2023

ÅRSRAPPORT

Årsrapport 2023

Side av 2 243

Innholdsfortegnelse

Virksomheten vår

Konsernsjefens forord ......................................................................................................................... 4

Viktige hendelser i 2023 ..................................................................................................................... 6

Dette er SpareBank 1 SMN ................................................................................................................ 8

Styret og konsernledelse .................................................................................................................. 14

Samfunnsutbytte ............................................................................................................................... 21

Eierstyring og selskapsledelse ......................................................................................................... 24

Vårt bærekraftsarbeid

Innledning ......................................................................................................................................... 39

Ansvarlige utlån og investeringer ...................................................................................................... 46

Rådgiving og kundetilbud ................................................................................................................. 71

Bærekraftig omstilling av Midt-Norge ................................................................................................ 78

Bærekraftig omstilling i SpareBank 1 SMN ....................................................................................... 82

Mennesker og organisasjon .............................................................................................................. 93

Finansielle resultater

Styrets årsberetning ........................................................................................................................ 100

Resultatregnskap ............................................................................................................................ 114

Balanse ........................................................................................................................................... 116

Endring i egenkapital ...................................................................................................................... 118

Kontantstrømoppstilling .................................................................................................................. 121

Noter til regnskapet ......................................................................................................................... 122

Analyse av regnskapet (konsern) ................................................................................................... 221

Erklæring i henhold til verdipapirhandellovens § 5-5 ...................................................................... 226

Revisjonsberetning ......................................................................................................................... 227

Egenkapitalbevis ............................................................................................................................. 228

Vedlegg

Energi- og klimaregnskap SpareBank 1 SMN ................................................................................ 231

Energi- og klimaregnskap konsernet .............................................................................................. 232

GRI-indeks ...................................................................................................................................... 233

Erklæring fra revisor - bærekraftsrapportering ................................................................................ 241

SpareBank 1 SMN sine medlemskap ............................................................................................. 242

Taksonomiopplysninger Annex VI .................................................................................................. 243

Årsrapport 2023

Side av 3 243

Virksomheten vår

Årsrapport 2023

Side av 4 243

Konsernsjefens forord

Stolt jubilant gir tilbake til eiere og samfunn

Vi har akkurat lagt bak oss selveste jubileumsåret, hvor SpareBank 1 SMN har markert 200 år sammen

med kunder og lokalsamfunn i hele Midt-Norge. Året har samtidig gitt et rekordhøyt resultat, og vært et av

de mest innholdsrike i bankens historie. Vi har gjennomført en strategisk viktig sparebankfusjon, avtalt

fusjoner for sentrale felleseide produktselskaper, hentet team fra Danske Bank, styrket våre finanshus og

etablert oss i Oslo.

Fusjonen med SpareBank 1 Søre Sunnmøre styrker posisjonen i Møre og Romsdal. Den bekrefter også

ambisjonen om å være en ledende sparebank. Samtidig gir den viktige erfaringer for senere fusjoner i et

norsk bankmarked der vi forventer at konsolideringen vil fortsette.

Det skjer også konsolidering blant de bankeide produktelskapene. Året startet med en viktig fusjon innen

betalingsområdet mellom Vipps og MobilePay. I løpet av høsten ble det også presentert avtaler om fusjon

mellom SpareBank 1 Kreditt og Eika Kreditt, og mellom Fremtind forsikring og Eika forsikring. Sistnevnte vil

gjøre Fremtind til markedsleder innen personforsikring i Norge. I tillegg har SpareBank 1 Markets fusjonert

med markets-aktiviteten i SpareBank 1 SR-Bank og SpareBank 1 Nord-Norge. Dette gjør at SpareBank 1

Markets igjen har blitt et selskap for hele Alliansen.

I samme året som SpareBank 1 SMN har feiret 200 år, og gjennomført offensive investeringer, kom nyheten

om at Danske Bank trekker seg ut av personmarkedet i Norge. I den forbindelse har vi rekruttert et stort

team med medarbeidere innenfor Private Banking og kapitalrådgivning. Dette er et segment som også har

en nær kobling til bedriftsmarkedet. Vi ser allerede betydelig tilgang av nye person- og bedriftskunder.

Finanshusene står sentralt i SpareBank 1 SMN sin forretningsmodell. Her har vi samlet et komplett tilbud av

finansielle tjenester for både personkunder og næringsliv. Disse inkluderer alt fra finansiering og plassering,

via forsikring og pensjon og til eiendomsmegling og regnskap. De siste årene har satsingen på

regnskapstjenester blitt ekstra viktig, gjennom flere titalls oppkjøp i regi av Regnskapshuset. Samtidig har

tjenestetilbudet blitt utviklet fra føring av regnskap til rådgivning innen områder som bærekraft, skatt, HR og

transaksjoner.

I løpet av 2023 har mange av finanshusene i Midt-Norge blitt oppgradert og tilpasset for å kunne huse alle

konsernets tjenester. I tillegg har vi etablert oss i Oslo. Både tilstedeværelse og synlighet har derfor blitt

styrket. Parallelt har konsernet investert i digitale løsninger, inkludert bruk av kunstig intelligens.

Kombinasjonen av den fysiske tilstedeværelse og den digitale satsingen er det vi kaller for en FYGITAL

modell.

Resultatet for 2023 er også historisk, med et overskudd på nesten 3,7 milliarder kroner. Samtidig gjør en

ren kjernekapitaldekning på 18,8 % at vi er en av landets aller mest solide banker. Det gjør oss i stand til å

håndtere uro og usikkerhet, samtidig som det gir kapasitet for fortsatt lønnsom vekst. I tillegg gir det rom for

å gi eierne et rekordsterkt utbytte på 12 kroner per egenkapitalbevis.

Årsrapport 2023

Side av 5 243

Med vår unike eiermodell, går mer enn en milliard kroner av overskuddet tilbake til samfunnet, enten ved

direkte tildelinger eller via stiftelsene. Gjennom de siste fem årene har overskuddet fra SpareBank 1 SMN

tilført samfunnet i Midt-Norge mer enn 2,6 milliarder kroner i samfunnsutbytte. Dette har gitt grunnlag for

tildelinger til små og store prosjekter over hele Midt-Norge, mange i regi av frivilligheten.

I forbindelse med presentasjonen av årsresultatet, besluttet styret å sette av 50 millioner kroner til å støtte

hjerneforskningen ved Kavli-instituttet i Trondheim. Nobelprisvinnerne Edvard og May Britt Moser har

sammen bygd et verdensledende miljø for forskning på hjernen. Kanskje bidrar midlene til at miljøet finner

svaret på gåten bak folkesykdommen Alzheimer.

Selve jubileumsfeiringen har blitt brukt til å hedre Jakob Roll og de 43 andre borgerne som la 1596

spesidaler på bordet for å starte en sparebank. Disse fremsynte borgerne var opptatt av å bygge en bank

for å utvikle samfunnet. Først med fokus på sparing, og etter kort tid kombinert med kreditt.

Lite ante de om at de la grunnlaget for et moderne finanskonsern. Et konsern som har taklet både opp- og

nedturer, og stått støtt i med- og motvind.

Evnen til å håndtere nedturer i markedet, kaller vi ofte for vår «is i magen-strategi». Dette kan komme godt

med i en verden som har betydelige utfordringer og stor usikkerhet. Disse inkluderer klimakrise, krig i

Ukraina, uro i Midtøsten og usikkerhet i amerikansk politikk. Selv om denne situasjonen gir grunn for uro, gir

det trygghet å vite at sparebankmodellen har stått støtt i 200 år. Ved inngangen til det nye året har vi derfor

offensive planer om å videreutvikle posisjonen som ubestridt markedsleder i Midt-Norge og ledende norsk

sparebank.

Vi i SpareBank 1 SMN er stolte over det vi får til som lag, og det nære samarbeidet vi har med kunder,

partnere og lokalsamfunn. Alt under visjonen . En visjon jeg tror de som «Det er sammen vi får ting til å skje»

grunnla banken en maidag i 1823 også ville gitt sin tilslutning til.

Jan-Frode Janson

Konsernsjef i SpareBank 1 SMN

Årsrapport 2023

Side av 6 243

Viktige hendelser i 2023

1. kvartal 2023

Resultat etter skatt 778 millioner kroner og en avkastning på egenkapitalen på 13 prosent.

Økte utlånsmarginer styrker inntektene fra bank, i tillegg til gode resultater fra regnskapshus og

eiendomsmegler.

SpareBank 1 SMN anmelder en innleid vikar i banken for grovt underslag, vedkommende blir fengslet

og siktet.

I februar lanserer samfunnsutbytte en støtteordning for tiltak som bidrar til like muligheter for barn og

unge. Ordningen har fokus på tiltak rundt sosial inkludering, økonomisk utenforskap og mental helse.

2. kvartal 2023

Resultat 923 millioner kroner og en avkastning på egenkapitalen på 15,1 prosent.

Solid kapitalisert og god likviditet, gjør at vi er i en god posisjon for videre vekst.

Juridisk fusjon med SpareBank 1 Søre Sunnmøre blir gjennomført. Fusjonen vil styrke vår posisjon i

Sunnmøre og Fjordane.

Høye renteinntekter som følge av vekst og reprising.

I mai feiret vi 200-årsdagen vår og inviterte lokalsamfunnene i hele Midt-Norge til å feire med oss.

Gjennom samfunnsutbyttet støttet vi en rekke prosjekter som skal gi verdi i mange år fremover.

Vi gjør den største investeringen fra samfunnsutbytte noensinne når vi etablerer såkornfondet Såkorn 1

Midt og legger 150 millioner kroner i potten.

3. kvartal 2023

Resultat 740 millioner kroner og en avkastning på egenkapitalen på 11,1 prosent.

Vi forbereder oss på dempet etterspørsel fremover og spisser vekststrategien mot geografier,

prioriterte kundesegmenter og økte synergiuttak i finanshusene med en ambisjon om å styrke

markedsposisjonen.

Banken er solid med kapitaldekning godt over regulatoriske krav. Robuste utlånsporteføljer, solid

kapitaldekning og høy likviditet gir utsikter for videre vekst og god utbyttekapasitet.

Vi rekrutterer flere private banking rådgivere og kapitalforvaltere fra Danske Bank til våre kontorer i

Trondheim og Oslo og styrker dermed vårt tilbud til private banking kundesegmentet.

Dyrtiden begynner å merkes og flere kunder sliter med å håndtere økte kostnader. Et finansielt helse-

team blir etablert for å jobbe forebyggende mot utsatte kundegrupper.

Vi fortsetter å markere vårt 200-års jubileum med jubileumsseilas, folkefest og jubileumskonserter på

flere steder i regionen. Mannskapet på seilasen består av unge modige mennesker fra hele verden

som har deltatt i et åtte måneder langt bærekraftsprosjekt som vi har arrangert i samarbeid med FN-

sambandet og Wfuna.

Årsrapport 2023

Side av 7 243

4. kvartal 2023

Resultat 1.247 millioner kroner og en avkastning på egenkapitalen på 18,3 prosent.

Norges Bank økte styringsrenten til 4,5 prosent i desember og kredittveksten til husholdninger falt

ytterligere i fjerde kvartal.

I desember 2023 ble transaksjonen hvor SpareBank 1 SR-bank og SpareBank 1 Nord-Norge kom inn

som eiere i SpareBank 1 Markets gjennomført. Dette innebærer at SpareBank 1 SMN nå eier 39,9

prosent av SpareBank 1 Markets, mens SpareBank 1 SR-Bank eier 33,3 prosent og SpareBank 1 Nord-

Norge eier 18,1 prosent.

Fremtind Forsikring og Eika Forsikring inngår intensjonsavtale om å slå seg sammen. Det

sammenslåtte selskapet vil hete Fremtind Forsikring.

SpareBank 1 Kreditt og Eika Kredittbank samler sin kredittvirksomhet, for å øke konkurransekraften og

styrke ansvarlig utlånspraksis. Det sammenslåtte selskapet vil ha forretningsadresse i Trondheim.

SpareBank 1 SMN mottok i fjerde kvartal nytt pilar 2-krav. Kravet ble redusert til 1,7 prosentpoeng og

må tilfredsstilles med minimum 56,25 prosent ren kjernekapital. Som følge av endringen er konsernets

langsiktige kapitalmål for ren kjernekapitaldekning endret til 16,3 prosent.

Konsernet videreførte i fjerde kvartal sitt spareprogram i bankens egenkapitalbevis for sine ansatte.

Formålet med programmet er å motivere ansatte til å være medeiere i banken. Hele 74 prosent av

ansatte deltar nå i programmet.

Årsrapport 2023

Side av 8 243

Dette er SpareBank 1 SMN

- en samfunnsbygger i 200 verdifulle år

Vår historie går 200 år tilbake, helt til 1823. Rike og mektige kjøpmenn hadde den økonomiske makta i

Trondheim den gangen, og flertallet av byens befolkning var tjenestefolk eller dagarbeidere. Norges Bank

hadde blitt stiftet her allerede i 1816, men ble ikke brukt av næringslivet som forventet.

Trondheim var allerede da Norges tredje største by, og den var populær blant både norske og utenlandske

innflyttere. En av disse var den 32 år gamle østlendingen Jacob Roll, som slo seg ned her i 1815. Han var

både rik og mektig, og tok en fremtredende plass i byen helt fra han kom hit. Han skulle bli en svært viktig

mann i byens historie, og ikke minst i vår historie.

De første norske sparebankene så dagens lys på 1820-tallet, og i Trondheim begynte man å se at s

amfunnet hadde bruk for en bank. Det var både et behov hos næringslivet og hos folk flest, som til nå ikke

hadde mulighet til å få renter på sparepengene sine.

Fem menn, med Jacob Roll i spissen, tok initiativ til å starte en sparebank. De fikk med seg andre av byens

bedrestilte menn; menn som var opptatt av å bygge samfunnet og å støtte næringslivet. I 1823 la 44 av dem

til sammen 1.596 spesidaler, i overkant av 400.000 kroner i dagens verdi, av egne penger på bordet for å få

nok kapital til å starte en sparebank.

Lite visste de at dette skulle bli begynnelsen på en lang og stolt historie, en historie som enda ikke er

ferdigskrevet. Den 26. mai 1823 ble Trondhjems Sparebank opprettet, takket være disse borgerne og deres

1.596 spesidaler. Banken ble den tredje sparebanken som ble opprettet i Norge, og det er denne banken

som i dag er SpareBank 1 SMN.

Banken skulle være for vanlige folk. Den ble opprettet til det beste for arbeids- og tjenestefolk, og både

menn og kvinner kunne sette inn små summer som de fikk renter på. Årsberetningen fra 1824 viser at

innskuddene i banken var satt inn av to offentlige stiftelser, fire koner og enker, åtte embedsmenn, en

kjøpmann, 18 håndverkere, 26 borgersønner og døtre, 40 tjenestefolk og elleve dagarbeidere.

Fra 1820-årene og langt inn på 1900-tallet ble nye sparebanker stiftet over hele regionen. Mange av disse

ble etter hvert slått sammen med det som en gang var Trondhjems Sparebank. Trondhjems Sparebank ble

til Trondhjems og Strindens Sparebank, som igjen ble til Sparebanken Midt-Norge, og i 2008, SpareBank 1

SMN.

På 2000-tallet begynte vi også å løfte blikket utenfor Trøndelag. Oppkjøpet av Romsdals Fellesbank i 2005

var en svært viktig brikke i å ta steget fra en trøndersk til en midtnorsk bank. Så, i 2008, fulgte oppkjøp av

islandske, kriserammede Glitnir Bank, som tidligere hadde kjøpt BN Bank og Kredittbanken i Ålesund. Det

ga oss grunnlaget for en solid tilstedeværelse på Sunnmøre. Den 2. mai i 2023, fusjonerte vi med

SpareBank 1 Søre Sunnmøre, noe som ytterligere har bidratt til å befeste vår posisjon i Møre og Romsdal.

Mennene som grunnla Trondhjems Sparebank var opptatt av å bygge samfunnet og å bidra til at de mindre

bemidlede fikk hjelp til å spare. De ønsket også at samfunnet skulle eie banken og allerede i 1847 begynte

vi å bruke deler av overskuddet til å støtte prosjekter som skulle komme lokalbefolkningen til gode. I 1870

ble det formelt vedtatt at en tiendedel av reelt overskudd skulle deles ut til veldedige formål, både sosiale og

kulturelle.

Årsrapport 2023

Side av 9 243

I løpet av 200 år har både vi og samfunnet endret seg. Prosjektet det ble besluttet at vi skulle bidra til årlig

fra 1847 var opprettelsen av en tvangsarbeideranstalt, muligens noe vanskelig å argumentere for som

samfunnsnyttig i dag. Det som ikke har endret seg ar at vi fortsatt deler av overskuddet vårt. I dag går over

40 prosent tilbake til samfunnet hvert år, vi kaller dette samfunnsutbytte. Det investeres hovedsakelig

innenfor fem områder: Kunst og kultur, idrett og friluftsliv, innovasjon og verdiskapning, fellesskap og

bærekraft.

I dag er vi også mye mer enn en bank. Vi er regionens ledende finanskonsern og kan tilby våre kunder et

helhetlig tilbud innen bank, regnskap og eiendomsmegling, langt utenfor Trondheim.

Hovedkontoret vårt er fortsatt i byen hvor vi ble stiftet. Vi har holdt hus på samme sted siden 1882, men

“gammelbanken”, som en gang hadde så mye plass at både Trondheim Kunstforening og en familie holdt

hus her sammen med banken, har vokst nedover Søndre gate og dekker i dag et helt kvartal. I dag har vi

også kontorer over hele regionen, fra Rørvik i nord til Førde i sør og Røros i øst. I 2023 åpnet vi også et

kontor i Oslo.

Verdigrunnlaget fra 1823 har vært med oss gjennom hele vår historie og står sterkt den dag i dag. Vårt

hovedmål er, og har alltid vært, å gi god økonomisk rådgiving til folk og bedrifter, i gode og dårlige tider.

Samfunnet er fortsatt vår største eier og får hvert år sin rettmessige del av overskuddet.

Vi har et stort hjerte for lokalsamfunnene rundt om i regionen vår, og vi har en urokkelig tro på at Sammen

får vi ting til å skje. Ikke minst har vi en urokkelig tro på at verdi er mye mer enn penger. Sammen med folk,

næringsliv, lag, organisasjoner og lokalsamfunn har vi skapt verdier i 200 år. Det skal vi fortsette med.

Vår ambisjon

SpareBank 1 SMN har som mål å være det ledende finanskonsernet i Midt-Norge og blant de best

presterende i Norden. Vi skal skape finansielle verdier, bygge samfunnet i regionen og ta vår del av

ansvaret for en bærekraftig utvikling.

Våre mål

Med sterke kunderelasjoner og høy avkastning over tid har vi et godt fundament å bygge videre på. Vi har

tydelige mål innen lønnsomhet, soliditet og effektivitet.

Målene for kommende periode er:

Lønnsom med minst 13 prosent egenkapitalavkastning.

Solid med ren kjernekapitaldekning på 16,3 prosent. Utdelingsgrad om lag 50 prosent.

Effektiv. Årlig mål om mindre enn 40 prosent kost/inntekt i morbank, og mindre enn 85 prosent kost

/inntekt i datterselskaper.

Ansvarlig. Oppnå netto null utslipp innen 2050.

Styrket markedsposisjon. Ambisjon om å være nummer én innen konsernets virksomhetsområder.

Flere fornøyde kunder. Ambisjon om å ha de mest fornøyde kundene innen alle virksomhets- og

markedsområder.

Årsrapport 2023

Side av 10 243

Stolte og engasjerte ansatte. Ambisjon om å ha de mest engasjerte medarbeiderne i finansbransjen i

Norge.

Kvalitet i alt arbeid.

Strategiske prioriteringer

Vi har løftet fem strategiske prioriteringer som spesielt viktige for å realisere konsernets visjon og langsiktige

mål. De strategiske prioriteringene har stått sentralt siden 2020, og vil stå fast gjennom 2024:

Skape «Ett SMN» med styrket kundetilbud og tett samspill på tvers av bank, datterselskaper og

støttefunksjoner.

Øke digitaliseringen og bruk av innsikt for relevant rådgivning, ledende digitale løsninger og effektiv

drift.

Lede an i utviklingen av sparebank-Norge ved å utnytte kraften fra SpareBank 1-alliansen, og i

samarbeid med regionale og nasjonale partnere i finansbransjen.

Integrere bærekraft i forretningen for å redusere risiko, og for å stimulere til bærekraftig utvikling av

Midt-Norge.

Utnytte kraften i eiermodellen for å bidra til regionens verdiskapning, styrke lokalt næringsliv og bygge

stolthet og engasjement blant ansatte.

Årsrapport 2023

Side av 11 243

Organisering av SpareBank 1 SMN

Vi er en selvstendig regional sparebank og regionens ledende finanskonsern. Sammen med våre

datterselskap og tilknyttede selskaper er vi et komplett finanshus som jobber både mot privat- og

bedriftsmarkedet. Inkludert datterselskap har vi ved utgangen av 2023 cirka 1740 ansatte.

SpareBank 1 SMN er en av seks eiere i SpareBank 1-alliansen. Gjennom alliansen og våre egne

datterselskaper tilbyr vi konkurransedyktige produkter innen finansiering, sparing, forsikring og betaling,

eiendomsmegling, leasing, regnskapstjenester og kapitalmarkedstjenester.

Konsernets organisering bygger på følgende struktur:

Figur 1: Oversikt over forretningsområder i SpareBank 1 SMN

Årsrapport 2023

Side av 12 243

Hovedkontoret vårt ligger i Trondheim og konsernet har til sammen 63 kontorer.

Noen av kontorene er enkeltstående og på mange plasser er to forretningsområder samlokalisert under

samme tak. 15 av kontorene våre er det vi kaller finanshus – her finner du bank, regnskapshus og megler

på én og samme plass.

Her finner du oss:

Figur 2: Oversikt over SpareBank 1 SMN-konsernets kontorer

Datterselskaper

EiendomsMegler 1 Midt-Norge

EiendomsMegler 1 Midt-Norge er et datterselskap av SpareBank 1 SMN. Øvrig eier er SpareBank 1

Nordmøre. EiendomsMegler 1 Midt-Norge eier Brauten Eiendom og er en del av EiendomsMegler 1-

alliansen, landets største leverandør av eiendomsmeglertjenester. Selskapet, inkludert Brauten Eiendom,

har omtrent 260 medarbeidere fordelt på rundt 30 kontorer i hele Trøndelag og Møre og Romsdal, og

arbeider med bruktbolig-, nærings-, nybygg-, utleie-, og landbruksmegling. I 2023 feiret EiendomsMegler 1

Midt-Norge 50 år.

SpareBank 1 Regnskapshuset SMN

SpareBank 1 Regnskapshuset SMN er et datterselskap av SpareBank 1 SMN. Øvrige eiere er SpareBank 1

Gudbrandsdal og SpareBank 1 Lom og Skjåk. Selskapet har omtrent 550 medarbeidere på 43 steder i

Årsrapport 2023

Side av 13 243

Trøndelag, Møre og Romsdal, Innlandet og Oslo. Selskapet er et fullverdig økonomi- og teknologihus, og er

en av de tre største aktørene i regnskapsbransjen i Norge. I tillegg til tradisjonelle regnskapstjenester tilbyr

selskapet tjenester innen bærekraftsrapportering, HR, eierskifte, skatt og avgift, og IT.

SpareBank 1 Finans Midt-Norge

SpareBank 1 Finans Midt-Norge er et datterselskap av SpareBank 1 SMN. Øvrige eiere er Sparebanken

Sogn og Fjordane, SpareBank 1 Sørøst-Norge, SpareBank 1 Østfold-Akershus, SpareBank 1 Nordmøre,

SpareBank 1 Hallingdal Valdres, SpareBank 1 Gudbrandsdal og SpareBank 1 Lom og Skjåk. Selskapet

tilbyr leasing, næringslån, salgspantlån og fakturasalg til om lag 38.000 privatkunder og 6.200

bedriftskunder. Selskapet formidler sine produkter via eierbanker, bilforhandlere og direktesalg. I tillegg er

det inngått en egen distribusjonsavtale med Sparebanken Møre. SpareBank 1 Finans Midt-Norge har en

forvaltningskapital på 12.4 milliarder kroner og er representert i fylkene Trøndelag, Møre og Romsdal,

Vestland, Vestfold og Telemark, og Innlandet og Viken.

Andelen objekter som finansieres med elektriske drivlinjer er sterkt økende innenfor både privat- og

næringsmarkedet. Kredittpolicyen i selskapet gir tydelige retningslinjer for ulike krav til virksomheter,

produkter og bransjer og det er særlige hensyn til bærekraft slik at selskapet legger til rette for at kunder kan

ta mer bærekraftige valg når de anskaffer nye objekter.

SpareBank 1 SMN Invest

SpareBank 1 SMN Invest AS er et heleid datterselskap av SpareBank 1 SMN, og eier aksjer og andeler i

regionale vekstselskaper og fond. Aktiviteten i selskapet er redusert, og selskapet vil ikke investere i nye

enkeltselskaper. Porteføljen vil derfor trappes ned over tid. Selskapets verdipapirportefølje har en verdi på

608 millioner kroner ved utgangen av 2023.

SpareBank 1-alliansens selskap

SpareBank 1-alliansen består av 13 selvstendige sparebanker som samarbeider om felles plattform og

merkevare. Samarbeidet er organisert gjennom de felleseide selskapene SpareBank 1 Gruppen og

SpareBank 1 Utvikling med deres datterselskaper, i tillegg til flere direkte eide selskaper av SpareBank 1-

bankene.

SpareBank 1 SMN sin eierandel i SpareBank 1 Gruppen er 19,5 prosent. SpareBank 1 Gruppen eier 100

prosent av aksjene i SpareBank 1 Forsikring, SpareBank 1 Factoring og SpareBank 1 Spleis. SpareBank 1

Gruppen eier 65 prosent av Fremtind Forsikring og 50 prosent av Kredinor. I tillegg har SpareBank 1 SMN

sammen med andre SpareBank 1-banker direkte eierskap i SpareBank 1 Boligkreditt, SpareBank 1

Næringskreditt, SpareBank 1 Kreditt, SpareBank 1 Betaling, SpareBank 1 Forvaltning og BN Bank.

Årsrapport 2023

Side av 14 243

Styret og konsernledelse

Styret

Kjell Bjordal (1953), styreleder

AMP Wharton Business School (1989). Siviløkonom fra NHH (1976) og 1. avdeling jus.

Medlem av styret siden 2007 og styreleder siden 2013. Medlem av godtgjørelsesutvalget siden 2012

og leder siden 2013.

Egen virksomhet.

Erfaring som administrerende direktør i EWOS-Gruppen og leder fôrdivisjonen i Cermaq,

administrerende direktør i NorAqua, økonomidirektør og konsernsjef i Glamox Gruppen. Styreleder i

Nordlaks-konsernet, Axio samt Norsk Landbrukskjemi.

