | 678 | 2.402 | 420.498 |
SpareBank 1 Boligkreditt | 357.386 | 342.603 | 846 | 232 | 129 | 3.123 | 21.531.278 |
SpareBank 1 Næringskreditt | 10.515 | 8.387 | 133 | 35 | 14 | 270 | 2.062.045 |
SpareBank 1 Kreditt | 12.177 | 9.598 | 594 | 648 | -10 | 461 | 1.310.189 |
Sparebank 1 Betaling | 1.264 | 0 | - | 2 | -19 | 261 | 6.849.205 |
BN Bank | 52.518 | 45.408 | 1.504 | 601 | 302 | 2.306 | 4.943.072 |
SpareBank 1 Forvaltning | 1.693 | 430 | 1.076 | 829 | 54 | 272 | 988.156 |
Sparebank 1 Markets | 3.002 | 1.111 | 1.186 | 961 | 89 | 754 | 2.137.142 |
Øvrige selskaper | 16 | 236 | |||||
Sum | 1.254 | 10.084 |
321
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | ÅRSREGNSKAP MED NOTER
321
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024
31.12.2024 (mill.kr.) | Eiendeler | Gjeld | Inntekter | Kostnader | Resultatandel | Eierandel |
Mavi XV konsern | 190 | 2 | 13 | 15 | −2 | 100% |
Sum Holdt for salg | 190 | 2 | 13 | 15 | −2 |
31.12.2023 (mill.kr.) | Eiendeler | Gjeld | Inntekter | Kostnader | Resultatandel | Eierandel |
Mavi XV konsern | 80 | 26 | 15 | 15 | 1 | 100% |
Sum Holdt for salg | 80 | 26 | 15 | 15 | 1 |
324
325
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | ÅRSREGNSKAP MED NOTER
325
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024
Note 42 - Eierandelskapital- og struktur
Eierandelskapital
Bankens eierandelskapital utgjør 2.884.311.800 kroner fordelt på 144 215 590
egenkapitalbevis, hvert pålydende 20,00 kroner. Per 31. desember 2024 var det 17 348
egenkapitalbeviseiere (17 348 per 31. desember 2023).
Eierandelskapitalen er tatt opp på følgende måte (i hele kroner):
År | Endring | Endring i eierandelskapital | Total eierandelskapital | Antall egenkapitalbevis |
1991 | Rettet emisjon | 525.000.000 | 525.000.000 | 5.250.000 |
1992 | Rettet emisjon | 75.000.000 | 600.000.000 | 6.000.000 |
2000 | Ansatt emisjon | 5.309.900 | 605.309.900 | 6.053.099 |
2001 | Ansatt emisjon | 4.633.300 | 609.943.200 | 6.099.432 |
2002 | Ansatt emisjon | 4.862.800 | 614.806.000 | 6.148.060 |
2004 | Fondsemisjon | 153.701.500 | 768.507.500 | 7.685.075 |
2005 | Rettet emisjon | 217.424.200 | 985.931.700 | 9.859.317 |
2005 | Ansatt emisjon | 23.850.000 | 1.009.781.700 | 10.097.817 |
2005 | Splitt | - | 1.009.781.700 | 40.391.268 |
2005 | Fortrinnsemisjon | 252.445.425 | 1.262.227.125 | 50.489.085 |
2007 | Utbytteemisjon | 81.752.950 | 1.343.980.075 | 53.752.203 |
2007 | Ansatt emisjon | 5.420.000 | 1.349.400.075 | 53.976.003 |
2008 | Utbytteemisjon | 90.693.625 | 1.440.093.700 | 57.603.748 |
2008 | Ansatt emisjon | 6.451.450 | 1.446.545.150 | 57.861.806 |
2009 | Fondsemisjon | 289.309.025 | 1.735.854.175 | 69.434.167 |
2010 | Ansatt emisjon | 12.695.300 | 1.748.549.475 | 69.941.979 |
2010 | Fortrinnsemisjon | 624.082.675 | 2.372.632.150 | 94.905.286 |
2011 | Fortrinnsemisjon | 625.000 | 2.373.257.150 | 94.930.286 |
| 2012 | Nedsettelse av | −474.651.430 | 1.898.605.720 | 94.930.286 |
| pålydende | ||||
2012 | Fortrinnsemisjon | 569.543.400 | 2.468.149.120 | 123.407.456 |
2012 | Ansatt emisjon | 16.220.200 | 2.484.369.320 | 124.218.466 |
2012 | Rettet emisjon | 112.359.540 | 2.596.728.860 | 129.836.443 |
2023 | Fusjon | 287.582.940 | 2.884.311.800 | 144.215.590 |
326
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | ÅRSREGNSKAP MED NOTER
20 største eiere 31.12.2024 | Antall | Andel |
Sparebankstiftinga Søre Sunnmøre | 10.471.224 | 7,26% |
Sparebankstiftelsen SMN | 6.470.110 | 4,49% |
Kommunal Landspensjonskasse Gjensidige | 4.742.748 | 3,29% |
Pareto Aksje Norge Verdipapirfond | 3.439.508 | 2,38% |
State Street Bank and Trust Comp | 3.279.004 | 2,27% |
VPF Eika Egenskapitalbevis | 3.214.737 | 2,23% |
J.P. Morgan SE | 3.031.665 | 2,10% |
Verdipapirfondet Alfred Berg Gambak | 3.015.315 | 2,09% |
Skandinaviska Enskilda Banken AB | 2.988.362 | 2,07% |
JPMorgan Chase Bank, N.A., London | 2.798.670 | 1,94% |
J.P. Morgan SE | 2.320.446 | 1,61% |
The Northern Trust Comp, London Br | 2.308.400 | 1,60% |
State Street Bank and Trust Comp | 2.178.766 | 1,51% |
Verdipapirfondet Holberg Norge | 2.110.000 | 1,46% |
Forsvaret Personellservice | 2.018.446 | 1,40% |
Verdipapirfond Odin Norge | 1.997.177 | 1,38% |
Spesialfondet Bordea Utbytte | 1.832.102 | 1,27% |
RBC Investor Services Trust | 1.808.265 | 1,25% |
MP Pensjon PK | 1.412.140 | 0,98% |
VPF DNB AM Norska Aksjer | 1.357.169 | 0,94% |
Sum 20 største eiere | 62.794.254 | 43,54% |
Øvrige eiere | 81.421.336 | 56,46% |
Utstedte egenkapitalbevis | 144.215.590 | 100,00% |
Utbyttepolitikk
SpareBank 1 SMN sitt mål er å forvalte konsernets ressurser på en måte som gir
egenkapitalbeviseierne en god, stabil og konkurransedyktig avkastning i form av utbytte
og kursstigning på egenkapitalbevisene.
Årsoverskuddet vil bli fordelt mellom eierkapitalen (egenkapitalbeviseierne) og
grunnfondskapitalen (tidligere sparebankens fond) i samsvar med deres andel av bankens
egenkapital.
SpareBank 1 SMN legger til grunn at om lag halvparten av eierkapitalens andel
av overskuddet utbetales som utbytte, og tilsvarende at om lag halvparten av
grunnfondskapitalens andel av overskuddet utbetales som gaver eller overføres til en
stiftelse. Dette forutsatt at soliditeten er på et tilfredsstillende nivå. Ved fastsettelse av
utbyttet blir det tatt hensyn til forventet resultatutvikling i en normalisert markedssituasjon,
eksterne rammebetingelser og behov for kjernekapital
327
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | ÅRSREGNSKAP MED NOTER
| (mill.kr.) | 2024 | 2023 |
| Grunnlag resultat som fordeles mellom EK-beviseiere og | 4.339 | 3.489 |
| grunnfondskapital 1) | ||
Resultat til egenkapitalbeviseiere, fordelt etter egenkapitalbevisbrøk 2) | 2.899 | 2.329 |
Gjennomsnittlig antall utstedte egenkapitalbevis fratrukket egne bevis | 144.187.578 | 138.106.331 |
Resultat per egenkapitalbevis | 20,10 | 16,87 |
1) Korrigert resultat | 2024 | 2023 |
Konsernets resultat i perioden | 4.591 | 3.688 |
- ikke-kontrollerende eierinteressers andel av periodens resultat | -106 | -74 |
- korrigert for renter på hybridkapital ført direkte mot EK | -146 | -125 |
Korrigert resultat i perioden | 4.339 | 3.489 |
2) Beregning av egenkapitalbevisbrøk (morbank) (mill.kr.) | 2024 | 2023 |
Eierandelskapital | 2.884 | 2.884 |
Utjevningsfond | 8.721 | 8.482 |
Overkursfond | 2.422 | 2.422 |
Fond for urealiserte gevinster | 164 | 71 |
Annen egenkapital | 2.478 | - |
A. Sum egenkapitalbeviseiernes kapital | 16.669 | 13.859 |
Grunnfondskapital | 6.984 | 6.865 |
Fond for urealiserte gevinster | 81 | 35 |
| Annen egenkapital | 1.231 | - |
B. Sum grunnfondskapital | 8.297 | 6.900 |
Avsetning gaver | 896 | 860 |
Avsatt utbytte | 1.803 | 1.730 |
Egenkapital ekskl. hybridkapital | 27.664 | 23.350 |
Egenkapitalbevisbrøk A/(A+B) | 66,8 % | 66,8% |
Egenkapitalbevisbrøk til disponering | 66,8% | 66,8% |
328
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | ÅRSREGNSKAP MED NOTER
329
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | ÅRSREGNSKAP MED NOTER
329
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024
Analyse av regnskapet (konsern)
Resultatanalyse, mill kr
1)
2024 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017 2016 2015
Renteinntekter 13.560 11.262 5.927 6.315 4.197 4.626 4.057 3.825 3.597 4.031
Rentekostnader 8.187 6.631 2.588 2.977 1.439 1.939 1.655 1.600 1.714 2.159
Rentenetto 5.373 4.632 3.339 3.339 2.759 2.687 2.403 2.225 1.883 1.872
Provisjonsinntekter 2.392 2.084 2.042 2.042 2.572 2.290 2.177 2.005 1.674 1.545
Resultat eierinteresser 1.254 297 442 442 681 879 423 443 423 448
Resultat finansielle investeringer 103 502 −61 −61 269 322 334 317 521 11
Sum inntekter 9.123 7.515 5.760 5.760 6.281 6.178 5.337 4.989 4.502 3.876
Personalkostnader 1.981 1.691 1.406 1.406 1.883 1.699 1.584 1.426 1.159 1.093
Andre driftskostnader 1.319 1.326 1.038 1.038 1.069 1.098 1.040 943 844 838
Sum kostnader 3.300 3.017 2.443 2.443 2.952 2.797 2.624 2.369 2.003 1.931
Resultat før tap 5.823 4.498 3.317 3.317 3.329 3.380 2.713 2.621 2.499 1.945
Tap på utlån og garantier 176 14 −7 −7 951 299 263 341 516 169
Resultat før skatt 5.647 4.484 3.324 3.324 2.378 3.081 2.450 2.279 1.983 1.776
Skatt 1.054 904 718 718 400 518 509 450 341 370
Resultat virksomhet holdt for salg -2 108 179 179 1 0 149 −1 4 −1
Overskudd 4.591 3.688 2.785 2.785 1.978 2.563 2.090 1.828 1.647 1.406
Utbytte 1.803 1.730 840 840 569 840 661 571 389 292
330
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | ÅRSREGNSKAP MED NOTER
330
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024
Balanseutvikling, mill kr 2024 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017 2016 2015
Kontanter og innskudd i finansinstitusjoner 9.821 9.917 12.834 5.956 7.856 2.871 5.957 7.527 4.207 5.677
Verdipapirer og derivater 55.015 50.655 53.792 44.024 43.522 35.508 32.438 31.672 29.489 30.282
Brutto utlån 180.102 169.862 152.629 147.301 134.648 126.277 120.473 112.071 102.325 93.974
