lysk-2025-12-31-1-nb


		Årsrapport 2025		5


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

Lyse er et norsk energi- og telekomkonsern

Lyse har som formål å drifte og utvikle samfunnskritisk infrastruktur, og bidra til bærekraftig vekst og samfunnsbygging. Konsernets visjon er å være mer enn et

selskap for kunder, eiere og ansatte. Lyse er en betydelig nasjonal aktør innen fornybar og regulerbar vannkraft og har lenge vært en pådriver for utbygging av robust

digital infrastruktur. Gjennom et landsomfattende partnerskap leverer Lyse bredbånds- og underholdningstjenester til en betydelig andel av befolkningen og bygger

landsdekkende 5G mobilnett. Telekomtjenestene leveres gjennom merkevarene Altibox og ice.

Lyse har regionalt i Sør-Rogaland bygget ut landets mest

diversifiserte og komplette infrastruktur for strøm, bio- og

naturgass, fjernvarme og -kjøling, samt fiberbredbånd og

mobilnett. Som nasjonal telekommunikasjonsaktør, eier

konsernet et landsdekkende fiber- og mobilnett for

4G/5G, og har eierinteresser i flere sjøfiberkabler til

utlandet som sikrer gode digitale forbindelser inn og ut av

Norge. God tilgjengelighet og høy leveringssikkerhet

prioriteres.

Konsernet er heleid av 15 kommuner i Rogaland og Agder,

og Lyses verdiskaping går tilbake til fellesskapet.

Eierkommunene legger til grunn et langsiktig industrielt

eierskap og har forventninger til selskapet som

samfunnsbygger med et regionalstrategisk perspektiv og

tilfredsstillende lønnsomhet.

Hovedkontor i Stavanger, med

2 410 ansatte i hele landet

Landets fjerde største

produsent av fornybar

vannkraft

Ledende på fiberbasert

bredbånd og landets tredje

største på mobiltjenester



Fra regional til nasjonal aktør

	1909		1980		2001		2018		2022		2024
	Strømmen kom til Stavanger og Sandnes		Lyse medeier Ulla-Førre (18%)		Lyse etablerer foretnings- område tele		Lysebotn 2 og oppgradering av regionalnett		Lyse kjøper ice		Satsing på oppgradering av vannkraft i Røldal-Suldal


		1963		1998		2003		2020		2024

		Sira og Kvina utbygd		Lyse Energi etablert ved sammenslåing av lokale e-verk		Altibox-partnerskapet etablert. Bygger infrastruktur for naturgass og fjernvarme i Sør-Rogaland		Etablering av Lyse Kraft DA øker middel- produksjonen til 10 TWh		Sammenslåing av Altibox, ice og Lyses fiberselskaper til Lyse Tele


		Årsrapport 2025		6


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

Høydepunkter 2025

Bergen Fiber kommer inn som heleid fra januar

Selskapet organiseres sammen med Lyses heleide

fiberselskaper; Signal Marked og Lyse Marked.

Ved å samordne de regionale markedene får konsernet

mulighet til å optimalisere samarbeid, styrke leveranseevne

og sørge for mer effektiv drift på tvers av regionene.

ice 1 million kunder - feiring (komp).jpg

ice når én million kunder

Mobilkunde nummer én million nås i

begynnelsen av april.

NiceMobil avvikles som merkevare, og

mobilveksten videreføres gjennom ice.

Oppgradering Røldal Suldal

Prosjektet er modnet teknisk og

kommersielt. Høringsinnspillene til

konsesjonssøknaden er besvart og

befaring med NVE gjennomført.

Vi samarbeider med Statnett om

nettløsning for økt effekt.

$Vagle transformatorstasjon utvidet.jpg$

Åpning av Vagle

transformatorstasjon

Lnett fortsetter arbeidet

med å sørge for økt

forsyningssikkerhet og

kapasitet i strømnettet.

Vagle er vårt første SF6-

frie bryteranlegg, noe

som reduserer

klimaavtrykket.

Første hurtiglader for

lastebiler

Klimaministeren åpnet

Lyses første hurtiglader for

lastebiler på Forus.

Anlegget er bygget med

Enova-støtte og skal bidra

til elektrifiseringen av

tungtransporten i Sør-

Rogaland.

Ny leverandør av nasjonal

gjesting

ice har skiftet gjesting-

leverandør fra Telia til

Telenor.

Avtalen innebærer at ice-

kundene får dekning fra

Telenor de stedene ice

ikke har egen dekning.

Nye eiere i Lyse

Suldal og Sirdal

kommuner

kjøper

halvparten hver

av Kvitsøy

kommunes

eierpost i Lyse.

Kjøp av Egersund

vindkraftpark

Transaksjonen sikrer

lokalt offentlig eierskap

og styrker Lyses

tilstedeværelse i Dalane-

regionen.

Vindparken har 33

turbiner og 112 MW

kapasitet.

Kontroll på prosjekt-

porteføljen i Sira-

Kvina

Vi sluttfører en samlet

og prioritert plan for

mulig opprustning,

utvidelse og større

rehabiliteringer.

Omorganisering i

televirksomheten

Omstrukturering og

nedbemanning for å

gi en mer effektiv

driftsmodell, redusere

kostnader og sikre

riktig kompetanse for

en endret

markedssituasjon.


		Årsrapport 2025		7


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

Lyses forretningsområder

Fornybar energi

Lyse er Norges fjerde største vannkraft-

produsent og produserer om lag 10 TWh

årlig. Lyse har i dag 35 hel- og deleide

vannkraftverk. Nedbørsfeltet strekker seg

fra Åna-Sira i sør til Hardangervidda i

nord. Nedbørsfeltets og magasinenes

store strekning, reduserer risikoen for

store svingninger i årlige tilsig som følge

av lokale nedbørsforhold. Lyse eier også

Egersund vindpark med en årlig vindkraft-

produksjon på om lag 0,35 TWh.

Konsernets kraftproduksjon forvaltes i

markedet og omsettes primært på

organiserte markedsplasser i tillegg til at

det inngås langsiktige bilaterale avtaler

med industrielle forbrukere.

Lyse har en høy markedsandel i slutt-

brukermarkedet for strøm i Sør-Rogaland,

og har over 100 000 kunder i regionen.

Konsernet har sin virksomhet i hele

verdikjeden fra kraftproduksjon til

strømleveranser til sluttkunder i privat-

og bedriftsmarkedet. I tillegg til strømsalg

til privatkunder, tilbyr Lyse kunder i

bedriftsmarkedet produkter som skal

sikre forutsigbare strømpriser og

muligheter til å utnytte egen

forbruksfleksibilitet i kraftmarkedet.

Lyse tilbyr også løsninger for lading til

privatkunder, borettslag og nærings-

kunder. Konsernet har i tillegg 15

hurtigladestasjoner, lokalisert i Rogaland

og Agder.

De viktigste kostnadsdriverne i energi-

virksomheten knytter seg til daglig drift

av kraftverkene og periodisk vedlikehold.

Produksjonsvolumene påvirkes i stor grad

av hydrologiske forhold, hvor sesong-

effekter påvirker både tilbud og etter-

spørsel. Prisene på elektrisitet påvirkes av

meteorologiske parametere som nedbør

og vindkraftproduksjon. Prisene på kraft i

tilgrensede markeder og mulighetene for

kraftutveksling er også av stor betydning

for prisdannelsen i prisområdet NO2 hvor

kraftproduksjonen til Lyse er lokalisert.

En økende andel kraftproduksjon fra sol

og vind på kontinentet gir økende pris-

svingninger i kraftmarkedet. I tillegg

påvirker regulatoriske kostnader som

grunnrenteskatt og konsesjonsbaserte

ordninger resultatet i forretningsområdet

betydelig.

Telekom

Lyses televirksomhet opererer under

merkenavnene ice og Altibox og leverer

landsdekkende telefoni- og bredbånds-

tjenester. Med over én million mobil-

abonnenter og over 900 000 husstander/

bedrifter som bredbåndskunder, anslås

det at nærmere tre millioner mennesker

bruker tjenester fra Lyses televirksomhet

hver dag.

Sammen besitter ice og Altibox svært

moderne og landsdekkende digital

infrastruktur.

Gjennom Altibox Danmark leverer Lyse

bredbånds-, underholdnings- og

Foto: Benjamin A. Ward


		Årsrapport 2025		8


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

telefonitjenester til husstander og

bedrifter i Danmark.

Lyse er også medeier av Altibox Carrier,

som eier, opererer og bygger inter-

nasjonale fiberoptiske kabler.

Lyses heleide markedsselskaper Signal

Marked, Bergen Fiber og Lyse Marked

utgjør en betydelig del av konsernets

telekomsatsing og er organisert med

felles ledelse for å sikre helhetlig

forvaltning av konsernets heleide

kundeportefølje.

Infrastruktur og sirkulær

energi

Et sterkt og godt strømnett er grunn-

muren i energisystemet. Som følge av

kapasitetsbegrensninger drevet av

pågående elektrifisering, er det stadig

viktigere med andre fornybare energi-

kilder som kan avlaste strømnettet.

Fjernvarme, fjernkjøling og biogass er

tilgjengelige energibærere i Sør-Rogaland

som kan bidra til å avlaste strømnettet i

større grad.

Lnett har ansvar for å drifte, vedlikeholde

og bygge ut strømnettet i Sør-Rogaland.

Lnett er i Norgestoppen når det gjelder å

levere stabil strømforsyning uten avbrudd

til kunder, og det har i mange år blitt

jobbet målrettet med tiltak for å redusere

både antall strømbrudd og antall kunder

som berøres ved et strømbrudd.

Med fjernvarme er Lyse en viktig bidrags-

yter til det grønne skiftet og tar i bruk

energi som ellers ville gått tapt. Ved å

tilby fjernvarme (varmt vann) til kunder

gjenbrukes energien fra avfalls-

forbrenning. Gevinsten er at Lyse kan

levere grønn fjernvarme og på den måten

bidra til sirkulærøkonomi i stort omfang i

samarbeid med IVAR. Fjernvarmen som

produseres ved Forus Energigjenvinning

distribueres i Lyses fjernvarmerør. Hvert

år produseres rundt 120 GWh. Totalt i

Norge produseres det rundt 7 TWh

fjernvarme. Å benytte spillvarmen fra

søppelforbrenning er et klimaprosjekt

Lyse anser som viktig. Per i dag mottar

både næringsbygg, boligblokker, alders-

og sykehjem, skoler og idrettshaller

fjernvarme fra Lyse. Fjernvarmen som

produseres tilsvarer energiforbruket til ca.

9 000 boliger, og fortsatt er det kapasitet

til mye mer i årene som kommer.

Biogass produseres fra organisk

materiale i det naturlige kretsløp, og er

derfor fornybar og klimanøytral.

Innsamling av husdyrgjødsel til

biogassanlegg bidrar til å redusere utslipp

og forurensing, og restene blir til

gjødselprodukter.

IVAR produserer biogass ved anleggene i

Mekjarvik og på Grødaland, hovedsakelig

fra kloakkslam og husdyrgjødsel. All

biogass fra IVAR distribueres gjennom

Lyses gassnett til kunder i regionen.

Biogassen brukes primært som drivstoff

for renovasjonskjøretøy og biler for lokal

varedistribusjon, samt til fjernvarme-

produksjon. Lyse jobber for å realisere ny

biogassproduksjon i regionen.

Foto: Lyse


		Årsrapport 2025		9


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

Strategi

Lyse leverer infrastruktur som bidrar til et mer digitalt, robust og bærekraftig Norge. Konsernets kjerneoppgave er å utvikle og drifte samfunnskritisk infrastruktur

innen energi, strømnett og digital kommunikasjon, med mål om langsiktig verdiskaping for kunder, eiere og samfunnet.

Strategisk utgangspunkt

Lyse er et integrert energi- og telekom-

konsern som leverer samfunnskritisk

infrastruktur til husholdninger, næringsliv

og offentlig sektor. Konsernet har

virksomhet innen både fornybar energi og

digital kommunikasjon, og kombinerer

produksjon, nett og sluttkundeleveranser

i sine kjerneområder.

Norge og Europa preges av en dobbel

omstilling; energiomstilling og

digitalisering. I løpet av 2025 har disse

utviklingstrekkene blitt tettere

sammenvevd. Økt digitalisering driver

energibehovet, samtidig som energi-

systemet i økende grad er avhengig av

digitale løsninger.

Kombinasjonen av energi og telekom gir

Lyse et særskilt utgangspunkt for å bidra

til trygg og robust infrastruktur. Gjennom

leveranser innen mobil, bredbånd og

energi, regulerbar vannkraft og utvikling

av regionale energisystemer, bidrar

konsernet til verdiskaping i eier-

kommunene og til stabil leveranse av

samfunnskritisk infrastruktur i Norge.

Markedsutvikling

Lyse opererer i flere markeder med ulik

dynamikk, fra kraftmarkedet til

konkurranseutsatte sluttkundemarkeder.

Utviklingstrekkene nedenfor legger

sentrale premisser for konsernets

strategiske prioriteringer og antas å være

styrende fremover:

Kraftmarkedet: Energimarkedene i

Europa er fortsatt volatile, og både

sesong- og døgnvariasjoner øker. Frem

mot 2030 forventes fortsatt pris-

usikkerhet og økt behov for regulerbar

kraft.

Telekommarkedet: Mobil og bredbånd

er modne markeder med høy

konkurranseintensitet. Lyse har samtidig

vist sterk organisk vekst gjennom ice.

Markedet preges av endrede

kundepreferanser og økt press fra globale

aktører innen digitale tjenester.

Regulatoriske endringer: Krav til

transparens, sikkerhet og tilgang til

infrastruktur endrer konkurransebildet, og

stiller høyere krav til både etterlevelse og

forretningsmodeller.

Regionale energisystemer: Sør-

Foto:Kristoffer Ryde

Rogaland har stort potensial for

utslippsreduksjon gjennom elektrifisering,

fleksibilitet og bedre utnyttelse av lokale

og sirkulære energikilder. Kombinasjonen

av markedsutvikling, økte sikkerhetskrav

og teknologisk endring gjør tydelig

prioritering og gjennomføringskraft

viktigere enn noen gang.

Overordnede prioriteringer

Prioriteringer fra 2024 videreføres, men

er skjerpet for å støtte konsernets

langsiktige utvikling og sikre lønnsom

vekst innenfor kjerneområdene energi og

telekom.

Videreutvikle og styrke

mobilvirksomheten: Lyse fortsetter

utbyggingen av mobilvirksomheten i tråd

med konsernets langsiktige ambisjoner

innen digital infrastruktur. Et

konkurransedyktig mobilnett er en

forutsetning for videre vekst og

lønnsomhet i mobilmarkedet.

Det ble i 2025 gjennomført en endring av

leverandør for nasjonal gjesting i

mobilnettet.

Mobilvirksomheten skal videre styrkes

gjennom økt kundetilvekst og utvikling av

tilbudet mot bedriftsmarkedet.


		Årsrapport 2025		10


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

Levere den beste kundeopplevelsen

innen fiber: Altibox-partnerskapet er

fortsatt en sentral del av Lyses

telekomposisjon. Gjennom

kombinasjonen av nasjonal samordning

og sterke nasjonale merkevarer skal

konsernet sikre høy kundetilfredshet og

effektiv drift.

Lyse arbeider videre med å tilrettelegge

for mer åpne fibernett i tråd med

regulatoriske krav og markedsutvikling.

Dette skal bidra til langsiktig verdiskaping

og god avkastning på investert kapital i

infrastrukturen.

Skape mest mulig verdi fra et volatilt

kraftmarked: Kraftmarkedet preges av

økt prisvariasjon og mer kompleks

markedsdynamikk. Lyse arbeider derfor

med å modernisere og videreutvikle

vannkraftporteføljen, blant annet

gjennom effektforbedringer og

digitalisering av markedsoperasjoner.

Økt fleksibilitet i produksjonen gir bedre

evne til å levere regulerbar kraft når

behovet er størst, samtidig som det

styrker verdiskapingen fra eksisterende

anlegg. For enkelte av konsernets

kraftverk pågår det vurderinger av tiltak

som kan redusere fremtidige

rehabiliteringsbehov og styrke

produksjonskapasiteten innenfor

gjeldende rammer.

Styrke Lyses posisjon i

bedriftsmarkedet: Lyse videreutvikler

sitt tilbud til bedriftsmarkedet innen både

energi og telekom. Ambisjonen er å tilby

helhetlige løsninger som kombinerer

infrastruktur, tjenester og energiløsninger

tilpasset ulike kundesegmenter.

Bedriftsmarkedet representerer et viktig

vekstområde og skal bidra til økt

diversifisering av konsernets

inntektsgrunnlag.

Utvikle et energisystem som støtter

grønn omstilling i regionen: Gjennom

nettselskapet Lnett videreutvikler Lyse

strømnettet og energisystemet i Sør-

Rogaland for å legge til rette for

elektrifisering, fleksibilitet og ny grønn

næringsutvikling. Effektiv utnyttelse av

eksisterende infrastruktur og utvikling av

nye energiløsninger er avgjørende for å

møte økt etterspørsel etter kraft og

samtidig sikre forsyningssikkerhet.

Forsterke effektiviserings- og

kostnadsarbeidet: Lyse viderefører

arbeidet med å redusere kostnadsnivået

og styrke lønnsomheten i hele konsernet.

Effektiv ressursbruk, forbedrede

arbeidsprosesser og styrket intern

kompetanse skal bidra til varig

konkurransekraft. En effektiv driftsmodell

skal være en integrert del av konsernets

kultur og styringsmodell.

Øke satsningen på kunstig

intelligens og digitalisering:

Digitalisering og bruk av kunstig

intelligens (KI) skal bidra til bedre

beslutningsgrunnlag, mer effektiv drift og

styrket kundeopplevelse.

I 2025 har Lyse styrket arbeidet med å ta

i bruk KI i utvalgte forretningsprosesser,

blant annet innen analyse, automatisering

og kundedialog.

Konsernet videreutvikler samtidig sitt

rammeverk for ansvarlig teknologi-

utvikling og arbeider systematisk med

cybersikkerhet for å beskytte kritisk

infrastruktur og kundedata. Dette

inkluderer styrket overvåking,

kompetanseheving og videreutvikling av

interne kontrollmekanismer.

Digitalisering og

kompetanse

Med over 2 000 medarbeidere er

kompetanse en av konsernets viktigste

innsatsfaktorer.

I 2025 har Lyse styrket arbeidet med å

bygge intern kapasitet og redusere

avhengigheten av ekstern innleie, som del

av en mer langsiktig og bærekraftig

kompetansestrategi. Målet er å sikre

stabil leveransekraft innenfor prioriterte

områder som energi, telekom og

digitalisering.

Digitalisering skjer i hele konsernet, fra

kundegrensesnitt og markedsoperasjoner

til energistyring og drift av mobil- og

fibernett. I løpet av året er flere prosesser

videreutviklet med økt bruk av data og

automatisering for å styrke beslutnings-

grunnlag og effektivitet.

Lyse har også videreutviklet konsernets

HR-prosesser med større vekt på

datadrevet innsikt og lederstøtte i

omstilling. Dette skal bidra til bedre

planlegging av kapasitet, tydeligere

prioritering og mer målrettet

kompetanseutvikling.

Arbeidet med kompetanseplanlegging vil

videreføres i 2026, med økt vekt på

systematisk identifisering av kritiske

kompetansebehov. Dette vil bidra til å

sikre at utviklingsløp og rekruttering er i

tråd med konsernets langsiktige

strategiske retning.

Partnerskap

Altibox-partnerskapet står sterkt og er

fortsatt viktig for Lyses posisjon i

telekom. Samarbeidet med regionale

partnere gjør det mulig å levere en

helhetlig kundeopplevelse.

Partnerskapet kombinerer nasjonal skala

med sterke regionale merkevarer og lokal

markedskunnskap. Dette gir kundene

tilgang til konkurransedyktige tjenester,

samtidig som det bidrar til lokal verdi-

skaping og tilstedeværelse i markedet.

Partnerskapet er også sentralt i

utviklingen av mer åpne og fremtids-

rettede infrastrukturløsninger. Gjennom

samarbeid og felles retning kan konsernet

videreutvikle fibernettet og tjeneste-

plattformene på en måte som møter både

regulatoriske krav og kundenes

forventninger over tid.

Innovasjon og nye

muligheter

Konsernets utviklings- og innovasjons-

arbeid retter seg mot å styrke kjerne-

virksomheten og sikre langsiktig

konkurransekraft. Innovasjon i Lyse skal

bidra til bedre kundeopplevelser, høyere

effektivitet og utvikling av nye,

bærekraftige forretningsmuligheter.


		Årsrapport 2025		11


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

I tillegg til kontinuerlig forbedring innen

energi og telekom, søker konsernet

muligheter i skjæringspunktet mellom

disse områdene. Økt digitalisering av

energisystemet, utvikling av

fleksibilitetsløsninger og nye tjenester

innen tilknyttet infrastruktur er sentrale

utviklingsretninger.

Utviklingen skjer innenfor tydelige

rammer for lønnsomhet, risiko og

strategisk relevans. Målet er å skape nye

tjenester og løsninger som både styrker

konsernets posisjon og bidrar til verdi-

skaping for kunder og eiere over tid.

Målbilde mot 2030

Strategien mot 2030 ligger fast og

bygger på erfaringene fra de siste årene,

samtidig som den videreutvikles i takt

med markedsutvikling og endrede

rammebetingelser.

Målbildet mot 2030 er at Lyse skal utvikle

sin posisjon som en ledende og fore-

trukken aktør innen samfunnskritisk

infrastruktur. Konsernet skal kjenne-

tegnes av lønnsom og robust drift, høy

kundetilfredshet og et tydelig bidrag til

grønn omstilling og digital utvikling.

Fremover vil konsernet prioritere

tydeligere og samle innsatsen om

kjernevirksomheten. Investeringer og

utvikling skal vurderes med utgangspunkt

i langsiktig verdiskaping, solid finansiell

utvikling og en balansert risiko-

eksponering.

Fremdriften mot målbildet følges opp

gjennom konsernets etablerte

styringsindikatorer, som samlet gir innsikt

i utviklingen.

Noen av disse nøkkelindikatorene er:

• kundetilfredshet og brukeropplevelse.

• medarbeiderengasjement og

kompetanse.

• økonomisk robusthet og

kapitaldisiplin.

• sikkerhet, beredskap og styring.

Indikatorene skal bidra til helhetlig

oppfølging av konsernets utvikling over

tid.

Tre gjennomgående

prinsipper for konsernet

Konsernstrategien bygger på noen

gjennomgående prinsipper som gir felles

retning for hele virksomheten og legger

føringer for prioriteringer og gjennom-

føring på tvers av konsernet:

1. Kundetilfredshet og

kundeopplevelse: Lyse har en

ambisjon om å levere trygge og relevante

tjenester som gjør det enkelt å være

kunde, både for privat- og bedrifts-

markedet. Gode kundeopplevelser er et

viktig grunnlag for tillit, langsiktige

relasjoner og videre utvikling av

konsernets tjenester.

2. Bærekraftig, ansvarlig og sikker

drift: Konsernet arbeider for en bære-

kraftig og ansvarlig utvikling, med vekt på

sikkerhet, etisk forretningspraksis og

kontinuerlig forbedring. Dette inkluderer

arbeid med utslippsreduksjon, beredskap

og etterlevelse av krav fra myndigheter og

eiere. For nærmere beskrivelse av Lyses

strategi for bærekraftig virksomhet se

SBM-1 (i ESRS 2).

3. Langsiktig verdiskapning for eiere

og samfunn: Lyse skal skape varige

verdier gjennom investeringer i

samfunnskritisk infrastruktur,

kompetanse og innovasjon. Målet er å

bidra til stabil utvikling, arbeidsplasser og

verdiskaping i eierkommunene og

samfunnet over tid.

Prinsippene synliggjør sentrale hensyn i

konsernets arbeid og understøtter

gjennomføringen av den vedtatte

konsernstrategien.


		Årsrapport 2025		12


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

Risikostyring

Lyse skaper verdier for kunder, eiere og samfunn gjennom bærekraftig utvikling og ansvarlig forvaltning av samfunnskritisk infrastruktur. I en periode preget av

energiomstilling, rask digitalisering, geopolitisk usikkerhet og skjerpede regulatoriske krav, er systematisk risikostyring en viktig forutsetning for robust drift og

langsiktig måloppnåelse.

Lyse har etablert et konsernfelles

rammeverk for risikostyring basert på ISO

31000, tilpasset konsernets virksomhet

og integrert i styringsmodellen.

Rammeverket sikrer enhetlig metodikk,

tydelig ansvarsfordeling og konsistent

risikoklassifisering. Risikostyringen skal

bidra til et helhetlig beslutningsgrunnlag

ved å synliggjøre både risiko og

muligheter innenfor konsernets definerte

risikoaksept.

Organisering og ansvar

Risiko identifiseres og håndteres primært

i linjen og i konsernets virksomheter, med

rapportering og oppfølging gjennom

etablerte styringsprosesser. Vesentlige

risikoer eskaleres til konsernnivå og

behandles i konsernledelse og styre.

Risikostyringen følger prinsippet om tre

forsvarslinjer:

• Første linje: datterselskaper og

linjeledelse.

• Andre linje: konsernfunksjoner med

metodikk- og kontrollansvar.

• Tredje linje: internrevisjon og

revisjonsutvalg som gjennomfører

uavhengige vurderinger.

Styret har det overordnede ansvaret for

konsernets risikostyring.

Konsernets risikobilde omfatter også

bærekraftsrelaterte forhold. Arbeidet

med dobbel vesentlighet og rapportering i

tråd med CSRD inngår som en del av

konsernets samlede risikovurderinger og

styringsprosesser.

Videreutvikling av

risikostyring i 2025

I 2025 styrket Lyse risikostyringen ved å

innføre en felles digital løsning som gir

bedre struktur, enhetlig metode og mer

effektiv oppfølging på tvers av konsernet.

Det nye risikostyringssystemet samler

risikovurderinger, tiltak og oppfølging i én

plattform. Dette styrker transparens og

gir bedre grunnlag for beslutninger.

Det er også gjennomført en modenhets-

vurdering innen etterlevelse og styring.

Vurderingen peker på enkelte områder

som konsernet kan fortsette å forbedre

innen rapportering, datagrunnlag og bruk

av risikoindikatorer. Disse funnene blir

fulgt opp gjennom en forbedringsplan

som skal styrke styringspraksisen videre.

Mest vesentlige risikoer

Konsernets risikobilde reflekterer rollen

som forvalter av samfunnskritisk

infrastruktur og den strategiske retningen

mot 2030. Risikoene nedenfor vurderes

som noen av de mest sentrale for

konsernets måloppnåelse.

Markeds- og kraftprisvolatilitet

Kraftmarkedet er preget av stor

prisvariasjon og regulatoriske endringer.

Dette påvirker inntekter og investerings-

beslutninger. Lyse håndterer risikoen

gjennom fleksibel vannkraftproduksjon,

langsiktig planlegging og løpende

vurdering av markedsstrategi og

sikringsbehov.

Masseflytting i Maudal.

Finansiell risiko og kapitaltilgang

Store investeringsprosjekter innen mobil-

nett, strømnett og kraftoppgraderinger

gjør konsernet eksponert for rente-

endringer og kapitalmarkedsutvikling.

Konsernet arbeider med kapitaldisiplin,

langsiktig finansiering og diversifisert

likviditetsstyring for å sikre finansiell

robusthet og tilstrekkelig handlingsrom.

Leverandør- og

forsyningskjederisiko

Globale forsyningskjeder påvirkes av

geopolitikk og knapphet i teknologi- og

komponentmarkedene. Lyse styrker

leverandørstyring og vurderer alternative

forsyningsmodeller for å øke robustheten

i leveranser over tid.


		Årsrapport 2025		13


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

Operasjonell risiko i kritisk

infrastruktur

Drift av mobil-, fiber-, kraft- og

nettinfrastruktur krever høy

tilgjengelighet og sikkerhet. Risikoer

inkluderer driftsavbrudd, prosjekt-

gjennomføring og teknologisk

kompleksitet. Lyse håndterer risikoen

gjennom blant annet standardisering,

styrket beredskap og prosjektstyring for å

understøtte stabil drift.

Sikkerhets- og beredskapsrisiko

Geopolitisk uro og økt digital trussel-

aktivitet påvirker risikobildet for

samfunnskritisk infrastruktur. I 2025 og

videre i 2026 vil Lyse jobbe systematisk

med å styrke robusthet og beredskap,

blant annet gjennom mer helhetlig

oppfølging av leverandører og videre

utvikling av konsernets digitale sikkerhet.

$Lyse_tronsholen028 (komp).jpg$

Situasjonsbilde fra Tronsholen

Digitaliserings- og teknologirisiko

Rask teknologisk utvikling og økende

systemavhengighet kan gi økt

kompleksitet og sårbarhet. Konsernet

moderniserer systemporteføljen og

videreutvikler styringsmodeller for data

og teknologi for å støtte sikker og stabil

digital utvikling.

Regulatorisk risiko

Lyse opererer i markeder med

omfattende regulering innen energi,

telekom, sikkerhet og personvern.

Endringer i regelverk kan påvirke

forretningsmodeller og investerings-

beslutninger. Konsernet følger utviklingen

tett og opprettholder dialog med

myndigheter og bransjeaktører.

Konkurranserisiko

Telekom- og energimarkedene preges av

økt konkurranse og endrede kundebehov.

Lyse møter risikoen gjennom tydelig

kjerneprioritering, produktutvikling og

forbedret kundeopplevelse.

Kompetanse- og

gjennomføringsrisiko

Tilgang på kritisk kompetanse innen

teknologi, sikkerhet og energiomstilling er

avgjørende for gjennomføringsevne.

Konsernet imøtekommer denne risikoen

gjennom blant annet kompetanse-

kartlegging, utviklingsprogrammer og

etterfølgerplanlegging.

Omdømme- og tillitsrisiko

Som offentlig eid konsern med

samfunnskritiske oppgaver er tillit

avgjørende. Konsernet arbeider

systematisk med kvalitet, åpenhet og

ansvarlig praksis for å opprettholde tillit

hos eiere, kunder og samfunn.

Styringsmekanismer og

kontrolltiltak

Lyse har etablerte mekanismer for

virksomhetsstyring og intern kontroll,

herunder:

• standardiserte prosesser for

investeringsvurderinger og

beslutningsstøtte.

• konsernfelles rammeverk for

prosjektstyring.

• beredskapsplaner, forsikrings-

ordninger og rutiner for avviks- og

hendelseshåndtering.

• internrevisjon.

Konsernet har en sentral finansfunksjon

som følger opp finansiell risiko knyttet til

renter, valuta, likviditet og kapitaltilgang

innenfor fastsatte rammer.

Cybersikkerhet er et prioritert område. I

2025 er arbeidet med overvåking av

digitale trusler videre styrket, og rammer

for ansvarlig bruk av kunstig intelligens

og data videreutviklet. Dette er initiativ

som vil fortsette i årene fremover.

Risikokultur og kontinuerlig

læring

Lyse arbeider hele tiden med å utvikle en

sterk risikokultur. Risikostyring skal være

en integrert del av beslutningsprosesser,

fra strategiske investeringer til daglig

drift.

I 2025 er risikostyring blitt ytterligere

forankret i konsernets styringsmodell og

vil være et sentralt element som

kontinuerlig forbedres i konsernets arbeid

med gjennomføring av strategi, også

fremover.

Styre- og

ledelsesansvarforsikring

Lyse har tegnet styre- og ledelses-

ansvarsforsikring. Denne gjelder for

styremedlemmer, daglig leder og

medlemmer av konsernledelsen og

dekker erstatningsansvar for skade på

tredjemanns person, ting eller

fomuesskade.


		Årsrapport 2025		14


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

Året 2025


Konsernets resultater	15
Fornybar energi	19
Telekom	22
Infrastruktur og sirkulær energi	24
Fremtidsutsikter	27
Utbytte	29


		Årsrapport 2025		15


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

Konsernets resultater

Driftsinntekter

Det europeiske kraftmarkedet fortsetter å

utvikle seg i takt med økt integrasjon av

fornybar energi og tilpasning til nye

geopolitiske realiteter. Etter flere år med

særlig høye og volatile priser, preges

markedet nå av en balansegang mellom

vekst i utslippsfri produksjon, vær-

avhengige variasjoner og behovet for

stabil kraftforsyning i Europa.

Kraftmarkedet i prisområdet NO2 har i

2025 vært preget av betydelig pris-

volatilitet, hvor variasjoner i værforhold,

hydrologi og kapasitetsbegrensninger i

kraftutvekslingen med Europa har vært

sentrale drivere.

Den økte prisvolatiliteten og varierende

prisforskjell mellom norske kraftområder

understreker i tillegg viktigheten av aktiv

porteføljestyring og fleksible

produksjonsløsninger for å sikre

lønnsomhet og utnytte markedets

muligheter.

Totale inntekter for 2025 endte på 26,7

milliarder, som er en økning sammen-

lignet med 2024 hvor totale inntekter

endte på 21,6 milliarder. I 2025 ble

spotprisen i Lyses prisområde (NO2) 77

øre/kWh, som er en økning på 32% fra

fjoråret, hvor gjennomsnittlig spotpris i

NO2 var 58 øre/kWh. Produksjonen for

2025 var 614 GWh høyere enn i 2024.

Televirksomheten har opplevd en

inntektsvekst på over 25% i året som har

gått. Televirksomheten har, til tross for

høy konkurranse, tilbakelagt et år med

videre vekst i antall kunder og lavt

kundefrafall. Segment for infrastruktur og

sirkulær energi har en inntektsvekst på

5%, som primært knytter seg til økte

flaskehalsinntekter.

Netto gevinst ved salg av virksomhet

inkluderer gevinst ved restrukturering av

Bergen Fiber og Eviny Fiber og gevinst

knyttet til nedsalg i Altibox Carrier.

Driftskostnader

Driftskostnader inkl. avskrivninger er økt

fra 15,1 milliarder i 2024 til 17,8 milliarder i

2025.

Hoveddriverne for økningen er økte

varekostnader knyttet til NRA samt økte

lønnskostnader inkl. avsetninger i

forbindelse med reorganiseringer.

Konsernet har gjennomført store

investeringer de senere år, og dette gir

seg utslag i økte av- og nedskrivninger

sammenlignet med tidligere perioder. Det

er særlig utbygging av infrastruktur

knyttet til eget mobilnettverk som bidrar

til dette.

Resultat før skatt

Resultat før skatt i 2025 endte på 7,6

milliarder kroner, mot 5,4 milliarder i

2024. Netto finanskostnader utgjorde

1 145 millioner i 2025, mot 1 089 millioner i

2024.

Økningen skyldes hovedsakelig økning i

netto rentebærende gjeld fra 2024 til

2025.

Renter på ansvarlig lån til Lyses eiere ble

110 millioner kroner i 2025 mot 127

millioner i 2024. Rentekostnader på

konsernets eksterne rentebærende gjeld

(inkl. ansvarlig lån) utgjorde 1,3 milliarder

kroner, som er en økning på 166 millioner

fra 2024.

Kortsiktige markedsrenter, eksempelvis 3

måneders NIBOR, gikk ned fra et

gjennomsnittsnivå på 4,72% i 2024 til

4,39% i 2025. I tråd med konsernets

finansstrategi har endringer i

markedsrenten på kort og mellomlang

sikt begrenset virkning på konsernets

årsresultat.

Av konsernets netto rentebærende gjeld

(eks. finansiell leasing) på 23,1 milliarder,

er 17,6 milliarder rentesikret ved

rentebytteavtaler eller fastrentelån. I

tillegg er renteeksponeringen til

konsernet redusert gjennom iboende

rentesikringer i nettvirksomheten og

grunnrenteskatten.


		Årsrapport 2025		16


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

Det ble i 2025 emittert totalt 4,6

milliarder i obligasjonsmarkedet. Dette er

en økning fra foregående år, hvor

konsernet utstedte 3,4 milliarder.

Lyses grønne finansieringsrammeverket

ble sist oppdatert i januar 2024, med en

overordnet klassifisering av mørk grønn

fra S&P Global Ratings. I løpet av 2025

har Lyse utstedt 3,75 milliarder under

rammeverket, slik at totalt utestående

grønne obligasjoner var 9,85 milliarder

ved utgangen av 2025.

Resultat etter skatt

Konsernets skattekostnad for 2025 endte

på 4,2 milliarder kroner, mot 3,2 milliarder

for samme periode i 2024.

Årsresultatet, inkludert minoritets-

interesser, endte i 2025 på 3,4 milliarder

kroner, mot 2,2 milliarder i 2024.

Minoritetsinteressens andel endte på

1 003 millioner, mot 728 millioner i 2024.

Årsresultat justert for minoritets-

interesser endte i 2025 på 2,4 milliarder,

mot 1,5 milliarder i 2024.

Resultat fra underliggende drift er

driftsresultat justert for urealiserte

verdiendringer på finansielle instrumenter

og vesentlige engangsposter.

Vesentlige engangsposter og urealiserte

verdiendringer ga i 2025 en resultateffekt

på 0,4 milliarder.

Underliggende årsresultat til majoritet

justert for vesentlige engangsposter

endte dermed på 1,9 milliard kroner i

2025, mot 1,0 milliarder i 2024.

Beregning av underliggende årsresultat

framkommer under alternative

resultatmål (APM) i årsrapporten.

Investeringer

Lyse har fortsatt utbyggingen av et

fullverdig nasjonalt 5G mobilnettverk. Vi

erfarer at høyere dekning bidrar til at

mindre trafikk nå går i nettet til våre

konkurrenter.

Restruktureringen av Eviny Fiber og

Bergen Fiber ble fullført i 2025 og Bergen

Fiber er nå et heleid datterselskap.

Fjernvarmenettet i Stavanger sentrum er

videre utbygd gjennom 2025. Nye strekk

vil ferdigstilles i 2026 for oppkobling av

nye kunder.

Lnett har i løpet av 2025 ferdigstilt og

satt i drift Vagle transformatorstasjon.

Koblinganlegget er SF-6 fritt, og er det

første av sitt slag for Lnett. Prosjektet har

mer enn doblet kapasiteten i strømnettet

i dette området.

I 2025 åpnet Lyse en ladestasjon for

tungtransport på Forus.

I 2025 kjøpte Lyse 100% av aksjene i

Egersund Vind AS som igjen eier

Egersund vindpark i Eigersund kommune.

Vindparken har en forventet

årsproduksjon på omlag 350 GWh.

Konsesjonssøknadsprosessen for

oppgradering av Røldal-Suldal (RSK)

pågår. Lyse Kraft DA og Hydro har søkt

om konsesjon for fem nye vannkraftverk,

og oppgraderingen vil mer enn doble

antall hestekrefter. Forventet byggestart

er 2030, med en samlet investering i

størrelsesorden 7-8 milliarder.


		Årsrapport 2025		17


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

Konsernets kontantstrøm

Konsernets drift genererte i 2025 en

kontantstrøm på 10,7 milliarder kroner

mot 5,7 milliarder i 2024. Økningen

skyldes hovedsakelig økt resultat samt

reduksjon i betalt skatt.

Forskjellen mellom driftsresultat og

kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter

er hovedsakelig relatert til effekter uten

kontantstrømeffekt (av- og

nedskrivninger) inkludert i driftsresultatet

samt endring i ulike

tidsavgrensningsposter.

Lyse-konsernets netto kontantstrøm fra

investeringsaktiviteter ble -8,1 milliarder i

2025, mot-6,9 milliarder i 2024. 2025 er

preget av oppkjøp av Egersund Vind samt

kjøp av frekvenser.

Netto likviditetsendring fra finansiering

var -0,8 milliarder i 2025 mot 0,8

milliarder i 2024. Endringen skyldes i

hovedsak økt kraftuttak minoritet samt

innbetaling av egenkapital fra minoritet i

2024.

Ved utgangen av året var netto rente-

bærende gjeld 23,1 milliarder kroner. Det

er 1,8 milliarder høyere enn ved utgangen

av 2024.

Ansvarlig lån fra eierne av Lyse beløper

seg til 1,6 milliarder kroner. Totalt opptak

av ny rentebærende gjeld i året var 6,1

milliarder, mens nedbetaling utgjorde 3,2

milliarder. Likvide midler var ved årsslutt

6,2 milliarder kroner, mot 4,4 milliarder i

2024. Konsernet har tilgjengelige

trekkfasiliteter og kassekreditter på til

sammen 3,7 milliarder. Konsernets totale

likviditetsreserve, fratrukket bundne

midler, var 11,0 milliarder ved årets

utgang. Bundne midler utgjorde 216

millioner, og gjelder i all hovedsak

sikkerhetsstillelse for oppgjør av

krafthandel. Trekkfasiliteter på 3

milliarder kroner er etablert hos et

syndikat av nordiske banker. Disse

utløper i 2030.

Frie likvide midler skal, etter konsernets

finansstrategi, sikre finansiering av

minimum seks måneders drift inkludert

investeringer og låneforfall.

Konsernets likviditetssituasjon vurderes

som solid.

Gjelds- og likviditetsstyring

Lyses finansstrategi har mål om en

kapitalstruktur som sikrer konsernet

langsiktig finansiering og sterk

kredittkvalitet, samtidig som vekstevnen

opprettholdes. Strategien skal gi

finansiell fleksibilitet og sikre en jevn

tilbakebetalingsprofil på låneporteføljen.

Nye låneopptak tilpasses forfallsprofilen i

eksisterende låneportefølje og planlagte

investeringer. Låneporteføljen søkes

diversifisert på ulike lånekilder.

Lyse finansierer seg primært på mor-

selskapsnivå. Gjennom konsernkonto-

ordning og internlån dekkes likviditets-

behovet til datterselskapene. Målet er at

Lyse til enhver tid skal ha tilgang til flere

finansieringskilder på tvers av markeder

og instrumenter.

Konsernets lånebehov dekkes vanligvis

gjennom utstedelse av verdipapirer med

kort, mellomlang og lang horisont.

Gjennomsnittlig gjenværende løpetid på

konsernets eksterne låneportefølje, var

pr. 31. desember 2025 4,8 år mot 5,1 år

ved utgangen av 2024.

Med nåværende likviditetsreserver, og

tilgang til kapitalmarkeder, mener Lyse at

selskapet vil ha tilstrekkelig kapital

tilgjengelig til å dekke fremtidig

likviditetsbehov.


		Årsrapport 2025		18


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

Morselskapets resultat og

finansielle stilling

Lyse AS er holdingselskap i konsernet, og

inkluderer konsernledelse og felles

konsernfunksjoner. Inntekter kommer

hovedsakelig fra salg av tjenester til

andre selskaper i konsernet, mens

kostnader i stor grad knytter seg til lønn

og innleie av eksterne konsulenter.

Finansfunksjonen i konsernet er

organisert under Lyse AS og har

hovedansvaret for konsernets eksterne

finansiering, likviditetsstyring, samt

håndtering av valuta- og renterisiko.

Morselskapet allokerer lån til døtre basert

på behov, og stiller nødvendige garantier.

I 2025 hadde Lyse AS inntekter på 505

millioner kroner mot 410 millioner

foregående år. Totale driftskostnader

økte fra 745 millioner i 2024 til 854

millioner i 2025. Driftsresultatet ble -349

millioner i 2025 mot -336 millioner i 2024.

Lyse AS endte på et resultat etter skatt

på 456 millioner kroner mot 192 millioner i

2024.

Selskapet genererte en kontantstrøm fra

drift på -448 millioner for 2025 mot -326

millioner for 2024. Netto kontantstrøm

fra investeringsaktiviteter ble -1,0

milliarder for 2025 mot -1,6 milliarder for

2024. Endring skyldes reduserte

investeringer i 2025 samt lavere netto

innbetaling lån fra datterselskap. Netto

kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter

ble 3,9 milliarder i 2025 mot 1,2 milliarder i

2024. Økningen skyldes økt netto opptak

av ny langsiktig gjeld samt endringer

knyttet til konsernkontoordningen.

$Original (komp).jpg$

Likvide midler var ved årsslutt 4,9

milliarder mot 2,4 milliarder i 2024.

Styret vil ovenfor generalforsamlingen

15 april 2026 foreslå at det for regnskaps-

året 2025 deles ut et ordinært utbytte på

815 millioner kroner til selskapets

aksjonærer. Styret foreslår at årets

resultat etter skatt på 456 millioner

kroner dekkes av annen egenkapital, og

at foreslått utbytte overføres fra annen

egenkapital. Etter denne disponeringen,

har Lyse AS en egenkapitalandel på 7,2%.

I samsvar med Regnskapsloven §4-5

bekrefter styret at forutsetningen om

fortsatt drift er til stede, og at regnskapet

er avlagt under forutsetningen om

fortsatt drift.

Foto: Line Owren


		Årsrapport 2025		19


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

Fornybar energi



OMSETNING
NOK mrd.

11,91
11,91	h	26%

EBIT
NOK mrd.

7,54
7,54	h	36%

Betydelig økning i omsetning og driftsresultat fra Fornybar energi sammenlignet med 2024. Økning i driftsresultat på 36%

drevet av høyere markedspriser på kraft. Effekten av økende kraftpriser dempes av høyere skatter. Resultat etter skatt for

2025 er 0,7 milliarder kroner høyere enn fjoråret.

Fornybar energi oppnådde et

driftsresultat på 7,5 milliarder kroner,

hvilket er en økning på 2,0 milliarder

sammenlignet med 2024.

Økning i EBITDA på 2,1 milliarder

sammenlignet med 2024 hovedsakelig

som følge av høyere kraftinntekter.

Samlet ble driftskostnadene fra

forretningsområdet Fornybar energi på 1,1

milliarder kroner i 2025 noe som er 154

millioner høyere enn 2024.

Kraftproduksjonen økte med 614 GWh

samtidig som markedsprisene på kraft

styrket seg vesentlig.

Det har i løpet av året vært gjennomført

betydelige vedlikeholdsarbeider, og

prisstigningen på komponenter og

tjenester knyttet til vedlikehold av

kraftverk har vært høy.

Endringene i kraftmarkedet representert

ved flere markedsplasser og innføring av

en tidsoppløsning på 15 minutter øker

driftskostnadene knyttet til

markedsaktivitetene. Årsaken er økte

systemkrav i både i analyse og

handelsvirksomheten.



EBITDA
NOK mrd.

7,93
7,93	h	35%

CAPEX
NOK mrd.

0,56
0,56	h	25%


		Årsrapport 2025		20


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

I prisområde Sør-Norge, hvor Lyse selger

sin kraftproduksjon, endte områdeprisen

(NO2) på 76,72 øre/kWh i 2025. Dette er

18,55 øre/kWh høyere enn i 2024.

Spotprisen i NO2 lå betydelig over

systemprisen gjennom året, og

prisforskjellen økte fra 16,97 øre/kWH til

30,14 øre/kWh i 2025.

Økte kontinentale kraftpriser første del av

året og en vinter med vesentlig mindre

snø enn normalt svekket magasinfyllingen

og medførte økte markedspriser på kraft i

NO2. En påfølgende tørr sommer og høst

i kombinasjon med tidvis restriksjoner på

kraftutvekslingen med kontinentet ga

høyere markedspriser på kraft enn

normalt i 2. og 3. kvartal.

I siste kvartal ble det en væromlegging

med høyere temperaturer enn vanlig og

høy nedbørsintensitet i Lyses nedbørsfelt.

Moderat kraftforbruk i kombinasjon med

uvanlig store nedbørsmengder og tilsig

selv i magasiner lokalisert i en høyde på

over 1 000 meter medførte at magasin-

fyllingen var klart høyere enn historisk

gjennomsnittsnivå ved årsskiftet.

Snømagasinene var imidlertid vesentlig

lavere enn normalt.

Volatiliteten i kraftprisene er fortsatt høy

med høye kraftpriser i de periodene hvor

etterspørselen er høy og godt regulert

magasinvann setter markedsprisen. I

perioder med store tilsig eller hvor

uregulert produksjon fra sol og vindkraft

er høy kombinert med lavt forbruk faller

markedsprisene til lave og tidvis negative

priser.

I sluttbrukermarkedet tilbyr Lyse

strømprodukter, ladeinfrastruktur og

ladetjenester for borettslagsmarkedet,

hurtiglading og energimåling med

tilhørende avregningstjenester.

Strømsalgsvirksomheten leverte et

driftsresultat på 14 millioner kroner,

mens samlet driftsresultat for

nedstrømsvirksomheten ble negativt

med 15 millioner kroner som følge av

negative driftsresultater fra lade- og

energimålingsvirksomheten.

* EPAD (Electricity Price Area Differential) er en finanskontrakt som justerer for forskjellen mellom den nordiske

referanseprisen på strøm (systempris) og den faktiske strømprisen i et bestemt område, som for eksempel NO2.

Når EPAD kombineres med en systempriskontrakt, gir det i praksis en fast og mer treffende strømpris for det aktuelle

området enn systempris alene.



KRAFTPRIS
ØRE / kWh

76,72
76,72	h	32%

Gjennomsnittlig spotpris i prisområdet NO2 ble på 76,72 øre/kWh i 2025. Tilsvarende var gjennomsnittlig spotpris på 58,17 øre/kWh for 2024. Gjennom utnyttelsen av fleksibiliteten i Lyses produksjonsapparat er det samlet oppnådd en merverdi utover spotpris på 21,51 øre/kWh i 2025 (3,91 øre/kWh høyere enn forrige år).



KRAFTPRODUKSJON
GWh

9 898
9 898	h	7%

Kraftproduksjonen for 2025 ble på 9 898 GWh noe som er 614 GWh høyere produksjon sammenlignet mot 2024.



MAGASINBEHOLDNING
GWh

4 803
4 803	i	14%

Ved utgangen av året var magasinfyllingen i Lyses prisområde (NO2) om lag 2 300 GWh lavere enn normalt. Ved utgangen av 2025 var Lyses magasinbeholdning på 4 803 GWh mot 5 560 GWh ved årets start, noe som representerer en nedgang på 757 GWh sammenlignet med samme tidspunkt i fjor.


		Årsrapport 2025		21


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

Fornybar energi - viktige

hendelser

God og stabil underliggende drift i

Lyses kraftverksporteføljer

Gjennom 2025 har det vært høy

tilgjengelighet og god utnyttelse av

kraftverksporteføljen i kraftmarkedet.

OU-prosjekt Røldal Suldal kraft

Konsesjonsbehandlingen av planlagt

oppgradering av kraftverkene i Røldal

Suldal kraft pågår, og det er i løpet av året

arbeidet med å besvare merknadene som

er innkommet i forbindelse med hørings-

prosessen som er en del av konsesjons-

behandlingen. Videre har NVE

gjennomført befaring i det området som

berøres av konsesjonssøknaden.

Oppmerksomheten omkring hvordan den

planlagte utvidelsen av kraftverks-

systemet kan påvirke levevilkårene til

villreinen har fått stor oppmerksomhet.

Lyse har som del av NVEs konsesjons-

behandling fått utarbeidet eksterne og

uavhengige tilleggsvurderinger fra ulike

fagmiljøer for å øke kunnskapsgrunnlaget

om mulige konsekvenser utvidelsen av

kraftverkene vil ha for villreinenes

levevilkår.

Arbeidet med å optimalisere utbyggings-

løsningen er videreført i 2025. Den

planlagte oppgraderingen og utvidelsen

av kraftverksporteføljen innebærer

byggingen av fem nye kraftverk, hvorav

tre nye pumpekraftverk, som samlet vil gi

en økning i installert effekt fra 630 MW til

1 280 MW. I det nordiske kraftsystemet,

med en stadig større andel av uregulerbar

kraft og kraftutveksling via mellomlands-

forbindelser, vil den planlagte

oppgraderingen bidra til en styrket

effektbalanse og bedre utnyttelse av

vannressursene i Røldal Suldal Kraft.

Forventet oppstart av byggearbeidene er

i 2031, under forutsetning at det blir gitt

konsesjon på en utvidelse noen år

tidligere.

Egersund vindpark

Lyse kjøpte 22. mai 100% av aksjene i

Egersund Vind AS som er eier av

Egersund vindpark i Eigersund kommune.

Vindparken ble idriftsattt i 2017 og har en

forventet årsproduksjn på omlag 350

GWh. Det er inngått driftsavtaler med

turbinleverandør og Norsk Vind AS hvor

daglig drift og vedlikehold av vindparken

blir levert som en tjeneste. I vedlikeholds-

Jøssang kraftverk.

Foto: Lise Bjelland

avtalen med turbinleverandøren er det

avtalt krav til driftsregularitet.


		Årsrapport 2025		22


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

Telekom



OMSETNING
NOK mrd.

12,40
12,40	h	25%

EBIT
NOK mrd.

0,77
0,77	h	53%

Telekominntektene økte med 25% i 2025, drevet av høy kundevekst. Driftsresultatene øker også med kundevekst,

motvirket delvis av høyere konkurranse og effekter av høye avskrivninger relatert til investeringer til bygging av

landsdekkende mobilnett.

Televirksomheten omsatte i 2025 for 12,4 milliarder

kroner, en økning på 25% mot samme periode i fjor.

Inntektsveksten er drevet av høy kundevekst på både

mobil og fastnett, samt av konsolidering av Altifiber etter

styrkingen av eierskapet høsten 2024.

Virksomheten leverer gjennomgående høyere resultat-

marginer, men opplever høy konkurranse og marginpress

på fastnett.

Altibox-partnerskapet fikk 32 472 nye kunder i 2025, en

økning på 4%. Totalt i Altibox-partnerskapet er det

939 089 kunder ved utgangen av året, mot 906 617 ved

årets begynnelse. Av disse har Lyse 601 221 kunder i

Norge gjennom hel- og deleide selskaper ved utgangen av

2025. Altibox Danmark har 60 046 kunder ved utgangen

av året, som er en økning på 1 008 fra 2024. Antall

mobilkunder var 1 048 751 ved utgangen av 2025, en

økning på 70 247 sammenlignet med utgangen av 2024.



EBITDA
NOK mrd.

4,43
4,43	h	43%

CAPEX
NOK mrd.

3,62
3,62	i	5%


		Årsrapport 2025		23


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

Televirksomheten fortsetter å ha høye

investeringer knyttet til ny- og

reinvesteringer på fastnett og knyttet til

utbyggingen av landsdekkende mobilnett

i Norge.

Telekom - viktige hendelser

Bergen Fiber kommer inn som heleid

selskap fra januar

Selskapet organiseres sammen med

Lyses heleide fiberselskaper; Signal

Marked og Lyse Marked.

Ved å samordne de regionale markedene

får konsernet mulighet til å optimalisere

samarbeid, styrke leveranseevne og sørge

for mer effektiv drift på tvers av

regionene.

Ny avtale nasjonal gjesting (roaming)

Lyse Tele har i 2025 endret avtalepartner

for nasjonal gjesting fra Telia til Telenor.

Avtalen innebærer at ice-kundene får



MOBILKUNDER
Antall

1 048 751
1 048 751	h	7%

Antall mobilkunder har i 2025 økt med 70 247.

tilgang til Telenor-dekning i områder hvor

ice ikke har egen dekning.

Ny eier inn i Altibox Carrier

Det ble i juli 2025 inngått en avtale med

HitecVision hvor de går inn som 50% eier

i Altibox Carrier. Gjennom denne joint

venture-strukturen vil det nye uavhengige

selskapet, som blir skilt fra Lyse, få

tilgang til både kapital og industriell

kompetanse for å realisere en ambisiøs

vekstplan i det nordiske markedet for

fiberinfrastruktur.

Restrukturering av

televirksomheten

Lyse Tele gjennomførte høsten 2025 en

restrukturering og nedbemanning for å gi

en mer effektiv driftsmodell, redusere

kostnader og sikre riktig kompetanse for

en endret markedssituasjon.

Antall mobilkunder har økt med 70 247 i 2025



AKTIVE KUNDER ALTIBOX
Antall

939 089
939 089	h	4%

Antall aktive kunder i Altibox-partnerskapet har i løpet av 2025 økt med 32 472.



ANTALL KUNDER EID AV LYSE
Antall

601 221
601 221	h	18%

Antall aktive kunder eid av Lyse har økt fra 509 773 i 2024 til 601 221 i 2025.


		Årsrapport 2025		24


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

Infrastruktur og sirkulær energi



OMSETNING
NOK mrd.

2,68
2,68	h	5%

EBIT
NOK mrd.

0,84
0,84	h	9%

Infrastruktur og sirkulær energi hadde en omsetning i 2025 på 2,7 milliarder kroner, opp 5% fra 2024, med en tilhørende

EBIT på 0,8 milliarder, opp 9%.

Økningen i omsetning skyldes hovedsakelig økt nettleie

som følge av økt tillatt inntekt, i tillegg til økt utbetaling

av flaskehalsinntekter. Forbedringen i EBIT er drevet av

bedring i dekningsbidrag i nettvirksomheten og innenfor

gass- og fjernvarmevirksomheten. Det er en høy

investeringstakt innen forretningsområdet, spesielt for

utbedring av strømnettet. Det gjøres også investeringer i

fjernvarmenettet i regionen.

Omsetningen i Infrastruktur og sirkulær energi økte fra

2,5 milliarder kroner i 2024 til 2,7 milliarder i 2025.

Økningen på 5% skyldes hovedsakelig økte nettleie-

inntekter inkludert økte utbetalinger av flaskehals-

inntekter i Lnett. Videre har det også vært økt omsetning i

fjernvarmevirksomheten, hovedsaklig drevet av høy

kraftpris.

Forbedringen i EBIT er drevet av en forbedring i deknings-

bidrag i forretningsområdet. Motsatt har avskrivningene

økt som følge av høy investeringstakt, i tillegg til noe økte

driftskostnader drevet av generell pris- og lønnsvekst.



EBITDA
NOK mrd.

1,29
1,29	h	10%

CAPEX
NOK mrd.

1,19
1,19	i	5%


		Årsrapport 2025		25


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

Det er en betydelig investeringstakt innen

forretningsområdet drevet av



NETTKUNDER
Antall

167 333
167 333	h	1%

Lnett drifter og vedlikeholder strømnettet for 167 333 kunder i regionen. Lnett har hatt en netto tilførsel av nye kunder på 1 547 siden utgangen av 2024. Økningen er drevet av underliggende vekst i antall beboere og næringsaktører i regionen.



GASSALG - VARME OG KJØLING
GWh

436
436	i	19%

Lyse har i 2025 levert 436 GWh gjennom salg av gass, fjernvarme og kjøling. Nedgangen siden 2024 har sammenheng med en mild vinter samt bortfall av noen gasskunder.



DRIFTSKOSTNADER
NOK mill

615
615	h	5%

Driftskostnadene innenfor Infrastruktur og sirkulær energi er opp med 5% sammenlignet med året før. Dette er drevet av generell lønns- og prisvekst samt noe høyere aktivitet.

oppgradering av strømnettet i regionen.

Oppgradering gjøres som følge av

levealder og tilstand, samt behov for

kapasitetsøkning for å understøtte

energiomstilling og næringsutvikling. Det

høye investeringsnivået forventes å

vedvare i årene som kommer.

Lnett hadde ved årsskiftet 2025 167 333

nettkunder mot 165 786 året før, drevet av

underliggende vekst i antall beboere og

næringsaktører i regionen. Tilsvarende ble

det levert 4 862 GWh strøm til kunder i

2025, ned 0,7% fra 4 895 GWh i 2024.

Nedgangen er drevet av en mild vinter

motvirket av økning i nettkunder.

Gass- og fjernvarmevirksomheten hadde i

2025 1 206 kunder på gass og 1 236

kunder på varme- og kjøling.

Tou Scene er kunde av Lyse Neo.

De bruker kjøling inn i

vinylplateproduksjonen og kjølingen

kommer fra Gandsfjorden.

Foto: Elisabeth Tønnessen. 


		Årsrapport 2025		26


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

Infrastruktur og sirkulær

energi - viktige hendelser

Nye trafostasjoner

Vagle trafostasjon ble ferdigstilt og satt i

drift i 2025, inkludert nye forbindelser

mellom Vagle, Fagrafjell transformator-

stasjon og Tronsholen transformator-

stasjon. Stasjonen er utrustet med SF6-

fritt koblingsanlegg på 132 kV, det første i

sitt slag. SF6-gass har en CO2-ekvivalent

på ca. 22 000, og bruk av SF6-fri

teknologi er dermed et betydelig bidrag til

reduksjon av klimagassutslipp. Prosjektet

har mer enn doblet kapasiteten i

strømnettet i dette området, og styrket

distribusjonen ut fra transmisjonsnettet, i

tillegg til å øke den operasjonelle

robustheten.

Videre utbygging av

fjernvarmenettet

Gjennom 2025 har det vært fokus på

videre utbygging av fjernvarmenettet i

Stavanger sentrum, og det vil i løpet av

2026 bli ferdigstilt nye strekk for

oppkobling av nye kunder.

Energieffektiviseringsprosjekt og

smartbytjenester

Det pågår et omfattende energi-

effektiviseringsprosjekt i regionen for å

bytte fra konvensjonell belysning til LED.

Etablering av ladetasjon for

tungtransport

Lyse har i 2025 åpnet en ladestasjon for

tungtrapsort på Forus. På denne

stasjonen er det også lagt til rette for å

reservere ladetid.

Biogassprosjekt

Arbeidet med å realisere biogass-

produksjon pågår, og Lyse har et dedikert

team som jobber sammen med eksterne

partnere i Bio Jæren AS (Skagerak

Energi/Redo, IVAR og Felleskjøpet) for å

realisere ny produksjon på Nærbø, Finnøy

og Klepp.

Situasjonsbilde fra Tronsholen transformatorstasjon.


		Årsrapport 2025		27


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

Fremtidsutsikter

Lyse har som mål å bidra til digitalisering og elektrifisering, både regionalt og nasjonalt

Norges klimamål krever en betydelig

elektrifisering. Men vi tror ikke at det

«grønne skiftet» vil lykkes uten en

omfattende digitalisering, og denne

digitaliseringen vil bare være bærekraftig

hvis den drives av fornybar energi. Denne

doble omstillingen – «twin transition» - er

ikke bare en stor utfordring, men også en

strategisk mulighet siden vi i Lyse har

konsentrert forretningen rundt akkurat

disse to megatrendene.

Konsernet opplever fortsatt vekst i

televirksomheten, men veksten innen

fiberutbygging flater naturlig noe ut

ettersom utbyggingen har kommet langt,

og vi unngår overbygging av andre

selskapers fiber. I mobilvirksomheten har

ice hatt en god vekst gjennom hele året

og rundet milepælen én million kunder.

Styret arbeider for at denne veksten skal

fortsette også i årene som kommer.

Februar 2026 ble det offentliggjort at ice

og Telia skal opprette et felleseid selskap

for nettverksdeling som skal bygge et

felles nasjonalt mobilnett. Produksjons-

samarbeidet gjelder kun radionettet, og

begge parter vil fortsatt operere med

egne kjernenett og som uavhengige

aktører og konkurrenter i markedet.

Med et felles nasjonalt mobilnett får

Norge muligheten til å sikre reell og

bærekraftig konkurranse i mobil-

markedet, betydelig forbedre dekningen

og styrke beredskapen.

Planen er at det nye felleseide selskapet

vil være operativt i løpet av 2026.

Ambisjonen er å skape en mer effektiv

deknings- og infrastrukturkonkurranse i

hele landet allerede innen 2027.

Altibox-partnerskapet står fortsatt sterkt,

og styret ser betydelige muligheter for

dette samarbeidet også i årene som

kommer.

Gjennom Altibox Carrier har Lyse

målsetting om å bygge Nordens ledende

plattform for høyhastighets

fiberinfrastruktur til datasenterbransjen.

Selskapet eier og opererer i dag flere

strategiske fiberruter mellom Norge og

Europa, inkludert sjøkablene NO-UK og

Skagenfiber, samt landbasert

infrastruktur fra Oslo til Stavanger.

Kundebasen består av ledende globale

aktører innen datasenter og skytjenester.

Gjennom den nye joint venture-strukturen

opprettet sammen med HitecVision får

selskapet tilgang til både kapital og

industriell kompetanse for å realisere en

ambisiøs vekstplan i det nordiske

markedet for fiberinfrastruktur.

Det er viktig at politikk og

rammebetingelser fremmer etablering av

bærekraftig konkurranse, sikkerhet,

beredskap og samtidig sikrer

investeringsevne for å kunne tilby gode

bredbånds- og mobiltjenester i hele

landet. Vi forventer en fortsatt god dialog

med myndighetene for å sikre at

rammevilkårene setter Lyse, som en viktig

utfordrer, i stand til å møte både dagens

og morgensdagens behov på en god

måte.

Lyse har gått sammen med flere andre

store fiberaktører for å utvikle, drifte og

vedlikeholde en IT-plattform for å tilby

tredjepartsaktører en enkel og

standardisert tilgang til fibernett.

Samarbeidet skal sikre en nøytral

grossistplattform i bredbåndsmarkedet

som kan brukes av alle netteiere, til

kostnadsorienterte priser. Plattformen

har fått navnet Fiberhub, og det arbeides

med å få denne klar til bruk i 2026, noe

som vil gi styrket konkurranse i

bredbåndsmarkedet.

For Lyse er det viktig at åpningen av

fibernettene gjøres på en måte som

ivaretar hensynet til fortsatt stabil drift og

videreutvikling av samfunnskritisk digital

infrastruktur. Myndighetene har foreslått

en regulering, men åpnet for frivillig

åpning gjennom bransjeløsninger slik vi

skal gjøre i Stavangerregionen. Frivillig

åpning av fibernett gir markedet

fleksibilitet til å utvikle løsninger basert

på forhandlinger og samarbeid, i stedet

for pålagte reguleringer. Dette mener vi

kan føre til raskere innovasjon, bedre

tjenester og mer effektiv ressursbruk.

Regulering kan være nødvendig i visse

tilfeller, men frivillige avtaler gir ofte en

mer smidig og markedsdrevet tilnærming

til fordel for både forbrukere og bransjen.

Styret forventer en betydelig styrking av

resultatene fra televirksomheten i årene

som kommer, både som et resultat av

vekst samt effektivisering og kostnads-

reduksjoner.

Høsten 2025 ble “Norgespris” innført.

Sammen med langsiktige kraftavtaler for

næringslivet, såkalte “Vestre-avtaler”, har

dette bidratt til å redusere konfliktnivået i

det offentlige ordskiftet rundt

strømpriser.

De gjennomsnittlige strømprisene i 2025

var 77 øre/kWh (NO2), og styret forventer

priser omtrent på samme nivå også i 2026

gitt normale værforhold.

Lyse har i lang tid hatt en strategi å

utvikle både kraftverkene våre og

markedsoperasjonene til et stadig mer

volatilt kraftmarked. Styret vil stå fast ved

denne strategien også i årene som

kommer, men har samtidig vært opptatt

av at vi må skjerme våre kunder for de

største prisutslagene gjennom å tilby

fastpriser, både til bedrifts- og

privatkunder. Lyse har en stor andel av

bedriftskundene på langsiktige

fastprisavtaler og vil arbeide videre for å

øke denne andelen for å sikre

forutsigbare og konkurransedyktige

rammevilkår for næringslivet.


		Årsrapport 2025		28


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

Lyse har i 2025 gitt våre strømkunder i

privatmarkedet hjelp til å orientere seg i

de ulike ordningene for offentlig støtte til

strømugifter for private, den såkalte

strømstøtten og Norgespris. Omlag 70%

av Lyses kunder har ved inngangen til

2026 valgt å tilknytte seg Norgespris.

Resultatene fra vår virksomhet innen

fornybar energi vil fortsette å svinge i takt

med et volatilt kraftmarked. Styret vil

understreke betydningen av

oppgradering og fornying av kraftverkene

våre de neste årene, med utviklingen av

Røldal-Suldal som det neste. Disse

oppgraderingene legger til rette for at

Lyse de neste årtiene kan levere kraft når

etterspørselen er stor og

kraftproduksjonen fra sol og vind er liten.

Dette vil bidra til et godt fungerende

kraftsystem hvor innslaget av ikke

regulert kraftproduksjon vil øke.

Utbyggingen av strømnettet i Sør-

Rogaland fortsetter; noe som åpner for

økt næringsvirksomhet, i tillegg til at

forsyningssikkerheten styrkes.

Betydningen av denne investeringen

forsterkes av den ustabile internasjonale

situasjonen og det usikre risikobildet.

Lyse har de siste årene økt arbeidet med

sikkerhet både rundt våre kraftverk og i

distribusjonsnettet for kraft, og dette

arbeidet vil bli ytterligere forsterket i

årene som kommer.

Innen fjernvarme utfordres vår mulige

vekst av politiske usikre rammevilkår

knyttet til både energimerkeordning,

CO2-avgift på avfallsforbrenning og

prisregulering.

Konsernet står overfor betydelige

investeringsbehov i strømnettet for å

møte økende forbruk, fornyelsesbehov og

videre elektrifisering i regionen.

Nettutviklingen vil skje trinnvis, med vekt

på kapasitet, robusthet og kostnads-

effektiv gjennomføring. Samtidig vil

prioritering av kapital og tilpasning til

regulatoriske rammevilkår være sentrale

forutsetninger for den økonomiske

utviklingen.

I 2026 vil Lyse videreføre arbeidet med å

utvikle biogass som et mulig langsiktig

bidrag til konsernets fornybare og

sirkulære energiløsninger. Gjennom Lyse

Bio pågår det arbeid med å modne flere

prosjekter basert på utnyttelse av

husdyrgjødsel og annet organisk avfall i

regionen. Satsingen er fortsatt i en tidlig

fase, og videre utvikling vil avhenge av

rammebetingelser, støtteordninger,

samarbeid med landbruket og

lønnsomhet i prosjektene. Styret legger til

grunn en trinnvis og disiplinert tilnærming

til eventuelle investeringer, samtidig som

biogass vurderes som et relevant

virkemiddel for å støtte myndighetenes

ambisjoner om reduserte utslipp og

gradvis utfasing av fossile energibærere i

industri, transport og oppvarming.

Resultatene innen strømnett og annen

infrastruktur forventes stabile også i

2026.


		Årsrapport 2025		29


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

Utbytte

Selskapets aksjonærer er 15 kommuner i Rogaland og Agder. Aksjonærene legger til grunn et langsiktig industrielt eierskap og har forventninger til selskapet som

samfunnsbygger med et regionalstrategisk perspektiv og tilfredsstillende lønnsomhet.

Hvert år betaler konsernet ut om lag 60%

av overskuddet i utbytte, avdrag på

ansvarlig lån og renter til eierkommunene,

og i perioden 1999-2025 har Lyses

eierkommuner fått utbetalt 17,9 milliarder

kroner.

For å unngå store svingninger i de årlige

utbyttene, har Lyse i praksis et internt

"utbyttefond" som sikrer forutsigbarhet i

utbytteutbetalingene for både Lyse og

Lyses eiere over de neste 3-4 årene.

Lyse er i tillegg en av de største skatte-

betalerne i Rogaland, med 27,5 milliarder

kroner i innbetalt skatt mellom 1999 og

2025.

For ordinær virksomhet betaler Lyse

normal bedriftsskatt på 22 prosent og

eventuell eiendomsskatt, mens det for

vannkraft i tillegg betales grunnrente-

skatt på 45 prosent. Grunnrenteskatt for

vind utgjør 25 prosent.

Vannkraftvirksomheten betaler

eiendomsskatt og konsesjonsavgift samt

at de avstår konsesjonskraft. Vindkraft-

virksomheten betaler eiendomsskatt og

produksjonsavgift.

* Utbytte vedtas og utbetales året etter regnskapsåret. I figuren er utbytte vist for det regnskapsåret det er knyttet til, og ikke vedtaks-/ utbetalingsåret.


		Årsrapport 2025		30


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

Bærekraft


Generell informasjon	31
Miljø	47
Sosiale forhold	81
Virksomhetsstyring	104
Vedlegg	110
Grønne obligasjoner	118


		Årsrapport 2025		31


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

ESRS 2

Generell informasjon

Bærekraftsrapporten for 2025 er utarbeidet i samsvar med EUs direktiv for bærekraftsrapportering «Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD)» og de

europeiske rapporteringsstandardene for bærekraft, «European Sustainability Report Standard (ESRS)» som implementert i regnskapsloven §2-3. Lyse rapporterer

på ESRS-standardene som er identifisert som vesentlige for konsernet.

BP-1

Prinsipper for rapportering

Bærekraftsrapporten er utarbeidet i

henhold til krav i den norske

regnskapsloven og gir informasjon, hvor

det er relevant, som er i henhold til ESRS

utarbeidet av European Financial

Reporting Advisory Group (EFRAG), samt

Taxonomy Regulation (EU) 2020/852

med supplerende delegerte rettsakter.

Bærekraftsrapporten er utarbeidet på

konsolidert nivå i samsvar med

prinsippene i konsernregnskapet (note 1).

The Greenhouse Gas Protocol er benyttet

som rammeverk for å definere grensene

for rapporteringen av konsernets

klimagassregnskap. Lyse har benyttet

finansiell kontroll som basis for

vurderingen.

Selskaper hvor Lyse har finansiell kontroll

(stemmeandel på mer enn 50%) er

konsolidert 100% i bærekraftsrapporten.

Selskap under felles kontroll og eierskap

er konsolidert inn etter eierandel. For

tilknyttede selskap og investeringer, er

selskapene inkludert i rapporteringen iht.

eierandel i virksomheten som en del av

scope 3 kategori 14 eller 15. Note 33 i

konsernregnskapet gir en oversikt over

selskapene som er inkludert i

konsolideringen av bærekraftsrapporten.

Det er vurdert at Lyse ikke har

operasjonell kontroll over noen enheter.

Lyse er organisert i forretningsområdene

Fornybar energi, Telekom og Infrastruktur

og sirkulær energi.

Rapporten dekker Lyses egne

driftsoperasjoner og vesentlige

oppstrøms- og nedstrømsoperasjoner i

verdikjeden, identifisert gjennom

konsernets doble vesentlighetsanalyse.

For mer informasjon, se SBM-1.

Rapporten er basert på kunnskap og data

Lyse har per i dag og beskriver hva det

jobbes med fremover for å øke innsikt

innenfor bærekraft.

Bærekraftsrapporten vil videreutvikles i

årene som kommer, i takt med konsernets

egne og samfunnets økende prioriteringer

innen de områdende Lyse har identifisert

som vesentlige.

Det er ikke utelatt informasjon med

grunnlag i beskyttelse av immaterielle

rettigheter, og det er heller ikke benyttet

unntak fra offentliggjøring basert på

tillatelse gitt i EU-reguleringen gjennom

ESRS 1 seksjon 7.7.

BP-2

Opplysning om spesifikke

omstendigheter

Bærekraftsrapporten gjelder for perioden

01.01.25-31.12.25, samme periode som

konsernets finansregnskap og er en

integrert del av Lyses årsrapport for

2025.

Tidshorisont

Rapporten benytter tidshorisontene som

definert i ESRS. “Kort” er under 1 år,

“medium” er mellom 1 og 5 år og “lang”

tidshorisont er over 5 år.

Verdikjedeestimat

For scope 3-utslipp er det brukt ulike

kilder for å estimere utslipp i verdikjeden.

For kategori 1 og 2 er det brukt

kostnadsbasert metode (spend-basert)

for å beregne utslipp fra Lyses innkjøp.

Alle innkjøp er kategorisert etter ulike

kategorier som bestemmer hvilken

utslippsfaktor som brukes.

Utslippsfaktorene er hentet fra EPA:

Supply Chain Greenhouse Gas Emission

Factors for US Industries and

Commodities. Dette er foreløpig Lyses

beste estimatet for kategori 1 og 2. Det

jobbes med å finne løsninger for mer

aktivitetsbasert måling og innhenting av

EPD-er i Lyses innkjøp (se seksjon E1-6).

Kilder til usikkerhet i forbindelse

med estimering og resultater

Lyse rapporterer så nøyaktige data som

mulig ved å bruke standardiserte

beregninger og utslippsfaktorer fra

klimaregnskapssystemet. Det brukes

"spend-basert metode" og

aktivitetsbasert måling i tråd med GHG-

protokollen. For enkelte datapunkter hvor

nøyaktig data er vanskelig tilgjengelig,

benyttes estimater som gir et rettvisende

bilde av utslippene. Se ESRS E1-6 for

detaljer om forutsetningene i

klimaregnskapet, inkludert potensielle

usikkerhetskilder og benyttede estimater.

Det har ikke blitt avdekket forhold av

vesentlig finansiell verdi som vil inntreffe

innen neste finansielle periode som følge

av usikkerhet rundt måleparametere.

Lyse har brukt data fra IPCC, NGFS og

Norsk Klimaservicesenter for å forutse

fremtidige hendelser knyttet til

klimaendringer og omstillingsrisiko.


		Årsrapport 2025		32


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

Utvikling og endringer i

rapporteringen

Denne rapporten er den andre som Lyse

utarbeider etter bestemmelsene i

regnskapsloven og CSRD. Erfaringer fra

det første rapporteringsåret har ført til

noen oppdateringer og justeringer i årets

rapport sammenlignet med 2024,

herunder:

Generelt:

• Se beskrivelser av endringer i

konsernstruktur i forbindelse med

oppkjøp og salg av virksomhet, som

påvirker klimaregnskapet. Dette

fremgår av note 33 i

konsernregnskapet.

Miljø:

• Lyse har definert en ny

vesentligehetsgrense for scope 3

kategorier. Se ytterligere beskrevet i

E1-6 Scope 3. Dette har blant annet

medført at scope 3 kategori 14

Franchise ikke er vesentlig å

rapportere på.

• Resultater fra Lyses

klimarisikoanalyse og

naturrisikoanalyse er integrert i den

doble vesentlighetsanalysen.

• GBM er fjernet som KPI under E4

ettersom dette ikke vurderes som en

effektiv parameter for å måle Lyses

påvirkning.

Sosial:

• Resultater fra Lyses vurderinger

knyttet til åpenhetsloven er inkludert i

den doble vesentlighetsanalysen.

• Rapportering på S1-8, S-10 og S1-11 er

fjernet fra rapporten ettersom dette

ikke vurderes som vesentlig i den

doble vesentlighetsanalysen.

Virksomhetsstyring:

• Spisset rapportering på KPIer knyttet

til cybersecurity.

Feil i tidligere rapportering

• Utslipp fra enkelte biler som ikke

vurderes å være under Lyses

finansielle eller operasjonelle kontroll

ble inkludert i beregningen av scope 1-

utslipp. Dette er korrigert i 2024-tall,

og tilsvarer -123 tCO2.

• Scope 2 lokasjons- og markeds-

baserte utslipp for 2024 er korrigert

for å ta hensyn til korrekt mengde

nettap, tilsvarende nettap fra strøm

distribuert av Lyse, men produsert av

andre. 2024-tall er justert med -1 037

tCO2. Dette er også korrigert for E1-5

energiforbruk, tilsvarende -68 215

MWh. Dette påvirker også

energiintensitet for sektorer med høy

klimapåvirkning, dette tallet er

tilsvarende korrigert med -5 MWh/

MNOK.

• E1-5 energiforbruk for 2024 er

korrigert for å hensynta strømmiks i

tillegg til opprinnelsesgarantier. Dette

fører til en klassifiseringsendring

tilsvarende:

• +153 046 MWh for forbruk av

kjøpt eller anskaffet strøm,

varme, damp eller kjøling.

• + 37 737 MWh til energiforbruk

fra kjernekraft.

• +17 505 MWh til

drivstofforbruk fra fornybare

kilder, inkludert biomasse.

• -208 288 MWh for forbruk av

kjøpt eller anskaffet

elektrisitet, varme, damp og

kjøling fra fornybare kilder.

• Scope 3 kategori 3 - utslipp relatert til

energiproduksjon i 2024 er korrigert

for å hensynta utslipp fra produksjon

av strøm som andre produserer, men

som Lyse distribuerer. I 2024 ble det

også regnet med utslipp fra

produksjon av naturgass som selges

til sluttbruker, men dette er i 2025

vurdert som ikke relevant å hensynta i

denne scope 3-kategorien, og derfor

korrigert (hensyntas i scope 3 kategori

11). Kategori 3 er dermed justert med

-4 673 tCO2.

• Scope 3 kategori 1 - utlsipp relatert til

innkjøpte varer og tjenester i 2024 er

korrigert med +12 079 tCO2. Dette er

utslipp som i fjor ble feilaktig

reklassifisert og rapportert under

scope 3 kategori 3. Tilsvarende

korrektsjon er gjort for scope 3

kategori 3 (se beskrevet i punktet

over).

• Under S1-6 rapporterte Lyse i 2024

antall timelønnede, disse er enten fast

ansatte eller deltidsansatte. Det er i år

oppdatert til å rapporteres på antall

ansatte uten garantert arbeidstid i

tråd med definisjonen i S1-6. 2024-tall

er korrigert for å gjenspeile denne

oppdateringen (-144).

Informasjon i rapporten tilknyttet

andre rapporteringsrammeverk

Lyse er lovpålagt å rapportere etter

åpenhetsloven og likestillings- og

diskrimineringsloven.

Redegjørelsene etter disse lovene vil bli

publisert samtidig med årsrapporten for

2025, men i separate rapporter.

Årsrapporten inneholder kravene etter

regnskapsloven og CSRD og dette

rapporteres derfor ikke som en del av

“incorporation by reference”.

Lyse benytter seg av

innfasingsmuligheten for flere

informasjonskrav gitt i Appendiks C i

ESRS 1.

Foto: Lise Bjelland


		Årsrapport 2025		33


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

ESRS 2

Eierstyring og selskapsledelse

GOV-1

Administrasjonen, ledelsen

og tilsynsorganets rolle

Konsernstyret

Det fremgår av vedtektene § 9 at styret

skal bestå av 8 medlemmer som utpekes

av bedriftsforsamlingen.

Styremedlemmer utpekes for 2 år. Styrets

sammensetning og kompetanse vurderes

av valgkomiteen. Målet er å få mangfold i

styret i forhold til geografisk tilhørighet,

kjønn, industriell forståelse og faglig

bakgrunn. Dette fremgår av Retningslinjer

for eierstyring og selskapsledelse i Lyse.

Konsernstyret består av åtte medlemmer,

50% kvinner og 50% menn, hvorav 2 av

medlemmene er ansattvalgt. 4 av

styremedlemmene er uavhengige.

Bærekraftkompetanse til medlemmene i

styret er sikret gjennom bransjeerfaring,

samt styreverv, nåværende og tidligere

stillinger. Styrets kompetanse dekker et

bredt spekter av tema, herunder

avkarbonisering, biodiversitet,

cybersikkerhet og forretningsdrift.

Ansattrepresentantene i styret har

særskilt kompetanse innen de sosiale

aspektene av bærekraft, slik som HMS,

mangfold, inkludering og påvirkning på

lokalsamfunnet og verdikjeden.

Styrets roller og ansvar knyttet til

bærekraft

Konsernstyret er Lyses høyeste

styringsorgan og har det overordnede

ansvaret for bærekraftsarbeidet og

rapporteringen i Lyse. Bærekraft er en

integrert del av styrets strategi,

forvaltnings- og tilsynsoppgaver.

Revisjonsutvalget, som er et underutvalg

av styret, skal sikre kvaliteten og

integriteten i bærekraftsrapporteringen

og ha løpende kontakt med revisor også

knyttet til bærekraftsforhold. Styret skal

til enhver tid ha medlemmer med den

nødvendige kompetansen innenfor

bærekraft.

Styret og revisjonsutvalget får løpende

oppdatering innenfor bærekraftsarbeidet

i Lyse. Det er styret som godkjenner

bærekraftsrapporteringen og er

ansvarlige for at denne er i tråd med

gjeldende lovkrav. I forbindelse med

forberedelsene til rapportering etter

CSRD-regelverket, har styret godkjent

Lyses doble vesentlighetsanalyse og har

blitt løpende orientert om fremdrift for

arbeid med de ulike

rapporteringsstandardene i CSRD som

Lyse rapporterer etter for årsregnskapet

2025.

Årsrapporten, inkludert Lyses

bærekraftsrapport som dekker

konsernets vesentlige tema, er godkjent

Foto: Ingvild Ween

av styret.


KONSERNSTYRET
	Enhet	2025	2024
Andel kvinner i styret	%	50%	50%
Andel menn i styret	%	50%	50%
Antall uavhengige	Antall	4	4
Antall ansattvalgt	Antall	2	2


		Årsrapport 2025		34


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

Ledelsen og ledende organer sin

sammensetning og ansvar knyttet til

bærekraft

Styret setter strategiske mål og skal sikre

at det er nødvendige menneskelige og

finansielle ressurser tilgjengelige for å

møte fastsatte mål, samt følge opp at

målene blir gjennomført. Dette er nedfelt i

konsernstyrets instruks. Her fremgår det

også at ved sammensetningen av styrets

åtte medlemmer skal kompetanse knyttet

til bærekraftsforhold ivaretas.

Styret utvikler og vedtar overordnet

strategi for konsernet, fastsetter

risikoprofil for virksomheten, utvikler og

vedtar ikke-finansielle målsettinger for

konsernet (herunder bærekraft).

En av styrets forvaltnings- og

organisasjonsoppgaver er å utarbeide og

revidere konsernets prinsipper for

Tidslinje

2025

• Godkjent klimarisikoanalyse

• Gjennomgang av HMS-

rapport

• Gjennomgang styrende

dokumenter

• Godkjent

årsrapport

• Orientering

rsiko og

mulighetsradar

• Behadnling av

ARP-rapport

• Godkjent

Naturrisikoanalyse

• Godkjent DMA

• Godkjent

konsernstrategi

• Orientering risiko og

mulighetsradar

• Sluttstatus

persnvern

• Orientering risiko

og mulighetsradar

• Halvårsrapport

HMS

Styret

FEB

MAR

APR

JUN

AUG

OKT

DES

Revisjonsutvalget

• Behandling av

klimarisikoanalyse

• Gjennomgang

EU-taksonomien

• Behandling av

2024 årsrapport

• Behandling av

Naturrisiko-

analyse

• Gjennomgang

oppdatert DMA

eierstyring og selskapsledelse, samt

retningslinjer for hvordan konsernet

integrerer hensyn til omverdenen i

verdiskapingen. Konsernet følger Norsk

anbefaling for eierstyring og

selskapsledelse innenfor de rammer som

selskapets organisasjonsform og eierskap

setter. Avvikene fra disse prinsippene er i

hovedsak knyttet til aksjenes

omsettelighet, emisjoner, og

kapitalforhøyelser, samt prinsipper som

skal følges dersom det kommer tilbud på

virksomheten.

Konsernets retningslinjer for eierstyring

og virksomhetsledelse er tilgjengelige på

www.lysekonsern.no.

Av tilsyns- og kontrolloppgaver skal

styret påse at:

• Retningslinjer i konsernets

policydokumenter for eierstyring og

selskapsledelse etterleves

• Konsernets retningslinjer for hvordan

det integrerer hensyn til omverdenen i

verdiskapningen følges opp

• Det foreligger tilfredsstillende rutiner

for å sikre oppfølging av prinsipper og

retningslinjer fastsatt av styret blant

annet i forhold til etisk atferd,

etterlevelse av lover, helse, miljø og

sikkerhet, samt ivaretakelse av

samfunnsansvar

Styret nedsetter revisjonsutvalget som

har som oppgave å overvåke

internkontroll og risiko som gjelder

finansiell og ikke-finansiell rapportering

(som tilsvarer bærekraftsrapportering).

Revisjonsutvalget skal:

“Sammen med ledelsen og ekstern revisor

drøfte vesentlige spørsmål knyttet til

regnskaps- og bærekraftsrapporteringen

og vesentlige vurderinger som er gjort i

forbindelse med utarbeidelsen av

selskapets års- og halvårsrapporter.”

Styret har delegert det operasjonelle

ansvaret for bærekraft til konsernledelsen

som har delt ansvar for påvirkningene

konsernet har på miljø, sosiale og

forretningsetiske forhold. Arbeidet er

ledet av konserndirektør for økonomi og

finans. Fra 01.01.26 er bærekraft

organisert under konserndirektør for

kommunikasjon og myndighetskontakt.

Konsernledelsen setter de overordnede

bærekraftsmålene, retningslinjer og KPI-

ene som Lyse rapporterer etter.

Konsernledelsen delegerer

ansvarsområder innenfor de ulike

fagtemaene videre til selskapenes daglige

ledelse som har operative ansatte hvor

bærekraft er en del av deres

arbeidsoppgaver. Lyse ønsker å forankre

bærekraft på operativt nivå for å sikre en

bedre slagkraft i organisasjonen og på

denne måten få til rask gjennomføring på

områdene konsernet har identifisert som

vesentlige. Selve bærekraftsarbeidet er

organisert med et bærekraftsteam på

konsernnivå, hvor fagansvarlig bærekraft

har hovedansvaret for rapporteringen. I

tillegg er det ressurser i de ulike

datterselskapene, som på selskapsnivå er

ansvarlige for innrapportering av

klimagassregnskap, bidragsytere til

rapportskriving og oppfølging av

initiativer.


		Årsrapport 2025		35


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

Skulle det skje en hendelse som påvirker

mennesker, miljø eller finansielt, vil dette

bli rapportert i den vanlige

rapporteringslinjen for konsernet. I tillegg

er det satt opp egne varslingsmekanismer

hvor ansatte kan rapportere inn

bekymringer til compliance i konsernet.

Risikostyring og internkontroll

Konsernet har en egen

risikokartleggingsprosess ledet av

strategisjefen i Lyse. Hvert selskap

foretar en egen risikovurdering av sin

virksomhet som konsolideres på

konsernnivå.

Bærekraft er et av temaene i denne

risikokartleggingen. Risikovurderingen

oppdateres årlig og godkjennes av

konsernstyret.

GOV-2

Bærekraftstema løftet av

ledelsen, administrasjonen

og tilsynsorgan

Styret i Lyse gjennomfører normalt 6 til 9

ordinære styremøter i løpet av et år,

minimum én gang i kvartalet. Månedlig

regnskap blir fremlagt for styret.

Konserndirektør for økonomi og finans gir

styret og revisjonsutvalget oppdatering

om ikke-finansiell informasjon, herunder

bærekraftsinformasjon, minst to ganger i

året, og ellers ved behov.

Konsernledelsen gjennomgår

bærekraftstema før de blir behandlet i

styret. Sakene som behandles, varierer

fra møte til møte, men vil gjennom året

dekke ulike vesentlige tema innenfor

bærekraft.

Styret gjennomgår for hvert møte

nyhetssaker som er relevante for

konsernet, spesielt nyhetssaker hvor Lyse

er involvert, dette knytter seg til

påvirkning på lokalsamfunn, sluttbruker,

miljø mm. Styret gjennomgår også risiko-

og mulighetsradar, sykefravær, samt

skadestatistikk i konsernet ved hvert

møte. Tidslinjen over illustrerer ulike

bærekraftstema som ble tatt opp i styret

og revisjonsutvalget i 2025.

GOV-3

Insentivordninger

Lyse har ingen resultatbasert avlønning

for sine ansatte og derfor ingen avlønning

knytttet til faktorer innen bærekraft.

GOV-4

Uttalelse om

aktsomhetsvurderinger

Tabellen skisserer hvordan Lyse

implementerer kjerneelementene i

aktsomhetsvurderinger for mennesker og

miljø. Henvisning til hvor disse

elementene er beskrevet i

bærekraftsrapporten er inkludert.


Aktsomhetsvurderinger i Lyse	Henvisning i bærekraftsrapport
a) Integrere aktsomhetsvurderinger i virksomhetsstyring, strategi og forretningsmodell	Se nærmere omtale i ESRS S2 – Arbeidere i verdikjeden S2-1
b) Interessentdialog i forbindelse med aktsomhetsvurderinger	Se nærmere omtale i ESRS S2 – Arbeidere i verdikjeden S2-2
c) Identifisere og vurdere negativ påvirkning	Se nærmere omtale i ESRS S2 – Arbeidere i verdikjeden S2-3
d) Tiltak for å redusere negativ påvirkning	Se nærmere omtale i ESRS S2 – Arbeidere i verdikjeden S2-4
e) Oppfølging av effektiviteten av tiltakene og kommunikasjon	Se nærmere omtale i ESRS S2 – Arbeidere i verdikjeden S2-4 og S2-5

GOV-5

Risikostyring og

internkontroll for

bærekraftsrapportering

Konsernstyret gjennomgår en

risikovurdering for konsernet minst én

gang i året. Disse vurderingene baseres

på en kombinasjon av selskapsspesifikke

og overordnede risikovurderinger.

Bærekraft er inkludert som ett av

temaene i denne risikovurderingen.

Konsernsjefen oppdaterer konsernstyret i

styremøtene gjennom året om endringer i

risikobildet og vesentlige nye risikoer. For

mer informasjon om risikovurderingene i

Lyse, se kapittel Risikostyring.

I 2025 startet implementeringen av

rapporteringssystemet, Workiva, for hele

årsrapporten. Workiva bidrar til

videreutvikling av internkontroll og

samhandling i forbindelse med

rapporteringen.

I 2025 er det arbeidet videre med

prosesser og forbedringer for å sikre

bedre kontroll, nøyaktighet og

fullstendighet av data. Bærekraftsteamet

koordinerer og konsoliderer rapportering

av klimaregnskapet. For å styrke

dokumentasjon og effektivisering av

klimaregnskapet, har hvert selskap egne

rapporteringsansvarlige som

dokumenterer og rapporterer utslippstall i

klimaregnskapssystemet. Deretter

kontrolleres utslippstallene på

konsernnivå for å sikre god internkontroll.


		Årsrapport 2025		36


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

ESRS 2

Strategi

En bærekraftig utvikling innebærer å håndterer dagens økonomiske, sosiale og miljømessige utfordringer, samtidig som man sikrer langsiktig lønnsomhet og helhetlig

verdiskaping. Dette betyr å bidra til en utvikling som møter dagens behov uten å kompromittere fremtidige generasjoners muligheter til å dekke sine behov. For Lyse

handler bærekraftig utvikling om å skape varig verdi for Lyses eiere og andre interessenter, dette ved å integrere økonomiske, miljømessige og sosiale risikoer,

muligheter og påvirkninger i konsernets forretningsmodell og strategi.

SBM-1

Strategi, forretningsmodell

og verdikjede

Lyses strategi, forretningsmodell og

verdikjede er beskrevet i dette del-

kapittelet. Se også kapittel Lyses

forretningsområder og Strategisk

utgangspunkt, for mer detaljer og

koblinger til hvert forretningsområde.

Antall ansatte er presentert i ESRS S1-6.

Lyse: formål, visjon og strategiske

retning

Lyses formål er å forme et grønnere

samfunn og skape digitale muligheter

gjennom å drifte og utvikle

samfunnskritisk infrastruktur. Lyse bidrar

til bærekraftig vekst og

samfunnsbygging, og legger til rette for

en mer bærekraftig fremtid. Lyses visjon

er å være mer enn et selskap – for Lyses

kunder, eiere og ansatte.

Grunnlaget for alt Lyse gjør, er forankret i

konsernets verdier: tydelige, modige og

ansvarlige lagspillere.

Disse verdiene veileder konsernets

ansatte i valg og handlinger og danner

fundamentet for konsernets strategi og

tilnærming til bærekraft. Se kapittelet om

Strategisk utgangspunkt for ytterligere

informasjon om Lyses strategi og

prioriterte områder i 2026 og de

kommende årene.

Bærekraftsperspektiv

Lyses strategi støtter opp under FNs

bærekraftsmål, med fokus på følgende

områder: Likestilling mellom kjønnene (5),

Anstendig arbeid og økonomisk vekst (8),

Innovasjon og infrastruktur (9),

Bærekraftige byer og samfunn (11),

Stoppe klimaendringene (13), Livet i havet

(14), Livet på land (15), og Samarbeid for å

nå målene (17). Lyse har også et sterkt

fokus på forretningsetikk og anti-

korrupsjon (16). Hvert av Lyses

strategiske mål er knyttet opp mot disse.

Påvirkning på lokalsamfunnet

Lyse bidrar til lokalsamfunnet ved å levere

samfunnskritisk infrastruktur, skape

arbeidsplasser, og gi utbytte til

eierkommunene.

Bygge og videreutvikle samfunnskritisk

infrastruktur

Lyse har påvirkning på bærekraftig

omstilling og produksjon av fornybar

energi gjennom flere strategiske tiltak og

prosjekter. Lyse bygger og drifter

infrastruktur som er essensielt for et

moderne samfunn: strømnett, fibernett,

infrastruktur for fjernvarme og -kjøling og

gassnett. Lyse har ansvar for å bygge ut

strømnettet i regionen og står samtidig

klar til å rykke ut for å rette eventuelle feil

som skulle oppstå. Et robust strømnett er

en forutsetning for at dagens samfunn

skal fungere. I takt med at regionen

vokser, forsterkes og utvides også

strømnettet.

Strømnettet må derfor hele tiden bygges

ut og forsterkes for å dekke nye behov.

På samme vis er det bygget et fibernett

som er med på å binde samfunnet

sammen. Annen teknologi kan nå

Foto: Line Owren

overføringshastigheter som er bra i dag,

men bare fiber kan sikre at framtidens

bredbåndsmål nås. En av framtidens

utfordringer vil derfor være å bygge

høyhastighets bredbånd til alle.


		Årsrapport 2025		37


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

Lyse som en trygg og rettferdig

arbeidsgiver

Klimagassutslipp og miljøpåvirkning

ESRS S1

ESRS E1

ESRS E4

ESRS E5

Forretningsetikk og anti-korrupsjon

Påvirkning på lokalsamfunnet

ESRS S2

ESRS G1

ESRS E1

ESRS E4

ESRS S3

ESRS S4

Figuren ovenfor beskriver hvert enkelt av disse fire fokusområdene i overordnede trekk i henhold til Lyse sin strategi og forretningsmodell.

Forbedre kundeopplevelse og øke lokal

verdiskapning

Lyse er forpliktet til å levere

samfunnskritiske tjenester med høy grad

av tilgjengelighet, stabilitet og sikkerhet.

Lyses kunder er avhengige av pålitelig

tilgang til disse tjenestene og selskapet

sikrer dette gjennom universell utforming

som fremmer digital inkludering for alle,

inkludert eldre og barn. Å bygge digitale

ferdigheter er avgjørende for å fremme

digital inkludering og sikre at alle kan dra

nytte av Lyses tjenester.

For å opprettholde forsyningssikkerhet er

det viktig at Lyse leverer tjenester med

høy leveringspålitelighet. Forutsigbarhet

og stabile leveranser er essensielt for

sluttbrukerne, og større leveringsavbrudd

kan ha en negativ påvirkning på kundene.

Lyse jobber kontinuerlig med å forbedre

produktkvaliteten og sikre at Lyses

tjenester er tilpasset alle brukere,

samtidig som en opprettholder høy

sikkerhet og pålitelighet i leveransene.

Lyse leverer kritisk infrastruktur både

regionalt, nasjonalt og internasjonalt.

Dette er infrastruktur som de fleste i

lokalsamfunnet er avhengig av for å få

hverdagen til å gå rundt. Konsernet bidrar

samtidig med arbeidsplasser, utbytte og

andre økonomiske overføringer til Lyses

15 eierkommuner. Det er en forventning

fra lokalsamfunnet om at Lyse skal gi

tilbake til samfunnet. Lyse sponser idrett,

kultur og forskning, og samarbeider tett

med Universitetet i Stavanger (UiS) for å

styrke kunnskap og kompetanse i

regionen. Gjennom Lyses

sponsorprogram "Lyse Spirer" støttes

barn og ungdom i deres fritidsaktiviteter.

Lyses innsats er følgelig i tråd med

bærekraftsmålene 8, 11 og 17, og det

jobbes kontinuerlig for å sikre langsiktig

og stabil avkastning.

Klimagassutslipp og miljøpåvirkning

Lyse ønsker å minimere negativ

påvirkning og maksimere positiv

påvirkning på miljøet. Lyse produserer

store mengder fornybar energi og

tilrettelegger for elektrifisering og

digitalisering, noe som bidrar til reduserte

klimagassutslipp.

Lyse tar hensyn til klimarisiko i

infrastrukturutviklingen og jobber

kontinuerlig med å forbedre kraftverkene

for å sikre tilgang til fornybar energi.

Regelmessige fiskebiologiske

undersøkelser og tiltak for å bedre

forholdene for laks og sjøaure er en del av

miljøstyringen.

Trygg og rettferdig arbeidsgiver

Lyse skal være en trygg, ansvarlig og god

arbeidsplass for over 2 000 ansatte.

Konsernet sikrer like muligheter gjennom

rettferdige prosesser for rekruttering,

lønns- og arbeidsvilkår,

utviklingsmuligheter og beskyttelse mot

trakassering. Lyse tilrettelegger for

ansatte i ulike livsfaser og situasjoner, og

jobber for å være en arbeidsplass uten

diskriminering. Helse, miljø og sikkerhet

(HMS) er alltid prioritert, og det følges

strenge HMS-krav i alle Lyses

virksomheter.


		Årsrapport 2025		38


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

Forretningsetikk og anti-korrupsjon

Lyse bygger tillit hos eiere og

lokalsamfunn ved å ta etisk riktige valg og

følge lover og normer. Konsernet ivaretar

personvernet til kunder og ansatte

gjennom en overordnet policy og har

dedikerte personvernombud. Alle ansatte

får opplæring i personvern og etiske

retningslinjer, inkludert anti-korrupsjon.

Lyses etiske retningslinjer gjennomgås

årlig for å sikre kontinuerlig forbedring.

Lyses bærekraftsperspektiv henger

sammen med identifiserte påvirkninger,

risiko og muligheter og hvilke ESRS-

LYS035 Illustrasjon til bÃ¦rekraftsrapport_(komp).png

standarder en ser på som vesentlige å

rapportere etter. En nærmere beskrivelse

av vesentlige tema er beskrevet i SBM-3.

Verdikjede

Lyse har virksomhet innen energi,

infrastruktur og telekommunikasjon.

Konsernet bygger og drifter

samfunnskritisk infrastruktur som

muliggjør elektrifisering og digitalisering

av Norge. Gjennom merkevarene Lyse,

Lnett, Altibox og ice leveres tjenester

langs hele verdikjeden fra

kraftproduksjon til distribusjon, inkludert

strømnett, fiber- og trådløse nettverk.

Lyses verdikjede er illustrert under.

Oppstrøms verdikjede

I oppstrøms verdikjede fokuserer Lyse på

produksjon og innhenting av

energiressurser. Dette inkluderer vann-

og vindkraftverk som genererer fornybar

energi. Lyse investerer i biogassanlegg

som en del av konsernets satsing på

sirkulær økonomi. Digitalisering og

energiomstilling innebærer at en har

større utbyggingsprosjekt for å sikre

produksjon og god tilgang av strøm og

digitale tjenester for Lyses kunder. Dette

krever ressurser som utvinning og

behandling av råmaterialer som stål, plast

og fiberkabel som er nødvendige for å

bygge og vedlikeholde infrastrukturen.

Egen virksomhet

For en beskrivelse av Lyses egen

virksomhet, se kapittel Lyses

forretningsområder.

Nedstrøms verdikjede

Lyse skal sikre samfunnskritisk

infrastruktur som mobilnett, fiber og

strømnett til sluttbruker. Selskapet har

alltid fokus på sikkerhet i leveranse av

strøm uten stopp knyttet til Lnett, og

sikrer kontinuerlig leveranse av bredbånd,

internett og TV-tjenester gjennom

Altibox. Samtidig tilrettelegges det for

optimale mobiltjenester via ice. Dette

innebærer å opprettholde høy standard

på infrastruktur og leveranser, samt å

kontinuerlig forbedre kundeopplevelsen

gjennom innovasjon og effektivisering.