Deltatt på 22 av 22 styremøter i 2023.

Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 SMN: 130.000 per 31.12.2023 (inkludert eventuelle

egenkapitalbevis eiet av nærstående).

Christian Stav (1968), nestleder

Master of Business Administration fra NHH (2003), Autorisert Europeisk Finansanalytiker (AFA) fra

NHH (2003). Statsautorisert revisor (1994) og Siviløkonom fra NHH (1991). Høyere revisorstudium

NHH (1992).

Medlem av styret siden 2019. Leder av revisjonsutvalget, medlem av risikoutvalget siden 2019.

Konsernsjef NTE.

Erfaring fra revisjon og rådgivningstjenester, Partner i EY Transaction Advisory Services, økonomi og

finansdirektør NTE.

Styreleder NTE Energi AS, NTE Marked AS, NTE Elektro AS og NTE Telekom AS

Deltatt på 21 av 22 styremøter i 2023.

Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 SMN: 35.000 per 31.12.2023 (inkludert eventuelle

egenkapitalbevis eiet av nærstående).

Mette Kamsvåg (1971)

Siviløkonom fra Handelshøyskolen BI (1994).

Medlem av styret siden 2018. Medlem av revisjons- og risikoutvalgene fra 2018.

Selvstendig virksomhet.

Erfaring fra IT og betalingsformidling gjennom ulike lederposisjoner i BBS og Nets i 15 år. CEO i Nets

fra 2011 til 2014.

Styreleder i Maritech Systems AS, WebMed AS og group.ONE. Styremedlem i Wordline SA.

Industrirådgiver for Ferd AS.

Deltatt på 19 av 22 styremøter i 2023.

Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 SMN: 5.600 per 31.12.2023 (inkludert eventuelle

egenkapitalbevis eiet av nærstående).

Årsrapport 2023

Side av 15 243

Tonje Eskeland Foss (1971)

Sivilingeniør innen «Petroleumsøkonomi» (1996).

Medlem av styret siden 2018. Medlem av godtgjørelsesutvalget fra 2018.

CEO i Frøy AS.

Tidligere erfaring som strategidirektør i Enova 2020 – 2022 samt regiondirektør i Atea Region Nord.

Har 19 års erfaring fra oljeindustrien i ulike posisjoner og selskaper, blant annet AkerBP ASA.

Deltatt på 17 av 22 styremøter i 2023.

Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 SMN: 0 per 31.12.2023 (inkludert eventuelle egenkapitalbevis

eiet av nærstående).

I ngrid Finboe Svendsen (1961)

Bedriftsøkonom fra BI (1990) og kommunalkandidat fra Norges kommunal- og sosialhøyskole (1983).

Medlem av styret siden 2023, leder av risikoutvalget og medlem av revisjonsutvalget fra samme

tidspunkt.

Direktør i Thomas Angell Stiftelser. Erfaring som direktør i Arbeidstilsynet. Flere stillinger i det

offentlige, senest kommunaldirektør for organisasjon i Trondheim kommune, organisasjonsdirektør

Sør-Trøndelag fylkeskommune.

Styreleder i Trondheim Spektrum, styremedlem i Olavsfestdagene og styremedlem i E.C. Dahls

stiftelse.

Deltatt på 12 av 17 mulige styremøter i 2023.

Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 SMN: 300 per 31.12.2023 (inkludert eventuelle

egenkapitalbevis eiet av nærstående).

Kristian Sætre (1961)

Sivilingeniør fra NTH (1987). Maskiningeniør fra Ingeniørhøgskolen Ålesund (1982).

Medlem av styret siden 2023.

Har utstrakt erfaring fra ulike roller i AS Volda Mekaniske Verksted/Scana Volda, deriblant 11 år som

administrerende direktør i Scana Volda AS. Administrerende direktør i Ulstein Verft AS i perioden

2013 til 2019, senere daglig leder i A-K maskiner. Nå Senior Vice President i Vard Group AS.

Nestleder i styret i SpareBank 1 Søre Sunnmøre i perioden 2008-2014 og varamedlem i 2022-23.

Utstrakt styreerfaring fra flere selskaper i og utenfor Norge.

Deltatt på 14 av 17 mulige styremøter i 2023.

Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 SMN: 300 per 31.12.2023 (inkludert eventuelle

egenkapitalbevis eiet av nærstående).

Årsrapport 2023

Side av 16 243

Freddy Aursø (1972)

MBA fra University of Newcastle (2003). Ingeniør fra NTNU (1998).

Medlem av styret siden 2022.

CEO i Lighthouse8.

Bakgrunn som administrerende direktør i Global Media, Bigmouthmedia og LBi.

Styreleder i Lighthouse8 AS, Lighthouse8 Pte Ltd, Lighthouse8 Pty Ltd og Lighthouse8 Ltd. Tidligere

styreleder og styremedlem i flere selskaper i og utenfor Norge.

Deltatt på 20 av 22 styremøter i 2023.

Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 SMN: 0 per 31.12.2023 (inkludert eventuelle egenkapitalbevis

eiet av nærstående).

Inge Lindseth (1963)

Utdannelse innen IT Drift fra HIST og Prosjektledelse fra BI.

Medlem av styret siden 2019. Styremedlem i Finansforbundet region Trøndelag fra 2020. Fast

møtende vararepresentant i forbundsstyret i Finansforbundet.

Konserntillitsvalgt fra 2019.

Tidligere tillitsvalgt og ansatterepresentant i representantskapet. Tidligere fagansvarlig/leder

servicedesk innen teknologi, drift og sikkerhet. Ansatt i SpareBank 1 SMN siden 1982 og har hatt

forskjellige stillinger og oppgaver.

Deltatt på 21 av 22 styremøter i 2023.

Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 SMN: 10.913 per 31.12.2023 (inkludert eventuelle

egenkapitalbevis eiet av nærstående).

Christina Straub (1974)

Bankakademiet 1. avdeling og Forsikring.

Medlem av styret siden 2019.

Nestleder i Finansforbundet SMN fra 2019. Ansatt i Vår Bank & Forsikring (del av SpareBank 1 SMN

fra 2000) fra 1998 til 2001, og TietoEvry fra 2001 til 2006. Har jobbet i ulike funksjoner i SpareBank 1

SMN siden 2006, de siste årene som produktsjef betaling og tillitsvalgt i diverse utvalg.

Har erfaring som styreleder i Saxenborg Barnehage i 4 år. Nåværende styreverv i Strindheim Håndball

siden 2015.

Deltatt på 21 av 22 styremøter i 2022.

Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 SMN: 1.082 per 31.12.2023 (inkludert eventuelle

egenkapitalbevis eiet av nærstående).

Årsrapport 2023

Side av 17 243

Runar Gretland (1978) Observatør

Bedriftsrådgiver i SpareBank 1 SMN, tidligere hovedtillitsvalgt og styremedlem i SpareBank 1 Søre

Sunnmøre.

Deltatt på 14 av 17 mulige styremøter i 2023.

Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 SMN: 140 per 31.12.2023 (inkludert eventuelle

egenkapitalbevis eiet av nærstående).

Årsrapport 2023

Side av 18 243

Konsernledelse

Jan-Frode Janson (1969)

Konsernsjef

Doktor ingeniør i Industriell økonomi og teknologiledelse fra NTNU (1996). Siviløkonom fra

siviløkonomiutdanningen i Bodø (1992).

Konsernsjef i SpareBank 1 SMN siden 1. mai 2019. Tidligere konsernsjef i SpareBank 1 Nord-Norge

og viseadministrerende direktør i Fokus Bank/Danske Bank. Har i tillegg hatt lederjobber i Orkla og

ABB.

Styreleder i SpareBank 1 Betaling AS, Mavi XV AS og i SpareBank 1 SMNs datterselskaper

EiendomsMegler 1 Midt-Norge AS og SpareBank 1 Regnskapshuset SMN AS. Styremedlem i

SpareBank 1 Gruppen AS, SpareBank 1 Utvikling DA, Vipps AS, VIPPS Holding AS, BankID

BankAxept AS, Fremtind Forsikring AS og NTNU. Leder Bransjestyre bank og kapitalmarked (BBK).

Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 SMN: 49.166 per 31.12.2023 (inkludert eventuelle

egenkapitalbevis eiet av nærstående).

Trond Søraas (1968)

Konserndirektør - Konsernfinans og eierstyring

Autorisert Finansanalytiker fra NHH (2006) samt siviløkonom fra samme sted (1994).

Ansatt i SpareBank 1 SMN siden februar 2022. Tidligere erfaring fra KLP Banken AS og BN Bank

ASA, senest som direktør økonomi- og finans i BN Bank ASA.

Styreleder i styret i SpareBank 1 Markets AS. Nestleder i styret i BN Bank ASA. Styremedlem i

SpareBank 1 Boligkreditt AS og SpareBank 1 Næringskreditt AS. Styreleder i SpareBank 1 SMN

Invest AS og Gma Invest AS.

Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 SMN: 10.267 per 31.12.2023 (inkludert eventuelle

egenkapitalbevis eiet av nærstående).

Astrid Undheim (1980)

Konserndirektør Teknologi og utvikling

Doktorgrad i Kommunikasjonsteknologi fra NTNU (2009). Mastergrad i Kommunikasjonsteknologi fra

NTNU (2004).

Ansatt i SpareBank 1 SMN siden 2020, tidligere lang erfaring fra Telenor, senest som leder av

forskningsavdelingen på Analytics & AI.

Styremedlem i BN Bank ASA. Medlem av Rådet for SSB, deltaker i utvalget Norge mot 2025 (2020-

2021). Tidligere erfaring fra flere offentlige utvalg.

Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 SMN: 744 per 31.12.2023 (inkludert eventuelle

egenkapitalbevis eiet av nærstående).

Årsrapport 2023

Side av 19 243

Ola Neråsen (1965)

Konserndirektør - Risikostyring

Statsautorisert revisor fra NHH (1994). Siviløkonom fra BI (1990).

Ansatt i SpareBank 1 SMN siden 1997, konserndirektør for risikostyring siden 2009. Tidligere erfaring

fra Deloitte og Forsvaret.

Ingen styreverv.

Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 SMN: 43.764 per 31.12.2023 (inkludert eventuelle

egenkapitalbevis eiet av nærstående).

Rolf Jarle Brøske (1980)

Konserndirektør - Kommunikasjon og merkevare

Studier i statsvitenskap og historie fra Høgskolen i Molde og NTNU.

Ansatt i SpareBank 1 SMN siden 2016. Tidligere medlem av konsernledelsen med ansvar for

kommunikasjon i Det norske Oljeselskap samt ledelsen i Danske Bank (Fokus Bank). Erfaring som

rådgiver for tidligere næringsminister Børge Brende og for ordføreren i Trondheim. Har innehatt en

rekke politiske verv.

Styreleder i Brøske & Bianchi Wine Import AS. Styremedlem i SpareBank 1 Spleis AS, Trøndelag

Høyre, Sør-Trøndelag Høyre og Nidarosdomens guttekor.

Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 SMN: 15.713 per 31.12.2023 (inkludert eventuelle

egenkapitalbevis eiet av nærstående).

Vegard Helland (1975)

Konserndirektør - Næringsliv

Autorisert Finansanalytiker fra NHH (2007) og siviløkonom fra Handelshøyskolen i Bodø (1999).

Ansatt i SpareBank 1 SMN siden 2003 og har primært jobbet mot bedriftsmarkedet. Konserndirektør

for Bedriftsmarked siden 2010. Tidligere erfaring som revisormedarbeider og konsulent i KPMG og

som analytiker hos Fontiera AS.

Styreleder i SpareBank 1 Finans Midt-Norge. Styremedlem i SpareBank 1 Markets AS, SpareBank 1

Factoring AS, SpareBank 1 Regnskapshuset SMN AS, Kredinor AS og Mavi XV AS.

Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 SMN: 36.202 per 31.12.2023 (inkludert eventuelle

egenkapitalbevis eiet av nærstående).

Nelly S. Maske (1975)

Konserndirektør - Personmarked

Master of Science fra South Bank University London (2000). Bachelor i Økonomi og Administrasjon

fra Trondheim økonomiske høyskole (1998).

Ansatt i SpareBank 1 SMN siden 2013. Konserndirektør personmarked siden 2018. Tidligere

konserndirektør Organisasjon og Utvikling (2015-2018) og Assisterende konserndirektør Privatmarked

(2013-2015). Tidligere bred erfaring fra rådgivningsselskapet Ernst & Young, senest som direktør i

Ernst & Young Advisory 2010-2013.

Styreleder i SpareBank 1 Gjeldsinformasjon AS. Styremedlem i Eiendomsmegler 1 Midt-Norge AS,

SpareBank 1 Forvaltning AS og Julmas AS.

Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 SMN: 21.876 per 31.12.2023 (inkludert eventuelle

egenkapitalbevis eiet av nærstående).

Årsrapport 2023

Side av 20 243

Stig Brautaset (1959)

Konserndirektør - Sunnmøre og Fjordane

Siviløkonom fra Bedriftsøkonomisk Institutt og 1. avdeling juridicum fra Universitetet i Oslo.

Ansatt i SpareBank 1 SMN siden mai 2023. Tidligere erfaring fra ulike lederstillinger i DNB,

Sparebanken Møre og Danske Bank. Administrerende direktør i SpareBank 1 Søre Sunnmøre fra

2016 og frem til banken fusjonerte med SpareBank 1 SMN den 2. mai 2023.

Styremedlem i EiendomsMegler 1 Midt-Norge AS og i SpareBank 1 Regnskapshuset SMN AS.

Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 SMN: 1.407 per 31.12.2023 (inkludert eventuelle

egenkapitalbevis eiet av nærstående).

Arne Nypan (1970)

Administrerende direktør - SpareBank 1 Regnskapshuset SMN

Master of Business Administration (MBA) fra Universitetet i Lund (1997). Bachelor in Business

Administration (B.Sc.) fra Handelshøyskolen i København (1995). Offisersutdanning fra Hæren (1992).

Administrerende direktør i SpareBank 1 Regnskapshuset SMN siden 2020. Tidligere administrerende

direktør i SpareBank 1 Finans Midt-Norge (2013 til 2020), leder for kundekonsept i SpareBank 1 SMN

(2013), konsernbanksjef i SpareBank 1 SMN (2003-2012). Tidligere erfaring fra Innovation Strategic

Consulting og Fokus Bank (Danske Bank).

Styremedlem i SpareBank 1 Kreditt AS.

Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 SMN: 33.948 per 31.12.2023 (inkludert eventuelle

egenkapitalbevis eiet av nærstående).

Kjetil Reinsberg (1961)

Administrerende direktør - EiendomsMegler 1 Midt-Norge

Eiendomsmegler fra BI (2008).

Administrerende direktør i EiendomsMegler 1 Midt-Norge siden 1999. Tidligere erfaring fra Storebrand

Bank, Notar og Bedre Råd samt flere års erfaring fra byggebransjen.

Styreleder i Brauten Eiendom AS. Styremedlem i EiendomsMegler 1 Norge, Agri Eiendom AS,

Eiendom Norge Holding AS og Eiendom Norge.

Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 SMN: 29.141 per 31.12.2023 (inkludert eventuelle

egenkapitalbevis eiet av nærstående).

Årsrapport 2023

Side av 21 243

Samfunnsutbytte

Det midtnorske samfunnet er vår største enkelteier og lokalsamfunnenes andel av vårt overskudd kalles

samfunnsutbytte. Samfunnsutbytte har lange tradisjoner i SpareBank 1 SMN. Helt siden 1847 har deler av

overskuddet gått til allmennyttige og veldedige formål som bygger og utvikler regionen.

Som regionens ledende finanskonsern lever vi tett på menneskene i samfunnet vi er en del av. Vi brenner

for hele regionens utvikling, fra Rørvik i nord til Førde i sør, og har et stort hjerte for lokalsamfunnet. Vi heier

på alt det fantastiske som skjer rundt oss – fra det frivillige arbeidet, talentutvikling og kulturopplevelser, til

det å skape bolyst og omfavne omsorg for fellesskapet. Vi legger spesielt stor vekt på fremtidige

generasjoner og har derfor høy oppmerksomhet på tiltak og aktiviteter som kommer barn og unge til gode.

Midlene fra samfunnsutbytte skal gå til å

støtte gode prosjekter som bygger og utvikler

Midt-Norge, og gjør regionen til en bedre

plass å bo og leve. Vi skal styrke samfunns-

og næringsutviklingen gjennom å bygge

kunnskap, innovasjonskultur og kapital. Slik

kan nye investeringer bli gjort og grunnlaget

for nye arbeidsplasser lagt.

En av de største private bidragsyterne i

vår region

Samfunnsutbyttet var i 2023 på 474 millioner

kroner. Av dette ble 230 millioner kroner

avsatt til investering i ulike prosjekter i

regionen. Videre ble 244 millioner kroner

tilført Sparebankstiftelsen SMN, samfunnets "sparekonto".

Som et ledd i fusjonen med SpareBank1 Søre Sunnmøre ble Sparebankstiftinga Søre Sunnmøre etablert,

med en kapital på 1,341 millioner. Det betyr at vi har en betydelig styrket mulighet til å støtte

lokalsamfunnene i Midt-Norge, der samfunnets eierskap i banken er 41,7 %. Eierskapet er fordelt blant

samfunnet (33,2 %), Sparebankstiftelsen SMN (2,5 %) samt Sparebankstiftinga Søre Sunnmøre (6 %).

I desember 2023 ble strategien for samfunnsutbytte fornyet med mindre endringer, for perioden 2024-2026.

Her er fellesskap, idrett og friluftsliv, kunst og kultur, grønn pådriver samt innovasjon og verdiskaping

definert som egne satsingsområder. En av endringene for den nye strategiperioden er en vridning av

midlene som skal deles ut mer i retning av bærekraft for å understøtte rollen som grønn pådriver i Midt-

Norge.

Ambisjonen er å styrke Midt-Norge gjennom tildelinger som bidrar til:

å hindre utenforskap

å skape levende lokalsamfunn

å gjøre regionen ledende på bærekraftig nyskaping og grønn omstilling

Årsrapport 2023

Side av 22 243

Vi har økt innsatsen for å bidra til at Midt-Norge har mange og gode arbeidsplasser også i årene som

kommer. Fremover ønsker vi å være en viktig aktør for gründere i Midt-Norge – helt fra gründerspirer på

videregående skole til mer etablerte gründermiljø og økt innsatsen på rollen som arenabygger, nyskaper,

investor og grønn pådriver gjennom samarbeid med gode partnere og næringsforeninger.

200 verdifulle år

Trondhjems Sparebank ble etablert 26. mai 1823 – og har gått fra å være en institusjon til en

hjørnesteinsbedrift, med samfunnsnyttige prosjekter som viser at verdier er mer enn penger. I 2023 har

banken derfor feiret sitt 200 års jubileum med økt engasjement i hele regionen og flere større prosjekter.

Noen av disse nevnes her:

Støtteordning «Like muligheter»

På våren fikk mange lag og foreninger til sammen støtte på 30 millioner med overskriften «like muligheter»,

samt noen større prosjekter som skaper varig verdi for fremtidige generasjoner.

Bursdag og folkefest

I mai feiret vi bursdag på alle kontor og torg i Midt-Norge og har skapt folkefest sammen med folk i

lokalsamfunnet og lag/foreninger. Vi hadde godt over 10.000 besøkende på arrangementene i september

og 6.000 besøkende på skipet Statsraad Lehmkuhl, som ble basen for jubileumsseilasen langs kysten, med

stopp i Ålesund, Molde, Nærøysund, Verdal og Trondheim. I Trondheim Spektrum inviterte vi til en rusfri

jubileumskonsert med mer enn 8.000 besøkende. Alle billettinntektene gikk utelukkende til Miljøagentene,

Mental helse ungdom og Livsglede for eldre.

Unge for fremtiden

Vi har gjennom jubileumsåret ønsket å bidra til at flere unge kan ta ord til handling for en bedre verden. I

samarbeid med FN-sambandet og det internasjonale FN-sambandet World Federation of United Nations

Associations (WFUNA) har vi gjennomført et åtte måneder langt bærekraftsprogram for 100 unge fra hele

verden. Cirka halvparten av deltagerne kom fra Midt-Norge. De unge fikk lære om bærekraftsarbeid og

prosjektledelse, og gjennomførte selv prosjekter i sine lokalsamfunn. Så samlet vi alle som mannskap om

bord på Statsraad Lehmkuhl. Sammen seilte vi langs kysten av Midt-Norge, i vår seilas for fremtiden.

I havnene engasjerte vi over 3.000 skoleelever i innovasjonsaktiviteter for fremtiden, sammen med Ungt

Entreprenørskap, MOT og FN-sambandet. Blant annet inviterte vi til ungdomskonferansen «Handling, takk»,

der unge selv fikk finne løsninger på utfordringer innen plast, utenforskap og gjenbruk.

Dokumentasjon av historien

For å ta vare på vår og samfunnets 200-årige historie, er det produsert et magasin og en bok, samt podcast-

serien «Bank, Bank». I tillegg har Sverresborg Historiske Museum åpnet et flott historisk bankmuseum,

støttet av vårt samfunnsutbytte.

Årsrapport 2023

Side av 23 243

Noen flere større tiltak i 2023

"Etablering av "Såkorn 1 Midt

Vi har som et tiltak for innovasjon og verdiskaping etablert en stiftelse – Såkorn 1 Midt. Det er satt av 150

millioner kroner der formålet er å bidra med kapital til grønne etableringer i tidlig fase, slik at flere ideer og

bedrifter kan se dagens lys og etableres i regionen. Det jobbes med å reise tilsvarende beløp fra andre

investorer i regionen.

Kompetanse som nøkkel til grønn omstilling

Som pådriver for grønn omstilling for næringslivet har vi gjennomført innovasjonskurs for små og

mellomstore bedrifter i Midt-Norge både i 2022 og 2023. Innovasjonskurset har til sammen hatt 60

deltagerbedrifter i Trøndelag og på Sunnmøre i disse to årene og tiltaket videreføres våren 2024.

Dagsturhytta

Vi har bevilget inntil 11,4 millioner til «Dagsturhytta» - en hytte i samtlige 38 kommuner i Trøndelag.

Formålet er å stimulere flere til fysisk aktivitet, der vårt mål er at dette skal være et godt tiltak for å fremme

tiltak for folkehelse frem mot VM på ski i 2025. Prosjektet er et samarbeid med Trøndelag fylkeskommune

som bidrar med tilsvarende beløp. Kommunene bidrar med en egenandel samt skal engasjere frivillige

aktører som skal bistå med drift og engasjement lokalt.

Unge stemmer

I samarbeid med LO og NHO har vi etablert et program for unge talenter i regionen. Formålet er å bidra til å

bygge, utvikle og sikre mangfold av unge trønderske ledertalenter og tillitsvalgte i regionen, der målet er at

flere skal bidra i samfunnsdebatten om fremtidens næringsliv og høres på nasjonale arena. Basert på gode

erfaringer med 15 unge deltakere i piloten for 2022, lanserte vi en ny mulighet for nye deltakere i 2023.

Talentstipend

To millioner kroner ble delt ut i talentstipend. Dette ble fordelt på 40 unge talenter innen kultur, idrett og

nærings- og samfunnsutvikling i Midt-Norge.

Hjertevarme tiltak

Vi er opptatt av å bry oss om andre, særlig i krevende tider. Før jul engasjerte vi ansatte i konseptet

«Julehjertevarme» der vi har brukt to millioner kroner for å hjelpe organisasjoner som gjør gode tiltak for de

med dårlig økonomi og/eller utfordringer knyttet til utenforskap.

Søknader og bevilgning 2023

Tildeling fra samfunnsutbytte for 2023 var 230 millioner kroner. Det ble i 2023 behandlet 4123 søknader og

omsøkt beløp var 614 millioner kroner. Av disse ble 1.966 søknader innvilget. Det ble bevilget 367 millioner

kroner til samfunnsnyttige formål i 2023 (inkl 150 millioner avsatt til Såkorn 1 Midt).

Årsrapport 2023

Side av 24 243

Eierstyring og selskapsledelse

Redegjørelsen beskriver hvordan SpareBank 1 SMN følger de 15 anbefalingene som følger av det norske

anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse (NUES).

Redegjørelsen er utarbeidet i samsvar med regnskapsloven regnskapsloven § 3-3b

(2) og den norske

anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse, slik den ble utgitt 14.oktober 2021. Anbefalingen er

tilgjengelig på nues.no. Det er ingen vesentlige avvik fra anbefalingen.

SpareBank 1 SMN følger reglene om styring av finansforetak som følger av Finansforetaksloven

med

forskrifter og utstederreglene i Euronext Growth Oslo Regelbok II

SpareBank 1 SMN redegjør for hvert punkt i anbefalingen. Der anbefalingen ikke følges er avviket

begrunnet, og det er gjort rede for hvordan man har innrettet seg. Avvik er redegjort for under punkt 6 og 7.

Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse

Beskrivelsen nedenfor redegjør for hvordan de 15 gjeldende punktene i den norske anbefalingen for

eierstyring og selskapsledelse av 14. oktober 2021 er fulgt opp.

Punkt 1: Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse

Styret i SpareBank 1 SMN har vedtatt en policy for eierstyring og selskapsledelse og redegjør gjennom

dette dokumentet for selskapets eierstyring og selskapsledelse. SpareBank 1 SMN følger Norsk anbefaling

for eierstyring og selskapsledelse. Dokumentet svarer også på kravene fra regnskapsloven § 3-3b.

Konsernet skal gjennom sin eierstyring og selskapsledelse sikre en forsvarlig formuesforvaltning og gi økt

trygghet for at de uttalte mål og strategier blir realisert. God virksomhetsstyring omfatter de verdier, mål og

overordnede prinsipper som banken styres og kontrolleres etter for å sikre eiernes, kundenes og andre

gruppers interesser.

Gjennom bankens eierstyring og selskapsledelse er det særlig vektlagt:

en struktur som sikrer målrettet og uavhengig styring og kontroll

systemer som sikrer måling og ansvarliggjøring

en effektiv risikostyring

fullstendig informasjon og effektiv kommunikasjon

likebehandling av egenkapitalbeviseierne og balansert forhold til øvrige interessegrupper

overholdelse av lover, regler og etiske standarder

Avvik fra anbefalingens pkt. 1: Ingen

Punkt 2: Virksomhet

SpareBank 1 SMN er et finanskonsern og del av Sparebank 1 alliansen. SpareBank 1 SMN har

vedtektsfestet formålet med virksomheten i vedtektenes § 1 som er: «å drive virksomhet som bank og for

øvrig drive og delta i virksomhet som sparebanken kan utføre i henhold til tillatelser og den til enhver tid

gjeldende lovgivning».

Årsrapport 2023

Side av 25 243

Konsernet er organisert med datterselskaper og tilknyttede selskaper, slik det fremgår av illustrasjonen

under.

