Statnett
Elektrifisering for en ny tid
2025
1
Foto: Vetle Hofstad
Årsrapport
Elektrifisering for en ny tid
Statnett
Elektrifisering for en ny tid
2025
2
Innhold
4
5
7
9
11
12
13
23
25
31
64
65
76
89
95
107
113
115
130
141
Statnett
Elektrifisering for en ny tid
2025
3
Innhold
151
152
158
164
172
173
177
182
184
185
186
188
189
190
264
275
276
279
Statnett
Elektrifisering for en ny tid
2025
4
Elektrifisering for en ny tid
Foto: Vetle Hofstad
Statnett
Elektrifisering for en ny tid
2025
5
Konsernsjefen har ordet
Vi øker beredskapen og sørger for trygg
strømforsyning
Kraftsystemet er kritisk infrastruktur, og Statnett er en
viktig del av totalforsvaret. Vi må være forberedt på at krig
og sabotasje kan ramme Statnetts anlegg og systemer. Vi
som jobber i Statnett, har som vår aller viktigste oppgave
å trygge strømforsyningen enten det er i møte med
ekstremvær, sammensatte trusler eller i verste fall krig.
Ved inngangen til totalforsvarsåret 2026 øker vi
robustheten og beredskapen i kraftsystemet. Sikker
strømforsyning gir trygghet.
Økt kraftutvekslingen mellom nord og
sør
Ved utgangen av 2025 hadde Statnett 248 aktive
nettprosjekter. Det er 37 flere enn året før, og antall
prosjekter i byggefase økte til 87 prosjekter. I løpet av
2025 var Statnetts samlede investeringer i nett og
kraftsystem på 10,6 milliarder kroner, en økning på tre
milliarder kroner sammenlignet med 2024. Av denne
totalen er hele 9,3 milliarder investeringer i strømnettet.
Høsten 2025 ble den nye kraftledningen mellom Aurland
og Sogndal satt i drift. Det ga Norge et sammenhengende
420 kV-nett fra nord til sør. Denne kraftledningen er ett av
flere tiltak som frem mot 2040 vil gi større
utvekslingskapasitet mellom nord og sør i Norge.
En annen viktig milepæl i 2025 var gjennomslaget i
kabeltunnelen mellom Sogn og Ulven i Oslo. Den 18.
desember markerte vi selve gjennomslaget, før
opprinnelig tidsplan og under estimert kostnad. Tunnelen
går under fem bydeler og vil gi sikrere strømforsyning og
mer kapasitet i strømnettet i hele hovedstaden.
I løpet av de neste ti årene skal Statnett mer enn doble
investeringene i kraftsystemet. En økning i antall
prosjekter i totalporteføljen samt flere prosjekter under
bygging, viser at vi er godt i gang.
Selv om det er betydelig økt aktivitet blir imidlertid
fremdriften i Statnetts nettprosjekter påvirket av
usikkerhet og lange ledetider knyttet til konsesjonsvilkår
og tillatelser. Dette har betydning for utviklingen i
nettporteføljen fremover.
Vi får mer ut av det strømnettet vi har
I tillegg til å planlegge og bygge mer nytt nett har vi i 2025
økt innsatsen for å utnytte det kraftsystemet vi allerede
har. Tiltak i eksisterende nett og kraftsystem gir økt
nettkapasitet raskere, er mer bærekraftig og koster
mindre enn å bygge nytt.
Totalt har vi økt kapasiteten i eksisterende nett og
kraftsystem med over 1000 MW i løpet av 2025. Dette
tilsvarer strømforbruket i hele Buskerud fylke.
I løpet av 10 – 15 år skal Statnett temperaturoppgradere
over 100 kraftledninger i hele landet, noe som anslagsvis
vil øke kapasiteten i strømnettet med mellom 20 og 30
prosent. Når mer strøm skal fraktes gjennom ledningene
øker temperaturen i linene, og vi må øke avstanden
mellom bakken og linene. I 2025 har vi
temperaturoppgradert hovedforbindelsen mellom
prisområdene NO1 og NO2 i Buskerud og Vestfold. Med
økt kapasitet bidrar den viktige ledningen mellom
Flesaker i Buskerud og Hof-Tveiten i Vestfold til bedre flyt
og jevnere priser på store deler av Østlandet.
En automatisert systemdrift utnytter
kraftsystemet bedre
I mars 2025 ble automatisert balansering innført.
Sammen med flytbasert markedskobling og overgangen
til 15 minutters tidsoppløsning i energimarkedet er dette
den største endringen i kraft markedet og systemdriften
Statnett
Elektrifisering for en ny tid
2025
6
på flere tiår. Med flytbasert markedskobling utnyttes
nettet bedre og flytter mer kraft dit det er størst behov for
den. Dette øker verdien av den samlede produksjonen og
reduserer prisforskjeller. Automatisert balansering gjør at
reserver kan aktiveres hyppigere og raskere slik at
systemet stabiliseres hurtigere enn ved manuell
balansering. Dette er nødvendig når flytendringer skjer
raskere og det er større utveksling mellom budområder og
land.
Gjennom EØS-avtalen er Norge en del av et felles
europeisk kraftmarked. Et godt og nært samarbeid med
våre naboland gjør kraftsystemet mer effektivt og robust.
Vi er særlig nært forbundet med de andre nordiske
landene, Sverige, Danmark og Finland. Samarbeidet med
dem blir enda viktigere fremover både når det gjelder
utnyttelsen av vårt felles nordiske kraftsystem - og tiltak
for å øke sikkerhet og beredskap.
Vi holder kostnadene nede og
effektiviserer driften
Å lykkes med kostnadskontroll er avgjørende for at vi i
Statnett skal kunne levere på samfunnsoppdraget vårt. Vi
må forvalte fellesskapets penger på best mulig måte. Det
vil si at vi samlet sett sørger for trygg strømforsyning,
legger til rette for verdiskaping og drifter kraftsystemet
mest mulig samfunnsøkonomisk lønnsomt.
I 2024 etablerte vi et gevinstprogram i Statnett, og i 2025
hentet vi inn betydelige gevinster i form av
kostnadsbesparelser og -unngåelser. Dette har vi fått til
blant annet gjennom forhandlingseffekter på innkjøp av
utstyr og tjenester og mer effektiv drift og vedlikehold av
nettanleggene våre. I tillegg kommer tiltak for å få ned
kostnadene i systemdriften, som bidro til at også disse
utgiftene gikk ned i andre halvår. Vårt arbeid med
effektivisering og optimalisering styrkes ytterligere i 2026.
Positivt underliggende resultat etter
kompensasjon
De siste årene har kostnadene til systemdriftstjenester
økt betydelig, og mye av økningen skyldtes forhold
utenfor Statnetts kontroll. Det var bakgrunnen for at
Reguleringsmyndigheten for energi i NVE (RME) i januar
2026 vedtok å kompensere Statnett med 5,2 milliarder
kroner.
Kompensasjonen for økte systemdriftskostnader i
perioden 2021 til 2024 bidro til at Statnett fikk et positivt
underliggende resultat etter skatt på 2,8 milliarder kroner
i 2025. RMEs vedtak om kompensasjon er viktig, og
styrker vår evne til å gjennomføre planlagte investeringer i
kraftsystemet.
Systemdriftskostnadene har stabilisert seg på et høyt
nivå. Kostnadene var spesielt høye i deler av første halvår,
men har siden kommet noe ned. Dette skyldes blant
annet at Statnett har satt inn tiltak for å optimalisere
budprosessen i reservemarkedet.
Vi setter sikkerhet først
Alle som er på jobb for oss skal komme trygt hjem. Den 3.
mars 2026 inntraff dessverre en fatal hendelse der en
ansatt hos entreprenør omkom under arbeid på et av våre
byggeprosjekter. Hendelsen er under etterforskning og
følges opp i tråd med etablerte rutiner. Statnett setter
alltid sikkerhet først, og vi må fremover jobbe enda mer
for å få ned antallet alvorlige hendelser og skader. I løpet
av 2025 hadde vi en hendelse med alvorlig personskade. I
tillegg hadde vi 25 andre hendelser som kunne ført til
alvorlig skade, og 11 av hendelsene var knyttet til arbeid i
høyden. Dette tallet er for høyt. Hendelsene understreker
betydningen av tiltak rettet mot ledere, medarbeidere og
våre leverandører, for å sikre at de som er på jobb for
Statnett ikke utsettes for fare.
Omstillingsplan for bærekraft
I 2025 har vi utarbeidet en helhetlig omstillingsplan, som
systematiserer Statnetts arbeid med å ivareta klima,
natur og mennesker. Som et av de første selskapene i
Norge har vi i 2025 satt mål om reduksjon av
klimagassutslipp fra arealbruksendringer. Vi har også
innført vitenskapsbaserte klimamål. Statnett jobber for å
øke kapasiteten i strømnettet så skånsomt som mulig.
Vi skal ha en robust strømforsyning i hele landet, samtidig
som vi ivaretar klima og miljø, helse og sikkerhet.
Konsernsjef Elisabeth Vike Vardheim
Statnett
Elektrifisering for en ny tid
2025
7
Elisabeth Vike Vardheim
Konsernsjef
Ansatt i 2007 og del av konsernledelsen siden 2014. Konsernsjef fra 2024.
Arbeidserfaring: Flere lederstillinger i utbyggingsprosjekter, byggherreorganisasjoner,
operasjonell drift og offentlig forvaltning. Fra 2014 konserndirektør for planlegging, prosjektering
og utbygging av transmisjonsnettet i Norge. Fra 2021 ble hun også ansvarlig for drift og forvaltning
av transmisjonsnettet samt beredskap.
Utdannelse: Sivilingeniør fra NTNU, bedriftsøkonom og
masterprogram i styrearbeid fra
Handelshøyskolen BI.
Styreverv: Styremedlem i Oslobygg KF.
Konsernledelsen
Tore Langeland
Konserndirektør Anleggsdrift og beredskap
Ansatt i 2014 og del av konsernledelsen siden 2025.
Arbeidserfaring: Flere lederstillinger i Statnett siden 2015, direktør for anleggsdriften i perioden
2021 til 2024 og fra 2024 direktør for Teknisk rådgivning og prosjektering. Senior forsker og
avdelingsleder i Det Norske Veritas i perioden 2009 til 2014.
Utdannelse: Master i Energi og miljø fra NTNU, Master i teknologiledelse fra NTNU.
Styreverv: Styreleder i Nordlink Norge AS.
Christian Færø
Konserndirektør Prosjektutvikling og utbygging
Ansatt i 2009 og del av konsernledelsen siden 2024.
Arbeidserfaring: Bakgrunn fra forvaltning og konsulentbransjen, prosjektledelse og lederstillinger
innen utbyggingsprosjekter, byggherreorganisasjoner og operasjonell drift. Fra 2021 direktør for
operativ beredskap.
Utdannelse: Mastergrad i Ressursøkonomi og arealplanlegging fra UMB. Videreutdanning
pedagogikk og psykologi NTNU, Risk & Project Management fra SBS.
Styreverv: Styremedlem i Nordlink Norge AS.
Anne Wilhelmine Flagstad
Konserndirektør Mennesker & bærekraft
Ansatt og del av konsernledelsen siden 2022.
Arbeidserfaring: Tidligere HR-direktør i Telenor Norge og i Telenor Danmark. Lederstillinger og
erfaring som konsulent og forsker innen organisasjon og HR både i Norge og internasjonalt.
Utdannelse: Dr. Oecon. i Strategi og Organisasjon fra Handelshøyskolen BI, Master i sosiologi
fra Universitetet i Oslo. Videreutdanning i digital transformasjon og ledelse fra IMD.
Statnett
Elektrifisering for en ny tid
2025
8
Konsernledelsen
Cathrine Lund Larsen
CFO og Konserndirektør Økonomi & finans
Ansatt og del av konsernledelsen siden 2022.
Arbeidserfaring: Bakgrunn fra konsulentbransjen, samt ulike ledende stillinger i Statkraft og
DNB.
Utdannelse: Siviløkonom fra Norges Handelshøyskole (NHH) og styrekompetanse fra BI.
Styreverv: Styremedlem i Shearwater Geoservices Holding AS.
Ingeborg Øfsthus
Konserndirektør Teknologi & innovasjon
Ansatt og del av konsernledelsen siden 2024.
Arbeidserfaring: Ledererfaring fra ulike deler av Telenor, inkludert CEO og CTO, blant annet
Telenor Group, Thailand, Serbia/Montenegro og Norge. Kom fra rolle som Nordic CTO.
Utdannelse: Sivilingeniør elektronikk fra NTNU.
Styreverv: Styreleder i Fifty AS og styremedlem i Sykehuspartner.
Gunnar G. Løvås
Konserndirektør Kraftsystem & kunder
Ansatt som del av konsernledelsen siden 2019 og i perioden 2007-2014.
Arbeidserfaring: Assisterende jernbanedirektør og del av konsernledelsen i Jernbaneverket.
Selvstendig konsulent. Samlet over 25 år i Statnett i ulike roller.
Utdannelse: Sivilingeniør fra NTNU og doktorgrad i matematisk statistikk fra UiO.
Styreverv: Styreleder i Elhub AS og styremedlem i Globeleq Ltd.
Peer Olav Østli
Konserndirektør Systemdrift og marked
Ansatt og del av konsernledelsen siden 2007.
Arbeidserfaring: Direktør i Telenor, Schibsted Nett og Scandinavia Online AB. Teknologisjef i NRK.
Utdannelse: Mastergrad i informatikk og videreutdanning i ledelse fra Henley Business School.
Statnett
Elektrifisering for en ny tid
2025
9
Nils Kristian Nakstad
Valgt inn i 2022, styreleder fra 2022.
Leder av kompensasjonsutvalget.
Arbeidserfaring: Administrerende direktør i Enova fra 2008 til februar 2026. Tidligere forsker og
seksjonsleder i SINTEF, i tillegg til stillinger i Norsk Hydro, Trondhjem Preserving og Revolt
Technology.
Egil Gjesteland
Valgt inn i 2012, styremedlem.
Leder av prosjektutvalget.
Arbeidserfaring: Eier Gjesteland Consulting. Prosjektrådgiver, IT-sjef og prosjektdirektør for flere
olje- og gassprosjekter i Equinor.
Steinar Jøråndstad
Valgt inn i 2004, ansattvalgt styremedlem, ansatt 1980.
Medlem av prosjektutvalget.
Arbeidserfaring: Teamkoordinator i Nettanlegg Nord og Øst i Statnett. Leder for
arbeidsmiljøutvalget i Statnett. Hovedtillitsvalgt i EL og IT Forbundet.
Mette Helene Bjørndal
Valgt inn i 2025, styremedlem.
Medlem av revisjonsutvalget.
Arbeidserfaring: Professor og tidligere viserektor ved NHH.
Verv: Medlem av Petroleumsprisrådet og Tvisteløser Oppstrøms Gassrørledningsnett.
Styret i Sta
Wenche Teigland
Valgt inn i 2020, styremedlem. Valgt som nestleder i 2022.
Leder av revisjonsutvalget.
Arbeidserfaring: CEO i Fount AS fra 2023. Konserndirektør i BKK fra 2006 til 2020. Har også
vært Administrerende direktør i Naturgass Vest og hatt lederstillinger i Shell/Gasnor, Aibel
og Aker Engineering.
Styreverv: Enova, Wergelandsgruppen AS, Really! AS og Aragon AS.
tnett
Statnett
Elektrifisering for en ny tid
2025
10
Maria Sandsmark
Valgt inn i 2013, styremedlem.
Medlem av prosjektutvalget.
Arbeidserfaring: Forsker ved Møreforskning og ECON Analyse. Har også undervist i miljø og
ressursøkonomi ved Høgskolen i Molde.
Verv: Medlem i det regjeringsoppnevnte ekspertutvalget for gjennomgang av rammeverket for
samfunnsøkonomiske analyser (2011).
Ingeborg Ligaarden
Valgt inn i 2020, ansattvalgt styremedlem, ansatt 2015.
Medlem av kompensasjonsutvalget.
Arbeidserfaring: Seksjonsleder for Data Science i Statnett. Tidligere seniorkonsulent i LR
Consulting/Scandpower og forsker i SINTEF. Erfaring fra sentrale tillitsverv i Tekna.
Christian Reusch
Valgt inn i 2020, styremedlem.
Medlem av kompensasjonsutvalget.
Arbeidserfaring: Advokat hos Regjeringsadvokaten, fagdirektør ved Statsministerens kontor, og
advokat/partner Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig.
Styret i Statnett
Børre Langgard
Valgt inn i 2024, ansattvalgt styremedlem, ansatt 2014.
Medlem av revisjonsutvalget
Arbeidserfaring: Seniorbyggeleder, Byggeledelse stasjon, Medlem arbeidsmiljøutvalget
Statnett. Leder NITO Statnett. Leder i infrastrukturprosjekter før Statnett siden 1994.
Statnett
Elektrifisering for en ny tid
2025
11
Finansielle nøkkeltall
For definisjoner; se alternative resultatmål mot slutten av rapporten.
Se kapittelet Økonomisk regulering av Statnett for informasjon om hvordan Statnett er regulert.
