pol-2024-12-31-0-nb

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | 2

Innholdsfortegnelse


Konsernsjefens beretning ........................................................................................................	3
Nøkkeltall .................................................................................................................................	4
Dette er Polaris Media .............................................................................................................	5
Konsernstyret ...........................................................................................................................	6
Konsernledelsen .......................................................................................................................	9
Den redaksjonelle organiseringen i Polaris Media ..................................................................	12
Årsrapport fra konserntillitsvalgt ............................................................................................	13
Styrets årsberetning ................................................................................................................	14
Uavhengig bærekraftsrevisors attestasjonsuttalelse ..............................................................	115
Redegjørelse om foretaksstyring ............................................................................................	119
Konsernregnskap Polaris Media .............................................................................................	127
Årsregnskap Polaris Media ASA ...............................................................................................	189
Uavhengig revisors beretning ..................................................................................................	216

1 Se Alternative resultatmål

2 Sammenlignet med baseåret (2023)

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | 3




	Årsrapport 2024

Konsernsjefens beretning

2024 har vært et begivenhetsrikt år for Polaris Media. Vi

har levert fire strake kvartaler med resultatvekst, drevet

av sterk økning i digitale inntekter og kostnadsbesparelser

fra effektiviseringstiltak. Vi har lyktes godt i

brukermarkedet, særlig i de norske mediehusene, og

konsernet har tatt nye steg på veien mot en heldigital

fremtid. Samtidig har vi styrket vår finansielle stilling og

fleksibilitet vesentlig gjennom salg av konsernets aksjer i

FINN (9,99%) til Schibsted ASA (Schibsted Marketplaces).

Dette gir oss store muligheter til videre utvikling av Polaris

Media som et ledende mediekonsern.

Konsernet rapporterte en EBITDA 1 på 278 millioner kroner

i 2024, en økning på 87 millioner kroner sammenlignet

året før. Mediehusene i Polaris Media Norge og Stampen

Media sto sammen med den norske

distribusjonsvirksomheten for veksten i 2024.

Brukerinntektene var en viktig driver for mediehusenes

resultatvekst. I 2024 økte brukerinntektene med 6%,

drevet av en økning på hele 26% i inntekter fra rene

digitale produkter2. Sterk vekst i den digitale

abonnementsmassen var den viktigste driveren, og ved

utgangen av 2024 hadde konsernet 443 000 digitale

abonnement. Det er svært gledelig at vi lykkes godt i både

Norge og Sverige, og vi har nå et solid fundament for å

lykkes videre i brukermarkedet.

Den sterke utviklingen i brukermarkedet er det fremste

beviset på at vi lykkes med journalistikken. I en tid preget

av geopolitisk uro og usikkerhet er behovet for uavhengig

og undersøkende journalistikk større enn noensinne. Våre

mediehus spiller en avgjørende rolle i å styrke og verne

om demokratiet, og vi er stolte over at konsernet har

mottatt flere prestisjetunge priser det siste året.

Fædrelandsvennen ble kåret til "Årets mediehus" av MBL.

I tillegg vant iTromsø sin andre Data-SKUP-pris på rad for

artikkelserien "X-rAi", noe som betyr at mediehus fra

Polaris Media har mottatt denne prisen tre år på rad.

Prisene vi har mottatt bekrefter styrken i konsernets

redaksjonelle arbeid og viser samtidig at våre

investeringer i digital utvikling og innovasjon gir

resultater. For å opprettholde denne posisjonen har vi

intensivert satsingen på teknologi- og produktutvikling, og

kunstig intelligens spiller her en stadig viktigere rolle.

Med mål om å styrke vår digitale posisjon og sikre videre

lønnsom vekst, planlegger vi betydelige investeringer i

neste fase av den digitale transformasjonen. Dette gjelder

også i annonsemarkedet, hvor teknologi basert på kunstig

intelligens brukes i stadig økende grad for å imøtegå et

krevende marked.

Et svakt annonsemarked og underliggende kostnadspress

bidro sterkt til at konsernets resultater ikke var

tilfredsstillende i 2023. Vi gjennomførte derfor betydelige

effektiviseringstiltak i både 2023 og 2024, og dette har

sammen med økte brukerinntekter vært avgjørende for

den positive resultatutviklingen i år. I 2024 utgjorde

effekten av tiltakene omtrent 250 millioner sammenlignet

med 2022, og vi forventer full effekt på omtrent 300

millioner i 2025.

Effektiviseringstiltakene de siste årene har vært en

integrert del av konsernets digitale transformasjon.

Omstilling fra papiraviser til digitale produkter utgjør i

også kjernen i konsernets klimaomstilling, og vi er glade

for å kunne dele mer informasjon om vår

bærekraftsagenda gjennom konsernets første

rapportering i samsvar med bærekraftsdirektivet (CSRD).

Vi har som mål å redusere konsernets klimagassutslipp

med 42 % innen 2030 2, og reduserte i 2024 utslippene

med 19% sammenlignet med året før.

Vi er tilfredse med at det anerkjente mediehuset

Hallingdølen valgte å bli en del av konsernet i 2024. I

første kvartal 2025 styrket vi i tillegg vår posisjon i Sverige

ved å øke eierandel i Stampen Media til 80%.

I april solgte vi konsernets aksjepost på 9,99% i FINN til

Schibsted ASA (Schibsted Marketplaces) for 2,5 milliarder

kroner, med oppgjør i Schibsted B-aksjer. Verdi-

utviklingen på aksjene har vært meget god, og for å

realisere gevinst og diversifisere risiko har vi solgt aksjer i

to omganger. I fjerde kvartal 2024 solgte konsernet aksjer

til en verdi av 1,0 milliard kroner, og i første kvartal 2025

ble det solgt aksjer for ytterligere 500 millioner kroner. I

sum har salget av FINN tilført konsernet nesten 3,1

milliarder kroner i likvide midler. Noe av denne kapitalen

har vi benyttet til å nedbetale 562 millioner kroner i

rentebærende gjeld, samt at styret har foreslått å

utbetale et tilleggsutbytte på 1,0 milliard kroner. Med

økende behov for investeringer i produkter og teknologi

for å sikre lønnsom digital vekst, samt en klar ambisjon

om å styrke vår posisjon i Norge og Sverige, gir den

gjenværende kapitalen oss stor finansiell fleksibilitet til

strategisk og operasjonell utvikling av konsernet.

Per Axel Koch

Konsernsjef

3 Se Alternative resultatmål

4 Jan-april 2024 inkluderer ikke data for brukere som har avvist sporing ("tracking") i de svenske mediehusene

5 Styret i Polaris Media ASA har foreslått å dele ut et ordinært utbytte på NOK 2,00 per aksje for 2024. Styret har i tillegg foreslått et

tilleggsutbytte på NOK 20,40 per aksje etter salg av aksjer i Schibsted ASA ("Schibsted Marketplaces"). Utbetaling er betinget av

godkjenning i ordinær generalforsamling i mai 2025.

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | 4




	Årsrapport 2024

Nøkkeltall

Nedenfor følger en oversikt over nøkkeltall for virksomheten i 2024. For nærmere detaljer om regnskapstall, se

årsregnskapet.


Polaris Media	2024	2023
(tall i MNOK om ikke annet er angitt)

Konsernets finansielle resultat
Driftsinntekter	3 598	3 644
EBITDA 3	278	191
Engangseffekter	16	46
EBITDA justert4	293	237
Resultat før skatt	698	-82
Årets resultat	693	-51
Ikke-kontrollerende interesser	16	-4
Aksjonærene i morselskapet	678	-47

Konsernets finansielle stilling
Kontantbeholdning	1 283	276
Totalkapital	5 712	6 060
Egenkapital	3 692	3 461
Netto rentebærende gjeld4	-1 224	372

Operasjonelle data
Abonnement per 31.12 (1 000)	643	623
hvorav digitale (1 000)	443	392
Unike daglige brukere digitalt (1 000) 4	1 638	1 577
Totale klimagassutslipp (tCO2e)	25 428	31 221

Nøkkeltall per aksje (NOK)
Resultat per aksje	13,84	-0,96
Ordinært utbytte per aksje 5	2,00	1,00
Tilleggsutbytte per aksje5	20,40	-
Aksjekurs per 31.12	84,00	68,50

6 Etter avviklingen av driften ved Polaris Trykk Sunnhordland 1. januar 2025

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | 5




	Årsrapport 2024

Dette er Polaris Media

Polaris Media er et børsnotert mediekonsern som ble

etablert 20. oktober 2008. Konsernet har røtter helt

tilbake til første utgivelse av Adresseavisen i 1767, og er i

dag en betydelig aktør i det nordiske medielandskapet.

Polaris Media eier 78 lokale og regionale mediehus,

hvorav 62 i Norge og 16 i Sverige. Utover

mediehusvirksomheten har konsernet fem4 trykkerier og

fem distribusjonsselskaper i Norge, samt ett

distribusjonsselskap i Sverige.

Mediehusene i konsernet når daglig ut til over halvannen

million lesere på digitale plattformer. Gjennom

bærekraftig drift og langsiktig eierperspektiv for sine

virksomheter, vil Polaris Media sikre demokratiske

grunnprinsipper som ytringsfrihet, pressefrihet og

informasjonsfrihet for fremtiden.

Mediehus Norge

Konsernets 62 norske mediehus er organisert i seks

regionale underkonsern: Polaris Media Nord-Norge,

Polaris Media Midt-Norge, Polaris Media Nordvestlandet,

Polaris Media Øst, Polaris Media Vest og Polaris Media

Sør. Adresseavisen, Fædrelandsvennen og

Sunnmørsposten er de tre største norske mediehusene i

konsernet.

Mediehus Sverige

Stampen Media er det klart ledende mediehuskonsernet

på Sveriges vestkyst. Mediehusvirksomheten består av 16

mediehus, med Göteborgs-Posten som det klart største.

Trykk (Norge)

Polaris Medias fem 6 trykkerier i Norge er organisert i

underkonsernet Polaris Trykk, og trykker papiravisene til

nesten samtlige av konsernets mediehus i Norge. Utover

konsernets egne aviser, har trykkeriene en betydelig

portefølje av oppdrag for eksterne kunder.

Distribusjon Norge

Distribusjonsvirksomheten i Norge består av fem

regionale distribusjonsselskaper, som distribuerer

papiraviser for både konsernets egne mediehus og

eksterne mediehus. I tillegg distribueres et stort volum

netthandelspakker gjennom Helthjem-nettverket.

Distribusjon Sverige

Distribusjonsvirksomheten i Sverige består av Stampen

Medias distribusjonsselskap Västsvensk

Tidningsdistribution (VTD). Selskapet distribuerer

papiraviser for mediehusene i Stampen Media. VTD

sorterer og distribuerer i tillegg et betydelig volum av

netthandelspakker gjennom Early Bird.

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | 6




	Årsrapport 2024

Konsernstyret

Trond Berger

Styreleder (2021)

Styremedlem (2010)

Uavhengig av hovedaksjeeiere

Leder av kompensasjonskomiteen

Trond Berger er utdannet siviløkonom fra Handelshøyskolen BI og er statsautorisert revisor, i tillegg gikk han forsvarets

befalsskole i 1977. Fra 1999 til 2019 var Berger ansatt som CFO i Schibsted ASA hvor han også hadde ansvar for bærekraft.

Tidligere stillinger inkluderer investeringsdirektør i Stormbull, CFO i Nycomed ASA, konserndirektør for strategi og

forretningsutvikling i Nycomed Amersham og partner i revisjonsfirmaet Arthur Andersen. Han er daglig leder i Blommenholm

Industrier AS, styreleder i Yara ASA, Berthel O. Steen Holding AS og Arctic Asset Management AS, og leder valgkomité i

Schibsted ASA.

Victoria Svanberg

Nestleder (2018)

Styremedlem (2015)

Ikke uavhengig av hovedaksjeeiere, ansatt i NWT Gruppen

Medlem av kompensasjonskomiteen

Victoria Svanberg er utdannet ved IHM Business School og har en MBA fra Handelshögskolan i Stockholm. Hun har erfaring

fra lederstillinger og styreverv i en rekke ulike bransjer og har blant annet arbeidet som konsulent med individ- og

organisasjonsutvikling. Svanberg er styreleder i NWT Media, NWT Invest og i de europeiske bransjeorganisasjonene NME

News Media Europe og WAN-IFRA Media Freedom Board. Hun er også arbeidende nestleder og aksjonær i NWT Gruppen AB.

Svanberg er medeier i Branäsgruppen AB som driver fem skianlegg. Hennes styreerfaring inkluderer opplæring og praktisk

arbeid knyttet til bærekraftsrapportering.

Stig Eide Sivertsen

Styremedlem (2010)

Uavhengig av hovedaksjeeiere

Leder av revisjonsutvalget

Stig Eide Sivertsen er utdannet BA Economics (honors) og Master of Science in Management ved Durham University og

grunnfag i juss fra Universitetet i Bergen. Sivertsen har hatt en rekke ledende roller i norsk næringsliv, inkludert

finansdirektør i Schibsted og Petroleum Geo-Services (PGS), gründer og administrerende direktør i Nettavisen,

økonomidirektør i Telenor Link, konserndirektør i Telenor med ansvar for mediedivisjonen Telenor Broadcast, konsernsjef i

Opplysningen og konsernsjef i Electromagnetic Geoservices (EMGS). Sivertsen er styreleder i Norengros og Smartcom:tv, og

styremedlem i blant annet Gyldendal, Foinco og Alliero, og eier og utvikler selskap hovedsakelig i mediebransjen. Han

gjennomførte i 2024 Revisorforeningens etterutdanningsprogram "Styrets ansvar for bærekraftsrapporteringen".

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | 7




	Årsrapport 2024

Thale Kuvås Solberg

Styremedlem (2023)

Uavhengig av hovedaksjeeiere

Medlem av revisjonsutvalget

Thale Kuvås Solberg er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole. Hun har bred ledererfaring både fra børsnoterte

selskap, start-ups, teknologiselskaper og bank/finans. Hun har fokus på strategi, skalering og forretningsutvikling innen SaaS,

og har solid erfaring innen ledelse, teknologi og bærekraft. Kuvås Solberg har vært President & CEO i Q-Free ASA og har hatt

flere lederstillinger i Volue og Sparebank 1 SMN. I 2016 ble hun kåret til «Topp 10 Årets unge leder i Norge», og i 2020 ble

hun kåret til «Norges 50-fremste tech kvinner» av ODA-nettverket og Abelia. Hun er administrerende direktør i EnergiPartner

som jobber med energioptimalisering og -gjenvinning for å bistå industri- og næringslivsaktører med mer bærekraftig drift og

vekst. I tillegg gjennomførte hun Executive Board Programme ved INSEAD i 2023. Kuvås Solberg har i dag styreverv i Allstad

som er et kategori 1 selskap under NFD (Nærings- og fiskeridepartementet).

Gard Steiro

Styremedlem (2024)

Ikke uavhengig av hovedaksjeeiere, ansatt i Schibsted

Gard Steiro har studert organisasjon og ledelse ved Norges Handelshøyskole (NHH) og sosiologi ved Universitetet i Bergen, og

har i tillegg flere utdanningsprogram innen ledelse som NHOs lederprogram og "Leadership development program" ved

INSEAD. Steiro startet sin karriere i avisen Bergens Tidende, hvor han jobbet som journalist og sjefsredaktør. Han gikk senere

over til VG, hvor han har hatt flere ulike lederstillinger og nå er ansvarlig redaktør og administrerende direktør. Steiro har

vært en sentral figur i å fremme digital transformasjon og redaksjonell innovasjon innen mediebransjen. Han har vært en

pådriver for å utnytte ny teknologi, dataanalyse og brukerengasjement for å tilpasse medieinnhold til det digitale landskapet.

Steiro har vært en forkjemper for å utforske nye plattformer og formater, samtidig som kvaliteten og integriteten til

journalistikken opprettholdes. Steiro har mottatt flere priser og utmerkelser for sitt arbeid som journalist og redaktør.

Bente Sollid

Styremedlem (2009)

Uavhengig av hovedaksjeeiere

Medlem av kompensasjonskomiteen

Bente Sollid har en utdannelse i statsvitenskap og har i tillegg fullført flere utdanningsprogram som Executive og Advanced

Board Program ved INSEAD, "Blockchain Strategy" ved University of Oxford og "Sustainable Business Strategy" ved Harvard

Business School. Hun grunnla Digital Hverdag på 90-tallet som senere ble børsnotert i Stockholm under navnet Cell Network, i

dag Bouvet ASA på Oslo Børs. Som redaktør i Kyst-Nytt, ble hun tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening. Hun har

vært finalist for Woman Board Award i 2018 og rangert som Norges tiende mest innflytelsesrike kvinne av Økonomisk

Rapport i 1999. For tiden er Sollid styreleder i Placewise Group, Sonat Topco og U, og styremedlem i en rekke selskap hvor

teknologi og digital utvikling er drivere. Hun er styremedlem i Nordiske Boards Impact Forum, som i samarbeid med World

Economic Forum jobber for å utvikle klimakompetanse i nordiske styrer. Hun er sertifisert i bærekraftsrapportering gjennom

Norsk Institutt for Styremedlemmer og har gjennomført det åtte uker lange programmet "Boards Oversight in Sustainability

for Value Creation" i regi av Boards Impact Forum.

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | 8




	Årsrapport 2024

Stefan Persson

Styremedlem (2019)

Ikke uavhengig av hovedaksjeeiere, styremedlem i NWT Gruppen

Medlem av revisjonsutvalget

Stefan Persson er utdannet siviløkonom og er autorisert revisor fra universitetene i Kalstad og Göteborg. I tillegg har han

gjennomført en rekke kortere utdanninger, blant annet ved Harvard Business School og IMD. Han har mer enn 35 års erfaring

fra revisjonsarbeid og ca. 20 års erfaring fra operative ledelsesfunksjoner i EY på både lokalt, nordisk og globalt nivå. Persson

gikk av som partner i EY i 2016 og har etter dette jobbet som rådgiver og innehatt ulike styreverv. For tiden er han

styremedlem i Leksands Sparbank, Svealands Risk och Compliance AB samt NWT Gruppen AB og noen av deres

datterselskaper. Hans styreerfaring inkluderer opplæring og praktisk arbeid knyttet til bærekraftsrapportering.

Lajla Ellingsen

Styremedlem (2022)

Ansattrepresentant

Medlem av kompensasjonskomiteen

Lajla Ellingsen har cand. mag i journalistikk og økonomi fra Nord Universitet og Trondheim økonomiske høyskole, i tillegg til

flere masteremner i gravejournalistikk ved Senter for undersøkende journalistikk (Sujo). Hun har jobbet som journalist siden

1992, først og fremst som politisk reporter og undersøkende journalist i blant annet Klassekampen og Dagbladet. Ellingsen

har mottatt flere priser for sitt arbeid med gravejournalistikk, blant annet fem SKUP-diplomer. Hun begynte i Adresseavisen i

2001 og er i dag avisens gravesjef.

Monika Vartdal Giske

Styremedlem (2024)

Ansattrepresentant

Monika Vartdal Giske er medierådgiver i Polaris Marked Nordvest med lokasjon i Sunnmørsposten, og har jobbet i

mediehuset siden 2008. Hun er styreleder/klubbleder for Parat Media PMNV og sitter i styret for underkonsernutvalget for

Polaris Media Nordvest. Hun har hatt fast plass i underkonsernstyret i Polaris Media Nordvestlandet i fire år og varaplass i

styret for Sunnmørsposten i 10 år. Vartdal Giske er også i leder i styret i Giske kommunale legesenter.

Steinar Vindsland

Styremedlem (2022)

Ansattrepresentant

Steinar Vindsland har vært ansatt i Fædrelandsvennen siden 1986 og jobbet med alt fra ungdomsstoff til politikk og helse,

papiravisdesker og var første skrivende journalist i Fædrelandsvennen.no. Vindsland har vært leder av redaksjonsklubben i

Fædrelandsvennen, Agder journalistlag og ledet opprettelsen av den faglige, regionale journalistkonferansen

Sommerkonferansen. Han har lang styreerfaring i Norsk journalistlag og var konserntillitsvalgt i Schibsted før etableringen av

Polaris Media Sør.

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | 9




	Årsrapport 2024

Konsernledelsen

Konsernledelsen (KL) i Polaris Media består av åtte medlemmer. Konsernsjef Per Axel Koch og konsernledelsen har det

overordnede ansvaret for eierstyring, konsernstrategi og løpende drift. Dette inkluderer fellesfunksjoner og satsinger på tvers

i konsernet.

Konsernets virksomhet er strukturert i ni hoveddatterselskaper med egne ledergrupper og styrer. Organiseringen sikrer

effektiv risikostyring og operasjonalisering av strategi tilpasset de ulike behovene i hvert enkelt virksomhetsområde. De

operative lederne for Polaris Media Nord-Norge og Polaris Media Nordvestlandet (samme leder), Polaris Media Sør, Polaris

Media Midt-Norge og Stampen Media sitter alle i KL.

Arbeidet med konsernfelles tjenester, utvikling og digital transformasjon for medievirksomheten er sentralt koordinert i

kompetansegrupper for teknologi, annonse, brukermarked, redaksjonell innsikt og analyse, og prosjekt- og

forretningsutvikling. Hvert fagområde styres gjennom sentrale styringsgrupper, som ledes av medlemmer fra

konsernledelsen. Denne organiseringen sikrer effektiv drift og en direkte kobling mellom konsernets overordnede strategiske

mål og de operasjonelle behovene. Konsernledelsens aktive deltakelse sikrer integrerte prosesser og effektive beslutninger

som er i samsvar med konsernets hovedprioriteringer.

Per Axel Koch er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole (NHH) 1985, med

Per Axel Koch

Konsernsjef

fullført Høyere Avdeling i 1987. Han startet sin karriere hos Wilh. Wilhelmsen Ltd som

stipendiat/prosjektkonsulent 1985-87 før han gikk videre til konsulentrolle i McKinsey &

Co 1989-91. Koch ble ansatt i Adresseavisen ASA i 1991 som viseadm.dir., og arbeidet som

administrerende direktør/konsernsjef i Adresseavisen konsern fra 1996. Ved etableringen

av Polaris Media ASA i 2008 tiltrådte han som konsernsjef. Koch sitter som styreleder i alle

hoveddatterselskapene i Polaris Media Norge, samt i Stampen Media AB. Han er også

styreleder i Styreinstituttet og Midt-Norsk Jazzsenter, nestleder i styret i Kolstad Håndball,

og nestleder i Trønder-Avisa Media. Koch har tidligere vært styreleder i Sparebank 1 SMN

fra 2001-2013, i ATB fra 2016-2023 og i Fjordkraft 2018-2021.

Jørgen Aune har en master i regnskap og revisjon fra Norges Handelshøyskole (NHH) i

Jørgen Aune

CFO

2012, og jobbet som revisor i revisjonsselskapet EY i perioden 2012-2016. Aune har jobbet

i konsernet siden 2016. Først som økonomisjef i Polaris Trykk, før han ble ansatt som

økonomidirektør i Polaris Media ASA fra 2020. Aune tiltrådte som CFO for Polaris Media

ASA 1. januar 2023. Som CFO har han det overordnende ansvaret for finansiell styring og

rapportering i konsernet, herunder bærekraftsrapporteringen. Han gjennomførte i 2022

Revisorforeningens etterutdanningsprogram "Akademiet for bærekraftsrapportering".

Aune sitter i styret i alle hoveddatterselskapene i den norske delen av konsernet, og er fast

møtende varamedlem i Stampen Media AB.

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | 10




	Årsrapport 2024

Tove Nedreberg har utdannelse i økonomi og administrasjon fra Trondheim Økonomiske

Tove Nedreberg

Adm.dir. Adresseavisen

Adm.dir. Polaris Media Midt-Norge

Høgskole (nå NTNU) og videreutdanning i strategi og ledelse ved NTNU. Hun har også

gjennomført Executive Board Programme ved INSEAD. Nedreberg har tidligere vært

økonomisjef i Norges Handels og Sjøfartstidende, og økonomisjef og assisterende direktør

i Aftenposten. Hun ble ansatt som økonomidirektør i Adresseavisen i 1999 og var

viseadm.dir. fra 2003 og frem til etableringen av Polaris Media. Fra 2008 har hun vært

adm.dir. i Adresseavisen og Polaris Media Midt-Norge og stedfortreder for konsernsjef, og

har ansvar for flere sentrale enheter i konsernet som brukermarked, annonse og

teknologi. Nedreberg er styreleder i Trondheim Symfoniorkester & Opera, og

styremedlem i Ski-VM Trondheim 2025 og NITR (Næringsforeningen i

Trondheimsregionen). I tillegg styremedlem i selskap som Polaris Media har eierskap i,

som MazeMap, Faktisk.no, Stampen Media og HeltHjem Netthandel. Hun var tidligere

styreleder i Mediebedriftenes Landsforening og leder nå valgkomitéen.

Harald H. Rise er utdannet cand. mag. i Norge og har journalistutdanning fra USA. Rise ble

Harald H. Rise

Adm.dir. Polaris Media Nordvestlandet

Adm.dir. Polaris Media Nord-Norge

ansatt i Sunnmørsposten i 1985 hvor han jobbet både som journalist og vaktsjef. Han var

ansatt som informasjonssjef i Ulsteinkonsernet i ett år før han returnerte til

Sunnmørsposten i 1994 som ansvarlig redaktør, kombinert med stillingen som

administrerende direktør fra 2002. Rise var konserndirektør i Edda Media i perioden

2007-2009. Fra 2009 gikk han inn som administrerende direktør i Polaris Media

Nordvestlandet og er i dag adm.dir. både i Polaris Media Nordvestlandet og Polaris Media

Nord-Norge. Rise er medlem i hovedstyret i Mediebedriftenes Landsforening (MBL),

styremedlem i Mediebedriftenes Klareringstjeneste og nestleder i Norsk Presseforbund.

Han er også styremedlem i Trønder-Avisa og Avisa Nordland.

Håvard Kvalheim er utdannet siv.ing. /master of science i industriell økonomi og

teknologiledelse ved NTNU i 2008, med spesialisering innen data og finans. Kvalheim har

tidligere jobbet som konsulent i Ernst & Young. I Polaris Media har han hatt ulike roller

som forretningsutvikler, prosjektdirektør og konserndirektør med ansvar for digital

utvikling og prosjekt og forretningsutvikling. Han har også vært ansvarlig for flere av

oppkjøpene i Polaris Media i nyere tid. Høsten 2021 ble han ansatt som administrerende

direktør i Polaris Media Sør og Fædrelandsvennen, og fra januar 2023 har han også tatt

over som styreleder for Polaris Media Vest. I tillegg er han styremedlem i Stampen Media

og Mentor Medier.

Håvard Kvalheim

Adm.dir. Fædrelandsvennen

Adm.dir. Polaris Media Sør

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | 11




	Årsrapport 2024

Johan Hansson er utdannet siviløkonom ved Lunds Universitet i 1997 og har en

Johan Hansson

Adm.dir. Stampen Media

offiserseksamen fra Infanteriets Officerhögskola i 1995. Fra 1997-2000 var han ansvarlig

for rekruttering hos STS Education i England og Irland. Hansson startet sin mediekarriere

på Metro International i London som management trainee i 2000, før han ble ansvarlig for

Metros lansering i Hong Kong i 2002 og for virksomheten i Nord-Amerika i årene

2003-2005. I 2006-2012 drev han egen konsulentvirksomhet i New York med fokus på

bedriftsutvikling, og han hadde interim-roller innen media og software, blant annet som

direktør for en IT-startup i India i 2007-2009. Fra 2013 til 2016 var han direktør i Roxen

som utvikler redaksjonelle publiseringssystemer med ansvar for virksomheten i USA. Siden

2017 har han vært adm.dir. i Stampen Media og styreleder i Västvensk

Tidningsdistribution AB og medlem i Tidningsutgivarnas styre.

Kirsti Husby er utdannet journalist fra Høgskulen i Volda, og har en cand. Mag. grad med

nordisk, fransk og pedagogikk. Husby har tatt videreutdanning i strategi og ledelse fra

NTNU og Executive Board Programme ved INSEAD. Husby ble ansatt i Adresseavisen i 1998

og har jobbet både som økonomi- og nyhetsjournalist. Hun har også vært reportasjeleder,

nyhetsredaktør og utviklingsredaktør før hun ble ansatt som sjefredaktør i 2017. Husby

har vært styremedlem og jurymedlem i SKUP og jurymedlem i Den Store Journalistprisen.

Hun er i dag styremedlem i NTB.

Kirsti Husby

Sjefredaktør i Adresseavisen

Eivind Ljøstad har studert journalistikk i Kristiansand og har historie mellomfag og

statsvitenskap grunnfag fra Universitetet i Oslo. Han jobbet i Dagbladet i 18 år i ulike

lederroller som blant annet kveldsredaktør og nyhetsredaktør. Ljøstad ble ansatt som

sjefredaktør i Agderposten i 2009 og gikk over til samme stilling i Fædrelandsvennen i

2010. Fra 2016 til 2021 var han publisher i Fædrelandsvennen. Etter at Håvard Kvalheim

ble ansatt som administrerende direktør, gikk Ljøstad over i stillingen som sjefredaktør.

Eivind Ljøstad

Sjefredaktør i Fædrelandsvennen

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | 12




	Årsrapport 2024

Den redaksjonelle organiseringen i Polaris Media

Det redaksjonelle arbeidet i Polaris Media Norge er tuftet

på Redaktørplakaten og «lov om redaksjonell fridom i

media» som begge understreker redaktørens

selvstendighet innenfor rammen av virksomhetens formål

og grunnsyn. I Stampen Media følger redaksjonene de

presseetiske reglene som er formulert av

Medieombudsmannen.

Redaktørforum

Redaktørenes fulle uavhengighet er ikke til hinder for et

utstrakt faglig samarbeid, noe det er lagt stor vekt på helt

fra etableringen av Polaris Media. Redaktørforum skal

ivareta disse oppgavene og skal være et redaksjonelt

«lim» i konsernet. Alle NR-medlemmer i konsernet kan

være med i redaktørforum. Redaktørforum er også

sekretariat og valgkomite for konsernets redaksjonelle

stiftelse. Les mer om konsernets journalistiske aktivitet i

bærekraftsrapporten i årsberetningen.

Stiftelsen

Stiftelsen Polaris Media skal ifølge vedtektene påse at

konsernets publisistiske plattform blir ivaretatt. Den er et

viktig kontrollorgan som også har rådgivende funksjoner.

Stiftelsen har tre oppgaver:

▪ Ved ansettelse av sjefredaktør i ledende mediehus i

konsernet skal stiftelsen, før ansettelsen, avgi uttalelse

om den kandidaten som er foreslått, etter innstilling fra

styret.

▪ Stiftelsen skal videre avgi uttalelse og har vetorett ved

forslag til endring av den redaksjonelle plattformen.

▪ Dessuten skal stiftelsen kommentere selskapets årlige

publisistiske rapport, det vil si den redaksjonelle

årsrapporten.

Stiftelsen kan også i særlige tilfeller konsulteres av styret i

andre publisistiske spørsmål. Den redaksjonelle

plattformen er formulert i § 3 i vedtektene for Polaris

Media ASA. Vedtektene er tilgjengelige på

www.polarismedia.no.

Stiftelsens styremedlemmer i 2024

Styremedlemmer utnevnt av konsernstyret:

Henrik Syse (leder)

Gry Cecilie Sydhagen

Eva Kvelland

Svein Brurås (utnevnt av Norsk Presseforbund)

Kristine Foss (utnevnt av Norsk Presseforbund, vara)

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | 13




	Årsrapport 2024

Årsrapport fra konserntillitsvalgt

2024 ble et år som igjen var preget av økonomisk

usikkerhet i Norge og Sverige. Det påvirket konsernet,

selskapenes økonomi og vår hverdag. Det er positivt at

mediehusene i Norge og Sverige og distribusjons-

selskapene i Norge leverer gjennomgående gode

resultater, både økonomisk og i form av lesing/bruk.

Polaris Trykk leverte også resultater på et akseptabelt nivå

i et krevende marked.

Dette året har en rekke mediehus satt trafikkrekorder,

opplagsrekorder og abonnementsrekorder. Samtidig har

det vært stor usikkerhet knyttet til annonsemarkedene.

Konsernledelsen er tydelig på at Polaris Media planlegger

for en heldigital fremtid, men at målet er å beholde

papiravisene så lenge som mulig. Da kreves det en

«effektiv og bærekraftig» forretningsmodell.

Polaris Media er i fortsatt vekst, der flere mediehus har

blitt innlemmet i konsernet i løpet av 2024. I året som har

gått har vi fått nye kolleger med oppkjøpene av

mediehusene Setesdølen i Agder og Hallingdølen i

Buskerud, noe som er et veldig hyggelig tilskudd til

konsernet.

Det økonomiske bakteppet både i Norge og Sverige legger

føringer for arbeidshverdagen vår og de prosessene som

pågår i konsernet. I Polaris Trykk har hovedfokuset vært å

redusere kostnader noe som har ført til nedbemanninger

gjennom gavepensjon og nedleggelse av trykkeriet på

Stord og i Trondheim. Salgs- og markedsavdelingene i PM

Nordvestlandet og PM Nord-Norge har gjennomført

omstrukturering og hver region har etablert et felles

selskap hvor alle markedsansatte er ansatt i.

Det er i slike prosesser det viser hvor viktig det er med

god og jevnlig dialog mellom tillitsvalgte og ledelse. På

denne måten kan man i fellesskap løse de utfordringene

som oppstår, og sikre at alle har samme

virkelighetsforståelse.

Kompetanse og kompetanseheving for alle ansatte er

fortsatt veldig viktig og en nøkkel for at Polaris Media

fortsatt skal være en sentral aktør i mediebransjen i Norge

og Sverige. Derfor er det gledelig at dette bærer frukter

og at flere mediehus i Polaris Media har blitt anerkjent

med priser for sitt arbeid. Spesielt hyggelig er det at de to

Agder-avisene Fædrelandsvennen og Lister ble

henholdsvis årets mediehus og årets lokalavis i Norge.

I løpet av året har jeg gjennomført besøk og hatt møter

med klubbledere, fagorganiserte og personer i ledelsen i

bedriftene i Polaris Media, og dette er en særdeles viktig

del av konserntillitsvalgt sin hverdag.

Den årlige Polariskonferansen ble gjennomført 12.-13.

mars med god deltagelse fra tillitsvalgte. Her ble lokale

tillitsvalgte oppdatert på hva som skjer i konsernet, og

konsernledelsen fikk dialog med deltagerne.

Gjennom konserntillitsvalgtes besøk i konsernets bedrifter

er også samarbeidet tett med lederne av de forskjellige

underkonsernutvalgene i Polaris Media.

Underkonsernutvalgslederne er en viktig del av

tillitsmannssystemet i Polaris Media, og gjennom året

jobbes det tett opp mot alle underkonsern gjennom dem,

også utenom den viktige jobben som gjøres i

Konsernutvalget. I tillegg til Underkonsernutvalgene i

Norge er det også jevnlig kontakt med de sentrale

tillitsvalgte i Stampen Media.

Som konserntillitsvalgt er det også tett dialog med

konserntillitsvalgte i de andre store mediekonsernene i

Norge som er Schibsted Media og Amedia. Dette er et

viktig fora hvor vi deler erfaringer og lærer mye av

hverandre for at vi skal utøve jobben som

konserntillitsvalgt på en best mulig måte.

Godt samarbeid med konsernledelsen og annen ledelse i

konsernet er for meg veldig viktig og jeg setter pris på

åpenheten og den gjensidige tilliten jeg føler vi har.

Til slutt vil jeg igjen takke alle tillitsvalgte i Polaris Media

for den uvurderlige innsatsen de gjør hver dag. Dere er en

stor ressurs for konsernet og jeg er stolt av å være deres

konserntillitsvalgt. Uten gode lokale tillitsvalgte og et godt

samarbeid blir det vanskeligere å nå målene vi har satt.

Rune Setsaas

Konserntillitsvalgt Polaris Media ASA

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | Årsberetning | 14

2024

Styrets årsberetning


Om Polaris Media .....................................................................................................................	15
Resultater og utvikling .............................................................................................................	16
Risiko ........................................................................................................................................	20
Andre opplysninger ..................................................................................................................	21
Utsiktene fremover ..................................................................................................................	22
Bærekraftsrapport ...................................................................................................................	23
Generelle opplysninger .......................................................................................................	24
Miljømessige forhold ..........................................................................................................	37
Sosiale forhold ....................................................................................................................	67
Styringsmessige forhold ......................................................................................................	101
Erklæring fra styre og konsernsjef ...........................................................................................	114
Uavhengig bærekraftsrevisors attestasjonsuttalelse ..............................................................	115

1 Etter avviklingen av driften ved Polaris Trykk Sunnhordland 1. januar 2025

2 Etter salg av 1 663 122 aksjer 17. februar 2025. Konsernets eierandel var 2,09% per 31. desember 2024

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | Årsberetning | 15




	Årsrapport 2024

Om Polaris Media

Virksomhet

Polaris Media ASA er et børsnotert mediekonsern som ble

etablert 20. oktober 2008, med røtter helt tilbake til første

utgivelse av Adresseavisen i 1767.

Polaris Media eier 78 lokale og regionale mediehus, hvorav

62 i Norge og 16 i Sverige. Utover mediehusvirksomheten

har konsernet en betydelig trykkeri- og

distribusjonsvirksomhet, med fem 1 trykkerier og fem

distribusjonsselskaper i Norge, samt ett

distribusjonsselskap i Sverige. Konsernet har i tillegg

vesentlige eierinteresser i Schibsted ASA (1,38%2) og

Helthjem Netthandel AS (34%).

Den operasjonelle virksomheten i Polaris Media er inndelt i

følgende driftssegmenter:

▪ Mediehus Norge

▪ Mediehus Sverige

▪ Trykk (Norge)

▪ Distribusjon Norge

▪ Distribusjon Sverige

Segmentet Mediehus Norge består av konsernets 62

norske mediehus, som er organisert i seks regionale

underkonsern: Polaris Media Nord-Norge, Polaris Media

Midt-Norge, Polaris Media Nordvestlandet, Polaris Media

Øst, Polaris Media Vest og Polaris Media Sør. De regionale

mediehusene Adresseavisen, Fædrelandsvennen og

Sunnmørsposten er de tre største norske mediehusene i

konsernet.

I Mediehus Sverige inngår Stampen Media, som er det

ledende mediehuskonsernet på Sveriges vestkyst.

Mediehusvirksomheten i Stampen Media består av 16

regionale og lokale mediehus, hvor Göteborgs-Posten er

det klart største.

Polaris Medias fem trykkerier i Norge er organisert i

underkonsernet Polaris Trykk, og rapporteres i segmentet

Trykk (Norge). Polaris Trykk trykker papiravisene til nesten

samtlige av konsernets mediehus i Norge. Utover

konsernets egne aviser, har trykkeriene en betydelig

portefølje av oppdrag for eksterne kunder. De eksterne

oppdragene består både av avistrykking for mediehus og

reklame-/siviltrykk for andre kunder. Ved utgangen av

2024 ble 119 unike avistitler trykket i Polaris Trykk. Polaris

Media har ingen trykkerivirksomhet i Sverige. Stampen

Media kjøper trykkeritjenestene eksternt.

Distribusjonsvirksomheten i Norge er organisert under

Polaris Distribusjon, og rapporteres i segmentet

Distribusjon Norge. Polaris Distribusjon består av fem

regionale distribusjonsselskaper, som distribuerer

papiraviser for både konsernets egne mediehus og

eksterne mediehus. I tillegg til tradisjonell avisdistribusjon,

har distribusjonsvirksomheten betydelige eksterne

inntekter fra distribusjon av netthandelspakker gjennom

Helthjem-nettverket.

Distribusjon Sverige består av Stampen Medias

distribusjonsselskap Västsvensk Tidningsdistribution (VTD).

Selskapet distribuerer papiraviser for mediehusene i

Stampen Media. I tillegg har virksomheten eksterne

inntekter fra distribusjon av post, samt distribusjon og

sortering av netthandelspakker gjennom Early Bird.

Visjon

Uavhengig journalistikk er en bærebjelke i et

velfungerende demokrati. Gjennom bærekraftig drift av

konsernets virksomheter, skal Polaris Media bidra til å

sikre demokratiske grunnverdier som ytringsfrihet,

pressefrihet og informasjonsfrihet for fremtiden.

Strategi

Polaris Medias hovedfokus er å drive et konsern hvor

mediehusene lager god lokal og regional journalistikk som

evner å engasjere i sine lokalsamfunn og med jevne

mellomrom sette nasjonal dagsorden.

Konsernet skal oppnå dette gjennom fem strategiske

fokusområder:

▪ Førstevalget for å bli oppdatert og engasjert lokalt og

regionalt

▪ Omstilling til en heldigital fremtid

▪ Være en attraktiv og utviklende arbeidsplass

▪ Ha en effektiv og bærekraftig forretningsmodell

▪ Styrke vår posisjon i mediemarkedet

Formålsparagraf

Selskapets formål er å drive mediehus, informasjons- og

forlagsvirksomhet, samt trykkeridrift og annen beslektet

næringsvirksomhet. Selskapet kan, for å realisere formålet,

foreta investeringer i andre selskaper samt eiendommer.

Redaksjonell plattform

Selskapets publisistiske virksomhet skal drives på en måte

som fullt ut sikrer den redaksjonelle frihet, uavhengighet

og integritet i overensstemmelse med Redaktørplakatens

prinsipper. Det er et overordnet mål å være talerør for –

og kritisk medspiller til – en positiv utvikling lokalt og

regionalt, og samtidig sette dagsorden nasjonalt.

En egen stiftelse skal påse at konsernets publisistiske

plattform blir ivaretatt. Se Den redaksjonelle

organiseringen i Polaris Media for en beskrivelse av

stiftelsens arbeid.

3 Se Alternative resultatmål

4 Mediebedriftenes landsforening

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | Årsberetning | 16




	Årsrapport 2024

Resultater og utvikling

2024 i korte trekk

Konsernet rapporterte driftsinntekter på 3 598 millioner

kroner i 2024, og EBITDA 3 endte på 278 millioner kroner –

en økning på 87 millioner kroner sammenlignet med 2023.

Konsernets EBIT var 33 millioner kroner, og økte med 148

millioner kroner fra året før.

Etter svak resultatutvikling i 2023 rapporterte Polaris

Media fire kvartaler med resultatvekst i 2024. Sterk vekst i

digitale inntekter og effektive kostnadsreduserende tiltak

bidro til resultatvekst i mediehusene i både Polaris Media

Norge og Stampen Media, til tross for et fortsatt krevende

annonsemarked. Samtidig ble resultatene i den norske

distribusjonsvirksomheten løftet av sterk vekst i inntekter

fra transportoppdrag og pakkedistribusjon.

Mediehusene fortsatte å levere godt i brukermarkedet

gjennom 2024. Brukerinntektene økte med 6% fra året før,

drevet av 26% vekst i inntekter fra rene digitale produkter.

Vekst i den digitale abonnementsmassen var den viktigste

driveren bak inntektsveksten, men mediehusene realiserte

også høyere priser for sine produkter.

Den sterke utviklingen i brukermarkedet hadde ikke vært

mulig uten nyskapende og uavhengig journalistikk av høy

kvalitet. Polaris Media fortsatte i 2024 å motta

prestisjetunge priser for sitt arbeid. I Polaris Media Sør ble

Fædrelandsvennen utnevnt til "Årets mediehus" av MBL 4,

mens Lister ble kåret til Årets lokalavis. Göteborgs-Posten

mottok pris for podcasten «Hennes namn var» under

INMA Global Media Awards. I tillegg ble iTromsø tildelt sin

andre Data-SKUP-pris på rad for artikkelserien "X-rAi", og

mediehus fra Polaris Media har med dette mottatt denne

prisen tre år på rad. Samtidig ble flere medarbeidere i

konsernets mediehus tildelt individuelle utmerkelser i

løpet av 2024.

Artikkelserien som vant årets Data-SKUP er et av flere

konkrete resultater av konsernets arbeid med å

forene teknologi og journalistikk i senere år. For å

opprettholde denne posisjonen har Polaris Media

intensivert utviklingen av infrastruktur og

redaksjonelle verktøy for å videreutvikle journalistikken,

hvor kunstig intelligens spiller en stadig viktigere rolle. I

tillegg brukes teknologi basert på kunstig intelligens i

økende grad også i markedsavdelingene, både i kreativ

produksjon, tilpasning av brukeropplevelser og

effektivisering av arbeid.

Polaris Media styrket i 2024 sin posisjon i mediemarkedet

gjennom inngåelse av avtaler om kjøp av 100 % av aksjene

i Setesdølen og 81 % av aksjene i Hallingdølen. Oppkjøpet

av Hallingdølen ble gjennomført i desember og vil gi en

sterk posisjon i en ny region for konsernet, mens

Setesdølen ble en del av konsernet 1. januar 2025. I første

kvartal 2025 styrket konsernet i tillegg sin posisjon i

Sverige ved å øke eierandel i Stampen Media til 80 %.

Et svakt annonsemarked og underliggende kostnadspress

påvirket resultatene negativt i 2023. Omfattende

kostnadstiltak gjennomført i 2023 og 2024 har vært

avgjørende for den positive resultatutviklingen i 2024, og

konsernets driftskostnader ble i 2024 redusert med 4% fra

året før. Full effekt av tiltakene oppnås først i 2025, med

en estimert helårseffekt på rundt 300 millioner kroner

sammenlignet med 2022. Ved utgangen av 2024 utgjorde

realiserte besparelser omtrent 250 millioner kroner.

I april ble konsernets 9,99 % eierandel i FINN solgt til

Schibsted ASA (Schibsted Marketplaces) for 2,5 milliarder

kroner, med oppgjør i Schibsted B-aksjer. Konsernet har

etter salget mottatt 688 millioner kroner i ekstraordinært

utbytte fra Schibsted, hvilket har blitt benyttet til å

nedbetale nesten all rentebærende gjeld. Verdiutviklingen

på konsernets aksjer i Schibsted har i tillegg vært meget

god. For å realisere gevinst og diversifisere risiko, har

konsernet gjennomført nedsalg av aksjer i to omganger. I

fjerde kvartal 2024 solgte Polaris Media aksjer til en verdi

av 1,0 milliard kroner, og i første kvartal 2025 ble det solgt

aksjer for ytterligere 500 millioner kroner. Med bakgrunn i

nedsalget i 2024 har styret foreslått at det utbetales

et tilleggsutbytte på NOK 1,0 milliard (NOK 20,40 per

aksje) til Polaris Medias aksjonærer. Utbyttet kommer i

tillegg til et foreslått ordinært utbytte på NOK 2,00 per

aksje for regnskapsåret 2024. Utbetaling av utbytte er

betinget av godkjenning i ordinær generalforsamling i mai

2025.

Abonnements- og trafikkutvikling


Abonnement (tusen)	2024	2023
PM Norge	418	399
hvorav digitale	291	258
Stampen Media	225	224
hvorav digitale	152	134
PM Konsern	643	623
hvorav digitale	443	392

Konsernets mediehus hadde til sammen 642 900 (622 800)

utstedte abonnement per 31. desember 2024, hvorav

antall digitale abonnement utgjorde 443 100 (391 600). I

den norske delen av virksomheten var veksten i antall

digitale abonnement 13% i 2024, mens antallet økte med

14% i Stampen Media. Totalt for konsernet økte andelen

digitale abonnement fra 63% til 69% i løpet av 2024.


Daglige brukere (tusen)	2024	2023
PM Norge	1 142	997
Stampen Media	496	580
PM Konsern	1 638	1 577

Konsernets mediehus hadde i 2024 til sammen 1,64

millioner (1,58 millioner) daglige digitale brukere i

gjennomsnitt. De norske mediehusene hadde i

gjennomsnitt 1,14 millioner daglige brukere, en økning på

5 Brukerinntekter papir: Abonnementsinntekter fra produktene «Komplett» og «Helg+Digital», samt løssalg

6 Inntekter fra rene digitale produkter

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | Årsberetning | 17




	Årsrapport 2024

15% fra 2023. I de de svenske mediehusene var antallet

daglige brukere 496 100 (580 200). Nedgangen fra 2023 i

de svenske mediehusene er drevet av at brukere som har

avvist sporing ("tracking") ikke inngår i datagrunnlaget i

perioden fra januar til april 2024.

Samlet har konsernet hatt god utvikling i antall

abonnement og trafikk i 2024, særlig drevet av

mediehusene i Norge.

Resultatutvikling

Sterk vekst i digitale inntekter og effektive

kostnadsreduserende tiltak bidro til resultatvekst i 2024, til

tross for et fortsatt krevende annonsemarked. Samtidig

ble resultatene løftet av sterk vekst i inntekter fra

transportoppdrag og pakkedistribusjon i den norske

distribusjonsvirksomheten.


NOK mill.	2024	2023
PM Norge	2 399	2 372
Stampen Media	1 198	1 271
Sum Driftsinntekter	3 598	3 644


NOK mill.	2024	2023
PM Norge	169	139
Stampen Media	108	52
Sum EBITDA	278	191

Driftsresultatet før av- og nedskrivninger (EBITDA) endte

på MNOK 278 (191) i 2024. Økte bruker- og

distribusjonsinntekter, samt besparelser fra iverksatte

kostnadstiltak, var hoveddriverene bak resultatøkningen.

EBITDA for 2024 inkluderer engangseffekter på MNOK 16

(46), som i det vesentligste gjelder avsetninger knyttet til

effektiviseringstiltak iverksatt i løpet av året. Se Note 5

Segmentinformasjon i årsregnskapet for nærmere

spesifisering av engangskostnadene. Justert for

engangseffekter endte EBITDA for 2024 på MNOK 293

(237).

Av- og nedskrivninger ble redusert med MNOK 61 og endte

på MNOK 245 (305) i 2024. Det ble i 2023 bokført MNOK

62 i nedskrivning av anleggsmidler i forbindelse med

avviklingen av Polaris Trykk Trondheim.

Driftsresultat etter av- og nedskrivinger (EBIT) endte på

MNOK 33 (-115) i 2024.

Netto finansposter endte på MNOK 665 (33) i 2024, hvorav

finansinntekter utgjorde MNOK 730 (117) og

finanskostnader MNOK 65 (85). Økningen i finansinntekter

i 2024 var drevet av et ekstraordinært utbytte fra

Schibsted ASA på til sammen MNOK 687,9. Aksjene i

Schibsted ASA ble ervervet i mai 2024 som oppgjør for salg

av konsernets aksjer i FINN.no. I 2023 utgjorde utbytte fra

FINN.no MNOK 88,6. Finanskostnadene ble hovedsakelig

redusert som følge av lavere rentekostnader i 2024 etter

nedbetaling av banklån.

Konsernets årsresultat endte på MNOK 693 (-51) i 2024.

Nedenfor følger en nærmere redegjørelse for utviklingen i

konsernets driftsresultat.

Driftsinntekter

Brukerinntekter

Konsernets totale brukerinntekter endte på MNOK 1 904

(1 792) i 2024. Dette tilsvarer en vekst på 6%

sammenlignet med året før. Av brukerinntektene på

MNOK 1 904, sto mediehusene i Norge for MNOK 1 229,

og mediehusene i Stampen Media for MNOK 675.


NOK mill.	2024	2023
PM Norge	651	655
Stampen Media	425	481
Sum Brukerinntekter papir 5	1 076	1 135


NOK mill.	2024	2023
PM Norge	578	457
Stampen Media	250	200
Sum Brukerinntekter digitalt 6	828	657

Mediehusene i både Norge og Sverige fortsatte den gode

veksten i digitale abonnementsinntekter i 2024.

Konsernets digitale brukerinntekter vokste med 26% til

MNOK 828 (657) i 2024. Økning i antall digitale

abonnement var den viktigste driveren bak veksten.

Papirbaserte brukerinntekter ble redusert med 5% til

MNOK 1 076 (1 135) i 2024, drevet av lavere antall

komplettabonnement og lavere løssalgsvolum.

Prisøkninger bidro til å dempe inntektsnedgangen.

Annonseinntekter

Totale annonseinntekter ble redusert med 10% til MNOK

897 (997) i 2024. Av annonseinntektene på MNOK 897,

utgjorde inntekter i PM Norge MNOK 614 og i Stampen

Media MNOK 283.


NOK mill.	2024	2023
PM Norge	270	322
Stampen Media	156	221
Sum Annonseinntekter papir	426	543


NOK mill.	2024	2023
PM Norge	344	334
Stampen Media	127	119
Sum Annonseinntekter digitalt	471	453

Svekkelsen i annonsemarkedet fortsatte i både Norge og

Sverige i 2024. Den svake markedsutviklingen bidro

7 Av driftsinntektene på MNOK 1 953 i Mediehus Norge i 2024 utgjør inntektene i Hallingdølen MNOK 4,8. EBITDA-bidraget var MNOK 0,6

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | Årsberetning | 18




	Årsrapport 2024

sammen med fallende opplag for papiraviser til en

nedgang på 22% i konsernets papirbaserte

annonseinntekter. De digitale annonseinntektene ble også

påvirket av lavkonjunkturen i annonsemarkedet og økt

konkurranse, og vokste kun 4% sammenlignet med året

før.

Trykkeriinntekter


NOK mill.	2024	2023
Aviser	125	149
Siviltrykk	85	164
Sum Eksterne trykkeriinntekter	210	313

Konsernets eksterne trykkeriinntekter ble redusert med

33% til MNOK 210 (313) i 2024. Nedgangen var drevet av

nedskalert produksjon av siviltrykk, samt lavere

avisvolumer grunnet opplagsfall og frekvensreduksjoner.

Distribusjonsinntekter


NOK mill.	2024	2023
PM Norge	232	177
Stampen Media	140	137
Sum Eksterne distribusjonsinntekter	372	314

Konsernets eksterne distribusjonsinntekter økte med 18%

til MNOK 372 (314) i 2024. Vekst i inntekter fra

distribusjon av netthandelspakker både i Norge (gjennom

Helthjem Netthandel) og i Sverige (gjennom Early Bird),

kompenserte for reduserte inntekter fra distribusjon av

aviser.

Andre inntekter

Andre inntekter endte på MNOK 215 (228) i 2024.

Pressestøtte i Norge og mediestøtte i Sverige utgjorde

totalt MNOK 147 (149) av inntektene.

Driftskostnader

Driftskostnader før av- og nedskrivninger ble redusert med

4% til MNOK 3 330 (3 458) i 2024. Nedgangen var drevet

av omfattende kostnadstiltak gjennomført i 2023 og 2024.


NOK mill.	2024	2023
PM Norge	2 239	2 239
Stampen Media	1 090	1 219
Sum Driftskostnader	3 330	3 458

Driftskostnadene for 2024 inkluderer MNOK 16 i

engangseffekter, som i hovedsak gjelder avsetninger i

forbindelsene med disse effektiviseringstiltakene.

Driftskostnadene for 2023 inkluderer MNOK 56 i

engangseffekter, hovedsakelig relatert til

bemanningsreduserende tiltak i både Mediehus Sverige og

Distribusjon Sverige, samt avvikling av filialer i Distribusjon

Sverige.

Utvikling i driftssegmentene

Mediehus Norge

I løpet av 2024 har Polaris Media styrket sin posisjon i

mediemarkedet i Norge gjennom kjøp av 81% av aksjene i

Hallingdølen AS. Selskapet ble konsolidert inn i Polaris

Medias konsernregnskap fra og med 1. desember 2024.


NOK mill.	2024	2023
Driftsinntekter 7	1 953	1 878
EBITDA	186	170

Driftsinntektene i konsernets norske mediehus var på

MNOK 1 953 (1 878) i 2024. EBITDA økte med 10% til

MNOK 186 (170), drevet av økte brukerinntekter.

De krevende markedsbetingelsene i det norske

annonsemarkedet fortsatte i 2024. Annonseinntektene ble

redusert med 6% til MNOK 614 (656) i 2024, drevet av 16%

nedgang i papirbaserte inntekter. Digitale

annonseinntekter økte med 3% til MNOK 344 (334).

De norske mediehusene leverte fortsatt god vekst i

brukermarkedet i 2024. Brukerinntektene økte med 11% til

MNOK 1 229 (1 112), drevet av 27% vekst i digitale

brukerinntekter. Papirbaserte brukerinntekter ble redusert

med 1% til MNOK 651 (655). Prisøkninger bidro til å dempe

nedgangen i de papirbaserte inntektene.

De norske mediehusenes samlede digitale inntekter økte

med 17% til MNOK 922 (792) i 2024.

Driftskostnadene endte på MNOK 1 775 (1 765) i 2024.

Besparelser fra gjennomførte effektiviseringstiltak bidro til

å dempe kostnadsveksten.

Mediehus Sverige


NOK mill.	2024	2023
Driftsinntekter	1 061	1 136
EBITDA	115	47

Driftsinntektene i mediehusene i Stampen Media var på

MNOK 1 061 (1 136) i 2024. EBITDA økte med 145% til

MNOK 115 (47). Resultatforbedringen var drevet av

reduserte driftskostnader som følge av gjennomførte

effektiviseringstiltak. Resultatet i 2023 var preget av

MNOK 37 i engangskostnader relatert til

bemanningsreduserende tiltak. EBITDA justert økte med

42% til MNOK 120 (85).

Svekkelsen i annonsemarkedet fortsatte også i Sverige i

2024. Annonseinntektene ble redusert med 17% til MNOK

283 (340), drevet av 29% nedgang i papirbaserte

annonseinntekter. Digitale annonseinntekter økte med 7%

til MNOK 127 (119). Målt i lokal valuta (SEK) ble de

samlede annonseinntektene redusert med 19 % i 2024.

Brukerinntektene i de svenske mediehusene ble redusert

med 1% til MNOK 675 (680) i 2024. 25% vekst i digitale

8 Eksterne trykkeriinntekter. Inkluderer ikke øvrige inntekter

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | Årsberetning | 19




	Årsrapport 2024

brukerinntekter kompenserte i vesentlighet for et fall på

12% i papirbaserte brukerinntekter. Målt i lokal valuta ble

de samlede brukerinntektene redusert med 3% i 2024.

De svenske mediehusenes samlede digitale inntekter økte

med 18% til MNOK 376 (319) i 2024. Målt i lokal valuta

økte de digitale inntektene med 16%.

Driftskostnadene ble redusert med 13% til MNOK 946 (1

088). Nedgangen var drevet av reduserte personal- og

distribusjonskostnader knyttet til effektiviseringstiltak

gjennomført i 2023. Målt i lokal valuta ble

driftskostnadene redusert med 15% i 2024.

Trykk (Norge)

Som en del av konsernets arbeid med å effektivisere

verdikjeden for papiravis, ble driften ved konsernets to

trykkerier i Midt-Norge konsolidert i2024, der driften ved

trykkeriet i Trondheim ble avviklet i første kvartal 2024. I

tillegg ble det i tredje kvartal besluttet å avvikle driften

ved Polaris Trykk Sunnhordland fra 1. januar 2025.


NOK mill.	2024	2023
Driftsinntekter	355	479
hvorav eksterne 8	210	313
EBITDA	49	61

Driftsinntektene i trykkerivirksomheten endte på MNOK

355 (479) i 2024, og EBITDA endte på MNOK 49 (61).

Resultatnedgangen var drevet av lavere avisvolumer

grunnet opplagsfall og frekvensreduksjoner, samt

omstruktureringskostnader og sluttvederlagrelatert til

avviklingen av Polaris Trykk Trondheim. EBITDA justert ble

redusert med 7% til MNOK 60 (65).

De eksterne trykkeriinntektene ble redusert med 33% til

MNOK 210 (313) i 2024, drevet av nedskalert produksjon

av siviltrykk og reduserte volumer for papiraviser.

Konserninterne inntekter ble redusert med 16% til MNOK

128 (152) i 2024.

Driftskostnadene i trykkerivirksomheten ble redusert med

27% til MNOK 305 (418), drevet aviverksatte

effektiviseringstiltak og nedskalertproduksjon av

siviltrykk.

Distribusjon Norge


NOK mill.	2024	2023
Driftsinntekter	402	356
hvorav eksterne	232	177
EBITDA	22	-8

Driftsinntektene i den norske distribusjonsvirksomheten

endte på MNOK 402 (356) i 2024. EBITDA endte på MNOK

22 (-8), drevet av økte inntekter fra pakkedistribusjon og

transportoppdrag.

De eksterne distribusjonsinntektene økte 31% til MNOK

232 (177) i 2024. Økningen var drevet av vekst i inntekter

fra pakkedistribusjon og transportoppdrag. Konsern-

interne inntekter ble redusert med 5% til MNOK 170 (179)

i 2024.

Driftskostnadene i den norske distribusjonsvirksomheten

økte med 4% til MNOK 379 (364) i 2024, hovedsakelig

grunnet økte pakkevolumer.

Distribusjon Sverige


NOK mill.	2024	2023
Driftsinntekter	363	416
hvorav eksterne	140	137
EBITDA	-7	5

Driftsinntektene i den svenske distribusjonsvirksomheten

endte på MNOK 363 (416) i 2024. EBITDA ble reduserte til

MNOK -7 (5), i hovedsak grunnet reduserte inntekter fra

intern avisdistribusjon.

De eksterne distribusjonsinntektene økte med 2% til

MNOK 140 (137) i 2024. Eksterne inntekter fra

pakkedistribusjon og -sortering økte sammenlignet med

fjoråret, mens eksterne inntekter fra tradisjonell

avisdistribusjon ble redusert. Konserninterne inntekter ble

redusert med 20% til MNOK 222 (277) i 2024. Målt i lokal

valuta (SEK) endte de eksterne distribusjonsinntektene på

nivå med 2023.

Driftskostnadene i den svenske distribusjonsvirksomheten

ble redusert med 10% til MNOK 370 (411) i 2024, i

hovedsak drevet av reduserte personalkostnader knyttet

til nedbemanning gjennomført i 2023. Målt i lokal valuta

ble driftskostnadene redusert med 12% i 2024. Det vil i

første halvår 2025 bli iverksatt nye betydelige

effektiviseringstiltak for å forbedre lønnsomheten i den

svenske distribusjonsvirksomheten.

Øvrig virksomhet/konsernfunksjoner

EBITDA i øvrig virksomhet består av lønnskostnader og

andre driftskostnader i konsernadministrasjonen i

morselskapet, samt felles satsningsprosjekter i konsernet.

Virksomheten omfatter i tillegg resultatandeler fra

morselskapets investeringer i tilknyttede selskaper.

Kostnader knyttet til fellestjenester som ytes til selskapene

i konsernet faktureres ut til virksomhetsområdene.

Kostnader knyttet til selve konsernadministrasjonen og

enkelte konsernsatsinger blir ikke belastet

virksomhetsområdene. Morselskapet belaster ikke

«management fee» til datterselskapene.

EBITDA for øvrig virksomhet endte på MNOK -89 (-84) i

2024. Resultatet ble i hovedsak redusert sammenlignet

med samme periode i fjor grunnet lavere resultatbidrag fra

tilknyttede selskaper.

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | Årsberetning | 20




	Årsrapport 2024

Balanse og kontantstrøm

Kontantstrøm fra driftsaktiviteter utgjorde MNOK 230

(134) i 2024. Økningen på MNOK 97 fra 2023 var

hovedsakelig drevet av bedret driftsresultat.

Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter utgjorde MNOK

1 596 (-20) i 2024. Økningen fra 2023 var drevet av salg av

3 148 853 aksjer i Schibsted ASA (Schibsted Marketplaces)

for MNOK 1 000 fratrukket salgsomkostninger, samt

MNOK 688 i ekstraordinært utbytte mottatt fra Schibsted

ASA. Aksjene i Schibsted ASA ble ervervet i mai 2024 som

oppgjør for salg av konsernets aksjer i FINN.no. I 2023

utgjorde utbytte fra FINN.no MNOK 88,6. Utbetalinger

knyttet til investeringsaktiviteter besto i hovedsak av

oppkjøp av 81% eierandel i Hallingdølen AS til MNOK 45 og

driftsinvesteringer på totalt MNOK 71 (75).

Netto utbetalinger knyttet til finansieringsaktiviteter var

MNOK 831 (258) i 2024. Polaris Media gjennomførte i

løpet av året en nedbetaling av langsiktige banklån på

MNOK 562 etter utbetalingen av ekstraordinært utbytte

fra Schibsted ASA. Øvrige utbetalinger knyttet til

finansieringsaktiviteter består i hovedsak av leiebetalinger,

renter og ordinære avdrag på lån, samt

utbytteutbetalinger på MNOK 51. Av utbyttebetalingene

utgjorde MNOK 49 utbetaling til aksjonærene i Polaris

Media ASA, mens resterende var utbetalinger til

minoritetsaksjonærer i datterselskaper.

Per 31. desember 2024 hadde konsernet totalt MNOK 60

(648) i rentebærende gjeld, og en kontantbeholdning på

MNOK 1 283 (276). Netto rentebærende gjeld var MNOK

-1 224 (372) per 31. desember 2024.

Den norske delen av konsernet har konsernkontoordning

hos sin hovedbankforbindelse med en ubenyttet

trekkfasilitet på MNOK 100. Stampen Media har en

ubenyttet trekkfasilitet på MSEK 100.

Samlet bokført verdi av konsernets eiendeler per 31.

desember 2024 var MNOK 5 712 (6 060).

Egenkapitalandelen var 65% (57%).

Konsernet eide 4 881 426 B-aksjer i Schibsted ASA per 31.

desember 2024 , etter salg av 3 148 853 aksjer den 28.

oktober 2024. Sluttkurs per 31. desember 2024 var 334,2

NOK/aksje, hvilket ga en markedsverdi på MNOK 1 631.

Se Note 17 Investeringer i aksjer og andeler for ytterligere

detaljer.

Disponering av årsresultatet

Morselskapet Polaris Media ASA hadde et årsresultat for

2024 på MNOK 2 918 (-26). Per 31. desember 2024 hadde

Polaris Media ASA eiendeler til samlet bokført verdi på

MNOK 6 558 (1 937). Egenkapitalandelen var 35% (12%).

Årets resultat i Polaris Media ASA foreslås disponert slik:


Overført til annen egenkapital:	MNOK	1 821
Avsatt utbytte:	MNOK	1 097
Sum disponert:	MNOK	2 918

Styret i Polaris Media ASA har foreslått å utdele et utbytte

på NOK 22,40 per aksje for 2024, hvorav NOK 20,40 er

tilleggsutbytte i forbindelse med nedsalget i Schibsted ASA

og NOK 2,00 er ordinært utbytte.

Forutsetning for fortsatt drift

I samsvar med regnskapsloven § 2-2 bekreftes det at

forutsetningene for fortsatt drift er til stede.

Risiko

Brukerinntektene utgjør en økende andel av konsernets

driftsinntekter, og utgjorde i 2024 henholdsvis 63% og 64%

av inntektene i de norske og svenske mediehusene.

Inntektsrisikoen vurderes likevel som størst innenfor

annonseinntektene, da disse inntektsstrømmene er tettere

korrelert med makroøkonomiske rammebetingelser og

konjunktursvingninger. I annonsemarkedet oppleves i

tillegg tiltakende konkurranse fra globale digitale aktører.

Brukerinntektene har historisk sett vært mindre påvirket

av makroøkonomiske forhold, og denne sammenhengen

har også gjort seg gjeldende i dagens situasjon. Konsernets

annonseinntekter ble i 2024 redusert med 10%, mens

brukerinntektene økte med 6% sammenlignet med 2023.

Mediebransjen er inne i en digital transformasjon, og

konkurransen fra store globale aktører er sterk. Dette

stiller høye krav til den videre utviklingen av konsernets

produkter. Polaris Media anvender brukerdata for å tilby

gode og relevante produkter til kundene. Arbeidet med

personvern, etterlevelse av GDPR-lovgivning og arbeidet

med datasikkerhet har høy prioritet i konsernet. Det pågår

et kontinuerlig endringsarbeid i det regulatoriske

rammeverket rundt personvern i mediebedrifter, der de

største konsernene i mediebransjen har en tett dialog med

regulatørene. Eksterne dataangrep og trusler mot Polaris

Medias IT-sikkerhet kan føre til hendelser som tap av

personlig data og sensitive forretningsopplysninger,

svindel og utilgjengelige tjenester. Forebygging av slike

angrep har høy prioritet i konsernet.

Polaris Media hadde en sterk finansiell stilling og

finansielle eierposter med en samlet bokført verdi på

MNOK 1 724 ved utgangen av 2024. Den vesentligste av

disse var konsernets eierandel på 2,09% i Schibsted ASA,

hvilket utgjorde 29% av samlet bokført verdi av konsernets

eiendeler per 31. desember 2024. Se Note 17 Investering i

aksjer og andeler i årsregnskapet for mer informasjon om

verdsettelsen av aksjene. For å diversifisere konsernets

finansielle risiko ytterligere, solgte Polaris Media i første

kvartal 2025 aksjer i Schibsted ASA for MNOK 500.

Konsernets eierandel på 34% i Helthjem Netthandel er

bokført til MNOK 16 (9) per 31. desember 2024.

Investeringen regnskapsføres etter egenkapitalmetoden

(tilknyttet selskap). Selskapet har hatt en god operasjonell

utvikling i 2024, og eksterne estimater på virkelig verdi av

investeringen indikerer betydelige merverdier utover

bokført verdi.

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | Årsberetning | 21




	Årsrapport 2024

Konsernets eksponering for markedsrisiko (renterisiko og

valutarisiko), likviditetsrisiko og kredittrisiko vurderes som

lav. Konsernets ledelse har ansvaret for håndteringen av

denne risikoen.

Renterisiko

Konsernets eksponering for endringer i renter er

hovedsakelig relatert til konsernets langsiktige lån med

flytende rente. Per 31. desember 2024 hadde konsernet

totalt MNOK 60 i rentebærende gjeld, og renterisikoen er

vurdert som lav. En økning i rente på to prosent vil øke

rentekostnadene i konsernet med omtrent MNOK 1.

Valutarisiko

Konsernets operasjonelle valutarisiko er vurdert som lav,

da de fleste kontantstrømmer skjer i selskapenes

funksjonelle valuta. All omsetning skjer i funksjonell valuta

(NOK i PM Norge og SEK i Stampen Media). Enkelte av

konsernets innkjøp skjer i utenlandsk valuta, men andelen

innkjøp i utenlandsk valuta er beskjeden og denne

valutarisikoen vurderes som lav.

Likviditetsrisiko

Konsernet hadde en kontantbeholdning på MNOK 1 283

per 31. desember 2024, hvorav MNOK 34 var innestående

på sperret konto. Styret har foreslått et tilleggsutbytte på

NOK 1,0 milliard, samt et ordinært utbytte på MNOK 98.

Selskapene i den norske delen av konsernet er deltakere i

en konsernkontoordning hvor morselskapet Polaris Media

ASA er hovedkontoinnehaver. Alle deltakerne i

konsernkontoordningen er solidarisk ansvarlig for det til

enhver tid utestående beløpet på konsernkontoen.

Konsernet har i tillegg en ubenyttet trekkfasilitet på MNOK

100 i Norge og MSEK 100 i Stampen Media.

Polaris Media har god margin til sine lånebetingelser på

tidspunktet for avleggelsen av årsrapporten.

Styret vurderer konsernets likviditetssituasjon per 31.

desember 2024 som tilfredsstillende.

Kredittrisiko

Kredittrisikoen er vurdert som lav ettersom konsernets

kundebase består av et stort antall kunder som anses å

være diversifisert. Hoveddelen av betalingene er gjort ved

forskuddsbetalte abonnement og annonser.

Konsernet har historisk hatt relativt lave tap knyttet til

kundefordringer. Gjennomsnittlig kredittid til kunder i den

norske delen av konsernet var 20 dager i 2024.

Se Note 22 Finansiell risiko og ledelsens mål og

retningslinjer i årsregnskapet for ytterligere informasjon

om finansielle risikoer.

Andre opplysninger

Redegjørelse om foretaksstyring

Styret har valgt å avgi en separat redegjørelse for de krav

selskapet er underlagt iht. regnskapslovens §2-9

vedrørende foretaksstyring. Se Redegjørelse om

foretaksstyring.

Arbeidsmiljø

Konsernet sysselsatte i gjennomsnitt 1 802 (1 835) årsverk

i 2024, som hovedsakelig består av faste heltidsstillinger. I

tillegg var det ansatt 121 (116) avisbud i Norge og 712

(778) avisbud i Stampen Media ved årets slutt.

Morselskapet Polaris Media ASA sysselsatte i gjennomsnitt

31 (31) årsverk i 2024.

Det har vært 1 vesentlig skade/ulykke i 2024, knyttet til

virksomheten i Sverige. Samlet sykefravær for konsernets

norske selskaper i 2024 var 6% (6%). I Stampen Media var

sykefraværet 6% (3%).

Styrets vurdering er at arbeidsmiljøet i konsernet er godt.

Arbeidet med arbeidsmiljø, mangfold, likestilling og ikke-

diskriminering er nærmere beskrevet i

bærekraftsrapporten i årsberetningen. Konsernet har

etablerte varslingsrutiner for håndtering av kritikkverdige

forhold, herunder en ekstern varslingskanal.

Verdiskapning og konkurransekraft

Polaris Media eier flere av landets mest etablerte og

anerkjente mediehus, og mediehusenes merkevarer utgjør

fundamentet i konsernets omdømme og markedsposisjon.

Mediehusenes posjoner lokalt og regionalt har blitt

utviklet og styrket over lang tid, og kjennetegnes ved

relevans, uavhengighet og høy redaksjonell kvalitet.

De ansatte i Polaris Media er konsernets viktigste ressurs

for å kunne levere på mediehusenes samfunnsoppdrag og

nå konsernets strategiske mål. Konsernets journalister,

redaktører, teknologer og øvrige fagspesialister besitter

kompetanse som gjør det mulig å produsere pålitelig og

relevant innhold av høy kvalitet. For å opprettholde en

sterk posisjon i et dynamisk marked, vektlegges faglig

utvikling og innovasjon tilpasset en stadig mer digitalisert

mediehverdag.

Forskning og utvikling

Som mediekonsern driver selskapene i Polaris Media

kontinuerlig produktutvikling. Bedriften er i stor grad

kompetansedrevet, og medarbeidernes kunnskaper og

ferdigheter danner basis for konsernets produkter. Dette

krever på mange områder kreative prosesser og

kontinuerlig produktutvikling. I 2024 har konsernet

intensivert satsingen på teknologi- og produktutvikling, og

kunstig intelligens (KI) spiller her en stadig viktigere rolle.

Stadig flere KI-baserte verktøy blir tatt i bruk i det

redaksjonelle arbeidet, blant annet for å jobbe mer

effektivt med større datamengder. Konsernet ser

betydelige muligheter i KI som verktøy for både

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | Årsberetning | 22




	Årsrapport 2024

effektivisering av arbeidsprosesser og hjelpemiddel i

datastøttet journalistikk. Utgifter til egen forskning og

utvikling som tilfredsstiller kravene til balanseføring er

aktivert, mens utgifter som ikke har investeringspreg er

kostnadsført løpende.

Virksomhetens påvirkning på det ytre miljø

Opplysninger om virksomhetens påvirkning på det ytre

miljø er gitt i bærekraftsrapporten i årsberetningen.

Ansvarsforsikring for styrets medlemmer og

konsernsjef

Det er tegnet ansvarsforsikring for styrets medlemmer og

konsernsjef. Forsikringen omfatter sikredes personlige

erstatningsansvar for formueskade sikrede på grunnlag av

uaktsomhet har påført noen i egenskap av stilling eller

verv, samt forsikringstakers rettslige erstatningsansvar for

formueskade påført innehaver av verdipapirer utsted av

forsikringstaker.

Utsiktene fremover

Lavkonjunkturen i norsk og svensk økonomi har gjort

rammebetingelsene utfordrende for mediebransjen i 2024.

Samtidig har inflasjonstrykket avtatt markant fra toppen i

begge land, selv om priveksten har tiltatt på starten av

2025. Den svenske Riksbanken har senket styringsrenten i

raskt tempo, og forventer nå uendret rente på 2,25% i

lengre tid. I Norge har styringsrenten blitt holdt på 4,5%

siden desember 2023. Norges Bank indikerer nå en

reduksjon til 4% innen utgangen av 2025, men oppjusterte

i mars rentebanen. Både i Norge og Sverige forventes

sterkere økonomisk vekst i 2025, men det er større

usikkerhet rundt utsiktene enn normalt.

Vekst i kjøpekraften er ventet å løfte husholdningenes

konsum i 2025, hvilket vil kunne bidra til å opprettholde

konsernets gode utvikling i brukermarkedet. Konsernets

samlede brukerinntekter økte med 6% sammenlignet med

2023, med tiltakende vekst i andre halvår. Økningen mot

fjoråret var drevet av rene digitale produkter, og veksten

fra disse produktene kompenserte for fallet i kombinerte

papir- og digitalprodukter gjennom hele 2024. For at

denne dynamikken skal vedvare, er konsernet avhengig av

sterk digital abonnementsvekst også i tiden fremover.

Annonsemarkedet var i hele 2024 tynget av de

utfordrende rammebetingelsene. En rekke bransjer

reduserte sine annonseinvesteringer, samtidig som

konkurransen fra globale digitale aktører tiltok. Konsernets

annonseinntekter ble i 2024 redusert med 10%

sammenlignet med fjoråret, drevet av en betydelig

nedgang i papirbaserte annonseinntekter. Nedgangen i

papirbaserte annonseinntekter forventes å fortsette, både

som en følge av naturlig digitalisering av produktene,

digitale annonsesatsninger og endringer i

utgivelsesfrekvens og distribusjonsgeografi for

papirprodukter. Samtidig forventes en gradvis bedring i

det totale annonsemarkedet i takt med den forventede

konjunkturutviklingen.

Som en del av omstilling til en heldigital fremtid, legger

Polaris Media betydelig innsats i å utvikle journalistikken.

Fremover vil konsernet øke investeringene i

kjernevirksomheten, blant annet for å utvikle

mediehusenes innhold i tråd med brukernes medievaner

og verdiøke digitale abonnements- og annonseprodukter.

Videre vil konsernet fortsette å investere betydelig i

teknologi, herunder kunstig intelligens og verktøy for

datastøttet journalistikk, både for å styrke journalistikken

og effektivisere arbeidsprosesser.

Resultatutviklingen i den norske distribusjons-

virksomheten var positiv gjennom 2024, drevet av sterk

vekst i inntekter fra transportoppdrag og pakkedistribusjon

gjennom Helthjem Netthandel. I det kommende året

forventes fortsatt lønnsom vekst knyttet til disse

tjenestene, men en mer moderat volumvekst for

pakkedistribusjon. I den svenske distribusjons-

virksomheten har utviklingen vært krevende i 2024, og

ytterligere kostnadstiltak for å forbedre lønnsomheten vil

bli iverksatt i første halvår 2025. Disse tiltakene kommer i

tillegg til en bemanningsreduksjon på 77 årsverk

gjennomført i fjerde kvartal 2023.

For å motvirke kostnadspress og fallende inntekter,

gjennomførte konsernet i 2023 og 2024 betydelige

effektiviseringstiltak i alle virksomhetsområdene. Effekten

av tiltakene har fortsatt å realiseres i henhold til plan, og

konsernets underliggende driftskostnader ble i 2024

redusert med 4 % (MNOK 129) fra fjoråret. I sum forventes

konsernets effektiviseringstiltak å gi en brutto

kostnadsbesparelse på omtrent MNOK 300 i helårseffekt

sammenlignet med 2022, hvorav omtrent MNOK 250 er

realisert ved utgangen av 2024.

I april ble konsernets 9,99 % eierandel i FINN solgt til

Schibsted ASA (Schibsted Marketplaces) for 2,5 milliarder

kroner, med oppgjør i Schibsted B-aksjer. For å realisere

gevinst og diversifisere risiko, solgte konsernet aksjer for

1,0 milliard kroner i fjerde kvartal 2024 og for ytterligere

500 millioner kroner i første kvartal 2025. Med bakgrunn i

nedsalget har styret foreslått at det utbetales

et tilleggsutbytte på NOK 1,0 milliard til Polaris Medias

aksjonærer. Konsernets gjenværende aksjebeholdning i

Schibsted ASA var ved børsslutt 7. april verdt NOK 883

millioner. Med behov for økte investeringer i produkter og

teknologi for å sikre fortsatt lønnsom digital vekst, samt en

klar ambisjon om å styrke konsernets posisjon i Norge og

Sverige, gir denne kapitalen stor finansiell fleksibilitet til

den strategiske og operasjonelle videreutviklingen av

Polaris Media.

Bærekraftsrapport

Generelle opplysninger

Miljømessige forhold

Sosiale forhold

Styringsmessige forhold

2024

Bærekraftsrapport


Generelle opplysninger .........................................................................................................	24
Generelle opplysninger (ESRS 2) ......................................................................................	24
Miljømessige forhold .............................................................................................................	37
Klimaendringer (ESRS E1) .................................................................................................	37
Ressursbruk og sirkulærøkonomi (ESRS E5) .....................................................................	53
EU-taksonomien ...............................................................................................................	58
Sosiale forhold .......................................................................................................................	67
Egen arbeidsstyrke (ESRS S1) ...........................................................................................	67
Arbeidere i verdikjeden (ESRS S2) ....................................................................................	85
Berørte lokalsamfunn (ESRS S3) .......................................................................................	89
Forbrukere og sluttbrukere (ESRS S4) ..............................................................................	89
Styringsmessige forhold ........................................................................................................	101
Forretningsskikk (ESRS G1) ...............................................................................................	101
Vedlegg 1: ESRS-indeks .........................................................................................................	106
Vedlegg 2: Liste over datapunkter som kommer fra annen EU-lovgivning ..........................	109
Vedlegg 3: Begrepsoversikt ...................................................................................................	112

ESRS 2

Bærekraftsrapport

| Generelle opplysninger |

Miljømessige forhold

Sosiale forhold

Styringsmessige forhold

Generelle opplysninger

Generelle opplysninger (ESRS 2)


Vesentlige ESRS-standarder ..................................................................................................	25
Generelt grunnlag for utarbeiding av bærekraftsrapporten ................................................	25
Opplysninger i forbindelse med særlige omstendigheter .....................................................	26
Strategi, forretningsmodell og verdikjede ............................................................................	26
Visjon og formål ................................................................................................................	27
Redaksjonell plattform .....................................................................................................	27
Bærekraftstrategi .............................................................................................................	27
Verdikjede ........................................................................................................................	27
Interessenter .........................................................................................................................	28
Styrende organer ...................................................................................................................	30
Konsernstyret ...................................................................................................................	30
Revisjonsutvalg .................................................................................................................	30
Konsernledelsen ...............................................................................................................	30
Bærekraftsforhold behandlet av styrende organer .........................................................	31
Integrering av bærekraft i insentivprogrammer ..............................................................	31
Konsernets organisering ........................................................................................................	31
HR-organisering ................................................................................................................	32
Aktsomhetsvurderinger i forbindelse med bærekraft ..........................................................	32
Risikostyring og internkontroll med bærekraftsrapportering ...............................................	32
Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter ...................................................................	33
Dobbel vesentlighetsanalyse ................................................................................................	34

1 Klassifiseringssystem for bærekraftige økonomiske

aktiviteter




	Årsrapport 2024

Vesentlige ESRS-standarder

Figur ESRS 2.1: Vesentlige ESRS-standarder

Figur ESRS 2.1 viser oversikt over vesentlige ESRS-

standarder for Polaris Media basert på dobbel

vesentlighetsanalyse. Standardene med lys farge i

oversikten er vurdert som uvesentlige.

Generelt grunnlag for utarbeiding av

bærekraftsrapporten

Dette er Polaris Medias første bærekraftsrapport

utarbeidet etter EUs bærekraftsdirektiv (CSRD) og

standardene i ESRS, i henhold til rapporteringskravene

som er pålagt av den norske regnskapsloven §2-3, og EU-

taksonomien 1.

Denne bærekraftsrapporten har fire hoveddeler, i

henhold til kravene til struktur i ESRS.

▪ Generelle opplysninger

▪ Miljømessige forhold

▪ Sosiale forhold

▪ Styringsmessige forhold

I denne delen, Generelle opplysninger, presenteres en

oversikt over Polaris Medias overordnede strategi og

styring av bærekraft, i tillegg til en beskrivelse av prosess

og resultat av gjennomført dobbelt vesentlighetsanalyse.