Figur 3: Oversikt over forretningsområder i SpareBank 1 SMN

Visjon og strategi, mål og risikoprofil

SpareBank 1 SMNs visjon er «sammen får vi ting til å skje». Visjonen handler om å skape energi, resultater,

endring og utvikling i samarbeid med ansatte, kunder, leverandører, partnere og lokale krefter. Verdiene til

SpareBank 1 SMN er: helhjerta, ansvarlig, likandes og dyktig.

Strategien til SpareBank 1 SMN er gjengitt i årsrapporten, hvor også de strategiske prioriteringene er

beskrevet.

Konsernet har et mål om å være blant de best presenterende bankene i Norden og det overordnede

finansielle målet er å levere avkastning på egenkapitalen på 13 % over tid. Langsiktig mål for

kjernekapitaldekning på 16,3 % og for konsernet er målet å holde kostnadsprosenten under 40.

Styret fastsetter årlig hvilken risikoappetitt konsernet skal ha, sist i desember 2023. Mer informasjon om

selskapets risikoprofil finnes i punkt 10.

Årsrapport 2023

Side av 26 243

Bærekraft og samfunnsansvar

Samfunnsansvar er en del av konsernets DNA og bærekraft er en svært viktig del av konsernets

samfunnsansvar.

SpareBank 1 SMN jobber innen hele spekteret av FNs bærekraftsmål og ESG, som står for Environmental

(miljø), Social (samfunn) og Governance (styring). Konsernet har sluttet seg til Science-Based Targets

Initiative som en oppfølging av konsernets strategiske målsetning om netto null utslipp innen 2050. I

Bærekraftsbiblioteket på smn.no finnes ytterligere informasjon om konsernets bærekraftsarbeid.

Mål, strategier og risikoprofil evalueres årlig av styret.

Styringsstruktur

Konsernets styringsstruktur fremgår av modellen under. Risikostyring og etterlevelse har anledning til å

rapportere direkte til styret ved behov.

Figur 4: Styringsstruktur

Avvik fra anbefalingens pkt. 2: Ingen

Punkt 3: Selskapskapital og utbytte

Styret vurderer kapitalsituasjonen i lys av konsernets mål, strategi og ønsket risikoprofil. SpareBank 1 SMN

hadde per 31. desember 2023 en ren kjernekapitaldekning på 18,8 prosent, og en kapitaldekning på 23,0

prosent.

For detaljert informasjon om kapitaldekningen, se egen note i årsrapporten. For nærmere omtale av reglene

om kapitaldekning og hvilke prinsipper som legges til grunn for å vurdere kapitalbehovet, vises det til Pilar 3-

rapportering som er publisert på smn.no.

Utbytte

SpareBank 1 SMN sikter mot å gi egenkapitalbeviseierne en god avkastning gjennom utbytte og

kursstigning. Årsoverskuddet fordeles mellom eierkapitalen og grunnfondskapitalen basert på deres andel

Årsrapport 2023

Side av 27 243

av bankens egenkapital. Omtrent halvparten av overskuddet utbetales som utbytte, mens resten brukes til

allmennyttige formål eller overføres til Sparebankstiftelsen SMN. Utbyttet fastsettes av bankens

representantskap, med hensyn til forventet resultatutvikling, eksterne rammebetingelser og behov for

kjernekapital.

Utbyttepolitikken er publisert på bankens hjemmeside.

Kjøp av egne egenkapitalbevis

Styret har fullmakt til å kjøpe egne egenkapitalbevis for inntil fem prosent av bankens eierandelskapital.

Slike kjøp skal skje ved handel i verdipapirmarkedet via Oslo Børs. Den samlede beholdningen av

egenkapitalbevis som banken eier og/eller har avtalepant i kan ikke overstige fem prosent av bankens

eierandelskapital. Hvert egenkapitalbevis kan kjøpes til kurser mellom 1 og 300 kroner. Fullmakten er gyldig

i 18 måneder fra vedtaket ble fattet i representantskapets møte 28. mars 2023.

Kapitalforhøyelse

Styrefullmakter til kapitalforhøyelser gis på bakgrunn av konkrete og definerte formål. Per 31. desember

2023 er det ikke gitt slik fullmakt.

Avvik fra anbefalingens pkt. 3: Ingen

Punkt 4: Likebehandling av aksjeeiere

SpareBank 1 SMN sikrer lik behandling av egenkapitalbeviseiere gjennom vedtekter og ledelsespraksis.

Alle egenkapitalbevis har lik stemmerett, og banken følger finansforetakslovens regler for eier- og

stemmerettsbegrensninger, så langt de gjelder for sparebanker med egenkapitalbevis. SpareBank 1 SMN

har en egenkapitalbevisklasse.

Ved forhøyelse av eierandelskapitalen har eksisterende eiere fortrinnsrett, med mindre spesielle forhold

tilsier noe annet. Slik fravikelse vil bli begrunnet i børsmelding.

I 2023 fikk ansatte kjøpe egenkapitalbevis gjennom en spareordning, med en bonus for fortsatt eierskap og

ansettelse. For å styrke egenkapitalbeviset krever bankens vedtekter et kvalifisert flertall for endringer som

gjelder eierandelskapitalen.

Ved forhøyelse av eierandelskapitalen skal eksisterende eiere ha fortrinnsrett med mindre særlige forhold

tilsier at dette fravikes. Slik fravikelse vil i så fall bli begrunnet. En eventuell utøvelse av styrets fullmakt til

kjøp av egne egenkapitalbevis skal skje ved kjøp i verdipapirmarkedet via Oslo Børs.

I 2023 fikk de ansatte tilbud om å inngå spareavtaler i egenkapitalbevis med spareavtaler på valgfrie årlige

sparebeløp, på henholdsvis 6.000 kroner, 12.000 kroner, 24.000 kroner eller 36.000 krroner. Hvert kvartal

kjøper konsernet egenkapitalbevis for det oppspart beløp gjennom Oslo Børs og til børskurs. For hvert

annet egenkapitalbevis den ansatte tildeles gjennom spareordningen, gir SpareBank 1 SMN den ansatte

ytterligere ett gratis EK-bevis. Tildelingen av «bonusbevis» skjer to år etter oppstarten av sparingen og

forutsetter at den ansatte fortsatt eier de opprinnelig oppsparte EK-bevisene, og fortsatt er ansatt i

konsernet. Det var 1.054 ansatte som benyttet seg av tilbudet i 2023.

For å styrke egenkapitalbeviset som et attraktivt finansielt instrument og gi investorer økt innflytelse ved

beslutninger som berører eierandelskapitalen krever bankens vedtekter at et kvalifisert flertall innenfor

representantene for egenkapitalbeviseierne må stemme for endringer som gjelder eierandelskapitalen i

Årsrapport 2023

Side av 28 243

tillegg til representantskapets kvalifiserte beslutning. En angivelse av hvilke saker dette gjelder for er angitt i

bankens vedtekter § 10-1, som finnes på bankens hjemmeside.

Avvik fra anbefalingens pkt. 4: Ingen

Punkt 5: Aksjer og omsettelighet

Bankens egenkapitalbevis er notert på Oslo Børs med ticker MING og er fritt omsettelige. Vedtektene

inneholder ingen begrensninger på omsetteligheten.

Avvik fra anbefalingens pkt. 5: Ingen

Punkt 6: Generalforsamling

For finansforetak som ikke er allmennaksjeselskap eller aksjeselskap åpner finansforetakslovens § 8-1 (3)

for at det kan fastsettes annet navn på selskapets øverste organ enn generalforsamling. Det følger av

vedtektene § 3-1 at Representantskapet skal være bankens øverste organ.

Representantskap

Konsernets øverste organ er representantskapet. Representantskapet skal se til at banken virker etter sitt

formål og i samsvar med lov, vedtekter og representantskapets vedtak.

Sammensetningen av representantskapet er fastsatt i vedtektene § 3-3 og skal speile sparebankens eiere,

kundestruktur og interessegrupper samt samfunnsfunksjonen.

Representantskapet har 32 medlemmer og 30 varamedlemmer med følgende representasjon:

egenkapitalbeviseiere: 12 medlemmer og 10 varamedlemmer

fylkestingene i Trøndelag og Møre og Romsdal: 3 medlemmer og 3 varamedlemmer

kunder: 9 medlemmer og 9 varamedlemmer

ansatte: 8 medlemmer og 8 varamedlemmer

Representantskapets oppgaver fremgår av vedtektens § 3-10.

Møteinnkalling sendes til representantskapet, styret, konsernledelsen og revisor 21 dager før møtet.

Innkallingen inneholder alle saksdokumenter som vil behandles i møtet, inkludert forslag til vedtak.

Dokumentene publiseres på bankens hjemmeside og gjennom børsmelding, samt e-postutsendelse og

utsendelse gjennom styreportalen.

Vedtektenes § 3-8 er det åpnet for at sparebanken kan kreve at forfall til møtet meddeles innen 5 dager før

møtet, noe som er vurdert å være så nært møtedatoen som mulig for å få varamedlemmer til å stille.

Det følger videre av vedtektene § 3-9 at representantskapets leder er møteleder, eller ved dennes fravær

nestlederen.

Protokoll fra møtene gjøres tilgjengelig på bankens hjemmeside.

En oversikt over representantskapets medlemmer finnes på smn.no.

Avvik fra anbefalingens pkt. 6: representantskapet stemmer over valgkomiteens innstilling til

styremedlemmer samlet, av hensyn til den kollektive kompetansen i styret. Praksisen avviker fra NUES hvor

det anbefales at det stemmes over en og en kandidat.

Årsrapport 2023

Side av 29 243

Punkt 7: Valgkomité

Det følger av vedtektenes § 5-1 at banken skal ha en valgkomité bestående av fem medlemmer og fem

varamedlemmer som velges av representantskapet for en periode på to år. Valgkomiteen skal speile

sammensetningen av medlemmer i representantskapet og være sammensatt som følger:

To medlemmer med to varamedlemmer velges fra egenkapitalrepresentantenes valgte medlemmer

Ett medlem med ett varamedlem velges fra kunderepresentantenes valgte medlemmer

Ett medlem med ett varamedlem velges fra fylkestingsrepresentantenes valgte medlemmer

Ett medlem med ett varamedlem velges fra ansattevalgte medlemmer

Representantskapet velger leder til valgkomiteen, medlemmer, fastsetter instruks og for arbeidet i

valgkomiteen og fastsetter godtgjørelses for valgkomiteen.

Valgkomiteen gjennomfører årlige samtaler med alle styremedlemmene og konsernsjefen for å kartlegge

behovet i styret, samt få forslag til aktuelle kandidater for styreverv.

Valgkomiteen skal forberede kundenes og egenkapitalbeviseiernes valg av medlemmer og varamedlemmer

til representantskapet.

Valgkomiteen skal videre forberede valg av:

leder og nestleder til representantskapet

styremedlemmer

leder og nestleder til styret. Disse velges i særskilte valg.

representantskapsvalgte medlemmer til styret

leder, medlemmer og varamedlemmer til valgkomiteen

Valgkomiteens innstillinger skal begrunnes og begrunnelsen skal inneholde informasjon om kandidatens

kompetanse, kapasitet og uavhengighet, samt alder, utdannelse og yrkesmessig erfaring. Begrunnelsen bør

videre inneholde eventuelle eierinteresser i selskapet, andre oppdrag for konsernet og vesentlige posisjoner

i andre selskaper eller organisasjoner. Ved gjenvalg skal innstillingen også gi opplysninger om hvor lenge

kandidaten har vært i selskapet og om deltakelse i møtene.

På bankens hjemmeside er det gjengitt hvem som er medlemmer av representantskapets valgkomite, frister

for forslag, angivelse av neste valg og beskrivelse av hvordan forslag kan inngis.

Valgkomiteen innstiller honorarer til alle tillitsvalgte og fremlegger saken til beslutning for

representantskapet.

Avvik fra anbefalingens pkt. 7: Alle medlemmene av valgkomiteen til representantskapet velges blant de

gruppene som er representert i representantskapet, iht. vedtektsbestemmelser.

Punkt 8: Styret, sammensetning og uavhengighet

Det følger av finansforetaksloven § 8-1 at «Styret skal sørge for forsvarlig organisering av virksomheten,

herunder påse at kravene til organisering av foretaket og etablering av forsvarlige styrings- og

kontrollsystemer blir etterkommet».

Det følger av vedtektene § 4-1 at styret skal bestå av 7-9 medlemmer, samt at to av styrets medlemmer

velges av og blant de ansatte, dersom de ansatte krever det. Videre slår bestemmelsen fast at styrets

Årsrapport 2023

Side av 30 243

medlemmer og varamedlemmer velges for 2 år. Medlemmene velges for to år av gangen, og kan maksimalt

sitte i 20 år, hvorav 12 år sammenhengende i samme verv, jf. Vedtektenes § 7-1.

Styret består per 31.12.2023 av ni fast møtende medlemmer og en observatør. Av styrets ni medlemmer er

to valgt av og blant de ansatte. Det er ingen ledende ansatte i styret. De syv representantskapsvalgte

styremedlemmene er uavhengige, både fra selskapet, men også selskapets største eiere. Styrets

medlemmer oppfordres til å eie egenkapitalbevis i banken.

Sammensetningen av styret skal være basert på bankens vedtekter og valgkomiteens instruks, og

selskapets behov. Valgkomiteen vektlegger kompetanse, kapasitet og mangfold ved vurdering av

potensielle kandidater til styret. De enkelte styremedlemmers bakgrunn, deltakelse i styremøter og deres

beholdning av egenkapitalbeviset er beskrevet i årsrapporten og på smn.no.

Styret opptrer som et kollegium og fatter beslutninger i fellesskap.

Det er tegnet styreansvarsforsikring for SpareBank 1 SMN.

Avvik fra anbefalingens pkt. 8: Ingen

Punkt 9: Styrets arbeid

Styrets oppgaver og saksbehandling følger av finansforetaksloven kap. 8 II. Styret fastsetter styret alle

vesentlige strategier, blant annet bankens forretningsstrategier, risikostyringsstrategier, bærekraftstrategier.

Videre fastsetter styret finansielle mål, markeds- og organisasjonsmessige mål og risikoprofil. Det er styret

som ansetter og avsetter konsernsjef.

Styret har fastsatt instruks for både styrearbeidet og den daglige ledelse, begge senest vedtatt 20. juni

2023. Instruksene inneholder bestemmelser om hvordan avtaler med tilknyttede parter skal behandles,

detaljer finnes i andre avsnitt under «uavhengig behandling».

Styret mottar jevnlig rapporteringen innenfor resultat- og markedsutvikling, risikosituasjonen,

etterlevelsesrisikoen, status for antihvitvasking, status for personvernarbeidet og status for

informasjonssikkerhet i konsernet, samt rapporter fra internkontrollen

Styret foretar en årlig evaluering av sitt arbeid og egen kompetanse. De vurderer arbeidsform,

saksbehandling, møtestruktur og prioritering av oppgaver som igjen gir grunnlag for eventuelle endringer og

tiltak.

Uavhengig behandling

Styreinstruksen slår fast at et styremedlem ikke må delta i behandlingen eller avgjørelsen av spørsmål som

har betydning for egen del eller for noen nærstående. Dette gjelder saker hvor medlemmet må anses for å

ha personlige, økonomiske eller andre særinteresser i saken. Det samme følger av de etiske retningslinjene

i konsernet. Den enkelte plikter selv å påse at han eller hun ikke er inhabil i behandlingen av en sak. Styret

starter hvert styremøte med å avklare om det foreligger forhold som tilsier tilpasninger i saksbehandlingen.

Styret skal godkjenne avtaler mellom banken og et styremedlem eller med konsernsjefen. Styret skal også

godkjenne avtaler mellom banken og tredjemann, der et styremedlem eller konsernsjefen måtte ha en

særlig interesse. Styremedlemmer skal på eget initiativ opplyse om enhver interesse den enkelte eller

nærstående kan ha. Styrets vurderinger av habilitetsspørsmål skal protokolleres.

Årsrapport 2023

Side av 31 243

Avtaler mellom banken og øvrige konsernselskaper av vesentlig økonomisk betydning skal fremlegges

styret for behandling.

Styreutvalg

Styret forbereder saker gjennom de lovpålagte styrevalgene godtgjørelsesutvalg, revisjonsutvalg og

risikoutvalg. I tillegg har styret et teknologiutvalg som forbereder saker om teknologi. Alle utvalgene har

ulike ledere. Medlemmene oppnevnes for en periode på to år. Styret fastsetter mandatene for utvalgene.

Revisjonsutvalg

Revisjonsutvalgets oppgaver etter finansforetaksloven § 8-19 med tilhørende bokstaver er å:

forberede styrets oppfølging av regnskapsrapporteringsprosessen

for så vidt gjelder foretakets regnskapsrapportering skal revisjonsutvalget overvåke systemene for

intern kontroll og risikostyring samt bankens internrevisjon

avgi uttalelse om valg av revisor

ha løpende kontakt med bankens valgte revisor om revisjonen av årsregnskapet

vurdere og overvåke revisors uavhengighet og objektivitet

Revisjonsutvalget møtes minst fem ganger i året i forkant av styrebehandling av kvartals- og årsrapporter.

Risikoutvalg

Risikoutvalgets oppgaver er regulert i finansforetaksloven § 13-6 (4) og finansforetaksforskriftens § 13-2.

Risikoutvalget skal bidra til at risiko- og kapitalstyringen støtter opp under konsernets strategiske utvikling

og måloppnåelse, og samtidig sikre finansiell stabilitet og forsvarlig formuesforvaltning. Risikoutvalget skal

bidra til at styrings- og kontrollordninger er tilpasset risikonivået og omfanget av virksomheten.

Utvalget skal blant annet:

bidra til at risikostyringen er i tråd med beste praksis og styrets ambisjonsnivå

gjennomgå risikostyringsstrategier og policyer som forberedelse til styrets behandling

bidra til at konsernets kapitaldekning er tilfredsstillende innenfor vedtatte konsernstrategi

bidra til at lover og forskrifter samt interne regler som regulerer konsernet identifiseres, implementeres,

etterleves og kontrolleres.

Risikoutvalget møtes minst fem ganger årlig.

Godtgjørelsesutvalg

Styret har etablert et godtgjørelsesutvalg som skal bestå av minst tre styremedlemmer, hvorav en valgt av

de ansatte. Styrets leder er fast medlem av utvalget og er også utvalgets leder.

Godtgjørelsesutvalget forbereder og fremlegger saker for styret om godtgjørelsesordningen, herunder blant

annet:

Godtgjørelsespolicy

Rapport om praktisering av godtgjørelsesordninger

Erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte som fremlegges for

representantskapet.

Godtgjørelse for konsernsjef

Årsrapport 2023

Side av 32 243

Utvalget møtes etter innkalling fra lederen, men minst en gang i året og ellers etter behov. Det kreves at

minst to medlemmer av utvalget deltar.

Teknologiutvalg

Banken etablerte i 2021 et teknologiutvalg, som er et forberedende organ for styret i saker som gjelder

konsernets strategiske investeringer i teknologi.

Teknologiutvalget består av minst to styremedlemmer som ikke er ansatt i konsernet SpareBank 1 SMN.

Styret skal også utnevne en leder for Teknologiutvalget.

Utvalget skal blant annet:

Sikre tilstrekkelige strategiske investeringer innen teknologi og digitalisering

Sikre at strategiske teknologiinvesteringer gir ønsket verdiskapning

Bistå konsernledelsen for å sikre tilstrekkelig innovasjonshøyde og innovasjonshastighet

Overvåke og evaluere eksisterende og fremtidige trender innen teknologi/industri som kan påvirke

konsernets strategiske planer

Utvalget møtes etter innkalling fra lederen, men minst fire ganger i året (en gang per kvartal) og ellers etter

behov.

Banken vil foreta en evaluering av om utvalget skal gjøres permanent.

Utvalgene har anledning til å trekke på ressurser i administrasjonen, hente råd og anbefalinger fra kilder

utenfor selskapet, og rapportere fra sin behandling til det samlede styret.

Avvik fra anbefalingens pkt. 9: Ingen

Punkt 10: Risikostyring og intern kontroll

SpareBank 1 SMN har en risikostyringsfunksjon som rapporterer til konsernsjef og har adgang til å

rapportere direkte til styret. Konsernet har også engasjert KPMG som intern revisor.

God risiko- og kapitalstyring er sentralt i SpareBank 1 SMNs langsiktige verdiskaping. Internkontroll skal

bidra til å sikre effektiv drift og forsvarlig håndtering av risikoer av betydning for å oppnå forretningsmessige

mål.

Konsernets rapport om kapitalkrav og risikostyring, Pilar 3-rapport, inneholder en nærmere beskrivelse av

risikostyring, kapitalstyring og kapitalberegning. Rapporten er tilgjengelig på smn.no.

SpareBank 1 SMN har som mål å opprettholde en moderat risikoprofil, og ha en så høy kvalitet i sin

risikooppfølging at ingen enkelthendelser skal kunne skade bankens finansielle stilling i alvorlig grad.

Bankens risikoprofil er kvantifisert gjennom mål for rating, risikojustert avkastning, forventet tap, nødvendig

økonomisk kapital samt regulatorisk kapitaldekning.

Styret gjennomgår kvartalsvis konsernets utvikling innenfor de viktigste risikoområdene og foretar årlig en

gjennomgang av internkontrollen. Styret har hovedansvaret for å sette grenser for, og overvåke konsernets

risikoeksponering. Risikoene måles og rapporteres i henhold til prinsipper og policy som styret har vedtatt

og skal støtte opp under konsernets strategiske utvikling og måloppnåelse.

Årsrapport 2023

Side av 33 243

Styret mottar årlig, fra intern- og ekstern revisor, en uavhengig vurdering av konsernets risiko og

internkontroll. Styret følger opp vedtatte rammeverk, prinsipper, kvalitets- og risikomål gjennom:

kvartalsvis rapport fra konsernsjef og avdeling for risikostyring

kvartalsvis rapport fra etterlevelse

kvartalsrapport/årsrapport fra intern revisor

SpareBank 1 SMN benytter Committee of Sponsoring Organizations of the Treadway Commissions (COSO)

rammeverk og Control Objectives for Information and related Technology (CobiT) rammeverk som grunnlag

for prinsipper for internkontroll og risikostyring.

Prinsipper og rammer for internkontroll og risikostyring er nedfelt i egen policy. Policyen gir føringer for

konsernets overordnede holdninger til risikostyring og skal sikre at konsernet har en effektiv og

hensiktsmessig prosess.

Ledelsen i de ulike selskapene i konsernet har ansvar for risikostyring og internkontroll og dette skal bidra til

å sikre:

målrettet, sikker og kvalitets- og kostnadseffektiv drift

pålitelig og rettidig rapportering

overholdelse av gjeldende lover og regler samt interne rutiner og retningslinjer

Etterlevelse

Etterlevelsesfunksjonen er organisert uavhengig av forretningsenhetene og rapporterer til konsernsjef.

Funksjonen vurderer selskapets prosedyrer, rutiner og systemer for å sikre regelverksetterlevelse, og gir råd

om tiltak som bør iverksettes for å sikre etterlevelse. Funksjonen samler sine observasjonen i en kvartalsvis

rapport som presenteres for konsernledelsen og styret.

Funksjonen skal også etablere retningslinjer og prosesser for å håndtere etterlevelsesrisiko samt sikre at

etterlevelse overvåkes og testes gjennom et strukturert og veldefinert overvåkingsprogram.

Forretningsområder, støttefunksjoner og datterselskap skal ivareta etterlevelse ved operasjonalisering av

policy for etterlevelse og identifiserte etterlevelsesrisikoer vedtatt av styret.

Internkontroll finansiell rapportering

Styret i SpareBank 1 SMN har vedtatt retningslinjer for konsernets finansielle rapportering. Disse er gitt

innenfor gjeldende myndighetspålagte krav og skal bidra til å sikre relevant, pålitelig, tidsriktig og lik

informasjon til bankens egenkapitalbeviseiere og verdipapirmarkedet for øvrig.

Konsernfinans ledes av konserndirektør finans og er organisert uavhengig av forretningsområdene.

Enheten ivaretar den finansielle rapporteringen både på morbank- og konsernnivå, og fastsetter

retningslinjer for månedlig, kvartalsvis og årlig rapportering fra de ulike forretningsområdene og

datterselskaper. Konserndirektør finans vurderer løpende forretningsområdenes finansielle resultater og

måloppnåelse, og påser at alle enhetene presterer i tråd med konsernets overordnede økonomiske

målsettinger. Konserndirektør finans rapporterer direkte til konsernsjef.

Årsrapport 2023

Side av 34 243

Avdelingene Regnskap og Virksomhetsstyring er organisert under Konsernfinans og utarbeider finansiell

rapportering for konsernet. Avdelingene påser at rapporteringen skjer i samsvar med gjeldende lovgivning,

regnskapsstandarder, konsernets regnskapsprinsipper og styrets retningslinjer.

Konsernfinans har etablert prosesser som sørger for at regnskapsrapporteringen kvalitetssikres og at

eventuelle feil og mangler følges opp og rettes løpende. Til all finansiell rapportering er det etablert en rekke

kontrolltiltak for å sikre korrekt, gyldig og fullstendig rapportering.

Ekstern revisor foretar hvert kvartal forenklet revisorkontroll av konsernets delårsregnskap. I tillegg utføres

full revisjon av konsernets årsregnskap.

For videre informasjon om risikostyring og internkontroll, se i årsrapporten vedrørende finansiell note 6

risikostyring samt konsernets rapport om kapitalkrav og risikostyring, Pilar 3-rapport, som er tilgjengelig på

smn.no.

Internrevisjon

Intern revisor er et redskap for styret og administrasjonen for overvåking av at risikostyringsprosessen er

målrettet, effektiv og fungerer som forutsatt. Det er KPMG som leverer internrevisjonstjenester og

leveransen omfatter morbanken og datterselskap underlagt forskrift om risikostyring og internkontroll.

Internrevisjonens hovedoppgave er å bekrefte at internkontrollen fungerer som forutsatt samt å påse at

risikostyringstiltak er tilstrekkelige i forhold til bankens risikoprofil. Internrevisjonen rapporterer kvartalsvis til

styret og revisors rapporter og anbefalinger blir gjennomgått og forbedringstiltak implementert fortløpende.

Styret vedtar årsplaner og budsjett for internrevisjonen.

Internrevisjonen utfører operasjonell revisjon av enheter og forretningsområder, og ingen finansiell revisjon

for konsernet. Det utarbeides årlige revisjonsplaner som diskuteres med konsernledelsen, behandles i

risikoutvalget og godkjennes av styret. Revisors risikovurderinger ligger til grunn for hvilke områder som

skal gjennomgås. Det utarbeides særskilte revisjonsrapporter med resultater og forslag til forbedringstiltak

som presenteres for ansvarlig leder og konsernets ledelse. Et sammendrag av rapportene sendes

kvartalsvis til risikoutvalget og styret. Eventuelle konsulentoppdrag utføres innenfor standarder og

anbefalinger som gjelder for internrevisorer (IIA).