Hovedtall
2025
2024
2023
Regnskapsmessig resultat
Driftsinntekter
20 205
18 961
11 600
Driftsresultat (EBIT)
3 068
4 621
-1 547
Årsresultat
792
1 720
-2 617
Justeringer
Endret saldo for mer-/mindreinntekt (-/+), inkl. renter, før skatt
2 629
-644
5 387
Endret saldo for mer-/mindreinntekt (-/+), inkl. renter, etter skatt
2 052
-502
4 202
Saldo mer-/mindreinntekt (-/+) 31.12, etter skatt
-1 487
-3 537
-3 035
Underliggende resultat (justert for endring i mer-/mindreinntekt)
Underliggende driftsinntekter
22 834
18 317
16 987
Underliggende driftsresultat (EBIT)
5 697
3 977
3 840
Underliggende årsresultat
2 843
1 218
1 585
Hovedtall balanse
Investeringer (tilgang anlegg under utførelse inkl. byggelånsrenter og kjøp)
10 582
7 619
6 078
Totalkapital
108 701
105 533
90 303
Finansielle nøkkeltall
Driftsresultat før avskrivninger og amortisering (Justert EBITDA)
6 734
8 124
1 744
Underliggende driftsresultat før avskrivninger og amortisering (Justert EBITDA)
9 363
7 480
7 131
Kapital nettvirksomhet, inkl. anlegg under utførelse
90 065
82 958
79 041
Totalavkastning kapital nettvirksomhet, inkl. anlegg under utførelse, før finans og
skatt
3,5 %
5,7 %
-2,0 %
Totalavkastning kapital nettvirksomhet, inkl. anlegg under utførelse, før finans og
skatt, underliggende
6,6 %
4,9 %
4,9 %
Egenkapitalprosent
23,5 %
24,1 %
26,7 %
Egenkapitalprosent, underliggende
22,1 %
20,8 %
23,3 %
Gjeldsdekningsgrad *
7,1 %
10,8 %
-0,7 %
Gjeldsdekningsgrad*, underliggende
11,4 %
8,9 %
10,1 %
Standard & Poors' og Moody's Investors Service
A+ / A2
A+ / A2
A+ / A2
*Nøkkeltallet ble tidligere justert for endring i arbeidskapital. Statnett har nå valgt å vise gjeldsdekningsgraden uten endring i arbeidskapital.
Bakgrunnen til endringen er å harmonere nøkkeltall som benyttes her med nøkkeltall som brukes i den interne resultatoppfølgingen. Nøkkeltallet
Gjeldsdekningsgrad, underliggende, endres fra 10,2 % til 8,9 % for året 2024 og fra 9,9 % til 10,1 % for 2023. Nøkkeltallet er vist i Årsrapport 2024 og
2023.
Statnett
Elektrifisering for en ny tid
2025
12
Styrets årsberetning
Foto: Isabel Haugjord
Statnett
Styrets årsberetning
2025
13
Resultater og fremtidsutsikter
Variasjoner i energibalanse og prisnivå
i 2025
Store prisforskjeller mellom områdene
Det har vært store variasjoner i både priser og hydrologi
gjennom 2025. Rekordfulle vannmagasiner i nord, samt
redusert overføringskapasitet ut av Nord-Norge, førte til
rekordlave kraftpriser i NO4 (Nord-Norge). Prisene i NO3
(Midt-Norge) har også vært lave som følge av den robuste
hydrologiske balansen i både Nord -Norge og Nord-
Sverige, og fordi det er begrenset overføringskapasitet
mellom nord og sør i Norden. Kraftprisene i det sørlige
Norge (NO1, NO2 og NO5) har variert, men ligget
betydelig over prisene i nord. Mot slutten av 2025 økte
prisene i Midt- og Nord-Norge, og prisdifferansen til
sørlige Norge var noe mindre. Grunnet hydrologi,
utkoblinger og flaskehalser har det gjennom 2025 også
tidvis vært store prisforskjeller mellom prisområdene i
sørlige Norge. Kraftprisene på kontinentet har i snitt
ligget høyere enn prisen i sørlige Norge.
Omlegging av systemdriften
I løpet av året ble automatisert balansering og
flaskehalshåndtering innført, sammen med 15 minutters
tidsoppløsning i intradag- og døgnmarkedet. Med
flytbasert markedskobling utnyttes nettet bedre. Dette
fører til økt flyt, lavere prisforskjeller og høyere
samfunnsøkonomisk nytte.
Magasinfylling Norge per uke
Netto utveksling Norge per uke
Omleggingen av systemdriften svarer på dagens
utfordringer og legger bedre til rette for den utviklingen vi
ser foran oss. Samtidig kommer kostnaden for å holde
balansen i et kraftsystem med økt volatilitet og økt
utnyttelse av nettet mer til syne. Våren 2025 var
systemdriftskostnadene uvanlig høye, men de ble
redusert betydelig i annet halvår. På sikt forventer vi at de
vil stabilisere seg på et lavere nivå enn første halvår 2025,
men endringene i kraftsystemet og systemdriften
innebærer høyere og mer varierende kostnader enn
tidligere.
Betydelig kraftutveksling med andre land
Totalproduksjon av kraft i Norge var på rundt 162 TWh i
2025, en økning på 3 prosent sammenlignet med 2024.
Forbruket var på samme nivå som i 2024 og endte på
139,2 TWh i 2025 (131,5 TWh uten nettap). Kraftutveksling
med andre land var betydelig i både 2025 og året før. I
2025 var det rundt 34 TWh i eksport og rundt 11,5 TWh i
import, mens de tilsvarende tallene for 2024 var en
eksport på rundt 33 TWh og en import på rundt 15 TWh. I
likhet med året før hadde vi størst utveksling av kraft med
Sverige, der brorparten av utvekslingen var import.
God beredskap reduserte konsekvensen av krevende
vær
Det har vært flere perioder med krevende vær
Statnett sine 420 kV-linjer i Nord -Norge som følge av
større snøskred. Takket være god beredskap og godt
Statnett
Styrets årsberetning
2025
14
samarbeid med våre naboland og regionale nettselskap,
var forsyningen gjenopprettet etter ca. to timer.
I starten av oktober traff ekstremværet Amy deler av Sør-
og Midt-Norge med nedbør og kraftige vindkast. Statnett
har lang erfaring med å håndtere uvær og
beredskapssituasjoner. Amy medførte driftsforstyrrelser i
Statnetts nett, men uten konsekvenser for forsyningen.
Verden rundt oss – usikkerhet er den
nye normalen
Endring og usikkerhet stiller økte krav til Statnett i forhold
til fleksibilitet, robusthet og evne til å håndtere
uforutsigbare omgivelser.
Geopolitiske spenninger øker
Krig, konflikter og geopolitiske spenninger har skjerpet
trusselvurderingene og satt energisikkerhet og
forsyningsberedskap høyere på agendaen i Europa og
Norge. Det siste året har vi sett flere indikasjoner på
hybride trusler fra ukjente aktører mot kritisk
infrastruktur, blant annet energi- og vannforsyning.
Svenska kraftnät har blitt utsatt for hackerangrep, og det
er også observert ulovlig droneaktivitet ved flyplasser og
militære anlegg i Norden.
Kraftsystemet er tett integrert med nabolandene våre
Norge er tett integrert i det nordiske og europeiske
kraftsystemet. Vi er koblet til landene rundt oss og til
resten av Europa, både fysisk gjennom forbindelser og
gjennom felles markedsløsninger og regelverk.
Som del av et felles kraftsystem har vi gjensidig
påvirkning. Utvikling i forbruk, produksjon og infrastruktur
påvirker kraftflyt og handel på tvers av landegrenser.
Samarbeid med våre naboland er avgjørende for høy
forsyningssikkerhet, effektiv ressursutnyttelse og stabil
og sikker drift. I en tid med økende geopolitisk uro og nye
trusler øker også verdien av samarbeid mellom land. Et
felles marked og tett samarbeid med våre naboland gjør
kraftsystemet mer effektivt og robust.
Forbindelsene til Sverige og Finland er ekstra viktige for
driftssikkerheten. De nordiske landene er et felles
synkronområde med samme frekvens. Derfor
samarbeider Statnett også tett med våre nordiske naboer
om utvikling av systemdriften og felles løsninger for å
sikre stabilitet i fremtidens kraftsystem.
Europeisk energiomstilling er fortsatt høy
Den europeiske energiomstillingen fortsetter i høyt
tempo, drevet av krig på kontinentet, handelsbarrierer og
økende industriell konkurranse. Dette har styrket den
politiske støtten til energiomstillingen og økt fokus på
regional selvforsyning.
Utvikling av fornybar kraftproduksjon skjer raskt, og
Statnetts langsiktige markedsanalyse 2024-2050 og
kortsiktige markedsanalyse 2025 antar betydelig vekst i
kraftproduksjonen i Europa fremover. I Norge foreligger
det foreløpig planer om opp mot 10 GW økt effekt fra
vannkraft, men utover dette er det foreløpig få planer om
utbygging av ny kapasitet fram mot 2030.
Vi venter fortsatt stor vekst i elektrisitetsforbruket både i
Norge og i Europa, men deler av forbruksveksten kan
komme senere enn tidligere antatt. I Europa er
forbruksveksten i hovedsak knyttet til elektrifisering og
datasentre, mens det er større usikkerhet knyttet til
industri og hydrogenproduksjon.
Det totale norske kraftforbruket har vært tilnærmet
uendret de siste årene, mens antall planer om etablering
av nytt forbruk har økt. For datasentre økte forbruket med
1 TWh i 2025, nær en dobling fra året før, og mange nye
datasentre er under bygging. Elektrifisering av
petroleumsindustri, transport og datasentre er en sterk
driver for økt forbruk og bidrar til fortsatt kø av
virksomheter som ønsker nettilknytning.
Vi må tilpasse oss et krevende leverandørmarked
Statnett har planer om å øke nettinvesteringene betydelig
i årene som kommer. I deler av markedet for
kraftsystemkomponenter og gjennomføringstjenester er
det fortsatt høyt press. Dette påvirker kostnader og
leveringstider for enkeltanskaffelser. For å redusere risiko
og øke forutsigbarheten, standardiserer vi mer,
gjennomfører porteføljebaserte anskaffelser og vurderer
tidlige innkjøp og langsiktige avtaler for utstyr med lang
leveringstid.
Statnett
Styrets årsberetning
2025
15
Statnett jobber for ansvarlig prosjektgjennomføring
Kravene fra samfunnet til å ivareta natur, mennesker og
lokalsamfunn er høye. Tidlige vurderinger av naturverdier
og involvering av lokalsamfunn og interessenter er
nødvendig for å sikre gode løsningsvalg, redusere
konfliktnivå i omstillingen og sikre effektiv
prosjektgjennomføring. Selv om det er betydelig økt
aktivitet blir imidlertid fremdriften i Statnetts
nettprosjekter påvirket av usikkerhet og lange ledetider
knyttet til konsesjonsvilkår og tillatelser. Dette har
betydning for utviklingen i nettporteføljen fremover.
Statnetts samfunnsoppdrag
Statnetts samfunnsoppdrag er å utvikle og drifte
transmisjonsnettet på en samfunnsøkonomisk rasjonell
måte. Vi skal sørge for at det til enhver tid er balanse
mellom produksjon og forbruk av elektrisk kraft. Statnett
skal sikre god forsyningssikkerhet, et velfungerende
kraftmarked og en rasjonell nettutbygging.
Samfunnsnytten ved løsningene som velges, skal
overstige kostnader og ulemper.
Statnett skal løse samfunnsoppdraget effektivt på en
måte som skaper verdi over tid. Samfunnsoppdraget er
nedfelt i vedtektene og i tråd med myndighetenes
sektorpolitiske mål. Vi skal opptre ansvarlig og
bærekraftig, i tråd med statens eierforventninger. Disse
eierforventningene er formidlet gjennom
eierskapsmeldingen, samt statens klimamål og mål om
økt kraftproduksjon og ny næringsvirksomhet.
Sektorpolitisk mål og indikatorer
Statnett legger samfunnsøkonomiske beregninger til
grunn for alle vesentlige beslutninger om systemdrift og
nettutbygging. Selskapet rapporterer årlig til
Energidepartementet (ED) på oppnåelse av sektorpolitisk
mål gjennom indikatorer på forsyningssikkerhet,
kapasitetsreservasjoner, prisforskjeller og
kostnadsutvikling.
For en oversikt over indikatorene med definisjon,
ambisjon og resultater henvises det til kapittel for øvrig
informasjon og indikatorer for sektorpolitisk mål.
Leveringspåliteligheten i nettet var høy i 2025 og lå over
målet på 99,995 prosent. Statnett reserverte 1718 MW
netto kapasitet i transmisjonsnettet til kundene dette
året, både til nytt forbruk og ny produksjon. Dette er en
nedgang fra 3144 MW i 2024, hovedsakelig som følge av
at flere kunder i hydrogensektoren har trukket sine planer
tilbake.
Statnett jobber langsiktig for å redusere flaskehalsene i
nettet og kraftsystemet. Innføringen av flytbasert
markedskobling høsten 2024 har gitt en mer effektiv
utnyttelse av nettet. 2025 var det første hele driftsåret, og
vi ser at gjennomsnittlig og maksimal flyt har økt på flere
sentrale snitt. Dette har gitt en reduksjon i
prisforskjellene. I tillegg har idriftsettelsen av Aurland –
Sogndal i 2025 gitt Norge den første sammenhengende
420 kV-forbindelsen mellom Finnmark i nord og Agder i
sør. Sammen med oppgraderingene av stasjonene i
Sogndal og Aurland legger linjen til rette for økt
strømproduksjon i området rundt og nord for
Sognefjorden. Samlet vil disse tiltakene bidra til å
redusere prisforskjellene mellom Midt-Norge, Vestlandet
og Østlandet.
Til tross for dette har prisforskjellene internt i Norge, målt
som forskjellen mellom årlig snittpris i dyreste og billigste
budområde, økt til 130 prosent i 2025, opp fra 70 prosent
året før. I 2025 bidro et stort kraftoverskudd i nord til lave
priser i regionen, mens svakere hydrologisk balanse i sør i
tillegg til høyere kostnader for termisk kraftproduksjon i
Europa løftet prisene i sør. Strømprisene påvirkes av flere
forhold, og prisforskjellene må følges over tid for å fastslå
en utvikling. Sammenlignet med tidligere perioder har de
to siste årene hatt uvanlig store prisforskjeller.
Kostnader målt gjennom tillatt inntekt over samlet
kraftproduksjon og -forbruk var noe lavere i 2025
sammenlignet med i året før, hovedsakelig som følge av
lavere kostnader til systemtjenester i kostnadsgrunnlaget
for tillatt inntekt.
Sentrale immaterielle ressurser
Statnetts viktigste immaterielle ressurs er knyttet til
Statnett rolle som eier og operatør av transmisjonsnettet i
Norge. Det kreves konsesjoner for å eie og utvikle
transmisjonsnett og Statnetts inntekter er derfor regulert.
Statnett er også systemansvarlig for kraftsystemet i
Norge. Rollen er tildelt Statnett gjennom forskrift.
Statnetts ansatte med deres kompetanse og erfaring er
Statnett
Styrets årsberetning
2025
16
også en immateriell ressurs som er vesentlig for driften av
selskapet.
Statnett leverer på strategien
Statnett besluttet i 2024 en spisset strategi for å levere på
samfunnsoppdraget i møte med skiftende
rammebetingelser og økende usikkerhet. Strategien sikrer
at vi retter oppmerksomheten mot de viktigste oppgavene
vi skal løse.
Vi har særlig fokus på tre områder:
1)
Økt kapasitet i eksisterende nett og i
kraftsystemet
2)
Planlegge og bygge nett og kraftsystem raskere
og mer effektivt
3)
Øke robusthet og beredskap i drift og utvikling
I arbeidet med de tre satsingsområdene skal vi jobbe
effektivt – uten å gå på akkord med bærekraft og
sikkerhet. Vi skal starte rett prosjekt til rett tid og til rett
kostnad og levere samfunnsøkonomisk lønnsomme
løsninger.
I 2025 har vi fått til mye innen de tre satsingsområdene:
1)
Økt kapasitet i eksisterende nett og i
kraftsystemet
Å bygge nytt nett er tidkrevende, kostbart og påvirker
både mennesker og natur. Derfor er det rasjonelt å
utnytte eksisterende nett og kraftsystem best mulig. Økte
priser og lange leveringstider på nettkomponenter
forsterker behovet for å øke utnyttelsen av eksisterende
kraftsystem. I løpet av 2025 har vi økt kapasiteten med
over 1000 MW. Målet er likere priser, økt kapasitet til
forbruk og produksjon og sikker og effektiv drift av
kraftsystemet.
Vi har levert store endringer i systemdriften og i
markedene i 2025. Endringene påvirker den operative
systemdriften og har betydelige konsekvenser for
markedsaktørene. Samlet utgjør dette den største
endringen i kraftsystemet på flere tiår. I løpet av året ble
automatisert balansering og flaskehalshåndtering innført,
sammen med 15 minutters tidsoppløsning i intradag - og
døgnmarkedet. Dette gjør at reserver kan aktiveres
hyppigere og raskere slik at systemet stabiliseres
hurtigere enn ved manuell balansering. Dette er
nødvendig når flytendringer skjer raskere og det er større
utveksling mellom budområder og land. Endringene
henger tett sammen med flytbasert markedskobling i
døgnmarkedet som ble implementert i 2024, og utnytter
nettet bedre og flytter mer kraft dit det er størst behov for
den. Dette øker verdien av den samlede produksjonen og
reduserer prisforskjeller.
