2022
ÅRSRAPPORT
Årsrapport 2022
Side av 2 224
Innholdsfortegnelse
Om konsernet
Konsernsjefens forord ......................................................................................................................... 4
Viktige hendelser i 2022 ..................................................................................................................... 6
Dette er SpareBank 1 SMN ................................................................................................................ 7
Virksomheten vår
Bærekraft og samfunnsansvar .......................................................................................................... 14
Samfunnsutbytte ............................................................................................................................... 50
Mennesker og organisasjon .............................................................................................................. 53
Styring og ledelse
Styret ................................................................................................................................................ 62
Konsernledelsen ............................................................................................................................... 65
Eierstyring og selskapsledelse ......................................................................................................... 68
Egenkapitalbevis
Egenkapitalbevis ............................................................................................................................... 82
Finansielle resultater
Styrets årsberetning .......................................................................................................................... 86
Resultatregnskap ............................................................................................................................ 103
Balanse ........................................................................................................................................... 105
Endring i egenkapital ...................................................................................................................... 107
Kontantstrømoppstilling .................................................................................................................. 110
Noter til regnskapet ......................................................................................................................... 111
Analyse av regnskapet (konsern) ................................................................................................... 206
Erklæring i henhold til verdipapirhandellovens § 5-5 ...................................................................... 211
Revisjonsberetning ......................................................................................................................... 212
Vedlegg
Energi- og klimaregnskap SpareBank 1 SMN ................................................................................ 214
Energi- og klimaregnskap konsernet .............................................................................................. 215
GRI-indeks ...................................................................................................................................... 216
Erklæring fra revisor - bærekraftsrapportering ................................................................................ 223
SpareBank 1 SMN sine medlemskap ............................................................................................. 224
Årsrapport 2022
Side av 3 224
Om konsernet
Årsrapport 2022
Side av 4 224
Konsernsjefens forord
En 200-års jubilant med stø kurs og vind i seilene
Jeg tenker ofte på den arven vi i SpareBank 1 SMN forvalter og hvilket ansvar vi har. På den ene siden
handler det om å føre videre vårt DNA. Det som handler om tilstedeværelse, kortreiste beslutninger og
aktivt samfunnsengasjement. På den andre siden handler det om å utvikle oss for å møte en verden som er
i hurtig endring og mer usikker enn på lenge.
Visjonen til de 44 som etablerte Trondhjems sparebank 26. mai i 1823 var tydelig. De ville gjøre byen og
regionen til et bedre sted for folket som bodde og virket her. Flere skulle spare penger for å etablere seg,
skape bedrifter og forsørge sine familier. Grunnleggerne investerte egenkapitalen i banken uten å få
eierskap tilbake, og et eventuelt overskudd skulle i fremtiden deles med lokalsamfunnet.
Lite visste grunnleggerne om at deres innsats skulle danne grunnlaget for regionens største og ledende
finanshus, som i dag teller i underkant av 1.700 ansatte. Og selv om SpareBank 1 SMN er et stort
børsnotert selskap, er det fortsatt det midtnorske samfunnet som er den største eieren. På veien har vi stått
last og brast med folk og bedrifter ved både opp- og nedturer. Senest gjennom en global pandemi, etterfulgt
av krig i Europa. Også denne gangen har vi vunnet markedsandeler når tidene blir usikre.
2022 har vært et usedvanlig aktivt og begivenhetsrikt år i bankens historie. I første kvartal passerte vi for
første gang i historien 200 milliarder kroner i utlån. En viktig og symbolsk milepel ved inngangen til året
banken fyller 200 år. Det er fortsatt privatmarkedet som står for den største andelen av utlånsvolumet.
Samtidig har banken opplevd et taktskifte for veksten innen bedriftsmarkedet. Når vi ser på resultatet, er
konsernets samlede resultat for næringslivsrettet aktivitet større enn tilsvarende for privatmarkedet.
Samhandlingen mellom forretningsområdene er noe vi har jobbet mye med de siste årene. Det er dette vi
kaller «Ett SMN». En viktig del av arbeidet har vært samlokalisering av virksomhetene. En annen har vært å
samordne utvikling- og støttefunksjonene for å bygge bedre prosesser og kundereiser. Dette er en reise vi
skal jobbe videre med også i 2023.
SpareBank 1 SMN har i mange år vært en drivkraft for utviklingen av samarbeidet i SpareBank 1-alliansen.
Det er derfor med stolthet SpareBank 1 Markets overtar marketsvirksomheten til både SpareBank 1 SR-
Bank og SpareBank 1 Nord-Norge. I forbindelse med transaksjonene øker de to bankene sine eierandeler i
selskapet, og SpareBank 1 Markets går fra å være et datterselskap i SpareBank 1 SMN til å bli en
felleskontrollert virksomhet i god allianseånd. Transaksjonen gjennomføres i andre kvartal 2023.
Et annet samarbeidsselskap er Vipps. Selskapet som gjennom innovasjon har endret nordmenns
betalingsvaner. I 2022 nådde selskapet en ny milepæl. Gjennom fusjonen med MobilePay forenes de
ledende digitale lommebøkene i Norge, Danmark og Finland. Det nye selskapet har fra starten 11 millioner
privatkunder og 400.000 bedriftskunder. Det gjør Vipps til markedsleder i Norden og en europeisk utfordrer.
SpareBank 1 SMN ønsker også å ha en aktiv rolle i den forventede konsolideringen blant norske
sparebanker. Det var derfor en historisk milepel da fusjonen mellom SpareBank 1 SMN og SpareBank 1
Søre Sunnmøre ble vedtatt i november. Den fusjonerte virksomheten får en sterk markedsposisjon, og et
godt utgangspunkt for offensiv vekst på Sunnmøre og i Fjordane.
Årsrapport 2022
Side av 5 224
De siste årene har banken kraftig trappet opp ambisjonene og omfanget for samfunnsutbyttet. I fjor satte vi
av over en halv milliard kroner i samfunnsutbytte, hvor halvparten gikk til Sparebankstiftelsen SMN og
resten har blitt delt ut til store og små prosjekter. Aldri før har så mange hatt kjennskap til eiermodellen vår,
og aldri før har så mange fått tilskudd. Vi fikk i 2022 mer enn 4.000 søknader, og nesten halvparten fikk
støtte.
Vi har satt et mål om å være en pådriver for grønn omstilling i Midt-Norge , og konsernet har løftet
ambisjonsnivået innenfor bærekraft betydelig. Regnskapshuset tilbyr nå kompetanse innenfor bærekraft
som etterspørres fra stadig flere kunder, og banken finansierer stadig mer av våre innlån gjennom grønne
obligasjoner. I fjor høst gjennomførte vi en dobbel vesentlighetsanalyse som grunnlag for prioriteringene av
arbeidet innenfor bærekraft. Fra i år er også årsrapporten bygd opp rundt samme struktur som
vesentlighetsanalysen.
200-årsjubileet skal markeres gjennom hele jubileumsåret. I planleggingen har vi tatt utgangspunkt i
visjonen grunnleggerne hadde om å skape en lysere fremtid for kommende generasjoner i sitt
lokalsamfunn. Det blir derfor en solid dose historie gjennom jubileumsåret, samtidig som fokus rettes mot
fremtiden. Det siste inkluderer aktiviteter for ungdom, og tydelig forankring i bærekraft. En av aktivitetene er
en seilas for fremtiden om bord på skoleskipet Statsraad Lehmkuhl. Et symbol på en sparebank med stø
kurs inn i fremtiden og vind i seilene.
Jacob Roll og de andre grunnleggerne ville nok også kjent på stolthet om de fikk se hva som hadde blitt
skapt ut fra den lille sparebanken de etablerte en maidag tidlig på 1800-tallet. Samtidig ville nok de som oss
vært bekymret over den uroen vi ser i verden rundt oss. Derfor er det godt å vite at vi har en 200-årig
tradisjon for å håndtere endringer, med is i magen og varme om hjertet.
Jan-Frode Janson
Konsernsjef i SpareBank 1 SMN
Årsrapport 2022
Side av 6 224
Viktige hendelser i 2022
1. kvartal 2022
Resultat 698 millioner kroner og en avkastning på egenkapitalen på 12,5 prosent.
SpareBank 1 SMN når en historisk milepæl med 200 milliarder kroner i utlån.
Vi gjorde første innbetaling til SINTEFs klimafond.
I februar lanserte vi årets temasatsing for samfunnsutbytte – . Gjennom satsingen Levende nabolag
ønsket vi å bidra til gode nabofellesskap og bedre bomiljø i nabolag i hele regionen.
Da det brøt ut krig i Europa satte vi av to millioner kroner av vårt samfunnsutbytte for å bistå i den
humanitære katastrofen krigen i Ukraina har forårsaket.
2. kvartal 2022
Resultat 702 millioner kroner og en avkastning på egenkapitalen på 12,9 prosent.
SpareBank 1 SMN og SpareBank 1 Søre Sunnmøre ble enige om en intensjonsavtale om å slå
sammen de to bankene. Målet er å bygge en enda sterkere regionbank, med klare vekstambisjoner på
Sunnmøre og i Fjordane.
22. juni 2022 meldte SpareBank 1 SMN at SpareBank 1 Markets styrker satsingen innenfor
kapitalmarkedet. SpareBank 1 SR-Bank og SpareBank 1 Nord-Norge overdrar sin
kapitalmarkedsvirksomhet til SpareBank 1 Markets, og kjøper seg i tillegg opp i selskapet i form av et
kontantvederlag. Etter gjennomføringen av transaksjonen vil SpareBank 1 SMN eie 39,4 prosent og
SpareBank 1 Markets vil behandles som et tilknyttet selskap. Transaksjonen er avhengig av
godkjennelse fra Finanstilsynet og Konkurransetilsynet, og er planlagt gjennomført i mars 2023.
3. kvartal 2022
Resultat 617 millioner kroner og en avkastning på egenkapitalen på 10,9 prosent.
Sammenslåing av SpareBank 1 SMN og SpareBank 1 Søre Sunnmøre ble vedtatt av styret i begge
bankene.
Ratingbyrået Moody’s opprettholdt i oktober 2022 vår kredittrating på A1, og endret utsiktene fra
«Stable» til «Positive». Bekreftelsen og de positive utsiktene reflekterte blant annet SpareBank 1 SMN
sin solide kapitalsituasjon i kombinasjon med god og lønnsom drift, forbedret risikoprofil og redusert
avhengighet av markedsfinansiering.
4. kvartal 2022
Resultat 768 millioner kroner og en avkastning på egenkapitalen på 13,1 prosent
Årets konjunkturbarometer for næringslivet i regionen ble lagt frem i november 2022. Det viste største
pessimisme siden finanskrisen.
Fusjonen med SpareBank 1 Søre Sunnmøre ble godkjent i SpareBank 1 Søre Sunnmøre sin
generalforsamling og representantskapet i SpareBank 1 SMN.
Spesialistavdelingen «Bærekraftsrapportering- og rådgivning» i SpareBank 1 Regnskapshuset SMN
ble etablert for å hjelpe bedrifter gjennom den grønne omstillingen gjennom rådgiving innen
rapportering, energi- og klimaregnskap.
Årsrapport 2022
Side av 7 224
Dette er SpareBank 1 SMN
De første sparebankene så dagens lys i Norge på 1820-tallet, og vår historie går 200 år tilbake, til
grunnleggelsen av Trondhjems sparebank i 1823.
En gruppe av Trondheims bedrestilte menn så da behovet for en bank, og 44 av dem betalte til sammen
1596 spesidaler for å starte en lokal sparebank. Banken de grunnla fikk navnet Trondhjems sparebank. Lite
visste disse mennene at dette skulle bli begynnelsen på en lang og stolt historie.
Fra 1820-årene og langt inn på 1900-tallet ble nye sparebanker stiftet over hele regionen. Mange av disse
ble på 1990-tallet og utover slått sammen med det som en gang var Trondhjems sparebank. Det er disse
bankene som utgjør det som i dag er SpareBank 1 SMN. Mennene som i sin tid grunnla Trondhjems
sparebank var opptatt av å bygge samfunnet og å bidra til at de mindre bemidlede fikk hjelp til å spare. De
ønsket at samfunnet skulle eie banken og allerede i 1847 begynte vi å bruke deler av overskuddet til å
støtte prosjekter som skulle komme lokalbefolkningen til gode.
Når vi nå går inn i jubileumsåret 2023 og feirer 200 år, er vi mye mer enn en bank. Vi er regionens ledende
finanskonsern og kan tilby våre kunder et helhetlig tilbud innen bank, regnskap og eiendomsmegling.
Verdigrunnlaget fra 1823 har vært med oss gjennom hele vår historie og står sterkt den dag i dag. Vårt
hovedmål er, og har alltid vært, å gi god økonomisk rådgiving til folk og bedrifter, i gode og dårlige tider.
Samfunnet er fortsatt vår største eier og får hvert år sin rettmessige del av overskuddet gjennom
samfunnsutbyttet.
Vi har et stort hjerte for lokalsamfunnene rundt om i regionen vår, og vi har en urokkelig tro på at Sammen
.får vi ting til å skje
Mål og strategiske prioriteringer
SpareBank 1 SMN har som mål å være det ledende finanskonsernet i Midt-Norge og blant de best
presterende i Norden. Vi skal skape finansielle verdier, bygge samfunnet i regionen og ta vår del av
ansvaret for en bærekraftig utvikling.
Med sterke kunderelasjoner og høy avkastning over tid har vi et godt fundament å bygge videre på. Vi har
tydelige mål innen lønnsomhet, soliditet og effektivitet. I forbindelse med 4. kvartal 2022 ble
avkastningsmålet økt og kostnadsmålet revidert. Målene for kommende periode er:
Lønnsom med 13 prosent egenkapitalavkastning.
Solid med ren kjernekapitaldekning på 17,2 prosent. Utdelingsgrad om lag 50 prosent.
Effektiv. Årlig mål om mindre enn 40 prosent kost/inntekt i morbank, og mindre enn 85 prosent kost
/inntekt i datterselskaper.
Ansvarlig. Oppnå netto null utslipp innen 2050.
Styrket markedsposisjon. Ambisjon om å være nummer én innen konsernets virksomhetsområder.
Flere . Ambisjon om å ha de mest fornøyde kundene innen alle virksomhets- og fornøyde kunder
markedsområder.
Stolte og engasjerte ansatte. Ambisjon om å ha de mest engasjerte medarbeiderne i finansbransjen i
Norge.
Årsrapport 2022
Side av 8 224
Kvalitet i alt arbeid.
Våre fem viktigste prioriteringer
I 2020 ble fem prioriteringer løftet som spesielt viktige for konsernet. Siden da har disse områdene lagt
grunnlaget for våre strategiske prioriteringer og det vil de fortsatt gjøre også gjennom 2023.
Dette er de fem prioriteringene:
Skape «Ett SMN» gjennom bedre samspill mellom støttefunksjoner, forretningsområder og
datterselskap.
Øke digitaliseringen og bruk av innsikt for å sikre relevante fremtidsrettede løsninger.
Lede an i utviklingen av sparebank-Norge ved å utfordre både samarbeidspartnere og konkurrenter og
utnytte utviklingskraften i SpareBank 1-alliansen.
Integrere bærekraft i forretningen og stimulere til en bærekraftig utvikling av Midt-Norge gjennom å
være en pådriver for grønn omstilling, en partner for inkluderende samfunnsutvikling og en veiviser for
ansvarlig forretningskultur.
Utnytte kraften i eiermodellen til å skape stolthet og engasjement blant ansatte og folk flest, gjennom å
bidra til regionens utvikling og verdiskaping.
Årsrapport 2022
Side av 9 224
Organisering av SpareBank 1 SMN
Vi er en selvstendig regional sparebank og regionens ledende finanskonsern. Sammen med våre
datterselskap og tilknyttede selskaper er vi et komplett finanshus som jobber både mot privat- og
bedriftsmarkedet. Inkludert datterselskap har vi ved utgangen av 2022 cirka 1650 ansatte.
Konsernets organisering bygger på følgende struktur:
Figur 1: Oversikt over forretningsområder i SpareBank 1 SMN
Årsrapport 2022
Side av 10 224
Hovedkontoret vårt ligger i Trondheim og konsernet har til sammen 68 kontorer.
Noen av kontorene er enkeltstående og på mange plasser er to forretningsområder samlokalisert under
samme tak. 15 av kontorene våre er det vi kaller finanshus – her finner du bank, regnskapshus og megler
på én og samme plass.
Her finner du oss:
Figur 2: Oversikt over SpareBank 1 SMN-konsernets kontorer
I Trondheim ligger konsernets hovedkontor i tillegg til flere enkeltstående og samlokaliserte kontorer for
både bank, regnskapshus og eiendomsmegler.
Steder merket med rødt er kontorer hvor du finner både bank, megler og regnskapshus.
Steder merket med mørkeblått er kontorer med to samlokaliserte forretningsområder.
Steder merket med lyseblått er enkeltstående kontorer.
SpareBank 1 Markets og SpareBank 1 Regnskapshuset SMN har kontor i Oslo.
Årsrapport 2022
Side av 11 224
Datterselskaper
EiendomsMegler 1 Midt-Norge
EiendomsMegler 1 Midt-Norge er et datterselskap av SpareBank 1 SMN. Øvrige eiere er SpareBank 1
Nordmøre og SpareBank 1 Søre Sunnmøre. EiendomsMegler 1 Midt-Norge eier Brauten Eiendom og er en
del av EiendomsMegler 1-alliansen, landets største leverandør av eiendomsmeglertjenester. Selskapet har
over omtrent 270 ansatte fordelt på rundt 30 kontorer i hele Trøndelag og Møre og Romsdal, og arbeider
med bruktbolig-, nærings-, nybygg-, utleie-, og landbruksmegling.
SpareBank 1 Regnskapshuset SMN
SpareBank 1 Regnskapshuset SMN er et datterselskap av SpareBank 1 SMN. Øvrige eiere er SpareBank 1
Søre Sunnmøre, SpareBank 1 Gudbrandsdal og SpareBank 1 Lom og Skjåk. Selskapet har rundt 520
medarbeidere på 42 steder i Trøndelag, Møre og Romsdal og i Innlandet. Selskapet er et fullverdig
økonomi- og teknologihus, og er en av de tre største aktørene i regnskapsbransjen i Norge. I tillegg til
tradisjonelle regnskapstjenester tilbyr selskapet tjenester innen bærekraftsrapportering, HR, eierskifte, skatt
og avgift, og IT. I samarbeid med SpareBank 1 SMN tilbyr de også tjenesten Bank+Regnskap som samler
alt rundt bedriftens økonomi på én plass.
SpareBank 1 Finans Midt-Norge
SpareBank 1 Finans Midt-Norge er et datterselskap av SpareBank 1 SMN. Øvrige eiere er Sparebanken
Sogn & Fjordane, SpareBank 1 Sørøst-Norge, SpareBank 1 Østfold-Akershus, SpareBank 1 Nordmøre,
SpareBank 1 Søre Sunnmøre, SpareBank 1 Hallingdal Valdres, SpareBank 1 Gudbrandsdal og SpareBank
1 Lom og Skjåk. Selskapet tilbyr leasing, næringslån, salgspantlån og fakturasalg til om lag 37.500
privatkunder og 5800 bedriftskunder. Selskapet formidler sine produkter via eierbanker, bilforhandlere og
direktesalg. SpareBank 1 Finans Midt-Norge har en forvaltningskapital på 12 milliarder kroner og er
representert i fylkene Trøndelag, Møre og Romsdal, Vestland, Vestfold og Telemark, og Innlandet og Viken.
Andelen objekter som finansieres med elektriske drivlinjer er sterkt økende innenfor både privat- og
næringsmarkedet. Kredittpolicyen i selskapet gir tydelige retningslinjer for ulike krav til virksomheter,
produkter og bransjer og det er særlige hensyn til bærekraft slik at selskapet legger til rette for at kunder kan
ta mer bærekraftige valg når de anskaffer nye objekter.
SpareBank 1 SMN Invest
SpareBank 1 SMN Invest AS er et heleid datterselskap av SpareBank 1 SMN, og eier aksjer og andeler i
regionale vekstselskaper og fond. Aktiviteten i selskapet er redusert, og selskapet vil ikke investere i nye
enkeltselskaper. Porteføljen vil derfor trappes ned over tid. Selskapet har aksjer til en verdi av 506 millioner
kroner ved utgangen av 2022.
SpareBank 1 Markets
SpareBank 1 Markets er ved årsslutt et datterselskap av SpareBank 1 SMN. Den 22. juni 2022 meldte
SpareBank 1 SMN at SpareBank 1 Markets styrker satsingen innenfor kapitalmarkedet. SpareBank 1 SR-
Bank og SpareBank 1 Nord-Norge overdrar sin kapitalmarkedsvirksomhet til SpareBank 1 Markets, og
kjøper seg i tillegg opp i selskapet i form av et kontantvederlag. Etter gjennomføringen av transaksjonen vil
SpareBank 1 SMN eie 39,4 prosent og SpareBank 1 Markets vil behandles som et tilknyttet selskap.
Årsrapport 2022
Side av 12 224
Transaksjonen er avhengig av godkjennelse fra Finanstilsynet og Konkurransetilsynet, og er planlagt
gjennomført i andre kvartal 2023.
Selskapet er et verdipapirforetak med et komplett produktspekter, og har som ambisjon er å være et
ledende norsk kapitalmarkedsmiljø som i samarbeid med eierbankene kan levere alle
kapitalmarkedstjenester. Rådgivning og tilrettelegging av fremmed- og egenkapitalfinansiering for kunder er
viktige tjenesteområder. Det utføres også både kunde- og egenhandel i aksjer og aksjederivater, rente- og
valutainstrumenter, samt obligasjoner.
SpareBank 1 Markets har i 2022 styrket sin markedsposisjon. 2022 har vært preget av høye inntekter
innenfor spesielt Investment Banking og aksjemegling. Det har vært et godt samarbeid med eierbankene,
og dette har generert inntekter innenfor alle forretningsområder. SpareBank 1 Markets har tatt en betydelig
posisjon for innhenting av kapital til teknologiselskaper og selskaper som bidrar til en bærekraftig økonomi.
Totalt deltok selskapet i aksjeemisjoner pålydende NOK 11,6 milliarder (35), og obligasjonsemisjoner
pålydende NOK 8,4 milliarder (6,9) innenfor disse sektorene. Ved utgangen av 2022 var det 168 ansatte i
selskapet.
SpareBank 1-alliansens selskap
SpareBank 1-alliansen består av 13 selvstendige sparebanker som samarbeider om felles plattform og
merkevare. Samarbeidet er organisert gjennom de felleseide selskapene SpareBank 1 Gruppen og
SpareBank 1 Utvikling med deres datterselskaper, i tillegg til flere direkte eide selskaper av SpareBank 1-
bankene.
SpareBank 1 SMN sin eierandel i SpareBank 1 Gruppen er 19,5 prosent. SpareBank 1 Gruppen eier 100
prosent av aksjene i SpareBank 1 Forsikring, SpareBank 1 Factoring og SpareBank 1 Spleis. SpareBank 1
Gruppen eier 65 prosent av Fremtind Forsikring og 50 prosent av Kredinor. I tillegg har SpareBank 1 SMN
sammen med andre SpareBank 1-banker direkte eierskap i SpareBank 1 Boligkreditt, SpareBank 1
Næringskreditt, SpareBank 1 Kreditt, SpareBank 1 Betaling, SpareBank 1 Forvaltning og BN Bank.
Årsrapport 2022
Side av 13 224
Virksomheten vår
Årsrapport 2022
Side av 14 224
Bærekraft og samfunnsansvar
Bærekraft er en integrert del av vår konsernstrategi som innarbeides i alle forretningsområder og
støttefunksjoner, inkludert daglig drift, kundetilbud og disponering av samfunnsutbytte.
Vi ser på bærekraft både som en finansiell risiko og en forretningsmulighet. Medlemmer av konsernledelsen
har ansvar for å nå strategiske mål for bærekraft i områdene de har ansvaret for. Arbeidet med bærekraftig
utvikling forankres regelmessig i bankens styre og i styrene i konsernets datterselskaper. Relevante
styringsdokumenter er offentlig tilgjengelig i vårt Bærekraftsbibliotek på .smn.no/barekraft
Det operasjonelle arbeidet med bærekraft er delt inn i tre områder:
Daglig drift
Kundetilbud
Samfunnsutbytte
Vi gjennomfører en kontinuerlig interessentdialog med et stadig større nettverk av interessenter. Dette er et
ledd i arbeidet med å sikre at vi har en helhetlig og langsiktig tilnærming til hvordan vi skal skape verdi for
eiere av egenkapitalbevis, kunder, ansatte og samfunnet. En oppsummering av de mest vesentlige
interessentene vises nedenfor. Mer informasjon finnes i dokumentet i Interessentdialog
bærekraftsbiblioteket på .smn.no/barekraft
Figur 3: Oversikt over interessentene til SpareBank 1 SMN
Dialogen med interessentene skjer gjennom dybdeintervjuer, digitale spørreundersøkelser og direkte dialog.
Vi vektlegger også informasjon fra annen samhandling med interessenter, for eksempel
generalforsamlinger, kundeundersøkelser og møter, deltakelse i komiteer og initiativer som tar sikte på å
løse et bredt spekter av samfunnsspørsmål.
Årsrapport 2022
Side av 15 224
I tillegg til den kontinuerlige interessentdialogen gjennomfører vi en vesentlighetsanalyse som oppdateres
hvert andre år, hvor vi kartlegger både miljø-, samfunnsmessig- og finansiell vesentlighet.
Rammebetingelsene våre endrer seg i takt med samfunnsutviklingen, og denne analysen bidrar til at vi
oppnår samsvar mellom virksomhetens mål og satsingsområder, og interessentenes forventninger til oss.
Vesentlighetsanalysen er utarbeidet med hensyn til dobbel vesentlighet, og definerer hvilke finansielle
risikoer og muligheter vi og våre interessenter oppfatter som mest avgjørende for at vi skal kunne nå våre
langsiktige strategiske mål*. I tillegg hjelper den oss å identifisere hvilke av FNs bærekraftsmål vi har størst
påvirkning på. Våre analyser er offentlig tilgjengelig i Bærekraftsbiblioteket og matrisen nedenfor
oppsummerer vår dobbel-vesentlighetsanalyse.
*Les mer om klimarelaterte risikoer og muligheter i «Sikre langsiktig lønnsomhet og konkurransekraft».
Figur 4: Dobbel-vesentlighetsanalyse
Forpliktelser
Konsernet støtter følgende nasjonale og internasjonale avtaler i arbeidet med å integrere bærekraft i vår
forretning:
FNs bærekraftsmål
Paris-avtalen
ILO-konvensjon 100 og 111
FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter
Arbeidsmiljøloven
Likestillings- og diskrimineringsloven
Vi har signert og/eller støtter følgende prinsipper og standarder:
FNs prinsipper for ansvarlig bankdrift
UN Global Compact
Partnership for Carbon Accounting Financials (PCAF)
Task Force on Climate Related Financial Disclosure (TCFD)
Global Reporting Initiative (GRI)
Årsrapport 2022
Side av 16 224
Miljøfyrtårnstiftelsen
Grønnvaskingsplakaten
Se over SpareBank 1 SMN sine medlemskap i bransje-, lobby- og andre norske og vedlagte oversikt
internasjonale organisasjoner.
Fire fokusområder
Den siste oppdateringen av vesentlighetsanalysen viste at mange av forventningene fra 2020 fortsatt står
ved lag, samtidig som noen nye temaer aktualiseres. Med utgangspunkt i årets analyse har vi identifisert fire
fokusområder med tilhørende temaer:
Ansvarlige utlån og investeringer
Rådgiving og kundetilbud
Bærekraftig omstilling av Midt-Norge
Bærekraftig omstilling i SpareBank 1 SMN
Basert på den oppdaterte vesentlighetsanalysen har vi revidert våre nøkkeltall hvor hensikten er å finne
drivere som skal øke konsernets omstilling. Nye nøkkeltall krever nye verktøy og prosesser, og noen av
tallene er utilgjengelige på rapporteringstidspunktet. Disse er markert med «Ikke tilgjengelig» i tabellen
under. Vi vil i året som kommer prioritere å innhente data på nøkkeltall som i oppstillingen under ikke er
tilgjengelig på rapporteringstidspunktet. Oversikten under oppsummerer nøkkeltallene for hvert
fokusområde med tilhørende temaer.
Ansvarlige utlån og investeringer
Resultater
2022
Mål
2023
Tap som følge av svindel 4.234.401 <10.000.000
Andel ledere og ansatte som har fullført e-læringskurs i hvitvasking og
terrorfinansiering
73 % 100 %
Utlånsvolum næringsliv med ESG-score 11 % 75 %
Utlånsvolum privatmarked med ESG score 0 % 20 %
Andel utlån som oppfyller kravene til grønne obligasjoner
19,9 %
1)
Under arbeid
2)
Reduksjon av total CO -utslipp fra utlånsporteføljer
2
1.077 (1000 tCO e)
2
1.000 (1000 tCO e)
2
Reduksjon av total CO -utslipp i daglig drift
2
20 (1000 tCO e)
2
16.4 (1000 tCO e)
2
Andel boliger i utlånsporteføljen med energimerke 51 % 90 %
Andel næringseiendommer i utlånsporteføljen (>1.000m ) med
2
energimerke
Ikke tilgjengelig 75 %
Rådgivning og kundetilbud
Salgsvolum produkter og tjenester med miljømessig fordel 1.003.000.000
2.000.000.000
Salgsvolum produkter og tjenester med samfunnsmessig fordel 0
Kategoriscore bærekraft i Winningtemp
3)
7,3 7,4
Andel ledere og ansatte i konsernet som har gjennomført e-læringskurs i
etikk
92 % 100 %
Antall dokumenterte klager for brudd på personvern eller tap av
kundedata
3 0
Bærekraftig omstilling av Midt-Norge
Antall deltagere på møteplasser og nyskapingsaktiviteter 0
7.000 deltagere
250 ungdomsbedrifter
Antall deltagere i kompetanse- og utviklingsprogram 31 50-100
Andel store næringslivskunder med kredittengasjement som har et
energi- og klimaregnskap
4)
Ikke tilgjengelig 25 %
Årsrapport 2022
Side av 17 224
Bærekraftig omstilling i SpareBank 1 SMN
Andel av konsernets vesentlige innkjøp (>100.000 kr) fra leverandører
med klimaregnskap
Ikke tilgjengelig 50 %
Andel ledere og ansatte som har gjennomført e-læring i
informasjonssikkerhet
93,2 % 100 %
Kategoriscore mangfold, inkludering og likebehandling i Winningtemp 7,6 8
1)
Basert på eksisterende rammeverk per 31.12.22
2)
I samsvar med EU Taxonomy Climate Delegated Act, skal bygninger bygget fra 1. januar 2021 og utover oppfylle kriteriet «NZEB -10
%». I Norge ble NZEB-definisjoner kunngjort 31. januar 2023. Foreløpig er en praktisk metode for å identifisere NZEB - 10% bygninger
ikke tilgjengelig, hvor tilgang på sikre data er nødvendig for å sikre en robust tilnærming.
3)
Nytt verktøy for medarbeiderutvikling innført i starten av 2022.
4)
Store kunder overskrider to av tre følgende kriterier: Omsetning > MNOK 400, balansesum > MNOK 200, antall ansatte > 250.
Tabell 1: Fokusområder med tilhørende nøkkeltall
Ansvarlige utlån og investeringer
Utlån til husholdninger og bedrifter er konsernets kjernevirksomhet. Det er en gjennomgående forventning
fra våre interessenter at utlåns- og investeringsvirksomheten skal stimulere til lokal, bærekraftig
næringsutvikling og verdiskaping. Fire vesentlige temaer inngår i dette fokusområdet:
Vesentlige temaer Målbilde Nøkkeltall Ansvar
Forebygge og bekjempe
økonomisk kriminalitet
og korrupsjon
Sikre etterlevelse av lover og regler gjennom
oppdaterte risikovurderinger og effektiv
bekjempelse av økonomisk kriminalitet
Tap som følge av svindel
Andel ledere og ansatte som har
fullført e-læringskurs i hvitvasking
og terrorfinansiering
Konserndirektør
Teknologi og
utvikling
Sikre langsiktig
lønnsomhet og
konkurransekraft
Styrke konsernets vekst og lønnsomhet
gjennom differensiert prising av klimarisiko og
aktiv porteføljestyring
Utlånsvolum med ESG-score
Andel utlån som oppfyller kravene
til grønne obligasjoner
Konserndirektør
Bedriftsmarked
Konserndirektør
Privatmarked
Redusere karbonavtrykk
i daglig drift og
utlånsporteføljer
Redusere konsernets finansielle risiko gjennom
å integrere klima- og naturpåvirkning i
rådgiving, risikostyring og kredittmodeller
Reduksjon av total CO -utslipp fra
2
utlånsporteføljer i tråd med
overgangsplaner mot netto null
innen 2050
8 % årlig reduksjon av CO -utslipp
2
i daglig drift
Konserndirektør
Konsernfinans
og eierstyring
Konserndirektør
Risikostyring
Stimulere til grønn
omstilling for
privatkunder og
næringslivskunder
Aktivt påvirke reduksjon av kundenes
energiforbruk gjennom rådgiving,
produktutvikling og kurstilbud
Andel boliger i utlånsporteføljen
med energimerke
Andel næringseiendommer i
utlånsporteføljen (>1.000 m ) med
2
energimerke
Konserndirektør
Bedriftsmarked
Konserndirektør
Privatmarked
Administrerende
direktør
EiendomsMegler
1 Midt-Norge AS
Årsrapport 2022
Side av 18 224
Forebygge og bekjempe økonomisk kriminalitet og korrupsjon
Vår tilnærming til temaet
Økonomisk kriminalitet rammer enkeltpersoner, virksomheter, lag og foreninger, og har store konsekvenser
for samfunnsøkonomien. Vi anerkjenner at bekjempelse og forebygging av økonomisk kriminalitet er viktig
for å ivareta tillit til våre produkter og tjenester både i et lokalt, nasjonalt og internasjonalt perspektiv.
Antisvindel
Svindel og digitale bedragerier har i stor grad tatt over for den klassiske vinningskriminaliteten i samfunnet,
og antallet bedragerier har hatt en kraftig økning de siste årene. I takt med en stadig økende digital
integrering av samfunnet og dets økonomiske infrastruktur, ventes det at ulike former for svindel og
bedrageri vil holde seg høyt eller øke i årene som kommer.
Svindelområdet har et vidt spenn. Fra klassiske svindeltyper som investerings- og kjærlighetssvindel, til
svindel med BankID og nettbank, hacking av e-post, sosiale medier og telefoner, til manipulering av
dokumenter og informasjon. En økende andel av svindelen gjennomføres med ulike former for sosial
manipulering av offeret. Dette kan være via direkte menneskelig kontakt (såkalt Olga-svindel), via
forfalskede telefonnumre, nettsider eller annen informasjon som gjør det vanskeligere å avsløre svindelen.
Banken kommer også over «muldyr» - personer og konti som benyttes til å flytte midler som stammer fra
svindel mellom norske og utenlandske konti. En stor andel av pengene som er i omløp fra svindel, ender i
utenlandske betalingstjenester og kryptovaluta.
I 2022 er det registrert i gjennomsnitt 380 henvendelser månedlig til bankens kundesenter kategorisert som
svindel uten nærmere spesifikasjon. Det er registrert 82 saker med tilbakebetaling av svindlede beløp til
kunder, med et samlet beløp på 4 324 000 kroner. I en del av svindelsakene forekommer det også
hvitvasking ved at midler som stammer fra svindel, videreføres til andre personer og konti i Norge og
utlandet.
Ved utgangen av 2022 hadde vi meldt inn totalt 140 svindelsaker til Økokrim. Av disse var omtrent 30
prosent phishingsaker (nettfisking) hvor offeret har blitt lurt til å gi fra seg BankID-koder, brukernavn og/eller
passord til nettbank.
I 2023 vil våre viktigste prioriteringer innen antisvindel være å iverksette preventive tiltak for å redusere
omfanget av svindel.
Antihvitvasking (AML) og terrorfinansiering
Vi har en lovmessig plikt til å gjennomføre tiltak for å forebygge og avdekke hvitvasking og terrorfinansiering.
Gjennom 2021 og 2022 har omfanget og kompleksiteten av økonomisk kriminalitet økt, noe som også
gjenspeiles i skjerpede krav til etterlevelse av hvitvaskingsregelverket. Vi har økt innsatsen og iverksatt flere
forebyggende tiltak for å påse at vi har et rammeverk, rutiner og kompetanse til å ivareta
samfunnsoppdraget og etterleve myndighetskrav. Flere delmål tilknyttet FNs bærekraftsmål 16 «Fred,
rettferdighet og velfungerende institusjoner» inngår i arbeidet og vil være førende for bankens prioriteringer
fremover.
Årsrapport 2022
Side av 19 224
Bankens styre har vedtatt overordnede retningslinjer og risikovurdering for området. I 2022 er det
gjennomført temaanalyser og det har blitt jobbet løpende med videreutvikling av rutiner,
internkontrollaktiviteter, samt system- og prosessforbedringer. Antall medarbeidere dedikert til arbeidet med
antihvitvasking og terrorfinansiering har økt, og maskinlæringsmodeller for avdekking av risiko for
hvitvasking og terrorfinansiering er videreutviklet og har gitt positive effekter med hensyn til
treffsikkerhet. Internrevisjonen har gjennomført to revisjoner på hvitvasking og terrorfinansiering - og
avdeling Etterlevelse har gitt løpende tilbakemelding på forbedringstiltak og etterlevelsesavvik, og løpende
gjennomført kontroller.
Russlands invasjon av Ukraina har medført en forsterket innsats i etterlevelsen av sanksjonsregelverket.
Banken var en del av Finanstilsynets «tematilsyn sanksjonsscreening» i februar.
I 2023 vil våre viktigste prioriteringer innen AML være kontinuerlig forbedring av dagens prosesser og
rutiner, sikre etterlevelse i forbindelse med fusjonen med SpareBank 1 Søre Sunnmøre og rigge oss for
fremtiden gjennom anskaffelse av neste generasjons AML-løsninger.
Strategisk forankring
Vi har tydelige retningslinjer og styringsdokumenter for å ivareta etterlevelsen av hvitvaskingsregelverket. I
dette inngår policydokument og risikovurderinger. Antihvitvaskingsansvarlig rapporterer direkte til
konsernsjef og bankens styre.
Ansvarlig for området
Leder økonomisk kriminalitet er bankens antihvitvaskingsansvarlig og har det operative ansvaret for
bankens håndtering av forhold relatert til økonomisk kriminalitet.
Målsetting
Å forebygge og forhindre at det finansielle systemet misbrukes til hvitvasking og terrorfinansiering.
Tilrettelegge for forebygging, avdekking og iverksetting av tiltak for å redusere omfanget av bedragerier mot
kunder, ansatte og banken.
Opplæring
Vi har løpende arbeidet med opplæring og holdningsskapende arbeid blant alle ledere og ansatte i
konsernet i 2022. Ansatte i konsernet har fått tildelt obligatoriske e-læringskurs relatert til hvitvasking og
terrorfinansiering. I tillegg har det blitt avholdt «klasseromsundervisning» tilpasset respektive ansattgrupper
innen antihvitvasking og terrorfinansiering. Flere ansatte har godkjent sertifisering innen antihvitvasking- og
terrorfinansiering, noe det også vil fokuseres på i 2023.
Statistikk
Totalt 26164 transaksjoner ble identifisert for videre kontroll av bankens transaksjonsovervåkning. 500
saker ble rapporter til enheten for finansiell etterretning (EFE) i Økokrim.
Antikorrupsjon
Korrupsjon er en form for økonomisk kriminalitet som er ødeleggende for samfunnet som helhet, og
undergraver lovlig forretningsvirksomhet og redelig konkurranse. Som finanskonsern anerkjenner vi at vi er
avhengig av kundenes og markedets tillit, og har som mål at banken skal kjennetegnes av medarbeidere og
styremedlemmer med en høy etisk standard.
Konsernet har nedfelt nulltoleranse til alle former for korrupsjon i sine etiske retningslinjer:
Årsrapport 2022
Side av 20 224
«Korrupsjon tolereres ikke, verken i konsernet eller hos samarbeidspartnere. Medarbeidere som er involvert
i bestikkelser eller andre former for korrupsjon kan bli anmeldt og gjøres personlig ansvarlig». Bankens
holdning samsvarer med FNs bærekraftsmål 16.5, og omhandler viktigheten av å redusere omfang av
korrupsjon og bestikkelser som en forutsetning for bærekraftig utvikling.
Policy antikorrupsjon er revidert og styrebehandlet og angir føringer for konsernets holdning til og arbeid
med å forebygge korrupsjon.
De vesentligste risikoene for korrupsjon som er identifisert knytter seg til prosessen finansiering og
godkjenning av nye leverandører og innkjøp.
Faren for misligheter/korrupsjon ved innvilgelse av kreditter gjelder ved tilbud om finansiering til både privat-
og næringslivskunder. Våre etiske retningslinjer presiserer tydelig at ansatte skal unngå å komme i et
avhengighetsforhold til konsernets kunder eller leverandører. Ansattes verv skal registreres og godkjennes
av HR.
Retningslinjene knyttet til korrupsjon gjøres kjent for alle ansatte gjennom opplærings- og
holdningsskapende tiltak. Dersom retningslinjene likevel blir brutt, medfører dette sanksjoner for de det
gjelder.
Banken har egne varslingsrutiner for å sikre ansattes rett til å fremsette varsel om kritikkverdige forhold.
Varslingsrutinene gjelder også for korrupsjon eller andre økonomiske misligheter og beskriver hvordan det
skal varsles, til hvem og hvordan varsler skal håndteres. I 2022 er det ikke mottatt varsler om korrupsjon
eller økonomiske misligheter.
Strategisk forankring
Vi har etiske retningslinjer, policy antikorrupsjon og varslingsrutiner som beskriver konsernets holdning til
korrupsjon, hvordan korrupsjon skal følges opp og hvem som har ansvar innenfor de ulike områdene.
Videre er korrupsjonsrisiko beskrevet i lovpålagt risikovurdering antihvitvasking og terrorfinansiering.
Ansvarlig for området
Konserndirektør Teknologi og utvikling har det overordnede ansvaret for konsernets arbeid med
antikorrupsjon.
Mål for området
Konsernet har nulltoleranse for alle former for korrupsjon.
Opplæring
I desember 2022 ble etikk-uka gjennomført, en tre-delt opplæringsseanse med ulike etiske dilemma.
Formålet med opplæringen var å gjøre ansatte i stand til å vurdere korrupsjonsrisiko og kjenne igjen
indikatorer for korrupsjon eller forsøk på korrupsjon. Til sammen har 92 prosent av ansatte i morbank,
SpareBank 1 Regnskapshuset SMN og EiendomsMegler 1 Midt-Norge fullført opplæringen.
Relevante styrende dokumenter
Følgende styringsdokumenter er sentrale innenfor dette temaet:
Etiske retningslinjer
Policy for tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering
Årsrapport 2022
Side av 21 224
Anti-korrupsjonspolicy
Varslingsrutine
Kortreklamasjon
Sikre langsiktig lønnsomhet og konkurransekraft
Vår tilnærming til temaet
Bærekraft representerer både en finansiell risiko og nye forretningsmuligheter for SpareBank 1 SMN.
Konsernets vekststrategi skal realiseres gjennom ansvarlige utlån og investeringer, hvor differensiert prising
av klimarisiko og aktiv porteføljestyring inngår som strategiske virkemidler. ESG-scoring av
næringslivskunder er etablert, og tilsvarende verktøy er til vurdering for privatkunder. For å sikre langsiktig
lønnsomhet og konkurransekraft skal våre utlån i stadig større grad oppfylle kravene til grønn
obligasjonsfinansiering.
Privatmarked
Vår kredittstrategi er vedtatt av bankens styre. Rammene for bærekraftige utlån er satt her og
operasjonaliseres gjennom bankens kredittpolicy og rammeverk for utlånsvirksomheten. Rammeverket skal
bidra til at banken eksempelvis ikke påfører kundene gjeldsforpliktelser som er i strid med god
rådgivingsskikk og forsvarlig utlånspraksis. Banken har plikt til å vurdere avslag der kunder ønsker å gjøre
låneopptak på uforsvarlige låneformål, og der kunden har svak betjeningsevne.
I konsernets oppdaterte vesentlighetsanalyse vurderes det at privatmarked har størst påvirkning på
temaene husholdning og landbruk. Finansiering til privatkunder kan positivt påvirke boligforhold, blant annet
gjennom pådriverrollen for å inkludere lavtlønnede i boligmarkedet, og ved å tilby andre finansielle tjenester
med positiv effekt på utsatte grupper i samfunnet.
I tillegg har privatmarked en pådriverrolle i bygg- og eiendomsbransjen. Dette gjennom påvirkning på
eiendomsutviklere og samarbeid med EiendomsMegler 1 Midt-Norge for å inngå partnerskap som kan ha
positiv klimapåvirkning på byggeprosjekter og gi en ytterligere bærekraftig boligstandard. Privatmarked skal
også jobbe målrettet med videreutvikling av tilbudet av grønne produkter, samhandling med megler om
konsepter innenfor boligutvikling, og samhandling med utbyggere, eiendomsmegling og det offentlige for å
sikre at boligutviklere tar hensyn til boligkjøpers preferanser innen bærekraft og gjennom dette drive frem
grønn omstilling.
Å integrere bærekraft som en del av forretningen har vært et prioritert utviklingsarbeid i 2022. Arbeidet med
en overgangsplan for boliglånsporteføljen er iverksatt, og en overgangsplan for landbruksporteføljen er
under implementering. Landbruk i banken tilhører porteføljen til privatmarked, og omfatter segmentene
jordbruk, skogbruk, husdyrhold, videreforedling av råvarer og leveranser av ulike tjenester på gård. Det er
en viktig bransje for oss og er den nest største bransjeporteføljen i banken. I utlånsvolum er vi den neste
største landbruksbanken i Norge. Vår rolle innebærer, i henhold til vår landbrukspolicy, at vi skal ta en rolle
der vi er med på å utvikle landbruket i regionen vår. Dette betyr at banken tar en større rolle i utviklingen av
landbruket enn å kun være en tilbyder av kapital.
Vi anser oss selv som en viktig samarbeidspartner for landbruket lokalt og regionalt, men også nasjonalt
gjennom et godt samarbeid med de andre bankene i SpareBank 1-alliansen. I landbrukssegmentet ønsker
Årsrapport 2022
Side av 22 224
vi å være en pådriver for grønn omstilling. Vi har som ambisjon å bidra til at landbruket oppfyller sine mål i
Klimaavtalen mellom landbruket og staten, og ønsker å bidra med gunstig finansiering av tiltak som
samsvarer med Landbrukets klimaplan.
SpareBank 1 SMN skal støtte opp om bærekraftig forvaltning av naturressursene og bærekraftig produksjon
på gårdene. For å styrke den økonomiske rådgivingen vil vi samarbeide med kunder og relevante
næringsaktører for å oppnå dette. Vi har i tillegg etablerte et tettere samarbeid med SpareBank 1
Regnskapshuset SMN hvor landbrukskompetanse i sum er spesialisert både innenfor bank og regnskap.
Slik skal vi stimulere kunder og forretningsforbindelser til å vurdere hvor bærekraftig egen virksomhet er i
dag og hvordan man kan tilpasse seg det grønne skiftet. Kort sagt, vi skal gjøre det mer attraktivt å velge
gode, bærekraftige tiltak og løsninger på tvers av forretningsområdene våre. Dette skal skape grunnlag for
langsiktige investeringer og miljøvennlig forvaltning, og er i tråd med forvaltertankegangen;
landbrukseiendommen skal overlates i bedre stand enn den var da man selv overtok den.
I 2022 har porteføljen av grønne boliglån vokst. Energiklassifisering av objekter tilbys av og Eiendomsverdi
vi jobber med løsninger for å få på plass disse opplysningene ved merking av objekter i bankens depot.
>Dette gir oss mulighet til å måle og utvikle porteføljen. Vi har lyktes godt med samarbeid med
Eiendomsmegler 1 Midt-Norge, hvor vi jobber aktivt for å påvirke både utbyggere og forbrukere til å ta
grønne valg. For å videreføre arbeidet med kunder som har økonomiske vanskeligheter jobber vi tettere
sammen med SpareBank 1 Kreditt for å lykkes. 2022 har vært et krevende år for kundene våre med økte
bo- og levekostnader, og dette arbeidet er derfor ekstra viktig. Arbeidet med engasjementsoppfølging har
derfor vært et prioritert område.
Bedriftsmarked
SpareBank 1 SMN har utviklet et omfattende regelverk som skal sikre ansvarlig og konsistent kredittgivning.
Målet er både å sikre lave tap på utlån for banken, og forhindre at kunder påtar seg forpliktelser som de ikke
kan forventes å kunne betjene. Regelverket er basert på erfaringer, analyser (herunder bransjeanalyser),
eksterne rammebetingelser og beste praksis. Rammeverket er i stor grad innarbeidet i kredittverktøyet, slik
at både vurderinger og dokumentasjon av rammeverket er sikret. En hensiktsmessig fullmaktstruktur er
etablert for å sikre at kredittsøknader får en grundig behandling. For å sikre god etterlevelse av
rammeverket og gode analyser av kundens risiko og betjeningsevne, gjennomføres det jevnlig opplæring av
kredittmedarbeiderne.
Risiko knyttet til bærekraft har blitt et stadig viktigere element i kredittvurderingen. Vi har i 2022 videreført og
videreutviklet det systematiske arbeidet med ansvarlig kreditt til næringsvirksomhet, bankens styre har
besluttet ny policy for bærekraft, og de første overgangsplanene på bransjenivå er i ferd med å bli
utarbeidet. Det arbeides kontinuerlig med å tilpasse kredittpolitiske regler som stiller krav og forventninger til
bærekraftstandarder hos kunder og ved finansiering av investeringer.
Bærekraft- og miljøkartlegging av de større lånekundene er videreført og gjennomføres bransje for bransje.
Vi har utviklet et nytt verktøy for å forenkle kartlegging av alle typer virksomheter, uavhengig av bransje.
Dette blir implementert i kredittprosessen primo 2023. Kredittpolitiske regler og kartlegging er basert på EUs
taksonomi. I mangel av gode føringer i taksonomien innenfor enkelte bransjer brukes konsernets og
SpareBank 1-alliansens bransjeeksperter. Etter hvert som data blir tilgjengelig fra ulike eksterne kilder er
målet å automatisere datafangsten. Alle data blir samlet i en database som gir grunnlag for rapportering,
analyser og videreutvikling av retningslinjer.
Årsrapport 2022
Side av 23 224
Vår erfaring er at tilgangen på relevant informasjon fortsatt er begrenset. Dette skyldes både at kundene
ikke har myndighetskrav til rapportering og fordi bevisstheten hos kundene er sterkt varierende. Inntil videre
er vi avhengige av å utfordre virksomhetene til å samle og dele informasjon og data. Gjennom denne
kundedialogen erfarer vi stadig økende bevissthet og engasjement blant kundene. Bevisstheten og
engasjementet øker nå betydelig i styrke, spesielt blant litt større virksomheter. Dette materialiserer seg
også gjennom praktiske tiltak, ved at kundene våre gjør bevisste miljøvalg ved nye investeringer. Banken er
også stadig mer bevisst på å prioritere kunder og investeringer som oppfyller høyeste standard tilgjengelig i
markedet.
Alle som er involvert i kredittyting til næringsvirksomhet eller investeringsbeslutninger knyttet til bankens
egen eller SpareBank 1-alliansens investeringsbeslutninger, skal kjenne våre prinsipper. Det gjennomføres
derfor fortløpende opplæring av alle kredittmedarbeidere, og prinsippene er styrende for hva banken låner
ut penger til. Prinsippene styrer også hvordan vi skal opptre og påvirke i felles finansieringsbeslutninger der
banken selv ikke har en dominerende posisjon.
Fullmaktsstrukturen kvalitetssikrer dokumentasjon av bærekraftsvurderinger. Spesielt ved behandling i
kredittutvalgene rettes det oppmerksomhet mot og gjennomføres en kvalitetssikring av disse vurderingene.
Dokumentasjon av kvalitative og kvantitative vurderinger av bærekraft inngår som tema i internrevisjon, med
gjennomgang av ESG-modellene og jevnlige gjennomganger av kvalitet i kredittbehandlingen.
Kredittstrategi og retningslinjer, herunder for bærekraft, revideres minimum årlig.
Investeringer hos SpareBank 1 SMN
Investeringer i SpareBank 1 SMN kan deles inn i tre kategorier:
Egne direkteinvesteringer
Investeringer gjort av forvaltningstjenester formidlet gjennom banken
Investeringer gjort av midler fra samfunnsutbytte og SpareBank 1 SMN Utvikling
Egne direkteinvesteringer
I forbindelse med styring av konsernets likviditetsrisiko har vi en portefølje bestående av likvide verdipapirer
med høy kredittkvalitet. Sammensetningen og størrelsen på porteføljen er i henhold til styrevedtatte
styringsdokumenter for likviditetsområdet og lovpålagte krav for likviditetsstyringen. I tillegg er det utarbeidet
retningslinjer for bærekraft i likviditetsforvaltningen. Konsernets investeringer i sertifikater og obligasjoner
utgjør 38 milliarder kroner ved utgangen av 2022. Vi har i løpet av 2022 økt andelen investert i obligasjoner
med ESG-kriterier. I all hovedsak er dette obligasjoner utstedt av multinasjonale organisasjoner og
obligasjoner med fortrinnsrett.
SpareBank 1 SMN Invest AS eier aksjer og andeler i regionale virksomheter og fond. Aktiviteten i selskapet
er redusert, og selskapet vil ikke investere i nye enkeltselskaper. Porteføljen vil derfor trappes ned over tid.
Porteføljen er på 580 millioner kroner ved utgangen av 2022.
Investeringer gjort av forvaltningstjenester formidlet gjennom banken
Vi er opptatt av å tilby fond med høye ambisjoner innen bærekraft. Fondstilbudet er bygget opp gjennom
ODIN, et selskap SpareBank 1 SMN har indirekte eierskap i gjennom SpareBank 1 Forvaltning, i tillegg til
verdipapirfond fra andre fondsforvaltere.
Grunnlaget for vurderingen av vårt samlede tilbud skjer i fellesskap med de øvrige SpareBank 1-bankene
gjennom periodiske produktrevisjoner. Denne revisjonen omfatter også kriterier som miljø, sosiale forhold
Årsrapport 2022
Side av 24 224
og selskapsstyring (ESG). Ved utvelgelse og godkjenning av nye fond stilles det krav om at nye
fondsleverandører skal tilfredsstille bankens retningslinjer for bærekraftig distribusjon og anbefaling av
verdipapirfond.
Bankens fondsutvalg blir minimum årlig gjennomgått for å sammenligne fondenes investeringer og
retningslinjer med bankens retningslinjer, for å forsikre mot eventuelle brudd.
Gjennom de siste årene er det registrert en økende interesse for bærekraftige og grønne fond i Norge. Vi
ønsker å gjøre det enkelt for kundene å velge de mest bærekraftige fondsalternativene som er tilgjengelige.
Sammen med de øvrige SpareBank 1-bankene kartlegger vi derfor årlig bærekrafts-innsatsen til samtlige
fond på handelsplattformen.
Kriteriene som fondene rangeres etter, følger våre egne retningslinjer for ansvarlig distribusjon av
verdipapirfond. Fondene får en poengsum basert på hvor godt de tilfredsstiller forventninger knyttet til
negativ screening, positiv screening og aktivt eierskap. Fondets totale poengsum oversettes deretter til en
karakter som blir synlig i nett- og mobilbank. Du kan lese mer om bærekraftsmerking av fond på . Vi smn.no
har ulike fondsanbefalinger som skal passe ulike preferanser hos kundene. Felles for alle anbefalinger er
kriteriet om at alle fond som inngår i en anbefaling skal ha bærekraftsmerke C eller bedre i vår
bærekraftsmerkeordning.