- Tapsavsetninger 848 907 1.081 1.410 1.517 998 744 1.113 971 559
Øvrige aktiva 3.609 3.189 5.137 2.974 3.403 3.004 2.581 3.096 3.030 2.540
Eiendeler 247.699 232.717 223.312 198.845 187.912 166.662 160.705 153.254 138.080 131.914
Innskudd fra finansinstitusjoner 13.941 13.160 14.636 15.063 13.095 8.853 9.214 9.607 10.509 8.155
Innskudd fra kunder 140.897 132.888 122.010 111.286 97.529 85.917 80.615 76.476 67.168 64.090
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer og derivater 56.074 52.818 55.781 44.241 51.098 46.541 47.251 45.537 40.390 40.569
Øvrig gjeld 3.528 3.007 3.818 3.217 3.085 2.841 2.671 1.924 1.532 1.734
Ansvarlig lånekapital 2.735 2.247 2.058 1.796 1.795 2.090 2.268 2.201 3.182 3.463
Egenkapital 30.523 28.597 25.009 23.241 21.310 20.420 18.686 17.510 15.299 13.904
Gjeld og egenakapital 247.699 232.717 223.312 198.845 187.912 166.662 160.705 153.254 138.080 131.914
Nøkkeltall
Forvaltningskapital 247.699 232.717 223.312 198.845 187.912 166.662 160.704 153.254 138.080 131.914
Gjennomsnittlig forvaltningskapital 241.090 235.303 213.112 196.229 183.428 165.154 156.992 145.948 137.060 128.355
Resultat i prosent av forvaltningskapital 1,85% 1,60% 1,20% 1,40% 1,10% 1,50% 1,30% 1,20% 1,20% 1,10%
Brutto utlån 180.102 169.862 152.629 147.301 134.648 126.277 120.473 112.071 102.325 93.974
Brutto utlån inkl. lån solgt til SB1 Boligkreditt og SB1 Næringskreditt 249.350 236.329 211.244 195.353 182.801 167.777 160.317 148.784 137.535 127.378
Brutto utlån til lønnstakere 167.159 159.777 141.833 132.894 124.461 115.036 108.131 98.697 89.402 80.725
Brutto utlån til næringsliv og offentlig sektor 82.191 76.553 69.411 62.458 58.340 52.740 52.186 50.087 48.133 46.653
Innskudd 140.897 132.888 122.010 111.286 97.529 85.917 80.615 76.476 67.168 64.090
Innskudd fra lønnstakere 62.581 57.874 48.316 44.589 40.600 35.664 33.055 31.797 29.769 28.336
Innskudd fra næringsliv og offentlig sektor 78.316 75.015 73.693 66.697 56.928 50.253 47.561 44.678 37.398 35.754
Innskuddsdekning (Innskudd / utlån i balansen) 78% 78% 80% 76% 72% 68% 67% 68% 66% 68%
Innskuddsdekning (Innskudd / utlån inkl SB1 Boligkreditt og SB1
Næringskeditt))
57% 56% 58% 57% 53% 51% 50% 51% 49% 50%
331
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | ÅRSREGNSKAP MED NOTER
331
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024
Kapitaldekning 2024 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017 2016 2015
Ren kjernekapital 22.409 21.589 19.776 17.790 17.041 15.830 14.727 13.820 13.229 12.192
Kjernekapital 24.769 23.793 21.835 19.322 18.636 17.742 16.472 15.707 15.069 13.988
Ansvarlig kapital 28.004 26.399 24.147 21.333 20.759 19.854 18.743 17.629 17.185 16.378
Risikoveid volum 122.622 114.633 104.716 98.664 93.096 91.956 101.168 94.807 88.788 89.465
Ren kjernekapitaldekning 18,3 % 18,80% 18,90% 18,00% 18,30% 17,20% 14,60% 14,60% 14,90% 13,63%
Kjernekapitaldekning 20,2 % 20,80% 20,90% 19,60% 20,00% 19,30% 16,30% 16,60% 16,90% 15,60%
Kapitaldekning 22,8 % 23,00% 23,10% 21,60% 22,30% 21,60% 18,50% 18,60% 19,40% 18,30%
Uvektet kjernekapitalandel (Leverage Ratio) 7,0 % 7,20% 7,10% 6,90% 7,10% 7,50% 7,40% 7,20% 7,40% 6,70%
Kostnader i % av inntekter 46% 45% 42% 45% 47% 45% 49% 47% 44% 50%
Tapsprosent utlån (inkl lån solgt til SB1 Boligkreditt og SB1 Næring-
skreditt)
0,05% 0,01% 0,00% 0,09% 0,54% 0,18% 0,17% 0,23% 0,39% 0,14%
Egenkapitalavkastning 16,6 % 14,40% 12,30% 13,50% 10,00% 13,70% 12,20% 11,50% 11,30% 10,70%
Utlånsvekst (brutto utlån inkl lån solgt til SB1 Boligkreditt og SB1
Næringskreditt)
5,5 % 11,90% 8,10% 6,90% 9,00% 4,70% 7,80% 8,20% 8,00% 5,80%
Innskuddsvekst 6,0 % 8,90% 9,60% 14,10% 13,50% 6,60% 5,40% 13,90% 4,80% 5,60%
Antall ansatte
1)
1.832 1.737 1.498 1.449 1.653 1.634 1.588 1.482 1.328 1.298
Antall årsverk
1)
1.660 1.545 1.432 1.432 1.560 1.509 1.493 1.403 1.254 1.208
Antall bankkontor 47 46 40 40 45 46 48 48 48 49
1) Historikk for 2021 er omarbeidet etter at datterselskapet SpareBank 1 Markets er reklassifisert til holdt for salg fra Q4 2022. Se nærmere informasjon i note 2. Historikk for tidligere år er ikke omarbeidet.
332
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | ÅRSREGNSKAP MED NOTER
Resultat per år
2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024
5000
4500
4000
3500
3000
2500
2000
1500
1000
500
0
16,00 %
14,00 %
12,00 %
10,00 %
8,00 %
6,00 %
4,00 %
2,00 %
0,00 %
Kapitaldekning per år
25,0
20,0
15,0
10,0
5,0
0,0
2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024
Utlån - innskudd (mrd kroner)
160
140
120
100
80
60
40
20
0
2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024
Årsverksutvikling
1800
1600
1400
1200
1000
800
600
400
200
0
2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024
645
563
630
524
595
808
575
918
622
887
660
900
646
836
646
928
798
747
841
819
333
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | ÅRSREGNSKAP MED NOTER
333
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024
Tap på utlån
1000
800
600
400
-200
2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024
200
0,60 %
0,50 %
0,40 %
0,30 %
0,20 %
0,10 %
0,00 %
-0,10 %
-
Utbytte og resultat per egenkapitalbevis
2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024
25,00
20,00
15,00
10,00
1000
0,00
0
1
2
3
4
5
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
9
22
23
24
25
334
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | ÅRSREGNSKAP MED NOTER
334
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024
Egenkapitalbevis
Markedskursen for SpareBank 1 SMNs egenkapitalbevis (MING) var ved årsskiftet 171,3 kroner
per bevis. Per 31. desember 2023 var kursen 141,8 kroner.
SpareBank 1 SMN hadde ved utgangen av 2024 en egenkapitalbeviskapital på 2.884 millioner
kroner fordelt på 144.215.590 egenkapitalbevis hvert pålydende 20 kroner. Konsernet hadde
ved årsskiftet en egenbeholdning på 7.830 egenkapitalbevis.
Egenkapitalbevis (EKB) 2024 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017 2016 2015
Børskurs 171,32 141,8 127,4 149 97,6 100,2 84,2 82,25 64,75 50,5
Antall utstedte bevis (mill. kroner) 144,21 144,2 129,29 129,39 129,39 129,3 129,62 129,38 129,83 129,83
Børsverdi (mill. kroner) 24.706 20.448 16.471 19.279 12.629 12.956 10.914 10.679 8.407 6.556
Utbytte per EKB 12,50 12,00 6,50 7,50 4,40 5,00 5,10 4,40 3,00 2,25
Bokført egenkapital per EKB (inkl.
utbytte)
128,09 120,48 109,86 103,48 94,71 90,75 83,87 78,81 73,26 67,65
Resultat per EKB, majoritetsandel 20,60 16,88 12,82 13,31 8,87 12,14 9,97 8,71 7,91 7,02
Pris / Resultat per EKB 8,32 8,4 9,94 11,19 11,01 8,26 8,44 9,44 8,19 7,19
Pris / Bokført egenkapital 1,34 1,18 1,16 1,44 1,03 1,1 1 1,04 0,88 0,75
Utdelingsforhold 61% 71% 51% 56% 50% 54% 51% 50% 38% 25%
Egenkapitalbevisbrøk 66,80% 66,80% 64,00% 64,00% 64,00% 64,00% 64,00% 64% 64,00% 64,00%
335
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | ÅRSREGNSKAP MED NOTER
Kursutvikling sammenlignet med OSEBX og OSEEX
1. jan 2023 til 31. des 2024
160
160
170
170
190
200
180
180
190
200
150
150
140
140
130
130
120
120
110
110
100 100
Okt.
2024
Aug.
2024
Jun.
2024
Apr.
2024
Feb.
2024
Des.
2023
Des.
2024
Okt.
2023
Aug.
2023
Jun.
2023
Apr.
2023
Feb.
2023
OSEEX, Total avkastning
SpareBank 1 SMN, utbyttejustert OSEBX, Total avkastning
SpareBank 1 SMN
OSEBX = Oslo Stock Exchange Benchmark Index
OSEEX = Oslo Stock Exchange ECC Index
Omsetningsstatistikk
1. des 2023 til 31. des 2024
0 0
1500 1500
1000 1000
500 500
2500 2500
2000 2000
3000 3000
4000 4000
3500 3500
Sep.
2024
Apr.
2024
Jan.
2024
Nov.
2024
Jul.
2024
Des.
2023
Okt.
2024
Jun.
2024
Feb.
2024
Mai.
2024
Mar.
2024
Aug.
2024
Des.
2024
5000 5000
Totalt antall egenkapitalsbevis omsatt, i 1000
20 største eiere Antall Andel
Sparebankstiftinga Søre Sunnmøre 10.471.224 7,26%
Sparebankstiftelsen SMN 6.470.110 4,49%
KLP 4.742.748 3,29%
Pareto Aksje Norge VPF 3.439.508 2,38%
State Street Bank and Trust Comp 3.279.004 2,27%
Pareto Invest Norge AS 3.214.737 2,23%
VPF Eika Egenkapitalbevis 3.031.665 2,10%
J. P. Morgan Chase Bank, N.A., London 3.015.315 2,09%
Danske Invest Norske Aksjer Institusjon II. 2.988.362 2,07%
The Northern Trust Comp 2.798.670 1,94%
VPF Alfred Berg Gamba 2.320.446 1,61%
VPF Holberg Norge 2.308.400 1,60%
State Street Bank and Trust Comp 2.178.766 1,51%
VPF Odin Norge 2.110.000 1,46%
Forsvarets personellservice 2.018.446 1,40%
J. P. Morgan SE 1.997.177 1,38%
VPF Nordea Norge 1.832.102 1,27%
RBC Investor Services Trust 1.808.265 1,25%
Spesialfondet Borea Utbytte 1.412.140 0,98%
MP Pensjon PK 1.357.169 0,94%
Sum 20 største eiere 62.794.254 43,54%
Øvrige eiere 81.421.336 56,46%
Utstedte egenkapitalbevis 144.215.590 100%
336
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | ÅRSREGNSKAP MED NOTER
Utbyttepolitikk
SpareBank 1 SMN sitt mål er å forvalte konsernets ressurser på en måte som gir
egenkapitalbeviseierne en god, stabil og konkurransedyktig avkastning i form av utbytte
og kursstigning på egenkapitalbevisene.