Fremover vil Statnett videreutvikle
løsningene, for å utnytte kraftsystemet enda bedre.
Tilknytning til europeiske balansemarkeder er en sentral
oppgave. Vi er midt i en periode hvor vi gjør mange
endringer i flere markeder og systemer samtidig. Vi
analyserer derfor kontinuerlig den nye driften og hvordan
endringer som er gjort på tvers av markeder påvirker
hverandre. I samarbeid med markedsaktørene og de
andre nordiske TSO-ene forbedrer vi vår innsikt og
videreutvikler løsningene.
Avtaler med tilknytning på vilkår gir en bedre utnyttelse av
kraftsystemet og muliggjør tilknytning av flere kunder.
Statnett gjør derfor et omfattende arbeid for å kunne
håndtere kunder på særlige vilkår i driften av
kraftsystemet. Dette kommer i tillegg til arbeid med
temperaturoppgradering av ledninger og utvidet bruk av
fastsettelse av dynamiske strømgrenser (DLR), som er
tekniske løsninger for bedre utnyttelse av eksisterende
nett.
Budområder er viktig for å håndtere begrensninger i
strømnettet og sikre effektiv bruk av ressurser, riktige
prissignaler og balansert kraftflyt. Endringer i
kraftproduksjon, forbruk og utbygging av nettet påvirker
flytmønster og flaskehalser i nettet, og gjør det aktuelt å
vurdere dagens budområdeinndeling nærmere. Statnett
har i 2025 derfor søkt RME om å utrede om budområdet
NO4 bør deles.
2)
Planlegge og bygge nett og kraftsystem raskere og
mer effektivt
Økt kapasitet i eksisterende nett er ikke tilstrekkelig for
fremtidens strømforbruk. Forventet forbruksvekst
avhenger av at det bygges mer nett. I løpet av 2025 har vi
levert på flere områder for å styrke utviklingen av
transmisjonsnettet.
Statnett
Styrets årsberetning
2025
17
Systemutviklingsplanen er Statnetts overordnede plan for
utvikling av kraftsystemet. Høsten 2025 ble en ny versjon
av planen publisert. Planen konkretiserer strategien og
våre prioriteringer de kommende årene.
I løpet av høsten 2024 og våren 2025 publiserte vi
samtlige ti områdeplaner, som samlet dekker våre planer
for nettutvikling i hele landet. I arbeidet med planene har
vi gjennomført flere dialogmøter med interessenter i de
ulike regionene. Områdeplanene beskriver nødvendige
tiltak for å møte investeringsbehovene i nettet og danner
grunnlag for konseptvalg og prosjektutvikling. De er
utarbeidet i tett samarbeid med regionale nettselskaper.
Statnett planlegger å mer enn doble investeringene i nett
og kraftsystem frem mot 2035 sammenlignet med forrige
tiårsperiode. Ved utgangen av 2025 hadde vi 248 aktive
prosjekter i nettanleggsporteføljen. Dette er en økning fra
211 prosjekter i 2024. Av disse er 131 prosjekter under
planlegging, 33 flere enn i 2024, og vi har sendt meldinger
og konsesjonssøknader for flere av disse. Det siste året er
ytterligere 6 prosjekter gått inn i byggefasen og totalt 87
prosjekter var i byggefase ved utgangen av året.
I løpet av året er flere viktige prosjekter ferdigstilt. Høsten
2025 ble 420kV-strekket mellom Sogndal og Aurland satt i
drift. Ledningen bidrar til økt forsyningssikkerhet og likere
kraftpriser i Midt-Norge, Vestlandet og Østlandet.
Aurland-Sogndal er ett av flere tiltak som frem mot 2040
samlet vil gi vesentlig større utvekslingskapasitet nord-
sør i Norge. Også Vinnerlys stasjon, Haugsvær – Lindås,
Ørskog stasjon og ny transformatorstasjon på Åsen er
prosjekter som ble ferdigstilt i 2025. Økt kapasitet i
Snildal har styrket forsyningssikkerheten lokalt.
Samtidig pågår bygging av flere store prosjekter: Blåfalli –
Gismarvik (Haugalandet), Sogndal – Modalen-Kollsnes
(Bergensområdet), Surna – Viklandet (Midt -Norge), Sogn-
Ulven (Stor- Oslo), Liåsen Stasjon (Stor -Oslo), Skaidi
Hammerfest (Finnmark) er blant de som vil bidra til å
styrke kraftsystemet i årene som kommer.
I 2025 startet arbeidet med fjordspennet over
Sognefjorden retning Hove. Dette har kommet lengre enn
planlagt og er en viktig forbindelse for å møte
forbruksveksten i Bergensområdet.
Prosjektet Sogn - Ulven passerte en viktig milepæl med
gjennomslag i kabeltunnelen. Prosjektet bidrar til økt
forsyningssikkerhet og mer kapasitet i hele hovedstaden.
Porteføljen påvirkes av usikkerhet både knyttet til
konsesjon og tillatelser, samt økte kostnader på grunn av
høy etterspørsel i leverandørmarkedet. Vi jobber sammen
med Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og
Energidepartementet (ED) for å redusere tiden det tar å få
myndighetstillatelser på plass og å redusere usikkerheten
knyttet til dette.
3)
Øke robusthet og beredskap i drift og utvikling
Et robust kraftnett er avgjørende for et sikkert
kraftsystem. Økt digitalisering, automatisering og et
skjerpet sikkerhetspolitisk bilde stiller nye krav til
Statnett.
I 2025 har vi løftet ambisjonsnivået på sikkerhet og
beredskap. Statnett skal styrke både fysisk og digital
robusthet og beredskap. Våre planer legger vekt på å
forebygge og håndtere ekstraordinære hendelser. I en
endret sikkerhetspolitisk situasjon planlegger og
dimensjonerer vi for hendelser i øvre del av
konfliktspekteret.
Vi jobber kostnadseffektivt
Statnett har etablert et gevinstprogram som skal sikre
effektivisering av investeringer, drift og systemtjenester.
Det arbeides blant annet med teknologistandardisering,
strategisk innkjøp og leverandørstyring, optimalisering av
reservemarkedene, og mer effektive arbeidsprosesser
som bidrar til økt tempo og bedre ressursutnyttelse.
Det er betydelig usikkerhet knyttet til hvordan kostnadene
vil utvikle seg fremover. Endringer i behov, teknologivalg
og markedspriser kan påvirke både investeringsnivå og
driftskostnader. Statnett følger utviklingen tett, forbedrer
metodikk for usikkerhetsanalyser, estimering og
prognostisering og tilpasser effektiviseringstiltakene
fortløpende for å sikre et bærekraftig og effektivt
kraftsystem.
Vi jobber bærekraftig
Statnetts samfunnsoppdrag innebærer et ansvar for å
ivareta enkeltmennesker, lokalsamfunn, klima og natur i
energiomstillingen. I tråd med nye krav til
bærekraftsrapportering og forventningene fra staten som
Statnett
Styrets årsberetning
2025
18
eier, har vi i 2025 besluttet en omstillingsplan for kutt av
klimagassutslipp og ivaretakelse av hensyn til natur og
mennesker, hvor vi operasjonaliserer strategien.
Gjennom arbeid med omstillingsplanen får vi en mer
standardisert og systematisk tilnærming til bærekraft for
å identifisere bedre løsninger og styrke effektiviteten i
prosjektgjennomføringen.
Bærekraftsrapporten inngår i styrets årsberetning og
følger kravene i regnskapsloven, inkludert EU-direktivet
om bærekraftsrapportering (CSRD) og standardene ESRS.
Dette er andre året vi rapporterer etter disse kravene.
Se
styrets årsberetning del 2 for bærekraftsrapporten.
Statnetts arbeid med aktivitets- og redegjørelsesplikten
er beskrevet
her
Ansvarlig omstilling med respekt for
menneskerettigheter | Statnett
.
Statnetts arbeid med
aktsomhetsvurderinger iht. Åpenhetsloven er dekket i
bærekraftsrapporten. Mer informasjon finnes på
statnett.no.
Vi jobber for å få ned antall alvorlige hendelser
Vi jobber kontinuerlig for å forhindre enhver alvorlig
hendelse og skade på personell, og vektlegger dette
spesielt fordi vi har aktiviteter som innebærer høy risiko
for personskader. Den 3. mars 2026 inntraff dessverre en
fatal hendelse der en ansatt hos entreprenør omkom
under arbeid på et av våre byggeprosjekter. Hendelsen er
under etterforskning og følges opp i tråd med etablerte
rutiner. Det kontinuerlige arbeidet med sikkerhet
inkluderer alle ledere, ansatte og leverandører, og
omfatter systematiske tiltak på mange nivåer og områder
av virksomheten.
I 2025 var det en økning i antall hendelser med alvorlig
skadepotensial (SIF). 11 av 26 hendelser var knyttet til
arbeid i høyden. SIF-verdien lå stabilt på 4,5, som er
høyere enn målet i 2025. En SIF-hendelse resulterte i en
alvorlig personskade som er nærmere omtalt i
bærekraftsrapporten.
Det totale sykefraværet ligger fortsatt på et stabilt lavt
nivå, og er ved utgangen av 2025 noe lavere enn i 2024, på
3,5 prosent.
Forskning og innovasjon er sentralt for
bærekraftig, effektiv og sikker utvikling
av kraftsystemet
Vår FOU - innsats er organisert i en portefølje av
prosjekter, gjennomført i samarbeid med eksterne
partnere og med støtte fra blant annet Forskningsrådet,
Enova, Skattefunn og EU. Prosjektene understøtter våre
strategiske mål.
Porteføljen bidrar til økt kapasitet i eksisterende nett,
raskere og mer klimavennlig nettutvikling samt styrket
robusthet og beredskap. Eksempler er prosjekter innen
fleksibilitet og risikobasert drift av nettet, utvikling av SF
6
-
frie komponenter, mer kostnadseffektiv nettilkobling av
havvind, nye metoder for gjennomføring av
anleggsarbeid, samt teknologi for mer effektiv inspeksjon
og beskyttelse av kritisk infrastruktur.
Finansielle resultater
Statnetts driftsinntekter reguleres av
Reguleringsmyndigheten for energi (RME), som definerer
et øvre tak for tillatt inntekt. Regnskapsførte inntekter kan
avvike fra tillatt inntekt i enkeltår, men skal over tid
tilsvare tillatt inntekt. Underliggende resultat baseres på
tillatt inntekt, og differansen mellom regnskapsmessig og
underliggende resultat kalles mer- eller mindreinntekt.
Underliggende resultat
Underliggende resultat etter skatt for konsernet endte på
2 843 mill. kroner i 2025. Dette er en økning på 1 625 mill.
kroner, fra 1 218 mill. kroner i fjor. Underliggende
driftsresultat ble 5 697 mill. kroner mot 3 977 mill. kroner
året før.
Bedringen i underliggende resultat forklares med
kompensasjon fra RME for varig tap knyttet til økte
systemdriftskostnader i perioden 2021-2023. Vedtak om
kompensasjon for høye systemtjenester er på totalt 5,2
mrd. kroner, hvorav effekten på underliggende resultat i
2025 er 4,9 mrd. kroner. Se note 4 Driftsinntekter for mer
informasjon. Korrigert for denne ekstraordinære
kompensasjonen er det en reduksjon i underliggende
resultat sammenlignet med i fjor, primært grunnet økte
systemdriftskostnader og andre driftsdriftskostnader.
Statnett
Styrets årsberetning
2025
19
Regnskapsmessig resultat
Regnskapsmessig årsresultat i 2025 ble 792 mill. kroner,
mot 1 720 mill. kroner i fjor. Lavere regnskapsmessig
årsresultat skyldes hovedsakelig økte
systemdriftskostnader. Andre driftskostnader trekker i
samme retning, mens høyere flaskehalsinntekter
motvirker noe av denne effekten.
Regnskapsmessig driftsresultat i 2025 ble på 3 068 mill.
kroner, en reduksjon fra et driftsresultat på 4 621 mill.
kroner året før.
Driftsinntekter
Konsernets regnskapsmessige driftsinntekter i 2025 ble
20 205 mill. kroner, mot 18 961 mill. kroner i 2024.
Årsaken til høyere driftsinntekter er økte
flaskehalsinntekter. For å balansere ut tidligere års
merinntekt ble forbrukstariffen halvert fra 1. juli 2025.
Dette reduserte inntektene i 2025 med 312 mill. kroner
målt mot 2024.
Økte kraftpriser i Sør-Norge og lavere kraftpriser i Midt- og
Nord-Norge ga en økning i flaskehalsinntekter på 2 289
mill. kroner internt i Norge. Flaskehalsinntektene mot
utlandet var 95 mill. kroner lavere enn året før. På grunn
av høye flaskehalsinntekter ble det i 2025 utbetalt 1 329
mill. kroner i kompensasjon til underliggende nett.
Tilsvarende utbetaling i 2024 var på 781 mill. kroner.
Totalt sett medførte dette at Statnett hadde en
mindreinntekt på 2 629 mill. kroner i løpet av 2025 mot en
merinntekt på 644 mill. kroner i 2024. Ved utgangen av
2025 har Statnett en opparbeidet akkumulert merinntekt
på 1 906 mill. kroner. Opparbeidet mer- eller
mindreinntekt tillates ikke balanseført etter IFRS. Se note
4, som omhandler driftsinntekter og kapittel om
økonomisk regulering av Statnett for nærmere detaljer.
Driftskostnader
Konsernets driftskostnader i 2025 har økt til 17 137 mill.
kroner fra 14 341 mill. kroner i 2024. Økningen er drevet
av høyere kostnader til systemtjenester forklart av
betydelig volumøkning i kapasitetsmarkedet for
tertiærreserver og høyere priser spesielt første halvår
2025. Overføringstap økte mot i fjor på grunn av høyere
kraftpriser.
Lønns- og personalkostnader økte som følge av økt
bemanning. Andre driftskostnader øker mot fjoråret
på grunn av økt omfang av digitale prosjekter, høyere
aktivitet knyttet til nettprosjekter i tidligfase og økt
omfang av vedlikeholdskostnader.
Finans
Netto finansposter for konsernet ble negativt med 2 063
mill. kroner, mot negativt på 2 432 mill. kroner i fjor.
Hovedforklaringen til positiv utvikling mot fjoråret er
verdiendringer som følge av valutabevegelser. I motsatt
retning trekker økte rentekostnader som følge av høyere
gjennomsnittlig lånesaldo.
Kontantstrøm og balanse
Netto kontantstrøm for konsernet i 2025 ble negativ 1 328
mill. kroner, mot 4 495 mill. kroner i fjor.
Kontantstrømmen fra den operasjonelle virksomheten i
konsernet ble lavere enn fjoråret hovedsakelig på grunn
av økte kostnader for systemtjenester, delvis motvirket av
høyere flaskehalsinntekter. Endringer i kortsiktig
fordringer og gjeld fører til redusert kontantstrøm.
Sikkerhetsstillelse til Nasdaq knyttet til EPAD-kontrakter i
strømmarkedet er vesentlig høyere i år enn i fjor og bidrar
også til redusert kontantstrøm i forhold til 2024. I 2025 ble
det vedtatt at EPAD -ordningen blir permanent fra mars
2026 for å styrke likviditeten i terminmarkedet.
Økt aktivitet knyttet til nettprosjekter gir mer negativ
kontantstrøm fra investeringsaktiviteter enn i fjor. Salg av
markedsbaserte verdipapirer, hovedsakelig rentefond,
trekker i motsatt retning og ga netto høyere kontantstrøm
fra investeringsaktiviteter i 2025 sammenlignet med
fjoråret.
Positiv kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter er 3,6
mrd. kroner i 2025. Det ble tatt opp ny rentebærende
gjeld på 18 683 mill. kroner mens rentebærende gjeld ble
nedbetalt med 12 074 mill. kroner. Det ble betalt utbytte
på 609 mill. kroner.
Frem til avleggelse av styrets årsberetning er det i februar
2026 tatt opp flere obligasjonslån på totalt 5 952 mill.
kroner (3 900 mill. NOK og 1 900 mill. SEK) med løpetid fra
3 til 15 år. Videre ble det i mars 2026 nedbetalt et
sertifikatlån på 1 000 mill. kroner.
Statnett
Styrets årsberetning
2025
20
Investeringer Statnett, konsern
Utvikling i anlegg under utførelse, konsern
Statnett SF har høy kredittverdighet. Standard & Poor's og
Moody's Investors Services har gitt Statnett
SF kredittratinger for langsiktig låneopptak på
henholdsvis A+ og A2. Den høye kredittratingen gir
Statnett SF gode lånemuligheter.
Totalkapitalen i konsernet økte i 2025 til 108 701 mill.
kroner mot 105 533 mill. kroner i 2024. Rentebærende
gjeld økte mot året før, hovedsakelig som følge av
låneopptak til nettinvesteringer og digitale prosjekter, og
er 70 433 mill. kroner i 2025 mot 67 563 mill. kroner i
2024. Egenkapitalen er 25 542 mill. kroner ved utgangen
av 2025, mot 25 482 mill. kroner i 2024.