De tre påfølgende hoveddelene representerer de

temaspesifikke delene hvor Polaris Media presenterer

vesentlige opplysningskrav basert på resultatene av den

doble vesentlighetsanalysen i tråd med kravene i den

overordnede ESRS-standarden. Dette inkluderer

retningslinjer, mål, tiltak og indikatorer knyttet til de

vesentlige påvirkningene, risikoene og mulighetene.

Rapporten er utarbeidet på samme konsoliderte grunnlag

som konsernets finansielle rapportering. I den grad

bærekraftsrapporten omfatter konsernets oppstrøms

eller nedstrøms verdikjede, vil dette spesifiseres hvor

aktuelt. Polaris Media har ikke benyttet seg av muligheten

til å utelate visse opplysninger om immaterialrett,

kompetanse eller resultater av innovasjon fra

rapporteringen.

Bærekraftsrapporten dekker vesentlige påvirkninger,

risikoer og muligheter, både i konsernets egen

virksomhet, samt oppstrøms og nedstrøms i konsernets

verdikjede, definert av vår dobbel vesentlighetsanalyse.




	Årsrapport 2024

Opplysninger i forbindelse med særlige

omstendigheter

Tidshorisontene som benyttes i rapporteringen følger av

ESRS 1:

▪ Kort sikt: < 1 år

▪ Mellomlang sikt: 1-5 år

▪ Lang sikt: > 5 år

De fastsatte tidshorisontene gjenspeiler utviklingstakten i

bransjen, og følger prinsippene i vår finansielle

rapportering. Unntaket fra denne tidshorisontinndelingen

er klimarisikoanalysen i ESRS E1 - Klimaendringer, hvor vi

har benyttet følgende tidshorisont:

▪ Kort sikt: 2024-2040

▪ Mellomlang sikt: 2041-2060

▪ Lang sikt: 2061-2100

Dette vurderes å være en mer hensiktsmessig inndeling av

tidshorisonter for å kartlegge konsernets klimarisiko.

Hvis informasjon ikke kan måles direkte, vil estimater

benyttes. I disse tilfellene vil opplysninger om kilder til

måleusikkerhet, forutsetninger, begrensninger og

vurderinger i forbindelse med utarbeidelsen av estimatet

beskrives der det er aktuelt for hvert enkelt estimat. I

ESRS E1 - Klimaendringer er det ved beregning av scope 3

utslipp i klimaregnskapet og ved utarbeidelsen av

konsernets klimaomstillingsplan benyttet betydelige

estimater.Ved utarbeidelsen av klimaregnskapet har det,

ved beregninger i verdikjeden, også blitt benyttet

indirekte kilder ved estimering. Dette er beskrevet i ESRS

E1 - Klimaendringer.

Prosessen med datainnsamling, sammenstilling og

presentasjon av bærekraftsinformasjon har blitt

fullstendig gjennomgått og oppdatert fra tidligere

rapportering for å møte kravene i ESRS. På bakgrunn av

dette vil ikke sammenligningstall eller en detaljert oversikt

over endringer og korreksjoner fra tidligere perioder

presenteres, med unntak av sammenligningstall for

klimaregnskap.

I utarbeidelsen av bærekraftsrapporten har vi benyttet

oss av innfasingsmulighetene beskrevet i ESRS 1 vedlegg

C. ESRS-indeks gir en oversikt over de opplysningskravene

hvor denne muligheten er benyttet.

Strategi, forretningsmodell og verdikjede

Den operasjonelle virksomheten i Polaris Media er inndelt

i fem forretningsområder: Mediehus Norge, Mediehus

Sverige, Trykkeri (Norge), Distribusjon Norge og

Distribusjon Sverige.

Figur ESRS 2.2 presenterer produktspekteret innenfor de ulike forretningsområdene




	Årsrapport 2024

Visjon og formål

Uavhengig journalistikk er en bærebjelke i et

velfungerende demokrati. Gjennom bærekraftig drift av

konsernets virksomheter, bidrar Polaris Media til å sikre

demokratiske grunnverdier som ytringsfrihet, pressefrihet

og informasjonsfrihet for fremtiden. Dette utøver Polaris

Media gjennom følgende strategiske hovedpunkter:

▪ Førstevalget for å bli oppdatert og engasjert lokalt og

regionalt

▪ Omstilling til en heldigital fremtid

▪ Være en attraktiv og utviklende arbeidsplass

▪ Ha en effektiv og bærekraftig forretningsmodell

▪ Fortsatt styrke konsernets posisjon i mediemarkedet

Redaksjonell plattform

Polaris Medias publisistiske virksomhet skal drives på en

måte som fullt ut sikrer den redaksjonelle frihet,

uavhengighet og integritet i overensstemmelse med

Redaktørplakatens prinsipper. Det er et overordnet mål å

være talerør for – og kritisk medspiller til – en positiv

utvikling lokalt og regionalt, og samtidig sette dagsorden

nasjonalt.

Bærekraftstrategi

Polaris Medias bærekraftstrategi er definert i strategiske

fokusområder innenfor bærekraft. Fokusområdene er

inndelt i tre nivåer i en bærekraftspyramide, basert på i

hvor stor grad Polaris Media kan bidra til et mer

bærekraftig samfunn.

Figur ESRS 2.3: Bærekraftspyramide

Uavhengig journalistikk og lokalt engasjement

representerer Polaris Medias viktigste bidrag til et

bærekraftig samfunn. Den redaksjonelle virksomheten har

et betydelig samfunnsansvar som går ut over det rent

økonomiske og rettslige ansvaret konsernet har. Gjennom

bærekraftig drift av konsernets virksomheter, bidrar

Polaris Media til å sikre demokratiske grunnverdier som

ytringsfrihet, pressefrihet, og informasjonsfrihet for

fremtiden.

Klima og miljø er også et viktig fokusområde innenfor

bærekraft i Polaris Medias bærekraftspyramide. For å

styrke arbeidet med å minimere konsernets fotavtrykk har

Polaris Media i løpet av 2024 påbegynt arbeidet med en

klimaomstillingsplan, med mål om å blant annet redusere

konsernets klimagassutslipp med 42% innen 2030,

sammenlignet med baseåret 2023. Målene i

klimaomstillingsplanen henger tett sammen med

konsernets strategiske fokusområder. Klimaeffekten av

ytterligere digitalisering er vesentlig for å nå konsernets

mål om kutt i klimagassutslipp. Omstillingen til en

heldigital fremtid vil også påvirke Polaris Medias

fremtidige produktspekter. Polaris Medias

klimaomstillingsplan er nærmere beskrevet i ESRS E1 –

Klimaendringer.

Polaris Medias bærekraftstrategi underbygger konsernets

overordnede forretningsstrategi, hvor det er tydelige

koblinger mellom konsernets strategiske fokusområder og

Polaris Medias bærekraftspyramide.

Tabell ESRS 2.1: Sammenheng mellom forretnings-

strategi og bærekraftspyramide


FORRETNINGSSTRATEGI (overordnede fokusområder)	BÆREKRAFTPYRAMIDE
Førstevalget for å bli oppdatert og engasjert lokalt og regionalt	▪ Uavhengig journalistikk med lokalt engasjement ▪ Inkludering, mangfold og likestilling
Omstilling til en heldigital fremtid	▪ Uavhengig journalistikk med lokalt engasjement ▪ Personvern og datasikkerhet
Være en attraktiv og utviklende arbeidsplass	▪ Inkludering, mangfold og likestilling ▪ Attraktiv arbeidsplass
Ha en effektiv og bærekraftig forretningsmodell	▪ Klima og miljø
Styrke vår posisjon i mediemarkedet	▪ Uavhengig journalistikk med lokalt engasjement ▪ Ansvarlig markedsføring ▪ Personvern og datasikkerhet

Verdikjede

Utgangspunktet for å identifisere og beskrive Polaris

Medias verdikjede er konsernets tre forretningsområder:

Mediehus, trykkeri og distribusjon. For å kunne

identifisere påvirkninger, risikoer og muligheter i hele

verdikjeden, inkluderer beskrivelsen av konsernets

verdikjede aktiviteter både oppstrøms og nedstrøms.

Aktivitetene oppstrøms og nedstrøms i verdikjeden er




	Årsrapport 2024

begrenset til de aktivitetene og interessentene hvor

konsernet har vesentlig påvirkningskraft.

Ved definering av aktiviteter og interessenter oppstrøms,

er det tatt utgangspunkt i at konsernets kjernevirksomhet

omfatter levering av digitale tjenester og produksjon,

trykking, og distribusjon av varer. Hoveddelen av

konsernets innkjøpsaktiviteter er anskaffelse av

profesjonelle tjenester, hardware, software, lokaler,

elektrisitet, avispapir, trykkfarge, trykkplater, kjøretøy og

drivstoff. I tillegg er rekruttering en essensiell

oppstrømsaktivitet for Polaris Media, da ansatte er den

viktigste innsatsfaktoren for egne operasjoner.

Ved definering av aktiviteter og interessenter nedstrøms,

er det tatt utgangspunkt i at konsernet har betydelig

innvirkning på konsumenter og sluttbrukere i verdikjeden,

gjennom å levere innhold og tjenester til forbrukere i

både Norge og Sverige. Polaris Media har derfor

påvirkningskraft på hvilket innhold/tjeneste/vare som

konsumeres, men ingen påvirkning på hva konsumenten

benytter informasjonen til. Dette er reflektert i

beskrivelsen av verdikjeden, ved å avgrense til konsum av

innhold/tjeneste/vare som nedstrømsaktivitet.

Figur ESRS 2.4: Verdikjede

En oversikt over antall ansatte fordelt på konsernets

forretningsområder og geografisk område er presentert i

ESRS S1 – Egen arbeidsstyrke.

Interessenter

Polaris Medias visjon og geografiske dekning resulterer i

et stort omfang av interessenter. For å kunne navigere i

det strategiske landskapet, samt forstå konsernets

påvirkningskraft, er innsikt i konsernets interessenter og

deres synspunkter og interesser viktig. Dialog med

interessenter for å identifisere, vurdere og håndtere

vesentlige områder knyttet til konsernets aktiviteter,

produkter og forretningsrelasjoner er sentralt. I tillegg er

dataanalyse et sentralt verktøy for å forstå konsernets

interessenter. Dataanalyse gir blant annet innsikt i hvilke

saker som blir mest lest og lesetid på hver enkelt sak.

Dette gir god innsikt i hvilke saker som engasjerer mest i

sine lokalsamfunn og hva lokalsamfunn og sluttbrukere er

opptatt av. Polaris Media er dedikerte til å skape verdier

for våre interessenter, og erkjenner at tillit fra lesere og

samarbeidspartnere er essensielt for at vi skal lykkes.

Dette gjelder Polaris Media samfunnsoppdrag, så vel som

våre finansielle og ikke-finansielle mål.

I 2022 gjennomførte Polaris Media en grundig

interessentanalyse. Alle konsernets virksomhetsområder

var representert i prosjektgruppen, som identifiserte

konsernets vesentlige interessenter relatert til bærekraft

som tema. For å få innsikt i interessentenes synspunkter

og perspektiv ble det initiert til dialog via kanaler som

spørreundersøkelser, intervjuer og dokumentanalyser.

Resultatet fra denne interessentanalysen ble forankret i

konsernledelsen og dannet et viktig grunnlag for

etableringen av Polaris Medias bærekraftstrategi,

beskrevet under Strategi, forretningsmodell og

verdikjede.




	Årsrapport 2024

I forbindelse med gjennomføring av dobbel

vesentlighetsanalyse i 2024 ble interessentanalysen

oppdatert, med særlig fokus på hvordan omverden

påvirker konsernet. Dette med bakgrunn i at den tidligere

interessentanalysen baserte seg på enkel

vesentlighetsanalyse (hvordan konsernet påvirker

omverden). Synspunkter fra interessenter relatert til

bærekraftsperspektivet er i stor grad opprettholdt fra

2022-analysen. Nye interessenter ble i 2024 identifisert ut

fra forhold som kan påvirke Polaris Media. Nye

identifiserte interessenter omfatter myndigheter,

mediebransjen og forretningspartnere. Arbeidet med

oppdateringen av interessentanalysen ble gjennomført

parallelt med definering av konsernets verdikjede og

produktspekter, og er forankret i konsernets styrende

organer.

Innsikten fra interessentanalysen i 2022 og oppdateringen

i 2024 har vært viktig for å sikre at konsernets oppfatning

av vesentlige bærekraftstema er i samsvar med

interessentenes forventninger. I tillegg danner en samlet

analyse av interessentene et bedre grunnlag for å forstå

konsernets påvirkninger, risikoer og muligheter.

Polaris Media har løpende dialog med interessentene

utover de særskilte initiativene i interessentanalysen. For

eksempel bistår brukermarked mediehusene med

løpende leserundersøkelser, som dekker hele markedet

(også ikke-abonnenter), i tillegg til løpende undersøkelser

på onboarding, årlig kundetilfredshet og exit-survey (kun

abonnenter). Videre har annonseteamene løpende dialog

med annonsekunder via selgere ved direktesalg, samt

undersøkelser og responsgrupper med

annonsekonsumentene for økt innsikt i relevansen av

produktet. For ansatte gjennomføres det

medarbeiderundersøkelser, samt dialog via konsernutvalg

og tillitsvalgte. Det er etablert varslingskanaler både i

Polaris Media Norge og i Stampen Media, hvor våre

ansatte kan varsle både internt til spesifikke personer i

konsernet og til en ekstern part som ikke jobber i eller for

konsernet. I Stampen Media er det også mulig for

eksterne parter å varsle om kritikkverdige forhold

gjennom varslingskanalen. Polaris Media deltar for øvrig i

bransjeforeninger, regulatoriske diskusjoner og har

løpende dialog med vesentlige leverandører, kunder og

investorrelasjoner, noe som bidrar til innsikt i

interessentenes perspektiver.

Figur ESRS 2.5 skisserer konsernets viktigste interessenter,

de primære metodene for engasjement med disse

interessentene, og deres prioriterte interesser. Hvilken

metode som er benyttet for engasjement med

interessentene avhenger av de ulike interessentenes

direkte og indirekte innflytelse på Polaris Media.

Figur ESRS 2.5: Konsernets viktigste interessenter og deres prioriterte interesser




	Årsrapport 2024

Styrende organer

Figur ESRS 2.6: Oversikt over styrende organer i

Polaris Media

Konsernstyret

Konsernstyret i Polaris Media består av ti medlemmer,

med en kjønnsbalanse på 50/50. Syv styremedlemmer er

aksjonærvalgte og tre er ansattrepresentanter valgt av

konsernets ansatte. Andelen uavhengige aksjonærvalgte

styremedlemmer utgjør 43%.

Konsernstyret er ansvarlig for å definere mål, strategier og

risikoprofil for konsernet. Styret behandler konsernets

strategi løpende, og på årlig basis evaluerer styret

virksomhetens mål, strategier og risikoprofil.

Konsernstyret er også øverste beslutningsinstans når det

kommer til bærekraft. Implementeringen av CSRD

innebærer en utvidelse av konsernstyrets ansvar, og

medfører behov for ny kompetanse for håndtering av

Polaris Medias påvirkninger, risikoer og muligheter. Dette

kompetansebehovet vurderes dekket gjennom de ulike

styremedlemmenes brede erfaring fra næringslivet

gjennom sine stillinger, verv og styrearbeid i andre

organisasjoner. Styrets kompetanse er også beskrevet

under Konsernstyret. Polaris Medias definerte

bærekraftsrelaterte mål tilknyttet ESRS E1 og konsernets

klimaomstillingplan er behandlet og godkjent i

konsernstyret. Polaris Media har på konsernnivå ikke

definert noen mål tilknyttet de øvrige vesentlige ESRS-

standardene.

Revisjonsutvalg

Konsernstyret har nedsatt et revisjonsutvalg, bestående

av tre fast møtende aksjonærvalgte styremedlemmer,

hvorav to menn og en kvinne, med bred ledererfaring fra

næringslivet. Revisjonsutvalget er et saksforberedende og

rådgivende arbeidsutvalg for styret. Det er fastsatt

retningslinjer for revisjonsutvalgets mandat i egen

instruks vedtatt av styret. Mandatet er oppdatert i 2024

til å også omfatte bærekraft. Revisjonsutvalget overvåker

rapporteringsprosesser og internkontroll innenfor

bærekraftsrapportering, herunder etterlevelse av CSRD

fra og med regnskapsåret 2024, og utfører en grundig

behandling av bærekraftsrapporten før den godkjennes av

styret. Leder av revisjonsutvalget har i 2024 gjennomført

Revisorforeningens etterutdanningsprogram «Styrets

ansvar for bærekraftsrapportering».

Konsernledelsen

Polaris Medias konsernledelse består av seks menn (75%)

og to kvinner (25%). Konsernledelsen er ansvarlig for å

utvikle konsernstrategien, sammen med styret.

Konsernledelsen setter strategiske målsetninger og

måltall, og sørger for informasjon ut i

virksomhetsområdene og fellesfunksjonene.

Konsernsjefen er ansvarlig for at Polaris Medias

risikostyring og internkontroll blir gjennomført,

dokumentert, overvåket og fulgt opp på en forsvarlig

måte. Konsernets CFO har det overordnede ansvaret for

den integrerte årsrapporten, herunder denne

bærekraftsrapporten. Dette innebærer også et

overordnet ansvar for håndtering av, og tilsyn med,

konsernets vesentlige påvirkninger, risikoer og

muligheter. CFO gjennomførte i 2022 Revisorforeningens

etterutdanningsprogram "Akademiet for

bærekraftsrapportering".




	Årsrapport 2024

Tabell ESRS 2.2: Oversikt over bærekraftstema adressert av styrende organer i rapporteringsperioden


Tema	Detaljer	Organ
Generelle opplysninger
Dobbel vesentlighetsanalyse	Presentasjon og kontroll av prosess og resultat av dobbel vesentlighetsanalyse, herunder vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter	Konsernledelsen, Konsernstyret, Revisjonsutvalget
Miljømessige forhold
Klimaomstillingsplan	Fastsettelse av ambisjonsnivå for utslippskutt og tiltaksplan	Konsernledelsen, Konsernstyret*
Sosiale forhold
Personvern	Årlig status personvern, inkl. rapportering av risikovurdering og internkontroll	Konsernledelsen, Revisjonsutvalget
IT-sikkerhet	Årlig status IT-sikkerhet, inkl. risikovurdering og tiltak	Konsernledelsen, Revisjonsutvalget
Styringsmessige forhold
Governance bærekraftsrapportering	Presentasjon av roller og ansvar mht. konsernets bærekraftsrapportering	Revisjonsutvalget

* Klimaomstillingsplanen ble behandlet i konsernstyret i januar 2025.

Bærekraftsforhold behandlet av styrende organer

Polaris Medias vesentlige påvirkninger, risikoer og

muligheter har ikke påvirket konsernets strategiske

vurderinger, transaksjoner og risikostyring i

rapporteringsperioden. Utover behandling av dobbel

vesentlighetsanalyse, har ikke de enkelte vesentlige

påvirkningene, risikoene og mulighetene (IRO-ene) blitt

spesifikt behandlet av konsernets styrende organer i løpet

av rapporteringsperioden. IRO-ene er berører sentrale

elementer i konsernets strategi, forretningsmodell og

styringsprinsipper, og inngår i stor grad som en del av

konsernets allerede etablerte rapporteringslinjer og

risikostyring.

Den integrerte årsrapporten, som inkluderer

bærekraftsrapporten, utgjør konsernledelsens

hovedrapportering på bærekraft til styret. Vesentlige

temaer innenfor miljømessige, sosiale og styringsmessige

forhold adresseres og kommuniseres også løpende til

styret ved behov.

Integrering av bærekraft i insentivprogrammer

På rapporteringstidspunktet er det ingen spesifikke

bærekraftsrelaterte parametere inkludert i

insentivordninger for medlemmene i konsernets styrende

organer.

Konsernets organisering

Polaris Media er organisert med en desentralisert struktur

der det enkelte virksomhetsområde har stor grad av

autonomi. Mediehusvirksomheten er organisert i

selvstendige forretningsenheter ut ifra geografiske

regioner. Trykkeri- og distribusjonsvirksomheten er

organisert i egne enheter. Hver enkelt region, selskap og

mediehus har ansvar for egne resultater, og har frihet til å

utvikle og implementere strategier som støtter opp under

konsernets overordnede målsetninger. Denne

organiseringen gir fleksibilitet til å tilpasse seg lokale

markeders behov, samtidig som konsernledelsen setter

rammer og mål som skal sikre helhetlig styring og

bærekraftig vekst. Virksomhetsområdene er organisert

under egne selskaper (hoveddatterselskaper). Konsernsjef

og CFO er representert i styrene til de fleste av disse

hoveddatterselskapene. I den norske delen av konsernet

er det etablert fellesfunksjoner som leverer tjenester

innenfor brukermarked, annonse og teknologi for alle

mediehus i Norge. Hvert av områdene styres gjennom

styringsgrupper, som ledes av medlemmer fra

konsernledelsen. Denne organiseringen sikrer effektiv

drift og en direkte kobling mellom konsernets

overordnede strategiske mål og de operasjonelle

behovene. Stampen Media har en tilsvarende

organisering av sentrale fellesfunksjoner for de svenske

mediehusene.

Utvalgte fellesfunksjoner er organisert i

konsernadministrasjonen i morselskapet Polaris Media

ASA, blant annet avdeling for prosjektgjennomføring og

forretningsutvikling. Finansiell rapportering og

bærekraftsrapportering for konsernet er også organisert i

konsernadministrasjonen. Videre er et felles

regnskapssenter for alle selskaper i Polaris Media Norge,

samt enkelte øvrige fag-/stabsfunksjoner, plassert i

morselskapet.




	Årsrapport 2024

Figur ESRS 2.7: Konsernets organisering og forretningsområder

HR-organisering

HR i Polaris Media har en organisering med regionale HR-

direktører for Stampen Media, Polaris Media Midt-Norge,

Polaris Media Sør, Polaris Media Vest, Polaris Media

Nordvestlandet og Polaris Media Nord-Norge. I tillegg har

Polaris Distribusjon og Polaris Trykk hver sin HR-sjef med

ansvar for egne virksomheter rundt om i landet. HR-

organisasjonen koordineres på tvers av konsernet av HR-

direktør i Polaris Media Midt-Norge gjennom to ulike

samarbeidsforumer. HR-direktørene fra mediehusene

sitter i en felles styringsgruppe. I tillegg er det etablert en

koordineringsgruppe som inkluderer mediehusene,

trykkeri- og distribusjonsvirksomheten, samt

personvernombud som er ansatt i Polaris Media ASA.

Aktsomhetsvurderinger i forbindelse med

bærekraft

Identifisering og vurdering av konsernets påvirkninger, i

forbindelse med dobbel vesentlighetsanalyse, er en del av

Polaris Medias aktsomhetsvurderinger. Polaris Media

utfører forskjellige aktsomhetsvurderinger i forbindelse

med identifiseringen av påvirkninger, risikoer og

muligheter i vår verdikjede. I forbindelse med innføringen

av åpenhetsloven i Norge i 2022, ble det etablert en ny

prosess for aktsomhetsvurdering av faktiske og

potensielle negative påvirkninger på menneskerettigheter

og anstendige arbeidsforhold i leverandørkjeden i tråd

med OECDs retningslinjer.

Polaris Media har gjennomført en klimarisikoanalyse, som

inkluderer en scenarioanalyse for å identifisere risikoer.

Denne er omtalt i kapittel ESRS E1 Klimaendringer.

Risikostyring og internkontroll med

bærekraftsrapportering

Risikostyring og internkontroll av bærekraftsinformasjon

er et viktig element for å sikre etterlevelse av CSRD. Det

foreligger på rapporteringstidspunktet ingen formalisert

rapportering til konsernledelsen eller konsernstyret om

internkontroll og risikostyring av bærekraftsrapportering.

Innsatsen i 2024 har vært prioritert mot å produsere

bærekraftsrapporten og svare ut opplysningskravene

etter ESRS. Relevante kontroller er etablert løpende i

prosessen, men er på rapporteringstidspunktet ikke

formaliserte. Prosess for å øke formalisering av

risikostyring og internkontroll påbegynnes i løpet av 2025.

De viktigste risikoene som er identifisert i

rapporteringsprosessen kommer som følge av at dette er

første gang Polaris Media avlegger en fullstendig

bærekraftsrapport etter ESRS. Dette inkluderer risiko for

feil som følge av manuell håndtering av data, utnyttelse

av flere systemer og datakilder, varierende grad av




	Årsrapport 2024

bærekrafts- og rapporteringskompetanse i

organisasjonen, en manuell verifikasjonsprosess og

risikoen for manglende fullstendighet som følge av

konsernets desentraliserte struktur.

For å håndtere disse risikoene og sikre kvaliteten i

rapporteringsprosessen har Polaris Media lagt opp til et

tett samarbeid mellom ESG-controller og nøkkelpersoner

på tvers av konsernets virksomhetsområder som er

relevante mot de vesentlige bærekraftstemaene.

Konsernet fokuserer på kompetanseheving innenfor

bærekraft og rapportering for alle som er involvert i

prosessen. Konsernledelsen fastsetter målsetninger på

konsernnivå, og implementering av tiltak skjer i hvert

enkelt virksomhetsområde eller selskap, ledet av de

respektive nøkkelpersonene. Rapporteringsprosessen

overvåkes tett av både CFO og revisjonsutvalget. Det har

blitt avholdt syv møter i revisjonsutvalget dedikert til

gjennomgang og kontroll av denne bærekraftsrapporten.

Vesentlige påvirkninger, risikoer og

muligheter

Dobbel vesentlighetsanalyse er gjennomført i henhold til

prosessen beskrevet i kapittel Dobbel

vesentlighetsanalyse. Dette er Polaris Medias første år

hvor det er gjennomført dobbel vesentlighetsanalyse i

henhold til ESRS. Dette innebærer en betydelig endring i

presentasjonen av vesentlige påvirkninger, risikoer og

muligheter sammenlignet med redegjørelsen for

samfunnsansvar i årsrapporten for 2023.

Tabell ESRS 2.3 viser en oversikt over ESRS-tema, med

tilhørende under-tema og under-under-tema, som er

vurdert som vesentlige for Polaris Media basert på

gjennomført dobbel vesentlighetsanalyse.

Tabell ESRS 2.3: Vesentlige ESRS-tema for Polaris Media


Polaris Media vesentlige bærekrafttema
ESRS-standard	Tema	Under-tema	Under-under-tema	Polaris Media bærekraftspyramide
ESRS E1	Klimaendringer	- Tilpasning til klimaendringer - Begrensning av klimaendringer - Energi		- Klima og miljø
ESRS E5	Sirkulærøkonomi	- Inngående ressurser, herunder ressursbruk		- Klima og miljø
ESRS S1	Egen arbeidsstyrke	- Arbeidsvilkår	- Trygg ansettelse - Tilstrekkelig lønn - Balanse mellom arbeid og fritid	- Attraktiv arbeidsplass - Inkludering, mangfold og likestilling
ESRS S1	Egen arbeidsstyrke	- Likebehandling og like muligheter for alle	- Likestilling mellom kvinner og menn og likelønn for arbeid av samme verdi - Opplæring og kompetanseutvikling - Mangfold
ESRS S2	Arbeidere i verdikjeden	- Arbeidsvilkår	- Trygg ansettelse - Arbeidstid - Tilstrekkelig lønn - Arbeidsmiljø
ESRS S3	Berørte lokalsamfunn	- Samfunnenes sivile og politiske rettigheter	- Ytringsfrihet	- Uavhengig journalistikk med lokalt engasjement
ESRS S4	Forbrukere og sluttbrukere	- Informasjonsrelaterte konsekvenser for forbrukere og/eller sluttbrukere	- Ytringsfrihet - Tilgang til kvalitetsinformasjon - Personvern	- Uavhengig journalistikk med lokalt engasjement - Personvern og datasikkerhet
ESRS G1	Forretningsskikk	- Bedriftskultur - Vern av varslere - Politisk engasjement og lobbyvirksomhet




	Årsrapport 2024

For detaljerte beskrivelser av Polaris Medias vesentlige

påvirkninger, risikoer og muligheter for hvert av de

vesentlige bærekraftstemaene, se avsnitt «Hvorfor dette

er viktig» under kapitlene for de respektive standardene i

denne rapporten. Konsernets retningslinjer, mål, tiltak og

handlingsplaner knyttet til de vesentlige påvirkningene,

risikoene og mulighetene presenteres også i hvert enkelt

kapittel.

Polaris Media har valgt å presentere ESRS S3 Berørte

Lokalsamfunn og ESRS S4 Forbrukere og sluttbrukere i

samme kapittel i denne rapporten. Årsaken til dette er at

det i stor grad er de samme IRO-ene som er vesentlige

mot både lokalsamfunn, og forbrukere og sluttbrukere.

ESRS S3 og ESRS S4 følger samme struktur og det blir stor

overlapp mellom opplysningskravene i disse to

standardene. Polaris Media ønsker likevel å presisere at

alle vesentlige opplysningskrav for både ESRS S3 og ESRS

S4 svares ut i det aktuelle kapittelet.

Det er ikke gjennomført en formell robusthetsanalyse av

Polaris Medias strategi og forretningsmodell med

utgangspunkt i kravene til vurdering av IRO-ene slik dette

er definert i ESRS. Flere av de identifiserte IRO-ene

berører imidlertid kjerneområder i virksomheten og

inngår i konsernets løpende strategiprosesser og

risikovurderinger.

De vesentlige risikoene og mulighetene vurderes ikke å

medføre vesentlig risiko for justering av den balanseførte

verdien av eiendeler og forpliktelser som er rapportert i

det tilhørende finansregnskapet i løpet av neste

rapporteringsperiode. De gjeldende og de forventede

finansielle effektene av identifiserte risikoer og

muligheter er inkludert og vurdert som del av dobbel

vesentlighetsanalyse, se Dobbel vesentlighetsanalyse.

Prosessen for identifisering og vurdering av Polaris Medias

påvirkninger, risikoer og muligheter er gjennomført som

en separat prosess i forbindelse med CSRD-

rapporteringen, og således ikke integrert i konsernets

overordnede risikostyringsprosess. Majoriteten av de

identifiserte, vesentlige påvirkningene, risikoene og

mulighetene er tilknyttet viktige strategiske fokusområder

for konsernet. Disse fokusområdene er en integrert del av

konsernets virksomhetsstyring.

Dobbel vesentlighetsanalyse

Polaris Medias bærekraftstrategi fra 2022 ble etablert

basert på en enkel vesentlighetsanalyse, med et ensidig

fokus på hvordan Polaris Media påvirker klima, miljø og

samfunn. En dobbel vesentlighetsanalyse (DMA) vurderer

vesentlighet ut fra to perspektiver: Vesentlig påvirkning

og finansiell vesentlighet.

Vesentlig påvirkning vurderes ut fra hvordan Polaris

Media faktisk eller potensielt påvirker klima, miljø og

samfunn, tilsvarende den enkle vesentlighetsanalysen.

Finansiell vesentlighet vurderes ut fra hvordan endringer i

omgivelsene, som for eksempel endringer i klima, miljø

eller samfunn, har eller kan påvirke konsernets finansielle

stilling. Disse to perspektivene henger tett sammen og

påvirker hverandre.

Det er første gang konsernet gjennomfører en dobbel

vesentlighetsanalyse. En oppdatering av

vesentlighetsanalysen er planlagt i løpet av 2025.

Den doble vesentlighetsanalysen dekker konsernets

aktiviteter i de tre virksomhetsområdene (mediehus,

trykkeri og distribusjon), samt oppstrøms og nedstrøms i

verdikjeden. Aktiviteter, forretningsforbindelser,

geografiske områder eller andre faktorer som fører til økt

risiko for negative påvirkninger har fått særlig fokus.

Arbeidsgrupper bestående av nøkkelpersoner fra

forskjellige funksjoner fra alle virksomhetsområder og

regioner har vært sentrale i denne prosessen.

Konsernledelsen og revisjonsutvalg har også kommet med

innspill og refleksjoner underveis i prosessen, før

prosessen ble behandlet i konsernstyret.

Figur ESRS 2.8: Prosess for gjennomføring av dobbel vesentlighetsanalyse

2 European Financial Reporting Advisory Group




	Årsrapport 2024

Steg 1: Forstå konsernets kontekst

Før identifisering av Polaris Medias påvirkninger, risikoer

og muligheter, både i egne operasjoner og i verdikjeden,

ble det gjennomført en verdikjedekartlegging. Polaris

Medias verdikjede ble identifisert og beskrevet med

utgangspunkt i konsernets tre forretningsområder;

mediehus, trykkeri og distribusjon. En oppsummering av

verdikjedeanalysen finnes under Verdikjede.

Interessentanalysen fra 2022 ble også oppdatert til å

omfatte begge perspektivene fra en dobbel

vesentlighetsanalyse, vesentlig påvirkning og finansiell

vesentlighet. En oppsummering av Polaris Medias

interessentanalyse, viktigste interessenter og deres

prioriterte interesser finnes under Interessenter. Det har

ikke vært ytterligere involvering av interessenter i

gjennomføringen av dobbel vesentlighetsanalyse utover

det som er beskrevet under «Interessenter».

Steg 2: Identifisere og vurdere påvirkninger risikoer og

muligheter

Basert informasjonen fra interessentanalysen og

kartleggingen av konsernets verdikjede, ble det utarbeidet

en liste over identifiserte påvirkninger, risikoer og

muligheter. Konsernets risikoer og muligheter kan oppstå

som følge av påvirkninger eller avhengigheter.

Identifiseringen av risikoer og muligheter ble derfor utført

etter at konsernets påvirkninger ble identifisert. Dette

arbeidet ble gjennomført gjennom arbeidsmøter med

arbeidsgrupper bestående av nøkkelpersoner fra

forskjellige funksjoner fra alle virksomhetsområder og

regioner. De identifiserte påvirkningene, risikoene og

mulighetene ble koblet til ESRS-tema og tilhørende under-

tema og under-under-tema.

Deretter ble hver enkelt påvirkning, risiko og mulighet

vurdert og scoret i henhold til en scoring-modell, utledet i

henhold til EFRAG 2 Implementation Guidance –

Materiality Assessment som hensyntar scoring av

henholdsvis vesentlig påvirkninger og finansiell

vesentlighet.

Konsernets påvirkninger vurderes basert på alvorlighet,

omfang og grad av reversibilitet. Alvorlighet refererer til

grad av positiv eller negativ påvirkning, mens omfang

refererer til påvirkningens utstrekning. Grad av

reversibilitet vurderes kun ved negative påvirkninger. Det

benyttes en skala fra en til fem i denne vurderingen. For å

avgjøre hvorvidt en påvirkning er vesentlig eller ikke,

multipliseres gjennomsnittsverdien av alvorlighet, omfang

og grad av reversibilitet med sannsynligheten for at

påvirkningen inntreffer. Denne verdien vurderes deretter

mot fastsatte terskelverdier for påvirkningsvesentlighet.

Finansiell vesentlighet vurderes basert på den aktuelle

risikoens eller mulighetens faktiske eller potensielle

EBITDA-effekt. EBIDTA er et av de viktigste finansielle

nøkkeltallene i konsernet, og blir benyttes til øvrige

finansielle vesentlighetsvurderinger. På bakgrunn av dette

vurderes EBIDTA som er hensiktsmessig nøkkeltall i

vurderingen av finansiell vesentlighet. I vurderingen

benyttes en skala fra en til tre. Denne verdien

multipliseres med sannsynligheten for at risikoen eller

muligheten inntreffer, og vurderes mot fastsatte

terskelverdier for å avgjøre finansiell vesentlighet.

Steg 3: Beslutte vesentlige ESRS-tema

Scoringen av hver enkelt påvirkning, risiko og mulighet ble

gjennomgått og justert i de samme arbeidsgruppene fra

foregående steg. Den endelige listen over påvirkninger,

risikoer og muligheter ble konsolidert til en aggregert

oversikt over de ESRS-tema, og tilhørende under-tema og

under-under-tema, som har blitt vurdert som vesentlige

for Polaris Media.

Vesentlige ESRS-tema, og tilsvarende for under-tema og

under-under-tema, er de ESRS-tema som er tilknyttet en

vesentlig påvirkning, risiko eller mulighet i henhold til

scoringen beskrevet ovenfor.

Den aggregerte oversikten med de vesentlige ESRS-

temaene ble gjennomgått og validert i konsernledelse og

revisjonsutvalget, før den ble behandlet i konsernstyret.

For informasjon om Polaris Medias internkontroll over

bærekraftsinformasjon, se Risikostyring og internkontroll

med bærekraftsrapportering.




	Årsrapport 2024

Figur ESRS 2.9: Resultat av dobbel vesentlighetsanalysen aggregert på ESRS-tema


Vurdert som vesentlig: ▪ E1: Klimaendringer ▪ E5: Ressursbruk og sirkulær økonomi ▪ S1: Egen arbeidsstyrke ▪ S2: Arbeidere i verdikjeden ▪ S3: Berørte lokalsamfunn ▪ S4: Forbrukere og sluttbrukere ▪ G1: Forretningsskikk	Vurdert som ikke-vesentlig: ▪ E2: Forurensning ▪ E3: Vann og marine ressurser ▪ E4: Biologisk mangfold og økosystemer

Steg 4: Rapportere og håndtere

Endelig liste over vesentlige påvirkninger, risikoer og

muligheter ble koblet mot opplysningskrav i ESRS og

tilhørende datapunkter, i henhold til EFRAGs «Explanatory

Note (ID177) – Links between AR 16 and Disclosure

Requirements», for å definere omfanget av

rapporteringen. En fullstendig liste over vesentlige

opplysningskrav er presentert i ESRS-indeksen.

Arbeidet med å integrere Polaris Medias vesentlige

påvirkninger, risikoer og muligheter i konsernets generelle

styringsprosesser vil skje over tid parallelt med konsernets

modenhet når det kommer til å rapportere

bærekraftsinformasjon etter ESRS. Bærekraftsrelaterte

risikoer vil prioriteres på lik linje som andre

forretningsmessige risikoer.

ESRS E1

Bærekraftsrapport

Generelle opplysninger

| Miljømessige forhold |

Sosiale forhold

Styringsmessige forhold

Miljømessige forhold

Klimaendringer (ESRS E1)


Hvorfor dette er viktig .........................................................................................................	38
Konsernets påvirkninger på klimaendringer ...................................................................	38
Klimarisikoer som kan få konsekvenser for konsernet ...................................................	38
Konsernets tilnærming og retningslinjer ..............................................................................	39
Klimaomstillingsplan ............................................................................................................	39
Klimamål ...........................................................................................................................	39
Hvordan klimamålene skal oppnås ..................................................................................	41
Konsernets gjennomføring av omstillingsplanen ............................................................	44
Finansiering av omstillingen .............................................................................................	44
Innelåste klimautslipp ......................................................................................................	44
Tilpasning av økonomiske aktiviteter i tråd med EU-taksonomien .................................	44
Godkjenning og oppfølging av klimaomstillingsplanen ...................................................	45
Klimaregnskap ......................................................................................................................	46
Polaris Medias klimaregnskap for 2024 ...........................................................................	46
Prinsipper og metodikk i klimaregnskapet .......................................................................	47
Energiforbruk og energimiks .................................................................................................	50
Note 1: Vurdering av Scope 3-kategorier ..............................................................................	52

1 SSP - Shared Socioeconomic Pathways




	Årsrapport 2024

Hvorfor dette er viktig

Klimaendringer er en av de største utfordringene i vår tid,

og har betydning for Polaris Medias virksomhet og

fremtidige utvikling. Polaris Media tar sin del av ansvaret

for å redusere klimagassutslipp, og anser klimaomstilling

som et viktig element for langsiktig verdiskaping.

Konsernet har klimagassutslipp knyttet til alle sine

sentrale virksomhetsområder – mediehus, trykkeri og

distribusjon – og møter samtidig økende forventninger fra

lesere, annonsører og samarbeidspartnere om mer

bærekraftige og klimavennlige løsninger.

Polaris Media har satt klimamål i tråd med forpliktelsene i

Parisavtalen. Målene er forankret i konsernets strategi, og

utslippsreduksjonene forventes i stor grad å komme som

følge av den pågående digitaliseringen og endrede

forbrukerpreferanser.

Klimaomstillingen vil i tillegg støttes av klima- og

miljøtiltak både i egen drift og i leverandørkjeden. I

kapittelet Klimaomstillingsplan er det nærmere redegjort

for konsernets klimamål og omstillingstiltak.

Tabell E1.1 viser Polaris Media sine vesentlige

påvirkninger, risikoer og muligheter (IRO) etter

gjennomført dobbel vesentlighetsanalyse (DMA). Tabellen

viser også hvilke av Polaris Media sine

virksomhetsområder den aktuelle IRO-en er gjeldende,

hvor i verdikjeden, og hvilken tidshorisont den er

gjeldende i. Av tabellen fremgår også sammenhengen

mellom vesentlige IRO-er, ESRS bærekraftstema og Polaris

Medias bærekraftspyramide, omtalt under kapittelet ESRS

2 - Generelle opplysninger.

Tabell E1.1: Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter (IRO)


ESRS underemne (sub-topic)	Påvirkning, risiko eller mulighet	Vesentlige identifiserte påvirkninger, risikoer og muligheter	Virksomhets- område	Verdikjede	Tidshorisont
PM bærekraftstema: Klima og miljøtiltak
Begrensning av klimaendringer Energi	Negativ påvirkning	Konsernets kjernedrift og produktspekter (papir og digitalt) genererer utslipp og har betydelig energiforbruk i dag, i hovedsak gjennom trykkeriene (elektrisitet) og distribusjonen (elektrisitet og fossilt drivstoff)	Mediehus, Trykkeri, Distribusjon	Oppstrøms, Egne operasjoner, nedstrøms	Kort, Mellomlang, Lang
Tilpasning til klimaendringer	Risiko	Konsernet er eksponert for overgangsrisiko som følge av teknologisk utvikling og økt klima- og miljøbevissthet blant kunder og brukere. Dette krever omstilling, samt videre tilpasning til klimavennlige løsninger, for å sikre konsernets konkurransekraft og lønnsomhet over tid.	Mediehus, Trykkeri, Distribusjon	Egne operasjoner	Kort, Mellomlang, Lang

Konsernets påvirkninger på klimaendringer

Konsernets klimagassutslipp er presentert under

Klimaregnskap for Polaris Media.. Polaris Media har

påvirkning på klimaendringer gjennom klimagassutslipp

som genereres både gjennom egne aktiviteter (scope 1 og

2) og i verdikjeden (scope 3). Trykkeri- og

distribusjonsvirksomheten står for en vesentlig andel av

utslippene til konsernet. Det relaterer seg bl.a. til papir-

og energiforbruk som skjer i produksjon av trykte

produkter, og fossile brennstoff som forbrukes i

distribusjonsleddet. Også produksjon av redaksjonelt

innhold og publisering på digitale flater genererer

klimagassutslipp, gjennom energiforbruk, reiseaktivitet og

kjøp av varer og tjenester.

Klimarisikoer som kan få konsekvenser for

konsernet

For å identifisere og kartlegge mulige fremtidige

klimarelaterte risikoer og muligheter har Polaris Media

gjennomført en overordnet klimarisikoanalyse på

konsernnivå. I kartleggingen har potensielle og faktiske

risikoer i både egne aktiviteter samt oppstrøms og

nedstrøms verdikjede blitt vurdert.

Analysen bygger på scenariometodikk og kvalitative

narrativer, og tar utgangspunkt i to klimascenarioer. Det

første beskriver en utvikling der det innføres effektiv

klimapolitikk og målene i Parisavtalen nås (SSP1–2.6 1). Det

andre scenarioet forutsetter manglende klimapolitikk,

med påfølgende omfattende konsekvenser av

klimaendringer (SSP3–7.0). I begge scenariene er det

2 Etter at styret behandlet omstillingsplanen i januar 2025, er det ved utarbeidelsen av klimaregnskapet for 2024 foretatt mindre

justeringer i utslippstallene for 2023 (baseåret i omstillingsplanen), se nærmere beskrivelse under Klimaregnskap for Polaris Media. Det er

også gjort mindre justeringer av effektberegningene av de enkelte tiltakene. Disse endringene er forankret og godkjent av styret i april 2025

ifm. behandlingen av årsrapporten for 2024.




	Årsrapport 2024

inkludert vurdering av fysisk risiko, overgangsrisiko,

ansvarsrisiko og gjennomføringsrisiko.

Analysen resulterte i en bruttoliste over potensielle

klimarelaterte risikoer og muligheter. Disse ble deretter

vurdert i konsernets vesentlighetsanalyse (DMA) for å

identifisere hvilke forhold som anses som vesentlige for

Polaris Media. DMA-metodikk og scoringmodell er

beskrevet i ESRS 2 - Generell informasjon. Metodikken

inkluderer vurdering av risikoene og mulighetenes

tidshorisont (varighet), sannsynlighet og omfang.

Tidshorisontene som er anvendt i klimarisikoanalysen

avviker fra den generelle definisjonen i ESRS 1. Følgende

tidshorisonter er lagt til grunn i klimarisikoanalysen:

▪ Kort sikt: 2024-2040

▪ Mellomlang sikt: 2041-2060

▪ Lang sikt: 2061-2100

Etter gjennomført DMA har Polaris Media konkludert med

at konsernet er eksponert for én vesentlig klimarelatert

risiko. Denne er beskrevet i tabell E1.1 ovenfor.

Det er ikke identifisert noen vesentlige eiendeler eller

forretningsaktiviteter som er uforenelige med eller krever

betydelig innsats for å være forenelige med en omstilling

til klimanøytral økonomi, da konsernets omstilling i stor

grad vil være drevet av digital transformasjon.

Konsernet har foreløpig ikke gjennomført en

robusthetsanalyse, hvor virksomhetsstrategi og

forretningsmodell vurderes for motstandsdyktighet mot

identifiserte klimarisikoer. Styret og ledelsen vil vurdere

om slik analyse er hensiktsmessig å gjennomføre de

kommende årene.

Konsernets tilnærming og retningslinjer

Det viktigste rammeverket for å sørge for at Polaris Media

kutter klimagassutslipp og tilpasser seg klimaendringene,

er konsernets klimaomstillingsplan. Planen omfatter alle

virksomhetsområdene i konsernet – mediehus, trykkeri og

distribusjon – både i Norge og Sverige, og danner

grunnlaget for videre klimaarbeid i Polaris Media.

Polaris Medias klimaomstillingsplan ble utarbeidet i 2024.

Omstillingsplanens mål og tiltak ble godkjent av

konsernledelsen i desember 2024, og av styret i januar

2025 2. Dette er første gang konsernet offentliggjør

konkrete mål om utslippskutt og en tiltaksplan for

hvordan målene skal nås. Konsernets rapportering av

klimaomstillingsplanen tilfredsstiller ikke samtlige

rapporteringskrav i ESRS E1 med hensyn til

detaljeringsgrad av tiltakene, forventede drifts- og

investeringsutgifter tilknyttet planen og ressursallokering.

Klimaomstillingsplanen er likevel et viktig rammeverk for

konsernets arbeid med begrensning av

klimagassutslippene. Styret og ledelsen vil vurdere om

ytterligere detaljering av klimaomstillingsplanen er

hensiktsmessig de kommende årene.

Klimaomstillingsplan

Klimaomstillingsplanen til Polaris Media bygger på et

utgangspunkt der planlagt klimapolitikk gjennomføres

både i Norge og i resten av verden, samtidig som den

teknologiske utviklingen akselererer. For mediebransjen

vil overgangen fra trykte medier til digitale løsninger

fortsette.

Innen siviltrykksegmentet forventes det større

oppmerksomhet på grønne løsninger og produktenes

klimafotavtrykk. Omfanget av distribusjon av

netthandelspakker er forventet å øke, samtidig som

distribusjon av trykte medier forventes å falle betydelig.

I løpet de siste ti årene har etterspørselen etter

papirprodukter falt betydelig, og majoriteten av

mediekonsumet i Norge og Sverige skjer i dag på digitale

plattformer. For å tilpasse seg markedsutviklingen og

styrke konsernet for videre vekst, har Polaris Media

gjennomført flere ulike effektiviserings- og

digitaliseringstiltak. Digital omstilling har vært en

integrert del av konsernets strategi i mange år.

Konsernet har de seneste årene hatt en betydelig digital

vekst. Ved utgangen av 2024 utgjorde heldigitale

abonnement 69 % av konsernets samlede

abonnementsmasse på 643 000 abonnement. Til

sammenligning, ved utgangen av 2020 utgjorde

heldigitale abonnement 43 % av en samlet

abonnementsmasse på 574 000.

Store deler av konsernets klimaomstilling frem mot 2030

vil drives av fortsatt digital transformasjon. Utslippene

knyttet til papirproduktene forventes redusert betydelig,

drevet både av lavere etterspørsel etter produktene og

klimatiltak både i egen drift og i verdikjeden. Samtidig vil

ytterligere digitalisering og større omfang av

dataprosessering, herunder bruk av KI-verktøy, være

faktorer som bidrar til økt "digitalt avtrykk", og dermed –

alt annet likt – øker konsernets klimagassutslipp.

Klimamål

Polaris Media har satt som mål å redusere

klimagassutslipp med 42 % innen 2030, tilsvarende 13 112

tCO2e sammenlignet med baseåret 2023. Det langsiktige

målet er å oppnå en 90 % reduksjon av klimagassutslipp

innen 2050, tilsvarende 28 099 tCO2e sammenlignet med

baseåret 2023. Konsernet driver ikke aktiviteter som gjør

at virksomheten er utelukket fra EUs referanseverdier for

tilpasning til Parisavtalen. Målene er presentert i tabell

E1.2 nedenfor.

3 The Intergovernmental Panel on Climate Change (FNs klimapanel, et vitenskapelig organ som har som sin oppgave å utføre regelmessige

vurderinger og sammenfatninger av kunnskapsstatusen om klima og klimaendringer.)




	Årsrapport 2024

Tabell E1.2: Polaris Medias klimamål


		Kortsiktige mål (2030)		Langsiktige mål (2050)
	Basisår 2023	Prosentvis reduksjon	Utslippsnivå 2030	Prosentvis reduksjon	Utslippsnivå 2050
Scope 1 & 2	3 117 tCO2e	-42%	1 809 tCO2e	-90%	312 tCO2e
Scope 3	28 104 tCO2e	-42%	16 300 tCO2e	-90%	2 810 tCO2e
Total	31 221 tCO2e	-42%	18 109 tCO2e	-90%	3 122 tCO2e

Klimamålene skal gi retning for det videre klimaarbeidet

til Polaris Media, samt bidra til at klima- og miljøhensyn

vektlegges ved viktige strategiske beslutninger. Konsernet

har anvendt metodikken til Science Based Targets

Initative (SBTi) for å sette klimamål, for å sikre at

konsernets mål tilsvarer en utslippsbane som er forenlig

med 1,5°C-målet. Polaris Medias klimamål baserer seg på

lokasjonsbaserte utslipp for energiforbruk i scope 2.

Målene er ikke meldt inn til SBTi for verifisering.

Konsolidert klimagassregnskap for 2023 er anvendt som

basisår for omstillingsplan og målsettinger. Klimamålene

følger de samme grensene for scope 1, 2 og 3 som i

klimaregnskapet. Se nærmere opplysninger om

organisatoriske og operasjonelle avgrensninger i

kapittelet Prinsipper og metodikk i klimaregnskapet

nedenfor. Det foreligger ingen kjent informasjon som

tilsier at det er påvirkninger fra eksterne faktorer som må

hensyntas i målinger opp mot basisåret. Det forventes

imidlertid å skje løpende utvikling i kvalitet i datagrunnlag

for klimaregnskapet frem mot 2030, som må hensyntas i

analyser av resultatene.

Det er fastsatt et samlet utslippsmål for scope 1 og 2, et

utslippsmål for scope 3, og et totalmål for reduksjon av

klimagassutslipp. Målene gjelder for konsernet som

helhet.

De kortsiktige målene skal sikre at konsernet

opprettholder en utslippsbane som er i tråd med det

langsiktige målet om netto null innen 2050. En 42 %

reduksjon innen 2030 representerer den nødvendige

innsatsen for å holde den globale temperaturøkningen på

linje med 1,5°C-målet. Ved fastsettelse av 42%-målet er

det sett hen til vitenskapelige analyser og modellering fra

IPCC (FNs klimapanel) 3.

Det langsiktige målet skal bidra til at konsernet reduserer

utslipp i tråd med å nå netto null innen 2050. Det betyr at

utslippene skal kuttes betydelig (90 %) og gjenværende

utslipp skal nøytraliseres. Polaris Media har ikke lagt

konkrete planer for hvordan denne nøytraliseringen av

gjenværende utslipp skal skje. Et alternativ er bruk av

klimakreditter i det regulerte karbonmarkedet (som EUs

Carbon Removal Certification Framework (CRDF)). Fokus

frem mot 2030 vil være å kutte utslipp fra egen

virksomhet og verdikjeden, mens kompensasjon av

restutslipp ligger langt frem i tid. Derfor vil det gjøres

jevnlige vurderinger av andre tilgjengelige og relevante

former for karbonfjerning når dette blir aktuelt.




	Årsrapport 2024

Hvordan klimamålene skal oppnås

For å nå klimamålene er omstillingsplanen organisert

rundt tre hovedpilarer:

▪ Digital omstilling

▪ Omstilling til utslippsfri distribusjon

▪ Omstilling i leverandørkjeden

For å nå målsettingen om 42 % utslippsreduksjon innen

2030, er det identifisert omstillings- og

effektiviseringstiltak innenfor de tre hovedpilarene. Disse

er oppsummert i figur E1.1 nedenfor.

Figur E1.1: Utslippsreduksjon på 42% innen 2030 (tCO2e)

Viktige forutsetninger for at Polaris Media skal nå

målene

Beregning av forventede effekter av omstilling og tiltak

baserer seg på framskrivinger av opplag og

utgivelsesfrekvens for papiravis og siviltrykk, digital vekst,

planer for utslippsfrie kjøretøy i distribusjon i Sverige og

Norge, samt målsettinger for utslippskutt hos trykkerienes

største leverandører i perioden 2024 - 2030. Det

inkluderer også forventede utslippskutt hos øvrige

leverandører og strengere miljøkrav i innkjøpsprosesser.

Utslippsreduksjonene er avhengig av at omstilling og tiltak

skjer som forventet og i henhold til plan.

Estimeringsusikkerhet

Omstillingsplanen inneholder estimater. Det er betydelig

estimeringsusikkerhet knyttet til effektberegninger av

planlagte tiltak og tidshorisont. Estimater, forutsetninger

og metodikk er nærmere beskrevet i redegjørelsen for

hvert enkelt tiltak nedenfor.




	Årsrapport 2024

Tabell E1.3: Oversikt over forventede omstillingseffekter og tiltak innen 2030, fordelt på scope


Omstilling og tiltak	Forventet effekt (tCO2e)	Utslipps- reduksjon i % av totale utslipp i 2023 (basisår)	Gjenværende utslippsnivå 2030

Reduksjon av klimagassutslipp i scope 1 og 2
Omstilling til utslippsfri distribusjon i Sverige	-1 308
Sum netto reduksjon av utslipp i scope 1 og 2	-1 308	-42%	1 809
Reduksjon av klimagassutslipp i scope 3
Redusert volum papiraviser og siviltrykk (redusert forbruk avispapir og andre innsatsfaktorer trykkeri + reduksjon antall kjørte kilometer distribusjon)	-10 216
Effekt av digital vekst og økt bruk av digitale tjenester, herunder dataprosessering	+1 134
Overgang til utslippsfri distribusjon i last mile* i Norge	-823
Utslippskutt hos hovedleverandører til trykkeri	-896
Reduksjon i utslipp knyttet til øvrige innkjøp	-1 003
Sum netto reduksjon av utslipp i scope 3	-11 804	-42%	16 300
Sum netto utslippsreduksjon, scope 1, 2 og 3	-13 112	-42%	18 109

* Last mile: Sisteledd distribusjon fra terminal/hub til sluttbruker. Tiltaket omfatter foreløpig ikke distribusjon fra trykkeri til terminal/hub

eller mellom terminaler.

Scope 1 og 2

Utslippsfri distribusjon i Sverige

I distribusjonsvirksomheten står ruteoptimalisering og

valg av miljøvennlige transportløsninger sentralt i arbeidet

for å minimere påvirkningen på det ytre miljø. I

konsernets distribusjonsvirksomhet i Sverige (VTD)

benyttes egne biler, varebiler og sykler. Ved utgangen

2024 var omtrent 30% av kjøretøyene fossilfrie. VTD har

satt mål om at alle kjøretøy i virksomheten skal være

fossilfrie i løpet av 2027 og utslippsfrie ved utgangen av

2030. Det er lagt opp til en løpende utskifting av egne

transportmidler.

I tillegg forventes at det reduksjon i antall kjørte kilometer

som følge av færre papiravisabonnenter.

Utslippsreduksjonen er estimert til 1 308 tCO2e innen

2030. Ved overgang til utslippsfri distribusjon vil direkte

utslipp i scope 1 tilknyttet VTD falle bort. Samtidig vil

indirekte utslipp knyttet til elektrisitet i scope 2 øke som

følge av at en større andel av flåten vil bestå av elektriske

kjøretøy. Den estimerte utslippsreduksjonen på 1 308

tCO2e tar høyde for den forventede økningen i scope 2-

utslipp.

Scope 3

Scope 3, indirekte utslipp, utgjør den klarte største

andelen av Polaris Medias klimagassutslipp. Disse

utslippene genereres i konsernets oppstrøms og

nedstrøms verdikjede. Innkjøp av varer og tjenester til

konsernets trykkeri- og distribusjonsvirksomheter utgjør

en betydelig andel av utslippene, men det er også

vesentlige scope 3-utslipp i mediehusene. Polaris Media

har ikke direkte kontroll over utslippene i oppstrøms og

nedstrøms verdikjede, men kan påvirke utslippene

gjennom å stille krav til leverandører og andre berørte

interessenter i verdikjeden, samt prioritere hvilke type

innkjøp som gjennomføres. For å nå klimamålene i scope

3, er det avgjørende med fortsatt digital omstilling av

egen virksomhet og forbedringer hos aktørene i

konsernets verdikjede (hovedsakelig oppstrøms

verdikjede). Måloppnåelsen er særlig avhengig av hvor

raskt den digitale transformasjonen skjer de kommende

årene.

4 Tilsvarende effekt på distribusjonsvirksomheten i Sverige ligger i scope 1. Distribusjonen i Norge skjer primært gjennom kjøp av tjenester

fra selvstendige oppdragstakere (SO), og klassifiseres dermed som scope 3.

5 Konsernets totale utslippsnivå knyttet til digitale tjenester dividert på antall digitale abonnenter

6 Last mile: Sisteledd distribusjon fra terminal/hub til sluttbruker. Tiltaket omfatter foreløpig ikke distribusjon fra trykkeri til terminal/hub

eller mellom terminaler.




	Årsrapport 2024

Digital vekst og redusert volum papiraviser og siviltrykk

I klimaomstillingsplanen er det lagt til grunn at den

digitale transformasjonen i mediebransjen fortsetter med

uforminsket styrke frem mot 2030. Konsernet forventer

fortsatt betydelig reduksjon i etterspørselen etter trykte

produkter, herunder både Polaris Medias egne papiraviser

og eksterne aviser som trykkes i konsernets trykkerier,

samt siviltrykk. Denne utviklingen forventes å bidra til

betydelig reduksjon i scope 3-utslippene i mediehusene,

distribusjonsvirksomheten i Norge 4 og i trykkeriene.

Basert på konsernets langsiktige prognoser, er det

estimert en utslippsreduksjon på 10 216 tCO2e innen 2030

knyttet til redusert volum papiraviser og siviltrykk.

Reduksjonen inkluderer både effekter i

trykkerivirksomheten (lavere volum av direkte

innsatsfaktorer som avispapir, trykkfarge, trykkplater og

generelt redusert aktivitetsnivå) og i

distribusjonsvirksomheten i Norge (redusert antall

kilometer og dermed drivstofforbruk). Reduksjonen utgjør

36% av konsernets samlede scope 3-utslipp i basisåret

2023. Langtidsprognosene som ligger til grunn for

beregningen er siste oppdaterte interne volumprognoser

for konsernets papirprodukter, utarbeidet høsten 2024.

Volumprognosene tar utgangspunkt i den generelle

forventede markedsutviklingen for papiraviser og

siviltrykk, og er deretter justert ut ifra lokale og regionale

forhold, herunder strategi, for det enkelte mediehus,

trykkeri og distribusjonsselskap. De samme prognosene

ligger til grunn i øvrig strategisk arbeid og der det er

relevant i den finansielle rapporteringen, herunder i årlige

nedskrivningsvurderinger (jf. omtale i Note 14 i

konsernregnskapet for 2024).

Ved beregning av utslippseffektene er utslippsfaktorene

holdt uendret fra klimagassregnskapet for 2023. Det vil si

at effekten på 10 216 tCO2e ikke inkluderer overgang til

utslippsfrie kjøretøy i distribusjon eller fremtidige

forbedringer i leverandørenes klimaprestasjoner.

Overgang til utslippsfri distribusjon og forbedringer hos

leverandørene er skilt ut som egne tiltak med egne

effektberegninger, og er nærmere beskrevet nedenfor.

I tråd med konsernets strategi, er det lagt til grunn vekst i

antall digitale abonnenter og bruk av mediehusenes

digitale innhold. I tillegg vil konsernets egen bruk av

digitale tjenester øke, herunder KI-baserte tjenester og

andre løsninger som krever stor datakraft. Økt bruk av

slike løsninger vil sannsynligvis generere økte

klimagassutslipp i scope 3. Polaris Media har estimert

denne effekten til 1 134 tCO2e i perioden frem til 2030.

Beregningen bygger på forventningen om både (i) vekst i

lesernes bruk av digitalt innhold og (ii) vekst i Polaris

Medias egen bruk av digitale tjenester. Det er estimert en

digital utslippsintensitet 5 per digitale abonnent i baseåret

2023. Videre er det modellert inn antatt økning i denne

utslippsintensiteten i perioden frem til 2030 som følge av

forventet økt digital bruk per abonnent og forventning om

økning i Polaris Medias egen bruk av digitale tjenester.

Det er betydelig grad av usikkerhet knyttet til estimatet.

Polaris Media vil jobbe med å videreutvikle estimatet i

takt med forbedret datakvalitet og innsikt i utslipp knyttet

til digitale tjenester.

Overgang til utslippsfri distribusjon (last mile 6) i Norge

Distribusjonsvirksomheten i Norge, Polaris Distribusjon,

består av fem regionale selskaper som distribuerer

papiraviser for egne og eksterne mediehus, samt

netthandelspakker gjennom Helthjem-nettverket. I

motsetning til den svenske distribusjonsvirksomheten,

hvor budene er ansatt i virksomheten og kjøretøyene eies

eller leies av VTD, skjer sisteledds-distribusjonen ("last

mile") i Norge primært gjennom kjøp av tjenester fra

eksterne selvstendige oppdragstakere.

Polaris Distribusjon har allerede oppfordret sisteledds-

distributørene til bruk av utslippsfrie kjøretøy, og

informert om at selskapet har mål om utslippsfri

distribusjon i de store byene i løpet av 2026 og øvrige

områder i løpet av 2029. Polaris Distribusjon jobber med å

utvikle incentivordninger for å fremskynde overgangen til

utslippsfrie kjøretøy hos leverandørene. Med grunnlag i

dette, er det estimert en utslippsreduksjon på 823 tCO2e, i

tråd med forutsetning om at «last mile»-distribusjonen vil

skje med utslippsfrie transportmidler innen 2030.

Utslippseffekten er beregnet basert på estimert

rutestruktur og distribusjonsfrekvens i 2030, utledet fra

konsernets langtidsprognoser.

Tiltaket omfatter foreløpig ikke langtransport fra trykkeri

til terminal/distribusjonshub eller mellom terminaler/

hubber. I klimaomstillingsplanen ligger det derfor igjen et

resterende scope 3-utslipp på 1 070 tCO2e knyttet til den

norske distribusjonsvirksomheten.

Utslippskutt hos hovedleverandører til trykkeri

Flere av de største leverandørene til trykkerivirksomheten

har offentliggjort utslippsmål. De har satt seg kortsiktige

klimamål som skal nås innen 2030. Det varierer hvor

ambisiøse de er og hva som er basisåret. Med

utgangspunkt i kommuniserte målsettinger er det

beregnet en forventet reduksjon i utslipp på 896 tCO2e på

innkjøp fra disse leverandørene. Estimatet er basert på

utslippsnivå i 2023 og forventet reduksjon av

utslippsfaktorene for disse leverandørene.

Reduksjon i utslipp knyttet til øvrige innkjøp

For å redusere utslipp knyttet til innkjøpte varer og

tjenester vil et viktig tiltak være å vektlegge miljøhensyn

ved innkjøp i større grad enn i dag. Polaris Media vil i 2025

implementere en ny innkjøpspolicy hvor et av områdene




	Årsrapport 2024

som skal tydeliggjøres er krav til vurdering av innkjøpets

klima- og miljøavtrykk, herunder at de aktuelle

tilbydernes miljøavtrykk inngår som en del av

vurderingskriteriene ved valg av leverandør. I tillegg er det

forventet en generell forbedring hos konsernets aktuelle

leverandører, uavhengig av innkjøpspolicy i Polaris Media,

som følge av forbedringsarbeid mht. klimagassutslipp. I

Polaris Medias klimaomstillingsplan er det tatt inn en

forventet utslippsreduksjon på 1 003 tCO2e knyttet til

bedre innkjøpspraksis i konsernet og generell forbedring

hos konsernets leverandører. Estimatet er skjønnsmessig

fastsatt basert på en kvalitativ og kvantitativ vurdering av

utslippsnivået knyttet til innkjøp av varer og tjenester i

baseåret 2023 (ekskl. utslipp knyttet til

hovedleverandører trykkeri).

Konsernets gjennomføring av omstillingsplanen

Klimaomstillingsplanen ble utarbeidet i 2024 og vedtatt av

styret i starten av 2025. Konsernet rapporterer derfor ikke

detaljert om fremdriften på gjennomføringen av de

enkelte tiltakene i årets bærekraftsrapport.

Klimagassregnskapet for 2024 viser at Polaris Media har

kuttet sine totale utslipp med 12 % sammenlignet med

2023, hovedsakelig drevet av redusert volum papiraviser

og siviltrykk. Se Klimaregnskap for nærmere redegjørelse.

Finansiering av omstillingen

En vesentlig andel av utslippskuttene skjer som en positiv

konsekvens av den digitale transformasjonen som

konsernet gjennomfører for å møte utvikling og

etterspørsel i markedet. Investeringer som er knyttet til

denne omstillingen er planlagt gjennomført uavhengig av

omstillingstiltak for utslippskutt. Investeringer i teknologi

og digital produktutvikling er vesentlig for konsernets

forretningsstrategi.

Overgang til utslippsfri distribusjon vil kreve noe

investering/økt driftskostnad. Foreløpige beregninger i

VTD indikerer at overgang til fossilfri bilpark vil øke årlige

leasingkostnader med omtrent MSEK 9,6. Samtidig vil

utskiftningen av fossildrevne (eldre) kjøretøy med nye

elektriske kjøretøy medføre betydelig reduksjon i

drivstoffkostnader og reparasjon/vedlikehold. Foreløpig

er besparelsene beregnet til omtrent MSEK 8,4. Netto

økning i årlige kostnader i VTD er dermed beregnet til

omtrent MSEK 1,2. Estimatene er foreløpig gjort basert på

dagens flåtestørrelse. Eventuell reduksjon i antall kjøretøy

i fåten vil redusere størrelsen på den estimerte

kostnadsøkningen.

Polaris Distribusjon er i gang med å kartlegge

investeringskostnader for å tilrettelegge for utslippsfri

distribusjon. I budsjettet for 2025 er det tatt høyde for

investeringer knyttet til elbiler i last-mile (elbil-ladere og

utstyr/infrastruktur, insentiver til SO mv.) på MNOK 2,4.

Nærmere utredning av investeringsbehovet på kort og

lang sikt må gjennomføres for å få mer presise estimater.

Ytterligere konkretisering og tallfesting av de langsiktige

investeringene som er relevante for

klimaomstillingsplanen er et forbedringspunkt i videre

arbeid med omstillingsplanen de kommende årene.

Innelåste klimautslipp

Som del av vurderingen av konsernets evne til å nå sine

klimamål, er det gjennomført en vurdering av potensielle

innelåste utslipp knyttet til eksisterende virksomhet.

Konsernets hovedaktiviteter omfatter produksjon av

redaksjonelt innhold, trykkerivirksomhet og distribusjon

av aviser og pakker. Aktivitetene hos de ulike

virksomhetsområdene har varierende grad av

karbonintensitet, hvor trykkerier og distribusjon utgjør de

mest utslippsintensive delene av konsernet. De viktigste

kildene til innlåste klimagassutslipp er energiforbruk til

trykkerimaskiner, produksjon av innsatsfaktorer til

trykkerivirksomheten, oppvarming av lokaler og

distribusjon med eksisterende fossildrevne kjøretøy.

Digital omstilling er kjernen i Polaris Medias

klimaomstillingsplan. Konsernet vil imidlertid tilby

papirproduktet til sluttbrukere så lenge det er økonomisk

bærekraftig. Dersom etterspørselen etter papiraviser og

reklametrykk de neste fem årene blir høyere enn det som

er lagt til grunn i konsernets omstillingsplan, vil dette

kunne medføre en moderat risiko for forsinket

utslippsreduksjon dersom kompenserende tiltak ikke

iverksettes. Risikoen er knyttet til innelåste utslipp i

trykkerivirksomheten, da alternative produksjonsmetoder

med lavere karbonavtrykk (f.eks. digitaltrykk i stedet for

dagens offset-teknologi) per nå ikke vurderes som

effektive nok til å kunne produsere hele volumet. I tillegg

til selve trykkeriprosessen, vil det være innelåste utslipp

knyttet til produksjonen av innsatsfaktorer som avispapir,

trykkplater og trykkfarge, selv om disse utslippene

forventes redusert som følge av at konsernets

hovedleverandører til trykkeriene målrettet jobber med

minimering av innsatsfaktorenes karbonavtrykk.

For distribusjonsvirksomheten vurderes risikoen for at

innelåste utslipp skal hindre konsernets måloppnåelse

innen 2030 som lav. Restlevetiden på eksisterende

fossildrevne kjøretøy tilsier at disse uansett skal byttes ut

med nye kjøretøy den neste femårsperioden. Disse

kjøretøyene vil da bli byttet ut med fossil- eller utslippsfrie

kjøretøy.

Når det gjelder det langsiktige målet om netto nullutslipp

innen 2050, vurdereres risikoen mht. innelåste utslipp

som meget lav.

Tilpasning av økonomiske aktiviteter i tråd med EU-

taksonomien

Polaris Media har på tidspunktet for avleggelsen av denne

årsrapporten ikke etablert konkrete mål eller

investeringsplaner for å tilpasse sine økonomiske

aktiviteter til kriteriene i EUs taksonomiforordning.

Konsernet vurderer alle nye regulatoriske krav og

potensielle strategiske tilpasninger løpende. I kommende

rapporteringsperioder vil selskapet vurdere behovet for å




	Årsrapport 2024

utvikle planer for aktiviteter som vil være

taksonomiforenlig.

Godkjenning og oppfølging av

klimaomstillingsplanen

Klimaomstillingsplanen er utarbeidet igjennom en prosess

på tvers av konsernets virksomhetsområder. I oppstarten

våren 2024 ble det gjennomført et grundig forarbeid, hvor

klimaregnskapet ble analysert for å gi innsikt i og

forståelse av Polaris Media sine utslipp. Deretter ble tiltak

og effekter av planlagt og forventet omstilling identifisert

igjennom prosesser med de enkelte

virksomhetsområdene i konsernet.

CFO har vært konserledelsens representant i arbeidet

med omstillingsplanen, og har vært løpende involvert

gjennom hele prosessen. Konsernledelsen som helhet har

bidratt i sentrale vurderinger og tatt de endelige

beslutningene om ambisjonsnivå på klimamålene og

innretting av tiltak. Revisjonsutvalget har blitt løpende

orientert om status på arbeidet med

klimaomstillingsplanen. Styret godkjente konsernets

klimamål og tiltakene i omstillingsplanen i januar 2025.

Eksterne interessenter har ikke vært involvert i

fastsettelsen av konsernets klimamål. Etter at styret

behandlet omstillingsplanen i januar 2025, ble det ved

utarbeidelsen av klimaregnskapet for 2024 foretatt

mindre justeringer i utslippstallene for 2023 (baseåret i

omstillingsplanen), se nærmere beskrivelse under

Klimaregnskap. Det er også gjort mindre justeringer av

effektberegningene av de enkelte tiltakene. Disse

endringene er forankret og godkjent av styret i april 2025

ifm. behandlingen av denne årsrapporten.

Klimaarbeidet og oppfølgingen av omstillingsplanen følger

de samme styringslinjene som resten av konsernets

prosesser. Hvert virksomhetsområde har ansvar for sine

utslipp og får gjennom klimaregnskapet innsikt i

utslippsnivåer og sine største utslippskilder. De enkelte

datterselskapene har frihet til å utforme og iverksette

lokale tiltak som bidrar til oppnåelse av konsernets

overordnede klimamål.

For å styrke dette arbeidet har konsernet i 2024 ansatt en

ESG-controller med overordnet ansvar for oppfølging av

klimaomstillingsplanen. For å sikre gjennomføring av tiltak

og aktivt arbeid med omstillingsmålene er det etablert et

tett samarbeid mellom ESG-controller og nøkkelpersoner

på tvers av virksomhetsområdene.

Styret vil i forbindelse med årsrapporteringene fremover

evaluere måloppnåelse i klimaomstillingsplanen og

vurdere behovet for justeringer.




	Årsrapport 2024

Klimaregnskap

Polaris Medias klimaregnskap for 2024

Tabell E1.4: Klimaregnskap 2024

Enhet: tonn CO2e-ekvivalenter (tCO2e)


	Retroperspektiv				Milepæler og målår
	Basisår 2023	Sammen- ligning	2024	Endring i prosent	2030	2050	Årlig % mål/ basisår
Klimagassutslipp – scope 1
Brutto klimagassutslipp scope 1	2 181	-909	1 272	-42%
Prosentdel av klimagassutslipp fra regulerte ordninger for handel med utslippskvoter (%)	0%	0%	0%	0%
Klimagassutslipp – scope 2
Brutto lokasjonsbaserte klimagassutslipp	936	-121	815	-13%
Brutto markedsbaserte klimagassutslipp	7 182	+585	7 767	+8%
Sum scope 1 og scope 2 (lokasjonsbasert)	3 117	-1 030	2 087	-33%	- 42 %	- 90 %
Vesentlige klimagassutslipp – scope 3
Samlede indirekte brutto klimagassutslipp innenfor scope 3 (lokasjonsbasert)	28 104	-4 762	23 342	-17%	- 42 %	- 90 %
1 Innkjøpte varer og tjenester	18 172		13 523
2 Kapitalvarer	1 110		899
3 Drivstoff og energirelaterte aktiviteter ikke omfattet av scope 1 eller 2	1 174		836
4 Oppstrøms transport og distribusjon	984		810
6 Forretningsreiser	714		702
8 Oppstrøms leide eiendeler	2 705		2 767
9 Transport og distribusjon av solgte produkter	3 065		3 679
11 Bruk av solgte produkter	14		16
12 Sluttbehandling av solgte produkter	167		110
Samlede klimagassutslipp	31 221	-5 793	25 428	-19%	- 42 %	- 90 %
Samlede klimagassutslipp lokasjonsbaserte	31 221		25 428
Samlede klimagassutslipp markedsbaserte	37 467		32 381

Tabell E1.5: Klimagassintensitet per nettoinntekt. Basert på sum driftsinntekter i konsolidert finansregnskap


Klimagassintensitet per nettoinntekt	2023	2024	Prosentvis endring
Lokasjonsbaserte samlede klimagassutslipp (tCO2e) per nettoinntekt (NOK millioner)	8,57	7,07	-17,5%
Markedsbaserte samlede klimagassutslipp (tCO2e) per nettoinntekt (NOK millioner)	10,28	9,00	-12,5%

7 Distribusjonen i Sverige skjer ved bruk av egeneide eller leasede kjøretøy, som kontrolleres av konsernet. Distribusjonen i Norge skjer

primært ved kjøp av eksterne tjenster (selvstendige oppdragstakere). Utslippene knyttet til den norske distribusjonen inngår derfor i det alt

vesentligste i scope 3. Utslippene knyttet til de få egeneide eller -kontrollerte kjøretøyene i den norske distribusjonsvirksomheten er

inkludert i scope 1.




	Årsrapport 2024

Tabell E1.6: Biogene utslipp - TIlleggsrapportering av klimagassutslipp utenfor scope

Enhet: tonn CO2e-ekvivalenter (tCO2e)


Biogene utslipp (kun CO2)	2023	2024
Scope 1 - Biodrivstoff	193	430
Scope 2 - Fjernvarme	441	334
Scope 3 - Biodrivstoff	169	379
Samlede biogene utslipp	803	1 143

Konsernet har en liten andel indirekte klimagassutslipp fra nedbryting eller forbrenning av biomasse. Aktiviteter som inkluderer biomasse og

bidrar til biogene utslipp er hovedsakelig forbruk av HVO som drivstoff (scope 1 og 3) og fjernvarme (scope 2). Utslipp av biogent CO2 er

derfor skilt ut fra fossilt CO2 og andre klimagasser, og rapporteres utenfor scopene for de aktuelle aktivitetene.

Hoveddrivere for utslippsreduksjonen på 19% i 2024

▪ Lavere forbruk av innkjøpt avispapir og øvrige

innsatsfaktorer i trykkerivirksomheten, drevet av

betydelig redusert produksjonsvolum både for

konsernets mediehus og eksterne papiraviser, samt

redusert volum siviltrykk

▪ Reduserte utslipp (lavere utslippsfaktorer) hos

hovedleverandører til trykkerivirksomheten

▪ Reduksjon i antall kjørte kilometer i den svenske

distribusjonsvirksomheten som følge av

frekvensreduksjoner og kutt av distribusjon av papiravis

i flere geografiske områder

Korrigering av klimagassregnskapet for 2023

▪ Ved utarbeidelsen av klimagassregnskapet for 2024 er

utslippsfaktorene oppdatert med inkludering av

kapitalslit for de økonomiske utslippsfaktorene.

Kapitalslit inngikk ikke i utslippsfaktorene som ble

benyttet ved avleggelsen av Polaris Medias

klimagassregnskap for 2023. I årets rapportering er

2023-tallene korrigert med historisk oppdaterte

utslippsfaktorer som inkluderer kapitalslit.

▪ I vurderingen av vesentlige scope 3-kategorier er

kategori 11 og kategori 12 inkludert som vesentlige i

2024-regnskapet. Disse kategoriene var ikke inkludert

ved avleggelsen av Polaris Medias klimagassregnskap

for 2023. I årets rapportering er 2023-tallene korrigert

slik at de inkluderer utslipp i kategori 11 og 12.

Justeringene er foretatt for å ha størst mulig grad av

sammenlignbarhet i tallene. 2023 er baseåret for

konsernets klimamål og -omstillingsplan. De justerte

2023-tallene er benyttet i klimaomstillingsplanen.

Prinsipper og metodikk i klimaregnskapet

Rapporteringsstandarder

Polaris Medias rapportering på klimagassutslipp er

utarbeidet i henhold til Greenhouse Gas Protocol

Corporate Standard (GHG-protokollen) og

rapporteringskravene i ESRS E1.

Organisatorisk avgrensning

Polaris Medias klimaregnskap omfatter datterselskap eller

selskap hvor konsernet har operasjonell kontroll. Disse

konolideres på lik måte som i det finansielle

årsregnskapet. Investeringer i andre selskaper, hvor

konsernet ikke har operasjonell kontroll, er en del av

vesentlighetsvurderingen av scope 3 kategori 15. For 2024

er det ikke inkludert utslipp knyttet til investeringer i

andre selskaper hvor konsernet ikke har operasjonell

kontroll. Se Note 1 for vesentlighetsvurdering av scope 3-

kategorier.

Operasjonell avgrensning

Konsernets klimaregnskap omfatter i) direkte utslipp fra

egen drift (scope 1), ii) indirekte utslipp fra innkjøpt energi

(scope 2) og iii) andre indirekte utslipp i konsernets

oppstrøms og nedstrøms verdikjede (scope 3). Omfanget

av rapporterte klimagasser følger GHG-protokollen og

omregnes til globalt oppvarmingspotensial, uttrykt i CO2-

ekvivalenter (CO2e), etter siste tilgjengelige

omregningsverdier gitt av IPCC. Nedenfor følger en

kvalitativ redegjørelse for hvilke aktiviteter som genererer

konsernets klimagassutslipp i de tre scopene.

Utslippstallene i hvert scope er presentert i

klimagassregnskapet (tabell E1.4).

Scope 1 – Direkte utslipp

Omfatter utslipp fra kilder som eies eller kontrolleres av

virksomheten. For Polaris Media består utslippene i scope

1 i all hovedsak av forbrenning av drivstoff i egne kjøretøy

i disitribusjonsvirksomheten i Sverige 7.

Scope 2 – Indirekte utslipp fra innkjøpt energi

Omfatter utslipp som oppstår ved produksjon av

elektrisitet, fjernvarme, fjernkjøling eller damp som

virksomheten kjøper og forbruker. Utslippene skjer hos

energileverandøren, men tilskrives Polaris Media som

sluttbruker. For Polaris Media består utslippene i scope 2

hovedsakelig av elektrisitetsforbruk til drift av konsernets

trykkerimaskiner og oppvarming og kjøling av lokaler.




	Årsrapport 2024

Scope 3 - Andre indirekte utslipp

Omfatter øvrige indirekte utslipp som oppstår som følge

av virksomhetens aktiviteter, men som finner sted hos

andre aktører i verdikjeden. Dette inkluderer blant annet

utslipp knyttet til innkjøpte varer og tjenester, transport

og distribusjon, forretningsreiser, samt bruk og avhending

av solgte produkter. Polaris Media har inkludert alle

vesentlige utslippskategorier i scope 3. Se Note 1 for

vesentlighetsvurderingen. For Polaris Media er utslippene

i scope 3 i all hovedsak utslipp i konsernets oppstrøms

verdikjede. Se klimaregnskapet (tabell E1.4) for utslipp

nedbrutt på kategorier i scope 3.

Beregningsprinsipper

Klimaregnskapet for Polaris Media skal fungere som et

effektivt styringsverktøy internt og det skal gi brukerne av

regnskapet best mulig innsikt i konsernets klimafotavtrykk

og klimaarbeid. For å oppnå dette tilstreber konsernet

høy grad av fullstendighet i klimaregnskapet. Det benyttes

flere datakilder og tilhørende beregningsmetoder ved

utarbeidelsen av Polaris Medias klimaregnskap.

Primære og sekundære datakilder

Klimaregnskapet er utarbeidet ved bruk av to hovedtyper

av data:

▪ Primærdata omfatter aktivitets- og/eller utslippsdata

innhentet direkte fra virksomhetsområdene i konsernet

eller fra leverandørkjeden. I klimaregnskapet betraktes

primærdata som kvantifiserte fysiske mengdedata fra

konsernets aktiviteter, som for eksempel forbruk av

avispapir (kg), drivstoff (liter) og elektrisitet (kwh), samt

kjørelengde i distribusjon (km).

▪ Sekundærdata er andre estimerte eller beregnede data.

Dette inkluderer for eksempel stipulert

elektrisitetsforbruk på lokasjoner hvor det ikke er

tilgang på måleravlesning eller utslippsberegninger

basert på regnskapsmessige kostnader.

Konsernets klimagassutslipp i scope 1 og scope 2 på

henholdsvis 1 272 tCO2e og 815 tCO2e (lokasjonsbasert

metode) i 2024 er i all hovedsak beregnet basert på

primærdata. Ved beregning av klimagassutslippene på

23 342 tCO2e i scope 3, er 41% beregnet basert på

primærdata og 59% beregnet basert på sekundærdata.

Beregningsmetodikk

Datakildene er kombinert ved bruk av flere

beregningsmetoder:

▪ Fysiske mengdedata – beregning av primære datakilder

med spesifikke utslippsfaktorer basert på

livssyklusanalyser (LCA)

▪ Kostnadsbasert metode – beregning av sekundære

datakilder ved bruk av regnskapsmessige kostnadsdata

og utslippsfaktorer fra en miljøutvidet kryssløpsmodell

(EE-IOA).