		Årsrapport 2025		39


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

SBM-2

Interessenter og

interessentdialog

For å lykkes med samfunnsoppdraget, er

det viktig å ha god dialog med Lyses

interessenter. Lyse definerer en

“interessent” som en person eller en

gruppe som påvirkes av, eller som kan

påvirke, konsernets virksomhet. Hvert

selskap i konsernet identifiserer sine

nøkkelinteressenter i sine

forretningsplaner, mens konsernets

samlede interessentkartlegging gir et

helhetlig bilde av de viktigste

interessentgruppene.

Gjennom jevnlig dialog får Lyse verdifull

innsikt som styrker tilliten, forbedrer

relasjonene og sikrer at konsernet kan

møte forventninger fra både interne og

eksterne interessenter. Dette

samarbeidet er avgjørende for å

identifisere og håndtere vesentlige

miljømessige, sosiale og økonomiske

påvirkninger, samt for å utvikle konkrete

handlingsplaner. Dialogen gir også viktige

innspill til konsernets strategi og

forretningsutvikling, der bærekraft er en

sentral del av arbeidet.

Interessentdialogen i Lyse er integrert i

konsernets strategiprosess, som følger

et strategihjul der interessenter

involveres gjennom året. Dette sikrer at

deres synspunkter tas med i beslutninger

på både virksomhets- og konsernnivå.

Eksempler på interessentgrupper

inkluderer ansatte, eiere,

samarbeidspartnere, kunder og

lokalsamfunn.

Representanter fra disse gruppene har

også bidratt til konsernets

vesentlighetsanalyse, som danner

grunnlag for bærekraftsarbeidet.

Lyse streber etter å opptre etisk og

transparent og legger stor vekt på å

forstå interessentenes behov,

forventninger og synspunkter. Dette

sikrer at konsernet kan fortsette å være

en ansvarlig aktør som bidrar til løsninger

på felles utfordringer, samtidig som

verdiskapingen deles med samfunnet.

Lyses viktigste interessentgrupper og

konsernets interessentkommunikasjon er

Foto: Line Owren

oppsummert i tabellen under:


		Årsrapport 2025		40


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon


Interessenter	Hvorfor involvering er viktig	Kommunikasjonsform	Tema
Kunder	Å involvere kunder og innbyggere er vesentlig for at utviklingen av Lyses produkter og tjenester skal bli så bra som mulig. Ved å lytte til behov fra brukeren er en trygg på at utviklingen går riktig vei. Dette er det gode erfaringer med.	• Kundeundersøkelser • Kundesenter/kundebehandlere • Hjemmesider • E-post, telefon, sosiale medier • Sikkerhetstilsyn • Kundemøter	• Forsyningssikkerhet • Pris • Tilgjengelig informasjon • Rådgivning knytte til energieffektivisering og strømsparing • Elsikkerhet • Kundeopplevelse
Eiere, investorer og lånegivere	Det er viktig for Lyse at eierne er oppdatert og får mulighet til å stille spørsmål og komme med forslag. Kommunene har selv satt ambisiøse klimamål og er opptatt av at Lyse bidrar til å nå disse gjennom produksjon av fornybar energi, ikke minst også gjennom elektrifisering og infrastruktur. Kapitaltilgang fra finansielle institusjoner gjør det mulig for Lyse å vokse videre innenfor konsernets virksomhet slik at Lyse kan bidra til en mer bærekraftig fremtid. I tillegg til finansiering, leverer bankene tjenester som støtter opp den løpende driften og reduserer risikobelastningen for eiere og investorer	• Pressemeldinger • Investormøter • Kvartals- og årsrapporter og presentasjoner • Konferanser og møter • Møter med individuelle eiere investorer og långivere	• Finansielle resultater • Markedsdynamikk • ESG-tema og resultater • Prosjektoppdatering • Grønne investeringer og lånevilkår • Utbetaling av utbytte
Ansatte	De ansatte utgjør den viktigste faktoren for om Lyse lykkes med sitt oppdrag. Derfor er Lyse svært opptatt av å informere og lytte til medarbeiderne. Lyse tror på tillit og fleksibilitet for de ansatte og legger til rette for en god balanse mellom arbeidsliv og fritid.	• Allmøter • Intranett • Medarbeiderundersøkelser • Opplæring og kurs • Tillitsvalgte • Arbeidsmiljøuvalget (AMU)	• Helse og sikkerhet • Kompetanse og utvikling • Muligheter for karriereutvikling internt i organisasjonen/mobilitet • Arbeidsmiljø og -vilkår • Mangfold, likestilling og inkludering • Lønn
Vertskommuner og lokalsamfunn	Å være mer enn et selskap betyr at Lyse skal utgjøre en forskjell i samfunnet en opererer i. Dette krever god kommunikasjon med lokalsamfunnet, slik at Lyse kan bidra der det trengs og der konsernet har størst muligheter til å bidra.	• Møter med grunneiere og kommuner • Nettside for kommunikasjon med grunneiere/lokalbefolkning • Befaring	• Lokale arbeidsplasser og verdiskapning • Sikkerhet • Miljø- og naturkonsekvenser • Info om prosjekter/utbygging
NGOs/stille interessenter	Stille interessenter, slik som naturen, kan ikke ytre sine interesser. Det er derfor viktig at naturen tenkes på som en viktig interessent, da alle er avhengig av den.	• Informasjonsmøter • Befaring	• Hensyn til dyre-, fisk- og fugleliv, bevaring av truede arter • Tilgang til naturen • Visuelt uttrykk i naturen
Myndigheter og tilsyn	Omfattende endringer i energibransjen stiller store krav til kunnskap som gjør det mulig å posisjonere seg for fremtiden. Dette er blant årsakene til at konsernet involverer seg i en rekke regionale, nasjonale og internasjonale grupper, råd og utvalg som arbeider med bransjens rammebetingelser. Det gjelder både faglige og næringspolitiske organisasjoner, hvor en anser at dialog og samarbeid med disse organisasjonene gjør at en i tilstrekkelig grad også hensyntar stille interessenter.	• Bransjeregelverk, premissgivere • Konsesjonsavtaler • Revisjoner • Infomøter - fysisk og digitalt • Konferanser • Dialog på epost/telefon	• Tilbakemeldinger ifm. endringer av bransjeregelverk, støtteordninger, pris- avtaler • Biologisk mangfold og forvaltning av natur
Leverandører	Lyse ønsker et åpent og transparent forhold til leverandører og partnere. For at en skal kunne oppnå klimamålene om kutt i utslipp og for å sikre gode arbeidsforhold for ansatte i konsernets verdikjede, må Lyse ha kontinuerlig dialog med sine leverandører om en rekke tema som er like viktige for leverandørene, som for Lyse	• Anbudsprosesser • Kontraktsmøter • Revisjoner • EcoVadis	• Etiske retningslinjer • Menneskerettigheter • Helse og sikkerhet • Forventninger og krav til leverandører
Joint ventures, Samarbeidspartnere og interesseorganisasjoner	Omfattende endringer i energibransjen stiller store krav til kunnskap som gjør det mulig å posisjonere seg for fremtiden. Dette er blant årsakene til at konsernet involverer seg i en rekke regionale, nasjonale og internasjonale grupper, råd og utvalg som arbeider med bransjens rammebetingelser. Det gjelder både faglige og næringspolitiske organisasjoner, hvor en anser at dialog og samarbeid med disse organisasjonene gjør at en i tilstrekkelig grad også hensyntar stille interessenter.	• Partnersamlinger og nettverksamlinger • Epost/telefon • Medlemsmøter og informasjonsmøter (fysisk og digitalt)	• Bærekraftsinformasjon • Status prosjekter


		Årsrapport 2025		41


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

SBM-3

Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter

Gjennom prosessen med den doble vesentlighetsanalysen, har ulike interessenter gitt en vurdering av virksomhetens vesentlige bærekraftsrelaterte påvirkninger, risikoer og muligheter,

samt hvor i verdikjeden disse er. Mer informasjon om vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres kobling til Lyses strategi er tilgjengelig i hvert temakapittel. Dobbel

vesentlighetsanalysen vurderes årlig og oppdateringer til denne i 2025 er beskrevet i delkapittel IRO-1.


MILJØFORHOLD
Vesentlig påvirkning, risiko, mulighet identifisert		Verdi- kjede	Tid
Vesentlig påvirkning, risiko, mulighet identifisert		Verdi- kjede	Kort	Medi um	Lang
ESRS E1 KLIMAENDRINGER
Redusere klimaendringer
Positiv påvirkning (Faktisk)	Tilrettelegge for energiomstilling Gjennom produksjon av fornybar energi og utbygging av fjernvarme og strømnettet og økt nettkapasitet i regionen tilrettelegger Lyse for energiomstilling og økt elektrifisering og effektiv bruk av Lyses infrastruktur i regionen.	Egen drift	•	•	•
Positiv påvirkning (Faktisk)	Utnyttelse av overskuddsenergi Fjernvarme muliggjør utnyttelse av overskuddsenergi som erstatter/reduserer behov for annen energi	Oppstrøm Nedstrøm	•	•	•
Positiv påvirkning (Faktisk)	Energieffektive tiltak mot sluttbruker Energieffektive tiltak mot sluttbruker - stimulere forbruker til å bruke mindre strøm og redusere utslipp (smartmålere, IoT og smartbyer osv.)	Nedstrøm	•	•	•
Positiv påvirkning (Faktisk)	Tilrettelegge for klimamål Telesegmentet kan bidra positivt med å tilrettelegge for og muliggjøre kutt av klimagassutslipp ved å ha et velfungerende fibernettverk og mobilnettverk som kan bidra til å redusere utslipp hos andre aktører.	Nedstrøm	•	•	•
Negativ påvirkning (Faktisk)	Klimagassutslipp - scope 1 og 2 Klimagassutslipp fra brenning av fossilgass, utslipp ved lekkasje av SF6 og kuldemedier, fossilt drivstoff firmabiler, nettap, bruk av strøm inkl. kontorbygg, eget strømforbruk til pumpekraft, nettverk mobil og fiber.	Egen drift	•	•
Negativ påvirkning (Faktisk)	Klimagassutslipp - scope 3 Klimagassutslipp fra verdikjeden, herunder produksjon og transport av råmaterialer og produkter, avfallshåndtering og kjøpte transporttjenester, bruk av fossilgass solgt av Lyse	Egen drift Nedstrøm	•	•	•
Mulighet	Energiomstilling Energiomstilling skaper nye forretningsmuligheter (f.eks. havvind, sol, landvind, bioenergi etc)	Egen drift		•	•


Mulighet	Reduksjon i nettap Gjennom mer effektivt strømnett (redusere nettap) kan man øke forbruket av fornybar energi	Egen drift		•	•
Mulighet	Regulerbar kraft Økt etterspørsel etter fornybar kraft gi et økonomisk insentiv til Lyse for å oppgradere og utvide kraftverk, som vil sørge for bedret utnyttelse av kraftressursene og økt fleksibilitet i produksjonskapasitet (regulerbar kraft) som gir mulighet for økte inntekter.	Egen drift	•	•	•
Risiko (omstillingsrisiko)	Feilslåtte investeringer Feilslåtte investeringer i teknologi/nye fornybar energi- prosjekter.	Egen drift		•	•
Klimtilpasning
Risiko (fysisk risiko)	Klimaendringer gir økt driftsforstyrrelser Skade på infrastruktur og anlegg grunnet økt forekomst av ekstermvær. Klimaendringer gjør at en må ruste seg mot hyppigere forekomster av ekstremvær og endringer i nedbørsmengder som kan gi flere driftsforstyrrelser og skader på anlegg	Egen Drift			•
Positiv påvirkning (Potensiell)	Flomsikring Lyses regulerbare vannkraft bidrar aktivt til flomdemping med mulighet for magasinering og forhåndstapping i forbindelse med ekstremværsituasjoner.	Egen Drift		•	•


		Årsrapport 2025		42


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon


MILJØFORHOLD
Vesentlig påvirkning, risiko, mulighet identifisert		Verdi- kjede	Tid
Vesentlig påvirkning, risiko, mulighet identifisert		Verdi- kjede	Kort	Medi um	Lang
ESRS E4 BIOLOGISK MANGFOLD OG ØKOSYSTEM
Arealbruksendring, endring i bruk av ferskvann og hav
Negativ påvirkning (Faktisk)	Arealbruk og naturinngrep Arealinngrep og påvirker økosystemer på land og i vann i forbindelse med utbygging av fornybar kraftproduksjon og nett - både luft-, jord- og sjøkabler, i form av nedbygging og endret arealbruk.	Egen drift	•	•	•
Negativ påvirkning (Faktisk)	Biologisk mangfold Ved inngrep i natur kan sårbare arter kan påvirkes negativt av utbygging av vannkraftverk og tilhørende infrastruktur. - Potensial for tørrlegging av bekker og elver, påvirker fiskevandring. I tillegg til redusert vannføring - Arealforbruk kan påvirke villrein, hekkeområder og gyteområder og andre truede arter - Kratlinjer og vindturbiner som utgjør en hindring for arter i området og som fugler kan kollidere med	Egen drift	•	•	•
Påvirkning på økosystemers omfang og tilstand
Risiko	Naturvern Strengere krav og reguleringer knyttet til beskyttelse av natur, inkl. byggetillatelser, tiltakskrav, økt rapporteringskrav for natur osv	Egen drift			•
Risiko	Naturrisiko i verdikjeden Uforutsigbarhet i kostnader og tilgang til mineraler og materialer (f.eks. trevarer og forstyrrelse i verdikjeder for betong og stål, etc.) som følge av naturrisikoer, vil dette kunne medføre økte kostnader for Lyse med betydelig konsekvens	Oppstrøm			•


MILJØFORHOLD
Vesentlig påvirkning, risiko, mulighet identifisert		Verdi- kjede	Tid
Vesentlig påvirkning, risiko, mulighet identifisert		Verdi- kjede	Kort	Medi um	Lang
ESRS E5 - RESSURSBRUK OG SIRKULARITET
Ressurstilførsel og ressursbruk, samt avfall
Negativ påvirkning (Faktisk)	Ressursbruk Bruk av knappe ressurser i utbygging av nettet (f.eks. til bruk i master og liner) og annen infrastruktur som eksempelvis fjernvarmeanlegget, her benyttes bl.a. stål i rør.	Egen drift	•	•	•
Negativ påvirkning (Faktisk)	Avfall Håndtering av avfall og manglende sirkulære løsninger (gjenvinning/ombruk) for ulike typer avfall. Mengden avfall som går til gjenvinning/ombruk kan forbedres.	Egen drift	•	•
Risiko	Ressursknapphet Ressursknapphet og høye priser kan forsinke elektrifiseringen - økt usikkerhet og økte priser som følger av økende etterspørsel etter sirkulære løsninger og resirkulert materiale pga. bærekraftsfokus	Oppstrøm		•	•


		Årsrapport 2025		43


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon


SOSIALE FORHOLD
Vesentlig påvirkning, risiko, mulighet identifisert		Verdi- kjede	Tid
Vesentlig påvirkning, risiko, mulighet identifisert		Verdi- kjede	Kort	Medi um	Lang
ESRS S1 EGNE ANSATTE
Arbeidsvilkår
Negativ påvirkning (Potensiell)	Helse og sikkerhet Helse og sikkerhet for egne ansatte for eksempel på anleggsplassen, i jobb med elektriske anlegg, master etc. Inkludert potensielle dødsfall.	Egen drift	•	•	•
Negativ påvirkning (Faktisk)	Balanse mellom arbeid og fritid Perioder med høyt arbeidspress og lange dager på arbeid kan påvirke ansattes balanse mellom arbeid og fritid	Egen drift	•	•	•
Likebehandling og like muligheter for alle
Negativ påvirkning (Potensiell)	Likestilling og mangfold Forekomst av diskriminerende oppførsel på arbeidsplassen, basert på f.eks. kjønn, etnisitet, funksjonsevne, seksuell orientering, religion e.l.	Egen drift	•	•	•
Positiv påvirkning (Faktisk)	Opplæring og kompetanseheving Ansattes mulighet for å sikre kompetanseutvikling. Inkl. individuelle kompetanse- og utviklingsplaner for å beholde og utvikle egne medarbeidere og sikre intern mobilitet	Egen drift	•	•	•
Negativ påvirkning (Potensiell)	Likestilling og likelønn Lønnsforskjeller mellom kjønnene gjør at forskjeller mellom kjønnene opprettholdes og at kvinner ikke opplever det samme mulighetsrommet som menn	Egen drift	•	•	•


SOSIAL FORHOLD
Vesentlig påvirkning, risiko, mulighet identifisert		Verdi- kjede	Tid
Vesentlig påvirkning, risiko, mulighet identifisert		Verdi- kjede	Kort	Medi um	Lang
ESRS S2 ARBEIDERE I VERDIKJEDEN
Alle under-tema (arbeidsforhold, likebehandling, andre arbeidsrelaterte rettigheter)
Positiv påvirkning (Potensiell)	Ansvarlig leverandørkjede Som en ansvarlig innkjøper kan Lyse påvirke for forhold i leverandørkjeden knytte til menneskerettigheter ved å stille krav og implementere prosesser og systemer for å unngå negative påvirkninger for mennesker	Oppstrøm Egen drift	•	•	•
Negativ påvirkning (Potensiell)	Helse og sikkerhet i leverandørkjeden Helse og sikkerhet for ansatte i leverandørkjeden for eksempel i forbindelse med utbygging og oppgradering av kraftverk, men også lenger nede i verdikjeden knyttet til produksjon av råmaterialer og produkter Lyse kjøper.	Oppstrøm	•	•	•


SOSIALE FORHOLD
Vesentlig påvirkning, risiko, mulighet identifisert		Verdi- kjede	Tid
Vesentlig påvirkning, risiko, mulighet identifisert		Verdi- kjede	Kort	Medi um	Lang
ESRS S3 - BERØRTE LOKALSAMFUNN
Lokalsamfunns økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter
Negativ påvirkning (Potensiell)	Berørtes rettigheter; relatert til inngrep natur Berørte grupper ved utbygging, for eksempel grunneiere og lokalsamfunn, påvirkes potensielt negativt ift. inngrep i nærmiljø og rekreasjonsområder ved utbygging og drift av kraftanlegg og tilhørende infrastruktur.	Egen drift		•	•
Positiv påvirkning (Faktisk)	Lokal verdiskapning og økonomisk vekst Forventning fra lokalsamfunnet om at Lyse skal gi tilbake til samfunnet. Skaper verdier for lokalsamfunnet i form av utbytte til eierkommunene, ved å benytte lokal arbeidskraft, sponsing av diverse i lokalsamfunnet, skatt og avgifter til vertskommuner osv.	Egen drift		•	•


SOSIALE FORHOLD
Vesentlig påvirkning, risiko, mulighet identifisert		Verdi- kjede	Tid
Vesentlig påvirkning, risiko, mulighet identifisert		Verdi- kjede	Kort	Medi um	Lang
ESRS S4 FORBRUKER OG SLUTTBRUKER
Personlig sikkerhet
Negativ påvirkning (Potensiell)	Forsyningssikkerhet Opprettholde god leveringspålitelighet. Forutsigbarhet og stabile leveranser mot sluttbruker - større leveringsavbrudd kan påvirke kundene negativt.	Nedstrøm	•	•	•
Informasjonsrelatert påvirkning
Risiko	Brudd på personvern Personvernlovgivningen er stadig i utvikling, og fokuset er stort. Risiko for GDPR-brudd kan medføre bøter, tap av tillit i markedet.	Egen drift	•	•	•
Sosial inkludering
Positiv påvirkning (Potensiell)	Digitale ferdigheter og inkludering Digital inkludering ved universell utforming av tjenester. Tilpasset alle - for eksempel eldre og barn. Å bygge digitale ferdigheter er et avgjørende skritt for å fremme digital inkludering.	Nedstrøm	•	•	•


		Årsrapport 2025		44


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon


VIRKSOMHETSSTYRING
Vesentlig påvirkning, risiko, mulighet identifisert		Verdi- kjede	Tid
Vesentlig påvirkning, risiko, mulighet identifisert		Verdi- kjede	Kort	Medi um	Lang
ESRS G1 - FORRETNINGSADFERD
Korrupsjon og bestikkelser
Negativ påvirkning (Potensiell)	Forretningsetikk og antikorrupsjon Potensiell negativ påvirkning på omverdenen dersom korrupsjon og uetisk oppførsel finner sted.	Egen drift	•	•	•
Politisk engasjement knyttet til energiomstillingen
Positiv påvirkning (Faktisk)	Politisk engasjement Lyse deler innspill til høringssaker og til myndigheter og politikere som bidrar til verdifull innsikt fra industrien og mer effektiv utvikling av policyer i tråd med offentlige interesser.	Oppstrøm Egen drift Nedstrøm	•	•	•
Egendefinert datasikkerhet
Risiko	Digital angrep Rettede angrep mot konsernet eller underleverandørers digitale infrastruktur kan medføre kostnader knyttet til opprydding og økte sikkerhetsbarrierer.	Egen drift	•	•	•


		Årsrapport 2025		45


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

ESRS 2

Påvirkning, risiko og muligheter

Den doble vesentlighetsanalysen kartlegger Lyse sin påvirkning på omverdenen

og omverdenens påvirkning på Lyse. Formålet med denne kartleggingen er å

identifisere de mest vesentlige områdene Lyse vil jobbe med i årene fremover,

og som danner grunnlaget for Lyse sin strategi innen bærekraft. Lyse

gjennomførte høsten 2023 en dobbel vesentlighetsanalyse (DMA) i tråd med

CSRD. Denne ble sist revidert høsten 2025 med noen mindre justeringer.

Analysen er gjennomgått av revisjonsutvalget og godkjent av konsernstyret,

siste godkjenning var i desember 2025.


		MENNESKER, MILJØ OG FORRETNINGSADFERD

Påvirkningsvesentlighet			Finansiell vesentlighet




	LYSE

IRO-1

Identifisering og vurdering

av vesentlige påvirkninger,

risikoer og muligheter

Lyse ha gjennomført en dobbel

vesentlighetsanalyse og jobber for å

innarbeide denne i eksisterende

vurderinger og sørge for en jevnlig

oppdatering.

Den doble vesentlighetsanalysen er utført

i tråd med rammene angitt i ESRS 1

kapittel 3. Lyse har benyttet EFRAG sin

veileder for implementering av

vesentlighetsanalysen, IG3. Grunnlaget

for den doble vesentlighetsanalysen er

basert på:

Interessentinvolvering

Analysen er utført av bærekraftsteamet i

Lyse, med involvering av flere ressurser i

ulike delsteg og vurderinger. Verdikjeden

og ulike interessenter er kartlagt. Det er

gjennomført involvering og intervju med

ulike interne og eksterne

interessentgrupper. Representanter fra

forretningsområdene i konsernet har

definert sine viktigste interessenter. Det

var viktig for Lyse at interessentene

representerte alle konsernets

forretningsområder. Det er også søkt å

tilstrekkelig dekke stille interessenter,

som natur, blant annet gjennom

involvering av Statsforvalteren i

Rogaland, Stavanger kommune og ved å

benytte informasjon som fremkommer av

fagrapporter og forskningsartikler knyttet

til naturpåvirkning. Interessenters

synspunkter gjennom andre treffpunkt og

dialog er også hensyntatt, som angitt

under SBM-2. Representanter i

konsernets ledergruppe har vært involvert

i prosessen som interne interessenter.

Identifisering av IROer

For å definere bruttolisten av relevante

påvirkninger, risikoer og muligheter

(IROer), ble det utført innsamling og

analyse av relevant data fra interne og

eksterne kilder, samt vurdering av

bransjerelevante temaer. Som del av

dette arbeidet ble det gjennomført

konkurrentanalyse, medieanalyse og

trendanalyse. Øvrige

rapporteringsrammeverk, som SASB og

GRI, er også vurdert for bransjerelevante

tema.

Vesentlighetsanalysen inkluderer

konsernets tre forretningsområder med

tilhørende datterselskaper, som

spesifisert i note 33. Verdikjeden for

samtlige virksomhetsområder ble

kartlagt. Påvirkninger, risikoer og

muligheter er vurdert for hele verdikjeden.

Se SBM-1 for oversikt over verdikjeden.

Tema i tråd med ESRS 1 Appendix A ble

vurdert.

Samtalene og involveringen fra eksterne

og interne interessenter ga en grundig

gjennomgang og god bruttoliste over

relevante risikoer, muligheter og

påvirkninger for videre prioritering og

vurdering.

Identifiseringen av risikoer og muligheter

bygger på identifiserte påvirkninger og

avhengigheter.

Vurdering av IROer

Relevante bærekraftsrelaterte

påvirkninger, risikoer og muligheter er

vurdert, samt samhandling og

avhengigheten mellom disse. I henhold til

kravene i ESRS 1 3.4 og 3.5 er det vurdert

vesentlighet for påvirkning ut ifra

alvorlighetsgraden basert på skala,

omfang, utbedringsevne og

sannsynlighet. Vesentlighet for risiko og

muligheter er vurdert ut i fra finansiell

konsekvens og sannsynlighet.

Vurderingene er gjennomført basert på

samme terskelverdier som benyttes i

konsernets risikovurderingsrammeverk.

De identifiserte IROene vurderes på kort,

medium og lang sikt, iht. definisjonen i

ESRS 1 6-4.


		Årsrapport 2025		46


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

Vurderingsskala for vesentlig påvirkning:


Vurdering	Alvorlighetsgrad	Omfang	Utbedringsevne	Sansynlighet	Finasiell effekt
1	Veldig lav	Begrenset	Lett å utbedre på kort sikt	Svært usannsynlig (mindre 5%)	Ubetydelig
2	Lav	konsentrert	Mulig med innsats (tid/kost)	Usannsynlig (5-20%)	Mindre alvorlig
3	Medium	Medium	Vanskelig eller tar lang tid	Mindre sannsynlig (21-50%)	Betydelig
4	Høy	Utbredt	Veldig vanskelig/ tar lang tid	Sannsynlig (51-90%)	Alvorlig
5	Veldig høy	Full utbredt	Ikke reverserbart	Meget sannsynlig (over 90%	Svært alvorlig

Lyse har god erfaring med å gjøre

analyser og scenariovurderinger for en

lang tidshorisont, knyttet til

investeringsanalyser og risikovurderinger

av anlegg og nyinvesteringer. Se nærmere

beskrivelse av scenariobruk under E1 og

E4.

Det er identifisert flere vesentlige

påvirkninger, risikoer og muligheter, disse

er nærmere beskrevet i SBM-3 og

tilhørende kapitler for temaspesifikke

standarder.

Validering og godkjenning

Vesentlighetsanalysen er gjenstand for

årlig oppdatering og styrebehandling.

Analysen ble sist styrebehandlet og

godkjent i desember 2025. Det arbeides

med å ytterligere harmonisere analysen

med konsernets strategi- og

risikostyringsprosess.

Oppdatering av dobbel

vesentlighetsanalysen i 2025

Oppdateringer til dobbel

vesentlighetsanalysen i 2025 inkluderer:

• Integrering av resultater fra

naturrisikoanalyse og

klimarisikoanalyse.

• Integrere resultater fra

aktsomhetsvurderinger knyttet til

arbeidsforhold i verdikjeden.

• Spisset IRO-beskrivelser og -

vurderinger.

• Vurdering og inkludering av vindkraft

som nytt forretningssegment.

IRO-2

Rapporteringskrav i ESRS som er

dekket av konsernets

bærekraftsrapport

Basert på utført vesentlighetsanalyse som

beskrevet i IRO-1, er det konkludert på

vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter

som beskrevet i SBM-3. ESRS-indeksen i

vedlegg angir hvor i rapporten

rapporteringskrav for de ulike vesentlige

ESRS-temastandarder er beskrevet. Det er

ikke identifisert behov for ytterligere enhets-

spesifikk informasjon. Vesentlig informasjon

som rapporteres i årsrapporten er fastsatt med

utgangspunkt i resultatene fra den doble

vesentlighetsanalysen. Etter identifisering og

prioritering av vesentlige påvirkninger, risikoer

og muligheter, er relevante opplysningskrav i

ESRS gjennomgått systematisk. For hvert

vesentlig tema er tilhørende rapporteringskrav

og datapunkter vurdert opp mot tematikk og

innhold i de identifiserte IROene. Opplysninger

som anses relevante er inkludert i

rapporteringen.

Vesentlige tema

Klimaendringer

Biomangfold og

økosystemer

Ressursbruk og

sirkularitet

Forretnings-

adferd

Egen

arbeidskraft

Berørte

lokalsamfunn

Forbrukere og

sluttbrukere

Ansatte i

verdikjeden


		Årsrapport 2025		47


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

Miljø


EU-taksonomien	48
Klimaendringer	60
Biologisk mangfold og økosystemer	68
Sirkulærøkonomi	76


		Årsrapport 2025		48


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

EU-taksonomien


Omfattede aktiviteter (eligible)			Ikke omfattede aktiviteter (non- eligible)

DISTRIBUSJON AV ELEKTRISITET	VANNKRAFT	DISTRIBUSJON AV FJERNVARME OG FJERNKJØLING	TELE	SALG AV STRØM


INFRASTRUKTUR FOR LADING	EIENDOM	VINDKRAFT

Taksonomien er et klassifiseringssystem som angir kriterier for hvilke

aktiviteter som kan anses som bærekraftige. Den er en viktig del av EUs

handlingsplan for å styre kapitalstrømmer mot bærekraftige prosjekter og

investeringer. Fra og med regnskapsåret 2025 rapporterer Lyse etter

kommisjonsforordning 2026/73, og benytter nye, forenklede KPI-tabeller

sammenlignet med tidligere års rapportering.

Foto: Kristoffer Ryde


		Årsrapport 2025		49


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

En økonomisk aktivitet klassifiseres som

bærekraftig dersom den oppfyller

følgende tre krav:

• Bidrar vesentlig til minst ett av EUs

seks miljømål og oppfyller tilhørende

tekniske screeningkriterier 

• Ikke gjør vesentlig skade (DNSH) på

resterende miljømål 

• Oppfyller minimumskriterier for

sosiale forhold 

Lyse rapporterer omsetning, investeringer

og driftskostnader tilknyttet

taksonomiomfattede aktiviteter. Det er

ulike krav og vurderinger som ligger til

grunn for kvalifiserte aktiviteter under

EU-taksonomien sammenlignet med

grønne investeringer i Lyses «Green

financing framework». De grønne

obligasjonene har derfor ikke til hensikt å

finansiere aktiviteter definert å være i

tråd med EU-taksonomiens kriterier.

Identifisering av aktiviteter

Lyse har identifisert syv økonomiske

aktiviteter omfattet av taksonomien.

Endringer fra fjorårets rapportering

består i at Elektrisitetsproduksjon fra

vindkraft (4.3) er en ny aktivitet i

konsernet. Samtidig er all aktivitet knyttet

til Infrastruktur som muliggjør lavkarbon

vanntransport (6.16) avsluttet, og

konsernet har ikke omsetning,

investeringer eller driftutgifter knyttet til

denne aktiviteten i 2025.

Elektrisitetsproduksjon fra vindkraft

(4.3) 

Lyse gjennomførte i 2025 oppkjøp av

Egersund vindkraftverk. Dette er Lyses

første vindpark. Vindparken produserer

elektrisitet fra vindkraft, og omfattes

dermed av taksonomien.

Elektrisitetsproduksjon fra

vannkraft (4.5) 

Lyse produserer strøm ved bruk av

vannkraft som er en aktivitet som

omfattes av taksonomien. Det gjøres flere

investeringer i vannkraftvirksomheten

knyttet til rehabilitering, fornyelser og

forsterkning av dammer og kraftverk i

heleide og deleide kraftanlegg. Nye

opprustnings- og utvidelsesprosjekt skal

sikre ny fornybar energi og effekt til

samfunnet. 

Transformasjon og distribusjon av

elektrisitet (4.9) 

Lnett er ansvarlig for bygging og drift av

regionalnettet i Sør-Rogaland, samt

ansvarlig for tilsvarende i

distribusjonsnettet i ni kommuner. Dette

er en aktivitet som er omfattet av

taksonomien. Det har blitt gjort store

investeringer i Lnett de seneste årene, og

det forventes en videre vekst i

investeringene for å kunne tilrettelegge

for mer industriutbygging og økt

elektrifisering av samfunnet.  

Distribusjon av fjernvarme og

fjernkjøling (4.15) 

Lyse Neo er ansvarlig for bygging og drift

av fjernvarmenettet i Stavanger og

Sandnes. Dette er en aktivitet som

omfattes av den økonomiske aktiviteten

4.15 “distribusjon av fjernvarme og

fjernkjøling”.  Fjernvarmen bidrar til å

kutte utslipp, frigir strøm som kan brukes

til elektrifisering og avlaster strømnettet.

Ved å benytte overskuddsvarmen fra

avfallsforbrenning tar en i bruk energi

som ellers ville gått tapt. Selskapet har

også fjernkjøling som er omfattet av

taksonomien.  

Ladevirksomhet (7.4, 6.15)

Lyse eier og bygger ut hurtigladere i

Rogaland og Agder og ladeinfrastruktur

for boligselskap i hele Norge. Overgangen

fra fossildrevne til elektriske biler er en

sentral brikke for å nå klimamål, og

økende antall elbiler gjør ladeinfrastruktur

svært viktig. 

Erverv og eierskap av bygninger

(7.7) 

Lyse eier og leier ut et begrenset antall

kontorlokaler. Dette er en aktivitet som er

omfattet av taksonomien, men Lyses

aktivitet oppfyller ikke kriteriene i

taksonomien. 

Ikke-omfattede aktivteter

Aktivitetene som ikke er omfattet av

taksonomien er i hovedsak knyttet til tele-

segmentet. Videre er også virksomheten

knyttet til salg av strøm til sluttbruker,

salg av naturgass, bygging, drift og

vedlikehold av anlegg for utendørs

belysning, samt markedsaktiviteter

klassifisert som aktiviteter som ikke er

omfattet av taksonomien.

Vurdering av aktiviteter som

er omfattet av

taksonomikriteriene 

 Lyse har foretatt en vurdering av

identifiserte aktiviteter i taksonomien.

Kun økonomiske aktiviteter i konsoliderte

selskaper og selskaper med

felleskontrollert driftsordning er vurdert

for kvalifisering. Se note 20 og note 33 i

konsernregnskapet for full oversikt.

Elektrisitetsproduksjon fra vindkraft

(4.3)

Elektrisitetsproduksjon fra vindkraft kan

gi et vesentlig bidrag til miljømål 1 som

dreier seg om å begrense klimaendringer.

For å oppfylle dette kravet må aktiviteten

«generere elektrisitet fra vindkraft».

Kriteriet er vurdert oppfylt gjennom

aktiviteten i vindparken; som er

elektrisitetsproduksjon fra vindkraft. For

2025 var produksjonen 312 GWh.

Det er videre utført vurdering av hvorvidt

vindkraftaktiviteten ikke gjør vesentlig

skade på andre miljømål (DNSH). Det er

kun kriterier knyttet til miljømål 2 om

klimatilpasning, miljømål 4 om

sirkulærøkonomi og miljømål 6 om

biologisk mangfold og økosystemer som

vurderes relevante. Det er ikke kriterier

knyttet til DNSH-vurdering for miljømål 5

om forurensing for vindkraft, mens

kriterier for miljømål 3 om bærekraftig

bruk og beskyttelse av vann og marine

ressurser kun gjelder havbasert vindkraft.

Lyses vindkraftpark er landbasert.


		Årsrapport 2025		50


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

Klimatiske forhold, værprognoser og -

mønstre utgjør grunnlaget for konsernets

utvikling og planlegging av produksjonen

av fornybar energi. Det er gjennomført en

klimarisikovurdering i forbindelse med

konsesjonssøknad med tilhørende

konsekvensutredning samt estimert

forventet fremtidig energiproduksjon ut

konsesjonsperioden. Gjennom analysene

er det ikke avdekket vesentlig

eksponering mot klimalaster som krever

ytterligere tiltak. DNSH-kriterium for

miljømål 2 anses derfor som oppfylt.

DNSH-kriterium for miljømål 4 om

sirkulærøkonomi er relatert til at

vindkraftproduksjonen skal, dersom

mulig, benytte utstyr og komponenter

med høy holdbarhet og resirkulerbarhet,

og som er enkle å vedlikeholde.

Komponenter som benyttes i

vindkraftproduksjon har typisk lang

levetid, gjerne over konsesjonsperioden.

Det er ikke alltid praktisk mulig å benytte

komponenter og materiell som i sin helhet

er resirkulerbare, men det søkes å

benytte resirkulerbare materialer i

produksjon av komponentene. Per i dag

er det i hovedsak turbinbladene som ved

endt levetid ikke kan resirkuleres.

Turbinbladene består hovedsakelig av

kompositt. Det eksisterer foreløpig ikke

alternativ til andre materialer for denne

bruk, men dette er et område hvor det

pågår mye forskning og utvikling. Lyse

følger utviklingen tett, og vurderer at

vindparken benytter, så langt mulig,

utstyr og komponenter med høy

holdbarhet og resirkulerbarhet. DNSH-

kriterium for miljømål 4 anses å være

oppfylt.

Når det gjelder DNSH-kriterium for

miljømål 6 om sirkulærøkonomi, stilles det

krav til at det er foretatt en vurdering av

om vindkraftverket har utløst krav til

konsekvensutredning, om slik utredning

er gjennomført, og i den utstrekning det

er avdekket behov for avbøtende

miljøtiltak, hvorvidt slike tiltak er

gjennomført. I forbindelse med utbygging

og konsesjonssøknad ble det stilt krav til

konsekvensutredning etter

utredningsprogrammet til Norges

vassdrags- og energidirektorat (NVE). En

slik konsekvensutredning ble

gjennomført, i tråd med EUs

konsekvensutrednings-direktiv. Gjennom

konsekven-sutredningen er det

identifisert tiltak for gjennomføring, samt

godkjenning av detaljplan og miljø-,

transport- og anleggsplan der det er satt

vilkår fra NVE knyttet til forutsetninger

gitt i konsesjon. NVE kan gjennomføre

tilsyn og etterspørre dokumentasjon for å

sikre at vilkår oppfylles i

konsesjonsperioden. Det henvises til

offentlig tilgjengelig informasjon på NVE

sine nettsider for konsesjonssaker for

nærmere detaljer knyttet til

konsekvensutredning og tiltakskrav.

DNSH-kriterium for miljømål 6 anses

oppfylt. Lyses vindkraft-produksjon anses

som en aktivitet som er omfattet av og i

tråd med EU-taksonomiens kriterier.

Elektrisitetsproduksjon fra

vannkraft (4.5) 

Lyse har foretatt en vurdering av kravene

etter taksonomien og konkludert med at

Lyse gir et vesentlig bidrag til miljømålet

for begrensning av klimaendringer. For å

kunne oppfylle kravet til vesentlig bidrag

må aktiviteten oppfylle et av tre kriterier.

Lyse har vurdert at kraftverk som

tilfredsstiller kravet om krafttetthet

(Power density) vil oppfylle kravet om

vesentlig bidrag til begrensing av

klimaendringer. Dette innebærer at

kraftverk med en krafttetthet over 5W per

m² beslaglagt areal er kvalifisert til å gi et

vesentlig bidrag til miljømålet. Lyse har

vurdert vannkraftproduksjonen opp mot

screeningkriterium for krafttetthet.

Vurderingene viste at det vesentligste av

Lyses vannkraftportefølje basert på

magasinkapasitet oppfyller kriteriene for

vesentlig bidrag til begrensning av

klimaendringer. 

Kraftvirksomheten er inkludert i

konsernets klimarisikovurdering som er

gjennomført i tråd med TCFD-

rammeverket. Klimatiske forhold,

værprognoser og -mønstre utgjør

grunnlaget for konsernets utvikling og

planlegging av produksjonen av fornybar

energi. Lyse har innført prosesser for å

identifisere, vurdere og overvåke fysisk

klimarisiko. Dette omfatter å iverksette

tiltak for å minimere disse risikoene, både

for prosjektene under utvikling og for

driften av eksisterende anlegg. DNSH-

kriterium for miljømål 2 om

klimatilpasning anses derfor som oppfylt.  

Lyse har konsesjon for drift av konsernets

kraftanlegg og følger alle krav knyttet til

konsesjonen, herunder regionale

vannplaner. Oppfyllelse av DNSH-

kriterium for miljømål 3 om bærekraftig

bruk og beskyttelse av vann- og marine

ressurser henger nøye sammen med

hvorvidt kraftverket oppfyller kravene

som følger av Vanndirektivet (EUs Water

Framework Directive). Norske

myndigheter har utstedt en tilsvarende

forskrift (Vannforskriften) som sikrer

nasjonal gjennomføring av EUs

rammedirektiv. Vanndirektivet stiller krav

til hvordan vannforekomster klassifiseres

og det settes relevante miljømål for hver

enkelt vannforekomst. Myndighetene

setter miljømål hvor det utarbeides en

tiltaksliste for å nå miljømålene som blir

satt, alle tiltak og miljømål må godkjennes

av myndighetene. Vanndirektivet samt

DNSH-kriterium for miljømål 3 kravet

fastslår at alle tekniske gjennomførbare

og økologiske relevante avbøtende tiltak

skal implementeres. Miljøplanene settes

for en seksårsperiode hvor tiltak og

miljømål blir evaluert for neste periode.  

Vannforekomstene som blir påvirket av

Lyse sin kraftproduksjon overvåkes. For

vannforekomster med pålagte avbøtende

tiltak følger Lyse tidsrammene som

fagmyndighetene har fastsatt og

gjennomfører alle identifiserte tiltak, samt

en del frivillige tiltak. Konsernet følger

nøye med på at tiltakene Lyse har

gjennomført har den virkningen som en

ønsker. Lyses virksomhet driftes i tråd

med godkjente konsesjoner, og de

målsettinger som er satt i henhold til

vannforskriften. Det er myndighetene

som setter de relevante og påkrevde

mitigerende tiltakene for den enkelte

vannforekomst. Lyse kan i liten grad

gjennomføre tiltak i vannforekomster

uten godkjenning fra myndighetene.

I desember 2022 publiserte EU-

kommisjonen en avklaring (FAQ nr. 58)

om vurderingen av vannforekomster med

“Mindre strengt miljømål (MSM) etter

DNSH-kriterier for miljømål 3. Spørsmålet

til kommisjonen var:

«Kan vannkraftproduksjon som

innebærer anvendelse av artikkel 4(5) i

Vanndirektivet (WFD) (mindre strenge

mål) anses å oppfylle DNSH-kriteriene?»

Svaret fra EU kommisjonen var som

følger:


		Årsrapport 2025		51


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

“Skulle et slikt anlegg likevel beslutte å

anvende alle teknisk mulige og økologisk

relevante avbøtende tiltak for å oppnå

godt økologisk potensial og være

underlagt en tillatelse for å overvåke og

kontrollere disse økologisk relevante

tiltakene, kan det fortsatt oppfylle DNSH-

kriteriene. Dette vil imidlertid innebære at

vannforekomsten vil sikte mot god status

eller godt potensial, og derfor bør

unntaket under artikkel 4(5) WFD

vurderes ved neste revisjon av den

relevante vannforvaltningsplanen. En

vannforekomst, som derimot vil forbli

under det (opprinnelige) ‘senkede’ målet

under artikkel 4(5) i WFD uten å sette i

verk nødvendige tiltak (økologisk og

teknisk relevante) mot godt potensial,

oppfyller ikke DNSH-kriteriene.”

Lyse følger tidsrammen som

fagmyndighetene har fastsatt og

gjennomfører alle identifiserte relevante

tiltak for vannforekomstene. Lyse jobber

for at påvirkede vassdrag med tiden skal

ha god økologisk status eller oppfylle

vassdragenes fulle økologiske potensial.

Lyse anser selskapets vannkraftverk for å

oppfylle DNSH-kriterium for miljømål 3

om bærekraftig bruk og beskyttelse av

vann og marine ressurser.  

Lyse er inneforstått med at enkelte

eksterne parter har en annen fortolkning

av DNSH-kriterium for miljømål 3 knyttet

opp mot vanndirektivet og hvordan dette

skal forstås og anvendes for

vannkraftproduksjon i Norge spesielt.

Synspunktet gjelder hvorvidt Lyses

eterlevelser av krav og reguleringer som

følge av vanndirektivet, slik dette er

implementert i norsk rett, kan anses

tilstrekkelig for å oppfylle DNSH-

kriterium for miljømål 3. Dette gjelder

spesielt bruken av MSM som en

klassifisering av vannforekomster, hvor

fagmyndigheter har lagt inn økonomiske

aspekter som produksjonstap og

investeringer i vurderingen ved bruken av

MSM. Enkelte eksterne parter er av den

oppfatning at disse aspektene ikke er i

tråd med DNSH 3-kriterium. Ulik

fortolkning rundt dette forholdet er

grunnlag for forbehold gitt i

bærekraftsrevisors attestasjonsuttalelse.

Status på denne problemstillingen er

uendret fra fjorårets rapportering. Lyse

følger utvikling tett, og deltar i dialogen

gjennom taksonomiforumet i Fornybar

Norge.

For alle kraftverk som er vurdert til å

oppfylle kriteriene i taksonomien er det

gjennomført kartlegging av

naturmangfold. For kraftverk med

konsesjonsbehandling etter 1986 er det

krav til konsekvensutredning ved

konsesjonen, men også for eldre

konsesjoner ble det gjennomført

konsekvensvurderinger. I tillegg

gjennomfører Lyse løpende

undersøkelser og oppfølging av

konsekvenser og naturverdier.

Utredningene som er foretatt oppfyller

DNSH-kriterium til miljømål 6 i

taksonomien hvor det stilles krav til at det

skal være gjennomført en

konsekvensutredning, eller “screening” i

tråd med EUs

konsekvensutredningsdirektiv. Lyse har

ingen åpne krav til forbedring innen

kraftproduksjon som ikke er i prosess.

Lyses vannkraftproduksjon anses å være

en aktivitet omfattet av og i tråd med EU-

taksonomiens kriterier.

Transformasjon og distribusjon av

elektrisitet  (4.9) 

Lnett sitt distribusjonsnett er koblet

sammen med det europeiske strømnettet

gjennom tilknytning til transmisjonsnettet

(Statnett). Videre består

produksjontilknyttet Lnetts nettanlegg av

vann-, vind- og solkraft, og anleggene

som er tilknyttet er representative for

norsk strømmiks. Ingen enkeltstående

produksjonsanlegg som er å betrakte som

høykarbonkraft er tilkoblet Lnetts

nettanlegg. Lnett følger også krav om

installering av avansert måle- og

styringsssystem, og oppfyller dermed

kravene til et vesentlig bidrag til miljømål

1 om å begrense klimaendringer.  

Lyse har gjennomført

klimarisikovurdering hvor fysiske

klimarisikoer er identifisert, se nærmere

beskrivelse under aktiviteten CCM 4.5,

samt delkapittel E1 IRO-1. Det foretas

også konkrete klimarisikovurderinger på

prosjektnivå hos Lnett for å tilpasse drift,

vedlikehold og utbygging av strømnettet

slik at det tåler fremtidige klimaendringer.

Lyse anser dette som dekkende for

DNSH-kriteriet for miljømål 2 om

klimatilpasning.  

Lnett har etablert prosedyrer og planer

for all avfallshåndtering i virksomheten –

fra håndtering i prosjekter, til lager- og

kontorlokasjoner. I planene har man

målsatt sorteringsgrad, oversikt over

prosedyrer for ulike typer avfall og

oversikt over avfallstyper som håndteres

per lokasjon. For større prosjekter er

avfallshåndteringen også en del av

detaljplan som sendes til NVE og som

deles med offentligheten på Lnetts

nettsider. Lnett har planer for end-of-life

iht. avfallshierarkiet og anser DNSH-

kriterium for miljømål 4 om forurensing

for oppfylt.

Lnetts HMS-arbeid er i tråd med IFC-

standardene for sosial bærekraft. Lnett

benytter gjeldende forvaltningsstrategi

for kraftledninger og magnetfelt og

anbefalinger fra Direktoratet for

strålevern og atomsikkerhet, som

harmoniserer med EU-rådets henstilling.

Det foretas egne vurderinger av

elektromagnetiske felt i områder som kan

bli påvirket av en utbygging. Disse

vurderingene inngår som en del av

konsesjonssøknaden ved utbygging av

strømnettet. PCB benyttes ikke i

aktiviteter eller anlegg.  

Det skal være gjennomført en vurdering

(“screening”) av miljøpåvirkning og

iverksatt nødvendige avbøtende eller

kompenserende tiltak hvor relevant for å

tilfredsstille DNSH-kriterier for miljømål 6

om beskyttelse av biologisk mangfold.

Lnett overholder relevante krav og

gjennomfører konsekvensutredninger i

forbindelse med drift og planlegging av

nye anlegg, og anser kriteriet for oppfylt.

Konsekvensutredningene er gjort i tråd

med Direktiv 2011/92/EU, som

implementert i Forskrift om

konsekvensutredning i Norge.  Lyses

aktivitet knyttet til distribusjon av

elektrisitet anses å være i tråd med EU-

taksonomiens kriterier.

Distribusjon av fjernvarme og

fjernkjøling (4.15) 

Distribusjon av fjernvarme og fjernkjøling

leveres av Lyse Neo hvor Lyse anser

aktiviteten til å bidra vesentlig til miljømål

1 om begrensning av klimaendringer ved


		Årsrapport 2025		52


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

at Lyse oppfyller kravene til effektive

fjernvarme og -kjølesystemer som er

definert i energieffektiviseringsdirektivet.

Energimiksen distribuert i

fjernvarmenettet i Stavanger/Sandnes/

Forus bestod i 2025 av 91 % spillvarme/

overskuddsenergi fra avfallsforbrenning

og 9% fra biogass. Fjernvarmesystemet

oppfyller dermed kravene for et effektivt

fjernvarmsystem hvor over 50% av

varmen produseres ved bruk av spillvarme

fra avfallsforbrenningen. For fjernkjøling

har Lyse på rapporteringstidspunkt ikke

tilsvarende tall for energimiks for 2025,

men fordelingen i 2025 forventes å være

lik 2024 da det ikke har vært endringer av

betydning. I 2024 besto energimiksen for

fjernkjøling i fjernkjølenettet i Stavanger/

Sandnes/Forus av 31% frikjøling og 69%

maskinkjøling. Maskinene benytter R134a

som kuldemedium. Sentral produksjon og

en profesjonell driftsorganisasjon bidrar

til å redusere mengden og lekkasjen av

kuldemedium sammenlignet med

individuelle kjølemaskiner i hvert bygg.

Lyse bygger nye frikjøleanlegg og

arbeider kontinuerlig for å redusere

andelen maskinkjøling. Lyse Neos

strømkjøp er dekket av

opprinnelsesgarantier. Salg av fjernkjøling

støtter også fjernvarmesalget. 

Lyse har gjennomført

klimarisikovurderinger basert på

klimascenarier fra IPCC og NGFS (se

nærmere omtale i delkapittel E1 IRO-1).

Klimarisikovurderingen for fjernvarmen og

fjernkjølingen viser at det er lav fysisk

risiko knyttet til fjernvarmenettet og

gasskjelene da de er beskyttet av en

robust konstruksjon. Fjernvarmenettet er

plassert under jorden hvor det er mindre

risiko knyttet til eksempelvis ekstremvær,

markforskyvning og skred. Lyse anser å

tilfredsstille DNSH-kriterier for miljømål 2

om klimatilpasning for fjernvarme/

fjernkjøling.  

Fjernvarme- og fjernkjøleanleggene er

underlagt regulatoriske

tillatelsesprosesser før og under bygging.

Det kan forekomme lekkasje fra

fjernvarme- og fjernkjølenettet, men

dette vil være vann uten tilsetningsstoffer

eller andre kjemikalier. Lekkasjer fra

fjernvarme- eller fjernkjølenettet vil derfor

ikke gi vesentlig skade på vannkvaliteten i

områdene Lyse Neo opererer i. Varme- og

kjølevirksomheten er ISO 14001-sertifisert

for miljøledelse og ISO 9001-sertifisert for

kvalitetsstyring. Livssyklusvurderinger av

fjernvarmevirksomheten har blitt

gjennomført. Lyse vurderer aktiviteten til

å være i samsvar med DNSH-kriteriene

for miljømål 3 om vann og marine

ressurser.  

Lyse vurderer at konsernets fjernvarme

og -kjøledistribusjon ikke medfører

nevneverdig skade for miljømålet

forebygging og bekjempelse av

forurensning, og derfor oppfyller DNSH-

kriterium for miljømål 5 om forurensing.

Utstyr anskaffet etter implementering av

økodesigndirektivet (2009/125/EC) skal,

der det er relevant, oppfylle krav til

energimerking i toppklasse, samt

representere beste tilgjengelige

teknologi. Lyse har vurdert at utstyr som

benyttes i all hovedsak ikke er underlagt

energimerking, og krav til energimerking i

toppklasse anses derfor ikke relevant.

Utstyr som pumper og vifter har vanligvis

en levetid på 15-20 år. De beste

tilgjengelige alternativene på et gitt

tidspunkt endres ofte raskere enn det er

teknologisk nødvendig å erstatte utstyret.

Som hovedregel erstatter ikke selskapet

eksisterende utsyr kun for å oppnå bedre

energieffektivitet i bruk eller beste

tilgjengelige teknologi på ethvert

tidspunkt, da dette vil gi økte utslipp sett

i et livssyklusperspektiv, noe som er

vurdert uforholdsmessig både fra et

miljømessig og økonomisk perspektiv.

Lyse mener denne tolkning er i tråd med

taksonomiens artikkel 17 og hensynet bak

DNSH-kriterium for miljømål 5.

Lyse gjennomfører vurderinger av

biologisk mangfold ved utbygging av

fjernvarmenettet. All slik utbygging er

underlagt naturmangfoldsloven, enten

gjennom konsesjonsbehandling eller

byggesaksbehandling. Fjernkjøleanlegget

er underlagt plan- og bygningsloven der

det stilles krav om konsekvensanalyser

for bestemte naturtyper i byggesøknad.

Anleggene etableres hovedsakelig i

allerede eksisterende gater i

sentrumsnære strøk, noe som minimerer

inngrep i natur. Lyse gjennomfører

avbøtende tiltak hvor dette er nødvendig

samtidig som det jobbes med flere

prosjekter for å øke vekstmiljø for ulike

arter i områdene Lyse opererer i. I de

tilfellene en konsekvensutredning er

påkrevd oppfyller Lyse direktivet. Basert

på at Lyse følger relevante lover og regler

og foretar avbøtende tiltak hvor

nødvendig, anser Lyse at aktiviteten for

fjernvarme og fjernkjøling oppfyller

DNSH-kriterium for miljømål 6 om

biologisk mangfold og økosystemer, og

vurderes totalt sett å være i tråd med EU-

taksonomiens kriterier (aligned).

Ladevirksomhet (7.4, 6.15) 

Lyse tilbyr leie av ladeinfrastruktur og

tilgang til moderne ladeløsninger for

hybrid- og elbiler for bedrifter, sameier og

borettslag i hele Norge

Lyse utfører installasjon, vedlikehold eller

reparasjon av ladestasjoner for elektrisk

kjøretøy og er i samsvar med kravene til

taksonomiaktiviteten “Installation,

maintenance and repair of charging

stations for electric vehicles in

buildings” (CCM 7.4). Lyse anser

aktiviteten for å gi et vesentlig bidrag til

miljømål 1 om begrensning av

klimaendringer. Lyse har gjennomført en

klimarisikoanalyse som viser at

ladeinfrastrukturen i liten grad er sårbar

for fysiske klimafarer, ettersom 80% av

anleggene er innendørs i etablerte

boligområder. Lyse vurderer derfor

aktiviteten som kvalifisert etter kriteriene

i taksonomien.  

Lyse bygger ut og eier offentlig

tilgjengelige hurtigladestasjoner.

Konsernet anser å oppfylle krav om å gi

vesentlig bidrag til miljømål 1 ettersom

infrastrukturen er dedikert til drift av

kjøretøy med null CO2-utslipp, herunder

elektriske ladepunkter, i tråd med kravet

til aktivitet “Infrastructure enabling low-

carbon road transport and public

transport” (CCM 6.15). Lyse har foreløpig

ikke tilstrekkelig dokumentasjon til å

rapportere denne aktiviteten som

kvalifisert (aligned) og den rapporteres

derfor som omfattet (eligble) for 2025.   


		Årsrapport 2025		53


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

Erverv og eierskap av bygninger

(7.7) 

Lyse eier og drifter kontorbygg som

brukes av selskapene i konsernet. Denne

aktiviteten faller innenfor aktiviteten 7.7

“Buying real estate and exercising

ownership of that real estate”. Aktiviteten

vurderes som omfattet (eligble), men det

foreligger ikke tilstrekkelig

dokumentasjon til å rapportere den som

kvalifisert (aligned).

Minimumskrav for sosiale

standarder

Lyse baserer sin vurdering av

minimumskrav til sosiale standarder på

retningslinjer som blir presentert i «Final

Report on Minimum Safeguards» som er

utgitt av «Platform on Sustainable

Finance». Rapporten gir råd for hvordan

en skal håndtere minimumsstandardene

knyttet til EU taksonomien og CSRD.

Basert på en analyse av de ulike

reguleringene og standardene er det

definert fire hovedområder som knytter

seg til minimumskrav til sosial standard:

• Menneskerettigheter

• Korrupsjon

• Skatt

• Rettferdig konkurranse

Menneskerettigheter

Arbeid med menneskerettigheter er

forankret i etiske retningslinjer som

gjelder for alle som er ansatt i Lyse. I

tillegg er ansvarlig forretningsdrift

forankret i «retningslinjer for

selskapsledelse og eierstyring» som er

vedtatt av konsernstyret. Leverandører til

Lyse må bekrefte og signere

leverandørerklæring, som blant annet

inneholder krav til helse, miljø, sikkerhet,

klima, menneskerettigheter,

arbeidstakerrettigheter og

forretningsetikk.

Gjennom leverandørerklæringen pålegges

leverandørene varslingsplikt dersom de

får kjennskap til negativ påvirkning på

grunnleggende menneskerettigheter og

anstendige arbeidsforhold tilknyttet

varene eller tjenestene som leveres til

konsernet.

Se kapittel S1 for nærmere omtale om

arbeid med egen arbeidsstyrke, samt

kapittel S2 for nærmere omtale om

hvordan Lyse arbeider med

menneskerettigheter i verdikjeden.

Korrupsjon

Lyse arbeider aktivt med etikk og

antikorrupsjon, med særlig vekt på å sikre

høy bevissthet om temaet blant ansatte.

Lyses ansatte skal bygge sin adferd på

verdier som fremmer troverdighet, tillit og

respekt overfor kunder, eiere,

leverandører og ansatte imellom. Dette er

en del av Lyses etiske retningslinjer som

signeres av alle ansatte i Lyse ved

oppstart. Lyses etiske retningslinjer

gjennomgås årlig og revideres ved behov.

Årlig e-læringskurs for alle ansatte, hvor

den enkelte også signerer på at

retningslinjene er lest og forstått, bidrar

til kjennskap til og etterlevelse av

retningslinjene. De etiske retningslinjene

skal også følges av midlertidig ansatte,

styremedlemmer og personer eller

virksomheter som er innleid for å utføre

oppdrag for Lyse. Lyse aksepterer ingen

former for korrupsjon. Det er egne

varslingsrutiner og kanaler hvor ansatte

kan varsle inn hendelser som ikke er i tråd

med Lyses leveregler. Se kapittel G1 for

ytterligere informasjon knyttet til arbeidet

med å forhindre korrupsjon.

Lyses ansatte skal basere seg på verdier som fremmer troverdighet, tillit og respekt overfor kunder, eiere,

leverandører og ansatte imellom.

Foto: Kristoffer Ryde


		Årsrapport 2025		54


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

Skatt

Selskaper skal betale sin rettferdige andel

av skatter og skal til enhver tid følge

gjeldende skattelovgivning. Lyse oppgir

skattekostnaden i regnskapet sitt årlig,

og følger til enhver tid gjeldende

skattelovgivningsregler. Lyse har rutiner

som sikrer at det innberettes riktig

selskapsskatt, merverdiavgift,

lønnsrapportering og trekk av skatt for

konsernets ansatte. Lyse er eid av 15

kommuner i Sør-Rogaland og Agder, og

overskuddet går tilbake til kommunene

som også er mottaker av deler av skatten

som betales fra Lyse.

Det har ikke vært avdekket noen brudd på

skattelovgivning de siste årene.

Rettferdig konkurranse

Lyse er opptatt av å ha rettferdige og

åpne anskaffelsesprosesser, og skal

overholde gjeldende

konkurranselovgivning.

Det innebærer blant annet å ikke delta i

konkurransebegrensende atferd, som

pris– og anbudssamarbeid,

markedsdeling, misbruk av markedsmakt

i den grad slik makt foreligger, eller annen

atferd som hindrer, begrenser eller vrir

konkurransen i strid med gjeldende

lovgivning.

Rettferdig konkurranse er en del av Lyses

etiske retningslinjer som signeres av alle

ansatte i Lyse ved oppstart. Lyses etiske

retningslinjer gjennomgås årlig og

revideres ved behov. Årlig e-læringskurs

for alle ansatte bidrar til kjennskap til og

etterlevelse av retningslinjene. I kurset

inngår også konkurranserett, slik at alle

ansatte jevnlig får en påminnelse om

dette regelsettet.

Det er i 2025 ikke avdekket brudd på de

fire hovedområdene tilknyttet Lyses

taksonomiaktiviteter.

Resultatindikatorer

Det rapporteres på tre resultatindikatorer:  

• Omsetning  

• Investeringer 

• Driftskostnader  

Resultatindikatorene er fastsatt i samsvar med prinsippene som benyttes i

konsernregnskapet. De tre indikatorene angir forholdstall som viser Lyses

andel av totale beløp knyttet til henholdsvis aktiviteter som er omfattet av

taksonomien og aktiviteter som oppfyller taksonomikriteriene (forenlig).

Tallene som presenteres er etter eliminering av konserninterne transaksjoner.


		Årsrapport 2025		55


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

Omsetning 

I Lyses taksonomirapportering er

omsetning definert i samsvar med

«salgsinntekter» i konsernregnskapet.

Lyse presenterer omsetningen brutto for

å ha samsvar mellom

regnskapsprinsippene i

taksonomirapporteringen og

konsernregnskapet. I rapporteringen for

2025 er gevinster og tap fra realiserte og

urealiserte endringer i virkelig verdi av

finansielle instrumenter inkludert i totale

salgsinntekter.  

I 2025 var konsernets totale

salgsinntekter 26 659 millioner kroner.

Omsetning fra elektrisitetsproduksjon fra

vannkraft og vindkraft inkluderer salg av

opprinnelsesgarantier med henholdsvis

156,6 og 2,4 millioner kroner. 43,1% av

salgsinntektene kommer fra økonomiske

aktiviteter som er omfattet av

taksonomien og 43,0% oppfyller

taksonomikriteriene. I fjor var 43,0% av

konsernets omsetning omfattet av

taksonomien. Det henvises til note 3 for

oversikt over endring i inntekter per

forretningssegment. Økte inntekter for

kraftproduksjon motvirkes av økte

inntekter i telesegment, som forklarer

liten endring i andel inntekter som

oppfyller taksonomikriteriene fra forrige

år.

Investeringsutgifter 

I Lyses taksonomirapportering er

investeringsutgifter definert i tråd med

forretningssegmentenes rapportering i

note 3, som viser kontanteffekten av

investeringer i aksjer og andeler, varige

driftsmidler og immaterielle eiendeler,

med unntak av investeringer i

bruksretteiendeler,

kundeanskaffelseskost og lisenser.

Investeringsutgifter i Lyses

taksonomirapportering inkluderer i tillegg

bruksretteiendeler til kontor og

butikklokaler som benyttes av konsernets

datterselskaper, og er rapportert under

aktivitet Erverv og eierskap av bygninger.

I 2025 var konsernets totale investeringer

6 571 millioner kroner, hvorav 40,3% er

tilknyttet økonomiske aktiviteter omfattet

av taksonomien og 36,7% oppfyller

taksonomikravene. I fjor var 24,5% av

konsernets investeringer omfattet av

taksonomien. Økte investeringer fra 2024

til 2025 skyldes investering i produksjon

av vindkraft gjennom oppkjøp av

Egersund Vind AS i mai 2025.

Både investeringer tilknyttet

opprettholdelse av kvalifiserte anlegg og

investeringer i nye taksonomikvalifiserte

anlegg er inkludert. Prosjektene med

størst investeringskostnad i 2025

omfattet av taksonomien utover

investering i vindkraftproduksjon, knytter

seg til videre utbygging og oppgradering

av distribusjons- og regionalnett. Det har

også vært gjennomført større

investeringer i vannkraftproduksjon.

Investeringsplan

Lyse vil i årene fremover fortsette å

investere i taksonomi kvalifiserte

aktiviteter. Det planlegges investeringer

på rundt 15 milliarder de neste 8 årene i

utbygging av strømnettet samt

investeringer knyttet til fjernvarme og

fjernkjøling. I tillegg vil det investeres

omtrent 13 milliarder innenfor vannkraft

de neste årene. Her ligger utvidelsen av

Røldal Suldal som en del av planene som

Lyse nå søker om.

Konsernets telekomvirksomhet er ikke

omfattet av taksonomien. Det er planlagt

opp mot 16 milliarder i investeringer

knyttet til ny- og reinvesteringer på

fastnett og utbygging av landsekkende

mobilnett i Norge.

Driftskostnader 

Resultatindikatoren for driftskostnader er

en andel av driftskostnadene i

resultatregnskapet i konsernregnskapet. I

henhold til taksonomien skal kun

kostnader knyttet til følgende inkluderes:  

• Forskning og utvikling 

• Renovasjon og oppgradering 

• Kortsiktig leie 

• Reparasjon og vedlikehold 

• Andre direkte kostnader tilknyttet

daglige drift av eiendeler, anlegg og

utstyr nødvendig for å sikre fortsatt

og effektiv drift   

Kun kontoer som knytter seg til de

ovennevnte kategoriene inngår i

resultatindikatoren for driftskostnader i

henhold til taksonomien. Disse

kostnadene er presentert som en del av

andre driftskostnader i

konsernregnskapet.

I 2025 var konsernets totale

driftskostnader på 2 987 millioner. 513

millioner er i tråd med taksonomiens

definisjon av driftskostnader. 56,4%

kommer fra aktiviteter som er omfattet av

taksonomien og 56,2% oppfyller

taksonomikravene. Dette er en reduksjon

på 3 prosentpoeng i forhold til 2024 og

skyldes en relativt sett større økning i

driftskostnader for aktiviteter som ikke er

omfattet av taksonomien.

For de aktivitetene som rapporteres etter

taksonomien, er det ingen overlapp

mellom aktivitetene, og heller ingen

interne transaksjoner mellom selskapene

for de ulike taksonomi-aktivitetene. Det

er således ingen risiko for dobbeltelling av

rapporterte aktiviteter. Alle Lyses

aktiviteter rapporteres under samme

miljømål - begresninger av

klimaendringer.

Lyse har utstedt grønne obligasjonslån,

der taksonomiaktiviteter inngår som en

del av porteføljen for grønn finansiering.

Det er imidlertid forskjeller i avgrensning

og definisjoner mellom EU-taksonomien

og det grønne finansieringsrammeverket

når det gjelder hva som regnes som

kvalifiserte aktiviteter.

$bilde side 55.jpg$

Foto: Kristoffer Ryde


		Årsrapport 2025		56


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon


Finansår	2025				Taksonomiforenlige aktiviteter spesifisert etter miljømål
KPI (1)	Sum (2)	Andel aktiviteter som er omfattet av taksonomien (3)	Taksonomiforenlige aktiviteter (4)	Andel taksonomiforenlige aktiviteter (5)	Begrensning av klimaendringer (6)	Tilpasning til klimaendringer (7)	Vann (8)	Sirkulær økonomi (9)	Forurensing (10)	Biologisk mangfold (11)	Andel muliggjørende aktiviteter (12)	Andel omstillingsaktiviteter (13)	Ikke vurderte aktiviteter som anses ikke-vesentlige (14)	Taksonomiforenlige aktiviteter i det foregående regnskapsår (15)	Andeltaksonomiforenlige aktiviteter i det foregående regnskapsår (16)
	MNOK	%	MNOK	%	%	%	%	%	%	%	%	%	%	MNOK	%
Omsetning	26 659	43,1%	11 460	43,0%	43,0%						7,5%			9 281	43,0%
Investeringsutgifter	6 571	40,3%	2 409	36,7%	36,7%						12,5%			1 377	22,8%
Driftsutgifter	513	56,4%	289	56,2%	56,2%						8,5%			208	58,6%


		Årsrapport 2025		57


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon


Rapportert KPI		Omsetning
Regnskapsår		2025			Miljømål for taksonomiforenlig aktiviteter
Økonomiske aktiviteter (1)	Kode (2)	Andel av omsetning som er omfattet av taksonomien (3)	Taksonomiforenlig KPI (pengeverdien av omsetning) (4)	Taksonomiforenlig KPI (andel av omsetning som er taksonomiforenlig) (5)	Begrensning av klimaendringer (6)	Tilpasning til klimaendringer (7)	Vann (8)	Sirkulær økonomi (9)	Forurensing (10)	Biologisk mangfold (11)	Muliggjørende aktivitet (12)	Omstillingsaktivitet (13)	Taksonomiforenlig andel i andel som er omfattet av taksonomien (14)
		%	MNOK	%	%	%	%	%	%	%	E	T	%
Elektrisitetsproduksjon fra vindkraft	CCM 4.3	0,2%	63	0,2%	0,2%								100,0%
Elektrisitetsproduksjon fra vannkraft	CCM 4.5	34,4%	9 166	34,4%	34,4%								99,8%
Transformasjon og distribusjon av elektrisitet	CCM 4.9	7,4%	1 974	7,4%	7,4%						E		100,0%
Distribusjon av fjernvarme og fjernkjøling	CCM 4.15	0,9%	229	0,9%	0,9%								100,0%
Infrastruktur som muliggjør lavkarbon veitransport og offentlig transport	CCM 6.15	0,0%	0	0,0%							E		0,0%
Installasjon, vedkliekhold og reparasjon av ladestasjoner for elektriske kjøretøy i bygninger	CCM 7.4	0,1%	28	0,1%	0,1%						E		100,0%
Erverv og eierskap av bygninger	CCM7.7	0,0%	0	0,0%									0,0%
Sum forenlighet per mål					43,0%
Total KPI - Omsetning		43,1%	11 460	43,0%									99,8%


		Årsrapport 2025		58


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon


Rapportert KPI		Investeringer
Regnskapsår		2025			Miljømål for taksonomiforenlig aktiviteter
Økonomisk aktivitet (1)	Kode (2)	Andel av investeringsutfiter som er omfattet av taksonomien (3)	Taksonomiforenlig KPI (pengeverdien av investeringsutgifter) (4)	Taksonomiforenlig KPI (andel av investeringsutgifter som er taksonomiforenlig) (5)	Begrensning av klimaendringer (6)	Tilpasning til klimaendringer (7)	Vann (8)	Sirkulær økonomi (9)	Forurensing (10)	Biologisk mangfold (11)	Muliggjørende aktivitet (12)	Omstillingsaktivitet (13)	Taksonomiforenlig andel i andel som er omfattet av taksonomien (14)
		%	MNOK	%	%	%	%	%	%	%	E	T	%
Elektrisitetsproduksjon fra vindkraft	CCM 4.3	15,1%	990	15,1%	15,1%								100,0%
Elektrisitetsproduksjon fra vannkraft	CCM 4.5	7,4%	480	7,3%	7,3%								98,6%
Transformasjon og distribusjon av elektrisitet	CCM 4.9	12,4%	813	12,4%	12,4%						E		100,0%
Distribusjon av fjernvarme og fjernkjøling	CCM 4.15	1,8%	117	1,8%	1,8%								100,0%
Infrastruktur som muliggjør lavkarbon veitransport og offentlig transport	CCM 6.15	0,0%	0	0,0%							E		0,0%
Installasjon, vedkliekhold og reparasjon av ladestasjoner for elektriske kjøretøy i bygninger	CCM 7.4	0,1%	8	0,1%	0,1%						E		100,0%
Erverv og eierskap av bygninger	CCM7.7	3,5%	0	0,0%									0,0%
Sum forenlighet per mål					36,7%
Total KPI - Investeringer		40,3%	2 409	36,7%									91,0%


		Årsrapport 2025		59


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon


Rapportert KPI		Driftsutgifter
Regnskapsår		2025			Miljømål for taksonomiforenlig aktiviteter
Økonomisk aktivitet (1)	Kode (2)	Andel av driftsutgifter som er omfattet av taksonomien (3)	Taksonomiforenlig KPI (pengeverdien av driftsutgifter) (4)	Taksonomiforenlig KPI (andel av driftsutgifter som er taksonomiforenlig) (5)	Begrensning av klimaendringer (6)	Tilpasning til klimaendringer (7)	Vann (8)	Sirkulær økonomi (9)	Forurensing (10)	Biologisk mangfold (11)	Muliggjørende aktivitet (12)	Omstillingsaktivitet (13)	Taksonomiforenlig andel i andel som er omfattet av taksonomien (14)
		%	MNOK	%	%	%	%	%	%	%	E	T	%
Elektrisitetsproduksjon fra vindkraft	CCM 4.3	3,0%	15	3,0%	3,0%								100,0%
Elektrisitetsproduksjon fra vannkraft	CCM 4.5	41,9%	214	41,8%	41,8%								99,7%
Transformasjon og distribusjon av elektrisitet	CCM 4.9	8,4%	43	8,4%	8,4%						E		100,0%
Distribusjon av fjernvarme og fjernkjøling	CCM 4.15	3,0%	15	3,0%	3,0%								100,0%
Infrastruktur som muliggjør lavkarbon veitransport og offentlig transport	CCM 6.15	0,1%	0	0,0%							E
Installasjon, vedkliekhold og reparasjon av ladestasjoner for elektriske kjøretøy i bygninger	CCM 7.4	0,1%	1	0,1%	0,1%						E		100,0%
Erverv og eierskap av bygninger	CCM7.7	0,0%	0	0,0%
Sum forenlighet per mål					56,2%
Total KPI - Driftsutgifter		56,4%	289	56,2%									99,6%


		Årsrapport 2025		60


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

ESRS E1

Klimaendringer

Klimaendringer er en sentral utfordring for samfunnet, næringslivet og

energisektoren. Kraft er en begrenset ressurs, samtidig som etterspørselen etter

fornybar energi øker i takt med etableringen av ny grønn industri. Som en

betydelig produsent av fornybar energi og leverandør av samfunnskritisk

infrastruktur, skal Lyse bidra til energiomstilling og bærekraftig næringsutvikling.

SBM-3

Strategi og forretningsmodell

Energiomstilling er en essensiell faktor for å nå verdens klimamål. Lyse produserer og

distribuerer fornybar energi og bidrar til å fremme energiomstilling og næringsutvikling.

Den doble vesentlighetsanalysen har identifisert flere temaer innen klima hvor Lyse kan ha

en vesentlig påvirkning, risiko eller mulighet. Se ESRS-2 SBM-3 for ytterligere informasjon

om resultatene av dobbel vesetlighetsanalysen.


MILJØFORHOLD
Vesentlig påvirkning, risiko, mulighet identifisert

ESRS E1 KLIMAENDRINGER
Redusere klimaendringer
Positiv påvirkning (Faktisk)	Tilrettelegge for energiomstilling Gjennom produksjon av fornybar energi og utbygging av fjernvarme og strømnettet og økt nettkapasitet i regionen tilrettelegger Lyse for energiomstilling og økt elektrifisering og effektiv bruk av Lyses infrastruktur i regionen.
Positiv påvirkning (Faktisk)	Utnyttelse av overskuddsenergi Fjernvarme muliggjør utnyttelse av overskuddsenergi som erstatter/ reduserer behov for annen energi.
Positiv påvirkning (Faktisk)	Energieffektive tiltak mot sluttbruker Energieffektive tiltak mot sluttbruker - stimulere forbruker til å bruke mindre strøm og redusere utslipp (smartmålere, IoT og smartbyer osv.)


Positiv påvirkning (Faktisk)	Tilrettelegge for klimamål Telesegmentet kan bidra positivt med å tilrettelegge for og muliggjøre kutt av klimagassutslipp ved å ha et velfungerende fibernettverk og mobilnettverk som kan bidra til å redusere utslipp hos andre aktører.
Negativ påvirkning (Faktisk)	Klimagassutslipp - scope 1 og 2 Klimagassutslipp fra brenning av fossilgass, utslipp ved lekkasje av SF 6 og kuldemedier, fossilt drivstoff firmabiler, nettap, bruk av strøm inkl. kontorbygg, eget strømforbruk til pumpekraft, nettverk mobil og fiber.
Negativ påvirkning (Faktisk)	Klimagassutslipp - scope 3 Klimagassutslipp fra verdikjeden, herunder produksjon og transport av råmaterialer og produkter, avfallshåndtering og kjøpte transporttjenester, bruk av fossilgass solgt av Lyse.
Mulighet	Energiomstilling Energiomstilling skaper nye forretningsmuligheter (f.eks. havvind, sol, landvind, bioenergi etc.)
Mulighet	Reduksjon i nettap Gjennom mer effektivt strømnett (redusere nettap) kan man øke forbruket av fornybar energi.
Mulighet	Regulerbar kraft Økt etterspørsel etter fornybar kraft gir et økonomisk insentiv til Lyse for å oppgradere og utvide kraftverk, som vil sørge for bedret utnyttelse av kraftressursene og økt fleksibilitet i produksjonskapasitet (regulerbar kraft) som gir mulighet for økte inntekter.
Risiko (omstillingsrisiko)	Feilslåtte investeringer Feilslåtte investeringer i teknologi/nye fornybar energi-prosjekter.
Klimatilpasning
Risiko (fysisk risiko)	Klimaendringer gir økte driftsforstyrrelser Skade på infrastruktur og anlegg grunnet økt forekomst av ekstermvær. Klimaendringer gjør at Lyse må ruste seg mot hyppigere forekomster av ekstremvær og endringer i nedbørsmengder som kan gi flere driftsforstyrrelser og skader på anlegg.
Positiv påvirkning (Potensiell)	Flomsikring Lyses regulerbare vannkraft bidrar aktivt til flomdemping med mulighet for magasinering og forhåndstapping i forbindelse med ekstremværsituasjoner.


		Årsrapport 2025		61


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

Strategi og forretningsmodellens

robusthet mot klimaendringer

Lyse har gjennomført en strukturert

prosess for å identifisere vesentlige

risikoer og muligheter knyttet til klima, se

omtale under seksjon IRO-1.

Forretningsmodellens

motstandsdyktighet er vurdert i

høyutslipps- og lavutslippsscenarioer.

Robusthetsanalysen ble gjennomført som

del av klimarisikoanalysen, og har samme

scope. Analysen stresstester Lyses

forretningsmodell og viser at denne er

robust under ulike klimascenarier.

Robustheten skyldes at konsernets

kjernevirksomhet er innen fornybar

kraftproduksjon med lave

marginalkostnader og mulighet til å

utnytte prisvolatilitet gjennom regulerbare

magasiner. Selv med stor usikkerhet i

fremtidige kraftpriser er det forventet mer

uregulerbar kraft inn i kraftsystemet.

Priser og tilgang på råvarer er også

vurdert i analysen. Økte CO2-priser kan

føre til at leverandører øker priser på

produkter. Dette kan ha en negativ

finansiell effekt, men er vurdert mindre

sannsylig å ha en vesentlig finansiell

konsekvens, og Lyses forretningsmodell

er vurdert å være robust for å håndtere

risiko knyttet til innelåste utslipp.

Med utgangspunkt i dagens portefølje har

Lyse ikke identifisert vesentlige eiendeler

som vurderes som uforenlige med kravene

i EUs taksonomi eller overgangen til et

lavutslippssamfunn. Enkelte eiendeler kan

likevel kreve oppgraderinger for å forbli i

tråd med fremtidige regulatoriske krav.

Videre vurderes Lyses forretningsmodell

som motstandsdyktig og robust for mulige

fremtidige klimascenarioer dersom

relevante hensyn tas.

I et nettonullscenario vil samfunnet ha et

økende behov for fornybar energi og

kapasitet på strømnettet. Dette gir Lyse

gode muligheter til å være en pådriver for

den grønne omstillingen og til å

videreutvikle samfunnskritisk

infrastruktur. Basert på prognoser som

viser økt etterspørsel av fornybar energi

frem mot 2050, kan Lyse forvente en økt

tjenesteetterspørsel og har en særlig

fordel som produsent av regulerbar kraft.

Overgangen innebærer samtidig risiko,

blant annet knyttet til feilslåtte

investeringer. For å redusere denne

risikoen benytter Lyse flere kraftpris‑ og

markedsscenarioer før

investeringsbeslutninger, og konsernet

har etablerte og robuste prosesser for

budsjettering, langtidsplanlegging,

lønnsomhetsanalyser og større

investeringer.

Dette inkluderer vurdering av

mulighetsdrevne prosjekter, eksempelvis

nettoppgraderinger som kan redusere

nettap. Større investeringsbeslutninger

behandles av en egen investeringskomité.

Lyse anerkjenner også at deler av

konsernets Scope 3‑utslipp kan bli særlig

kostnadsdrivende i et scenario med økte

CO₂‑priser.

Potensielle innelåste utslipp er identifisert

spesielt knyttet til SF₆ i enkelte

transformatorstasjoner og til kuldemedier

i fjernvarmeanlegg. For flere

vannkraftanlegg kan konsesjonsvilkårene

tas opp til revisjon etter 30 år, og nye

miljøkrav kan medføre behov for

ytterligere oppgraderinger.

I et høyutslippsscenario kan

samfunnskritisk infrastruktur som Lyses

anlegg være utsatt for økt fysisk risiko.

Selv om Norge er bedre stilt enn mange

andre land, kan ekstremvær påvirke drift

og kostnader. Eksisterende infrastruktur

er imidlertid konstruert med høy

robusthet, og analysene viser at store

deler av porteføljen er godt rustet for

endrede klimaforhold.

IRO-1

Vesentlige klimarelaterte

påvirkninger, risikoer og

muligheter

En detaljert beskrivelse av prosessen for å

identifisere og vurdere vesentlige tema

finnes i delkapittel IRO-1 og IRO-2. Som en

forlengelse av den doble

vesentlighetsanalysen, har Lyse

gjennomførte en klimarisiko- og

mulighetsanalyse som omfatter alle

datterselskaper og hele verdikjeden, både

oppstrøms og nedstrøms. Analysen ble

gjennomført i 2024 og går i detalj på

klimarelaterte risikoer. Analysen benytter

scenarioanalyse og kategorier basert på

TCFD-rammeverket, slik disse nå er

innbakt i IFRS S2 og er tilpasset kravene i

ESRS E1 og ESRS 2 (IRO-1, IRO-2).

Klimarisikoanalysen ble vedtatt i

konsernstyret i februar 2025. For årets

rapportering er klimarisikoanalysen og

DMA-prosessen samkjørt, og alle

identifiserte klimarisikoer og -muligheter

er inkludert i DMA-en.

Klimarisikoanalysen er gjennomført på

tvers av forretningsområder og

verdikjeden ved bruk av eksterne verktøy

og innspill fra relevante interne aktører.

Innelåste utslipp og priseffekter samt

tilgang til nødvendige råvarer utgjør en

risiko for Lyse, og forretningsmodellens

robusthet er vurdert. Videre vurderer

analysen klimarisiko og -muligheter i tre

tidshorisonter: kort sikt (<1 år), mellomlang

sikt (1–5 år) og lang sikt (>5 år), i tråd med

selskapets strategiske planlegging. Den

tar for seg overgangsrisikoer og -

muligheter, samt fysisk klimarisiko,

inkludert både akutte hendelser og

gradvise endringer. Vesentlighet vurderes

på bakgrunn av risikoens sannsynlighet og

finansiell konsekvens.

Scenarioer brukt i vurderingene

To ulike scenarioer er benyttet i

gjennomføringen av analysen for å dekke

et relevant spenn av mulige fremtidige

utviklingsbaner:

1. Netto null-scenario: “Net Zero 2050”

• Scenarioet er definert av

Network for Greening the

Financial System (NGFS). Dette

scenarioet legger til grunn

strenge klimapolitiske tiltak,

høye karbonpriser og rask

teknologiutvikling som samlet

begrenser global oppvarming til

1,5 °C og oppnår globale netto

null CO₂‑utslipp rundt 2050.

2. Høyutslippsscenario: “Fossil-fueled

development”

• Scenarioet er definert av

Intergovernmental Panel on

Climate Change (IPCC) og tar

for seg en “Representative

Concentration Pathway” (RCP)

på 8,5. Dette scenarioet

beskriver en utvikling med høye

globale utslipp, svak regulering,

rask degradering av natur og

klima og økende forekomst av


		Årsrapport 2025		62


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

ekstremvær. Oppvarmingen

overstiger 3 °C innen 2050.

Kombinasjonen av et lavutslippsscenario

og et høyutslippsscenario vurderes å

dekke et plausibelt spenn i usikkerhet, og

gir beslutningsrelevant innsikt for både

klimatilpasning og vurdering av

overgangsrisiko. Scenarioene er hentet fra

anerkjente kilder (IPCC, NGFS), og

inkluderer antakelser om politikk,

makrotrender, energimiks og

teknologiutvikling.

Prosess for å identifisere og vurdere

vesentlige overgansrisikoer og

fysiske klimarisikoer:

Klimarisikoanalysen er gjennomført i tre

hovedsteg:

1. Kartlegging av Lyses

klimarisikolandskap, basert på

eksisterende analyser, intern

prosessdokumentasjon,

eksisterende datagrunnlag,

desktopanalyser og

benchmarkstudier.

2. Vurdering og prioritering av risikoer

per forretningsområde gjennom

workshopper og faglige vurderinger

med relevante nøkkelpersoner

3. Konsolidering og vurdering på

konsernnivå, hvor risikoer er vurdert

etter samme terskelverdier som

øvrige prosesser for

virksomhetsstyring og

risikohåndtering (ERM).

For å vurdere fysisk klimarisiko er Lyses

eiendeler og deres geografiske lokasjoner

analysert for eksponering og sensitivitet

mot relevante klimafarer frem mot 2100.

Geografisk oppløsning i analysene varierer

fra anleggsnært til regionalt nivå avhengig

av datatilgang og sikkerhetshensyn.

Sannsynlighet, omfang og varighet av

klimahendelser er vurdert ved bruk av

IPCC‑baserte klimaframskrivninger som

kombinerer globale og regionale modeller

og gir kvantitative estimater for fremtidige

klimaforhold gitt den geografiske

plasseringen av Lyses eiendeler. Lyse har

deretter vurdert resultatene basert på

konstruksjonsmessige forhold.

Noen av lokasjonene til Lyses

teleinfrastruktur er sensitiv av natur og

underlagt taushetsplikt. For disse

lokasjonene er fysisk klimarisiko vurdert

basert på områder i Norge med data fra

Norsk Klimaservicesenter sine

klimaframskrivninger iht. IPCC RCP 8,5.

Disse framskrivningene er også brukt for

Egersund Vind AS, som ble en del av

porteføljen i 2025.

E1-1

Omstillingsplan

Lyse har ambisjoner om å være en

pådriver for energiomstillingen gjennom

produksjon av fornybar energi og

tilrettelegging for elektrifisering av

sektorer. Dette innebærer også å redusere

egne, direkte og indirekte, negative

påvirkninger på klimaet. Lyse har

igangsatt arbeidet med å utvikle en

omstillingsplan for å begrense

klimaendringer. Arbeidet pågår, og det

henvises til delkapittel E1-4 for nærmere

omtale. Det foreligger dermed ingen

omstillingsplan på nåværende tidspunkt.

E1-2

Retningslinjer

Lyse har utarbeidet en konsernpolicy for

miljø som omfatter alle datterselskapene.

Policyen fokuserer på klimatilpasning,

energieffektivitet, fornybar energi,

elektrifisering og digitalisering for å kutte

klimagassutslipp. Tiltak og målsetting er

beskrevet i delkapittel E1-3 og E1-4.

Policyen ble godkjent i februar 2025 og

eies av CFO. Fra 01.01.2026 eies denne av

konserndirektør for kommunikasjon og

myndighetskontakt. Policyen er gjort

tilgjengelig på Lyses intranettsider. Lyse

har i 2024 og 2025 gjort et omfattende

arbeid for å kartlegge og vurdere de

påvirkningene, risikoene og mulighetene

som finnes i forbindelse med

klimaendringer. Som følge av dette

arbeidet forventes det at miljøpolicy vil

oppdateres når reduksjonsmål for

klimagassutslipp foreligger.

I leverandørleddet har Lyse etablert

relevante strategier som indirekte støtter

arbeidet med å begrense klimaendringer.

Det er utarbeidet en policy som omfatter

alminnelige vilkår for kjøp av varer.

Policyen krever at leverandører

dokumenterer at produkter, operasjoner

og tjenester de leverer, ikke er direkte

relatert til vesentlig miljømessig skade,

eller til vesentlig skade på FNs

bærekraftmål eller miljømålene som er

tatt inn i EU forordning 2020/852.

Lyse er en betydelig innkjøpsaktør og har

implementert retningslinjer for

anskaffelser som, der det er relevant,

søker å velge klimavennlige løsninger.

Fra og med 1. januar 2024 trådte

endringsforskriften til lov om offentlige

anskaffelser i kraft. Denne forskriften

pålegger at klima- og miljøhensyn skal

vektlegges med 30% ved offentlige

anskaffelser. Lnett AS, Lyse Lux AS og

deler av Lyse Neo AS er omfattet av

regelverket og innretter seg deretter. Som

en del av dette arbeidet, har Lyse

engasjert seg i et standardiserings-

prosjekt sammen med Direktoratet for

forvaltning og økonomistyring (DFØ) og

andre fornybarselskaper. Første fase av

arbeidet med å fastsette konkrete klima-

og miljøkrav for spesifikke

innkjøpskategorier innen fornybarbransjen

ble ferdigstilt i 2025. Disse retningslinjene

er ytterligere beskrevet under “Hensyn i

anskaffelsesprosesser” i delkapittel E5-2.

Formålet med prosjektet er at

standardiserte vilkår vil gi større

innkjøpsmakt overfor leverandørene, og

bedre ivaretakelse av klima og miljø.

Retningslinjene forenkler arbeidet med å

stille krav til klima og miljø i anskaffelser,

og muliggjør reduksjon i klimagassutslipp

og økt energieffektivitet.


		Årsrapport 2025		63


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

E1-3

Tiltak knyttet til forhindring

av og tilpasning til

klimaendringer

Lyses viktigste gjennomførte og planlagte

tiltak knyttet til forhindring av og

tilpasning til klimaendringer er:

Produksjon av fornybar kraft

Lyse produserer fornybar kraft fra både

vann- og vindressurser og bidrar dermed

direkte til den grønne omstillingen ved å

levere utslippsfri energi til husholdninger,

næringsliv og samfunnskritiske aktører.

Konsernets arbeid med å utvikle og

tilgjengeliggjøre fornybar kraft er et

sentralt tiltak for å tilrettelegge for

energiomstillingen og støtte overgangen

til et lavutslippssamfunn. Lyse har

produsert 10 419 851 MWh fornybar kraft i

2025. Se taksonomi-KPIer for produksjon

av fornybar kraft.

Utbygging av strømnettet

Lnett har gjennomført flere fornyelser og

oppgraderinger i strømnettet i Rogaland. I

2025 ble omtrent 115 km luftlinje og 85 km

kabel etablert, i tillegg til etablering av 34

nye nettstasjoner. Disse prosjektene øker

kapasiteten i strømnettet, muliggjør

energiomstilling i samfunnet og reduserer

nettap med distribusjon av strøm. De nye

132 kV forbindelsene medfører redusert

nettap i størrelsesorden 11 GWh årlig.

Nettap er knyttet til Lyses Scope 2-

utslipp. Se taksonomi-KPIer for

distribusjon av strøm.

Driftsettelse av nye

transformatorstasjoner

I 2025 ble nye Vagle transformatorstasjon

idriftsatt og gir økt kapasitet og

fleksibilitet. Vagle er Lnetts første 132 kV

koblingsanlegg uten SF6-gass. Utvidelsen

vil mer enn doble kapasiteten på dette

punktet i strømnettet. Totalt

investeringsbeløp for Vagle

transformatorstasjon-prosjektet er 358

MNOK, hvorav 37 MNOK av disse påløp i

2025.

SF6-frie anlegg

Arbeidet med å installere Lnetts første

SF6-frie anlegg på Vagle startet i 2024 og

anlegget ble idriftsatt i 2025. Anlegget er

isolert med miljøvennlig gass bestående

av teknisk ren luft, noe som bidrar til å

redusere Lyses scope 1-utslipp. SF6-

utslipp kan variere fra år til år ettersom

dette er utslipp knyttet til lekkasjer, og det

er derfor vanskelig å kvantifisere

utslippsreduksjonen denne utskiftningen

vil gi.

For prosjekter i regionalnettet

gjennomføres det prosjektvise tekniske

vurderinger med mål om å i størst mulig

grad benytte SF₆-frie anlegg. Pågående

stasjonsprosjekter planlegges med SF₆-

frie anlegg. Videre arbeides det

systematisk med å sikre tilgang til

tilgjengelig teknologi gjennom å etablere

rammeavtaler for å muliggjøre bruk av

SF₆-frie løsninger også på lavere

spenningsnivåer. En helhetlig strategi for

overgang til SF₆-frie anlegg vil ferdigstilles

i løpet av 2026, og det vil på bakgrunn av

denne bli etablert en tilhørende plan for

Lnett.

Kjøp av opprinnelsesgarantier

Lyse har i 2025 kjøpt

opprinnelsesgarantier for 58%* av sitt

strømforbruk. Energi brukt til pumping av

vann trekkes fra ved beregning av den

totale energiproduksjon som danner

grunnlag for utstedelse av

opprinnelsesgaranti, garantiene utstedes

derfor på netto produksjon. Det er ikke

kjøpt opprinnelsesgarantier for blant

annet nettap og pumping. Kjøp av

opprinnelsesgarantier sikrer at Lyses

kraft kommer fra fornybare kilder på

årsbasis, og er tiltenkt videreført for

vesentlige Scope 2-utslipp frem mot

2030. Tiltaket reduserer Lyses

markedsbaserte utslipp med 158 652

tCO 2*, sammenlignet med situasjonen

uten kjøp av opprinnelsesgarantier.

*Beregning av andel opprinnelsesgarantier, samt

effekt av tiltak inkluderer energibruk til feltpumping i

teller og nevner.

Elektrifisering av bilparken

Det er vedtatt at Lyses heleide bilpark

skal elektrifiseres innen 2030 med mindre

det utgjør en risiko for drift. Dette vil bidra

til å redusere Lyses scope 1-utslipp, med

ca. 420 tCO2 innen 2030. Det er vurdert at

det ikke vil påløpe vesentlige økte

kostnader knyttet til elektrifisering av

bilparken.

Karbonfangstanlegg

I samarbeid med Forus Energigjenvinning

har Lyse deltatt med prosjektressurser for

å utforske mulighetene for å realisere

karbonfangst ved forbrenningsanlegget

på Forus. Prosjektet er satt på vent i

påvente av videre avklaringer knyttet til

rammebetingelser og

finansieringsmodeller.

Lyse jobber videre med å konkretisere

handlinger og ressurser knyttet til

klimaendringer i tråd med CSRD-

rammeverket frem mot 2026-

rapporteringen.

E1-4

Mål knyttet til forhindring

og tilpasning av

klimaendringer

I 2025 har Lyse startet en kartlegging for

å vurdere muligheten for

utslippsreduksjoner knyttet til scope 1 og

scope 2. Som bakgrunn for dette er det

vedtatt at bilparken skal elektrifiseres og

økt bruk av opprinnelsesgarantier, se

ytterligere beskrivelse i delkapittel E1-3.

I 2025 er det gjennomført arbeid med

analyse av utslipp fra basisår, og

tilgjengelige verktøy er benyttet for å

forstå utslippskuttenes utviklingsbane i

tråd med 1,5-graders målet. Basert på

dette, har Lyse etablert en målsetting om

å kutte minst 42% av utslippene i scope 1

innen 2030, sammenlignet med basisåret

2024. Basisåret er jusert for endringer i

selskapsstrukturen. Målsettingen gjelder

for konsernet og er vedtatt av

konsernledelsen. Målet er basert på

absolutte utslippskutt og innebærer en

reduksjon på om lag 420 tCO2 i absolutte

tall. Denne målsettingen vil bli revidert og

videreutviklet i årene som kommer.

Videre har vi vurdert muligheten for en

målsetting iht. 1,5-grader knyttet til scope

2 markedsbaserte utslipp. Lyse har

allerede i basisår 2024 kjøpt

opprinnelsesgarantier for en vesentlig

andel av scope 2-utslippene, og ser derfor


		Årsrapport 2025		64


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

at det er utfordrende å oppnå tilstrekkelig

utslippskutt gitt utgangspunktet og

dagens rammeverk. Ellers tilstrebes det

høy andel opprinnelsesgarantier for øvrig

strømforbruk.

I 2026 skal Lyse gjennomføre et

strukturert utredningsarbeid for scope 3

for å identifisere og analysere mulige

scenarier for utslippskutt. I dette arbeidet,

samt vurdering av øvrige målsettinger, vil

Lyse vurdere kommende oppdateringer av

standarder og veiledningsdokumenter for

utslippskutt og hva dette kan innebære.

E1-5

Energibruk og -miks

Lyses energiforbruk består hovedsakelig

av fjernvarme og elektrisitet. I 2025 var

det totale energiforbruket til Lyse 538 412

MWh, der 324 354 MWh består av forbruk

fra fornybare kilder og resterende andel

fra fossile kilder, samt en mindre andel

kjernekraft. Det største energiforbruket

kommer fra fornybare kilder, hvorav

pumpekraft utgjør mest. Energiforbruket

er basert på samme konsolidering som

ved klimaregnskapet.

Energiintensitet målt i forhold til

salgsinntekter for aktiviteter fra sektorer

med høy klimapåvirkning er for 2025 på

29 MWh/MNOK. Beregningen er basert

på andelen av det totale energiforbruket

fra aktiviteter i sektorer med høy

klimapåvirkning og salgsinntekter fra

tilsvarende aktiviteter. Sektorer som

inngår i beregningen, er basert på

definisjonene fra Commission Delegated

Regulation (EU) 2022/1288. Konsernets

hovedaktiviteter som inngår i beregningen

er hovedsakelig knyttet til produksjon og

distribusjon av strøm, spesifikt NACE-

kode D 35.1. Videre har Lyse inntekter fra

aktiviteter som elektrisk installasjon,

videresalg av telekomutstyr, elbilladere,

belysning, biogass og naturgass som har

NACE-koder som er klassifisert som

sektorer med høy klimapåvirkning. Det

henvises til note 8, linje Energi, Lnett,

Spotsalg av kraft, Overføringsinntekter,

Inntekter naturgass, fjernvarme og

fjernkjøling, samt Flaskehalsinntekster. I

tillegg er deler av andre inntekter

inkludert, herunder driftsinntekter fra

Lyse Agon og Lyse Lux

(selskapsregnskapets Note 2), samt

inntekter i Ice Retail knyttet til salg av

telefoner og telekom-utstyr

(selskapsregnskapets Note 3).


ENERGIINTENSITET FOR AKTIVITETER FRA SEKTORER MED HØY KLIMAPÅVIRKNING
	Enhet	2025	2024	% endring
Energiintensitet (totalt energiforbruk per salgsinntekter)	MWh/ MNOK	29	40	-28%


ENERGIFORBRUK
	Enhet	2025	2024
Drivstofforbruk fra fra kull og kullprodukter	MWh	0	0
Drivstofforbruk fra olje og petroleumsprodukter	MWh	3 240	3 607
Drivstofforbruk fra naturgass	MWh	12 964	7 065
Drivstofforbruk fra andre fossile kilder	MWh	0	0
Forbruk av kjøpt eller anskaffet strøm, varme, damp eller kjøling fra fossile kilder	MWh	158 718	153 046
Total energi forbruk fra fossile kilder	MWh	174 922	163 719
Andel av forbruket fra fossile kilder av total energi forbruk	Prosent	32%	30%
Total energiforbruk fra kjernekraft	MWh	39 136	37 737
Andel av forbruket fra kjernekraft av total energi forbruk	Prosent	7%	7%
Drivstofforbruk fra fornybare kilder, inkludert biomasse (omfatter også industrielt og kommunalt avfall av biologisk opprinnelse, biogass, hydrogen fra fornybare kilder osv.)	MWh	8 210	17 576
Forbruk av kjøpt eller anskaffet elektrisitet, varme, damp og kjøling fra fornybare kilder	MWh	316 113	321 903
Forbruk av egenprodusert fornybar energi uten drivstoff	MWh	31	10
Total energiforbruk fra fornybare kilder	MWh	324 354	339 489
Andel energiforbruk fra fornybare kilder	Prosent	60%	63%
Totalt energiforbruk	MWh	538 412	540 946

Reduksjonene i energiintensitet i 2025

skyldes økt omsetning redusert

energiforbruk knyttet til

vannkraftproduksjon og økte inntekter i

2025.

Lyses energiproduksjon består i

hovedsak av fornybar energiproduksjon.

Den ikke-forfornybare

energiproduksjonen knytter seg til

produksjon av nærvarme. Lyse solgte

hovedparten av nærvarmeanleggene

sine i 2024.


		Årsrapport 2025		65


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon


KRAFT- OG FJERNVARMEPRODUKSJON
	Enhet	2025	2024
Installert effekt – kraftproduksjon	MW	2 612	2 492
Herav vannkraft	MW	2 498	2 489
Herav vindkraft	MW	112	0
Herav varmekraft spillvarme	MW	2	3
Installert effekt – termisk produksjon	MW	142	140
Fjernvarme	MW	96	95
Fjernkjøling	MW	40	39
Nærvarme	MW	6	6
Produksjon – kraftproduksjon	MWh	10 244 016	9 212 346
Herav vannkraft*	MWh	9 922 317	9 203 384
Herav vindkraft	MWh	311 989	0
Herav varmekraft spillvarme	MWh	9 710	8 962
Produksjon – termisk produksjon	MWh	184 212	193 770
Fjernvarme	MWh	159 029	158 650
Fjernkjøling	MWh	16 806	16 236
Nærvarme	MWh	8 377	18 884
Fornybar energiproduksjon fra kraft og termisk produksjon	MWh	10 419 851	9 387 232
Ikke-fornybar energiproduksjon fra kraft og termisk produksjon	MWh	8 377	18 884

*Nettoproduksjon

E1-6

Klimagassutslipp

Lyses klimagassregnskap for 2025

omfatter hele konsernet der selskapet har

finansiell kontroll og følger samme

prinsipper for konsolidering som finansiell

rapportering. Lyse har eierandel i

kraftverkene Ulla-Førre og Sira-Kvina og

disse aktivitetene er vurdert til å være en

joint operation under joint control iht.

ESRS E1-6 50. For disse selskapene

inkluderes GHG-utslipp i henhold til Lyses

eierandel, i tråd med

konsolideringsprinsippene som benyttes i

den finansielle rapporteringen. Lyse

vurderer at konsernet ikke har

operasjonell kontroll over noen enheter.