Egenkapitalprosenten i konsernet gikk ned fra 24,1
prosent i fjor til 23,5 prosent i 2025. Underliggende
egenkapitalprosent økte fra 20,8 prosent til 22,1 prosent.
Investeringer
Statnetts samlede investeringer i 2025 var 10 582 mill.
kroner, en økning fra 7 619 mill. kroner i fjor.
Investeringene inkluderer avsluttede og pågående
nettanleggsprosjekter, kjøp av nettanlegg og digital
utvikling.
Investeringer i nettanlegg øker som følge av store
prosjekter i gjennomføringsfasen og prosjekter knyttet til
oppgradering av eksisterende anlegg. I 2025 har Statnett
ferdigstilt flere store nettinvesteringer, som blant annet
har ført til økt forsyningssikkerhet og lavere
prisdifferanser mellom Midt-Norge, Vestlandet og
Østlandet.
Foretaksstyring, risiko og
internkontroll
Statnett følger anbefaling fra Norsk utvalg for eierstyring
og selskapsledelse (NUES) så langt de er relevante for
statlige foretak, og legger til rette for eiers utøvelse av
statens prinsipper for eierstyring. For ytterligere
informasjon om foretaksstyring, samt styrets ansvar og
roller, henvises det til årsrapportens kapittel om
foretaksstyring.
God risikostyring og høy beredskapsevne er avgjørende
for å kunne ivareta forsvarlig drift av transmisjonsnettet.
De største risikoene knytter seg til personsikkerhet, fysisk
og digital sikkerhet, forsyningssikkerhet,
prosjektporteføljerisiko, bærekraft, finansiering og
rammebetingelser.
For informasjon om finansiell risiko se avsnitt Finansiell
risiko i kapittel om risikostyring og internkontroll i
årsrapporten.
Statnetts rammeverk for risikostyring og internkontroll
bygger på anbefalinger gitt av NUES og The Committee of
Sponsoring Organizations of the Treadway Commission
(COSO), samt retningslinjer for risikostyring gitt i ISO
31000 Risikostyring. Håndtering av risiko ivaretar også
retningslinjer gitt i ISO 55001 Forvaltning av anlegg og
verdier.
For nærmere redegjørelse, se kapittel om risikostyring og
internkontroll i årsrapporten.
Statnett
Styrets årsberetning
2025
21
Organisasjon
Ved utgangen av 2025 hadde konsernet 2 372
medarbeidere. Statnett har hovedkontor i Oslo og
administrasjonskontorer i Alta, Trondheim, Sandnes
Bergen og på Sunndalsøra. I tillegg har vi en rekke
oppmøtesteder over hele landet. Konsernet er fra 1. juni
2025 organisert i tre forretningsområder i tillegg til to
støtteområder og to stabsområder. Se note 20 og 22 for
ytterligere informasjon om datterselskaper.
Fremtidsutsikter
Det er stor etterspørsel etter nettkapasitet. Det er
bakgrunnen for Statnetts strategiske satsing om å øke
kapasitet i eksisterende nett og i kraftsystemet, samt å
planlegge og bygge raskere. De strategiske satsingene i
Statnett sammenfaller med våre viktigste utfordringer.
Geopolitiske spenninger, energiomstilling, et krevende
leverandørmarked, stort reinvesteringsbehov i nettet,
ansvarlig omstilling og et integrert kraftsystem er trender
som vil fortsette å prege oss fremover.
Statnett har økt fokus på teknologiutvikling på tvers av
digitale og fysiske systemer for å legge til rette for
kostnadseffektive, sikre og bærekraftige løsninger.
Kunstig intelligens vil gi ny innsikt og mer nøyaktige
prediksjoner, og kan også effektivisere arbeidsprosesser.
Samtidig vil det være nødvendig med sikker og etisk
innføring av KI løsninger.
Regjeringen har pekt ut kraftforsyningen som ett av tre
prioriterte samfunnsområder i sin kommende
langtidsplan for sivil beredskap. Dette skjerper
forventningene til kraftsystemets robusthet i årene som
kommer. I totalforsvarsåret 2026 forventes et tydeligere
nasjonalt fokus på kraftforsyningens rolle i beredskapen.
Erfaringene fra Ukraina viser at kraftsystemet er et
sentralt mål i krig, fordi bortfall av strøm rammer hele
samfunnet – også forsvaret. Derfor styrker Statnett både
fysisk og digital robusthet.
Energiomstillingen skjer i et krevende marked preget av
høy etterspørsel og komplekse globale leverandørkjeder.
Behovet for et strategisk leverandørsamarbeid er viktig for
å minimere risikoen for brudd på menneskerettigheter.
Samtidig er klimaendringer en av vår tids største
utfordringer. Energisikkerheten er avhengig av at anlegg
sikres mot økte klimaendringer og hyppigere ekstremvær.
Statnett står foran en periode der investeringene i nett og
kraftsystem vil øke betydelig. Antallet aktive og pågående
byggeprosjekter øker sammen med det samlede
investeringsnivået og det forventes at investeringene i
2026 vil ligge på et høyere nivå enn fjoråret. Investeringer i
nett og kraftsystem vil bidra til å redusere flaskehalser,
legge grunnlaget for økt produksjon og forbruk av strøm
og kobler Norge sammen. Store økninger i investeringene
fremover medfører at tariffen for nettkundene etter hvert
vil øke.
Regjeringen har ambisjon om å tildele arealer tilsvarende
30 GW havvind innen 2040. Statnett er utpekt som
systemansvarlig til havs og ansvarlig for å planlegge
fremtidig nett, Vi skal forberede kraftsystemet på land til
å ta imot den havvinden som potensielt skal bygges ut.
Arbeidet er langsiktig og strategisk, og inkluderer
avklaring av rammebetingelser og utvikling av
kostnadseffektive nettløsninger.
Endringer i styret og ledelse gjennom
året
Mette Helene Bjørndal ble valgt inn som nytt
styremedlem i juni 2025. Hun erstattet Hilde Singsaas,
som har vært styremedlem i Statnett SF siden 2022.
I forbindelse med ny organisering i Statnett skjedde
følgende endringer i konsernledelsen:
●
Fra 1. mai ble Tore Langeland konserndirektør for
Anleggsdrift og beredskap
●
Fra 1. mai ble Christian Færø konserndirektør for
Prosjektutvikling og utbygging.
●
Fra 1. juni ble Ingeborg Øfsthus konserndirektør
for Teknologi og innovasjon.
Styret takker alle medarbeidere
Styret vil takke alle medarbeidere i Statnett for en svært
god innsats i 2025 med å sikre strøm i storm og uvær, og
Statnett
Styrets årsberetning
2025
22
med drift og utvikling i en periode med store endringer i
kraftsystemet.
Styreansvarsforsikring
Statnett SF har tegnet styreansvarsforsikring for
konsernet, inkludert datterselskaper. Se note 20 for
ytterligere informasjon. Forsikringen dekker det
personlige rettslige erstatningsansvaret som styret og
daglig leder kan pådra seg i forbindelse med utøvelse av
vervet. Forsikringen dekker også ansatte som kan pådra
seg et selvstendig ledelsesansvar.
Styreansvarsforsikringen er plassert hos forsikringsgivere
med solid rating.
Resultatdisponering
Konsernet årsresultat etter skatt ble 792 mill. kroner i
2025. Morselskapet hadde et årsresultat på 772 mill.
kroner.
I tråd med statsbudsjettet for 2025 er utbyttet for 2025
foreslått til 50 prosent av utbyttegrunnlaget.
Utbyttegrunnlag er definert som konsernets årsresultat
etter skatt, justert for årets endring i saldo for mer-
/mindreinntekt etter skatt. I 2025 utgjorde
utbyttegrunnlaget og det underliggende resultatet
2 843 mill. kroner. Det foreslåtte utbyttet er i henhold til
gjeldende utbyttepolicy, og er vurdert som forsvarlig ut fra
Statnetts egenkapital og likviditet. Ved utgangen av 2025
var konsernets egenkapital 25 542 mill. kroner (23,5
prosent), og underliggende egenkapital var 24 055 mill.
kroner (22,1 prosent). Styret foreslår på bakgrunn av dette
følgende disponering av årsresultatet fra morselskapet
Statnett SF (tall i mill. kroner):
Til utbytte
1 422
Til opptjent annen egenkapital
-650
Sum disponert
772
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft
2025
23
Bærekraftsrapport
Foto: Vetle Hofstad
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft
2025
24
Innhold
25
31
64
65
76
89
95
107
113
115
130
141
151
152
158
164
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – Sammendrag
2025
25
Sammendrag
Statnetts aktiviteter påvirker klima, natur og mennesker. I år har Statnett utarbeidet en helhetlig omstillingsplan for
disse tre områdene som hensyntar Statnetts vesentlige bærekraftstemaer. Dette er en viktig milepæl for Statnett.
Omstillingsplanen er en operasjonalisering av Statnetts konsernstrategi knyttet til bærekraft, og blir førende for
hvordan vi jobber med bærekraft de neste årene.
Som del av omstillingsplanen har vi satt vitenskapsbaserte klimamål i henhold til 1,5-gradersmålet i Parisavtalen.
Innen 2030 har vi ambisjon om å redusere våre scope 1 og 2 lokasjonsbaserte utslipp med 42 prosent og scope 3 med
25 prosent. For 2050 er ambisjonen å redusere utslippene med 90 prosent. Som et av de første selskapene i Norge har
Statnett satt mål om reduksjon av klimagassutslipp fra arealbruksendringer (FLAG). For FLAG-utslipp har vi en
målsetning om 30,3 prosent reduksjon innen 2030, og 72 prosent innen 2050. I planen viser vi også hvilke tiltak vi både
har satt i gang, og vurderer, for å nå disse målene.
På naturfeltet følger planen opp sentrale mål i den globale Naturavtalen og gir tydelig retning for hvordan Statnett skal
ivareta natur samtidig som vi bygger ut strømnettet. Vi skal blant annet unngå sårbar, verdifull og urørt natur og
begrense arealbruk og negativ påvirkning ved å etterleve tiltakshierarkiet i alle prosjektfaser i Statnetts store prosjekter.
Overgangen til et lavutslippssamfunn og tiltakene i omstillingsplanen påvirke r både arbeidsplasser for egne ansatte og
ansatte i verdikjeden, berørte lokalsamfunn og urbefolkning. Derfor har mennesker også fått en tydelig plass i planen.
For ansatte i verdikjeden og berørte lokalsamfunn har vi besluttet nye målsetninger og styrkede tiltak. Mål og tiltak for
egne ansatte er videreført i omstillingsplanen. Les mer om tiltakene vi har gjennomført i år for klima, natur og
mennesker i bærekraftsrapporten.
Årets rapport er den andre i rekken som er utarbeidet i henhold til Direktivet om bærekraftsrapportering (CSRD,
Corporate Sustainability Reporting Directive).
Leserveiledning
•
Rapportens første kapittel, European Sustainability Reporting Standards (ESRS) 2, Generelle opplysninger gir
en beskrivelse av prosessen med å identifisere Statnetts vesentlige bærekraftstemaer, og hvordan
styringssystemer og strategi ivaretar disse temaene
•
Videre går rapporten inn i tre hoveddeler, hhv. Klima og miljø, Mennesker og Styring (tilsvarende ESG
•
Innenfor disse tre hoveddelene har vi inkludert våre åtte vesentlige temaer. Rapporteringen på de vesentlige
temaene følger en fastsatt struktur og omtaler hvordan disse er hensyntatt i strategi, omstillingsplan, styrende
dokumenter, tiltak og mål
•
Mange av kravene i de tematiske standardene er samlet i ESRS 2, og de tematiske standardene refererer derfor
ofte til opplysninger i ESRS 2
1
Statnetts omstillingsplan
2
Scope 1 (Direkte utslipp), scope 2 (Indirekte utslipp som følge av innkjøpt elektrisitet), scope 3 (Indirekte utslipp)
3
Forest, Land and Agriculture
4
Environmental, Social, Governance
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – Sammendrag
2025
26
Oppsummering av rapporten
ESRS 2 Generelle opplysninger
I tråd med regnskapsloven og CSRD skal Statnett kun rapportere informasjon knyttet til virksomhetens vesentlige
bærekraftstemaer. Statnett har derfor i 2025 gjennomført en ny dobbel vesentlighetsanalyse (DVA) for å identifisere
hvilke temaer som er vesentlige for oss. Statnetts samfunnsoppdrag og størrelse gjør at selskapet påvirker, samt har
risikoer og muligheter, innen flere bærekraftsområder.
Utvalgte resultater 2025:
•
Vi har identifisert åtte vesentlige temaer: E1 Klimaendringer, E2 Forurensning, E4 Biologisk mangfold og
økosystemer, E5 Ressursbruk og sirkulærøkonomi, S1 Egne ansatte, S2 Ansatte i verdikjeden, S3 Berørte
lokalsamfunn og G1 Forretningsetikk
Utvalgte tiltak 2025:
•
Styrende dokumenter er utviklet og oppdatert for å håndtere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter
•
Vi har utviklet vår første helhetlige omstillingsplan
•
Vi har styrket rutinene for internkontroll
Veien videre:
•
DVA skal oppdateres i 2026
•
Vi skal forbedre rapporteringen i tråd med krav i CSRD, og hensynta eventuelle endringer som følge av
Omnibus
Taksonomi for bærekraft
EU-taksonomien er et klassifiseringssystem for bærekraftige økonomiske aktiviteter. Miljømålene definert i
taksonomien er sammenfallende med bærekraftstemaene relatert til miljø i CSRD, og taksonomirapporteringen er
derfor integrert i bærekraftsrapporten.
Utvalgte resultater 2025:
•
100 prosent av Statnetts driftsutgifter og investeringsutgifter var taksonomiforenlige, det samme som i 2024
•
99,8 prosent av Statnetts omsetning var taksonomiforenlig , det samme som i 2024
Utvalgte tiltak 2025:
•
Vi har vurdert aktiviteten opp mot taksonomikriterier , og det er ingen relevante endringer for 2025
Veien videre:
•
Vi skal fortsette å forbedre Statnetts håndtering av bærekraftstemaer for å opprettholde høy andel
taksonomiforenlige aktiviteter
E1 Klimaendringer
Statnett bidrar til omstillingen til et lavutslippssamfunn gjennom å tilrettelegge for elektrifisering, styrke fokuset på
optimalisering av eksisterende nett og utvikle ny teknologi. Samtidig planlegger vi betydelige kutt i egne
klimagassutslipp fremover, fra materialbruk til nettutvikling, anleggsvirksomhet, svovelheksafluorid (SF
6
)-lekkasjer,
nettap og inngrep i karbonrik natur. Klimaendringer øker også den fysiske risikoen for vår infrastruktur.
5
Omnibus omfatter endringer i bærekraftslovverk i EU, herunder CSRD
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – Sammendrag
2025
27
Gjennom arbeidet med omstillingsplanen har Statnett satt vitenskapsbaserte klimamål. Omstillingsplanen legger opp
til implementering av både eksisterende og nye klimatiltak.
Utvalgte resultater 2025:
•
Vi har satt vitenskapsbaserte klimamål og definert tiltak for å nå målene
•
Totale klimagassutslipp har økt med 22 prosent sammenliknet med 2024, hovedsakelig grunnet bygging av
flere nye anlegg i 2025 som øker scope 3-utslipp med 63 prosent. Tiltakene i omstillingsplanen vil bidra til å
redusere utslipp fra våre nettanleggsprosjekter. Vi ser en nedgang på 30 prosent i scope 1-utslipp grunnet
mindre SF
6
-lekkasjer og en nedgang i scope 2-utslipp på 23 prosent grunnet lavere utslipp fra nettap
•
For første gang rapporterer vi på utslipp fra arealbruksendringer (FLAG-utslipp), både i vår egen virksomhet og i
verdikjeden
Utvalgte tiltak 2025:
•
Vi fortsetter å stille klimakrav i innkjøp for å redusere utslipp
•
Vi har gradvis innført bruk av droner fremfor helikopter ved inspeksjoner
•
Vi har tatt i bruk alternativ gass i nye anlegg på 145 kV og 420 kV med vesentlig lavere klimaavtrykk
Veien videre:
•
Vi fortsetter arbeidet for å nå vedtatte klimamål i tråd med omstillingsplanen, styrke integrering av klima i
relevante prosesser og forbedre data, rapportering og resultatevaluering
E2 Forurensning
Forurensning bidrar til å forverre naturkrisen. Forurensning er strengt regulert og forbudt i Norge. Statnetts omfattende
anleggsarbeid og drift av oljeholdige transformatorstasjoner over hele landet medfører iboende risiko for utilsiktet
forurensning, med spesielt alvorlige potensielle konsekvenser ved utslipp til vann.
To alvorlige forurensningshendelser i 2025 knyttet til lekkasje av transformatorolje viser behovet for styrking av
beredskapen relatert til forurensning. Det er i 2025 iverksatt flere tiltak for å redusere risiko for forurensning og styrke
beredskapen.
