5967007LIEEXZXIUTS362025-01-012025-12-31iso4217:NOKxbrli:sharesiso4217:NOK5967007LIEEXZXIUTS362024-01-012024-12-315967007LIEEXZXIUTS362025-12-315967007LIEEXZXIUTS362024-12-315967007LIEEXZXIUTS362023-12-31ifrs-full:AdditionalPaidinCapitalMember5967007LIEEXZXIUTS362023-12-31ifrs-full:OtherEquityInterestMember5967007LIEEXZXIUTS362023-12-31ifrs-full:ReserveOfCashFlowHedgesMember5967007LIEEXZXIUTS362023-12-31ifrs-full:EquityAttributableToOwnersOfParentMember5967007LIEEXZXIUTS362023-12-31ifrs-full:NoncontrollingInterestsMember5967007LIEEXZXIUTS362023-12-315967007LIEEXZXIUTS362024-01-012024-12-31ifrs-full:OtherEquityInterestMember5967007LIEEXZXIUTS362024-01-012024-12-31ifrs-full:EquityAttributableToOwnersOfParentMember5967007LIEEXZXIUTS362024-01-012024-12-31ifrs-full:NoncontrollingInterestsMember5967007LIEEXZXIUTS362024-01-012024-12-31ifrs-full:ReserveOfCashFlowHedgesMember5967007LIEEXZXIUTS362024-12-31ifrs-full:AdditionalPaidinCapitalMember5967007LIEEXZXIUTS362024-12-31ifrs-full:OtherEquityInterestMember5967007LIEEXZXIUTS362024-12-31ifrs-full:ReserveOfCashFlowHedgesMember5967007LIEEXZXIUTS362024-12-31ifrs-full:EquityAttributableToOwnersOfParentMember5967007LIEEXZXIUTS362024-12-31ifrs-full:NoncontrollingInterestsMember5967007LIEEXZXIUTS362025-01-012025-12-31ifrs-full:OtherEquityInterestMember5967007LIEEXZXIUTS362025-01-012025-12-31ifrs-full:EquityAttributableToOwnersOfParentMember5967007LIEEXZXIUTS362025-01-012025-12-31ifrs-full:NoncontrollingInterestsMember5967007LIEEXZXIUTS362025-01-012025-12-31ifrs-full:ReserveOfCashFlowHedgesMember5967007LIEEXZXIUTS362025-12-31ifrs-full:AdditionalPaidinCapitalMember5967007LIEEXZXIUTS362025-12-31ifrs-full:OtherEquityInterestMember5967007LIEEXZXIUTS362025-12-31ifrs-full:ReserveOfCashFlowHedgesMember5967007LIEEXZXIUTS362025-12-31ifrs-full:EquityAttributableToOwnersOfParentMember5967007LIEEXZXIUTS362025-12-31ifrs-full:NoncontrollingInterestsMember
Årsrapport
2025
2
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025OM SOGN OG FJORDANE ENERGI
Verda er i endring og med auka press på klima, geopolitisk samarbeid og energitryggleik,
vert rolla til fornybar energi endå viktigare. For oss betyr dette at vi står midt i løysinga: Vi
produserer rein kraft som bidreg til utsleppskutt, styrkar energiforsyninga og legg grunnlaget for
verdiskaping både lokalt og nasjonalt. Med ein strategi som gir tydeleg retning og ambisjonar om
vekst i fornybar produksjon, er vi ein del av det som faktisk flyttar samfunnet i rett retning – vi
skaper den fornybare framtida.
Strategien vår handlar om å vere ein drivkraft for utvikling i regionen vår, å byggje meir
fornybar energi, og å sikre eit robust og framtidsretta konsern. I 2025 sette vi opp takten for
nettopp dette. På seinsommaren 2025 gjekk startskotet for utbygginga av nye Øksenelvane
kraftverk, eit prosjekt som står som eit førebilete på korleis vi ønskjer å utvikle nye anlegg:
Eit marknadstilpassa kraftverk med høge krav til berekraft, gode lokale prosessar og sterk
forankring i heile organisasjonen. Dette er òg eit viktig steg mot målet vårt om 4 TWh i 2040.
Vi har samtidig styrkt prosjektporteføljen vår med fleire realiserbare initiativ. Insteelvane
kraftverk fekk konsesjonsfritak i 2025. Dette er eit prosjekt vi har jobba langsiktig med og
dette viser korleis vi nyttar både kompetansen og handlingsrommet vårt til å skape framdrift i
utviklinga av porteføljen vår. Vi har både kompetansen og den finansielle styrken vi treng – både
til å levere konkurransedyktig utbyte og til å investere i ny kraftproduksjon.
Eit grunnleggjande premiss for SFE er at vi skal vere ein trygg og påliteleg kraftprodusent
for våre tilsette og samfunnet – også i møte med dei klimaendringane landet står ovanfor.
Robustheita i anlegga våre er solid, og i 2025 styrkte vi denne ytterlegare for å sikre drift
gjennom meir ekstremvêr og eit meir krevjande klimabilete. Resultata talar for seg: Vi leverte høg
oppetid og rekordhøg produksjon, noko som er avgjerande for både kraftsystemet og regionen
vår.
Vi held fram med å løfte fram berekraft som ein integrert del av verksemda vår. Gjennom
klimaomstillingsplanen vår forpliktar vi oss til klare mål og konkrete tiltak – eit arbeid som blir
stadig viktigare både for oss og for dei som er avhengige av energien vi leverer. Berekraft og
HMS er fundamentet i strategien vår. SFE opererer i ein bransje med tydeleg HMS‑risiko, og
systematisk HMS‑arbeid har lenge vore ein sentral del av kulturen vår. Visjonen «Like heil både
inni og utanpå» ligg til grunn for arbeidet med både fysisk og psykososialt arbeidsmiljø, og er
forankra gjennom HMS‑løftet som alle leiarar har signert.
I 2025 utvikla vi ein ny HMS‑strategi med særleg vekt på risikostyring, aktiv HMS‑leiing og
ein positiv forbetringskultur der det er trygt å melde frå og foreslå betringar. Vi starta også
innføringa av eit nytt system for hendingar og forbetringsforslag. Arbeidet med mangfald,
inkludering og likestilling vart styrkt gjennom ein ny, transparent kompetansemodell.
Resultatet for 2025 vart påverka av låge kraftprisar, men meirverdiane vi henta frå ei
Konsernsjefens ord
aktiv deltaking i Statnett sine balansemarknad gav viktige bidrag. Det viser kor robust
forretningsmodellen vår er i ein marknad med store svingingar. At selskap som SFE, med store
og godt regulerbare vassmagasin bidreg til å skape balanse i straumnettet, har og ein verdi for
samfunnet.
Vi skal òg bidra til verdiskaping på nye måtar. Nyvinn har teke viktige steg i året som gjekk,
både innan biogass og gjennom investeringsvedtaket i Hyfuel. Selskapet viser korleis energi,
innovasjon og regional utvikling kan gå hand i hand – og korleis SFE kan vere ein kraft inn i nye
grønne verdikjedar.
Når vi no går vidare, set vi i gang programmet «Eit sterkare SFE». Målet er å utvikle eit endå meir
robust, effektivt og framtidsretta konsern. Vi ser at vi lukkast med å rekruttere ny kompetanse, vi
har stor gjennomføringskraft, og vi leverer på strategien vi har sett oss.
2025 blei eit år der vi la viktige grunnsteinar – både for energiomstillinga, for regionen vår og for
eit endå sterkare SFE.
Knut Arild Flatjord
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
3
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025OM SOGN OG FJORDANE ENERGI
Vi skaper den fornybare framtida. Våre 115 tilsette jobbar innan eit breitt
spekter av fagområde. Alle bidreg kvar dag på ulike måtar med å hente ut
straum frå naturkreftene våre – og utvikle nye fornybarprosjekt på lag med
naturen. Dette er samfunnsoppdraget vårt!
SFE AS er operatør for 29 av 34 heil‑eller
deleigde kraftverk i områda Nordfjord, Sunnfjord
og Sogn. Selskapet produserte 2 412 GWh
i 2025. Dette tilsvarer den årlege straumbruken
i 140 000 heimar
Om Sogn og Fjordane Energi
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
4
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025OM SOGN OG FJORDANE ENERGI
100 % offentleg eigarskap
Sogn og Fjordane Holding AS 49,51 %
Eviny AS 36,80 %
Kinn kommune 4,64 %
Gloppen kommune 3,45 %
Bremanger kommune
1)
2,47 %
Stad kommune 1,57 %
Askvoll kommune 1,48 %
Sunnfjord kommune 0,08 %
1)
Gjennom Bremanger Eigedom AS
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
5
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025OM SOGN OG FJORDANE ENERGI
KONSERNSTRUKTUR
(100 %)
Lutelandet Energipark (100 %)
Firdakraft AS (100 %)
Svelgen Kraft AS (56 %)
Svelgen Kraft Holding AS (56 %)
Jølstra kraft DA (50 %)
Fossheim Energiverk AS (30 %)
Gloppen Energi AS (30 %)
Innvik Kraft AS (30 %)
Renantis Norway AS (10,1 %)
Vestavind Offshore AS (6,5 %)
Elbåtlader DA (50 %)
Skipskraft AS (50 %)
HyFuel AS (33 %)
(40,3 %)
(25,7 %)
(33,3 %) (100 %)
Sogn Fjordane
Energi AS
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
6
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025BEREKRAFTSRAPPORT
Berekraftsrapport
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
7
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Grunnlag for utarbeiding av berekraftsrapporten (B1)
I åra 2023‑25 låg det an til at SFE vart pliktige til å rapportere i høve EU sitt berekraftsdirektiv
(CSRD). Som følgje av utsette krav og endra terskelverdiar for rapporteringsplikt, fell selskapet
no under grensa for pliktig rapportering etter CSRD og ESRS‑standarden. Som følgje av desse
endringane har leiinga i SFE vurdert og vedteke at den frivillige rapporteringsstandarden for små
og mellomstore selskap (VSME) er meir hensiktsmessig.
Tabell 1. Selskapsoversikt per 31.12.2025 med tilhøyrande informasjon.
Selskap % Eigarskap Adresse Skildring av selskapet
(tal tilsette, geografisk område og driftsområde)
Annan relevant informasjon
Sogn og Fjordane Energi AS
Org. Nr.: 984 882 092
NACE‑kode: 35.121
Produksjon av elektrisitet frå
vasskraft
100 Sørstrandsvegen 227
6823 Sandane
1 tilsett. Mor‑selskap. Utøving av eigarskap. Hovudkontor på Sandane i
Gloppen.
Eigar av hovudkontoret med lager og verkstad, samt ei handfull
leilegheiter, hus, bedriftshytter. Leiger ut kontorlokale med
naudsynte funksjonar som kantinetilbod og tenestebilar til
persontransport, til selskap i konsernet og tilknytte selskap.
Hovudkontoret er sertifisert som Miljøfyrtårn (des. 2024).
Konsernet er medlem av Klimapartnere Vestland.
SFE AS 100 Sørstrandsvegen 227
6823 Sandane
110 tilsette. Regulant, fallrettseigar, eigar og operatør av vassdragsanlegg,
infrastruktur og kraftverk i Bremanger, Kinn, Gloppen, Stad, Vanylven,
Askvoll, Sogndal, Høyanger kommunar.
SFE AS har faste oppmøtestader for tilsette i Svelgen og Ålfoten i
Bremanger, Måløy i Kinn, Sandane i Gloppen, Øvre Markevatn i Askvoll, Mel
i Sogndal og Lutelandet i Fjaler.
Driftsoperatør for 29 av 34 heil‑ og deleigde kraftverk innan
vass‑ og vindkraft i områda Nordfjord, Sunnfjord og Sogn i
Vestland fylke.
Firdakraft AS 100 Sørstrandsvegen 227
6823 Sandane
Regulant fallrettseigar og eigar av vassdragsanlegg og kraftverk i
Øksenelvane, Bremanger kommune.
SFE AS er driftsoperatør.
Lutelandet Energipark AS 100 Sørstrandsvegen 227
6823 Sandane
Konsesjonær og eigar av Lutelandet vindkraftverk i Fjaler kommune. SFE AS er ansvarleg for tilsyn og vedlikehald.
Svelgen Kraft Holding AS 56 Sørstrandsvegen 227
6823 Sandane
Holdingselskap. Sognekraft Produksjon AS og Tafjord Kraftproduksjon AS er
medeigarar i selskapet.
Svelgen Kraft AS 56 Gunnar Schelderups veg 1,
6723 Svelgen
Konsesjonær, fallrettseigar og regulant av vassdragsanlegg og kraftverk
Kinn og Bremanger. Eigar av utmarksareal i Svelgsdalen og Vingen,
Bremanger kommune.
Sognekraft og Tafjord er medeigarar i selskapet.
SFE AS er driftsoperatør for kraftverka.
Nyvinn AS 100 Sørstrandsvegen 227
6823 Sandane
4 tilsette. Utviklingsselskap.
Jølstra Kraft DA 50 Konsolidert med bokført brutto. Inngår ikkje i berekraftsrapportering. Eviny Fornybar er medeigar og driftsoperatør for kraftverket.
Denne berekraftsrapporten er difor utarbeidd på frivillig basis i høve VSME‑standarden sin
grunnmodul (B1 og B2 med indikatorar B3‑B11) og detaljert modul (C1‑C9). Dei ulike kapitla er
merka i høve dette. Rapporten er ikkje revidert eller attestert. 
Berekraftsrapporten er utarbeida på konsolidert basis og informasjonen er gitt for Sogn
og Fjordane Energi AS og dotterselskap med meir enn 50% eigarskap som inngår i
konsernrekneskapen og konsernet sin årsrapport for 2025.
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
8
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025BEREKRAFTSRAPPORT
Strategi, forretningsmodell og berekraft (C1)
SFE er eit regionalt/lokalt eigd energiproduksjonsselskap med føremål å skape verdiar basert på
fornybare energiressursar. SFE sin visjon er «Vi skaper den fornybare framtida». Heilt sidan dei
første fossane blei temde for meir enn 100 år sidan, har rein vasskraft frå SFE gitt regionen kraft
til industri, lys og varme i hus og hytter, og levedyktige samfunn for framtida.
Vi skal levere på samfunnsoppdraget om å få fram berekraftig fornybar energi frå lokale
naturressursar. Gjennom samarbeid med eksterne aktørar skal vi bidra til løysingar for å
redusere klimagassutslepp og elektrifisere samfunnet. Samtidig skal vi tilpasse oss eit
klima i endring, redusere eigne klimagassutslepp, ta omsyn til viktig natur og redusere våre
negative påverknadar på natur. Vi skal fokusere på fornuftig ressursbruk, sirkularitet og rett
avfallshandtering. HMS er ein sentral del av vårt arbeid med berekraft. Vi prioriterer tryggleiken,
gode arbeidsforhold for tilsette og for menneske som produserer og leverer varer og teneste til
SFE.
Gjennom samarbeid med andre aktørar, skal utviklingsselskapet Nyvinn AS, bidra med
auka aktivitet, etablere nye lønsame arbeidsplassar og vere ein katalysator og pådrivar for
energiomstilling i regionen vår. Det skjer gjennom prosjektinvesteringar og investeringar i
oppstartsselskap som bidreg til å skape lågutsleppsamfunnet.
SFE sin aktivitet skal bidra til busetting i distrikta, kompetansearbeidsplassar og økonomiske
ringverknader i lokalsamfunna; for kommunane, det lokale næringslivet, for grunneigarar og det
frivillige organisasjonslivet.
For SFE handlar styring av verksemda om å ta omsyn til og balansere miljømessige, sosiale og
økonomiske forhold på ein ansvarleg, etisk og berekraftig måte.
SFE har utført dobbel vesentlegheitsanalyse, som saman med klimarisikoanalyse og gjeldande
strategi, ligg til grunn for kva tema vi prioriterer i berekraftsarbeidet og gjer greie for i denne
årsrapporteringa. Prosess og analysen for å kome fram til dei vesentlege berekraftstema er
grundig skildra i Berekraftsrapport 2024.
Figur 2. Vesentlege berekraftstema.
E= Environmental/Miljømessige forhold, S= Social/Sosiale forhold, G=Governance/Selskapsstyring
Figur 1. Hovudfokusområder.
Vi produserer krafta som
samfunnet treng
Vi utviklar og bygger ny
fornybar kraft
Vi har kompetansen
for framtida
Varig verdi for eigarane
og lokalsamfunna
Vi skaper framtidas
fornybarselskap
B
B
e
e
r
r
e
e
k
k
r
r
a
a
f
f
t
t
o
o
g
g
H
H
M
M
S
S
e
e
r
r
e
e
i
i
n
n
d
d
e
e
l
l
a
a
v
v
v
v
å
å
r
r
i
i
d
d
e
e
n
n
t
t
i
i
t
t
e
e
t
t
Miljø (E)
Klimaendringar
• Avgrensing av
klimaendringar
• Tilpassing til
klimaendringar
• Fornybar
energiproduksjon
Biologisk mangfald
• Tap av biologisk mangfald
• Påverknad på omfanget
og tilstanden til
økosystem
Sirkularitet og ressursbruk
• Tilførsel av ressursar
• Avfallshandtering
Selskapsstyring (G)
Etikk knytt til
• Eigarstyring, selskapsleiing,
økonomistyring
Lokal verdiskaping
• Økonomiske utbyte, skattar og avgifter til
eigarar og vertskommunar
• Lokal forankring og medverknad
• Bruk av lokale leverandørar
• Sponsorsamarbeid
• Opplæringsaktivitet
Myndigheitskontakt og bransjesamarbeid
• Rammevilkår‑ og påverknadsarbeid mot
myndigheiter og politiske miljø
• Samarbeid om kunnskap og kompetanse
gjennom nettverk og FoU‑aktivitet
Sosiale forhold (S)
Eigne tilsette
• Arbeidsforhold
• Mangfald, likestilling og
inkludering
• Kompetansebygging
Menneske i verdikjeda
• Menneskerettar
• Arbeidsforhold
UTRYDDE
FATTIGDOM
REIN ENERGI
TIL ALLE
STOPPE
KLIMAENDRINGANE
LIVET I
HAVET
LIVET PÅ
LAND
FRED, RETTFERD
OG VELFUNGERANDE
INSTITUSJONAR
SAMARBEID
FOR Å NÅ MÅLA
ANSTENDIG ARBEID
OG ØKONOMISK
VEKST
MINDRE
ULIKSKAP
BEREKRAFTIGE
BYAR OG
LOKALSAMFUNN
ANSVARLEG
FORBRUK OG
PRODUKSJON
UTRYDDE
SVOLT
GOD HELSE OG
LIVSKVALITET
GOD
UTDANNING
LIKESTILLING
MELLOM KJØNNA
REINT VATN OG GODE
SANITÆRFORHOLD
INDUSTRI,
INNOVASJON OG
INFRASTRUKTUR
UTRYDDE
FATTIGDOM
REIN ENERGI
TIL ALLE
STOPPE
KLIMAENDRINGANE
LIVET I
HAVET
LIVET PÅ
LAND
FRED, RETTFERD
OG VELFUNGERANDE
INSTITUSJONAR
SAMARBEID
FOR Å NÅ MÅLA
ANSTENDIG ARBEID
OG ØKONOMISK
VEKST
MINDRE
ULIKSKAP
BEREKRAFTIGE
BYAR OG
LOKALSAMFUNN
ANSVARLEG
FORBRUK OG
PRODUKSJON
UTRYDDE
SVOLT
GOD HELSE OG
LIVSKVALITET
GOD
UTDANNING
LIKESTILLING
MELLOM KJØNNA
REINT VATN OG GODE
SANITÆRFORHOLD
INDUSTRI,
INNOVASJON OG
INFRASTRUKTUR
UTRYDDE
FATTIGDOM
REIN ENERGI
TIL ALLE
STOPPE
KLIMAENDRINGANE
LIVET I
HAVET
LIVET PÅ
LAND
FRED, RETTFERD
OG VELFUNGERANDE
INSTITUSJONAR
SAMARBEID
FOR Å NÅ MÅLA
ANSTENDIG ARBEID
OG ØKONOMISK
VEKST
MINDRE
ULIKSKAP
BEREKRAFTIGE
BYAR OG
LOKALSAMFUNN
ANSVARLEG
FORBRUK OG
PRODUKSJON
UTRYDDE
SVOLT
GOD HELSE OG
LIVSKVALITET
GOD
UTDANNING
LIKESTILLING
MELLOM KJØNNA
REINT VATN OG GODE
SANITÆRFORHOLD
INDUSTRI,
INNOVASJON OG
INFRASTRUKTUR
UTRYDDE
FATTIGDOM
REIN ENERGI
TIL ALLE
STOPPE
KLIMAENDRINGANE
LIVET I
HAVET
LIVET PÅ
LAND
FRED, RETTFERD
OG VELFUNGERANDE
INSTITUSJONAR
SAMARBEID
FOR Å NÅ MÅLA
ANSTENDIG ARBEID
OG ØKONOMISK
VEKST
MINDRE
ULIKSKAP
BEREKRAFTIGE
BYAR OG
LOKALSAMFUNN
ANSVARLEG
FORBRUK OG
PRODUKSJON
UTRYDDE
SVOLT
GOD HELSE OG
LIVSKVALITET
GOD
UTDANNING
LIKESTILLING
MELLOM KJØNNA
REINT VATN OG GODE
SANITÆRFORHOLD
INDUSTRI,
INNOVASJON OG
INFRASTRUKTUR
UTRYDDE
FATTIGDOM
REIN ENERGI
TIL ALLE
STOPPE
KLIMAENDRINGANE
LIVET I
HAVET
LIVET PÅ
LAND
FRED, RETTFERD
OG VELFUNGERANDE
INSTITUSJONAR
SAMARBEID
FOR Å NÅ MÅLA
ANSTENDIG ARBEID
OG ØKONOMISK
VEKST
MINDRE
ULIKSKAP
BEREKRAFTIGE
BYAR OG
LOKALSAMFUNN
ANSVARLEG
FORBRUK OG
PRODUKSJON
UTRYDDE
SVOLT
GOD HELSE OG
LIVSKVALITET
GOD
UTDANNING
LIKESTILLING
MELLOM KJØNNA
REINT VATN OG GODE
SANITÆRFORHOLD
INDUSTRI,
INNOVASJON OG
INFRASTRUKTUR
UTRYDDE
FATTIGDOM
REIN ENERGI
TIL ALLE
STOPPE
KLIMAENDRINGANE
LIVET I
HAVET
LIVET PÅ
LAND
FRED, RETTFERD
OG VELFUNGERANDE
INSTITUSJONAR
SAMARBEID
FOR Å NÅ MÅLA
ANSTENDIG ARBEID
OG ØKONOMISK
VEKST
MINDRE
ULIKSKAP
BEREKRAFTIGE
BYAR OG
LOKALSAMFUNN
ANSVARLEG
FORBRUK OG
PRODUKSJON
UTRYDDE
SVOLT
GOD HELSE OG
LIVSKVALITET
GOD
UTDANNING
LIKESTILLING
MELLOM KJØNNA
REINT VATN OG GODE
SANITÆRFORHOLD
INDUSTRI,
INNOVASJON OG
INFRASTRUKTUR
UTRYDDE
FATTIGDOM
REIN ENERGI
TIL ALLE
STOPPE
KLIMAENDRINGANE
LIVET I
HAVET
LIVET PÅ
LAND
FRED, RETTFERD
OG VELFUNGERANDE
INSTITUSJONAR
SAMARBEID
FOR Å NÅ MÅLA
ANSTENDIG ARBEID
OG ØKONOMISK
VEKST
MINDRE
ULIKSKAP
BEREKRAFTIGE
BYAR OG
LOKALSAMFUNN
ANSVARLEG
FORBRUK OG
PRODUKSJON
UTRYDDE
SVOLT
GOD HELSE OG
LIVSKVALITET
GOD
UTDANNING
LIKESTILLING
MELLOM KJØNNA
REINT VATN OG GODE
SANITÆRFORHOLD
INDUSTRI,
INNOVASJON OG
INFRASTRUKTUR
UTRYDDE
FATTIGDOM
REIN ENERGI
TIL ALLE
STOPPE
KLIMAENDRINGANE
LIVET I
HAVET
LIVET PÅ
LAND
FRED, RETTFERD
OG VELFUNGERANDE
INSTITUSJONAR
SAMARBEID
FOR Å NÅ MÅLA
ANSTENDIG ARBEID
OG ØKONOMISK
VEKST
MINDRE
ULIKSKAP
BEREKRAFTIGE
BYAR OG
LOKALSAMFUNN
ANSVARLEG
FORBRUK OG
PRODUKSJON
UTRYDDE
SVOLT
GOD HELSE OG
LIVSKVALITET
GOD
UTDANNING
LIKESTILLING
MELLOM KJØNNA
REINT VATN OG GODE
SANITÆRFORHOLD
INDUSTRI,
INNOVASJON OG
INFRASTRUKTUR
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
9
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025BEREKRAFTSRAPPORT
Verdikjede, forbrukar- og leverandørrelasjonar
Oppstraums aktivitet: SFE sine eigne aktivitetar som prosjektutvikling, drift og vedlikehald,
kraftproduksjon og ‑handel, er avhengig av ulike oppstraums varer og tenester. Det kan
vere kritisk standardmateriell og skreddarsaumsleveransar knytt til elektromekaniske og
bygningsmessige komponentar, men også hyllevareleveransar som arbeidsklede, elektronikk og
IKT‑utstyr, verktøy, logistikk‑ og konsulent‑ og analyseteneste, sjå figur verdikjede.
Figur 3. SFE si verdikjede.
Nedstraums aktivitet: Den fornybare energien som vert produsert i kraftverka vert i stor
grad seld til sluttbrukarselskapet Wattn samt til kraftbørsar som Nord Pool og Nasdaq.
Andre viktige produkt som selskapet sel er balanseringstenester som sikrar eit effektivt og
driftssikkert straumnett kor Statnett er kunde. SFE sel også elsertifikat til norske og svenske
sluttbrukarselskap samt opphavsgarantiar til norske og kontinentale kraftselskap. SFE
tilbyr operatør‑ og konsulenttenester samt fysisk krafthandel inn mot småkraft, heil‑ og
deleigde kraftverk/selskap. Våre kraftverk bidreg dermed til storsamfunnet med fornybar
kraft, balansering av kraftsystemet og forsyningstryggleik, men òg med flaumdemping og
minstevassføring i enkelte vassdrag.
A
A
r
r
b
b
e
e
i
i
d
d
a
a
r
r
a
a
r
r
i
i
v
v
e
e
r
r
d
d
i
i
k
k
j
j
e
e
d
d
a
a
K
K
r
r
i
i
t
t
i
i
s
s
k
k
e
e
i
i
n
n
n
n
s
s
a
a
t
t
s
s
f
f
a
a
k
k
t
t
o
o
r
r
a
a
r
r
N
N
e
e
d
d
s
s
t
t
r
r
a
a
u
u
m
m
s
s
a
a
k
k
t
t
i
i
v
v
i
i
t
t
e
e
t
t
Utvinning av
råstoff
Prosjektutvikling
Entreprenør-
teneste
Grossistar
IT-utstyr og rekvisita
IKT-leverandørar og
-teneste
Avfallshandtering
K
K
l
l
i
i
m
m
a
a
e
e
n
n
d
d
r
r
i
i
n
n
g
g
a
a
r
r
Produksjon og handel
Drift og vedlikehald
Konsulentteneste
Standardmateriell og
skreddarsaumsleveransar
Transportteneste
Arbeidsklede og utstyr
S
S
i
i
r
r
k
k
u
u
l
l
a
a
r
r
i
i
t
t
e
e
t
t
Analyseteneste
E
E
i
i
g
g
n
n
e
e
a
a
k
k
t
t
i
i
v
v
i
i
t
t
e
e
t
t
e
e
r
r
O
O
p
p
p
p
s
s
t
t
r
r
a
a
u
u
m
m
s
s
a
a
k
k
t
t
i
i
v
v
i
i
t
t
e
e
t
t
L
L
o
o
k
k
a
a
l
l
v
v
e
e
r
r
d
d
i
i
s
s
k
k
a
a
p
p
i
i
n
n
g
g
Børsar, nettselskap, sluttbrukarselskap
Produksjon
E
E
i
i
g
g
n
n
e
e
t
t
i
i
l
l
s
s
e
e
t
t
t
t
e
e
Deleigde selskap
B
B
e
e
r
r
e
e
k
k
r
r
a
a
f
f
t
t
s
s
t
t
e
e
m
m
a
a
f
f
o
o
r
r
v
v
e
e
r
r
d
d
i
i
k
k
j
j
e
e
d
d
a
a
N
N
a
a
t
t
u
u
r
r
o
o
g
g
ø
ø
k
k
o
o
s
s
y
y
s
s
t
t
e
e
m
m
Logistikkteneste
Finansielle og
regulatoriske teneste
F
F
o
o
r
r
r
r
e
e
t
t
n
n
i
i
n
n
g
g
s
s
e
e
t
t
i
i
k
k
k
k
o
o
g
g
s
s
t
t
y
y
r
r
i
i
n
n
g
g
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
10
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025BEREKRAFTSRAPPORT
Retningslinjer, mål og tiltak for overgang til ein meir berekraftig økonomi (B2/C2)
Tabell 2 gir ei oversikt over eksisterande styrande dokument (strategi, retningslinjer, prosedyrar/
instruksar) som adresserer vesentlege berekraftstema. Utover VSME‑standarden sine tema er
«Lokal verdiskaping» og «Myndigheitskontakt og bransjesamarbeid» vesentlege tema
som SFE ønskjer å synleggjere. Dei er difor lagt til nedst i tabellen og omtala i eigne kapittel.
Konsernstrategien 2024‑2034 er førande og overordna, og HMS og berekraft ligg som eit
fundament i denne, ref. figur 2. Utfyllande info kjem i kapitla under.
Tabell 2. Oversikt over styrande dokument som adresserer vesentlege berekraftstema.
Berekraftstema Vesentleg
tema
Viser til strategi, retningslinje, prosedyre eller liknande Er dei offentleg
tilgjengeleg
Har retnings-
linjene mål?
Skildring av mål Ansvarleg for
implementering
Klimaendringar Ja Klimaomstillingsplan 2026‑2030
Retningslinje for berekraft (tema klima) med tilhøyrande prosedyrar for
berekraftsrapportering og føring av klimarekneskap
Innkjøpsstrategi med tilhøyrande retningslinjer og prosedyrar
Nei Ja Redusere klimagassutslepp i tråd med nasjonale og
internasjonale mål, og samstundes legge til rette for
lønsam, ansvarleg og berekraftig drift som gjev lokal
verdiskaping. Detaljar: sjå kapittel Energi og klima.
Fagleiar berekraft
Avdelingsleiarar
Ureining Nei Ureining til ytre miljø er vurdert til ikkje å vere eit vesentleg berekraftstema.
Likevel er dette eit tema vi har mål for i prosjekt og drift.
Null utslepp til jord, vatn og grunn i prosjekt og drift Fagleiar konsesjon
og vassdrag
HMS‑ansvarleg
Vatn og marine ressursar Nei Tema er ikkje vesentleg, som følgje av at SFE ikkje opererer i område med
vasstress.
Biologisk mangfald og
økosystem
Ja Retningslinje for berekraft (tema natur) med tilhøyrande prinsipp.
Interne krav og beste praksis for manøvrering av vassdrag.
Andre relevante retningslinjer og prosedyrar knytt til ivaretaking av biologisk
mangfald.
Nei Ja Ivareta naturmangfald som er viktig i ein regional
samanheng.
Minimere areal‑ og naturbruk i utbyggingsprosjekt.
Forbetre miljøtilstanden i vassførekomstar med
redusert tilstand som følgje av SFE sin aktivitet
Null avvik frå konsesjonsvilkår
Fagleiar berekraft
Fagleiar vassdrag og
konsesjon
Avdelingsleiarar
Sirkularitet Ja Retningslinje for berekraft (tema sirkularitet og effektiv ressursbruk)
Innkjøpsstrategi med tilhøyrande retningslinjer
Nei Ja Utnytting av restlevetid.
Gjenbruk av komponent.
Rett avfallshandtering.
90 % sorteringsgrad.
Fagleiar berekraft
Avdelingsleiarar
Eigne tilsette Ja HMS‑strategi og ‑handlingsplan
Verdi‑ og etikkplattform.
Kompetansemodell og leiarprinsipp.
HMS‑løftet og RAUS‑plakaten.
Retningslinje for HR og organisasjonsutvikling, med tilhøyrande prosedyrer for
rekruttering, mottak og oppfølging av tilsette.
Mål‑ og handlingsplan for mangfald, inkludering og likestilling.
Retningslinje for tenestereiser og køyretøy.
System og retningslinjer for forhindring av ulykker på arbeidsplassen.
Retningslinjer for varsling av kritikkverdige forhold.
Personalhandbok.
Nei Ja Vi skal sørge for å ha kompetansen for framtida.
Null skader og ulykker.
Sjukefråvær under 3%.
30% kvinnelege tilsette innan 2030.
HR‑sjef
HMS‑ansvarleg
Avdelingsleiarar
Menneske i verdikjeda Ja Innkjøpsstrategi med tilhøyrande prosess, retningslinjer og prosedyrar.
Etiske retningslinjer for leverandørar.
Nei
Ja
Økonomisjef
Avdelingsleiarar
Rørde lokalsamfunn Ja Kommunikasjonsstrategi med tilhøyrande retningslinjer og prosedyrar.
Retningslinjer for prosjektgjennomføring med t.d. interessentanalyse,
høyringsprosessar og tiltak for å ivareta lokale interessentar.
SFE si samhandling mot dei lokalsamfunna vi har aktivitet i, er omtalt i «lokal
verdiskaping». SFE operer ikkje i område med særskilde urbefolkingsinteresser.
Nei
Nei
Ja
Ja
Sikre tidleg involvering, dialog, forankring og støtte i
lokalsamfunn som er påverka av SFE sine aktivitetar
Kommunikasjonssjef
Avdelingsleiarar
Prosjektleiarar
Forbrukarar og
sluttbrukarar
Nei Forbrukarar og sluttbrukarar er ikkje vurdert å vere eit vesentleg berekraftstema.
Selskapsstyring og etikk Ja Verdi‑ og etikkplattform
NUES retningslinjer for ansvarleg selskapsstyring
Etiske retningslinjer for leverandørar
Nei
Ja
Ja
Nei Økonomisjef
Avdelingsleiarar
Lokal verdiskaping Ja Finans‑ og valutastrategi
Retningslinje for økonomistyring med tilhøyrande prosedyrar
Innkjøpsstrategi med tilhøyrande innkjøpsprosessar, retningslinjer og prosedyrar
Retningslinje for sponsoraktivitet og støtte opp under lokalsamfunn
Nei
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
Økonomisjef
Avdelingsleiarar
Kommunikasjonssjef
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Ja Kommunikasjonsstrategien med tilhøyrande retningslinjer og prosedyrar
Retningslinje for FoU‑aktivitet
Nei
Nei
Ja
Nei
Jobbe for rammevilkår som sikrar ein berekraftig og
konkurransedyktig energiforsyning
Kommunikasjonssjef
Avdelingsleiarar
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
11
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025BEREKRAFTSRAPPORT
Styring og kontroll med berekraftsarbeidet
Konsernsjefen er ansvarleg for at konsernet driv ei berekraftig og ansvarleg verksemd.
Økonomidirektør er formelt ansvarleg for årleg berekraftsrapportering. Fagleiar berekraft er
ansvarleg for å koordinere rapporteringa. «Team berekraft» har i 2025 lagt fram aktuelle saker
innan fagfeltet i månadlege leiargruppemøte, ei rutine som vart vedteke året før. Berekraft har og
vore tema i fleire styremøte gjennom året, og arbeidet med klimaomstillingsplan er den saka som
fekk mest tid og merksemd der. Retningslinje for berekraft er oppdatert og sett i drift. Den gjeld
for alle prosessar og aktivitetar i selskapet. Avdelingsleiarar er ansvarleg for implementering i si
avdeling og tilsette skal handle i høve retningslinjene. Ansvar for å implementere og rapportere
dei respektive berekraftstema i organisasjonen er fordelt på bestemte roller i selskapet.
Konsernstyret er ansvarleg for styring og kontroll av dette.
Finansiering av berekraftige investeringar
SFE er i dag ikkje pålagt å rapportere på krav i EU‑taksonomien, men det er likevel viktig for oss
å styre verksemda mot ein slik retning at vi bidreg til avgrensing av klimaendringar, ikkje gjer
vesentleg skade på dei andre miljømåla, og i tillegg overheld sosiale standardar
SFE har i lag med ekstern bankforbindelse fornya rammeverket for grøn finansiering. Det er
verifisert av S&P Global Ratings og har kategorien mørk grøn i klassifiseringssystemet. Mørk
grøn indikerer at SFE sine aktivitetar er i samsvar med ein langsiktig visjon om ei framtid
der global temperaturauke er under 2 grader celsius. Rammeverket og S&P Global sin
tredjepartvurdering er tilgjengeleg på SFE si heimeside.
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
12
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025BEREKRAFTSRAPPORT
ENERGI OG KLIMAGASSUTSLEPP (B3)
Tabell 3.Klima-og energirelaterte påverknader, risikoar og moglegheiter.
Miljø
Påverknad, risiko, moglegheit Namn på påverknad Skildring av påverknad, risiko, moglegheit
Faktisk positiv påverknad Fornybar energiproduksjon SFE produserer fornybar energi frå vatn og vind, og bidreg til elektrifisering av andre sektorar. Dette er ein faktisk positiv
påverknad då det er avgjerande for å redusere samfunnets klimagassutslepp. Slik bidreg SFE til å redusere den globale
oppvarminga.
Faktisk positiv påverknad Vasskrafta si effekt på balanse i energisystemet Vasskraft er ei regulerbar og fleksibel energikjelde og har derfor positiv påverknad på forsyningstryggleik og balanse i
energisystemet.
Potensiell positiv påverknad Opprusting og utviding (O/U) av vasskraftverk Gjennom å oppruste og utvide kraftverka våre, samt bygge nye kraftverk, kan SFE bidra til auka produksjon av fornybar
energi. Dette gjer at SFE har en potensiell positiv påverknad på klimaet gjennom å redusere den globale oppvarminga.
Faktisk negativ påverknad Scope 1‑utslepp eigne operasjonar SFE sitt scope 1‑utslepp består i hovudsak av fossile utslepp frå eigne bilar og maskinpark. Dette er ein negativ påverknad,
då klimagassutslepp bidreg til global oppvarming.
Faktisk negativ påverknad Scope 2‑utslepp eigne operasjonar SFE har utslepp i scope 2, som er knytt til eige energiforbruk i kraftverk, verkstad, lager og kontor.
Faktisk negativ påverknad Scope 3‑utslepp (Indirekte utslepp i verdikjeda) Utslepp i verdikjeda (scope 3) inkluderer utslepp frå produksjon av material og komponentar, transport av komponentar,
reiser for tilsette, helikoptertenester, avfallshandtering, arealbruk samt utslepp frå deleigde selskap.
Risiko Variasjon i kraftprisar som følgje av fysiske
klimaendringar og samfunnets forsøk på avgrensing av
disse
Klimaendringar vil medføre auka usikkerheit og uføreseieleg vêr, noko som igjen kan føre til større variasjon i kraftprisane
både over tid og gjennom døgnet. Elektrifisering og tilkopling med fastlandet i Europa, dreiing i kraft‑tilbodet til uregulerbare
kraftkjelder, langvarige tørkeperiodar, i tillegg til geopolitisk risiko, vil også føre til meir volatilitet i kraftprisen. Dette kan ha
finansielle konsekvensar for SFE.
Moglegheit Stor magasin‑ og lagringskapasitet SFE har eit produksjonsapparat med stor magasin‑ og lagringskapasitet som gir moglegheiter til å produsere når samfunnet
treng energien. Dette kan medføre auka inntekter.
Moglegheit Auka etterspurnad etter fornybar energi Auka etterspurnad etter fornybar energi i overgangen til eit grønare samfunn.
Moglegheit Drift, vedlikehald og opprusting av vasskraftverk Effektiv drift, vedlikehald, opprusting på eksisterande kraftverk, samt nybygging gir moglegheiter til å få ut meir effekt og
energi av kraftverka. Dette kan auke inntektene til SFE.
Potensiell positiv påverknad Leveranse av drikkevatn Potensiell positiv påverknad på drikkevasstilgangen i områder med vass‑stress om SFE er i stand til å kapitalisere på ideen
om vasslevering ved tørke og lite nedbør i Europa eller andre marknader.
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
13
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025BEREKRAFTSRAPPORT
Retningslinjer
Konsernstrategi 2024‑2034 vedteken i 2024, Klimaomstillingsplan 2026‑2030 vedteken i
2025 og Retningslinje for berekraft (klima‑delen) set rammene for selskapet sitt arbeid med å
avgrense klimaendringar.
Mål og tiltak (C3)
Hovudmålet med klimaomstillingsplanen er å redusere SFE sine klimagassutslepp i tråd
med nasjonale og internasjonale mål, og samstundes legge til rette for lønsam, ansvarleg og
berekraftig drift som gjev lokal verdiskaping.
Tabell 4. Delmål og tiltak.
Delmål 1:
Avgrensing av
klimagassutslepp
Målår Grunnlagsår Eining som
brukast for
mål
Tiltak for å nå måla
Scope 1 utslepp:
netto null
2030 2024 % • Erstatte alle fossile bilar med elektriske bilar
innan 2030.
• Etablere beredskapsstraum til elbillading på
aktuelle lokasjonar.
• Unngå SF6‑gass i nye anlegg og fase ut
eksisterande SF6‑anlegg.
Restutslepp i scope 1 (frå 2031) skal
kompenserast ved hjelp av klimakredittar frå
karbonfangst‑ og lagring.
Scope 2 utslepp:
netto null
(marknadsbasert)
2025 2024 % • ENØK‑tiltak og tiltak som bidreg til
smartare energiforbruk i bygningsmasse
og kraftstasjonar. Slike skal vurderast og
gjerast i samanheng med drift‑, vedlikehald‑
,rehablitering‑ og utbyggingsprosjekt.
Restutslepp i scope 2 (frå 2025) skal
kompenserast ved hjelp av kjøp/sletting av
opphavsgarantiar for alt elektrisitetsforbruk. I
2025 er dette gjort for elavgiftspliktig volum.
Scope 3 utslepp
(hvis vesentlig):
70% reduksjon
2035 2024 % • Prosjektspesifikke klimamål for nye
utbyggingsprosjekt
• Forbetre datafangst til klimarekneskap for å vise
progresjon mot målet
• Klimakrav og/eller kriterie skal nyttast og
vektast med min. 30 % ved innkjøp over EØS‑
terskelverdi
• Klimatiltak og ‑kostnader skal budsjetterast for
og gjerast synleg i investeringsavgjerder over
terskelverdi.
• Prosjekta skal ha dialog og samhandling med
leverandørar for å finne effektive klimaløysingar
• Utvikle konsept og investeringsfond innan
karbonfangst og –lagring i samarbeid med
Nyvinn.
Delmål Tiltak for å nå måla (frå klimaomstillingsplanen)
2. Klimatilpassing.
Tilpasse selskapet til eit
endra klima; handtere
risikoar og utnytte
moglegheiter.
• Kontinuerleg overvaking av vêr og kortsiktige tiltak for å verne menneske, miljø
og eigedom.
• Beredskapslager for kritiske komponentar.
• Minst ein beredskapsøving for klima‑relaterte scenario kvart tredje år (flaum,
ekstremvêr, tørke).
• Klimatilpassing vurdert ved planlegging av nye anlegg.
• Klimatilpassing vurdert i eksisterande anlegg.
3. Energi. Produsere krafta
som samfunnet treng.
• Realisere eksisterande konsesjonar
• Erverve nye konsesjonar
• Skaffe nye fallrettar og grunneigaravtalar
• Kontinuerlig fokus på effektiv drift, vedlikehold, rehabilitering av eksisterende
kraftverk
• Grøne samarbeidsinitiativ i kraft av Nyvinn si prosjektportefølje
Tabell 5.Tiltak knytt til klimatilpassing og energi.
Viktige prosjekt innan klima og energi i 2025
I 2025 starta Firdakraft tunneldriving og utbygging av nye Øksenelvane kraftverk i Ålfoten.
Kraftverket får 110 MW installert effekt, og vil gi ca. 21 GWh produksjonsauke utover dagens
produksjon i Øksenelvane kraftverk. Planlagd driftsetjing er seinhaust 2028. SFE arbeidar
kontinuerleg med planlegging og prosjektering av fleire nye vass‑ og vindkraftprosjekt, samt
drift, vedlikehald og rehabilitering av eksisterande vass‑ og vindkraftverk. Rehabilitering av dam
Svelgsvatnet pågjekk i 2025 og blir ferdigstilt i 2026. Prosjektet styrker dammen for å tole ytre
påkjenning og forlenger levetida til kraftverket og reguleringanlegga.
Nyvinn investerte i Gjenkraft AS som resirkulerer vindmølleblad ved hjelp av pyrolyse. Det
er teke investeringsavgjerd i HyFuel, der Nyvinn er medeigar. Planen er å starte bygging
av eit 20 MW hydrogenproduksjonsanlegg hausten 2026, primært til maritim næring og
transportsektoren. Prosjektet har ENOVA‑støtte på 180 mill NOK. Nyvinn har vurdert 82 selskap
for investering. I vurderingane vert investering sett opp mot klimanytte og lokal verdiskaping.
Nyvinn er i dialog med fleire av desse om investering, som venteleg vil skje i starten av 2026.
Fjordane Biohub er etablert saman med regionalt næringsliv. Huben er ein del av Grøn Region
Vestland sitt hubnettverk for å skape grøn omstilling i industrien i Vestland. Nyvinn sine tidlegare
satsingar er knytt til utvikling av lynlade‑prosjektet «Elbåtladar DA», landstraum‑prosjektet
«Skipskraft» og biogass‑prosjektet «Fjordane Biogass».
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
14
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025BEREKRAFTSRAPPORT
Nøkkeltal
Tabell 6. Energiforbruk og klimagassutslepp.
B3 - Energi
Fornybar Ikkje-fornybar Total kWh
Elektrisitetsforbruk 2 547 0 2 547
B3 - Klimagassutslepp
Klimagassutslepp (tCO2e) rapporteringsår 2025 2024
Scope 1 60 76
Scope 2 lokasjonsbasert metode 29 140
Scope 2 Marknadsbasert metode 0 0
Scope 3 10 059 3 882
1. Innkjøpte varer og tenester 4 308 2 934
2. Kapitalvarer 5 417 803
3. Drivstoff‑ og energirelaterte aktiviteter
(ikkje inkludert i scope 1 eller 2)
25 30
4. Oppstraums transport og distribusjon 225 104
5. Avfall generert i drift 4,3 6
6. Forretningsreiser 12 3,1
7. Tilsette si pendling
8. Oppstraums leasa eigedeler 68 2,2
9. Nedstaums transport og distribusjon
10.Bearbeiding av selde produkt
11. Bruk av selde produkt
12. Sluttbehandling av selde produkt
13. Nedstraums leasa eigedeler
14. Franchiser
15. Investeringar
Totale utslepp (lokasjonsbasert) (tCO2e) 10 149 4 097
Totale utslepp (marknadsbasert) (tCO2e) 10 106 3 957
Kommentarar til klimarekneskapen
Klimarekneskapen er basert på inngåande faktura i morselskapet Sogn og Fjordane Energi
AS og dotterselskapa SFE AS, Firdakraft AS, Svelgen kraft AS og Lutelandet Energipark AS.
Konserninterne transaksjonar er ekskludert. Krafthandel er, i motsetning til fjoråret, inkludert
i årets klimarekneskap. Scope 1 er delvis kostnadsbaserte og delvis mengdebaserte data.
Scope 2 (straumforbruk) er 100% mengdebasert med eit straumforbruk på 2,55 GWh.
Scope 3 er 100% kostnadsbaserte berekningar. I hovudsak kjem utsleppet i scope 3 frå
leveransar av elektromekaniske komponent, entreprenørtenester knytt til utbyggings‑ og
rehabiliteringsprosjekt samt krafthandel og helikoptertenester.
Endring frå 2024 til 2025
Scope 3‑utslepp og dermed totale utslepp i 2025 er betydeleg høgare enn i 2024; 10149 tonn
CO₂.‑ekv. i 2025, mot 4097 tonn CO₂.‑ekv. i 2024. I hovudsak er det kategoriane innkjøpte
varer og tenester samt kapitalvarer som har auka. Dette kjem frå aktivitet og leveransar knytt til
utbygging av nye Øksenelvane kraftverk samt at transaksjonar knytt til krafthandel er inkludert i
klimarekneskapen for 2025.
Metode
Data for perioden januar‑ september: Eksport av økonomidata frå økonomisystem, importert i
klimarekneskapssystem som estimerer utslepp basert på fakturasummar og innkjøpskategori.
Data for perioden oktober‑desember: integrasjon mellom økonomisystem og
klimarekneskapssystem som gjer at fakturadata vert henta automatisk og utslepp vert berekna
basert på fakturasummar og innkjøpskategori.
Usikkerheit
Det er knytt usikkerheit til innkjøpskategori som er automatisk generert i klimarekneskapssystem,
samt usikkerheit knytt til overføring av økonomidata mellom dei ulike systema.
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
15
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025BEREKRAFTSRAPPORT
KLIMARISIKO (C4)
2025 gjennomførte SFE ei klimarisikoanalyse for hovudaktivitetane vass‑ og vindkraft samt
for hovudkontoret på Strandtun. Klimarisiko er vurdert for år 2025, 2030 og 2050 i to ulike
scenario:
1. Berekraft og grøn vekst: føreset global oppvarming på 1,8 grader og lave utslepp:
CO
2
‑utslepp til netto null rundt 2075.
2. Regional rivalisering: føreset global oppvarming på 3,6 grader og høge utslepp:
CO
2
‑utslepp dobla innan 2100.
I analyse av klimarisiko har det blitt vurdert relevans og robustheit for SFE sine anlegg knytt til
dei akutte og kroniske faktorane i tabellen under:
Tabell 7. Klimarelaterte drivarar.
Vurderte klimarelaterte drivarar
Tema Kronisk Akutt
Temperatur
Varig temperaturendring Hetebølge
Temperaturvariabilitet Kuldebølge
Tining av permafrost Skogbrann
Vatn
Endra nedbørsmønster Tørke
Vasstress Kraftig nedbør
Havforsuring Flaum
Stigande havnivå Jøkullaup
Vind
Endra vindmønster Storm
Tornado
Syklon
Ras/skred
Jordforringing/jorderosjon Snøskred
Jordskred
Forklaring Ikkje vurdert Vurdert
I tillegg er overgangsrisikoar t.d. politikk, teknologisk utvikling, marknad, omdøme vurdert, det
er sett på kva moglegheiter SFE står ovanfor knytt til klimaendringar samt vurdert klimarisiko i
verdikjeda.
Vasskraft: Kraftig nedbør og endra nedbørsmønster er dei klimarisikoane som er vurdert å
ha størst påverknad på SFE sin vasskraftproduksjon. Kraftig nedbør kan føre til ras og hindre
tilkomst til kraftverk mens endra nedbørsmønster der tilsigstoppen flyttar seg frå vår til haust vil
påverke kraftproduksjon og inntekter. Samtidig utgjer dei forventa auka vassmengdene fram mot
år 2030 og 2050 ein moglegheit for auka produksjon og effektoppgradering på vasskraftverka.
Vindkraft: Storm og hyppigare førekomst av lyn og torevêr som fører til straumstans utgjer dei
største klimarisikoane for SFE sin vindkraftproduksjon.
Hovudkontoret på Strandtun: Havnivåstigning er vurdert å vere største klimarisikoen for
Strandtun.
Risiko i verdikjeda: For alle aktivitetar er det risiko for å ikkje få tak i kritiske komponentar pga.
fysiske klimahendingar i andre delar av verda. Denne risikoen er venta å auke i åra framover mot
2030 og 2050 og vil vere betydeleg i det ikkje‑berekraftige scenarioet Regional rivalisering.