For nærmere beskrivelse henvises det til

ESRS 2 BP-1. Alle klimagasser er

inkludert. CO₂-utslippene beregnes og

rapporteres i henhold til Greenhouse Gas

Protocol. Det har ikke vært vesentlige

endringer i avgrensningen av

rapporteringsenheten eller i den

oppstrøms og nedstrøms verdikjeden i

2025.

For utarbeidelsen av klimagassregnskapet

benytter Lyse tredjepartsportalen

Cemasys, som beregner klimagassutslipp

basert på inputdata fra Lyse og

anerkjente kilder for utslippsfaktorer.

Utslipp for scope 1 og 2 beregnes direkte

fra aktivitetsdata, mens scope 3 baseres

på spesifikk aktivitetsdata der det er

tilgjengelig, og ellers på en «spend-

based» metode for øvrige kategorier.

Klimagassregnskapet er ikke validert av

ekstern tredjepart, annet enn revisor.

Enkelte sammenligningstall er oppdatert i

tilfeller hvor det er identifisert feil i

fjorårets rapportering, se nærmere

beskrevet i BP-2.


		Årsrapport 2025		66


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon


KLIMAGASSREGNSKAP
		Retrospektivt
(tall i tonn CO2-ekvivalenter)	2024 - Basisår	2024	2025	% endring
Scope 1	1 052	2 479	3 589	45%
Finansiell kontroll	1 052	2 479	3 589	45%
Operasjonell kontroll	0	0	0
Omfattet av system for kvotehandel	0%	0%	43%
Scope 2
Lokasjonsbasert	7 673	7 673	6 146	-20%
Finansiell kontroll	7 673	7 673	6 146	-20%
Operasjonell kontroll	0	0	0
Markedsbasert	118 210	118 210	115 565	-2%
Finansiell kontroll	118 210	118 210	115 565	-2%
Operasjonell kontroll	0	0	0
Scope 3	209 775	209 775	264 304	26%
Innkjøpte varer og tjenester	102 277	102 277	91 305	-11%
Anleggsmidler	0	0	77 885
Utslipp relatert til energiproduksjon	12 993	12 993	11 009	-15%
Oppstrøms transport og distribusjon	Ikke vesentlig	Ikke vesentlig	Ikke vesentlig
Avfall fra egen drift	Ikke vesentlig	Ikke vesentlig	Ikke vesentlig
Forretningsreiser	Ikke vesentlig	Ikke vesentlig	Ikke vesentlig
Ansattes pendling	Ikke vesentlig	Ikke vesentlig	Ikke vesentlig
Oppstrøms leasede driftsmidler	N/A	N/A	N/A
Nedstrøms transport og distribusjon	Ikke vesentlig	Ikke vesentlig	Ikke vesentlig
Foredling av solgte produkter	N/A	N/A	N/A
Bruk av solgte produkter	68 233	68 233	57 559	-16%
Avhending av solgte produkter	Ikke vesentlig	Ikke vesentlig	Ikke vesentlig
Nedstrøms leasede driftsmidler	Ikke vesentlig	Ikke vesentlig	Ikke vesentlig
Franchise	Ikke vesentlig	Ikke vesentlig	Ikke vesentlig
Investeringer	26 272	26 272	26 547	1%
Samlede klimagassutslipp
Samlede klimagassutslipp (lokasjonsbaserte)	218 501	219 928	274 040	25%
Samlede klimagassutslipp (markedsbaserte)	329 038	330 465	383 459	16%


GHG-INTENSITET BASERT PÅ SALGSINNTEKTER
		2025	2024	% endring
Samlede klimagassutslipp (lokasjonsbasert) basert på salgsinntekter	kgCO2e/ MNOK	10 607	10 351	2%
Samlede klimagassutslipp (markedsbasert) basert på salgsinntekter	kgCO2e / MNOK	14 843	15 554	-5%


BIOGENE UTSLIPP
(tall i tonn CO2-ekvivalenter)		2025	2024
Biogene utslipp fra forbrenning eller biologisk nedbrytning av biomasse som ikke er inkludert i scope 1-utslipp	Biogent CO2	1 538	3 719
Biogene utslipp fra utslippskilder knyttet til scope 2	Biogent CO2	0	0
Biogene utslipp fra utslippskilder knyttet til scope 3	Biogent CO2	22 729	20 844


GHG-utslippsintensitet er målt til utslipp i kgCO2e pr MNOK i totale salgsinntekter som rapportert i Lyses konsoliderte resultatregnskap. GHG- utslipp omfatter totale scope 1+2+3- utslipp, og er målt på henholdsvis lokasjonsbasert og markedsbasert basis for scope 2. Økning i 2025 skyldes i hovedsak økte utslipp fra scope 3, kategori 1 og 2, se forklaring under scope 3, kategori 1 og 2. Scope 1 Scope 1-utslipp inkluderer direkte klimagassutslipp fra Lyses egen virksomhet. Drivstoffspesifikke utslippsfaktorer er knyttet opp mot forbrukt mengde drivstoff. De største bidragene kommer fra bruk av naturgass i nærvarme og fjernvarme, utslipp fra bilparken og mindre lekkasjer av SF6 og kuldemedier. Lyse bekrefter at beregningen av konsernets Scope 1‑utslipp ikke inkluderer fjerninger eller kjøpte, solgte eller overførte klimakvoter.		Scope 1-utslipp har økt i 2025. Dette er hovedsakelig knyttet til mindre tilgjengelig biogass for Lyse Neo, som dermed har måttet bruke mer naturgass som innsatsfaktor i fjernvarmen. Det er tillatt å ha en innsatsfaktormiks bestående av 5% ikke-fornybare energikilder i fjernvarmeproduksjonen og dette er Lyse Neo innenfor. Utslipp omfattet av system for kvotehandel (EU ETS) gjelder produksjon av fjernvarme. Scope 2 Lyses scope 2-utslipp innebærer bruk av strøm, fjernvarme- og kjøling, samt nettap. Utslippene rapporteres i henhold til både markedsbasert og lokasjonsbasert metode. Markedsbasert metode er beregnet basert på kontraktuelle instrumenter hvor andelen kjøpte opprinnelsesgarantier er hensyntatt og en utslippsfaktor for residualmiksen er benyttet.


		Årsrapport 2025		67


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

Utslippsfaktor for fjernvarme er basert på

faktiske produksjonsblandinger eller

gjennomsnittlig IEA- statistikk. Scope 2

lokasjonsbaserte utslipp er redusert,

hovedsakelig som følge av lavere

pumpebehov i Lyse Kraft DA i 2025.

Scope 3

Beregningen av scope 3 krever

omfattende kartlegging for å identifisere

vesentlige utslippsområder.

Vesentlighetsvurderingen er basert på de

15 kategoriene gitt i GHG-protokollen og

vurdert for klimagassutslipp i oppstrøms

og nedstrøms verdikjede. Retningslinjene

GHG Protocol Corporate Accounting and

Reporting Standard, samt Corporate

Value Chain (scope 3) Accounting and

Reporting Standard, er benyttet i

arbeidet.

Lyses vesentlige indirekte utslipp

oppstrøms består av innkjøpte varer og

tjenester og investeringsvarer (1 og 2),

samt utslipp relatert til energiproduksjon

(3). Vesentlige indirekte utslipp nedstrøms

består av bruk av solgte produkter (11),

samt investeringer (15). Utslipp i scope 3,

som totalt ikke utgjør mer enn 5% av

Lyses totalutslipp, er definert som ikke

vesentlig og ikke inkludert i

klimaregnskapet. Det er ikke identifisert

vesentlige utslipp fra kategori 4-7, 9 og

12-14 og det er ikke identifisert at Lyse har

aktivitet knyttet til kategori 8 og 10.

Vesentlige scope 3-kategorier for 2025

inkluderer:

Kategori 1 - Innkjøp av varer og tjenester:

For 2025 er det benyttet en spend-basert

tilnærming, med utgangspunkt i innkjøpte

varer per leverandørkategori og

utslippsfaktorer fra EPA 2024.

I 2024 ble scope 3 kategori 1 og 2

rapportert samlet, under kategori 1, da det

ikke var tilstrekkelig granularitet i data til

å kunne splitte mellom kategoriene.

Spend-baserte utslippsfaktorer kan

variere betydelig fra år til år på grunn av

forhold som. produktpriser, energimiks,

inflasjon og valutakurser). Slike

svingninger i faktorer gjør detutfordrende

å sammenligne utslipp mellom år.

Kategori 2 – Investeringsvarer:

For 2025 er det benyttet en spend-basert

tilnærming, med utgangspunkt i

regnskapsførte kostnader på

balansekontoer per leverandørkategori og

utslippsfaktorer fra EPA 2024.

Kategori 3 – Utslipp relatert til

energiproduksjon:

Kategorien består av oppstrøms utslipp

fra produksjon av drivstoff som Lyse

forbruker i egen virksomhet, i tillegg til

energi knyttet til produksjon av strøm

andre produserer, men som Lyse

distribuerer. For beregning av utslipp er

det benyttet faktisk forbruk (volum) av

drivstoff som rapportert i scope 1. Det er

benyttet utslippsfaktor Well to Tank

(WTT) fra DEFRA. For beregning av

utslipp til strømproduksjon er det estimert

et utslipp basert på tilsvarende andel

utslipp som Lyse har på egen produksjon.

Kategori 11 – Bruk av solgte produkter:

Det vesentligste utslippet for kategorien

knytter seg til videresalg av naturgass fra

Lyse Neo. I tillegg har Lyse videresalg av

enkelte produkter, herunder

mobiltelefoner og rutere innen

televirksomheten, lysarmaturer og annet

utstyr for gatebelysning innen

infrastruktur og sirkulær, samt elbilladere

og varmepumper innen fornybar energi-

segmentet. For naturgass er det benyttet

utslippsfaktor gitt fra Miljødirektoratet og

for videresalg av produkter er det benyttet

EPD-spesifikk informasjon.

Kategori 15 – Investeringer:

For investeringer i tilknyttede selskaper

og felleskontrollert virksomhet, hvor Lyse

ikke har finansiell kontroll, er utslippene

inkludert i kategori 15. For beregning av

utslippene er det innhentet Scope 1 og 2-

utslipp for enhetene, som er fordelt basert

på eierandelen til Lyse.

Lyse har andre langsiktige finansielle

eiendeler gjennom investeringer i Lyse

Vekst. Dette er mindre investeringer i ulike

selskaper, hovedsakelig i oppstarts-/

venturefase innen teknisk

konsulentvirksomhet. Lyse Vekst har

etterspurt klimaregnskap for samtlige

selskaper i porteføljen, hvorav tre av disse

har rapportert klimaregnskap. For øvrige

selskaper er det estimert utslipp etter

gjennomsnittsmetode i tråd med GHG-

protokollens veiledning metodikk (15.2).

Det vesentligste av utslipp i kategori 15

relaterer seg imidlertid til Lyses eierskap i

Forus Energigjenvinning hvor Lyse har

benyttet utslippstall for 2025.

E1-7

Klimakvoter og fjerning av

klimagasser

Lyse har ikke kjøpt klimakvoter for å

kompensere for egne CO2-utslipp i 2025.

E1-8

Intern karbonprising

Det er ingen karbonprisingsstrukturer i

Lyse i 2025.

E1-9

Økonomiske effekter

Lyse har valgt å benytte seg av

innfasingsmuligheten for å utelukke og

rapportere på forventede økonomiske

effekter fra vesentlig fysisk risiko og

overgangsrisiko, samt potensielle

klimarelaterte muligheter som kreves

under E1-9.


		Årsrapport 2025		68


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

ESRS E4

Biologisk mangfold og økosystemer

Lyse anerkjenner ansvaret for å beskytte og bevare økosystemer og biologisk mangfold i områdene konsernet opererer i. Lyses infrastruktur, inkludert vannkraft,

vindkraft, strømnett og fjernvarme, er kritisk for energiomstillingen som er nødvendig for å redusere klimaendringene.

Lyse forplikter seg til å fortsette å

overvåke og vurdere påvirkningen på

biologisk mangfold, implementere

nødvendige tiltak for å redusere negative

effekter, og styrke bidraget til

bærekraftige løsninger. Gjennom denne

tilnærmingen søker konsernet å kunne

balansere behovet for fornybar

energiproduksjon med behovet for å

beskytte og bevare naturen for fremtidige

generasjoner.

SBM-3

Prioriterte områder

(material sites) for Lyse

basert på naturanalysen

Lyse har gjennom en TNFD LEAP-

analyse, nærmere beskrevet i avsnitt

IRO-1, utført en geografisk naturanalyse

av egen infrastruktur og kraftverk opp

mot sårbare naturområder (biodiversity

sensitive areas). Analysen ble godkjent i

revisjonsutvalget i oktober 2025. Kartlag

fra Miljødirektoratet, hentet fra

GeoNorge, i tillegg til ArcGIS, ble benyttet

til å utføre selve analysen. Som en del av

LEAP-analysen ble det også gjennomført

en vesentlighetsvurdering fra et

naturpåvirkningsperspektiv, for å vurdere

hvilke av Lyses selskaper og aktiviteter

som har størst potensiell negativ

påvirkning. Den geografiske analysen ble

avgrenset deretter. Sammenstillingen av

de mest vesentlige lokasjonene (sites) for

Lyse-konsernet er følgelig basert på

resultatene av den geografiske analysen,

arealinngrep i sårbare naturområder,

samt kvalitative vurderinger av potensiell

påvirkning relatert til type natur og

områdenes verneformål. Lokasjoner som

opptar mindre enn to hektar areal

innenfor et sårbart naturområde,

vurderes som mindre vesentlig og

inkluderes derfor ikke i listen. Analysen

bygger på tilgjengelige data, men det

mangler per i dag en enhetlig definisjon

av arealbruk og arealbruksendring i den

norske energisektoren. Dette forventes å

utvikle seg videre i årene som kommer

Vindkraft-, vannkraftinfrastruktur, samt

oppgradering av strømnettet er

identifisert som de aktivitetene i Lyse

som medfører de mest betydelige

arealinngrepene. Televirksomheten

vurderes å ha mindre vesentlig påvirkning

på biologisk mangfold og økosystemer.

Ettersom aktiviteter knyttet til vindkraft,

vannkraftproduksjon og

elektrisitetsdistribusjon er

konsesjonsbelagte, har flere myndigheter

ansvar for å følge opp virksomhetens

påvirkning, herunder NVE,

Statsforvalteren og Miljødirektoratet.

Oversikten nedenfor er tredelt, der den

første delen inkluderer lokasjoner i form

av større vannkraftsystemer med

tilhørende infrastruktur, den andre delen

beskriver lokasjon for Lyses

vindkraftanlegg, mens den siste delen

inkluderer lokasjoner i form av

verneområder med tilstedeværelse av

infrastruktur knyttet til kraft- og gassnett.

Vannkraftsystem (Lyse Kraft)

For kraftverk har Lyse definert tilknyttet

infrastruktur (direkte arealbeslag) som del

av vannkraftsystemet. Infrastrukturen og

dens mulige påvirkningsområder dekker

store arealer, både på land og i ferskvann,

og inkluderer sårbare naturområder. Noen

naturvernområder ligger i randsonen til

vannmagasinene, hvor vann fra

naturvernområder renner inn i

magasinene, men hvor Lyse ikke har

fysisk infrastruktur eller påvirker

naturvernområdet vesentlig. Kraftverkene

har vært i drift i mange år, noen over 100

år, og eksempelvis ble konsensjon til

Røldal-Suldal-kraftverkene gitt i 1962. I

ettertid har områder rundt kraftverkene

blitt vernet. Ingen av Lyses kraftverk ble

opprinnelig bygget i verneområder, og

områdene som er vernet rundt

kraftverkene er blitt vernet i etterkant av

Lyses utbygging. Selskapet har derfor et

ansvar for å sikre god forvaltning av

kraftverkene sammen med bevaring av

naturen som omgir den.

Vannkraftproduksjon kan ha en potensiell

negativ påvirkning på arter som fisk,

hjortedyr og fugl, ved tørrlegging/

redusert vannføring i elver, fragmentering

av områder og forstyrrelse av gyte- og

hekkeområder. Det er derfor viktig for

Lyse å vurdere både terrestriske og

akvatiske økosystemer, og hvordan

infrastrukturen kan påvirke disse. Det er

identifisert en høy avhengighet til naturen

gjennom økosystemtjenester som

vanntilgjengelighet og regulering av

vannstrømmer. Flomreduserende

tjenester, beskyttelse mot erosjon,

naturskader og ekstreme værhendelser,

er identifisert som høye avhengigheter for

vannkraft. I det videre gjennomgås Lyses

vesentlige områder (material sites) i

naturvernområder.

Røldal-Suldal (RSK)

Røldal-Suldal-kraftverkene (RSK) hvor

konsesjon ble gitt i 1962, er en samling av

ni kraftverk, lokalisert langs Røldal og

Suldalsvassdraget ned til Suldalsvatnet.

Anleggene eies av Lyse Kraft DA, mens

Hydro er operatør. De ni kraftverkene

inkluderer 23 tilknyttede reservoarer og

45 dammer. Kraftverkene har naturlige


		Årsrapport 2025		69


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

magasin hvor deler av magasinene er

innenfor et naturvernområde. Dette

omfatter tre unike verneområder:

• Holmavassåno biotopvernområde,

IUCN IV – Betydning for villrein

(trekkvei). Området ble vernet i 1997

og Lyse påvirker med et magasin i

området, men ingen kraftverk.

• Kvanndalen landskapsvernområde

med plantelivsfredning, IUCN IV –

Vernet for villrein og fjellområde med

urørt natur. Området ble vernet i

1997, og her ligger deler av et

vannmagasin i verneområdet.

• Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane

landskapsvernområde med

dyrelivsfredning, IUCN IV – Vernet for

villrein og fjellområde med urørt natur.

Dette naturvernområdet ble vernet i

2000.

Infrastrukturen til RSK ble etablert for

over 60 år siden. I etterkant har områder i

nærheten av Lyses kraftproduksjon blitt

utpekt som verneområde.

Kraftproduksjon kan ha potensiell negativ

påvirkning på verneformålet til disse

naturvernområdene.

Kraftverk i Stavangerområdet (SAR)

SAR1 er en samling av syv kraftverk i

Stavanger-regionen, som eies av Lyse

Kraft DA og driftes av Hydro. Disse er

lokalisert i Lysebotn, langs Lysefjorden,

på Jæren og i Ryfylke. De syv

kraftverkene inkluderer 28 tilknyttede

reservoarer og 50 dammer. For disse

kraftverkene grenser noen av magasinene

inn mot naturvernområder, men ingen

dammer, magasin eller kraftverk er

innenfor verneområdene. Verneområder

det grenses mot er:

• Frafjordheiane landskapsvernområde,

IUCN V – Viktig natur- og

kulturlandskap, friluftsliv, vernet i

2003.

• Lusaheia landskapsvernområde, IUCN

V – Bevaring av urørt

høyfjellslandskap - Vernet i 1991.

• Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane

landskapsvernområde med

dyrelivsfredning, IUCN IV – Vernet i

2000 for villrein og fjellområde med

urørt natur.

• Vormedalsheia landskapsvernområde,

IUCN V – Bevaring av naturlandskap

med sjeldne og sårbare elementer.

Lyse har potensiell negativ påvirkning på

verneformålet for disse

naturvernområdene gjennom arealbeslag

av sårbar natur og påvirkning på

villreinområder.

Vindkraftverk, Egersund

Planområdet for Egersund vindkraftverk

er på ca. 8 km²,og består av to deler. Det

sørlige området ligger langs en høyderygg

mellom Grastveit i sør, Kolldal i nord,

Åseheia i vest og Åmdal i øst. Det nordlige

området ligger på et småkupert

høydedrag mellom Kolldal og Nodland.

Planområdet ligger mellom 120 og 340

meter over havet, ca. fem kilometer øst

for Egersund by. Vindkraftverket består

av adkomstveier, oppstillingsplasser med

vindturbiner, internt nettanlegg, en

transformatorstasjon og om lag 8 km

høyspentlinje med tilknytning i Kjelland

transformatorstasjon.

I forbindelse med arbeidet med

konsesjonssøknad, ble det i 2007

utarbeidet flere fagrapporter for analyse

av konsekvenser av utbygging for blant

annet biologisk mangfold og landskap.

Verken vindparken eller traseer for

nettilknytning er i konflikt med vernet

areal eller planlagt vernet etter

naturvernloven. Vindparken berører kun

to mindre inngrepsfrie områder. Vindpark

og traseer for nettilknytning ligger i

nordvestre del av Egersundsfeltet, et

glattskurt landskap med avrundede

storformer. Det er lite løsmasser i

området, og de begrensede forekomstene

er samlet i daler og forsenkninger.

Landskapet er karakteristisk med skrinn

vegetasjon og nakent fjell. Hele

planområdet og størsteparten av

influensområdet er vurdert å ha

landskapskvaliteter av middels verdi.

Innenfor influensområdet ligger seks

særlig verdifulle landskap, som er vurdert

å ha stor verdi. To mindre områder er

definert som INON sone 2 ved

planområdet gitt stor verdi.

Det biologiske mangfoldet i

tiltaksområdet er preget av vanlige

forekomster. Området vurderes som lite

produktivt, og er i stor grad preget av den

næringsfattige bergarten anortositt.

Truet kystlynghei har stor forekomst i

denne delen av fylket, og i og ved

planområdet er viktige områder for denne

naturtypen. Området huser også flere

rødlistede arter, blant annet flere arter

rovfugl og klokkesøte. Det øvrige

biologiske mangfoldet er ordinært.

Utbyggingen har ført til fragmentering av

viktige områder for kystlynghei. Øvrige

forekomster av biologisk mangfold er

stort sett lite berørt, men vindparken kan

potensielt gi negative virkninger for

forekomsten av hubroen. Turbiner og

spesielt kraftledninger utgjør en

kollisjonsrisiko for arten.

Strømnett og gassrør

Strøm- og gassnett er infrastruktur som

fysisk opptar et areal gjennom direkte

arealbeslag i form av maste-fundamenter,

nettstasjoner og transformatorstasjoner

eller gjennom nedgravning eller

nedsenkning (gassrør, jord- og sjøkabler),

som direkte arealbeslag. Strømlinjer som

strekker seg over bakken defineres som

et indirekte arealbeslag. For strømnettet

er det benyttet en buffersone i den

geografiske analysen basert på

rettighetsbelter i forbindelse med

kraftgater og byggeforbudssone/belte.

Som en standard for

regionalnettprosjekter er rettighetsbeltet

for luftlinje ti meter på hver side fra

ytterfase. For jordkabel er dette seks

meter fra ytterste fase.

Strøm- og gassnett og dets mulige

påvirkningsområde strekker seg over

store arealer på land, i ferskvann og ved

anerkjente våtmarksområder (Ramsar),

og som kan ha negativ påvirkning

gjennom arealinngrep og fragmentering.

Strømnettet utgjør en potensiell

kollisjonsfare for fugl. Påvirkninger for

gassnettet er i hovedsak tilknyttet

utbygging, men vedlikeholdsaktiviteter

kan påvirke naturen både for strøm- og

gassnettet. For strøm- og gassnett er det

også identifisert en moderat avhengighet

til naturen tilknyttet flomreduserende

tjenester, beskyttelse mot erosjon,

naturskader og ekstreme værhendelser.

Tap av disse økosystemtjenestene vil

kunne gjøre infrastrukturene mer utsatt

for naturskade.


		Årsrapport 2025		70


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

Infrastruktur i Jærstrendene

Type: Dyre-, marint og landskapsvern,

IUCN IV og V

Naturvernområdet på Jærstrendene har

som formål å ivareta fuglelivet, og

området er et viktig trekk-, hekke- og

overvintringsområde. Jærstrendene er

samtidig et egenartet natur-og

kulturlandskap.

Lyses tilstedeværelse i naturvernområdet

knytter seg til infrastruktur som

jordkabler, strømlinjer, master,

nettstasjoner, sjøkabler og gassrør. Lnett

har distribusjonslinjer som ligger innenfor

verneområdet. Dette utgjør en

kollisjonsfare for fugl og det kan være

forstyrrende for dyrelivet ved

vedlikeholdsarbeid.

Infrastruktur i Frafjordheiane

Type: Landskapsvern, IUCN V

Frafjordheiane er vernet som et

særpreget fjell- og naturområde som

omfattergammel bjørkeskog, myrer,

vassdrag og et viktig kulturlandskap.

Området er et viktig leveområde for

plante- og dyreliv, og fungerer samtidig

som beiteområder.

Lyses tilstedeværelse i naturvernområdet

knytter seg til infrastruktur som kraftlinjer

og master. Slike installasjoner kan

innebære risiko for fugl, særlig der

kraftlinjer krysser vann. Basert på linjenes

lokalisering vurderes risikoen for dyrelivet

imidlertid begrenset.

Infrastruktur i Ragstjørna

Type: Naturreservat, IUCN IA

Ragstjørna er et vernet området ettersom

det er et viktig hekke- og

overvintringsrområde for fugl, spesielt for

ender, sangsvaner og andre

våtmarksfugler.

Området er også inkludert i verneplanen

som et viktig kvartærgeologisk område

med et stort steinblokksystem.

Lyse har strømlinjer og master i området,

inkludertlinje som krysser mellom

Mågaåna og Ragstjørna. Denne

plasseringen innebærer kollisjonsfare for

våtmarksfugler. Resterende infrastruktur

ved Ragstjørna er i overgang til fjellsiden

og vil utgjøre en mindre kollisjonsfare for

fuglene.

Linjene har eksistert i området i flere

titalls år og er dermed ikke et nyere

inngrep som vil utgjøre en forstyrrelse for

dyrelivet.

Infrastruktur i Søndre Frøyland

Type: Landskapsvernområde og

fuglefredning, IUCN IV

Søndre Frøyland er vernet for å bevare

landskapet, fuglelivet og biotopen i

området. Dette er et spesielt viktig

område for hekkende, trekkende og

overvintrende fugl.

Lyse har strømlinjer, master, jordkabler

og gassrør i området, hvor én strømlinje

krysser over Frøylandsvatnet. Denne

linjen er planlagt revet i forbindelse med

fornyelse av regionalnettet i området.

Linjene kan utgjøre en kollisjonsrisiko, da

området er fuglefredningsområde.

Infrastruktur i Stokkalandsvatnet

Type: Dyrefredningsområde, IUCN IV

Stokkalandsvatnet er vernet som et viktig

hekkeområde for våtmarksfugler.

Området er i tillegg et viktig raste- og

overvintringsområde for ender.

Lyses tilstedeværelse i dette

naturvernområdet består hovedsakelig av

strømlinjer, men også jordkabler og

gassrør. Lyses infrastruktur i området

inkluderer også strømlinjer som går

parallelt over vannet. Disse utgjør en

kollisjonsfare for fugler i området.

Infrastruktur i Jæren Våtmarkssystem

Type: Ramsar

Jæren våtmarkssystem er vernet som et

spesielt viktig våtmarksområde, både

som naturreservat og som

landskapsvernområde. Området

inneholder flere ferskvann og

myrområder, samt varierende biotoper

som er viktig for rastende fugl, og er

registrert som et Important Bird Area

(IBA). Lyses infrastruktur inkluderer

strømlinjer, nettstasjoner, sjøkabler,

jordkabler, master og gassrør.

Lnett har i tillegg diverse

distribusjonsnettlinjer og kabler i

nærheten av områdene. Potensiell

forstyrrelse på dyreliv vil primært komme i

forbindelse med vedlikeholdsarbeid, i

tillegg til potensiell kollisjonsfare.

Infrastruktur i Rott-Håstein-Kjør

Type: Ramsar

Rott-Håstein-Kjør er vernet som et

spesielt viktig våtmarksområde, både

som naturreservat og som

landskapsvernområde. Øygruppen har et

spesielt rikt fugleliv, med flere rødlistede

arter, og er et viktig raste- og

overvintringsområde. Området har store

naturverdier og lang kulturhistorie.

Lyses infrastruktur inkluderer

nettstasjoner, sjøkabler, jordkabler og

gassrør. Lnett har også en

distribusjonsnettlinje som krysser over

viken i Rott, som utgjør en kollisjonsrisiko.

Linjene ellers på øyen utgjør også en

kollisjonsrisiko. Det vil samtidig potensielt

være noe forstyrrelser på dyrelivet i

området ved vedlikeholdsarbeid.

Foto: Kristofer Ryde


		Årsrapport 2025		71


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

IRO-1

Påvirkninger, risikoer og muligheter

Som en del av dobbel vesentlighetsanalysen har Lyse identifisert følgende vesentlig

påvirkninger, risikoer og muligheter knyttet til biologisk mangfold og økosystemer:


MILJØFORHOLD
Vesentlig påvirkning, risiko, mulighet identifisert

ESRS E4 BIOLOGISK MANGFOLD OG ØKOSYSTEM
Arealbruksendring, endring i bruk av ferskvann og hav
Negativ påvirkning (Faktisk)	Arealbruk og naturinngrep Arealinngrep og påvirker økosystemer på land og i vann i forbindelse med utbygging av fornybar kraftproduksjon og nett - både luft-, jord- og sjøkabler, i form av nedbygging og endret arealbruk.
Negativ påvirkning (Faktisk)	Biologisk mangfold Ved inngrep i natur kan sårbare arter påvirkes negativt av utbygging av vannkraftverk og tilhørende infrastruktur. - Potensial for tørrlegging av bekker og elver, påvirker fiskevandring. I tillegg til redusert vannføring. - Arealforbruk kan påvirke villrein, hekkeområder og gyteområder og andre truede arter. - Kraftlinjer og vindturbiner som utgjør en hindring for arter i området og som fugler kan kollidere med.
Påvirkning på økosystemers omfang og tilstand
Risiko	Naturvern Strengere krav og reguleringer knyttet til beskyttelse av natur, inkl. byggetillatelser, tiltakskrav, økt rapporteringskrav for natur osv.
Risiko	Naturrisiko i verdikjeden Uforutsigbarhet i kostnader og tilgang til mineraler og materialer (f.eks. trevarer og forstyrrelse i verdikjeder for betong og stål, etc.) som følge av naturrisikoer, vil dette kunne medføre økte kostnader for Lyse med betydelig konsekvens.

Se ESRS-2 SBM-3 for ytterligere

informasjon om resultatene av dobbel

vesetlighetsanalysen.

Gjennom den doble

vesentlighetsanalysen er det kartlagt

hvordan Lyses aktiviteter påvirker

økosystemer og arter, samt hvordan

endringer i biologisk mangfold kan

utgjøre risikoer for konsernets

virksomhet. I analysen ble også opp- og

nedstrøms verdikjede vurdert hvor

identifiserte påvirkninger knyttes til

utbygging av kraftinfrastruktur, hvor Lyse

ikke har finansiell kontroll, med

konsekvenser for arealbruks- og

ferskvannsendringer og økosystemer og

arters tilstand.

Som en utvidet del av dobbelt

vesentlighet er det blitt utført en analyse

av Lyses naturrelaterte påvirkninger,

avhengigheter, risikoer og muligheter

med utgangspunkt i Taskforce on Nature-

related Financial Disclosures (TNFD) sin

LEAP-metodikk. Dette arbeidet ble

ferdigstilt våren 2025.

Gjennom LEAP-analysen er det utført en

geografisk analyse for å lokalisere Lyse-

konsernets infrastruktur og kraftverk, og

deres grensesnitt med sårbare

naturområder. Lyse har benyttet

kategorier for vern iht. International Union

for Conservation of Nature (IUCN-

kategorisering). Det er benyttet offentlig

tilgjengelig kartinformasjon om Ramsar-

og verneområder fra Miljødirektoratet og

Geonorge.

Videre er det vurdert faktiske og

potensielle påvirkninger og avhengigheter

på sektornivå ved hjelp av verktøyet

ENCORE, herunder for

naturpåvirkningskategorier og

økosystemtjenester. Analysen har gitt en

totaloversikt over Lyses arealfotavtrykk

og gjort det mulig å sammenligne

påvirkning på tvers av selskapene og

aktiviteten i konsernet. Dette er benyttet

videre inn i vurderingene av KPIer og

sammenstillingen av vesentlige lokasjoner

(SBM-3).

Lyse har også vurdert naturrelaterte

risikoer og muligheter for konsernet

basert på veiledere fra TNFD. I analysen

ble både fysiske risikoer,

overgangsrisikoer og systemisk risiko

vurdert. Fysisk naturrisiko er identifisert

som mindre vesentlig for Lyse,

sammenlignet med overgangsrisiko. For

sistnevnte vurderes økte reguleringskrav

til natur å kunne utgjøre en vesentlig

risiko for Lyse, sammen med

uforutsigbarhet i kostnader og tilgang til

mineraler og materialer som følger av

naturrisiko. Det er ikke identifisert

vesentlige systemiske risikoer utover det

som er knyttet til de identifiserte

vesentlige omstillingsrisikoene.

Som et viktig ledd i LEAP-analysen er det

blitt arrangert tematiske workshops

knyttet til lokasjoner, for vurdering av

påvirkninger og avhengigheter og risikoer

og muligheter, hvor alle

forretningsområdene i konsernet har vært

representert. Workshopene har hatt

fokus på kompetansebygging, samt

kartlegging av nøkkelområder for

arealpåvirkning, overvåkning av biologisk

mangfold og rapportering av tiltak og

resultater.

Lyse er i dialog med berørte

lokalsamfunn, vertskommuner og andre

relevante interessenter for å identifisere

vesentlige påvirkninger, risikoer og

muligheter, samt sikre tilstrekkelig


		Årsrapport 2025		72


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

oppfølging og håndtering av disse. Det

henvises til beskrivelse av prosesser for

dialog og involvering i ESRS 2 SBM-2,

samt S3-2.

Det gjennomføres flere tiltak for å

mitigere og redusere negativ påvirkning

på biologisk mangfold og økosystemer, se

delkapittel E4-3. Flere av tiltakene

vurderes som nødvendige og er knyttet

mot vilkår i konsesjon.

Det er ikke identifisert vesentlige

negative påvirkninger med hensyn til

forringelse av land, ørkenspredning eller

jordforsegling.

E4-1

Omstillingsplan og

strategisk robusthet

Det skjer store endringer på fagfeltet,

regulatoriske rammeverk oppdateres og

bransjen modnes. Klimaendringer og

arealbruk er faktorer som vesentlig kan

påvirke tap av biologisk mangfold i

verdikjeden og i egen virksomhet. Lyse vil

fortsette å arbeide med vesentlige

lokasjoner, herunder naturtilstand, tiltak

som gjennomføres lokalt, og hvordan

effekten av disse tiltakene kan måles over

tid. I det videre arbeidet, vil oppdaterte

rapporteringsstandarder og metodikk,

samt bransjearbeid i Fornybar Norge,

blant annet knyttet til naturregnskap,

hensyntas.

Lyse har som del av naturrisikoanalysen

gjennomført en robusthetsanalyse.

Risikoer identifisert som mest vesentlige

for Lyse, er potensielle nye reguleringer

for natur som kan begrense utbyggingen

av ny infrastruktur, herunder spesielt

relatert til vannkraft og utbygging av

kraftnettet og uforutsigbare

råvarekostnader. Dette kan potensielt

medføre betydelige økonomiske

konsekvenser for Lyse på lengre sikt, for

eksempel dersom det blir økt risiko for at

konsesjon ikke gis på tilsvarende vilkår

som i dag. Imidlertid tilsier analyser

basert på tilgjengelig informasjon at dette

ikke har innvirkning på Lyses overordnede

forretningsmodell på nåværende

tidspunkt. Det er et stort og økende

behov for fornybar energi i samfunnet.

Lyse fortsetter sitt samfunnsoppdrag

som er basert på å levere fornybar energi

og telekomtjenester som er essensielle

for den grønne omstillingen.

E4-2

Retningslinjer

Lyse har i 2025 etablert en miljøpolicy for

konsernet som blant annet omfatter

biologisk mangfold og økosystem.

Policyen er godkjent av konsernledelsen,

og eies av CFO. Fra 1. januar 2026 eies

denne av konserndirektør for

kommunikasjon og myndighetskontakt.

Policyen beskriver retningslinjer som

søker å håndtere identifiserte IRO-er

knyttet til klimaendringer,

arealbruksendring, biologiske mangfold

og økosystem, samt forurensning,

ressursbruk og sirkulærøkonomi.

I policyen fremkommer det blant annet at

Lyse støtter Kunming-Montreal-

rammeverket for naturmangfold

(Naturavtalen), som har som mål å stoppe

og reversere tapet av natur og

økosystemer. Videre etterstreber Lyse

bruk av tiltakshierarkiet (unngå,

begrense, istandsette, kompensere) ved

risikovurderinger for biologisk mangfold

og maksimere nytten av allerede

gjennomførte naturinngrep. Dette gjøres

ved å fokusere på vedlikehold og

forbedring av tidligere utbygde anlegg.

Policy omtaler ikke spesifikt forhold

knyttet til avhengigheter, fysiske og

overgangsrelaterte risikoer og muligheter,

sporbarhet i verdikjeden, bærekraftig

forvaltning av økosystemer eller sosiale

konsekvenser av naturpåvirkning. Heller

ikke spesifikke tema knyttet til

biodiversitet- og økosystembeskyttelse i

sensitive områder, bærekraftige land-

eller havbrukspraksiser eller avskoging.

Utover intern miljøpolicy, er Lyse

underlagt flere regelverk som ivaretar

hensyn til naturvern, biologisk mangfold

og økosystemer. Lyse følger norsk

lovverk, som naturmangfoldloven,

vassdragsreguleringsloven,

forurensningsloven og plan- og

bygningsloven, samt øvrige krav til

konsekvensutredninger og miljøanalyser

når det bygges nye prosjekter.

Flere av Lyses forretningsområder er

regulert av norske myndigheter. Som del

av konsesjonsprosessene stilles det krav

til konsekvensutredning og redegjørelse

for prosjekters påvirkning på

naturmangfold, samt vilkår for konsesjon

og krav i anleggsfasen. Lyse forholder seg

til norske myndigheter og foretar

vurderinger og gjennomfører tiltak i tråd

med gitte krav. Dette gjelder særlig innen

vannkraft, vindkraft og utbygging av

strømnett, som er forretningsområdene

med størst arealbeslag og påvirkning på

biologisk mangfold og økosystemer.

Det gjennomføres et omfattende arbeid

for å følge opp og sikre at krav som stilles

i nevnte lover og forskrifter, samt knyttet

til konsesjon, etterleves. Lyse vurderer at

vesentlige risikoer og påvirkninger

identifisert, håndteres gjennom den

oppfølging som utføres for å sikre

etterlevelse av lovkrav, herunder

internkontroll for krav til miljø og landskap

for energianlegg.

Som eksempel har Lyse Kraft utarbeidet

et internkontrollsystem som regulerer

tilsynsvirksomheten og sikrer at drifts- og

markedsoperatørene etterlever krav

fastsatt i lov og forskrift. Slik vil Lyse

Kraft systematisk følge opp etterlevelse,

og gjennom kontrollhandlinger over tid

tilstrekkelig sikre oppfølging av krav som

stilles i lov og forskrift.


		Årsrapport 2025		73


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

E4-3

Tiltak

Lyses fokus har til nå vært å igangsette

tiltak for å begrense negativ

naturpåvirkning for det enkelte selskap i

konsernet. Tiltakene har vært styrt fra de

ulike datterselskapene. Tiltak

gjennomføres ved å tilpasse anlegg,

infrastruktur og operasjoner for å

begrense inngrep og påvirkning i sårbare

naturområder, basert på anbefalinger fra

prosjektspesifikke miljøutredninger hvor

disse er påkrevd av myndigheter. Lyse

følger gjeldende vernebestemmelser og

tilpasser tiltak i tråd med nasjonale og

internasjonale krav og prioriteringer.

Gjennom en slik tilnærming ønsker Lyse å

vokse på en måte som ivaretar både

naturen og samfunnet. I nåværende

strategi har Lyse tiltak og oppfølging

innenfor de forretningsområdene der det

er størst arts- og arealpåvirkning. Lyse

har gjennomført kompensasjoner for tap

av biodiversitet i 2025. Tiltak og

kompensasjoner gjøres i de enkelte

prosjekt der det er påkrevd.

Vannkraft

Utbygging av vannkraftverk blir

konsekvensutredet, og kraftverksdrift er

konsesjonspliktig. Dette innebærer at

Lyse gjennomfører løpende kontroll og

vurdering av virksomheten. Det stilles

krav i konsesjon og pålegg fra

fagmyndigheter knyttet til naturvern. Det

er også utarbeidet en egen

ansvarsmatrise og rutiner for oppfølging

av Lyses operatør for å sikre at arbeidet

følges opp. Lyse etterlever alltid relevante

konsesjoner og myndighetskrav, inkludert

tiltak som pålegges for å ivareta natur og

biologisk mangfold. Dette omfatter blant

annet kravenen som følger av

vanndirektivet, som regulerer oppfølging

av alle vannforekomster i Norge.

Statsforvalteren fastsetter

miljøtilstanden for de aktuelle

vannforekomstene knyttet til

kraftverkene, og klassifiserer dem etter

økologisk status.

Som aktør i en regulert bransje må Lyse få

godkjent relevante tiltak av nasjonale

myndigheter. Dette kan omfatte krav om

minstevannføring i enkelte

vannforekomster, utlegging av gytegrus i

elver og drift av klekkeri for å

opprettholde villaksbestanden.

Lyse anerkjenner et behov for mer

informasjon og kunnskap innen natur og

vannkraft og ønsker å bidra til forskning

innen området. Blant annet har Lyse

støttet opp om Sintefs søknad til et

forskningsprosjekt direkte knyttet til

naturrisiko og vannkraft. Dette ble

godkjent i 2025, og er et treårig prosjekt,

hvor Lyse er aktiv deltaker.

Tabellen nedenfor viser en oversikt over

eksempler på Lyses igangsatte tiltak

knyttet til biologisk mangfold og

økosystemer innen vannkraft. Tiltakene

ble igangsatt i ulike år, og er kontinuerlig

pågående tiltak. Det er spesifisert hvilke

vannkraftverk tiltakene tilhører. Alle

nevnte tiltak blir overvåket, og et felles

overordnet mål er at tiltak skal bidra til at

vassdrag skal være selvreproduserende.


TILTAK VANNKRAFT
Tiltak	Vannkraftverk med implementerte tiltak
Lakseklekkeri Klekking av villaksegg for senere fiskeutsetting. Tilknyttet fraførsel av vann i elver. Kostnad 2025: 3,4 MNOK.	Breiava, Lysebotn 1 og 2.
Fiskepassasje Laksetrapp og andre fiskepassasjer for både dammer/ terskler og fjerning av hindre for naturlig vandring. Tilknyttet fraførsel av vann og oppdemning. Kostnad 2025: se “Gytegrus”.	Lysebotn 1 og 2, Jøssang og Dalen 1.
Restaurering av vannstrenger Tilbakeføre og øke det økologiske mangfoldet i elver og bekker. Kostnad 2025: se “Gytegrus”.	Breiava, Lysebotn 1 og 2
Gytegrus Utlegging av gytegrus for å forbedre gyteområder for fisk. Kostnad biotoptiltak 2025: 0,67 MNOK	Breiava, Lysebotn 1 og 2, Jøssang og Dalen 1
Overvåkning av vassdrag Ungfiskundersøkelser, prøvefiske og gytefisktelling for å overvåke tilstand og måle effekt av tiltakene. Overvåkning av vannføring og temperatur. Kostnad 2025: 0,78 MNOK	Breiava, Lysebotn 1 og 2, Tjodan og Flørli, Suldal 1 og 2
Minstevannsføring Krav til minstevannsføring i vannforekomster for å beholde biologisk mangfold og hindre tørke. Kostnad 2025 : 56,5 MNOK.	Lysebotn 1 og 2, Jøssang, Dalen 1 og Maudal
Revegetering og restaurering på land Legge til rette for at naturen kan ta områder tilbake til naturlig form og oppnå økt biologisk tilstand. Bevaring av toppmasser (frøbanker). Ingen kostnadsspesifikasjon.	Gjelder alle kraftverk

Lyse erkjenner at vannkraft kan ha

påvirkning på villrein i områdene der

virksomheten opererer. Konsernet

kartlegger påvirkningen knyttet til villrein

og vurderer relevante tiltak der dette

anses relevant.

Lyse har søkt konsesjon knyttet til

oppgradering og utvidelse av

eksisterende Røldal-Suldal kraftverk.

Lyse jobber aktivt med å kartlegge tiltak

som kan forbedre leveforholdene for både

villrein og storaure.

Vindkraft

Det gjennomføres rutinemessig

kontrolltiltak og oppfølging i tråd med

konsesjonskrav. Prosedyre ved funn av

skadet fugl ble gjennomført ved to

anledninger i 2025. Ett av disse funnene

gjaldt fugl som ikke var skadet som følge

av vindparken, men gjeldendeprosedyre

ble likevel fulgt. Det gjennomføres

månedlig befaring av veier og

oppstillingsplasser i tråd med prosedyre,

samt at operatør varsler i tråd med

retningslinjene dersom de finner døde

eller skadede fugl eller andre dyr. I


		Årsrapport 2025		74


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

henhold til konsesjonsvilkårene deltar

Egersund vindkraftverk i et stort prosjekt

som skal avdekke hvordan vindkraftverk

påvirker fugleliv. Det fokuseres på

virkninger på hubro og på trekkende

rovfugl.

Det har vært usikkert hvordan et stort

rovfugltrekk langs kysten av Sør-Norge vil

påvirkes av alle vindkraftverkene som er

bygget. Derfor gjennomføres det

detaljerte undersøkelser i flere

vindkraftverk langs hele sørvestlandet.

Undersøkelsene baserer seg på detaljerte

tellinger av rovfugltrekket før

vindkraftverkene ble bygget. Det er

hentet inn data gjennom fem år etter at

vindkraftverkene ble bygget for å vurdere

hvordan fuglene påvirkes. Det er

gjennomført tellinger og registreringer av

flyveruter på ti utvalgte dager hver høst. I

tillegg er det gjort søk med hund for å

finne ut om rovfugler som trekker er

utsatt for å bli truffet av vindturbinene.

Det arbeides nå for å ferdigstille

resultatene. Foreløpige resultater viser at

enkelte rovfugler treffes av turbinene,

men at omfanget av kollisjoner for de

typiske trekkende rovfuglene er lavt.

Det gjennomføres også undersøkelser

som skal avdekke om hubroen påvirkes av

vindkraftverkene. Disse undersøkelsene

har pågått siden 2007, og skal fortsette

frem til 2032. Data fra dette prosjektet

inngår i et større forskningsprosjekt, hvor

også påvirkning på flaggermus skal

undersøkes. Prosjektet heter Nocturb, og

ledes av NMBU. Resultatene så langt har

ikke gitt noen tydelige indikasjoner på at

hubroen påvirkes, men det er behov for

mer data for å få bedre sikkerhet om

resultatene.

NVE vil evaluere rapportene og om

nødvendig stille videre krav til

konsesjonærene.

Strømnett/kraftledninger

Ved utbygging av kraftledninger hvor man

ikke har områdekonsesjon, må Lnett søke

konsesjon for nye kraftledninger og

transformatorstasjoner med spenning

over 22kv. NVE saksbehandler og avgjør

hvilken løsning Lnett får tillatelse til å

bygge. Som en del av arbeidet med

konsesjoner, blir det utarbeidet

fagrapporter som beskriver fysiske

konsekvenser byggingen av anlegget har

for blant annet naturmangfold og

landskap. i tillegg til eventuelle avbøtende

tiltak som kan gjøres for å redusere

konsekvensene. Rapportene blir

utarbeidet av eksterne, uavhengige

selskap og er offentlig tilgjengelige på

Lnetts nettsider.

Når NVE gir konsesjon kan de sette vilkår

for både anleggs- og driftsfasen som har

til hensikt å redusere negative

konsekvenser for biologisk mangfold og

økosystemer:

• Hindre spredning av fremmedarter

(f.eks gjennom rens og vask av utstyr).

• Unngå forstyrrelser på hekkende

fugler ved å utsette anleggsarbeid til

etter hekkesesongen.

• Montere fugleavvisere («grisehaler»)

på linje for å forhindre kollisjon med

linetråd.

• Mellomlagre topplag i mindre høyder

for å ivareta frøsamlingen i jorden.

• Gjennomføre rufset tilbakeføring av

jordmasser og revegetering.

• Minimere fjerning av kantvegetasjon

og inngrep i kantsone.

• Minimere arealinngrep ved å benytte

eksisterende veier og riggområder.

• La døde trær og trær med reirfunksjon

bli stående.

I forbindelse med konsesjon og

konsesjonsvilkår, blir det stilt krav om

utarbeidelse av detaljplan for

anleggsarbeidet. Detaljplanen skal ivareta

natur og areal i forbindelse med

utbyggelsen. Ved godkjent detaljplan vil

det bli oversendt vedtak som skal følges

både under utbygging og gjennom drift av

anlegget. Når et prosjekt er godkjent, vil

det følges opp av retningslinjer gjennom

hele byggefasen og i driftsfasen til

prosjektet er ferdigstilt.

Retningslinjene fra driftsfasen er fastsatt

av NVE i detaljplanen og NVE vil følge opp

at retningslinjer blir overholdt.

E4-4

Mål knyttet til biologisk

mangfold og økosystemer

Det søkes å fremskaffe bedre

datagrunnlag som vil gjøre det mulig å

sette gjennomtenkte, treffsikre og

målbare mål innenfor natur. Denne

prosessen er pågående, og det

planlegges at slike mål fastsettes når en

har tilstrekkelig informasjon til å sette

gode konkrete mål.

Lyse forholder seg til et omfattende sett

av krav i lover og forskrifter gjennom

konsesjonene for vannkraft, vindkraft og

distribusjon av strøm. Det er et betydelig

arbeid som gjennomføres i Lyse Kraft,

Egersund Vind og Lnett for å sikre

etterlevelse og unngå alvorlige

naturrelaterte hendelser. Det utføres

systematisk kontrollarbeid for å sikre at

kravene etterleves, og gjennom dette

arbeidet vurderes også om retningslinjer

og tiltak er tilstrekkelige og fungerer etter

hensikten.

Foto: Kristofer Ryde


		Årsrapport 2025		75


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

E4-5

KPIer knyttet til biologisk

mangfold og endring av

økosystemer

Lyse følger flere krav satt gjennom lov og

forskrift, og observerer og måler

utviklingen for ulike indikatorer knyttet til

naturmangfold, naturpåvirkning og

verneområder. Lyse har imidlertid ikke

definert eksplisitte KPI-er for oppfølging

av vesentlige IRO-er identifisert.

Tilstedeværelse i verneområder

Tilstedeværelse i verneområder er

primært basert på infrastruktur tilknyttet

vannkraft, kraftlinjer og gassrør, som kan

ha vesentlige påvirkninger på natur. Dette

inkluderer jordkabler, mastefundament,

nettstasjoner, sjøkabler og rør tilknyttet

fjernvarme som har direkte påvirkning.

Mobilmaster, fiberoptiske kabler og

annen telekommunikasjonsinfrastruktur i

urbane områder er ikke inkludert i

rapporteringen, ettersom disse har lavt

arealfotavtrykk eller minimal

naturpåvirkning.


LOKASJONER I ELLER I NÆRHETEN AV NATURVERNOMRÅDER
	Antall områder	Hektar
Kraftverk¹	0	0
Magasiner	7	980,9

¹Kraftverk er definert fra der vannveien inn slutter (kuleventilen) til der vannet løper ut i vann, hav eller elv etter

å ha blitt produsert.

Tabellen viser infrastruktur som ligger i

eller nær områder med sensitivt biologisk

mangfold, etter definisjonen i ESRS.

Lyses kraftverk er etablert i forkant av at

naturområdene er blitt vernet. Drift i

nærheten eller i et naturvernområde betyr

ikke at Lyse har en negativ innvirkning på

det biologiske mangfoldet i området. Se

også metodebeskrivelse med definisjon

av direkte og indirekte arealbeslag i

SBM-3.

E4-6

Forventede økonomiske

effekter

Lyse har valgt å benytte seg av

innfasingsmuligheten for å utelukke å

rapportere på økonomiske effekter fra

biologisk mangfold og

økosystemrelaterte risikoer og muligheter

som kreves under E4-6.

Foto: Emilie Ashley


		Årsrapport 2025		76


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

ESRS E5

Sirkulærøkonomi

Overgangen til mer sirkulære verdikjeder er viktig for å redusere ressursbruk og avfall, samt klima- og naturbelastning. Lyse skal bidra gjennom effektiv bruk av

materialer, økt ombruk og ansvarlig håndtering av ressurser i konsernets virksomhet og verdikjeder. For konsernet innebærer dette å utnytte ressurser mer effektivt,

fremme ombruk og gjenvinning, og utvikle løsninger som bidrar til et mer bærekraftig samfunn.

SBM-3

Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter


MILJØFORHOLD
Vesentlig påvirkning, risiko, mulighet identifisert

ESRS E5 - RESSURSBRUK OG SIRKULARITET
Ressurstilførsel og ressursbruk, samt avfall
Negativ påvirkning (Faktisk)	Ressursbruk Bruk av knappe ressurser i utbygging av nettet (f.eks. til bruk i master og liner) og annen infrastruktur som eksempelvis fjernvarmeanlegget, her benyttes bl.a. stål i rør.
Negativ påvirkning (Faktisk)	Avfall Håndtering av avfall og manglende sirkulære løsninger (gjennving/ombruk) for ulike typer avfall. Mengden avfall som går til gjenvinning/ombruk kan forbedres.
Risiko	Ressursknapphet Ressursknapphet og høye priser kan forsinke elektrifiseringen - økt usikkerhet og økte priser som følger av økende etterspørsel etter sirkulære løsninger og resirkulert materiale pga. bærekraftsfokus

Lyses bredde i aktiviteter, fra kraftproduksjon- og distribusjon, strømnett, fiber og

trådløse nettverk, innebærer ressurskrevende prosesser, innkjøp av ikke-fornybare og

knappe ressurser og generering av avfall. Ressursbruk og sirkulærøkonomi er derfor et

område som er identifisert som vesentlig for Lyse. Selskapet har vesentlig påvirkning på

omverden, og området representerer et stort potensial for å redusere negativ påvirkning,

blant annet på klimagassutslipp og naturmangfold.

Se ESRS-2 SBM-3 for ytterligere informasjon om resultatene av dobbel

vesetlighetsanalysen.

IRO-1

Påvirkning, risiko og muligheter

Tre vesentlige IROer ble identifisert i Lyses doble vesentlighetsanalyse.

Vesentlighetsanalysen dekket alle Lyses vesentlige aktiviteter og lokasjoner i henhold til

prinsippet om finansiell kontroll, samt oppstrøms og nedstrøms verdikjede. I arbeidet ble

relevante interne fagpersoner involvert og en systematisk gjennomgang av eiendeler og

aktiviteter ble utført for å identifisere vesentlige materialstrømmer. En detaljert

beskrivelse av vesentlighetsanalysen kan leses i delkapittel IRO-1 og IRO-2. Interessenter

ble involvert i DMA-prosessen som beskrevet i SBM-2.


		Årsrapport 2025		77


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

E5-1

Retningslinjer

Lyse har en miljøpolicy som blant annet

omfatter avfall, ressursbruk og

sirkulærøkonomi. Policyen er godkjent av

konsernledelsen, og eies av CFO. Fra 1.

januar 2026 eies denne av

konserndirektør for kommunikasjon og

myndighetskontakt. Retningslinjene

setter minimumskrav til hvordan Lyse skal

jobbe med disse temaene på tvers av

konsernet. Retningslinjene beskriver

hvordan Lyse skal jobbe for å minimere og

håndtere avfall på en ansvarlig måte, og

stiller krav om redusert ressursbruk i

prosjekter og aktiviteter. Lyses etiske

retningslinjer presiserer også at det alltid

skal tilstrebes å redusere skadelig

miljøpåvirkning ved å velge klimavennlige

løsninger ved kjøp av varer og tjenester

der dette er relevant. Knappe ressurser

nevnes ikke spesifikt, men dekkes

gjennom begrepet “ressursbruk”, som

omfatter både effektiv utnyttelse av

materialer og ansvarlig forvaltning av

begrensede råvarer på tvers av

konsernet.

Lyse har utarbeidet retningslinjer for

anskaffelser, der bærekraft og klima står

sentralt. Her står det at Lyse alltid skal

søke å bidra til å redusere skadelig

miljøpåvirkning ved å velge klimavennlige

løsninger ved kjøp av varer og tjenester.

Det er presisert at dette skal gjelde for

hele produktets livsløp

E5-2

Handlinger og ressurser

knyttet til ressursbruk og

sirkulær økonomi

Sirkulære prinsipper er, og vil fremover

bli, integrert i Lyses løsninger, med særlig

vekt på forvaltningen av fornybar energi

og infrastrukturløsninger med lang

levetid. Vannkraftverkene er ett

eksempel, der oppgraderinger og

vedlikehold gir lang levetid og mindre

behov for nye ressurser. Strømnettet,

fibernettet, mobilmaster og fjernvarme

blir også fornyet for å forlenge levetiden.

Lyse ser stadig på tiltak for å redusere

ressursbruk og sikre at konsernets

aktiviteter er bærekraftige på tvers av

vesentlige områder.

Lyse investerer i infrastruktur for fornybar

energi. Disse investeringene genererer

CO2-utslipp knyttet til anskaffelsene på

kort sikt, men investeringene

tilrettelegger samtidig for økt

elektrifisering som gir klimabesparelser

og langsiktige fordeler for samfunnet. Det

må derfor tas en kortsiktig kostnad for å

hente fordelene på lang sikt. Lyse

anerkjenner viktigheten av økt

kompetanse og samhandling for å jobbe

videre med dette feltet og

mulighetsrommet som også finnes for å

redusere negativ påvirkning knyttet til

klima og natur.

Gjennomførte tiltak:

Arbeid med leverandører

Lyses anskaffelsesavdeling støtter hele

konsernet i anskaffelsesprosesser. I den

konkrete anskaffelsen vurderes det om

det er behov for mer informasjon fra

markedet. I så fall foretas det en

markedsdialog, for å oppnå bedre innsikt i

markedets muligheter, begrensninger og

løsninger, herunder løsninger for å

redusere ressursbruk og fremme

sirkularitet. Markedsdialog kan også bidra

til å avdekke om planlagte krav er

forholdsmessige og gjennomførbare, og

om det finnes alternative tilnærminger

som oppfyller behovet på en mer

bærekraftig eller kostnadseffektiv måte.

Videre arbeides det med

kontraktsforvaltning for å sikre at

avtalens betingelser, herunder krav

knyttet til klima og miljø, overholdes. En

systematisk og risikobasert oppfølging

legger til rette for at leverandørene

leverer som avtalt, og at eventuelle avvik

håndteres tidlig og effektivt.

Krav om EPD i utvalgte anskaffelser

Lnett har sammen med andre

nettselskaper gått sammen om å stille

krav om EPD for anskaffelse av

nettkomponenter. Avtalen tredde i kraft

1.1.2024 og gjelder for nettkomponenter

kjøpt fra og med 1.7.2024. Forventet

resultat er derfor et bedre

infromasjonsgrunnlag for videre

vurderinger. Kravet om EPD for

anskaffelser av nettkomponenter er

beskrevet i Konsernanskaffelsers

“Håndbok for anskaffelser”.

Microtrenching

Når Lyse legger fiberkabler, benyttes

microtrenching dersom mulig.

Microtrenching innebærer graving av

smale og grunne grøfter på allerede

eksisterende asfalt fremfor graving av

større grøfter. Prosessen bidrar til mindre

ressursbruk og er mer gunstig fra et

miljøperspektiv, både ved at fremføringen

av fiberkabler går fortere, behovet for

massetransport reduseres, samt at det

ikke er behov for å legge ny asfalt

ettersom metoden fører til minimal skade

på eksisterende vei. Bruken av

microtrenching er foreløpig ikke eksplisitt

nevnt i Lyses policyer.

Mobilpant

Lyse Tele, som selger mobilabonnement,

mobiler og mobilutstyr under

merkenavnet ice, tilbyr mobilpant.

Ordningen innebærer at kunder kan

levere tilbake sin gamle mobil og få

penger tilbake. Telefonene som blir levert

inn, blir restaurert og videresolgt gjennom

tilbudet «PentBrukt», som ble lansert i

2023. Med dette tilbudet ønsker Lyse å

redusere forbruket i samfunnet og øke

miljøbevisstheten. Lyse har i flere år

rapportert en egen KPI, «Andel av

returnerte telefoner som er ombrukt»,

tilknyttet dette. I 2025 ble 100% av

returnerte mobiltelefoner ombrukt.

Samarbeid med andre aktører

For å lykkes med sirkulære modeller i

praksis, trengs det samarbeid med andre

aktører for ombruk av materiell som det

ikke lenger er behov for. Lyse deltar i

Rogaland Ressursforum, som jobber for

best mulig utnyttelse av ressurser for å


		Årsrapport 2025		78


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

sikre minst mulig belastning på natur,

omgivelser og klima. Flere selskap i

konsernet er representert i dette forumet.

I 2025 gjennomførte Lyse en auksjon med

salg av kontormøbler som ikke lenger

skulle brukes i konsernet. I tillegg ble det

solgt møbler til et selskap som foretok

eventuell reparasjon eller oppussing, før

møblene ble solgt som ombrukte

kontormøbler.

Lnett har inngått avtale om håndtering av

brukte transformatorer som innebærer at

avtalepartner vurderer om en brukt

transformator kan repareres,

oppgraderes, selges eller resirkuleres.

Avtalen ble inngått sommeren 2025, men

iverksettes frøst i 2026.

Disse tiltakene bidrar til miljøpolicyens

mål om å minimere avfall.

Ombruk og gjenvinning

Lyse har fokus på ombruk av materialer i

sine prosjekter, og dersom det

identifiseres materialer hvor dette ikke er

mulig, leveres disse til gjenvinning. Fokus

på gjenvinning understøtter

miljøpolicyens krav om å følge

avfallshierarkiet i

avfallshåndteringsprosessene.

Hensyn i anskaffelsesprosesser

Lyse ser viktigheten av å bruke

prosjekterings- og designfasen som et

utgangspunkt for å stille krav til

sirkularitet. Når en anskaffelse først er

gjennomført, reduseres handlingsrommet

for tiltak som kan forbedre ressursbruk og

sirkularitet. Lyse skal jobbe for å

minimere ressursbruk i prosjekter og

aktiviteter og bruke avfallshierarkiet når

det gjelder avfallshåndtering. Ved

gjennomføringen av anskaffelser skal det

stilles forholdsmessige bærekraftskrav,

og vektlegge klima- og miljøbelastningen

ved valg av tilbud, der hensiktsmessig.

I 2025 har Lyse-konsernanskaffelser

sammen med Fornybar Norge og DFØ,

utviklet kriterieveivisere innen følge

kategorier av innkjøp i fornybarbransjen:

• Transformatorer, bryteranlegg etc.

• Mekanisk statisk/roterende

• Solcelle

• Linje og stor kabel

• Batterier

• Vindturbin

Kriteriene har blitt utarbeidet av

ekspertgrupper sammensatt av

fagpersoner fra fornybarselskapene og

leverandørmarkedet. Formålet med

kriteriene er å gjøre det enklere for

selskap innen fornybarnærmingen å stille

hensiktsmessige klima- og miljøkrav i

anskaffelser. Kriteriene er publisert på

DFØ sine nettsider.

Arbeidet bidrar til å tilrettelegge for at

Konsernanskaffelser i Lyse, som bistår

selskap i konsernet med gjennomføring

av anskaffelser, på en effektiv måte kan

stille egnede krav til klima og miljø.

E5-3

Mål knyttet til ressursbruk

og sirkulær økonomi

Det planlegges et større strukturert

utredningsarbeid knyttet til arbeid med

klima og natur, der det vil bli naturlig å

vurdere ressursbruk og sirkulærøkonomi

som mulige tiltak. Det er på nåværende

tidspunkt ikke etablert spesifikke

målsettinger knyttet til sirkulærøkonomi

eller spesifikke prosesser eller

overvåkingsmekanismer for å følge opp

effektiviteten av tiltak.

Systematisk arbeid knyttet til ressursbruk

og sirkulærøkonomi er fremdeles et

område hvor Lyse jobber for å kartlegge

ytterligere potensiale.

E5-4

Ressursflyt inn

I den doble vesentlighetsanalysen er

ressursforbruk og sirkulærøkonomi

identifisert som en vesentlig negativ

påvirkning. Den vesentlige ressursflyten i

Lyse er knyttet til produktene

lysarmaturer, utstyr Altibox,

transformatorer, linjer og kabler.

Vesentlige materialer er stål, betong,

treverk og plast. Enkelte komponenter til

disse kan inneholde kritiske råmaterialer

og sjeldne jordarter. En oppsummering av

vesentlig ressursflyt inn per produkt eller

material i Lyse er gitt i tabell nedenfor.


		Årsrapport 2025		79


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon


VESENTLIG RESSURSFLYT INN PER PRODUKT/MATERIAL
	Enhet	2025	2024
Produkter
Utstyr Altibox	tonn	280	346
Lysarmatur	tonn	55	76
Transformatorer	tonn	132	879
Generatorer	tonn	0	100
Linjer og kabler	tonn	563	544
Materialer	tonn
Betong	tonn	5 359	7 206
Stål	tonn	678	1 259
Treverk	tonn	93	165
Plast	tonn	114	93
Total	tonn	7 979	11 968

Metodikk

For å beregne vekt av materialer og

produkter er det benyttet en kombinasjon

av estimater og primærdata.

For produktene er beregningene basert

på antall innkjøpte produkter kombinert

med produktspesifikke EPD-er. I noen

tilfeller er det brukt én EPD for produkter

med forskjellige modeller, dersom vekt er

tilnærmet lik. Vekt av innkjøp av

materialer og produkter er hentet fra

prosjektberegninger eller leverandørdata.

I enkelte tilfeller er produktspesifikke

EPD‑er benyttet for om lag 90% av det

innkjøpte materiellet, mens et

gjennomsnitt av relevante EPD‑er er

brukt for de resterende 10% når

produktene er av tilsvarende type.

Oppsummert er det i hovedsak materiell

til utbygging av infrastruktur til strøm- og

fjernvarmenettet og telekom.

Dette innebærer materiell som knyttet til

master, betongfundamenter, linjer og

kabler. Rapporteringen er basert på

innkjøpte materialer i 2025 og vekten av

disse.

Biologisk materiale utgjør en lav andel av

innkjøpte produkter og materialer. Lyse

har ikke informasjon til å vurdere hvor stor

andel av biologisk materiale fra

ressursflyt inn som er bærekraftig tilvirket

eller ikke-jomfruelig materiale.

E5-5

Ressursflyt ut

I den doble vesentlighetsanalysen er

avfall identifisert som en vesentlig

negativ påvirkning. Lyse har interne

instrukser på plass i flere av

datterselskapene for håndtering av avfall.

Avfall fra vannkraftanlegg

Alle kraftverksområder der Lyse har

finansiell kontroll, driftes av Hydro. Denne

driften følger Hydro Energi sine

prosedyrer for avfallshåndtering og

avfallsstrømmer. Prosedyren er

implementert og følges opp av Hydro,

som skal sørge for en sikker og

miljømessig forsvarlig håndtering av alle

typer avfall som oppstår ved arbeid for

Hydro Energi sine kraftverksområder.

Hydro har formidlet et mål om å eliminere

deponering av alt gjenvinnbart avfall

innen 2040. Hydro har også definert en

avfallsflyt for ulike typer avfall samt hvilke

selskap som skal ta hånd om de ulike

avfallstypene.

Foto: Emilie Ashley


		Årsrapport 2025		80


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

Avfall i egen drift

Mesteparten av avfallet fra Lyses egne

operasjoner knytter seg til betong og

trevirke, både blandet og

kreosotimpregnert. Videre har Lyse en del

papp/bølgepapp, plastemballasje,

kloakkslam, forurenset sand og oljeholdig

avfall. Nedenfor vises en oversikt over

avfallet fra lokasjoner i egen virksomhet.

Reduksjon i avfall fra 2024 til 2025 er

hovedsakelig knyttet til Lyse Kraft DA

hvor utbyggingen av Maudal kraftverk

medførte økte avfallsmengder i 2024. I

tillegg er innhenting av avfallsinformasjon

fra driftsoperatør videreutviklet fra 2024

og baseres i stor grad på avfallsrapporter

fra avfallshåndteringsselskap.

Metodikk

For å beregne avfallsvektene er det

benyttet avfallsrapporter fra

gjenvinningsselskapene, koblet til

benyttede avfallskategorier i Cemasys.

De rapporterte avfallstypene er deretter

manuelt kartlagt mot avfallskategoriene i

tabellen over. Det er i denne manuelle

kartleggingen at antakelser og usikkerhet

kan knyttes opp, ettersom kategoriene i

avfallsrapportene og tabellen over ikke er

direkte sammenfallende.


AVFALL I EGEN DRIFT
	Enhet	2025	2024
Total avfallsmengde	tonn	301	11 255
Total avfallsmengde som ikke sendes til sluttbehandling	tonn	140	10 362
Farlig avfall som ikke sendes til sluttbehandling	tonn	6	4
Ombruk	tonn	0	0
Materialgjenvinning	tonn	6	4
Annen gjenvinning	tonn	0	0
Ikke farlig avfall som ikke sendes til sluttbehandling	tonn	135	10 358
Ombruk	tonn	0	0
Materialgjenvinning	tonn	96	10 306
Annen gjenvinning	tonn	39	52
Total avfallsmengde sendt til sluttbehandling	tonn	161	893
Farlig avfall sendt til sluttbehandling	tonn	90	276
Forbrenning	tonn	84	214
Deponi	tonn	7	62
Annen avfallshåndtering	tonn	0	0
Ikke farlig avfall til sluttbehandling	tonn	70	616
Forbrenning	tonn	54	346
Deponi	tonn	16	271
Annen avfallshåndtering	tonn	0	0
Total mengde ikke-gjenvunnet avfall	%	66%	8%
Total mengde ikke-gjenvunnet avfall	tonn	199	945
Total mengde farlig avfall	tonn	96	280
Total mengde radioaktivt avfall	tonn	0	0

Masteflytting i Maudal

E5-6

Forventede økonomiske

effekter

Lyse har valgt å benytte seg av

innfasingsmuligheten for å utelukke

rapportering på økonomiske effekter fra

ressursbruk og sirkulærøkonomi.


		Årsrapport 2025		81


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

Sosiale forhold


Egen arbeidsstyrke	82
Arbeidere i verdikjeden	93
Lokalsamfunn	97
Forbruker og sluttbruker	101


		Årsrapport 2025		82


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

ESRS S1

Egen arbeidsstyrke

Lyse har en visjon om å være mer enn bare et selskap for eiere, forretningspartnere og medarbeidere. I Lyses strategi mot 2030 er det fastsatt mål om at Lyse skal ha

et bærekraftig arbeidsliv og være en attraktiv arbeidsgiver. Bærekraftig arbeidsliv innebærer at det skal sikres et trygt og inkluderende arbeidsmiljø med fokus på

helse, trivsel og mangfold.


Redusere innleie	LYSE SKAL	Øke kompetansen internt, sikre stabilitet og redusere kostnader ved å prioritere faste ansatte til faste oppgaver.

Øke medarbeidertilfredshet og redusere sykefravær	LYSE SKAL	Sette fokus på psykisk helse og iverksette tiltak basert på resultater fra medarbeiderundersøkelser og pulsmålinger.

Styrke intern mobilitet og kompetanseutvikling	LYSE SKAL	Tilby interne karrieremuligheter og målrettet kompetanseheving.

Effektive HR-prosesser og god helse	LYSE SKAL	Effektivisere HR-prosesser og støtte ledere i deres arbeid med å styrke arbeidsmiljø, utvikle ansatte og å skape et inkluderende arbeidsmiljø med like muligheter for alle.

Skape et inkluderende arbeidsmiljø med like muligheter for alle	LYSE SKAL	Sikre at HR-prosesser er transparente, rettferdige og i samsvar med krav til likestilling og mangfold.

Med ‘medarbeidere’ menes både ansatte i selskapene der Lyse har definert at det

foreligger finansiell kontroll, samt innleide ressurser i disse selskapene som midlertidig

erstatter egne ansatte for en periode.

Lyse skal tilby gode arbeidsforhold hvor alle har like muligheter og behandles rettferdig.

Attraktiv arbeidsgiver innebærer at Lyse skal være foretrukket valg for nåværende og

fremtidige ansatte. Lyse skal være kjent i konsernets nedslagsfelt for å tilby meningsfulle

jobber med faglige utfordringer og gode utviklingsmuligheter. For å nå strategisk

målsetting mot 2030, har Lyse for 2025 valgt ut følgende fem områder med tilhørende

konkrete tiltak, som illustrert i figuren til høyre.

Lyse skal fortsette å løfte karriere- og kompetanseutvikling i konsernet, og erkjenner at

dette er en av tre hovedpilarer for å nå strategien for 2030. Se også SBM-2, hvor

konsernets interessenter er nærmere beskrevet.


		Årsrapport 2025		83


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

SBM-3

Vesentlige påvirkninger og

risikoer

Som beskrevet i delkapittel ESRS 2

SBM-2, er medarbeidere et av de

viktigste områdene som Lyse fokuserer

på for å nå konsernmålene mot 2030. HR-

strategien har to hovedprioriteringer: å

bidra til et bærekraftig arbeidsliv og å

styrke Lyses posisjon som en attraktiv

arbeidsgiver.

I forbindelse med den doble

vesentlighetsanalysen, har Lyse

identifisert følgende påvirkninger knyttet

til egne ansatte.

Se ESRS-2 SBM-3 for ytterligere

informasjon om resultatene av dobbel

vesetlighetsanalysen.

S1-1

Retningslinjer egen

arbeidsstyrke

Lyses personalhåndbok gir oversikt over

konsernets retningslinjer og prosedyrer

for ansatte. Den har informasjon som

dekker hele medarbeiderreisen, - fra

ansettelse til avslutning av

arbeidsforholdet, og skal sikre at alle

ansatte er godt informert om sine

rettigheter og plikter som ansatt.

Konserndirektør HR er øverste ansvarlig

for implementering av retningslinjer

knyttet til egen arbeidsstyrke.

Personalhåndboken inneholder

retningslinjer som skal forhindre

diskriminering og trakassering, samt sikre

likebehandling, mangfold og inkludering.

Utarbeidelse og nedtegning av

grunnleggende prinsipper om hvordan

ansatte skal opptre og hvordan de skal

håndtere kritikkverdige forhold bidrar til

et rettferdig arbeidsliv. Lyse har derfor

utarbeidet etiske retningslinjer og

varslingsregler.

Konsernets etiske retningslinjer, som

gjelder for alle som arbeider for Lyse,

stiller tydelige krav og forventninger til

personlig atferd og til at arbeidet skal

utføres på en etisk forsvarlig måte.

Retningslinjene er vedtatt av

konsernstyret og revideres årlig sammen

med øvrige styrende dokumenter.

Retningslinjene vedtas først i

konsernstyret, før hvert selskapsstyre har

ansvar for å vedta dem separat.

Konsernledelsen sørger gjennom

konsernjuridisk for implementering

gjennom obligatorisk opplæring. De

etiske retningslinjer og varslingsreglene

er utarbeidet i tett samarbeid med

tillitsvalgte.

I de etiske retningslinjene angis det at

“Lyse skal respektere grunnleggende

menneskerettigheter og anstendige

arbeidsforhold i egen virksomhet”. Videre

beskrives det at: “Grunnleggende

menneskerettigheter er nedfelt i

internasjonale konvensjoner og andre

relevante regelverk, og kan for eksempel

være fravær av barnearbeid og

tvangsarbeid, forbud mot diskriminering,

rett til arbeid og til gode arbeidsforhold

som gir en lønn å leve av, rett til

organisasjonsfrihet og til kollektive

forhandlinger, rett til ytringsfrihet og rett


SOSIALE FORHOLD
Vesentlig påvirkning, risiko, mulighet identifisert

ESRS S1 EGNE ANSATTE
Arbeidsvilkår
Negativ påvirkning (Potensiell)	Helse og sikkerhet Helse og sikkerhet for egne ansatte for eksempel på anleggsplassen, i jobb med elektriske anlegg, master etc. Inkludert potensielle dødsfall.
Negativ påvirkning (Faktisk)	Balanse mellom arbeid og fritid Perioder med høyt arbeidspress og lange dager på arbeid kan påvirke ansattes balanse mellom arbeid og fritid
Likebehandling og like muligheter for alle
Negativ påvirkning (Potensiell)	Likestilling og mangfold Forekomst av diskriminerende oppførsel på arbeidsplassen, basert på f.eks. kjønn, etnisitet, funksjonsevne, seksuell orientering, religion e.l.
Positiv påvirkning (Faktisk)	Opplæring og kompetanseheving Ansattes mulighet for å sikre kompetanseutvikling. Inkl. individuelle kompetanse- og utviklingsplaner for å beholde og utvikle egne medarbeidere og sikre intern mobilitet
Negativ påvirkning (Potensiell)	Likestilling og likelønn Lønnsforskjeller mellom kjønnene gjør at forskjeller mellom kjønnene opprettholdes og at kvinner ikke opplever det samme mulighetsrommet som menn

til hvile og fritid og regelmessige ferier

med lønn”. Med dette som grunnlag

arbeider Lyse etter FNs veiledende

prinsipper for næringsliv og

menneskerettigheter (UNGP) og ILOs

erklæring om grunnleggende prinsipper

og rettigheter i arbeidslivet. Negativ

påvirkning følges opp i tråd med

Organisation for Economic Co-operation

and Development (OECD) sine

retningslinjer for flernasjonale foretak.

Personalhåndboken og retningslinjer skal

sikre Lyse mot diskriminering basert på

rase, kjønn, seksuell orientering,

funksjonshemming og andre beskyttede

kategorier. Lyse jobber kontinuerlig for at

personalhåndboken og øvrige

retningslinjer skal bidra til et inkluderende

og mangfoldig arbeidsmiljø.

Lyse skal være en ansvarlig arbeidsgiver.

Dette innebærer blant annet en plikt til å

utøve virksomheten på en måte som

fremmer respekt for grunnleggende

menneskerettigheter og anstendige

arbeidsforhold i egen virksomhet, hos

leverandører og hos

forretningsforbindelser.

Lyse har egne retningslinjer for varsling

om kritikkverdige forhold i virksomheten.

Disse er publisert på intern nettside, som

alle medarbeidere har tilgang til.

Lyse arbeider tett med tillitsvalgte for å

nå målsettinger knyttet til et godt


		Årsrapport 2025		84


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

arbeidsmiljø og å være en attraktiv

arbeidsgiver. Lyse har etablert faste

møtearenaer med konserntillitsvalgte og

selskapstillitsvalgte. Det foreligger et

uttrykt ønske fra konsernet om at

medarbeidere organiserer seg.

Samarbeidet med tillitsvalgte er en

grunnleggende forutsetning for at Lyse

skal nå sine strategiske mål og det

tilstrebes å involvere de tillitsvalgte

tidligere og i større utstrekning enn lov-

og avtaleverk pålegger konsernet. Lyse

har inngått lokale særavtaler som sikrer

ansatte likebehandling.

Lyse vektlegger å ivareta alle ansatte,

også ansatte med eventuell særlig risiko

for sårbarhet og behov for tilrettelegging.

Sykefraværsoppfølging,

bedriftshelsetjeneste og

personalforsikringer er virkemidler for å

bidra til økt inkludering og forhindre

diskriminering. Tilretteleggingsarbeid for

ansatte skal både forhindre at

medarbeidere blir syke, samt sørge for at

allerede syke medarbeidere kommer seg

tilbake i arbeid raskest mulig.

Lyse har prosedyrer knyttet til

rekruttering som skal sikre inkludering og

mangfold. Disse står det mer utdypende

beskrevet under S1-4.

Lyse har fokus på at virksomheten

opptrer i samsvar med norske og

internasjonale regelverk, herunder FNs

veiledende prinsipper. Det ligger til den

enkelte fagenhet å følge gjeldende

regelverk. Compliance og lGDPR er

spesifikke ansvarsområder under juridisk

avdeling med egne dedikerte roller.

S1-2

Rutiner for kontakt

Det er etablert flere fora og rutiner som

skal sikre god dialog mellom egne

ansatte, ledelsen og eierne i Lyse.

Konsernstyret i Lyse består av åtte

styremedlemmer, hvorav seks

medlemmer velges av aksjonærene og 2

medlemmer velges av ansatte. De ansatte

har i tillegg en observatør. I samsvar med

kravene i aksjeloven og

representasjonsforskriften, velges det

ansattrepresentanter for styrene i Lyses

datterselskap med flere enn 30 ansatte.

Tillitsvalgte vurderes som en ressurs for

konsernet og medarbeidere og er et viktig

område for å nå de fastsatte

konsernmålene. Lyse anser at konsernmål

oppnås gjennom et godt samarbeid med

de ansatte og ved å følge den norske

trepartsmodellen med tett involvering av

de tillitsvalgte, sikres et slikt samarbeid.

Det er flere virkemidler for å gjennomføre

slikt samarbeid, og i Lyse involveres de

tillitsvalgte tidlig og i større omfang enn

det foreligger forpliktelser. Deling av

informasjon om nyansatte og

tilrettelegging for fagforeningens dag er

eksempler på hvordan det arbeides for

økt organisasjonsgrad. Lyse har

strukturert samarbeid med fire

fagforeninger; EL&IT, Tekna, Negotia og

NITO. Foreningene har både

konserntillitsvalgte og

selskapstillitsvalgte i datterselskaper.

Hver måned gjennomføres faste møter

mellom HR og konserntillitsvalgte. Det er

også faste møter mellom selskapsledelse

og selskapstillitsvalgte på selskapsnivå. I

tillegg har konsernsjef og HR-direktør

uformelle møter («konsernkaffekoppen»)

en gang per måned med

konserntillitsvalgte. Det foreligger ellers

løpende kontakt ved behov, formelt og/

eller uformelt.

I konsernet er det et arbeidsmiljøutvalg -

«Konsern AMU», som består av fem

arbeidstakerrepresentanter og fire

arbeidsgiverrepresentanter. Møter i dette

utvalget holdes vanligvis to ganger per år.

Alle datterselskaper i Lyse med mer enn

30 ansatte, mellom 10 og 30 ansatte, eller

hvor en av partene har krevd det, har

egne arbeidsmiljøutvalg - ”Selskaps

AMU”. Disse utvalgene består av to

arbeidstakerrepresentanter,

hovedverneombud og medlem, og to

arbeidsgiverrepresentanter. Møter i

utvalgene holdes vanligvis fire ganger per

år.

Selskaps AMU behandler blant annet

følgende:

• Saker som har betydning i arbeid med

helse, miljø og sikkerhet.

• Spørsmål som angår

bedriftshelsetjenesten og

vernetjenesten.

• Saker som gjelder opplæring i og

informasjon om arbeidsmiljøspørsmål.

• Saker som gjelder mangfold og

likestilling.

• Spørsmål knyttet til

arbeidstidsordninger som har

betydning for ansattes helse og

velferd.

• Planer som kan få vesentlig betydning

for arbeidsmiljøet, for eksempel planer

om arbeidsprosesser, forebyggende

vernetiltak, rasjonalisering,

byggearbeider og innkjøp av maskiner.

• Rapporter om yrkessykdommer,

arbeidsulykker og tilløp til ulykker.

• Planer i forbindelse med oppføring av

bygninger, som krever samtykke fra

Arbeidstilsynet.

I Lyse skal det være et trygt og

inkluderende arbeidsmiljø med fokus på

helse, trivsel og mangfold. Alle skal ha like

muligheter, behandles rettferdig, får

faglige utfordringer og

utviklingsmuligheter. Lyse ønsker at

ansatte skal bidra, trives og være lenge.

Verktøyet Eletive brukes som et ledd for å

oppnå mål.

Eletive er en moderne måte å jobbe med

arbeidsmiljø, trivsel og engasjement. Det

er en plattform som inkluderer

medarbeiderundersøkelse, pulsmåling,

sanntidsdata, innsikt, handlingsplan og

råd til konkrete aksjoner. Alt er digitalisert

og lett tilgjengelig.

Resultatene fra Eletive jobbes med i

selskapene og ned i de ulike avdelingene.

Resultatene viser en gjennomgående

gode resultat. Resultatene viser samtidig

variasjon mellom selskapene og mellom

enkelte avdelinger/grupper i det enkelte

selskapet.


		Årsrapport 2025		85


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

S1-3

Rutiner og kanaler for å

avhjelpe negativ påvirkning

Avvikssystem 

Lyse har system for å håndtere avvik og

som skal sikre at hendelser blir

rapportert, analysert og fulgt opp.

Systemet hjelper å identifisere og

implementere nødvendige tiltak for å

forhindre gjentakelse og å forbedre

arbeidsprosesser. Alle arbeidstakere har

plikt til å umiddelbart melde fra om avvik

eller mangler på arbeidsplassen om dette

oppdages. I Lyse kalles avvikssystemet

”Forbedring og Avvik”. Dette er

tilgjengelig på intern nettside og i form av

en app som alle ansatte kan laste ned.

Avvikssystemet leveres av ekstern

leverandør, Compendia. På intern

nettside ligger det også tilgjengelig

prosedyre for å melde avvik, prosedyre for

oppfølging av avvik, en video som

illustrerer hvordan avvik saksbehandles,

samt hvordan de ansatte kan laste ned

avvikssystem-appen.

Konsernstyret orienteres i halv- og

helårsrapport HMS om status for HMS

konsern. I rapportene orienteres det om

HMS-avvik, herunder skader, og i tillegg

om arbeidsmiljøundersøkelser/

pulsmålinger og vernetjenesten.

Varsling

Det er utarbeidet informasjon og

retningslinjer for varsling i Lyse-

konsernet. Disse er publisert på den

interne nettsiden. Her står det beskrevet

hva varsling er, og det gis en beskrivelse

av alle stegene rundt varsling; 1) plikt til å

varsle, viktigheten av varsling og mulighet

for å iverksette nødvendige tiltak, 2)

hvilke forhold som omfattes av

varslingsretten- og plikten, 3) på hvilken

måte en kan varsle, bistand fra

tillitsvalgte og vernetjenesten, og 4)

hvordan varselet behandles,

personvernhensyn og hvordan Lyse-

konsernet arbeider med spørsmål relatert

til varsling.

S1-4

Tiltak knyttet til

påvirkninger, risikoer og

muligheter

Trygge arbeidsforhold - Helse, miljø

og sikkerhet

Lyse har en bedriftshelsetjeneste som

gjelder for alle ansatte. I 2024 knyttet

Lyse seg til en ny bedriftshelsetjeneste

(BHT), for å sikre en enhetlig og lik

oppfølging av alle selskaper. BHT bistår i

det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet og

bidrar til virksomhetenes arbeid med å

forebygge arbeidsrelaterte helseplager,

sykdom og skade.

Bedriftshelsetjenesten skal ha en fri og

uavhengig stilling i arbeidsmiljøspørsmål,

på grunnlag av faglige vurderinger

informere om risikofaktorer på

arbeidsplassen, samt følge opp de

ansattes arbeidshelse og fremme forslag

om forebyggende tiltak. Alle ansatte får

tilbud om gratis influensavaksine hver

høst. Arbeidet med Helse, miljø og

sikkerhet står videre utfyllende beskrevet

i S1-5.

For å sikre at ansatte ikke får

uforholdsmessig høy arbeidsbelastning i

perioder er det viktig at ledere har innsikt

i bruk av overtid. Dette gir grunnlag for å

bedre kunne fordele arbeidsbelastningen

i perioder med høy aktivitet. Et viktig

fokusområde fremover vil derfor være å

videreutvikle rapporteringsverktøy for å

øke innsikt og analyse.

I tillegg er det ønskelig å bygge

kompetanse til både ledere og ansatte i

regelverk omkring arbeidstid for å sikre at

ansatte har en forsvarlig

arbeidsbelastning.

Kultur og arbeidsmiljø

Lyse er opptatt av at ansatte skal trives

på jobb og et av grunnprinsippene i

strategien er at Lyse skal være et godt

sted å jobbe. Verdiene til selskapet er:

tydelig, modig, ansvarlig og lagspiller.

Disse skal brukes av ansatte i det daglige

arbeidet. Lyse har som mål å fremme et

godt arbeidsmiljø og prestasjonskultur

gjennom mangfold av arbeidstakere,

tiltrekke seg arbeidskraft med høy

kompetanse og engasjere tydelige ledere

og nøkkelpersoner som fremmer Lyses

kultur. For å oppnå dette er det etablert

flere tiltak.

Intern mobilitet er et viktig virkemiddel for

å sikre riktig kompetanse og samtidig gi

medarbeidere karrieremuligheter. Alle

ledige stillinger lyses først ut internt, og

rundt 40% av alle stillinger rekrutteres

internt. Prosesser og retningslinjer for

rekruttering gjelder også ved interne

ansettelser. Formålet er å sikre at alle gis

like muligheter og vurderes på en objektiv

rettferdig måte.

I 2025 var Lyse Tele gjennom en

nedbemanningsprosess. Denne ble

gjennomført som en strukturert og

ansvarlig endringsprosess, med mål om å

ivareta helse, trygghet og verdighet for

alle involverte. Prosessen har vært

forankret i tett samarbeid mellom ledelse,

HR, juridisk og tillitsvalgte. For å sikre

forutsigbarhet og god informasjonsflyt

ble det gjennomført hyppige digitale

informasjonsmøter og webinarer, supplert

med skriftlig kommunikasjon. I tillegg ble

det iverksatt flere tiltak for å lære opp,

forberede og debriefe de som skulle

utføre spesielt krevende oppgaver i

prosessen.

Opplæring og kompetanseheving

Lyse skal tiltrekke seg og utvikle

kompetente medarbeidere som opplever

en arbeidsgiver som ønsker at den

enkelte skal lykkes gjennom aktiv

karriere- og kompetanseutvikling. Lyse

har et ønske om å gjøre et

kompetanseløft: fra overordnet strategi

og retning på konsernnivå til at den

enkelte medarbeider opplever at de får

muligheten til å utvikle seg.

Kompetanse er et stort fagområde og

selv om det allerede gjøres mye bra på

tvers av selskapene, erkjennes det et

behov for et løft og en mer helhetlig

tilnærming. Dette løftet krever en

tilnærming til arbeidet som er strukturert

og prioriterer tiltak.

Det skal være like muligheter for

videreutdanning. Lyse ønsker å holde fast

ved ansatte som innehar en

kjernekompetanse og som er vanskelige å

erstatte. I dette arbeidet er konsernet

ekstra bevisst på likebehandling og sikre

at utviklingsmuligheter ikke oppleves som


		Årsrapport 2025		86


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

diskriminerende eller undergraver ønsket

om mangfold.

Medarbeidersamtalen er en viktig arena

for å avklare forventninger til

arbeidsoppgaver, prestasjoner og

utvikling. Gjennom god dialog mellom

leder og medarbeider, skal den enkelte

medarbeider oppleve at det er samsvar

mellom kompetanse og kapasitet og

samtidig kjenne på mestring, læring og

utvikling i jobben. Alle ledere i Lyse har

opplæring i verktøy for

medarbeidersamtale for å sikre at alle

ansatte behandles likt. Lyse har

graduate-, trainee- og

talentutviklingsprogram. Det er

utarbeidet prosesser for utvelgelse til de

ulike programmene for å sikre mangfold

og objektivitet.

Ved periodeslutt i 2025 hadde Lyse totalt

29 lærlinger innen fagene energimontør,

logistikk, kunderådgiver, salg og service,

elektriker, telekommunikasjonsmontør og

IT-utviklerfag. Det arbeides kontinuerlig

med muligheter for inntak av flere

lærlinger innen relevante fagområder.

Utvelgelsen til lærlingeplasser gjøres

gjennom ordinære ansettelsesprosesser.

En egen dedikert ressurs i HR har ansvar

for studentsatsingen. Studentsatsingen

strekker seg fra grunnskole til høyskoler

og universitet.

I løpet av 2025 var det 42 studenter

ansatt i sommerjobber, noe som er en

økning fra 24 studenter i 2024. Disse

stillingene lyses ut, og ansettelse skjer på

ordinær måte gjennom HR- avdelingen.

Følgende tiltak er igangsatt for å sikre

god kompetanseutvikling hos ansatte:

1. Gjennomføre karriere/

utviklingsplaner for alle ansatte.

2. Utarbeide malverk/rammeverk for

karriereutviklingsplaner.

3. Gjennomføre lederprogrammet og

opplæring for ledere med

personalansvar.

4. Strategisk kompetansekartlegging.

5. Revidere policy for kurs og

utdanning, tydeliggjøre

retningslinjer. Utarbeide felles

malverk.

6. Kompetanseløft. Samarbeid med

universitet (UiS) målrettet mot

kritisk kompetanse.

7. Learning management system

(LMS), oversikt over aktuelle

kurstilbud.

8. Livsfasepolitikk (karrierestige) for

alle retninger.

9. Gjennomføre seniorsamtaler.

Mangfold, inkludering og likestilling

I Lyse har det siden konserndannelsen

vært fokus på mangfold, inkludering og

likestilling. Dette gjenspeiler seg i dagens

arbeidsliv.

Redegjørelse for hvordan Lyse etterlever

aktivitet- og redegjørelsesplikten

offentliggjøres på lysekonsern.no.

Det er gjennomført en særskilt

kartlegging av risiko for diskriminering og

hinder for likestilling innenfor følgende

områder:

• Rekruttering

• Fastsettelse av lønns- og arbeidsvilkår

• Forfremmelse og utviklingsmuligheter

Likestilling og mangfold i

rekrutteringsprosessen

Lyse har utarbeidet retningslinjer og

prosesser for rekruttering for å sikre

objektive og ikke-diskriminerende

ansettelser. Det gjennomføres opplæring

som gir tydelige føringer for å unngå

diskriminering og sikre mangfold. Det

jobbes aktivt med bevisstgjøring av

regelverk og holdninger gjennom hele

rekrutteringsprosessen.

Rekrutteringsmedarbeidere har hatt

gjennomgang og opplæring for å sikre at

retningslinjer og prosesser følges. I tillegg

gjennomgås rekrutteringspolicyen med

rekrutterende leder i hver enkelt

rekrutteringsprosess. Det blir lagt særlig

vekt på viktigheten av å være objektiv og

særlig oppmerksom på diskriminering

som gjelder kjønn, graviditet,

omsorgsoppgaver, etnisitet, livssyn,

funksjonsnedsettelse, seksuell

orientering, kjønnsidentitet, alder og

andre vesentlige forhold ved en person. I

2026 vil det gjennomføres obligatoriske

kurs for ledere innen rekruttering.

Det er gjort bevisste valg ved oppsett av

rekrutteringsverktøy og

søknadsprosessen for å minimere

muligheten for å identifisere personlig

informasjon som potensielt kan føre til

diskriminering: det bes ikke om bilde,

fødselsdato, religion, kjønn,

funksjonsnedsettelse, politisk ståsted og

livssyn.

Likestilling og mangfold ved lønns-

og stillingsvurdering

Lyse har følgende tiltak for å sikre

likestilling og mangfold ved lønns- og

stillingsvurdering:

• Policy for lønnsjustering av ansatte i

permisjon og sykefravær i forbindelse

med lønnsoppgjør.

• Vekting av stillingers kompleksitet

opp mot riktig avlønning.

• Transparente innleiekontrakter.

Utveksling av informasjon om

lønnsvilkår fra Lyse til utleier.

• Policy for lønnsjustering av innleide

(lønnsoppgjør).

• Policy for lønnsfastsettelse,

skjevhetsjustering og

karriereutvikling.

For å finne riktig lønn på tvers i konsernet

og mellom nivåer er det viktig med

systematikk. God metode, kompetanse

og trygge prosedyrer motvirker

tilfeldigheter, forfordeling og

diskriminering. Korn Ferry Hay-

stillingsvurdering har blitt innført i

samarbeid med tillitsvalgte, og det jobbes

for å få på plass de nyeste selskapene i

konsernet. Korn Ferry Hay-

stillingsvurdering er et viktig hjelpemiddel

for å fastsette riktig og rettferdig lønn på

tvers i konsernet. Det er i tillegg en modul

som gjør det mulig å sammenholde

lønnsnivået hos Lyse mot eksterne

lønnsnivå. Dette er et virkemiddel for å

oppnå at lønnspolitikken skal være

konkurransedyktig, uten å være

lønnsledende.


		Årsrapport 2025		87


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

Lønnsoppgjøret for 2025 ble, på lik linje

med forutgående år, forhandlet på

konsernnivå og tatt videre ut i de enkelte

selskaper etter samme prinsipper for

vurdering og fordeling. Tillitsvalgte følger

opp at deres medlemmer blir ivaretatt i

oppgjøret og at den lønnsrammen

foreningen har fremforhandlet blir fordelt

etter rettferdige prinsipper mellom

medlemmene. Uorganiserte

medarbeidere blir behandlet etter samme

prinsipp som organiserte medarbeidere.

Alle ansatte har en årlig lønnssamtale

med sin leder, som må begrunne den

vurderingen som er gjort i forbindelse

med fordeling av lønnsoppgjøret.

Vurderingen baserer seg på

måloppnåelse og etterlevelse av Lyses

verdier.

Det utføres også en lønnsvurdering for

alle ansatte som er i permisjon eller er

sykemeldt, slik at de også sikres en

lønnsutvikling.

Det arbeides aktivt for å motvirke

skjevheter i lønnsnivå i Lyse, og lønn

fastsettes etter tydelige retningslinjer.

Alle relevante medarbeidere gjennomgår

opplæring. Dersom en ansatt mener at en

ligger skjevt i forbindelse med

sammenlignbare stillinger, har Lyse

rutiner for å sikre at det blir foretatt en ny

vurdering av lønnsnivået.

Likestilling, mangfold og

tilrettelegging

Lyse tilrettelegger for at medarbeidere i

alle livets faser kan være på jobb og at de

er like friske når de går hjem fra arbeidet

som da de kom.

Arbeidsplassvurdering gjennomføres ved

behov i samarbeid med

bedriftshelsetjenesten for å kartlegge

samspillet mellom den ansatte,

arbeidsoppgaver og arbeidsmiljø og hva

som kreves for at den ansatte skal mestre

sine oppgaver.

Tiltak knyttet til tilrettelegging for å sikre

likestilling og mangfold i Lyse inkluderer

følgende:

1. Lett tilgjengelig informasjon om

rutiner for sykefraværsoppfølging

for både ledere og medarbeidere.

2. Forenklede verktøy for oppfølging

og dokumentasjon av

sykefraværsoppfølging.

3. Årlige kurs for medarbeidere og

ledere i etiske retningslinjer.

4. Synliggjøring av rutiner for varsling

og behandling av varslingssaker.

5. Reforhandling av lokale særavtaler

med bestemmelser om

velferdspermisjon.

6. Utforming og revisjon av HR-policy

der livsfaseperspektivet ivaretas.

Mulighet for å kombinere arbeid og

familieliv

Lyse anerkjenner at hver livsfase har sine

utfordringer og muligheter og ønsker et

mangfold blant de ansatte. Det krever at

Lyse evner å møte mennesker i livets ulike

faser. Derfor tilrettelegges det for at

ansatte skal kunne mestre sine

arbeidsoppgaver i ulike livsfaser og

situasjoner, samt at de som bidrar

opplever å bli verdsatt av sin leder.

Konsernet arbeider for å sikre like

muligheter for medarbeidere gjennom

rettferdige prosesser for rekruttering,

lønns- og arbeidsvilkår,

utviklingsmuligheter og beskyttelse mot

trakassering. Lyse har som mål å være en

arbeidsplass hvor det ikke forekommer

diskriminering. For arbeidstakere med

nedsatt funksjonsevne, foretas det

individuell tilrettelegging av arbeidsplass

og arbeidsoppgaver.

Livsfasepolitikken skal bidra til at Lyse

fremstår som en attraktiv arbeidsgiver

som ivaretar medarbeidere gjennom alle

faser: fra nyutdannede til

småbarnsforeldre og seniorer. Det legges

til rette for læring og utvikling,

motivasjon, mestring og balanse hos alle.

Livsfasepolitikk tar utgangspunkt i

individuelle forutsetninger og

utviklingsbehov, og Lyse tror at

tilrettelegging og oppfølging av den

enkelte ansatte best ivaretas gjennom

tett dialog mellom leder og medarbeider.

For å hjelpe de ansatte med balansen

mellom arbeid og fritid i alle livets faser,

har Lyse fleksible arbeidstidsordninger,

og strekker seg langt for å imøtekomme

ansattes ønsker om reduserte stillinger

eller omsorgspermisjon.

Lyse ønsker at ansatte skal ha mulighet til

å stå i sin arbeidsstilling frem til

aldersgrensen på 70 år. Denne endres til

72 år fra 1. januar 2026.

Konsernet har innført ekstra ferieuke for

ansatte over 60 år og tilrettelegger for

seniorer med type stilling og omfang.

Ansatte får fra fylte 63 år ytterligere 1 uke

ekstra fri med lønn per år. Fra fylte 66 år

økes dette til til 2 uker ekstra fri med lønn.

Hos Lyse har de ansatte fordelen av to

ekstra fridager som kan benyttes i

forbindelse med jul/nyttår eller påske.

Konkrete tiltak innen temaet innebærer:

1. Informere om oppdatert

livsfasepolitikk til medarbeidere og

ledere.

2. Lederopplæring i HR-policy.

3. Kartlegge behov som medarbeidere

har for å bedre kunne kombinere

arbeid og familieliv og samtidig

utarbeide og implementere tiltak.

4. Gjennomføre vernerunder med jevne

mellomrom og utføre

arbeidsplassvurdering ved behov.

S1-5

Mål knyttet til egen

arbeidsstyrke

Lyse har satt flere mål knyttet til egne

ansatte. Disse målene gjelder hele

konsernet og er ikke knyttet til et fast

basisår, men er definert som løpende mål.

En av målsettingene er å ha

internmobilitet på 45%. Dette måles årlig

og for å vurdere om målet er oppnådd,

ses det på stillingsutlysninger der interne

kandidater er valgt, sammenlignet mot

totalt antall stillingsutlysninger.

Lyse har et mål om engasjementscore i

Eletive på 4 eller høyere.

Engasjementscoren i Eletive

representerer snittet av spørsmålene som

stilles i plattformen og er en måling på


		Årsrapport 2025		88


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

medarbeidertilfredshet. Score vurderes

på 12 ukers rullerende basis.

Det er satt et mål om at sykefraværet ikke

skal være over 3,5%. Dette måles både

månedlig og årlig. Sykefravær måles

basert på data fra lønnssystemet om

forventede dagsverk sammenlignet mot

faktiske dagsverk.

Arbeidet med helse, miljø og sikkerhet

handler om helsevern, miljøvern og

arbeidsmiljø. Det handler også om den

sikkerheten og tryggheten som Lyse

ønsker at ansatte, brukere og kunder skal

ha. Lyse har formulert hva som er

konsernets mål og politikk på området.

Målsettingene er løpende mål og

oppnåelse vurderes årlig.

HMS-politikk

Det er Lyses politikk å sikre at alt arbeid

blir utført forsvarlig med hensyn til helse,

sikkerhet og arbeidsmiljø for ansatte og

besøkende. Lyse mener at:

• God HMS gir fornøyde medarbeidere

og fornøyde kunder.

• HMS skal fremmes gjennom

medvirkning, informasjon og

kommunikasjon.