Utvalgte resultater 2025:
•
I 2025 hadde vi to alvorlige forurensningshendelser, opp fra null slike hendelser i 2024. Les mer om
hendelsene ved gamle Hamang og Stokkeland stasjoner i kapittel E2
Utvalgte tiltak 2025:
•
Vi styrker beredskapen for å begrense skadeomfanget av forurensningshendelser, og har blant annet installert
utstyr for oljevernberedskap på stasjoner og utstyrt maskiner med absorbenter for rask oppsamling av utslipp
•
Vi har forbedret praksis og rutiner på en rekke områder for å redusere forurensningsrisikoen, og blant annet
fremskyndet tømming av frakoblede trafoer
Veien videre:
•
Vi vil videreføre og videreutvikle forebyggende tiltak mot forurensning og styrke beredskapen
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – Sammendrag
2025
28
E4 Biologisk mangfold og økosystemer
Naturen, økosystemene og de tjenestene de gir oss ligger til grunn for verdiskapingen i samfunnet, men naturen er
under press. Statnett påvirker naturen blant annet gjennom arealbruk, anleggsvirksomhet og løsningsvalg.
I 2025 tok vi flere viktige skritt i retning av systematisk reduksjon av naturpåvirkning, og integrerte natur i
omstillingsplanen.
Utvalgte resultater 2025:
•
I år rapporter vi for første gang om prosjektenes etterlevelse av tiltakshierarkiet. 70 prosent av Statnetts store
prosjekter dokumenterte etterlevelse av tiltakshierarkiet i 2025, på god vei mot målet om 100 prosent i 2026
•
Ingen av våre nye anlegg ble etablert i inngrepsfri natur, verken i 2024 eller 2025
•
Nye anlegg berørte 1,36 km2 sårbar eller verdifull natur, opp fra 0,033 km2 i 2024. Hovedårsaken til dette er
Sogndal-Aurdal som er bygget parallelt med eksisterende linje og dermed berører Bleia-Storebotnen
landskapsvernområde. Når gammel linje saneres vil tilsvarende areal igjen frigis
Utvalgte tiltak 2025:
•
150 ansatte deltok på kurs om miljøtiltak i prosjekter
•
Vi iverksatte tiltak for å velge arealer med minst mulig påvirkning på natur og økosystemer
•
Vi gjennomførte en pilot på sporbarhet i verdikjeden for stål for å bedre innsikt i naturpåvirkninger i verdikjeden
Veien videre:
•
Vi vil styrke risikovurderinger knyttet til naturpåvirkninger i verdikjeden
•
Vi vil arbeide for at alle prosjekter dokumenterer etterlevelse av tiltakshierarkiet innen utgangen av 2026
E5 Ressursbruk og sirkulærøkonomi
Vår virksomhet påvirker ressursbruk og sirkulærøkonomi gjennom valgene vi tar i prosjektplanlegging,
materialanskaffelser og avfallshåndtering. Det er en prioritet for Statnett å bidra til mer sirkulære materialstrømmer .
Utvalgte resultater 2025:
•
I 2025 oppnådde vi en sorteringsgrad på 97 prosent, 7 prosentpoeng over målsetningen vår
•
Vi har hatt en betydelig økning i mengden materialer brukt, grunnet økt utbygging
Utvalgte tiltak 2025:
•
Vi gjennomfører jevnlig tiltak for å forlenge levetiden til materiell og utstyr, enten ved selv å bruke materiell og
utstyr på nytt, eller ved videresalg
•
Vi har startet arbeidet med å følge opp kontraktskrav om resirkulert stål fra anskaffelsen av rammeavtale-
leverandører i 2024
Veien videre:
•
Vi vil videreføre og videreutvikle tiltak for sirkulære materialstrømmer
S1 Egne ansatte
Egne ansatte er grunnmuren i vår virksomhet, og deres helse, sikkerhet og engasjement er avgjørende for oppnåelse av
Statnetts mål. Vi fremmer likestilling, mangfold og inkludering fordi det skaper bedre resultater og mer innovasjon. Vår
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – Sammendrag
2025
29
virksomhet innebærer iboende risikoer, og vi jobber for å skape en sikker arbeidsplass og forhindre enhver ulykke og
skade på personell, noe som måles gjennom SIF (Serious Incident Frequency).
Som del av omstillingsplanen har målsetninger og tiltak for egne ansatte blitt videreført.
Utvalgte resultater 2025:
•
Den kvartalsvise organisasjonsmålingen vår viser at score for medarbeidernes engasjement er uendret på 7,9
av 10, og tett opptil målet om 8 av 10
•
Kvinneandelen vår økte marginalt til 28,6 prosent, men ligger fortsatt under målet på 30 prosent
•
Vi har iverksatt tiltak for å styrke leders oppfølging av risiko i førstelinje, men SIF på 4,5 er fortsatt over
ambisjonen blant annet på grunn av flere hendelser knyttet til arbeid i høyden
Utvalgte tiltak 2025:
•
Lederutviklingsprogrammet for ledere med personalansvar ble fullført i 2025, mens programmet for ledere
uten personalansvar fortsetter og forventes fullført i 2027
•
Vi har gjennomført opplæring av ledere og medarbeidere og utdannet fem nevromangfoldsambassadører for å
legge til rette for inkludering av ansatte med nevromangfold (nevrologiske variasjoner og utfordringer, som for
eksempel ADHD, autisme, tourettes syndrom, dysleksi, dyspraksi med flere)
•
Vi har startet arbeidet med å kartlegge HMS-risiko for ansatte for å blant annet kunne gjennomføre målrettede
helseundersøkelser
Veien videre:
•
Vi vil videreutvikle virksomhetens systematiske HMS-arbeid gjennom å etablere en helhetlig strategisk plan for
helse og personsikkerhet og sørge for forbedret digital systemstøtte til HMS internkontroll for å styrke
risikostyring, etterlevelse og enhetlig oppfølging på tvers av organisasjonen
S2 Ansatte i verdikjeden
Statnett skal øke aktivitetsnivået og er avhengig av ansatte i verdikjeden for å få gjennomført vårt samfunnsoppdrag.
Økt aktivitet kan skape positive ringvirkninger i verdikjeden, men kan også bidra til press på kapasitet og ressurser som
igjen kan medføre en økt risiko for bruk av leverandører med dårligere arbeidsforhold og menneskerettighetsbrudd i sin
praksis.
Som del av omstillingsplanen har vi etablert et nytt mål om at alle Statnetts leverandører som er vurdert som høyrisiko
skal utføre aktsomhetsvurderinger innen 2028.
Utvalgte resultater 2025:
•
75 ansatte gjennomførte kurs i aktsomhetsvurderinger
•
Vi rapporterer for første gang på personskader med fravær blant personell fra leverandører med arbeidsplass
på Statnetts bygg- og anleggsprosjekter. For 2025 ble det registrert 16 personskader med fravær, hvorav én ble
vurdert som alvorlig, noe som tilsvarer en H1-verdi (hendelser satt opp mot antall arbeidstimer) på 8,2
•
3. mars 2026 inntraff dessverre en dødsulykke i et av Statnetts byggeprosjekter. Den omkomne var ansatt hos
en av våre entreprenører. Hendelsen er under etterforskning og følges opp i tråd med etablerte rutiner
Utvalgte tiltak 2025:
•
Siste modul i sikkerhetskulturprogrammet "Sikker byggeplass" har blitt implementert
6
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – Sammendrag
2025
30
•
Vi har styrket arbeidet med risikobaserte aktsomhetsvurderinger for leverandørkjeden
•
Vi har startet implementeringen av et digitalt system for å bedre kunne følge opp sikkerhet, helse og
arbeidsmiljø hos Statnetts entreprenører
Veien videre:
•
Vi skal fortsette å styrke arbeidet vårt med aktsomhetsvurderinger i verdikjeden
S3 Berørte lokalsamfunn
Når vi planlegger og bygger nettet, må det gjøres så skånsomt som mulig for de lokalsamfunn som berøres, og i
særdeleshet der urfolks interesser berøres. Dette er viktig for å møte våre forpliktelser, bygge tillit i befolkningen,
ivareta gode relasjoner med våre interessenter og muliggjøre effektiv prosjektgjennomføring.
Som del av omstillingsplanen har vi utarbeidet et mål om at alle konseptvalgutredninger (KVUer) innen 2027 skal
dokumentere involvering av representanter for berørte lokalsamfunn.
Utvalgte resultater 2025:
•
I 2024 og 2025 har vi gjennomført 14 dialogmøter med berørte lokalsamfunn i forbindelse med oppdatering av
områdeplanene med om lag 1500 deltakere
Utvalgte tiltak 2025:
•
Det er innført et krav om at alle ansatte som er involvert i prosjekter som berører reindriften må gjennomføre
reindriftskurs
•
Vår håndbok om reindrift har blitt oppdatert og etablert som et styrende dokument
•
Vi har implementert en ny ordning for kostnadsdekning til reindriften i forbindelse med deltakelse i møter og
prosesser knyttet til Statnetts planer og prosjekter
Veien videre:
•
Vi vil videreutvikle vårt arbeid med interessentinvolvering og kompetanseheving
G1 Forretningsetikk
Statnett har et ansvar for å bidra til at omstillingen av samfunnet skjer på en etisk forsvarlig måte. Dette innebærer å
utvikle både en virksomhetskultur og et styringssystem som tilrettelegger for etisk forretningsførsel. Videre deltar vi i
samfunnsdebatten omkring temaer som knytter seg til vårt samfunnsoppdrag.
Utvalgte resultater 2025:
•
13 saker har blitt behandlet av Etikk- og varslingsutvalget , opp fra 10 saker i 2024
Utvalgte tiltak 2025:
•
Statnett deltar løpende i samfunnsdebatten gjennom analyser, utredninger og faktabaserte vurderinger knyttet
til vårt samfunnsoppdrag
Veien videre:
•
Vi vil fortsette vårt arbeid med å bidra på en ansvarlig måte i samfunnsdebatten og kommunisere med media
og offentligheten som en del av vårt samfunnsoppdrag
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – ESRS 2
2025
31
ESRS 2 Generelle opplysninger
Statnett spiller en helt sentral rolle i omstillingen til et
lavutslippssamfunn, gjennom transport av energien som
kreves for elektrifisering. Samtidig skaper denne
omstillingen dilemmaer fordi den krever økt utbygging av
infrastruktur for produksjon og transport av kraft.
Statnett har ikke bare ansvar for å forvalte felleskapets
midler, men skal også forvalte felleskapets
naturområder, klimaforpliktelser og lokalsamfunn på en
ansvarlig måte for fremtidige generasjoner. Tidlige
vurderinger av naturverdier og involvering av
lokalsamfunn og andre interessenter er nødvendig for å
sørge for gode løsningsvalg, redusere konfliktnivå i
omstillingen og sørge for effektiv prosjektgjennomføring.
Foto: Isabel Haugjord
For å lykkes med overgangen til et lavutslippssamfunn
må omstillingen ivareta naturen og menneskene som
påvirkes av den. Kapittel ESRS 2 omtaler grunnlaget for
utarbeidelse av bærekraftsrapporten samt risikostyringen
og internkontrollen for bærekraftsrapporteringen.
Videre omtales vesentlige aspekter ved Statnetts
forretningsmodell og verdikjede, hvordan bærekraft
styres i Statnett og hensyntas i strategien, samt
utarbeidelse av vår nye doble vesentlighetsanalyse.
Virksomhetens styrende dokumenter omtales også her.
Vi har engasjert Deloitte AS for å attestere
bærekraftsrapporten, som del av årsrapporten. Deres
uttalelse er vedlagt.
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – ESRS 2
2025
32
Grunnlag for utarbeidelse av
bærekraftsrapport
2025 er det andre året Statnett rapporterer i henhold til
reglene i regnskapsloven om bærekraftsrapportering som
inkluderer direktivet om bærekraftsrapportering (CSRD).
Direktivet innebærer blant annet betydelig mer
omfattende og detaljerte krav for bærekraftsrapportering.
Utgangspunktet for å kunne rapportere etter CSRD er en
"dobbel vesentlighetsanalyse" (DVA). I Statnett
gjennomførte vi vår første DVA i henhold til CSRD i 2024,
og i 2025 gjennomførte vi en ny analyse som ble besluttet
av konsernledelsen og styret.
Resultatet av dette arbeidet er en prioritert oversikt over
hva som er de vesentlige påvirkningene, risikoene og
mulighetene våre. Oversikten danner også utgangspunkt
for vårt arbeid med strategi, omstillingsplan og tiltak,
samt for hva Statnett skal rapportere i
bærekraftsrapporten.
Bærekraftsrapporten er konsolidert, og følger samme
prinsipp som for finansregnskapet. Dette betyr at
konsernregnskapet omfatter Statnett SF og
datterselskaper der Statnett SF alene har eierandeler
som gir kontroll over virksomheten. Normalt antas
Statnett SF å ha kontroll når direkte eller indirekte
eierinteresser utgjør mer enn 50 prosent av de
stemmeberettigede aksjene.
De vesentlige påvirkningene, risikoene og mulighetene
Statnett identifiserte gjennom DVA-prosessen inkluderer
vurderinger av hvorvidt disse inntreffer eller kan inntreffe i
både oppstrøms og nedstrøms verdikjede.
Statnett har ikke benyttet seg av muligheten til å utelate
visse opplysninger om immaterialrett, kompetanse eller
resultater av innovasjon, jf. ESRS 1 punkt 7.7.
Estimering og utfallssikkerhet
Statnetts klimagassregnskap for scope 3 (indirekte
utslipp) inneholder en rekke estimater, både med tanke
på aktivitetsnivå
og beregning av utslippsverdi. Vi har i
dag anslagsvis 23 prosent av utslippene dekket med
aktivitetsdata, mens de resterende 77 prosentene er
basert på estimater. Dette omfatter særlig utslipp fra
bygge og anleggsaktivitet ifm. nettanleggsprosjekter. Se
rapportering knyttet til klimagassregnskapet i kapittel E1 –
Klimaendringer for mer utfyllende beskrivelse av
fremgangsmåte for beregning av utslipp, planlagte
forbedringstiltak og konsekvenser av estimatusikkerheten
for totalt rapporterte tall.
Vi benytter oss også av estimater for å beregne tallene i
E5-4 inngående ressurser, se kapittel E5 – Ressursbruk og
sirkulærøkonomi for flere detaljer. Her har vi anslagsvis 5
prosent aktivitetsdata fra leverandør. De resterende 95
prosent er estimater for ressurser for betong, sand og
grus brukt i nettutviklingsprosjekter. Disse er basert på
egne livssyklusanalyser for standardprosjekter i Statnett.
Vi vil her jobbe for å få korrekte aktivitetsdata som del av
rapporteringen i prosjekter.
Endringer i forberedelse og
presentasjon av
bærekraftsinformasjon
I bærekraftsrapporten er det også inkludert informasjon
fra annen lovgivning og relevante rammeverk og
rapporteringsstandarder utover CSRD og ESRS. Disse er
listet opp i tabell 1 "Opplysninger fra annen lovgivning
eller rammeverk".
Tabell 1: Opplysninger fra annen lovgivning eller
rammeverk
Rapporteringsstandarder/Rammeverk/Lovgivning
Åpenhetsloven
TNFD
TCFD
Styring av bærekraft
Statnett SF er et statsforetak som er eid av staten ved
Energidepartementet. Eierskapsmeldingen (Meld. St. 6
2022–2023: Et grønnere og mer aktivt statlig eierskap)
tydeliggjør eiers forventninger knyttet til bærekraft. Staten
er opptatt av at virksomheten skal drives på en ansvarlig
måte. Dette betyr at Statnett skal opptre etisk forsvarlig,
og identifisere og håndtere selskapets påvirkning på
mennesker, samfunn og miljø.
7
Statnetts omstillingsplan
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – ESRS 2
2025
33
Ansvar
Statnetts sektorpolitiske mål er nedfelt i selskapets
vedtekter. Statnett er organisert slik at styret har ansvar
for at "[...] virksomheten drives i samsvar med foretakets
formål, vedtekter og retningslinjer fastsatt av
foretaksmøtet (jf. Statsforetaksloven paragraf 23)". I dette
ligger det blant annet at styret skal sørge for at Statnett er
forsvarlig organisert med klare ansvarslinjer.
Konsernsjefen svarer til styret, og skal organisere driften i
tråd med vedtektene, strategien og styrets fastsatte
rammer. Konsernsjefen skal samarbeide med styret om å
lage en langsiktig strategi for bærekraftig og effektiv
måloppnåelse av sektorpolitisk mål. Konsernsjefen er
ansvarlig for at strategien følges opp på en
hensiktsmessig måte, og er ansvarlig for å lede foretakets
daglige drift.
Det er flere mandater, retningslinjer og andre styrende
dokumenter som gjenspeiler ansvaret styret og
konsernledelsen har i arbeidet med bærekraft. Våre
styrende dokumenter er listet i tabell 13 "Våre styrende
dokumenter".
Styret fastsetter rammer for hvor mye og hvilke typer
risiko selskapet er villig til å ta, og konsernsjefen skal
sørge for risikostyring og internkontroll i Statnett.
Risikostyring er nedfelt i Statnetts styringsprinsipper, og
er videre beskrevet i egen policy for risikostyring og
internkontroll. Prinsippene nedfelt i disse dokumentene
gjelder også i håndteringen av påvirkninger, risikoer og
muligheter. Risikostyring er et strategisk virkemiddel som
hjelper Statnett med å prioritere og ta bedre beslutninger,
samt å oppnå selskapets mål.
ESRSene trekker frem betydningen av å sette mål relatert
til vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter.
Statnett bruker målstyring for å følge opp måloppnåelsen
og strategien. Det er konsernsjefen som har ansvar for
resultatstyringsprosessen.