SpareBank 1 Forvaltning ble etablert i 2021, med oppdrag om å øke sparingen i samfunnet. Selskapet
representerer en kraftsamling på spare- og investeringsområdet og en vesentlig styrking av kundetilbudet
for hele SpareBank 1-alliansen. Selskapet er direkte eid av SpareBank 1-alliansen og LO. SpareBank 1
Forvaltning tar samfunnsansvar ved å bidra til en bærekraftig omstilling i samfunnet, og skal i vårt arbeid
være åpen om ESG og samfunnsansvar. ESG-hensyn integreres i forvaltningen av alle selskapets
investeringsprodukter, og gjenspeiles i interne prosesser som påvirker miljø, mennesker og samfunn.
SpareBank 1 Forvaltning har konsesjon som verdipapirforetak og eier 100 prosent av aksjene i
datterselskapet ODIN Forvaltning. Konsernet hadde ved utgangen av 2022 til sammen 120 ansatte og
drøye 125 milliarder kroner under forvaltning.
Vårt deleide forvaltningsselskap, ODIN Forvaltning AS, har fokus på bærekraftige investeringer. Selskapet
var blant annet den første kapitalforvalteren i Norge til å underskrive FNs prinsipper for ansvarlige
investeringer i 2012. Selskapet er medlem av Norsk forum for ansvarlige og bærekraftige investeringer
(NORSIF), Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse (NUES) samt Sveriges Forum För Hållbara
Investeringar (SWESIF). Hensynet til bærekraft er integrert i deres investeringsfilosofi, kalt ODIN-modellen,
og det brukes eksterne analysebyråer som Sustainalytics til å gjøre objektive vurderinger av samtlige
selskaper som ODIN investerer i. Dette har resultert i at for 2022 har et av ODINs fond beste karakter «A»,
mens samtlige øvrige av ODINs fond har fått nest beste karakter, «B», i vår bærekraftsmerking av fond.
Vårt tilbud av fond med beste bærekraftsmerking har blitt utvidet i senere år og består av fond med både
globale mandat og sektor- og regionbaserte mandat.
Investeringer gjort av midler fra samfunnsutbytte og SpareBank 1 SMN Utvikling
Dette er nærmere beskrevet i delkapittelet og Stimulere innovasjon og bærekraftig økonomisk vekst
.Samfunnsutbytte
Årsrapport 2022
Side av 25 224
Rammeverk for utstedelse av grønne obligasjoner
Vi har utarbeidet et rammeverk for utstedelse av grønne obligasjoner (Green Bond Framework).
Rammeverket er utarbeidet i tråd med ICMA Green Bond Principles og støtter opp om FNs bærekraftsmål.
Kvalifiserte utlån er delt i flere kategorier:
Grønne boliger og næringsbygg
Miljøvennlige og sirkulær økonomiske tilpassede produkter, produksjonsteknologier og prosesser med
utvalgte bærekraftsertifiseringer
Elektriske kjøretøy
Fornybar energi
Bærekraftig landbruk/skogbruk
Vi har utnevnt Multiconsult som rådgiver for å identifisere de mest energieffektive bolig- og
næringseiendommene, elektriske kjøretøy og fornybar energi. Sustainalytics har gjort en uavhengig
vurdering av rammeverket.
Per 31.12.2022 har vi utstedt grønne obligasjoner for 22,46 milliarder kroner.
Klimarisiko og muligheter
Styrets involvering i klimarelaterte risikoer og muligheter
Ansvaret for klimarisiko følger ordinær ansvarsstruktur i konsernet, i henhold til konsernets
risikostyringspolicy. Styret i SpareBank 1 SMN har det overordnede ansvaret for klimarisiko gjennom
godkjennelsen av styringsdokumenter og oppfølging av rapportering fra administrasjonen. Risiko- og
revisjonsutvalget følger opp konsernets arbeid med klimarisiko og gir sin innstilling i saker til styret.
Klimarisiko rapporteres minst kvartalsvis til styret, blant annet gjennom kvartalsrapporteringen, årsrapport
og som et fast punkt i kvartalsvis risikorapport.
Styret har godkjent og vil fremover revidere styringsdokumenter som er utformet for å ta styring på
klimarisiko, som Bærekraftstrategien, Policy for bærekraft, Klimarisikostrategi og Kredittstrategien. Arbeidet
med å integrere og revidere klimarisiko i alle styrende dokumenter er en kontinuerlig prosess.
Høsten 2022 hadde styret i tre styremøter på rad, fokus på bærekraft, da spesielt klimagassutslipp fra våre
kunder. Styret har vedtatt en ambisjon om netto null i 2050, anerkjent klimarisiko som en strategisk mulighet
og trussel, og vedtatt rammeverket for konsernets arbeid med å bidra til at våre kunder er rustet for
fremtiden. Dette inkluderer overgangsplaner per bransje, der overgangsplaner for fiskeri og landbruk ble
diskutert under styrets strategisamling. Styresakserien har gått over tre styremøter. Møtene har gitt en faglig
oppdatering for styrets medlemmer og har synliggjort at valgene konsernet tar i dag vil kunne få store
forretningsmessige konsekvenser for oss både på kort, mellomlang og lang sikt.
Ledelse av klimarelaterte risiko og muligheter
Konsernledelsen har satt tydelig retning for arbeidet med klimarisiko ved å sette bærekraft som en av fem
strategiske prioriteringer i konsernstrategien. Konsernstrategien ble vedtatt i 2019 og har bidratt til økt
tempo i konsernets arbeid med klimarisiko.
I den daglige driften følger håndtering av klimarisiko ordinær forsvarslinjestruktur og ansvar. Roller og
ansvar i arbeidet med klimarisiko, som del av arbeidet med bærekraft, er beskrevet i Policy for bærekraft.
Årsrapport 2022
Side av 26 224
Ved at klimarisiko inkluderes i alle styringsdokumenter blir ansvaret for klimarisiko en integrert del av
konsernets virksomhet. I 2022 har SpareBank 1 SMN styrket arbeidet ved å opprette Bærekraftstrategien
og Policy for bærekraft.
Konsernets ESG-komité skal bidra til utvikling og implementering av en helhetlig metode, prosess og
konsernstandard for bærekraft i SpareBank 1 SMN. Klimarisiko er en del av dette arbeidet. Alle
forretningsområdene i konsernet er representert med et medlem i komitéen, som er pekt ut av ansvarlig
konserndirektør eller leder for datterselskaper. Komitéen skal:
Være en pådriver og tilrettelegger for at arbeidet med å integrere bærekraft videreutvikles og
intensiveres i alle forretningsområder.
Være en pådriver og tilrettelegger for bærekraftig utvikling hos våre kunder, leverandører og samfunnet
ellers.
Samordne aktiviteter og standarder i konsernet og mot felleseide selskaper i SpareBank 1-alliansen.
Utvikle kompetanse, rammeverk, styringsstrukturer og kultur.
Klimarelaterte risikoer og muligheter på kort, medium og lang sikt
Vi oppdaterer årlig en detaljert kartlegging av klimarisiko etter mal fra TCFD. Mulige hendelser er identifisert
og risiko er vurdert over tid. For konsernets utlånsvirksomhet er vesentlige bransjer gjennomgått i
samarbeid mellom bransjeansvarlig, Kredittavdelingen og Risk Management.
Resultatene fra analysen viser at klimarisiko primært er en risiko gjennom kunder vi finansierer. Konsernet,
herunder bransjene vi finansierer, har en relativt lav fysisk risiko. Unntaket er bransjene fiskeri og havbruk
hvor risikoen er moderat som følge av økt temperatur i havet. Overgangsrisiko er mer differensiert.
Konsernet er eksponert mot landbruk og skipsrelaterte bransjer, som i våre analyser har høye estimerte
klimagassutslipp, og har offentlig oppmerksomhet knyttet til utslippene. Disse bransjene har selv et bevisst
forhold til problemstillingen og jobber aktivt for å redusere klimagassutslippene. De høye utslippene gjør
bransjene likevel sårbare i et uordnet overgangsscenario frem til utslippene er redusert. Våre kunders
overgangsrisiko er en klimarelatert mulighet for konsernets forretningsområder knyttet til produkter og
rådgivingstjenester.
Etterspørselen etter grønne lån er stigende. Dette gjelder spesielt store bedrifter, men også mindre bedrifter
og boliglånskunder etterspør dette. Produktet er både en mulighet for økt salg og en motivasjon for våre
kunder til å gjøre grønne investeringer. Grønne investeringer vil bidra til å redusere kunders sårbarhet mot
klimarisiko.
Konsekvenser for drift, strategi og finansiell planlegging
Resultatene fra kartleggingen av klimarisiko er brukt til å prioritere videre arbeid, etablering av nye
policyregler som rammer inn utlånsvirksomheten og til arbeidet med overgangsplaner mot netto null.
Implementeringen vektlegger å støtte bærekraftstrategiens mål om å være pådriver for grønn omstilling.
Resultatene brukes som input i arbeidet med kredittstrategi. Ambisjonen er at prioriteringer for vekst og
justering av kredittrammer skal bidra til at klimarisiko er innenfor styrets risikoappetitt.
Vi utsteder grønne obligasjoner og har et etablert program for å sikre bruken av midlene. I tillegg har
Boligkreditt finansiert seg med grønne obligasjoner.
Konsernet tilbyr grønne boliglån, byggelån og landbrukslån. Finansieringen tilbys for å stimulere til grønn
omstilling og dermed redusert klimarisiko.
Årsrapport 2022
Side av 27 224
Klimascenarioers potensielle påvirkning på drift, strategi og finansiell planlegging
SpareBank 1 SMN benytter sine scenarioer til å Network for Greening the Financial system (NGFS)
analysere konsekvensene av klimaendringer for konsernets aktiviteter. Vi fokuserer på de tre scenarioene
«Ordnet overgang», «Uordnet overgang» og «Varm verden». Konsernet utvikler overgangsplaner for å
bidra til en ordnet overgang, men forbereder virksomheten på å kunne håndtere de to andre scenarioene.
Den kvalitative analysen som er gjennomført fokuserer på de to nedsidescenarioene.
Det er også utført kvantitative analyser på porteføljen med utgangspunkt i scenarioene. For overgangsrisiko
har vi sett på hvordan økte karbonpriser i NGFS-scenarioene kan påvirke årsresultatene til våre
næringslivskunder gitt estimerte klimagassutslipp per kunde. Resultatene bekrefter at dersom forurenser
selv skal betale for sine utslipp, så vil bransjer med høye klimagassutslipp få store kostnader.
Vår vurdering er at en uordnet overgang vil være mest utfordrende innenfor analysehorisonten frem til 2050.
Vi jobber derfor aktivt med å stille krav og forventninger til våre kunder slik at grønn omstilling reduserer
sårbarhet mot en uordnet overgang til lavutslippssamfunnet.
Risikostyring
Identifisering av klimarisiko
Vi har flere prosesser for å identifisere klimarisiko i vår virksomhet. Vi fokuserer det meste av vårt arbeid
med klimarisiko mot utlånsvirksomheten, ettersom det er her vi anser risikoen som størst.
Kartleggingen av klimarisiko etter TCFD-mal er en grundig analyse av hendelser som kan treffe våre
kunder, vurdert på bransjenivå. Gjennomgangen involverer flere avdelinger for å sikre at all risiko blir
vurdert. Basert på resultatene vurderer vi videre valg av risikostrategier for å håndtere risikoen.
Innenfor en bransje kan risiko variere. Alle næringslivskunder med volum over 10 millioner kroner skal
vurderes i en ESG-modul som er utviklet i SpareBank 1-alliansen. ESG-scoringen er resultatet av et felles
allianseprosjekt, som har som mål å ha gode og oppdaterte vurderinger og sikre god datafangst.
Ambisjonen er på sikt å kunne inkludere ESG-scoring inn i kredittmodellene. For bransjen fiskeri har
konsernet i flere år gjennomført en omfattende ESG-scoring gjennom egenutviklet modell, med vurderinger
per finansierte båt. Detaljert scoring vil fortsette innenfor dette segmentet.
Klimarisiko er et eksplisitt vurderingspunkt for alle kredittsaker som sendes til Konsernkredittutvalget.
Rådgiver må altså gjøre en egen vurdering i tillegg til ESG-scoring.
Håndtering av klimarisiko
Konsernets strategi for håndtering av klimarisiko er primært å være en pådriver for grønn omstilling. Dette
gjør vi gjennom rådgiving og finansiering til omstilling. Konsernets egne overgangsplaner per bransje
inneholder tydelige krav og forventninger til våre kunder, som skal bidra til håndtering av kundens
klimarisiko. Sammen med næringslivet leter vi etter gode løsninger og gjennom vår finansieringsvirksomhet
bidrar vi til omstilling.
Gode policyregler bidrar til et effektivt forsvar mot risiko og setter en tydelig grense for vår virksomhet. For
finansiering av næringseiendom har vi strengere krav til belåningsgrad av bygg som er eldre eller er lite
energieffektive. Dette fordi vi forventer behov for oppgradering mot moderne energistandard for å tiltrekke
seg leietakere og møte offentlige krav.
Årsrapport 2022
Side av 28 224
Integrering av klimarisiko i rammeverket for risikostyring
Klimarisiko skal integreres i konsernets virksomhetsstyring. Dette innebærer at klimarisiko skal tas med i
alle konsernets strategier, policy og rutiner. Utover Bærekraftstrategien, Policy for bærekraft og
Klimarisikostrategien, er klimarisiko fullt integrert i det tradisjonelle rammeverket for risikostyring. De tre
nevnte dokumentene har fungert som veiledere for hvordan andre styringsdokumenter skal integrere
klimarisiko.
Retningslinjer fra EBA stiller omfattende krav til vårt arbeid med klimarisiko, som f.eks. EBA GL 2020-06.
Prosjekter for å sikre etterlevelse bidrar til økt fokus og kvalitet i arbeidet.
Klimarisiko er vurdert gjennom ICAAP. Vår vurdering i 2022 var at klimarisiko ikke krever kapitalpåslag, men
heller et betydelig fokus på å identifisere og håndtere klimarisiko før det fører til tap.
Klimarisiko er et fast og eget tema i kvartalsvis risikorapport. Dette er gjort for å sikre nok fokus frem til
integreringen i tradisjonelle risikogrupper er tilstrekkelig gjennomført.
Mål og metode
Metoder som brukes til å vurdere klimarelaterte risikoer og muligheter, i tråd med strategi- og
risikostyringsprosesser
De kvalitative TCFD-analysene av klimarisiko gjøres på vesentlige aktiviteter i konsernet, med fokus på de
største bransjene i vår utlånsportefølje. Vi vurderer hver hendelse separat og hendelsene i sum per
overgangs/fysisk-risiko iht. en skala fra lav til høy risiko. >Risikovurderingen gjøres også i tidsdimensjonen
kort, medium og lang (2030+).
Gjennom våre analyser har vi identifisert klimagassutslipp som en risiko for kunder i vår utlånsportefølje.
Dette har bidratt til at konsernet ble medlem av Partnership for Carbon Accounting Financials (PCAF) og
har gjennom 2022 jobbet med å løfte kvaliteten på estimatene. Estimatene er fremdeles heftet ved stor
usikkerhet, men vi bruker likevel tallene som veiledning i vårt strategiske arbeid. Detaljert beskrivelse av
beregninger og forutsetninger ligger i dokumentet for rapportering av konsernets scope 3 nedstrøm.
Rapportering av klimagassutslipp scope 1, 2 og 3
Se vedlegg Energi- og klimaregnskap (scope 1, 2, 3 oppstrøm og nedstrøm), og kapittel «Redusere
karbonavtrykk i daglig drift og utlånsportefølje».
Mål for arbeidet med å styre klimarelaterte risikoer og muligheter
Konsernet har som mål å bidra til netto null innen 2050. Dette gjelder både våre egne utslipp og utslipp som
følge av vår virksomhet. Arbeidet mot dette målet vil også bidra vesentlig til å redusere konsernets
eksponering mot klimarisiko.
Våre strategier knyttet til klimarisiko er utformet for å sikre konsernet langsiktig god lønnsomhet. Vi er en
betydelig aktør i regionen og er dermed avhengig av at regionen lykkes i omstillingen til
lavutslippssamfunnet. Vi jobber derfor for å utnytte den fulle kraften av vårt konsern for å bidra til
omstillingen, gjennom våre datterselskaper og bidraget til samfunnet.
Relevante styrende dokumenter
Følgende styringsdokumenter er sentrale innenfor dette temaet:
Retningslinjer for bærekraft i utlån til privatkunder
Årsrapport 2022
Side av 29 224
Overgangsplan for bærekraftig landbruk
Retningslinjer for bærekraft i utlån til næringslivskunder
Retningslinjer for bærekraftig distribusjon og anbefaling av verdipapirfond
Retningslinjer for bærekraft i eierstyring
Retningslinjer for bærekraft i likviditetsforvaltningen
Rammeverk for grønne obligasjoner
SpareBank 1 Boligkreditt rammeverk grønne obligasjoner (eng)
Allokeringsrapport 2022 (eng)
Effektrapport (eng)
Sustainalytics second party opinion
Multiconsults rapport (eng)
Redusere karbonavtrykk i daglig drift og utlånsporteføljer
Vår tilnærming til temaet
Bank- og finansbransjen er en bransje med neglisjerbare direkte utslipp, og vår klimapåvirkning er i
hovedsak en konsekvens av kapitalen vi forvalter gjennom utlån og investeringer. Klimapåvirkningen av
våre utlån og investeringer utgjør en betydelig finansiell risiko for oss som konsern. Vi erkjenner at
SpareBank 1 SMN som stor aktør må gå foran som et eksempel for at våre kunder skal omstille seg, og
benytte seg av våre tjenester i fremtiden. For å gå foran som et godt eksempel skal vi redusere
klimagassutslipp i daglig drift, aktivt påvirke våre kunder til omstilling, og integrere bærekraft i
virksomhetsstyring, risikostyring og kredittmodeller. PCAF, overgangsplaner på bransjenivå mot netto null
innen 2050 og interne styringsverktøy er beskrivende for hvordan vi i år har utviklet oss på dette området,
og for hvordan vi i større grad skal være i stand til å følge opp og redusere vår negative påvirkning.
Klimagassutslipp fra konsernets utlånsporteføljer
I fjerde kvartal 2021 forpliktet vi oss til Partnership for Carbon Accounting Financials (PCAF), et globalt
samarbeid mellom finansinstitusjoner som jobber for å harmonisere og estimere klimagassutslipp finansiert
av lån og investeringer. Denne forpliktelsen og partnerskapet gir oss blant annet tilgang til en metodikk
godkjent av GHG-protokollen til å estimere klimagassutslippene fra kunder i vår utlånsportefølje.
Estimatene i PCAF tar utgangspunkt i tre kategorier utslipp (scopes) som består av direkte og indirekte
utslipp. Scope 1 representerer utslippskilder tilknyttet driftsmidler som kunden eier eller kontrollerer. Scope
2 representerer indirekte utslipp som stammer fra kundens forbruk av energi, herunder elektrisitet og
fjernvarme. Scope 3 representerer indirekte utslipp som kan knyttes til kundens aktiviteter, men som ikke
direkte eies eller kontrolleres av kunden. Utslippene i scope 3 er enten knyttet til kjøp av varer og tjenester
(oppstrøm) eller salg av varer og tjenester (nedstrøm).
Vi legger til grunn at klimagassutslippene i våre kunder sitt scope 1 og scope 2 inngår i konsernets scope 3
nedstrømsutslipp. PCAF har blitt bransjestandard i bank og finans for å estimere og rapportere
klimagassutslipp forårsaket av utlånsporteføljen. Grunnmuren i PCAF er estimerte utslipp basert på
inntekts- eller utlånsbaserte utslippsfaktorer per næring. Vår målsetting er å erstatte de enkle estimatene
med enten rapporterte utslipp fra kunden selv eller aktivitetsbaserte estimater.
Årsrapport 2022
Side av 30 224
Datakvalitet på estimerte klimagassutslipp, omtalt i PCAF som «data-quality score» strekker seg fra 1
(basert på kundens egne rapporterte klimagassutslipp) til 5 (faktorbaserte utslipp). Lav score angir høy
datakvalitet.
Tabellen nedenfor viser estimerte klimagassutslipp fra vår finansieringsaktivitet, altså utlånsporteføljen til
konsernet inkludert lån overført til Boligkreditt. De estimerte klimagassutslippene har en lav score på
datakvalitet og innehar høy usikkerhet. Målsettingen vår om å erstatte enkle estimater med rapporterte
utslipp og aktivitetsbaserte estimater har potensiale til å endre tallene vesentlig.
Saldo utlån
Estimerte klimagassutslipp
(1000 tonn CO2e)
Utslippsintensivitet
(tonn CO2e per mill. utlån)
PCAF data
(mrd kr) Scope 1 og 2 Scope 3 Scope 1 og 2 Scope 3
quality
score
Jordbruk og skogbruk 10,7 544 258 51 24 3,4
Fiske og fangst 7,0 38 75 5 11 4,2
Havbruk 2,3 15 29 6 13 4,0
Industri og bergverk 2,5 28 170 11 69 4,0
Bygg, anlegg, kraft og vannforsyning 4,4 9 127 2 29 4,3
Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet 2,8 22 36 8 13 4,1
Sjøfart og offshore 5,4 219 92 41 17 4,2
Eiendomsdrift 18,6 6 24 0,3 1 4,2
Forretningsmessig tjenesteyting 3,4 16 29 5 8 4,3
Transport og annen tjenesteytende virksomhet 5,3 135 103 25 19 4,1
Offentlig forvaltning 0 0 0 1 13 5,0
Øvrige sektorer 1,1 5 4 5 4 4,3
Lønnstakere
1
134,9 16 0,1 3,0
Sum morbank ink. Bolig- og Næringskreditt
2
198,3 1.054 5,3 3,3
Lån/leasing fossilbiler (SB1 Finans)
3
6,8 42,5 6,3 4,0
1
Lønnstakere (Boliglån) er estimert basert på finansierte bygg. Scope 3 ikke etablert
Saldo utlån er litt lavere enn utlånsnoten. Påløpte ikke-kapitaliserte renter på 462 MNOK og bruttoposisjoner for konti på 428
2
cashpool
MNOK er ikke inkludert ovenfor.
Kun 6,8 av 12,1 mrd. av utlånsporteføljen til SpareBank 1 Finans Midt-Norge AS er inkludert. Gjelder lån/leasing til fossilbiler.
3
Tabell 3: Utslippsestimering av utlånsportefølje
Våre estimater i tabellen over indikerer at klimagassutslippene i utlånsporteføljen er konsentrert om noen få
bransjer, og en begrenset andel av vårt utlånsvolum. Grafen nedenfor viser at fire bransjer utgjør kun 13,83
% av utlån, men hele 86,94 % av klimagassutslippene. Disse bransjene er jordbruk og skogbruk (50,55 %),
sjøfart og offshore (20,36 %), transport og annen tjenesteytende virksomhet (12,50 %) og fiske og fangst
(3,54 %).
Vi er i gang med å utarbeide overgangsplaner per næring vi finansierer. Basert på analysen (se graf under)
vil utarbeidelsen av overgangsplaner prioriteres av utslippsintensiteten til næringen. Overgangsplanene skal
både bidra til at vi jobber mot å redusere finansierte klimagassutslipp og samtidig reduserer våre kunders
sårbarhet mot klimaendringer, da spesielt overgangsrisiko. Vi har i 2022 ferdigstilt overgangsplaner for
landbruk, og er i gang med å utarbeide overgangsplaner for fiskeri, shipping, offshore og næringseiendom.
Som Norges nest største landbruksbank har vi betydelig påvirkning på næringen i vår region. Vi har i 2022
estimert klimagassutslippene fra landbruksporteføljen med høyere kvalitet og utviklet en overgangsplan som
skal bidra til at Landbrukets klimaplan blir realisert.
Årsrapport 2022
Side av 31 224
Figur 5: Fordeling av utlånsporteføljens klimagassutslipp
Dette er første versjon av våre estimerte klimagassutslipp fra utlånsporteføljen. Tallene er attestert av PWC
med moderat sikkerhet, men beregningene er fortsatt usikre og må håndteres deretter. Tallene skal være
retningsgivende i vårt arbeid og for våre fremtidige prioriteringer, men vi er forsiktig med å ta strategiske
grep gitt den store usikkerheten. Når vi fremover skal måle endring i klimagassutslipp over tid, vil historiske
tall bli revidert for å sikre at rapporterte endringer i størst mulig grad reflekterer endringer i faktiske
klimagassutslipp, og ikke kun tekniske justeringer i målemetode.
For alle kunder blir rapporterte klimagassutslipp i tabell 3 beregnet som vår finansierte andel av kundens
eiendeler. Finansierer SpareBank 1 SMN 5 % av kundens eiendeler, tar vi inn 5 % av kundens
klimagassutslipp.
Vi har estimert majoriteten av vår utlånsportefølje ved bruk av enten inntektsfaktor eller utlånsfaktor. Det er
et fåtall av våre kunder som per i dag rapporterer egne klimagassutslipp, og for dem som rapporterer så er
tallene ennå ikke offentlige, og vanskeliggjør innsamling. En oversikt over forutsetninger benyttet i
estimeringen av klimagassutslipp til næringer hvor vi har hentet inn primærdata følger under.
Fiske og fangst
For fiskeriporteføljen har vi samlet inn bunkersbruk (drivstoff på skip) for våre største kunder i flere år. Dette
er brukt til å estimere klimagassutslipp for fiskeriporteføljen med relativt god kvalitet. Dette er i 2021 den
porteføljen som har best datakvalitet i analysen. Datakilden har imidlertid ett-årlig tidsforsinkelse, og
bunkersbruk for 2022 er ikke tilgjengelig på rapporteringstidspunktet. Mangelen reduserer fiskeriporteføljens
datakvalitet sammenlignet med tidligere år. I 2021 er fiskeriporteføljen den porteføljen med best datakvalitet
i analysen med en datakvalitet på 2,7. Vi vil oppdatere utslippsestimatet i 2022 for bruk til interne formål så
snart informasjonen er tilgjengelig.
Lønnstakere (Boliglån)
For boliglånsporteføljen har vi estimert klimagassutslippene basert på informasjon om finansierte og
pantsatte boliger. Kun ni prosent av boligene mangler informasjon, og for hele 47 prosent vet vi areal,
Årsrapport 2022
Side av 32 224
byggeår og energimerking. Informasjonen benyttes til å estimere energiforbruk. Klimagassutslippene er
estimert med klimagassutslippsfaktor basert på fysisk produksjonsmiks med et utslipp på 11 gram CO per
2
kWh. Det er stort spenn opp til europeisk restmiks på 405 gram CO per kWh og nordisk kraftmiks på 124
2
gram CO per kWh.
2
Eiendomsdrift
De faktorbaserte utslippene for eiendomsdriftporteføljen indikerer at fysisk produksjonsmiks er brukt, noe
som underbygger valg av faktor for å sikre konsistens i rapporteringen. NVE viser også til at europeisk
restmiks er uegnet til å rapportere klimagassutslipp:
«Å bruke CO -faktoren for å beregne sitt klimaavtrykk vil gi et feilaktig bilde av at det er høye utslipp knyttet
2
til bruk av strøm i Norge. Dette vil dermed også kunne gi et misvisende inntrykk av at en reduksjon av
strømforbruket vil gi store reduksjoner i klimautslippene».
Vi har ikke inkludert vedfyring i estimatene, noe som ville ha økt estimerte klimagassutslipp.
Fossile kjøretøy
For SpareBank 1 Finans Midt-Norge er klimagassutslippene kun estimert for 6,8 av 12,1 milliarder i
finansiering som er brukt til å finansiere kjøretøy med bensin- eller dieselmotor. Vi har i estimatene benyttet
en gjennomsnittlig kjørelengde på 12.000 kilometer for alle bilene.
Jordbruk og skogbruk
For landbruksporteføljen ble klimagassutslippene først estimert basert på utslippsfaktor per utlånt krone.
Dette gav et totalt finansiert utslipp på 1,2 millioner tonn CO e for landbruksporteføljen. Gitt vår
2
markedsandel og belåningsgrader, er dette et betydelig høyere utslipp enn hva som rapporteres av SSB for
Norge. For å øke presisjonsnivået har vi i 2022, i samarbeid med Asplan Viak, estimert klimagassutslippene
til hvert gårdsbruk basert på informasjonen i produksjonstilskuddsregisteret. Registeret inneholder oversikt
over antall dyr, produksjon og forvaltet areal. Vi har i senere tid også fått tilgang til SSB sine grunnlagstall
som gjør at vi kan fordele SSB sine rapporterte tall per gårdsbruk.
Estimerte klimagassutslipp er fra samarbeidet med Asplan Viak, mens estimerte utslipp basert på SSB sine
grunnlagstall gir nesten samme nivå på estimerte klimagassutslipp. For omregning av metan og
lystgassutslipp til CO e har vi benyttet GWP100 fra siste IPCC-rapport. På grunn av beregningenes
2
kompleksitet så har vi forutsatt en belåningsgrad på 75 prosent for alle lån til landbruket. Estimatet er
konservativt, og fører til at våre estimerte klimagassutslipp i landbruk er høyere enn hva de er i realiteten.
Datakvaliteten til estimerte klimagassutslipp for landbruket er forbedret, men det er fremdeles knyttet stor
usikkerhet til tallene og vi får blant annet ikke målt forskjellen på god kontra dårlig agronomi. Vi har
forventninger til at våre kunder tar i bruk Landbrukets klimakalkulator og at dette vil bedre våre estimater på
klimagassutslipp per gårdsbruk og gi input til vårplan for reduksjon av klimagassutslipp fremover.
Det er i 2022 foretatt analyser av hvor mye karbonfangst SpareBank 1 SMN bidrar til gjennom vår
finansiering. Analysen er løsrevet fra utslippsberegningene i PCAF, men er likevel en viktig del av hva vi
finansierer. Karbonopptaket fra skog har økt kraftig i Norge som et resultat av økt forplantning i årene 1955-
1992. Den årlige karbonlagringen i skogareal har imidlertid gått ned siden 2009 som følge av lave
investeringer i skogkultur, økt hogst og økende andel eldre skog (https://www.skogbruk.nibio.no
)./klimagassregnskapet-for-norske-skoger
Årsrapport 2022
Side av 33 224
SpareBank 1 SMN finansierer skogdrift, og vi har beregnet vårt finansierte karbonopptak basert på vår
finansierte andel. Vårt finansierte karbonopptak er presentert i tabell 4.
2021 2022
Skogsareal (dekar) 1 484 753 1 519 291
Finansiert karbonlagring (tCO e)
2
202 582 206 739
Tabell 4: Finansiert karbonopptak
Energi- og klimaregnskap
Energi- og klimaregnskapet for 2022 viser at vårt totale lokasjonsbaserte klimafotavtrykk utgjorde
1 097 527,78 tCO e. Konsernets oppstrømsutslipp er hovedsakelig knyttet til forbruk av elektrisitet (783,05
2
tCO e), kjøpte varer og tjenester (15 872,21 tCO e), forretningsreiser (2 382,82 tCO e) og kapitalvarer
2 2 2
(1 490,44 tCO e). Konsernets nedstrømsutslipp forårsakes hovedsakelig av utlån til jordbruk og skogbruk
2
(544 194,41 tCO e), sjøfart og offshore (219 144,30 tCO e), transport og annen tjenesteytende virksomhet
2 2
(134 548,53 tCO e) og fiske og fangst (38 158,43 tCO e).
2 2
Fullstendig energi- og klimaregnskap både for morselskap og konsern er vedlagt årsrapporten. Her er
nøkkeltall, metodikk, forutsetninger og begrensninger beskrevet i detalj.
Eiendomsforvaltning
SpareBank 1 SMN har et tett samarbeid med Kjeldsberg Eiendomsforvaltning (KEF) innen
eiendomsforvaltning og energi- og miljøoppfølging av konsernets virksomhet. Som en del av dette
samarbeidet henter KEF inn energi- og miljødata for bygningsmassen på flere av våre kontorer, i tillegg til at
driftere av bygget raskt kan rykke ut for å utbedre feil. Det er også satt helt tydelige krav i samarbeidet
mellom oss og KEF for årlig energireduksjon fra eiendomsporteføljen og aktiv påvirkning for å redusere
klimafotavtrykk, noe som bidrar til å realisere konsernets bærekraftsstrategi. Det er gjort et valg om at all
elektrisk kraft som kjøpes inn av banken skal være 100 prosent fornybar, noe som opprettholdes gjennom
kjøp av opprinnelsesgarantier.
Det er gjennomført energieffektiviseringstiltak på hovedkontoret vårt i Trondheim. Tiltaket er støttet av
Enova. For perioden 1.1.2020 til 31.12.2022 er det totale energiforbruket redusert med nærmere 1,2
millioner kWh, en prosentvis reduksjon på 19 prosent sammenlignet med referanseåret 2019.
Vi har fokus på bærekraft i forbindelse med endringer i kontorstrukturen. Ett eksempel er vårt finanshus i
Molde som 1. januar 2024 skal flytte inn i et rehabilitert bygg i sentrum med ambisjon om sertifiseringen
».BREEAM In-Use «Excellent
Vi har gjennom flere år benyttet Miljøfyrtårn som et verktøy for miljøledelse og har i 2022 fortsatt arbeidet
med å integrere dette som en del av virksomhetsstyringsmodellen. Interne strukturer, rutiner og prosesser
har blitt ytterligere forbedret og verktøy for oppfølging videreutviklet. I tillegg til hovedkontoret har tre av
bankens finanshus for året blitt re-sertifisert på bank- og finanskriterier i Miljøfyrtårn. Alle finanshus vil i løpet
av 2023/2024 revideres for å bli resertifisert og vurderes opp mot bank- og finanskriteriene gjennom
Miljøfyrtårn.
Rapportering, oppfølging og evaluering av dette er blitt godt mottatt blant våre ansatte. Vi er i ferd med å
utvikle et styringssystem som vil gi klimadata på avdelingskontornivå. Dette vil være med på å øke
bevisstheten og motivasjonen internt når det gjelder bærekraft i kjernevirksomheten, og det vil ha nytteverdi
Årsrapport 2022
Side av 34 224
for alle bankens kunder og samarbeidspartnere. Det jobbes også med et nettbasert interaktivt
opplæringssystem for alle ansatte som omhandler bærekraft og miljø. I forbindelse med bank- og
finanskriteriene er utarbeidet for å vise hvordan banken løser disse, og for å gi et Miljøfyrtårnindeksen
oversiktlig verktøy for manøvrering i relevant dokumentasjon. Indeksen finner du i vårt bærekraftsbibliotek
på .smn.no/barekraft
Relevante styrende dokumenter
Følgende styringsdokumenter er sentrale innenfor dette temaet:
Retningslinjer for bærekraft i utlån til privatkunder
Retningslinjer i bærekraft i utlån til næringslivskunder
Retningslinjer for bærekraftig landbruk
Overgangsplan for netto null utslipp i landbruk
Strategi for klimarisiko
Klimastrategi
Energi og klimaregnskap 2022, konsern
Energi og klimaregnskap 2022, SpareBank 1 SMN
Retningslinjer for bærekraft i innkjøp
Policy for tjenestereiser
Stimulere til grønn omstilling for privatkunder og næringslivskunder
Vår tilnærming til temaet
Eksisterende boligeiendommer har lavt CO -utslipp gitt bruk av norsk lokasjonsbasert fornybar elektrisitet,
2
men forbruket av elektrisitet er derimot høyt. Potensielle overgangsrisikoer direkte for våre kunder, og
indirekte for oss, inkluderer økte strømpriser, fallende attraktivitet og verdiutvikling som påvirker
låneutmålingen (størrelse på lånet) og risiko/rente på boliglånet. Risikoen øker desto mindre energieffektive
byggene er. Konsernets samfunnsrolle er å stimulere til en bærekraftig utvikling av Midt-Norge, og
energiforbruk er et sentralt nøkkeltall i denne omstillingen. Det betyr blant annet at vi aktivt skal påvirke
reduksjon av kundenes energiforbruk gjennom rådgiving, produktutvikling og kurstilbud.
Privatmarked
Med et stort utlånsvolum til husholdninger og landbruksbransjen har privatmarked potensial til å ha stor
påvirkning på kundene de sitter nær i det daglige. Vi har i løpet av 2022 utviklet en overgangsplan for
landbruksbransjen, og er i gang med å utarbeide en overgangsplan mot netto null for husholdning. For å
kunne sette finansrådgiveren i stand til å være en grønn pådriver for våre kunder er vi avhengig av gode
verktøy, og er av den grunn i gang med å utvikle et ESG-verktøy som skal styrke kvaliteten i kredittarbeidet.
Målbildet for privatmarked er revidert i konsernets vesentlighetsanalyse, og vi vil utvikle planer for å aktivt
påvirke reduksjon av kundenes energiforbruk gjennom rådgiving, produktutvikling og kurstilbud i 2023.
Bedriftsmarked
Tilnærmet 50 prosent av vårt finansierte utslipp kommer fra utlån til næringsvirksomhet. I 2022 har vi utviklet
et verktøy for å forenkle ESG-kartlegging av alle virksomheter uavhengig av bransje, og dette vil bli
implementert i alle kredittprosesser primo 2023. Verktøyet vil, i tillegg til å redusere finansiell risiko, sette
oss i stand til å identifisere relevante produkter og rådgiving som våre næringskunder vil kunne dra nytte av
i samarbeid med konsernets øvrige forretningsområder og datterselskaper.
Årsrapport 2022
Side av 35 224
Nøkkeltall og resultater i 2022
Ansvarlige utlån og investeringer
Resultater
2022
Mål
2023
Tap som følge av svindel 4.234.401 <10.000.000
Andel ledere og ansatte som har fullført e-læringskurs i hvitvasking og
terrorfinansiering
73 % 100 %
Utlånsvolum næringsliv med ESG-score 11 % 75 %
Utlånsvolum privatmarked med ESG score 0 % 20 %
Andel utlån som oppfyller kravene til grønne obligasjoner
19,9 %
1)
Under arbeid
2)
Reduksjon av total CO -utslipp fra utlånsporteføljer
2
1.077 (1000 tCO e)
2
1.000 (1000 tCO e)
2
Reduksjon av total CO -utslipp i daglig drift
2
20 (1000 tCO e)
2
16.4 (1000 tCO e)
2
Andel boliger i utlånsporteføljen med energimerke 51 % 90 %
Andel næringseiendommer i utlånsporteføljen (>1.000m ) med
2
energimerke
Ikke tilgjengelig 75 %
1)
Basert på eksisterende rammeverk per 31.12.22
2)
I samsvar med EU Taxonomy Climate Delegated Act, skal bygninger bygget fra 1. januar 2021 og utover oppfylle kriteriet «NZEB -10
%». I Norge ble NZEB-definisjoner kunngjort 31. januar 2023. Foreløpig er en praktisk metode for å identifisere NZEB - 10% bygninger
ikke tilgjengelig, hvor tilgang på sikre data er nødvendig for å sikre en robust tilnærming.
Tabell 5: Ansvarlige utlån og investeringer – nøkkeltall og resultater
Rådgiving og kundetilbud
God rådgiving er en sentral del av konsernets kjernekompetanse. Det er en gjennomgående forventning fra
våre interessenter at kundetilbudet vårt skal stimulere til innovasjon og bærekraftig økonomisk vekst. Fire
vesentlige temaer inngår i dette fokusområdet:
Årsrapport 2022
Side av 36 224
Vesentlige temaer Målbilde Nøkkeltall Ansvar
Øke det kommersielle
tilbudet av klimavennlige
og sosiale produkter og
tjenester
Skape nye, bærekraftige inntektsstrømmer gjennom
taksonomitilpasset produkt- og tjenesteutvikling
Salgsvolum av produkter
og tjenester utviklet for å
levere en miljø- og/eller
naturrelatert fordel
Salgsvolum av produkter
og tjenester utviklet for å
levere en samfunnsmessig
fordel
Konserndirektør
Bedriftsmarked
Konserndirektør
Privatmarked
Administrerende
direktør i:
SpareBank 1
Regnskapshuset
SMN
EiendomsMegler
1 Midt-Norge
SpareBank 1
Finans Midt-
Norge
Styrke rollebaserte
kompetanseprogram med
fokus på ESG for egne
ansatte
Kontinuerlig utvikle motiverte, kompetente og
ansvarlige medarbeidere som bidrar til bærekraftig
verdiskaping for konsernet, kundene våre og
lokalsamfunn i Midt-Norge
Kategoriscore for bærekraft
på minimum 7.4 i
medarbeider-
utviklingsverktøyet
Winningtemp (WT)
Konserndirektør
Teknologi og
utvikling
Ivareta etiske standarder Sikre høy bevissthet og etterlevelse av konsernets
etiske handlingsregler i det daglige
Andel ledere og ansatte i
konsernet som har
gjennomført e-læringskurs i
etikk
Konserndirektør
Teknologi og
utvikling
Ivareta krav og plikter til
behandling av
personopplysninger
Bygge og bevare interessentenes tillit til konsernet
gjennom ansvarlig bruk og beskyttelse av data i
digitale kundeløsninger
Antall dokumenterte klager
knyttet til brudd på
personvernet eller tap av
kundedata
Konserndirektør
Teknologi og
utvikling
Tabell 6: Rådgiving og kundetilbud – vesentlige tema
Øke det kommersielle tilbudet av klimavennlige og sosiale produkter og
tjenester
Vår tilnærming til temaet
Utvikling av nye, bærekraftige inntektsstrømmer er en del av konsernets vekststrategi. For å sikre langsiktig
lønnsomhet og konkurransekraft jobber vi med å utvide vårt kommersielle tilbud med taksonomitilpasset
produkt- og tjenesteutvikling. Dette er et viktig arbeid for å etterleve de krav og forventninger vi møter fra
kunder, myndigheter og andre interessenter. Vår oppdaterte vesentlighetsanalyse viser at det er behov for
produkter og tjenester med både klima-, natur-, samfunnsmessige og sosiale fordeler. Vi har styrket
arbeidet med innovasjon for å tilpasse egne forretningsmodeller og realisere nye kundetilbud som hjelper
kundene våre å lykkes i sin omstilling.
Privatmarked
Vi ønsker å bidra til at våre privatkunder kan velge bærekraftig gjennom å tilby attraktive produkter. Vi tilbyr
grønt boliglån til kunder som kjøper en ny bolig med energimerking A eller B, som bygger ny bolig med
Årsrapport 2022
Side av 37 224
energimerking A eller B, eller rehabiliterer en eldre bolig til å ha energimerking A, B eller C. For å kvalifisere
til grønt boliglån må kunden ha energiattest som dokumentasjon. Vi tilbyr også boliglån for unge og
førstehjemslån, produkter som skal være med å tilby like muligheter til alle.
Vi tilbyr også grønt lån til energirettede tiltak for Enova sine støtteordninger. Formålet er å la kunder
gjennomføre energitiltak med sikkerhet i egen bolig. I samarbeid med NTE tilbyr vi også gunstig finansiering
av lån for kunder som ønsker å kjøpe solcelleanlegg.
I tillegg tilbyr vi grønt innskudd. Det er et spareprodukt for de som ønsker å sikre at sparepengene bidrar til
å redusere klimautslipp. De grønne innskuddene har noe lavere rentebetingelser enn andre produkter, men
blir til gjengjeld brukt til å finansiere grønne lån. Vi kan ta imot grønne innskudd tilsvarende det vi har lånt ut
i grønne lån. Vi tilbyr også grønne fondsprodukter og grønt landbrukslån.
Bedriftsmarked
Vi ønsker ikke å finansiere virksomheter eller prosjekter som ikke oppfyller våre krav, og eksisterende
næringskunder forventes å gjøre tiltak for å rette opp eventuelle forhold som bryter med kravene. Vi er
forpliktet av låneavtaler med eksisterende kunder, men manglende tiltak for å etterleve bankens krav
medfører økt finansiell risiko. Dette kan resultere i nye vilkår overfor låntaker. Det er også etablert grønne
innskudd, og det vurderes å etablere formålsstyrte grønne utlånsprodukter. Vi forsøker bevisst å prioritere
lån som oppfyller kravene til grønne obligasjoner. Vilkårene for finansiering av nye investeringer påvirkes av
risikoen knyttet til ESG (belåningsgrad, nedbetalingstid og eventuelt prising).
SpareBank 1 Regnskapshuset SMN
SpareBank 1 Regnskapshuset SMN har siden 2018 jobbet med å gjøre bærekraft til et lønnsomt
forretningsområde. I siste kvartal 2022 ble satsningen fullbyrdet, og spesialistavdelingen
«Bærekraftsrapportering- og rådgiving» ble etablert.
Avdelingen skal tilby tverrfaglig bistand til utarbeidelse og rådgiving knyttet til blant annet energi- og
klimaregnskap, åpenhetsloven, EUs taksonomi og anerkjente bærekraftstandarder og rammeverk.
Avdelingen vil være selskapets mest tverrfaglige avdeling med ansatte innen juridiske, økonomiske og
ingeniørfag, og vil med denne kompetansesammensetningen være rustet til å møte nåværende og
fremtidige etterspørsel fra kunder i alle segment med ulike behov.
EiendomsMegler 1-Midt Norge
Nybygg har fra 2019 hatt et stort fokus på å tilrettelegge for utbyggere som ønsker å bygge boligprosjekter i
grønn regi. Det er svært viktig at vi som Midt-Norges største leverandør av meglertjenester på nybygg er
med på å tilrettelegge for bærekraftige nyboligprosjekt. Gjennom et tett samarbeid med Privatmarked og
Bedriftsmarked kan vi tilby finansieringsløsninger til både utbyggere og privatkunder som ønsker å kjøpe i
de aktuelle prosjektene. I tillegg tilrettelegger vi for bedre vilkår på meglerhonoraret for de kunder som
bygger BREEAM eller i Powerhouse.
I kommunikasjon og rådgiving opp mot profesjonelle eiendomsaktører løfter EiendomsMegler 1 Midt-Norge
bærekraft som et helt kritisk kriteria for alle aktører som ønsker å operere innenfor eiendomssektoren
fremover. Dette var blant annet grunnen til at den årlige kundekonferansen Knutepunkt, et seminar for
eiendomsbesittere og -utviklere, i 2022 hadde tema Bærekraft.
Årsrapport 2022
Side av 38 224
Innsikt om energieffektivitet og bærekraft belyses også løpende gjennom markedsrapporter og
kundeseminarer, hvor vi våren 2023 eksempelvis vil ha fokus på grønn finansiering og klimasertifiserte
eiendomsutviklingsprosjekter.
Gjennom kompetanseøkning rettet mot egne ansatte og kunder vil vi øke fokuset på å redusere kostnaden
på trykte medier og trykt markedsføring. Dette erstattes med mer lønnsomme og bærekraftige digitale
løsninger.
SpareBank 1 Markets
SpareBank 1 Markets er en stor aktør på Oslo Børs i forbindelse med innhenting av kapital til «grønne»
selskaper. I 2021 og 2022 ble det innhentet aksjekapital på 29 og 2,8 milliarder. For lånekunder ble det
også innhentet 3,3 og 4,7 milliarder i 2021 og 2022 i grønne obligasjoner. Selskapets analyseavdeling
vurderer også selskapene ift. ESG-faktorer når de gjør analyser av selskapene notert på Oslo Børs. For
investorer vil det framover være en del av kundens profil hvilke preferanser de har eller ikke har for
investeringer i forhold til grønn profil.
SpareBank 1 Finans Midt-Norge
SpareBank 1 Finans Midt-Norge har siden 2018 tilbudt grønne billån til privatmarkedet, og i dag utgjør
elbiler 23 prosent av selskapets privatbilportefølje. Selskapet har klart størst klimapåvirkning via
utlånsporteføljen, og det er her vi kan oppnå de største målbare klimaeffektene. SpareBank 1 Finans Midt-
Norge sin strategi ble oppdatert i 2022 for å insentivere bedriftskunder til å velge utstyr med begrenset eller
positiv klimapåvirkning fremfor utstyr med negativ klimapåvirkning. Som en del av dette tilbys ikke
finansiering av objekter med uakseptable klimapåvirkning, typisk er det eldre objekter med utdatert teknologi
som bør tas ut av sirkulasjon på en sikker måte.
Styrke rollebaserte kompetanseprogram med fokus på ESG for egne
ansatte
Vår tilnærming til temaet
Vår aller viktigste ressurs er våre ansatte. Uten kompetente og motiverte medarbeidere vil vi ikke kunne
lykkes i å omstille oss selv eller bidra til å omstille våre kunder. For å kunne levere de beste
kundeopplevelsene i dag og fremover, trenger vi medarbeidere som ønsker å utvikle seg og tilegne seg ny
kunnskap innenfor ESG. Kompetansefokuset i 2022 har vært å skape en sterk læringskultur, sikre at
konsernets kompetansebehov dekkes med målrettede og effektive tiltak, og å gjøre det enklere å lære i
arbeidshverdagen. Vi har utarbeidet en egen læringsportal for å gjøre det enklere å få oversikt over
konsernets læringstilbud og skape økt kjennskap til satsingen på kompetanse. I 2022 har hatt vi bærekraft,
digital kompetanse og etikk som kompetansesatsinger.
Vi skal være en pådriver for grønn omstilling og i 2022 har bærekraft blitt mer integrert i konsernets
forretningsmodeller og ansatte sin arbeidshverdag. I fjor høst deltok alle ansatte i Klimakonkurransen i
samarbeid med Ducky. I tillegg har vi et pågående innovasjon- og forretningsutviklingsløp sammen med
Æra Strategic Innovation, og det er planlagt kurs i BREEAM-sertifisering for ansatte som jobber med
eiendom i regi av EiendomsMegler 1 Midt-Norge.
Årsrapport 2022
Side av 39 224
I samarbeid med NTNU deltar 27 medarbeidere på studiet «Digital transformasjon og bærekraft i
finanssektoren». Studiet består av flere tema: kunstig intelligens, digital økonomi, blokkjeder og
kryptovaluta, transformasjon og bærekraft.
Finansrådgivere, både innenfor privat- og bedriftsmarkedet, har gjennomført en rekke opplæringsløp og
kompetanseoppdateringer når det gjelder fag, produkter, rådgiving og etikk i 2022. Målet er å sikre høy
kvalitet, tillit og trygghet i kundebehandlingen. For å møte forsikringsformidlings- og finansforetakslovens
krav til 15 timers etterutdanning har alle autoriserte rådgivere i banken gjennomført omfattende læringsløp
innen temaene god forretningsskikk, virkemidler og tiltak for kunder med økonomiske utfordringer,
bærekraft, etikk, antihvitvasking, terrorfinansiering, fag- og produktoppdatering.
Det er også gjennomført opplæringsløp for alle ansatte i data- og informasjonssikkerhet samt lovpålagte
kurs innen personvern og antihvitvasking. Konsernet har videre arbeidet strukturert med bevisstgjøring av
våre etiske retningslinjer. Gjennom e-læring, etisk refleksjon og casearbeid har medarbeidere fått innsikt i
ulike etiske dilemma og hvordan håndtere dem med å øve på å bruke offentlighet- og likhetsprinsippet. I
tillegg har etikk-uken hatt fokus på å øke ansattes innsikt i konsernets retningslinjer på korrupsjon og vår
rolle med profesjonelt forhold til kunder, leverandører, konkurrenter og omverdenen.
Vi er opptatt at våre ansatte ser hensikten i utvikling og opplæring, og vi oppfordrer alle konsernets ansatte
til å gi tilbakemeldinger på tema de ønsker å lære mer om, mindre om, og evaluering av opplæringsløpene.
Tilbakemeldinger er verdifulle ved at de setter oss i stand til å tilpasse opplæringsløp slik at de ansatte
opplever faglig og personlig utvikling.
Les mer om jobb og karriere i SpareBank 1 SMN på vår nettside, smn.no.
Relevante styrende dokumenter
Følgende styringsdokumenter er sentrale innenfor dette temaet:
Beskrivelse av Kompetanseløp bærekraft
Ivareta etiske standarder
Vår tilnærming til temaet
Alle medarbeidere og tillitsvalgte skal kjennetegnes ved høy etisk standard. Samtlige, uavhengig av
posisjon og stilling, skal utvise en atferd som er tillitsvekkende, ærlig og redelig. De etiske retningslinjene er
oppsummert i fire overordnede hovedprinsipper: taushetsplikt, økonomisk uavhengighet, lojalitet og
personlig integritet. Adferd og handlinger skal bygge opp under konsernets rolle som en ansvarlig og sentral
samfunnsaktør, med mål og strategier for samfunnsansvar og bærekraft.
All kundebehandling og rådgiving skal skje i henhold til bransjens krav om god skikk. Kundenes behov og
interesser skal ivaretas gjennom god informasjon og rådgiving, slik at de kan ta bevisste og velinformerte
valg.
Det er utarbeidet egne retningslinjer for å hindre bestikkelser og korrupsjon. De etiske retningslinjene
understreker også at medarbeidere i konsernet ikke under noen omstendighet kan motta økonomiske
Årsrapport 2022
Side av 40 224
fordeler fra konsernets kunder eller leverandører.
Personer med lederansvar har plikt til å gjøre sine medarbeidere kjent med våre etiske retningslinjer.
Nyansatte får tidlig i arbeidsforholdet en grundig innføring.
Relevante styrende dokumenter
Følgende styringsdokumenter er sentrale innenfor dette temaet:
Etiske retningslinjer
Ivareta krav og plikter til behandling av personopplysninger
Vår tilnærming til temaet
Gjennom konsernets tjenester forvaltes, behandles og eies store mengder persondata, med strenge krav til
håndtering og ivaretakelse av sentrale personvernprinsipper som konfidensialitet, integritet og
tilgjengelighet. Våre forpliktelser er beskrevet i detalj på smn.no/personvern, og er forankret i vår
personvernpolicy.
Et eget personvernombud bistår konsernsjefen i arbeidet med å ivareta krav til behandling av
personopplysninger. Personvernombudet utarbeider også en årlig rapport direkte til styret. I rapporten
inngår hvilke områder personvernombudet har arbeidet med, hvilke observasjoner som er gjort og
risikoområder som skal inngå i det videre arbeidet med personvern.
Konsernet har i 2022 arbeidet med å styrke og forbedre personvernarbeidet gjennom å øke bevissthet i
organisasjonen om krav til behandling av personopplysninger, samt i samspillet mot SpareBank 1 Utvikling
som er vår viktigste databehandler. Ambisjonen for 2023 er å fortsette med arbeidet med opplæringstiltak
og for øvrig arbeide videre med å avdekke og tette identifiserte gap.
Vi har lav terskel for å melde brudd på personopplysningssikkerheten til Datatilsynet. Konsernet har mottatt
tre klager fra kunder vedrørende personvern i 2022, og meldt inn ti avvik klassifisert som lekkasje eller tap
av persondata til Datatilsynet. Vi har ikke mottatt gebyr eller pålegg fra Datatilsynet i 2022.
Relevante styrende dokumenter
Følgende styringsdokumenter er sentrale innenfor dette temaet:
Policy for personvern i SpareBank 1 SMN
Personvernerklæring
Årsrapport 2022
Side av 41 224
Nøkkeltall og resultater i 2022
Rådgivning og kundetilbud
Resultater
2022
Mål
2023
Salgsvolum produkter og tjenester med miljømessig fordel 1.003.000.000
2.000.000.000
Salgsvolum produkter og tjenester med samfunnsmessig fordel 0
Kategoriscore bærekraft i Winningtemp
1)
7,3 7,4
Andel ledere og ansatte i konsernet som har gjennomført e-læringskurs i etikk 92 % 100 %
Antall dokumenterte klager for brudd på personvern eller tap av kundedata 3 0
Nytt verktøy for medarbeiderutvikling innført i starten av 2022.
1)
Tabell 7: Rådgiving og kundetilbud – nøkkeltall og resultater
Bærekraftig omstilling av Midt-Norge
En av våre samfunnsroller er å stimulere til en bærekraftig utvikling av Midt-Norge. Finanssektoren er
avhengig av kundenes og markedets tillit. Som finanskonsern spiller vi en viktig rolle i å stimulere til en
bærekraftig utvikling av vår region. Våre kunder, samarbeidspartnere og samfunnet for øvrig har en klar
forventning om at selskapets daglige drift, kundetilbud og samfunnsutbytte bidrar aktivt i denne utviklingen.