Årsoverskuddet vil bli fordelt mellom eierkapitalen (egenkapitalbeviseierne) og
grunnfondskapitalen (tidligere sparebankens fond) i samsvar med deres andel av bankens
egenkapital.
SpareBank 1 SMN legger til grunn at om lag halvparten av eierkapitalens andel
av overskuddet utbetales som utbytte, og tilsvarende at om lag halvparten av
grunnfondskapitalens andel av overskuddet utbetales som gaver eller overføres til en
stiftelse. Dette forutsatt at soliditeten er på et tilfredsstillende nivå. Ved fastsettelse av
utbyttet blir det tatt hensyn til forventet resultatutvikling i en normalisert markedssituasjon,
eksterne rammebetingelser og behov for kjernekapital.
337
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | ÅRSREGNSKAP MED NOTER
Erklæring i henhold til verdipapirhandellovens § 5-5
Erklæring fra styret og konsernsjef
Vi erklærer etter beste overbevisning at:
• at årsregnskapet, etter deres beste overbevisning, er utarbeidet i samsvar med
gjeldende regnskapsstandarder og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende
bilde av foretakets og konsernets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat,
• at årsberetningen gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen
til foretaket og konsernet, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og
usikkerhetsfaktorer foretakene står overfor, og
• at årsberetningen, der dette kreves, er utarbeidet i samsvar med standarder for
bærekraftsrapportering som er fastsatt i medhold av regnskapsloven § 2-6, og i
samsvar med regler fastsatt i medhold av taksonomiforordningen artikkel 8 nr. 4.
Trondheim, 25. februar 2025
Styret i SpareBank 1 SMN
Kjell Bjordal Christian Stav Mette Kamsvåg
Styrets leder Nestleder
Freddy Aursø Nina Olufsen Ingrid Finboe Svendsen
Kristian Sætre Inge Lindseth Christina Straub
Ansatterepresentant Ansatterepresentant
Jan-Frode Janson
Konsernsjef
338
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | ÅRSREGNSKAP MED NOTER
PricewaterhouseCoopers AS, Brattørkaia 17B, 7010 Trondheim
T: 02316, org. no.: 987 009 713 MVA, www.pwc.no
Statsautoriserte revisorer, medlemmer av Den norske Revisorforening og autorisert regnskapsførerselskap
Til Representantskapet i SpareBank 1 SMN
Uavhengig revisors beretning
Uttalelse om årsregnskapet
Konklusjon
Vi har revidert årsregnskapet for SpareBank 1 SMN, som består av:
• selskapsregnskapet, som består av balanse per 31. desember 2024, resultatregnskap,
totalresultat, endring i egenkapital og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne
datoen og noter til årsregnskapet, herunder vesentlige opplysninger om regnskapsprinsipper, og
• konsernregnskapet, som består av balanse per 31. desember 2024, resultatregnskap, totalresultat,
endring i egenkapital og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og
noter til årsregnskapet, herunder vesentlige opplysninger om regnskapsprinsipper.
Etter vår mening
• oppfyller årsregnskapet gjeldende lovkrav,
• gir selskapsregnskapet et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling per 31. desember 2024
og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar
med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU, og
• gir konsernregnskapet et rettvisende bilde av konsernets finansielle stilling per 31. desember 2024
og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar
med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU.
Vår konklusjon er konsistent med vår tilleggsrapport til revisjonsutvalget.
Grunnlag for konklusjonen
Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver
og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og plikter ved
revisjonen av årsregnskapet. Vi er uavhengige av selskapet og konsernet i samsvar med kravene i
relevante lover og forskrifter i Norge og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert
internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics Standards Board for Accountants
(IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Innhentet
revisjonsbevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.
Vi er ikke kjent med at vi har levert tjenester som er i strid med forbudet i revisjonsforordningen (EU) No
537/2014 artikkel 5 nr. 1.
Vi har vært revisor for SpareBank 1 SMN sammenhengende i 6 år fra valget i Representantskapet den 22.
november 2018 for regnskapsåret 2019.
Sentrale forhold ved revisjonen
Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold vi mener var av størst betydning ved revisjonen av
årsregnskapet for 2024. Disse forholdene ble håndtert ved revisjonens utførelse og da vi dannet oss vår
mening om årsregnskapet som helhet, og vi konkluderer ikke særskilt på disse forholdene.
Virksomheten har i hovedsak vært uendret sammenlignet med fjoråret. Det har ikke vært
regulatoriske endringer, transaksjoner eller hendelser av vesentlig betydning som har ledet til nye
fokusområder.Verdien av utlån til kunder har samme karakteristika og risikoer i år som i fjor, og har følgelig
vært et viktig fokusområde i vår revisjon også i 2024.
2 / 5
Sentrale forhold ved revisjonen
Hvordan vi i vår revisjon håndterte sentrale
forhold ved revisjonen
Verdien av utlån til kunder
Utlån utgjør en betydelig andel av
verdien av
eiendelene i balansen. Vurdering av nedskrivninger
e
r basert på et modellbasert rammeverk med
elementer som krever at ledelsen bruker skjønn.
Rammeverket er komplekst og omfatter store
mengder data og skjønnsmessige parametere. Vi
f
okuserte på verdsettelsen av utlån på grunn av
betydningen avsetningsvurderingene har for
verdien, og det faktum at bruk av skjønn har en
potensiell virkning på resultatet for perioden.
I
tillegg er det en iboende risiko for feil på grunn av
kompleksiteten o
g mengden data som benyttes i
m
odellen.
Bruk av tapsmodeller for å beregne forventet
kredittap innebærer bruk av skjønn. Vi har særlig
fokusert på
:
•
Klassifisering av porteføljene etter risiko og
type segment,
• Identifisering av lån hvor det har vært en
vesentlig økning i kredittrisiko,
• Hvordan lånene blir kategorisert i ulike
trinn, og
• Ulike parametre som sannsynlighet for
mislighold, tap ved mislighold og
tapsscenarioer.
I tillegg foretas individuelle avsetninger for utlån
hvor det foreligger objektive indikasjoner på
verdifall. Vurderingene krever at ledelsen bruker
skjønn.
Note 3, note 6, note 8, og note 10 til regnskapet er
relevante for beskrivelsen av selskapets tapsmodell
og for hvordan selskapet estimerer sine
tapsavsetninger etter IFRS 9.
Ved
vår revisjon av avsetninger til tap på utlån
vurderte og testet vi utformingen og effektiviteten
av
kontroller for kvalitetssikring av anvendte
forutsetninger og beregningsmetoder. Videre testet
vi detaljer både i avsetningene beregnet ved bruk
av
modellen og i avsetningene som er beregnet
individuelt.
For utlån hvor det ikke forelå objektive indikasjoner
på verdifall ble nedskrivningsbeløp beregnet for
grupper av utlån basert på et modellverk. Vi testet
modellverket og tok stilling til relevansen og
rimeligheten av viktige forutsetninger som var
benyttet i beregningen.
Vi opparbeidet oss en detaljert forståelse av
prosessen og testet relevante kontroller rettet mot å
sikre:
• Kalkulasjoner og metode som ble benyttet,
• At modellen som ble benyttet var i
henhold
til rammeverket og at modellen virket som
den skulle, og
• Påliteligheten og nøyaktigheten av data
som blir benyttet i modellen.
Vår testing av kontrollene ga ingen indikasjoner på
vesentlige feil i modellen eller avvik fra IFRS 9.
Vi
diskuterte også betydningen av den
makroøkonomiske situasjonen for størrelsen på
tapsavsetninger og verdien av pant med ledelsen.
Vårt arbeid omfattet tester rettet mot selskapets
finansielle rapporteringssystemer relevant for
finansiell rapportering. Selskapet benytter eksterne
serviceleverandører for å drifte enkelte sentrale
kjerne
-IT-systemer. Revisor hos de relevante
service
-organisasjonene ble benyttet til å evaluere
design og effektivitet av
- og teste etablerte
kontroller som skal sikre integriteten av IT
-
systemene som er relevante for finansiell
rapportering. Revisor har i den forbindelse avgitt
rapporter som blant annet omfat
tet testing om
sentrale beregninger foretatt av
kjernesystemene
ble utført i tråd med forventningene, herunder
renteberegninger og
amortiseringer. Testingen
omfattet dessuten
integriteten av data, endringer av
og tilgang til
systemene.
For å kunne legge informasjonen i revisors
rapporter til grunn for våre vurderinger, forsikret vi
339
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | ÅRSREGNSKAP MED NOTER
3 / 5
oss om revisorens kompetanse og objektivitet, og
vi
gjennomgikk tilsendte rapporter og vurderte
mulige
avvik og tiltak. Våre vurderinger
underbygge
t at vi kunne legge til grunn at dataene
som håndteres i
, og beregningene som foretas av,
selskapets
eksterne kjernesystem var pålitelige.
For utlån hvor det forelå objektive indikasjoner på
verdifall og hvor nedskrivningsbeløpet var
individuelt
beregnet testet vi et utvalg ved å vurdere
de
estimerte fremtidige kontantstrømmene ledelsen
hadde lagt til grunn for å underbygge beregningen
av avsetnings
-beløpet. Vi utfordret de
forutsetningene ledelsen hadde lagt til grunn ved å
intervjue kredittmedarbeidere og ledelsen om den
informasjonen som ble innhentet fra kunder og
hvordan påliteligheten av den informasjonen ble
vurdert. Vi sammenlignet for
utsetningene med
ekstern dokumentasjon der dette var tilgjengelig.
Resultatet av vår testing
viste at ledelsen hadde
benyttet rimelige
forutsetninger i beregningen av
avsetningsbeløpene.
Vi
leste også de relevante notene og fant at
informasjonen der var tilstrekkelig.
Øvrig informasjon
Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlige for informasjonen i årsberetningen og annen øvrig
informasjon som er publisert sammen med årsregnskapet. Øvrig informasjon omfatter informasjon i
årsrapporten bortsett fra årsregnskapet og den tilhørende revisjonsberetningen. Vår konklusjon om
årsregnskapet ovenfor dekker verken informasjonen i årsberetningen eller annen øvrig informasjon.
I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese årsberetningen og annen øvrig
informasjon. Formålet er å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom årsberetningen,
annen øvrig informasjon og årsregnskapet og den kunnskap vi har opparbeidet oss under revisjonen av
årsregnskapet, eller hvorvidt informasjon i årsberetningen og annen øvrig informasjon ellers fremstår som
vesentlig feil. Vi har plikt til å rapportere dersom årsberetningen eller annen øvrig informasjon fremstår som
vesentlig feil. Vi har ingenting å rapportere i så henseende.
Basert på kunnskapen vi har opparbeidet oss i revisjonen, mener vi at årsberetningen
• er konsistent med årsregnskapet og
• inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav.
Vår uttalelse om årsberetningen gjelder tilsvarende for redegjørelsen om foretaksstyring.
Vår uttalelse om at årsberetningen inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav,
dekker ikke bærekraftsrapporten, hvor det skal avgis en separat attestasjonsuttalelse.