Etikk og varsling

Det er utarbeidet etiske retningslinjer for konsernet og dets ansatte, og etikk er fast tema på kurs for alle

nyansatte. Dette skal bidra til at verdigrunnlaget og de etiske retningslinjene blir godt kommunisert og gjort

kjent i hele organisasjonen. Det er etablert klare retningslinjer for varsling dersom ansatte får kunnskap om

forhold som er i strid med eksterne eller interne bestemmelser, eller andre forhold som kan være med på å

skade konsernets omdømme eller finansielle situasjon. Håndtering av mottatt varsel avklares av den som

har mottatt varselet, i samråd med HR-sjef og juridisk direktør. Banken har en avtale med KPMG som sikrer

mulighet for anonym varsling. Varslingskanal via KPMG ble benyttet tre ganger i 2023.

Avvik fra anbefalingens pkt. 10: Ingen

Årsrapport 2023

Side av 35 243

Punkt 11: Godtgjørelse til styret

Godtgjørelse til styret forberedes av representantskapets valgkomite og bygger på markedsmessige

vurderinger, styrets ansvar, kompetanse, tidsbruk og konsernets kompleksitet. Godtgjørelsen er fast og ikke

resultatavhengig og det utstedes ikke opsjoner til styremedlemmer.

Styrets leder, styrets nestleder og medlemmer av styreutvalg godgjøres særskilt. Ingen av de

representantskapsvalgte medlemmene av styret har oppgaver for konsernet utover styrevervet.

Nærmere informasjon om kompensasjon for styret og styreutvalg fremgår av lederlønnsrapporten som

publiseres på smn.no.

Avvik fra anbefalingens pkt. 11: Ingen

Punkt 12: Godtgjørelse til ledende ansatte

Konsernets godtgjørlesespolitikk er utformet etter finansforetaksloven kap. 15 med tilhørende forskrifter.

Styrets godgjørelsesutvalg forbereder saken, før styret fastsetter konsernets godtgjørelsespolitikk årlig.

Politikken understøtter konsernets overordnede mål, risikotoleranse og langsiktige interesser.

Videre utformes politikken for å nå følgende målsetninger:

Fremme forsvarlig og effektiv styring av risiko og unngå uønsket risikotagning

Stimulere til effektiv kapitalanvendelse

Stimulere til redusert risiko for svikt i internkontrollen

Disse reglene gjelder også for andre ansatte og tillitsvalgte med arbeidsoppgaver av vesentlig betydning for

foretakets risikoeksponering og for ansatte og tillitsvalgte med kontrolloppgaver.

Styret har et godtgjørelsesutvalg som forbereder saken for styret. Godtgjørelsesutvalget behandler

godtgjørelsesordningen, kompensasjon til konsernsjefen og innstiller retningslinjer for godtgjørelse til

ledende ansatte (konsernledelsen). Godtgjørelsespolitikken ble sist vedtatt av styret 1. mars 2023 og

retningslinjer for lønn til ledende ansatte ble vedtatt av representantskapet 28. mars 2023.

En beskrivelse av godtgjørelse til konsernsjefen og ledende ansatte fremgår av lederlønnsrapporten som

publiseres på smn.no. Ytterligere beskrivelse av bankens godtgjørelsesordning finnes på bankens

hjemmeside.

Avvik fra anbefalingens pkt. 12: Ingen

Punkt 13: Informasjon og kommunikasjon

Bankens informasjonspolitikk skal underbygge tillitsforholdet mellom eiere, styret og ledelsen samt sørge for

at bankens interessegrupper har en løpende mulighet til å vurdere og forholde seg til banken. Bankens

informasjonspolitikk er basert på en aktiv dialog der åpenhet, forutsigbarhet og gjennomsiktighet settes i

fokus.

Den åpne informasjonspraksisen skal være i samsvar med interne og eksterne retningslinjer, med de

begrensninger som følger av taushetsplikten og de til enhver tid gjeldende børsregler.

Årsrapport 2023

Side av 36 243

Korrekt, relevant og tidsriktig informasjon om bankens utvikling og resultater skal skape tillit overfor

investormarkedet. Informasjon til markedet formidles gjennom kvartalsvise investorpresentasjoner, eget

Investor Relations-område på bankens hjemmeside og børsmeldinger. Finanskalenderen offentliggjøres på

bankens hjemmeside.

Det avholdes også regelmessige presentasjoner overfor internasjonale samarbeidspartnere, långivere og

investorer. Styret har vedtatt en egen kommunikasjonsstrategi som gir føringer for hvem som kan uttale seg

på vegne av SpareBank 1 SMN og i hvilke saker.

Avvik fra anbefalingens pkt. 13: Ingen

Punkt 14: Selskapsovertakelse

SpareBank 1 SMNs egenkapital består av eierandelskapitalen, grunnfondskapitalen og opptjent

egenkapital. Grunnfondskapitalen representerer en selveiende del av sparebanken som ikke kan overtas av

andre ved oppkjøp. Eierstrukturen i en bank er for øvrig lovregulert ved godkjenning av erverv som

medfører at eierandelen representerer 10 prosent eller mer av kapitalen eller stemmene i banken. En

oversikt over de 20 største egenkapitalbeviseierne finnes på bankens hjemmeside smn.no.

Avvik fra anbefalingens pkt. 14: Lovpålagt eierbegrensning

Punkt 15: Revisor

Ekstern revisor velges av representantskapet. Det er revisjonsutvalget som forbereder valg av revisor for

styret og styret som innstiller overfor representantskapet. Representantskapet fastsetter revisors honorar.

Ekstern revisor er den samme for alle selskap i konsernet.

Ekstern revisor foretar den lovbestemte bekreftelsen av den økonomiske informasjon som gis i offentlige

regnskap. Revisor presenterer hvert år en plan for gjennomføring av revisjonsarbeidet for revisjonsutvalget.

Ekstern revisor gir revisjonsutvalget en beskrivelse av hovedelementene i revisjonen, herunder om det er

identifisert vesentlige svakheter i bankens interne kontroll knyttet til regnskapsrapporteringsprosessen.

Ekstern revisor deltar videre på alle revisjonsutvalgetsmøter hvor kvartals- eller årsregnskap behandles og

deltar i styremøtet når årsregnskapet behandles. Styret avholder årlig minst ett møte med revisor uten at

konsernsjefen eller andre fra den daglige ledelsen er til stede.

Det er fastsatt egne retningslinjer for den daglige ledelsens adgang til å benytte revisor til andre tjenester

enn revisjon. Eventuell rådgivning fra ekstern revisor skal til enhver tid ligge innenfor rammene av

revisorloven.

I tillegg bekrefter revisor sin uavhengighet og opplyser om hvilke andre tjenester enn lovpliktig revisjon som

er levert i løpet av regnskapsåret.

Avvik fra anbefalingens pkt. 15: Ingen

Lov om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) - Kapittel 3. Årsregnskap og årsberetning - Lovdata

Lov om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven) - Lovdata

Årsrapport 2023

Side av 37 243

https://www.euronext.com/sites/default/files/2023-09/Euronext%20Growth%20Rule%

20Book%20-%20Part%20II%20-%20Euronext%20Growth%20Oslo%20%28norsk%

20versjon%29%20-%20ikrafttredelse%201%20oktober%202023.pdf

Årsrapport 2023

Side av 38 243

Vårt bærekraftsarbeid

Årsrapport 2023

Side av 39 243

Innledning

SpareBank 1 SMN skal stimulere til en bærekraftig utvikling av regionen vår. Det er forankret som en

strategisk prioritering og er en integrert del av konsernstrategien for inneværende periode. Konsernets

bærekraftstrategi skal muliggjøre våre finansielle mål og skape verdier for kunder, eiere og ansatte gjennom

å være en:

Pådriver for grønn omstilling

Partner for inkluderende samfunnsutvikling

Veiviser for ansvarlig forretningskultur

Den strategiske målsettingen for vår klimaomstilling er å redusere 90-95% av konsernets totale

klimagassutslipp («netto null utslipp») innen 2050. En sentral milepæl i dette arbeidet er å redusere

utslippene med 50-55% innen 2030. Som en naturlig oppfølging av den ambisiøse målsettingen om netto

null utslipp, har vi i 2023 forpliktet oss til Science Based Targets initiative (SBTi). Informasjon om hva vår

forpliktelse innebærer for SpareBank 1 SMN er nærmere forklart i kapittelet "Redusere karbonavtrykk i

utlånsporteføljer".

Bærekraft er integrert i samtlige forretningsområder og støttefunksjoner i konsernet, herunder daglig drift,

kundetilbud og disponering av samfunnsutbytte. Vi ser på bærekraft både som en finansiell risiko og en

forretningsmulighet. Medlemmer av konsernledelsen har ansvar for å nå strategiske mål for bærekraft i

forretningsområdene de har ansvaret for. Arbeidet med konsernets bærekraftsarbeid forankres regelmessig

i bankens styre og i styrene i konsernets datterselskaper. Relevante styringsdokumenter er offentlig

tilgjengelig i vårt Bærekraftsbibliotek på og finnes henvist til under hvert vesentlige tema i smn.no/bærekraft

årsrapporten .

Det operasjonelle arbeidet med bærekraft er delt inn i tre områder:

Daglig drift

Kundetilbud

Samfunnsutbytte

Vi gjennomfører en kontinuerlig interessentdialog med et stadig større nettverk av interessenter. Dette er et

ledd i arbeidet med å sikre at vi har en helhetlig og langsiktig tilnærming til hvordan vi skal skape verdi for

eiere av egenkapitalbevis, kunder, ansatte og samfunnet. En oppsummering av de mest vesentlige

interessentene vises nedenfor. Mer informasjon finnes i dokumentet Interessentdialog i

bærekraftsbiblioteket på smn.no/bærekraft.

Årsrapport 2023

Side av 40 243

Figur 5: Oversikt over interessentene til SpareBank 1 SMN

Dialogen med interessentene gjøres gjennom dybdeintervjuer, digitale spørreundersøkelser og direkte

dialog. Vi vektlegger også informasjon fra annen samhandling med interessenter, for eksempel

generalforsamlinger, kundeundersøkelser og møter, deltakelse i komitéer og initiativer som tar sikte på å

løse et bredt spekter av samfunnsspørsmål.

I tillegg til den kontinuerlige interessentdialogen gjennomfører vi en dobbel vesentlighetsanalyse som

oppdateres hvert andre år, hvor vi kartlegger både miljø-, samfunnsmessig- og finansiell vesentlighet. Våre

rammebetingelser endrer seg i takt med samfunnsutviklingen, og vesentlighetsanalysen, og dens prosess,

bidrar til at vi oppnår samsvar mellom virksomhetens mål og satsingsområder, og interessentenes

forventninger til oss.

Konsernets doble vesentlighetsanalyse er et fundament både for realisering av konsernets finansielle mål

og bærekraftsmål. I tillegg skaper analysen grunnlaget for vår etterlevelse av eksisterende og nye

regulatoriske krav. Analysen identifiserer de vesentligste temaene i vår påvirkning på miljø og samfunn, og

omgivelsenes finansielle påvirkning på SpareBank 1 SMN. I tillegg hjelper den oss å identifisere hvilke av

FNs bærekraftsmål vi har størst påvirkning på.

Våre analyser er offentlig tilgjengelig i Bærekraftsbiblioteket og figur 4 viser metodikken for utarbeidelse av

vår doble vesentlighetsanalyse.

Årsrapport 2023

Side av 41 243

Figur 6: Dobbel-vesentlighetsanalyse

Våre forpliktelser

Vi støtter følgende nasjonale og internasjonale avtaler i arbeidet med å integrere bærekraft i vår forretning:

FNs bærekraftsmål

Paris-avtalen

ILO-konvensjon 100 og 111

FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter

Arbeidsmiljøloven

Likestillings- og diskrimineringsloven

Vi har signert og/eller støtter følgende prinsipper og standarder:

FNs prinsipper for ansvarlig bankdrift (UNEPFI)

UN Global Compact (UNGC Norway)

Partnership for Carbon Accounting Financials (PCAF)

Task Force on Climate Related Financial Disclosure (TCFD)

Global Reporting Initiative (GRI)

Science Based Targets initiative (SBTi)

Miljøfyrtårnstiftelsen

Grønnvaskingsplakaten

Se vedlagte oversikt over SpareBank 1 SMN sine medlemskap i bransje-, lobby- og andre norske og

internasjonale organisasjoner.

Våre fokusområder

Den siste oppdateringen av vår doble vesentlighetsanalyse som ble gjennomført høsten 2022, viste at

mange av forventningene fra analysen i 2020 fortsatt stod ved lag, samtidig som noen nye temaer ble

aktualisert. Med utgangspunkt i denne analysen identifiserte vi fire fokusområder med tilhørende vesentlige

tema:

Årsrapport 2023

Side av 42 243

Ansvarlige utlån og investeringer

Rådgiving og kundetilbud

Bærekraftig omstilling av Midt-Norge

Bærekraftig omstilling i SpareBank 1 SMN

Disse fokusområdene danner grunnlaget for våre nøkkeltall som fungerer som drivere for vår omstilling.

Måloppnåelse og status knyttet til disse nøkkeltallene rapporteres til konsernledelse og bankens styre på

kvartalsvis basis.

Vi har i år arbeidet målrettet for å komplettere nøkkeltallstabellen. Komplettering av nøkkeltallene har krevd

nye verktøy, datapunkter og arbeidsprosesser, men arbeidet har tatt noe lengre tid enn først antatt.

Oversikten under oppsummerer status for nøkkeltallene for hvert fokusområde med tilhørende vesentlige

temaer.

Ansvarlige utlån og investeringer Mål 2023

Resultater

2023

Mål

2024

Tap som følge av svindel

10)

< 10.000.000 NOK 15.660.000 NOK < 22.500.000 NOK

Andel ledere og ansatte som har fullført e-læringskurs i

hvitvasking og terrorfinansiering

100 % 97 % 100 %

Utlånsvolum næringsliv med ESG-score 75 % 87 % 90 %

Utlånsvolum privatmarked med ESG score

20 % 0 % 20 %

Andel utlån som oppfyller kravene til grønne

obligasjoner

Under arbeid

19,1 %

Under arbeid

Totalt klimagassutslipp fra utlånsporteføljer

1.000 (1000 tCO e)

1.034 (1000 tCO e)

SBTi

Andel boliger i utlånsporteføljen med energimerke 90 % 42 % 70 %

Andel næringseiendommer i utlånsporteføljen (>1.000m

) med energimerke

75 % 21 % 90 % av nye innvilgelser

Rådgivning og kundetilbud

Salgsvolum produkter og tjenester med miljømessig

fordel

2.000.000.000 NOK

2.516.000.000 NOK

3.000.000.000 NOK

Salgsvolum produkter og tjenester med

samfunnsmessig fordel

Kategoriscore bærekraft i Winningtemp

7,4 7,3 8

Andel ledere og ansatte i konsernet som har

gjennomført e-læringskurs i etikk

100 % 94 % 100 %

Antall dokumenterte klager for brudd på personvern

eller tap av kundedata

0 12 0

Bærekraftig omstilling av Midt-Norge

Antall deltagere på møteplasser og

nyskapingsaktiviteter

7.000 deltagere

250 gründer- og

ungdomsbedrifter

5.790 deltagere

300 gründer- og

ungdomsbedrifter

6.000 deltagere

250 gründer- og

ungdomsbedrifter

Antall deltagere i kompetanse- og utviklingsprogram 50-100 270 500

Andel store næringslivskunder med kredittengasjement

som har et klimaregnskap

25 % 24 % 25 %

Bærekraftig omstilling i SpareBank 1 SMN

Andel av konsernets vesentlige innkjøp (>100.000 kr)

fra leverandører med klimaregnskap

50 % 68 % 80 %

Andel ledere og ansatte som har gjennomført e-læring i

informasjonssikkerhet

100 % 90 % 100 %

Kategoriscore mangfold, inkludering og likebehandling i

Winningtemp

I/A I/A I/A

Totalt klimagassutslipp i daglig drift

16,4 (1000 tCO e)

18,5 (1000 tCO e)

SBTi

Modellen for ESG-scoring i PM-porteføljen er foreløpig ikke utarbeidet i SpareBank 1 Alliansen

Årsrapport 2023

Side av 43 243

Basert på eksisterende rammeverk per januar 2024

Foreløpig er en offisiell definisjon av de 15 % mest energieffektive bygningene ikke tilgjengelig, hvor tilgang på sikre data er nødvendig

for å sikre en robust tilnærming

Våre målsetninger knyttet til klimagassutslipp er f.o.m. 2023 under utarbeidelse ifbm. vår forpliktelse til SBTi

Produkter med miljømessig fordel er her definert som grønne produkter ihht. vårt produkthierarki. Dette avviker fra taksonomien. Se

vår taksonomirapportering under fokusområdet "Ansvarlige utlån og investeringer".

Vårt kundetilbud er en funksjon av krav og føringer fra våre kommunekunder, og vi har ikke egne produkter med samfunnsmessig

fordel per 2023

Vårt verktøy for medarbeideroppfølging

Store næringslivskunder er kunder som overskrider to av tre følgende kriterier: Omsetning > MNOK 400, balansesum > MNOK 200, « »

antall ansatte > 250

Vi har revidert bærekraftsmodulen i Winningtemp, og dette nøkkeltallet inngår nå som en del av nøkkeltallet Kategoriscore bærekraft i

Winningtemp

10)

Tap som følge av svindel er her definert som utgifter som følge av svindel mot bankens kunder, erstattet av banken.

Tabell 1: Fokusområder med tilhørende nøkkeltall

Kommende lovkrav og regulering

Rapporteringskravene for finansielle foretak er sterkt tiltakende i årene som kommer, mye som følge av at

finanssektoren har en viktig rolle i omstillingen til en lavutslippsøkonomi nasjonalt og internasjonalt.

SpareBank 1 SMN har i 2023 tatt flere steg i arbeidet med å forberede oss på å ivareta de nye regulatoriske

kravene etter hvert som de inntreffer. Vi har:

Styrket og samlokalisert konsernets fagmiljø på bærekraft.

Fremskyndet tidspunkt for oppdatering av konsernet doble vesentlighetsanalyse til første kvartal 2024.

Utviklet første versjon av et konsernfelles rammeverk for rapportering og offentliggjøring av

bærekraftsinformasjon.

Revidert mandatet til konsernets ESG-komité, hvor kompetanseutvikling knyttet til rapportering og

rammeverk er en av flere oppdateringer.

Gjennomført diverse kurs i implementering av kommende rapporteringskrav og standarder.

Orientert revisjonsutvalg og styret om utvidelse av ansvar og oppgaver som følge av nye krav til

bærekraftsrapportering.

Bærekraftsdirektivet

Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD), også kjent som bærekraftsdirektivet på norsk, trådte i

kraft i EU 1. januar 2023, og erstatter Non-Financial Reporting Directive (NFRD), også kjent som

regnskapsdirektivet, med virkning fra 1. januar 2024. Verdipapirlovutvalget overleverte i mai sin utredning

om gjennomføring av CSRD i norsk rett, og det er forventet at Norge vil følge samme tidsplan som EU.

SpareBank 1 SMN vil bli rapporteringspliktige for rapporteringsåret 2024, med første rapportering i 2025.

CSRD operasjonaliseres gjennom et omfattende sett med rapporteringsstandarder kalt European

Sustainability Reporting Standards (ESRS) som dekker vesentlige tema innenfor EUs Green Deal både på

miljømessige-, sosiale-, og økonomiske forhold.

Årsrapport 2023

Side av 44 243

Som børsnotert kredittinstitusjon omfattes vi av den første «bølgen» av rapporteringsplikt for regnskapsåret

2024. Vi har iverksatt flere initiativer internt for å sørge for at vi er klare til å imøtekomme kravene når de trer

i kraft i Norge.

Vi har i 2023 gjennomført et prosjekt for å kartlegge og forstå konsekvensene av kommende lovkrav og

regulering. Arbeidsgruppen har bestått av fagpersoner fra bærekraftsavdelingen i SpareBank 1

Regnskapshuset SMN AS, samt nøkkelpersoner fra blant annet risikostyring, konsernregnskapsavdelingen

og avdeling for etterlevelse. Mandatet har vært å utarbeide et konsernfelles rammeverk for rapportering og

offentliggjøring av bærekraftsinformasjon.

Som en del av SpareBank 1-alliansen har vi også tett dialog med andre alliansebanker for å identifisere

felles databehov, vurdere felles initiativer og skape en felles forståelse av hvordan regelverket treffer oss

som sparebanker. Det er allerede igangsatt flere initiativer knyttet til å forstå ESRS og databehovene ESRS

medfører.

De omfattende rapporteringskravene som følger av CSRD har introdusert et behov for ytterligere

omorganisering og fordeling av rapporteringsansvaret på bærekraft innad i SpareBank 1 SMN-konsernet.

For oss har den operasjonelle delen av bærekraft alltid vært sterkt forankret i de ulike fag- og

forretningsområdene i konsernet, men rapportering og strukturering har tilhørt ansvarsområdet til

Konsernfinans og Eierstyring.

Vi har en ambisjon om å benytte kravene i CSRD til å ruste våre strukturer, våre ansatte og vår

forretningsmodell i en retning som fremmer langsiktig bærekraftig verdiskapning. De brede, komplekse, og

til dels omveltende kravene i CSRD gjør at vi øyner både en mulighet, men også en nødvendighet, i å

involvere konsernets fag- og forretningsområder ytterligere i rapporteringen. I løpet av 2024 vil vi i større

grad involvere nøkkelpersoner i fag- og forretningsområder som bidragsytere i utarbeidelsen og

oppdateringen av retningslinjer, handlingsplaner, nøkkeltall og målsetninger.

Konsernfinans og Eierstyring vil fortsatt ha det overordnede fagansvaret for forståelse og implementering av

regelverket, samt potensielle endringer og oppdateringer, hvor nøkkelpersonene i fag- og

forretningsområdene vil ha spesifikke oppgaver knyttet til ulike vesentlige tema. Vi mener at en slik

organisering gjør at konsernet stiller sterkere i møte med kommende lovkrav og reguleringer.

Oppdatering av SpareBank 1 SMNs dobbelt vesentlighetsanalyse

Vi har siden 2020, med to-årig intervall for oppdatering, utarbeidet en vesentlighetsanalyse for konsernet.

Oppdateringen er med på å sikre at vi alltid hensyntar endringer i våre interessenters perspektiv og

preferanser. I 2020 utarbeidet vi en enkel vesentlighetsanalyse med fokus på påvirkningsvesentlighet;

hvordan SpareBank 1 SMN påvirker klima, miljø og mennesker.

I oppdateringen av vesentlighetsanalysen høsten 2022 valgte vi å utvide perspektivet vårt med å ta inn

finansiell vesentlighet som en dimensjon i vår vesentlighetsanalyse. Dette resulterte i en dobbel

vesentlighetsanalyse som dannet grunnlaget for innholdet og strukturen i vår rapportering for 2022. Denne

strukturen videreføres i 2023.

For første gang vil nå en dobbel vesentlighetsanalyse bli lovpålagt gjennom innføringen av

Bærekraftsdirektivet (CSRD) i norsk rett. Den doble vesentlighetsanalysen danner fundamentet for vår

rapportering i tråd med ESRS, og prosessen, samt resultatet, er viktig for vårt fokus i årene som kommer,

Årsrapport 2023

Side av 45 243

både i rapportering og virksomhetsstyring. Vi har foretatt en preliminær kartlegging av vår nåværende doble

vesentlighetsanalyse mot tematikk og emner i ESRS, nettopp for å se hvilke vesentlige tema som mest

sannsynlig vil være gjeldende for oss å rapportere på når CSRD trer i kraft.

Vi har som ambisjon å oppdatere konsernets doble vesentlighetsanalyse tidlig i 2024, og med erfaringer og

kompetanse fra prosessen høsten 2022, føler vi oss godt rustet til å utarbeide en dobbel

vesentlighetsanalyse i tråd med de nye kravene i ESRS. Vi fremskynder dette arbeidet i 2024 for å sikre at

retningslinjer, handlingsplaner, nøkkeltall og målsettinger er i tråd med kravene i ESRS.

Taksonomi

Taksonomien trådte i kraft i Norge 1. januar 2023 med første rapportering i 2024 (for rapporteringsåret

2023). Som kredittinstitusjon spiller vi en viktig rolle i allokering av kapital til bærekraftige økonomiske

aktiviteter, og blir som resultat av dette omfattet av første rapporteringsbølge på taksonomien i Norge.

Taksonomien er EUs klassifiseringssystem for bærekraftige økonomiske aktiviteter, og angir kriterier for

hvilke økonomiske aktiviteter som er å anse bærekraftige og ikke. Taksonomien består av seks miljømål,

hvor de to første miljømålene (klimaendringer og klimatilpasning) er gjeldende for rapportering i 2023. De

fire gjenværende miljømålene er ikke forventet å bli innlemmet i EØS-avtalen før årsslutt, og vil først bli

rapporteringspliktig for rapporteringsåret 2024.

Øvrig arbeid med taksonomien, herunder metodikk, beregninger, forutsetninger, utfordringer og muligheter

finnes nærmere beskrevet i fokusområdet Ansvarlige utlån og investeringer.

Årsrapport 2023

Side av 46 243

Ansvarlige utlån og investeringer

Utlån til husholdninger og bedrifter er konsernets kjernevirksomhet. Det er en gjennomgående forventning

fra våre interessenter at utlåns- og investeringsvirksomheten skal stimulere til bærekraftig næringsutvikling

og verdiskaping. Fire vesentlige temaer inngår i dette fokusområdet:

Vesentlige temaer Målbilde Nøkkeltall Ansvar

Forebygge og

bekjempe økonomisk

kriminalitet og

korrupsjon

Sikre etterlevelse av lover og regler gjennom

oppdaterte risikovurderinger og effektiv

bekjempelse av økonomisk kriminalitet

Tap som følge av svindel

Andel ledere og ansatte som har

fullført e-læringskurs i hvitvasking og

terrorfinansiering

Konserndirektør

Teknologi og

utvikling

Sikre langsiktig

lønnsomhet og

konkurransekraft

Styrke konsernets vekst og lønnsomhet

gjennom differensiert prising av klimarisiko og

aktiv porteføljestyring

Utlånsvolum næringsliv med ESG-

score

Utlånsvolum privatmarked med ESG-

score

Andel utlån som oppfyller kravene til

grønne obligasjoner

Konserndirektør

Bedriftsmarked

Konserndirektør

Privatmarked

Redusere

karbonavtrykk i

utlånsporteføljer

Redusere konsernets finansielle risiko

gjennom å integrere klima- og naturpåvirkning

i rådgiving, risikostyring og kredittmodeller

Reduksjon av total klimagassutslipp

fra utlånsporteføljer i tråd med

overgangsplaner mot netto null

innen 2050

Konserndirektør

Konsernfinans

og eierstyring

Konserndirektør

Risikostyring

Stimulere til grønn

omstilling for

privatkunder og

næringslivskunder

Aktivt påvirke reduksjon av kundenes

energiforbruk gjennom rådgiving,

produktutvikling og kurstilbud

Andel boliger i utlånsporteføljen med

energimerke

Andel næringseiendommer i

utlånsporteføljen (>1.000 m ) med

energimerke

Konserndirektør

Bedriftsmarked

Konserndirektør

Privatmarked

Administrerende

direktør

EiendomsMegler

1 Midt-Norge AS

Tabell 2: Ansvarlige utlån og investeringer – vesentlige tema

Forebygge og bekjempe økonomisk kriminalitet og korrupsjon

Vår tilnærming til temaet

Omfanget av økonomisk kriminalitet som gjennomføres gjennom bank- og finansforetak er økende, og med

kriminelle som stadig profesjonaliseres øker den kriminelle aktiviteten i kompleksitet. For oss er forebygging

og bekjempelse av økonomisk kriminalitet og korrupsjon en sentral oppgave. Arbeidet er lovpålagt, og

påvirker tilliten til det norske velferdssamfunnet og finansnæringen både nasjonalt og internasjonalt. Temaet

er vesentlig for alle våre interessenter, og vi benytter betydelige ressurser på dette arbeidet.