Overgangsrisiko og ‑moglegheit: For både vasskraft og vindkraft utgjer endring i klima‑,
miljø‑, og energipolitikk ein betydeleg overgangsrisiko og ‑moglegheit. I tillegg er følgjande tre
overgangsrisikoar‑ og moglegheiter identifisert:
1. Etterslep nettutbygging, innelåst kraft i NO3
2. Framsteg innan energilagring, nettstyring og fornybar energiteknologi kan endre
konkurranselandskapet
3. Manglande aksept for utbygging av fornybar energi
Tiltak
SFE har rutinar og gjennomfører tiltak for å handtere vêrrelaterte akutte hendingar
som vi står ovanfor i dag, eksempelvis beredskapsplan ved varsel om kraftig nedbør,
produksjonsplanlegging tilpassa endra nedbørsmønster, samt klimatilpassing i nye prosjekt og
eksisterande anlegg. Dei klimarelaterte risikoane og moglegheitene som selskapet står ovanfor
fram i tid, vil det krevje auka fokus på å handtere. Det vart difor utført ei analyse på anleggsnivå
for dei mest aktuelle klimarisikoane. Det handlar i hovudsak om vassdragsanlegg og infrastruktur
sine robustheiter og sårbarheiter knytt til flaum, skred og andre hendingar. Styret er orientert om
resultata.
Oppsummering av risiko
Sannsyn og økonomisk konsekvens er estimert og skildra kvalitativt på kort, mellomlang og lang
sikt. Estimata har stor usikkerheit og usikkerheita aukar naturleg nok fram i tid. Klimaendringar
medfører hyppigare situasjonar med ekstremvêr og påverkar beredskap og vedlikehald. Førebels
har dette avgrensa påverknad på SFE sine finansielle resultat. Større vêrvariasjonar kan også
medføre at kraftprisen vert meir volatil og dette påverkar SFE si risikostyring.
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
16
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025BEREKRAFTSRAPPORT
UREINING (B4)
Ureining til luft, vatn og jord er vurdert å ikkje vere eit vesentleg berekraftstema for SFE.
Men i samband med utbygging av nye Øksenelvane kraftverk har Firdakraft AS løyve etter
forureiningslova til utslepp av reinsa anleggsvatn til Hunvikfjorden i anleggsperioden (2025‑
2027): Kunngjering av løyve til utslepp av anleggsvatn for Nye Øksenelvane kraftverk |
Statsforvaltaren i Vestland. Utsleppa vert følgt opp av entreprenør på staden og det skal
rapporterast for utsleppa i høve gjeldande løyve når anleggsperioden er avslutta.
BIOLOGISK MANGFALD OG ØKOSYSTEM (B5)
Gjennom dobbel vesentlegheitsanalysa er det identifisert at SFE har fleire vesentlege
påverknadar og risikoar knytt til biologisk mangfald og økosystem.
Tabell 8. Naturrelaterte påverknader, risikoar, moglegheiter
Påverknad,
risiko,
moglegheit
Namn på påverknad Skildring av påverknad, risiko, moglegheit
Faktisk negativ
påverknad
Endra vasstand og
vassføring påverkar artar
negativt
Inntak, overføring og regulering av bekkar,
elvar og innsjøar medfører endra vasstand,
vassføring og avrenningsmønster i dei vass‑
draga SFE driv kraftproduksjon. Det kan m.a.
påverke sedimenttransport, sikt og tempera‑
tur, og medføre låg vassføring og raske vass‑
føringsendringar. Slike påverknadar forstyrrar
‑ og kan i nokre tilfelle øydelegge ‑ naturleg
vassdragsmiljø og vasslevande artar sine
vandringsvegar, oppvekst‑, formeirings‑ og
leveområde.
Faktisk negativ
påverknad
Arealinngrep‑ og end‑
ringar sin påverknad på
økosystem og biologisk
mangfald
Utbygging av SFE sine eksisterande vass‑ og
vindkraftverk med infrastruktur har medført
bruk og endring av areal, og dette har negativ
påverknad på omfanget og tilstanden til øko‑
system og biologisk mangfald.
Potensiell negativ
påverknad
Framtidige arealinngrep
og ‑endringar
Nye anlegg har behov for areal og tilhøyrande
infrastruktur. Som følgje av planar om å auke
fornybar kraftproduksjon, har SFE ein potensi‑
ell negativ påverknad gjennom framtidige are‑
alinngrep‑ og endringar. Dette gjeld for både
ny vasskraft, vindkraft og eventuelle framtidige
anlegg for andre fornybare teknologiar.
Faktisk positiv
påverknad
Indirekte
beskyttelse av natur og
biologisk mangfald
SFE bidreg til å redusere klimagassutslepp,
gjennom produksjon av fornybar energi. Dette
kan indirekte ha positiv påverknad på artar og
biologisk mangfald.
Finansiell risiko Auka utbyggingsrestriks‑
jonar som følgje av
naturomsyn
Som følgje av at SFE si utbygging av vassk‑
raft, vindkraft og andre typar fornybarprosjekt
påverkar natur og biologisk mangfald, er det
knytt ein risiko til auka restriksjonar frå lokale
og nasjonale myndigheiter.
Finansiell risiko Utbyggingsmotstand
i lokalsamfunn
SFE sin vind‑ og vasskraftutbygging kan
møte motstand i lokalsamfunn som følgje av
påverknad på natur.
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
17
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025BEREKRAFTSRAPPORT
Retningslinjer
Retningslinje for berekraft (tema natur) byggar på tidlegare retningslinje for ytre miljø og
vassdrag, som over fleire år har vore retningsgjevande for SFE sitt miljøarbeid. Fagleiar berekraft
har ansvar for retningslinja, og fagleiar konsesjon og vassdrag har ansvar for oppfølging og
gjennomføring av retningslinja når det kjem til natur‑ og miljøtiltak. Retningslinja er tilgjengeleg i
det internt styringssystemet og skal ivaretakast i alle prosessar og prosjekt.
Mål
SFE har ein ambisjon om å ivareta trua eller sårbare arter, naturtypar og biologisk mangfald i ein
regional samanheng. Det er viktig for oss å avgrense delen «urørt» natur brukt til energianlegg,
til eit minimum. I nye prosjekt inneber det å vektlegge naturmangfald i saker og prosesser knytt
til energiproduksjon, og aktivt avgrense uønskte miljøkonsekvensar. Vi skal bidra til at miljømåla
som er sett i dei regionale forvaltningsplanane blir nådd.
Tiltak
SFE legg vekt på å førebygge, avgrense og finne gode løysingar som avbøter uønskte
miljøkonsekvensar i regulerte vassdrag og i tilknytting til vindkraftanlegg. Det skjer gjennom
tilsyn, oppfølging av vilkår knytt til overvaking av artar og leveområde, miljøtilpassa vassføringar/
minstevassføringar, restaureringstiltak og andre avbøtande miljøtiltak i vatn og på land. Ved
bygging av nye anlegg vert påverknader på artar, økosystem og ureining grundig vurdert.
SFE sin aktivitet påverkar den økologiske tilstanden i ca. 185 vassførekomstar i ulik grad, ved
at innsjøar er regulert og elvar er overført til kraftverk via bekkeinntak og overføringar. SFE
prioriterer å gjennomføre dei tiltaka som regionale vassforvaltningsplanar legg opp til. Tiltaka
har som mål å bidra til å auke miljøtilstanden mot Godt økologisk potensial eller God økologisk
tilstand. Sjå status for miljøtiltaka i tabell 14 og 15.
Nøkkeltal (B5)
Med bruk av eigne registreringar/kartfestingar og offentleg tilgjengelege kartlag over
verna området og sårbare artar har vi sett saman ein oversikt over påverka areal knytt til
vasskraftaktiviteten vår med utgangspunkt i magasiner, innsjøar og elvestrekningar og vegar.
Dette er areal som SFE påverkar gjennom regulering, overføring/fråføring og for tilkomst til
anlegg.
Det er nytta ein bufferavstand på 10 meter, som ei generell påverknadssone for desse
bruksområda. Tabellen gir ein grov oversikt over påverka areal, men merk at steintippar,
bygningar og dammar ikkje inngår i tabellen. Analysen vil bli arbeida vidare med internt og utvida
for dei vesentlege bruksområde mot neste rapportering.
Magasin er direkte regulert ved hjelp av lokal teknisk installasjon (som oftast ein dam eller
terskel) og har varierande vasstand mellom eit tillatne høgaste og lågaste regulerte nivå. Innsjø
og elvestrekning har endra vassdynamikk som følgje av overføring eller regulering lenger oppe i
vassdraget.
Tabell 9. Påverka areal utifrå bruksområde.
Bruksområde Areal (km2)
Magasin 70,8
Innsjø 27,7
Elvestrekning 2,99
Veg 0,72
Korleis desse objekta overlappar med område som etter VSME‑rettleiaren er «sensitive for
biologisk mangfald», her definert som verneområde etter naturmangfaldlova, er oppsummert
under.
Tabell 10. Påverka verneområde. Kartlag frå "Naturvernområde" er nytta i analysen (kjelde: Naturbase).
Bruksområde Namn Namn verneområde Type vern Areal (km2)
Magasin Isavatn Ålfotbreen Landskapsvern 0,000
Magasin Sørdalsvatn Sørdalen Naturreservat 0,008
Magasin Breimsvatn Naustdal‑Gjengedal Landskapsvern 0,055
Innsjø Brandevatnet Sørdalen Naturreservat 0,018
Innsjø 086.5F Sørdalen Naturreservat 0,115
Elvestrekning Vetlefjordelvi Vetlefjordsøyra Naturreservat 0,005
Elvestrekning Svartevatnelva Haukåvatnet Landskapsvern 0,017
Elvestrekning Norddalselva Ålfotbreen Landskapsvern 0,017
Elvestrekning Norddalselva Ålfotbreen Landskapsvern 0,039
Elvestrekning Haukåa Haukåvatnet Naturreservat 0,023
Elvestrekning Sagelva Sørdalen Naturreservat 0,002
Elvestrekning Vingefosselva Vingen Landskapsvern 0,037
Elvestrekning Svelgenvassdraget Sørdalen Naturreservat 0,028
Elvestrekning Skordalselva Ålfotbreen Landskapsvern 0,059
Elvestrekning Breimsvassdraget Bukta Naturreservat 0,002
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
18
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025BEREKRAFTSRAPPORT
Kartgrenser nytta i analysen stemmer ikkje heilt overeins med dagens villreinområder slik
dei er synt i Naturbase, og kan bli justert. Kartlag brukt i analysen er "Artar av nasjonal
forvaltingsinteresse" (kjelde: Naturbase).
Tabell 11. Påverknad på villrein (ansvarsart, nær trua).
Villreinområde Vassdrag / Kraftverk Bruksområde Areal (km2)
Fjellheimen Østerbø / Østerbø kraftverk
Magasin 0,12
Innsjø 0,13
Elvestrekning 0,15
Veg
Sunnfjord
Skorveelva / Kraftverka i Skorven
Stongselva / Stongfjorden kraftverk
Magasin 4,37
Innsjø 0,70
Elvestrekning 0,16
Veg 0,10
Førdefjella
Oselvvassdraget / Sagefossen
kraftverk
Magasin 0,01
Innsjø
Elvestrekning
Veg
Sum 5,74
Tabell 12. Påverka elvar med laksebestandar. Utgangspunkt i kartlag "Anadrom laksefisk" (kjelde: Naturbase).
Laksebestand Kraftverk Bruksområde Påverka
strekning
(km)
Osenelva Sagefossen Elv, innsjø 30,60
Hopselva
Åskåra 1, som følgje av at Skordalselva
er overført til X‑vatnet i Austre Åskora‑
vassdraget
Elv 0,4
Gloppenelva
NB! Konsesjonær
Gloppen Energi AS.
Driftsoperatør SFE AS.
Trysilfossen, Eidsfossen, Evebøfossen Elv 5,4
Arealbruk til vindkraft
For vindkraftaktiviteten på Lutelandet i Fjaler er arealbruken kartlagt. I byggeperioden vart 126,1
dekar påverka; fordelt på 48,9 dekar myr og 77,2 dekar fjell/snaumark. Etter at anlegget var
ferdig vart det totale fotavtrykket på arealbruk innmålt av SFE til 56,7 dekar. Målingane var gjort
f.o.m. der vegen stoppa i 2015.
Tabell 13. Arealbruk til vindkraft, Lutelandet.
Type tiltak Areal, m2
Vegar, basert på 4 481 m ny veg 31 826
Oppstillingsplassar for 9 turbinar 19 025
Transformatortomt 2 440
Anna nytta areal 3 409
Total arealbruk, Lutelandet vindkraftverk 56 700
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
19
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025BEREKRAFTSRAPPORT
Tabell 14. Oversikt over miljømål, tiltak og status og kva negativ påverknad tiltaka skal imøtekome.
Oversikta syner tiltak som er gjennomført i 2025 og/eller pågår i vassdrag som SFE påverkar.
I vassdrag som SFE påverkar, men som ikkje er nemnt i tabellen, er miljømåla oppnådd.
Lokasjon
/ vass-
førekomst,
kraftverk
Tiltak Status per 31.12.2025 Sterkt
modifisert
(SMVF) eller
naturleg
vassførekomst
Økologisk
tilstand/
potensiale
Miljømål Frist for måloppnåing Vedlegg i godkjend
vassforvaltningsplan
for Vestland (2022)
Tiltaket bidreg til
forbetring av negativ
påverknad knytt til
Vetlefjordelvi
midtre og
nedre del, Mel
kraftverk
Vilkårsrevisjon som
verkemiddel for å
vurdere tiltak som yt‑
terlegare kan forbetre
miljøtilstanden innanfor
eit akseptabelt kraft‑
tap.
Saka ligg hos NVE som
vil vurdere igangsetting
av vilkårsrevisjon eller
ikkje.
SMVF SDØP og
MØP
SDØP og GØP Planperiode 2028‑
2033
Vedlegg 2 Endra vasstand og
vassføringspåverknad på
plantar og dyr.
Vetlefjordselvi
midtre og
nedre del, Mel
kraftverk
Ungfisk‑ og gytefi‑
skundersøkingar og
evaluering av habi‑
tattiltak i hovudelv og
sidebekkar for å betre
gyting, oppvekst og
fiskevandring.
Gjennomført årleg. Tilt‑
aket er knytt til 5‑årig
prosjekt som føl opp
pålegg om overvaking
for perioden 2023‑
2028.
SMVF SDØP og
MØP
SDØP og GØP Frist for måloppnåing
i planperioden 2028‑
2033.
Vedlegg 3 Endra vasstand og
vassføringspåverknad på
plantar og dyr, og Area‑
linngrep‑ og endringar si
påverknad på økosystem
og biologisk mangfald.
Østerbøel‑
va, Østerbø
kraftverk
Habitatforbetrande
tiltak for fisk.
Fysiske tiltak i elva er
gjennomført i 2025.
SMVF MØP GØP Gjennomføring utført
innan SFE sin interne
frist, i løpet av 2026.
Vedlegg 3 Endra vasstand og
vassføringspåverknad på
plantar og dyr.
Stongselva,
Stongfjorden
kraftverk
Habitatforbetrande tilt‑
ak: Utlegg av gytegrus.
Planlagt i 2025. SFE
har mål om gjennom‑
føring i 2026.
SMVF DØP GØP Planperiode 2022‑
2027
Vedlegg 3 Endra vasstand og
vassføringspåverknad på
plantar og dyr.
Riseelva,
Svelgen 4,
kraftverk
Habitatforbetrande
tiltak: Forbetring av
vandringsveg.
Gjennomført i 2023.
Frivillig tiltak frå SFE
si side.
SMVF MØP GØP Planperiode 2022‑
2027
Vedlegg 3 Endra vasstand og
vassføringspåverknad på
plantar og dyr.
Bortneelva,
Svelgen 1
kraftverk
Ungfiskundersøkingar
for å evaluere effekten
av tidlegare gjennom‑
førte habitattiltak i
planperioden 2016‑
2021.
Sist gjennomført i
2024. Tiltaket er
frivillig frå SFE si side i
inneverande planperi‑
ode (2022‑2027).
SMVF DØP GØP Ingen. Endra vasstand og
vassføringspåverknad på
planter og dyr.
Sværelvi,
Sværen
kraftverk
Habitatkartlegging:
Vurdering av i kva grad
elva har potensiale
som gyte‑ og oppvek‑
stområde for sjøaure.
Gjennomført i 2023,
rapportert i 2024.
Habitattiltak vart ikkje
tilrådd. Tiltaket er frivil‑
lig frå SFE si side.
Naturleg MØP GØP Ingen. Endra vasstand og
vassføringspåverknad på
plantar og dyr.
Forklaring: SMVF=sterkt modifisert vassførekomst, SDØP=svært dårleg økologisk potensial, MDØP=moderat
dårleg økologisk potensial, MØP=moderat økologisk potensial, GØP=godt økologisk potensial, SDØT= svært
dårleg økologisk tilstand, GØT= god økologisk tilstand
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
20
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025BEREKRAFTSRAPPORT
Tabell 15. Andre miljøtiltak som er sett i gang eller gjennomført, men som ikkje er knytt til fristar for miljømåloppnåing i høve vassforvaltingsplanen.
Lokasjon / vassføre-
komst, kraftverk
Tiltak Status Tiltaket bidreg til forbetring av
Lutelandet vindkraftverk Påverknad på trekkande og stasjonær fugl er kartlagt gjennom
bruk av radar, inkl. teljing ved observasjon for å korrigere og utfylle
radarspor. Det er utført kadaversøk med hund etter fugl som har
mista livet som følgje av turbinkollisjon og videokamera er nytta for
å identifisere død fugl si forsvinningsrate som følgje av åtseletarar.
Lytteboksar (SongMeter) er nytta for å identifisere fugl som bruker
området til kvile eller hekking. Overvakingsperioden har pågått i
2022‑2025, og det er venta ein rapport som oppsummerer resultat
frå dei ulike undersøkingane i 2026.
Overvakingsprogrammet gjekk føre seg frå
august 2022 til august 2025 (3 år), og blir
sluttrapportert i 2026.
Arealinngrep‑ og endringar si påverknad på
økosystem og biologisk mangfald.
Svelgenvassdraget,
Kraftverka Svelgen 1 og 2
Kulturminneregistrering ved reguleringsmagasin, jfr. Vilkår i fornya
reguleringskonsesjon.
Starta opp i 2025, held fram i 2026.
Koordinerast av Vestland fylkeskommune.
Uteområde, Mel kraftverk Planting av blomar og reduksjon av grasklipping for å auke
mattilgangen for store pollinatorar og andre insekt.
Det er observert auka aktivitet av insekt på dei
aktuelle områda. Tiltaket held fram.
Arealinngrep‑ og endringar si påverknad på
økosystem og biologisk mangfald.
Uteområde, Østerbø
kraftverk
Planting av epletre på steintipparealet utanfor portalområdet,
etablert i 2025.
Gjennomført i 2025. Arealinngrep‑ og endringar si påverknad på
økosystem og biologisk mangfald.
Alle anlegg Naturkartlegging: I 2024 starta SFE opp eit internt naturkartleg‑
gingsprosjekt som gir oss kartfesta oversikt over areal og natur
som er påverka av vår aktivitet.
Starta opp i 2024, held fram i 2025 og 2026. SFE har potensiell negativ påverknad som
følgje av planane om å auke produksjon av
fornybar kraft og dermed vil SFE potensielt ha
eit betydeleg behov for nye areal til kraftverk
(vatn, vind og framtidig biogassanlegg), samt
tilhøyrande infrastruktur.
Alle anlegg Oppfølging av ytre miljø ism planlegging, bygging, drift og
produksjonsstyring og ‑vassdragsmanøvrering.
Langsgåande. Indirekte beskyttelse av natur og biologisk
mangfald.
Osenvassdraget Økonomisk bidrag til lokalt elveeigarlag til reparasjon av fisketrapp
i Gygrefossen som følgje av flaum.
Reparasjon gjennomført i 2025. Indirekte beskyttelse av natur og biologisk
mangfald.
Gloppeelva Økonomisk bidrag til lokalt elveeigarlag til overvaking av
fiskevanding i Evebøfossen.
Starta opp i 2025, pågår. Indirekte beskyttelse av natur og biologisk
mangfald.
RESSURSBRUK OG SIRKULARITET (B7)
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
21
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025BEREKRAFTSRAPPORT
For å bygge, drifte og vedlikehalde kraftverk med tilhøyrande anlegg og infrastruktur, krevst
eit komplekst utval av komponent og materialar. Døme er betong, stål, elektro‑komponent,
mekaniske komponent og elektronisk utstyr. Desse fysiske produkta har avgrensa levetid og må
ved tid til annan bytast ut. Utvinning og bruk av råstoff og ressursar i produksjon av slike produkt
medfører negativ påverknad på verdas ressursgrunnlag, klimagassutslepp og ureining til ytre
miljø.
Tabell 16. Ressursrelaterte påverknader, risikoar og moglegheiter.
Påverknad, risiko,
moglegheit
Namn på påverknad Skildring av påverknad, risiko, moglegheit
Faktisk negativ
påverknad
Ressursbruk frå
innkjøpt materiell.
Utbygging, vedlikehald og rehabilitering av
vass‑ og vindkraftverk med infrastruktur krev
store mengder råvarer og ressursar i form
av m.a. betong, stål, elektromekanisk og
elektronisk utstyr.
Retningslinjer
Retningslinje for berekraft (tema sirkularitet) legg opp til å ta i bruk prinsippa for sirkulær
ressurshandtering i høve tiltakspyramiden for ressurshandtering og avfallspyramiden, med
fokus på levetidsforlenging, auka grad av innsatsfaktorar som er designa for sirkularitet,
avfallsreduksjon og ‑sortering.
Mål
Mål for sorteringsgrad på avfall er 90%.
Tiltak
Førebyggande vedlikehald og rehabilitering bidreg til å forlenge levetida og optimalisere
utnytting av vass‑ og vindressursane våre. I slike prosjekt vert det gjort vurderingar av kva
komponent som bør skiftast ut, kan reparerast og leve vidare i anlegget, som reservedel eller
til beredskapsføremål. På denne måten går brukte materialar inn i den sirkulære verdikjeda og
komponenten si restlevetid vert betre utnytta.
Utstyr og avfall som må avhendast vert sortert og levert til godkjend mottak for
materialgjenvinning, energigjenvinning eller deponi i høve gjeldande reglar. Forelda og øydelagt
IT‑utstyr vert sendt til ei resirkuleringsordning for slikt elektronisk utstyr.
Massar er ein ressurs som bør utnyttast til samfunnsnyttige føremål. I bygginga av nye
Øksenelvane kraftverk som starta i 2025, vert utsprengde tunnelmassar frakta med skip til
mellomlager i Gloppen, der lokal entreprenør kan bruke dei til samfunnsnyttige føremål. Det
reduserer mengda deponert i sjø, og samtidig arealbehovet for uttak av nye massar frå nye eller
andre eksisterande massetak.
I staden for å kjøpe ny transformator til eit av kraftverka våre, valde ein å rehabilitere trafoen på
staden. Utslitne komponent vart skifta ut med nye, olja vart regenerert og ein tok vare på utskifta
delar som framleis fungerer, for å ha dei i reserve til andre anlegg. Transformatoren har no ei
forlenga levetid på 35‑40 år, og rehabilitering kosta 1/5 av ein heilt ny transformator.
Nyvinn AS investerte i 2025 i Gjenkraft AS som resirkulerer vindmølleblad ved hjelp av pyrolyse.
Ved gjenvinning sparer ein også betydelege mengder CO
2
‑utslepp.
Nøkkeltal
Tabell 17. Avfall levert frå drift og vedlikehald i 2025.
Vekt, tonn Totalt generert
avfall
Resirkulering
eller ombruk
Energigjenvinning Deponering
Ikkje‑farleg avfall 193,1 28,1 19,4 145,6*
Farleg avfall 31,0 1,4 29,6 0,0
Totalt avfall 224,1 29,4 49,0 145,7
Tal avfallsfraksjonar 45 22 18 5
*Betong frå eitt og same prosjekt, levert til deponering. Utgjer 75% av totalt generert ikkje‑
farleg avfall.
Sorteringsgraden i 2025 var 94% (211,6 av 224,1 tonn avfall levert til mottak).
Tabell 18. Materialtype nytta til konstruksjon av kraftanlegg (basert på prosjekt i avdeling ny kraft og kraftverk
som vart avslutta i 2025).
Materialtype Vekt, tonn
Treverk 9,8
Stål 16,4
Gummislangar m/stålarmering 0,1
Elektrokomponent* 1,0
Batteri 0,1
Olje 0,5
Total 27,9
*Diverse komponent for elektroinstallasjon (som kablar, brannsentralar, gjennomføringar)
beståande av ulike materialtypar.
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
22
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025BEREKRAFTSRAPPORT
Tabell 19. Påverknader, risikoar og moglegheiter knytt til sosiale forhold for eigne tilsette.
Påverknad, risiko, moglegheit Namn på påverknad Skildring av påverknad, risiko, mogleghei
Faktisk positiv påverknad Gode arbeidsforhold for våre tilsette. SFE sine tilsette har fleksibilitet i arbeidskvardagen og høg jobbtilfredsheit. Medarbeidarundersøkinga
syner svært positive resultat for arbeidsmiljø.
Faktisk positiv påverknad Faste tilsettingar og rettferdig løn. Det er hovudsakeleg faste tilsettingar, og i årsrapport er det understreka at det ikkje er nokon som
arbeider ufrivillig deltid i SFE. Det er ei positiv påverknad dersom tilsette føler dei får rettferdig løn og har
faste tilsettingar.
Faktisk positiv påverknad Høg grad av fagorganisering i selskapet. SFE har høg grad av fagorganiserte tilsette og har gjennom mange år hatt eit godt samarbeid mellom
arbeidstakar‑ og arbeidsgjevarsida.
Potensiell negativ påverknad Uønska HMS‑hendingar, både fysiske og
psykososiale for våre tilsette.
Det har potensiell negativ påverknad på tilsette dersom det skjer uønskte hendingar knytt til tryggleik,
helse og arbeidsmiljø på arbeidsplassen; både fysisk og psykososialt.
Potensiell negativ påverknad Kjønnslikestilling i ein mannsdominert
bransje.
Manglande likestilling, mangfald og inkludering kan ha negativ påverknad på tilsette frå underrepresen‑
terte bakgrunnar, ved at dei kan oppleve seg marginaliserte og undervurderte på arbeidsplassen. SFE har
i dag låg andel kvinner i bedrifta, og låg andel medarbeidarar frå andre kulturar / etnisitetar.
Moglegheit Leiande aktør driven av fagfolk. SFE har moglegheiter til å vere ein leiande aktør i bransjen. Det blir viktig å få tak i kvalifiserte, engasjerte
og framtidsretta fagfolka.
EIGNE TILSETTE
SFE er allereie ein god arbeidsgjevar som legg godt til rette for sine tilsette på viktige område.
Det gjeld til dømes arbeidsforhold og arbeidsmiljø, lønsnivå, og samarbeid mellom selskapsleiing
og tilsette via tillitsvaldapparatet. Samstundes er det viktig for SFE å halde fram med å ha eit
strategisk og løpande fokus på arbeid med HMS og likestilling, mangfald og inkludering. Desse
felta har potensiale for å verke negativt inn på tilsette, dersom ein ikkje tek tilstrekkeleg omsyn til
å utvikle og forbetre seg på ein systematisk og heilskapleg måte.
SFE opererer i ein bransje som er utsett for HMS‑risiko. Systematisk HMS‑arbeid har difor vore
i fokus i konsernet over mange år, med visjonen «Like heil både inni og utanpå» som eit sentralt
utgangspunkt. Visjonen femner om både det fysiske og det psykososiale arbeidsmiljøet, der
HMS‑arbeidet er eit målretta og langsiktig arbeid for å skape tryggleik og arbeidsglede. HMS‑
arbeidet er og tett knytt opp til SFE sine verdiar – Stolt, Frisk, Ekte.
Ein sentral del av både overordna strategiplan og operativt HMS‑arbeid i SFE handlar også
om å styrke mangfaldet, og å jobbe aktivt for likestilling og inkludering. Tradisjonelt har
arbeidsplassane i konsernet vore mannsdominerte, så mykje av mangfaldsarbeidet dei siste
åra har vore knytt til å fremje kvinner si stilling. På generelt grunnlag har SFE fokus på at ein
i mangfaldsarbeidet skal jobbe mot å gje alle ein likestilt plass rundt bordet, uavhengig av
Sosiale forhold
skilnader mellom folk som til dømes kjønn, alder, funksjonsevne, etnisitet, seksuell orientering,
yrkesfagleg bakgrunn eller personlegdom. Det er viktig å sikre at alle blir høyrt og verdsett for
den dei er, og å sjå mangfald som ein styrke.
Strategi og retningslinjer
Eigne tilsette har ei sentral plassering i SFE sin konsernstrategi. HMS er definert som eit
fundament, og kompetanse for framtida er eitt av fem hovudfokusområde. Det betyr at ein skal
jobbe for å vere ein attraktiv arbeidsplass, med alt det inneber, inkludert ein utviklingsarena for
dei tilsette. Utover strategien, har selskapet fleire utfyllande retningslinjer for leiarar og tilsette
knytt til berekraftstema som er vesentlege for oss innan sosiale forhold for eigne tilsette.
Berebjelkar i dette er verdi‑ og etikkplattform, kompetansemodell og leiarprinsipp,
personalhandbok, HMS‑strategi og retningslinjer for forhindring av ulykker på arbeidsplassen.
Vi tek utgangspunkt i respekt og openheit i våre etiske retningslinjer. Vi legg til grunn openheit
og tydelege forventingsavklaringar gjennom vår kompetansemodell. Våre leiarar skal opptre som
ansvarlege, tilgjengelege, nysgjerrige pådrivarar. Vi strekk oss etter eit trygt arbeidsmiljø, både
fysisk og psykososialt, noko som gjenspeilast i HMS‑visjonen vår «Alle tilsette skal kome heim
like heil – inni og utanpå».
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
23
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025BEREKRAFTSRAPPORT
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
24
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025BEREKRAFTSRAPPORT
Mål
Viktige overordna mål knytt til eigne tilsette ligg i HMS‑strategien:
• Null ulykker à Oppnådd
• Null skader à Oppnådd med unnatak av ei arbeidsrelatert skade med låg grad av fråvær
• Sjukefråvær under tre prosent à Oppnådd med 2,7% sjukefråvær totalt i 2025
Andre viktige mål er:
• 100% gjennomføringsgrad medarbeidarsamtalar – Oppnådd 98%
• 100% gjennomføringsgrad vernerundar – Oppnådd 77%
• 100% gjennomføringsgrad sosial samling i alle team – Oppnådd 65%
• 30% kvinneandel innan 2030 – Nedgang til 23% i 2025, mot 24% i 2024 (22% i 2023)
Tiltak
Tiltak for å sikre gode arbeidsforhold for tilsette, faste stillingar og rettferdig løn, og høg grad av
fagorganisering:
• Leiarutvikling med fokus på god medarbeidaroppfølging
• Implementering av kompetansemodell for å sikre transparens og tydelege forventingsavklaringar
• Grundige lønsforhandlingar i god og open dialog med tillitsvalde
• Informasjon til nytilsette om tillitsvald‑apparatet i konsernet
• Sosiale hendingar
Tiltak for å redusere HMS‑risiko og manglande likestilling:
• Internkontroll etter helse‑, miljø‑ og sikkerheitslovgjevinga
• Løpande risikovurderingar og sårbarheitsanalyser
• Vernerundar for å avdekke forhold som kan påverke tryggleiken på arbeidsplassen
• Retningslinjer og prosedyrar for ulike arbeidsformer og ‑oppgåver
• Årleg oppdatering av HMS‑handlingsplan basert på identifiserte risikoar
• Krav til personleg verneutstyr
• Kontinuerleg tilsyn og vedlikehald av tryggleikssystem
• Rapportering av uønskte hendingar
• Sikker jobb analyse (SJA)
• Risikovurdering etter SHA‑plan implementert i HMS‑arbeidet i prosjekt der vi er byggherre
• Leiarutvikling for å sikre tydeleg og einskapleg HMS‑leiing
• Arbeid med å bygge kultur for tryggleik og kontinuerleg forbetring
• Ulike kommunikasjonsverktøy for å utvikle og følgje opp positive haldningar i organisasjonen
• Medarbeidarundersøkingar for å kartlegge arbeidsmiljø
SFE er ein del av ein mannsdominert bransje. Tiltak for å minimere risiko for manglande
likestilling og mangfald er:
• Ambisjonar knytt til mangfald og likestilling er nedfelt i konsernstrategi og handlingsplanar
• Rekruttering med fokus på å rekruttere fleire kvinner spesielt, og meir mangfaldig generelt
• Leiarutvikling med fokus på å auke mangfaldskompetanse hos leiarar
• Bevisstgjeringsaktivitetar for å auke mangfaldskompetanse hos tilsette generelt
• Nulltoleranse for ulik handsaming av medarbeidarar, uavhengig av kjønn, religion, kulturell
bakgrunn, politisk ståstad eller seksuell legning.
• Likestillingsutval som følgjer opp arbeid knytt til intensjonane i likestillings‑ og
diskrimineringslova
Tiltak for å sikre tilgang på kvalifiserte fagfolk:
• Deltaking i rekrutteringsnettverk i vår region
• Aktiv marknadsføring av selskapet som ein attraktiv arbeidsgjevar, i relevante kanalar og
nettverk
• Aktiv deltaking i aktivitetar retta mot ungdom og studentar for å få dei til å velje vår bransje
• Konkurransedyktige tilsetjingsvilkår
• Tilby karrieremoglegheiter og personleg utvikling
Verksemda har ikkje vore involvert i domfellingar eller vorte bøtelagd for brot på
antikorrupsjons‑eller antibestikkingsrelatert lovverk i rapporteringsperioden. Verksemda er ikkje
involvert i sektorar knytt til kontroversielle våpen, fossilt brensel, kjemikalieproduksjon knytt til
plantevernmidlar eller andre landbrukskjemiske produkt. Føretaket er heller ikkje ekskludert frå
EU‑referanseindeksar knytt til Paris‑avtala.
Figur 4. Kjønsfordelinga i konsernstyret og leiargruppa.
KVINNER
4
MENN
5
KJØNSFORDELINGA I
KONSERNSTYRET
KVINNER
2
MENN
7
KJØNSFORDELINGA I
LEIARGRUPPA
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
25
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025BEREKRAFTSRAPPORT
Nøkkeltal (B8, C5, B9, B10, C6, C7)
B8 Generelle eigenskapar om verksemda sine tilsette er henta frå lønssystemet.
Tabell 20. Tal tilsette i konsernet per 31.12.2025.
Kategoriar av tilsette Kvinne Mann Totalt
Totalt tal tilsette i årsverk 25,9 85,0 110,9
Fast tilsette, årsverk 25,0 80,2 105,2
Midlertidig tilsette, årsverk 0,9 4,77 5,7
Tal timeløna tilsette, årsverk 0,6 1,2 1,8
Tilsette fulltid, årsverk 24,0 82,0 106,0
Tilsette deltid, årsverk 2,0 3,0 4,9
Midlertidig tilsette inkluderer også lærlingar, sommarvikarar og andre vikarar. Når det gjeld
deltidsarbeid, er sommarvikarar inkludert i tala. Utover dette har SFE nesten ingen deltids‑
arbeidarar. Dei det gjeld, jobbar innanfor reinhald og ønskjer sjølv å jobbe deltid – eller det er
tilfelle knytt til uførleik som gjer at ein jobbar i deltidsstilling.
Turnover i SFE har historisk sett vore låg. I 2025 var den på 3,7% totalt (inkludert pensjonistar og
lærlingar) i SFE AS. Selskapet har ikkje arbeidstakarar i eigen arbeidsstyrke som ikkje er tilsett.
Tabell 21. Andre generelle eigenskapar.
C5 Andre generelle eigenskaper
Totalt tal sjølvstendig næringsdrivande
utan tilsette som jobbar eksklusivt for
føretaket
0
Totalt tal mellombelse arbeidstakarar
innleigd
0
Tilsette fulltid, årsverk 0
Tabell 22. Helse og sikkerheit
B9 Helse og sikkerheit
Antall arbeidsrelaterte ulykker i rapporteringsåret og frekvens Null skader og ulykker
Frekvensen av arbeidsrelaterte ulykker H1: 0
H2: 6,7
F‑verdi: 33,4
Sjukefråver 2,70%
Tal omkomne som følgje av arbeidsskadar og arbeidsrelatert uhelse 0
Tilsette som har deltek i helse‑ og sikkerheitsopplæring dei tre siste åra 100 %
Tabell 23. Godtgjering, kollektive forhandlingar og opplæring.
B10 Godtgjering, kollektive forhandlingar og opplæring
Mottek tilsette løn som er lik eller over gjeldande
minsteløn for landet som verksemda rapporterer i (bestemt direkte av
nasjonal minsteløn‑lov eller gjennom tariffavtale)
Over
Prosentvis lønsskilnad mellom kvinnelege og mannlege tilsette.
Sjå tabell per 
stillingsnivå
Del tilsette omfatta av tariffavtaler 63%
Gjennomsnittleg antal årlege opplæringstimer per tilsett, fordelt på kjøn Ikkje oppgitt
Tabell 24. Tilleggsopplysningar
C6 – Tilleggsopplysningar om eigne tilsette – menneskerettigheitspolicyar og -prosessar
Har foretaket etiske retningslinjer eller ein
menneskerettigheitspolicy for sine tilsette?
Ja
Dersom ja, omfattar desse:
Barnearbeid Nei
Tvangsarbeid Nei
Menneskehandel Nei
Diskriminering Ja
Førebygging av ulykkar Ja
Har verksemda varslingsteneste for sine tilsette Ja
Tabell 25. Menneskerettar
C7 – Alvorlege negative hendingar knytt til menneskerettar
Har det vore bekrefta hendingar i foretaket sin eigen
arbeidsstyrke relatert til følgande områder under (JA/NEI)?
Viss JA, beskriv kva tiltak som iverksettast for
å handtere hendingane:
Barnearbeid Nei
Tvangsarbeid Nei
Menneskehandel Nei
Diskriminering Nei
Dersom føretaket er kjend med bekrefta hendingar som involverer 
arbeidarar i verdikjeda, rørde lokalsamfunn, forbrukarar og 
sluttbrukarar, gje nærare detaljar
Nei
Har verksemda varslingsteneste for sine tilsette Ja
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
26
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025BEREKRAFTSRAPPORT
Selskapsstyring
Retningslinjer
SFE forheld seg til tilrådinga frå NUES (Norsk utval for eigarstyring og selskapsleiing) når det
gjeld eigarstyring og selskapsleiing. SFE er ikkje blant selskapa som pliktar å følgje NUES si
tilråding, men vi har valt å følgje den innanfor dei rammer som selskapet si organisasjonsform
og eigarskap tillét. Føretaksstyringa er basert på vedtektene og vedtekne verdigrunnlag
og styringsprinsipp. Ut frå dette skal etablerte styringsprosessar og organisasjonen skape
aktivitetar som sikrar målrealisering og kontroll.
Gjennom innkjøpsstrategi og verdi‑ og etikkplattform for tilsette skal vi sikre at SFE si verksemd
er i samsvar med eigarar og samfunnet sine etiske forventingar.
Tabell 26. Vesentlege påverknader relatert til innkjøp og verdikjede.
Påverknad, risiko,
moglegheit
Namn på påverknad Skildring av påverknad, risiko,
moglegheit
Potensiell negativ påverknad Brot på anstendige
arbeidsforhold på
våre byggeplassar.
SFE har potensiell negativ påverknad
på arbeidarar på SFE sine
byggeplassar, som følgje av at
hovudentreprenør kan leige inn
underleverandørar i fleire ledd. Dette
er noko som aukar risikoen for brot på
anstendige arbeidsforhold.
Potensiell negativ påverknad Brot på mennesker‑
ettar og anstendige
arbeidsforhold knytt
til innkjøpte råvarer
og materiell.
SFE har potensiell negativ påverknad
på arbeidarar i leverandørkjeda som
følgje av behovet SFE har for handel
av materiell og eksempelvis
elektromekaniske komponent.
Grunngjevinga er at det er knytt høg
risiko for brot på menneskerettar og
anstendige arbeidsforhold til denne
type varer.
SFE har utarbeidd etiske retningslinjer for leverandørar som ligg til grunn ved innkjøp og
kontraktar. Desse skildrar hovudprinsippa for korleis konsernet sine leverandørar skal etterleve
krav i gjeldande lover og reglar samt sentrale FN‑ og ILO‑konvensjonar. Leveransar av varer
og tenester til SFE skal vere i samsvar med desse krava. Retningslinja gjeld for konsernet
sine leverandørar og leverandørkjeda deira er publisert på SFE sine heimesider. Retningslinja
dekker hovudtema personvern og tryggleik, miljø og klima, menneskerettar, arbeidsstandard,
forretningsmetodar, roller og ansvar, samt oppfølging.
Openheitslova er også med på å auke fokuset på menneskerettar og anstendige arbeidsforhold
hos våre leverandørar og i vår verdikjede. SFE har gjennomført steg 1 og 2 i OECDs
aktsemdshjul. Det inneber at innkjøp er gruppert i kategoriar for å vurdere risiko for brot på
menneskerettar og anstendige arbeidsforhold. Det har vidare blitt gjennomført ei overordna
risikovurdering for kategoriane ved bruk av følgande kjelder:
• DFØ si høgrisikoliste
• OECD sin sektorrettleiar
• LO si oversikt over industriar med utfordringar knytt til arbeidsrettar
• CSR Risk Check av MVO Nederland
Den overordna risikovurderinga identifiserte kategoriar med høg risiko for brot på
menneskerettar og arbeidsforhold og då særleg innan innkjøpskategoriane «Materiell»,
«Leverandørar» og «Entreprenørtenester». Vurderinga er vidare at elektromekanisk utstyr,
elektronikk og tekstil er produktkategoriar med høg risikoscore. Dette er derfor produktkategoriar
vi har særleg fokus på i våre aktsemdvurderingar. Det er foreløpig ikkje avdekka faktiske
negative konsekvensar knytt til brot på menneskerettar eller arbeidsvilkår. SFE arbeider vidare
med å utvikle rutinar for vurdering av aktsemd.
Tiltak
Som eit ledd i dette må SFE sine leverandørar signere på at dei vil følgje SFE sine etiske
retningslinjer med omsyn til å etterleve gjeldande lover og reglar og sentrale FN‑ og ILO‑
konvensjonar innan ESG‑området. Sogn og Fjordane Energi og konsernselskapa avlegg eige
fråsegn til Openheitslova innan den 30. juni kvart år. Dette vert tilgjengeleg på våre heimesider.
I kontrakter nytter SFE standard kontraktsvilkår som stiller krav til grunnleggjande
menneskerettar og anstendige arbeidsforhold. SFE har varslingskanal som eksterne aktørar kan
nytte for å gi bekymringsmeldingar knytt til hendingar i sin relasjon eller i samarbeid med SFE.
Varslingskanalen er offentleg og tilgjengeleg via SFE si heimeside. Varslar kan vere anonym eller
med fullt namn. Sakshandteringa er sikra gjennom bruk av innloggingskode for varslar, slik at
vedkomande kan følgje med på saka med tanke på informasjonstryggleik og framdrift.
Mål
SFE skal gje sine bidrag til at menneskerettane vert ivaretekne i verdikjeda til varer og tenester
som SFE kjøper. Tiltaka SFE har iverksett reduserer risikoen for korrupsjon, misleghald eller
misbruk av makt overfor interessentar eller forretningsforbindelsar.
Nøkkeltal (B11, C8, C9)
Indikatorar for god forretningsskikk i høve VSME‑standarden sine rapporteringspunkt B11, C8
og C9 er gjengjeve her.
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
27
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025BEREKRAFTSRAPPORT
Lokal verdiskaping
SFE skaper verdiar gjennom fornybar kraftproduksjon, som er tufta på bruk av fellesskapet sine
naturressursar. Dermed har SFE eit tydeleg samfunnsansvar knytt til skånsam bruk av naturen
og å skape varige økonomiske verdiar og positive ringverknader i lokalsamfunna og for eigarane
våre. Lokal verdiskaping er eit vesentleg berekraftstema for SFE. Eigarar og lokalsamfunna vi
opererer i, er to av våre viktigaste målgrupper.
Tabell 27. Påverknader, risikoar og moglegheiter knytt til lokal verdiskaping.
Påverknad, risiko, moglegheit Namn på påverknad Skildring av påverknad, risiko,
moglegheit
Faktisk positiv påverknad Økonomisk utbyte frå
SFE til eigarar.
SFE har positiv påverknad gjennom
økonomisk utbyte til eigarar.
Faktisk positiv påverknad Økonomiske
overføringar frå SFE
til vertskommunar.
SFE har positiv påverknad 
gjennom økonomiske overføringar
til vertskommunar i form av skattar
og avgifter.
Faktisk positiv påverknad Støtte til lokale initiativ. SFE har positiv påverknad på
lokalsamfunn gjennom støtte og
sponsorbidrag til ulike lokale initiativ
eller investeringar som t.d. kulturelle
tiltak og bidrag til idrettslag m.m.
Faktisk positiv påverknad Bruk av lokale
leverandørar og
generering
av arbeidsplassar.
SFE har positiv påverknad på
lokalsamfunn ved kjøp av tenester
frå lokale leverandørar som gjev
ringverknader i form av arbeidsplas‑
sar og auka økonomisk verdiska‑
ping.
Faktisk positiv påverknad Usemje i lokalsamfunn
som følgje av
kraftutbygging.
SFE sin aktivitet kan gi negativ
påverknader på lokalsamfunna,
særleg om det skjer bygging av
vind‑ og vasskraft i natur‑ og
friluftsområde som er viktige for
lokalbefolkninga, som det medfører
lokal usemje, splitting eller konflikt
kring.
Moglegheit Lokal forankring som
gir moglegheiter.
Tydeleg lokal forankring knytt til
prosessane med utbygging av
vass‑, vind‑ og elektrifiserings‑
prosjekt, er vesentleg for SFE med
tanke på å auke sannsynet for å få
godkjend og gjennomført prosjekt i
framtida.
Finansiell risiko Manglande støtte til
utbyggingsprosjekt
i lokalbefolkninga.
Dersom lokalsamfunna ikkje op‑
plever at SFE bidreg positivt til lokal
verdiskaping og utvikling, står vi i
fare for å tape omdøme og redusere
lokal aksept for utvikling og utbyg‑
ging av nye energianlegg i framtida.
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
28
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025BEREKRAFTSRAPPORT
Fordi SFE er offentleg eigd, vil ei lønsam og berekraftig drift gi stabile inntekter i form av utbyte
til eigarar, noko som igjen kjem lokalsamfunna til gode gjennom investeringar i infrastruktur,
tenester, aktivitet og utvikling i regionen.
Retningslinjer
Kommunikasjonsstrategien legg vekt på ein aktiv og konstruktiv dialog, med open og ærleg
kommunikasjon som har fagleg forankring og stor grad av kunnskapsdeling ‑ mot eigarar og
interessentar, i lokalsamfunna og i mot styresmakter. SFE skal vere tilgjengeleg, både i måten vi
kommuniserer på, og synlege i ulike kanalar, og i prosessar som vedkjem vår aktivitet. Dette er
med å sikre at strategi og handling er i tråd med både eigarar og lokalsamfunna sine forventingar
og interesser.
SFE sin sponsoraktivitet skal kome lokalsamfunna til gode, og retningslinje for sponsoraktivitet er
tufta på dette.
Lokal verdiskaping handlar i stor grad om dei ringverknadene som innkjøp og bruk av lokale
tenesteleverandørar gir. Innkjøpsstrategien vart oppdatert i 2025 og legg opp til at SFE skal
«medverke til at leverandørmarknaden vert utvikla i ein innovativ og berekraftig retning, samt
bidra til leverandørutvikling ved å utarbeide konkurransegrunnlag som gjer at lokale leverandørar
kan konkurrere på like vilkår som andre leverandørar».
Retningsgjevande utbytepolitikk tek utgangspunkt i konsernet sitt resultat etter skatt. Utbyte
blir berekna utifrå modell vedteken av konsernstyret i august 2024. Generalforsamlinga vedtek
årleg dei beløpa som skal utbetalast. Styret vil alltid gjere ei vurdering av kva som er forsvarleg
utbyte og vil derfor kunne avvike frå modellen når det er grunnar for dette. Nærare skildring av
utbytepolitikken kjem fram av rekneskapsnotar i konsernrekneskapen og er også offentleg på
heimesida til SFE.
Tiltak
Medverknad og lokal forankring
Ålmenta sin moglegheit til å medverke og gje fråsegn til SFE sine aktivitetar er vesentleg for
å lukkast. I konsesjonssystemet for energi‑ og vassdragstiltak er det etablert prosessar for
medverknad og høyring av rørde partar. Gjennom formell høyring kan dei ytre bekymring for
dei påverknader og konsekvensar eit tiltak kan få. I tillegg til formelle høyringsprosessar er tiltak
som grunneigarmøter, informasjonsdialogmøter og synfaringar viktige for å gje interessentar
moglegheit til å sjå planar, ytre meiningar, kome med innspel og foreslå løysingar i eit prosjekt
eller ei sak som angår dei, på eit tidleg stadium og langs med i prosessane. Dette er tiltak som
bidreg til lokal forankring.
SFE har bygd ny hytte ved Ålfotbreen, som stod ferdig hausten 2025. Den skal nyttast i samband
med utføring av konsesjonspålagde bremålingar, noko som årleg medfører behov for tilflukt for
personell som utfører målingane og permanent utstyrslagring. Den nye hytta erstattar ei tidlegare
brakke og er sett opp på same plass som før. For at lokalsamfunnet også kan dra nytte av den
spektakulære hytta, samarbeider SFE med Keipen turlag, slik at hytta no er opna for publikum
som ei DNT‑hytte og kan førehandsbookast gjennom DNT‑systemet ut.no.
SFE har sett i gang eit prosjekt kalla «varige verdiar i Ålfoten». Føremålet er å skape aktivitet og
ringverknader i lokalmiljøet i samband med at SFE er ein viktig aktør som fornybarprodusent
i bygda og har pågåande og framtidige planar om vasskraftutbygging der. No pågår
reguleringsplanarbeid for ny småbåthamn, og SFE har nyleg overteke gamleskulen i bygda
og planlegg å rive/bygge nytt nærings‑/leilegheitsbygg på tomta i samband med eventuell
utbygging av Bredvatn kraftverk.
Bulyst
SFE ønskjer å vere ei drivkraft som bidreg til bulyst og aktivitet i lokalsamfunna våre. Ved å
legge til rette for framtidige arbeidsplassar, kan unge ta læretida si hos SFE eller kome heimatt
til lokalsamfunna sine etter ferdig utdanning, gjerne til ein jobb i SFE. For å lukkast med dette
bygger vi kjennskap til SFE og energiproduksjon allereie frå barneskulealder.
Opplæringsaktiviteter
Saman med opplæringsinstitusjonar som Ungt Entreprenørskap og Vite Meir‑senteret bidreg
vi med inspirasjon og læring innan tema som energi, klima og miljø. Vi besøker barne‑ og
ungdomsskular, der vi har med oss prosjekt og oppgåver innan energiproduksjon , berekraft
og innovasjon. Vi tek også i mot skulebesøk, har elevar på utplassering og viser dei mangfaldet
i arbeidsoppgåver og fagfelt hos oss. På vidaregåande trinn deltek vi på skulane sine
utdanningsmesser, i tillegg til at vi både inviterer inn og reiser ut og fortel om SFE og dei ulike
vegane inn i energibransjen. I 2025 hadde vi besøk av eller besøkte over 250 skuleelevar.
Årleg tilset vi også lærlingar innan energioperatør‑faget. Vi har god kontakt med studentar
der vi deltek på utdanningsmesser, samarbeider med linjeforeiningar og tek i mot studentar på
sommarjobb, oppgåveskriving og praksisplass. Vi er medlem i Framtidsfylket sitt traineeprogram
og tilset nyutdanna gjennom dette programmet. Kvart år inviterer vi elevar ved Firda og studentar
ved Høgskulen i Vestland til konferansen vår Kraft i Vest.