• Ledelsen må gå foran som et godt

eksempel.

• HMS-arbeidet må være systematisk

og basere seg på risikovurderinger.

• Det er nødvendig med gode rutiner,

instrukser og prosedyrer.

Når det gjelder arbeidsmiljø, helse og

sikkerhet, er hovedfokuset å fremme

medarbeidernes trivsel, unngå hendelser

og belastninger som kan medføre

helseskade, samt stimulere til

helsefremmende aktivitet.

Bestemmelsene i arbeidsmiljøloven,

forurensingsloven og annet aktuelt HMS-

regelverk betrakter Lyse som en

minimumsstandard for HMS-arbeidet.

Lyse ønsker å skape trygge, sunne

arbeidsplasser og bidra til å ivareta det

ytre miljøet. Den øverste ledelsen og

eierne av Lyse har påtatt seg en

forpliktelse til å fremme denne politikken

og fullt ut støtte alle målsettinger,

sikringstiltak og prosedyrer slik disse er

dokumentert i HMS-håndboken, som

også er publisert på den interne

nettsiden. Det forventes at alle

medarbeidere og avtalepartnere gjør det

samme.

Lyses overordnede HMS-mål besluttes i

konsernets AMU, og inkluderer:

1. Null skader og kritiske hendelser.

2. Høy tilstedeværelse og stabilt lavt

sykefravær.

3. Være en attraktiv arbeidsplass.

4. Verne det ytre miljøet.

De fleste selskapene i Lyse har i tillegg

egne selskaps-AMU som årlig setter egne

HMS-mål basert på de overordnede

konsernmålene.

AMU i konsern og i selskapene er

sammensatt av representanter fra

arbeidsgiver- og arbeidstakersiden, med

et likt antall fra hver side.

Bedriftshelsetjenesten er også

representert som et uavhengig organ

uten stemmerett. Dette sikrer at de

ansattes representanter er delaktige i å

sette overordnede mål for HMS-arbeidet i

selskapet.

Hvert selskap i Lyse skal foreta en årlig

HMS-gjennomgang (ledelsens

gjennomgang). Deltakere i

gjennomgangen er ledelse i selskapet,

verneombud (hovedverneombud) og

bedriftshelsetjenesten.

Gjennomgangen bidrar til å sikre

effektiviteten og hensiktsmessigheten av

styringssystemet, oppfølging av de

målene som er satt, samt å styre

retningen og det kontinuerlige

forbedringsarbeidet. Det utarbeides

handlingsplan med tiltak og konkrete mål

for kommende år.


		Årsrapport 2025		89


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

S1-6

Nøkkeltall egen arbeidsstyrke


ANTALL ANSATTE FORDELT PÅ KJØNN
Kjønn	Enhet	2025	2024
Mann	Antall ansatte	1 643	1 531
Kvinne	Antall ansatte	767	731
Annet	Antall ansatte	0	0
Ikke rapportert	Antall ansatte	0	0
Totalt antall ansatte	Antall ansatte	2 410	2 262


ANTALL ANSATTE PER LAND
Land	Enhet	2025	2024
Norge	Antall ansatte	2 353	2 262
Andre	Antall ansatte	57	-


ANTALL ANSATTE FORDELT PÅ KONTRAKTSTYPE OG KJØNN - 2025
	Enhet	Kvinner	Menn	Annen**	Ikke oppgitt	Total
Antall ansatte*	Antall ansatte	767	1 643	0	0	2 410
Antall faste ansatte	Antall ansatte	751	1 604	0	0	2 355
Antall midlertidige ansatte	Antall ansatte	16	39	0	0	55
Ansatte uten garantert arbeidstid	Antall ansatte	0	4	0	0	4


ANTALL ANSATTE FORDELT PÅ KONTRAKTSTYPE OG KJØNN - 2024
	Enhet	Kvinner	Menn	Annen**	Ikke oppgitt	Total
Antall ansatte*	Antall ansatte	731	1 531	0	0	2 262
Antall faste ansatte	Antall ansatte	707	1 486	0	0	2 193
Antall midlertidige ansatte	Antall ansatte	24	45	0	0	69
Ansatte uten garantert arbeidstid	Antall ansatte	2	4	0	0	6

*Totalt antall ansatte er summen av fast ansatte og midlertidig ansatte. Ansatte uten garantert arbeidstid er ikke

en del av totalen, da disse allerede er regnet inn som enten fast eller midlertidig ansatt. Dette gjelder både

rapportering for foregående og inneværende år. **Kjønn registreres etter juridisk kjønn, mann/kvinne.


TURNOVER
	Enhet	2025	2024
Turnover antall	Antall ansatte	198	153
Menn	Antall ansatte	131	115
Kvinner	Antall ansatte	67	38
Turnover %	Prosent	9%	14%
Menn	Prosent	6%	8%
Kvinner	Prosent	3%	6%

Alle antall i tabellen utenom Turnover er tatt ut på headcount, og alle tall er tatt ut ved periodeslutt. Turnover er

beregnet 12 måneders rullerende og inkluderer her både ansatte som har sluttet frivillig, samt pensjonister og

oppsagte. Turnovertallet her inneholder også oppsagte og pensjon.

Det henvises til note 11 i konsernregnskapet, hvor gjennomsnittlig antall ansatte i

konsernet fremgår.

Ved slutten av året ble det gjennomført en nedbemanning i tele-sektoren hvor det ble

gjort en reduksjon av antall ansatte med rundt 100 personer.

Lyse har en KPI for intern mobilitet, der målet er at minst 45% av utlyste stillinger skal

besettes av interne kandidater. I 2025 ble det oppnådd en intern mobilitesandel på 42%

på denne KPI-en. Lyse har i tillegg fokus på at faste oppgaver skal utføres av faste

ansatte (se delkapittel S1-7) med mål om å redusere antall innleide i fast behov til null. Det

økte kompetansebehovet innen telekom og teknologi har samtidig påvirket utviklingen i

antall ansatte i Lyse. Utviklingen i antall ansatte i Lyse Tele har også medført økt behov

for støttefunksjoner i konsernet.

I konsernet er det et mål om å ha ekstern turnover under 5% for ansatte som frivillig

forlater virksomheten. I 2025 hadde Lyse en turnover på 9% målt etter ESRS-standard.

Ettersom ESRS tallet inkluderer alle ansatte som forlater virksomheten,og ikke bare de

som frivillig forlater virksomheten, kan ikke målet og tallet for ESRS-rapporteringen

direkte sammenlignes. Av de som sluttet i konsernet i 2025 var 16,3% pensjonister og

arbeidsgivere-initierte avslutninger.


		Årsrapport 2025		90


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

S1-7

Arbeidstakere som ikke er ansatt


NØKKELTALL ARBEIDSTAKERE SOM IKKE ER ANSATT*
	Enhet	2025	2024
Antall innleide totalt	Antall	350	572
Fast behov	Antall	129	242
Midlertidig behov	Antall	221	330
Innleie fra produksjonsbedrifter	Antall	273	530
Fast behov	Antall	119	226
Midlertidig behov	Antall	154	304
Innleie fra bemanningsbedrifter	Antall	77	42
Fast behov	Antall	10	16
Midlertidig behov	Antall	67	26

*Alle antall i tabellen er tatt ut på headcount, og alle tall er tatt ut ved periodeslutt.

Innleide i egen arbeidsstyrke er ressurser som har inngått kontrakt med Lyse basert på enten fast eller midlertidig

behov. Tallene er primært hentet fra HR-systemet, med noe manuell rapportering for enkelte selskap som ikke

bruker konsernets HR-system.

Lyse har en målsetting om at alle faste arbeidsoppgaver skal utføres av faste ansatte. I

strategisk mål for 2025 er det fastsatt at denne målsettingen skal være nådd i løpet av

året.

Begrunnelsen er ønsket om å sikre kompetanse internt og redusere sårbarhet, redusere

kostnader, samt sikre hensyn til arbeidsmiljø/stabilitet for den enkelte som utfører arbeid

for Lyse. Ved utgangen av 2025 er dette målet ikke nådd, men konsernet har redusert

antall innleide i faste behov med ca. 40%. Lyse vil fortsette arbeidet mot målet også

neste år.

Lyse arbeider bevisstfor å beholde og utvikle kompetansen hos egne ansatte. Likevel har

det særlig innen IT og digital utvikling hvært nødvendig å benytte innleie eller

konsulenttjenester for å sikre tilgang til spesialisert kompetanse.

S1-9

Mangfold

Det er lik andel kvinner og menn i både konsernstyret og konsernledelsen i Lyse. Det var

per 31.12.2025 4 kvinner og 4 menn i konsernstyret, og 4 kvinner og 4 menn i

konsernledelsen.


MANGFOLD*
Alder	Antall		Prosent
	2025	2024	2025	2024
Yngre enn 30 år	418	431	18%	19%
Mellom 30 og 50 år	1 345	1 281	58%	57%
Over 50 år	555	517	24%	23%

* Tabellen er ekskludert tall fra Altibox Danmark, Altifiber og Altdata.

S1-12

Personer med nedsatt funksjonsevne

Lyse er mer enn et selskap, og det jobbes sammen med NAV marked for å finne og

tilrettelegge for arbeidstrening i konsernet. Lyse har ansatt to medarbeidere gjennom

mangfold- og inkluderingsstiftelsen Helt Med. Lyse innhenter ikke informasjon om

ansatte med nedsatt funksjonsevne, da slik datainnsamling ikke er tillatt etter norsk

regelverk.

S1-13

Kompetanseutvikling

Lyse tror på kontinuerlig læring og utvikling for å styrke ansatte og nå konsernets mål.

Læring og utvikling er en del av medarbeidersamtalen og den løpende dialogen mellom

medarbeider og leder. Stabsfunksjonene og selskapene i Lyse definerer og sikrer

gjennomføring av obligatoriske kurs og sertifiseringer som kreves av de ansatte for å

utføre jobben. I medarbeidersamtalen kartlegges videre den enkeltes behov for formell


		Årsrapport 2025		91


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

kompetanseheving og faglig påfyll for å levere i nåværende eller fremtidig arbeid hos

Lyse.

Konsernet tilbyr lederutviklingsprogram, traineeprogram, lærlingplasser og

talentprogram. Ansatte i konsernet kan også søke om å ta videreutdanning, med eller

uten stipend fra Lyse. Endringer skjer raskere i dag enn noen gang før. Teknologiske

fremskritt og stadig skiftende omgivelser påvirker hvordan Lyse må forholde seg til læring

og utvikling. Lyse anser samtidig at formell kompetanseheving gjennom kurs og

sertifiseringer ikke er tilstrekkelig for ansatte. Læring må skje kontinuerlig i det daglige

arbeidet. Å prøve nye verktøy, våge å ta en utfordring, løse problemer og lære av feil ses

på som den mest effektive måten for den enkelte å lære på. Man lærer mye gjennom

samhandling med andre, for eksempel gjennom fagnettverk, kollegaveiledning og

teamarbeid. Med støtte fra lederne vil Lyse at medarbeidere skal ha fokus på kontinuerlig

læring, søke ny kunnskap og videredele det de lærer. Da utvikles både den enkelte

medarbeider og Lyse som helhet.


KOMPETANSEUTVIKLING
	Enhet	2025	2024
Gjennomførte målsamtaler
Menn	%	74%	75%
Kvinner	%	75%	79%
Gjennomsnittlig antall opplæringstimer pr. ansatt*
Menn	Antall timer	-	-
Kvinner	Antall timer	-	-

*Lyse har ikke system eller prosess for å logge tid brukt på opplæringstimer.

S1-14

Arbeidsmiljø

Alle ansatte i Lyse er dekket av konsernets systematiske arbeid rundt helse, miljø og

sikkerhet, herunder kravene i internkontrollforskriften. Systemene er tilgjengelige for alle

ansatte så vel som innleide personer som jobber på Lyses fasiliteter.

Arbeidsmiljøloven skal sikre full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, samt

trygge ansettelsesforhold og likebehandling. I Lyse ligger kravene i

internkontrollforskriften til grunn for alt arbeid med HMS. Ansvaret for HMS og

internkontroll ligger hos den enkelte selskapsdirektør i samarbeid med de ansattes

representanter. De fleste selskap i konsernet har i tillegg egen HMS-rådgiver dedikert til

dette arbeidet.

Målet med internkontroll er å forebygge feil, unngå uønskede hendelser og sikre at

selskapene drives effektivt og forsvarlig. De enkelte selskapene i Lyse har rutiner og

overvåking, rapportering og kontroll innen ulike områder som økonomi, helse, miljø og

sikkerhet.

HR i Lyse-konsernstab har et overordnet ansvar for de overordnede HMS-målene i

konsernet:

1. Null skader og kritiske hendelser.

2. Høy tilstedeværelse og stabilt lavt sykefravær.

3. Være en attraktiv arbeidsplass.

4. Verne det ytre miljøet

Skadestatistikk og sykefravær


SKADESTATISTIKK
	Enhet	2025	2024
Egne ansatte som er dekket av Lyses HMS-system	%	100%	100%
Dødsfall som følger av arbeidsrelaterte skader og arbeidsrelatert dårlig helse (egne ansatte og arbeidstakere som jobber på Lyses lokasjoner)	Antall	0	0
Arbeidsrelaterte skader (egne ansatte)	Antall	10	15
Arbeidsrelaterte skader (egne ansatte)	Rate (per million arbeidstimer)	2,4	4,5
Registrerte tilfeller av arbeidsrelatert dårlig helse (egne ansatte)	Antall	0	0
Tapte dager på grunn av arbeidsrelaterte skader og dødsfall (egne ansatte)	Antall	13	68

Det har ikke forekommet dødsfall som følge av arbeidsrelaterte skader hos ansatte i løpet

av 2025. Det er heller ikke registrert dødsfall hos eksterne samarbeidspartnere.

Sykdom og helseutfordringer kan bidra til uhelse som virker nedsettende på evnen til

normal eller ønsket livsutfoldelse. Lyse har fokus på å tilrettelegge for sykemeldte

medarbeidere. Forebygging og tilrettelegging for ansatte som opplever helseutfordringer

er et viktig fokusområde. Det er klare retningslinjer for oppfølging av sykmeldte

medarbeidere i Lyse. For å overvåke og kunne iverksette målrettede tiltak, er det innført

pulsmålinger som et verktøy i konsernet. Dette er en metode for å måle

medarbeiderengasjement og trivsel i en organisasjon. Tiltaket innebærer regelmessige,

korte undersøkelser som sendes ut til de ansatte for å få innsikt i hvordan de opplever

arbeidsmiljøet og deres generelle velvære.


		Årsrapport 2025		92


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

S1-15

Balanse mellom arbeid og

fritid

Alle ansatte har rett på familierelatert

permisjon. Lyse har tariffavtaler som

regulerer hvilke velferdspermisjoner

ansatte har rett på.

Tabellen nedenfor viser en oversikt over

andel menn og kvinner som har tatt ulike

typer familierelatert permisjon i

rapporteringsåret:


PERMISJON
Type permisjon	Enhet	2025	2024
Foreldrepermisjon – kvinner	% andel som tok ut permisjon	9%	8%
Foreldrepermisjon – menn	% andel som tok ut permisjon	6%	5%
Omsorgspermisjon - kvinner*	% andel som tok ut permisjon	24%	23%
Omsorgspermisjon - menn*	% andel som tok ut permisjon	19%	17%

*Omsorgspermisjon inkluderer fraværsdager som følge av sykt barn

For å hjelpe ansatte med å håndtere

balansen mellom arbeid og fritid i alle

livets faser er det fleksible

arbeidstidsordninger. Lyse strekker seg

langt for å imøtekomme ansattes ønsker

om reduserte stillinger eller

omsorgspermisjon.

Lyse ønsker å tilrettelegge for fleksible

arbeidstidsordninger og muligheten til

hjemmekontor for de ansatte. Lyse tror

samtidig at det blir et bedre lagspill når

hovedregelen er at ansatte jobber fra

kontoret. Lyse tror fysiske møteplasser

gir den beste forutsetningen for

kunnskaps- og erfaringsdeling,

problemløsning og diskusjoner, som igjen

gir økt produktivitet og et godt

arbeidsmiljø.

I fellesskap skal Lyse skape en

arbeidsplass som bygger opp under

mangfold og som strekker seg langt for å

tilrettelegge for individuelle

forutsetninger og utviklingsbehov.

Lyse har rettigheter til lønnet

velferdspermisjon iht. tariffavtalene. I

tillegg har Lyse utvidet disse med blant

annet: “rett til inntil tre dager med lønnet

permisjon ifm. begravelse i nær familie.

Det kan også gis fri i inntil en dag ifm.

forberedelse til egne barns konfirmasjon”.

Utover disse rettighetene er Lyse opptatt

av å tilrettelegge for at ansatte kan bruke

fleksitid for å tilpasse arbeidet til private

forhold. Lyse har kjernetid fra kl. 09.00 –

14.00 der ansatte skal være tilgjengelige.

Utover dette er arbeidsdagen for de aller

fleste ansatte ellers fleksibel.

S1-16

Kompensasjon - lønnsgap

og total kompensasjon

For å finne riktig lønn på tvers i konsernet

og mellom nivåer er det viktig med

systematikk. God metode, kompetanse

og trygge prosedyrer motvirker

tilfeldigheter, favorisering og

diskriminering. Korn Ferry Hay-

stillingsvurdering er innført i Lyse i

samarbeid med tillitsvalgte. Verktøyet

anses som et viktig hjelpemiddel til å

fastsette riktig og rettferdig lønn på tvers

i konsernet. Tallene i tabellenunder er

hentet fra konsernets HR- og

lønnssystem, og legger til grunn beregnet

gjennomsnittlig lønn for hvert kjønn

basert på fastlønn.


LØNNSFORSKJELLER
	Enhet	2025	2024
Lønnsgap mellom kvinner og menn	Prosent	4%	4%

Årlig samlet godtgjøringsgrad for den

høyest betalte personen i forhold til

medianverdien av årlig samlet godtgjøring

for alle ansatte er 4,7, som er en nedgang

fra 4,8 i 2024.

S1-17

Hendelser, klager og

alvorlige menneske-

rettighetspåvirkninger

I Lyse er det ikke registrert noen

diskrimineringssaker i

rapporteringsperioden 2025. I samme

periode er det heller ikke rapportert noen

varslingssaker eller hendelser knyttet til

menneskerettighetsbrudd.

Informasjon om og retningslinjer for

varsling og forbedring og avvik i Lyse er

beskrevet på intranettet og er lett

tilgjengelig for både faste og innleide

ansatte.


HENDELSER, KLAGER OG ALVORLIGE MENNESKE- RETTIGHETSPÅVIRKNINGER
	Enhet	2025	2024
Diskriminerings saker	Antall	0	0
Varslingssaker	Antall	0	0
Hendelser knyttet til menenskerettig hetsbrudd	Antall	0	0


		Årsrapport 2025		93


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

ESRS S2

Arbeidere i verdikjeden

Det jobbes kontinuerlig for å sikre ansvarlig forretningspraksis i Lyses virksomhet og verdikjeder. Et velfungerende næringsliv bidrar til FNs bærekraftsmål. Lyse skal

som næringsaktør bidra positvt til langsiktig verdiskaping og samtidig unngå negativ påvirkning. Lyse stiller krav til leverandører om respekt for menneskerettigheter

og anstendige arbeidsforhold, gjennomfører risikobasert oppfølging, og har etablert klare retningslinjer som understøtter dette. Målet er å fremme respekt for

grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i hele virksomheten og gjennom hele leverandørkjeden.

SBM-3

Påvirkninger, risikoer og

muligheter

Lyse har mange leverandører og

forretningsforbindelser, og kan ikke

utelukke brudd på menneskerettigheter i

verdikjeden. I 2025 er den overordnede

risikokartlegging av konsernets

leverandører og forretningsforbindelser

oppdatert. Gjennom EcoVadis er det

foretatt en overordnet vurdering av over 1

700 av de største leverandørene, og et

utvalg er identifisert for videre oppfølging

og en grundigere vurdering.

Som en del av den doble

vesentlighetsanalysen har Lyse

identifisert vesentlige tema for arbeidere i

verdikjeden, hvor Lyse kan ha en

potensiell vesentlig påvirkning, risiko eller

mulighet. Negativ påvirkning identifisert

er vurdert å være av generell karakter.

Se ESRS-2 SBM-3 for ytterligere

informasjon om resultatene av dobbel

vesetlighetsanalysen.


SOSIALE FORHOLD
Vesentlig påvirkning, risiko, mulighet identifisert

ESRS S2 ANSATTE I VERDIKJEDEN
Alle under-tema (arbeidsforhold, likebehandling, andre arbeidsrelaterte rettigheter)
Positiv påvirkning (Potensiell)	Ansvarlig leverandørkjede Som en ansvarlig innkjøper kan Lyse påvirke for forhold i leverandørkjeden knytte til menneskerettigheter ved å stille krav og implementere prosesser og systemer for å unngå negative påvirkninger for mennesker
Negativ påvirkning (Potensiell)	Helse og sikkerhet i leverandørkjeden Helse og sikkerhet for ansatte i leverandørkjeden for eksempel i forbindelse med utbygging og oppgradering av kraftverk, men også lenger nede i verdikjeden knyttet til produksjon av råmaterialer og produkter Lyse kjøper.

S2-1

Retningslinjer

Lyse har etablert retningslinjer for å sikre

respekt for menneskerettigheter og gode

arbeidsforhold i verdikjeden. Ansvarlig

forretningsdrift, som ivaretar rettigheter,

samfunn og miljø, er forankret i

konsernets ”Retningslinjer for

selskapsledelse og eierstyring” som er

godkjent av konsernstyret. Lyses etiske

retningslinjer og krav som stilles til

konsernets leverandører krever at både

ansatte og leverandører utfører arbeidet

på en etisk forsvarlig måte som fremmer

respekt for grunnleggende rettigheter og

anstendige arbeidsforhold.

Lyse respekterer menneskerettigheter og

anstendige arbeidsforhold i egen

virksomhet. Dette inkluderer fravær av

barnearbeid og tvangsarbeid, forbud mot

diskriminering, rett til arbeid med

levelønn, organisasjonsfrihet, kollektive

forhandlinger, ytringsfrihet, hvile og fritid

samt betalte ferier. Dette er nedfelt i de

etiske retningslinjene.

Lyse følger FNs veiledende prinsipper for

næringsliv og menneskerettigheter og

ILOs erklæring om grunnleggende

prinsipper og rettigheter i arbeidslivet.

Eventuell negativ påvirkning som

avdekkes, følges opp i tråd med OECDs

retningslinjer for flernasjonale foretak.

Den enkelte ansatte har plikt til å varsle

Konsernanskaffelser ved mistanke om

avvik knyttet til menneskerettigheter og

anstendige arbeidsforhold hos

leverandører og forretningsforbindelser.

Det obligatoriske e-læringskurset, som

alle ansatte i Lyse må gjennomføre hvert

år, bidrar til å sikre god forståelse og

etterlevelse av de etiske retningslinjene.

I konsernets overordnede dokumenter for

anskaffelser, som ble oppdatert i 2025, er

det etablert føringer for å sikre en

bærekraftig verdikjede. Disse gjelder for

alle aktiviteter med sikte på å dekke et

behov for varer, tjenester eller bygg og

anleggsarbeider.

Lyse er underlagt åpenhetsloven, som

trådte i kraft 1. juli 2022. De interne

retningslinjene sikrer at åpenhetslovens

kriterier og formål etterleves.


		Årsrapport 2025		94


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

Redegjørelse etter åpenhetsloven

publiseres årlig på lysekonsern.no.

Gjennom leverandørerklæringen stilles

det tydelige krav til at leverandører skal

ivareta menneske- og arbeidstaker-

forhold. Basert på en risikovurdering

benyttes spesifikke kontraktsvilkår for å

ivareta krav til grunnleggende

menneskerettigheter og anstendige

arbeidsforhold. I tillegg benyttes

Seriøsitetsbestemmelser for å motvirke

arbeidslivskriminalitet for kontrakter

innen risikobransjer som bygg, anlegg og

renhold.

I 2025 er det inntatt en bestemmelse i

Lyses leverandørerklæring som pålegger

leverandørene en plikt til å varsle oss

dersom offentlige myndigheter, slik som

for eksempel politi eller Arbeidstilsynet,

treffer vedtak om påbud eller forbud

overfor leverandøren. Varslingsplikten

inntrer også ved leverandørs kjennskap til

slike vedtak i forhold til eventuelle

underleverandører som medvirker til

oppfyllelse av kontrakten. Formålet med

plikten til å varsle om relevante

myndighetsvedtak er å sikre at Lyse får

informasjon om alvorlige hendelser i

leverandørkjeden, slik at det raskt kan

følges opp og risikoer og brudd kan

håndteres.

Hensikten med å stille krav er å

kommunisere forventninger til

leverandører, samt å sikre at arbeidere i

verdikjeden jobber under forhold som

oppfyller grunnleggende menneske-

rettigheter og anstendige arbeidsforhold.

Med “arbeidere i verdikjeden” menes

personer som er involvert i ulike faser av

produksjonen, distribusjonen og

tjenesteleveringen.

For kvalifisering av leverandører i

anskaffelser underlagt

forsyningsforskriften benyttes

kvalifikasjonsordningen Achilles UNCE.

For anskaffelser generelt stilles

tilpassede kvalifikasjonskrav for den

enkelte kontrakt.

S2-2

Kommunikasjon med

arbeidere i verdikjeden

Lyse har foreløpig ingen særskilte

prosesser for kommunikasjon med

arbeidere i verdikjeden.

Kartlegging av om leverandører og deres

underleverandører har etablert et

klagesystem inngår i leverandør-

oppfølgingsskjemaet som benyttes. Dette

anses som viktig for å sikre at

leverandørene mottar tilbakemeldinger

om eventuelle negative påvirkninger

direkte fra sine arbeidere.

Videre inneholder kontraktsvilkårene krav

om at leverandørene må ha systemer og

rutiner på plass for å håndtere klager

relatert til grunnleggende menneske-

rettigheter og anstendige arbeidsforhold.

S2-3

Rutiner for å avhjelpe

negativ påvirkning

Lyse har en risikobasert tilnærming til

leverandøroppfølging. Konsernet har en

stor og kompleks kontraktsportefølje, og

må derfor prioritere nøye. Lyses

prioritering bygger på en risikovurdering

av konsernets leverandører og

forretningsforbindelser. Oppfølging

prioriteres ut fra hvor risikoen for

grunnleggende menneskerettigheter og

anstendige arbeidsvilkår vurderes som

størst. Det ses også hen til påvirknings-

mulighet. Med dette er det den enkelte

innkjøpskategoris iboende risiko for

negativ påvirkning på grunnleggende

menneskerettigheter og anstendige

arbeidsforhold, samt konsernets antatte

påvirkningskraft mot innkjøpskategorien

som vurderes.

I risikovurderingen skilles det mellom

anskaffelse av varer og tjenester. Det er

også kilder for vurdering av leverandørers

registreringsland mot landrisiko.

Formålet med dette er å kunne prioritere

oppfølgingen knyttet til mest alvorlig

risiko. I denne prioriteringen vurderes

samtidig leverandørers kritikalitet for

Lyse, slik at leverandørene med høyest

risiko og høyest kritikalitet prioriteres for

oppfølging.

På konsernnivå vurderes følgende

hovedkategorier å ha høyest

sannsynlighets- og alvorlighetsgrad for

negativ påvirkning som gjelder

grunnleggende menneskerettigheter og

anstendige arbeidsforhold:

• Bygg og anlegg

• Komplekst materiell

• Standard materiell

• Telekommunikasjon

• Drift og støtte

• Digitalisering

De fleste av Lyses leverandører er norske,

men det er også flere danske

leverandører grunnet et dansk

datterselskap. Både Norge og Danmark

har lav landrisiko. Av leverandører fra

andre land som leverer til Lyse er 8 land

kategorisert som høyrisikoland ifølge

Global Rights Index. Det er videre kjent at

flere av leverandørene har

underleverandører registrert i risikoland,

som for eksempel Kina.

Videre er det en risiko for at produktene

Lyse kjøper inneholder mineraler fra

konfliktområder med høy risiko for

menneskerettighetsbrudd. Gjennom

kontraktsvilkår settes det krav for å

redusere sannsynligheten for at

produkter inneholder konfliktmineraler og

sikre at leverandørene følger

internasjonale retningslinjer for ansvarlig

innkjøp. Lyse jobber videre med å utvikle

krav og kriterier til bruk i anskaffelser der

risikoen for kjøp av produkter som

inneholder konfliktmineraler vurderes

som høy.

Når det gjelder kvalifisering av

leverandører for anskaffelser etter

forsyningsforskriften, bruker Lyse blant

annet Achilles UNCE. Achilles UNCE

foretar også vurderinger av leverandører

opp mot åpenhetsloven og gjennomfører

revisjoner ut fra et eget revisjonsprogram

som spesifikt omhandler etiske forhold.

Når Lyse nominerer kandidater til

revisjonsprogrammet, ses det hen til den

overordnede risikovurderingen som er

foretatt. Gjennom Achilles UNCE har det

tidligere blitt gjennomført revisjon av

etiske forhold hos enkelte leverandører, i

tillegg til at det i dag enten er flere

pågående eller planlagte revisjoner

knyttet til flere av leverandørene. I de


		Årsrapport 2025		95


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

tidligere gjennomførte revisjonene er det

ikke avdekket noen kritiske avvik.

Lyse benytter også EcoVadis til å vurdere

leverandørenes samfunnsansvar (CSR)

basert på internasjonale standarder

innenfor områdene miljø, etikk, sosialt

ansvar og anskaffelser. Utvalgte

leverandører må gjennomføre

forbedringer, og det fokuseres da særlig

på områder som er definert som høy

risiko. De som mangler gyldig

bærekraftsvurdering blir bedt om å

oppdatere denne.

I 2025 har leverandøroversikten i

EcoVadis blitt oppdatert, og den enkelte

leverandør er knyttet opp mot det enkelte

selskap i Lyse som de leverer til. Dette

tydeliggjør risikoen tilknyttet det enkelte

selskaps leverandørportefølje.

Leverandører følges opp basert på

risikovurderinger og leverandørkritikalitet

for konsernet. Lyse kontakter

leverandørene for å få mer innsikt i

forhold som eksempelvis leverandørkjede,

risiko og hvor produkter er produsert.

Dette er komplisert og tidkrevende

arbeid. Basert på informasjonen gitt,

vurderes det om leverandøren bør

prioriteres for oppfølgingstiltak. Lyse

vurderer også i hvilken grad selskapet kan

bidra med positiv påvirkning, dersom

negativ påvirkning avdekkes. Videre

oppfølging er planlagt for utvalgte

leverandører.

For å kontrollere om det foreligger

eventuelle risikoforhold tilknyttet avtale-

og samarbeidspartnere gjennomføres det

motpartskontroller i forkant av en

eventuell kontrakts- eller samarbeids-

avtale. Kontroll kan unnlates i særskilte

tilfeller dersom risikovurderingen tilsier at

dette ikke er nødvendig. I dette arbeidet

benyttes blant annet systemet Dow

Jones, som både kontrollerer motparten

opp mot relevante sanksjonslister og om

det foreligger noen negative nyhetssaker

innenfor følgende:

• regulatoriske forhold

• konkurransemessige forhold

• finansielle forhold

• miljømessige forhold

• produksjonsmessige forhold

• arbeidsrettslige forhold

Potensielle leverandører kontrolleres

også opp mot relevante godkjennings-

registre, slik som renholdsregisteret,

bemanningsforetaksregisteret og

registeret relatert til bilpleie.

Det jobbes med å forbedre oppfølgingen

av leverandører, hvor Lyse særlig ser på

hvordan risikoen knyttet til innkjøps-

kategoriene kan integreres i interne

systemer. I 2025 ble det implementert et

nytt leverandør- og kontraktsstyrings-

system, hvor det ses på hvordan kvalitativ

og kvantitativ risiko kan kombineres, for å

oppnå et mer helhetlig risikobilde. I 2026

vil arbeidet med å tilpasse interne rutiner

til systemet fortsette.

Når det gjelder konsernets samarbeids-

avtale med Skatteetaten, som har til

formål å forebygge og bekjempe

arbeidslivskriminalitet, er det i 2025

jobbet med implementering av denne.

Lyse har begynt å innhente fullmakt fra

utvalgte entreprenører og under-

entreprenører, og følger opp eventuelle

avvik i rapporteringsforpliktelsene. En

ekstern evaluering som Skatteetaten har

foretatt av slike samarbeidsavtaler viser

at dette er et effektivt tiltak for å

redusere risiko for arbeidslivskriminalitet.

S2-4

Tiltak knyttet til arbeidere i

verdikjeden

Lyse følger opp utvalgte leverandører

gjennom innhenting av informasjon for å

få oversikt over risiko for negativ

påvirkning på grunnleggende menneske-

rettigheter og anstendige arbeidsforhold.

Lyse bruker også EcoVadis til leverandør-

oppfølging og forbedringstiltak, samt

Achilles UNCE inkludert revisjoner. Videre

vil samarbeidsavtalen med Skatteetaten

bidra til å forebygge arbeidslivs-

kriminalitet.

I 2025 gjennomførte Achilles UNCE

revisjon innenfor området helse, miljø,

sikkerhet og kvalitet (HSEQ) av 72 av

Lyses leverandører, sammenlignet med 14

i 2024. Disse revisjonene viste en

gjennomsnittlig resultatscore på 93% i

2025, sammenlignet med 95% i 2024.

Det er ikke avdekket noen kritiske avvik i

de gjennomførte revisjonene.

Achilles UNCE utførte 40 etikkrevisjoner

av leverandørene i 2025, sammenlignet

med 10 etikkrevisjone i 2024. Disse

revisjonene, som fokuserer på åpenhets-

loven, avdekket totalt 10 større avvik hos

7 leverandører i 2025, sammenlignet med

6 større avik hos 2 leverandører i 2024.

Ingen kritiske avvik ble identifisert. I likhet

med HSEQ-revisjoner, vil Achilles UNCE

følge opp disse avvikene.

Det er ikke avdekket at Lyse forårsaker

faktisk eller potensiell negativ påvirkning

relatert til grunnleggende menneske-

rettigheter og anstendige arbeidsforhold.

Videre er det ikke påvist faktiske negative

konsekvenser for grunnleggende

menneskerettigheter og anstendige

arbeidsforhold i egen virksomhet.

Lyse fokuserer på en stegvis tilnærming

for å bygge erfaring og kompetanse.

Arbeidsprosessene er komplekse og

tidkrevende, og leverandørene viser ulik

grad av åpenhet. I leverandør-

oppfølgingen involveres relevante

ressurser fra konsernanskaffelser og drift,

og eventuelt konsernjuridisk.

I leverandøroppfølgingen for 2025 var det

særlig fokus på utvalgte leverandører

innen hovedkategorien bygg og anlegg,

en prioritering som også henger sammen

med Lyses overordnede risikovurdering.

I 2025 er det foretatt en ny gjennomgang

av om Lyse har leverandører med

relasjoner til den pågående konflikten

mellom Israel og Palestina. Det har blant

annet blitt sett hen til FNs

Høykommissær sin oversikt over selskap

som vurderes å bidra til etablering,

opprettholdelse og utvidelse av

bosettingene i på Vestbredden og i Øst-

Jerusalem. Av undersøkelsene gjort til nå,

er det ikke avdekket at noen av Lyses

leverandører bidrar til slik opprettholdelse

og utvidelse av bosettinger.

Gjennom leverandøroppfølging er det

avdekket at en ansatt hos en

underentreprenør ikke hadde mottatt full

lønn i tråd med sine rettigheter. Den

berørte parten har bekreftet overfor


		Årsrapport 2025		96


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

Lyses kontraktspart at korrigerende tiltak

er gjennomført.

På bakgrunn av at det ble identifisert høy

risiko knyttet til menneskerettigheter og

anstendige arbeidsforhold besluttet Lyse

i 2025 å avslutte samarbeidet med en

leverandør, ettersom risikoen ikke kunne

reduseres til et akseptabelt nivå gjennom

ytterligere tiltak. Beslutningen anses som

et tiltak for å forebygge og begrense

potensielle negative konsekvenser.

Ved å stille krav og kriterier i anbuds-

konkurranser opparbeider Lyse seg

erfaring som gjør konsernet i stand til å

vektlegge bærekraft, inkludert

ivaretakelse menneske- og

arbeidstakerforhold, i slike prosesser.

Lyse mottar informasjon om produksjons-

land for flere av produktene konsernet

anskaffer og selger. Dette bidrar til bedre

transparens, risikovurdering og

risikohåndtering - for både Lyse og

leverandørene. I forbindelse med

implementeringen av konsernets nye

leverandør- og kontraktsforvaltnings-

system har Lyse jobbet med hvordan

risiko skal identifiseres.

S2-5

Mål knyttet til arbeidere i

verdikjeden

Lyse arbeider kontinuerlig med å forbedre

innsikten i konsernets leverandørkjeder,

med mål om å redusere negativ

påvirkning på grunnleggende menneske-

rettigheter og anstendige arbeidsforhold.

I 2025 har konsernet arbeidet med å

oppdatere og identifisere strategiske mål

og tilhørende nøkkelindikatorer (KPI-er)

som skal støtte hovedmålsettingen.

Planlagt ferdigstillelse er i 2026.

Lyse har foreløpig ikke ferdigstilt egne

overordnede KPI-er for å måle effekten av

retningslinjer og tiltak på

bærekraftsområdet. Egnede tiltak

vurderes i den enkelte anskaffelse og

følges opp gjennom forvaltningen av den

enkelte kontrakt.

Ambisjonsnivået fastsettes i den enkelte

anskaffelse, herunder eventuelle

kvantitative og kvalitative målinger og

utgangspunkt for måling.


		Årsrapport 2025		97


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

ESRS S3

Lokalsamfunn

Lyses formål er å skape verdier for samfunnet ved å levere kritisk infrastruktur regionalt, nasjonalt og internasjonalt som lokalsamfunnet er avhengig av. Lyse bidrar

samtidig med arbeidsplasser, utbytte og andre økonomiske overføringer til 15 eierkommuner, og gir bidrag til idrett kultur og forskning. Produksjon av fornybar energi

som vannkraft, og utbygging av samfunnskritisk infrastruktur for strøm og fibernett, har samtidig negative påvirkninger på klima og natur.

SBM-3

Påvirkninger, risikoer og

muligheter

Lyse er klar over at utbygging av

infrastruktur kan påvirke nærmiljøet

negativt. Konsernet har utarbeidet en

vesentlighetsanalyse, som identifiserer

positive og negative påvirkninger knyttet

til lokalsamfunn.

Se ESRS-2 SBM-2 og SBM-3 for

ytterligere informasjon om

interessentinvolvering og resultatene av

dobbel vesetlighetsanalysen.

Lokalsamfunn viser til områdene hvor

Lyse opererer, inkludert områder for

kraftproduksjon, distribusjon av strøm og

fjernvarme, fiberinfrastruktur og

mobilnett. Lyse eies av 15 kommuner, og

konsernet har betydelig virksomhet i

disse. Lokalsamfunn omfatter derfor

disse geografiske områdene,

eierkommunene og deres innbyggere.

Grunneiere og lokalsamfunn påvirkes

potensielt negativt gjennom inngrep i

nærmiljø og rekreasjonsområder som

følge av utbygging og drift av kraftanlegg

og tilhørende infrastruktur.

Det er ikke etablert egne/særskilte

konsernovergripende retningslinjer for

håndtering av vesentlige påvirkninger på

berørte lokalsamfunn. Flere av

retningslinjene og styrende dokumenter

dekker imidlertid dette, avhengig av

interessentgruppen. Når det gjelder

forpliktelser til å overholde menneske-

rettigheter for lokalsamfunn i tråd med

FNs veiledende prinsipper, OECDs

veileder og ILO- erklæringen, så har Lyse

etiske retningslinjer som sikrer

etterlevelse.

I de etiske retningslinjer står det

følgende: “Lyse skal respektere

grunnleggende menneskerettigheter og

anstendige arbeidsforhold i egen

virksomhet.” Videre står det:

“Grunnleggende menneskerettigheter er

nedfelt i internasjonale konvensjoner og

andre relevante regelverk, og kan for

eksempel være fravær av barnearbeid og

tvangsarbeid, forbud mot diskriminering,

rett til arbeid og til gode arbeidsforhold

som gir en lønn å leve av, rett til

organisasjonsfrihet og til kollektive

forhandlinger, rett til ytringsfrihet og rett

til hvile og fritid og regelmessige ferier

med lønn”.


SOSIALE FORHOLD
Vesentlig påvirkning, risiko, mulighet identifisert

ESRS S3 BERØRTE LOKALSAMFUNN
Lokalsamfunns økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter
Negativ påvirkning (Potensiell)	Berørtes rettigheter; relatert til inngrep natur Berørte grupper ved utbygging, for eksempel grunneiere og lokalsamfunn, påvirkes potensielt negativt ift. inngrep i nærmiljø og rekreasjonsområder ved utbygging og drift av kraftanlegg og tilhørende infrastruktur.
Positiv påvirkning (Faktisk)	Lokal verdiskapning og økonomisk vekst Forventning fra lokalsamfunnet om at Lyse skal gi tilbake til samfunnet. Skaper verdier for lokalsamfunnet i form av utbytte til eierkommunene, ved å benytte lokal arbeidskraft, sponsing av diverse i lokalsamfunnet, skatt og avgifter til vertskommuner osv.

Basert på dette, arbeider Lyse etter FNs

veiledende prinsipper for næringsliv og

menneskerettigheter og ILOs erklæring

om grunnleggende prinsipper og

rettigheter i arbeidslivet. Eventuell

negativ påvirkning følges opp i tråd med

OECDs retningslinjer for flernasjonale

foretak.

Lyses prosesser for dialog med

lokalsamfunn er beskrevet i delkapittel

S3-2. I retningslinjene står det forklart

hvordan Lyse skal sikre at konsernet

overholder kravene til

menneskerettigheter. Det er imidlertid

ikke fastsatt spesifikke tiltak for å

håndtere eventuelle brudd.

S3-1

Rutiner for å håndtere

vesentlige påvirkninger på

berørte lokalsamfunn

Lyses oppdrag er å sikre stabil avkastning

og å være en regional samfunnsaktør.

Lyse skal bygge langsiktige og framtids-

rettede infrastrukturløsninger med fokus

på samfunnsansvar og bærekraft. For mer

informasjon, se dokumenter tilgjengelig

på Lyses nettside: Eierstrategi, Styrets

melding til eierne, samt Retningslinjer for

eierstyring og selskapsledelse.


		Årsrapport 2025		98


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

Konsernsjef i Lyse er øverste ansvarlig for

gjennomføring av strategi og policy.

Eierkommunene forventer at vekst mot år

2030 vil føre til økt verdiskaping, med

bærekraftig regional utvikling som

resultat. Lyse skal ha et generasjons-

perspektiv på virksomheten. Eiernes

utbyttepolitikk i Lyse er nedfelt i

aksjonæravtalen og i retningslinjer for

eierstyring og selskapsledelse i Lyse. Den

innebærer at det over tid utbetales et

utbytte på 60% av årsoverskuddet.

Retningslinjer for eierstyring og

selskapsledelse i Lyse konkretiserer

utbyttepolitikken.

I Lyse er en av verdiene å være en

lagspiller. Dette er viktig både i et

kollegialt perspektiv og når det gjelder

sponsing, hvor konsernet forvalter en

bred portefølje på både nasjonalt og

lokalt nivå. Lyse heier på kultur, lagspill og

samfunnsengasjement - noe som kommer

tydelig frem i valgene konsernet gjør

rundt samarbeidspartnere. Hvert år

investerer konsernet betydelige i

samarbeidspartnere og arrangementer

som skaper reell verdi, glede og

engasjement. Det legges også vekt på å

støtte utdannings- og forsknings-

aktiviteter som kan bidra til å løse

morgendagens utfordringer.

Som en del av det grønne skiftet vil flere

samfunnsfunksjoner bli drevet av

fornybar energi, og elektrifiseringen

forventes å øke betydelig. Lyse har ansvar

for utvikling og drift av strømnettet i ni av

eierkommunene. Lyse er, via

nettselskapet Lnett, nettutviklings-

koordinator for hele Sør-Rogaland, og

skal bidra til samfunnsmessig rasjonell

nettutvikling i koordinerigsområdet

gjennom å fremme de beste

nettløsningene uavhengig av nettselskap.

Lyse har regionalnettet i store deler av

koordineringsområdet og også ansvaret

for utvikling og drift av distribusjons-

nettet i ni av eierkommunene. Sammen

med Lyses partnere er det bygget ut et

nasjonalt fibernett i Norge og i deler av

Danmark som er med på å binde

samfunnet sammen. Lyse bygger nå

Norges tredje 5G-nett for å sikre god

mobiltilgang i distriktene.

Lyse bidrar til positiv lokalsamfunns-

utvikling ved å bygge infrastruktur som

elektrifiserer og digitaliserer lokal-

samfunnet. Dette skaper arbeidsplasser

og støtter lokal industri. Det bidrar til

arbeidsplasser både i utbyggingsfasen

ved større utbyggingsprosjekter og i

ettertid. Lyse skal være en viktig pådriver

for energiomstilling i regionen, ved å

hjelpe lokalsamfunn med å redusere sine

klimautslipp og samtidig gå over på mer

energieffektive løsninger.

Produksjon av fornybar energi som

vannkraft, og utbygging av samfunns-

kritisk infrastruktur for strøm og fibernett,

har samtidig negative påvirkninger på

klima og natur. Lyses master, kabler,

kraftverk og reguleringsanlegg

representerer naturinngrep som påvirker

lokalsamfunn negativt. Utbygging av

infrastruktur og kraftverk er underlagt

streng regulering, blant annet gjennom

vassdragreguleringsloven, vannressurs-

loven, damsikkerhetsforskriften,

energiloven, energilovforskriften og

forskrift om konsekvensutredning. Lyse

benytter NVEs veileder for

konsesjonssøknad for energiutbygging og

nettanlegg. Lyse vurderer at nevnte

regulering og NVEs veileder tilstrekkelig

setter rammene for håndtering av

vesentlige bærekraftsrelaterte forhold og

påvirkninger på berørte lokalsamfunn,

som for eksempel ivaretakelse av klima

og natur. Vesentlige bærekrafts-

påvirkninger og risikoer vurderes også av

Lyses investeringskomite i alle

investeringssaker som krever

styrebehandling.

Det er i konsesjonssaker omfattende krav

til konsekvensutredningen for belysning

av klima- og naturpåvirkning, herunder

beskrivelse av arealbehov, forhold til

bebyggelse og verneområder, hvordan

tiltak vil påvirke landskapsbildet med mer.

Det skal opplyses om tiltak krever

tillatelser eller dispensasjoner fra annet

lovverk, inkludert vannressurslov,

forurensings-loven, naturmangfoldloven

og kulturminneloven. Videre skal det

utredes avbøtende tiltak. I henhold til

NVEs veileder, arbeider Lyse med å

utrede og håndtere vesentlige

påvirkninger som konsernets drift har på

lokalsamfunn. NVE behandler

konsesjonssøknader og gir tillatelser, og

vurderer fordelene med planlagte tiltak

opp mot ulempene de medfører. I

byggefase kontrollerer miljøtilsynet i NVE

at anlegget bygges i henhold til godkjent

konsesjon og detaljplan. Lyse har ikke

vesentlig aktivitet i områder hvor urfolks

rettigheter påvirkes.

S3-2

Prosesser for dialog med

berørte lokalsamfunn om

påvirkninger

Lyse prioriterer å opprettholde en åpen

og ærlig kommunikasjon med alle

interessenter, med særlig vekt på de som

direkte påvirkes av Lyses virksomhet.

Dette er også beskrevet i ESRS 2 SMB-2.

God kommunikasjon mellom eierne og

selskapet ved dets styre og ledelse er

avgjørende for at selskapet skal ha den

nødvendige tillit og legitimitet til å

gjennomføre sine forretningsoperasjoner.

Lyses eiere ønsker til enhver tid å være

informert om konsernets drift og

fremtids-planer. Derfor er det både årlig

eiermøte og mer uformelle møter sammen

med ordfører, varaordfører eller

kommune-direktør i hver av

eierkommunene. Eierne deltar på både

bedriftsforsamling og generalforsamling,

samt at kommunene er representert i

konsernstyret. Disse møtene gir mulighet

til å dele informasjon og bekymringer. Ved

spesielle hendelser kaller Lyse at eierne

inn til informasjons-møter. Det er viktig

for Lyse at eierne er oppdaterte og får

mulighet til å stille spørsmål og komme

med sine forslag.

Kommunikasjonen med Lyses øvrige

interessenter, inkludert premissgivere og

opinionen, er nærmere omhandlet i

selskapets kommunikasjonsstrategi.

Daglige ledere, prosjektledere og

fagansvarlige har operasjonelt ansvar for

å sikre at tilstrekkelig involvering med

berørte lokalsamfunn, både i

planleggings-, gjennomførings- og

driftsfasen, gjennomføres og hensyntas i

forretningsdriften. Lyse skal gjøre en

forskjell i samfunnet gjennom god

kommunikasjon med lokalsamfunnet.

Lyse involverer eiere, ansatte, kunder,

media, universitetet, næringslivet og

naboer.

Åpenhet er viktig for tilliten til arbeidet.

Derfor er det etablert prosjektområder på

Lyses nettsider. Større utbyggings-


		Årsrapport 2025		99


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

prosjekter innen kraft og kraftledninger

kan påvirke lokalsamfunnet negativt og

reguleres strengt gjennom konsesjons-

behandlinger. Slike utbygginger sendes

på høring, og informasjonsmøter

arrangeres for berørte parter. Berørte

parter kan få oversikt over konsesjons-

saker hos NVE, og sende inn uttalelse i

løpet av høringsperioden. Alle har rett til å

se dokumentene tilknyttet en konsesjons-

sak, og grunneiere og rettighetshavere

har rett til å vite hvordan eiendommen blir

berørt. Prosess via NVE sikrer god

forvaltning. Mer informasjon om

prosessen finnes på NVEs nettsider.

Høringsuttalelser fra lokalsamfunnet

besvares og gjøres offentlig tilgjengelig,

noe som sikrer en transparent prosess.

Alle berørte parter har rett til å uttale seg.

I større saker holdes det folkemøter for

direkte kommunikasjon med tiltakshaver

og NVE. Eksempler på slike åpne

informasjonsprosesser er oppgraderingen

i Røldal- Suldal, utbygging av nye

kraftledninger og transformatorstasjoner

i Jærnettet, Stavanger – Randaberg -

Rennesøy - Finnøy og Ryfylke.

Det avholdes folkemøter i forbindelse

med konsesjonssøknader om for

eksempel utvidelse av Røldal-Suldal

kraftverkene og nye kraftledninger og

transformator-stasjoner på Jæren. I

tillegg avholdes ofte ”åpne kontordager”

der berørte får anledning til å snakke med

prosjektleder, grunneierkontakt med

flere, for å få informasjon og diskutere

løsninger. Dette sikrer at befolkningen får

god informasjon om prosjektene, samtidig

som de kan gi innspill. Det blir opprettet

en egen nettside for de fleste prosjektene

for å sikre god informasjonstilgang for

ulike interessentgrupper.

Konsesjonssøknaden er offentlig, og både

søknaden til NVE og alle hørings-

innspillene til konsesjonen er offentlig

tilgjengelige på en egen landingsside hos

NVE.

S3-3, S3-4

Rutiner og tiltak for å

håndtere vesentlige

påvirkninger på

lokalsamfunn

Visjonen “Mer enn et selskap” innebærer

at kunder, eiere og ansatte kan forvente

noe ekstra ut over at Lyse driver sin

virksomhet. Det kommunale eierskapet i

Lyse sikrer at hovedkontoret er lokalisert i

regionen. Dette gir nærhet til strategiske

beslutninger som påvirker investeringer,

arbeidsplasser, innovasjon og

kunnskapsutvikling. Fokus på regionalt

kjøp av varer og tjenester, samt sponsing

og støtte til foreninger og lag, er noen av

faktorene som bidrar til denne visjonen.

“Lyse har som overordnet mål å bidra til

digitalisering og elektrifisering, så vel

regionalt som nasjonalt”.

Lyses samfunnsoppdrag er å forme et

grønnere samfunn og skape digitale

muligheter. Lyse bygger kritisk

infrastruktur innen energi og tele,

samtidig som Lyse legger til rette for en

mer fleksibel kraftproduksjon. Dette

bidrar til energiomstilling og økt

digitalisering. Med grunnlag i en solid

infrastruktur som lokalbefolkningen kan

stole på, fremmer dette utvikling av ny og

økt næringsvirksomhet i lokalsamfunnet.

Lyses Grønt energiveikart bidrar til

regional utvikling. Omtrent 75% av Sør-

Rogalands klimagassutslipp kommer fra

fossil energi. Grønn energiomstilling er

avgjørende for å nå de regionale klima-

målene. Rapporten støtter kommuners og

fylkeskommunens arbeid med klimagass-

reduksjoner. Elektrifisering er det

viktigste tiltaket for å nå målene om

klimagassreduksjoner, men krever økt

kapasitet i strømnettet. Arbeidet med å

oppgradere strømnettet er i full gang og

fortsetter i årene fremover for å møte

etterspørselen. Optimal utnyttelse av

lokalt energisystem eller systemenergi-

økonomisering “SENØK” gjennom økt

bruk av infrastruktur og fornybare

energibærere, som blant annet

fjernvarme, fjernkjøling og biogass, er

nødvendig for å frigi kapasitet i

strømnettet og for å legge til rette for

optimal utnyttelse av energisystemet, til

støtte for utslippsreduserende tiltak hos

flere aktører.

Gjennom etablerte dialogkanaler ,

herunder prosjektområder på Lyses

nettsider og høringsuttalelser, har berørte

lokalsamfunn gode muligheter til å

uttrykke bekymringer for mulig negativ

påvirkning knyttet til Lyses drift og

utbyggingsprosjekter. NVE behandler

konsesjonssøknader og fatter endelige

vedtak, basert på en samlet vurdering av

tiltakets fordeler og ulemper. NVE sikrer,

gjennom miljøtilsyn og kontroll i

byggefasen, at prosjektet gjennomføres i

tråd med gitte tillatelser og uten

uønskede negative påvirkninger utover

det som er utredet.

Som del av konsekvensutredningen

utredes relevante avbøtende tiltak, både i

anleggs- og driftsfasen. Lyse søker å

avhjelpe negative påvirkninger. I

prosjektet for nye kraftledninger fra

Stavanger til Rennesøy har Lyse

eksempelvis utredet og vurdert en rekke

ulike alternative traseer og justerte

forslag av disse. Ulempene blir belyst

gjennom fagrapporter for landskap,

landbruk, kulturminner, naturmangfold

med mer, hvor Lyse søker å gjøre

tilpasninger for å redusere ulemper. Det

henvises til prosjektsiden for ytterligere

detaljer.

Lyse deltar i samarbeidsråd med lokale

interessenter og berørte myndigheter,

hvor det jobbes med ulike tiltak i ulikt

omfang for å bedre forhold lokalt. I flere

av reguleringsmagasinene er det etablert

båtutsett, for bruk uansett vannstand.

Allmennhetens tilgang til områder sikres

ved at både lokalbefolkning og interesse-

organisasjoner, som DNT, i mange tilfeller

har tilgang til Lyses anleggsveier.

Det er ikke rapportert om alvorlige

spørsmål og hendelser knyttet til

menneskerettigheter i forbindelse med

berørte samfunn.

Lyses master, kabler og kraftverk er

synlige naturinngrep. Produktene og

tjenestene Lyse leverer er

samfunnskritiske, men tas ofte for gitt,

noe som kan gjøre verdsettelsen av dem

utfordrende. Det er bred forventning om

tilgang til strøm og fiber, videreutvikling

av næringslivet og en effektiv

energiomstilling, samtidig som inngrep i

natur og lokalsamfunn ønskes begrenset

På nåværende tidspunkt foreligger det

ingen egen aksjonsplan for negativ

påvirkning på lokalsamfunn, men Lyse

vurderer løpende behovet for tiltak basert

på dialog og erfaringer.


		Årsrapport 2025		100


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

S3-5

Mål knyttet til vesentlige

påvirkninger på

lokalsamfunn

Lyse overholder konsesjons- og

utbyggingskrav i prosjektene som

gjennomføres, i samsvar med norsk lov og

bransjestandarder. Lyse forholder seg til

konsesjonskrav og jobber for å belyse og

utrede negativ påvirkning, og samtidig

søke avbøtende tiltak. NVE bistår

Energidepartementet (ED) med faglige

råd i konsesjonsprosesser. Myndigheten

for godkjenning ligger hos NVE, som

vurderer fordelene og ulempene ved hvert

tiltak nøye.

Utover de overordnede målene

oppsummert nedenfor, er det ikke satt

konkrete mål utover mål om utbytte. Det

er videre ikke etablert spesifikke

prosesser eller overvåkingsmekanismer

for å følge opp effektiviteten av tiltak.

Lyse har som mål å bidra til digitalisering

og elektrifisering, både regionalt og

nasjonalt. Eierne forventer lønnsom drift

som gir jevnt økende utbytter, samtidig

som virksomheten skaper verdier for

selskapets eiere og lokalsamfunnet for

øvrig. Lyses aksjonærer har i sin

eierstrategi (vedtatt våren 2021) nedfelt

at de ønsker jevnt stigende utbytter fra

Lyse. I tråd med dette utarbeider

konsernstyret prognoser fem år fram i tid,

der Lyse indikerer forventet utbytte for

det enkelte år. Overskuddene i Lyse

varierer fra år til år, hovedsakelig som

følge av svinginger i strømpriser og

vannkraftproduksjon. Lyses

utbyttepolitikk innebærer at 60% av

overskuddet etter skatt utbetales til

eierne, mens 40% tilbakeholdes for

reinvesteringer og langsiktig

verdiskaping. Se tabell for verdiskapning

for utvalgte måltall.

Lyses sponsorater har som mål å støtte

konsernets overordnede mål og bidra til å

styrke merkevarenes posisjon,

kommersiell kraft, omdømme og relevans

i Lyses respektive markeder. Lyse skal

utgjøre en positiv forskjell for samfunnet

rundt – det som engasjerer bredt,

engasjerer også konsernet. For

konsernmerkevaren Lyse bygger

sponsoratene positive relasjoner med

eiere, samarbeidspartnere og samfunnet

for øvrig, samt bidrar til å skape stolthet

og bygge lagånd internt. Lyse tar rollen

som en muliggjører og bidrar slik til at

sponsorobjekt får mulighet til å utvikle

seg.

Lyse Vekst er Lyse-konsernets corporate

venture-arm. Selskapet er en industriell

og aktiv minoritetsinvestor, med

investeringer i norske selskaper med

betydelig vekstpotensial og strategisk

relevans for Lyses forretningsområder.


Verdiskapning	Enhet	2025	2024
Brutto driftsintekter	Mill kr.	25 835	21 246
Gevinster og tap fra kraft-, valutakontrakter og virksomhet	Mill kr.	823	347
Forbruk av innkjøpte varer	Mill kr.	-7 593	-6 530
Brutto verdiskapning	Mill kr.	19 066	15 063
Ordinære avskrivninger og nedskrivninger	Mill kr.	-4 576	-3 381
Andre driftskostnader	Mill kr.	-2 987	-2 799
Netto verdiskapning	Mill kr.	11 503	8 882
Finansinntekter	Mill kr.	497	402
Resultatandel i tilknyttede selskap	Mill kr.	-28	-19
Verdier til fordeling	Mill kr.	11 972	9 265
FORDELING AV VERDIER
Ansatte
Bruttolønn og sosiale ytelser	Mill kr.	2 380	2 062
Eiere/lånegivere
Finanskostnader	Mill kr.	1 642	1 491
Foreslått utbytte/eieruttak	Mill kr.	815	780
Det offentlige
Overksuddsskatt	Mill kr.	1 374	1 152
Grunnrenteskatt	Mill kr.	2 865	2 015
Regulatoriske kostnader	Mill kr.	306	319
Netto fordelte verdier ansatte, eiere, lånegivere og det offentlige	Mill kr.	9 382	7 820
Selskapet
Tilbakeholdte verdier selskapet	Mill kr.	2 590	1 445
Fordelte verdier	Mill kr.	11 972	9 265

Indirekte verdiskapning
Utgifter til lokale leverandører¹	Mill kr.	1 450	913

¹Kun selskaper med hovedkontor i eierkommunene er inkludert i beregningen.

Beregningen omfatter alle leverandører, og kostnader regnes som lokale dersom leverandørens registrert

adresse i Brønnøysund er knyttet til eierkommunene. Revisjonskostnader klassifiseres ikke som lokale, selv om

revisjonen utføres fra Stavangerkontoret, ettersom selskapet er registrert med adresse i Oslo.


		Årsrapport 2025		101


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

ESRS S4

Forbruker og sluttbruker

Lyse knytter folk og virksomheter sammen gjennom ulike former for samfunnskritisk infrastruktur. Nærmere tre millioner mennesker bruker en eller flere av Lyses

tjenester i dag. Lyse betjener både privat- og bedriftsmarkedet, og tilbyr tjenester som strøm, fjernvarme og fjernkjøling via merkevaren Lyse, bredbånd- og

underholdningstjenester via merkevaren Altibox, og mobiltjenester via merkevaren ice. I tillegg har Lyse-konsernet hel- og deleierskap i lokale fiber- og

markedsselskap som blant annet tilbyr Altibox-produkter. Lyse eier også det lokale nettselskapet Lnett.

SBM-3

Vesentlige påvirkninger,

risikoer og muligheter

Lyse eier og drifter samfunnskritisk

infrastruktur. Konsernet har regionalt

bygd ut infrastruktur for strøm, biogass

og naturgass, fjernvarme og

fiberbredbånd. Lyse har ansvar for å

bygge ut strømnettet i en voksende

region, og har bygget et fibernett som er

med på å binde samfunnet sammen.

En av framtidens utfordringer vil være å

sikre kapasitet, hvor god tilgjengelighet

og høy leveringssikkerhet vil prioriteres.

Forsyningssikkerhet, personlig sikkerhet,

universell utforming og digital inkludering,

samt personvern, er definert som

vesentlige påvirkninger og risikoer som

Lyse har mot forbrukere og sluttbrukere.

Som en del av den doble vesentlighets-

analysen, er det identifisert flere tema

som Lyse anser som vesentlige for

forbruker og sluttbruker.


SOSIALE FORHOLD
Vesentlig påvirkning, risiko, mulighet identifisert

ESRS S4 FORBRUKER OG SLUTTBRUKER
Personlig sikkerhet
Positiv påvirkning (Potensiell)	Forsyningssikkerhet Opprettholde god leveringspålitelighet. Forutsigbarhet og stabile leveranser mot sluttbruker - større leveringsavbrudd kan påvirke kundene negativt.
Informasjonsrelatert påvirkning
Risiko	Brudd på personvern Personvernlovgivningen er stadig i utvikling, og fokuset er stort. Risiko for GDPR-brudd kan medføre bøter, tap av tillit i markedet.
Sosial inkludering
Positiv påvikrning (Potensiell)	Digitale ferdigheter og inkludering Digital inkludering ved universell utforming av tjenester. Tilpasset alle - for eksempel eldre og barn. Å bygge digitale ferdigheter er et avgjørende skritt for å fremme digital inkludering.

Se ESRS-2 SBM-3 for ytterligere

informasjon om resultatene av dobbel

vesetlighetsanalysen.

Når det gjelder forpliktelser til å

overholde menneskerettigheter for

sluttbruker i tråd med FNs veiledende

prinsipper, OECDs veileder og ILO-

erklæringen, er dette hensyntatt i de

etiske retningslinjene som gjelder for hele

konsernet. Prosesser for dialog med

sluttbruker er beskrevet i S4-2 og S4-3.

Det er også i retningslinjene beskrevet

hvordan Lyse skal sikre at konsernet

overholder og etterlever krav til

menneskerettigheter, men det er ikke

definert spesifikke tiltak for å bøte på

eventuelle brudd.

S4-1

Retningslinjer

Strømnettet er samfunnskritisk

infrastruktur med svært høye krav til

leveringssikkerhet.

Energileveransene skal opprettholdes

selv ved feil på hovedlinjer eller kabler.

Ved avbrudd plikter Lyse å kompensere

kundene for ikke-levert energi. Gode

nettutviklingsplaner og en

døgnkontinuerlig beredskapsorganisasjon

er avgjørende for å håndtere både

regional vekst og uforutsette hendelser.

Leveringssikkerhet reguleres gjennom

forskrifter om leveringskvalitet,

beredskap og kraftrasjonering. NVE

koordinerer beredskapsplanleggingen og

daglig leder i Lnett har ansvaret for at

retningslinjer og krav til beredskap og

forsyningssikkerhet opprettholdes.

Lyse Tele fokuserer på stabilt fiber- og

telenett. Selskapet følger sikkerhets- og

ekomloven og leverer viktige nasjonale

tjenester. Lyse Tele har interne

retningslinjer for å sikre stabile tale- og

tekstbaserte tjenester og bredbånd.

Daglig leder i Lyse Tele er øverste

ansvarlig for at retningslinjer og krav til

beredskap og stabilitet opprettholdes.

I Lyse er konsernovergripende

retningslinjer for universell utforming

forankret i merkevarestrategien.


		Årsrapport 2025		102


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

Konserndirektør for kunde og regionale

markeder er øverste ansvarlig for

implementering av retningslinjene. De

visuelle profilene er en viktig del av Lyses

omfattende designsystem. Det

etterstrebes å overholde internasjonale

retningslinjer for universell utforming

(WCAG 2.1) og POUR-prinsippene som

retningslinjene er bygget på, for alt

digitalt innhold Lyse publiserer. Lyse

bruker en rekke bransjeledende verktøy

og teknikker for å sikre at konsernet

følger retningslinjene. I designsystemet

sikres det at alle komponenter er

universelt utformet, både visuelt og i

kode. Lyses testteknikker for

kvalitetssikring er omfattende, og

inkluderer testing av både tastatur-,

navigasjons- og audiovisuelle standarder.

Ved å integrere disse verktøyene og

teknikkene, styrkes samhandling påtvers

alle disipliner, med mål om å sikre best

mulig tilgjengelighet for kundene.

Lyses personvernpolicy angir konsernets

føringer og målsettinger for

personvernarbeidet, og tydeliggjør roller

og ansvar. Der det er relevant, er det

etablert konsernfelles retningslinjer, som

suppleres av retningslinjer og prosesser

tilpasset det enkelte selskaps virksomhet.

Konsernsjef i Lyse AS er eier av

personvernpolicyen. Administrerende

direktør i det enkelte selskap har ansvar

for etterlevelse av personvern i det

enkelte selskap. Ansvaret innebærer å

påse at relevant lovverk,

personvernpolicy, retningslinjer og

standarder etterleves, og at alle brukere

gis nødvendig opplæring og tilgang til

relevant materiell.

S4-2, S4-3

Rutiner for dialog og

gjenopprettelse av negativ

påvirkning

Lyse Dialog er konsernets kundesenter

for strøm- og bredbåndskunder.

Selskapet leverer også

kundesentertjenester for eksterne

fiberselskap som tilbyr Altibox-produkter.

Kundesenteret er åpent mandag til

søndag, og betjener både chat, e-post og

telefonhenvendelser. Det er utarbeidet

veiledninger via kundesentrene for å

hjelpe kunder med selvhjelp. Eventuelle

klager på tjenestene kan sendes inn via

nettsiden.

Lnetts nettsider inneholder oppdatert

informasjon om driftsmeldinger og feil.

Her finner kunder tips ved strømbrudd og

hvordan melde feil eller skade. Kunder får

SMS-varsler ved strømbrudd og når feilen

er rettet. Planlagte nettavbrudd varsles

via SMS flere dager i forveien. Lnett har

et eget kundesenter og vakttelefon for

strømnettsfeil, og ønsker at forbruker

skal varsle umiddelbart ved alvorlige feil i

strømnettet.

Lyse Lux tilbyr gatelystjeneste hvor

innbyggere kan rapportere om avvik og

samtidig sjekke om gatelysene i deres

område fungerer som de skal.

Lyse Teles operasjonssenter sikrer høy

kvalitet og god tilgjengelighet i tjenestene

som leveres til sluttkundene.

Mobilvirksomheten har egne fysiske ice-

butikker hvor det selges mobiltelefoner

og hvor kunder kan få hjelp til sine

utfordringer.

Åpenhet er et viktig personvernprinsipp.

Lyse har publisert personvernerklæringer

for å sikre at behandling av person-

opplysninger i konsernet skjer åpent og

forutsigbart for alle registrerte i Lyses

system. Informasjon til kunder og andre

eksterne parter finnes på Lyses nettsider.

Lyses kundesenter og personvern-

ombudet besvarer henvendelser fra

kunder som omhandler personvern.

Kontaktinformasjon for slike

henvendelser er lett tilgjengelig for både

kunder og ansatte via eksterne nettsider

og intranettet.

Lyse Energi er sertifisert for Trygg

strømhandel. Denne

sertifiseringsordningen for

strømleverandører stiller en rekke krav til

salg og markedsføring av strøm, slik at

strømkundene skal få god

produktinformasjon. Trygg strømhandel

er opprettet for å kunne gi kundene

trygghet og økt forbrukervern.

Lyse har tett dialog med kunder gjennom

ulike kanaler, men har ingen spesifikk

måling av effektiviteten i kundedialog

knyttet til de relevante IRO-er for

forbrukere og sluttbrukere.

S4-4, S4-5

Tiltak og mål

Forsyningssikkerhet i

strømdistribusjon

Lyse overvåker strømnettet kontinuerlig

for å sikre forsyningssikkerhet.

Vedlikehold og utbygginger vurderes med

hensynt til leveringssikkerhet, og det

utabeides gjenopprettingsplaner for

håndtering av eventuelle feil i nettet.

Gjennom KILE-ordningen ilegges

nettselskapene økonomiske sanksjoner

ved avbrudd, noe som gir insentiver til

samfunnsøkonomisk effektiv utbygging

og drift av nettet. For hver nettkunde som

blir berørt av et strømbrudd, beregnes et

KILE-beløp. Summen av alle KILE-beløp

representerer samfunnets kostnad ved et

strømbrudd. Lyse har satt seg mål om

oppetid og KILE-kostander, se nøkkeltall i

note 3 til konsernregnskapet. Mål settes

og eies av direktør nettdrift basert på råd

fra fagressurser, og følges opp årlig. For

2025 var målet å ikke overstige 25,2

MNOK i KILE-kostnad. Faktisk kostnad

ble 28,0 MNOK. For 2024 var målet å ikke

overstige 23 MNOK, faktisk kostnad var

18 MNOK. Årsak til overskridelse i 2025

skyldes flere større stormer, samt arbeid i

forbindelse med nedlegging av en

transformatorstasjon. Det har også vært

flere feil i distribusjonsnettet i områder

hvor man har gått over fra 11 til 22 kW.

Det er gjennomført flere tiltak og det

planlegges for montering av spole våren

2027 for å redusere utfallene ytterligere.

Hindre driftsavbrudd for

teleinfrastruktur

Lyse Tele har et operasjonssenter som

kontinuerlig overvåker, detekterer og

responderer på utfordringer i

tjenesteproduksjonen for sluttkunder,

med mål om å opprettholde kvalitet,

sikkerhet og tilgjengelighet. Flere tiltak er

iverksatt for å sikre at infrastrukturen er

robust og samtidig har redundans, slik at

et fiberbrudd på en lokasjon eller utfall på

en basestasjon ikke skal forårsake

vesentlige utfordringer for kundene.

For at Lyse Tele skal kunne håndtere

komplekse hendelser som strekker seg

utover egen organisasjon på en effektiv


		Årsrapport 2025		103


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

og koordinert måte, er et tett og

strukturert samarbeid med eksterne

beredskapsaktører avgjørende. Slike

hendelser krever samhandling på tvers av

sektorer og nivåer, og det er derfor viktig

å etablere og vedlikeholde gode

relasjoner, felles forståelse og

samhandlingsarenaer.

Lyse Tele samarbeider blant annet med

Forsvaret i forbindelse med testing av

utstyr og gjennomføring av øvelser, samt

med kommuner, fylkeskommuner og

statsforvaltere i ulike beredskaps-

sammenhenger. Lyse Tele arbeider

kontinuerlig for å styrke samhandlingen

med eksterne beredskapsaktører. Et

sentralt tiltak er regelmessig deltakelse i

tverrsektorielle øvelser, som gir verdifull

erfaring og mulighet til å teste og videre-

utvikle samhandlingsrutiner i praksis. I

tillegg deltar Lyse Tele aktivt i regionale

beredskapsfora, som for eksempel fylkes-

beredskapsrådet. Dette bidrar til å holde

virksomheten oppdatert på trusselbilde,

regelverk og utviklingstrekk, samtidig

som det legger til rette for relasjons-

bygging og felles situasjonsforståelse

med øvrige aktører.

Infrastruktur er eksponert mot klima-

endringer gjennom mer ekstremvær. Det

er derfor gjort betydelige investeringer i

robustifisering av fiberinfrastrukturen i

Nord-Norge, slik at Lyse skal kunne tåle

brudd på ulike steder uten at det rammer

hele regionen. Lyse vurderer løpende

hvorvidt det er behov for å sette

ytterligere mål, tiltak og KPI-er for å sikre

nødvendig forsyningssikkerhet.

Digital inkludering og universell

utforming

I 2025 har Lyse jobbet videre med

utviklingen av en felles visuell verktøy-

kasse for alle konsernets merkevarer. I

denne prosessen blir prinsippene rundt

universell utforming oppfylt ved at alle

visuelle komponenter, som skriftfont,

farger og grafiske elementer, er nøye

testet for å oppfylle kravene til lesbarhet,

kontrast og størrelse. Lyse har blant

annet en egen utviklet skriftfont, Lyse

Sans, som er grundig testet og

dokumentert med klartekst og et tydelig

hierarki for bruk av de ulike skriftvektene.

Den nye skriftfonten implementeres

fortløpende i konsernmerkevaren og

kunde-/produktmerkevarenes tjeneste-

og kommunikasjonsflater. Altibox sin

visuelle profil ble i 2025 justert.

Skriftfonten AltiboxSans, samt justerte

profilelementer vil fortløpende

implementeres på tjeneste- og

kommunikasjonsflater de neste to årene.

Merkevarene ice og Altibox har et tydelig

fokus på digital inkludering og universell

utforming, med mål om å gjøre digitale

tjenester tilgjengelige og trygge for alle.

Dette inkluderer tiltak rettet mot barn,

eldre og personer med funksjons-

nedsettelser. Eksempler på slike tiltak er

samarbeid med organisasjonene MOT,

Barnevakten og E-sportsalliansen for å

fremme nettvett, trygg digital adferd og

sosial inkludering.

Gjennom Lyse Vekst er det investert i

selskapet Kakadu, en inkluderings-

plattform som hjelper bedrifter med å

sikre digital inkludering av også de minst

digitale brukerne. Plattformen gir et

rammeverk for å utarbeide veiledninger

som skal sikre mest mulig selvgående

kunder og hindre digitalt utenforskap i et

høyt digitalisert samfunn.

Det er foreløpig ikke satt resultat-

orienterte mål for digital inkludering og

universell utforming.

Foto: Elisabeth Tønnessen

Personvern

En felles systematikk for kontinuerlig

statusrapportering på personvern-

arbeidet er etablert i konsernets

selskaper. Dette har som mål å sikre at

selskapets ledelse, personvernressurser

og personvernombudet har en lik

forståelse av status og kan iverksette

relevante tiltak ved behov. Konsernet har

ansatt et personvernombud som ivaretar

personvernombudsrollen på tvers av

selskapene. Personvernombudet har en

uavhengig stilling og følger blant annet

opp etterlevelsen av personvernlovverket.

I tillegg har det enkelte selskap i

konsernet en eller flere personvern-

rådgivere som ivaretar det daglige,

operative ansvaret sammen med ledelsen

i selskapet. Hvert enkelt selskap har et

selvstendig ansvar for etterlevelse, men

støttes av konsern ved blant andre

personvernombudet, juridisk avdeling og

sjef for informasjonssikkerhet (CISO).

Det er viktig at alle som arbeider hos Lyse

har forståelse for hvordan konsernet

behandler personopplysninger på en god,

sikker og lovlig måte. Derfor får ansatte

grunnleggende innføring i personvern og

videre opplæring etter behov. Det er ikke

etablert resultatorienterte mål for å sikre

personvern, men Lyse er i prosess for å

vurdere behovet for og utformingen av

dette.

Personvernrettighetene til kunder og

ansatte ivaretas gjennom etablerte

rutiner for håndtering av brudd på

personopplysningssikkerheten. I 2025 har

konsernet rapportert 6 brudd på

personopplysningssikkerheten til

Datatilsynet, sammenlignet med 2 brudd i

2024. Brudd måles og følges opp på

rullerende basis. I tillegg til de rapporterte

avvikene, arbeider selskapene i konsernet

kontinuerlig med å kartlegge mindre avvik

og mulige forbedringer, for å sikre korrekt

behandling av personopplysninger og

forebygge fremtidige avvik.

I 2025 har det vært 0 utførte tilsyn fra

Datatilsynet, og 0 overtredelsesgebyr

eller pålegg.

Det er ikke etablert spesifikke prosesser

eller overvåkingsmekanismer for å følge

opp effektiviteten av tiltak.


		Årsrapport 2025		104


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

Virksomhetsstyring


Ansvarlig forretningsdrift	105

$-NEG5793-25713072 (krop).jpg$


		Årsrapport 2025		105


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

ESRS G1

Ansvarlig forretningsdrift

Ansvarlig forretningsdrift er en forutsetning for tillit, langsiktig verdiskaping og bærekraftig utvikling. For Lyse-konsernet innebærer dette å integrere etikk, åpenhet

og ansvarlighet i alle deler av virksomheten – fra styring og ledelse til leverandørkjeder og daglig drift.

BP-1

Vesentlige påvirkninger,

risikoer og muligheter

Lyse har identifisert flere vesentlige

temaer relatert til ansvarlig

forretningsdrift, og disse er beskrevet i

tabellen til høyre. Se ESRS-2 SBM-3 for

ytterligere informasjon om resultatene av

dobbel vesetlighetsanalysen.

Forretningsetikk og antikorrupsjon er

grunnleggende for Lyse for å

opprettholde tillit hos eiere, leverandører,

kunder og lokalsamfunn. Ved å stille krav

til ansatte og verdikjeden håper Lyse å

gjøre en positiv forskjell.

Lyse erkjenner risikoen for digitale angrep

som kan påvirke konsernets operasjoner.

Mer sofistikerte cyberangrep kan føre til

datainnbrudd, økonomiske tap,

driftsforstyrrelser og omdømmeskader.


VIRKSOMHETSSTYRING
Vesentlig påvirkning, risiko, mulighet identifisert

ESRS G1 - FORRETNINGSADFERD
Korrupsjon og bestikkelser
Negativ påvirkning (Potensiell)	Forretningsetikk og antikorrupsjon Potensiell negativ påvirkning på omverdenen dersom korrupsjon og uetisk oppførsel finner sted.
Politisk engasjement knyttet til energiomstillingen
Positiv påvirkning (Faktisk)	Politisk engasjement Lyse deler innspill til høringssaker og til myndigheter og politikere som bidrar til verdifull innsikt fra industrien og mer effektiv utvikling av policyer i tråd med offentlige interesser.
Egendefinert datasikkerhet
Risiko	Digital angrep Rettede angrep mot konsernet eller underleverandørers digitale infrastruktur kan medføre kostnader knyttet til opprydding og økte sikkerhetsbarrierer.

G1-1

Bedriftskultur og

retningslinjer for

forretningsadferd

Lyse arbeider aktivt med etikk og

antikorrupsjon og har fokus på opplæring

og synlighet knyttet til varslingskanaler,

informasjon og opplæring innen etikk og

antikorrupsjon.

Lyses ansatte skal etterleve verdier som

fremmer troverdighet, tillit og respekt i

samhandling med kunder, eiere,

leverandører og kolleger. Disse verdiene

er nedfelt i de etiske retningslinjene,som

signeres av alle ansatte i Lyse ved

oppstart og deretter årlig. Lyses etiske

retningslinjer gjennomgås og vedtas årlig

av konsernstyret. Det obligatoriske årlige

e-læringskurs bidrar til at alle ansatte har

kjenneskap til og etterlever

retningslinjene. Det er fastsatt mål om at

samtlig ansatte skal gjennomføre e-

læringen og signere retningslinjene, samt

at konsernet ikke skal ha

korrupsjonssaker. Målene gjelder løpende

for alle ansatte på tvers av lokasjoner.

Retningslinjene gjelder også for

midlertidig ansatte, styremedlemmer og

personer eller virksomheter som utfører

oppdrag for Lyse. De etiske

retningslinjene er tilgjengelige på

www.lysekonsern.no.

De etiske retningslinjene er et verktøy for

å påvirke adferden og kulturen i

konsernet. De klargjør Lyses

forventninger til personlig adferd og til

etisk utførelse av arbeidet. Gjennom de

etiske retningslinjene forplikter Lyse seg

til å respektere grunnleggende

menneskerettigheter nedfelt i

internasjonale konvensjoner og andre

relevante regelverk, samt å sikre

anstendige arbeidsforhold i egen

virksomhet. Negativ påvirkning på

grunnleggende menneskerettigheter og

anstendige arbeidsforhold skal

identifiseres, forebygges og følges opp i

overensstemmelse med OECDs

retningslinjer for flernasjonale selskaper.

Retningslinjene beskriver hvor man kan

henvende seg dersom man er usikker på

hvordan retningslinjene skal forstås eller

har andre praktiske problemstillinger man

ønsker å ta opp.

Gjennom en årlig compliance-

rapportering redegjør selskapene i Lyse

for etterlevelse av de etiske


		Årsrapport 2025		106


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

retningslinjene og annet relevant

regelverk. Samlet rapportering forelegges

årlig for konsernstyret. I 2025 har det

verken blitt meldt om eller avdekket

tilfeller av korrupsjon eller andre

lovbrudd.

Ansatte i anskaffelses- og

fakturafunksjoner er mer utsatt for

korrupsjon og bestikkelser. Lyse arbeider

aktivt for å fremme en kultur preget av

åpenhet og oppmuntrer ansatte til å søke

råd om ansvarlig forretningspraksis.

Lyse har en varslingsrutine som klargjør

ansattes lovfestede rett til å varsle om

kritikkverdige forhold, samt plikten til å

gjøre dette i enkelte tilfeller. Vern mot

gjengjeldelse er tydelig forankret i

rutinen.

Medarbeidere skal føle seg trygge på at

ethvert varsel blir behandlet seriøst og

ikke fører til sanksjoner fra arbeidsgiver.

Rutinen beskriver både hvordan det skal

varsles og hvordan varselet behandles.

“Kritikkverdig forhold” inkluderer brudd

på lover og forskrifter, etiske

retningslinjer eller normer, diskriminering,

helsefare, miljøskade, mobbing og

trakassering, økonomiske misligheter og

uforsvarlig arbeidsmiljø. Varsling er

inkludert i det årlige e-læringskurset for

alle ansatte.

Varslingssaker håndteres av konsern-

juridisk, ofte i samarbeid med HR,

avhengig av sakens karakter og omfang.

Ansatte som er involvert i behandlingen

av varslingssaker, har kompetanse og

bakgrunn som advokater, og er ansvarlig

for å holde seg løpende oppdatert på

rettsutviklingen og eventuelle

regelendringer på området. I 2025 har det

ikke blitt gjennomført særskilt opplæring

for ansatte som er involvert i behandling

av varslingssaker. Lyse tar alle

varslingssaker på alvor. I 2025 har Lyse

hatt 3 varslingssaker, som er en økning

fra 0 saker i 2024. Antall varslingssaker

rapporteres årlig til konsernstyret.

Lyse støtter FNs bærekraftsmål og er

medlem av FNs Global Compact.

G1-2

Styring av

leverandørrelasjoner

Styrende prinsipper for anskaffelser i

Lyse-konsernet legger overordnede

føringer for alle innkjøp og skal sikre

forsvarlig forvaltning av Lyses midler.

Noen hovedprinsipper er:

• Lyse skal opptre som en profesjonell

aktør i markedet, noe som blant annet

innebærer å ha god kjennskap til

relevante leverandørmarked, bidra til

leverandørutvikling og konkurranse og

oppnå fordelaktige resultater, uten å

utilbørlig utnytte Lyses posisjon.

• Opptre i samsvar med god anbuds- og

forretningsskikk og grunnleggende

prinsipper om konkurranse,

likebehandling, forutberegnelighet,

etterprøvbarhet og

forholdsmessighet.

• Alle som er involvert i gjennomføring

av anskaffelser og

kontraktsoppfølging skal følge

konsernets etiske retningslinjer,

herunder også habilitetskrav.

• Basert på en kostnads- og

risikovurdering skal gjennomføringen

av anskaffelser søke å bidra til en

bærekraftig verdikjede, herunder

forebygge og bekjempe

arbeidslivskriminalitet i våre

leverandørkjeder.

Retningslinjer for anskaffelser i Lyse-

konsernet, gjelder for alle kjøp av varer,

tjenester, bygg- og anleggsarbeider, og

gir en overordnet operasjonalisering av de

styrende prinsippene for anskaffelser i

Lyse. Retningslinjene suppleres av rutine-

og prosessbeskrivelser m.m. for

gjennomføring av innkjøp og anskaffelser.

Enkelte selskaper i konsernet er omfattet

av Lov om offentlige anskaffelser.

Leverandørvalg skjer da i henhold til dette

regelverket, som baserer seg på

prinsippene om konkurranse,

likebehandling, forutberegnelighet,

etterprøvbarhet og forholdsmessighet.

For alle anskaffelser, inkludert de som

faller utenfor loven om offentlige

anskaffelser, er det etablerte prosesser

og rutiner for kjøp og innkjøp. Ved

gjennomføring av konkurranser benytter

Lyse et dedikert konkurransegjennom-

føringsverktøy. Avtaler som inngås blir

registrert i Lyses kontrakts-

administrasjonsverktøy. Lyses ERP-

system anvendes for rekvisisjoner og

bestillinger.

Ved utvelgelse av leverandører benyttes

blant annet kvalifikasjonsordningen

Achilles UNCE. Systemet inneholder også

leverandøropplysninger som kan benyttes

i leverandøroppfølging. Gjennom

medlemskapet hos Achilles UNCE

nominerer Lyse kandidater til felles

revisjonsprogrammer som koordineres,

gjennomføres og følges opp av Achilles

UNCE. Som medlem har Lyse tilgang til

revisjonsrapporter og oppfølgingstiltak.

Motpartskontroll av nye leverandører

utføres ved bruk av blant annet systemet

Dow Jones. I en motpartskontroll

kontrolleres leverandørene opp mot blant

annet sanksjonslister og negative

nyhetssaker.

Gjennom konsernets leverandørerklæring,

som gjelder for alle leverandører til Lyse,

herunder deres styremedlemmer, innleide

og underleverandører, forpliktes

leverandørene til å etterleve etiske og

sosiale retningslinjer tilsvarende de som

gjelder for Lyse. Erklæringen stiller krav

knyttet til bærekraft, miljø, ansattes

rettigheter, lønn, foreningsfrihet mv.

Basert på risiko benyttes også

kontraktsvilkår for grunnleggende

menneskerettigheter og anstendige

arbeidsforhold, samt seriøsitets-

bestemmelser. Det vises ellers til ESRS

S2-1 vedrørende arbeidere i verdikjeden.

For å følge opp utvalgte leverandører

relatert til bærekraftsrisiko i forsynings-

kjeden, benyttes EcoVadis. Systemet

evaluerer selskaper innen kategoriene

miljø, arbeids- og menneskerettigheter,

etikk og bærekraftig innkjøp, og hjelper

Lyse med å styrke sitt arbeid med

bærekraft gjennom vurderinger av

leverandører.

Høsten 2024 inngikk Lyse en

samarbeidsavtale med Skatteetaten for å

forebygge og bekjempe arbeidslivs-

kriminalitet. Formålet med avtalen er

blant annet å forhindre at useriøse

aktører får oppdrag hos Lyse og sikre et

bærekraftig næringsliv og lik konkurranse

mellom næringsdrivende. Avtalen

innebærer at Lyse og Skatteetaten vil


		Årsrapport 2025		107


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

utveksle informasjon for å kontrollere at

utvalgte entreprenører og deres

underentreprenører oppfyller sine

forpliktelser til det offentlige, samtidig

som det fungerer som en risikoindikator

for arbeidslivskriminalitet.

Oppfølging av åpenhetsloven innebærer

styring av leverandørrelasjoner. I tillegg til

å forankre ansvarlighet i styrende

dokumenter, interne dokumenter og

kontraktsdokumenter, er det gjennomført

en overordnet risikovurdering av

leverandører og forretningsforbindelser,

se også ESRS S2.

For anskaffelser som er omfattet av Lov

om offentlige anskaffelser kan

leverandører og andre med saklig

klageinteresse, klage til Klagenemnda for

offentlige anskaffelser (KOFA) dersom de

mener regelverket ikke har vært

overholdt. Ingen av selskapene i Lyse-

konsernet har blitt innklaget for KOFA i

2025. I tillegg til å kunne bringe en sak inn

for KOFA foreligger det også anledning til

å få rettsspørsmål behandlet i

domstolene. Dette gjelder ikke bare for

anskaffelser underlagt Lov om offentlige

anskaffelser.

Leverandør- og kontraktstyring er et

strategisk satsingsområde for

konsernanskaffelser i Lyse. I 2025 ble det

implementert et nytt leverandør- og

kontraktsstyringssystem, og arbeidet

med å tilpasse interne rutiner til dette

systemet vil fortsette inn i 2026.

G1-3

Forebygge og avdekke

korrupsjon og bestikkelser


ÅRLIG OPPLÆRING ETISKE RETNINGSLINJER
	Enhet	2025	2024
Totalt antall ansatte som fikk tildelt e- læringskurs	Antall	2 395	2 479
Antall ansatte som har gjennomført e- læringskurset	Antall	2 053	2 034

Lyse har nulltoleranse for korrupsjon og

jobber aktivt for å øke bevisstheten blant

ansatte om temaet.

Konsernets holdninger til anti-korrupsjon

er nedfelt i Lyses etiske retningslinjer,

som gjelder for alle ansatte, inkludert

styremedlemmer, midlertidige ansatte og

innleid personell. Alle ansatte, inkludert

konsernledelsen og andre ledere i Lyse,

gjennomfører årlig et obligatorisk e-

læringskurs som dekker de etiske

retningslinjene, hvor korrupsjon er ett av

temaene. Som en del av kurset signerer

de ansatte på at de har lest og forstått de

etiske retningslinjene. Lyses målsetting at

alle ansatte skal gjennomføre e-

læringskurset og signere tilhørende etiske

retningslinjer. Målsetting er et løpende

mål som følges opp årlig, og mål er satt av

leder for compliance.

Det årlige e-læringskurset er gjennomført

på tvers av alle selskaper og

ansattgrupper. Kurset ble gjennomført av

86% av ansatte. I 2025 ble det ikke

gjennomført særskilt opplæring innen

korrupsjon og bestikkelser for ledende

stillinger, stillinger som er særskilt utsatt

etc.

Lyse har en egen rutine for varsling om

korrupsjon eller mistanke om korrupsjon.

Alle varsler blir behandlet objektivt og

uavhengig av personer involvert i

varslingssaken. Korrupsjonssaker

rapporteres årlig til konsernstyret.

Hvert enkelt selskap rapporterer årlig om

gjennomføringen av e-læringskurset, som

videreformidles til konsernledelsen og

konsernstyret. Lyse har nylig hatt

internrevisjon av e-læringskurset og

jobber med å forbedre indentifiserte

områder. Se G1-1 for detaljer. 

G1-4

Registrerte tilfeller av

korrupsjon og bestikkelser

Lyse hadde 0 korrupsjonssaker og 0

rettslige sanksjoner knyttet til slike saker i

2025. 


ANTALL HENDELSER
	Enhet	2025	2024
Korrupsjons- saker	Antall	0	0
Rettslige sanksjoner	Antall	0	0

G1-5

Politisk påvirkning og

myndighetskontakt


POLITISK PÅVIRKNING OG LOBBYVIRKSOMHET
	Enhet	2025	2024
Økonomisk støtte til politiske partier	MNOK	0	0
Totalsum medlemsavgift bransje- organisasjoner	MNOK	7,43	7,39

Lyse er eid av 15 kommuner i Sør-

Rogaland og Agder, og har politiske

representanter i både styret og

revisjonsutvalget.

Lyse-selskaper er medlemmer av

organisasjoner som Fornybar Norge,

NHO, Abelia, TEK Norge, Zero, Biogass

Norge, Energigass Norge, Kabel Norge og

Næringsforeningen. Disse

organisasjonene leverer høringssvar for

sine medlemmer i relevante saker. Lyse

har i noen tilfeller egne aktiviteter rettet

mot lokale, regionale eller nasjonale

myndigheter og politikere.

I tillegg til ad hoc-aktiviteter, avholdes

det jevnlige møter med sentrale aktører

for å holde dem orientert om status i Lyse

og hvilke utfordringer virksomheten har.

Lyse bygger og drifter samfunnskritisk

infrastruktur og er opptatt av å bidra i

samfunnsdebatten i tråd med interessene

til kunder, samarbeidspartnere,

næringslivet, eiere og samfunnet ellers.

Lyse har deltatt i en rekke diskusjoner


		Årsrapport 2025		108


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

knyttet til skatte- og avgiftsreguleringer

på vannkraft, reguleringer av

mobilmarkedet (Marked 15) og

fibermarkedet (Marked 3 a og b). I tillegg

har Lyse hatt aktiviteter rettet mot

rammebetingelser for utbygging av

strømnett, fjernvarme, karbonfangst og -

lagring (CCS), samt produksjon av

biogass.

Konsernsjef er den øverste ansvarlige for

myndighetskontakt i Lyse og for avdeling

for konsernkommunikasjon, hvor

kommunikasjonssjefene har det daglige

ansvaret. Fra 01.01.2026 vil nyopprettet

stilling, konserndirektør for

kommunikasjon og myndighetskontakt,

ha det overordnede ansvaret for

myndighetskontakt.

Lyse gir ingen økonomisk støtte til

politiske partier eller lignende, men

betaler medlemsavgift til

bransjeorganisasjoner. Totalt beløp for

dette i 2025 var MNOK 7,43.

Egendefinert

Digital sikkerhet

Påvirkninger og risikoer  

Sikkerhet er viktig for å sikre operasjonell

integritet og tillit hos interessenter. Lyse

har en årlig risikostyringsprosess som

involverer hele virksomheten og som

dekker operasjonell, sikkerhetsmessig og

strategisk risiko. I 2024 etablerte CSO

(Chief Security Officer) en trussel-,

sårbarhets- og risikoprosess for

datterselskapene. Dette gjør konsernet i

stand til å utføre sikkerhetsrisiko-

vurderinger på geografisk, funksjonelt

eller på selskapsnivå.

Cybersikkerhet er identifisert som en

betydelig risiko og har vært et hovedfokus

i 2025. Mer sofistikerte cyberangrep kan

føre til datainnbrudd, økonomiske tap,

operasjonelle forstyrrelser og

omdømmeskader.

Sikkerhetsavdelingen jobber også med

fysisk sikkerhet, sårbarheter i

forsyningskjeden og personellsikkerhet.

Retningslinjer – sikkerhet

Sikkerhetsavdelingen følger ISO

27001:2018 og andre standarder og

rammeverk som NIST og CSF 2.0. CISO

oppdaterte og fornyet informasjons-

sikkerhetsstyringssystemene i 2024 til

ISO 27001:2022 for å styrke

organisasjonens motstandskraft og støtte

risikobaserte beslutninger. Utrulling og

operasjonalisering av oppdatert

styringssystem er planlagt for 2026.

Dette innebærer en informasjons-

sikkerhetspolicy som danner grunnlaget

og rammeverket for å beskytte og ivareta

helhetlig og forsvarlig sikkerhetsstyring i

Lyse, gjennom prinsippene

konfidensialitet, integritet og

tilgjengelighet. Informasjonssikkerhets-

styringssystemet vil omfatte 28

forskjellige policyer. Overordnet policy for

informasjonssikkerhet og personvern er

godkjent av konsernledelsen, og eies og

forvaltes av CISO. Den nye strukturen er

utformet for å legge til rette for fremtidig

sertifisering og en fremtidsrettet styring,

herunder innen følgende tema:

• Bruk av kunstig intelligensinstruks for

risikovurdering og styring.

• Bruk og forvaltning av skytjenester.

• Leverandøroppfølgning og

kontinuerlig forbedring.

Tiltak for å redusere risiko  

Ved å identifisere vesentlige risikoer og

implementere robuste policyer og tiltak,

søker Lyse å beskytte eiendeler, sikre

samsvar og opprettholde tilliten hos

interessenter. Regelmessig overvåking

bidrar til kontinuerlig forbedring og

bygger motstandskraft mot fremtidige

trusler. Lyse leverer kritiske samfunns-

funksjoner innen energi, telekom,

fornybar energi og investeringer, og

arbeider kontinuerlig for å være rustet til

å møte de tilhørende kravene til styring

og kontroll. For å bygge tillit må Lyse ha

grunnleggende strukturer, øke

kompetansen, trene og være åpne når

ting går galt.

I 2024 gjennomførte Lyse en

virksomhetsomfattende

forretningspåvirkningsvurdering (BIA),

som identifiserte konsernets mest kritiske

IT-systemer. Analysen var et viktig

grunnlag for å forstå hvilke eiendeler det

er kritiske å beskytte. I 2025 har Lyse

bygget videre på dette arbeidet, og

fortsetter å evaluere, vurdere og modne

aktuelle sikkerhetstiltak.

Sårbarhetsskanninger og penetrasjons-

testing, både internt og eksternt, er

sentrale i styrings-, risikostyrings- og

samsvarsrevisjonsprosesser. Lyse er kjent

med et endret og mer komplekst digitalt

trusselbilde, og samarbeider tett med

offentlig og privat sektor for

erfaringsdeling og felles læring om

sikkerhetstrusler.

Lyse tok i 2025 i bruk Dmaze som ny

konsernfelles plattform for helhetlig og

strukturert risikoanalyse og styring.

Løsningen styrker kapasiteten for

systematisk risikooppfølging og legger til

rette for integrert risikostyring i

operasjonelle prosesser og rutiner.

Som en del av nulltillitsstrategien, som

basere seg på at alle enheter behandles

som om de i utgangspunktet er

ubeskyttede, har Lyse iverksatt tiltak for

å styrke passordbeskyttelse, identitets-

og tilgangsstyring, samt overvåkings- og

deteksjonsevner med tekniske barrierer.

For å redusere identifiserte

sikkerhetsrisikoer, er det implementert

flere nøkkelprosesser:

Sikkerhetsrevisjoner

Det utføres regelmessige vurderinger for

å identifisere sårbarheter og sikre

overholdelse av retningslinjer. I 2025 har

det blitt gjennomført interne revisjoner og

kartlegging, for å kunne implementere

nødvendige tiltak på forhånd. Eksterne

revisjoner har blitt utført som del av en

omfattende risikostyringsprosess, hvor

sikkerhet – spesielt cybersikkerhet –

forblir en av de største

virksomhetsrisikoer.

Opplæringsprogrammer for ansatte

Lyse har styrket sitt fokus på ansatte ved

å gi kontinuerlig opplæring i

sikkerhetspraksis, inkludert bevissthet

rundt phishing og databeskyttelse. I 2025

er det avholdt ulike sikkerhetsøkter,

inkludert en måned (oktober) med fokus

på sikkerhet med aktiviteter som online

spill/quiz, gjesteforelesere og ”lunsj og

lær”, for å informere om sikkerhets-

spørsmål som påvirker Lyse og Norge.


		Årsrapport 2025		109


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

Hendelsesrespons/krisehåndtering

Lyse har utnevnt kriseledere og IT-

kriseledere i alle sine organisasjoner.

Disse kontaktpunktene mottok i 2024

opplæring i krisehåndteringsmetodikk,

inkludert bordøvelser, for å sikre lik

respons på tvers av selskaper i Lyses

tilnærming til krisehåndtering.

Spesialistopplæring i mediehåndtering og

pårørendehåndtering ble gjennomført i

2025. Konsernets krisehåndteringsplaner

blir jevnlig oppdatert, og Lyse planlegger

å teste disse i 2026.

Sikkerhetsindikatorer


DIGITAL SIKKERHET
	Enhet	2025	2024
Sikkerhetshendelser som resulterte i driftsforstyrrelser	Antall	0	0
Ansatte som har fullført sikkerhetsopplæringskurs	%	97%	95%

Mål og måloppnåelse

For å måle sikkerhetsytelse spores

nøkkelindikatorer som vist i tabellen.

Målene er knyttet til policyens

overordnede målsettinger og skal støtte

gjennomføringen av disse ved å

konkretisere forventet utvikling og ønsket

retning. Målene gjelder alle konsernets

aktiviteter. Målsettingene er utformet

som løpende mål og følges opp årlig.

Cyberhendelser

Lyse har som mål å unngå

sikkerhetshendelser som medfører

driftsforstyrrelser. Med driftsforstyrrelser

menes hendelser som påvirker leveransen

av tjenester eller produkter til sluttkunde.

Nulltillitsstrategi

CISO har som mål at Lyse skal jobbe etter

en nulltillitsstrategi, basert på prinsippet

om at alle enheter behandles som om de i

utgangspunktet er ubeskyttede.

Opplæring av ansatte

I 2026 blir opplæringen obligatorisk for

alle ansatte. Der er satt mål om 100% årlig

fullført sikkerhetsopplæringskurs, på

tvers av alle selskaper og ansattgrupper i

konsernet.

Foto: Celine Refsland Remme


		Årsrapport 2025		110


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

Vedlegg


ESRS-indeks	111
Datapunkter som stammer fra annet EU-regelverk	115


		Årsrapport 2025		111


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

ESRS-indeks

Tabellen nedenfor gir en oversikt over ESRS-opplysningskrav og hvor disse er dekket i bærekraftsrapporten. Tabellene med datapunkt som stammer fra annet EU-

regelverk gir en henvisning til annen EU-lovgivning og relevante datapunkt som omtales i bærekraftsrapporten.