Ledelsens ansvar for årsregnskapet
Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med
IFRS Accounting Standards som godkjent av EU. Ledelsen er også ansvarlig for slik intern kontroll som den
4 / 5
finner nødvendig for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon,
verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil.
Ved utarbeidelsen av årsregnskapet er ledelsen ansvarlig for å ta standpunkt til selskapets og konsernets
evne til fortsatt drift og opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift skal
legges til grunn for årsregnskapet med mindre ledelsen enten har til hensikt å avvikle konsernet eller å
legge ned virksomheten, eller ikke har noe realistisk alternativ til dette.
Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet
Vårt mål er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig
feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning som
inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en
revisjon utført i samsvar med ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon. Feilinformasjon kan
oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon er å anse som vesentlig dersom den
enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke de økonomiske beslutningene som brukerne
foretar på grunnlag av årsregnskapet.
Som del av en revisjon i samsvar med ISA-ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell skepsis
gjennom hele revisjonen. I tillegg:
• identifiserer og vurderer vi risikoen for vesentlig feilinformasjon i regnskapet, enten det skyldes
misligheter eller utilsiktede feil. Vi utformer og gjennomfører revisjonshandlinger for å håndtere
slike risikoer, og innhenter revisjonsbevis som er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for
vår konklusjon. Risikoen for at vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir avdekket,
er høyere enn for feilinformasjon som skyldes utilsiktede feil, siden misligheter kan innebære
samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av
internkontroll.
• opparbeider vi oss en forståelse av intern kontroll som er relevant for revisjonen, for å utforme
revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en
mening om effektiviteten av selskapets og konsernets interne kontroll.
• evaluerer vi om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om
regnskapsestimatene og tilhørende noteopplysninger utarbeidet av ledelsen er rimelige.
• konkluderer vi på om ledelsens bruk av fortsatt drift-forutsetningen er hensiktsmessig, og, basert
på innhentede revisjonsbevis, hvorvidt det foreligger vesentlig usikkerhet knyttet til hendelser eller
forhold som kan skape tvil av betydning om selskapets og konsernets evne til fortsatt drift. Dersom
vi konkluderer med at det eksisterer vesentlig usikkerhet, kreves det at vi i revisjonsberetningen
henleder oppmerksomheten på tilleggsopplysningene i årsregnskapet, eller, dersom slike
tilleggsopplysninger ikke er tilstrekkelige, at vi modifiserer vår konklusjon. Våre konklusjoner er
basert på revisjonsbevis innhentet frem til datoen for revisjonsberetningen. Etterfølgende hendelser
eller forhold kan imidlertid medføre at selskapet og konsernet ikke kan fortsette driften.
• evaluerer vi den samlede presentasjonen, strukturen og innholdet i årsregnskapet, inkludert
tilleggsopplysningene, og hvorvidt årsregnskapet gir uttrykk for de underliggende transaksjonene
og hendelsene på en måte som gir et rettvisende bilde.
• innhenter vi tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis vedrørende den finansielle
informasjonen til enhetene eller forretningsområdene i konsernet for å kunne gi uttrykk for en
mening om konsernregnskapet. Vi er ansvarlige for å lede, følge opp og gjennomføre
konsernrevisjonen. Vi har eneansvar for vår konklusjon om konsernregnskapet.
340
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | ÅRSREGNSKAP MED NOTER
5 / 5
Vi kommuniserer med styret blant annet om det planlagte innholdet i og tidspunkt for revisjonsarbeidet og
eventuelle vesentlige funn i revisjonen, herunder vesentlige svakheter i intern kontroll som vi avdekker
gjennom revisjonen.
Vi avgir en uttalelse til revisjonsutvalget om at vi har etterlevd relevante etiske krav til uavhengighet, og
kommuniserer med dem alle relasjoner og andre forhold som med rimelighet kan tenkes å kunne påvirke
vår uavhengighet, og, der det er relevant, om iverksatte tiltak for å eliminere trusler eller iverksatte
forholdsregler.
Av de forholdene vi har kommunisert med styret, tar vi standpunkt til hvilke som var av størst betydning for
revisjonen av årsregnskapet for den aktuelle perioden, og som derfor er sentrale forhold ved revisjonen. Vi
beskriver disse forholdene i revisjonsberetningen med mindre lov eller forskrift hindrer offentliggjøring av
forholdet, eller dersom vi, i ekstremt sjeldne tilfeller, beslutter at forholdet ikke skal omtales i
revisjonsberetningen siden de negative konsekvensene ved å gjøre dette med rimelighet må forventes å
oppveie allmennhetens interesse av at forholdet blir omtalt.
Uttalelse om andre lovmessige krav
Uttalelse om etterlevelse av krav om felles elektronisk rapporteringsformat (ESEF)
Konklusjon
Som en del av revisjonen av årsregnskapet for SpareBank 1 SMN har vi utført et attestasjonsoppdrag for å
oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som inngår i årsrapporten med filnavn SB1SMN-2024-
12-31-nb i det alt vesentlige er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i delegert
kommisjonsforordning (EU) 2019/815 om et felles elektronisk rapporteringsformat (ESEF-regelverket) etter
forskrift gitt med hjemmel i verdipapirhandelloven § 5-5, som inneholder krav til utarbeidelse av
årsrapporten i XHTML-format og iXBRL-markering av konsernregnskapet.
Etter vår mening er årsregnskapet som inngår i årsrapporten i det alt vesentlige utarbeidet i
overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket.
Ledelsens ansvar
Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsrapporten i overensstemmelse med ESEF-regelverket. Ansvaret
omfatter en hensiktsmessig prosess, og slik intern kontroll ledelsen finner nødvendig.
Revisors oppgaver og plikter
For beskrivelse av revisors oppgaver og plikter ved attestasjonen av ESEF-rapporteringen, vises det til:
https://revisorforeningen.no/revisjonsberetninger
Trondheim, 25. februar 2025
PricewaterhouseCoopers AS
Rune Kenneth S. Lædre
Statsautorisert revisor
(elektronisk signert)
4
Sunndalsøra, Møre og Romsdal
Vedlegg
TCFD-indeks 342
Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse 344
Punkt 1: Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse 344
Punkt 2: Virksomhet 344
Punkt 3: Selskapskapital og utbytte 346
Punkt 4: Likebehandling av aksjeeiere 346
Punkt 5: Aksjer og omsettelighet 346
Punkt 6: Generalforsamling 346
Punkt 7: Valgkomité 347
Punkt 8: Styret, sammensetning og uavhengighet 347
Punkt 9: Styrets arbeid 348
Punkt 10: Risikostyring og intern kontroll 349
Punkt 11: Godtgjørelse til styret 350
Punkt 12: Godtgjørelse til ledende ansatte 351
Punkt 13: Informasjon og kommunikasjon 351
Punkt 14: Selskapsovertakelse 351
Punkt 15: Revisor 351
Begrepsoversikt 353
342
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | VEDLEGG
342
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024
TCFD-indeks
Tabellen under viser SpareBank 1 SMN sin rapportering for 2024 i henhold til Task Force on Climate-related Financial Disclosures (TCFD) sine anbefalinger:
Beskrivelse av anbefaling ESRS Besvarelse i årsrapport
STYRING
Beskriv virksomhetens styring rundt klimarelaterte risikoer og muligheter
a) Styrets tilsyn ved klimarelaterte risikoer og muligheter E1-9
Klimaendringer - Note 8
Ledelse
b) Ledelsens rolle i vurdering og håndtering av klimarelaterte risikoer og muligheter E1-9
Klimaendringer - Note 8
Ledelse
STRATEGI
Beskriv faktisk og potensiell påvirkning som klimarelaterte risikoer og muligheter vil kunne ha på virksomhetens forretningsområder, strategi og finansiell
planlegging
a) De klimarelaterte risikoene og mulighetene identifisert på kort, mellomlang og lang sikt E1 SBM-3 Klimarelaterte risikoer og muligheter
b)
Virkningen av klimarelaterte risikoer og muligheter på organisasjonens forretningsområder,
strategi og finansielle planlegging
E1-9
E1 SBM-3
Klimaendringer - Note 8
Strategi
Klimarelaterte risikoer og muligheter
c)
Motstandsdyktigheten til organisasjonens strategi, med hensyn til ulike klimascenarier,
inkludert et scenario med 2°C eller lavere temperaturøkning
E1-9
E1 SBM-3
Klimaendringer - Note 8
Strategi
Klimarelaterte risikoer og muligheter
343
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | VEDLEGG
343
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024
RISIKOSTYRING
Beskriv hvordan virksomheten identifiserer, vurderes og håndterer klimarelatert risiko
a) Prosessen(e) for å identifisere og vurdere klimarelaterte risikoer
E1-9
E1 SBM-3
Klimaendringer - Note 8
Risikostyring
Klimarelaterte risikoer og muligheter
b) Prosessen(e) for å håndtere klimarelaterte risikoer
E1-9
E1 SBM-3
Klimaendringer - Note 8
Risikostyring
Klimarelaterte risikoer og muligheter
c)
Hvordan prosessene for å identifisere, vurdere og håndtere klimarelaterte risikoer er inte-
grert i organisasjonens overordnede risikostyring
E1-9
E1 SBM-3
Klimaendringer - Note 8
Risikostyring
Klimarelaterte risikoer og muligheter
MÅL OG METODE
Beskriv mål og metode som benyttes i vurdering og håndtering av vesentlige klimarelaterte risiko og muligheter
a)
Metoder som brukes til å vurdere klimarelaterte risikoer og muligheter, i tråd med strategi-
og risikostyringsprosesser
E1-9
Klimaendringer - Note 8
Mål og metode
b) Rapportering av klimagassutslipp scope 1, 2 og 3, og tilhørende risikoer
E1-5
E1-6
Klimaendringer - Note 1-6
c) Målsetninger for klimarelaterte risikoer og muligheter, og inneværende års måloppnåelse. E1-9
Klimaendringer - Note 8
Mål og metode
344
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | VEDLEGG
Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse
1 Lov om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) - Kapittel 3. Årsregnskap og årsberetning - Lovdata
2 Lov om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven) - Lovdata
3 https://www.euronext.com/sites/default/files/2023-09/Euronext%20Growth%20Rule%20Book%20-%20Part%20II%20-%20Euronext%20Growth%20Oslo%20%28norsk%20versjon%29%20-%20ikrafttredelse%201%20oktober%202023.pdf
Redegjørelsen beskriver hvordan SpareBank 1 SMN følger de 15 anbefalingene som følger
av det norske anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse (NUES).
Redegjørelsen er utarbeidet i samsvar med regnskapsloven § 3-3b
1
(2) og den norske
anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse, slik den ble utgitt 14.oktober 2021.
Anbefalingen er tilgjengelig på nues.no. Det er ingen vesentlige avvik fra anbefalingen.
SpareBank 1 SMN følger reglene om styring av finansforetak som følger av
Finansforetaksloven
2
med forskrifter og utstederreglene i Euronext Growth Oslo
Regelbok II
3
.
SpareBank 1 SMN redegjør for hvert punkt i anbefalingen. Der anbefalingen ikke følges
er avviket begrunnet, og det er gjort rede for hvordan man har innrettet seg. Avvik er
redegjort for under punkt 6 og 7.
Punkt 1: Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse
Styret i SpareBank 1 SMN har vedtatt en policy for eierstyring og selskapsledelse og
redegjør gjennom dette dokumentet for selskapets eierstyring og selskapsledelse.
SpareBank 1 SMN følger Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse. Dokumentet
svarer også kravene fra regnskapsloven § 3b.