Vi skal gå foran som et godt eksempel, og to vesentlige temaer inngår i dette fokusområdet:
Vesentlige
temaer Målbilde Nøkkeltall Ansvar
Stimulere
innovasjon og
bærekraftig
økonomisk vekst
Vi skal som arenabygger skape lokale møteplasser og
stimulere til samarbeid. Vi skal som nyskaper støtte nyskaping
gjennom å legge utviklingsløp for talenter, grundere,
vekstbedrifter, spin-offs og etablerte FoU-miljø. Vi skal
samarbeide med ulike kompetansemiljø om kompetanse- og
utviklingsprogram for grønn innovasjon i næringslivet, og
spesielt for SMB.
Antall deltagere på
møteplasser og
nyskapingsaktiviteter i
konsernets regi
Antall deltagere i
kompetanse- og
utviklingsprogram i
konsernets regi
Konserndirektør
Kommunikasjon
og merkevare
Bidra til å styrke
omstillingsarbeidet
i bedrifter i Midt-
Norge
Hjelpe bedrifter i Midt-Norge med å lykkes med overgangen til
lavutslippssamfunnet, gjennom effektive kundeløsninger og nye
partnerskap
Andel store
næringslivskunder med
kredittengasjement
(omsetning > MNOK 400,
balansesum > MNOK
200, antall ansatte > 250)
som har et energi- og
klimaregnskap
Konserndirektør
Bedriftsmarked
Administrerende
direktør
SpareBank 1
Regnskapshuset
SMN
Tabell 8: Bærekraftig omstilling av Midt-Norge – vesentlige tema
Stimulere innovasjon og bærekraftig økonomisk vekst
Vår tilnærming til temaet
Samfunnsutbytte er samfunnets rettmessige andel av det årlige utbyttet fra overskuddet i SpareBank 1
SMN. Samfunnets eierandel utgjør i underkant av 36 prosent, og en tilsvarende andel av vårt årlige utbytte
settes derfor av til allmennyttige formål. Prosjekter innen innovasjon og næringsutvikling, kunst og kultur,
idrett og friluftsliv, bærekraft og miljø og humanitære formål som styrker fellesskapet prioriteres.
Midlene står på konto i SpareBank 1 SMN, og avsetning for utdeling i 2022 er på 250 millioner kroner.
Tildeling er normalt fordelt forholdsvis likt mellom felleskap, breddeidrett, kultur og næringsutvikling. Se
for en oversikt over tildelinger.samfunnsutbytte.smn.no
Årsrapport 2022
Side av 42 224
Som grønn pådriver for næringslivet har vi i 2022 investert i tiltak som skal hjelpe næringslivet med den
grønne omstillingen. Vi har jobbet med SINTEF og vi har avholdt innovasjonskurs i samarbeid med Æra
Strategic Innovation. Du kan lese mer om dette i kapittelet om samfunnsutbytte.
Stiftelsen SpareBank 1 SMN Utvikling har som formål å investere og forvalte donasjoner til samfunnsnyttige
nærings- og utviklingsprosjekter, såkornvirksomhet eller andre allmennyttige formål som innebærer eierskap
og som stimulerer til innovasjon og verdiskaping i vårt markedsområde. SpareBank 1 SMN Utvikling har
eierposisjoner med en bokført verdi på 41 millioner kroner.
Relevante styrende dokumenter
Følgende styringsdokumenter er sentrale innenfor dette temaet:
Strategi for samfunnsutbyttet
Kursbeskrivelse for innovasjonskurset «Grønn pådriver»
Bidra til å styrke omstillingsarbeidet i bedrifter i Midt-Norge
Vår tilnærming til temaet
Arbeidet med bærekraftig omstilling i Midt-Norge preges av bransjeforskjeller og bedriftenes størrelse. Vårt
kunnskapsgrunnlag viser at det er bransjeforskjeller i hvor godt forberedt bedriftene i vår region er på
samfunnets forventninger til bærekraftig omstilling. Les mer om dette i vårt bærekraftsbarometer for 2021 i
bærekraftsbiblioteket på smn.no. Primærnæringene leder an i privat sektor. Omstillingsrisikoen er størst
blant de minste bedriftene i Midt-Norge. Det er fare for at de minste bedriftene ikke klarer å tilfredsstille de
store bedriftenes, og kommunenes, forventninger til systematisk bærekraftsarbeid. Manglende omstilling
hos små- og mellomstore bedrifter vil kunne minke deres inntjening og øke antall konkurser, noe som
påvirker vår finansielle risiko. Dette er et nytt vesentlig tema i den oppdaterte vesentlighetsanalysen, og
våre planer vil bli utdypet og introdusert i 2023.
Nøkkeltall og resultater i 2022
Bærekraftig omstilling av Midt-Norge
Resultater
2022
Mål
2023
Antall deltagere på møteplasser og nyskapingsaktiviteter 0
7.000 deltagere
250 ungdomsbedrifter
Antall deltagere i kompetanse- og utviklingsprogram 31 50-100
Andel store næringslivskunder med kredittengasjement som har et energi- og
klimaregnskap
1)
Ikke tilgjengelig 25 %
1) Store kunder overskrider to av tre følgende kriterier: Omsetning > MNOK 400, balansesum > MNOK 200, antall ansatte > 250.
Tabell 9: Bærekraftig omstilling av Midt-Norge – nøkkeltall og resultater
Årsrapport 2022
Side av 43 224
Bærekraftig omstilling i SpareBank 1 SMN
Omstilling i egen regi er en forutsetning for å oppnå troverdighet og tillit i arbeidet med å hjelpe kundene
våre å lykkes i sin omstilling. Tre vesentlige temaer inngår i dette fokusområdet:
Vesentlige temaer Målbilde Nøkkeltall Ansvar
Stimulere til
ansvarlig
ressursbruk i egne
verdi- og
leverandørkjeder
Konsernet skal gå foran som et godt eksempel
gjennom å redusere ressursbruk og avfallsmengde
betydelig gjennom forebygging, reduksjon,
resirkulering og gjenbruk
Andel av konsernets vesentlig
innkjøp
(> 100.000 kr) fra leverandører som
har et energi- og klimaregnskap
Konserndirektør
Konsernfinans
og eierstyring
Styrke data og
cybersikkerhet
Sikre en systematisk og risikobasert tilnærming for
å ivareta informasjonsverdier og unngå at data
kommer på avveie
Andel ledere og ansatte i konsernet
som har fullført kompetanse- og
holdningsprogrammet for
informasjonssikkerhet (Passopp)
Konserndirektør
Teknologi og
utvikling
Fremme mangfold,
inkludering og
likebehandling
Gå foran som en inkluderende arbeidsplass med
like muligheter for alle
Kategoriscore på minimum 8 for
mangfold, inkludering og
likebehandling i WT
Konserndirektør
Teknologi og
utvikling
Tabell 10: Bærekraftig omstilling av SpareBank 1 SMN – vesentlige tema
Stimulere til ansvarlig ressursbruk i egne verdi- og leverandørkjeder
Et av våre mål er å påvirke kunder og ansatte til å gjøre bevisste, personlige og profesjonelle valg som
bidrar til å gjøre konsernet og konsernets produkter mer bærekraftige. Et av tiltakene er å aktivt bruke vår
rolle som innkjøper ved å berike fakturainformasjon med spørsmål om ulike leverandørers klima- og
miljøprofil. Gjennom dette søker vi å aktivt påvirke leverandører til å etablere egne miljøsertifiseringer og
klimaregnskap, og andre mål som er i tråd med Parisavtalen.
Vår «Standard for Innkjøp» konkretiserer et klart definert rammeverk ved anskaffelser, for blant annet å
ivareta økende lovkrav, samt målsettingen om å være en lokal og regional pådriver innenfor det grønne
skiftet. Standarden bidrar til styrket internkontroll i hele anskaffelsesprosessen, og har spesielt fokus på:
Profesjonalisering av leverandørstyringen
Bærekraftige anskaffelser
Leverandørstyring
Vi stiller krav til leverandørene om at de har retningslinjer innen bærekraft, og at disse skal omsettes til
handling.
Leverandører skal, som et minimum, tilfredsstille og rette seg etter lokale, nasjonale og internasjonale lover,
regler og prinsipper (herunder bestemmelser om forhold som lønn, arbeidstid, helse, miljø, sikkerhet og
korrupsjon). Ved anbuds- og tilbudsforespørsler krever vi at tilbydere dokumenterer godkjent
miljøsertifisering.
Leverandører forplikter seg til å opptre etisk korrekt i forbindelse med produksjon og leveranser til
SpareBank 1 SMN. De har varslingsplikt, og det er nedfelt i kontraktsdokumentene at vi kan foreta innsyn
og revisjon. De samme kravene gjelder for leverandørens underleverandør og samarbeidspartner tilknyttet
leveranse til oss, jf. åpenhetsloven. Brudd på bestemmelsene om samfunnsansvar anses som
kontraktsbrudd og kan gi grunnlag for heving av avtalen.
Årsrapport 2022
Side av 44 224
Vi er en betydelig innkjøper av varer og tjenester, både lokalt og som alliansebank. Allianseinnkjøp,
SpareBank 1-bankenes sentrale innkjøpsorgan, inngår leverandøravtaler på oppdrag fra bankene, og følger
opp bærekraftsrisiko relatert til disse. Disse avtalene representerer våre vesentligste avtaler. Bærekraft i
innkjøp er en integrert del av prosessen i SpareBank 1 SMN og Allianseinnkjøp. Dette betyr at grundige
ESG-vurderinger er etablert i all innkjøpspraksis.
Risikobasert kartlegging av leverandører
Allianseinnkjøp sitt arbeid med leverandøroppfølging innen bærekraft begynte i 2019 med en risikobasert
kartlegging av 249 eksisterende leverandører. Denne gjennomgangen viste at 91 leverandører hadde noe
eller økt risiko for negativ påvirkning av miljø, sosiale- og forretningsetiske forhold. I 2020 ble de 91
leverandørene nærmere fulgt opp, og 43 ble identifisert som aktuelle for ytterligere oppfølging. Se
diagrammet under.
Figur 6: Risikofordeling av leverandører
158 leverandører vurdert lav risiko – følges ikke opp
48 leverandører vurdert middels risiko – følges ikke videre opp
43 leverandører
vurdert økt risiko – følges nærmere opp
Oppfølging av leverandører med økt risiko for negativ påvirkning
I 2021 laget Allianseinnkjøp, i samarbeid med bankene, «Handlingsplan Bærekraft i anskaffelser 2021 –
2022». Denne viser hvordan bankene skal videreføre arbeidet med leverandøroppfølging innen bærekraft.
Tre anskaffelseskategorier utpekte seg: Administrative anskaffelser, IT-relaterte anskaffelser og
Innkjøpsvolum (de største leverandørene). I prioriteringen av kategoriene og utvelgelse av
enkeltleverandører innenfor disse, ble følgende vektlagt:
Størst risiko for negativ påvirkning av miljø, sosiale- og forretningsetiske forhold
Størst volum i omsetning
Kjernevirksomhet
Størst påvirkningsmulighet for å redusere risiko for negativ påvirkning av miljø, sosiale- og
forretningsetiske forhold
Årsrapport 2022
Side av 45 224
I den videre oppfølgingen ble det vurdert som formålstjenlig å gå i dybden til de enkelte leverandørkjedene
fremfor å ta for seg bredden av porteføljen. Det innebar at 12 enkeltleverandører innenfor følgende
innkjøpsområder ble valgt ut og prioritert for oppfølging i 2021-2022:
Kontormøbler
IT-systemer
IT-hardware
Konsulent- og bemanningsselskaper
Åpenhetsloven
Åpenhetsloven trådte i kraft 1. juli 2022. Som følge av dette har fokuset i Allianseinnkjøp (som SpareBank 1
SMN er en del av) vært oppfølgingen av de 12 leverandørene rettet mot etterlevelse av loven og deres
arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i egne leverandørkjeder.
Oppfølgingen ble gjennomført som kombinasjon av skriftlige dybdeundersøkelser og 1:1 møter. For å danne
et overordnet bilde av det samme hos resten av leverandørene med høyere risiko, ble det igangsatt en
breddeundersøkelse mot 36 leverandører.
Dybdeundersøkelser
Leverandører innen IT-hardware og IT-systemer fikk først tilsendt undersøkelser i CEMAsys ESG Survey
modul. Senere ble de fulgt opp med 1:1 møter på Teams. Med leverandører for kontormøbler, samt
konsulent- og bemanningsselskaper ble det gjennomført 1:1 møter da dette hadde vist seg å være mest
effektivt og nyttig. I forkant av møtene fikk leverandørene tilsendt spørsmål som vi hadde en forventning om
at ble svart ut på møtene. Ikke alle leverandører klarte det, og med flere ble det gjennomført
oppfølgingsmøter.
Følgende spørsmål ble stilt med tilhørende funn:
Spørsmål til leverandørene Funn
Mål og strategi for bærekraftsarbeid? Alle leverandørene hadde mål og strategier på plass
Prosesser for leverandøroppfølging? De fleste hadde prosesser for leverandøroppfølging
Praktisk handling overfor leverandører, inkludert eventuelle
funn av faktisk risiko
Færre la frem handlingsplaner/funn av faktisk risiko på en lett
tilgjengelig måte.
Arbeid med Åpenhetsloven?
De fleste hadde påbegynt arbeidet, mens noen var lite kjent eller helt
ukjente med loven.
Resultatene fra dybdeundersøkelsene er presentert i tabellen under.
Måleparameter for 12 leverandører
Mål: alle svarer
tilfredsstillende
Resultat ved
undersøkelse
Resultat etter
avtalt forbedring
Mål og strategier for bærekraft 12 11 12
Prosess for leverandøroppfølging 12 10 12
Praktisk leverandøroppfølging 12 8 12
Igangsatt arbeid med åpenhetsloven 12 6 12
Tabell 11: Dybdeundersøkelse vesentlige leverandører
Resultat etter oppfølging:
Betydelig forbedring i arbeidet med åpenhetsloven for flere leverandører
Flere styrket sin praktiske leverandøroppfølging
Flere leverandører meldte at oppfølgingen ga dem kunnskap og motivasjon til å arbeide med bærekraft
Årsrapport 2022
Side av 46 224
Breddeundersøkelse
Breddeundersøkelsen ble gjennomført i CEMAsys ESG Survey modul der 36 leverandører måtte svare på
spørsmål om de har strategi og mål for selskapets bærekraftsarbeid, retningslinjer for sine leverandører og
arbeidet med åpenhetsloven. Det ble mottatt svar fra 18 leverandører. De leverandørene vi ikke har mottatt
svar fra vil bli fulgt opp i 2023.
Svarene fra breddeundersøkelsen viser at de fleste har strategi og mål for selskapets bærekrafts-arbeid, og
noen færre har prosesser for leverandøroppfølging. Vel halvparten av leverandørene som svarte har utført
eller påbegynt arbeidet med aktsomhetsvurderinger.
Tabellen under viser resultatene fra breddeundersøkelsen.
Svar
Nr. Spørsmål Ja Nei Delvis
1 Har dere strategi og mål for selskapets bærekraftsarbeid? 17 1 NA
2
Har dere etablert en prosess for bærekraftoppfølging av selskapets underleverandører, inkludert
rutine for avvikshåndtering?
13 5 NA
3 Gjelder åpenhetsloven for din virksomhet? 17 1 NA
4 Har dere utført aktsomhetsvurdering i henhold til åpenhetsloven? 3 7 8
Tabell 12: Resultater fra breddeundersøkelse
Leverandøroppfølgingen vår fra 2019 til og med 2022 er oppsummert i tabellen under.
Måleparameter 249 eksisterende leverandører Mål
Resultat
2019 2020 2021 2022
Risikovurdering av leverandører 249 249
Oppfølging av leverandører med økt risiko 91 16 91
Leverandører for ytterligere oppfølging 43 (48)
Dybdeundersøkelser, antall leverandører 12 6 12
Leverandører med avtalt forbedring n/a 6
Leverandører med oppsagt avtale 0 0
Breddeundersøkelse, leverandører som svarte 36 18
Tabell 13: Leverandøroppfølging 2019 – 2022
Sirkulærtankegang
Som følge av at SpareBank 1 SMN i 2020 og 2021 har knyttet datterselskapene tettere til seg som en del av
konsernstrategien, er det naturlig at konsernet opererer under en felles bærekraftsstandard. Vi har
samlokalisert morselskap og døtre på flere steder. Konsernets anskaffelse av logistikksystemet Loopfront,
en database for ombruk, bidrar til at vi kan re-allokere inventar i kontornettet i stedet for å kjøpe nytt. Vår
møbelleverandør har omstilt seg fra å være en ren møbelleverandør til nå å være en rådgiver for ombruk og
reparasjon av brukte møbler, samt å fungere som administrator av Loopfront.
100%-definisjonen
Parallelt med vårt arbeid i SpareBank 1-alliansen, har vi i tråd med kravene for miljøtårnsertifiseringen hatt
en gjennomgang av egne driftsleverandører. Arbeidet ble påbegynt i 2019, hvor det ble kartlagt hvilke
leverandører som innehar en miljøsertifisering av merke ISO 14001, EMAS eller Miljøfyrtårn. Vår målsetting
er at 100 prosent av egne driftsleverandører skal være miljøsertifiserte innen utgangen av 2022. Målet er
oppnådd, men dette er et kontinuerlig arbeid.
Relevante styrende dokumenter
Følgende styringsdokumenter er sentrale innenfor dette temaet:
Årsrapport 2022
Side av 47 224
Standard for innkjøp
Retningslinjer for bærekraft i innkjøp
Leverandørerklæring bærekraft
Standard kontraktsvedlegg om bærekraft
Aktsomhetsvurderinger i SpareBank 1 SMN (Åpenhetsloven)
Policy for tjenestereiser
Styrke data og cybersikkerhet
2022 har vært preget av geopolitisk uro som følge av Russlands invasjon av Ukraina. Dette førte til
vesentlige forsterkede tiltak for å sikre motstandsdyktighet mot digitale angrep. Det var i forkant av
invasjonen utarbeidet risikovurderinger, og krig var et av scenarioene som ble vurdert på bakgrunn av den
spente situasjonen i Ukraina. Da invasjonen var et faktum ble beskrevne tiltak i scenarioet raskt iverksatt.
Den største bekymringen var at en av de krigførende partene skulle gå til målrettede angrep på våre
tjenester eller felles finansiell infrastruktur. Denne bekymringen ble forsterket etter hvert som økonomiske
sanksjoner ble stadig sterkere. Det var også en stor bekymring for at ondsinnet programvare som egentlig
var ment brukt mot andre mål skulle komme på avveie og vilkårlig ramme oss. Det var i tillegg ventet at
kriminelle og andre ondsinnede aktører ville utnytte situasjonen med mye uro til å gjøre digitale angrep på
oss og andre.
I juni 2022 opplevde SpareBank 1-alliansen et tjenestenektangrep på vår felles infrastruktur som medførte
noen mindre driftsforstyrrelser, men sammen med våre partnere lyktes vi med å begrense effekten av
angrepet til et minimum. Det ble i etterkant vurdert dit hen at de som sto bak angrepet sympatiserte med
Russland og angrepet i så måte kunne kobles til invasjonen.
Ellers har vi, som resten av finansnæringen, opplevd ulike tilfeller av forsøk på ondsinnede angrep mot vår
infrastruktur og tjenester. Vi opplever fortsatt også at ondsinnede aktører fisker etter kort- og BankID
informasjon med mål om å misbruke dette til egen vinning. Sikkerhetsarkitektur og nye sikkerhetsløsninger
tilpasset nye trusler prioriteres høyt. SpareBank 1 SMN deltar derfor i SpareBank 1-alliansens arbeid med
sikkerhetsstrategi, og sammen med resten av alliansen har vi i 2022 forsterket kompetansen og tydeliggjort
mandatet i vårt felles sikkerhetsråd, som består av medlemmer fra bankene i SpareBank 1-alliansen.
Vi har høy kapasitet for å ivareta nødvendig sikkerhet, høy driftskontinuitet og sikre tjenestene overfor
kundene. Informasjonssikkerhet i forbindelse med åpen bankfront, samordning og skytjenester er særlig
prioritert.
Policy for informasjonssikkerhet er det grunnleggende styringsdokumentet for all behandling av informasjon.
Konsernet har en egen policy for utkontraktering av IT-tjenester samt en felles sikkerhetsstrategi som
gjelder for hele alliansen. Utkontraktering av kritiske eller viktige tjenester skal styrebehandles, og meldes til
Finanstilsynet. Kontinuerlig overvåking av bankens systemer leveres av avdeling for operativ
informasjonssikkerhet i SpareBank 1-alliansen.
IKT-forskriften er førende for arbeidet med informasjonssikkerhet, og SpareBank 1 SMN revideres jevnlig
både av intern- og eksternrevisjon opp imot denne forskriften.
Årsrapport 2022
Side av 48 224
Ansvaret for data- og cybersikkerhet ligger til avdeling IT og Sikkerhet i SpareBank 1 SMN. Avdelingen
består av 18 årsverk. Med det formelle ansvaret for området data- og cybersikkerhet utfører avdelingen
også i stor grad de operative oppgavene. Deler av disse oppgavene er satt bort til samarbeidspartnere og
leverandører. Egne ansatte utfører blant annet tilgangskontroll til systemer og data, grunnsikring av servere
og korrekt tilgangsnivå for ansatte, samt programvare for å sikre systemer og tjenester mot uautorisert
adgang og sikkerhetskopiering av lokalt lagrede data.
I tillegg har avdelingen et tett samarbeid med SpareBank 1 Utvikling som utførende samarbeidspartner på
flere områder. Cybersikkerhet er et område hvor de operative oppgavene, inkludert døgnkontinuerlig vakt
for hendelseshåndtering ivaretas av SpareBank 1 Utvikling. TietoEvry leverer felles grunnplattform på
klienter og servere til SpareBank 1-alliansen. Det sikrer blant annet at nyere versjoner av operativsystem
benyttes og at operativsystem oppdateres med generelle oppdateringer minimum en gang i måneden og
sikkerhetsoppdateringer umiddelbart.
Vi har etablert en rekke tekniske sikringstiltak for informasjonssikkerhet, hvor opplæring og bevisstgjøring
står sentralt. Kompetanse- og holdningsprogrammet for informasjonssikkerhet, Passopp, bidrar til å styrke
sikkerhetskulturen i hele organisasjonen. Basert på resultatene fra Passopp, lages det analyser og
prioriteringer for fremtidige kompetanse- og holdningskurs.
På smn.no finner kundene tips og råd for sikker bruk av våre tjenester.
Relevante styrende dokumenter
Følgende styringsdokumenter er sentrale innenfor dette temaet:
Policy for informasjonssikkerhet
Fremme mangfold, inkludering og likebehandling
Vår tilnærming til temaet
Vi jobber målrettet for å sikre mangfold, inkludering og likebehandling i utviklingstiltak,
rekrutteringsprosesser, lønnsdannelser, og ved omorganiseringer og rolleendringer. Vi mener at mangfold
bidrar til flere perspektiv og et mer spennende, utviklende og dynamisk arbeidsmiljø. Alle medarbeidere skal
oppleve tilhørighet og behandles likeverdig gjennom hele arbeidsforholdet. Konsernet jobber aktivt for å
sikre likestilling og unngå diskriminering i alle deler av arbeidsforholdet, fra stillinger lyses ut til
arbeidsforhold avsluttes.
Konsernet har underskrevet Kvinner i Finans Charter. Ved å signere har vi forpliktet oss til å sette mål for
kjønnsbalansen på ledernivå. Målsettingen er at andelen kvinnelige ledere skal være minimum 40 prosent,
og det er også en klar ambisjon om å øke andelen kvinnelige ledere i tyngre lederstillinger. God balanse
mellom kjønn på alle organisasjonsnivå etterstrebes, og andelen kvinner i lederstillinger med
personalansvar var i 2022 på 43 prosent, en økning på én prosent siden 2021. Konsernledelsen består i
dag av ni personer, hvorav to er kvinner. Konserndirektør for Teknologi og utvikling har et dedikert ansvar
for oppfølging av arbeidet med likestilling og mangfold, og er vår representant i Kvinner i Finans Charter.
Årsrapport 2022
Side av 49 224
SpareBank 1 SMN har etablert et forum for mangfold, inkludering og likebehandling. I 2022 har fokus vært å
definere målbilde og rammer for å tydeliggjøre konsernets satsing på området. I 2023 skal arbeid og tiltak
prioriteres og gjennomføres. Mangfold, inkludering og likebehandling er langsiktig arbeid. Dette må det både
jobbes kontinuerlig med i alle ledd i organisasjonen.
Vi er en IA-bedrift (inkluderende arbeidsliv) og avtalen forplikter oss å legge til rette for god dialog og
tillitsforhold mellom ledere og medarbeidere for å få ned sykefraværet. I 2022 ble våre ledere sin støtte til
medarbeideroppfølging i sykdomsforløp forbedret. Rutiner på inkluderende oppfølging av medarbeidere ved
sykdom er også forbedret, og veiledere og støttemateriell har blitt etablert.
I år markerte vi verdensdagen for psykisk helse med blant annet å hver dag i en uke dele tips, tilbud om
deltagelse på webinar gjennom Finansforbundet og påminnelser om hvilke muligheter medarbeidere har til
å få støtte gjennom arbeidsgiver ved behov.
Relevante styrende dokumenter
Følgende styringsdokumenter er sentrale innenfor dette temaet:
Mandat for MIL-forum
Policy diskriminering
Rapport "Kvinner i Finans Charter"
Nøkkeltall og resultater i 2022
Bærekraftig omstilling i SpareBank 1 SMN Resultater 2022 Mål 2023
Andel av konsernets vesentlige innkjøp (>100.000 kr) fra leverandører
med klimaregnskap
Ikke tilgjengelig 50 %
Andel ledere og ansatte som har gjennomført e-læring i
informasjonssikkerhet
93,2 % 100 %
Kategoriscore mangfold, inkludering og likebehandling i Winningtemp 7,6 8
Tabell 14: Bærekraftig omstilling av i SpareBank 1 SMN – nøkkeltall og resultater
Årsrapport 2022
Side av 50 224
Samfunnsutbytte
Det midtnorske samfunnet er vår største enkelteier og lokalsamfunnenes andel av vårt overskudd kalles
samfunnsutbytte. Samfunnsutbyttet har lange tradisjoner, helt siden 1847 har deler av overskuddet vårt gått
til allmennyttige og veldedige formål som bygger og utvikler regionen.
Som regionens ledende finanskonsern lever vi tett på menneskene i samfunnet vi er en del av. Vi brenner
for hele regionens utvikling, fra Rørvik i nord til Førde i sør, og har et stort hjerte for lokalsamfunnet. Vi heier
på alt det fantastiske som skjer rundt oss – fra det frivillige arbeidet, talentutvikling og kulturopplevelser, til
det å skape bolyst og omfavne omsorg for fellesskapet.
Spesielt legger vi stor vekt på fremtidige generasjoner og har derfor høy oppmerksomhet på tiltak og
aktiviteter som kommer barn og unge til gode.
Midlene fra samfunnsutbytte skal gå til å støtte gode
prosjekter som bygger og utvikler Midt-Norge, og gjør
regionen til en bedre plass å bo og leve.
Vi skal styrke samfunns- og næringsutviklingen gjennom
å bygge kunnskap, innovasjonskultur og kapital. Slik kan
nye investeringer bli gjort og grunnlaget for nye
arbeidsplasser lagt.
En av de største private bidragsyterne i vår region
Samfunnsutbyttet var i 2022 på 547 millioner kroner. Av
dette ble 250 millioner kroner avsatt til investering i ulike
prosjekter i regionen. Videre ble 297 millioner kroner
tilført , samfunnets Sparebankstiftelsen SMN
«sparebøsse», og betyr at vi har en betydelig styrket muligheten til å støtte lokalsamfunnene i Midt-Norge.
I desember 2021 ble det vedtatt en ny delstrategi for samfunnsutbytte hvor fellesskap, bærekraft, idrett og
friluftsliv, kunst og kultur og innovasjon og verdiskaping ble definert som egne satsingsområder.
Innen sistnevnte er ambisjonen å bidra til at Midt-Norge er ledende på bærekraftig nyskaping og grønn
omstilling. Fire strategiske roller er definert: Vi skal være en arenabygger, nyskaper, investor og grønn
pådriver.
I 2022 har vi jaktet på gode partnere og relevante tiltak, noe som ført til både forsterkede og nye samarbeid.
Fremover vil vi bli en enda større og viktigere aktør for gründere i Midt-Norge – helt fra gründerspirer på
videregående skole til mer etablerte gründermiljø i Ålesund, Molde, Åndalsnes, Trondheim, Verdal og
Steinkjer. I tillegg samarbeider vi tett med næringsforeninger og lignende organisasjoner i hele regionen. Alt
dette for å bidra til at Midt-Norge har mange og gode arbeidsplasser også i årene som kommer.
Folk i Midt-Norge ønsket seg levende nabolag
I 2021 innhentet vi over 10.000 innspill til hva samfunnsutbyttet bør investeres i. Mange var som ventet
opptatt av frivilligheten og fritids- og kulturtilbud, men vi fikk også en tydelig tilbakemelding om at det
uorganiserte fellesskapet er viktig for folk. I 2022 ønsket vi derfor å gjøre noe for å skape flere varme
Årsrapport 2022
Side av 51 224
møteplasser, med økt fokus på nabolagene der folk bor. Vi kalte satsningen «Levende nabolag», og formet
flere støtteordninger der borettslag, velforeninger og organisasjoner kunne søke om støtte til sine nabolag.
Gjennom samarbeid med EiendomsMegler 1 Midt-Norge inviterte vi også til nabolagsfester over hele
regionen.
100 nabolag fikk utdelt spesialutviklet gapahuk, bålpanne og/eller blomsterkasser og benker (429 søkte på
utstyrspakkene)
I tillegg fikk vi 553 søknader på pengestøtte der over 16 millioner kroner ble innvilget til formål som
fokuserte på å skape aktivitet og trivsel i nabolag.
2000 mennesker deltok på nabolagsarrangement i vår regi.
Noen flere større tiltak i 2022:
Unge stemmer
I samarbeid med LO og NHO har vi etablert et program for unge talenter i regionen. Vi skal bidra til å
bygge, utvikle og sikre mangfold av unge trønderske ledertalenter og tillitsvalgte i regionen, der målet
er at flere skal bidra i samfunnsdebatten om fremtidens næringsliv og høres på nasjonale arena. 15
unge fra ulike bransjer har deltatt i første runde av programmet.
Talentstipend
To millioner kroner ble delt ut i talentstipend. Dette ble fordelt på 40 unge talenter innen kultur, idrett og
nærings- og samfunnsutvikling i Midt-Norge.
Sommerjobb for unge
Vi bidro med tilskudd til lønn til SMB-bedrifter slik at de kunne ansette ungdom i sommerjobber. Til
sammen utgjorde tilskuddene fire millioner kroner og gjorde det mulig å ansette til sammen 633
ungdommer i sommermånedene.
Hjertevarme tiltak
Vi er opptatt av å bry oss om andre, særlig i krevende tider. På våren ga vi derfor én million kroner til
fire ulike organisasjoner for deres arbeid i krigsherjede Ukraina, samtidig som vi etablerte en
støtteordning for de som ønsket å gjøre positive tiltak for flyktninger i vår region. Før jul engasjerte vi
ansatte i konseptet «Julehjertevarme» der vi har brukt en og en halv million kroner for å hjelpe
organisasjoner som gjør gode tiltak for de med dårlig økonomi og/eller utfordringer knyttet til
utenforskap og mental helse. Vi opprettet også en til inntekt for UNICEF sitt arbeid for barn i Spleis
Ukraina der vi matchet summen som ble gitt av privatpersoner. Til sammen ble i underkant av 400.000
kroner samlet inn til UNICEF sitt arbeid for barn i Ukraina.
Kompetanse som nøkkel til grønn omstilling
Det grønne skiftet er her, og vi ønsker å investere samfunnsutbytte i formål som bidrar til å få fart på
omstillingen i Midt-Norge. Som grønn pådriver for næringslivet, ønsker vi å samarbeide med
kompetanse- og utviklingsmiljø om kompetansetiltak for små og mellomstore bedrifter. I 2022 har vi
hatt fokus på to større samarbeid:
Samarbeid med SINTEF om å tilby ekspertbistand til bedrifter som vil utvikle grønne ideer
Samarbeidet ble lansert høsten 2021, og ble besluttet avviklet et år senere etter evaluering. Vi
ønsker å fortsette samarbeidet med SINTEF på andre områder, men vil spisse tiltakene mer mot
Årsrapport 2022
Side av 52 224
konkrete problemstillinger og bransjer med omstillingsbehov.
Samarbeid med Æra om innovasjonskurs for små og mellomstore bedrifter i Midt-Norge.
Innovasjonskurset ble lansert i januar, og har så langt hatt til sammen 32 deltagerbedrifter i
Trøndelag og på Sunnmøre. Kurset består av fire samlinger, og gir en innføring i strategisk
innovasjonsmetodikk som verktøy for å identifisere muligheter for vekst i det grønne skiftet.
Tiltaket videreføres i 2023.
Søknader og bevilgning
Tildeling fra samfunnsutbytte økte fra 200 millioner kroner i 2021 til 250 millioner i 2022. Det ble i 2022
behandlet 4.143 søknader og omsøkt beløp var 360 millioner kroner. Av disse ble 2.042 søknader innvilget.
Det ble innvilget 168 millioner kroner til samfunnsnyttige formål i 2022.
Årsrapport 2022
Side av 53 224
Mennesker og organisasjon
I starten av 2022 ferdigstilte vi vår HR-strategi som tydeliggjør retning, mål, plan og rammer for arbeidet
innenfor Mennesker og organisasjon. Våre medarbeidere er konsernets viktigste ressurser og for å levere
de beste kundeopplevelsene er SpareBank 1 SMN avhengige av et mangfold av medarbeidere som er
engasjerte, kompetente, nysgjerrige og utviklingsorienterte. HR-strategien har definert tydelig mål og tiltak
innenfor dimensjonene organisasjon, mennesker, ledelse og kultur.
Strategien ble utformet med utgangspunkt i forretningsmål og strategier for både konsern- og
forretningsområdene, samt relevante drivere og regulatoriske krav. I 2022 har den hybride
arbeidshverdagen under og etter koronapandemien vært blant de viktigste fokusområdene. Det inkluderer
nye vaner og krav, økt endringstakt og digitalisering, som i sin tur stiller krav om ny kompetanse. I tillegg har
rekruttering av de beste hodene og kompetanseløft innen bærekraft vært viktige fokusområder i 2022.
Gjennom egne organisasjonsanalyser for hvert av konsernets forretningsområder ble det avdekt sentrale
fokusområder og behov for å løfte konsernets planer for videreutvikling av både mennesker og
organisasjonen.
Organisasjon
Mål: Sørge for at organisering, strukturer, systemer og prosesser understøtter konsernets forretningsbehov
og sikrer måloppnåelse og utvikling
Lønn og bonusordninger
Lønn og bonusordninger er nærmere beskrevet i rapport om lønn til ledende ansatte publisert på smn.no
/barekraft
Prosesser
I 2022 har vi hatt fokus på å videreutvikle samarbeidsmodeller og synergi på tvers av kundeenheter og
fagmiljø, i forlengelsen av organisasjonsendringen «Ett SMN» i 2020 og 2021. Gjennom 2022 ser vi flere
gevinster av å samle forretningsområdene under samme tak. Dette gir grunnlag for sterkere fagmiljø, enda
tydeligere eierskap til arbeidsplassen, samt økt medarbeidertilfredshet.
Etterfølgerplanlegging, som handler om å sikre bemanningsplan på kort og lang sikt for nøkkelroller i
konsernet, har i 2022 blitt satt mer i system. Det har redusert risiko på kort sikt ved å identifisere og bygge
kompetanse hos personer som kan tre inn i sentrale stillinger ved plutselig bortfall av nøkkelperson. I tillegg
har arbeidet lagt til rette for at konsernet har en langsiktig plan for utvikling av medarbeidere som kan gå inn
i sentrale roller i fremtiden.
For å utvikle og motivere ansatte er det viktig med forutsigbarhet til krav og forventinger i rollen. Vi har i
2022 gjort et større løft på rollebeskrivelser for å klargjøre ansvar, forventinger og rammer. Arbeidet har lagt
til rette for å jobbe mer målrettet med medarbeider- og lederutvikling for ansatte i konsernet. Arbeidet vil
fortsette i 2023.
Årsrapport 2022
Side av 54 224
Hybrid arbeidshverdag og hverdagsbalanse
SpareBank 1 SMN skal være en arbeidsplass hvor våre ansatte opplever en god balanse mellom jobb og
fritid. Konsernets livsfasepolitikk skal sikre at ansatte i alle livsfaser ivaretas. Det finnes ordninger både med
fleksibel arbeidstid og mulighet for å jobbe hjemmefra slik at ansatte kan tilpasse arbeidshverdagen til
familiesituasjonen sin. Rutinene for den hybride arbeidshverdagen er revidert i 2022 for å sikre at de
ivaretar både forventinger og behov for ansatte, revidert lovverk på hjemmekontorforskriften, samt verdien
og nytten av en hybrid arbeidshverdag. Konsernet har gjort grep på utforming og fasiliteter på
arbeidsplassen for å legge til rette for hybride samarbeidsformer. I tillegg har det vært fokus på å gjøre
kontoret attraktivt for å engasjere og motivere ansatte til å komme på kontoret gjennom ulike sosiale initiativ
og universell utforming.
Nytt verktøy for medarbeiderutvikling
Engasjerte og tilfredse medarbeidere som opplever mestring, arbeidsglede og personlig utvikling er
avgjørende for at vi skal lykkes. I starten av 2022 innførte vi et nytt medarbeiderutviklingsverktøy,
Winningtemp, som har gitt jevnlige målinger på tilfredsheten til ansatte. Innsikten har gjort det enklere for
konsernledelsen, øvrige ledere og medarbeidere å sette fokus og tiltak på spesifikke områder for å forsterke
og utvikle. I 2022 har derfor medarbeidertilfredshet fått økt fokus i ledersamlinger, allmøter, avdelingsmøter
og medarbeidersamtaler. Resultatene er integrert i konsernets forretningsmål og de respektive
ledergruppene. På slutten av året har fokuset vært på hvordan vi kan dele kunnskap og erfaring om beste
praksis mellom ledere for å sikre kvalitet for alle ansatte.
Varslingsprogram
Vi har interne retningslinjer for varsling. Ansatte oppfordres til å varsle dersom de blir kjent med, eller selv
opplever, kritikkverdige forhold. Ansatte kan varsle via flere interne kanaler, blant annet nærmeste leder,
leder for Mennesker og organisasjon og juridisk direktør. Det er også etablert en ekstern varslingskanal som
ivaretar varslers eventuelle ønske og behov for anonymitet.
Informasjon om ansattes mulighet og plikt til å varsle om kritikkverdige forhold er lett tilgjengelig på våre
intranettsider. Det ble registrert tre varsler i 2022.
Medarbeiderutviklingsverktøyet sender også ut spørsmål innenfor tema som diskriminering, likebehandling
og trakassering. Der ansatte responderer med lave score blir det automatisk gitt varsling til HR (anonymt)
som følger opp via anonymiserte dialogmuligheter innebygd i verktøyet.
Arbeidstakerrettigheter
Vi respekterer og tar hensyn til internasjonale arbeidstaker- og menneskerettigheter. Det er utarbeidet og
publisert policydokument på konsernets nettsider som spesifiserer de konvensjonene, rammeverkene og
retningslinjene som konsernets selskaper følger.
Organisasjonsrett er viktig. En betydelig andel av de ansatte er medlem i en fagforening, og konsernet
legger stor vekt på å ha et godt samarbeid med disse. Det er frivillig å organisere seg, og konsernet
diskriminerer ikke ansatte som ikke er organisert. Andelen ansatte i konsernet som var omfattet av
tariffavtale utgjorde 77 prosent i 2022.
Årsrapport 2022
Side av 55 224
Lønns- og arbeidsvilkår
Vi skal ha konkurransedyktige belønningsmodeller, og det jobbes kontinuerlig med å sikre dette. Fastlønn
utgjør den største enkeltdelen av belønningen etterfulgt av pensjon, kollektive goder og forsikringer.
For å sikre konsistens og likebehandling i lønnsfastsettelse og lønnsvurderinger benyttes Korn Ferry sin
stillingsevaluering som verktøy for definering av stillingsnivå.
Gjennom flere år har vi jobbet for likelønn mellom kjønnene og i 2022 var kvinners andel av menns lønn 90
prosent totalt for konsernet. Kvinners andel av menns lønn for ledere i konsernet var på 93 prosent. Det er
variasjoner innenfor de ulike datterselskapene, stillingsnivå og ledelsesnivå.
Helse og fysisk aktivitet
Det jobbes systematisk med helse, miljø og sikkerhet, primært i dialog med verneombud, HR og
linjeledelsen. Vi ønsker å legge til rette for at medarbeiderne kan holde seg i god fysisk form. Konsernet har
et eget program, Bedre Form, der tiltak, aktiviteter og satsinger blir koordinert og systematisert. Tiltaket har
som formål å stimulere enkeltpersoner og avdelinger til trening gjennom konkurranser, subsidiering av
medlemskap på treningssenter og treningsaktiviteter i forbindelse med jobb.
Det legges i tillegg til rette for at ansatte enkelt kan trene på vei til og fra jobb. I den forbindelse er det ved
hovedkontoret en egen sykkelgarasje med verksted og rengjøringsanlegg i tillegg til garderober med alle
fasiliteter.
Det er godt dokumentert at fysisk aktivitet bidrar til å redusere sykefraværet. Som IA-bedrift legger vi stor
vekt på at ansatte som er syke holder kontakten med arbeidsmiljøet sitt, slik at de lettest mulig kan komme
raskt tilbake i jobb. I samarbeid med NAV tar vi imot arbeidstakere som har behov for arbeidstrening.
Sykefraværet i banken var i 2022 på 4,8 prosent. Dette er en økning på 0,8 prosent fra 2021.
Ledelse
Mål: Sørge for at våre ledere er trygge og dyktige i utøvelsen av lederrollen og har relevant lederstøtte og -
verktøy
I 2022 har konsernet jobbet med å tydeliggjøre vår ledelsesplattform og prinsipper for ledelse. Våre
ledersamlinger har hatt søkelys på felles forventninger til konsernets ledere, og betydningen av dem inn i
kulturarbeidet som ambassadører, tilretteleggere og rollemodeller. Konsernets ledere har hatt ledertrening
og opplæring i å integrere Winningtemp i forretningen, for å skape engasjement, forsterkning og
forbedringer. Noen ledergrupper har hatt mer målrettet lederutvikling for å skape utvikling som gjør dem
trygge og dyktige i utøvelsen av lederrollen.
Høsten 2022 ble det lansert en digital portal for ledere i konsernet. Formålet med portalen har vært å skape
bedre struktur og tilgjengelighet til relevante lederverktøy. Alle ledere i konsernet har også deltatt i en pilot
med tilgang til en ekstern portal for videokurs og digital læring. Som en del av piloten er det gjennomført
strukturerte læringsløp med egne læringsgrupper og fasilitatorer.
Årsrapport 2022
Side av 56 224
Mennesker
Mål: Sørge for at vi tiltrekker oss, utvikler og beholder de beste og riktige medarbeiderne
En tro på at medarbeidere presterer bedre hvis de opplever mestring, tillit og autonomi og har en
meningsfull arbeidshverdag, er et viktig styringsprinsipp for oss.
Rekruttering og employer branding
I 2022 har vi ansatt omtrent 200 personer til ulike roller i konsernet. Det inkluderer interne kandidater og
prosesser hvor ansatte kan ha gått mellom avdelinger eller selskap innenfor konsernet.
Vi har som mål at det skal være både kvinner og menn blant kandidatene som gjennomgår en sluttvurdering
før endelig beslutning om hvem som tilbys en åpen stilling. I 2022 ble dette målet oppnådd i de fleste
ansettelsesprosessene. Konsernet jobber målrettet for å sikre mangfold blant de som søker på stillinger i
konsernet, kandidater som inviteres til intervju og de som ansettes.
I 2021 ble det gjort en evaluering av tekst og ord som ble brukt i stillingsannonsene, samt iverksatt tiltak for
å sikre at språk og egenskaper ikke blir skrevet for å øke sannsynligheten for kjønnstiltrekking. Fokus på
kvalitet i språk i annonsering har vært et videreført fokus i 2022. Kjønnsfordelingen i søkerantallet viser at vi
har kjønnsbalanse og at det relativ lik andel menn og kvinner som søker på våre stillinger. Samme bilde
gjenspeiles på ansettelser der det i 2022 er en kjønnsbalanse, riktignok en marginal høyere andel kvinner
enn menn som ansettes. I rekrutteringsprosessen blir det lagt vekt på objektive og rettferdige
seleksjonskriterier, så vel som at objektive tester brukes.
Vi ser også behovet for å være synlig og være en attraktiv arbeidsgiver for kandidater fra flere fag- og
studieretninger. Det jobbes aktivt med å øke mangfoldet i søkermassen gjennom stillingsannonser,
samarbeid med flere studieretninger, og synlighet på et bredt utvalg av utdanningsinstitusjoner og
fagområder.
I 2023 skal vi fortsette å jobbe systematisk med å forbedre rekrutteringsprosessen, for å sikre fokus på
mangfold, inkludering og likebehandling i rekrutteringen. I løpet av første tertial skal vi tydeliggjøre vår
employer branding strategi og fortløpende vurdere hvordan vi kan gjøre tiltak for å sikre at konsernet
tiltrekker seg og ansetter personer med en mangfoldig bakgrunn.
Kompetanse og etiske retningslinjer er omtalt under avsnittet «Styrke rollebaserte kompetanseprogram med
fokus på ESG for egne ansatte» i kapittelet Bærekraft og samfunnsansvar.
Kultur
Mål: Utvikle en felles «Ett SMN» kultur, som bidrar til kundevekst, kontinuerlig forbedring og som gjør
SpareBank 1 SMN til regionens beste arbeidsplass
Konsernets ambisjoner for felles kultur
I 2022 ble det gjort en jobb for å involvere medarbeidere i utarbeidelse av felles kulturambisjoner for hele
konsernet. Behovet for å skape noen felles kjennetegn og ambisjoner for alle ansatte var viktig som en
forlengelse av å forsterke konsernmodellen etter organisasjonsendringen i 2020/2021. Det ble gjennomført
en digital kartlegging av kulturen på arbeidsplassen med deltagelse fra alle ansatte.
Årsrapport 2022
Side av 57 224
Resultatene ble presentert og diskutert i ulike samlinger i konsernet. Konsernledelsen har fulgt
prosjektgruppen tett og høsten 2022 ble felles ambisjoner for kultur presentert til hele konsernet. Skape
kundeverdi, forme framtida og spille på lag skal være våre felles kulturambisjoner på tvers av
Gjennom flere initiativ, digitalt og fysisk, har det blitt skapt arenaer for å definere og forretningsområdene.
bevisstgjøre hva som ligger i disse ambisjonene. Arbeidet har skapt engasjement, tilhørighet og forsterkning
av arbeidsmiljøet. Innsikten fra medarbeiderundersøkelsen viser også en positiv utvikling på kultur og
arbeidsglede.
Fremover skal kulturambisjonene ytterligere forsterkes når konsernet i 2023 skal markere og feire 200-
årsjubileum.
Bemanning
Konsern 2022 2021
Antall årsverk, inkl. datterselskap
1)
1592 1482
Antall årsverk, morselskap
2)
664 646
Sykefravær
3)
4,8 % 4,0 %
Andel kvinner )
4
56 % 52 %
Andel kvinner i ledende stillinger
5)
43 % 42 %
Kvinners andel av menns lønn
6)
90 % 77 %
Gjennomsnittsalder 42,4 år 42,4 år
Gjennomsnittlig ansettelsestid 8,7 8,6
Antall rekrutteringer, internt
7)
21 22
Antall rekrutteringer, eksternt 208 183
Turnover ansatte
8)
10,7 % 9 %
Andel ansatte omfattet av tariffavtale 77 % 67%
1) Antall årsverk er justert for stillingsprosent
2) Tall hentet fra årsverksapplikasjonen og viser årsverksforpliktelse
3) Sykefravær i banken
4) Gjelder faste ansatte
5) Inkluderer grunnlønn til faste ansatte. Gjelder intern rekruttering i banken
6) Gjelder kun ansatte i morselskap fordelt på stillingsnivå
7) Gjelder intern rekruttering i morselskap
8) Inkluderer ansatte som har sagt opp sin stilling og sluttet i konsernet
Tabell 16: Bemanning i konsernet
Aldersgruppenes kjønnsfordeling
Alder Kvinne Mann Totalt
18-29 121 161 282
30-39 215 192 407
40-49 199 183 382
50-59 207 143 350
60-69 94 91 185
70-79 0 2 2
Totalt 836 772 1608
Tabell 17: Alder- og kjønnsfordeling
Årsrapport 2022
Side av 58 224
Fordeling bemanningsbyrå
Årsverk gjennom bemanningsbyrå 2022 2021
Privatmarked 42,4 38,4
Bedriftsmarked 5,7 14
Øvrige 1 0
Årsverk (bemanningsbyrå) 49,1 52,4
Årsverk (morselskap) 664 646,1
Årsverk (bemanningsbyrå) i % av årsverk i mor 7,39 % 8,11 %
Tabell 18: Årsverk gjennom bemanningsbyrå
Årsverkene er beregnet med like forutsetninger som øvrig bemanning, og inngår i «Årsverk (morselskap) i
total bemanningsoversikt.
Fordeling nyansatte
I 2022 var det totalt 223 nyansatte, hvorav 121 kvinner og 102 menn (gjelder faste ansatte).
Alder Kvinne Mann Totalt
18-29 44 48 92
30-39 41 36 77
40-49 18 12 30
50-59 17 3 20
60-69 1 3 4
Totalt 121 102 223
Tabell 19: Fordeling nyansatte
Fordeling type ansettelse og kjønn
Ansettelse Kvinne Mann Totalt
Fast 772 750 1515
Deltid 67 26 93
Midlertidig
1)
8 5 13
Trainee
2)
17 21 38
Totalt 864 802 1666
1) Midlertidige ansatte har en tidsavgrenset arbeidsavtale med Sparebank 1 SMN.
2) Trainee EiendomsMegler 1 Midt-Norge er midlertidig ansatt i inntil 3 år som inngår i et opplæringsløp samtidig som de
gjennomfører en bachelorgrad.
Tabell 20: Fordeling type ansettelse og kjønn
Tallene gjelder ansatte i SpareBank 1 SMN konsernet, og representerer antall ansatte hvor SpareBank 1
SMN konsernet har en forpliktelse.
Årsrapport 2022
Side av 59 224
Kvinners andel av menns lønn per datterselskap
*EiendomsMegler 1 er ikke med i tallene, da lønnsmodellen med provisjonslønn ikke gir en korrekt oversikt.
Kvinners andel av menns lønn per stillingsnivå i banken
Det er kun i banken det er definert stillingsnivå på nivå 12 til 16
Årsrapport 2022
Side av 60 224
Kvinners andel av menns lønn per stillingsnivå Regnskapshuset
Kvinners andel av menns lønn per ledernivå i banken
Årsrapport 2022
Side av 61 224
Styring og ledelse
Årsrapport 2022
Side av 62 224
Styret
Kjell Bjordal (1953), styreleder
Siviløkonom fra NHH (1976), 1. avdeling jus og AMP Wharton Business School (1989).
Medlem av styret siden 2007 og styreleder siden 2013. Medlem av godtgjørelsesutvalget siden 2012
og leder siden 2013.
Egen virksomhet.
Erfaring som administrerende direktør i EWOS-Gruppen og leder fôrdivisjonen i Cermaq,
administrerende direktør i NorAqua, økonomidirektør og konsernsjef i Glamox Gruppen samt direktør
ved Trøndelag Teater. Styreleder i Nordlaks-konsernet, Axio, Norsk Forskningsråd portefølje HAV og
Norsk Landbrukskjemi.
Deltatt på 24 av 24 styremøter i 2022.
Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 SMN: 130.000 per 31.12.2022 (inkludert eventuelle
egenkapitalbevis eiet av nærstående).
Christian Stav (1968), nestleder
Siviløkonom fra NHH (1991), Høyere revisorstudium NHH (1992), Statsautorisert revisor (1994),
Master of Business Administration NHH (2003), Autorisert Europeisk Finansanalytiker (AFA) fra NHH
(2003).
Medlem av styret siden 2019. Leder av revisjonsutvalget, medlem av risikoutvalget siden 2019.
Konsernsjef NTE.
Erfaring fra revisjon og rådgivningstjenester, Partner i EY Transaction Advisory Services, økonomi og
finansdirektør NTE.
Styreleder NTE Energi AS, NTE Marked AS, NTE Elektro AS og NTE Telekom AS
Deltatt på 21 av 24 styremøter i 2022
Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 SMN: 30.000 per 31.12.2022 (inkludert eventuelle
egenkapitalbevis eiet av nærstående).
Mette Kamsvåg (1971)
Siviløkonom fra Handelshøyskolen BI (1994).
Medlem av styret siden 2018. Medlem av revisjons- og risikoutvalgene fra 2018.
Selvstendig virksomhet.
Erfaring fra IT og betalingsformidling gjennom ulike lederposisjoner i BBS og Nets i 15 år. CEO i Nets
fra 2011 til 2014.
Styreleder i Maritech Systems AS, Norkart AS og WebMed AS. Styremedlem i Wordline SA.
Industrirådgiver for Ferd AS.
Deltatt på 24 av 24 styremøter i 2022.
Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 SMN: 5.600 per 31.12.2022 (inkludert eventuelle
egenkapitalbevis eiet av nærstående).
Årsrapport 2022
Side av 63 224
Tonje Eskeland Foss (1971)
Sivilingeniør innen «Petroleumsøkonomi» (1996).
Medlem av styret siden 2018. Medlem av godtgjørelsesutvalget fra 2018.
CEO i Frøy ASA.
Tidligere erfaring som strategidirektør i Enova 2020 – 2022 samt regiondirektør i Atea Region Nord.
Har 19 års erfaring fra oljeindustrien i ulike posisjoner og selskaper, blant annet AkerBP ASA.
Deltatt på 18 av 24 styremøter i 2022.
Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 SMN: 0 per 31.12.2022 (inkludert eventuelle egenkapitalbevis
eiet av nærstående).
Morten Loktu (1960)
Sivilingeniør NTH (1984).
Medlem av styret siden 2013. Medlem av godtgjørelsesutvalget siden 2013.
Egen virksomhet.
Begynte i Equinor (da Statoil) i 1985 og har i perioden hatt ulike stillinger innen blant annet forskning
og utvikling. Konserndirektør med ansvar for teknologiorganisasjonen i Equinor 2000-2002. Senior
Vice President for forskning og utvikling i Equinor 2005-2010. Områdedirektør for Equinor produksjon-
og utviklingsaktivitet utenfor Midt-Norge og Nord-Norge 2011-2016. Konsernsjef i SINTEF-gruppen
2002-2004. Styremedlem i Salmar ASA, SalmarAkerOcean ASA og i Frøy AS.
Deltatt på 21 av 24 styremøter i 2022.
Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 SMN: 15.000 per 31.12.2022 (inkludert eventuelle
egenkapitalbevis eiet av nærstående).
Eli Skrøvset (1965)
Siviløkonom fra NHH (1990), AMP fra Harvard Business School (2008).
Medlem av styret siden 2022. Leder av risikoutvalget og medlem av revisjonsutvalget fra 2022.
Direktør konsernrevisjon i Bane NOR SF.
Tidligere erfaring som konserndirektør/CFO i Statkraft AS og Bane NOR SF, samt økonomidirektør
/CFO i Eksportkreditt Norge AS.