Arbeidet med forebygging og bekjempelse av økonomisk kriminalitet

Økonomisk kriminalitet er handlinger som rammer enkeltpersoner, næringslivet og samfunnet, og kan få

negative konsekvenser for tilliten i det norske velferdssamfunnet. Videre fremkommer det av ulike

trusselvurderinger at bank og finans har en økt sårbarhet for ansatte som begår kriminelle handlinger alene

eller gjennom tette bånd til kriminelle.

Som rapporteringspliktig etter hvitvaskingsregelverket, har SpareBank 1 SMN en lovmessig plikt til å

gjennomføre tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering. Den 1. januar 2023 trådte ny finansavtalelov i kraft

Årsrapport 2023

Side av 47 243

med formål om å styrke forbrukervernet. Banken har fått en lovmessig plikt til å korte ned

saksbehandlingstiden på klagesaker relatert til svindel.

Det er gjennomført mange små og store tiltak relatert til forebygging, avdekking og håndtering av

økonomisk kriminalitet i 2023.

Strategisk forankring økonomisk kriminalitet

Viktigste retningslinjer: Konsernpolicy og overordnet retningslinje hvitvasking, terrorfinansiering og

sanksjoner, Policy interne misligheter og korrupsjon.

Ansvarlig for området: Leder økonomisk kriminalitet er bankens hvitvaskingsansvarlige. Konserndirektør

Teknologi og utvikling har det overordnede ansvaret for antisvindel og interne misligheter og korrupsjon.

Målsettin Å ivareta tillit hos myndigheter, kunder, samarbeidspartnere og konkurrenter gjennom g:

forebygging, avdekking og håndtering av transaksjoner med tilknytning til hvitvasking, terrorfinansiering og

annen økonomisk kriminalitet.

Svindel

Utvikling og trender i 2023

Banken har registrert en økning i svindel og svindelforsøk mot våre kunder i 2023. Samlede tall for våre

kontaktflater - fra kundesenter, klage- og reklamasjonsavdeling til enheter som jobber mot økonomisk

kriminalitet viser en fortsatt økning i omfang av svindel sammenlignet med foregående år. Dette er for øvrig

på linje med rapporter fra myndigheter og offentlige aktører samt andre finansinstitusjoner i Norge for det

siste året.

I 2023 har markante trender vært økningen i svindel knyttet til falske investeringer og økning i svindel

knyttet til digitale bruktmarkeder. Vi ser at omfanget av telefonsvindel mot eldre (“Olga-bedragerier”) fortsatt

er høyt, samtidig som våre sikkerhetssystemer har forebygget og stanset et betydelig antall forsøk på dette i

2023, sammenlignet med 2022.

Tiltak og antisvindelarbeid i 2023

I 2023 har vi oppdatert våre risikovurderinger knyttet til forebygging av svindel sammen med øvrige

alliansebanker som del av en langsiktig og strategisk utvikling av antisvindelarbeidet i SpareBank 1

alliansen. 2023 har vært preget av flere store svindelsaker hvor banken har tatt et ledende initiativ på

nasjonalt nivå inn mot politi- og påtalemyndighet, og hvor utfallet av sakene har i stor grad kommet

samfunnet til gode. 2023 har også vært et år hvor vi har inntatt en synlig posisjon i media med et

svindelforebyggende budskap, i tillegg til å ha gjennomført en rekke foredrag og kundemøter lokalt hvor

fokus har vært råd og veiledning for å unngå å bli svindlet.

Forventet utvikling 2024

I takt med en stadig voksende digital integrering av samfunnet, videre digitalisering av betalings- og

finanstjenester ventes det at svindel som treffer banken og våre kunder vil fortsatt være høyt og økende i

året som kommer. På generelt grunnlag vil digitalisering – som en positiv kraft i samfunnet som øker

verdier, reduserer transaksjonskostnader og realiserer gevinst - også åpne opp for transnasjonal svindel,

oppskalering og intensivering av angrep, effektiv deling av kriminalitetskunnskap og ny teknologi, samt at

det åpner for raske endringer i modus og angrepsvektorer mot bank og bankkunder. Økningen i svindel må

Årsrapport 2023

Side av 48 243

også sees i sammenheng med et geopolitisk bilde i endring; svindel undergraver og svekker tillit mellom

borgere, og den tilliten borgerne har til store samfunnsaktører, som bl.a. banker. Dette kan tjene kriminelle

aktører.

Hvitvasking og terrorfinansiering

SpareBank 1 SMN har en lovmessig plikt til å gjennomføre tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering. I

årsrapporten for 2022 skrev vi at våre viktigste prioriteringer innen antihvitvasking og terrorfinansiering i

2023 ville være forbedring av prosesser og rutiner, sikre etterlevelse i forbindelse med fusjonen med

SpareBank 1 Søre Sunnmøre, samt anskaffelse av neste generasjons AML-løsninger. I tillegg er vårt

rammeverk for hvitvasking, terrorfinansiering og sanksjoner oppdatert. Det er gjort en større kartlegging av

bankens risiko tilknyttet ulike typer av korrespondentforbindelser, og innenfor personmarked er kvaliteten og

effektiviteten relatert til "kjenn-din-kunde"-prosesser forbedret.

Vår konsernpolicy og overordnede retningslinjer på området stiller krav til interne kontroll- og

kommunikasjonsrutiner som skal bidra til etterlevelse av hvitvaskingsregelverket. transaksjoner ble 27.805

identifisert for videre kontroll av bankens transaksjonsovervåkning. 610 saker ble rapportert som

mistenkelige til enheten for finansiell etterretning (EFE) i Økokrim.

Det er i 2023 gjennomført opplæringsaktiviteter for alle ansatte. 97 % av tildelt e-læring innenfor økonomisk

kriminalitet er gjennomført og det er gjennomført spesifikk opplæring for fagmiljø, både gjennom fysiske

samlinger, e-læring og sertifiseringsløp.

Interne misligheter og korrupsjon

Interne misligheter og korrupsjon er ødeleggende for samfunnet som helhet og undergraver lovlig

forretningsvirksomhet og konkurranse. Befatning med interne misligheter og korrupsjon kan skade

virksomheten og omdømme, samt medføre straffereaksjoner, tap av kontrakter eller annet økonomisk tap.

Mislighetsbegrepet omfatter både straffbare og ikke-straffbare forhold og kan utføres gjennom eksempelvis

underslag, tyveri, bedrageri, korrupsjon, brudd på taushetsplikt og/eller etiske retningslinjer.

Konsernet har nedfelt nulltoleranse til alle former for interne misligheter og korrupsjon i sine etiske

retningslinjer.

Antikorrupsjonspolicy er revidert og endret til å omfatte alle former for interne misligheter. Denne er

styrebehandlet og angir føringer for konsernets holdning til og arbeid med å forebygge interne misligheter

og korrupsjon.

De vesentligste risikoene for interne misligheter og korrupsjon som er identifisert er sårbarheter tilknyttet

ansatte, misbruk av tilganger og utnyttelse av system. Det er gjennom året jobbet med en rekke tiltak for å

kartlegge sårbarheter og implementere tiltak for å redusere risiko for interne misligheter og korrupsjon.

Våre etiske retningslinjer presiserer at ansatte skal unngå å komme i et avhengighetsforhold til konsernets

kunder eller leverandører. Ansattes verv skal registreres og godkjennes av HR.

Retningslinjene knyttet til korrupsjon gjøres kjent for alle ansatte gjennom opplærings- og

holdningsskapende tiltak. Dersom retningslinjene likevel blir brutt, medfører dette sanksjoner for de det

gjelder.

Årsrapport 2023

Side av 49 243

Banken har egne varslingsrutiner for å sikre ansattes rett til å fremsette varsel om kritikkverdige forhold.

Varslingsrutinene gjelder også dersom det mistenkes interne misligheter eller korrupsjon. Varsling kan

gjøres anonymt. I 2023 var det 4 varslingssaker.

Opplæring

Hvert år gjennomfører alle ansatte i konsernet en obligatorisk etikkoppdatering som et ledd i å fremme etisk

bevissthet og profesjonell integritet. Tema for årets etikkuke var habilitet og interessekonflikt. Per dags dato

har 94 % av våre ansatte gjennomført denne opplæringen.

Relevante styrende dokumenter

Følgende styringsdokumenter er sentrale innenfor dette temaet:

Konsernpolicy og overordnet retningslinje hvitvasking, terrorfinansiering og sanksjoner

Policy interne misligheter og korrupsjon

Etiske retningslinjer

Sikre langsiktig lønnsomhet og konkurransekraft

Vår tilnærming til temaet

Vår langsiktige lønnsomhet og konkurransekraft er avhengig av at vi lykkes med den grønne omstillingen i

tett samspill med våre kunder, leverandører og forretningspartnere. Som ledd i dette arbeidet er ESG-

scoring av næringslivskunder en integrert del av kredittprosessen. Tilsvarende verktøy vil også bli innført for

våre privatkunder. Vi har innført tydelig differensiering på låneutmåling (LTV), avdragsprofil, mulighet til å

utbetale utbytte for selskaper, avhengig av hvordan vi vurderer ESG-risikoen på kundenivå. Gjennom disse

endringene i kredittprosessen, skal konsernets utlån i økende grad oppfylle kravene til grønn

obligasjonsfinansiering.

Privatmarked

Kredittstrategien er vedtatt av bankens styre. Rammene for bærekraftige utlån er satt her og

operasjonaliseres gjennom bankens kredittpolicy og rammeverk for utlånsvirksomheten. Rammeverket skal

bidra til at banken eksempelvis ikke påfører kundene gjeldsforpliktelser som er i strid med god

rådgivingsskikk og forsvarlig utlånspraksis. Banken har avslagsplikt der kunder ønsker å gjøre låneopptak

på uforsvarlige låneformål, og der kunden har svak betjeningsevne.

I konsernets oppdaterte vesentlighetsanalyse vurderes det at privatmarked har størst påvirkning på

temaene husholdning og landbruk. Finansiering til privatkunder kan positivt påvirke boligforhold, blant annet

gjennom pådriverrollen for å inkludere lavtlønnede i boligmarkedet, og ved å tilby andre finansielle tjenester

med positiv effekt på utsatte grupper i samfunnet, herunder vår satsing på finansielt helseteam.

Privatmarked har også en pådriverrolle i bygg- og eiendomsbransjen. Dette gjennom partnerskap med

eiendomsutviklere og meglerforetak som kan ha positiv klimapåvirkning på byggeprosjekter som kan gi en

bærekraftig boligstandard. Privatmarked jobber målrettet med videreutvikling av tilbudet av grønne

produkter og bidra til at boligutviklere tar hensyn til boligkjøpers preferanser innen bærekraft og gjennom

dette driver frem grønn omstilling.

Årsrapport 2023

Side av 50 243

Utlån til landbrukskunder tilhører privatmarkedsporteføljen, og omfatter segmentene jordbruk, skogbruk,

husdyrhold, videreforedling av råvarer og leveranser av ulike tjenester på gård. Det er en viktig bransje for

oss og er den nest største bransjeporteføljen i banken. Målt i utlånsvolum er vi den neste største

landbruksbanken i Norge. Vår rolle innebærer, i henhold til vår landbrukspolicy, at vi skal bidra til å utvikle

landbruket i regionen vår. Dette betyr at banken tar en større rolle i utviklingen av landbruket enn å kun

være en tilbyder av kapital.

Slik skal vi stimulere kunder og forretningsforbindelser til å vurdere hvor bærekraftig egen virksomhet er i

dag, og hvordan man kan tilpasse seg det grønne skiftet. Vi skal gjøre det mer attraktivt å velge gode,

bærekraftige tiltak og løsninger på tvers av forretningsområdene våre. Dette skal skape grunnlag for

langsiktige investeringer og miljøvennlig forvaltning, og er i tråd med forvaltertankegangen;

landbrukseiendommen skal overlates i bedre stand enn den var da man selv overtok den.

I løpet av 2023 har vi fått mulighet til å hente «estimerte energimerker» fra Eiendomsverdi. Dersom disse

energimerkene blir godkjent til bruk, vil mange av objektene som mangler energidata kunne estimeres.

Dermed vil kun en mindre andel av objektene vi har finansiert stå uten energimerke. Dette legger grunnlaget

for en implementering av en rådgivingsløsning og ta ESG inn i kredittvurderingen.

2023 har vært et krevende år for kunder med store lån, store forsørgerbyrder og lave inntekter. Vi har derfor

i 2023 lansert finansielt helseteam; et tiltak som angriper problematikk med uhåndterbar gjeld på en mer

helhetlig måte med fokus både på de økonomiske utfordringene og helseutfordringer, og den gjensidige

påvirkningen disse kan ha på hverandre. Dette tiltaket forventes å hjelpe de av kundene våre som sliter

med uhåndterbare gjeldsutfordringer.

Bedriftsmarked

Risiko knyttet til bærekraft er en integrert del av kredittrisikovurderingen av våre bedriftskunder, og inngår

som fast element i kredittsaker og risikostyring. Denne typen risiko er kredittrisiko på lik linje med andre

mulige risikodrivere. I henhold til vår kredittstrategi skal vi jobbe målrettet med å redusere både ESG-risiko

og klimagassutslipp fra vår utlånsportefølje i tråd med vårt mål om netto null utslipp i vår utlånsportefølje

innen 2050. Vi har utarbeidet dokumentet «Retningslinjer for håndtering av risiko knyttet til ESG» som

overordnet retningslinje til våre kunderådgivere.

Konsernet skal jobbe målrettet mot å redusere både ESG-risiko og klimagassutslipp fra utlånsporteføljen.

For relevante bransjer fastsetter vi bransjeretningslinjer som skal ivareta risiko knyttet til ESG, dette for å

sikre at beslutninger blir tatt på solid grunnlag og i henhold til konsernets bærekraftstrategi.

ESG-modell og kredittvurdering

ESG-modellen vår er et sentralt verktøy i vurdering av ESG-risikoen til våre bedriftskunder. Modellen er

utviklet i fellesskap i SpareBank 1 alliansen og har som formål å avdekke kredittrisiko relatert til ESG, hvor

kunden scores på en skala mellom 1 til 10. Spørsmålene i ESG-modellen er tilpasset bransjen som kunden

opererer i, i tillegg til vurderinger rundt klimarisiko (fysisk risiko og overgangsrisiko), sosiale risikofaktorer (f.

eks. arbeidstakerrettigheter og menneskerettigheter), samt governance. ESG-modellen skal være et verktøy

for finansrådgiveren i kundedialogen, dels for ESG-vurderingen sin del, men også for å diskutere risikobildet

for kundens bransje, og synliggjøre hvilke tiltak kunden kan gjøre for å minke sin egen ESG-risiko.

Årsrapport 2023

Side av 51 243

Vi har et krav om klassifisering av ESG-risikonivå for alle engasjement lik eller over ti millioner kroner ved

bruk av vår ESG-modell. Risikoklassifisering skal oppdateres minimum en gang i året og ved vesentlige

endringer. Risikonivået kategoriseres som lavt, medium eller høyt.

For 2023 hadde vi som mål å vurdere 75 prosent andel av alle våre eksisterende og nye kredittengasjement

på ti millioner kroner eller mer ved bruk av vår ESG-modell. Ved utgangen av året var andelen på 87,2

prosent og dermed godt over målsetningen. For 2024 har vi satt mål på 90 prosent andel.

Vi vil fortsette å videreutvikle ESG-modellen sammen med SpareBank 1 alliansen både når det gjelder

funksjonalitet, spørsmål, vekting og data. For nye og eksisterende kunder med kredittengasjement under ti

millioner kroner er det ingen krav til ESG risikoklassifisering i ESG-modellen, men det er krav om verbal

ESG-vurdering knyttet til observerte negative avvik.

Investeringer hos SpareBank 1 SMN

Investeringer i SpareBank 1 SMN kan deles inn i tre kategorier:

Egne direkteinvesteringer

Investeringer gjort av forvaltningstjenester formidlet gjennom banken

Investeringer gjort av midler fra samfunnsutbytte og SpareBank 1 SMN Utvikling

Egne direkteinvesteringer

I forbindelse med styring av konsernets likviditetsrisiko har vi en portefølje bestående av likvide verdipapirer

med høy kredittkvalitet. Sammensetningen og størrelsen på porteføljen er i henhold til styrevedtatte

styringsdokumenter for likviditetsområdet og lovpålagte krav for likviditetsstyringen. I tillegg er det utarbeidet

retningslinjer for bærekraft i likviditetsforvaltningen. Konsernets investeringer i sertifikater og obligasjoner

utgjør 34 milliarder kroner ved utgangen av 2023. Vi har i 2023 fortsatt oppbygging av andelen obligasjoner

med ESG-kriterier, og vurdert og deltatt i flere emisjoner i NOK og Euro gjennom året. Dette utgjør 2,7

milliarder kroner, og er i all hovedsak obligasjoner utstedt av multinasjonale organisasjoner og obligasjoner

med fortrinnsrett.

SpareBank 1 SMN Invest AS eier aksjer og andeler i regionale virksomheter og fond. Aktiviteten i selskapet

er redusert, og selskapet vil ikke investere i nye enkeltselskaper. Porteføljen vil derfor trappes ned over tid.

Investeringer gjort av forvaltningstjenester formidlet gjennom banken

SpareBank 1 SMN er ikke en forvalter av verdipapirfond, men er en distributør av verdipapirfond. Som

distributør er vi opptatt av å tilby fond med høye ambisjoner innen bærekraft. Fondstilbudet er bygget opp

gjennom ODIN, et selskap SpareBank 1 SMN har indirekte eierskap i gjennom SpareBank 1 Forvaltning, i

tillegg til verdipapirfond fra andre fondsforvaltere.

Sammen med de andre bankene i SpareBank 1-alliansen ønsker vi å gjøre det enklere for våre kunder å

investere i verdipapirfond som er riktige for kunden, både med tanke på avkastning og risiko, men også med

tanke på bærekraft.

Vi har egne retningslinjer knyttet til bærekraftig distribusjon og anbefaling av verdipapirfond, og utarbeidelse

og oppfølging av retningslinjene gjøres sammen de andre bankene i SpareBank 1 alliansen. Gjennom våre

Årsrapport 2023

Side av 52 243

retningslinjer har vi definert hva vi oppfordrer til, forventer, og krever av forvalterne av verdipapirfondene

som vi distribuerer til våre kunder. Dersom en forvalter bryter med kravene og etter dialog med oss ikke

velger å endre praksis, vil vi stoppe distribusjonen av det respektive verdipapirfondet.

I tillegg til dette har vi etablert vår egen merkeordning, hvor de ulike fondene gis en bærekraftsmerking

basert på etterlevelsen av våre forventninger. Kort sagt forventer vi at forvalterne av de respektive fondene

er aktive eiere og ekskluderer selskap og sektorer for å sørge for en mer bærekraftig utvikling for selskapet

isolert sett, men også for samfunnet og miljøet. Vi tror også dette er viktige faktorer for selskapenes

verdiskapning til eierne som igjen er våre kunder.

Som følge av en større pågående revisjonsprosess av merkeordningen i andre halvdel av 2023, har vi

avventet prosessen med å innhente ny bærekraftsinformasjon fra forvalterne for 2023. Framover kommer vi

i større grad til å støtte oss på Sustainable Finance Disclosure Regulation (SFDR), også kjent som

Offentliggjøringsforordningen på norsk, og mer objektiv bærekraftsinformasjon gjennom en leverandør av

bærekraftsdata i merkeordningen, og mindre på informasjon innhentet direkte fra forvalterne. Vi forventer at

den nye merkeordningen blir faset inn i første halvdel av 2024.

Tabellen under viser fordelingen av karakterene i merkeordningen for 2023. Det er kun en karakterendring

for fondene som var i distribusjon i 2022.

ESG score 2023 Nye fond 2023

A 12 1

B 179 3

C 17 0

D 4 0

E 0 0

F 1 0

Sum 213 4

Tabell 3: Fordeling av ESG-score på fond

De aller fleste fondene vi distribuerer har karakteren B, og vi mener dette er fond som har en ansvarlig

tilnærming til bærekraft. Revisjonen av merkeordningen har blant annet som mål å i større grad kunne skille

fond fra hverandre, slik at konsentrasjonen av fond med karakter B blir lavere. Det er kun ett fond som har

gått fra karakter A til karakter B sammenlignet med forrige ESG-scoring. For å få karakter A, må fondet i

tillegg til å svare opp alle forventingene, være klassifisert som artikkel 9-fond under SFDR.

Samtlige av forvalterne oppgir at de har signert FNs prinsipper for ansvarlige investeringer og rapporterer

på etterlevelse.

Investeringer gjort av midler fra samfunnsutbytte og SpareBank 1 SMN Utvikling

Dette er nærmere beskrevet i kapittelet om "Samfunnsutbytte" og "Stimulere innovasjon og bærekraftig

økonomisk vekst".

Rammeverk for utstedelse av grønne obligasjoner

I tråd med konsernets bærekraftsstrategi, har vi i SpareBank 1 SMN utarbeidet et rammeverk for utstedelse

av grønne obligasjoner (Green Bond Framework). Rammeverket er utarbeidet i tråd med ICMA Green Bond

Principles. Rammeverket støtter opp om FNs bærekraftmål, og alle kvalifiserte utlån i porteføljen kan

relateres til en eller flere av følgende bærekraftmål:

Nr. 7: Ren energi til alle

Årsrapport 2023

Side av 53 243

Nr. 8: Anstendig arbeid og økonomisk vekst

Nr. 9: Industri, innovasjon og infrastruktur

Nr. 11: Bærekraftige byer og lokalsamfunn

Nr. 12: Ansvarlig forbruk og produksjon

Nr. 14: Livet i havet

Nr. 15: Livet på land

Kvalifiserte utlån er delt i flere kategorier:

Grønne boliger og næringsbygg

Miljømessig og bærekraftig forvaltning av levende naturressurser og arealbruk

Sirkulær økonomiske tilpassede produkter, produksjonsteknologier og prosesser med utvalgte

bærekraftsertifiseringer

Ren transport

Fornybar energi

SpareBank 1 SMN har utnevnt Multiconsult som rådgiver for å identifisere de mest energieffektive bolig- og

næringseiendommene, elektriske kjøretøy og fornybar energi. Sustainalytics har gjort en uavhengig

vurdering av rammeverket.

Per 31. desember 2023 har vi utstedt grønne obligasjoner for 23,8 milliarder kroner. Kvalifiserende

eiendeler i porteføljen utgjør 34 milliarder kroner. Mer detaljer om utstedelsene finnes i

som publiseres i vårt bærekraftsbibliotek på smn.no allokeringsrapporten

SpareBank 1 SMNs rammeverk for grønn finansiering – ferdigstilt januar 2024 – er en oppdatering av

eksisterende rammeverk for grønne obligasjoner med tanke på EUs taksonomi. Det er fortsatt noen avvik

fra taksonomien og dette skyldes i hovedsak to ting:

Grandfathering av lån – dvs lån som kvalifiserte på tidspunktet de ble innvilget, men hvor sikkerheten

for lånet ikke ville kvalifisert i dag.

Næringer og sertifiseringer som ikke er en del av taksonomien i dag, som fiske, fiskeoppdrett og

Miljøfyrtårn.

For øvrige forskjeller mellom SpareBank 1 SMNs rammeverk og taksonomien viser vi til beskrivelsen i

som har vurdert rammeverket. uttalelse fra Sustainalytics

Klimarisiko og muligheter

Klimarisiko er risikoen for finansielle tap eller svekket omdømme, som kan relateres enten direkte til

klimaendringer (fysisk risiko) eller som en konsekvens av tilpasninger mot et lavutslippssamfunn

(overgangsrisiko).

Tap som følge av klimarisiko vil materialisere seg gjennom de tradisjonelle risikogruppene som kredittrisiko,

markedsrisiko og operasjonell risiko. Klimarisiko er derfor en driver for risiko, og ikke en egen risikogruppe.

Konsernet anser klimarisiko som en vesentlig finansiell risiko, og frem til klimarisiko er helt integrert i de

tradisjonelle risikogruppene og konsernets virksomhetsstyring vil klimarisiko ha et forsterket fokus i vår

risikostyring.

Vi benytter Task force on Climate related Financial Disclosure (TCFD) som veiledning i vårt arbeid med, og

rapportering på, klimarisiko.

Årsrapport 2023

Side av 54 243

Ledelse

Styrets involvering i klimarelaterte risikoer og muligheter

Ansvaret for klimarisiko følger ordinær ansvarsstruktur i konsernet, i henhold til konsernets

risikostyringspolicy. Styret i SpareBank 1 SMN har det overordnede ansvaret for klimarisiko gjennom

godkjennelsen av styringsdokumenter og oppfølging av rapportering fra administrasjonen. Risiko- og

revisjonsutvalget følger opp konsernets arbeid med klimarisiko og gir sin innstilling i saker til styret.

Klimarisiko rapporteres minst kvartalsvis til styret gjennom kvartalsrapporteringen og som fast tema i

risikorapport, og årlig gjennom årsrapport og ICAAP.

Styret har godkjent og vil fremover revidere styringsdokumenter som er utformet for å håndtere klimarisiko,

som for eksempel Bærekraftstrategien, Policy for bærekraft, Klimarisikostrategi og Kredittstrategien.

Arbeidet med å integrere og revidere klimarisiko i alle styrende dokumenter er en kontinuerlig prosess.

Styret vedtok i 2022 ambisjonen om netto null i 2050, anerkjente klimarisiko som en strategisk mulighet og

trussel, og vedtok rammeverket for overgangsplaner mot netto null. Styret har i 2023 tatt ambisjonen om

netto null i 2050 ett steg videre med å forplikte konsernet til Science Based Targets initiativ (SBTi). Innen

oktober 2025 må konsernet utarbeide og få validert planer og utslippsbaner mot netto null i 2050.

Ledelse av klimarelaterte risikoer og muligheter

Konsernledelsen har satt retning for arbeidet med klimarisiko ved å sette bærekraft som en av fem

strategiske prioriteringer i konsernstrategien, som ble vedtatt i 2019.