Konsernet skal gjennom sin eierstyring og selskapsledelse sikre en forsvarlig
formuesforvaltning og gi økt trygghet for at de uttalte mål og strategier blir realisert.
God virksomhetsstyring omfatter de verdier, mål og overordnede prinsipper som banken
styres og kontrolleres etter for å sikre eiernes, kundenes og andre gruppers interesser.
Gjennom bankens eierstyring og selskapsledelse er det særlig vektlagt:
• en struktur som sikrer målrettet og uavhengig styring og kontroll
• systemer som sikrer måling og ansvarliggjøring
• en effektiv risikostyring
• fullstendig informasjon og effektiv kommunikasjon
• likebehandling av egenkapitalbeviseierne og balansert forhold til øvrige
interessegrupper
• overholdelse av lover, regler og etiske standarder
Avvik fra anbefalingens pkt. 1: Ingen
Punkt 2: Virksomhet
SpareBank 1 SMN er et finanskonsern og del av Sparebank 1 alliansen. SpareBank 1 SMN har
vedtektsfestet formålet med virksomheten i vedtektenes § 1 som er: «å drive virksomhet
som bank og for øvrig drive og delta i virksomhet som sparebanken kan utføre i henhold
til tillatelser og den til enhver tid gjeldende lovgivning».
Konsernet er organisert med datterselskaper og tilknyttede selskaper, slik det fremgår av
illustrasjonen under.
SpareBank 1 SMN-konsernet
Privatmarked
SpareBank 1 SMN
(100 %)
Organisasjonsstruktur
Bedriftsmarked
Støtte og administrative
funksjoner
Tilknyttede selskaper
EiendomsMegler 1
Midt-Norge AS
(92,4 %)
SpareBank 1 Finans
Midt-Norge
(57,3 %)
SpareBank 1
Regnskapshuset SMN
(93,3 %)
SpareBank 1 SMN
Kvartalet
(100 %)
SpareBank 1 SMN
Invest
(100 %)
St.Olavs Plass 1 SMN
(100 %)
SpareBank 1 Bygget
Steinkjer
(100 %)
Mavi XV
(100 %)
SpareBank 1
Gruppen
(19,5 %)
SpareBank 1
Boligkreditt
(23,2 %)
SpareBank 1
Næringskreditt
(12,7 %)
BN Bank
(35,0 %)
SpareBank 1
Kreditt
(17,9 %)
SpareBank 1
Betaling
(21,9 %)
SpareBank 1 Utvikling
(18,0 %)
SpareBank 1
Forvaltning
(21,5 %)
SpareBank 1 Markets
(39,9 %)
345
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | VEDLEGG
Visjon og strategi, mål og risikoprofil
SpareBank 1 SMNs visjon er «sammen får vi ting til å skje». Visjonen handler om å skape
energi, resultater, endring og utvikling i samarbeid med ansatte, kunder, leverandører,
partnere og lokale krefter. Verdiene til SpareBank 1 SMN er: helhjerta, ansvarlig, likandes og
dyktig.
Strategien til SpareBank 1 SMN er gjengitt i årsrapporten, hvor også de strategiske
prioriteringene er beskrevet.
Konsernet har et mål om å være blant de best presenterende bankene i Norden og det
overordnede finansielle målet er å levere avkastning på egenkapitalen på 13 % over tid.
Langsiktig mål for kjernekapitaldekning på 16.3 % for konsernet og for banken er målet å
holde kostnadsprosenten under 40.
Styret fastsetter årlig hvilken risikoappetitt konsernet skal ha, sist i desember 2024. Mer
informasjon om selskapets risikoprofil finnes i punkt 10.
Bærekraft og samfunnsansvar
Samfunnsansvar er en del av konsernets DNA og bærekraft er en svært viktig del av
konsernets samfunnsansvar.
SpareBank 1 SMN jobber innen hele spekteret av FNs bærekraftsmål og ESG, som står for
Environmental (miljø), Social (samfunn) og Governance (styring). Konsernet har sluttet seg til
Science-Based Targets Initiative som en oppfølging av konsernets strategiske målsetning
om netto null utslipp innen 2050.
I Bærekraftsbiblioteket på smn.no finnes ytterligere informasjon om konsernets
bærekraftsarbeid. Konsernets bærekraftsrapportering er en del av styrets beretning, og
kan finnes på smn.no.
Mål, strategier og risikoprofil evalueres årlig av styret.
Styringsstruktur
Konsernets styringsstruktur fremgår av modellen til høyre. Risikostyring og etterlevelse
har anledning til å rapportere direkte til styret ved behov.
Representantskapet
består av kunder, egenkapitalbeviseiere,
ansatte og representanter fra det
offentlige, og er konsernets
øverste organ.
Representantskapets leder: Knut Solberg
Styret
består av ni medlemmer og en
observatør. To av medlemmene er
ansatterepresentanter, og resterende
medlemmer er uavhengige.
Styrets leder: Kjell Bjordal
Konsernledelsen
består av ti medlemmer, inkludert
konsernsjef. Konsernsjefen har det
øverste administrative ansvaret for
selskapets styringsprosesser, og
ledergruppen fungerer som rådgivende
for konsernsjefen.
Konsernsjef: Jan-Frode Janson
Fag- og
Forretningsområder
Privatmarked, næringsliv,
regnskapshus, megler, fi nans,
merkevare, virksomhetsstyring,
data, HR, juridisk m.m.
Ulike komitéer
Kredittkomité,
ESG-komité
Uavhengige
kontrollfunksjoner
Banken har to uavhengige
kontrollfunksjoner,
henholdsvis Risikostyring og
Etterlevelse
1
Revisjonsutvalget
Leder: Christian Stav
Risikoutvalget
Leder: Ingrid Finboe Svendsen
Andre utvalg og intern revisor
1)
Valgkomité
1
Leder: Lars Tvete
Avvik fra anbefalingens pkt. 2: Ingen
346
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | VEDLEGG
Punkt 3: Selskapskapital og utbytte
Styret vurderer kapitalsituasjonen i lys av konsernets mål, strategi og ønsket risikoprofil.
SpareBank 1 SMN hadde per 31. desember 2024 en ren kjernekapitaldekning på 18,3
prosent, og en kapitaldekning på 22,8 prosent.
For detaljert informasjon om kapitaldekningen, se egen note i årsrapporten. For nærmere
omtale av reglene om kapitaldekning og hvilke prinsipper som legges til grunn for å
vurdere kapitalbehovet, vises det til Pilar 3-rapportering som er publisert på smn.no.
Utbytte
SpareBank 1 SMN sikter mot å gi egenkapitalbeviseierne en god avkastning
gjennom utbytte og kursstigning. Årsoverskuddet fordeles mellom eierkapitalen og
grunnfondskapitalen basert på deres andel av bankens egenkapital. Omtrent halvparten
av overskuddet utbetales som utbytte, mens resten brukes til allmennyttige formål eller
overføres til Sparebankstiftelsen SMN. Utbyttet fastsettes av bankens representantskap,
med hensyn til forventet resultatutvikling, eksterne rammebetingelser og behov for
kjernekapital.
Utbyttepolitikken er publisert på bankens hjemmeside.
Kjøp av egne egenkapitalbevis
Styret har fullmakt til å kjøpe egne egenkapitalbevis for inntil fem prosent av bankens
eierandelskapital. Slike kjøp skal skje ved handel i verdipapirmarkedet via Oslo Børs. Den
samlede beholdningen av egenkapitalbevis som banken eier og/eller har avtalepant i
kan ikke overstige fem prosent av bankens eierandelskapital. Hvert egenkapitalbevis kan
kjøpes til kurser mellom 1 og 300 kroner. Fullmakten er gyldig i 18 måneder fra vedtaket ble
fattet i representantskapets møte 21. mars 2024.
Kapitalforhøyelse
Styrefullmakter til kapitalforhøyelser gis på bakgrunn av konkrete og definerte formål. Per
31. desember 2024 er det ikke gitt slik fullmakt.
Avvik fra anbefalingens pkt. 3: Ingen
Punkt 4: Likebehandling av aksjeeiere
SpareBank 1 SMN sikrer lik behandling av egenkapitalbeviseiere gjennom vedtekter
og ledelsespraksis. Alle egenkapitalbevis har lik stemmerett, og banken følger
finansforetakslovens regler for eier- og stemmerettsbegrensninger, så langt de gjelder for
sparebanker med egenkapitalbevis. SpareBank 1 SMN har en egenkapitalbevisklasse.
Ved forhøyelse av eierandelskapitalen har eksisterende eiere fortrinnsrett, med mindre
spesielle forhold tilsier noe annet. Slik fravikelse vil bli begrunnet i børsmelding.
Ved forhøyelse av eierandelskapitalen skal eksisterende eiere ha fortrinnsrett med
mindre særlige forhold tilsier at dette fravikes. Slik fravikelse vil i så fall bli begrunnet. En
eventuell utøvelse av styrets fullmakt til kjøp av egne egenkapitalbevis skal skje ved kjøp i
verdipapirmarkedet via Oslo Børs.
I 2024 fikk de ansatte tilbud om å inngå spareavtaler i egenkapitalbevis med spareavtaler
på valgfrie årlige sparebeløp, på henholdsvis 6000kr, 12.000kr, 24.000kr eller 36.000kr.
Hvert kvartal kjøper konsernet egenkapitalbevis for det oppspart beløp gjennom Oslo
Børs og til børskurs. For hvert annet egenkapitalbevis den ansatte tildeles gjennom
spareordningen, gir SpareBank 1 SMN den ansatte ytterligere ett gratis EK-bevis.
Tildelingen av «bonusbevis» skjer to år etter oppstarten av sparingen og forutsetter at
den ansatte fortsatt eier de opprinnelig oppsparte EK-bevisene, og fortsatt er ansatt i
konsernet. Det var 1339 ansatte som benyttet seg av tilbudet i 2024.
For å styrke egenkapitalbeviset som et attraktivt finansielt instrument og gi investorer økt
innflytelse ved beslutninger som berører eierandelskapitalen krever bankens vedtekter
at et kvalifisert flertall innenfor representantene for egenkapitalbeviseierne må stemme
for endringer som gjelder eierandelskapitalen i tillegg til representantskapets kvalifiserte
beslutning. En angivelse av hvilke saker dette gjelder for er angitt i bankens vedtekter §
10-1, som finnes på bankens hjemmeside.
Avvik fra anbefalingens pkt. 4: Ingen
Punkt 5: Aksjer og omsettelighet
Bankens egenkapitalbevis er notert på Oslo Børs med ticker MING og er fritt omsettelige.
Vedtektene inneholder ingen begrensninger på omsetteligheten.
Avvik fra anbefalingens pkt. 5: Ingen
Punkt 6: Generalforsamling
For finansforetak som ikke er allmennaksjeselskap eller aksjeselskap åpner
finansforetakslovens § 8-1 (3) for at det kan fastsettes annet navn på selskapets øverste
organ enn generalforsamling. Det følger av vedtektene § 3-1 at Representantskapet skal
være bankens øverste organ.
Representantskap
Konsernets øverste organ er representantskapet. Representantskapet skal se til at banken
virker etter sitt formål og i samsvar med lov, vedtekter og representantskapets vedtak.
Sammensetningen av representantskapet er fastsatt i vedtektene § 3-3 og skal speile
sparebankens eiere, kundestruktur og interessegrupper samt samfunnsfunksjonen.