Opplysninger i ESRS-standarder som er omfattet av Lyses bærekraftsrapport



ESRS- standard	Rapporteringskrav	Seksjon i årsrapport	Sidetall
ESRS2	Generelle opplysninger
BP-1	General basis for preparation of sustainability statement	BP-1 Prinsipper for rapportering	31
BP-2	Disclosures in relation to specific circumstances	BP-2 Opplysning om spesifikke omsendigheter	31
GOV-1	The role of the administrative, management and supervisory bodies	GOV-1 Administrasjonen, ledelsen og tilsynorganenes rolle	33
GOV-2	Information provided to and sustainability matters addressed by the undertaking’s administrative, management and supervisory bodies	GOV-2 Bærekraftstema løftet av ledelsen, administrasjonen og tilsynsorgan	35
GOV-3	Integration of sustainability-related performance in incentive schemes	GOV-3 Insentivordninger	35
GOV-4	Statement on due diligence	GOV-4 Uttalelse om aktsomhetsvurderinger	35
GOV-5	Risk management and internal control over sustainability reporting	GOV-5 Risikostyring og internkontroll for bærekraftsrapportering	35
SBM-1	Strategy, business model and value chain	SBM-1 Strategi, forretningsmodell og verdikjede	36
SBM-2	Interests and views of stakeholders	SBM-2 Interessenter og interessentdialog	39
SBM-3	Material impacts, risks and opportunities and their	SBM-3 Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter	41
IRO-1	Description of the processes to identify and assess material impacts, risks and opportunities	IRO-1 Identifisering og vurdering av vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter	45
IRO-2	Disclosure Requirements in ESRS covered by the undertaking’s sustainability statement	IRO-2 Rapprteringskrav i ESRS som er dekket av konsernets bærekraftsrapport	46

Miljø/Environment


ESRS- standard	Rapporteringskrav	Seksjon i årsrapport	Sidetall
ESRS E1	Klimaendringer
E1 GOV3	Integration of sustainability-related performance in incentive schemes	Lyse har ikke resultatbasert avlønning	35
E1 SBM-3	Material impacts, risks and opportunities and their interaction with strategy and business model	ESRS E1 Klimaendringer	60
E1 IRO-1	Description of the processes to identify and assess material impacts, risks and opportunities	E1 IRO-1 Vesentlige klimarelaterte påvirkninger, risiko og muligheter	61
E1-1	Transition plan for climate change mitigation	E1-1 Omstillingsplan	62
E1-2	Policies related to climate change mitigation and adaptation	E1-2 Retningslinjer	62
E1-3	Actions and resources in relation to climate change policies	E1-3 Tiltak for å redusere klimagassutslipp	63
E1-4	Targets related to climate change mitigation and adaptation	E1-4 Mål knyttet til forhindring og tilpasning av klimaendringer	63
E1-5	Energy consumption and mix	E1-5 Energibruk og miks	64
E1-6	Gross scopes 1,2,3 and Total GHG emissions	E1-6 Klimagassutslipp	65
E1-7	GHG removals and GHG mitigation projects financed through carbon credits	E1-7 Karbonkreditter	67
E1-8	Internal carbon pricing	Lyse har ikke intern karbonprisingsmekanismer	67
E1-9	Anticipated financial effects from material physical and transition risks and potential climate- related opportunities	E1-9 Økonomiske effekter	67


		Årsrapport 2025		112


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon



ESRS- standard	Rapporteringskrav	Seksjon i årsrapport	Sidetall
ESRS E4	Biologisk mangfold og økosystemer
E4 IRO-1	Description of the processes to identify and assess material impacts, risks and opportunities	IRO-1 Påvirkninng, risiko, avhengighter og muligheter	71
E4 SBM-3	Material impacts, risks and opportunities and their interaction with strategy and business model	SBM-3 Prioriterte områder (material sites) for Lyse basert på naturanalysen	68
E4-1	Transition plan and consideration of biodiversity and ecosystems in strategy and business model	E4-1 Omstillingsplan	72
E4-2	Policies related to biodiversity and ecosystems	E4-2 Retningslinjer	72
E4-3	Actions and resources related to biodiversity and ecosystems	E4-3 Tiltak	73
E4-4	Targets related to biodiversity and ecosystems	E4-4 Mål knyttet til biologisk mangfold og økosystemer	74
E4-5	Impact metrics related to biodiversity and ecosystems change	E4-5 KPIer knyttet til biologisk mangfold og endring av økosystemer	75
E4-6	Anticipated financial effects from material biodiversity and ecosystem-related impacts, risks and opportunities	E4-6 Forventede økonomiske effekter	75


ESRS- standard	Rapporteringskrav	Seksjon i årsrapport	Sidetall
ESRS E5	Ressursbruk og sirkulærøkonomi
E5 IRO-1	Description of the processes to identify and assess material impacts, risks and opportunities	IRO-1 Påvirkning, risiko og muligheter	76
E5-1	Policies related to resource use and circular economy	E5-1 Retningslinjer	77
E5-2	Actions and resources related to resource use and circular economy	E5-2 Handlinger og ressurser knyttet til ressursbruk og sikrulær økonomi	77
E5-3	Targets related to resource use and circular economy	E5-3 Mål knyttet til ressursbruk og sirkulær økonomi	78
E5-4	Resource inflows	E5-4 Ressursflyt inn	78
E5-5	Resource outflows	E5-5 Ressrusflyt ut	79
E5-6	Anticipated financial effects from resource use and circular economy-related impacts, risks and opportunities	E5-6 Forventede økonomiske effekter	80

Sosial


ESRS- standard	Rapporteringskrav	Seksjon i årsrapport	Sidetall
ESRS S1	Egne ansatte
S1 SBM-2	Interests and views of stakeholders	ESRS 2 SBM-2 Interessenter og interessentdialog	39
S1 SBM-3	Material impacts, risks and opportunities and their interaction with strategy and business model	SBM-3 Vesentlige påvirkninger, risikoer	83
S1-1	Policies related to own workforce	S1-1 Retningslinjer egen arbeidsstyrke	83
S1-2	Processes for engaging with own workers and workers’ representatives about impacts	S1-2 Rutiner for kontakt	84
S1-3	Processes to remediate negative impacts and channels for its own workers to raise concerns	S1-3 Rutiner og kanaler for å avhjelpe negativ påvirkning	85
S1-4	Taking action on material impacts on own workforce, and approaches to managing material risks and pursuing material opportunities related to own workforce, and effectiveness of those actions	S1-4 Titak knyttet til påvirkninger, risioer og muligheter	85
S1-5	Targets related to managing material negative impacts, advancing positive impacts, and managing material risks and opportunities	S1-5 Mål knyttet il påvirkninger, risikoer og muligheter	87
S1-6	Characteristics of the undertaking's employees	S1-6 Nøkkeltall egen arbeidsstyrke	89
S1-7	Characteristics of non-employee workers in the undertaking's own workforce	S1-7 Arbeidstakere som ikke er ansatt	90
S1-9	Diversity metrics	S1-9 Mangfold	90
S1-12	Persons with disabilities	S1-12 Personer med nedsatt funksjonsevne	90
S1-13	Training and skills development metrics	S1-13 Kompetanseutvikling	90
S1-14	Health and safety metrics	S1-14 Arbeidsmiljø	91
S1-15	Work-life-balance metrics	S1-15 Balanse mellom arbeid og fritid	92
S1-16	Compensation metrics	S1-16 Kompensasjon (lønnsgap og total kompensasjon)	92
S1-17	Incidents, complaints and severe human rights impacts	S1-17 Hendelser, klager og alvorlige menneskerettighetspåvirkninger	92


		Årsrapport 2025		113


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon


ESRS- standard	Rapporteringskrav	Seksjon i årsrapport	Sidetall
ESRS S2	Arbeidstakere i verdikjeden
S2 SBM-2	Interests and views of stakeholders	ESRS 2 SBM-2 Interessenter og interessentdialog	39
S2 SBM-3	Material impacts, risks and opportunities and their interaction with strategy and business model	ESRS2 SBM-3 Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter	93
S2-1	Policies related to value chain workers	S2-1 Retningslinjer	93
S2-2	Processes for engaging with value chain workers about impacts	S2-2 Kommunikajosn med arbeidere i verdikjeden	94
S2-3	Processes to remediate negative impacts and channels for value chain workers to raise concerns	S2-3 Rutiner for å avhjelpe negativ påvirkning	94
S2-4	Taking action on material impacts on value chain workers, and approaches to managing material risks and pursuing material opportunities related to value chain workers, and effectiveness of those actions	S2-4 Tiltak knyttet til arbeider i verdikjeden	95
S2-5	Targets related to managing material negative impacts, advancing positive impacts, and managing material risks and opportunities	S2-5 Mål knyttet til arbeidere i verdikjeden	96


ESRS- standard	Rapporteringskrav	Seksjon i årsrapport	Sidetall
ESRS S3	Berørte samfunn
S3 SBM-2	Interests and views of stakeholders	ESRS 2 SBM-2 Interessenter og interessentdialog	39
S3 SBM-3	Material impacts, risks and opportunities and their interaction with strategy and business model	SBM-3 Påvirkninger, risikoer og muligheter	97
S3-1	Policies related to affected communities	S3-1 Rutiner for å håndtere vesentlige påvirkninger på lokalsafmunn	97
S3-2	Processes for engaging with affected communities about impacts	S3-2 Prosesser for dialog med beørte lokalsamfunn om påvirkninger	98
S3-3	Processes to remediate negative impacts and channels for affected communities to raise concerns	S3-3 og S3-4 Rutiner og tiltak for å redusere negativ påvirkning på samfunn	99
S3-4	Taking action on material impacts on affected communities, and approaches to managing material risks and pursuing material opportunities related to affected communities, and effectiveness of those actions	S3-4 tiltak knyttet til vesentlige påvirkninger på berørte samfunn/ S3-3 og S3-4 Rutiner og tiltak for å redusere negativ påvirkning på samfunn	99
S3-5	Targets related to managing material negative impacts, advancing positive impacts, and managing material risks and opportunities	S3-5 Mål knyttet til vesentlig påvirkning på lokalsamfunn	100


		Årsrapport 2025		114


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon


ESRS- standard	Rapporteringskrav	Seksjon i årsrapport	Sidetall
ESRS S4	Forbrukere og sluttbrukere
S4 SBM-2	Interests and views of stakeholders	ESRS 2 SBM-2 Interessenter og interessentdialog	39
S4 SBM-3	Material impacts, risks and opportunities and their interaction with strategy and business model	SBM-3 Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter	101
S4-1	Policies related to consumers and end-users	S4-1 Retningslinjer	101
S4-2	Processes for engaging with consumers and end- users about impacts	S4-2 og S4-3 Dialog med sluttbruker	102
S4-3	Processes to remediate negative impacts and channels for consumers and end-users to raise concerns	S4-2 og S4-3 Dialog med sluttbruker	102
S4-4	Taking action on material impacts on consumers and end-users, and approaches to managing material risks and pursuing material opportunities related to consumers and end-users, and effectiveness of those actions	S4-4 og S4-5 Tiltak og mål	102
S4-5	Targets related to managing material negative impacts, advancing positive impacts, and managing material risks and opportunities	S4-4 og S4-5 Tiltak og mål	102

Virksomhetsstyring


ESRS- standard	Rapporteringskrav	Seksjon i årsrapport	Sidetall
ESRS G1	Forretningsskikk
G1 GOV-1	The role of the administrative, supervisory and management bodies	ESRS2 GOV-1 Administrasjonen, ledelsens og tilsynsorganenes rolle	33
G1 IRO-1	Description of the processes to identify and assess material impacts, risks and opportunities	ESRS2 IRO-1 Identifisering og vurdering av vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter	45
G1-1	Business conduct policies and corporate culture	G1-1 Bedriftskultur og retningslinjer for forretningsadferd	105
G1-2	Management of relationships with suppliers	G1-2 Styring av leverandørrelasjoner	106
G1-3	Prevention and detection of corruption and bribery	G1-3 forebygge og avdekke korrupsjon og bestikkelser	107
G1-4	Taking action on material impacts on own workforce, and approaches to managing material risks and pursuing material opportunities related to own workforce, and effectiveness of those actions	G1-4 Registrerte tilfeller av korrupsjon eller bestikkelser	107
G1-5	Targets related to managing material negative impacts, advancing positive impacts, and managing material risks and opportunities	G1-5 Politisk påvirkning og myndighetskontakt	107
Egendefinert	Digital sikkerhet	Digital sikkerhet	108


		Årsrapport 2025		115


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

Datapunkter som stammer fra annet EU-regelverk

Generelle rapporteringskrav


ESRS-datapunkt		Informasjon	Regulering	Sidetall
Generelle opplysninger
GOV-1	21 (d)	Board’s gender diversity ratio	SFDR, Benchmark regulation	33
GOV-1	21 (e)	Percentage of independent Board members	Benchmark regulation	33
GOV-4	30	Statement on due diligence	SFDR	35
SBM-1	40 (d) i	Activity in fossil fuel sector	SFDR, Pillar 3, Benchmark Regulation	36
SBM-1	40 (d) ii- iv	Activity in chemical, controversial weapons and/or tobacco industry	SFDR, Benchmark Regulation	36

Miljø


ESRS-datapunkt		Informasjon	Regulering	Sidetall
Generelle opplysninger
E1-1	14	Transition plan for climate change mitigation	EU Climate Law	62
E1-1	16(g)	Undertaking is excluded from Paris-aligned Benchmarks	Pillar 3, Benchmark Regulation	62
E1-4	34	GHG emission reduction targets	SFDR, Pillar 3, Benchmark Regulation	63
E1-5	38	Energy consumption from fossil sources	SFDR	64
E1-5	37	Energy consumption and mix	SFDR	64
E1-5	40-43	Energy intensity in high climate impact sectors	SFDR	64
E1-6	44	Gros scope 1,2,3 and Total GHG emissions	SFDR, Pillar 3, Benchmark Regulation	65
E1-6	53-55	Gross GHG emissions intensity	SFDR, Pillar 3, Benchmark Regulation	65
E1-7	56	GHG removals and carbon credits	EU Climate Law	67
E1-9	66	Exposure to climate-related physical risks, Assets at material physical risk	Benchmark Regulation, Pillar 3	67
E1-9	67c	Carrying value of real estate assets by energy-efficiency classes	Pillar 3	67
E1-9	69	Exposure to climate-related opportunities	Benchmark Regulation	67


ESRS-datapunkt		Informasjon	Regulering	Sidetall
Forurensning
E2-4	28	Amount of pollutant	SFDR	N/A


		Årsrapport 2025		116


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon


ESRS-datapunkt	Informasjon	Regulering	Sidetall
Vann og marine ressurser
E3-1, E3-4	All disclosures	SFDR	N/A


ESRS-datapunkt		Informasjon	Regulering	Sidetall
Biologisk mangfold og økosystemer
E4 IRO-1	16 (a), (b),(c)	Activities in biodiversity-sensitive areas, impacts related to land degradation, desertification and soil sealing, and operations affecting threatened species	SFDR, Benchmark regulation	71
E4-2	24 (b), (c), (d)	Sustainable land/oceans/seas practices or policies, policies to address deforestation	SFDR	72
E4-2	30	Statement on due diligence	SFDR	72


ESRS-datapunkt		Informasjon	Regulering	Sidetall
Ressursbruk og sirkulær økonomi
E5-5	37 (d)	Non-recycled waste	SFDR	79
E5-5	39	Hazardous waste and radioactive waste	SFDR	79

Sosial


ESRS-datapunkt		Informasjon	Regulering	Sidetall
Egne ansatte
S1 SBM-3	14(f) og (g)	Risk of incidents of forced and/or child labour	SFDR	83
S1-1	20	Human rights policy commitments	SFDR	83
S1-1	21	Due diligence policies on issues addressed by the fundamental International Labor Organisation Conventions	Benchmark Regulation	83
S1-1	22	Processes and measures for preventing trafficking	SFDR	83
S1-1	23	Workplace accident prevention policy or management system	SFDR	83
S1-3	32 (c)	Grievance/complaints handling mechanisms	SFDR	85
S1-14	88(b),(c)	Number of fatalities and number and rate of work-related accidents	SFDR, Benchmark Regulation	91
S1-14	88(e)	Number of days lost to injuries, accidents, fatalities or illness	SFDR	91
S1-16	97(a)	Unadjusted gender pay gap	SFDR, Benchmark Regulation	92
S1-16	97(b)	Excessive CEO pay ratio	SFDR	92
S1-17	103 (a)	Incidents of discrimination	SFDR	92
S1-17	104 (a)	Nonrespect of UNGPs on Business and Human Rights and OECD	SFDR, Benchmark Regulation	92


		Årsrapport 2025		117


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon


ESRS-datapunkt		Informasjon	Regulering	Sidetall
Arbeidstakere i verdikjeden
S2 SBM-3	11(b)	Significant risk of child labour or forced labour in the value chain	SFDR	93
S2-1	17	Human rights policy commitments	SFDR	93
S2-1	18	Policies related to value chain workers	SFDR	93
S2-1	19	Non-respect of UNGPs on Business and Human Rights principles and OECD guidelines	SFDR, Benchmark Regulation	93
S2-1	19	Due diligence policies on issues addressed by the fundamental International Labor Organisation Conventions	Benchmark Regulation	93
S2-4	36	Human rights issues and incidents connected to its upstream and downstream value chain	SFDR	95


ESRS-datapunkt		Informasjon	Regulering	Sidetall
Berørte samfunn
S3-1	16	Human rights policy commitments	SFDR	97
S3-1	17	Non-respect of UNGPs on Business and Human Rights principles and OECD guidelines	SFDR, Benchmark Regulation	97
S3-4	36	Human rights issues and incidents	SFDR	99


ESRS-datapunkt		Informasjon	Regulering	Sidetall
Forbrukere og sluttbrukere
S4-1	16	Policies related to consumers and end- users	SFDR	101
S4-1	17	Non-respect of UNGPs on Business and Human Rights principles and OECD guidelines	SFDR, Benchmark Regulation	101
S4-4	35	Human rights issues and incidents	SFDR	102

Virksomhetsstyring


ESRS-datapunkt		Informasjon	Regulering	Sidetall
Forretningsskikk
G1-1	10(b)	United Nations Convention against Corruption	SFDR	105
G1-1	10(d)	Protection of whistle-blowers	SFDR	105
G1-4	24 (a)	Fines for violation of anti-corruption and anti-bribery laws	SFDR, Benchmark Regulation	107
G1-4	24(b)	Standards of anti-corruption and anti- bribery	SFDR	107


		Årsrapport 2025		118


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

Grønne obligasjoner



	UTESTÅENDE GRØNNE OBLIGASJONER
	NOK Mrd
			9,85



	FOREBYGGING OG KONTROLL AV FORURENSING
	NOK Mrd
			0,33



	ENERGI EFFEKTIVISERING
	NOK Mrd
			5,70



	IKKE ALLOKERT
	NOK Mrd
			0,15



	FORNYBAR ENERGI
	NOK Mrd
			2,29



	BÆREKRAFTIGE DIGITALE LØSNINGER
	NOK Mrd
			1,38


		Årsrapport 2025		119


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

Introduksjon og

forutsetninger

Lyse har valgt å ta rapporten knyttet til de

grønne obligasjoner inn som en integrert

del av bærekrafts rapporten. På denne

måten sikres konsistens gjennom

rapporteringen, samt forhåpentligvis øker

lesbarheten for investorer i de grønne

obligasjoner og andre interessenter.

Årets rapport er den andre som

publiseres med allokeringer basert på det

oppdaterte rammeverket, publisert i

januar 2024, og som finnes tilgjengelig på

konsernets nettsider. Som tidligere

rammeverk har også dette en mørkegrønn

karakter fra S&P Global Ratings. Lyse har

videreført de samme kvalifiserende

investeringene som i rammeverket fra

2020, med tillegg også av investeringer i

vindkraft og 5G mobilnett utbygging.

Rammeverket gir dermed et godt

grunnlag for å finansiere bredden av

bærekraftige aktiviteter i Lyse-konsern

også i årene fremover.

Reinvesteringer og investeringer

klassifiseres basert på det året

investeringen inntreffer og obligasjonen

utstedes. Det betyr at når det allokeres til

investeringer som ble gjennomført i

tidligere år enn året obligasjonen

utstedes, så regnes det som en

reinvestering. Dette gir spesielt utslag i

betydelige allokeringer til nett

investeringer, som er basert på

nettkapitalen. Grunnlaget for

nettkapitalen er den sist godkjente

inntektsrammen, som da ikke inkluderer

investeringer gjennomført i 2025, og hvor

dermed alt klassifiseres som

reinvesteringer.

Der data knyttet til unngått CO2-utslipp

er inkludert, er det benyttet

referanseverdier fra NPSI Position Paper

fra 2024, hvor det brukes en

utslippsfaktor på 191gCO2/kWh. Videre

allokeres det til investeringer i henhold til

Lyse sin eierandel i de forskjellige

prosjektene, spesielt aktuelt innenfor

vannkraft, hvor Lyse eier kraftverkene

sammen med andre eiere.


GRØNNE OBLIGASJONER UTSTEDT
ISIN	Utstedelses beløp	Utstedelsesdato	Forfallsdato	Allokert beløp
NO0010911191	750 000 000	07.12.20	07.12.28	750 000 000
NO0010911175	750 000 000	07.12.20	07.12.27	750 000 000
NO0011145161	600 000 000	05.11.21	05.11.26	600 000 000
NO0012692591	400 000 000	05.09.22	03.03.28	400 000 000
NO0012692583	350 000 000	05.09.22	03.03.28	350 000 000
NO0013017582	600 000 000	15.09.23	15.09.28	600 000 000
NO0013144022	500 000 000	06.02.24	09.04.27	500 000 000
NO0013182733	750 000 000	19.03.24	19.03.32	750 000 000
NO0013255539	750 000 000	07.06.24	07.06.34	750 000 000
NO0013335620	750 000 000	23.09.24	23.09.33	750 000 000
NO0013379529	750 000 000	23.10.24	23.10.31	750 000 000
NO0013481317	600 000 000	20.02.25	20.02.30	600 000 000
NO0013481325	300 000 000	20.02.25	20.02.30	300 000 000
NO0013481333	850 000 000	20.02.25	20.02.35	850 000 000
NO0013555425	750 000 000	12.05.25	12.05.31	750 000 000
NO0013643825	400 000 000	04.09.25	04.09.35	250 000 000
Total	9 850 000 000			9 700 000 000


		Årsrapport 2025		120


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

Allokeringer 2025

Fornybar Energi

(Renewable Energy)

Lyse er den fjerde største vannkraft-

produsenten i Norge, med en forventet

årlig middel produksjon på 9.6TWh fra

vannkraft og 350 GWh fra vindkraft. Det

meste av vannkraftproduksjonen i

konsernet er samlet under Lyse Kraft DA,

som Lyse eier sammen med Hydro, med

Lyse som en majoritetseier med 74.4%

eierandel. Samlet har selskapet

eierinteresser i 32 kraftverk på Sør-

Vestlandet, med en installert effekt på

rundt 2 500MW.

For 2025 fordeles 1 360 millioner til

investeringer innen fornybar energi. 990

millioner allokeres til landbasert vindkraft

med oppkjøpet av Egersund

vindkraftverk, og 370 millioner til

investeringer i oppgraderinger og

rehabiliteringer i vannkraftsporteføljen.

Investeringene i vannkraftsporteføljen

fordeles på anleggene i Lysefjorden,

Røldal- Suldal Kraft, Ulla Førre og Sira-

Kvina. Investeringene omfatter arbeid i

kraftstasjoner med generatorer,

transformatorer og kontrollanlegg.

Vannveier og demninger oppgraderes for

å tilpasses et endret klima og strengere

krav fra myndighetene. Klimaendringer

medfører behov for vedlikehold og

opprustinger av luker, dammer og flomløp

slik at anlegget vil kunne tåle større

belastinger fra klimapåvirkning i

fremtiden.

Egersund vindkraftverk ligger i Sør-

Rogaland, på Åseheia og Kolldalsheia

mellom 120 og 350 meter over havet, om

lag 5 km øst for Egersund by. Kraftverket

ble satt i drift i 2017 og består av 33

vindturbiner med en samlet installert

effekt på 112 MW. Den gjennomsnittlige

produksjonen de siste 8 årene er på 350

GWh, som tilsvarer strømforbruket til om

lag 22 200 husholdninger.

Vindkraftverket består av adkomstveier,

oppstillingsplasser med vindturbiner,

internt nettanlegg, transformatorstasjon

og høyspentlinje med nettilknytning i

Kjelland transformatorstasjon.

Den daglige driften av vindparken utføres

lokalt av Norsk Vind og Siemens Gamesa

Renewable Energy, samt andre

underleverandører. Lyse planlegger ingen

endringer eller utvidelser på kraftverkene.

På sikt vil vindparken bli forvaltet

sammen med vår vannkraftproduksjon

som også ligger i prisområdet NO2.

Energi Effektivisering

(Energy Efficiency)

Foto: Kristoffer Ryde

Investeringene i nettet har fortsatt på et

høyt nivå også i 2025. Det behøves

betydelige investeringer i nettet i årene

fremover som en følge av oppgradering

grunnet alder, men også for å bygge et

nett som er klar for en mer elektrisk

fremtid og ny industri i områder hvor

dagens nettilgang ikke er tilstrekkelig. I

noen av områdene som nå oppgraderes,

er det for å tilrettelegge for nytt forbruk

knyttet til elektrifisering av havner,

Foto: Kristoffer Ryde

inkludert hurtiglading av maritime fartøy,

samt elektrifisering av drivhusnæringen

som i dag bruker mye naturgass til

oppvarming. Som nevnt under

forutsetninger, allokerer vi nå basert på

nettkapitalen, og klassifiserer derfor hele

allokeringen som en reinvestering for

2025, men her er litt detaljer rundt noen

av de viktigste prosjektene som pågår for

tiden.

Vagle transformatorstasjon ble ferdigstilt

og driftsatt i 2025, inkludert nye

forbindelser som knytter stasjonen

sammen med Fagrafjell

transformatorstasjon og Tronsholen

transformatorstasjon. Stasjonen er

utrustet med SF6-fritt koblingsanlegg på

132 kV, det første i sitt slag. SF6-gass har

en CO2-ekvivalent på ca. 22 000, og bruk


		Årsrapport 2025		121


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

av SF6-fri teknologi er dermed et

betydelig bidrag til utslippsreduksjon

Prosjektet har mer enn doblet

kapasiteten i dette punktet i nettet og

styrket distribusjonen ut fra Fagrafjell,

der transmisjonsnettet møter

regionalnettet, og den operasjonelle

robustheten. Den økte kapasiteten

tilgjengeliggjør elektrisk energi i området,

og legger til rette for økt elektrifisering.

De nye 132 kV forbindelsene fra Fagrafjell

via Vagle til Stokkeland medfører også

redusert nettap i størrelsesorden 11GWh

årlig. Ved å øke spenningen fra 50kV til

132kV reduseres nettapet i nettet, men i

tillegg kan det overføres med mer

kapasitet, slik at en linje på 132kV,

erstatter 3 linjer på 50kV, og reduserer

dermed også beslaget av areal. Det

arbeides også med å kunne heve

driftsspenningen i 132kV nettet, som igjen

vil kunne redusere nettapet ytterligere.

Bærheim transformatorstasjon på Forus

er under oppgradering. Oppgraderingen

vil forlenge levetiden av anleggene med

flere tiår, og er et bærekraftig alternativ til

nybygging av anleggene. Oppgraderingen

skjer i full drift, og 3 av 7 felt ble erstattet

og driftsatt i 2025. Arbeidet fortsetter i

2026.

Lnett har driftsatt nytt jordingssystem i

regionalnettet. Prosjektet er et viktig

premiss for fortsatt utvikling av

regionalnettet, og muliggjør kapasitets-

og spenningsøkning. Økt spenning betyr

lavere nettap. Økt kapasitet tilrettelegger

for overgang til mer miljøvennlige

energialternativer.

Bygging ble startet på Krossberg

transformatorstasjon og Ullandhaug

transformatorstasjon. Disse prosjektene

vil pågå over de kommende par årene.

Begge får miljøvennlige SF6-frie anlegg

og vil bli sentrale i en effektiv og

driftsikker forsyning av Stavanger.

I tillegg til nett, investeres det også i

utbygging av frikjøling i regionen vår

gjennom selskapet Lyse Neo. I 2025 har

det blitt videreført investeringer i rørnett

for distribusjon av kjøling på Forus. Dette

rørnettet vil koble sammen flere

kjølesentraler, og forbinder Forus med

frikjølesentralen på Forusstranda.

Forusstranda frikjølesentral er klargjort

for en utvidelse og er nå i forberedende

gjennomføringsfase for å realisere dette.

Når hele prosjektet er ferdig i 2027 vil

Forus få tilgang på særdeles effektiv

frikjøling fra fjord, med

energieffektiviseringsratio (EER) på i

størrelsesorden 15-50. Vanlige

kjølemaskiner ligger ofte med EER på 2,5.

På Jåttåvågen er det i 2025 ferdigstilt

bygging av en frikjølesentral som

gjenbruker vann fra en eksisterende

kjølesentral som har EER på ca. 40.

Løsningen som er valgt for den nye

frikjølesentralen i Jåttåvågens nordre del,

hvor sjøvannet gjenbrukes, reduserer

utbyggingsbehovet og øker

energieffektiviteten ved økende

kundegrunnlag.

Både på Forus og i Jåttåvågen vil

frikjøling i tillegg til å kjøle ned

næringsbygg også være meget godt

egnet til prosesskjøling gjennom hele

året. Overskuddsvarmen fra kunder som

har kjøle behov vinterstid kan mulig

gjenvinnes og benyttes som innsatsfaktor

i fjernvarmenettet.

Lyse Neo gjennomførte i 2025 EPD-er

(Environmental Product Declaration) for

tre ulike kjølenett basert på frikjøling fra

sjøvann. Dette er en uavhengig

miljøvaredeklarasjon som viser

miljøpåvirkning gjennom et

livssyklusperspektiv. Resultatet av disse

viste et klimaavtrykk på 23.1-7.0 gCO2/

kWh, avhengig av hvor utviklet respektive

nett var.

Tilsvarende analyse for et anlegg basert

på maskinkjøling ga klimaavtrykk på

31.4gCO2/kWh. Analysene gir god innsikt i

klimapåvirkning fra valg av

produksjonsmetode for kjøling. Vi ser

også at effekten for prosesskunder, som

for eksempel datasenter, vil være

betydelig om de får kjølebehovet dekket

gjennom et fjernkjølenett basert på

frikjøling fra sjøvann.

Forebygging og kontroll av

forurensing (Pollution Prevention

and Control)

Lyse Neo har i 2025 fortsatt utvidelsen av

hoved infrastrukturen for fjernvarme

gjennom Stavanger sentrum til Bjergsted.

I dette arbeidet vil Lyse Neo sine

eksisterende varmekunder i Bjergsted bli

konvertert fra naturgass/biogass til

fjernvarme. Bjergstedkundene står for et

volum på ca. 4 GWh. I tillegg til

eksisterende kunder forventes det å

kobles opp nye kunder med et samlet

volum på mellom 10 og 15 GWh de neste

10 årene. Dette volumet forventes å vokse

ytterligere også i årene etter dette. De

første kundene tilknyttet denne

utvidelsen, vil få levert fjernvarme fra

2026.

I 2025 fortsatte også arbeidet med å

koble Felleskjøpet sin nye

forbrenningsovn for havreskall til

fjernvarmenettet. Varmen fra ovnen vil i

tillegg til å redusere Felleskjøpet sitt

Utvidelse av hovedinfrastruktur for fjernvarme. Foto Ingvild Ween


		Årsrapport 2025		122


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

behov for naturgass, også i perioder ha

ledig kapasitet som kan bidra som

innsatsfaktor i fjernvarmen i Stavanger og

Sandnes. Det forventes at prosjektet vil

redusere behovet for bruk av biogass som

innsatsfaktor med 2,5-5,0 GWh per år.

Biogass er en begrenset ressurs så

muligheter for å frigjøre biogass er

positivt og kan bidra til redusert bruk av

naturgass andre steder. Prosjektet er ved

starten av 2026 nær ferdigstillelse.

Lyse Neo fikk i 2024 utarbeidet en EPD

på fjernvarmen som produseres og

ice_mast_Vinterbro_ICE_00255_Foto_Terje_Borud (komp).jpg

leveres. Analysen viste at utslipp fra

fjernvarmen tilsvarer kun 3.8 gCO2 ekv/

kWh for hele livsløpet.

Bærekraftige digitale løsninger

(Green Digital Solutions)

Lyse har i de senere år utviklet seg til å bli

en fullverdig telekom aktør i det norske

markedet, og leverer i dag tjenester

innenfor både mobil, TV, Bredbånd og

internasjonal Carrier virksomhet. Lyse er

per i dag markedsledende i Norge på

bredbånd og TV tjenester, levert gjennom

Altibox partnerskapet. På mobil er

selskapet den tredje største aktøren, og

den som vokser mest i markedet i dag,

gjennom merkevaren ice.

Etter å ha bygget ut et landsdekkende

fibernettverk gjennom de siste 20 årene,

er investeringstakten på fiber tatt noe

ned fra der den har vært tidligere.

Tilgjengeligheten til fiber i norske hjem er

veldig høy, så det er begrenset med

muligheter for å bygge nytt. Vi vurderer

det som lite samfunnsnyttig å bygge ut

Store investeringer er knyttet til utbyggingen av et landsdekkende 5G mobilnett. Foto Terje Borud

fiber der hvor det allerede er bygget ut av

andre aktører, men det vil fremdeles være

områder som gjenstår for nybygg. Det

arbeides samtidig for å legge til rette for

åpning av Lyses egne og andres nett.

Dette gjøres gjennom etableringen av en

grossist plattform, hvor infrastruktureiere

kan tilby tilgang til andre

innholdsleverandører på deres nett.

De store investeringene innenfor telekom

er i år, og de nærmeste par årene, knyttet

til utbyggingen av et landsdekkende 5G

mobilnett. Dette innebærer store

investeringer, men investeringer som vil

være med å bidra til at samfunnet lykkes

med nødvendig digitalisering, som igjen

vil legge til rette for elektrifisering, og ikke

minst en større digital robusthet for

Norge.

Investeringer i 5G mobilnettet er en ny

kvalifiserende investering under det nye

rammeverket, men så langt er det valgt å

ikke allokere noe midler til dette og Lyse

vil fremover vurdere slik allokering gitt

mulige nettverkssamarbeid.

For 2025 har vi allokert midler til

utbygging av fiber til nye kunder. Det ble i

2024 ikke gjort noen allokering til disse

investeringene. Vi har derfor for 2025

også tatt med investeringer gjort i fjor.

Investeringene følger oppkobling av nye

kunder.


		Årsrapport 2025		123


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

Tabeller Allokering og Impact


ALLOKERING GRØNNE OBLIGASJONER
MNOK	2025	2024	2023	2022	2021	2020	Total
Renewable energy
Vannkraft - Prosjekt med ny produksjon	0	0	0	21	31	33	85
Vannkraft - Vedlikehold og oppgradering	370	260	0	267	154	168	1 219
Landbasert Vindkraft - Egersund Vindpark	990	0	0	0	0		990
Total Renewable Energy	1 360	260	0	288	185	201	2 294
Energy Efficiency
Utbygging og oppgradering Distribusjonsnett	1 020	1 606	175	260	0	124	3 185
Utbygging og oppgradering Regionalnett	870	688	150	290	120	286	2 405
Fjernkjøling	45	30	0	30	0	0	105
Total Energy Efficiency	1 935	2 324	325	580	120	410	5 694
Pollution Prevention and Control
Fjernvarme infrastruktur Sandnes-Stavanger	65	66	0	59	0	141	331
Total Pollution Prevention and Control	65	66	0	59	0	141	331
Green Digital Solutions
Fiberutbygging nye oppkoblinger	240	0	275	273	95	365	1 248
Skagenfiber	0	0	0	0	0	133	133
Total Green Digital Solutions	240	0	275	273	95	498	1 381
Total allokering grønne obligasjoner	3 600	2 650	600	1 200	400	1 250	9 700


		Årsrapport 2025		124


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon


IMPACT GRØNNE OBLIGASJONER
	2025	2024	2023	2022	2021
Vannkraft - Totalproduksjon GWh Lyses andel	7 210	6 775	6 371	6 052	7 697
Vannkraft - Unngått utslipp fra vannkraftproduksjon CO2 tonn*	1 353 386	1 271 612	1 195 844	1 136 030	1 444 795
Vannkraft - Unngått utslipp fra ny produksjon finansiert under rammeverket**	2 924	2 924	2 924
Vindkraft - Totalproduksjon GWh****	202

Lnett- Levert energi (total forbruk i området) GWh	4 862	4 895	4 806	4 699	5 300
Fjernvarme - Levert energi GWh	132	132	128	113	129
Fjernkjøling - Levert energi GWh	7	5	5	5	5
Fjernvarme - unngått utslipp fra produksjon fjernvarme***	24 710	24 710	23 962	21 154	24 149

Fiber - Antall kundeoppkoblinger finansiert gjennom grønne obligasjoner	6 780	7 296	13 577	11 685	4 733
Fiber - Km ny fiber finansiert gjennom grønne obligasjoner	1 356	1 139	2 040	2 332	359

* Tallet er beregnet som forskjellen mellom grid faktor fra NPSI Position Paper 2024 på 191gCO2/kWh og NORSUS sin rapport fra 2019 som estimerte gjennomsnittlig utslipp fra norsk vannkraft til 3.3gCO2/kWh, multiplisert med total

produksjon

** Estimert basert på ny 10MW kraftstasjon med forventet årlig produksjon på 38GWh, Lyse sin andel er 41%.

***Tallet er beregnet som forskjellen mellom grid faktor fra NPSI Position Paper 2024 på 191gCO2/kWh og Lyse Neo sin EPD på fjernvarmen med livsløpsutslipp på 3.8gCO2/kWh, multiplisert med total produksjon

****Produksjon i perioden under Lyse eierskap for 2025


		Årsrapport 2025		125


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

FNs Bærekraftsmål

Lyse har identifisert 4 av FN’s

bærekraftsmål som spesielt relevante og

hvor vi mener investeringer finansiert

under det grønne rammeverket kan ha en

positiv innvirkning. Disse fire er:


Mål 7:	Ren energi til alle
Mål 9:	Industri, innovasjon og infrastruktur
Mål 11:	Bærekraftige byer og lokalsamfunn
Mål 13:	Stoppe klimaendringene

Investeringene som gjøres i ny

vannkraftproduksjon, fjernvarme

infrastruktur, samt vedlikehold og

oppgraderinger av vannkraftverkene

bidrar til forlenget levetid og fortsatt

produksjon av rimelig, fornybar energi i

lang tid fremover. Investeringene i

fjernvarme infrastrukturen vil også kunne

muliggjøre nedstenging av lokale

nærvarmeanlegg som i dag bruker

naturgass til oppvarming.

Investeringer i distribusjons og

regionalnettet er kritisk for å kunne

betjene en fremtid med stabil og trygg

leveranse av elektrisitet. Avhengigheten

til nettet vil bare øke, etter hvert som alt

som kan elektrifiseres, antas bli

elektrifisert. Blant annet observeres

innenfor transport en stor trend mot

elektrifisering, samt behovet for lagring

av data i årene fremover vil øke, og

dermed også behovet for flere datasenter

som krever stabil tilgang på elektrisitet

for å driftes. Investeringene Lyse gjør i

fjernvarme nettet er også med på å

avlaste el-nettet ved at deler av

oppvarmingsbehovet dekkes gjennom

varme fra fjernvarmen fremover. Dette vil

kunne frigjøre kapasitet i nettet til andre

viktige oppgaver.

Lyse investerer mye i både fiber

infrastruktur og mobilinfrastruktur. Begge

disse er en viktig tilrettelegger for

innovasjon på tvers av organisasjoner og

landegrenser. Dette ble ettertrykkelig

testet under Covid pandemien, og i

etterkant har samfunnet sett store

endringer i arbeidsmønster som en følge

av de digitale muligheter som finnes.

Indirekte vil dette også bidra til mindre

behov for reising, når gode digitale

løsninger til kommunikasjon er

tilgjengelig. Lyse har i tillegg bygget opp

en internasjonal Carrier virksomhet som

kobler Norge til kontinentet og styrker

fiberforbindelsen mellom øst og vest i

Norge. Dette er med å redusere

sårbarheten knyttet til større utfall og

bedrer den digitale redundansen til

Norge.


		Årsrapport 2025		126


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon



Styret i Lyse AS
Stavanger, 25. mars 2026

Harald Espedal	Stine Rolstad Brenna	Jone Heggheim	Hilde Karlsen
Styreleder	Nestleder	Styremedlem	Styremedlem


Jess Milter	Karen Ommundsen	Arne M. Sele	Ingrid Sølvberg
Styremedlem	Styremedlem	Styremedlem	Styremedlem


	Rosalie Poen
	Adm. direktør/ Konsernsjef

	Dette dokumentet er signert elektronisk


		Årsrapport 2025		127

Regnskap


Konsernregnskap	128
Noter til konsernregnskapet	135
Årsregnskap Lyse AS	227
Noter til selskapsregnskapet	233
Erklæring fra styret og konsernsjef	254
Revisors beretning, finansregnskap	255

$regnskap.jpg$


		Årsrapport 2025		128


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

Konsernregnskap


Resultatregnskap for konsernet	129
Utvidet konsolidert resultatregnskap	129
Balanse for konsernet	130
Kontantstrømoppstilling for konsernet	132
Endringer i egenkapital for konsernet	133
Noter til konsernregnskapet	135


		Årsrapport 2025		129


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

Resultatregnskap for konsernet


(Tall i hele tusen)	Note	2025	2024
Salgsinntekter	8	25 835 079	21 246 042
Gevinst og tap fra kraft- og valutakontrakter	9	-289 231	-22 341
Netto gevinst ved salg av virksomhet	4	1 112 674	369 038
Sum inntekter		26 658 522	21 592 738

Varekostnad	10	7 592 705	6 530 103
Lønnskostnad	11,12,31	2 380 274	2 062 066
Avskrivninger og nedskrivninger	17,18,19	4 575 560	3 381 269
Regulatoriske kostnader	13	305 839	319 479
Andre driftskostnader	14,17,30	2 987 269	2 799 196

Driftsresultat		8 816 875	6 500 626

Resultatandel TS og FKV	3,20	-28 478	-19 474
Finansinntekter	15	497 290	402 015
Finanskostnader	15, 19	1 642 312	1 490 567
Resultat før skattekostnad		7 643 375	5 392 599

Overskuddsskatt	16	1 374 260	1 152 377
Grunnrenteskatt	16	2 864 550	2 015 045
Skattekostnad		4 238 810	3 167 423

Årsresultat		3 404 565	2 225 176

Tilordnet:
Kontrollerende eierinteresser		2 401 399	1 497 590
Ikke-kontrollerende eierinteresser	20	1 003 166	727 586

Utvidet konsolidert resultatregnskap


(Tall i hele tusen)	Note	2025	2024
Årsresultat		3 404 565	2 225 176

Poster som ikke vil bli omklassifisert til resultatet:
Aktuarielle gevinster og tap på ytelsesplaner	12,16	11 264	155 353

Poster som kan bli omklassifisert til resultatet:
Kontantstrømsikring valutaterminkontrakter	7, 9	144 228	-113 100
Kontantstrømsikring eurolån	7, 9	13 834	-139 310
Kontantstrømsikring fastprisavtaler	7, 9	46 618	85 146
Kontantstrømsikring rentebytteavtaler	7, 9	-4 938	8 941
Verdiendring på likviditetsportefølje	6	5 856	0
Valutaomregningdifferanser TS - reklassifisert til resultat	4	-17 895	0
Valutaomregningsdifferanser tilknyttet selskap	20	297	8 500
Valutaomregningsdifferanser datterselskap		489	1 244
Sum poster som kan bli omklassifisert til resultatet		188 490	-148 578
Årets utvidede resultat, netto etter skatt		199 754	6 774

Årets totalresultat		3 604 319	2 231 951

Tilordnet:
Kontrollerende eierinteresser		2 601 055	1 502 664
Ikke-kontrollerende eierinteresser	20	1 003 264	729 286
Årets totalresultat		3 604 319	2 231 951


		Årsrapport 2025		130


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

Balanse for konsernet


EIENDELER
(Tall i hele tusen)	Note	2025	2024
Anleggsmidler
Goodwill	17	8 346 279	7 767 852
Fallrettigheter	17	8 413 301	8 413 301
Andre immaterielle eiendeler	17	6 822 311	6 769 389
Utsatt skattefordel	16	18 846	27 234
Varige driftsmidler	18	40 135 040	37 181 937
Bruksretteiendeler	19	2 743 896	3 229 142
Tilknyttet selskap og felleskontrollert virksomhet	20	1 399 572	735 622
Andre langsiktige finansielle eiendeler	6	585 681	179 704
Derivater	5, 6, 7, 23	451 989	478 575
Andre fordringer	6, 12, 22	1 313 783	643 795

Sum anleggsmidler		70 230 697	65 426 550

Omløpsmidler
Varer	21	327 553	319 052
Kundefordringer og andre fordringer	6, 22	3 223 002	3 648 928
Derivater	5, 6, 7, 23	65 452	117 752
Kortsiktige finansielle plasseringer	6, 24, 25	1 244 508	1 337 000
Bankinnskudd, kontanter o.l.	6, 24, 25	6 214 072	4 381 683

Sum omløpsmidler		11 074 586	9 804 415

Sum eiendeler		81 305 283	75 230 965


EGENKAPITAL OG GJELD
(Tall i hele tusen)	Note	2025	2024
Egenkapital
Aksjekapital og overkurs	28	1 275 591	1 275 591
Annen egenkapital		16 813 501	14 992 444
Egenkapital tilordnet kontrollerende eierinteresser		18 089 092	16 268 035
Ikke-kontrollerende eierinteresser		5 656 783	5 690 792

Sum egenkapital		23 745 875	21 958 828

Gjeld
Langsiktig rentebærende gjeld	6, 25	27 096 466	24 156 070
Langsiktig leieforpliktelse	19	2 269 583	2 451 992
Utsatt skatt	16	12 186 470	11 562 773
Pensjonsforpliktelser	12	28 140	25 108
Langsiktige avsetninger	26	1 835 469	1 506 132
Derivater	5, 6, 7, 23	320 109	515 800
Langsiktige kontraktsforpliktelser	26	1 417 737	1 495 159
Annen langsiktig gjeld	26	1 012 329	1 265 067

Sum langsiktig gjeld		46 166 305	42 978 100

Kortsiktig rentebærende gjeld	6, 25	3 417 520	2 867 908
Kortsiktig leieforpliktelse	19	398 103	402 789
Kortsiktige kontraktsforpliktelser	26	59 579	81 915
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld	27	4 526 023	4 986 897
Betalbar skatt	16	2 685 418	1 782 848
Kortsiktige avsetninger	26	193 834	0
Derivater	5, 6, 7, 23	112 626	171 680

Sum kortsiktig gjeld		11 393 103	10 294 037

Sum gjeld		57 559 408	53 272 137

Sum egenkapital og gjeld		81 305 283	75 230 965


		Årsrapport 2025		131


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon



	Styret i Lyse AS
	Stavanger, 25. mars 2026

Harald Espedal	Stine Rolstad Brenna	Jone Heggheim	Hilde Karlsen
Styreleder	Nestleder	Styremedlem	Styremedlem


Jess Milter	Karen Ommundsen	Arne M. Sele	Ingrid Sølvberg
Styremedlem	Styremedlem	Styremedlem	Styremedlem


	Rosalie Poen
	Adm. direktør/ Konsernsjef

Dette dokumentet er signert elektronisk


		Årsrapport 2025		132


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

Kontantstrømoppstilling for konsernet


(Tall i hele tusen)	Note	2025	2024
Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter
Resultat før skattekostnad		7 643 375	5 392 599
Netto gevinst ved salg av virksomhet	4	-1 112 674	-369 038
Avskrivninger og nedskrivninger	17, 18, 19	4 575 560	3 381 269
Urealiserte gevinster og tap fra kraft- og valutakontrakter	9	106 647	-137 829
Endringer i pensjonsforpliktelser	12	-20 957	-25 012
Netto finanskostnader	15	1 145 022	1 088 552
Resultat fra tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet	20	28 479	19 474
Endring kundefordringer og andre kortsiktige fordringer		425 926	55 083
Endring leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld		14 082	177 941
Endring i varelager		-8 501	166 248
Minoritet sin andel av kostnadsdekning		111 804	111 713
Endring i andre tidsavgrensninger		421 572	-741 053
Netto kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter		13 330 335	9 119 947
Utbetaling av rente	15, 19	-1 164 956	-1 047 225
Innbetaling av rente	15	297 946	259 471
Betalte skatter	16	-1 727 614	-2 609 701
Netto kontantstrømmer fra driften		10 735 710	5 722 492

Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter
Utbetaling ved kjøp av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler	3, 17, 18	-5 561 336	-5 480 740
Utbetaling ved forskuddsbetaling relatert til bruksretteiendeler	19	-111 820	-4 692
Utbetalinger knyttet til kundeanskaffelseskost	17	-486 461	-398 952
Utbetalinger knyttet til frekvenser	17	-649 906	-342 982
Utbetaling aksjer i datterselskap	4	-883 559	-756 095
Utbetalinger aksjer tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet	20	-11 952	0
Utbetaling kjøp andre aksjer		-9 765	-86 727
Netto inn- og utbetalinger øvrige finansielle anleggsmidler		-171 924	24 815
Innbetaling kortsiktige finansielle plasseringer		100 000	90 000
Kontanteffekt oppkjøp datterselskap	4	40 900	45 264
Kontanteffekt salg datterselskap	4	-345 231	0
Netto kontantstrømmer brukt til investeringsaktiviteter		-8 091 054	-6 910 109


(Tall i hele tusen)	Note	2025	2024
Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter
Innbetaling av egenkapital fra minoritet		3 000	626 428
Opptak av lån	25	6 145 000	4 648 471
Nedbetaling rentebærende gjeld	25	-3 222 821	-1 508 868
Betaling av finansielle leieforpliktelser	19	-446 108	-364 645
Kraftuttak minoritet	20	-2 348 154	-1 735 347
Utbytte selskapets minoritet		-163 184	-114 844
Utbytte betalt til kontrollerende eierinteresser		-780 000	-745 000
Netto kontantstrømmer brukt til finansieringsaktiviteter		-812 267	806 195

Endring i kontanter og kontantekvivalenter		1 832 389	-381 422

Kontanter og kontantekvivalenter pr 1. januar		4 381 683	4 763 105

Kontanter og kontantekvivalenter pr 31. desember	24	6 214 072	4 381 683


		Årsrapport 2025		133


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

Endringer i egenkapital for konsernet

ENDRINGER I KONSERNETS EGENKAPITAL 2025


(Tall i hele tusen)	Note	Aksjekapital og overkurs	Utvidet resultat	Annen egenkapital	Egenkapital tilordnet kontrollerende eierinteresser	Ikke-kontrollerende eierinteresser	Sum egenkapital
Egenkapital 1. januar 2025		1 275 591	-559 518	15 551 962	16 268 035	5 690 792	21 958 828
Årsresultat		0	0	2 401 399	2 401 399	1 003 166	3 404 565
Utvidet resultat etter skatt		0	199 657	0	199 657	98	199 754
Årets totalresultat etter skatt		0	199 657	2 401 399	2 601 055	1 003 264	3 604 319
Utbytte		0	0	-780 000	-780 000	-163 184	-943 184
Netto kraftuttak ikke-kontrollerende eierinteresser	20	0	0	0	0	-877 716	-877 716
Tilgang/avgang datter		0	0	1	1	3 627	3 629
Egenkapital 31. desember 2025		1 275 591	-359 861	17 173 362	18 089 092	5 656 783	23 745 875

SPESIFIKASJON AV UTVIDET RESULTAT


(Tall i hele tusen)	Note	Verdiendring likviditetsportefølje	Omregnings- differanse	Sikringsreserve	Pensjoner	Sum
Balanse 1. januar 2025		0	28 292	-895 050	307 240	-559 518
Aktuarielle gevinster og tap på ytelsesplaner	12	0	0	0	18 370	18 370
Skatt på pensjonseffekter	12, 16	0	0	0	-7 106	-7 106
Verdiendring likviditetsportefølje	6	7 508	0	0	0	7 508
Skatt på verdiendring likviditetsportefølje	6, 16	-1 652	0	0	0	-1 652
Kontantstrømsikring	9	0	0	256 080	0	256 080
Skatt på kontantstrømsikring	16	0	0	-56 338	0	-56 338
Valutaomregningsdfferanse tilknyttet selskap - reklassifisert til resultat	4	0	-17 895	0	0	-17 895
Valutaomregningsdifferanser tilknyttede selskap	20	0	297	0	0	297
Valutaomregningsdifferanser datterselskap		0	489	0	0	489
Minoritetens andel av utvidet resultat		0	0	0	-98	-98
Balanse 31. desember 2025		5 856	11 184	-695 308	318 406	-359 861

UTBYTTE


(Tall i hele tusen)	2025
Foreslått utbytte	815 000
Foreslått utbytte per aksje	808


		Årsrapport 2025		134


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

Endringer i egenkapital for konsernet

ENDRINGER I KONSERNETS EGENKAPITAL 2024


(Tall i hele tusen)	Note	Aksjekapital og overkurs	Utvidet resultat	Annen egenkapital	Egenkapital tilordnet kontrollerende eierinteresser	Ikke-kontroller- ende eierinteresser	Sum egenkapital
Egenkapital 1. januar 2024		1 275 591	-564 998	15 196 671	15 907 264	5 066 268	20 973 533
Endringer tidligere års feil	1	0	0	-405 027	-405 027	71 904	-333 123
Justert egenkapital 1. januar 2024		1 275 591	-564 998	14 791 644	15 502 237	5 138 173	20 640 410

Årsresultat		0	0	1 497 590	1 497 590	727 586	2 225 176
Utvidet resultat etter skatt		0	5 479	-405	5 074	1 700	6 774
Årets totalresultat etter skatt		0	5 479	1 497 185	1 502 664	729 286	2 231 951
Utbytte		0	0	-745 000	-745 000	-114 844	-859 844
Netto kraftuttak ikke-kontrollerende eierinteresser	20	0	0	0	0	-683 763	-683 763
Investering i tilknyttet selskap og felleskontrollert virksomhet	20	0	0	9 309	9 309	0	9 309
Kapitalforhøyelser		0	0	-4 972	-4 972	-6 528	-11 500
Tilgang datter		0	0	182	182	626 437	626 619
Andre endringer ført direkte mot egenkapital		0	0	3 614	3 614	2 032	5 646
Egenkapital 31. desember 2024		1 275 591	-559 518	15 551 962	16 268 035	5 690 792	21 958 828

SPESIFIKASJON AV UTVIDET RESULTAT


(Tall i hele tusen)	Note	Omregnings- differanse	Sikringsreserve	Pensjoner	Sum
Balanse 1. januar 2024		18 548	-736 727	153 181	-564 998
Aktuarielle gevinster og tap på ytelsesplaner	12	0	0	212 695	212 695
Skatt på pensjonseffekter	12, 16	0	0	-58 636	-58 636
Kontantstrømsikring	9	0	-202 978	0	-202 978
Skatt på kontantstrømsikring	16	0	44 655	0	44 655
Valutaomregningsdifferanser tilknyttede selskap	20	8 500	0	0	8 500
Valutaomregningsdifferanser datterselskap		1 244	0	0	1 244
Balanse 31. desember 2024		28 292	-895 050	307 240	-559 518

UTBYTTE


(Tall i hele tusen)	2024
Foreslått utbytte	780 000
Foreslått utbytte per aksje	773


		Årsrapport 2025		135


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

Noter til konsernregnskapet


		Årsrapport 2025		136


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

Generell informasjon og grunnlag for utarbeidelse av

regnskapet

Generell informasjon

Lyse AS er et norsk industrikonsern

innenfor energi og tele-

kommunikasjon, stiftet og

hjemmehørende i Norge.

Selskapsinformasjon

Konsernregnskapet til Lyse (omtalt som

«selskapet» eller «konsernet») omfatter

morselskapet og dets datterselskaper.

Morselskapet er et norsk AS, eid av 15

kommuner i Sør-Rogaland og Agder.

Selskapet har gjeldsinstrumenter notert

på Oslo Børs. Lyses hovedaktiviteter er

beskrevet i note 3 Segmenter.

Hovedkontoret ligger i Breiflåtveien 18 i

Stavanger, Norge.

Grunnlag for utarbeidelse av

konsernregnskapet

Lyses konsernregnskap er utarbeidet i

samsvar med IFRS® Accounting

Standards og tolkninger utgitt av IFRS

Interpretations Committee (IFRIC) som

godkjent av EU og videre krav i

Regnskapsloven. Konsernregnskapet er

godkjent av styret 25. mars 2026 for

vedtak i generalforsamling 15. april 2026.

Konsernregnskapet er utarbeidet basert

på historisk kost, med enkelte unntak der

virkelig verdimåling er benyttet. Disse

unntakene er særskilt nevnt i avsnittene

med regnskapsprinsipper der dette er

aktuelt. Regnskapsprinsippene som

beskrives i dette konsernregnskapet er

konsistent anvendt for alle presenterte

perioder.

Enkelte sammenligningstall er

omarbeidet eller reklassifisert for å

stemme overens med presentasjonen

inneværende år. Konsernregnskapet er

presentert i norske kroner, og beløp er

rundet av til nærmeste tusen, om ikke

annet er angitt. Som følge av avrunding

kan summer og delsummer i enkelte av

tabellene i notene avvike fra totalene i

resultat og balanse.

Regnskapsåret tilsvarer kalenderåret.

Konsolidering

Konsernregnskapet omfatter regnskapet

til morselskapet Lyse AS og datter-

selskaper, samt Lyses eierinteresser i

felleskontrollert virksomhet og tilknyttede

foretak. Datterselskap er alle enheter som

konsernet har kontroll over. Kontroll over

en enhet oppstår når konsernet er utsatt

for variabilitet i avkastningen fra enheten

og har evnen til å påvirke denne

avkastningen gjennom sin makt over

enheten. Kontroll foreligger normalt når

man har en stemmeandel på mer enn 50%

gjennom eierskap eller avtaler. Datter-

selskap konsolideres fra dagen kontroll

oppstår, og dekonsolideres når kontroll

opphører. Konserninterne transaksjoner

og konsernmellomværende, inkludert

urealiserte interne gevinster og tap, er

eliminert.

Regnskapsprinsipper

Regnskapsprinsipper er omtalt i de

enkelte notene til konsernregnskapet. De

generelle prinsippene for omregning av

utenlandsk valuta er omtalt nedenfor.

Omregning av utenlandsk valuta

Datterselskapene avlegger sine

regnskaper i det enkelte selskapets

funksjonelle valuta, normalt den lokale

valuta i landet der selskapet driver sin

virksomhet.

Morselskapet har norske kroner som sin

funksjonelle valuta, som også er den

valuta konsernregnskapet er presentert i.

Ved utarbeidelsen av konsernregnskapet

omregnes utenlandske datterselskaper,

tilknyttede selskaper og felleskontrollerte

virksomheter til norske kroner etter dags-

kursmetoden. Det vil si at balanseposter

er omregnet til kurs per 31. desember, og

resultatregnskapet er omregnet ved bruk

av månedlige gjennomsnittskurser

gjennom året.

Omregningseffekter som oppstår føres

mot utvidet resultat og innregnes først i

resultatet ved salg av eierandeler i

utenlandske selskaper. Omregnings-

effektene som er resirkulert til resultat-

regnskapet presenteres som en del av

gevinsten eller tapet ved salg eller

avhendelse. Den delen av omregnings-

effektene som er knyttet til minoritets-

interesser, blir ikke resirkulert til

resultatregnskapet.

Kontantstrømoppstillingen

I kontantstrømoppstillingen er kontant-

strømmer fra operasjonelle aktiviteter

presentert ved bruk av den indirekte

metode. Dette innebærer at resultat før

skattekostnad justeres for endringer i

varelager, driftsrelaterte fordringer og

gjeld, effekten av resultatposter uten

kontanteffekt som avskrivninger, ned-

skrivninger, avsetninger, urealiserte

gevinster og tap og ikke-utdelte

resultater fra tilknyttede selskaper, samt

resultatposter der kontanteffekten er

klassifisert som investeringsaktivitet eller

finansieringsaktivitet. Økning/reduksjon i

finansielle investeringer, derivater

finansielle instrumenter og andre

rentebærende poster, er alle presentert

netto som en del av investerings-

aktiviteter, enten som følge av at

transaksjonene er finansielle med høy

omløpshastighet, involverer store beløp

og har kort løpetid, eller som følge av

vesentlighet.


		Årsrapport 2025		137


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

Implementering av nye og reviderte

standarder og fortolkninger

Lyse har ikke implementert noen nye

regnskapsstandarder eller av andre

grunner gjort endringer i regnskaps-

prinsipper i 2025.

Konsernet har ikke tidlig-implementert

noen standard, fortolkning eller endring

som er utgitt, men ikke tredd i kraft. På

tidspunkt for fastsettelse av dette

årsregnskapet var følgende endringer,

som kan ha betydning for konsern-

regnskapet, utgitt, men ikke tredd i kraft:

IFRS 18 Presentasjon og opplysninger i

finansregnskap

IFRS 18 vil erstatte IAS 1 Presentasjon av

finansregnskap. Standarden gjelder for

rapporteringsperioder som begynner 1.

januar 2027 eller senere. IFRS 18

introduserer nye krav for presentasjon av

linjer og delsummer i resultatregnskap, og

følger en struktur med fem kategorier

(drift, investering, finansiering, skatt og

avhendet virksomhet). Selv om innregning

og måling av inntekter og kostnader i

resultatregnskapet ikke vil endres, vil ny

pliktig presentasjon av regnskapslinjer

medføre endringer i delsummer i forhold

til den strukturen som nå presenteres.

Ledelsen forventer å implementere

endringene på ovenfor nevnte dato.

Konsernet har i løpet av 2025

gjennomført en overordnet analyse av

konsekvensene av IFRS 18 for konsern-

regnskapet. Basert på denne analysen

forventes standarden primært å påvirke:

• oppstilling og struktur i konsernets

resultatregnskap

• presentasjon av delsummer og

nøkkeltall

• omfang og struktur på

noteopplysninger knyttet til

resultatpresentasjon

Nødvendige systemtilpasninger og

prosessendringer planlegges gjennomført

i løpet av januar 2026, med sikte på å

være fullt forberedt på sammenlignbar

rapportering i forkant av obligatorisk

ikrafttredelse.

IFRS 9 Finansielle instrumenter for

naturavhengige elektrisitetskontrakter

IASB har publisert endringer i IFRS 9 som

gjelder regnskapsmessig behandling av

kraftkontrakter der volum eller kontant-

strømmer påvirkes av naturgitte forhold.

Endringene er planlagt å gjelde fra 1.

januar 2026, med adgang til tidlig

anvendelse, og kan blant annet åpne for

sikringsbokføring av enkelte kraft-

kontrakter.


BALANSEPOSTER	Rapportert balanse 01.01.24	Korrigering tidligere års feil	Justert balanse 01.01.24
(Tall i hele tusen)
Varige driftsmidler	33 486 649	232 176	33 718 825
Fjerningsforpliktelser	99 372	440 911	540 283
Egenkapitaleffekt	33 748 321	-208 735	33 539 586

Lyse er i prosess med å vurdere hvilken

betydning endringene kan få for

regnskapet.

Det er ingen andre standarder,

fortolkninger eller endringer som er

effektive fra 1. januar 2026 eller senere


BALANSEPOSTER	Rapportert balanse 31.12.24	Hensyntatt justering 01.01.24	Korrigering tidligere års feil	Justert balanse 31.12.24
(Tall i hele tusen)
Varige driftsmidler	36 913 832	232 176	35 929	37 181 937
Bruksretteiendeler	2 874 209	0	354 933	3 229 142
Fjerningsforpliktelser	115 563	440 911	38 358	594 833
Leieforpliktelser	2 499 848	0	354 933	2 854 781
Egenkapitaleffekt	37 172 629	-208 735	-2 429	36 961 465

som forventes å ha en vesentlig

betydning for konsernregnskapet.

Endring av sammen-

ligningstall

Ved utarbeidelsen av konsernregnskapet

for 2025 er det identifisert to forhold

vedrørende tidligere års regnskap. Begge

forhold er knyttet til forretningsområdet

Telekom.

Manglende innregning av

fjerningsforpliktelse

Det er identifisert manglende innregning

av fjerningsforpliktelser for basestasjoner

med juridisk og/eller kontraktsfestet

fjerningsplikt. Dette har medført for lav

forpliktelse og tilhørende for lav verdi på

anleggsmidler, samt udekkede

avskrivnings- og renteeffekter.

Manglende innregning av

leiekontrakter under IFRS 16

Enkelte leiekontrakter knyttet til

basestasjoner og teknisk infrastruktur har

ikke vært vurdert og innregnet etter IFRS

16. Dette har medført for lave

balanseførte bruksretteiendeler og

leieforpliktleser, samt manglende

avskrivninger og rentekostnader.

Effekt av korrigeringene

Endringene er vurdert som vesentlige for

balansen, og korreksjon er derfor utført

retrospektivt. Resultateffektene for

tidligere perioder er ikke vesentlige og

derfor ikke omarbeidet. Vurderingen er

gjort i samsvar med kravene i IAS 1 og IAS

Korrigeringene har økt både eiendeler og

forpliktelser, samt redusert egenkapitalen

per 1. januar 2024 og 31. januar 2024.


		Årsrapport 2025		138


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

Klimarisiko, regnskapsestimater og skjønnsmessige

vurderinger

Bruk av rimelige estimater og utøvelse av skjønnsmessige vurderinger er kritiske

elementer ved utarbeidelse av konsernregnskapet. Estimater og skjønnsmessige

vurderinger evalueres løpende og baseres blant annet på historisk erfaring samt

forventninger om fremtidige hendelser. Anvendte regnskapsestimater kan som følge av

dette avvike fra det endelige utfallet, og dermed medføre en vesentlig korreksjon av

bokførte verdier det kommende året. Fremtidige endringer i forutsetningene blir reflektert

i regnskapet når de oppstår. Estimater og forutsetninger som anvendes for vesentlige

balanseførte eiendels- og gjeldsposter omtales nedenfor. Se også notehenvisninger for

ytterligere detaljer.

REGNSKAPSPOST


Bokførte verdier (Tall i hele tusen)	Note	2025	2024
Varige driftsmidler (inkl. bruksretteiendeler)	18, 19	42 878 936	40 411 079
Tilknyttet selskap og felleskontrollert virksomhet	20	1 399 572	735 622
Fallrettigheter	17	8 413 301	8 413 301
Goodwill	17	8 346 279	7 767 852
Andre immaterielle eiendeler	17	6 822 311	6 769 389
Utsatt skattefordel grunnrente	16	18 846	27 234
Finansielle instrumenter som ikke handles i aktivt marked	6	647 968	68 224
Pensjonsforpliktelse	12	28 140	25 108
Pensjonsmidler	12	339 700	262 657
Avsetninger	26	2 029 303	1 506 132

I tillegg anvendes det skjønnsmessige vurderinger ved virksomhetsoverdragelser. Se note

4 for ytterligere informasjon.

Estimatusikkerhet

Forventet langsiktig kraftpris

En av de viktigste forutsetningene som legges til grunn når Lyse skal fatte forretnings-

messige avgjørelser innen energisegmentet er forventing om den langsiktige kraftprisen

og utviklingen i markedet. Disse forutsetningene er også kritisk informasjon for konsernet

relatert til prosesser knyttet til deler av årsregnskapet, som for eksempel vurdering av

nedskrivning av varige driftsmidler (note 18) og vurdering av nedskrivning av immaterielle

eiendeler (note 17).

Lyse oppdaterer halvårlig forventningen til utviklingen i langsiktige kraftpriser i området

hvor Lyse har vannkraftvirksomhet. Oppdateringen er et resultat av en kontinuerlig

prosess som omfatter overvåking, tolkning og analyse av trender som vil kunne påvirke

fremtidige markeder og inntekter, samt informasjon fra eksterne analysehus.

Det er mange usikre faktorer som påvirker prisen, som eksempelvis:

• Fremtidig energibalanse inkludert påvirkning fra klimaendringer

• Kostnadsnivå til konkurrerende teknologier og brensel

• Politiske reguleringer

• Teknologisk utvikling for å redusere klimagassutslipp

Langsiktige analyser hensyntar klimaendringers påvirkning på langsiktig kraftpris og er

basert på et spesifikt globalt klimascenario. I tillegg tas det hensyn til regionale

klimaambisjoner i estimeringen av fremtidige kraftmarkeder. Klimaendringenes

forventede påvirkning på vær og tilsig er inkludert i forutsetningene som brukes for å lage

den langsiktige prisprognosen.

Klimarisiko

Klimarisiko kan påvirke både den operasjonelle virksomheten og de finansielle resultatene

til Lyse. Risiko for fysiske skader på grunn av klimaendringer vil øke i tiden fremover.

Vannkraft utgjør en vesentlig del av Lyses virksomhet. En suksessfaktor for ansvarlig

vanndisponering blir å mest mulig nøyaktig estimere nedbør og tilsig for å håndtere risiko

for tørke eller flom, samtidig som man ønsker å optimere kraftproduksjon og overholde

krav til minstevannsføring. Lyse investerer i dammer og vannveier for å øke robustheten

knyttet til disse risikoene.

Klimaendringer, som for eksempel mer ekstremvær, fører til økt risiko for strømbrudd og

skade på kritisk infrastruktur som forårsaker forstyrrelser i tjenestene som Lyse leverer.


		Årsrapport 2025		139


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

Lyse gjennomfører kontinuerlig risikovurderinger for kritisk infrastruktur for å hindre

forstyrrelser og for å minimere konsekvensene dersom forstyrrelser inntreffer. Lyse har

fokus på å tenke langsiktig og bygge infrastruktur som tåler fremtidens utfordringer.

Risiko knyttet til klimaendringer blir dermed tatt hensyn til i alt fra valg av plasseringer til

materialbruk. Risikoene for store ulykker eller ødeleggelser vurderes likevel som lav.

Klimarelaterte regulatoriske risikoer inkluderer mulig høyere driftskostnader på grunn av

økende karbonavgifter og energi-/drivstoffavgifter, samt risiko for høyere kapitalutgifter

på grunn av en nødvendig overgang mot bruk av energieffektive- og fornybare energi-

løsninger.

Felles for klimarisikoene er at de kan medføre justeringer i bokførte verdier av Lyses

eiendeler og forpliktelser gjennom revurderinger av, blant annet, økonomisk levetid på

varige driftsmidler, nedskrivningsvurderinger av eiendeler, og fjerningsforpliktelser av

eksisterende anlegg. Klimarelaterte risikoer er vurdert i kontantstrømanslagene.


		Årsrapport 2025		140


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

Segmentinformasjon

Segmentrapportering

Lyse er organisert som et konsern med Lyse AS som morselskap. Segmentinformasjon

rapporteres til konsernsjef og ledergruppen i Lyse, som utgjør konsernets øverste

beslutningstakere. Den finansielle segmentinformasjonen brukes til å vurdere utvikling og

allokering av ressurser i konsernet.

Konsernets drifts- og rapporteringspliktige segmenter er basert på forretningsaktiviteter,

og hvert segment leverer produkter eller tjenester som er gjenstand for risiko og

avkastning som er forskjellig fra andre virksomhetsområder. I 2025 har de rapporterende

driftssegmentene vært Fornybar energi, Telekom, Infrastruktur og sirkulærenergi, samt

Andre. Konsernet foretar ingen ytterligere aggregering utover de tre hovedsegmentene

Rapportering fra driftssegmenter skjer i tråd med hvordan konsernledelsen fatter, følger

opp og evaluerer sine beslutninger. De operative segmentene identifiseres på bakgrunn

av den interne styringsinformasjonen som periodisk gjennomgås av ledelsen og som

benyttes til ressursallokering og vurdering av inntjening.

Finansiell styringsinformasjon for hvert segment utarbeides, så langt det er mulig, i tråd

med konsernets prinsipper for utarbeidelse av konsernregnskap. Driftsresultat og

periodens underliggende resultat er de mest sentrale styringsstørrelsene.

Hvert segment kan bestå av flere selskap. Transaksjoner og mellomværender innad i et

segment elimineres i segmentet. Transaksjoner og mellomværender mellom segmentene

elimineres på konsernnivå og inngår i kolonnen "elimineringer". Elimineringer i

konsernregnskapet fordeles til de ulike segmentene i tråd med underliggende drift.

Transaksjoner og overføringer mellom konsernets forretningsområder skjer til ordinære

forretningsmessige betingelser.

Underliggende årsresultat utgår fra årsresultatet, og justeres for netto verdiendringer på

finansielle instrumenter og vesentlige engangsposter, se også oppstilling i ‘Alternative

resultatmål’.

Antall årsverk per segment


	2025	2024
Fornybar energi	116	112
Telekom	1 243	1 124
Infrastruktur og sirkulær energi	472	468
Andre	471	465
Sum antall årsverk per periodeslutt*	2 302	2 169

* Antall årsverk inkluderer både fast og midlertidige ansatte.


		Årsrapport 2025		141


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

Fornybar energi

Forretningsområdet Fornybar energi har sin virksomhet innenfor kraftproduksjon fra vann

og vind, finansiell krafthandel og kraftsalg til sluttbruker. Forretningsområdet er eier av

konsernets kraftanlegg.

Kraftproduksjon er lokalisert med tyngdepunkt innenfor konsernets eierkommuner i Sør-

Rogaland og Agder, med produksjon i sammenhengende vannkraftssystem fra Haukeli i

nord til Åna-Sira i sør. Konsernerts vindkraftverk er lokalisert i Eigersund, sør i Rogaland.

Konsernets krafthandel er landsdekkende, og omfatter finaniell handel, samt sluttsalg til

privat- og bedriftskunder. Ingen enkeltkunde utgjør alene en vesentlig andel av

konsernets samlede omsetning.

NØKKELTALL FOR FORNYBAR ENERGI


		2025	2024
Middelproduksjon vannkraft	GWh	9 846	9 627
Magasinkapasitet	GWh	6 821	6 775
Vannbeholdning	GWh	4 803	5 560
Magasinfylling	%	70%	82%
Produksjon vannkraft	GWh	9 898	9 284
Middelproduksjon vindkraft*	GWh	350	0
Produksjon vindkraft*	GWh	202	0
Områdepris NO2	øre/kWh	76,72	58,17
Faktisk oppnådd pris (inkl. sikring)	øre/kWh	91,90	70,70
Strømleveranse sluttbruker	GWh	2 655	2 729

* Nøkkeltall for vindkraft inkluderer produksjon i Lyses eiertid (mai 2025-).

Telekom

Forretningsområdet Telekom tilbyr produkter og tjenester innenfor fiberbredbånd,

innholdstjenester og mobiltelefoni mot privat- og bedriftsmarkedet, og forvalter

konsernets mobil- og fiberinfrastruktur i Norge. Forretningsområdet forvalter også

konsernets kundeportefølje, og leverer markedstjenester til interne forretningsområder.

Forretningsområdets virksomhet mot sluttbrukere og mobilinfrastruktur er lands-

dekkende. Eierandeler i fiberinfratruktur har geografiske tyngdepunkt innenfor

eierkommunene i Sør-Rogaland, samt Agder, Viken og Nord-Norge.

Gjennom Altibox Danmark A/S er konsernet tilstede i det danske sluttbrukermarkedet

mot privat- og bedriftskunder i Danmark. Ingen enkeltkunde i Norge eller Danmark utgjør

alene en vesentlig andel av konsernets samlede omsetning.

NØKKELTALL FOR TELEKOM


		2025	2024
Sysselsatt kapital	Mill kr	31 580	26 555
EBITDA	Mill kr	4 430	3 105
EBITDA margin	%	35,7%	31,3%
Bokført verdi driftsmidler, tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter	Mill kr	19 922	18 850
Antall aktive kunder i Altibox partnerskapet		939 089	906 617
Antall aktive kunder eid av Lyse*		601 221	509 773
Antall mobilkunder		1 048 751	978 504
Antall kunder mobilt bredbånd		40 596	45 616
Antall aktive basestasjoner		4 937	3 469

* Inkludert datterselskaper og felleskontrollert virksomhet eid av Lyse.


		Årsrapport 2025		142


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

Infrastruktur og sirkulær energi

Forretningsområdet Infrastruktur og sirkulær energi opererer innen distribusjon av kraft,

naturgass, fjernvarme- og kjøling samt leveranse av tjenester innenfor utbygging, drift og

vedlikehold av infrastruktur.

Eierskapet til infrastrukturen knyttet til distribusjon av kraft, naturgass, fjernvarme og -

kjøling ligger også innenfor dette forretningsområdet. Distribusjon av kraft reguleres av

Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE).

Forretningsområdet har konsesjon for strømtransport i distribusjonsnettet i ni kommuner

i Sør-Rogaland, og har i tillegg ansvar for regionalnettet i samme område. Distribusjon av

gass, fjernvarme og -kjøling er lokalisert til kommunene Stavanger og Sandnes.

Ingen enkeltkunde i virksomhetsområdet utgjør alene en vesentlig andel av konsernets

samlede omsetning.

NØKKELTALL FOR INFRASTRUKTUR OG SIRKULÆR ENERGI


		2025	2024
Antall nettkunder		167 333	165 786
Levert energi (totalt forbruk området)	GWh	4 862	4 895
Nettkapital (NVE kapital) lagt til grunn i inntektsrammen	Mill kr	6 624,0	6 463,0
Avkastning på NVE-kapital	%	11,2%	11,2%
Målt effektivitet (NVE-effektivitet) distribusjonsnett	%	95,1%	100,4%
Målt effektivitet (NVE-effektivitet) regional og sentralnett	%	98,7%	96,1%
Mer(+)/mindre(-) inntekt:
- Regionalnett	Mill kr	192,0	115,0
- Distribusjonsnett	Mill kr	52,0	-62,0
KILE-kostnad	Mill kr	28,0	18,1
Levert volum natur-, biogass og drivstoff (inkl. intern leveranse)	GWh	325	380
Levert volum Fjernvarme og kjøling	GWh	154	162

Andre

I virksomhetsområdet Andre inngår morselskapet Lyse AS, eiendomsselskapene Lyse

Eiendom Mariero AS, Lyse Eiendom Ullandhaug AS og Lyse Eiendom Tronsholen AS,

kundesentervirksomheten i Lyse Dialog AS, Lyse Vekst AS og Lyse Elkon AS. Øvrige

selskaper som er en del av segment Andre har ingen vesentlig aktivitet.

Lyse AS er konsernets morselskap og leverer konserntjenester innen økonomi, personal

og andre fellestjenester. Lyse Eiendom Mariero AS, Lyse Eiendom Ullandhaug AS og Lyse

Eiendom Tronsholen AS er eier av konsernets forretningsbygg.

Lyse Dialog AS leverer kundesenter og servicetjenester i all hovedsak til interne

forretningsområder.

Lyse Vekst AS ivaretar Lyse-konsernets investeringer i tidligfase selskaper innenfor

teknologi og fornybar energi.

Lyse Elkon AS ivaretar Lyse-konsernets deltakelse i satsingen tilknyttet elektrifisering av

Stavanger Havn.

Virksomheten i forretningsområdet er i all hovedsak internt rettet, og har således

sammenfallende geografisk spredning med konsernet forøvrig.

For mer informasjon om selskaper i konsernet, se note 33.


		Årsrapport 2025		143


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

FORRETNINGSOMRÅDENES RESULTAT 2025


(Tall i hele millioner)	Fornybar energi	Telekom	Infrastruktur og sirkulær energi	Andre	Elimineringer	Konsern
Brutto driftsinntekter	11 913	12 405	2 676	764	-810	26 948
Gevinster og tap fra kraft- og valutakontrakter	-289	0	0	0	0	-289
Operative inntekter	11 624	12 405	2 676	764	-810	26 659
Herav salg mellom segmenter	-137	106	-36	-743	810	0
Herav eksterne driftsinntekter	11 486	12 511	2 640	21	0	26 659

Varekostnad	2 559	4 263	772	0	-1	7 593
Driftskostnader	1 138	3 712	615	1 014	-805	5 673
EBITDA*	7 927	4 430	1 289	-250	-4	13 392

Avskrivning, amortisering og nedskrivning	382	3 659	450	87	-3	4 576
Driftsresultat	7 545	771	839	-337	-1	8 817

Andel resultat tilknyttede selskap og felleskontrollert virksomhet**	15	-40	-1	-2	0	-28
Finansinntekter	394	206	45	1 100	-1 247	497
Finanskostnader	289	1 186	173	1 242	-1 247	1 642
Resultat før skatt	7 665	-249	710	-481	-1	7 643
Skattekostnad	4 546	-354	149	-100	-2	4 239
Periodens resultat	3 119	105	561	-381	0	3 405

Herav inntekt (+)/kostnad (-):
Urealiserte verdiendringer kraft- og valutakontrakter	-97	0	0	0	0	-97
Realiserte verdiendringer langsiktige fysiske industrikontrakter	63	0	0	0	0	63
Verdiendringer finansielle instrumenter (etter skatt)	-34	0	0	0	0	-34
Gevinst ved endring kontrollkategori Bergen Fiber AS***	0	794	0	0	0	794
Gevinst ved endring kontrollkategori Altibox Carrier AS***	0	318	0	0	0	318
Tap ved remåling av infrastruktur Lyse Tele AS****	0	-495	0	0	0	-495
Restruktureringskostnader	0	-54	0	0	0	-54
Engangsposter etter skatt	0	562	0	0	0	562

Periodens underliggende resultat	3 153	-457	561	-381	0	2 876

* EBITDA defineres som driftsresultat + avskrivninger og nedskrivninger

** Inntekt på andel resultat i tilknyttet selskap og felleskontrollert virksomhet (+), tap på resultat i tilknyttet selskap og felleskontrollert virksomhet (-)

*** Se note 4 for mer informasjon

**** Se note 18 og 34 for mer informasjon


		Årsrapport 2025		144


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

FORRETNINGSOMRÅDENES RESULTAT 2024


(Tall i hele millioner)	Fornybar energi	Telekom	Infrastruktur og sirkulær energi	Andre	Elimineringer	Konsern
Brutto driftsinntekter	9 437	9 914	2 539	671	-946	21 615
Gevinster og tap fra kraft- og valutakontrakter	-22	0	0	0	0	-22
Operative inntekter	9 415	9 914	2 539	671	-946	21 593
Herav salg mellom segmenter	-214	-49	-45	-638	946	0
Herav eksterne driftsinntekter	9 200	9 865	2 494	33	0	21 593

Varekostnad	2 566	3 386	784	9	-215	6 530
Driftskostnader	984	3 423	585	915	-726	5 181
EBITDA*	5 865	3 105	1 170	-252	-5	9 882

Avskrivning, amortisering og nedskrivning	328	2 602	401	53	-2	3 381
Driftsresultat	5 537	503	768	-305	-3	6 501

Andel resultat tilknyttede selskap og felleskontrollert virksomhet**	0	-18	-1	0	0	-19
Finansinntekter	430	129	28	1 190	-1 375	402
Finanskostnader	221	1 128	199	1 317	-1 375	1 491
Resultat før skatt	5 745	-514	596	-432	-3	5 393
Skattekostnad	3 277	-52	131	-188	-1	3 167
Periodens resultat	2 468	-462	465	-244	-2	2 225

Herav inntekt (+)/kostnad (-):
Urealiserte verdiendringer kraft- og valutakontrakter	92	0	0	0	0	92
Realiserte verdiendringer langsiktige fysiske industrikontrakter	68	0	0	0	0	68
Verdiendringer finansielle instrumenter (etter skatt)	161					161
Gevinst ved endring kontrollkategori Altifiber AS	0	333	0	0	0	333
Engangsposter etter skatt	0	333	0	0	0	333

Periodens underliggende resultat	2 308	-795	465	-244	-2	1 731

* EBITDA defineres som driftsresultat + avskrivninger og nedskrivninger

** Inntekt på andel resultat i tilknyttet selskap og felleskontrollert virksomhet (+), tap på resultat i tilknyttet selskap og felleskontrollert virksomhet (-)


		Årsrapport 2025		145


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

FORRETNINGSOMRÅDENES EIENDELER OG GJELD 2025


(Tall i hele millioner)	Fornybar energi	Telekom	Infrastruktur og sirkulær energi	Andre	Elimineringer	Konsern
Utsatt skattefordel grunnrente	19	0	0	0	0	19
Goodwill	5 651	2 695	1	0	0	8 346
Øvrige immaterielle eiendeler	8 463	6 573	112	88	0	15 236
Varige driftsmidler (inkl. bruksretteiendeler)	13 487	18 636	9 982	822	-49	42 879
Investeringer i TS og FKV	15	1 286	68	30	0	1 400
Andre langsiktige finansielle eiendeler	0	487	0	99	0	586
Øvrige finansielle anleggsmidler	515	772	171	25 449	-25 141	1 766
Omløpsmidler	9 271	6 473	1 129	4 416	-10 213	11 075
Sum eiendeler	37 421	36 920	11 463	30 904	-35 403	81 305

Egenkapital	13 769	16 260	4 064	1 045	-11 391	23 746
Utsatt skatt	9 868	364	843	-35	1 147	12 186
Langsiktige lån (inkl. langsiktig leieforpliktelse)	577	5 422	71	23 568	-272	29 366
Annen langsiktig gjeld	7 315	7 827	4 410	43	-14 981	4 614
Kortsiktig gjeld (inkl. kortsiktig leieforpliktelse)	5 892	7 047	2 074	6 284	-9 904	11 393
Sum egenkapital og gjeld	37 421	36 920	11 463	30 904	-35 403	81 305

Investeringer*:
Investeringer i varige driftsmidler og immaterielle eiendeler (eksl. bruksrett, kundeanskaffelseskost, goodwill og lisenser)	556	3 625	1 192	189	0	5 561
Investeringer i aksjer og andeler	990	0	0	20	0	1 010
Forretningsområdenes investeringer	1 546	3 625	1 192	208	0	6 571

* Investeringer viser kontanteffekten av investeringer, slik den er rapportert i segmentet.


		Årsrapport 2025		146


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

FORRETNINGSOMRÅDENES EIENDELER OG GJELD 2024


(Tall i hele millioner)	Fornybar energi	Telekom	Infrastruktur og sirkulær energi	Andre	Elimineringer	Konsern
Utsatt skattefordel grunnrente	27	0	0	0	0	27
Utsatt skattefordel	0	0	0	68	-68	0
Goodwill	5 514	2 253	1	0	0	7 768
Øvrige immaterielle eiendeler	8 485	6 493	122	82	0	15 183
Varige driftsmidler (inkl. bruksretteiendeler)	11 730	18 472	9 179	727	304	40 411
Investeringer i TS og FKV	0	646	69	21	0	736
Andre langsiktige finansielle eiendeler	0	71	0	109	0	180
Øvrige finansielle anleggsmidler	514	141	139	24 046	-23 717	1 122
Omløpsmidler	7 735	4 706	1 165	862	-4 664	9 804
Sum eiendeler	34 005	32 783	10 675	25 914	-28 146	75 231

Egenkapital	12 592	11 972	3 814	1 685	-8 103	21 959
Utsatt skatt	9 183	521	779	0	1 080	11 563
Langsiktige lån (inkl. langsiktig leieforpliktelse)	315	5 365	63	20 563	303	26 608
Annen langsiktig gjeld	6 582	10 106	4 894	38	-16 813	4 807
Kortsiktig gjeld (inkl. kortsiktig leieforpliktelse)	5 333	4 819	1 126	3 628	-4 612	10 294
Sum egenkapital og gjeld	34 005	32 783	10 675	25 914	-28 146	75 231

Investeringer*:
Investeringer i varige driftsmidler og immaterielle eiendeler (eksl. bruksrett, kundeanskaffelseskost, goodwill og lisenser)	443	3 833	1 250	171	-218	5 481
Investeringer i aksjer og andeler	15	914	0	14	0	943
Forretningsområdenes investeringer	459	4 747	1 250	186	-218	6 424

* Investeringer viser kontanteffekten av investeringer, slik den er rapportert i segmentet.


		Årsrapport 2025		147


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

Oppkjøp og nedsalg

Regnskapsprinsipper

Virksomhetssammenslutninger og avhendelser

Virksomhetssammenslutninger, med unntak av transaksjoner mellom selskap

under felles kontroll, regnskapsføres etter oppkjøpsmetoden når kontrollen er

overtatt av konsernet. Anskaffelseskostnaden inkluderer det samlede vederlaget

som er betalt for å anskaffe selskapets eiendeler og forpliktelser. Identifiserbare

eiendeler, gjeld og betingede forpliktelser måles til virkelig verdi på overtakelses-

tidspunktet. Forskjellen mellom kostpris på aksjer og identifiserbare netto

eiendeler og virkelig verdi på overtatte eiendeler, forpliktelser og betingede

forpliktelser innregnes som goodwill. Påløpte transaksjonskostnader

kostnadsføres under Andre driftskostnader.

Lyse innregner gevinst eller tap ved salg av datterselskap når kontroll opphører.

Eventuelle gjenværende eierandeler i det tidligere datterselskapet måles til virkelig

verdi på tidspunkt når kontrollen opphører.

Skjønnsmessig vurderinger

Vurderingen av om et oppkjøp inngår under definisjonen av en virksomhets-

sammenslutning krever skjønnsanvendelse fra sak til sak. Oppkjøp evalueres for å

avgjøre om transaksjonen representerer en virksomhetssammenslutning eller kjøp

av en eiendel, og konklusjonen kan påvirke konsernregnskapet vesentlig både i

transaksjonsperioden og i påfølgende perioder. Tilsvarende vurderinger

gjennomføres ved oppkjøp av interesser i felleskontrollerte driftsordninger.

Restrukturering av Bergen Fiber og Eviny Fiber

Lyse inngikk høsten 2024 en avtale med Eviny om restrukturering av Bergen Fiber AS og

Eviny Fiber AS (tidligere Eviny Digital). Lyse overtok virksomhet knyttet til produkt-

utvikling og kundekontakt, mens infrastrukturen ble samlet i ett selskap, der Lyse eier

10,1%. Transaksjonen ble strukturert gjennom en utfisjonering av regional infrastruktur fra

Bergen Fiber til Eviny Fiber, samtidig som nasjonale og regionale bedriftskunder og

nasjonal infrastruktur ble utfisjonert fra Eviny Fiber til Altibox Bedrift AS. Siste ledd av

transaksjonen besto i en aksjebytteavtale mellom partene, slik at Lyse ble sittende som

100% eier av aksjene i Bergen Fiber, mens Eviny fikk majoriteten i Eviny Fiber, hvor Lyse

ble minoritetseier med en andel på 10,1%. Før transaksjonen var Bergen Fiber AS

klassifisert som en felleskontrollert virksomhet, se note 20. Investeringen i Eviny Fiber er

presentert som del av andre langsiktige finansielle eiendeler.

Fisjonsvederlaget er basert på virkelig verdi av Bergen Fiber og Eviny Fiber, og andelen av

de utfisjonerte verdiene. Restruktureringen ble gjennomført uten ytterligere vederlag, og

omtalte fisjoner er gjennomført med virkning fra henholdsvis 6. og 7. januar 2025.

Virkningene fra oppkjøpet i Bergen Fiber er oppsummert nedenfor:

ALLOKERING AV KOSTPRIS VED OPPKJØP


Transaksjonstidspunkt	07.01.2025
Stemmerett/eierandel anskaffet gjennom oppkjøpet	62,7%
Total stemmerett/eierandel etter oppkjøp	100%

VEDERLAG


(Tall i hele tusen)	Vederlag
Aksjebytte	493 065
Total anskaffelseskost	493 065


		Årsrapport 2025		148


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

BOKFØRT VERDI OG MERVERDIER - OPPKJØPTE EIENDELER OG GJELD PÅ

OPPKJØPSTIDSPUNKTET


(Tall i hele tusen)	Bokført verdi	Merverdi *	Bokført verdi etter allokering
Utsatt skattefordel	11 065	0	11 065
Merkenavn	0	89 000	89 000
Kunderelasjoner	0	245 000	245 000
Andre immaterielle eiendeler	1 040	0	1 040
Varige driftsmidler	60 142	0	60 142
Fisjonsfordring	85 000	0	85 000
Bankinnskudd og kontanter	40 900	0	40 900
Andre eiendeler	33 061	0	33 061
Sum eiendeler	231 208	334 000	565 208
Utsatt skatt	0	73 480	73 480
Langsiktig gjeld	2 065	0	2 065
Kortsiktig gjeld	164 682	0	164 682
Sum gjeld	166 746	73 480	240 226

Netto identifiserbare eiendeler før goodwill			324 982
Vederlag for aksjene			493 065
Goodwill			168 083

Tilføring driftsinntekter siden oppkjøpstidspunktet**			621 770
Tilføring resultat siden oppkjøpstidspunktet**			19 883

*Allokering av anskaffelseskost er basert på oppdatert informasjon om fakta og forhold som eksisterte på

oppkjøpstidspunktet. Allokering av anskaffelseskost kan være gjenstand for endringer innen 12 måneder.

**Inkludert avskrivning merverdier med tilhørende skatteeffekt

Virkningene fra fisjonen i Altibox Bedrift er oppsummert nedenfor:

VEDERLAG


(Tall i hele tusen)	Vederlag
Aksjebytte	287 500
Total anskaffelseskost	287 500

BOKFØRT VERDI OG MERVERDIER - OPPKJØPTE EIENDELER OG GJELD PÅ

OPPKJØPSTIDSPUNKTET


(Tall i hele tusen)	Bokført verdi	Merverdi *	Bokført verdi etter allokering
Kunderelasjoner	0	156 000	156 000
Andre immaterielle eiendeler	49 971	-8 445	41 527
Varige driftsmidler	33 173	9 900	43 073
Andre eiendeler	26 446	0	26 446
Sum eiendeler	109 590	157 455	267 045

Utsatt skatt	1	36 498	36 499
Langsiktig gjeld	8 609	0	8 609
Fisjonsgjeld	204 716	0	204 716
Kortsiktig gjeld	3 600	0	3 600
Sum gjeld	216 927	36 498	253 425

Netto identifiserbare eiendeler før goodwill			13 620
Vederlag for aksjene			287 500
Goodwill			273 880

Samlet goodwill innregnet som følge av restruktureringen ble 442 millioner. Goodwill

omfatter verdien av forventede synergier fra overtakelsen, stordriftsfordeler og

kompetanse hos ansatte. Goodwill forventes ikke å være skattemessig

fradragsberettiget.

Konsernet har innregnet en gevinst på 794 millioner kroner tilknyttet restruktureringen av

Bergen Fiber og Eviny Fiber. Gevinsten er innregnet som inntekt under netto gevinst ved

salg av virksomhet. Transaksjonskostnader er kostnadsført, og inngår i andre

driftskostnader.

REALISERT GEVINST


(Tall i hele tusen)	Note	Beløp
Balanseført verdi Bergen Fiber - felleskontrollert virksomhet	20	401 687
Virkelig verdi av Lyses avdel av Bergen Fiber		1 195 412
Realisert gevinst		793 725


		Årsrapport 2025		149


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

VIRKELIG VERDI ER ETTER REORGANISERINGEN FORDELT PÅ FØLGENDE


(Tall i hele tusen)	Note	Beløp
Investering datterselskap - Bergen Fiber		493 065
Investering aksjer - Eviny Fiber		414 847
Verdi utfisjonert virksomhet fra Eviny Fiber til Altibox Bedrift		287 500
Total		1 195 412

Oppkjøp av Egersund vindkraftverk

Den 22. mai 2025 gjennomførte Lyse en transaksjon med eksisterende eiere i Hyfe Wind

AS, hvor Lyse, gjennom datterselskapet Fornybar Sørvest AS kjøpte 100% av aksjene i

Hyfe Wind AS. Hyfe Wind eier og opererer sammen med datterselskapet Egersund Vind

AS (tidligere Norsk Vind Egersund), Egersund vindkraftverk som består av 33

vindturbiner. Det totale vederlaget var 86 millioner euro som besto av 0,1 millioner euro i

vederlag for aksjene og 86,0 millioner euro for oppgjør av eksisterende aksjonærlån. Hyfe

Wind er innfusjonert i Fornybar Sørvest med regnskapsmessig virkning fra 1. juni 2025.

Oppkjøpet av Egersund vindkraftverk sikrer Lyse et langsiktig og lokalt eierskap av en

vindpark som allerede er bygget i Rogaland, samtidig som Lyse får en sterkere

tilstedeværelse i Dalane-regionen.

ALLOKERING AV KOSTPRIS VED OPPKJØP


Transaksjonstidspunkt	22.05.2025
Stemmerett/eierandel anskaffet gjennom oppkjøpet	100%

VEDERLAG


(Tall i hele tusen)	Vederlag
Kontanter - vederlag for aksjene	597
Kontanter - oppgjør aksjonærlån	989 456
Total anskaffelseskost	990 053

BOKFØRT VERDI OG MERVERDIER - OPPKJØPTE EIENDELER OG GJELD PÅ

OPPKJØPSTIDSPUNKTET


(Tall i hele tusen)	Bokført verdi	Merverdi *	Bokført verdi etter allokering
Varige driftsmidler	1 043 779	463 707	1 507 486
Renteswap	0	14 921	14 921
Bankinnskudd og kontanter	106 614	0	106 614
Andre eiendeler	19 492	0	19 492
Sum eiendeler	1 169 885	478 628	1 648 514

Utsatt skatt	68 751	83 192	151 943
PPA kontraktsforpliktelse	0	267 435	267 435
Langsiktig gjeld	1 256 734	0	1 256 734
Kortsiktig gjeld	108 695	0	108 695
Sum gjeld	1 434 180	350 627	1 784 807

Netto identifiserbare eiendeler før goodwill			-136 293
Vederlag for aksjene			597
Goodwill			136 890

Tilføring driftsinntekter siden oppkjøpstidspunktet**			92 402
Tilføring resultat etter skatt siden oppkjøpstidspunktet**			-24 651

*Allokering av anskaffelseskost er basert på oppdatert informasjon om fakta og forhold som eksisterte på

oppkjøpstidspunktet. Allokering av anskaffelseskost kan være gjenstand for endringer innen 12 måneder.

**Inkludert avskrivning merverdier med tilhørende skatteeffekt

Goodwill i transaksjonen kan i sin helhet forklares med utsatt skatteeffekt på identifiserte

merverdier knyttet til anleggsmidler, renteswap og kontraktsforpliktelse. Goodwill

forventes ikke å være skattemessig fradragsberettiget.

Hvis selskapene hadde blitt ervervet 1. januar 2025, hadde brutto salgsinntekter og

resultat før skatt i perioden økt med henholdsvis 3,2 millioner euro og -1 millioner euro.


		Årsrapport 2025		150


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

Nedsalg i Altibox Carrier AS

Den 30. september 2025 gjennomførte Lyse en transaksjon med HitecVision, hvor

HitecVison gikk inn på eiersiden i det heleide datterselskapet Altibox Carrier AS.

Eierskapet er strukturert som en felleskontrollert virksomhet, og begge selskapene skal

ha en eierandel på 50%. Eierbrøk vil avvike frem til HitecVision har skutt inn sin andel av

kapital, men begge selskapene har 50% eierandel i selskapets stemmeberettigede A-

aksjer. Transaksjonen er en del av en vekstplan i det nordiske markedet for

fiberinfrastruktur. Investeringen presenteres som en felleskontrollert virksomhet fra og

med 1. oktober 2025, se note 20.

Som følge av tap av kontroll er Altibox Carrier fraregnet som datterselskap, og

gjenværende eierandel er innregnet til virkelig verdi. Konsernet har innregnet en gevinst

på 318 millioner kroner. Gevinsten er innregnet som inntekt under netto gevinst ved salg

av virksomhet. Transaksjonskostnader er kostnadsført, og inngår i andre driftskostnader.

Inntekter og resultat før skatt innregnet i resultatregnskapet for konsernet frem til

nedsalget er henholdsvis 136 millioner kroner og -87 millioner kroner.

EIENDELER OG FORPLIKTELSER PÅ TIDSPUNKT FOR TAP AV KONTROLL


(Tall i hele tusen)	Note	30.09.2025
Andre immaterielle eiendeler	17	86 374
Varige driftsmidler	18	837 467
Bruksretteiendeler	19	833 876
Tilknyttet selskap	20	158 134
Kundefordringer og andre fordringer		151 243
Bankinnskudd, kontanter o.l.		345 231
Eiendeler		2 412 325
Rentebærende gjeld		500 000
Leieforpliktelser	19	464 392
Kontraktsforpliktelser		465 264
Utsatt skatt		28 715
Andre gjeldsposter		34 482
Forpliktelser		1 492 852

Netto eiendeler		919 472

Utvidet resultat
Valutaomregningsdifferanser tilknyttet selskap resirkulert til resultat		17 895

Vederlag		1 220 000
Gevinst		318 423


		Årsrapport 2025		151


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

Finansiell risikostyring

Finansielle risikofaktorer

Lyse-konsernets aktiviteter medfører ulike typer finansiell risiko: markedsrisiko (inkludert

prisrisiko, valutarisiko og renterisiko), kredittrisiko og likviditetsrisiko. Styring av risiko

følger av mål og rammer som fastsettes av styret. Energipris- og valutarisikoen til de

enkelte selskapene håndteres samlet for konsernet. Lyse AS ivaretar styring av rente- og

likviditetsrisiko. Konsernet har begrenset kredittrisiko. Kredittrisiko knyttet til

kundeporteføljen styres av Lyse Marked AS, Bergen Fiber AS og Signal Marked AS mens

annen identifisert kredittrisiko i stor grad håndteres av det enkelte selskap.

(a) Markedsrisiko

(i) Prisrisiko

Konsernet er utsatt for risiko knyttet til utviklingen i råvarepriser da konsernets

fremtidige inntekter fra kraftproduksjonen i betydelig grad påvirkes av utviklingen i

kraftprisen. For å avdempe denne prisrisikoen har styret vedtatt en strategi hvor det er

satt en grunnsikring på opptil 1 TWh forhåndsolgt i form av langsiktige kontrakter.

Resterende volum omsettes i markedet og er eksponert for endring i kraftprisen.

Konsernet har også andre finansielle kraftavtaler som er utsatt for prisrisiko. Det gjelder

enkelte kraftforpliktelser. Disse avtalene er klassifisert som langsiktige derivater til

virkelig verdi med verdiendring over resultatet.

I en sensivitetsanalyse senere i noten er det vist hvilken innvirkning en økning/nedgang i

fremtidige kraftpriser for kommende år vil ha på konsernets resultat etter skatt. For

endringer i kraftpris er analysen basert på at samtlige terminpriser på kraft beveger seg

30% i hver retning. Alle andre variabler er holdt konstant.

Regulatorisk risiko

Lyses virksomhet påvirkes av rammebetingelser som skattenivå, konsesjonsvilkår og

offentlige reguleringer. Strømmarkedet er for tiden høyt oppe på den politiske agenda, og

flere viktige politiske vedtak som påvirker kraftselskaper, husholdninger og bedrifter kan

ventes i tiden som kommer. Innenfor telesegmentet kan det fremover forventes at

fibernett vil bli tilrettelagt åpnet for tredjepartstilgang.

Klimarisiko

Lyse er direkte utsatt for klimaendringer, ettersom endringer i nedbør både vil endre

gjennomsnittlig produksjon fra vannkraftverk, samt øke svingningene. I tillegg vil

overgangen til en lavkarbonøkonomi medføre omfattende politiske, juridiske,

teknologiske og markedsmessige endringer med potensial til å ha betydelig innvirkning på

Lyses inntekter.

(ii) Valutarisiko

Lyse-konsernet er gjennom dets virksomhet eksponert for valutarisiko i flere valutaer.

Risikoen er særlig relevant i forhold til EUR gjennom deltakelse i det nordiske

kraftmarkedet. Valutarisiko oppstår fra fremtidige handelstransaksjoner og balanseførte

eiendeler og forpliktelser. I henhold til konsernets valutastrategi skal det søkes å redusere

variasjonen i kontantstrømmer, og derigjennom resultat etter skatt, som følge av

valutaeksponeringen.

Da all omsetning av fysisk og finansiell kraft på den nordiske kraftbørsen er notert og

omsatt i EUR medfører dette valutarisiko for Lyse. Risikoen er relativt begrenset

sammenlignet med risikoen knyttet til kraftpris da kraftprisene normalt svinger mer enn

valutakursene.