Styreleder i Akershus Energi AS og nestleder i styret i Veas AS.
Tidligere styremedlem og leder av revisjonsutvalg i flere selskaper.
Deltatt på 18 av 24 styremøter i 2022.
Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 SMN: 0 per 31.12.2022 (inkludert eventuelle egenkapitalbevis
eiet av nærstående).
Årsrapport 2022
Side av 64 224
Freddy Aursø (1972)
Ingeniør fra NTNU (1998). MBA fra University of Newcastle (2003).
Medlem av styret siden 2022.
CEO i Lighthouse8.
Bakgrunn som administrerende direktør i Global Media, Bigmouthmedia og LBi.
Styreleder i Lighthouse8 AS, Lighthouse8 Pte Ltd, Lighthouse8 Pty Ltd og Lighthouse8 Ltd. Tidligere
styreleder og styremedlem i flere selskaper i og utenfor Norge..
Deltatt på 19 av 24 styremøter i 2022.
Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 SMN: 0 per 31.12.2022 (inkludert eventuelle egenkapitalbevis
eiet av nærstående).
Inge Lindseth (1963)
Utdannelse innen IT Drift fra HIST og Prosjektledelse fra BI.
Medlem av styret siden 2019. Styremedlem i Finansforbundet region Trøndelag fra 2020. Fast
møtende vararepresentant i forbundsstyret i Finansforbundet.
Konserntillitsvalgt fra 2019.
Tidligere tillitsvalgt og ansatterepresentant i representantskapet. Tidligere fagansvarlig/leder
servicedesk innen teknologi, drift og sikkerhet. Ansatt i SpareBank 1 SMN siden 1982 og har hatt
forskjellige stillinger og oppgaver.
Deltatt på 24 av 24 styremøter i 2022.
Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 SMN: 9.553 per 31.12.2022 (inkludert eventuelle
egenkapitalbevis eiet av nærstående).
Christina Straub (1974)
Videregående skole. Bankakademiet 1 avdeling og Forsikring.
Medlem av styret siden 2019.
Nestleder i Finansforbundet SMN fra 2019. Ansatt i Vår Bank & Forsikring (del av SpareBank 1 SMN
fra 2000) fra 1998 til 2001, og TietoEvry fra 2001 til 2006. Har jobbet i ulike funksjoner i SpareBank 1
SMN siden 2006, de siste årene som produktsjef betaling og tillitsvalgt i diverse utvalg.
Har erfaring som styreleder i Saxenborg Barnehage i 4 år. Nåværende styreverv i Strindheim Håndball
siden 2015.
Deltatt på 23 av 24 styremøter i 2022.
Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 SMN: 835 per 31.12.2022 (inkludert eventuelle
egenkapitalbevis eiet av nærstående).
Årsrapport 2022
Side av 65 224
Konsernledelsen
Jan-Frode Janson (1969)
Konsernsjef
Doktor ingeniør i Industriell økonomi og teknologiledelse fra NTNU (1996). Siviløkonom fra
siviløkonomiutdanningen i Bodø (1992).
Konsernsjef i SpareBank 1 SMN siden 1. mai 2019. Tidligere konsernsjef i SpareBank 1 Nord-Norge
og viseadministrerende direktør i Fokus Bank/Danske Bank. Har i tillegg hatt lederjobber i Orkla og
ABB.
Styreleder i SpareBank 1 Betaling AS, Mavi XV AS og i SpareBank 1 SMNs datterselskaper
EiendomsMegler 1 Midt-Norge AS og SpareBank 1 Regnskapshuset SMN AS. Styremedlem i
SpareBank 1 Gruppen AS, SpareBank 1 Utvikling DA, Vipps AS, VIPPS Holding AS, BankID
BankAxept AS, Fremtind Forsikring AS og NTNU. Leder Bransjestyre bank og kapitalmarked (BBK).
Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 SMN: 45.806 per 31.12.2022 (inkludert eventuelle
egenkapitalbevis eiet av nærstående).
Trond Søraas (1968)
Konserndirektør - Konsernfinans og eierstyring
Siviløkonom fra NHH (1994) samt autorisert Finansanalytiker fra samme sted (2006).
Ansatt i SpareBank 1 SMN siden februar 2022. Tidligere erfaring fra KLP Banken AS og BN Bank
ASA, senest som direktør økonomi- og finans i BN Bank ASA.
Styreleder i SpareBank 1 SMN Invest AS og Gma Invest AS. Nestleder av styret i SpareBank 1
Markets AS. Styremedlem i SpareBank 1 Boligkreditt AS og SpareBank 1 Næringskreditt AS.
Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 SMN: 10.000 per 31.12.2022 (inkludert eventuelle
egenkapitalbevis eiet av nærstående).
Astrid Undheim (1980)
Konserndirektør Teknologi og utvikling
Doktorgrad i Kommunikasjonsteknologi fra NTNU (2009). Mastergrad i Kommunikasjonsteknologi fra
NTNU (2004).
Ansatt i SpareBank 1 SMN siden 2020, tidligere lang erfaring fra Telenor, senest som leder av
forskningsavdelingen på Analytics & AI.
Medlem av Rådet for SSB, deltaker i utvalget Norge mot 2025 (2020-2021). Tidligere erfaring fra flere
offentlige utvalg.
Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 SMN: 384 per 31.12.2022 (inkludert eventuelle
egenkapitalbevis eiet av nærstående).
Årsrapport 2022
Side av 66 224
Ola Neråsen (1965)
Konserndirektør - Risikostyring
Siviløkonom fra BI (1990), Statsautorisert revisor fra NHH (1994).
Ansatt i SpareBank 1 SMN siden 1997, konserndirektør for risikostyring siden 2009. Tidligere erfaring
fra Deloitte og Forsvaret.
Ingen styreverv.
Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 SMN: 43.404 per 31.12.2022 (inkludert eventuelle
egenkapitalbevis eiet av nærstående).
Rolf Jarle Brøske (1980)
Konserndirektør - Kommunikasjon og merkevare
Studier i statsvitenskap og historie fra Høgskolen i Molde og NTNU.
Ansatt i SpareBank 1 SMN siden 2016. Tidligere medlem av konsernledelsen med ansvar for
kommunikasjon i Det norske Oljeselskap samt ledelsen i Danske Bank (Fokus Bank). Erfaring som
rådgiver for tidligere næringsminister Børge Brende og for ordføreren i Trondheim. Har innehatt en
rekke politiske verv.
Styreleder i Brøske & Bianchi Wine Import AS. Styremedlem i SpareBank 1 Spleis AS, Trøndelag
Høyre, Sør-Trøndelag Høyre og Nidarosdomens guttekor.
Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 SMN: 10.853 per 31.12.2022 (inkludert eventuelle
egenkapitalbevis eiet av nærstående).
Vegard Helland (1975)
Konserndirektør - Næringsliv
Siviløkonom fra Handelshøyskolen i Bodø (1999) og Autorisert Finansanalytiker fra NHH (2007).
Ansatt i SpareBank 1 SMN siden 2003 og har primært jobbet mot bedriftsmarkedet. Konserndirektør
for Bedriftsmarked siden 2010. Tidligere erfaring som revisormedarbeider og konsulent i KPMG og
som analytiker hos Fontiera AS.
Styreleder i SpareBank 1 Finans Midt-Norge. Styremedlem i SpareBank 1 Markets AS, SpareBank 1
Factoring AS, SpareBank 1 Regnskapshuset SMN AS, Kredinor AS og Mavi XV AS.
Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 SMN: 35.842 per 31.12.2022 (inkludert eventuelle
egenkapitalbevis eiet av nærstående).
Årsrapport 2022
Side av 67 224
Nelly S. Maske (1975)
Konserndirektør - Personmarked
Master of Science fra South Bank University London (2000). Bachelor i Økonomi og Administrasjon
fra Trondheim økonomiske høyskole (1998).
Ansatt i SpareBank 1 SMN siden 2013. Konserndirektør personmarked siden 2018. Tidligere
konserndirektør Organisasjon og Utvikling (2015-2018) og Assisterende konserndirektør Privatmarked
(2013-2015). Tidligere bred erfaring fra rådgivningsselskapet Ernst & Young, senest som direktør i
Ernst & Young Advisory 2010-2013.
Styreleder i SpareBank 1 Gjeldsinformasjon AS. Styremedlem i Eiendomsmegler 1 Midt-Norge AS,
SpareBank 1 Forvaltning AS og Julmas AS.
Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 SMN: 21.783 per 31.12.2022 (inkludert eventuelle
egenkapitalbevis eiet av nærstående).
Arne Nypan (1970)
Administrerende direktør - SpareBank 1 Regnskapshuset SMN
Master of Business Administration (MBA) fra Universitetet i Lund (1997). Bachelor in Business
Administration (B.Sc.) fra Handelshøyskolen i København (1995). Offisersutdanning fra Hæren (1992).
Administrerende direktør i SpareBank 1 Regnskapshuset SMN siden 2020. Tidligere administrerende
direktør i SpareBank 1 Finans Midt-Norge (2013 til 2020), leder for kundekonsept i SpareBank 1 SMN
(2013), konsernbanksjef i SpareBank 1 SMN (2003-2012). Tidligere erfaring fra Innovation Strategic
Consulting og Fokus Bank (Danske Bank).
Styremedlem i SpareBank 1 Kreditt AS.
Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 SMN: 29.958 per 31.12.2022 (inkludert eventuelle
egenkapitalbevis eiet av nærstående).
Kjetil Reinsberg (1961)
Administrerende direktør - EiendomsMegler 1 Midt-Norge
Eiendomsmegler fra BI (2008).
Administrerende direktør i EiendomsMegler 1 Midt-Norge siden 1999. Tidligere erfaring fra Storebrand
Bank, Notar og Bedre Råd samt flere års erfaring fra byggebransjen.
Styreleder i Brauten Eiendom AS. Styremedlem i EiendomsMegler 1 Norge, Agri Eiendom AS,
Eiendom Norge Holding AS og Eiendom Norge.
Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 SMN: 16.358 per 31.12.2022 (inkludert eventuelle
egenkapitalbevis eiet av nærstående).
Årsrapport 2022
Side av 68 224
Eierstyring og selskapsledelse
SpareBank 1 SMN gir i det følgende en samlet redegjørelse for foretakets prinsipp og
praksis for eierstyring og selskapsledelse i henhold til regnskapsloven og NUES.
SpareBank 1 SMN redegjør for hvert punkt i anbefalingen. Der anbefalingen ikke
følges er avviket begrunnet, og det er gjort rede for hvordan man har innrettet seg.
Regnskapslovens § 3-3b, 2. ledd
Nedenfor redegjøres det for hvordan regnskapslovens § 3-3b, 2. ledd, er dekket i SpareBank 1 SMN.
Inndelingen refererer til nummereringen i paragrafen.
1. En angivelse av anbefalinger og regelverk om foretaksstyring som foretaket er omfattet av eller
for øvrig velger å følge.
Prinsipper og praksis for eierstyring og selskapsledelse i SpareBank 1 SMN er basert på norsk lov.
Konsernet følger den norske anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse. Det henvises ellers til
anbefalingens punkt 1 nedenfor.
2. Opplysninger om hvor anbefalinger og regelverk som nevnt i punkt 1 er offentlig tilgjengelige.
Anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse er tilgjengelig på nues.no.
3. En begrunnelse for eventuelle avvik fra anbefalinger og regelverk som nevnt i punkt 1.
Eventuelle avvik fra anbefalingen er kommentert under redegjørelsen for hvordan anbefalingen etterleves.
4. En beskrivelse av hovedelementene i foretakets, og for regnskapspliktige som utarbeider
konsernregnskap eventuelt også konsernets, systemer for internkontroll og risikostyring knyttet til
regnskapsrapporteringsprosessen.
Se redegjørelsen for anbefalingens punkt 10 nedenfor.
5. Vedtektsbestemmelser som helt eller delvis utvider eller fraviker bestemmelser i
allmennaksjeloven kapittel 5.
Se redegjørelsen for anbefalingens punkt 6 nedenfor.
6. Sammensetningen til styre, bedriftsforsamling, representantskap og kontrollkomité; eventuelle
arbeidsutvalg for disse organene samt en beskrivelse av hovedelementene i gjeldende instrukser og
retningslinjer for organenes og eventuelle utvalgs arbeid.
Se redegjørelsen for anbefalingens punkt 6, 7, 8 nedenfor.
7. Vedtektsbestemmelser som regulerer oppnevning og utskifting av styremedlemmer
Se redegjørelsen for anbefalingens punkt 8 nedenfor.
8. Vedtektsbestemmelser og fullmakter som gir styret adgang til å beslutte at foretaket skal kjøpe
tilbake eller utstede egne aksjer eller egenkapitalbevis.
Se redegjørelsen for anbefalingens punkt 3 nedenfor.
Årsrapport 2022
Side av 69 224
Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse
Beskrivelsen nedenfor redegjør for hvordan de 15 gjeldende punktene i den norske anbefalingen for
eierstyring og selskapsledelse av 14. oktober 2021 er fulgt opp.
Punkt 1: Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse
Det foreligger ingen vesentlige avvik mellom anbefalingen og hvordan denne etterleves i SpareBank 1 SMN.
Anbefalingen gjelder så langt det passer for sparebanker med egenkapitalbevis. Avvik er kommentert under
det enkelte punkt.
SpareBank 1 SMN har en egen policy for eierstyring og selskapsledelse, og det legges vekt på å
videreutvikle policyen innenfor gjeldende lover og i tråd med anbefalinger fra ledende miljøer.
Banken skal gjennom sin eierstyring og selskapsledelse sikre en forsvarlig formuesforvaltning og gi økt
trygghet for at dens uttalte mål og strategier blir realisert. God virksomhetsstyring omfatter de verdier, mål
og overordnede prinsipper som banken styres og kontrolleres etter for å sikre eiernes, kundenes og andre
gruppers interesser. Banken følger Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse så langt det passer
for sparebanker med egenkapitalbevis. Anbefalingen er tilgjengelig på nues.no.
Gjennom bankens eierstyring og selskapsledelse er det særlig vektlagt:
en struktur som sikrer målrettet og uavhengig styring og kontroll
systemer som sikrer måling og ansvarliggjøring
en effektiv risikostyring
fullstendig informasjon og effektiv kommunikasjon
likebehandling av egenkapitalbeviseierne og balansert forhold til øvrige interessegrupper
overholdelse av lover, regler og etiske standarder
Medarbeiderne skal kjennetegnes ved at de har en høy etisk standard. Dette innebærer at de skal vise en
adferd som oppfattes som tillitvekkende, ærlig og redelig og som er i henhold til de normer, regler og lover
som gjelder i samfunnet. Etikkreglene omhandler blant annet habilitet, forhold til kunder, leverandører og
konkurrenter, verdipapirhandel, innsideregler og relevante privatøkonomiske forhold. Regelverket gjelder for
alle ansatte og tillitsvalgte i styrende organer.
Alle ansatte og tillitsvalgte er pålagt taushetsplikt om konsernets eller kundens forhold. Denne
taushetsplikten gjelder ikke bare overfor utenforstående, men også overfor medarbeidere som ikke har
behov for de aktuelle opplysningene i sitt arbeid. Videre skal ingen, via datasystemene eller på annen måte,
hente opplysninger om kunder eller medarbeidere som ikke er nødvendig for vedkommende sitt arbeid.
Bankens etikkregler slår fast at en medarbeider straks skal informere sin overordnede eller andre
kontaktpersoner dersom han eller hun får kunnskap om forhold som er i strid med gjeldende lover og regler
eller vesentlige brudd på interne bestemmelser.
Avvik fra anbefalingens pkt. 1: Ingen
Årsrapport 2022
Side av 70 224
Punkt 2: Virksomhet
SpareBank 1 SMN sin virksomhet er tydeliggjort i selskapets vedtekter. SpareBank 1 SMN har som formål å
drive virksomhet som bank og for øvrig drive og delta i virksomhet som sparebanken kan utføre i henhold til
tillatelser og den til enhver tid gjeldende lovgivning. Vedtektene finnes i sin helhet på bankens hjemmeside,
og SpareBank 1 SMN sine mål og hovedstrategier fremgår i årsrapporten.
Med bakgrunn i styrevedtatte strategier og mål utarbeides det langsiktige avkastningsmål for virksomheten.
Disse er styrende for bankens konkrete mål, rammer, budsjett, etc. Der det er naturlig settes risikojusterte
mål for virksomheten og avkastningskravet gjenspeiler de ulike risikoer som banken pådrar seg.
Vurderinger av risiko og kapital er integrert i bankens styringsprosess og verdiskaping.
Det er utviklet retningslinjer og ulike målevariabler som forretningsenhetene måles og styres etter for å nå
de forretningsmessige målene. I tillegg benyttes prognose- og budsjettstyring som effektive verktøy for å nå
de strategiske målsettingene.
SpareBank 1 SMN ønsker å medvirke til en bærekraftig samfunnsutvikling gjennom ansvarlig forretningsdrift
ved blant annet å ivareta hensynet til etikk, miljø og sosiale forhold. Det er etablert en egen strategi for
forvaltning av bankens samfunnsansvar (CSR). Styret har og vedtatt konsernets klimarisikostrategi.
Samfunnsansvar er en integrert del av bankens virksomhet og ansvaret uttrykkes gjennom strategier, tiltak
og aktiviteter. Samfunnsansvaret synliggjøres gjennom hvordan ressurser forvaltes og gjennom dialog med
ansatte, eiere, kunder, lokalsamfunn og øvrige interessenter. I tillegg er det etablert en innkjøpsstrategi som
beskriver det etiske rammeverket, krav til leverandører og hvilke kriterier banken legger til grunn ved innkjøp.
Det vises ellers til egne nettsider om bærekraft samt strategi for samfunnsansvar i Bærekraftsbiblioteket på
.smn.no
Avvik fra anbefalingens pkt. 2: Ingen
Punkt 3: Selskapskapital og utbytte
Styret foretar løpende en vurdering av kapitalsituasjonen i lys av konsernets mål, strategi og ønsket
risikoprofil. SpareBank 1 SMN hadde per 31. desember 2022 en ren kjernekapitaldekning på 18,9 prosent,
og en kapitaldekning på 23,1 prosent.
For detaljert informasjon om kapitaldekningen, se egen note i årsrapporten. For nærmere omtale av reglene
om kapitaldekning og hvilke prinsipper som legges til grunn for å vurdere kapitalbehovet, vises det til Pilar 3-
rapportering som er publisert på smn.no.
Utbytte
SpareBank 1 SMN sitt mål er å forvalte konsernets ressurser på en måte som gir egenkapitalbeviseierne en
god, stabil og konkurransedyktig avkastning i form av utbytte og kursstigning på egenkapitalbevisene.
Årsoverskuddet vil bli fordelt mellom eierkapitalen (egenkapitalbeviseierne) og grunnfondskapitalen i
samsvar med deres andel av bankens egenkapital.
SpareBank 1 SMN legger til grunn at om lag halvparten av eierkapitalens andel av overskuddet utbetales
som utbytte, og tilsvarende at om lag halvparten av grunnfondskapitalens andel av overskuddet benyttes til
utdeling til allmennyttige formål eller overføres til Sparebankstiftelsen SMN.
Årsrapport 2022
Side av 71 224
Ved fastsettelse av utbyttet blir det tatt hensyn til forventet resultatutvikling i en normalisert
markedssituasjon, eksterne rammebetingelser og behov for kjernekapital. Det er bankens representantskap
som fastsetter det årlige utbytte basert på forslag fra styret. Utbyttepolitikken er publisert på bankens
hjemmeside.
Kjøp av egne egenkapitalbevis
Styret har fullmakt til å kjøpe egne egenkapitalbevis for inntil fem prosent av bankens eierandelskapital.
Slike kjøp skal skje ved handel i verdipapirmarkedet via Oslo Børs. Den samlede beholdningen av
egenkapitalbevis som banken eier og/eller har avtalepant i kan ikke overstige fem prosent av bankens
eierandelskapital. Hvert egenkapitalbevis kan kjøpes til kurser mellom 1 og 300 kroner. Fullmakten er gyldig
i 18 måneder fra vedtaket ble fattet i representantskapets møte 25. mars 2022.
Kapitalforhøyelse
Styrefullmakter til kapitalforhøyelser gis på bakgrunn av konkrete og definerte formål. Per 31. desember
2022 har representantskapet gitt fullmakt til å foreta kapitalforhøyelse i SpareBank 1 SMN i forbindelse med
planlagt fusjon med SpareBank 1 Søre Sunnmøre, i tråd med inngått fusjonsavtale.
Avvik fra anbefalingens pkt. 3: Ingen
Punkt 4: Likebehandling av aksjeeiere
SpareBank 1 SMN har én egenkapitalbevisklasse. Gjennom vedtektene og i styrets og ledelsens arbeid
legges det vekt på at alle egenkapitalbeviseiere skal likebehandles og ha samme mulighet for innflytelse.
Alle egenkapitalbevis har lik stemmerett. Banken forholder seg til finansforetakslovens regler for eier- og
stemmerettsbegrensninger så langt bestemmelsene gjelder for en sparebank med egenkapitalbevis.
Ved forhøyelse av eierandelskapitalen skal eksisterende eiere ha fortrinnsrett med mindre særlige forhold
tilsier at dette fravikes. Slik fravikelse vil i så fall bli begrunnet. En eventuell utøvelse av styrets fullmakt til
kjøp av egne egenkapitalbevis skal skje ved kjøp i verdipapirmarkedet via Oslo Børs.
I 2022 fikk de ansatte kjøpe egenkapitalbevis med spareavtaler på 500, 1.000, eller 2.000 kroner i måneden
som trekkes fra lønnen. Hvert kvartal kjøpes det egenkapitalbevis for oppspart beløp. For hvert annet
egenkapitalbevis den ansatte kjøper gjennom spareordningen, gir SpareBank 1 SMN den ansatte ytterligere
ett gratis EK-bevis. Tildelingen av «bonusbevis» skjer to år etter oppstarten av sparingen og forutsetter at
den ansatte fortsatt eier de opprinnelig oppsparte EK-bevisene, og fortsatt er ansatt i konsernet. Det var
1.062 ansatte som benyttet seg av tilbudet i 2022. Gjennomsnittlig sparing på disse var ca. NOK 1.728 i
måneden.
For å styrke egenkapitalbeviset som et attraktivt finansielt instrument og gi investorer økt innflytelse ved
beslutninger som berører eierandelskapitalen krever bankens vedtekter at et kvalifisert flertall innenfor
representantene for egenkapitalbeviseierne må stemme for endringer som gjelder eierandelskapitalen i
tillegg til representantskapets kvalifiserte beslutning. En angivelse av hvilke saker dette gjelder for er angitt i
bankens vedtekter § 10-1, som finnes på bankens hjemmeside.
Avvik fra anbefalingens pkt. 4: Ingen
Årsrapport 2022
Side av 72 224
Punkt 5: Aksjer og omsettelighet
Bankens egenkapitalbevis er notert på Oslo Børs med ticker MING og er fritt omsettelige. Vedtektene
inneholder ingen begrensninger på omsetteligheten.
Avvik fra anbefalingens pkt. 5: Ingen
Punkt 6: Generalforsamling
Representantskap
Styringsstrukturen og sammensetningen av styringsorganene i en sparebank skiller seg noe fra
allmenaksjeselskaper, jfr. finansforetakslovens krav til hvilke organer en sparebank skal ha. Bankens
øverste organ er representantskapet som er sammensatt av egenkapitalbeviseiere, kunder, ansatte og
representanter fra det offentlige.
Representantskapet skal se til at banken virker etter sitt formål og i samsvar med lov, vedtekter og
representantskapets vedtak.
Representantskapet har 32 medlemmer og 30 varamedlemmer med følgende representasjon:
egenkapitalbeviseiere: 12 medlemmer og 10 varamedlemmer
fylkestingene i Trøndelag og Møre og Romsdal: 3 medlemmer og 3 varamedlemmer
kunder: 9 medlemmer og 9 varamedlemmer
ansatte: 8 medlemmer og 8 varamedlemmer
Representantskapet godkjenner konsernets årsregnskap og styrets årsberetning, herunder disponering av
årets overskudd/utdeling av utbytte, behandler styrets erklæring om fastsettelse av lønn og annen
godtgjørelse til ledende ansatte samt behandler redegjørelse for god foretaksstyring. Representantskapets
oppgaver er ytterligere beskrevet i bankens vedtekter som er tilgjengelig på smn.no.
Til representantskapets møter innkalles også styrets medlemmer, konsernsjefen og revisor. Disse kan delta
i saksbehandlingen, men har ikke stemmerett. Representantskapets leder er møteleder, eller ved dennes
fravær nestlederen.
Innkalling til representantskapets møter sendes medlemmene og er tilgjengelig på bankens hjemmeside
senest 21 dager før møtet avholdes. Målet er at forslag til vedtak og saksvedlegg er tilstrekkelig detaljert slik
at medlemmene kan ta stilling til sakene før de behandles. Protokoll fra møtene gjøres tilgjengelig på
bankens hjemmeside.
En oversikt over representantskapets medlemmer finnes på smn.no.
Avvik fra anbefalingens pkt. 6: Når det gjelder bankens sammensetning av organer, forholder SpareBank 1
SMN seg til lover og forskrifter som regulerer finansforetak.
Punkt 7: Valgkomité
Banken skal ha en valgkomité bestående av fem medlemmer og fem varamedlemmer som velges av
representantskapet for en periode på to år. Valgkomiteen skal speile sammensetningen av medlemmer i
representantskapet og være sammensatt som følger:
Årsrapport 2022
Side av 73 224
To medlemmer med to varamedlemmer velges fra egenkapitalrepresentantenes valgte medlemmer
Ett medlem med ett varamedlem velges fra kunderepresentantenes valgte medlemmer
Ett medlem med ett varamedlem velges fra fylkestingsrepresentantenes valgte medlemmer
Ett medlem med ett varamedlem velges fra ansatterepresentantenes valgte medlemmer
Representantskapet fastsetter nærmere instruks for gjennomføring av valgene. Valgkomiteens instruks
utdyper krav til styret som kollegium i forhold til å sikre at styret dekker bankens behov for kompetanse,
kapasitet og mangfold, samt det enkelte styremedlems egnethet.
Valgkomiteen skal forberede kundenes og egenkapitalbeviseiernes valg av medlemmer og varamedlemmer
til representantskapet.
Valgkomiteen skal videre forberede valg av:
leder og nestleder til representantskapet
leder, nestleder og øvrige medlemmer til styret
leder, medlemmer og varamedlemmer til valgkomiteen som omhandlet i dette kapittel
Valgkomiteens innstillinger skal begrunnes.
Valgkomiteen foreslår honorarer for medlemmer av de respektive organer.
Avvik fra anbefalingens pkt. 7: Alle medlemmene av valgkomiteen til representantskapet velges blant de
gruppene som er representert i representantskapet, iht. vedtektsbestemmelser.
Punkt 8: Styret, sammensetning og uavhengighet
Det vises til punkt 6 for informasjon om representantskapet. Styret består per 31.12.2022 av ni fast møtende
medlemmer, hvorav to er ansattevalgte. Fire av styrets ni medlemmer er kvinner. Medlemmene velges for to
år av gangen, og kan maksimalt sitte i 20 år, hvorav 12 år sammenhengende i samme verv. Konsernsjefen
og øvrige ledende ansatte kan ikke være medlem av styret. Ingen av styremedlemmene valgt av
representantskapet, med unntak av de to ansattevalgte medlemmene, er ansatt eller har oppdrag til
konsernet, utover sine verv som tillitsvalgte. Styremedlemmenes uavhengighet er vurdert av valgkomiteen,
og de er vurdert som uavhengige, med unntak av de ansattevalgte. Leder og nestleder velges av
representantskapet ved særskilte valg for to år av gangen.
Sammensetningen av styret skal være basert på bankens vedtekter, og krav i valgkomiteens instruks. Ved
valg av medlemmer vurderes kompetanse, kapasitet og mangfold. De enkelte styremedlemmers bakgrunn
er beskrevet i årsrapporten. Styret har minimum 11 møter i året og medlemmenes deltakelse er beskrevet i
årsrapporten og på smn.no. Styrets medlemmer oppfordres til å eie egenkapitalbevis i banken og deres
beholdning fremkommer under presentasjonen av styret i årsrapporten og på bankens hjemmeside.
Avvik fra anbefalingens pkt. 8: Ingen
Punkt 9: Styrets arbeid
Styrets arbeid og saksbehandling reguleres av en egen styreinstruks og det utarbeides årsplaner for styrets
arbeid. Styret leder bankens virksomhet i samsvar med lover, vedtekter og vedtak i representantskapet.
Styret er ansvarlig for at midler banken rår over forvaltes på en trygg og hensiktsmessig måte. Styret har
også en plikt til å påse at regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll. I tillegg
fastsetter styret alle vesentlige strategier, inkludert bankens forretningsstrategier, risikostyringsstrategier,
Årsrapport 2022
Side av 74 224
bærekraftstrategi samt andre strategier. Videre fastsetter styret budsjett, markeds- og
organisasjonsmessige mål og risikoprofil. Det er styret som ansetter og avsetter konsernsjef.
Styret mottar blant annet rapporter på resultat- og markedsutvikling, og status i forhold til risikobildet,
etterlevelsesrisiko og rapportering om AHV-arbeidet for konsernet. Styret foretar en årlig evaluering av sitt
arbeid og egen kompetanse. De vurderer arbeidsform, saksbehandling, møtestruktur og prioritering av
oppgaver som igjen gir grunnlag for eventuelle endringer og tiltak.
Uavhengig behandling
Styreinstruksen slår fast at et styremedlem ikke må delta i behandlingen eller avgjørelsen av spørsmål som
har betydning for egen del eller for noen nærstående. Dette gjelder saker hvor medlemmet må anses for å
ha personlige, økonomiske eller andre særinteresser i saken. Det samme følger av de etiske retningslinjene
i konsernet. Den enkelte plikter selv å påse at han eller hun ikke er inhabil i behandlingen av en sak.
Styret skal godkjenne avtaler mellom banken og et styremedlem eller med konsernsjefen. Styret skal også
godkjenne avtaler mellom banken og tredjemann, der et styremedlem eller konsernsjefen måtte ha en
særlig interesse. Styremedlemmer skal på eget initiativ opplyse om enhver interesse den enkelte eller
nærstående kan ha. Med mindre styremedlemmet selv velger å fratre ved behandlingen eller avgjørelsen av
en sak, skal styret beslutte om vedkommende skal fratre. Styrets vurderinger av habilitetsspørsmål skal
protokolleres.
Avtaler mellom banken og øvrige konsernselskaper av vesentlig økonomisk betydning skal fremlegges
styret for behandling.
Styreutvalg
Styret har etablert et godtgjørelsesutvalg, et revisjonsutvalg et risikoutvalg og et teknologiutvalg som består
av medlemmer fra bankens styre. Medlemmene oppnevnes for en periode på to år. Utvalgene er
forberedende og rådgivende arbeidsutvalg for styret, og det er styret som fastsetter mandatene for
utvalgene.
Revisjonsutvalg
Revisjonsutvalgets oppgaver etter finansforetaksloven § 8-19 med tilhørende bokstaver er å:
forberede styrets oppfølging av regnskapsrapporteringsprosessen
overvåke systemene for intern kontroll og risikostyring samt bankens internrevisjon
avgi uttalelse om valg av revisor
ha løpende kontakt med bankens valgte revisor om revisjonen av årsregnskapet
vurdere og overvåke revisors uavhengighet og objektivitet
Revisjonsutvalget møtes minst fem ganger i året i forkant av styrebehandling av kvartals- og årsrapporter.
Risikoutvalg
Risikoutvalgets oppgaver er regulert i finansforetaksloven § 13-6 (4) og finansforetaksforskriftens § 13-2.
Risikoutvalget skal bidra til at risiko- og kapitalstyringen støtter opp under konsernets strategiske utvikling
og måloppnåelse, og samtidig sikre finansiell stabilitet og forsvarlig formuesforvaltning. Risikoutvalget skal
bidra til at styrings- og kontrollordninger er tilpasset risikonivået og omfanget av virksomheten.
Utvalget skal bl.a.:
Årsrapport 2022
Side av 75 224
bidra til at risikostyringen er i tråd med beste praksis og styrets ambisjonsnivå
gjennomgå risikostyringsstrategier og policyer som forberedelse til styrets behandling
bidra til at konsernets kapitaldekning er tilfredsstillende innenfor vedtatte konsernstrategi
bidra til at lover og forskrifter samt interne regler som regulerer konsernet identifiseres, implementeres,
etterleves og kontrolleres.
Risikoutvalget møtes minst fem ganger årlig.
Godtgjørelsesutvalg
Styret har etablert et godtgjørelsesutvalg som skal bestå av minst tre styremedlemmer, hvorav en valgt av
de ansatte. Styrets leder er fast medlem av utvalget og er også utvalgets leder. Medlemmene av utvalget
utnevnes for to år av gangen av styret.
Godtgjørelsesutvalget forbereder og fremlegger saker for styret om godtgjørelsesordningen, herunder blant
annet:
Godtgjørelsespolicy
Rapport om praktisering av godtgjørelsesordninger
Erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte som fremlegges for
representantskapet.
Godtgjørelse for konsernsjef
Utvalget møtes etter innkalling fra lederen, men minst en gang i året og ellers etter behov. Det kreves at
minst to medlemmer av utvalget deltar.
Styret har fastsatt godtgjørelsesutvalgets mandat.
Teknologiutvalg
Banken etablerte i 2021 et teknologiutvalg, som er et forberedende organ for styret i saker som gjelder
konsernets strategiske investeringer i teknologi.
Teknologiutvalget består av minst to styremedlemmer som ikke er ansatt i konsernet SpareBank 1 SMN.
Styret skal også utnevne en leder for Teknologiutvalget.
Utvalget skal blant annet:
Sikre tilstrekkelige strategiske investeringer innen teknologi og digitalisering
Sikre at strategiske teknologiinvesteringer gir ønsket verdiskapning
Bistå konsernledelsen for å sikre tilstrekkelig innovasjonshøyde og innovasjonshastighet
Overvåke og evaluere eksisterende og fremtidige trender innen teknologi/industri som kan påvirke
konsernets strategiske planer
Utvalget møtes etter innkalling fra lederen, men minst fire ganger i året (en gang per kvartal) og ellers etter
behov.
Banken vil foreta en evaluering av om utvalget skal gjøres permanent.
Avvik fra anbefalingens pkt. 9: Ingen
Årsrapport 2022
Side av 76 224
Punkt 10: Risikostyring og intern kontroll
God risiko- og kapitalstyring er sentralt i SpareBank 1 SMNs langsiktige verdiskaping. Internkontroll skal
bidra til å sikre effektiv drift og forsvarlig håndtering av risikoer av betydning for å oppnå forretningsmessige
mål.
Konsernets rapport om kapitalkrav og risikostyring, Pilar 3-rapport, inneholder en nærmere beskrivelse av
risikostyring, kapitalstyring og kapitalberegning. Rapporten er tilgjengelig på smn.no.
SpareBank 1 SMN har som mål å opprettholde en moderat risikoprofil, og ha en så høy kvalitet i sin
risikooppfølging at ingen enkelthendelser skal kunne skade bankens finansielle stilling i alvorlig grad.
Bankens risikoprofil er kvantifisert gjennom mål for rating, risikojustert avkastning, forventet tap, nødvendig
økonomisk kapital samt regulatorisk kapitaldekning.
Styret gjennomgår kvartalsvis konsernets utvikling innenfor de viktigste risikoområdene og foretar årlig en
gjennomgang av internkontrollen. Styret har hovedansvaret for å sette grenser for, og overvåke konsernets
risikoeksponering. Risikoene måles og rapporteres i henhold til prinsipper og policy som styret har vedtatt.
Risikostyringen støtter opp under konsernets strategiske utvikling og måloppnåelse. Ledelsen i de ulike
selskapene i konsernet har ansvar for risikostyring og internkontroll og dette skal bidra til å sikre:
målrettet, sikker og kvalitets- og kostnadseffektiv drift
pålitelig og rettidig rapportering
overholdelse av gjeldende lover og regler samt interne rutiner og retningslinjer
Styret mottar årlig, fra intern- og ekstern revisor, en uavhengig vurdering av konsernets risiko og
internkontroll. Styret følger opp vedtatte rammeverk, prinsipper, kvalitets- og risikomål gjennom:
kvartalsvis rapport fra konsernsjef og avdeling for risikostyring
kvartalsvis rapport fra etterlevelse
kvartalsrapport/årsrapport fra intern revisor
SpareBank 1 SMN benytter Committee of Sponsoring Organizations of the Treadway Commissions (COSO)
rammeverk og Control Objectives for Information and related Technology (CobiT) rammeverk som grunnlag
for prinsipper for internkontroll og risikostyring.
Risikostyringen er en integrert del av ledelsens beslutningsprosesser og et sentralt element hva angår
organisering, rutiner og systemer. Det er etablert en egen avdeling for risikostyring i banken.
Avdeling for risikostyring er organisert uavhengig av forretningsenhetene og rapporterer direkte til
konsernsjef. Avdelingen har ansvaret for konsernets risikomodeller og videreutvikling av effektive
risikostyringssystemer. Avdelingen er ansvarlig for uavhengig risikovurdering, risikorapportering og den
overordnede risikoovervåkingen i konsernet og rapporterer periodisk til konsernsjefen og styret.
Bankens viktigste resultatmål er å oppnå en konkurransedyktig avkastning på egenkapitalen. Dette oppnås
blant annet gjennom økt fokus på risikoprising og risikojustert avkastning. Prinsipper og rammer for
internkontroll og risikostyring er nedfelt i egen policy. Policyen gir føringer for konsernets overordnede
holdninger til risikostyring og skal sikre at konsernet har en effektiv og hensiktsmessig prosess.
Årsrapport 2022
Side av 77 224
Etterlevelse
Etterlevelsesfunksjonen er organisert uavhengig av forretningsenhetene. Funksjonen vurderer foretakets
prosedyrer, rutiner og systemer for å sikre regelverksetterlevelse, og gir råd til ledelse og annet relevant
personale om tiltak som skal iverksettes for å sikre etterlevelse av gjeldende regelverk. Funksjonen skal
også etablere retningslinjer og prosesser for å håndtere etterlevelsesrisiko samt sikre at etterlevelse
overvåkes og testes gjennom et strukturert og veldefinert overvåkingsprogram. Leder for funksjonen
rapporterer periodisk til konsernsjefen og styret. Det utarbeides kvartalsvise etterlevelsesrapporter.
Etterlevelsesfunksjonen har etablert særskilt ansvar for overvåkning av etterlevelse av henholdsvis
hvitvaskingsloven og personopplysningsloven.
Forretningsområder og støttefunksjoner samt datterselskap skal ivareta etterlevelse ved operasjonalisering
av policy for etterlevelse og identifiserte etterlevelsesrisikoer vedtatt av styret.
Internkontroll finansiell rapportering
Styret i SpareBank 1 SMN har gitt retningslinjer for konsernets finansielle rapportering. Disse er gitt innenfor
gjeldende myndighetspålagte krav og skal bidra til å sikre relevant, pålitelig, tidsriktig og lik informasjon til
bankens egenkapitalbeviseiere og verdipapirmarkedet forøvrig. Konsernfinans ledes av konserndirektør
finans og er organisert uavhengig av forretningsområdene. Enheten ivaretar den finansielle rapporteringen
både på morbank- og konsernnivå, og fastsetter retningslinjer for månedlig, kvartalsvis og årlig rapportering
fra de ulike forretningsområdene og datterselskaper. Konserndirektør finans vurderer løpende
forretningsområdenes finansielle resultater og måloppnåelse, og påser at alle enhetene presterer i tråd med
konsernets overordnede økonomiske målsettinger. Konserndirektør finans rapporterer direkte til konsernsjef.
Avdelingene Regnskap og Virksomhetsstyring er organisert under Konsernfinans og utarbeider finansiell
rapportering for konsernet. Avdelingene påser at rapporteringen skjer i samsvar med gjeldende lovgivning,
regnskapsstandarder, konsernets regnskapsprinsipper og styrets retningslinjer.
Konsernfinans har etablert prosesser som sørger for at regnskapsrapporteringen kvalitetssikres og at
eventuelle feil og mangler følges opp og rettes løpende. Til all finansiell rapportering er det etablert en rekke
kontrolltiltak for å sikre korrekt, gyldig og fullstendig rapportering.
Ekstern revisor foretar hvert kvartal begrenset revisjon av konsernets delårsregnskap. I tillegg utføres full
revisjon av konsernets årsregnskap.
For videre informasjon om risikostyring og internkontroll, se note 6 i årsrapporten vedrørende finansiell
risikostyring samt konsernets rapport om kapitalkrav og risikostyring, Pilar 3-rapport, som er tilgjengelig på
smn.no.
Internrevisjon
Intern revisor er et redskap for styret og administrasjonen for overvåking av at risikostyringsprosessen er
målrettet, effektiv og fungerer som forutsatt. Det er KPMG som leverer internrevisjonstjenester og
leveransen omfatter morbanken og datterselskap underlagt forskrift om risikostyring og internkontroll.
Internrevisjonens hovedoppgave er å bekrefte at internkontrollen fungerer som forutsatt samt å påse at
risikostyringstiltak er tilstrekkelige i forhold til bankens risikoprofil. Internrevisjonen rapporterer kvartalsvis til
styret og revisors rapporter og anbefalinger blir gjennomgått og forbedringstiltak implementert fortløpende.
Årsrapport 2022
Side av 78 224
Styret vedtar årsplaner og budsjett for internrevisjonen.
Internrevisjonen utfører operasjonell revisjon av enheter og forretningsområder, og ingen finansiell revisjon
for konsernet. Det utarbeides årlige revisjonsplaner som diskuteres med konsernledelsen, behandles i
risikoutvalget og godkjennes av styret. Revisors risikovurderinger ligger til grunn for hvilke områder som
skal gjennomgås. Det utarbeides særskilte revisjonsrapporter med resultater og forslag til forbedringstiltak
som presenteres for ansvarlig leder og konsernets ledelse. Et sammendrag av rapportene sendes
kvartalsvis til risikoutvalget og styret. Eventuelle konsulentoppdrag utføres innenfor standarder og
anbefalinger som gjelder for internrevisorer (IIA).
Etikk og varsling
Det er utarbeidet etiske retningslinjer for konsernet og dets ansatte, og etikk er fast tema på kurs for alle
nyansatte. Dette skal bidra til at verdigrunnlaget og de etiske retningslinjene blir godt kommunisert og gjort
kjent i hele organisasjonen. Det er etablert klare retningslinjer for varsling dersom ansatte får kunnskap om
forhold som er i strid med eksterne eller interne bestemmelser, eller andre forhold som kan være med på å
skade konsernets omdømme eller finansielle situasjon. Håndtering av mottatt varsel avklares av den som
har mottatt varselet, i samråd med HR-sjef og juridisk direktør. Banken har en avtale med KPMG som sikrer
mulighet for anonym varsling. Varslingskanal via KPMG er ikke benyttet i 2022.
Avvik fra anbefalingens pkt. 10: Ingen
Punkt 11: Godtgjørelse til styret
Styrehonorarene som innstilles av valgkomiteen og som fastsettes av representantskapet, er ikke
resultatavhengige og det utstedes ikke opsjoner til styremedlemmene. Styrets leder og nestleder godtgjøres
særskilt og styremedlemmer som deltar i styreutvalg mottar egen godtgjørelse for dette. Ingen av styrets
medlemmer valgt av representantskapet har oppgaver for konsernet utover styrevervet. Nærmere
informasjon om kompensasjon for styret og styreutvalg fremgår av lederlønnsrapporten som publiseres på
smn.no.
Avvik fra anbefalingens pkt. 11: Ingen
Punkt 12: Godtgjørelse til ledende ansatte
Konsernets har etablert en godtgjørelsespolitikk som skal være i samsvar med konsernets overordnede
mål, risikotoleranse og langsiktige interesser. Denne skal bidra til å fremme og gi incentiver til god styring av
og kontroll med konsernets risiko, motvirke for høy eller uønsket risikotaking, sikre sunn og effektiv
håndtering av bærekraftsrisiko bidra til å unngå interessekonflikter og være i henhold til gjeldende lov og ,
forskrift. Jfr. krav i forskrift om godtgjørelsesordninger i finansinstitusjoner, verdipapirforetak og
forvaltningsselskap for verdipapirfond inneholder konsernets godtgjørelsespolitikk særskilte regler for
ledende ansatte. Disse reglene gjelder også for andre ansatte og tillitsvalgte med arbeidsoppgaver av
vesentlig betydning for foretakets risikoeksponering og for ansatte og tillitsvalgte med kontrolloppgaver.
Styret har etablert et godtgjørelsesutvalg som fungerer som et forberedende organ for styret i saker som
gjelder vurdering av og kompensasjon til konsernsjefen. Videre skal utvalget innstille overfor styret på
retningslinjer for godtgjørelse til ledende ansatte (konsernledelsen). Se også omtale av styrets
godtgjørelsesutvalg under pkt. 9.
Årsrapport 2022
Side av 79 224
En beskrivelse av godtgjørelse til konsernsjefen og ledende ansatte fremgår av lederlønnsrapporten som
publiseres på smn.no. Ytterligere beskrivelse av bankens godtgjørelsesordning finnes på bankens
hjemmeside.
Avvik fra anbefalingens pkt. 12: Ingen
Punkt 13: Informasjon og kommunikasjon
Bankens informasjonspolitikk skal underbygge tillitsforholdet mellom eiere, styret og ledelsen samt sørge for
at bankens interessegrupper har en løpende mulighet til å vurdere og forholde seg til banken. Bankens
informasjonspolitikk er basert på en aktiv dialog der åpenhet, forutsigbarhet og gjennomsiktighet settes i
fokus.
Den åpne informasjonspraksisen skal være i samsvar med interne og eksterne retningslinjer, med de
begrensninger som følger av taushetsplikten og de til enhver tid gjeldende børsregler.
Korrekt, relevant og tidsriktig informasjon om bankens utvikling og resultater skal skape tillit overfor
investormarkedet. Informasjon til markedet formidles gjennom kvartalsvise investorpresentasjoner, eget
Investor Relations-område på bankens hjemmeside og børsmeldinger. Finanskalenderen offentliggjøres på
bankens hjemmeside.
Det avholdes også regelmessige presentasjoner overfor internasjonale samarbeidspartnere, långivere og
investorer. Styret har vedtatt en egen kommunikasjonsstrategi som gir føringer for hvem som kan uttale seg
på vegne av SpareBank 1 SMN og i hvilke saker.
Avvik fra anbefalingens pkt. 13: Ingen
Punkt 14: Selskapsovertakelse
SpareBank 1 SMNs egenkapital består av eierandelskapitalen, grunnfondskapitalen og opptjent
egenkapital. Grunnfondskapitalen representerer en selveiende del av sparebanken som ikke kan overtas av
andre ved oppkjøp. Eierstrukturen i en bank er for øvrig lovregulert ved godkjenning av erverv som
medfører at eierandelen representerer 10 prosent eller mer av kapitalen eller stemmene i banken. En
oversikt over de 20 største egenkapitalbeviseierne finnes på bankens hjemmeside smn.no.
Avvik fra anbefalingens pkt. 14: Lovpålagt eierbegrensning
Punkt 15: Revisor
Ekstern revisor velges av representantskapet etter anbefaling fra revisjonsutvalget og innstilling fra styret,
og ekstern revisor er den samme for alle selskap i konsernet. Ekstern revisor foretar den lovbestemte
bekreftelsen av den økonomiske informasjon som gis i offentlige regnskap. Revisor presenterer hvert år
hovedtrekkene i en plan for gjennomføring av revisjonsarbeidet. Ekstern revisor deltar i styremøtene som
behandler årsregnskapet samt i revisjonsutvalget ved behandling av regnskapet.
Styret avholder årlig minst ett møte med revisor uten at konsernsjefen eller andre fra den daglige ledelsen
er til stede. Det er fastsatt egne retningslinjer for den daglige ledelsens adgang til å benytte revisor til andre
tjenester enn revisjon. Eventuell rådgivning fra ekstern revisor skal til enhver tid ligge innenfor rammene av
revisorloven. Styret orienterer representantskapet om ekstern revisors godtgjørelse for revisjon og eventuelt
andre tjenester.
Årsrapport 2022
Side av 80 224
Ekstern revisor gir revisjonsutvalget en beskrivelse av hovedelementene i revisjonen, herunder om det er
identifisert vesentlige svakheter i bankens interne kontroll knyttet til regnskapsrapporteringsprosessen. I
tillegg bekrefter revisor sin uavhengighet og opplyser om hvilke andre tjenester enn lovpliktig revisjon som
er levert i løpet av regnskapsåret.
Avvik fra anbefalingens pkt. 15: Ingen
Årsrapport 2022
Side av 81 224
Egenkapitalbevis
Årsrapport 2022
Side av 82 224
Egenkapitalbevis
Markedskursen for SpareBank 1 SMNs egenkapitalbevis (MING) var ved årsskiftet
127,4 kroner per bevis. Per 31. desember 2021 var kursen 149,0 kroner.
SpareBank 1 SMN hadde ved utgangen av 2022 en egenkapitalbeviskapital på 2597 millioner kroner fordelt
på 129.316.131 egenkapitalbevis hvert pålydende 20 kroner. Konsernet hadde ved årsskiftet en
egenbeholdning på 11 millioner kroner tilsvarende 550.785 egenkapitalbevis.
Nøkkeltall egenkapitalbeviskurs, ti års historikk
Egenkapitalbevis (EKB) 2022 2021 2020 2019 2018 2017 2016 2015 2014 2013
Børskurs 127,40 149,00 97,60 100,20 84,20 82,25 64,75 50,50 58,50 55,00
Antall utstedte bevis (mill. kroner) 129,29 129,39 129,39 129,30 129,62 129,38 129,83 129,83 129,83 129,83
Børsverdi (mill. kroner) 16.471 19.279 12.629 12.956 10.914 10.679 8.407 6.556 7.595 7.141
Utbytte per EKB 7,50 7,50 4,40 5,00 5,10 4,40 3,00 2,25 2,25 1,75
Bokført egenkapital per EKB (inkl. utbytte) 109,86 103,48 94,71 90,75 83,87 78,81 73,26 67,65 62,04 55,69
Resultat per EKB, majoritetsandel 12,82 13,31 8,87 12,14 9,97 8,71 7,91 7,02 8,82 6,92
Pris / Resultat per EKB 9,94 11,19 11,01 8,26 8,44 9,44 8,19 7,19 6,63 7,95
Pris / Bokført egenkapital 1,16 1,44 1,03 1,10 1,00 1,04 0,88 0,75 0,94 0,99
Utdelingsforhold 53,6 53,6 50 % 54 % 51 % 50 % 38 % 25 % 25 % 25 %
Egenkapitalbevisbrøk 64,0 % 64,0 % 64,0 % 64,0 % 64,0 % 64 % 64,0 % 64,0 % 64,6 % 64,6 %
Kursutvikling sammenlignet med OSEBX and OSEEX
1. jan 2021 til 31. des 2022
OSEBX = Oslo Stock Exchange Benchmark Index
OSEEX = Oslo Stock Exchange ECC Index
Årsrapport 2022
Side av 83 224
Omsetningsstatistikk
1. des 2021 til 31. des 2022
Totalt antall egenkapitalsbevis omsatt, i 1000
20 største eiere Antall Andel
Sparebankstiftelsen SMN 3.965.391 3,05 %
State Street Bank and Trust Comp 3.188.662 2,46 %
VPF Odin Norge 2.987.707 2,30 %
Pareto Aksje Norge VPF 2.903.393 2,24 %
Pareto Invest Norge AS 2.761.418 2,13 %
KLP 2.738.645 2,11 %
J. P. Morgan Chase Bank, N.A., London 2.555.343 1,97 %
VPF Eika Egenkapitalbevis 2.540.860 1,96 %
State Street Bank and Trust Comp 2.335.792 1,80 %
Danske Invest Norske Aksjer Institusjon II. 2.310.642 1,78 %
VPF Alfred Berg Gamba 2.124.217 1,64 %
VPF Nordea Norge 2.025.266 1,56 %
Forsvarets personellservice 2.014.446 1,55 %
J. P. Morgan SE (nominee) 1.802.526 1,39 %
Spesialfondet Borea Utbytte 1.789.621 1,38 %
RBC Investor Services Trust 1.527.586 1,18 %
MP Pensjon PK 1.352.771 1,04 %
J. P. Morgan SE (nominee) 1.262.576 0,97 %
VPF Nordea Avkastning 1.185.237 0,91 %
VPF Holberg Norge 1.166.605 0,90 %
Sum 20 største eiere 44.538.704 34,30 %
Øvrige eiere 85.297.739 65,70 %
Utstedte egenkapitalbevis 129.836.443 100%
Utbyttepolitikk
SpareBank 1 SMN sitt mål er å forvalte konsernets ressurser på en måte som gir egenkapitalbeviseierne en
god, stabil og konkurransedyktig avkastning i form av utbytte og kursstigning på egenkapitalbevisene.
Årsoverskuddet vil bli fordelt mellom eierkapitalen (egenkapitalbeviseierne) og grunnfondskapitalen (tidl.
sparebankens fond) i samsvar med deres andel av bankens egenkapital.
SpareBank 1 SMN legger til grunn at omlag halvparten av eierkapitalens andel av overskuddet utbetales
som utbytte, og tilsvarende at omlag halvparten av grunnfondskapitalens andel av overskuddet utbetales
Årsrapport 2022
Side av 84 224
som gaver eller overføres til en stiftelse. Dette forutsatt at soliditeten er på et tilfredsstillende nivå. Ved
fastsettelse av utbyttet blir det tatt hensyn til forventet resultatutvikling i en normalisert markedssituasjon,
eksterne rammebetingelser og behov for kjernekapital.
Årsrapport 2022
Side av 85 224
Finansielle resultater
Årsrapport 2022
Side av 86 224
Styrets årsberetning
Makroøkonomiske forhold
Nok et turbulent år
Internasjonal økonomi ble i 2022 preget av den høyeste inflasjonen på flere tiår. De større sentralbankene
strammet inn pengepolitikken raskere og sterkere enn hva prognosene tilsa ved inngangen til året.
Russlands invasjon av Ukraina ga ytterligere forsyningsproblemer og bidro til økte energi- og matpriser.
Kinas koronarestriksjoner har isolert sett ført til lavere etterspørsel etter råvarer og redusert global vekst og
inflasjon.
Norsk økonomi var i 2022 preget av høy aktivitet, lav arbeidsledighet, høye strømpriser og inflasjon langt
over sentralbankens operative mål. Verdiskapningen i fastlandsøkonomien økte med 3,8 prosent i løpet av
året og andelen helt ledige av arbeidsstyrken falt fra 2,2 prosent til 1,6 prosent. Lønnsveksten endte på 4,4
prosent i 2022.
Prisveksten var tiltakende gjennom 2022, men den avtok noe mot slutten av året. Konsumprisindeksen
(KPI) gikk opp 5,8 prosent fra 2021 til 2022, det høyeste nivået siden 1980-tallet. Justert for avgiftsendringer
og energivarer ble prisveksten 3,9 prosent. Norges Bank signaliserte i slutten av 2021 at styringsrenten ville
økes til i overkant av 1 prosentpoeng mot utgangen av 2022. Den sterke prisveksten førte til raskere og
kraftigere innstramming, med en styringsrente på 2,75 prosent ved utgangen av året. Bankene har hevet
utlånsrentene i takt med Norges Banks rentehevinger.
Kredittveksten til husholdninger (K2) gikk ned fra 5,0 prosent i 2021 til 4,2 prosent i 2022. Regjeringen
vedtok i desember 2022 å videreføre utlånsforskriften med moderate lettelser, men kredittveksten til
husholdninger forventes fortsatt å reduseres i 2023.
Norges Banks pengepolitiske rapport per desember 2022 indikerte en styringsrente på 3 prosent i 2023.
Økonomiske nøkkeltall som har kommet i ettertid kan tyde på at styringsrenten øker utover 3 prosent i 2023.