I den daglige driften følger håndtering av klimarisiko ordinær forsvarslinjestruktur og ansvar, der konsernsjef

har det øverste ansvaret. Presiseringer av roller og ansvar i arbeidet med klimarisiko, som del av arbeidet

med bærekraft, er beskrevet i Policy for bærekraft. Ved at klimarisiko inkluderes i alle styringsdokumenter

blir ansvaret for klimarisiko en integrert del av konsernets virksomhet.

Konsernets ESG-komité skal bidra til utvikling og implementering av en felles konsernstandard for bærekraft

i SpareBank 1 SMN. Klimarisiko er en del av dette arbeidet. Alle forretningsområdene i konsernet er

representert med et medlem i komitéen, som er pekt ut av ansvarlig konserndirektør eller leder for

datterselskaper. Komitéens mandat ble revidert i oktober 2023, og skal blant annet:

Overvåke trender og utviklingstrekk innen ESG

Stimulere til at arbeidet med å integrere bærekraft videreutvikles og intensiveres i alle deler av

konsernet i tråd med gjeldende strategisk initiativer.

Bidra til å utvikle aktive påvirkningsstrategier og overgangsplaner som hjelper konsernets kunder,

leverandører og forretningspartnere å lykkes med nødvendig omstilling

Bidra til å tydeliggjøre konsernets ESG databehov som grunnlag for helhetlig virksomhetsstyring og

forberedelse til å tilfredsstille nye regulatoriske krav

Bidra til å utvikle kompetanse på relevante rammeverk og regulatoriske krav

Strategi

SpareBank 1 SMN er opptatt av å skape bærekraftig lønnsomhet og vekst. Konsernets strategi for

klimarisiko skal understøtte disse målene ved at:

Det langsiktige målet skal nås ved å identifisere, vurdere og håndtere fremtidig klimarisiko knyttet til

konsernets virksomhet, primært gjennom å være en pådriver for grønn omstilling.

Årsrapport 2023

Side av 55 243

Vi skal utvikle og vedlikeholde kunnskap, verktøy og metoder for å identifisere klimarisiko både på

kundenivå og å kvantifisere risiko på aggregert porteføljenivå.

Policy og fullmakter skal utformes slik at de danner en effektiv ramme for virksomheten, med det mål å

holde konsernets eksponering mot klimarisiko innenfor styrets vedtatte risikoappetitt.

Vi skal aktivt jobbe med å redusere klimarisiko i utlånsporteføljen gjennom rådgivning, finansiering til

omstilling og i siste instans avvise kunder eller leverandører som hverken oppfyller minstekrav til

bærekraft eller har manglende forpliktelse til omstilling.

Klimarelaterte risikoer og muligheter på kort, medium og lang sikt

Konsernet oppdaterer årlig en detaljert kartlegging av klimarisiko etter mal fra TCFD. For

utlånsvirksomheten er vesentlige bransjer gjennomgått i samarbeid mellom bransjeansvarlig,

Kredittavdelingen og Risk Management. Potensielle trusler og usikkerhet blir identifisert og risiko blir vurdert

på kort, medium og lang sikt. Ved funn av vesentlig finansiell risiko kan ESG-modellen tilpasses til å

identifisere utsatte kunder. Til slutt vurderes valg av risikostrategier for å håndtere risikoen, herunder

utvikling av nye policyregler.

Resultatene fra analysen viser at klimarisiko primært er en risiko gjennom utlån til kunder. Utlånsporteføljen

vår bærer med seg en relativt lav fysisk risiko, med unntak av bransjene fiskeri og havbruk hvor risikoen er

moderat som følge av forventet økt temperatur i havet. Overgangsrisiko vil påvirke de fleste bedrifter i

tilpasningen mot lavutslippssamfunnet. Vi er eksponert mot landbruk og skipsrelaterte bransjer, som i våre

analyser har høye estimerte klimagassutslipp, og har offentlig oppmerksomhet knyttet til utslippene. Disse

bransjene har selv et bevisst forhold til problemstillingen og jobber aktivt for å redusere

klimagassutslippene, som gjennom Landbrukets Klimaplan og International Maritime Organization (IMO).

I tillegg til å representere en overgangsrisiko er kundens omstilling en mulighet for konsernets

forretningsområder knyttet til produkter og rådgivingstjenester. Vi ser at etterspørselen etter grønne lån er

stigende blant større bedrifter, men også mindre bedrifter og boliglånskunder etterspør dette. Produktet er

både en mulighet for økt salg og en motivasjon for våre kunder til å gjøre grønne investeringer. Grønne

investeringer kan bidra til å redusere kunders sårbarhet mot klimarisiko, men kan også bli en finansiell risiko

for kunden dersom investeringskostnaden er for stor eller teknologivalget er feil.

Konsekvenser for drift, strategi og finansiell planlegging

Resultatene fra kartleggingen av klimarisiko er brukt til å prioritere videre arbeid, etablering av nye

policyregler og til arbeidet med overgangsplaner mot netto null. Resultatene benyttes også som input i

arbeidet med kredittstrategi. Ambisjonen er at prioriteringer for vekst og justering av kredittrammer skal

bidra til at klimarisiko er innenfor styrets risikoappetitt.

Implementeringen av tiltak vektlegger å støtte bærekraftstrategiens mål om å være pådriver for grønn

omstilling. I 2023 ble overgangsplaner for landbruk, fiskeri og næringseiendom ferdigstilt eller oppdatert.

Klimarisiko er blant annet integrert i virksomhetsstyringen gjennom KPI-er, som vist i nøkkeltallstabellen

innledningsvis i årsrapporten.

Vi utsteder grønne obligasjoner og har et etablert program for å sikre bruken av midlene. Rammeverket for

grønne obligasjoner ble revidert i 2023. I tillegg har SpareBank 1 Boligkreditt finansiert seg med grønne

obligasjoner. Vi tilbyr grønne boliglån, byggelån og landbrukslån.

Årsrapport 2023

Side av 56 243

Klimascenarioers potensielle påvirkning på drift, strategi og finansiell planlegging

SpareBank 1 SMN benytter Network for Greening the Financial System (NGFS) sine scenarioer til å

analysere konsekvensene av klimaendringer for konsernets aktiviteter. Vi fokuserer på de tre scenarioene

«Ordnet overgang», «Uordnet overgang» og «Varm verden». Våre overgangsplaner utvikles for å bidra til

en ordnet overgang, men forbereder også virksomheten på å kunne håndtere de to andre scenarioene. Den

kvalitative analysen som er gjennomført fokuserer på de to nedsidescenarioene.

Det er utført kvantitative analyser på utlånsporteføljen med utgangspunkt i scenarioene. For overgangsrisiko

i utlånsporteføljen til næringsliv har vi sett på hvordan økte karbonpriser i NGFS-scenarioene kan påvirke

årsresultatene til våre næringslivskunder gitt estimerte klimagassutslipp per kunde. Resultatene bekrefter at

dersom forurenser selv skal betale for sine utslipp, så vil bransjer med høye klimagassutslipp få store

kostnader.

Bankene i SpareBank 1-alliansen har i 2023 videreutviklet stresstestmodell for kredittrisiko til å inkludere

klimascenarioer og klimarelaterte variabler. Arbeidet fortsetter i 2024.

Vår vurdering er at en uordnet overgang vil være mest utfordrende innenfor analysehorisonten frem til 2050.

Vi jobber derfor aktivt med å stille krav og forventninger til våre kunder slik at grønn omstilling reduserer

sårbarhet mot en uordnet overgang til lavutslippssamfunnet.

Risikostyring

Identifisering av klimarisiko

Vi har flere prosesser for å identifisere klimarisiko i vår virksomhet. Vi fokuserer det meste av vårt arbeid

med klimarisiko mot utlånsvirksomheten, ettersom det er her vi anser risikoen som størst.

Den tidligere nevnte kartleggingen av klimarisiko etter TCFD-mal er en grundig analyse av hendelser som

kan treffe våre kunder, vurdert på bransjenivå.

Innenfor en bransje kan sårbarhet mot klimarisiko variere. Alle næringslivskunder med volum over 10

MNOK, samt finansiering av landbrukskunder, skal vurderes i SpareBank 1 alliansens felles ESG-modell.

Modellen vurderer kundenes overgangsrisiko, fysisk risiko, sosiale forhold og selskapsledelse. Modellen er

utarbeidet med mål om å gi gode og oppdaterte risikovurderinger og sikre god datafangst. Foreløpige

resultater fra modellen styrker vår vurdering om at overgangsrisiko er en større utfordring for våre kunder

enn fysisk risiko.

Klimarisiko er et eksplisitt vurderingspunkt for alle kredittsaker for næringslivskunder og landbruk. Rådgiver

må altså gjøre en egen vurdering av kundens sårbarhet mot klimarisiko i tillegg til gjennomføring av ESG-

scoring.

Håndtering av klimarisiko

Vår strategi for håndtering av klimarisiko er primært å være en pådriver for grønn omstilling for våre kunder

gjennom rådgiving og finansiering til omstilling. Våre overgangsplaner per bransje inneholder krav og

forventninger til våre kunder som videre skal bidra til håndtering av kundens klimarisiko.

Årsrapport 2023

Side av 57 243

Gode retningslinjer bidrar til å forebygge kredittrisiko og setter tydelige rammer for utlånsvirksomheten. For

finansiering av næringseiendom har vi strengere krav til belåningsgrad av bygg som er lite energieffektive.

Dette fordi vi forventer behov for oppgradering mot moderne energistandard for å tiltrekke seg leietakere og

møte offentlige krav.

Integrering av klimarisiko i rammeverket for risikostyring

Integrering av klimarisiko i virksomhetsstyring er en pågående prosess, og innebærer at effekten av

klimarisiko skal tas med i samtlige strategier, retningslinjer og rutiner. Utover Bærekraftstrategien, Policy for

bærekraft og Klimarisikostrategien, er klimarisiko integrert i rammeverket for risikostyring som en driver for

risiko. De tre nevnte dokumentene har fungert som veiledere for hvordan andre styringsdokumenter skal

integrere klimarisiko.

EU (EBA) stiller omfattende krav til vårt arbeid med klimarisiko, som f.eks. i retningslinjer for innvilgelse og

oppfølging av lån. Interne prosjekter er gjennomført for å sikre etterlevelse, som videre bidrar til økt fokus og

kvalitet i arbeidet.

Klimarisiko er vurdert som en driver for risiko i bankens ICAAP.

Mål og metode

Metoder som brukes til å vurdere klimarelaterte risikoer og muligheter, i tråd med strategi- og

risikostyringsprosesser

De kvalitative TCFD-analysene av klimarisiko gjøres på vesentlige aktiviteter i konsernet, med fokus på de

største bransjene i vår utlånsportefølje. Vi vurderer hver hendelse separat og hendelsene i sum per

overgangs/fysisk-risiko iht. en skala fra lav til høy risiko. Risikovurderingen gjøres også i tidsdimensjonen

kort, medium og lang (2030+).

Gjennom våre analyser har vi identifisert klimagassutslipp som en risiko for kunder i vår utlånsportefølje.

Dette har bidratt til at konsernet ble medlem av Partnership for Carbon Accounting Financials (PCAF). I

løpet av 2023 har vi jobbet med å løfte kvaliteten på estimatene og tilpasse metodikken mot Finans Norge

sin veileder for finansierte klimagassutslipp. Estimatene er fremdeles heftet med stor usikkerhet, men vi

bruker likevel tallene i vårt strategiske arbeid. Detaljert beskrivelse av beregninger og forutsetninger ligger i

kapittel om “Finansierte utslipp”.

For finansiert eiendom har Eiendomsverdi levert energiattest for eiendommer som har dette, og estimert

energikarakter for resterende eiendommer. For samtlige eiendommer har Eiendomsverdi levert estimert

energiforbruk, som er brukt til å estimere klimagassutslipp. Tabellen nedenfor viser antall finansierte

næringsbygg med bruksareal over 1.000 kvm og boliger, fordelt per energikarakter på bygget. Tallene er

inklusive lån overført til SpareBank 1 Boligkreditt/Næringskreditt.

Årsrapport 2023

Side av 58 243

ENERGIKARAKTER Antall boliger Andel

Akkumulert

andel

Antall

næringsbygg Andel

Akkumulert

andel

A 463 1 % 1 % 3 0 % 0 %

B 3.453 4 % 5 % 30 4 % 4 %

C 3.858 5 % 10 % 30 4 % 8 %

D 4.759 6 % 16 % 51 7 % 15 %

E 5.054 6 % 22 % 26 3 % 18 %

F 6.730 8 % 31 % 15 2 % 20 %

G 8.590 11 % 42 % 8 1 % 21 %

Utgått energiattest 4.190 5 % 47 %

Mangler, men bygd etter 2010 8.084 10 % 57 % 122 16 % 37 %

Mangler energiattest 34.062 43 % 100 % 484 63 % 100 %

Totalt antall eiendommer 79.243 769

Tabell 4: Fordeling energikarakter

Tabellen viser at mange boliger har mulighet for energieffektivisering. Banken tilbyr prisgunstig grønt

byggelån eller grønt lån til energitiltak til kunder som ønsker å oppgradere boligen til bedre energikarakter.

Fysisk klimarisiko

Våre TCFD-analyser indikerer at vi har noe sårbarhet mot oppvarming av havet gjennom våre kunder innen

bransjene fiskeri og havbruk. Videre vil eiendommer som har en ugunstig beliggenhet i forhold til økte

havnivå, flom eller ras bli mer utsatt ved varmere og mer ekstremt klima.

Eiendommene vi finansierer gjennom boliglån og næringslån har blitt knyttet opp mot NVE sine risikokart.

Data er levert av Eiendomsverdi, og videre koblet til våre utlån. Vi har valgt følgende innslagspunkt for når

en eiendom blir flagget for mulig fysisk risiko.

Havnivå; 200 års stormflo, nå-scenario.

Flom; 20 års flom, nå-scenario eller 200-års klimajustert scenario.

Kvikkleireskred; Middels sannsynlighet, nå-scenario.

Fjellskred; Faresone ustabilt eller 100-års sone.

Snøskred; Befart aktsomhetsområde.

Tabellen nedenfor viser totale utlån, inklusive lån overført til SpareBank 1 Boligkreditt, som er pantsatt av

fast eiendom. Landbrukskunder er her en del av bedriftskundene.

Mill. kr Personkunder Bedriftskunder Sum utlån Andel

Totale utlån 152.971 38.599 191.570

- Herav utsatt for fysisk klimarisiko

Flom 822 1.715 2.537 1,3 %

Snøskred 2.966 1.041 4.007 2,1 %

Fjellskred 76 109 184 0,1 %

Kvikkleireskred 3.881 668 4.549 2,4 %

Havnivå 2.122 3.345 5.467 2,9 %

Sum risikoeksponert

9.362 6.470 15.832 8,3 %

Sum risikoeksponert er mindre enn summen av risikogruppene. Dette skyldes at noen eiendommer treffes av flere risikogrupper.

Tabell 5: Andel risikoeksponert utlån

NVE sine risikokart viser kun treff der kartlegging er gjennomført, utenom havnivå, som er modellert for alle

eiendommer. Flagget sier heller ikke noe om sikringstiltak er gjennomført.

Årsrapport 2023

Side av 59 243

De kommunene med mest treff på snøskred er Ørsta, Ålesund, Rauma og Oppdal. For kvikkleireskred er

Trondheim kommune overrepresentert. Dette skyldes både at konsernet har mest utlån til denne kommunen

og at det er identifisert mange områder med kvikkleiregrunn.

Rapportering av klimagassutslipp scope 1, 2 og 3

Se vedlagt klimaregnskap, kapittelet “Redusere karbonavtrykk i daglig drift” og kapittel om “Klimagassutslipp

fra konsernets utlånsporteføljer” for vår rapportering på oppstrøm- og nedstrøms klimagassutslipp for 2023.

Mål for arbeidet med å styre klimarelaterte risikoer og muligheter

Vårt mål med styring av klimarelaterte risiko og muligheter er knyttet både opp mot vår mulighet til å påvirke

omgivelsene og hvordan omgivelsene påvirker oss. Mer presist betyr dette:

Netto null innen 2050, både utslipp fra daglig drift og utslipp som følge av vår utlånsvirksomhet.

Langsiktig bærekraftig lønnsomhet og vekst gjennom håndtering av klimarisiko

Vellykket omstilling av lokalt næringsliv og privatkunder mot lavutslippssamfunnet

Vi er en betydelig aktør i regionen og vi jobber med å utnytte konsernet for å bidra til omstillingen, gjennom

banken, våre datterselskaper og bidraget til samfunnet.

Relevante styrende dokumenter

Følgende styringsdokumenter er sentrale innenfor dette temaet:

Retningslinjer for bærekraft i utlån til privatkunder

Overgangsplan for bærekraftig landbruk

Retningslinjer for bærekraft i utlån til næringslivskunder

Overgangsplan for næringseiendom

Overgangsplan for fiskeri

Retningslinjer for bærekraftig distribusjon og anbefaling av verdipapirfond

Retningslinjer for bærekraft i eierstyring

Retningslinjer for bærekraft i likviditetsforvaltningen

Rammeverk for grønne obligasjoner

SpareBank 1 Boligkreditt rammeverk grønne obligasjoner (engelsk)

Allokeringsrapport 2023 (engelsk)

Effektrapport (engelsk)

Sustainalytics second party opinion Multiconsults rapport (engelsk)

Redusere karbonavtrykk i utlånsporteføljer

Vår tilnærming til temaet

Finansnæringen har neglisjerbare direkte utslipp, og vår klimapåvirkning oppstår i hovedsak som en

konsekvens av kapitalen vi forvalter gjennom utlån og investeringer. Karbonavtrykket i våre utlånsporteføljer

utgjør en økende finansiell risiko for oss som konsern. Vi erkjenner at SpareBank 1 SMN som en stor og

regional finansinstitusjon må gå foran som en pådriver for grønn omstilling i vår region.

Årsrapport 2023

Side av 60 243

Vår pådriverrolle innebærer å redusere klimagassutslipp gjennom aktiv påvirkning av våre kunder, samtidig

som vi fortsetter arbeidet med å integrere vesentlige bærekraftsforhold i virksomhetsstyring, risikostyring og

kredittmodeller. Overgangsplanene mot netto null utslipp på bransjenivå, endringer i kredittpolicy og

forpliktelsen til SBTi er eksempler på vårt systematiske arbeid med å følge opp og redusere vårt totale

klimafotavtrykk.

Vår forpliktelse til Science Based Targets initative

Omstillingen til lavutslippssamfunnet er avhengig av finansnæringen, men utarbeidelsen av nøkkeltall,

målsetninger, beregninger og resultater er utfordrende med mangelfulle prinsipper og definisjoner for

utslippsreduksjon, og liten grad av standardiserte måle- og beregningsmetoder. Det er også betydelig

manglende definisjoner av hva som regnes som effektive utslippsstrategier. Vår forpliktelse til Science

Based Targets initiative (SBTi) skal hjelpe oss å løse problemstillingene nevnt ovenfor.

SBTi er et globalt, frivillig organ som skal bistå bedrifter, herunder finansinstitusjoner, å sette ambisiøse

klimamål i tråd med den nyeste klimavitenskapen. Initiativet kom som et svar på tiltaksgapet etter COP21

(Parisavtalen) i 2015, da de globale løftene ikke var tilstrekkelig for å hindre global oppvarming over 1,5

grader. Initiativet er et globalt samarbeid mellom Carbon Disclosure Project (CDP), United Nations Global

Compact (UNGC), World Resources Institute (WRI) og World Wildlife Fund (WWF).

Som en naturlig oppfølging av styresakserien «Klimaomstilling mot 2050» hvor konsernets strategiske

målsetting om netto null utslipp innen 2050 ble vedtatt, vedtok styret i august 2023 at det skal utarbeides

validerte mål i tråd med SBTi for alle vesentlige sektorer i konsernets utlånsportefølje. En offentlig

forpliktelse om utslippskutt i tråd med en 1,5 graders utslippsbane ble innsendt til SBTi 6. oktober 2023.

Forpliktelsen innebærer at vi i SpareBank 1 SMN, over de neste to årene, skal utarbeide, og få godkjent,

både kortsiktige og langsiktige mål med tilhørende tiltaksplaner frem mot 2050.

Prosjektgruppen, ledet av konsernets bærekraftsansvarlig, består av personer fra næringsliv, privatmarked,

risikostyring, finans og konsernregnskap med ulike erfaringer, kompetanse og ansvarsområder i konsernet.

Hensikten med organiseringen er å sikre objektivitet, ekspertise og bredde i synspunkter, diskusjoner og

resultater. I tillegg til den interne prosjektgruppen har vi også identifisert et behov for å diskutere

beregningsmetoder og annen metodikk med SpareBank 1 Alliansen og andre banker underveis i

utarbeidelsen av våre egne mål. Involveringen av eksterne aktører gjør at vi sikrer et ytterligere utstrakt

faglig samarbeid med banker som er underveis i utarbeidelsesprosessen eller allerede har utarbeidet

vitenskapsbaserte mål.

Siste del av 2023 gikk med på å forstå hvordan rammeverket vil påvirke våre målsetninger, herunder

forståelse av rammeverkets definisjoner, prinsipper, regler, og måle- og beregningsmetoder. Med denne

forståelsen skal vi i løpet av 2024 forbedre måling av klimagassutslipp, identifisere vesentlige utslippstiltak,

utarbeide metodisk tilnærming og påbegynne målutforming. Vi er opptatt av at våre interessenter skal ha

innsikt i status på dette arbeidet, og vi vil derfor være åpen om fremdrift i valideringsprosessen. Informasjon

vil i løpet av valideringsprosessen (2024-2025) bli delt i relevante kommunikasjonskanaler.

Klimagassutslipp fra konsernets utlånsporteføljer

I 2021 forpliktet konsernet seg til Partnership for Carbon Accounting Financials (PCAF), et globalt

samarbeid mellom finansinstitusjoner som jobber for å harmonisere og estimere klimagassutslipp finansiert

av lån og investeringer. Denne forpliktelsen og partnerskapet gir oss blant annet tilgang til en metodikk

Årsrapport 2023

Side av 61 243

godkjent av GHG-protokollen til å estimere klimagassutslippene fra kunder i vår utlånsportefølje. PCAF har

blitt bransjestandard i bank og finans for å estimere og rapportere klimagassutslipp knyttet til finansiert

aktivitet.

Estimatene i PCAF tar utgangspunkt i tre kategorier utslipp (scopes) som består av direkte og indirekte

utslipp. Scope 1 representerer utslippskilder tilknyttet driftsmidler som kunden eier eller kontrollerer. Scope

2 representerer indirekte utslipp som stammer fra kundens forbruk av energi, herunder elektrisitet og

fjernvarme. Scope 3 representerer indirekte utslipp som kan knyttes til kundens aktiviteter, men som ikke

direkte eies eller kontrolleres av kunden. Utslippene i scope 3 er enten knyttet til kjøp av varer og tjenester

(oppstrøm) eller salg av varer og tjenester (nedstrøm).

Våre kunders scope 1 og scope 2 klimagassutslipp inngår i konsernets scope 3 nedstrømsutslipp.

Finansierte klimagassutslipp beregnes med å multiplisere kundens totale klimagassutslipp med finansiert

andel av kundens eiendeler. Dersom banken finansierer 5 % av kundens eiendeler, tar vi inn 5 % av

kundens klimagassutslipp.

Grunnmuren i PCAF-metodikken er estimerte utslipp basert på inntekts- eller utlånsbaserte utslippsfaktorer

per næring. Vår målsetting er å erstatte de enkle estimatene med enten rapporterte utslipp fra kunden selv

eller aktivitetsbaserte estimater.

Datakvalitet på estimerte klimagassutslipp, omtalt i PCAF som «data-quality score» strekker seg fra 1

(basert på kundens egne rapporterte klimagassutslipp) til 5 (faktorbaserte utslipp på utlånssaldo). Lav score

angir høy datakvalitet. De fleste kunder måles med faktorbasert metode. Estimerte klimagassutslipp som

presenteres nedenfor har generelt lav kvalitet og høy usikkerhet.

Metodikken for å estimere klimagassutslippene fra utlånsporteføljen er i år oppdatert med flere endringer for

å være mer i tråd med Finans Norge sin «Veileder for beregning av finansierte klimagassutslipp». I tillegg er

utslippsfaktorene oppdatert* og betydelig endret. Endringene i målemetode er så store at de historiske

tallene for 2022 har blitt estimert på nytt med oppdatert målemetode, med unntak av Lønnstakere. Dette for

å sikre at rapporterte endringer i størst mulig grad reflekterer endringer i faktiske klimagassutslipp, og ikke

tekniske justeringer i målemetode.

* Etter anbefaling i PCAF_EXIOBASE_Methodology_2023.pdf har vi gått over fra norske utslippsfaktorer til EU-faktorer. Noen

ekstremverdier er korrigert iht. PCAFs anbefaling. Det gjelder spesielt oljerelatert virksomhet.

Tabellen nedenfor viser estimerte klimagassutslipp fra utlånsporteføljen til konsernet inkludert lån overført til

SpareBank 1 Boligkreditt og SpareBank 1 Næringskreditt, både for 2023 og med ny beregning på 2022-

tallene. Fullstendige klimaregnskap både for morselskap og konsern er vedlagt årsrapporten.

Årsrapport 2023

Side av 62 243

Saldo utlån

(mrd. kr)

Estimerte

klimagassutslipp

(1000 tonn CO e)

Utslippsintensitet

(tonn CO e per

mill. kr utlån)

PCAF datakvalitet

2023 2022 2023 2022 2023 2022 2023 2022

Jordbruk og skogbruk 12 11 603 518 50,4 48,4 3,3 3,4

Fiske og fangst 5 7 69 96 12,7 13,7 2,8 2,6

Havbruk 2 2 14 18 6,3 7,6 2,5 2,9

Industri og bergverk 3 2 62 50 21,2 20,4 4,1 3,9

Bygg, anlegg, kraft og

vannforsyning

6 4 19 14 3,2 3,3 4,2 4,3

Varehandel, hotell- og

restaurantvirksomhet

3 3 28 25 10,8 9,0 4,1 4,1

Sjøfart og offshore 6 5 107 118 17,9 22,0 4,0 4,1

Eiendomsdrift 21 19 4 3 0,2 0,2 3,4 4,2

Forretningsmessig tjenesteyting 4 3 6 5 1,4 1,4 4,3 4,3

Transport og annen

tjenesteytende virksomhet

5 5 76 69 14,1 13,0 4,2 4,1

Offentlig forvaltning 0 0 0 0 1,4 0,7 4,9 5,0

Øvrige sektorer 1 1 3 3 2,0 2,8 4,2 4,3

Lønnstakere

153 135 19 16 0,1 0,1 3,0 3,0

Totale utlån ink. SB1 Bolig- og

Næringskreditt

222 198 1.012 935 4,5 4,7 3,2 3,3

SMN Finans - lån/leasing av bil

7,7 6,8 38,6 42,5 5,0 6,3 3,0 3,0

1) Lønnstakere (Boliglån) er estimert basert på finansierte bygg. For 2022 er det benyttet forrige års rapporterte tall, altså er det ikke

laget nye tall med oppdatert målemetode. Scope 3 ikke etablert.