Elsertifikater er notert og omsatt i svenske kroner. Kjøp av driftsmidler i telekom-

virksomheten er delvis eksponert for endringer i USD. For å avdempe valutarisikoen i

konsernet har styret vedtatt en strategi for sikring av fremtidig kontantstrøm i valuta. Til

sikring av fremtidig valutakurs brukes terminkontrakter og lån i EUR. Per 31.12.25 har Lyse

terminkontrakter på totalt 346 millioner EUR for perioden 2026-2032 og syv langsiktige

lån på totalt 385 millioner EUR som løper med ulike forfallstidspunkt i perioden

2026-2044. Det inngås terminkontrakter for inneværende år, samt de påfølgende syv

kalenderår innenfor vedtatte rammer for sikring av beregnet valutaeksponering.

Sikringsgraden er størst for den kontantstrømmen som ligger nærmest i tid. Ved årsskifte

skal minimum 50% og maksimalt 100% av netto beregnet valutaeksponering for neste år

være kurssikret.

Salg av valuta på termin behandles i en egen portefølje. For valutaterminer og EUR lån

oppfylles dokumentasjonskravene og kravene til effektivitetsmåling for sikrings-

bokføring iht. IFRS 9. I regnskapet klassifiseres valuta-derivatene som holdt for

sikringsformål med verdiendring over utvidet resultat. For terminer per 31.12.25 er -140

millioner kroner innregnet i egenkapitalen (-284 millioner kroner for 2024). EUR lån

klassifiseres som forpliktelser til amortisert kost. Kursjustering til balansedagens kurs


		Årsrapport 2025		152


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

føres over utvidet resultat. For EUR lån samlet er -548 millioner kroner innregnet i

egenkapitalen per 31.12.25 -562 millioner kroner for 2024).

Konsernets bankinnskudd, fordringer og gjeld i valuta er eksponert for svingninger i

valutakursen. Det samme gjelder de ovenfor omtalte andre finansielle kraftavtaler, som

følge av at kraftprisen er notert i EUR. I en sensivitetsanalyse senere i noten er det vist til

hvilken påvirkning en 10% økning/nedgang i valutakurser kan ha på konsernets resultat

og egenkapital.

(iii) Flytende rente- og fastrenterisiko

Konsernets renterisiko er i stor grad knyttet til langsiktige lån. I tillegg er konsernet

indirekte eksponert mot andel av gjeld i tilknyttet selskap. Lån med flytende rente

medfører risiko for økte finanskostnader i resultatet.

Lån med fast rente bokføres til amortisert kost slik at endringer i virkelig verdi ikke

resultatføres. For lån som er sikringsobjekt i virkelig verdi sikring, justeres amortisert kost

med sikringsgevinster og -tap. Dette gjelder for obligasjonslån hvor det er inngått

rentebytteavtale fra fast til flytende rente. Rentebytteavtaler (fast til flytende rente)

balanseføres til virkelig verdi. Verdiendring på sikringsinstrumentet føres i resultatet

sammen med verdiendring på sikringsobjektet.

Sikringer av flytende renteeksponering med flytende til fast renteswapper

regnskapsføres i tråd med prinsippene for kontantstrømsikring, hvor effektiv del av

verdiendringen på renteswappene føres til sikringsreserven i egenkapitalen. Per 31.12.25

er 9 millioner kroner innregnet i egenkapitalen (14 millioner kroner for 2024). For

informasjon om beløp og rentevilkår for rentebytteavtalene henvises til note 7 og note 23.

I tillegg har Lyse langsiktige finansielle kraftforpliktelser som påvirkes av renteendringer.

Endring i virkelig verdi på disse forpliktelsene føres til virkelig verdi over resultatet.

Oppfølging av styrets rammer gjøres løpende og relevante nøkkeltall rapporteres til styret

kvartalsvis.

Nøkkeltall fra finansstrategien


	Faktisk 31.12.25	Rammer/krav i finansstrategi	Måloppnåelse
Likviditetskrav* (antall måneder)	16 måneder	min 6 måneder	Innenfor målsetting
Renterisiko
Simulering av endring netto finanskostnad etter skatt, gitt 1 prosentpoeng renteøkning (MNOK):
< 12 måneder	32	40	Innenfor målsetting
12-24 måneder	46	50	Innenfor målsetting
24-36 måneder	17	60	Innenfor målsetting
36-48 måneder	7	70	Innenfor målsetting

* Likviditet eksklusiv trekkrettigheter og kassekreditt

Sensitivitetsanalyser markedsrisiko

I tabellene under presenteres partielle analyser av sensitiviteten på de finansielle

instrumentene, der isolert virkning av hver enkelt risiko på resultat og egenkapital er

estimert. Utgangspunktet er valgte hypotetiske endringer i ulike markedsparametere på

konsernets balanse per 31.12.25. Analysen omfatter i henhold til IFRS kun finansielle

instrumenter og er ikke ment å gi et helhetlig bilde av konsernets markedsrisiko. For

eksempel:

• Ved sikring av inngåtte kontrakter påvirker endring på verdien på sikringen resultatet,

mens motsvarende endring på den underliggende kontrakten ikke er tatt hensyn til, da

den ikke er et finansielt instrument.

• Ved endring i én av parameterne tar analysen ikke hensyn til korrelasjon med andre

parametere.

Dersom kraftprisen ble 30% høyere/lavere og alle andre variabler var konstante ville dette

føre til følgende endringer i resultat etter skatt og egenkapital i henhold til tabellene

under. Endringen skyldes betingelsene i ulike kraftkontrakter.


		Årsrapport 2025		153


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

VIRKNING PÅ RESULTAT ETTER SKATT VED ENDRING KRAFTPRIS


(Tall i hele tusen)	Kraftprisendring
	30%	-30%
Per 31.12.25	-103 292	103 292
Per 31.12.24	-56 222	56 222

VIRKNING PÅ EGENKAPITAL ETTER SKATT VED ENDRING KRAFTPRIS


(Tall i hele tusen)	Kraftprisendring
	30%	-30%
Per 31.12.25	-195 019	195 019
Per 31.12.24	-246 898	246 898

Dersom kursen på norske kroner i forhold til øvrig valuta var svakere (+10%)/sterkere

(-10%) og alle andre variabler var konstante ville dette føre til følgende endringer i resultat

etter skatt og egenkapital i henhold til tabellene under. Endringen skyldes valutagevinst/-

tap i forbindelse med omregning av kraft-/terminkontrakter, valutalån og øvrige

finansielle balanseposter i valuta.

VIRKNING PÅ RESULTAT ETTER SKATT VED ENDRING VALUTAKURS


(Tall i hele tusen)	Valutakursendring
	10%	-10%
Per 31.12.25	265 784	-265 784
Per 31.12.24	250 395	-250 395

VIRKNING PÅ EGENKAPITAL VED ENDRING VALUTAKURS


(Tall i hele tusen)	Valutakursendring
	10%	-10%
Per 31.12.25	-716 065	716 065
Per 31.12.24	-819 276	819 276

Dersom renten styrker/svekker seg med 50 bp og alle andre variabler var konstante ville

dette føre til følgende endringer i resultat etter skatt og egenkapital i henhold til tabellene

under. Dette med bakgrunn i endret nåverdi av kontrakter og endret netto rentekostnad.

VIRKNING PÅ RESULTAT VED ENDRING RENTENIVÅ (PARALLELLE RENTESKIFT)


(Tall i hele tusen)	Renteendring
	+50 bp	-50 bp
Per 31.12.25	-29 193	29 193
Per 31.12.24	-26 142	26 142

VIRKNING PÅ EGENKAPITAL VED ENDRING RENTENIVÅ (PARALLELLE RENTESKIFT)


(Tall i hele tusen)	Renteendring
	+50 bp	-50 bp
Per 31.12.25	45 397	-45 397
Per 31.12.24	39 873	-39 873

De finansielle instrumentene i tabellen over balanseføres til virkelig verdi eller til

amortisert kost med verdiendring over egenkapitalen.

(b) Kredittrisiko

Kredittrisiko oppstår ved salg til kunder, handel med derivater samt ved innskudd i banker

og finansinstitusjoner. Konsernets kredittrisiko vurderes totalt sett som lav/moderat. Det

har historisk vært ubetydelige tap på andre poster enn kundefordringer. For informasjon

om Lyse-konsernets metode for vurdering av mislighold/tapsavsetninger vises det til

note 22 Kundefordringer.

Kunder

Konsernets omsetning til privat- og bedriftskunder er fordelt på en diversifisert

kundeportefølje som består av mange og små kunder. Konsernet har følgelig ingen

vesentlig konsentrasjon av kundekredittrisiko knyttet til denne omsetningen. Lyse har

rutiner for hvilke produkter/kunder hvor kredittsjekking gjennomføres før salg. Betaling

skjer i hovedsak ved etterskuddsvis fakturering. Betalingsevnen og -viljen til kundene har

historisk vært god. En egen avdeling jobber med løpende oppfølging av kundefordringer.

Virkemidler som brukes er at det sendes ut betalingspurringer, det inngås avdrags-

ordninger for kunder med betalingsvansker, inkassoselskaper benyttes og eventuelt

stanses leveransene. Forretningsområdet Telekom har i tillegg omsetning til Altibox

partnere. Dette er avtaler som er langsiktige og med solide motparter, hvor kredittrisiko

historisk har vært lav.

Lyse bruker, med fravikelse på noen områder, standard kundeavtaler som bransje-

foreningen Energi Norge og Forbrukerombudet er enige om. Kundevilkårene inneholder

bestemmelser om fakturering og betalingsfrister. Størrelsen på kundefordringene følger

normalt utviklingen i størrelsen på omsetningen. Konsernet har ingen pant som sikkerhet.

Lyse anvender forenklet metode for beregning av taps-avsetninger for kundefordringer

og måler tapsavsetningen basert på forventet kredittap over levetiden til kunde-

fordringen. Det er per 31.12.25 avsatt 62 millioner kroner til dekning på tap (2024: 53

millioner kroner). Dette utgjør omtrent 2,6% av kundefordringene (2024: 2,0%). Lyse

forventer ikke å bli påført vesentlige tap på kundefordringene. Viser også til note 22

Kundefordringer.


		Årsrapport 2025		154


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

Motpartsrisiko finansielle kraftkontrakter

Av finansielle kraftkontrakter inngått cleares 100% mot Nasdaq OMX. Når handlene

cleares på Nasdaq OMX trer dette selskapet inn som juridisk motpart og garanterer for

oppgjør, hvilket gjør at motpartsrisikoen blir minimal. Nasdaq OMX har clearinglisens fra

Finanstilsynet. For kontrakter som gjøres opp bilateralt, er motparten store, kjente

norske/nordiske foretak, eller foretak som Lyse har grundig kjennskap til. For å redusere

kredittrisikoen i forbindelse med finansiell og fysisk krafthandel, benyttes i noen tilfeller

bankgarantier eller morselskapsgarantier ved inngåelsen av slike kontrakter.

Kredittrisiko øvrige finansielle instrumenter

Lyse påtar seg kredittrisiko ved plassering av overskuddslikviditet og som følge av

motpartsrisiko ved bruk av sikringsinstrumenter som blant annet rentebytte-avtaler,

valutaterminer o.l. Kredittrisikoen begrenses av blant annet strenge krav til

motpartsrisiko, herunder rating, kapitalkrav, størrelse og diversifisering av finansielle

motparter.

Fordringer

Poster som inngår er andre kortsiktige fordringer, fordringer på nærstående parter, og

andre langsiktige fordringer. Kredittrisiko vurderes som liten da større poster er mot

solide motparter og øvrige poster er fordelt på mange motparter. Konsernet har ingen

pant som sikkerhet. Enkelte fordringer defineres ikke som kredittrisiko i henhold til IFRS

7, eksempelvis forskuddsbetalte kostnader.

Bankinnskudd, kontanter o.l.

Bankinnskudd som fremkommer av balansen og kan representere kredittrisiko, er fordelt

på solide banker, deriblant konsernets hovedbankforbindelse.

Lyses brutto kreditteksponering tilsvarer innregnede verdier av finansielle eiendeler. I den

grad det er stilt relevant sikkerhet av vesentlig betydning er dette presentert i tabellen

nedenfor:

BRUTTO EKSPONERING KREDITTRISIKO


(Tall i hele tusen)	Note	2025	2024
Øvrige finansielle anleggsmidler	6	1 985 253	915 325
Derivater, kortsiktige og langsiktige	6, 23	517 440	596 326
Kundefordringer og andre fordringer, kortsiktige og langsiktige	6, 22	4 536 784	4 292 723
Finansielle plasseringer, kortsiktige	6, 24, 25	1 244 508	1 337 000
Bankinnskudd, kontanter og lignende	6, 25, 25	6 214 072	4 381 683
Brutto eksponering kredittrisiko		14 498 058	11 523 058

EKSPONERING AVDEMPET AV SIKKERHET (GARANTIER, KONTANTSIKKERHET MV)


(Tall i hele tusen)	Note	2025	2024
Kontantsikkerhet for derivater	29	0	118 000
Netto eksponering kredittrisiko		14 498 058	11 405 058

Konsernets sentrale finansavdeling har som en av hovedoppgavene å sikre at Lyse er

finansiert slik at det til enhver tid finnes likviditet til å møte løpende betalingsforpliktelser

i tillegg til beredskap for strategisk handlekraft. Finansavdelingen overvåker konsernets

likviditet gjennom rullerende prognoser basert på forventet kontantstrøm.

I tråd med konsernets finansstrategi opprettholder Lyse en betydelig likviditetsreserve.

Det er satt krav til at likviditetsreserven skal være stor nok til å dekke forfall og kunne

finansiere planlagt drift innenfor en rullerende seks måneders periode. Utover

likviditetsreserven har konsernet ubenyttede trekkfasiliteter på 3 715 millioner kroner til å

dekke ytterliggere finansieringsbehov. Innlån skal ha en diversifisert forfallstruktur. Lyse

fikk i mai 2025 bekreftet offisiell rating på A-, men hvor utsiktene ble justert fra stabil til

negativ, fra Scope Ratings AG. Den offisielle ratingen bekrefter Lyses solide

kredittverdighet og gir god tilgang til finansieringsmarkedet. Totalt sett vurderes

konsernets likviditetsrisiko som lav.

Tabellene nedenfor spesifiserer forfall av finansielle forpliktelser. Beløpene i tabellene er

udiskonterte kontantstrømmer. I forfallsanalysen er fremtidige renter og avdrag inkludert.

For estimerte renter er spotrenter benyttet.


		Årsrapport 2025		155


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

FORFALLSANALYSE AV FINANSIELLE FORPLIKTELSER - RESTLØPETID PER 31.12.25


(Tall i hele tusen)	neste 6 mnd	neste 7-12 mnd	neste 13-24 mnd	neste 25-48 mnd	fra og med 5.år	Sum
Valutaderivater - kontantstrømsikring*	-805 324	-378 976	-1 065 870	-1 314 573	-532 935	-4 097 678
Andre derivater	-55 760	3 536	-15 078	-75 180	-291 885	-434 367
Ikke derivate finansielle forpliktelser:
Rentebærende langsiktig og kortsiktig gjeld	-2 734 259	-1 644 043	-5 140 955	-8 055 520	-19 453 997	-37 028 774
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld	-4 526 023	0	0	0	0	-4 526 023
Sum ikke derivative forpliktelser	-7 260 282	-1 644 043	-5 140 955	-8 055 520	-19 453 997	-41 554 797
Sum finansielle forpliktelser	-8 121 366	-2 019 483	-6 221 903	-9 445 273	-20 278 817	-46 086 842
Finansielle valuta derivater brutto oppgjør (innstrømmer)	766 463	358 665	1 046 595	1 309 537	554 900	4 036 160

* Finansielle valutaderivater brutto oppgjør (utstrømmer) til spotkurs

FORFALLSANALYSE AV FINANSIELLE FORPLIKTELSER - RESTLØPETID PER 31.12.24


(Tall i hele tusen)	neste 6 mnd	neste 7-12 mnd	neste 13-24 mnd	neste 25-48 mnd	fra og med 5.år	Sum
Valutaderivater - kontantstrømsikring*	-931 805	-518 980	-1 179 500	-1 568 735	-625 135	-4 824 155
Andre derivater	-26 095	13 596	-15 634	-122 522	-347 732	-498 387
Ikke derivate finansielle forpliktelser:
Rentebærende langsiktig og kortsiktig gjeld	-2 585 652	-1 362 245	-4 139 625	-8 032 511	-16 784 709	-32 904 742
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld	-4 986 897	0	0	0	0	-4 986 897
Sum ikke derivative forpliktelser	-7 572 549	-1 362 245	-4 139 625	-8 032 511	-16 784 709	-37 891 639
Sum finansielle forpliktelser	-8 530 449	-1 867 629	-5 334 759	-9 723 768	-17 757 576	-43 214 181
Finansielle valuta derivater brutto oppgjør (innstrømmer)	852 368	484 061	1 125 127	1 530 603	615 885	4 608 044

* Finansielle valutaderivater brutto oppgjør (utstrømmer) til spotkurs


		Årsrapport 2025		156


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

Risiko knyttet til kapitalstyring

Konsernets overordnede mål for kapitalstyringen er å trygge fortsatt drift for å sikre

avkastning for eierne. Videre skal konsernet opprettholde en hensiktsmessig

kapitalstruktur som balanserer hensynene knyttet til minimering av kapitalkostnader og

konsernets behov for betydelig finansiell handlefrihet.

Aksjonærene i Lyse legger til grunn et langsiktig industrielt perspektiv for utviklingen av

konsernet, og som en konsekvens av denne målsettingen forvalter konsernet i liten grad

finansielle plasseringer i verdipapir.

Finansieringsbehov hentes i kapitalmarkedet og bankmarkedet hvor finansieringsbehovet

i hovedsak søkes dekket med innlån med langsiktig løpetid, hensyntatt at vedtatte

risikorammer i konsernets finansstrategi overholdes. For å sikre konsernets finansielle

handlefrihet blir det vektlagt å ha kredittlinjer som sikrer at kapital er tilgjengelig på kort

sikt.

For finansiering utover ansvarlig lån har Lyse-konsernet avgitt negativ pantsettelses-

erklæring. Videre er det inngått avtaler hvor kausjonserklæringer eller garantier samlet for

konsernets forpliktelser ikke skal utgjøre mer enn 15% av samlet bokførte eiendeler.

Begrensningen gjelder ikke for ordinær sikkerhet inngått i forbindelse med handel av

verdipapirer og finansielle instrumenter, samt ordinær salgspant ved leveranser av varer

og tjenester på kreditt. Kapitalkravene overvåkes løpende og rapporteres til

konsernstyret kvartalsvis. Krav knyttet til pantstillelser og garantier overvåkes løpende og

Lyse-konsernet tilfredsstiller disse.

Konsernets utbyttepolitikk er fastsatt i aksjonæravtale. Utbyttepolitikken skal sikre en

langsiktig industriell utvikling, samt gi stabile og forutsigbare utbetalinger til

aksjonærene.


		Årsrapport 2025		157


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

Finansielle instrumenter per målekategori

Regnskapsprinsipper

Finansielle instrumenter utgjør en stor del av Lyses totale balanse og har vesentlig

betydning for konsernets finansielle stilling og resultat.

Finansielle instrumenter regnskapsføres når konsernet blir part i kontraktsmessige

betingelser knyttet til instrumentet, og ved førstegangsinnregning måles

finansielle instrumenter til virkelig verdi.

Finansielle eiendeler og forpliktelser klassifiseres på grunnlag av art og formål med

instrumentene til kategoriene a) finansielle instrumenter vurdert til virkelig verdi

over resultatet, b) finansielle instrumenter vurdert til virkelig verdi over utvidet

resultat og c) finansielle instrumenter vurdert til amortisert kost.

Finansielle instrumenter vurdert til virkelig verdi over resultatet

Finansielle eiendeler klassifiseres til virkelig verdi over resultatet dersom

kontraktsmessige kontantstrømmer ikke bare er betaling av hovedstol og påløpte

renter (ikke SPPI), samt finansielle eiendeler som inngår i en forretningsmodell som

ikke innebærer å holde finansielle instrumenter for å motta kontraktsmessige

kontantstrømmer.

Lyse har følgende finansielle instrumenter som vurderes til virkelig verdi over

resultatet:

• Fysiske energikontrakter, som lett kan omgjøres i kontanter og som ikke anses

som «eget-bruk»-kontrakt

• Finansielle kontrakter om kjøp og salg av energirelaterte produkter er

klassifisert som derivater

• Valutaderivater

• Andre finansielle instrumenter holdt for handelsformål

Finansielle instrumenter vurdert til virkelig verdi over utvidet resultat

Et derivat som er utpekt som sikringsinstrument i en kontantstrømsikring og som

kvalifiserer for regnskapsmessig sikring kan klassifiseres i denne kategorien for

den effektive delen av verdiendringer.

Lyse har følgende finansielle instrumenter vurdert til virkelig verdi over utvidet

resultat for den effektive delen av verdiendringene:

• Kortsiktige finansielle plasseringer

• Kontantstrømsikring valutaterminkontrakter

• Kontantstrømsikring rentebytteavtaler

• Kontantstrømsikring eurolån

• Kontantstrømsikring fastprisavtaler

Finansielle instrumenter vurdert til amortisert kost

I posten inngår kundefordringer og andre fordringer, bankinnskudd, rentebærende gjeld,

leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld.

Fordringer klassifiseres som omløpsmidler med mindre de forfaller mer enn 12 måneder

etter balansedagen. I så fall klassifiseres de som anleggsmidler. Fordringer er i balansen

betegnet som kundefordringer og andre fordringer.

Kundefordringer inneholder både fordringer som oppstår som følge av kontrakter med

kunder og andre typer fordringer. Fordringer som oppstår som følge av kontrakter med

kunder innregnes til avtalt beløp, redusert med forventet kredittap.

Andre fordringer og tidsavgrensningsposter innregnes til virkelig verdi og måles i

etterfølgende perioder til amortisert kost. Kundefordringene er således målt til amortisert

kost ved bruk av effektiv rentes-metode. Renteelementet er sett bort fra dersom det er

uvesentlig, og dette er tilfellet for de aller fleste av konsernets kundefordringer. Lyse

foretar nedskrivninger på finansielle eiendeler basert påforventede tap på den til enhver

tid utestående fordringsmassen.


		Årsrapport 2025		158


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

Finansielle forpliktelser er, ved førstegangsinnregning, klassifisert som lån og

forpliktelser, eller derivater øremerket som sikringsinstrumenter i en effektiv sikring. Lån

og forpliktelser innregnes til virkelig verdi justert for direkte henførbare transaksjons-

kostnader. Etter førstegangsinnregning vil rentebærende lån bli målt til amortisert kost

ved bruk av effektiv rentes-metode. Gevinster og tap føres i resultat når forpliktelsen er

fraregnet. Amortisert kost er beregnet ved å ta hensyn til enhver rabatt eller premie

knyttet til kjøpet, eller kostnader og avgifter som er en integrert del av den effektive

renten. Effektiv rente presenteres som finanskostnader i resultatregnskapet.

Forpliktelser er målt til nominelt beløp dersom effekten av diskontering er ubetydelig. En

finansiell forpliktelse fraregnes når forpliktelsen er innfridd, kansellert eller utløpt.

Aksjer og andeler er vurdert til noterte priser for likvide verdipapirer. For andre

verdipapirer er verdsettelse foretatt ved diskontering av forventet fremtidige

kontantstrømmer.

Viktige regnskapsestimater

Virkelig verdi på derivater og andre finansielle instrumenter herunder aksjer

Virkelig verdi av finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked (for

eksempel unoterte derivater) fastsettes ved å benytte verdsettelsesteknikker.

Konsernet vurderer og velger metoder og forutsetninger som så langt mulig er

basert på markedsforholdene på balansedagen.

For langsiktige finansielle kraftkontrakter og kraftkontrakter som ikke faller inn

under eget bruk-unntaket etter IFRS 9 Finansielle instrumenter, er virkelig verdi

delvis beregnet basert på forutsetninger som ikke er observerbare i markedet.

Ledelsen har i slike tilfeller basert sine skjønnsmessige vurderinger på den

informasjonen som er tilgjengelig i markedet kombinert med bruk av beste estimat.

Noen av forutsetningene som brukes er priskurver for råvarer, valuta- og

rentebaner og vektet gjennomsnittlig kapitalkostnad («WACC»).

Skjønnsmessige vurderinger

Ikke finansielle kraftkontrakter

Ikke-finansielle kraftkontrakter hvor "netto finansielt oppgjør" er mulig og som ikke

er eget bruk, behandles som finansielle kontrakter i tråd med IFRS 9 og bokføres

til virkelig verdi over resultatet.

Kontrakter som er inngått og holdes med tanke på eget bruk regnskapsføres ved

levering som følge av eget bruk-unntaket. Ved vurdering av hvilke kontrakter som

vil falle inn under definisjonen av et finansielt instrument, og hvilke kontrakter som

faller utenfor primært som følge av eget bruk-unntaket, benyttes beste skjønn

basert på kriteriene i IFRS 9.

Vurdering av virkelig verdi

Finansielle instrumenter i kategoriene: finansielle instrumenter til amortisert kost,

finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet og finansielle instrumenter til

virkelig verdi ført over utvidet resultat klassifiseres ved å bruke et virkelig verdi hierarki

som reflekterer signifikansen av den inputen som brukes i utarbeidelsen av målingene.

Virkelig verdi på lån er beregnet basert på mest mulig observerbare data slik at

vurderingen i størst mulig grad blir markedsbasert, herunder er langsiktig finansiell gjeld i

EUR vurdert til balansedagens valutakurs. Lånene er ikke balanseført til virkelig verdi,

men hører til i nivå 2 i verdsettingshierarkiet nedenfor.

For noen poster er balanseført verdi vurdert til å være en tilstrekkelig god tilnærming til

virkelig verdi. Disse postene er ikke plassert inn i virkelig verdi hierarkiet siden virkelig

verdi ikke er beregnet. Dette gjelder de kortsiktige postene kundefordringer og andre

kortsiktige fordringer, bankinnskudd, kontanter o.l., leverandørgjeld og annen kortsiktig

gjeld samt posten langsiktige fordringer.

Virkelig verdi hierarkiet har følgende nivåer:

Nivå 1

Inndata på nivå 1 er noterte priser i aktive markeder for identiske eiendeler eller

forpliktelser som foretaket har tilgang til på måletidspunktet. Et marked er betraktet som

aktivt dersom markedskursene er enkelt og regelmessig tilgjengelige fra en børs, handler,

megler, næringsgruppering, prissettingstjeneste eller reguleringsmyndighet, og disse

prisene representerer faktiske og regelmessige forekommende markedstransaksjoner på

en armlengdes avstand. Instrumenter inkludert i nivå 1 omfatter primært Oslo Børs

gjeldsinstrumenter.

Nivå 2

Inndata på nivå 2 er andre inndata enn noterte priser som omfattes av nivå 1 og er

observerbare for eiendelen eller forpliktelsen, enten direkte eller indirekte. For produkter i

kraftmarkedet legges sluttpriser (diskontert) til grunn. Virkelig verdi på inngåtte

valutaterminkontrakter beregnes ut fra spotkurs for aktuell valuta ved balansedagens

slutt (Norges Bank kurs). Virkelig verdi av rentebytteavtaler beregnes på bakgrunn av

framtidig rentekurve. Virkelig verdi av finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt

marked bestemmes ved å bruke verdsettelsesmetoder. Disse verdsettelsesmetodene

maksimerer bruken av observerbare data der det er tilgjengelig, og belager seg minst

mulig på konsernets egne estimater.


		Årsrapport 2025		159


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

Nivå 3

Inndata på nivå 3 er ikke-observerbare inndata for eiendelen eller forpliktelsen.

Lyse har større langsiktige fysiske industrikontrakter i EUR på levering av industrikraft

frem til 2040 hvor det er innebygde valutaderivater, se note 23 for mer informasjon. Ved

beregning av virkelig verdi er beste estimat lagt til grunn ved fastsettelse av fremtidig

valutakurs på valutaderivatene. Verdsettelsen er sensitiv overfor hvilken valutakursbane

som blir brukt.

Selskapet har i tillegg kraftforpliktelser bestående av fristrømforpliktelser. Finansielle

fristrømforpliktelser vurderes til virkelig verdi mens en erstatningskraftavtale og noen

fysiske fristrømavtaler vurderes til amortisert kost. Verdivurderingsmetode er estimering

av kontantstrømmer. Kontantstrømmene er beregnet med utgangspunkt i årlige mengder

fristrøm multiplisert med framtidige markedspriser på kraft (Nasdaq). Benyttet

diskonteringsrente er beregnet med utgangspunkt i EUR statsrenter (tyske statsrenter),

hensyntatt markedsrisikopåslag samt et selskapsspesifikt kredittpåslag. Kontraktene har

finansielt oppgjør. I fristrømforpliktelser hvor det er behov for priser utover observerbare

markedsdata så justeres markedsdata med en antatt årlig vekstrate på 1,5%.

Lyse-konsernet har fastpriskontrakter for bedriftskunder hvor kjøp og salg av fysiske

kontrakter har elementer av finansielt oppgjør. Fastpriskontraktene vurderes til virkelig

verdi. Verdivurderingsmetode er estimering av kontantstrømmer. Kontantstrømmene er

beregnet med utgangspunkt i avtalt volum multiplisert med framtidige markedspriser på

kraft (Nasdaq første år, deretter gjennomsnitt av ulike analysehus).

Nedenstående tabell viser en oversikt over finansielle instrumenter per målekategori med

henvisning til noter for ytterligere informasjon.


		Årsrapport 2025		160


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

BALANSEFØRT VERDI PER MÅLEKATEGORI - EIENDELER 31.12.2025


(Tall i hele tusen)	Note	Eiendeler til virkelig verdi over resultat	Eiendeler til virkelig verdi over utvidet resultat	Derivater som sikrings-instrument	Eiendeler til amortisert kost	Totalt	Virkelig verdi
Langsiktige fordringer	22	0	0	0	1 313 783	1 313 783	1 313 783
Andre langsiktige finansielle eiendeler		585 681	0	0	0	585 681	585 681
Derivater	5, 23	499 550	0	0	0	499 550	499 550
Derivater - sikringsinstrumenter	5,7,23	0	0	17 890	0	17 890	17 890
Obligasjoner - likviditetsplassering	24	0	1 244 508	0	0	1 244 508	1 244 508
Kundefordringer og andre kortsiktige fordringer	22	0	0	0	3 223 002	3 223 002	3 223 002
Bankinnskudd, kontanter o.l.	24	0	0	0	6 214 072	6 214 072	6 214 072
Sum eiendeler		1 085 231	1 244 508	17 890	10 750 856	13 098 486	13 098 486

BALANSEFØRT VERDI PER MÅLEKATEGORI - FORPLIKTELSER 31.12.2025


(Tall i hele tusen)	Note	Forpliktelser til virkelig verdi over resultat	Derivater som sikrings-instrument	Forpliktelser til amortisert kost	Totalt	Virkelig verdi
Lån	25	0	0	25 647 343	25 647 343	25 410 114
Langsiktig finansiell gjeld i EUR, utpekt som sikringsinstrument	5,7,25	0	0	4 866 643	4 866 643	4 349 238
Derivater	5,23	216 275	0	0	216 275	216 275
Derivater - sikringsinstrumenter	5,7,23	0	216 460	0	216 460	216 460
Kortsiktige kontraktsforpliktelser	26	0	0	59 579	59 579	59 579
Langsiktige kontraktsforpliktelser	26	0	0	1 417 737	1 417 737	1 417 737
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld	27	0	0	4 526 023	4 526 023	4 526 023
Langsiktig forpliktelse leasing	19	0	0	2 269 583	2 269 583	2 269 583
Kortsiktig forpliktelse leasing	19	0	0	398 103	398 103	398 103
Sum forpliktelser		216 275	216 460	39 185 011	39 617 747	38 863 113


		Årsrapport 2025		161


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

FINANSIELLE INSTRUMENTER MÅLT TIL VIRKELIG VERDI 31.12.2025


(Tall i hele tusen)	Nivå 1	Nivå 2	Nivå 3	Totalt
Investeringer i aksjefond/aksjer	22 418	0	563 263	585 681
Derivater, målt til virkelig verdi over resultatet	0	10 042	489 508	499 550
Derivater, sikringsinstrumenter	0	13 646	4 244	17 890
Obligasjoner - likviditetsplassering	1 244 508	0	0	1 244 508
Sum eiendeler	1 266 926	23 688	1 057 015	2 347 630
Derivater, målt til virkelig verdi over resultatet	0	0	216 275	216 275
Derivater, målt til virkelig verdi over utvidet resultat	0	193 626	22 835	216 460
Sum forpliktelser	0	193 626	239 110	432 736

EIENDELER OG FORPLIKTELSER MÅLT TIL VIRKELIG VERDI NIVÅ 3 - 31.12.2025


(Tall i hele tusen)	Eiendeler	Forpliktelser	Netto
Inngående balanse 01.01.2025	736 997	300 919	436 079
Urealiserte verdiendringer innregnet i resultat	-104 935	-61 059	-43 877
Tilganger og fraregninger	424 953	-750	425 703
Overført til eller fra nivå 3	0	0	0
Utgående balanse 31.12.2025	1 057 015	239 110	817 905

Netto realisert gevinst (+)/tap (-) innregnet i resultatet i 2025			-44 448

Eiendeler og forpliktelser i målekategori 3 inkluderer aksjer og andeler ikke notert på børs, samt derivater og finansielle kraftavtaler.


		Årsrapport 2025		162


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

BALANSEFØRT VERDI PER MÅLEKATEGORI - EIENDELER 31.12.2024


(Tall i hele tusen)	Note	Eiendeler til virkelig verdi over resultat	Eiendeler til virkelig verdi over utvidet resultat	Derivater som sikrings-instrument	Eiendeler til amortisert kost	Totalt	Virkelig verdi
Langsiktige fordringer	22	0	0	0	643 795	643 795	643 795
Andre langsiktige finansielle eiendeler		179 704	0	0	0	179 704	179 704
Derivater	5, 23	528 996	0	0	0	528 996	528 996
Derivater - sikringsinstrumenter	5,7,23	0	0	67 331	0	67 331	67 331
Obligasjoner - likviditetsplassering	24	0	1 337 000	0	0	1 337 000	1 337 000
Kundefordringer og andre kortsiktige fordringer	22	0	0	0	3 648 928	3 648 928	3 648 928
Bankinnskudd, kontanter o.l.	24	0	0	0	4 381 683	4 381 683	4 381 683
Sum eiendeler		708 700	1 337 000	67 331	8 674 406	10 787 437	10 787 437

BALANSEFØRT VERDI PER MÅLEKATEGORI - FORPLIKTELSER 31.12.2024


(Tall i hele tusen)	Note	Forpliktelser til virkelig verdi over resultat	Derivater som sikrings-instrument	Forpliktelser til amortisert kost	Totalt	Virkelig verdi
Lån	25	0	0	22 360 697	22 360 697	21 944 323
Langsiktig finansiell gjeld i EUR, utpekt som sikringsinstrument	5,7,25	0	0	4 663 281	4 663 281	3 767 447
Derivater	5,23	215 310	0	0	215 310	215 310
Derivater - sikringsinstrumenter	5,7,23	0	472 170	0	472 170	472 170
Kortsiktige kontraktsforpliktelser	26	0	0	81 915	81 915	81 915
Langsiktige kontraktsforpliktelser	26	0	0	1 495 159	1 495 159	1 495 159
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld	27	0	0	4 986 897	4 986 897	4 986 897
Langsiktig forpliktelse leasing	19	0	0	2 451 992	2 451 992	2 451 992
Kortsiktig forpliktelse leasing	19	0	0	402 789	402 789	402 789
Sum forpliktelser		215 310	472 170	36 442 729	37 130 210	35 818 002


		Årsrapport 2025		163


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

FINANSIELLE INSTRUMENTER MÅLT TIL VIRKELIG VERDI 31.12.2024


(Tall i hele tusen)	Nivå 1	Nivå 2	Nivå 3	Totalt
Investeringer i aksjefond/aksjer	20 328	0	159 376	179 704
Derivater, målt til virkelig verdi over resultatet	0	0	528 996	528 996
Derivater, sikringsinstrumenter	0	18 705	48 626	67 331
Obligasjoner - likviditetsplassering	1 337 000	0	0	1 337 000
Sum eiendeler	1 357 328	18 705	736 997	2 113 031
Derivater, målt til virkelig verdi over resultatet	0	0	215 310	215 310
Derivater, målt til virkelig verdi over utvidet resultat	0	386 560	85 609	472 169
Sum forpliktelser	0	386 560	300 919	687 479

EIENDELER OG FORPLIKTELSER MÅLT TIL VIRKELIG VERDI NIVÅ 3 - 31.12.2024


(Tall i hele tusen)	Eiendeler	Forpliktelser	Netto
Inngående balanse 01.01.2024	552 197	539 139	13 059
Urealiserte verdiendringer innregnet i resultat	102 361	-238 220	340 581
Tilganger og fraregninger	85 539	0	85 539
Overført til eller fra nivå 3	-3 100	0	-3 100
Utgående balanse 31.12.2024	736 997	300 919	436 079

Netto realisert gevinst (+)/tap (-) innregnet i resultatet i 2024			-10 509

Eiendeler og forpliktelser i målekategori 3 inkluderer aksjer og andeler ikke notert på børs, samt derivater og finansielle kraftavtaler.


		Årsrapport 2025		164


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

Regnskapsmessig sikring

Regnskapsprinsipper

Lyse har finansielle instrumenter som er behandlet som kontantstrømsikring og

virkelig verdisikring etter oppfylte krav i om sikringsbokføring i henhold til IFRS.

Avtalene er inngått for å redusere valuta- og prisrisiko på fremtidig forventet

kraftsalg, flytende renterisiko på innlån og risiko for verditap på obligasjonslån.

Lyse klassifiserer derivater som inngår i en regnskapsmessig sikring som sikring av

variabilitet i kontantstrømmer tilknyttet en svært sannsynlig fremtidig transaksjon

(kontantstrømssikring) og sikring av virkelig verdi av en balanseført eiendel eller

forpliktelse (virkelig verdisikring). Formålet er å redusere eller fjerne et

regnskapsmessig misforhold mellom sikringsinstrumentet og sikringsobjektet.

Ved inngåelsen av sikringstransaksjonen dokumenterer konsernet sammenhengen

mellom sikringsinstrumentene og sikringsobjektene, formålet med risikostyringen

og strategien bak de forskjellige sikringstransaksjonene. Konsernet dokumenterer

også hvorvidt derivatene som benyttes er effektive til å utligne endringene i

virkelig verdi eller kontantstrøm knyttet til sikringsobjektene. Slike vurderinger

dokumenteres både ved sikringens inngåelse og løpende i sikringsperioden.

Virkelig verdi av derivatene brukt i sikringsrelasjoner er vist i note 23 Derivater.

Endring i egenkapitalen knyttet til derivater som anvendes i en regnskapsmessig

sikring er vist i Endringer i konsernets egenkapital. I tillegg til derivater er

langsiktig lån i EUR utpekt som sikringsinstrument i kontantstrømsikring.

Valutaterminer som inneholder påslag i valutamarkedet benyttes som

sikringsinstrumenter. Lyse benytter unntaket fra hovedregelen i IFRS 9 om å

designere hele derivatet som sikringsinstrument når det kommer til dette, og fører

det i stedet midlertidig mot utvidet resultat som sikringskostnad.

Kontantstrømsikring

Den effektive delen av endring i virkelig verdi på derivater som inngås og

kvalifiserer som sikringsinstrument i kontantstrømsikring, regnskapsføres direkte i

utvidet resultat. Tap og gevinst på den ineffektive delen resultatføres som

gevinster og tap fra kraft- og valutakontrakter hva gjelder sikringsinstrumenter for

valuta, og under finans hva gjelder sikringsinstrumenter for renter.

Sikringsgevinster eller tap som er ført over utvidet resultat i egenkapitalen

omklassifiseres til resultatregnskapet i den perioden sikringsobjektet påvirker

resultatregnskapet (for eksempel når det planlagte sikrede salget finner sted).

Gevinst eller tap som knytter seg til den effektive del av rentebytteavtaler som

sikrer lån med flytende rente resultatføres under finanskostnader. Gevinsten eller

tapet som knytter seg til den ineffektive delen resultatføres som gevinster og tap

fra kraft- og valutakontrakter. Når den planlagte transaksjonen som sikres fører til

balanseføring av en ikke finansiell eiendel (for eksempel varige driftsmidler),

omklassifiseres gevinst og tap som tidligere er ført i utvidet resultat som justering

av anskaffelseskost for eiendelen.

Når et sikringsinstrument utløper eller selges, eller når en sikring ikke lenger

tilfredsstiller kriteriene for sikringsbokføring, forblir samlet gevinst eller tap ført

over utvidet resultat i egenkapitalen og blir omklassifisert til resultatet samtidig

med resultatføringen av den planlagte transaksjonen. Hvis en sikret transaksjon

ikke lenger forventes å bli gjennomført reklassifiseres bokført beløp til resultat

som gevinst og tap fra kraft- og valutakontrakter.

Virkelig verdisikring

Endringer i virkelig verdi på derivater som inngås og kvalifiserer for virkelig

verdisikring, og som er effektive, føres over resultatregnskapet sammen med

endringen i virkelig verdi knyttet til den sikrede risikoen på den tilhørende sikrede

eiendel eller forpliktelse. Gevinst eller tap knyttet til den ineffektive delen

reklassifiseres som gevinst og tap fra kraft- og valutakontrakter. Dersom sikringen

ikke lenger oppfyller kriteriene for sikringsbokføring, vil regnskapsført effekt av

sikringen for sikringsobjekter som føres til amortisert kost, amortiseres over

perioden fram til instrumentets forfall.

Nedenfor følger informasjon om postene i regnskapet. Tallene er oppgitt før skatt med

mindre noe annet er angitt.


		Årsrapport 2025		165


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon


Kategori:	Kontantstrømsikringer fastprisavtaler
Fremtidig risikoutsatt kontantstrøm, sikringsobjekt:	Kraftsalgsinntekter
Sikringsinstrument:	Fastprisavtaler
Ledelsens risikostrategi	Fastpriskontraktene er på tidspunkt for avtaleinngåelse inngått med formål om å sikre en andel av Lyses salgsinntekter ved at det oppnås en fast pris på en fast andel av Lyses fremtidige kraftproduksjon
Profil sikringsgrad for fremtidige perioder	Alle årene i perioden har sikringer. Størst andel sikring i året som kommer, deretter fallende profil.
Fornyelser av utløpte sikringer	Sikringer som utløper vurderes løpende fornyet i henhold til gjeldende kraftpolicy.
Mulige kilder til sikringsineffektivitet	Oversikring, motpartsrisiko eller at instrument og objekt har oppgjør på ulike tidspunkt.
Sannsynlighet for sikringsineffektivitet	Nei. Ettersom sikringsobjekt og sikringsinstrument har forfall i samme fremtidige periode og det ikke er oversikring vil verdiendringen på disse være omtrent lik.
Periode for inngåtte sikringsinstrumenter per 31.12.2025	2026-2032
Beløp fremtidige sikringsinstrumenter	1,44 TWh
Tilhørende beløp eksponering	41 TWh
Andel av eksponeringen som er sikret	3,5%
Sikringspris/Sats	63,8 øre / kWh (snitt fastpris fremtidige år)
Periode for inngåtte sikringsinstrumenter per 31.12.2024	2025-2031
Beløp fremtidige sikringsinstrumenter	1,7 TWh
Tilhørende beløp eksponering	41 TWh
Andel av eksponeringen som er sikret	3,6%
Sikringspris/Sats	66,6 øre / kWh (snitt fastpris fremtidige år)
Virkelig verdi sikringsinstrumenter 31.12.2025	-19 millioner NOK
Virkelig verdi sikringsinstrumenter 31.12.2024	-37 millioner NOK
Virkning av realiserte effekter av sikringsbokføring i resultat per 31.12.2025	Inntektsreduksjon på 41 millioner NOK
Virkning av realiserte effekter av sikringsbokføring i resultat per 31.12.2024	Inntektsøkning på 45 millioner NOK


		Årsrapport 2025		166


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon


Kategori:	Kontantstrømsikringer EUR
Fremtidig risikoutsatt kontantstrøm, sikringsobjekt:	Kraftsalg i EUR
Sikringsinstrument:	Terminer salg EUR	Valutainnlån EUR
Ledelsens risikostrategi	Målet med valutasikringen er å redusere variasjoner i inntektene fra kraftproduksjonen som selges i EUR. Uten sikring vil inntektene fra kraftproduksjonen variere med den spotkurs som til enhver tid er gjeldende for salg av euro. Ved inngåelse av sikringskontrakter avtales det en fast kurs for salg av valuta frem i tid. Dermed vil Lyse oppnå en valutasikring hvor valutakursen er fastsatt for den andel av kontantstrømmen i EUR som valutasikres.	Målet med denne valutasikringen er å ha fremtidige låneutbetalinger i samme valuta som inntekter fra kraftproduksjonen som selges i EUR. Ved å ha inn- og utbetalinger i samme valuta reduseres valutarisiko.
Profil sikringsgrad for fremtidige perioder	Alle årene i perioden har sikringer. Størst andel sikring i året som kommer, deretter fallende profil.
Fornyelser av utløpte sikringer	Sikringer som utløper vurderes løpende fornyet i henhold til gjeldende finansstrategi.
Mulige kilder til sikringsineffektivitet	Oversikring, motpartsrisiko eller at instrument og objekt har oppgjør på ulike tidspunkt. Valuta bank konto inngår som del av sikringsobjekt for å ta bort timing-mismatch og bedre effektiviteten (betydelig)
Sannsynlighet for sikringsineffektivitet	Nei. Ettersom sikringsobjekt og sikringsinstrument har forfall i samme fremtidige periode og det ikke er oversikring vil verdiendringen på disse være omtrent lik.
Periode inngåtte sikringsinstrumenter per 31.12.2025	2026-2032	2026-2044
Sikringspris/Sats	Snittkurs fremtidige år 11,67 EUR	Snittkurs opptrekksdato 10,02 EUR
Perioden som er mest aktuell i henhold til gjeldende sikringsstrategi	2026-2032
Beløp fremtidige sikringsinstrumenter	529 millioner EUR
Tilhørende beløp eksponering	1 823 millioner EUR
Andel av eksponeringen som er sikret	29%
Periode inngåtte sikringsinstrumenter per 31.12.2024	2025-2031	2025-2044
Sikringspris/Sats	Snittkurs fremtidige år 11,27 EUR	Snittkurs opptrekksdato 9,97 EUR
Perioden som er mest aktuell i henhold til gjeldende sikringsstrategi	2025-2031
Beløp fremtidige sikringsinstrumenter	585 millioner EUR
Tilhørende beløp eksponering	3 023 millioner EUR
Andel av eksponeringen som er sikret	19%
Virkelig verdi sikringsinstrumenter 31.12.2025	-179 millioner NOK	-4 555 millioner NOK (opprinnelig lånebeløp vurdert til EUR kurs på balansedagen)
Virkelig verdi sikringsinstrumenter 31.12.2024	-364 millioner NOK	-4 663 millioner NOK (opprinnelig lånebeløp vurdert til EUR kurs på balansedagen)
Virkning av realiserte effekter av sikringsbokføring i resultat per 31.12.2025	Inntektsreduksjon på 103 millioner NOK	Inntektsreduksjon på 35 millioner NOK
Virkning av realiserte effekter av sikringsbokføring i resultat per 31.12.2024	Inntektsreduksjon på 125 millioner NOK	Inntektsreduksjon på 35 millioner NOK
Virkning av urealiserte effekter av sikringsbokføring i resultat, egenkapital og balanse	Sikringsinstrumentene føres til virkelig verdi i balansen i linjene "Derivater" og inngår i resultatet under "Utvidet resultat". Viser og til note 5, 6 og 23 for ytterligere informasjon.	Sikringsinstrumentene føres til sluttkurs EUR i balansen i linjen "Langsiktig rentebærende gjeld". Årets valutajustering inngår i resultatet under "Utvidet resultat". Viser og til note 5, 6 og 25 for ytterligere informasjon.


		Årsrapport 2025		167


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon


Kategori:	Virkelig verdi sikring NOK	Kontantstrømsikring NOK
Fremtidig risikoutsatt kontantstrøm, sikringsobjekt:	Verdi på innlån med fast rente	Rentebetaling på innlån med flytende rente
Sikringsinstrument:	Renteswap med flytende rente	Renteswap med fast rente
Ledelsens risikostrategi	Målet med verdisikringen er å sikre at verdien på obligasjonslånet ikke svinger med endringer i rentenivå. Uten sikring vil markedsverdien på lånet variere med variasjoner i fastrentene. Ved inngåelse av sikringsinstrument avtales det at det betales flytende rente og mottas fast rente. Dermed vil Lyse oppnå en sikring hvor verdiendringen på obligasjonslånet vil samsvare med verdiendringen på rentebytteavtalen.	Målet med rentesikringen med bruk av renteswapper med betaling av fast rente er å redusere variasjoner i rentekostnadene samt å redusere variasjonene i rentebetalingene på ansvarlig lån og deler av banklån. Dermed vil Lyse oppnå en sikring hvor renten på disse lån blir en fast rente for den periode som det er avtalt på swappene.
Profil sikringsgrad for fremtidige perioder	100 % sikringsgrad for beholdningen som er sikret frem til forfall av sikringsavtalene.	Økende profil pga gradvis reduksjon av lånebeløpet, frem til forfall av sikringsavtalene.
Fornyelser av utløpte sikringer	Sikringer som utløper vurderes løpende fornyet i henhold til gjeldende finansstrategi
Mulige kilder til sikringsineffektivitet	Oversikring, motpartsrisiko eller at instrument og objekt har oppgjør eller rentefastsettelse på ulike tidspunkt.
Sannsynlighet for sikringsineffektivitet	Nei. Ettersom sikringsobjekt og sikringsinstrument har forfall i samme fremtidige periode og det ikke er oversikring vil verdiendringen på disse være omtrent lik.
Periode for inngåtte sikringsinstrumenter per 31.12.2025	2026-2029	2026-2030
Beløp fremtidige sikringsinstrumenter	750 millioner NOK	400 millioner NOK
Tilhørende beløp eksponering	750 millioner NOK	1 300 millioner NOK
Andel av eksponeringen som er sikret	100%	31%
Sikringspris/Sats	Lyse betaler flytende rente og mottar fast rente på 1,73% - 5,13%.	Lyse betaler fast rente på 2,99% - 3,00 % og mottar flytende rente.
Periode for inngåtte sikringsinstrumenter per 31.12.2024	2025-2029	2025-2030
Beløp fremtidige sikringsinstrumenter	1 050 millioner NOK	500 millioner NOK
Tilhørende beløp eksponering	1 050 millioner NOK	1 400 millioner NOK
Andel av eksponeringen som er sikret	100%	36%
Sikringspris/Sats	Lyse betaler flytende rente og mottar fast rente på 1,64% - 5,13%.	Lyse betaler fast rente på 1,85 - 3 % og mottar flytende rente.
Virkelig verdi sikringsinstrumenter 31.12.2025	-13 millioner NOK	12 millioner NOK
Virkelig verdi sikringsinstrumenter 31.12.2024	-22 millioner NOK	18 millioner NOK
Virkning av realiserte effekter av sikringsbokføring 2025 i resultat	12 millioner NOK rentekostnader	-8 millioner NOK rentekostnader
Virkning av realiserte effekter av sikringsbokføring 2024 i resultat	22 millioner NOK rentekostnader	-10 millioner NOK rentekostnader
Virkning av urealiserte effekter av sikringsbokføring i resultat, egenkapital og balanse	*) Sikringsinstrumentene føres til virkelig verdi i balansen i linjene "Derivater", motposten "Langsiktig rentebærende gjeld" er økt tilsvarende. Virkningen i resultat og egenkapital er netto kroner null. Viser til note 5, 6, 23 og 25 for ytterligere informasjon.	Sikringsinstrumentene føres til virkelig verdi i balansen i linjene "Derivater" og inngår i resultatet under "Utvidet resultat". Viser og til note 5, 6 og 23 for ytterligere informasjon.


		Årsrapport 2025		168


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

Tabellen nedenfor oppsummerer effektene av postene i regnskapet:


	2025				2024
(Tall i hele millioner)	Nominelt sikrings- instrument i aktuell valuta	Virkelig verdi	Resultatført	Balanseført mot sikringsreserve	Nominelt sikringsinstrument i aktuell valuta	Virkelig verdi	Resultatført	Balanseført mot sikringsreserve
Kontantstrøm-sikringer
Kraftinntekter EUR terminer	346	-179	-103	-140	409	-364	-125	-284
Kraftinntekter EUR lån	385	-4 555	-35	-548	176	-4 663	-35	-562
Fastprisavtaler	0	-19	-41	-17	0	-37	45	-64
Renteswapper NOK	400	12	8	9	500	18	10	14
Virkelig verdisikring
Renteswapper NOK	750	-13	-12	0	1 050	-22	22	0
Sum		-4 754	-183	-696		-5 068	-83	-896

Ingen reklassifiseringsjusteringer som skyldes at transaksjoner ikke lenger forventes

(ineffektivitet) i 2025 eller 2024. Bokført verdi på instrumentet tilsvarer virkelig verdi som

opplyst over. Beløpene er presentert som derivater i konsernets balanse, med unntak av

lån som er presentert som del av langsiktig rentebærende gjeld i konsernets balanse.

Bevegelse i sikringsreserven

Tabellen nedenfor viser bevegelse i sikringsreserven for 2024-2025:

BEVEGELSE I SIKRINGSRESERVE


(Tall i hele millioner)	2025	2024
Balanse per 1. januar	-896	-737
Endring valutaterminer	144	-113
Endring valutalån	14	-140
Endring fastprisavtaler	47	85
Endring renteswaper	-5	9
Balanse per 31. desember	-696	-896


		Årsrapport 2025		169


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

Salgsinntekter

Regnskapsprinsipper

Inntektsføring generelt

Hovedprinsippet i IFRS 15 er å bokføre inntekter til et beløp som reflekterer

beløpet som enheten forventer å ha en rettighet til i bytte mot overføring av varer

eller tjenester til en kunde.

Inntekter fra energisalg

Inntektene fra energisalg omfatter blant annet salg av elektrisk kraft fra

kraftverkene, som i all hovedsak omsettes på børs. Energisalg omfatter også

energi solgt til sluttbruker, herunder salg av elektrisk kraft, naturgass og

fjernvarme- og kjøling. Leveringsforpliktelsen er å levere en rekke spesifikke varer

(energi), og transaksjonsprisen er godtgjørelsen som Lyse forventer å motta, til

enten spotpris, regulert pris eller kontraktspris. Leveringsforpliktelsen blir oppfylt

over tid, noe som innebærer at inntekten innregnes for hver enhet levert til

transaksjonspris. Lyse benytter en praktisk tilnærming i henhold til IFRS 15 hvor

inntekten fra energien for de fleste kontraktene blir bokført til det beløpet som

enheten har rett til å fakturere. Retten til å fakturere oppstår når energien er

produsert og levert, og retten til å fakturere godtgjørelsen vil normalt samsvare

direkte med verdien for kunden. I de tilfeller hvor Lyse selger kraft via en børs

(f.eks. Nord Pool), vil børsen defineres som kunden. Dette er basert på at Lyse har

bindende kontrakter med børsene.

Når andre aktører er involvert i å levere varer eller tjenester til Lyses kunder, må

Lyse avklare hvorvidt leveringsforpliktelsen er å fremskaffe varen eller tjenesten

selv (Lyse er prinsipal) eller om man leverer disse varene på vegne av en annen

aktør (Lyse er agent). Når det undersøkes hvorvidt Lyse er agent eller prinsipal må

det vurderes hvilke rettigheter som foreligger i kontrakten med hensyn til bruk av

kraften, ubalanserisiko, skjønnsmessige priser på leveransene, og om det er Lyse

som er hovedansvarlig for leveransen. Hvis Lyse betraktes som prinsipal, blir

vederlaget fra kunden presentert brutto som salgsinntekt. Tilhørende energikjøp

presenteres brutto på egen linje i resultatregnskapet. Kraft som selges til Nord

Pool og kjøpes tilbake for salg til sluttbruker vises brutto i resultatregnskapet da

Lyse betraktes som prinsipal.

Lyse har i tillegg inngått bilaterale avtaler for fysisk leveranse av kraft til

industriselskaper. Industrikontraktene inntektsføres ved leveranse basert på

tilsvarende prinsipp som for øvrig salg av kraft.

Konsesjonskraft

Innen enkelte geografiske områder er Lyse pålagt å levere en andel av

kraftproduksjonen til fylker og kommuner hvor denne kraften er produsert

(konsesjonskraft). Lyse har konkludert med at inntekten fra levering av

konsesjonskraft ikke oppstår som følge av en kontrakt med en kunde i henhold til

IFRS 15. Lyse anvender prinsippene og retningslinjene i IFRS 15 analogt, og

presenterer inntekter fra salg av konsesjonskraft som salgsinntekt i resultat-

oppstillingen. Levering av konsesjonskraft inntektsføres løpende i henhold til

fastsatt konsesjonspris. Konsernet har ingen konsesjonskraftavtaler som gjøres

opp finansielt.

Overføringsinntekter

Nettvirksomheten i Norge er underlagt inntektsrammereguleringen fra NVE. NVE

fastsetter hvert år maksimal inntektsramme for hver netteier. Inntekter innregnet i

resultatregnskapet tilsvarer periodens leverte volum avregnet til den til enhver tid

fastsatte tariff (tariffinntekt). Inntekten det enkelte år kan derfor avvike i forhold til

inntektsnivået som tillates av NVE. Forskjellen mellom inntektsrammen og

tariffinntekter utgjør årets mer- eller mindreinntekt. Mer-/mindreinntekt defineres

i IFRS som regulatorisk gjeld/eiendel som ikke kvalifiserer til balanseføring. Dette

begrunnes med at det ikke er inngått kontrakt med en bestemt kunde, og at

fordringen er betinget av en framtidig leveranse. Mer- eller mindreinntekt vil

utlignes over tid i tråd med at faktisk fakturering justeres.

Leveringsforpliktelsen er å transportere elektrisk kraft, og transaksjonsprisen er

vederlaget som konsernet forventer å motta. Lyse anvender en praktisk tilnærming

i henhold til IFRS 15 hvor inntektene fra overføringen resultatføres til det beløpet

som Lyse har rett til å fakturere. Retten til å fakturere oppstår når kraften er

overført, og retten til å fakturere godtgjørelsen vil normalt samsvare direkte med

verdien for kunden.

RME innførte høsten 2022 en midlertidig forskrift som overfører deler av Statnetts

flaskehalsinntekter til nettselskapene i områder som har høye strømpriser.

Overføringen er basert på selskapenes nettapsvolum i inntektsrammen og er

utformet slik at Statnetts utbetaling av flaskehalsinntekter kompenserer helt eller

delvis den delen av kraftprisen som overstiger 35 øre/KWh. Forskriften varer frem

til 31. desember 2026. Flaskehalsinntektene er regnskapsmessig tatt inn som en

annen driftsinntekt.


		Årsrapport 2025		170


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

El-sertifikater

El-sertifikater som mottas som følge av sertifikatberettiget produksjon

inntektsføres på produksjonstidspunktet til virkelig verdi. Beholdning av mottatte

el-sertifikater i produksjonsvirksomheten presenteres som varelager i balansen, og

er vurdert til det laveste av verdien på tildelingstidspunktet og netto realisasjons-

verdi.

I sluttbrukervirksomheten blir det ved salg av strøm kostnadsført et estimat på

utgifter knyttet til kjøp av el-sertifikater på det solgte volumet. Avsetning, som det

ikke er dekning for gjennom kjøpte el-sertifikater, regnskapsføres som kortsiktig

gjeld målt til markedspris. Kjøpte el-sertifikater regnskapsføres til anskaffelses-

kost. Hvis beholdningen av el-sertifikater overstiger avsetningsbehov, presenteres

overskytende som varelager. Beholdningen vurderes da til laveste av anskaffelses-

kost og netto realisasjonsverdi.

Telekominntekter

Telekominntekter omfatter hovedsakelig mobil- og fastnettvirksomheten.

Kontrakter med flere elementer

Inntekter fra mobilvirksomheten består av faste abonnementsinntekter og

trafikkinntekter for mobil og data. I tillegg selges varer som mobiltelefoner

regelmessig som en del av et pakketilbud sammen med abonnementet.

Abonnementene blir fakturert månedlig eller på forskudd. Abonnementsinntekter

og tilknyttet utstyr er hovedsakelig vurdert som separate leveringsforpliktelser.

Abonnementsinntektene og trafikkinntektene innregnes løpende etter hvert som

kunden forbruker tjenesten og leveringsforpliktelsen oppfylles (over tid). Inntekter

fra salg av mobiltelefoner inntektsføres når utstyret leveres til kunden (bestemt

tidspunkt). Rutere til mobilt bredbånd anses ikke som en separat leverings-

forpliktelse dersom de tilbys sammen med et abonnement med bindingstid.

Inntektene innregnes over den samme kontraktsperioden som den relaterte mobile

bredbåndstjenesten leveres til kunden (over tid).

Transaksjonsprisen er fratrukket rabatter og avgifter knyttet til omsetning.

Avtalene kan inneholde et finansieringselement ettersom utstyret leveres til kunde

ved inngått kontrakt og betalingene mottas over en avdragsperiode. Lyse bruker

unntaket i IFRS 15 når det er forventet at tidspunktet for overføring av en vare eller

tjeneste til kunden og betalingstidspunktet er mindre enn ett år. For avtaler med et

vesentlig finansieringselement justeres transaksjonsprisen, og renteinntekter

resultatføres over betalingsperioden ved å bruke en rente som gjenspeiler risikofri

rente og kundespesifikk kredittrisiko. Transaksjonsprisen allokeres til hver

identifisert leveringsforpliktelse basert på de relative prisene som Lyse ville ha

oppnådd ved å selge varene eller tjenestene til en lignende kunde på frittstående

basis. Rabatter fordeles forholdsmessig til alle leveringsforpliktelser.

Bredbånd og TV-tjenester

Fastnettvirksomheten omfatter bredbånd og TV-tjenester, herunder inntekter fra

internett, TV, kringkasting og datatjenester. Abonnementene har vanligvis et fast

månedlig vederlag hvor noen av kontraktene har minimum kontraktstid. Faste

abonnementsinntekter innregnes løpende etter hvert som kunden forbruker

tjenesten eller basert på forbruk (over tid).

Lyse har mottatt engangsforskudd for fremtidig leierett av deler av selskapets

fibernett som periodiseres over leierettens løpetid.

Partnerinntekter

Lyse har partnerinntekter i form av levering av innholdstjenester til

fiberinfrastruktur utenfor konsernet. Partnerinntektene inntektsføres ved

leveranse basert på tilsvarende prinsipp som for øvrige inntekter i

fastnettvirksomheten.

Mobilbytteavtaler

Lyse tilbyr mobilbytteavtaler som er salg av håndsett på avbetaling hvor kunden

har mulighet til å bytte mobilen til en ny før alle avdrag er betalt. Hvis kunden

benytter seg av denne muligheten, det vil si at de utøver opsjonen, betaler kunden

eventuelle resterende måneder i valgt nedbetalingsperiode i henhold til den

opprinnelige kontrakten og inngår en ny kontrakt. Transaksjonsprisen ved

inngåelse av kontrakten inkluderer et estimat av betalingene som skal mottas

basert på forventet verdi ved bruk av historiske data.

Ved mobilbytteavtaler er Lyse forpliktet til å akseptere tilbakelevering av det

opprinnelige håndsettet, og det innregnes en tilbakebetalingsforpliktelse. Det

innregnes en eiendel (returvare), med tilsvarende justering av kostnad for solgt

vare, som representerer retten til å motta et produkt tilbake fra kunden.

Anleggsbidrag

Lyse har utstrakt praksis med anleggsbidrag knyttet til nett-, fjernvarme- og

fibervirksomheten. Lyse mottar vederlag fra kunder som støtte for å bygge ut

infrastruktur som kobler kunden til nettet. Lyse eier infrastrukturen og de totale

kostnadene skal derfor bokføres som eiendeler i samsvar med IAS 16. Kundene,

gjennom å betale anleggsbidrag, oppnår en vesentlig rettighet til å motta

fremtidige leveranser gjennom de tilhørende eiendelenes levetid. Lyse har vurdert

at anleggsbidrag ikke er vederlag for en separat leveranse i henhold til IFRS 15,

men er knyttet til fremtidig overføring av energi eller data. Dette innebærer at

anleggsbidraget inntektsføres over driftsmiddelets levetid i takt med oppfyllelse

av leveringsforpliktelsene i kontrakten med kunden. Se note 26 for

kontraktsforpliktelser tilknyttet anleggsbidrag.


		Årsrapport 2025		171


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

Andre inntekter

Andre inntekter består hovedsakelig av inntekter fra kundeprosjekter tilknyttet

bygging, drift og vedlikehold av anlegg for utendørsbelysning og infrastruktur.

Inntektene fra kundeprosjekter innregnes etter hvert som kunden overtar

kontrollen over det Lyse leverer. Lyse anvender løpende inntektsføring basert på

forventet sluttresultat. Dette innebærer at det foretas inntektsføring i takt med

produksjonen målt ved fullføringsgrad. Andre inntekter fra salg av varer og

tjenester resultatføres når levering har funnet sted.

SALGSINNTEKTER


(Tall i hele tusen)	Segment	2025	2024
Energisalg sluttbruker	Fornybar energi	2 362 414	2 109 292
Inntekter produsert kraft	Fornybar energi	9 296 208	7 030 246
Andre inntekter	Fornybar energi	117 082	83 277
TV, fiber og andre teleinntekter	Telekom	5 447 024	4 242 002
Mobilinntekter	Telekom	3 756 993	3 216 192
Partnerinntekter	Telekom	2 054 437	2 025 982
Andre inntekter	Telekom	140 280	47 518
Overføringsinntekter	Infra og sirkulær	1 772 502	1 718 111
Inntekter naturgass, fjernvarme og fjernkjøling	Infra og sirkulær	471 412	452 155
Andre inntekter	Infra og sirkulær	395 788	299 677
Andre inntekter	Andre	20 940	21 589
Salgsinntekter		25 835 079	21 246 042

Fra og med 2025 presenteres inntekter per segment. Sammenligningstallene for 2024 er omarbeidet for å

reflektere den nye inndelingen. Endringen innebærer kun omklassifisering og påvirker ikke totale inntekter.


		Årsrapport 2025		172


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

Gevinster og tap på kraft- og valutakontrakter

Gevinst og tap på kraft- og valutakontrakter består av urealiserte og realiserte verdi-

endringer på finansielle instrumenter. I noten presenteres gevinster og tap på kraft- og

valutakontrakter som innregnes i resultatet, samt poster som innregnes i totalresultatet.

Gevinster og tap på kraft- og valutakontrakter presenteres under inntekter i

resultatoppstillingen.

Regnskapsprinsipper

Se beskrivelse av regnskapsprinsipper for finansielle instrumenter per

målekategori i note 6 og finansielle derivater i note 23.

GEVINSTER OG TAP FRA KRAFT- OG VALUTAKONTRAKTER


(Tall i hele tusen)	Urealisert	Realisert	2025	Urealisert	Realisert	2024
Positivt bidrag til resultatet presenteres med positivt fortegn (kostnad -, inntekt +)

Verdiendringer finansielle instrumenter:
Finansielle kraftkontrakter - holdt for sikringsformål	-4 136	-107 395	-111 530	117 729	-69 732	47 997
Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet
Valutaderivater i langsiktige fysiske industrikontrakter i EUR	-102 512	63 025	-39 487	20 101	68 377	88 478
Valutaderivater - holdt for sikringsformål	0	-103 273	-103 273	0	-125 265	-125 265
Kontantstrømsikring gjeld i EUR	0	-34 941	-34 941	0	-34 621	-34 621
Andre verdiendringer
Langsiktige finansielle kraftkontrakter	0	0	0	0	1 070	1 070
Verdiendringer på finansielle instrumenter innregnet i resultatet	-106 647	-182 584	-289 231	137 829	-160 171	-22 341
Samlet skatteeffekt av verdiendringene	9 597	54 034	63 631	-45 365	50 280	4 915
Netto gevinster og tap fra kraft- og valutakontrakter som er innregnet i årsresultat	-97 050	-128 550	-225 601	92 464	-109 890	-17 426

GEVINSTER OG TAP FRA KRAFT- OG VALUTAKONTRAKTER SOM INNGÅR I UTVIDET RESULTAT (E/ SKATT)


(Tall i hele tusen)	2025	2024
Urealiserte verdiendringer på finansielle instrumenter ført over utvidet resultat
Kontantstrømsikring valutaterminkontrakter	144 228	-113 100
Kontantstrømsikring rentebytteavtaler	-4 938	8 941
Kontantstrømsikring gjeld i EUR	13 834	-139 310
Kontantstrømsikring fastprisavtaler	46 618	85 146
Urealiserte gevinster og tap fra kraft- og valutakontrakter som inngår i utvidet resultat	199 743	-158 323
Gevinster og tap fra kraft- og valutakontrakter som inngår i totalresultat	-25 858	-175 749


		Årsrapport 2025		173


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

Varekostnad

VAREKOSTNAD


(Tall i hele tusen)	2025	2024
Energikjøp	2 693 210	2 715 260
Overføringskostnader	352 680	295 893
Innholdstjenester	2 335 118	1 769 467
Varekostnader TV- og fiber	342 107	334 027
Nettverkskostnader telefoni	1 042 188	829 944
Varekostnader telefoniutstyr	513 643	298 845
Annet	313 757	286 667
Totalsum	7 592 705	6 530 103

Lønn

Regnskapsprinsipper

Godtgjørelse til ansatte som lønn, betalt ferie og arbeidsgiveravgift kostnadsføres

i den perioden den ansatte yter sine tjenester til Lyse gjennom arbeid.

LØNNSKOSTNADER OG ANDRE PERSONALKOSTNADER


(Tall i hele tusen)	Note	2025	2024
Lønn		2 166 319	1 845 016
Arbeidsgiveravgift		319 001	279 549
Pensjonskostnader - ytelsesplaner	12	-26 016	23 504
Pensjonskostnader - innskuddsordning	12	247 991	203 973
Aktiverte lønnskostnader		-519 206	-444 812
Andre personalkostnader		192 186	154 836
Sum lønnskostnad og andre personalkostnader		2 380 274	2 062 066
Gjennomsnittlig antall årsverk		2 269	2 169


		Årsrapport 2025		174


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

Pensjoner

Konsernets pensjonsplaner er etablert i samsvar med lokale lover, og omfatter både

ytelsesplaner og innskuddsplaner. Den innskuddsbaserte pensjonsordningen er mest

utbredt, hvor innskudd ytes til den ansattes individuelle pensjonskonto. Denne ordningen

kommer i tillegg til pensjonsordninger organisert av myndighetene som gir grunnleggende

pensjonsrettigheter til skattebetalerne. Konsernet har også pensjonsordninger som går

over driften, samt andre ytelsesbaserte pensjonsordninger med fremtidige

pensjonsforpliktelser, hvor sistnevnte er stengt for nye medlemmer.

Regnskapsprinsipper

Innskuddsbaserte planer

En innskuddsbasert pensjonsordning er en type pensjonsordning der arbeidsgiver

betaler regelmessig innskudd til den ansattes individuelle pensjonskonto. Ytelsene

som den ansatte mottar, er basert på innskuddene fra arbeidsgiver og gevinster

eller tap ved å investere kapitalen. Konsernet har ingen ytterligere

betalingsforpliktelser etter at innskuddene er betalt. Innskudd til

innskuddsbaserte pensjonsordninger kostnadsføres i resultatregnskapet når de

påløper, mens forskuddsbetalte innskudd bokføres som en eiendel i den grad

innskuddet kan refunderes eller reduserer fremtidige innbetalinger.

Ytelsesplaner

Ytelsesplaner omfatter pensjonsordninger som ikke defineres som innskudds-

planer. Pensjonsordningene medfører forpliktelser knyttet til avtalte ytelser både

ovenfor ansatte og pensjonister, og medfører at konsernet bærer risiko for

endringer i aktuarmessige forutsetninger. De vesentlige ytelsesplanene i

konsernet er lukkede ordninger.

Den balanseførte forpliktelsen knyttet til ytelsesplaner er nåverdien av

forpliktelsen på balansedatoen med fradrag for virkelig verdi av pensjonsmidlene.

Pensjonsforpliktelsen beregnes årlig av aktuar ved bruk av en lineær opptjenings-

metode. Nåverdien av de definerte ytelsene bestemmes ved å diskontere

estimerte framtidige utbetalinger med en diskonteringsrente. Diskonteringsrenten

tar utgangspunkt i renten på obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) utstedt i den

valuta som forpliktelsen skal utbetales i og med tilnærmet lik løpetid som

utbetalingshorisonten av forpliktelsen. Netto pensjonsmidler klassifiseres som en

langsiktig fordring.

Gevinster og tap som oppstår ved rekalkulering av forpliktelsen som følge av

erfaringsavvik og endringer i aktuarmessige forutsetninger, føres mot

egenkapitalen via utvidet resultat i perioden de oppstår. Virkningen av endringer i

ordningens ytelser resultatføres umiddelbart.

Periodens pensjonskostnad og netto rentekostnad føres henholdsvis på

lønnskostnader og finanskostnader.

Fellesordningen er en flerforetaksordning, dvs. at den forsikringstekniske risiko er

fordelt mellom alle bedrifter som deltar i ordningen. De økonomiske og aktuar-

messige forutsetninger som ligger til grunn for beregning av netto pensjons-

forpliktelse baserer seg derfor på forutsetninger som er representative for hele

fellesskapet. Lyse er i et fellesskap med andre bedrifter som har lukkede

ordninger. Ordningen regnskapsføres som ytelsesplan.

Pensjonsordningen er basert på et kjønns- og aldersnøytralt finansieringssystem,

og premiene baseres på gjennomsnittsberegning for samtlige medlemmer av

pensjonsordningen.

Ytelsesbaserte flerforetaksordninger (som AFP ordningen i Norge) regnskapsføres

som innskuddsbaserte ordninger når det ikke er tilstrekkelig informasjon

tilgjengelig for å beregne Lyses forholdsmessige andel.

Pensjon over drift

Innskuddsplaner over driften behandles som en ytelsesordning, og innregnes som

pensjonsforpliktelser med faktisk verdi av de driftsbaserte innskuddene og

garantert avkastning på rapporteringstidspunktet. Innskudd og garantert

avkastning i ordningen innregnes i konsernresultatregnskapet som periodisk

pensjonskostnad.

Viktige regnskapsestimater

Det brukes skjønn og estimater på en rekke parametere ved beregning av

pensjonsforpliktelse. Ytelsespensjon beregnes ut fra et sett valgte økonomiske og

aktuarielle forutsetninger. Nåverdien av de definerte ytelsene bestemmes ved å

diskontere estimerte framtidige utbetalinger med en diskonteringsrente.

Diskonteringsrenten tar utgangspunkt i renten på obligasjoner med fortrinnsrett

utstedt i den valuta som forpliktelsen skal utbetales og med tilnærmet lik løpetid

som utbetalingshorisonten av forpliktelsen. Endring i parametere som

diskonteringsrente, fremtidig lønnsregulering osv. vil kunne gi til dels store utslag i

beregnet pensjonsforpliktelse og pensjonsmidler.


		Årsrapport 2025		175


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

Lyse-konsernet har følgende pensjonsordninger for sine ansatte:


(Tall i hele tusen)	Antall pensjonister	Antall ansatte	Årets kostnad	Estimert kostnad neste år
Offentlig ytelsespensjon	502	90	-43 213	370
Innskuddspensjon, privat og offentlig AFP		2 302	247 991	219 778
Pensjon over drift		79	6 538	4 973
Sum	502	2 471	211 317	225 121

Innskuddsbasert ordning

Selskapets innskuddsbaserte pensjonsordninger omfatter i alt 2 302 personer pr 31.12.25.

Ordningen er organisert i henhold til lov om innskuddspensjon.

AFP ordning i privat sektor

De fleste ansatte som er i den innskuddsbaserte ordningen, er også knyttet til AFP

ordningen i privat sektor. Ordningen er en ytelsesbasert flerforetaksordning i LO/NHO-

området. Selskapet har en reell økonomisk forpliktelse som følge av avtalen om AFP

ordning. Det foreligger imidlertid ikke tilstrekkelig informasjon for å muliggjøre innregning

av ny forpliktelse i årsregnskapet for 2025. I henhold til IAS 19 medfører dette at ingen

forpliktelse for ordningen balanseføres pr 31.12.25.

Ytelsesbasert ordning

Lyse har en ytelsesbasert pensjonsordning i henhold til tariffavtale for kommunalt

ansatte. Pensjonsordningen omfatter i alt 592 personer, herav 90 aktive og 502

pensjonister, og oppsatte rettigheter for de personer som er gått ut av ordningen. Aktive

ansatte trekkes 1,5% av brutto lønn for delvis finansiering av pensjonsordningen.

Pensjonsordningen for de ansatte sikrer tariffestet tjenestepensjon i KLPs kollektive

pensjonsordninger. Dette gjelder alders-, uføre-, etterlatte- og tidligpensjon, samt AFP

og betinget tjenestepensjon. Årskullene født før 1963 er sikret tidligpensjon og AFP

62-67 år. Årskullene fra 1963 er sikret livsvarig AFP. Pensjonene fra KLP samordnes med

utbetalingene fra folketrygden når regelverket krever det.

Pensjonsmidlene er vurdert til virkelig verdi ved utgangen av året. Pensjonsforpliktelsene

(netto nåverdi av pensjonsytelsene på balansedagen justert for fremtidig lønnsvekst) er

vurdert etter beste estimat basert på forutsetninger på balansedagen. De aktuarielle

beregningene av pensjonsforpliktelsene er utført av uavhengig aktuar. Forutsetningene

for lønnsøkninger, pensjonsregulering og G-regulering er sammenholdt mot historiske

observasjoner, inngåtte tariffavtaler og forholdet mellom enkelte forutsetninger.

Ansatte som slutter før pensjonsalder, blir værende igjen i pensjonsordningen og får en

såkalt oppsatt rettighet. Lyse er økonomisk forpliktet til å justere oppsatte rettigheter i

takt med folketrygdens grunnbeløp frem til pensjonsalder, og folketrygdens grunnbeløp

fratrukket 0,75 prosentpoeng når pensjonen er under utbetaling. Det er regnskapsmessig

avsatt forpliktelse som om denne ytelsen er fullt opptjent, men likvidmessig, så påløper

reguleringspremie i tråd med ovennevnte beskrivelse.

Partene i offentlig sektor ble i august 2023 enige om ny pensjonsløsning for ansatte med

særaldersgrense. I tillegg har Stortinget besluttet en gradvis forskyvning av særalders-

grenser for yngre årskull. Denne endringen er en gevinst, og er innarbeidet i konsern-

resultatregnskapet som en planendring.

Servicepensjon

Lyse har inngått en kollektiv servicepensjon med KLP som gir noen ansatte med offentlig

tjenestepensjon en kollektiv servicepensjon. Kollektiv servicepensjon er en supplerende

pensjonsordning som dekker manglende pensjonsopptjening på variabel lønn som bonus

og provisjonslønn. Servicepensjonen kommer i tillegg til den ordinære pensjonen fra KLP

og behandles regnskapsmessig likt. Pensjonen utbetales av KLP på vegne av Lyse-

konsernet. Ordning er en livsvarig ytelse, og etterlatte har ingen rettigheter på denne.

AFP ordning i offentlig sektor

Ansatte som har ytelsesbasert pensjonsordning omfattes av offentlig AFP ordning.

Endelig avtaleverk for livsvarig AFP i offentlig sektor for personer født i 1963 eller senere

kom på plass i 2025. Det har tidligere blitt varslet at endringen ville medføre en betydelig

økning i forpliktelsene for 2025. Ordningen er en ytelsesbasert flerforetaksordning og er

utformet etter mønster av AFP i privat sektor, og har en reell økonomisk forpliktelse som

følge av denne ordningen. På samme måte som privat sektor foreligger det ikke

tilstrekkelig informasjon for å muliggjøre innregning av balanseføring av en forpliktelse for

ordningen. Ordningen behandles derfor som en innskuddsbasert ordning. Forpliktelsen

for AFP er som følge av dette tatt ut av balansen for alle født i 1963 og senere.


		Årsrapport 2025		176


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

For personer er født i 1962 eller tidligere er nåverdien av pensjonsforpliktelsen beregnet

etter beste estimat og vurdert sammen med den ytelsesbaserte ordningen, basert på

identiske forutsetninger.

Ansatte som i 2016 gikk over til innskuddspensjon og privat AFP, og som ikke oppfyller

kravene til antall år i privat ordning, kompenseres gjennom driften med et beløp

tilsvarende det den ansatte ville ha mottatt fra offentlig ordning fra fylte 62 år.

Pensjon over drift

Konsernet har en ytelsesordning for alle ansatte med lønn over 12G. Ordningen

finansieres over driften, og konsernet balansefører forpliktelsen. Gammel ordning på lønn

over 12G ligger som en forpliktelse i konsernets balanse som en oppsatt rettighet, og tas

også over driften. Begge ordningene garanterer en årlig avkastning på hhv. 3,5% og 3%.

TABELLEN UNDER VISER HVORDAN KONSERNETS PENSJONSORDNINGER ER

INNTATT I ÅRSREGNSKAPET:


(Tall i hele tusen)	2025	2024
Balanseførte forpliktelser:
Ytelsesordninger	-311 560	-237 526
Årets resultatførte pensjonskostnad: *
Ytelsesordninger	-43 213	18 685
Innskuddsordninger	247 991	203 973
Pensjon over drift	6 538	4 820

Virkning av pensjonseffekter ført over utvidet konsolidert resultat:
Estimatavvik før skatt	-18 370	-213 991
Skatteeffekt	7 106	58 637
Aktuarielle gevinster (-) og tap (+) etter skatt	-11 264	-155 354

*Resultatførte pensjonskostnader inkluderer årets opptjening, endringer til opphør av ordninger og planendring.

Netto rentekostnader er presentert som finanskostnad.

BALANSEFØRT FORPLIKTELSE ER FASTSATT SOM FØLGER:


(Tall i hele tusen)	2025	2024
Nåverdi av opptjent pensjonsforpliktelse for ytelsesplaner i fondsbaserte ordninger	1 625 575	1 624 572
Virkelig verdi på pensjonsmidler	-1 965 275	-1 887 229
Faktisk netto pensjonsforpliktelse for ytelsesplaner i fondsbaserte ordninger	-339 700	-262 657
Netto pensjonsforpliktelser i balansen, fondsbaserte	0	0
Netto pensjonsmidler i balansen, fondsbaserte	339 700	262 657
Pensjon over drift	25 424	25 108
Servicepensjon	2 709	0
Netto pensjonsforpliktelse i balansen*	-311 567	-237 549

* Arbeidsgiveravgift er inkludert i netto pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler.


		Årsrapport 2025		177


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

ENDRING I YTELSESBASERT PENSJONSFORPLIKTELSE FONDSBASERTE

ORDNINGER I LØPET AV ÅRET:


(Tall i hele tusen)	2025	2024
Pensjonsforpliktelse 1. januar	1 624 572	1 716 010
Planendring	-43 491	0
Årets pensjonsopptjening	10 862	18 313
Rentekostnad	60 735	53 016
Estimatendringer	38 060	-100 366
Arbeidsgiveravgift på tilskudd	-2 073	-3 070
Utbetalte ytelser	-63 099	-59 331
Tilgang forpliktelser gjennom virksomhetssammenslutning	9	0
Pensjonsforpliktelse 31. desember	1 625 575	1 624 572

ENDRING I PENSJONSMIDLENES VIRKELIGE VERDI:


(Tall i hele tusen)	2025	2024
Virkelig verdi på pensjonsmidler 1. januar	1 887 229	1 759 963
Faktisk avkastning midler ift. resultatført renteinntekt	72 447	53 666
Estimatendringer	56 430	113 626
Administrasjon- og finansomkostninger	-2 462	-2 537
Innbetalt premie / tilskudd	14 710	21 842
Totale utbetalinger fra fond	-63 099	-59 331
Tilgang midler gjennom virksomhetssammenslutning	21	0
Virkelig verdi på pensjonsmidler per 31. desember	1 965 275	1 887 229

PENSJON OVER DRIFT


(Tall i hele tusen)	2025	2024
Pensjonsforpliktelse 1. januar	25 134	23 043
Årets innskudd	5 025	3 196
Rentekostnad	731	807
Arbeidsgiveravgift	807	507
Tilbakeførsel	-25	0
Utbetalte ytelser	-6 247	-2 418
Pensjonsforpliktelse 31. desember	25 424	25 134

FØLGENDE ØKONOMISKE FORUTSETNINGER ER LAGT TIL GRUNN:


	31.12.2025	31.12.2024
Diskonteringsrente	3,90%	3,90%
Forventet avkastning på pensjonsmidler	3,90%	3,90%
Lønnsregulering	4,00%	4,00%
Pensjonsregulering	2,75%	3,00%
G-regulering	3,75%	3,75%
Arbeidsgiveravgift *	14,10%	14,10%
Antatt uttak av AFP ved 62 år	42,50%	42,50%
Dødelighetstabell	K2021BE	K2013BE

* Arbeidsgiveravgift i datterselskapet Signal Marked AS er 5,1%.


Frivillig avgang (fellesordningen):
Alder (i år)	<24	24 - 29	30 - 39	40 - 49	50 - 55	>55
Avgang (i %)	25,00%	15,00%	75,00%	5,00%	3,00%	0,00%

Ytelsesordningene hos Lyse inngår i flerforetaksordning hos KLP og beregningen

reflekterer dette. De økonomiske forutsetninger som er lagt til grunn er de som er

anbefalt i veiledningen fra Regnskapsstiftelsen. Det er anvendt dødlighetstabell K2021BE

og KLPs uføretabell.

Dødelighetstabellen tilsier følgende gjennomsnittlige gjenværende levetider ved

pensjonsalder 65 år:


	2025	2024
Nye pensjonister ved regnskapsårets slutt:
- Menn	23,1	24,4
- Kvinner	24,4	26,2
Nye pensjonister om 25 år:
- Menn	27,7	27,7
- Kvinner	28,7	28,7


		Årsrapport 2025		178


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

SENSITIVITETSANALYSE:

Tabellen nedenfor viser et estimat for en potensiell effekt ved en endring i visse

forutsetninger for ytelsesbaserte pensjonsordninger i Lyse.


Endring i diskonteringsrente	-0,50% poeng	0,50% poeng
Endring i prosent brutto pensjonsforpliktelse	7,76%	-6,63%
Endring i lønnsvekst	0,50% poeng
Endring i prosent brutto pensjonsforpliktelse	0,08%

Risikoen for Lyse knyttet til pensjonsordningen er knyttet til endringer i de økonomiske og

aktuarielle forutsetninger som benyttes i beregningen, samt faktiske avkastning på

pensjonsmidlene. Pensjonsforpliktelsen er spesielt sensitiv overfor endringer i

diskonteringsrenten. En reduksjon i diskonteringsrenten vil isolert sett medføre en økning

i pensjonsforpliktelsen. Alle tre parametere i sensitivitetsanalysen er endret samtidig,

mens øvrige forutsetninger er uendret.

DEN SAMLEDE PENSJONSKOSTNADEN INNREGNET I RESULTATET:


(Tall i hele tusen)	2025	2024
Nåverdi av årets pensjonsopptjening	10 862	18 313
Rentekostnad *	-11 712	-701
Omkostninger	2 462	2 537
Arbeidstakers tilskudd til pensjonspremie	-1 334	-1 464
Planendring	-43 491	0
Pensjon over drift	6 538	4 820
Pensjonskostnad, ytelsesplaner	-36 674	23 504
Arbeidsgivers tilskudd på innskuddsordningen	203 613	173 347
Premie på AFP	44 378	30 626
Pensjonskostnad, innskuddsplaner	247 991	203 973
Totale pensjonskostnader	211 317	227 477

* Rentekostnader er resultatført under finanskostnader.

Vektet gjennomsnittlig durasjon på forpliktelsen er 14,39 år.

PENSJONSMIDLER BESTÅR AV:


(Tall i hele tusen)	2025		2024
Likviditet / pengemarked	79 397	4,0%	64 166	3,4%
Utlån	195 152	9,9%	205 708	10,9%
Obligasjoner	726 759	37,0%	709 598	37,6%
Eiendom	252 538	12,9%	241 565	12,8%
Aksjer og alt. Investeringer	711 429	36,2%	666 192	35,3%
Virkelig verdi pensjonsmidler	1 965 275		1 887 229


		Årsrapport 2025		179


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

Regulatoriske kostnader

Regulatoriske kostnader er avgifter til myndigheter klassifisert som driftskostnader.

Eiendomsskatt for kraftverk

Eiendomsskatt for kraftverk over 10 000 KVA blir beregnet på grunnlag av faktisk

produksjon, med fradrag for faktiske driftskostnader og betalt grunnrenteskatt i det

enkelte kraftverk. Inntektssiden i eiendomsskatten beregnes ut fra faktisk produksjon til

spotverdier, med unntak av konsesjonskraft som verdsettes til konsesjonskraftpris.

Formuesverdi fremkommer ved å diskontere foregående fem års netto driftsinntekter i

kraftverket med fastsatt rentesats etter skatteloven §18-8(9), med fradrag av nåverdien

av kraftverkets beregnede kostnader til utskiftning av driftsmidler. Formuesverdien

benyttes kun dersom verdien ligger mellom beregnede minimums- og maksimumsverdier,

som beregnes ut fra gjennomsnittlig produksjon multiplisert med bestemte satser. Av

eiendomsskattegrunnlaget beregnes fra 0,2% til 0,7% eiendomsskatt til den enkelte

kommune. Eiendomsskatt for kraftverk under 10 000 KVA settes til skattemessig verdi

per 1. januar i skattefastsettingsåret.

Konsesjonsavgifter

Eierne av store norske vannkraftverk er pålagt å betale konsesjonsavgifter til stat og

kommuner. Det betales årlig konsesjonsavgifter for den økning av produksjonsevnen som

innvinnes ved regulering og vannoverføringer. Konsesjonsavgifter blir kostnadsført når de

påløper.

Produksjonsavgift

Konsernet har produksjon av vindkraft, som er underlagt produksjonsavgift til staten.

Avgiften tilfaller vertskommunene. Produksjonsavgiften beregnes på grunnlag av faktisk

produsert kraft og kostnadsføres i den perioden produksjonen finner sted.

REGULATORISKE KOSTNADER


(Tall i hele tusen)	2025	2024
Eiendomsskatt	199 074	218 144
Konsesjonsavgifter	101 979	97 310
Produksjonsavgift	4 786	0
Andre regulatoriske kostnader	0	4 024
Sum regulatoriske kostnader	305 839	319 479


		Årsrapport 2025		180


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

Andre driftskostnader

ANDRE DRIFTSKOSTNADER


(Tall i hele tusen)	2025	2024
Fremmedytelser	956 449	880 743
Kontorkostnader	426 025	424 417
Andre driftskostnader deleide verk	104 480	73 216
Reparasjon og vedlikehold	441 191	285 118
Kostnader eiendom, leie maskiner, inventar og annen leie	245 104	197 924
Salgs- og reklamekostnader	552 316	483 472
Andre driftskostnader	261 703	454 306
Sum andre driftskostnader	2 987 269	2 799 196


		Årsrapport 2025		181


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

Finansposter

Regnskapsprinsipper

Rentekostnader knyttet til obligasjoner, banklån og kassekreditt regnskapsføres til

amortisert kost etter den effektive rentemetoden.

Gevinster og tap i utenlandsk valuta oppstår fra monetære eiendeler og

forpliktelser i utenlandsk valuta omregnet til funksjonell valuta. Alle valuta-

differanser innregnes i resultatregnskapet, unntatt valutadifferanser på langsiktig

lån i EUR utpekt som sikringsinstrument og omregningseffekter på datterselskap

og tilknyttet selskap. Disse gevinstene og tapene føres over utvidet resultat og

omklassifiseres til resultatregnskapet når investeringen avhendes eller gjøres opp.

Utbytte fra investeringer inntektsføres når konsernets rett til å motta betaling er

etablert (vedtatt av generalforsamlingen) og er klassifisert som finansinntekter.

For instrumenter som måles til amortisert kost og kortsiktige finansielle plasseringer

som måles til virkelig verdi over utvidet resultat inntektsføres renteinntekter etter

effektiv rente metode.

NETTO FINANSKOSTNADER


(Tall i hele tusen)	Note	2025	2024
Finansinntekter:
Renteinntekter		392 695	324 103
Gevinst ved realisasjon av verdipapirer		511	4
Mottatt utbytte		10 914	0
Agiovinning		79 545	61 770
Andre finansinntekter		13 625	16 137
Sum finansinntekter		497 290	402 015

Rentekostnader:
Ansvarlig lån	25	109 756	127 418
Obligasjonslån	25	751 387	631 012
Andre lån	25	406 618	343 438
Balanseførte lånekostnader		-58 290	-64 397
Rentesikring		3 908	11 419
Rentekostnader leieforpliktelser	19	166 709	130 170
Rentekostnader frekvenser	26	88 693	117 674
Rentekostnader frikraftforpliktelse	26	40 384	40 384
Andre rentekostnader		39 959	35 377
Sum rentekostnader		1 549 124	1 372 494

Andre finanskostnader:
Agiotap		75 456	75 498
Nedskrivning finansielle anleggsmidler		21 632	35 383
Finanselement pensjonskostnad	12	-10 658	49
Andre finanskostnader		6 759	7 143
Sum finanskostnader		1 642 312	1 490 567

Netto finanskostnader		1 145 022	1 088 552


		Årsrapport 2025		182


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

Skatter

Regnskapsprinsipper

Skattekostnaden består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt. Skatt blir

resultatført bortsett fra når den relaterer seg til poster som blir regnskapsført mot

utvidet resultat eller direkte mot egenkapitalen. I disse tilfellene regnskapsføres

også skatten direkte mot utvidet resultat eller direkte mot egenkapitalen.

Det er beregnet utsatt skatt på midlertidige forskjeller mellom skattemessige og

konsoliderte regnskapsmessige verdier på eiendeler og gjeld. Utsatt skatt

fastsettes ved bruk av skattesatser og skattelover som er vedtatt eller i det alt

vesentlige er vedtatt på balansedagen, og som antas å skulle benyttes når den

utsatte skattefordelen realiseres, eller når den utsatte skatten gjøres opp. Utsatt

skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at fremtidig skattbar inntekt

vil foreligge, og at de midlertidige forskjellene kan fratrekkes i denne inntekten.

Utsatt skatt og utsatt skattefordel nettoføres i balansen for overskuddsskatt. Lyse

mener at IAS 12 tar utgangspunkt i en konsernbeskatningsordning med

konsernligning, og dermed ikke hensyntar det norske skattesystemet som i stedet

har en konsernbidragsordning. Lyse oppfatter at konsernbidragsordningen

innebærer en juridisk håndhevbar rett til å motregne utsatte skatteposisjoner.

Beskatning av kraftproduksjonsvirksomheten

Utover alminnelig inntektsskatt belastes vannkraftproduksjonsvirksomheten med

grunnrenteskatt og naturressursskatt. For vindkraftproduksjonsvirksomheten

belastes grunnrenteskatt. Øvrige skatter og avgifter som belastes

kraftproduksjonsvirksomheten er omhandlet i note 13 Regulatoriske kostnader.

Grunnrenteskatt vannkraft

Grunnrenteskatten for vannkraft er en kontantstrømskatt med umiddelbar

fradragsføring av nye investeringer. For at kontantstrømskatten skal virke nøytralt

i samspill med ordinær selskapsskatt så fradragsføres grunnrenterelatert

selskapsskatt i grunnrenteskattegrunnlaget.

Grunnrenteskatt utgjør 57,7% av netto grunnrenteinntekt beregnet for hvert

kraftverk med påstemplet merkeytelse over 10 000 KVA. Grunnrenteinntekten blir

beregnet på grunnlag av det enkelte kraftverkets produksjon per kvarter (endret

tidsavsnitt fra inntektsåret 2025), multiplisert med spotprisen i det

korresponderende tidsavsnittet. For leveranser av konsesjonskraft, for kraft på

langsiktige kontrakter over syv år og standard fastprisavtaler legges kontraktspris

til grunn. Inntekter fra utstedte elsertifikater og opprinnelsesgarantier inngår i

grunnrenteinntekten. Den beregnede inntekten reduseres med faktiske

driftskostnader, avskrivninger, investeringskostnader knyttet til kraftproduksjon,

selskapsskatt på grunnrentepliktig virksomhet og en friinntekt for å komme frem

til netto grunnrenteinntekt.

I tilfeller der grunnrenterelatert selskapsskatt er negativ vil det fradragsføres null i

grunnlaget for grunnrenteskatt og underskuddet vil fremføres uten rente til senere

inntektsår. Friinntekten fastsettes årlig på grunnlag av skattemessig verdi av

driftsmidlene i kraftverket multiplisert med en normrente. Effektiv grunnrente-

skattesats utgjør 45% siden grunnrenterelatert selskapsskatt kommer til fradrag i

grunnlaget for grunnrenteskatt.

Negativ grunnrenteinntekt oppstått i et kraftverk kan samordnes mot positiv

grunnrenteinntekt i andre kraftverk. Tidligere års negative grunnrente kan

fremføres med renter mot senere positiv grunnrenteinntekt i samme kraftverk.

Utsatt skattefordel knyttet til fremførbare underskudd og utsatt skatt knyttet til

andre midlertidige forskjeller balanseføres for hvert kraftverk.

Naturressursskatt (vannkraft)

Naturressursskatt er en overskuddsuavhengig skatt som beregnes på grunnlag av

det enkelte kraftverks gjennomsnittlige produksjon de siste syv årene.

Skattesatsen er i 2025 satt til 1,34 øre/kWh (mot 1,3 øre/kWh i 2024). Betalbar

naturressursskatt kan kreves fratrukket i betalbar overskuddsskatt. Den andelen

av naturressursskatten som overstiger betalbar overskuddsskatt, kan fremføres

med renter til senere år, og blir balanseført som en forskuddsbetalt skatt

(fordring).

Grunnrenteskatt vindkraft på land

Grunnrenteskatt for vindkraft på land ble innført fra og med inntektsåret 2024.

Grunnrenteskatten for vindkraft på land er en kontantstrømskatt med umiddelbar

fradragsføring av nye investeringer. For at kontantstrømskatten skal virke nøytralt

i samspill med ordinær selskapsskatt så fradragsføres grunnrenterelatert

selskapsskatt i grunnrenteskattegrunnlaget.

Grunnrenteskatt utgjør 32,1% av netto grunnrenteinntekt beregnet for hvert

vindkraftanlegg bestående av mer enn fem turbiner eller samlet installert effekt på

1 MW eller høyere. Grunnrenteinntekten blir beregnet på grunnlag av det enkelte

vindkraftanleggets produksjon per kvarter (endret tidsavsnitt fra inntektsåret

2025), multiplisert med spotprisen i det korresponderende tidsavsnittet. For


		Årsrapport 2025		183


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

kjøpskontrakter inngått mellom uavhengige parter før 28. september 2022, for

standard fastprisavtaler og for kjøpskontrakter inngått mellom uavhengige parter i

perioden 2024 til 2030 legges kontraktspris til grunn. Inntekter fra utstedte

elsertifikater og opprinnelsesgarantier inngår i grunnrenteinntekten. Den

beregnede inntekten reduseres med faktiske driftskostnader, avskrivninger,

investeringskostnader knyttet til kraftproduksjon, selskapsskatt på

grunnrentepliktig virksomhet og en venterente for å komme frem til netto

grunnrenteinntekt.

For investeringer før 1. januar 2024 gis det fradrag for avskrivninger av en

oppjustert inngangsverdi med en faktor på 1,4, men hvor oppjusteringen ikke kan

medføre at den nye inngangsverdien overstiger 85% av total anskaffelseskost.

Grunnlaget for oppjusteringen er anskaffelseskostnad redusert med maksimal-

satser for ordinære saldoavskrivninger frem til 2024. Den oppjusterte inngangs-

verdien avskrives lineært over 5 år i grunnrenteskatten. I tilfeller der grunnrente-

relatert selskapsskatt er negativ vil det fradragsføres null i grunnlaget for

grunnrenteskatt og underskuddet fremføres uten rente til senere inntektsår.

Venterenten fastsettes årlig på grunnlag av skattemessig verdi av driftsmidlene i

vindkraftanlegget, multiplisert med en normrente. Effektiv grunnrenteskattesats

utgjør 25% siden grunnrenterelatert selskapsskatt kommer til fradrag i grunnlaget

for grunnrenteskatt.

Negativ grunnrenteinntekt for vindkraftanlegget fremføres til neste år med renter.

Produksjonsavgift (vindkraft på land)

Produksjonsavgiften er en overskuddsuavhengig avgift som i 2025 utgjør 2,3 øre

per produserte kWh for konsesjonspliktige vindkraftanlegg.

Produksjonsavgiften inngår som en del av regulatoriske kostnader.

Produksjonsavgiften kan kreves fratrukket i betalbar grunnrenteskatt som kan

henføres til vindkraftanlegget. Den andelen av produksjonsavgiften som overstiger

betalbar grunnrenteskatt, kan fremføres med renter til senere år, og blir

balanseført som en forskuddsbetalt avgift (fordring).

Skjønnsmessige vurderinger

Verdsettelse av utsatt skattefordel avhenger av ledelsens vurdering av

realiserbarheten av fordelen. Verdien avhenger av om det forventes skattbar

inntekt i fremtiden som kan utlignes mot tidligere fremførbare underskudd.

Viktige regnskapsestimater

Balanseføring av utsatt skattefordel på negativ grunnrenteinntekt til fremføring

bygger på en prognose over fremtidig skattepliktig grunnrenteinntekt per

kraftverk. Negativ grunnrenteinntekt som kan sannsynliggjøres anvendt i løpet av

en 10 års periode balanseføres. Prognosen bygger blant annet på estimater over

fremtidige produksjonsvolumer, kraftpriser, produksjonsrelaterte kostnader samt

rentenivå. Det er lagt til grunn et konservativt prisbilde på kraft i fremtidige

prognoser.

Enhver endring i disse forutsetningene kan få betydning for hvor mye av den

negative grunnrenteinntekten til fremføring som kan balanseføres. I tillegg kan

fremtidige endringer i kraftverksbeskatningen medføre endringer i balanseført

utsatt skattefordel. Balanseført utsatt skattefordel på negativ grunnrenteinntekt

forventes utnyttet fullt ut fra tre til ti år frem i tid.

Internasjonal skattereform - Pillar 2 regler

Regler for minimumsskatt (Pillar 2-regler) er vedtatt eller i hovedsak vedtatt i flere

land hvor Lyse har virksomhet. Modellreglene, som er publisert av OECD, skal sikre

at store konsern skal skattlegges med en effektiv skattesats (ETR) på minimum

15% i alle land der de er etablerte. Regelverket har effekt fra og med regnskapsåret

2024. Lyse er underlagt regelverket og har vurdert potensiell effekt av en slik

suppleringsskatt. Vurderingen er basert på siste skatterapportering og land-for-

land rapportering, i tillegg til Lyses konsernregnskap. Lyses forretningsaktiviteter

er primært lokalisert i land med betydelig høyere regnskapsmessig effektiv

skattesats enn minimumssatsen, men har i begrenset grad aktivitet i land hvor

skattesatsen er lavere enn 15%. Lyse forventer ingen eller begrenset

suppleringsskatt som følge av lovgivningen og har ikke kostnadsført forventet

suppleringsskatt i skattekostnaden.