Utsiktene for 2023 er usikre. Inflasjonen forventes å reduseres både internasjonalt og i Norge. IMF venter at
global vekst faller fra 3,4 til 2,9 prosent i 2023. Videre er det stor usikkerhet knyttet til de økonomiske
effektene av sentralbankenes innstrammende pengepolitikk og krigen i Ukraina.
Regionalt: Trøndelag og Møre og Romsdal
Aktiviteten og optimismen var høy i etterkant av pandemien. Arbeidsledigheten har fortsatt nedover i takt
med den nasjonale ledigheten, til rekordlave nivåer. Andelen av arbeidsstyrken som var helt ledige var
henholdsvis 1,2 og 1,5 prosent i Trøndelag og Møre og Romsdal ved utgangen av 2022.
Midt-Norge har i stor grad vært skjermet for de høye strømprisene som har preget Europa, men regionen
opplevde unormalt høye strømpriser i desember. Etter en lang periode med oppgang ble boligprisene noe
redusert i andre halvår 2022.
Årsrapport 2022
Side av 87 224
SpareBank 1 SMNs konjunkturbarometer viser at framtidsforventningene til bedrifter i Midt-Norge er på et
lavt nivå. Likevel er risikoutviklingen i SMNs næringslivsportefølje akseptabel. Det er fortsatt bedring innen
offshore, men økt risiko i øvrig næringsliv på grunn av høy inflasjon og økte renter. Næringer som vurderes
som mer utsatt enn andre er bygg og anlegg og næringseiendom.
Regnskap 2022
(Konserntall. Tall i parentes gjelder tilsvarende periode i fjor hvis ikke annet er nevnt).
Resultat før skatt og virksomhet holdt for salg 3.324 millioner kroner (3.266 millioner)
Resultat 2.785 millioner kroner (2.902 millioner)
Avkastning på egenkapital 12,3 prosent (13,5 prosent)
Vekst i utlån 8,1 prosent (6,9 prosent) og innskudd 9,6 prosent (14,1 prosent)
Vekst i utlån til personkunder var på 6,7 prosent (6,8 prosent) og i utlån til næringsliv 11,1 prosent (7,1
prosent)
Privatmarkedslån utgjør 67 prosent (68 prosent) av totale utlån
Innskudd fra personkunder økte med 8,4 prosent (9,8 prosent) og innskudd fra næringslivskunder med
10,5 prosent (17,2 prosent)
Netto resultat eierinteresser på 442 millioner kroner (705 millioner)
Netto resultat finansielle instrumenter (inkludert utbytte) minus 61 millioner (gevinst 134 millioner)
Det ble netto inngang på tap på utlån og garantier med 7 millioner kroner (tap 161 millioner), 0 prosent
(0,09 prosent) av brutto utlån
Resultat per egenkapitalbevis 12,82 kroner (13,31)
Styret foreslår et utbytte på 6,50 kroner per egenkapitalbevis (7,50 kroner) som er 50,7 prosent av
resultatet, og 474 millioner kroner (547 millioner) som samfunnsutbytte
SpareBank 1 Markets
Fra fjerde kvartal 2022 er datterselskapet SpareBank 1 Markets regnskapsmessig klassifisert som holdt for
salg. Dette innebærer at inntekter og kostnader fra selskapet er reklassifisert til linjen «Resultat virksomhet
holdt for salg» i resultatregnskapet. Konsernets resultat er uendret. Historikk er omarbeidet.
22. juni 2022 meldte SpareBank 1 SMN at SpareBank 1 Markets styrker satsingen innenfor
kapitalmarkedet. SpareBank 1 SR-Bank og SpareBank 1 Nord-Norge overdrar sin
kapitalmarkedsvirksomhet til SpareBank 1 Markets, og kjøper seg i tillegg opp i selskapet i form av et
kontantvederlag. Etter gjennomføringen av transaksjonen vil SpareBank 1 SMN eie 39,4 prosent og
SpareBank 1 Markets vil behandles som et tilknyttet selskap. Transaksjonen er avhengig av godkjennelse
fra Finanstilsynet og Konkurransetilsynet, og er planlagt gjennomført i andre kvartal 2023.
Hendelse etter 31. desember 2022: Grovt underslag i SpareBank 1 SMN
SpareBank 1 SMN anmeldte torsdag 19. januar 2023 en innleid vikar etter å ha blitt utsatt for grovt
underslag. Ingen kunder er berørt. Politiet har pågrepet og siktet den mistenkte, og banken bidrar aktivt i
den pågående etterforskningen. Banken ble selv oppmerksom på forholdet og anmeldte saken til Politiet og
Økokrim.
Årsrapport 2022
Side av 88 224
Politiets etterforskning og bankens egne undersøkelser viser at underslaget er på 75 millioner kroner.
Siktede har tilbakeført om lag 9 millioner kroner til SpareBank 1 SMN før pågripelsen. Nettobeløpet ut fra
SpareBank 1 SMN er derfor i overkant av 66 millioner kroner. Av dette beløpet er det sikret 15 millioner
kroner. Ut ifra de opplysninger politiet og banken nå er kjent med har omtrent 50 millioner kroner av det
underslåtte beløpet gått tapt. Selv om beløpet er stort, påvirker det ikke bankens finansielle situasjon.
Banken har forsikring mot økonomisk kriminalitet, inkludert underslag. Forsikringen har en egenandel på 5
millioner kroner. Styret i SpareBank 1 SMN har besluttet at hendelsen skal gjennomgås av et eksternt
fagmiljø.
Godt resultat
SpareBank 1 SMN oppnådde et resultat på 2.785 millioner kroner (2.902 millioner), og en
egenkapitalavkastning på 12,3 prosent (13,5 prosent). Resultatet er 117 millioner kroner lavere enn i 2021
som følge av redusert resultat i SpareBank 1 Gruppen og svakere avkastning på finansielle investeringer.
Økte driftsinntekter og lavere tap styrker resultatet. Resultatet per egenkapitalbevis ble 12,82 kroner
(13,31).
Netto renteinntekter ble 3.339 millioner kroner (2.805 millioner). Bankens finansieringskostnad uttrykt ved
NIBOR økte betydelig i løpet av 2022 noe som medførte endringer i bankenes marginer på utlån og
innskudd. Forrentningen på egenkapitalen økte.
Netto provisjonsinntekter ble 2.042 millioner kroner (2.141 millioner). Inntektsnedgang på 99 millioner kroner
skyldes lavere marginer på lån solgt til SpareBank 1 Boligkreditt og reduserte inntekter fra
eiendomsmegling, mens inntekter fra bank- og regnskapstjenester økte.
Avkastning på finansielle investeringer (inkludert utbytte) var minus 61 millioner kroner (134 millioner).
Nedgangen er i stor grad følge av redusert avkastning på aksjeporteføljen i SpareBank 1 SMN Invest.
Resultat fra tilknyttede selskaper ble 442 millioner kroner (705 millioner). Det var svake resultater både i
Fremtind Forsikring og SpareBank 1 Forsikring i 2022.
Driftskostnadene ble 2.443 millioner (2.360 millioner), en økning på 83 millioner kroner eller 3,5 prosent. Det
var kostnadsvekst i banken på 107 millioner kroner i stor grad som følge av lønns- og prisvekst. I tillegg er
det økte IT kostnader og kjøpte tjenester, hvorav 22 millioner kroner kostnader til planlagt fusjon med
SpareBank 1 Søre Sunnmøre. Det var kostnadsnedgang i datterselskapene som følge av reduserte
avskrivninger.
Det var netto inngang på tap på utlån med 7 millioner kroner (tap 161 millioner). Tapene er lave på grunn av
tilbakeføringer innen offshore og fortsatt lave tap innen øvrig næringsliv og personmarked.
Det var god vekst i utlån og innskudd også i 2022. Utlånsveksten var 8,1 prosent (6,9 prosent) og
innskuddsveksten 9,6 prosent (14,1 prosent).
Ren kjernekapitaldekning var per 31. desember 2022 18,9 prosent (18,0 prosent). Målsatt ren
kjernekapitaldekning er 17,2 prosent.
Bokført verdi per egenkapitalbevis var 109,86 kroner (103,48) inklusive foreslått utbytte på 6,50 kroner (7,50
kroner) for 2022.
Årsrapport 2022
Side av 89 224
Kursen på bankens egenkapitalbevis (MING) var ved årsskiftet 127,40 kroner (149,00).
Forslag til overskuddsdisponering
Det er konsernets resultat fratrukket renter på hybridkapitalen og ikke-kontrollerende eierinteressers andel
av resultatet, som danner grunnlag for disponering av årsoverskuddet, og disponeringen gjennomføres i
morbanken.
Resultatet er fordelt mellom grunnfondet og eierkapitalen i henhold til deres relative andel av egenkapitalen,
slik at utbytte og avsetning til utjevningsfond utgjør 64,0 prosent av det disponerte resultatet.
Resultat per egenkapitalbevis ble 12,82 kroner. I tråd med bankens utbyttepolitikk foreslår styret overfor
bankens representantskap et utbytte på 6,50 kroner per egenkapitalbevis, totalt 840 millioner. Dette gir en
utdelingsgrad på 50,7 prosent. Videre foreslår styret at det avsettes 474 millioner kroner i samfunnsutbytte.
Av dette beløpet overføres 230 millioner til allmennyttige formål og 244 millioner kroner til
Sparebankstiftelsen SMN. Utjevningsfondet og grunnfondet tilføres henholdsvis 781 millioner kroner og 440
millioner kroner.
2022 2021
Årsoverskudd konsern 2.785 2.902
Renter hybridkapital -60 -48
Årsoverskudd konsern ekskl renter hybridkapital 2.725 2.854
Resultat i datterselskaper -479 -693
Utbytte og konsernbidrag datterselskap 422 309
Resultatandel tilknyttede selskaper -442 -705
Utbytte fra tilknyttede selskaper 224 418
Elimineringer konsern -15 11
Årsoverskudd morbank ekskl. renter hybridkapital 2.434 2.194
Overskuddsdisponering 2022 2021
Årsoverskudd morbank ekskl. renter hybridkapital 2.434 2.194
Overført fond for urealiserte gevinster 101 68
Årsoverskudd til disponering 2.535 2.262
Utbytte 840 970
Utjevningsfond 781 476
Grunnfondskapital 440 268
Samfunnsutbytte 474 547
Sum disponert 2.535 2.262
Morbankens disponible resultat inkluderer mottatt utbytte fra datterselskaper, tilknyttede selskaper og
felleskontrollert virksomhet, og er korrigert for rentekostnader på hybridkapital etter skatt.
I konsernregnskapet foretas full konsolidering av datterselskaper, mens resultatandel fra tilknyttede
selskaper og felleskontrollert virksomhet konsolideres etter egenkapitalmetoden. Utbytte inkluderes derfor
ikke i konsernresultatet.
Årsoverskudd til disponering fremkommer etter endringer i fond for urealiserte gevinster på 101 millioner
kroner.
Samlet beløp til disponering er med dette 2.535 millioner kroner.
Etter disponering av resultatet for 2022 er egenkapitalbevisbrøken fortsatt 64,0 prosent.
Årsrapport 2022
Side av 90 224
Netto renteinntekter
Netto renteinntekter ble 3.339 millioner kroner (2.805 millioner). NIBOR økte med om lag 240 punkter i løpet
av 2022, og var i gjennomsnitt om lag 160 punkter høyere enn året før. Utlånsmarginene målt mot NIBOR
ble i 2022 redusert med i overkant av 65 punkter, mens innskuddsmarginene økte med 75 punkter. Både
utlån og innskudd har økt, som sammen med økt forrentning på egenkapitalen styrket netto renteinntekter.
Norges Bank økte styringsrenten flere ganger i 2022, sist i desember til 2,75 prosent. Banken økte rentene
på utlån og innskudd i takt med endringene i styringsrenten i 2022, sist med virkning fra 1. februar 2023
etter Norges Banks renteendring den 15. desember 2022.
Provisjons- og andre driftsinntekter
Høy produktdekning hos kundene bidrar til høy kundetilfredshet og en diversifisert inntektsstrøm for
konsernet
Provisjons- og andre driftsinntekter (mill. kr) 2022 2021 Endring
Betalingstjenester 329 283 46
Kredittkort 62 41 21
Sparing og forvaltning 40 59 -18
Forsikring 236 214 22
Garantiprovisjoner 70 67 3
Eiendomsmegling 418 441 -23
Regnskapstjenester 564 529 34
Øvrige provisjoner 51 43 8
Prov.innt. eks. Bolig/Næring 1.770 1.677 93
Provisjoner Boligkreditt 256 450 -194
Provisjoner Næringskreditt 16 14 2
Sum provisjonsinntekter 2.042 2.141 -99
Netto provisjonsinntekter ble 2.042 millioner kroner (2.141 millioner).
Det var i 2022 økte inntekter fra betalingstjenester, kredittkort, forsikring og regnskapstjenester, mens
inntekter fra spareprodukter og eiendomsmegling ble redusert. Økt forbruk etter pandemien slo positivt ut på
inntekter fra betaling og kredittkort.
Rentenetto fra lån solgt til SpareBank 1 Boligkreditt og SpareBank 1 Næringskreditt inntektsføres som
provisjonsinntekter. Provisjonsinntektene utgjorde 272 millioner kroner (464 millioner), og er svekket som
følge av reduserte marginer på lån solgt til SpareBank 1 Boligkreditt.
Avkastning finansielle investeringer
Avkastning på finansielle investeringer (eksklusive utbytte) var minus 94 millioner kroner (gevinst 112
millioner). Nedgangen er i stor grad følge av redusert avkastning på aksjeporteføljen i SpareBank 1 SMN
Invest. Finansielle instrumenter, herunder obligasjoner og sertifikater, hadde tap på 126 millioner kroner (tap
58 millioner), nedgangen tilskrives endringer i kredittmarginer på bankens likviditetsbeholdning. Inntekter fra
valuta på 19 millioner kroner (1 million) er inntekter på næringslivskunders valutaforretninger og agio på
bankens finansiering i utenlandsk valuta.
Avkastning finansielle investeringer (mill kr) 2022 2021 Endring
Gevinst / (tap) på aksjer 13 169 -156
Gevinst/ (tap) på finansielle instrumenter -126 -58 -68
Gevinst/ (tap) på valuta 19 1 18
Netto resultat fra finansielle instrumenter -94 112 -206
Årsrapport 2022
Side av 91 224
Produktselskaper og andre tilknyttede selskaper
Produktselskapene tilfører SpareBank 1 SMN et bredt produktspekter og provisjonsinntekter, samt
avkastning på investert kapital. Samlet resultatandel fra produktselskapene og andre tilknyttede selskaper
ble 442 millioner kroner (705 millioner).
Resultat fra eierinteresser (mill kr) (SMNs eierandel i parentes) 2022 2021 Endring
SpareBank 1 Gruppen (19,5 %) 175 471 -296
SpareBank 1 Boligkreditt (22,6 %) 1 16 -16
SpareBank 1 Næringskreditt (16,3 %) 3 7 -4
BN Bank (35,0 %) 203 164 39
SpareBank 1 Kreditt (18,7 %) 9 13 -4
SpareBank 1 Betaling (20,8 %) 13 -15 28
SpareBank 1 Forvaltning (19,6%) 33 32 1
Andre selskaper 5 17 -11
Sum tilknyttede selskaper 442 705 -263
SpareBank 1 Gruppen
Selskapet eier 100 prosent av aksjene i SpareBank 1 Forsikring, SpareBank 1 Factoring og Sparebank 1
Spleis. Gruppen er majoritetseier i Fremtind Forsikring med 65 prosent. Selskapet eier også 50% av
Kredinor.
SpareBank 1 Gruppens resultat etter skatt i 2022 ble 1.196 millioner kroner (3.250 millioner). Av resultatet
tilfaller 895 millioner kroner (2.415 millioner) majoritetseierne i SpareBank 1. Egenkapitalavkastningen i
2022 ble 8,0 prosent (21,9 prosent).
Konsernets resultatandel fra SpareBank 1 Gruppen ble 175 millioner kroner (471 millioner).
Fremtind Forsikring oppnådde et resultat på 859 millioner kroner (2.386 millioner). Resultatsvekkelsen
skyldes både et svakere forsikrings- og finansresultat. Forsikringsresultatet ble 1.263 millioner kroner (2.457
millioner), en svekkelse på 1.193 mill. kroner sammenlignet med fjoråret. Skadeprosenten i 2022 var 65,5
prosent mot 57,6 prosent i 2021. Økningen i skadeprosenten knytter seg til branner både tidlig på året og i
desember, samt økt skadeprosent på PM bil og reise. Netto finansinntekter ble minus 106 millioner kroner
(618 millioner), 724 millioner kroner lavere enn i 2021. Finansresultatet er negativt påvirket av svak utvikling
i aksjemarkedene og svakere renteavkastning knyttet til økte renter og kredittmarginer, samt nedskrivning
av investeringseiendommer.
SpareBank 1 Forsikrings resultat etter skatt ble 53 millioner kroner (778 millioner). Risikoresultatet ble
219 millioner kroner (143 millioner), en forbedring på 76 millioner kroner. Det er bedret erstatningsprosent
for uførerisiko og etterlatte som hittil i år utgjør 77,1prosent.
Administrasjonsresultatet ble minus 137 millioner kroner (pluss 205 millioner), en forverring med 342
millioner kroner fra 2021. I 2021 ble det foretatt en oppløsning av administrasjonsreserven på 270 millioner
kroner.
Det var svake finansresultater også i SpareBank 1 Forsikring av samme årsak som i Fremtind Forsikring.
Årsrapport 2022
Side av 92 224
Modhi og Kredinor
Den 30. september 2022 gav Finanstilsynet tillatelse til at Modhi og Kredinor kunne slåes sammen med
virkning fra 1. oktober 2022. Fra samme dato foretok SpareBank 1 Gruppen et tingsinnskudd av Modhi
verdsatt til 1,7 milliarder kroner og deltok i tillegg i en emisjon på 117 millioner kroner. Dette medførte at
SpareBank 1 Gruppen ble eier av 50 prosent av aksjene i det nye sammenslåtte Kredinor. Det betyr at
Modhi ikke lenger er et datterselskap av SpareBank 1 Gruppen. Fraregning av Modhi ga en gevinst på 382
millioner kroner. Kredinor er regnskapsmessig behandlet som felleskontrollert virksomhet fra første oktober
2022.
Inkassoselskapet Modhi Finance oppnådde et resultat i 2022 på 130 millioner kroner (20 millioner), blant
annet som følge av justering av porteføljeverdier.
SpareBank 1 Factoring hadde i 2022 et resultat på 54 millioner kroner (53 millioner).
SpareBank 1 Forvaltning
Selskapet ble etablert i 2021 for å styrke SpareBank 1 bankenes konkurransekraft i sparemarkedet. Odin
Forvaltning, SpareBank1 Kapitalforvaltning, SpareBank 1 SR Forvaltning og Sparebank 1 verdipapirservice
inngår i konsernet SpareBank 1 Forvaltning.
SpareBank 1 SMN eier 19,6 prosent av selskapet, og resultatandelen i 2022 var 33 millioner kroner (32
millioner).
Konsernets resultat etter skatt per 31.12.22 ble 171,2 mill. kroner. Resultatet i 2022 ble påvirket av lavere
inntekter som følge av at markedsusikkerhet reduserte gjennomsnittlig kapital under forvaltning, og noe
høyere kostnader.
SpareBank 1 Boligkreditt
SpareBank 1 Boligkreditt er etablert av bankene i SpareBank 1-alliansen for å dra nytte av markedet for
obligasjoner med fortrinnsrett. Bankene selger godt sikrede boliglån til selskapet og oppnår reduserte
finansieringskostnader.
Per 31. desember 2022 har banken solgt lån på samlet 56,9 milliarder kroner (46,7 milliarder) til SpareBank
1 Boligkreditt tilsvarende 40,1 prosent (35,1 prosent) av bankens samlede utlån til privatmarkedet.
Bankens andel av resultatet i selskapet ble 1 million kroner (16 millioner).
SpareBank 1 Næringskreditt
SpareBank 1 Næringskreditt er etablert etter samme modell og med samme administrasjon som SpareBank
1 Boligkreditt. Per 31. desember 2022 er utlån på 1,7 milliarder kroner (1,4 milliarder) solgt til SpareBank 1
Næringskreditt.
SpareBank 1 SMN sin andel av resultatet ble 3 millioner kroner (7 millioner).
Årsrapport 2022
Side av 93 224
SpareBank 1 Kreditt
SpareBank 1 SMN sin andel av resultatet i 2022 ble 9 millioner kroner (13 millioner), og SpareBank 1 SMN
sine kunders portefølje av kredittkort og forbrukslån var 1.248 millioner kroner (998 millioner) og eierandelen
18,7 prosent.
Samlet portefølje i selskapet var per 31. desember 2022 7,3 milliarder kroner (5,8 milliarder). Veksten er i all
hovedsak kommet på refinansieringslån.
BN Bank
BN Bank tilbyr boliglån og lån til næringseiendom med hovedmarked i Oslo og Østlandsområdet. BN Bank
oppnådde god vekst i utlån til personmarkedskunder med 10,0 prosent i 2022 (13,8 prosent) og vekst på
utlån til næringslivskunder på 10,3 prosent i 2022 (6,3 prosent). Samlede utlån er 57 milliarder kroner (52
milliarder).
Resultatet i BN Bank ble 595 millioner kroner (478 millioner) i 2022, og en avkastning på egenkapitalen på
11,7 prosent (10,0 prosent). Økte netto renteinntekter er hovedårsaken til resultatforbedringen. SpareBank
1 SMNs andel av resultatet i BN Bank var 203 millioner kroner (164 millioner).
SpareBank 1 Betaling
SpareBank 1 Betaling er SpareBank 1-bankenes eierselskap i Vipps AS. Vipps inngikk 30. juni 2021 en
avtale om å slå mobilbetalingsdelen av Vipps sammen med danske MobilePay og finske Pivo, som åpner
for mobilbetaling på tvers av landegrensene. I tredje kvartal 2022 ble det kjent at fusjonen vil skje uten Pivo
etter at EU-kommisjonen reiste bekymringer knyttet til konsolideringen av mobillommebøker i Finland.
Selskapene har fått godkjenning fra EU-kommisjonen i fjerde kvartal 2022, men fusjonen er ikke
gjennomført. Parallelt med sammenslåingen vil BankAxept og BankID skilles ut fra Vipps, og blir et nytt
norskeid selskap som fortsatt skal eies 100 prosent av de norske bankene.
Det ble i fjerde kvartal 2022 innregnet en gevinst knyttet til fusjonen på 140 millioner kroner. Resultatet i
SpareBank 1 Betaling i 2022 ble 65 millioner kroner, og SpareBank 1 SMN sin andel av resultatet utgjorde
13 millioner kroner (minus 15 millioner).
Driftskostnader
Driftskostnadene ble 2.443 millioner (2.360 millioner), som gir en økning på 83 millioner kroner eller 3,5
prosent. Det var kostnadsvekst i banken på 107 millioner kroner mens kostnadene i datterselskapene ble
redusert med 24 millioner kroner.
Økt pris- og lønnsvekst gir isolert en kostnadsvekst i banken og datterselskapene på henholdsvis om lag 78
og 50 millioner kroner. I tillegg har teknologikostnader, konsulentbruk og forbruksrelaterte kostnader økt noe
i banken. Kostnadene i banken inkluderer også 22 millioner kroner knyttet til planlagt fusjon med SpareBank
1 Søre Sunnmøre. Reduserte kostnader i datterselskapene skyldes først og fremst at det i 2021 ble
gjennomført nedskrivning av IT-systemer i SpareBank 1 Finans Midt-Norge i 2021.
Årsrapport 2022
Side av 94 224
Driftskostnader (mill. kr) 2022 2021 endring
Personalkostnader 1.406 1.378 27
IT-kostnader 355 320 35
Markedsføring 86 75 11
Avskrivninger 117 170 -53
Driftskostnader faste eiendommer 55 53 2
Kjøpte tjenester 195 173 22
Fusjonskostnader 22 - 22
Øvrige driftskostnader 208 192 17
Sum driftskostnader 2.443 2.360 83
Kostnader i forhold til inntekter ble i konsernet 42 prosent (41 prosent), i morbanken 33 prosent (33
prosent).
Reduserte tap
Det ble netto inngang på tap på utlån med 7 millioner kroner (tap 161 millioner). Tap på utlån utgjør 0,00
prosent (0,09 prosent) av totale utlån.
Tap 2022 2021 Endring
Privatmarked 44 1 43
Næringsliv -51 159 -211
Sum tap -7 161 -168
På utlån til næringsliv var det netto inngang på tap på 51 millioner kroner (tap 159 millioner). hvorav netto
inngang på 159 millioner kroner (netto inngang 27 millioner) innen offshoreporteføljen og økte tap på 108
millioner kroner på øvrig næringsliv. Tapene fordeler seg på et bredt antall kunder og næringer som følge av
risikoutviklingen i porteføljen.
På utlån til personmarked ble det netto tap på 44 millioner kroner (1 million), hvorav 28 millioner kroner er
relatert til landbrukskunder, og 16 millioner kroner relatert til SpareBank1 Finans Midt-Norge.
Som følge av bedrede markedsutsikter for offshore er det lagt til grunn økte ratenivå i
nedskrivingssimuleringene for offshore-porteføljen, i tillegg til at vekt for lavt scenario er redusert for supply
og subsea. Dette bidrar vesentlig til lavere nedskrivninger. I tillegg er den særskilte behandlingen av kunder
innenfor hotell/reiseliv i forbindelse med pandemien avsluttet. For øvrig bedriftsmarked samt personmarked
er det ikke gjort endringer i scenariovektene. PD-bane for øvrig bedriftsmarked er økt tidlig i
simuleringsperioden i det lave scenariet, og dette har gitt noe økte nedskrivninger.
Samlede nedskrivninger på utlån og garantier utgjør 1.188 millioner kroner (1.520 millioner).
Problemlån (Trinn 3) utgjør 2.044 millioner kroner (3.290 millioner) tilsvarende 0,97 prosent (1,68 prosent)
av brutto utlån, inklusive lån solgt til SpareBank 1 Boligkreditt og SpareBank 1 Næringskreditt. En vesentlig
del av nedgangen skyldes at et større offshore engasjement var ferdig med karensperioden i andre kvartal
2022.
Årsrapport 2022
Side av 95 224
Forvaltningskapital 223 milliarder kroner
Bankens forvaltningskapital var 223 milliarder kroner (199 milliarder) og har økt som følge av høyere utlån
og høyere likviditetsbeholdning.
Utlån på til sammen 59 milliarder kroner (48 milliarder) er solgt fra SpareBank 1 SMN til SpareBank 1
Boligkreditt og til SpareBank 1 Næringskreditt. Disse lånene fremkommer ikke som utlån i bankens balanse.
Kommentarene som omhandler utlån inkluderer solgte utlån.
Utlån
Totale utlån økte i 2022 med 15,9 milliarder kroner (12,6 milliarder), tilsvarende 8,1 prosent (6,9 prosent) og
var 211,2 milliarder (195,4 milliarder) ved årsskiftet.
Utlån til personkunder økte siste 12 måneder med 8,9 milliarder kroner (8,4 milliarder) til 141,8
milliarder (132,9 milliarder). Vekst på 6,7 prosent (6,8 prosent).
Utlån til næringslivskunder økte siste 12 måneder med 7,0 milliarder kroner (4,1 milliarder) til 69,4
milliarder (62,5 milliarder). Vekst på 11,1 prosent (7,1 prosent).
Utlån til personkunder utgjorde 67 prosent (68 prosent) av totale utlån til kunder
Det er god, men noe avtagende vekst i utlån til personkunder. Veksten har over tid vært høyere enn
kredittveksten til husholdningene (K2), og konsernet styrker sin markedsposisjon. Veksten er fordelt på ulike
bransjer og bransjemessige eller størrelsesmessige konsentrasjoner søkes unngått.
(Fordelt i henhold til sektor – se .note 8)
Innskudd
Innskudd fra kunder økte i 2022 med 10,7 milliarder kroner (13,8 milliarder) til 122,0 milliarder (111,3
milliarder). Dette tilsvarer en vekst på 9,6 prosent (14,1 prosent).
Innskudd fra personkunder økte med 3,7 milliarder kroner (4,0 milliarder) til 48,3 milliarder (44,6
milliarder), tilsvarende 8,4 prosent (9,8 prosent).
Innskudd fra bedriftskunder økte med 7,0 milliarder kroner (9,8 milliarder) til 73,7 milliarder (66,7
milliarder), tilsvarende 10,5 prosent (17,2 prosent).
Innskuddsdekningen inklusiv SpareBank 1 Boligkreditt og SpareBank 1 Næringskreditt var 58 prosent
(57 prosent)
Innskuddsveksten var svært høy under pandemien, men normaliserte seg i 2022. Innskudd er en viktig
finansieringskilde for banken og banken har lagt planer for å styrke innskuddsveksten innenfor
personmarkedet.
Årsrapport 2022
Side av 96 224
Personkunder
Personmarkedsdivisjonen og EiendomsMegler 1 tilbyr et bredt spekter av finansielle tjenester. Forbedring
av samhandlingen mellom bank og eiendomsmegler gir kundene et bedre tjenestetilbud og bidrar til økt
vekst og lønnsomhet.
Resultat før skatt (mill. kr) 2022 2021
Personmarked 1.296 1.167
EiendomsMegler 1 Midt-Norge (87%) 58 71
Personmarked i banken oppnådde et resultat før skatt på 1.296 millioner kroner (1.167 millioner) i 2022.
Avkastning på anvendt kapital i privatmarkedssegmentet ble 13,6 prosent (13,4 prosent).
Samlede driftsinntekter ble 2.283 millioner kroner (2.074 millioner). Netto renteinntekter utgjorde 1.491
millioner kroner (1.165 millioner) og provisjonsinntektene 792 millioner (908 millioner). Reduserte
utlånsmarginer reduserte rentenettoen, mens vekst i utlån og innskudd, økte innskuddsmarginer og økt
forrentning på personmarkeds andel av egenkapitalen styrke rentenettoen. Provisjonsinntektene er redusert
som følge av lavere marginer på lån solgt til SpareBank 1 Boligkreditt, samtidig som det er økte inntekter fra
betaling og forsikring.
Utlån i personmarkedsdivisjonen var ved årsskiftet 147 milliarder kroner (138 milliarder) og innskudd 55
milliarder kroner (51 milliarder). Dette er utlån til og innskudd fra lønnstakere, landbrukskunder og
enkeltpersonsforetak. Utlåns- og innskuddsvekst i privatmarkedet ble henholdsvis 7,1 prosent (6,6 prosent)
og 8,4 prosent (6,8 prosent) i 2022.
Utlånsmarginen ble 0,72 prosent (1,53 prosent), mens innskuddsmarginen ble 1,34 prosent (0,13 prosent)
målt mot tremåneders NIBOR. Utlånsmarginene ble redusert med 83 punkter i 2022, mens
innskuddsmarginene økte med 121 punkter. Norges Banks styringsrente økte flere ganger i 2022, og
NIBOR økte betydelig i løpet av året. Det er gjennomført renteendringer i 2022 i takt med Norges Bank
økninger i styringsrenten.
Det er gjennomgående lav risiko i utlån til personkunder, og dette reflekteres i fortsatt lave tap.
Låneporteføljen er i stor grad sikret med pant i boligeiendom. Tap på utlån ble 29 millioner kroner (netto
inngang 10 millioner) i 2022.
EiendomsMegler 1 Midt-Norge er markedsleder i Trøndelag og Møre og Romsdal. Driftsinntektene ble
429 millioner kroner (453 millioner), mens driftskostnadene var 371 millioner kroner (382 millioner).
EiendomsMegler 1 Midt-Norge sitt resultat før skatt ble 58 millioner kroner (71 millioner).
Svakt fallende boligpriser som følge av økte boliglånsrenter preget andre halvår i 2022 hvor
transaksjonsvolumet også gikk noe ned sammenliknet med fjoråret. Noe lavere aktivitet i 2022 resulterte i 6
887 salg mot 7 771 i 2021. Selskapets markedsandel per 31. desember 2022 var 37 prosent (36 prosent).
Bedriftskunder
Bedriftsmarkedet i SpareBank 1 SMN består av Næringsliv i banken, SpareBank 1 Regnskapshuset SMN
og SpareBank 1 Finans Midt-Norge. Disse forretningsområdene betjener næringslivet med et komplett
tilbud av regnskaps-, bank- og kapitalmarkedstjenester.
Årsrapport 2022
Side av 97 224
Resultat før skatt (mill. kr) 2022 2021
Næringsliv 1.403 795
SpareBank 1 Regnskapshuset SMN (88,7%) 96 86
SpareBank 1 Finans Midt-Norge (56,5%) 191 198
Næringsliv i banken oppnådde et resultat før skatt på 1.403 millioner kroner (795 millioner) i 2022.
Resultatforbedringen skyldes i hovedsak økte netto renteinntekter og lavere tap. Avkastning på anvendt
kapital for næringslivssegmentet ble 20,8 prosent (11,5 prosent).
Totale utlån til næringslivskunder i banken er 52 milliarder kroner (46 milliarder) og totale innskudd 63
milliarder (60 milliarder) per 31. desember 2022. Porteføljen er diversifisert med utlån til og innskudd fra
næringslivskunder i Trøndelag og Møre og Romsdal.
Utlånene økte med 8,9 prosent (6,1 prosent) og innskuddene økte med 5,5 prosent (20,6 prosent) i 2022.
Veksten var fordeler seg relativt jevnt mellom markedsområder og bransjer.
Driftsinntektene ble 1.804 millioner kroner (1.386 millioner). Netto renteinntekter ble 1.505 millioner kroner
(1.120 millioner). Netto renteinntekter økte som følge av vekst i utlån og innskudd, økte innskuddsmarginer
og høyere forrentning på Næringslivs andel av egenkapitalen. Rentene på utlån og innskudd er justert i takt
med Norges Banks endringer i styringsrenten. Provisjonsinntektene (inklusive inntekter fra
valutaforretninger) ble 299 millioner (266 millioner).
Utlåns- og innskuddsmargin ble henholdsvis 2,31 prosent (2,61 prosent) og 0,15 prosent (minus 0,29
prosent). Utlånsmarginene ble redusert med 30 punkter i 2022, innskuddsmarginene økte med 44 punkter.
Det ble netto inngang på tap i næringslivssegmentet i banken på 66 millioner kroner (tap 145 millioner), hvor
nedgangen i stor grad skyldes tilbakeføring av tidligere nedskrivninger på offshoreporteføljen i 2022.
SpareBank 1 SMN og SpareBank 1 Regnskapshuset SMN har hver for seg en stor andel av bedriftene i
markedsområdet som kunder. Utvikling av kundetilbudet slik at kundene ser nytte i å benytte seg av begges
tjenester prioriteres.
Som et resultat av forsterket satsing på små og mellomstore bedrifter har mange nye kunder i 2022 og 2021
valgt SpareBank 1 SMN som bank. Næringslivskundene har sterk tilknytning til banken og kundeavgangen
er svært lav.
SpareBank 1 Finans Midt-Norge hadde et resultat før skatt på 191 millioner (198 millioner) inkludert en
resultatandel fra eierposten i bilabonnementsselskapet Fleks på minus 23 millioner kroner.
Selskapets inntekter ble 329 millioner kroner (364 millioner). Kostnadene per 31. desember 2022 ble 108
millioner kroner (141 millioner) og er redusert i hovedsak som følge av nedskriving av IT system i 2021. Tap
ble 30 millioner kroner (25 millioner).
Selskapet har leasingavtaler og lån til næringslivskunder på 5,2 milliarder kroner (4,2 milliarder) og billån 7,0
milliarder kroner (6,0 milliarder). Vekst i 2022 var henholdsvis 23,8 prosent og 16,7 prosent.
SpareBank 1 Finans Midt-Norge og andre SpareBank 1 banker eier 47 prosent av aksjene i bilabonnement-
selskapet Fleks. Selskapet tilbyr fleksible bilabonnement-løsninger. Elektrifisering av bilparken og
abonnementsordningen bidrar til reduserte utslipp. Fleks har i dag 3000 biler og er markedsleder i Norge.
Årsrapport 2022
Side av 98 224
SpareBank 1 Regnskapshuset SMN oppnådde et resultat før skatt på 96 millioner kroner (86 millioner).
Driftsinntektene ble 607 millioner kroner (562 millioner) og kostnadene 511 millioner kroner (476 millioner).
Selskapet gjennomfører en betydelig endring av forretningsmodellen som innebærer digitalisering og
omstilling av organisasjonen. Det tilbys moderne skybaserte abonnementsløsninger og et bredt tilbud av
regnskapsnære rådgivningstjenester.
Selskapet gjennomførte oppkjøp av fem regnskapskontor i 2022 for økt tilstedeværelse i selskapets
nedslagsfelt, og hadde en organisk omsetningsvekst på 8 prosent.
Kunderekrutteringen har økt, samtidig som selskapet har redusert kundeavgang. Inntektene fra
rådgivningstjenester økte med 22 prosent i 2022, samtidig som et høyt antall selskaper er flyttet over på
moderne skybaserte regnskapssystemer per 31. desember 2022.
Selskapets markedsandel i Trøndelag, Møre og Romsdal og Gudbrandsdal er 25 prosent.
SpareBank 1 Markets har hovedkontor i Oslo og avdelinger i Trondheim, Ålesund og Stavanger. Det er
160 årsverk i selskapet.
Resultat før skatt for 2022 ble 206 millioner kroner (254 millioner). Selskapets inntekter i 2022 var på 780
millioner kroner (901 millioner), kostnadene var 574 millioner kroner (633 millioner). Høy aktivitet i
forretningsområdene har gitt høye inntekter og gode resultater både i 2021 og 2022.
SpareBank 1 Markets har utviklet seg til å bli et av de største norske meglerhusene med en sterk posisjon
innenfor flere produktområder, og er det ledende kapitalmarkedsmiljøet i SpareBank 1 SMN sitt
markedsområde. Den varslede transaksjonen om sammenslåing av kapitalmarkedsmiljøene i SpareBank 1
Markets, SpareBank 1 SR-Bank og SpareBank 1 Nord-Norge forberedes og forventes å bidra til økte og
mer diversifiserte inntekter. Sammenslåingen er planlagt gjennomført i andre kvartal 2023, men dette er
avhengig av myndighetenes behandling.
SpareBank 1 SMN Invest
Selskapet eier aksjer i regionale virksomheter. Porteføljen blir forvaltet sammen med øvrige anleggsaksjer i
banken og vil trappes ned.
Resultatet i selskapet før skatt var 52 millioner kroner (187 millioner kroner) hvorav resultatandelen fra
eierandelen i Grilstad Marina var 22 millioner kroner.
Selskapets aksjer er verdsatt til 580 millioner kroner (592 millioner) per 31. desember 2022.
God finansiering og likviditet
Prisveksten skjøt fart gjennom 2022. Sentralbankene hevet styringsrentene mye på kort tid og signalisert
videre renteoppgang. Høy prisvekst og økte renter har bidratt til å dempe den økonomiske aktiviteten. Det
er nå tegn til at prisveksten har nådd toppen i mange land. Mot slutten av året var aktiviteten i norsk
økonomi fortsatt høy og arbeidsmarkedet stramt. Mange bedrifter venter lavere aktivitet fremover.
Usikkerhet om vekst- og inflasjonsutsikter og den geopolitiske situasjonen har bidratt til store svingninger i
finansmarkedene gjennom året. Kredittpåslagene har økt markant, men kom noe ned mot slutten av året.
Årsrapport 2022
Side av 99 224
Banken har god likviditet og god tilgang til langsiktig finansiering. Banken følger en konservativ
likviditetsstrategi, med likviditetsreserver som sikrer banken overlevelse i tolv måneder med ordinær drift og
uten behov for ny ekstern finansiering.
Banken skal ha tilstrekkelige likviditetsbuffere for å tåle perioder med begrenset tilgang på
markedsfinansiering. Liquidity Coverage Ratio (LCR) måler størrelsen på bankenes likvide eiendeler i
forhold til netto likviditetsutgang 30 dager frem i tid gitt en stressituasjon.
LCR er 239 prosent per 31. desember 2022 (138 prosent). Kravet er 100 prosent.
Konsernets innskuddsdekning per 31. desember 2022 var 58 prosent (57 prosent).
Banken har god diversifisering mellom ulike finansieringskilder og -produkter.
SpareBank 1 Boligkreditt og Næringskreditt er viktige finansieringskilder og lån på 59 milliarder kroner (48
milliarder) er solgt til kredittforetakene per 31. desember 2022.
SpareBank 1 SMN hadde per 31. desember 2022 7,1 milliarder kroner i etterstilt senior gjeld (MREL).
SpareBank 1 SMN vil tilfredsstille kravene til MREL innen utgangen av 2023.
Rating
Bankens kredittrating hos Moody’s er A1 (outlook positive).
Soliditet
Ren kjernekapitaldekning per 31. desember 2022 ble 18,9 prosent (18,0 prosent). Krav til ren kjernekapital
er 15,4 prosent, inkludert kombinerte bufferkrav, og et Pilar 2-krav på 1,9 prosent. Finanstilsynet fastsatte
den 30. april 2022 SpareBank 1 SMN et nytt pilar 2-krav. Satsen på 1,9 prosent er uendret, men banken
skal ha et midlertidig tillegg på 0,7 prosent i pilar 2-krav frem til søknad om justering av IRB-modeller er
behandlet. Det midlertidige tillegget på 0,7 prosent er ikke inkludert i bankens langsiktige mål.
Finanstilsynet har besluttet at SpareBank 1 SMN skal ha en pilar 2 guidance på 1,25 prosent over samlede
kapitalkrav. Med dette er bankens langsiktige mål på ren kjernekapitaldekning 17,2 prosent.
Ren kjernekapitaldekning hadde en økning på 0,9 prosentpoeng i 2022. Beregningsgrunnlaget økte med
6,1 prosent. Et godt årsresultat styrket soliditeten. Det er lagt til grunn en utdelingsgrad på 50,7 prosent av
konsernresultatet for 2022.
Uvektet kjernekapitalandel (Leverage Ratio) på 7,1 prosent (6,9 prosent) viser at banken er svært solid. Se
for ytterligere detaljer. note 5
Bærekraft
SpareBank1 SMN har ferdigstilt sine beregninger for 2022 av klimagassutslipp fra utlånsporteføljen og fra
egen drift. Tallene viser at utlånsporteføljen representerer et klimagassutslipp på 1,1 millioner tonn CO i
2
2022, omlag 98 prosent av konsernets totale utslipp. Utslippene økte med 5,6 prosent fra året før,
hovedsakelig som følge av økt utlånsvolum. Konsernets utslipp fra egen drift utgjør om lag 20.000 tonn
CO2-ekvivalenter i 2022. Økningen fra 2021 på om lag 8.000 tonn skyldes endring i beregningsmetodikk.
Årsrapport 2022
Side av 100 224
Arbeidet med utarbeidelse av overgangsplaner for bankens utlånssegmenter er intensivert. Dette vil
sammen med et godt datagrunnlag være et viktig fundament for konsernets arbeid med å nå målsetningen
om netto null innen 2050.
Konsernets vesentlighetsanalyse er oppdatert ved årsskiftet. I tråd med beste praksis er det gjennomført en
dobbel vesentlighetsanalyse, som både hensyntar miljø og samfunnsmessig vesentlighet og finansiell
vesentlighet. Analysen viser at flere av forventningene fra forrige vesentlighetsanalyse står ved lag, men at
konsernet i større grad bør bidra til regional utvikling, sirkulærøkonomi og folkehelse.
I kapittelet er det redegjort nærmere for konsernets arbeid med bærekraft i bærekraft og samfunnsansvar
2022.
Bankens egenkapitalbevis (MING)
Børskurs per 31. desember 2022 var 127,40 (149,00) kroner, og bokført verdi per egenkapitalbevis var
109,86 kroner (103,48). Resultat per egenkapitalbevis ble 12,82 kroner (13,31). Det er i 2022 utbetalt 7,50
kroner i utbytte per egenkapitalbevis.
Pris/Inntjening var 9,94 (11,19) og pris/bok 1,16 (1,44).
SpareBank 1 SMNs vedtekter inneholder ikke begrensninger for eierne på omsetning av egenkapitalbevis.
Ved emisjoner rettet mot ansatte tilbys ansatte deltakelse etter gitte retningslinjer. I de tilfeller det gis
rabatter i emisjoner rettet mot ansatte, vil bindingstid før eventuelt salg foreligge. Rettighetene til
egenkapitalbevis utstedt ved emisjoner rettet mot ansatte kan ikke overdras.
SpareBank 1 SMN er ikke kjent med at det foreligger avtaler mellom egenkapitalbeviseierne som begrenser
mulighetene til å omsette eller utøve stemmerett for egenkapitalbevis.
Se for øvrig kapittelet
Eierstyring og selskapsledelse.
Forsikring for styrets medlemmer og daglig leder
Det er tegnet ansvarsforsikring for styremedlemmer og daglig leder.
Forsikringen dekker sikredes ansvar for formueskade som skyldes krav fremsatt i forsikringsperioden som
følge av en påstått ansvarsbetingende handling eller unnlatelse. I tillegg til å dekke selve formueskaden,
omfatter forsikringen de nødvendige saksomkostninger for å avgjøre erstatningsspørsmålet forutsatt at
erstatningskravet er omfattet av forsikringen. Forsikringen dekker også rimelige og nødvendige kostnader til
rådgiver ved offentlig undersøkelser. Dette vil være utgifter som sikrede pådrar seg før det fremmes et krav
mot vedkommende. Videre dekker forsikringen krav rettet mot sikrede av eller på vegne av en ansatt som
følge av diskriminering, trakassering eller andre ulovligheter begått under ansettelsen eller unnlatelse av å
innføre eller gjennomføre en adekvat personalpolitikk eller prosedyrer.
Årsrapport 2022
Side av 101 224
Utsikter
SpareBank 1 SMN oppnådde i 2022 et meget godt resultat, og er måloppfyllende på lønnsomhet og
soliditet. Forretningsområdene har prestert godt og konsernets markedsposisjon er styrket.
Ved inngangen til 2023 er det fortsatt usikkerhet i økonomien med redusert kjøpekraft hos husholdningene
og økt pessimisme i næringslivet. Det er like fullt fortsatt svært lav arbeidsledighet i Midt-Norge, samtidig
som det er tegn til utflating av inflasjonen og forventninger om at styringsrenten er nær toppen.
Risikoutviklingen i SpareBank 1 SMNs utlånsportefølje er tilfredsstillende. Det er fortsatt bedring innen
offshore, men tegn til økt risiko innenfor næringseiendom og bygg og anlegg. Samtidig signaliserer
næringslivet økt pessimisme. Dette har ennå ikke påvirket observert mislighold i utlånsporteføljen. Det er
usikkerhet knyttet til boligprisutviklingen og avtagende etterspørsel etter boliglån. Flere kunder er i dialog
med banken for økonomisk rådgivning, og det er noe økning i henvendelser om avdragsutsettelse. Bankens
rådgivere har høy kompetanse innenfor personlig økonomi, er tett på kunden og til stede i hele Trøndelag
og Møre og Romsdal.
SpareBank 1 SMN har en bred produktplattform med lønnsomme datter- og produktselskaper som
forventes å levere gode resultater også i en situasjon med lavere økonomisk vekst. I løpet av andre kvartal
2023 skal SpareBank 1 Markets slå seg sammen med kapitalmarkedsmiljøene i SpareBank 1 SR-Bank og
SpareBank 1 Nord-Norge, og med det danne grunnlag for en større og mer diversifisert inntektsbase.
SpareBank 1 SMN er en av landets største sparebanker. Denne posisjonen skal styrkes ytterligere både
gjennom organisk og strukturell vekst. Fusjonen med SpareBank 1 Søre Sunnmøre er viktig i denne
sammenhengen og forventes sluttført i begynnelsen av mai 2023.
Styret vil overfor bankens representantskap foreslå et utbytte på 6,50 kroner per egenkapitalbevis (7,50
kroner) som er 50,7 prosent av resultatet, og 474 millioner kroner (547 millioner) som samfunnsutbytte.
Samfunnsutbyttet bidrar til å styrke regionen og bankens markedsposisjon. Forslaget til disponering er i tråd
med konsernets utbyttepolitikk.
Markedets avkastningsforventning har økt blant annet som følge av økt rentenivå og generelt økende
inntjening i bankene. SpareBank 1 SMN skal være blant de best presterende i Norden. Styret har vedtatt å
øke konsernets lønnsomhetsmål til 13 prosent avkastning på egenkapitalen. Samtidig er det foretatt en
tilpasning av kostnadsmålet som understøtter avkastningsmålet. SpareBank 1 SMN sin konsernstrategi står
fast for å oppnå bærekraftig og lønnsom vekst, ytterligere effektivisering og god risikostyring. Styret er godt
fornøyd med oppnådde resultater for 2022, og forventer at 2023 også vil bli et godt år for SpareBank 1 SMN.
Årsrapport 2022
Side av 102 224
Trondheim, 1. mars 2023
Styret i SpareBank 1 SMN
Kjell Bjordal Christian Stav Freddy Aursø
Styrets leder Nestleder
Mette Kamsvåg Tonje Eskeland Foss Morten Loktu
Eli Skrøvset Christina Straub Inge Lindseth
Ansatterepresentant Ansatterepresentant
Jan-Frode Janson
Konsernsjef
Årsrapport 2022
Side av 103 224
Resultatregnskap
Morbank Konsern
2021 2022
(mill. kr) Noter
2022 2021
3.067 4.740 Renteinntekter effektiv rentes metode
17
395 724 Andre renteinntekter
17
1.109 2.583 Rentekostnader 17 2.588 1.107
2.353 2.880 Netto renteinntekter
4
1.306 1.192 Provisjonsinntekter
18
97 90 Provisjonskostnader 18 186 177
47 55 Andre driftsinntekter 18 781 731
1.256 1.156 Netto provisjons- og andre inntekter
4
733 677 Utbytte 19,44 33 22
- - Netto resultat fra eierinteresser 19,39 442 705
-53 -123 Netto resultat fra finansielle instrumenter
19
-94 112
680 554 Netto resultat fra finansielle eiendeler og forpliktelser
4
4.289 4.590 Sum inntekter 5.760 5.786
650 661 Personalkostnader 20,22 1.406 1.378
745 841 Andre driftskostnader 21, , ,31 32 33 1.038 981
1.395 1.502 Sum driftskostnader
4
2.895 3.088 Resultat før tap 3.317 3.426
134 -37 Tap på utlån og garantier 4,10 -7 161
2.760 3.125 Resultat før skatt 3.324 3.266
518 631 Skattekostnad
23
- - Resultat virksomhet holdt for salg, etter skatt
39
2.242 2.494 Resultat for regnskapsåret 2.785 2.902
48 60 Hybridkapitaleiernes andel av periodens resultat 63 50
1.403 1.557 Egenkapitalbeviseiernes andel av periodens resultat 1.658 1.722
791 877 Grunnfondskapitalens andel av periodens resultat 934 971
Ikke-kontrollerende eierinteressers andel av periodens
resultat
2.242 2.494 Resultat for regnskapsåret 2.785 2.902
Resultat/Utvannet resultat per egenkapitalbevis 12,82 13,31
Årsrapport 2022
Side av 104 224
Totalresultat
Morbank Konsern
2021 2022
(mill. kr) Noter
2022 2021
2.242 2.494 Resultat for regnskapsåret 2.785 2.902
Poster som ikke vil bli reklassifisert til resultat
-49 177 Aktuarielle gevinster og tap pensjoner
22
12 -44 Skatt på estimatavvik pensjon -44 12
- -
Andre inntekter og kostnader tilknyttede foretak og
felleskontrollert virksomhet
-37 133 Sum 137 -33
Poster som vil bli reklassifisert til resultat
-1 9
Verdiendring utlån klassifisert til virkelig verdi over
totalresultat
- -
Andre inntekter og kostnader tilknyttede foretak og
felleskontrollert virksomhet
-1 9 Sum 122 20
-38 142 Sum andre inntekter og kostnader 259 -13
2.204 2.636 Totalresultat for regnskapsåret 3.044 2.889
48 60 Hybridkapitaleiernes andel av periodens totalresultat 63 50
1.379 1.647 Egenkapitalbeviseiernes andel av periodens totalresultat 1.823 1.714
777 929 Grunnfondskapitalens andel av periodens totalresultat 1.028 966
Ikke-kontrollerende eierinteressers andel av periodens
totalresultat
2.204 2.636 Totalresultat for regnskapsåret 3.044 2.889
Utvidet resultatregnskap består av poster ført direkte mot egenkapitalen som ikke er transaksjoner med eiere, jfr IAS 1.
Årsrapport 2022
Side av 105 224
Balanse
Morbank Konsern
31.12.21 31.12.22
(mill. kr) Noter
31.12.22 31.12.21
EIENDELER
1.252 1.171 Kontanter og fordringer på sentralbanker 12,24 1.171 1.252
13.190 21.972 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 7, , , ,12 13 24 26 11.663 4.704
135.766 139.550 Netto utlån til kunder 4, , , , , ,8 9,10,11,12 13 24 25 26 151.549 145.890
30.762 38.072 Sertifikater og obligasjoner 12, , , , 24 25 28 29 38.073 30.762
3.192 6.804 Derivater 12, , , ,24 25 28 29 6.804 3.224
402 417 Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser 24, ,25 30 840 2.654
4.590 5.063 Investering i eierinteresser 39, , ,40 41 44 8.075 7.384
2.374 1.924 Investering i konsernselskaper 39,41 -0 -
98 553 Virksomhet holdt for salg 30,39 1.919 59
458 467 Immaterielle eiendeler
31
1.082 2.092 Øvrige eiendeler 12,22, , , , ,23 24 26 32 33 2.555 2.062
193.165 218.085 Sum eiendeler 14,15 223.312 198.845
GJELD
14.342 14.636 Innskudd fra kredittinstitusjoner 7,24,26 14.636 15.065
112.028 122.699 Innskudd fra og gjeld til kunder 4, , ,24 26 35 122.010 111.286
40.332 47.474 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 4, , ,26 29 36 47.474 40.332
3.500 8.307 Derivater 24, , , 25 28 29 8.307 3.909
1.855 2.067 Annen gjeld 22, , , , ,23 24 25 26 37 2.725 3.215
- - Virksomhet holdt for salg
39
1.753 2.015 Ansvarlig lånekapital 5, , ,24 26 38 2.058 1.796
173.809 197.199 Sum gjeld
16
EGENKAPITAL
2.597 2.597 Eierandelskapital
43
-0 -0 Egenbeholdning eierandelskapital
43
-11 -9
895 895 Overkursfond 895 895
7.007 7.877 Utjevningsfond 7.828 6.974
970 840 Avsatt utbytte 840 970
547 474 Avsatt gaver 474 547
5.918 6.408 Grunnfondskapital 6.408 5.918
171 70 Fond for urealiserte gevinster 70 171
- -0 Annen egenkapital 3.142 2.896
1.250 1.726 Hybridkapital 5,38 1.769 1.293
Ikke-kontrollerende eierinteresser 997 989
19.356 20.887 Sum egenkapital
5
193.165 218.085 Sum gjeld og egenkapital 14,15 223.312 198.845
Årsrapport 2022
Side av 106 224
Trondheim, 1. mars 2023
Styret i SpareBank 1 SMN
Kjell Bjordal Christian Stav Freddy Aursø
Styrets leder Nestleder
Mette Kamsvåg Tonje Eskeland Foss Morten Loktu
Eli Skrøvset Christina Straub Inge Lindseth
Ansatterepresentant Ansatterepresentant
Jan-Frode Janson
Konsernsjef
Årsrapport 2022
Side av 107 224
Endring i egenkapital
Regnskapsprinsipp
Foreslått utbytte på egenkapitalbevis og gaver regnskapsføres som egenkapital i perioden frem til det er
vedtatt av bankens representantskap.