Det er styret og konsernsjefen som er de øverste
ansvarlige for tilsyn med påvirkninger, risikoer og
muligheter. Revisjonsutvalget (RU) skal forberede styrets
behandling av regnskaps- og bærekraftsrapporteringen
samt følge opp ekstern revisor i tråd med
Allmennaksjeloven paragraf 6-43.
Statnett har ikke godtgjørelsesordninger for styret,
konsernledelsen eller øvrige ansatte knyttet til bærekraft.
Note 23 i finansregnskapet redegjør for ytelser til ledelsen
og styret.
Organisering av bærekraftsarbeidet
Statnett har en bærekraftsavdeling som leder
bærekraftsarbeidet i virksomheten på konsernnivå, i tett
samarbeid med relevante fagmiljøer ute i organisasjonen.
Statnett har kompetanse på tvers av alle de vesentlige
bærekraftsområdene identifisert i DVAen internt i
organisasjonen.
På vegne av konsernet følger relevante
virksomhetsområder opp håndteringen av de vesentlige
påvirkningene, risikoene og mulighetene. Statnett jobber
målrettet med opplæring og kompetansebygging på
bærekraft i virksomheten.
Relevant erfaring for medlemmer av
styret og konsernledelsen
Styret og konsernledelsen i Statnett har bred sammensatt
bakgrunn fra ulike sektorer, bransje og geografiske
lokasjoner. Det er blant annet erfaring fra andre statlige
foretak, infrastrukturvirksomheter, energi- og
kraftbransjen, bank og finans, samt rådgivning inkludert
juridiske tjenester og konsulentvirksomhet. Noen av
styremedlemmene har også vært medlemmer i
regjeringsoppnevnte ekspertutvalg. Dette viser at styret
og konsernledelsen har forutsetninger for å styre Statnett
i tråd med god forretningsskik k.
I Statnetts styre er det totalt ni styremedlemmer, hvorav
seks (67 prosent) av disse er uavhengige. Tre av
styremedlemmene er ansattvalgte. Fire av ni
styremedlemmer er kvinner, noe som gir en kvinneandel
på 44 prosent. I konsernledelsen er fire av åtte
konserndirektører kvinner, noe som gir en kvinneandel på
50 prosent (fem av ni konserndirektører i 2024 som gav en
kvinneandel på 56 prosent).
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – ESRS 2
2025
34
For ytterligere informasjon om styret og konsernledelsens
sammensetning og bakgrunn, se kapittel om styret og
konsernledelsen i Årsrapporten.
Geografisk plassering
For å levere på vårt samfunnsoppdrag er vi til stede over
hele Norge. Hovedkontoret er i Oslo og vi har
administrasjonskontorer i Alta, Trondheim, Sandnes,
Bergen og på Sunndalsøra. I tillegg har vi en rekke
oppmøtesteder over hele landet. Konsernets virksomhet
er organisert i tre forretningsområder i tillegg til to
støtteområder og to stabsområder. Vi har ansatte i
nærhet til anleggene våre for å ivareta
forsyningssikkerheten døgnet rundt. I tillegg åpner
digitale løsninger for at andre funksjoner og kompetanse
kan utføre sitt arbeid fra våre kontorer rundt om i landet.
Vi er i dag 2372 (2155 i 2024) ansatte, hvorav 60 prosent
jobber på hovedkontoret i Oslo, og 40 prosent i resten av
landet - fra Kristiansand i sør til Kirkenes i nord.
Behandling av bærekraftsforhold i
styrende organer
Vi vurderer regelmessig Statnetts påvirkninger, risikoer og
muligheter knyttet til bærekraft. Viktige temaer,
utviklingstrekk, forbedringstiltak og potensielle
målkonflikter drøftes med konsernledelsen og styret.
Konsernsjefen rapporterer status for mål, risiko,
prosjektportefølje, bærekraftsarbeid og økonomi til
styret.
I 2025 gjennomførte vi en ny DVA, og denne prosessen
resulterte i en oppdatert liste over våre vesentlige temaer
og vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter. Disse
funnene ble behandlet i konsernledelsen,
revisjonsutvalget og styret, og styret besluttet våre
vesentlige bærekraftstemaer. For en komplett oversikt
over påvirkninger, risikoer og muligheter henvises det til
tabellene i ESRS 2 under Vesentlige påvirkninger, risikoer
og muligheter.
I 2024 fikk revisjonsutvalget og styret detaljerte
gjennomganger av, og opplæring innen, spesifikke
bærekraftsforhold. Blant annet om viktige trender,
implementeringen av CSRD og videre tiltak knyttet til vår
bærekraftsrapportering.
Strategien vår oppdateres hvert annet år, i tråd med
endringer i omgivelsene, ny informasjon om vesentlige
temaer, og nye krav og forventninger. Vi konkretiserte mål
og tiltak på bærekraftsområdet i forbindelse med
oppdateringen av Statnetts strategi i 2024. I 2025 har
Konsernledelsen besluttet en helhetlig omstillingsplan
med mål for klima, natur, egne ansatte, ansatte i
verdikjeden og berørte lokalsamfunn. Konsernledelsen er
orientert om prioriterte tiltak på bærekraftsområdet.
Erklæring om aktsomhetsvurderinger
Statnett gjennomfører risikobaserte
aktsomhetsvurderinger i tråd med FNs veiledende
prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP)
og OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv med
tilhørende veiledning. Tabell 2 "Sentrale elementer i
aktsomhetsvurderinger" viser hvor i bærekraftsrapporten
forhold knyttet til våre aktsomhetsvurderinger omfattes.
Statnetts arbeid med aktsomhetsvurderinger iht.
Åpenhetsloven er dekket i bærekraftsrapporten. Mer
informasjon finnes på statnett.no. Krav til
aktsomhetsvurderinger knyttet til Åpenhetsloven har ikke
vært gjenstand for ekstern revisors attestasjon med
moderat grad av sikkerhet.
Tabell 2: Sentrale elementer i aktsomhetsvurderinger
Sentrale elementer
Plassering i
bærekrafts-
rapporten
Forankring av aktsomhetsvurderinger i
styring, strategi og forretningsmodell
Kapittel ESRS 2,
S1, S2 og S3
Dialog og involvering av berørte
interessenter
Kapittel ESRS 2,
S1, S2 og S3
Identifisering og vurdering av negative
påvirkninger
Kapittel ESRS 2,
S1, S2 og S3
Tiltak for å håndtere negative
påvirkninger
Kapittel S1, S2,
S3
8
9
Redegjørelser for aktsomhetsvurderinger etter Åpenhetsloven for datterselskapene Elhub AS, NordLink Norge AS og Statnett Forsikring AS finnes
her:
Datterselskaper og tilknyttede selskaper | Statnett
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – ESRS 2
2025
35
Oppfølging av effekt av tiltak og
kommunikasjon med berørte
interessenter
Kapittel S1, S2,
S3
Risikostyring og internkontroll for
bærekraftsrapportering
Risikostyring og internkontroll spiller en sentral rolle for å
ivareta kvalitet og nøyaktighet i bærekraftrapporteringen.
Risikostyring- og internkontrollsystemet i Statnett er
organisert etter trelinjemodellen, COSO og ISO 31000.
Rammeverk for internkontroll over
bærekraftsrapportering bygger på etablerte prinsipper og
eksisterende rammeverk for finansiell rapportering og
tydeliggjør hvordan risikoer knyttet til
bærekraftsrapportering identifiseres, vurderes og
håndteres. Rammeverket beskriver videre hvordan
internkontroll skal etableres, gjennomføres og etterleves,
og legger til rette for at rapporteringen av bærekraftsdata
er fullstendig, nøyaktig og pålitelig.
Det ble i 2024 lagt et solid fundament og en plan for
videre utvikling av internkontroll for
bærekraftsrapportering, med trinnvis implementering av
forbedringer de kommende årene. I 2025 har
hovedfokuset vært å ytterligere styrke internkontrollen på
tre sentrale områder:
1.
Implementering av ny systemløsning for
datainnmelding og tilhørende kontroller
2.
Utarbeidelse av fullstendig prosesskart med
tydeliggjøring av roller og ansvar
3.
Videreutvikling av rutiner og opplæring
Fullstendig prosesskart for bærekraftsrapporteringen
tydeliggjør og gir en mer detaljert oversikt over roller,
ansvar, dataflyt og nøkkelkontroller. Kontroller identifisert
i 2024 er ytterligere formalisert i prosessen, og det er
etablert nye kontroller der behov er identifisert.
Risikovurderingene som ble etablert i 2024 er videreført
og oppdatert for å reflektere endringer i prosesser, rutiner
og ny systemløsning for datainnmelding. Den
systematiske "vugge-til-grav" tilnærmingen ligger fortsatt
til grunn, og det er gjennomført nye vurderinger av
sannsynlighet og konsekvens for feil. Dette bidrar til at
risikovurderinger, tiltak og kontrollaktiviteter fortsatt er
godt integrert i de etablerte prosessene. Kontinuerlig
forbedring og tilpasning til endrede krav og forventninger
vil være sentralt i det videre arbeidet.
Sentrale kontrollaktiviteter, herunder
sidemannskontroller og kvalitetssikring utført av
fagansvarlige, er videreført og dokumentert med
tydeligere krav til utførelse og sporbarhet. Det har vært
fokus på opplæring og brukerstøtte av interessenter som i
ulike roller er involvert i prosessen. Denne opplæringen er
tilpasset oppdaterte prosesser og rutinebeskrivelser, og
tilhørende veiledere er oppdatert.
De viktigste iboende risikoene for feil i
bærekraftsrapporteringen, særlig knyttet til
klimaregnskapet, er vurdert å være 1) datakvalitet, og 2)
prosess for datainnhenting.
Følgende tiltak er gjennomført for å sikre at data er
nøyaktig, fullstendig og konsistent:
●
Det er utviklet og implementert en felles prosess
og et system for datainnmelding, kvalitetssikring
med obligatoriske kontroller og dokumentasjon
av bærekraftsdata. Dette har bidratt til
effektivisering og standardisering av prosessen
for datainnhenting, sikring av datakvalitet og
sporbarhet i prosessen
●
Det jobbes med å automatisere behandling av
data som er relevante for
bærekraftsrapporteringen ytterligere.
Automatiserte data forvaltes i samsvar med
Statnett sitt styringssystem for
informasjonsforvaltning, med formål å sikre
eierskap, informasjonssikkerhet og datakvalitet.
For å forbedre vurderingen av datakvalitet er det
gjort en kartlegging av dataflyt for enkelte kritiske
data fra tidspunktet dataene genereres til de
lagres i kildesystemet
●
Det er gjennomført analyser og
rimelighetsvurderinger av kvantitative
bærekraftsdata. Vurderingene omfatter blant
annet kontroll av fullstendighet, konsistens og
rimelighet i rapporterte tall, samt
avviksvurderinger mot historiske data og
relevante referan severdier
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – ESRS 2
2025
36
Rapportering til ledelse og styrende
organer
I 2025 er status for implementering av internkontroll over
bærekraftsrapportering rapportert til ledelse og
revisjonsutvalg. Et foreløpig årshjul beskriver
hovedaktivitetene i internkontrollen, herunder periodisk
rapportering til kontrollerende og styrende funksjoner.
Forretningsmodell, verdikjede
og strategi
Vår forretningsmodell
Statnett er et statsforetak som eies 100 prosent av den
norske staten gjennom Energidepartementet. Statnetts
inntekter er regulert av Reguleringsmyndigheten for
energi (RME), som fastsetter en årlig tillatt inntekt for
selskapet.
Statnett har ansvar for en samfunnsøkonomisk rasjonell
utvikling og drift av transmisjonsnettet, og drifter nesten
14.000 km med strømnettet og 230
transformatorstasjoner. Vi bygger, vedlikeholder og
opererer transmisjonsnettet. Statnett er også
systemansvarlig i kraftsystemet, noe som innebærer å
balansere produksjon og forbruk av strøm. Videre legger
Statnett til rette for kraftmarkedet gjennom utvikling av
markedsløsninger og drift av ulike kraftmarkeder.
Energidepartementet har gitt Statnett rollen som
systemansvarlig for nettet til havs og ansvarlig for å
planlegge et fremtidig nett til havs. Samlet gjør dette at vi
spiller en sentral rolle i omstillingen til et
lavutslippssamfunn. Våre kunder er produsenter og
konsumenter av strøm.
Vår verdikjede
Statnetts verdikjede er omfattende, og inkluderer ulike
aktører oppstrøms og nedstrøms. For rapportens del har
denne verdikjeden blitt forenklet som vist i figur 1.
Statnetts verdikjede oppstrøms består av:
●
Innsatsfaktorer, produkter og tjenester: De
ressursene som inngår i en produksjonsprosess for å
produsere et produkt eller en tjeneste Statnett har
behov for
●
Entreprenører: Bidrar i bygging av nettet, enten en
person eller et selskap som utfører bygge - og
anleggsarbeider på vegne av Statnett
●
Kraftprodusenter: Kraftselskap som eier kraftverk og
produserer elektrisitet
Statnetts egen virksomhet består av:
●
Systemansvar: Planlegging og gjennomføring av den
operative systemdriften, og balansering av
produksjon og forbruk av strøm
●
Utvikle og bygge nett: Den langsiktige utviklingen av
transmisjonsnettet, systemdriften og
markedsløsninger
●
Drift og vedlikehold: Drifter nettporteføljen og sørger
for gjennomføring av nødvendig planlagt og uforutsett
vedlikehold
●
Administrasjonen: Funksjoner som styrer og støtter
virksomheten for å oppnå Statnetts mål
Statnetts verdikjede nedstrøms består av:
●
Regionale nettselskaper: Eier og drifter
overføringsnett på lavere spenningsnivåer av
elektrisk kraft, og sørger for at strømmen blir
transportert til strømbrukere
●
Større industri: Store forbrukere av energi i Norge
som er koblet direkte til transmisjonsnettet
●
Andre strømbrukere: Privatpersoner, næringsliv,
kommunale og offentlige virksomheter som bruker
strøm. Disse er indirekte tilknyttet Statnett gjennom
regionalnettet
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – ESRS 2
2025
37
Figur 1: Statnetts verdikjede lagt til grunn for DVA
Vår strategi
Statnetts markedsanalyser viser en forbruksøkning frem
mot 2040, og realisering av dette avhenger av at det
bygges mer nett, at eksisterende nett oppgraderes, og at
dette gjøres raskere og mer effektivt.
Vår strategi har tre satsingsområder:
●
Øke kapasitet i eksisterende nett og i
kraftsystemet
●
Planlegge og bygge nett og kraftsystem raskere
og mer effektivt
●
Øke robusthet og beredskap i drift og utvikling
Statnetts anlegg og systemer er samfunnskritisk
infrastruktur. Derfor er sikker strømforsyning vår høyeste
prioritet, ikke minst i perioder med økt sikkerhetspolitisk
spenning. Strategien har derfor fokus på robuste
løsninger for å håndtere klimaendringer, ekstremvær og
utfordringer knyttet til cybersikkerhet. Videre skal vi jobbe
bærekraftig, sikkert og kostnadseffektivt.
Vi videreutvikler organisasjonen til å levere mer og
raskere på stadig mer komplekse oppgaver. For å lykkes
må vi øke kapasiteten på strategiske områder gjennom
styrt oppbemanning, oppdragsutsettelse, partnerskap
med leverandører og målrettet kompetanseutvikling. Økt
tempo krever økt gjennomføringskapasitet. Derfor har vi
utviklet en helhetlig strategi for å tiltrekke, utvikle og
beholde kritisk kompetanse. På samme tid som vi også
må jobbe målrettet med optimalisering av vår
eksisterende kapasitet, og effektivisere organisering,
prosesser og arbeidsmetoder.
Vesentlige bærekraftstemaer i
strategien
De mest vesentlige bærekrafttemaene identifisert i
DVAen er ivaretatt av strategien, og disse prioriterer vi
også høyest og iverksetter tiltak på, nå og fremover.
"Bærekraft" ligger sammen med "Sikkerhet" og
"Kostnadseffektivitet" som sentrale premisser for
hvordan Statnett skal jobbe. Videre vedtok Statnett i 2025
en helhetlig omstillingsplan som beskriver tiltak for
hvordan vi skal nå netto nullutslipp i 2050 samtidig som vi
hensyntar både natur og mennesker i denne omstillingen.
Vi skal ivareta hensynet til mennesker, klima og natur
gjennom leverandør- og materialvalg, samt gjennom hvor
og hvordan vi bygger nettet.
Tidlige vurderinger av naturverdier og involvering av
lokalsamfunn og interessenter er nødvendig for å ta gode
løsningsvalg, redusere konfliktnivå og bidra til en effektiv
prosjektgjennomføring.
Satsingsområdene i strategien skal realiseres på en måte
som ivaretar klima, natur og mennesker i verdikjeden.
Etter forventningene i Eierskapsmeldingen, skal vi kutte
utslipp i tråd med Parisavtalens mål om å begrense
global oppvarming til 1,5 grader, og sette mål og
iverksette tiltak for reduksjon av negativ påvirkning på
naturmangfold og økosystemer. Videre forventes det i
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – ESRS 2
2025
38
Eierskapsmeldingen at menneske - og
arbeidstakerrettigheter respekteres, og at selskapet er
ledende i arbeidet med anstendige arbeidsforhold for
egne ansatte og leverandørkjeden.