2) Saldo utlån er litt lavere enn utlånsnoten. Differansen skyldes at påløpte ikke-kapitaliserte renter og bruttoposisjoner for -konti cashpool

er ikke inkludert ovenfor.

3) Kun 7,7 av 12,6 mrd. av utlånsporteføljen til SpareBank 1 Finans Midt-Norge AS er inkludert. Gjelder lån/leasing til fossilbiler.

Tabell 6: Utslippsestimering av utlånsportefølje

Estimatene bygger på lokasjonsbasert utslippsintensivitet for strømforbruk (19 gram CO e per kWh for

2023). Dersom utslippsintensiviteten endres til europeiske restmiks (502 gram CO e per kWh) så påvirker

dette estimerte utslipp for lønnstakere og eiendomsdrift. De totale klimagassutslippene ville da økt med 524

tusen tCO e, fra 1.012 tusen tCO e (ved bruk av lokasjonsbasert utslippsintensitet) til 1.536 tusen tCO e

2 2 2

(ved bruk av markedsbasert utslippsintensitet).

Våre estimater i tabellen over indikerer fortsatt at klimagassutslippene i utlånsporteføljen er konsentrert om

noen få bransjer, og en begrenset andel av vårt utlånsvolum. Grafen nedenfor viser at fire bransjer utgjør

kun 13 % av utlån, men hele 85 % av klimagassutslippene. Disse bransjene er jordbruk og skogbruk (60 %),

sjøfart og offshore (11 %), transport og annen tjenesteytende virksomhet (8 %) og fiske og fangst (7 %).

Klimagassutslippene har økt med 8 %, noe som er mindre enn økningen i utlån. Økning i utlån skyldes både

fusjonen med SpareBank 1 Søre Sunnmøre, inflasjon og vekst i finansierte aktiva. For landbruk har de

aktivitetsbaserte utslippene økt, ved at vi har finansiert mer produsert vare. For fiskeri er utslippene redusert

som følge av redusert utlånsvolum og færre finansierte båter.

Endringene i utslipp fra 2022 til 2023 er små relativt til måleusikkerheten. Vi kan ikke bruke tallene til å

konkludere om klimagassutslippene fra utlånsaktiviteten er endret i perioden.

Årsrapport 2023

Side av 63 243

Reviderte tall for 2022 har gitt nedgang i totale klimagassutslipp for 2022, fra 1.054 tusen tCO e til 935

tusen tCO e, med store forskjeller mellom bransjene. Dette skyldes i hovedsak store endringer i

utslippsfaktorer levert av PCAF. Konsernet vil i 2024 samarbeide med andre norske banker for å sikre mer

stabilitet i utslippsfaktorer fremover.

Arbeidet med overgangsplaner per næring er en kontinuerlig prosess. Basert på analysen (se graf under) vil

arbeidet med overgangsplaner prioriteres basert på utslippsbidrag. Overgangsplanene skal både bidra til at

vi jobber mot å redusere finansierte klimagassutslipp og samtidig reduserer våre kunders sårbarhet mot

klimaendringer, kjent som overgangsrisiko. Vi har i 2023 ferdigstilt overgangsplaner for fiskeri og

næringseiendom, mens landbruk ble utarbeidet i 2022. Overgangsplan for skipsrelaterte næringer og

boliglån pågår.

Figur 7: Fordeling av utlånsporteføljens klimagassutslipp

Dette er andre versjon av våre estimerte klimagassutslipp fra utlånsporteføljen. Tallene er fortsatt veldig

usikre og må håndteres deretter. Tallene skal være retningsgivende i vårt arbeid og for våre fremtidige

prioriteringer, men vi er forsiktig med å ta strategiske grep gitt den store usikkerheten. Når vi fremover skal

måle endring i klimagassutslipp over tid, vil historiske tall fortsatt bli revidert for å sikre at rapporterte

endringer i størst mulig grad reflekterer endringer i faktiske klimagassutslipp, og ikke kun tekniske

justeringer i målemetode.

Vi har estimert majoriteten av vår utlånsportefølje ved bruk av enten inntektsfaktor eller utlånsfaktor. Det er

et fåtall av våre kunder som per i dag rapporterer egne klimagassutslipp, og for dem som rapporterer så er

tallene ennå ikke tilgjengelig i offentlige register, som vanskeliggjør innsamling av data. En oversikt over

forutsetninger benyttet i estimeringen av klimagassutslipp til næringer hvor vi har hentet inn primærdata

følger under.

Årsrapport 2023

Side av 64 243

Fiske og fangst

For fiskeriporteføljen har vi samlet inn bunkersbruk (drivstoff på skip) for våre største kunder i flere år. Dette

er brukt til å estimere klimagassutslipp for fiskeriporteføljen med relativt god kvalitet. Dette er den

porteføljen som har best datakvalitet i analysen. Datakilden har ett-årlig tidsforsinkelse, altså er bunkersbruk

for 2022 brukt til å estimere kundens utslippsintensitet for 2023. Dersom en kundes finansiering har økt fra

2022 til 2023, så har altså estimerte utslippene økt tilsvarende.

Lønnstakere (boliglån)

For boliglånsporteføljen er estimerte klimagassutslipp levert av Eiendomsverdi AS, og utarbeidet av

Simenergi AS. Klimagassutslippene er estimert med klimagassutslippsfaktor basert på fysisk

produksjonsmiks med et utslipp på 19 gram CO e per kWh. Ovenfor har vi også presentert estimerte

klimagassutslipp basert på europeisk restmiks, på 502 gram CO e per kWh.

Eiendomsdrift

Klimagassutslippene fra finansiert næringseiendom er gjort ved å hente informasjon om hvert enkelt bygg,

altså type eiendom, bruksareal og energimerke, der det eksisterer. Informasjonen om bygget er så satt

sammen med PCAF-utslippsfaktorer for eiendom, enten per kvm eller per bygg.

Fossile kjøretøy

For SpareBank 1 Finans Midt-Norge er klimagassutslippene kun estimert for 7,7 av 12,6 milliarder i

finansiering som er brukt til å finansiere kjøretøy med bensin- eller dieselmotor. Vi har i estimatene benyttet

en gjennomsnittlig kjørelengde på 12.000 kilometer for alle bilene.

Jordbruk og skogbruk

I årsrapport for 2022 ble estimerte klimagassutslipp fra landbruket estimert basert på utslippsfaktorer fra

Asplan Viak, som igjen ble koblet til informasjon på gårdsnivå fra produksjonstilskuddsregisteret. Registeret

inneholder oversikt over antall dyr, produksjon og forvaltet areal.

I denne rapporten er utslippsfaktorene byttet ut med tallene i Finans Norge sin veileder, de såkalte PLATON-

faktorene. Dette har isolert sett gitt en økning i utslippene på 50 %, men endringen er oppveiet med at

gårdsbruk som ikke har noen aktivitet registrert i produksjonstilskuddsregisteret nå er estimert som bolig,

mens det tidligere fikk estimert veldig høye utslipp med faktorbasert metode.

Datakvaliteten til estimerte klimagassutslipp for landbruket er relativt sett god, men det er fremdeles knyttet

usikkerhet til tallene og vi får blant annet ikke målt forskjellen på god kontra dårlig agronomi. Vi har

forventninger til at våre kunder tar i bruk Landbrukets klimakalkulator og at dette vil bedre våre estimater på

klimagassutslipp per gårdsbruk og gi input til vår plan for reduksjon av klimagassutslipp fremover.

Karbonopptaket fra skog har økt kraftig i Norge som et resultat av økt forplantning i årene 1955-1992. Den

årlige karbonlagringen i skogareal har imidlertid gått ned siden 2009 som følge av lave investeringer i

skogkultur, økt hogst og økende andel eldre skog (https://www.skogbruk.nibio.no/klimagassregnskapet-for-

norske-skoger).

Årsrapport 2023

Side av 65 243

En stor del av gårdene som har finansiering i banken har også skogsdrift som del av sin virksomhet. Totalt

er det registrert 1,6 mill. dekar produktiv skog på våre kunder. Korrigert for finansieringsgrad og multiplisert

med faktor for arealbaserte opptak fra skog (0,2464 tCO e per dekar), så er finansiert andel av opptak av

karbon i skog beregnet til 255 tusen tCO e. Dette er kun et estimat med stor utsikkerhet og skal ikke brukes

til å motregne finansierte utslipp.

Taksonomi

EUs taksonomiforordning (EU 2020/852) har som formål å etablere et felles klassifiseringssystem for å

kunne identifisere hvilke økonomiske aktiviteter som kan regnes som bærekraftige.

Klassifiseringssystemet er ment å bidra til å fremme bærekraftige investeringer og økonomisk aktivitet ved å

gi investorer og selskaper klare retningslinjer og kriterier for å vurdere og rapportere bærekraftsaspekter ved

sine virksomheter og prosjekter. I taksonomiforordningen er det fastsatt konkrete krav til hvilke aktiviteter

som kan anses som bærekraftige samt hvilke kriterier som må være oppfylt for at et foretaks aktivitet kan

kunne regnes som bærekraftig.

Lov om bærekraftig finans innlemmer taksonomiforordningen med påfølgende kommisjonsforordninger i

norsk rett. Taksonomiforordningen trådte i kraft i EØS-avtalen 15. desember 2022 med virkning fra 01.

januar 2023.

For at en aktivitet skal kunne regnes for å være taksonomiforenelig må det vurderes om aktiviteten bidrar

vesentlig til minst ett av de seks miljømålene («Technical Screening Criteria»), og ikke gjøre betydelig

negativ skade («Do No Significant Harm») på noen av de fem andre miljømålene. Videre må aktiviteten

oppfylle minstekrav til sosiale og styringsmessige forhold («Minimum Social Safeguards») For 2023 skal det

rapporteres på alle seks miljømål.

De seks overordnede klima- og miljømålene er:

Redusere og forebygge klimagassutslipp

Klimatilpasning

Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og marine ressurser

Omstilling til en sirkulærøkonomi, avfallsforebygging og gjenvinning

Forebygging og kontroll av forurensning

Verne om og restaurere naturmangfold og økosystemer

Forutsetninger

Rapporteringskravene som regulerer hvilke foretak som skal rapportere på dette for 2023 er regulert i EU

2013/34, direktivet for offentliggjøring av ikke-finansiell informasjon (NFRD). NFRD-pliktige foretak er både

finansielle og ikke-finansielle store foretak av allmenn interesse. For SpareBank 1 SMN er det våre

finansielle aktiviteter som skal vurderes iht. de seks klima- og miljømålene. For rapporteringsåret 2023

omfatter pliktig rapportering kun miljømål 1 og 2. For rapporteringsåret 2024 vil rapportering på miljømål 3-6

(se ovenfor) også være pliktig.

Årsrapport 2023

Side av 66 243

For kredittinstitusjoner skal rapportering i tråd med taksonomien avlegges forholdsmessig konsolidert i tråd

med EU 575/2013. For 2023 betyr det at vi i SpareBank 1 SMN inkluderer rapporterte tall fra våre

datterselskaper, tilknyttede og felleskontrollerte selskaper basert på eierandel. For oversikt over hvilke

selskaper dette gjelder, henvises det til årsrapportens note 39 – Investering i eierinteresser.

Under følger oversikt over de ulike engasjementskategoriene som er inkludert i årets rapportering:

Rapporteringskategori Beskrivelse/ definisjon

Taksonomiforenelige

aktiviteter Datainnsamling

1 Finansielle foretak Finansielle foretak eller

eierandeler i finansielle

foretak (som ikke innehas

til handelsformål)

Brutto eksponering mot

NFRD-pliktige foretak som

har avlagt

taksonomirapportering

multiplisert med GAR.

Inkluderer også obligasjoner

med spesielle formål.

Rapportering baserer seg på selskapets/

kundens egen rapportering til SpareBank 1

SMN. På rapporteringstidspunkt for 2023

foreligger det få rapporter.

2 Ikke-finansielle foretak

underlagt NFRD

Basert på screening av vår

utlånsportefølje er våre

kunder i all hovedsak små/

mellomstore foretak og har

ikke rapporteringsplikt for

2023

Ingen Rapportering baserer seg på selskapets/

kundens egen rapportering til SpareBank 1

SMN. Foreligger ingen frivillig rapportering på

rapporteringstidspunktet.

3 Husholdninger -

boliglån

Kategorien omhandler lån

med pant i bolig som kan

tilfredsstille kravene til

begrensning av

klimaendringer og

tilpasning til

klimaendringer (mål 1 og

Vurdering etter byggeår på

bolig, energiforbruk og ikke

gjøre betydelig skade på

klimatilpasning

Alle data brukt i klassifiseringen er levert av

Eiendomsverdi. Spesifikt hentes energiforbruk

for de boliger som har gyldig energiattest og

alle boliger sjekkes mot NVE sine risikokart for

flom, høy vannstand og ras. Utvalgskriterier er

beskrevet nedenfor tabellen.

4 Husholdninger - billån Kategorien omhandler lån

til husholdninger med pant

i elbil

Ingen Vi mangler informasjon om elbilenes dekk. Alle

elbillån blir derfor ekskludert ettersom de fleste

bildekk fører til miljøskade.

5 Lokale myndigheter Kategorien omhandler

eksponering mot lokale og

regionale myndigheter

Ingen Lokale myndigheter er ikke underlagt NFRD og

det foreligger heller ingen frivillig rapportering.

6 Ikke-finansielle, ikke

underlagt NFRD

Små- og mellomstore

foretak

Ingen Denne kategorien skal ikke tas med i telleren

ved beregning av GAR for 2023 pga. ingen

rapporteringsplikt. Foreligger ingen frivillig

rapportering på rapporteringstidspunkt.

7 Andre eiendeler som

ikke inngår i GAR-

beregningen

Statspapirer,

eksponeringer mot

sentralbanker og

handelsportefølje

I/A I/A

8 Poster utenfor balansen

- finansielle garantier og

eiendeler under

forvaltning som er

underlagt NFRD

Garantier eller eiendeler

underlagt forvaltning

Ingen Rapportering baserer seg på selskapets/

kundens egen rapportering til SpareBank 1

SMN. På rapporteringstidspunkt for 2023

foreligger ingen rapportering.

Tabell 7: Oversikt over engasjementskategorier

For rapporteringskategori «Husholdninger – boliglån» så er øvre grenseverdier for energibruk for grønne

boligers satt i samarbeid med Multiconsult. For boliger bygget fra og med 2021 har vi benyttet korrigert

«Veiledning om beregning av primærenergibehov i bygninger og energirammer for nesten

nullenergibygninger», inklusive alle boliger med energimerke A. For boliger byttet før 2021 er NVE sin

anbefaling for energiforbruk i «Kartlegging av bygningsmasse mtp. EUs taksonomi for miljøvennlige

investeringer» lagt til grunn. Dette krever at vi har gyldig energiattest på boligen, som er et strengere

kriterium enn hva som benyttes i vårt rammeverk for grønne obligasjoner, der alle boliger bygget mellom

2012 og 2020 er inkludert som grønne boliger.

Årsrapport 2023

Side av 67 243

Ved vurdering iht. å ikke gjøre betydelig skade på målet for klimatilpasning, så er boliger utsatt for fysisk

klimarisiko (flom, stormflo, ras og skred) ekskludert. Dette er her brukt samme vurdering som i kapittel 9.2.6

(Fysisk klimarisiko).

Taksonomirelaterte nøkkeltall (KPI) for 2023:

I tråd med EU 2021/2178 (Disclosures Delegated Act) Annex V er vi i år pliktig til å rapportere på flere

nøkkeltall. Nøkkeltallene vi er pliktig å rapportere på for 2023 er:

Green Asset Ratio (GAR) Stock (Grønn brøk for beholdninger)

Samlet verdi av bærekraftige eksponeringer på balansen over totale eiendeler (totale eiendeler

tilsvarer punkt 1 tom 6 i tabellen over).

Green Asset Ratio (GAR) Flow (Grønn brøk for strømmer)

Samlet verdi av nye bærekraftige eksponeringer i inneværende år over totale eiendeler.

Financial Guarantees (FinGuar) (Grønn brøk for finansielle garantier til finansielle og ikke-finansielle

foretak)

Andelen av finansielle garantier for gjeldsinstrumenter som finansierer taksonomiforenelig aktivitet over

totale finansielle garantier (punkt 8 i tabellen)

Assets under Management (AuM) (Grønn brøk for eiendeler under forvaltning)

viser andelen eiendeler under forvaltning som tilhører foretak som finansierer taksonomiforenelige

økonomiske aktiviteter over totale eiendeler under forvaltning (punkt 8 i tabellen)

Nøkkeltall knyttet til og Fees and comissions (F&C) (Gebyrer og provisjoner) Trading Book

er ikke pliktig for årets rapportering, og vil ikke bli pliktig før rapporteringsåret 2026.(Handelsportefølje)

Beregning av Grønn brøk for beholdninger (GAR)

Eksponering

Hvorav

taksonomi-

forenlig

Prosent av totale

eiendeler

Finansielle foretak 23.472 79

Husholdninger 184.182 17.008

Lokale myndigheter 1.224

Total 208.878 17.087 64%

Andre eiendeler som ikke er med i teller 91.263 28%

Sum dekkede eiendeler ("Covered assets") 300.141 92%

Eiendeler ikke med i scope for grønn brøk 24.441 8%

Totale eiendeler

324.582

Konsernets grønne brøk - sum taksonomiforenelige eiendeler over dekkede

eiendeler (GAR, Beholdning)

5,7 %

GAR baseres på eksponeringer og balanse i samsvar med virkeområdet for konsolideringen for

tilsynsformål (FINREP) i samsvar med avdeling II kapittel 2 avsnitt 2 i forordning (EU) nr. 575/2013

Tabell 8: Beregning av GAR

For detaljerte resultater av årets beregning henvises det til Annex VI-skjema i vedlegg.

Utfordringer i 2023 og muligheter fremover

Hovedutfordringen for rapporteringen 2023 har vært tilgang på og kvaliteten på data. SpareBank 1 SMN har

en kundeportefølje som i stor grad består av små og mellomstore foretak som ikke treffes av

rapporteringsplikten i NFRD. Rapportering fra NFRD-pliktige og eventuell frivillig rapportering fra ikke-NFRD

pliktige foretak, foreligger også på et senere tidspunkt og dette gjør det utfordrende å få inkludert denne

informasjonen i årets rapportering.

Årsrapport 2023

Side av 68 243

I årene fremover vil flere foretak treffes av taksonomien. Etter hvert som flere foretak treffes av

rapporteringsplikten, er det forventet at denne typen data vil bli offentlig tilgjengelige. Dette gjelder også

felles bransjeløsning for bilbransjen med hensyn til dekkinformasjon og opplysninger om sirkulærøkonomi.

Dette er løsninger som vil forenkle og øke kvaliteten på rapporteringen fra selskapene i årene som kommer.

Relevante styrende dokumenter

Følgende styringsdokumenter er sentrale innenfor dette temaet:

Retningslinjer for bærekraft i utlån til privatkunder

Retningslinjer i bærekraft i utlån til næringslivskunder

Retningslinjer for bærekraftig landbruk

Overgangsplan for netto null utslipp for landbruk

Overgangsplan for netto null utslipp for næringseiendom

Overgangsplan for netto null utslipp for fiskeri

Strategi for klimarisiko

Klimastrategi

Klimaregnskap 2023, konsern

Klimaregnskap 2023, SpareBank 1 SMN

Stimulere til grønn omstilling for kunder

Vår tilnærming til temaet

Konsernets samfunnsrolle er å stimulere til en bærekraftig utvikling av Midt-Norge. For at vi skal lykkes i

omstillingen er vi avhengige av at våre kunder lykkes. Å stimulere til grønn omstilling for våre kunder er

derfor en kjerneoppgave i dag og i tiden fremover. Dette er også en tydelig forventning som fremkommer i

konsernets interessentdialog, hvor store og små kunder, både bedrifter og privatpersoner, gir tilbakemelding

og etterspør produkter og tjenester som stimulerer til nødvendig endring. Vår aktive påvirkning inkluderer

virkemidler som ESG-vurdering på kundenivå, kredittpolicy og prising, overgangsplaner mot netto null

utslipp på bransjenivå, rådgivning og kundemøter, utvikling av grønne produkter og tjenester, samt

kompetansetiltak for bedrifter i regionen.

Privatmarked

Med et stort utlånsvolum til husholdninger og landbruksbransjen har privatmarked potensial til å ha stor

påvirkning på kundene de sitter nær i det daglige. Vi har i 2023 jobbet med fellesprosjekter innenfor ESG

sammen med de andre bankene i SpareBank 1-Alliansen. Dette gjelder både kundenære initiativ og knyttet

til rådgiving, men også regulatoriske krav og rapportering. Det er blant annet jobbet med å få på plass

estimerte energimerker for å ha grunnlag for å måle klimagassutslipp på boligeiendom.

Med bakgrunn i dette arbeidet er det ved slutten av året iverksatt nye initiativer som vil følges inn i neste år.

De viktigste pågående initiativene er etablering av ESG-modell for privatmarked, rådgivingsverktøy for

vurdering av klimarisiko, herunder fysisk risiko, kredittvurdering, og finansielt helseteam. I tillegg jobber

både privatmarked og landbruk aktivt med produktutvikling for å tilby relevante løsninger til kundene våre.

Årsrapport 2023

Side av 69 243

Bedriftsmarked

Vår kredittstrategi fastsetter rammer og strategiske føringer for utlånsvirksomheten, herunder ambisjonen

om å oppnå netto null utslipp i konsernets utlånsporteføljer innen 2050, og en halvering innen 2030.

I tillegg til systematisk ESG-vurdering av alle bedriftskunder, er vi godt i gang med å etablere

overgangsplaner på bransjenivå som et tiltak for å oppnå målet om netto null utslipp. Overgangsplanene blir

et sentralt og overordnet verktøy i vårt arbeid med å styre utlånsporteføljen vår mot netto null, og skal

tilfredsstille våre vitenskapsbaserte målsetninger mot 2050 og 2030. Planene illustrerer mål, tiltak og

styringsindikatorer og skal være en støtte for våre bedriftskunder når de skal tilpasse seg en utslippsbane

mot netto null utslipp.

Overgangsplaner skal utarbeides for alle vesentlige bransjer i utlånsporteføljen, og er et ledd i å hjelpe våre

kunder med å lykkes i sin omstilling. I overgangsplanene har vi oppsummert hva vi forventer av våre

kunder, og hvordan vi som pådriver kan støtte dem i arbeidet. Vi har publisert «overgangsplaner mot netto

null» for bransjene Næringseiendom og Fiskeri på smn.no under Bærekraftsbibliotek. Overgangsplaner for

flere bransjer vil utarbeides og publiseres i 2024, hvor shipping kommer først.

Våre viktigste tiltak i 2024 blir å videreutvikle og analysere data fra vår ESG-modell, etablere

overgangsplaner for flere bransjer, utvikle grønne produkter for våre kunder og kompetanseutvikling på

bærekraft både internt og eksternt.

Relevante styrende dokumenter

Følgende styringsdokumenter er sentrale innenfor dette temaet:

Bærekraftspolicy

Klimastrategi

Bærekraftsstrategi

Strategi for klimarisiko

Retningslinjer for bærekraftig landbruk

Retningslinjer for bærekraft i utlån til privatkunder

Retningslinjer i bærekraft i utlån til næringslivskunder

Årsrapport 2023

Side av 70 243

Nøkkeltall og resultater 2023

Ansvarlige utlån og investeringer Mål 2023

Resultater

2023

Mål

2024

Tap som følge av svindel

< 10.000.000

NOK

15.660.000 NOK < 22.500.000 NOK

Andel ledere og ansatte som har fullført e-læringskurs i hvitvasking og

terrorfinansiering

100 % 97 % 100 %

Utlånsvolum næringsliv med ESG-score 75 % 87 % 90 %

Utlånsvolum privatmarked med ESG-score

20 % 0 % 20 %

Andel utlån som oppfyller kravene til grønne obligasjoner Under arbeid

19,1 %

Under arbeid

Totalt klimagassutslipp fra utlånsporteføljer

1.000 (1000 tCO

1.034 (1000 tCO

SBTi

Andel boliger i utlånsporteføljen med energimerke 90 % 42 % 70 %

Andel næringseiendommer i utlånsporteføljen (> 1.000 m ) med energimerke

75 % 21 %

90 % av nye

innvilgelser

Modellen for ESG-scoring i PM-porteføljen er foreløpig ikke utarbeidet i SpareBank 1 Alliansen

Basert på eksisterende rammeverk per januar 2024

Foreløpig er en offisiell definisjon av de 15 prosent mest energieffektive bygningene ikke tilgjengelig, hvor tilgang på sikre data er

nødvendig for å sikre en robust tilnærming

Våre målsetninger knyttet til klimagassutslipp er fra og med 2023 under utarbeidelse i forbindelse med vår forpliktelse til SBTi

Tabell 9: Ansvarlige utlån og investeringer - nøkkeltall og resultater

Årsrapport 2023

Side av 71 243

Rådgiving og kundetilbud

God rådgiving er en sentral del av konsernets kjernekompetanse og kundetilbud. Det er en gjennomgående

forventning fra våre interessenter at kundetilbudet vårt, herunder vår rådgiving, skal stimulere til innovasjon

og bærekraftig økonomisk vekst. Fire vesentlige temaer inngår i dette fokusområdet:

Vesentlige temaer Målbilde Nøkkeltall Ansvar

Øke det kommersielle

tilbudet av klimavennlige

og sosiale produkter og

tjenester

Skape nye, bærekraftige inntektsstrømmer gjennom

taksonomitilpasset produkt- og tjenesteutvikling

Salgsvolum av produkter

og tjenester utviklet for å

levere en miljø- og/eller

naturrelatert fordel

Salgsvolum av produkter

og tjenester utviklet for å

levere en samfunnsmessig

fordel

Konserndirektør

Bedriftsmarked

Konserndirektør

Privatmarked

Administrerende

direktør i

datterselskap

Styrke rollebaserte

kompetanseprogram med

fokus på ESG for egne

ansatte

Kontinuerlig utvikle motiverte, kompetente og

ansvarlige medarbeidere som bidrar til bærekraftig

verdiskaping for konsernet, kundene våre og

lokalsamfunn i Midt-Norge

Kategoriscore for bærekraft

på minimum 7.4 i

medarbeider-

utviklingsverktøyet

Winningtemp (WT)

Konserndirektør

Teknologi og

utvikling

Ivareta etiske standarder Sikre høy bevissthet og etterlevelse av konsernets

etiske handlingsregler i det daglige

Andel ledere og ansatte i

konsernet som har

gjennomført e-læringskurs i

etikk

Konserndirektør

Teknologi og

utvikling

Ivareta krav og plikter til

behandling av

personopplysninger

Bygge og bevare interessentenes tillit til konsernet

gjennom ansvarlig bruk og beskyttelse av data i

digitale kundeløsninger

Antall dokumenterte klager

knyttet til brudd på

personvernet eller tap av

kundedata

Konserndirektør

Teknologi og

utvikling

Tabell 10: Rådgiving og kundetilbud – vesentlige tema

Øke det kommersielle tilbudet av klimavennlige og sosiale produkter og

tjenester

Vår tilnærming til temaet

Utvikling av nye, bærekraftige inntektsstrømmer er en del av konsernets vekststrategi. For å sikre langsiktig

lønnsomhet og konkurransekraft har vi økende fokus på å utvide vårt kommersielle tilbud av produkter og

tjenester med både klima-, natur-, samfunnsmessige og sosiale fordeler. Dette er et viktig arbeid for å

etterleve de krav og forventninger vi møter fra kunder, myndigheter og andre interessenter. Vi har styrket

arbeidet med innovasjon, både i SpareBank 1 alliansen og i eget konsern, for å videreutvikle egne

forretningsmodeller og realisere nye kundetilbud.