I Scope 3 er utslippene beregnet ved en kombinasjon av

disse to metodene. Den miljøutvidede kryssløpsmodellen

(EE-IOA) er en metode basert på nasjonale statistikker for

å kvantifisere hvordan ulike typer forbruk av varer og

tjenester genererer økonomisk aktivitet i ulike deler av

økonomien, inkludert ringvirkninger oppstrøms i

verdikjedene. På denne måten kan man beregne

estimater for all direkte og indirekte økonomisk aktivitet

som skapes ved en gitt forbruksetterspørsel – altså hvilke

økonomisk aktiviteter og sektorer som belastes når en

vare eller tjeneste kjøpes. Ved å videre utvide denne

modellen til å inkludere sektorielle utslipp av klimagasser

blir det mulig å beregne karbonutslipp per krone av

konsumerte varer og tjenester. Denne tilnærmingen gir

en stor grad av fullstendighet ved å gi alle økonomiske

aktiviteter i en virksomhet et tilknyttet utslipp.

Selv om miljøøkonomisk input–output-analyse (EE-IOA)

muliggjør en helhetlig kartlegging av utslipp knyttet til

innkjøpte varer og tjenester, innebærer metoden et

begrenset detaljeringsnivå. EE-IOA baserer seg på

aggregerte utslippsfaktorer for ulike industrisektorer, og

gir dermed ikke grunnlag for å identifisere spesifikke

produkter eller tjenester – og tilhørende utslipp – som

virksomheten faktisk har anskaffet. For å styrke

datagrunnlaget og øke spesifisiteten i

utslippsberegningene der påvirkningen vurderes som

vesentlig, er det derfor supplert med livssyklusanalyser

(LCA) og LCA-avledede utslippsdata. Slike analyser gir

produkt- og tjenestespesifikke estimater for

klimagassutslipp, og benyttes i tilfeller der utslippene

representerer en betydelig andel av konsernets samlede

karbonavtrykk, eller der den tilhørende aktiviteten anses

som vesentlig ut fra andre forhold.

Beregningsmetodikken som er anvendt i Polaris Medias

klimaregnskap er oppsummert i tabell E1.7 nedenfor. Alle

utslippsfaktorer er levert av Asplan Viak AS.




	Årsrapport 2024

Tabell E1.7: Beregningsmetodikk GHG-regnskap Polaris Media


GHG Scope	Metode	Utslippsfaktor	Kilde for utslippsfaktor
Scope 1	Livsløpsvurdering (LCA)	kg CO2e/l fuels	Asplan Viak-data Defra (2024)
Scope 2	Livsløpsvurdering (LCA)	kg CO2e/kWh	Asplan Viak-data AiB residual-miks
Scope 3	Livsløpsvurdering (LCA)	kg CO2e/kg kg CO2e/km	Leverandørdata EuPIA (2020) Defra (2024) Asplan Viak-data
Scope 3	Miljøutvidet kryssløps-analyse (EE-IOA)	kg CO2e/1k NOK kg CO2e/1k SEK	Asplan Viak-data/FIGARO




	Årsrapport 2024

Energiforbruk og energimiks

Konsernets energiforbruk er knyttet drift av trykkeri,

distribusjonsvirksomheten og kontorlokaler. Polaris Media

har i flere år benyttet lokasjonsbasert metode i

rapportering og måling av klimagassutslipp.

Lokasjonsbasert metode er også lagt til grunn i konsernets

klimaomstillingsplan. Ettersom denne metoden benyttes i

intern oppfølging av konsernets energiforbruk, har Polaris

Media valgt å benytte kravene i ESRS 1 AR 1-5 for å

presentere fordelingen av energiforbruk ved bruk av

lokasjonsbasert metode i tabell E1.8.

Tabell E1.9 viser fordelingen av Polaris Medias

energiforbruk ved bruk av markedsbasert metode, som

følge av krav i ESRS E1 AR 32 bokstav j.

Tabell E1.8: Polaris Medias energiforbruk og energimiks (lokasjonsbasert)


Energiforbruk og energimiks	Konsernet	Norge	Sverige
1) Brenselforbruk fra kull og kullprodukter (MWh)
2) Brenselforbruk fra råolje og petroleumsprodukter (MWh)	4 003	158	3 845
3) Brenselforbruk fra naturgass (MWh)	71	71
4) Brenselforbruk fra andre fossile kilder (MWh)
5) Forbruk av kjøpt eller ervervet elektrisitet, varme, damp og kjøling fra ikke fornybare kilder (MWh)	661	607	54
6) Samlet fossilt energiforbruk (MWh) (beregnet som summen av rad 1–5)	4 735	836	3 899
Andel av forbruk fra fossile kilder av samlet energiforbruk (%)	23%	6%	61%

7) Forbruk fra kjernefysiske kilder	442	0	442
Andel av forbruk fra kjernefysiske kilder av samlet energiforbruk (%)	2%	0%	7%

8) Brenselforbruk fra fornybare kilder, herunder biomasse (MWh) Omfatter også industriavfall og kommunalt avfall av biologisk opprinnelse, biogass, fornybart hydrogen osv.	805		805

9) Forbruk av kjøpt eller ervervet elektrisitet, varme, damp og kjøling fra fornybare kilder (MWh)	14 386	13 182	1 204
10) Forbruket av egenprodusert fornybar energi som ikke er brensel (MWh)
11) Samlet forbruk av fornybar energi (MWh) (beregnet som summen av rad 8-10)	15 191	13 182	2 009
Andel av forbruk fra fornybare kilder av samlet energiforbruk (%)	75%	94%	32%

Samlet energiforbruk (MWh) (summen av rad 6, 7 og 11)	20 369	14 018	6 350

Note til tabell E1.8: Ved fordeling av elektrisitetsforbruket mellom fornybare og ikke-fornybare, samt andelen elektrisitet fra kjernekraft,

brukes AiB rapportering om produksjonskilder i norsk og svensk produksjonsmiks som et estimat for fordelingsnøkkel i beregninger etter

lokasjonsbasert metode. Landspesifikk produksjonsmiks er brukt som estimat for fordelingen fordi det ikke finnes en konsistent oversikt over

forbruksmiksene som hensyntar fordelingen for alle importmikser for både Norge og Sverige.




	Årsrapport 2024

Tabell E1.9: Polaris Medias energiforbruk og energimiks (markedsbasert)


Energiforbruk og energimiks	Konsernet	Norge	Sverige
1) Brenselforbruk fra kull og kullprodukter (MWh)
2) Brenselforbruk fra råolje og petroleumsprodukter (MWh)	4 003	158	3 845
3) Brenselforbruk fra naturgass (MWh)	71	71
4) Brenselforbruk fra andre fossile kilder (MWh)
5) Forbruk av kjøpt eller ervervet elektrisitet, varme, damp og kjøling fra ikke fornybare kilder (MWh)	11 110	10 876	234
6) Samlet fossilt energiforbruk (MWh) (beregnet som summen av rad 1–5)	15 184	11 105	4 079
Andel av forbruk fra fossile kilder av samlet energiforbruk (%)	75%	79%	64%

7) Forbruk fra kjernefysiske kilder	1 773	1 223	550
Andel av forbruk fra kjernefysiske kilder av samlet energiforbruk (%)	9%	9%	9%

8) Brenselforbruk fra fornybare kilder, herunder biomasse (MWh) Omfatter også industriavfall og kommunalt avfall av biologisk opprinnelse, biogass, fornybart hydrogen osv.	805		805

9) Forbruk av kjøpt eller ervervet elektrisitet, varme, damp og kjøling fra fornybare kilder (MWh)	2 607	1 690	916
10) Forbruket av egenprodusert fornybar energi som ikke er brensel (MWh)
11) Samlet forbruk av fornybar energi (MWh) (beregnet som summen av rad 8-10)	3 412	1 690	1 721
Andel av forbruk fra fornybare kilder av samlet energiforbruk (%)	17%	12%	27%

Samlet energiforbruk (MWh) (summen av rad 6, 7 og 11)	20 369	14 018	6 350

Note til tabell E1.9: Elektrisitet fordeles basert på markedsbasert metode, der opprinnelsesgarantier regnes som fornybare, mens resterende

strøm følger norsk og svensk varedeklarasjon. Fjernvarme klassifiseres etter nasjonal statistikk, hvor tre, biogass og elektrisitet regnes som

fornybare, og avfallsforbrenning splittes etter avfallskilder. For drivstoff er energiinnholdet estimert med konverteringsfaktorer fra

Miljødirektoratet og SSB, der diesel og bensin regnes som fossile, biodrivstoff som fornybart, og propan i trykkerier som fossil naturgass.

Energiintensitet for sektorer med høy klimapåvirkning

Både trykkeri- og distribusjonsvirksomheten i konsernet

har aktiviteter som kategoriseres som sektorer med høy

klimapåvirkning. Av konsernets distribusjonsaktiviteter er

det kun distribusjonsvirksomheten i Sverige som har

vesentlig energiforbruk som faller inn under scope 1 og 2.

Derfor avgrenses beregning av energiintensitet til

energiforbruk og inntekter knyttet til konsernets

trykkerivirksomhet i Norge og det svenske

distribusjonsselskapet, VTD.

Tabell E1.10: Energiintensitet for sektorer med høy

klimapåvirkning


Energiintensitet per nettoinntekt Basert på sum driftsinntekter (interne og eksterne inntekter)	2024
Samlet energibruk (MWh) per nettoinntekt (NOK millioner)	18,93




	Årsrapport 2024

Note 1: Vurdering av Scope 3-kategorier

Det er gjort en vurdering av de 15 kategoriene for scope 3 basert på følgende kriterier:

▪ Relevans: Hvorvidt aktiviteten beskrevet i kategorien er relevant for Polaris Media

▪ Omfang: Hvor betydelig kategorien er sammenlignet med de totale utslippene i scope 3, fordelt på følgende skala:

◦ Høy: Over 5000 tCO2e

◦ Medium: Mellom 1000-5000 tCO2e

◦ Lav: Under 1000 tCO2e

▪ Strategisk betydning: Hvorvidt kategorien er strategisk viktig eller er knyttet opp til sentrale områder av konsernets

omstillingsplan (stor/medium/lav)

▪ Relevans for interessenter: Hvorvidt kategorien er vurdert å være av betydelig interesse for brukerne av konsernets

rapportering og omstillingsplan

Av de 15 kategoriene har Polaris Media konkludert med ni vesentlige kategorier for scope 3. Vurderingene er presentert i

tabell E1.11 nedenfor.

Tabell E1.11: Scope 3 - Vurdering av kategorier


Kategori	Vesentlig	Relevant	Omfang (i tCO2e)	Strategisk betydning	Relevant for interessenter
1 - Innkjøpte varer og tjenester	Ja	Ja	Høy	Stor	Ja
2 - Kapitalvarer	Ja	Ja	Lav	Medium	Ja
3 - Drivstoff- og energirelaterte aktiviteter	Ja	Ja	Medium	Stor	Ja
4 - Oppstrøms transport og distribusjon	Ja	Ja	Lav	Lav	Ja
5 - Avfall som genereres i driften	Nei	Ja	Lav	Lav	Nei
6 - Forretningsreiser	Ja	Ja	Lav	Lav	Ja
7 - Ansattes pendling	Nei	Ja	Mangler data*	Lav	Ja
8 - Oppstrøms leide eiendeler	Ja	Ja	Medium	Medium	Ja
9 - Transport og distribusjon av solgte produkter	Ja	Ja	Medium	Stor	Ja
10 - Bearbeiding av solgte produkter	Nei	Nei	N/A	N/A	N/A
11 - Bruk av solgte produkter	Ja	Ja	Lav	Stor	Ja
12 - Sluttbehandling av solgte produkter	Ja	Ja	Lav	Stor	Ja
13 - Nedstrøms leasede eiendeler	Nei	Nei	N/A	N/A	N/A
14 - Franchiseavtaler	Nei	Nei	N/A	N/A	N/A
15 - Investeringer	Nei	Nei	N/A	Lav	Nei

* Det vil bli gjort en vurdering av innsamling av datagrunnlag for klimagassregnskapet i 2025

ESRS E5

Bærekraftsrapport

Generelle opplysninger

| Miljømessige forhold |

Sosiale forhold

Styringsmessige forhold

Miljømessige forhold

Ressursbruk og sirkulærøkonomi (ESRS E5)


Hvorfor dette er viktig ...........................................................................................................	54
Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter ...................................................................	54
Retningslinjer og tilnærming .................................................................................................	55
Tiltak og ressurser – Ansvarlige anskaffelser og effektiv ressursbruk .................................	55
Ansvarlige anskaffelser (ressurstilførsel) .........................................................................	55
Effektivt ressursbruk .........................................................................................................	56
Mål .........................................................................................................................................	56
Kvantitative data avispapir – Inngående ressurser ..............................................................	56




	Årsrapport 2024

Hvorfor dette er viktig

Trevirke er en vesentlig innsatsfaktor i produksjon av

avispapir. Polaris Media kjøper årlig en betydelig mengde

avispapir for produksjon av konsernets papiraviser og

andre trykte produkter i konsernets fem trykkerier.

Konsernet anerkjenner den potensielt negative

påvirkningen papiraviser og trykt reklame («siviltrykk»)

har med hensyn til hogst av skog og bruk av trevirke som

naturressurs. Etter gjennomført dobbel

vesentlighetsanalyse (DMA) er denne påvirkningen

vurdert som vesentlig.

Vesentlige påvirkninger, risikoer og

muligheter

I gjennomføringen av dobbel vesentlighetsanalyse (DMA)

er konsernets eiendeler og aktiviteter gjennomgått for å

identifisere faktiske og potensielle påvirkninger, risikoer

og muligheter (IRO) i egen virksomhet og verdikjede med

hensyn til ressursbruk og sirkulærøkonomi. Analysen

inkluderer i) lokalisering av hvor i konsernets egen

virksomhet og i verdikjeden oppstrøms og nedstrøms

grenseflaten mot naturen finnes, ii) evaluering av

avhengigheter og påvirkninger og iii) vurdering av de

vesentlige risikoene og mulighetene. Polaris Media har

ikke gjennomført høringer med eventuelle berørte

lokalsamfunn i forbindelse med DMA. Interessentdialogen

er beskrevet i den generelle omtalen av DMA i ESRS 2 -

Generelle opplysninger. I forlengelsen av DMA har

konsernet gjennomført en overordnet klimarisikoanalyse

for å vurdere de vesentlige klima- og miljørelaterte

risikoene og mulighetene, beskrevet i ESRS E1 -

Klimaendringer.

Gjennom DMA og klimarisikoanalysen er det konkludert

med at konsernet har én vesentlig påvirkning relatert til

E5 – Ressursbruk og sirkulærøkonomi. Denne er

presentert i tabell E5.1 nedenfor, inkludert relevant

underemne i ESRS E5, hvor i egen virksomhet og

verdikjede den er lokalisert og i hvilken tidshorisont

påvirkningen er gjeldende.

Tabell E5.1: Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter (IRO) – Ressursbruk og sirkulærøkonomi


ESRS underemne (sub-topic)	Påvirkning, risiko eller mulighet	Vesentlige identifiserte påvirkninger, risikoer og muligheter	Virksomhets -område	Verdikjede	Tidshorisont
PM bærekraftspyramide: Klima og miljøtiltak
Inngående ressurser, herunder ressursbruk	Negativ påvirkning	Konsernet benytter naturressurser i form av trevirke gjennom innkjøp av papir i produksjonen av papiraviser. Mangel på bærekraftig anskaffelsespraksis kan føre til avskoging og skade økosystemer	Mediehus, Trykkeri	Egne operasjoner, Oppstrøms	Kort, Mellomlang, Lang

1 Miljøfyrtårn er en nasjonal miljøsertifiseringsordning i Norge, forvaltet av Stiftelsen Miljøfyrtårn

2 Svanemerket er det offisielle miljømerket i Norge, forvaltet av Stiftelsen Miljømerking Norge

3 PEFC – Programme for the Endorsement of Forest Certification

4 FSC – Forest Stewardship Council




	Årsrapport 2024

Retningslinjer og tilnærming

Ansvarlig anskaffelsespraksis ved innkjøp av avispapir og

effektiv ressursbruk i egne trykkerier er sentralt for å

håndtere den potensielt negative påvirkningen

papiraviser og andre trykte produkter har på naturen.

Polaris Media jobber kontinuerlig for å bidra til

bærekraftige praksiser for ressursbruk og

sirkulærøkonomi i konsernets trykkerier. Polaris Media

sine policyer og retningslinjer har ikke blitt oppdatert

etter gjennomført dobbel vesentlighetsanalyse i 2024, og

adresserer dermed ikke den vesentlige IRO-en spesifikt.

Gjennom strenge miljøkrav til innsatsfaktorer, jobber

trykkeriselskapene for en ansvarlig og effektiv

ressursutnyttelse. En moderne maskinpark og

optimaliserte trykkeprosesser bidrar til minimering av

miljøpåvirkning. Konsernets fem trykkerier er alle

sertifiserte Miljøfyrtårn 1, noe som setter krav til en høy

standard på internkontroll, miljøarbeid, sortering og

rapportering. Samtlige produkter fra Polaris Medias

trykkerier er Svanemerket 2, som er et miljømerke som

blant annet stiller livssyklusbaserte miljøkrav til

produktene. Polaris Media sin tilnærming til ressursbruk

og sirkulærøkonomi er tett knyttet til konsernets etiske

retningslinjer, som er omtalt i ESRS G1 – Forretningsskikk.

Polaris Medias etiske retningslinjer stadfester at alle

selskaper i konsernet aktivt skal jobbe med å minske og

hindre negativ påvirkning fra virksomheten på ytre miljø

der det er mulig, og oppfordre kunder og leverandører til

det samme. Retningslinjene er kunngjort og implementert

i alle selskaper i Polaris Media. I retningslinjene ligger det

flere ansvar; ansvar for innkjøp og bruk av ressurser og

materialer i egen virksomhet, ansvar for livsløpet til

innkjøpte og egne produkter, og ansvar for å ha et

verdikjedefokus i arbeidet med miljø. I innkjøpsfasen

gjøres dette ved at miljøbelastning tas med i

betraktningen ved innkjøp, og at miljømerkede produkter

skal velges fremfor produkter uten slik merking. Andre

aspekter som er med i betraktningen ved innkjøp er

energibruk, utslipp til luft og vann i bruksfasen og

forsvarlig avhending av produktet i form av resirkulering

eller sikker avfallshåndtering. Bærekraft og

miljøperspektiv skal hensyntas i vurderingen av

leverandør og, alt annet likt, skal det miljøvennlige

alternativet foretrekkes.

Når det gjelder innkjøp av avispapir, har konsernet ingen

formalisert policy som spesifikt adresserer bruk av fersk

trefiber versus bruk av returfiber i papirmassen til

leverandørene, eller som adresserer leverandørenes bruk

av fornybare ressurser. I 2024 var 94% av Polaris Medias

innkjøpte avispapir produsert med fersk trefiber. I løpet

av året endret konsernets største leverandør av avispapir

sine produksjonslinjer, slik at det nå kun anvendes fersk

trefiber i produksjonen på deres fabrikk. Gjennom dialog

med leverandøren er Polaris Media kjent med at

endringene i produksjonsprosessen gjør at det samlede

miljøavtrykket hos leverandøren, herunder

klimagassutslipp, blir lavere ved bruk av 100% fersk

trefiber enn om man skulle fortsatt med en kombinasjon

av fersk trefiber og returfiber. Polaris Media har blitt

fremlagt en intern studie fra leverandøren som bekrefter

dette.

Med bakgrunn i overnevnte er Polaris Media sin vurdering

at det ikke er formålstjenlig å etablere policyer eller

retningslinjer som adresserer bruk av fersk trefiber versus

bruk av returfiber i produksjonen av avispapiret som

kjøpes inn. Konsernet adresserer imidlertid bruk av skog

som fornybar ressurs gjennom ansvarlig innkjøpspraksis,

og stiller krav til leverandørene med hensyn til at trevirket

som anvendes i produksjonen av avispapir skal komme fra

skoger som forvaltes og driftes på en bærekraftig måte.

Konsernets innkjøpsprosesser for avispapir, både i Norge

og Sverige, er beskrevet nedenfor.

Tiltak og ressurser – Ansvarlige anskaffelser

og effektiv ressursbruk

Ansvarlige anskaffelser (ressurstilførsel)

Papirkjøp

Avispapir som benyttes til trykking av interne og eksterne

aviser i konsernets trykkerier gjøres gjennom Papirkjøp

AS, som er en samkjøpsgruppe eid av Mediebedriftenes

Landsforening. CFO i Polaris Media representerer

konsernet i Papirkjøp, ved at han er styremedlem i

selskapet og sitter i Papirkjøps forhandlingsutvalg. CFO

deltar i forhandlingene Papirkjøp gjennomfører med

papirleverandørene, og har dermed direkte

påvirkningskraft på miljøkravene som stilles til

leverandørene.

Avtalene Papirkjøp har med leverandørene stiller krav til

at 90% av papiret som leveres skal være sertifisert

gjennom PEFC 3 eller FSC 4. Begge sertifiseringsordningene

har som formål å fremme bærekraftig skogbruk som

balanserer miljømessige, sosiale og økonomiske hensyn.

De stiller krav til skogforvaltning for å bevare biologisk

mangfold, sikre rettighetene til arbeidere og

lokalsamfunn, og ivareta skogens økonomiske verdi for

fremtidige generasjoner. Avtalene gjennom Papirkjøp

inneholder også andre bærekraftsrelaterte forpliktelser

hvor leverandøren for eksempel forplikter seg til å

redusere sine klimagassutslipp i tråd med Paris-avtalens

mål om reduksjon av CO2-utslipp eller å rapportere

miljømessig, sosial og økonomisk informasjon i henhold til

CSRD-direktivet.

5 EUDR - EU Deforestation Regulation




	Årsrapport 2024

Svensk samkjøpsgruppe

Papiret som benyttes til trykking av Stampen Medias

titler, kjøpes inn gjennom Samkjöpsgruppen, et samarbeid

mellom Schibsted, NWT Media, NTM Media og Stampen

Media for innkjøp av avispapir i Sverige. CFO i Stampen

Media representerer konsernet i Samkjöpsgruppen. Hun

deltar i forhandlingene Samkjöpsgruppen gjennomfører

med papirleverandørene, og har dermed direkte

påvirkningskraft på miljøkravene som stilles til

leverandørene.

Avtalene som Samkjöpsgruppen inngår med

papirleverandører, inkluderer krav om at leverandørene

har et aktivt bærekraftsarbeid som bidrar til å redusere

utslipp for å nå Parisavtalens mål om CO2-reduksjon, samt

at de oppfyller kravene i CSRD-rapporteringen i tråd med

implementeringen av direktivet. Fra 2025 vil

leverandørene omfattes av EUDR-direktivet 5, og

etterlevelse av dette vil være en viktig del av

anskaffelsesgrunnlaget og avtalene fremover.

Direktekontrakter

Trykkerivirksomheten i Polaris Media er organisert under

Polaris Trykk. Utover innkjøpene som gjøres gjennom

Papirkjøp, kjøpes det inn et betydelig volum avispapir for

trykking av siviltrykk og andre produkter i Polaris Trykk.

Disse innkjøpene reguleres gjennom ettårsavtaler med

leverandørene. Innkjøpet av dette papiret gjøres i all

hovedsak gjennom egen avtale mellom Polaris Trykk og de

samme leverandørene som gjennom Papirkjøp. Disse

leverandørene har allerede forpliktet seg til

bærekraftsrelaterte aktiviteter gjennom avtalen med

Papirkjøp. Administrerende direktør i Polaris Trykk er

ansvarlig for disse innkjøpene.

Effektivt ressursbruk

Effektivt ressursbruk står sentralt i Polaris Trykk. Alle fem

trykkeriene jobber kontinuerlig for å optimalisere

trykkeprosessene gjennom å maksimere utnyttelsen og

redusere overflødig forbruk. Overflødig bruk/svinn av

avispapir består hovedsakelig av makulatur i forbindelse

med oppstart av en produksjon. Dette måles og følges

opp tett for å sikre lavest mulig papirforbruk per

produksjon. En innovasjon fra Polaris sine trykkerier er en

papiravspolingsmaskin som har gjort det mulig å utnytte

restpapir fra trykkeprosessen, som tidligere ble ansett

som restavfall, til produksjon av nye produkter.

Ledelsen i Polaris Trykk er ansvarlig for at avispapiret

benyttes så effektivt som mulig i trykkeriprosessen.

Tidshorisont og finansielle ressurser

Polaris Media har på rapporteringstidspunktet ikke

tiltaksplaner knyttet til bruk av avispapir som svarer ut

påvirkningen beskrevet i tabell E5.1. Tiltakene beskrevet

ovenfor er kontinuerlige, og vil løpende tilpasses ut ifra

konsernets ambisjoner, endringer i markedsforhold og

endringer i regulatorisk rammeverk. Tiltakene medfører

ikke vesentlige driftsutgifter eller investeringsutgifter

fremover. Operativt allokeres det ressurser til tiltakene

gjennom konsernets representasjon i forhandlinger og

dialog med papirleverandørene, samt at det daglig settes

av tid til oppfølging og evaluering av effektiviteten i

produksjonsgjennomføringen i de enkelte trykkeriene.

Effekten av tiltakene nevnt over, gjør at Polaris Media når

egne ambisjoner om innkjøp av papir fra bærekraftige

kilder og ivaretar miljøhensyn.

Mål

Polaris Media har ikke fastsatt noen målbare,

resultatorienterte mål for ressursbruk av papir.

Konsernet har som følge av dette ikke prosesser for å

måle effekt knyttet resultatorienterte mål. Ved

papirinnkjøp stilles det krav om minst 90% PEFC- eller

FSC-sertifisert råstoff.

Kravet om minst 90% PEFC- eller FSC-sertifisert papir

adresserer bærekraftig anskaffelse og bruk av trevirke

som fornybar ressurs, jf. beskrivelse av

sertifiseringsordningene ovenfor. Kravet adresserer ikke

sirkulær produktutforming, grad av sirkulær

materialutnyttelse, minimering av bruk av primære

råvarer eller andre elementer knyttet til ressursbruk eller

sirkulær økonomi. Konsernets vurdering er at det ikke er

hensiktsmessig å etablere mål knyttet til disse

elementene med hensyn til avispapir som innsatsfaktor,

se omtale av bruk av fersk trefiber versus returfiber under

delkapittelet Retningslinjer og tilnærming ovenfor.

Polaris Media vurderer at tiltakene med ansvarlige

anskaffelser og effektivt ressursbruk i trykkeriene, som

beskrevet ovenfor, er effektive. Konsernet har jevnlig

dialog med papirleverandørene om bærekraftsrelaterte

problemstillinger, enten direkte eller gjennom

samkjøpsgruppene i Norge og Sverige. Produktblad for

innkjøpt papir innhentes årlig fra leverandørene for å

sikre at kravet til andel sertifisert papir er overholdt.

Kvantitative data avispapir – Inngående

ressurser

De fleste av konsernets mediehus i Norge trykker sine

papiraviser hos Polaris Trykk. Mediehusene i Sverige, samt

enkelte mediehus i Norge, benytter eksterne trykkerier.

Tabell E5.2 nedenfor viser papirforbruk i Polaris Trykk

(egen virksomhet) og eksterne trykkerier (oppstrøm

verdikjede). Trevirket, som er råstoffet for

papirproduksjon, defineres som et biologisk materiale.

Dette er materiale papirleverandørene kjøper inn til sin

produksjon.

Polaris Trykk utfører i tillegg trykkeritjenester for andre

eksterne mediehus i Norge og siviltrykk. Forbruket knyttet

til disse trykkeritjenestene er inkludert i ressursforbruket

hos Polaris Trykk i tabell E5.2.




	Årsrapport 2024

Tabell E5.2: Forbruk avispapir (inngående ressurser)


Ressurs	Enhet	Egen virksomhet (Polaris Trykk (NO)) 2024	Oppstrøms i verdikjede (Eksterne trykkeri (SE) + (NO)) 2024

Avispapir 1)	Tonn	13 914	3 319
Andel PEFC/FSC sertifisert 2)	%	91%	93%

Papir produsert med resirkulert fiber 2)	Tonn	815	157
Andel resirkulert fiber 2)	%	6%	5%

1) Beregnet forbruk av papir er hentet fra interne systemer, som kontrolleres gjennom varetelling ved starten og slutten av året.

Data er i tillegg kvalitetssikret mot eksterne data mottatt fra leverandør. Dette eliminerer også muligheten for dobbeltelling.

2) Data fra produktblad mottatt fra papirleverandørene.

EU-taksonomi

Bærekraftsrapport

Generelle opplysninger

| Miljømessige forhold |

Sosiale forhold

Styringsmessige forhold

Miljømessige forhold

EU-taksonomien


Identifisering av taksonomiomfattede aktiviteter (eligible activities) ..................................	59
Godstransport på vei (CCM 6.6) .......................................................................................	59
Transport med motorsykler, personbiler og lette nyttekjøretøyer (CCM 6.5) ...............	59
Anskaffelse og eierskap av bygninger (CCM 7.7) .............................................................	59
Miljømål ............................................................................................................................	59
Vurdering av taksonomiforenlige aktiviteter (aligned activities) ..........................................	60
Godstransport på vei (CCM 6.6) .......................................................................................	60
Transport med motorsykler, personbiler og lette nyttekjøretøyer (CCM 6.5) ...............	60
Anskaffelse og eierskap av bygninger (CCM 7.7) .............................................................	60
Etterlevelse av sosiale og styringsmessige forhold ...............................................................	60
Menneskerettigheter ......................................................................................................	60
Antikorrupsjon .................................................................................................................	61
Overholdelse av skatteregler ...........................................................................................	61
Overholdelse av konkurranselovgivning .........................................................................	61
KPI-er og regnskapsprinsipper ..............................................................................................	61
Omsetning ........................................................................................................................	61
Investeringsutgifter (CapEx) .............................................................................................	61
Driftsutgifter (OpEx) .........................................................................................................	61
Dobbelttelling ...................................................................................................................	62
Sammenligningstall ..........................................................................................................	62

1 CCM - Climate Change Mitigation

2 CCA - Climate Change Adaption




	Årsrapport 2024

I samsvar med artikkel 8 i Taksonomiforordningen EU

2020/852 rapporterer Polaris Media ASA som et ikke-

finansielt foretak på omsetning, investeringsutgifter

(CapEx) og driftskostnader (OpEX) fra

taksonomiomfattede (eligible) og taksonomiforenelige

(aligned) aktiviteter.

EUs taksonomiforordning er et klassifiseringssystem for

miljømessige bærekraftige økonomiske aktiviteter.

Aktiviteter som er beskrevet i taksonomien anses som

taksonomiomfattede aktiviteter (eligible). For at en

aktivitet skal kunne klassifiseres som bærekraftig etter

taksonomien, dvs taksonomiforenelig (aligned), må den i

tillegg til å være omfattet av taksonomien også oppfylle

en rekke kriterier.

For at en aktivitet som er omfattet av EU-taksonomien

skal være taksonomiforenelig (alinged), må aktiviteten:

▪ Bidra vesentlig til ett eller flere av EUs seks miljømål,

▪ Ikke forårsake skade på noen av de andre miljømålene,

▪ Etterleve minstekrav til sosiale og styringsmessige

forhold

Identifisering av taksonomiomfattede

aktiviteter (eligible activities)

Konsernet har gjort en kartlegging av sine økonomiske

aktiviteter opp mot aktivitetene som er definert i EU-

taksonomien. Flesteparten av aktivitetene i Polaris Media

faller utenfor de aktivitetene som er omfattet av EU-

taksonomien, og er derfor klassifisert i denne kategorien.

Konsernet har identifisert til sammen tre aktiviteter som

er relevante for rapporteringsformål:

Godstransport på vei (CCM 1 6.6)

Aktiviteten omfatter både kjøp, finansiering, utleie og

drift av kjøretøy klassifisert som kategori N1, N2 eller N3.

Det vil si at både varebiler og lastebiler omfattes av denne

aktiviteten.

Gjennom datterselskapene Polaris Distribusjon og

Västsvensk Tidningsdistribution driver Polaris Media et

omfattende distribusjonsnettverk for logistikk og

transport av varer i Norge og i Sverige. Den delen av

transportvirksomheten som foregår ved bruk av varebil

eller lastebil er vurdert å være omfattet av denne

aktiviteten. Transporttjenestene utføres både ved bruk av

egeneide og leasede kjøretøy, samt ved å benytte kjøpte

transporttjenester fra eksterne parter. Scopet for

aktiviteten er begrenset til frakt ved bruk av egeneide

eller leasede kjørtetøy. Frakt som utføres ved bruk av

innkjøpte transporttjenester er vurdert å falle utenfor

aktivitet CCM 6.6 da konsernet ikke anses å hverken

kjøpe, finansiere, leie ut eller drifte disse kjøretøyene.

Transport med motorsykler, personbiler og lette

nyttekjøretøyer (CCM 6.5)

Aktiviteten omfatter kjøp, finansering, utleie og drift av

kjøretøy klassifisert i kategorien M1, N1 eller L. Dette

innebærer både at både personbiler og varebiler omfattes

av denne aktiviteten. Da drift av varebiler er

overlappende med aktiviteten CCM 6.6 «Freight transport

services by road», har konsernet valgt å avgrense aktivitet

CCM 6.5 til å kun omfatte transport med personbiler.

Dette innebærer at transport med varebiler rapporteres

under aktivitet 6.6 «Freight transport services by road».

Transporttjenestene som ytes i Polaris Distribusjon og

Västsvensk Tidningsdistribution foregår ved bruk av

forskjellige typer kjøretøy. Transport ved bruk av kjøretøy

i kategoriene M1 og L er vurdert å være i scope for denne

aktiviteten. Dette innebærer både transport ved bruk av

personbiler og lette kjøretøy, som eksempelvis Paxtere. I

likhet med aktivitet CCM 6.6 er transport ved bruk av

innkjøpte transporttjenester vurdert å falle utenfor denne

aktiviteten.

I tillegg til kjøretøy som benyttes i Polaris Media sin

distribusjonsvirksomhet, eier og leaser konsernet et

mindre antall personbiler til bruk i de andre

virksomhetsområdene. Disse bilene genererer ingen

omsetning for konsernet, men CapEx og OpEx knyttet til

disse bilene rapporteres som «eligible» under denne

aktiviteten.

Anskaffelse og eierskap av bygninger (CCM 7.7)

Aktiviteten omfatter kjøp og eierskap av eiendom.

Konsernet anses å være omfattet av denne aktiviteten

gjennom å eie og leie eiendommer som primært benyttes

til eget bruk, men konsernet har også et mindre omfang

av leieinntekter. Omsetning, CapEx og OpEx knyttet til

disse eiendommene er vurdert som eligible under

aktiviteten CCM 7.7.

Miljømål

De tre identifiserte aktivitetene vurderes i samsvar med

miljømålet begrensning av klimaendringer (CCM). Alle

aktivitetene kan også være aktuell for miljømålet

tilpasning til klimaendringer (CCA 2). For at miljømålet CCA

skal være aktuell for disse aktivitetene er det for KPI-en

omsetning en forutsetning at aktivitetene er en

muliggjørende aktivitet. Det er ikke tilfelle her. Videre vil

CapEx og OpEx for miljømålet CCA kun være aktuelt

dersom det gjennomføres tilpasningstiltak knyttet til å

tilpasse eiendelene til klimaendringer og klimarelaterte

risikoer. Dette er ikke aktuelt, og det er derfor kun

miljømålet CCM som er aktuelt for de tre

taksonomiomfattede aktivitetene.

3 DNSH - Do No SignificantHarm

4 CE - Circular economy

5 PPC - Pollution Prevention and Control




	Årsrapport 2024

Vurdering av taksonomiforenlige aktiviteter

(aligned activities)

Polaris Media har vurdert hvorvidt konsernets

taksonomiomfattede aktiviteter oppfyller EU-

taksonomiens tekniske screeningkriterier for å kunne

klassifiseres som taksonomiforenelig («aligned»). En

samlet vurdering av de identifiserte aktivitetene viser at

konsernet i 2024 ikke har vært i stand til å dokumentere

oppfyllelsen av de ulike aktivitetenes tekniske

screeningkriterier. Som en konsekvens av dette er

samtlige av konsernets eligible-aktiviteter klassifisert som

«eligible, not aligned». Under følger en oppsummering av

vurderinger pr aktivitet.

Godstransport på vei (CCM 6.6)

For at aktiviteten skal oppfylle bidragskriteriet knyttet til

miljømålet om begrensninger av klimaendringer (CCM)

må kjøretøyene være nullutslippskjøretøy. I tillegg må

aktiviteten oppfylle DNSH 3-kriterier for miljømålene CCA,

CE 4 og PPC 5 for å kunne klassifisere for «alignment».

Polaris Media benytter både elektrifiserte og fossildrevne

kjøretøy, men har pr i dag ikke tilstrekkelig datagrunnlag

for å kunne skille omsetning, CapEx og OpEx mellom

elektrifiserte- og fossildrevne kjøretøy. DNSH kriteriene

for sirkulærøkonomi og forurensning innebærer

henholdsvis krav til resirkulering og type dekk som

benyttes på kjøretøyene. Det har ikke latt seg gjøre å

innhente tilstrekkelig data for å kunne dokumentere

overholdelse av disse kriteriene. Avslutningsvis stiller

miljømålet om «tilpasning til klimaendringer» (CCA) krav

til at det gjennomføres en klimarisikoanalyse for

aktiviteten. Konsernet har pr tidspunkt ikke gjennomført

klimarisikoanalyse for aktiviteten. Som en konsekvens av

dette klassifiseres aktiviteten som «eligible, but not

aligned».

Transport med motorsykler, personbiler og lette

nyttekjøretøyer (CCM 6.5)

De tekniske screeningkriteriene for denne aktiviteten er i

stor grad like som for aktivitet CCM 6.6, men med noen

forskjeller for kjøretøy i kategori L. I likhet med

vurderingene under aktivitet CCM 6.6 har Polaris Media

ikke kunne innhente tilstrekkelige data for å dokumentere

overholdelse av tekniske screeningkriterier for denne

aktiviteten. Konsernet vil fremover vurdere hvorvidt

mindre tiltak skal gjennomføres for å i fremtiden kunne

klassifisere deler av aktiviteten som «aligned». Som et

eksempel utføres deler av transporten ved bruk av

elektrifiserte Paxtere (kategori L), hvor en ved

gjennomføring av klimarisikoanalyse vil kunne klassifisere

denne typen transport som «aligned».

Anskaffelse og eierskap av bygninger (CCM 7.7)

Polaris Media har vurdert hvorvidt konsernets

eiendommer oppfyller taksonomiens tekniske

screeningkriterier. Bidragskriteriet knyttet til miljømålet

om «begrensning av klimaendringer» innebærer krav til

byggenes energieffektivitet, som vil avhenge av byggets

alder. Samtidig må aktiviteten oppfylle DNSH-kriteriet

knyttet til miljømålet om tilpasning til klimaendringer

(CCA) for å kunne kvalifisere for «alignment». Sistnevnte

innebærer gjennomføring av klimarisikoanalyser for de

ulike eiendommene. Polaris Media har p.t ikke

gjennomført klimarisikoanalyser for konsernets

eiendommer. En samlet vurdering tilsier derfor at

aktiviteten ikke oppfyller taksonomiens tekniske

screeningkriterier, og klassifiseres derfor som «eligible,

not aligned».

Etterlevelse av sosiale og styringsmessige

forhold

Taksonomiforordningen artikkel 18 beskriver

minstegarantier knyttet til sosiale og styringsmessige

forhold. Sosiale og styringsmessige forhold omfatter

følgende områder:

▪ Menneskerettigheter

▪ Antikorrupsjon

▪ Overholdelse av skatteregler

▪ Overholdelse av konkurranselovgivning

Det innebærer at konsernet skal etablere retningslinjer

for å sikre etterfølgelse av følgende relevante lover og

retningslinjer:

▪ OECDs retningslinjer for flernasjonale foretak

▪ FNs veiledende prinsipper for næringsliv og

menneskerettigheter (UNGP)

▪ ILOs erklæring om grunnleggende prinsipper og

rettigheter i arbeidslivet

▪ ILOs erklæring om internasjonale

menneskerettighetsregelverket

Menneskerettigheter

Polaris Media skal kjennetegnes av høy etisk standard og

bidra til bærekraftig utvikling ved å ivareta menneske- og

arbeidsrettigheter. I tråd med dette fokuserer konsernet

på etterlevelse av OECDs retningslinjer for flernasjonale

foretak og FNs veiledende prinsipper for næringsliv og

menneskerettigheter. Konsernet er også underlagt

åpenhetsloven. Det er ikke registrert tilfeller der

konsernet er dømt for brudd på menneskerettigheter.




	Årsrapport 2024

Antikorrupsjon

Polaris Media har implementert tydelige retningslinjer

som skal forhindre korrupsjon, og det fokuseres

kontinuerlig på risikovurderinger og kontroller knyttet til

korrupsjon. Blant annet er det etablert varslingsordninger

og rutiner for å håndtere varsel og mistanker om

korrupsjon i egen virksomhet, også med mulighet for

varsling utenfor egen organisasjonslinje. Se ESRS G1 -

Forretningsskikk for nærmere omtale av de etiske

retningslinjene.

Overholdelse av skatteregler

Konsernet har implementert retningslinjer for å sikre at

gjeldende skattelovgining etterleves. Polaris Media følger

prinsippet om armlengdes avstand ved transaksjoner med

nærstående parter. Det er ikke registrert tilfeller hvor

konsernet er funnet skyldig i skatteunndragelse.

Overholdelse av konkurranselovgivning

Polaris Media og dets ansatte skal overholde gjeldende

konkurranselovgivning. Konkurranselovgivningen skal

sikre et åpent og rettferdig konkurransefelt for alle

markedsaktørene til fordel for forbrukerne. Dette er

forankret i konsernets etiske retningslinjer. Se ESRS G1 -

Forretningsskikk for nærmere omtale av de etiske

retningslinjene.

KPI-er og regnskapsprinsipper

Omsetning

Omsetning tilsvarer Polaris Medias driftsinntekter,

ekskludert inntektsført offentlig støtte. Se Note 5

Segmentinformasjon og Note 6 Driftsinntekter og andre

inntekter i årsregnskapet for ytterligere informasjon. I

hovedsak er omsetningen til konsernet knyttet til

aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien.

Inntekter fra taksonomiomfattede aktiviteter er:

▪ salg av transporttjenester ved bruk av lastebiler og

varebiler,

▪ salg av transporttjenester ved bruk av personbiler og

andre lette nyttekjøretøyer, og

▪ husleieinntekter

Inntekter fra transporttjenestene kommer fra Polaris

Media sin distribusjonsvirksomhet. Den norske avdelingen

har data på omsetning per rute og videre hvilke kjøretøy

som benyttes på disse rutene. Den svenske avdelingen har

ikke tilstrekkelig data til å skille ut eksakt omsetning fra

hvert enkelt kjøretøy. Ved allokering av omsetning

mellom de to transportaktivitetene er det derfor benyttet

fordelingsnøkler. Fordelingsnøklene tar utgangspunkt i

den totale omsetningen fra den svenske

distribusjonsvirksomheten og fordeler omsetning basert

på antall kjøretøy.

Tabellen EU 1.1 viser en kvantitativ spesifikasjon av

taksonomiomfattet omsetning. Tabellen skiller mellom

inntekter fra kontrakter med kunder, leieinntekter og

andre inntektskilder.

Tabell EU 1.1 Kvantitativ spesifikasjon av

taksonomiomfattet omsetning i regnskapsåret 2024


(tall i mill. NOK)	Omsetning
Inntekter fra kontrakter med kunder	112,5
Leieinntekter	2,0
Sum	114,5

Investeringsutgifter (CapEx)

Samlet CapEx inkluderer investeringer knyttet til utvikling

og kjøp av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler,

inkludert rett-til-bruk-eiendeler. Se Note 14 Immaterielle

eiendeler, Note 15 Varige driftsmidler og Note 16

Leieavtaler i årsregnskapet.

CapEx fra taksonomiomfattede aktiviteter er investeringer

knyttet til:

▪ eide og leasede lastebiler og varebiler,

▪ eide og leasede personbiler og andre lette

nyttekjøretøyer, og

▪ eide og leasede bygg

Det foreligger ikke noen CapEx-plan.

Tabellen under viser en kvantitativ spesifikasjon av

taksnomiomfattet CapEx fordelt på de økonomiske

aktivitetene.

Tabell EU 1.2 Kvantitativ spesifikasjon av

taksonomiomfattet CapEx i regnskapsåret 2024 (tall i

mill. NOK)


Aktivitet	Tilgang eiendom, anlegg og utstyr	Tilgang bruksrett- eiendeler	Sum CapEx	Herunder tilgang ved oppkjøp
CCM 6.5	1,8	13,3	15,1	0,0
CCM 6.6	0,3	7,3	7,7	0,0
CCM 7.7	8,3	96,9	105,2	7,7
Sum	10,5	117,5	128,0	7,7

Driftsutgifter (OpEx)

OpEx omfatter i henhold til EU-taksonomien direkte, ikke-

balanseførte utgifter knyttet til:

▪ forskning og utvikling

▪ byggrenovering

▪ kortsiktige leieavtaler

▪ vedlikehold og reparasjoner




	Årsrapport 2024

Konsernets driftsutgifter utgjør i hovedsak aktiviteter som

ikke er omfattet av taksonomien. Taksonomiomfattet

OpEx knytter seg til vedlikehold og reparasjoner av:

▪ leasede og eide kjøretøy, og

▪ eide og leasede bygninger

Tabellen under viser en kvantitativ spesifikasjon av

taksonomiomfattet OpEx.

Tabell EU 1.3 Kvantitativ spesifikasjon av

taksonomiomfattet OpEx


(tall i mill. NOK)	OpEx
Vedlikehold og reparasjoner, herunder byggrenovering	13,1
Sum	13,1

Dobbelttelling

Konsernet har vurdert hvordan dobbelttelling ved

beregning av telleren for de tre KPI-ene på tvers av de

økonomiske aktivitetene skal unngås. Drift av varebiler er

aktuell for både aktiviteten CCM 6.5 «Transport med

motorsykler, personbiler og lette nyttekjøretøyer» og

CCM 6.6 «Godstransport på vei». Konsernet har valgt å

avgrense aktivitet CCM 6.5 til å kun omfatte transport

med personbiler. Dette innebærer at transport med

varebiler rapporteres under aktivitet 6.6 «Godstransport

på vei». Ellers er problemstillingen om dobbelttelling ikke

aktuell, da konsernet for eksempel ikke har eiendeler som

brukes til flere taksonomiomfattede aktiviteter. Videre

rapporteres det kun på miljømålet CCM.

Sammenligningstall

I 2023 rapporterte konsernet kun på aktiviteten CCM 6.6.

Etter en ny vurdering har konsernet konkludert med at

både aktivitet CCM 6.6 og CCM 6.5 er relevant for Polaris

Media, da de har ulike kjøretøy som faller inn under

begge aktivitetene. Ekstern omsetning fra disse

aktivitetene er fra segmentet distribusjon. For 2023 ble all

ekstern omsetning i dette segmentet knyttet til aktivitet

CCM 6.6, men fra 2024 så er det kun omsetning fra eide

eller leasede kjøretøy innenfor disse aktivitetene som

rapporteres som taksonomiomfattet omsetning. Ekstern

omsetning til innleide transporttjenester eller elsykler vil

for eksempel ikke inngå som taksonomiomfattet

omsetning.

Konsernet rapporterte heller ikke på aktivitet CCM 7.7 i

2023. Ettersom Polaris Media både eier og leier

eiendommer rapporteres det for denne aktiviteten i 2024.




	Årsrapport 2024




	Årsrapport 2024




	Årsrapport 2024




	Årsrapport 2024


	Andel av omsetning / total omsetning
	Taksonomiforenelighet per mål	Taksonomiomfattet per mål
CCM	0 %	3,3 %
CCA	0 %	0 %
WTR	0 %	0 %
CE	0 %	0 %
PPC	0 %	0 %
BIO	0 %	0 %


	Andel av CapEx / total CapEx
	Taksonomiforenelighet per mål	Taksonomiomfattet per mål
CCM	0 %	57,1 %
CCA	0 %	0 %
WTR	0 %	0 %
CE	0 %	0 %
PPC	0 %	0 %
BIO	0 %	0 %


	Andel av OpEx / total OpEx
	Taksonomiforenelighet per mål	Taksonomiomfattet per mål
CCM	0 %	38,5 %
CCA	0 %	0 %
WTR	0 %	0 %
CE	0 %	0 %
PPC	0 %	0 %
BIO	0 %	0 %

CCM: Climate Change Mitigation

CCA: Climate Change Adaption

WTR: Water and Marine Resources

CE: Circular Economy

PPC: Prevention and Control

BIO: Biodiversity and Ecosystems


Kjerneenergi- og fossilgassrelaterte aktiviteter (Appendix XII)

Rad	Kjerneenergirelaterte aktiviteter
1	Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot forskning, utvikling, demonstrasjon og utbygging av innovative anlegg for produksjon av elektrisk kraft som produserer energi ved bruk av kjernefysiske prosesser med minimalt avfall fra brenselsyklusen.	Nei
2	Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging og sikker drift av nye atomanlegg for å produsere elektrisk kraft eller prosessvarme, herunder for fjernvarme eller industrielle prosesser som hydrogenproduksjon, samt sikkerhetsoppgraderinger av disse, ved bruk av beste tilgjengelige teknologi.	Nei
3	Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot sikker drift av eksisterende atomanlegg som produserer elektrisk kraft eller prosessvarme, herunder for fjernvarme eller industrielle prosesser som hydrogenproduksjon, ved bruk av kjerneenergi, samt sikkerhetsoppgraderinger av disse.	Nei
	Fossilgassrelaterte aktiviteter
4	Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging eller drift av anlegg for produksjon av elektrisk kraft som produserer elektrisk kraft ved bruk av fossile gassformige brensler.	Nei
5	Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging, renovering og drift av anlegg for kombinert produksjon av varme/kjøling og elektrisk kraft ved bruk av fossile gassformige brensler.	Nei
6	Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging, renovering eller drift av varmeproduksjonsanlegg som produserer varme/kjøling ved bruk av fossile gassformige brensler.	Nei

ESRS S1

Bærekraftsrapport

Generelle opplysninger

Miljømessige forhold

| Sosiale forhold |

Styringsmessige forhold

Sosiale forhold

Egen arbeidsstyrke (ESRS S1)


Hvorfor dette er viktig ...........................................................................................................	68
Retningslinjer og tilnærming .................................................................................................	69
Generelt ............................................................................................................................	69
Attraktiv arbeidsplass ......................................................................................................	70
Inkludering, mangfold og likestilling ................................................................................	72
Prosesser for kommunikasjon med egen arbeidsstyrke .......................................................	73
Generelt ............................................................................................................................	73
Styrerepresentasjon og tillitsvalgtordning .......................................................................	73
Arbeidsmiljøundersøkelser og pulsmålinger ....................................................................	73
Arbeidsmiljøutvalg ............................................................................................................	73
Deler av arbeidsstyrken som kan være særlig utsatt for negative påvirkninger ............	74
Risikovurderinger gjennom systematisk HMS-arbeid ......................................................	74
Varslingsrutiner og varslingskanaler ................................................................................	75
Mål, tiltak og handlingsplaner ..............................................................................................	75
Data om egen arbeidsstyrke .................................................................................................	78




	Årsrapport 2024

Hvorfor dette er viktig

De ansatte i Polaris Media er den viktigste ressursen

konsernet har for å kunne nå konsernets strategiske mål

og levere på samfunnsoppdraget til mediehusene. Alle

personer i egen arbeidsstyrke som kan bli vesentlig

påvirket av foretaket er omfattet av konsernets

rapportering under ESRS S1.

Det er en grunnleggende forutsetning at konsernet evner

å rekruttere, utvikle og beholde kompetente

medarbeidere på tvers av alle selskapene. Polaris Media

har tre hovedvirksomhetsområder: Mediehus (Norge og

Sverige), trykkerier (Norge) og distribusjonsvirksomhet

(Norge og Sverige). Virksomhetene har faste og

midlertidige ansatte, hvor de fast ansatte utgjør

hoveddelen. Ved utgangen av 2024 var 2 336 (83%) av

konsernets ansatte faste ansatte, jf. tabell S1.4.

Midlertidig ansatte har tidsbegrensede avtaler for å dekke

et midlertidig behov eller vikariater for faste ansatte. I

tillegg benyttes tilkallingsvikarer, som både engasjeres

direkte og gjennom bemanningsbyrå. Tilkallingsvikarer

har vanligvis ikke avtalt stillingsandel og arbeider ved

behov etter nærmere avtale.

I mediehusene i Norge og Sverige har konsernet ikke-

ansatte som frilansere. Frilansere engasjeres på oppdrag,

og har ikke ansettelsesforhold i mediehusene. Frilanserne

står fritt til å ta oppdrag utover Polaris Media sine

virksomheter. I distribusjonsvirksomheten i Norge står

selvstendige oppdragstakere for majoriteten av

konsernets distribusjonstjenester. De selvstendige

oppdragstakerne har ikke et ansettelsesforhold i Polaris

Media, og er ikke definert som en del av egen

arbeidsstyrke. Selvstendige oppdragstakere i

distribusjonsvirksomheten er dekket i ESRS S2 - Arbeidere

i verdikjeden.

Polaris Media har ikke identifisert vesentlige negative

påvirkninger på egen arbeidsstyrke i den doble

vesentlighetsanalysen, beskrevet i kapittelet ESRS 2 -

Generelle opplysninger. Konsernet har imidlertid grupper

av ansatte eller enkeltansatte som kan være utsatt for

høyere risiko for negative påvirkninger enn andre. Dette

gjelder personer med bestemte egenskaper eller personer

som utfører bestemte aktiviteter. Se nærmere beskrivelse

av konsernets vurderinger og prosesser for å forstå

perspektivene til denne delen av arbeidsstyrken i

kapittelet Prosesser for kommunikasjon med egen

arbeidsstyrke nedenfor.

Tabell S1.1 viser Polaris Media sine vesentlige

påvirkninger, risikoer og muligheter (IRO) etter

gjennomført dobbel vesentlighetsanalyse. Tabellen viser

også hvilke av Polaris Media sine virksomhetsområder

den aktuelle IRO-en er gjeldende, hvor i verdikjeden, og

hvilken tidshorisont den er gjeldende i. Av tabellen

fremgår sammenhengen mellom vesentlige påvirkninger,

risikoer og muligheter, ESRS bærekraftstema og Polaris

Media sine bærekraftstema fra konsernets

bærekraftspyramide, omtalt i ESRS 2 - Generell

informasjon. Ingen av de identifiserte vesentlige

påvirkningene, risikoene og mulighetene oppstår som en

følge av konsernets klimaomstillingsplan beskrevet i

ESRS 1 - Klimaendringer.




	Årsrapport 2024

Tabell S1.1: Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter (IRO)


ESRS undertema	Påvirkning, risiko eller mulighet	Vesentlige identifiserte påvirkninger, risikoer og muligheter	Virksomhets- område	Verdikjede	Tidshorisont
PM bærekraftspyramide: Attraktiv arbeidsplass
ESRS S1: Trygg ansettelse Tilstrekkelig lønn Balanse mellom arbeid og fritid Opplæring og kompetanseutvikling	Risiko	Sterk konkurranse om talent/kompetanse, særlig innenfor teknologi. Kan påvirke konsernets evne til å levere og utvikle produkter og tjenester. Risiko oppstår som følge av avhengighet av tilgjengelig arbeidskraft for å oppfylle samfunnsoppdraget.	Mediehus, Trykkeri, Distribusjon	Egne operasjoner	Kort Mellomlang Lang
	Risiko	Sentralisering (makrotrend) gjør det krevende å rekruttere til lokale mediehus. Utfordrende å finne nødvendig fagkompetanse for å levere på samfunnsoppdraget. Risiko oppstår som følge av avhengighet av tilgjengelig arbeidskraft.
PM bærekraftspyramide: Inkludering, mangfold og likestilling
ESRS S1: Likestilling mellom kvinner og menn og likelønn for arbeid av samme verdi Mangfold	Positiv påvirkning	Tar samfunnsansvar for inkludering i næringslivet og legger til rette for et inkluderende arbeidsmiljø i selskapene	Mediehus, Trykkeri, Distribusjon	Egne operasjoner	Kort Mellomlang Lang
	Risiko	Manglende mangfold i egen organisasjon kan gjøre konsernet mindre attraktivt som arbeidsgiver og relevant som nyhetsmedium. Risiko oppstår som følge av avhengighet av mangfold i egen organisasjon for å oppfylle samfunnsoppdraget.

Retningslinjer og tilnærming

Generelt

Polaris Media sine policyer og retningslinjer har ikke blitt

oppdatert etter den doble vesentlighetsanalysen ble

gjennomført i 2024, og adresserer dermed ikke de

identifiserte IRO-ene spesifikt. De eksisterende policyene

og retningslinjene har vært en integrert del av konsernets

virksomhetsstyring i mange år, og anses som viktige

rammeverk for hvordan Polaris Media jobber med egen

arbeidsstyrke.

Polaris Media anerkjenner menneskerettighetene som en

grunnleggende del av sitt samfunnsoppdrag og

arbeidsmiljø. Polaris Media skal drive sin virksomhet i tråd

med menneskerettighetene og fremme anerkjennelsen av

verdighet og uavhendelige rettigheter for alle mennesker.

Gjennom ulike tiltak og samarbeid med ansatte i

organisasjonen, jobber konsernet for å sikre at

menneskerettighetene ivaretas og styrkes i alle deler av

virksomheten. Polaris Media legger vekt på å inkludere

ansatte i sitt arbeid med menneskerettigheter, blant

annet gjennom samarbeid med arbeidsmiljøutvalg,

vernetjeneste, tillitsvalgte, samt dialog med ansatte.

Polaris Media har prosedyrer for å håndtere avvik ved

brudd på menneskerettighetene. Det finnes etablerte og

trygge kanaler hvor ansatte kan rapportere eventuelle

brudd på menneskerettigheter anonymt. Disse

rapportene blir fulgt opp og behandlet i tråd med interne

retningslinjer for varsling beskrevet i ESRS G1 -

Forretningsskikk. Ved eventuell rapportering av et brudd

på menneskerettigheter igangsettes en granskning for å

identifisere årsaken og omfanget av forholdet. Polaris

Media vil deretter arbeide aktivt for å minimere

konsekvensene og ivareta involverte parter, samt revidere

rutiner for å forhindre gjentakelse.

Polaris Media er dedikert til å opprettholde et

arbeidsmiljø som ikke bare respekterer

menneskerettighetene, men som også aktivt fremmer

dem, i tråd med selskapets verdier om åpenhet og

ansvarlighet.

Polaris Media har etablert etiske retningslinjer på

konsernnivå. De etiske retningslinjene bygger på de fire

områdene fra FNs Global Compact; Menneskerettigheter,

arbeidslivsstandarder, miljø og antikorrupsjon. De etiske

retningslinjene stadfester at Polaris Media skal være en

mangfoldig bedrift der diskriminering på bakgrunn av

kjønn, etnisitet, religion eller seksuell legning ikke skal

finne sted på arbeidsplassen eller ved ansettelser.




	Årsrapport 2024

Polaris Media har varslingsrutiner for oppfølging av

varsling om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen.

Dette inkluderer forhold som diskriminering, trakassering

og uønsket seksuell oppmerksomhet. I løpet av 2024 har

det blitt rapportert to tilfeller av diskriming/trakassering,

samt at det har kommet ett varsel. Dette er håndtert i

tråd med retningslinjene. I arbeidsmiljøundersøkelsen

som ble gjennomført i alle selskaper i Polaris Media Norge

høsten 2024 svarte 3% av respondentene at de hadde

opplevd enten trakassering eller mobbing i forbindelse

med jobb, noe som kan indikere at ikke alle tilfeller

rapporteres i konsernets varslingskanaler. Det kan tyde på

at dette tallet også innbefatter de eksterne negative

påvirkningene enkelte grupperinger av konsernets

ansatte, herunder journalister og kundebehandlere,

møter i sin stilling og type arbeid, da arbeidsmiljø-

undersøkelsen ikke skiller på interne og eksterne tilfeller

av mobbing og trakassering. Resultatene fra

arbeidsmiljøundersøkelsen følges opp i henhold til

prosedyre i de enkelte selskapene. Se Prosesser for

kommunikasjon med egen arbeidsstyrke for nærmere

beskrivelse av hvilke deler av arbeidsstyrken som kan

være særlig utsatt for negativ påvirkning.

Polaris Medias etiske retningslinjer adresserer ikke

eksplisitt barnearbeid, tvangsarbeid eller

menneskehandel. For ytterligere informasjon om Polaris

Medias etiske retningslinjer og varslingssystemer, se ESRS

G1 - Forretningsskikk.

Attraktiv arbeidsplass

Polaris Media ønsker å være en attraktiv arbeidsplass og

ha et godt arbeidsmiljø, blant annet for å tiltrekke seg

riktige kandidater i rekrutteringsprosesser hvor det er

sterk konkurranse om riktig kompetanse eller hvor økt

sentralisering gjør det krevende å rekruttere til lokale

mediehus, som er identifisert som vesentlige risikoer, jf.

tabell S1.1. Trygg ansettelse, tilstrekkelig (og

konkurransedyktig) lønn og balanse mellom jobb og fritid

– spesifiserte del-underemner i ESRS S1 – er relevante

fokusområder i konsernet for å oppnå dette.

Videre er god opplæring og systematisk

kompetanseutvikling sentralt for å kunne levere på

samfunnsoppdraget, samt å være attraktiv i

arbeidsmarkedet. Det er også viktig å tilby dette for å øke

kompetansen til dagens ansatte, både for å beholde

ansatte, men også for å håndtere de vesentlige risikoene

på området. Kompetanseutvikling, godt arbeidsmiljø og

lav turnover vil bidra til å redusere behovet for

nyrekruttering.

Trygg ansettelse

Arbeidsforholdene i Polaris Media er regulert av

arbeidsmiljølovgivningen i Norge og Sverige. Dette

inkluderer bestemmelser om ferie, foreldrepermisjon,

arbeidstid, sykepenger og andre sentrale

ansettelsesvilkår. I tillegg utfylles lovgivningen av sentrale

og lokale tariffavtaler, som sikrer trygge og rettferdige

arbeidsvilkår for alle ansatte.

Alle selskaper i konsernet tilbyr lovpålagte og

avtalefestede pensjon- og forsikringsordninger. I tillegg

tilbyr enkelte selskaper behandlingsforsikring. Polaris

Media har en personalhåndbok og en HMS-håndbok som

gir ansatte tilgang til oppdaterte lover og regler, samt en

oversikt over interne retningslinjer og ordninger som

gjelder både for konsernet som helhet, og for de enkelte

selskapene.

Konsernet har to HRM-plattformer som benyttes i

henholdsvis Polaris Media Norge og Stampen Media på

tvers av alle regioner og virksomhetsområder. Dette sikrer

tilgangsstyring i samsvar med personvernregelverket i

både Norge og Sverige. Gjennom HRM-plattformen

administreres arbeidskontrakter, samt strukturerte

prosesser for on- og offboarding, inkludert

oppfølgingssamtaler i prøvetiden og exit-samtaler ved

oppsigelser. Personalhåndboken er også lett tilgjengelig

gjennom HRM-systemet.

De større mediehusene, samt distribusjons- og

trykkerivirksomhetene, har egne avvikssystemer for

håndtering og oppfølging av HMS-relaterte saker. For

mindre, lokale mediehus er det gjort tilpasninger, og det

benyttes lokale rutiner, som sikrer at behovet for

avvikshåndtering ivaretas, samtidig som HMS-

standardene opprettholdes.

Tilstrekkelig og konkurransedyktig lønn

Å tilby konkurransedyktige lønnsbetingelser er viktig for å

beholde og rekruttere riktig talent og kompetanse. Polaris

Media har både sentrale og lokale tariffavtaler, og

tilhørende minstelønnssatser som regulerer lønn for

fagorganiserte. Selskapene gjennomfører årlige lokale

lønnsforhandlinger med lønnsutvalgene fra

fagforeningene i tråd med sentrale avtaler. Uorganiserte

ansatte skal ha tilsvarende konkurransedyktige vilkår som

organiserte ansatte. Dette gjelder også for vikarer og

midlertidige ansatte. Alle uorganiserte ansatte har krav på

lønnssamtale. Alle ansatte i Polaris Media mottar lønn

som er på et nivå som minimum tilfredsstiller kriteriene

for «tilstrekkelig lønn» definert i ESRS S1 AR 73.

Lønn fastsettes i henhold til bedriftens økonomi,

produktivitet, fremtidsutsikter og konkurranseevne. Lønn

avhenger også av markedslønn, lokale levekostnader,

samt ansvar og stillingens kompleksitet.

Balanse mellom arbeid og fritid

For å være en attraktiv arbeidsplass og sikre et godt

arbeidsmiljø jobber de enkelte selskapene i Polaris Media

aktivt for at ansatte skal ha en god balanse mellom jobb

og fritid. Arbeids- og hviletid er regulert av

arbeidsmiljølovgivningen i Norge og Sverige, og utfylles av

tariffavtaler og lokale avtaler. Polaris Media følger lokale

arbeidstidsbestemmelser i henhold til nasjonal

arbeidsmiljølovgivningen og gjeldende tariffavtaler, og

etterstreber å tilrettelegge for reduserte stillinger

tilpasset individuelle behov, der mulig.

1 Det ble gjennomført en anonym arbeidsmiljøundersøkelse i Polaris Media Norge i perioden 19. november til 5. desember. Undersøkelsen ble sendt til alle

faste ansatte i Polaris Media Norge, og svarprosenten var 77%. Respondentene har besvart spørsmål på en skala fra 1 til 10, hvor 1 er den laveste og 10 er

den høyeste vurderingen. Svarene er deretter overført til en skala fra 0 til 100 hvor score fra 75 og høyere defineres som høy score, som tilsier at ansatte

synes området fungerer bra. Videre defineres score mellom 60 til 74 som medium score, som tilsier at området verken fungerer bra eller dårlig. Score under

60 defineres som lave, og indikerer at ansatte synes dette er et område for forbedring.




	Årsrapport 2024

Å ha en god balanse mellom jobb og fritid er en generell

utfordring i mediebransjen, særlig i de minste

mediehusene, da samfunnsoppdraget i kombinasjon med

en digital hverdag, skaper forventninger til at nyheter skal

rapporteres gjennom hele døgnet. I

arbeidsmiljøundersøkelsen i Polaris Media Norge

gjennomført i desember 2024, gav de ansatte en

gjennomsnittlig score på 73 og 60 på spørsmål om

henholdsvis arbeidsmengde og opplevd negativt stress i

arbeidshverdagen. Score mellom 60 og 74 anses som et

middels godt resultat 1.

I flere av regionene i Polaris Media Norge har

mediehusene inngått et vaktsamarbeid med de andre

mediehusene i sin region. Dette er et viktig bidrag til å

sørge for balanse mellom jobb og fritid for ansatte,

inkludert redaktørrollen, særlig i de minste mediehusene,

hvor ressursene er færre. Alle mediehus i de respektive

regionene har mulighet til å slutte seg til vaktsamarbeidet.

En ønsket effekt av tiltaket er å gjøre lokale mediehus mer

attraktive som arbeidsgivere. I Stampen Media har felles

nyhetsdesker blitt etablert, som dekker nyhetshendelser

for de lokale og regionale mediehusene i fellesskap. Dette

bidrar til en jevnere fordeling av arbeidsbelastningen

mellom mediehusene, samt til utveksling av kompetanse

og arbeidsmetoder mellom journalistene i de felles

funksjonene. Tiltaket styrker journalistikken og muliggjør

undersøkelser og granskninger også i de lokale

mediehusene i Stampen Media.

Polaris Media etterstreber individuell tilpasning og

fleksible arbeidstidsordninger der det er mulig. I løpet av

2024 har turnussystemet GAT blitt videre implementert i

mediehusene i Norge. Formålet med turnussystemet er å

skape en forutsigbar arbeidshverdag for journalistene,

samt å ha god kontroll på at de enkelte selskapene

opererer innenfor arbeidstidsbestemmelsene. I henhold

til den sentrale avtalen med Norsk Journalistlag i Norge

har redaksjonelle medarbeidere over 55 år rett til å gå ut

av turnus.

Konsernets ansatte i trykkeri- og

distribusjonsvirksomhetene følger fastsatte skiftplaner,

utarbeidet i henhold til lovreguleringer og lokale og

sentrale tariffavtaler.

Opplæring og kompetanseutvikling

For å kunne levere på konsernets strategi har alle

virksomhetsområdene fokus på kompetanseheving i

organisasjonen. I tråd med konsernets desentraliserte

organisering, skjer det meste av opplæring og

kompetanseutvikling i regi av de ulike regionene. I tillegg

kjører noen av konsernets fellesfunksjoner

kompetanseløp på tvers av regionene.

Det har vært flere sentrale fokusområder for alle

mediehusregionene når det kommer til

kompetanseutvikling gjennom 2024, hvor kunstig

intelligens (KI) har vært en fellesnevner, i tillegg til

redaksjonell utvikling.

Det er etablert et felles KI-forum med regionale KI-hubber

i konsernet. Hver region har en representant inn i KI-

forum, hvor man prioriterer felles tiltak og deler

erfaringer på tvers. De regionale KI-hubene har ansvar for

å kartlegge behov, teste nye løsninger og gjennomføre

opplæring internt i sine regioner. I 2024 har konsernet

etablert en digital redaksjonell verktøykasse for alle

regionene, hvor det er utviklet nye KI-verktøy med mål

om effektivisering og automatisering av manuelle

arbeidsoppgaver, som for eksempel transkribering og

skriveassistenter.

Bransjen har også måttet tilpasse seg en endring i

lesevanene til abonnentene hvor økt fokus på

personalisert innhold, rask distribusjon, samt nye

plattformer og formater som strømming, video og

podkast, har satt krav til økt fokus på visuell journalistikk.

Historiefortelling og visuell journalistikk har vært

fokusområder for kompetanseheving på tvers av de ulike

regionene, der det har vært drevet ulike tiltak lokalt.

Polaris Media har flere sentraliserte funksjoner i Norge og

Sverige. Polaris Media Norge har blant annet Polaris

Media Annonse, som er konsernets fellesfunksjon for

drift, vedlikehold, produktutvikling og kompetanseløft

innenfor annonseområdet i Norge. Formålet er å

samkjøre kompetanseutvikling og verktøy for å øke

digitale annonseinntekter gjennom etableringen av en

hub for digital produktutvikling for konsernet lokalisert i

Polaris Media Midt-Norge. Gjennom 2024 har

videreutvikling av konsernets helhetlige rammeverk for

fag, prosesser og verktøy knyttet til utøvelse av

medierådgiverrollen vært hovedfokusområder.

Kompetanseprogrammet skaper en felles grunnmur for

medierådgiverrollen som utvikles fra et produktorientert

salg til et kompetansedrevet salg, der fokus ligger på

kundebehov.

Konsernet har et krav om at alle ansatte skal ha

tilstrekkelig kunnskap om IT-sikkerhet. I Polaris Media

Norge tilbys alle ansatte årlige IT-sikkerhetskurs. I

Stampen Media gjennomføres en løpende opplæring i IT-

sikkerhet, som sendes ut til alle ansatte på månedlig basis

eller basert på behov. Teknologiavdelingene i Polaris

Media Norge og Stampen Media er ansvarlige for

gjennomføringen av kursene. Kontinuerlig oppdatering av

ansattes kompetanse mht. cyberrisiko og hvordan den

enkelte ansatte bør forholde seg til disse risikoene i det

daglige, er et sentralt element i konsernets arbeid

innenfor IT-sikkerhet.

Alle ledere, verneombud og tillitsvalgte, både i Polaris

Media Norge og Stampen Media, skal gjennomføre




	Årsrapport 2024

obligatorisk HMS-kurs. Dette er et viktig ledd i konsernets

HMS-arbeid. I løpet av 2024 har til sammen 141 ledere og

tillitsvalgte i konsernet gjennomført HMS-kurs, hvorav 87 i

Polaris Media Norge og 54 i Stampen Media.

Innsikt og analyse er også sentrale områder for

kompetanseheving på tvers av konsernet og det kjøres

kurs gjennom Polaris Media sin fellesfunksjon for

brukermarked.

Å jobbe proaktivt med å styrke lederrollen og utvikle

endringsdyktige operative og strategiske ledere på tvers

av konsernet har vært et fokusområde for 2024, og vil

fortsette å være en målsetning for 2025 både regionalt og

lokalt. Ledertrening er et av områdene som vil samkjøres

ytterligere på tvers av konsernets virksomhetsområder og

geografier i 2025.

Konsernet har på nåværende tidspunkt ikke en felles

plattform for registrering av gjennomførte kurs og

kompetansehevende tiltak, verken i den norske eller

svenske delen av virksomheten. Implementering av en slik

konsernfelles modul på HRM-plattformene er under

vurdering for 2025. Polaris Media Norge har imidlertid

implementert individuelle kompetanseplaner for alle

ansatte i 2024, som dokumenteres på HRM-plattformen

gjennom medarbeidersamtalene og følges opp av leder og

ansatt gjennom året.

Inkludering, mangfold og likestilling

Polaris Medias ambisjon er å sikre at mediehusene bidrar

til en mangfoldig samfunnsdebatt, og konsernet tilstreber

at arbeidsstyrken skal reflektere sammensetningen i

samfunnet i så stor grad som mulig. Polaris Media ønsker

å ha medarbeidere med ulik fagkompetanse, erfaring,

personlige egenskaper, funksjonsevne og kulturell

bakgrunn. Konsernets arbeid med mangfold er tuftet på

anerkjennelsen av at en organisasjon med et bredt

spekter av komplementære ferdigheter og perspektiver

også gir økt konkurransekraft til å utvikle innovative

produkter og tjenester i en bransje som er i stadig

utvikling. Resultatene fra arbeidsmiljøundersøkelsen

gjennomført i Polaris Media Norge i desember 2024 viser

at ansatte opplever at det er like muligheter for alle

uavhengig av kjønn, alder, etnisitet, seksuell legning,

religiøs tilhørighet, fysiske utfordringer e.l.

Gjennomsnittlig score på dette spørsmålet var 85, som

anses som høyt.

Polaris Media har en rekrutteringsveiledninger som blant

annet skal bidra til at mangfold bevisst vektlegges i

rekrutteringsprosesser, herunder demografi som kjønn,

etnisk og kulturell bakgrunn, fagkompetanse, livserfaring

og perspektiver. Veiledningene skal også sikre at det ikke

forekommer diskriminering i rekrutteringsprosessene.

Utfordringer knyttet til mangfoldig rekruttering varierer ut

ifra selskapenes størrelse, beliggenhet og

virksomhetsområde. Det har over tid vært utfordrende å

finne kvalifiserte søkere til flere stillinger i lokale

mediehus, inkludert redaktørroller, noe som gjør

mangfoldsarbeidet desto mer krevende. Konsernets

regionale mediehus, lokalisert i mellomstore eller store

byer, har bedre forutsetninger for mangfoldig

rekruttering.

Et betydelig antall av selskapene i Polaris Media

samarbeider med organisasjoner som for eksempel Nav i

Norge og Öppet Hus i Sverige. Samarbeidet innebærer at

personer som står utenfor arbeidslivet får muligheten til

tilrettelagt arbeidstrening og arbeidspraksis gjennom

offentlig støtte og ordninger. Flere av selskapene i

konsernet har lang og positiv erfaring med å ta inn

medarbeidere som er på arbeidsmarkedstiltak eller

arbeidstrening. Denne type tiltak er viktig for Polaris

Media, både fordi konsernet skal ta sin del av

samfunnsansvaret til næringslivet, men også for å legge til

rette for et inkluderende arbeidsmiljø i selskapene.

Konsernet opplever at slike tiltak også har en positiv

påvirkning på egne ansatte, herunder både faste og

midlertidige ansatte og tilkallingsvikarer. Tiltakene er

positive for arbeidsmiljøet i de aktuelle selskapene ved at

de bidrar til et større mangfold i organisasjonen, særskilt

med tanke på å utføre samfunnsoppdraget til

mediehusene. Manglende mangfold i egen organisasjon

er identifisert som en risiko da det kan gjøre konsernet

mindre attraktivt som arbeidsgiver og mindre relevant

som nyhetsmedium, se tiltak beskrevet i tabell S1.2.

Konsernet jobber med utvikling av de ulike mediehusene,

både de små og de store, når det kommer til inkludering,

mangfold og likestilling. Det jobbes bevisst med

sammensetning av organisasjonene i konsernet, inkludert

ledernivåene, hvor det å tilstrebe god kjønnsbalanse har

vært en prioritet i senere år. Ved utgangen av 2024 var

kvinneandelen 37% av totalt antall ansatte i konsernet.

Ekskludert trykkeri- og distribusjonsvirksomhetene, som

er mannsdominerte bransjer, var konsernets kvinneandel

47%. På ledernivå var kvinneandelen 34% av totalt antall

lederstillinger i konsernet ved utgangen av 2024. Se

tabeller S1.3, S1.4, S1.7 og S1.11 under Data om egen

arbeidsstyrke for nærmere opplysninger om

kjønnsbalanse i konsernet.

I løpet av året er det mediehusene som står for den

største andelen nyrekrutteringer. Totalt for nyansettelser

i mediehusene i Polaris Media Norge i perioden

2020-2024 var kvinneandelen på 52%. 12 av 23 redaktører

som tiltrådte i perioden var kvinner (52%), og totalt 22 av

54 ledere som tiltrådte var kvinner (41%). I Stampen

Media var 11 av 18 redaktører som tiltrådte i denne

perioden kvinner (61%), og totalt 18 av 38 ledere som

tiltrådte i perioden var kvinner (47%).

Konsernet har retningslinjer mot lønnsdiskriminering, som

stadfester at det ikke skal forekomme diskriminering på

grunnlag av kjønn, eller demografier ved fastsettelse av

lønn. Kvinner og menn i samme virksomhet skal ha lik

lønn for likt arbeid eller arbeid av lik verdi. I 2024 var

gjennomsnittslønnen for kvinnelige ansatte 3% høyere

enn gjennomsnittslønnen for mannlige ansatte i

konsernet. Ekskludert avisbud var gjennomsnittslønnen

for kvinnelige ansatte 11% lavere enn

gjennomsnittslønnen for mannlige ansatte. Se tabell S1.10




	Årsrapport 2024

under Data om egen arbeidsstyrke for nærmere

opplysninger om lønnsforskjeller. Hovedårsaken til

forskjellen i gjennomsnittslønn er at det fortsatt er en

ujevn kjønnsbalanse i lederstillinger, med kun 34%

kvinner i ledende roller. Andre faktorer er kompleksitet og

grad av ansvar i stillinger, både lederstillinger og andre

stillinger, samt geografiske forskjeller.

I arbeidet med mangfoldig organisasjon ligger også

faktorer som går på hvordan man organiserer seg i

arbeidshverdagen for å kunne være en attraktiv

arbeidsgiver for et større mangfold av kandidater. Dette

inkluderer blant annet fokus på arbeidsbelastning,

fleksibel arbeidstid og turnusordninger, goder og

velferdsordninger m.m. I tillegg innebærer arbeidet også

en større bevissthet med hensyn til mangfold i kilder og

lesere, altså hvordan mediehusene aktivt jobber med

mangfold i utøvelsen av det redaksjonelle arbeidet. Et

større mangfold av kilder vil kunne bidra til å styrke

kvaliteten på journalistikken ytterligere, samt nå ut til et

større mangfold av lesere med relevant innhold.

Ansvaret for arbeidet mangfold, inkludering og likestilling

i egen arbeidsstyrke ligger hos HR-organisasjonen som

jobber med tiltak både lokalt, regionalt og på tvers av

konsernet, både i Norge og Sverige.

Prosesser for kommunikasjon med egen

arbeidsstyrke

Generelt

Polaris Media har etablert prosesser og ulike arenaer for å

kommunisere med egen arbeidsstyrke og ansattvalgte

representanter. Konsernets innsats for å fremme en

kultur for inkludering og tilhørighet, og legge til rette for

innovasjon og samarbeid, er sentral for å være en

attraktiv arbeidsplass og ha et godt arbeidsmiljø. Polaris

Media er opptatt av kontinuerlig forbedring i

kommunikasjonen med ansatte og ønsker et høyt

medarbeiderengasjement, dette oppnås gjennom en åpen

dialog mellom ledelse og ansatte samt bruk av digitale

plattformer for raskere og mer inkluderende

kommunikasjon.

Styrerepresentasjon og tillitsvalgtordning

Polaris Medias ansatte skal være representert i

styrearbeid og sikret medbestemmelse gjennom

konserntillitsvalgtordningen. Det skal sitte tre

ansattrepresentanter valgt av konsernets ansatte i

konsernstyret, i tillegg til tre ansattvalgte

varamedlemmer. Polaris Media har en

konserntillitsvalgtordning, med region- og

konserntillitsvalgte, som har jevnlige samarbeidsmøter

med lokal klubbledelse. Tillitsvalgtordningen i konsernet

er i hovedsak regulert av «Medbestemmelsesavtalen»,

som er en egen avtale mellom ledelsen og tillitsvalgte i

Polaris Media i Norge. Det sitter også

ansattrepresentanter i de regionale

hoveddatterselskapene i konsernet, inkludert Stampen

Media. Konserntillitsvalgt koordinerer tillitsvalgtarbeidet i

konsernet og er observatør i konsernstyret.

Arbeidsmiljøundersøkelser og pulsmålinger

Polaris Media har flere metoder for å vurdere

effektiviteten av kommunikasjonen med ansatte.

Gjennom blant annet arbeidsmiljøundersøkelser

etterstreber konsernet tilbakemeldinger om arbeidsmiljø,

kommunikasjon, trivsel og medarbeiderengasjement, i

tillegg til informasjon for å identifisere opplevelser av

marginalisering eller negative påvirkninger. Resultatene

vil også gi ledelsen innsikt i hvordan de enkelte

selskapene i konsernet oppleves som arbeidsgiver på

tvers av kjønn, alder og ulike demografier.

I løpet av 2024 har Polaris Media Norge implementert et

nytt system for gjennomføring av

arbeidsmiljøundersøkelser. Første undersøkelse med det

nye systemet ble gjennomført i desember 2024 med en

svarprosent på 77 %. Resultatene fra undersøkelsen

gjennomført i desember 2024 bekrefter på tvers av

selskapene at de ansatte har tillit til de beslutningene den

overordnede ledelsen tar (score på 75). Når det kommer

til kommunikasjon av virksomhetens strategi og

utviklingsmål scorer konsernet på 72, som indikerer en

god informasjonsflyt på tvers av regionene og selskapene.

Samtidig etterstreber konsernet alltid enda tydeligere

kommunikasjon, noe som bidro til at Slack ble

implementert om felles kommunikasjonsplattform i 2024.

Stampen Media foretar pulsmålinger hver uke for å

kontinuerlig monitorere arbeidsmiljøet i hele

organisasjonen, ved hjelp av verktøyet Winnintemp.

Pulsmålingene baseres på faste spørsmål som automatisk

velges ut av systemet gjennom algoritmer, basert på

tidligere svar og resultater fra forrige pulsmåling.

Pulsmålingene inkluderer fem spørsmål, og man kan følge

resultater og trender over tre måneder samt

kommentarer for hver enkelt gruppe. For Stampen Media

som helhet viser den siste målingen over tre måneder at

medarbeidernes tillit til organisasjonen og ledelsen er

uendret, med en verdi på linje med referanseindeksen.

Indeksen er basert på samlet, vektet data fra lignende

bransjer og yrkeskategorier. Medarbeiderundersøkelsene

i både Polaris Media Norge og Stampen Media er

anonyme, og resultatene aggregeres på gruppe-/

avdelingsnivå i grupper bestående av minimum fem

personer.

Arbeidsmiljøutvalg

I de selskap det er påkrevd med arbeidsmiljøutvalg (AMU)

gjennomføres det AMU-møter med deltakelse av

tillitsvalgte og verneombud. Det er regelmessige møter

der HMS-representanter og verneombud rapporterer om

utfordringer og risikoer som ansatte har opplevd. I tillegg

gjennomføres og registreres årlige medarbeidersamtaler

med alle ansatte, samt jevnlige 1-til-1-samtaler, hvor

konsernet har malverk for gjennomføring på ulike typer

oppfølgingssamtaler tilgjengelig på HRM-plattformen.