Lyse har anvendt det obligatoriske unntaket i IAS 12 knyttet til utsatt skatt. Det er

derfor ikke innregnet effekter av utsatt skatt eller gitt noteopplysninger om utsatt

skatt knyttet til Pillar 2-skatteregimet.


		Årsrapport 2025		184


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

Skattekostnad

SPESIFIKASJON AV SKATTEKOSTNAD


(Tall i hele tusen)	2025	2024
Betalbar skatt *	1 244 259	794 165
Endring utsatt skatt, resultatført i perioden	119 639	352 888
For mye/ lite avsatt betalbar skatt tidligere år	10 362	5 324
Betalbar skatt grunnrente vannkraft *	2 640 441	1 859 817
Endring utsatt skatt grunnrente vannkraft, resultatført i perioden	226 386	154 172
Produksjonsavgift vindkraft på land, til fremføring	-8 113	0
Endring utsatt skatt grunnrente vindkraft på land, resultatført i perioden	3 428	0
For mye/lite avsatt betalbar skatt tidligere år grunnrente	2 407	1 056
Sum skattekostnad	4 238 810	3 167 423

* I betalbar skatt i resultatet er Hydro Energi AS og Statkraft Energi AS sin andel inkludert i konsernets totale skattekostnad.

AVSTEMMING FRA NOMINELL TIL EFFEKTIV SKATTESATS


(Tall i hele tusen)	2025	2024
Resultat før skattekostnad	7 643 375	5 392 599

Forventet inntektsskatt etter nominell skattesats (22%)	1 681 542	1 186 372

Skatteeffekten av følgende poster:
Netto ikke fradragsberettigede inntekter og kostnader	-379 622	-83 924
For mye/lite avsatt betalbar skatt tidligere år, overskuddsskatt	10 362	5 324
Andre poster	61 978	44 605
Naturressursskatt vannkraft	88 978	91 155
Utlignet naturressursskatt vannkraft/- til fremføring	-88 978	-91 155
Grunnrenteskatt vannkraft (45%)	2 869 235	2 015 045
Grunnrenteskatt vindkraft på land (25%)	-4 685	0
Sum skattekostnad	4 238 810	3 167 422

Effektiv skattesats	55%	59%


		Årsrapport 2025		185


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

Utsatt skattefordel og utsatt skatt

NETTO UTSATT OVERSKUDDSSKATT


(Tall i hele tusen)	Varige driftsmidler	Derivater	Pensjoner	Andre poster *	Under- skudd til fremføring	Ikke balanse- ført utsatt skatte- fordel	Sum
1. januar 2024	5 052 254	-152 507	9 855	-218 410	-7 476	-26 871	4 656 846
Korreksjoner fra tidligere år	-13 981 600	-4 902 000	0	-59 598 600	-8 216 600	-400	-86 699 200
Resultatført i perioden	272 919	65 863	2 306	-8 957	5 120	15 636	352 887
Ført mot utvidet resultatregnskap	0	-5 363	46 044	-39 292	0	0	1 389
Ført mot annen egenkapital	-2 913	0	0	-5	1 196	0	-1 723
Tilgang/avgang datterselskap	154 090	0	0	-113	0	251	154 228
31. desember 2024	5 462 370	-96 909	58 205	-326 376	-9 377	-10 984	5 076 929
Resultatført i perioden	301 465	-15 757	12 541	-141 657	-26 420	-10 533	119 639
Ført mot utvidet resultatregnskap	0	54 087	4 041	3 902	0	0	62 031
Ført mot annen egenkapital	0	0	0	0	0	0	0
Tilgang/avgang datterselskap	175 237	782	35	-54 849	-26 013	-58 395	36 797
31. desember 2025	5 939 072	-57 797	74 823	-518 980	-61 810	-79 912	5 295 395

* Andre poster består av midlertidige forskjeller knyttet til investeringer, omløpsmidler, lån og forpliktelser


Poster som er nettoført i balansen:	2025	2024
Utsatt skatt	5 509 788	5 259 460
Utsatt skattefordel	-214 393	-182 531
Netto utsatt overskuddsskatt	5 295 395	5 076 928


		Årsrapport 2025		186


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

NETTO UTSATT GRUNNRENTESKATT - VANNKRAFT


(Tall i hele tusen)	Varige driftsmidler	Derivater	Pensjoner	Andre poster *	Grunnrente- skatt til fremføring	Sum
1. januar 2024	6 453 413	-21 555	586	26 583	-49 401	6 409 624
Korreksjoner fra tidligere år	0	0	0	-117 779 400	0	-117 779 400
Resultatført i perioden	158 766	2 851	-1 412	-12 462	6 429	154 172
Ført mot utvidet resultatregnskap	0	0	12 593	0	0	12 593
31. desember 2024	6 612 179	-18 704	11 767	-103 659	-42 972	6 458 610

Resultatført i perioden	203 273	827	1 098	9 725	11 465	226 386
Ført mot utvidet resultatregnskap	0	0	3 065	0	0	3 065
31. desember 2025	6 815 452	-17 878	15 930	-93 935	-31 508	6 688 061

* Andre poster består av midlertidige forskjeller knyttet til omløpsmidler.


Herav presentert som:	2025	2024
Utsatt skatt	6 706 908	6 485 843
Utsatt skattefordel	-18 846	-27 234
Netto utsatt grunnrenteskatt, vannkraft	6 688 062	6 458 610


		Årsrapport 2025		187


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

NETTO UTSATT GRUNNRENTESKATT - VINDKRAFT PÅ LAND


(Tall i hele tusen)	Varige driftsmidler	Andre poster *	Grunnrente- skatt til fremføring	Sum
31. desember 2024	0	0	0	0

Resultatført i perioden	7 230	15	-3 819	3 428
Ført mot annen egenkapital	0	0	0	0
Tilgang/avgang datterselskap	213 978	133	-33 371	180 740
31. desember 2025	221 209	148	-37 190	184 167

* Andre poster består av midlertidige forskjeller knyttet til omløpsmidler.


Herav presentert som:	2025	2024
Utsatt skatt	184 167	0
Netto utsatt grunnrenteskatt, vindkraft på land	184 167	0

SPESIFIKASJON AV UTSATT SKATT FØRT MOT UTVIDET RESULTATREGNSKAP


(Tall i hele tusen)	2025	2024
Kontantstrømsikring, overskuddsskatt	56 338	-44 655
Verdiendring likviditetsportefølje, overskuddsskatt	1 652	0
Pensjoner estimatavvik, overskuddsskatt	4 041	46 044
Pensjoner estimatavvik, grunnrenteskatt vannkraft	3 065	12 593
Utsatt skatt ført mot utvidet resultatregnskap	65 096	13 982

Betalbar skatt

SPESIFIKASJON AV BETALBAR SKATT I BALANSEN


(Tall i hele tusen)	2025	2024
Betalbar overskuddsskatt	708 543	356 961
Betalbar naturressursskatt	88 978	91 155
Betalbar grunnrenteskatt vannkraft	1 887 897	1 334 732
Sum betalbar skatt i balansen *	2 685 418	1 782 848

* I betalbar skatt i balansen er Hydro Energi AS og Statkraft Energi AS sin andel ikke inkludert, da denne gjøres opp av minoritetene selv.


		Årsrapport 2025		188

Immaterielle eiendeler

Regnskapsprinsipper

Immaterielle eiendeler er regnskapsført til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte

av- og nedskrivninger. Utgifter til immaterielle eiendeler, herunder goodwill,

balanseføres når det er sannsynlig at eiendelen vil gi økonomiske fordeler og at den

kan måles pålitelig. Goodwill og immaterielle eiendeler med ubegrenset levetid

avskrives ikke, men testes årlig for verdifall.

Fallrettigheter

Vannfallsrettigheter er balanseført til historisk anskaffelseskost. Det foreligger ikke

hjemfallsrett, og vannfallsrettigheter er derfor vurdert til å være en tidsubegrenset

eiendel og avskrives ikke. Vannfallsrettigheter testes årlig for verdifall. Ved

indikasjoner på mulig verdifall gjennomføres verdifalltester umiddelbart. Dersom

verdifalltestene tilsier at de balanseførte verdiene ikke lenger kan forsvares, foretas

nedskrivning til gjenvinnbart beløp.

Goodwill

Goodwill ved oppkjøpt virksomhet er forskjellen mellom anskaffelseskost og virkelig

verdi av konsernets andel av netto identifiserbare eiendeler i virksomheten på

oppkjøpstidspunktet. Goodwill testes årlig for verdifall og balanseføres til

anskaffelseskost med fradrag for nedskrivninger. Nedskrivninger på goodwill

reverseres ikke. Gevinst eller tap ved salg av en virksomhet inkluderer balanseført

verdi av goodwill tilhørende den solgte virksomheten.

For senere testing av behov for nedskrivning av goodwill, blir denne allokert til aktuelle

kontantgenererende enheter (CGU). Allokeringer skjer til de kontantgenererende

enheter eller grupper av kontantgenererende enheter som forventes å få fordeler av

oppkjøpet.

I tråd med IAS 36.80–87 og IFRS 8s kobling mellom CGU‑nivå og driftssegmenter, har

konsernet vurdert at goodwill skal allokeres til nivåer som ikke overstiger

driftssegmentnivået, slik disse rapporteres til ledelsen.

Frekvenser

Frekvenser er balanseført til historisk anskaffelseskost med fradrag for avskrivninger.

Frekvenser har begrenset utnyttbar levetid og avskrives lineært over lisensperioden.

Merverdier - Merkevarenavn

Sentrale merkevarenavn balanseføres til anskaffelseskost og testes årlig for verdifall.

Tidsbegrensede merkenavn regnskapsføres til historisk kost med fradrag for lineære

avskrivninger over forventet utnyttbar levetid.

Merverdier - Kundeporteføljer

Kundeporteføljer er balanseført til historisk anskaffelseskost med fradrag for

avskrivninger. Kundeporteføljer har begrenset utnyttbar levetid og avskrivningsprofil

vurderes individuelt for hver kundeportefølje. Kundeporteføljene avskrives over

forventet kundeforhold, enten lineært eller ved bruk av en degressiv metode på

kundefrafall.

Interngenerert og immaterielle eiendeler under utvikling

Interngenererte immaterielle eiendeler består hovedsakelig av aktiverte kostnader

tilknyttet teknologi og egenutviklet programvare. Disse immaterielle eiendelene

balanseføres til historisk anskaffelseskostnad med fradrag for avskrivninger, og

avskrives lineært over forventet utnyttbar levetid. Immaterielle eiendeler under

tilvirkning knytter seg også til aktiverte programvarekostnader. Avskrivninger

begynner når programvaren er tilgjengelig for den tiltenkte bruken.

Kundeanskaffelseskostnad

Kundeanskaffelseskost er marginale utgifter knyttet til oppnåelse av en kontrakt med

kunde som Lyse ikke ville pådratt seg dersom kontrakten med kunden ikke ble

oppnådd. I tråd med IFRS 15 innregnes kostnadene som en eiendel dersom Lyse

forventer å gjenvinne disse utgiftene. Kundeanskaffelseskost inkluderer hovedsakelig

salgsprovisjoner, subsidier og kommisjoner til leverandører direkte relatert til

kundekontraktene. Eiendelen avskrives lineært over forventet levetid på

kundeforholdet. Forventet levetid på kundeforholdet er basert på historiske og

budsjetterte tall på kundefrafall (churn) og abonnementstype.

Eiendelen tilknyttet kundeanskaffelseskost presenteres som en immateriell eiendel i

balansen, og tilhørende avskrivning presenteres på samme regnskapslinje som

avskrivning av immaterielle eiendeler under IAS 38 Immaterielle eiendeler.


		Årsrapport 2025		189

Forskning og utvikling

Utgifter til forskningsaktiviteter kostnadsføres løpende. Utgifter knyttet til

utviklingsaktiviteter balanseføres kun når kriteriene for innregning som eiendel

oppfylles. Det vil si at det kan identifiseres en fremtidig økonomisk fordel knyttet til

utviklingen, produktet eller prosessen er teknisk og kommersielt gjennomførbar,

ledelsen har forpliktet seg til å ferdigstille eiendelen, selskapet har tilstrekkelig

ressurser til å ferdigstille utviklingen, samt at utgiftene kan måles pålitelig. I motsatt

fall kostnadsføres slike utgifter løpende. Balanseførte utviklingskostnader føres til

anskaffelseskost fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Balanseførte

utviklingskostnader avskrives lineært over eiendelens estimerte brukstid.

Skjønnsmessige vurderinger

Vannfallsrettigheter er klassifisert som immaterielle eiendeler da konsernet mener

ervervede vannfallsrettigheter ikke er fysiske i den forstand at det er betaling for

retten til å utnytte fremtidig nedbør og snøsmelting til å produsere kraft.

Verdifall

Immaterielle eiendeler testes for nedskrivninger når det foreligger indikatorer på

mulige verdifall. Goodwill, andre immaterielle eiendeler med ubestemt levetid og

eiendeler under utarbeidelse testes årlig - uavhengig av tilstedeværelse av

nedskrivningsindikatorer. Ved beregning av gjenvinnbart beløp gjøres en rekke

estimater vedrørende fremtidige kontantstrømmer hvor salgspris, salgsvolum,

driftsmarginer samt avkastningskrav er de viktigste faktorene. Se for øvrig

nærmere omtale i note 2 i avsnittet for Estimatusikkerhet og omtale av goodwill

senere i denne noten.


		Årsrapport 2025		190

REGNSKAPSÅRET 2025


(Tall i hele tusen)	Fallrettigheter	Goodwill	Frekvenser	Merverdier	Teknologi og øvrig	Kunde- anskaffelseskost	Under utvikling	Sum immaterielle driftsmidler
Balanseført verdi 1. januar	8 413 301	7 767 850	2 092 992	1 719 946	1 135 193	699 526	1 121 734	22 950 542
Reklassifisering inngående balanse*	0	4	0	-364 628	364 730	1	-485 986	-485 879
Korrigert IB 1. januar	8 413 301	7 767 854	2 092 992	1 355 318	1 499 923	699 527	635 748	22 464 663
Overført fra anlegg under utførelse	0	0	0	0	354 704	263	-325 883	29 084
Tilgang**	0		-109 128		2 002	486 461	795 728	1 175 064
Oppkjøp datterselskap	0	578 788	0	490 000	42 771	0	0	1 111 559
Avgang	0	0	0	0	-1 559	0	0	-1 559
Avgang datterselskap***	0	0	0	0	-83 496	0	-2 877	-86 374
Reklassifisering	0	0	0	0	0	0	-8 251	-8 251
Avskriving	0	0	-171 592	-258 959	-428 257	-241 648	165	-1 100 292
Nedskriving	0	-363	0	-1 293	-332	0	0	-1 988
Valutadifferanser	0	0	0	0	-15	0	0	-15
Balanseført verdi 31. desember	8 413 301	8 346 279	1 812 273	1 585 065	1 385 741	944 603	1 094 630	23 581 891

Balanse 31. desember
Anskaffelseskost	8 418 301	8 359 928	2 463 384	2 976 347	3 803 810	1 823 561	1 097 741	28 943 071
Akkumulerte av- og nedskrivninger	-5 000	-13 648	-651 111	-1 391 282	-2 418 070	-878 958	-3 111	-5 361 180
Balanseført verdi 31. desember	8 413 301	8 346 279	1 812 273	1 585 065	1 385 741	944 603	1 094 630	23 581 891


Utnyttbar levetid	20 år	0-15 år	0-15 år	1,5-3 år
Avskrivningsmetode	Lineær	*	Lineær	Lineær

* Reklassifisering av inngående balanse utgjør i all hovedsak endringer i klassifisering av eiendeler mellom materielle og immaterielle eiendeler, og må ses i sammenheng med tilsvarende reklassifisering i note 18.

** Negativ tilgang i anleggsgruppen ‘Frekvenser’ skyldes oppnådd dekningsrabatt.

*** Avgang datterselskap er relatert til nedsalg i Altibox Carrier AS, se note 4 for mer informasjon.

Merverdi relatert til merkevare avskrives ikke. Kjøpte kunderelasjoner knyttet til telefoni avskrives degressivt, basert på forventet kontantstrøm.

Kundeanskaffelseskost avskrives over forventet levetid på kundeforholdet og type abonnement. Frekvenser blir avskrevet over lisensperioden.


		Årsrapport 2025		191

REGNSKAPSÅRET 2024


(Tall i hele tusen)	Fallrettigheter	Goodwill	Frekvenser	Merverdier	Teknologi og øvrig	Kunde- anskaffelseskost	Under utvikling	Sum immaterielle driftsmidler
Balanseført verdi 1. januar	8 413 301	7 299 210	2 233 465	1 723 636	1 236 831	452 208	198 969	21 557 620
Reklassifisering inngående balanse	0	0	0	0	-6 651	0	88 208	81 557
Korrigert IB 1. januar	8 413 301	7 299 210	2 233 466	1 723 636	1 230 180	452 208	287 177	21 639 177
Overført fra anlegg under utførelse	0	0	0	0	307 380	319 111	-443 530	182 961
Tilgang	0	0	30 735	0	14 281	79 841	1 270 225	1 395 082
Oppkjøp datterselskap	0	468 641	0	209 756	6 220	0	0	684 618
Avgang	0	0	0	0	0	0	0	0
Reklassifisering	0	0	0	0	0	0	10 481	10 481
Avskrivning	0	0	-171 208	-213 446	-406 691	-151 632	656	-942 321
Nedskrivning	0	0	0	0	-16 369	0	-3 276	-19 645
Valutadifferanser	0	0	0	0	192	0	0	192
Balanseført verdi 31. desember	8 413 301	7 767 851	2 092 992	1 719 946	1 135 193	699 527	1 121 734	22 950 541

Balanse 31. desember
Anskaffelseskost	8 418 301	7 781 137	2 572 511	2 480 864	3 637 886	1 336 837	1 158 356	27 385 892
Akkumulerte av- og nedskrivninger	-5 000	-13 286	-479 519	-760 918	-2 502 693	-637 310	-36 622	-4 435 348
Balanseført verdi 31. desember	8 413 301	7 767 851	2 092 992	1 719 946	1 135 193	699 527	1 121 734	22 950 543


Utnyttbar levetid	20 år	0-15 år	0-15 år	1,5-3 år
Avskrivningsmetode	Lineær	*	Lineær	Lineær

Merverdi relatert til merkevare avskrives ikke. Kjøpte kunderelasjoner knyttet til telefoni avskrives degressivt, basert på forventet kontantstrøm.

Kundeanskaffelseskost avskrives over forventet levetid på kundeforholdet og type abonnement. Frekvenser blir avskrevet over lisensperioden.


		Årsrapport 2025		192

Reklassifisering i anlegg under utførelse er hovedsakelig knyttet til reklassifisering

mellom fysiske og immaterielle anlegg, samt reklassifisering fra anlegg under utførelse til

ferdige anlegg.

Tilgang av merverdier presentert på linje for «oppkjøp datterselskap» i 2025 kommer

hovedsakelig av verdier fra innregning av Bergen Fiber AS som datterselskap.

Øvrige immaterielle eiendeler er i hovedsak allokert til konsernets forretningsområde

Telekom. Merverdier består av kunderelasjoner og merkevare. Teknologi og øvrig knytter

seg til aktiverte softwarekostnader, og kundeanskaffelseskostnader er kostnader brukt til

å anskaffe abonnementskunder.

UTGIFTSFØRTE FORSKNINGS- OG UTVIKLINGSKOSTNADER


(Tall i hele tusen)	2025	2024
Utgiftsførte FoU	3 250	7 494

Fallrettigheter

Balanseførte fallrettigheter er bokført i forretningsområdet Fornybar energi.

Fallrettigheter har ubegrenset levetid og er klassifisert som immaterielle eiendeler. Ved

vurdering av verdifall grupperes fallrettighetene sammen med de tilhørende kraftverkene.

Et kraftverk med tilhørende fallrettigheter anses som en kontantstrømgenererende

enhet. Virkelig verdi fastsettes med utgangspunkt i de kontantstrømgenererende

enheters middelproduksjon multiplisert opp med en bransjenorm for omsetningsverdi.

Bokført verdi av vannkraft er lavere enn antatt omsetningsverdi, og merverdien antas i

hovedsak å være knyttet til fallrettighetene. Det er dermed ikke ansett som nødvendig å

foreta ytterligere testing for eventuell nedskrivning av fallrettigheter. Verdsettelsen blir

kategorisert i nivå 3.

Goodwill

Verdi av goodwill i konsernet er på 8 346 millioner kroner, hvorav 5 651 millioner kroner er

relatert til forretningsområdet Fornybar energi, 2 695 millioner kroner til forretnings-

området Telekom og 1 million kroner til forretningsområdet Infrastruktur og sirkulær

energi.

Goodwill knyttet til forretningsområdet Fornybar energi er en teknisk goodwill. Denne

består av forskjellen mellom nominell og virkelig verdi av utsatt skatt.

Goodwill avskrives ikke, men er gjenstand for en årlig nedskrivningstest, og er i all

hovedsak oppstått ved erverv av virksomhet. Gjenvinnbart beløp av eiendeler er det

høyeste av bruksverdi og virkelig verdi fratrukket salgsutgifter. Gjenvinnbart beløp

beregnes for hver kontantgenererende enhet basert på hvilken verdi eiendelen vil gi for

virksomheten. Kontantgenererende enheter i Fornybar energi segmentet er kraftverkene

som genererer kontantstrømmer, mens for Telekom segmentet er det fibernettet med

påkoblede kunder, og tilsvarende for mobilvirksomheten.

Diskontert kontantstrømmodell er benyttet for å fastsette bruksverdi. Kontantstrømmene

er basert på ledelsens prognose og strategi for kommende år pluss terminalverdi (5 år for

Telekom og over 5 år for Fornybar energi da anleggene knyttet til kontantgenererende

enheter har levetid som er betraktelig mye lenger enn i de andre segmentene).

Sentrale forutsetninger i beregningen er vekstrate, investeringer, diskonteringsrente,

gjennomsnittlig abonnementspris og antall kunder (Telekom), kraftpris/kraftspesifikk

stamdata (Fornybar energi).

Vekstraten til de ulike kontantgenerende enhetene er basert på ledelsens prognose for de

kommende årene med bakgrunn i de ulike virksomhetenes strategi. I terminalåret er det

lagt til grunn 2% vekstrate som er i henhold til det langsiktige inflasjonsmålet til Norges

Bank.

Vektet gjennomsnittlig kapitalkostnad (WACC) er differensiert for å reflektere

eiendelenes (kontantgenererende enhetens) risikoprofil, betaverdi, levetid og

kapitalstruktur. Benyttet diskonteringsrente før skatt er 8,74% til 11,94% for segmentet

Fornybar energi, 6,49% til 9,38% for segment Infrastruktur og sirkulær energi, og mellom

6,81% og 11,94% for segment Telekom.

Investeringsnivået som er lagt til grunn, reflekterer historisk investeringsnivå innenfor de

ulike virksomhetsområdene og omfatter nødvendige vedlikeholds- og

erstatningsinvesteringer for å opprettholde eiendelenes nåværende tilstand og

inntjeningsevne.

Innenfor televirksomheten er abonnementsprisen en sentral faktor. Det finnes ulike

abonnementspriser for de forskjellige produktene (mobil, bredbånd, tele) og markedene

(privat og bedrift) som virksomheten retter seg mot. Det er lagt til grunn en vekst i

abonnementsprisen gjennom prognoseperioden, før den stabiliserer seg i terminalleddet.

Kundeutviklingen innenfor de ulike forretningsområdene følger konsernets strategi og

planleggingsprosess for prognoseperioden og er deretter forutsatt som stabil i

terminalleddet. I konsernets prognose er det forutsatt en høyere kundevekst innenfor

telesegmentet, sammenlignet med det som legges til grunn innenfor Fornybar energi og

Infrastruktur og sirkulær energi.

Kraftprisen som er lagt til grunn i nedskrivningsvurderingene er basert på markedsprisen

på kraftbørsen for året 2026, og deretter for de påfølgende årene, en gjennomsnittlig

verdi av kraftprisbanen fra tre anerkjente analysehus.

Gjennomført nedskrivningstest underbygger den bokførte verdien av goodwill i konsernet

og indikerer ikke nedskrivningsbehov.


		Årsrapport 2025		193

Frekvenser

Frekvensene relaterer seg til 5G-lisenser og ligger i sin helhet i Lyse Tele AS.

Varige driftsmidler

Regnskapsprinsipper

Varige driftsmidler regnskapsføres til anskaffelseskost eller tilvirkningskost, med

fradrag for avskrivninger. Anskaffelseskost inkluderer kostnader direkte knyttet til

anskaffelsen av driftsmiddelet. Tilvirkningskost inkluderer direkte og indirekte

kostnader som henføres driftsmiddelet. Låneutgifter som påløper under tilvirkning

av varige driftsmidler balanseføres frem til eiendelen er klar til tiltenkt bruk.

Gevinst og tap ved avgang driftsmidler resultatføres og utgjør forskjellen mellom

salgspris og balanseført verdi.

Skjønnsmessige vurderinger

Vurdering påkostning/vedlikehold

Vedlikeholds- og påkostningsutgifter som genererer fremtidige økonomiske

fordeler balanseføres så lenge kriteriene for balanseføring er oppfylt. Det foretas

skjønnsmessige vurderinger i forhold til om utgiften er påkostning (aktivering) eller

vedlikehold (kostnadsføring). Sentrale momenter i vurderingen er om utgiftene vil

ha fremtidige økonomiske fordeler og kan måles pålitelig. Løpende vedlikehold

kostnadsføres.

Brukstid

Varige driftsmidler avskrives over forventet brukstid. Forventet brukstid danner

grunnlag for årlige avskrivninger i resultatregnskapet, og estimeres på bakgrunn

av erfaring, historikk samt skjønnsmessige vurderinger knyttet til fremtidig bruk.

Utnyttbar levetid, samt restverdi, vurderes på hver balansedag og endres hvis

nødvendig. Vurderingene kan endres med bakgrunn i teknologisk utvikling,

konkurranse, endringer i markedsforhold, klimaendringer eller andre forhold.

Verdifall på anleggsmidler

Konsernet har betydelige investeringer i varige driftsmidler. Disse testes for

nedskrivninger når det foreligger indikatorer på mulige verdifall. Slike indikatorer

kan være endringer i markedspriser, avtalestrukturer, negative hendelser,

klimaendringer eller andre driftsforhold, se nærmere omtale i note 2 i avsnittet for

Estimatusikkerhet. I tillegg testes enkelte eiendeler årlig for verdifall uavhengig av

om indikatorer for verdifall er tilstede. Dette inkluderer eiendeler under

utarbeidelse, som enda ikke er gjort tilgjengelig for bruk i virksomheten. Det

gjennomføres nedskrivninger såfremt bokført verdi overstiger gjenvinnbart beløp.

Gjenvinnbart beløp fra kontantgenererende enheter er det høyeste av netto

salgsverdi og bruksverdi. Ved beregning av gjenvinnbart beløp gjøres en rekke

estimater vedrørende fremtidige kontantstrømmer hvor salgspris, salgsvolum,

driftsmarginer samt avkastningskrav er de viktigste faktorene.


		Årsrapport 2025		194

REGNSKAPSÅRET 2025


(Tall i hele tusen)	Anlegg Energi	Anlegg Tele	Anlegg Nett	Andre bygg og tomter*	Maskiner og inventar	Anlegg under utførelse	Sum drifts- midler
Balanseført verdi 1. januar	11 999 352	14 351 972	6 909 930	838 233	282 808	2 799 641	37 181 937
Reklassifisering inngående balanse**	-20 070	-27 559	371	0	23 128	445 120	420 991
Korrigert IB 1. januar	11 979 282	14 324 414	6 910 302	838 233	305 936	3 244 761	37 602 929
Tilgang	91 534	432 986	43 324	6 638	50 012	4 110 117	4 734 611
Oppkjøp datterselskap	1 507 486	98 321	0	0	38	4 653	1 610 498
Overført fra anlegg under utførelse	346 950	2 133 537	496 293	101 048	112 363	-3 219 274	-29 084
Avgang	-96	0	0	0	-521	-7 058	-7 675
Avgang datterselskap	0	-823 835	0	0	0	-13 632	-837 467
Reklassifisering	-2 085	-79 763	0	0	783	89 315	8 251
Årets avskrivning	-409 906	-1 485 717	-313 206	-27 679	-84 834	135	-2 321 207
Årets nedskriving	-3 983	-635 000	0	0	-472	-19 419	-658 874
Valutadifferanse	32 910	0	0	0	149	0	33 060
Balanseført verdi 31. desember	13 542 092	13 964 942	7 136 712	918 241	383 455	4 189 598	40 135 040

Balanse 31. desember
Anskaffelseskost	20 776 799	25 071 290	10 890 552	1 098 319	882 633	4 398 483	63 118 075
Akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger	-7 234 706	-11 106 348	-3 753 839	-180 078	-499 178	-208 885	-22 983 035
Balanseført verdi 31. desember	13 542 092	13 964 942	7 136 712	918 241	383 455	4 189 598	40 135 040


Utnyttbar levetid	3-75 år	3-25 år	15-40 år	33-50 år	3-25 år
Avskrivningsmetode	Lineær	Lineær	Lineær	Lineær	Lineær

* Tomter avskrives ikke.

** Reklassifisering av inngående balanse utgjør i all hovedsak endringer i klassifisering av eiendeler mellom materielle og immaterielle eiendeler, og må ses i sammenheng med tilsvarende reklasssifisering i note 17.


		Årsrapport 2025		195

REGNSKAPSÅRET 2024


(Tall i hele tusen)	Anlegg Energi	Anlegg Tele	Anlegg Nett	Andre bygg og tomter*	Maskiner og inventar	Anlegg under utførelse	Sum drifts- midler
Balanseført verdi 1. januar	12 041 461	10 920 121	6 103 841	556 910	323 550	3 540 767	33 486 650
Reklassifisering og korrigering inngående balanse	0	241 428	0	73 907	-92 472	-865	221 998
Korrigert IB 1. januar	12 041 461	11 161 550	6 103 841	630 817	231 077	3 539 903	33 708 648
Tilgang	55 688	826 371	36 725	422	66 102	3 565 964	4 551 273
Oppkjøp datterselskap	0	1 193 055	0	0	6 444	10 925	1 210 424
Overført fra anlegg under utførelse	318 635	2 435 937	1 039 069	226 688	51 246	-4 254 536	-182 962
Avgang	-230	0	0	-32	-3 875	-12 545	-16 682
Avgang datterselskap	-64 342	0	0	0	0	-19 544	-83 887
Reklassifisering	34	-9 312	7 751	0	-2 456	-6 498	-10 480
Årets avskrivning	-351 204	-1 249 100	-277 455	-19 662	-67 594	-1 797	-1 966 811
Årets nedskrivning	-690	-6 528	0	0	0	-22 230	-29 449
Valutadifferanse	0	0	0	0	1 859	0	1 859
Balanseført verdi 31. desember	11 999 352	14 351 972	6 909 930	838 233	282 808	2 799 641	37 181 937

Balanse 31. desember
Anskaffelseskost	18 921 023	23 302 963	10 350 563	991 189	732 475	3 004 028	57 302 242
Akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger	-6 921 671	-8 950 991	-3 440 633	-152 956	-449 667	-204 387	-20 120 305
Balanseført verdi 31. desember	11 999 352	14 351 972	6 909 930	838 233	282 808	2 799 641	37 181 937


Utnyttbar levetid	3-75 år	3-25 år	15-40 år	33-50 år	3-25 år
Avskrivningsmetode	Lineær	Lineær	Lineær	Lineær	Lineær

* Tomter avskrives ikke

Noten for 2024 er omarbeidet for å reflektere endrede sammenligningstall, blant annet for fjerningsanlegg, se note 1 for mer informasjon.


		Årsrapport 2025		196

Reklassifisering

Reklassifisering i anlegg under utførelse er hovedsakelig knyttet til reklassifisering

mellom fysiske og immaterielle anlegg, samt reklassifisering fra anlegg under utførelse til

ferdige anlegg.

Byggelånsrenter

Av årets tilganger utgjør aktivering av byggelånsrenter 58,3 millioner kroner i 2025.

Benyttet gjennomsnittlig rentesats er 6%.

Nedskrivning

Varige driftsmidler vurderes for verdifall når det foreligger nedskrivningsindikatorer. I de

tilfeller hvor bokført verdi er høyere enn gjenvinnbart beløp er det foretatt nedskrivninger.

Benyttede diskonteringsrenter er basert på vektet gjennomsnittlig kapitalkostnad

(WACC) metodikk der den spesifikke risikoen til den enkelte resultatenhet er hensyntatt.

Se mer informasjon i note 17.

I forbindelse med transaksjonen omtalt i note 34 er det foretatt en nedskrivning av

eiendeler i telesegmentet med 635 millioner før skatt. Nedskrivningen er vurdert og mål i

samsvar med IAS 36 Verdifall på eiendeler.

Konsernets kontantgenererende enheter er definert på nivå med forretningsområder, i

tråd med konsernets interne styrings- og rapporteringsstruktur. Den relevante

kontantgenererende enheten for denne nedskrivningen tilsvarer forretningsområde

Telekom. Innenfor denne kontantgenererende enheten er nedskrivningsbehovet

identifisert som knyttet til infrastrukturvirksomheten i Lyse Tele, og omfatter deler av

radionettet. Markeds- og sluttkunderelatert virksomhet innen samme forretningsområde

er ikke berørt av nedskrivningen.

Gjenvinnbart beløp er fastsatt som virkelig verdi fratrukket salgsutgifter, basert på

verdsettelsen som følger av avtalt transaksjonspris mellom partene. Verdsettelsen

reflekterer forventede fremtidige kontantstrømmer knyttet til den fysiske infrastrukturen,

herunder de berørte delene av radionettet, samt relevante markeds- og risikoforhold på

transaksjonstidspunktet. Nedskrivningen er allokert til de eiendelene innen den

kontantgenererende enheten som er direkte berørt av verdifallet, i samsvar med IAS 36.

Beløpet er innregnet i resultatregnskapet og påvirker konsernets resultat før skatt

tilsvarende.

Bærekraftige investeringer

Lyse utsteder grønne obligasjoner på Oslo Børs, og investeringene blir gjennomført etter

Lyses grønne finansielle rammeverk. Investeringene knytter seg blant annet til

modernisering av vannkraftverk for å utvide levetiden og forbedre teknisk standard og

investeringer i andre fornybare aktiviteter som for eksempel vindkraft. Videre skal det

gjøres investeringer for å utvide regionalnettet og distribusjonsnettet for å utvide nettet

og støtte elektrifisering av økonomiske aktiviteter og transport.

Finansieringen skal brukes til å oppgradere og vedlikeholde distribusjons- og regional-

nettet for å øke kapasiteten, levetiden og redusere nettap. Knyttet til fibernettverket og

5G-nettverket skal det gjøres investeringer for å gjøre nettverket mer energieffektivt ved

å utvide fibernettverket med minimal påvirkning på miljøet for å erstatte alternative

nettverk som krever mer bruk av energi. Det gjøres også investeringer for å utvide

infrastrukturen knyttet til fjernvarme, hvor kilden er forbrenningsanlegget på Forus.


		Årsrapport 2025		197

Leieavtaler

Lyse har hovedsakelig avtaler om leie av kontorlokaler og eiendom, fiberleie og teleutstyr,

kjøretøy, maskiner og tomteleie for basestasjoner.

Regnskapsprinsipper

Ved inngåelse av kontrakter vurderer Lyse om kontrakter er eller inneholder en

leieavtale. Lyse innregner en leieforpliktelse og en tilhørende bruksretteiendel på

iverksettelsestidspunktet for leieavtalen der Lyse har rett til å bestemme bruken

og å få praktisk talt alle de økonomiske fordelene ved bruken av den aktuelle

eiendelen i bruksperioden.

Leieavtaler med en løpetid på mindre enn 12 måneder balanseføres ikke. Videre er

avtaler som omfatter eiendeler med lav verdi (< NOK 50 000), hovedsakelig

eiendeler som kontorutstyr og lignende, utelatt fra regnskapsføring som

leieavtaler i samsvar med de praktiske forenklingsreglene. Ved måling av

leieavtaler inkluderer Lyse faste leiebetalinger for leieforlengelse der Lyse har en

forlengelsesopsjon som det er tilnærmet sikkert at vil bli benyttet, herunder avtaler

om leie av lokaler spesifikt innrettet og tilpasset Lyses virksomhet. Unntaket for

kortsiktige avtaler benyttes ikke for leieavtaler som inneholder en kjøpsopsjon.

Som en praktisk forenkling er tjenestekomponenter som inngår i leieavtalene ikke

skilt ut for de fleste eiendelsklasser. Variable leiebeløp, herunder tjenester knyttet

til leide eiendeler som i sin helhet er variable, er innregnet som driftskostnader i de

periodene de påløper.

Immaterielle eiendeler er valgt holdt utenfor IFRS 16. Leide konsesjoner eller

betalinger for lisenser til kraftproduksjon og lignende er derfor ikke regnskapsført i

henhold til IFRS 16.

På tiltredelsesdato for en leieavtale innregner Lyse som leietaker forpliktelsen til

nåverdien av fremtidige leiebetalinger. Samtidig innregnes en tilsvarende eiendel

som gjenspeiler retten til å anvende den underliggende eiendelen i leieperioden

(bruksretteiendelen). Leieforpliktelsen måles til nåverdien av gjenstående

leiebetalinger neddiskontert ved bruk av marginal lånerente. Avskrivning av

bruksretteiendeler og rentekostnader på leieforpliktelser presenteres separat i

resultatregnskapet.

Bruksretteiendeler avskrives over leieperioden. Lineær avskrivningsmetode brukes

for alle bruksretteiendeler.

Den totale kontantutbetalingen fordeles mellom avdrag på hovedstol og rentedel.

Avdragsbetalinger presenteres som finansieringsaktiviteter, rentebetaling som

operasjonelle aktiviteter og leiebetalinger foretatt på eller i forkant av

iverksettelsestidspunktet som investeringsaktiviteter. Betydelige beløp betalt på

forhånd på leiekontrakter innregnes som forskuddsbetaling frem til startdato.

Selskapet som utleier

Leieinntekter fra operasjonelle leieavtaler innregnes lineært i resultatregnskapet

over den aktuelle leieavtalens varighet. Direkte utgifter som påløper ved etablering

av operasjonelle leieavtaler, legges til den regnskapsførte verdien av den utleide

eiendelen og innregnes lineært over leieperioden som avskrivning. Variable leier

innregnes som inntekt i opptjeningsperioden.

Lyse har ikke vesentlige leieavtaler klassifisert som finansielle leieavtaler

Vesentlige vurderinger ved regnskapsføring av leieavtaler

Det kreves skjønn for å avgjøre om en servicekontrakt overfører retten til å

kontrollere bruken av en identifisert eiendel, og dermed er, eller inneholder, en

leieavtale.

Dersom leiekontrakter har forlengelses- eller oppsigelsesopsjoner må det vurderes

hvorvidt det er rimelig sikkert at leieperioden vil bli forlenget hvilket vil innebære

betydelig skjønn. Grunnlaget for en slik vurdering er et større økonomisk

perspektiv og ikke bare kontraktsmessige termineringsbetalinger. Ved leie av

tomter til egne tårn, samt leie av tårn fra tårnselskaper eller andre aktører er det

andre momenter som danner grunnlag for vurdering av leieperioden, blant annet

teknologiutvikling og eventuelle endringer i forretningsmodeller. Basert på en

vurdering av disse forholdene vil leieperioden for leieavtaler knyttet til tomter og

tårn normalt være det lengste av uoppsigelig leieperiode eller 10 år.

Flere av leiekontraktene for eiendom inneholder utvidelsesopsjoner som kan

utøves av Lyse. Bygningene som inngår i leieavtalene anses som standardiserte

bygg, ikke spesielt tilpasset Lyse eller Lyses virksomhet. Med flere år igjen av

avtalene anses det ikke som rimelig sikkert at utvidelsesopsjonene vil bli utøvd, og

dermed er ikke perioder utover den avtalte leieperioden inkludert i målingen av

leieforpliktelsen.


		Årsrapport 2025		198

Teleutstyr, fiber- og linjeleie

For de fleste leieavtalene i denne kategorien er det lagt til grunn at man ikke vil

benytte seg av opsjoner i avtalene. Dette begrunnes med at man forventer at

markedsprisene vil reduseres samt at man for avtalene med lengst bindingstid

forventer en teknologisk utvikling som medfører at vilkårene endres.

Den uoppsigelige leieperioden er grunnlaget for leieforpliktelsen, og perioder som

omfattes av opsjoner for å forlenge eller si opp leieavtalen inkluderes bare når det

er rimelig sikkert at leieperioden vil bli forlenget.

Leieforpliktelsen måles på nytt hvis leieperioden eller leiebetalingene endres, eller

det er andre vesentlige hendelser eller vesentlige endringer i avtalen.

Dersom leieavtalens implisitte rente ikke lett kan fastsettes, benytter Lyse den

marginale lånerenten på ikrafttredelsestidspunktet ved beregning av nåverdien av

leiebetalingene. De marginale lånerentene som er benyttet ved neddiskontering av

fremtidige forpliktelser er et gjennomsnitt av kvartalsvise lånerenter, basert på

kontraktslengden for hver enkelt leieavtale.

BRUKSRETTEIENDELER 2025


(Tall i hele tusen)	Kontorlokaler og annen eiendom	Teleutstyr, fiber- og linjeleie	Driftsløsøre	Tomteleie basestasjoner	Total
Balanseført verdi 1. januar 2025	226 456	1 458 638	7 751	1 536 295	3 229 142
Tilganger	75 244	209 507	1 419	512 385	798 556
Tilganger ved oppkjøp datter	0	22 189	0	0	22 189
Avskrivninger	-81 559	-149 761	-4 104	-256 160	-491 584
Avganger	-735	-9 424	-78	0	-10 237
Avgang ved salg av datterselskaper	-5 638	-828 238	0	0	-833 876
Remåling og andre endringer	39 590	34 686	724	-45 294	29 706
Balanseført verdi 31. desember 2025	253 359	737 598	5 712	1 747 227	2 743 896

BRUKSRETTEIENDELER 2024


(Tall i hele tusen)	Kontorlokaler og annen eiendom	Teleutstyr, fiber- og linjeleie	Driftsløsøre	Tomteleie basestasjoner	Total
Balanseført verdi 1. januar 2024	242 956	1 204 161	8 303	895 806	2 351 226
Tilganger	44 361	425 591	2 750	438 220	910 921
Tilganger ved oppkjøp datter	0	57 033	0	0	57 033
Avskrivninger	-57 621	-167 935	-4 757	-163 532	-393 844
Avganger	-10 653	-93 166	-462	0	-104 280
Remåling og andre endringer	7 412	32 954	1 917	365 801	408 085
Balanseført verdi 31. desember 2024	226 456	1 458 638	7 751	1 536 296	3 229 142

Bruksretteiendelene (tilganger) og leieforpliktelser i 2024 er korrigert, ref. note 1.


		Årsrapport 2025		199

BELØP RESULTATFØRT I RESULTATREGNSKAPET


(Tall i hele tusen)	31.12.25	31.12.24
Avskriving av bruksretteiendeler	491 584	393 844
Rentekostnad på leieforpliktelser	166 709	130 170
Sum	658 294	524 014

Utgifter knyttet til kortsiktige leieavtaler og leieavtaler med lav verdi utgjorde MNOK 7 604 i 2025 (2024: MNOK 6 787).

Utgifter knyttet til variable leiebetalinger som ikke inngår i målingen av leieforpliktelse utgjorde MNOK 40 447 i 2025 (2024: MNOK 32 969).

Konsernet har ingen vesentlige inntekter fra fremleie av bruksretteiendeler. Konsernet hadde ingen vesentlige gevinster eller tap ved avgang av bruksretteiendeler i 2025.

BELØP SOM ER INNREGNET I KONTANTSTRØMOPPSTILLINGEN


(Tall i hele tusen)	Klassifisering i kontantstrømoppstilling	31.12.25	31.12.24
Kontantutbetaling for leieforpliktelsens hovedstol	Finansieringsaktiviteter	446 108	364 645
Kontantutbetaling for leieforpliktelsens rentedel	Operasjonelle aktiviteter	159 452	126 508
Kontantutbetaling foretatt på eller i forkant av iverksettelsestidspunkt	Investeringsaktiviteter	111 820	4 692
Sum kontantutbetaling for leieforpliktelsene		717 380	495 845

LEIEFORPLIKTELSER


(Tall i hele tusen)	31.12.25	31.12.24
Kortsiktige leieforpliktelser	398 103	402 789
Langsiktige leieforpliktelser	2 269 583	2 451 992
Sum Leieforpliktelser	2 667 686	2 854 781

FORFALLSPLAN LEIEFORPLIKTELSER - UDISKONTERTE KONTRAKTSMESSIGE KONTANTSTRØMMER


(Tall i hele tusen)	31.12.25	31.12.24
Mindre enn 1 år	493 245	496 882
1-2 år	467 673	449 499
2-3 år	429 274	420 700
3-4 år	381 653	385 141
4-5 år	367 665	329 022
Mer enn 5 år	1 028 035	1 381 631
Totalt udiskonterte leieforpliktelser per 31. desember	3 167 546	3 462 875


		Årsrapport 2025		200

Investeringer i tilknyttede selskaper, felleskontrollert

virksomhet og minoriteter

Regnskapsprinsipper

Investering i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet

Et tilknyttet selskap er en investering der Lyse har evne til å utøve betydelig

innflytelse, herunder delta i beslutninger om finansielle og operasjonelle forhold i

selskapet. Betydelig innflytelse foreligger normalt når Lyse eier mellom 20 og 50

prosent av stemmeberettiget kapital, med mindre det foreligger spesielle forhold

som påvirker Lyses innflytelse.

En felleskontrollert ordning er et selskap, eiendel eller drift som er gjenstand for

kontraktsfestet felles kontroll. Spesielle stemmerettsregler kan gi deltakerne

beslutningsmyndighet ut over det som følger av forholdsmessig eierandel. Dette

kan være rett til bestemt styrerepresentasjon, vetorett for viktige beslutninger

eller krav om kvalifisert flertall for viktige beslutninger, som medfører felles

kontroll ved nåværende eiersituasjon. Felleskontrollert virksomhet er felles-

kontrollert ordning som representerer rettigheter i ordningens netto eiendeler i

motsetning til rettigheter til eiendeler og ansvar for forpliktelser i ordningen.

Lyse regnskapsfører eierandeler i tilknyttede selskap og deltakelse i felles-

kontrollert virksomhet etter egenkapitalmetoden. Etter egenkapitalmetoden

regnskapsførers investeringen til Lyses andel av egenkapitalen i selskapet,

inkludert eventuelle merverdier og goodwill fra oppkjøpet. Lyses andel av

resultatet, inkludert avskrivning på merverdier og eventuelle nedskrivninger,

inngår i «Resultatandel tilknyttet selskap og felleskontrollert virksomhet». Lyses

andel av urealiserte gevinster fra transaksjoner med tilknyttet selskap og

felleskontrollert virksomhet er eliminert. Regnskapsprinsippene for tilknyttede

selskaper og felleskontrollert virksomhet kan avvike fra Lyses regnskaps-

prinsipper. I slike tilfeller justerer Lyse for forskjeller i innregnings- og

måleprinsipper før eierandelen tas inn etter egenkapitalmetoden.

Lyse vurderer eierandeler og tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet

for nedskrivning dersom det er indikasjoner på verdifall. Investeringen nedskrives

dersom gjenvinnbart beløp, beregnet som det høyeste av virkelig verdi etter

fradrag for salgskostnader, eller bruksverdi, er lavere enn Lyses balanseførte verdi

for eierandelen. Nedskrivninger reverseres dersom grunnlaget for nedskrivningen

ikke lenger er til stede.

Lån til tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet måles etter reglene i

IFRS 9 Finansielle instrumenter. Lån der kontraktsfestede kontantstrømmer kun

består av tilbakebetaling av hovedstol og rentebetaling på fastsatte tidspunkter

måles til amortisert kost, med avsetning for eventuelle forventede kredittap. Andre

lån måles til virkelig verdi. Lån og fordringer til tilknyttede selskaper og felles-

kontrollert virksomhet presenteres sammen med sammenlignbare lån til ikke-

nærstående parter. Inntekter og kostnader knyttet til lån inngår i finansinntekter

og finanskostnader.

Investering i felleskontrollert drift

Felleskontrollert drift er ordninger der eierne har kontraktsfestet felles kontroll, og

har direkte eierskap til eiendelene som benyttes eller har direkte nytte av

eiendelene, og har et direkte ansvar for forpliktelser i den felleskontrollerte

ordningen. Felleskontrollert drift kan være basert på juridisk form eller andre

forhold som resulterer i direkte nytte av eiendelene og ansvar for forpliktelser.


		Årsrapport 2025		201

Skjønnsmessig vurderinger

I vurderingen av om en investering er et datterselskap, felleskontrollert virksomhet

eller tilknyttet selskap er graden av kontroll sentralt.

Lyse har flere felles ordninger og aktiviteter med andre foretak. Når det vurderes

om slike ordninger er under felles kontroll legges det vekt på det juridiske

rammeverket og avtalegrunnlaget for ordningen eller aktiviteten i sammenheng

med hvilke beslutninger som vesentlig påvirker avkastningen av virksomheten som

drives. Ordninger som eies på 50/50 basis og/eller der alle vesentlige beslutninger

krever enstemmighet blant eierne utgjør hoveddelen av Lyses felles ordninger.

Lyses felles ordninger er felles anlegg som produserer vannkraft. Lyse vurderer om

felleskontrollerte ordninger er felleskontrollert drift hvor Lyse har direkte nytte av

eiendelene og direkte eller indirekte ansvar for forpliktelsene, eller felleskontrollert

virksomhet hvor Lyse har eierinteresse i nettoeiendelene. Ved denne vurderingen

legges det vekt på juridisk form og kontraktsfestede rammer for samarbeidet. Lyse

har både samarbeidsordninger som er vurdert å være felleskontrollert virksomhet

og samarbeidsordninger som er vurdert å være felleskontrollert drift.

Enkelte investeringer har komplisert struktur på eierskap og stemmerettigheter.

Ved vurdering av Lyses innflytelse er flere elementer vurdert, inkludert

styrerepresentasjon. Innflytelse over relevante forretningsaktiviteter gjennom

forretningsprosesser og driftsbudsjett, valg av ledelse, samt innflytelse over

utbytter.

Konsernet har følgende investeringer i tilknyttede selskaper og felleskontrollert

virksomhet:


(Tall i hele tusen)	Forretnings kontor	Segment	Eierandel	Stemme- andel	2025	2024
Tilknyttede selskaper:
NO-UK COM Holding AS*	Hjelmeland	Telekom	38%	38%	0	168 343
Andre mindre eierposter					45 407	20 599
Sum balanseført verdi tilknyttede selskaper					45 407	188 942

Felleskontrollert virksomhet:
Bergen Fiber AS**	Bergen	Telekom	37%	50%	0	401 687
Forus Energigjenvinning Holding AS	Stavanger	Infra og sirkulær	50%	50%	68 070	69 317
Istad Fiber AS	Molde	Telekom	50%	50%	77 076	75 676
Altibox Carrier Holding AS*	Stavanger	Telekom	85%	50%	1 209 019	0
Andre mindre eierposter					0	0
Sum balanseført verdi felleskontrollert virksomhet					1 354 165	546 680

Sum balanseført verdi tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet					1 399 572	735 622


Felleskontrollerte driftsordninger:			2025	2024
Sira-Kvina kraftselskap DA	Tonstad	Fornybar Energi	41%	41%
Ulla Førre verkene	Sauda	Fornybar Energi	18%	18%

* Altibox Carrier Holding AS er innregnet som felleskontrollert virksomhet fra september 2025.

Fra samme tidspunkt fraregnes NO-UK Com Holding AS som TS, da andel her innregnes gjennom Altibox Carrier

Holding AS. Se også note 4.

** Bergen Fiber AS er fra januar 2025 innregnet som 100% eid datterselskap, og inngår derfor ikke i oversikten for

2025.

Andeler i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet innregnes etter

egenkapitalmetoden. Andeler i deleide kraftverk innregnes som felleskontrollert

driftsordning og tas derfor inn etter bruttometoden. Se ytterligere spesifikasjoner senere i

noten. Det er ingen betingede forpliktelser knyttet til investeringene.


		Årsrapport 2025		202

BALANSEFØRT VERDI INVESTERINGER I TILKNYTTEDE SELSKAP


(Tall i hele tusen)	Note	2025	2024
Balanseført verdi 1. januar		188 942	280 105
Tilgang ved nyanskaffelser		11 952	0
Andel av resultat		3 666	-7 541
Utdelt utbytte		0	-1 561
Avgang		0	-1 869
Avgang ved endring kontrollkategori	4	-158 393	-98 818
Andre endringer		0	3 100
Ført mot annen opptjent egenkapital		0	7 026
Ført mot omregningsdifferanse i utvidet resultat		-760	8 500
Balanseført verdi 31. desember		45 407	188 942

Årets avskrivning merverdi		0	0
Avgang merverdi		0	7 211
Merverdi pr. 31. desember		0	0

BALANSEFØRT VERDI INVESTERINGER I FELLESKONTROLLERT VIRKSOMHET


(Tall i hele tusen)	Note	2025	2024
Balanseført verdi 1. januar		546 680	554 461
Tilgang ved endring kontrollkategori	4	1 220 000	0
Andel av resultat		-12 144	17 027
Andre endringer ført over resultat		0	129
Avgang ved endring kontrollkategori	4	-401 687	0
Nedskrivning		0	-25 659
Ført mot annen opptjent egenkapital		1 316	721
Balanseført verdi 31. desember		1 354 165	546 680

Årets avskrivning merverdi		-110	-3 664
Avgang merverdi		0	0
Merverdi pr. 31. desember		8 667	113 346

Andeler i deleide kraftverk

Lyse Kraft DA har en eierandel på 41,1% i Sira-Kvina kraftselskap DA. Lyse Kraft DA har i

tillegg en medeiendomsrett på 18,0% i Ulla-Førre verkene, hvorav 7,8% er kompensasjon

for fallretter som er avstått og 10,2% utgjør 80% av Rogaland fylkeskommunes

rettigheter som Lyse Kraft DA har overtatt. Utbygging av andel overført fra Rogaland

fylkeskommune er gjennomført og finansiert av Lyse. Deltakelse i Ulla-Førre verkene er

basert på avtale med Statkraft SF om såkalt medeiendomsrett. Statkraft SF er

konsesjons- og hjemmelinnehaver til eiendommene. Andelene gir rett til å ta ut

henholdsvis 41,1% og 18,0% av vedkommende selskaps kraftproduksjon.

Det betales ikke vederlag for den kraften som tas ut, men Lyse Kraft DA dekker en

forholdsmessig andel av kostnadene. Fysisk kraftuttak fra deleide kraftverk inngår som

en del av ordinært kraftsalg og behandles på lik linje med kraft produsert ved egne verk.

Unntaket er pålagt salg av konsesjonskraft og driftsinntekter som fordeles på eierne

gjennom løpende avregninger. Nedenfor følger en oppstilling fordelt på hovedgrupper i

resultatet som angir de resultatposter som er innarbeidet etter bruttometoden.


	2025		2024
(Tall i hele tusen)	Sira-Kvina	Ulla-Førre	Sira-Kvina	Ulla-Førre
Energisalg*	2 408 816	1 119 613	1 784 740	680 041
Andel driftsinntekter	361 863	0	204 338	38
Andel overføringskostnad	-4 327	3 468	-3 064	-6 102
Andel lønnskostnad	-51 152	-6 046	-46 357	-5 996
Andel avgifter	-37 242	-12 164	-60 592	-23 926
Andel ordinære avskrivninger	-63 164	-24 781	-34 308	-10 429
Andel eiendomsskatt og andre driftskostnader	-59 398	-45 280	-38 368	-39 159
Andel netto finansresultat	6 289	0	5 925	0
Resultatandel i deleide kraftverk (før skatt)	2 561 685	1 034 810	1 812 314	594 467

* Energisalg er basert på 100% andel og presenteres netto av kraftuttak og pumping. Lyses andel er 74,4%.


		Årsrapport 2025		203

Ulla-Førre-verkene

Andelen av Ulla-Førre verkene på 18,0% er aktivert som varige driftsmidler i Lyse Kraft DA

sin balanse. Det er derfor ikke innarbeidet balanseposter for andelene i Ulla-Førre

verkene. Bokført verdi på varige driftsmidler i Ulla-Førre verkene var ved regnskapsårets

utgang 817 millioner kroner, og bokført verdi på fallretter var på samme tidspunkt 6,4

millioner kroner.

Sira-Kvina kraftselskap

Andelen på 41,1% av Sira-Kvina kraftselskap DAs balanse er innarbeidet etter

bruttometoden. Lyse Kraft DA sine andeler av eiendeler og gjeld er i balansen tatt med

linje for linje. Det vises i denne forbindelse til spesifikasjon under.


(Tall i hele tusen)	2025	2024
Andel fallrettigheter	29 747	29 747
Andel varige driftsmidler	1 993 019	1 941 975
Andel pensjonsmidler	16 494	10 394
Andel fordringer	77 837	66 653
Andel bankinnskudd, kontanter og lignende	137 195	81 057
Andel eiendeler	2 254 292	2 129 826

Andel leverandørgjeld	27 954	11 299
Andel annen kortsiktig gjeld	183 931	143 677
Andel gjeld	211 885	154 976

Det er ingen betingede forpliktelser knyttet til konsernets andel i de deleide kraftverkene,

og ingen betingede forpliktelser i de deleide kraftverkene i seg selv.

Basert på en helhetsvurdering hvor blant annet størrelse og kompleksitet er tatt i

betraktning, er underkonsernet hvor Lyse Produksjon AS er eier i Lyse Kraft DA og

Jørpeland Kraft AS, ansett som det eneste datterselskapet med vesentlige ikke-

kontrollerende eierinteresser.


		Årsrapport 2025		204

Lyse Produksjon underkonsern

Datterselskapet Lyse Produksjon AS eier 74,4% av aksjene i Lyse Kraft DA, som igjen eier

kraftverk og har som formål å forvalte, operere og videreutvikle disse på en optimal måte

for deltakerne.

Tabellen nedenfor summerer finansiell informasjon for underkonsernet Lyse Produksjon.

Ikke-kontrollerende eierinteresser i tabellen nedenfor, viser hele andelen av de ikke-

kontrollerende eierinteressene i underkonsernet, som også inneholder eierandelene for

Statkraft Energi AS og Norway Hydropower INVEST GmbH KG i tillegg til Hydro Energi

AS.

«Netto kontantstrøm kraftuttak» i tabellen nedenfor inneholder bare kontantstrøm-

effekter fra/til ikke-kontrollerende eierinteresser.

I egenkapitaloppstillingen er «Netto kraftuttak fra ikke-kontrollerende eierinteresser» i

tillegg tillagt ikke-kontant-genererende poster.


REGNSKAPSPOST	Lyse Produksjon underkonsern
(Tall i hele millioner)	2025	2024
Inntekter	9 350 592	7 319 683

Årsresultat tilordnet kontrollerende eierinteresser	2 329 213	1 861 677
Årsresultat tilordnet ikke-kontrollerende eierinteresser	894 285	649 336
Årsresultat	3 223 498	2 511 013

Årets utvidede resultat tilordnet kontrollerende eierinteresser	160 564	-239 116
Årets utvidede resultat tilordnet ikke-kontrollerende eierinteresser	0	0
Årets utvidede resultat	160 564	-239 116

Årets totalresultat tilordnet kontrollerende eierinteresser	2 489 776	1 622 561
Årets totalresultat tilordnet ikke-kontrollerende eierinteresser	894 285	649 336
Årets totalresultat	3 384 062	2 271 897


	2025	2024
Kontantstrøm kraftuttak ikke-kontrollerende eierinteresser	-2 348 154	-1 735 347
Kostnadsdekning andre driftskostnader og investeringer ikke- kontrollerende eierinteresser	227 400	200 045
Netto kontantstrøm ikke kontrollerende eierinteresser	-2 120 753	-1 535 302

Netto kontantstrømmer fra drift	6 095 501	3 312 857
Netto kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter	-541 832	-515 263
Netto kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter	-4 252 254	-4 297 797

Anleggsmidler	26 324 671	26 109 720
Omløpsmidler	8 987 108	7 126 550
Langsiktig gjeld	15 702 758	15 695 537
Kortsiktig gjeld	6 609 002	5 141 145

Egenkapital tilordnet kontrollerende eierinteresser	8 798 021	8 199 476
Egenkapital tilordnet ikke-kontrollerende eierinteresser	4 201 997	4 200 111


		Årsrapport 2025		205

Varer

Regnskapsprinsipper

Varer er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og netto realisasjonsverdi. På

forretningsområdet Telekom er anskaffelseskost beregnet til veid gjennomsnitt.

Det er ikke avgitt pant i varelageret.

VAREBEHOLDNING


(Tall i hele tusen)	2025	2024
Dekodere, hjemmesentraler og tilhørende utstyr	183 616	174 668
Elsertifikater og opprinnelsesgarantier	60 232	35 919
Teknisk utstyr, driftslager, reservedeler	36 585	52 465
Mobil	33 466	37 104
Annet	13 654	18 895
Sum varer	327 553	319 052

UKURANSAVSETNING


(Tall i hele tusen)	2025	2024
Ukuransavsetning	28 400	36 119


		Årsrapport 2025		206

Kundefordringer og andre fordringer

Regnskapsprinsipper

Kundefordringer regnskapsføres til transaksjonspris når de oppstår. Fordringer

holdes til forfall og er derfor innregnet til amortisert kost, og vurderes løpende for

mulig verdifall. Tidsverdien er normalt ikke vesentlig, og kundefordringer

regnskapsføres derfor til pålydende, men diskonteres dersom effekten er

vesentlig. For noen porteføljer benyttes faktoring.

Egenkapitalinnskudd i KLP blir vurdert til kostpris, men blir nedskrevet til virkelige

verdi ved verdifall som ikke er forbigående. Årlig avkastning tillegges fordringen.

Lyse anvender forenklet metode for beregning av tapsavsetninger for kunde-

fordringer og måler tapsavsetningen basert på forventet kredittap over levetiden

til kundefordringen. Beregningen for forventet tap på kundefordringer er todelt.

For å beregne tapsavsetninger på fordringer mot sluttbruker er det utarbeidet en

avsetningsmatrise som grupperer fordringer med lik risiko og dager over forfall, og

avsetningen beregnes på grunnlag av historisk kredittap. For resterende kunde-

fordringer gjøres det en individuell vurdering, og avsetning til tap tas når det

foreligger indikasjoner på at konsernet ikke vil motta oppgjør i samsvar med

opprinnelige betingelser.

Nedskrivning og reversering av nedskrivning på kundefordringer er inkludert i

andre driftskostnader. Når det ikke er noen rimelig forventning om å inndrive

ytterligere kontanter avskrives fordringene.

ANDRE LANGSIKTIGE FORDRINGER


(Tall i hele tusen)	Note	2025	2024
Egenkapitalinnskudd KLP		44 595	32 506
Pensjonsmidler	12	339 700	262 657
Langsiktig lån til felleskontrollert virksomhet		500 000	0
Øvrige langsiktige fordringer		429 487	348 633
Sum andre langsiktige fordringer		1 313 783	643 795

KUNDEFORDRINGER OG ANDRE KORTSIKTIGE FORDRINGER


(Tall i hele tusen)	Note	2025	2024
Kundefordringer		2 349 891	2 488 624
Fordringer på nærstående parter	32	59 948	135 032
Nedskrivning til dekning av tap		-61 603	-53 338
Kundefordringer netto		2 348 236	2 570 318

Andre kortsiktige fordringer		874 766	1 078 610
Sum kundefordringer og andre fordringer		3 223 002	3 648 928

FORDRINGER - NEDSKREVET


(Tall i hele tusen)	2025	2024
1 - 6 måneder	12 248	10 275
Over 6 måneder	49 355	43 063
Sum nedskrivning kundefordringer	61 603	53 338

BEVEGELSE I AVSETNING FOR NEDSKRIVNING PÅ KUNDEFORDRINGER


(Tall i hele tusen)	2025	2024
Pr. 1. januar	53 338	46 007
Avsetning for nedskrivning av fordring (endring i avsetningen)	28 213	14 491
Faktiske tap i løpet av året	-19 949	-7 160
Pr. 31. desember	61 603	53 338

Andre fordringer inneholder ikke nedskrevne eiendeler.


		Årsrapport 2025		207

Derivater

Regnskapsprinsipper

Lyse benytter finansielle derivater som sikringsinstrumenter i henhold til

konsernets økonomiske sikringsstrategi, for å styre eksponering som oppstår ved

svingninger i valutakurser og renter. Derivater balanseføres til virkelig verdi når

kontrakten inngås, og måles deretter løpende til virkelig verdi på hver balansedag.

Finansielle derivater presenteres på egne linjer i balansen og klassifiseres som

eiendeler når virkelig verdi er positiv og som gjeld når virkelig verdi er negativ.

Derivater klassifiseres som kortsiktige dersom oppgjør er forventet innen 12

måneder, ellers klassifiseres de som langsiktige. Finansielle kraftkontrakter holdt

for handelsformål presenteres alltid som kortsiktige.

Verdiendringer av derivater som ikke er utpekt som sikringsinstrumenter

resultatføres som gevinster og tap fra kraft- og valutakontrakter. Dette vil også

være aktuelt for konsernets avtaler om kjøp og salg av ikke-finansielle gjenstander

som gjøres opp finansielt. Verdiendringer som klassifiseres som finansposter er

spesifisert i note 15.

Derivater innebygd i vertskontrakter som ikke er finansielle eiendeler som

omfattes av IFRS 9, regnskapsføres som separate derivater, og innregnes til

virkelig verdi med verdiendring over resultatet, når de økonomiske kjennetegnene

og den økonomiske risikoen ved det innebygde derivatet ikke er nært relatert til de

økonomiske kjennetegnene og den økonomiske risikoen til vertskontrakten, og

vertskontrakten ikke er balanseført til virkelig verdi.

Finansielle eiendeler fjernes fra balansen når retten til å motta kontantstrømmer

fra den finansielle eiendelen opphører, eller når disse rettighetene er blitt overført,

og konsernet i hovedsak har overført all risiko og hele gevinstpotensialet ved

eierskapet. Finansielle forpliktelser fjernes fra balansen når den har opphørt, det

vil si når plikten angitt i kontrakten er oppfylt, kansellert eller utløpt.

Fysiske kraftkontrakter er inngått for Lyses eget bruk når formålet med

krafthandelen er forbeholdt forventet kjøp, salg eller krav til eget bruk. Disse

kontraktene kvalifiserer ikke for balanseføring.

Eget bruk-kontrakter har typisk en stabil kundemasse (for eksempel bilaterale

kontrakter) og er alltid gjort opp ved fysisk leveranse av kraft. Fysiske

energikontrakter som faller utenfor eget bruk unntaket behandles som derivater

(finansielle instrumenter).

BALANSEFØRT VERDI 31.12.25


(Tall i hele tusen)	Anleggs- midler	Langsiktig gjeld	Omløps- midler	Kortsiktig gjeld
Energiderivater
Finansielle kraftkontrakter - inngått for sikringsformål	1 284	86 355	0	46 600
Finansielle kraftkontrakter - virkelig verdi kunders posisjoner	0	0	0	0
Finansielle kraftkontrakter - andre	0	83 320	0	0
Fastprisavtaler - kontantstrømsikring	0	22 835	4 244	0
Valuta- og rentederivater
Valutaderivater - kontantstrømsikring	0	112 946	0	66 027
Valutaderivater - langsiktige fysiske industrikontrakter i EUR	428 301	0	61 207	0
Rentebytteavtaler - kontantstrømsikring	12 043	0	0	0
Rentebytteavtaler - virkelig verdisikring	1 603	14 653	0	0
Rentebytteavtaler - inngått for sikringsformål	8 758	0	0	0
Sum balanseførte derivater	451 989	320 109	65 452	112 626

NETTOFØRING DERIVATER 31.12.25


(Tall i hele tusen)	Eiendeler	Gjeld
Sum balanseført verdi (inkludert nettoføringer)	517 440	432 736
Nettoført i balanse (motregningsordninger i inngåtte avtaler)	0	16 718


		Årsrapport 2025		208

BALANSEFØRT VERDI 31.12.24


(Tall i hele tusen)	Anleggs- midler	Langsiktig gjeld	Omløps- midler	Kortsiktig gjeld
Energiderivater
Finansielle kraftkontrakter - inngått for sikringsformål	0	81 740	0	45 795
Finansielle kraftkontrakter - virkelig verdi kunders posisjoner	0	0	0	0
Finansielle kraftkontrakter - andre	0	87 775	0	0
Fastprisavtaler - kontantstrømsikring	0	85 609	48 626	0
Valuta- og rentederivater
Valutaderivater - kontantstrømsikring	0	241 029	0	122 850
Valutaderivater - langsiktige fysiske industrikontrakter i EUR	462 389	0	66 607	0
Rentebytteavtaler - kontantstrømsikring	15 855	0	2 519	0
Rentebytteavtaler - virkelig verdisikring	331	19 646	0	3 035
Sum balanseførte derivater	478 575	515 800	117 752	171 680

NETTOFØRING DERIVATER 31.12.24


(Tall i hele tusen)	Eiendeler	Gjeld
Sum balanseført verdi (inkludert nettoføringer)	596 327	687 480
Nettoført i balanse (motregningsordninger i inngåtte avtaler)	0	0

Derivater hvor det er nettoføringer har banker som motpart.

For ytterlige informasjon om derivater vises det til note 6 Finansielle instrumenter per

målekategori og til note 7 Regnskapsmessig sikring. For opplysninger om eksponering for

kredittrisiko vises det til note 5 Finansiell risikostyring.

Energiderivater

Finansielle kraftkontrakter inngått for sikringsformål er kontrakter inngått for å prissikre

fremtidig kraftsalg og kraftkjøp. Finansielle kraftkontrakter -virkelig verdi kunders

posisjoner, relaterer seg til forvaltningskontrakter som er inngått på vegne av kunder.

Motposten til markedsverdien av kontraktene er leverandørgjeld. Andre finansielle

kraftkontrakter gjelder fristrømforpliktelser. Fastprisavtaler er fysiske kontrakter som

oppfyller krav til sikringsbokføring.

Valuta- og rentederivater

For valuta- og rentederivater i kontantstrømsikring og virkelig verdisikring vises det til

note 7 Regnskapsmessig sikring for flere opplysninger.

Valutaderivater i langsiktige fysiske industrikontrakter i EUR gjelder langsiktige avtaler på

levering av industrikraft frem til 2040. Kraftkontraktene stiller krav til fysisk levering av

kraftvolumene hvilket innebærer at kontraktene faller utenfor virkeområdet til IFRS 9.

Kraftkontraktene er fastpriskontrakter med oppgjør i EUR, hvilket innebærer at det

foreligger innebygde valutaderivater i kontraktene. Valutaderivatene er vurdert ikke å

være nært tilknyttet vertskontrakten. Valutaderivatene skilles av denne grunn ut av

vertskontrakten og balanseføres til virkelig verdi over resultatet. Ved beregning av virkelig

verdi er beste estimat lagt til grunn ved fastsettelse av fremtidig valutakurs på

valutaderivatene.

Nettoføring

Finansielle instrumenter hvor Lyse har rett til å motregne eiendel og forpliktelse, samtidig

som hensikten er å gjøre opp netto, blir presentert netto i balansen. Dette gjelder

finansielle kraftkontrakter, valuta- og rentederivater.

Sikkerhet

Ved handel av finansielle kraftkontrakter på kraftbørs er det stilt kontantsikkerhet (cash

collateral). Lyse har hatt bankavtale med trekkramme benyttet til slike

sikkerhetsstillelser. Avtale med Nasdaq OMX om handel av kraftkontrakter på børs er

avsluttet ved utgangen av 2025.


		Årsrapport 2025		209

Likvide midler

Konsernet har konsernkontosystem mot SpareBank1 Sør-Norge. Et konsernkontosystem

innebærer solidaransvar fra deltakende selskaper. Lyse AS sine konti utgjør eneste

mellomværende med banken, mens innskudd og trekk på datterselskapenes kontoer er

interne mellomværende med Lyse AS. Renter godskrives/belastes mellom Lyse AS og

datterselskapene i henhold til saldo/trekk på det enkelte selskaps underkonti.

Datterselskaper hvor Lyse eier mindre enn 90% av aksjene er normalt ikke deltakere i

Lyses konsernkontoordning.

Regnskapsprinsipper

Kontanter og kontantekvivalenter regnskapsførers til pålydende verdi og omfatter

kontanter, bankinnskudd og andre kortsiktige, likvide plasseringer som

umiddelbart og med uvesentlig risiko kan konverteres til kjente kontantbeløp og

med forfallsdato kortere enn tre måneder fra anskaffelsesdato.

BANKINNSKUDD, KONTANTER O.L.


(Tall i hele tusen)	2025	2024
Bankinnskudd og kontanter	6 214 072	4 381 683
Sum bankinnskudd og kontanter o.l.	6 214 072	4 381 683

UBENYTTEDE TREKKRETTIGHETER


(Tall i hele tusen)	2025	2024
Trekkfasiliteter	3 320 000	3 015 000
Kassekreditt	395 000	338 751
Sum ubenyttede trekkrettigheter	3 715 000	3 353 751

LIKVIDITETSRESERVE


(Tall i hele tusen)	2025	2024
Kontanter og bankinnskudd	6 214 072	4 381 683
Herav bundne midler	-215 869	-231 166
Ubenyttede trekkrettigheter	3 715 000	3 353 751
Kortsiktige finansielle plasseringer	1 244 508	1 337 000
Likviditetsreserve	10 957 711	8 841 268

Lyse har etablert en trekkfasilitet med et syndikat av nordiske banker tilsvarende 3 000

millioner. Trekkfasiliteten med syndikatet forfaller i 2030. Konsernet har i tillegg

trekkfasiliteter og kassekreditter med totalt 715 millioner i tilgjengelig kreditt ved

utgangen av 2025.


		Årsrapport 2025		210

Rentebærende gjeld

LANGSIKTIGE LÅN


(Tall i hele tusen)	Note	2025	2024
Obligasjonslån		16 386 949	13 380 685
Ansvarlig lån fra eierkommuner		1 472 910	1 620 000
Valutalån i EUR		4 689 824	4 536 607
Andre lån		4 546 783	4 618 781
Sum langsiktige lån	6	27 096 466	24 156 070

KORTSIKTIGE LÅN


(Tall i hele tusen)	Note	2025	2024
Obligasjonslån		1 600 000	2 121 965
Ansvarlige lån		138 987	140 000
Valutalån i EUR		176 819	126 674
Andre lån		1 501 714	479 268
Sum kortsiktige lån	6	3 417 520	2 867 908

NETTO RENTEBÆRENDE LÅN


(Tall i hele tusen)	Note	2025	2024
Sum langsiktige og kortsiktige lån*	6	30 513 986	27 023 977
Kortsiktige finansielle plasseringer	24	-1 244 508	-1 337 000
Kontanter og bankinnskudd	24	-6 214 072	-4 381 683
Netto rentebærende lån		23 055 406	21 305 294

* Inkluderer urealisert disagio

UREALISERT DISAGIO PÅ LANGSIKTIGE OG KORTSIKTIGE LÅN


(Tall i hele tusen)	Note	2025	2024
Urealisert disagio på valutalån i EUR		-702 276	-720 012
Sum disagio på valutalån		-702 276	-720 012

UTVIKLING I NETTO RENTEBÆRENDE LÅN


(Tall i hele tusen)	Note	2025	2024
IB 1. januar		21 305 294	17 044 694
Endring i kontantbeholdning		-1 832 388	381 422
Endring kortsiktige finansielle plasseringer		92 492	90 000
Opptak av nye langsiktige lån		6 145 000	4 648 471
Lån i oppkjøpte selskaper		339 782	450 000
Endring som følge av fisjon/fusjon		204 716	0
Betalte avdrag		-647 821	-283 868
Innfrielse av langsiktige lån		-2 575 000	-1 225 000
Endring uten kontanteffekt		23 331	199 575
UB 31. desember		23 055 406	21 305 294

For virkelig verdi på rentebærende gjeld vises det til note 6 Finansielle instrumenter per

målekategori.

AVDRAGSPROFIL LANGSIKTIGE OG KORTSIKTIGE LÅN:


År	2026	2027	2028	2029	2030	Deretter	Sum
Beløp (Tall i hele tusen)	3 417 520	3 976 418	3 606 480	2 607 168	4 324 906	12 581 494	30 513 986


		Årsrapport 2025		211

AVSTEMMING AV ENDRING I BOKFØRTE FORPLIKTELSER OPPSTÅTT SOM FØLGE AV FINANSIERINGSAKTIVITETER:


(Tall i hele tusen)	2024	Kontant- strømmer	Ingen kontanteffekter			2025
			Valuta- justering	Virkelig verdi justering	Andre endringer
Langsiktig rentebærende gjeld	24 156 070	3 171 447	4 861	-8 027	-227 887	27 096 466
Kortsiktig rentebærende gjeld	2 867 908	-249 268	-8	0	798 889	3 417 520
Rentebytteavtaler kontanstrømsikring	0	0	0	0	0	0
Rentebytteavtaler verdisikring	22 680	0	0	-8 027	0	14 653
Langsiktige leieforpliktelser	2 451 992	0	0	0	-182 408	2 269 583
Kortsiktige leieforpliktelser	402 789	-717 380	0	0	712 695	398 103
Sum	29 901 438	2 204 799	4 853	-16 054	1 101 288	33 196 325

Ansvarlig lån fra eierkommuner

I forbindelse med etableringen av Lyse AS ble tre milliarder kroner besluttet omdannet fra

egenkapital til ansvarlig lån fra eierkommunene. Lånet var avdragsfritt til og med år 2008,

og nedbetales med like store avdrag over 30 år. Lånet forrentes med tre måneders

NIBOR + 2% margin. Det er ikke stilt sikkerhet for lånet. Ansvarlig lånekapital er en

finansiell forpliktelse og måles til amortisert kost. I 2023 ble det etablert et nytt ansvarlig

lån på 400 millioner kroner.

Konsernet har per 31.12.25 400 millioner kroner i fremtidige rentebytteavtaler for å sikre

rentebetaling på det ansvarlige lånet. Sikringsdokumentasjon er utarbeidet og

tilfredsstiller kravene til sikringsbokføring og virkelig verdi av denne sikringer er bokført

mot egenkapital, ref. note 6, 7 og 23.

Andre lån

Selskaper i Lyse-konsernet har lån med følgende lånevilkår

Altifiber AS har et lån med flytende rente som har avdragsfrihet. Dette lånet forfaller i

2027. Det er etablert en rentebytteavtale for deler av lånet for å redusere risiko knyttet til

økte markedsrenter. Lånet har negativ pantsettelse klausul samt covenant krav knyttet til

NIBD/EBITDA. Det var ingen brudd med lånevilkår per 31.12.25.

Viken Fiber AS har bankfinansiering med flytende rente og avdragsfrihet. Lånene har

negativ pantsettelsesklausul, samt covenant krav knyttet til NIBD/EBITDA. Det er også er

vilkår til avtalene at Lyse skal være majoritetseier i selskapet. Viken har i tillegg et lån fra

Nordic Investment Bank som amortiserer kvartalsvis frem til endelig forfall i 2034. Lånet

har tilsvarende vilkår som bankfinansieringen. Det var ingen brudd med lånevilkår per

31.12.25.

Jørpeland Kraft AS har et lån med fastrente og avdragsfrihet frem til forfall i 2031. Lånet

har negativ pantsettelsesklausul. Det var ingen brudd med lånevilkår per 31.12.25.

Egersund Vind AS har to lån nominert i EUR. Det ene er fast rente og det andre er

flytende rente, men med en rentebytteavtale i tilknytning til det flytende rente lånet.

Finansieringen er en prosjektfinansiering med standard sikkerhetstillelse for denne typen

finansiering. Det er covenants knyttet til gjeldsbetjeningsevne i låneavtalene. Det var

brudd med det ene covenant kravet per 31.12.25. Bruddet ble håndtert med en waiver fra

långiverne innenfor de etablerte frister i avtalen.


		Årsrapport 2025		212

OVERSIKT VALUTALÅN 31.12.25


Løpetid	Beløp EUR	Rente	Avdragsprofil
År 2015-2030	48 328	Fast rente	Faste halvårlige avdrag fra 2020 til forfall
År 2018-2030	45 000	Fast rente	I sin helhet ved forfall
År 2018-2033	45 000	Fast rente	I sin helhet ved forfall
År 2019-2039	30 000	Fast rente	I sin helhet ved forfall
År 2019-2044	30 000	Fast rente	I sin helhet ved forfall
År 2022-2037	98 388	Fast rente	Faste halvårlige avdrag fra 2027 til forfall
År 2024-2039	87 904	Fast rente	Faste halvårlige avdrag fra 2029 til forfall
Sum	384 620

Eurolånene er utpekt som sikringsinstrument i en kontantstrømsikring,

sikringsdokumentasjon er utarbeidet og tilfredsstiller kravene til sikringsbokføring.

Lånene bokføres til balansedagens kurs hvor verdiendring i forhold til EUR kurs på

opptrekkstidspunktet bokføres mot egenkapital, se note 6 og 7.

Obligasjonslån

Obligasjonslån er en finansiell forpliktelse som måles til amortisert kost. Virkelig verdi på

tilknyttede renteswapper er hensyntatt i balanseført verdi (LYSE23 ESG og LYSE32).

OVERSIKT OBLIGASJONSLÅN 31.12.25


(Tall i hele tusen)	Beløp	Rente
År 2016-2026 (LYSE02)	400 000	Fast rente
År 2017-2027 (LYSE08)	500 000	Fast rente
År 2017-2032 (LYSE12)	750 000	Fast rente
År 2017-2029 (LYSE14)	750 000	Fast rente
År 2020-2026 (LYSE19 PRO)	600 000	Fast rente
År 2020-2027 (LYSE22 ESG)	750 000	Flytende rente
År 2020-2028 (LYSE23 ESG)	735 347	Fast rente
År 2021-2031 (LYSE24)	500 000	Flytende rente
År 2021-2026 (LYSE26 ESG)	600 000	Flytende rente
År 2022-2028 (LYSE27 ESG)	400 000	Flytende rente
År 2022-2028 (LYSE28 ESG)	350 000	Fast rente
År 2022-2030 (LYSE29)	750 000	Fast rente
År 2023-2033 (LYSE30)	750 000	Fast rente
År 2023-2035 (LYSE31)	550 000	Fast rente
År 2023-2029 (LYSE32)	601 603	Fast rente
År 2023-2028 (LYSE33 ESG)	600 000	Flytende rente
År 2023-2031 (LYSE34)	400 000	Fast rente
År 2023-2029 (LYSE35)	350 000	Fast rente
År 2024-2027 (LYSE36 ESG)	500 000	Flytende rente
År 2024-2027 (LYSE37 ESG)	750 000	Fast rente
År 2024-2034 (LYSE38 ESG)	750 000	Fast rente
År 2024-2034 (LYSE39)	500 000	Fast rente
År 2024-2033 (LYSE40 ESG)	750 000	Fast rente
År 2024-2031 (LYSE41 ESG)	750 000	Flytende rente
År 2025-2030 (LYSE42 ESG)	600 000	Flytende rente
År 2025-2030 (LYSE43 ESG)	300 000	Fast rente
År 2025-2035 (LYSE44 ESG)	850 000	Fast rente
År 2025-2031 (LYSE45 ESG)	750 000	Flytende rente
År 2025-2035 (LYSE46 ESG)	400 000	Fast rente
År 2025-2033 (LYSE47 ESG)	750 000	Fast rente
Sum	17 986 950


		Årsrapport 2025		213

Andre forpliktelser

KONTRAKTSFORPLIKTELSER


(Tall i hele tusen)	Note	2025	2024
Langsiktige kontraktsforpliktelser		1 417 737	1 495 159
Kortsiktige kontraktsforpliktelser		59 579	81 915
Sum kontraktsforpliktelser		1 477 316	1 577 074

Kontraktsforpliktelser

Kontraktsforpliktelser representerer periodisert anleggsbidrag, samt andre

kontraktsforpliktelser overfor kunder til å levere tjenester til kundene som konsernet har

mottatt forskuddsbetaling for. Se note 8 for ytterligere informasjon om anleggsbidrag.

Kortsiktige kontraktsforpliktelser representerer beløp som vil bli inntektsført innen ett år.

Regnskapsprinsipper

Avsetninger for fjerningsforpliktelser, nedbemmaning, rettslige krav og andre

forpliktelser innregnes når det er en nåværende juridisk eller underforsått forpliktelse

som følge av tidligere hendelser, det er sannsynlig at forpliktelsen må betales og

beløpet kan estimeres pålitelig. Avsetninger måles til ledelsens beste estimat av

betalingen som kreves for å gjøre opp forpliktelsen på rapporteringsdatoen, og er

neddiskontert til nåverdi.

Fjerningsforpiktelser

Fjerningsforpliktelser relaterer seg primært til basestasjoner og nettanlegg.

Nåverdi av fremtidig fjerningsforpliktelse neddiskonteres med en riskofri rente før

skatt ettersom risiko reflekteres i kontantstrømmene. Ved avsetning av en

fjerningsforpliktelse innregnes et tilsvarende beløp som en økning av det tilhørende

driftsmiddelet med påfølgende avskrivninger over eiendeles utnyttbare levetid. I

etterfølgende perioder vil renteelementet i nåverdiberegningen resultatføres som en

finanskostnad. Etterfølgende estimatendringer av forpliktelsen ved endringer i

fjerningskostnaden eller diskonteringsrenten vil ha en tilsvarende justering av

balanseført verdi av driftsmiddelet.

Sentrale kilder til estimatusikkerhet

Det er betydelig usikkerhet tilknyttet til tidspunkt for fjerning av basestasjoner,

ettersom fjerning og restaurering vil skje langt frem i tiden, og strategi, teknologisk

utvikling og andre faktorer kan påvirke tidspunkt for fjerning.

Det er også usikkerhet tilknyttet fjerningskostnaden på grunn av usikker fremtidig

prisutvikling. Videre er det potensielt avtaler som fritar Lyse fra sine forpliktelser og

også usikkerhet om hvorvidt restaureringen faktisk vil finne sted. På grunn av disse

usikkerhetene kan de faktiske kostnadene for fjerningsforpliktelser være vesentlig

forskjellig fra dagens estimater.

AVSETNINGER


(Tall i hele tusen)	Note	2025	2024
Frikraftforpliktelser		899 173	899 173
Fjerningsforpliktelser		700 926	594 833
Tapsbringende kontrakt		211 597	0
Andre langsiktige avsetninger*		23 774	12 127
Sum langsiktige avsetninger		1 835 469	1 506 132
Fjerningsforpliktelser		83 827	0
Tapsbringende kontrakt		35 266	0
Andre kortsiktige avsetninger*		74 741	0
Sum kortsiktige avsetninger		193 834	0

*Andre avsetninger består hovedsakelig av avsetninger for omstruktureringsutgifter.


		Årsrapport 2025		214

Tabellen nedenfor viser utviklingen i avsetninger i 2025:


(Tall i hele tusen)	Fjernings- forpliktelser	Frikraft- forpliktelser	Tapsbringende kontrakt	Andre avsetninger for forpliktelser	Totalt
1. januar 2025	594 833	899 173	0	12 127	1 506 132
Årets avsetning og endring i estimater	180 125	0	267 435	86 432	533 992
Kalkulatorisk rentekostnad	10 333	0	0	0	10 333
Benyttet i året	-539	0	-20 572	-44	-21 155
31. desember 2025	784 752	899 173	246 863	98 515	2 029 303

Frikraftforpliktelser

Lyse-konsernet har inngått evigvarende avtaler om levering av 81,1 GWh kraft.

Kontraktene stiller krav til fysisk levering. Kontraktene klassifiseres som kontrakter på

salg av ikke-finansielle gjenstander. Oppgjørsformen på kontraktene ble endret fra

finansielt til fysisk oppgjør fra og med 01.01.2008. Virkelig verdi av kontraktene på

tidspunktet for endring av oppgjørsformen ble etablert som ny kostpris på forpliktelsene

tilknyttet de fremtidige kraftleveransene. En reduksjon i forpliktelsen er å anse som en

salgsinntekt, samtidig som forpliktelsen øker grunnet diskonteringseffekten. Økningen i

gjeld klassifiseres som finanskostnad. Det beregnes en årlig inntektsføring samt en årlig

rentekostnad på 40,4 millioner kroner. Dette er basert på virkelig verdi av forpliktelsen på

tidspunktet for endring av oppgjørsformen til kontraktene.

I tillegg har Lyse i enkelte tilfeller inngått avtaler om å avstå en viss årlig mengde kraft til

grunneiere. Dette er kontrakter om leveranse av kraft, og kontrakten vurderes på lik linje

med andre kraftkontrakter. Det legges til grunn at unntaket for normalt kjøp og salg i

IFRS 9 kan benyttes. Etter IAS 37 er det beregnet en avsetning for forpliktelsen til

amortisert kost.

ANNEN LANGSIKTIG GJELD


(Tall i hele tusen)	Note	2025	2024
Forpliktelse frekvenser		703 662	959 839
Pengebeløpserstatninger		303 806	300 095
Annen langsiktig gjeld		4 861	5 133
Sum annen langsiktig gjeld		1 012 329	1 265 067

Forpliktelse frekvenser

Konsernet har innregnet en forpliktelse på 991 millioner kroner relatert til fremtidige

betalinger for frekvensrettigheter. Forpliktelsen er beregnet basert på nåverdien av

fremtidige betalinger hvor marginal lånerente er benyttet som diskonteringsrente. Av

denne forpliktelsen er 704 millioner kroner klassifisert som langsiktig forpliktelse, mens

288 millioner kroner som skal betales i 2026 er klassifisert som kortsiktig gjeld (se note

27). Per 31. desember 2025 utgjør gjeld som forfaller etter fem år 396 millioner kroner.

Pengebeløpserstatninger

Pengebeløpserstatninger er avtaler om å utbetale årlige erstatninger over en

tidsubegrenset periode. Erstatningene likestilles med kjøp og er en finansiell forpliktelse

som måles og innregnes til amortisert kost.

Ikke balanseførte forpliktelser

KONTRAKTSFESTENDE INVESTERINGSFORPLIKTELSER


(Tall i hele tusen)	2025	2024
Varige driftsmidler	1 338 688	717 392
Sum	1 338 688	717 392


		Årsrapport 2025		215

Kortsiktig gjeld

Regnskapsprinsipper

Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld inkluderer gjeld til underleverandører

som forventes realisert innenfor konsernets normale driftssyklus, og er klassifisert

som kortsiktige poster.

LEVERANDØRGJELD OG ANNEN KORTSIKTIG GJELD


(Tall i hele tusen)	Note	2025	2024
Leverandørgjeld		1 442 821	1 303 935
Leverandørgjeld til nærstående parter	32	211 583	151 452
Forpliktelse frekvenser		287 633	960 070
Annen kortsiktig gjeld		1 622 754	1 690 853
Skyldig offentlige avgifter		961 232	880 586
Sum leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld		4 526 023	4 986 897


		Årsrapport 2025		216

Aksjekapital og overkurs


(Tall i hele tusen)	Antall aksjer	Ordinære aksjer	Overkurs	SUM
Pr 1. januar 2025	1 008 983	1 008 983	266 608	1 275 591
Endringer i aksjekapital og overkurs i perioden	0	0	0	0
Pr 31. desember 2025	1 008 983	1 008 983	266 608	1 275 591

Aksjenes pålydende er kr 1 000. Bare kommuner kan være aksjonærer. Erverv av aksjer er betinget av styrets samtykke. Ved salg eller annen avhendelse av aksjer har de øvrige

aksjonærer forkjøpsrett. På generalforsamlingen representerer hver aksje en stemme. Vedtektsendringer krever tilslutning fra minst 2/3 av den representerte aksjekapital, samt

tilslutning fra minst fem aksjonærer.

Oppstilling nedenfor viser fordeling per 31. desember 2025.


Eierkommune	Antall aksjer	Eierandel	Stemmeandel
Stavanger kommune	461 459	45,74%	45,74%
Sandnes kommune	197 064	19,53%	19,53%
Sola kommune	88 195	8,74%	8,74%
Time kommune	58 844	5,83%	5,83%
Klepp kommune	42 670	4,23%	4,23%
Hå kommune	38 190	3,78%	3,78%
Randaberg kommune	33 085	3,28%	3,28%
Eigersund kommune	29 775	2,95%	2,95%
Strand kommune	25 547	2,53%	2,53%
Hjelmeland kommune	10 029	0,99%	0,99%
Gjesdal kommune	9 414	0,93%	0,93%
Lund kommune	7 194	0,71%	0,71%
Bjerkreim kommune	5 166	0,51%	0,51%
Suldal kommune*	1 176	0,12%	0,12%
Sirdal kommune*	1 175	0,12%	0,12%
Totalt antall aksjer	1 008 983	100,00%	100,00%

*Suldal og Sirdal kommuner har i løpet av 2025 overtatt eierposten til Kvitsøy kommune.


		Årsrapport 2025		217

Pantstillelser og garantier

For finansiering utover ansvarlig lån har Lyse-konsernet avgitt negativ pantsettelses-

erklæring. Videre er det inngått avtaler hvor kausjonserklæringer, pant eller garantier

samlet for konsernets forpliktelser ikke skal utgjøre mer enn 15% av samlet bokførte

eiendeler. I tillegg er det en særskilt begrensning på forpliktelser til deleide selskaper og

datterselskaper uten kontrollerende eierandel, hvor slike sikkerheter, kausjoner og

garantier til enhver tid ikke skal overstige et beløp tilsvarende 500 millioner kroner.

Begrensningene gjelder ikke for ordinær sikkerhet inngått i forbindelse med handel av

verdipapirer og finansielle instrumenter, ordinær salgspant ved leveranser av varer og

tjenester på kreditt samt pantstillelser i forbindelse med lovbestemt krav til pant. Krav

knyttet til pantstillelser og garantier overvåkes løpende og Lyse-konsernet tilfredsstiller

disse.

Lyse Energi AS og Lyse Produksjon AS må i tilknytning til finansiell og fysisk krafthandel

stille sikkerhet for oppgjør. Sikkerhet stilles i form av kontanter og bankgaranti.

Av øvrige sikkerheter er disse primært knyttet til lovpålagte krav, som

gjennomfaktureringsgarantier mot nettselskaper. For øvrig søkes det å stille minst mulig

sikkerheter.

AVGITTE SIKKERHETSTILLELSER PER 31.12.25


(Tall i hele tusen)
Ramme for garantistillelser etter inngåtte låneavtaler:	12 195 792

Avgitte sikkerhetsstillelser
Selvskyldnerkausjon	534 478
Morselskapsgaranti	5 000
Husleie garanti	17 216
Sum avgitte sikkerhetsstillelser	556 693

Ubenyttet ramme sikkerhetsstillelser	11 639 099

Ramme for sikkerhetsstillelser deleide selskaper	500 000
Ubenyttet ramme sikkerhetsstillelser deleide selskaper	500 000


ANDRE GARANTIAVTALER
Skattetrekksgaranti	140 000


		Årsrapport 2025		218

Honorar til ekstern revisor

Deloitte AS er revisor for Lyse-konsernet, og reviderer alle revisjonspliktige

datterselskaper.

Totale honorarer (eksklusiv merverdiavgift) kostnadsført til konsernrevisor for revisjon og

øvrige tjenester utgjør som følger:

KOSTNADSFØRT GODTGJØRELSE TIL REVISOR


(Tall i hele tusen)	2025	2024
Lovpålagt revisjon	9 203	8 425
Andre attestasjonstjenester *	4 038	1 217
Veiledning tilknyttet skatt og MVA	226	689
Andre tjenester	839	887
Sum honorar til revisor	14 306	11 217

* Honorar knyttet til attestasjon CSRD utgjør henholdsvis TNOK 2 589 (2025) og TNOK 307 (2024).


		Årsrapport 2025		219

Ytelser til ledende ansatte og styret

Regnskapsprinsipper

Konsernet har enkelte avtaler om etterlønnsordninger og en førtidspensjons-

ordning knyttet til opphør av ansettelsesforhold for ledende ansatte.

Ordningene regnskapsføres i samsvar med IAS 19 Ytelser til ansatte.

Forpliktelser knyttet til etterlønn og førtidspensjon innregnes når konsernet har en

eksisterende, ubetinget forpliktelse på balansedagen. Forpliktelsen måles til

nåverdien av forventede fremtidige utbetalinger, basert på beste estimat og

diskontert med markedsrente på obligasjoner med fortrinnsrett med tilsvarende

løpetid. Arbeidsgiveravgift inkluderes i forpliktelsen.

Kostnader knyttet til etterlønnsordninger resultatføres i den perioden forpliktelsen

oppstår. Forpliktelsen klassifiseres som kortsiktig eller langsiktig gjeld basert på

forventet tidspunkt for utbetaling.

YTELSER TIL LEDENDE PERSONER


Navn	Stilling	Periode	Lønn / Honorar	Naturalytelser og andre skattepliktige godtgjørelser *)	Pensjonskostnader	Samlet godtgjørelse
Eimund Nygaard	Konsernsjef	01.01.-05.08.	2 285	14 173	1 097	17 554
Rosalie Poen	Konsernsjef	06.08.-31.12.	1 256	65	243	1 564
Rosalie Poen	Konserndirektør økonomi og finans	01.01.-05.08.	1 872	0	243	2 115
Svein Grude	Konserndirektør økonomi og finans	26.05.-31.12.	1 415	12	115	1 542
Eirik Børve Monsen	Konserndirektør tele	01.01.-28.02.	849	24	108	981
Kristin Dahle Larsen	Konserndirektør tele	01.02.-31.12.	2 073	143	321	2 537
Leiv Ingve Ørke	Konserndirektør energi	01.01.-31.12.	2 426	220	458	3 104
Marianne Frøystad Ånestad	Konserndirektør infrastruktur og sirkulær energi	01.01.-14.10.	2 024	108	637	2 769
Jens Arne Steinsbø	Konserndirektør strategi og teknologi	01.01.-31.10.	1 686	1 577	768	4 031
Gyrid Holmen	Konserndirektør HR	01.01.-31.12.	1 982	134	269	2 384
Astrid Rebekka Norheim	Konserndirektør kunde og marked	01.04.-31.12.	1 721	109	294	2 124
Leif Harald Jensen	Konserndirektør juridisk	01.01.-31.12.	2 080	136	288	2 505

*) inkludert periodens resultatførte kostnader knyttet til sluttpakker, etterlønn og førtidspensjon som utbetales i perioden etter 31.12.25.


		Årsrapport 2025		220

HONORAR TIL STYRET


Navn	Stilling	Styrehonorar	Honorar revisjonsutvalg	Samlet godtgjørelse
Harald Espedal	Styreleder	237	0	237
Stine Rolstad Brenna	Nestleder	198	40	238
Hilde Karlsen	Styremedlem	103	20	123
Jess Milter	Styremedlem	103	0	103
Ingrid Sølvberg	Styremedlem	103	0	103
Sven Størmer Thaulow	Styremedlem	17	0	17
Arne Sele	Ansattes representant	103	20	123
Karen Ommundsen	Ansattes representant	103	0	103
Morten Larsen	Observatør	62	0	62
Marion Svihus	Varamedlem	0	0	0
Jone Heggheim	Varamedlem	47	0	47
Mona Johansen	Varamedlem	3	0	3
Kirsten Løland	Varamedlem	0	0	0
Guro Espeland	Varamedlem	0	0	0
Dag Drange Mossige	Varamedlem	0	0	0
Kristoffer Sivertsen	Varamedlem	7	0	7
Gunn Bjerga	Varamedlem	3	0	3
Magnus Aasheim Andersen	Varamedlem	3	0	3
Jofrid Tone Klokkehaug	Varamedlem	0	0	0
Tom Henning Slethei	Varamedlem	0	0	0

Konsernledelsen har ikke mottatt godtgjørelser eller økonomiske fordeler fra andre

foretak i samme konsern enn det som er vist over. Det er ikke gitt spesielle tjenester

utenfor de normale funksjoner for en leder. Pensjonskostnader til ledergruppen inngår i

ordinær kollektiv ordning for konsernet, foruten forhold beskrevet under etterlønns-

ordninger.

Styret har ikke avtaler om annet vederlag enn styrehonorar og vederlag for deltakelse i

utvalgsarbeid, og det er heller ikke gitt lån eller stilt sikkerhet til fordel for medlemmer av

styret.

Honorar til bedriftsforsamlingens leder er kr 93 000. I tillegg honoreres hver representant

med kr 2 600 per møte.

Styrets erklæring om lederlønn og annen godtgjørelse til

ledende ansatte

En viktig rolle for styret er å sikre at ledergodtgjørelse i Lyse er konkurransedyktig, men

ikke lønnsledende. Hovedprinsipper for kompensasjon av konsernledelsen er utarbeidet i

henhold til dette.

Lyse legger vekt på å tilby konkurransedyktige lønnsbetingelser, men uten å være

lønnsledende. Lyse har etablert et system med stillingsbeskrivelser og stillings-

vurderinger som er vesentlige kriterier knyttet til lønnsfastsettelsen for den enkelte

medarbeider.

Lyse er medlem av NHO og bransjeorganisasjonene EnergiNorge og Abelia. Selskapene i

Lyse-konsernet er omfattet av flere av landsoverenskomstene/tariffavtalene innen NHO

området.

Kompensasjonsutvalget

Styret i Lyse har etablert et eget kompensasjonsutvalg. Utvalget skal bestå av 3

medlemmer valgt av og blant styremedlemmene. Medlemmene som velges må ikke ha

bindinger som etter styrets oppfatning kan påvirke medlemmets uavhengige vurdering.

Kompensasjonsutvalget skal bistå styret i arbeidet med ansettelsesvilkår for konsernsjef

samt fastsettelse av hovedprinsipper for kompensasjon av konsernledelsen i Lyse.

Utvalgets hovedansvar er å innstille overfor styret i saker som gjelder:

• konsernsjefs lønn og arbeidskontrakt.

• prinsipper og rammeverk for lederlønn.

• å være orientert om og gi råd til administrasjonen i arbeidet med lønn for ledende

stillinger i konsernet.

• å foreta en årlig vurdering av konsernsjefens prestasjoner.

• årlig å vurdere konsernsjefens lønn og foreslå eventuelle endringer.

I tillegg skal utvalget ha en informasjons- og rådgivningsrolle i følgende saker:

• nye ansettelsesavtaler eller endringer i eksisterende standardkontrakter for ledere

som rapporterer direkte til konsernsjef.

• etterfølgerplanlegging og lederutvikling.


		Årsrapport 2025		221

Det er pågående arbeid med revisjon av lederprinsipper for ledere i Lyse planlagt

ferdigstilt første halvår 2026.

Ledende ansatte har ikke variabel lønn basert på verken resultatoppnåelse eller

individuelle mål. De har heller ikke avtale om aksjebasert avlønning.