Vi skal redusere areal- og materialbruk, tilrettelegge for
sirkulære materialstrømmer, og ha høy sorteringsgrad av
avfall i prosjektene. Videre skal vi jobbe strategisk og
langsiktig med våre leverandører for å få tilgang til
bærekraftige løsninger samt for å ivareta
menneskerettigheter.
Foto: Alexander Shalamov
Interessentdialog i strategi og DVA
Statnett forholder seg til, og har dialog med, en rekke
ulike interessenter og interessentgrupper. I tillegg til
aktører i Statnetts verdikjede er blant annet staten som
eier, urfolk og egne ansatte viktige interessenter.
Eksempler på viktige temaer i vår interessentdialog er:
forsyningssikkerhet, natur og arealbruk, kostnader og
tariffer samt sameksistens og verdiskaping.
Interessentdialogen ifm. strategiutvikling og DVA-arbeidet
innebærer at vi får innsikt i interessentenes synspunkter,
og gjennom DVA-arbeidet, deres rettigheter. Dette er
viktig for Statnett fordi det gir oss nødvendige innspill i
arbeidet med våre vesentlige temaer og strategi.
Samhandling med egne ansatte er et viktig element i
arbeidet med å styrke arbeidsmiljø og legge til rette for
like muligheter. Perspektivene til egne ansatte er
hensyntatt i strategien gjennom ansattvalgte
styremedlemmer, intervjuer og diskusjoner med
fageksperter og ansattes direkte tilbakemeldinger til sine
ledere eller strategiavdelingen.
Områdeplanene er en viktig brikke i utviklingen av
systemutviklingsplanen, som er Statnetts overordnede
plan for utvikling av kraftsystemet. I utarbeidelse av
områdeplanene og i prosjektgjennomføringen inviteres
berørte lokalsamfunn til dialogmøter vedrørende
utbyggingsplaner i området med mulighet til å gi innspill.
Statnett vil fremover, som en del av arbeidet med
aktsomhetsvurderinger, fortsette å jobbe for å styrke
dialog og involvering av representanter for ansatte i
verdikjeden for så godt som mulig å hensynta deres
rettigheter.
Statnetts strategiske valg blir påvirket av verden rundt
oss. Vi gjennomfører grundige analyser av interne og
eksterne endringer for å finne områder i strategien som
eventuelt krever justeringer. Interessentenes synspunkter
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – ESRS 2
2025
39
blir ivaretatt gjennom analyser av både eksterne og
interne faktorer. Eksempler på eksterne faktorer er
forventet forbruksutvikling (industri og strømforbrukere),
tilknytningssøknader (produsenter og forbrukere),
konsesjonsprosesser (lokalsamfunn), markedsanalyse
(utvikling i leverandørmarkedet), samt geopolitiske
endringer.
De interne interessentenes synspunkter blir blant annet
ivaretatt gjennom internanalyser, intervjuer, samtaler og
diskusjoner med fageksperter og i konsernledelsen.
De strategiske endringene vi gjennomfører vil også
påvirke våre interessenter. Eksempelvis vil planlegging og
nettutbygging kunne påvirke lokalsamfunn, leverandører
og potensielle kunder både gjennom arealbruk og
naturpåvirkning, men også ved at det kan påvirke når
interessenter får nettilkobling.
I DVAen ble det gjennomført en omfattende
interessentdialog for å få innsikt i påvirkninger, risikoer og
muligheter, og hvordan disse kan treffe våre
interessenter.
Gjennom behandling og beslutning av resultatene fra
DVAen for 2025 har styret, revisjonsutvalget og ledelsen
fått innsikt i berørte interessenters synspunkter med
hensyn til bærekraft. Relevante konserndirektører har
også gitt innspill til analysen underveis.
Vi engasjerer oss med ulike interessentgrupper fordi det
gir Statnett et mer helhetlig bilde og bedre forståelse av
vår påvirkning på omgivelsene, og relaterte risikoer og
muligheter. Det fører til mer informerte og effektive
beslutninger og styrket tillit.
Tabell 3 viser en oversikt over de ulike
interessentgruppene, og forklarer kort hvorfor denne
gruppen er viktig for å øke vår forståelse, hvordan vi har
gått i dialog og hvordan denne gruppens perspektiv er
ivaretatt av Statnett.
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – ESRS 2
2025
40
Tabell 3: Interessentgrupper og innhenting av interessentperspektiver*
Interessentgruppe
Hvorfor engasjerer vi oss med denne
interessentgruppen
Hvordan engasjerer vi oss
Hvordan er interessentperspektiv
hensyntatt
Egne ansatte
●
Øke forståelse for hva som skjer i
virksomheten
●
Identifisere løsninger
●
Styrke beslutningsgrunnlag for
virksomhetsutvikling
●
Intervjuer
●
Workshops
●
Ansattundersøkelse
●
Arenaer for involvering av tillitsvalgte og verneombud
●
Ansattvalgte styremedlemmer
●
Mangfoldsgruppe
●
Gjennomgang av målkort
●
I strategi og styrende
dokumenter, inkludert Etiske
retningslinjer, Policy for
bærekraft, Policy for sikkerhet
og Omstillingsplan
Partnere og bransje
●
Forstå avhengigheter og samlede
virkninger
●
Lære og dele erfaringer
●
Kalibrere standarder
●
Kundeundersøkelse
●
Bilateral dialog
●
Samarbeid med partnere og leverandører på FoU
●
Deltagelse i norske og internasjonale bransjefora f.eks.
Fornybar Norge, ENTSO-e (European Network of Transmission
System Operators for Electricity), RGI (Renewables Grid
Initiative), CIGRE (Council on Large Electric Systems)
●
Gir innsikt til Statnetts egne
vurderinger av tiltak og
samarbeid
Kunder
●
Øke forståelse for prioriteringer og
begrensninger
●
Kontinuerlig dialog – gjennom saksbehandlinger i
tilknytningsprosessen
●
Kundeundersøkelse
●
Strategisk kundeforum
●
Forstå og legge til rette for
kundenes behov i våre
prosesser
Sivilsamfunnet
●
Øke forståelse for og innhente data
om påvirkning på berørte grupper
og stille interessenter som f.eks .
natur
●
Etablere, opprettholde og styrke
dialog og samhandling
●
KI-analyser av offentlige rapporter/publikasjoner
●
Dialog med organisasjoner via blant annet prosjektene
●
Vitenskapelige rapporter og verktøy for å hensynta naturen
som en stille interessent
●
Bilateral dialog
●
Interessenters kunnskap
bidrar til å belyse potensielle
risikoer og/eller muligheter
som informerer prosesser,
beslutninger og avbøtende
tiltak
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – ESRS 2
2025
41
Interessentgruppe
Hvorfor engasjerer vi oss med denne
interessentgruppen
Hvordan engasjerer vi oss
Hvordan er interessentperspektiv
hensyntatt
●
Natur er en stille interessent som
er en sentral del av vår
bærekraftkontekst
●
Dialog via samarbeidsfora (eks. RGI og NHOs forum for
bærekraft)
●
Samfunns- og interessentundersøkelse
Politikere og
myndigheter
●
Oppfylle vårt samfunnsoppdrag
●
Drøfte bærekraftsrelaterte
spørsmål
●
Regelmessig eierdialog
●
Regelmessig myndighetsdialog
●
Delta i samfunnsdebatten om våre fagområder
●
Vi følger lovverket, vårt mandat
og strategi
Arbeidere i
leverandørkjeden
●
Øke forståelse for en prioritert og
sårbar gruppe
●
KI-analyser av offentlige rapporter/publikasjoner
●
Vurdering av eventuelle varsler til Statnetts digitale
varslingskanal "Mitt Varsel"
●
Dialog via samarbeidsfora (eks. Fair Play Bygg, A-krim)
●
NGOer er kilder til informasjon om arbeidsforhold knyttet til
grupper vi ikke har etablerte former for dialog med
●
I strategi og styrende
dokumenter, inkludert Etiske
retningslinjer, Policy for
bærekraft, Policy for sikkerhet og
Omstillingsplan
Eksperter,
analytikere og
akademikere
●
Innhente kunnskap om
bærekraftspåvirkninger
●
Tilrettelegge for samarbeid med
ulike interessenter via
forskningsmiljøer
●
Forskningsarbeid som del av prosjektutvikling og knyttet til
relevante problemstillinger for Statnett
●
Samarbeid med akademiske institusjoner
●
Forskningsarbeid og analyser
brukes som underlag i
vurderinger i prosjektene
Lokalsamfunn
●
Identifisere målbilde og
konfliktbilde
●
Øke forståelse for ulike
perspektiver innenfor gruppen
●
Forstå konsekvenser for
lokalsamfunn gjennom tidlig
involvering i utbyggingsprosjekter
●
Intervju med kollegaer som har direkte dialog med
individuelle eller grupper av interessenter
●
Høringer
●
Lokale dialogmøter ifm. områdeplaner
●
Områdeplaner
●
Åpne planprosesser
●
I strategi og styrende
dokumenter, inkludert etiske
retningslinjer, Policy for
bærekraft, Systemutviklingsplan
og Omstillingsplan
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – ESRS 2
2025
42
Interessentgruppe
Hvorfor engasjerer vi oss med denne
interessentgruppen
Hvordan engasjerer vi oss
Hvordan er interessentperspektiv
hensyntatt
Urfolk
●
Øke forståelsen for sårbar og
prioritert gruppe
●
Identifisere minnelige løsninger
●
KI-analyser av offentlige rapporter/publikasjoner
●
Intervju med kollegaer som har direkte dialog med
reindriftsnæringen, statsforvalter og Sametinget
●
Åpne planprosesser
●
I strategi og styrende
dokumenter, inkludert etiske
retningslinjer, Policy for
bærekraft, Systemutviklingsplan
og Omstillingsplan
Finanssektoren
●
God dialog med investorer og
tilgang til finansering
●
Investordialog
●
Dialog med ratingbyråer og banker
●
Finansieringsstrategi– og
policy
●
Green Bond Framework
●
Finansielle rapporter og
analyser
Andre nærings-
interesser inkl.
Fiskerinæringen
●
Øke forståelsen for
fiskerinæringen, som kan bli berørt
av havvindprosjekter
●
DVA på Hav 2023
●
KI-analyser av offentlige rapporter/publikasjoner
●
Identifisert som vesentlig i
strategien videre for Hav
*Tabellen inkluderer interessenter som Statnett har dialog med, både de som blir direkte og indirekte berørt av Statnetts aktiviteter, og de som ikke blir det.
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – ESRS 2
2025
43
Vår doble vesentlighetsanalyse (DVA)
I vår DVA har vi undersøkt hvilke faktiske og potensielle
vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter vår
virksomhet har relatert til klima og miljø, sosiale forhold
og forretningsetikk. Grunnlaget for å bestemme hvilke av
ESRSene det skal rapporteres på, er prinsippet om
dobbel vesentlighet. Dobbel vesentlighet innebærer at vi
både vurderer og rapporterer på hvordan
bærekraftsforhold påvirker Statnett, og hvordan Statnett
påvirker miljøet og samfunnet. I denne delen av
bærekraftsrapporten vil vi gå igjennom prosess og
resultater fra Statnetts DVA.
Vesentlige påvirkninger, risikoer og
muligheter
Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter (IROer)
refererer til de viktigste faktorene som kan påvirke
Statnett og som Statnett påvirker. Dette kan være
økonomiske trender, teknologiske fremskritt,
regulatoriske endringer, eller miljømessige forhold.
Risikoer er potensielle hendelser eller forhold som kan ha
negative finansielle konsekvenser for Statnett, mens
muligheter er potensielle hendelser eller forhold som kan
gi positive finansielle resultater. En effektiv strategi bør
identifisere og håndtere risikoene, samtidig som den
utnytter muligheter, og forretningsmodellen bør være
fleksibel nok til å tilpasse seg endringer i omgivelsene.
Statnetts vesentlige IROer sortert etter tema, samt hvor i
verdikjeden de inntreffer, er oppsummert i tabell 4 til 11.
Årets vesentlige temaer er de samme som i 2024.
Endringen i 2025 er at vi har redusert antall IROer
betydelig og tydeliggjort disse. Antall påvirkninger har gått
fra 44 til 28, risikoer fra 18 til 8 og muligheter fra fem til to.
Hovedårsaken til dette er at flere av IROene identifisert i
2024 ved ny gjennomgang ble vurdert som overlappende
og/eller for spesifikke. Disse er derfor aggregert hvor
hensiktsmessig. Videre er flere av IROene vurdert i lys av
nye opplysninger, og har havnet under terskelverdi for
vesentlighet.
Samtlige påvirkninger oppstår som et resultat av
Statnetts drift eller aktiviteter i oppstrøms og/eller
nedstrøms verdikjede som Statnetts strategi og
forretningsmodell avhenger av. Vår strategi og
forretningsmodell er beskrevet i avsnittet om
forretningsmodell, verdikjede og strategi.
Verden rundt oss er i stadig bevegelse, særlig knyttet til
geopolitikk, økonomi og teknologisk utvikling. Dette
påvirker de sentrale forutsetningene som strategien vår
bygger på. For å forstå mulige innvirkninger på selskapets
strategi og for å svare på om strategien er robust eller om
det er behov for justeringer, har strategien blitt testet mot
noen scenarioer. Disse scenarioene er valgt ut fra trender
som kan ha omfattende konsekvenser for Statnett
dersom de inntreffer.
Arbeidet med robusthetstestingen har foregått i
samarbeid med scenariotestingen i DVA hvor flere av de
samme trendene med størst potensiell påvirkning på
Statnett ble identifisert og lagt som forutsetning i
analysene. Det må bemerkes at scenarioprosessen i
strategien tar innover seg flere elementer enn
bærekraftperspektivet, og utfallet av denne analysen ikke
tar innover seg klimakonsekvenser. Det har vært flere
møtepunkter mellom de to prosessene for diskusjon og
tilpasning i utarbeidelsen av scenariotestingen.
Forretningsmodell og prosjektportefølje er blitt jevnlig
vurdert og diskutert gjennom hele strategiprosessen. Her
inkluderes vesentlige bærekraftselementer som sentrale
innsatsfaktorer. For eksempel må natur og klima
integreres i prosjektutvikling på lik linje med tid/kost (som
igjen kan påvirke kostnads- og fremtidseffektivitet), og
kostnader knyttet til teknologi (eg. SF6-fritt GIS-anlegg) og
sameksistens (urfolk og lokalsamfunn) påvirker
prosjektporteføljen i stor grad og er av vesentlig betydning
for forretningsmodellen. Dette er med på å legge føringer
for strategiske prioriteringer.
Finansielle effekter
For å vurdere nåværende finansielle effekter har vi
gjennomgått risikoer og muligheter identifisert gjennom
den doble vesentlighetsanalysen, med fokus på å
identifisere konkrete finansielle effekter for
regnskapsåret 2025.
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – ESRS 2
2025
44
Klimaendringer
Som det fremkommer av DVA vil klimarelaterte forhold
innebære både overgangsrisiko og fysisk risiko for
vesentlige finansielle effekter knyttet til Statnetts anlegg.
Statnett forvalter landsdekkende, samfunnskritisk
infrastruktur med svært lang økonomisk levetid og
betydelige verdier. Klimaendringene medfører både fysisk
risiko, knyttet til økt forekomst av ekstremvær og endrede
klimaforhold, samt overgangsrisiko, som følger av
omstillingen til et lavutslippssamfunn.
Fysisk risiko
Fysisk risiko har ikke medført finansielle effekter som
følge av reduserte økonomiske levetider eller
nedskrivningsbehov for inneværende rapporteringsår. For
å sikre robusthet og verdibevaring vurderer Statnett
løpende de finansielle konsekvensene av endret klima for
selskapets anlegg.
Overgangsrisiko
Statnetts virksomhet oppfyller kriteriene i EU-
taksonomien for å redusere og forebygge
klimagassutslipp og klimatilpasning. Omstillingen til et
lavutslippssamfunn er avgjørende for å begrense
temperaturøkningen til 1,5 grader, i tråd med
Parisavtalen. Elektrifisering er nøkkelen til å redusere
utslipp i samfunnet. Statnett spiller en sentral rolle i å
muliggjøre denne omstillingen.
Statnett jobber aktivt med å identifisere tiltak og redusere
egne utslipp. I 2025 har Statnett utarbeidet en helhetlig
omstillingsplan for klima, natur og mennesker som ble
publisert i februar 2026. SF
6
-lekkasjer utgjør en vesentlig
del av Statnetts direkte klimagassutslipp (scope 1).
Statnetts mål tar høyde for EUs nye forordning for
fluorholdige klimagasser (inklusiv SF
6
), som ble publisert i
2024 med trinnvis utfasing av SF
6
For eldre anlegg med levetid lenger enn 2050 foreligger
det ingen teknologisk løsning for å benytte alternativ gass.
Statnett har et mål om å ikke benytte SF
6
innen 2050. For å redusere utslipp av SF
6
flere tiltak. Det jobbes med å ta i bruk alternativ gass og
installere sensorteknologi for å motvirke lekkasje.