	Årsrapport 2024

Deler av arbeidsstyrken som kan være særlig utsatt

for negative påvirkninger

Det finnes grupper av ansatte med særskilte demografier

som kan være særlig utsatt for negative påvirkninger eller

marginalisering. Dette kan inkludere eldre ansatte,

ansatte med helseutfordringer eller ansatte som utfører

farlige arbeidsoppgaver. I konsernet er det etablert

mange ulike arenaer der man kan drøfte ulike aspekter av,

å legge til rette for, en mangfoldig arbeidsstyrke.

Konsernet etterstreber tilrettelegging for å minimere

risiko for uønsket negativ påvirkning på særskilt utsatte

grupperinger. Polaris Media ønsker å fremme og støtte en

mangfoldig ansattgruppe med ulike bakgrunner,

erfaringer og behov, noe som vektlegges i felles

kommunikasjon, arrangementer, ordninger og

retningslinjer i konsernet.

Ved å kombinere datadrevne analyser, direkte

tilbakemeldinger og proaktive tiltak, tilstreber Polaris

Media at alle ansatte blir hørt og ivaretatt, med særlig

oppmerksomhet på de som kan være utsatt eller

marginalisert. Sykefraværsstatistikk, arbeidsulykker,

arbeidsmiljøundersøkelser og andre type HR-data er

indikatorer som kan identifisere mønstre på utsatthet

eller marginalisering. Ved mistanke om økt risiko for

særskilt utsatte ansattgrupper, iverksettes konkrete

handlingsplaner for å mitigere identifiserte utfordringer.

Dette inkluderer blant annet gjennomføring av

ledertrening med fokus på kommunikasjon, mangfold og

inkluderende praksis. Effekten av tiltak overvåkes

gjennom regelmessige målinger og oppfølginger, da

selskapene i konsernet har forpliktet seg til å fremme et

trygt, inkluderende og engasjerende arbeidsmiljø for alle

ansattgrupper.

Risikovurderinger gjennom systematisk HMS-arbeid

Selskapene i Polaris Media arbeider systematisk med

HMS-arbeid gjennom blant annet jevnlige

risikovurderinger med formål om å kartlegge mulige

risikofaktorer for ansatte basert på demografi,

arbeidssted og ansvar. Arbeidet ledes av de lokale HR-

funksjonene og blir utført i samsvar med relevante lover

og forskrifter, inkludert arbeidsmiljølovene i Norge og

Sverige og retningslinjer fra Arbeidstilsynet (Norge) og

Arbetsmiljöverket (Sverige). I norsk arbeidsmiljølovgivning

er det et krav at alle selskaper med mer enn fem ansatte

skal ha verneombud, noe som er oppfylt i alle norske

virksomheter i konsernet.

Personer i særskilte demografigrupper kan vurderes å ha

en større risiko for å bli utsatt for skade, da faktorer som

alder, helseforhold og erfaring kan påvirke

risikoeksponeringen. Risikovurderingene viser at eldre

ansatte kan ha økt risiko for belastningsskader eller

helseplager knyttet til fysisk krevende arbeid, noe som er

gjeldene både for våre trykkerier og distribusjonsleddet.

Nyansatte kan mangle erfaring med maskinbruk og

sikkerhetsprosedyrer, noe som også øker risikoen for

skader tilsvarende, i de samme delene av organisasjonen.

Når det gjelder både arbeidsoppgaver og arbeidssted, har

risikovurderingene avdekket risiko knyttet til enkelte

arbeidsmiljø. Trykkeriene har en risiko for mekaniske

skader fra maskiner, samt eksponering for støy og

kjemikaler. Distribusjonsleddet har en tilsvarende økt

risiko for ulykker ved lasting og lossing av materiell, samt

risiko for fall eller ulykker under distribusjon. Selskapene

har iverksatt flere tiltak for å redusere de identifiserte

risikoene, som f.eks. verneutstyr, regelmessige

hørselstester, helsekontroller, avviksregistrering og

opplæring i sikker bruk av maskiner for ansatte i

trykkerivirksomheten.

Når det gjelder risikofaktorer knyttet til spesifikke

arbeidsoppgaver og ansvarsområder, er journalister, samt

selgere og kundebehandlere, i større grad utsatt for risiko

for negativ påvirkning. I medieforetakene kan journalister

ha en økt risiko for trakassering og vold på bakgrunn av

tema, dekning av sensitive eller kontroversielle saker,

samt avsløringer. De kan tilsvarende ha større risiko for

vold eller ulykker under dekning av farlige situasjoner,

samt at de kan være utsatt for større risiko for ulykker ved

bilkjøring/reise. Det kan også oppleves som psykisk

belastende å dekke konflikter eller sensitive saker for

journalister. Det gjennomføres derfor jevnlig kurs i

konflikthåndtering og gjennomgang av

sikkerhetsprosedyrer. I tillegg trenes ledere i debrief, noe

som gjennomføres konsekvent med alle involverte etter

dekning av krevende saker.

Videre har selgere og kundebehandlere generelt en

forhøyet risiko for stress og psykisk belastning knyttet til

salgsresultater, misfornøyde kunder og abonnenter. Det

finnes derfor rutiner for gjennomføring av kundesamtaler,

i tillegg rutiner for debrief etter krevende samtaler. For

selgere og kundebehandlere har regelmessige samtaler

om arbeidsbelastning og stressmestring, 1-til-1 samtaler

og muligheter for fleksible arbeidstider, vist seg å være

effektive tiltak i arbeidshverdagen.

Turnusarbeid kan også være en risikofaktor, da

turnusarbeid kan være en helsebelastning. Det jobbes

systematisk for å begrense belastende turnusarbeid

gjennom både vaktsamarbeid på tvers av mediehusene,

samt vaktordninger innad i mediehusene, slik at f.eks.

nattjobbing er et unntak.

Polaris Media har etablerte rutiner for kontinuerlig

overvåking og forbedring av HMS-arbeidet, som

inkluderer HMS-utvalg, vernerunder,

medarbeidersamtaler, arbeidsmiljøundersøkelser,

risikovurderinger og avviksregistrering av uønskede

hendelser. Det gjennomføres også regelmessige

revisjoner for å sikre at tiltakene forblir effektive.

Trykkeriene har i tillegg utarbeidet instrukser og rutiner

for å forebygge og forhindre uønskede hendelser.

Gjennom det systematisk HMS arbeidet, samt

samarbeidet med de ansatte, sikrer Polaris Media et trygt

og helsefremmende arbeidsmiljø for alle ansattgrupper.




	Årsrapport 2024

Varslingsrutiner og varslingskanaler

Det er etablert varslingskanaler både i Polaris Media

Norge og i Stampen Media, hvor alle ansatte kan varsle

internt eller eksternt.

Arbeidsgivers plikter ved mottak av et varsel er beskrevet

i arbeidsmiljølovgivningen. Polaris Media Norge har

varslingsrutiner tilgjengelig for ansatte i personalhåndbok

og HRM-system. Det er også anledning til å varsle

anonymt, gjennom ekstern advokat i Polaris Media Norge.

Varslingsrutinene inkluderer også informasjon om mottak,

behandling og oppfølging av varsling. Polaris Medias

virksomheter skal sørge for at varsel blir undersøkt innen

rimelig tid. Det er HR- personell som har

behandlingsansvar i varslingssaker, gjerne i samarbeid

med bedriftshelsetjenesten, arbeidsgiverforening og

ekstern juridisk bistand. Polaris Media plikter å påse at

den som har varslet har et fullt forsvarlig arbeidsmiljø,

herunder sørge for tiltak som er egnet til å forebygge

gjengjeldelse. I tillegg får den ansatte og evt. andre

impliserte tilbud om bistand fra bedriftshelsetjeneste og

evt. helseforsikring, ut ifra behov.

Stampen Media har en ekstern tjeneste for varsling som

er tilgjengelig via intranett og ekstern hjemmeside. Varsel

håndteres av en ekstern part, og rapporteres til HR. Ved

alvorlige varslinger utføres en utredning og basert på

denne iverksettes relevante tiltak i tråd med øvrig

retningslinjer for håndtering av varsling i konsernet. I

Stampen Media er det også mulig for eksterne parter å

benytte varslingskanalen for å varsle om kritikkverdige

forhold.

Polaris Media Norge har ikke en egen varslingskanal for

eksterne parter, dette skal vurderes implementert i løpet

av 2025. Det er også alltid mulig å varsle om kritikkverdige

forhold til offentlige myndigheter gjennom

arbeidstilsynet. Etablerte rutiner for varsling skal også

revideres i løpet av 2025 i Polaris Media Norge. For

ytterligere detaljer om våre varslingskanaler, se ESRS G1 -

Forretningsskikk.

Ansatte har som beskrevet flere kanaler og muligheter til

å varsle om kritikkverdige forhold i konsernet, både

internt og eksternt. I arbeidsmiljøundersøkelsen

gjennomført i desember 2024 i Polaris Media Norge

rapporterte 81% at de vet hvor de skal varsle om

kritikkverdige forhold som f.eks. tilfeller av trusler,

mobbing, diskriminering eller trakassering.

Mål, tiltak og handlingsplaner

Polaris Media har ikke fastsatt noen målbare og

resultatorienterte mål relatert til konsernets vesentlige

IRO-er under ESRS S1 - Egen arbeidsstyrke.

Bærekraftsrapporten for 2024 er første gang Polaris

Media rapporterer på bærekraft i henhold til kravene i

ESRS. Konsernet ønsker å bruke tid på å vurdere om det er

hensiktsmessig og gjennomførbart å benytte målbare og

resultatorienterte konsernmål for å følge opp

effektiviteten av konsernets tiltak for å håndtere

vesentlige påvirkninger og risikoer. Konsernet har en

desentralisert organisasjonsstruktur og nåværende

praksis innebærer å fastsette og følge opp mål, tiltak og

handlingsplaner regionalt og lokalt. Den doble

vesentlighetsanalysen og identifiserte vesentlige

påvirkninger, risikoer og muligheter (IRO-ene) skal

revideres våren 2025 og i den forbindelse vil det vurderes

om det er gjennomførbart å strukturere mål og tiltak,

direkte opp mot IRO-ene, som er vesentlige for konsernet.

Polaris Media følger likevel opp effektiviteten av tiltak for

å håndtere vesentlige påvirkninger og risikoer. Disse

prosessene er beskrevet tidligere i kapitlet.

Tabell S1.2 nedenfor oppsummerer pågående tiltak eller

tiltak som planlegges iverksatt. Tiltakene kan direkte eller

indirekte knyttes opp mot IRO-ene beskrevet i tabell S1.1.

Flere av tiltakene går på tvers av flere IRO-er.




	Årsrapport 2024

Tabell S1.2: Oversikt over tiltak rettet mot egen arbeidsstyrke


Generelle tiltak
Status gjennomføring	Beskrivelse av tiltak	Omfang	Tidshorisont
Iverksatt	Implementering av nytt system for arbeidsmiljøundersøkelser.	Alle ansatte i PM Norge	2024/2025
Pågående	Pulsmålinger for å følge opp arbeidsmiljø.	Alle ansatte i Stampen Media	Kontinuerlig
Pågående	Alle ansatte skal ha medarbeidersamtale og individuell kompetanseplan med utviklingsmål og kompetansetiltak for det kommende året.	Alle ansatte	Kontinuerlig
Pågående	HMS-kurs for alle ledere, vernetjenesten, HR og tillitsvalgte.	Alle ansatte	Kontinuerlig
Pågående	Digitalt kurs i arbeidsmiljø for å bedre forstå rettigheter og forpliktelser samt bidra til en trygg og sikker arbeidsplass.	Ansatte i Stampen Media	2025
Pågående	Opplæring i sikkerhetsprosedyrer, bruk av verneutstyr og bevisstgjøring mht. risikofaktorer i distribusjon	Distribusjonsansatte	Kontinuerlig
Pågående	Bruk av verneutstyr, regelmessige hørselstester, helsekontroller, avviksregistrering og opplæring i sikker bruk av maskiner for ansatte i trykkerivirksomheten.	Ansatte i trykkerivirksomheten i Norge	Kontinuerlig


Attraktiv arbeidsplass
Risiko	Sentralisering (makrotrend) gjør det krevende å rekruttere til lokale mediehus. Utfordrende å finne nødvendig fagkompetanse for å levere på samfunnsoppdraget.
Risiko	Sterk konkurranse om talent/kompetanse, særlig innenfor teknologi. Kan påvirke vår evne til å levere og utvikle produkter og tjenester.
Status gjennomføring	Beskrivelse av tiltak	Omfang	Tidshorisont
Planlagt/ pågående	Ledertrening med fokus på ansvaret i lederrollen og hvordan utøve god ledelse.	Alle ledere	2025/kontinuerlig
Pågående	Etablering av felles KI-forum med regionale KI- hubber, hvor man prioriterer felles tiltak og deler erfaringer og kompetanse på tvers av regioner	Utvalgte ansatte i Polaris Media Norge og Stampen Media	2024/kontinuerlig
Pågående	Fremme vaktsamarbeidet for en større andel av mediehusene for å redusere turnus belastning og generell arbeidsbelastning, for å gjøre mediehusene mindre sårbare og mer attraktiv som arbeidsgiver.	Journalister i små og mellomstore mediehus i Polaris Media Norge	2025
Pågående	Samarbeid via ulike hubber (redigeringshub, nyhetsdesk).	Stampen Media	Kontinuerlig
Pågående	Innføre turnussystemet GAT i flere mediehus, for å sikre at arbeidstidsbestemmelsene overholdes. Tiltaket skal også bidra til god balanse mellom jobb og fritid.	Ansatte i Polaris Media Norge som jobber turnus	2025
Pågående	Økt samarbeid med utvalgte utdanningsinstitusjoner, deltakelse på karrieredager, bedriftsbesøk for å engasjere studenter. Tiltaket skal bidra til å øke kandidattilfang ved nyrekruttering.	Eksternt	2025




	Årsrapport 2024


Inkludering, mangfold og likestilling
Positiv påvirkning	Tar samfunnsansvar for inkludering i næringslivet og legger til rette for et inkluderende arbeidsmiljø i selskapene.
Risiko	Manglende mangfold i egen organisasjon kan gjøre konsernet mindre attraktivt som arbeidsgiver og relevant som nyhetsmedium. Risiko oppstår som følge av avhengighet av mangfold i egen organisasjon for å oppfylle samfunnsoppdraget.
Status gjennomføring	Beskrivelse av tiltak	Omfang	Tidshorisont
Planlagt	Økt samarbeid med organisasjoner som Nav i Norge og Öppet Hus i Sverige for å tilbud arbeidstrening og arbeidspraksis.	Alle ansatte	2025
Pågående	Fortsette samarbeidet med Swesam, et bemanningsselskap som har som hovedoppgave å skape sysselsetting for personer med ulike typer funksjonsvariasjon.	Distribusjon Sverige	2025
Pågående	Sikre at rekrutteringsveileder brukes i alle rekrutteringsprosesser med mål om å øke ansettelser av mennesker fra ulike demografier.	Alle ansatte	2025
Planlagt	Sikre like muligheter for alle, etablere gode måleparametere for lønnsprogresjon og karriereprogresjon for kvinner og menn.	Alle ansatte	2025

Ingen av de beskrevne tiltakene medfører behov for vesentlige drifstutgifter eller investeringsutgifter. Tiltakene er utarbeidet

som del av det kontinuerlig forbedringsarbeid innen HR. Det er ikke identifisert at noen av tiltakene vil ha negativ påvirkning

på egen arbeidsstyrke. Tiltakene vil følges opp lokalt i de ulike regionene og virksomhetsområdene, og effektiviteten av

tiltakene følges opp gjennom kommunikasjon med egen arbeidsstyrke. Kommunikasjon med egen arbeidsstyrke skjer

gjennom både partssamarbeidet, arbeidsmiljøundersøkelser og direkte dialog med ansatte som beskrevet under Prosesser

for kommunikasjon med egen arbeidsstyrke. HR-organisasjonen har ansvar for å følge opp tiltakene og måle effektivitet.




	Årsrapport 2024

Data om egen arbeidsstyrke

Tabellen under viser antall ansatte per 31.12.2024. Tallene inkluderer faste og midlertidige ansatte, samt tilkallingsvikarer.

Deltidsstillinger er ikke omregnet til heltidsekvivalenter.

Tabell S1.3: Antall ansatte – fordelt på kjønn, land og virksomhetsområde


Ansatte fordelt på virksomhetsområde og land (S1-6)	Antall kvinner	Antall menn	Totalt antall ansatte	Andel kvinner	Andel menn

Norge	616	890	1 506	41%	59%
Mediehus og konsernfunksjoner	557	649	1 206	46%	54%
Trykkeri og distribusjon	59	241	300	20%	80%

Sverige	427	898	1 325	32%	68%
Mediehus og konsernfunksjoner	289	288	577	50%	50%
Distribusjon	138	610	748	18%	82%

Totalt i konsernet	1 043	1 788	2 831	37%	63%
Mediehus og konsernfunksjoner	846	937	1 783	47%	53%
Trykkeri og distribusjon	197	851	1 048	19%	81%




	Årsrapport 2024

Tabellen under viser antall ansatte per 31.12.2024. Tallene inkluderer faste og midlertidige ansatte, samt

tilkallingsvikarer. Deltidsstillinger er ikke omregnet til heltidsekvivalenter.

Tabell S1.4: Antall ansatte – fordelt på kjønn, land og avtaletype


Ansettelsesform (S1-6)	Antall kvinner	Antall menn	Totalt antall ansatte	Andel kvinner	Andel menn

Norge	616	890	1 506	41%	59%
Faste ansatte	537	800	1 337
Midlertidige ansatte1)	33	34	67
Tilkallingsvikarer4)	46	56	102
herav:
Deltidsansatte2)	87	123	210
Ufrivillig deltidsansatte3)	1	2	3

Sverige	427	898	1 325	32%	68%
Faste ansatte	332	667	999
Midlertidige ansatte1)	17	49	66
Tilkallingsvikarer4)	78	182	260
herav:
Deltidsansatte2)	80	383	463
Ufrivillig deltidsansatte3)	0	0	0

Totalt i konsernet	1 043	1 788	2 831	37%	63%
Faste ansatte	869	1 467	2 336
Midlertidige ansatte1)	50	83	133
Tilkallingsvikarer4)	124	238	362
herav:
Deltidsansatte2)	167	506	673
Ufrivillig deltidsansatte3)	1	2	3

1) Midlertidige ansatte: Ansatte med tidsbegrenset arbeidsavtale.

2) Deltidsansatte: Ansatte med stillingsprosent lavere enn 100%. 113 av totalt 210 deltidsansatte i Norge er ansatt i

distribusjonsvirksomheten, hvorav 22 er kvinner og 91 er menn. Samtlige 437 deltidsansatte i Sverige er ansatt i distribusjonsvirksomheten.

3) Ufrivillig deltidsansatte som ikke ønsker deltidsstilling

4) Tilkallingsvikarer: Ansatte som har en arbeidsavtale uten en fastsatt stillingsprosent. Frilansere i mediehusene inngår ikke i definisjonen

av tilkallingsvikarer, da dette er selvstendig næringsdrivende.

I tabell S1.3 og S1.4 ovenfor er det oppgitt antall ansatte per 31.12.2024. I Note 8 Lønn og godtgjørelser i det finansielle

årsregnskapet er gjennomsnittlig antall årsverk for regnskapsåret 2024 oppgitt. Det er derfor ikke 1:1-forhold mellom tallene

oppgitt iht. ESRS i tabell S1.3 og S1.4 ovenfor og tallene oppgitt i noten i det finansielle årsregnskapet for 2024.




	Årsrapport 2024

Tabellene under viser antall ansatte per 31.12.2024. Tallene inkluderer faste og midlertidige ansatte, samt tilkallingsvikarer.

Deltidsstillinger er ikke omregnet til heltidsekvivalenter.

Tabell S1.5: Antall ansatte i alderskategoriene <30 år, 30-50 år, >50 år


Aldersfordeling (S1-9)	Under 30 år	30-50 år	Over 50 år	Totalt
Totalt i konsernet	476	1 435	920	2 831
Norge	207	735	564	1 506
Sverige	269	700	356	1 325

Tabell S1.6: Totalt antall ansatte som har forlatt virksomheten i perioden og andel2, fordelt på land


Ansatte som har forlatt virksomheten (S1-6)	Antall	Andel2)

Norge	158	12%
Oppsigelser1)	89
Pensjon	49
Andre årsaker	20

Sverige	163	16%
Oppsigelser1)	149
Pensjon	14
Andre årsaker	0

Totalt i konsernet	321	14%
Oppsigelser1)	238
Pensjon	63
Andre årsaker	20

1) Oppsigelser: Inkluderer både de tilfeller hvor den ansatte selv sier opp arbeidsforholdet og de tilfeller hvor arbeidsgiver sier opp

arbeidsforholdet

2) Andel målt som totalt antall som har forlatt virksomheten dividert på antall faste ansatte per 01.01.2024.

Det er gjennomført betydelige effektiviseringstiltak i både Polaris Media Norge og Stampen Media i 2023 og 2024. En

vesentlig andel av avgangene i 2024 er knyttet til effektiviseringstiltakene.

Stampen Media gjennomførte høsten 2023 en omfattende reduksjon av antall ansatte som følge av omstilling av selskapet.

Totalt omfattet dette 74 personer (42 i medievirksomheten og 32 i distribusjonsvirksomheten) som er inkludert i

totalsummen på 149 personer under kategorien oppsigelser.




	Årsrapport 2024

Polaris Media har definert konsernledelsen som foretakets toppledelse. Tabellen under viser kjønnsfordelingen i

konsernledelsen per 31.12.2024, oppgitt i antall og prosentandel

Tabell S1.7: Kjønnsfordeling i toppledelsen


Kjønnsfordeling i toppledelsen (S1-9)	Antall kvinner	Antall menn	Totalt antall	Andel kvinner	Andel menn
Konsernledelsen i Polaris Media	2	6	8	25%	75%

Tilstrekkelig lønn (S1-10)

Alle ansatte i Polaris Media mottar lønn som er på et nivå som minimum tilfredsstiller kriteriene for «tilstrekkelig lønn»

definert i ESRS S1 AR 73.

Se avsnitt Tilstrekkelig og konkurransedyktig lønn for ytterligere informasjon.

Sosial trygghet (S1-11)

Alle ansatte i konsernet Polaris Media er omfattet av sosiale ordninger som beskytter mot inntektstap ved sykdom,

arbeidsledighet, skade eller uførhet, foreldrepermisjon og pensjon. Disse ordningene er enten dekket av offentlige ordninger

eller gjennom ytelser som det enkelte arbeidsgiverselskap i konsernet tilbyr sine ansatte.

Se avsnitt Trygg ansettelse for ytterligere informasjon.

Tabell S1.8: Antall som har rett til familierelatert permisjon og antall som har benyttet seg av denne, fordelt på kjønn


Familierelatert permisjon (S1-15)	Antall kvinner	Antall menn	Totalt antall	Andel kvinner	Andel menn	Andel totalt

Norge
Antall som har rett til familierelatert permisjon1)	616	890	1 506	100%	100%	100%
Antall som har benyttet seg av familierelatert permisjon2)	41	24	65	7%	3%	4%

Sverige
Antall som har rett til familierelatert permisjon1)	427	898	1 325	100%	100%	100%
Antall som har benyttet seg av familierelatert permisjon2)	64	114	178	15%	13%	13%

Totalt i konsernet
Antall som har rett til familierelatert permisjon1)	1 043	1 788	2 831	100%	100%	100%
Antall som har benyttet seg av familierelatert permisjon2)	105	138	243	10%	8%	9%

1) Familierelatert permisjon som er tilgjengelig i henhold til nasjonal rett eller kollektivavtaler. Dette kan eksempelvis være fødselspermisjon,

omsorgspermisjon (pleie nær familie), foreldrepermisjon (også i tilfelle adopsjon) o.l.

2) Andel målt som antall som har benyttet seg av familierelatert permisjon dividert på antall som har rett til familierelatert permisjon.

Sverige har et betydelig høyere uttak enn Norge når man måler antall som har tatt uttak i løpet av et kalenderår. Dette som følge av at flere

har valgt å benytte seg av gradert uttak over en lengre tidsperiode.




	Årsrapport 2024

Tabell S1.9: Forholdet mellom godtgjørelsen til den høyest betalte personen og mediangodtgjørelsen for alle ansatte1)


Lønnsforskjell (S1-16)	Totalt i konsernet	Norge	Sverige
Forskjell mellom godtgjørelse til høyest betalte person og mediangodtgjørelsen for alle ansatte1	6,30	6,26	6,57

1) Forholdet er beregnet som årlig samlet godtgjørelse for høyeste betalte person dividert på medianverdien av årlig samlet godtgjørelse for

ansatte (unntatt den høyest betalte personen)

Prosentvis forskjell i lønn mellom kvinnelige og mannlige ansatte (S1-16)

Tabellene S1.10 og S1.11 nedenfor viser forskjellen i gjennomsnittlig lønnsnivå mellom kvinnelige og mannlige ansatte i

Polaris Media i 2024, uttrykt i prosent av gjennomsnittlig lønnsnivå for mannlige ansatte.

Lønnsforskjell i % er beregnet som differansen mellom gjennomsnittlig brutto timelønn for mannlige ansatte og

gjennomsnittlig brutto timelønn for kvinnelige ansatte, dividert på gjennomsnittlig brutto timelønn for mannlige ansatte, i

tråd med kravene i ESRS S1-16. Majoriteten av de ansatte i Polaris Media har ansettelsesavtaler med fast avtalt årslønn

(Norge) eller månedslønn (Sverige). For disse er det foretatt en omregning til timelønn der brutto timelønn er beregnet slik:

Årslønn i heltidsstilling, inkl. bonus og andre tillegg, men ekskl. overtidsgodtgjørelse, dividert på normaltid. I Norge utgjør

normaltid 1800 timer for ansatte med turnuslønn (f.eks. journalister og trykkeriansatte) og 1950 timer for øvrige ansatte. I

Sverige utgjør normaltid 2080 timer, inkl. ferie, for alle ansatte. For ansatte på timelønn (tilkallingsvikarer og avisbud) er det

benyttet gjennomsnittlig timesats.

Tabellen under viser prosentvis forskjell i gjennomsnittlig lønnsnivå mellom kvinnelige og mannlige ansatte i hele konsernet

Polaris Media; dvs. Polaris Media Norge og Stampen Media (Sverige) samlet. Lønnsforskjell er beregnet basert på

gjennomsnittlig lønnsnivå for regnskapsåret 2024. Antall ansatte er antall per 31.12.2024. Lønnsforskjell med positivt fortegn

betyr at gjennomsnittlig lønnsnivå for mannlige ansatte er høyere enn for kvinnelige ansatte. Lønnsforskjell med negativt

fortegn betyr at gjennomsnittlig lønnsnivå for mannlige ansatte er lavere enn for kvinnelige ansatte.

Tabell S1.10 Prosentvis forskjell i lønn mellom kvinnelige og mannlige ansatte, totalt i konsernet


Lønnsforskjell (S1-16)	Lønnsforskjell	Totalt antall ansatte	Antall kvinner	Antall menn	Andel kvinner	Andel menn
Totalt i konsernet, inkl. avisbud	-3%	2 831	1 043	1 788	37%	63%
Totalt i konsernet, ekskl. avisbud	11%	1 998	897	1 101	45%	55%

Polaris Media har et betydelig antall avisbud (distributører) i egen arbeidsstyrke, hvorav flertallet er menn. Alle ansatte

avisbud i Polaris Media har lønnsbetingelser som minst tilsvarer markedslønn i distribusjonsbransjen. Lønnsnivået for denne

gruppen av ansatte er imidlertid generelt lavere enn lønnsnivået for ansatte i de øvrige virksomhetsområdene i konsernet. De

konsoliderte tallene for lønnsforskjeller mellom kjønnene påvirkes derfor betydelig av at 83% av de ansatte avisbudene er

menn. Polaris Media har derfor valgt å rapportere tall både inkludert og ekskludert avisbud.

Se også tabell S1.11 nedenfor som viser nedbrytning på land og stillingskategorier.




	Årsrapport 2024

Tabellen S1.11 viser antall ansatte per 31.12.2024. Lønnsforskjell er beregnet basert på gjennomsnittlig lønnsnivå for

regnskapsåret 2024. Lønnsforskjell med positivt fortegn betyr at gjennomsnittlig lønnsnivå for mannlige ansatte er høyere

enn for kvinnelige ansatte. Lønnsforskjell med negativt fortegn betyr at gjennomsnittlig lønnsnivå for mannlige ansatte er

lavere enn for kvinnelige ansatte.

Tabell S1.11 Prosentvis forskjell i lønn mellom kvinnelige og mannlige ansatte, nedbrutt på geografi (land) og stillingsnivå


Land og stillingsnivå	Lønnsforskjell inkl. avisbud	Lønnsforskjell ekskl. avisbud	Totalt antall ansatte (inkl. avisbud)	Antall kvinner	Antall menn

Norge
Konsernledelsen PM1)	2%	2%	7	2	5
Ledere2)	7%	7%	231	72	159
Avisbud	-7%	IA	121	23	98
Øvrige ansatte	7%	7%	1 147	519	628

Sverige
Konsernledelsen PM1)	IA	IA	1	0	1
Ledere2)	3%	3%	72	33	39
Avisbud	-2%	IA	712	123	589
Øvrige ansatte	4%	4%	540	271	269

Totalt i konsernet	-3%	11%	2 831	1 043	1 788
Konsernledelsen PM1)	5%	5%	8	2	6
Ledere2)	8%	8%	303	105	198
Avisbud	-3%	IA	833	146	687
Øvrige ansatte	7%	7%	1 687	790	897

1) Konsernledelsen består av åtte ledere, hvorav syv har sitt ansettelsesforhold i norske selskaper og én i Stampen Media (Sverige). Disse er

ikke inkludert i kategorien «Ledere» i den spesifiserte oversikten per land. Konsernledelsen i Polaris Media er definert som foretakets

toppledelse.

2) Med ledere menes personer med personalansvar eller overordnet fagansvar, eller som sitter i ledergrupper på lokalt, regional eller

nasjonalt nivå.




	Årsrapport 2024

Tabell S1.12: Antall tilfeller av diskriminering, varsler og menneskerettighetsbrudd i 2024


Diskrimineringshendelser, varsler og menneskerettighetsbrudd (S1-17)	Antall

Norge	1
Diskrimineringshendelser, inkludert trakassering, innrapportert i perioden	0
Varsler i perioden via egne varslingskanaler	1
Tilfeller av menneskerettighetsbrudd, herunder tvangsarbeid, menneskehandel eller barnearbeid	0

Sverige	2
Diskrimineringshendelser, inkludert trakassering, innrapportert i perioden	2
Varsler i perioden via egne varslingskanaler	0
Tilfeller av menneskerettighetsbrudd, herunder tvangsarbeid, menneskehandel eller barnearbeid	0

Totalt i konsernet	3
Diskrimineringshendelser, inkludert trakassering, innrapportert i perioden	2
Varsler i perioden via egne varslingskanaler	1
Tilfeller av menneskerettighetsbrudd, herunder tvangsarbeid, menneskehandel eller barnearbeid	0

Polaris Media har ikke mottatt bøter eller sanksjoner i 2024 knyttet til diskrimineringshendelser eller

menneskerettighetsbrudd. Konsernet har heller ikke betalt skadeserstatning knyttet til disse forholdene.

ESRS S2

Bærekraftsrapport

Generelle opplysninger

Miljømessige forhold

| Sosiale forhold |

Styringsmessige forhold

Sosiale forhold

Arbeidere i verdikjeden (ESRS S2)


Hvorfor dette er viktig ...........................................................................................................	86
Retningslinjer og tilnærming .................................................................................................	87
Etiske retningslinjer for leverandører .............................................................................	87
Prosesser for kommunikasjon med arbeidere i verdikjeden ................................................	87
Mål .......................................................................................................................................	88

1 Etter vurdering av alvorlighet, reversibiliet, omfang og sannsynlighet, i DMA presentert i ESRS 2 - Generelle opplysninger, er den

potensielle negative påvirkningen isolert sett ikke vurdert som en vesentlig negativ påvirkning Polaris Media har på arbeiderne i

verdikjeden. Risikoen som oppstår som følge av denne potensielle negative påvirkningen er imidlertid vurdert å være vesentlig (finansiell

vesentlighet).




	Årsrapport 2024

Hvorfor dette er viktig

Polaris Media sin distribusjonsmodell i Norge baserer seg i

stor grad på selvstendige oppdragstakere i utførelsen av

konsernets distribusjonstjenester. Dette medfører en

risiko på grunn av at konsernet ikke har direkte kontroll

over disse arbeidstakernes arbeidsforhold. Derfor har

Polaris Media særskilt oppmerksomhet på å sikre trygge,

sunne og rettferdige arbeidsforhold for arbeidstakere hos

disse leverandørene. I den svenske

distribusjonsvirksomheten er det i all hovedsak egne

ansatte som står for distribusjonstjenestene. Utover

distribusjonsvirksomheten i Norge er det ikke identifisert

vesentlige påvirkninger, risikoer eller muligheter i

verdikjedene til konsernets øvrige virksomhetsområder.

Tabell S2.1 viser Polaris Media sine vesentlige

påvirkninger, risikoer og muligheter (IRO) etter

gjennomført dobbel vesentlighets analyse. Tabellen viser

også hvilke av Polaris Media sine virksomhetsområder

den aktuelle IRO-en er gjeldende, hvor i verdikjeden, og

hvilken tidshorisont den er gjeldende i. Av tabellen

fremgår også sammenhengen mellom vesentlige IRO-er,

ESRS bærekraftstema og Polaris Media sine

bærekraftstema fra konsernets bærekraftspyramide,

omtalt under ESRS 2 - Generelle opplysninger.

Tabell S2.1: Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter (IRO)


ESRS Sub-sub- topic	Påvirkning, risiko eller mulighet	Vesentlige identifiserte påvirkninger, risikoer og muligheter	Virksomhets- område	Verdikjede	Tidshorisont
PM bærekraftstema: Ansvarlig leverandørkjede
Trygg ansettelse Arbeidstid Tilstrekkelig lønn Arbeidsmiljø	Risiko	Utkontraktert budtjeneste og ikke direkte kontroll over distributørenes arbeidsforhold, samt kjøretøy og lasting.	Distribusjon i Norge	Oppstrøms	Kort Mellomlang Lang

I gjennomføringen av dobbel vesentlighetsanalysen har

Polaris Media identifisert og vurdert konsernets

påvirkninger, risikoer og muligheter knyttet til arbeidere i

verdikjeden. Polaris Media har identifisert en potensiell

negativ påvirkning relatert til arbeidsforholdene til

ansatte hos de selvstendige oppdragstakerne i konsernets

distribusjonsvirksomhet i Norge. Risikoen som oppstår

som følge av denne negative påvirkningen er vurdert som

vesentlig for konsernet 1. Det er ikke identifisert

geografiske områder, land eller andre områder, eller

råvarer der det er en betydelig risiko for barnearbeid,

tvangsarbeid eller annet påtvunget arbeid blant

arbeidstakere i Polaris Media sin verdikjede. Det er ikke

identifisert andre kategorier av arbeidere i verdikjeden

hvor Polaris Media har en vesentlig påvirkning, risiko eller

mulighet.

Tabell S2.2: Arbeidere i verdikjeden som vurderes som sannsynlig å bli påvirket av Polaris Media


Type arbeidere	Hvor i verdikjede	Beskrivelse	Potensielle positive/negative påvirkninger	Årsak til potensiell positiv/negativ påvirkning
Selvstendige oppdragstakere i konsernets distribusjons- virksomhet i Norge og deres ansatte	Oppstrøms	Selvstendige oppdragstakere som utfører distribusjonstjenester for Polaris Media i Norge, og ansatte hos disse selvstendige oppdragstakerne.	Vesentlig risiko oppstår som følge av en potensiell negativ påvirkning på disse arbeiderne i verdikjeden når det kommer til følgende ESRS under- undertema: - Trygg ansettelse - Arbeidstid - Tilstrekkelig lønn - Arbeidsmiljø	Transport- og distribusjonsbransjen i Norge deler den samme potensielle negative påvirkningen.

2 ILO- International Labour Organization




	Årsrapport 2024

Retningslinjer og tilnærming

Innenfor den norske distribusjonsvirksomheten er en

vesentlig andel av tjenestene utkontraktert, hvilket

innebærer at de som utfører sorteringen og

budtjenestene er selvstendige oppdragstakere. Dette kan

være enkeltpersoner eller selskaper med egne ansatte. I

bud-/varebilbransjen er det kjente risikoer knyttet til bl.a.

irregulære arbeidsforhold, skatte- og avgiftsunndragelser,

sosial dumping og komplekse leverandørkjeder.

Selvstendige oppdragstakere og deres ansatte er

engasjert for å utføre distribusjonstjenester for en stor del

av Polaris Media sin distribusjonsvirksomhet i Norge. De

selvstendige oppdragstakerne er pålagt å identifisere seg,

og deres potensielle underleverandører, med gyldige ID-

kort utstedt av Polaris Media. Det kreves at de gjør seg

kjent med og overholder direktiver og krav som er

relevante for virksomheten, inkludert lover og forskrifter

som gjelder for virksomheter med eller uten ansatte og

med eventuelle generelle offentlige forskrifter. Når de

selvstendige oppdragstakerne benytter seg av egne

underleverandører, må de sikre og dokumentere deres

etterlevelse med samme standarder. Avtaler med

underleverandører, egne ansatte eller vikarer skal alltid

gjøres skriftlig og tilgjengeliggjøres på forespørsel.

Etiske retningslinjer for leverandører

Polaris Media har etablert etiske retningslinjer for

konsernets leverandører, som forplikter de selvstendige

oppdragstakerne i distribusjonsvirksomheten. Disse

bygger på Polaris Media sine etiske retningslinjer, som er

omtalt i kapittel ESRS G1 - Forretningsskikk. Polaris Media

forventer at alle leverandører, partnere og kunder følger

gjeldende lovgivning, respekterer anerkjente

menneskerettigheter, og anstendige arbeidsforhold, samt

Polaris Media sine etiske retningslinjer. Konsernets CFO er

øverste ansvarlig for implementeringen av de etiske

retningslinjene for leverandører.

Polaris Media sine etiske retningslinjer har til formål å

oppfylle internasjonale standarder for sosial ansvarlighet

og bidra til en etisk forsvarlig og bærekraftig utvikling.

Forpliktelse til å etterleve disse etiske kravene

avtalefestes i kontraktene vi inngår med de selvstendige

oppdragstakerne i den norske distribusjonsvirksomheten,

og Polaris Media forventer at disse gjør det samme i egen

leverandørkjede. Ved å forplikte de selvstendige

oppdragstakerne til å etterleve disse etiske kravene,

adresserer Polaris Media risikoen knyttet til utkontraktert

budtjeneste.

Leverandørene av budtjenester til konsernets

distribusjonsvirksomhet forplikter seg til å overholde

internasjonalt anerkjente konvensjoner om beskyttelse av

menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold,

herunder FNs grunnleggende menneskerettigheter og

International Labor Organization (ILO) sine

kjernekonvensjoner. Polaris Media sine etiske

retningslinjer for leverandører inneholder bestemmelser

som forplikter våre leverandører innen tema som miljø og

klima, ansettelsesforhold, lønn, arbeidstid,

organisasjonsfrihet og retten til kollektive forhandlinger,

tvangsarbeid, barnearbeid, diskriminering, HMS, og

korrupsjon og andre ulovlige forretningsmetoder. De

etiske retningslinjene for leverandører inneholder ikke

eksplisitte bestemmelser om menneskehandel, men

dekkes indirekte gjennom at leverandørene forplikter seg

til å overholde FNs grunnleggende menneskerettigheter

og ILO 2 sine kjernekonvensjoner.

Dersom de selvstendige oppdragstakerne bruker egne

underleverandører, er disse forpliktet til å videreføre og

bidra til etterlevelse av disse etiske retningslinjene hos

sine underleverandører. På forespørsel fra Polaris Media

skal leverandøren kunne dokumenteres hvordan dette

ivaretas.

Prosesser for kommunikasjon med

arbeidere i verdikjeden

For å sikre at de selvstendige oppdragstakerne i Polaris

Media sine distribusjonsvirksomhet i Norge etterlever

konsernets etiske retningslinjer utfører Polaris Media

risikobasert leverandøroppfølging. Dette er et

kontinuerlig tiltak som er med på å sikre at

leverandørernes tjenester og rutiner til enhver tid er av

tilfredsstillende kvalitet, og at leverandørrisiko følges opp

og styres på en forsvarlig måte. HR-avdelingen i

konsernets distribusjonsvirksomhet i Norge er ansvarlig

for denne leverandøroppfølgingen.

Polaris Media har en risikobasert utvelgelse av

leverandører for kontroll. Følgende kriterier er førende

for risikovurderingen; Selskapsform, antall ansatte, avtalt

kjøretøy over 3,5 tonn, bruk av underleverandører,

omsetning, resultat fra tidligere kontroll og en

skjønnsmessig subjektiv vurdering. Det foretas en

risikovurdering ved oppstart av engasjementet. Det

sendes ut årlig spørreskjema hvor de selvstendige

oppdragstakerne opplyser om formelle forhold, for

eksempel om de har ansatte eller benytter

underleverandører. Dette danner grunnlaget for videre

oppfølging.

Den risikobaserte leverandøroppfølgingen foregår ved at

Polaris Media etterspør dokumentasjon knyttet til

innbetaling av skatter og avgifter, arbeidsavtaler,

innmelding i A-register og HMS-arbeid. Undersøkelsene

har avdekket at flere av leverandørene har mangler. I

disse tilfellene har Polaris Media gitt leverandørene




	Årsrapport 2024

veiledning og rimelig tid til å rette opp i avdekkede

forhold. Veiledningen kan skje både gjennom skriftlige

veiledere eller gjennom møter hvor forholdene

gjennomgås. De fleste av disse manglene knytter seg til

svakheter rundt prosesser og kompetanse knyttet til

nevnte forhold. Polaris Media opplever at de fleste

leverandørene innen rimelig tid retter opp i de påpekte

manglene. Konsernets vurdering er derfor at

effektiviteten av denne oppfølgingen er god.

Leverandører som har blitt identifisert med mangler, og

som har behov for videre veiledning skal følges opp

særskilt. I ytterste konsekvens vil leverandørforholdet bli

avsluttet. Det er ikke avdekket faktisk negativ påvirkning

som del av undersøkelsene som er utført i 2024.

Majoriteten av de selvstendige oppdragstakerne og deres

ansatte har daglig oppmøtested på Polaris Medias

budsentraler, og er i daglig kontakt med stedlig ledelse.

De som ikke møter opp fysisk på budsentralene daglig har,

hvis behov, kontakt med stedlig ledelse på telefon. Polaris

Media er dermed tett på arbeiderne, og vurderer denne

kontakten som effektiv.

Arbeidere i verdikjeden har tilgang til samme

varslingskanal som anvendes internt i Polaris Media. For

ytterligere detaljer rundt konsernets varslingsrutiner se

ESRS S1 - Egen arbeidsstyrke, og for oppfølging av

varslene og beskyttelse av varsleren, se ESRS G1 -

Forretningsskikk.

Det er hengt opp oppslag med informasjon og rutine for

varsling på alle konsernets budsentraler. Gjennom å godta

Polaris Medias etiske retningslinjer for leverandører

forplikter også leverandørene seg til å legge til rette for

intern og ekstern varsling. Polaris Media vurderer basert

på dette at tilgjengeligheten og tilliten til varslingskanalen

er god for arbeidere i verdikjeden.

Det ble i 2024 ikke rapportert om alvorlige spørsmål og

hendelser knyttet til menneskerettigheter i forbindelse

med arbeidere i verdikjeden.

Mål

Polaris Media har ikke fastsatt noen målbare og

resultatorienterte mål relatert til konsernets vesentlige

risiko under ESRS S2 Arbeidere i verdikjeden. Oppfølging

av effektiviteten av konsernets nevnte retningslinjer og

aktiviteter knyttet til dette området har høy prioritet i den

norske distribusjonsvirksomheten og er et kontinuerlig

arbeid.

ESRS S3 + S4

Bærekraftsrapport

Generelle opplysninger

Miljømessige forhold

| Sosiale forhold |

Styringsmessige forhold

Sosiale forhold

Berørte lokalsamfunn (ESRS S3)

Forbrukere og sluttbrukere (ESRS S4)


Hvorfor dette er viktig ..........................................................................................................	90
Policyer og retningslinjer .......................................................................................................	92
Pressens etiske regelverk .................................................................................................	92
Datasikkerhetspolicy ........................................................................................................	93
Forholdet til menneskerettigheter ...................................................................................	93
Kontakt og engasjement med berørte lokalsamfunn og sluttbrukere .................................	93
Generelt ............................................................................................................................	93
Tillit, presseetikk og klageadgang .....................................................................................	93
Kontakt med sluttbrukere om personvern ......................................................................	94
Tiltak og konsernets tilnærming til vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter ...........	94
Generelt ............................................................................................................................	94
Uavhengig journalistikk med lokalt engasjement ............................................................	95
Personvern og datasikkerhet ...........................................................................................	98
Mål .........................................................................................................................................	100




	Årsrapport 2024

Hvorfor dette er viktig

Uavhengig journalistikk er en bærebjelke i et

velfungerende demokrati. Gjennom bærekraftig drift av

konsernets virksomheter, skal Polaris Media bidra til å

sikre demokratiske grunnverdier som ytringsfrihet,

pressefrihet og informasjonsfrihet for fremtiden. Dette er

Polaris Media sitt viktigste bidrag til et bærekraftig

samfunn. Polaris Media sine medier skal bekjempe

desinformasjon gjennom sannhetssøkende og

etterrettelig journalistikk. Åpenhet og innsyn er

kjerneverdier i dette arbeidet. De demokratiske

grunnverdiene er også under press globalt, og det er

Polaris Medias forpliktelse å ikke ta disse verdiene for gitt.

Derfor er Polaris Media sin målsetting å sikre den

uavhengige, redaktørstyrte journalistikken gjennom en

bærekraftig forvaltning og utvikling av virksomheten.

Mediehusene i Polaris Media dekker et stort geografisk

område i Norge, og har en ledende posisjon på vestkysten

i Sverige. Den redaksjonelle virksomheten har et betydelig

samfunnsansvar som går ut over det rent

forretningsmessige ansvaret konsernet har. Mediehusene

i Polaris Media anser det som sitt samfunnsansvar å bidra

til å opplyse brukerne og styrke demokratiet gjennom å

sette søkelys på positive og negative forhold i samfunnet.

Polaris Media har valgt å presentere ESRS S3 Berørte

Lokalsamfunn og ESRS S4 Forbrukere og sluttbrukere i

samme kapittel. Årsaken til dette er at det i stor grad er

de samme IRO-ene som er vesentlige mot både

lokalsamfunn, og forbrukere og sluttbrukere. ESRS S3 og

ESRS S4 følger samme struktur og det blir stor overlapp

mellom opplysningskravene i disse to standardene. Polaris

Media ønsker likevel å presisere at alle vesentlige

opplysningskrav for både ESRS S3 og ESRS S4 svares ut i

dette kapittelet.

Tabell S3.1 viser Polaris Media sine vesentlige

påvirkninger, risikoer og muligheter (IRO) etter

gjennomført dobbel vesentlighetsanalyse. Tabellen viser

også hvilke av Polaris Media sine virksomhetsområder

den aktuelle IRO-en er gjeldende, hvor i verdikjeden, og

hvilken tidshorisont den er gjeldende i. Av tabellen

fremgår også sammenhengen mellom vesentlige IRO-er,

ESRS bærekraftstema og Polaris Medias

bærekraftspyramide, omtalt under kapittelet ESRS 2 -

Generelle opplysninger. Polaris Media har ikke identifisert

vesentlige negative påvirkninger på berørte lokalsamfunn

og sluttbrukere i den doble vesentlighetsanalysen,

beskrevet i kapittelet ESRS 2 - Generelle opplysninger.




	Årsrapport 2024

Tabell S3.1: Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter (IRO)


ESRS undertema	Påvirkning, risiko eller mulighet1)	Vesentlige identifiserte påvirkninger, risikoer og muligheter	Virksomhets område	Verdikjede	Tidshorisont
PM bærekraftspyramide: Uavhengig journalistikk med lokalt engasjement
ESRS S3: Ytringsfrihet ESRS S4: Ytringsfrihet Tilgang til kvalitets- informasjon	Positiv påvirkning	Konsernets mediehus er redaktørstyrte med tilhørende strenge kvalitetskrav som sikrer brukerne tilgang til verifisert og balansert informasjon, samt klageadgang	Mediehus	Egne operasjoner Nedstrøms	Kort Mellomlang Lang
	Positiv påvirkning	Konsernet bidrar til å drifte økonomisk bærekraftige mediehus, som sikrer mediemangfold.
	Positiv påvirkning	Konsernets mediehus setter søkelys på negative og positive forhold i samfunnet som bidrar til å styrke demokratiet og opplyse brukerne.
	Risiko	Risiko for redusert bruk av redaktørstyrte medier som kilde til konsum av nyheter i fremtiden. Fallende lesing av nettaviser, særlig blant yngre lesere, som følge av at nyheter konsumeres via sosiale medier eller KI-assistenter. Potensiell virkning at konsernets mediehus mister sin posisjon som «destinasjonsside» i fremtiden. Risiko oppstår som følge av avhengighet til lokalsamfunn og sluttbrukere.
	Mulighet	Kunstig intelligens kan bidra til å effektivisere redaksjonelle arbeidsprosesser, og frigjøre mer tid til journalistene. Samtidig representerer KI en stor mulighet til å verdiøke det redaksjonelle innholdet gjennom f.eks. datastøttet journalistikk og nye produkter.
	Mulighet	Flere lesere velger redaktørstyrte medier som en motkraft mot økende grad desinformasjon i samfunnet. Mulighet oppstår som følge av avhengighet til lokalsamfunn og sluttbrukere.
	Positiv påvirkning	Konsernets mediehus har stor geografisk spredning, som bidrar til at lokale samfunn har et talerør, en lokal bidragsyter og mediemangfold.
	Positiv påvirkning	Konsernets mediehus oppfordrer til samfunnsengasjement ved å tilrettelegge for debatt (leserinnlegg, kommentarfelt, ol.) og god dekning av lokale valg.
Datasikkerhet og personvern
ESRS S4: Personvern Tilgang til kvalitets- informasjon	Risiko	Personvernlovgivningen blir stadig mer kompleks og omfattende, noe som krever kontinuerlig og systematisk arbeid for å etterleve regelverket. Risiko for brudd på personvernlovgivning.	Mediehus Trykkeri Distribusjon	Egne operasjoner Oppstrøms Nedstrøms	Kort Mellomlang Lang
ESRS S4: Personvern Tilgang til kvalitets- informasjon	Risiko	Cyber-angrep blir mer komplekse, blant annet med KI, som krever et bedre cyberforsvar. Et vellykket cyber-angrep vil kunne ha betydelige konsekvenser, både operasjonelt og finansielt.2)	Mediehus Trykkeri Distribusjon	Egne operasjoner Oppstrøms Nedstrøms	Kort Mellomlang Lang

1) Risikoer og muligheter som oppstår som følge av påvirkninger på, og avhengighet av, berørte lokalsamfunn og forbrukere/sluttbrukere er

ikke knyttet til bestemte grupper av disse samfunnene eller bestemte grupper av forbrukerne/sluttbrukerne med mindre annet er spesifikt

angitt i tabellen ovenfor

2) Datasikkerhet og risiko for cyber-angrep lar seg ikke knytte direkte til spesifikke ESRS-tema eller -undertema. Polaris Media har valgt å

knytte denne risikoen til ESRS S4 og undertemaene personvern og tilgang til kvalitetsinformasjon, da cyberrisiko er en potensiell trussel

både mot konsernets evne til å håndtere personopplysninger på en sikker måte og konsernets evne til å levere redaksjonelt innhold til

sluttbrukerne.




	Årsrapport 2024

Tabell S3.2: Berørte interessenter som det er sannsynlig at påvirkes av Polaris Media


Type interessent	Verdikjede	Kort beskrivelse	Faktiske og potensielle påvirkninger	Årsak til påvirkning
Lesere av konsernets aviser (forbrukere og sluttbrukere)	Nedstrøms	Lesere som mottar informasjon gjennom konsernets papiraviser eller digitale aviser.	▪ Sikrer brukerne tilgang til verifisert informasjon. ▪ Sørger for mediemangfold ▪ Styrker demokratiet og opplyser brukerne ved å sette søkelys på negative og positive forhold i samfunnet ▪ Omstilling til digitalt gjør det enklere å rette og informere om eventuelle feil ved publisering ▪ Betalingsmur kan redusere tilgjengeligheten til innholdet ▪ Algoritmer/personalisering kan gjøre at brukere går glipp av ønsker informasjon. ▪ Håndtering av persondata.	Det å sette folk i stand til å ta faktabaserte og informerte valg er del av Polaris Medias kjernevirksomhet
Lokalsamfunn	Nedstrøms	Lokalsamfunn i Norge og Sverige som dekkes av Polaris Media sine mediehus, og som dermed blir berørt av mediehusenes plattformer for nyhetsformidling og meningsytring, og arrangementer som folkemøter og fysiske debatter.	▪ Konsernets geografiske spredning bidrar til at lokale samfunn har et talerør, en lokal bidragsyter og mediemangfold. ▪ Oppfordrer til samfunnsengasjement ved å tilrettelegge for debatt og god dekning av lokale valg ▪ Fremmer vekst i lokalt næringsliv ved å inngå samarbeidsavtaler og tilby lokale annonseprodukter ▪ Fokus på datasikkerhet sikrer lesere tilgjengelighet til konsernets tjenester og innhold.	Konsernets lokale tilstedeværelse i Norge og Sverige gjør at Polaris Media har en betydelig påvirkning på disse lokalsamfunnene og spiller en viktig rolle i tilgangen på og formidlingen av nyheter som er av stor interesse for lokalsamfunnene.

Polaris Media sine journalister er daglig i kontakt med

lokalsamfunn og sluttbrukere. Kombinert med konsernets

plattformer for meningsytring og debatt, gir dette Polaris

Media en god forståelse av hvordan berørte lokalsamfunn

og sluttbrukere med bestemte egenskaper, kan være

utsatt for større risiko for skade. Det å avdekke kritiske

forhold i samfunn, og beskytte enkeltmennesker og

grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige

myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre

er en del av Polaris Media sitt samfunnsoppdrag.

Policyer og retningslinjer

Polaris Medias policyer og retningslinjer er ikke utarbeidet

spesifikt for å håndtere de vesentlige IRO-ene. Policyene

og retningslinjene har vært en integrert del av konsernets

virksomhetsstyring i mange år. Den doble

vesentlighetsanalysen som ledet frem til de vesentlige

IRO-ene ble gjennomført i 2024, og det er ikke gjort

tilpasninger i policyene og retningslinjene som følge av

den doble vesentlighetsanalysen. Konsernets policyer og

retningslinjer er likevel viktige rammeverk for Polaris

Medias tilnærming til ESRS-temaene berørte

lokalsamfunn og sluttbrukere. De relevante policyene og

retningslinjene er:

▪ Pressens etiske regelverk (som alle mediehus i Polaris

Media har forpliktet seg til), herunder

◦ Vær Varsom Plakaten (VVP) og Redaktørplakaten

i Norge

◦ Presseetiske regler fra Medieombudsmannen i

Sverige

▪ Polaris Medias etiske retningslinjer

▪ Datasikkerhetspolicy

Polaris Medias redaksjonelle plattform bygger på pressens

etiske regelverk. Den redaksjonelle plattformen er nedfelt

i selskapets vedtekter.

Pressens etiske regelverk

Alle mediehus i Polaris Media har forpliktet seg til

pressens etiske regelverk. I Norge består dette regelverket

av Vær Varsom-plakaten og Redaktørplakaten, utarbeidet

av Norsk Presseforbund. I Sverige gjelder presseetiske

regler fra Medieombudsmannen. Retningslinjene fra

Norsk Presseforbund og Medieombudsmannen gir




	Årsrapport 2024

rammer for journalistisk arbeid og redaksjonell styring. De

etiske regelverkene understreker viktigheten av

ytringsfrihet, pressefrihet og medienes samfunnsoppdrag.

Redaktører og journalister forpliktes til å sørge for en

balansert fremstilling og sikre uavhengighet i

journalistikken. I henhold til Vær Varsom-plakatens punkt

1.5, skal pressen beskytte enkeltmennesker og grupper

mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige

myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre.

Dette inkluderer beskyttelse av urbefolkning og sårbare

og marginaliserte personer og grupper. I tillegg til

Pressens etiske regelverk har Polaris Media egne etiske

retningslinjer som er gjeldende for alle ansatte i

konsernet. Disse er beskrevet under kapittel ESRS G1 -

Forretningsskikk.

Datasikkerhetspolicy

Polaris Media behandler personopplysninger om

sluttbrukerne av konsernets produkter og tjenester.

Polaris Media skal være en troverdig digital partner som

etterlever personvernlovgivningen og sørger for trygg

lagring av brukernes data. Se nærmere beskrivelse av

konsernets tilnærming til datasikkerhet og personvern i

kapittel Konsernets tiltak og tilnærming til vesentlige

påvirkninger, risikoer og muligheter. Et grunnleggende

element er Polaris Medias datasikkerhetspolicy.

Datasikkerhetspolicyen gir en nødvendig innføring i regler

og rutiner for håndtering av data og IT-utstyr i konsernet.

Policyen gjelder for alle i Polaris Media som bruker eller er

gitt tilgang til konsernets IT-utstyr og data. Dette

inkluderer ansatte, underleverandører, innleide

konsulenter og øvrige partnere. Hovedformålet med

datasikkerhetspolicyen er å beskytte datasikkerheten,

omdømmet og merkevarene i Polaris Media, herunder

sikre gode rutiner for beskyttelse av kommunikasjonen

mellom mediehusenes journalister og deres kilder.

Policyen gir retningslinjer for data og datalagring,

brukerkontoer, brukerenheter, bruk av internett og VPN,

bruk av e-post og særlige hensyn som må tas ved

utenlandsreiser. Ethvert avvik eller unntak fra

datasikkerhetspolicyen skal rapporteres til IT, og alle

ansatte er oppfordret til å rapportere alle svakheter rundt

IT-sikkerheten.

Forholdet til menneskerettigheter

Både pressens etiske regelverk i Norge og Sverige og

Polaris Medias etiske retningslinjer for ansatte berører

flere elementer av de grunnleggende

menneskerettighetene. Utover disse regelverkene og

retningslinjene, har ikke Polaris Media spesifikke

menneskerettighetspolicyer som er relevante for berørte

lokalsamfunn eller sluttbrukere av konsernets produkter

og tjenester, herunder prosesser for å overvåke

overholdelsen av FNs veiledende prinsipper for næringsliv

og menneskerettigheter.

Det har i 2024 ikke blitt rapportert noen tilfeller av

manglende overholdelse av FNs veiledende prinsipper for

næringsliv og menneskerettigheter, ILO-erklæringen om

grunnleggende prinsipper og rettigheter på

arbeidsplassen eller OECDs retningslinjer for flernasjonale

selskaper, verken i konsernets egen virksomhet eller i

oppstrøms og nedstrøms verdikjede.

Kontakt og engasjement med berørte

lokalsamfunn og sluttbrukere

Generelt

Polaris Media har ikke vurdert det som hensiktsmessig å

etablere konsernfelles rutiner for kontakt med berørte

lokalsamfunn og sluttbrukere. I tråd med konsernets

desentraliserte styringsmodell, er det opp til det enkelte

mediehus å vurdere hvordan kontakten med sitt

lokalsamfunn og sine sluttbrukere skal foregå.

Generelt er det viktig for mediehusene i konsernet å

engasjere lokalsamfunnene og leserne. Hvordan de ulike

mediehusene jobber med dette varierer fra mediehus til

mediehus, avhengig av blant annet mediehusenes

størrelse og demografi i deres geografiske

dekningsområder. Det enkelte mediehus vurderer selv

hvilken tilnærming som er best egnet inn mot sine

lokalsamfunn og sluttbrukere. Flere av mediehusene

arrangerer for eksempel folkemøter og debatter der

publikum inviteres til å delta i diskusjoner, stille spørsmål

eller bidra med innhold. Å møte leserne på slike arenaer

bidrar til at redaksjonene får en bedre forståelse av hvilke

tema som opptar lokalsamfunnet og sluttbrukerne i deres

dagligliv, samt hvilke perspektiver de har på mediehusets

potensielle og faktiske påvirkninger på dem. I tillegg til

fysiske debatter ute, jobbes det mye med debattarenaen i

flere mediehus. Målet er å sikre en så bred

samfunnsdebatt som mulig der så mange som mulig

deltar. Gjennom å være plattform for meningsytringer og

arrangere folkemøter, ønsker mediehusene å bidra til at

viktige samfunnsspørsmål blir belyst og diskutert fra ulike

perspektiver. I tillegg til innsikten fra folkemøter og

debatter, har Polaris Media god innsikt i hvilke saker som

engasjerer mest i sine lokalsamfunn. Dette inkluderer

hvilke av de publiserte sakene som blir mest lest, og

lesetid på hver enkelt sak. Dette gir god innsikt i hva

lokalsamfunn og sluttbruker er opptatt av, og om

redaksjonene treffer med sine prioriteringer og

beslutninger.

Tillit, presseetikk og klageadgang

Den viktigste valutaen for samtlige mediehus i konsernet

er å ha tillit i befolkningen gjennom å levere troverdig

kvalitetsjournalistikk med høy presseetisk standard.

Presseetikken mediehusene har forpliktet seg til, er viktig

fordi den gir mediene troverdighet til å være kritiske når

redaksjonene gransker maktmisbruk eller avdekker

klanderverdige forhold i samfunnet. Tilliten må

redaksjonene gjøre seg fortjent til hver dag, og det stilles

også høyere krav til mediehusene om å være åpne om

metodene som benyttes. Hvert enkelt mediehus jobber

ulikt med hvordan man forteller leserne om dette. Ved




	Årsrapport 2024

publisering av større satsninger eller saker, praktiseres

dette av flere mediehus ved en forklarende kommentar

som typisk redegjør for hvorfor redaksjonen har valgt å

lage akkurat denne saken, hvilke journalistiske metoder

som er benyttet, og/eller hvilke etiske vurderinger som er

foretatt. Mange mediehus jobber også aktivt med å svare

opp kritikk fra leserne ved å forklare redaksjonelle valg

som er tatt. Dette kan enten skje på redaksjonell plass

eller i direkte dialog med lesere. Det overordnede

ansvaret for at dette gjennomføres ligger hos ansvarlig

redaktør i hvert enkelt mediehus.

Pressens etiske regelverk åpner for at publikum kan klage

dersom man oppfatter at man er utsatt for et presseetisk

overtramp, altså at et mediehus har brutt en eller flere av

retningslinjene i Vær Varsom-plakaten eller de

presseetiske reglene fra Medieombudsmannen. I Norge

rettes klagen til Pressens Faglige Utvalg (PFU), som er et

klageorgan opprettet av Norsk Presseforbund med formål

å overvåke og fremme etisk og faglig standard. I Sverige er

det Medieombudsmannen (MO) som behandler klagene,

og ser til at svenske medier forholder seg til de etiske

retningslinjene som bransjen selv har fastsatt. Om det

ikke er tilfelle, skal det aktuelle mediet publisere en

rettelse i henhold til Medieombudsmannens konklusjon,

og enkeltpersoner som har blitt rammet av en

publisitetsskade kan få oppreisning.

Medieombudsmannen er ingen juridisk instans og ikke en

myndighet, men en del av mediebransjens egen

selvdømmeordning, slik som PFU er i Norge.

Hvis et mediehus først blir klaget inn til PFU, vil det bli en

full intern gjennomgang av hvordan den aktuelle

redaksjonen har jobbet i saken. I første instans er det

aktuelle mediehuset forpliktet til å se om det er

muligheter for en minnelig ordning med klager. Dette

innebærer som oftest at redaksjonen tar et fysisk møte

med klageren for å snakke gjennom publiseringen. Hvis

dette ikke fører frem, følges vanlig saksgang i PFU med å

svare skriftlig opp hvordan redaksjonen har jobbet med

de presseetiske vurderingene i saken. Skulle det likevel

ende med en fellelse i PFU, er man forpliktet til å

publisere uttalelsen fra utvalgte på synlig sted både

digitalt og i papiravisen. I 2024 ble det sendt inn 38 klager

mot konsernets mediehus i Norge, hvorav 13 fikk

medhold. I Sverige ble det sendt inn åtte klager, hvor

ingen av de fikk medhold.

I tillegg til muligheten til å klage inn til PFU eller MO hvis

man mener seg utsatt for et presseetisk overtramp, er det

åpent for enhver å ta kontakt med alle Polaris Media sine

mediehus for å formidle sitt syn på publiserte saker.

Kontaktinformasjonen til journalisten som har skrevet

saken er lett tilgjengelig i den aktuelle saken. Det er også

mulig å formidle sitt syn gjennom kommentarfeltene på

selve nettsaken og i sosiale medier.

Gjennom å følge gjeldende lovgivning og presseetiske

regler i Norge og Sverige tilstreber Polaris Media å unngå

negativ påvirkning på lokalsamfunn og sluttbrukere. Det

er i 2024 ikke rapportert om alvorlige spørsmål eller

hendelser knyttet til menneskerettigheter i forbindelse

med konsernets berørte lokalsamfunn og sluttbrukere.

Kontakt med sluttbrukere om personvern

Mediehusene i Polaris Media behandler

personopplysninger om brukerne av konsernets

produkter og tjenester. Polaris Medias informasjon til

sluttbrukere om hvordan konsernet behandler

personopplysninger skal være tydelig og transparent. I

juni 2024 kom konsernet med en ny personvernerklæring

som informerer alle brukere om hvordan Polaris Media

Norge behandler personopplysningene og hvilke

rettigheter brukeren har, sammen med en ny cookie-

erklæring som beskrives bruken av informasjonskapsler

og liknende teknologi. For Polaris Media Norge sine

brukere er både personvernerklæringen og cookie-

erklæringen tilgjengelige under «Mine sider». Begge

erklæringene er også tilgjengelige på konsernets

hjemmeside www.polarismedia.no.

Stampen Media har også krav om skriftlig samtykke fra

brukerne for behandling av personopplysninger.

Engasjementet forekommer når brukerne besøker

nettside eller app. Oppfølgingen av effektiviteten av dette

engasjementet skjer gjennom spørreskjemaer,

brukeratferd og rådata.

I henhold til lovgivning kan brukeren når som helst få

innsyn i hvilke opplysninger om seg selv Polaris Media har

lagret, og få disse rettet eller slettet dersom man ønsker

det.

Polaris Media har en felles mailadresse for hele konsernet

hvor alle personvernrelaterte spørsmål kan henvendes til.

Alle spørsmål og saker behandles av et eget

personvernteam, som inkluderer personvernombud.

Sluttbrukerne kan også melde inn bekymringer eller

klager til Datatilsynet i Norge eller

Integritetsskyddsmyndgheten (IMY) i Sverige dersom

brukeren mener at dens personopplysninger er behandlet

på en måte som er i strid med lovgivningen. Polaris Media

har ikke en konsernfelles policy som direkte adresserer

rutiner for å beskytte brukere som melder inn

bekymringer eller klager i disse kanalene mot represalier.

En eventuell represalie vil imidlertid ikke være forenlig

med konsernets syn på god forretningsskikk, og vil

klassifiseres som et brudd på konsernets etiske

retningslinjer beskrevet i ESRS G1 – Forretningsskikk.

Tiltak og konsernets tilnærming til

vesentlige påvirkninger, risikoer og

muligheter

Generelt

Uavhengig journalistikk med lokal og regional forankring

er kjernen i konsernets tilnærming til de identifiserte

vesentlige IRO-ene knyttet til ESRS-temaene ytringsfrihet

og tilgang til kvalitetsinformasjon, som beskrevet i tabell

S3.1. I det følgende redegjøres det først for konsernets




	Årsrapport 2024

tilnærming og iverksatte og planlagte tiltak knyttet til

uavhengig journalistikk med lokalt engasjement, som er

Polaris Medias viktigste bidrag til et bærekraftig samfunn.

Avslutningsvis redegjøres det på samme måte for

personvern og datasikkerhet, hvor de tilknyttede

undertemaene i ESRS er personvern og tilgang på

kvalitetsinformasjon.

Uavhengig journalistikk med lokalt engasjement

For å sette folk i stand til å ta faktabaserte og informerte

valg er mediehusene i Polaris Media forpliktet til å søke

sannheten, skille fakta fra fiksjon og støtte demokratiet

gjennom pålitelig og god journalistikk. Konsernets

mediehus ønsker å gi leserne muligheten til å forme

meninger basert på fakta og uavhengig analyse, samtidig

som mediehusene skaper rom for at disse meningene kan

bli utfordret. Dette er kjernen i arbeidet med å

myndiggjøre mediehusenes lesere. Mediehusene bygger

sin virksomhet på lokal og regional forankring, og jobber

kontinuerlig med tiltak og initiativ for å utvikle

journalistikken og dens relevans for befolkningen. For å

være lesernes førstevalg satses det på kvalitetsinnhold,

undersøkende journalistikk, digital innovasjon og et aktivt

publikumsengasjement. Polaris Medias portefølje av

mediehus spenner fra små redaksjoner med to ansatte til

store redaksjoner på over hundre journalister. Det betyr

mediehusene har svært ulik tilnærming til hvordan de

jobber med å være et førstevalg for leserne i sitt

nedslagsfelt, selv om relevans, engasjement og troverdig

journalistikk ligger til grunn for alle.

Uavhengige redaktørstyrte medier og mediemangfold

Som medieeier er Polaris Medias ambisjon å drifte

økonomisk bærekraftige lokale og regionale

redaktørstyrte mediehus, og dermed bidra til å

opprettholde mediemangfoldet i Norge og Sverige.

Redaktørstyrte medier spiller en viktig rolle i å beskytte

demokratiet ved å tilby pålitelig, faktabasert innhold i en

tid med økende desinformasjon. Den enkelte redaktør har

ansvar for å sikre ytringsfrihet, pressefrihet og

informasjonsfrihet, og står personlig ansvarlig for alt

innhold i mediet.

Styret og ledelsen i Polaris Media mener det er svært

viktig at redaktørene i konsernets mediehus opplever reell

redaksjonell frihet, uavhengighet og integritet – i tråd

med pressens etiske regelverk – for å kunne levere best

mulig på samfunnsoppdraget. Polaris Media gjennomførte

tidlig i 2025 en redaktørundersøkelse som omfattet

samtlige ansvarlige redaktører i konsernets mediehus i

Norge og Sverige. Hovedformålet med undersøkelsen var

å få svar på hvordan den enkelte ansvarlige redaktør

opplever sin uavhengighet og redaksjonelle frihet, særlig

med hensyn til redaksjonell uavhengighet fra styret og

eierne. 95% av de norske redaktørene svarte at de er

"helt" eller "svært" uavhengige. I Sverige er tallet 100%.

Resultatene fra denne undersøkelsen vil anvendes for å

definere eventuelle oppfølgende tiltak for å opprettholde

den redaksjonelle uavhengigheten.

Redaktørstyrte mediers rolle i en tid med økende grad av

desinformasjon i samfunnet

Påvirkningskampanjer og misbruk av kunstig intelligens

kan potensielt utgjøre en trussel i samfunnet vårt. Polaris

Media skal bekjempe desinformasjon gjennom

sannhetssøkende og etterrettelig journalistikk. De

demokratiske grunnverdiene er også under press globalt,

og det er konsernets forpliktelse å ikke ta disse verdiene

for gitt. Gjennom å sikre den uavhengige, redaktørstyrte

journalistikken ønsker Polaris Media å være en motkraft

til spredning av desinformasjon og misbruk av kunstig

intelligens. Dette representerer en mulighet for

mediehusene til å forsterke sitt samfunnsbidrag

ytterligere som troverdig avsender av informasjon. For å

kunne kapitalisere på denne muligheten, er det

avgjørende at mediehusene evner å nå ut til så mange

som mulig med journalistikken. Mediehusene må levere

relevant redaksjonelt innhold i ulike formater og på flere

plattformer, tilpasset de enkelte brukergruppenes

medievaner.

Yngre brukere

De fleste mediehusene i konsernet har en sterk posisjon

blant brukere i aldersgruppen over 45 år, mens det er et

betydelig forbedringspotensial med hensyn til å nå og

engasjere de yngre målgruppene. Dette, sammen med

endring i brukernes medievaner, utgjør en risiko for at

mediehusenes rekkevidde svekkes. Flere mediehus i

konsernet har iverksatt initiativer og tiltak for å adressere

denne utfordringen.

Det mediehuset som har kommet lengst med å engasjere

unge er Fædrelandsvennen. I 2023 startet de prosjektet

UNG, der alle videregående elever fikk tilgang på et

abonnement betalt av aktører i byens næringsliv.

Abonnementsinntektene fra prosjektet gjorde at

mediehuset kunne ansette unge journalister som både

kunne lage innhold for yngre målgrupper, men også

styrke tilstedeværelsen ut i skolen for å løfte

kunnskapsnivået om redaktørstyrte medier. Prosjektet

har vært løpende gjennom hele 2024 og er videreført i

2025. Journalister fra Fædrelandsvennen besøker ulike

skoleklasser for å inspirere til ytringsmot og

samfunnsengasjement og for å snakke om kildekritikk,

presseetikk og hva som er forskjellen mellom

redaktørstyrte medier og andre typer kilder de bruker.

Flere av de andre mediehusene i Polaris Media Norge

planlegger å iverksette tilsvarende prosjekt i sitt lokalmiljø

i løpet av 2025.

De fleste mediehusene i Polaris Media anvender sosiale

medier (SoMe) for å nå ut med sitt innhold. De siste årene

har mange også målrettet en ekstrainnsats på utvalgte

SoMe-plattformer for å nå et yngre publikum. Fokuset er

korte videoer og visuelle formater. Formspråket er

uformelt og hurtig. Dette er først og fremst en mulighet til

å styrke merkevaren til de enkelte mediehusene og gjøre

unge kjent med innholdet på mediehusenes egne

plattformer.




	Årsrapport 2024

Mange av Polaris Medias mediehus satser på video og

podkaster. Dette er formater som er etterspurt blant

dagens publikum, spesielt yngre målgrupper. Göteborgs-

Postens Nyhetsshowen er godt eksempel på en daglig

podkast som ønsker å treffe yngre brukere. Andre

eksempler er Fædrelandsvennens podkast «I all

ydmykhet», samt podkasten Singelkrisa i Adresseavisen.

Flere mediehus satser tungt på debatt rettet mot unge

lesere, seere og lyttere. Eksempelvis har Adresseavisen

lansert Debattklubben, mens både Fædrelandsvennen og

Sunnmørsposten har lansert debattkonkurranser. Flere

andre har lignende tiltak for å engasjere unge.

Flere av mediehusene har også målrettede satsinger på å

belyse tema som er relevant og engasjerende for unge,

slik at man når ut til den yngre målgruppen med innhold

om temaer unge voksne typisk er opptatt av.

Kunstig intelligens og datastøttet journalistikk

Utviklingen innen kunstig intelligens (KI) de siste to årene

representerer både en risiko og en betydelig mulighet for

Polaris Media. Risikoen er primært knyttet til endring i

brukernes medievaner og potensialet som ligger i å bruke

generativ KI til å skape alternative nyhetstjenester som

konkurrerer direkte med tradisjonelle medier. Samtidig vil

redaktørstyrte mediers posisjon som troverdig avsender

av informasjon, kombinert med differensiering i form av

unik journalistikk, gravende arbeid og kvalitetsinnhold

som KI ikke kan replikere, utgjøre et konkurransefortrinn i

dagens situasjon hvor det i økende grad blir spredt

desinformasjon i digitale kanaler.

I tillegg ligger det et betydelig potensial i å anvende

kunstig intelligens som verktøy for å forbedre,

effektivisere og videreutvikle journalistikken i konsernets

mediehus. Utforskning, utvikling og implementering av KI-

baserte verktøy er en strategisk høyt prioritert satsing for

Polaris Media. KI bidrar blant annet til å forbedre

research, dataanalyse og faktasjekking, samt at det

redaksjonelle innholdet produseres raskere og med større

grad av nøyaktighet. Effektivisering av de tradisjonelle

redaksjonelle arbeidsprosessene frigjør ressurser til mer

dyptgående og undersøkende journalistikk.

Polaris Media har flere team som jobber med KI for å

støtte opp om det redaksjonelle arbeidet. Teamene ble i

2024 organisert i regionale KI-hubber, som koordineres

gjennom felles KI-forum på konsernnivå. KI-forum har

ansvar for erfaringsutveksling, kompetansedeling på tvers

av regionale hubber og prioritering av utviklingsløp i

dialog med konsernets teknologiavdeling. I løpet av 2024

har konsernet etablert en digital redaksjonell

verktøykasse for alle regioner, hvor det er utviklet KI-

verktøy med mål om effektivisering og automatisering av

manuelle arbeidsoppgaver, som for eksempel

transkribering og skriveassistenter. Det er også igangsatt

et større prosjekt med ny dataplattform for å ytterligere

styrke mediehusenes muligheter for datadrevet

journalistikk, herunder enklere integrering med KI-verktøy

og tilrettelegging for skalering til felles løsninger for hele

konsernet.

Øvrige tiltak og initiativer

Selv om alle mediehusene i konsernet har et sterkt fokus

på digital utvikling og det å nå nye målgrupper, er det

også en bevissthet rundt viktigheten av å ivareta de

gruppene av eksisterende lesere som ikke er like fortrolige

med digitale løsninger. Stampen Media har et prosjekt

rettet mot lesere som berøres av reduksjon i

papiravisutgivelser i sitt lokalsamfunn. For å sikre en god

overgang inviteres disse leserne til presentasjoner av de

digitale alternativene som er tilgjengelige. Disse

gjennomgangene skjer i stor grad gjennom fysiske møter i

lokalsamfunnene, der leserne får møte representanter fra

Stampen Media og motta opplæring i hvordan de kan få

tilgang til og bruke de digitale produktene. Enkelte

mediehus i Polaris Media Norge har også iverksatt

lignende tiltak etter inspirasjon fra Stampen Media.

Et annet tiltak som planlegges i Polaris Media Norge er

felles satsing mot dekningen av det norske stortings- og

sametingsvalget høsten 2025. Dette innebærer blant

annet utvikling av felles digitale verktøy for

valgdekningen, idé- og stoffutveksling og samarbeid

mellom redaksjonene i forbindelse med debatter. Dette

er et tiltak som vil styrke konsernets lokale og regionale

mediehus sin positive påvirkning mht. å sette viktige

samfunnsspørsmål på dagsorden og oppfordre til

samfunnsengasjement lokalt.

Oppsummering av tiltak

Tabell S3.3 gir en oversikt over tiltakt iverksatt i 2024 og

planlagte fremtidige tiltak. Tabellen er ikke en

uttømmende liste. Hvert enkelt av de 78 mediehusene i

konsernet har en rekke tiltak knyttet til sine redaksjoner

og tilpasset sine lokalsamfunn og sluttbrukere.

Tiltakene som omtales i denne rapporten og i tabellen er

felles tiltak som omfatter flere av mediehusene.

Gjennomføringen av tiltakene krever ikke betydelige

driftsutgifter eller investeringsutgifter. Ressursene som er

avsatt til tiltakene er primært egne ansatte i redaksjonene

eller i teknologi- og utviklingsavdelingene.




	Årsrapport 2024

Tabell S3.3: Oversikt over tiltak iverksatt i rapporteringsperioden og planlagte tiltak


Uavhengig journalistikk med lokalt engasjement
Status på gjennom- føring	Tiltak	Omfang	Tidshorisont	Forventet effekt av tiltak og tilknytning til IRO
Planlagt	Gjennomføre redaktør- undersøkelse	Alle ansvarlige redaktører i PM Norge og Stampen Media	2025	Styret og ledelsen får kunnskap om hvordan redaktørene opplever den redaksjonelle uavhengigheten. Danner grunnlag for iverksetting av tiltak for å styrke eller opprettholde den redaksjonelle uavhengigheten. Bidrar til å styrke konsernets positive påvirkninger knyttet til journalistikken.
Iverksatt	Etablert regionale KI-hubber i konsernet	Egne medarbeidere i konsernet	2024	Systematisk utforskning og vurdering av KI-teknologi i konsernet. KI-verktøy utvikles, implementeres og skaleres på en måte som styrker kvaliteten og relevansen av journalistikken. Bidrar til å håndtere risiko for redusert bruk av redaktørstyrte medier som kilde til konsum av nyheter i fremtiden.
Iverksatt	Etablering av digital redaksjonell verktøykasse	Egne medarbeidere i konsernet	2024 og kontinuerlig fremover	Effektivisering av redaksjonelle arbeidsprosesser. Frigjør mer tid til dyptgående og undersøkende journalistikk. Styrker kvaliteten på journalistikken, herunder evne til å levere unikt innhold til brukerne og forsterke mediehusenes posisjon som troverdig avsender av kvalitetsinformasjon.
Pågående	Utvidelse av prosjektet UNG	Unge sluttbrukere i Norge	2025	Økt kunnskap blant unge voksne mht. rollen redaktørstyrte medier har i samfunnet og kjennskap til konsernets merkevarer og innhold. Lavere terskel for unge voksne til å engasjere seg i samfunnsspørsmål og ytre sine meninger. Bidrar til å styrke konsernets positive påvirkninger knyttet til journalistikken. Bidrar til rekruttering av nye brukere av mediehusenes flater; reduserer risiko for redusert bruk av redaktørstyrte medier som kilde til konsum av nyheter.
Pågående	Etablering av system/verktøy for stoffutveksling for hele PM Norge	Mediehusene i PM Norge, lokalsamfunn og sluttbrukere i Norge	2025	Økt samarbeid på tvers av redaksjoner i konsernet, uten at dette svekker mediehusenes særpreg og mediemangfoldet. Bedre kvalitet og tilbud til sluttbruker. Bidrar til å styrke konsernets positive påvirkninger knyttet til journalistikken.
Iverksatt	Digital opplæring av lesere som treffes av kutt i utgivelser av papiravis	Stampen Media, lokalsamfunn og sluttbrukere	2024 og kontinuerlig fremover	Lesere som primært benytter papiravisen settes i stand til å ta i bruk det digitale tilbudet. Sikrer at mediehusene fortsatt når ut til brukerne ved kutt i utgivelsesfrekvens på papir eller overgang til heldigital. Bidrar til at konsernets positive påvirkninger knyttet til journalistikken fortsatt omfatter denne gruppen av lesere ved redusert papirtilbud.
Planlagt	Felles satsning mot dekning av stortings- og sametingsvalget i Norge i 2025	Mediehusene i PM Norge, lokalsamfunn og sluttbrukere	2025	Felles digitale verktøy for mediehusenes valgdekning. Kompetanse- og ressursdeling på tvers av mediehus. Bidrar til styrket dekning av valget i konsernets mediehus i Norge, særlig gevinst for de mindre mediehusene. Bidrar til å forsterke mediehusenes positive påvirkning mht. å sette viktige samfunnsspørsmål på dagsorden og oppfordre til samfunnsengasjement lokalt.




	Årsrapport 2024

Personvern og datasikkerhet

Polaris Media skal være en troverdig digital partner.

Derfor har arbeidet med personvern, etterlevelse av

personvernlovgivningen og datasikkerhet høy prioritet i

konsernet. Konsernet allokerer betydelige ressurser til

dette, for å sikre både etterlevelse av lover og

retningslinjer, og legge grunnlaget for tillit blant brukere

og annonsører.

Personvern

Mediehusene i Polaris Media behandler

personopplysninger om de som bruker konsernets

produkter og tjenester. I arbeidet med personvern er det

en overordnet målsetning å sørge for at konsernet til

enhver tid etterlever nasjonal og internasjonal lovgivning

og retningslinjer for personvern. Dette innebærer bl.a. å

sørge for at alle som bruker konsernets tjenester gis lett

tilgjengelig, gjennomsiktig og tilstrekkelig informasjon om

oppbevaring av og behandling av persondata. Videre å

ivareta brukernes rettigheter til å gjøre valg knyttet til

bruken av deres data, minimere bruken av data til det

som er nødvendig for formålet, og sørge for gode

sletterutiner. Dette er et kontinuerlig arbeid som

konsernet stadig jobber med å utvikle og forbedre.