Morbank
Innskutt
egenkapital
Opptjent egenkapital
(mill. kr)
Eier-
andels-
kapital
Over-
kurs-
fond
Grunn-
fonds-
kapital
Utjev-
nings-
fond
Utbytte
og
gaver
Fond for
urealiserte
gevinster
Annen
egen-
kapital
Hybrid-
kapital
Sum egen-
kapital
Egenkapital per 1.1.21 2.597 895 5.664 6.556 890 239 - 1.250 18.092
Periodens resultat - - 268 476 1.517 -68 - 48 2.242
Utvidede resultatposter
Verdiendring utlån klassifisert til virkelig
verdi over totalresultat
- - - - - - -1 - -1
Estimatavvik pensjoner - - - - - - -37 - -37
Sum utvidede resultatposter
- - - - - -
-38 - -38
Totalresultat for perioden - - 268 476 1.517 -68 -38 48 2.204
Transaksjoner med eierne
Utbetalt utbytte for 2020 - - - - -569 - - - -569
Besluttet utbetalt til gaveformål - - - - -321 - - - -321
Ny hybridkapital - - - - - - - - -
Betalte renter hybridkapital - - - - - - - -48 -48
Kjøp og salg egne egenkapitalbevis 0 - - -0 - - - - -0
Andre egenkapitalføringer - - -14 -25 - - 38 - -2
Sum transaksjoner med eierne 0 - -14 -25 -890 - 38 -48 -940
Egenkapital per 31.12.21 2.597 895 5.918 7.007 1.517 171 - 1.250 19.356
Egenkapital per 1.1.22 2.597 895 5.918 7.007 1.517 171 - 1.250 19.356
Periodens resultat - - 440 781 1.314 -101 - 60 2.494
Utvidede resultatposter
Verdiendring utlån klassifisert til virkelig
verdi over totalresultat
- - - - - - 9 - 9
Estimatavvik pensjoner - - - - - - 133 - 133
Sum utvidede resultatposter - - - - - - 142 - 142
Totalresultat for perioden - - 440 781 1.314 -101 142 60 2.636
Transaksjoner med eierne
Utbetalt utbytte for 2021 - - - - -970 - - - -970
Besluttet utbetalt til gaveformål - - - - -547 - - - -547
Ny hybridkapital - - - - - - - 476 476
Betalte renter hybridkapital - - - - - - - -60 -60
Kjøp og salg egne egenkapitalbevis 0 - - -0 - - - - -0
Andre egenkapitalføringer - - 50 88 - - -142 - -3
Sum transaksjoner med eierne 0 - 50 88 -1.517 - -142 416 -1.105
Egenkapital per 31.12.22 2.597 895 6.408 7.877 1.314 70 0 1.726 20.887
Årsrapport 2022
Side av 108 224
Kontrollerende eierinteresser
Konsern
Innskutt
egenkapital
Opptjent egenkapital
(mill. kr)
Eier-
andels-
kapital
Over-
kurs-
fond
Grunn-
fonds-
kapital
Utjev-
nings-
fond
Utbytte
og
gaver
Fond for
urealiserte
gevinster
Annen
egen-
kapital
Hybrid-
kapital IKE
1)
Sum
egen-
kapital
Egenkapital per 1.1.21 2.588 895 5.664 6.536 890 239 2.366 1.293 838 21.310
Periodens resultat - - 268 476 1.517 -68 499 50 160 2.902
Utvidede resultatposter
Andre inntekter og kostnader
tilknyttede foretak og
felleskontrollert virksomhet
Verdiendring utlån klassifisert til
virkelig verdi over totalresultat
Estimatavvik pensjoner - - - - - - -38 - - -38
Sum utvidede resultatposter - - - - - - -13 - - -13
Totalresultat for perioden - - 268 476 1.517 -68 486 50 160 2.889
Transaksjoner med eierne
Utbetalt utbytte for 2020 - - - - -569 - - - - -569
Besluttet utbetalt til gaveformål - - - - -321 - - - - -321
Ny hybridkapital - - - - - - - - - -
Betalte renter hybridkapital - - - - - - - -50 - -50
Kjøp og salg av egne
egenkapitalbevis
Egne egenkapitalbevis i SB1
Markets
2)
-0 - - -13 - - 7 - - -5
Andre egenkapitalføringer - - -14 -25 - - 50 - - 11
Andre transaksjoner tilknyttede
foretak og felleskontrollert
virksomhet
Endring ikke-kontrollerende
eierinteresser
Sum transaksjoner med eierne -0 - -14 -38 -890 - 43 -50 -9 -960
Egenkapital per 31.12.21 2.588 895 5.918 6.974 1.517 171 2.896 1.293 989 23.241
Årsrapport 2022
Side av 109 224
Kontrollerende eierinteresser
Konsern
Innskutt
egenkapital
Opptjent egenkapital
(mill. kr)
Eier-
andels-
kapital
Over-
kurs-
fond
Grunn-
fonds-
kapital
Utjev-
nings-
fond
Utbytte
og
gaver
Fond for
urealiserte
gevinster
Annen
egen-
kapital
Hybrid-
kapital IKE
1)
Sum
egen-
kapital
Egenkapital per 1.1.22 2.588 895 5.918 6.974 1.517 171 2.896 1.293 989 23.241
Periodens resultat - - 440 781 1.314 -101 158 63 130 2.785
Utvidede resultatposter
Andre inntekter og kostnader
tilknyttede foretak og
felleskontrollert virksomhet
Verdiendring utlån klassifisert til
virkelig verdi over totalresultat
Estimatavvik pensjoner - - - - - - 133 - - 133
Sum utvidede resultatposter - - - - - - 259 - - 259
Totalresultat for perioden - - 440 781 1.314 -101 417 63 130 3.044
Transaksjoner med eierne
Utbetalt utbytte for 2021 - - - - -970 - - - - -970
Besluttet utbetalt til gaveformål - - - - -547 - - - - -547
Ny hybridkapital - - - - - - - 476 - 476
Betalte renter hybridkapital - - - - - - - -63 - -63
Kjøp og salg av egne
egenkapitalbevis
Egne egenkapitalbevis i SB1
Markets
2)
-2 - - -16 - - -2 - - -21
Andre egenkapitalføringer - - 50 88 - - -149 - - -11
Andre transaksjoner tilknyttede
foretak og felleskontrollert
virksomhet
Endring ikke-kontrollerende
eierinteresser
Sum transaksjoner med eierne -2 - 50 72 -1.517 - -170 413 -122 -1.276
Egenkapital per 31.12.22 2.586 895 6.408 7.828 1.314 70 3.142 1.769 997 25.009
1)
IKE = Ikke-kontrollerende eierinteresser
Beholdning av egne egenkapitalbevis som ledd i SpareBank 1 Markets' tradingaktivitet
2)
Årsrapport 2022
Side av 110 224
Kontantstrømoppstilling
Morbank Konsern
2021 2022
(mill. kr)
2022 2021
2.242 2.494 Resultat etter skatt 2.785 2.902
95 77 + Av- og nedskrivninger 117 186
134 -37 + Tap på utlån/garantier -7 161
-419 -324 Inntekter fra tilknyttede selskaper og felleskontroller virksomhet -443 -705
-2.422 -2.420 Andre justeringer -2.436 -2.574
-370 -210 Tilført fra årets virksomhet 16 -30
3.842 -4.626 Reduksjon/(økning) øvrige fordringer -4.193 4.400
-2.993 5.155 Økning/(reduksjon) annen gjeld 5.136 -3.174
-11.686 -3.739 Reduksjon/(økning) utlån -5.643 -12.920
-288 -8.782 Reduksjon/(økning) utlån kredittinstitusjoner -6.959 387
13.862 10.672 Økning/(reduksjon) innskudd kunder 10.724 13.757
-290 294 Økning/(reduksjon) innskudd kredittinstusjoner -429 -32
-4.077 -7.310 Reduksjon/(økning) sertifikater og obligasjoner -7.311 -4.156
- - Reduksjon/(økning) aksjer holdt for omsetning - -59
-2.001 -8.546 A) Netto likviditetsendring fra virksomhet -8.658 -1.825
-75 -71 Brutto investeringer bygninger/driftsmidler -89 -145
60 -18 Salg bygninger/driftsmidler 276 4
- - Innbetalt kapital ved reduksjon eierandel datterselskaper -6 99
-73 -5 Utbetalinger av kapital ved økning eierandel datterselskap - -
419 324 Utbytte fra tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet 324 419
548 6
Innbetalinger fra salg av eierandeler tilknyttede selskaper og
felleskontrollert virksomhet
-204 -479
Utbetalinger fra kjøp av eierandeler tilknyttede selskaper og
felleskontrollert virksomhet
-492 -307
672 813 Reduksjon/salg aksjer og eierinteresser 849 737
-766 -835 Økning/kjøp aksjer og eierinteresser -846 -826
581 -265 B) Netto likviditetsendring investeringer 33 526
- 1.000 Økning i ansvarlig lånekapital 1.000 -
- -750 Reduksjon i ansvarlig lånekapital -750 -
-0 -0 Utbetalinger knyttet til eierandelskapital -21 -5
- - Innbetalinger knyttet til eierandelskapital - -
-569 -970 Utbetalt utbytte -970 -569
- - Utbetalt utbytte til ikke-kontrollerende eierinteresser -162 -113
-321 -547 Gaveutdeling -547 -321
- 476 Ny hybridkapital 476 -
-48 -60 Betalte renter hybridkapital -63 -50
7.867 16.194 Økning annen langsiktig gjeld 16.194 7.867
-7.021 -6.613 Reduksjon annen langsiktig gjeld -6.613 -7.021
-92 8.729 C) Netto likviditetsendringer finansiering 8.544 -212
-1.512 -81 A) + B) + C) Netto endringer i likvider i året -81 -1.512
2.764 1.252 Likviditetsbeholdning per 1.1 1.252 2.764
1.252 1.171 Likviditetsbeholdning ved utgangen av året 1.171 1.252
-1.512 -81 Endring -81 -1.512
Årsrapport 2022
Side av 111 224
Noter til regnskapet
Note Side
1 113 Generell informasjon
2 114 Regnskapsprinsipper
3 116 Kritiske estimater og vurderinger vedrørende bruk av regnskapsprinsipper
4 121 Segmentinformasjon
5 122 Kapitaldekning og kapitalstyring
6 124 Risikoforhold
Kredittrisiko
7 128 Kredittinstitusjoner - fordringer og gjeld
8 129 Utlån til og fordringer på kunder
9 136 Fraregning av finansielle eiendeler
10 138 Tap på utlån og garantier
11 145 Kreditteksponering for hver interne risikorating
12 147 Maksimal kreditteksponering
13 150 Kredittkvalitet per klasse av finansielle eiendeler
Markedsrisiko
14 152 Markedsrisiko knyttet til renterisiko
15 153 Markedsrisiko knyttet til valutaeksponering
Likviditetsrisiko
16 154 Likviditetsrisiko
Resultatregnskap
17 155 Netto renteinntekter
18 156 Netto provisjons- og andre inntekter
19 157 Netto resultat fra finansielle eiendeler og forpliktelser
20 158 Personalkostnader
21 159 Andre driftskostnader
22 160 Pensjon
23 164 Skatt
Balanse
24 166 Klassifisering av finansielle instrumenter
25 168 Vurdering av virkelig verdi på finansielle instrumenter
26 171 Virkelig verdi av finansielle instrumenter til amortisert kost
27 173 Sertifikater og obligasjoner
28 174 Finansielle derivater
29 176 Regnskapsmessig sikring av gjeld ved utstedelse av verdipapirer
30 178 Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser
31 181 Immaterielle eiendeler
32 182 Eiendom, anlegg og utstyr
33 184 Leieavtaler
34 187 Øvrige eiendeler
35 188 Innskudd fra og gjeld til kunder
36 189 Gjeld ved utstedelse av verdipapirer
Årsrapport 2022
Side av 112 224
37 191 Annen gjeld og forpliktelse
38 193 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
39 195 Investering i eierinteresser
Øvrige opplysninger
40 200 Oppkjøp av virksomheter og virksomhetssammenslutning
41 201 Vesentlige transaksjoner med nærstående selskaper
42 202 Eierandelskapital- og eierstruktur
43 204 Resultat per egenkapitalbevis
44 205 Hendelser etter balansedagen
Årsrapport 2022
Side av 113 224
Note 1 - Generell informasjon
Beskrivelse av virksomheten
Se presentert i årsrapporten. Dette er SpareBank1 SMN
Konsernet SpareBank 1 SMN
SpareBank 1 SMN har sitt hovedkontor i Trondheim, Søndre gate 4 . Bankens markedsområder er i hovedsak Trøndelag og
Nordvestlandet.
Konsernregnskapet for 2022 ble godkjent av styret 1. mars 2023.
Årsrapport 2022
Side av 114 224
1.
2.
3.
Årsrapport 2022
Side av 115 224
Årsrapport 2022
Side av 116 224
Årsrapport 2022
Side av 117 224
Årsrapport 2022
Side av 118 224
1.
2.
3.
Årsrapport 2022
Side av 119 224
Årsrapport 2022
Side av 120 224
Årsrapport 2022
Side av 121 224
Note 4 - Segmentinformasjon
Årsrapport 2022
Side av 122 224
Note 5 - Kapitaldekning og kapitalstyring
Kapitaldekning beregnes og rapporteres i samsvar med EUs kapitalkrav for banker og verdipapirforetak (CRR/CRD IV). SpareBank 1
SMN benytter interne målemetoder (Internal Rating Based Approach) for kredittrisiko. For foretaksporteføljene benyttes Avansert IRB.
Bruk av IRB stiller omfattende krav til bankens organisering, kompetanse, risikomodeller og risikostyringssystemer.
Per 31. desember 2022 er samlet minstekrav til ren kjernekapital 13,5 prosent. Kravet til bevaringsbuffer er 2,5 prosent,
systemrisikobufferen for norske IRB-A banker 4,5 prosent og den norske motsykliske kapitalbuffer 2,0 prosent. Disse kravene er i tillegg
til kravet om ren kjernekapital på 4,5 prosent. I tillegg har Finanstilsynet fastsatt et pilar 2-krav for SpareBank 1 SMN på 1,9 prosent, dog
minimum 1.794 millioner kroner. Fra 30. april 2022 har SpareBank 1 SMN mottatt et nytt pilar 2-krav. Satsen på 1,9 prosent er uendret,
men i tillegg må banken ha ytterligere 0,7 prosent i pilar 2-krav frem til søknad om justering av IRB-modeller er behandlet. Motsyklisk
kapitalbuffer vil øke til 2,5 prosent 31.mars 2023.
I henhold til CRR/CRDIV-forskiften kan ikke gjennomsnittlig risikovekt for engasjementer med pantesikkerhet i boligeiendom i Norge være
lavere enn 20 prosent. Per 31. desember 2022 er det både i morbank og konsern foretatt en justering for å komme opp til 20 prosent
gjennomsnittlig risikovekt. Dette er i noten presentert sammen med massemarked eiendom under kredittrisiko IRB.
Systemrisikobufferen er på 4,5 prosent for de norske engasjementene. For engasjement i andre land skal det aktuelle lands sats
benyttes. Per 31. desember 2022 er den reelle satsen for morbank og for konsern 4,5 prosent.
Motsyklisk kapitalbuffer beregnes på differensierte satser. For engasjementer i andre land benyttes den motsyklisk kapitalbuffersatsen
som er fastsatt av myndighetene i vedkommende land. Dersom landet ikke har fastsatt sats benyttes samme sats som for engasjementer
i Norge med mindre Finansdepartementet fastsetter en annen sats. Per 31. desember 2022 er både morbank og konsern under
unntaksgrensen slik at den norske satsen benyttes på alle aktuelle engasjementer.
Morbank Konsern
31.12.21 31.12.22
(mill. kr)
31.12.22 31.12.21
19.356 20.887 Sum balanseført egenkapital 25.009 23.241
-1.250 -1.726 Hybridkapital inkludert i egenkapital -1.769 -1.293
-458 -467 Utsatt skattefordel, goodwill og andre immaterielle eiendeler -947 -961
-1.517 -1.314 Fradrag for avsatt utbytte og gaver -1.314 -1.517
- - Ikke-kontrollerende eierinteresser bokført i annen egenkapital -997 -989
- - Ikke-kontrollerende eierinteresser som kan medregnes i ren kjernekapital 784 568
-41 -72 Verdijusteringer som følge av kravene om forsvarlig verdsettelse -89 -56
-495 -194 Positiv verdi av justert forventet tap etter IRB-metoden -279 -560
- - Verdiendring på sikringsinstrumenter ved kontantstrømsikring -4 3
-202 -281 Fradrag ren kjernekapital for vesentlige investeringer i finansinstitusjoner -619 -648
15.393 16.833 Sum ren kjernekapital 19.776 17.790
1.250 1.726 Fondsobligasjon 2.106 1.581
-48 -47 Fradrag kjernekapital for vesentlige investeringer i finansinstitusjoner -47 -48
16.595 18.512 Sum kjernekapital 21.835 19.322
Tilleggskapital utover kjernekapital
1.750 2.000 Ansvarlig kapital 2.523 2.226
-214 -210 Fradrag for vesentlige investeringer i finansinstitusjoner -210 -214
1.536 1.790 Sum tilleggskapital 2.312 2.011
18.130 20.301 Netto ansvarlig kapital 24.147 21.333
Årsrapport 2022
Side av 123 224
Minimumskrav ansvarlig kapital
1 049 1 148 Spesialiserte foretak 1 351 1 248
1 016 901 Foretak 923 1 030
1 400 1 379 Massemarked eiendom 2 559 2 384
93 98 Massemarked øvrig 100 95
1 000 1 249 Egenkapitalposisjoner IRB - 1
4 558 4 774 Sum kredittrisiko IRB 4 933 4 758
3 6 Stater og sentralbanker 6 4
106 82 Obligasjoner med fortrinnsrett 139 133
398 403 Institusjoner 276 299
1 187 Lokale og regionale myndigheter, offentlige foretak 207 29
188 143 Foretak 385 432
7 7 Massemarked 662 466
25 27 Engasjementer med pant i fast eiendom 109 128
279 90 Egenkapitalposisjoner 504 521
92 97 Øvrige eiendeler 162 142
1 098 1 042 Sum kredittrisiko Standardmetoden 2 450 2 154
35 27 Gjeldsrisiko 29 36
- - Egenkapitalrisiko 10 34
- - Valutarisiko og oppgjørsrisiko 1 1
433 458 Operasjonell risiko 853 817
26 30 Risiko for svekket kredittverdighet for motpart (CVA) 101 93
6 150 6 331 Minimumskrav ansvarlig kapital 8 377 7 893
76 873 79 140 Beregningsgrunnlag (RWA) 104 716 98 664
3 459 3 561 Minimumskrav ren kjernekapital, 4,5 prosent 4 712 4 440
Bufferkrav
1 922 1 978 Bevaringsbuffer, 2,5 prosent 2 618 2 467
3 459 3 561 Systemrisikobuffer, 4,5 prosent 4 712 4 440
769 1 583 Motsykliskbuffer, 2,0 prosent (1,0 prosent) 2 094 987
6 150 7 123 Sum bufferkrav til ren kjernekapital 9 424 7 893
5 784 6 149 Tilgjengelig ren kjernekapital etter bufferkrav 5 639 5 457
Kapitaldekning
20,0 % 21,3 % Ren kjernekapitaldekning 18,9 % 18,0 %
21,6 % 23,4 % Kjernekapitaldekning 20,9 % 19,6 %
23,6 % 25,7 % Kapitaldekning 23,1 % 21,6 %
Uvektet kjernekapitalandel
191 697 210 227 Balanseposter 302 617 269 857
10 782 6 234 Poster utenom balansen 7 744 11 341
-1 042 -1 061 Øvrige justeringer -1 985 -2 110
201 437 215 400 Beregningsgrunnlag for uvektet kjernekapitalandel 308 376 279 088
16 595 18 512 Kjernekapital 21 835 19 322
8,2 % 8,6 % Uvektet kjernekapitalandel (Leverage Ratio) 7,1 % 6,9 %
Årsrapport 2022
Side av 124 224
Årsrapport 2022
Side av 125 224
Årsrapport 2022
Side av 126 224
Årsrapport 2022
Side av 127 224
Årsrapport 2022
Side av 128 224
Årsrapport 2022
Side av 129 224
Årsrapport 2022
Side av 130 224
Årsrapport 2022
Side av 131 224
Årsrapport 2022
Side av 132 224
Årsrapport 2022
Side av 133 224
Årsrapport 2022
Side av 134 224
Årsrapport 2022
Side av 135 224
Årsrapport 2022
Side av 136 224
Årsrapport 2022
Side av 137 224
Årsrapport 2022
Side av 138 224
Note 10 - Tap på utlån og garantier
Årsrapport 2022
Side av 139 224
1.
2.
Årsrapport 2022
Side av 140 224
Årsrapport 2022
Side av 141 224
Årsrapport 2022
Side av 142 224
Årsrapport 2022
Side av 143 224
Årsrapport 2022
Side av 144 224
Årsrapport 2022
Side av 145 224
Årsrapport 2022
Side av 146 224
Årsrapport 2022
Side av 147 224
Årsrapport 2022
Side av 148 224
Årsrapport 2022
Side av 149 224
Årsrapport 2022
Side av 150 224
Årsrapport 2022
Side av 151 224
Årsrapport 2022
Side av 152 224
Årsrapport 2022
Side av 153 224
Årsrapport 2022
Side av 154 224
2)
Årsrapport 2022
Side av 155 224
Note 17 - Netto renteinntekter
Årsrapport 2022
Side av 156 224
Årsrapport 2022
Side av 157 224
Årsrapport 2022
Side av 158 224
Årsrapport 2022
Side av 159 224
Årsrapport 2022
Side av 160 224
Årsrapport 2022
Side av 161 224
Årsrapport 2022
Side av 162 224
Årsrapport 2022
Side av 163 224
Årsrapport 2022
Side av 164 224
Note 23 - Skatt
Årsrapport 2022
Side av 165 224
Årsrapport 2022
Side av 166 224
Note 24 - Klassifisering av finansielle instrumenter
Årsrapport 2022
Side av 167 224
Årsrapport 2022
Side av 168 224
Årsrapport 2022
Side av 169 224
Årsrapport 2022
Side av 170 224
Årsrapport 2022
Side av 171 224
Årsrapport 2022
Side av 172 224
Årsrapport 2022
Side av 173 224
Årsrapport 2022
Side av 174 224
Årsrapport 2022
Side av 175 224
Årsrapport 2022
Side av 176 224
Note 29 - Regnskapsmessig sikring av gjeld ved utstedelse av verdipapirer
Årsrapport 2022
Side av 177 224
Årsrapport 2022
Side av 178 224
Årsrapport 2022
Side av 179 224
Årsrapport 2022
Side av 180 224
Årsrapport 2022
Side av 181 224
Årsrapport 2022
Side av 182 224
Årsrapport 2022
Side av 183 224
Årsrapport 2022
Side av 184 224
Note 33 - Leieavtaler
Årsrapport 2022
Side av 185 224
Årsrapport 2022
Side av 186 224
Årsrapport 2022
Side av 187 224
Årsrapport 2022
Side av 188 224
Årsrapport 2022
Side av 189 224
Årsrapport 2022
Side av 190 224
Årsrapport 2022
Side av 191 224
Årsrapport 2022
Side av 192 224
Årsrapport 2022
Side av 193 224
Årsrapport 2022
Side av 194 224
Årsrapport 2022
Side av 195 224
Årsrapport 2022
Side av 196 224
Årsrapport 2022
Side av 197 224
Årsrapport 2022
Side av 198 224
Årsrapport 2022
Side av 199 224
Årsrapport 2022
Side av 200 224
Årsrapport 2022
Side av 201 224
Årsrapport 2022
Side av 202 224
Note 42 - Eierandelskapital- og eierstruktur
Eierandelskapital
Bankens eierandelskapital utgjør 2.596.728.860 kroner fordelt på 129 836 443 egenkapitalbevis, hvert pålydende 20,00 kroner. Per 31.
desember 2022 var det 17 007 egenkapitalbeviseiere (14 754 per 31. desember 2021).
Eierandelskapitalen er tatt opp på følgende måte (i hele kroner):
År Endring
Endring i
eierandelskapital
Total
eierandelskapital
Antall
egenkapitalbevis
1991 Rettet emisjon 525.000.000 525.000.000 5.250.000
1992 Rettet emisjon 75.000.000 600.000.000 6.000.000
2000 Ansatt emisjon 5.309.900 605.309.900 6.053.099
2001 Ansatt emisjon 4.633.300 609.943.200 6.099.432
2002 Ansatt emisjon 4.862.800 614.806.000 6.148.060
2004 Fondsemisjon 153.701.500 768.507.500 7.685.075
2005 Rettet emisjon 217.424.200 985.931.700 9.859.317
2005 Ansatt emisjon 23.850.000 1.009.781.700 10.097.817
2005 Splitt - 1.009.781.700 40.391.268
2005 Fortrinnsemisjon 252.445.425 1.262.227.125 50.489.085
2007 Utbytteemisjon 81.752.950 1.343.980.075 53.752.203
2007 Ansatt emisjon 5.420.000 1.349.400.075 53.976.003
2008 Utbytteemisjon 90.693.625 1.440.093.700 57.603.748
2008 Ansatt emisjon 6.451.450 1.446.545.150 57.861.806
2009 Fondsemisjon 289.309.025 1.735.854.175 69.434.167
2010 Ansatt emisjon 12.695.300 1.748.549.475 69.941.979
2010 Fortrinnsemisjon 624.082.675 2.372.632.150 94.905.286
2011 Fortrinnsemisjon 625.000 2.373.257.150 94.930.286
2012 Nedsettelse av pålydende -474.651.430 1.898.605.720 94.930.286
2012 Fortrinnsemisjon 569.543.400 2.468.149.120 123.407.456
2012 Ansatt emisjon 16.220.200 2.484.369.320 124.218.466
2012 Rettet emisjon 112.359.540 2.596.728.860 129.836.443
20 største eiere 31.12.2022 Antall Andel
Sparebankstiftelsen SMN 3.965.391 3,05 %
VPF Odin Norge 3.188.662 2,46 %
VPF Alfred Berg Gambak 2.987.707 2,30 %
State Street Bank and Trust Comp (nominee) 2.903.393 2,24 %
VPF Pareto Aksje Norge 2.761.418 2,13 %
Danske Invest Norske aksjer institusjon II. 2.738.645 2,11 %
State Street Bank and Trust Comp (nominee) 2.555.343 1,97 %
J. P. Morgan Chase Bank, N.A., London 2.540.860 1,96 %
VPF Eika Egenkapitalbevis 2.335.792 1,80 %
VPF Nordea Norge 2.310.642 1,78 %
Forsvarets personellservice 2.124.217 1,64 %
Pareto Invest AS 2.025.266 1,56 %
The Bank of New York Mellon SA/NV 2.014.446 1,55 %
J. P. Morgan Bank Luxembourg S.A. (nominee) 1.802.526 1,39 %
J. P. Morgan Bank Luxembourg S.A. (nominee) 1.789.621 1,38 %
MP pensjon PK 1.527.586 1,18 %
Spesialfondet Borea utbytte 1.352.771 1,04 %
VPF Nordea avkastning 1.262.576 0,97 %
VPF Alfred Berg Norge 1.185.237 0,91 %
J. P. Morgan Bank Luxembourg S.A. (nominee) 1.166.605 0,90 %
Sum 20 største eiere 44.538.704 34,30 %
Øvrige eiere 85.297.739 65,70 %
Utstedte egenkapitalbevis 129.836.443 100,00 %
Årsrapport 2022
Side av 203 224
Utbyttepolitikk
SpareBank 1 SMN sitt mål er å forvalte konsernets ressurser på en måte som gir egenkapitalbeviseierne en god, stabil og
konkurransedyktig avkastning i form av utbytte og kursstigning på egenkapitalbevisene.
Årsoverskuddet vil bli fordelt mellom eierkapitalen (egenkapitalbeviseierne) og grunnfondskapitalen (tidligere sparebankens fond) i
samsvar med deres andel av bankens egenkapital.
SpareBank 1 SMN legger til grunn at om lag halvparten av eierkapitalens andel av overskuddet utbetales som utbytte, og tilsvarende at
om lag halvparten av grunnfondskapitalens andel av overskuddet utbetales som gaver eller overføres til en stiftelse. Dette forutsatt at
soliditeten er på et tilfredsstillende nivå. Ved fastsettelse av utbyttet blir det tatt hensyn til forventet resultatutvikling i en normalisert
markedssituasjon, eksterne rammebetingelser og behov for kjernekapital.
Årsrapport 2022
Side av 204 224
Årsrapport 2022
Side av 205 224
Årsrapport 2022
Side av 206 224
Analyse av regnskapet (konsern)
Resultatanalyse, mill kr 1) 2022 2021 2020 2019 2018 2017 2016 2015 2014 2013
Renteinntekter 5.927 3.913 4.197 4.626 4.057 3.825 3 597 4 031 4 265 4 118
Rentekostnader 2.588 1.107 1.439 1.939 1.655 1.600 1 714 2 159 2 475 2 502
Rentenetto 3.339 2.805 2.759 2.687 2.403 2.225 1 883 1 872 1 790 1 616
Provisjonsinntekter 2.042 2.141 2.572 2.290 2.177 2.005 1 674 1 545 1 512 1 463
Resultat eierinteresser 442 705 681 879 423 443 423 448 527 355
Resultat finansielle investeringer -61 134 269 322 334 317 521 11 193 147
Sum inntekter 5.760 5.786 6.281 6.178 5.337 4.989 4 502 3 876 4 021 3 580
Personalkostnader 1.406 1.378 1.883 1.699 1.584 1.426 1 159 1 093 1 002 914
Andre driftskostnader 1.038 981 1.069 1.098 1.040 943 844 838 787 807
Sum kostnader 2.443 2.360 2.952 2.797 2.624 2.369 2 003 1 931 1 789 1 722
Resultat før tap 3.317 3.426 3.329 3.380 2.713 2.621 2 499 1 945 2 232 1 859
Tap på utlån og garantier -7 161 951 299 263 341 516 169 89 101
Resultat før skatt 3.324 3.266 2.378 3.081 2.450 2.279 1 983 1 776 2 143 1 758
Skatt 718 563 400 518 509 450 341 370 362 388
Resultat virksomhet holdt for salg 179 200 1 0 149 -1 4 - 1 0 30
Overskudd 2.785 2.902 1.978 2.563 2.090 1.828 1 647 1 406 1 782 1 400
Utbytte 840 970 569 840 661 571 389 292 292 227
Balanseutvikling, mill kr
Kontanter og innskudd i finansinstitusjoner 12.834 5.956 7.856 2.871 5.957 7.527 4.207 5.677 5.965 5.984
Verdipapirer og derivater 53.792 44.024 43.522 35.508 32.438 31.672 29.489 30.282 27.891 26.358
Brutto utlån 152.629 147.301 134.648 126.277 120.473 112.071 102.325 93.974 90.578 80.548
- Tapsavsetninger / Individuelle
nedskrivninger utlån
1.081 1.410 1.517 998 744 765 632 183 172 173
- Gruppevise nedskrivninger utlån 0 0 0 0 0 347 339 376 295 295
Øvrige aktiva 5.137 2.974 3.403 3.004 2.581 3.096 3.030 2.540 2.080 2.938
Eiendeler 223.312 198.845 187.912 166.662 160.705 153.254 138.080 131.914 126.047 115.360
Innskudd fra finansinstitusjoner 14.636 15.063 13.095 8.853 9.214 9.607 10.509 8.155 9.123 6.581
Innskudd fra kunder 122.010 111.286 97.529 85.917 80.615 76.476 67.168 64.090 60.680 55.927
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer
og derivater
55.781 44.241 51.098 46.541 47.251 45.537 40.390 40.569 39.254 36.806
Øvrig gjeld 3.818 3.217 3.085 2.841 2.671 1.924 1.532 1.734 1.095 1.485
Ansvarlig lånekapital 2.058 1.796 1.795 2.090 2.268 2.201 3.182 3.463 3.371 3.319
Egenkapital 25.009 23.241 21.310 20.420 18.686 17.510 15.299 13.904 12.524 11.242
Gjeld og egenakapital 223.312 198.845 187.912 166.662 160.705 153.254 138.080 131.914 126.047 115.360
Nøkkeltall
Forvaltningskapital 223.312 198.845 187.912 166.662 160.704 153.254 138.080 131.914 126.047 115.360
Gjennomsnittlig forvaltningskapital 213.112 196.229 183.428 165.154 156.992 145.948 137.060 128.355 117.794 111.843
Brutto utlån 152.629 147.301 134.648 126.277 120.473 112.071 102.325 93.974 90.578 80.548
Brutto utlån inkl. lån solgt til SB1
Boligkreditt og SB1 Næringskreditt
211.244 195.353 182.801 167.777 160.317 148.784 137.535 127.378 120.435 112.283
Brutto utlån til lønnstakere 141.833 132.894 124.461 115.036 108.131 98.697 89.402 80.725 74.087 68.591
Brutto utlån til næringsliv og offentlig
sektor
69.411 62.458 58.340 52.740 52.186 50.087 48.133 46.653 46.348 43.692
Innskudd 122.010 111.286 97.529 85.917 80.615 76.476 67.168 64.090 60.680 55.927
Innskudd fra lønnstakere 48.316 44.589 40.600 35.664 33.055 31.797 29.769 28.336 26.496 23.891
Innskudd fra næringsliv og offentlig sektor 73.693 66.697 56.928 50.253 47.561 44.678 37.398 35.754 34.184 32.036
Innskuddsdekning (Innskudd / utlån i
balansen)
80 % 76 % 72 % 68 % 67 % 68 % 66 % 68 % 67 % 69 %
Innskuddsdekning (Innskudd / utlån inkl
SB1 Boligkreditt og SB1 Næringskeditt))
58 % 57 % 53 % 51 % 50 % 51 % 49 % 50 % 50 % 50 %
Årsrapport 2022
Side av 207 224
Kapitaldekning
Ren kjernekapital 19.776 17.790 17.041 15.830 14.727 13.820 13.229 12.192 10.679 9.374
Kjernekapital 21.835 19.322 18.636 17.742 16.472 15.707 15.069 13.988 12.382 10.989
Ansvarlig kapital 24.147 21.333 20.759 19.854 18.743 17.629 17.185 16.378 14.937 12.417
Risikoveid volum 104.716 98.664 93.096 91.956 101.168 94.807 88.788 89.465 95.317 84.591
Ren kjernekapitaldekning 18,9 % 18,0 % 18,3 % 17,2 % 14,6 % 14,6 %
14,90
%
13,63
%
11,20
%
11,08
%
Kjernekapitaldekning 20,9 % 19,6 % 20,0 % 19,3 % 16,3 % 16,6 %
16,97
%
15,63
%
12,99
%
12,99
%
Kapitaldekning 23,1 % 21,6 % 22,3 % 21,6 % 18,5 % 18,6 %
19,36
%
18,31
%
15,67
%
14,68
%
Uvektet kjernekapitalandel (Leverage
Ratio)
7,1 % 6,9 % 7,1 % 7,5 % 7,4 % 7,2 % 7,4 % 6,7 % 6,0 %
Kostnader i % av inntekter 42 % 41 % 47 % 45 % 49 % 47 % 44 % 50 % 44 % 48 %
Tapsprosent utlån (inkl lån solgt til SB1
Boligkreditt og SB1 Næringskreditt)
0,00 % 0,09 % 0,54 % 0,18 % 0,17 % 0,23 % 0,39 % 0,14 % 0,08 % 0,09 %
Egenkapitalavkastning 12,3 % 13,5 % 10,0 % 13,7 % 12,2 % 11,5 % 11,3 % 10,7 % 15,1 % 13,3 %
Utlånsvekst (brutto utlån inkl lån solgt til
SB1 Boligkreditt og SB1 Næringskreditt)
8,1 % 6,9 % 9,0 % 4,7 % 7,8 % 8,2 % 8,0 % 5,8 % 7,3 % 7,0 %
Innskuddsvekst 9,6 % 14,1 % 13,5 % 6,6 % 5,4 % 13,9 % 4,8 % 5,6 % 8,5 % 7,0 %
Antall ansatte
1)
1.498 1.449 1.653 1.654 1.588 1.482 1.328 1.298 1.273 1238
Antall årsverk
1)
1.432 1.340 1.560 1.509 1.493 1.403 1.254 1.208 1.192 1159
Antall bankkontor 40 40 45 46 48 48 48 49 49 50
1)
Historikk for 2021 er omarbeidet etter at datterselskapet SpareBank 1 Markets er reklassifisert til holdt for salg fra
Q4 2022. Se nærmere informasjon i note 3. Historikk for tidligere år er ikke omarbeidet.
Tilsvarende er tall for ansatte og årsverk for 2022 og 2021 ekskl. ansatte i SpareBank 1 Markets.
Resultat per år
Årsrapport 2022
Side av 208 224
Kapitaldekning i prosent
Utlån - innskudd (mrd kroner)
Årsrapport 2022
Side av 209 224
Årsverksutvikling
Tap på utlån
Årsrapport 2022
Side av 210 224
Utbytte og resultat per egenkapitalbevis
Årsrapport 2022
Side av 211 224
Erklæring i henhold til verdipapirhandellovens § 5-5
Erklæring fra styret og konsernsjef
Vi erklærer etter beste overbevisning at
årsregnskapet for morbanken og konsernet for 2022 er utarbeidet i samsvar med IFRS som fastsatt av
EU, med de tilleggsopplysninger som følger av regnskapsloven
årsregnskapsopplysningene gir et rettvisende bilde av morbanken og konsernets eiendeler, gjeld,
finansielle stilling og resultat som helhet samt at
årsberetningen gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til morbanken og
konsernet, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer konsernet
står overfor.
Trondheim, 1. mars 2023
Styret i SpareBank 1 SMN
Kjell Bjordal Christian Stav Morten Loktu
Styrets leder Nestleder
Mette Kamsvåg Tonje Eskeland Foss Eli Skrøvset
Freddy Aursø Christina Straub Inge Lindseth
Ansatterepresentant Ansatterepresentant
Jan-Frode Janson
Konsernsjef
PricewaterhouseCoopers AS, Brattørkaia 17B, Postboks 6365 Torgard, NO-7492 Trondheim
T: 02316, org. no.: 987 009 713 MVA, www.pwc.no
Statsautoriserte revisorer, medlemmer av Den norske Revisorforening og autorisert regnskapsførerselskap
Til representantskapet i SpareBank 1 SMN
Uavhengig revisors beretning
Uttalelse om årsregnskapet
Konklusjon
Vi har revidert årsregnskapet for SpareBank 1 SMN, som består av:
x selskapsregnskapet, som består av balanse per 31. desember 2022, resultatregnskap,
totalresultat, oppstilling over endring i egenkapital og kontantstrømoppstilling for
regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et
sammendrag av viktige regnskapsprinsipper, og
x konsernregnskapet, som består av balanse per 31. desember 2022, resultatregnskap,
totalresultat, oppstilling over endring i egenkapital og kontantstrømoppstilling for
regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et
sammendrag av viktige regnskapsprinsipper.
Etter vår mening
x oppfyller årsregnskapet gjeldende lovkrav,
x gir selskapsregnskapet et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling per 31. desember
2022 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i
samsvar med International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU, og
x gir konsernregnskapet et rettvisende bilde av konsernets finansielle stilling per 31. desember
2022 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i
samsvar med International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU.
Vår konklusjon er konsistent med vår tilleggsrapport til revisjonsutvalget.
Grunnlag for konklusjonen
Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre
oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og
plikter ved revisjonen av årsregnskapet. Vi er uavhengige av selskapet og konsernet i samsvar med
kravene i relevante lover og forskrifter i Norge og International Code of Ethics for Professional
Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics
Standards Board for Accountants (IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i
samsvar med disse kravene. Innhentet revisjonsbevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og
hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.
Vi er ikke kjent med at vi har levert tjenester som er i strid med forbudet i revisjonsforordningen (EU)
No 537/2014 artikkel 5 nr. 1.
Vi har vært revisor for SpareBank 1 SMN sammenhengende i 4 år fra valget i representantskapet den
22. november 2018 for regnskapsåret 2019.
2 / 6
Sentrale forhold ved revisjonen
Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold vi mener var av størst betydning ved revisjonen av
årsregnskapet for 2022. Disse forholdene ble håndtert ved revisjonens utførelse og da vi dannet oss
vår mening om årsregnskapet som helhet, og vi konkluderer ikke særskilt på disse forholdene.
Virksomheten har i hovedsak vært uendret sammenlignet med fjoråret. Det har ikke vært regulatoriske
endringer, transaksjoner eller hendelser av vesentlig betydning som har ledet til nye fokusområder.
Verdien av utlån til kunder har samme karakteristika og risikoer i år som i fjor, og har følgelig vært et
viktig fokusområde i vår revisjon også i 2022.
Sentrale forhold ved revisjonen
Hvordan vi i vår revisjon håndterte sentrale
forhold ved revisjonen
Verdien av utlån til kunder
Utlån utgjør en betydelig andel av verdien
av eiendelene i balansen. Vurdering av
nedskrivninger er basert på et modellbaser
t
rammeverk med elementer som krever at
ledelsen bruker skjønn. Rammeverket er
komplekst og omfatter store mengder data
og skjønnsmessige parametere.
Vi fokuserte på verdsettelsen av utlån på
grunn av betydningen
avsetnings-
vurderingene har for verdien, og det faktum
at bruk av skjønn har en potensiell virkning
på resultatet for perioden. I tillegg er det en
iboende risiko for feil på grunn av
kompleksiteten og mengden data som
benyttes i modellen.
Bruk av tapsmode
ller for å beregne
forventet kredittap innebærer bruk av
skjønn. Vi har særlig fokusert på:
x Klassifisering av porteføljene etter risiko
og type segment,
x
Identifisering av lån hvor det har vært
en vesentlig økning i kredittrisiko,
x
Hvordan lånene blir kategorisert i ulike
trinn,
x Ulike parametere som sannsynlighet for
mislighold, tap ved mislighold og
tapsscenarioer.
I tillegg foretas individuelle avsetninger for
utlån hvor det foreligger objektive
indikasjoner på verdifall. Vurderingene
krever at ledelsen bru
ker skjønn.
Ved vår revisjon av avsetninger til tap på utlån
vurderte og testet vi utformingen og effektiviteten av
kontroller for kvalitetssikring av anvendte
forutsetninger og beregningsmetoder. Videre testet
vi detaljer både i avsetningene beregnet ved bruk av
modellen og i avsetningene som er beregnet
individuelt.
For utlån hvor det ikke forelå objektive indikasjoner
på verdifall ble nedskrivningsbeløp beregnet for
grupper av utlån basert på et modellverk. Vi testet
modellverket og tok stilling til relevansen og
rimeligheten av viktige forutsetninger som var
benyttet i beregningen.
Vi opparbeidet oss en detaljert forståelse av
prosessen og testet relevante kontroller rettet mot å
sikre:
x Kalkulasjoner og metode som ble benyttet,
x At modellen som ble benyttet var i henhold til
rammeverket og at modellen virket som den
skulle, og
x Påliteligheten og nøyaktigheten av data som blir
benyttet i modellen.
Vår testing av kontrollene ga ingen indikasjoner på
vesentlige feil i modellen eller avvik fra IFRS 9.
Vårt arbeid omfattet tester rettet mot selskapets
finansielle rapporteringssystemer relevant for
finansiell rapportering. Selskapet benytter eksterne
serviceleverandører for å drifte enkelte sentrale
kjerne IT-systemer. Revisor hos de relevante
service-organisasjonene er benyttet til å evaluere
3 / 6
Note 3, note 6, note 8, og note 10 til
regnskapet er relevante for beskrivelsen av
selskapets tapsmodell og for hvordan
selskapet estimerer sine tapsavsetninger
etter IFRS 9.
design og effektivitet av- og teste etablerte kontroller
som skal sikre integriteten av IT-systemene som er
relevante for finansiell rapportering. Revisor har i
den forbindelse avgitt rapporter som blant annet
omfattet testing om sentrale beregninger foretatt av
kjernesystemene ble utført i tråd med
forventningene, herunder renteberegninger og
amortiseringer. Testingen omfattet dessuten
integriteten av data, endringer av og tilgang til
systemene.
For å kunne legge informasjonen i reviso
rs rapporter
til grunn for våre vurderinger, forsikret vi oss om
revisorens kompetanse og objektivitet, og vi
gjennomgikk tilsendte rapporter og vurderte mulige
avvik og tiltak. Våre vurderinger underbygger at vi
kunne legge til grunn at dataene som håndteres i-
og beregningene som foretas av selskapets
eksterne kjernesystem var pålitelige.
For utlån hvor det forelå objektive indikasjoner på
verdifall og hvor nedskrivningsbeløpet var individuelt
beregnet testet vi et utvalg ved å vurdere de
estimerte fremtidige kontantstrømmene ledelsen
hadde lagt til grunn for å underbygge beregningen
av avsetnings-beløpet. Vi utfordret de
forutsetningene ledelsen hadde lagt til grunn ved å
intervjue kredittmedarbeidere og ledelsen om den
informasjonen som ble innhentet fra kunder og
hvordan påliteligheten av den informasjonen ble
vurdert. Vi sammenlignet forutsetningene med
ekstern dokumentasjon der dette var tilgjengelig.
Det fremgår av årsrapporten at reduserte tap i stor
grad er innen offshore. Hovedvekten av de
individuelle engasjementer som er valgt ut for
detaljert testing er fra offshore segmentet. Vi har for
disse kontrollert vesentlige faktorer i modellen, som
rater, utnyttelsesnivåer og realisasjonsverdier. Ut
over offshore engasjementer har vi videre testet om
utlån med individuelle tapsavsetninger var riktig
klassifisert i modellen og vurdert rimeligheten av de
totale tapsavsetningene. Resultatet av vår testing
viste at ledelsen hadde benyttet rimelige
forutsetninger i beregningen av avsetningsbeløpene.
Vi har lest de relevante notene og fant at
informasjonen der var tilstrekkelig.
4 / 6
Øvrig informasjon
Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlige for informasjonen i årsberetningen og annen øvrig
informasjon som er publisert sammen med årsregnskapet. Øvrig informasjon omfatter informasjon i
årsrapporten bortsett fra årsregnskapet og den tilhørende revisjonsberetningen. Vår konklusjon om
årsregnskapet ovenfor dekker verken informasjonen i årsberetningen eller annen øvrig informasjon.
I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese årsberetningen og annen
øvrig informasjon. Formålet er å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom
årsberetningen, annen øvrig informasjon og årsregnskapet og den kunnskap vi har opparbeidet oss
under revisjonen av årsregnskapet, eller hvorvidt informasjon i årsberetningen og annen øvrig
informasjon ellers fremstår som vesentlig feil. Vi har plikt til å rapportere dersom årsberetningen eller
annen øvrig informasjon fremstår som vesentlig feil. Vi har ingenting å rapportere i så henseende.
Basert på kunnskapen vi har opparbeidet oss i revisjonen, mener vi at årsberetningen
x er konsistent med årsregnskapet og
x inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav.
Vår uttalelse om årsberetningen gjelder tilsvarende for redegjørelser om foretaksstyring og
samfunnsansvar.
Ledelsens ansvar for årsregnskapet
Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med
International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU. Ledelsen er også ansvarlig for slik
intern kontroll som den finner nødvendig for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder
vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil.
Ved utarbeidelsen av årsregnskapet er ledelsen ansvarlig for å ta standpunkt til selskapets og
konsernets evne til fortsatt drift og opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om
fortsatt drift skal legges til grunn for årsregnskapet med mindre ledelsen enten har til hensikt å avvikle
konsernet eller å legge ned virksomheten, eller ikke har noe realistisk alternativ til dette.
Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet
Vårt mål er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig
feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning
som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti
for at en revisjon utført i samsvar med ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon.
Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon er å anse
som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke de
økonomiske beslutningene som brukerne foretar på grunnlag av årsregnskapet.
Som del av en revisjon i samsvar med ISA-ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell
skepsis gjennom hele revisjonen. I tillegg:
x identifiserer og vurderer vi risikoen for vesentlig feilinformasjon i regnskapet, enten det skyldes
misligheter eller utilsiktede feil. Vi utformer og gjennomfører revisjonshandlinger for å håndtere
slike risikoer, og innhenter revisjonsbevis som er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag
for vår konklusjon. Risikoen for at vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir
avdekket, er høyere enn for feilinformasjon som skyldes utilsiktede feil, siden misligheter kan
innebære samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring
5 / 6
av internkontroll.
x opparbeider vi oss en forståelse av intern kontroll som er relevant for revisjonen, for å utforme
revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk
for en mening om effektiviteten av selskapets og konsernets interne kontroll.
x evaluerer vi om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om
regnskapsestimatene og tilhørende noteopplysninger utarbeidet av ledelsen er rimelige.
x konkluderer vi på om ledelsens bruk av fortsatt drift-forutsetningen er hensiktsmessig, og,
basert på innhentede revisjonsbevis, hvorvidt det foreligger vesentlig usikkerhet knyttet til
hendelser eller forhold som kan skape tvil av betydning om selskapets og konsernets evne til
fortsatt drift. Dersom vi konkluderer med at det eksisterer vesentlig usikkerhet, kreves det at vi
i revisjonsberetningen henleder oppmerksomheten på tilleggsopplysningene i årsregnskapet,
eller, dersom slike tilleggsopplysninger ikke er tilstrekkelige, at vi modifiserer vår konklusjon.
Våre konklusjoner er basert på revisjonsbevis innhentet frem til datoen for
revisjonsberetningen. Etterfølgende hendelser eller forhold kan imidlertid medføre at selskapet
og konsernet ikke kan fortsette driften.
x evaluerer vi den samlede presentasjonen, strukturen og innholdet i årsregnskapet, inkludert
tilleggsopplysningene, og hvorvidt årsregnskapet gir uttrykk for de underliggende
transaksjonene og hendelsene på en måte som gir et rettvisende bilde.
x innhenter vi tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis vedrørende den finansielle
informasjonen til enhetene eller forretningsområdene i konsernet for å kunne gi uttrykk for en
mening om konsernregnskapet. Vi er ansvarlige for å lede, følge opp og gjennomføre
konsernrevisjonen. Vi har eneansvar for vår konklusjon om konsernregnskapet.
Vi kommuniserer med styret blant annet om det planlagte innholdet i og tidspunkt for revisjonsarbeidet
og eventuelle vesentlige funn i revisjonen, herunder vesentlige svakheter i intern kontroll som vi
avdekker gjennom revisjonen.
Vi avgir en uttalelse til revisjonsutvalget om at vi har etterlevd relevante etiske krav til uavhengighet,
og kommuniserer med dem alle relasjoner og andre forhold som med rimelighet kan tenkes å kunne
påvirke vår uavhengighet, og, der det er relevant, om tilhørende forholdsregler.
Av de forholdene vi har kommunisert med styret, tar vi standpunkt til hvilke som var av størst
betydning for revisjonen av årsregnskapet for den aktuelle perioden, og som derfor er sentrale forhold
ved revisjonen. Vi beskriver disse forholdene i revisjonsberetningen med mindre lov eller forskrift
hindrer offentliggjøring av forholdet, eller dersom vi, i ekstremt sjeldne tilfeller, beslutter at forholdet
ikke skal omtales i revisjonsberetningen siden de negative konsekvensene ved å gjøre dette med
rimelighet må forventes å oppveie allmennhetens interesse av at forholdet blir omtalt.
6 / 6
Uttalelse om andre lovmessige krav
Uttalelse om etterlevelse av krav om felles elektronisk rapporteringsformat (ESEF)
Konklusjon
Som en del av revisjonen av årsregnskapet for SpareBank 1 SMN har vi utført et attestasjonsoppdrag
for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som inngår i årsrapporten med filnavn
SB1SMN-2022-12-31-nb i det alt vesentlige er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i delegert
kommisjonsforordning (EU) 2019/815 om et felles elektronisk rapporteringsformat (ESEF-regelverket)
etter forskrift gitt med hjemmel i verdipapirhandelloven § 5-5, som inneholder krav til utarbeidelse av
årsrapporten i XHTML-format og iXBRL-markering av konsernregnskapet.
Etter vår mening er årsregnskapet som inngår i årsrapporten i det alt vesentlige utarbeidet i
overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket.
Ledelsens ansvar
Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsrapporten i overensstemmelse med ESEF-regelverket.
Ansvaret omfatter en hensiktsmessig prosess, og slik intern kontroll ledelsen finner nødvendig.
Revisors oppgaver og plikter
For beskrivelse av revisors oppgaver og plikter ved attestasjonen av ESEF-rapporteringen, vises det
til:
https://revisorforeningen.no/revisjonsberetninger
Trondheim, 1. mars 2023
PricewaterhouseCoopers AS
Rune Kenneth S. Lædre
Statsautorisert revisor
(elektronisk signert)
4JHOFST
/BNF
This document package contains:
- $MPTJOHQBHF (this page)
- The original document(s)
- The electronic signatures. These are not visible in the
document, but are electronically integrated.
This file is sealed with a digital signature.
The seal is a guarantee for the authenticity
of the document.
.FUIPE
%BUF
2023-03-02 16:57
BANKID
Lædre, Rune Kenneth Snæbjörnsson
Revisjonsberetning
Årsrapport 2022
Side av 213 224
Vedlegg
Energi- og klimaregnskap 2022
SpareBank 1 SMN
Vår motivasjon og utvikling
Konsernet vårt har et samfunnsansvar, og en del av samfunnsansvaret er å stimulere til en bærekraftig
utvikling av Midt-Norge. Det innebærer blant annet å være en pådriver for grønn omstilling og en
veiviser for ansvarlig forretningskultur. Konsernets langsiktige målsetning er å oppnå netto nullutslipp
innen 2050 og halvere klimafotavtrykket innen 2030. Dette tilsvarer en utslippsreduksjon på 8% per år i
daglig drift. For utlånsporteføljen er vi i gang med å etablere overgangsplaner på bransjenivå som viser
estimerte utslippsbaner mot 2050. SpareBank 1 SMN er en viktig bidragsyter i å nå konsernets
langsiktige reduksjonsmål.
Gjennom årlig rapportering ønsker vi å sette våre interessenter i stand til å forstå vår påvirkning, og gi
de muligheten til å sammenligne transparent og pålitelig informasjon på tvers av selskaper og
rapporteringsår. Hos oss kartlegges klimagassutslipp, herunder nøkkeltall, i sanntid ved hjelp av våre
interne styringssystem, og skal gjøre oss i stand til å evaluere effekten av våre tiltak kontinuerlig.
Hensikten med rapporteringen er å vise våre interessenter en oversikt over vårt klimagassutslipp (GHG-
utslipp), beregnet i tonn CO
2
-ekvivalenter (tCO
2
e), og er en integrert del av vår bærekraftsstrategi
1
.
Energi- og klimaregnskapet, og datagrunnlaget som ligger bak, har i flere år vært vårt viktigste verktøy i
arbeidet med å identifisere vesentlige utslippskilder, iverksette konkrete tiltak for å redusere
klimagassutslipp og måle resultatet av disse tiltakene over tid. Bank- og finansbransjen er en bransje
med begrensede direkte utslipp, og vi erkjenner at vårt bidrag til et lavutslippssamfunn vil være både
gjennom å redusere egne utslipp, men også gjennom aktiv påvirkning av våre kunder og leverandører.
Vi har siden 2019 forbedret vår rapportering av klimagassutslipp. I 2022 har vi for første gang utarbeidet
et energi- og klimaregnskap hvor klimagassutslippene knyttet til vår utlånsportefølje er inkludert. I
tillegg til å benytte oss av intern kompetanse, har vi også i år valgt å samarbeide med datterselskapet
SpareBank 1 Regnskapshuset SMN AS og Asplan Viak AS som bidragsytere til utarbeidelse av energi- og
klimaregnskapet. Kombinasjonen høy kompetanse og kjennskap til SpareBank 1 SMN har som hensikt å
sikre presise estimater og konsistens i beregning av vår totale klimapåvirkning. Kombinasjonen av
kompetanse og kunnskap skal også gjøre det mulig for oss å benytte underliggende datagrunnlag og
energi- og klimaregnskap som input i virksomhetsstyring og interne prosesser for kontinuerlig utvikling
og måling.