Representantskapet har 32 medlemmer og 30 varamedlemmer med følgende
representasjon:
• egenkapitalbeviseiere: 12 medlemmer og 10 varamedlemmer
347
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | VEDLEGG
• fylkestingene i Trøndelag og Møre og Romsdal: 3 medlemmer og 3 varamedlemmer
• kunder: 9 medlemmer og 9 varamedlemmer
• ansatte: 8 medlemmer og 8 varamedlemmer
Representantskapets oppgaver fremgår av vedtektens § 3-10.
Møteinnkalling sendes til representantskapet, styret, konsernledelsen og revisor 21.
dager før møtet. Innkallingen inneholder alle saksdokumenter som vil behandles i møtet,
inkludert forslag til vedtak. Dokumentene publiseres på bankens hjemmeside og gjennom
børsmelding, samt e-postutsendelse og utsendelse gjennom styreportalen.
Vedtektenes § 3-8 er det åpnet for at sparebanken kan kreve at forfall til møtet meddeles
innen 5 dager før møtet, noe som er vurdert å være så nært møtedatoen som mulig for å
få varamedlemmer til å stille.
Det følger videre av vedtektene § 3-9 at representantskapets leder er møteleder, eller ved
dennes fravær nestlederen.
Protokoll fra møtene gjøres tilgjengelig på bankens hjemmeside.
En oversikt over representantskapets medlemmer finnes på smn.no.
Avvik fra anbefalingens pkt. 6: representantskapet stemmer over valgkomiteens innstilling
til styremedlemmer samlet, av hensyn til den kollektive kompetansen i styret. Praksisen
avviker fra NUES hvor det anbefales at det stemmes over en og en kandidat.
Punkt 7: Valgkomité
Det følger av vedtektenes § 5-1 at banken skal ha en valgkomité bestående av fem
medlemmer og fem varamedlemmer som velges av representantskapet for en periode på
to år. Valgkomiteen skal speile sammensetningen av medlemmer i representantskapet og
være sammensatt som følger:
• To medlemmer med to varamedlemmer velges fra egenkapitalrepresentantenes
valgte medlemmer
• Ett medlem med ett varamedlem velges fra kunderepresentantenes valgte
medlemmer
• Ett medlem med ett varamedlem velges fra fylkestingsrepresentantenes valgte
medlemmer
• Ett medlem med ett varamedlem velges fra ansattevalgte medlemmer
Representantskapet velger leder til valgkomiteen, medlemmer, fastsetter instruks og for
arbeidet i valgkomiteen og fastsetter godtgjørelses for valgkomiteen. Valgkomiteens
instruks
Valgkomiteen gjennomfører årlige samtaler med alle styremedlemmene og konsernsjefen
for å kartlegge behovet i styret, samt få forslag til aktuelle kandidater for styreverv.
Valgkomiteen skal forberede kundenes og egenkapitalbeviseiernes valg av medlemmer
og varamedlemmer til representantskapet.
Valgkomiteen skal videre forberede valg av:
• leder og nestleder til representantskapet
• styremedlemmer
• leder og nestleder til styret. Disse velges i særskilte valg.
• representantskapsvalgte medlemmer til styret
• leder, medlemmer og varamedlemmer til valgkomiteen
Valgkomiteens innstillinger skal begrunnes og begrunnelsen skal inneholde informasjon
om kandidatens kompetanse, kapasitet og uavhengighet, samt alder, utdannelse og
yrkesmessig erfaring. Begrunnelsen bør videre inneholde eventuelle eierinteresser i
selskapet, andre oppdrag for konsernet og vesentlige posisjoner i andre selskaper
eller organisasjoner. Ved gjenvalg skal innstillingen også gi opplysninger om hvor lenge
kandidaten har vært i selskapet og om deltakelse i møtene.
På bankens hjemmeside er det gjengitt hvem som er medlemmer av representantskapets
valgkomite, frister for forslag, angivelse av neste valg og beskrivelse av hvordan forslag
kan inngis.
Valgkomiteen innstiller honorarer til alle tillitsvalgte og fremlegger saken til beslutning for
representantskapet.
Avvik fra anbefalingens pkt. 7: Alle medlemmene av valgkomiteen til representantskapet
velges blant de gruppene som er representert i representantskapet, iht.
vedtektsbestemmelser.
Punkt 8: Styret, sammensetning og uavhengighet
Det følger av finansforetaksloven § 8-1 at «Styret skal sørge for forsvarlig organisering av
virksomheten, herunder påse at kravene til organisering av foretaket og etablering av
forsvarlige styrings- og kontrollsystemer blir etterkommet».
Det følger av vedtektene § 4-1 at styret skal bestå av 7-9 medlemmer, samt at to av
styrets medlemmer velges av og blant de ansatte, dersom de ansatte krever det.
Videre slår bestemmelsen fast at styrets medlemmer og varamedlemmer velges for 2
år. Medlemmene velges for to år av gangen, og kan maksimalt sitte i 20 år, hvorav 12 år
sammenhengende i samme verv, jf. Vedtektenes § 7-1.
Styret består per 31.12.2024 av ni fast møtende medlemmer og en observatør. Av styrets
ni medlemmer er to valgt av og blant de ansatte. Det er ingen ledende ansatte i styret. De
syv representantskapsvalgte styremedlemmene er uavhengige, både fra selskapet, men
også selskapets største eiere. Styrets medlemmer oppfordres til å eie egenkapitalbevis i
banken.
348
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | VEDLEGG
Sammensetningen av styret skal være basert på bankens vedtekter og valgkomiteens
instruks, og selskapets behov. Valgkomiteen vektlegger kompetanse, kapasitet og
mangfold ved vurdering av potensielle kandidater til styret. De enkelte styremedlemmers
bakgrunn, deltakelse i styremøter og deres beholdning av egenkapitalbeviset er
beskrevet i årsrapporten og på smn.no.
Styret opptrer som et kollegium og fatter beslutninger i fellesskap.
Det er tegnet styreansvarsforsikring for SpareBank 1 SMN.
Avvik fra anbefalingens pkt. 8: Ingen
Punkt 9: Styrets arbeid
Styrets oppgaver og saksbehandling følger av finansforetaksloven kap 8 II. Styret
fastsetter styret alle vesentlige strategier, blant annet bankens forretningsstrategier,
risikostyringsstrategier, bærekraftstrategier. Videre fastsetter styret finansielle mål,
markeds- og organisasjonsmessige mål og risikoprofil. Det er styret som ansetter og
avsetter konsernsjef.
Styret har fastsatt instruks for både styrearbeidet og den daglige ledelse, begge
senest vedtatt i mai 2024. Instruksene inneholder bestemmelser om hvordan avtaler
med tilknyttede parter skal behandles, detaljer finnes i andre avsnitt under «uavhengig
behandling».
Styret mottar jevnlig rapporteringen innenfor resultat- og markedsutvikling,
risikosituasjonen, etterlevelsesrisikoen, status for antihvitvasking, status for
personvernarbeidet og status for informasjonssikkerhet i konsernet, samt rapporter fra
internkontrollen
Styret foretar en årlig evaluering av sitt arbeid og egen kompetanse. De vurderer
arbeidsform, saksbehandling, møtestruktur og prioritering av oppgaver som igjen gir
grunnlag for eventuelle endringer og tiltak.
Uavhengig behandling
Styreinstruksen slår fast at et styremedlem ikke må delta i behandlingen eller avgjørelsen
av spørsmål som har betydning for egen del eller for noen nærstående. Dette
gjelder saker hvor medlemmet må anses for å ha personlige, økonomiske eller andre
særinteresser i saken. Det samme følger av de etiske retningslinjene i konsernet. Den
enkelte plikter selv å påse at han eller hun ikke er inhabil i behandlingen av en sak. Styret
starter hvert styremøte med å avklare om det foreligger forhold som tilsier tilpasninger i
saksbehandlingen.
Styret skal godkjenne avtaler mellom banken og et styremedlem eller med konsernsjefen.
Styret skal også godkjenne avtaler mellom banken og tredjemann, der et styremedlem
eller konsernsjefen måtte ha en særlig interesse. Styremedlemmer skal på eget initiativ
opplyse om enhver interesse den enkelte eller nærstående kan ha. Styrets vurderinger av
habilitetsspørsmål skal protokolleres.
Avtaler mellom banken og øvrige konsernselskaper av vesentlig økonomisk betydning skal
fremlegges styret for behandling.
Styreutvalg
Styret forbereder saker gjennom de lovpålagte styrevalgene godtgjørelsesutvalg,
revisjonsutvalg og risikoutvalg. I tillegg har styret et teknologiutvalg som forbereder saker
om teknologi. Alle utvalgene har ulike ledere.
Medlemmene oppnevnes for en periode på to år. Styret fastsetter mandatene for
utvalgene.
Revisjonsutvalg
Revisjonsutvalgets oppgaver etter finansforetaksloven § 8-19 med tilhørende bokstaver er
å:
• forberede styrets oppfølging av regnskapsrapporteringsprosessen
• for så vidt gjelder foretakets regnskapsrapportering skal revisjonsutvalget overvåke
systemene for intern kontroll og risikostyring samt bankens internrevisjon
• avgi uttalelse om valg av revisor
• ha løpende kontakt med bankens valgte revisor om revisjonen av årsregnskapet
• vurdere og overvåke revisors uavhengighet og objektivitet
Revisjonsutvalget møtes minst fem ganger i året i forkant av styrebehandling av kvartals-
og årsrapporter.
Risikoutvalg
Risikoutvalgets oppgaver er regulert i finansforetaksloven § 13-6 (4) og
finansforetaksforskriftens § 13-2. Risikoutvalget skal bidra til at risiko- og kapitalstyringen
støtter opp under konsernets strategiske utvikling og måloppnåelse, og samtidig sikre
finansiell stabilitet og forsvarlig formuesforvaltning. Risikoutvalget skal bidra til at styrings-
og kontrollordninger er tilpasset risikonivået og omfanget av virksomheten.
Utvalget skal bl.a.:
• bidra til at risikostyringen er i tråd med beste praksis og styrets ambisjonsnivå
• gjennomgå risikostyringsstrategier og policyer som forberedelse til styrets
behandling
• bidra til at konsernets kapitaldekning er tilfredsstillende innenfor vedtatte
konsernstrategi
349
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | VEDLEGG
• bidra til at lover og forskrifter samt interne regler som regulerer konsernet
identifiseres, implementeres, etterleves og kontrolleres.
Risikoutvalget møtes minst fem ganger årlig.
Godtgjørelsesutvalg
Styret har etablert et godtgjørelsesutvalg som skal bestå av minst tre styremedlemmer,
hvorav en valgt av de ansatte. Styrets leder er fast medlem av utvalget og er også
utvalgets leder.
Godtgjørelsesutvalget forbereder og fremlegger saker for styret om
godtgjørelsesordningen, herunder blant annet:
• Godtgjørelsespolicy
• Rapport om praktisering av godtgjørelsesordninger
• Erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte som
fremlegges for representantskapet.
• Godtgjørelse for konsernsjef
Utvalget møtes etter innkalling fra lederen, men minst en gang i året og ellers etter behov.
Det kreves at minst to medlemmer av utvalget deltar.
Teknologiutvalg
Banken etablerte i 2021 et teknologiutvalg, som er et forberedende organ for styret i saker
som gjelder konsernets strategiske investeringer i teknologi.
Teknologiutvalget består av minst to styremedlemmer som ikke er ansatt i konsernet
SpareBank 1 SMN. Styret skal også utnevne en leder for Teknologiutvalget.