Det foreligger ingen opsjoner/rettigheter som gir ansatte eller tillitsvalgte rett til tegning,

kjøp eller salg av aksjer.

Etterlønnsordninger

Det foreligger ingen avtaler for ledende ansatte eller styret om lønn eller godtgjørelse

etter fratreden, utover forhold beskrevet nedenfor. For alle administrerende direktører i

konsernet, inkludert konsernsjef, gjelder en standard ordning med frasigelse av

stillingslønn mot etterlønn.

For avgått konsernsjef er fratreden regulert gjennom en førtidspensjon tilsvarende 66%

av grunnlønn, inkludert full kompensasjon for bortfall av pensjonsytelser og pensjons-

kompensasjoner ved opphør av ansettelsesforholdet. Ordningen løper frem til fylte 70 år.

FORPLIKTELSER KNYTTET TIL ETTERLØNN, SLUTTPAKKER MV LEDENDE ANSATTE


(Tall i hele tusen)	2025
Forpliktelse per 1.1.	0
Kostnadsført i perioden
– Lønn/ytelser	14 964
– Arbeidsgiveravgift	2 110
– Rentekostnad	0
Utbetalt i perioden	0
Endring estimater/diskontering	0
Forpliktelse per 31.12.	17 074

Spesifikasjon per 31.12.
Kortsiktig del	6 623
Langsiktig del	10 451
Sum forpliktelse	17 074

Nøkkelforutsetninger
Diskonteringsrente (%)	4%
Forventet gjenværende løpetid (år)	4
Regulering av ytelser	0


		Årsrapport 2025		222

Nærstående parter

Alle datterselskaper og tilknyttede selskaper er nærstående parter av Lyse. Mellomværende og transaksjoner mellom konsoliderte selskaper elimineres i konsernregnskapet og vises

ikke i denne note. Stavanger kommune har en eierandel på 45,74% og er etter IAS 24 definert som nærstående part. Hydro er minoritetsaksjonær med 25,6% eierandel i Lyse Kraft DA

og er derfor også definert som en nærstående part. Se note 20 for opplysninger relatert til vesentlige minoriteter. Øvrige aksjonærer har hver for seg eierandeler på under 20% og vil

etter gjeldende prinsipper ikke være å anse som nærstående parter. Det vises til note 28, note 31 og note 33 for informasjon rundt eiere, ledelsen samt selskaper som inngår i

konsolideringen.

Konsernet har vært involvert i transaksjoner med følgende nærstående parter:

Kjøp og salg mot nærstående

SALG AV VARER OG TJENESTER


(Tall i hele tusen)	2025	2024
Tilknyttede selskaper*	16	116 541
Felleskontrollert virksomhet*	79 035	376 612
Minoritetsaksjonærer i Lyse-kontrollerte selskap**	547 745	540 860
Stavanger kommune	120 879	143 463
Sum salg av varer og tjenester	747 674	1 177 476

* Reduksjon i salg mot tilknyttede selskap fra 2024 skyldes at Altifiber AS fra og med 20 november 2024 ble et

datterselskap. Reduksjonen i salg mot felleskontrollert virksomhet skyldes at Bergen Fiber AS i 2025 er et

datterselskap, samt at Nordvest Fiber AS er solgt i løpet av 2025.

KJØP AV VARER OG TJENESTER


(Tall i hele tusen)	2025	2024
Tilknyttede selskaper	1 005	3 915
Felleskontrollert virksomhet	26 188	67 666
Minoritetsaksjonærer i Lyse-kontrollerte selskap**	577 660	506 636
Stavanger kommune	17 489	10 094
Sum kjøp av varer og tjenester	622 343	588 311

Balanseposter mot nærstående parter

Kortsiktige fordringer på nærstående parter er ikke rentebærende og kommer fra salg av

varer og tjenester samt utlegg ovenfor felleskontrollert virksomhet. Kortsiktig gjeld til

nærstående parter kommer hovedsakelig fra kjøp av varer og tjenester, og forfaller til

betaling en måned etter kjøpstidspunktet. Gjelden er ikke rentebærende.

KUNDEFORDRINGER OG ANDRE FORDRINGER PÅ NÆRSTÅENDE PARTER


(Tall i hele tusen)	2025	2024
Tilknyttede selskaper	0	28 826
Felleskontrollert virksomhet	32 406	76 852
Minoritetsaksjonærer i Lyse-kontrollerte selskap**	265	499
Stavanger kommune	27 277	28 854
Sum kundefordringer og andre fordringer på nærstående parter	59 948	135 032

LEVERANDØRGJELD TIL NÆRSTÅENDE PARTER


(Tall i hele tusen)	2025	2024
Tilknyttede selskaper	1 309	12 147
Felleskontrollert virksomhet	22 516	-14 361
Minoritetsaksjonærer i Lyse-kontrollerte selskap**	186 869	149 303
Stavanger kommune	889	4 363
Sum leverandørgjeld til nærstående parter	211 583	151 452

**Det er gjort en korrigering av tall for 2024 da rapporterte tall inneholdt transaksjoner som blir eliminert på

konsernnivå.


		Årsrapport 2025		223

ANSVARLIG LÅN FRA STAVANGER KOMMUNE


(Tall i hele tusen)	2025	2024
Balanseført verdi 1. januar	812 600	877 845
Opptak i løpet av året	0	0
Lån tilbakebetalt i løpet av året	-64 029	-64 029
Rentekostnader	50 362	56 702
Betalte renter	-51 496	-57 918
Balanseført verdi 31. desember	747 437	812 600


		Årsrapport 2025		224

Selskaper som inngår i konsolideringen


Selskapets navn	Note	Segment	Forretningskontor	Eid direkte av mor- selskapet	Eid av konsernet totalt	Minoritetsinteresser
Lyse Produksjon AS		Fornybar energi	Stavanger	100,0%	100,0%
Lyse Kraft DA		Fornybar energi	Stavanger		74,4%	25,6%
RSK DA		Fornybar energi	Nesflaten		70,8%	29,2%
Røldal Suldal Kraft AS		Fornybar energi	Nesflaten		70,8%	29,2%
Jørpeland Kraft AS		Fornybar energi	Stavanger		66,7%	33,3%
Lyse Energi AS		Fornybar energi	Stavanger	100,0%	100,0%
Lyse Strøm AS		Fornybar energi	Stavanger		100,0%
Lyse Energiservice AS		Fornybar energi	Stavanger		100,0%
Lyse Lading AS		Fornybar energi	Stavanger	100,0%	100,0%
Fornybar Sørvest AS	1	Fornybar energi	Stavanger	100,0%	100,0%
Egersund Vind AS	1	Fornybar energi	Stavanger		100,0%
Lnett AS		Infra og sirkulær*	Sandnes	100,0%	100,0%
Lyse Lux AS		Infra og sirkulær*	Stavanger	100,0%	100,0%
Lyse Agon AS		Infra og sirkulær*	Stavanger	100,0%	100,0%
Lyse Neo AS		Infra og sirkulær*	Stavanger	100,0%	100,0%
Bioenergi Finnøy AS		Infra og sirkulær*	Stavanger		75,7%	24,3%
Lyse Bio AS		Infra og sirkulær*	Stavanger	100,0%	100,0%
Altibox Danmark A/S		Telekom	Skanderborg, DK	100,0%	100,0%
Lyse Tele AS	3	Telekom	Stavanger	100,0%	100,0%
Altibox Carrier AS	2	Telekom	Stavanger		84,7%	15,3%
Ice Retail AS		Telekom	Oslo		100,0%
Lyse Fiberinvest AS		Telekom	Stavanger	100,0%	100,0%
Lyse Fiber AS		Telekom	Stavanger		100,0%
Signal Bredbånd AS		Telekom	Bodø		100,0%
Signal Marked AS		Telekom	Bodø		100,0%
Viken Fiber Holding AS		Telekom	Drammen		65,0%	35,0%
Viken Fiber AS		Telekom	Drammen		65,0%	35,0%
Byfiber AS		Telekom	Stavanger		100,0%
Altifiber BidCo AS		Telekom	Stavanger		51,0%	49,0%


		Årsrapport 2025		225


Altifiber AS		Telekom	Hauge i Dalane		51,0%	49,0%
Altidata AS		Telekom	Evje		51,0%	49,0%
Bergen Fiber AS		Telekom	Kokstad		100,0%
Fiberhub AS	4	Telekom	Stavanger		51,6%	48,4%
Lyse Marked AS		Telekom	Stavanger	100,0%	100,0%
Lyse Dialog AS		Øvrige	Stavanger	100,0%	100,0%
Lyse Eiendom Mariero AS		Øvrige	Stavanger	100,0%	100,0%
Lyse Eiendom Ullandhaug AS		Øvrige	Stavanger	100,0%	100,0%
Lyse Eiendom Tronsholen AS		Øvrige	Stavanger	100,0%	100,0%
Lyse Vekst AS		Øvrige	Stavanger	100,0%	100,0%
Lyse Elkon AS		Øvrige	Stavanger	100,0%	100,0%
Smartly AS		Øvrige	Stavanger	100,0%	100,0%
Lyse Kraft AS		Øvrige	Stavanger	100,0%	100,0%
Ice Norge AS		Øvrige	Stavanger	100,0%	100,0%
Altibox AS		Øvrige	Stavanger	100,0%	100,0%
Ice Communication Norge AS		Øvrige	Stavanger	100,0%	100,0%
Lysstart07 AS	4	Øvrige	Stavanger	100,0%	100,0%
Lysstart17 AS		Øvrige	Stavanger	100,0%	100,0%
Lysstart18 AS		Øvrige	Stavanger	100,0%	100,0%
Lysstart20 AS	5	Øvrige	Stavanger	100,0%	100,0%
Lysstart21 AS		Øvrige	Stavanger	100,0%	100,0%
Lysstart22 AS		Øvrige	Stavanger	100,0%	100,0%
Lysstart23 AS		Øvrige	Stavanger	100,0%	100,0%
Lysstart24 AS		Øvrige	Stavanger	100,0%	100,0%
Lyse AS		Øvrige	Stavanger		Mor

* Fullt navn på segment: "Infrastruktur og sirkulær energi"


	Note:
1	Selskapet Hyfe Wind AS med datterselskapet Egersund Vind AS (tidl. Norsk Vind Egersund AS) ble overtatt av Lyse 22.05.25. Hyfe Wind AS er fusjonert inn i Fornybar Sørvest AS med regnkspasmessig virkning fra samme dato.
2	Selskapet Altibox Carrier AS er konsolidert som et fulleid datterselskap til og med august 2025. Fra september 2025 innregnes selskapet som del av Altibox Carrier Holding AS, et felleskontrollert selskap, etter en transaksjon med HitecVision. Etter transaksjonen innehar Lyse en stemmeandel på 50%, som avviker fra faktisk eierandel.
3	Selskapene Phonepartner Norge AS og Altibox Bedrift AS er fusjonert inn i Lyse Tele AS med regnskapsmessig virkning fra 01.01.25.
4	Selskapet Fiberhub AS (2024) har endret navn til Lysstart07 AS. Det nye selskapet Fiberhub AS (2025) er opprettet 30.06.25 med Lyse-konsernet som majoritetseier.
5	Selskapet Lyse Elnett AS har endret navn til Lysstart20 AS.

Eierandel er lik stemmeandel med mindre annet er oppgitt.


		Årsrapport 2025		226

Hendelser etter balansedagen

ice og Telia inngår nasjonalt samarbeid om nettverksdeling

Etter balansedagen har Lyse inngått avtale om et strategisk samarbeid med Telia knyttet

til utbygging og drift av mobilnett i Norge. Samarbeidet er planlagt organisert gjennom et

felleskontrollert selskap, eid 50/50 av partene, som skal eie og drifte deler av radionett-

infrastrukturen. Partene vil fortsatt operere som selvstendige og uavhengige aktører i

sluttbruker- og grossistmarkedene.

I forbindelse med forberedelser til samarbeidet er det foretatt en gjennomgang av

relevante eiendeler innen mobilvirksomheten. Regnskapsførte verdier per 31.12 er fastsatt

på grunnlag av oppdatert informasjon og forutsetninger knyttet til forventet bruk og

organisering av eiendelene fremover (se nærmere omtale i note 18 Varige driftsmidler).

Nødvendige vurderinger og justeringer er innarbeidet i regnskapet pr. 31.12.

Per tidspunktet for avleggelse av regnskapet er etableringen av det felleskontrollerte

selskapet ikke gjennomført.


		Årsrapport 2025		227


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

Årsregnskap Lyse AS


Nøkkeltall Lyse AS	228
Resultatregnskap	229
Utvidet resultatregnskap	229
Balanse pr. 31.desember	230
Kontantstrømoppstilling	231
Endringer i selskapets egenkapital	232
Noter til selskapsregnskapet	233


		Årsrapport 2025		228


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

Nøkkeltall Lyse AS


			2025	2024
Drift
Driftsinntekter		Mill kr.	505	410
Driftsresultat		Mill kr.	-349	-336
Ordinært resultat før skattekostnad		Mill kr.	587	256
Årsresultat		Mill kr.	456	192

Rentabilitet
Netto driftsmargin	(1)	%	-69	-82
Totalrentabilitet	(2)	%	4	4
Egenkapitalrentabilitet	(3)	%	11	4

Balanse
Totalkapital		Mill kr.	45 998	36 536
Egenkapital		Mill kr.	4 053	4 375
Sysselsatt kapital	(4)	Mill kr.	29 957	27 300
Egenkapitalandel	(5)	%	12	17
Rentebærende gjeld	(6)	Mill kr.	25 904	22 926

Likviditet
Likviditetsreserve	(7)	Mill kr.	9 445	7 049
Kontantstrøm fra driften	(8)	Mill kr.	-448	-326

Investeringer i varige driftsmidler og immaterielle eiendeler		Mill kr.	34	35

Antall årsverk per periodeslutt			212	183


Definisjoner:
1	Netto driftsmargin	Driftsresultat i % av driftsinntekter
2	Totalrentabilitet	Driftsresultat + finansinntekter, i % av gjennomsnittlig totalkapital
3	Egenkapitalrentabilitet	Årsresultat i % av gjennomsnittlig egenkapital
4	Sysselsatt kapital	Egenkapital + rentebærende gjeld
5	Egenkapitalandel	Samlet egenkapital + evt. ansvarlig eierlån / totalkapital
6	Rentebærende gjeld	Rentebærende gjeld (gjeldsposter som inngår i konsernkonto er ikke inkludert)
7	Likviditetsreserve	Bankinnskudd, kortsiktige finansielle plasseringer og udisponerte trekkrettigheter / rammer
8	Kontantstrøm fra driften	Netto kontantstrøm fra driften (ref. kontantstrømoppstilling)


		Årsrapport 2025		229


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

Resultatregnskap


(Tall i hele tusen)	Note	2025	2024
Driftsinntekter
Annen driftsinntekt	2	504 934	409 547
Sum driftsinntekter		504 934	409 547

Driftskostnader
Lønnskostnad	3,10	363 883	292 006
Avskrivninger og nedskrivninger	4,5	43 562	35 559
Annen driftskostnad	3,6	446 971	417 623
Sum driftskostnader		854 415	745 188

Driftsresultat		-349 481	-335 641

Finansinntekter og finanskostnader
Inntekt på investering i datterselskap	7	1 056 909	661 228
Finansinntekter	7	1 098 065	1 175 892
Finanskostnader	5,8	1 218 722	1 245 789
Netto finansposter		936 253	591 331

Resultat før skattekostnad		586 772	255 690

Skattekostnad	9	130 374	63 393

Årsresultat		456 397	192 298

Utvidet resultatregnskap


(Tall i hele tusen)	Note	2025	2024
Årsresultat		456 397	192 298

Poster som ikke vil bli omklassifisert til resultat
Aktuarielle gevinster og tap på ytelsesplaner	10	2 009	32 082

Poster som kan bli omklassifisert til resultat i senere perioder
Kontantstrømsikring rentebytteavtaler	11	-4 938	8 941
Verdiendring likviditetsplasseringer	11	5 856	0
Årets utvidede resultat, netto etter skatt		2 928	41 023

Årets totalresultat		459 325	233 321


		Årsrapport 2025		230


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

Balanse pr. 31.desember


ANLEGGSMIDLER
(Tall i hele tusen)	Note	31.12.2025	31.12.2024
Immaterielle eiendeler
Andre immaterielle eiendeler	4	88 346	81 645
Utsatt skattefordel	9	43 809	0
Sum immaterielle eiendeler		132 156	81 645

Varige driftsmidler
Tomter, bygninger og annen fast eiendom	4	8 547	8 853
Driftsløsøre, inventar, verktøy, kontormaskiner ol	4	32 698	36 304
Bruksrettseiendeler	5	42 198	36 479
Sum varige driftsmidler		83 443	81 636

Finansielle anleggsmidler
Investeringer i datterselskap	12	13 424 764	10 302 959
Investeringer i tilknyttet selskap	13	15 682	4 507
Andre investeringer	13	22 169	19 897
Andre fordringer	10,14	15 307 214	16 979 303
Derivater	11,15	13 646	16 186
Sum finansielle anleggsmidler		28 783 475	27 322 852

Sum anleggsmidler		28 999 073	27 486 133


OMLØPSMIDLER

Fordringer
Kundefordringer	14	35 219	18 802
Konsernbidrag		1 346 564	661 228
Andre fordringer	14	9 472 082	4 618 955
Derivater	11,15	0	2 519
Sum fordringer		10 853 866	5 301 503

Investeringer
Kortsiktige finansielle plasseringer	11,16	1 244 508	1 337 000
Sum investeringer		1 244 508	1 337 000

Bankinnskudd, kontanter og lignende	17	4 900 319	2 411 685

Sum omløpsmidler		16 998 692	9 050 189

Sum eiendeler		45 997 766	36 536 322


EGENKAPITAL
(Tall i hele tusen)	Note	31.12.2025	31.12.2024
Innskutt egenkapital
Aksjekapital	18	1 008 983	1 008 983
Overkurs		266 608	266 608
Sum innskutt egenkapital		1 275 591	1 275 591

Opptjent egenkapital
Annen egenkapital		2 777 689	3 098 916
Sum opptjent egenkapital		2 777 689	3 098 916

Sum egenkapital		4 053 280	4 374 507


GJELD

Langsiktig gjeld
Ansvarlig lån	11,19	1 472 910	1 620 000
Obligasjonslån	11,19	16 386 949	13 380 685
Gjeld til kredittinstitusjoner	11,19	5 677 876	5 536 604
Leieforpliktelser	5,11	30 544	25 384
Pensjonsforpliktelser	10	16 498	18 171
Derivater	11,15	14 653	19 646
Avsetninger	3	10 451	0
Utsatt skatt	9	0	10 297
Sum langsiktig gjeld		23 609 882	20 610 787

Kortsiktig gjeld
Gjeld til kredittinstitusjoner	11,19	2 366 177	2 388 640
Leieforpliktelser	5,11	12 727	11 543
Leverandørgjeld	11,14	62 885	71 337
Betalbar skatt	9	158 069	60 500
Skyldige offentlige avgifter		23 283	20 710
Derivater	11,15	0	3 035
Skyldig konsernbidrag		3 123 810	0
Annen kortsiktig gjeld	3,11,14	12 587 654	8 995 264
Sum kortsiktig gjeld		18 334 604	11 551 028

Sum gjeld		41 944 486	32 161 815

Sum egenkapital og gjeld		45 997 766	36 536 322


		Årsrapport 2025		231


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

Kontantstrømoppstilling


(Tall i hele tusen)	Note	2025	2024
Ordinært resultat før skattekostnad		586 772	255 690
Avskrivninger og nedskrivninger	4,5	43 562	35 559
Inntektsført konsernbidrag		-1 056 909	-661 228
Gevinst/tap ved salg av driftsmidler	4	1 333	-419
Gevinst/tap ved salg av aksjer		764	-53 867
Pensjonskostnad uten kontanteffekt		-11 333	276
Nedskrivning finansielle anleggsmidler		0	53 867
Endring i kundefordringer og andre kortsiktige fordringer		-2 384 331	-284 640
Endring i leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld		3 586 512	-831 491
Herav endring konsernkonto*		-1 102 669	1 171 184
Endring i andre tidsavgrensninger		-23 804	-11 100
Netto kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter		-360 104	-326 168
Betalte skatter		-87 775	-33
Netto kontantstrømmer fra driften		-447 880	-326 201

Innbetaling ved salg av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler	4	250	195 371
Utbetaling ved kjøp av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler	4	-33 588	-35 108
Innbetaling ved realisasjon av finansielle anleggsmidler		13	100 000
Utbetaling ved kjøp av finansielle anleggsmidler		-287 650	-60
Netto innbetaling lån fra datterselskap		-752 100	-1 541 546
Egenkapitalinnskudd i datterselskap og tilknyttet selskap		-11 952	-469 638
Innbetaling kortsiktige finansielle plasseringer	16	100 000	90 000
Innbetaling virksomhetsoverdragelse ført mot egenkapital		0	27 063
Netto kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter		-985 028	-1 633 918

Innbetaling ved opptak av ny langsiktig gjeld		5 350 000	4 398 471
Utbetaling ved nedbetaling av langsiktig gjeld		-2 398 520	-1 490 097
Utbetaling leieforpliktelsens hovedstol		-13 837	-8 942
Endring konsernkonto*		1 102 669	-1 171 184
Utbetaling av utbytte til selskapets aksjonærer		-780 000	-745 000
Innbetaling av konsernbidrag		661 228	259 309
Netto kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter		3 921 541	1 242 557

Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter		2 488 633	-717 562

Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter 1. januar		2 411 685	3 129 247
Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter 31. desember		4 900 319	2 411 685

* Mellomværende med datterselskapene innenfor konsernkontoordningen presenteres brutto. Se note 17 for

utfyllende informasjon.


		Årsrapport 2025		232


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

Endringer i selskapets egenkapital


ENDRINGER I KONSERNETS EGENKAPITAL 2025
(Tall i hele tusen)	Aksjekapital	Overkurs	Annen egenkapital ikke resultatført	Annen egenkapital	Sum egenkapital
Egenkapital 1. januar 2025	1 008 983	266 608	54 030	3 044 886	4 374 507

Årsresultat	0	0	0	456 397	456 397
Utvidet resultat
Pensjonseffekter (aktuarielle gevinster og tap)	0	0	2 009	0	2 009
Kontantstrømsikring rentebytteavtaler	0	0	-4 938	0	-4 938
Verdiendring likviditetsplasseringer	0	0	5 856	0	5 856
Årets totalresultat etter skatt	0	0	2 928	456 397	459 325

Utbytte	0	0	0	-780 000	-780 000
Andre endringer ført direkte mot egenkapital	0	0	0	-551	-551
Egenkapital 31. desember 2025	1 008 983	266 608	56 957	2 720 732	4 053 280

UTBYTTE


(Tall i hele tusen)	2025
Foreslått utbytte	815 000


ENDRINGER I KONSERNETS EGENKAPITAL 2024
(Tall i hele tusen)	Aksjekapital	Overkurs	Annen egenkapital ikke resultatført	Annen egenkapital	Sum egenkapital
Egenkapital 1. januar 2024	1 008 983	266 608	13 006	3 570 537	4 859 135

Årsresultat	0	0	0	192 298	192 298
Utvidet resultat
Pensjonseffekter (aktuarielle gevinster og tap)	0	0	32 082	0	32 082
Kontantstrømsikring rentebytteavtaler	0	0	8 941	0	8 941
Årets totalresultat etter skatt	0	0	41 023	192 298	233 321

Utbytte	0	0	0	-745 000	-745 000
Virksomhetsoverdragelse*	0	0	0	27 063	27 063
Andre endringer ført direkte mot egenkapital	0	0	0	-11	-11
Egenkapital 31. desember 2024	1 008 983	266 608	54 030	3 044 886	4 374 507

* Salg av plattformavdelingen til Lyse Tele AS. Transaksjonen er ført til kontinuitet, og kontinuitetsdifferansen er ført mot egenkapital.


		Årsrapport 2025		233


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

Noter til selskapsregnskapet

Regnskapsprinsipper

Grunnlag for utarbeidelse av

årsregnskapet

Årsregnskapet er avlagt i henhold til

regnskapsloven § 3-9 og forskrift om

forenklet IFRS fastsatt av Finans-

departementet. Dette innebærer i

hovedsak at måling og innregning følger

internasjonale regnskapsstandarder

(IFRS) og presentasjon mens note-

opplysninger er i henhold til norsk

regnskapslov og god regnskapsskikk.

Selskapet har fraveket IFRS IAS 10 nr 12

og 13 slik at konsernbidrag regnskaps-

føres i samsvar med regnskapslovens

bestemmelser. For øvrig er innregning og

vurderingsreglene iht. IFRS.

Estimater og forutsetninger

Ledelsen har brukt estimater og

forutsetninger som har påvirket eiendeler,

gjeld, inntekter, kostnader samt usikre

eiendeler og forpliktelser på balanse-

dagen under utarbeidelsen av års-

regnskapet. Dette gjelder særlig

avskrivninger på varige driftsmidler og

pensjonsforpliktelser. Fremtidige

hendelser kan medføre at estimatene

endrer seg. Estimater og de under-

liggende forutsetningene vurderes

løpende, og er basert på beste skjønn og

historisk erfaring. Endringer i regnskaps-

messige estimater innregnes i den

perioden endringene oppstår. Hvis

endringene også gjelder fremtidige

perioder fordeles effekten over

inneværende og fremtidige perioder.

Vurderinger

Ved utarbeidelse av årsregnskapet har

ledelsen gjort enkelte vesentlige

vurderinger basert på kritisk skjønn

knyttet til anvendelse av

regnskapsprinsippene. Estimater og

skjønnsmessige vurderinger evalueres

løpende og baseres blant annet på

historisk erfaring samt forventninger om

fremtidige hendelser. Anvendte

regnskapsestimater kan som følge av

dette avvike fra det endelige utfallet, og

dermed medføre en vesentlig korreksjon

av bokførte verdier det kommende året.

Fremtidige endringer i forutsetningene

blir reflektert i regnskapet når de oppstår.

Estimater og forutsetninger som

anvendes for vesentlige balanseførte

eiendels- og gjeldsposter omtales

nedenfor.

Viktige regnskapsestimater

Estimering av verdifall på

anleggsmidler

Selskapet har betydelige investeringer i

varige driftsmidler, immaterielle eiendeler

og finansielle anleggsmidler. Det

gjennomføres nedskrivningstester når

indikatorer på mulige verdifall foreligger.

Slike indikatorer kan være endringer i

markedspriser, avtalestrukturer, negative

hendelser eller andre driftsforhold. Det

gjennomføres nedskrivninger såfremt

bokført verdi overstiger gjenvinnbart

beløp. Gjenvinnbart beløp fra kontant-

genererende enheter er det høyeste av

netto salgsverdi og bruksverdi. Ved

beregning av gjenvinnbart beløp gjøres en

rekke estimater vedrørende fremtidige

kontantstrømmer.

Pensjonsforpliktelser

Det brukes skjønn og estimater på en

rekke parametere ved beregning av

pensjonsforpliktelse. Ytelsespensjon

beregnes ut fra et sett valgte økonomiske

og aktuarielle forutsetninger. Endring i

parametere som diskonteringsrente,

fremtidig lønnsregulering etc. vil kunne gi

til dels store utslag i beregnet pensjons-

forpliktelse og pensjonsmidler.

Øvrige regnskapsestimater

Valuta

Transaksjoner i utenlandsk valuta

omregnes til kursen på transaksjons-

tidspunktet. Pengeposter i utenlandsk

valuta omregnes til norske kroner ved å

benytte balansedagens kurs. Ikke-

pengeposter som måles til historisk kurs

uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til

norske kroner ved å benytte valutakursen

på transaksjonstidspunktet. Valutakurs-

endringer knyttet til pengeposter

resultatføres løpende i regnskaps-

perioden under andre finansposter.

Driftsinntekter fra kontrakter med

kunder

Selskapets inntektsstrøm er i hovedsak

knyttet til leveranse av støttetjenester til

konsernselskapene. Driftsinntekter fra

kontrakter med kunder innregnes når

kontrollen over en vare eller tjeneste er

overført til kunden og i henhold til det

beløp som reflekterer det selskapet

forventer å motta for varen eller

tjenesten. Transaksjonsprisen fastsettes

basert på avtalt vederlag, justert for

variable elementer som rabatter og andre

prisavslag, og måles til virkelig verdi.

Selskapet vurderer oppfyllelses av

leveringsforpliktelsene basert på


		Årsrapport 2025		234


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

fremdriftsmetoder der dette er relevant,

eller ved leveringstidspunktet dersom

oppfyllelse skjer på et bestemt tidspunkt.

Skatt

Skattekostnad består av betalbar skatt

og endring i utsatt skatt. Forpliktelser og

eiendeler ved utsatt skatt er beregnet på

grunnlag av de midlertidige forskjeller

som eksisterer mellom regnskapsmessige

og skattemessige verdier, samt skatte-

messig underskudd til fremføring ved

utgangen av regnskapsåret.

En eiendel ved utsatt skatt er regnskaps-

ført når det er sannsynlig at selskapet vil

ha tilstrekkelige skattemessige over-

skudd i senere perioder til å nyttiggjøre

skattefordelen. Selskapet regnskapsfører

tidligere ikke regnskapsført eiendel ved

utsatt skatt i den grad det har blitt

sannsynlig at selskapet kan benytte seg

av den utsatte skattefordelen. Likeledes

vil selskapet redusere eiendel ved utsatt

skatt i den grad selskapet ikke lenger

anser det som sannsynlig at det kan

nyttiggjøre seg av den utsatte

skattefordelen.

Forpliktelser og eiendeler ved utsatt skatt

er målt basert på forventet fremtidig

skattesats til selskapet hvor det har

oppstått midlertidige forskjeller.

Forpliktelser og eiendeler ved utsatt skatt

måles til nominell verdi og er klassifisert

som langsiktig forpliktelse (anleggs-

middel) i balansen. Betalbar skatt og

eiendeler eller forpliktelser ved utsatt

skatt er regnskapsført direkte mot

egenkapitalen i den grad skattepostene

relaterer seg til poster ført direkte mot

egenkapitalen.

Klassifisering av balanseposter

Eiendeler klassifiseres som omløpsmiddel

når selskapet forventer å realisere

eiendelen, eller har til hensikt å selge eller

forbruke den i selskapets ordinære

driftssyklus. Videre er eiendeler som

primært holdes for omsetning, eller som

forventes realisert innen tolv måneder

etter rapporteringsperioden, også å anse

som omløpsmidler. Tilsvarende gjelder

også eiendeler i form av kontanter eller

kontantekvivalenter, med mindre disse er

underlagt begrensninger som gjør at de

ikke kan veksles eller benyttes til å gjøre

opp en forpliktelse i minst tolv måneder

etter rapporteringsperioden. Alle andre

eiendeler klassifiseres som anleggsmidler.

Forpliktelser klassifiseres som kortsiktig

når de forventes å bli gjort opp i

selskapets ordinære driftssyklus, når de

primært holdes for omsetning, eller

dersom forpliktelsen forfaller til oppgjør

innen tolv måneder etter rapporterings-

perioden, eller foretaket ikke har en

ubetinget rett til å utsette oppgjøret av

forpliktelsen i minst tolv måneder etter

rapporteringsperioden. Alle andre

forpliktelser klassifiseres som langsiktige.

Varige driftsmidler og immaterielle

eiendeler

Varige driftsmidler og immaterielle

eiendeler regnskapsføres til anskaffelses-

kost eller tilvirkningskost, med fradrag for

avskrivninger. Anskaffelseskost

inkluderer kostnader direkte knyttet til

anskaffelsen av driftsmiddelet.

Tilvirkningskost inkluderer direkte og

indirekte kostnader som henføres

driftsmiddelet. Låneutgifter som påløper

under tilvirkning av varige driftsmidler

balanseføres frem til eiendelen er klar til

tiltenkt bruk.

Vedlikeholds- og påkostningsutgifter som

genererer fremtidige økonomiske fordeler

balanseføres så lenge kriteriene for

balanseføring er oppfylt. Det foretas

skjønnsmessige vurderinger i forhold til

om utgiften er påkostning (aktivering)

eller vedlikehold (kostnadsføring).

Sentrale momenter i vurderingen er om

utgiftene vil ha fremtidige økonomiske

fordeler og kan måles pålitelig. Løpende

vedlikehold kostnadsføres.

Varige driftsmidler avskrives over

forventet brukstid. Dette danner grunnlag

for årlige avskrivninger i resultatregn-

skapet. Forventet brukstid estimeres på

bakgrunn av erfaring, historikk samt

skjønnsmessige vurderinger knyttet til

fremtidig bruk. Det gjennomføres endring

i avskrivningsplanene dersom det oppstår

endringer i disse estimatene.

Tomter avskrives ikke. Andre driftsmidler

avskrives etter den lineære metode slik at

anleggsmidlenes anskaffelseskost

avskrives til restverdi over forventet

utnyttbar levetid:


Andre bygg	25-50 år
Maskiner og inventar	3-15 år
Immaterielle eiendeler	3-8 år

Driftsmidlenes utnyttbare levetid, samt

restverdi, vurderes på hver balansedag og

endres hvis nødvendig. Når balanseført

verdi på et driftsmiddel er høyere enn

estimert gjenvinnbart beløp, skrives

verdien ned til gjenvinnbart beløp.

Gevinst og tap ved avgang driftsmidler

resultatføres og utgjør forskjellen mellom

salgspris og balanseført verdi.

Kundefordringer og andre fordringer

Kundefordringer og andre fordringer er

oppført i balansen til pålydende etter

fradrag for avsetning til forventet tap.

Avsetning til tap gjøres på grunnlag av

individuelle vurderinger av de enkelte

fordringene.

Pensjoner

Selskapet har både ytelsesplaner og

innskuddsplaner.

Ytelsesplan

En ytelsesplan er en pensjonsordning som

definerer en pensjonsutbetaling som en

ansatt vil motta ved pensjonering, og som

er finansiert gjennom innbetalinger til

forsikringsselskaper eller pensjonskasser.

Pensjonsutbetalingen er normalt

avhengig av en eller flere faktorer slik som

alder, antall år i selskapet og lønn. Den

balanseførte forpliktelsen knyttet til

ytelsesplaner er nåverdien av

forpliktelsen på balansedatoen med

fradrag for virkelig verdi av pensjons-

midlene. Pensjonsforpliktelsen beregnes

årlig av en aktuar ved bruk av en lineær

opptjeningsmetode. Nåverdien av de

definerte ytelsene bestemmes ved å

diskontere estimerte framtidige

utbetalinger med en diskonteringsrente

med utgangspunkt i renten på

høykvalitets bedriftsobligasjoner utstedt i

den valuta som forpliktelsen skal

utbetales og med tilnærmet lik løpetid

som utbetalingshorisonten av

forpliktelsen.

Gevinst og tap som oppstår ved

rekalkulering av forpliktelsen som følge av

erfaringsavvik og endringer i aktuar-

messige forutsetninger føres mot

egenkapitalen via utvidet resultat i


		Årsrapport 2025		235


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

perioden de oppstår. Virkningen av

endringer i ordningens ytelser resultat-

føres umiddelbart. Periodens pensjons-

kostnad og netto rentekostnad føres

henholdsvis på personalkostnader og

finanskostnader. Fellesordningen er en

flerforetaksordning, dvs. at den

forsikringstekniske risiko er fordelt

mellom alle bedrifter som deltar i

ordningen. De økonomiske og aktuar-

messige forutsetninger som ligger til

grunn for beregning av netto pensjons-

forpliktelse baseres derfor på

forutsetninger som er representative for

hele fellesskapet. Lyse er i et fellesskap

med andre bedrifter som har lukkede

ordninger. Ordningen regnskapsføres

som ytelsesplan.

AFP-ordning i offentlig sektor

Ansatte som har ytelsesbasert

pensjonsordning omfattes av offentlig

AFP-ordning.

Endelig avtaleverk for livsvarig AFP i

offentlig sektor for personer født i 1963

eller senere kom på plass i 2025. Det har

tidligere blitt varslet at endringen ville

medføre en betydelig økning i

forpliktelsene for 2025. Ordningen er en

ytelsesbasert flerforetaksordning og er

utformet etter mønster av AFP i privat

sektor, og har en reell økonomisk

forpliktelse som følge av denne

ordningen. På samme måte som privat

sektor foreligger det ikke tilstrekkelig

informasjon for å muliggjøre innregning

av balanseføring av en forpliktelse for

ordningen. Ordningen behandles derfor

som en innskuddsbasert ordning.

Forpliktelsen for AFP er som følge av

dette tatt ut av balansen for alle født i

1963 og senere.

For personer født i 1962 eller tidligere er

pensjonsforpliktelsen beregnet til nåverdi

basert på beste estimat, og vurdert på

samme grunnlag og med de samme

forutsetningene som den ytelsesbaserte

ordningen.

Ansatte som i 2016 gikk over til

innskuddspensjon og privat AFP, og som

ikke oppfyller krav til antall år i privat

ordning, kompenseres gjennom driften

med et beløp tilsvarende det den ansatte

ville ha mottatt fra offentlige ordning fra

fylte 62 år.

Innskuddsplan

En innskuddsplan er en pensjonsordning

hvor selskapet betaler faste bidrag til en

separat juridisk enhet. Selskapet har

ingen juridisk eller annen forpliktelse til å

betale ytterligere bidrag i tilfelle enheten

ikke har nok midler til å betale alle ansatte

ytelser knyttet til opptjening i inne-

værende og tidligere perioder. Ved

innskuddsplaner betaler selskapet

innskudd til offentlig eller privat

administrerte forsikringsplaner for

pensjon på obligatorisk, avtalemessig

eller frivillig basis. Selskapet har ingen

ytterligere betalingsforpliktelser etter at

innskuddene er blitt betalt. Innskuddene

regnskapsføres som lønnskostnad når de

pådras. Forskuddsbetalte innskudd

bokføres som en eiendel i den grad

innskuddet kan refunderes eller redusere

framtidige innbetalinger.

AFP-ordning i privat sektor

De ansatte som er i den innskuddsbaserte

ordningen, er også knyttet til AFP-

ordning i privat sektor. Ordningen er en

ytelsesbasert flerforetaksordning i LO/

NHO-området. Selskapet har en reell

økonomisk forpliktelse som følge av

avtalen om AFP-ordningen. Det foreligger

ikke tilstrekkelig informasjon som mulig-

gjør innregning av ny forpliktelse i års-

regnskapet for 2025. Dette medfører at

ingen forpliktelse for ny ordning balanse-

føres pr. 31.12.25 som er i tråd med IAS 19.

Pensjon over drift

Selskapet har pensjonsordninger som

finansieres over drift. Det vil si at

selskapet fører kostnaden, og balanse-

fører forpliktelsen. Forpliktelsen beregnes

som ytelsesordning. Selskapet har ingen

juridisk eller annen forpliktelse til å betale

ytterligere bidrag enn det som ligger i

selskapets balanse. Balanseførte

forpliktelse utbetales ved ansattes

fratreden.

Leieavtaler

Identifisering av en leieavtale

Ved inngåelse av en kontrakt vurderer

selskapet hvorvidt kontrakten er eller

inneholder en leieavtale. En kontrakt er

eller inneholder en leieavtale dersom

kontrakten overfører retten til å ha

kontroll med bruken av en identifisert

eiendel i en periode i bytte mot et

vederlag.

Innregning av leieavtaler og

innregningsunntak

På iverksettelsestidspunktet for en

leieavtale innregner selskapet en

leieforpliktelse og en tilsvarende

bruksretteiendel for alle sine leieavtaler,

med unntak av følgende anvendte

unntak:

• Kortsiktige leieavtaler (leieperiode

på 12 måneder eller kortere).

• Eiendeler av lav verdi (for disse

leieavtalene innregner selskapet

leiebetalingene som andre

driftskostnader i resultat-

regnskapet når de påløper).

• Konserninterne leieavtaler.

Leieforpliktelser

Selskapet måler leieforpliktelser på

iverksettelsestidspunktet til nåverdien av

leiebetalingene som ikke betales på dette

tidspunktet. Leieperioden representerer

den uoppsigelige perioden av leieavtalen,

i tillegg til perioder som omfattes av en

opsjon enten om å forlenge eller si opp

leieavtalen dersom selskapet med rimelig

sikkerhet vil (ikke vil) utøve denne

opsjonen.

Leiebetalingene som inngår i målingen av

leieforpliktelsen består av:

• Faste leiebetalinger (herunder i

realiteten faste betalinger), minus

eventuelle fordringer i form av

leieinsentiver.

• Variable leiebetalinger som er

avhengig av en indeks eller en

rentesats, første gang målt ved

hjelp av indeksen eller rentesatsen

på iverksettelsestidspunktet.

Leieforpliktelsen måles etterfølgende ved

å øke den balanseførte verdien for å

gjenspeile renten på leieforpliktelsen,

redusere den balanseførte verdien for å

gjenspeile utførte leiebetalinger og måle

den balanseførte verdien på nytt for å

gjenspeile eventuelle revurderinger eller

endringer av leieavtalen, eller for å

reflektere justeringer i leiebetalinger som

følger av justeringer i indekser eller rater.

Selskapet inkluderer ikke variable

leiebetalinger i leieforpliktelsen. I stedet


		Årsrapport 2025		236


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

innregner selskapet disse variable

leiekostnadene i resultatregnskapet.

Bruksretteiendeler

Selskapet måler bruksretteiendeler til

anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte

avskrivninger og tap ved verdifall, justert

for eventuelle nye målinger av leie-

forpliktelsen. Anskaffelseskost for

bruksretteiendelene omfatter:

• Beløpet fra førstegangsmålingen

av leieforpliktelsen.

• Alle leiebetalinger ved eller før

iverksettelsestidspunktet, minus

eventuelle leieinsentiver mottatt.

• Alle direkte utgifter til

avtaleinngåelse påløpt selskapet.

• Et anslag over utgiftene for

demontering og fjerning av den

underliggende eiendelen,

gjenoppretting av stedet der

enheten er plassert, eller

gjenoppretting av den

underliggende eiendelen til den

stand som vilkårene i leieavtalen

krever.

Selskapet anvender avskrivningskravene i

IAS 16 Eiendom, anlegg og utstyr ved

avskrivning av bruksretteiendeler,

bortsett fra at bruksretteiendeler

avskrives fra iverksettelsestidspunktet

fram til det som inntreffer først av slutten

av leieperioden og slutten av bruksrett-

eiendelenes utnyttbare levetid. Selskapet

anvender IAS 36 «Verdifall på eiendeler»

for å fastslå om bruksretteiendelen er

verdiforringet og for å regnskapsføre

eventuelle påviste tap ved verdifall.

Finansielle eiendeler

Selskapets finansielle eiendeler er:

derivater, ikke-børsnoterte egenkapital-

investeringer, kundefordringer og

kontanter og kontantekvivalenter.

Klassifiseringen av finansielle eiendeler

ved førstegangsinnregning avhenger av

karakteristika ved de kontraktsmessige

kontantstrømmene til eiendelen, og

hvilken forretningsmodell selskapet

legger til grunn i styringen av sine

finansielle eiendeler.

Selskapet har følgende klassifisering av

finansielle eiendeler:

• Finansielle instrumenter til virkelig

verdi over resultatet.

• Finansielle instrumenter vurdert til

virkelig verdi over utvidet resultat.

• Finansielle eiendeler målt til

amortisert kost.

Finansielle instrumenter vurdert til

virkelig verdi over resultatet

Finansielle eiendeler til virkelig verdi over

resultatet er finansielle eiendeler holdt for

omsetning. En finansiell eiendel

klassifiseres i denne kategorien dersom

den primært en anskaffet med henblikk

på å gi fortjeneste fra kortsiktige pris-

svingninger. Derivater klassifiseres som

holdt for omsetning, med mindre de er en

del av en regnskapsmessig sikring.

Eiendeler og forpliktelser i denne

kategorien klassifiseres som omløps-

midler/kortsiktig gjeld dersom det

forventes at de vil bli gjort opp innen 12

måneder, ellers klassifiseres de som

anleggsmidler/langsiktig gjeld.

Finansielle instrumenter vurdert til

virkelig verdi over utvidet resultat

Et derivat som er utpekt som sikrings-

instrument i en kontantstrømsikring og

som kvalifiserer for regnskapsmessig

sikring klassifiseres i denne kategorien.

Sikringsinstrumenter balanseføres til

virkelig verdi på det tidspunkt som

sikringskontrakten inngås, og deretter

løpende til virkelig verdi på hver

balansedag. Selskapet har

rentebytteavtaler med

kontantstrømsikring. I tillegg har

selskapet likviditetsplasseringer

(obligasjoner) som er vurdert til virkelig

verdi over utvidet resultat.

Finansielle eiendeler målt til

amortisert kost

Selskapet måler finansielle eiendeler til

amortisert kost hvis følgende betingelser

er oppfylt:

• Den finansielle eiendelen holdes i

en forretningsmodell hvor formålet

er å motta kontraktsfestede

kontantstrømmer.

• Kontraktsvilkårene for den

finansielle eiendelen gir opphav til

kontantstrømmer som ute-

lukkende består av betaling av

hovedstol og renter på gitte

datoer.

Etterfølgende måling av finansielle

eiendeler målt til amortisert kost gjøres

ved bruk av effektiv rentes-metode og er

gjenstand for tapsnedskrivning. Gevinst

og tap føres i resultat når eiendelen er

fraregnet, modifisert eller nedskrevet.

Selskapets finansielle eiendeler til

amortisert kost inkluderer kunde-

fordringer og andre kortsiktige innskudd.

Kundefordringer er målt til transaksjons-

prisen i samsvar med IFRS 15 Inntekter fra

kontrakter med kunder.

Finansielle forpliktelser

Finansielle forpliktelser er, ved første-

gangsinnregning, klassifisert som lån og

forpliktelser, eller derivater. Derivater er

førstegangsinnregnet til virkelig verdi.

Lån og forpliktelser innregnes til virkelig

verdi justert for direkte henførbare

transaksjonskostnader. Derivater er

finansielle forpliktelser når den virkelige

verdien er negativ, og behandles

regnskapsmessig på tilsvarende måte

som derivater som er eiendeler.

Lån og forpliktelser

Etter førstegangsinnregning vil rente-

bærende lån bli målt til amortisert kost

ved bruk av effektiv rentes-metode.

Gevinster og tap føres i resultat når

forpliktelsen er fraregnet. Amortisert kost

er beregnet ved å ta hensyn til kostnader

og avgifter som er en integrert del av den

effektive renten. Effektiv rente

presenteres som finanskostnader i

resultatregnskapet. Forpliktelser er målt

til deres nominelle beløp dersom effekten

av diskontering er ubetydelig.

Utbytte

Utbyttebetalinger til aksjonærer

klassifiseres som gjeld fra og med det

tidspunkt utbyttet er fastsatt av

generalforsamlingen.


		Årsrapport 2025		237


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon


Avsetninger En avsetning innregnes når selskapet har en forpliktelse (rettslig eller selvpålagt) som en følge av en tidligere hendelse og det er sannsynlig (mer sannsynlig enn ikke) at det vil skje et økonomisk oppgjør som følge av denne forpliktelsen samt at beløpets størrelse kan måles pålitelig. Hvis effekten er betydelig, beregnes avsetningen ved å neddiskontere forventede fremtidige kontantstrømmer med en diskonteringsrente før skatt som reflekterer markedets prissetting av tidsverdien av penger og, hvis relevant, risikoer spesifikt knyttet til forpliktelsen.	Kontanter og kontantstrømoppstilling Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter, bankinnskudd og andre kortsiktige, likvide plasseringer. Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metode. I kontant- strømoppstillingen er kassakreditt fratrukket beholdningen av kontanter og kontantekvivalenter.

Driftsinntekter

SPESIFIKASJON AV DRIFTSINNTEKTER


(Tall i hele tusen)	2025	2024
Andre driftsinntekter	16 596	15 217
Gevinst ved salg av driftsmidler	250	423
Andre konserninterne inntekter	488 088	393 906
Sum	504 934	409 547


		Årsrapport 2025		238


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

Lønnskostnader, antall ansatte, lån til ansatte og

godtgjørelse til revisor

LØNNSKOSTNADER


(Tall i hele tusen)	2025	2024
Lønn	246 381	190 629
Arbeidsgiveravgift	39 707	32 614
Pensjonskostnader - ytelsesplaner	-4 384	3 775
Pensjonskostnader - innskuddsplaner	34 880	22 431
Andre personalkostnader	47 298	42 557
Sum	363 883	292 006

Gjennomsnittlig antall årsverk	203	180

YTELSER TIL LEDENDE PERSONER


(Tall i hele tusen)	Lønn / honorar	Pensjonsutgifter	Andre godtgjørelser *)
Eimund Nygaard, Konsernsjef	2 285	1 097	14 173
Rosalie Poen, Konsernsjef	1 256	243	65
Samlet styre	1 171	0	0
Total ytelse	4 712	1 339	14 238

*) Inkludert periodens resultatførte kostnader knyttet til førtidspensjon som utbetales i perioden etter 31.12.25.

Det er ikke gitt lån eller sikkerhetsstillelse til ledende ansatte, tillitsvalgte mv.

Selskapet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk

tjenestepensjon. Selskapets pensjonsordninger tilfredsstiller kravene i denne loven.

For avgått konsernsjef er fratreden regulert gjennom en førtidspensjon tilsvarende

66% av grunnlønn, inkludert full kompensasjon for bortfall av pensjonsytelser og

pensjonskompensasjoner ved opphør av ansettelsesforholdet. Ordningen løper frem

til fylte 70 år.

FORPLIKTELSE KNYTTET TIL FØRTIDSPENSJON TIDL. KONSERNSJEF


(Tall i hele tusen)	2025
Forpliktelse per 1.1.	0
Kostnadsført i perioden
– Lønn/ytelser	13 476
– Arbeidsgiveravgift	1 900
– Rentekostnad	0
Utbetalt i perioden	0
Endring estimater/diskontering	0
Forpliktelse per 31.12.	15 377

Spesifikasjon per 31.12.
Kortsiktig del	4 926
Langsiktig del	10 451
Sum forpliktelse	15 377

Nøkkelforutsetninger
Diskonteringsrente (%)	4,0
Forventet gjenværende løpetid (år)	4
Regulering av ytelser	0

KOSTNADSFØRT GODTGJØRELSE TIL REVISOR


(Tall i hele tusen)	2025	2024
Lovpålagt revisjon	1 315	1 455
Andre attestasjonstjenester *	2 815	307
Andre tjenester	239	350
Total godtgjørelse til revisor	4 368	2 113

* Honorar knyttet til attestasjon CSRD utgjør henholdsvis TNOK 2 589 (2025) og TNOK 307 (2024).

Merverdiavgift er ikke inkludert i revisjonshonoraret.


		Årsrapport 2025		239


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler


(Tall i hele tusen)	Driftsløsøre, verktøy og lignende	Andre bygg	Anlegg under utførelse	Immaterielle eiendeler	Anlegg under utførelse - immaterielle	Sum
Anskaffelseskost 1. januar 2025	68 719	24 786	0	140 646	13 218	247 368
Tilgang	2 310	0	4 847	0	26 431	33 588
Overført fra anlegg under utførelse	4 847	0	-4 847	13 056	-13 056	0
Avgang	-13 956	0	0	-3 357	0	-17 313
Anskaffelseskost 31. desember 2025	61 920	24 786	0	150 344	26 593	263 643
Akk.avskrivning / nedskrivning 31. desember 2025	-29 222	-16 239	0	-88 591	0	-134 053
Balanseført pr 31. desember 2025	32 698	8 547	0	61 753	26 593	129 591

Årets avskrivninger	-10 740	-307	0	-18 032	0	-29 078
Årets nedskrivninger	0	0	0	-139	0	-139

Utnyttbar levetid	3-15 år	25-50 år		3-8 år
Avskrivningsmetode	Lineær	Lineær		Lineær


		Årsrapport 2025		240


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

Bruksretteiendeler

BRUKSRETTEIENDELER 2025


(Tall i hele tusen)	Kontorlokaler og annen eiendom	Driftsløsøre og kjøretøy	Total
Balanseført verdi per 1. januar 2025	36 479	0	36 479
Tilganger	19 438	0	19 438
Avskrivninger	-14 344	0	-14 344
Avganger	0	0	0
Remåling og andre endringer	626	0	626
Balanseført per 31. desember 2025	42 198	0	42 198

BRUKSRETTEIENDELER 2024


(Tall i hele tusen)	Kontorlokaler og annen eiendom	Driftsløsøre og kjøretøy	Total
Balanseført verdi per 1. januar 2024	13 665	1	13 666
Tilganger	33 041	0	33 041
Avskrivninger	-9 311	-1	-9 312
Avganger	-2 062	0	-2 062
Remåling og andre endringer	1 146	0	1 146
Balanseført per 31. desember 2024	36 479	0	36 479

BELØP RESULTATFØRT I RESULTATREGNSKAP


(Tall i hele tusen)	31.12.25	31.12.24
Avskriving av bruksrettseiendeler	14 344	9 311
Rentekostnad på leieforpliktelser	1 696	998
Sum	16 040	10 309

BELØP SOM ER INNREGNET I KONTANTSTRØMOPPSTILLINGEN


(Tall i hele tusen)	31.12.25	31.12.24
Kontantutbetaling for leieforpliktelsens hovedstol	13 837	8 942
Kontantutbetaling for leieforpliktelsens rentedel	1 580	735
Sum kontantutbetaling for leieforpliktelsene	15 417	9 677

LEIEFORPLIKTELSER


(Tall i hele tusen)	31.12.25	31.12.24
Langsiktige leieforpliktelser	30 544	25 384
Kortsiktige leieforpliktelser	12 727	11 543
Sum Leieforpliktelser	43 270	36 928

FORFALLSPLAN LEIEFORPLIKTELSER - UDISKONTERTE KONTRAKTSMESSIGE

KONTANTSTRØMMER


(Tall i hele tusen)	31.12.25	31.12.24
Mindre enn 1 år	13 930	12 519
1-2 år	13 460	9 404
2-3 år	12 803	8 934
3-4 år	3 150	8 277
4-5 år	3 150	234
Mer enn 5 år	0	234
Totalt udiskonterte leieforpliktelser per 31. desember	46 493	39 601


		Årsrapport 2025		241


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

Driftskostnader


(Tall i hele tusen)	2025	2024
Kjøp av tjenester fra konsernselskap	35 677	63 513
Fremmedytelser	156 628	120 264
Kontor- og IT kostnader	162 543	163 376
Reparasjon og vedlikehold	35 559	14 295
Kostnader eiendom, leie maskiner, inventar og annen leie	11 909	16 437
Salgs- og reklamekostnader	27 366	10 637
Annen driftskostnad	17 289	29 101
Sum	446 971	417 623

Netto kostnadsført FoU utgjør 0 kroner i 2025 og 2024.

Finansinntekter


(Tall i hele tusen)	2025	2024
Mottatt konsernbidrag	1 056 909	661 228
Renteinntekt fra lån til foretak i samme konsern	906 387	953 510
Annen renteinntekt	156 864	160 572
Agiovinning	31 411	3 777
Gevinst ved salg av virksomhet	13	53 867
Annen finansinntekt	3 390	4 166
Sum	2 154 974	1 837 120

Finanskostnader


(Tall i hele tusen)	2025	2024
Rentekostnader ansvarlig lån	109 756	125 388
Rentekostnader andre lån	914 155	781 824
Andre rentekostnader	180 923	273 572
Agiotap	7 704	3 937
Nedskrivning finansielle anleggsmidler	0	53 867
Tap ved salg av virksomhet	777	0
Annen finanskostnad	5 407	7 201
Sum	1 218 722	1 245 789


		Årsrapport 2025		242


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

Skatt

SKATTESATSER


	2025	2024
Betalbar skatt	22%	22%
Utsatt skatt per 31.12	22%	22%

OVERSIKT OVER MIDLERTIDIGE FORSKJELLER


(Tall i hele tusen)	2025	2024	Endring
Driftsmidler	-16 919	-20 550	-3 631
Gevinst- og tapskonto	24 346	30 652	6 306
Balanseførte leieavtaler	-1 072	-449	623
Netto pensjonsforpliktelse som er ført i balansen	48 655	35 298	-13 357
Regnskapsmessige avsetninger for forpliktelser	-15 376	0	15 376
Over/underkurs mengdegjeldsbrev	-24 584	-16 521	8 063
Finansielle instrumenter, urealisert	19 552	18 374	-1 178
Midlertidige forskjeller	34 600	46 804	12 204

Akkumulert fremførbart avskåret rentefradrag	-233 735	0	233 735
Midlertidige forskjeller ikke behandlet ovenfor	-233 735	0	233 735

Grunnlag beregning utsatt skattefordel (-)/utsatt skatt (+)	-199 134	46 804	245 938

Utsatt skattefordel (-)/utsatt skatt (+)	-43 809	10 297	54 106

HERAV MIDLERTIDIGE FORSKJELLER SOM IKKE GÅR OVER RESULTATET


(Tall i hele tusen)	2025	2024	Endring
Estimatavvik pensjon	53 470	50 894	-2 576
Finansielle instrumenter, urealisert	19 552	18 374	-1 177
Midlertidige forskjeller som ikke går over resultatet	73 022	69 269	-3 753

BEREGNING AV SKATTEGRUNNLAG


(Tall i hele tusen)	2025	2024
Ordinært resultat før skattekostnad*	586 772	255 690
Inntektsført konsernbidrag uten skattemessig virkning	-67 300	0
Konsernbidrag med skattemessig virkning ført mot investering datter	70 255	0
Endring i midlertidige forskjeller	12 204	-65 807
Endring i midlertidige forskjeller som ikke går over resultat	3 753	52 594
Permanente forskjeller	3 055	32 523
Avskåret rentefradrag, ikke hensyntatt tidligere år	-123 979	0
Endring avskåret rentefradrag	233 735	0
Skattegrunnlag	718 495	275 000

* Mottatt konsernbidrag, innregnet i ordinært resultat før skattekostnad	1 056 909	661 228

Betalbar skatt (22%) av årets skattegrunnlag	158 069	60 500

BEREGNING AV SKATTEKOSTNAD


(Tall i hele tusen)	2025	2024
Betalbar skatt	158 069	60 500
Endring utsatt skatt	-54 106	14 478
Skatteeffekt av endring i midlertidige forskjeller som ikke går over resultatet	-826	-11 571
For mye/lite avsatt betalbar skatt tidligere år	27 238	-15
Skattekostnad	130 374	63 393


		Årsrapport 2025		243


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

AVSTEMMING FRA NOMINELL TIL EFFEKTIV SKATTESATS


(Tall i hele tusen)	2025	2024
Resultat før skatt	586 772	255 690
Forventet inntektsskatt etter nominell skattesats	129 090	56 252

Skatteeffekten av følgende poster:
Permanente forskjeller	672	7 155
Inntektsført konsernbidrag uten skattemessig virkning	-14 806	0
Konsernbidrag med skattemessig virkning ført mot investering datter	15 456	0
For mye/lite avsatt betalbar skatt tidligere år	27 238	-15
For mye/lite beregnet utsatt skatt tidligere år	-27 275	0
Beregnet skattekostnad	130 374	63 393

Effektiv skattesats	22%	25%


		Årsrapport 2025		244


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

Pensjoner

Lyse AS er pliktig å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon.

Selskapets pensjonsordninger tilfredsstiller kravene i denne lov. Se for øvrig informasjon

om regnskapsmessig behandling av pensjon i note 1.

LYSE AS HAR FØLGENDE PENSJONSORDNINGER FOR SINE ANSATTE:


	Antall pensjonister	Antall ansatte	Årets kostnad
Offentlig ytelsespensjon og offentlig AFP	113	4	-9 399
Innskuddspensjon og privat AFP		209	34 880
Pensjon over drift		20	2 877
Sum			28 358

BALANSEFØRT FORPLIKTELSE ER FASTSATT SOM FØLGER:


(Tall i hele tusen)	31.12.2025	31.12.2024
Nåverdi opptjent pensjonsforpliktelse for ytelsesplaner i fondsbaserte ordninger	277 555	278 566
Virkelig verdi på pensjonsmidler	-342 708	-332 035
Faktisk netto pensjonsforpliktelse for ytelsesplaner i fondsbaserte ordninger	-65 153	-53 469
Pensjon finansiert over drift	16 498	18 171
Netto pensjonsforpliktelse i balansen	-48 655	-35 298

Arbeidsgiveravgift er inkludert i netto pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler på de

fondsbaserte ordningene.

FØLGENDE ØKONOMISKE FORUTSETNINGER ER LAGT TIL GRUNN:


					31.12.2025	31.12.2024
Diskonteringsrente					3,90%	3,90%
Avkastning på pensjonsmidler					3,90%	3,90%
Lønnsregulering					4,00%	4,00%
Pensjonsregulering					2,75%	3,00%
G-regulering					3,75%	3,75%
Sats arbeidsgiveravgift					14,10%	14,10%
Frivillig avgang for fellesordningen:
Alder	<24	24 - 29	30 - 39	40 - 49	50 - 55	>55
Turnover	25%	15%	75%	5%	3%	0%
Dødelighetstabell					K2103BE	K2103BE

De aktuarmessige forutsetningene er basert på vanlige benyttede forutsetninger innen

forsikring når det gjelder demografiske faktorer, og ved fylte 62 år er det en antakelse om

42,5% som går av med AFP-pensjon. De økonomiske forutsetningene fra i fjor er benyttet

ved beregning av årets pensjonskostnad, mens årets økonomiske forutsetninger er

benyttet ved beregning av årets netto pensjonsforpliktelse.

ÅRETS RESULTATFØRTE PENSJONSKOSTNAD


(Tall i hele tusen)	2025	2024
Nåverdi av årets pensjonsopptjening	-7 192	1 317
Rentekostnad	-2 142	-142
Omkostninger	3	4
Arbeidstakers tilskudd til pensjonspremie	-68	-76
Pensjon over drift	2 877	2 534
Pensjonskostnad, ytelsesplaner	-6 522	3 637
Arbeidsgivers tilskudd på innskuddsordningen	29 450	18 579
Pensjon over drift	1 500	887
Premie på AFP LO/NHO ordning	3 929	2 965
Pensjonskostnad, innskuddsplaner	34 880	22 431
Totale pensjonskostnader	28 358	26 068

PENSJONSEFFEKTER FØRT OVER UTVIDET RESULTAT:


(Tall i hele tusen)	2025	2024
Estimatavvik	-2 576	-41 131
Skatteeffekt herav	567	9 049
Netto pensjonseffekter ført over utvidet resultat (-) reduserer pensjonsforpliktelsen	-2 009	-32 082

PENSJONSMIDLER BESTÅR AV:


(Tall i hele tusen)	2025	2024
Egenkapitalinstrumenter	168 098	159 709
Rentebærende instrumenter	174 610	172 326
Virkelig verdi pensjonsmidler	342 708	332 035


		Årsrapport 2025		245


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

Finansielle instrumenter per målekategori

Vurdering av virkelig verdi

Finansielle instrumenter i kategoriene: finansielle instrumenter til amortisert kost,

finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet og finansielle instrumenter til

virkelig verdi ført over utvidet resultat klassifiseres ved å bruke et virkelig verdi hierarki

som reflekterer signifikansen av den inputen som brukes i utarbeidelsen av målingene.

Virkelig verdi på lån er beregnet basert på mest mulig observerbare data slik at

vurderingen blir mest mulig realistisk, herunder er langsiktig finansiell gjeld i EUR vurdert

til balansedagens valutakurs. Lånene er ikke balanseført til virkelig verdi, men hører til i

nivå 2 i verdsettingshierarkiet nedenfor.

For noen poster er balanseført verdi vurdert til å være en tilstrekkelig god tilnærming til

virkelig verdi. Disse postene er ikke plassert inn i virkelig verdi hierarkiet siden virkelig

verdi ikke er beregnet. Dette gjelder de kortsiktige postene kundefordringer og andre

kortsiktige fordringer, bankinnskudd, kontanter o.l., leverandørgjeld og annen kortsiktig

gjeld samt posten langsiktige fordringer.

Virkelig verdi hierarkiet har følgende nivåer:

Nivå 1

Inndata på nivå 1 er noterte priser i aktive markeder for identiske eiendeler eller

forpliktelser som foretaket har tilgang til på måletidspunktet. Et marked er betraktet som

aktivt dersom markedskursene er enkelt og regelmessig tilgjengelige fra en børs, handler,

megler, næringsgruppering, prissettingstjeneste eller reguleringsmyndighet, og disse

prisene representerer faktiske og regelmessige forekommende markedstransaksjoner på

en armlengdes avstand. Instrumenter inkludert i nivå 1 omfatter primært Oslo Børs

gjeldsinstrumenter.

Nivå 2

Inndata på nivå 2 er andre inndata enn noterte priser som omfattes av nivå 1 og er

observerbare for eiendelen eller forpliktelsen, enten direkte eller indirekte. Virkelig verdi

på inngåtte valutaterminkontrakter beregnes ut fra spotkurs for aktuell valuta ved

balansedagens slutt (Norges Bank kurs). Virkelig verdi av rentebytteavtaler beregnes på

bakgrunn av framtidig rentekurve. Virkelig verdi av finansielle instrumenter som ikke

handles i et aktivt marked bestemmes ved å bruke verdsettelsesmetoder. Disse

verdsettelsesmetodene maksimerer bruken av observerbare data der det er tilgjengelig,

og belager seg minst mulig på konsernets egne estimater.

Nivå 3

Inndata på nivå 3 er ikke-observerbare inndata for eiendelen eller forpliktelsen.


		Årsrapport 2025		246


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

BALANSEFØRT VERDI PER MÅLEKATEGORI - EIENDELER 31.12.2025


(Tall i hele tusen)	Eiendeler til virkelig verdi over resultat	Eiendeler til virkelig verdi over utvidet resultat	Derivater som sikrings- instrument	Eiendeler til amortisert kost	Totalt	Virkelig verdi
Langsiktige fordringer	0	0	0	15 307 214	15 307 214	15 307 214
Andre investeringer	22 169	0	0	0	22 169	22 169
Derivater	0	0	13 646	0	13 646	13 646
Obligasjoner - likviditetsplassering	0	1 244 508	0	0	1 244 508	1 244 508
Kundefordringer og andre kortsiktige fordringer	0	0	0	10 853 866	10 853 866	10 853 866
Bankinnskudd, kontanter o.l.	0	0	0	4 900 319	4 900 319	4 900 319
Sum eiendeler	22 169	1 244 508	13 646	31 061 398	32 341 722	32 341 722

BALANSEFØRT VERDI PER MÅLEKATEGORI - FORPLIKTELSER 31.12.2025


(Tall i hele tusen)	Forpliktel- ser til virkelig verdi over resultat	Derivater som sikrings- instrument	Eiendeler til amortisert kost	Totalt	Virkelig verdi
Lån	0	0	25 903 913	25 903 913	25 185 452
Derivater - sikringsbokføring	0	14 653	0	14 653	14 653
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld	0	0	12 650 539	12 650 539	12 650 539
Leieforpliktelser	0	0	43 270	43 270	43 270
Sum forpliktelser	0	14 653	38 597 722	38 612 375	37 893 914

FINANSIELLE INSTRUMENTER MÅLT TIL VIRKELIG VERDI 31.12.2025


(Tall i hele tusen)	Nivå 1	Nivå 2	Nivå 3	Totalt
Investeringer i aksjefond/aksjer	22 169	0	0	22 169
Derivater, målt til virkelig verdi over resultatet	0	1 603	0	1 603
Derivater, målt til virkelig verdi over utvidet resultat	0	12 043	0	12 043
Obligasjoner - likviditetsplassering	1 244 508	0	0	1 244 508
Sum eiendeler	1 266 677	13 646	0	1 280 324
Derivater, målt til virkelig verdi over resultat	0	14 653	0	14 653
Sum forpliktelser	0	14 653	0	14 653

BALANSEFØRT VERDI PER MÅLEKATEGORI - EIENDELER 31.12.2024


(Tall i hele tusen)	Eiendeler til virkelig verdi over resultat	Eiendeler til virkelig verdi over utvidet resultat	Derivater som sikrings- instrument	Eiendeler til amortisert kost	Totalt	Virkelig verdi
Langsiktige fordringer	0	0	0	16 979 303	16 979 303	16 979 303
Andre investeringer	19 897	0	0	0	19 897	19 897
Derivater	0	0	18 705	0	18 705	18 705
Obligasjoner - likviditetsplassering	0	1 337 000	0	0	1 337 000	1 337 000
Kundefordringer og andre kortsiktige fordringer	0	0	0	5 298 984	5 298 984	5 298 984
Bankinnskudd, kontanter o.l.	0	0	0	2 411 685	2 411 685	2 411 685
Sum eiendeler	19 897	1 337 000	18 705	24 689 973	26 065 575	26 065 575

BALANSEFØRT VERDI PER MÅLEKATEGORI - FORPLIKTELSER 31.12.2024


(Tall i hele tusen)	Forpliktels er til virkelig verdi over resultat	Derivater som sikrings- instrument	Eiendeler til amortisert kost	Totalt	Virkelig verdi
Lån	0	0	22 925 929	22 925 929	21 650 641
Derivater - sikringsbokføring	0	22 680	0	22 680	22 680
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld	0	0	9 066 601	9 066 601	9 066 601
Leieforpliktelser	0	0	36 928	36 928	36 928
Sum forpliktelser	0	22 680	32 029 457	32 052 137	30 776 849

FINANSIELLE INSTRUMENTER MÅLT TIL VIRKELIG VERDI 31.12.2024


(Tall i hele tusen)	Nivå 1	Nivå 2	Nivå 3	Totalt
Investeringer i aksjefond/aksjer	19 897	0	0	19 897
Derivater, målt til virkelig verdi over resultatet	0	331	0	331
Derivater, målt til virkelig verdi over utvidet resultat	0	18 374	0	18 374
Obligasjoner - likviditetsplassering	1 337 000	0	0	1 337 000
Sum eiendeler	1 356 897	18 705	0	1 375 602
Derivater, målt til virkelig verdi over resultat	0	22 680	0	22 680
Sum forpliktelser	0	22 680	0	22 680


		Årsrapport 2025		247


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

Datterselskap


Selskap	Kontor	Eierandel	Stemmeandel	Resultat 2025	Egenkapital 31.12.2025	Bokført verdi 31.12.2025
Lyse Produksjon AS	Stavanger	100%	100%	2 334 602	3 774 183	3 072 863
Lnett AS	Sandnes	100%	100%	521 824	3 257 973	1 061 928
Lyse Fiberinvest AS	Stavanger	100%	100%	1 056 758	3 196 035	1 044 552
Lyse Neo AS	Stavanger	100%	100%	26 332	827 713	810 647
Lyse Dialog AS	Stavanger	100%	100%	18 538	29 619	12 735
Lyse Energi AS	Stavanger	100%	100%	-12 765	225 783	124 058
Lyse Lading AS	Stavanger	100%	100%	-10 149	30 691	26 681
Lyse Vekst AS	Stavanger	100%	100%	-25 454	29 503	23 326
Lyse Elkon AS	Stavanger	100%	100%	-18 524	6 331	5 000
Lyse Kraft AS	Stavanger	100%	100%	5	120	93
Lyse Eiendom Mariero AS	Stavanger	100%	100%	11 800	207 609	310 809
Lyse Eiendom Ullandhaug AS	Stavanger	100%	100%	-343	5 349	5 010
Lyse Eiendom Tronsholen AS	Stavanger	100%	100%	1 694	42 011	39 442
Lyse Lux AS	Stavanger	100%	100%	13 662	19 187	4 980
Altibox Danmark A/S	Danmark	100%	100%	2 070	23 134	71 487
Lyse Elnett AS	Stavanger	100%	100%	-1	13	30
Smartly AS	Stavanger	100%	100%	1	30	30
Lyse Agon AS	Stavanger	100%	100%	1 237	2 252	30
Lyse Tele AS	Stavanger	100%	100%	-1 098 198	6 469 481	5 706 511
Ice Norge AS	Stavanger	100%	100%	0	30	30
Lyse Marked AS	Stavanger	100%	100%	28 296	225 483	528 524
Lysstart07 AS	Stavanger	100%	100%	0	30	30
Fornybar Sørvest AS	Stavanger	100%	100%	-32 536	116 738	575 697
Altibox AS	Stavanger	100%	100%	0	30	30
Ice Communication Norge AS	Stavanger	100%	100%	0	30	30
Lysstart17 AS	Stavanger	100%	100%	1	30	30
Lysstart18 AS	Stavanger	100%	100%	1	30	30
Lyse Bio AS	Stavanger	100%	100%	-7 389	2 445	30
Lysstart21 AS	Stavanger	100%	100%	0	30	30
Lysstart22 AS	Stavanger	100%	100%	0	30	30
Lysstart23 AS	Stavanger	100%	100%	0	30	30
Lysstart24 AS	Stavanger	100%	100%	0	30	30
Sum						13 424 764


		Årsrapport 2025		248


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

Investering i tilknyttede selskaper og andre aksjer

TILKNYTTEDE SELSKAPER


Selskap	Kontor	Eierandel	Stemme- andel	Resultat 2025	Egenkapital pr. 31.12	Bokført verdi pr. 31.12
Nordic Edge AS*	Stavanger	31%	31%	-1 051	5 154	3 100
Bio Jæren AS	Stavanger	32%	32%	-7 171	30 513	12 582
Sum						15 682

* Resultat og egenkapital er fra 2024 ettersom tall for 2025 ikke er klar før regnskapsavleggelse.

ANDRE INVESTERINGER


(Tall i hele tusen)	Markedsverdi pr. 31.12	Bokført verdi pr. 31.12
Aksjefond KLP	22 169	22 169
Sum	22 169	22 169


		Årsrapport 2025		249


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

Fordringer og gjeld

FORDRINGER MED FORFALL SENERE ENN ETT ÅR


(Tall i hele tusen)	2025	2024
Langsiktige lån til foretak i samme konsern	14 933 671	16 617 816
Egenkapitalinnskudd KLP	8 698	6 456
Andre langsiktige fordringer, eksterne	299 692	301 561
Pensjonsmidler	65 153	53 469
Sum	15 307 214	16 979 303

KUNDEFORDRINGER


(Tall i hele tusen)	2025	2024
Kundefordringer til foretak i samme konsern	34 277	16 333
Kundefordringer, eksterne	943	2 468
Sum	35 219	18 802

ANDRE KORTSIKTIGE FORDRINGER


(Tall i hele tusen)	2025	2024
Andre kortsiktige fordringer, foretak i samme konsern	84 572	48 602
Konsernkonto bank	5 280 895	2 881 599
Kortsiktig del av lån til selskap i samme konsern	4 033 060	1 547 846
Andre kortsiktige fordringer, eksterne	73 556	140 908
Sum	9 472 082	4 618 955

Fordring på oppgjør MVA er inkludert i andre fordringer og utgjør henholdsvis TNOK 20

418 i 2025 og TNOK 20 206 i 2024.

LEVERANDØRGJELD


(Tall i hele tusen)	2025	2024
Leverandørgjeld til foretak i samme konsern	2 798	8 597
Leverandørgjeld, eksterne	60 088	62 740
Sum	62 885	71 337

KORTSIKTIG GJELD


(Tall i hele tusen)	2025	2024
Annen kortsiktig gjeld til foretak i samme konsern	200	277
Konsernkonto bank	12 185 741	8 683 776
Annen kortsiktig gjeld, ekstern	401 713	311 211
Sum	12 587 654	8 995 264


		Årsrapport 2025		250


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

Derivater

BALANSEFØRT VERDI 31.12.25


(Tall i hele tusen)	Anleggsmidler	Langsiktig gjeld	Omløpsmidler	Kortsiktig gjeld
Rentebytteavtaler - virkelig verdisikring	1 603	14 653	0	0
Rentebytteavtaler - kontantstrømsikring	12 043	0	0	0
Sum balanseførte derivater	13 646	14 653	0	0

BALANSEFØRT VERDI 31.12.24


(Tall i hele tusen)	Anleggsmidler	Langsiktig gjeld	Omløpsmidler	Kortsiktig gjeld
Rentebytteavtaler - virkelig verdisikring	331	19 646	0	3 035
Rentebytteavtaler - kontantstrømsikring	15 855	0	2 519	0
Sum balanseførte derivater	16 186	19 646	2 519	3 035

For ytterligere informasjon om derivater vises det til note 11 Finansielle instrumenter per

målekategori. For opplysninger om eksponering for kredittrisiko vises det til note 21

Finansiell risikostyring.

Kortsiktige finansielle

plasseringer

KORTSIKTIGE FINANSIELLE PLASSERINGER


(Tall i hele tusen)	2025	2024
Obligasjoner med fortrinnsrett (OMF)	1 244 508	1 337 000
Sum	1 244 508	1 337 000

De kortsiktige finansielle plasseringene er kortsiktige investeringer i obligasjoner på Oslo

børs (i.e. OMF). Målsettingen med plassering i obligasjoner er å oppnå maksimal løpende

avkastning som er konkurransedyktig med bankinnskudd, og obligasjonene er derfor

vurdert til virkelig verdi over utvidet resultat. For ytterligere informasjon vises det til note

11 Finansielle instrumenter per målekategori.

Selv om obligasjonene har løpetid over 12 måneder klassifiserer Lyse obligasjonene som

omløpsmidler da obligasjonene inngår som en del av selskapets likviditetsportefølje.

Plasseringene er gjort i likvide obligasjoner som ved behov kan selges innen tolv måneder

etter rapporteringsperioden for å dekke investeringer eller andre likviditetsbehov.

Bankinnskudd

Lyse-konsernet har avtale om konsernkontoordning mot SpareBank 1 Sør-Norge. Saldo

på hovedkonto hos Lyse AS representerer til enhver tid summen av saldi på underkonti

for hvert av datterselskapene inklusive rentekonti. Saldo på hovedkonto er representert

slik det juridiske mellomværende mellom Lyse AS og SpareBank 1 Sør-Norge er. Renter

godskrives/belastes mellom Lyse AS og datterselskapene i henhold til saldo/trekk på det

enkelte selskaps underkonti etter rentesatser i avtalen mellom Lyse AS og SpareBank 1

Sør-Norge.

Mellomværende med datterselskapene innenfor konsernkontoordningen presenteres

brutto. Eksempelvis vil datterselskapenes negative bankbeholdninger presenteres som

en fordring i selskapsregnskapet til Lyse AS.

KONTANTER OG KONTANTEKVIVALENTER


(Tall i hele tusen)	2025
Bankinnskudd, kontanter og lignende i Lyse AS	2 251 473
Konsernkonto bank	2 648 846
Sum	4 900 319

Selskapet har etablert en trekkfasilitet med et syndikat av nordiske banker tilsvarende

3 000 millioner. Trekkfasiliteten med syndikatet forfaller i 2030. Kassekreditten hos

SpareBank 1 Sør-Norge er tilgjengelig til 2029 og har en ubenyttet trekkrettighet på 300

millioner kroner.

Av selskapets bankinnskudd utgjør kr 0 bundne midler.


		Årsrapport 2025		251


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

Aksjekapital og

aksjonærinformasjon

AKSJEKAPITAL BESTÅR AV:


(Tall i hele kroner)	Antall	Pålydende	Balanseført verdi
Ordinære aksjer	1 008 983	1 000	1 008 983 000

OVERSIKT OVER AKSJONÆRENE I SELSKAPET PR. 31.12.2025


Eierkommune	Ordinære aksjer	Eierandel	Stemmeandel
Stavanger kommune	461 459	45,74%	45,74%
Sandnes kommune	197 064	19,53%	19,53%
Sola kommune	88 195	8,74%	8,74%
Time kommune	58 844	5,83%	5,83%
Klepp kommune	42 670	4,23%	4,23%
Hå kommune	38 190	3,78%	3,78%
Randaberg kommune	33 085	3,28%	3,28%
Eigersund kommune	29 775	2,95%	2,95%
Strand kommune	25 547	2,53%	2,53%
Hjelmeland kommune	10 029	0,99%	0,99%
Gjesdal kommune	9 414	0,93%	0,93%
Lund kommune	7 194	0,71%	0,71%
Bjerkreim kommune	5 166	0,51%	0,51%
Suldal kommune	1 176	0,12%	0,12%
Sirdal kommune	1 175	0,12%	0,12%
Sum	1 008 983	100%	100%

*Suldal og Sirdal kommune har i løpet av 2025 overtatt eierposten til Kvitsøy kommune.

Verken daglig leder eller medlemmer i styret eier aksjer eller opsjoner i selskapet.

Lyse AS har sitt forretningskontor i Stavanger. Konsernregnskapet kan hentes på

www.lysekonsern.no. Bare kommuner kan være aksjonær. Erverv av aksjer er betinget av

styrets samtykke. Ved salg eller annen avhendelse av aksjer skal de øvrige aksjonærer ha

forkjøpsrett. På generalforsamlingen representerer hver aksje en stemme.

Vedtektsendringer krever tilslutning fra minst 2/3 av den representerte aksjekapital, samt

tilslutning fra minst 5 aksjonærer.

Gjeld til

kredittinstitusjoner

LANGSIKTIGE LÅN


(Tall i hele tusen)	2025	2024
Obligasjonslån	16 386 949	13 380 685
Ansvarlig lån	1 472 910	1 620 000
Andre lån til kredittinstitusjoner	5 677 876	5 536 604
Sum langsiktige lån	23 537 736	20 537 289

OBLIGASJONER


(Tall i hele tusen)	2025	2024
Obligasjonslån	17 986 949	15 502 650
Sum obligasjonslån	17 986 949	15 502 650

KORTSIKTIGE LÅN


(Tall i hele tusen)	2025	2024
Obligasjonslån	1 600 000	2 121 965
Ansvarlig lån	138 987	140 000
Andre lån til kredittinstitusjoner	627 190	126 674
Sum kortsiktige lån	2 366 177	2 388 640

GJELD SOM FORFALLER MER ENN 5 ÅR ETTER REGNSKAPSÅRETS SLUTT


(Tall i hele tusen)	2025	2024
Obligasjonslån	8 450 000	7 000 000
Ansvarlig lån	916 962	1 060 000
Andre langsiktige lån til kredittinstitusjoner	2 807 594	3 599 595
Sum	12 174 555	11 659 595


		Årsrapport 2025		252


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

Ansvarlig lån fra eierkommuner

Selskapet har to ansvarlige lån fra eierkommuner. Et lån som nedbetales over 30 år med

like store avdrag, og som forrentes med 3 måneder NIBOR + 2%. Det andre lånet

nedbetales over 10 år med like store avdrag. Lånet forrentes med 3 måneder NIBOR +

2,16%. Ansvarlig lånekapital er en finansiell forpliktelse og måles til amortisert kost. Det er

ikke stilt sikkerhet for lånene.

Selskapet har per 31.12.25 400 millioner kroner i fremtidige rentebytteavtaler for å sikre

rentebetaling på det ansvarlige lånet. Sikringsdokumentasjon er utarbeidet og

tilfredsstiller kravene til sikringsbokføring og virkelig verdi av denne sikringen er bokført

over utvidet resultat.

Pantstillelser og

garantier

FØLGENDE GARANTIER OG INNESTÅELSER ER IKKE BALANSEFØRT PR. 31.12.2025


(Tall i hele tusen)	2025
Garanti skattetrekk	140 000
Øvrige selvskyldnerkausjoner/garantier	243 435
Sum	383 435

For finansiering utover ansvarlig lån har Lyse AS avgitt negativ pantsettelseserklæring.

Videre er det inngått avtaler hvor kausjonserklæringer, pant eller garantier samlet for

konsernets forpliktelser ikke skal utgjøre mer enn 15% av samlet bokførte eiendeler. I

tillegg er det en særskilt begrensning på forpliktelser til deleide selskaper og datter-

selskaper uten kontrollerende eierandel, hvor slike sikkerheter, kausjoner og garantier til

enhver tid ikke skal overstige et beløp tilsvarende 500 millioner kroner. Begrensningen

gjelder ikke for ordinær sikkerhet inngått i forbindelse med handel av verdipapirer og

finansielle instrumenter, ordinær salgspant ved leveranser av varer og tjenester på kreditt

samt pantstillelser i forbindelse med lovbestemt krav til pant. Kapitalkravene overvåkes

løpende og Lyse konsernet tilfredsstiller disse.

Lyse AS er fellesregistrert i merverdiavgiftsregisteret sammen med øvrige datterselskap

der selskapet har bestemmende innflytelse. Selskapene er derav solidarisk medansvarlige

for den til enhver tid foreliggende forpliktelse.


		Årsrapport 2025		253


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

Finansiell markedsrisiko

Finansiell risiko

Lyses behandling av finansiell risiko følger rammer vedtatt av styret, og omtales pr.

risikokategori under.

Renterisiko

Finansstrategien i Lyse fastlegger rammer for finansielle investeringer og innlån. Lyse AS

sin renterisiko er i stor grad knyttet til langsiktig gjeld. Den samlede resultateffekten etter

skatt ved 1% renteendring skal ikke overstige 40 millioner kroner for påfølgende 12

måneder. Lyse AS har rentebytteavtaler fra flytende til fast rente på til sammen 400

millioner kroner (kontantstrømsikring).

Lån med fast rente bokføres til amortisert kost slik at endringer i virkelig verdi ikke

resultatføres. For lån som er sikringsobjekt i virkelig verdi sikring, justeres amortisert kost

med sikringsgevinster og -tap. Dette gjelder for obligasjonslån hvor det er inngått

rentebytteavtale fra fast til flytende rente. Rentebytteavtaler (fast til flytende rente)

balanseføres til virkelig verdi. Verdiendring på sikringsinstrumentet føres i resultatet

sammen med verdiendring på sikringsobjektet.

Rentebytteavtalene har ulik løpetid innenfor perioden 2026 - 2030. For informasjon om

beløp for rentebytteavtalene henvises det til note 11.

Finansstrategi

Konsernets sentrale finansavdeling har som en av hovedoppgavene å sikre at Lyse er

finansiert slik at det til enhver tid finnes likviditet til å møte løpende betalingsforpliktelser.

Finansavdelingen overvåker konsernets likviditet gjennom rullerende prognoser basert på

forventet kontantstrøm.

I tråd med konsernets finansstrategi opprettholder Lyse en betydelig likviditetsreserve

som kan stilles til disposisjon i løpet av fem virkedager. Likviditetsreserven består av

likvide midler og ubenyttede trekkretter. Det er satt krav til at likviditetsreserven skal

være stor nok til å dekke forfall og estimerte nye lån innenfor en rullerende seks

måneders periode. Videre skal innlån ha en diversifisert forfallsstruktur.

De nevnte forhold, sammen med Lyses høye kredittverdighet, gjør at konsernets og

selskapets likviditetsrisiko vurderes som lav. Tabellen nedenfor viser likviditetsreserve for

konsernet som helhet hvor Lyse AS er morselskap.


	Rammer i finansstrategi	Faktisk 31.12.25	Måloppnåelse
Likviditetsreservens varighet målt mot antatt finansieringsbehov (antall måneder)	min 6 måneder	16 måneder	Innenfor målsetting

Valutarisiko

Lyse AS har hentet inn lån på til sammen 385 millioner euro i kapitalmarkedet. Selskapet

har tilsvarende en langsiktige fordringer mot Lyse Produksjon AS. Avtalene som ligger til

grunn for gjelden og fordringen har like betingelser og medfører ingen valutaeksponering.

Kredittrisiko knyttet til øvrige finansielle instrumenter

Lyse AS påtar seg kredittrisiko ved plassering av overskuddslikviditet og som følge av

motpartsrisiko ved bruk av sikringsinstrumenter som blant annet rentebytteavtaler.

Kredittrisikoen er begrenset ved at midler kun plasseres hos førsteklasses debitorer. Krav

til sikkerhet går foran krav til avkastning.

Finansstrategien har bestemmelser om rammer for ulike plasseringsformer.

Finansstrategien har også bestemmelser om hvilke sikringsinstrumenter som kan

benyttes og kravene til motpart til disse er de samme som ved plassering av midler.


		Årsrapport 2025		254


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

Erklæring fra styret og konsernsjef

Vi erklærer etter beste overbevisning at:

• konsernregnskapet for regnskapsåret 2025 er utarbeidet i samsvar med IFRS som

fastsatt av EU, med krav til tilleggsopplysninger som følger av regnskapsloven,

• årsregnskapet for morselskapet for 2025 er avlagt i samsvar med regnskapsloven og

forenklet IFRS i Norge,

• regnskapsopplysningene gir et rettvisende bilde av foretakets og konsernets

eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet,

• den konsoliderte bærekraftsrapporten for 2025, som en del av styrets beretning, er, i

vesentlig forstand, utarbeidet i samsvar med Corporate Sustainability Reporting

Directive (CSRD) og European Sustainability Reporting Standards (ESRS) i henhold til

regnskapsloven §§ 2-3 og 2-4. Informasjon i EU taksonomien er, i vesentlig forstand,

utarbeidet i tråd med artikkel 8 i EUs taksonomiforordning (EU 2020/852),

• årsberetningen og kapitlene som omfatter bærekraftsrapporten gir en rettvisende

oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til foretaket og konsernet, sammen

med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer foretaket står

overfor.


	Styret i Lyse AS
Stavanger, 25. mars 2026

Harald Espedal	Stine Rolstad Brenna	Jone Heggheim	Hilde Karlsen
Styreleder	Nestleder	Styremedlem	Styremedlem


Jess Milter	Karen Ommundsen	Arne M. Sele	Ingrid Sølvberg
Styremedlem	Styremedlem	Styremedlem	Styremedlem


	Rosalie Poen
	Adm. direktør/ Konsernsjef

Dette dokumentet er signert elektronisk


		Årsrapport 2025		255


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

Revisors beretning,

finansregnskap


		Årsrapport 2025		256


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon


		Årsrapport 2025		257


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

Revisors beretning,

bærekraftsrapport


		Årsrapport 2025		258


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon


		Årsrapport 2025		259


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

Revisors beretning, grønne

obligasjoner


		Årsrapport 2025		260


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon


		Årsrapport 2025		261


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

Annen informasjon


Nøkkeltall	262
Alternative resultatmål («APM»)	264


		Årsrapport 2025		262


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

Nøkkeltall


LYSE BENYTTER FØLGENDE NØKKELTALL:
( 1 )	EBITDA	Driftsresultat + avskrivninger og nedskrivninger
( 2 )	EBIT	Driftsresultat
( 3 )	EBIT underliggende drift	Driftsresultat justert for urealiserte verdiendringer på finansielle instrumenter, vesentlige engangsposter og nedskrivninger
( 4 )	Årsresultat underliggende drift	Årsresultat justert for urealiserte verdiendringer på finansielle instrumenter, vesentlige engangsposter og nedskrivninger
( 5 )	Investeringer	Inkludert varige driftsmidler og immaterielle eiendeler, investeringer i aksjer og andeler
( 6 )	Capex	Investering i varige driftsmidler og immaterielle eiendeler eks. bruksrett, kundeanskaffelseskost og lisenser, samt investering i aksjer og andeler
( 7 )	Likvide midler	Bankinnskudd og kontanter inkludert kortsiktige finansielle plasseringer
( 8 )	Brutto rentebærende gjeld	Langsiktige og kortsiktige lån, inkl. leieforpliktelser
( 9 )	Netto rentebærende gjeld	Langsiktige og kortsiktige lån, inkludert leieforpliktelser - likvide midler inkludert kortsiktige finansielle plasseringer
( 10 )	Sysselsatt kapital	Egenkapital + netto rentebærende gjeld
( 11 )	Funds from operations (FFO)	EBITDA fratrukket netto betalte renter og betalbar skatt inneværende år
( 12 )	EBITDA rentedekning	EBITDA / rentekostnader
( 13 )	FFO rentedekning	FFO / rentekostnader
( 14 )	Rentebærende gjeldsgrad	Brutto rentebærende gjeld / (brutto rentebærende gjeld + bokført egenkapital)
( 15 )	Egenkapitalandel	Samlet egenkapital + sum eiendeler
( 16 )	Egenkapitalandel - hensyntatt ansvarlig lån	Samlet egenkapital + ansvarlig lån / sum eiendeler
( 17 )	EBITDA margin	EBITDA / driftsinntekter
( 18 )	EBIT margin	EBIT / driftsinntekter
( 19 )	Egenkapitalrentabilitet	Årsresultat i % av gjennomsnittlig egenkapital - resultat for siste 12 måneder
( 20 )	Avkastning sysselsatt kapital	Driftsresultat i % av gjennomsnittlig sysselsatt kapital - resultat for siste 12 måneder
( 21 )	Middelproduksjon	Middelproduksjon de siste 10 årene
( 22 )	Produksjon vannkraft	Produksjon referert generatorklemme, redusert pumping

Definisjoner av nøkkeltall er ikke endret fra 2024 til 2025.


		Årsrapport 2025		263


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

FINANSIERINGSSTØRRELSER


			2025	2024	2023	2022	2021
Netto rentebærende gjeld / EBITDA			1,9	2,4	1,7	0,8	1,5
Funds from operations (FFO)	(11)	Mill kr.	9 840	7 311	7 981	10 053	4 902
EBITDA rentedekning	(12)		8,6	7,2	10,0	22,7	17,4
FFO rentedekning	(13)		6,4	5,3	7,2	14,9	11,0
FFO / netto rentebærende gjeld		%	38,3%	30,3%	41,9%	78,6%	42,7%
Brutto rentebærende gjeldsgrad	(14)	%	58,3%	57,6%	54,6%	50,7%	46,4%
Egenkapitalandel	(15)	%	29,2%	29,2%	30,1%	30,4%	37,1%
Egenkapitalandel - hensyntatt ansvarlig lån	(16)	%	31,2%	31,5%	32,8%	32,9%	40,3%

NØKKELTALL, REGNSKAP


			2025	2024	2023	2022	2021
EBITDA	(1)	Mill kr.	13 392	9 882	11 092	15 308	7 753
EBITDA margin	(17)	%	50,2%	45,8%	47,6%	50,7%	49,1%
EBIT	(2)	Mill kr.	8 817	6 501	7 895	12 495	5 887
EBIT margin	(18)	%	33,1%	30,1%	33,9%	41%	37%
Egenkapitalrentabilitet	(19)	%	14,9%	10,4%	11,4%	12%	11%
Brutto rentebærende gjeld	(8)	Mill kr.	33 182	29 879	25 225	21 656	17 933
Netto rentebærende gjeld	(9)	Mill kr.	25 723	24 160	19 035	12 794	11 467
Sysselsatt kapital	(10)	Mill kr.	49 469	46 119	40 008	33 810	32 176
Avkastning sysselsatt kapital	(20)	%	18,4%	15,1%	21,4%	37,9%	18,0%


		Årsrapport 2025		264


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

Alternative resultatmål («APM»)

Lyse utarbeider sitt konsernregnskap i samsvar med internasjonale standarder for regnskapsrapportering (International Financial Reporting Standards, IFRS). IFRS-standardene er

benyttet konsekvent i alle perioder som er presentert i konsernregnskapet.

Som definert i ESMA’s retningslinjer vedrørende alternative resultatmål (APM eller «alternative performance measures»), er APM ment som et finansielt måltall for historiske eller

framtidige økonomiske resultater, balanse, eller kontantstrøm, til forskjell fra et økonomisk måltall som er definert eller spesifisert i det anvendte rammeverket for finansiell rapportering.

Underliggende driftsresultat (EBIT underliggende) er en APM som blir brukt for å måle

resultat fra operasjonell virksomhet. EBIT underliggende er et alternativt resultatmål og

skal ikke forstås som en erstatning for driftsresultat eller resultat før skatt, som

rapporteres i samsvar med generelt aksepterte regnskapsprinsipper. EBIT underliggende

er heller ikke et alternativ til likviditetsendring fra driften, som rapporteres i samsvar med

generelle regnskapsprinsipper.

Underliggende driftsresultat er definert som driftsresultat justert for urealiserte

verdiendringer på finansielle instrumenter, vesentlige engangsposter og nedskrivinger.

• Urealiserte verdiendringer på finansielle instrumenter er ekskludert fordi de ikke

reflekterer hvordan bransjen følger opp resultatene. Valutaeksponeringen i

kraftsalgskontraktene er sikret ved at det er inngått valutaderivater med obligasjoner

notert i euro. Dermed er de urealiserte verdiendringene fra disse valutaderivatene

delvis motvirket i netto finansposter i resultatregnskapet.

• Vesentlige gevinster/tap fra salg av selskaper er ekskludert ettersom gevinsten ikke

gir noen indikasjon på fremtidig- eller periodisk avkastning fra operasjonelle

aktiviteter. En slik gevinst er relatert til den kumulative verdiskapningen fra

tidspunktet eiendelen er anskaffet frem til salgstidspunktet.

• Nedskrivninger/reversering av vesentlige nedskrivninger er ekskludert (fra EBIT

underliggende). Bakgrunnen for dette er at en nedskrivning påvirker avkastningen av

en eiendel over eiendelen sin levetid, ikke bare i den perioden eiendelen blir

nedskrevet eller en nedskrivning blir reversert. De ovennevnte postene er også

ekskludert fra brutto driftskostnader underliggende og netto driftskostnader

underliggende.

• Restruktureringskostnader/reversering av vesentlige restruktureringskostnader er

ekskludert fra EBIT underliggende. Bakgrunnen for dette er at kostnader i forbindelse

med større omorganiseringer/nedbemanninger anses som vesentlige ikke

tilbakevendende engangsposter, og vil ikke reflektere den underliggende løpende

driften på fremtidige- eller periodiske del av normal drift.

Underliggende driftsinntekter og driftskostnader er basert på sammenlignbar definisjon

som underliggende driftsresultat.

Under presenterer vi en avstemming mellom driftsresultatet etter IFRS som presentert i

det konsoliderte resultatregnskapet og underliggende driftsresultatet.

UNDERLIGGENDE DRIFTSRESULTAT


(Tall i hele millioner)	2025	2024
Underliggende driftsinntekter	25 590	21 053
Underliggende driftskostnader	17 137	15 092
Underliggende driftsresultat	8 453	5 961

Urealiserte verdiendringer finansielle instrumenter (+/- inntekt/kostnad)	-44	206
Vesentlige engangsposter før skatt som påvirker driftsresultat (+/- inntekt/ kostnad)	407	333
Driftsresultat (IFRS)	8 817	6 501


		Årsrapport 2025		265


	Om Lyse		Året 2025		Bærekraft		Konsernregnskap		Selskapsregnskap		Annen informasjon

AVSTEMMING EFFEKT AV UREALISERTE VERDIENDRINGER FINANSIELLE

INSTRUMENTER MOT UNDERLIGGENDE DRIFTSRESULTAT


(Tall i hele millioner)	2025	2024
Underliggende driftsresultat	8 453	5 961

Urealiserte verdiendringer finansielle kraftkontrakter - holdt for sikringsformål	-4	118
Urealiserte verdiendringer valutaderivater i langsiktige fysiske industrikontrakter i EUR	-103	20
Realiserte verdiendringer valutaderivater langsiktige fysiske industrikontrakter i EUR	63	68
Urealiserte verdiendringer finansielle instrumenter	-44	206
Vesentlige engangsposter før skatt som påvirker driftsresultat (+/- inntekt/ kostnad)	407	333
Driftsresultat (IFRS)	8 817	6 501

Underliggende årsresultat er definert som årsresultat, justert for urealiserte

verdiendringer på finansielle instrumenter, gevinster eller tap ved

virksomhetsoverdragelser og engangsposter. Se under for en avstemming mellom

årsresultat etter IFRS som presentert i det konsoliderte resultatregnskapet og

underliggende årsresultat til majoritet.

UNDERLIGGENDE ÅRSRESULTAT TIL MAJORITET


(Tall i hele millioner)	2025	2024
Årsresultat inkludert minoritetsinteresse (IFRS) - etter skatt	3 405	2 225

Urealiserte verdiendringer finansielle instrumenter (-/+ inntekt/kostnad) etter skatt	-34	161
Vesentlige engangsposter ifm. virksomhetsoverdragelser eller engangsposter (-/+ inntekt/kostnad) etter skatt	562	333
Underliggende årsresultat inkl. minoritetsinteresse etter skatt	2 876	1 731

Minoritetsinteresse	1 003	728

Underliggende årsresultat til majoritet etter skatt	1 873	1 003

Netto rentebærende gjeld brukes for å måle gjeldens utnyttelsesgrad.

NETTO RENTEBÆRENDE GJELD


(Tall i hele tusen)	Note	2025	2024
Sum langsiktige og kortsiktige lån*	25	30 513 986	27 023 977
Kortsiktige finansielle plasseringer	24	-1 244 508	-1 337 000
Kontanter og bankinnskudd	24	-6 214 072	-4 381 683
Netto rentebærende lån		23 055 406	21 305 294
Langsiktig forpliktelse leasing	19	2 269 583	2 451 992
Kortsiktig forpliktelse leasing	19	398 103	402 789
Netto rentebærende gjeld		25 723 093	24 160 075

* Inkluderer urealisert disagio


Om Lyse	4
Lyse er et norsk energi- og telekomkonsern	5
Høydepunkter 2025	6
Lyses forretningsområder	7
Strategi	9
Risikostyring	12


Regnskap	127
Konsernregnskap	128
Resultatregnskap for konsernet	129
Utvidet konsolidert resultatregnskap	129
Balanse for konsernet	130
Kontantstrømoppstilling for konsernet	132
Endringer i egenkapital for konsernet	133
Noter til konsernregnskapet	135
Årsregnskap Lyse AS	227
Noter til selskapsregnskapet	233
Erklæring fra styret og konsernsjef	254
Revisors beretning, finansregnskap	255
Revisors beretning, bærekraftsrapport	257
Revisors beretning, grønne obligasjoner	259


Annen informasjon	261
Nøkkeltall	262
Alternative resultatmål («APM»)	264


	Side	Generelt
	136	Note 1 Generell informasjon
	138	Note 2 Klimarisiko, regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger
	140	Note 3 Segmentinformasjon
	147	Note 4 Oppkjøp og nedsalg

		Finansiell risiko og instrumenter
	151	Note 5 Finansiell risikostyring
	157	Note 6 Finansielle instrumenter per målekategor
	164	Note 7 Regnskapsmessig sikring

		Resultatposter
	169	Note 8 Salgsinntekter
	172	Note 9 Gevinster og tap fra kraft-og valutakontrakter
	173	Note 10 Varekostnad
	173	Note 11 Lønn
	174	Note 12 Pensjoner
	179	Note 13 Regulatoriske kostnader
	180	Note 14 Andre driftskostnader
	181	Note 15 Finansposter
	182	Note 16 Skatter


		Balanse
	188	Note 17 Immaterielle eiendeler
	193	Note 18 Varige driftsmidler
	197	Note 19 Leieavtaler
	200	Note 20 Investeringer i tilknyttede selskaper, felleskontrollert virksomhet og minoriteter
	205	Note 21 Varer
	206	Note 22 Kundefordringer og andre fordringer
	207	Note 23 Derivater
	209	Note 24 Likvide midler
	210	Note 25 Rentebærende gjeld
	213	Note 26 Andre forpliktelser
	215	Note 27 Kortsiktig gjeld

		Egenkapitalinformasjon
	216	Note 28 Aksjekapital og overkurs

		Andre opplysninger
	217	Note 29 Pantstillelser og garantier m.v.
	218	Note 30 Honorar til ekstern revisor
	219	Note 31 Ytelser til ledende ansatte og styret
	222	Note 32 Nærstående parter
	224	Note 33 Selskaper som inngår i konsolideringen
	226	Note 34 Hendelser etter balansedagen


Styrets årsberetning