Sponsorsamarbeid
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
29
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025BEREKRAFTSRAPPORT
Det er mange eldsjeler i lokalsamfunna våre og årleg støttar vi kring 70‑90 lag, organisasjonar
og arrangement som vi meiner bidreg til bulyst. Vi prøvar å fordeler støtta vår geografisk,
men prioriterer områda vi har aktivitet i. Sponsorstøtta går til lokale korps, kor, idrettsklubbar,
frivilligsentralar og mange ulike arrangement gjennom året. I 2025 sponsa vi VM i vektløfting
i Førde og var til stades med energikamp og aktivitetar i Førde sentrum. I etterkant av
arrangementet fekk vi som sponsor gje vidare to sett med vektløftarutstyr, desse gav vi til
Svelgen Turn og Idrettsforening og til Breimsbygda Idrettslag. Sistnevnte vart overraska med
besøk av SFE og verdsmeister Solfrid Koanda på vektløftartreninga si. I 2025 arrangerte vi også
“Kraft & Kringle” i Stongfjorden, med blant anna omvising i kraftverk.
Kraft i Vest
Kraft i Vest er vår årlege næringskonferanse på Sandane som samlar 300 engasjerte deltakarar
frå bransje og region. I tillegg inviterer vi skuleklasser frå vidaregåande skule og frå Høgskulen
på Vestlandet. Kraft i Vest er ein arena for kunnskapsdeling mellom akademia, politikarar og
næringsliv, med hovudvekt på energitema. Berekraft har ein fast plass på agendaen. Kraft i Vest
arrangerer vi i lag med våre partnarar Sparebanken Sogn og Fjordane, Høgskulen på Vestlandet,
Innovasjon Norge og Vestland Fylkeskommune.
Drivprisen
Drivprisen vart etablert i 2019 av SFE i lag med Innovasjon Norge, Sparebanken Sogn og
Fjordane, Vestland Fylkeskommune og Høgskulen på Vestlandet. Drivprisen er ein grøn
innovasjonspris for Vestland. Den skal premiere og inspirere idear, teknologi og menneske
som siktar på å bli ein viktig del av klimaløysinga. Vinnarane av Drivprisen vert kåra under Kraft
i Vest‑konferansen på Sandane. Vinnar i 2025 var Rockslice, som har utvikla ein robot som
skjærer i fjell og betong. Teknologien dei har utvikla reduserer både utslepp, støy og avfall i bygg
og anleggsbransjen. På andreplass kom Gjenkraft frå Høyanger, som har utvikla teknologi for
resirkulering av vindmølleblad og på tredjeplass kom Hellenes Industries.
Mål
Konsernstyret har eit mål om eit minimumsutbyte på 150 millionar i år der utbytet etter gjeldande
utbytemodell blir lågare. Styret tek uavhengig av dette sikte på å betale ut eit minimumsutbyte på
150 millionar i år der utbytet etter modellen blir lågare.
Nøkkeltal
Tabell 28. Nøkkeltal over inntekter for eigar-og vertskommunar 2022-2025.
Tal i MNOK Eining 2025 2024 2023 2022
Skatt som tilsette i SFE‑konsernet bidreg
med til kommunane
MNOK 40,2 36,7 32,5 65,0
Verdi av konsesjonskraft til kommunar (*) MNOK 24,1 31,2 50,3 65,6
Naturressursskatt til kommunar (*) MNOK 19,2 19,2 19,5 19,4
Vindkraftavgift Fjaler MNOK 3,2 3,1 2,2 0,6
Konsesjonsavgift MNOK 12,1 12,0 11,3 11,2
Eigedomsskatt MNOK 39,0 39,6 37,3 45,0
Utbyte til eigarar (**) MNOK 20,5 34,8 17,1 0
Sum bidrag til vertskommunar og
direkte eigande kommunar
158,3 176,6 170,2 206,8
I utbetalingar av naturressursskatt og verdi av konsesjonskraft er Fylkeskommunen trekt ut (*).
I utbetaling av utbyte (**) er Sogn og Fjordane Holding og Eviny trekt ut. Alle kommunar i gamle
Sogn og Fjordane Fylke er medeigarar i Sogn og Fjordane Holding og har difor også indirekte
eigarskap i Sogn og Fjordane Energi. Desse verdiane er heller ikkje med i tabellen ovanfor.
Nedgangen i verdi av konsesjonskraft i 2025 skuldast nedgang i kraftprisen i prisområde NO3 i
2025 i høve til 2024.
Bruk av lokale leverandørar
I 2025 hadde SFE‑konsernet transaksjonar med 884 leverandørar der 93,6% har postadresse
i Noreg. Resterande leverandørar har tilhøyrsle i Europa (6,3%) og i USA (0,1%). Hovudvekta
av leverandørane er innanfor bransjane bygg og anlegg, industri, energi og offentleg forvaltning.
SFE‑konsernet ynskjer å nytte lokale leverandørar så langt som dette er mogleg. Av totalt
tal leverandørar som SFE‑konsernet hadde transaksjonar med i 2025, hadde 37,6% av dei
postadresse i gamle Sogn og Fjordane fylke (40,2% i 2024) . Andel innkjøp frå desse utgjorde
4,9% av totale kjøp i konsernet i 2025 (12,7% i 2024). Ein stor del av innkjøpa er knytt til
rehabilitering og vedlikehald av kraftverka. Det er for ein stor del nasjonale og internasjonale
leverandørar på desse varene og tenestene, og dermed er andelen lokale leverandørar relativt
låg på dette området.
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
30
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025BEREKRAFTSRAPPORT
Myndigheitskontakt og bransjesamarbeid
Tabell 29. Påverknader, risikoar og moglegheiter.
Påverknad, risiko,
moglegheit
Namn på påverknad Skildring av påverknad, risiko,
moglegheit
Potensiell positiv
påverknad
Påverknad gjennom
myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid.
Positiv påverknad gjennom arbeid med
å forsøke å påverke rammevilkår for
fornybar kraft gjennom kontakt med
myndigheiter og bransjesamarbeid (eks
utvikling av verktøy og metodar til
berekraftsarbeid).
Moglegheit Moglegheiter gjennom
myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid.
Eit godt samarbeid med bransje og
myndigheiter kan medføre eit auka
fokus på fornybar energi og gi gode
rammevilkår. Det kan skape moglegheiter
for SFE.
Retningslinjer
Policy for rammevilkår og myndigheitspåverknad er ein del av SFE sin kommunikasjonsstrategi.
SFE skal aktivt og tydeleg jobbe for rammevilkår som sikrar ein berekraftig og konkurransedyktig
energiforsyning. Vi skal bidra til ein konstruktiv dialog med myndigheiter, beslutningstakarar
og bransjeaktørar for å fremje løysingar som sikrar gode rammevilkår for verksemda vår og
styrker verdiskaping i regionen. SFE vektlegg ein open, truverdig og proaktiv tilnærming med
fagleg forankring og stor grad av kunnskapsdeling. Policyen er vedteken av SFE sitt styre og
kommunikasjonssjef er ansvarleg for utføring og oppfølging.
Mål
Hovudmål er å sikre rammevilkår som støtter ei berekraftig og konkurransedyktig
energiforsyning.
Tiltak
Rammevilkåra for fornybar energi er avgjerande for at SFE skal kunne levere på
samfunnsoppdraget om å produsere og utvikle meir fornybar energi. Politiske prioriteringar
innan skatt, regulering og verkemiddel har direkte innverknad på investeringar, utviklingstakt og
verdiskaping i kraftbransjen.
I 2025 har SFE hatt eit målretta og aktivt rammevilkårsarbeid retta mot lokale, regionale og
nasjonale styresmakter. Gjennom dialogmøte, synfaringar og faglege presentasjonar har vi
bidrege til kunnskapsdeling om kraftproduksjon, infrastruktur og nye energiløysingar. SFE har
mellom anna gjennomført fem synfaringar for stortings‑, fylkes‑ og lokalpolitikarar, inkludert
besøk til kraftstasjonar i Ålfoten og orientering om utbygginga av Nye Øksenelvane. I tillegg har
vi hatt fleire møter med eigarar og politikarar.
Biogass har vore eit særleg prioritert tema i 2025. SFE har arbeidd systematisk for å
synleggjere potensialet biogass har som del av framtidas energisystem, både for utsleppskutt,
sirkulær ressursbruk og lokal verdiskaping. Gjennom møte og dialog, mellom anna knytt
til biogassanlegget på Byrkjelo, har SFE løfta behovet for meir føreseielege og treffsikre
rammevilkår for biogass. Målet har vore å gi politiske styresmakter eit betre kunnskapsgrunnlag
for vidare utvikling av politikk og verkemiddel på området.
Skattlegging av kraftbransjen har òg vore eit tema i 2025, det er viktig at vi stadig jobbar for
stabile og forutseeielege rammevilkår for bransjen. SFE har mellom anna engasjert seg i arbeidet
knytt til høyringa om grunnrenteskatt for småkraft. Arbeidet har hatt som mål å synleggjere
konsekvensar for investeringar, lokalt eigarskap og vidare utbygging av fornybar energi.
SFE deltok også på Arendalsuka i august, som er ein viktig arena for dialog, kunnskapsinnhenting
og nettverksbygging mot politiske styresmakter og andre sentrale aktørar i energisektoren.
For å styrkje påverknadskrafta og sikre god oversikt over regulatorisk utvikling, deltek SFE
aktivt i bransjesamarbeid gjennom Fornybar Norge. Gjennom deltaking i fora og nettverk bidreg
SFE til erfaringsutveksling, felles innspel og samordna arbeid med sentrale rammevilkår for
fornybar energi, inkludert vasskraft, biogass og berekraft. SFE bidreg gjennom medlemskap
og eigeninnsats i form av kompetansebygging og deltaking i faglege prosessar. SFE gir ikkje
økonomisk støtte til politiske parti eller aktørar som ikkje er politisk nøytrale.
Forsking og utvikling (FoU)
SFE bidreg årleg med midlar og personell i ulike forskings‑ og utviklingsprosjekt initiert av
forskingsinstitusjonar og/eller i samarbeid med brukarpartnarar i energibransjen. Det handlar
om deltaking i bransjeprosjekt og forskingssentra som er relevante og nyttige for selskapet
og energibransjen nasjonalt. Med det bidreg SFE til verdiskaping som gir ny kunnskap og
kompetanseheving, samt utvikling av nye metodar og tekniske løysingar som trengs til å
gjennomføre det grøne skiftet. I 2025 starta FME RenewHydro opp, eit norsk forskingssenter
for fornying av vasskrafta. SFE deltok også i arbeidet med å utvikle ein kriterievegviser for
berekraftige innkjøp for ulike komponent innan energisektoren. Denne er tilgjengeleg på
Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) si heimeside.
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
31
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025HENDT I 2025
Hendt i 2025
JANUAR
Rett før nyttår valde vi Skanska og Andritz til å stå for
utbygginga av Nye Øksenelvane kraftverk som har byggestart
i august. Prosjektet fekk grønt lys frå NVE hausten 2024
og vi starta då arbeidet med å finne hovudleverandørar
på utbygginga. Skanska skal stå for bygningsteknisk
arbeid, medan Andritz skal levere turbinar, generatorar og
kontrollanlegg. Det skal blant anna byggast nytt inntak i Store
Øksendalsvatn og 2,2 km med ny vassveg.
JANUAR
SFE vedtok ny klimaomstillingsplan for 2026‑2030.
Hovudmålet er å redusere SFE sine klimagassutslepp i tråd
med nasjonale og internasjonale mål, og samstundes legge til
rette for lønsam, ansvarleg og berekraftig drift som gjev lokal
verdiskaping. Klimaomstillingsplanen består av tre delmål.
Vi skal jobbe med å redusere eigne klimagassutslepp, vi skal
tilpasse selskapet til eit endra klima og vi skal produsere krafta
som samfunnet treng.
APRIL
Vi var med på å etablere Fjordane Biohub saman med regionalt
næringsliv. Huben er ein del av Grøn Region Vestland sitt
hubnettverk for å skape grøn omstilling i industrien i Vestland.
I første omgang blir det jobba med å opprette ein biopark på
Byrkjelo i Gloppen kommune. Denne skal utnytte avfall og
reststoff frå blant anna landbruk og fiskeoppdrett og gjere
dette om til bioprodukt.
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
32
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025HENDT I 2025
SEPTEMBER
Vi arrangerte næringskonferansen Kraft i Vest for tolvte gang
og tema denne gongen var «Tillit og samarbeid». Konferansen
samla kring 300 deltakarar frå næringslivet, det offentlege,
akademia og politiske miljø. Kristin Clemet, Bård Vegar Solhjell,
Hans Olav Lahlum og Harald Eia var blant føredragshaldarane
i 2025.
MAI
SFE har utvikla seg mykje dei siste åra og i mai lanserte vi ny
logo og ny grafisk profil. Den nye logoen til SFE er meir enn
eit nytt design – den speglar kven vi er, og kvar vi skal. Den
spisse forma peikar oppover og gir assosiasjonar til fjell og
landskap – naturen som er fundamentet for fornybar energi.
Ho minner oss òg om ambisjonane våre, og drivkrafta som ligg
bak alt vi gjer. Med dynamiske, men mjuke former symboliserer
ho ei tydeleg retning og ei framtidsretta visjon: Vi skaper den
fornybare framtida.
AUGUST
I august starta bygginga av Nye Øksenelvane kraftverk i
Ålfoten. Investeringa på 1,2 mrd er den største nokon sinne
i SFE si historie. Det nye kraftverket vil nesten firedobla
effektkapasiteten frå 28 MW til 110 MW og auke den årlege
produksjonen med 21 GWh. Som eit moderne effektkraftverk
er det spesielt tilpassa for å levere kraft i periodar med
høg etterspurnad, og bidreg til å dempe pristoppane i
straummarknaden. Prosjektet har lite naturinngrep, sidan det
meste av arbeidet skjer inne i fjellet. På det meste vil over 50
personar ha arbeidsplassen sin i Øksenelvane
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
33
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025HENDT I 2025
SEPTEMBER
Rockslice vart kåra som vinnar av DRIV‑prisen for 2025.
DRIV‑prisen er ein pris som skal fremje grøn innovasjon i
Vestland og er eit samarbeid mellom SFE, Sparebanken Sogn
og Fjordane, Høgskulen på Vestlandet, Innovasjon Norge
og Vestland Fylkeskommune. På andre plass kom Gjenkraft
frå Høyanger, medan Hellenes Industries frå Førde tok
tredjeplassen.
NOVEMBER
Det blei teke investeringsavgjerd i HyFuel, der Nyvinn er
medeigar saman med Fjord Base og Hydrogen Solutions
(HYDS). Planen er å starte bygging av eit 20 MW
hydrogenproduksjonsanlegg i Florø hausten 2026. Prosjektet
har ENOVA‑støtte på 180 mill NOK. Dette blir eit viktig bidrag
til grøn, maritim omstilling langs kysten.
DESEMBER
Prosjektet med forsterking av demninga i Svelgsvatn er nesten
ferdigstilt. Svelgsvatn er inntaksdam til kraftverket Svelgen 1
og demninga er frå 1928. Etter dei nye damforskriftene som
kom i 2009, fekk vi pålegg frå NVE om å forsterke demninga
og å etablere ein tappetunnell. Arbeidet skjer i eit veglaust
område, så det blir brukt både flåte, båt og helikopter i
arbeidet.
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
34
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025NØKKELTAL
Beløp i mill. NOK Definisjonar 2025
1)
2024
1)
2023
1)
2022
1)
2021 2020
FRÅ RESULTATREKNESKAPEN
Inntekt på investering i TS 148 73 20 4 0 0
Brutto driftsinntekter 1 964 2 015 2 488 3 630 1 644 1 090
Brutto driftsresultat (EBITDA) (1) 781 638 913 1 264 366 498
Driftsresultat (EBIT) IFRS (2) 659 519 786 1 076 161 252
Resultat frå investering i tilknytta selskap 0 0 0 0 7 6
Netto finanspostar 49 49 ‑174 67 16 32
Resultat før skattekostnad 611 470 960 1 013 145 220
Konsernresultat 364 257 556 205 ‑65 200
Resultat per aksje (Earnings per share) (3) 43,64 30,06 67,07 23,54 ‑9,69 22,67
FRÅ BALANSEN
Eigedelar 8 813 7 916 8 595 11 097 9 520 8 688
Eigenkapital 3 658 3 438 3 414 2 913 2 961 3 166
Netto renteberande gjeld (4) 2 012 1 991 1 928 3 224 3 599 2 855
Sysselsett kapital (5) 5 670 5 429 5 343 6 137 6 560 6 021
Anvendt kapital (6) 7 238 6 870 6 720 6 505 6 923 6 374
FRÅ KONTANTSTRAUM
Kontantstraum frå operasjonelle aktivitetar 416 404 272 911 503 217
Betalte skattar 141 284 452 140 38 195
Utbetalt utbyte til Sogn og Fjordane Energi AS sine eigarar 150 254 125 0 75 120
Utbyte per aksje 19,37 32,79 16,13 0 9,69 15,46
Av‑/nedskriving på varige driftsmiddel og immaterielle eigedelar 121 119 128 188 205 246
Netto investeringar i varige driftsmiddel og immaterielle eigedelar 245 136 86 392 995 536
Likvide middel (7) 984 522 1 030 861 284 561
1)
«Inntekt på Investering i TS» har endra klassifisering frå finansielle postar til driftsinntekter.
Nøkkeltal 2025
BRUTTO DRIFTINNTEKTER
1 964
NOK Mill
EBITDA
781
NOK Mill
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
Kr
35
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025NØKKELTAL
Beløp i mill. NOK Definisjonar 2025
1)
2024
1)
2023
1)
2022* 2021 2020
Finansieringsstørrelsar
EBITDA interest coverage (8) 8,6 6,8 7,6 11,5 4,4 5,3
EBIT interest coverage (9) 7,3 5,6 6,5 9,8 1,9 2,7
FFO interest coverage (10) 6,5 3,3 3,3 9,6 3,7 2,9
FFO/netto renteberande gjeld (11) % 29,4 % 15,3 % 20,4 % 32,8 % 8,7 % 9,5 %
Renteberande gjeldsgrad (12) % 35,5 % 36,7 % 36,1 % 52,5 % 54,9 % 47,4 %
Eigenkapitalandel (13) % 41,5 % 43,4 % 39,7 % 26,2 % 31,1 % 36,4 %
Nøkkeltal rekneskap
EBITDA‑margin (14) % 39,8 % 31,6 % 36,7 % 34,8 % 22,3 % 45,7 %
ROACE før skatt % 11,9 % 9,6 % 13,7 % 16,9 % 2,6 % 4,4 %
ROACE etter skatt (16) % 4,6 % 4,1 % 7,0 % 4,0 % ‑0,8 % 4,0 %
Avkasting på anvendt kapital (17) % 5,7 % 4,3 % 6,4 % 3,8 % ‑0,7 % 3,8 %
Totalrentabilitet (18) % 5,3 % 4,2 % 7,3 % 3,0 % 0,0 % 3,2 %
Eigenkapitalrentabilitet (19) % 10,3 % 7,5 % 17,6 % 7,0 % ‑2,1 % 6,3 %
Effektiv Skatteprosent (20) % 40,4 % 45,2 % 42,1 % 79,8 % 144,5 % 9,2 %
Nøkkeltal Kraftproduksjon
Kraftproduksjon middel netto GWh 2 275 2 274 2 274 2 274 2 004 1 983
Kraftproduksjon faktisk netto GWh 2 412 2 146 2 030 2 246 1 987 2 100
Installert yting MW 534 534 534 534 398 398
Magasinbehaldning per 31.12 GWh 764 853 503 571 536 709
Heil‑ og deleigde kraftverk antal 34 33 33 33 31 28
Systempris Nord Pool øre/kWh 46,6 41,8 64,2 137,0 63,4 11,6
Nøkkeltal HMS
Årsverk per 31.12 antal 111 101 101 245 235 196
Kvinneandel % 23% 24% 22% 18% 19% 19%
Sjukefråvær % 2,70% 3,04% 4,89% 4,93% 3,92% 2,49%
Korttidssjukefråvær (1‑16 dagar) % 1,30% 1,17% 1,42% 3,84% 1,56% 1,14%
Langtidssjukefråvær % 1,40% 1,87% 3,47% 1,09% 2,36% 1,35%
Konsernmål sjukefråvær % 3,0 % 3,0 % 3,0 % 3,0 % 3,0 % 3,0 %
Skadefråværfrekvens (H1) (23) 0 0 11,2 7,8 8,1 5,1
Skadefrekvens (H2) (24) 6,7 11,2 11,2 18,2 12,3 12,8
KRAFTPRODUKSJON
2 412
GWh
ÅRSVERK
111
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
36
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025NØKKELTAL
Beløp i mill. NOK Definisjonar 2025 2024 2023
Avstemming av driftsresultat (EBIT) mot EBITDA
Driftsresultat (EBIT) IFRS - sjå note 4 til
konsernrekneskap
(2) 659 519 786
Avskrivingar 121 119 128
Nedskrivingar 0 0 0
Brutto driftsresultat (EBITDA) (1) 781 638 913
SFE sin andel av konsernresultat 364 257 556
Antall aksjar er i tusen 7 746 7 746 7 746
Resultat per aksje (Earnings per share) (3) 43,64 30,06 67,07
Renteberande langsiktig gjeld 2 175 2 141 2 502
Renteberande kortsiktig gjeld 806 356 442
Likvide middel ubundne (7) 969 506 1015
Netto renteberande gjeld (4) 2 012 1 991 1 928
Balansepostar inkludert i sysselsett kapital
Eigenkapital 3 658 3 438 3 414
Netto renteberande gjeld 2 012 1 991 1 928
Sysselsett kapital (5) 5 670 5 429 5 343
Sysselsett kapital 5 670 5 429 5 343
Investering i tilknytta selskap 1 568 1 441 1 377
Anvendt kapital (6) 7 238 6 870 6 720
Alternative resultatmål
Beløp i mill. NOK Definisjonar 2025 2024 2023
FINANSIERINGSTORLEIKAR
Brutto driftsresultat (EBITDA) (1) 781 638 913
Renter på lån 91 93 120
EBITDA interest coverage (8) 8,6 6,8 7,6
Driftsresultat (EBIT) IFRS (2) 659 519 786
Renter på lån 91 93 120
EBIT interest coverage (9) 7,3 5,6 6,5
Brutto driftsresultat (EBITDA) (1) 781 638 913
Netto finanspostar 49 49 ‑174
Betalte skattar 141 284 452
FFO 591 305 636
Renter på lån 91 93 120
FFO/ interest coverage (10) 6,5 3,3 5,3
Netto renteberande gjeld (4) 2 012 1 991 1 928
FFO/netto renteberande gjeld (11) 29,40% 15,30% 33,00%
Netto renteberande gjeld (4) 2 012 1 991 1 928
Eigenkapital 3 658 3 438 3 414
Renteberande gjeldsgrad (12) 35,50% 36,70% 36,10%
Eigedelar 8 813 7 916 8 595
Eigenkapital 3 658 3 438 3 414
Eigenkapitalandel (13) 41,50% 43,40% 39,70%
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
37
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025NØKKELTAL
Beløp i mill. NOK Definisjonar 2025 2024 2023
NØKKELTAL REKNESKAP
Brutto driftsresultat (EBITDA) (1) 781 638 913
Brutto driftsinntekter 1 964 2 015 2 488
Driftsresultat (EBITDA) margin (%) (14) 39,80% 31,60% 36,70%
Driftsresultat (EBIT) IFRS (2) 659 519 786
Gjennomsnittleg sysselsett kapital 5 549 5 386 5 740
Skatteprosent 22,00% 22,00% 22,00%
ROACE før skatt (15) 11,90% 9,60% 13,70%
Konsernresultat etter skatt 364 257 556
Resultat frå investering i tilknytta selskap 148 73 20
Finansinntekter 53 63 385
Finanskostnader 101 112 211
Gjennomsnittleg sysselsett kapital 5 549 5 386 5 740
Skatteprosent 22,00% 22,00% 22,00%
ROACE etter skatt (16) 4,60% 4,10% 7,00%
Konsernresultat etter skatt 364 257 556
Finansinntekter 53 63 385
Finanskostnader 101 112 211
Gjennomsnittleg anvendt kapital 7 054 6 795 6 612
Skatteprosent 22,00% 22,00% 22,00%
Avkasting på anvendt kapital (17) 5,70% 4,30% 6,40%
Beløp i mill. NOK Definisjonar 2025 2024 2023
Konsernresultat etter skatt 364 257 556
Finanskostnader 101 112 211
Gjennomsnittleg totalkapital 8 365 8 256 9 846
Skatteprosent 22,00% 22,00% 22,00%
Totalrentabilitet (18) 5,30% 4,20% 7,30%
Konsernresultat etter skatt 364 257 556
Gjennomsnittleg eigenkapital 3 548 3 426 3 164
Eigenkapitalrentabilitet (19) 10,30% 7,50% 17,60%
Resultat før skattekostnad 611 470 960
Overskotsskatt 98 95 167
Grunnrenteskatt 149 118 237
Effektiv Skatteprosent (20) 40,40% 45,20% 42,10%
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
38
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025NØKKELTAL
(1) EBITDA (Brutto driftsresultat) Driftsresultat + avskrivingar og nedskrivingar
(2) Driftsresultat (EBIT) Driftsresultat
(3) Resultat per aksje/Earnings per
share
Andel av resultat/Antal aksjar i morselskap
(4) Netto renteberande gjeld Renteberande gjeld ‑ Bankinnskot, kontantar o.l.
(5) Sysselsatt kapital Eigenkapital + netto renteberande gjeld
(6) Anvendt kapital Sysselsatt kapital + Investering i tilknytta selskap
(7) Likvide middel Bankinnskot og kontantar
(8) EBITDA interest coverage EBITDA/Renter på lån
(9) EBIT interest coverage EBIT/Renter på lån
(10) FFO interest coverage (EBITDA ‑ Netto finanskostnader ‑ Betalt skatt)/Renter på lån
(11) FFO/netto renteberande gjeld (EBITDA ‑ Netto finanskostnader ‑ Betalt skatt)/Netto renteberande gjeld
(12) Renteberande gjeldsgrad Netto renteberande gjeld/(Netto renteberande gjeld + Eigenkapital)
(13) Eigenkapitalandel Eigenkapital/Eigedelar
(14) EBITDA‑margin EBITDA/Brutto driftsinntekter
(15) ROACE før skatt Driftsresultat/Gjennomsnittleg sysselsett kapital
(16) ROACE etter skatt (Resultat etter skatt + Finanskostnader etter skatt ‑ Finansinntekter etter skatt ‑ Resultatandel i tilknytta selskap)/Gjennomsnittleg 
sysselsett kapital
(17) Avkasting på anvendt kapital (Resultat etter skatt + Finanskostnader etter skatt ‑ Finansinntekter etter skatt)/Gjennomsnittleg anvendt kapital
(18) Totalrentabilitet (Resultat etter skatt + Finanskostnader etter skatt)/Gjennomsnittleg totalkapital
(19) Eigenkapitalrentabilitet Resultat etter skatt/Gjennomsnittleg eigenkapital
(20) Effektiv Skatteprosent Skattekostnadar/Resultat før skatt
(21) NVE‑kapital Avkastingsgrunnlag for berekning av inntektsramma. Offentleg på www.nve.no
(22) Avkasting på NVE‑kapital Driftsresultat/NVE‑kapital
(23) Skadefråværfrekvens (H1) Antal skade med fråvær per million arbeidstimar
(24) Skadefrekvens (H2) Antal skade med og utan fråvær per million arbeidstimar
Definisjonar
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
39
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025NØKKELTAL
Årsresultat
Mill. kr
Utbetalt utbyte
Mill. kr
Avkasting på anvendt kapital
Prosent
FFO/netto renteberande gjeld
Prosent
EBITDA-margin
Prosent
Eigenkapitalandel
Prosent
Eigenkapitalrentabilitet
Prosent
Kraftpris NO3 og NO5
Mill. kr
-100
0
100
200
300
400
500
600
2025 2024 2023 2022 2021
257
556
205
-65
364
0
5
10
15
20
25
30
35
40
2025 2024 2023 2022 2021
31,6 %
36,7 %
22,3 %
39,8%
34,8 %
-1
0
1
2
3
4
5
6
7
8
2025 2024 2023 2022 2021
4,3 %
6,4 %
3,8 %
-0,7 %
5,7 %
-5
0
5
10
15
20
2025 2024 2023 2022 2021
7,5 %
17,5 %
7,0%
-2,1 %
10,3%
0
50
100
150
200
250
300
2025 2024 2023 2022 2021
254
125
75
150
0
0
10
20
30
40
50
2025 2024 2023 2022 2021
43,4 %
39,7 %
31,1 %
41,5 %
26,2 %
0
5
10
15
20
25
30
35
2025 2024 2023 2022 2021
15,3 %
20,4 %
8,7 %
29,4 %
32,8 %
0
50
100
150
200
2025 2024 2023 2022 2021
55,0
32,6
76,2
47,5
193,4
42,8
42,0
75,7
NO3-pris Nord Pool
NO5-pris Nord Pool
24,7
43,9
46,6
41,8
64,2
63,4
137,0
Systempris Nord Pool
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
40
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025
Årsmelding
2025
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
41
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025ÅRSMELDING
Årsmelding 2025
Samandrag
Konsernet SFE fekk eit overskot etter skatt på 364 mill. kroner
i 2025.
Med ny strategi og eit langsiktig mål om 4 TWh i 2040, er SFE
med å skape den fornybare framtida. 2025 har vore eit steg i
rett retning for å nå strategien som vi etablerte i 2024. I ei verd
prega av uro og usikkerheit som både påverker menneske,
natur, klima, økonomi og energi, er vår oppgåve å levere stødig
på strategien vår. Vi skal auke produksjonen av fornybar
energi, skape varige verdiar for eigarane og lokalsamfunna
våre og sørge for at vi har ressursane vi treng for å vere
framtidas fornybarselskap.
Økonomisk vart 2025 eit solid år for Sogn og Fjordane Energi,
trass i ein kraftmarknad prega av svært låge prisar i vårt
område. Gjennomsnittleg kraftpris i NO3 var 24,7 øre/kWh,
mot 32,6 øre året før og med ein gjennomsnittleg systempris
på 46,6 øre/kWh vitnar det om at prisforskjellane mellom dei
ulike prisområda i Noreg har vore vesentlege.
Sjølv i dette krevjande marknadsbildet leverer SFE eit sterkt
resultat på 364 mill kr. Ein rekordhøg produksjon på 2 412
GWh i 2025 vitnar om eit nedbørsrikt år, men også ei driftsklar
anleggsmasse med god magasinkapasitet, som er rusta til
å produsere straum til samfunnet. I tillegg har vi i 2025 hatt
betydelege inntekter i frå Statnett sine balansemarknader. Våre
store og fleksible vassmagasin gjer oss til ein viktig bidragsytar
når Statnett skal balansere produksjon og forbruk i
straumnettet, og dette har gitt god verdiskaping for oss og våre
eigarar.
Også nettselskapet Linja, som SFE eig 33,3% av, leverer eit
godt resultat i 2025, og bidreg til SFE sitt resultat.
I august starta utbygginga av SFE si hittil største investering
på 1,2 mrd. I staden for å oppgradere den over 70 år gamle
kraftstasjonen i Øksenelvane, vart det i 2024 bestemt å byggje
ein ny kraftstasjon ved sidan av den gamle. På den måten vil vi
auke kraftproduksjonen i stasjonen med 21 GWh (totalt 171
GWh) og ein vil tilnærma firedoble effekten til 110 MW. Dette
er ei berekraftig utbygging i eit område som allereie blir brukt til
kraftproduksjon.
SFE fekk i 2026 ei stadfesting av kredittratinga på BBB, frå
Scope Ratings. Dette viser SFE sin soliditet og er ein viktig
føresetnad for finansiering av investeringar som Øksenelvane
kraftverk. SFE sitt grøne rammeverk for finansiering vart
stadfesta i 2025. Vi har frå S&P Global Ratings oppnådd den
beste vurderinga, mørk grøn, som korresponderer med ein
langsiktig visjon om eit lågkarbonsamfunn.
2025 er eit år vi kan vere stolte av, og som speglar at SFE har
prestert svært godt innanfor heilt andre prisføresetnader enn
selskap i andre prisområde. Styret foreslår eit utbyte på 162
mill kr.
Verksemda si art og tilhaldstad
Sogn og Fjordane Energi AS (SFE) var i 2025 eit energikonsern
med hovudaktivitet innan vasskraftproduksjon gjennom det
heileigde dotterselskapet SFE AS. Dotterselskapet Nyvinn
AS har som formål på kommersiell basis «å skape og utnytte
industrielle moglegheiter som styrkar det grøne skiftet». I
tillegg har SFE vesentleg eigarskap i dei deleigde selskapa
Linja AS, Enivest AS og Wattn AS, som har aktivitet innanfor
høvesvis kraftnett, breiband og sal av straum. Morselskapet
Sogn og Fjordane Energi AS og SFE AS har forretningskontor i
Gloppen kommune, medan vi har arbeidsplassar fleire stader i
Nordfjord, Sunnfjord og Sogn.
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
42
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025ÅRSMELDING
Viktige forhold i 2025
«Vi skaper den fornybare framtida»
SFE sin visjon er «Vi skaper den fornybare framtida».
Strategihuset vårt bygger på eit fundament av berekraft og god
HMS og verdiane våre som er Stolt, Frisk og Ekte.
Vi skaper den
fornybare framtida
Driftsklare kraftverk
Ny vasskraft og auka
fleksibilitet
Attraktiv arbeidsplass i
vår region og bransje
Gode utbyte Regional nyskaping
Auka meirverdi frå
fleksibilitet
Landbasert vindkraft
med lokal aksept
Utviklingsarena for
våre tilsette
Verdiskaping i
lokalsamfunna
Nye lønsame grøne
arbeidsplassar
Stolt Frisk Ekte
B
B
e
e
r
r
e
e
k
k
r
r
a
a
f
f
t
t
o
o
g
g
H
H
M
M
S
S
e
e
r
r
e
e
i
i
n
n
d
d
e
e
l
l
a
a
v
v
v
v
å
å
r
r
i
i
d
d
e
e
n
n
t
t
i
i
t
t
e
e
t
t
Vi skaper framtidas
fornybarselskap
Vi produserer krafta som
samfunnet treng
Vi utviklar og bygger ny
fornybar kraft
Vi har kompetansen
for framtida
Varig verdi for eigarane
og lokalsamfunna
Hovudmål mot 2034DelmålFundament
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
43
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025ÅRSMELDING
Strategien som vart vedteken i 2024 bygger på at vi
skal klare å kombinere sterk vekst gjennom auke av vår
produksjonskapasitet frå dagens 2,4 TWh til 4 TWh i
2040 med gode utbyte og varige verdiar til våre offentlege
eigarar. Gjennom utbyta frå SFE er vi med på å finansiere
offentlege velferdstenester. I 2025 viser vi at vi står
stødig i realiseringa av strategien. Vi har eit resultat som
gir rom for utbyteutbetaling på 162 mill. kroner samtidig
som vi er i gong med vår største investering nokon gong -
rehabilitering av Øksenelvane. Den nye kraftstasjonen vil ha
produksjonskapasitet på 110 MW og ein årleg produksjon på
ca 171 GWh.
Nyvinn hadde sitt første heile driftsår i 2025 og har markert
seg som eit offensivt selskap ved å aktivt ta del i den grøne
omstillinga av regionen med sine ulike prosjekt. Mellom anna
har HyFuel i 2025 gjort investeringsbeslutning på bygging av
produksjonsanlegget for hydrogen på Fjord Base, og Nyvinn
har skapt positiv merksemd for arbeidet med å etablere
biogassproduksjon på Breim. Slik bidreg Nyvinn direkte til
å realisere strategien vår: Ved å drive fram ny næring, grøn
omstilling og lokal verdiskaping som skapar aktivitet og nye
arbeidsplassar i regionen.
SFE gjennomførte ei omdømeundersøking hausten 2025,
der Kantar/Norsk Gallup målte korleis selskapet blir oppfatta
i regionen. Resultatet syner at SFE har styrka omdømet sitt
sidan førre måling i 2022, og selskapet hamnar i kategorien
«usedvanleg sterkt omdøme». Lokal, profesjonell og påliteleg
er ord respondentane meiner er gode skildringar av SFE.
Kraftproduksjon:
SFE produserte 2 412 GWh samanlikna med 2 146 GWh i
2024. 134 GWh er vindkraft medan vasskraftproduksjonen var
2 278 GWh. SFE sin middelproduksjon for 2025 er berekna til
2 275 GWh.
Oversikt over produksjon og magasin dei siste fem åra er slik:
2025 2024 2023 2022 2021
Produksjon 2 412
GWh
2 146
GWh
2 030
GWh
2 246
GWh
1 987
GWh
Magasin
31.12
764 GWh 853 GWh 503 GWh 571 GWh 536 GWh
Svelgen Kraft Holding AS er eit 56% eigd dotterselskap av SFE
AS. Dei andre aksjonærane er Tafjord Kraftproduksjon AS med
34% og Sognekraft Produksjon AS med 10%. Dette selskapet
er holdingselskap for Svelgen Kraft AS, som eig kraftverk i
Svelgen.
Også 2025 var prega av varierande kraftprisar. I mesteparten
av året var dei låge i prisområde NO3 der SFE har mesteparten
av kraftproduksjonen. Først i november opplevde vi eit løft i
kraftprisane som gjorde at gjennomsnittleg pris i område NO3
vart 24,7 øre/kWh. SFE hadde 14% av kraftproduksjonen i
2025 i NO5. Gjennomsnittleg pris i NO5 var 55,0 øre/kWh
i 2025.
SFE starta i august 2025 med å byggje eit nytt Øksenelvane
kraftverk. Kraftverket har i dag to aggregat som vart idriftsett
i 1953 og 1955 på totalt 28 MW. Rehabiliteringa skjer
ved at det vert sprengt ny vassveg frå havnivå opp i Store
Øksendalsvatn som er eksisterande magasin for kraftverket.
Med det nye kraftverket vert produksjonskapasiteten
til kraftverket nærmare firedobla til 110 MW. Venta
produksjonsauke er 21 GWh frå dagens 149 GWh.
Produksjonsstart er venta å bli rundt årsskiftet 2028/2029.
Øksenelvane kraftverk vil ha ei brukstid på ca 1 550
timar. Dette betyr at anlegget kan brukast i dei timane som
kraftsystemet treng ekstra produksjon og prisane er høge og
kan stå i ro i periodar der vindkraft og elvekraft produserer for
fullt og kraftprisane er låge.
SFE har konsesjon for bygging av Ommedal kraftverk
(18 GWh – Gloppen kommune) og Bredvatn kraftverk i
Åskåravassdraget, (ca. 67 GWh netto ny kraft og inntil
118 MW ny effekt – Bremanger kommune). SFE har fått
konsesjonsfritak for bygging av Insteelvane kraftverk med 8,7
MW installert effekt og forventa årleg produksjon på 26 GWh.
Anna verksemd:
SFE har etablert det 100% eigde dotterselskapet Nyvinn AS
som skal bidra til auka aktivitet, nye lønsame arbeidsplassar
og vere ein katalysator for det grøne skiftet i regionen vår. Alle
satsingar skal gje eit positivt bidrag til den grøne omstillinga og
gje samla verdiskaping gjennom verdiauke i porteføljen.
HyFuel AS er eigd av SFE, Fjord Base Holding AS og Hydrogen
Solutions AS. Selskapet skal bidra til nullutsleppsløysingar
både til lands og til havs i Noreg. HyFuel fekk i 2024 tilsagn
om 180 millionar kroner i stønad frå Enova til bygging av eit
produksjonsanlegg for grønt hydrogen på Fjord Base i Kinn
kommune. Hausten 2025 vart det fatta investeringsvedtak som
utløyser investeringsstøtta. Anlegget på 20 MW er planlagt
ferdigstilt 2028.
Nyvinn har eit biogassanlegg i Gloppen kommune under
utvikling. Anlegget har ein planlagt produksjon på nærmare 50
GWh biogass. Anlegget vil bli realisert saman med partnarar og
forventa investeringsavgjerd er i 2027.
Tilknytta selskap:
Saman med Tafjord Kraft og Tussa Kraft etablerte SFE i
2020 kraftomsettingsselskapet Wattn AS. Seinare er også
kraftomsettingsverksemd frå andre blitt innlemma i Wattn AS.
Wattn AS har omlag 120 000 kundar og er mellom dei store
straumselskapa i Noreg. Selskapet sin ambisjon er vidare vekst
for å kunne utnytte skalaverknader. SFE sin eigardel i Wattn AS
er 25,7%.
SFE sitt engasjement innan breiband skjer gjennom selskapet
Enivest AS, der SFE har ein eigarskap på 40,3%. Eviny‑
konsernet er største aksjonær i Enivest og har eit eigarskap
på 55,7%. Dei to store eigarane i Enivest kunngjorde i januar
2026 at selskapet er til sals. Det er venta at det kjem avgjerd i
denne prosessen i løpet av 1. halvår 2026.
Det tredje store eigarskapet er i nettselskapet Linja AS der SFE
eig 33,3%. Dei to andre eigarane er Tussa Kraft og Tafjord
Kraft. Linja AS vart etablert i 2023 gjennom ein fusjon av det
heileigde dotterselskapet til SFE, Linja AS og Mørenett AS. Linja
AS er eit av Noreg sine største nettselskap med om lag
107 500 kundar og ein nettkapital på 6 249 mill kroner for
2025.
FoU og Innovasjon:
SFE arbeider kontinuerleg med utvikling av kjerneaktivitetane
knytt til drift, vedlikehald og rehabilitering av anleggsmassa
samt fysisk og finansiell omsetning av kraftproduksjonen.
Effektivisering, omstilling og forbetring gjennom digitalisering
står sentralt og våre eigenutvikla system som gir
sanntidsinformasjon frå produksjonsapparatet og løpande
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
44
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025ÅRSMELDING
oppdaterte marknadsverdiar er viktige element i det daglege
utviklingsarbeidet og er i aktiv bruk i ulike arbeidsprosessar.
SFE har etablert ein produksjonssentral for å ha enda tettare
oppfølging av dei fysiske produksjonsanlegga og for å kunne
vere tettare på dei fysiske kraftmarknadane.
I 2025 har det vore mange omleggingar i marknadsdesignet
for kraft i Noreg. Av dei viktigaste er Statnett sin overgang
til automatisert balansering av kraftsystemet samt
kvartersoppløysing i spotmarknaden og i reservemarknadane.
Dette har krevd at kraftprodusentane har etablert automatiserte
prosessar med egna systemløysingar. SFE har ligge i front
på mange av desse omleggingane med eigenutvikla system,
medan dei fleste andre kraftprodusentane nyttar eksterne
systemløysingar.
SFE sitt berekrafts‑ og ESG‑arbeid har fokusert på
korleis selskapet skal tilpasse seg krava i det europeiske
berekraftsrapporteringsdirektivet (CSRD). Det vart i
2024 sett i gang eit systematisk implementering‑ og
rapporteringsarbeid, med m.a. dobbel vesentlegheitsanalyse,
vurdering av aktsemd, klimarisikoanalyse, klimarekneskap
og klimaomstillingsplan. Arbeidet har gitt selskapet positive
tilskot til omstillings‑ og risikostyringsarbeidet som vi står
i. I 2025 vart rapporteringskrava utsett og terskelverdiar
endra, noko som medfører at SFE‑konsernet fell under
grensa for pliktig rapportering etter direktivet. Som følgje av
denne endringa har SFE vedteke at rapporteringsstandarden
for små‑ og mellomstore selskap (VSME‑standarden) er
meir hensiktsmessig for oss. Berekraftsrapporten er difor
utarbeidd på frivilleg basis i høve standarden sin grunnmodul
og utvida modul, men med nokre tilpassingar. Sjå eigen
berekraftsrapport. Ein har i løpet av året styrka fokus på
berekraftsarbeidet i nye utviklings‑ og utbyggingsprosjekt,
t.d. med klimagassberekningar og berekraftsvurderingar i ulike
fasar av prosjektprosessen.
SFE har fleire potensielle vasskraftprosjekt. I tillegg til
konsesjon for bygging av Ommedal kraftverk og Bredvatn
kraftverk i Åskåravassdraget har SFE tilgang til både
opprustings‑ og utvidingsprosjekt der selskapet har eigarskap
til fallrettar.
SFE bidreg årleg med midlar og personell i ulike forskings‑
og utviklingsprosjekt initiert av forskingsinstitusjonar og/
eller i samarbeid med brukarpartnarar i fornybarbransjen. Det
handlar om deltaking i bransjeprosjekt og forskingssentera
som er relevante og nyttige for selskapet og fornybarbransjen
nasjonalt. Med det bidreg SFE til verdiskaping som gir
ny kunnskap, kompetanseheving eksternt og internt,
og utvikling av nye metodar og tekniske løysingar som
trengs til det grøne skiftet. I 2025 var SFE involvert i FME
RenewHydro, Excon (Grøn Forvaltning av konstruksjonar
for infrastruktur), «Damsikkerhet i et helhetlig perspektiv»,
og «Prosjektbasert naturregnskap». I tillegg deltok SFE med
kompetanse i Fornybar Norge sitt arbeid med å utvikle ein
kriterievegviser for berekraftige innkjøp for ulike komponentar
innan energisektoren. Kriterievegvisaren er offentleg på DFØ
(Direktoratet for Forvalting og Økonomistyring) sine nettsider.
Økonomi og Finans
Resultat 2025:
For å kunne finansiere seg i obligasjonsmarknaden har SFE
valt å avlegge konsernrekneskapen etter IFRS‑reglane. Dette
gjer det mogleg å notere SFE sine obligasjonslån på Oslo Børs,
noko som gir tilgang til ei brei investormasse. Dette er såleis
eit tiltak for å sikre ei framleis trygg finansiering av SFE til gode
lånevilkår. SFE har notert både tradisjonelle obligasjonslån
og grøne obligasjonslån på Oslo Børs. I 2025 offentleggjorde
Scope Ratings for første gong kredittrating på SFE på BBB med
stabile utsikter. Denne ratinga stadfesta Scope Ratings 5. mars
2026. Dette betyr at SFE er eit investment grade (IG) selskap
og det tryggar SFE si framtidige finansieringsevne.
SFE‑konsernet hadde i 2025 ei omsetting på 1 964 mill.
kroner. Dette er ein reduksjon på 51 mill. kroner frå 2024.
Forklaringa til denne reduksjonen er reduserte inntekter frå
sal av kraft. Kraftprisen i prisområde NO3 er redusert med 7,8
øre/kWh frå 32,6 øre/kWh i 2024 til 24,7 øre/kWh i 2025.
Kraftproduksjonen vart 2 412 GWh som er heile 266 GWh
høgare enn i 2024.
SFE har produksjonsanlegg med god reguleringsevne
der avløpsvatnet frå dei fleste større kraftverka går rett i
sjø eller innsjø. I desse kraftverka er det ikkje vassdrag
nedstraums som må hensyntakast. Med avløp rett i sjø kan
kraftproduksjonen regulerast raskt og mykje, og det gir
moglegheiter for å skape ekstra inntekter gjennom å tilby
fleksibilitet og systemtenester til Statnett, som har som
oppgåve å skape balanse mellom produksjon og forbruk
i straumnettet. Også i 2025 gav denne fleksibiliteten i
produksjonsapparatet SFE gode inntekter.
Inntekt på investering i tilknytta selskap (TS) er inntektsført
som driftsinntekt. Grunnen til dette er den langsiktige
industrielle eigarskapen som desse tilknytta selskapa
representerer. Inntekt frå investering i TS er auka frå 73 mill.
kroner i 2024 til 148 mill. kroner. Inntektsauken skriv seg
hovudsakleg frå nettselskapet Linja. Betre resultat i 2025
forklarar i hovudsak inntektsauken. Dei tilknytta selskapa
representerer ei stor investering for SFE og desse selskapa si
utvikling er derfor viktig for SFE.
Driftsresultatet er på 659 mill. kroner, ein auke på 140 mill.
kroner frå 2024. Grunnen til auken i driftsresultat er auka
inntekt frå investering i tilknytta selskap og auka kraftinntekt
trass lågare kraftpris i NO3. Stor produksjon og gode inntekter
frå utnytting av det fleksible produksjonsapparatet vårt
gjennom sal av balansetenester til Statnett, forklarer auken i
driftsresultat.
Konsernet hadde netto finanskostnader i 2025 på 49 mill.
kroner, dette er om lag likt med fjoråret.
Total skattekostnad er 247 mill. kroner fordelt med 98
mill. kroner på overskotsskatt og 149 mill. kroner knytt til
grunnrenteskatt. Dette er ein auke i skattekostnaden på 34 mill.
kroner frå 213 mill. kroner i 2024.
Avkastinga på anvendt kapital var i 2025 på 5,7% og
eigenkapitalrentabiliteten etter skatt var på 10,3%.
I 2024 var avkastinga på anvendt kapital 4,3% og
eigenkapitalrentabiliteten etter skatt var 7,5%.
Konsernet sitt resultat etter skatt er 364 mill. kroner, ein auke
på 106 mill. kroner frå 257 mill. kroner i 2024. I styremeldinga
for 2024 vart det signalisert ei resultatforventing som var
noko lågare enn i 2024 på grunn av reduserte kraftprisar.
Når resultatet faktisk vart 106 mill. kroner betre er grunnen
til dette høgare resultatandel frå tilknytta selskap og høgare
inntekter frå utnytting av SFE sine fleksible kraftverk i spot‑ og
balansemarknadane.
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
45
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025ÅRSMELDING
Morselskapet sitt resultat etter skatt (NGAAP) er 345 mill.
kroner, dette er 98 mill. kroner betre enn i 2024. Betre resultat
frå tilknytta selskap forklarer ein stor del av resultatbetringa.
Investeringar:
Totale investeringar i fysiske driftsmiddel var på 245 mill.
kroner. Dette er ein auke frå 137 mill. kroner i 2024. Grunnen
til auke i investeringsnivå er at nye Øksenelvane kraftverk no
er under bygging. Tabellen under viser investeringar fordelt på
forretningsområda og korleis investeringane har utvikla seg
over tid:
2025 2024 2023 2022 2021
Nettverksemd 0 mill. kr 0 mill. kr 27 mill. kr 237 mill. kr 276 mill. kr
Kraftproduksjon 243 mill. kr 123 mill. kr 143 mill. kr 148 mill. kr 786 mill. kr
Anna verksemd 2 mill. kr 14 mill. kr 17 mill. kr 5 mil. kr 2 mill. kr
Sum investeringar 245 mill. kr 137 mill. kr 187 mill. kr 390 mill. kr 1 062 mill. kr
For året 2021 inneheld tabellen SFE sin del av investeringane i
felles prosjekta Østerbø og Jølstra.
Kontantstraum, balanse og kapitalforhold:
Kontantstraum:
Konsernet har hatt ein positiv kontantstraum frå operasjonelle
aktivitetar på 416 mill. kroner. Dette er 243 mill. kroner
lågare enn konsernet sitt driftsresultat på 659 mill. kroner.
Det er betalt 141 mill. kroner i skattar i 2025. Dette saman
med avskrivingar på 121 mill. kroner og endringar i
kundefordringar, leverandørgjeld, andre tidsavgrensingspostar
og inntekt frå tilknytt selskap som reduserer kontantstraumen
med 190 mill. kroner, forklarer mesteparten av skilnaden
mellom driftsresultatet og kontantstraum frå drift.
Investeringsaktiviteten i driftsmiddel gav ein negativ
kontantstraum på 203 mill. kroner. Bygging av nye
Øksenelvane kraftverk representerer ein stor del av denne
investeringssummen.
Finansieringsaktiviteten gav ein positiv kontantstraum på
249 mill. kroner. Opptak av lån med 498 mill. kroner er
hovudgrunnen til dette. Det er betalt 183 mill. kroner i utbyte
frå morselskapet og dotterselskapet Svelgen Kraft Holding
og 66 mill. kroner i renter. Til saman gjev dette ein auke i
bankinnskot, kontantar og liknande på 462 mill. kroner i høve
til 2024 til 984 mill. kroner.