Ny norsk ekomlov ble vedtatt i desember 2024, og trådte i

kraft 1. januar 2025. Loven harmoniserer det norske

ekomregelverket med det europeiske når det gjelder krav

om å innhente aktivt samtykke til bruk av

informasjonskapsler og lignende teknologi på nettsider.

Polaris Media implementerte raskt en samtykkeløsning på

de norske publikasjonene etter at loven ble vedtatt i

desember 2024, for å sikre etterlevelse til det nye norske

regelverket. Ettersom loven er helt fersk i Norge, vil

Polaris Media følge med på utviklingen og praktiseringen

av regelverket tett, herunder de veiledninger og

presiseringer som kommer fra norske og europeiske

datatilsynsmyndigheter. I Stampen Media ble en slik

samtykkeløsning implementert på et tidligere tidspunkt,

og Stampen Media har ikke hatt noen avvik på

etterlevelse av GDPR siden denne implementeringen.

Ettersom gjeldende regelverk nå er harmonisert i Norge

og Sverige, vil Polaris Media jobbe videre med å sikre

felles tilnærming til regelverket på norsk og svensk side av

konsernet.

De siste årene har det vært stor utvikling innen KI, hvor

særlig bruken av KI-verktøy som for eksempel ChatGPT

har skutt fart det siste året. For å ivareta personvern i

utviklingen og bruken av KI-verktøy i konsernet gjøres det

flere tiltak. Polaris Media har innført generelle

retningslinjer for bruk av KI, og særskilte retningslinjer for

bruk av ChatGPT. Formålet med disse retningslinjene er å

sikre ansvarlig bruk av KI, for å sikre mediehusenes

redaksjonelle verdier og tillit. Retningslinjene gjelder for

alle personer som jobber i eller på vegne av Polaris Media.

Ansvarlige for disse retningslinjene er de regionale KI-

ansvarlige i konsernet. Polaris Media har også etablert et

KI-forum i konsernet med regionale KI-ansvarlige, hvor

også personvernspesialist og jurist i Polaris Media deltar

for å bidra til å identifisere risiko og ivareta personvern i

bruk og utvikling av KI-verktøy.

Det gjennomføres også en årlig internkontrollvurdering av

personvernområdet for å identifisere endringer i risiko og

sikre etterlevelse av egne rutiner, retningslinjer og

personvern-regelverk. Vurderingen av internkontroll gir

ledelsen et oppdatert bilde av aktiviteten på området, et

beslutningsgrunnlag for å sette inn eventuelle nye

personverntiltak, og sikre at det blir allokert tilstrekkelige

ressurser til arbeidet. Revisjonsutvalget gjennomgår årlig

denne internkontrollvurderingen.

Innenfor digital annonsering har Polaris Media Norge

retningslinjer for annonsørers bruk av persondata i digital

annonsering. Disse retningslinjene fastsetter vilkår for

behandling av data i forbindelse med annonsekampanjer

som leveres på en publikasjon. Retningslinjene er etablert

som del av bransjefelles samarbeid via Mediebedriftenes

Landsforening, som er bransjeorganisasjon for norske

publisister. Retningslinjene inkluderer bl.a. forbud mot at

tredjeparter i annonseleverandørkjeden kan samle inn

opplysninger om brukerne til å bygge og berike egne

profiler som brukes videre i annen markedsføring.

Stampen Media har også egne retningslinjer for

annonsørers bruk av personopplysninger, både gjennom

samtykkeplattformen, retningslinjer i integritetspolicyen

og i avtalene med leverandører.

Datasikkerhet

Polaris Media jobber kontinuerlig med å forbedre

konsernets datasikkerhet for å oppdage, identifisere og

respondere på trusler mot IT-systemene og

datasikkerheten. I dette arbeidet gjennomføres

risikovurderinger knyttet til datasikkerhet og vurdering av

om konsernet har tilstrekkelige tiltak på plass for å

håndtere truslene. Konsernledelsen og revisjonsutvalget

gjennomgår oppdaterte risikovurderinger og tiltak minst

en gang i året. Det siste året har Polaris Media registrert

at det er en fremvekst av nye angrepsflater, for eksempel

med bruk av KI. Angrep som tidligere ville krevd flere

timer, kan nå utføres på sekunder ved hjelp av KI. Dette

krever en proaktiv tilnærming til IT-sikkerhet både på

organisatorisk og teknisk nivå, og kontinuerlig arbeid med

å identifisere og håndtere risiko. Bruk av KI fører til en

mer kompleks trusselsituasjon, samtidig som det gir

mulighet til sterkere og mer avanserte forsvarsmetoder.

Polaris Media benytter blant annet KI i datasenteret for

sikring av data på lagringssystemet, samt beskyttelse av e-

post. Polaris Media sikrer alle enheter som benytter

mobile nettverk mot de fleste internett-trusler, som for

eksempel phishing, og skadelig programvare.

For å få en tredjepartsvurdering av Polaris Medias

modenhetsnivå innenfor IT-sikkerhet, engasjerer

konsernet med noen års mellomrom eksterne eksperter

for å foreta en helsesjekk og modenhetsvurdering av IT-

sikkerheten. Slik ekstern gjennomgang er planlagt i 2025.

Forrige gang var i 2020.




	Årsrapport 2024

Polaris Media Norge implementerte i 2023 og 2024 nye

systemer for overvåkning og monitorering for alle lag av

tjenester (hardware, software, databaser og

applikasjoner). Dette gjør at man kan reagere hurtig, og

ofte i forkant av hendelser som kan gi konsekvenser for

drift. Alarmer går automatisk til 24/7-vaktlagene.

I løpet av 2024 ble det også etablert nye

beredskapsplaner for fellesenheter og kritiske

fagsystemer i Polaris Media Norge. Det er etablert en

egen rutine for hendelseshåndtering i hver fellesenhet,

som inkluderer beredskapsteam, rollebeskrivelse,

rekkefølge på gjenoppretting og loggføring. I tillegg har

det blitt utarbeidet en gjenopprettelsesplan for alle

kritiske systemer. Stampen Media har etablert et

sikkerhetssystem med alarmer ved for eksempel

datalekkasje eller når uvedkommende prøver å få tilgang

til systemer eller IT-miljø. I Stampen Media er det også en

etablert respons- og beredskapsprosess ved databrudd,

som inkluderer rolle- og ansvarsfordeling.

Tabell S3.4: Oversikt over tiltak iverksatt i rapporteringsperioden og planlagte tiltak


Personvern og datasikkerhet
Status på gjennom- føring	Tiltak	Omfang	Tidshorisont	Forventet effekt av tiltak og tilknytning til IRO
Iverksatt	Implementert løsning for aktivt samtykke til bruk av informasjonskapsler og lignende teknologi på mediehusenes nettsider, i tråd med ny ekom-lov i Norge.	Mediehus i PM Norge, sluttbrukere	2024	Compliance med nytt regelverk.
Iverksatt	Implementering av nye systemer for overvåking og monitorering.	Polaris Media Norge	(2023) / 2024	Styrket cyber-forsvar. Redusert risiko for at cyber-angrep lykkes.
Iverksatt	Etablering av nye beredskapsplaner for fellesenheter og kritiske fagsystemer.	Polaris Media Norge	2024	Sette organisasjonen i stand til å håndtere IT- sikkerhetshendelser. Minimere nedetid for kritiske fagsystemer ved alvorlige hendelser. Bidrar til å styrke cyber-sikkerheten og redusere risikoen for at cyber- angrep får store operasjonelle og finansielle konsekvenser.
Planlagt	Tredjepartsvurdering av konsernets modenhetsnivå innenfor IT-sikkerhet	Polaris Media Norge	2025	Et solid faglig grunnlag for å vurdere om iverksatte sikkerhetstiltak- og rutiner er designet og implementert på en hensiktsmessig og effektiv måte ut ifra dagens risikobilde. Grunnlag for å iverksette ytterligere tiltak og kontroller for å håndtere cyber-risiko.
Planlagt	Penetrasjonstester	Polaris Media Norge og Stampen Media	2025	Avdekke eventuelle svakheter og sårbarheter i konsernets cyber-forsvar. Vurdere deteksjonsevne.

Gjennomføringen av tiltakene krever ikke betydelige

driftsutgifter eller investeringsutgifter. Ressursene som er

avsatt til tiltakene er primært egne ansatte med juridisk

kompetanse og ansatte i teknologiavdelingen. Det er ikke

identifisert at noen av tiltakene kan ha negativ påvirkning

på berørte lokalsamfunn og sluttbrukere. Tiltakene følges

opp lokalt i de ulike regionene og effektiviteten vil måles

blant annet gjennom grad av måloppnåelse, lesertall og

kommunikasjon med berørte lokalsamfunn og

sluttbruker. Ansvar for å følge opp tiltak og mål

effektivitet ligger lokalt og regionalt.

Det er ikke identifisert at noen av tiltakene skal ha

vesentlig negativ påvirkning på berørte lokalsamfunn og

sluttbrukere. Tiltakene følges opp lokalt i de ulike

regionene og effektiviteten vil mål gjennom grad av

måloppnåelse, lesertall og kommunikasjon med berørte

lokalsamfunn og sluttbruker. Ansvar for å følge opp tiltak

og mål effektivitet ligger lokalt




	Årsrapport 2024

Mål

Polaris Media har på konsernnivå ikke fastsatt noen CSRD-

kompatible målbare, tidsbestemte og resultatorienterte

mål for å håndtere IRO-ene under ESRS S3 og S4. De

vesentlige IRO-ene er i stor grad knyttet til den

redaksjonelle virksomheten i konsernet. Polaris Media

som eier setter ikke redaksjonelle mål for mediehusene.

De enkelte mediehusene har imidlertid en rekke

måleindikatorer knyttet til den redaksjonelle

virksomheten. Indikatorer som antall abonnenter, unike

daglige brukere, sidevisninger, lesetid per artikkel og

alders- og kjønnsfordeling blant abonnentene er sentrale

måleparametere for alle mediehusene. Ambisjonsnivået

på målene er tilpasset lokale og regionale forhold og

strategien i det enkelte selskap.

ESRS G1

Bærekraftsrapport

Generelle opplysninger

Miljømessige forhold

Sosiale forhold

| Styringsmessige forhold |

Styringsmessige forhold

Forretningsskikk (ESRS G1)


Hvorfor dette er viktig ..........................................................................................................	102
Retningslinjer for god forretningsskikk ................................................................................	103
Konsernets tilnærming til god forretningsskikk ....................................................................	103
Etiske retningslinjer for Polaris Media .............................................................................	103
Oppfølging av varsler og beskyttelse av varslere .............................................................	103
Politisk engasjement og lobbyvirksomhet ......................................................................	104




	Årsrapport 2024

Hvorfor dette er viktig

Polaris Media er avhengig av tillit i samfunnet for å kunne

utøve samfunnsoppdraget. For å oppnå dette skal alle

selskaper i konsernet opprettholde en høy etisk standard.

Gjennom etablerte varslingsrutiner skal konsernet sørge

for god håndtering av varsler om kritikkverdige forhold, og

at den som varsler er beskyttet mot gjengjeldelse. Videre

skal Polaris Media være åpne om medlemskap i bransje-

og interesseorganisasjoner og konsernets potensielle

påvirkning på disse organisasjonenes politiske

engasjement.

Styret og ledelsen har det overordnede ansvaret for

virksomhetsstyringen i konsernet, herunder god

forretningsskikk. Ledelsens og styrets roller, ansvar og

kompetanse er beskrevet i ESRS 2 - Generelle

opplysninger.

Tabell G1.1 viser Polaris Media sine vesentlige

påvirkninger, risikoer og muligheter (IRO) etter

gjennomført dobbel vesentlighetsanalyse. Tabellen viser

også hvilke av Polaris Media sine virksomhetsområder

den aktuelle IRO-en er gjeldende, hvor i verdikjeden, og

hvilken tidshorisont den er gjeldende i.

Tabell G1.1: Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter (IRO)


ESRS Sub-topic	Påvirkning, risiko eller mulighet	Vesentlige identifiserte påvirkninger, risikoer og muligheter	Virksomhets- område	Verdikjede	Tidshorisont
ESRS G1: Bedriftskultur Varsler- beskyttelse	Risiko	Konsernet har et samfunnsoppdrag som krever høy etisk standard, både forretningsmessig og i redaksjonelt arbeid, for å ha tillit i samfunnet. Uetisk atferd kan medføre svekket tillit og omdømme for konsernet.	Mediehus Trykkeri Distribusjon	Oppstrøms Egne operasjoner Nedstrøms	Kort Mellomlang Lang
ESRS G1: Politisk engasjement og lobby- virksomhet	Risiko	Mediebedrifter har i noen tilfeller offentlige økonomiske ordninger andre bedrifter ikke har, herunder pressestøtte og andre direkte tilskuddsordninger samt mva.-fritak (Norge) eller redusert mva.-sats (Sverige) på deler av produktene. Bortfall av slike ordninger kan svekke konsernets evne til å levere på samfunnsoppdraget.	Mediehus	Egne operasjoner Nedstrøms	Mellomlang Lang




	Årsrapport 2024

Retningslinjer for god forretningsskikk

Polaris Media har følgende retningslinjer innenfor temaet

god forretningsskikk:

▪ Etiske retningslinjer

▪ Varslingsrutiner for rapportering av kritikkverdige

forhold

Konsernet har ikke retningslinjer eller policyer som

direkte adresserer politisk engasjement og

lobbyvirksomhet.

I det følgende redegjøres det nærmere for retningslinjene

og Polaris Medias tilnærming til de vesentlige IRO-ene.

Konsernets tilnærming til god

forretningsskikk

Etiske retningslinjer for Polaris Media

Polaris Media har felles etiske retningslinjer for hele

konsernet. De etiske retningslinjene definerer en ramme

for hva Polaris Media anser som ansvarlig opptreden, og

skal bidra til at alle som arbeider for Polaris Media og

konsernets datterselskap opptrer i samsvar med Polaris

Medias etiske standard. Retningslinjene er et supplement

til ansettelseskontrakten og må også ses i sammenheng

med gjeldende lovverk og øvrige retningslinjer i selskapet.

Retningslinjene er tilgjengelig for ansatte i konsernets

personalhåndbok.

De etiske retningslinjene gjelder for alle ansatte og

engasjerte i konsernet. Med dette menes alle selskaper i

konsernet Polaris Media der Polaris Media direkte eller

indirekte har eierkontroll. De etiske retningslinjene

gjelder også for medlemmer av styrende og

kontrollerende organer i egenskap av tillitsvalgte. Innleide

vikarer og konsulenter skal akseptere retningslinjene. Alle

ansatte har et ansvar for å sette seg inn i disse

retningslinjene som gjelder for hele konsernet. De etiske

retningslinjene legger grunnleggende premisser for

hvordan ansatte skal forholde seg til hverandre og til

konsernets omgivelser. Retningslinjene skal være en hjelp

for hver enkelt ansatt til å håndtere ulike etiske

problemstillinger i arbeidshverdagen.

Polaris Media bygger sine etiske retningslinjer på de fire

områdene fra FNs Global Compact; menneskerettigheter,

arbeidslivsstandarder, miljø og antikorrupsjon. Dette

innebærer at Polaris Media skal drive sin virksomhet i tråd

med menneskerettighetene og fremme anerkjennelsen av

verdighet og uavhendelige rettigheter for alle mennesker.

Som mediebedrift skal Polaris Media ivareta et særskilt

ansvar for å sikre demokratiske grunnverdier som

ytringsfrihet, pressefrihet og informasjonsfrihet.

Polaris Medias redaksjonelle virksomhet skal drives i tråd

med pressens samfunnsrolle som spesifisert i pressens

etiske regelverk. Polaris Media skal sikre at alle ansatte

har organisasjonsfrihet og rett til felles eller individuelle

forhandlinger om lønn og arbeidsforhold. Polaris Medias

ansatte skal være representert i styrearbeid og sikret

deltakelse i bedriftsdemokratiet gjennom

konserntillitsvalgtordningen og Polariskonferansen.

Polaris Media skal være en mangfoldig bedrift der

diskriminering på bakgrunn av kjønn, etnisitet, religion

eller seksuell legning ikke skal finne sted på

arbeidsplassen eller ved ansettelser. Konsernet har

varslingsordninger og rutiner for oppfølging av varsling

om diskriminering på arbeidsplassen.

For å hensynta klima og miljø, skal Polaris Media aktivt

jobbe med å minske og hindre negativ påvirkning fra

virksomheten på ytre miljø der det er mulig, og oppfordre

kunder og leverandører til det samme. Dette innebærer å

ta ansvar for innkjøp og bruk av ressurser og materialer i

egen virksomhet, ansvar for livsløpet til innkjøpte og egne

produkter, og ansvar for å ha et verdikjedefokus i arbeidet

med miljø.

De etiske retningslinjene styrer også konsernets arbeid

mot korrupsjon. Polaris Media skal aktivt arbeide for å

bekjempe alle former for korrupsjon. Konsernets ansatte

skal opptre i tråd med konsernets retningslinjer for å gi og

motta gaver, reiser og andre ytelser, og tydelig ta avstand

fra alle former for smøring og bestikkelser. For å sikre en

åpen bedriftskultur er det viktig at ledere på alle nivå i

konsernet snakker åpent om korrupsjon i egen

virksomhet, og har kunnskap til å veilede og bidra til å

fatte gode, lovlige avgjørelser i tvilstilfeller. Her har

økonomi- og regnskapsenheten et særskilt ansvar for å

følge opp og rapportere mistanker om korrupsjon.

Konsernets CFO er øverste forvalter av retningslinjene. I

tråd med Polaris Medias desentraliserte modell for

virksomhetsstyring, er hvert enkelt datterselskap i

konsernet selvstendig ansvarlig for at de etiske

retningslinjene etterleves. Det er den enkelte leders

ansvar å kontrollere at aktiviteter innenfor deres

ansvarsområde utføres i henhold til kravene som er angitt

i retningslinjene. Ledere har ansvar for å videreformidle

kravene og gi råd når det gjelder tolkning og anvendelse

av regelverket. Polaris Media har på konsernnivå ingen

formalisert policy for opplæring i forretningsskikk i

organisasjonen. Brudd på konsernets etiske retningslinjer

kan medføre disiplinærtiltak eller oppsigelse med/uten

øyeblikkelig virkning, og kan bli rapportert til relevante

myndigheter.

Oppfølging av varsler og beskyttelse av varslere

Det er etablert varslingskanaler og -rutiner både i Polaris

Media Norge og i Stampen Media, hvor alle ansatte kan

varsle internt eller eksternt om kritikkverdige forhold.

Varslingsrutinene beskriver hvem som kan varsle, hva det

kan varsles om, hvordan det kan varsles og hvem det kan

varsles til. Varslingsrutinene beskriver også prosessen for

oppfølging av varsling og beskyttelse av varslere. Den som

varsler er beskyttet mot gjengjeldelse. Dette er regulert i

arbeidsmiljøloven i Norge, og gjennom varslingsdirektivet

i Sverige. Polaris Media har ikke etablert spesifikke

metoder for å måle risiko for gjengjeldelse mot varsleren.




	Årsrapport 2024

Utover rutinene for håndtering av rapporter fra varslere

(varslingsrutinene), har ikke konsernet formaliserte

prosedyrer for å etterforske hendelser knyttet til

forretningsskikk, herunder korrupsjon og bestikkelser.

Ved mistanke om slike hendelser vil konsernet tilstrebe å

iverksette undersøkelser på en rask, uavhengig og

objektiv måte. Informasjon og opplæring om

varslingsrutiner blir gitt ved onboarding av nyansatte og

er tilgjengelige i personalhåndbok for ansatte både i

Norge og Sverige.

Nærmere om varslingsrutiner i Polaris Media Norge

Varslingsrutinene i Polaris Media Norge gjelder for egne

ansatte. Varsling skal alltid skje skriftlig per e-post eller i

brev. Varsler kan skje til nærmeste overordnede eller

andre i virksomheten som har ansvar i forhold til de

spørsmål eller personer det gjelder. Varsel kan også skje

til tillitsvalgt, verneombud eller arbeidsmiljøutvalg, som så

igjen skal følge opp henvendelsen overfor rette

vedkommende i virksomheten. Varslerens identitet er en

fortrolig opplysning for den begrensede personkretsen

som behandler saken. Den som mottar et varsel har plikt

til snarest å informere sin nærmeste overordnede om at

han/hun har mottatt varsling og straks iverksetter

nærmere undersøkelser av saken på en ansvarlig måte.

Varslingsrutinene angir ikke spesifikt hvordan varsler skal

undersøkes. Fremgangsmåten og type undersøkelser som

iverksettes etter mottak av varsel tilpasses varselets

karakter og alvorlighetsgrad. Det er HR-personell som har

behandlingsansvar i varslingssaker, gjerne i samarbeid

med bedriftshelsetjenesten, arbeidsgiverforening og

ekstern juridisk bistand.

Varsling kan også gjøres anonymt. Hvis varsling ikke gjøres

anonymt vil varsleren alltid få tilbakemelding så raskt som

mulig om hvordan saken er behandlet og hvilket utfall

saken har fått, også hvis det etter gjennomførte

undesøkelser ikke er avdekket kritikkverdige forhold.

Ved varsling til ekstern kontaktperson, vil ekstern

kontaktperson først ta kontakt med varsleren for å få

saken opplyst og avklare varslerens ønsker om

anonymitet, prosess, etc. På bakgrunn av dette vil ekstern

kontaktperson på selvstendig grunnlag vurdere den videre

prosess og ta kontakt med Polaris Media i den form som

er tilpasset varslingens innhold og hensynet til varsleren.

I Polaris Media Norge er det ikke etablert en

varslingskanal hvor eksterne interessenter kan varsle om

kritikkverdige forhold, med unntak av selvstendige

oppdragstakere i distribusjonsvirksomheten og deres

ansatte, som har tilgang på samme varslingskanal som

egne ansatte i Norge. Varslingskanal for eksterne

interessenter vurderes implementert i 2025. Dersom et

selskap i konsernet via e-post, brev eller på annen måte

mottar informasjon om hendelser som etter selskapets

vurdering kategoriseres som varsel om kritikkverdige

forhold, vil varslingsrutinene som gjelder for egne ansatte

anvendes så langt de passer.

Nærmere om varslingsrutiner i Stampen Media

Stampen Media har en ekstern tjeneste for varsling som

er tilgjengelig via intranett og selskapets webside. Varsel

håndteres av en ekstern part, og rapporteres til HR. Ved

alvorlige varslinger utføres en utredning og basert på

denne iverksettes relevante tiltak i tråd med øvrig

retningslinjer for håndtering av varsling i konsernet. I

Stampen Media er det også mulig for eksterne

interessenter å benytte varslingskanalen for å varsle om

kritikkverdige forhold.

Politisk engasjement og lobbyvirksomhet

Polaris Media er representert i politiske diskusjoner

gjennom medlemskap i sentrale bransje- og

interesseorganisasjoner i Norge og Sverige. I Norge er

Polaris Media medlem av Mediebedriftenes

Landsforening (MBL), som blant annet arbeider for en

best mulig offentlig mediepolitikk, herunder å sikre gode

økonomiske rammebetingelser for mediebransjen og

ivareta prinsipper som ytrings- og pressefrihet.

I Sverige er Stampen Media medlem av Tidningsutgivarna

(TU), som arbeider for frie og konkurransedyktige medier

og for å verne om den svenske trykke- og ytringsfriheten.

TU representerer mediebransjens interesser overfor

politikere og offentligheten i spørsmål som påvirker

bransjens rammevilkår.

Gjennom disse organisasjonene deltar Polaris Media i

diskusjoner om mediepolitiske spørsmål og bidrar til å

synliggjøre saker som er relevante for mediebransjen i

Norge og Sverige.

Videre er Polaris Media medlem av Næringslivets

Hovedorganisasjon (NHO) i Norge, og Stampen Media

medlem av Svenskt Näringsliv i Sverige. Begge

organisasjonene representerer næringslivet i dialog med

myndigheter og beslutningstakere for å sikre gode

rammebetingelser for bedrifter. Gjennom disse

medlemskapene har Polaris Media en tilknytning til

bredere næringslivspolitiske diskusjoner som kan påvirke

mediebransjens rammevilkår.

Tabell G1.2 viser Polaris Medias bidrag til de fire nevnte

organisasjonene. Bidragene er finansielle, og består i sin

helhet av medlemskontingenter.

Ingen av medlemmene av Polaris Medias konsernstyre

eller konsernledelse har hatt en tilsvarende posisjon i det

offentlige, eller som regulatorer, i de siste to årene.




	Årsrapport 2024

Tabell G1.2: Direkte og/eller indirekte1) politiske bidrag


Finansielle bidrag/ natural-ytelser	Direkte/ indirekte	Beskrivelse	Organisasjon	Land	Beløp2) i 2024
Finansielt bidrag	Indirekte	Medlemskontingent	Mediebedriftenes Landsforening (MBL)	Norge	MNOK 1,5
Finansielt bidrag	Indirekte	Medlemskontingent	Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)	Norge	MNOK 0,6
Finansielt bidrag	Indirekte	Medlemskontingent	Tidningsutgivarna (TU)	Sverige	MNOK3) 0,6
Finansielt bidrag	Indirekte	Medlemskontingent	Svenskt Næringsliv (SN)	Sverige	MNOK3) 0,8

1) Bidragene til MBL, NHO, TU og SN er vurdert som indirekte politiske bidrag i henhold til definisjonen i ESRS G1 AR 10. Organisasjonene er

ikke politiske organisasjoner. De støtter ikke bestemte politiske partier.

2) Bokført beløp i konsernets finansielle regnskapssystem. Bidrag til organisasjoner hvor akkumulert bidrag for året er lavere enn NOK 100

000 er ikke rapportert i tabellen.

3) Valutakurs NOK/SEK på 1,017 anvendt ved omregning fra SEK til NOK. Samme kurs er benyttet ved omregning til NOK i det finansielle

årsregnskapet for 2024




	Årsrapport 2024

Vedlegg 1: ESRS-indeks

Tabellen under lister opp alle opplysningskrav i ESRS 2 og

de vesentlige temastandardene som har veiledet

utarbeidelsen av Polaris Medias første bærekraftsrapport.

Tabellen viser hvor i bærekraftsrapporten man kan finne

informasjon relatert til de spesifikke opplysningskravene.

Tabellen inkluderer også detaljer om hvilke

opplysningskrav som er utelatt som følge av at de er

identifisert som innfasingskrav eller ikke mulig å

rapportere på dette året.

Tabell Vedlegg 1.1 Vesentligeopplysningskrav


Liste over vesentlige opplysningskrav
Opplysningskrav	Beskrivelse i avsnitt	Side
1.Generell informasjon
ESRS 2 Generelle opplysninger
BP-1 Generelt grunnlag for utarbeiding av bærekraftsrapporter	ESRS 2 \| Generelt grunnlag for utarbeiding av bærekraftsrapporten	25
BP-2 Opplysninger i forbindelse med særlige omstendigheter	ESRS 2 \| Opplysninger i forbindelse med særlige omstendigheter	25
GOV-1 Administrasjons-, ledelses- og kontrollorganenes rolle	ESRS 2 \| Styrende organer	30
GOV-2 Intern kommunikasjon rundt bærekraftstema	ESRS 2 \| Styrende organer	30
GOV-3 Integrering av bærekraftsrelaterte tema i intensivordninger	ESRS 2 \| Styrende organer	31
GOV-4 Erklæring om aktsomhetsvurdering	ESRS 2 \| Aktsomhetsvurderinger i forbindelse med bærekraft	32
GOV-5 Risikostyring og internkontroll med bærekraftsrapportering	ESRS 2 \| Risikostyring og internkontroll med bærekraftsrapportering	32
SBM-1 Strategi, forretningsmodell og verdikjede	ESRS 2 \| Strategi, forretningsmodell og verdikjede	26
SBM-2 Intressenters interesser og synspunkter	ESRS 2 \| Interessenter	28
SBM-3 Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell	ESRS 2 \| Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter	33
IRO-1 Beskrivelse av prosessen for å fastsette og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter	ESRS 2 \| Dobbel vesentlighetsanalyse (DMA)	34
IRO-2 Opplysningskrav i ESRS som er omfattet av selskapets bærekraftsrapport	Vedlegg 1: ESRS-indeks	106
Tabell over datapunkter fra annen EU-lovgivning	Vedlegg 2: Liste over datapunkter som kommer fra annen EU-lovgivning	109
2. Miljømessige forhold
EU Taksonomien (Article 8 of Regulation 2020/852)
ESRS E1 Klimaendringer
E1-1 Omstillingsplan for begrensninger av klimaendringer. Håndtering av påvirkninger risikoer og muligheter.	ESRS E1 \| Klimaomstillingsplan	39
E1-2 Policyer for begrensning av og tilpasning til klimaendringer	ESRS E1 \| Konsernets tilnærming og retningslinjer	39
E1-3 Tiltak og ressurser i forbindelse med policyer for klimaendringer.	ESRS E1 \| Klimaomstillingsplan	41
E1-4 Mål knyttet til begrensning av og tilpasning til klimaendringer	ESRS E1 \| Klimaomstillingsplan	39
E1-5 Energiforbruk og energimiks	ESRS E1 \| Energiforbruk og energimiks	50
E1-6 Brutto klimagassutslipp innenfor scope 1,2,3 og samlede klimagassutslipp	ESRS E1 \| Klimaregnskap	46
ESRS E5 Ressursbruk og sirkulær økonomi
E5-1 Policyer for ressursbruk og sirkulær økonomi	ESRS E5 \| Retningslinjer og tilnærming	55
E5-2 Tiltak og ressurser i forbindelse med ressursbruk og sirkulær økonomi	ESRS E5 \| Tiltak og ressurser - Ansvarlige anskaffelser og effektiv ressursbruk	55
E5-3 Mål knyttet til ressursbruk og sirkulær økonomi	ESRS E5 \| Mål	56




	Årsrapport 2024


E5-4 Inngående ressurser	ESRS E5 \| Kvantitative data avispapir - Inngående ressurser	56
E5-5 Utgående ressurser	Ikke vesentlig i DMA
E5-6 Forventede finansielle virkninger av påvirkninger, risikoer og muligheter knyttet til ressursbruk og sirkulær økonomi	Ikke inkludert (innfasingskrav)
3. Sosiale forhold
ESRS S1 Egen arbeidsstyrke
S1-1 Policyer i forbindelse med til egen arbeidsstyrke	ESRS S1 \| Retningslinjer og tilnærming	69
S1-2 Kontakt med egen arbeidsstyrke og arbeidstakerepresentater om påvirkninger	ESRS S1 \| Prosesser for kommunikasjon med egen arbeidsstyrke	73
S1-3 Rutiner for å avhjelpe negative påvirkninger og kanaler der egne arbeidsstyrke kan gi uttrykk for bekymringer	ESRS S1 \| Prosesser for kommunikasjon med egen arbeidsstyrke	75
S1-4 Tiltak knyttet til vesentlige påvirkninger på egen arbeidsstyrke, og effekten av disse	ESRS S1 \| Mål, tiltak og handlingsplaner	75
S1-5 Håndtering av vesentlige negative påvirkninger og styrking av positive påvirkninger	ESRS S1 \| Mål, tiltak og handlingsplaner	75
S1-6 Opplysninger om foretakets ansatte	ESRS S1 \| Data om egen arbeidsstyrke	78
S1-7 Opplysninger om ikke ansatte arbeidere i foretakets egen arbeidsstyrke	Ikke inkludert (Innfasingskrav)
S1-8 Kollektivavtalenes dekning og dialog mellom partene i arbeidslivet	Ikke vesentlig i DMA
S1-9 Mangfoldsindikatorer	ESRS S1 \| Data om egen arbeidsstyrke	78
S1-10 Tilstrekkelig lønn	ESRS S1 \| Data om egen arbeidsstyrke	81
S1-11 Sosialstønad	ESRS S1 \| Data om egen arbeidsstyrke	81
S1-12 Personer med funksjonsnedsettelse	Ikke vesentlig i DMA
S1-13 Måleindikatorer for opplæring og kompetanseutvikling	Ikke inkludert (innfasingskrav)
S1-14 Måleindikatorer for arbeidsmiljø	Ikke vesentlig i DMA
S1-15 Måleindikatorer for balanse mellom arbeid og fritid	ESRS S1 \| Data om egen arbeidsstyrke	81
S1-16 Måleindikatorer for godtgjøring	ESRS S1 \| Data om egen arbeidsstyrke	82
S1-17 Hendelser, klager, og alvorlige menneskerettighetsbrudd	ESRS S1 \| Data om egen arbeidsstyrke	84
ESRS S2 Arbeidere i verdikjeden
S2-1 Policyer for arbeidere i verdikjeden	ESRS S2 \| Retningslinjer og tilnærming	87
S2-2 Rutiner for kontakt med arbeidere i verdikjeden om påvirkninger	ESRS S2 \| Prosesser for kommunikasjon med arbeidere i verdikjeden	87
S2-3 Rutiner for å dempe negative påvirkninger, og kanaler der arbeidere i verdikjeden kan gi uttryk for bekymringer
S2-4 Tiltak knyttet til vesentlige påvirkninger på arbeidere i verdikjeden og strategier for å håndtere vesentlige risikoer og utnytte vesentlige muligheter i forbindelse med arbeidere i verdikjeden, og effektiviteten av disse
S2-5 Mål for hvordan vesentlige negative påvirkninger skal håndteres og positive påvirkninger styrkes, samt hvordan vesentlige risikoer og muligheter håndteres	ESRS S2 \| Mål	88
ESRS S3 Berørte lokalsamfunn
S3-1 Policyer for berørte lokalsamfunn	ESRS S3/S4 \| Policyer og retningslinjer	93
S3-2 Rutiner for kontakt med berørte lokalsamfunn om påvirkninger	ESRS S3/S4 \| Kontakt og engasjement med berørte lokalsamfunn og sluttbrukere	93
S3-3 Rutiner for å avhjelpe negative påvirkninger og kanaler der berørte lokalsamfunn kan gi uttrykk for bekymringer	ESRS S3/S4 \| Kontakt og engasjement med berørte lokalsamfunn og sluttbrukere	93




	Årsrapport 2024


S3-4 Tiltak knyttet til vesentlige påvirkninger på berørte lokalsamfunn og strategier for å håndtere vesentlige risikoer og utnytte vesentlige muligheter i forbindelse med berørte lokal samfunn	ESRS S3/S4 \| Tiltak og konsernets tilnærming til vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter	94
S3-5 Mål for hvordan vesentlige negative påvirkninger skal håndteres, positive påvirkninger styrkes og vesentlige risikoer og muligheter håndteres	ESRS S3/S4 \| Mål	100
ESRS S4 Forbrukere og sluttbrukere
S4-1 Policyer for forbruker og sluttbruker	ESRS S3/S4 \| Policyer og retningslinjer	93
S4-2 Rutiner for kontakt med forbrukere og sluttbrukere om påvirkninger	ESRS S3/S4 \| Kontakt og engasjement med berørte lokalsamfunn og sluttbrukere	93
S4-3 Rutiner for å avhjelpe negative påvirkninger og kanaler der sluttbrukere og forbrukere kan gi uttrykk for bekymringer	ESRS S3/S4 \| Kontakt og engasjement med berørte lokalsamfunn og sluttbrukere	93
S4-4 Tiltak knyttet til vesentlige påvirkninger på forbrukere og sluttbrukere. Strategier for å håndtere vesentlige risikoer og utnytte vesentlige muligheter i forbindelse med forbrukere og sluttbrukere, og effektiviteten av disse tiltakene.	ESRS S3/S4 \| Tiltak og konsernets tilnærming til vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter	94
S4-5 Mål for hvordan vesentlige negative påvirkninger skal håndteres, positive påvirkninger styrkes og vesentlige risikoer og muligheter håndteres	ESRS S3/S4 \| Mål	100
4. Styringsmessige forhold
ESRS G1 Forretningsskikk
G1-1 Policyer for god forretningsskikk og bedriftskultur	ESRS G1 \| Retningslinjer for god forretningsskikk, ESRS G1 \| Konsernets tilnærming til god forretningsskikk	103
G1-2 Håndtering av leverandører	Ikke vesentlig i DMA
G1-3 Forebygging og avdekking av korrupsjon og bestikkelser	Ikke vesentlig i DMA
G1-4 Tilfeller av korrupsjon eller bestikkelser	Ikke vesentlig i DMA
G1-5 Politisk innflytelse og og lobbyvirksomhet	ESRS G1 \| Konsernets tilnærming til god forretningsskikk	104
G1-6 Betalingspraksis	Ikke vesentlig i DMA




	Årsrapport 2024

Vedlegg 2: Liste over datapunkter som kommer fra annen EU-lovgivning

Tabell Vedlegg 2.1 Datapunkter som kommer fra annen EU-lovgivning


ESRS Datapunkter fra annen EU-lovgivning
Opplysningskrav (DR)	Datapunkt	Beskrivelse	Henvisning til				Vesentlig / ikke vesentlig	Side
Opplysningskrav (DR)	Datapunkt	Beskrivelse	SFDR	Pillar 3	Benchmark regulering	EU Climate Law	Vesentlig / ikke vesentlig	Side
ESRS 2 GOV-1	21 (d)	Kjønnsfordeling i styret	x		x		Vesentlig	30
ESRS 2 GOV-1	21 (e)	Prosentdel av styremedlemmer som er uavhengige			x		Vesentlig	30
ESRS 2 GOV-4	30	Erklæring om aktsomhetsvurdering	x				Vesentlig	32
ESRS 2 SBM-1	40 (d) i	Deltakelse i aktiviteter knyttet til fossilt brensel	x	x	x		Ikke vesentlig
ESRS 2 SBM-1	40 (d) ii	Deltakelse i aktiviteter knyttet til kjemisk produksjon	x		x		Ikke vesentlig
ESRS 2 SBM-1	40 (d) iii	Deltakelse i aktiviteter knyttet til kontroversielle våpen	x		x		Ikke vesentlig
ESRS 2 SBM-1	40 (d) iv	Deltakelse i aktiviteter knyttet til dyrking og produksjon av tobakk			x		Ikke vesentlig
ESRS E1-1	14	Omstillingsplan for å oppnå klimanøytralitet innen 2050				x	Vesentlig	39
ESRS E1-1	16 (g)	Foretak utelukket fra EU-referanseverdier for tilpasning til Parisavtalen		x	x		Ikke vesentlig
ESRS E1-4	34	Mål for reduksjon av klimagassutslipp	x	x	x		Vesentlig	39
ESRS E1-5	38	Energiforbruk fra fossile kilder oppdelt etter kilder (bare sektorer med høy klimapåvirkning)	x				Vesentlig	50
ESRS E1-5	37	Energiforbruk og energimiks	x				Vesentlig	50
ESRS E1-5	40-43	Energiintensitet i forbindelse med aktiviteter i sektorer med høy klimapåvirkning	x				Vesentlig	51
ESRS E1-6	44	Brutto klimagassutslipp innenfor scope 1, 2, 3 og samlede klimagassutslipp	x	x	x		Vesentlig	46
ESRS E1-6	53-55	Brutto utslippsintensitet for klimagassutslipp	x	x	x		Vesentlig	46
ESRS E1-7	56	Fjerning av klimagasser og klimakvoter				x	Ikke vesentlig
ESRS E1-9	66	Referanseporteføljens eksponering mot klimarelaterte fysiske risikoer			x		Ikke vesentlig
ESRS E1-9	66 (a); 66 (c)	Oppdeling av pengebeløp etter akutt og kronisk fysisk risiko; Plassering av vesentlige eiendeler som er utsatt for vesentlig fysisk risiko		x			Ikke vesentlig
ESRS E1-9	67 (c)	Oppdeling av den balanseførte verdien på dets faste eiendom etter energieffektivitetsklasser		x			Ikke vesentlig
ESRS E1-9	69	Porteføljens grad av eksponering mot klimarelaterte muligheter			x		Ikke vesentlig
ESRS E2-4	28	Mengden av hvert forurensende stoff som er oppført i vedlegg II til E-PRTR-forordningen (europeisk register over utslipp og overføring av forurensende stoffer), som slippes ut i luft, vann og jord	x				Ikke vesentlig
ESRS E3-1	9	Vann og marine ressurser	x				Ikke vesentlig
ESRS E3-1	13	Særskilt policy	x				Ikke vesentlig




	Årsrapport 2024


ESRS Datapunkter fra annen EU-lovgivning
Opplysningskrav (DR)	Datapunkt	Beskrivelse	Henvisning til				Vesentlig / ikke vesentlig	Side
Opplysningskrav (DR)	Datapunkt	Beskrivelse	SFDR	Pillar 3	Benchmark regulering	EU Climate Law	Vesentlig / ikke vesentlig	Side
ESRS E3-1	14	Bærekraftige havområder	x				Ikke vesentlig
ESRS E3-4	28 (c)	Samlet mengde vann som gjenvinnes og brukes om igjen	x				Ikke vesentlig
ESRS E3-4	29	Samlet vannforbruk i m3 per nettoinntekt av egen virksomhet	x				Ikke vesentlig
ESRS 2- SBM 3 - E4	16 (a) i		x				Ikke vesentlig
ESRS 2- SBM 3 - E4	16 (b)		x				Ikke vesentlig
ESRS 2- SBM 3 - E4	16 (c)		x				Ikke vesentlig
ESRS E4-2	24 (b)	Bærekraftig areal-/landbrukspraksis eller -policy	x				Ikke vesentlig
ESRS E4-2	24 (c)	Bærekraftige metoder eller policyer for havområder	x				Ikke vesentlig
ESRS E4-2	24 (d)	Policyer for å håndtere avskoging	x				Ikke vesentlig
ESRS E5-5	37 (d)	Ikke-gjenvunnet avfall	x				Ikke vesentlig
ESRS E5-5	39	Farlig avfall og radioaktivt avfall	x				Ikke vesentlig
ESRS 2- SBM3 - S1	14 (f)	Risiko for tilfeller av tvangsarbeid	x				Vesentlig	69
ESRS 2- SBM3 - S1	14 (g)	Risiko for tilfeller av barnearbeid	x				Vesentlig	69
ESRS S1-1	20	Forpliktelser i forbindelse med menneskerettighetspolicy	x				Vesentlig	69
ESRS S1-1	21	Policy for aktsomhetsvurdering i spørsmål som behandles i Den internasjonale arbeidsorganisasjons (ILO) grunnleggende konvensjoner 1–8			x		Vesentlig	69
ESRS S1-1	22	Prosesser og tiltak for å forebygge menneskehandel	x				Vesentlig	69
ESRS S1-1	23	Retningslinjer for forebygging av arbeidsulykker eller et system for å håndtere slike	x				Vesentlig	74
ESRS S1-3	32 (c)	Klagebehandlingsordninger	x				Vesentlig	75
ESRS S1-14	88 (b) and (c)	Antall dødsfall og antall arbeidsrelaterte ulykker samt ulykkesfrekvens	x		x		Ikke vesentlig
ESRS S1-14	88 (e)	Antall dager tapt på grunn av skader, ulykker, dødsfall eller sykdom	x				Ikke vesentlig
ESRS S1-16	97 (a)	Ujustert lønnsforskjell mellom kjønnene	x		x		Vesentlig	##
ESRS S1-16	97 (b)	Godtgjørelse til høyest betalt ansatt målt mot medianlønn i selskapet	x				Vesentlig	82
ESRS S1-17	103 (a)	Tilfeller av diskriminering	x				Vesentlig	84
ESRS S1-17	104 (a)	Manglende overholdelse av FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer	x		x		Vesentlig	84
ESRS 2- SBM3 – S2	11 (b)	Vesentlig risiko for barnearbeid eller tvangsarbeid i verdikjeden	x				Ikke vesentlig
ESRS S2-1	17	Forpliktelser i forbindelse med menneskerettighetspolicy	x				Vesentlig	87
ESRS S2-1	18	Policyer for arbeidere i verdikjeden	x				Vesentlig	87




	Årsrapport 2024


ESRS Datapunkter fra annen EU-lovgivning
Opplysningskrav (DR)	Datapunkt	Beskrivelse	Henvisning til				Vesentlig / ikke vesentlig	Side
Opplysningskrav (DR)	Datapunkt	Beskrivelse	SFDR	Pillar 3	Benchmark regulering	EU Climate Law	Vesentlig / ikke vesentlig	Side
ESRS S2-1	19	Manglende overholdelse av FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer	x		x		Vesentlig	87
ESRS S2-1	19	Policy for aktsomhetsvurdering i spørsmål som behandles i Den internasjonale arbeidsorganisasjons (ILO) grunnleggende konvensjoner 1–8			x		Vesentlig	87
ESRS S2-4	36	Menneskerettighetsspørsmål og hendelser knyttet til oppstrøms og nedstrøms verdikjede	x				Vesentlig	87
ESRS S3-1	16	Forpliktelser i forbindelse med menneskerettighetspolicy	x				Vesentlig	93
ESRS S3-1	17	Manglende overholdelse av FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter, ILOs prinsipper eller OECDs retningslinjer	x		x		Vesentlig	93
ESRS S3-4	36	Menneskerettighetsspørsmål og -hendelser	x				Vesentlig	93
ESRS S4-1	16	Policyer for forbrukere og sluttbrukere	x				Vesentlig	92
ESRS S4-1	17	Manglende overholdelse av FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer	x		x		Vesentlig	93
ESRS S4-4	35	Menneskerettighetsspørsmål og -hendelser	x				Vesentlig	93
ESRS G1-1	§10 (b)	FNs konvensjon mot korrupsjon	x				Ikke vesentlig
ESRS G1-1	§10 (d)	Beskyttelse av varslere	x				Ikke vesentlig
ESRS G1-4	§24 (a)	Bøter for brudd på lover om bekjempelse av korrupsjon og bestikkelser	x		x		Ikke vesentlig
ESRS G1-4	§24 (b)	Standarder om bekjempelse av korrupsjon og bestikkelser	x				Ikke vesentlig




	Årsrapport 2024

Vedlegg 3: Begrepsoversikt

Se oversikt over sentrale begreper og akronymer benyttet i bærekraftsrapporten under.


Aktsomhetsvurdering	BIO
En grundig vurdering eller prosess for å evaluere risiko og muligheter	Biodiversity and Ecosystems – ESRS-klassifisering for naturmangfold

Biogene utslipp	BP
Utslipp fra biologisk materiale, dvs. organisk karbon som inngår i det naturlige karbonkretsløpet	Basis for Preparation – Generelle opplysninger om rapporteringsgrunnlag

CCA	CCM
Climate Change Adaptation – ESRS-klassifisering for klimatilpasning	Climate Change Mitigation – ESRS-klassifisering for utslippskutt

CE	CRDF
Circular Economy – ESRS-klassifisering for sirkulær økonomi	Carbon Removal Certification Framework – EU-rammeverk for verifisering av karbonfjerning

CSRD	DEFRA
Corporate Sustainability Reporting Directive – EUs bærekraftsdirektiv	Department for Environment, Food & Rural Affairs

DMA	DNSH
Dobbel vesentlighetsanalyse – Metode for å vurdere både påvirkning på miljø/samfunn og finansiell betydning for selskapet	Do No Significant Harm - Grunnprinsipp i EUs bærekraftsrammeverk som skal forhindre at bærekraftstiltak gir negative bivirkninger

EFRAG	ESG
European Financial Reporting Advisory Group	Environmental, Social and Governance – Samlebetegnelse for bærekraftsområder

ESRS	EUs taksonomi
European Sustainability Reporting Standards – EUs standarder for bærekraftsrapportering	Klassifiseringssystem for bærekraftige økonomiske aktiviteter

FSC	GDPR
Forest Stewardship Council – Global standard for bærekraftig skogforvaltning	General Data Protection Regulation - EUs personvernforordning

GHG	GOV
Greenhouse Gas – Drivhusgass	Governance – Rapporteringskategori i ESRS

ILO	IPCC
International Labour Organization – FNs arbeidsorganisasjon	Intergovernmental Panel on Climate Change – FNs klimapanel

IRO	LCA
Impact, Risks and Opportunities	Life Cycle Assessment – Livsløpsanalyse, en metode for å vurdere miljøpåvirkning fra produkter og tjenester

Nedstrøm	Oppstrøm
Aktiviteter eller prosesser i kunde- og forbrukerledd	Aktiviteter eller prosesser som foregår før hovedproduksjonen i verdikjeden




	Årsrapport 2024



PEFC	PPC
Programme for the Endorsement of Forest Certification – Internasjonal sertifiseringsordning for bærekraftig skogbruk	Pollution Prevention and Control – ESRS-klassifisering for forurensning

SBM	SBTi
Strategy, Business Model and Value Chain – Rapporteringskategori i ESRS	Science Based Targets initiative – Global standard for vitenskapsbaserte klimamål

Scope 1	Scope 2
Direkte utslipp fra egen virksomhet	Indirekte utslipp fra innkjøpte energivarer

Scope 3	Sirkulærøkonomi
Andre indirekte utslipp i verdikjeden	Økonomisk modell der ressurser gjenbrukes og avfall minimeres

SSP	tCO₂e
Shared Socioeconomic Pathways - Klimascenarier definert av FNs klimapanel (IPCC) som beskriver forventede samfunnsøkonomiske endringer	Tonn CO₂-ekvivalenter – Enhet for måling av klimagassutslipp

UNGP	Utslippsintensitet
UN Guiding Principles on Business and Human Rights – FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter	Mengde utslipp per enhet aktivitet, produksjon eller økonomisk verdi

WTR	Åpenhetsloven
Water and Marine Resources – ESRS-klassifisering for vannforvaltning	Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | Årsberetning | 114




	Årsrapport 2024

Erklæring fra styre og konsernsjef

Vi bekrefter at årsregnskapet for perioden 1. januar til 31.

desember 2024, etter vår beste overbevisning, er

utarbeidet i samsvar med IFRS som fastsatt av EU, med

krav til tilleggsopplysninger som følger av

regnskapsloven, og at opplysningene i regnskapet gir et

rettvisende bilde av foretakets og konsernets eiendeler,

gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet.

Vi bekrefter videre at årsberetningen gir en rettvisende

oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til

foretaket og konsernet, sammen med en beskrivelse av de

mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer foretaket står

ovenfor.

Vi bekrefter etter vår beste overbevisning at den

konsoliderte bærekraftsrapporten for 2024, som del av

styrets årsberetning, er utarbeidet i samsvar med og

oppfyller informasjonskravene i den norske

regnskapsloven, Corporate Sustainability Reporting

Directive (CSRD), European Sustainability Reporting

Standards (ESRS) og EU-taksonomi (artikkel 8 i EU-

forordning 2020/852).


	Trondheim, 8. april 2025
(Sign.) Trond Berger Styrets leder	(Sign.) Victoria Svanberg Styrets nestleder	(Sign.) Stig Eide Sivertsen Styremedlem	(Sign.) Gard Steiro Styremedlem
(Sign.) Bente Sollid Styremedlem	(Sign.) Stefan Persson Styremedlem	(Sign.) Thale S. Kuvås Solberg Styremedlem	(Sign.) Lajla Ellingsen Styremedlem
(Sign.) Steinar Vindsland Styremedlem	(Sign.) Monika Vartdal Giske Styremedlem	(Sign.) Per Axel Koch Konsernsjef

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | Årsberetning | 115

Uavhengig bærekraftsrevisors attestasjonsuttalelse

UTKAST - Polaris Media ASA - Attestasjonsuttalelse CSRD_Side_1.jpg

Uavhengig bærekraftsrevisors attestasjonsuttalelse

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | Årsberetning | 116

UTKAST - Polaris Media ASA - Attestasjonsuttalelse CSRD_Side_2.jpg

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | Årsberetning | 117

UTKAST - Polaris Media ASA - Attestasjonsuttalelse CSRD_Side_3.jpg

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | Årsberetning | 118

UTKAST - Polaris Media ASA - Attestasjonsuttalelse CSRD_Side_4.jpg

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | Redegjørelse om foretaksstyring | 119

2024

Redegjørelse om

foretaksstyring

3 Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | Redegjørelse om foretaksstyring | 120




	Årsrapport 2024

Redegjørelse om foretaksstyring

Polaris Media følger den til enhver tid gjeldende norske

anbefaling for eierstyring og selskapsledelse utgitt av

NUES 3, og regnskapsloven § 2-9. Anbefalingen er

tilgjengelig på www.nues.no. I denne redegjørelsen

beskrives hovedtrekkene i Polaris Medias prinsipper med

hensyn til de 15 punktene i anbefalingen. Redegjørelsen

er avgitt av styret i Polaris Media ASA. Konsernet har

ingen vesentlige avvik fra anbefalingen til NUES.

1. Eierstyring og selskapsledelse

Styret i Polaris Media har et aktivt forhold til god

eierstyring og selskapsledelse. Virksomhetsstyringen skal

bidra til å gi tillit til konsernet, godt omdømme og

bærekraftig verdiskaping over tid.

Polaris Media ASAs eierstyring og selskapsledelse bygger

på konsernets publisistiske tradisjon og verdigrunnlag,

som innebærer at kravet til redaksjonell frihet,

uavhengighet og integritet skal være retningsgivende for

alle mediehus i konsernet. Polaris Media skal

kjennetegnes av høy etisk standard, og prinsippene for

eierstyring og selskapsledelse skal være i samsvar med

beste praksis i norsk og internasjonalt næringsliv.

Sentralt i styringen og ledelsen av konsernet er den

redaksjonelle plattformen som er nedfelt i Polaris Media

ASAs vedtekter § 3. Selskapet har i vedtektenes § 9

fastsatt at en egen redaksjonell stiftelse skal påse at den

publisistiske plattformen ivaretas.

2. Virksomheten

Polaris Medias vedtektsfestede formål er å drive

mediehus, informasjons- og forlagsvirksomhet,

trykkeridrift og annen beslektet næringsvirksomhet.

Samfunnsoppdraget er å drive publisistisk virksomhet

innenfor rammene av Redaktørplakaten og Vær Varsom-

plakaten, en virksomhet som styrker ytringsfriheten og

demokratiet. Dette skal gjøres innenfor en kommersiell,

lønnsom og bærekraftig ramme, noe som også er med på

å styrke det kontinuerlige arbeidet med å oppfylle

samfunnsoppdraget.

I formålsparagrafen heter det også at selskapet kan, for å

realisere formålet, foreta investeringer, herunder i andre

selskaper, samt eiendommer.

Styret i Polaris Media ASA er ansvarlig for å definere mål,

strategier og risikoprofil for virksomheten. Styret

behandler konsernets strategi løpende, og på årlig basis

avholdes det strategisamling hvor styret evaluerer

virksomhetens mål, strategier og risikoprofil.

Konsernet vedtok i 2022 en bærekraftstrategi for å i

større grad integrere hensynet til bærekraft i

virksomhetens mål, forretningsstrategi og risikoprofil.

Ytterligere informasjon om bærekraft i Polaris Media er

gitt i bærekraftsrapporten i årsberetningen.

Konsernets strategi, mål og risikostyring er nærmere

beskrevet i årsrapporten under styrets beretning.

Risikostyring og intern kontroll er videre utdypet i 10.

Risikostyring og intern kontroll i denne redegjørelsen.

3. Selskapskapital og utbytte

Selskapskapital

Styret påser at selskapet har en kapitalstruktur som er

tilpasset selskapets mål, strategier og risikoprofil.

Konsernets egenkapital per 31. desember 2024 var på

NOK 3,69 mrd. Egenkapitalandelen var på 65%.

Kapitalstrukturen er etter styrets vurdering god, og

tilpasset selskapets mål, strategier og risikoprofil.

Utbyttepolitikk

Selskapet har som mål at utbyttenivået skal gjenspeile

aksjonærenes ønske om forutsigbar og konkurransedyktig

løpende avkastning, i tillegg til at behov for utvikling av

selskapet ivaretas. Utbytte skal være stabilt over tid og

utgjøre rundt 50-70 prosent av resultat etter skatt,

forutsatt at selskapets kapital- og likviditetsbehov er

dekket. Styret vurderer likviditets- og balansesituasjonen

løpende, og tilpasser utbyttenivået til dette. For

regnskapsåret 2023 ble det utbetalt et ordinært utbytte

på NOK 1,00 per aksje. For regnskapsåret 2024 har styret

foreslått et ordinært utbytte på NOK 2,00 per aksje. Det

ordinære utbyttet kommer i tillegg til et foreslått

tilleggsutbytte på NOK 20,40 per aksje.

Erverv av egne aksjer

Styret i Polaris Media ASA har fullmakt til erverv av

selskapets egne aksjer i en eller flere omganger opp til

samlet pålydende verdi på NOK 4 900 971, som tilsvarer

10% av selskapets aksjekapital, til aksjekjøpsprogram for

ansatte i konsernet. Fullmakten omfatter også erverv av

avtalepant i egne aksjer. Laveste og høyeste kjøpesum

som kan betales for aksjene som kan erverves i henhold til

fullmakten, er henholdsvis NOK 1 og NOK 150 per aksje.

Styret står for øvrig fritt med hensyn til på hvilken måte

erverv og avhendelse av egne aksjer skal skje. Fullmakten

gjelder frem til selskapets ordinære generalforsamling i

2025, likevel slik at den senest skal opphøre 30. juni 2025.

Styret benyttet seg av denne fullmakten 4. september

2024, ved kjøp av 90 000 aksjer til en kurs på NOK 80,00

per aksje i forbindelse med selskapets aksjekjøpsprogram

for ansatte i konsernet. Selskapet eide 22 436 egne aksjer

per 31. desember 2024, etter salg av 67 734 aksjer

gjennom selskapets aksjekjøpsprogram.

Kapitalforhøyelse

Styret har fullmakt til å forhøye aksjekapitalen ved

utstedelse av nye aksjer i en eller flere omganger med

inntil NOK 980 195 ved utstedelse av inntil 980 195 nye

aksjer pålydende NOK 1,00. Det er kun ansatte i konsernet

som skal gis adgang til å tegne de nye aksjene. Fullmakten

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | Redegjørelse om foretaksstyring | 121




	Årsrapport 2024

gjelder frem til selskapets ordinære generalforsamling i

2025, likevel slik at den senest skal opphøre 30. juni 2025.

Styret har i tillegg fullmakt til å forhøye aksjekapitalen i

selskapet ved utstedelse av nye aksjer i en eller flere

omganger opp til en samlet pålydende verdi på NOK 2 450

486, som utgjør 5% av selskapets aksjekapital, i

forbindelse med oppkjøp av virksomhet. Fullmakten

gjelder frem til selskapets ordinære generalforsamling i

2025, likevel slik at den senest skal opphøre 30. juni 2025.

4. Likebehandling av aksjeeiere og transaksjoner

med nærstående

Likebehandling av aksjeeiere er et kjerneprinsipp i Polaris

Medias styring og ledelse. Polaris Media ASA har kun én

aksjeklasse med like rettigheter knyttet til hver aksje.

Vedtektene inneholder ingen begrensninger i

stemmeretten, og alle aksjer har de samme rettighetene.

Hver aksje har pålydende verdi på NOK 1,00.

Eneste unntak fra ordinære lovbestemmelser, er at

endring av vedtektenes bestemmelse om redaksjonell

plattform krever minst 3/4 flertall, så vel av avgitte

stemmer som av den aksjekapital som er representert på

generalforsamlingen. I tillegg har den Redaksjonelle

Stiftelsen vetorett ved endring av redaksjonell plattform.

Det særlig kvalifiserte flertall for beslutning om endring av

vedtektenes bestemmelse om redaksjonell plattform, er

begrunnet i Polaris Media ASAs publisistiske ansvar og

samfunnsrolle som mediekonsern. Det er også med på å

sikre de enkelte publikasjonenes uavhengighet og

integritet.

Selskapet har historisk hatt få transaksjoner i egne aksjer,

men har de senere år kjøpt egne aksjer for å tilrettelegge

for salg av aksjer til egne ansatte i tråd med vedtatt

aksjespareprogram. Selskapets policy er at transaksjoner i

egne aksjer skal skje over børs gjennom uavhengig

mellommann.

Styrets medlemmer er av generalforsamlingen pålagt å

kjøpe aksjer i selskapet for et beløp tilsvarende ett års

styrehonorar (målt ved kostpris på aksjekjøpet, uavhengig

av etterfølgende verdiendring på aksjene). Inntil de

aktuelle styremedlemmene oppfyller minimumskravet, er

de forpliktet til å kjøpe aksjer for 20% av årlig utbetalt

styrehonorar. Ordningen gjelder ikke styremedlemmer

som er ansatt hos en aksjonær i selskapet, eller

varamedlemmer.

Oversikt over aksjer eid av styremedlemmer og

konsernledelsen finnes i Note 8 Lønn og godtgjørelser i

årsregnskapet. Selskapet har ingen opsjonsavtaler, og det

er heller ikke inngått noen andre former for

gjenkjøpsavtaler eller lignende vedrørende selskapets

aksjer med noen part.

Ytterligere informasjon om aksjonærforhold er gitt i Note

25 Aksjonærforhold i årsregnskapet.

5. Aksjer og omsettelighet

Selskapets aksjer er fritt omsettelige, og aksjene er notert

på Oslo Børs. Det er ikke vedtektsfestet noen form for

omsetnings- eller stemmebegrensninger.

6. Generalforsamling　

Ordinær generalforsamling avholdes innen utgangen av

mai måned hvert år. Alle aksjonærer med kjent adresse

får skriftlig innkalling til generalforsamling minst 21 dager

før foreslått dato for generalforsamling. Innkalling med

saksdokumenter er tilgjengelig på www.polarismedia.no

minst 21 dager før generalforsamlingen. For ytterligere

informasjon om ordinær generalforsamling henvises til

vedtektene § 9.

Styreleder åpner generalforsamlingen og avklarer

eventuelle spørsmål om stemmerett. Møteledelse er ikke

vedtektsfestet da generalforsamlingen selv velger

møteleder. Styret kan etter vedtektene bestemme at

aksjonærene kan avgi sin stemme ved bruk av elektronisk

kommunikasjon.

Styrets leder, konsernsjefen, samt leder av valgkomiteen

er alltid til stede i generalforsamlingen for å redegjøre og

besvare eventuelle spørsmål som blir stilt. Øvrige

styremedlemmer og medlemmer av administrasjonen

møter etter behov. Revisor møter i generalforsamlingen

når de saker som skal behandles er av en slik art at dette

anses nødvendig.

Protokoll fra generalforsamling publiseres på selskapets

nettside og Oslo Børs. Generalforsamling avholdes med

mulighet for digital deltakelse.

7. Valgkomité

Valgkomiteen i Polaris Media ASA er vedtektsfestet og

består av fire medlemmer valgt av generalforsamlingen

for ett år av gangen. Det er fastsatt egne retningslinjer for

valgkomiteens arbeid. Valgkomiteen har en egen side på

selskapets nettside www.polarismedia.no.

8. Styret, sammensetning og uavhengighet　

Styrets sammensetning er regulert i selskapets vedtekter

§ 7. Polaris Media har ikke bedriftsforsamling.

Styret er sammensatt for å ivareta aksjonærfellesskapets

interesser og selskapets behov for kompetanse, kapasitet

og mangfold. Styret i Polaris Media ASA kan bestå av

10-11 personer med stemmerett, hvorav 3 er

representanter for de ansatte. Styrets 7-8 aksjonærvalgte

medlemmer velges av generalforsamlingen etter forslag

fra valgkomitéen.

Valg av ansattrepresentanter til styret ble gjennomført i

2024. De nyvalgte ansattrepresentantene tiltrådte styret

etter ordinær generalforsamling 7. mai 2024, og sitter i en

toårsperiode.

Generalforsamlingen velger aksjonærvalgte medlemmer

til styret, herunder styrets leder og nestleder.

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | Redegjørelse om foretaksstyring | 122




	Årsrapport 2024

Ingen fra den daglige ledelse er medlem av styret.

Samtlige av de aksjonærvalgte styremedlemmene er

uavhengige av ledende ansatte. Styret består av både

uavhengige styremedlemmer og medlemmer som

representerer større eiere og forretningsforbindelser i

selskapet. Det fremgår av årsrapporten og presentasjonen

av styrets medlemmer hvilke styremedlemmer som er

uavhengige. Styrets sammensetning anses å tilfredsstille

kravene til uavhengighet som følger av anbefalingen.

Selskapet er underlagt kravene til kjønnsandel i styret og

ivaretar dette. Totalt er det fem kvinner i styret, hvorav

tre er aksjonærvalgte. Aksjonærvalgte styremedlemmer

velges for en periode på ett år, jf. vedtektene § 7.

Presentasjon av styremedlemmene og deres kompetanse

framgår av egen oversikt i årsrapporten. Det er også en

nærmere presentasjon av styremedlemmene på

www.polarismedia.no.

9. Styrets arbeid

Styret i Polaris Media ASA har den overordnede

myndighet og ansvar for forvaltningen av konsernet. Det

avholdes minimum åtte styremøter i året, inkludert en

årlig strategisamling. I 2024 ble det avholdt ni styremøter.

Det er fastsatt en styreinstruks for selskapet, som blant

annet regulerer styrets arbeidsform og saksbehandling,

arbeidsplan og fullmakter mellom styret og konsernsjef. I

henhold til styreinstruksen skal som et minimum følgende

saker styrebehandles:

▪ Statusrapporter (internregnskap, likviditet,

måloppnåelse (KPI-er), viktigste inntektsdrivere,

strategiske prosjekter)

▪ Konsernbudsjett

▪ Konsernstrategi

▪ Policydokumenter

▪ Kvartalsrapporter (eksternt)

▪ Årsregnskap og årsberetning, herunder

bærekraftsrapportering (eksternt)

▪ Finansiell struktur

▪ Investorrelasjoner, herunder aksjonærpolicy

▪ Investeringsbeslutninger av strategisk art og/eller over

MNOK 15

▪ Overordnet produktutvikling

▪ Overordnet utvikling av menneskelige ressurser

▪ Større strukturelle initiativ

▪ Rammebetingelser pensjonsordninger

▪ Oppfølging av pensjonsordningene

▪ Konsernets internkontrollsystemer

▪ Styret skal minst én gang per år ha møte med

selskapets revisor uten at administrasjonen deltar

▪ Saker som etter lov eller forskrifter skal behandles av

styret

Kun styrets leder uttaler seg utad på vegne av styret.

Konsernsjefen, eller den konsernsjefen bemyndiger,

uttaler seg utad om selskapets virksomhet og anliggender.

I styreinstruksen er det fastsatt prosedyrer for

styreprotokoll og for styrets beslutningsdyktighet. Det er

også fastsatt prosedyrer for håndtering av tilfeller der

styremedlemmer eller konsernsjef er inhabil. Videre er

det fastsatt at styret skal behandle transaksjoner og

avtaler med nærstående der allmennaksjeloven krever

dette. Utover dette, er det fastsatt i instruksen at styret

skal behandle transaksjoner og avtaler mellom selskapet

og tredjepart, der et styremedlem eller konsernsjefen må

antas å ha en særlig interesse.

Styret ansetter selskapets konsernsjef og fastsetter

dennes instruks.

Styret gjennomfører en årlig evaluering av sitt arbeid, sin

kompetanse og arbeidsform. Resultatene fra

styreevalueringen gjøres tilgjengelig for valgkomiteen til

bruk i komiteens arbeid med kandidater til styret.

Styret har opprettet følgende underutvalg:

Revisjonsutvalg

Revisjonsutvalget er et saksforberedende og rådgivende

arbeidsutvalg for styret, herunder skal revisjonsutvalget

bistå styret i utøvelsen av dets ansvar for regnskaps- og

bærekraftsrapportering, intern kontroll og risikostyring.

Det er fastsatt retningslinjer for revisjonsutvalgets arbeid

og mandat i egen instruks vedtatt av styret. Instruksen

ivaretar bestemmelsene i allmennaksjeloven §§ 6-42 og

6-43 om revisjonsutvalgets sammensetning og oppgaver.

Revisjonsutvalget skal møtes minst fire ganger i året, og

ellers når utvalgets leder krever det. Det er kun utvalgets

medlemmer som har rett til å delta på utvalgets møter.

Andre personer, som f.eks. ledende ansatte, selskapets

eksterne revisor og eksterne rådgivere, skal imidlertid

delta når utvalget finner dette hensiktsmessig. Utvalgets

møter protokollføres og gjøres tilgjengelig for selskapets

styre.

Revisjonsutvalget består av tre medlemmer. Alle tre er

også faste medlemmer av styret. I 2024 ble det avholdt 10

møter i revisjonsutvalget.

Kompensasjonskomité

Kompensasjonskomiteen forvalter godtgjørelsesordninger

som gjelder for konsernsjefen og den øvrige

konsernledelsen på vegne av konsernstyret.

Kompensasjonskomiteen skal være et saksforberedende

organ for konsernstyret og bidra til grundig behandling av

saker som gjelder utforming og praktisering av

retningslinjer og rammer for konsernets

godtgjørelsespolitikk. Komiteen skal legge frem forslag til

godtgjørelse for konsernsjefen for beslutning i

konsernstyret. Forslaget skal være i samsvar med styrets

retningslinjer om fastsettelse av lønn og annen

godtgjørelse til ledende ansatte etter allmennaksjeloven §

6-16 a. Komiteen skal utarbeide forslag til eventuelle

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | Redegjørelse om foretaksstyring | 123




	Årsrapport 2024

endringer i retningslinjene. Kompensasjonskomiteen

fastsetter godtgjørelse til den øvrige konsernledelse i

samråd med konsernsjef.

Komiteen har i tillegg et utvidet HR-mandat, herunder

oppfølging av etterfølgerplanlegging («succession

planning») for ledende stillinger i konsernet.

Komiteen består av fire medlemmer. Alle fire er også faste

medlemmer av styret, hvorav den ene er ansattvalgt

styremedlem. I 2024 ble det avholdt fire møter i

kompensasjonskomiteen.

10. Risikostyring og intern kontroll 　

Polaris Media ASA skal forvalte sine eierinteresser i

samsvar med vedtektene og gjeldende lovverk.

Risikostyring og gode kontrollsystemer er sentralt for å

oppnå dette. Styret har et aktivt forhold til risikostyring og

internkontroll, og dette er en integrert del av styrets

planmessige arbeid. Hovedformålet er at risikostyring og

intern kontroll skal gi god sikkerhet for måloppnåelse med

følgende virkemidler:

▪ Målrettet, effektiv og hensiktsmessig drift

▪ Pålitelig intern og ekstern rapportering

▪ Overholdelse av lover og regler, samt interne

retningslinjer

Styret gjennomgår årlig konsernets viktigste

risikoområder og den interne kontrollen. Styret får i tillegg

en årlig rapport fra administrasjonen og revisor om

risikosituasjonen i konsernet. Ansvarsdelingen mellom

styret og administrasjonen er som følger:

Styrets ansvar:

▪ Styret har det overordnede ansvar for at Polaris Media

har etablert hensiktsmessige og effektive prosesser for

risikostyring og internkontroll i henhold til anerkjente

rammeverk.

▪ Styret skal sørge for at nevnte prosesser blir

tilfredsstillende etablert, gjennomført og fulgt opp,

blant annet gjennom behandling av rapporter

utarbeidet av revisor og administrasjonen, som

oversendes styret etter forutgående behandling i

revisjonsutvalget.

▪ Styret skal påse at risikostyring og internkontroll

integreres i konsernets strategi- og

forretningsprosesser.

Konsernsjefens ansvar:

▪ Skal sørge for at Polaris Medias risikostyring og

internkontroll blir gjennomført, dokumentert,

overvåket og fulgt opp på en forsvarlig måte.

Konsernsjefen skal fastsette instrukser og retningslinjer

for hvordan konsernets risikostyring og internkontroll

skal gjennomføres i praksis, samt etablere

hensiktsmessige kontrollprosesser og funksjoner.

Konsernets operative kontrollfunksjoner ivaretas i

hovedsak på tre nivåer i organisasjonen: Konsernledelsen,

sentral økonomi- og finansfunksjon i konsernet, og lokal

ledelse/økonomifunksjon.

Styret mener konsernet har god intern kontroll og

hensiktsmessige systemer for risikostyring som er

tilpasset selskapets art og virksomhet. Redegjørelse for de

sentrale elementene i utøvelsen av den operative

internkontrollen i konsernet følger nedenfor.

Revisjonsutvalget

Styret har nedsatt et revisjonsutvalg som består av tre

fast møtende aksjonærvalgte styremedlemmer.

I tråd med allmennaksjeloven § 6-43 og instruks fastsatt

av styret har revisjonsutvalget i Polaris Media følgende

oppgaver:

▪ Informere styret om resultatet av den lovfestede

revisjonen og attestasjonen av pliktig

bærekraftsrapportering, og forklare hvordan revisjonen

og attestasjonen bidro til regnskapsrapportering og

bærekraftsrapportering med integritet og

revisjonsutvalgets rolle i den prosessen,

▪ forberede styrets oppfølging av

regnskapsrapporteringsprosessen og prosessen for

bærekraftsrapporteringen, inkludert den digitale

rapporteringsprosessen og prosessen for å identifisere

informasjonen som er rapportert i henhold til

standardene for bærekraftsrapportering, og komme

med anbefalinger eller forslag for å sikre dens

integritet,

▪ for så vidt gjelder selskapets regnskapsrapportering og

bærekraftsrapportering, overvåke systemene for

internkontroll og risikostyring uten at det bryter med

revisjonsutvalgets uavhengige rolle,

▪ ha løpende kontakt med selskapets valgte revisor om

revisjonen av årsregnskapet og attestasjonen av

bærekraftsrapporteringen, herunder særlig overvåke

revisjonsutførelsen i lys av forhold Finanstilsynet har

påpekt i henhold til revisjonsforordningen artikkel 26

nr. 6,

▪ vurdere og overvåke revisors uavhengighet etter

revisorloven og revisjonsforordningen, særlig at

tjenester er levert i samsvar med revisjonsforordningen

artikkel 5 og revisorloven § 12-4 a,

▪ vurdere revisors bekreftelse av uavhengighet og

gjennomføre drøfting, som angitt i

revisjonsforordningen artikkel 6 nr. 2,

▪ Ha ansvaret for å forberede selskapets valg av revisor

og gi sin anbefaling i samsvar med

revisjonsforordningen artikkel 16.

Revisjonsutvalget har minimum møte i forkant av hver

delårsrapportering der rapporter og analyser gjennomgås.

Selskapets CFO forbereder sakspapirer til, og deltar i,

disse møtene. I tillegg møter revisor. Utvalget har en årlig

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | Redegjørelse om foretaksstyring | 124




	Årsrapport 2024

tematisk møteplan der områder det kan være knyttet

risiko til, blir belyst spesielt. Dette gjelder for eksempel

gjennomgang av nedskrivningstester, konsekvenser av

endring i regnskapsstandarder og øvrige relevante

regulatoriske endringer, IT-sikkerhet, personvern,

fullmaktsstrukturer, risikovurderinger mv.

Internkontrollen og systemene omfatter også IT-sikkerhet

samt selskapets verdigrunnlag og retningslinjer for etikk

og samfunnsansvar.

Regnskapsrapportering og finansiell styring

CFO i Polaris Media har det overordnede ansvaret for

konsernets finans- og økonomifunksjon.

Polaris Media offentliggjør fire delårsrapporter i tillegg til

årsrapport. Regnskapene skal tilfredsstille kravene i lover

og forskrifter og skal avlegges i henhold til vedtatte

regnskapsprinsipper, dvs. IFRS. Tidsfrister for

offentliggjøring fastsettes av styret.

Det er utarbeidet en overordnet beskrivelse av prosesser

og felles regnskapsmanual for konsernets selskaper, som

er styrende for rapporteringen.

Den interne kontrollen bygger på prinsippet om

arbeidsdeling, og er godt dokumentert.

Det er etablert fullmaktstrukturer, avstemminger og

ledelsesgjennomganger som skal sikre pålitelige

regnskaper og redusere risikoen for feil og misligheter.

Det gjøres en årlig evaluering av risiko og kontroller i

regnskapsrapporteringsprosessen, og om det er behov for

tiltak. Denne evalueringen fremlegges for

revisjonsutvalget.

Internt konsernregnskap og nøkkeltallsanalyse utarbeides

månedlig og rapporteres med kommentarer og

forklaringer på avvik mot fjorår, budsjett og prognose,

samt utvikling på sentrale nøkkelparametere.

Konsernet har en etablert planprosess for finansiell og

økonomisk styring, hvor CFO med sentral

økonomifunksjon har løpende dialog med

administrerende direktører og økonomiansvarlige for

konsernets virksomhetsområder. Finansielle resultater,

nøkkeltall og måloppnåelse, samt hendelser som kan

påvirke fremtidig utvikling, gjennomgås på månedlig basis.

Vurderingene inkluderer risiko knyttet til finansiell

rapportering, både på kort og lengre sikt. Konsernledelsen

gjennomgår løpende finansiell rapportering, herunder

utvikling i resultat- og balansestørrelser, nøkkeltall,

måloppnåelse, prognose, likviditet, investeringer,

risikovurdering og analyse av og kommentarer til

resultater i virksomhetsområdene og enkeltselskaper.

Nærmere beskrivelse av intern kontroll og

overvåkingsmiljø

Polaris Media har ikke etablert en særskilt enhet for

internrevisjon. Slike oppgaver ivaretas gjennom de

samlede kontroll- og overvåkningsaktiviteter som utføres i

hele konsernet på alle nivåer. Konsernets sentrale

økonomifunksjon og felles tjenestesenter for økonomi har

et særskilt ansvar for kontroll- og overvåkningsaktiviteter i

samarbeid med lokal økonomifunksjon. En oppsummering

av kjernen i det samlede kontroll- og overvåkingsmiljøet i

konsernet følger nedenfor.

Konsernledelsen (overvåkning, kommunikasjon og

oppfølging)

Konsernledelsen følger opp og overvåker den finansielle

rapporteringen i form av gjennomgang av månedlige

regnskaps- og driftsrapporter inklusive nøkkeltall, og

kvartalsrapporter. Det er i tillegg etablert løpende

styringsinformasjon for de ulike virksomhetsområdene

som følges opp av de ansvarlige fra konsernledelsen. Det

er etablert digitale nøkkeltallsanalyser som

administrasjonen kan følge fra dag til dag.

Konsernets interne styring og oppfølging av

virksomhetsområdene ut over dette skjer i stor grad

gjennom styremøter i hoveddatterselskapene.

Konsernsjef er styreleder i hoveddatterselskapene Polaris

Media Midt-Norge/Adresseavisen, Polaris Media Nord-

Norge, Polaris Media Nordvestlandet, Polaris Trykk,

Polaris Media Sør/Fædrelandsvennen, Polaris Media Øst

og Stampen Media, mens CFO eller andre ledende ansatte

i konsernet er styremedlemmer i de samme selskapene.

For øvrig består styrene i Polaris Media Midt-Norge,

Polaris Media Nord-Norge, Polaris Media Nordvestlandet,

Polaris Trykk, Polaris Media Sør og Stampen Media av

representanter fra de ansatte samt ett eller to eksterne

styremedlemmer uavhengige av Polaris Media ASA.

Styrende dokumenter og systemer (informasjon)

Polaris Media har en felles økonomimanual for hele den

norske delen av konsernet som beskriver prinsipper for

finansiell rapportering, kontroll og regnskap. Polaris

Media har etablert obligatoriske tiltak for den norske

delen av konsernet som innebærer:

▪ Felles ERP-system

▪ Felles økonomimodell

▪ Felles rapporteringsstruktur

▪ Deltakelse i konsernkontoordning

▪ Felles senter for regnskaps- og økonomitjenester

Sentralt i den operative internkontrollen står årlige

budsjetter og oppfølging av disse for de enkelte

selskapsenheter i Polaris Media.

Stampen Media er ikke på samme ERP-løsning som den

norske delen av konsernet, men rapporterer til

morselskapet Polaris Media ASA på samme struktur som

de norske selskapene, og inngår i konsernets

rapporteringsprosesser (måned, kvartal, år, budsjett og

prognoser) på samme måte som de norske selskapene.

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | Redegjørelse om foretaksstyring | 125




	Årsrapport 2024

Konsern (risikovurdering og kontrollaktiviteter,

kommunikasjon og oppfølging)

Konsernet har en sentral finans- og økonomifunksjon som

er eier av felles policy, retningslinjer, økonomimodell og

systemer for finans- og økonomiområdet.

Underkonsern (risikovurdering og kontrollaktiviteter)

Underkonsernene/virksomhetsområdene har ansvaret for

den interne kontrollen i sine selskaper. Ledelsen og

økonomiansvarlig (økonomisjef eller controller) i hvert

enkelt selskap i underkonsernene har ansvar for sitt

regnskap og rapporterer resultater til selskapsstyrene.

11. Godtgjørelse til styret

Generalforsamlingen fastsetter godtgjørelsen til styrets

medlemmer etter innstilling fra valgkomiteen.

I henhold til valgkomiteens retningslinjer bør komiteen

basere sine forslag til godtgjørelser på (a) informasjon om

størrelsen på godtgjørelsen til styremedlemmer i andre

selskaper som det er relevant å sammenligne seg med, og

(b) arbeidsomfang og innsats som det er forventet at

styremedlemmet nedlegger i vervet for selskapet.

Styreleder og nestleder godtgjøres særskilt.

Styremedlemmer med verv i underutvalg nedsatt av

styret, mottar i tillegg særskilt godtgjørelse for dette.

Disse fastsettes også av generalforsamlingen etter

innstilling fra valgkomiteen.

Styremedlemmer utfører som hovedregel ikke

konsulentoppdrag eller andre tilleggsoppdrag for

konsernet. Ved unntak fra dette, opplyses det i note til

årsregnskapet.

Nærmere informasjon om ytelser til styrets medlemmer

finnes i Note 8 Lønn og godtgjørelser i konsernregnskapet

og i rapport om godtgjørelse til ledende personer på

www.polarismedia.no.

12. Lønn og annen godtgjørelse til ledende

personer

Styret i Polaris Media ASA har ansvaret for konsernets

godtgjørelsesordninger. Kompensasjonskomiteen

forvalter på vegne av konsernstyret de

godtgjørelsesordninger som gjelder for konsernsjef og

den øvrige konsernledelse. Styret har utarbeidet

retningslinjer for godtgjørelse til ledende personer.

Retningslinjene ble vedtatt av generalforsamlingen 5. mai

2021, og er tilgjengelige på www.polarismedia.no. I

Polaris Media er konsernledelsen definert som ledende

ansatte. Retningslinjene for godtgjørelse til

konsernledelsen skal bidra til selskapets

forretningsstrategi, langsiktige interesser og økonomiske

bæreevne ved å:

▪ Tiltrekke, motivere og beholde ledende personer med

kompetanse som samsvarer med Selskapets størrelse

og kompleksitet

▪ Sikre et effektivt og positivt verktøy for Konsernstyret

og konsernsjef for strategisk styring og måloppnåelse

▪ Skape åpenhet og tydelighet om mål og om

sammenhengen mellom evaluering av måloppnåelse og

oppnådd kompensasjon

▪ Ha en god balanse og tydelighet mellom individuelle og

kollektive mål i konsernledelsen

▪ Oppstille resultatkriterier som sammenfaller med

aksjeeiernes interesser

For redegjørelse om godtgjørelse til ledende ansatte for

2024, se styrets rapport om godtgjørelse til ledende

personer på www.polarismedia.no.

13. Informasjon og kommunikasjon

Polaris Media ønsker å ha en åpen dialog med alle

interessenter. Aksjeeiere, potensielle investorer og øvrige

finansmarkedsaktører skal ha samtidig tilgang til korrekt,

tydelig, relevant og utfyllende informasjon om konsernets

historiske resultater, økonomiske utvikling og finansielle

stilling, strategier, finansielle mål og framtidsutsikter.

Informasjonen skal være konsistent i innhold over tid.

Konsernet har etablert retningslinjer for rapportering av

finansiell og annen informasjon gjennom en IR-policy.

Retningslinjene er tilgjengelige på www.polarismedia.no.

Polaris Media har samlet all relevant eierinformasjon om

konsernet på www.polarismedia.no. På nettsiden

publiseres også finanskalender med datoer for

offentliggjøring av finansiell informasjon og informasjon

om selskapets generalforsamling.