Datagrunnlag og rapporteringsstandard
Datagrunnlaget som benyttes i energi- og klimaregnskapet stammer fra både interne og eksterne kilder,
og blir omregnet til tCO
2
e i henhold til GWP-verdiene i IPCC AR5. Energi- og klimaregnskapet er
utarbeidet i henhold til Greenhouse Gas Protocol (GHG protokollen), dens standarder, anbefalinger og
rettledninger. Standardene som er benyttet er den overordnede rapporteringsstandarden «GHG
Protocol Corporate Accounting and Reporting Standard», og rettledningene for Scope 2 og Scope 3,
henholdsvis «GHG Protocol Scope 2 Guidance» og «The Corporate Value Chain (Scope 3) Accounting
and Reporting Standard». GHG protokollen er valgt som rapporteringsstandard på bakgrunn av dens
internasjonale anerkjennelse og dens bidrag til å sikre relevant, sannferdig, sammenlignbar og forståelig
informasjon om våre klimagassutslipp.
GHG-Protokollen har også presedens i standardene for rapportering på klimagassutslipp (European
Sustainability Reporting Standards (ESRS)) som nå er vedtatt av EU-kommisjonen og utarbeidet av
European Financial Reporting Advisory Group (EFRAG). For å forberede oss på fremtidige
rapporteringskrav som følger av innlemmelsen av Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD),
og rapporteringskravene i ESRS som treffer børsnoterte foretak i 2024 har vi i år forsøkt å etterleve flere
av kravene i utkastet til «
ESRS E1 - Climate Change» i årets rapportering
2
.
1. https://www.sparebank1.no/content/dam/SB1/bank/smn/om-oss/Barekraft/smn-barekraftsstrategi-i-smn-okt22.pdf 2. Corporate Sustainability Reporting Directive ble vedtatt i EU Q4 2022. Det er forventet at Norge vil følge tidslinjen til EU ved
innlemmelse av CSRD gjennom EØS-avtalen.
Energi- og klimaregnskap
Endringene i klimagassutslipp kan oppsummeres i fem punkter:
1. Vi har i 2022 samlet inn primærdata på elektrisitet
2. Aktiviteten vår har i 2022 økt sammenlignet med 2021
3. Vi har i 2022 estimert utlånsporteføljen vår ihht. PCAF
4. Vi har inkludert og estimert flere regnskapskonti
5
5. Vi har endret beregningsmetodikk
Som et steg i vår forbedring har vi i 2022 gjennomført en
modellendring fra Klimakost EU28 til Klimakost FIGARO.
Modellendringen fører til betydelige utslippsøkninger i Scope 3
oppstrøm, og vi har delt inn endringene i «Reelle
utslippsendringer» og «Utslippsendring av modellendring»
4
.
Basisåret (2019) er beregnet med like forutsetninger som
rapporteringsåret for å til enhver tid muliggjøre en konsistent
sammenligning.
1. Se side 9 for forklaring av Klimakost FIGARO-modell
2. Se side 9 for forklaring av Klimakost EU28-modell
3. Klimagassutslipp på Lønnstakere (boliglån) er estimert basert på
finansierte bygg.
4. Se side 6 for oversikt over reelle utslippsendringer og utslippsendring av
modellendring.
5. Nye utslippsberegnede konto har netto redusert utslippet (oppstrøm)
med 98,78 tCO2e i 2022.
SpareBank 1 SMN
Basisår
(2019)
Fjorår
(2021)
Rapporteringsår
(2022)
Endring
2022 / 2021
Målsetning
2030
Endring
2022 / 2019
Scope 1 GHG-utslipp
Klimakost (FIGARO)
2
Klimakost (EU28)
1
Klimakost (FIGARO)
2
Total netto Scope 1 GHG-utslipp (tCO
2
e) 0 0 0 0 0
0
Scope 2 GHG-utslipp
Netto megawatt-timer (mWh) forbrukt
2 371,02 2 669,24 2 762,18 3,48 % 947,55
16,50 %
Total netto lokasjonsbasert Scope 2 GHG-utslipp (tCO
2
e) 322,46 363,02 375,66 3,48 % 193,48
16,50 %
Total netto markedsbasert Scope 2 GHG-utslipp (tCO
2
e) 938,92 1 081,04 684,89 -36,65 % 563,35
-27,06 %
Scope 3 GHG-utslipp
Total netto Scope 3 oppstrøm GHG-utslipp (tCO
2
e) 15 474,67 9 359,23 14 764,22 57,75 % 6 184,26
-4,59 %
Kjøpte varer og tjenester
11 151,17 7 995,19 11 876,13 48,54 % 4 456,42
6,50 %
Kapitalvarer
1 319,96 579,16 1 034,13 78,56 % 527,50
-21,65 %
Transport og distribusjon
670,89 260,26 317,22 21,89 % 268,11
-52,72 %
Avfall som følge av operasjoner
51,36 36,38 35,69 -1,90 % 20,52
-30,50 %
Forretningsreiser
2 281,30 488,24 1 501,04 207,44 % 1 368,78
-34,20 %
Total netto Scope 3 nedstrøm GHG-utslipp (tCO
2
e)
N/A 1 000 703,76 1 053 525,68 5,28 % N/A
N/A
Finansierte utslipp
N/A 1 000 703,76 1 053 525,68 5,28 % N/A
N/A
Jordbruk og skogbruk
N/A 478 168,46 544 194,41 13,81 % N/A
N/A
Fiske og fangst
N/A 59 324,31 38 158,43 -35,68 % N/A
N/A
Havbruk
N/A 14 340,68 14 842,38 3,50 % N/A
N/A
Industri og bergverk
N/A 28 355,77 28 228,29 -0,45 % N/A
N/A
Bygg, anlegg, kraft og vannforsyning
N/A 6 132,46 9 387,96 53,09 % N/A
N/A
Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet
N/A 18 498,17 21 740,27 17,53 % N/A
N/A
Sjøfart og offshore
N/A 157 741,22 219 144,30 38,93 % N/A
N/A
Eiendomsdrift
N/A 5 885,08 6 411,93 8,95 % N/A
N/A
Forretningsmessig tjenesteyting
N/A 16 465,73 16 175,59 -1,76 % N/A
N/A
Transport og annen tjenesteytende virksomhet
N/A 192 935,52 134 548,53 -30,26 % N/A
N/A
Offentlig forvaltning
N/A 1,86 1,25 -32,98 % N/A
N/A
Øvrige sektorer
N/A 6 487,93 5 126,77 -20,98 % N/A
N/A
Lønnstakere (Boliglån)
3
N/A 16 366,56 15 565,56 -4,89 % N/A
N/A
Totale GHG-utslipp
Totale GHG-utslipp (lokasjonsbasert) (tCO
2
e)
N/A 1 010 426,00 1 068 665,55 5,76 % N/A
N/A
Totale GHG-utslipp (markedsbasert) (tCO
2
e)
N/A 1 011 144,03 1 068 974,79 5,72 % N/A
N/A
Beregningsmetodikk og forutsetninger
Vi jobber systematisk og målrettet for å forstå påvirkningen av vår finansielle virksomhet på lokale og
internasjonale omgivelser. Som en del av dette målrettede arbeidet introduserte SpareBank 1 SMN-
konsernet i 2021 Klimakost
1
som en ny beregningsmetodikk for å beregne selskapets direkte- og
indirekte klimagassutslipp. I 2022 har vi tatt ekstra steg i å forstå vår totale klimapåvirkning. I utgangen
av 2021 ble SpareBank 1 SMN medlem av Partnership for Carbon Accounting Financials (PCAF), et
globalt samarbeid mellom finansinstitusjoner for å harmonisere estimering, måling og opplysninger om
klimagassutslipp knyttet til sine utlånsporteføljer. Medlemskapet forplikter oss til å estimere og
offentliggjøre våre finansierte klimagassutslipp innen tre år. Vi har i 2022 - ett år etter vår forpliktelse -
estimert og offentliggjort våre nedstrømsutslipp forårsaket av vår utlånsportefølje på 185 MRDNOK i
2021 og 199,6 MRDNOK i 2022.
Deler av vår utlånsportefølje (målt i NOK) inngår i konsernkonto-ordningen
Cashpool. Utslippseffekten
av Cashpool er 0, men gir et avvik i utlånsvolum sammenlignet med vår finansielle rapportering på
bakgrunn av ulik behandling.
Estimering av klimagassutslipp knyttet til våre finansierte utslipp er basert på PCAF sin metodikk, en
metodikk anerkjent av GHG-protokollen og datakvaliteten på estimatene strekker seg fra 1 (basert på
kundens egne data) til 5 (basert på rene estimater). Vi jobber kontinuerlig med å øke datakvaliteten på
utslippsestimatene, men begrenses av mangel på tilgang til reliable data. Vi er i gang med å utvikle
overgangsplaner mot netto nullutslipp for bransjer vi finansierer, hvor de mest utslippsintensive
prioriteres først.
Det er innhentet primærdata om bunkersbruk i fiskeriporteføljen vår for 2021, noe som øker
datakvaliteten på estimatene betraktelig. Informasjon om bunkersbruk er ennå ikke tilgjengelig for
2022, og reduksjon av klimagassutslipp er ikke nødvendigvis et uttrykk for faktisk reduksjon, men et
resultat av lavere datakvalitet.
Dsdsds
Jordbruk og skogbruk er bransjen som står for størst andel klimagassutslipp i vår utlånsportefølje
(47,78 % i 2021, 51,65 % i 2022). I 2022 har vi foretatt inngående analyser i samarbeid med Asplan Viak
for å øke presisjonsnivået på disse estimatene, hvor vi har estimert klimagassutslippet til hvert
gårdsbruk ved hjelp av data i produksjonstilskuddsregisteret. Registeret inneholder data om antall dyr,
produksjon og forvaltet areal.
Vi er i gang med å samle inn primærdata på øvrige bransjer for å øke datakvaliteten. Se tabellen
nedenfor for en komplett oversikt over estimatenes datakvalitet.
For å beregne direkte og indirekte klimagassutslipp som ikke omfatter finansierte nedstrømsutslipp, har
vi også i år benyttet oss av
Klimakost, et vitenskapelig beregningsverktøy utviklet av Asplan Viak. Dette
beregningsverktøyet er benyttet til å beregne klimagassutslipp for basisåret, fjoråret og inneværende
rapporteringsår. Basisåret for sammenligning er satt til 2019, og er beregnet med like forutsetninger
som rapporteringsåret.
Alle oppstrømsutslipp i 2021 er beregnet med bakgrunn i Klimakost basert på EU-data, og gjør en
forenkling som fører til at alt innkjøp utenfor EU blir beregnet som om det har opphav i EU-teknologi.
For å øke presisjonsnivået på datagrunnlaget har vi i år beregnet utslipp utenfor EU med Asplan Viak sin
FIGARO-modell
2
. FIGARO beregner varer og tjenester med opphav utenfor EU med dens tilhørende
teknologi, og synliggjør områder hvor vi har mulighet til å redusere vårt indirekte utslipp og iverksette
hensiktsmessige handlingsplaner. Dette er videre delt opp i «Reell endring» og «Modellendring» for å
fremheve hvorvidt utslippsøkning eller utslippsreduksjon er et resultat av forbedring eller
estimatendring. Nøkkeltallsberegninger knyttet til våre utslipp kan finnes på side 6, 7 og 8.
Tabell 1: Estimatenes datakvalitet
2. Se side 9 for en forklaring av FIGARO.
1. Se side 9 for en forklaring av Klimakost.
2021 2022 2021 2022
Jordbruk og skogbruk 3,3 3,4 Eiendomsdrift 4,2 4,2
Fiske og fangst 2,6 4,2 Forretningsmessig tjenesteyting 4,4 4,3
Havbruk 4,0 4,0 Transport og annen tjenesteytende virksomhet 4,1 4,1
Industri og bergverk 4,0 4,0 Offentlig forvaltning 5,0 5,0
Bygg, anlegg, kraft og vannforsyning 4,2 4,3 Øvrige sektorer 4,2 4,3
Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet 4,1 4,1 Lønnstakere 3,0 3,0
Sjøfart og offshore 4,1 4,2
PCAF data quality score PCAF data quality score
Beregningsmetodikk og forutsetninger forts.
Klimakost benyttes av samtlige selskaper i konsernet, og skal bidra til å vise et detaljert bilde av våre
vesentlige utslippskilder. For å øke presisjonsnivået beregnes indirekte utslipp i Scope 2 «bottom-up»
med primærdata fra leverandører. På utslippskilder hvor primærdata er vanskelig å oppdrive er
klimagassutslippene kostnadsestimert med en «spend-based method». Kombinasjonen av primærdata
og kostnadsbaserte estimater skal bidra til å danne et komplett bilde av våre klimagassutslipp, samtidig
som det gjør det mulig å rette konkrete tiltak mot de vesentligste kildene til klimagassutslipp.
Klimagassutslipp i Scope 2 er beregnet ved å benytte primærdata fra strømmålere på selskapets 40
lokasjoner. På de få lokasjonene hvor kWh-data har vært vanskelig å oppdrive har vi benyttet en
gjennomsnittsberegning på kWh/m2 for de lokasjonene vi har innhentet kWh-data på som proxy.
Denne gjennomsnittsberegningen multipliseres med lokasjonens m2 for å finne ut kWh-pådrag på ikke-
målte lokasjoner. Av totalt kWh-forbruk i 2021 er 80,98 % målt og 19,02 % er stipulert basert på
vektede gjennomsnittsberegninger av målt forbruk. Av totalt kWh-forbruk i 2022 er 80,92 % målt kWh-
data og 19,08 % er stipulert basert på vektede gjennomsnittsberegninger av målt forbruk.
Vi vedtok i 2022 en målsetning om at all innkjøpt energi skal være 100 % fornybar, og har med det kjøpt
opprinnelsesgarantier (GoO) fra
Fjordkraft for 38,78 % av kWh-forbruket i 2022 (1 071 074 kWh). Det
lokasjonsbaserte utslipp knyttet til disse er lik det markedsbaserte utslippet (0 tCO
2
e).
Lokasjonsbaserte utslipp i Scope 2 er beregnet basert på klimadeklarasjon for fysisk levert strøm ihht.
NS3720. NS3720 skiller mellom v1 og v2 strømmiks, hvor v1 er estimert snitt for norsk miks perioden
2015-2075 og v2 er estimert snitt for EU miks perioden 2015-2075. Vi erkjenner at Norge er koblet
sammen med flere land i strømsystemet, og har av den grunn valgt å benytte oss av v2, subsidiært sett
«nordisk supply-miks», for å estimere den sannsynlige klimaeffekten av våre energisparende tiltak.
Lokasjonsbaserte utslipp blir beregnet med en faktor som gir utslipp på 136 gCO
2
e/kWh.
Markedsbaserte utslipp i Scope 2 er beregnet basert på varedeklarasjon fra NVE
1
, og gir en
utslippsfaktor på 396 gCO
2
e/kWh for 2019, 405 gCO
2
e/kWh for 2021 og 2022.
Ved beregning av klimagassutslipp fra kapitalvarer innregnes kapitalvarens totale utslipp delt på
kapitalvarens levetid. Bakgrunnen for en slik beregning er ment å hindre fluktuasjoner mellom
rapporteringsår som følge av betydelige investeringer.
Endringer i etterkant av fjorårets rapportering
Med hensikt å sikre sammenlignbarhet mellom rapporteringsårene i energi- og klimaregnskapet har vi
gjennomført følgende endringer på klimagassutslippene i 2021:
Fysiske data på elektrisitet
I fjor var første året med overgang til ny beregningsmetodikk, og det ble ikke hentet inn fysiske data
kWh-forbruk på selskapets lokasjoner. Vi har i år hentet inn fysiske data på kWh-forbruk på selskapets
lokasjoner for 2021 og 2022, og energi- og klimaregnskapet på side 3 er i 2021 oppdatert med fysiske
data, og klimagassutslippene i Scope 2 er omberegnet. Dette reduserer klimagassutslippene i 2021 med
305,86 tCO
2
e lokasjonsbasert og øker klimagassutslippene med 412,17 tCO
2
e markedsbasert.
Estimering av klimagassutslipp i utlånsporteføljen ihht. PCAF
Medlemskapet vårt i PCAF har forpliktet oss til estimering av utlånsporteføljen klimagassutslipp. Vi har
gjennomført en estimering av utlånsporteføljen for både 2021 og 2022, og har i energi- og
klimaregnskapet inkludert finansierte klimagassutslipp også i 2021. Klimagassutslippet i 2021 har økt
med 1 000 703,76 tCO
2
e som følge av endringen.
Inkludering av flere regnskapskonti i utslippsestimering oppstrøm
Vi har i år gjennomført en revisjon av hvilke regnskapskonti som var inkludert og ekskludert i våre
utslippsestimeringer. Basert på våre funn har vi inkludert flere regnskapskonti i årets utslippsberegning.
For å unngå vesentlige justeringer av attesterte tall i 2021 har vi ikke justert fjoråret med nye konti.
Hvis justeringen hadde blitt foretatt ville Scope 3 oppstrømsutslipp blitt netto redusert med 35,07
tCO
2
e.
1. https://www.nve.no/energi/virkemidler/opprinnelsesgarantier-og-varedeklarasjon-for-stroemleverandoerer/varedeklarasjon-for-
stroemleverandoerer/
Nøkkeltall
Vi har i 2022 et lokasjonsbasert klimagassutslipp på 1 068 665,55 tCO
2
e, og utgjør en økning på 58
239,55 tCO
2
e (5,76 %) sammenlignet med 2021. Av denne økningen stammer 597,26 tCO
2
e fra en reell
utslippsøkning internt i selskapet, 4 820,37 tCO
2
e fra modellendringer og 52 821,92 tCO
2
e fra en
økning i finansierte utslipp. Klimagassutslippene hadde følgende fordeling:
Klimagassutslippene hadde følgende fordeling:
Scope 2: 0,04 % (375,66 tCO
2
e)
Scope 3 (oppstrøm): 1,38 % (14 764,22 tCO
2
e)
Scope 3 (nedstrøm): 98,58 % (1 053 525,68 tCO
2
e)
Scope 1
Bank- og finans har neglisjerbare klimagassutslipp knyttet til direkte utslipp, og vi er intet unntak. I
garasjen vår har vi to fossile biler. Dieselforbruk til disse er ikke hentet inn av vesentlighetshensyn, og
heller ikke fremhevet i scope 1. Utslippet til bilene er likevel inkludert, men under forretningsreiser i
scope 3.
Nøkkeltall
Scope 2
Indirekte klimagassutslipp er knyttet til forbruk av innkjøpt energi, herunder elektrisitet eller
fjernvarme/-kjøling i våre kontorlokaler. Blant kontorlokalene i banken dominerer de største
lokasjonene kWh-forbruket. Ved flytting av kontorlokaler er det en ambisjon om at kontorlokalene skal
være energimerking A eller B. Vårt kWh-forbruk i 2022 var 2 762 180,14 kWh, med et gjennomsnitt på
125,65 kWh/m
2
. Sammenlignet med 2021 er dette en økning på 92 937,79 kWh, og en økning på 4,23
kWh/m
2
. Les mer om forutsetningene ved måling av kWh på side 5.
Klimagassutslippene i Scope 2 er delt inn i henholdsvis lokasjons- og markedsbaserte utslipp.
Lokasjonsbasert utslipp utgjorde 375,66 tCO
2
e i 2022, en økning på 3,48 % sammenlignet med 2021.
Markedsbasert utslipp utgjorde 684,89 tCO
2
e i 2022, en reduksjon på 36,65 % sammenlignet med
2021. Reduksjonen av våre markedsbaserte utslipp skyldes kjøp av opprinnelsesgarantier
1
. I 2022 har
dette redusert vårt markedsbaserte scope 2 utslipp med 433,80 tCO
2
e.
Scope 3
En endring fra EU28 til FIGARO fører til at store deler av utslippsøkningen er knyttet til modellendring. I
tabellen under fremheves den andelen reell utslippsendring og andelen utslipp fra modellendring.
Kjøpte varer og tjenester utgjør majoriteten av klimagassutslippet (oppstrøm) til SpareBank 1 SMN i
2022 (11 876,13 tCO
2
e). Utslippene knytter seg blant annet til innkjøp av IT-relaterte tjenester,
personalkostnader, leie av lokaler, renhold og markedsføring. Sammenlignet med 2021 utgjør dette en
reell utslippsøkning på 185,94 tCO
2
e, og en økning i utslipp som følge av modellendringer på
3 695 tCO
2
e. Sammenlignet med 2021 har utslippene økt med 48,54 %.
Tabell 2: Endringsmatrise EU28/FIGARO
Klimagassutslippene
hadde
følgende
fordeling
Nedstrøm
Scope 2
Kjøpte varer og
tjenester
Kapitalvarer
Transport og
distribusjon
Avfall
Forretnings
reiser
Oppstrøm
Endringsmatrise (tCO2e)
Endring utslipp Reell endring i % Estimatendring i %
Scope 2 12,64 12,64 100,00 % 0,00 0,00 %
Scope 3 5 405,00 584,62 10,82 % 4 820,37 89,18 %
Kjøpte varer og tjenester 3 880,95 185,94 4,79 % 3 695,00 95,21 %
Kapitalvarer 454,97 -172,77 -37,97 % 627,74 137,97 %
Transport og distribusjon 56,96 -3,58 -6,29 % 60,55 106,29 %
Avfall -0,69 -15,66 N/A 14,97 N/A
Forretningsreiser 1 012,81 590,69 58,32 % 422,12 41,68 %
SUM 5 417,64 597,26 11,02 % 4 820,37 88,98 %
1. Se side 5
Scope 3 forts.
SpareBank 1 SMN har kapitalvarer i form av faste installasjoner i bygg, eiendom, inventar, øvrig
innredning, programvare og maskiner. I 2022 har kapitalslit på disse kapitalvarene generert
1 034,13 tCO
2
e. Sammenlignet med 2021 utgjør dette en reell utslippsreduksjon på 172,77 tCO
2
e, og
en økning i utslipp som følge av estimatendringer på 627,74 tCO
2
e. Alt tatt i betraktning så har
utslippene økt med 78,56 % sammenlignet med 2021.
Klimagassutslippet knyttet til transport og distribusjon består av verditransport, porto og frakt av
diverse varer, og utgjør 317,22 tCO
2
e i 2022. Sammenlignet med 2021 er det en reell
utslippsreduksjon på 3,58 tCO
2
e hvor nedgangen hovedsakelig skyldes en nedgang i verditransport og
en økning i porto som følge av et høyere aktivitetsnivå i selskapet. Estimatendringer utgjør 60,55
tCO
2
e, og alt tatt i betraktning har utslippet økt med 21,89 %.
Klimagassutslippene fra avfall inkluderer all form for avfallshåndtering (restavfall, papir, glass, plast),
og utgjør 35,69 tCO
2
e i 2022. Sammenlignet med 2021 har klimagassutslippene reelt sett blitt
redusert med 15,66 tCO
2
e, hvor estimatendringer øker utslippet med 14,97 tCO
2
e. Alt tatt i
betraktning har utslippene har blitt redusert med 1,9 %.
Forretningsreiser inkluderer flyreiser og kilometergodtgjørelse til ansatte for bruk av egen bil i arbeid,
og utgjør 1 501,04 tCO
2
e i 2022. Vi ser en reell utslippsøkning på 590,69 tCO
2
e som følge av økt
aktivitetsnivå, og økningen er i tråd med våre forventninger som følge av at 2021 var et år preget av
koronapandemien. Modellendringen utgjør en økning på 422,12 tCO
2
e, og totalt sett er utslippene
tredoblet sammenlignet med 2021.
Finansierte utslipp inkluderer vår totale utlånsportefølje til privat- og næringslivskunder. I 2022 har vi
lånt ut 199,6 MRDNOK til våre kunder
1
, og dette utgjør et klimagassutslipp på 1 053 525,68 tCO
2
e, en
økning på 5,28 % sammenlignet med 2021. Økningen i klimagassutslipp stammer fra økt utlånsvolum,
og ikke en økt utslippsintensitet i bransjene vi låner ut penger til.
Scope 3 forts.
Jordbruk og skogbruk, fiske og fangst, sjøfart og offshore, og transport og annen tjenesteytende
virksomhet utgjør 13,83 % av vår utlånsportefølje målt i kroner, men 88,85 % av vår utlånsportefølje
målt i tCO
2
e. Av de fire mest utslippsintensive bransjene er utslippsintensiteten tilnærmet 0 eller
redusert
1
med unntak av sjøfart og offshore (20,82 % økning). Vi jobber kontinuerlig med å redusere
utslippene til våre kunder gjennom innsiktsarbeid og rådgivning, og det er blant annet gjennom dette
arbeidet vi som bank skal være en grønn pådriver.
2. Utslippsintensiteten til fiske og fangst er redusert med 46,36 %, men datakvaliteten på estimatene er også redusert. Redusert
datakvaliteten vil gi utslag i utslippsintensiteten, og er ikke representativ. Se side 4 for forklaring av datakvaliteten på estimatene.
Tabell 3: Utlån og utslippsintensitet per bransje
1. For SpareBank 1 SMN inneholder den finansielle utlånsnoten påløpte ikke-kapitaliserte renter på 462 mill. kr og
bruttoposisjoner for cash pool-konti på 428 mill. kr. I tabell 3 er ikke det inkludert, og skaper et avvik i totalt utlån.
Bransje
2021 2022 Endring (%) 2021 2022
Endring (%)
Jordbruk og skogbruk 9 422 675 10 690 164 13,45 % 50,75 50,91 0,31 %
Fiske og fangst 5 837 722 7 000 028 19,91 % 10,16 5,45 -46,36 %
Havbruk 1 925 302 2 311 619 20,07 % 7,45 6,42 -13,80 %
Industri og bergverk 1 994 151 2 467 579 23,74 % 14,22 11,44 -19,55 %
Bygg, anlegg, kraft og
vannforsyning
3 158 469 4 356 261 37,92 % 1,94 2,16
10,99 %
Varehandel, hotell- og
restaurantvirksomhet
2 441 048 2 768 196 13,40 % 7,58 7,85
3,64 %
Sjøfart og offshore 4 665 123 5 364 358 14,99 % 33,81 40,85 20,82 %
Eiendomsdrift 16 819 854 18 628 543 10,75 % 0,35 0,34 -1,63 %
Forretningsmessig tjenesteyting 4 457 030 3 428 219 -23,08 % 3,69 4,72 27,72 %
Transport og annen
tjenesteytende virksomhet
5 613 045 5 294 939 -5,67 % 34,37 25,41
-26,07 %
Offentlig forvaltning 1 540 1 041 -32,39 % 1,21 1,20 -0,88 %
Øvrige sektorer 1 354 254 1 058 059 -21,87 % 4,79 4,85 1,14 %
Lønnstakere 127 032 721 134 905 091 6,20 % 0,13 0,12 -10,43 %
Utlån i NOK (tall i tusen)
Utslippsintensitet (scope 1 og 2)
Øvrige nøkkeltall
For å benytte energi- og klimaregnskapet til å utvikle handlingsplaner, og følge utviklingen av utslipp,
aktivitetsnivå og utslippsintensiteter måler vi diverse nøkkeltall oppsummert i tabellen under.
Tabell 4: Nøkkeltallsmatrise
Utslippsintensitet per tusen omsatte krone
Basisår
(2019)
Fjorår
(2021)
Rapporteringsår
(2022)
Endring
2022 / 2021
Endring
2022 / 2019
Total netto omsetning (i 1000 kr)
3 386 279 3 561 722 4 036 282 13,32 %
19,20 %
Salgsinntekt
3 356 615 3 514 309 3 981 464 13,29 %
18,62 %
Annen driftsinntekt
29 664 47 412 54 818 15,62 %
84,80 %
Total GHG-utslipp (lokasjonsbasert)
per tusen omsatte krone
(kgCO
2
e / total omsetning)
N/A 283,690340 300,041857 5,76 %
N/A
Total GHG-utslipp (markedsbasert)
per tusen omsatte krone
(kgCO
2
e / total omsetning)
N/A 283,891935 300,128678 5,72 %
N/A
Utslippsintensitet per tusen utlånte krone
Basisår
(2019)
Fjorår
(2021)
Rapporteringsår
(2022)
Endring
2022 / 2021
Endring
2022 / 2019
Totale utlånte kroner (i 1000 kr)
159 574 000 185 157 000 199 637 000 7,82 %
25,11 %
Utslippsintensitet scope 1 + 2
(kgCO
2
e / tusen utlånt)
0,0020207 0,0019606 0,0018817 -4,02 %
-6,88 %
Utslippsintensitet scope 3 oppstrøm (kgCO
2
e /
tusen utlånt)
0,0969749 0,0505475 0,0739553 46,31 %
-23,74 %
Utslippsintensitet scope 3 nedstrøm (kgCO
2
e /
tusen utlånt)
N/A 5,4046229 5,2772065 -2,36 %
N/A
Utslippsintensitet per årsverk
Basisår
(2019)
Fjorår
(2021)
Rapporteringsår
(2022)
Endring
2022 / 2021
Endring
2022 / 2019
Antall årsverk
619 646 664 2,79 %
7,27 %
Utslippsintensitet scope 1 + 2
(kgCO
2
e / årsverk)
520,94 561,95 565,75 0,68 %
8,60 %
Utslippsintensitet scope 1 +2 + 3 (oppstrøm)
(kgCO
2
e / årsverk)
24 999,46 14 487,97 22 235,27 53,47 %
-11,06 %
Utslippsintensitet forretningsreiser
(kgCO
2
e / årsverk)
3 685,45 755,79 2 260,61 199,11 % -38,66 %
Forklaring av modeller
Klimakost
Klimakost er et verktøy for å beregne direkte og indirekte klimapåvirkning for organisasjoner, bedrifter,
prosjekter m.m. Verktøyet baserer seg på å kombinere regnskapsinformasjon (og eventuell mengdedata
for enkelte typer innsatsfaktorer) med en utslippsmodell som estimerer totale livsløpsutslipp assosiert med
å levere de ulike innsatsfaktorene og varene/ tjenestene.
Klimakost benytter en såkalt «miljøutvidet kryssløpsmodell». En miljøutvidet kryssløpsmodell er relativt
grovkornet og egnet til såkalte «top-down»-analyser hvor man raskt kan få frem estimater for hva som
betyr mye og lite for fotavtrykket til en organisasjon. Dette gir mulighet for rask screening av det totale
klimafotavtrykket med en konsistent metode. Det kan også gjøres analyser av en hel nasjons fotavtrykk
med disse modellene, inkludert import av varer fra andre land (såkalte multiregionale modeller).
I 2022 har Klimakost blitt utvidet for å gjøre mer detaljerte analyser av land også utenfor Europa. Den nye
beregningsmodellen omtales som FIGARO (Full International and Global Accounts for Research in input-
Output analysis). FIGARO tar inn utslipp fra 46 regioner, hvor 31 er europeiske land, 14 er utenfor Europa
og en «samleregion» for resten av verden. Bedrifter som kjøper inn varer og tjenester fra landet utenfor EU
vil erfare et større indirekte klimagassutslipp.
Siden modellene inneholder alle typer økonomisk aktivitet, også tjenesteproduksjon, lider de ikke av de
samme systembegrensingene som andre klimaregnskapsmetoder. Denne komplettheten og enkelheten
kommer på bekostning av spesifisitet, slik at når man skal evaluere ulike typer tiltak og måle utvikling over
tid vil det ofte være nødvendig å supplere med mer spesifikke data og metoder.
Klimakost er benyttet til å utarbeide klimaregnskap til et større antall norske kommuner, bedrifter og
organisasjoner. Flere universitet og høyskoler har også brukt verktøyet, og en tidlig analyse gjort for NTNU
er publisert i en internasjonal tidsskrift. De underliggende modellene har også blitt brukt til å beregne
klimafotavtrykk for norske offentlige anskaffelser og klimafotavtrykket til norske husholdninger.
Partnership for Carbon Accounting Financials (PCAF)
Se PCAF sine nettsider for en detaljert forklaring av metodikken.
Spesifikk anvendelse av GHG-protokollen
Etter GHG-protokollen kreves det at man skal sette organisatoriske avgrensninger for innregning av
klimagassutslipp i det konsoliderte energi- og klimaregnskapet, men også selskapsspesifikke energi- og
klimaregnskap. Man skal velge den avgrensningen som danner et fullstendig bilde av selskapets
klimagassutslipp, og som på best mulig måte reflekterer kommersiell virkelighet. Man kan velge
mellom egenkapitalmetoden («equity share») eller kontrollmetoden (operasjonell/finansiell kontroll).
Det vil i enkelte tilfeller være nødvendig å kombinere metodene hvor man benytter en metode til
konsolidering, og en metode til innregning.
Operasjonell kontroll-metoden benyttes for å definere hvilke klimagassutslipp som skal inngå i energi-
og klimaregnskapet av selskapenes driftsmidler og hva som faller innenfor de ulike scopene. Ved bruk
av operasjonell kontroll-metoden inkluderes utslipp fra aktiviteter som organisasjonen har
bestemmende kontroll over.
I januar 2015 ble «GHG Protocol Scope 2 Guidance» publisert, og det ble krav om et todelt
rapporteringskrav av utslipp fra energiforbruk: lokasjonsbasert og markedsbasert.
Lokasjonsbasert metode: Denne utslippsfaktoren er basert på faktiske utslipp knyttet til energiforbruk
innenfor definerte geografiske områder. Innenfor disse områdene er det ulike energiprodusenter som
benytter en miks av energibærere hvor de fossile energibærerne (kull, gass og olje) medfører direkte
utslipp av klimagasser. I Norge kommer strømmen hovedsakelig fra fornybare energikilder, og den
lokasjonsbaserte utslippsfaktoren er basert på AIB sine beregninger for nordisk miks.
Markedsbasert metode: Ved kjøp av opprinnelsesgarantier dokumenterer strømleverandøren at kjøpt
energi stammer utelukkende fra fornybare kilder med en utslippsfaktor på 0 gram CO
2
e per kWh. Den
strømmen som selges uten opprinnelsesgarantier er basert på europeisk restmiks, og utgjør en høy
fossilandel. Dette gjør at den markedsbaserte utslippsfaktoren er mye høyere enn den
lokasjonsbaserte.
Energi- og klimaregnskap 2022
SpareBank 1 SMN-
konsernet
Vår motivasjon og utvikling
En av våre samfunnsroller er å stimulere til en bærekraftig utvikling av Midt-Norge. Det innebærer blant
annet å være en pådriver for grønn omstilling og en veiviser for ansvarlig forretningskultur. Konsernets
langsiktige målsetning er å oppnå netto nullutslipp innen 2050 og halvere vårt klimafotavtrykk innen
2030. Dette tilsvarer en utslippsreduksjon på 8% per år i daglig drift. For utlånsporteføljen er vi i gang
med å etablere overgangsplaner på bransjenivå som viser estimerte utslippsbaner mot 2050 som i stor
grad vil påvirke hvordan SpareBank 1 SMN og SpareBank 1 Finans Midt-Norge AS finansierer.
Gjennom årlig rapportering ønsker vi å sette våre interessenter i stand til å forstå vår påvirkning, og gi de
muligheten til å sammenligne transparent og pålitelig informasjon på tvers av selskaper og
rapporteringsår. Hos oss kartlegges klimagassutslipp, herunder nøkkeltall, i sanntid ved hjelp av våre
interne styringssystem, og skal gjøre oss i stand til å evaluere effekten av våre tiltak kontinuerlig.
I 2022 er det utviklet flere løsninger for å gjøre forretningsområdene i konsernet bevisst på sine
klimagassutslipp og gjøre de i stand til å iverksette tiltak. Et av disse tiltakene er utviklingen av en
klimaløsning i Eiendomsmegler 1 Midt-Norge AS sitt finansielle styringsverktøy som gjør avdelingsledere
i stand til å se avdelingens klimagassutslipp måned for måned.
Hensikten med rapporteringen er å vise våre interessenter en oversikt over vårt klimagassutslipp (GHG-
utslipp) beregnet i tonn CO
2
-ekvivalenter (tCO
2
e), og er en integrert del av vår bærekraftsstrategi
1
.
Energi- og klimaregnskapet, og datagrunnlaget som ligger bak, har i flere år vært vårt viktigste verktøy i
arbeidet med å identifisere vesentlige utslippskilder, iverksette konkrete tiltak for å redusere
klimagassutslipp og måle resultatet av disse tiltakene over tid. Bank- og finansbransjen er en bransje
med begrensede direkte utslipp, og vi erkjenner at vårt bidrag til et lavutslippssamfunn vil være både
gjennom å redusere egne utslipp, men også gjennom aktiv påvirkning av våre kunder og leverandører.
Vi har siden 2019 forbedret vår rapportering av klimagassutslipp. I 2022 har vi for første gang utarbeidet
et konsolidert energi- og klimaregnskap hvor klimagassutslippene knyttet til vår utlånsportefølje er
inkludert. I tillegg til å benytte oss av intern kompetanse, har vi også i år valgt å samarbeide med
datterselskapet SpareBank 1 Regnskapshuset SMN AS og Asplan Viak AS som bidragsytere til
utarbeidelse av energi- og klimaregnskapet. Kombinasjonen høy kompetanse og kjennskap til SpareBank
1 SMN har som hensikt å sikre presise estimater og konsistens i beregning av vår totale klimapåvirkning.
Kombinasjonen av kompetanse og kunnskap skal også gjøre det mulig for oss å benytte underliggende
datagrunnlag og energi- og klimaregnskap som input i virksomhetsstyring og interne prosesser for
kontinuerlig utvikling og måling.
Datagrunnlag og rapporteringsstandard
Datagrunnlaget som benyttes i energi- og klimaregnskapet stammer fra både interne og eksterne kilder,
og blir omregnet til tCO
2
e i henhold til GWP-verdiene i IPCC AR5. Energi- og klimaregnskapet er
utarbeidet i henhold til Greenhouse Gas Protocol (GHG protokollen), dens standarder, anbefalinger og
rettledninger. Standardene som er benyttet er den overordnede rapporteringsstandarden «GHG
Protocol Corporate Accounting and Reporting Standard», og rettledningene for Scope 2 og Scope 3,
henholdsvis «GHG Protocol Scope 2 Guidance» og «The Corporate Value Chain (Scope 3) Accounting and
Reporting Standard». GHG protokollen er valgt som rapporteringsstandard på bakgrunn av dens
internasjonale anerkjennelse og dens bidrag til å sikre relevant, sannferdig, sammenlignbar og forståelig
informasjon om våre klimagassutslipp.
GHG-Protokollen har også presedens i standardene for rapportering på klimagassutslipp (European
Sustainability Reporting Standards (ESRS)) som nå er vedtatt av EU-kommisjonen og utarbeidet av
European Financial Reporting Advisory Group (EFRAG). For å forberede oss på fremtidige
rapporteringskrav som følger av innlemmelsen av Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD),
og rapporteringskravene i ESRS som treffer børsnoterte foretak i 2024 har vi i år forsøkt å etterleve flere
av kravene i utkastet til «
ESRS E1 -Climate Change» i årets rapportering.
1. https://www.sparebank1.no/content/dam/SB1/bank/smn/om-oss/Barekraft/smn-barekraftsstrategi-i-smn-okt22.pdf 2. Corporate Sustainability Reporting Directive ble vedtatt i EU Q4 2022. Det er forventet at Norge vil følge tidslinjen til EU ved
innlemmelse av CSRD gjennom EØS-avtalen.
Energi- og klimaregnskap
Endringene i klimagassutslipp kan oppsummeres i fem punkter:
1. Vi har i 2022 samlet inn primærdata på elektrisitet
2. Aktiviteten vår har i 2022 økt sammenlignet med 2021
3. Vi har i 2022 estimert utlånsporteføljen vår ihht. PCAF
4. Vi har inkludert og estimert flere regnskapskonti
6
5. Vi har endret beregningsmetodikk
Som et steg i vår forbedring har vi i 2022 gjennomført en
modellendring fra Klimakost EU28 til Klimakost FIGARO.
Modellendringen fører til betydelige utslippsøkninger i Scope 3
oppstrøm, og vi har delt inn endringene i «Reelle utslippsendringer»
og «Utslippsendring av modellendring»
5
.
Basisåret (2019) er beregnet med like forutsetninger som
rapporteringsåret for å til enhver tid muliggjøre en konsistent
sammenligning.
1. Se side 9 for forklaring av Klimakost FIGARO-modell
2. Se side 9 for forklaring av Klimakost EU28-modell
3. Klimagassutslipp på «Lønnstakere (boliglån)» er estimert basert på finansierte
bygg.
4. Kun 6,8 av 12,1 mrd. av utlånsporteføljen til SpareBank 1 Finans Midt-Norge AS er
inkludert. Gjelder lån/leasing til fossilbiler.
5. Se side 6 for oversikt over reelle utslippsendringer og utslippsendring av
modellendring.
6. Nye utslippsberegnede konti har økt utslippet (oppstrøm) i 2022 med
2 077,38 tCO
2
e.
SpareBank 1 SMN-konsernet
Basisår
(2019)
Fjorår
(2021)
Rapporteringsår
(2022)
Endring
2022 / 2021
Målsetning
2030
Endring
2022 / 2019
Scope 1 GHG-utslipp
Klimakost (FIGARO)
2
Klimakost (EU28)
1
Klimakost (FIGARO)
2
Total netto Scope 1 GHG-utslipp (tCo2e)
0 0 0 0 0
0
Scope 2 GHG-utslipp
Netto megawatt-timer (MWh) forbrukt
5 707,10 5 650,03 5 757,74 1,91 % 2280,77
0,89 %
Total netto lokasjonsbasert Scope 2 GHG-utslipp (tCO
2
e) 776,2 768,40 783,05 1,91 % 310,18
0,89 %
Total netto markedsbasert Scope 2 GHG-utslipp (tCO
2
e) 2 260,0 2 288,26 1 898,09 -17,05 % 903,19
-16,01 %
Scope 3 GHG-utslipp
Total netto Scope 3 oppstrøm GHG-utslipp (tCO
2
e) 22 127,03 11 294,67 20 145,35 78,36 % 8842,79
-8,96 %
Kjøpte varer og tjenester
15 408,39 9 423,58 15 872,21 68,43 % 6157,77
3,01 %
Kapitalvarer
1 913,61 620,26 1 490,44 140,29 % 764,75
-22,11 %
Transport og distribusjon
761,80 314,51 364,19 15,80 % 304,45
-52,19 %
Avfall som følge av operasjoner
29,13 28,75 35,69 24,12 % 11,64
22,51 %
Forretningsreiser
4 014,09 907,56 2 382,82 162,55 % 1604,18
-40,64 %
Total netto Scope 3 nedstrøm GHG-utslipp (tCO
2
e)
N/A 1 020 051,62 1 076 599,37 5,54 % N/A
N/A
Finansierte utslipp
N/A 1 020 051,62 1 076 599,37 5,54 % N/A
N/A
Jordbruk og skogbruk
N/A 478 168,46 544 194,41 13,81 % N/A
N/A
Fiske og fangst
N/A 59 324,31 38 158,43 -35,68 % N/A
N/A
Havbruk
N/A 14 340,68 14 842,38 3,50 % N/A
N/A
Industri og bergverk
N/A 28 355,77 28 228,29 -0,45 % N/A
N/A
Bygg, anlegg, kraft og vannforsyning
N/A 6 132,46 9 387,96 53,09 % N/A
N/A
Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet
N/A 18 498,17 21 740,27 17,53 % N/A
N/A
Sjøfart og offshore
N/A 157 741,22 219 144,30 38,93 % N/A
N/A
Eiendomsdrift
N/A 5 885,08 6 411,93 8,95 % N/A
N/A
Forretningsmessig tjenesteyting
N/A 16 465,73 16 175,59 -1,76 % N/A
N/A
Transport og annen tjenesteytende virksomhet
N/A 192 935,52 134 548,53 -30,26 % N/A
N/A
Offentlig forvaltning
N/A 1,86 1,25 -32,98 % N/A
N/A
Øvrige sektorer
N/A 6 487,93 5 126,77 -20,98 % N/A
N/A
Lønnstakere
3
N/A 16 366,56 15 565,56 -4,89 % N/A
N/A
Lån/leasing av fossile biler
4
N/A 19 347,86 23 073,70 19,26 % N/A
N/A
Totale GHG-utslipp
Totale GHG-utslipp (lokasjonsbasert) (tco2e)
N/A 1 032 114,69 1 097 527,78 6,34 % N/A
N/A
Totale GHG-utslipp (markedsbasert) (tco2e)
N/A 1 033 634,55 1 098 642,81 6,29 % N/A
N/A
Beregningsmetodikk og forutsetninger
Energi- og klimaregnskapet er basert på Klimakost kombinert med primærdata fra leverandører og
finansiell data fra SpareBank 1 SMN, SpareBank 1 Finans Midt-Norge AS, SpareBank 1 Regnskapshuset
SMN AS, EiendomsMegler 1 Midt-Norge AS, SpareBank 1 Markets AS, SpareBank 1 SMN Kvartalet AS,
SpareBank 1 Bygget Steinkjer AS og St. Olavs Plass 1 SMN AS.
1
Selskapene er innregnet basert på
«equity share method» (egenkapitalmetoden) for å danne et konsolidert energi- og klimaregnskapet
for konsernet.
Vi jobber systematisk og målrettet for å forstå påvirkningen av vår finansielle virksomhet på lokale og
internasjonale omgivelser. Som en del av dette målrettede arbeidet introduserte SpareBank 1 SMN-
konsernet i 2021 Klimakost som en ny beregningsmetodikk for å beregne selskapets direkte- og
indirekte klimagassutslipp. I 2022 har vi tatt ekstra steg i å forstå vår totale klimapåvirkning. I utgangen
av 2021 ble SpareBank 1 SMN medlem av Partnership for Carbon Accounting Financials (PCAF), et
globalt samarbeid mellom finansinstitusjoner for å harmonisere estimering, måling og opplysninger om
klimagassutslipp knyttet til sine utlånsporteføljer. Medlemskapet forplikter oss til å estimere og
offentliggjøre våre finansierte klimagassutslipp innen tre år. Vi har i 2022 - ett år etter vår forpliktelse -
estimert og offentliggjort våre nedstrømsutslipp forårsaket av vår utlånsportefølje på 196 MRDNOK i
2021 og 212 MRDNOK i 2022.
5,3 MRDNOK av utlånsporteføljen til SP1 Finans er ikke inkludert på grunn av manglende data. Deler av
vår utlånsportefølje (målt i NOK) inngår i konsernkonto-ordningen
Cashpool. Utslippseffekten av
Cashpool er 0, men gir et avvik i utlånsvolum sammenlignet med vår finansielle rapportering på
bakgrunn av ulik behandling.
Estimering av klimagassutslipp knyttet til våre finansierte utslipp er basert på PCAF sin metodikk, en
metodikk anerkjent av GHG-protokollen og datakvaliteten på estimatene strekker seg fra 1 (basert på
kundens egne data) til 5 (basert på rene estimater). Vi jobber kontinuerlig med å øke datakvaliteten på
utslippsestimatene, men begrenses av mangel på tilgang til reliable data. Vi er i gang med å utvikle
overgangsplaner mot netto nullutslipp for bransjer vi finansierer, hvor de mest utslippsintensive
prioriteres først.
Det er innhentet primærdata om bunkersbruk i fiskeriporteføljen vår for 2021, noe som øker
datakvaliteten på estimatene betraktelig. Informasjon om bunkersbruk er ennå ikke tilgjengelig for
2022, og reduksjon av klimagassutslipp er ikke nødvendigvis et uttrykk for faktisk reduksjon, men et
resultat av lavere datakvalitet.
egningsmetodikk
Jordbruk og skogbruk er bransjen som står for størst andel klimagassutslipp i vår utlånsportefølje
(46,88 % i 2021, 50,55 % i 2022). I 2022 har vi foretatt inngående analyser i samarbeid med Asplan Viak
for å øke presisjonsnivået på disse estimatene, hvor vi har estimert klimagassutslippet til hvert
gårdsbruk ved hjelp av data i produksjonstilskuddsregisteret. Registeret inneholder data om antall dyr,
produksjon og forvaltet areal.
Vi er i gang med å samle inn primærdata på øvrige bransjer for å øke datakvaliteten. Se tabellen
nedenfor for en komplett oversikt over estimatenes datakvalitet.
For å beregne direkte og indirekte klimagassutslipp som ikke omfatter finansierte nedstrømsutslipp, har
vi også i år benyttet oss av Klimakost, et vitenskapelig beregningsverktøy utviklet av Asplan Viak. Dette
beregningsverktøyet er benyttet til å beregne klimagassutslipp for basisåret, fjoråret og inneværende
rapporteringsår. Basisåret for sammenligning er satt til 2019, og er beregnet med like forutsetninger
som rapporteringsåret.
Alle oppstrømsutslipp i 2021 er beregnet med bakgrunn i Klimakost basert på EU-data, og gjør en
forenkling som fører til at alt innkjøp utenfor EU blir beregnet som om det har opphav i EU-teknologi.
For å øke presisjonsnivået på datagrunnlaget har vi i år beregnet utslipp utenfor EU med Asplan Viak sin
FIGARO-modell
2
. FIGARO beregner varer og tjenester med opphav utenfor EU med dens tilhørende
teknologi, og synliggjør områder hvor vi har mulighet til å redusere vårt indirekte utslipp og iverksette
hensiktsmessige handlingsplaner. Dette er videre delt opp i «Reell endring» og «Modellendring» for å
fremheve hvorvidt utslippsøkning eller utslippsreduksjon er et resultat av forbedring eller
estimatendring. Nøkkeltallsberegninger knyttet til våre utslipp kan finnes på side 6, 7 og 8.
Tabell 1: Utlånsporteføljen - Estimatenes datakvalitet
2. Se side 9 for forklaring av FIGARO.
1. Utfordringer knyttet til estimatberegninger av investeringsporteføljen til SpareBank 1 SMN Invest AS har ført til at vi har satt
oss som mål å beregne, og inkludere utslippene (oppstrøm og nedstrøm) til datterselskapet i 2023.
2021 2022 2021 2022
Jordbruk og skogbruk 3,3 3,4 Eiendomsdrift 4,2 4,2
Fiske og fangst 2,6 4,2 Forretningsmessig tjenesteyting 4,4 4,3
Havbruk 4,0 4,0 Transport og annen tjenesteytende virksomhet 4,1 4,1
Industri og bergverk 4,0 4,0 Offentlig forvaltning 5,0 5,0
Bygg, anlegg, kraft og vannforsyning 4,2 4,3 Øvrige sektorer 4,2 4,3
Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet 4,1 4,1 Lønnstakere 3,0 3,0
Sjøfart og offshore 4,1 4,2 Lån/leasing av bil 5,0 4,3
PCAF data quality score PCAF data quality score
Beregningsmetodikk og forutsetninger forts.
Klimakost benyttes av samtlige selskaper i konsernet, og skal bidra til å vise et detaljert bilde av våre
vesentlige utslippskilder. For å øke presisjonsnivået beregnes indirekte utslipp i Scope 2 «bottom-up»
med primærdata fra strømleverandører. På utslippskilder hvor primærdata er vanskelig å oppdrive er
klimagassutslippene kostnadsestimert med en «spend-based method». Kombinasjonen av primærdata
og kostnadsbaserte estimater skal bidra til å danne et komplett bilde av våre klimagassutslipp, samtidig
som det gjør det mulig å rette konkrete tiltak mot de vesentligste kildene til klimagassutslipp.
Klimagassutslipp i Scope 2 er beregnet ved å benytte primærdata fra strømmålere på konsernets
lokasjoner. På de få lokasjonene hvor kWh-data har vært vanskelig å oppdrive har vi benyttet en
gjennomsnittsberegning på kWh/m
2
for de lokasjonene vi har innhentet kWh-data på som proxy.
Denne gjennomsnittsberegningen multipliseres med lokasjonens m
2
for å finne ut kWh-pådrag på ikke-
målte lokasjoner. Av totalt kWh-forbruk i 2021 er 80,98 % målt og 19,02 % er stipulert basert på
vektede gjennomsnittsberegninger av målt forbruk. Av totalt kWh-forbruk i 2022 er 80,92 % målt kWh-
data og 19,08 % er stipulert basert på vektede gjennomsnittsberegninger av målt forbruk.
Vi vedtok i 2022 en målsetning om at all innkjøpt energi skal være 100 % fornybar, og har med det kjøpt
opprinnelsesgarantier (GoO) fra
Fjordkraft for 18,60 % av kWh-forbruket i 2022 (1 071 074 kWh). Det
lokasjonsbaserte utslippet knyttet til disse er lik det markedsbaserte utslippet (0 tCO
2
e).
Lokasjonsbaserte utslipp i Scope 2 er beregnet basert på klimadeklarasjon for fysisk levert strøm ihht.
NS3720. NS3720 skiller mellom v1 og v2 strømmiks, hvor v1 er estimert snitt for norsk miks perioden
2015-2075 og v2 er estimert snitt for EU miks perioden 2015-2075. Vi erkjenner at Norge er koblet
sammen med flere land i strømsystemet, og har av den grunn valgt å benytte oss av v2, subsidiært sett
«nordisk supply-miks», for å estimere den sannsynlige klimaeffekten av våre energisparende tiltak.
Lokasjonsbaserte utslipp blir beregnet med en faktor som gir utslipp på 136 gCO
2
e/kWh.
Markedsbaserte utslipp i Scope 2 er beregnet basert på varedeklarasjon fra NVE
1
, og gir en
utslippsfaktor på 396 gCO
2
e/kWh for 2019, 405 gCO
2
e/kWh for 2021 og 2022.
Ved beregning av klimagassutslipp fra kapitalvarer innregnes kapitalvarens totale utslipp delt på
kapitalvarens levetid. Bakgrunnen for en slik beregning er ment å hindre fluktuasjoner mellom
rapporteringsår som følge av betydelige investeringer.
Endringer i etterkant av fjorårets rapportering
Med hensikt å sikre sammenlignbarhet mellom rapporteringsårene i energi- og klimaregnskapet har vi
gjennomført følgende endringer på klimagassutslippene i 2021:
Fysiske data på elektrisitet
I fjor var første året med overgang til ny beregningsmetodikk, og det ble ikke hentet inn fysiske data på
kWh-forbruk på selskapets lokasjoner. Vi har i år hentet inn fysiske data på kWh-forbruk på selskapets
lokasjoner for 2021 og 2022, og energi- og klimaregnskapet på side 3 er i 2021 oppdatert med fysiske
data, og klimagassutslippene i Scope 2 er omberegnet. Dette reduserer klimagassutslippene i 2021 med
477,96 tCO
2
e lokasjonsbasert og øker klimagassutslippene med 1 041,90 tCO
2
e markedsbasert.
Estimering av klimagassutslipp i utlånsporteføljen ihht. PCAF
Medlemskapet vårt i PCAF har forpliktet oss til estimering av utlånsporteføljen klimagassutslipp. Vi har
gjennomført en estimering av utlånsporteføljen for både 2021 og 2022, og har i energi- og
klimaregnskapet inkludert finansierte klimagassutslipp også i 2021. Klimagassutslippet i 2021 har økt
med 1 020 051,62 tCO
2
e som følge av endringen.
Inkludering av øvrige datterselskaper
I etterkant av fjorårets avleggelse ble det utarbeidet energi- og klimaregnskap for SpareBank 1 SMN
Kvartalet AS, St. Olavs Plass 1 SMN AS og SpareBank 1 Bygget Steinkjer AS. Ved å inkludere disse
selskapene etter eierandel i tallene for 2021 har totalt utslipp økt med 165,50 tCO
2
e, henholdsvis en
økning på 54,54 tCO
2
e i lokasjonsbasert scope 2 og en økning på 110,96 tCO
2
e i scope 3.
Inkludering av flere regnskapskonti i utslippsestimering oppstrøm
Vi har i år gjennomført en revisjon av hvilke regnskapskonti som var inkludert og ekskludert i våre
utslippsestimeringer. Basert på våre funn har vi inkludert flere regnskapskonti i årets utslippsberegning.