Balanse og kapitalforhold:
Konsernet har ein totalbalanse på 8 813 mill. kroner. Dette
er ein auke på 896 mill. kroner frå 2024. Anleggsmidla er
bokført til 7 387 som er ein auke på 347 mill. kroner frå
2024. Ved utgongen av 2024 hadde SFE ein balanseført
pensjonsforplikting på 7 mill. kroner. Alle tilsette i SFE fødd
etter 1962 har innskotsbasert pensjonsordning, slik at
balanseført netto pensjonsforplikting er knytt til tilsette fødd
før 1963, pensjonistar og oppsette rettar. Den renteberande
gjelda i SFE fråtrekt konsernet sine bankinnskot er 2 012
mill. kroner, av dette er 307 mill. kroner innlån i dotter frå
minoritetsaksjonærar. Netto renteberande gjeld er auka med
21 mill. kroner frå 2024.
Konsernet sin bokførte eigenkapital per 31.12.2025 er på 
3 658 mill. kroner og utgjer 41,5% av totalkapitalen. Det er
ein auke i bokført eigenkapital på 220 mill. kroner samanlikna
med utgåande balanse 2024. Positivt resultat på 364 mill.
kroner aukar bokført eigenkapital. Kontantstraumsikring av
kraftkontrakter, valutaterminar og valutalån, sikringsbokføring
av frikraftforpliktingar, estimatavvik for pensjonar og
resultatpostar frå tilknytte selskap løftar eigenkapitalen
ytterlegare med 40 mill. kroner. Utbetalt utbyte med 150 mill.
kroner til aksjonærane i morselskapet og 33 mill. kroner til
minoritetsaksjonærar reduserer bokført eigenkapital.
Morselskapet har ein bokført eigenkapital på 3 217 mill.
kroner. Dette er ein auke på 183 mill. kroner frå 2024.
Forklaringa på denne auken er positivt resultat etter skatt i
morselskapet på 345 mill. kroner som overstig avsett utbyte på
162 mill. kroner med 183 mill. kroner.
Styret si oppfatning er at SFE‑konsernet og morselskapet
si finansielle stilling er god. I samband med eigarprosessen
hausten 2024 gjorde KPMG ei verdivurdering av SFE der
formålet var å få fram eit indikativt bytteforhold med Eviny.
Denne verdivurderinga indikerte ein verdi av eigenkapitalen
i SFE på 11,8 milliard kroner. Dette viser at den verkelege
verdien av SFE er langt høgare enn bokført eigenkapital.
Fortsatt drift
Konsernrekneskapen og rekneskapen for morselskapet er sett
opp under føresetnad av fortsatt drift og styret stadfestar at
desse føresetnadane er til stades for morselskapet Sogn og
Fjordane Energi AS og SFE‑konsernet samla. Etter styret si
vurdering har konsernet og morselskapet Sogn og Fjordane
Energi AS ein sunn økonomi og eit godt grunnlag for vidare
utvikling og vekst.
Disponering av resultat - utbyte
SFE skal gjennom utbyte og verdiauke på selskapet gje
aksjonærane ei konkurransedyktig avkasting samanlikna med
alternativ investering med tilsvarande risiko. Selskapet sin
utbytepolicy tilseier at utbytet i utgangspunktet vert fastsett
slik:
Majoriteten sin del av konsernet sitt IFRS‑resultat
+/‑ urealiserte verdiendringar og gevinst/tap
+ (utbyte frå tilknytta selskap – resultat frå tilknytta
selskap)
= Utbytegrunnlag x 70%
= Årets utbyte
For å sikre tilstrekkeleg stabilitet i utbytet for eigarane vert
det årlege utbytet sett minimum til 150 mill. kroner under
føresetnad av at styret finn dette forsvarleg. Ved utbetaling av
minimumsutbytet kan differansen mellom utbytemodellen sitt
berekna utbyte og minimumsutbytet trekkast frå påfølgande år
sitt utbyte.
Utbytemodellen gir eit utbyte på 162 mill. kroner. Sidan det i
2024 vart avsett eit utbyte på 150 mill. kroner som var 20 mill.
kroner høgare enn matematikken i utbytemodellen tilseier skal
styret vurdere om denne differansen skal trekkast ifrå årets
utbyte. Styret si vurdering er at det bør settast av utbyte på
162 mill. kroner, tilsvarande kr 20,86 per aksje.
Styret har slikt framlegg til disponering av resultatet i
morselskapet:
Avsett til utbyte 161,6 mill. kroner
Overført til annan eigenkapital 79,5 mill. kroner
Overført til fond for vurderingsforskjellar 103,5 mill. kroner
Sum disponert 344,6 mill. kroner
Eigarstyring og selskapsleiing
Norsk utval for eigarstyring og selskapsleiing (NUES)
utarbeider tilråding for eigarstyring og selskapsleiing.
Tilrådinga skal bidra til å klargjere rolledelinga mellom
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
46
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025ÅRSMELDING
aksjeeigarar, styre og dagleg leiing utover det som føl av
lovgjeving. På SFE si heimeside vil ein finne SFE si vurdering
av status i forhold til NUES si tilråding. SFE følger tilrådinga
for eigarstyring og selskapsleiing. SFE er ikkje blant selskapa
som pliktar å følgje NUES sin tilråding, men vi har likevel
valt å følgje denne innanfor dei rammer som selskapet si
organisasjonsform og eigarskap tillèt. SFE si foretaksstyring er
innretta for å realisere konsernet sine langsiktige målsettingar.
Foretaksstyringa er basert på vedtektene og styrevedtekne
verdigrunnlag og styringsprinsipp. Ut frå dette skal etablerte
styringsprosessar og organisasjonen skape aktivitetar som
sikrar målrealisering og kontroll.
Finansiell informasjon legg grunnlaget for godt funderte
avgjersler både internt i konsernet og for SFE sine
interessentar. SFE avlegg rekneskap både etter NGAAP og
IFRS. Feil i rekneskap, finansielle prognoser eller prosjekt‑
og investeringsvurderingar representerer mellom anna
risiko for omdømetap, søksmål, tilleggsskatt og uheldige
investeringsavgjerder. Internkontrollen skal bidra til låg risiko
for feil i rekneskap og anna finansiell rapportering. Prosessen
for finansiell rapportering er dokumentert i konsernet sitt
kvalitetssystem. Gjennom SFE sin fullmaktsstruktur og
tilvisingsrutinar søkjer ein å redusere risikoen for økonomisk
utruskap.
Det er ikkje gjort vedtak eller gitt fullmakter som gir styret
høve til å kjøpe tilbake eller utstede eigne aksjar. SFE har to
ulike aksjeklasser der A‑aksjane utgjer 2/3 og B‑aksjane 1/3
av alle aksjar. A‑aksjane kan berre eigast av aktørar som kan
definerast som offentlege etter industrikonsesjonslova. Utover
dette er det ingen skilnader mellom A og B‑aksjane.
Selskapet sitt styre skal ha frå 8 til 9 medlemer med like mange
personlege varamedlemer. Inntil 6 medlemer skal veljast av
generalforsamlinga og inntil 3 skal veljast av og mellom dei
tilsette. Generalforsamlinga vel leiar og nestleiar til styret. Alle
val gjeld for 1 eller 2 år etter generalforsamlinga si avgjerd.
Styremedlemene kan ta attval. Styret har også revisjonsutval
som eige styreutval.
Det er gjennomført 10 styremøter i 2025. Nokre av dei
viktigaste sakene i 2025 har vore:
• Handsama klimaomstillingsplan for SFE
• Oppfølging av SFE sine eigarskap i deleigde selskap
• Sette i gong prosess for å selje aksjane i Enivest
• Handsaming av budsjett, langtidsprognose og langsiktig
kraftprisprognose for investeringsformål.
Styret har stort fokus på HMS, samt tryggleiksutfordringane
som ei stadig meir uroleg verd gjev.
Finansielle risikoforhold
Morselskapet og SFE‑konsernet er eksponert for fleire
finansielle risikofaktorar. For å sikre gode resultat og stabile
utbyte til eigarane, samt langsiktig verdiskaping, er det
etablert ein overordna strategi for styring av risiko knytt
til kontantstraum, resultat og verdien av eigendelane. På
grunnlag av denne strategien har styret vedteke rammer for
risikoeksponeringa innanfor områda krafthandel, finans og
valuta.
Kontrollfunksjonane i SFE vert ivareteke av fleire nivå; gjennom
styret, revisjonsutvalet, eksternrevisjon og gjennom løpande
internkontroll i verksemda. SFE arbeider med ein systematisk
tilnærming til internkontroll gjennom prosessar som sikrar
samanheng mellom styringssystema, ansvarsdeling, uavhengig
kontroll og eit tilstrekkeleg kontrollmiljø i organisasjonen.
Konsernet har årleg gjennomgang og oppdatering av
internkontroll knytt til finansiell rapportering, der vi har spesiell
fokus på større og eller uvanlege transaksjonar og område med
stor risiko.
Styret mottek jamleg rapportering om konsernet si økonomiske
utvikling og risikoutvikling.
Marknadsrisiko
Strategien for krafthandel er å optimalisere verdiane frå
produksjonsanlegga og sikre ei føreseieleg inntening frå
kraftproduksjonen. Ein del av krafta som skal produserast i
komande periodar er det høve til å prissikre. Denne strategien
inneber at ein har hatt kvantumsgrenser med eit fallande
sikringsbelte for kraftprissikring for inneverande år og inntil
7 år fram i tid. Tidshorisonten på 7 år er for å kunne tilby
næringslivet lengre fastpriskontrakter i samsvar med regjeringa
sitt initiativ. Førebels har ikkje SFE inngått slike kontrakter fordi
etterspørselen etter desse har vore liten.
Også i 2025, som dei føregåande åra, har vi opplevd at
kraftprisen for NO3, der det meste av SFE sin kraftproduksjon
er lokalisert i, har vore vesentleg lågare enn kraftprisen i resten
av Sør‑Noreg og også vesentleg lågare enn systemprisen
som er prisreferansen som finansielle terminavtaler
historisk har blitt inngått mot. Etter 2021 prissikrar ikkje
SFE kraftproduksjonen mot systempris. All prissikring skjer
gjennom fysiske eller finansielle kraftkontraktar i NO3 og NO5
(same prisområde som kraftverka er lokalisert). Sikringsgraden
ved utgangen av 2025, er som for 2024, relativt låg grunna
høg grunnrenteskattesats som medfører ein relativt låg
skattenøytral sikringsgrad, samt at tilgjengelegheita på
kontraktar med levering i NO3 eller NO5 med tilfredsstillande
prisnivå har vore avgrensa.
Valutarisiko
SFE handlar kraftterminkontraktar både i Euro og norske
kroner. Handelen i Euro‑kontrakter representerer ein
valutarisiko for konsernet. I tillegg vert kraftproduksjonen
omsett på Nord Pool spot notert i Euro. For å redusere og
kontrollere denne valutarisikoen har styret vedteke ein
valutastrategi der det er høve til å valutasikre ein del av
forventa Euro‑kontantstraum fram i tid for å redusere risikoen
knytt til varierande valutakursar NOK/Euro.
Kredittrisiko
SFE sitt fysiske kraftsal er på Nord Pool spot og gjennom
bilateralt sal til Wattn AS. Det er derfor avgrensa kredittrisiko
knytt til denne delen. SFE er også aktør i spotmarknaden
på vegne av Wattn AS som er eit tilknytt selskap til SFE‑
konsernet. Ved høge kraftprisar og store leveransevolum
kan uteståande beløp hos Wattn vere vesentleg. Dersom
uteståande beløp er over bestemte grenseverdiar stiller Wattn
tryggleik for desse. Utifrå Wattn sin soliditet og eigarstruktur
oppfattar vi kredittrisikoen som liten. Annan kredittrisiko i SFE‑
konsernet vert også vurdert til å vere avgrensa.
Likviditetsrisiko
Likviditeten til konsernet er god med 984 mill. kroner som
bankinnskot. SFE har i tillegg ein kassakreditt på 300
mill. kroner samt unytta trekkrett på 500 mill. kroner som
likviditetsbuffer. Trekkretten på 500 mill. kroner er øyremerka
kjøp av kraft på Nord Pool på vegne av sluttbrukselskapet
Wattn og kan ikkje nyttast til andre føremål.
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
47
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025ÅRSMELDING
Renteberande gjeld spesifisert på forfallstidspunkt og trekkrettar 31.12.2025:
Beløp i 1000 kr 2026 2027 2028 2029 2030 Etter 2030
Sum langsiktig gjeld 805 912 255 912 255 912 55 912 361 575 927 257
Beløp i 1000 kr Total trekkrettar og
kassekredittar
Trekt 31.12.2025 Unytta trekkrettar og
kassekreditt 31.12.2025
Totalt 800 000 0 800 000
SFE sine obligasjonslån inneheld ikkje covenantskrav knytt til eigenkapitalstorleik eller
kontantstraumsmessige nøkkeltal. Låneavtalane med den Nordiske Investeringsbanken og
Sparebank1 Sogn og Fjordane har covenantskrav. SFE sine finansielle nøkkeltal i 2025 er
tilfredsstillande og margin til covenantskrava er god.
SFE sine innlån skal ha ein diversifisert forfallsstruktur der maksimalt 40 % av samla lån
forfell i ein 12 månaders periode. Summen av SFE sine likviditetskjelder definert som
likviditetsbehaldning pluss kommiterte trekkrettar og kassakreditt skal minimum vere like stor
som konsernet sitt totale likviditetsbehov dei komande 6 månadane.
Renterisiko
Rentenivået har i tillegg til verknad på finanspostane, også verknad for grunnrente‑ og
eigedomsskatt samt pensjonskostnadene. Finansstrategien tek sikte på samordning av den
totale risikoen når det gjeld rentebinding, plassering av overskotslikviditet og bruk av finansielle
instrument. Renterisikoen for SFE sine finanskostnader er avgrensa gjennom aktiv styring av
renterisikoen. For å avgrense refinansieringsrisikoen set også finansstrategien rammer for kor
stor del av lånegjelda som kan ha forfall innanfor ein rullerande 12‑månaders periode.
Helse, Miljø og Sikkerheit
SFE opererer i ein bransje som er utsett for HMS‑risiko. Systematisk HMS‑arbeid har difor vore
i fokus i konsernet over mange år, med visjonen «Like heil både inni og utanpå» som eit sentralt
utgangspunkt. Visjonen femner om både det fysiske og det psykososiale arbeidsmiljøet, der
HMS‑arbeidet er eit målretta og langsiktig arbeid for å skape tryggleik og arbeidsglede. HMS‑
visjonen er også spesielt forankra gjennom «HMS‑løftet» som alle personalleiarar har signert
på som ein del av si leiargjerning. HMS‑arbeidet er òg tett knytt opp til SFE sine verdiar – Stolt,
Frisk, Ekte.
I 2025 jobba vi fram ein ny HMS‑strategi, som byggjer på viktige fokusområde som har
vore viktige hos både oss og i bransjen elles over tid. Risikostyring står sentralt, saman med
engasjert HMS‑leiing i kvardagen. Vidare legg vi fornya trykk på å byggje ein forbetringskultur
med positivt forteikn og læring i fokus, der det å seie i frå om avvik, feil og manglar og å
kome med forbetringsforslag skal vere både naturleg og trygt. Innføring av eit nytt system for
innmelding av hendingar og forbetringsforslag var eit viktig tiltak som starta opp på tampen av
året. Arbeid med mangfald, inkludering og likestilling er løfta opp som eit fjerde fokusområde,
med det psykososiale arbeidsmiljøet i sentrum. Eit tiltak vi jobba med i 2025 var å utarbeide og
implementere ein ny og transparent kompetansemodell.
Det vert rapportert skadar knytt til det fysiske arbeidsmiljøet. I 2024 oppnådde vi null skader
og ulykker. I 2025 hadde vi ei arbeidsrelatert skade utan sjukefråvær. H1‑verdien (tal
fråværsskadar per 1 million arbeidstimar) var null i 2025 (0), H2‑verdien (tal skadar, med
eller utan fråvær, per 1 million arbeidstimar) var 6,7 (0) og F‑verdien (tal fråværsdagar grunna
skadar per 1 million arbeidstimar) er 33,4 (877). (2024‑tal i parentes).
Arbeidsmiljø, likestilling og mangfald
Ved utgangen av 2025 var det 115 tilsette i konsernet. Av desse var det 28 kvinner og 87 menn.
Gjennom året har det vore arbeidd 110,9 årsverk i snitt. Leiargruppa i selskapet har bestått av 9
personar, av desse 2 kvinner. Det er 4 kvinner i konsernstyret.
Årsverksamansettinga av heiltid og deltid mellom kvinner og menn i SFE‑konsernet for året
2025 er slik som tabellen under viser:
Menn Kvinner
Heiltid Deltid Sum Heiltid Deltid Sum
81,99 2,97 84,96 23,97 1,97 25,94
Deltidstala inkluderer lærlingar, sommarvikarar og andre vikarar. Fulltidstilsette som ikkje har
jobba heile året i selskapet er inkludert i talet for heiltid.
Ingen tilsette jobbar ufrivillig deltid. Tre kvinner og seks menn tok ut foreldrepermisjon dette året,
med 17,6 veker i snitt (20,8 veker for kvinner og 14,5 veker for menn). Sjukefråværet for 2025
var på totalt 2,7% som er under målsettinga for SFE på 3,0%. Dette er ein reduksjon på 0,3%
frå 2024. HMS‑avvik vert løpande registrert og handtert.
SFE har ei medviten haldning til å sikre likeløn mellom kvinner og menn. Under lønsoppgjeret i
2025 heldt ein fram med å ha eit særskilt fokus på lønsskilnader mellom kvinner og menn, og
gjorde tiltak på utjamning ved framkomne skeivheiter.
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
48
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025ÅRSMELDING
Lønsskilnadane mellom kvinner og menn i SFE‑konsernet på
dei ulike stillingskategoriane var slik som dette i 2025:
Stillingsnivå (%)
1 108 %
2 79 %
3 74 %
4 92 %
5 87 %
6 97 %
7 99 %
8 92 %
Skildring av stillingsnivåa, som er sett opp etter kriterier basert
på relevant jobberfaring, utdanningsnivå, og ansvarsnivå:
• Nivå 1: Ufaglærte
• Nivå 2: Nyutdanna fagarbeidarar
• Nivå 3: Erfarne fagarbeidarar
• Nivå 4: Erfarne fagarbeidarar med spesialkompetanse +
Startnivå bachelor
• Nivå 5: Fagspesialistar, rådgjevarar
• Nivå 6: Erfarne fagspesialistar/rådgjevarar, fagleiar, teamleiar
• Nivå 7: Senior fagspesialistar/rådgjevarar, fagleiar, teamleiar,
avdelingsleiar
• Nivå 8: Avdelingsleiar, konsernsjef
Tala viser kvinner si løn i prosent av menn si løn på dei ulike
stillingskategoriane. Totalt sett er kvinner si løn 91% av menn
si løn. Forskjellane kan i hovudsak forklarast med ansiennitet
innafor dei ulike stillingskategoriane. I kategori 2 og 3 kan det i
tillegg forklarast med ulik marknadsverdi på stillingar i gruppa. I
øvste kategori spelar også konsernsjef si løn inn.
Som ei ansvarleg verksemd skal konsernet følgje opp når det
gjeld likestillings‑ og diskrimineringslova sine intensjonar,
rettar og plikter. Leiinga og tillitsvalde har ei felles målsetting,
og jobbar tett og aktivt saman, i eit planlagt, aktivt og målretta
arbeid for å fremje likestilling og hindre diskriminering i
SFE. Dette inneber mellom anna at vi arbeider aktivt for å
hindre diskriminering i samband med rekruttering, løns‑
og arbeidsvilkår, forfremming og utviklingsmoglegheiter,
tilrettelegging av arbeidsplassen for den enkelte medarbeidar,
kombinasjonen arbeid og familieliv og arbeidsmiljøet (spesielt
det psykososiale). Kartlegging og undersøking, vurdering
av årsaker, treffe tiltak og evaluere er sentralt for dette
arbeidet. SFE‑konsernet har eit eige Likestillingsutval med
representantar både frå arbeidsgjevar og dei tilsette. Utvalet
har i 2025 bestått av tre kvinner og to menn, og førestår og
koordinerer likestillings‑ og diskrimineringsarbeidet i SFE‑
konsernet.
Arbeidet med mangfald i SFE er naturleg fokusert på å auke
kvinneandelen i selskapet, gitt kjønnsbalansen. Spesielt
gjennom rekrutteringsprosessar kan vi påverke dette, gitt at
kvinner søkjer på våre ledige stillingar. Vi har og hatt fokus på
å delta i ulike samarbeid med skule og anna næringsliv for å
fremje våre fagområde ovanfor jenter som skal velje utdanning.
Vi søkjer heile tida å sikre bevisstheit rundt at SFE og våre
fagområde skal framstå som ein god og attraktiv arbeidsplass
med fagleg spennande moglegheiter også for kvinner.
Ubevisste haldningar er noko alle menneske har, og som
påverkar åtferda vår og avgjerdene våre. Ikkje alle ubevisste
haldningar kjem til uttrykk på ein positiv måte sett i eit
mangfalds‑ og inkluderingperspektiv, og dette kan vere ei
utfordring i eit arbeidsmiljø. Ulik handsaming av kvinner og
menn er eit område der SFE har nulltoleranse. Dette er tema i
alle medarbeidar‑ og utviklingssamtaler, og eit sentralt område
i våre organisasjonsmessige kartleggingar og undersøkingar. I
SFE er det forventa at vi er rause med kvarandre, og i vår nye
kompetansemodell er det tydeleggjort kva for forventingar
vi har til åtferd og haldningar til alle tilsette på eit generelt
grunnlag.
SFE‑konsernet er medvitne på universell utforming av våre
bygg. For å støtte krava til universell utforming har vi heis og
rullestolramper. Vi meiner at administrasjonsbygga våre er godt
tilrettelagde for alle.
Samfunnsansvar og Berekraft
SFE byggjer på ei 100 år lang historie som vasskraftprodusent.
Samfunnsoppdraget vårt er å forvalte naturkreftene gjennom
produksjon av fornybar energi på ein berekraftig måte. I SFE
sin konsernstrategi er berekraft og HMS ei berebjelke, og er
integrert i alle strategiske hovudmål og tiltak. Saman med
verdiane er dette fundamentet som støttar alle våre prosesser
og avgjerder. Vår tilnærming til berekraft og HMS bidreg
til ei tryggare, sunnare og meir berekraftig framtid for våre
tilsette og samfunnet rundt oss. FN sine berekraftsmål er
retningsgjevande for arbeidet vårt med berekraftig utvikling.
Strategien om «ansvarleg og berekraftig kraftproduksjon» med
hovudfokus på klimagassreduksjon, ivaretaking av livet på land
og tilnærming til effektiv ressursbruk og sirkulærøkonomi er
berekraftstema vi vil bidra på.
SFE vedtok i 2025 ein klimaomstillingsplan for perioden
2026‑2030. Hovudmålet er å redusere klimagassutslepp i tråd
med nasjonale og internasjonale mål, og samstundes legge til
rette for lønsam, ansvarleg og berekraftig drift som gjev lokal
verdiskaping. Planen har fokus på tre forhold: 1) avgrensing
av klimagassutslepp, 2) klimatilpassing og 3) fornybar
energiproduksjon. Planen set retning, mål og tiltak som skal
styre konsernet sine vurderingar og val i dei næraste åra. Sjå
fleire detaljar i berekraftsrapporten sitt klimakapittel.
Ivaretaking av fornybar energiproduksjon: Konsernet
gjennomfører kvart år ei rekkje større og mindre prosjekt
for å ivareta og utvikle den fornybare energiproduksjonen.
I 2025 har det mellom anna vore rehabiliteringsarbeid
på dam Svelgsvatn med påstøyp og tilrettelegging for
fjellboltar. Arbeidet vert ferdigstilt i 2026. Vidare har vi skifta
turbinregulator i Mel kraftverk og fått prekvalifisert aggregatet
for FCR‑marknaden, som første anlegg i konsernet. Vi har
rehabilitert transformator i Oslandsbotn kraftverk med eigne
ressursar. I tillegg har det vore gjort ei rekkje mindre tiltak på
ulike anlegg.
I Øksenelvane kraftverk har det vore gjort mindre
utbetringsarbeid på eine generatoren for å sikre
produksjonskapasitet i eksisterande anlegg fram til nye
Øksenelvane kraftverk står ferdig. Det nye kraftverket
representerer den største enkeltinvesteringa i SFE nokon gong,
og er viktig for å ivareta kraftproduksjonen i vassdraget og
samtidig kunne levere endå meir effekt og reguleringsevne når
kraftsystemet treng det som mest.
Berekraftig finansiering: Som følgje av at EU‑taksonomien
sine terskelverdiar følgjer berekraftsrapporteringsdirektivet, er
SFE i dag ikkje omfatta av krava i taksonomien. Det er likevel
viktig for SFE å styre verksemda sine investeringar i ein retning
som bidreg til å avgrense klimaendringar, ikkje gjer vesentleg
skade på miljømål som er relevante for aktiviteten og overheld
sosiale standardar.
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
49
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025ÅRSMELDING
SFE har i lag med ekstern bankforbindelse fornya rammeverket
for grøn finansiering. Det er verifisert av S&P Global Ratings
og har kategorien mørk grøn i klassifiseringssystemet. Mørk
grøn indikerer at SFE sine aktivitetar er i samsvar med ein
langsiktig visjon om ei framtid der global temperaturauke
er under 2 grader celsius. Rammeverket og S&P Global sin
tredjepartvurdering er tilgjengeleg på SFE si heimeside.
Tilbakefører til fellesskapet: SFE skaper verdiar gjennom
produksjon av fornybar energi basert på bruk av våre felles
naturressursar, og det å gi noko tilbake til lokalsamfunna
er ein sentral del av samfunnsansvaret vårt. Vi bidreg til
fellesskapet gjennom skattar, avgifter og konsesjonskraft, som
gir kraftkommunane og regionen direkte økonomiske verdiar.
I 2025 fekk vertskommunane og fylkeskommunen til saman
144 mill kroner i form av skattar, avgifter, konsesjonskraft og
skatt frå våre tilsette. Dei siste 15 åra har SFE utbetalt nær
1,4 milliardar kroner i utbyte til sine offentlege eigarar – ein
sentral del av den langsiktige verdiskapinga som kjem tilbake
til fellesskapet.
Vårt mantra er at ved alle våre kraftutbyggingar, skal bygda
sitte att med varige verdiar i tillegg til inntektene kommunen
får av sjølve kraftverket. Vi er tidleg i dialog med lokalsamfunn
for å finne målretta tiltak utvikla i lag med bygdene. I samband
med utbygginga vi har starta i Øksenelvane, er vi i god dialog
med grendautvalet med slike tiltak i Ålfoten etter at kraftverket
er ferdig i 2029.
Samstundes støttar vi kvart år fleire titals idretts‑ og
kulturaktørar, som bidreg til aktivitet i regionen. Å støtte slike
tiltak fører til auka bulyst, gagnar også oss som selskap som
er tent med livskraftige samfunn der tilsette og andre trivst, og
at vi og andre har tilgang på gode lokale tenester.
Kvart år deler SFE ut DRIV‑prisen i lag med våre
samarbeidspartnarar i Kraft i Vest. Dette er ein grøn
innovasjonspris som stimulerer utviklinga av nye, berekraftige
løysingar.
At vi i 2025 etablerte selskapet Nyvinn, var eit ønskje i frå
kommunane som eig oss. Målet til Nyvinn er å skape ny
aktivitet og nye lønsame arbeidsplassar gjennom prosjekt som
reduserer klimagassutslepp, koplar seg til fornybar energi og
styrkjer omstillinga i regionen.
Miljøsertifisering: Hovudkontoret har vore sertifisert
som Miljøfyrtårn sidan 2008. Ved hjelp av dette
miljøstyringssystemet, kartlegg og måler vi aktiviteten vår på
arbeidsmiljø, energibruk, transport, innkjøp og avfall.
Klimarekneskap: SFE fører klimarekneskap etter prinsippa i
GHG‑protokollen. Klimagassutslepp i scope 1, 2 og 3 for 2025
er oppsummert i kapittelet om Klima i berekraftsrapporten.
Berekraftsrapport: SFE rapporterer frivillig på berekraft
for 2025 med utgangspunkt i VSME‑standarden.
Berekraftsrapporten er ein del av SFE sin årsrapport.
Nettverk og samarbeid: SFE er aktiv i bransjeorganisasjonen
Fornybar Norge sine tverrfaglege nettverk og deltek i ulike fora
og FoU‑aktivitetar. SFE er medlem av Klimapartnere. Dette er
eit landsomfattande klimanettverk for bedrifter og kommunar,
der medlemmane delar kunnskap og inspirasjon knytt til
måloppnåing i klimaarbeidet, gjennom erfaringsutveksling og
samarbeid.
Etikk i SFE: Verdi‑ og etikkplattforma er sjølve berebjelken for
SFE sitt virke. Her tydeleggjer vi det som skal prege miljø og
prosessar internt, og kva som skal kjenneteikne våre verdiar,
haldningar og adferd. SFE har eit etisk utval som skal vere ei
støtte for vurderingar kring etiske problemstillingar, og ein stad
der tilsette fortruleg kan henvende seg med spørsmål rundt
etikk, drøfte løysingar og få råd. Ved behov tek utvalet ansvar
for vidare handsaming av saker og problemstillingar.
Gjennom mellom anna innkjøpsstrategi og etisk plattform
for tilsette skal vi sikre at SFE si verksemd er i samsvar med
eigarar og samfunnet sine etiske forventingar. Openheitslova
er også med på å auke fokus på menneskerettar og anstendige
arbeidsforhold hos våre leverandørar og i vår verdikjede.
SFE skal etter openheitslova gje ei utgreiing for arbeidet med
grunnleggande menneskerettar og anstendige arbeidsforhold
innan 30.06.2026. Denne utgreiinga vil verte tilgjengeleg på
www.sfe.no.
Tryggleik
SFE eig og driftar kraftanlegg som er del av kritisk infrastruktur
og underlagde nasjonale krav til tryggleik og beredskap.
Dei opne trugselvurderingane slår fast at Noreg er i den mest
alvorlege tryggleikspolitiske situasjonen sidan andre verdskrig,
og at trugselen frå statlege aktørar er betydeleg. Stormaktene
søkjer å sikre eigne interesser gjennom direkte påverknad
i nærområda og ved å posisjonere seg for maktprojeksjon
i eigne interesseområde. Endringar i det tryggleikspolitiske
landskapet har skapt auka uvisse og gjeve trugselaktørar større
handlingsrom.
Trugselaktørar nyttar eit breitt spekter av samansette
verkemiddel for å nå måla sine, og det kan vere vanskeleg å slå
fast kven som står bak aktiviteten. Aktiviteten omfattar mellom
anna etterretningsinnhenting, påverknad og sabotasje, både i
det fysiske og det digitale domenet.
For å møte det gjeldande trugselbiletet har SFE i 2025
vidareutvikla det systematiske arbeidet med å byggje lokal
situasjonsforståing og tryggleikskultur, samt sikring av eigne
verdiar og reduksjon av veikskapar som trugselaktørar kan
utnytte. Det har vore særskilt fokus på styring, rolleavklaring og
samanheng mellom fysisk og digital tryggleik.
Gjennom tilsyn frå NVE er det stadfesta at tryggleik og
beredskap vert følgt opp og tekne på alvor i verksemda.
Klima, natur og sirkularitet
SFE vedtok i 2025 ein klimaomstillingsplan for perioden
2026‑2030. Hovudmålet er å redusere klimagassutslepp i tråd
med nasjonale og internasjonale mål, og samstundes legge til
rette for lønsam, ansvarleg og berekraftig drift som gjev lokal
verdiskaping. Planen har fokus på tre forhold: 1) avgrensing
av klimagassutslepp, 2) klimatilpassing og 3) fornybar
energiproduksjon. Planen set retning, mål og tiltak som skal
styre konsernet sine vurderingar og val i dei næraste åra.
Produksjon av vass‑ og vindkraft er av dei mest klimavenlege
former for energiproduksjon, som i driftstida har svært låge
klimagassutslepp. Derimot krev utbygging, drift og vedlikehald
ulike innsatsfaktorar som arealbruk, bygningsmaterialar,
elektromekaniske komponent, elektronisk utstyr og
fossile transportutslepp. Desse er det knytt vesentlege
klimagassavtrykk til og skjer i verdikjeda (scope 3). SFE vil
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
50
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025ÅRSMELDING
framover gjere tiltak i prosjekt‑ og innkjøpsprosessar som
bidreg til å redusere slike indirekte klimagassavtrykk.
SFE sine direkte klimagassutslepp (scope 1) er i
hovudsak knytt til drivstoffutslepp frå reiseverksemd med
køyretøy som er eigd av selskapet, samt kontinuerlege
lekkasjar frå brytaranlegg med SF6‑gass som
isolasjonsmedium. Verksemda har retningslinjer om å bruke
nullutsleppstransportmiddel så langt dette let seg gjere.
Klimaomstillingsplanen legg opp til utfasing av fossile køyretøy
fram mot 2030 og gradvis utfasing av anlegg med SF6‑gass
mot 2050, samtidig som restlevetida til dei eksisterande vert
utnytta. Bruk av moderne teknologi, som digitale møter og
drone til tilsyn og inspeksjon, bidreg høvesvis til å avgrense
transportutslepp og tidsbruk knytt til møteverksemd og fossile
helikopterutslepp.
Alt innkjøpt straumforbruk (scope 2) er dekka ved
opphavsgarantiar frå SFE sin eigen produksjon i kraftverka
Åskåra I, Lutelandet vindkraftverk og Svelgen 4. Forbruket
er såleis dokumentert som ikkje‑ureinande og i tråd med
ordninga slik NVE føreskriv. Klimaomstillingsplanen legg
i tillegg opp til energiøkonomiseringstiltak i kraftverk og
bygningar, i samband med vedlikehald og rehabilitering som
likevel skal finne stad.
Klimaendringar medfører hyppigare situasjonar med
ekstremvêr og påverkar beredskap og vedlikehald. Førebels
har dette avgrensa påverknad på SFE sine finansielle resultat.
Større vêrvariasjonar kan også medføre at kraftprisen vert
meir volatil og dette påverkar SFE si risikostyring. For å sikre
robustheiten til eksisterande og nye anlegg er det særleg viktig
for SFE å ta omsyn til eit endra klima i høve planlegging og
prosjektering av nye anlegg, rehabilitering av eksisterande,
kontinuerleg overvaking av vêr‑, ras‑ og flaumtilhøve og
tilhøyrande tiltak som sikrar menneske, miljø og eigedom i høve
klimaendringar.
SFE har eigne tilsette som systematisk følgjer opp tilstand,
tryggleik og miljøforhold på anlegga.
Produksjon av energi frå vatn og vind krev utnytting av
fornybare vass‑ og vindressursar og arealbruksendringar. Det
påverkar m.a. artar, landskap og lokalmiljø i ulik grad. Difor
er natur eit vesentleg berekraftstema for SFE. Selskapet legg
vekt på å førebygge og avgrense uønskte miljøkonsekvensar
og tek omsyn til miljø i regulerte vassdrag og i vindkraftanlegg
gjennom tilsyn, oppfølging av vilkår som t.d. krav til overvaking
av artar og leveområde, minstevassføringar og etablering
av habitattiltak eller andre avbøtande tiltak i vatn og på
land. Ved bygging av nye anlegg vert påverknader på m.a.
artar, økosystem og ureining grundig vurdert. I driftstida
til energianlegga er det liten grad av utslepp og ureining.
SFE søker å finne gode løysingar som avbøter ulemper frå
kraftproduksjonen.
Det er kjeldesortering av avfall ved alle anlegg i konsernet, i
tillegg til at spesialavfallscontainer er tilgjengeleg på anlegg
etter behov. Sorteringsgraden var 94 % i 2025. Framover vil
det verte eit auka fokus på ressursflyt inn i verksemda og tiltak
vi kan gjere for å auke grad av resirkulerte og gjenvinnbare
produkt som vert kjøpt inn, då dette er vurdert som eit
vesentleg berekraftstema. Godt vedlikehald og reparasjon kan
auke restlevetida til anleggskomponenta våre, og vi er mellom
anna opptekne av at steinmassar skal gå til samfunnsnyttige
føremål så langt det let seg gjere.
Hovudkontoret på Sandane er sertifisert som
Miljøfyrtårnbedrift. SFE er medlem av Klimapartnere Vestland.
I åra 2023‑25 låg det an til at SFE vart pliktige til å rapportere
i høve EU sitt berekraftsdirektiv (CSRD), ESRS‑standarden
og EU sin taksonomi for berekraftig finans. SFE sette i
gang eit systematisk implementering‑, oppfølgings‑ og
rapporteringsarbeid for å møte krava. Mellom anna vart
dobbel vesentlegheitsanalyse og klimarisikoanalyse
gjennomført. Det har gitt oss positive tilskot til omstillings‑ og
risikostyringsarbeidet som vi står i, der m.a. klimaendringar
og geopolitiske dragningar gjer seg gjeldande. Utsette krav
og endra terskelverdiar for rapporteringsplikt, medfører at
SFE fell under grensa for pliktig rapportering etter desse
direktiva. Som følgje av dei endringane har SFE vedteke at
frivillig berekraftsrapportering etter VSME‑standarden er
meir hensiktsmessig. Berekraftsrapporten er difor utarbeidd
på frivillig basis i høve VSME‑standarden sin grunnmodul og
utvida modul.
Forsikring for styret sine medlemmer og
dagleg leiar
SFE har styreansvarsforsikring som er teikna av morselskapet
Sogn og Fjordane Energi AS på vegne av alle selskap i
konsernet. Forsikringa dekker ansvar for formuestap for krav
framsett mot den sikra i forsikringsperioden som følgje av ei
ansvarsbetinga handling eller unnlating hos sikra i eigenskap
av dagleg leiar, styremedlem, medlem av leiing eller tilsvarande
styreorgan i konsernet. Forsikringa dekker ikkje skade på
personar eller eigedelar. Forsikringsavtalen sitt hovudforfall er
1. januar og løper i 12 månader.
Det vert stadfesta at selskapet har styreansvarsforsikring
med bransjetypisk beløpsgrense tilpassa SFE sin storleik og
omsetnad.
Vesentlege forhold etter balansedagen
Styret er ikkje kjend med at det etter balansedagen har
oppstått hendingar som har vesentleg innverknad på resultat,
balanse eller selskapet og konsernet si framtid.
Såleis meiner styret at årsrekneskapen gjev eit rettvisande
bilete av konsernet og morselskapet sine eigedelar, gjeld,
finansielle stilling og resultat.
Framtidsutsikter
Vi har opplevd store prisskilnader mellom prisområda i
børsområdet i fleire år og dette var også situasjonen i
2025. Skilnadane var i fjor vesentleg høgare enn i 2024.
Prisskilnadane har gjort det utfordrande å finne effektive måtar
å prissikre kraftproduksjonen på. Ein vesentleg mindre del
av SFE sin framtidige kraftproduksjon er derfor prissikra enn
det som var forholdet for nokre år sidan. Eit anna forhold er
at den svært høge marginalskatten på 67% på stor vasskraft
gjer at prissikringsbehovet er mindre enn tidlegare fordi
grunnrenteskatten verkar risikodempande.
Magasinfyllinga ved årsskiftet var svært god for SFE. Starten
på året var stabilt kaldt og tørt. Tilsiget til SFE sine magasin
har vore låg på grunn av lite nedbør, det er også lågare
snømagasin i fjellet enn normalt. Vasstanden i SFE sine
magasin per veke 12 er likevel litt over normalen.
SFE har mesteparten av produksjonskapasiteten i NO3 og
prisskilnadane i 2025 mellom NO3 og resten av Sør‑Noreg
er svært bekymringsfulle. Manglande overføringskapasitet
frå dei nordlege delane av Skandinavia til dei sørlege gjer at
gjennomsnittsprisen i NO3 i 2025 var 24,7 øre/kWh medan
gjennomsnittsprisen i NO1 og NO5 var høvesvis 68,4 og 55,0
øre/kWh. I prisområde NO2, som er den sørlegaste delen
av Noreg med overføringskapasitet mot Storbritannia og
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
51
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025ÅRSMELDING
Sandane, 27.04.2026
Olin Johanne Henden
Styreleiar
Linn Theres Nekkøy
Styremedlem
Ragnhild Janbu Fresvik
Nestleiar
Kevin Denton
Styremedlem
Sindre Kvalheim
Styremedlem
Ragnhild Gundersen
Styremedlem
Noralv Distad
Styremedlem
Kjell Magne Birkelund
Styremedlem
Øystein Fossen Thorud
Styremedlem
Knut Arild Flatjord
konsernsjef
fastlandseuropa, var prisen 76,7 øre/kWh. Utbygging av betre
nettkapasitet nord‑sør er det som kan avbøte situasjonen med
dei store prisskilnadane internt i Noreg.
SFE ventar ein kraftproduksjon i 2026 som er litt under
middelproduksjonen på 2 275 GWh.
Klimautfordringa gjer at dei fleste land i verda framleis har
planar og tiltak for å redusere utslepp av klimagassar, sjølv
om vi ser at USA har endra sitt syn på klimagassar og har trekt
USA ut av fleire internasjonale samarbeid og forpliktingar.
Dette kan også påverke andre nasjonar sitt syn på samarbeidet
mot klimautfordringane.
EU har framleis store ambisjonar for reduksjon av utslepp,
sjølv om tryggleiksutfordringane for Europa som har oppstått
gjennom Russland sin angrepskrig i Ukraina og USA sine endra
signal om NATO medfører at Europa bruker større ressursar
på forsvar. Gjennom EU sine taksonomireglar ønskjer ein
å påverke finansmarknadane til å styre investeringane
i berekraftig og klimavenleg retning. Fornybar energi vil
truleg erstatte fossile energiberarar dei komande tiåra, og
verdien av fornybar energiproduksjon vil auke. Storparten
av den nye fornybare produksjonen i Europa vil vere
uregulerbar produksjon i form av vind‑ og solkraft. Stabil
overføringskapasitet innanfor Noreg og gjennom samband til
fastlands Europa og Storbritannia sikrar kraftforsyninga, aukar
verdien av energiproduksjonen og bidreg til energiomlegging
frå fossile til fornybare energiberarar i Europa.
Det er anslått at ei storstilt elektrifisering i Noreg vil skape
behov for 20‑25 % auke i kraftproduksjonen. Noreg har store
naturressursar til ein slik auka produksjon både innanfor vass‑
og vindkraft. Motstanden mot vindkraft kan gjere det vanskeleg
å realisere vindkraftprosjekt dei komande åra. Mogleg auka
produksjon innan vasskraft kan bli meir aktuelt og Stortinget
har opna opp for flaumavgrensande utbyggingar i verna
vassdrag. SFE har vasskraftanlegg som har nådd ein alder der
omfattande rehabilitering er nødvendig. Dette er anlegg som
har avløp direkte i sjø. Dette gjer det mogleg å auke effekten
vesentleg slik at anlegga i enno større grad kan produsere
elektrisitet på dei tidspunkta der marknaden har behov for det.
Rehabiliteringa av Øksenelvane kraftverk er eit godt døme
på dette. Ny strategi etablert i 2024 syner at SFE har ei stor
prosjektportefølje som det er mogleg å realisere i åra framover.
Dette omfattar både nye kraftverk og effektoppgraderingar i
eksisterande anlegg. Prosjektportefølja skal bidra til at SFE når
4 TWh samla produksjon innan 2040.
Endra rammevilkår som auka grunnrenteskatt for utbygd
vasskraft i 2022 og innføring av grunnrenteskatt for utbygd
vindkraft frå 2024 skapte utryggleik for dei som ønskjer å
investere i fornybar energi i Noreg. Dette svekkar både norske
og utanlandske investorar si tiltru til stabile føreseielege
rammevilkår for investering i fornybar energi i Noreg.
Når staten vesentleg skjerpar skattlegginga etter at
aktørane har gjort store investeringar i fornybar energi kan
dette medføre at både norske og utanlandske investorar
ikkje vil våge å investere i nye prosjekt i Noreg fordi
rammevilkårsrisikoen er for stor.
Det er forventingar om at energiselskapa, i tillegg til produksjon
og distribusjon av fornybar energi, også skal bidra til
elektrifiseringa av samfunnet. Nye utsleppsfrie løysingar innan
transport, næring og industri vil prege dei komande åra. Det at
mykje av den nye energiproduksjonen er uregulerbar vil gjere
«smarte nett», og løysingar som sikrar fleksibel produksjon og
forbruk viktigare. SFE har spelt ei rolle lokalt ved å mellom anna
etablere ladeløysingar for bil og båt og landstraumanlegg for
skipsfarten. SFE intensiverer dette arbeidet framover gjennom
selskapet Nyvinn AS som vil investere i prosjekt og løysingar
som vil bidra i det grøne skiftet.
Kortsiktige økonomiske utsikter:
SFE ventar eit resultat for 2026 som er betre enn i 2025.
Grunnen til dette er venta høgare kraftprisar i 2026 enn 2025
mellom anna pga ein tørr og kald vinter i Skandinavia. Men pga
dei store svingingane i prisen på elektrisk kraft er utfallsrommet
for SFE sitt resultat vesentleg.
Styret vil takke alle tilsette og tillitsvalde for god innsats også
i 2025.
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
52
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025
Resultatrekneskap
2025
Konsern
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
53
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025KONSERN
Resultatrekneskap 2025
Sogn og Fjordane Energi – konsern
Beløp i 1 000 NOK
Note
2025
2024
DRIFTSINNTEKTER
Sal av kraft
4,9
,11
1 776 817
1 902 018
Inntekt på investering i TS
21
148 367
72 787
Andre driftsinntekter
4,11
38 435
40 272
SUM DRIFTSINNTEKTER
1 963 619
2 015 077
DRIFTSKOSTNADER
Kjøp av kraft
9,11
837 669
1 057 900
Kjøp av overføringstenester
4
51 041
36 375
Løn og sosiale kostnader
13,14
,34
130 836
112 011
Avskrivingar
19,20
121 281
118 750
Eigedomsskatt/avgifter
15
49 361
67 655
Andre driftskostnader
16
114 052
103 400
SUM DRIFTSKOSTNADER
1 304 240
1 496 092
DRIFTSRESULTAT
659 379
518 985
FINANSIELLE POSTAR
Finansinntekter
9,17
52 744
62 715
Finanskostnader
9,17
,28
101 425
111 587
NETTO FINANSKOSTNADER
48 682
48 871
RESULTAT FØR SKATT
610 697
470 114
Overskotsskatt
18
97 632
95 089
Grunnrenteskatt
18
149 168
117 589
Beløp i 1 000 NOK
Note
2025
2024
RESULTAT ETTER SKATT
363 897
257 436
Av dette minoritetsandel
25 873
24 562
Av dette SFE sin andel
338 024
232 874
Resultat per aksje (i heile kroner)
44
30
Utvida resultat SFE konsern
Beløp i 1 000 NOK
Note
2025
2024
Ordinært resultat etter skatt
363 897
257 436
Postar som seinare kan klassifiserast til resultat:
Kontantstraumsikring kraftavtaler etter skatt
‑19 094
28 581
Kontantstraumsikring valutaterminkontrakter etter skatt
13 114
‑7 846
Kontantstraumsikring valutalån etter skatt
11 521
4 029
Sikringsbokføring frikraftforplikting
4 510
3 919
Postar som seinare ikkje kan reklassifiserast til resultat:
Estimatavvik pensjoner etter skatt
8 919
9 865
Utvida resultatpostar frå tilknytta selskap
21 077
15 911
Sum innrekna inntekter og kostnader for perioden
403 945
311 894
Av dette minoritetsandel
24 599
25 859
Av dette SFE sin andel
379 346
286 035
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
54
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025KONSERN
Balanse 31.12.25
Sogn og Fjordane Energi – konsern
Beløp i 1 000 NOK
Note
31.12.25
31.12.24
EIGEDELAR
Fallrett
19
2 014 500
2 015 339
Øvrige immaterielle eigedelar
19
679 974
682 455
Varige driftsmiddel
20
3 052 546
2 873 003
Investering i tilknytta selskap
21
1 568 652
1 441 139
Øvrige finansielle anleggsmiddel
22
69 324
24 987
Derivat
9
2 242
3 396
Anleggsmiddel
7 387 239
7 040 319
Fordringar
24
435 025
333 230
Derivat
9
6 478
21 023
Kontanter og bankinnskot
25
984 126
521 878
Omløpsmiddel
1 425 629
876 131
SUM EIGEDELAR
8 812 867
7 916 450
Beløp i 1 000 NOK
Note
31.12.25
31.12.24
GJELD OG EIGENKAPITAL
Innskoten eigenkapital
1 014 691
1 014 691
Opptent eigenkapital
2 083 299
1 854 774
Minoritetsinteresser
560 116
568 517
Eigenkapital
3 658 106
3 437 982
Pensjonsforplikting
14
6 684
3 480
Utsett skatt
18
1 453 031
1 283 074
Andre forpliktingar
27
249 124
267 276
Renteberande langsiktig gjeld
28
2 174 506
2 140 924
Derivat
9
12 733
29 492
Langsiktig gjeld
3 896 078
3 724 247
Renteberande kortsiktig gjeld
28
805 912
355 912
Betalbar skatt
18
128 895
133 893
Anna rentefri gjeld
29
307 622
234 088
Derivat
9
16 254
30 330
Kortsiktig gjeld
1 258 683
754 222
SUM GJELD OG EIGENKAPITAL
8 812 867
7 916 450
Sandane, 27.04.26
Olin Johanne Henden
Styreleiar
Øystein Fossen Thorud
Styremedlem
Ragnhild Janbu Fresvik
Nestleiar
Ragnhild Gundersen
Styremedlem
Linn Theres Nekkøy
Styremedlem
Kevin Denton
Styremedlem
Noralv Distad
Styremedlem
Kjell Magne Birkelund
Styremedlem
Sindre Kvalheim
Styremedlem
Knut Arild Flatjord
Konsernsjef
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
55
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025KONSERN
Oppstilling over endringar i eigenkapital
Sogn og Fjordane Energi – konsern
InnskotenAnnaKontant‑Sum opptentMinoritets‑Sum
Beløp i 1 000 NOKeigenkapitaleigenkapitalstraumsikringeigenkapitalinteressereigenkapital
Eigenkapital 01.01.2024
1 014 691
1 895 105
-82 064
1 813 039
586 658
3 414 388
Årets resultat
232 874
232 874
24 562
257 436
Utbetalt utbyte i 2024
‑253 988
‑253 988
‑44 000
‑297 988
Andre endringar
9 687
9 687
9 687
Fusjon
0
0
Estimatavvik pensjoner
9 865
9 865
9 865
Utvida resultatpostar frå tilknytta selskap
15 911
15 911
15 911
Kontantstraumsikring kraftavtaler etter skatt
27 284
27 284
1 297
28 581
Kontantstraumsikring valutaterminkontrakter
‑7 846
‑7 846
‑7 846
Sikringsbokføring frikraftforplikting
3 919
3 919
3 919
Kontantstraumsikring valutalån
4 029
4 029
4 029
Eigenkapital 31.12.2024
1 014 691
1 909 454
-54 678
1 854 774
568 517
3 437 982
Årets resultat
338 024
338 024
25 873
363 897
Utbyte i 2025
‑150 038
‑150 038
‑33 000
‑183 038
Andre endringar
‑89
‑89
‑89
Fusjon
‑694
‑694
‑694
Estimatavvik pensjoner
8 919
8 919
8 919
Utvida resultatpostar frå tilknytta selskap
21 077
21 077
21 077
Kontantstraumsikring kraftavtaler etter skatt
‑17 819
‑17 819
‑1 274
‑19 093
Kontantstraumsikring valutaterminkontrakter
13 114
13 114
13 114
Sikringsbokføring frikraftforplikting
4 510
4 510
4 510
Kontantstraumsikring valutalån
11 521
11 521
11 521
Eigenkapital 31.12.2025
1 014 691
2 126 653
-43 352
2 083 299
560 116
3 658 106
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
56
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025KONSERN
Beløp i 1 000 NOK
Note
2025
2024
KONTANTSTRAUM FRÅ OPERASJONELLE
AKTIVITETAR
Ordinært resultat før skattekostnad
610 697
470 114
Betalte skattar i perioden
‑140 934
‑283 560
Avskrivingar
121 281
118 750
Gevinst(‑)/Tap(+) ved sal av driftsmiddel og aksjar
502
4 962
Kostnad(+)/Inntekt (‑) frå invest i tilknytta selskap utan
‑148 367
‑72 787
kontanteffekt
Urealisert verdiendring aksjepostar utan kontanteffekt
9 908
‑5 865
Urealisert verdiendring derivat og elsertifikat
29 168
‑8 516
Endring i kundefordringar
‑107 553
234 243
Endring i leverandørgjeld
44 188
‑28 673
Endring i pensjonsforpliktingar
‑33 706
4 705
Endring i andre tidsavgrensingspostar
31 288
‑29 016
Netto kontantstraum frå operasjonelle aktivitetar
416 473
404 355
KONTANTSTRAUM FRÅ
INVESTERINGSAKTIVITETAR:
Utbetalingar ved kjøp/tilverking av varige driftsmiddel
‑244 716
‑137 344
Utbetalingar ved kjøp av aksjar og andelar i andre foretak
‑220
‑5 626
Innbetalingar ved sal av varige driftsmiddel
0
900
Innbetaling kontantar innfusjonert selskap
247
0
Innbetaling av utbyte
41 199
30 358
Netto kontantstraum frå investeringsaktivitetar
-203 491
-111 712
Beløp i 1 000 NOK
Note
2025
2024
KONTANTSTRAUM FRÅ
FINANSIERINGSAKTIVITETAR:
Innbetalingar ved opptak av ny langsiktig gjeld
498 360
0
Utbetalingar ved nedbetaling av langsiktig gjeld
0
‑441 575
Utbetalte renter
‑66 056
‑60 882
Utbetaling av utbyte
‑183 038
‑297 988
Netto kontantstraum frå finansieringsaktivitetar
249 266
-800 445
Netto endring i kontantar og ekvivalentar
462 248
‑507 802
Behaldning av kontantar og ekvivalentar 1.1
521 878
1 029 681
Behaldning av kontantar og ekvivalentar 31.12
984 126
521 878
Kontantstraumanalyse
Sogn og Fjordane Energi – konsern
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
57
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025KONSERN
Notar
Sogn og Fjordane Energi – konsern
Note 19 | Immaterielle eigedelar 88
Note 20 | Varige driftsmiddel 90
Note 21 | Tilknytta selskap og felleskontrollerte ordningar 92
Note 22 | Øvrige finansielle anleggsmiddel 96
Note 23 | Behaldningar 97
Note 24 | Fordringar 97
Note 25 | Bankinnskot, kontantar og liknande 97
Note 26 | Aksjekapital og aksjonærinformasjon med meir 98
Note 27 | Avsetting for forpliktingar 99
Note 28 | Renteberande gjeld 100
Note 29 | Anna kortsiktig gjeld 100
Note 30 | Betinga utfall, tvistesaker m.m. 101
Note 31 | Pantsetjingar, garantiansvar og forpliktingar 101
Note 32 | Leigeavtaler med konsernet som leigetakar 102
Note 33 | Honorar til ekstern revisor 103
Note 34 | Ytingar til leiande tilsette og styret 103
Note 35 | Nærståande partar 106
Note 36 | Konsoliderte selskap 107
Note 1 | Generell informasjon og samandrag av vesentlege rekneskapsprinsipp 58
Note 2 | Skjønnsmessige vurderingar, estimat og føresetnader 60
Note 3 | Hendingar etter balansedagen 61
Note 4 | Segmentinformasjon 61
Note 5 | Transaksjonar 64
Note 6 | Styring av kapitalstruktur 64
Note 7 | Marknadsrisiko 65
Note 8 | Kredittrisiko og likviditetsrisiko 67
Note 9 | Finansielle instrument 69
Note 10 | Rekneskapsmessig sikring 75
Note 11 | Salsinntekter 78
Note 12 | Nedskriving 80
Note 13 | Lønskostnader og antall årsverk 81
Note 14 | Pensjon 82
Note 15 | Eigedomsskatt og konsesjonsavgifter 85
Note 16 | Andre driftskostnadar 85
Note 17 | Finanspostar 85
Note 18 | Resultatskattar 86
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
58
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025KONSERN
Note 1 | Generell informasjon og saman-
drag av vesentlege rekneskapsprinsipp
GENERELL INFORMASJON
Sogn og Fjordane Energi AS (SFE) er eit norsk aksjeselskap, stifta og heimehøyrande i Noreg.