Privatmarked

Vi ønsker å bidra til at våre privatkunder kan velge bærekraftig gjennom å tilby attraktive produkter. Vi tilbyr

grønt boliglån til kunder som kjøper en ny bolig med energimerking A eller B, som bygger ny bolig med

energimerking A eller B, eller rehabiliterer en eldre bolig til å ha energimerking A, B eller C. For å kvalifisere

til grønt boliglån må kunden ha energiattest som dokumentasjon. Vi tilbyr også boliglån for unge og

førstehjemslån, produkter som skal være med å tilby like muligheter til alle.

Årsrapport 2023

Side av 72 243

Vi tilbyr også grønt lån til energirettede tiltak for Enova sine støtteordninger. Formålet er å la kunder

gjennomføre energitiltak med sikkerhet i egen bolig. I samarbeid med NTE tilbyr vi også gunstig finansiering

av lån for kunder som ønsker å kjøpe solcelleanlegg.

I tillegg tilbyr vi grønt innskudd og kunden kan investere i bærekraftige fondsløsninger. Dette er produkter

for de som ønsker å sikre at sparepengene bidrar til å redusere klimautslipp. De grønne innskuddene har

noe lavere rentebetingelser enn andre produkter, men blir til gjengjeld brukt til å finansiere grønne lån. Vi

kan ta imot grønne innskudd tilsvarende det vi har lånt ut i grønne lån.

I 2023 har vi etablert finansielt helseteam. Formålet er å gi bedre og mer målrettet kriseberedskap til kunder

som sliter med uhåndterbare gjeldsproblemer. Dette gjør vi ved at vi etablerer et tverrfaglig team som har

kompetanse på økonomisk rådgiving (bank), gjeldsrådgiving (ekstern) og psykologspesialistkompetanse

(ekstern). Forskning viser at økonomiske problemer og psykiske helseproblemer påvirker hverandre tosidig.

Gjennom dette er målet at kunder som har store gjeldsutfordringer skal få den beste hjelpen de kan få. På

denne måten tar vi både et viktig ansvar for hver kunde, men også et samfunnsansvar.

Bedriftsmarked

Som ledd i den grønne omstillingen for kundene våre har vi satt i gang arbeid med å etablere produkter til

våre bedriftskunder knyttet til bærekraft- og omstillingsfinansiering. Vi har allerede nedbetalingsprofil og

andre lånevilkår som hensyntar kundens bærekraftsprofil, for eksempel energimerke på bygg. Dette er et

tiltak i å rådgi våre bedriftskunder for å redusere klimagassutslipp/-intensitet og ESG-risiko. Vi har blant

annet innført differensiering på låneutmåling, avdragsprofil og mulighet til å utbetale utbytte for selskaper

som er avhengig av hvordan vi vurderer ESG risikoen på kundenivå. Alt annet likt vil bygg med lav

energiklasse ha mulighet til å låne mindre og ha kortere nedbetalingstid.

Bærekraft skal være en viktig del av kundedialogen generelt og i forbindelse med vurderinger i ESG-

modellen. Vurderinger på bærekraft er en integrert del av kredittevalueringen av lånekunder, men det er

også viktig for bevisstgjøring og å bygge kompetanse hos både rådgiver og bedriftskunde.

Vi har satt opp et eget bærekraftsområde for våre kunderådgivere i Bedriftsmarked for å lette tilgangen til

verktøy, presentasjoner, overgangsplaner og intern kursing innen bærekraftsområdet.

SpareBank 1 Regnskapshuset SMN

Arbeidet med å gjøre bærekraft til et lønnsomt forretningsområde i SpareBank 1 Regnskapshuset SMN ble

startet i 2018, og på slutten av 2022 ble avdelingen «Bærekraftsrapportering- og rådgiving» etablert. På kun

et år har avdelingen vokst betydelig; fire nyansettelser, herunder leder og fagansvarlig, med flere

seniorrådgivere som tiltrer etter årsskifte. Sammensetningen av økonomer, jurister og ingeniører med ulik

fartstid og erfaring vil skape et unikt kompetansemiljø som SpareBank 1 SMNs kunder vil dra stor nytte av i

årene som kommer med tiltakende trykk på regulering og forventninger til næringslivet.

Etterspørselen etter avdelingens brede tjenestespekter har økt betraktelig i 2023; alt fra bistand til

fastsettelse av vitenskapsbaserte mål (SBTi) til utarbeidelse av miljøvaredeklarasjoner («Environmental

Product Declaration»). Vi ser at utarbeidelse av klimaregnskap og bistand til etterlevelse av Åpenhetsloven

har stått for den største delen av etterspørselen blant våre kunder:

Etterspørselen etter klimaregnskap stammer fra et økt regulatorisk press på større foretak og

kredittinstitusjoner, samt økt vekting av klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser.

Årsrapport 2023

Side av 73 243

Etterspørselen etter Åpenhetsloven stammer fra et direkte lovkrav som treffer øvrige foretak definert i

Regnskapsloven, og flere av konsernets kunder henvender seg til avdelingen for å få bistand til hele

eller deler av rapporteringsprosessen.

Fellesnevneren for disse to tjenestene er at de representerer en særdeles viktig binding til våre kunder -

rapporteringen er gjentakende hvert år, og kunden blir værende hos SpareBank 1 Regnskapshuset SMN.

EiendomsMegler 1 Midt-Norge

Avdeling Nybygg har siden 2019 hatt et stort fokus på å tilrettelegge for utbyggere som ønsker å bygge

boligprosjekter i grønn regi. Det er svært viktig at vi som Midt-Norges største leverandør av meglertjenester

på nybygg er med på å tilrettelegge for bærekraftige nyboligprosjekt. Gjennom et tett samarbeid med

Privatmarked og Bedriftsmarked kan vi tilby finansieringsløsninger til både utbyggere og privatkunder som

ønsker å kjøpe i de aktuelle prosjektene. I tillegg tilrettelegger vi for bedre vilkår på meglerhonoraret for de

kunder som bygger BREEAM eller i Powerhouse.

I kommunikasjon og rådgiving opp mot profesjonelle eiendomsaktører løfter EiendomsMegler 1 Midt-Norge

bærekraft som et helt kritisk kriterium for alle aktører som ønsker å operere innenfor eiendomssektoren

fremover. I mai 2023 arrangerte EiendomsMegler 1 Midt-Norge eiendomsseminar med tema Det grønne

. Det er også utarbeidet skiftet vil gi utfordringer og mulighet for utvikling av både bolig- og næringseiendom

markedsrapport med tema for nybygg og næringseiendom.Bærekraft

Innsikt om energieffektivitet og bærekraft belyses også løpende gjennom markedsrapporter og

kundeseminarer, hvor vi vil fortsette å ha fokus på grønn finansiering og klimasertifiserte

eiendomsutviklingsprosjekter.

Gjennom kompetanseøkning rettet mot egne ansatte og kunder vil vi øke fokuset på å redusere kostnaden

på trykte medier og trykt markedsføring. Dette erstattes med mer lønnsomme og bærekraftige digitale

løsninger.

SpareBank 1 Finans Midt-Norge

SpareBank 1 Finans Midt-Norge AS har størst klimapåvirkning gjennom utlån. Utlånsporteføljen består i

hovedsak av finansierte objekter som biler, maskiner og andre kjøretøy. Ved å påvirke kundene til å

redusere sitt klimaavtrykk ved å velge kjøretøy og utstyr med begrenset utslipp fremfor en utdatert bil

/maskinpark, vil dette påvirke klimapåvirkningen for konsernet. Grønne billån gir en stadig økende andel

elbiler i porteføljen. Andelen elbiler utgjør nå 28,7 prosent av privatbilporteføljen. Grønn finansiering i

næringssektoren gjør seg også mer gjeldende med de første elektriske anleggsmaskinene og lastebilene.

Forretningsutvikling og innovasjon

Vi i SpareBank 1 SMN jobber for å være en katalysator for bærekraftig vekst og innovasjon. Arbeidet med

utforskende innovasjon i konsernet er definert av en innovasjonsprosess med fire steg. Prosessen starter

med å forstå nye trender som kan påvirke bank- og finanssektoren. Trendene går både på ny teknologi og

kundeadferd, og evalueres i lys av bærekraftsmål, med hovedfokus på teknologi, samfunn og bransje.

Neste steg er å utforske trendene dypere for å vurdere deres relevans og potensial. Basert på innsiktene fra

utforskingen utvikles konsepter som kan omdannes til nye produkter og tjenester. Noen eksempler på

trender som har vært særskilt utforsket underveis i året er generativ kunstig intelligens, digitalt utenforskap,

og sirkulærøkonomi.

Årsrapport 2023

Side av 74 243

I 2022 gjennomførte vi sammen med Æra et omfattende opplæringsprogram i bærekraftig innovasjon for 30

ansatte i konsernet. Dette arbeidet fortsatte i 2023 der kursdeltagerne jobbet videre med sine områder. Det

har vært arbeidet spesifikt med to vekstplattformer. Disse plattformene vil bli brukt i SpareBank 1 SMN sin

innovasjonsprosess videre for å utvikle, teste og implementere nye produkter og tjenester som ikke bare

fremmer vårt forretningsmål, men også bidrar til bærekraftig utvikling.

Relevante styrende dokumenter

Følgende styringsdokumenter er sentrale innenfor dette temaet:

Bærekraftsstrategi

Styrke rollebaserte kompetanseprogram med fokus på ESG for egne

ansatte

Vår tilnærming til temaet

For å kunne levere de beste kundeopplevelsene i dag og fremover er vi helt avhengig av at våre ansatte er

oppdatert på regelverk og tematikk som er viktig for vår kundebetjening. Det er våre ansatte som

operasjonaliserer bærekraft i SpareBank 1 SMN, og det er våre ansatte som snakker med kundene. Det er

ingen tvil om at vår aller viktigste ressurs er de ansatte. Uten kompetente og motiverte medarbeidere som

vil utvikle seg på bærekraft vil vi ikke lykkes i å omstille vår daglige drift, våre kunder eller skape nye,

bærekraftige inntektsstrømmer som en del av konsernets vekststrategi.

Kompetansefokuset i 2023

I 2023 har vi fokusert på å skape en sterk læringskultur, sikre at konsernets kompetansebehov dekkes med

målrettede og effektive tiltak, og å gjøre det enklere å lære i arbeidshverdagen. Våre egenutviklede

læringsportaler gjør det enklere å få oversikt over konsernets læringstilbud og gjøre de ansatte kjent med

vår økte satsning på kompetanse. I 2023 har vi fokusert på kompetanseheving innen bærekraft,

digitalisering og etikk.

Vi skal være en pådriver for grønn omstilling og i 2023 har bærekraft blitt mer integrert i konsernets

forretningsmodeller og de ansatte sin arbeidshverdag. Vi har jobbet med å ta ut effekter av kompetanseløp

på bærekraftig innovasjon som ble gjennomført i samarbeid med Æra i 2022. Vi har også tilgjengeliggjort et

bredt spekter av kurs og læringsressurser knyttet til bærekraft generelt og bærekraftig finans spesielt.

Finansrådgivere, både innenfor privat- og bedriftsmarkedet, har gjennomført en rekke opplæringsløp og

kompetanseoppdateringer når det gjelder fag, produkter, rådgiving og etikk i 2023. Målet er å sikre høy

kvalitet, tillit og trygghet i kundebehandlingen. For å møte forsikringsformidlings- og finansforetakslovens

krav til 15 timers etterutdanning har alle autoriserte rådgivere i banken gjennomført omfattende læringsløp

innen temaene god forretningsskikk, virkemidler og tiltak for kunder med økonomiske utfordringer,

bærekraft, etikk, antihvitvasking, terrorfinansiering, samt fag- og produktoppdatering.

Det er også gjennomført opplæringsløp for alle ansatte i data- og informasjonssikkerhet samt lovpålagte

kurs innen personvern og antihvitvasking. Konsernet har videre arbeidet strukturert med bevisstgjøring av

våre etiske retningslinjer. Gjennom e-læring, etisk refleksjon og casearbeid har vi satt fokus på habilitet og

interessekonflikter. I tillegg til opplæring og bevisstgjøring er det utarbeidet et sett med nye rutiner for

Årsrapport 2023

Side av 75 243

registrering av verv, roller og forretningsvirksomhet. Det er også laget ny og forbedret systemstøtte for disse

prosessene, og ledere og ansatte har fått opplæring i bruk av disse løsningene.

Høsten 2023 ble det besluttet at kompetanse og utvikling av medarbeidere skal være ett av våre viktigste

satsingsområder i 2024. Som et resultat av dette etableres det i 2024 et internt akademi som skal samle

kompetanseressursene i konsernet og sikre økt kvalitet i kompetansearbeidet i årene fremover.

Vi er opptatt at våre ansatte ser hensikten i utvikling og opplæring, og vi oppfordrer alle konsernets ansatte

til å gi tilbakemeldinger på tema de ønsker å lære mer om, mindre om, og evaluering av opplæringsløpene.

Tilbakemeldinger er verdifulle ved at de setter oss i stand til å tilpasse opplæringsløp slik at de ansatte

opplever faglig og personlig utvikling.

Les mer om jobb og karriere i SpareBank 1 SMN på vår nettside, .smn.no

Relevante styrende dokumenter

Følgende styringsdokumenter er sentrale innenfor dette temaet:

Beskrivelse av Kompetanseløp bærekraft

Ivareta etiske standarder

Vår tilnærming til temaet

Vi er avhengig av tillit fra kunder, investorer, forretningspartnere og myndigheter. Våre etiske retningslinjer

skal ivareta denne tilliten. Retningslinjene handler om holdninger og verdier, og skal bidra til bevissthet om

og etterlevelse av den etiske standarden som kreves av ansatte og tillitsvalgte i SpareBank 1 SMN ved

beslutninger i det daglige. Brudd eller manglende etterlevelse av disse retningslinjene innebærer høy risiko

for omdømmetap. Vår integritet og tillit er avgjørende for å lykkes som det ledende finanskonsernet i vår

region.

Etiske standarder i SpareBank 1 SMN

Alle medarbeidere og tillitsvalgte skal kjennetegnes ved høy etisk standard. Samtlige, uavhengig av

posisjon og stilling, skal utvise en atferd som er tillitsvekkende, ærlig og redelig. De etiske retningslinjene er

oppsummert i fire overordnede hovedprinsipper: taushetsplikt, økonomisk uavhengighet, lojalitet og

personlig integritet. Adferd og handlinger skal bygge opp under konsernets rolle som en ansvarlig og sentral

samfunnsaktør, med mål og strategier for samfunnsansvar og bærekraft.

All kundebehandling og rådgiving skal skje i henhold til bransjens krav om god skikk. Kundenes behov og

interesser skal ivaretas gjennom god informasjon og rådgiving, slik at de kan ta bevisste og velinformerte

valg.

Det er utarbeidet egne retningslinjer for å hindre bestikkelser og korrupsjon. De etiske retningslinjene

understreker også at medarbeidere i konsernet ikke under noen omstendighet kan motta økonomiske

fordeler fra konsernets kunder eller leverandører.

Personer med lederansvar har plikt til å gjøre sine medarbeidere kjent med våre etiske retningslinjer.

Nyansatte får tidlig i arbeidsforholdet en grundig innføring.

Årsrapport 2023

Side av 76 243

Relevante styrende dokumenter

Følgende styringsdokumenter er sentrale innenfor dette temaet:

Etiske retningslinjer

Ivareta krav og plikter til behandling av personopplysninger

Vår tilnærming til temaet

I en verden som blir mer og mer datadrevet er personopplysninger på avveie en betydelig risiko for både

bedrifter og privatpersoner. Gjennom konsernets tjenester forvaltes, behandles og eies store mengder

persondata, med strenge krav til håndtering og ivaretakelse av sentrale personvernprinsipper som

konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet. Etterlevelse av personvernlovgivningen er derfor kritisk for

konsernets tillit og omdømme. Våre forpliktelser er beskrevet i detalj på smn.no/personvern, og er forankret

i vår personvernpolicy

Vårt arbeid med personvern

Et eget personvernombud bistår konsernsjefen i arbeidet med å ivareta krav til behandling av

personopplysninger. Personvernombudet utarbeider også en årlig rapport direkte til styret. I rapporten

inngår hvilke områder personvernombudet har arbeidet med, hvilke observasjoner som er gjort og

risikoområder som skal inngå i det videre arbeidet med personvern.

Konsernet har i 2023 arbeidet videre med å styrke og forbedre personvernsamarbeidet gjennom å øke

bevisstheten i organisasjonen om krav til behandling av personopplysninger, herunder styrking av

samspillet mot SpareBank 1 Utvikling – som er vår viktigste databehandler. Ambisjonen for 2024 er å

fortsette arbeidet med styrking av samspillet mot SpareBank 1 Utvikling, opplæringstiltak og styrking av

førstelinjen.

Vi har lav terskel for å melde brudd på personopplysningssikkerheten til Datatilsynet. I 2023 har konsernet

mottatt tre klager fra kunder vedrørende personvern og meldt inn 12 avvik klassifisert som lekkasje eller tap

av persondata til Datatilsynet. Vi har ikke mottatt gebyr eller pålegg fra Datatilsynet i 2023.

Relevante styrende dokumenter

Følgende styringsdokumenter er sentrale innenfor dette temaet:

Policy for personvern i SpareBank 1 SMN

Personvernerklæring

Årsrapport 2023

Side av 77 243

Nøkkeltall og resultater 2023

Rådgivning og kundetilbud Mål 2023

Resultater

2023

Mål

2024

Salgsvolum produkter og tjenester med miljømessig fordel

2.000.000.000 NOK

2.516.000.000 NOK 3.000.000.000 NOK

Salgsvolum produkter og tjenester med samfunnsmessig fordel

Kategoriscore bærekraft i Winningtemp

7,4 7,3 8

Andel ledere og ansatte i konsernet som har gjennomført e-

læringskurs i etikk

100 % 94 % 100 %

Antall dokumenterte klager for brudd på personvern eller tap av

kundedata

0 12 0

Produkter med miljømessig fordel er her definert som grønne produkter ihht. vårt produkthierarki. Dette avviker fra taksonomien. Se

vår taksonomirapportering under fokusområdet "Ansvarlige utlån og investeringer".

Vårt kundetilbud er en funksjon av krav og føringer fra våre kommunekunder, og vi har ikke egne produkter med samfunnsmessig

fordel per 2023

Vårt verktøy for medarbeideroppfølging

Tabell 11: Rådgiving og kundetilbud – nøkkeltall og resultater

Årsrapport 2023

Side av 78 243

Bærekraftig omstilling av Midt-Norge

En av våre samfunnsroller er å stimulere til en bærekraftig utvikling av Midt-Norge. Finanssektoren er

avhengig av kundenes og markedets tillit. Som finanskonsern spiller vi en viktig rolle i å stimulere til en

bærekraftig utvikling av vår region. Våre kunder, samarbeidspartnere og samfunnet for øvrig har en klar

forventning om at selskapets daglige drift, kundetilbud og samfunnsutbytte bidrar aktivt i denne utviklingen.

Vi skal gå foran som et godt eksempel, og to vesentlige temaer inngår i dette fokusområdet:

Vesentlige

temaer Målbilde Nøkkeltall Ansvar

Stimulere

innovasjon og

bærekraftig

økonomisk vekst

Vi skal som arenabygger skape lokale møteplasser og stimulere

til samarbeid. Vi skal som nyskaper støtte nyskaping gjennom å

legge utviklingsløp for talenter, grundere, vekstbedrifter, spin-offs

og etablerte FoU-miljø. Vi skal samarbeide med ulike

kompetansemiljø om kompetanse- og utviklingsprogram for

grønn innovasjon i næringslivet, og spesielt for SMB.

Antall deltagere på

møteplasser og

nyskapingsaktiviteter i

konsernets regi

Antall deltagere i

kompetanse- og

utviklingsprogram i

konsernets regi

Konserndirektør

Kommunikasjon

og merkevare

Bidra til å styrke

omstillingsarbeidet

i bedrifter i Midt-

Norge

Hjelpe bedrifter i Midt-Norge med å lykkes med overgangen til

lavutslippssamfunnet, gjennom effektive kundeløsninger og nye

partnerskap

Andel store

næringslivskunder med

kredittengasjement

(omsetning > MNOK

400, balansesum >

MNOK 200, antall

ansatte > 250) som har

et klimaregnskap

Konserndirektør

Bedriftsmarked

Administrerende

direktør

SpareBank 1

Regnskapshuset

SMN

Tabell 2: Bærekraftig omstilling av Midt-Norge – vesentlige tema

Stimulere innovasjon og bærekraftig økonomisk vekst

Vår tilnærming til temaet

Verdens klimaforskere er samstemt i budskapet om at vi ikke kan fortsette som før. Ubærekraftige mønstre

på samfunnsnivå gir næring til ubærekraftige forretningsmodeller og adferd som ikke er forenlig med en

utslippsfri, naturpositiv og sirkulær økonomi. Innovasjon og bærekraftig økonomisk vekst er derfor en

forutsetning for å lykkes i overgangen til lavutslippssamfunnet. Vår rolle som regionalt finanskonsern er

viktig, både som samfunnsbygger, investor og kravstiller i vårt kundearbeid.

Investering av samfunnsutbytte

Samfunnsutbytte er samfunnets rettmessige andel av det årlige utbyttet fra overskuddet i SpareBank 1

SMN. Samfunnets eierandel utgjør i overkant av 33 prosent, og en tilsvarende andel av vårt årlige utbytte

settes derfor av til allmennyttige formål.

I desember 2023 ble strategien for samfunnsutbytte fornyet med mindre endringer hvor vår rolle som grønn

pådriver, fellesskap, idrett og friluftsliv, kunst og kultur, samt innovasjon og verdiskaping ble definert som

egne satsingsområder. Midlene skal fremover i større grad deles ut til grønne prosjekter for å understøtte

vår rolle som grønn pådriver i Midt-Norge.

Midlene står på konto i SpareBank 1 SMN, og avsetning for utdeling i 2023 var på 230 millioner kroner.

Tildeling er normalt fordelt forholdsvis likt mellom felleskap, breddeidrett, kultur og næringsutvikling. Se

samfunnsutbytte.smn.no for en oversikt over tildelinger.

Årsrapport 2023

Side av 79 243

Som grønn pådriver for næringslivet har vi i 2023 investert i tiltak som skal hjelpe næringslivet med den

grønne omstillingen. Vi har jobbet med SINTEF og vi har avholdt innovasjonskurs i samarbeid med Æra

Strategic Innovation. Du kan lese mer om dette i kapittelet om samfunnsutbytte.

Stiftelsen SpareBank 1 SMN Utvikling har som formål å reinvestere og forvalte donasjoner fra SpareBank 1

SMN til samfunnsnyttige nærings- og utviklingsprosjekter, såkornvirksomhet eller andre allmennyttige formål

som innebærer eierskap og som stimulerer til innovasjon og verdiskaping i vårt markedsområde. SpareBank

1 SMN Utvikling har ved utgangen av året eierposisjoner med en bokført verdi på 42,7 millioner kroner.

Relevante styrende dokumenter

Følgende styringsdokumenter er sentrale for overstående tema:

Samfunnsutbytte | SpareBank 1 SMN

Bidra til å styrke omstillingsarbeidet til bedrifter i Midt-Norge

Vår tilnærming til temaet

Manglende omstilling blant bedriftene i regionen vil kunne minke deres inntjening og øke antall konkurser,

mens vellykket omstilling derimot vil kunne bidra til økt konkurransekraft og flere arbeidsplasser i regionen.

Vår finansielle risiko avhenger av at næringslivet lykkes. Derfor er styrking av omstillingsarbeidet i regionen

en prioritert oppgave, både strategisk og operasjonelt. Våre virkemidler er som omtalt tidligere skal støtte

opp under dette arbeidet.

Status for omstillingen i regionen

For å sikre relevans og riktige prioriteringer, utarbeider vi årlig et bærekraftsbarometer for bedrifter,

kommuner og innbyggere. Dette kunnskapsgrunnlag gir oss innsikt i omstillingsarbeidet som pågår,

samtidig som regionen får innsikt i vesentlige hypoteser om arbeidet med bærekraftig utvikling i Midt-Norge.

Det er ingen uvilje mot grønn omstilling blant bedriftene i Midt-Norge, men det er stor usikkerhet om hvilke

regulatoriske krav som gjelder, hvilken arbeidsmetodikk som bør følges og hva som burde prioriteres.

Arbeidet med bærekraftig omstilling i Midt-Norge preges av bransjeforskjeller og bedriftenes størrelse. Vårt

kunnskapsgrunnlag viser at det er bransjeforskjeller i hvor godt forberedt bedriftene i vår region er på å

imøtekomme nye regulatoriske krav og samfunnets forventninger til bærekraftig omstilling.

Omstillingsrisikoen er størst blant de minste bedriftene. Det er fare for at de minste bedriftene ikke klarer å

tilfredsstille de store bedriftenes, og kommunenes, forventninger til systematisk bærekraftsarbeid. Samtidig

ser vi at risikoforståelsen er økende, og at stadig flere bedrifter vurdere bærekraftsarbeidet som strategisk

viktig. Les mer om dette i vårt bærekraftsbarometer for 2023 i bærekraftsbiblioteket på smn.no.

Samfunnsutbytte

Det midtnorske samfunnet er vår største enkelteier, og lokalsamfunnets andel av vårt overskudd kalles

samfunnsutbytte. Overskuddet benyttes til allmennyttige og veldedige formål som bygger og utvikler

regionen. Les mer om samfunnsutbytte i kapittelet for Samfunnsutbytte.

Samfunnsutbytte sin strategi ble revidet i 2023, og grønn pådriver ble trukket frem som en av flere

satsningsområder. Vi har benyttet midler fra samfunnsutbytte til å styrke omstillingsarbeidet til bedrifter i

regionen gjennom:

Årsrapport 2023

Side av 80 243

Etablering av "Såkorn 1 Midt"