14. Selskapsovertakelse

Polaris Media ASAs vedtekter har ingen begrensninger

med hensyn til kjøp av aksjer i selskapet. Det er ikke

fastsatt skriftlige retningslinjer for hvordan styret skal

opptre ved eventuelle overtakelsestilbud. I en eventuell

overtakelsessituasjon vil styret, i tillegg til å følge relevant

lovgivning og regelverk, søke å følge NUES sin anbefaling

og bidra til at aksjonærene likebehandles.

15. Revisor

Revisor deltar på styremøter som behandler

årsregnskapet, der revisors rapport gjennomgås. Minst én

gang per år gjennomfører styret et møte med revisor uten

at administrasjonen er til stede. Som regel skjer dette i

forbindelse med styrets behandling av årsregnskapet.

Revisjonsutvalget har løpende kontakt med revisor om

revisjonen av årsregnskapet.

Revisor legger hvert år frem for revisjonsutvalget

hovedtrekkene i en plan for revisjonen av selskapet.

Revisor fremlegger årlig for styret sin vurdering av

selskapets interne kontroll, herunder identifikasjon av

svakheter og forslag til forbedringer.

Revisor er til stede på selskapets generalforsamling når

det er naturlig ut fra de saker som skal behandles. Revisor

deltar på møter i revisjonsutvalget der delårs- eller

årsrapportering står på agendaen, og mottar sakspapirer

som går til konsernstyret.

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | Redegjørelse om foretaksstyring | 126




	Årsrapport 2024


	Trondheim, 8. april 2025
(Sign.) Trond Berger Styrets leder	(Sign.) Victoria Svanberg Styrets nestleder	(Sign.) Stig Eide Sivertsen Styremedlem	(Sign.) Gard Steiro Styremedlem
(Sign.) Bente Sollid Styremedlem	(Sign.) Stefan Persson Styremedlem	(Sign.) Thale S. Kuvås Solberg Styremedlem	(Sign.) Lajla Ellingsen Styremedlem
(Sign.) Steinar Vindsland Styremedlem	(Sign.) Monika Vartdal Giske Styremedlem	(Sign.) Per Axel Koch Konsernsjef

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | Konsernregnskap | 127

2024

Konsernregnskap

Polaris Media

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | Konsernregnskap | 128




	Årsrapport 2024

Oppstilling over konsernets totalresultat


(Tall i mill. NOK)	Noter	2024	2023

Driftsinntekter	5,6	3 382,5	3 415,6
Andre inntekter	5,6	215,0	228,1
Sum driftsinntekter		3 597,5	3 643,7

Varekostnad	7	410,7	520,3
Lønn og personalkostnader	8,9	1 972,5	1 978,0
Annen driftskostnad	10	946,4	960,2
Sum driftskostnader		3 329,6	3 458,4

Resultat fra selskaper etter egenkapitalmetoden	4	9,7	5,4

Driftsresultat før av- og nedskrivinger (EBITDA)		277,6	190,7

Avskrivninger varige driftsmidler og imm.eiendeler	14,15	109,9	108,6
Avskrivninger bruksretteiendel	16	125,6	127,7
Nedskrivninger	14,15,16	9,3	69,2
Av- og nedskrivninger		244,9	305,5
Driftsresultat (EBIT)		32,7	-114,8

Finansinntekter	11	730,4	117,4
Finanskostnader	11	65,2	84,6
Netto finansposter		665,2	32,8
Resultat før skattekostnad		697,9	-81,9

Skattekostnad	12	4,6	-31,1
Resultat etter skatt		693,3	-50,9

Ikke-kontrollerende interesser	3	15,5	-3,9
Aksjonærene i morselskapet		677,8	-47,0
Resultat per aksje (basis og utvannet)	25	13,84	-0,96

Andre inntekter og kostnader:
Poster som ikke vil bli reklassifisert til resultatet
Finansielle eiendeler vurdert til virkelig verdi	13,17	-402,3	12,6
Estimatavvik pensjoner	9	-10,8	-
Inntektsskatt estimatavvik pensjon		2,4	-
Poster som vil bli reklassifisert til resultatet
Omregningsdifferanser valuta		3,6	15,9
Kontantstrømsikring	23,24	-	-
Inntektsskatt kontantstrømsikring	22,23	-	-
Totalresultat		286,2	-22,4

Ikke-kontrollerende interesser		15,9	0,8
Aksjonærene i morselskapet		270,3	-23,2

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | Konsernregnskap | 129




	Årsrapport 2024

Oppstilling over konsernets finansielle stilling


(Tall i mill. NOK)	Note	2024	2023
EIENDELER
Utsatt skattefordel	12	89,9	81,2
Goodwill	2,14	653,3	636,9
Øvrige immaterielle eiendeler	14	767,0	767,7
Varige driftsmidler	15	143,5	153,0
Bruksretteiendel	16	491,2	497,9
Investering i tilknyttet selskap	4	112,3	106,0
Investering i felleskontrollert virksomhet	4	10,0	9,7
Investering i aksjer og andeler	17,24	1 723,6	3 096,3
Øvrige finansielle anleggsmidler	24	51,7	51,0
Pensjonsmidler	9	27,8	38,5
Anleggsmidler		4 070,3	5 438,2

Varer		19,3	26,8
Fordringer	18,24	339,1	319,0
Bankinnskudd, kontanter	24	1 283,3	276,2
Omløpsmidler		1 641,6	622,0
Eiendeler		5 711,9	6 060,3

GJELD OG EGENKAPITAL
Aksjekapital	25	49,0	49,0
Egne aksjer		-	-
Overkurs		176,2	176,2
Annen egenkapital		3 238,5	1 125,9
Andre egenkapitalkomponenter		57,2	1 961,8
Ikke-kontrollerende interesser	3	170,6	148,2
Egenkapital		3 691,5	3 461,2

Pensjonsforpliktelser	9,21	146,7	153,7
Utsatt skatteforpliktelse	12	132,1	136,4
Langsiktig rentebærende gjeld	22,23,24	40,1	627,4
Andre langsiktige forpliktelser	24	101,7	78,6
Langsiktige leieforpliktelser	16	430,7	456,4
Langsiktig gjeld		851,3	1 452,5

Kortsiktige leieforpliktelser	16	142,4	139,3
Kortsiktig rentebærende gjeld	22,23	19,7	21,1
Leverandørgjeld	24	144,8	124,6
Betalbar skatt	12	15,1	8,3
Annen kortsiktig gjeld	19	457,2	495,8
Kontraktsforpliktelse	20	389,8	357,5
Kortsiktig gjeld		1 169,2	1 146,6
Langsiktig og kortsiktig gjeld		2 020,4	2 599,1
Egenkapital og gjeld		5 711,9	6 060,3

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | Konsernregnskap | 130




	Årsrapport 2024

Oppstilling over konsernets finansielle stilling - Signaturside


	Trondheim, 8. april 2025
(Sign.) Trond Berger Styrets leder	(Sign.) Victoria Svanberg Styrets nestleder	(Sign.) Stig Eide Sivertsen Styremedlem	(Sign.) Gard Steiro Styremedlem

(Sign.) Bente Sollid Styremedlem	(Sign.) Stefan Persson Styremedlem	(Sign.) Thale S. Kuvås Solberg Styremedlem	(Sign.) Lajla Ellingsen Styremedlem

(Sign.) Steinar Vindsland Styremedlem	(Sign.) Monika Vartdal Giske Styremedlem	(Sign.) Per Axel Koch Konsernsjef

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | Konsernregnskap | 131




	Årsrapport 2024

Oppstilling av endringer i konsolidert egenkapital


	Noter	Aksjekapital	Egne aksjer	Overkurs	Innskutt egenkapital	Annen egenkapital	Omregningseffekter valuta	Verdijustering finansielle instrumenter	Endring i kontantstrømsikring	Salgsopsjoner ikke- kontrollerende interesser	Andre egenkapital- komponenter	Ikke-kontrollerende interesser	Omregningseffekter valuta ikke-kontr. interesser	Egenkapital
Egenkapital 1. januar 2024		49,0	-	176,2	225,2	1 125,9	15,0	2 028,8	-1,1	-80,9	1 961,8	147,3	1,0	3 461,2
Periodens resultat		-	-	-	-	677,8	-	-	-	-	-	15,5	-	693,3
Utvidet resultat OCI		-	-	-	-	-8,5	2,5	-401,5	-	-	-399,0	-0,8	1,1	-407,1
Årets totalresultat		-	-	-	-	669,3	2,5	-401,5	-	-	-399,0	14,8	1,1	286,2
Oppkjøp (business combinations)		-	-	-	-	-	-	-	-	-	-	7,0	-	7,0
Utbytte	3,25	-	-	-	-	-49,1	-	-	-	-	-	-2,0	-	-51,1
Andre føringer mot egenkapitalen		-	-	-	-	0,3	-	-	-	-	-	-	-	0,3
Kjøp av egne aksjer		-	-0,1	-	-0,1	-7,1	-	-	-	-	-	-	-	-7,2
Salg av egne aksjer		-	0,1	-	0,1	3,7	-	-	-	-	-	-	-	3,8
Tilgang salgsopsjoner ikke- kontrollerende interesser	24	-	-	-	-	-	-	-	-	-7,6	-7,6	-	-	-7,6
Utøvde opsjon ikke-kontr.Int.		-	-	-	-	-	-	-	-	0,6	0,6	-	-	0,6
Oppkjøp av ikke-kontrollerende interesser uten endring i kontroll		-	-	-	-	-1,7	-	-	-	-	-	-	-	-1,7
Reklassifisering		-	-	-	-	1 497,2	-	-1 499,7	1,1	-	-1 498,6	1,5	-	-
Sum transaksjoner med aksjonærer		-	-0,1	-	-	1 443,3	-	-1 499,7	1,1	-7,0	-1 505,6	6,5	-	-55,8
Egenkapital 31. desember 2024		49,0	-	176,2	225,2	3 238,5	17,5	127,5	-	-87,9	57,2	168,6	2,0	3 691,5

1) Verdiendringer på aksjer vurdert til virkelig verdi er reklassifisert fra "verdijustering finansielle instrumenter" til "annen egenkapital" i

forbindelse med salg av aksjer i Finn.no AS og Schibsted ASA ("Schibsted Marketplaces") i 2024.


	Noter	Aksjekapital	Egne aksjer	Overkurs	Innskutt egenkapital	Annen egenkapital	Omregningseffekter valuta	Verdijustering finansielle instrumenter	Endring i kontantstrømsikring	Salgsopsjoner ikke- kontrollerende interesser	Andre egenkapital- komponenter	Ikke-kontrollerende interesser	Omregningseffekter valuta ikke-kontr. interesser	Egenkapital
Egenkapital per 1. januar 2023		48,9	-	264,9	313,8	1 179,2	3,8	2 016,2	-1,0	-164,3	1 854,6	228,5	-3,8	3 572,4
Årets resultat		-	-	-	-	-47,0	-	-	-	-	-	-3,9	-	-50,9
Utvidet resultat OCI		-	-	-	-	-	11,2	12,6	-	-	23,8	-	4,7	28,5
Årets totalresultat		-	-	-	-	-47,0	11,2	12,6	-	-	23,8	-3,9	4,7	-22,4
Kapitalforhøyelse		0,1	-	2,6	2,7	-	-	-	-	-	-	-	-	2,7
Oppkjøp (business combinations)	2	-	-	-	-	-0,4	-	-	-	-	-	31,4	-	31,0
Utbytte 1)	3,25	-	-	-	-	-73,6	-	-	-	-	-	-19,1	-	-92,7
Andre føringer mot egenkapitalen 2)		-	-	-91,3	-91,3	90,4	-	-	-	-	-	2,9	-	2,0
Tilgang salgsopsjoner ikke- kontrollerende interesser	24	-	-	-	-	-	-	-	-	-31,0	-31,0	-	-	-31,0
Utøvde opsjon ikke-kontr.Int 3)	24	-	-	-	-	-	-	-	-	114,3	114,3	-	-	114,3
Prinsippendringer		-	-	-	-	-	-	-	-	-	-	-	-	-
Oppkjøp av ikke-kontrollerende interesser uten endring i kontroll 4)		-	-	-	-	-22,8	-	-	-	-	-	-92,4	-	-115,2
Sum transaksjoner med aksjonærer		0,1	-	-88,7	-88,6	-6,4	-	-	-	83,4	83,4	-77,3	-	-88,9
Egenkapital 31. desember 2023		49,0	-	176,2	225,2	1 125,9	15,0	2 028,8	-1,1	-80,9	1 961,8	147,3	1,0	3 461,2

1) Korrigering av inngående balanse skyldes i hovedsak en korrigering av valuta mellom ikke-kontrollerende interesser og

majoritetsinteressene.

2) I forbindelse med aksjekjøpsprogrammet til Polaris Media ASA ble det i april foretatt en kapitalforhøyelse på MNOK 2,7.

3) Effekten av Polaris Medias utkjøp av ytterligere 22,5% av aksjene i Polaris Media Sør og ytterligere 49% av aksjene i PM Vest Utvikling er

MNOK -22,8 som er ført mot annen egenkapital og MNOK -92,4 som er ført mot ikke-kontrollerende interesser.

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | Konsernregnskap | 132




	Årsrapport 2024

Kontantstrømoppstilling for konsernet


Kontantstrømoppstilling
(Tall i mill. NOK)	Note	2024	2023
Kontantstrøm fra driftsaktiviteter
Resultat før skattekostnad		697,9	-81,9
Av- og nedskrivninger		244,9	305,5
Netto finans	11	-665,2	-32,8
Betalt skatt	12	-6,5	-33,6
Endring i arbeidskapital og avsetninger	18,19,20,24	-28,6	-1,3
Pensjon	9	-7,2	-9,0
Reklassifisering av gevinst ved salg av anleggsmidler		-0,4	-10,3
Resultat fra selskap etter egenkapitalmetoden	4	-9,7	-5,4
Mottatt utbytte fra tilknyttede selskap og FKV	4	4,9	3,4
(A) Netto kontantstrøm fra driftsaktiviteter		230,2	134,5

Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter
Salg av varige driftsmidler og im.eiendeler	14,15	0,7	19,7
Kjøp av varige driftsmidler og im.eiendeler	14,15	-71,1	-75,3
Investering i virksomhet	2	-45,1	-54,2
Kjøp av finansielle eiendeler	4,17	-20,3	-5,9
Salg av finansielle eiendeler	4,17	1 011,4	-
Avgitt lån	24	-3,5	-16,6
Tilbakebetaling av lån	24	0,8	9,0
Mottatt utbytte	11,17	698,4	89,2
Mottatte renter	11	20,0	7,5
Mottatte renter og avdrag lån fra FKV og TS	24	1,1	3,7
Leiebetalinger fremleieavtaler	16,24	3,5	3,0
(B) Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter		1 595,9	-20,0

Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter
Opptak av lån	23	-	201,1
Nedbetaling av lån	23	-591,2	-27,5
Betaling av leieforpliktelser	16,23	-139,6	-138,5
Oppkjøp av ikke-kontrollerende interesser	3,24	-1,7	-149,3
Betalte renter	11	-43,1	-52,2
Kjøp av egne aksjer		-7,2	-
Salg av egne aksjer		3,8	-
Kapitalforhøyelse		-	3,5
Utbetalt utbytte	3,25	-50,9	-92,8
Øvrige finansieringsaktiviteter		-1,3	-1,8
(C) Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter		-831,3	-257,5

Endring i kontantbeholdning
Kontantbeholdning ved periodens begynnelse		276,1	347,7
Kontantbeholdning - IB fra oppkjøpt virksomhet		11,5	63,2
(A+B+C) Netto kontantstrøm		994,8	-143,1
Omregningsdifferanse		0,8	8,3
Kontantbeholdning ved periodens slutt		1 283,3	276,1

Kontantbeholdning fordelt på geografisk segment
Polaris Media (Norge)		1 230,1	228,3
Stampen Media (Sverige)		53,2	47,9
Sum		1 283,3	276,1

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | Konsernregnskap | 133




	Årsrapport 2024

Noteoversikt


Generell informasjon

Note 1	Selskapsinformasjon og overordnet informasjon


Konsernets struktur

Note 2	Oppkjøp

Note 3	Datterselskap

Note 4	Tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet

Informasjon om poster i oppstilling av konsernets totalresultat

Note 5	Segmentinformasjon

Note 6	Driftsinntekter og andre inntekter

Note 7	Varekostnader

Note 8	Lønn og godtgjørelser

Note 9	Pensjoner

Note 10	Annen driftskostnad

Note 11	Finansposter

Note 12	Skattekostnad

Note 13	Andre inntekter og kostnader over OCI

Informasjon om poster i oppstilling av konsernets finansielle stilling

Note 14	Immaterielle eiendeler og goodwill

Note 15	Varige driftsmidler

Note 16	Leieavtaler

Note 17	Investeringer i aksjer og andeler

Note 18	Kundefordringer og andre kortsiktige fordringer

Note 19	Annen kortsiktig gjeld

Note 20	Kontraktsforpliktelse fra kontrakter med kunder

Note 21	Avsetninger

Note 22	Finansiell risiko og kapitalforvaltning

Note 23	Rentebærende gjeld

Note 24	Kategorier av finansielle eiendeler og forpliktelser

Annen informasjon

Note 25	Aksjonærforhold

Note 26	Nærstående parter

Note 27	Klimarisiko

Note 28	Hendelser etter balansedagen

Note 29	Endringer i standarder og tolkninger med fremtidig ikrafttredelsestidspunkt

Alternative resultatmål

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | Konsernregnskap | 134




	Årsrapport 2024

Note 1 Selskapsinformasjon og overordnet informasjon

Polaris Media ASA er et allmennaksjeselskap registrert i Norge og er notert på Oslo Børs med tickerkode POL. Selskapets

hovedkontor er lokalisert i Ferjemannsveien 10, Trondheim.

Polaris Media er et av Skandinavias ledende mediehuskonsern, og har virksomhet i Norge og Sverige. For beskrivelse av

konsernets driftssegmenter, se Note 5 Segmentinformasjon.

Konsernregnskapet er godkjent av styret 8. april 2025 og vil bli fremlagt for generalforsamlingen for vedtak den 13. mai 2025.

Grunnlag for utarbeidelse av konsernregnskapet

Konsernregnskapet er avlagt i samsvar med Internasjonale Regnskapsstandarder (IFRS®Accounting Standards ) som er

godkjent av EU og obligatoriske for regnskapsår påbegynt 1. januar 2024 eller senere, samt norske opplysningskrav som

følger av regnskapsloven per 31. desember 2024.

Regnskapsprinsipper og estimatusikkerhet er i stor grad inkorporert i de enkelte notene. Det er i regnskapet kun opplyst om

regnskapsprinsipper og estimater som anses som vesentlige for å vurdere Polaris Media ASA sitt konsernregnskap.

Konsernregnskapet er utarbeidet etter ensartede regnskapsprinsipper for like transaksjoner og hendelser under ellers like

forhold.

Alle tall er presentert i hele millioner norske kroner om ikke annet er opplyst særskilt.

Endringer i regnskapsprinsipper og noteopplysninger

1. januar 2023 trådte det i kraft endringer i IAS 1 Presentasjon av finansregnskap og IFRS PS2 Utøvelse av skjønn i

vesentlighetsvurderinger. Endringene innebar at kravet i IAS 1 om opplysninger om "viktige regnskapsprinsipper" ble endret

til "vesentlig informasjon om regnskapsprinsipper".

Formålet med endringen er å forbedre kommunikasjonen i finansregnskapet gjennom å sikre mer fortaksspesifikke

opplysninger og færre irrelevante opplysninger. Foretakets informasjon skal fokusere på hvordan foretaket anvender kravene

i IFRS ut i fra sitt ståsted. Dette gir mer nyttig informasjon til brukerne av regnskapet enn informasjon som kun dupliserer

eller oppsummerer kravene i IFRS.

Opplysninger om regnskapsprinsipper er vesentlige dersom de, når de vurderes sammen med andre opplysninger i et

foretaks finansregnskap, med rimelighet kan forventes å påvirke beslutninger som de primære brukerne av finansregnskap

treffer.

Dette har resultert i en noe kortere beskrivelse av Polaris Medias regnskapsprinsipper, da det er lagt vekt på å opplyse om

viktige prinsippvalg. Generell eller generisk informasjon er tatt ut av prinsippbeskrivelsen i notene. Utover dette er også

presentasjonen endret slik at vesentlige regnskapsprinsipper og estimater presenteres sammen med regnskapstall og andre

opplysninger i de ulike notene.

IASBs tolkningsorgan IFRIC offentliggjorde i juni 2024 en agendabeslutning om opplysninger om inntekter og kostnader for

rapporteringspliktige segmenter. De presiserte at beløpene som listes i IFRS 8.23 kreves for hvert rapporteringspliktige

segment, når disse beløpene er inkludert i beløp som regelmessig gjennomgås av øverste beslutningstaker, selv om de ikke

separat rapporteres til eller gjennom øverste beslutningsorgan. Denne presiseringen resulterte i at varekostnader, lønn og

personalkostnader og andre driftskostnader er innarbeidet i segmentnoten i tillegg til resultat fra selskap etter

egenkapitalmetoden.

IASB har vedtatt endringer i IAS 1 Presentasjon av finansregnskapet med ikrafttredelse 1. januar 2024 som klargjør hvordan

lånebetingelser påvirker klassifisering av gjeld som kort- eller langsiktig, herunder hvilke opplysningskrav som gjelder. IASB

har klargjort at det kun er lånevilkår som et selskap må oppfylle på balansedagen som påvirker klassifisering av lånet som

langsiktig eller kortsiktig. Ytterligere opplysninger skal gis i note for lån som er gjenstand for lånebetingelser som skal

oppfylles innen 12 måneder. Endringen har betydning for klassifiseringen mellom langsiktig og kortsiktig gjeld i konsernets

regnskap, da praksis tidligere var at langsiktig gjeld ble reklassifisert til kortsiktig, dersom intensjonen var nedbetaling innen

12 måneder.

Ut over overnevnte har ingen endringer i IFRS med virkning for 2024 regnskapet vært relevante for konsernet.

Funksjonell valuta og presentasjonsvaluta

Funksjonell valuta

Funksjonell valuta fastsettes for hvert selskap i konsernet, basert på valutaen innenfor det primære økonomiske miljøet der

hvert enkelt selskap i konsernet driver sin virksomhet. Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til funksjonell valuta

basert på dagskurs på transaksjonstidspunktet. Ved slutten av hver rapporteringsperiode omregnes monetære poster i

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | Konsernregnskap | 135




	Årsrapport 2024

utenlandsk valuta til sluttkurs, ikke-monetære poster måles til historisk kost omregnet på transaksjonstidspunktet og ikke-

monetære poster i utenlandsk valuta som måles til virkelig verdi omregnes til valutakursene som gjaldt på tidspunktet for

beregning av virkelig verdi. Valutakursendringer resultatføres løpende i regnskapsperioden.

Presentasjonsvaluta

Konsernets presentasjonsvaluta er norske kroner (NOK). Dette er også morselskapets funksjonelle valuta.

Selskaper med annen funksjonell valuta omregnes til balansedagens kurs for balanseposter, og til transaksjonskurs for

resultatposter. Som en tilnærming til transaksjonskurs er periodens gjennomsnittskurser benyttet. Omregningsdifferanser

føres mot andre inntekter og kostnader.

Konsolideringsprinsipper

Konsernregnskapet viser det samlede økonomiske resultatet og den samlede finansielle stillingen når morselskapet Polaris

Media ASA og selskaper der konsernet alene har kontroll (datterselskaper), presenteres som en økonomisk enhet.

Et foretak vurderes å være kontrollert av konsernet når konsernet er eksponert for eller har rettigheter til variabel avkastning

fra sitt engasjement i vedkommende foretak, og har mulighet til å påvirke denne avkastningen gjennom sin makt over

foretaket.

Datterselskaper konsolideres fra og med det tidspunktet konsernet oppnår kontroll og utelates fra konsolidering når kontroll

opphører.

Konsernregnskapet er utarbeidet etter ensartede prinsipper ved at datterselskapet følger de samme regnskapsprinsipper

som morselskapet. Konserninterne transaksjoner og konsernmellomværende, samt gevinster og tap som er oppstått ved

transaksjoner mellom selskapene, er eliminert.

Ikke-kontrollerende eierinteressers andel av resultat og egenkapital er trukket ut og vist særskilt i resultatregnskapet og i

egenkapitalen i konsernbalansen.

Endring i eierandel uten endring av kontroll

Endringer i eierandeler i datterselskapene som ikke medfører endring av kontroll, regnskapsføres som en

egenkapitaltransaksjon. Vederlaget innregnes til virkelig verdi og differansen mellom vederlaget og balanseført verdi av ikke-

kontrollerende eierinteresser regnskapsføres mot kontrollerende eieres egenkapital.

Oversikt over vesentlige regnskapsprinsipper:


Vesentlige regnskapsprinsipper	Note	IFRS standard
Oppkjøp	2	IFRS 3
Datterselskap	3	IFRS 10
Tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet	4	IAS28
Segmentinformasjon	5	IFRS 8 (IFRIC)
Kontrakter med kunder	6,20	IFRS 15
Pensjoner	9	IAS 19
Skattekostnad	12	IAS 12
Immaterielle eiendeler og Varige driftsmidler	14,15	IAS 38, IAS 16
Leieavtaler	16	IFRS 16
Investeringer i aksjer og andeler	13,17	IFRS 9, IFRS 13. IAS 32
Kundefordringer	18	IFRS 9
Avsetninger	21	IAS 37
Salgsopsjoner	24	IFRS 9

Estimatusikkerhet

Ledelsens skjønnsmessige vurderinger i anvendelsen av konsernets regnskapsprinsipper

Utarbeidelse av regnskap krever at ledelsen foretar vurderinger og tar forutsetninger som påvirker anvendelsen av

regnskapsprinsipper og regnskapsførte beløp for eiendeler, gjeld, inntekter, kostnader og opplysninger om potensielle

forpliktelser.

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | Konsernregnskap | 136




	Årsrapport 2024

Forutsetninger om fremtiden og andre kilder til estimatusikkerhet

Estimater og skjønnsmessige vurderinger evalueres løpende og er basert på historisk erfaring og andre faktorer, inklusive

forventninger om fremtidige hendelser som anses å være rimelige.

Endringer i regnskapsmessige estimater regnskapsføres i den perioden endringene oppstår. Hvis endringene også gjelder

fremtidige perioder, fordeles effekten over inneværende og fremtidige perioder.

Oversikt over estimatvurderinger:


Estimatusikkerhet	Note	Estimat
Oppkjøp	2	Allokering av merverdier
Pensjoner	9	Nåverdi av pensjonsforpliktelsene bestemt av en rekke aktuarmessige størrelser
Utsatt skattefordel	12	Vurdering av størrelse på utsatt skattefordel som kan nyttiggjøres
Immaterielle eiendeler og Varige driftsmidler	14,15	Nåverdi av fremtidige kontantstrømmer
Leieavtaler	16	Vurdering leieperiode, forlengelsesopsjoner og diskonteringsrente
Investeringer i aksjer og andeler	13,17	Forutsetninger ved ulike verdsettelsesteknikker
Avsetninger	21	Estimering av usikre forpliktelser
Salgsopsjoner	24	Estimering av fremtidige resultater

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | Konsernregnskap | 137




	Årsrapport 2024

Note 2 Oppkjøp

Regnskapsprinsipp

Virksomhetssammenslutninger er regnskapsført ved bruk av overtagelsesmetoden. Vederlaget som er ytet måles til virkelig

verdi av overførte eiendeler, pådratte forpliktelser og utstedte egenkapitalinstrumenter. Inkludert i vederlaget er også

virkelig verdi av alle eiendeler eller forpliktelser som følge av avtale om betinget vederlag. Identifiserbare eiendeler, gjeld og

betingede forpliktelser regnskapsføres til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Kjøpsprisallokering (PPA) er benyttet for å

allokere vederlaget til virkelig verdi av eiendeler og forpliktelser. Hver identifiserbar eiendel eller forpliktelse måles til virkelig

verdi på oppkjøpstidspunktet, som er definert i IFRS 13. Overtatte varige driftsmidler er verdsatt etter kostprismetoden

(gjenanskaffelseskost), mens immaterielle eiendeler er verdsatt etter resultatmetoden. Leiekontrakter er ved overtakelsen

vurdert etter IFRS 16. Bruksretteiendelen er satt lik leieforpliktelsen, som er verdsatt til nåverdien av fremtidige

leiebetalinger. Verdsettelsen i tabellen under baserer seg på tilgjengelig informasjon om virkelig verdi på

overtakelsestidspunktet. Dersom ny informasjon blir tilgjengelig innen 12 måneder fra overtakelsestidspunktet, kan selskapet

endre vurderingen av virkelig verdi i kjøpsprisallokeringen, i henhold til retningslinjer i IFRS 3. Dersom det er

minoritetsinteresser i det oppkjøpte selskapet, vil disse få sin andel av henførte eiendeler og gjeld, med unntak av goodwill.

Ikke-kontrollerende eierinteresser i det oppkjøpte foretaket måles fra gang til gang enten til virkelig verdi, eller til sin andel av

det overtatte foretakets netto eiendeler. Utgifter knyttet til virksomhetssammenslutningen kostnadsføres når de påløper.

Når virksomhet erverves i flere trinn verdsettes eierandeler fra tidligere kjøp på nytt til virkelig verdi på kontrolltidspunktet

med resultatføring av verdiendringen. Betinget vederlag måles til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Etterfølgende

endringer i virkelig verdi av det betingede vederlaget resultatføres. Det foretas ikke ny verdimåling av betingede vederlag

klassifisert som egenkapital, og etterfølgende oppgjør føres mot egenkapitalen

Estimatusikkerhet

Polaris Media allokerer kostpris for oppkjøpt virksomhet på ervervede eiendeler og overtatt gjeld basert på estimerte

virkelige verdier. Verdivurderingene innebærer skjønnsmessige vurderinger ved valg av metode, estimater og forutsetninger.

Oppkjøpte immaterielle eiendeler og merverdier som Polaris Media har innregnet ved oppkjøp omfatter blant annet

programvare, merkenavn og kunderelasjoner. Forutsetninger som ligger til grunn for vurdering av immaterielle eiendeler

omfatter anslått gjenanskaffelseskost for programvare, merkenavn er verdsatt basert på royalty rate, mens anslått

gjennomsnittlig levetid på kundeforhold basert på kundeavgang er brukt som grunnlag for beregning av verdi på

kunderelasjoner. For øvrige driftsmidler er gjenanskaffelseskost benyttet for verdifastsettelse. Ledelsens beregninger av

virkelig verdi er basert på forutsetninger som antas å være rimelige, men som har en iboende usikkerhet, og som følge av

dette kan de faktiske resultatene avvike fra beregningene.

Oppkjøp i 2024

Polaris Media Øst AS kjøpte 1. desember 81% av aksjene i Hallingdølen AS. Mediehuset har omtrent 10 000 abonnement og

en årlig omsetning på rundt MNOK 50. Oppgjøret skjedde ved at Polaris Media Øst AS betalte et kontantvederlag på MNOK

45. I tillegg har minoritetseierne en salgsopsjon på de resterende 19% av aksjene, se note 24 Kategorier av finansielle

eiendeler og forpliktelser for ytterligere informasjon om opsjonen.

Polaris Media ASA konsoliderer inn Hallingdølen AS i sitt konsernregnskap fra 1. desember 2024.

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | Konsernregnskap | 138




	Årsrapport 2024


		01.12 2024

Immaterielle eiendeler 1)		23,5
Varige driftsmidler 2)		9,0
Bruksretteiendel		210,4
Finansielle anleggsmidler		0,1
Fordringer		3,2
Finansielle omløpsmidler		6,2
Bankinnskudd, kontanter		11,5
(A) Eiendeler		264,1

Utsatt skatt 1) 2)		4,6
Langsiktig leieforpliktelser		131,5
Kortsiktig leieforpliktelser		78,9
Leverandørgjeld		1,5
Annen kortsiktig gjeld		10,7
(B) Gjeld		227,2

(A-B) Sum identifiserte netto eiendeler til virkelig verdi		36,9

Transaksjonspris (81%):
Betalt av Polaris Media Øst AS		45,0
Ikke-kontrollerende interesser 3)		10,6

Goodwill som følge av oppkjøpet		18,7

Polaris Media Øst sin andel av goodwill		15,2

1) Det er identifisert merverdier relatert til merkenavn og kunderelasjoner på hhv. MNOK 12,9 og MNOK 10,5. Det er beregnet en utsatt

skatt på merverdiene på MNOK 5,2.

2) Det er identifisert merverdier relatert til eiendom på MNOK 1,6. Beregnet utsatt skatt på merverdien er på MNOK 0,3. På

oppkjøpstidspunktet hadde selskapet fra før en utsatt skattefordel på MNOK 0,9. Netto utsatt skatteforpliktelse inkl. utsatt skatt på de

nevnte merverdiene er MNOK 4,6.

3) Polaris Media innregner ikke-kontrollerende interesser til deres andel av identifiserte netto eiendeler. Dvs. at det ikke allokeres goodwill

til ikke-kontrollerende interesser. Regnskapsmessig innregnet verdi av ikke-kontrollerende interesser ifm. oppkjøpet er MNOK 7,1.

Polaris Media har et konsolidert resultat etter skatt på MNOK 693 i 2024, Hallingdølen sitt bidrag til dette resultatet er et

overskudd på MNOK 0,6. Totale inntekter for konsernet i 2024 var på MNOK 3 597,5 hvorav Hallingdølen bidro med inntekter

på MNOK 4,8 (tallene for Hallingdølen AS er kun for 1 mnd). Oppkjøpet har ingen innvirkning på andre inntekter og kostnader

(OCI) for 2024. Dersom oppkjøpet hadde blitt gjennomført per 01.01.2024, ville Hallingdølen AS hatt et bidrag til resultatet på

MNOK 1,6 og et bidrag til inntektene på MNOK 49,6.

Oppkjøp i 2023

Polaris Media kjøpte 5. oktober 2023 51% av aksjene i mediehusene Vestnytt, Askøyværingen, Strilen, Bygdanytt, Øyposten

og Randaberg 24 fra Schibsted Norge. De fire førstnevnte mediehusene har tilholdssted i Bergensområdet, mens de to siste

er lokalisert i Rogaland. I forbindelse med oppkjøpet ble alle mediehusene datterselskaper av holdingselskapet A/S

Lokalavisene.

De seks mediehusene har en årlig omsetning på rundt MNOK 70 og 21 000 abonnement. Mediehusene inngår i Polaris Media

Vest, som etter oppkjøpet består av ti lokale mediehus på Vestlandet. Gjennom sameierskap med Schibsted, og etablering av

et betydelig større regionalt mediehuskonsern, vil mediehusene kunne jobbe sammen for å utvikle sine posisjoner på

Vestlandet.

Oppgjøret skjedde ved at Polaris Media Vest AS betalte et kontantvederlag på MNOK 54,2 for 51% av aksjene i ovennevnte

selskaper. I tillegg fikk Schibsted en salgsopsjon på de resterende 49% av aksjene. Salgsopsjonen kan utøves i perioden 1.

januar 2026 til 31. desember 2028. Innløsningsprisen vil baseres på historiske resultater og en avtalt markedsmessig

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | Konsernregnskap | 139




	Årsrapport 2024

multippel. A/S Lokalavisene med datterselskaper er konsolidert inn i Polaris Media ASAs konsernregnskap fra 1. oktober

2023.

Innregning av eiendeler og forpliktelser på overtakelsestidspunktet var som følger:


		01.10.2023

Immaterielle eiendeler 1)		21,9
Varige driftsmidler		3,7
Bruksretteiendel		1,2
Fordringer		4,3
Bankinnskudd, kontanter		62,6
(A) Eiendeler		93,7

Pensjonsforpliktelse		0,7
Utsatt skatt 1)		5,2
Annen langsiktig gjeld		3,9
Langsiktig leieforpliktelser		0,9
Kortsiktig leieforpliktelser		0,3
Leverandørgjeld		2,5
Annen kortsiktig gjeld		4,7
Forskuddsbetaling fra kunder		10,2
(B) Gjeld		28,4

(A-B) Sum identifiserte netto eiendeler til virkelig verdi		65,3

Transaksjonspris (51%):
Betalt av Polaris Media Vest AS		54,2
Ikke-kontrollerende interesser (Schibsted) 2)		52,0

Goodwill som følge av oppkjøpet		40,9

Polaris Media Vest sin andel av goodwill		20,9

1) Det er identifisert merverdier relatert til merkenavn og kunderelasjoner på hhv. MNOK 16,1 og MNOK 5,8, og av dette er det beregnet

utsatt skatt på MNOK 4,8

2) Ikke-kontrollerende interesser blir ikke allokert en andel av goodwill, verdien av ikke-kontrollerende interesser er på MNOK 32, som er

MNOK 20 lavere enn i tabellen.

Polaris Media konsern hadde et resultat etter skatt på MNOK -50,9 i 2023, A/S Lokalavisene sitt bidrag til dette resultatet var

et overskudd på MNOK 1,4. Totale inntekter for konsernet i 2023 var på MNOK 3 643,7 hvorav A/S Lokalavisene bidro med

inntekter på MNOK 19,3 (tallene for A/S Lokalavisene er kun for 3 mnd.). Oppkjøpet hadde ingen innvirkning på andre

inntekter og kostnader (OCI) for 2023. Dersom oppkjøpet hadde blitt gjennomført per 01.01.2023, ville A/S Lokalavisene hatt

et bidrag til resultatet på MNOK 0,7 og et bidrag til inntektene på MNOK 71,2.

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | Konsernregnskap | 140




	Årsrapport 2024

Note 3 Datterselskap

Regnskapsprinsipp

Et selskap er presumptivt et datterselskap i konsernet, dersom konsernet har flertallet av stemmerettighetene i et foretak.

Der konsernet ikke innehar flertallet av stemmerettighetene, vurderes alle relevante fakta og omstendigheter for å evaluere

hvorvidt konsernet har kontroll over foretaket det er investert i. Herunder vurderes blant annet eierandel, stemmeandel,

eierstruktur og relative styrkeforhold, samt opsjoner kontrollert av konsernet og aksjonæravtaler eller andre avtaler.

Vurderingene gjøres for hver investering.

Tabellen nedenfor viser datterselskapene i konsernet, herunder Polaris Media ASAs eierandel i datterselskapene og

datterselskapenes eierandel i datterdatter.


	Anskaffelses- tidspunkt	Forretnings- kontor	Eierandel
Polaris Regnskap AS	31.10.2012	Trondheim	100%
Polaris Media Midt-Norge AS	01.10.2008	Trondheim	100%
Adresseavisen AS	01.10.2008	Trondheim	100%
Polaris Media Midt-Norge Salg AS	20.08.2018	Trondheim	100%
Sør-Trøndelag AS	15.08.1991	Orkanger	100%
Fosna-Folket AS	15.12.1986	Brekstad	100%
Trønderbladet AS	15.01.1996	Melhus	100%
Innherred Folkeblad og Verdalingen AS	15.01.1999	Verdal	98%
Mediehuset Innherred AS	12.03.2015	Verdal	77%
Hitra Frøya Lokalavis AS	01.12.2020	Hitra	100%
Adresseavisens Telefontjenester AS	09.03.1999	Trondheim	100%
Polaris Distribusjon Midt-Norge AS	29.03.2001	Trondheim	100%
Brønnøysunds Avis AS	01.10.2008	Brønnøysund	69,8%
Steinkjer24 AS	08.10.2020	Steinkjer	100%
Stjørdalens Blad og Malvik-Bladet AS	01.01.2015	Stjørdal	100%
Opp og Opdalingen AS	01.01.2015	Oppdal	75,6%
Radio E6 AS	01.08.2020	Oppdal	100%
Midt-Norsk Avisdrift AS 2)	01.06.2020	Stjørdal	100%
StjørdalsNytt.no	23.11.2021	Stjørdal	100%
Frøya.no AS	03.09.2021	Sistranda	100%
Gauldalsposten AS	03.01.2022	Støren	100%
Klæbuposten AS 2)	01.07.2022	Klæbu	100%
Nea Radio AS	02.09.2022	Selbu	71,9%
Polaris Media Nordvestlandet AS	02.04.2009	Ulsteinvik	100%
Sunnmørsposten AS	02.04.2009	Ålesund	100%
Vestlandsnytt AS	01.05.2017	Forsnavåg	100%
Fjordenes Tidende AS	02.04.2009	Måløy	100%
Vikebladet Vestposten AS	02.04.2009	Ulsteinvik	100%
Fjordingen AS	02.04.2009	Stryn	100%
Mediehuset Nyss AS	02.04.2009	Stranda	100%
Møre Nytt AS	02.04.2009	Ørsta	100%
Fjordabladet AS	01.06.2015	Nordfjordeid	100%
Skjåk Mediautvikling AS	02.04.2009	Skjåk	96,2%
Vigga AS	01.04.2011	Dombås	100%
Media Vest AS	11.01.2021	Ålesund	100%
FJT Eigedom AS	08.03.2023	Måløy	100%
Vikebladet Vestposten Eigedom AS	01.03.2023	Ulsteinvik	100%

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | Konsernregnskap | 141




	Årsrapport 2024


	Anskaffelses- tidspunkt	Forretnings- kontor	Eierandel
Romsdals Budstikke AS	02.04.2009	Molde	100%
Åndalsnes Avis AS	02.04.2009	Åndalsnes	100%
Driva AS	02.04.2009	Sunndalsøra	100%
Polaris Distribusjon Nordvestlandet AS	02.04.2009	Ålesund	100%
Porten AS	01.01.2023	Årdal	64,7%
Polaris Media Nord-Norge AS	01.10.2008	Tromsø	100%
Harstad Tidende AS	01.10.2008	Harstad	100%
VOL Vesterålen Online AS	01.10.2008	Sortland	100%
AS Vesterålens Avis	01.05.2010	Stokmarknes	100%
Andøyposten AS	01.10.2008	Andesnes	77%
Folkebladet AS	01.10.2008	Finnsnes	100%
Mediehuset iTromsø AS	01.10.2008	Tromsø	95,9%
Nordavis AS 1)	01.10.2008	Alta	83,7%
Framtid i Nord AS	01.10.2008	Storslett	100%
Inord AS	06.12.2010	Tromsø	100%
Våganavisa AS	31.01.2021	Vågan	100%
Kyst og fjord AS	01.08.2022	Kjøllefjord	100%
Mediehuset Kulingen AS	01.08.2022	Ørnes	100%
Polaris Trykk AS	01.10.2008	Heimdal	100%
Polaris Trykk Trondheim AS	01.01.1999	Heimdal	100%
Polaris Trykk Orkanger AS	03.07.2021	Orkanger	100%
Norsk Avisdrift AS	01.11.2008	Trondheim	100%
Sør-Trøndelag Trykk AS	01.01.1999	Orkanger	100%
Polaris Trykk Harstad AS	01.10.2008	Harstad	100%
Polaris Distribusjon Nord-Norge AS	01.10.2008	Harstad	100%
Polaris Trykk Ålesund AS	02.04.2009	Ålesund	100%
Polaris Trykk Alta AS	01.10.2008	Alta	100%
PNV Media AB	25.04.2019	Gøteborg	70%
Stampen Media AB	25.04.2019	Gøteborg	100%
Västsvensk Tidningsdistribution AB	27.04.2020	Gøteborg	100%
Stampen Lokala Medier AB	25.04.2019	Gøteborg	100%
Polaris Media Sør AS	06.01.2020	Arendal	87,5%
Agderposten AS	06.01.2020	Arendal	100%
Fædrelandsvennen AS	06.01.2020	Kristiansand	100%
Lindesnes AS	06.01.2020	Mandal	100%
AS Farsunds Aktiebogtrykkeri	06.01.2020	Lyngdal	89%
Lillesands-Posten AS	06.01.2020	Lillesand	100%
Vennesla Tidene AS	06.01.2020	Vennesla	100%
Polaris Distribusjon-Sør AS	06.01.2020	Kristiansand	100%
Polaris Trykk Arendal AS	06.01.2020	Arendal	100%
PM Grafisk Sør AS	06.01.2020	Arendal	100%
PM Teknologi Sør AS	06.01.2020	Arendal	100%
PM Tjenestesenter AS	06.01.2020	Arendal	100%
AS Grimstad Adressetidende	06.01.2020	Grimstad	100%
AS Varden	06.01.2020	Skien	100%

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | Konsernregnskap | 142




	Årsrapport 2024


	Anskaffelses- tidspunkt	Forretnings- kontor	Eierandel
Polaris Markedstjenester AS	06.01.2020	Kristiansand	100%
Polaris Media Vest AS	01.03.2022	Trondheim	100%
PM Vest Utvikling AS	01.06.2020	Stord	100%
Bladet Sunnhordland AS	01.06.2020	Stord	100%
Bømlo-Nytt AS	01.06.2020	Bremnes	100%
Sunnhordland Distribusjon AS	01.06.2020	Stord	95%
Polaris Trykk Sunnhordland AS	01.01.2022	Stord	100%
Stord 24 AS	16.07.2021	Stord	90%
Austevoll Forlag AS	19.03.2022	Storebø	100%
A/S Lokalavisene	01.10.2023	Bergen	51%
Vestnytt AS	01.10.2023	Øygarden	100%
Askøyværingen AS	01.10.2023	Askøy	100%
Forlaget Strilen AS	01.10.2023	Alver	100%
Bygdanytt AS	01.10.2023	Bergen	100%
Øyposten AS	01.10.2023	Straume	100%
Randaberg 24 AS	01.10.2023	Randaberg	100%
Polaris Media Øst AS	17.10.2024	Trondheim	100%
Hallingdølen AS	01.12.2024	Ål	81%

1) Det foreligger stemmebegrensninger i Nordavis AS. Polaris Media har vurdert at det foreligger faktisk kontroll og selskapet blir derfor

konsolidert som et datterselskap.

2) Polaris Media Midt-Norge har i løpet av 2024 kjøpt seg opp i Klæbuposten fra en eierandel på 51% til 100% og i Midt-Norsk Avisdrift fra

en eierandel på 80% til 100%.

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | Konsernregnskap | 143




	Årsrapport 2024

Datterselskap med vesentlige ikke-kontrollerende eierinteresser

Polaris Media ASA eier 70% av aksjene i PNV Media AB, som igjen eier 100% av aksjene i Stampen Media AB.

Polaris Media ASA eier 87,5% av aksjene i Polaris Media Sør AS. 14. juli 2023 utløste ikke-kontrollerende eierinteresser i

Polaris Media Sør salgsopsjoner mot Polaris Media ASA på 22,5% av aksjene i selskapet. Polaris Media ASAs eierandel i Polaris

Media Sør AS var før denne transaksjonen på 65%.

Ikke-kontrollerende eierinteresser i PM Vest Utvikling AS utløste den 14. august 2023 samtlige av sine salgsopsjoner mot

Polaris Media ASA, slik at selskapet fra dette tidspunkt ble et heleid datterselskap. Polaris Media ASA eide 50,9% av aksjene i

selskapet før denne transaksjonen.

Polaris Media Vest eier 51% av aksjene i A/S Lokalavisene, som ble anskaffet 1. oktober 2023. Se Note 2 Oppkjøp.


Resultat allokert til ikke-kontrollerende eierinteresser	2024	2023
PNV Media	6,0	-6,9
Polaris Media Sør	4,7	2,3
A/S Lokalavisene	3,7	0,7
Øvrige ikke-kontrollerende eierint. i Polaris Media	1,1	-0,2
Sum	15,5	-3,9

I 2024 utbetalte Polaris Media Sør MNOK 2,0 i utbytte til sine ikke-kontrollerende interesser. I 2023 var utbytte til ikke-

kontrollerende interesser i Polaris Media Sør og PNV Media på henholdsvis MNOK 15,8 og MSEK 3,3


Ikke-kontrollerende eierinteressers andel av egenkapitalen	31.12.2024	31.12.2023
PNV Media	68,4	58,4
Polaris Media Sør	32,5	28,1
Ikke-kontrollerende eierint. i datterselskaper av Polaris Media Sør	2,2	3,9
A/S Lokalavisene	36,0	32,3
Øvrige ikke-kontrollerende eierinteresser i konsernet	30,2	20,7
Omregningsdifferanse	1,1	4,7
Sum	170,4	148,2

Nedenfor vises et sammendrag av finansiell informasjon for følgende underkonsern: PNV Media, Polaris Media Sør og Polaris

Media Vest (inkludert A/S Lokalavisene).


	2024			2023
RESULTAT	PNV Media	Polaris Media Sør	Polaris Media Vest	PNV Media	Polaris Media Sør	Polaris Media Vest 1)
Driftsinntekter	1 198,3	618,7	176,9	1 271,2	618,3	126,5
Driftskostnader	-1 090,1	-552,1	-167,0	-1 219,0	-576,1	-121,0
Resultat fra selskap etter egenkapitalmetoden	0,0	0,0	0,1	0,0	0,0	0,1
Av- og nedskrivninger	-74,2	-34,8	-15,1	-69,4	-31,8	-8,2
Netto finansposter	-7,9	5,9	-11,3	-11,3	-5,2	-9,2
Resultat før skatt	26,2	37,7	-16,5	-28,5	5,2	-11,8
Skatt	-6,2	-8,6	2,0	5,5	-3,5	0,9
Resultat etter skatt	20,0	29,1	-14,5	-23,0	1,7	-10,9
Herav allokert til ikke-kontrollerende eierinteresser	6,0	4,7	3,7	-6,9	2,3	0,5

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | Konsernregnskap | 144




	Årsrapport 2024


	31.12.2024			31.12.2023
BALANSE	PNV Media	Polaris Media Sør	Polaris Media Vest	PNV Media	Polaris Media Sør	Polaris Media Vest 1)
Omløpsmidler	163,7	253,5	24,7	172,1	223,2	23,5
Anleggsmidler	285,0	14,0	92,4	286,7	30,7	100,9

Kortsiktig gjeld	436,0	174,1	89,0	453,6	158,2	83,5
Langsiktig gjeld	73,3	53,9	14,5	86,4	51,1	21,4

1) Inkluderer A/S Lokalavisene for perioden 01.10.23-31.12.23

Note 4 Tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet

Regnskapsprinsipp

Tilknyttede og felleskontrollerte selskaper regnskapsføres etter egenkapitalmetoden, og konsernets andel av resultat etter

skatt og minoritet innregnes i resultatet på egen linje. Dersom investeringen anses tett knyttet til konsernets virksomhet

presenteres resultatandelen som en del av driftsresultatet, hvis ikke over finans. Dersom det gjøres en nedskrivning av

andelens verdi, vil nedskrivningen bli presentert på samme linje. Tilknyttede og felleskontrollerte selskaper som ikke selv

rapporterer etter IFRS, blir omregnet før de innregnes i konsernet.

Tilknyttede selskaper

Polaris Media har betydelig innflytelse, men ikke kontroll over den finansielle og operasjonelle styringen av disse selskapene.

Polaris har følgende eie og stemmeandeler i de største investeringene:


	Avisa Nordland AS	Helthjem Netthandel AS	Good Game AS 1)	Trønder- Avisa AS	Levanger- Avisa 2)
Eierandel/ stemmeandel	38%	34%	19,5%	35%	56%


Merverdianalyse	Avisa Nordland AS	Helthjem Netthandel AS	Good Game AS	Trønder- Avisa AS	Levanger- Avisa	Øvrige	Sum
Balanseført egenkapital på kjøpstidspunktet	12,0	6,4	1,6	2,0	1,7	1,3	25,1
Goodwill	28,8	-	8,3	34,7	3,3	0,8	75,9
Konserninternt kjøp/salg	-2,6	6,4	-	-		-	3,8
Anskaffelseskost	38,2	12,7	10,0	36,7	5,0	2,2	104,8


2024	Avisa Nordland AS	Helthjem Netthandel AS	Good Game AS	Trønder- Avisa AS	Levanger- Avisa	Øvrige	Sum
Beregning av årets resultatandel	Avisa Nordland AS	Helthjem Netthandel AS	Good Game AS	Trønder- Avisa AS	Levanger- Avisa	Øvrige	Sum
Andel årets resultat	7,2	0,8	-2,6	3,6	0,8	0,5	10,3
Korrigering av tidligere års estimerte resultatandeler	-0,1	-0,5		0,2	-0,4	-0,2	-1,0
Årets resultatandel tilknyttede selskap	7,1	0,3	-2,6	3,8	0,4	0,3	9,3


2024	Avisa Nordland AS	Helthjem Netthandel AS	Good Game AS	Trønder- Avisa AS	Levanger- Avisa	Øvrige	Sum
Beregning av balanseført verdi	Avisa Nordland AS	Helthjem Netthandel AS	Good Game AS	Trønder- Avisa AS	Levanger- Avisa	Øvrige	Sum
Balanseført verdi 1.1	31,0	9,2	7,0	41,1	8,8	9,0	106,2
Tilgang i perioden 3)	-	6,8		-	-	-	6,8
Årets resultatandel	7,1	0,3	-2,6	3,8	0,4	0,3	9,3
Utbytte	-3,0	-	-	-1,1	-	-0,9	-4,9
Avgang	-	-	-4,4		-	-0,7	-5,1
Balanseført verdi 31.12	35,0	16,3	-	43,9	9,2	7,8	112,3

1) Eierandelen i Good Game AS ble redusert fra 22% til 19,5% etter emisjon i 2024 og defineres derfor som investering i aksjer og andeler

per 31. desember 2024.

2) Det foreligger en vedtektsfestet stemmerettsbegrensning der ingen aksjonær kan stemme for mer enn en aksje. Det er vurdert at Polaris

har betydelig innflytelse over investeringen på bakgrunn av en totalvurdering.

3) Tilgangen i HeltHjem Netthandel AS er knyttet til en kapitalforhøyelse i april 2024.

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | Konsernregnskap | 145




	Årsrapport 2024


2023	Avisa Nordland AS	Helthjem Netthandel AS	Good Game AS	Trønder- Avisa AS	Levanger- Avisa	Øvrige	Sum
Beregning av årets resultatandel	Avisa Nordland AS	Helthjem Netthandel AS	Good Game AS	Trønder- Avisa AS	Levanger- Avisa	Øvrige	Sum
Andel årets resultat	3,1	-1,3	-1,3	2,4	0,9	0,9	4,5
Korrigering av tidligere års estimerte resultatandeler	-0,9	-0,3	0,1	0,5	-0,3	1,8	0,9
Årets resultatandel tilknyttede selskap	2,2	-1,7	-1,2	2,9	0,5	2,7	5,4


2023	Avisa Nordland AS	Helthjem Netthandel AS	Good Game AS	Trønder- Avisa AS	Levanger- Avisa	Øvrige	Sum
Beregning av balanseført verdi	Avisa Nordland AS	Helthjem Netthandel AS	Good Game AS	Trønder- Avisa AS	Levanger- Avisa	Øvrige	Sum
Balanseført verdi 1.1	31,9	10,9	8,3	53,3	8,3	24,5	137,2
Tilgang i perioden	-	-	2,4	-	-	-	2,4
Årets resultatandel	2,2	-1,7	-1,2	2,9	0,5	2,7	5,4
Nedskrivning av identifiserbare merverdier 1)	-	-	-2,4	-	-	-4,7	-7,2
Utbytte	-3,1	-	-	-	-	-0,3	-3,4
Avgang 2)	-	-	-	-15,1	-	-13,3	-28,4
Balanseført verdi 31.12	31,0	9,2	7,0	41,1	8,8	8,9	106,0

1) Nedskrivning av identifiserbare merverdier føres som finanskostnad. I 2023 gjelder nedskrivningene investeringen i Good Game AS

(MNOK 2,4) og Amedia Trykk Bodø (MNOK 4,7).

2) Konsernet har solgt seg ned fra 48% til 35% eierandel i Trønder-Avisa AS for et vederlag på MNOK 17, av salgsbeløpet er MNOK 2, gevinst

ved salg og er ført mot "resultat fra selskap etter egenkapitalmetoden".

Felleskontrollerte virksomheter

Konsernet har 50% eierandel og stemmeandel i mediehuset Dølen AS, og utøver felles kontroll over selskapet. Dølen AS er et

mediehus med utgiversted på Vinstra.


Merverdianalyse	Dølen AS
Balanseført egenkapital på kjøpstidspunktet	0,8
Goodwill	4,5
Merkenavn	0,1
Kunderelasjoner	2,4
Anskaffelseskost	7,9


2024	Dølen AS
Beregning av årets resultatandel	Dølen AS
Andel årets resultat	0,9
Avskrivning og nedskrivning av identifiserbare merverdier	-0,5
Årets resultatandel felleskontrollert virksomhet	0,4


2024	Dølen AS
Beregning av balanseført verdi	Dølen AS
Balanseført verdi 01.01	9,7
Årets resultatandel	0,4
Utbytte	-0,1
Balanseført verdi 31.12	10,0


2023	Dølen AS
Beregning av årets resultatandel	Dølen AS
Andel årets resultat	0,3
Avskrivning og nedskrivning av identifiserbare merverdier	-0,1
Årets resultatandel	0,2

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | Konsernregnskap | 146




	Årsrapport 2024


2023	Dølen AS
Beregning av balanseført verdi	Dølen AS
Balanseført verdi 01.01	9,6
Årets resultatandel	0,2
Utbytte	-0,1
Balanseført verdi 31.12	9,7

Note 5 Segmentinformasjon

Inndelingen i de ulike driftssegmentene er basert på konsernets ledelses- og internrapporteringsstruktur. Konsernsjefen er

definert som selskapets øverste beslutningstaker, med ansvar for allokering av ressurser til og vurdering av inntjening i

driftssegmentene.

Inntektene i mediehusene er hovedsakelig annonseinntekter og brukerinntekter. I tillegg mottar noen av mediehusene

pressestøtte, se Note 6 Driftsinntekter og andre inntekter. Trykk (Norge) og distribusjon driver henholdsvis trykkeri- og

distribusjonsvirksomhet, og genererer inntekter gjennom trykkeri- og distribusjonsaktiviteter. «Øvrig/konsernfunksjon» i

tabellen nedenfor består av morselskapet Polaris Media ASA og PNV Media AB. PNV Media AB er holdingselskap for aksjene i

Stampen Media. Disse virksomhetene anses ikke som tilstrekkelig vesentlige til å rapporteres som egne segment.

Informasjon om konsernets rapporteringspliktige driftssegmenter presenteres nedenfor.


Resultatposter	2024	2023
Mediehus Norge
Annonseinntekter papir	270,3	322,2
Digitale annonseinntekter	344,0	334,5
Brukerinntekter papir	650,5	654,8
Digitale brukerinntekter	578,4	457,1
Øvrige inntekter	109,3	109,6
Sum driftsinntekter	1 952,6	1 878,2
Varekostnad	-232,3	-254,5
Lønn og personalkostnader	-1 027,6	-945,5
Annen driftskostnad	-514,9	-514,8
Sum driftskostnader	-1 774,8	-1 714,9
Resultat fra selskap etter egenkapitalmetoden	8,5	6,4
EBITDA	186,3	169,7
Mediehus Sverige
Annonseinntekter papir	156,1	221,1
Digitale annonseinntekter	126,8	118,9
Brukerinntekter papir	425,1	480,5
Digitale brukerinntekter	249,6	199,6
Øvrige inntekter	103,6	115,4
Sum driftsinntekter	1 061,3	1 135,6
Varekostnad	-142,5	-166,7
Lønn og personalkostnader	-396,2	-447,8
Annen driftskostnad	-407,1	-474,0
Sum driftskostnader	-945,8	-1 088,4
EBITDA	115,5	47,2

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | Konsernregnskap | 147




	Årsrapport 2024


Resultatposter	2024	2023
Trykk (Norge)
Trykkeriinntekter interne aviser	127,5	152,0
Trykkeriinntekter eksterne aviser	125,3	148,8
Siviltrykkinntekter	84,8	164,1
Øvrige inntekter	17,0	14,2
Sum driftsinntekter	354,6	479,1
Varekostnad	-137,9	-223,4
Lønn og personalkostnader	-125,5	-137,8
Annen driftskostnad	-42,0	-56,7
Sum driftskostnader	-305,3	-417,9
EBITDA	49,3	61,2
Distribusjon Norge
Distribusjonsinntekter eksternt	231,7	176,9
Distribusjonsinntekter interne aviser	170,0	179,4
Øvrige inntekter	0,0	0,0
Sum driftsinntekter	401,7	356,4
Varekostnad	0,0	0,0
Lønn og personalkostnader	-80,1	-77,3
Annen driftskostnad	-298,9	-286,9
Sum driftskostnader	-379,1	-364,2
Resultat fra selskap etter egenkapitalmetoden	-0,4	-0,4
EBITDA	22,2	-8,2
Distribusjon Sverige
Distribusjonsinntekter eksternt	140,0	137,2
Distribusjonsinntekter interne aviser	222,2	277,1
Øvrige inntekter	0,5	1,5
Sum driftsinntekter	362,7	415,7
Varekostnad	-26,2	-28,7
Lønn og personalkostnader	-287,9	-320,0
Annen driftskostnad	-55,7	-61,9
Sum driftskostnader	-369,8	-410,6
EBITDA	-7,1	5,0

Øvrig/konsernfunksjon	-90,1	-83,8
Resultat fra selskap etter egenkapitalmetoden - øvrige	1,5	-0,5
Driftsresultat (EBITDA)	277,6	190,7
Engangseffekter	15,7	46,3
EBITDA justert	293,3	237,0

1) EBITDA justert viser resultat ekskludert engangseffekter, og anvendes som resultatmål for å måle underliggende drift. Det ble i 2024

bokført totalt MNOK 15,7 i engangseffekter, hvilket består av følgende: avvikling av trykkerikontrakt i Sverige og sluttavtaler knyttet til

Trykk (Norge). I 2023 ble det bokført totalt MNOK 46,3 i engangseffekter, hvilket består av følgende: MNOK 37,4 knyttet til

bemanningsreduserende tiltak i Mediehus Sverige, MNOK 10,0 knyttet til bemanningsreduserende tiltak og avvikling av filialer i

Distribusjon Sverige, MNOK -5,3 og MNOK 0,7 knyttet til henholdsvis eiendomssalg og bemanningsreduserende tiltak i Mediehus Norge,

samt MNOK -4,7 og MNOK 8,2 knyttet til henholdsvis eiendomssalg og avvikling av driften ved Polaris Trykk Trondheim i Trykk (Norge).

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | Konsernregnskap | 148




	Årsrapport 2024

Note 6 Driftsinntekter og andre inntekter

Regnskapsprinsipp

Driftsinntekter fra kontrakter med kunder

Driftsinntekter fra kontrakter med kunder innregnes når kontrollen over en vare eller tjeneste er overført til kunden og i

henhold til det beløp som reflekterer hva konsernet forventer å motta, for varen eller tjenesten. Konsernet har konkludert

med at de er prinsipale i dets hovedinntektsstrømmer, fordi de kontrollerer varene og tjenestene før disse overføres til

kunden.

Konsernet har fire typer hovedinntektsstrømmer:

(1) Brukerinntekter på papir og digitalt

Brukerinntekter på papir og digitalt innregnes på utstedelsesdatoen, og måles til det beløpet som forventes mottatt som

vederlag fra kunden. For løssalg til bedriftskunder hvor kunden kan returnere aviser, blir inntektene innregnet ved levering,

hensyntatt estimat for forventet retur. Avisabonnement forskuddsbetales, enten per måned, kvartal, halvår eller år, og

inntektsføres i takt med leveringen. Kampanjeprisreduksjoner fordeles likt over hver utgave i abonnementsperioden, ut over

dette er det en fast avtalt pris for abonnementsperioden.

(2) Annonseinntekter på papir og digitalt

Annonseinntektene innregnes ved publisering, og måles til det beløpet som forventes mottatt som vederlag fra kunden.

Inntekter fra annonsering i papiraviser innregnes på publiseringsdatoen(e). Inntekter fra online annonsekampanjer på et

nettsted, innregnes jevnt over kampanjeperioden eller den perioden annonsen fremvises på nettstedet. "Klikkbaserte"

inntekter er inntekter mottatt på grunnlag av antall ganger en annonse på nettstedet "klikkes" og brukeren sendes videre til

annonsørens hjemmeside. Dersom data er tilgjengelig, skal inntekt innregnes for hvert klikk i annonseperioden. Annonsesalg

kan også skje mot bytteavtaler (barter), som ved sponsoravtaler. Kunden får annonseplass i en av konsernets aviser eller

digitale flater, mot at mediehuset mottar en gjenytelse i annet enn penger, f.eks. billetter til en fotballkamp. I slike tilfeller

faktureres leveransen, henholdsvis annonsesalget og kjøp av billetter, fra hver av partene som om det har skjedd et reelt

salg/kjøp, prisingen er på lik linje som alle andre annonsesalg. Innenfor annonsesalg kan produktene selges hver for seg eller i

rabatterte pakker. Salgsvederlaget fra produkt solgt som pakker (inkludert rabatt) allokeres eller fordeles til de ulike

produkter som er solgt som om de var solgt hver for seg. Normal kredittid for annonsesalg til private kunder er 10 dager etter

publisering og fra 14 til 60 dager for bedriftskunder.

(3) Trykkeriinntekter

Trykkeriinntekter omfatter inntekt knyttet til trykking av konsern- og eksternaviser, inkludert redaksjonelle bilag og reklame-/

annonsebilag, siviltrykk (reklameavis) og andre magasiner/bilag (f.eks. tema, events m.m.). Trykkeriinntekter innregnes på

leveringstidspunktet, og måles til det beløpet som forventes mottatt som vederlaget fra kunden. Normal kredittid er 20 dager

etter levering.

(4) Distribusjonsinntekter

Distribusjonsinntekter er inntekter knyttet til distribusjon av interne og eksterne aviser, samt pakker, post og andre

vareleveranser. Inntekten innregnes på leveringstidspunktet. Normal kredittid er 14 dager etter levering.

Generelt

Konsernet har valgt å benytte den praktiske tilnærmingen om å ikke justere det avtalte vederlaget for virkningen av et

vesentlig finansieringselement dersom foretaket ved kontraktsinngåelsen forventer at perioden mellom leveranse til kunden,

og tidspunkt for betaling fra kunden, vil være ett år eller mindre. Forskuddsbetaling fra kunder kan være opptil et år frem i

tid, ellers er kredittiden på konsernets produkter maksimalt 60 dager.

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | Konsernregnskap | 149




	Årsrapport 2024


	Norge		Sverige		Totalt
Annonseinntekter	2024	2023	2024	2023	2024	2023
Annonseinntekter papir	269,8	322,0	156,1	221,1	425,9	543,1
Digitale annonseinntekter	289,0	277,2	126,8	118,9	415,8	396,1
Annonserelaterte tjenester	55,0	57,3	0,0	0,0	55,0	57,3
Sum annonseinntekter	613,9	656,5	282,9	340,1	896,8	996,6

Brukerinntekter
Brukerinntekter papir	612,8	614,6	417,7	474,0	1 030,5	1 088,6
Digitale brukerinntekter	578,4	457,1	249,6	199,6	828,1	656,6
Løssalgsinntekter	37,7	40,2	7,5	6,5	45,2	46,8
Sum brukerinntekter	1 229,0	1 111,9	674,8	680,1	1 903,8	1 792,0

Trykkeriinntekter
Aviser	125,3	148,8	0,0	0,0	125,3	148,8
Siviltrykk	84,8	164,1	0,0	0,0	84,8	164,1
Sum trykkeriinntekter	210,1	312,9	0,0	0,0	210,1	312,9

Distribusjonsinntekter	231,8	176,9	140,0	137,2	371,8	314,1

Sum driftsinntekter	2 284,8	2 258,2	1 097,7	1 157,4	3 382,5	3 415,6

Alle inntekter er knyttet til kontrakter med kunder. Konsernet har ingen kontraktseiendeler (leveranser som ennå ikke er

fakturert). Se Note 20 Kontraktsforpliktelse fra kontrakter med kunder for informasjon om kontraktsforpliktelser.

Regnskapsprinsipp

Flere av konsernets datterselskaper mottar offentlig støtte i form av produksjonstilskudd (pressestøtte og annen

mediestøtte) og innovasjonstilskudd.

Offentlige tilskudd regnskapsføres når det foreligger rimelig sikkerhet for at selskapet vil oppfylle vilkårene knyttet til

tilskuddene. Inntektsføring er foretatt for søkt, ikke mottatt støtte per årsskiftet, når selskapet tilfredsstiller kriteriene for å

motta støtte. Driftstilskudd innregnes over tilskuddsperioden og presenteres som andre driftsinntekter.

Øvrige inntekter regnskapsføres i takt med når de er opptjent.


	Norge		Sverige		Totalt
Andre inntekter	2024	2023	2024	2023	2024	2023
Pressestøtte og annen mediestøtte	58,6	50,3	86,5	96,9	145,1	147,2
Generell redaksjonsstøtte og annen støtte 1)	1,7	1,0	-	0,6	1,7	1,6
Husleie	2,0	2,2	-	-	2,0	2,2
Andre driftsinntekter 2)	52,1	60,7	14,2	16,4	66,3	77,0
Sum andre inntekter	114,4	114,2	100,6	113,8	215,0	228,1

1) I 2023 mottok Stampen Media MSEK 0,6 i annen støtte.

2) Andre driftsinntekter består hovedsakelig av IT -og regnskapstjenester, inntekter fra digitale mediearkiv, barter, bingoinntekter og

faktureringsavgifter .

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | Konsernregnskap | 150




	Årsrapport 2024

Note 7 Varekostnader


	2024	2023
Trykkerikostnad og innkjøp av råvarer	229,5	336,9
Innkjøpt redaksjonelt stoff	134,2	135,1
Andre varekostnader	47,0	48,3
Varekostnad	410,7	520,3

Note 8 Lønn og godtgjørelser


	2024	2023
Lønn og feriepenger	1 497,8	1 511,0
Arbeidsgiveravgift/sosiale kostnader	307,4	324,8
Pensjonskostnad	130,4	113,1
Annen personalkostnad	36,9	29,0
Sum	1 972,5	1 978,0


Gjennomsnittlig antall årsverk (unntatt avisbud)1,2)	1 802	1 835

1) Årsverk i selskaper kjøpt i løpet av 2023 og 2024 er inkludert pro rata i relevante regnskapsår basert på oppkjøpstidspunkt

2) I tillegg var det ansatt 121 (116) avisbud i Norge og 712 (778) avisbud i Stampen Media per 31. desember 2024.

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | Konsernregnskap | 151




	Årsrapport 2024

Ytelser til ledende ansatte

Medlemmer av konsernledelsen er definert som ledende ansatte.


2024	Antall aksjer1)	Årslønn2)	Prestasjons- basert lønn3)	Pensjon4)	Annen godtgjørelse5)	Sum
Beløp i tusen NOK	Antall aksjer1)	Årslønn2)	Prestasjons- basert lønn3)	Pensjon4)	Annen godtgjørelse5)	Sum
Konsernsjef Per Axel Koch	157 352	3 913	1 463	210	586	6 171
CFO Jørgen Aune	839	2 556	708	304	239	3 807
Adm. dir. FVN / PM Sør, Håvard Kvalheim	5 358	2 699	266	323	203	3 491
Adm. dir. Adresseavisen / PMMN, Tove Nedreberg	17 861	3 005	538	338	306	4 186
Sjefredaktør Adresseavisen, Kirsti Husby	2 920	2 700	59	308	267	3 333
Adm. dir. PM Nordvestl og Nord-Norge, Harald Rise	5 358	2 657	262	319	295	3 534
Sjefredaktør i Fædrelandsvennen, Eivind Ljøstad	1 368	2 856	62	426	183	3 527
Adm. dir. Stampen Media, Johan Hansson6)	16 226	3 003	407	940	100	4 450


2023	Antall aksjer	Årslønn	Prestasjons- basert lønn3)	Pensjon	Annen godtgjørelse	Sum
Beløp i tusen NOK	Antall aksjer	Årslønn	Prestasjons- basert lønn3)	Pensjon	Annen godtgjørelse	Sum
Konsernsjef Per Axel Koch	157 086	3 792	-	529	562	4 883
CFO Hege Aasen Veiseth 7)	1 149	214	-	14	47	274
CFO Jørgen Aune 8)	573	1 955	-	246	215	2 416
Adm. dir. Fædrelandsvennen / PM Sør, Håvard Kvalheim	5 092	2 582	-	305	251	3 137
Adm. dir. i Adresseavisen / PMMN, Tove Nedreberg	17 595	2 882	-	340	296	3 518
Sjefredaktør i Adresseavisen, Kirsti Husby	2 654	2 608	-	310	227	3 145
Adm. dir. PM Nordvestl og Nord-Norge, Harald Rise	5 092	2 572	-	305	279	3 156
Sjefredaktør i Fædrelandsvennen, Eivind Ljøstad	1 102	2 759	-	405	191	3 355
Adm. dir. i Stampen Media, Johan Hansson	15 360	2 850	-	810	101	3 761

1) Aksjebeholdning i Polaris Media ASA per 31.12.24

2) Vedkommendes mottatte fastlønn i henhold til sammenstillingsoppgave for regnskapsåret, i tillegg til opptjente feriepenger i samme år.

Dette innebærer en prinsippendring fra perioden frem til 2023, hvor oppgitt beløp er vedkommendes mottatte fastlønn inkl. feriepenger i

henhold til sammenstillingsoppgave for regnskapsåret.

3) Beløpene i tabellen omfatter bonus og prestasjonsbasert lønn (PBL) opptjent i regnskapsåret. PBL for 2024 er basert på en diskresjonær

vurdering. Utbetaling av PBL skjer påfølgende år, og er for regnskapsåret 2024 gjennomført i 1. kvartal 2025. Koch, Aune og Nedreberg

har i tillegg til PBL mottatt en tilleggsgodtgjørelse tilsvarende én månedslønn for sine bidrag knyttet til konsernets forvaltning og salg av

aksjeposten i Finn.no til Schibsted ASA (Schibsted Marketplaces) i 2024. Se "Rapport om godtgjørelse til ledende personer 2024" på

www.polarismedia.no for nærmere informasjon.

4) Årets innbetalinger til vedkommendes innskuddsbaserte pensjonsordning, pluss årets opptjente rettigheter i eventuelle ytelsesbaserte

pensjonsordninger.

5) Annen godtgjørelse består i hovedsak av fordel av firmabil, faste tillegg for bil, innberettet fordel av forsikringsordninger og øvrige

naturalytelser.

6) Ytelser utbetales i SEK. Valutakurser benyttet ved omregning til NOK: 0,995 (2023) og 1,017 (2024). Hansson har i perioden frasagt seg

SEK 240 000 (2023) og SEK 315 000 (2024) i årslønn for likelydende pensjonsgodtgjørelse.

7) Fratrådte som CFO 31. desember 2022, og avsluttet sitt ansettelsesforhold 31. januar 2023. Veiseth fikk i 2023 i tillegg utbetalt NOK 346

000 i opptjent pensjon for lønn >12G.

8) Tiltrådte som CFO 01.01.2023.

For beskrivelse av kompensasjonsordningene for ledende ansatte, se retningslinjer for godtgjørelse til ledende personer

tilgjengelig på www.polarismedia.no.

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | Konsernregnskap | 152




	Årsrapport 2024

Honorar styre og valgkomité

Oversikten viser utbetalte honorarer i henhold til vedkommendes sammenstillingsoppgave for angjeldende regnskapsår.


			2024			2023
Beløp i tusen NOK	Ansatt- rep.	Antall aksjer1)	Styre- honorar	Komitè- honorar	Sum	Styre- honorar	Komitè- honorar	Sum

Styre
Styremedlem Trond Berger (Leder)		2 017	487	15	502	455	21	476
Styremedlem Victoria Svanberg (Nestleder)			305	15	320	292	31	323
Styremedlem Stig Eide Sivertsen2,3)		7 143	260	138	398	249	133	382
Styremedlem Gard Steiro (fra mai 2024)			Mottok ikke personlig honorar4)
Styremedlem Bente Sollid2)		1 853	260	7	267	249	21	270
Styremedlem Stefan Persson2)		6 000	260	66	326	249	53	302
Styremedlem Thale S. Kuvås Solberg (fra mai 2023)			260	34	294	127		127
Styremedlem Lajla Ellingsen	Ja	266	260	15	275	249	21	270
Styremedlem Steinar Vindsland	Ja	566	260		260	249		249
Styremedlem Monica Vartdal Giske (fra mai 2024)	Ja		133		133	-		-
Varamedlem Ingeborg Volan (fra mai 2023)			29		29	-		-
Varamedlem Kristian Holm Lamo (fra mai 2024)5)	Ja	631	-	-	-	-		-
Varamedlem Elisabeth Bergquist (fra mai 2024)5)	Ja		-	-	-	-		-
Varamedlem Eirik Meling (fra mai 2024)5)	Ja		-	-	-	-		-

Fratrådte medlemmer
Styremedlem Camilla Tepfers (til mai 2023)			-		-	122		122
Styremedlem Knut Ivar Solnes (til mai 2024)			Mottok ikke personlig honorar
Styremedlem Christer Pedersen (til mai 2024)	Ja		127		127	249		249
Varamedlem Berte Figenschou Amundsen (til mai 2023)			-		-	37		37
Varamedlem Espen Rasmussen (til mai 2024)	Ja		18		18	27		27
Varamedlem Anita Pedersen (til mai 2024)	Ja		18		18	17		17
Varamedlem Guri Svarva (til mai 2024)	Ja		18		18	27		27

Valgkomite
Leder valgkomiteen Gunnar Bovim6)				101	101		203	203
Medlem valgkomiteen Arild Nysæther				44	44		42	42
Medlem valgkomiteen Sture Bergman				44	44		42	42
Medlem valgkomiteen Stine Halla			Mottok ikke personlig honorar

1) Aksjebeholdning i Polaris Media ASA per 31.12.24 for nåværende styremedlemmer

2) Aksjene er eid gjennom heleide investeringsselskaper

3) Har i tillegg mottatt NOK 100 000 for merarbeid ut over styrearbeidet i forbindelse med salget av konsernets aksjer i FINN.no AS til

Schibsted ASA (Schibsted Marketplaces)

4) For styremedlemmer som ikke mottar personlig styrehonorar mottar Polaris Media ASA faktura fra vedkommendes arbeidsgiver.

5) For nye varamedlemmer avregnes og utbetales honorar i påfølgende regnskapsår.

6) Det ble i 2024 utbetalt en tilleggsgodtgjørelse til valgkomiteens leder NOK 46 300 etter vedtak på ordinær generalforsamling i Polaris

Media ASA 7. mai 2024. Se protokoll på www.polarismedia.no for nærmere informasjon.

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | Konsernregnskap | 153




	Årsrapport 2024

Note 9 Pensjoner

Regnskapsprinsipp

Ytelsesbaserte pensjonsordninger

Ytelsesbaserte pensjonsordninger vurderes til nåverdien av de fremtidige pensjonsytelser som regnskapsmessig anses

opptjent på balansedagen. Pensjonsmidler vurderes til virkelig verdi. Diskonteringsrenten fastsettes med utgangspunkt i

renten på obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) som reflekterer tidshorisonten for oppgjøret av pensjonsforpliktelsen.

Forventet avkastning beregnes med den samme rente som er benyttet ved diskontering. Aktuarmessige gevinster og tap

innregnes i andre inntekter og kostnader i den perioden de oppstår. Periodens netto pensjonskostnad presenteres som

lønns- og personalkostnader. I oppstilling av konsernets finansielle stilling presenteres netto pensjonsforpliktelse inklusive

arbeidsgiveravgift.

Innskuddsbaserte pensjonsordninger

Pensjonspremien kostnadsføres når den påløper.

Estimatutsikkerhet

Beregning av pensjonskostnader og netto ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser (forskjellen mellom ytelsesbaserte

pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler) foretas på grunnlag av en rekke estimater og forutsetninger. Endringer i og avvik fra

estimater og forutsetninger påvirker virkelig verdi av netto ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser. Endringer i

diskonteringsrenten er den individuelle endringen som har størst betydning for fastsettelsen av pensjonskostnader og

forpliktelse.

Selskapene i konsernet har innskuddsbaserte pensjonsordninger. Innskudd i ordningene kostnadsføres når de påløper. Alle

pensjonsordningene i den norske delen av konsernet oppfyller kravene etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Per 31.

desember 2024 var det 1 771 (1 769) medlemmer i ordningen i den norske delen av konsernet. I den svenske delen av

konsernet får alle som er fylt 25 år og mottar lønn fra selskapet, innskuddspensjon, uavhengig av stillingsandel. Kostnadsførte

innskudd i konsernet utgjorde MNOK 121,5 (116,0) i 2024.

De fleste av konsernets ansatte i Norge er omfattet av AFP-ordningen. Dette gir deltakerne en pensjonsytelse som er et

livsvarig påslag til den ordinære pensjonsordningen. Ordningen finansieres gjennom tilskudd fra de deltakende bedriftene og

er en ytelsesbasert flerforetaksordning. Det er per i dag ikke tilstrekkelig informasjon til å beregne noen forpliktelse for AFP-

ordningen og det årlige tilskuddet blir derfor resultatført på samme måte som innskuddspensjoner. Tilskuddet fastsettes av

LO/NHO-ordningen.

Konsernsjefen har en avtale om at han kan gå av med førtidspensjon fra fylte 60 år. Ytelsen gir rett til 70% av lønn ved

pensjonering fra 60 til 67 år. Skjer uttak på et senere tidspunkt enn forutsatt i beregningsgrunnlaget, vil det føre til

reversering av tidligere resultatførte pensjonskostnader. I 2024 ble det inntektsført MNOK 1,6 (1,1) knyttet til denne

ordningen. Forpliktelsen er fullfinansiert gjennom avsatt bankinnskudd på MNOK 34 (MNOK 34) som står på en sperret

bankkonto.

Konsernet avviklet ytelsesbaserte pensjonsordninger for alle født etter 1953 i 2014. Aktive medlemmer født i 1953 eller

tidligere, samt pensjonister, beholdt sin opprinnelige ytelsesplan i pensjonskassen. Ved avvikling av de ytelsesbaserte

pensjonsordningene i Adresseavisens Pensjonskasse, ble det utstedt fripoliser. Disse ble utstedt på det nye

dødelighetsgrunnlaget K2013.

I november 2022 ble Adresseavisens pensjonskasse avviklet. Ved sluttoppgjør av pensjonskassen i 2023, fikk Polaris Media

utbetalt resterende egenkapital i pensjonskassen på MNOK 9,6, mens resterende del av avsetningen fra 2022 forble en

fordring på MNOK 10,8 mot Storebrand i 2023 . Dette var pensjonsmidler Polaris Media ved avleggelsen av årsregnskapet for

2022 forventet å få overført til premiefond i Polaris Medias innskuddsbaserte pensjonsordning i Sparebank 1 etter at

porteføljeoverdragelsen og sluttoppgjøret var gjennomført. Denne fordringen ble i 2024 nedskrevet og ført som estimatavvik

over andre inntekter og kostnader (OCI), da svakere verdiutvikling på pensjonsmidlene førte til at midlene var bruk opp før

gjennomføringen av sluttoppgjøret i 2023.

Polaris Media har en usikret driftspensjonsordning for ansatte med lønn over 12G, samt medlemmer med

pensjonskompensasjon (etter overgang fra ytelses- til innskuddspensjon). Polaris Media innbetaler et avtalt månedlig tilskudd

til driftspensjonsordningen for hvert medlem. Tilskuddet plasseres i verdipapirfond i Storebrand Asset Management AS der

medlemmene har investeringsvalg. Medlemmene har all investeringsrisiko. All avkastning tilføres pensjonskapitalen netto

etter fradrag for forvaltningskostnader. Forpliktelsen tilsvarer midlene og er ikke bokført i regnskapet per 31.12.2024.

Arbeidsgiveravgift knyttet til innbetalt kapital er avsatt som pensjonsforpliktelse og tilsvarer MNOK 4,2 (2,9) per 31.12.2024.

Pensjonsforutsetninger i den norske delen av konsernet er fastsatt med utgangspunkt i NRS oppdaterte veiledning for

pensjonsforutsetninger per 30. september 2024.