Utvalget skal blant annet:
• Sikre tilstrekkelige strategiske investeringer innen teknologi og digitalisering
• Sikre at strategiske teknologiinvesteringer gir ønsket verdiskapning
• Bistå konsernledelsen for å sikre tilstrekkelig innovasjonshøyde og
innovasjonshastighet
• Overvåke og evaluere eksisterende og fremtidige trender innen teknologi/industri
som kan påvirke konsernets strategiske planer
Utvalget møtes etter innkalling fra lederen, men minst fire ganger i året (en gang per
kvartal) og ellers etter behov.
Banken vil foreta en evaluering av om utvalget skal gjøres permanent.
Utvalgene har anledning til å trekke på ressurser i administrasjonen, hente råd og
anbefalinger fra kilder utenfor selskapet, og rapporter fra sin behandling til det samlede
styret.
Avvik fra anbefalingens pkt. 9: Ingen
Punkt 10: Risikostyring og intern kontroll
SpareBank 1 SMN har en risikostyringsfunksjon som rapporterer til konsernsjef og har
adgang til å rapportere direkte til styret. Konsernet har også engasjert KPMG som intern
revisor.
God risiko- og kapitalstyring er sentralt i SpareBank 1 SMNs langsiktige verdiskaping.
Internkontroll skal bidra til å sikre effektiv drift og forsvarlig håndtering av risikoer av
betydning for å oppnå forretningsmessige mål.
Konsernets rapport om kapitalkrav og risikostyring, Pilar 3-rapport, inneholder en nærmere
beskrivelse av risikostyring, kapitalstyring og kapitalberegning. Rapporten er tilgjengelig
på smn.no.
SpareBank 1 SMN har som mål å opprettholde en moderat risikoprofil, og ha en så
høy kvalitet i sin risikooppfølging at ingen enkelthendelser skal kunne skade bankens
finansielle stilling i alvorlig grad. Bankens risikoprofil er kvantifisert gjennom mål for rating,
risikojustert avkastning, forventet tap, nødvendig økonomisk kapital samt regulatorisk
kapitaldekning.
Styret gjennomgår kvartalsvis konsernets utvikling innenfor de viktigste risikoområdene
og foretar årlig en gjennomgang av internkontrollen. Styret har hovedansvaret for å sette
grenser for, og overvåke konsernets risikoeksponering. Risikoene måles og rapporteres
i henhold til prinsipper og policy som styret har vedtatt og skal støtte opp under
konsernets strategiske utvikling og måloppnåelse.
Styret mottar årlig, fra intern- og ekstern revisor, en uavhengig vurdering av konsernets
risiko og internkontroll. Styret følger opp vedtatte rammeverk, prinsipper, kvalitets- og
risikomål gjennom:
• kvartalsvis rapport fra konsernsjef og avdeling for risikostyring
• kvartalsvis rapport fra etterlevelse
• kvartalsrapport/årsrapport fra intern revisor
SpareBank 1 SMN benytter Committee of Sponsoring Organizations of the Treadway
Commissions (COSO) rammeverk og Control Objectives for Information and related
Technology (CobiT) rammeverk som grunnlag for prinsipper for internkontroll og
risikostyring.
Prinsipper og rammer for internkontroll og risikostyring er nedfelt i egen policy. Policyen
gir føringer for konsernets overordnede holdninger til risikostyring og skal sikre at
konsernet har en effektiv og hensiktsmessig prosess.
Ledelsen i de ulike selskapene i konsernet har ansvar for risikostyring og internkontroll og
dette skal bidra til å sikre:
350
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | VEDLEGG
• målrettet, sikker og kvalitets- og kostnadseffektiv drift
• pålitelig og rettidig rapportering
• overholdelse av gjeldende lover og regler samt interne rutiner og retningslinjer
Etterlevelse
Etterlevelsesfunksjonen er organisert uavhengig av forretningsenhetene og rapporterer
til konsernsjef. Funksjonen vurderer selskapets prosedyrer, rutiner og systemer for å sikre
regelverksetterlevelse, og gir råd til om tiltak som bør iverksettes for å sikre etterlevelse.
Funksjonen samler sine observasjonen i en kvartalsvis rapport som presenteres for
konsernledelsen og styret.
Funksjonen skal også etablere retningslinjer og prosesser for å håndtere
etterlevelsesrisiko samt sikre at etterlevelse overvåkes og testes gjennom et strukturert
og veldefinert overvåkingsprogram.
Forretningsområder, støttefunksjoner og datterselskap skal ivareta etterlevelse ved
operasjonalisering av policy for etterlevelse og identifiserte etterlevelsesrisikoer vedtatt
av styret.
Internkontroll finansiell rapportering
Styret i SpareBank 1 SMN har vedtatt retningslinjer for konsernets finansielle rapportering.
Disse er gitt innenfor gjeldende myndighetspålagte krav og skal bidra til å sikre
relevant, pålitelig, tidsriktig og lik informasjon til bankens egenkapitalbeviseiere og
verdipapirmarkedet for øvrig.
Konsernfinans ledes av konserndirektør finans og er organisert uavhengig av
forretningsområdene. Enheten ivaretar den finansielle rapporteringen både på morbank-
og konsernnivå, og fastsetter retningslinjer for månedlig, kvartalsvis og årlig rapportering
fra de ulike forretningsområdene og datterselskaper. Konserndirektør finans vurderer
løpende forretningsområdenes finansielle resultater og måloppnåelse, og påser at
alle enhetene presterer i tråd med konsernets overordnede økonomiske målsettinger.
Konserndirektør finans rapporterer direkte til konsernsjef.
Avdelingene Regnskap og Virksomhetsstyring er organisert under Konsernfinans og
utarbeider finansiell rapportering for konsernet. Avdelingene påser at rapporteringen
skjer i samsvar med gjeldende lovgivning, regnskapsstandarder, konsernets
regnskapsprinsipper og styrets retningslinjer.
Konsernfinans har etablert prosesser som sørger for at regnskapsrapporteringen
kvalitetssikres og at eventuelle feil og mangler følges opp og rettes løpende. Til all
finansiell rapportering er det etablert en rekke kontrolltiltak for å sikre korrekt, gyldig og
fullstendig rapportering.
Ekstern revisor foretar hvert kvartal begrenset revisjon av konsernets delårsregnskap. I
tillegg utføres full revisjon av konsernets årsregnskap.
For videre informasjon om risikostyring og internkontroll, se note 6 i årsrapporten
vedrørende finansiell risikostyring samt konsernets rapport om kapitalkrav og risikostyring,
Pilar 3-rapport, som er tilgjengelig på smn.no.
Internrevisjon
Intern revisor er et redskap for styret og administrasjonen for overvåking av at
risikostyringsprosessen er målrettet, effektiv og fungerer som forutsatt. Det er KPMG
som leverer internrevisjonstjenester og leveransen omfatter morbanken og datterselskap
underlagt forskrift om risikostyring og internkontroll.
Internrevisjonens hovedoppgave er å bekrefte at internkontrollen fungerer som forutsatt
samt å påse at risikostyringstiltak er tilstrekkelige i forhold til bankens risikoprofil.
Internrevisjonen rapporterer kvartalsvis til styret og revisors rapporter og anbefalinger blir
gjennomgått og forbedringstiltak implementert fortløpende.
Styret vedtar årsplaner og budsjett for internrevisjonen.
Internrevisjonen utfører operasjonell revisjon av enheter og forretningsområder,
og ingen finansiell revisjon for konsernet. Det utarbeides årlige revisjonsplaner som
diskuteres med konsernledelsen, behandles i risikoutvalget og godkjennes av styret.
Revisors risikovurderinger ligger til grunn for hvilke områder som skal gjennomgås. Det
utarbeides særskilte revisjonsrapporter med resultater og forslag til forbedringstiltak som
presenteres for ansvarlig leder og konsernets ledelse. Et sammendrag av rapportene
sendes kvartalsvis til risikoutvalget og styret. Eventuelle konsulentoppdrag utføres
innenfor standarder og anbefalinger som gjelder for internrevisorer (IIA).
Etikk og varsling
Det er utarbeidet etiske retningslinjer for konsernet og dets ansatte, og etikk er fast
tema på kurs for alle nyansatte. Dette skal bidra til at verdigrunnlaget og de etiske
retningslinjene blir godt kommunisert og gjort kjent i hele organisasjonen. Det er etablert
klare retningslinjer for varsling dersom ansatte får kunnskap om forhold som er i strid med
eksterne eller interne bestemmelser, eller andre forhold som kan være med på å skade
konsernets omdømme eller finansielle situasjon. Håndtering av mottatt varsel avklares av
den som har mottatt varselet, i samråd med HR-sjef og juridisk direktør. Banken har en
avtale med KPMG som sikrer mulighet for anonym varsling. Varslingskanal via KPMG ble
benyttet fire ganger i 2024.
Avvik fra anbefalingens pkt. 10: Ingen
Punkt 11: Godtgjørelse til styret
Godtgjørelse til styret forberedes av representantskapets valgkomite og bygger på
markedsmessige vurderinger, styrets ansvar, kompetanse, tidsbruk og konsernets
351
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | VEDLEGG
kompleksitet. Godtgjørelsen er fast og ikke resultatavhengig og det utstedes ikke
opsjoner til styremedlemmer.
Styrets leder, styrets nestleder og medlemmer av styreutvalg godgjøres særskilt. Ingen
av de representantskapsvalgte medlemmene av styret har oppgaver for konsernet utover
styrevervet.
Nærmere informasjon om kompensasjon for styret og styreutvalg fremgår av
lederlønnsrapporten som publiseres på smn.no.
Avvik fra anbefalingens pkt. 11: Ingen
Punkt 12: Godtgjørelse til ledende ansatte
Konsernets godtgjørlesespolitikk er utformet etter finansforetaksloven kap. 15 med
tilhørende forskrifter. Styrets godgjørelsesutvalg forbereder saken, før styret fastsetter
konsernets godtgjørelsespolitikk årlig. Politikken understøtter konsernets overordnede
mål, risikotoleranse og langsiktige interesser.
Videre utformes politikken for å nå følgende målsetninger:
• Fremme forsvarlig og effektiv styring av risiko og unngå uønsket risikotagning
• Stimulere til effektiv kapitalanvendelse
• Stimulere til redusert risiko for svikt i internkontrollen
Disse reglene gjelder også for andre ansatte og tillitsvalgte med arbeidsoppgaver av
vesentlig betydning for foretakets risikoeksponering og for ansatte og tillitsvalgte med
kontrolloppgaver.
Styret har et godtgjørelsesutvalg som forbereder saken for styret. Godtgjørelsesutvalget
behandler godtgjørelsesordningen, kompensasjon til konsernsjefen og
innstiller retningslinjer for godtgjørelse til ledende ansatte (konsernledelsen).
Godtgjørelsespolitikken ble sist vedtatt av styret 21.mars 2024 og retningslinjer for lønn til
ledende ansatte ble vedtatt av representantskapet 25.mars 2021.
En beskrivelse av godtgjørelse til konsernsjefen og ledende ansatte fremgår av
lederlønnsrapporten som publiseres på smn.no. Ytterligere beskrivelse av bankens
godtgjørelsesordning finnes på bankens hjemmeside.
Avvik fra anbefalingens pkt. 12: Ingen
Punkt 13: Informasjon og kommunikasjon
Bankens informasjonspolitikk skal underbygge tillitsforholdet mellom eiere, styret og
ledelsen samt sørge for at bankens interessegrupper har en løpende mulighet til å vurdere
og forholde seg til banken. Bankens informasjonspolitikk er basert på en aktiv dialog der
åpenhet, forutsigbarhet og gjennomsiktighet settes i fokus.
Den åpne informasjonspraksisen skal være i samsvar med interne og eksterne
retningslinjer, med de begrensninger som følger av taushetsplikten og de til enhver tid
gjeldende børsregler.