Selskapet er eigd 49,51 % av Sogn og Fjordane Holding AS og 36,80 % av Eviny AS, medan 6
kommunar i Sogn og Fjordane eig til saman 13,69 %.
SFE og dotterselskapa utgjer til saman SFE‑konsernet. Konsernet sitt hovudkontor er på
Sandane. Adressa er Sørstrandsvegen 227, 6823 Sandane.
Konsernrekneskapen for SFE vart vedteken av SFE sitt konsernstyre 27.04.2026, og lagt fram
for godkjenning på årets generalforsamling 12.06.2026.
SFE sitt konsernrekneskap er avlagt i samsvar med International Financial Reporting Standards
(IFRS) som er godkjent av EU og ytterlegare krav i Rekneskapslova. Dotterselskapa sine offisielle
rekneskap er utarbeidd etter god norsk rekneskapsskikk, men vert omarbeidd i samsvar med
IFRS‑ prinsipp ved konsolidering i konsernrekneskapen. Tilsvarande vert selskapsrekneskapa til
tilknytta selskap omarbeidd til IFRS ved innarbeiding etter eigenkapitalmetoden.
Konsernet sin presentasjonsvaluta er NOK. Det same er morselskapet og dotterselskapa sin
funksjonelle valuta.
Alle beløpa i totalresultatet, balansen, oppstilling over endringar i eigenkapital,
kontantstraumoppstillinga og notar er førte opp med eitt års samanlikningstal.
Konsernrekneskapen er utarbeida basert på historisk kost‑prinsippet med unntak av nokre
finansielle instrument, derivat og enkelte element i netto pensjonsmiddel som er vurdert til
verkeleg verdi på balansedagen.
Historisk kost er generelt basert på verkeleg verdi av vederlaget som er betalt ved ervervet av
eigedelane og tenestene.
Verkeleg verdi er definert som den prisen som ein ville fått ved å selje ein eigedel eller betalt for
å overføre ei forplikting i ein velordna transaksjon mellom marknadsaktørar på måletidspunktet.
Målinga av verkeleg verdi er avhengig av om det er tilgjengelege marknadsprisar eller om andre
verdivurderingsteknikkar er lagt til grunn. Ved fastsetjinga av verkeleg verdi skal leiinga bruke
estimat som marknadsaktørar ville ha brukt i ei tilsvarande vurdering. Varebehaldningar vert målt
til det høgaste av anskaffelseskost og netto realisasjonsverdi, og anleggsmiddel vert skrive ned
til det høgaste av verkeleg verdi og berekna bruksverdi.
Rekneskapsprinsippa som er gjennomgåande for heile konsernrekneskapen er omtala i denne
noten medan dei resterande rekneskapsprinsippa er omtala i dei relaterte notene. Desse
prinsippa er nytta på same måte i alle presenterte periodar, dersom det ikkje kjem fram noko
anna.
Omtale av rekneskapsprinsippa elles i konsernrekneskapen utgjer saman med omtala av
prinsippa i denne noten dei totale rekneskapsprinsippa for konsernrekneskapen:
• Oppstilling endringar i eigenkapital
• Kontantstraumoppstilling
• Segmentinformasjon
Note 4
• Transaksjonar
Note 5
• Finansielle instrument
Note 9
• Rekneskapsmessig sikring
Note 10
• Salsinntekter
Note 11
• Nedskriving
Note 12
• Pensjon
Note 14
• Resultatskatt
Note 18
• Immaterielle eigedelar
Note 19
• Varige driftsmiddel
Note 20
• Behaldningar
Note 23
• Bankinnskot, kontantar og liknande
Note 25
• Avsetting for forpliktingar
Note 27
• Leigeavtaler
Note 32
KONSOLIDERINGSPRINSIPP
Konsernrekneskapen består av rekneskapen til morselskapet Sogn og Fjordane Energi AS og
dotterselskap. Eit dotterselskap er ei investering der Sogn og Fjordane Energi AS har makt til å
styre både finansielt og operativt (kontroll). Kontroll vert normalt oppnådd gjennom eigarskap,
direkte eller indirekte, når ein har meir enn 50 prosent av stemmerettane. For tida har Sogn og
Fjordane Energi AS meir enn 50 prosent av stemmeretten i alle dotterselskapa.
Dersom det er nødvendig, vert dotterselskapa sine rekneskap justerte slik at dei er i tråd med
konsernet sine rekneskapsprinsipp. Selskapa si interne omsetting og mellomværande, i tillegg til
vinst og tap som har oppstått ved transaksjonar mellom selskapa, er eliminerte. Dotterselskapa
konsoliderast frå og med det tidspunkt konsernet har fått kontroll og vert tekne ut frå
konsolideringa når ein ikkje lenger har kontroll.
Investeringar i felleskontrollerte ordningar og tilknytta selskap
SFE klassifiserer sine investeringar basert på ei analyse av graden av kontroll og dei
underliggande fakta. Dette medfører ei vurdering av stemmeandel, eigarstruktur og relative
styrkeforhold, kjøps‑ og salsrettar kontrollert av SFE og andre aksjonærar. Vurderinga vert gjort
for kvar investering. Ved endringar av underliggande fakta og forhold må det vurderast korleis
investeringa skal klassifiserast.
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
59
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025KONSERN
Felles drift er ei ordning der deltakarane som har felles kontroll over ei eining og har
kontraktsmessige rettar til eigedelane samt ansvar for forpliktingane knytta til eininga. Ved felles
drift vil avgjerder knytta til relevante aktivitetar krevje einstemmig samtykke frå deltakarane som
deler kontroll.
Felles drift er innrekna i konsernrekneskapen i samsvar med SFEs eigarandeler i ordninga sine
eigedelar, forpliktingar, inntekter og kostnader. Den forholdsmessige delen av vinstar og tap som
kjem frå transaksjonar mellom fullt konsoliderte einingar og einingar i felles drift vert eliminerte.
Felles verksemder er selskap eller einingar der SFE har felles kontroll med ein eller fleire andre
investorar. Ved felles verksemd vil avgjerder knytta til relevante aktivitetar krevje einstemmig
samtykke frå deltakarane som deler kontroll. Andeler i felles verksemd vert innrekna etter
eigenkapitalmetoden i konsernrekneskapen og vert presentert som investering i selskapa
rekna inn etter eigenkapitalmetoden under anleggsmiddel. Konsernet sin del av selskapa sitt
resultat etter skatt, korrigert for meiravskrivingar og eventuelle avvik i rekneskapsprinsipp, vert
presentert som resultatandel i selskap rekna inn etter eigenkapitalmetoden
Tilknytta selskap er selskap eller einingar der SFE har betydeleg påverknad. Andelar i tilknytta
selskap vert rekna inn etter eigenkapitalmetoden i konsernrekneskapen og vert presentert som
investering i selskap rekna inn etter eigenkapitalmetoden under anleggsmiddel. Konsernet
sin del av selskapa sitt resultat etter skatt, korrigert for meiravskrivingar og eventuelle
avvik i rekneskapsprinsipp, vert presentert som resultatandel i selskap rekna inn etter
eigenkapitalmetoden.
SAMANLIKNINGSTAL OG REKLASSIFISERINGAR
Alle beløpsmessige storleikar i resultatet, balansen, oppstilling over endringar i eigenkapital,
kontantstraummoppstilling og notar vert vist med fjorårets samanlikningstal.
KLASSIFISERING SOM KORTSIKTIG/LANGSIKTIG
Ein post i balansen vert klassifisert som kortsiktig når den vert forventa realisert innan 12
måneder etter balansedag. Andre postar vert klassifisert som langsiktig med dei unntaka som
er nevnt nedanfor. Enkelte derivat som er sikringsinstrument i eit sikringsforhold vert presentert
saman med sikringsobjektet. Første års avdrag på langsiktig gjeld vert presentert som kortsiktig
gjeld.
INNFØRING AV NYE OG ENDRA REKNESKAPSSTANDARDAR
I 2025 er følgande nye og endra rekneskapsstandardar blitt innført:
Det er ingen vedtekne endringar i IFRS‑standardar eller fortolkingar som ein forventar har noko
vesentleg effekt for konsernrekneskapen til SFE.
STANDARDAR OG ENDRINGAR SOM ER VEDTEKNE MEN IKKJE
TRÅDT I KRAFT
Ein ny rekneskapsstandard for presentasjon og opplysningar i rekneskap, IFRS 18, vart publisert
av IASB i april 2024. Denne nye standarden vil erstatte IAS 1 "Presentasjon av finansregnskap".
Standarden er vedteken av EU og vil vere effektiv for årlege rapporteringsperiodar som startar 1.
januar 2027 eller seinare. SFE‑konsernet planlegg ikkje tidleg implementering av standarden.
Det ligg føre enkelte andre endringar i standarder og fortolkingar som får verknad for
årsrekneskap som startar 1. januar 2026 eller seinare og som ikkje er teke i bruk i denne
rekneskapen. Desse endringane forventast ikkje å gje ein vesentleg påverknad på rekneskapen.
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
60
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025KONSERN
Note 2 | Skjønnsmessige vurderingar,
estimat og føresetnader
INTRODUKSJON
Bruk av rimelege estimat og utøving av skjønnsmessige vurderingar er eit kritisk element ved
utarbeidinga av konsernrekneskapen. På grunn av den ibuande usikkerheiten som kjenneteiknar
energiselskapa si verksemd vert rekneskapsprinsipp, driftsresultat, kontantstraum og
balansestorleikar i årsrekneskapa påverka av leiinga sitt skjønn.
Leiinga baserer sine estimat på historiske hendingar i tillegg til ulike andre føresetnader som
verkar å vere rimelege, omstenda tatt i betraktning. Dei viktigaste føresetnadane og estimata er
diskutert nedanfor.
OMRÅDE MED VESENTLEG SKJØNNSMESSIG VURDERING
Forventa levetid: Varige driftsmiddel vert avskrive over forventa brukstid og det gjev grunnlaget
for årlege avskrivingar i resultatrekneskapen. Forventa levetid vert estimert basert på erfaring,
historikk og skjønnsmessige vurderingar og vert justert dersom det oppstår endringar i desse
estimata. Det vert tatt omsyn til restverdi ved fastsetting av avskrivingane. Vurderinga av
restverdi er òg basert på estimat.
Forventa langsiktig kraftpris: Ein av dei viktigaste føresetnadene som vert lagt til grunn når
leiinga skal fatte forretningsmessige avgjerder er forventing om den langsiktige kraftprisen i
tillegg til forventinga til utviklinga i marknaden. I tillegg er desse føresetnadene kritisk input for
leiinga relatert til prosessar knytta til deler av årsrekneskapen som for eksempel:
• Allokering av verkeleg verdi ved oppkjøp Note 5
• Vurdering av nedskriving av varige driftsmiddel Note 12
• Vurdering av nedskriving av selskapa innrekna etter eigenkapitalmetoden Note 12
Verkeleg verdi av bilaterale energikontrakter og frikraftforpliktingar med finansielt oppgjer:
Estimert verkeleg verdi av eigedeler og forpliktingar er basert på vederlaget som vert oppnådd
på rapporteringstidspunktet. Når verdsetjinga av verkeleg verdi ikkje kan understøttast av
observerbare marknadsdata, vert det nytta ulike modellar og verdsetjingsmetodar. Føresetnader
og data som vert lagt til grunn er verifisert mot observerbar marknadsinformasjon når slik
informasjon er tilgjengeleg. Det vil alltid vere knytta usikkerheit til slik informasjon. Når det ikkje
ligg føre samanliknbare marknadsbaserte transaksjonar, vil leiinga gjere marknadsbaserte
føresetnader, sjå Note 27.
ANDRE OMRÅDER
I tillegg til dette vert det utøvd betydeleg skjønn ved vurdering av rekneskapsførte verdiar på
følgande område:
• Pensjonar Note 14
• Utsett skattefordel Note 18
BRUK AV REKNESKAPSPRINSIPP
SFE si verksemd kjenneteiknast ved at det er behov for leiinga si utøving av skjønn ved
vurderinga av kva rekneskapsprinsipp som skal nyttast på betydelege rekneskapspostar. Leiinga
sin bruk av skjønn har betydeleg påverknad på SFE sin konsernrekneskap. Aktuelle område er:
• Klassifisering av energikontrakter Note 9
• Klassifisering av sikringskontrakter Note 10
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
61
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025KONSERN
Note 3 | Hendingar etter balansedagen
Vi er ikkje kjent med hendingar etter balansedag som påverkar SFE vesentleg og som såleis skal
opplysast om særskilt.
Note 4 | Segmentinformasjon
GENERELL INFORMASJON
Konsernet rapporterer driftssegment i samsvar med korleis konsernleiinga tek avgjerder, følgjer
opp og evaluerer desse avgjerdene. Driftsresultatet i dei operative segmenta vert jamnleg
rapportert til konsernleiinga.
Konsernet si verksemd er organisert i ulike segment som eigne økonomiske einingar. Internt i
konsernet rapporterer ein både på segment, underkonsern og på selskap.
Segmentet Energi omfattar selskapa SFE AS, Firdakraft AS og Lutelandet Energipark AS. Svelgen
Kraft Holding AS er eigd med 56 % av SFE AS og inngår som ein del av SFE‑konsernet. Svelgen
Kraft Holding AS eig 100 % av aksjane i Svelgen Kraft AS.
Segmenta er:
Energi omfattar forvalting av konsernet sin samla produksjonsportefølgje frå heileigde og
deleigde kraftverk med fysisk krafthandel på Nord Pool Spot og finansiell krafthandel på Nasdaq
OMX Commodities og gjennom bilaterale kraftkontrakter. I tillegg har vi noko tradingverksemd
innanfor definerte rammer, samt sal av opphavsgarantiar.
Eigarskap er selskapet Sogn og Fjordane Energi AS og Nyvinn. Sogn og Fjordane Energi er
morselskapet i konsernet og forvaltar hovudsakleg eigarskap av aksjar.
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
62
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025KONSERN
Rekneskapsspesifikasjon per segment
2025
Beløp i mill. kroner
Energi
Eigarskap
Eliminering
Konsern
Salsinntekter frå eksterne kunder
1 777
0
0
1 777
Andre driftsinntekter
37
17
‑16
38
Inntekt investering i tilknytta selskap
‑10
158
0
148
Sum driftsinntekter
1 804
175
-16
1 964
Kjøp av kraft
838
0
0
838
Kjøp av overføringstenester
51
0
0
51
Lønskostnader
121
9
0
131
Avskrivingar
116
5
0
121
Eigedomsskatt/avgifter
49
0
0
49
Andre driftskostnader
112
18
‑16
114
Sum driftskostnader
1 288
33
-16
1 304
Driftsresultat
517
143
0
659
Finansinntekter
56
104
‑107
53
Finanskostnader
97
111
‑107
101
Resultat før skatt
475
136
0
611
Overskotsskatt
102
‑5
0
98
Grunnrenteskatt
149
0
0
149
Resultat etter skatt
224
141
0
364
Eigedelar og gjeld per segment
2025
Beløp i mill. kroner
Energi
Eigarskap
Konsern
Varige driftsmiddel og immaterielle eigedelar
5 670
77
5 747
Øvrige anleggsmiddel
192
1 448
1 640
Anleggsmiddel
5 862
1 525
7 387
Omløpsmiddel
597
829
1 426
SUM EIGEDELAR
6 459
2 354
8 813
Eigenkapital
1 403
2 255
3 658
Langsiktig gjeld
3 891
5
3 896
Kortsiktig gjeld
1 165
94
1 259
SUM GJELD OG EIGENKAPITAL
6 459
2 354
8 813
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
63
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025KONSERN
Rekneskapsspesifikasjon per segment
2024
Beløp i mill. kroner
Energi Eigarskap
Eliminering
Konsern
Salsinntekter frå eksterne kunder
1 902
0
0
1 902
Andre driftsinntekter
46
18
‑24
40
Inntekt investering i tilknytta selskap
0
73
0
73
Sum driftsinntekter
1 948
91
-24
2 015
Kjøp av kraft
1 058
0
0
1 058
Kjøp av overføringstenester
36
0
0
36
Lønskostnader
105
7
0
112
Avskrivingar
114
5
0
119
Eigedomsskatt/avgifter
68
0
0
68
Andre driftskostnader
97
30
‑24
103
Sum driftskostnader
1 478
42
-24
1 496
Driftsresultat
470
49
0
519
Finansinntekter
68
89
‑94
63
Finanskostnader
98
108
‑94
112
Resultat før skatt
441
31
0
470
Overskotsskatt
96
‑1
0
95
Grunnrenteskatt
118
0
0
118
Resultat etter skatt
227
32
0
257
Eigedelar og gjeld per segment
2024
Beløp i mill. kroner
Energi
Eigarskap
Konsern
Varige driftsmiddel og immaterielle eigedelar
5 489
82
5 571
Øvrige anleggsmiddel
162
1 307
1 470
Anleggsmiddel
5 651
1 389
7 040
Omløpsmiddel
449
427
876
SUM EIGEDELAR
6 100
1 816
7 916
Eigenkapital
2 079
1 359
3 438
Langsiktig gjeld
3 717
7
3 724
Kortsiktig gjeld
304
450
754
SUM GJELD OG EIGENKAPITAL
6 100
1 816
7 916
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
64
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025KONSERN
Note 5 | Transaksjonar
VESENTLEGE REKNESKAPSPRINSIPP
Ved verksemdssamanslutningar vert det nytta oppkjøpsmetoden. Vederlaget vert målt til
verkeleg verdi på transaksjonstidspunktet som også er tidspunktet for måling av verkeleg
verdi av identifiserbare eigedelar, forpliktingar og betinga forpliktingar som vert overtekne ved
transaksjonen. Dersom rekneskapsføringa for ei verksemdsamanslutning ikkje er fullstendig
ved slutten av rapporteringsperioden der transaksjonen er gjennomført, vert det rapportert
foreløpige verdiar for dei aktuelle eigedelane og gjelda. Midlertidige verdiar vert justert løpande
i måleperioden på maksimum 12 månadar for å reflektere ny informasjon som er innhenta
om forhold som eksisterte på oppkjøpsdatoen og som ville ha påverka verdivurderinga om
dei var kjende. Dersom forholda tilseier det kan nye eigedelar og gjeld bli rekneskapsført.
Transaksjonstidspunktet er når risiko og kontroll er overdrege og fell normalt saman med
gjennomføringstidspunktet.
Ikkje‑kontrollerande interesser vert vurdert anten til verkeleg verdi eller til forholdsmessig del av
identifiserte netto eigedelar og gjeld. Vurderinga vert gjort for kvar transaksjon.
Ein eventuell skilnad mellom kostpris på aksjar og identifiserbare netto eigedelar og verkeleg
verdi på overtekne eigedelar, forpliktingar og betinga forpliktingar vert ført som goodwill eller
vert inntektsført dersom kostpris er lågast. Det vert ikkje avsett for utsett skatt på goodwill.
Transaksjonskostnader vert resultatført når dei påløper.
Dersom samanslutningane skjer stegvis må det også bereknast verkeleg verdi av noverande
eigardel når faktisk kontroll vert overført til SFE. Endring i verkeleg verdi vert innrekna i
resultatrekneskapen.
Prinsippa for verksemdssamanslutningar gjeld i hovudsak tilsvarande for anskaffing av tilknytta
selskap og felles verksemd.
ESTIMAT OG FØRETSETNADER
Kjøpesum for oppkjøpte selskap må allokerast til overtekne eigedelar og forpliktingar og betinga
forpliktingar basert på deiras estimerte verkelege verdi. Denne type verdsettingar krev at leiinga
foretek vurderingar for å fastsette verdsettingsmetode, estimat og føresetnader. Leiinga sine
estimat av verkeleg verdi og levetid er basert på føresetnader som er underbygd av konsernet
sine kompetansemiljø, og omfattar ibuande usikkerheit. Som skildra i note 2 er SFE sine
langsiktige prisbaner for kraft ein kritisk føresetnad som er lagt til grunn for å estimere verkeleg
verdi av eigedelar og forpliktingar
Note 6 | Styring av kapitalstruktur
Konsernet sitt overordna mål for kapitalforvaltinga er å trygge fortsatt drift for å sikre avkasting
til eigarane. Aksjonærane i SFE‑konsernet legg til grunn eit langsiktig perspektiv for utviklinga
av konsernet der konsernet skal oppretthalde ein føremålstenleg kapitalstruktur som balanserar
omsynet til minimering av kapitalkostnader og konsernet sitt behov for finansiell handlefridom.
Scope Ratings har sidan 2025 gjort offisiell kredittrating av Sogn og Fjordane Energi. Konsernet
oppnådde ei rating på BBB i 2025 og 2026 og har ein ambisjon om å oppretthalde ein
kredittprofil på dette nivået, dvs. ein solid "investment grade" kreditt.
SFE sitt finansieringsbehov vert søkt dekka i kapitalmarknaden til lågast mogleg kapitalkostnad
innanfor dei rammer som konsernet sin finansielle strategi gjev. For å sikre konsernet sin
finansielle handlefridom legg vi vekt på å ha kredittlinjer som sikrar rask tilgong til kapital.
Aksjonærane i SFE legg vekt på ein stabil og føreseieleg utbytepolitikk. Hausten 2024 gjorde
styret ei justering i utbytepolitikken der ein fjerna justering i utbytegrunnlaget for differansen
mellom årets investering og årets avskriving. Endringa i utbytemodellen har si grunngjeving
i endringar i grunnrenteskatten som er gjort om til ein kontantstraumskatt der 57,7% av
investeringar i vasskraft kan trekkast frå i neste års betalbare skatt. Tilsvarande prosentsatsen
for vindkraft er 32,1%. Endringa i utbytemodellen gir eit høgare og meir stabilt utbyte enn den
gamle modellen også i periodar med høg investeringsaktivitet. Endringa skjedde med verknad
frå og med rekneskapsåret 2024.
Utbytepolitikken tek utgangspunkt i majoriteten sin andel av konsernet sitt IFRS‑resultat etter
skatt. Utbytegrunnlaget vert justert for urealiserte verdiendringar og rekneskapsmessig vinst og
tap som ikkje har likviditetsmessige verknader. Ein erstattar også resultat frå tilknytta selskap
med utbetalt utbyte frå tilknytta selskap.
Utbyte vil bli berekna slik som dette:
Majoriteten sin andel av konsernet sitt IFRS‑resultat
+/‑ urealiserte verdiendringar og gevinst/tap
‑ (resultat frå tilknytta selskap + utbyte frå tilknytta selskap)
= Utbytegrunnlag x 70 %
= Årets utbyte
For å sikre tilstrekkeleg stabilitet i utbyte for selskapet sine eigarar, er utgangspunktet at
det årlege utbyte vert på minimum 150 mill. kroner som er ei dobling i høve den gamle
utbytemodellen. Styret tilrår fastsetting av årlege utbyte etter ei samla vurdering av selskapet sin
likviditet og soliditet.
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
65
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025KONSERN
Konsernet sin oppdaterte utbytepolitikk har som mål å balansere eigarane sitt ønskje om
stabile og høge utbyte og samstundes ha tilstrekkelege økonomisk løfteevne til å utnytte dei
moglegheitene som selskapet sine fornybarkonsesjonar gir.
Oversikt over kapital som inngår i styring av kapitalstruktur
Beløp i mill. kroner
Note
2025
2024
Renteberande gjeld, langsiktig
28
2 174
2 141
Renteberande gjeld, kortsiktig
28
806
356
Bankinnskot eksklusiv bundne middel
25
‑969
‑506
Netto renteberande gjeld
2 012
1 991
Note 7 | Marknadsrisiko
GENERELT OM RISIKO OG RISIKOSTYRING AV FINANSIELLE INSTRUMENT
SFE‑konsernet sine aktivitetar medfører ulike typar risiki: Marknadsrisiko (inkludert prisrisiko,
valutarisiko og renterisiko), kredittrisiko og likviditetsrisiko. Styring av risiko følgjer mål og
rammer fastsett av styret. Energiprisrisiko knytt til krafthandel vert styrt av SFE AS medan
selskapet Sogn og Fjordane Energi styrer rente, valuta og likviditetsrisiko. Konsernet har
avgrensa kredittrisiko. Kredittrisiko vert styrt av det enkelte selskap.
OMTALE AV PRISRISIKO
Produksjonsaktivitetar: Konsernet er utsett for risiko knytt til utviklinga i råvareprisar då
konsernet sine framtidige inntekter frå kraftproduksjon i vesentleg grad vert påverka av
utviklinga i straumprisen. For å handsame og redusere denne risikoen har styret vedteke ein
marknadsstrategi som tilseier at ein del av krafta kan vere førehandsseld for dei første åra. På
denne måten vert SFE sitt årsresultat mindre utsett for svingingane i kraftprisane enn det som
elles ville vore tilfelle. Det er etablert rutinar som sørgjer for at dei fastsette posisjonane vert
overhaldne. Produkt SFE handlar for å redusere risikoen er futures og forwards på NASDAQ
OMX Commodities og forwards i den bilaterale marknaden. I tillegg handlar SFE sals‑ og
kjøpsopsjonar for sikringsformål. SFE nyttar sikringsbokføring av finansielle kraftkontrakter slik at
berre resultatet av inneffektiv sikring inngår i salsinntekter.
Trading: I tillegg vert det inngått finansielle kontrakter som vert definert som tradingportefølje.
Tradingportefølja har ei ramme for totalbeløp og maksimalbeløp for årleg opsjonsramme, samt eit
avkastingskrav på nytta totalbeløp. Resultat vert målt kontinuerleg. Ramma for tradingportefølje
vert sett av konsernstyret. Total ramme er 25 MNOK og maksimal årleg opsjonsramme er 2
MNOK. Gevinstar og tap vert rekneskapsført netto.
Annan aktivitet: Konsernet har frikraftavtalar med finansielt oppgjer som er utsett for prisrisiko.
Desse avtalene vert klassifiserte som andre forpliktingar til verkeleg verdi. Verdiendring på
forpliktinga som er kraftprisavhengig vert sikringsbokført medan øvrige verdiendringar vert
rekneskapsført over resultatet. Frikraftavtalane er oppgjer for avståing av fallrettar og slik er dei
også prissikring av framtidig produksjon.
ANALYSE AV MARKNADSRISIKO
I analysa under er det vist kva innverknad ein auke eller ein reduksjon i terminprisar vil ha
på konsernet sitt resultat etter skatt. For endring i kraftpris er analysa basert på at samtlege
terminprisar endrar seg 30% i kvar retning. Alle andre variablar vert haldne konstant.
2025
Beløp i tusen kroner
Verkeleg verdi
+ 30 %
- 30 %
Finansielle instrument kraftkontrakter
16 600
‑30 290
30 290
Øvrige finansielle kraftavtaler/forpliktingar
Sum
16 600
-30 290
30 290
2024
Beløp i tusen kroner
Verkeleg verdi
+ 30 %
- 30 %
Finansielle instrument kraftkontrakter
20 400
‑36 594
36 594
Øvrige finansielle kraftavtaler/forpliktingar
Sum
20 400
-36 594
36 594
OMTALE AV VALUTA- OG RENTERISIKO
Valutastrategi: SFE har primært valutarisiko i form av transaksjonsrisiko knytta til
kraftsalsinntekter frå kraftproduksjon. Styret har vedteke ein valutastrategi som seier at ein
andel av konsernet sine forventa Euro‑kontantstraumar frå sal av kraftproduksjon i valuta kan
valutasikrast. SFE sin operative valutarisiko kan sikrast inntil 4 år med fallande sikringsramme
utover i tid. Ein andel av SFE sin langsiktige valutarisiko kan imidlertid sikrast opp til 20 år ved
å nytte lån i valuta som sikringsinstrument. Valutarisiko utgjer både direkte og indirekte ein
økonomisk risiko, ved at den fysiske kraftprisen og alle finansielle avtaler på NASDAQ OMX
Commodities vert fastsett i Euro.
SFE si valutasikring oppfyller krava til rekneskapsmessig kontantstraumsikring. Endringar i
marknadsverdi på valutaderivat grunna endring i valutakurs vil ikkje påverke konsernet sitt
ordinære resultat, men vil bli førte mot utvida resultat. Sjå note 10 for nærare omtale.
Renterisiko: Rentesvingingar påverkar SFE sin kontantstraum og resultat på fleire måtar. I tillegg
til å påverke finanskostnadane, påverkar rentesvingingar blant anna grunnrenteskatten for
produksjonsverksemda og pensjonskostnadane.
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
66
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025KONSERN
Konsernet sin renterisiko er i størst grad knytt til langsiktig gjeld og sertifikatlån. I tillegg til
langsiktig gjeld og sertifikatlån i SFE‑konsernet, er konsernet eksponert mot andel av gjeld i
tilknytta selskap. Lån med flytande rente medfører ein risiko for auka finanskostnader
i resultatrekneskapen. Renterisiko blir overvåka ved bruk av durasjonsmål. SFE skal til einkvar
tid halde den gjennomsnittlege rentedurasjonen på gjeldsportefølja innanfor området 1 til 5 år. I
tillegg har SFE‑konsernet langsiktige finansielle kraftforpliktingar som vert påverka av endring i
rente. Endring i verkeleg verdi på desse forpliktingane vert ført til verkeleg verdi over resultatet.
Etterleving av rammer for valuta‑ og renterisiko vert følgd opp av administrasjonen og
rapportert til styret løpande.
ANALYSE AV VALUTA- OG RENTERISIKO
Resultatverknad etter skatt ved endring i rentenivå
2025
Beløp i tusen kroner
Bokført verdi
+50 bp
-50 bp
Renteberande lånegjeld
‑2 980 417
‑2 884
2 884
Sum
-2 980 417
-2 884
2 884
2024
Beløp i tusen kroner
Bokført verdi
+50 bp
-50 bp
Renteberande lånegjeld
‑2 496 836
‑2 488
2 488
Sum
-2 496 836
-2 488
2 488
Endring i valutakurs gir slike endringar i utvida resultat:
2025
Nedgong
Verkeleg Auke EUR- EURNOK -
Beløp i tusen kroner verdi NOK + 0,1 kr 0,1 kr
Sikringsbokførte valutaterminar
‑19 739
‑1 131
1 131
(kontantstraumsikring)
Lån i EUR utpeikt som sikringsinstrument
‑1 864
‑4 345
4 345
i kontantstraumsikring
Sum
-21 603
-5 476
5 476
2024
Nedgong
Verkeleg Auke EUR- EURNOK -
Beløp i tusen kroner verdi NOK + 0,1 kr 0,1 kr
Sikringsbokførte valutaterminar
‑36 552
‑1 840
1 840
(kontantstraumsikring)
Lån i EUR utpeikt som sikringsinstrument
‑16 635
‑2 229
2 229
i kontantstraumsikring
Sum
-53 187
-4 069
4 069
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
67
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025KONSERN
Note 8 | Kredittrisiko og likviditetsrisiko
BESKRIVING AV KREDITTRISIKO
Kredittrisiko er risiko for at SFE vert påført tap på grunn av at motparten ikkje innfrir sine
økonomiske forpliktingar. Kredittrisiko oppstår ved sal til kundar, handel med derivat samt
innskot i bankar og finansinstitusjonar. Konsernet sin kredittrisiko vert totalt sett vurdert som
moderat. Det har historisk vore små tap på fordringar generelt.
Konsernet si omsetting er i hovudsak sal av elektrisitet på Nord Pool Spot og sal til
sluttbrukarselskapet Wattn AS. Nord Pool Spot representerer ein svært låg kredittrisiko etter vår
vurdering og Wattn AS er eit tilknytt selskap der SFE har 25,7% eigarskap og dei øvrige eigarane
er tilsvarande kraftkonsern. Det er også etablert rammer rundt kraftsalsavtala til Wattn som
regulerer kredittrisikoen. Denne vert derfor vurdert til å vere avgrensa.
Motpartsrisiko finansielle kraftkontrakter Av finansielle kontrakter inngått blir tilnærma alt
saman cleara mot Nasdaq OMX eller inngått med solide finansielle aktørar som t.d. bankar
som tilbyr slike tenester eller andre solide kraftselskap. Når handlane vert cleara på Nasdaq
OMX er det dette selskapet som er juridisk motpart og garanterer for oppgjeret, noko som
gjer at motpartsrisiko vert minimal. Nasdaq OMX har clearinglisens frå Finanstilsynet. For
kontrakter som vert gjort opp bilateralt er motparten foretak som SFE har gjort vurderingar av før
kontraktsinngåing.
Kredittrisiko øvrige finansielle kontrakter. SFE har kredittrisiko ved plassering av
overskotslikviditet og som følgje av motpartsrisiko ved bruk av sikringsinstrumenter som blant
anna rentebytteavtaler, o.l. Kredittrisikoen er avgrensa ved at berre bankar og selskap med høg
kredittrating er motpartar.
Fordringar Postar som inngår her er andre kortsiktige fordringar, fordringar på nærståande
partar og andre langsiktige fordringar. Kredittrisiko vert vurdert som liten då større postar er mot
solide motpartar og øvrige postar er fordelt på mange motpartar. Konsernet har ingen pant som
tryggleik. Skilnad mellom bokført verdi og kredittrisiko skuldast at nokon rekneskapspostar ikkje
vert definert som kredittrisiko i samsvar med IFRS 7, eksempelvis forskotsbetalte kostnader.
Analyse av kredittrisiko
31.12.25
31.12.24
Beløp i tusen kroner
Bokført verdi
Kredittrisiko
Bokført verdi
Kredittrisiko
Derivat
2 242
2 242
3 396
3 396
Finansiell lease
0
0
0
0
Andre fordringar
0
0
0
0
Anleggsmiddel
2,242
2,242
3,396
3,396
Kundefordringar og andre fordringar
435 025
435 025
335 017
335 017
Derivat
6 478
6 478
21 023
21 023
Bankinnskot, kontantar og liknande
984 126
984 126
521 878
521 878
Omløpsmiddel
1 425 629
1 425 629
877 918
877 918
SFE har stilt bankgarantiar ovanfor Nord Pool AS og eSett Oy i samband med kraftomsetting.
Forfallsanalyse av kundefordringar og andre fordringar
2025
Fordringar, forfalt med
Beløp i tusen Mindre enn Mer enn 90 Forfalt og
kroner
Ikkje forfalt
90 dager dager
nedskrevet
Sum
Kundefordringar
320 329
2 456
4 093
326 878
Andre fordringar
108 147
108 147
Sum
428 476
2 456
4 093
0
435 025
Tapsført i året
0
2024
Fordringar, forfalt med
Beløp i tusen Mindre enn Mer enn 90 Forfalt og
kroner
Ikkje forfalt
90 dager dager
nedskrevet
Sum
Kundefordringar
218 177
978
169
219 324
Andre fordringar
113 906
113 906
Sum
332 083
978
169
0
333 230
Tapsført i året
0
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
68
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025KONSERN
BESKRIVING AV LIKVIDITETSRISIKO
Likviditetsrisiko er risiko for at konsernet ikkje har likviditet til å dekke sine løpande
betalingsforpliktingar. SFE påtek seg likviditetsrisiko ved at løpetida på finansielle forpliktingar
ikkje fell saman med den kontantstraumen som eigedelane genererer. I tillegg har SFE
likviditetsrisiko ved utlegg ved kontantsikkerheit knytta til både handel i finansielle kraftkontrakter
og finansielle derivat. Likviditetsrisikoen vert redusert gjennom likviditetsprognose, tilgang til
ulike lånekjelder og marknader, og gjennom at vi sikrar ein jamn forfallsprofil på ekstern gjeld, i
tillegg til ein tilstrekkeleg likviditetsbuffer. Det vert utarbeidd likviditetsprognoser for planlegging
av framtidige finansieringsbehov, samt plassering av konsernets overskotslikviditet.
Per 31.12 består likviditetsreserven av bankinnskot og liknande på 969 MNOK og unytta
rammer på kassakredittar på 300 MNOK. SFE sine innlån skal ha ein diversifisert forfallsstruktur
der maksimalt 40 % av samla lån forfell i ein 12 månaders periode. Summen av SFE sine
likviditetskjelder definert som likviditetsbehaldning pluss kommiterte trekkrettar og kassakreditt
skal minimum vere like stor som konsernet sitt totale likviditetsbehov dei komande 6 månadane.
Dei nemnde forhold saman med SFE sin høge kredittverdigheit medfører at konsernet sin
likviditetsrisiko vert vurdert som låg.
ANALYSE AV LIKVIDITETSRISIKO
Forfallsanalyse for finansielle forpliktingar
2025
1. halvår
2. halvår
Beløp i tusen kroner
2026
2026
2027
2028
Seinare
Sum
Energiderivat
‑8 650
‑8 650
‑1 500
1 700
500
‑16 600
Renteinstrument (netto)
Valutaderivat
5 027
5 897
8 815
0
0
19 739
Langsiktig gjeld og sertifikat (inkl prog rentebetalingar)
573 740
321 134
341 419
336 011
1 848 190
3 420 493
Sum
570 117
318 381
348 734
337 711
1 848 690
3 423 632
2024
1. halvår
2. halvår
Beløp i tusen kroner
2025
2025
2026
2027
Seinare
Sum
Energiderivat
‑10 550
‑10 550
‑1 500
1 700
500
‑20 400
Renteinstrument (netto)
Valutaderivat
5 501
6 565
13 198
11 288
0
36 552
Langsiktig gjeld og sertifikat (inkl prog rentebetalingar)
395 313
37 405
860 651
293 340
1 244 038
2 830 747
Sum
390 264
33 420
872 349
306 328
1 244 538
2 846 899
Konsernet har ei stor behaldning av finansielle instrument, vist som derivat i balansen. Både
derivat med positiv og negativ marknadsverdi per 31.12 framgår av oppstillinga.
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
69
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025KONSERN
Note 9 | Finansielle instrument
GENERELL INFORMASJON
Finansielle instrument utgjer ein vesentleg del av SFE sin totale balanse og har vesentleg
betydning for konsernet si finansielle stilling og resultat. Det største omfanget av finansielle
instrument er i hovudkategoriane energihandel og finansaktivitetar. I tillegg har konsernet
finansielle instrument i form av kundefordringar, leverandørgjeld, kontantar, kortsiktige
likviditetsplasseringar og eigenkapitalinvesteringar.
Finansielle instrument i energihandel vert primært nytta for å oppnå løpande optimalisering
av framtidige inntekter av forventa produksjon. Balanseførte derivat er vist på eigne linjer i
balansen og vert vurdert til verkeleg verdi med verdiendring over resultatet. Som følgje av at
konsernet sin framtidige eigenproduksjon av kraft ikkje kvalifiserer for balanseføring, vil effekten
av verdiendringar på finansielle energiderivat kunne gje store resultateffektar utan at dette
nødvendigvis gjenspeglar underliggande verksemd. Konsernet har også noko energihandel
definert som trading med formål å oppnå gevinstar på endringar i marknadsverdiar for
energiprodukt.
Finansielle instrument innanfor finansaktivitetar består hovudsakleg av lån, rentebytteavtaler
og valutaterminar. Finansielle derivat vert nytta som sikringsinstrument i henhold til konsernet
sin økonomiske sikringsstrategi. Sikringsobjekta er primært framtidige kontantstraumar eller
finansielle låneforhold vurdert til amortisert kost. Utvalde låneforhold der det er bytta fra
fast til flytande rente (verkeleg verdisikring) er vist som rekneskapsmessig sikringsforhold.
Verdiendringar på finansielle instrument som ikkje er ein del av eit rekneskapsmessig
sikringsforhold, vil medføre volatilitet i resultatet utan at dette nødvendigvis gjenspeglar
underliggande verksemd.
VESENTLEGE REKNESKAPSPRINSIPP
Finansielle instrument blir rekneskapsført når konsernet blir part i kontraktsmessige betingelsar
knytt til instrumentet. Finansielle eigedelar og finansiell gjeld blir klassifisert på grunnlag av art
og formål med instrumenta til kategoriane «finansielle instrument vurdert til verkeleg verdi over
resultatet », «finansielle eigendelar vurdert til verkeleg verdi over utvida resultat» og «finansielle
instrument vurdert til amortisert kost». Første gongs innrekning er til verkelig verdi for alle
kategoriar. Det er gitt ei beskriving av kategoriane nedanfor.
Finansielle instrument vurdert til verkeleg verdi over resultatet
• Fysiske energikontrakter, som lett kan gjerast om i kontantar og som ikkje er «eige bruk»‑
kontrakt, blir som hovudregel målt til verkeleg verdi.
• Finansielle kontrakter om kjøp og sal av energirelaterte produkt er klassifisert som derivat.
Energiderivat består av frittståande derivat som og er ført opp til verkeleg verdi.
• Valuta‑ og rentederivat som ikkje inngår i kontantstraumsikring.
• Langsiktige aksjepostar, der SFE ikkje har kontroll eller betydeleg påverknad. SFE har ikkje nytta
moglegheita for å føre verdiendringane i utvida resultat.
• Andre finansielle instrument haldne for handelsføremål.
• Gjeldsinstrument når kriteria for bruk av verkeleg verdi‑opsjon er tilstades.
Finansiell instrument vurdert til amortisert kost
• Eigedelar (gjeldsinstrument) blir klassifisert i denne kategorien dersom kontantstraumane
frå instrumentet i hovudsak gjeld renter og hovudstol, og at SFE har som intensjon å halde
instrumentet for å motta kontraktsmessige kontantstraumar.
• Forpliktingar (gjeldsinstrument) blir klassifisert i denne kategorien med mindre instrumentet vert
halde for handelsføremål.
• For både eigedelar og forpliktingar blir instrumenta i etterfølgjande periodar målt til amortisert
kost ved å bruke effektiv rentes metode. Effektiv rente blir lik over heile instrumentet si levetid.
Kredittap på eigedelar vert trekt frå den bokførte verdien og innrekna i resultatet.
Finansiell instrument til verkelig verdi over resultat med deler mot utvida resultat
• Verdiendring knytt til eigen kredittrisiko for gjeldsinstrument utpeika til verkeleg verdi skal
skillast ut og førast mot utvida resultat. SFE har utpeika ein del av verdipapirgjelda til verkeleg
verdi over resultat, sjå note 28. Verdiendringar som skuldast endringar i eigen kredittrisiko for
verdipapirgjelda vil normalt vere uvesentleg og det er så langt ikkje ført verdiendring mot utvida
resultat.
SKJØNNSMESSIGE VURDERINGAR
SFE har eit betydeleg volum av energikontrakter. Eit kjennetegn med energikontrakter er at dei
kan bli rekneskapsført som leigeavtaler, finansielle instrument eller som kontrakter med kunder,
avhengig av vilkår og betingelsar.
Leigeavtaler: Skjønn vert utøvd for å vurdere korvidt ei kraftkjøpsavtale inneheld ein lease.
Ei kraftkjøpsavtale inneheld ein lease når oppfylling av avtala er avhengig av ein spesifikk
eigedel og avtala gir ein rett til å kontrollere den underliggande eigedelen. Sjå note 32 for mer
informasjon.
«Eige bruk»-kontrakter: Fysiske kraftkontrakter er inngått for SFE sitt eige bruk når føremålet
med krafthandelen er forbeholdt forventa kjøp, sal eller krav til eige bruk. Desse kontraktene
kvalifiserer ikkje for balanseføring. «Eige bruk»‑kontrakter har typisk ein stabil kundemasse
(for eksempel bilaterale kontrakter) og er alltid gjort opp ved fysisk leveranse av kraft. Fysiske
energikontrakter som fell utanfor «eige bruk»‑unntaket vert behandla som derivat (finansielle
instrument). Leiinga har vurdert kva slags kontrakter som vert omfatta av definisjonen av
finansielt instrument og kva slags kontrakter som ikkje er omfatta som følgje av «eige bruk»‑
unntaket.
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
70
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025KONSERN
ESTIMAT OG FØRESETNADER
Verkeleg verdi-hierarki SFE klassifiserer verkeleg verdimålingar ved å bruke et verkeleg verdi‑
hierarki som reflekterer betydninga av data som vert nytta i utarbeidinga av målingane. Verkeleg
verdi‑hierarkiet har følgande nivå:
Nivå 1: Notert pris i ein aktiv marknad for ein identisk eigedel eller forplikting.
Nivå 2: Verdsetting etter andre observerbare faktorar enten direkte (pris) eller indirekte (utleda
av prisar) enn notert pris for eigedelen eller forpliktinga.
Nivå 3: Verdsetting etter faktorar som ikkje er henta frå observerbare marknader (ikkje
observerbare føresetnader).
Nivå 1 omfattar i hovudsak gjeldsinstrument notert på Oslo Børs
Nivå 2 omfattar valuta‑ og rentekontrakter, finansielle og bilaterale kraftkontrakter, samt
obligasjonslån som er sikra til verkeleg verdi.
Verdien av valutaterminkontraktene blir berekna på grunnlag av berekna terminkurs for EURNOK,
løpetid for kontrakta og avtalt valutabeløp. Terminkursen blir berekna ut frå spotkursen på
verdsettingstidspunktet og marknadsrentekurvene for hhv norske‑renter og eurorenter (dekka
renteparitet).
Verkeleg verdi av rentebytteavtaler bereknast ut frå framtidig rentekurve. Verkeleg verdi
av finansielle instrument som ikkje vert handla i ein aktiv marknad vert fastsatt ut frå
verdsettingsmetodar. Desse verdsettings‑metodane maksimerer bruken av observerbare data
der det er tilgjengeleg og er minst mogleg bygd på konsernet sine eigne estimat.
Verdien av bilaterale kraftkontrakter vert berekna på grunnlag av marknadspriskurva
hos Nord Pool (systempris) dei næraste åra og evt andre observerbare marknadsprisar
samt avtalte kraftvolum og prisar. Europrisane på kraft vert omrekna til norske kroner.
Omrekningskursen/terminkursen for EURNOK vert berekna på grunnlag av EURNOK spotkurs og
marknadsrentekurvene for høvesvis norske renter og eurorenter.
Nivå 3 omfattar aksjar og frikraftforpliktingar
Verdsetjing av aksjer i nivå 3 er basert på leiinga sin marknadskunnskap i den relevante
bransjen. Endringer i verkeleg verdi vert vurdert til ikkje å ha vesentleg effekt for
konsernrekneskapen.
Verkeleg verdi av frikraftforpliktingar er fastsett ut frå neddiskonterte framtidige kontantstraumar
der føresetnadane er basert på observerbare data der det er tilgjengeleg og er elles bygd på
konsernet sine eigne estimat.