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | Konsernregnskap | 154




	Årsrapport 2024

Konsernet har valgt å benytte markedsrenten for foretaksobligasjoner av høy kvalitet (OMF) ved fastsettelse av

diskonteringsrenten. Ved beregning av forpliktelsen er følgende sentrale forutsetninger lagt til grunn:


	2024	2023
Diskonteringsrente	3,30%	3,10%
Forventet avkasting	3,30%	3,10%
Lønnsregulering	3,50%	3,50%
Pensjonsregulering	1,90%	1,80%
Pensjonsreg. opptj, folketrygden	3,25%	3,25%


Årets pensjonskostnad er sammensatt slik:	2024	2023
Årets pensjonsopptjening	-	0,4
Kostnad ved tidligere perioders opptjening	-2,8	-4,1
Rentekostnad (inntekt) av netto pensjonsforpliktelse	1,9	2,0
Administrasjonskostnader	0,1	0,1
Periodisert arbeidsgiveravgift	-0,1	-0,1
Pensjonskostnad ytelsespensjon	-0,9	-1,7
Medlemsinnskudd fra ansatte	-16,5	-15,8
Pensjonskostnader relatert til omstilling	2,9	2,4
Pensjonskostnad innskuddsbasert pensjonsplan	121,5	116,0
Andre pensjonskostnader (inkl AFP ordningen)	23,5	12,2
Totale pensjonskostnader innregnet i årets resultat	130,4	113,1

Aktuarmessige gevinster(-) og tap(+) innregnet i totalresultatet (OCI)	10,8	-

Antall aktive personer i ytelsesbasert ordning i året	2	2
Antall pensjonister i ytelsesbasert ordning i året	59	89


Pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler:	2024			2023
	Sikret	Usikret	Sum	Sikret	Usikret	Sum
Årets endringer i brutto pensjonsforpliktelse:
Brutto pensjonsforpliktelse 1.1	9,3	72,4	81,7	12,3	75,2	87,5
Nåverdien av årets pensjonsopptjening	-	1,1	1,1	-	1,4	1,5
Rentekostnad på pensjonsforpliktelsen	0,2	1,9	2,2	0,3	2,0	2,3
Kostnad ved tidligere perioders opptjening (planendring)	-	-2,8	-2,8	-	-2,8	-2,8
Aktuarmessige gevinster og tap	0,4	-1,0	-0,6	-1,7	-1,2	-2,9
Utbetalinger av pensjoner og fripoliser	-1,2	-2,6	-3,7	-1,6	-2,9	-4,5
Omregningsdifferanser	-	0,1	0,2	0,1	0,6	0,7
Brutto pensjonsforpliktelse 31.12	8,8	69,2	78,0	9,3	72,4	81,7

Årets endringer i brutto pensjonsmidler:
Brutto pensjonsmidler 1.1	9,0	-	9,0	12,7	-	12,7
Forventet avkastning på pensjonsmidler	0,3	-	0,3	0,3	-	0,3
Aktuarmessige gevinster og tap	-0,4	-	-0,4	-3,0	-	-3,0
Utbetalinger av pensjoner og fripoliser	0,1	-	0,1	0,1	-	0,1
Administrasjonskostnader	-0,2	-	-0,2	-0,2	-	-0,2
Premieinnbetalinger	-0,7	-	-0,7	-1,0	-	-1,0
Virkelig verdi pensjonsmidler 31.12	8,1	-	8,1	9,0	-	9,0

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | Konsernregnskap | 155




	Årsrapport 2024



Pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler:	2024			2023
	Sikret	Usikret	Sum	Sikret	Usikret	Sum
Netto pensjonsforpliktelse/midler (-)	0,8	69,2	69,9	0,3	72,4	72,7
Arbeidsgiveravgift	0,2	8,2	8,5	0,2	8,5	8,7
Avsetning pensjonskostnader relatert til omstilling 1)	-	62,1	62,1	-	64,4	64,4
Avsatte midler til dekning av ufonderte ordninger	-	-21,5	-21,4	-	-30,5	-30,5
Omregningsdifferanser	-	-	-0,1	-	-0,1	-0,1
Netto pensjonsforpliktelse/midler 31.12	1,0	117,9	118,9	-0,2	114,7	115,2


Pensjonsmidler i balansen			27,8			38,5
Pensjonsforpliktelser i balansen			146,7			153,7
Netto pensjonsforpliktelser i balansen			118,9			115,2

1) For ytterligere informasjon knyttet til omstillingskostnader og effektiviseringstiltak, se Note 21 Avsetninger.


Historisk informasjon	2024	2023	2022	2021	2020
Brutto pensjonsforpliktelser (sikret og usikret)	78,0	81,7	87,5	382,7	391,1
Brutto pensjonsmidler	8,1	9,0	12,7	365,3	372,9
Netto pensjonsforpliktelse/-midler	69,9	72,7	74,7	17,4	18,2


Estimatavvik	2024	2023	2022	2021	2020
Estimatavvik innregnet i totalresultatet (OCI)	10,8	-	18,0	6,4	19,4


Sensitivitet *	Diskonteringsrente		Lønnsvekst		Pensjonsregulering
Endring i % er prosentpoeng	0,5%	-0,5%	0,5%	-0,5%	0,5%	-0,5%
Pensjonsforpliktelse (PBO)	11,6%	3,1%	0,0%	0,0%	3,1%	-3,0%
Periodens pensjonskostnad	-2,9%	-12,4%	0,0%	0,0%	3,3%	-3,1%

* Gjelder ytelsesbaserte pensjonsordninger


	2025	2024
Utbetalinger pensjoner	(Forventet)	(Faktisk)
Forventet pensjonspremie for sikrede ordninger	-	0,1
Forventet betalinger innskuddspensjon	120,6	121,5
Pensjoner omstillingstiltak	12,5	13,0
Egenandel ansatte	-14,9	-16,5
Sum	118,2	118,1

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | Konsernregnskap | 156




	Årsrapport 2024

Note 10 Annen driftskostnad


	2024	2023
Distribusjonskostnader	315,4	307,4
Salg, reklame og provisjonskostnader	119,5	119,9
Telefon og porto	24,5	25,3
Kostnader transportmidler	41,0	45,2
Reisekostnader	20,5	21,3
IT og kontorrekvisita	163,5	148,0
Drift bygninger og driftsmidler	79,8	85,9
Outsourcede driftstjenester, konsulenthonorar og øvrige eksterne tjenester	101,0	130,6
Tap på fordringer	1,5	2,0
Andre driftskostnader	79,8	74,6
Sum	946,4	960,2

Honorar til revisor er inkludert i linjen for konsulenthonorar og øvrige eksterne tjenester.


Kostnader til revisor er fordelt som følger (beløpene er eks mva)	2024	2023
Lovpålagt revisjon	5,0	5,1
- Ernst & Young AS	5,0	3,1
- Deloitte AS (Norge)	-	2,1
Andre attestasjonstjenester	1,4	0,4
- Ernst & Young AS	1,4	-
- Andre	-	0,4
Skatterådgivning	0,2	0,2
- Ernst & Young AS	0,2	0,1
Andre tjenester utenfor revisjonen	0,3	0,1
- Ernst & Young AS	0,3	-
- Andre	-	0,1
Sum	7,0	5,8

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | Konsernregnskap | 157




	Årsrapport 2024

Note 11 Finansposter


	2024	2023

Finansinntekt
Renteinntekt	20,0	12,4
Mottatt aksjeutbytte 1)	698,4	88,9
Estimatendring salgsopsjon 2)	-	15,4
Andre finansinntekter	12,0	0,7
Sum finansinntekt	730,4	117,4

Finanskostnad
Nedskrivning av finansielle anleggsmidler	-	5,1
Estimatendring og renteeffekt salgsopsjon 2)	15,5	20,8
Valutatap	1,7	2,8
Andre finanskostnader	2,8	3,6
Sum andre finanskostnader	20,0	32,4

Rentekostnad
Renter lån	20,6	32,1
Resultatført rentebytteavtale	-	-0,1
Rentekostnad leieforpliktelse	20,9	18,8
Annen rentekostnad	3,8	1,4
Sum rentekostnad	45,3	52,2

Sum finanskostnader	65,2	84,6

Netto finansposter	665,2	32,8

1) Polaris Media har i 2024 mottatt ekstraordinært utbytte fra Schibsted ASA på til sammen MNOK 687,9. Schibsted aksjene er ervervet i

2024 som oppgjør for salg av aksjer i FINN.no. Utbytte fra Finn.no for 2023 var MNOK 88,6. Se Note 17 Investeringer i aksjer og andeler

for ytterligere informasjon.

2) Flere av minoritetsaksjonærene i konsernet har salgsopsjoner mot Polaris Media, hvor innløsningsprisen fastsettes på grunnlag av

historiske resultater og en avtalt multippel. Salgsopsjoner til minoritetsaksjonærene måles til amortisert kost ved bruk av effektiv rente

metode. Verdiendring på beregnet forpliktelse på fremtidig utbetaling til minoritetsaksjonærene ved innløsning av opsjonen, består av en

rentedel og endring av estimat for fremtidig EBITDA. Totalt resultatført netto verdiendring i 2024 var MNOK 15,5 (MNOK 5,4 i 2023) og

presenteres som annen finanskostnad under linjen "estimatendring og renteeffekt salgsopsjoner". Verdiendring relatert til rente var på

MNOK 7,8 (MNOK 20,8 i 2023) og verdiendring relatert til oppdatert estimat på innløsningsbeløp var totalt på MNOK 7,9. I 2023 var

estimatendringen positiv og resulterte i en inntektsføring på MNOK 15,4.

Note 12 Skattekostnad

Regnskapsprinsipp

Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter både periodens betalbare skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt er

beregnet på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, samt

eventuelt ligningsmessig underskudd til fremføring ved utgangen av regnskapsåret. Skatteøkende og skattereduserende

midlertidige forskjeller som reverserer eller kan reversere i samme periode, er utlignet.

Utsatt skattefordel innregnes når det er sannsynlig at selskapet vil ha tilstrekkelige skattemessige overskudd i senere perioder

til å nyttiggjøre skattefordelen.

Forpliktelser og eiendeler ved utsatt skatt er målt basert på forventet fremtidig skattesats til de selskapene i konsernet hvor

det har oppstått midlertidige forskjeller. Eiendeler og forpliktelser ved utsatt skatt skal vurderes til de skattesatser som

forventes å gjelde for perioden da eiendelen realiseres eller forpliktelsen gjøres opp, basert på skattesatser (og skatteregler)

som er vedtatt eller i hovedsak vedtatt innen slutten av rapporteringsperioden.

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | Konsernregnskap | 158




	Årsrapport 2024

Forpliktelser og eiendeler ved utsatt skatt føres opp til nominell verdi og er klassifisert som henholdsvis langsiktig forpliktelse

og anleggsmiddel i balansen.

Periodeskatt og eiendeler eller forpliktelser ved utsatt skatt er regnskapsført direkte mot egenkapitalen i den grad

skattepostene relaterer seg til egenkapitaltransaksjone

Estimatusikkerhet:

Ledelsen utøver skjønn for å vurdere verdien på utsatt skattefordel. Verdien er basert på forventet fremtidig skattemessig

overskudd og forventet tidspunkt for realisering. Utsatt skattefordel balanseføres når det er sannsynlig at konsernet vil ha

tilstrekkelig skattemessige overskudd i fremtiden til å realisere skattefordelen. Disse forholdene er usikre, og vurderingen kan

endres i fremidige perioder.


Skattekostnaden i regnskapet består av følgende poster	2024	2023
Betalbar skatt	19,6	11,4
Endring i utsatt skatteforpliktelse	-15,0	-42,9
Endring i fjorårets skatt	-	0,4
Skattekostnad på ordinært resultat	4,6	-31,1

Årets betalbare skatt	19,6	11,4
Betalbar skatt knyttet til fjoråret	-	1,0
Årets påløpte skatt i oppkjøpt virksomhet før oppkjøpstidspunktet	-	0,7
Forskuddsbetalt skatt (Sverige)	-7,7	-14,2
Valutadifferanser	-	-0,2
Betalbar skatt i balansen	11,9	-1,2
herav i Norge	15,1	8,3
herav i Sverige	-3,2	-9,5

Avstemming
Ordinært resultat før skatt Norge	671,7	-53,4
Ordinært resultat før skatt Sverige	26,2	-28,5
Forventet inntektsskatt etter nominell skattesats 22% i Norge	147,8	-11,8
Forventet inntektsskatt etter nominell skattesats 20,6% i Sverige	5,4	-5,9

Skatteeffekten av følgende poster
Ikke fradragsberettigede kostnader	25,1	13,7
Ikke skattepliktige inntekter	-171,0	-26,3
Endring utsatt skattefordel ikke balanseført	-0,5	1,4
Endring i fjorårets skatt (for mye/lite avsatt)	-	-0,6
Effekt av endret skattesats	-	-0,4
Resultatandel fra tilknyttede selskaper	-2,1	-1,2
Skattekostnad på ordinært resultat	4,6	-31,1

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | Konsernregnskap | 159




	Årsrapport 2024


Spesifikasjon av skatteeffekten av midlertidige forskjeller	2024	2023

Fordel
Omløpsmidler	1,4	1,5
Anleggsmidler	9,7	7,8
Pensjonsforpliktelse	29,6	31,6
Avsetninger	5,2	4,9
Underskudd til fremføring	49,8	40,1
Balanseførte leieavtaler	90,0	106,8
Ikke balanseført utsatt skattefordeler	-2,0	-2,5
Sum skatteeffekt av fordeler	183,7	190,2

Forpliktelse
Omløpsmidler	7,9	1,7
Anleggsmidler	137,7	141,1
Pensjonsmidler	12,3	14,8
Balanseførte leieavtaler	68,0	87,8
Sum skatteeffekt av forpliktelser	225,9	245,4

Netto utsatt skattefordel/(forpliktelse)	-42,2	-55,2

Som fordeler seg som følger:
Utsatt skattefordel	89,9	81,2
Utsatt skatt	132,1	136,4
Netto utsatt skatt	-42,2	-55,2


Fordeler	Anleggs- midler	Pensjons- forpliktelse	Underskudd til fremføring	Balanseførte leieavtaler	Annet	Total

Per 01.01.2023	8,1	36,6	16,6	10,7	4,9	76,9
Ført over:
- til resultatet	-0,1	-4,9	23,2	96,0	-1,1	113,1
- til OCI	-	-0,2	-	-	-	-0,2
Tilgang ved oppkjøp av virksomhet	-0,2	-	0,2	-	-	0,1
Valutadifferanser	-	0,1	-	0,1	0,1	0,3
Per 31.12.2023	7,8	31,6	40,1	106,8	3,9	190,2

Pr 01.01.2024	7,8	31,6	40,1	106,8	3,9	190,2
Ført over:
- til resultatet	1,9	-2,1	9,4	-16,8	0,6	-7,0
Tilgang ved oppkjøp av virksomhet	-	-	0,4	-	-	0,4
Valutadifferanser	-	-	-	-	-	0,1
Pr 31.12.2024	9,7	29,6	49,8	90,0	4,6	183,7

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | Konsernregnskap | 160




	Årsrapport 2024


Forpliktelser	Anleggs- midler	Pensjons- midler	Ubeskattet alminnelig inntekt 1)	Balanseførte leieavtaler	Omløps- midler	Totalt

Per 01.01.2023	145,0	16,5	3,7	0,4	0,6	166,2
Ført over:
- til resultatet	-12,6	-1,9	-3,9	87,4	1,1	70,1
- til OCI	-	0,2	-	-	-	0,2
Tilgang ved oppkjøp av virksomhet	5,2	-	-	-	-	5,2
Valutadifferanser	3,5	-	0,2	-		3,7
Per 31.12.2023	141,1	14,8	0,0	87,8	1,7	245,4

Pr 01.01.2024	141,1	14,8	-	87,8	1,7	245,4
Ført over:
- til resultatet	-8,3	-0,2	-	-19,8	6,2	-22,0
- til OCI	0,0	-2,4	-	-	-	-2,4
Tilgang ved oppkjøp av virksomhet	4,9	-	-	-	-	4,9
Korreksjon tidligere år	-0,8	-	-	-	-	-0,8
Valutadifferanser	0,8	-	-	-	-	0,8
Pr 31.12.2024	137,7	12,3	0,0	68,0	7,9	225,9

Netto endring utsatt skatt i balansen	-5,3	-0,5	-9,7	-3,0	5,6	-13,0
Netto endring utsatt skatt over resultatet	-10,1	1,9	-9,4	-3,0	5,6	-15,0

1) Ubeskattet alminnelig inntekt (Obeskattede reserver) er inntekt som ennå ikke er beskattet. Hensikten med lovregelen er at svenske

virksomheter skal kunne fordele deler av skattebelastningen mellom gode og dårlige år.

Note 13 Andre inntekter og kostnader over OCI

Regnskapsprinsipp

Konsernet har finansielle eiendeler som er vurdert til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader etter IFRS 9. Dette er

verdier som ved en realisasjon ikke vil bli reklassifisert til resultatet.

En oversikt over disse eiendelene og hvilken virkning de har hatt i årsregnskapet fremgår nedenfor.


Verdiendring over andre inntekter og kostnader	Note	2024	2023
FINN.no AS	17	-503,2	14,0
Schibsted ASA - B-aksjer	17	131,3	0,0
Andre verdiendringer 1)		-30,4	-1,4
Sum		-402,3	12,6

1) Andre verdiendringer består av verdivurdering til virkelig verdi av plassering i langsiktige aksjer. Investeringene i Elekt AS, Folkeinvest AS,

Early Bird AB og 24 SevenSocial AS ble nedjustert med henholdsvis MNOK 14,5, MNOK 13,2, MNOK 2,5 og MNOK 0,1 i 2024.

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | Konsernregnskap | 161




	Årsrapport 2024

Note 14 Immaterielle eiendeler og goodwill

Regnskapsprinsipp

Forskjellen mellom anskaffelseskost ved kjøp av virksomhet og virkelig verdi av netto identifiserbare eiendeler på

oppkjøpstidspunktet klassifiseres som goodwill. Goodwill allokeres til de kontantstrømgenererende enheter eller grupper av

kontantstrømgenererende enheter som forventes å ha fordel av synergieffekter av virksomhetssammenslutningen. Goodwill

føres i balansen til anskaffelseskost, fratrukket eventuelle akkumulerte nedskrivninger.

Goodwill avskrives ikke, men testes for verdifall minst en gang i året. Utover årlig test for verdifall, gjennomføres testing ved

indikasjoner på verdifall. Det er de kontantgenererende enhetene som goodwill er allokert til, som testes for nedskrivning.

Nedskrivning gjennomføres dersom gjenvinnbart beløp er lavere enn bokført verdi. Nedskrivning på goodwill kan ikke

reverseres.

Andre immaterielle eiendeler ervervet separat måles ved førstegangs innregning til anskaffelseskost. Kostnaden ved erverv

av immaterielle eiendeler ved en virksomhetssammenslutning innregnes i balansen til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet.

Utviklingskostnader innregnes i balansen i den grad de underliggende økonomiske forhold er identifiserbare og kontrolleres

av konsernet slik at de representerer sannsynlige fremtidige økonomiske fordeler.

Økonomisk levetid er enten bestemt eller ubestemt. Andre immaterielle eiendeler med bestemt levetid avskrives over

økonomisk levetid og testes for verdifall dersom det foreligger indikasjoner på at virkelig verdi er lavere enn balanseført

verdi. Avskrivningsmetode og periode vurderes årlig. Endringer i avskrivningsmetode og eller periode behandles som

estimatendring.

Andre immaterielle eiendeler med ubestemt levetid avskrives ikke, men testes årlig eller ved indikasjon på verdifall, enten

individuelt eller som en del av en kontantstrømgenererende enhet. Den økonomiske levetiden vurderes årlig i forhold til om

antakelsen om ubestemt levetid kan forsvares.

Estimatutsikkerhet

Goodwill og immaterielle eiendeler med ubestemt utnyttbar levetid vurderes årlig for verdifall eller når det foreligger

indikatorer på nedskrivning. Beregning av gjenvinnbare beløp krever bruk av estimater, herunder å bestemme egnet

diskonteringsrente, estimering av fremtidige resultater inkludert abonnementsutvikling på papir og digitalt, utvikling i

annonsemarkedet, kostnadsutvikling og antagelser om fremtidig konkurransesituasjon.

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | Konsernregnskap | 162




	Årsrapport 2024


	Kunde- relasjoner	Merkenavn	Software og andre immat.eiendeler	Sum øvrige immat. eiendeler	Goodwill
2024	Kunde- relasjoner	Merkenavn	Software og andre immat.eiendeler	Sum øvrige immat. eiendeler	Goodwill

Anskaffelseskost:
Anskaffelseskost per 01.01	476,3	421,7	221,5	1 119,4	741,0
Tilgang ved kjøp av virksomhet 1)	10,5	12,9	0,2	23,5	15,2
Tilgang	-	-	29,9	29,9	-
Avgang	-	-	-12,1	-12,1	-
Utrangering	-	-	-9,2	-9,2	-
Reklassifisering 2)	-	0,1	3,2	3,3	-
Anskaffelseskost før valutaeffekter	486,8	434,6	233,4	1 154,8	756,2
Omregningsdifferanse	1,7	3,0	2,0	6,7	2,2
Anskaffelseskost per 31.12	488,5	437,6	235,4	1 161,5	758,3

Akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger:
Akkumulerte av- og nedskrivinger per 01.01	-263,8	-1,2	-86,8	-351,7	-104,1
Periodens avskrivninger	-25,5	-	-36,1	-61,6	-
Periodens nedskrivninger	-1,4	-	0,2	-1,2	-1,0
Avgang	-	-	12,1	12,1	-
Utrangering	-	-	9,2	9,2	-
Akkumulerte av- og nedskrivninger før valutaeffekter	-290,6	-1,2	-101,4	-393,2	-105,1
Omregningsdifferanse	-0,8	-	-0,6	-1,4	-
Akkumulerte av- og nedskrivninger per 31.12	-291,4	-1,2	-101,9	-394,5	-105,1

Bokført verdi per 31.12	197,1	436,4	133,5	767,0	653,3

1) Tilgang ved kjøp av virksomhet er knyttet til kjøp av 81% av aksjene i Hallingdølen AS, for ytterligere informasjon se Note 2 Oppkjøp

2) Driftsmidler som er under utarbeidelse eller ikke tatt i bruk ligger under "anlegg under utførelse" i Note 15 Varige driftsmidler. Dersom

kostnadene blir liggende på denne kontoen over årsskiftet, vil de bli tatt ut av "anlegg under utførelse" og klassifisert til riktig gruppe via

linjen for reklassifisering, når de blir tatt i bruk.

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | Konsernregnskap | 163




	Årsrapport 2024


	Kunde- relasjoner	Merkenavn	Software og andre immat.eiendeler	Sum øvrige immat. eiendeler	Goodwill
2023	Kunde- relasjoner	Merkenavn	Software og andre immat.eiendeler	Sum øvrige immat. eiendeler	Goodwill

Anskaffelseskost:
Anskaffelseskost per 01.01	463,2	393,2	216,1	1 072,5	709,8
Tilgang ved kjøp av virksomhet	5,8	16,1	0,2	22,2	22,1
Tilgang i året 1)	0,0	0,0	37,9	37,9	0,0
Utrangering	0,0	0,0	-24,7	-24,7	0,0
Reklassifisering 2)	0,0	0,0	0,4	0,4	0,0
Anskaffelseskost før valutaeffekter	469,1	409,3	213,6	1 091,9	731,9
Omregningsdifferanse	7,2	12,4	7,9	27,5	9,1
Anskaffelseskost per 31.12	476,3	421,7	221,5	1 119,4	741,0

Akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger:
Akkumulerte av- og nedskrivinger per 01.01	-232,1	-1,1	-98,5	-331,8	-98,8
Periodens avskrivninger	-29,0	0,0	-25,5	-54,5	0,0
Periodens nedskrivninger	0,0	0,0	-0,5	-0,5	-5,3
Avgang	0,0	0,0	15,9	15,9	0,0
Utrangering	0,0	0,0	24,7	24,7	0,0
Akkumulerte av- og nedskrivninger før valutaeffekter	-261,2	-1,1	-83,9	-346,2	-104,1
Omregningsdifferanse	-2,6	-0,1	-3,0	-5,6	0,0
Akkumulerte av- og nedskrivninger per 31.12	-263,8	-1,2	-86,8	-351,7	-104,1

Bokført verdi per 31.12	212,5	420,5	134,6	767,7	636,9

1) Tilgang ved kjøp av virksomhet er knyttet til kjøp av A/S Lokalavisene med datterselskaper fra Schibsted Norge i oktober 2023. Se Note 2

Oppkjøp for ytterligere informasjon. MNOK 1,2 av goodwillen er knyttet til kjøp av Porten AS i januar 2023.

2) Driftsmidler som er under utarbeidelse eller ikke tatt i bruk ligger under "anlegg under arbeid" i Note 15 Varige driftsmidler. Dersom

kostnadene blir liggende på denne kontoen over årsskiftet, vil de bli tatt ut av "anlegg under arbeid" og klassifisert i riktig gruppe via

linjen for reklassifisering når de blir tatt i bruk.

Avskrivningssatser og utnyttbar levetid:

Oppstillingen omfatter både kjøpte og egenutviklede immaterielle eiendeler. Kunderelasjoner avskrives lineært, hvor

annonsekunder som hovedregel avskrives over 10 år, mens abonnementskunder som hovedregel avskrives over 20 år.

Egenutviklede immaterielle eiendeler avskrives lineært over 3 år, mens øvrige immaterielle eiendeler avskrives lineært over 4

år.

Nedskrivingstest for goodwill og immaterielle eiendeler med ubestemt levetid

Goodwill anskaffet gjennom oppkjøp er allokert til konsernets kontantstrømgenererende enheter (CGU), og blir fulgt opp og

testet samlet innenfor hver enkelt kontantstrømgenererende enhet.

Konsernet har utført en årlig nedskrivningstest av goodwill og øvrige immaterielle eiendeler med ubestemt levetid.

Konsernet vurderer også om det er nedskrivningsindikatorer ved andre eiendeler. Det er i den forbindelse foretatt

nedskrivningstest av alle trykkeriene som følge av markedsforholdene med stadig fallende etterspørsel etter papirproduktet.

Nedskrivingstestene er gjennomført ved at det er beregnet et gjenvinnbart beløp for hver av de kontantstrømgenererende

enhetene i henhold til IAS 36. Som gjenvinnbare beløp er det lagt til grunn bruksverdi beregnet med neddiskonterte

fremtidige kontantstrømmer fra forretningsområdenes godkjente prognoser og langtidsplaner for perioden 1. januar 2025 til

31. desember 2029. Etter denne perioden ble kontantstrømmene ekstrapolert med en konstant nominell vekstrate på 2,0 %

(2,0 %) for mediehus og -10,0% (-10,0%) for trykkeri. Det er benyttet en langsiktig risikofri rente per 31. desember ved

beregning av WACC. Det ble benyttet en WACC før skatt på rundt 13,4% (12,7%) og en WACC etter skatt på 10,7% (10,2%). I

WACC-en er det lagt til grunn langsiktig risikofri rente med et risikopåslag (markedsrisikopremie) på 5,6% (5,6%). Det er

videre benyttet en small cap premie på 3% som er den samme som ble benyttet i fjor. Som følge av at selskapets aksjer er lite

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | Konsernregnskap | 164




	Årsrapport 2024

likvide, ble det ved fastsettelse av Beta benyttet et gjennomsnitt fra en peer group sammensetning som har likhetstrekk med

Polaris Media.

Basert på resultatet av de gjennomførte nedskrivingstestene, ble ingen av merverdiene for immaterielle eiendeler med

ubestemt levetid nedskrevet per 31. desember 2024.

I forbindelse med gjennomføring av nedskrivningstestene ble det foretatt en sensitivitetsanalyse for alle kontantgenererende

enheter relatert til kombinasjonen av en endring i terminalvekst på +/- 1% - 2% og WACC på +/- 0,5% - 1%, samt for

kombinasjonen endring i EBITDA margin på +/- 10% - 20% og endring i WACC på +/- 0,5% - 1%.

Ut over de to trykkeriselskapene som ble nedskrevet var det tre kontantgenererende enheter (CGU’er) som fikk utslag på

sensitivitetsberegningene, dette var Polaris Media Vest, Romsdals Budstikke og VTD. Polaris Media Vest ville blitt nedskrevet

dersom WACC’en hadde økt til 11,2% eller EBITDA hadde falt med 10% eller dersom terminalveksten hadde vært på 1%.

Romsdals Budstikke hadde kommet i nedskrivningsposisjon dersom WACC’en hadde økt til 11,7% eller EBITDA hadde falt

med 10%. I tillegg ville de ha kommet i en nedskrivingsposisjon ved kombinasjonen av terminalvekst på 1% og WACC på

11,2%. VTD ville blitt nedskrevet dersom EBITDA hadde blir redusert med 20%

Allokering av goodwill og immaterielle eiendeler med ubestemt levetid til kontantstrømgenererende enheter:


2024	Driftssegment	Goodwill	Merkenavn	Sum
Polaris Media Midt-Norge	Mediehus Norge	46,4	19,9	66,3
Polaris Media Nordvestlandet	Mediehus Norge	243,5	28,5	272,0
Polaris Media Nord-Norge	Mediehus Norge	39,9	9,8	49,7
Polaris Media Sør	Mediehus Norge	107,8	147,8	255,6
Polaris Media Vest	Mediehus Norge	34,6	29,8	64,4
Polaris Media Øst 1)	Mediehus Norge	15,2	12,9	28,1
Stampen Media 2)	Mediehus Sverige	138,6	187,6	326,2
Polaris Trykk 3)	Trykk (Norge)	27,3	-	27,3
Polaris Distribusjon Sør 3)	Distribusjon Norge	-	-	-
Sum		653,3	436,3	1 089,6

1) I desember 2024 kjøpte Polaris Media Øst 81% av aksjene i Hallingdølen, se Note 2 Oppkjøp for ytterligere informasjon

2) Økningen i Stampen Media fra fjorår skyldes valuta.

3) Nedskriving av goodwill i begynnelsen av året i Polaris Trykk Ålesund på MNOK 0,4 og på MNOK 0,5 i Polaris Distribusjon Sør.


2023	Driftssegment	Goodwill	Merkenavn	Sum
Polaris Media Midt-Norge	Mediehus Norge	46,4	19,9	66,3
Polaris Media Nordvestlandet 1)	Mediehus Norge	243,5	28,5	272,0
Polaris Media Nord-Norge	Mediehus Norge	39,9	9,8	49,7
Polaris Media Sør	Mediehus Norge	107,8	147,8	255,6
Polaris Media Vest 2)	Mediehus Norge	34,6	29,8	64,4
Stampen Media 3)	Mediehus Sverige	136,4	184,6	321,0
Polaris Trykk 4)	Trykk (Norge)	27,8	-	27,8
Polaris Distribusjon Sør 4)	Distribusjon Norge	0,5	-	0,5
Sum		636,9	420,4	1 057,3

1) I januar 2023 kjøpte Polaris Media Nordvestlandet Porten AS, som økte goodwill med MNOK 1,2

2) I oktober kjøpte Polaris Media Vest 51% av aksjene i A/S Lokalavisene. Kjøpet økte goodwill med MNOK 20,9 og merkenavn med MNOK

16,1. Se Note 2 Oppkjøp for ytterligere informasjon.

3) Økningen i Stampen Media fra fjorår skyldes valuta.

4) Goodwill i Polaris Trykk Ålesund og Polaris Distribusjon Sør er nedskrevet med henholdsvis MNOK 4,1 og MNOK 1,2.

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | Konsernregnskap | 165




	Årsrapport 2024

Note 15 Varige driftsmidler

Regnskapsprinsipp

Varige driftsmidler innregnes til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger.

Løpende utgifter etter at driftsmidlet er tatt i bruk, slik som løpende vedlikehold, resultatføres, mens øvrige utgifter som

forventes å gi fremtidige økonomiske fordeler blir balanseført. Når ulike komponenter av et driftsmiddel har vesentlig

forskjellig brukstid, dekomponeres driftsmidlet og de ulike komponentene avskrives over forventet brukstid. Varige

driftsmidler som forringes i verdi, avskrives lineært over forventet utnyttbar levetid. Gjenværende forventet utnyttbar levetid

og forventet utrangeringsverdi vurderes årlig.

Estimatusikkerhet

Varige driftsmidler blir vurdert for verdifall når det foreligger indikasjoner på verdifall. Beregning av gjenvinnbare beløp

krever bruk av estimater, herunder å bestemme egnet diskonteringsrente og estimering av fremtidige resultater.


2024	Maskiner og driftsløsøre	Bygg & anlegg og tomt	Kontor- maskiner	Anlegg under utførelse	Sum

Anskaffelseskost:
Anskaffelseskost per 01.01	814,2	74,7	57,5	11,3	957,7
Tilgang ved kjøp av virksomhet 1)	1,3	7,5	0,2	-	9,0
Tilgang i året	14,6	0,8	5,0	20,8	41,2
Avgang i året	-4,1	-0,6	-0,4	-	-5,2
Utrangering	-2,7	-11,4	-18,6	-	-32,8
Reklassifisering 2)	3,1	-0,3	0,1	-6,2	-3,3
Anskaffelseskost før valutaeffekter	826,4	70,7	43,7	25,9	966,7
Omregningsdifferanse	0,6	-	-	-	0,6
Anskaffelseskost per 31.12	827,0	70,7	43,8	25,9	967,3

Akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger:
Akkumulerte av- og nedskrivninger per 01.01	-697,1	-59,5	-47,0	-1,1	-804,7
Periodens avskrivninger	-40,3	-1,5	-6,6	-	-48,4
Periodens nedskrivninger 3)	-7,3	-	-	-	-7,3
Avgang	3,8	-	0,4	-	4,2
Utrangering	2,7	11,4	18,6	-	32,7
Akkumulerte avskrivninger før valutaeffekter	-738,3	-49,6	-34,5	-1,1	-823,4
Omregningsdifferanse	-0,4	-	-	-	-0,4
Akkumulerte avskrivninger per 31.12	-738,6	-49,6	-34,5	-1,1	-823,8

Bokført verdi 31.12	88,4	21,1	9,2	24,8	143,5

1) Tilgang ved kjøp av virksomhet er anleggsmidler i Hallingdølen AS på oppkjøpstidspunktet, viser til Note 2 Oppkjøp for ytterligere

informasjon.

2) Driftsmidler som er under utarbeidelse, ligger under "anlegg under utførelse". Dersom kostnadene blir liggende på denne kontoen over

årsskiftet, vil de bli tatt ut av "anlegg under utførelse" og klassifisert til riktig gruppe via linjen for reklassifisering, når de blir tatt i bruk.

3) Anleggsmidlene i Polaris Trykk Sunnhordland er nedskrevet i sin helhet med MNOK 5,1. I tillegg er alle selskapene i Polaris Trykk testet for

nedskriving, noe som resulterte i en nedskriving på MNOK 2,3 i Polaris Trykk Arendal

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | Konsernregnskap | 166




	Årsrapport 2024


2023	Maskiner og driftsløsøre	Bygg & anlegg og tomt	Kontor- maskiner	Anlegg under utførelse	Sum

Anskaffelseskost:
Anskaffelseskost per 01.01	792,5	86,5	54,8	7,6	941,4
Tilgang ved kjøp av virksomhet 1)	1,1	2,4	0,2	-	3,8
Tilgang i året	24,1	0,1	4,2	9,4	37,7
Avgang i året	-3,5	-14,2	-0,1	-	-17,7
Utrangering	-8,1	-	-1,8	-	-9,9
Reklassifisering 2)	5,2	-	-	-5,6	-0,4
Anskaffelseskost før valutaeffekter	811,4	74,7	57,5	11,3	954,9
Omregningsdifferanse	2,8	-	-	-	2,8
Anskaffelseskost per 31.12	814,2	74,7	57,5	11,3	957,7

Akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger:
Akkumulerte av- og nedskrivninger per 01.01	-644,3	-63,1	-42,6	-	-750,0
Periodens avskrivninger	-45,9	-2,0	-6,2	-	-54,1
Periodens nedskrivninger 3)	-16,9	-	-	-1,1	-18,0
Avgang	3,1	5,6	0,1	-	8,8
Utrangering	8,1	-	1,8	-	9,9
Akkumulerte avskrivninger før valutaeffekter	-695,9	-59,5	-47,0	-1,1	-803,5
Omregningsdifferanse	-1,2	-	-	-	-1,2
Akkumulerte avskrivninger per 31.12	-697,1	-59,5	-47,0	-1,1	-804,7

Bokført verdi 31.12	117,1	15,2	10,5	10,3	153,0

1) Tilgang ved kjøp av virksomhet er anleggsmidler i A/S Lokalavisene med datterselskaper på MNOK 3,7, viser til Note 2 Oppkjøp for

ytterligere informasjon. I tillegg er det en tilgang på MNOK 0,1 ifm. oppkjøp av Porten AS.

2) Driftsmidler som er under utarbeidelse, ligger under "anlegg under utførelse". Dersom kostnadene blir liggende på denne kontoen over

årsskiftet, vil de bli tatt ut av "anlegg under utførelse" og klassifisert i riktig gruppe via linjen for reklassifisering når de blir tatt i bruk.

3) Den 1. november 2023 ble det besluttet å konsolidere konsernets to trykkerier i Midt-Norge ved å avvikle driften ved Polaris Trykk

Trondheim. Avviklingen gjennomføres i første halvår 2024. Som følge av avviklingen er det i fjerde kvartal 2023 foretatt en nedskrivning

av anleggsmidler i Polaris Trykk Trondheim på totalt MNOK 18.

Avskrivningssatser og utnyttbar levetid

Driftsmiddelgruppen maskiner og driftsløsøre omfatter faste tekniske installasjoner, leietilpasninger, kunst, varebil og

personbiler samt produksjonsmaskiner. Av saldoen på MNOK 88,4 er MNOK 29,8 ( 2023: hhv.MNOK 117,1 og MNOK 57,1)

knyttet til maskiner i konsernets trykkerivirksomhet. Leietilpasninger i tilknytning til leide bygg utgjør MNOK 5,6 (2023: MNOK

8,3) og avskrives over leieperioden til bygget, inkludert evt. opsjon som det er rimelig sikkert at vil benyttes. Faste tekniske

installasjoner utgjør MNOK 8,2. Driftsmidlene avskrives lineært med utgangspunkt i følgende satser; maskiner og driftsløsøre

6,67-25%, bygg og anlegg 5-10% og kontormaskiner 30%. Se Note 23 Rentebærende gjeld for informasjon om pantstillelser

knyttet til konsernets driftsmidler.

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | Konsernregnskap | 167




	Årsrapport 2024

Note 16 Leieavtaler

Regnskapsprinsipp

Ved inngåelse av en kontrakt, vurderer konsernet hvorvidt kontrakten er eller inneholder en leieavtale. En kontrakt er eller

inneholder en leieavtale dersom kontrakten overfører retten til å ha kontroll med bruken av en identifisert eiendel i en

periode i bytte mot et vederlag.

For identifiserte leieavtaler innregnes eiendeler og tilhørende gjeld ved oppstart av leieavtalen, det vil si datoen som den

underliggende eiendelen er tilgjengelig for Polaris Media. Leieforpliktelsene blir ved kontraktsinngåelse målt til nåverdien av

alle fremtidige leiebetalinger.

Renteeffekten av neddiskonteringen presenteres som finanskostnad. Leiekostnader knyttet til kortsiktige avtaler på 12

måneder eller kortere (og som ikke inneholder en opsjon om forlengelse) og avtaler med lav verdi blir ikke balanseført, men

resultatført direkte som annen driftskostnad.

Bruksretteiendelen avskrives lineært over den korteste av økonomisk levetid og antatt leieperiode.

Konsernet har benyttet leietakers marginale lånerente som diskonteringsrente da den implisitte renten har vært vanskelig å

fastsette. Ved fastsettelse av den marginale lånerenten, er det tatt hensyn til økonomisk miljø, gjenværende leieperiode og

sikkerhet. Det er naturlig å ta utgangspunkt i en referanserente. Selskapene i konsernet har tatt utgangspunkt i 3 mnd. Nibor.

Referanserenten er justert med en margin som hensyntar type virksomhet, økonomisk levetid samt type eiendel.

Bruksretteiendeler

Polaris Media har i hovedsak leieavtaler knyttet til leie av lokaler, med en gjenværende levetid på mellom 1 - 13 år. I tillegg

har konsernet leieavtaler knyttet til leie av møbler, kontorutstyr og biler.

Konsernets bruksretteiendeler er kategorisert og presentert i tabellen under:


2024	Maskin og driftsløsøre	Forretnings- bygg	Kontor- maskiner	Sum

Anskaffelseskost:
Anskaffelseskost per 01.01	138,7	906,0	20,8	1 065,5
Tilgang ved oppkjøp av virksomhet	-	0,2	-	0,2
Tilgang i året	21,1	96,7	2,5	120,3
Avgang i året	-80,5	-11,8	-0,8	-93,1
Anskaffelseskost før valutaeffekter	79,3	991,0	22,5	1 092,9
Omregningsdifferanser	1,0	3,9	0,3	5,2
Anskaffelseskost per 31.12	80,3	994,9	22,8	1 098,1

Akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger:
Akkumulerte avskrivninger/nedskrivninger per 01.01	-117,4	-441,3	-9,0	-567,6
Periodens avskrivninger	-12,9	-107,0	-5,7	-125,6
Periodens nedskrivninger 1)	-	0,2	-	0,2
Avgang	79,7	9,3	0,5	89,5
Akkumulerte av- og nedskrivninger før valutaeffekter	-50,6	-538,7	-14,2	-603,6
Omregningsdifferanser	-0,7	-2,4	-0,2	-3,3
Akkumulerte avskrivninger per 31.12	-51,3	-541,2	-14,4	-606,9

Bokført verdi 31.12	29,0	453,7	8,4	491,2

1) MNOK 73,1 av avgang maskin og driftsløsøre (både ansk.kost og akk. avskrivninger) gjelder avsluttet leasingavtale knyttet til

produksjonsutstyr i Polaris Trykk Trondheim.

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | Konsernregnskap | 168




	Årsrapport 2024


2023	Maskin og driftsløsøre	Forretnings- bygg	Kontor- maskiner	Sum

Anskaffelseskost:
Anskaffelseskost per 01.01	135,2	724,8	12,8	872,8
Tilgang ved oppkjøp av virksomhet	0,0	1,2	0,0	1,2
Tilgang i året	3,8	174,7	7,9	186,3
Avgang i året	-4,0	-8,4	-0,7	-13,1
Anskaffelseskost før valutaeffekter	135,0	892,2	20,0	1 047,2
Omregningsdifferanser	3,7	13,8	0,9	18,3
Anskaffelseskost per 31.12	138,7	906,0	20,8	1 065,5

Akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger:
Akkumulerte avskrivninger/nedskrivninger per 01.01	-104,8	-288,3	-4,2	-397,3
Periodens avskrivninger	-13,8	-108,7	-5,2	-127,7
Periodens nedskrivninger	0,0	-45,4	0,0	-45,4
Avgang	3,1	8,0	0,7	11,8
Akkumulerte av- og nedskrivninger før valutaeffekter	-115,4	-434,4	-8,7	-558,6
Omregningsdifferanser	-1,9	-6,9	-0,3	-9,1
Akkumulerte av- og nedskrivninger per 31.12	-117,4	-441,3	-9,0	-567,6

Bokført verdi 31.12	21,3	464,7	11,8	497,9

1) 1. november 2023 ble det besluttet å konsolidere konsernets to trykkerier i Midt-Norge ved å avvikle driften ved Polaris Trykk Trondheim.

Avviklingen ble gjennomført i første halvår 2024. Leide lokaler i Polaris Trykk Trondheim ble i 2023 nedskrevet med MNOK 43,6, som en

konsekvens av nedleggelsen. Det ble i tillegg foretatt nedskrivning av leide lokaler i distribusjonsvirksomheten i Sverige med MNOK 1,8

som følge av nedleggelse av filialer.


Leieforpliktelser

	2024	2023
Leieforpliktelser 01.01	595,7	534,9
Tilgang ved kjøp av virksomhet	0,2	1,2
Nye/endrede leieforpliktelser innregnet i perioden	114,9	188,6
Amortisering	-139,6	-138,5
Omregningsdifferanser	2,0	9,5
Totale leieforpliktelser 31.12	573,2	595,7

Kortsiktige leieforpliktelser (note 24)	142,4	139,3
Langsiktig leieforpliktelser (note 24)	430,7	456,4
Totale leieforpliktelser	573,2	595,7


Udiskonterte leieforpliktelser og forfall av betalinger	2024	2023
Mindre enn 1 år	150,0	150,7
1-2 år	136,6	126,8
2-3 år	104,6	110,5
3-4 år	85,2	80,6
4-5 år	71,9	70,4
Mer enn 5 år	136,7	142,6
Totale udiskonterte leieforpliktelser 31.12	685,1	681,6

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | Konsernregnskap | 169




	Årsrapport 2024

Fremleieinntekter

Det er ikke gitt fullstendig noteinformasjon knyttet til konsernets fremleieavtaler, som behandles etter IFRS 16, da omfanget

ikke anses som vesentlig. Totale leieinntekter knyttet til fremleie av bygg er på MNOK 3,5 (3,0 i fjor) i 2024. Fordring på

fremleietakere, nåverdi av fremtidige leieinnteter, utgjør MNOK 14,3 ( 16,5 i fjor).

Anvendte praktiske unntak

Konsernet har valgt å benytte seg av unntakene knyttet til leieavtaler med lav verdi og kortsiktige avtaler, dvs. at disse blir

kostnadsført direkte på regnskapslinjen andre driftskostnader. Konsernet har i tillegg valgt å ikke benytte IFRS 16 for leie av

immaterielle eiendeler (leie av programvare m.m.).

Nedenfor følger en oversikt over leiebetalinger som ikke balanseføres, men kostnadsføres løpende:


Andre leiekostnader innregnet i resultatet	2024	2023
Leie av immaterielle eiendeler	4,9	3,8
Betalinger knyttet til kortsiktig leie	7,4	7,4
Kjøp av tjenester (ikke en del av bygget)	0,2	-
Betalinger knyttet til leie hvor underliggende eiendel har lav verdi	1,9	2,6

Opsjoner om å forlenge en leieavtale

Ved beregning av leieperioden er opsjonsperioder hensyntatt, dersom det er rimelig sikkert at disse vil bli benyttet. Det

gjøres en gjennomgang av alle leieavtaler en gang i året for å vurdere om det er nye omstendigheter som øker

sannsynligheten for at en opsjonsperiode vil bli benyttet.

Nedenfor følger en oversikt over udiskonterte kontantstrømmer knyttet til opsjonsavtalene som finnes i konsernets

leiekontrakter, men som ikke er innarbeidet i leieforpliktelsen i balansen.


Udiskonterte kontantstrømmer	2024	2023
1-2 år	0,1	0,9
2-3 år	4,8	12,4
3-4 år	26,1	18,8
4-5 år	35,3	36,5
Mer enn 5 år	445,8	422,8
Totalt	512,2	491,3

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | Konsernregnskap | 170




	Årsrapport 2024

Note 17 Investeringer i aksjer og andeler

Regnskapsprinsipp:

Aksjene er langsiktige investeringer som er klassifisert som egenkapitalinstrumenter til virkelig verdi over andre inntekter og

kostnader (OCI).

Estimatusikkerhet:

Virkelig verdi på finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked fastsettes ved å benytte verdsettelsesteknikker.

Konsernet vurderer og velger metoder og forutsetninger som så langt som mulig er basert på markedsforholdene på hver

balansedag.


	2024	2023
FINN.no AS 1)	-	2 998,0
Schibsted ASA 1)	1 631,4	-
Mentor Medier AS	27,4	27,4
MazeMap AS	14,5	14,5
Early Bird AB	13,3	6,2
Folkeinvest AS	6,8	17,8
Investering i verdipapirfond	6,2	-
Good Game AS	4,4	-
Elekt AS	3,9	18,4
Givn Norge AS	4,0	3,0
Kobler AS	3,0	3,0
Øvrige aksjer	8,7	8,0
Sum aksjer i andre selskaper	1 723,6	3 096,3

Verdi per 01.01	3 096,3	3 053,6
Tilgang	13,4	16,8
Tilgang ved kjøp av virksomhet	6,4	-
Avgang 2)	-1 000,0	-0,1
Reklassifisering mellom investering i aksjer og investering i tilknyttet selskap	4,4	13,3
Verdiendringer over andre inntekter og kostnader (OCI) 3)	-397,1	12,6
Balanseført verdi før omregningsdifferanse	1 723,4	3 096,2
Omregningsdifferanse	0,2	0,1
Balanseført verdi 31.12	1 723,6	3 096,3

1) Aksjene i Finn.no ble i mai solgt til Schibsted ASA (Schibsted Marketplaces) for MNOK 2 500, med oppgjør i Schibsted B-aksjer.

2) 28. oktober solgte Polaris Media ASA 3 148 853 av sine aksjer i Schibsted ASA for MNOK 1 000 fratrukket salgsomkostninger

3) Verdiendring over andre inntekter og kostander (OCI) avviker med MNOK 5,2 sett i forhold til note 13 Andre inntekter og kostander,

avviket skyldes transaksjonskostnader ved salg av Finn-aksjene som ble ført direkte mot OCI og ikke mot aksjen. For ytterligere informasjon

om hva som ligger i denne regnskapslinjen vises til Note 13 Andre inntekter og kostnader.

Konsernet har i 2024 mottatt MNOK 698,4 (88,9) i utbytte fra sine aksjeinvesteringer, av dette er MNOK 687,9 ekstraordinært

utbytte fra Schibsted ASA. I 2023 ble det mottatt utbytte fra FINN.no på MNOK 88,6.

Aksjer i FINN.no AS

Polaris Media eide i 2023 9,99% av aksjene i FINN.no AS. De øvrige aksjer i FINN.no AS var eid av Schibsted ASA. Aksjeposten i

FINN.no AS var klassifisert som finansiell eiendel til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader etter IFRS 9. Virkelig verdi

per 31. desember 2023 var beregnet til MNOK 2 998. Det ble implementert en ny verdsettelsesmetode med virkning fra og

med fjerde kvartal 2023, se beskrivelse nedenfor.

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | Konsernregnskap | 171




	Årsrapport 2024


Verdsettelse per Q4 2023
(Tall i mill NOK)

EV Nordic Marketplaces (100%) 1)	39 759
Andel Finn.no 2)	76,06%
EV Finn.no (100%)	30 239
NIBD (inkl. leasingforpliktelse) Finn.no 3)	225
EK-verdi Finn.no (100%)	30 014
PM eierandel	9,99%
Verdi av PMs aksjer i Finn.no	2 998

1) Gjennomsnitt av seks uavhengige analytikerestimater (SOPT-verdsettelse av Schibsted).

2) Finn EBITDA 2022 dividert på Nordic Marketplaces (NMP) EBITDA 2022. Finn EBITDA basert på årsregnskap for 2022 justert for IFRS-

effekter og øvrige justeringer for sammenlignbarhet med NMP EBITDA. NMP EBITDA er basert på Schibsteds eksterne finansielle

rapportering.

3) Basert på årsregnskap for 2022.

Aksjeposten i FINN.no utgjorde en stor andel av konsernets balanse i 2023. Verdsettelse av aksjeposten til virkelig verdi

innebærer bruk av estimater. Det vil alltid være en iboende usikkerhet knyttet til disse estimatene.

Polaris benyttet følgende verdsettelsesmetodikk for verdsettelse av aksjene i FINN.no:

▪ EV (selskapsverdi) for Nordic Marketplaces (NMP) totalt ble estimert basert på SOTP-verdsettelser av Schibsted fra seks

uavhengige meglerhus.

◦ Gjennomsnittet av de seks verdsettelsene ble lagt til grunn

▪ EV for FINN.no på 100%-basis ble estimert basert på FINN.no sin andel av NMPs samlede EBITDA.

◦ EBITDA for FINN.no ble estimert på siste tilgjengelige årsregnskap for selskapet, justert for IFRS-effekter og

eventuelle øvrige justeringselementer slik at EBITDA ble sammenlignbar med rapportert EBITDA for NMP .

◦ EBITDA for NMP ble basert på Schibsteds finansielle rapportering til markedet.

▪ Fradrag for netto rentebærende gjeld i FINN.no (inkl. leasingforpliktelse) var basert på siste tilgjengelige årsregnskap

▪ Verdi av Polaris Medias aksjer i FINN.no ble beregnet ved å multiplisere eierandelen (9,99%) med EK-verdien av FINN.no

(100%).

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | Konsernregnskap | 172




	Årsrapport 2024

Note 18 Kundefordringer og andre kortsiktige fordringer

Regnskapsprinsipp

Kundefordringer og andre fordringer er fordringer som representerer konsernets rett til et ubetinget vederlag.

Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I tillegg gjøres det for øvrige

kundefordringer en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap. Konsernet benytter den forenklede metoden ved

tapsavsetninger (lifetime expected credit losses) på alle kundefordringer.


	2024	2023
Kundefordringer til pålydende 31.12	266,0	235,5
Avsetning til tap 31.12	-4,3	-4,9
Bokført verdi kundefordringer	261,7	230,6

Utestående refusjonskrav sykepenger og feriepenger	3,5	3,2
Forskuddsbetalinger	59,6	77,3
Andre kortsiktige fordringer	11,1	-1,5
Forskuddsbetalt skatt Sverige	3,2	9,5
Bokført verdi andre kortsiktige fordringer	77,4	88,4

Sum kortsiktige fordringer i balansen	339,1	319,0


Tap på krav:	2024	2023
Avsetning til tap 01.01	4,9	5,5
Tilgang ved oppkjøp	-	0,1
Endring avsetning til tap	-0,6	-0,7
Avsetning til tap 31.12	4,3	4,9


Faktisk kostnadsførte tap i året relatert til kontrakter med kunder	2,1	2,6


Per 31.12 har kundefordringene følgende aldersfordeling	2024	2023
Ikke forfalt	238,3	202,5
0 - 30 dg	19,0	31,4
30 - 60 dg	1,1	1,5
60 - 90 dg	1,6	0,8
90 > dg	6,0	-0,7
Sum aldersfordelte kundefordringer	266,0	235,5

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | Konsernregnskap | 173




	Årsrapport 2024

Note 19 Annen kortsiktig gjeld


	2024	2023
Skyldige skatter og offentlige avgifter	146,8	157,8
Skyldig lønn og feriepenger	210,1	209,8
Påløpte kostnader og forskuddsbetalte inntekter	81,9	93,5
Avsetning andre forpliktelser	8,0	23,6
Andre kortsiktige poster	10,5	11,2
Annen kortsiktig gjeld	457,2	495,8
- herav avsetning sluttpakker1)	3,8	30,7

1) I tillegg til avsetning sluttpakker, ligger det en forpliktelse til gavepensjoner under regnskapslinjen «pensjonsforpliktelse» i balansen. Se

Note 21 Avsetninger for ytterligere informasjon om sluttpakker og gavepensjoner.

Note 20 Kontraktsforpliktelse fra kontrakter med kunder

Regnskapsprinsipp:

En kontraktsforpliktelse er en plikt til å overføre varer eller tjenester til en kunde som konsernet har mottatt vederlag fra,

eller har rett til vederlag fra (forfalt betaling). Hvis en kunde betaler vederlag før konsernet overfører varer eller tjenester til

kunden (forskuddsbetaling), vil en kontraktsforpliktelse innregnes på tidspunktet for betaling. Kontraktsforpliktelser

innregnes som inntekt på det det tidspunkt konsernet oppfyller leveringsforpliktelsen slik den er spesifisert i kontrakten. Alle

private avisabonnement betales på forskudd, enten per måned, kvartal, halvår eller år, og disse anses som en

kontraktsforpliktelse.


Forskuddsbetaling fra abonnementskunder	2024	2023
Kontraktsforpliktelse 01.01	357,5	364,7
Nye kontraktsforpliktelser	1 933,5	1 773,1
Leveringsforpliktelser oppfylt i rapporteringsperioden inkludert i åpningsbalansen	-357,5	-364,7
Leveringsforpliktelser oppfylt i rapporteringsperioden	-1 546,3	-1 427,3
Balanseført verdi før omregningsdifferanse	387,2	345,8
Omregningsdifferanse	2,6	11,7
Kontraktsforpliktelse per 31.12	389,8	357,5

Alle privatpersoner betaler avisabonnement på forskudd. Saldo per 31. desember 2024 på MNOK 390 ( 357) knytter seg til

mottatt betaling for papiraviser/digitalt innhold som ennå ikke er levert.

Inntekter innregnes når konsernet oppfyller de leveringsforpliktelser som er gitt av kontrakten. Konsernet har kun

leveringsforpliktelsene som har en forventet løpetid på ett år eller mindre, og har derfor valgt å bruke unntaksregelen i IFRS

15.121 om ikke å gi informasjon om gjenstående leveringsforpliktelser etter IFRS 15.120.

Note 21 Avsetninger

Regnskapsprinsipp:

Konsernet regnskapsfører avsetninger når det eksisterer en juridisk eller selvpålagt forpliktelse som følge av en tidligere

hendelse, det er sannsynlighetsovervekt for at forpliktelsen vil komme til oppgjør og forpliktelsens størrelse kan estimeres

pålitelig. Hvis effekten er betydelig, beregnes avsetningen ved å neddiskontere forventede fremtidige kontantstrømmer med

en diskonteringsrente før skatt, som reflekterer markedets prissetting av tidsverdien av penger og, hvis relevant, risikoer

spesifikt knyttet til forpliktelsen.

Tapskontrakter

Dersom det foreligger tapskontrakter, innregnes den eksisterende plikten i henhold til kontrakten som en avsetning.

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | Konsernregnskap | 174




	Årsrapport 2024

Restruktureringsavsetninger

Restruktureringsavsetninger innregnes når konsernet har godkjent en detaljert og formell restruktureringsplan, og

restruktureringen enten har startet eller har blitt offentliggjort.

Konsernets avsetninger består i all hovedsak av forpliktelser i forbindelse med gjennomførte effektiviseringstiltak. Inngående

balanse per 1.1.2024 knytter seg primært til resultatforbedringsprogram fra 2015/2016 og effektiviseringstiltak iverksatt i

slutten av 2022 og i 2023.


	Gavepensjon 1)	Sluttpakker 1)	Sum
Balanse pr 01.01.	64,4	31,1	95,5
Avsatt i perioden	29,1	13,2	42,3
Reversert i perioden	-	-1,3	-1,3
Benyttet avsetning i perioden	-32,0	-39,3	-71,3
Balanseverdi før omregningsdifferanse	61,5	3,7	65,2
Omregningsdifferanse			0,1
Balanse pr 31.12.2024			65,3

1) Gavepensjon og sluttpakker gjelder nedbemanninger i forbindelse med effektiviseringstiltak. Gavepensjonsforpliktelsene inngår i

pensjonsforpliktelser i balansen. Avsetning for sluttpakker inngår i annen kortsiktig gjeld.


Kortsiktig	20,4
Langsiktig	45,0
Sum	65,3

Note 22 Finansiell risiko og kapitalforvaltning

Ledelsen i konsernet vurderer kapitalstruktur og risikoprofil løpende. Konsernet har en solid finansiell stilling med netto

kontantposisjon (dvs. negativ netto rentebærende gjeld) og høy egenkapitalandel. Investering i teknologi-, produkt- og

organisasjonsutvikling og utdeling til selskapets aksjonærer er hovedprioriteter for Polaris Medias overskuddslikviditet.

Hoveddelen av konsernets finansielle forpliktelser består av banklån, leieforpliktelser (IFRS 16), leverandørgjeld og

kontraktsforpliktelse med kunder (forskuddsbetalte abonnement). Den primære hensikten med disse finansielle

forpliktelsene er å finansiere konsernets operasjonelle virksomhet. Konsernets finansielle eiendeler består i utgangspunktet

av kundefordringer, kontanter og kontantekvivalenter som stammer direkte fra konsernets drift. Konsernet har i tillegg

investeringer i gjelds- og egenkapitalinstrumenter, herunder 2,09% eierandel i Schibsted ASA. Aksjeposten i Schibsted ASA

utgjør 29% av samlet bokført verdi av konsernets eiendeler per 31. desember 2024.

Konsernet er eksponert for markedsrisiko, likviditetsrisiko og kredittrisiko. Konsernets ledelse har ansvaret for håndteringen

av denne risikoen.

Markedsrisiko

Markedsrisiko er risikoen for at fremtidige kontantstrømmer fra et finansielt instrument vil fluktuere som følge av endringer i

markedspriser. Markedsrisiko består av renterisiko og valutarisiko. Finansielle instrumenter som påvirkes av markedsrisiko

inkluderer lån, innskudd og gjeld- og egenkapitalinvesteringer.

Renterisiko

Renterisiko er risikoen for fluktuasjon i fremtidige kontantstrømmer til et finansielt instrument som følge av endringer i

markedsrentene. Konsernets eksponering for endringer i rentene er hovedsakelig relatert til konsernets langsiktige lån med

flytende rente. En økning i rente på to prosent vil øke rentekostnadene i konsernet med omtrent MNOK 1 (2023: MNOK 13).

Valutarisiko

Konsernets operasjonelle valutarisiko er lav, da de fleste kontantstrømmer skjer i selskapenes funksjonelle valuta. All

omsetning skjer i funksjonell valuta (NOK i PM Norge og SEK i Stampen Media). Enkelte av konsernets innkjøp skjer i

utenlandsk valuta. Andelen innkjøp i utenlandsk valuta er beskjeden og valutarisikoen vurderes som lav.

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | Konsernregnskap | 175




	Årsrapport 2024

Kredittrisiko

Kredittrisiko er risikoen for at en motpart ikke vil oppfylle sine forpliktelser knyttet til et finansielt instrument eller en

kontrakt, noe som fører til et økonomisk tap. Konsernet er hovedsakelig eksponert for kredittrisiko fra operasjonelle

aktiviteter (kundefordringer). Kredittrisikoen er vurdert som lav siden konsernets kundebase består av et stort antall kunder

som anses å være diversifisert. Hoveddelen av betalingene er gjort ved forskuddsbetalte abonnement.

Konsernet har relativt lave tap knyttet til kundefordringer. Gjennomsnittlig kredittid til kunder var 20 dager i 2024 (2023: 20

dager). Se Note 18 Kundefordringer og andre kortsiktige fordringer for informasjon om aldersfordeling og tap på fordringer.

Likviditetsrisiko

Likviditetsrisiko er risikoen for at konsernet ikke vil være i stand til å innfri sine finansielle forpliktelser ved forfall. Konsernets

håndtering av denne risikoen er å sikre at det alltid er tilstrekkelig likviditet for å kunne betjene forpliktelser, både under

normale og mer krevende forhold, og uten å pådra seg uakseptable tap eller risiko for å skade konsernets omdømme. Polaris

Media hadde en kontantbeholdning på MNOK 1 283,3 per 31. desember 2024, hvorav MNOK 35,3 på sperret konto (2023:

MNOK 276,1, hvorav MNOK 34,1 på sperret konto). Selskapene i den norske delen av konsernet er deltakere i en

konsernkontoordning hvor morselskapet Polaris Media ASA er hovedkontoinnehaver. Alle deltakerne i

konsernkontoordningen er solidarisk ansvarlig for det til enhver tid utestående beløpet på konsernkontoen.

Konsernet har i tillegg ubenyttede trekkfasiliteter (kassekreditt) på MNOK 100 i Norge og MSEK 100 i Stampen Media.

Tabellen nedenfor viser forfallsanalyse for konsernets finansielle forpliktelser basert på de kontraktsmessige, ikke-diskonterte

betalingene. Når en motpart har et valg om når et beløp skal betales, er forpliktelsen inkludert med den tidligste datoen der

virksomheten kan forventes å måtte betale. Finansielle forpliktelser hvor man er pålagt å betale tilbake på forespørsel er

inkludert i kolonnen "<1år".


31.12.2024		Gjenstående tid
	Noter	<1 år	1-2 år	2-3 år	3-4 år	4-5 år	> 5 år	Sum
Finansielle forpliktelser
Banklån	23	19,9	19,9	18,6	0,2	0,2	1,1	59,8
Salgsopsjon minoritetsaksjonærer PM Sør, PM Vest og Hallingdølen	24	21,5	22,0	2,1	56,4			102,1
Leieforpliktelser	16	150,0	136,6	104,6	85,2	71,9	136,7	685,1
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld		602,0						602,0
Sum		793,4	178,5	125,4	141,8	72,1	137,8	1 448,9


31.12.2023		Gjenstående tid
	Noter	<1 år	1-2 år	2-3 år	3-4 år	4-5 år	> 5 år	Sum
Finansielle forpliktelser
Banklån	23	21,1	24,7	21,4	24,5	82,8	474,0	648,5
Salgsopsjon minoritetsaksjonærer PM Sør og PM Vest	24	17,4	14,7	13,4		30,9		76,4
Leieforpliktelser	16	150,7	126,8	110,5	80,6	70,4	142,6	681,6
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld		620,5						620,5
Sum		809,6	166,3	145,3	105,1	184,1	616,6	2 026,9

Kapitalforvaltning

Det primære fokuset for kapitalforvaltningen er å sikre at konsernet beholder en god kredittvurdering og en sunn

kapitalstruktur som støtter virksomheten og maksimerer aksjonærenes verdier. I lys av forandringer i generelle økonomiske

forutsetninger, vurderer konsernet sin kapitalstruktur og gjør endringer etter behov. Dette inkluderer løpende vurderinger av

likviditets- og balansesituasjonen og tilpasninger av utbyttenivået. Polaris Media ønsker å være i en posisjon med finansiell

handlekraft, for både å kunne gjennomføre målsatte forretningsmessige strategier og øke verdien til aksjonærene.

Polaris Media har som mål at utbyttenivået skal gjenspeile aksjonærenes ønske om forutsigbar og konkurransedyktig løpende

avkastning, i tillegg til at konsernets utviklingsbehov ivaretas. Utbytte skal være stabilt over tid og utgjøre rundt 50-70

prosent av overskuddet etter skatt, forutsatt at konsernets egenkapital- og likviditetsbehov er dekket.

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | Konsernregnskap | 176




	Årsrapport 2024

For å opprettholde eller justere kapitalstrukturen kan konsernet justere utbyttebetalinger til aksjonærene, returnere kapital

til aksjonærene eller utstede nye aksjer. Ingen endringer ble gjort i målsetningene og prosessene i årene som ble avsluttet 31.

desember 2024 og 31. desember 2023. Konsernet overvåker kapital ved bruk av netto rentebærende gjeld (NIBD) delt på 12

måneders rullerende EBITDA eksklusive IFRS 16-effekter, hvilket skal være maks 4,0. I tillegg skal konsernets bokførte

egenkapitalandel være høyere enn 32,5%. Per 31. desember 2024 var NIBD delt på 12 måneders EBITDA -8,5 (2,1).

Reduksjonen var i vesentlighet drevet av nedbetaling av lån og økning av bankbeholdningen som følge av salg av aksjer i

Schibsted ASA ("Schibsted Marektplaces"). Egenkapitalandelen var 65% (57%) per 31. desember 2024.

Note 23 Rentebærende gjeld

Konsernets rentebærende gjeld består av følgende banklån:


		Bokført verdi
	Låntaker	31.12.2024	31.12.2023	Rentebetingelser	Forfall
Banklån 1	Polaris Media ASA	57,6	137,2	3 mnd NIBOR + 1,5%	02.okt.30
Banklån 2	Polaris Media ASA	-	298,9	3 mnd NIBOR + 1,5%	31.des.32
Banklån 3	Polaris Media ASA	-	200,6	3 mnd NIBOR + 1,8%	01.jan.35
Banklån	Lån i datterselskap	2,2	11,8
		59,8	648,4

Alle lånene er i norske kroner.

Banklån 1 - MNOK 200 lån

Kvartalsvise avdrag på MNOK 4,9 frem til innfrielse i fjerde kvartal 2030. Lånet er i 2024 nedbetalt med MNOK 60 000 ut over

vanlig avdragsplan.

Banklån 2 - MNOK 300 lån

I januar 2020 ble det tatt opp et nytt lån hos Sparebank1 SMN på MNOK 300 for å øke den finansielle fleksibiliteten til

konsernet. Lånet ble tilbakebetalt i sin helhet i 2024.

Banklån 3 - MNOK 300 finansieringsramme

I juli 2023 ble det inngått avtale om finansieringsramme hos Sparebank1 SMN på MNOK 300. Løpetid for lånet er 10 år fra 1.

januar 2025. Lånet kan trekkes opp i flere transjer frem til 1. januar 2025 og ikke trukket del av lånet kanselleres på denne

dato. Lånet er avdragsfritt frem til 1. januar 2028. Betales deretter med kvartalsvise avdrag på MNOK 7,5 frem til forfallsdato.

Lånet er tilbakebetalt i sin helhet i 2024.

Lån i datterselskap

Lån i datterselskap består av ulike mindre lån i Polaris Trykk Arendal AS, Øyposten AS og Porten AS. Lånene i Polaris Trykk

Sunnhordland, Klæbuposten, Randaberg 24 AS og Bømlo-Nytt AS er innfridd i sin helhet i løpet av 2024.

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | Konsernregnskap | 177




	Årsrapport 2024

En oversikt over konsernets langsiktige låneengasjement, avdrag og rentebetalinger fremgår av tabellen nedenfor.


		Lån		Rente 1)
	Lånetaker	2024	2023	2024	2023
Inngående balanse lån 1	PM ASA	137,1	156,7	11,8	13,9
Avdrag	PM ASA	-19,6	-19,6
Nedbetaling av lån	PM ASA	-60,0
Inngående balanse lån 2	PM ASA	300,0	300,0	8,2	16,6
Nedbetaling av lån	PM ASA	-300,0
Inngående balanse lån 3	PM ASA	202,1	202,1
Nedbetaling av lån	PM ASA	-202,1
Inngående balanse etableringsgebyr	PM ASA	-2,6	2,7
Amortisering	PM ASA	2,6	-5,2
Inngående balanse	Polaris Trykk Orkanger	0,0	7,7		0,2
Avdrag	Polaris Trykk Orkanger	0,0	-7,7
Inngående balanse	Lån i datterselskap	11,8	14,3	0,3	0,5
Avdrag	Lån i datterselskap	-1,9	-2,5
Nedbetaling av lån	Lån i datterselskap	-7,7
Rentebytteavtale	Polaris Trykk Trondheim AS	0,0	0,0
Utgående balanse		59,8	648,4	20,3	31,2

1) Rentekostnad lån avviker med MNOK 0,3 (0,9) fra rentekostnad lån i Note 11 Finansposter, som følge av at rente på finansiell leie

trykkeripresse er inkludert i Note 11.


Gjenstående tid	< 1 år	1-2 år	2-3 år	3-4 år	4-5 år	> 5 år	Sum
Finansielle forpliktelser (ikke derivater)
Langsiktig lån - Polaris Media ASA	19,6	19,6	18,4				57,6
Langsiktige lån i datterselskap	0,3	0,3	0,2	0,2	0,2	1,1	2,2
SUM	19,9	19,9	18,6	0,2	0,2	1,1	59,8

Forfallsstruktur knyttet til leieforpliktelsene finnes i Note 16 Leieavtaler.

Lånebetingelser banklån

Polaris Media ASAs banklån har følgende lånebetingelser:

1) Konsernets bokførte egenkapitalandel skal være høyere enn 32,5%

2) Netto rentebærende gjeld (NIBD) delt på 12 måneders normalisert rullerende EBITDA (inkludert utbytte fra

FINN.no AS), skal være maks 4.

Konsernet er ikke i brudd med lånevilkårene per 31. desember 2024. Polaris Media har god margin til alle

lånebetingelser på tidspunktet for avleggelsen av årsrapporten. En oppstilling over konsernets utvikling og status ift.

lånevilkårene i 2024 og 2023 fremgår av tabellen nedenfor.

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | Konsernregnskap | 178




	Årsrapport 2024


	2024	2023
Langsiktig rentebærende gjeld	40,1	627,4
Kortsiktig rentebærende gjeld (neste års avdrag)	19,7	21,1
Bankinnskudd	-1 283,3	-276,2
Netto rentebærende gjeld som definert i låneavtalen	-1 223,5	372,3

12 måneders rullerende EBITDA justert for IFRS 16-effekter og engangsposter	144,7	90,8
Utbytte fra FINN.no AS	0,0	88,6
EBITDA som definert i låneavtalen	144,7	179,4

Netto rentebærende gjeld (NIBD) / EBITDA	-8,5	2,1
Krav til egenkapital
Bokført egenkapitalandel per 31.12.	64,6%	57,1%
Minimumskrav lånevilkår (covenant)	32,5%	32,5%
Margin til lånevilkår (%-poeng)	32,1%	24,6%

Det er ingen lånebetingelser knyttet til banklånene i datterselskapene.

Kredittfasiliteter

Polaris Media ASA har en ubenyttet kredittfasilitet (kassekreditt) på MNOK 100. I tillegg har Stampen Media en ubenyttet

kredittfasilitet (kassekreditt) på MSEK 100. Begge fasilitetene er mot nordiske banker. Rentebetingelser er basert på NIBOR/

STIBOR pluss en margin, i tillegg til en provisjon på rammen for å ha fasiliteten tilgjengelig.

Pantstillelser og garantiansvar

Som sikkerhet for banklån, samt trekk- og garantifasiliteter hos Sparebank1 SMN, er det stilt førsteprioritets pant i aksjer i

morselskapets vesentlige datterselskaper pålydende MNOK 900. Bokført verdi av aksjer i hoveddatterselskaper fremgår av

tabellen nedenfor.


Pantesikret gjeld	2024	2023
Langsiktig rentebærende gjeld til Sparebank 1 SMN inkl. neste års avdrag	57,5	639,2

Bokført verdi av aksjer i hoveddatterselskaper (pantsatt lån i Sparebanken1 SMN)
Polaris Media Midt-Norge AS	150,1	150,1
Polaris Media Nord-Norge AS	78,5	78,5
Polaris Trykk AS	133,0	209,3
Polaris Media Nordvestlandet AS	317,5	317,5
Polaris Media Sør AS	396,4	396,4
Sum	1 075,4	1 151,7

Konsernets garantier er per 31. desember 2024 hovedsakelig relatert til skattetrekk på MNOK 73,9 (2023: MNOK 64,2) og

husleie på MNOK 61,5 (2023: MNOK 147,3).


Garantiansvar	2024	2023
Garantier konsernselskaper	135,5	211,6
Sum	135,5	211,6

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | Konsernregnskap | 179




	Årsrapport 2024

Avstemming av gjeld som oppstår/eksisterer som følge av finansieringsaktiviteter


	Note	01.01.2024	Tilgang	Tilgang ved kjøp av virksomhet	Øvrige	Kontant- strøm	Amorti- sering	Endring i virkelig verdi	31.12.2024

Langsiktig rentebærende gjeld	23	627,4			-36,6	-591,2	2,6		2,1
Leieforpliktelser (langsiktig og kortsiktig)	16	595,7	114,9	0,2		-139,6		2,0	573,2
Andre langsiktige forpliktelser	24	78,6	7,6		-0,3	0,0	7,8	7,9	101,7
Kortsiktig rentebærende gjeld	23	21,1			36,6				57,7
		1 322,7	122,5	0,2	-0,3	-730,8	10,3	9,9	734,6


	Note	01.01.2023	Tilgang	Tilgang ved kjøp av virksomhet	Øvrige	Kontant- strøm	Amorti- sering	Endring i virkelig verdi	31.12.2023

Langsiktig rentebærende gjeld	23	444,9		4,3		181,9	-3,7		627,4
Leieforpliktelser (langsiktig og kortsiktig)	16	534,9	188,6	1,2		-138,5		9,5	595,7
Andre langsiktige forpliktelser 1)	24	188,5	30,9		2,2	-148,4	20,8	-15,4	78,6
Kortsiktig rentebærende gjeld	23	29,4				-8,3			21,1
		1 197,8	219,5	5,4	2,2	-113,3	17,1	-5,9	1 322,7

1) Summen av langsiktig -og kortsiktig rentebærende gjeld på MNOK 173,6, tilsvarer summen av linjene opptak - og nedbetaling av lån i

kontantstrømmen.

2) Utgående balanse "andre langsiktige forpliktelser" består av verdien av ikke-kontrollerende eierinteressers salgsopsjoner i konsernet,

pluss avsetning for tapskontrakt (se Note 24 Kategorier av finansielle eiendeler og forpliktelser). Kontanteffekten knyttet til denne

forpliktelsen er innløsning av opsjonsforpliktelse via ytterligere oppkjøp i selskapene. Det er ikke 100% samsvar mellom linjer for

"oppkjøp av ikke-kontrollerende interesser" i kontantstrømmen, siden kontantstrømmen inkluderer kjøp av ikke-kontrollerende

interesser som ikke er en del av en opsjonsavtale.

Note 24 Kategorier av finansielle eiendeler og forpliktelser

Regnskapsprinsipp

Et finansielt instrument er enhver kontrakt som gir opphav til en finansiell eiendel for et foretak og en finansiell forpliktelse

eller et egenkapitalinstrument for et annet foretak.

Finansielle eiendeler

Klassifiseringen av finansielle eiendeler ved førstegangsinnregning avhenger av karakteristika ved de kontraktmessige

kontantstrømmene til eiendelen, og hvilken forretningsmodell konsernet legger til grunn i styringen av sine finansielle

eiendeler.

Konsernet klassifiserer sine finansielle eiendeler i to kategorier:

▪ Finansielle eiendeler målt til amortisert kost

▪ Egenkapitalinstrumenter målt til virkelig verdi med verdiendring over andre inntekter og kostnader (OCI)

Finansielle eiendeler målt til amortisert kost

Konsernet måler finansielle eiendeler til amortisert kost hvis følgende betingelser er oppfylt:

▪ Den finansielle eiendelen holdes i en forretningsmodell hvor formålet er å motta kontraktfestede kontantstrømmer, og

▪ Kontraktsvilkårene for den finansielle eiendelen gir opphav til kontantstrømmer som utelukkende består av betaling av

rente og hovedstol på gitte datoer.

Etterfølgende måling av finansielle eiendeler målt til amortisert kost gjøres ved bruk av effektiv rentes-metode og er

gjenstand for tapsavsetning. Gevinst og tap føres i resultat når eiendelen er fraregnet, modifisert eller nedskrevet.

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | Konsernregnskap | 180




	Årsrapport 2024

Konsernets finansielle eiendeler til amortisert kost inkluderer kundefordringer, andre fordringer og bankinnskudd. På grunn

av kort løpetid på kundefordringer og andre fordringer vil fordringene i praksis oppføres til pålydende med fradrag for

forventet tap.

Finansielle eiendeler målt til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader

Konsernet kan velge å utpeke egenkapitalinstrumenter til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og

kostnader så fremt de ikke holdes for handelsformål. Klassifiseringen bestemmes på instrument-for-instrument basis.

Konsernet har utpekt ikke-børsnoterte egenkapitalinvesteringer i denne kategorien.

Finansielle forpliktelser

Finansielle forpliktelser er, ved førstegangsinnregning, klassifisert som lån og forpliktelser, eller derivater øremerket som

sikringsinstrumenter i en effektiv sikring. Derivater er førstegangsinnregnet til virkelig verdi. Lån og forpliktelser innregnes til

virkelig verdi justert for direkte henførbare transaksjonskostnader.

Etter førstegangsinnregning vil rentebærende lån bli målt til amortisert kost ved bruk av effektiv rentes-metode.

Derivater skal måles til virkelig verdi med verdiendring i resultatet.


2024	Note	Verdsettelses -nivå	Finansielle instrumenter målt til virkelig verdi over totalresultatet	Finansielle instrumenter målt til amortisert kost	Sum

Finansielle eiendeler
Investeringer i aksjer og andeler	17	1, 3	1 723,6	-	1 723,6
Langsiktige fordringer fremleieavtaler			-	14,3	14,3
Andre langsiktige fordringer			-	37,4	37,4
Kundefordringer	18		-	261,7	261,7
Bankinnskudd			-	1 283,3	1 283,3
Sum finansielle eiendeler			1 723,6	1 596,6	3 320,3

Finansielle forpliktelser
Langsiktig rentebærende gjeld	23		-	2,1	2,1
Langsiktige leieforpliktelser	16		-	430,7	430,7
Andre langsiktige forpliktelser			-	101,7	101,7
Kortsiktige leieforpliktelser	16		-	142,4	142,4
Kortsiktig rentebærende gjeld	23		-	57,7	57,7
Leverandørgjeld			-	144,8	144,8
Sum finansielle forpliktelser			-	879,4	879,4

Nivå 1 (Observerbare ujusterte priser i et aktivt marked)					1 631,4
Nivå 3 (Andre teknikker med input som har signifikant effekt på virkelig verdi som ikke er basert på observerbare					92,3

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | Konsernregnskap | 181




	Årsrapport 2024


2023	Note	Verdsettelses -nivå	Finansielle instrumenter målt til virkelig verdi over totalresultatet	Finansielle instrumenter målt til amortisert kost	Sum
Finansielle eiendeler
Investeringer i aksjer og andeler	17	3	3 096,3	-	3 096,3
Langsiktige fordringer fremleieavtaler			-	16,5	16,5
Andre langsiktige fordringer			-	34,6	34,6
Kundefordringer	18		-	230,6	230,6
Bankinnskudd			-	276,2	276,2
Sum finansielle eiendeler			3 096,3	557,8	3 654,0

Finansielle forpliktelser
Langsiktig rentebærende gjeld	23	2	-	627,4	627,4
Langsiktig leieforpliktelse	16		-	456,4	456,4
Andre langsiktige forpliktelser			-	78,6	78,6
Kortsiktig leieforpliktelse	16		-	139,3	139,3
Kortsiktig rentebærende gjeld	23		-	21,1	21,1
Leverandørgjeld			-	124,6	124,6
Sum finansielle forpliktelser			-	1 447,4	1 447,3

Nivå 2 (Andre teknikker hvor all input har signifikant effekt på virkelig verdi er observerbar, direkte eller indirekte)					–
Nivå 3 (Andre teknikker med input som har signifikant effekt på virkelig verdi som ikke er basert på observerbare markedsdata)					3 096,3

Virkelig verdi av poster målt til amortisert kost vil være lik bokført verdi.


Andre langsiktige fordringer består av:	2024	2023
Lån til ansatte	1,2	1,2
Selgerkreditt aksjesalg	2,4	-
Langsiktig fordring annonsesalg	9,2	9,1
Avgitt lån	24,1	23,8
Øvrige poster	0,5	0,4
Sum andre langsiktige fordringer	37,4	34,6

1) Det ble gitt et lån til HeltHjem netthandel i 2023 på MNOK 23,8. Lånet ble gitt for delfinansiering av et pakkesorteringsanlegg hos

låntaker. Lånet forfaller i sin helhet 31.12.2035. Rentebetingelsene er NIBOR 12 MND + 4%.

Regnskapsprinsipp:

Innregning og måling av salgsopsjoner til ikke-kontrollerende interesser

Salgsopsjoner til ikke-kontrollerende interesser fastsettes til virkelig verdi. Verdifastsettelsen foretas på grunnlag av estimater

om fremtidige resultater i den oppkjøpte virksomheten og en avtalt multippel. Ved førsteinnregning føres salgsopsjonen som

en forpliktelse etter IFRS 9 og en reduksjon av majoritetens egenkapital. Etterfølgende endringer i opsjonsforpliktelsen føres

over resultatet. De ikke-kontrollerende interessene allokeres en andel av resultatet i hele opsjonsperioden.

Ved innløsning av opsjonen vil forpliktelsen fraregnes, og det vil skje en tilbakeføring av posten som ble innregnet mot

egenkapitalen ved førstegangsinnregning av opsjonen.

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | Konsernregnskap | 182




	Årsrapport 2024

Estimatusikkerhet:

Salgspris på aksjene ved innløsning av opsjonene fastsettes på grunnlag av historiske resultater og en avtalt multippel.

Verdifastsettelsen foretas på grunnlag av estimater om fremtidige resultater i den oppkjøpte virksomheten. Forpliktelsen

endres når det skjer endringer i disse estimatene.


Andre langsiktige forpliktelser består av:	2024	2023
Salgsopsjon pr 1.1.	76,4	188,5
Tilgang	7,6	30,9
Amortisering	7,8	20,8
Endring i beregningsgrunnlag (ført mot resultatet)	7,9	-15,4
Utøvelse av opsjon	-	-148,4
Salgsopsjon per utgangen av rapporteringsperioden	99,8	76,4

Avsetning til tapskontrakt	1,9	2,2
Sum andre langsiktige forpliktelser	101,7	78,6

Salgsopsjoner per 31. desember 2024 består av ikke-kontrollerende eierinteressers salgsopsjoner mot Polaris Media.