Korrekt, relevant og tidsriktig informasjon om bankens utvikling og resultater skal skape
tillit overfor investormarkedet. Informasjon til markedet formidles gjennom kvartalsvise
investorpresentasjoner, eget Investor Relations-område på bankens hjemmeside og
børsmeldinger. Finanskalenderen offentliggjøres på bankens hjemmeside.
Det avholdes også regelmessige presentasjoner overfor internasjonale
samarbeidspartnere, långivere og investorer. Styret har vedtatt en egen
kommunikasjonsstrategi som gir føringer for hvem som kan uttale seg på vegne av
SpareBank 1 SMN og i hvilke saker.
Avvik fra anbefalingens pkt. 13: Ingen
Punkt 14: Selskapsovertakelse
SpareBank 1 SMNs egenkapital består av eierandelskapitalen, grunnfondskapitalen
og opptjent egenkapital. Grunnfondskapitalen representerer en selveiende del av
sparebanken som ikke kan overtas av andre ved oppkjøp. Eierstrukturen i en bank er for
øvrig lovregulert ved godkjenning av erverv som medfører at eierandelen representerer
10 prosent eller mer av kapitalen eller stemmene i banken. En oversikt over de 20 største
egenkapitalbeviseierne finnes på bankens hjemmeside smn.no.
Avvik fra anbefalingens pkt. 14: Lovpålagt eierbegrensning
Punkt 15: Revisor
Ekstern revisor velges av representantskapet. Det er revisjonsutvalget som forbereder
valg av revisor for styret og styret som innstiller ovenfor representantskapet.
Representantskapet fastsetter revisors honorar. Ekstern revisor er den samme for alle
selskap i konsernet.
Ekstern revisor foretar den lovbestemte bekreftelsen av den økonomiske informasjon
som gis i offentlige regnskap. Revisor presenterer hvert år en plan for gjennomføring av
revisjonsarbeidet for revisjonsutvalget. Ekstern revisor gir revisjonsutvalget en beskrivelse
av hovedelementene i revisjonen, herunder om det er identifisert vesentlige svakheter i
bankens interne kontroll knyttet til regnskapsrapporteringsprosessen.
Ekstern revisor deltar videre på alle revisjonsutvalgets møter hvor kvartals- eller
årsregnskap behandles og deltar i styremøtet når årsregnskapet behandles. Styret
avholder årlig minst ett møte med revisor uten at konsernsjefen eller andre fra den daglige
ledelsen er til stede.
Det er fastsatt egne retningslinjer for den daglige ledelsens adgang til å benytte revisor
til andre tjenester enn revisjon. Eventuell rådgivning fra ekstern revisor skal til enhver tid
ligge innenfor rammene av revisorloven.
352
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | VEDLEGG
I tillegg bekrefter revisor sin uavhengighet og opplyser om hvilke andre tjenester enn
lovpliktig revisjon som er levert i løpet av regnskapsåret.
Avvik fra anbefalingens pkt. 15: Ingen
353
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | VEDLEGG
Begrepsoversikt
En oversikt over begreper og akronymer benyttet i konsernets årsrapport finnes nedenfor.
Akademiet
Konsernets interne kompetanseprogram
Annex
Et tillegg eller vedlegg til et dokument
AML
Antihvitvasking og -terrorfinansering
APM
Alternative Performance Measures
AR
Application Requirement (tilleggskrav)
ARP
Aktivitet- og redegjørelsesplikt
ASAL
Allmennaksjeloven
AUM
Assets Under Management
BETR
Konsernets kvalitet- og avvikssystem
BHT
Bedriftshelsetjeneste
BP
Basis for preparation (Grunnlag for utarbeidelse)
CapEx
Capital Expenditure (Kapitalutgifter) - Investeringer i anleggsmidler eller større eiendeler
CEO
Chief Executive Officer
CO
2
-ekvivalenter (CO
2
e)
En felles enhet som brukes for å sammenligne utslipp fra forskjellige drivhusgasser basert
på deres effekt på global oppvarming
CRR3
Capital Requirements Regulation (Kapitalkravsforordningen)
CSDDD/CS3D
Corporate Sustainability Due Diligence Directive
CSRD
Corporate Sustainability Reporting Directive
”Current policies”
Scenario som beskriver dagens politikk, ambisjoner og retningslinjer
DEFRA
Department for Environment, Food & Rural Affairs
Dobbel vesentlighet (DMA)
En metode som benyttes i vurdering for å bedømme hvordan et selskap påvirker miljø/
samfunn (påvirkningsvesentlighet) og hvordan miljø/samfunn påvirker selskapet (finansiell
vesentlighet)
DNSH
Do No Significant Harm
DORA
Digital Operational Resilience Act
DPIA
Data Protection Impact Assessment
354
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | VEDLEGG
Due diligence/Aktsomhetsvurdering
En grundig vurdering eller prosess for å evaluere risiko og muligheter før en beslutning tas
DR
Disclosure Requirement (rapporteringskrav)
EBA
European Banking Authority
EEIOA
Environmentally Extended Input-Output Analysis
EFRAG
European Financial Reporting Advisory Group
Equity share-method
Egenkapitalmetoden
ESG
Environmental, Social, and Governance
ESRS
European Sustainability Reporting Standards
Ett SMN 2.0
Prosjekt for organisasjonsendring gjennomført ila. 2024 med virkning fra 01.01.2025
EUs taksonomi
Et klassifiseringssystem for bærekraftige økonomiske aktiviteter i EU
EØS
Det europeiske økonomiske samarbeidsområde
Finans Norge
Interesseorganisasjon for finansnæringen i Norge
FINREP
Financial Reporting - et rammeverk for å harmonisere finansiell regulatorisk rapportering
mellom banker i EU
FinGuar
Financial Guarantees
Forvaltningskapital
Sum eiendeler
F&C
Fees and commisions
GAR
Green Asset Ratio
GAR stock
Samlet verdi av eksponeringer på balansen som er i tråd med EU Taksonomien delt på
totale eiendeler
GAR flow
Samlet verdi av nye eksponeringer på balansen som er i tråd med EU Taksonomien delt på
totale eiendeler
GDPR
General Data Protection Regulation (EUs personvernforordning)
GHG
Greenhouse Gas (drivhusgasser)
GOV
Rapporteringskrav som omfatter styring og ledelse (Governance)
Governance
Virksomhetsstyring/selskapsstyring
GRI
Global Reporting Initiative
HMS
Helse, miljø og sikkerhet
ICAAP
Internal Capital Adequacy Assessment Process
355
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | VEDLEGG
IEA
International Energy Agency
IFRS
International Financial Reporting Standards
IG
Implementation Guidance
Ikke-ansatte
Personer som utfører arbeidsoppgaver for en organisasjon, men ikke er ansatt i
organisasjonen
ILO
International Labour Organization
IMF
International Monetary Fund
IMO
International Maritime Organization
IPCC
Intergovernmental Panel on Climate Change
IRO
Impacts, Risks and Opportunities
K2
Indikatoren for husholdningers innenlandske bruttogjeld i norske kroner og utenlandsk
valuta
KI
Kunstig Intelligens
KPI
Key Performance Indicator – nøkkelindikator for ytelse
KPI-JAE
Konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og energivarer
Kunming-Montreal Global Biodiversity Framework
Internasjonal ramme for å bevare biologisk mangfold, vedtatt i 2022.
KWh
Kilowattime
LCR
Liquidity coverage ratio
LO
Landsorganisasjonen i Norge
OECD
Organization for Economic Co-operation and Development (Organisasjon for økonomisk
samarbeid og utvikling)
Operasjonell kontroll
Virksomheten har full myndighet til å styre driften, og dermed kontroll over aktiviteter og
anlegg
OpEx
Operational Expenditure (Andre driftskostnader)
Oppstrøm
Aktiviteter eller prosesser som foregår før hovedproduksjonen i verdikjeden
MDR-A
Minimum Disclosure Requirement (formkrav) - Actions (handlinger)
MDR-M
Minimum Disclosure Requirement (formkrav) - Metrics (måleparametere)
MDR-P
Minimum Disclosure Requirement (formkrav) - Policies (Retningslinjer)
MDR-T
Minimum Disclosure Requirement (formkrav) - Targets (Målsetninger)
Mennesker og organisasjon
Konsernets HR-avdeling
356
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | VEDLEGG
Midtstrøm
Prosesser eller aktiviteter som foregår i virksomheten (egen drift)
MIL
Mangfold, inkludering og likestilling
Miljøfyrtårn
Et norsk sertifiseringssystem for virksomheter som dokumenterer hvorvidt drift oppfyller
krav til miljø, klima, arbeidsmiljø og samfunnsansvar
MING
Egenkapitalbeviset til SpareBank 1 SMN
MREL
Minstekrav til ansvarlig kapital og kvalifiserende gjeld
MSS
Minimum Social Safeguards
MWh
Megawattime
NACE
Nomenclature of Economic Activities (standard for økonomisk klassifisering av bransjer)
NAV
Arbeids- og velferdsforvaltning (norsk sosialstønadsordning)
Net Zero 2050
Mål om null netto klimagassutslipp innen 2050
NFRD
Non-Financial Reporting Directive
Nedstrøm
Aktiviteter eller prosesser i kunde- og forbrukerledd
NGAAP
Norwegian Generally Accepted Accounting Principles
NGFS
Network for Greening the Financial System
NHO
Norsk handelsorganisasjon
NIBOR
Norwegian Interbank Offered Rate (Norske pengemarkedsrenter)
NOx
Nitrogenoksid - forurensende gasser fra forbrenningsprosesser.
NTNU
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
NVE
Norges vassdrags- og energidirektorat
NZEB
Nearly Zero-Energy Building
PCAF
Partnership for Carbon Accounting Financials
Representantskapet
Det øverste styrende organet i en Sparebank
Samfunnsutbytte
Utbytte til samfunnet som eier 41,1 prosent av SpareBank 1 SMN.
SBM
Strategy and business models (Strategi og forretningsmodell)
SBTi
Science Based Targets initiative
Scope
Klimagassutslippskategorier (scope 1, 2, 3).
SOx
Svoveloksid - forurensende gasser fra forbrenning av fossile brensler
357
SPAREBANK 1 SMN | ÅRSRAPPORT 2024 | VEDLEGG
SpareBank 1-alliansen
Samarbeid mellom selvstendige sparebanker i Norge som deler merkevare, teknologi,
produkter og tjenester for å styrke lokalbankenes konkurransekraft
Taxonomy-aligned
I samsvar med samtlige taksonomikriterier
Taxonomy-eligible
Inkludert og beskrevet i EUs taksonomi og tilhørende forordninger
TCFD
Task Force on Climate-related Financial Disclosures
TEK07, 10 og 17
Tekniske byggforskrifter
TPT
Transition Plan Taskforce
Trading Book
Portefølje av finansielle instrumenter som handles aktivt
Turnover (ansatte)
Rate på hvor mange som har sluttet i løpet av et år
Verdikjede
Samlingen av aktiviteter som skaper og leverer et produkt eller en tjeneste
Utslippsintensitet
Mengde utslipp per enhet aktivitet, produksjon eller økonomisk verdi
WinningTemp
Et digitalt verktøy for å måle og forbedre medarbeiderengasjement og trivsel
Åpenhetsloven
Lov om åpenhet i leverandørkjeden knyttet til grunnleggende menneskerettigheter og
anstendige arbeidsforhold
SpareBank 1 SMN
Søndre gate 4
7011 Trondheim
Organisasjonsnummer: NO 937901003
Telefon: 915 03900
E-post: ir@smn.no
www.bank.no