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
71
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025KONSERN
Balanseført verdi per målekategori - eigedelar 31.12.2025
2025 Eigedeler til
verkeleg verdi Derivat utpeika som Eigedeler til Finansielle
Beløp i tusen kroner
Note
over resultatet sikringsinstrument (OCI) amortisert kost
eigedeler aksjar
Total
Verkeleg verdi
Øvrige finansielle anleggsmidlar
22
6 375
6 375
6 375
Derivat langsiktige
2 242
2 242
2 242
Kundefordringar
24
326 877
326 877
326 877
Andre fordringar
24
108 148
108 148
108 148
Derivat kortsiktige
6 478
6 478
6 478
Grøne sertifikat
23
0
0
Bankinnskot, kontantar og liknande
25
984 126
984 126
984 126
Sum eigedelar
8 720
0
1 419 151
6 375
1 434 246
1 434 246
Balanseført verdi per målekategori - forpliktelsar 31.12.2025
2025 Derivat utpeika som
Forpliktingar til verkeleg sikringsinstrument Forpliktingar til
Beløp i tusen kroner
Note
verdi over resultatet (OCI)
amortisert kost
Total
Verkeleg verdi
Renteberande langsiktig gjeld
28
1 588 984
1 588 984
1 588 977
Langsiktig lån i EUR, utpeika som sikringsinstrument
28
585 522
585 522
583 658
Frikraftforpliktingar
27
173 536
173 536
173 536
Utsett inntekt anleggstilskot kundar
27
0
0
Derivat langsiktige
3 918
8 815
12 733
12 733
Renteberande kortsiktig gjeld
28
805 912
805 912
805 912
Anna rentefri gjeld
29
307 622
307 622
307 622
Derivat kortsiktige
5 329
10 925
16 254
16 254
Sum forpliktelsar
182 783
19 740
3 288 040
3 490 563
3 488 692
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
72
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025KONSERN
Finansielle instrument etter kategori
2025
Verkeleg verdimåling ved periodeslutt:
Beløp i tusen kroner
Nivå 1
Nivå 2
Nivå 3
Sum
Derivat vurdert til verkeleg verdi over resultat
Energiderivat
Anleggsmiddel
2 242
2 242
Energiderivat
Omløpsmiddel
6 478
6 478
Energiderivat
Langsiktig gjeld
‑1 986
‑1 986
Energiderivat
Langsiktig gjeld, kunde sin posisjon
‑1 926
‑1 926
Energiderivat
Kortsiktig gjeld
‑5 329
‑5 329
Energiderivat
Netto
0
-521
0
-521
Valuta‑ og rentederivat
Anleggsmiddel
0
0
Valuta‑ og rentederivat
Omløpsmiddel
0
Valuta‑ og rentederivat
Langsiktig gjeld
‑6
‑6
Valuta‑ og rentederivat
Kortsiktig gjeld
0
Valuta- og rentederivat
Netto
0
-6
0
-6
Andre finansielle eigedelar vurdert til verkeleg verdi over resultat
Aksjar
Anleggsmiddel
8 921
8 921
Aksjar
Sum
0
0
8 921
8 921
Finansielle eigedelar vurdert til verkeleg verdi over utvida resultat
Valuta‑ og rentederivat
Anleggsmiddel
0
Valuta‑ og rentederivat
Omløpsmiddel
0
Valuta‑ og rentederivat
Langsiktig gjeld
‑8 815
‑8 815
Valuta‑ og rentederivat
Kortsiktig gjeld
‑10 925
‑10 925
Valuta- og rentederivat
Netto
0
-19 740
0
-19 740
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
73
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025KONSERN
Balanseført verdi per målekategori - eigedelar 31.12.2024
2024 Eigedeler til
verkeleg verdi Derivat utpeika som Eigedeler til Finansielle
Beløp i tusen kroner
Note
over resultatet sikringsinstrument (OCI) amortisert kost
eigedeler aksjar
Total
Verkeleg verdi
Øvrige finansielle anleggsmidlar
22
‑1 835
8 921
7 086
7 086
Derivat langsiktige
3 396
3 396
3 396
Kundefordringar
24
219 324
219 324
219 324
Andre fordringar
24
113 906
113 906
113 906
Derivat kortsiktige
21 023
21 023
21 023
Grøne sertifikat
23
0
0
Bankinnskot, kontantar og liknande
25
521 878
521 878
521 878
Sum eigedelar
24 419
0
853 273
8 921
886 613
886 613
Balanseført verdi per målekategori - forpliktelsar 31.12.2024
2024 Derivat utpeika som
Forpliktingar til verkeleg sikringsinstrument Forpliktingar til
Beløp i tusen kroner
Note
verdi over resultatet (OCI)
amortisert kost
Total
Verkeleg verdi
Renteberande langsiktig gjeld
28
1 866 228
1 866 228
1 866 221
Langsiktig lån i EUR, utpeika som sikringsinstrument
28
274 696
274 696
258 061
Frikraftforpliktingar
27
183 775
183 775
183 775
Utsett inntekt anleggstilskot kundar
27
0
0
Derivat langsiktige
5 007
24 486
29 493
29 493
Renteberande kortsiktig gjeld
28
355 912
355 912
355 912
Anna rentefri gjeld
29
233 470
233 470
233 470
Derivat kortsiktige
18 264
12 066
30 330
30 330
Sum forpliktelsar
207 046
36 552
2 730 306
2 973 904
2 957 262
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
74
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025KONSERN
Finansielle instrument etter kategori
2024
Verkeleg verdimåling ved periodeslutt:
Beløp i tusen kroner
Nivå 1
Nivå 2
Nivå 3
Sum
Derivat vurdert til verkeleg verdi over resultat
Energiderivat
Anleggsmiddel
3 389
3 389
Energiderivat
Omløpsmiddel
21 023
21 023
Energiderivat
Langsiktig gjeld
‑5 007
‑5 007
Energiderivat
Kortsiktig gjeld
‑18 264
‑18 264
Energiderivat
Netto
0
1 141
0
1 141
Valuta‑ og rentederivat
Anleggsmiddel
7
7
Valuta‑ og rentederivat
Omløpsmiddel
0
Valuta‑ og rentederivat
Langsiktig gjeld
0
Valuta‑ og rentederivat
Kortsiktig gjeld
0
Valuta- og rentederivat
Netto
0
7
0
7
Andre finansielle eigedelar vurdert til verkeleg verdi over resultat
Aksjar
Anleggsmiddel
8 921
8 921
Aksjar
Sum
0
0
8 921
8 921
Finansielle eigedelar vurdert til verkeleg verdi over utvida resultat
Valuta‑ og rentederivat
Anleggsmiddel
0
Valuta‑ og rentederivat
Omløpsmiddel
0
Valuta‑ og rentederivat
Langsiktig gjeld
‑24 486
‑24 486
Valuta‑ og rentederivat
Kortsiktig gjeld
‑12 066
‑12 066
Valuta- og rentederivat
Netto
0
-36 552
0
-36 552
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
75
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025KONSERN
Note 10 | Rekneskapsmessig sikring
GENERELL INFORMASJON
Konsernet er eksponert for pris‑, rente‑ og valutarisiko, og inngår finansielle instrument for
å redusere risikoen. Sjå note 7 for ytterlegare informasjon om korleis konsernet operasjonelt
forvaltar risikoen.
SFE nyttar kraftprisderivat for kontantstraumsikring av energihandel. Derivat inngått for å
styre prisrisiko tilfredsstiller dei formelle krava til sikringsbokføring og verdiendringar på desse
derivata blir såleis ført over OCI (utvida resultat). Sikringsinneffektivitet blir ført over resultatet.
Derivat inngått for å sikre Euro‑kontantstraumar frå sal av kraftproduksjon blir sikringsbokført
som kontantstraumsikring. Konsernet har òg einskilde rentebytteavtalar som blir sikringsbokført
som kontantstraumsikring og verdisikring av fastrenteinnlån.
VESENTLEGE REKNESKAPSPRINSIPP
Finansielle instrument som inngår i sikringsbokføring: Identifisering av finansielle instrument
som skal inngå som sikringsinstrument i ei sikringsføring skjer med utgangspunkt i intensjonen
ved kjøpet av det finansielle instrumentet. Dersom finansielle instrument er kjøpt med intensjon
om å oppnå ein økonomisk sikringseffekt, vert det gjort ei nærare vurdering for å kunne
dokumentere at instrumentet oppfyller kravet til sikringsføring.
Kontantstraumsikring: Endringar i verkeleg verdi av eit derivat som er øyremerka som
sikringsinstrument i ei kontantstraumsikring vert innrekna i det utvida resultatet og presentert
som sikringsreserve og er ein del av eigenkapitalen. Beløp som er innrekna i det utvida resultatet
vert overført til resultat i samme periode som sikringsobjektet påverkar resultatet. Ved overføring
til resultatet vert det nytta same linje i oppstillinga av totalresultatet for sikringsobjektet og
sikringsinstrumentet. Ineffektivitet i sikringsforholdet vert rekna inn direkte i resultatet.
Når sikringsinstrumentet ikkje lenger tilfredstiller kriteria for sikringsbokføring, utgår eller vert
seldt, avsluttast eller vert utøvd, vert sikringsbokføringa avvikla. Akkumulert gevinst eller tap
som er innrekna i andre inntekter og kostnader og presentert i sikringsreserven vert ståande
der til den forventa transaksjonen påverkar resultatet. Ved sikring av forventa transaksjoner
der transaksjonen ikkje lenger vil forventa å skje, skal beløpet som er innrekna i utvida resultat
innreknast i resultatet. I andre tilfelle vert beløpet som er innrekna i utvida resultat overført til
resultat i same periode som sikringsobjektet påverkar resultatet.
Verkeleg verdi sikring: Endring i verkeleg verdi for eit derivat (sikringsinstrument) øyremerka
som ei verkeleg verdisikring, vert innrekna i resultatet. Sikringsobjektet vert også vurdert til
verkeleg verdi når det gjeld den risikoen som blir sikra. Gevinst eller tap som kan henførast til
den sikra risikoen vert innrekna i resultatet og justerer sikringsobjektets balanseførte verdi.
Ineffektiviteten i sikringane vert innrekna i resultatet.
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
76
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025KONSERN
ANALYSE AV REKNESKAPSMESSIG SIKRING
Kategori:
Kontantstraumsikringar EUR
Framtidig risikoutsett kontantstraum, sikringsobjekt:
Kraftsal i EUR
Sikringsinstrument:
Terminar sal EUR
Valutainnlån EUR
Leiinga sin risikostrategi
Målet med valutasikringa er å redusere variasjonar i inntektene frå
Målet med denne valutasikringa er å ha framtidige betalingar av
kraftproduksjonen som blir solgt i EUR. Utan sikring vil inntektene frå renter og avdrag i same valuta som inntekter frå kraftproduks‑
kraftproduksjonen variere med den spotkurs som til einkvar tid er jonen som blir solgt i EUR. Ved å ha inn‑ og utbetalingar i same
gjeldende for sal av euro. Ved inngåing av sikringskontrakter blir det valuta blir valutarisikoen redusert.
avtalt ein fast kurs for sal av valuta fram i tid. Dermed vil SFE oppnå ei
valutasikring der valutakursen er fastsett for den delen av
kontantstraumen i EUR som blir valutasikra.
Periode for inngåtte
2026‑2027
2026‑2040
sikringsinstrument per 31.12.25
Informasjonen under gjeld for perioden 2026‑2035
(der informasjonen er mest aktuell i høve til gjeldande
sikringsstrategi):
Beløp framtidige sikringsintrument 31.12.2025
66,3 mill EUR
Andel av eksponering som er sikra 31.12.25
742,5 mill EUR
Andel av eksponering som er sikra 31.12.25
8,94%
Sikringspris / Sats 31.12.25
10,67 (snittkurs framtidige år)
Rente på EUR lån I 0,805% + avdrag frå 2026‑2034. Rente på
EUR lån II 6 mnd EURIBOR + 1,03% + avdrag frå 2030‑2040
Beløp framtidige sikringsinstrument 31.12.2024
53,4 mill EUR
Tilhøyrande beløp sikringsobjekt 31.12.24
759
Mill EUR
Andel av eksponering som er sikra 31.12.24
7,0 %
Sikringspris / Sats 31.12.24
10,64 (snittkurs framtidige år)
Rente på EUR lån 0,805% + avdrag frå 2025‑2031
Profil sikringsgrad for framtidige periodar
Alle åra i perioden har sikringar. Fallande sikring etter 2034
Åra 2026‑2027 har sikringar. Størst andel sikring i 2026, lågare i 2027.
Fornying av utløpte sikringar
Fornying av utløpte sikringar blir vurdert løpande i samsvar med
Fornying av utløpte sikringar blir vurdert løpande i samsvar med
gjeldande finansstrategi. gjeldande finansstrategi.
Moglege kjelder til sikringsineffektivitet (av betydning)
Oversikring, motpartsrisiko eller at instrument og objekt har
Oversikring, motpartsrisiko eller at instrument og objekt har oppgjer på
oppgjer på ulike tidspunkt. ulike tidspunkt.
Avdekka / bokført sikringsineffektivitet i 2025
Nei
Nei
Avdekka / bokført sikringsineffektivitet i 2024
Nei
Nei
Verkeleg verdi sikringsinstrument 31.12.25 *)
‑659,8mill NOK (opphaveleg lånebeløp vurdert til EUR kurs på
‑19,7 mill NOK
balansedagen)
Verkeleg verdi sikringsinstrument 31.12.24 *)
‑337,0 mill NOK (opphaveleg lånebeløp vurdert til EUR kurs på
‑36,6 mill NOK
balansedagen)
Verknad av realiserte effektar av sikringsbokføring Utgjer ein inntektsreduksjon på 9,8 mill NOK under rekneskapslinja Utgjer ein inntektsreduksjon på 4,7 mill NOK under
2025 i resultat rekneskapslinja Salsinntekter Salsinntekter
Verknad av realiserte effektar av sikringsbokføring Ingen realiserte sikringseffektar bokført Utgjer ein innteksreduksjon på 8,1 mill NOK under rekneskapslinja
2024 i resultat Salsinntekter
Verknad av urealiserte effektar av sikringsbokføring Sikringsinstrumenta blir ført til sluttkurs EUR i balansen i linja Sikringsinstrumenta blir ført til verkeleg verdi i balansen i linjene
i resultat, eigenkapital og balanse *) "Langsiktig renteberande gjeld". Årets valutajustering inngår "Derivat" og inngår i resultatet under "Utvida resultat". For informasjon
i resultatet under "Utvida resultat". For informasjon om verknad om verknaden på eigenkapital vises det til "Endringar i konsernet sin
på eigenkapital vises det til "Endringar konsernet sin eigenkap‑ eigenkapital". Viser til note 7, 8 og 9 for ytterlegare informasjon.
ital". Viser til note 7, 8,9 og 28 for ytterlegare informasjon.
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
77
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025KONSERN
Kategori:
Kontantstraumsikring
Framtidig risikoutsett kontantstraum, sikringsobjekt:
Inntekter frå eigen kraftproduksjon og kjøp av småkraft til fastpris i MWh
Sikringsinstrument:
Finansielle og fysiske kraftkontrakter (frikraftforpliktingar og levering av konsesjonskraft) med finansielt
oppgjer
Leiinga sin risikostrategi
Målet med denne sikringa er å redusere variasjonen i inntekter frå kraftproduksjonen. Utan sikring vil inntektene frå
kraftproduksjon variere med den til einkvar tid noterte spot‑prisen for kraft på Nord Pool Spot for det aktuelle
prisområdet krafta er produsert.
Periode for inngåtte sikringsinstrument per 31.12.25
2026‑2028
Informasjonen under gjeld for perioden (der informasjonen er mest aktuell 2026‑2028
i høve til gjeldande sikringsstrategi):
Volum og beløp framtidige sikringsintrument 31.12.2025
Volum 738 GWh, Beløp MNOK 178
Tilhøyrande volum og beløp sikringsobjekt 31.12.2025
Volum 6.725
GWh,
Beløp MNOK 3.013
Andel av eksponering som er sikret 31.12.2025
Volum 10,97%, Beløp 5,90%
Sikringspris / Sats 31.12.2025
NOK/MWh 241,0
Volum og beløp framtidige sikringsintrument 31.12.2024
Volum 889 GWh, Beløp MNOK 230
Tilhøyrande volum og beløp sikringsobjekt 31.12.2024
Volum 6.815
GWh,
Beløp MNOK 2.588
Andel av eksponering som er sikret 31.12.2024
Volum 13,04%, Beløp 8,87%
Sikringspris / Sats 31.12.2024
NOK/MWh 258,3
Profil sikringsgrad for framtidige periodarr
Alle åra i perioden 2026‑2028 har sikring men sikringsgraden er fallande der siste året har vesentleg lågare
sikringsgrad enn første året.
Fornying av utløpte sikringar
Fornying av utløpte sikringar blir vurdert løpande i samsvar med gjeldande krafthandelsstrategi.
Moglege kjelder til sikringsineffektivitet (av betydning)
For finansielle sikringskontrakter inngått med systempris som referansepris/avrekningspris er avvik mellom
systempris og områdepris ei kjelde til sikringsinneffektivitet.
Avdekka / bokført sikringsineffektivitet i 2025
Sikringsinneffektivitet reduserer rekneskapslinja Salsinntekter med 7,3 mill. Dette er tilbakeføring av tapsavsetning
inneffektiv sikring kostnadsført i 2024. Restverdi av framtidige inneffektiv sikring av områdepris NO3 mot systempris
per 31.12.25 er null
Avdekka / bokført sikringsineffektivitet i 2024
Sikringsinneffektivitet reduserer rekneskapslinja Salsinntekter med 8,5 mill. Dette er tilbakeføring av tapsavsetning
inneffektiv sikring kostnadsført i 2023. Restverdi av framtidige inneffektiv sikring av områdepris NO3 mot systempris
per 31.12.24 er ca. 7,3 mill.
Verkeleg verdi sikringsinstrument 31.12.25*)
Sikringsbokføring av kraftderivat medfører at eit tap på 14,6 mill NOK etter skatt er ført over utvida resultat.
Dette gjeld kraftderivat der sikringa er vurdert som effektiv.
Verkeleg verdi sikringsinstrument 31.12.24 *)
Sikringsbokføring av kraftderivat medfører at ein vinst på 32,5 mill NOK etter skatt er ført over utvida resultat.
Dette gjeld kraftderivat der sikringa er vurdert som effektiv.
Verknad av realiserte effektar av sikringsbokføring 2025 i resultat
Rekneskapslinja Salsinntekter er auka med 25,2 mill NOK som er tap knytt til inngåtte sikringskontrakter som vart
realisert i 2025 som følje av store skilnader mellom områdepris og systempris.
Verknad av realiserte effektar av sikringsbokføring 2024 i resultat
Rekneskapslinja Salsinntekter er redusert med 43,9 mill NOK som er tap knytt til inngåtte sikringskontrakter som
vart realisert i 2024 som følje av store skilnader mellom områdepris og systempris.
Verknad av urealiserte effektar av sikringsbokføring i resultat, eigenkapital Sikringsinstrumenta blir ført til verkeleg verdi i balansen i linjene "Derivat" og inngår i resultatet under "Utvida
og balanse *) resultat". For informasjon om verknaden på eigenkapital vises det til "Endringar i konsernet sin eigenkapital".
Viser til note 7, 8 og 9 for ytterlegare informasjon.
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
78
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025KONSERN
Note 11 | Salsinntekter
GENERELL INFORMASJON
Konsernet sine salsinntekter og energikjøp er delt inn i to hovedkategoriar:
Sal av kraft inkluderer salsinntekter fra kraftproduksjon og sal til sluttbrukarmarknaden.
Kategorien kraftproduksjon omfattar spotsal, bilaterale industrikontrakter, konsesjonskraft,
elsertifikat, grøne sertifikat og finansiell handel i energikontrakter. Kategorien
sluttbrukermarknaden omfattar sal til sluttbrukar med ulike kontraktsformer og ulik
kontraktslengde.
VESENTLEGE REKNESKAPSPRINSIPP
Hovedprinsippet i IFRS 15 er å bokføre inntekter til eit beløp som reflekterer beløpet som eininga
forventar å ha ein rett til i byte mot overføring av varer eller tenester til ein kunde. For å oppnå
dette brukar IFRS 15 ein femstegsmodell til å bokføre inntekter frå kontrakter med kundar.
Sal av kraft
Inntektene fra Sal av kraft omfattar sal av eigenprodusert kraft og sal til sluttbrukarmarknaden.
Leveringsforpliktinga er å levere ei rekkje spesifikke varer, hovedsakeleg kraft, og
transaksjonsprisen er godtgjeringa som SFE ventar å motta, til enten spotpris, regulert pris eller
kontraktspris. Leveringsforpliktinga vert oppfylt over tid, noko som medfører at inntekta skal
reknast inn for kvar enhet levert til transaksjonspris. SFE nyttar ei praktisk tilnærming i henhold
til IFRS 15 der inntekta frå krafta for dei fleste kontraktene blir bokført til det beløpet som eininga
har rett til å fakturere. Retten til å fakturere oppstår når krafta er produsert og levert, og retten
til å fakturere godtgjeringa vil normalt samsvare direkte med verdien for kunden. I dei tilfella der
SFE sel kraft via børs (for eksempel Nord Pool), er børsen definert som kunden. Dette er basert
på at SFE har bindande kontrakter med børsen.
SFE nyttar derivat knytt til kraftprisar og valuta for å sikre framtidig salsinntekt. Konsernet
nyttar rekneskapsmessig sikringsbokføring av kontantstraumar frå sal av kraft og
valutakontantstraumar slik det er gjort greie for i note 10.
Innan enkelte geografiske område er SFE pålagt å levere en del av kraftproduksjonen til fylke og
kommunar der krafta er produsert. Sal av konsesjonskraft vert inntektsført ved levering.
Tildelte elsertifikat vert inntektsført i takt med produksjonen.
DISAGGREGERING AV INNTEKTER FRÅ KUNDEKONTRAKTER
Tabellane under viser disaggregerte inntekter frå kundekontrakter. I tabellen under vert det skilt
mellom kortsiktig og langsiktige kundekontrakter. Med kortsiktige kundekontrakter er det meint
spotsal og eingangsinntekter, medan langsiktige kontrakter er sal til sluttbrukar med løpetid meir
enn eitt år.
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
79
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025KONSERN
2025
Segment
Eigarskap
Beløp i tusen kroner
Energi
og fiber
Eliminering
Sum
Sal av kraft til sluttbrukarselskap
1 286 559
1 286 559
Konsesjonskraft
20 702
20 702
Kraftsal engros
431 121
431 121
Sal av overføringstenester
0
Andre driftsinntekter
37 435
17 145
‑16 145
38 435
Sum driftsinntekter frå kundekontrakter
1 775 817
17 145
-16 145
1 776 817
Realiserte/urealiserte effektar av derivat
38 436
38 436
Inntekt på investering i TS
‑9 790
158 157
148 367
Sum driftsinntekter
1 804 463
175 302
-16 145
1 963 619
Tidspunkt for overføring av varer og tenester
Beløp i tusen kroner
Kortsiktige kundekontrakter
1 755 115
17 145
‑16 145
1 756 115
Langsiktige kundekontrakter
20 702
20 702
Sum driftsinntekter frå kundekontrakter
1 775 817
17 145
-16 145
1 776 817
Avstemming av driftsinntekter frå kundekontrakter mot informasjon i segmentnote
Beløp i tusen kroner
Eksterne kundar
1 768 604
8 213
1 776 817
Konserninterne kundar
7 213
8 932
‑16 145
0
Sum driftsinntekter frå kundekontrakter
1 775 817
17 145
-16 145
1 776 817
2024
Segment
Eigarskap
Beløp i tusen kroner
Energi
og fiber Eliminering
Sum
Sal av kraft til sluttbrukarselskap
1 421 233
1 421 233
Konsesjonskraft
20 038
20 038
Kraftsal engros
420 475
420 475
Sal av overføringstenester
0
Andre driftsinntekter
46 140
17 756
‑23 624
40 272
Sum driftsinntekter frå kundekontrakter
1 907 886
17 756
-23 624
1 902 018
Realiserte/urealiserte effektar av derivat
40 273
40 273
Inntekt på investering i TS
72 787
72 787
Sum driftsinntekter
1 948 159
90 543
-23 624
2 015 077
Tidspunkt for overføring av varer og tenester
Beløp i tusen kroner
Kortsiktige kundekontrakter
1 887 848
17 756
‑23 624
1 881 980
Langsiktige kundekontrakter
20 038
20 038
Sum driftsinntekter frå kundekontrakter
1 907 886
17 756
-23 624
1 902 018
Avstemming av driftsinntekter frå kundekontrakter mot informasjon i segmentnote
Beløp i tusen kroner
Eksterne kundar
1 895 805
6 213
1 902 018
Konserninterne kundar
12 081
11 543
‑23 624
0
Sum driftsinntekter frå kundekontrakter
1 907 886
17 756
-23 624
1 902 018
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
80
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025KONSERN
REALISERTE- OG UREALISERTE EFFEKTAR FRÅ DERIVAT PRESENTERT
SOM DRIFTSINNTEKTER
SFE inngår kraft‑ og valutaderivat som ein del av ein økonomisk sikringsstrategi. Kraftderivata
tilfredsstiller ikkje kriteria for sikringsbokføring av kontrakter under IFRS. Valutaderivata
tilfredsstiller kriteria for sikringsbokføring. Tabellen viser den rekneskapsmessige effekten av dei
ulike derivata. Note 10 viser ytterlegare informasjon om nytta rekneskapsprinsipp.
2025
Beløp i tusen kroner
Urealisert
Realisert
Sum
Kraftderivat sikringsformål
20 861
20 861
Kraftderivat trading
3 318
‑4 264
‑946
Valutaderivat sikringsformål
‑9 869
‑9 869
Energisal
1 766 771
1 766 771
Sum inntekter frå energisal
3 318
1 773 499
1 776 817
2024
Beløp i tusen kroner
Urealisert
Realisert
Sum
Kraftderivat sikringsformål
50 234
50 234
Kraftderivat trading
‑7 550
4 700
‑2 850
Valutaderivat sikringsformål
‑8 097
‑8 097
Energisal
1 862 731
1 862 731
Sum inntekter frå energisal
-7 550
1 909 568
1 902 018
Note 12 | Nedskriving
VESENTLEGE REKNESKAPSPRINSIPP
Varige driftsmiddel og immaterielle eigedeler vert vurdert for verdifall ved utgangen av
kvart halvår. Når det er indikatorar på at framtidig inntening ikkje kan forsvare balanseført
verdi, vert det berekna gjenvinnbart beløp for å kunne vurdere om nedskriving for verdifall må
gjennomførast. Gjenvinnbart beløp er det høgaste av verkeleg verdi fråtrekt salskostnader og
bruksverdi. Immaterielle eigedeler med udefinert utnyttbar levetid vert ikkje avskrivne, men
vert vurdert for verdifall ein gong i året og når det er forhold som tilseier at ei verdivurdering må
gjennomførast.
Ved vurdering av verdifall vert anleggsmidlane gruppert på det lågaste nivået der det er mogeleg
å skilje ut uavhengige kontantstraummer (kontantgenererende einingar (KGE). KGE i SFE er
definerte slik:
Vasskraftverk: Kraftverk som ligg i same vassdrag og som vert styrt samla for å optimalisere
kraftproduksjonen. Ved test for verdifall vert fallrettane, teknisk goodwill og andre rettar gruppert
saman med dei tilhøyrande kraftverka som til saman utgjer dei kontantgenererande einingane.
Linja vart i 2023 fisjonert og er dermed ikkje eit dotterselskap lenger. Gjenværande immaterielle
eigedelar og teknisk goodwill er dermed knytt til vasskraftverk.
Investeringar i selskap innrekna etter eigenkapitalmetoden testast for nedskriving når det
føreligg indikatorar på mogleg verdifall. Investeringar vert nedskrivne dersom gjenvinnbart beløp,
estimert som det høgaste av verkeleg verdi med frådrag for salskostnader og bruksverdi, er
lågare enn balanseført verdi.
Reversering: I dei tilfelle berekningane viser at balanseført verdi er høgare enn gjenvinnbart
beløp vert verdinedgangen rekneskapsført i rekneskap og balanse. Tilsvarande prosedyre
vert gjennomført ved reversering av tidlegare nedskrivingar. Eventuell nedskriving vert gjort
i følgjande rekkefølgje: Først teknisk goodwill, deretter fallrett og så fysiske driftsmiddel. For
kvar rapportering vurderer ein grunnlaget for reversering av tidlegare nedskrivingar unntatt for
teknisk goodwill der tidlegare nedskrivingar ikkje er reversible.
SKJØNNSMESSIGE VURDERINGAR
Vurdering av indikator: Nedskriving av balanseført verdi av eigedeler vert vurdert kvart halvår
som ein del av den ordinære rapporteringsprosessen i konsernet. Nedskrivingsvurderingar vert
gjort både for driftsmiddel som er i bruk og driftsmiddel under oppføring. Indikatorar som kan
tyde på eit nedskrivingsbehov vert analysert og diskutert med segmenta og SFE sitt ekspertmiljø.
Dersom analysa viser at det er indikasjon på verditap vert det gjort berekningar. I dei tilfelle
berekningane viser at balanseført verdi er høgare enn gjenvinnbart beløp vert verdinedgangen
rekneskapsført i rekneskap og balanse. Tilsvarande prosedyre vert gjennomført ved reversering
av tidlegare nedskrivingar. Eventuell nedskriving vert gjort i følgjande rekkefølgje: Først teknisk
goodwill, deretter fallrett og så fysiske driftsmiddel. For kvar rapportering vurderer ein grunnlaget
for reversering av tidlegare nedskrivingar unntatt for teknisk goodwill der tidligare nedskrivingar
ikkje er reversible. SFE sitt revisjonsutval vert informert kvart halvår om forhold som kan medføre
nedskriving av eigedelar. Særleg merksemd vert retta mot dei eigedelar der følgjande situasjon
er til stades:
• Forskjellen mellom bokført verdi og gjenvinnbart beløp er liten.
• Anlegg under oppføring.
• Lågare forventingar til marknaden, usikkert regulatorisk rammeverk eller usikkerheit knytt til
gjennomføring av prosjekt.
• Strukturelle endringar i marknadsforhold som medfører endra forventingar til langsiktige
kraftprisar.
• Nedskriving er gjennomført i tidlegare periodar.
ESTIMAT OG FØRESETNADER
Bruksverdi er noverdien av framtidige kontantstraumar diskontert ved bruk av eit avkastingskrav
som svarar til marknaden sitt avkastingskrav for tilsvarande eigedelar innanfor vår bransje.
Driftskostnadane er basert på årets faktiske kostnader og budsjett for dei komande åra.
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
81
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025KONSERN
Restruktureringsaktivitetar som SFE endå ikkje har forplikta seg til og betydelege framtidige
investeringar som vil auke eigedelen si yting vert ikkje hensynteke i kontantstraumane. Forventa
vedlikehaldskostnadar blir inkludert for kraftverk som er i drift. Fjerningsforpliktingar er normalt
ikkje inkludert i berekninga av bruksverdien.
Antakelsar når bruksverdi vert vurdert: Estimert bruksverdi er spesielt sensitiv for endringar
i framtidige kraftprisar, avkastingskrav, produsert volum og driftskostnader. For vasskraft vert
nedskrivingsvurderingane gjort i eit evigvarande perspektiv, då fallrettane er evigvarande og vi
vurderer vasskrafta til å vere ein langsiktig etterspurd ressurs.
Kraftprisar: SFE har ikkje modellar for utarbeiding av eigen fundamental analyse for kraftpris‑ og
elsertifikatprisprognose, men oppdaterer årleg forventingane til utvikling i langsiktige kraftprisar
basert på observerbare marknadsdata og prognoser frå ulike anerkjente analyseselskap.
Resultatet av den årlege oppdateringa av forventingar til langsiktige kraftprisar gjev grunnlag
for både strategiske avgjerder og blir nytta i budsjett og langtidsprognoser som er handsama av
styret. Dei same kraftprisane legg SFE til grunn ved berekning av verdi på konsernet sine varige
driftsmiddel og immaterielle eigedelar.
Produksjonsvolum som inngår i dei neddiskonterte kontantstraumane er den langsiktige
forventa produksjon frå kraftverka. Volumestimata er ein kombinasjon av ekstern hydrologisk
informasjon, historiske produksjonsdata og interne
estimat.
Diskonteringsrente Berekna bruksverdi er basert på nominelle diskonteringsrenter etter skatt,
der skatteeffekten er hensynteken i dei berekna kontantstraumane. Dette betyr at berekna
gjenvinnbart beløp er konsistent med før‑skatt berekningar. Diskonteringsrentene som vert nytta
tek omsyn til eigedelen eller grupper av eigedeler sin risikoprofil i det relevante segmentet.
Antakelser når verkeleg verdi fråtrekt salskostnader vert vurdert: Vurderingar av gjennvinnbart
beløp i form av salsverdi inngår i vurderingane når ein kan vise til marknadstransaksjonar som er
relevante for vurderinga.
Beløp i tusen kroner
2025
2024
Nedskriving
0
0
Reversering
0
0
Sum nedskrivingar konsolidert verksemd
0
0
Selskaper innrekna etter eigenkapitalmetoden
0
0
Sum nedskrivingar
0
0
NEDSKRIVINGAR i 2025
Det er ingen nedskrivingar i 2025
NEDSKRIVINGAR i 2024
Det er ingen nedskrivingar i 2024.
Note 13 | Lønskostnader og antall
årsverk
Lønskostnader
Beløp i tusen kroner
2025
2024
Løn
106 167
82 742
Arbeidsgjevaravgift
15 493
14 746
Pensjonskostnader
7 183
11 164
Andre ytingar
1 993
3 359
Sum lønskostnader
130 836
112 011
Årsverk
Årsverk
110,68
100,50
Menn
83,00
76,45
Kvinner
27,68
24,10
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
82
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025KONSERN
Note 14 | Pensjon
GENERELL INFORMASJON
SFE sine pensjonsplanar omfattar både ytelsesplan og innskotsplanar
Ytelsesplan i sikra ordning SFE‑konsernet har to parallelle pensjonsordningar som oppfyller
krava i lov om obligatorisk tenestepensjon og samsvarande tarifffesta AFP‑ordningar. Det er
ein offentleg kollektiv tenestepensjonsordning (ytelsesplan) for personar som vart tilsett før 1.
januar 2016. Personar tilsett etter denne datoen og tidlegare tilsette som valde det før 1. juni
2016 har tenestepensjon med innskotsplan. Tilsette født i 1963 eller seinare er overført til
innskotsordninga med verknad frå 1.januar 2020. Påslagsordninga i ny offentleg tenestepensjon
som vart vedteke av Stortinget i juni 2019 er derfor ikkje innført.
Innskotsordning Pensjonsordninga er forvalta av DNB Liv. Innskotsatsane som vert betalt av
arbeidsgjevar er 6 % av løn opp til 7,1 G og 18 % for løn mellom 7,1 G og 12 G.
Ytelsesplan i sikra (fondsbasert) ordning som er lukka SFE og dotterselskapa har ei
offentleg, kollektiv pensjonsordning i BKK Pensjonskasse som er lukka. Pensjonsordninga
er ei bruttoordning tilsvarande offentlege tenestepensjonsordningar. Den gir dei tilsette ei
bestemt framtidig pensjonsyting (ytelsesplan) basert på talet på år med opptening og lønsnivået
ved pensjonsalder. Ytelsesplanen omfattar alders‑, uføre‑, etterlatte‑ og barnepensjon.
Alderspensjonen utgjer ved full opptening 66% av pensjonsgrunnlaget for løn opp til 12G.
Alle født i 1959 eller seinare vil få pensjonen sin justert for levealder, noko som kan føre til ei
pensjonsutbetaling som er mindre enn 66% av pensjonsgrunnlaget. Pensjonen vert regulert i
samsvar med regelverket for offentleg pensjon. Ordninga vert finansiert ved at medlemmane
betaler 2% av pensjonsgrunnlaget, ved avkasting på midlar i pensjonsordninga og ved at
resterande pensjonspremie vert dekka av SFE.
Avtalefesta pensjon og ytelsesplan i usikra (ikkje fondsbaserte) ordningar Dei usikra/ikkje
fondsbaserte ordningane er AFP (avtalefesta pensjon) for tilsette med ytelsespensjon (offentleg
tenestepensjonsordning) og driftspensjonsordning for enkelte tilsette med løn over 12 G. Desse
er samla presentert som usikra ordning. Det vert ikkje gitt statstilskot til AFP‑ordninga som
er omfatta av offentleg kollektiv pensjonsordning. Arbeidsgjevar er dermed fullt ut ansvarleg
for alle forpliktingar etter denne ordninga og desse er føresatt inkludert i usikra forpliktingar.
Tilsette som er omfatta av den innskotsbaserte pensjonsordninga har krav på privat AFP
som er eit livsvarig tillegg til alderspensjonen frå Folketrygda, ref. AFP‑tilskotsloven kap. 2.
Denne AFP‑ordninga vert finansiert ved at staten gir eit tilskot som utgjer 1/3 av pensjonen,
medan arbeidsgjevar dekker det resterande. I 2025 utgjorde arbeidsgjevar sin del 2,7% av
løn mellom 1 G og 7,1 G for arbeidstakarar fram til og med året dei fyller 61 år. AFP‑ordninga
vert rekneskapsført som ei innskotsordning. Ordninga vert administrert av rettssubjektet
"Fellesordningen for avtalefestet pensjon".
VESENTLEGE REKNESKAPSPRINSIPP
Den balanseførte forpliktinga knytt til ytelsesplanar er noverdien av dei framtidige
pensjonsytingane redusert for verkeleg verdi av pensjonsmidlane.
Netto pensjonsmiddel for overfinansierte ordninger er balanseført til verkeleg verdi, og
klassifisert som langsiktig eigedel. Netto pensjonsforpliktingar for underfinansierte ordningar og
ikkje fondsbaserte ordningar som vert dekka over drift er klassifisert som langsiktig gjeld.
Positive og negative estimatavvik som skuldast endringar i aktuarmessige føresetnader eller
grunnlagsdata vert ført løpande direkte mot utvida resultat.
Perioden sin netto pensjonskostnad er inkludert i løn og andre personalkostnader, og består
av summen av perioden si pensjonsopptening, rentekostnad på den berekna forpliktinga og
berekna avkasting på pensjonsmidlane.
ESTIMAT OG FØRESETNADER
Berekning av pensjonsforplikting medfører bruk av skjønn og estimat på ei rekkje parameter.
Noverdi av opptent pensjonsforplikting for ytelsesplanar og noverdi av årets pensjonsopptening
blir berekna ved bruk av påløpte ytingars metode. Netto pensjonsforplikting i balansen er justert
for forventa framtidig lønsregulering fram til pensjonsalder. Berekningane tek utgangspunkt i
medlemsstand og lønsdata ved utgongen av året.
Diskonteringsrenta Diskonteringsrenta er sett med grunnlag i obligasjoner med fortrinnsrett
(OMF). SFE vurderer at OMF‑marknaden representerer ein tilstrekkeleg djup og likvid marknad
med relevante løpetider som kvalifiserer for referanserente i henhold til IAS 19.
Estimatavvik Årets estimatavvik innrekna i utvida resultat skuldast i hovudsak endring i
føresetnader knytt til lønsregulering og regulering av folketrygda sitt grunnbeløp (G).
Demografiske føresetnader SFE vurderer dødelighetstabellen K2013BE som det beste
estimat for dødelighet i dei aktuarielle berekningane per 31.12.2025. K2013BE vert nytta som
uttrykk for Finans Noreg sitt beste estimat på dødeligheitsgrunnlag basert på Finanstilsynet
sitt gjeldande forsikringstekniske berekningsgrunnlag i kollektiv pensjonsforsikring (K2013).
Uføretabellar er basert på IR73 (modell for uførerisiko).
Kurva reallønnsvekst Forventa individuelt karrieretillegg i SFE sine berekningar av
pensjonsforplikting legg til grunn Gabler sin regresjonsmodell.
Modellen bruker alder som ein forklaringsvariabel for storleiken på arbeidstakarane sine
individuelle karrieretillegg. Ut frå historiske bestandsdata i pensjonskassa, er det laga ei
lønskurve som viser at den gjennomsnittlege veksten i individuelt karrieretillegg for tilsette i SFE
er fallande med alder. Berekningar viser at kurva lønsvekst gjev lågare pensjonsforplikting enn
ved bruk av lineær lønskurve.
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
83
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025KONSERN
Gjennom ytelsesbaserte ordningar er konsernet påverka av ei rekke risikoar som følgje av
usikkerheit i føresetnader og framtidig utvikling. Dei mest sentrale risikoane er omtala under:
Forventa levetid Konsernet har teke på seg ei forplikting til å utbetale pensjon for dei tilsette livet
ut. Auke i forventa levealder blant medlemane medfører ei auka forplikting for konsernet.
Risiko knytt til avkasting Konsernet vert påverka ved ei endring i faktisk avkasting på
pensjonsmidlane som vil medføre endring i netto forplikting for konsernet.
Risiko knytt til inflasjon- og lønsvekst Konsernet si pensjonsforplikting har risiko knytta til både
inflasjon og lønsutvikling, sjølv om lønsutviklinga er nært knytta til inflasjon. Høgare inflasjon og
lønsutvikling enn kva som er lagt til grunn i pensjonsberekninga, medfører auka forplikting for
konsernet.
Lågt rentenivå Ved neddiskontering av pensjonsutbetalingar nyttar ein marknadsrenter. Generelt
lågt eller fallande rentenivå aukar brutto pensjonsforplikting for konsernet medan aukande
Medlemar av ytelsesplaner
2025
2024
Tilsette
7
13
Pensjonistar
79
77
Personar med oppsette pensjonsrettar
86
90
Spesifikasjon av netto innrekna ytelses-
basert
pensjonsforplikting
Beløp i tusen kroner
2025
2024
Noverdi av opptent pensjonsforplikting for
ytelsesplaner i fondsbaserte
256 812
260 167
Verkeleg verdi på pensjonsmiddel
320 545
287 472
Netto pensjonsforplikting for ytelsesplaner i
fondsbaserte ordninger
‑63 733
‑27 305
Noverdi av opptent pensjonsforplikting for
ytelsesplaner i ikkje fondsbaserte ordningar
6 610
11 142
Arbeidsgjevaravgift
0
0
Netto pensjonsforplikting i balansen ytelsesbasert
-57 124
-16 163
pensjonsforplikting
Netto balanseførte pensjonsmiddel
63 808
19 643
Netto pensjonsforplikting i balansen
6 684
3 480
Bevegelse i brutto ytelsesbasert pensjonsforplikting
Beløp i tusen kroner
2025
2024
Brutto ytelsesbaserte pensjonsforplikting per 01.01.
260 167
248 828
Netto endring i forplikting ved tilgang/avgang
112
194
Noverdien av årets pensjonsopptening
1 056
1 834
Rentekostnader
9 919
8 046
Estimatavvik
‑885
13 766
Utbetalte ytingar
‑13 557
‑12 502
Brutto ytelsesbaserte pensjonsforpliktingar per
256 812
260 167
31.12.
rentenivå reduserer forpliktinga.
Følgjande føresetnader er brukt i
berekningane:
2025
2024
Årleg avkasting
4,00%
3,90%
Diskonteringsrente
4,00%
3,90%
Årleg lønsvekst
4,00%
4,00%
Årleg vekst G‑beløp
3,75%
3,75%
Regulering av løpande pensjonar
2,75%
3,00%
AFP‑uttak
25% ved 62 år
25% ved 62 år
Demografiske føresetnader ved dødelighet og uførhet
K2013BE, IR73
K2013BE, IR73
Frivilleg avgang
Før 45 år: 4,5%
Før 45 år:4,5%
45‑60 år:2,0% 45‑60 år:2,0%
Etter 60 år: 0,0% Etter 60 år:0,0%
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
84
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025KONSERN
Bevegelse i verkeleg verdi på pensjons-
middel for ytelsesbaserte
Beløp i tusen kroner
2025
2024
Verkeleg verdi på pensjonsmiddel per 01.01.
287 472
247 214
Netto endring i pensjonsmiddel ved tilgang/avgang
0
0
Forventa avkasting på pensjonsmidlane
11 212
8 398
Estimatavvik
17 427
31 936
Totalt tilskot
0
11 235
Utbetalte ytingar
4 434
‑11 311
Verkeleg verdi på pensjonsmiddel per 31.12.
320 545
287 472
Pensjonsmiddel består av
2025
2024
Eigenkapitalinstrument
88 150
79 055
Renteberande instrument
196 815
176 508
Anna
35 581
31 909
Verkeleg verdi pensjonsmiddel per 31.12
320 545
287 472
Estimatavvik innrekna i utvida resultat
Beløp i tusen kroner
2025
2024
Estimatavvik forplikting
‑1 750
13 083
Estimatavvik middel
‑17 427
‑31 936
Akkumulert estimatavvik innrekna i utvida resultat
19 178
18 853
før skatt 31.12.
Pensjonskostnad innrekna i resultatrekne-
skapen Ytelsesplaner
Beløp i tusen kroner
2025
2024
Noverdi av årets pensjonsopptening
1 056
2 049
Rentekostnad
9 919
8 046
Forventa avkasting på pensjonsmidlane
‑11 212
‑8 398
Administrasjonskostnader
0
204
Arbeidsgjevaravgift
112
217
Netto pensjonskostnad ytelsesplaner
-124
2 118
Innskotsplaner
Arbeidsgjevars tilskot
7 307
9 046
Totale pensjonskostnader - sjå note 13
7 183
11 164
Diskonteringsrente
Lønsregulering
Regulering av G
Sensitivitetsanalyse ved
1 %
‑1 %
1 %
‑1 %
1 %
‑1 %
endring i føresetnader
Auke (+)/reduksjon (‑) i periodens
‑100
121
23
‑23
96
‑82
netto pensjonskostnad ytelsesplan‑
er
Auke (+)/reduksjon (‑) i brutto
‑31 389
39 020
730
‑717
38 201
‑31 309
pensjonsforplikting per 31.12.
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
85
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025KONSERN
Note 15 | Eigedomsskatt og
konsesjonsavgifter
Beløp i tusen kroner
2025
2024
Konsesjons‑ og tilsynsavgifter
16 550
18 359
Konsesjonspålagde tiltak
1 020
725
Erstatningar
‑309
212
Frikraftutbetalingar
6 121
7 514
Førstegongsinnrekning frikraftforplikting
‑3 070
881
+Auke/‑Reduksjon i frikraftforpliktingar
‑9 671
3 524
Eigedomsskatt
38 718
36 441
Sum eigedomsskattar og avgifter
49 361
67 655
Konsesjonsavgifter vert prisjustert ved første årsskifte fem år etter at konsesjonen er gitt og
deretter kvart femte år.
Note 16 | Andre driftskostnadar
Beløp i tusen kroner
2025
2024
Reparasjonar og vedlikehald
21 561
19 487
Forsikringar
9 072
9 955
Leigekostnader
4 432
2 049
Andre driftskostnader
78 989
71 910
Tap på krav
0
0
Sum andre driftskostnader
114 052
103 400
Note 17 | Finanspostar
2025
2024
Beløp i tusen kroner
Urealisert
Realisert
SUM
Urealisert
Realisert
SUM
Rentekostnader
0
88 821
88 821
0
95 967
95 967
Nedskriving
0
17
17
0
9 021
9 021
aksjepostar
Agiotap valuta
807
11 780
12 587
0
6 599
6 599
Sum finanskostnader
807
100 618
101 425
0
111 587
111 587
2025
2024
Beløp i tusen kroner
Urealisert
Realisert
SUM
Urealisert
Realisert
SUM
Renteinntekter
0
39 623
39 623
0
57 257
57 257
Renteinntekter på
0
0
0
0
utleigeavtalar
(leasing)
Kursauke verdipapir,
aksjar
0
657
657
0
162
162
Agiovinst valuta
0
12 463
12 463
0
5 296
5 296
Sum finansinntekter
0
52 744
52 744
0
62 715
62 715
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
86
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025KONSERN
Note 18 | Resultatskattar
GENERELL INFORMASJON
Konsernet sin kraftproduksjonsverksemd i Noreg er underlagt dei særskilte reglene for
skattlegging av kraftforetak. Konsernet sin skattekostnad omfattar derfor i tillegg til ordinær
resultatskatt også naturressursskatt og grunnrenteskatt.
Resultatskatt blir berekna etter ordinære skattereglar og nyttar til eikvar tid vedteken
skattesats. Skattekostnaden er knytt til det rekneskapsmessige resultatet og består av betalbar
skatt og endring i utsett skatt/skattefordel. Betalbar skatt vert berekna på grunnlag av årets
skattemessige resultat. Utsett skatt/skattefordel vert berekna på grunnlag av midlertidige
skilnadar mellom rekneskapsmessig og skattemessig verdi, i tillegg til skatteverknader av
underskot til framføring.
Naturressursskatt er ein overskotssuavhengig skatt og vert berekna på grunnlag av det enkelte
kraftverket sin gjennomsnittlege produksjon dei siste sju åra. Skattesatsen er sett til 1,3 øre per
kWh. Betalbar resultatskatt vert avrekna mot betalt naturressursskatt.
Grunnrenteskatt er overskotssavhengig og vert berekna på grunnlag av netto grunnrenteinntekt
for kvart enkelt kraftverk. Grunnrenteinntekta vert berekna på grunnlag av det enkelte kraftverket
sin produksjon time for time, multiplisert med spotprisen i den korresponderande timen.
Faktisk kontraktspris vert nytta for leveranser av konsesjonskraft og for kraft på langsiktige
fysiske kontrakter med ein varigheit på over sju år. Inntekter frå elsertifikat inngår i brutto
grunnrenteinntekt. Det vert gjort frådrag for faktiske driftskostnader, avskrivingar og ei friinntekt.
Friinntekta vert fastsett årleg på grunnlag av skattemessig verdi av driftsmidlane i kraftverket
multiplisert med ei normrente.
Negativ grunnrenteinntekt per kraftverk frå inntektsåret 2006 eller tidlegare år skal fremførast
med renter mot seinare positiv grunnrenteinntekt i same kraftverk. Negativ grunnrenteinntekt per
kraftverk berekna frå og med inntektsåret 2007 skal samordnast med positiv grunnrenteinntekt
for andre kraftverk.
VESENTLEGE REKNESKAPSPRINSIPP
For skatt på postar som er ført mot utvida resultat er også skatten ført mot utvida resultat, og
skatt på postar knytta til eigenkapitaltransaksjonar vert ført mot eigenkapital.
Utsett skatt og utsett skattefordel vert presentert netto når dei vert forventa å bli reversert i same
periode. Tilsvarande gjeld for utsett skatt og utsett skattefordel knytta til grunnrenteskatt. Utsette
skatteposisjonar knytt til betalbar resultatskatt kan ikkje utliknast mot utsette skatteposisjonar
knytta til grunnrenteskatt. Den delen av naturressursskatten som overstig betalbar resultatskatt,
kan framførast med rente til seinere år, og blir balanseført som forskotsbetalt skatt.
Friinntekt vert behandla som ein permanent skilnad i det året som den vert berekna for, og
påverkar såleis ikkje berekninga av utsett skatt knytt til grunnrente..
ESTIMAT OG FØRESETNADER
Balanseføring av utsett skattefordel medfører bruk av skjønn, og vert nytta i den grad det er
sannsynleggjort at fordelen vil bli utnytta.
Utsett skattefordel vedrørande grunnrenteinntekt til framføring er balanseført med det beløp som
vert venta nytta innanfor ein tidshorisont på ti år. Tidspunkt for når negativ grunnrenteinntekt kan
verte nytta vert estimert på grunnlag av forventingar om normalproduksjon og prisbaner.
Anna utsette skattefordel vert balanseført dersom den vert venta nytta innanfor ein tidshorisont
på fem år.