For å unngå vesentlige justeringer av attesterte tall i 2021 har vi ikke justert fjoråret med nye konti.
Hvis justeringen hadde blitt foretatt ville Scope 3 oppstrømsutslipp økt med 995,21 tCO
2
e.
1. https://www.nve.no/energi/virkemidler/opprinnelsesgarantier-og-varedeklarasjon-for-stroemleverandoerer/varedeklarasjon-for-
stroemleverandoerer/
Nøkkeltall
Vi har i 2022 et lokasjonsbasert klimagassutslipp på 1 097 527,78 tonn CO
2
e, og utgjør en økning på
65 413,08 tCO
2
e (6,34 %) sammenlignet med 2021. Av denne økningen stammer 647,54 tCO
2
e fra
netto reell utslippsøkning internt i konsernet, 8 217,79 tCO
2
e fra modellendringer og 56 547,75 tCO
2
e
fra en økning i finansierte utslipp. Klimagassutslippene hadde følgende fordeling:
Scope 2: 0,07 % (783,05 tCO
2
e)
Scope 3 (oppstrøm): 1,84 % (20 145,35 tCO
2
e)
Scope 3 (nedstrøm): 98,09 % (1 076 599,37 tCO
2
e)
Scope 1
Bank- og finans har neglisjerbare klimagassutslipp knyttet til direkte utslipp, og vi er intet unntak. I
garasjen på konsernets hovedkontor i Søndre Gate 4 har vi to fossile biler. Dieselforbruket til disse er
ikke hentet inn av vesentlighetshensyn, og heller ikke fremhevet i scope 1. Utslippet til bilene er likevel
inkludert, men under forretningsreiser i scope 3.
Nøkkelta
Scope 2
Indirekte klimagassutslipp er knyttet til forbruk av innkjøpt energi, herunder elektrisitet eller
fjernvarme/-kjøling i konsernets kontorlokaler. Blant kontorlokalene i konsernets dominerer de største
lokasjonene kWh-forbruket. Ved flytting av kontorlokaler er det en ambisjon om at kontorlokalene skal
være energimerking A eller B. Vårt kWh-forbruk i 2022 var 5 757 735,55 kWh, med et gjennomsnitt på
125,79 kWh/m
2
. Sammenlignet med 2021 er dette en økning på 107 700,85 kWh, og en økning på
2,35 kWh/m
2
. Les mer om forutsetningene ved måling av kWh på side 5.
Klimagassutslippene i Scope 2 er delt inn i henholdsvis lokasjons- og markedsbaserte utslipp.
Lokasjonsbasert utslipp utgjorde 783,05 tCO
2
e i 2022, en økning på 1,91 % sammenlignet med 2021.
Markedsbasert utslipp utgjorde 1 898,09 tCO
2
e i 2022, en reduksjon på 17,05 % sammenlignet med
2021. Reduksjonen av våre markedsbaserte utslipp skyldes kjøp av opprinnelsesgarantier
1
. I 2022 har
dette redusert vårt markedsbaserte scope 2 utslipp med 433,80 tCO
2
e.
Scope 3
Store deler av utslippsøkningen er knyttet til modellendring fra EU28 til FIGARO. I tabellen under
fremheves andel reell utslippsendring og andelen utslipp fra modellendring.
Kjøpte varer og tjenester utgjør majoriteten av klimagassutslippet (oppstrøm) til konsernet i 2022
(15 864,38 tCO
2
e). Utslippene knytter seg blant annet til innkjøp av IT-relaterte tjenester,
personalkostnader, leie av lokaler, renhold og markedsføring. Sammenlignet med 2021 utgjør dette en
reell utslippsøkning på 240,50 tCO2e, og en økning i utslipp som følge av modellendringer på
6208,13 tCO2e. Sammenlignet med 2021 har utslippene økt med 68,43 %.
Tabell 2: Endringsmatrise EU28/FIGARO
Scope 2:
0,07
% (783,05 tCO
2
e)
Nedstrømsutslipp
Scope 2
Kjøpte varer og
tjenester
Kapitalvarer
Transport og
distribusjon
Avfall
Forretnings
reiser
Oppstrøm
Endringsmatrise (tCO2e)
Endring utslipp Reell endring i % Estimatendring i %
Scope 2 14,65 14,65 100,00 % 0,00 0,00 %
Scope 3 8 850,68 632,89 7,15 % 8 217,79 92,85 %
Kjøpte varer og tjenester 6 448,63 240,50 3,73 % 6 208,13 96,27 %
Kapitalvarer 870,18 -367,02 -42,18 % 1 237,20 142,18 %
Transport og distribusjon 49,68 -16,19 -32,60 % 65,87 132,60 %
Avfall 6,94 -3,49 N/A 10,42 N/A
Forretningsreiser 1 475,26 779,09 52,81 % 696,17 47,19 %
SUM 8 865,33 647,54 7,30 % 8 217,79 92,70 %
1. Se side 5
Scope 3 forts.
Konsernet har kapitalvarer i form av faste installasjoner i bygg, eiendom, inventar, øvrig innredning,
programvare og maskiner. I 2022 har kapitalslit på disse kapitalvarene generert
1 490,44 tCO
2
e. Sammenlignet med 2021 utgjør dette en reell utslippsreduksjon på 367,02 tCO
2
e, og
en økning i utslipp som følge av modellendringer på 1 237,20 tCO
2
e. Alt tatt i betraktning så har
utslippene økt med 140,29 % sammenlignet med 2021.
Klimagassutslippet knyttet til transport og distribusjon består av verditransport, porto og frakt av
diverse varer, og utgjør 364,19 tCO
2
e i 2022. Sammenlignet med 2021 er det en reell utslippsreduksjon
på 16,19 tCO
2
e hvor nedgangen hovedsakelig skyldes en nedgang i verditransport som følge av mindre
bruk av kontanter, og en økning i porto som følge av et høyere aktivitetsnivå i konsernet.
Estimatendringer utgjør en økning på 65,87 tCO
2
e, og alt tatt i betraktning har utslippet
økt med 15,80 %.
Klimagassutslippene fra avfall inkluderer all form for avfallshåndtering (restavfall, papir, glass, plast), og
utgjør 35,69 tCO
2
e i 2022. Sammenlignet med 2021 har klimagassutslippene reelt sett blitt redusert
med 3,49 tCO
2
e, hvor estimatendringer øker utslippet med 10,42 tCO
2
e. Alt tatt i betraktning har
utslippene økt med 24,12 %.
Forretningsreiser inkluderer flyreiser og kilometergodtgjørelse til ansatte for bruk av egen bil i arbeid,
og utgjør 2 382,82 tCO
2
e i 2022. Vi ser en reell utslippsøkning på 779,09 tCO
2
e som følge av økt
aktivitetsnivå, og økningen er i tråd med våre forventninger. Modellendringen utgjør en økning på
696,17 tCO
2
e, og totalt sett er utslippene økt med 162,55 % sammenlignet med 2021.
Finansierte utslipp inkluderer konsernets totale utlånsportefølje til privat- og næringslivskunder
1
. I 2022
har vi utestående lån til en verdi av 212 MRDNOK til våre kunder
2
, noe som utgjør et klimagassutslipp
på 1 076 599,37 tCO2e, en økning på 5,54 % sammenlignet med 2021. Økningen i klimagassutslipp
stammer fra økt utlånsvolum, og ikke en økt utslippsintensitet i bransjene vi låner ut penger til.
Scope 3 forts.
Jordbruk og skogbruk, fiske og fangst, transport og annen tjenesteytende virksomhet og sjøfart og
offshore utgjør 13,51 % av vår utlånsportefølje målt i kroner, men 86,94 % av vår utlånsportefølje målt i
CO
2
e. Av de fire mest utslippsintensive bransjene er utslippsintensiteten redusert
3
med unntak av
sjøfart og offshore (20,82% økning). Konsernet på tvers jobber kontinuerlig med å redusere utslippene
til våre kunder gjennom innsiktsarbeid og rådgivning, og det er blant annet gjennom dette arbeidet vi
som bank skal være en grønn pådriver.
3. Utslippsintensiteten til fiske og fangst er redusert med 46,36 %, men datakvaliteten på estimatene er også redusert. Redusert
datakvaliteten vil gi utslag i utslippsintensiteten, og er ikke representativ. Se side 5 for forklaring av datakvaliteten på estimatene.
Tabell 3: Utlån og utslippsintensitet per bransje
1. Utlånsporteføljene inkludert er SpareBank 1 SMN (Privatmarked og næringsliv) og SpareBank 1 Finans Midt-Norge AS.
2. For SpareBank 1 SMN inneholder den finansielle utlånsnoten påløpte ikke-kapitaliserte renter på 462 mill. kr og
bruttoposisjoner for cash pool-konti på 428 mill. kr. I tabell 3 er ikke det inkludert, og skaper et avvik i totalt utlån. Videre er 5,3
MRDNOK av utlånsporteføljen til SP1 Finans ikke inkludert på grunn av manglende data.
Bransje
2021 2022 Endring (%) 2021 2022
Endring (%)
Jordbruk og skogbruk 9 422 675 10 690 164 13,45 % 50,75 50,91 0,31 %
Fiske og fangst 5 837 722 7 000 028 19,91 % 10,16 5,45 -46,36 %
Havbruk 1 925 302 2 311 619 20,07 % 7,45 6,42 -13,80 %
Industri og bergverk 1 994 151 2 467 579 23,74 % 14,22 11,44 -19,55 %
Bygg, anlegg, kraft og
vannforsyning
3 158 469 4 356 261 37,92 % 1,94 2,16
10,99 %
Varehandel, hotell- og
restaurantvirksomhet
2 441 048 2 768 196 13,40 % 7,58 7,85
3,64 %
Sjøfart og offshore 4 665 123 5 364 358 14,99 % 33,81 40,85 20,82 %
Eiendomsdrift 16 819 854 18 628 543 10,75 % 0,35 0,34 -1,63 %
Forretningsmessig tjenesteyting 4 457 030 3 428 219 -23,08 % 3,69 4,72 27,72 %
Transport og annen
tjenesteytende virksomhet
5 613 045 5 294 939 -5,67 % 34,37 25,41
-26,07 %
Offentlig forvaltning 1 540 1 041 -32,39 % 1,21 1,20 -0,88 %
Øvrige sektorer 1 354 254 1 058 059 -21,87 % 4,79 4,85 1,14 %
Lønnstakere 127 032 721 134 905 091 6,20 % 0,13 0,12 -10,43 %
Lån/leasing av fossile biler 4 400 000 6 764 000 53,73 % 7,78 6,28 -19,28 %
Utlån i NOK (tall i tusen)
Utslippsintensitet (scope 1 og 2)
Øvrige nøkkeltall
For å benytte energi- og klimaregnskapet til å utvikle handlingsplaner, og følge utviklingen av utslipp,
aktivitetsnivå og utslippsintensiteter måler vi diverse nøkkeltall oppsummert i tabellen under.
Tabell 4: Nøkkeltallsmatrise
1. Total netto omsetning er forholdsmessig innregnet basert på eierandelene konsernet har i mor og inkluderte datterselskap i
energi- og klimaregnskapet. Se side 4.
Utslippsintensitet per tusen omsatte krone
Basisår
(2019)
Fjorår
(2021)
Rapporteringsår
(2022)
Endring
2022 / 2021
Endring
2022 / 2019
Total netto omsetning (i 1000 kr)
1
4 599 365 5 125 583 5 635 675 9,95 %
22,53 %
Salgsinntekt
3 757 180 3 989 969 4 398 754 10,25 %
17,08 %
Annen driftsinntekt
842 186 1 135 614 1 236 922 8,92 %
46,87 %
Total GHG-utslipp (lokasjonsbasert)
per tusen omsatte krone
(kgCO
2
e / total omsetning)
N/A 201,37 194,75 -3,29 %
N/A
Total GHG-utslipp (markedsbasert)
per tusen omsatte krone
(kgCO
2
e / total omsetning)
N/A 201,66 194,94 -3,33 %
N/A
Utslippsintensitet per tusen utlånte krone
Basisår
(2019)
Fjorår
(2021)
Rapporteringsår
(2022)
Endring
2022 / 2021
Endring
2022 / 2019
Totale utlånte kroner (i 1000 kr)
158 966 000 196 115 000 212 614 000 8,41 %
33,75 %
Utslippsintensitet scope 1 + 2
(kgCO
2
e / tusen utlånt)
0,0048826 0,0039181 0,0036830 -6,00 %
-24,57 %
Utslippsintensitet scope 3 oppstrøm
(kgCO
2
e / tusen utlånt)
0,1391935 0,0575921 0,0947508 64,52 %
-31,93 %
Utslippsintensitet scope 3 nedstrøm
(kgCO
2
e / tusen utlånt)
N/A 5,2012932 5,0636335 -2,65 %
N/A
Utslippsintensitet per årsverk
Basisår
(2019)
Fjorår
(2021)
Rapporteringsår
(2022)
Endring
2022 / 2021
Endring
2022 / 2021
Antall årsverk
1 509 1 482 1 592 7,42 %
5,50 %
Utslippsintensitet scope 1 + 2
(kgCO
2
e / årsverk)
514,36 518,49 491,87 -5,14 %
-4,37 %
Utslippsintensitet scope 1 + 2 + 3 (oppstrøm)
(kgCO
2
e / årsverk)
14 663,37 7 621,23 12 654,11 66,04 %
-13,70 %
Utslippsintensitet forretningsreiser
(kgCO
2
e / årsverk)
2 660,10 612,39 1 496,75 144,41 % -43,73 %
Forklaring av modeller
Klimakost
Klimakost er et verktøy for å beregne direkte og indirekte klimapåvirkning for organisasjoner, bedrifter,
prosjekter m.m. Verktøyet baserer seg på å kombinere regnskapsinformasjon (og eventuell
mengdedata for enkelte typer innsatsfaktorer) med en utslippsmodell som estimerer totale
livsløpsutslipp assosiert med å levere de ulike innsatsfaktorene og varene/ tjenestene.
Klimakost benytter en såkalt «miljøutvidet kryssløpsmodell». En miljøutvidet kryssløpsmodell er relativt
grovkornet og egnet til såkalte «top-down»-analyser hvor man raskt kan få frem estimater for hva som
betyr mye og lite for fotavtrykket til en organisasjon. Dette gir mulighet for rask screening av det totale
klimafotavtrykket med en konsistent metode. Det kan også gjøres analyser av en hel nasjons fotavtrykk
med disse modellene, inkludert import av varer fra andre land (såkalte multiregionale modeller).
I 2022 har Klimakost blitt utvidet for å gjøre mer detaljerte analyser av land også utenfor Europa. Den
nye beregningsmodellen omtales som FIGARO (Full International and Global Accounts for Research in
input-Output analysis). FIGARO tar inn utslipp fra 46 regioner, hvor 31 er europeiske land, 14 er utenfor
Europa og en «samleregion» for resten av verden. Bedrifter som kjøper inn varer og tjenester fra landet
utenfor EU vil erfare et større indirekte klimagassutslipp.
Siden modellene inneholder alle typer økonomisk aktivitet, også tjenesteproduksjon, lider de ikke av de
samme systembegrensingene som andre klimaregnskapsmetoder. Denne komplettheten og enkelheten
kommer på bekostning av spesifisitet, slik at når man skal evaluere ulike typer tiltak og måle utvikling
over tid vil det ofte være nødvendig å supplere med mer spesifikke data og metoder.
Klimakost er benyttet til å utarbeide klimaregnskap til et større antall norske kommuner, bedrifter og
organisasjoner. Flere universitet og høyskoler har også brukt verktøyet, og en tidlig analyse gjort for
NTNU er publisert i en internasjonal tidsskrift. De underliggende modellene har også blitt brukt til å
beregne klimafotavtrykk for norske offentlige anskaffelser og klimafotavtrykket til norske
husholdninger.
Partnership for Carbon Accounting Financials (PCAF)
Se
PCAF sine nettsider for en detaljert forklaring av metodikken.
Spesifikk anvendelse av GHG-protokollen
Etter GHG-protokollen kreves det at man skal sette organisatoriske avgrensninger for innregning av
klimagassutslipp i det konsoliderte energi- og klimaregnskapet, men også selskapsspesifikke energi- og
klimaregnskap. Man skal velge den avgrensningen som danner et fullstendig bilde av selskapets
klimagassutslipp, og som på best mulig måte reflekterer kommersiell virkelighet. Man kan velge mellom
egenkapitalmetoden («equity share») eller kontrollmetoden (operasjonell/finansiell kontroll). Det vil i
enkelte tilfeller være nødvendig å kombinere metodene hvor man benytter en metode til
konsolidering, og en metode til innregning.
Operasjonell kontroll-metoden benyttes for å definere hvilke klimagassutslipp som skal inngå i energi-
og klimaregnskapet av selskapenes driftsmidler og hva som faller innenfor de ulike scopene. Ved bruk
av operasjonell kontroll-metoden inkluderes utslipp fra aktiviteter som organisasjonen har
bestemmende kontroll over.
I januar 2015 ble «GHG Protocol Scope 2 Guidance» publisert, og det ble krav om et todelt
rapporteringskrav av utslipp fra energiforbruk: lokasjonsbasert og markedsbasert.
Lokasjonsbasert metode: Denne utslippsfaktoren er basert på faktiske utslipp knyttet til energiforbruk
innenfor definerte geografiske områder. Innenfor disse områdene er det ulike energiprodusenter som
benytter en miks av energibærere hvor de fossile energibærerne (kull, gass og olje) medfører direkte
utslipp av klimagasser. I Norge kommer strømmen hovedsakelig fra fornybare energikilder, og den
lokasjonsbaserte utslippsfaktoren er basert på AIB sine beregninger for nordisk miks.
Markedsbasert metode: Ved kjøp av opprinnelsesgarantier dokumenterer strømleverandøren at kjøpt
energi stammer utelukkende fra fornybare kilder med en utslippsfaktor på 0 gram CO
2
e per kWh. Den
strømmen som selges uten opprinnelsesgarantier er basert på europeisk restmiks, og utgjør en høy
fossilandel. Dette gjør at den markedsbaserte utslippsfaktoren er mye høyere enn den
lokasjonsbaserte.
Årsrapport 2022
Side av 216 224
GRI-indeks
Tabellen viser SpareBank 1 SMN sin rapportering for 2022 i henhold til GRI Universal Standards 2021.
GRI-
indikator Navn på indikator Beskrivelse av indikatoren Besvarelse i årsrapport Kilde
GENERELL INFORMASJON
Organisasjonsprofil
2-1 Detaljer om organisasjonen Navn på organisasjonen SpareBank 1 SMN
2-6
Aktiviteter, leverandørkjede
og forretningsforbindelser
Viktigste produkter og tjenester
Dette er SpareBank 1 SMN -
Organisering av SpareBank
1 SMN
2-1 Detaljer om organisasjonen
Adressse til organisasjonens
hovedkontor
Søndre Gate 4, 7011
TRONDHEIM
2-1 Detaljer om organisasjonen
Antall land organisasjonen har
virksomhet i
2-1 Detaljer om organisasjonen
Eierskap og juridisk
selskapsform
Sparebank med
egenkapitalbevis
2-6
Aktiviteter, leverandørkjede
og forretningsforbindelser
Beskrivelse av de bransje og
marked organisasjonen
opererer i
Organisering av SpareBank
1 SMN - Datterselskaper
2-6
Aktiviteter, leverandørkjede
og forretningsforbindelser
Organisasjonens størrelse og
omfang
Dette er SpareBank 1 SMN
- Organisering av
SpareBank 1 SMN
Mennesker og organisasjon
2-7 Arbeidstakere
Totalt antall ansatte etter
ansettelsesform og
ansettelseskontrakt, fordelt på
lokasjon og kjønn
Mennesker og organisasjon
2-8
Arbeidstakere som ikke er
ansatte
Totalt antall ansatte gjennom
bemanningsbyrå og
beskrivelse av deres
arbeidsoppgaver
Mennesker og organisasjon
2-6
Aktiviteter, leverandørkjede
og forretningsforbindelser
Beskrivelse av selskapets
verdikjede
Stimulere til ansvarlig
ressursbruk i egne verdi- og
leverandørkjeder
Retningslinjer for bærekraft i
innkjøp
2-6
Aktiviteter, leverandørkjede
og forretningsforbindelser
Vesentlige endringer i løpet av
rapporteringsperioden som
gjelder størrelse, struktur,
eierskap eller leverandørkjede
Viktige hendelser i 2022 - 2.
Kvartal 2022
2-23 Forpliktelse til retningslinerj
Beskrivelse av om og hvordan
«føre-var»-prinsippet er
implementert i organisasjonen
Eierstyring og
selskapsledelse
2-28 Medlemskap
Medlemskap i
bransjeorganisasjoner eller
andre sammenslutninger, og
nasjonale/internasjonale
lobbyorganisasjoner
Bærekraft og
samfunnsansvar -
Forpliktelser
Se vedlegg: SpareBank 1 SMN
sine medlemskap
Strategi, retningslinjer og praksis
2-22
Uttalelse om strategien for
bærekraftig utvikling
Uttalelse på konsernets bidrag
til en bærekraftig utvikling
Bærekraft og
samfunnsansvar
Bærekraft er en integrert del
av vår konsernstrategi som
innarbeides i alle
forretningsområder og
støttefunksjoner, inkludert
daglig drift, kundetilbud og
disponering av
samfunnsutbytte.
Bærekraftspolicy
2-23 Forpliktelse til retningslinjer
Organisasjonens verdier,
prinsipper, standarder og
normer for adferd
Mennesker og organisasjon
Bærekraftspolicy
Beskriv hvordan retningslinjer
Stimulere til ansvarlig
Årsrapport 2022
Side av 217 224
2-24 Forankring til retningslinjer
er forankret i organisasjonens
utøvede forretningsområder og
forretningsforbindelser.
ressursbruk i egne verdi- og
leverandørkjeder
Bærekraftspolicy
2-25
Utbedring av negativ
påvirkning
Beskriv hvilke forpliktelser og
tilnærminger organisasjonen
har for å utbedre negativ
påvirkning den direkte eller
indirekte har bidratt til.
Stimulere til ansvarlig
ressursbruk i egne verdi- og
leverandørkjeder
Konsernets påvirkningsanalyse
2022
2-26
Mekanismer for å søke råd
eller fremheve bekymringer
Beskriv hvordan ansatte i
organisasjonen kan søke råd i
utøvelse av organisasjonens
retningslinjer og praksis, og
hvordan de kan rapportere
brudd på disse.
Mennesker og organisasjon
Varslingsrutine
2-27 Etterlevelse av lover og regler
Rapporter antall signifikante og
ikke-signifikante brudd på lover
og regler i
rapporteringsperioden, og
hvorvidt disse har ført til bøter.
Eierstyring og
selskapsledelse - pkt. 1
0 lovbrudd, 0 bøter.
Styring
2-9
Styringsstruktur og
sammensetning
Organisasjonens
styringsstruktur, herunder
øverste myndighet og komiteer
som er ansvarlige for
beslutninger på økonomiske,
miljømessige og
samfunnsmessige temaer
Eierstyring og
selskapsledelse
2-10
Valg av øverste styringsorgan
og dets medlemmer.
Kriterier for nominering og valg
av medlemmer til øverste
styringsorgan, og en
beskrivelse av hvorvidt, og
hvordan syn, diversitet,
uavhengighet og selskapsnær
kompetanse er vurdert.
Eierstyring og
selskapsledelse - pkt. 7
2-11
Leder av øverste
styringsorgan
Beskriv om leder av øverste
styringsorgan er
konserndirektør, og hvis
aktuelt, beskriv dens funksjon,
bakgrunnen for en slik
strukturering, og hvordan
interessekonflikter forhindres.
Eierstyring og
selskapsledelse - pkt. 8
2-12
Rollen til det øverste
styringsorgan i håndtering av
selskapets påvirkning
Rollen til det øverste
styringsorgan i å utvikle,
godkjenne og oppdatere
selskapets oppgave, visjon,
strategier, policyer og mål
relatert til en bærekraftig
utvikling.
Sikre langsiktig lønnsomhet
og konkurransekraft
Klimarisiko og muligheter
2-12
Rollen til det øverste
styringsorgan sin
styring av selskapets
påvirkning
Beskriv rollen det øverste
styringsorgan har i due-
diligence og andre prosesser
som er ment å identifisere og
håndtere organisasjonens
påvirkning på økonomi, miljø
og mennesker.
Interessentdialog i SpareBank
1 SMN
2-13
Delegering av ansvar for å
håndtere påvirkning
Forklar hvordan det øverste
styringsorgan delegerer ansvar
for håndtering av
organisasjonens påvirkning på
økonomi, miljø og mennesker.
Sikre langsiktig lønnsomhet
og konkurransekraft
Klimarisiko og muligheter
2-14
Det øverste styringsorgan
rolle i
bærekraftsrapporteringen
Hvis det øverste styringsorgan
er ansvarlig for å evaluere og
godkjenne rapporteringen,
beskriv prosessen.
Eierstyring og
selskapsledelse
Representantskapets oppgaver
2-15 Interessekonflikter
Proseeser for å sikre at
interessekonflikter i det
øverste styringsorgan er
hindret og begrenset.
Eierstyring og
selskapsledelse - pkt. 9
Hvordan kommuniseres
Årsrapport 2022
Side av 218 224
2-16
Kommunikasjon av kritiske
bekymringer
kritiske bekymringer til det
øverste styringsorgan,
inkludert antall og type
kommuniserte bekymringer.
Eierstyring og
selskapsledelse - pkt. 10
2-17
Det øverste styringsorgan
samlede kompetanse
Gjennomførte tiltak for å øke
det øverste styringsorgan
kollektive kompetanse,
ferdigheter og erfaring på
bærekraftig utvikling.
Sikre langsiktig lønnsomhet
og konkurransekraft
Klimarisiko og muligheter
Policy for bærekraft i
SpareBank 1 SMN
2-18
Evaluering av det øverste
styringsorgan prestasjon
Uavhengige og interne
prosesser for å evaluere
prestasjonen til styret i deres
håndtering av organisasjonens
påvirkning på økonomi, miljø
og mennesker. Beskriv
iverksatte tiltak basert på disse
evalueringene.
Eierstyring og
selskapsledelse - pkt. 9
2-19 Lønnsgodtgjørelse
Godtgjørelse til det øverste
styringsorgan, styret og
konsernledelse, og hvordan
det knytter seg til
bærekraftsmål og prestasjoner.
Eierstyring og
selskapsledelse
Nettside: Ledergodtgjørelse i
SpareBank 1 SMN
2-20 Godtgjørelsesprosesser
Beskriv prosessen knyttet til
utforming av retningslinjer for
godtgjørelse.
Eierstyring og
selskapsledelse
Nettside: Ledergodtgjørelse i
SpareBank 1 SMN
2-21
Årlig
kompensasjonssammenligning
Sammenlign organisasjonens
høystlønnende person med
medianlønnen i organisasjon,
både i beløp og prosent.
Eierstyring og
selskapsledelse
Nettside: Ledergodtgjørelse i
SpareBank 1 SMN
Interessentdialog
2-21
Tilnærming til involvering av
interessenter
Interessentgrupper som
organisasjonen er i dialog med
Interessentdialog i SpareBank
1 SMN
2-30 Kollektive tariffavtaler
Prosent medarbeidere som er
dekket av kollektive tariffavtaler
Mennesker og organisasjon
2-29
Tilnærming til involvering av
interessenter
Beskrivelse av hvordan
organisasjonen identifiserer
viktige interessenter
Interessentdialog i SpareBank
1 SMN
2-29
Tilnærming til involvering av
interessenter
Tilnærming til
interessentsamarbeid og hvor
ofte organisasjonen involverer
de ulike interessentene
Interessentdialog i SpareBank
1 SMN
Praksis for rapportering
2-2a
Selskap inkludert i
organisasjonens
bærekraftsrapportering
Oversikt over alle enhetene
som omfattes av
organisasjonens integrerte
årsrapport
SpareBank 1 SMN,
SpareBank 1
Regnskapshuset SMN AS,
EiendomsMegler 1 Midt-
Norge AS, SpareBank 1
Finans Midt-Norge AS,
SpareBank 1 Markets AS,
SpareBank 1 SMN Invest
AS.
2-2b
Selskap inkludert i
organisasjonens
bærekraftsrapportering
Spesifiser forskjeller mellom
selskapene inkludert i
finansiell- og ikke-finansiell
rapportering
Ingen forskjeller.
2-2c
Selskap inkludert i
organisasjonens
bærekraftsrapportering
Forklar tilnærmingen for
konsolidering av informasjon
Kun vesentlige
datterselskaper er inkludert
i årsrapporten.
Se "Viktige hendelser i
2022".
3-1a
Prosess for å avklare
vesentlige tema
Beskrivelse av prosess for å
definere rapportens innhold,
avgrensninger og integrering
av GRI-prinsippene
Global Reporting Initiative
2021.
Beskrivelse av prosess:
Konsernets vesentlighetsanalyse
2022
3-1b
Interessenter hensyntatt i
avklaring av vesentlige tema
Spesifiser interessenter som er
hensyntatt i avklaring av
vesentlige tema
Nettside: Interessentdialog i
SpareBank 1 SMN
Årsrapport 2022
Side av 219 224
3-2 Oversikt over vesentlige tema
Oversikt over alle temaer som
er identifisert som vesentlige
Bærekraft og
samfunnsansvar
Fire fokusområder
Konsernets
vesentlighetsanalyse 2022
2-4
Endring av tidligere rapportert
informasjon
Endring av historiske data fra
tidligere rapporter
Redusere karbonavtrykk i
daglig drift og
utlånsporteføljer
Energi- og klimaregnskap 2022
3-2 Oversikt over vesentlige tema
Vesentlige endringer i
rapportens innhold, omfang,
avgrensning eller målemetoder
Bærekraft og
samfunnsansvar
Konsernets
vesentlighetsanalyse 2022
2-3
Rapporterings-periode,
frekvens og kontaktperson.
Rapporteringsperiode-,
frekvens og kontaktperson for
spørsmål vedrørende rapporten
Dato for publisering:
07.03.2023
Rapporteringsperiode 2022
Rapporteringskrevens: Årlig
Kontaktperson: Jan-Eilert
Nilsen
Epost: jan-eilert.nilsen@smn.no
2-5 Ekstern attestasjon
Ekstern attestasjon av
rapporteringen
Revisors beretning
Revisors beretning
SPESIFIKK INFORMASJON
Fokusområde 1: Ansvarlige utlån og investeringer
1.1 Forebygge og bekjempe økonomisk kriminalitet og korrupsjon
3-3 Håndtering av vesentlige tema
Beskrivelse og avgrensning for
vesentlig(e) tema
Forebygge og bekjempe
økonomisk kriminalitet og
korrupsjon
Konsernets
vesentlighetsanalyse 2022
3-3 Håndtering av vesentlige tema
Beskrivelse av
styringssystemet som dekker
vesentlig(e) tema
Forebygge og bekjempe
økonomisk kriminalitet og
korrupsjon
Konsernets
vesentlighetsanalyse 2022
3-3 Håndtering av vesentlige tema Evaluering av styringssystemet
Forebygge og bekjempe
økonomisk kriminalitet og
korrupsjon
Konsernets
vesentlighetsanalyse 2022
SMN-1 N/A Tap som følge av svindel
Resultat 2022: NOK 4 234
401
Mål 2023: < NOK 10 000
000
1.2 Sikre langsiktig lønnsomhet og konkurransekraft
3-3 Håndtering av vesentlige tema
Beskrivelse og avgrensning for
vesentlig(e) tema
Sikre langsiktig lønnsomhet
og konkurransekraft
Konsernets
vesentlighetsanalyse 2022
3-3 Håndtering av vesentlige tema
Beskrivelse av
styringssystemet som dekker
vesentlig(e) tema
Sikre langsiktig lønnsomhet
og konkurransekraft
Konsernets
vesentlighetsanalyse 2022
3-3 Håndtering av vesentlige tema Evaluering av styringssystemet
Sikre langsiktig lønnsomhet
og konkurransekraft
Konsernets
vesentlighetsanalyse 2022
FS8 N/A
Utlånsvolum næringsliv med
ESG-score
Resultat 2022: 11 %
Mål 2023: 75 %
FS8 N/A
Utlånsvolum privatmarked med
ESG-score
Resultat 2022: 0 %
Mål 2023: 20 %
FS8 N/A
Andel utlån som oppfyller
kravene til grønne obligasjoner
Resultat 2022: 19,9 %
Mål 2023: Under arbeid
1.3 Redusere karbonavtrykk i daglig drift og utlånsporteføljer
3-3 Håndtering av vesentlige tema
Beskrivelse og avgrensning for
vesentlig(e) tema
Redusere karbonavtrykk i
daglig drift og
utlånsporteføljer
Konsernets
vesentlighetsanalyse 2022
3-3 Håndtering av vesentlige tema
Beskrivelse av
styringssystemet som dekker
vesentlig(e) tema
Redusere karbonavtrykk i
daglig drift og
utlånsporteføljer
Konsernets
vesentlighetsanalyse 2022
3-3 Håndtering av vesentlige tema Evaluering av styringssystemet
Redusere karbonavtrykk i
daglig drift og
utlånsporteføljer
Konsernets
vesentlighetsanalyse 2022
305-1
Direkte klimagassutslipp
(Scope 1)
Direkte klimagassutslipp
(Scope 1)
Redusere karbonavtrykk i
daglig drift og
utlånsporteføljer
Nettside: Energi- og klimaregnskap
2022
305-2
Indirekte klimagassutslipp fra Indirekte klimagassutslipp fra
Redusere karbonavtrykk i
daglig drift og
Nettside: Energi- og klimaregnskap
Årsrapport 2022
Side av 220 224
energiforbruk (Scope 2) energiforbruk (Scope 2) utlånsporteføljer
2022
305-3
Andre indirekte
klimagassutslipp (Scope 3)
Andre indirekte
klimagassutslipp (Scope 3)
Redusere karbonavtrykk i
daglig drift og
utlånsporteføljer
Nettside: Energi- og klimaregnskap
2022
305-5
Reduksjon av
klimagassutslipp
Reduksjon av total CO -utslipp
2
fra daglig drift
Resultat 2022: 20 (1000 tCO
e)
2
Mål 2023: 16.4 (1000 tCO
2
e)
Nettside: Energi- og klimaregnskap
2022
305-5
Reduksjon av
klimagassutslipp
Reduksjon av total CO -utslipp
2
fra utlånsporteføljer
Resultat 2022: 1 077 (1000
tCO e)
2
Mål 2023: 1 000 (1000 tCO
2
e)
Nettside: Energi- og klimaregnskap
2022
1.4 Stimulere til grønn omstilling for privatkunder og næringslivskunder
3-3 Håndtering av vesentlige tema
Beskrivelse og avgrensning for
vesentlig(e) tema
Stimulere til grønn
omstilling for privatkunder
og næringslivskunder
Konsernets
vesentlighetsanalyse 2022
3-3 Håndtering av vesentlige tema
Beskrivelse av
styringssystemet som dekker
vesentlig(e) tema
Stimulere til grønn
omstilling for privatkunder
og næringslivskunder
Konsernets
vesentlighetsanalyse 2022
3-3 Håndtering av vesentlige tema Evaluering av styringssystemet
Stimulere til grønn
omstilling for privatkunder
og næringslivskunder
Konsernets
vesentlighetsanalyse 2022
SMN-3 N/A
Andel privatboliger i
utlånsporteføljen med
energimerke
Resultat 2022: 51 %
Mål 2023: 90 %
SMN-3 N/A
Andel næringseiendommer i
utlånsporteføljen (>1.000m )
2
med energimerke
Resultat 2022: Ikke
tilgjengelig
Mål 2023: 75 %
Fokusområde 2: Rådgivning og kundetilbud
2.1 Øke det kommersielle tilbudet av klimavennlige og sosiale produkter og tjenester
3-3 Håndtering av vesentlige tema
Beskrivelse og avgrensning for
vesentlig(e) tema
Øke det kommersielle
tilbudet av klimavennlige og
sosiale produkter og
tjenester
Konsernets
vesentlighetsanalyse 2022
3-3 Håndtering av vesentlige tema
Beskrivelse av
styringssystemet som dekker
vesentlig(e) tema
Øke det kommersielle
tilbudet av klimavennlige og
sosiale produkter og
tjenester
Konsernets
vesentlighetsanalyse 2022
3-3 Håndtering av vesentlige tema Evaluering av styringssystemet
Øke det kommersielle
tilbudet av klimavennlige og
sosiale produkter og
tjenester
Konsernets
vesentlighetsanalyse 2022
FS8 N/A
Volum av produkter og
tjenester utviklet for å levere
en miljømessig fordel
Resultat miljømessig fordel
2022: MNOK 1.003
Resultat samfunnsmessig
fordel 2022: NOK 0
Mål samlet 2023: MNOK 2
000
FS7 N/A
Volum av produkter og
tjenester utviklet for å levere
en samfunnsmessig fordel
2.2 Styrke rollebaserte kompetanseprogram med fokus på ESG for egne ansatte
3-3 Håndtering av vesentlige tema
Beskrivelse og avgrensning for
vesentlig(e) tema
Styrke rollebaserte
kompetanseprogram med
fokus på ESG for egne
ansatte
Konsernets
vesentlighetsanalyse 2022
3-3 Håndtering av vesentlige tema
Beskrivelse av
styringssystemet som dekker
vesentlig(e) tema
Styrke rollebaserte
kompetanseprogram med
fokus på ESG for egne
ansatte
Konsernets
vesentlighetsanalyse 2022
3-3 Håndtering av vesentlige tema Evaluering av styringssystemet
Styrke rollebaserte
kompetanseprogram med
fokus på ESG for egne
ansatte
Konsernets
vesentlighetsanalyse 2022
Andel ledere og ansatte i
Årsrapport 2022
Side av 221 224
404-2
Program for
medarbeiderutvikling
konsernet som har
gjennomført e-læringskurs i
etikk
Resultat 2022: 92 %
Mål 2023: 100 %
SMN-2 N/A
Kategoriscore Winningtemp for
bærekraft på minimum 7,4
Resultat 2022: 7,3
Mål 2023: 7,4
2.3 Ivareta etiske standarder
3-3 Håndtering av vesentlige tema
Beskrivelse og avgrensning for
vesentlig(e) tema
Ivareta etiske standarder
Konsernets
vesentlighetsanalyse 2022
3-3 Håndtering av vesentlige tema
Beskrivelse av
styringssystemet som dekker
vesentlig(e) tema
Ivareta etiske standarder
Konsernets
vesentlighetsanalyse 2022
3-3 Håndtering av vesentlige tema Evaluering av styringssystemet Ivareta etiske standarder
Konsernets
vesentlighetsanalyse 2022
404-2a
Program for
medarbeiderutvikling
Andel ledere og ansatte i
konsernet som har
gjennomført e-læringskurs i
etikk
Resultat 2022: 92 %
Mål 2023: 100 %
404-2b
Program for
medarbeiderutvikling
Bistand til overgang for ansatte
som endrer arbeidsoppgaver,
pensjonerer seg eller slutter
Avgang, pensjonering og
endring av arbeidsoppgaver
forekommer ikke utover hva
som er normalt, og bistand
til overgang er ikke
beskrevet nærmere.
2.4 Ivareta krav og plikter til behandling av personopplysninger
3-3 Håndtering av vesentlige tema
Beskrivelse og avgrensning for
vesentlig(e) tema
Ivareta krav og plikter til
behandling av
personopplysninger
Konsernets
vesentlighetsanalyse 2022
3-3 Håndtering av vesentlige tema
Beskrivelse av
styringssystemet som dekker
vesentlig(e) tema
Ivareta krav og plikter til
behandling av
personopplysninger
Konsernets
vesentlighetsanalyse 2022
3-3 Håndtering av vesentlige tema Evaluering av styringssystemet
Ivareta krav og plikter til
behandling av
personopplysninger
Konsernets
vesentlighetsanalyse 2022
418-1
Dokumenterte klager
vedrørende brudd på
personvern og tap av
kundedata
Antall dokumenterte klager for
brudd på personvern eller tap
av kundedata
Resultat 2022: 3
Mål 2023: 0
Fokusområde 3: Bærekraftig omstilling i Midt-Norge
3.1 Stimulere innovasjon og bærekraftig økonomisk vekst
3-3 Håndtering av vesentlige tema
Beskrivelse og avgrensning for
vesentlig(e) tema
Stimulere innovasjon og
bærekraftig økonomisk vekst
Konsernets
vesentlighetsanalyse 2022
3-3 Håndtering av vesentlige tema
Beskrivelse av
styringssystemet som dekker
vesentlig(e) tema
Stimulere innovasjon og
bærekraftig økonomisk vekst
Konsernets
vesentlighetsanalyse 2022
3-3 Håndtering av vesentlige tema Evaluering av styringssystemet
Stimulere innovasjon og
bærekraftig økonomisk vekst
Konsernets
vesentlighetsanalyse 2022
413-1
Engasjement i
lokalsamfunnet,
påvirkningsvurderinger og
utviklingsprogram
Antall deltagere på
møteplasser og
nyskapningsaktiviteter i
konsernets regi
Resultat 2022: 0 stk
Mål 2023: 7 000 stk og 250
ungdomsbedrifter
413-1
Engasjement i
lokalsamfunnet,
påvirkningsvurderinger og
utviklingsprogram
Antall deltagere i kompetanse-
og utviklingsprogram i
konsernets regi
Resultat 2022: 31 stk
Mål 2023: 50-100 stk
3.2 Bidra til å styrke omstillingsarbeidet i bedrifter i Midt-Norge
3-3 Håndtering av vesentlige tema
Beskrivelse og avgrensning for
vesentlig(e) tema
Bidra til å styrke
omstillingsarbeidet i
bedrifter i Midt-Norge
Konsernets
vesentlighetsanalyse 2022
3-3 Håndtering av vesentlige tema
Beskrivelse av
styringssystemet som dekker
vesentlig(e) tema
Bidra til å styrke
omstillingsarbeidet i
bedrifter i Midt-Norge
Konsernets
vesentlighetsanalyse 2022
Bidra til å styrke
Årsrapport 2022
Side av 222 224
3-3 Håndtering av vesentlige tema Evaluering av styringssystemet omstillingsarbeidet i
bedrifter i Midt-Norge
Konsernets
vesentlighetsanalyse 2022
SMN-3 N/A
Andel store næringslivskunder
med kredittengasjement som
har et energi- og klimaregnskap
Resultat 2022: Ikke
tilgjengelig
Mål 2023: 25 %
Fokusområde 4: Bærekraftig omstilling i SpareBank 1 SMN
4.1 Stimulere til ansvarlig ressursbruk i egne verdi- og leverandørkjeder
3-3 Håndtering av vesentlige tema
Beskrivelse og avgrensning for
vesentlig(e) tema
Stimulere til ansvarlig
ressursbruk i egne verdi- og
leverandørkjeder
Konsernets
vesentlighetsanalyse 2022
3-3 Håndtering av vesentlige tema
Beskrivelse av
styringssystemet som dekker
vesentlig(e) tema
Stimulere til ansvarlig
ressursbruk i egne verdi- og
leverandørkjeder
Konsernets
vesentlighetsanalyse 2022
3-3 Håndtering av vesentlige tema Evaluering av styringssystemet
Stimulere til ansvarlig
ressursbruk i egne verdi- og
leverandørkjeder
Konsernets
vesentlighetsanalyse 2022
SMN-4 N/A
Andel av konsernets
vesentlige innkjøp (> NOK
100.000) fra leverandør med et
klimaregnskap
Resultat 2022: Ikke
tilgjengelig
Mål 2023: 50%
4.2 Styrke data og cybersikkerhet
3-3 Håndtering av vesentlige tema
Beskrivelse og avgrensning for
vesentlig(e) tema
Styrke data og
cybersikkerhet
Konsernets
vesentlighetsanalyse 2022
3-3 Håndtering av vesentlige tema
Beskrivelse av
styringssystemet som dekker
vesentlig(e) tema
Styrke data og
cybersikkerhet
Konsernets
vesentlighetsanalyse 2022
3-3 Håndtering av vesentlige tema Evaluering av styringssystemet
Styrke data og
cybersikkerhet
Konsernets
vesentlighetsanalyse 2022
404-2
Program for
medarbeiderutvikling
Andel ledere og ansatte som
har gjennomført e-læring i
informasjonssikkerhet
Resultat 2022: 93,2 %
Mål 2023: 100 %
4.3 Fremme mangfold, inkludering og likebehandling
3-3 Håndtering av vesentlige tema
Beskrivelse og avgrensning for
vesentlig(e) tema
Fremme mangfold,
inkludering og
likebehandling
Konsernets
vesentlighetsanalyse 2022
3-3 Håndtering av vesentlige tema
Beskrivelse av
styringssystemet som dekker
vesentlig(e) tema
Fremme mangfold,
inkludering og
likebehandling
Konsernets
vesentlighetsanalyse 2022
3-3 Håndtering av vesentlige tema Evaluering av styringssystemet
Fremme mangfold,
inkludering og
likebehandling
Konsernets
vesentlighetsanalyse 2022
SMN-5 N/A
Kategoriscore Winningtemp for
mangfold, inkludering og
likebehandling på minimum 8
Resultat 2022: 7,6
Mål 2023: 8
Til styret i SpareBank 1 SMN
Uavhengig uttalelse vedrørende SpareBank 1 SMN’s rapportering av
bærekraft
Vi har kontrollert om SpareBank 1 SMN har utarbeidet GRI-indeks for 2022, samt kontrollert målinger
og beregninger av utvalgte nøkkeltall for bærekraft (rapportering av bærekraft) per 31. desember
2022. Vårt attestasjonsoppdrag er utført for å gi moderat grad av sikkerhet.
SpareBank 1 SMN’s GRI-indeks for 2022 er en oversikt over hvilke bærekraftstemaer
SpareBank 1 SMN anser som vesentlig for deres virksomhet og hvilke resultatindikatorer
SpareBank 1 SMN bruker for å måle og rapportere resultater knyttet til bærekraft, sammen
med en henvisning til hvor informasjonen om bærekraft er rapportert. SpareBank 1 SMN’s
GRI-indeks for 2022 er tilgjengelig og inngår i SpareBank 1 SMN’s årsrapport for 2022 i
Vedlegg. Vi har kontrollert om SpareBank 1 SMN har utarbeidet en GRI-indeks for 2022 og
om obligatorisk informasjon er gitt slik det kreves i standarder utgitt av The Global Reporting
Initiative (www.globalreporting.org/standards) (kriterier).
Nøkkeltall for bærekraft viser resultatindikatorer for bærekraft som SpareBank 1 SMN måler
og følger opp. Nøkkeltallene er tilgjengelige og inngår i SpareBank 1 SMN’s årsrapport for
2022. Nøkkeltallene som har vært gjenstand for attestasjon er “Resultater 2022” inntatt i
“Tabell 1: Fokusområder med tilhørende nøkkeltall” i kapittelet “Bærekraft og
samfunnsansvar”, tabeller under overskrift “Bemanning” i kapittelet “Mennesker og
organisasjon”, og tall i kolonne “Rapporteringsår 2022” i tabell “Energi- og klimaregnskap”
både for SpareBank 1 SMN og konsernet i Vedlegg. SpareBank 1 SMN har definert
nøkkeltallene og forklart hvordan de måles i kapitlene “Bærekraft og samfunnsansvar” og
“Mennesker og organisasjon” og i Vedlegg “Energi- og klimaregnskap SpareBank 1 SMN”
samt “Energi- og klimaregnskap konsernet” (kriterier).
Ledelsens ansvar
Ledelsen er ansvarlig for SpareBank 1 SMN’s rapportering av bærekraft og for at det er utarbeidet i
overensstemmelse med kriterier som beskrevet over. Ansvaret omfatter å utforme, implementere og
vedlikeholde en internkontroll som sikrer at SpareBank 1 SMN utarbeider en GRI-indeks og måler og
følger opp nøkkeltall for bærekraft.
Vår uavhengighet og kvalitetskontroll
Vi er uavhengige av selskapet slik det kreves i lov, forskrift og International Code of Ethics for
Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av the
International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige
etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Vi anvender ISQM 1 [NORSK] – Kvalitetsstyring for
revisjonsforetak som utfører revisjon og forenklet revisorkontroll av regnskaper, eller andre
attestasjonsoppdrag og beslektede tjenester og opprettholder et omfattende system for
kvalitetskontroll inkludert dokumenterte retningslinjer og prosedyrer vedrørende etterlevelse av etiske
krav, faglige standarder og gjeldende lovmessige og regulatoriske krav.
Revisors oppgaver og plikter
Vår oppgave er å avgi en uttalelse som gir moderat grad av sikkerhet om SpareBank 1 SMN’s
rapportering av bærekraft basert på handlinger vi har utført og bevis vi har innhentet. Vi har utført vårt
oppdrag i samsvar med standard for attestasjonsoppdrag "ISAE 3000 Attestasjonsoppdrag som ikke
PricewaterhouseCoopers AS, Brattørkaia 17B, Postboks 6365 Torgard, NO-7492 Trondheim
T: 02316, org. no.: 987 009 713 MVA, www.pwc.no
Statsautoriserte revisorer, medlemmer av Den norske Revisorforening og autorisert regnskapsførerselskap
er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon". Et attestasjonsoppdrag
med moderat grad av sikkerhet i samsvar med ISAE 3000, innebærer å vurdere egnetheten av
ledelsens bruk av de gjeldende kriteriene som grunnlag for rapporteringen om bærekraft, vurdere
risiko for at rapporteringen om bærekraft inneholder vesentlig feilinformasjon, enten det skyldes
misligheter eller feil, adressere de vurderte risikoer på en hensiktsmessig måte etter omstendighetene,
og å vurdere den samlede presentasjonen av rapporteringen av bærekraft. Et attestasjonsoppdrag
som skal gi moderat grad av sikkerhet, har et betydelig mindre omfang enn et attestasjonsoppdrag
som skal gi betryggende grad av sikkerhet, både med hensyn til risikovurderingshandlingene,
herunder forståelsen av den interne kontrollen, og handlingene som utføres for å håndtere de anslåtte
risikoene.
Kontrollhandlingene vi har utført er basert på vårt profesjonelle skjønn og omfattet blant annet en
vurdering av egnetheten av kriteriene som er benyttet, samt en vurdering av presentasjonen av
rapporteringen om bærekraft. Våre kontroller omfattet også møter med representanter fra SpareBank
1 SMN som er ansvarlige for de vesentlige områdene som dekkes av rapporteringen om bærekraft,
gjennomgang av internkontroll og rutiner for rapportering av nøkkeltall for bærekraft, innhenting og
gjennomgang av relevant informasjon som understøtter utarbeidelsen av nøkkeltall for bærekraft,
vurdering av fullstendighet og nøyaktighet av utvalgte nøkkeltall for bærekraft og kontrollberegninger
av nøkkeltall for bærekraft basert på en vurdering av risiko for feil.
Handlingene som utføres ved et attestasjonsoppdrag med moderat grad av sikkerhet varierer i art og
tidspunkt fra, og er av et mindre omfang enn, handlingene som utføres ved et attestasjonsoppdrag
med betryggende grad av sikkerhet. Følgelig er graden av sikkerhet som oppnås fra et
attestasjonsoppdrag med moderat grad av sikkerhet betydelig lavere enn sikkerheten som kunne blitt
oppnådd dersom vi hadde utført et attestasjonsoppdrag med betryggende grad av sikkerhet. Vi avgir
følgelig ikke en uttalelse som gir uttrykk for om rapporteringen om bærekraft, i all vesentlighet, er
utarbeidet i samsvar med gjeldende kriterier.
Innhentet bevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon..
Konklusjon
Basert på vår kontroll og innhentede bevis er vi ikke blitt oppmerksomme på forhold som gir oss grunn
til å tro at
● SpareBank 1 SMN’s GRI-indeks for 2022 ikke, i det alt vesentlige, er utarbeidet i
overensstemmelse med kravene i standarder utgitt av The Global Reporting Initiative; og
● SpareBank 1 SMN’s utvalgte nøkkeltall for bærekraft ikke, i det alt vesentlige, er utarbeidet,
målt og rapportert i overensstemmelse med definisjonene og forklaringene i tilknytning til hvert
enkelt nøkkeltal for bærekraft i kapitlene “Bærekraft” , “Mennesker og organisasjon” og i
Vedlegg “Energi- og klimaregnskap SpareBank 1 SMN” samt “Energi- og klimaregnskap
konsernet”.
Trondheim, 2. mars 2023
PricewaterhouseCoopers AS
Rune Kenneth S. Lædre
Statsautorisert revisor
(elektronisk signert)
2 / 2
4JHOFST
/BNF
This document package contains:
- $MPTJOHQBHF (this page)
- The original document(s)
- The electronic signatures. These are not visible in the
document, but are electronically integrated.
This file is sealed with a digital signature.
The seal is a guarantee for the authenticity
of the document.
.FUIPE
%BUF
2023-03-02 16:57
BANKID
Lædre, Rune Kenneth Snæbjörnsson
Erklæring bærekraft 2022
Årsrapport 2022
Side av 224 224
SpareBank 1 SMN sine medlemskap
ACI Norge Nordic Future Innovation AS
Agritech Cluster Norges Eiendomsmeglerforbund
Arti7 bedriftsnettverk Trondheim Norsk institutt for styremedlemmer
Aukra næringsforum Norsk kommunikasjonsforening
Den norske advokatforening Norsk nettverk for næringseiendom
Den norske dataforening Norsk Petroleumsforening
Econa Norske Finansanalytikeres Forening
Eiendom Norge NorwAI
Finans Norge NTNU Partnerskap Innovasjon og verdiskapning
Finansieringsselskapenes Forening Næringsforeningen i Trondheimsregionen
Fosnavåg shippingklubb Næringsforeningen i Værnesregionen
Framtiden i Våre Hender Næringsforeningen i Ålesundsregionen
Framtidslaben Ålesund Næringslivets sikkerhetsråd
Frøya Handelsstand Oppdal Næringsforening
Frøya nye næringsforening Orkland næringsforening
Frøya Næringsforum Partnership for Carbon Accounting Financials (PCAF)
Førde industri- og næringssamskipnad ProtoMore Molde
Haram næring- og innovasjonsforum Rauma næringslag
Hitra Næringsforening Regnskap Norge
HR Norge Renergy
Hustadvika næringsforum Rennebu næringsforening
Håndverkerforeningen i Trondheim Romsdal reiseliv
ICC Norge Samarbeidsgruppen Midtbyen Trondheim
iKuben Molde Shippingklubben Ålesund
Industrinavet Verdal Skift - næringslivets klimaledere
Innherred Næringsforening Skogmo Industripark Overhalla
InnoCamp Steinkjer Sparebankforeningen
KID Næringslivs nettverket Startuplab Fintech Industriprogram
Knytte bedriftsnettverk Trondheim Steinkjer næringsforum
Kommunikasjonsforeningen Sunndal næringsforening
Kristiansund og Nordmøre næringsforum Surnadal næringsforening
Kvinner i Finans charteret Sykkylven industri- og næringslag
Lean forum Midt-Norge Thams Klyngen Orkanger
Lean forum Nordvest todalen.no
Maritimt forum Nordvest Trollheimsporten AS
Midsund næringsforum Trondheim markedsforening
Miljøfyrtårn Trondheim Tech Port (Tidligere Technoport)
Molde Næringsforum Trøndelag HR-forum
Molde sentrum Trøndersk matfestival
Namdal Næringsforening UN Global Compact Norge
Namdalskysten Næringsforening UNEPFIs Principles for Responsible Banking
Namsos næringsforening Ungt Entreprenørskap
NCE Finance Innovation United Nations (USCH5)
NCE Finance Innovation Verdipapirforetakenes forbund
NCE ikuben Molde Verdipapirforetakenes forening
Newton-rom (via selskapet First Scandinavia) Vestnes næringsforum
NiTr Fosen Vestnes sentrumsforening
NiTr Malvik Visit Nordmøre og Romsdal
NiTr Melhus Ørland næringsforum
NiTr Midtre Gauldal Ålesund Kunnskapspark
Nordic arena nettverk Møre AS