Ikke-kontrollerende eierinteresser i Hallingdølen AS har på balansedagen salgsopsjoner mot Polaris Media Øst AS på de

resterende 19% av aksjene i selskapet. Salgsopsjonene kan utøves helt eller delvis i periodene 1. april til 30. juni i årene 2025

til 2028. Salgspris på aksjene ved innløsning av opsjonen fastsettes på grunnlag av historiske resultater og en avtalt multippel.

Opsjonsforpliktelsen er verdsatt til MNOK 7,6 på oppkjøpstidspunktet, og er innregnet som andre langsiktige forpliktelser

med motpost "salgsopsjoner ikke-kontrollerende interesser" i egenkapitalen i 2024.

Ikke-kontrollerende eierinteresser i Polaris Media Sør har på balansedagen salgsopsjoner mot Polaris Media ASA på de

resterende 12,5% av aksjene i selskapet. Salgsopsjonene kan utøves helt eller delvis i periodene 1. april til 30. juni i årene

2023 til 2026. Salgspris på aksjene ved innløsning av opsjonen fastsettes på grunnlag av historiske resultater og en avtalt

multippel. I juli 2023 ble det innløst opsjoner på ytterligere 22,5% av aksjene i selskapet til en verdi på MNOK 111,6. På

oppkjøpstidspunktet ble MNOK 204,1 innregnet som andre langsiktige forpliktelser, med motpost MNOK 10,6 i goodwill og

MNOK 193,5 som "salgsopsjoner ikke-kontrollerende interesser" i egenkapitalen. Salgsopsjoner ikke-kontrollerende

interesser i egenkapitalen er redusert med MNOK 144,2 som følge av innløsning av salgsopsjoner i 2022 og 2023.

Ikke-kontrollerende interesser i PM Vest Utvikling utøvde sine salgsopsjoner i sin helhet (49,1%) mot Polaris Media Vest AS i

august 2023 for MNOK 36,8. Salgsprisen på aksjene ved innløsning av opsjonen ble fastsatt på grunnlag av historiske

resultater og en avtalt multippel. På oppkjøpstidspunktet ble MNOK 26,8 innregnet som andre langsiktige forpliktelser, med

motpost MNOK 1,3 i goodwill og MNOK 25,5 mot "salgsopsjoner ikke-kontrollerende interesser" i egenkapitalen.

"Salgsopsjoner ikke-kontrollerende interesser" i egenkapitalen ble tilbakeført i sin helhet.

Ikke-kontrollerende eierinteresser i A/S Lokalavisene med datterselskaper har en salgsopsjon mot Polaris Media Vest AS på

sine aksjer i selskapet. Opsjonen kan innløses i perioden 1. januar 2026 til 31. desember 2028. Opsjonsforpliktelsen er

verdsatt til MNOK 31 på oppkjøpstidspunktet, og er innregnet som andre langsiktige forpliktelser (tilgang i 2023) med

motpost "salgsopsjoner ikke-kontrollerende interesser" i egenkapitalen.

Etterfølgende måling følger IFRS 9. Opsjonene måles til amortisert kost ved bruk av effektiv rente metode. Effekten av

amortisering og endring i beregnet forpliktelse føres over resultatet mot annen finanskostnad/-inntekt.

I 2024 er amortiseringen av forpliktelsene på totalt MNOK 7,8 (20,8). Amortisering er ført mot annen finanskostnad. I slutten

av året er det foretatt en oppdatering av estimater på innløsningsbeløp som resulterte i en kostandsføring mot annen

finanskostnad på MNOK 7,9 (2023: inntektsføring mot annen finansinntekt på MNOK 15,4).

Note 25 Aksjonærforhold

Morselskapet Polaris Media ASA har per 31. desember 2024 en aksjekapital på NOK 49 009 713 (2023: NOK 49 009 713)

fordelt på 49 009 713 aksjer pålydende NOK 1. Polaris Media ASA eier 22 436 egne aksjer per 31. desember 2024 (2023: 170).

Styret i Polaris Media ASA har fullmakt til å erverve selskapets egne aksjer opp til en samlet pålydende verdi på

NOK 4 900 971.

Hver aksje har én stemme i selskapets generalforsamling.

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | Konsernregnskap | 183




	Årsrapport 2024

Resultat per aksje:


	2024	2023
Resultat etter skatt (aksjonærene i morselskapet)	677,8	-47,0
Antall aksjer (justert for egne aksjer)	48 987 277	49 009 543
Resultat per aksje, aksjonærene i morselskapet	13,84	-0,96

Basisresultat per aksje og utvannet resultat per aksje er like.

Utbytte:

Selskapet har betalt ut følgende utbytte i 2023 og 2024 (tabellen viser utbetalingsår, utbyttene gjelder det foregående

regnskapsåret):


	2024	2023
Ordinære aksjer
kr 1,50 per aksje		73,5
kr 1,00 per aksje	49,0
	49,0	73,5

Styret i Polaris Media har foreslått å utdele et ordinært utbytte på NOK 2,00 per aksje for 2024, i tillegg til et tilleggsutbytte

på NOK 20,40 pr aksje etter salg av aksjer i Schibsted ASA ("Schibsted Marketplaces"). Utbytteforslagene legges frem for

godkjenning i ordinær generalforsamling den 13. mai 2025.

De største aksjonærene i selskapet per 31. desember 2024 var:


Navn	Antall aksjer	Prosent
SCHIBSTED MEDIA AS	14 431 469	29,4%
NWT MEDIA AS	13 130 000	26,8%
MUST INVEST AS	7 257 142	14,8%
J. P. MORGAN SE	2 696 598	5,5%
BLOMMENHOLM INDUSTRIER AS	1 900 000	3,9%
GYLDENDAL ASA	924 000	1,9%
AMBLE INVESTMENT AS	781 829	1,6%
SOFELL AS	655 384	1,3%
STIFTELSEN KISTEFOS	642 297	1,3%
THE BANK OF NEW YORK	548 387	1,1%
Sum 10 største aksjonærer	42 967 106	87,7%
Øvrige aksjonærer	6 042 607	12,3%
Sum	49 009 713	100,0%

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | Konsernregnskap | 184




	Årsrapport 2024

Note 26 Nærstående parter

Innad i konsernet foregår det transaksjoner mellom konsernselskapene, hovedsakelig avistrykking, distribusjonstjenester og

diverse sentralisert tjenesteyting. Disse transaksjonene er en naturlig del av konsernets daglige drift. Alle transaksjoner

mellom konsernselskap foregår på forretningsmessige vilkår og armlengdes avstand, og er eliminert i konsernregnskapet.

Schibsted Media AS er selskapets største aksjonær med 29,4% av aksjene per 31. desember 2024. Konsernet har et

kommersielt samarbeid med Schibsted Media AS og dets datterselskaper. Schibsted er behandlingsansvarlig for enkelte data

som oppstår ved bruk av Polaris Medias tjenester. Polaris Media bruker påloggingstjenesten «Schibsted-account», som er en

brukerkonto for abonnenter som kan brukes på tvers av mediehus i konsernet, mediehusene i Schibsted og på tjenester som

tilbys av FINN.no. Polaris Media og Schibsted er ansvarlige for behandlingen av dataene som samles ved bruk av

påloggingstjenesten. Polaris Media har også et samarbeid med Schibsted på annonseteknologi og redaksjonelle systemer.

Alle avtaler med Schibsted-selskapene skjer på forretningsmessige vilkår og armlengdes avstand.

Tilknyttede selskap og felleskontrollert virksomhet betraktes som nærstående selskap. Tilknyttede selskap består i all

vesentlighet av eierpostene i Aktiv Norgesdistribusjon AS (40%), Nord-Norsk Distribusjon AS (40%), Avisa Nordland AS (38%),

Amedia Trykk Bodø AS (38%), Trønder-Avisa (35%), Helthjem Netthandel AS (34%), Grenda AS (32%) og Betala AS (20%).

Felleskontrollert virksomhet består av Dølen AS (50%). De vesentligste transaksjonene med de nevnte partene er listet

nedenfor.

Kontantekvivalenter benyttes som vederlag for oppgjør med nærstående parter.

Det er ikke avsatt eller kostnadsført tap knyttet til mellomværende med nærstående parter. For ytelser til ledelsen, se Note 8

Lønn og godtgjørelser.

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | Konsernregnskap | 185




	Årsrapport 2024


Transaksjoner med nærstående parter	2024	2023
Dølen AS
Salg til nærstående part	1,8	1,4
Kjøp fra nærstående part	1,3	1,8
Fordring på nærstående part	-	0,2
Gjeld til nærstående part	0,1	0,6

Helthjem Netthandel AS
Salg til nærstående part	72,6	42,1
Fordring på nærstående part		10,2
Gjeld til nærstående part	18,0

Aktiv Norgesdistribusjon AS
Salg til nærstående part	29,7	18,9
Kjøp fra nærstående part	1,8	1,6
Fordring på nærstående part	0,2	4,1
Gjeld til nærstående part	8,4	-

Sky Labs AS
Gjeld til nærstående part		0,1

Avisa Nordland AS
Salg til nærstående part	3,7	0,4
Gjeld til nærstående part	0,3

Grenda AS
Salg til nærstående part	1,8	1,8
Gjeld til nærstående part	0,4	0,1

Nordnorsk Distribusjon Bodø AS
Kjøp fra nærstående part	0,3	0,2

Good Game AS
Kjøp fra nærstående part		0,6

Hoopla AS
Kjøp fra nærstående part		0,1
Fordring på nærstående part		0,1

Trønder-Avisa
Kjøp fra nærstående part	0,1	0,1
Salg til nærstående part	4,9	9,0
Fordring på nærstående part	-	0,6
Gjeld til nærstående part	0,4	-

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | Konsernregnskap | 186




	Årsrapport 2024

Note 27 Klimarisiko

Polaris Media har i 2024 gjennomført en klimarisikoanalyse på tvers av virksomhetsområdene i konsernet; mediehus, trykk og

distribusjon. Analysen inkluderer vurdering av både fysisk risiko og overgangsrisiko. Se ESRS E1 Klimaendringer i

bærekraftsrapporten i årsberetningen for nærmere informasjon om klimarisikoanalysen.

For hver enkelt identifiserte risiko er det vurdert i hvor stor grad den påvirker konsernets finansielle stilling.

Hovedfunnene er:

▪ Brukere og annonsører vektlegger i økende grad klima- og miljøhensyn i sine beslutninger. Mediebransjen har over flere år

stått i en digital transformasjon, hvor etterspørselen etter papiraviser faller, mens etterspørselen etter digitale produkter

øker. Transformasjonen er drevet av flere forhold, og klima og miljø er én av flere drivere. Økt bevissthet på klima og miljø

hos konsernets kunder bidrar til å forsterke dreiningen mot digitale produkter. Den digitale transformasjonen har vesentlig

påvirkning på konsernets kontantstrømmer, og representerer både en risiko (lavere papirbaserte inntekter) og en mulighet

(økte digitale inntekter). Derfor er omstilling til en heldigital fremtid helt sentralt i konsernets forretningsstrategi for

mediehusvirksomheten. Investeringer i teknologi og digitale produkter har vært viktig for at konsernet har lyktes godt så

langt i den digitale transformasjonen. Slike investeringer blir viktige for å lykkes også i neste fase av omstillingen. Ved

vurdering av bokført verdi av konsernets eiendeler, herunder kontantstrømprognoser i gjennomførte nedskrivningstester,

er den digitale transformasjonen hensyntatt.

▪ Omstillingen til et lavutslippssamfunn og klima- og miljømålene i konsernets distribusjonsvirksomhet representerer en

iboende risiko knyttet til bruk av fossildrevne kjøretøy i virksomheten. Risikoen har ikke vesentlig påvirkning på konsernets

finansielle stilling, da slike kjøretøy utgjør en minimal andel av balanseført verdi av eiendelene i konsernet. Ved fastsettelse

av økonomisk levetid på kjøretøyene, er denne overgangsrisikoen vurdert.

▪ Polaris Media har vedtatt en klimaomstillingsplan for omstilling til et lavutslippssamfunn, se ESRS E1 Klimaendringer i

bærekraftsrapporten i årsberetningen for nærmere informasjon om omstillingsplanen. Det foreligger en iboende risiko

knyttet til gjennomføring av omstillingsplanen. Forsinket eller manglende gjennomføring av planen kan føre til manglende

etterlevelse av konsernets klimamål og svekket omdømme. Ved vurdering av bokført verdi av konsernets eiendeler,

herunder kontantstrømprognoser i gjennomførte nedskrivningster, er det ikke tatt inn effekter av eventuell forsinket eller

manglende gjennomføring av klimaomstillingsplanen. Vurderingen på tidspunktet for avleggelsen av årsregnskapet for

2024 er at det er overveiende sannsynlig at klimamålene i omstillingsplanen blir oppnådd.

Konklusjonen av analysen er at det ved avleggelsen av årsregnskapet ikke foreligger klimarisikoer med vesentlig påvirkning på

den bokførte verdien av konsernets eiendeler. Den digitale transformasjonen, hvor klima- og miljøforhold er én av flere

drivere, har både vesentlig negativ og vesentlig positiv påvirkning på konsernets fremtidige kontantstrømmer (lavere

papirbaserte inntekter og økte digitale inntekter). Dette er hensyntatt i vurderingen av bokført verdi av konsernets eiendeler.

Note 28 Hendelser etter balansedagen

Konsernet solgte 1 663 122 B-aksjer i Schibsted ASA til NOK 305,60 per aksje den 17. februar 2025, med en samlet

transaksjonverdi på MNOK 500. Transaksjonen tilsvarer 0,71% av de utstedte og utestående aksjene. Etter gjennomføring av

transaksjonen eier Polaris Media 3 218 304 B-aksjer i Schibsted ASA, tilsvarende 1,3 % av de utstedte og utestående aksjene.

Konsernet aksjebeholdning var ved børsslutt 7. april verdt NOK 883 millioner. I forbindelse med transaksjonen har Polaris

Media forpliktet seg til å ikke avhende ytterligere aksjer i Schibsted ASA i en periode på 90 dager etter gjennomføring av

transaksjonen.

Polaris Media ASA kjøpte 26. mars ytterligere 10% av aksjene i PNV Media AB for MSEK 97,5 fra Västerbottens-Kurirens

Media AB. Konsernets eierandel i PNV Media AB er etter oppkjøpet 80%. Transaksjonen var med minoritetsaksjonærer, og

påvirker derfor kun bank og egenkapital i konsernregnskapet, hvor minoritetsandelen reduseres med MNOK 24 og

majoritetsandelen reduseres med MNOK 74.

Note 29 Endringer i standarder og tolkninger med fremtidig ikrafttredelsestidspunkt

Nye standarder og tolkninger som er offentliggjort, men ikke trådt i kraft per 31. desember 2024, er ikke implementert i

Polaris Medias konsernregnskap. Konsernet forventer ikke at endringene i standardene og tolkningene vil ha vesentlig

betydning for konsernets finansielle stilling, resultat eller noteopplysninger med unntak av forholdene som er omtalt

nedenfor.

IFRS 18 Presentasjon og noteopplysninger i finansregnskap

Denne standarden ble utgitt 9. april 2024 og vil gjelde fra regnskapsåret 2027. Standarden vil erstatte IAS 1 "Presentasjon av

finansregnskap" og setter krav til presentasjon og noteopplysninger i finansregnskapet. I tillegg gjennomføres enkelte mindre

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | Konsernregnskap | 187




	Årsrapport 2024

endringer i andre relaterte standarder som blant annet IAS 7 "Oppstilling over kontantstrømmer". Formålet med endringene

er å øke sammenlignbarheten og bedre kommunikasjonen i årsregnskapet.

I resultatoppstillingen vil inntekter og kostnader klassifiseres i en av fem adskilte kategorier: drift, investering, finansiering,

skatt og avviklet virksomhet. De tre første representerer nye kategorier sammenlignet med IAS 1. Det innføres også krav om

nye delsummer for driftsresultat og resultat før finansiering og skatt.

For Polaris Media ASA vil resultat fra selskapets hovedinntektskilder representere driftsresultat. Øvrige resultatlinjer vil

vurderes med hensyn til klassifisering innenfor finans, investering eller drift.

Polaris Media ASA vil fortsette å benytte den direkte metoden for kontantstrømoppstillingen, som vil resultere i endret

startpunkt fra resultat før skatt til driftsresultat (EBITDA). Fjernet valgfrihet knyttet til renter og utbytte forventes ikke å gi

noen vesentlige effekter for Polaris Media.

Ledelsesdefinerte resultatmål er et nytt begrep som reflekterer mellomsummer av inntekter og kostander som ikke er

spesifisert i IFRS Accounting Standards. Ledelsesdefinerte resultatmål (MPM) skal avstemmes mot den direkte

sammenlignbare mellomsummen eller totalsummen i resultatoppstillingen. Det må gis informasjon om hvordan en MPM er

beregnet og hvordan den gir nyttig informasjon. Denne informasjonen skal gis i egen note til regnskapet. Polaris Media har

begynt arbeidet med å vurdere hvordan denne endringen vil påvirke konsernets kommunikasjon.

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | Konsernregnskap | 188




	Årsrapport 2024

Alternative resultatmål

Konsernet benytter enkelte alternative resultatmål i sin rapportering. I det følgende defineres de alternative resultatmålene.

EBITDA

EBITDA betyr Earnings before interest, taxes, depreciation and amortization. Polaris Media bruker EBITDA fordi det er nyttig å

ekskludere avskrivninger og nedskrivninger knyttet til investeringer som har skjedd i tidligere perioder når man skal evaluere

kontantgenerering og lønnsomhet. Se beregning av EBITDA i konsolidert regnskap og EBITDA per driftssegment i Note 7

Segmentinformasjon.

EBITDA justert

EBITDA justert ekskluderer engangseffekter. Resultatmålet anvendes for å måle den underliggende driften. Se beskrivelse av

engangseffekter i Note 7 Segmentinformasjon.


		2024	2023
	EBITDA	277,6	190,7
+	Engangseffekter	15,7	46,3
=	EBITDA justert	293,3	237,0

EBITDA-margin

EBITDA / Sum driftsinntekter

EBITDA-justert margin

EBITDA-justert / Sum driftsinntekter

12 måneders rullerende normalisert EBITDA

Konsernet overvåker kapital ved bruk av netto rentebærende gjeld (NIBD) delt på 12 måneders EBITDA, eksklusive IFRS 16-

effekter og inklusive utbytte fra FINN.no AS, i forbindelse med overholdelse av lånevilkår. Se avsnitt "Lånebetingelser

banklån" i Note 25 Rentebærende gjeld.


		2024	2023
	EBITDA	277,6	190,7
+	Engangseffekter	15,7	46,3
=	EBITDA justert	293,3	237,0
-	IFRS16	-148,6	-146,2
=	12 måneders rullerende normalisert EBITDA	144,7	90,8

NIBD

NIBD betyr Net interest bearing debt, Netto rentebærende gjeld, og består av langsiktig gjeld til kredittinstitusjoner og

kortsiktig rentebærende gjeld (ekskl. gjeld knyttet til leieforpliktelse etter IFRS 16) fratrukket konsernets bankinnskudd/

kontanter. Konsernet benytter NIBD i forbindelse med overholdelse av lånevilkår. Negativ NIBD innebærer at konsernet har

større beholdning av bankinnskudd og kontanter enn gjeld til kredittinstitusjoner. Se avsnitt "Lånebetingelser banklån" i Note

25 Rentebærende gjeld.


	2024	2023
Langsiktig rentebærende gjeld	40,1	627,4
Kortsiktig rentebærende gjeld	19,7	21,1
Bankinnskudd, kontanter	-1 283,3	-276,2
NIBD	-1 223,5	372,3

Valutakurser brukt i forbindelse med konvertering til NOK i driftsresultatet


	2024	2023
SEK	1,017	0,995

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | Selskapsregnskap | 189

2024

Årsregnskap

Polaris Media ASA

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | Selskapsregnskap | 190




	Årsrapport 2024

Oppstilling over morselskapets totalresultat


(Tall i MNOK)	Note	2024	2023

Annen driftsinntekt	3	25,1	23,2
Sum driftsinntekt		25,1	23,2

Lønn og personalkostnader	4,5	50,5	44,8
Annen driftskostnad	6	64,6	62,1
Sum driftskostnader		115,1	106,8

Resultat fra selskaper etter egenkapitalmetoden	7	1,5	-0,5
Driftsresultat før av- og nedskrivninger (EBITDA)		-88,5	-84,2

Av- og nedskrivninger	8,9,10	9,0	9,2
Driftsresultat (EBIT)		-97,5	-93,4

Finansinntekter		3 176,2	234,3
Finanskostnader		171,4	180,0
Netto finansposter	11	3 004,8	54,3

Resultat før skattekostnad		2 907,3	-39,1
Skattekostnad / (Skatteinntekt)	12	-10,6	-13,5
Årsresultat		2 917,9	-25,6


Poster som ikke vil bli omklassifisert til resultat
Finansielle eiendeler vurdert til virkelig verdi	13	279,5	-2,3
Estimatavvik pensjon		-0,2	1,9
Skatteeffekt estimatavvik pensjon		-	-0,4

Andre inntekter og kostnader	14	279,3	-0,8
Totalresultat		3 197,2	-26,4

Disponering
Overført til annen egenkapital	14	1 820,6	-74,6
Avsatt utbytte	14	1 097,3	49,0
Sum		2 917,9	-25,6

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | Selskapsregnskap | 191




	Årsrapport 2024

Oppstilling over morselskapets finansielle stilling


(Tall i MNOK)	Note	2024	2023
EIENDELER

Utsatt skattefordel	12	39,5	28,9
Øvrige immaterielle eiendeler	8	12,8	18,9
Immaterielle eiendeler		52,3	47,8

Bruksretteiendel	10	11,1	9,0
Kontormaskiner og driftsløsøre	9	9,0	2,5
Varige driftsmidler		20,1	11,5

Investeringer i datter og tilknyttet selskap	7,16	1 499,8	1 490,4
Investeringer i aksjer og andeler	15	1 677,8	67,6
Pensjonsmidler	5	-	0,1
Andre langsiktige fordringer	15,17	24,1	23,8
Finansielle anleggsmidler		3 201,7	1 581,9

Anleggsmidler		3 274,1	1 641,3

Kundefordringer	15	4,6	1,0
Kundefordringer på selskap i samme konsern	17	0,1	-
Andre fordringer	15	14,3	8,1
Andre fordringer på selskap i samme konsern	17	3 032,4	175,9
Bankinnskudd, kontanter 1)	18	232,9	110,6
Omløpsmidler		3 284,4	295,6

Eiendeler		6 558,5	1 937,0


GJELD OG EGENKAPITAL
Aksjekapital	14,19	49,0	49,0
Overkurs	14	176,7	176,7
Annen egenkapital	14	2 096,5	-
Egenkapital		2 322,2	225,7

Pensjonsforpliktelser	5	49,5	51,2
Andre avsetninger for forpliktelser	15	2,7	2,7
Langsiktig rentebærende gjeld	20	38,0	617,1
Langsiktige leieforpliktelser	10	9,7	7,6
Langsiktig gjeld		99,8	678,5

Kortsiktige leieforpliktelser	10	2,5	2,4
Kortsiktig rentebærende gjeld 1)	20	19,6	19,6
Leverandørgjeld	15	34,5	-
Leverandørgjeld til selskap i samme konsern	15,17	7,3	98,8
Skyldige offentlige avgifter	15	1,8	3,3
Kortsiktig gjeld til selskap i samme konsern	17	2 954,0	831,0
Avsatt utbytte	14,15	1 097,3	49,0
Annen kortsiktig gjeld	15	19,4	28,6
Kortsiktig gjeld		4 136,4	1 032,7

Langsiktig og kortsiktig gjeld		4 236,2	1 711,2

Egenkapital og gjeld		6 558,5	1 937,0

1) I årsrapport for 2023 ble Polaris Media ASA sitt netto opptrekk i konsernkontoordningen presentert som selskapets likvide midler (i note

for bankinnskudd og i kontantstrømoppstillingen). Netto opptrekk var på MNOK -717,1 og inngikk i regnskapslinjen "kortsiktig

rentebærende gjeld". Polaris Media ASA er eier av konsernkontoordningen. Toppkontoen må anses som ASA's bankinskudd, og fordring/

gjeld ut over toppkontoen blir å anse som konsernintern fordring/gjeld. Per 31.12.2023 var totalt innskudd på toppkontoen på MNOK

110,6. Det er foretatt en korrigering av sammenligningstall for 2023 hvor "kortsiktig rentebærende gjeld" er redusert med MNOK 717,1,

"kortsiktig gjeld til selskap i samme konsern" og "bankinnskudd, kontanter" er økt med henholdsvis MNOK 827,7 og MNOK 110,6.

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | Selskapsregnskap | 192




	Årsrapport 2024

Oppstilling over morselskapets finansielle stilling - Signaturside


	Trondheim, 8. april 2025
(Sign.) Trond Berger Styrets leder	(Sign.) Victoria Svanberg Styrets nestleder	(Sign.) Stig Eide Sivertsen Styremedlem	(Sign.) Gard Steiro Styremedlem
(Sign.) Bente Sollid Styremedlem	(Sign.) Stefan Persson Styremedlem	(Sign.) Thale S. Kuvås Solberg Styremedlem	(Sign.) Lajla Ellingsen Styremedlem
(Sign.) Steinar Vindsland Styremedlem	(Sign.) Monika Vartdal Giske Styremedlem	(Sign.) Per Axel Koch Konsernsjef

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | Selskapsregnskap | 193




	Årsrapport 2024

Kontantstrømoppstilling for morselskapet


(Tall i MNOK)	Note	2024	2023

Kontantstrøm fra driftsaktiviteter
Resultat før skattekostnad		2 907,3	-39,1
Av - og nedskrivninger	8,9,10	9,0	9,2
Netto finans	11	-3 004,8	-54,3
Endring kundefordringer		-5,4	1,1
Endring leverandørgjeld		-60,6	74,2
Endring offentlig gjeld		-0,3	-0,3
Pensjon	5	-1,7	-1,3
Resultat fra selskap etter egenkapitalmetoden	7	-0,5	0,5
Endring i andre tidsavgrensningsposter		9,8	-20,3
(A) Netto kontantstrøm fra driftsaktiviteter		-147,2	-30,3

Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter
Kjøp av varige driftsmidler og im.eiendeler	8,9	-7,2	-2,3
Kjøp av finansielle investeringer	7,15,16	-2 333,0	-98,5
Salg av finansielle investeringer	7,15,16	1 000,0	17,0
Avgitt lån	15	-0,3	-16,7
Innbetalt konsernbidrag	11	159,4	132,9
Utbytte fra datterselskaper	11	13,3	20,7
Utbytte fra investeringer	11	68,7	-
(B) Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter		-1 099,2	53,2

Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter
Opptak av ny langsiktig gjeld	20	-	202,1
Nedbetaling av langsiktig gjeld	20	-600,2	-19,6
Utbetalt utbytte	14	-49,0	-73,5
Netto kjøp av egne aksjer	14	-3,4	-
Betaling av leieforpliktelser	10	-2,6	-2,5
Betalte renter	10,11	-95,6	-25,3
Øvrige finansieringsaktiviteter		-0,3	-2,1
Endring konsernkontoordning	17	2 119,7	-96,2
(C) Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter		1 368,7	-17,0

Endring i kontantbeholdning
Kontantbeholdning ved periodens begynnelse	18	110,6	104,8
(A+B+C) Netto kontantstrøm		122,3	5,9
Kontantbeholdning ved periodens slutt	18	232,9	110,6

Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metode. Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter,

bankinnskudd og andre kortsiktige likvide plasseringer.

Selskapet er del av en konsernkontoordning. Polaris Media ASA er eier av toppkontoen, og toppkontoen er å anse som ASA's

bankkonto sammen med saldo innestående på sperret konto, se Note 18 Bankinnskudd for ytterligere informasjon. I 2023 ble

saldo på konsernkontoordningen inkludert toppkonto ansett som negativ bankbeholdning. Sammenligningstall er omarbeidet

og toppkonto defineres som bank og øvrige bevegelser presenteres på egen linje under finansiering i kontantstrømmen.

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | Selskapsregnskap | 194




	Årsrapport 2024

Noteoversikt

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | Selskapsregnskap | 195




	Årsrapport 2024

Note 1 Selskapsinformasjon

Polaris Media ASA er et allmennaksjeselskap registrert i Norge, og er notert på Oslo Børs med tickerkode POL. Selskapets

hovedkontor er lokalisert i Ferjemannsveien 10, Trondheim. Årsregnskapet ble godkjent av styret 8. april 2025 og vil bli

fremlagt for generalforsamlingen for vedtak den 13. mai 2025.

Grunnlag for utarbeidelse av årsregnskapet

Årsregnskapet er avlagt i henhold til regnskapsloven § 3-9 og Forskrift om forenklet IFRS fastsatt av Finansdepartementet 3.

nov 2014. Dette innebærer i hovedsak at innregning og måling følger internasjonale regnskapsstandarder (IFRS) og

presentasjon og noteopplysninger er i henhold til norsk regnskapslov og god regnskapsskikk. Unntak fra måling og innregning

etter full IFRS er forklart i Note 2 Implementering av nye regnskapsprinsipper, nye standarder og avvik fra IFRS.

Regnskapet legger til grunn prinsippene i et historisk kost regnskap, med unntak av følgende regnskapsposter:

1. Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet og over andre inntekter og kostnader og finansielle

instrumenter til amortisert kost.

Klassifisering og vurdering av balanseposter

Eiendeler klassifiseres som omløpsmiddel når selskapet forventer å realisere eiendelen, eller har til hensikt å selge eller

forbruke den i selskapets ordinære driftssyklus. Videre er eiendeler som primært holdes for omsetning eller som forventes

realisert innen tolv måneder etter rapporteringsperioden også å anse som omløpsmidler. Tilsvarende gjelder også eiendeler i

form av kontanter eller kontantekvivalenter, med mindre disse er underlagt begrensninger som gjør at den ikke kan veksles

eller benyttes til å gjøre opp en forpliktelse i minst tolv måneder etter rapporteringsperioden. Alle andre eiendeler

klassifiseres som anleggsmidler.

Forpliktelser klassifiseres som kortsiktig når de forventes å bli gjort opp i selskapets ordinære driftssyklus, når de primært

holdes for omsetning, eller dersom forpliktelsen forfaller til oppgjør innen tolv måneder etter rapporteringsperioden, eller

foretaket ikke har en ubetinget rett til å utsette oppgjøret av forpliktelsen i minst tolv måneder etter rapporteringsperioden.

Eventuelle vilkår for forpliktelsen, som etter motpartens valg kan føre til at den gjøres opp ved utstedelse av

egenkapitalinstrumenter, påvirker ikke forpliktelsens klassifisering. Alle andre forpliktelser klassifiseres som langsiktige.

Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på

etableringstidspunktet.

Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som ikke forventes å være

forbigående. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt

beløp på etableringstidspunktet.

Valuta

Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til kursen på transaksjonstidspunktet. Pengeposter i utenlandsk valuta omregnes

til norske kroner ved å benytte balansedagens kurs. Ikke-pengeposter som måles til historisk kurs uttrykt i utenlandsk valuta,

omregnes til norske kroner ved å benytte valutakursen på transaksjonstidspunktet. Ikke-pengeposter som måles til virkelig

verdi uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til valutakursen fastsatt på måletidspunktet. Valutakursendringer resultatføres

løpende i regnskapsperioden under andre finansposter.

Estimater og forutsetninger

Ledelsen bruker estimater og forutsetninger som påvirker eiendeler, gjeld, inntekter, kostnader samt usikre eiendeler og

forpliktelser på balansedagen under utarbeidelsen av årsregnskapet.

Dette gjelder særlig vurderinger knyttet til oppkjøp og pensjonsforpliktelser. Fremtidige hendelser kan medføre at

estimatene endrer seg. Estimater og de underliggende forutsetningene vurderes løpende, og er basert på beste skjønn og

historisk erfaring. Endringer i regnskapsmessige estimater, regnskapsføres i den perioden endringene oppstår. Hvis

endringene også gjelder fremtidige perioder fordeles effekten over inneværende og fremtidige perioder.

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | Selskapsregnskap | 196




	Årsrapport 2024

Note 2 Implementering av nye regnskapsprinsipper, nye standarder og avvik fra IFRS

Endring i regnskapsprinsipper:

IASB har vedtatt endringer i IAS 1 Presentasjon av finansregnskapet med ikrafttredelse 1. januar 2024 som klargjør hvordan

lånebetingelser påvirker klassifisering av gjeld som kort- eller langsiktig. IASB har klargjort at det kun er lånevilkår som et

selskap må oppfylle på balansedagen som påvirker klassifisering av lånet som langsiktig eller kortsiktig. Endringen har

betydning for klassifiseringen mellom langsiktig og kortsiktig gjeld, da praksis tidligere har vært at langsiktig gjeld

reklassifiseres til kortsiktig, dersom intensjonen er nedbetaling innen 12 måneder.

Avvik fra IFRS:

IAS 10 nr. 12 og 13, IAS 18 nr. 30 og IFRIC 17 nr. 10 fravikes slik at utbytte og konsernbidrag regnskapsføres i samsvar med

regnskapslovens bestemmelser.

Note 3 Driftsinntekter

Polaris Media ASA er konsernets morselskap og leverer regnskapstjenester og andre tjenester til sine datterselskap.

Selskapets inntekter består i all hovedsak av regnskapshonorar for tjenester levert til datterselskaper. Inntekter innregnes i

takt med leveransen av tjenestene, og måles til det beløp selskapet forventer å motta som vederlag fra kunden (ekskl.

eventuell mva.).


Driftsinntekter	2024	2023
Andre driftsinntekt	25,1	23,2
Sum driftsinntekt	25,1	23,2

Note 4 Lønnskostnader, antall ansatte og godtgjørelse til revisor


Lønnskostnader	Note	2024	2023
Lønninger		40,2	35,3
Arbeidsgiveravgift		6,0	5,5
Pensjonskostnader	5	1,4	1,8
Andre ytelser		2,8	2,1
Sum		50,5	44,8

Gjennomsnittlig antall årsverk		31	31

Godtgjørelse til revisor		2024	2023
Lovpålagt revisjon		2,1	1,6
- Ernst & Young AS		2,1	0,6
- Deloitte AS			1,0
Andre attestasjonstjenester		0,9	0,1
- Ernst & Young AS		0,9
- Deloitte AS		-	0,1
Andre tjenester		0,2	0,1
- Ernst & Young AS		0,2
- Deloitte AS		-	0,1
Sum godtgjørelse		3,2	1,7

Merverdiavgift er ikke inkludert i revisjonshonoraret.

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | Selskapsregnskap | 197




	Årsrapport 2024

Ytelser til ledende ansatte (lønn i hele 1000)


2024	Antall aksjer1)	Årslønn2)	Prestasjons- basert lønn3)	Pensjon4)	Annen godtgjørelse5)	Sum
Konsernsjef Per Axel Koch	157 352	3 913	1 463	210	586	6 171
CFO Jørgen Aune	839	2 556	708	304	239	3 807


2023	Antall aksjer	Årslønn	Prestasjons- basert lønn3)	Pensjon	Annen godtgjørelse	Sum
Konsernsjef Per Axel Koch	157 086	3 792	-	529	562	4 883
CFO Jørgen Aune7)	573	1 955	-	246	215	2 416
CFO Hege Aasen Veiseth 6)	1 149	214	-	14	47	274

1) Aksjebeholdning i Polaris Media ASA per 31.12.24

2) Vedkommendes mottatte fastlønn i henhold til sammenstillingsoppgave for regnskapsåret, i tillegg til opptjente feriepenger i samme år.

Dette innebærer en prinsippendring fra perioden frem til 2023, hvor oppgitt beløp er vedkommendes mottatte fastlønn inkl. feriepenger i

henhold til sammenstillingsoppgave for regnskapsåret.

3) Beløpene i tabellen omfatter bonus og prestasjonsbasert lønn (PBL) opptjent i regnskapsåret. PBL for 2024 er basert på en diskresjonær

vurdering. Utbetaling av PBL skjer påfølgende år, og er for regnskapsåret 2024 gjennomført i 1. kvartal 2025. Koch og Aune har i tillegg til

PBL mottatt en tilleggsgodtgjørelse tilsvarende én månedslønn for sine bidrag knyttet til konsernets forvaltning og salg av aksjeposten i

Finn.no til Schibsted ASA (Schibsted Marketplaces) i 2024. Se "Rapport om godtgjørelse til ledende personer 2024" på

www.polarismedia.no for nærmere informasjon.

4) Årets innbetalinger til vedkommendes innskuddsbaserte pensjonsordning, pluss årets opptjente rettigheter i eventuelle ytelsesbaserte

pensjonsordninger.

5) Annen godtgjørelse består i hovedsak av fordel av firmabil, faste tillegg for bil, innberettet fordel av forsikringsordninger og øvrige

naturalytelser.

6) Fratrådte som CFO 31. desember 2022, og avsluttet sitt ansettelsesforhold 31. januar 2023. Veiseth fikk i 2023 i tillegg utbetalt NOK 346

000 i opptjent pensjon for lønn >12G.

7) Tiltrådte som CFO 01.01.2023.

For beskrivelse av kompensasjonsordningene for ledende ansatte, se retningslinjer for godtgjørelse til ledende personer

tilgjengelig på www.polarismedia.no.

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | Selskapsregnskap | 198




	Årsrapport 2024

Styrehonorar


			2024			2023
Utbetalt styrehonorar:	Ansatt- rep.	Antall aksjer1)	Styre- honorar	Komitè- honorar	Sum	Styre- honorar	Komitè- honorar	Sum

Styre
Styremedlem Trond Berger (Leder)		2 017	487	15	502	455	21	476
Styremedlem Victoria Svanberg (Nestleder)			305	15	320	292	31	323
Styremedlem Stig Eide Sivertsen2,3)		7 143	260	138	398	249	133	382
Styremedlem Gard Steiro (fra mai 2024)			Mottok ikke personlig honorar4)
Styremedlem Bente Sollid2)		1 853	260	7	267	249	21	270
Styremedlem Stefan Persson2)		6 000	260	66	326	249	53	302
Styremedlem Thale S. Kuvås Solberg (fra mai 2023)			260	34	294	127		127
Styremedlem Lajla Ellingsen	Ja	266	260	15	275	249	21	270
Styremedlem Steinar Vindsland	Ja	566	260		260	249		249
Styremedlem Monica Vartdal Giske (fra mai 2024)	Ja		133		133	—		—
Varamedlem Ingeborg Volan (fra mai 2023)			29		29	—		—
Varamedlem Kristian Holm Lamo (fra mai 2024)5)	Ja	631				—		—
Varamedlem Elisabeth Bergquist (fra mai 2024) 5)	Ja					—		—
Varamedlem Eirik Meling (fra mai 2024) 5)	Ja					—		—

Fratrådte medlemmer
Styremedlem Camilla Tepfers (til mai 2023)						122		122
Styremedlem Knut Ivar Solnes (til mai 2024)			Mottok ikke personlig honorar
Styremedlem Christer Pedersen (til mai 2024)	Ja		127		127	249		249
Varamedlem Berte Figenschou Amundsen (til mai 2023)						37		37
Varamedlem Espen Rasmussen (til mai 2024)	Ja		18		18	27		27
Varamedlem Anita Pedersen (til mai 2024)	Ja		18		18	17		17
Varamedlem Guri Svarva (til mai 2024)	Ja		18		18	27		27

Valgkomite
Leder valgkomiteen Gunnar Bovim6)				101	101		203	203
Medlem valgkomiteen Arild Nysæther				44	44		42	42
Medlem valgkomiteen Sture Bergman				44	44		42	42
Medlem valgkomiteen Stine Halla			Mottok ikke personlig honorar

1) Aksjebeholdning i Polaris Media ASA per 31.12.24 for nåværende styremedlemmer

2) Aksjene er eid gjennom heleide investeringsselskaper

3) Har i tillegg mottatt NOK 100 000 for merarbeid ut over styrearbeidet i forbindelse med salget av konsernets aksjer i FINN.no AS til

Schibsted ASA (Schibsted Marketplaces)

4) For styremedlemmer som ikke mottar personlig styrehonorar mottar Polaris Media ASA faktura fra vedkommendes arbeidsgiver.

5) For nye varamedlemmer avregnes og utbetales honorar i påfølgende regnskapsår.

6) Det ble i 2024 utbetalt en tilleggsgodtgjørelse til valgkomiteens leder NOK 46 300 etter vedtak på ordinær generalforsamling i Polaris

Media ASA 7. mai 2024. Se protokoll på www.polarismedia.no for nærmere informasjon.

Note 5 Pensjon

Innskuddsbaserte pensjonsordninger

Selskapet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Selskapets pensjonsordninger

tilfredsstiller kravene i denne lov. Pensjonspremie til innskuddsbasert pensjonsordning kostnadsføres når den påløper.

Ytelsesbaserte pensjonsordninger

Selskapet har avviklet ytelsesbaserte pensjonsordninger for ansatte født etter 1953 med virkning fra 31.12.2014.

Pensjonsforpliktelsen for gjenværende ytelsesbaserte pensjonsordning blir beregnet årlig av en uavhengig aktuar som

beregner nåverdien av påløpte ytelser i henhold til påløpte ytelsers metode. Nåverdien av pensjonsforpliktelsen beregnes

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | Selskapsregnskap | 199




	Årsrapport 2024

ved å diskontere estimerte, fremtidige utbetalinger med rentesatsen til foretaksobligasjoner med høy kvalitet, som er utstedt

i samme valuta som pensjonen utbetales i, og som har tilnærmet likt forfall som den tilhørende pensjonsforpliktelsen.

Pensjonsmidler vurderes til virkelig verdi. Beregningene er basert på standardiserte forutsetninger om døds- og

uføreutviklingen, samt andre demografiske faktorer, utarbeidet av Finans Norge (FNO). For uføreutviklingen er det benyttet

KU som for tidligere beregninger.

Balanseført netto pensjonsforpliktelse utgjør summen av påløpt pensjonsforpliktelse minus virkelig verdi av eventuelle

tilknyttede pensjonsmidler.

Estimatendringer, som består av aktuarielle gevinster og tap, samt avkastning på pensjonsmidlene utover resultatført

avkastning, innregnes i oppstilling av andre inntekter og kostnader (totalresultat). Aktuarielle gevinster og tap blir ikke

reklassifisert over resultatet i en senere periode.

Pensjonskostnad bokføres som lønn- og personalkostnader i resultatregnskapet. Gevinster og tap på avkortning eller oppgjør

av en ytelsesbasert pensjonsordning innregnes som «annen driftsinntekt» eller «annen driftskostnad» i resultatregnskapet på

det tidspunktet avkortningen eller oppgjøret inntreffer. En avkortning inntreffer når konsernet vedtar en vesentlig reduksjon

av antall ansatte som omfattes av en ordning eller endrer vilkårene for en ytelsesbasert pensjonsordning slik at en vesentlig

del av nåværende ansattes fremtidige opptjening ikke lenger kvalifiserer til ytelser eller bare kvalifiserer til reduserte ytelser.

Pensjonsforutsetninger er fastsatt med utgangspunkt i NRS oppdaterte veiledning for pensjonsforutsetninger per 30.

september 2024.


	2024	2023
Diskonteringsrente	3,30%	3,10%
Forventet avkastning	3,30%	3,10%
Lønnsregulering	3,50%	3,50%
Pensjonsregulering	1,90%	1,80%
Pensjonsreg. Opptj folketrygden	3,25%	3,25%


Årets pensjonskostnad er sammensatt slik:	2024	2023
Årets pensjonsopptjening	-	0,4
Kostnad ved tidligere perioders opptjening (planendring)	-2,8	-2,8
Rentekostnad (inntekt) av netto pensjonsforpliktelse	1,4	1,4
Administrasjonskostnader	-	-
Periodisert arbeidsgiveravgift	-0,2	-0,1
Pensjonskostnad ytelsespensjon	-1,6	-1,1
Medlemsinnskudd fra ansatte	-0,7	-0,6
Pensjonskostnad innskuddsbasert pensjonsplan	3,2	3,1
Andre pensjonskostnader	0,5	0,5
Totale pensjonskostnader innregnet i årets resultat	1,4	1,8

Aktuarmessige gevinster og tap innregnet direkte i egenkapitalen	-0,2	-1,5

Antall aktive personer i ytelsesbasert ordning i året	1	1
Antall pensjonister i ytelsesbasert ordning i året	-	-

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | Selskapsregnskap | 200




	Årsrapport 2024


Pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler: 2024
	Usikret	Sum	Usikret	Sum
Årets endringer i brutto pensjonsforpliktelse:
Brutto pensjonsforpliktelse 01.01	44,3	44,3	47,0	47,0
Servicekostnader	-	-	0,4	0,4
Rentekostnad på pensjonsforpliktelsen	1,4	1,4	1,4	1,4
Kostnad ved tidligere perioders opptjening (planendring)	-2,8	-2,8	-2,8	-2,8
Aktuarmessige gevinster og tap	-	-	-1,7	-1,7
Utbetalinger av pensjoner og fripoliser	-	-		-
Brutto pensjonsforpliktelse 31.12	42,9	42,9	44,3	44,3

Årets endringer i brutto pensjonsmidler:
Brutto pensjonsmidler 01.01	0,1	0,1	-
Forventet avkastning på pensjonsmidler	-	-	-
Aktuarmessige gevinster og tap	-	-	-
Planendring	-	-	-
Utbetalinger av pensjoner og fripoliser	-	-	-
Administrasjonskostnader	-	-	-
Innskuddsfond	-0,1	-0,1	0,1	0,1
Virkelig verdi pensjonsmidler 31.12	-	-	0,1	0,1

Netto pensjonsforpliktelse/midler (-)	42,9	42,9	44,2	44,2
Arbeidsgiveravgift	6,0	6,0	6,2	6,2
Avsetning pensjonskostnader relatert til omstilling	0,5	0,5	0,6	0,6
Avsatt til sluttoppgjør ved avvikling av pensjonskasse	-	-	-	-
Avsatte midler til dekning av ufonderte ordninger	-	-	-	-
Netto balanseført pensjonsforpliktelse 31.12	49,5	49,5	51,0	51,0

Pensjonsmidler i balansen		-		0,1
Pensjonsforpliktelser i balansen		49,5		51,2
Netto pensjonsforplikelser i balansen		49,5		51,0

Note 6 Andre driftskostnader


Andre driftskostnader	2024	2023
Salgs-, reklame- og provisjonskostnader	0,2	0,1
Telefon og porto	0,3	0,4
Kostnader transportmidler	0,2	0,2
Reisekostnader	1,6	1,5
IT og kontorrekvisita	9,1	7,8
Drift bygninger og driftsmidler	0,9	0,8
Outsourcede driftstjenester, konsulenthonorar og øvrige eksterne tjenester	15,7	16,6
Møtekostnader	1,4	0,6
Andre driftskostnader 1)	35,2	34,0
SUM	64,6	62,1

1) Andre driftskostander består i hovedak av dekning av kostnader til fellesprosjekter i en startfase.

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | Selskapsregnskap | 201




	Årsrapport 2024

Note 7 Tilknyttede selskap

Aksjer i tilknyttet selskap

Tilknyttede selskaper er enheter hvor selskapet har betydelig innflytelse, men ikke kontroll over den finansielle og

operasjonelle styringen. Regnskapet inkluderer selskapets andel av resultater fra tilknyttede selskap etter

egenkapitalmetoden fra det tidspunktet betydelig innflytelse oppnås og til slik innflytelse opphører. Eventuell goodwill inngår

i investeringsbeløpet og vurderes for nedskriving som en del av investeringen. Resultatet fra tilknyttede selskaper inkluderer

avskrivinger, amortiseringer og eventuelle nedskrivinger av merverdier, og innregnes i resultatregnskapet på egen linje.

Mottatt utbytte anses som tilbakebetaling av kapital og føres mot den balanseførte verdien. Regnskapet vil for enkelte

tilknyttede selskap ikke være tilgjengelig når selskapet offentliggjør sin rapportering. I slike tilfeller estimeres resultatandelen

basert på den informasjonen som er tilgjengelig på rapporteringstidspunktet.

Resultat fra tilknyttede selskaper presenteres under drift som resultat fra selskap etter egenkapitalmetoden og

balanseverdiene presenteres som investering i datter og tilknyttet selskap under finansielle anleggsmidler. Utbytte fra

selskaper etter egenkapitalmetoden presenteres under kontantstrømmer fra drift.

Tilknyttede selskap består per 31. desember 2024 i all vesentlighet av eierpostene i Helthjem Netthandel AS (34%) og

Trønder-Avisa AS (35%).


2024	Good Game AS	Helthjem Netthandel AS	Trønder-Avisa AS	Sum
Beregning av årets resultatandel
Andel årets resultat	-2,6	0,8	3,6	1,8
Korrigering av tidligere års estimerte resultatandeler		-0,5	0,2	-0,3
Årets resultatandel	-2,6	0,3	3,8	1,5

Beregning av balanseført verdi
Balanseført verdi 1.1	7,0	9,2	41,1	57,4
Tilgang i perioden	-	6,8	-	6,8
Avgang/reklassifisering til andre aksjer, se note 15 1)	-4,4	-	-	-4,4
Årets resultatandel	-2,6	0,3	3,8	1,5
Utbytte	-		-1,1	-1,1
Balanseført verdi 31.12	-	16,3	43,9	60,2

1) Eierandelen i Good Game AS ble redusert fra 22% til 19,5% etter emisjon og defineres derfor som investering i aksjer og andeler per 31.

desember 2024.


2023	Good Game AS	Folkeinvest AS	Helthjem Netthandel AS	Trønder- Avisa AS	Sum
Beregning av årets resultatandel
Andel årets resultat	-3,8	-	-1,3	4,8	-0,3
Korrigering av tidligere års estimerte resultatandeler	0,1	-	-0,3	-	-0,2
Årets resultatandel	-3,7	-	-1,7	4,8	-0,5

Beregning av balanseført verdi
Balanseført verdi 1.1	8,3	13,3	10,9	53,3	85,8
Tilgang i perioden	2,4	-	-	-	2,4
Avgang/reklassifisering til andre aksjer, se note 15	-	-13,3	-	-17,0	-30,3
Årets resultatandel	-3,7	-	-1,7	4,8	-0,5
Balanseført verdi 31.12	7,0	-	9,2	41,1	57,4

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | Selskapsregnskap | 202




	Årsrapport 2024

Note 8 Immaterielle eiendeler

Immaterielle eiendeler ervervet separat måles ved førstegangs innregning til anskaffelseskost. Utgifter til forskning og

utvikling innregnes i balansen i den grad de underliggende økonomiske forhold er identifiserbare og kontrolleres av foretaket

slik at de representerer sannsynlige fremtidige økonomiske fordeler.

Immaterielle eiendeler med bestemt levetid avskrives over økonomisk levetid og testes for nedskrivning ved indikasjoner på

vesentlig verdifall.

Immaterielle eiendeler med ubestemt levetid avskrives ikke, men testes for nedskrivning dersom det er indikasjoner på

verdifall. For immaterielle eiendeler med ubestemt levetid gjøres det en årlig vurdering med hensyn til om antakelsen om

ubestemt levetid kan forsvares. Hvis ikke behandles endringen til bestemt levetid prospektivt.

Gevinst eller tap ved avgang av immaterielle eiendeler beregnes som differansen mellom netto salgsinntekt og balanseført

verdi. Gevinst inntektsføres under «annen driftsinntekt» og tap under «annen driftskostnad».


2024	Programvare	Utviklings- kostnader	Sum
Anskaffelseskost per 1.1	21,7	27,7	49,4
Tilgang i året	0,1	0,1	0,2
Anskaffelseskost per 31.12	21,8	27,8	49,7

Akk. av- og nedskrivninger per 1.1	19,7	10,8	30,5
Årets avskrivninger	1,2	5,2	6,4
Akk. av- og nedskrivninger per 31.12	20,9	16,0	36,9
Balanseført beløp per 31.12	0,9	11,9	12,8

Økonomisk levetid	3-5 år	3-5 år
Avskrivningsplan	Lineær	Lineær

2023	Programvare	Utviklings- kostnader	Sum
Anskaffelseskost per 1.1	21,4	28,5	49,9
Tilgang i året	0,3	0,3	0,6
Reklassifisering	-	-1,1	-1,1
Anskaffelseskost per 31.12	21,7	27,7	49,4

Akk. av- og nedskrivninger per 1.1	18,4	5,6	24,0
Årets avskrivninger	1,3	5,2	6,5
Akk. av- og nedskrivninger per 31.12	19,7	10,8	30,5
Balanseført beløp per 31.12	2,0	16,9	18,9

Økonomisk levetid	3-5 år	3-5 år
Avskrivningsplan	Lineær	Lineær

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | Selskapsregnskap | 203




	Årsrapport 2024

Note 9 Varige driftsmidler

Varige driftsmidler balanseføres og avskrives over driftsmidlets forventede økonomiske levetid. Dersom gjenvinnbart beløp

av driftsmiddelet er lavere enn balanseført verdi foretas nedskrivning til gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det

høyeste av netto salgsverdi og verdi i bruk. Verdi i bruk er nåverdien av de fremtidige kontantstrømmene som eiendelen vil

generere.

Varige driftsmidler omfatter eiendom, anlegg og utstyr som er beregnet for produksjon, levering av varer eller administrative

formål, og som har varig levetid. Driftsmidlene måles til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Ved

salg eller avhendelse blir balanseført verdi fraregnet og eventuelt tap (gevinst) resultatføres.

Anskaffelseskost for varige driftsmidler er kjøpsprisen, inkludert avgifter/skatter og kostnader direkte knyttet til å sette

anleggsmiddelet i stand for bruk. Utgifter påløpt etter at driftsmidlet er tatt i bruk, slik som løpende vedlikehold, resultatføres

som driftskostnader, mens påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet.

Avskrivning er beregnet ved bruk av lineær metode.

Avskrivningsperiode og -metode vurderes årlig. Utrangeringsverdi estimeres ved hver årsavslutning og endringer i estimat på

utrangeringsverdi er regnskapsført som en estimatendring. Vesentlige driftsmidler som består av betydelige komponenter

med ulik levetid er dekomponert med ulik avskrivningstid for de ulike komponentene.

Varige driftsmidler testes for nedskrivning dersom det foreligger indikasjoner på verdifall.


2024	Personbiler, inventar og prod.maskiner	Kontormaskiner og leietilpasning	Anlegg under utførelse	Sum
Anskaffelseskost per 1.1	4,9	2,8	0,8	8,5
Tilgang i året	0,4	-	6,7	7,0
Reklassifisering	-0,3	0,4	-0,2	-
Anskaffelseskost per 31.12	4,9	3,2	7,3	15,4

Akk. av- og nedskrivninger per 1.1	3,2	2,7	-	5,9
Årets avskrivninger	0,5	-	-	0,5
Reklassifisering	-0,4	0,4	-	-
Akk. av- og nedskrivninger per 31.12	3,2	3,2	-	6,4

Balanseført per 31.12	1,7	-	7,3	9,0

Økonomisk levetid	4-15 år	5-10 år
Avskrivningsplan	Lineær	Lineær

2023	Maskiner og anlegg m.m	Driftsløsøre inventar m.m	Anlegg under utførelse	Sum
Anskaffelseskost per 1.1	3,1	3,3	-	6,4
Tilgang i året	0,9	-	0,8	1,7
Avgang i året	-0,8	-	-	-0,8
Reklassifisering	1,6	-0,5	-	1,1
Anskaffelseskost per 31.12	4,9	2,8	0,8	8,5

Akk. av- og nedskrivninger per 1.1	3,2	2,6	-	5,8
Årets avskrivninger	0,5	0,1	-	0,6
Avgang i året	-0,5	-	-	-0,5
Akk. av- og nedskrivninger per 31.12	3,2	2,7	-	5,9
Balanseført per 31.12	1,7	0,1	0,8	2,5

Økonomisk levetid	4-15 år	5-10 år
Avskrivningsplan	Lineær	Lineær

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | Selskapsregnskap | 204




	Årsrapport 2024

Note 10 Leieavtaler

Bruksretteiendel

Polaris Media har i hovedsak leieavtaler knyttet til lokaler, med en gjenværende levetid på seks år. Selskapets

bruksretteiendeler er kategorisert og presentert i tabellen under:


2024	Bygg og anlegg	Sum
2024	Bygg og anlegg	Sum

Anskaffelseskost per 1.1	18,7	18,7
Tilgang i året	4,2	4,2
Anskaffelseskost per 31.12	23,0	23,0

Akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger:
Akkumulerte avskrivninger per 1.1	9,7	9,7
Periodens avskrivninger	2,1	2,1
Akkumulerte avskrivninger per 31.12	11,8	11,8

Bokført verdi 31.12	11,1	11,1

2023	Bygg og anlegg	Sum

Anskaffelseskost per 1.1	17,9	17,9
Tilgang i året	0,8	0,8
Anskaffelseskost per 31.12	18,7	18,7

Akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger:
Akkumulerte avskrivninger per 1.1	7,6	7,6
Periodens avskrivninger	2,1	2,1
Akkumulerte avskrivninger per 31.12	9,7	9,7

Bokført verdi 31.12	9,0	9,0

Leieforpliktelser


Endringer i leieforpliktelser	2024	2023
Totale leieforpliktelser per 1.1	10,0	11,3
Nye/endrede leieforpliktelser innregnet i perioden	4,3	0,8
Leiebetalinger	-2,6	-2,5
Rentekostnad tilknyttet leieforpliktelsen	0,5	0,3
Totale leieforpliktelser 31.12	12,2	10,0

Kortsiktig leieforpliktelse	2,5	2,4
Langsiktige leieforpliktelser	9,7	7,6
Totale leieforpliktelser	12,2	10,0

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | Selskapsregnskap | 205




	Årsrapport 2024

Fremtidig diskontert kontantstrøm knyttet til leieforpliktelsene følger av tabellen under:


Diskonterte leieforpliktelser og fortall av betalinger	2024	2023
Mindre enn 1 år	1,9	2,3
1-2 år	2,3	1,4
2-3 år	2,4	1,5
3-4 år	2,5	1,5
4-5 år	2,6	1,6
Mer enn 5 år	0,6	1,7
Totale diskonterte leieforpliktelser 31.12	12,2	10,0

Fremtidig udiskontert kontantstrøm knyttet til leieforpliktelsene følger av tabellen under:


Udiskonterte leieforpliktelser og fortall av betalinger	2024	2023
Mindre enn 1 år	2,6	2,6
1-2 år	2,6	1,6
2-3 år	2,6	1,6
3-4 år	2,6	1,6
4-5 år	2,6	1,6
Mer enn 5 år	0,6	2,2
Totale udiskonterte leieforpliktelser 31.12	13,7	11,3

Nedenfor følger en oversikt over leiebetalinger som ikke aktiveres, men løpende kostnadsføres:


Andre leiekostnader innregnet i resultatet	2024	2023
Leie av programvare	3,6	2,5

Anvendte praktiske løsninger

Selskapet har valgt å benytte seg av unntakene knyttet til leieavtaler med lav verdi og kortsiktige avtaler, dvs. at disse vil blir

kostnadsført. Selskapet har også valgt å ikke benytte IFRS 16 for leie av immaterielle eiendeler (leie av programvare m.m.).

Opsjoner om å forlenge en leieavtale

Ved beregning av leieperioden er opsjonsperioder hensyntatt, dersom det er rimelig sikkert at disse vil bli benyttet. Er den

uoppsigelige leieperioden langt frem i tid (over 3 år), og avtalen i tillegg har en mulighet for en forlengelse via en opsjon, er

kun den uoppsigelige leieperioden lagt til grunn, da det er betydelig usikkerhet knyttet til om opsjonen vil bli benyttet. En

gang i året gjøres det en gjennomgang av alle leieavtaler for å vurdere om det er nye omstendigheter som øker

sannsynligheten for at en opsjonsperiode vil bli benyttet.

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | Selskapsregnskap | 206




	Årsrapport 2024

Note 11 Finansposter


	2024	2023

Finansinntekt
Renteinntekt fra foretak i samme konsern	58,0	46,3
Annen renteinntekt	17,0	4,3
Inntekt på investering i datterselskaper 1)	3 032,4	183,4
Annen finansinntekt 2)	68,7	0,3
Sum finansinntekt	3 176,2	234,3

Finanskostnader
Renter lån	20,0	30,5
Rentekostnad fra foretak i samme konsern	147,7	75,7
Annen rentekostnad	3,4	-2,7
Nedskrivning av aksjer i datterselskap 3)	-	76,3
Annen finanskostnad	0,3	0,3
Sum finanskostnader	171,4	180,0

Netto finansposter	3 004,8	54,3

1) Inntekt på investering i datterselskaper består av konsernbidrag og utbytte.

2) Annen finansinntekt består i sin helhet av utbytte fra Schibsted ASA.

3) Nedskrivning av aksjer i datterselskap i 2023 gjelder aksjene i Polaris Trykk AS, se Note 16 Datterselskap.

Note 12 Skatt

Skattekostnad består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt/skattefordel er beregnet på alle midlertidige

forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi på eiendeler og gjeld. Utsatt skatt er beregnet på grunnlag av

gjeldende skattesats av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, samt

skattemessig underskudd til fremføring ved utgangen av regnskapsåret. Netto utsatt skattefordel balanseføres i den grad det

er sannsynlig at denne kan bli nyttiggjort.

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | Selskapsregnskap | 207




	Årsrapport 2024


Skattekostnaden i regnskapet består av følgende poster:	2024	2023

Endring utsatt skatt	-10,6	-13,5
Årets totale skattekostnad	-10,6	-13,5

Avstemming av skattekostnad

Ordinært resultat før skattekostnad	2 907,3	-39,1
Forventet inntektsskatt etter nominell skattesats 22%	639,6	-8,6

Skatteeffekt av følgende poster:
Ikke fradragsberettigede kostnader	1,1	16,9
Ikke skattepliktige inntekter 1)	-15,2	-22,0
Resultatandeler datterselskap / tilknyttede selskap	-636,0	0,1
Skattekostnad på ordinært resultat	-10,6	-13,5

Spesifikasjon av skatteeffekten av midlertidige forskjeller

Fordel
Pensjonsforpliktelse	10,9	11,3
Avsetninger	0,9	-
Balanseførte leieavtaler	0,2	2,2
Underskudd til framføring	35,8	25,8
Sum skatteeffekt av fordeler	47,8	39,3

Forpliktelser
Omløpsmidler	-	0,1
Anleggsmidler	0,8	0,8
Pensjonsmidler	7,5	7,6
Balanseførte leieavtaler	-	2,0
Sum skatteeffekt av forpliktelser	8,3	10,4
Netto utsatt skattefordel/(forpliktelse)	39,5	28,9

1) Ikke skattepliktige inntekter består av ikke skattepliktig del av utbytte fra datterselskaper og øvrige investeringer, samt mottatt

konsernbidrag uten skattemessig effekt.

Note 13 Andre inntekter og kostnader

Regnskapsprinsipp

Konsernet har finansielle eiendeler som er vurdert til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader etter IFRS 9. Dette er

verdier som ved en realisasjon ikke vil bli reklassifisert til resultatet.

En oversikt over disse eiendelene og hvilken virkning de har hatt i årsregnskapet fremgår nedenfor.


Verdiendring over andre inntekter og kostnader	2024	2023
Schibsted ASA - B-aksjer	307,4	-
Andre verdiendringer 1)	-27,9	-2,3
Sum	279,5	-2,3

1) Andre verdiendringer består av verdivurdering til virkelig verdi av plassering i langsiktige aksjer. Investeringene i Elekt AS, Folkeinvest AS

og 24 SevenSocial AS ble nedjustert med henholdsvis MNOK 14,5, MNOK 13,2 og MNOK 0,1 i 2024.

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | Selskapsregnskap | 208




	Årsrapport 2024

Note 14 Egenkapital


	Aksjekapital	Egne aksjer	Overkurs	Annen Egenkapital	Sum
Egenkapital 1.1	49,0	-	176,7	-	225,7
Årsresultat	-	-	-	2 917,9	2 917,9
Avsatt utbytte	-	-	-	-1 097,3	-1 097,3
Netto kjøp egne aksjer	-	-	-	-3,4	-3,4
Utvidet resultat (OCI)	-	-	-	279,3	279,3
Egenkapital 31.12	49,0	-	176,7	2 096,5	2 322,2

Note 15 Finansielle instrumenter

Et finansielt instrument er enhver kontrakt som gir opphav til en finansiell eiendel for et foretak og en finansiell forpliktelse

eller et egenkapitalinstrument for et annet foretak.

Finansielle eiendeler

Klassifiseringen av finansielle eiendeler ved førstegangsinnregning avhenger av karakteristika ved de kontraktmessige

kontantstrømmene til eiendelen, og hvilken forretningsmodell konsernet legger til grunn i styringen av sine finansielle

eiendeler.

Konsernet klassifiserer sine finansielle eiendeler i to kategorier:

▪ Finansielle eiendeler målt til amortisert kost

▪ Egenkapitalinstrumenter målt til virkelig verdi med verdiendring over andre inntekter og kostnader (OCI)

Finansielle eiendeler målt til amortisert kost

Konsernet måler finansielle eiendeler til amortisert kost hvis følgende betingelser er oppfylt:

▪ Den finansielle eiendelen holdes i en forretningsmodell hvor formålet er å motta kontraktfestede kontantstrømmer, og

▪ Kontraktsvilkårene for den finansielle eiendelen gir opphav til kontantstrømmer som utelukkende består av betaling av

rente og hovedstol på gitte datoer.

Etterfølgende måling av finansielle eiendeler målt til amortisert kost gjøres ved bruk av effektiv rentes-metode og er

gjenstand for tapsavsetning. Gevinst og tap føres i resultat når eiendelen er fraregnet, modifisert eller nedskrevet.

Konsernets finansielle eiendeler til amortisert kost inkluderer kundefordringer, andre fordringer og bankinnskudd. På grunn

av kort løpetid på kundefordringer og andre fordringer vil fordringene i praksis oppføres til pålydende med fradrag for

forventet tap.

Finansielle eiendeler målt til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader

Konsernet kan velge å utpeke egenkapitalinstrumenter til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og

kostnader så fremt de ikke holdes for handelsformål. Klassifiseringen bestemmes på instrument-for-instrument basis.

Konsernet har utpekt ikke-børsnoterte egenkapitalinvesteringer i denne kategorien.

Finansielle forpliktelser

Finansielle forpliktelser er, ved førstegangsinnregning, klassifisert som lån og forpliktelser, eller derivater øremerket som

sikringsinstrumenter i en effektiv sikring. Derivater er førstegangsinnregnet til virkelig verdi. Lån og forpliktelser innregnes til

virkelig verdi justert for direkte henførbare transaksjonskostnader.

Etter førstegangsinnregning vil rentebærende lån bli målt til amortisert kost ved bruk av effektiv rentes-metode.

Derivater skal måles til virkelig verdi med verdiendring i resultatet.

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | Selskapsregnskap | 209




	Årsrapport 2024


2024	Verdsettelses- nivå	Finansielle instrumenter målt til virkelig verdi over totalresultatet	Finansielle instrumenter målt til amortisert kost	Sum
Finansielle eiendeler
Investeringer i aksjer og andeler	1, 3	1 677,8		1 677,8
Andre langsiktige fordringer			24,1	24,1
Andre fordringer på selskap i samme konsern			3 032,4	3 032,4
Kundefordringer inkl. konserninterne			4,7	4,7
Andre fordringer			14,3	14,3
Bankinnskudd, kontanter og lignende			232,9	232,9
Sum finansielle eiendeler		1 677,8	3 308,5	4 986,2

Finansiell gjeld
Langsiktig rentebærende gjeld			38,0	38,0
Langsiktig leieforpliktelse			9,7	9,7
Andre langsiktige forpliktelser			2,7	2,7
Kortsiktig rentebærende gjeld			19,6	19,6
Kortsiktig leieforpliktelse			2,5	2,5
Leverandørgjeld inkl. konsernintern			41,9	41,9
Avsatt utbytte			1 097,3	1 097,3
Annen kortsiktig gjeld			21,2	21,2
Konsernkontoordning			2 954,0	2 954,0
Sum finansiell gjeld		-	4 186,7	4 186,7

Nivå 1 (Observerbare ujusterte priser i et aktivt marked)				1 631,4
Nivå 3 (Andre teknikker med input som har signifikant effekt på virkelig verdi som ikke er basert på observerbare markedsdata)				46,4

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | Selskapsregnskap | 210




	Årsrapport 2024



2023	Verdsettelses- nivå	Finansielle instrumenter målt til virkelig verdi over totalresultatet	Finansielle instrumenter målt til amortisert kost	Sum
Finansielle eiendeler
Investeringer i aksjer og andeler	3	67,6		67,6
Andre langsiktige fordringer			23,8	23,8
Andre fordringer på selskap i samme konsern			175,9	175,9
Kundefordringer inkl. konserninterne			1,0	1,0
Andre fordringer			8,1	8,1
Bankinnskudd, kontanter og lignende			110,6	110,6
Sum finansielle eiendeler		67,6	319,4	387,1

Finansiell gjeld
Langsiktig rentebærende gjeld		-	617,1	617,1
Langsiktig leieforpliktelse			7,6	7,6
Andre langsiktige forpliktelser			2,7	2,7
Kortsiktig rentebærende gjeld			19,6	19,6
Kortsiktig leieforpliktelse			2,4	2,4
Leverandørgjeld inkl. konserninterne			98,8	98,8
Avsatt utbytte			49,0	49,0
Annen kortsiktig gjeld			31,9	31,9
Konsernkontoordning			831,0	831,0
Sum finansiell gjeld		-	1 660,0	1 660,1

Nivå 3 (Andre teknikker med input som har signifikant effekt på virkelig verdi som ikke er basert på observerbare markedsdata)				67,6


Andre langsiktige fordringer består av:	2024	2023
Lån gitt til HeltHjem Netthandel	23,8	23,8
Øvrige poster	0,3
Sum langsiktige fordringer	24,1	23,8

Andre langsiktige forpliktelser består av:	2024	2023
Salgsopsjon pr 01.01.	2,7	11,9
Avgang salgsopsjon	-	-9,2
Sum langsiktige forpliktelser	2,7	2,7

Andre langsiktige forpliktelser består av salgsopsjoner som minoritetsaksjonærer i Polaris Media Sør har mot Polaris Media

ASA.

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | Selskapsregnskap | 211




	Årsrapport 2024


Oversikt over aksjer og andeler		2024	2023

Schibsted ASA		1 631,4	-
Folkeinvest AS		6,8	17,8
24SevenSocial AS		0,8	0,9
Mentor Medier AS		27,4	27,4
Elekt AS		3,9	18,4
Kobler AS		3,0	3,0
Good Games		4,4	-
Øvrige		0,2	0,2
Sum aksjer og andeler		1 677,8	67,6

Balanseført verdi 1.1		67,6	45,7
Tilgang 1)		2 326,2	11,0
Avgang 2)		-1 000,0	-
Reklassifisering fra TS	7	4,4	13,3
Verdiendring (mot OCI)	13	279,5	-2,3
Balanseført verdi 31.12		1 677,8	67,6

1) Tilgangen i 2024 er knyttet til kjøp av 8 030 279 aksjer i Schibsted ASA (Shibsted Marketplaces) fra datterselskapene Adresseavisen AS og

Polaris Media Nord-Norge AS for MNOK 2 324, i tillegg til en emisjon i Folkeinvest på MNOK 2,3.Tilgangen i 2023 besto i hovedsak av

emisjon i Folkeinvest AS på MNOK 4,5 samt ytterligere kjøp av aksjer i Elekt AS på MNOK 3,5

2) 28. oktober solgte Polaris Media ASA 3 148 853 av sine aksjer i Schibsted ASA (Schibsted Marketplaces) for MNOK 1 000 fratrukket

salgsomkostninger.

Note 16 Datterselskap

Datterselskap

Eierandeler i selskaper der konsernet alene har bestemmende innflytelse anses som datterselskaper. Et foretak anses

normalt å være kontrollert av selskapet dersom selskapet:

1. har makt over foretaket

2. er eksponert for eller har rettigheter til variabel avkastning fra sitt engasjement i foretaket

3. har mulighet til å bruke sin makt over foretaket, til å påvirke sin avkastning.

Datterselskapene er vurdert etter kostmetoden. Investeringene er vurdert til anskaffelseskost for aksjene med mindre

nedskrivning har vært nødvendig. Det foretas nedskrivning ved objektive indikasjoner på verdifall. Nedskrivningen reverseres

når grunnlaget for nedskrivning ikke lenger er til stede.

Utbytte, konsernbidrag og andre utdelinger fra datterselskap er inntektsført i selskapsregnskapet samme år som det er avsatt

i givers regnskap. Det er gjennomført en påfølgende nedskrivningsvurdering for investeringen.

Tabellen nedenfor viser datterselskapene i Polaris Media ASA. Under det enkelte datterselskap ligger det

datterdatterselskaper. Se Note 3 Datterselskap i konsernregnskapet for fullstendig oversikt over datterselskapene i

selskapene.

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | Selskapsregnskap | 212




	Årsrapport 2024


Datterselskap	Forretnings- kontor	Eierandel 31.12	Egenkapital 31.12	Resultat etter skatt	Bokført verdi pr 31.12
Polaris Media Midt-Norge AS	Trondheim	100%	123,4	2 984,1	150,1
Polaris Media Nord-Norge AS	Tromsø	100%	102,0	9,7	78,5
Polaris Trykk AS	Heimdal	100%	136,8	26,4	133,0
Polaris Media Nordvestlandet AS	Ulsteinvik	100%	205,4	32,5	317,5
Polaris Regnskap AS	Trondheim	100%	-	-	0,1
Polaris Media Sør AS	Arendal	87,5%	236,1	28,7	396,4
Polaris Media Vest AS	Stord	100%	1,0	-6,4	9,6
Polaris Media Øst AS	Trondheim	100%	-	-0,1	0,1
PNV Media AB	Gøteborg	70%	526,0	-	354,4
Sum eiendeler i datterselskap					1 439,5

Note 17 Nærstående parter

Som nærstående part betraktes datterselskap (inkl. datterdatter), tilknyttede selskap og felleskontrollert virksomhet. For

oversikt over datterselskap, se Note 16 Datterselskap, og tilknyttede selskap, se Note 7 Tilknyttede selskap.

Transaksjoner mellom selskapene i konsernet består av ordinært kjøp og salg av varer og tjenester som leveres mellom

selskapene. Disse er en naturlig del av den daglige driften. Polaris Media ASA er i tillegg deltaker i konsernkontoordning, og

transaksjoner mellom selskapene vil følgelig også bestå av rentekostnader og -inntekter. Alle avtaler og transaksjoner er

inngått på forretningsmessige vilkår og armlengdes avstand. I tillegg inngår mellomværende knyttet til konsernbidrag i

fordring/gjeld i tabellen nedenfor.


Salg til nærstående		2024	2023
Øvrige inntekter konsern	Datterselskap	24,5	22,5
Renteinntekter	Datterselskap	58,0	46,3
Sum		82,6	68,9

Kjøp til nærstående		2024	2023
Lønn og personalkostnader	Datterselskap	(1,2)	-1,6
Konserninterne øvrige kostnader	Datterselskap	27,7	28,9
Rentekostnader	Datterselskap	147,7	75,7
Sum		174,3	102,9

Mellomværende med nærstående parter:

Fordringer til nærstående		2024	2023
Langsiktige fordringer	Tilknyttede selskap	23,8	23,8
Andre kortsiktige fordringer	Datterselskap	3 032,4	175,9
Kundefordringer	Datterselskap	0,1	-
Sum		3 056,3	199,7

Gjeld til nærstående		2024	2023
Annen kortsiktig gjeld	Datterselskap	6,5	3,2
Gjeld konsernkontoordning	Datterselskap	2 947,5	827,8
Leverandørgjeld	Datterselskap	7,3	98,8
Sum		2 961,3	929,8

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | Selskapsregnskap | 213




	Årsrapport 2024

Note 18 Bankinnskudd


	2024	2023
Bundne midler	34,0	34,2
Innskudd konsernkonto	198,9	76,4
Sum bankinnskudd, kontanter o.l.	232,9	110,6

Polaris Media ASA er deltaker i en konsernkontoordning.

Konsernkontoinnehaver (Polaris Media ASA) og alle deltakere i konsernkontoordningen er solidarisk ansvarlig for

forpliktelsene (trekkrettighetene) under avtalen. Polaris Media ASA inngår i konsernets felles skattetrekksgaranti.

Note 19 Aksjekapital og aksjonærinformasjon


Aksjekapitalen består av:	Antall	Pålydende	Bokført
Ordinære aksjer	49 009 713	1	49 009 713

Eierstruktur
De største aksjonærene i selskapet per 31.12 var:
		Sum	Eierandel
SCHIBSTED MEDIA AS		14 431 469	29,4%
NWT MEDIA AS		13 130 000	26,8%
MUST INVEST AS		7 257 142	14,8%
J. P. MORGAN SE		2 696 598	5,5%
BLOMMENHOLM INDUSTRIER AS		1 900 000	3,9%
GYLDENDAL ASA		924 000	1,9%
AMBLE INVESTMENT AS		781 829	1,6%
SOFELL AS		655 384	1,3%
STIFTELSEN KISTEFOS		642 297	1,3%
THE BANK OF NEW YORK		548 387	1,1%
Øvrige		6 042 607	12,3%
Totalt antall aksjer		49 009 713	100%

Hovedkontoret ligger i Trondheim. Konsernregnskapet kan hentes på www.polarismedia.no.

Note 20 Rentebærende gjeld

Polaris Media ASAs rentebærende gjeld består av følgende:


			Bokført verdi
Lån	Rentebetingelser	Forfall	31.12.2024	31.12.2023
Lån 1	3 mnd. NIBOR + 1,5%	02.10.2030	57,6	137,2
Lån 2	3 mnd. NIBOR + 1,5%	31.12.2032		298,9
Lån 3	3 mnd. NIBOR + 1,8%	01.01.2035		200,6
Sum rentebærende gjeld			57,5	636,7

Alle lånene er i norske kroner.

Banklån 1 - MNOK 200 lån

Kvartalsvise avdrag på MNOK 4,9 frem til innfrielse i fjerde kvartal 2030. Lånet er i 2024 nedbetalt med MNOK 60 000 ut over

vanlig avdragsplan.

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | Selskapsregnskap | 214




	Årsrapport 2024

Banklån 2 - MNOK 300 lån

I januar 2020 ble det tatt opp et nytt lån hos Sparebank1 SMN på MNOK 300 for å øke den finansielle fleksibiliteten til

konsernet. Løpetid for dette lånet er ti år, og er avdragsfritt frem til 1. januar 2028. Lånet er tilbakebetalt i sin helhet i 2024.

Banklån 3 - MNOK 300 finansieringsramme

I juli 2023 ble det inngått avtale om finansieringsramme hos Sparebank1 SMN på MNOK 300. Løpetid for lånet er 10 år fra 1.

januar 2025. Lånet kan trekkes opp i flere transjer frem til 1. januar 2025 og ikke trukket del av lånet kanselleres på denne

dato. Lånet er avdragsfritt frem til 1. januar 2028. Betales deretter med kvartalsvise avdrag på MNOK 7,5 frem til forfallsdato.

Lånet er tilbakebetalt i sin helhet i 2024.

Kortsiktig rentebærende gjeld


	Bokført verdi
Kortsiktig rentebærende gjeld består av:	31.12.2024	31.12.2023
Første års avdrag pantelån	19,6	19,6
Sum kortsiktig rentebærende gjeld	19,6	19,6

Kortsiktig rentebærende gjeld består neste års avdrag på Banklån 1.

En oversikt over konsernets langsiktige låneengasjement, avdrag og rentebetalinger fremgår av tabellen nedenfor.


	Lån		Rente
	2024	2023	2024	2023
Inngående balanse lån 1	137,2	156,7	11,8	13,9
Avdrag	-19,6	-19,6
Nedbetaling av lån	-60,0
Inngående balanse lån 2	300,0	300,0	8,2	16,6
Nedbetaling av lån	-300,0
Inngående balanse lån 3	202,1	202,1
Nedbetaling av lån	-202,1
Inngående balanse etableringsgebyr	-2,6	2,7
Amortisering	2,6	-5,2
Sum rentebærende gjeld	57,6	636,7	20,0	30,5


Gjenstående tid	< 1 år	1-2 år	2-3 år	3-4 år	4-5 år	> 5 år	Sum
Finansielle forpliktelser (ikke derivater)
Langsiktig lån	19,6	19,6	18,4				57,6

Lånebetingelser banklån

Polaris Media ASAs banklån har følgende lånebetingelser:

1) Konsernets bokførte egenkapitalandel skal være høyere enn 32,5%

2) Netto rentebærende gjeld (NIBD) delt på 12 måneders normalisert rullerende EBITDA (inkludert utbytte fra

FINN.no AS), skal være maks 4.

Konsernet er ikke i brudd med lånevilkårene per 31. desember 2024. En oppstilling over konsernets utvikling og status ift.

lånevilkårene i 2024 og 2023 finnes i konsernregnskapet.

Kredittfasiliteter

Polaris Media ASA har en ubenyttet kredittfasilitet (kassekreditt) på MNOK 100. Rentebetingelser er basert på NIBOR pluss en

margin, i tillegg til en provisjon på rammen for å ha fasiliteten tilgjengelig.

| Polaris Media | Årsrapport 2024 | Selskapsregnskap | 215




	Årsrapport 2024

Pantstillelser og garantiansvar

Som sikkerhet for banklån, samt trekk- og garantifasiliteter hos Sparebank1 SMN, er det stilt førsteprioritets pant i aksjer i

morselskapets vesentlige datterselskaper pålydende MNOK 900. Bokført verdi av aksjer i hoveddatterselskaper fremgår av

tabellen nedenfor.


Pantesikret gjeld	2024	2023
Langsiktig rentebærende gjeld	38,0	617,1
Neste års avdrag (klassifisert som kortsiktig gjeld)	19,6	19,6
Pantesikret gjeld per 31.12	57,6	636,7

Bokført verdi av aksjer i datterselskaper stilt som sikkerhet
Polaris Media Midt-Norge AS	150,1	150,1
Polaris Media Nord-Norge AS	78,5	78,5
Polaris Trykk AS	133,0	209,3
Polaris Media Nordvestlandet AS	317,5	317,5
Polaris Media Sør	396,4	396,4
Sum	1 075,4	1 151,7

Garantiansvar

Selskapet har per 31. desember 2024 avgitt garanti relatert til skattetrekk på MNOK 73,9 (2023: MNOK 64,2).

Note 21 Hendelser etter balansedagen

Selskapet solgte 1 663 122 B-aksjer i Schibsted ASA til NOK 305,60 per aksje den 17. februar 2025, med en samlet

transaksjonverdi på MNOK 500. Transaksjonen tilsvarer 0,71% av de utstedte og utestående aksjene. Etter gjennomføring av

transaksjonen eier Polaris Media 3 218 304 B-aksjer i Schibsted ASA, tilsvarende 1,3 % av de utstedte og utestående aksjene.

I forbindelse med transaksjonen har Polaris Media forpliktet seg til å ikke avhende ytterligere aksjer i Schibsted ASA i en

periode på 90 dager etter gjennomføring av transaksjonen.

Polaris Media ASA kjøpte 26. mars ytterligere 10% av aksjene i PNV Media AB for MSEK 97,5 fra Västerbottens-Kurirens

Media AB. Selskapets eierandel i PNV Media AB er etter oppkjøpet 80%. Transaksjonen øker investering i datterselskap med

MSEK 97,5 samt reduserer kontantbeholdningen med tilsvarende beløp.


Note 1	Selskapsinformasjon

Note 2	Implementering av nye regnskapsprinsipper, nye standarder og avvik IFRS

Note 3	Driftsinntekter

Note 4	Lønnskostnader, antall ansatte og godtgjørelse til revisor

Note 5	Pensjon

Note 6	Andre driftskostnader

Note 7	Tilknyttede selskap

Note 8	Immaterielle eiendeler

Note 9	Varige driftsmidler

Note 10	Leieavtaler

Note 11	Finansposter

Note 12	Skatt

Note 13	Andre inntekter og kostnader

Note 14	Egenkapital

Note 15	Finansielle instrumenter

Note 16	Datterselskap

Note 17	Nærstående parter

Note 18	Bankinnskudd

Note 19	Aksjekapital og aksjonærinformasjon

Note 20	Rentebærende gjeld

Note 21	Hendelser etter balansedagen