Nominelle norske skattesatsar i resultatrekneskapen
2025
2024
Resultatskatt
22,0%
22,0 %
Grunnrenteskatt vannkraft
57,7%
57,7 %
Grunnrenteskatt vindkraft
25,0%
25,0 %
Nominelle norske skattesatsar i balansen (utsett skatt)
2025
2024
Resultatskatt
22,0%
22,0 %
Grunnrenteskatt vannkraft
57,7%
57,7 %
Grunnrenteskatt vindkraft
25,0%
25,0 %
Skattekostnad i resultatrekneskapen
Beløp i tusen kroner
2025
2024
Betalbar resultatskatt
100 078
92 983
Betalbar grunnrenteskatt
130 367
64 061
Betalbar skattekostnad tidlegare år
11 152
‑3 028
Endring i utsett resultatskatt netto etter konsernbidrag
6 684
3 445
Endring i utsett grunnrenteskatt
‑1 481
55 215
Skattekostnad i resultatrekneskapen
246 801
212 679
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
87
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025KONSERN
Betalbar skatt i balansen
Beløp i tusen kroner
2025
2024
Betalbar resultatskatt
80 253
70 235
Betalbar grunnrenteskatt
49 048
64 061
Betalbar skatt tidlegare år
‑404
‑404
Betalbar skatt i balansen
128 895
133 893
Skatt inkludert i fordringar
Beløp i tusen kroner
2025
2024
Forskotsbetalt skatt
0
0
Skatt inkludert i fordringar
0
0
Avstemming av norsk nominell skattesats mot effektiv skattesats
Beløp i tusen kroner
2025
2024
Resultat før skattekostnad
610 697
791 183
Forventa skattekostnad etter nominell sats
134 353
174 060
Skatteeffekt av
Grunnrenteskatt
149 168
116 029
Resultatandel i selskap innrekna etter eigenkapitalmetoden
‑148 367
‑75 391
Skattefrie inntekter
0
0
Endringar vedrørande tidlegare år
‑36
‑1 741
Endring utsett skatt på føringar direkte mot eigenkapital
‑4 672
0
Andre permanente skilnader
116 354
‑279
Skattekostnad
246 801
212 679
Effektiv skattesats
40,4%
26,9 %
Spesifikasjon av utsett skatt alminneleg inntekt
Beløp i tusen kroner
31.12.25
31.12.24
Anleggsmiddel
‑561 642
‑551 192
Omløpsmiddel
‑411
‑198
Gevinst/tapskonto
‑1 132
‑932
Pensjonsforpliktingar
‑12 567
‑3 602
Langsiktig gjeld
30 760
36 380
Kortsiktig gjeld
0
‑589
Framførbart underskot
0
94
Sum netto utsett skatt
-544 992
-520 039
Ikkje balanseført utsett skatt
112 471
113 439
Sum utsett fordel/gjeld (-) i balansen
-432 518
-406 600
Spesifikasjon av utsett grunnrenteskatt
Beløp i tusen kroner
31.12.25
31.12.24
Anleggsmiddel
‑1 097 663
‑933 221
Pensjonsforpliktingar
‑29 074
‑7 758
Negativ grunnrenteinntekt
69 649
35 063
Øvrige midlertidige forskjellar
10 756
11 009
Underskot til framføring på særlig berekna selskapsskatt, vindkraft
0
7 722
Sum utsett fordel/gjeld (-) i balansen
-1 046 333
-887 183
Utsett skatteffekt knytt til alminneleg inntekt(47,4 % * 22 %)
19 446
7 620
Produksjonsavgift til framføring, vindkraft
6 371
3 092
Sum netto utsett fordel/gjeld (-) i balansen
-1 020 513
-876 471
Netto utsett fordel/gjeld i balansen
-1 453 031 -1 283 074
Utsett skatt ført mot utvida resultat
Beløp i tusen kroner
2025
2024
Estimatavvik pensjon
12 317
2 170
Endring verdi frikraftforplikting
1 272
862
Endring i verdi på finansielle instrument
1 563
5 448
Postar frå tilknytta selskap
5 945
3 500
Sum utsett skatt ført mot utvida resultat
21 097
11 981
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
88
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025KONSERN
Note 19 | Immaterielle eigedelar
VESENTLEGE REKNESKAPSPRINSIPP
Immaterielle eigedelar er rekneskapsført til anskaffelseskost fråtrekt avskrivingar. Utgifter til
immaterielle eigedelar, herunder goodwill, vert balanseført når det er sannsynleg at eigedelen
vil gje økonomiske fordelar og at den kan målast påliteleg. Goodwill og immaterielle eigedelar
med ubegrensa levetid vert ikkje avskrivne, men vert årleg testa for verdifall. Vannfallsrettar vert
ikkje avskrivne, då verdiane er å sjå på som evigvarande under føresetnad av at det ikkje føreligg
heimfall. Vannfallsrettar vert presentert som Fallrett ettersom SFE har ein evigvarande avtale om
rett til å nytte vannfallet, sidan fallretten ikkje vert avskriven vert den testa årleg for verdifall på
same måte som goodwill. Ved erverv av kraftverk inkludert fallrett krev rekneskapsreglane at det
skal bereknast utsett skatt forplikting på fallretten. Som motpost til denne utsett skatt forpliktinga
er det balanseført eigendel som har betegnelsen teknisk goodwill.
2025
Sum immaterielle
Beløp i tusen kroner
Fallrett
Teknisk goodwill
Andre rettar
eigedelar
Anskaffelseskost 01.01
2 018 665
734 405
243 075
2 996 145
Akkumulert av og nedskriving 01.01
3 327
195 000
100 024
298 351
Balanseført verdi 01.01
2 015 339
539 405
143 050
2 697 794
Tilgang
0
0
0
0
Avgang
0
0
0
0
Anskaffelseskost 31.12
2 018 665
734 405
243 075
2 996 145
Akkumulert av og nedskriving 31.12
4 165
195 000
102 505
301 670
Balanseført verdi 31.12
2 014 500
539 405
140 569
2 694 474
Årets ordinære avskrivingar
0
0
0
0
Nedskriving
0
0
0
0
Antatt økonomisk levetid
38 år
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
89
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025KONSERN
2024
Sum immaterielle
Beløp i tusen kroner
Fallrett
Teknisk goodwill
Andre rettar
eigedelar
Anskaffelseskost 01.01
2 002 673
734 405
243 075
2 980 153
Akkumulert av og nedskriving 01.01
2 488
195 000
97 543
295 031
Balanseført verdi 01.01
2 000 185
539 405
145 532
2 685 122
Tilgang
15 992
0
0
15 992
Avgang
0
0
0
0
Anskaffelseskost 31.12
2 018 665
734 405
243 075
2 996 145
Akkumulert av og nedskriving 31.12
3 327
195 000
100 024
298 350
Balanseført verdi 31.12
2 015 339
539 405
143 050
2 697 794
Årets ordinære avskrivingar
0
0
2 415
2 415
Nedskriving
0
0
0
0
Antatt økonomisk levetid
38 år
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
90
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025KONSERN
Note 20 | Varige driftsmiddel
GENERELL INFORMASJON
Investeringer i produksjonsanlegg og andre varige driftsmiddel vert rekneskapsført til
anskaffelseskost, fråtrekt akkumulerte av‑ og nedskrivingar. Avskrivingane startar når
eigedelane er ferdigstilte og kan takast i bruk. Anskaffelseskost for varige driftsmiddel omfatter
utgifter for å anskaffe eller utvikle eigedelen slik at den er klar for bruk. Direkte henførbare
lånekostnadar vert lagt til anskaffelseskost. Utgifter påløpt etter at driftsmidlet er teke i bruk,
til dømes reparasjonar og vedlikehald, resultatførast løpande, medan øvrige utgifter som aukar
framtidig produksjonskapasitet vert balanseført. Estimert fjerningsforpliktingar er inkludert i
anlegget sin balanseførte verdi.
Utgifter vert balanseført når det er sannsynleg at eigedelen vil gje økonomiske fordelar og at den
kan målast påliteleg.
Avskriving er berekna ved bruk av lineær metode over forventa levetid. Restverdi vert
hensynteke ved berekning av årlege avskrivingar. Periodisk vedlikehald blir balanseført med
avskriving over perioden fram til neste vedlikehald er planlagt gjennomført. Avskrivingstida er
tilpassa
konsesjonsperioden. Forventa levetid, avskrivningsmetode og restverdi vert vurdert kvar år.
Tomtar vert ikkje avskrivne, då verdiane er å sjå på som evigvarande.
ESTIMAT OG FØRESETNADER
Varige driftsmiddel vert avskrive over forventa levetid. Forventa levetid vert estimert på
bakgrunn av erfaring, historikk og skjønnsmessige vurderingar og vert justert dersom det
oppstår endringar i forventningane. Det vert teke omsyn til restverdi ved fastsetjing av
avskrivningane og vurdering av restverdi er også gjenstand for estimat.
2025
Vindkraft- Fiber-/rør- Inventar og Tomter og Sum varige Bruksrett
Beløp i tusen kroner
Kraftstasjoner
anlegg anlegg utstyr bygninger Anlegg i arbeid driftsmiddel
eigedelar
Sum
Anskaffelseskost 01.01
3 663 167
651 152
0
102 536
116 817
42 631
4 576 303
1 563
4 577 866
Akkumulerte avskring/nedskr. 01.01
1 472 154
116 761
0
77 770
37 439
0
1 704 124
742
1 704 866
Balanseført verdi 01.01
2 191 010
534 391
0
24 769
79 380
42 631
2 872 180
820
2 873 003
Tilgang kjøpte anleggsmiddel
5 542
10 242
0
0
0
294 632
310 416
0
310 416
Tilgang eige tilvirka anleggsmiddel
0
0
0
0
0
0
0
0
0
Herav balanseførte lånekostnader
67
0
0
0
0
6 459
6 526
0
6 526
Avgang
0
0
0
1 194
906
11 628
13 728
0
13 728
Nedskriving
0
0
0
0
0
0
0
0
0
Anskaffelseskost 31.12
3 668 710
661 395
0
101 342
115 911
325 635
4 872 993
1 563
4 874 556
Akkumulerte avskring/nedskr. 31.12
1 555 726
143 232
0
81 413
40 819
0
1 821 189
820
1 822 009
Balanseført verdi 31.12
2 112 981
518 164
0
19 932
75 093
325 635
3 051 804
742
3 052 546
Årets ordinære avskrivingar
83 572
26 472
0
4 472
3 368
0
117 884
78
117 962
Årets nedskriving
0
Antatt økonomisk levetid (snitt) år
30 år
25 år
16 år
15 år
44 år
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
91
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025KONSERN
2024
Vindkraft- Fiber-/rør- Inventar og Tomter og Sum varige Bruksrett
Beløp i tusen kroner
Kraftstasjoner
anlegg anlegg utstyr bygninger Anlegg i arbeid driftsmiddel
eigedelar
Sum
Anskaffelseskost 01.01
3 482 126
656 026
17 205
189 593
125 381
124 121
4 594 452
1 563
4 596 014
Akkumulerte avskring/nedskr. 01.01
1 389 870
90 755
17 205
171 255
73 392
0
1 742 477
664
1 743 141
Balanseført verdi 01.01
2 092 254
565 271
0
18 341
51 990
124 121
2 851 975
899
2 852 875
Tilgang kjøpte anleggsmiddel
181 042
0
0
11 506
29 974
138 535
361 057
0
361 057
Tilgang eige tilvirka anleggsmiddel
0
0
0
0
0
0
0
0
0
Herav balanseførte lånekostnader
1 985
0
0
0
0
0
1 985
0
1 985
Avgang
0
4 874
17 205
98 563
38 537
220 026
379 205
0
379 205
Nedskriving
0
0
0
0
0
0
0
0
0
Anskaffelseskost 31.12
3 663 167
651 152
0
102 536
116 817
42 631
4 576 304
1 563
4 577 867
Akkumulerte avskring/nedskr. 31.12
1 472 154
116 761
0
77 770
37 439
0
1 704 124
742
1 704 866
Balanseført verdi 31.12
2 191 010
534 391
0
24 769
79 380
42 631
2 872 180
820
2 873 003
Årets ordinære avskrivingar
82 285
26 006
4 477
2 584
115 352
78
115 431
Årets nedskriving
0
Antatt økonomisk levetid (snitt) år
30 år
25 år
16 år
15 år
44 år
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
92
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025KONSERN
Note 21 | Tilknytta selskap og
felleskontrollerte ordningar
SKJØNNSMESSIGE VURDERINGAR
Skjønnsmessige vurderingar er påkrevd for å vurdere klassifisering av investeringar saman med
tredjepart. Eit nøkkelelement for å vurdere om ei investering er eit dotterselskap, felles drift, felles
verksemd eller tilknytta selskap er grada av kontroll. For å vurdere kontrollgrada blir alle fakta og
omstende evaluert. Avgjerda knytta til dei relevante aktivitetane som i vesentleg grad påverkar
avkastinga av investeringa er dei elementa som krev høgast grad av skjønn.
For å konkludere på kontrollgrada har SFE systematisk definert dei relevante aktivitetane og
verdidriverane for kvar enkelt teknologi. I tillegg blir det føreteke ei vurdering av kvar enkelt
investering for å vurdere fakta og omstende for øvrig. Det blir føreteke ei nøye analyse av
investeringar der SFE er operatør.
Når det føreligg avtaler som krev einstemmigheit mellom partane for å påverke dei relevante
aktivitetane i ei investering, samt dei øvrige kriteria i IFRS 11 er oppfylt, blir investeringa
klassifisert som felleskontrollert ordning. Skjønnsmessige vurderingar er påkrevd når ein skal
vurdere om ei felleskontrollert ordning er felles drift eller felles verksemd. Vurderinga er basert
på kva rettar og plikter deltakarane har, samt underliggande fakta. For å vurdere om investeringa
er felles drift vil aksjonæravtaler og avtaler mellom aksjonær og den legale eininga overstyre
den legale forma ei investering har. Verksemd oppretta for kraftproduksjon og der deltakarane
er dei eneste kjøparane av kraftproduksjonen, i tillegg til å sørge for både kort‑ og langsiktig
finansiering av verksemda, vil som regel verte vurderte til å vere felles drift. Når SFE har rettar til
netto eigedeler i verksemda, vert verksemda vurdert til å vere felles verksemd.
Kraftverk med delt eigarskap, der SFE har felles kontroll, er rekneskapsført som felles drift.
FELLES VERKSEMD, FELLES DRIFT OG TILKNYTTA SELSKAP
Aksjar i selskap klassifisert som felles verksemd og tilknytta selskapa er handsama etter
eigenkapitalmetoden i konsernrekneskapen. SFE reknar inn sin del av eigedeler, forpliktingar,
inntekter og kostnader i selskap klassifisert som felles drift linje for linje i konsernrekneskapen.
SAL OG RESTRUKTURERING AV VERKSEMD
Linja AS vart i 2023 eit tilknytta selskap som følgje av fisjonfusjonen nemd i note 5. Vidare vart
SFE Fiber AS, som var fiberverksemda som vart att etter fisjonfusjonen av Linja AS, fusjonert med
Enivest AS jfr. opplysningar gitt i note 5.
Namn
Forretningskontor
Eigarandel
Stemmeandel
Felles verksemd
Elbåtlader DA
Florø
50%
50%
Skipskraft AS
Tilknytta selskap
Florø
50%
50%
Fossheim Energiverk AS
Førde
30,00%
30,00%
Enivest AS
Førde
40,30%
40,30%
Linja AS
Gurskøy
33,30%
33,30%
Innvik Kraftverk AS
Stryn
30,00%
30,00%
HyFuel AS
Florø
33,33%
33,33%
Wattn AS
Ålesund
25,70%
25,70%
Gloppen Energi AS
Sandane
30,00%
30,00%
Renantis Norway AS
Felles drift
Sandane
10,13%
10,13%
Jølstra Kraft DA
Førde
50%
50%
Østerbø Kraftverk (sameige)
Sandane
58%
58%
Aksjane i selskapa ovanfor er ikkje notert på offentleg marknadsplass.
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
93
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025KONSERN
Inngåande Tilgang/ av- Andel av Avskriving Overføring Utgåande
2025 saldo gang i året årets resultat meirverdi til/frå selskap saldo
Elbåtlader DA
433
0
‑159
0
0
274
Skipskraft AS
456
444
‑473
0
0
426
Sum
889
444
-632
0
0
700
Inngåande Tilgang/ av- Andel av Avskriving Overføring Utgåande
2024 saldo gang i året årets resultat meirverdi til/frå selskap saldo
Elbåtlader DA
575
0
‑141
0
0
433
Skipskraft AS
928
0
‑471
0
0
456
Sum
1 502
0
-613
0
0
889
Finansiell informasjon for tilknytta selskap
Oppstilling under gjev informasjon om innrekning av tilknytta selskap i samsvar med
eigenkapitalmetoden.
Inngåande Tilgang/ av- Andel av Avskriving Overføring Utgåande
2025 saldo gang i året årets resultat meirverdi til/frå selskap saldo
Fossheim Energiverk AS
12 881
0
‑86
0
0
12 794
Enivest AS
252 866
0
‑2 470
0
0
250 396
Linja AS
905 496
‑4 304
121 400
0
21 077
1 022 592
Innvik Kraftverk AS
21 823
0
‑272
0
0
21 552
Wattn AS
137 503
0
4 900
‑3 242
0
139 161
HyFuel AS
6 600
0
‑520
0
0
6 080
Gloppen Energi AS
50 908
0
‑1 234
0
0
49 674
Renantis Norway AS
55 934
0
‑11 309
0
0
44 625
Sum
1 444 014
-4 304
110 410
-3 242
21 077
1 567 952
Resultatandel frå tilknytta selskap inkl. 107 168
avskriving meirverdiar eksl. motteke
utbyte
Utbyte motteke frå tilknytta selskap
41 199
Resultatandel frå tilknytta selskap
148 367
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
94
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025KONSERN
Inngåande Tilgang/ av- Andel av Avskriving Overføring Utgåande
2024 saldo gang i året årets resultat meirverdi til/frå selskap saldo
Fossheim Energiverk AS
12 410
0
470
0
0
12 880
Enivest AS
243 671
0
9 195
0
0
252 866
Linja AS
853 136
0
37 062
0
11 536
901 734
Innvik Kraftverk AS
22 571
0
‑748
0
0
21 823
Wattn AS
141 276
0
‑532
‑3 242
0
137 503
HyFuel AS
1 455
5 610
‑465
0
0
6 599
Gloppen Energi AS
51 492
0
‑584
0
0
50 908
Renantis Norway AS
49 615
0
6 318
0
0
55 933
Sum
1 375 628
5 610
50 717
-3 242
11 536
1 440 249
Ut frå rettar i aksjonæravtale definerer SFE sitt eigarskap i Renantis Norway AS som eit eigarskap
i tilknytta selskap.
Tabell nedanfor viser oppsummert finansiell informasjon om vesentlige tilknytta selskap.
Alle tal er etter NGAAP.
2025
Linja AS
1
)
Enivest AS
1)
Wattn AS
1)
Anleggsmiddel
6 894 826
978 532
223 200
Omløpsmiddel
746 818
74 323
565 100
Eigenkapital
2 822 946
585 759
456 200
Langsiktig gjeld
3 996 820
292 138
41 700
Kortsiktig gjeld
402 044
48 247
290 400
Brutto driftsinntekter
1 982 166
144 948
1 558 911
Resultat etter skatt
457 890
5 703
7 729
1)
Tal er foreløpige og ureviderte.
2024
Linja AS
Enivest AS
Wattn AS
Anleggsmiddel
6 560 717
944 881
230 555
Omløpsmiddel
642 309
51 771
444 873
Eigenkapital
2 301 763
586 968
443 374
Langsiktig gjeld
4 480 712
332 228
41 464
Kortsiktig gjeld
420 552
77 457
190 589
Brutto driftsinntekter
1 637 058
290 510
1 685 757
Resultat etter skatt
177 945
29 650
564
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
95
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025KONSERN
Finansiell informasjon for felles drift
Oppstilling under gjev informasjon om innrekning av felles driftselskap i samsvar med SFE sin
eigardel i ordningane sine inntekter, kostnader, eigedeler og gjeld. Østerbø vert innrekna med
SFE sin eigardel på 58%.
2025
Driftsinntekt
Driftskostnad
Finanspostar
Årsresultat
Anleggsmiddel
Omløpsmiddel
Eigenkapital Langsiktig gjeld
Kortsiktig gjeld
Jølstra Kraft DA
13 208
22 690
197
‑9 679
466 131
8 756
474 888
58 206
4 142
Østerbø Kraftverk (Sameige)
87 504
13 205
0
74 299
450 294
1 218
0
0
2
Sum
100 712
35 895
197
64 620
916 425
9 974
474 888
58 206
4 144
2024
Driftsinntekt
Driftskostnad
Finanspostar
Årsresultat
Anleggsmiddel
Omløpsmiddel
Eigenkapital Langsiktig gjeld
Kortsiktig gjeld
Jølstra Kraft DA
13 504
22 841
192
‑9 529
475 374
7 807
421 831
58 206
3 144
Østerbø Kraftverk (Sameige)
88 126
19 044
0
69 081
459 589
0
0
520
0
Sum
101 630
41 886
192
59 552
934 962
7 807
421 831
58 726
3 144
Jølstra Kraft DA eig Stakaldefossen kraftverk og Jølstra kraftverk. Jølstra kraftverk vart satt i drift
4. kvartal 2021.
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
96
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025KONSERN
Note 22 | Øvrige finansielle anleggsmiddel
Beløp i tusen kroner
2025
2024
Øvrige finansielle anleggsmiddel
Lån til tilsette
0
0
Lån til foretak
0
0
Pensjonsmidlar
63 419
16 066
Finansiell utleigeavtale fiber
0
Andre aksjer og andeler
5 905
8 921
Sum
69 324
24 987
Finansielle utleigeavtaler
Resultat
Andre finansinntekter frå finansielle leigeavtaler
0
0
Sum
0
0
Balanse
Brutto fordring finansielle utleigeavtaler fiber
0
820
Ikkje opptent leigeinntekt
0
0
Sum
0
820
Forfallsanalyse
2026
2027
2028
2029
2030
Deretter
Sum
Udiskonterte leigeinnbetalinger
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
97
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025KONSERN
Note 23 | Behaldningar
VESENTLEGE REKNESKAPSPRINSIPP
Elsertifikat innkjøpt i sluttbrukarverksemda er bokført til kjøpskost og klassifisert som varelager.
Deretter regulert til lågaste verdi av kjøpskost eller marknadsverdi. Elsertifikatregisteret utsteder
elsertifikat månaden etter kraftproduksjonen har funne stad, eitt elsertifikat for kvar MWh
elsertifikatberettiga kraftproduksjon. Elsertifikata vert inntektsført ved utsteding og er klassifisert
som kraftsalsinntekter. Sertifikata vert balanseført som varelager. Dersom det går meir enn
ein rekneskapsperiode før elsertifikata vert mottekne, vert fordringa vurdert til lågaste verdi av
verkeleg verdi på produksjonstidspunktet og netto realisasjonsverdi der verdiendringa vert ført
som ei justering av kraftsalsinntekter. Statnett utsteder opphavsgarantier, ein opphavsgaranti for
kvar produsert MWh. Opphavsgarantier vert inntektsført ved salstidspunktet og vert såleis ikkje
balanseført som varelager.
Beløp i tusen kroner
2025
2024
Elektromateriell
0
0
‑Avsetting for ukurans
0
0
Bokført verdi ferdigvarer
0
0
Elsertifikat/Opphavsgarantiar
0
0
Sum varer
0
0
Note 24 | Fordringar
Beløp i tusen kroner
2025
2024
Kundefordringar
326 877
219 324
Andre fordringar
108 148
113 906
Sum
435 025
333 230
Note 25 | Bankinnskot, kontantar og
liknande
Beløp i tusen kroner
2025
2024
Bankinnskot
758 015
400 762
Rentefond
210 616
105 062
Skattetrekkskonti
6 755
6 014
Bundne middel
8 665
8 298
Bundne middel, pensjonsinnskot
75
1 742
Sum
984 126
521 878
Andre bundne middel er innskot på Escrow‑konto. SFE har konsernkontoordning med ein
kassekreditt på 300 mill. kroner som er unytta per 31.12.2025.
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
98
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025KONSERN
Note 26 | Aksjekapital og
aksjonærinformasjon med meir
Aksjonærar 31.12.2025
A-aksjar
B-aksjar
Sum aksjar
Sum pålydande
Eigarandel
Sogn og Fjordane Holding AS
2 556 604
1 278 300
3 834 904
383 490 400
49,51%
Eviny AS
1 900 275
950 138
2 850 413
285 041 300
36,80%
Kinn kommune
239 537
119 769
359 306
35 930 600
4,64%
Gloppen kommune
178 385
89 192
267 577
26 757 700
3,45%
Bremanger Eigedom AS
127 495
63 748
191 243
19 124 300
2,47%
Askvoll kommune
76 314
38 157
114 471
11 447 100
1,48%
Stad kommune
81 347
40 676
122 023
12 202 300
1,58%
Sunnfjord kommune
3 974
1 988
5 962
596 200
0,08%
Sum
5 163 931
2 581 968
7 745 899
774 589 900
100,0%
A‑aksjane kan berre eigast av aktørar som kan definerast som offentlege etter
industrikonsesjonslova. Elles er det ingen skilnader mellom A og B‑aksjane.
Resultat per aksje
2025
2024
Årsresultat
363 897
257 436
Herav minoritet
25 873
24 562
Herav SFE
338 024
232 874
2025
2024
Tal aksjar
7 745 899
7 745 899
Resultat i kroner for den del som gjeld selskapet sine aksjonærer (A og B aksjar)
46,98
33,24
Herav SFE
43,64
30,06
Resultat per aksje
Beløp per aksje (kr)
Sum utbyte
Utbetalt utbyte i 2025
19,37
150 038
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
99
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025KONSERN
Note 27 | Avsetting for forpliktingar
VESENTLEGE REKNESKAPSPRINSIPP
Avsettingar, betinga eigedeler og betinga forpliktingar Det vert berre rekna inn ei avsetting
når det er ei eksisterande plikt som er resultat av ei tidlegare hending og det er meir enn 50%
sannsyn for at ei forplikting har oppstått, samt at avsettinga kan målast påliteleg. Avsettingar vert
rekna med eit beløp som er uttrykk for beste estimat av dei utgiftene som krevst for å gjere opp
den eksisterande forpliktinga på balansedagen. Dersom sannsynet er mindre enn 50% vert det
opplyst om forholda i note 30 dersom dette er vurdert som vesentleg.
Vesentlege tapskontrakter Forpliktingar som følgje av vesentlege tapskontrakter vert innrekna
og målt som avsettingar. Ei vesentleg tapskontrakt oppstår når konsernet har inngått ei
uoppseieleg kontrakt og kontantstraumane for å oppfylle betingelsene under kontrakta overstig
dei forventa inntektene som kan relaterast til den same kontrakta.
Konsesjonskraft Det vert årleg levert konsesjonskraft til kommunar til myndighetsbestemte
prisar fastsett av Energidepartementet. Levering av konsesjonskraft vert inntektsført løpande
i henhold til fastsett konsesjonskraftpris. For enkelte konsesjonskraftavtaler er det inngått
avtaler om finansielt oppgjør, der SFE dekkjer skilnaden mellom spot‑ og konsesjonsprisen.
Konsesjonskontrakter er ikkje innrekna i rekneskapen. Kapitalisert verdi av framtidig
konsesjonsforpliktingar er estimert og vist i note 31.
Fjerningsforpliktingar Fjerningsforpliktingar oppstår normalt når SFE har rettar til tidsbegrensa
konsesjonar.
Frikraftforpliktingar Kraftselskapa i konsernet må kompensere grunneigarar for bruk av
tomtar og vassfall mv. Noverdien av framtidige forpliktingar knytt til slike kompensasjonar,
her omtalt som frikraft, er i 2025 innrekna i dei enkelte selskapsrekneskapa til konsernet der
dette er aktuelt med 47 mill. Frikrafta består i at kraftselskapa i konsernet dekker kostnaden
for ei bestemt kraftmengde for grunneigar. Kva som vert dekt er ulikt for dei ulike vassdraga,
men sjølve krafta, nettleiga knytt til denne, forbruksavgift og meirverdiavgift er element som
kan inngå i godtgjersla. Frikraftforpliktinga er klassifisert i rekneskapen som anna avsetning
for forpliktingar. Frikraftforpliktinga vert oppgjort med eit årleg kontantbeløp. Ved første
gongs innrekning er motposten til denne forpliktinga immaterielle eigedelar der det eksisterar
tilhøyrande eigedel. For forpliktingar der det ikkje eksisterar tilhøyrande eigedel er motpost
andre driftskostnader for nettleige og OCI for kraftforpliktinga. Forpliktingar som har motpost
som immaterielle eigedelar er klassifisert som fallrett i årsrekneskapet. Resultateffekten av
innrekninga har medført ein kostnadsreduksjon på 23 mill. over ordinært resultat, medan den
delen som gjeld kraftdelen vert ført over utvida resultat med 15 mill (etter skatt). Framtidige
endringar i forpliktinga, som ikkje er underlagt sikringsbokføring, vert ført som annan
driftskostnad, medan kraftdelen vert ført over utvida resultat.
Beløp i tusen kroner
2025
2024
Vesentlege tapskontrakter
1)
42 081
49 205
Finansielle forpliktingar
1)
173 536
183 774
Andre avsettingar
2)
33 507
34 297
Bokført verdi 31.12
249 124
267 276
1)
Tapskontrakter knytt til ikkje utbygde fallrettar og fallrettsavtaler med finansielt oppgjer
2)
Forplikting knytt til finansielle leigeavtaler, fjerningsforpliktingar og gjeld knytt til forvalting
kraftderivat på vegne av eksterne.
Avstemming av bevegelsar gjennom året
Beløp i tusen kroner
2025
2024
Bokført verdi 01.01
267 276
267 187
Tilgang i løpet av året
2 320
0
Avsettinger brukt/reversert i løpet av året
‑20 472
89
Bokført verdi 31.12
249 124
267 276
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
100
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025KONSERN
Note 28 | Renteberande gjeld
Renteberande gjeld, kortsiktig
Beløp i tusen kroner
2025
2024
Første års avdrag på langsiktig gjeld
805 912
355 912
Kontantsikkerhet
0
0
Andre kortsiktige lån
0
0
Sum
805 912
355 912
Renteberande gjeld, langsiktig
Beløp i tusen kroner
2025
2024
Obligasjonslån
1 200 000
1 450 007
Gjeld til kredittinstitusjoner
81 714
108 952
Lån i EUR
585 522
274 696
Andre lån
307 269
307 269
Sum
2 174 506
2 140 924
Sum renteberande gjeld
2 980 417
2 496 836
Obligasjonslån
Beløp i tusen kroner
2025
2024
Obligasjonslån vurdert til amortisert kost
1 950 000
1 750 000
Obligasjonslån vurdert til verkeleg verdi
0
0
Sum
1 950 000
1 750 000
Obligasjonslån vurdert til verkeleg verdi
Beløp i tusen kroner
2025
2024
Amortisert kost
0
0
Justering til verkeleg verdi *)
0
0
Sum
0
0
*) Av dette endring i eigen kredittrisiko
0
0
Kontantstraumar frå renteberande gjeld
Beløp i tusen kroner
2025
2024
Total renteberande gjeld 01.01
2 496 836
2 943 577
Opptak av ny gjeld (innbetaling)
854 271
0
Nedbetaling av gjeld (utbetaling)
‑355 919
‑441 575
Verdiendring swap, verdisikring
0
0
Verdiendring lån i EUR
‑14 771
‑5 166
Total renteberande gjeld 31.12
2 980 417
2 496 836
Andre lån, langsiktig gjeld utgjer 307,3 mill. kr. og er eigarlån frå Tafjord Kraftproduksjon AS og
Sognekraft AS til SFE sitt dotterselskap Svelgen Kraft Holding AS. Det skal ikkje betalast avdrag
på låna frå Tafjord Kraftproduksjon AS og Sognekraft AS og renter på låna blir berre betalt
dersom likviditeten i Svelgen Kraft Holding AS er tilfredsstillande.
Note 29 | Anna kortsiktig gjeld
Renteberande kortsiktig gjeld
Beløp i tusen kroner
2025
2024
Kortsiktig del av langsiktig gjeld
805 912
355 912
Sum
805 912
355 912
Anna rentefri gjeld
Beløp i tusen kroner
2025
2024
Skuldig offentlege avgifter med meir
54 559
40 151
Leverandørgjeld
140 106
95 918
Opptente feriepengar
12 290
11 271
Påløpne renter
35 322
35 518
Anna kortsiktig gjeld
1)
65 345
51 228
Sum
307 622
234 088
1)
Med anna gjeld knytt til forvalting kraftderivat på vegne av eksterne.
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
101
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025KONSERN
Note 30 | Betinga utfall, tvistesaker m.m.
Tvistesaker
Konsernet er til tider involvert i tvistesaker av ulik karakter. Det vil vere usikkerheit knytt til
tvistesakene, men basert på tilgjengeleg informasjon er konsernet av den oppfatting at sakene
vil bli løyst uten vesentleg negativ påverknad, verken individuelt eller samla på konsernet sitt
resultat eller likviditet. I tvistesaker der konsernet vurderer at det er meir enn 50 % sannsyn for
at det vil oppstå ei økonomisk forplikting, har konsernet føreteke avsetting basert på leiinga sitt
beste estimat.
Selskapet har motteke eit varsel om eit mogleg gebyr frå eit offentleg tilsynsorgan. Saka er
unnateke offentlegheit, selskapet har gitt sitt tilsvar og saka er til handsaming hos tilsynsorganet.
SFE har gjort rekneskapsmessig avsetning for mogleg gebyr.
Note 31 | Pantsetjingar, garantiansvar og
forpliktingar
PANTSETJINGAR
Selskapet har motteke eit varsel om eit mogleg gebyr frå eit offentleg tilsynsorgan. Saka er
unnateke offentlegheit, selskapet har gitt sitt tilsvar og saka er til handsaming hos tilsynsorganet.
SFE har gjort rekneskapsmessig avsetning for mogleg gebyr.
GARANTIANSVAR
Konsernkontoavtale inngått med Sparebank 1 Sogn og Fjordane inkluderer kassakreditt
og garantiar ovanfor Nord Pool AS, eSett Oy og Renantis Norway AS i samband med
kraftomsetting. Alle konsernselskapa har gjensidig garantert for desse kredittane.
Konsernet har desse garantiane som ikkje er balanseført:
KONTRAKTSFORPLIKTINGAR
SFE‑konsernet har følgande vesentlege forpliktingar som ikkje er balanseført:
Konsesjonsavgifter er i all hovedsak relatert til vasskraftverk. Noverdien av forpliktingar knytta
til framtidige konsesjonsavgifter, som ikkje er rekneskapsført, er for konsernet berekna til 318
millioner kroner. Det er nytta ei diskonteringsrente på 4,9 % i henhold til forskrift om justering
av konsesjonsavgifter, årlege erstatningar og fond med meir. I 2024 var tilsvarande tal 321
millioner kroner med ei diskonteringsrente på 4,7 %.
Kraftkjøpsavtaler (fastpris) med 1 års horisont. Kjøpsforpliktinga er 3,1 millioner kroner.
KONSESJONSKRAFTKONTRAKTER
Konsernet reknar inn konsesjonskraft som normalt kjøp og sal i henhold til fastsett
konsesjonskraftpris ved levering, uavhengig av om oppgjeret skjer ved fysisk levering eller
finansielt oppgjer. Normalt er konsesjonskraftkontrakter evigvarande. Partene kan imidlertid
avtale finansielt oppgjer for ein periode.
Ved utgangen av 2025 utgjorde konsesjonskraftkontrakter med finansielt oppgjer et årleg volum
i størrelsesorden 155,2 GWh og gjennomsnittspris frå OED var 14,7 øre per kWh. Estimert
verkeleg verdi (netto) per 31. desember 2025 for gjenværande kontrakter med finansielt
oppgjør er 1.387 millioner kroner.
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
102
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025KONSERN
Note 32 | Leigeavtaler med konsernet
som leigetakar
GENERELL INFORMASJON
SFE sine leigekontrakter omfattar i hovudsak følgande type eigedelar:
Avtalane som i hovudsak vil påverke rekneskapsføringa av leigeforpliktingar og
bruksretteigedelar etter den nye standarden er avtalar om leige av køyretøy, kontorlokale og
samband.
VESENTLEGE REKNESKAPSPRINSIPP
Det er IFRS 16 som omhandlar leigekontrakter.
På tiltredelsesdato for ei leigeavtale innreknar SFE som leigetaker forpliktinga til noverdien
av framtidige leigebetalinger og ein tilsvarande eigedel som gjenspeglar retten til å nytte
den underliggande eigedelen i leigeperioden (bruksretteigedelen). Standarden omfattar ei
rekkje frivillige unntak ved førstegangsinnrekning. Leigetaker må vise rentekostnader på
leigeforpliktinga og avskrivningskostnad på bruksretteiendelen separat i resultatrekneskapen.
Vurdering av om ei avtale er eller inneheld ei leigeavtale etter IFRS 16:
Definisjonen av ei leigekontrakt knyttar seg i hovudsak til begrepet kontroll. IFRS 16 set fast om
ei kontrakt inneheld ei leigekontrakt på bakgrunn av om ein kunde har rett til å kontrollere bruken
av ein identifisert eigedel i ein periode mot vederlag.
Leigeforpliktinga vert målt til noverdien av gjenståande leigebetalingar neddiskontert ved
bruk av marginal lånerente. Bruksretteigedelen vert målt individuelt til ein verdi tilsvarande
leigeforpliktinga justert for eventuelle forskotsbetalinger og/eller utsette leigebetalingar.
Avskriving av bruksretteigedeler og rentekostnader på leigeforpliktingar vert innrekna i
resultatrekneskapen.
Operasjonelle leigeavtaler vert som hovedregel resultatført lineært over leigeperioden. Ved leige
av produksjonsanlegg der bruk er nært relatert til produksjonen vert leiegutgiftene målt etter
forbruk og presentert som energikjøp. Sjå note 22 Øvrige finansielle anleggsmidlar for ytterligere
informasjon
ESTIMAT OG FØRESETNADER
Måling
SFE har vurdert om opsjoner til å fornye ei leigeavtale, ikkje terminere ei leigeavtale eller å kjøpe
den underliggande eigedelen med rimeleg sikkerhet vil bli utøvd. Alle relevante forhold som kan
gje SFE økonomiske insentiv til å utøve opsjonar, herunder kontrakts‑, eiendels‑, selskaps, eller
marknadsbaserte forhold er blitt vurdert. Ved implementeringa vil avtalar om leige av kontorbygg
og som inneheld opsjonar i hovedsak bli rekneskapsført uten beløp frå opsjonsperioder.
Opsjoner om forlenging av avtaler om leige av lokaler og produksjonsanlegg som er spesifikt
innretta og tilpassa SFE si verksemd vil bli inkludert i berekna balanseførte beløp.
Ei leigeforplikting vil bli revurdert under gitte hendingar og omstende som ved endring i
leigebetingelsar, endringar i framtidige leigebetalingar som følgje av endringar av ein indeks eller
rente som inngår i fastsetjing av betalt beløp. Generelt vil endringa som følgje av remåling av
forpliktinga bli justert mot bruksretteigedelen med eit tilsvarande beløp.
Bruksretteigedelar og leigeforpliktingar vil ikkje bli vist på eigne linjer i balanseoppstillinga, men
beløpa og kva balanselinje beløpa inngår i, er vist i denne noten.
ESTIMAT OG FØRESETNADER
Marginale lånerenter er berekna som ein sum av valutaavhengige marknadsrenter og
selskapsspesifikke kredittmarginar for kvart relevante år for kvar enkelt eigedel. Dei marginale
lånerentene som er nytta ved neddiskontering av framtidige forpliktingar er gjennomsnitt av slike
årlege lånerenter, basert på kontraktslengda for kvar enkelt leigeavtale.
Sum framtidig minsteleige i henhold til uoppseielege leigeavtaler for kvar av de følgande
periodane er:
Inntil Mellom 1 og 5 Meir enn 5 år
1 år etter år etter etter
periodens periodens periodens
Beløp i tusen kroner slutt slutt
slutt
Sum
Øvrige leigeavtaler
139
604
876
1 619
Sum
139
604
876
1 619
Leigebeløp knytta til leigeavtaler rekneskapsført i perioden og spesifisert på følgande måte:
Inntekter
Kostnader Kostnader leige og
Beløp i tusen kroner minsteleige variabel leige framleige
Øvrige leigeavtaler
139
0
0
Sum
139
0
0
Majoriteten av SFE sine leigekostnader og framtidige leigeforpliktingar er tilknytta leige av
køyretøy og kontorlokal
Konsernbalanse
Varige driftsmiddel
2025
2024
Herav bruksretteigedelar
781
859
Andre forpliktingar
Herav leigeforpliktingar
0
0
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
103
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025KONSERN
Note 33 | Honorar til ekstern revisor
Ernst & Young AS vart på generalforsamlingar i juni 2020 valt som revisor for SFE‑konsernet og
reviderer alle revisjonspliktige dotterselskap.
Beløp i tusen kroner
2025
2024
Revisjonshonorar, valt revisor
973
1 011
Revisjonshonorar, andre revisorer
0
0
Rådgjevningstenester
0
0
Attestasjonstenester
0
128
Andre tenester utanfor revisjon
207
30
Tenester frå samarbeidande selskap
0
0
Sum
1 180
1 170
Note 34 | Ytingar til leiande tilsette og
styret
SFE er organisert i resultateiningar og støtteeiningar. Leiarane for desse rapporterer til
konsernleiinga som består av konserndirektørar og konsernsjef.
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
104
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025KONSERN
Løn og andre ytingar til leiande tilsette
2025
Beløp i heile kroner
Løn
Pensjonsutgifter
anna godgjering
Sum
Knut Arild Flatjord
Konsernsjef
2 112 000
186 000
191 000
2 489 000
Martin Holvik
Avd. leiar Økonomi og finans
1 665 000
208 000
189 000
2 062 000
Bengt Josten Haugnes
Avd. leiar Energi og Marknad
1 749 000
200 000
309 000
2 258 000
Bjarte Lofnes Hauge
Avd. leiar Kraftverk
1 548 000
185 000
189 000
1 922 000
Jannicke Lindvik
Avd.leiar Kommunikasjon og samfunnskontakt
1 484 000
189 000
189 000
1 862 000
Øystein Kristiansen
Avd.leiar Digitalisering & IKT
1 410 000
164 000
189 000
1 763 000
Hilde Langtangen
Avd. leiar Strategi og organisasjonsutvikling
1 462 000
199 000
189 000
1 850 000
Arild Bruland
Avd.leiar Ny Kraft
1 470 000
186 000
189 000
1 845 000
Roger Flølo
Dagleg leiar Nyvinn AS
1 382 000
252 000
189 000
1 823 000
Sum
14 282 000
1 769 000
1 823 000
17 874 000
2024
Beløp i heile kroner
Løn
Pensjonsutgifter
anna godgjering
Sum
Johannes Rauboti
Konsernsjef (01.01‑30.06)
1 573 000
0
95 000
1 668 000
Knut Arild Flatjord
Konserndirektør Produksjon (01.01.‑30.06)/ Konsernsjef (01.07.‑31.12)
2 021 000
187 000
189 000
2 397 000
Martin Holvik
Avd. leiar Økonomi og finans
1 576 000
186 000
189 000
1 951 000
Bengt Josten Haugnes
Avd. leiar Energi og Marknad
1 621 000
165 000
309 000
2 095 000
Bjarte Lofnes Hauge
Avd. leiar Kraftverk
1 469 000
178 000
189 000
1 836 000
Jannicke Lindvik
Avd.leiar Kommunikasjon og samfunnskontakt
1 409 000
170 000
189 000
1 768 000
Øystein Kristiansen
Avd.leiar Digitalisering & IKT
1 303 000
143 000
102 000
1 548 000
Regine Johansen
Avd.leiar Berekraft (01.01‑16.08)
1 136 000
107 000
9 000
1 252 000
Hilde Langtangen
Avd. leiar Strategi og organisasjonsutvikling (01.07.‑31.12)
609 000
86 000
96 000
791 000
Arild Bruland
Avd.leiar Ny Kraft
1 378 000
160 000
189 000
1 727 000
Roger Flølo
Dagleg leiar Nyvinn AS (01.08.‑31.12)
638 000
72 000
73 000
783 000
Sum
14 733 000
1 454 000
1 629 000
17 816 000
Konsernleiinga har ikkje motteke godtgjeringar eller økonomiske fordelar fra andre føretak i konsernet enn det som er vist over. Det er ikkje gjeve tilleggsgodtgjering for spesielle tenester utanfor dei
normale funksjoner for ein leiar. Årets rekneskapsførte pensjonskostnad reflekterer perioden den tilsette har vore i konsernleiinga.
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
105
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025KONSERN
Godtgjersle til styret og revisjonsutval, samt deltaking på styremøter
2025
Beløp i heile kroner
Styregodtgjersle
Revisjonsutval
Sum Deltaking på styremøte
Olin Johanne Henden
213 000
0
213 000
10
Ragnhild Janbu Fresvik
118 000
0
118 000
10
Linn Theres Nekkøy (01.07.‑31.12)
52 000
0
52 000
5
Kevin Denton
103 000
0
103 000
10
Sindre Kvalheim
103 000
35 000
138 000
9
Ragnhild Gundersen
103 000
35 000
138 000
10
Noralv Distad (01.07‑31.12)
52 000
0
52 000
5
Øystein Fossen Thorud
103 000
35 000
138 000
10
Kjell Magne Birkelund (01.05‑31.12)
69 000
0
69 000
6
Jan Helge Dale (01.01.‑30.06)
50 000
0
50 000
5
Ingvill Hestenes (01.01‑30.06)
50 000
0
50 000
5
Mons Solheim
34 000
0
34 000
4
Sum
966 000
105 000
1 071 000
2024
Beløp i heile kroner
Styregodtgjersle
Revisjonsutval
Sum
Deltaking på styremøte
Sigurd Reksnes (01.01‑30.06)
101 000
0
101 000
6
Olin Johanne Henden (01.07.‑31.12)
153 000
16 000
169 000
14
Ragnhild Janbu Fresvik*
0
0
0
0
Jan Helge Dale
99 000
0
99 000
14
Kevin Denton
99 000
0
99 000
14
Sindre Kvalheim
99 000
16 000
115 000
14
Mons Solheim
99 000
0
99 000
14
Ragnhild Gundersen
99 000
33 000
132 000
14
Ingvill Hestenes (01.07‑31.12)
50 000
0
50 000
6
Øystein Fossen Thorud*
0
0
0
0
Arvid Andenæs (01.01.‑30.06)
99 000
33 000
132 000
13
Silje Skaar Sunde (01.01‑18.12)
0
0
0
13
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
106
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025KONSERN
Styret har ikkje avtale om anna vederlag enn styrehonorar og vederlag for deltaking i
utvalgsarbeid, og det er heller ikke gjeve lån eller stilt sikkerhet til fordel for medlemar av styret.
Styregodtgjersla Ragnhild Janbu Fresvik og Øystein Fossen Thorud har rett til er utbetalt deira
arbeidsgjevar. Overfor styret føreligg det ingen forpliktingar utover ordinært styrehonorar.
Konsernsjefen er tilsett på fastløn og har fri bil. Konsernsjefen har rett til eingongsutbetaling av
etterløn tilsvarande løn og tilleggsytingar i 12 månadar ved fråtrede.
Dei øvrige leiande tilsette har bilordning vurdert etter tenesteleg behov. For leiande tilsette
tilsett før 01.04.2016 er det avtalt innbetaling av eit årleg innskot på 12% utover 12G til eigen
innskotspensjon. Ingen av dei leiande tilsette, unnateke konsernsjef, har særskilt avtale om
godtgjersle ved opphør av arbeidsforholdet. Leiande tilsette, med unntak av konsernsjef, har
høve til å gå over i anna stilling etter 62 år og rett til tidlegpensjon frå 65 år i samsvar med
generelle pensjonsvilkår for tilsette i SFE.
Note 35 | Nærståande partar
Alle dotterselskap som er opplista i note 4 er nærstående partar av SFE. Mellomverande og
transaksjoner mellom konsoliderte selskap vert eliminerte i SFE sin konsernrekneskap og vert
ikkje vist i denne noten.
Personar som vert vist i note 33 er ein del av konsernet si leiing eller styre og er også
nærståande partar av SFE.
Tabellen under viser transaksjonar og mellomværande med nærståande partar klassifisert som
tilknytta selskap eller felleskontrollert verksemd og som ikkje er eliminert i konsernrekneskapen.
Beløp i tusen kroner
2025
2024
Inntekter
1 511 565
1 279 418
Kostnader
30 700
36 837
Fordringar ved periodens slutt
270 662
137 416
Varige driftsmiddel ved periodens slutt
359 306
368 548
Beløp i tusen kroner
Nærstående part
2025
2024
I brutto driftsinntekter inngår:
Sal tenester
Eigar
34 660
26 528
Sal tenester
Tilknytta selskap
7 561
8 426
Sal av kraft
Tilknytta selskap
1 456 008
1 230 679
Sal tenester
Felleskontrollert verksemd
127
281
Sal av kraft
Felleskontrollert verksemd
13 208
13 504
I driftskostnader inngår:
Sal tenester
Eigar
251
252
Kjøp av kraft
Tilknytta selskap
23 002
29 863
Sal tenester
Felleskontrollert verksemd
7 447
6 721
I finansinntekter og kostnader
inngår:
Finansinntekt finansiell leigeavtale
Tilknytta selskap
0
0
I varige driftsmiddel inngår:
Kjøp varige driftsmiddel
Felleskontrollert verksemd
134
6 343
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
107
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025KONSERN
Note 36 | Konsoliderte selskap
Aksjar i konsoliderte dotterselskap
Navn
Forretningskontor
Morselskap
Eigar og stemmeandel
Sogn og Fjordane Energi AS
Sandane
Nyvinn AS
Sandane
Sogn og Fjordane Energi AS
100 %
SFE AS
Sandane
Sogn og Fjordane Energi AS
100 %
Firdakraft AS
Sandane
SFE AS
100 %
Lutelandet Energipark AS
Sandane
SFE AS
100 %
Jølstra Kraft DA**
Førde
SFE AS
50 %
Svelgen Kraft Holding AS
Sandane
SFE AS
56 %
Svelgen Kraft AS
Sandane
Svelgen Kraft Holding AS
100 %
*
Østerbø Kraftverk er eigd 58% av SFE AS og 42 % av Eviny Fornybar AS. Østerbø kraftverk er
bokført i SFE AS sin rekneskap med 58% andel.
**
Jølstra Kraft DA er rekneskapsført i SFE AS sin rekneskap etter bruttometoden.
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
108
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025MOR
Sogn og Fjordane Energi AS
Resultatrekneskap
2025
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
109
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025MOR
Resultatrekneskap 2025
Sogn og Fjordane Energi – mor
Beløp i NOK Note 2025 2024
DRIFTSINNTEKTER
Salsinntekter
2 16 564 683 17 328 543
Inntekt på investering i tilknytta selskap
9 169 419 003 76 190 861
Sum driftsinntekter 185 983 686 93 519 404
Lønskostnad
3 4 360 208 6 695 058
Avskriving av driftsmiddel og immaterielle eigedelar
8 4 789 092 4 885 169
Eigedomsskatt/avgifter
5 126 712 120 689
Annen driftskostnad
3, 4 17 139 345 22 823 582
Sum driftskostnader 26 415 357 34 524 497
Driftsresultat 159 568 329 58 994 907
FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER
Inntekt på investering i dotterselskap
9 187 581 640 191 602 282
Renteinntekt fra foretak i samme konsern
10 77 465 678 71 013 097
Anna renteinntekt
6 30 776 884 75 348 245
Anna finansinntekt
6 526 612 3 985 864
Nedskriving av finansielle eigedelar
9 0 9 021 474
Rentekostnad til foretak i samme konsern
6 0 20 827 259
Annen rentekostnad
6 77 818 613 123 581 222
Annen finanskostnad 36 944 961 1 761 147
Resultat av finansposter 181 587 240 186 758 386
Beløp i NOK Note 2025 2024
Resultat før skattekostnad 341 155 568 245 753 293
Skattekostnad på resultat
7 ‑3 436 075 ‑1 325 536
Resultat 344 591 643 247 078 829
Årsresultat 344 591 643 247 078 829
Overføringer
Avsett til utbyte
13 161 579 453 150 038 064
Overført fond for vurderingsforskjeller
13 103 525 933 131 802 508
Overført anna eigenkapital
13 79 486 257 ‑34 761 743
Sum overføringar 344 591 643 247 078 829
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
110
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025MOR
Balanse 31.12.25
Sogn og Fjordane Energi – mor
Beløp i NOK Note 2025 2024
EIGEDELAR
Anleggsmiddel
Varige driftsmiddel
Tomter, bygninger o.a. fast eiendom
8 72 161 064 75 973 901
Diverse anleggsaktiva
8 2 871 689 5 132 939
Prosjekt under arbeid
8 1 724 285 210 702
Sum varige driftsmiddel 76 757 038 81 317 543
Finansielle driftsmiddel
Investeringer i dotterselskap
9 1 732 950 141 1 660 098 501
Lån til foretak i samme konsern
10 2 207 829 429 2 240 025 143
Investeringer i tilknyttet selskap
9 1 444 636 217 1 323 675 082
Investering i felleskontrollert virksomhet 273 973 889 106
Pensjonsmiddel
15 0 919 617
Investeringer i aksjer og andeler
9 4 928 694 4 928 694
Sum finansielle anleggsmidler 5 390 618 453 5 230 536 143
Sum anleggsmiddel 5 467 375 491 5 311 853 686
Beløp i NOK Note 2025 2024
OMLØPSMIDDEL
Fordringar
Kundefordringar
10 42 730 120 4 816 954
Andre kortsiktige fordringar
10 226 351 904 138 990 650
Sum fordringar 269 082 024 143 807 604
Investeringar
Bankinnskot, kontantar o.l.
12 822 142 238 407 630 689
Sum omløpsmiddel 1 091 224 262 551 438 293
Sum eigedelar 6 558 599 753 5 863 291 978
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
111
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025MOR
Beløp i NOK Note 2025 2024
EIGENKAPITAL OG GJELD
Innskoten eigenkapital
Aksjekapital
13, 14 774 589 900 774 589 900
Overkurs
13 240 101 548 240 101 548
Sum innskoten eigenkapital 1 014 691 448 1 014 691 448
Opptjent eigenkapital
Fond for vurderingsforskjeller
13 1 211 519 126 1 112 660 952
Anna eigenkapital
13 990 604 991 906 450 976
Sum opptjent eigenkapital 2 202 124 118 2 019 111 928
Sum eigenkapital 3 216 815 566 3 033 803 375
Gjeld
Avsetting for forpliktingar
Pensjonsforpliktingar 3 788 1 670 958
Utsett skatt 4 164 802 3 090 545
Sum avsetting for forpliktingar 4 168 590 4 761 503
Beløp i NOK Note 2025 2024
Anna langsiktig gjeld
Obligasjonslån
16 1 950 000 000 1 750 000 000
Gjeld til kredittinstitusjonar
16 721 284 374 422 924 766
Sum anna langsiktig gjeld 2 671 284 374 2 172 924 766
Kortsiktig gjeld
Leverandørgjeld
10 39 388 114 20 133 972
Betalbar skatt
7 30 177 525 15 511 511
Skyldig offentlige avgifter 23 354 811 1 112 878
Utbyte 161 579 453 150 038 064
Annen kortsiktig gjeld
10 411 831 320 465 005 909
Sum kortsiktig gjeld 666 331 224 651 802 334
Sum gjeld 3 341 784 187 2 829 488 603
Sum eigenkapital og gjeld 6 558 599 753 5 863 291 978
Sandane, 27.04.2026
Olin Johanne Henden
Styreleiar
Øystein Fossen Thorud
Styremedlem
Ragnhild Janbu Fresvik
Nestleiar
Ragnhild Gundersen
Styremedlem
Linn Theres Nekkøy
Styremedlem
Kevin Denton
Styremedlem
Noralv Distad
Styremedlem
Kjell Magne Birkelund
Styremedlem
Sindre Kvalheim
Styremedlem
Knut Arild Flatjord
Konsernsjef
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
112
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025MOR
Beløp i 1 000 NOK 2025 2024
KONTANTSTRAUM FRÅ OPERASJONELLE AKTIVITETAR
Ordinært resultat før skattekostnad 341 156 245 753
Betalte skattar i perioden ‑14 594 ‑27 308
Avskrivingar 4 789 4 885
Kostnad(+)/Inntekt (‑) frå invest i dotterselskap utan kontanteff ‑187 582 ‑191 602
Kostnad(+)/Inntekt (‑) frå invest i tilknytta selskap utan kontanteff ‑169 419 ‑51 991
Nedskriving av aksjar/fordringar 0 3 777
Tap ved sal av aksjar 0 5 245
Gevinst ved sal av aksjar ‑657 ‑162
Gevinst/tap ved sal av varige driftsmiddel ‑2 303 ‑153
Endring i kundefordringar ‑37 913 ‑3 711
Endring i leverandørgjeld 19 254 ‑2 758
Endring i pensjonsforpliktingar 651 ‑6 090
Endring i andre tidsavgrensingspostar ‑52 526 194 166
Netto kontantstraum frå operasjonelle aktivitetar -99 144 170 051
KONTANTSTRAUM FRÅ INVESTERINGSAKTIVITETAR
Utbetalingar ved kjøp/tilverking av varige driftsmiddel -1 585 -14 370
Utbetalingar ved kjøp av aksjar og andelar ‑5 270 ‑5 626
Innbetalingar ved sal av aksjar og andelar 8 748 102
Innbetaling ved sal av varige driftsmiddel 502 300
Innbetaling ved utlån 1 516 0
Innbetaling frå utlån 0 0
Innbetaling av avdrag frå døtrer 32 196 0
Netto kontantstraum frå investeringsaktivitetar 36 106 -19 594
Beløp i 1 000 NOK 2025 2024
KONTANTSTRAUM FRÅ FINANSIERINGSAKTIVITETAR
Innbetalingar ved opptak av ny langsiktig gjeld 854 660 0
Utbetalingar ved nedbetaling av langsiktig gjeld ‑352 022 ‑441 575
Utbetaling ved utlån ‑3 032 0
Innbetaling ved utlån 0 16 098
Mottak av konsernbidrag 90 000 129 000
Utbetalt konsernbidrag 0 0
Motteke utbyte 37 981 28 633
Utbetaling av utbyte ‑150 038 ‑253 988
Innbetalting av tilleggsutbyte 0 0
Netto kontantstraum frå finansieringsaktivitetar 477 549 -521 832
Netto endring i kontantar og ekvivalentar 414 512 ‑371 375
Behaldning av kontantar og ekvivalentar 1.1 407 631 779 006
Behaldning av kontantar og ekvivalentar 31.12 822 142 407 631
Kontantstraumanalyse
Sogn og Fjordane Energi – mor
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
113
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025MOR
Notar
Sogn og Fjordane Energi – mor
Note 1 | Rekneskapsprinsipp 114
Note 2 | Salsinntekter 115
Note 3 | Lønskostnader, tal tilsette, godtgjeringar m.m. 115
Note 4 | Andre driftskostnader 116
Note 5 | Eigedomsskatt, avgifter og godtgjersler 116
Note 6 | Finanskostnader og –inntekter 116
Note 7 | Skattar 117
Note 8 | Varige driftsmiddel 118
Note 9 | Investeringar i aksjar, dotterselskap, tilknytta selskap
og felleskontrollerte verksemder 118
Note 10 | Mellomverande mellom selskap i same konsern
og transaksjonar mellom nærståande partar 120
Note 11 | Finansiell marknadsrisiko 121
Note 12 | Bank 121
Note 13 | Eigenkapital 122
Note 14 | Aksjekapital og aksjonærinformasjon 122
Note 15 | Pensjonskostnader og –forpliktingar 123
Note 16 | Renteberande gjeld og avsettingar 124
Note 17 | Pantsetjingar og garantiar  125
Note 18 | Informasjon om dotterselskap  125
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
114
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025MOR
Note 1 | Rekneskapsprinsipp
Sogn og Fjordane Energi AS er ført i samsvar med rekneskapslova av 1998 og reglane for god
rekneskapsskikk i Noreg.
Grunnleggande forhold
Årsrekneskapen for Sogn og Fjordane Energi AS (SFE) består av resultatrekneskap, balanse,
kontantstraumanalyse og noteopplysningar.
Alle interne resultat‑ og balansepostar som skuldast interne transaksjonar er utlikna. Ved
konsolideringa er anskaffelseskostnaden til aksjane i dotterselskapa eliminert mot eigen‑
kapitalen på oppkjøpstidspunktet. Meir‑ og mindreverdiar av aksjane i dotterselskapa i forhold
til bokført eigenkapital i selskapet er i konsernrekneskapen fordelt til dei ulike eigedelane i
dotterselskapa og vert avskrive planmessig.
Prinsipp for inntekts- og kostnadsføring
Inntektsføring i rekneskapen skjer ved levering av varer eller tenester til kunde. Kostnader vert
medteke i rekneskapen i den perioden dei påløper. Det er ikkje kostnadsført avsettingar til
periodisk vedlikehald.
Hovudregel for vurdering og klassifisering av balansepostar
Eigedelar som er bestemt til varig eige eller bruk er klassifisert som anleggsmiddel. Andre
eigedelar er klassifisert som omløpsmiddel. Fordringar som skal tilbakebetalast innan eit år er
klassifisert som omløpsmiddel. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er tilsvarande
kriterium lagt til grunn. Anleggsmiddel er vurdert til anskaffelseskost, men vert nedskrive til
verkeleg verdi når verdifallet ikkje forventast å vere forbigåande. Dersom anleggsmiddelet
har avgrensa økonomisk levetid vert det avskrive planmessig over levetida. Ved vurdering av
omløpsmidlar er lågaste verdis prinsipp nytta, slik at omløpsmidlane er vurdert til lågaste verdi av
anskaffelseskost og marknadsverdi.
Langsiktig gjeld vert balanseført til pari kurs. Kortsiktig gjeld vert balanseført til motteke beløp på
lånetidspunktet, og vert ikkje oppskrive til verkeleg verdi som følgje av renteendring.
Enkelte postar er vurdert etter andre reglar og desse er det gjort greie for nedanfor.
Varige driftsmiddel og avskrivingar
Varige driftsmiddel vert avskrive lineært over forventa levetid. Avskriving vert som hovudregel
starta året etter investeringsåret. Eigne investeringsarbeid vert aktiverte på driftsmiddelet
etter marknadsmessig timesats. Det vert aktivert byggelånsrenter på større investeringar
med byggetid på meir enn 6 månadar, medan mindre investeringar ikkje vert aktiverte med
byggelånsrenter. Vedlikehaldsutgifter vert kostnadsførte når utgifta vert betalt
Fordringar
Kundefordringar og andre fordringar er oppført til pålydande etter frådrag for avsetting til
forventa tap. Avsetting til tap er gjort på grunnlag av ei individuell vurdering av den enkelte
fordring. I tillegg er det for andre kundefordringar avsett ei uspesifisert avsetting for å dekke
forventa tap.
Aksjar i dotterselskap og tilknytta selskap
Investeringar i dotterselskap og tilknytta selskap er vurdert etter eigenkapitalmetoden.
Pensjonar
Selskapet har til og med 2024 hatt både ytelsespensjon og innskotspensjon. Ved utgongen av
2025 vart alle ytelsespensjonar overført til SFE AS. Det er berre ein tilsett i selskapet og han er
omfatta av innskotspensjon.
Ytelsespensjon:
Sogn og Fjordane Energi AS rekneskapsfører pensjon i samsvar med IAS 19 slik NRS 6 gir
høve til. Årlege estimatavvik vert balanseført mot eigenkapitalen. Estimert pensjonskostnad
ved utløpet av forrige rekneskapsår dannar grunnlaget for pensjonskostnaden for neste år.
Avvik mellom estimert pensjonskostnad og faktisk pensjonskostnad vert balanseført direkte
mot eigenkapitalen saman med aktuarielle gevinstar og tap i perioden. Ved rekneskapsføring av
pensjon er lineær oppteningsprofil og forventa sluttløn som oppteningsgrunnlag lagt til grunn.
Arbeidsgjevaravgift er inkludert i tala. Pensjonsmidlane vert vurdert til verkeleg verdi.
Ved utgongen av 2025 er ytelsesordninga overført til dotterselskapet SFE AS.
Innskotspensjon:
I ei innskotsordning betaler selskapet årleg det selskapet har forplikta seg til ved avtale.
Selskapet har ikkje ytterlegare forpliktingar utover denne betalinga. Innskotet vert ført som ein
lønskostnad når det vert betalt.
Prinsipp for kontantstraumanalyse
Kontantstraumanalyse er utarbeida med basis i den indirekte metoden. Dette medfører at ein
i analysa tek utgangspunkt i foretaket sitt årsresultat for å kunne presentere kontantstraumar
tilført frå høvesvis ordinær drift, investeringsverksemda og finansieringsverksemda.
Skattar
Overskotsskatt vert berekna etter dei ordinære skattereglane. Skattekostnaden i
resultatrekneskapen er samansett av betalbar skatt og endring i utsett skattefordel/
skatteforplikting. Betalbar skatt vert berekna på grunnlag av året sitt skattemessige resultat.
Utsett skattefordel/skatteforplikting vert berekna på grunnlag av midlertidige skilnader mellom
rekneskapsmessige og skattemessige verdiar. Utsett skatt er rekna etter nominell verdi.
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
115
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025MOR
Note 2 | Salsinntekter
Mor
Beløp i tusen kroner 2025 2024
Eksterne husleigeinntekter 3 656 3 849
Driftsinntekter 4 260 1 827
Sal av tenester konserninternt 8 649 11 652
Sum salsinntekter 16 565 17 328
Note 3 | Lønskostnader, tal tilsette,
godtgjeringar m.m.
Beløp i tusen kroner 2025 2024
Løn 3 297 3 927
Arbeidsgjevaravgift 376 1 109
Pensjonskostnader 834 1 412
Andre ytingar ‑147 247
Sum 4 360 6 695
Tal årsverk 1 1,25
Tal menn 1 1,25
Tal kvinner 0 0
Ytingar til leiande tilsette:
Beløp i tusen kroner Løn
Pensjons-
utgifter
Anna
godtgjering Sum
Konsernsjef Knut Arild Flatjord 2 112 186 191 2 489
Ytingar til konsernstyret
Beløp i tusen kroner
Styre-
godtgjersle
Honorar
revisjonsutval Sum
Styreleiar Olin Johanne Henden 213 0 213
Linn Theres Reksten Nekkøy (01.07‑
31.12)
52 0 52
Noralv Distad (01.07‑31.12) 52 0 52
Kevin Denton 103 0 103
Ragnhild Gundersen 103 35 138
Kjell Magne Birkelund (01.05‑31.12) 69 0 69
Sindre Kvalheim 103 35 138
Ragnhild Janbu Fresvik* 118 0 118
Øystein Fossen Thorud* 103 35 138
Ingvill Hestenes (01.01‑30.06) 50 0 50
Styret har ikkje avtale om anna vederlag enn styrehonorar og vederlag for deltaking i
utvalgsarbeid, og det er heller ikke gjeve lån eller stilt sikkerhet til fordel for medlemar av styret.
*Styregodtgjersla Øystein Fossen Thorud og Ragnhild Janbu Fresvik har rett til er utbetalt
deira arbeidsgjevar. Overfor styret føreligg det ingen forpliktingar utover ordinært styrehonorar.
Konsernsjefen er tilsett på fastløn og har fast bilgodtgjersle. Konsernsjefen har rett til
eingongsutbetaling av etterløn tilsvarande løn og tilleggsytingar i 12 månadar ved fråtrede.
Kostnader til revisor:
Beløp i tusen kroner 2025 2024
Revisjonshonorar, valt revisor 396 467
Attestasjonstenester 0 108
Andre tenester utanfor revisjonen 207 30
Sum 603 605
Beløpa over viser godtgjersle til Ernst &Young AS, og samarbeidande selskap for revisjon
og revisjonsrelaterte tenester, samt godtgjersle for andre tenester. Kostnadane er utan
meirverdiavgift.
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
116
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025MOR
Note 4 | Andre driftskostnader
Beløp i tusen kroner 2025 2024
Reparasjonar og vedlikehald 1 622 4 384
Forsikringar 33 111
Leigekostnader 162 159
Andre driftskostnader 15 322 18 308
Avsetjing tap på kundefordringar 0 0
Sum andre driftskostnader 17 139 22 823
Note 5 | Eigedomsskatt, avgifter og
godtgjersler
Beløp i tusen kroner 2025 2024
Konsesjons‑ og tilsynsavgifter 0 0
Eigedomsskatt 127 121
Sum eigedomsskatt, avgifter og godtgjersler 127 121
Note 6 | Finanskostnader og –inntekter
Hovuddelen av rentekostnadene er knytt til obligasjonslån og banklån. For å styre netto
rentekostnad har SFE høve til å nytte rentederivat som t.d. swap‑avtaler. Rentederivat som ikkje
tilfredsstiller krava til sikringsbokføring, vert rekneskapsført til verkeleg verdi over resultatet,
medan for rentederivat som tilfredsstiller krava til sikringsbokføring, blir løpande resultat av
sikringa bokført saman med rentekostnader for det underliggande sikringsobjektet (lånet). Per
31.12.2025 har SFE ingen rentederivat.
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
117
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025MOR
Note 7 | Skattar
7a) Skilnad mellom resultat før skattekostnad og årets skattegrunnlag
alminneleg inntekt
Betalbar skatt i årets skattekostnad knytt til alminneleg inntekt kjem fram slik
Beløp i tusen kroner 2025 2024
Resultat før skattekostnad 341 156 245 753
Permanente skilnader ‑37 754 ‑8 116
Inntekt på investering i dotterselskap ‑187 582 ‑191 602
Inntekt på investering i felleskontrollerte verksemder 415 613
Inntekt på investering i tilknytta selskap ‑131 853 ‑ 52 603
Endring i midlertidige skilnader ‑711 ‑13 537
Avgjeve konsernbidrag ‑6 500 0
Motteke konsernbidrag 160 000 90 000
Grunnlag betalbar skatt 137 171 70 507
7b) Grunnlag for berekning av utsett skatt og brukt skattesats
Spesifikasjon av skatteeffekten av midlertidige skilnader og underskot til framføring for skatt på
alminneleg inntekt:
Beløp i tusen kroner 31.12.25 31.12.24
Anleggsmiddel ‑ 2598 ‑1 680
Fordringar ‑411 ‑201
Gevinst og tapskonto ‑1 155 ‑961
Pensjonsforplikting 0 ‑46
Pensjonsmidlar 0 ‑202
Sum -4 165 -3 091
Ikkje balanseført utsett skatt 0 0
Netto utsett fordel/gjeld (-) i balansen -4 165 -3 091
Utsett skattefordel er oppført med utgangspunkt i framtidig inntekt.
7c) Spesifikasjon av skattekostnaden
Beløp i tusen kroner 2025 2024
Skatt på alminneleg inntekt
Årets betalbare skatt på alminneleg inntekt 30 178 15 511
Skatteeffekt konsernbidrag ‑33 770 ‑19 800
For mykje/lite avsett skatt tidlegare år ‑918 ‑276
Endring utsett skattefordel alminneleg inntekt 1 074 3 239
Endring utsett skatt ført direkte mot EK (pensjon) 0 0
Perioden sin skattekostnad på alminneleg inntekt -3 436 -1 326
7d) Spesifikasjon av betalbar skatt i balansen
Beløp i tusen kroner 2025 2024
Betalbar skatt på årets alminneleg inntekt 3 592 4 289
Skatteeffekt motteke konsernbidrag ‑33 770 ‑19 800
Skuldig betalbar skatt i balansen -30 178 -15 511
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
118
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025MOR
Note 8 | Varige driftsmiddel
Beløp i tusen kroner
Inventar, utstyr,
materiell Adm.bygg
Bustadhus, tom-
ter og hytter Anlegg i arbeid
Sum varige
driftsmiddel
Anskaffelseskost 01.01 58 058 98 916 10 255 211 167 440
Tilgang kjøpte driftsmiddel 0 0 0 1 585 1 585
Avgang ‑1 194 0 ‑906 ‑72 ‑2 172
Akkumulert avskriving 31.12 52 391 37 670 21 0 90 082
Balanseført verdi 31.12 4 473 61 231 9 328 1 724 76 757
Årets ordinære avskrivingar 2 141 2 645 3 0 4 789
Antatt økonomisk levetid (snitt) år 15 år 50 år
Note 9 | Investeringar i aksjar, dotterselskap,
tilknytta selskap og felleskontrollerte verksemder
Beløp i tusen kroner
Forretnings-
kontor
Eigardel/stem-
meandel SFE
Anskaff.-
kostnad
Balanseført
verdi
Fjord Invest AS Førde 5,7% 7 975 0
Fjord Invest Sørvest AS Førde 6,1% 4 000 0
Inviro AS Nordfjordeid 6,5% 200 200
Aksello Florø 4,1% 100 100
eSmart Systems Halden 2,95% 8 261 4 500
Andre selskap <15% 139 129
Sum andre aksjar 20 675 4 929
Dotterselskap
Beløp i tusen kroner SFE AS Nyvinn AS Sum dotterselskap
Forretningskontor Sandane Sandane
Eigarandel 01.01 100% 0 %
Eigarandel 31.12 100% 100 %
Stemmeandel 100% 100 %
Balanse 01.01.2025 1 660 099 0 1 660 099
Konsernbidrag ‑124 800 5 070 ‑119 730
Kjøp av aksjar 0 5 000 5 000
Andel årets resultat 190 466 ‑2 884 187 582
Estimatavvik pensjonar 0 0 0
Balanse 31.12.25 1 725 764 7 186 1 732 950
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
119
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025MOR
Tilknytta selskap og felleskontrollerte verksemder
Beløp i tusen kroner Enivest AS Wattn AS HyFuel AS Skipskraft AS Elbåtlader DA Linja AS Sum
Tilknytta selskap Tilknytta selskap Tilknytta selskap Fellskontrollert verk‑
semd
Fellskontrollert verk‑
semd
Tilknytta selskap
Forretningskontor Førde Ålesund Florø Florø Florø Dragsund
Eigarandel 01.01 38,75 % 26,52 % 33,33 % 50 % 50 % 0 %
Eigarandel 31.12 40,29 % 26,52 % 0 % 0 % 50 % 33,3 %
Stemmeandel 40,29 % 26,52 % 0 % 0 % 50 % 33,3 %
Balanse 01.01.2025 251 703 139 926 6 600 456 433 925 447 1 324 564
Sal aksjar/andelar 0 0 ‑6 588 ‑470 0 0 ‑ ‑7 058
Endring eigenkapital 0 0 0 270 0 0 270
Andel årets resultat -4 290 -46 -12 -256 -159 131 897 127 134
Balanse 31.12.2025 247 413 139 880 0 0 274 1 057 344 1 444 910
Beløp i tusen kroner 2025
Resultatandel frå tilknytta selskap 131 438
Utbyte motteke frå tilknytta selskap 37 981
Resultatandel frå tilknytta selskap 169 419
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
120
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025MOR
Note 10 | Mellomverande mellom
selskap i same konsern og transaksjonar
mellom nærståande partar
Beløp i tusen kroner Kundefordringar Andre kortsiktige fordringar Utlån
2025 2024 2025 2024 2025 2024
Foretak i same konsern 42 044 4 243 221 322 120 389 2 207 829 2 240 025
Sum 42 044 4 243 221 322 120 389 2 207 829 2 240 025
Beløp i tusen kroner Leverandørgjeld Anna kortsiktig gjeld Langsiktig gjeld
2025 2024 2025 2024 2025 2024
Foretak i same konsern 36 311 710 376 030 429 826 0 0
Sum 36 311 710 376 030 429 826 0 0
Beløp i tusen kroner 2025 2024
Sal av fellestenester 8 640 11 800
Kjøp av fellestenester 7 774 11 556
Netto renteinntekt 77 466 51 704
Ved utgangen av 2025 er SFE AS og Nyvinn AS 100% eigd av morselskapet Sogn og Fjordane
Energi AS. SFE AS eig 100% av Firdakraft AS og Lutelandet Energipark AS og 56% av Svelgen
Kraft Holding AS. Svelgen Kraft Holding AS eig 100% av Svelgen Kraft AS. Prisinga av tenester
er basert på forretningsmessige vilkår og prinsippet om armlengdes avstand.
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
121
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025MOR
Note 11 | Finansiell marknadsrisiko
SFE‑konsernet har ein vedteken finansstrategi for å handtere risiko knytt til finansmarknaden.
For innlåna er det definert reglar for rentedurasjon og spreiing av forfallstidspunkt. Det er
etablert rutiner som sørgjer for at dei vedtekne rammene vert haldne. Ein del av låneportefølja
har lang rentebinding. SFE har per 31.12.2025 ein kassekredittavtale på 300 mill. kroner
i Sparebank1 Sogn og Fjordane. SFE er utsett for valutarisiko gjennom etablering av lån i
EUR i morselskapet. Denne valutarisikoen blir redusert gjennom at EUR‑lånet fullt ut vert
nytta som sikringsinstrument ved kontantstraumsikring av konsernet sine inntekter i EUR frå
kraftproduksjon.
SFE har anledning til å nytte rentebytteavtalar for styring av renterisiko, men har ved utgangen
av 2025 ingen rentebytteavtalar. Konsernstyret har vedteke ein finansstrategi for konsernet som
set rammer for konsernet si renteeksponering. Rentebindinga (durasjon) for SFE si låneportefølje
skal vere mellom 1 år og 5 år. Ved utgangen av 2025 var durasjonen på 1,52 år (ned frå 2,58 år
i 2024).
Note 12 | Bank
Beløp i tusen kroner 31.12.25 31.12.24
Bundne middel 206 1 859
Øvrige bankkonti 821 936 405 771
Sum 822 142 407 631
Av dette er 0,203 MNOK bundne skattetrekksmiddel.
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
122
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025MOR
Note 13 | Eigenkapital
Eigenkapitalen er endra slik frå 31.12.2024 til 31.12.2025
Beløp i tusen kroner Aksjekapital Overkurs Annan eigenkapital
Fond for vurderings-
forskjeller Sum
Eigenkapital 01.01.25 774 590 240 102 906 451 1 112 661 3 033 803
Overføring FFV 0 0 ‑98 858 98 858 0
Årets resultat 0 0 344 592 0 344 592
Føreslege utbyte 0 0 ‑161 579 0 ‑161 579
Eigenkapital 31.12.2025 774 590 240 102 990 605 1 211 519 3 216 816
Note 14 | Aksjekapital og aksjonærinformasjon
Beløp i tusen kroner
Aksjonærar 31.12.2025 A-Aksjar B-Aksjar Sum aksjar Sum pålydande Eigardel
Sogn og Fjordane Holding AS 2 556 604 1 278 300 3 834 904 383 490 400 49,51 %
Eviny AS 1 900 275 950 138 2 850 413 285 041 300 36,80 %
Kinn kommune 239 537 119 769 359 306 35 930 600 4,64 %
Gloppen kommune 178 385 89 192 267 577 26 757 700 3,45 %
Bremanger Eigedom AS 127 495 63 748 191 243 19 124 300 2,47 %
Askvoll kommune 76 314 38 157 114 471 11 447 100 1,48 %
Stad kommune 81 347 40 676 122 023 12 202 300 1,57 %
Sunnfjord kommune 3 974 1 988 5 962 596 200 0,08 %
Totalt 5 163 931 2 581 968 7 745 899 774 589 900
A‑aksjane kan berre eigast av aktørar som kan definerast som offentlege etter industrikonsesjonslova. Forøvrig er det ingen skilnader mellom A og B‑aksjane..
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
123
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025MOR
Note 15 | Pensjonskostnader og
–forpliktingar
Innskotsordning
Pensjonsordninga er forvalta av DNB. Innskotsatsane som vert betalt av arbeidsgjevar er 6 % av
løn opp til 7,1 G og 18 % for løn mellom 7,1 G og 12 G.
Ytelsesplan i sikra (fondsbasert) ordning som er lukka
Sogn og Fjordane Energi hadde til og med 2024 ein offentleg, kollektiv ytelsesordning i BKK
Pensjonskasse som var lukka. Pensjonsordninga var ei bruttoordning tilsvarande offentlege
tenestepensjonsordningar. Den gav dei tilsette ei bestemt framtidig pensjonsyting (ytelsesplan)
basert på talet på år med opptening og lønsnivået ved pensjonsalder. Ytelsesordninga vart
overført til SFE AS ved utgongen av 2025.
Følgjande føresetnader er brukt i berekningane:
Beløp i tusen kroner 2025
Årleg avkasting 3,90 %
Diskonteringsrente 3,90 %
Årleg lønsvekst 4,00 %
Årleg vekst G‑beløp 3,75 %
Regulering av løpande pensjonar 3,0 %
AFP‑uttak 25 % ved 62 år
Demografiske føresetnader K2013BE, K63
Frivillig avgang Før 45 år: 4,5 %
45‑60 år: 2,0 %
Etter 60 år: 0,0 %
Samla pensjonskostnad og forplikting i 2025
Beløp i tusen kroner
Resultatrekneskap
2025
Balanse
31.12.25
Pensjonskostnad ytelsesbasert ordning 685 0
Pensjonspremie pensjonsavtale leiande tilsette ‑5 0
Arbeidsgjevar sitt tilskot til innskotsbasert ordning 153 0
Sum pensjonskostnad/pensjonsforplikting 834 0
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
124
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025MOR
Note 16 | Renteberande gjeld og avsettingar
Beløp i tusen kroner
Verdipapir- nummer Børs-ticker Type Rente regulering Forfall år Rekneskapsført gjeld NOK
NO0010759087 SFEN41 Obligasjonslån Fast 2026 500 000
NO0013697250 SFEN54 PRO ESG Obligasjonslån Flytande 2030 500 000
NO0010822992 SFEN47 ESG Obligasjonslån Fast 2028 200 000
NO0010849987 SFEN50 ESG Obligasjonslån Fast 2027 200 000
NO0011013658 SFEN52 ESG Obligasjonslån Flytande 2026 250 000
NO0011013666 SFEN53 ESG Obligasjonslån Fast 2031 300 000
Sum rekneskapsførte obligasjonslån 1 950 000
Lån frå Nordiske Investeringsbanken 2014‑29 NOK 108 952
Lån frå Nordiske Investeringsbanken 2019‑34 EUR 258 061
Lån frå Nordiske Investeringsbanken 2025‑40 EUR 354 271
Sum lån frå Nordiske Investeringsbanken 721 284
Sum renteberande lånegjeld 2 671 284
Langsiktig renteberande gjeld spesifisert på forfallstidspunkt
Beløp i tusen kroner 2026 2027 2028 2029 Etter 2029
Avdrags‑/forfallsstruktur:
Obligasjonslån 750 000 200 000 200 000 0 800 000
Gjeld til kredittinstitusjonar 55 912 55 912 55 912 55 912 488 832
Sum langsiktig gjeld 805 912 255 912 255 912 55 912 1 288 832
Konsernet har etablert kassakreditt på til 300 MNOK som sikrar ytterlegare lånekapasitet og tryggleik med omsyn til refinansieringar av både kort og langsiktig gjeld.
Per 31.12.2025 er det ikkje trekk på kassakreditt.
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
125
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025MOR
Beløp i tusen kroner Total trekkrettar og kassekredittar Trekt 31.12.2025 Unytta trekkrettar og kassekreditt 31.12.2025
Långjevar:
Sparebank1 Sogn og Fjordane, kassekreditt 300 000 0 300 000
Trekkrett Nordea 500 000 500 000
Totalt 800 000 0 800 000
Trekkretten hos Nordea er øyremerkt dotterselskapet SFE AS sitt engasjement som selskapet
Wattn AS sin aktør på Nord Pool Spot.
Note 17 | Pantsetjingar og garantiar
Konsernkontoavtale inngått med Sparebank1 Sogn og Fjordane inkluderer kassakreditt samt
garantiar ovanfor Nord Pool og eSett Oy i samband med kraftomsetting. SFE har også ein
trekkrett i Nordea på 500 MNOK. Alle konsernselskapa har gjensidig garantert for desse
kredittane. SFE har ovanfor Sparebank1 Sogn og Fjordane, Nordiske Investeringsbanken,
Nordea og i samband med opptak av obligasjonsgjeld gjeve negativ pantsettingserklæring. SFE
har såleis ikkje eigedelar som er pantsett som tryggleik for gjeld.
Note 18 | Informasjon om dotterselskap
Beløp i tusen kroner SFE AS Nyvinn
Driftsinntekter 1 887 865 633
Driftskostnader 1 534 854 6 902
Driftsresultat 353 012 -6 269
Netto finanspostar 19 773 ‑1 278
Resultat før skatt 372 784 -7 547
Skattekostnad 79 084 ‑1 390
Ordinært resultat etter skatt 190 466 -6 156
Anleggsmiddel 3 959 251 9 556
Omløpsmiddel 797 151 7 411
Sum eigedelar 4 756 402 16 967
Eigenkapital 1 789 950 3 843
Forpliktingar 404 282 0
Langsiktig gjeld 1 984 761 0
Kortsiktig gjeld 577 408 13 124
Sum eigenkapital og gjeld 4 756 402 16 967
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
126
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025MOR
Erklæring om årsrekneskap
Vi erklærer etter vår beste overtyding at:
• konsernrekneskapen for 2025 er utarbeida i samsvar med IFRS som fastsett av EU, med krav til
tilleggsopplysningar som føl av rekneskapslova, samt at
• årsrekneskapen for morselskapet for 2025 er avlagt i samsvar med rekneskapslova og god
rekneskapsskikk i Noreg, samt at
• rekneskapsopplysningane gjer ein rettvisande og heilskapleg oversikt av selskapet og konsernet
sine eigedelar, gjeld, finansielle stilling og resultat, samt at
• styret si melding gjer ein rettvisande oversikt over utvikling, resultatet og stillinga til selskapet
og konsernet, saman med ein skildring av dei mest sentrale risiko‑ og usikkerheitsfaktorane
selskapa er eksponert for.
Sandane 27.04.2026
Olin Johanne Henden
Styreleiar
Linn Theres Nekkøy
Styremedlem
Ragnhild Janbu Fresvik
Nestleiar
Kevin Denton
Styremedlem
Sindre Kvalheim
Styremedlem
Ragnhild Gundersen
Styremedlem
Noralv Distad
Styremedlem
Kjell Magne Birkelund
Styremedlem
Øystein Fossen Thorud
Styremedlem
Knut Arild Flatjord
konsernsjef
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
127
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025REVISOR SI MELDING
Revisor si melding
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
128
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025REVISOR SI MELDING
Statsautoriserte revisorer
Ernst & Young AS
Stortorvet 7, 0155 Oslo
Postboks 1156 Sentrum, 0107 Oslo
Foretaksregisteret: NO 976 389 387 MVA
Tlf: +47 24 00 24 00
www.ey.no
Medlemmer av Den norske Revisorforening
A member firm of Ernst & Young Global Limited
Melding frå uavhengig revisor
Til generalforsamlinga i Sogn og Fjordane Energi AS
Fråsegn om revisjon av årsrekneskapen
Konklusjon
Vi har revidert Sogn og Fjordane Energi AS sin årsrekneskap som består av:
• Selskapsrekneskapen, som består av balanse per 31. desember 2025, resultatrekneskap og
kontantstraumanalyse for rekneskapsåret avslutta per denne datoen, og notar til årsrekneskapen,
og eit samandrag av viktige rekneskapsprinsipp.
• Konsernrekneskapen som består av balanse per 31. desember 2025, resultatrekneskap,
oppstilling over utvida resultat, oppstilling over endringar i eigenkapital og kontantstraumanalyse
for regnskapsåret avslutta per denne datoen og notar til årsregnskapet, her under vesentlege
opplysningar om rekneskapsprinsippa.
Etter vår meining
• er årsrekneskapen gitt i samsvar med lov og forskrift
• gir selskapsrekneskapen eit rettvisande bilete av den finansielle stillinga til selskapet per 31.
desember 2025 og av selskapet sine resultat og kontantstraumar for rekneskapsåret som blei
avslutta per denne datoen i samsvar med rekneskapslova sine reglar og god rekneskapsskikk i
Noreg
• gir konsernrekneskapen eit rettvisande bilete av den finansielle stillinga til konsernet per 31.
desember 2025 og av konsernet sine resultat og kontantstraumar for det avsluttande
rekneskapsåret i samsvar med IFRS Accounting Standards som fastsett av EU
Vår konklusjon er konsistent med vår tilleggsrapport til revisjonsutvalet.
Grunnlag for konklusjonen
Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med International Standards on Auditing (ISA-ane). Våre
oppgåver og plikter etter desse standardane er beskrivne under overskrifta Revisor sine oppgåver og
plikter ved revisjon av årsrekneskapen. Vi er uavhengige av selskapet og konsernet slik det er krav om i
lov og forskrift i Noreg og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert
internasjonale uavhengighetsstandardar) utstedt av International Ethics Standards Board for Accountants
(IESBA-reglene), og vi har oppfylt dei andre etiske pliktene våre i samsvar med desse krava. Etter vår
oppfatning er innhenta revisjonsbevis tilstrekkeleg og formålstenleg som grunnlag for konklusjonen vår.
Vi er ikkje kjent med at vi har levert tenester i strid med forbodet i revisjonsforordninga (EU) No 537/2014
artikkel 5 nr. 1.
Vi har vore Sogn og Fjordane Energi AS sin revisor samanhengande i seks år frå valet på
generalforsamlinga den 17. juni 2020 for rekneskapsåret 2020.
2
Melding frå uavhengig revisor - Sogn og Fjordane Energi AS 2025
A member firm of Ernst & Young Global Limited
Sentrale tilhøve ved revisjonen
Sentrale tilhøve ved revisjonen er dei tilhøva vi meiner var viktigast ved revisjonen av årsrekneskapen for
2025. Desse tilhøva blei handtert då revisjonen vart utførd og då vi danna oss ei meining om
årsrekneskapen totalt sett. Vi konkluderer ikkje særskilt på desse tilhøva.
Varige driftsmiddel
Grunnlag for det sentrale tilhøve
Sogn og Fjordane Energi AS har betydelege
varige driftsmiddel og anlegg i arbeid i balansen.
Per 31.12.2025 var balanseført verdi av varige
driftsmiddel kr 3 053 millionar, og tilgangen i året
var kr 310 millionar.
Økonomisk levetid, nedskrivingsvurdering og
tilgangar gjennom året til anleggsmiddel og
anlegg i arbeid er sentrale tilhøve ved
utarbeidinga av rekneskapen.
Handsaming av anleggsmiddel har også
betydning for grunnrenteskatten for vann- og
vindkraft. Som følgje av eigendelanes størrelse
og ibuande kompleksitet, grad av skjønn, og
effekt på rekneskapen er dette anset å være et
sentralt forhold ved revisjonen.
Våre revisjonshandlingar
Vi vurderte selskapets prosessar knyta til
aktivering av anleggsmiddel, val av
avskrivingsperiodar og selskapets vurdering av
behov for nedskriving. Vi testa et utval tilgangar
og vurderte grunnlaget for og tidspunktet for
aktivering, og estimert økonomisk levetid. Vi har
også kontrollert et utval prosjektrapportar for
anlegg i arbeid mot underlagdokumentasjon. Vi
gjennomgjekk selskapets vurdering av behovet
for nedskriving av anleggsmiddel.
Vi viser til note 20 for nærmare informasjon.
Ytterlegare informasjon
Styret og dagleg leiar (leiinga) er ansvarlege for informasjonen i årsmeldinga og ytterlegare informasjon
som er publisert saman med årsrekneskapen. Ytterlegare informasjon omfattar årsmelding, utgreiing av
foretaksstyring og annan ytterlegare informasjon. Vår konklusjon om årsrekneskapen over dekkjer verken
informasjonen i årsmeldinga eller annan ytterlegare informasjon.
I samband med revisjonen av årsrekneskapen er det oppgåva vår å lese årsmeldinga og annan
ytterlegare informasjonen. Formålet er å vurdere om det er vesentleg inkonsistens mellom årsmeldinga,
annan ytterlegare informasjon og årsrekneskapen og den kunnskapen vi har opparbeidd oss i revisjonen,
eller om informasjonen i årsmeldinga og annan ytterlegare informasjon inneheld vesentlege feil. Vi har
plikt til å rapportere om årsmeldinga eller annan ytterlegare informasjon inneheld vesentlege feil. Vi har
ikkje noko å rapportere i så måte.
Ut frå kunnskapen vi har opparbeidd oss i revisjonen, meiner vi at årsmeldinga
• er konsistent med årsrekneskapen og
• inneheld dei opplysningane som skal vere med etter gjeldande lovkrav.
Vår fråsegn om årsmeldinga gjeld også for omtalen av selskapsstyring og forretningsetikk i årsrapporten.
Leiinga sitt ansvar for årsrekneskapen
Leiinga er ansvarleg for å utarbeide årsrekneskapen og for at han gjev eit rettvisande bilete i samsvar
med rekneskapslova sine reglar og god rekneskapsskikk i Noreg. Leiinga er også ansvarleg for slik intern
kontroll som ein finn naudsynt for å kunne utarbeide ein årsrekneskap som ikkje inneheld vesentleg
feilinformasjon, verken som følgje av misleg framferd eller feil som ikkje er tilsikta.
Ved utarbeidinga av årsrekneskapen må leiinga ta standpunkt til selskapet si evne til å halde fram med
drifta og opplyse om tilhøve av betyding for dette. Føresetnaden om at drifta kan halde fram, skal leggjast
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
129
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025REVISOR SI MELDING
3
Melding frå uavhengig revisor - Sogn og Fjordane Energi AS 2025
A member firm of Ernst & Young Global Limited
til grunn for årsrekneskapen så lenge leiinga ikkje har planar om å avvikle selskapet eller leggje ned
verksemda, eller ein ikkje har noko anna realistisk alternativ.
Revisor sine oppgåver og plikter ved revisjonen av årsrekneskapen
Vårt mål er å oppnå tryggande sikkerheit for at årsrekneskapen totalt sett ikkje inneheld vesentleg
feilinformasjon, verken som følgje av misleg framferd eller feil, og å gi ei revisjonsmelding som gir uttrykk
for konklusjonen vår. Tryggande sikkerheit er ein høg grad av tryggleik, men ingen garanti for at ein
revisjon utført i samsvar med ISA-ane, alltid vil avdekke vesentleg feilinformasjon. Feilinformasjon kan
oppstå som følgje av misleg framferd eller feil. Feilinformasjon blir vurdert som vesentleg dersom han,
åleine eller samla, innanfor rimelege grenser kan forventast å påverke økonomiske avgjerder som
brukarane tar basert på årsrekneskapen.
Som del av ein revisjon i samsvar med ISA-ane, utøver vi profesjonelt skjønn og viser profesjonell
skepsis gjennom heile revisjonen. I tillegg:
• identifiserer og anslår vi risikoane for vesentleg feilinformasjon i årsrekneskapen, enten det
skuldast misleg framferd eller feil. Vi utformar og gjennomfører revisjonshandlingar for å handtere
slike risikoar, og hentar inn revisjonsbevis som er tilstrekkeleg og formålstenleg som grunnlag for
konklusjonen vår. Risikoen for at vesentleg feilinformasjon som følgje av misleg framferd ikkje blir
avdekka, er høgare enn for feilinformasjon som skuldast feil, sidan misleg framferd kan innebere
samarbeid, forfalsking, bevisste utelatingar, feil presentasjonar, eller brot på interne
kontrollrutinar;
• opparbeider vi oss ei forståing av intern kontroll som er relevant for revisjonen, for å utforme
revisjonshandlingar som er føremålstenlege etter tilhøva, men ikkje for å gi uttrykk for ei meining
om effektiviteten av selskapet sin interne kontroll;
• evaluerer vi om rekneskapsprinsippa som er brukte, er formålstenlege, og vurderer om
rekneskapsestimata og tilhøyrande noteopplysningar som er utarbeidde av leiinga, er rimelege;
• konkluderer vi, basert på innhenta revisjonsbevis, på om leiinga sin bruk av fortsett drift-
føresetnaden i årsrekneskapen er formålstenleg og om det er vesentleg usikkerheit knytt til
hendingar eller tilhøve som kan skape tvil av betyding om selskapet si evne til å halde fram med
drifta. Dersom vi konkluderer med at det eksisterer vesentleg usikkerheit, må vi i
revisjonsmeldinga gjere merksam på tilleggsopplysningane i årsrekneskapen, eller, dersom slike
tilleggsopplysningar ikkje er tilstrekkelege, modifisere konklusjonen vår. Konklusjonane våre er
basert på revisjonsbevis innhenta inntil datoen for revisjonsmeldinga. Etterfølgjande hendingar
eller tilhøve kan likevel føre til at selskapet ikkje held fram med drifta;
• evaluerer vi den totale presentasjonen, strukturen og innhaldet i årsrekneskapen, og
tilleggsopplysningane, og om årsrekneskapen representerer dei underliggjande transaksjonane
og hendingane på ein måte som gjev eit rettvisande bilete.
• innhentar vi tilstrekkeleg og formålstenleg revisjonsbevis knytt til den finansielle informasjonen til
einingane eller forretningsområda i konsernet for å kunne gi uttrykk for ei meining om den
konsoliderte årsrekneskapen. Vi er ansvarlege for å leie, følgje opp og gjennomføre
konsernrevisjonen. Vi åleine er ansvarlege for vår revisjonskonklusjon.
Vi kommuniserer med styret mellom anna om det planlagde omfanget av revisjonen, når
revisjonsarbeidet skal utførast og om funn av betyding i vår revisjon, samt om eventuelle svakheiter av
betyding i den interne kontrollen som vi avdekker gjennom vårt arbeid.
Vi gir revisjonsutvalet ei melding om at vi har etterlevd relevante etiske krav til avhengigheit, og om at vi
har kommunisert og vil kommunisere med dei alle relasjonar og andre tilhøve som innanfor rimelege
grenser kan tenkast å kunne påverke uavhengigheita vår, og, der det er relevant, om tilhøyrande
åtgjerder.
Av dei sakene vi har kommunisert med dei som har overordna ansvar for styring og kontroll, tar vi
4
Melding frå uavhengig revisor - Sogn og Fjordane Energi AS 2025
A member firm of Ernst & Young Global Limited
standpunkt til kva for saker som var av størst betyding for revisjonen av årsrekneskapen for den aktuelle
perioden, og som derfor er sentrale tilhøve ved revisjonen. Vi omtaler desse sakene i revisjonsmeldinga
om ikkje lov eller forskrift hindrar at saka vert gjort offentleg, eller dersom vi, i ekstremt sjeldne tilfelle,
avgjer at ei sak ikkje skal omtalast i revisjonsmeldinga sidan ein må rekne med at dei negative følgjene
av ei slik offentleggjering innanfor rimelege grenser oppveg allmenta si interesse av at saka vert omtala.
Fråsegn om anna lovmessige krav
Fråsegn om etterleving av krav om felles elektronisk rapporteringsformat (ESEF)
Konklusjon
Som en del av revisjonen av årsrekneskapen for Sogn og Fjordane Energi AS har vi utført eit
attestasjonsoppdrag for å oppnå tryggande sikkerheit for at årsrekneskapen som inngår i årsrapporten
med filnamn sognogfjordaneenergi-2025-12-31-nn.zip i det alt vesentlege er utarbeida i samsvar med
krav i delegert kommisjonsforordning (EU) 2019/815 om eit felles elektronisk rapporteringsformat (ESEF-
regelverket) etter forskrift gitt med heimel i verdipapirhandellova § 5-5, som har krav til utarbeiding av
årsrapporten i XHTML-format og iXBRL-markering av konsernrekneskapen.
Vi meiner at årsrekneskapen som inngår i årsrapporten i det alt vesentlege er utarbeida i samsvar med
krav i ESEF-regelverket.
Leiinga sitt ansvar
Leiinga er ansvarleg for å utarbeide årsrapporten og i samsvar med ESEF-regelverket. Ansvaret omfattar
ein hensiktsmessig prosess, og slik intern kontroll leiinga finn naudsynt.
Revisors oppgåver og plikter
Vår oppgåve er, på grunnlag av innhenta revisjonsbevis, å gi uttrykk for ei mening om at årsrekneskapen
som inngår i årsrapporten i det alt vesentlege er utarbeida i samsvar med krava i ESEF-regelverket. Vi
har utført vårt arbeid i samsvar med internasjonal attestasjonsstandard (ISAE) 3000 –
«Attestasjonsoppdrag som ikkje er revisjon eller forenkla revisorkontroll av historisk finansiell
informasjon». Standarden krev at vi planlegg og utfører handlingar for å oppnå tryggande sikkerheit for at
årsrekneskapen som inngår i årsrapporten er utarbeida i samsvar med krav i ESEF-regelverket.
Som ledd i vårt arbeid utførte vi handlingar for å opparbeide oss ei forståing for selskapet og konsernet
sine prosessar for å utarbeide årsrapporten i samsvar med ESEF-regelverket. Vi kontrollerar om
årsrekneskapen føreligger i XHTML-format. Vi utførar kontrollar av fullstendigheita og nøyaktigheita av
iXBRL-markeringa, og vurderer leiinga si bruk av skjønn. Vårt arbeid omfatta kontroll av konsistens
mellom markeringane av data i iXBRL og den reviderte årsrekneskapen i menneskeleg lesbart format. Vi
meiner at innhenta bevis er tilstrekkeleg og formålstenleg som grunnlag for konklusjonen vår.
Oslo, 27. april 2026
ERNST & YOUNG AS
Revisjonsberetninga er signert elektronisk
Finn Espen Sellæg
statsautorisert revisor
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
130
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025SAMFUNNSREKNESKAP
Samfunnsrekneskap 2025
Verdirekneskap
Beløp i 1.000 kr 2025 2024
Driftsinntekter 1 963 619 2 015 077
+ Verditap av konsesjonskraft 26 983 36 056
‑ forbruk av innkjøpte varer/tenester 991 656 1 174 374
= brutto verdiskaping i eiga verksemd 998 946 876 760
‑ kapitalslit (avskrivingar/nedskrivingar) 121 281 118 750
= netto verdiskaping i eiga verksemd 877 665 758 010
+ finansinntekter 52 744 62 715
= verdier til fordeling frå eiga verksemd 930 409 820 725
+ offentlege tilskot
+ Meirverdiavgift netto 128 967 149 888
= verdier til fordeling i alt 1 059 376 970 613
Beløp i 1.000 kr 2025 2024
Fordeling av verdiskaping til:
Tilsette
Brutto løn og sosiale ytingar 141 942 135 313
Skatt frå tilsette ‑40 240 ‑36 714
Arbeidsgivaravgift ‑15 347 ‑13 563
Netto fordelt tilsette 86 355 8,2 % 85 037 8,8 %
Kapitalinnskytarar
Renter til kreditytarar 101 425 111 587
Kapitaluttak eigar 161 579 150 000
Netto fordelt kapitalinnskytarar 263 004 24,8 % 261 587 27,0 %
Stat, kommunar
Skattar og avgifter 296 161 280 334
Skatt frå tilsette 40 240 36 714
Arbeidsgivaravgift 15 347 13 563
Meirverdi konsesjonskraft 26 983 36 056
Meirverdiavgift netto 128 967 149 888
Netto fordelt stat og kommune 507 699 47,9 % 516 554 53,2 %
Verksemda
Tilbakeholdt i konsernet 202 318 19,1 % 107 436 11,1 %
Sum fordelt 1 059 376 100 % 970 613 100 %
Netto fordelt tilsette
Netto fordelt kapitalinnskytarar
Netto fordelt stat og kommune
Tilbakeholdt i konsernet
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
131
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025PRESENTASJON AV KONSERNSTYRET
OLIN JOHANNE HENDEN
Styreleiar
Dagleg leiar i Henden Sport AS,
Elvetun Eigedom AS og Henden
Utvikling AS.
RAGNHILD JANBU FRESVIK
Nestleiar
Konsernsjef i Eviny AS
SINDRE KVALHEIM
CEO i LocalHost og VYRD AS og
styreverv i ei rekke sektorar.
NORALV DISTAD
Medlem Vestland Fylkesting og
styreverv Sogn og Fjordane
Holding AS
ØYSTEIN FOSSEN THORUD
Konserndirektør økonomi og finans
i Eviny AS
Presentasjon av konsernstyret
LINN THERES NEKKØY
Dagleg leiar i Aksello AS &
Nestleiar i FIN (Florø industri og
Næringsforening).
KJELL MAGNE BIRKELUND
Tilsetterepresentant
Fagleiar driftsentralsystem
SFE AS
KEVIN DENTON
Tilsetterepresentant
Fagleiar Produksjonssentral
SFE AS
RAGNHILD GUNDERSEN
Tilsetterepresentant
Forretningscontroller
SFE AS
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
132
SOGN OG FJORDANE ENERGI ÅRSRAPPORT 2025MORPRESENTASJON AV KONSERNLEIINGA
Presentasjon av konsernleiinga
KNUT ARILD FLATJORD
Konsernsjef og leiar SFE
MARTIN HOLVIK
Leiar økonomi og finans
JANNICKE LINDVIK
Leiar kommunikasjon og
samfunnskontakt
BJARTE LOFNES HAUGE
Leiar kraftverk
ØYSTEIN KRISTIANSEN
Leiar digitalisering og IKT
BENGT HAUGNES
Leiar energi og marknad
ROGER FLØLO
Leiar Nyvinn
HILDE LANGTANGEN
Leiar strategi og
organisasjonsutvikling
ARILD BRULAND
Leiar Ny kraft
Innhald
Konsernsjefens ord
Om Sogn og Fjordane Energi
BEREKRAFTSRAPPORT
Generelle opplysningar
Miljø
Sosiale forhold
Selskapsstyring
Lokal verdiskaping
Myndigheitskontakt og
bransjesamarbeid
Hendt i 2025
Nøkkeltal
Definisjonar
Årsmelding
RESULTATREKNESKAP KONSERN
Notar konsern
RESULTATREKNESKAP MOR
Notar Mor
Erklæring om årsrekneskap
REVISOR SI MELDING
Samfunnsrekneskap 2025
Presentasjon av konsernstyret
Presentasjon av konsernleiinga
Sogn og Fjordane Energi
Post‑ og besøksadresse:
Sørstrandsvegen 227,
6823 Sandane
post@sfe.no
www.sfe.no
Telefon: 57 88 47 00