For å nå Statnetts mål om SF
6
-frie anlegg i 2050 og
utslippsmål som følger av omstillingsplanen, er det
vurdert som sannsynlig at Statnett må foreta forsert
utskiftning av eldre SF
6
-komponenter. Regnskapsmessig
har dette medført behov for avsetning av
fjerningsforpliktelse på ca. 98 MNOK som motsvares av
økt balanseført verdi på varige driftsmidler, og redusert
utnyttbar levetid. Samlet medfører dette økte
avskrivninger på om lag 33 MNOK fra og med 2026.
Utfyllende beskrivelse er gitt i note 3 "Estimater,
skjønnsmessige vurderinger og klimarisiko" i
årsregnskapet.
Utover dette kan de identifiserte risikoene og mulighetene
grupperes i to hovedområder hhv.:
●
Markedet og leverandører
●
Hvordan vi hensyntar miljø og klimaforhold i
prosjektbeslutningene våre
Nedenfor følger en tekstlig beskrivelse:
Markedet og leverandører
Statnett opererer i et globalt leverandørmarked, der
geopolitisk ustabilitet og klimaendringer øker
usikkerheten i leverandørkjedene og øker priser og
leveringstider.
Leverandørporteføljen består av både langsiktige
rammeavtaler og kjøp av produkter og tjenester.
I takt med omstillingen til lavutslippssamfunnet og
utbyggingen av transmisjonsnett i Europa, samt Statnetts
og mange andres satsning på å bruke mer
lavutslippsmaterialer (EAF-stål, lavutslippsbetong og –
aluminium), medfører dette høy etterspørsel, lange
leveringstider og økte priser på komponenter og
råmaterialer.
Overgangen til lavutslippsmaterialer bidrar til høyere
kostnader og lengre leveringstider, men er viktig for å
redusere klimaavtrykket fra utbygging av
transmisjonsnettet. Hensynet til mennesker, klima og
natur skal også ivaretas gjennom våre leverandør - og
materialvalg, og gjennom hvor og hvordan vi bygger
nettet. Dette forutsetter en strategisk og profesjonell
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – ESRS 2
2025
45
tilnærming til leverandørhåndtering, samarbeid og
innovasjon om bærekraftige teknologier.
Statnett stiller klimakrav i anskaffelser for å redusere
utslipp fra våre innkjøpte kapitalvarer knyttet til
nettutviklingsprosjekter, og har igangsatt tiltak for å
redusere utslipp på anleggsplasser.
Hvordan vi hensyntar bærekraft i våre
beslutninger
Statnett har ansvar for en samfunnsøkonomisk rasjonell
drift og utvikling, av transmisjonsnettet. Det innebærer at
når Statnett tar beslutninger, må vi vurdere at den
samfunnsøkonomiske nytten er større enn den
samfunnsøkonomiske kostnaden. Vurderingene i den
samfunnsøkonomiske analysen skal:
●
Bidra til å redegjøre for årsak-virkningsforhold
som er relevant for tiltaket/ -ene
●
Beskrive og hensynta fordeler og ulemper ved de
studerte alternativene og svare på om de
forventede samlede fordelene av et tiltak
overstiger ulempene
●
Håndtere kostnads- og nyttevirkninger som
oppstår på ulike tider i tiltakets levetid
●
Inkludere både prissatte og ikke-prissatte
virkninger
analyser av tiltak i kraftnettet. Veilederen er basert på
Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE) og
Direktoratet for forvaltning og økonomistyrings (DFØ)
veiledere. Veilederen gir informasjon om når og hvordan
samfunnsøkonomiske analyser skal utføres i Statnetts
prosjektmodell, og hvilke prissatte og ikke-prissatte
virkninger som skal vurderes i våre analyser.
Areal- og miljøvirkninger som naturmangfold, kulturarv,
friluftsliv og landskapsvirkninger med mer, vurderes som
ikke-prissatte virkninger og vektlegges i våre konseptvalg
og løsningsvalg. Alternativ arealbruk prissettes der det er
mulig. For mellomstore og store konseptvalgutredninger
har Statnett prosess for involvering av interessenter, og
gjør tidligfasevurderinger av areal- og miljøkonsekvenser
basert på kartstudier. Ved løsningsvalg i prosjekt vurderer
vi areal- og miljøvirkningene basert på utførte
konsekvensvurderinger.
Statnetts ti områdeplaner oppdateres løpende og
inkluderer også vurderinger av samfunnsøkonomisk
rasjonalitet. I dette arbeidet har vi gjennomført flere
dialogmøter med interessenter.
Vi jobber for å utnytte eksisterende anlegg, samt
oppgradere og bruke eksisterende traseer der det er
mulig.
.
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – ESRS 2
2025
46
Tabell 4: E1 Klimaendringer – vesentlige IROer
Påvirkninger
Positiv/
Negativ
Faktisk/
Potensiell
Beskrivelse
Verdikjede
Negativ
Faktisk
Direkte utslipp fra (SF
6
) og drivstofforbruk
Egen drift
Negativ
Faktisk
Arealbruksbaserte klimagassutslipp i Statnetts
prosjekter
Oppstrøms/Egen drift
Negativ
Faktisk
Indirekte utslipp i forbindelse med nettap
Oppstrøms/Egen drift/
Nedstrøms
Negativ
Faktisk
Indirekte utslipp fra innkjøp og investeringer
Oppstrøms
Negativ
Faktisk
Tilrettelegging for elektrifisering
Oppstrøms/Nedstrøms
Risikoer og muligheter
Risiko/
Mulighet
Beskrivelse
Verdikjede
Risiko
Kostnader for nettinvesteringer som følge av press i
leverandørkjeden
Oppstrøms/Egen drift
Risiko
Kostnader som følge av ekstremvær
Egen drift
Risiko
Prising og regulering av klimagassutslipp varierer og endrer
kostnadsbildet
Egen drift
Risiko
Kostnader knyttet til teknologi og løsninger for å redusere utslipp
Oppstrøms/Egen drift
Tabell 5: E2 Forurensing – vesentlige IROer
Påvirkninger
Positiv/
Negativ
Faktisk/
Potensiell
Beskrivelse
Verdikjede
Negativ
Faktisk
Større uønskede utslipp av farlige kjemikalier til grunn og
vann fra bygging og drift av nettanlegg
Oppstrøms /Egen drift/
Nedstrøms
Tabell 6: E4 Biologisk mangfold og økosystemer – vesentlige IROer
Påvirkninger
Positiv/
Negativ
Faktisk/
Potensiell
Beskrivelse
Verdikjede
Negativ
Faktisk
Arealbruksendring, habitatfragmentering og
ferskvannsforbruk fra råvareutvinning - og
materialproduksjon
Oppstrøms
Negativ
Faktisk
Arealbruksendring, habitatforringelse og
fuglekollisjoner fra kraftproduksjon
Oppstrøms
Negativ
Faktisk
Arealbruksendring, habitatfragmentering og
fuglekollisjoner fra løsningsvalg og stående nettanlegg
Egen drift
Negativ
Faktisk
Arealbruksendring, habitatforringelse, spredning av
fremmede arter, jordforsegling og forstyrrelser fra
bygging av nettanlegg
Egen drift
Positiv
Potensiell
Etablering av gunstige habitater i tilknytning til egen
infrastruktur
Egen drift
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – ESRS 2
2025
47
Negativ
Potensiell
Forstyrrelser og spredning av fremmede arter fra drift
og vedlikehold av nettanlegg
Egen drift/Nedstrøms
Risikoer og muligheter
Risiko/
Mulighet
Beskrivelse
Verdikjede
Risiko
Begrenset tilgang til utbyggingsareal
Egen drift
Risiko
Strengere krav til avbøtende tiltak, kompensering og restaurering
Egen drift
Risiko
Svekkede økosystemtjenester fører til leverandørkjedeforstyrrelser
Egen drift
Tabell 7: E5 Ressursbruk og sirkulærøkonomi – vesentlige IROer
Påvirkninger
Positiv/
Negativ
Faktisk/
Potensiell
Beskrivelse
Verdikjede
Negativ
Faktisk
Bruk av jomfruelige materialer til bygging av nettanlegg
Oppstrøms/Egen drift
Positiv
Potensiell
Bruk av resirkulerte materialer til bygging av nettanlegg
Oppstrøms/
Egen drift
Negativ
Faktisk
Avfall generert gjennom livssyklusen til nettanlegg
Egen drift
Risikoer og muligheter
Risiko/
Mulighet
Beskrivelse
Verdikjede
Mulighet
Redusert forbruk av jomfruelige materialer gjennom økt utnyttelse av
nettanlegg
Egen drift
Mulighet
Redusert forbruk av jomfruelige materialer gjennom gjenbruk og
gjenvinning
Oppstrøms /Egen drift/
Nedstrøms
Tabell 8: S1 Egne ansatte – vesentlige IROer
Påvirkninger
Positiv/
Negativ
Faktisk/
Potensiell
Beskrivelse
Verdikjede
Negativ
Faktisk
Ansatte er eksponert for hendelser, alvorlige skader og
ulykker
Egen drift
Negativ
Potensiell
Tilfeller av diskriminering og hindre for likestilling
Egen drift
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – ESRS 2
2025
48
Tabell 9: S2 Ansatte i verdikjeden – vesentlige IROer
Påvirkninger
Positiv/
Negativ
Faktisk/
Potensiell
Beskrivelse
Verdikjede
Negativ
Faktisk
Ansatte i verdikjeden er eksponert for hendelser,
alvorlige skader og ulykker
Oppstrøms
Negativ
Potensiell
Ansatte i verdikjeden utsettes for tvangsarbeid
Oppstrøms
Negativ
Potensiell
Ansatte i verdikjeden hindres i å slutte seg til eller
etablere fagforeninger
Oppstrøms
Negativ
Potensiell
Ansatte i verdikjeden får utilstrekkelig lønn som ikke
dekker deres grunnleggende behov
Oppstrøms
Negativ
Potensiell
Ansatte i verdikjeden utsettes for bruk av overdreven
pålagt overtid og lange arbeidsdager
Oppstrøms
Tabell 10: S3 Berørte lokalsamfunn – vesentlige IROer
Påvirkninger
Positiv/
Negativ
Faktisk/
Potensiell
Beskrivelse
Verdikjede
Negativ
Potensiell
Lokalsamfunn berøres i råvareutvinning - og
materialproduksjon
Oppstrøms
Negativ
Faktisk
Lokalsamfunn berøres av visuell forurensning,
ekspropriasjon og tap av arealer
Oppstrøms/Egen drift
Negativ
Faktisk
Urfolks rett til kulturutøvelse berøres ved utbygging av
kraftproduksjon
Oppstrøms
Negativ
Faktisk
Urfolks rett til kulturutøvelse berøres i bygging av
nettanlegg
Egen drift
Negativ
Faktisk
Urfolks rett til kulturutøvelse berøres av drift og
vedlikehold av nettanlegg
Egen drift
Risikoer og muligheter
Risiko/
Mulighet
Beskrivelse
Verdikjede
Risiko
Forsinkelser og tiltak som følge av interessekonflikter med
lokalsamfunn
Egen drift
Tabell 11: G1 Forretningsetikk – vesentlige IROer
Påvirkninger
Positiv/
Negativ
Faktisk/
Potensiell
Beskrivelse
Verdikjede
Positiv
Potensiell
Åpenhet på bærekraftområder gjennom dialog med
myndigheter
Egen drift
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – ESRS 2
2025
49
Prosess for DVA
DVAen legger grunnlaget for å definere hva som er
Statnetts vesentlige bærekraftstemaer, og hva Statnett
skal rapportere på.
Analysen ble gjennomført som en fire-stegs prosess for å
imøtekomme kravene i ESRS
. Hele Statnetts verdikjede
ble vurdert som del av arbeidet. Konsekvens - og
risikoskalaene som er benyttet i analysen er i tråd med
den eksisterende praksisen for risikostyring i Statnett.
Figur 2 "Steg i DVA-prosess" viser de ulike stegene::
Figur 2: Steg i DVA-prosess
I 2024 utarbeidet vi vår første DVA i henhold til kravene i
ESRS. Fordi vurderinger av påvirkninger, risikoer og
muligheter er et kontinuerlig og dynamisk arbeid
gjennomførte vi derfor en ny DVA i 2025 som bygget på
2024-analysen.
Kildegrunnlag
Analysen for 2025 utvider og supplerer, et omfattende
internt og eksternt kildegrunnlag fra 2024-analysen.
Grunnlaget består av interne intervjuer, innspill fra
ansattundersøkelse, kundeundersøkelse og analyser av
lignende selskaper.
I 2025 gjennomførte vi workshops med interne
nøkkelmiljøer og fageksperter for å gjøre nødvendige
justeringer av ordlyd og innhold i IROene. Konsernsjef ble
også intervjuet som del av prosessen. Benchmarking av
liknende selskaper og relevante norske virksomheter, i
tillegg til en KI-analyse av relevante eksterne rapporter og
artikler ble også gjennomført.
Analysen er også supplert med informasjon fra eksterne
rapporter, rammeverk, verktøy for vesentlighetsvurdering
og andre kilder brukt som grunnlag for KI-analyser og
scenarioer.
Tidshorisonter
DVAen benyttet tidshorisonter slik ESRSene anbefaler og i
tråd med vårt finansregnskap:
●
Kort sikt <1 år
●
Mellomlang sikt 1-5 år
●
Lang sikt >5 år
10
Dette inkluderte "EFRAGs veileder for dobbel vesentlighetsanalyse"
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – ESRS 2
2025
50
Terskelverdier
Terskelverdier er avgjørende for å avklare hvilke IROer, og
dermed temaer, som er vesentlige for Statnett.
Vurderingen av hvilke IROer som er vesentlige for Statnett
er basert på en fastsatt terskelverdi. IROer som har fått en
totalscore høyere enn terskelverdi er definert som
vesentlige. Vesentlige temaer for Statnett er de som
enten er vesentlige fra et påvirknings- eller finansielt
perspektiv. Et tema som er vesentlig for rapportering, kan
likevel inneholde undertemaer og under-undertemaer
som ikke er vesentlige i vår rapportering for 2025
.
Innledende fase
Den innledende fasen i DVA -prosessen bestod av fem
nøkkelaktiviteter:
●
Forstå Statnetts kontekst og landskapet
selskapet opererer i. Dette er vesentlig for å
forstå hvilke påvirkninger vi har på omverdenen
●
Definere Statnetts verdikjede for å påse at
relevante forhold ble hensyntatt i DVA-prosessen
●
Kartlegge Statnetts nøkkelinteressenter og
gjennomføre interessentdialog
●
Definere vurderingskriterier og terskler for
vesentlighet
●
Fastsette tidshorisonter
Vesentlig påvirkning
For å identifisere og vurdere Statnetts påvirkninger på
omgivelsene vurderte vi faktiske og potensielle
påvirkninger (positive og negative). Dette gjorde vi ved å:
●
Dokumentere og strukturere resultater fra
interessentdialog
●
Oppdatere overordnede aktsomhetsvurderinger
●
Identifisere berøring med sårbar og verdifull
natur
●
Sammenstille identifiserte påvirkninger gjennom
verdikjeden og koble til bærekraftstemaer i
ESRSer
For å vurdere vesentligheten av identifiserte påvirkninger
:
●
Sammenstille vurderinger gjort på vesentligheten
av faktiske og potensielle påvirkninger i
verdikjeden
●
Rangere påvirkninger basert på
vurderingskriterier i ESRS
●
Utarbeide liste over vesentlige påvirkninger
Statnett har for hver av de identifiserte vesentlige
påvirkningene vurdert hvor i verdikjeden disse inntreffer.
Slik kan Statnett følge opp identifiserte påvirkninger, og
tilpasse virkemidlene for å adressere disse.
Påvirkninger ble vurdert ut ifra skala, omfang, mulighet for
gjenoppretting og sannsynlighet for påvirkning iht. ESRS
1, paragraf 45 og 46. Vår vurderingsmatrise ble utviklet
basert på EFRAGs veileder for dobbel vesentlighet og
Statnetts risikomatriser for konsekvens og sannsynlighet.
Alle vurderingskriterier er vurdert for både egen
virksomhet og verdikjede.
Vi har vurdert alvorlighetsgrad basert på følgende
faktorer:
●
Skala: Hvor alvorlig er den negative påvirkningen,
eller hvor fordelaktig er den positive
påvirkningen, for mennesker eller miljøet
●
Omfang: Hvor utbredte er de negative eller
positive påvirkningene:
◾
Hvis det er en miljøpåvirkning, har vi lagt til
grunn omfanget av miljøskade eller
geografisk område
◾
Hvis mennesker blir påvirket, har vi lagt til
grunn omfanget av antall mennesker
●
Mulighet for gjenoppretting: Kan de negative
påvirkningene utbedres, og i hvilken grad
De ulike påvirkningene har blitt vurdert på følgende måte:
●
For faktiske positive påvirkninger er
vesentligheten basert på skala og omfang
●
For potensielle positive påvirkninger er
vesentligheten basert på skala, omfang og
sannsynlighet
●
For faktiske negative påvirkninger er
vesentligheten basert på alvorlighetsgrad
●
For potensielle negative påvirkninger er
vesentligheten basert på alvorlighetsgrad og
sannsynlighet
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – ESRS 2
2025
51
Finansiell vesentlighet
For å identifisere, vurdere og prioritere risikoer og
muligheter for Statnett identifiserte vi først faktiske og
potensielle risikoer og muligheter. Dette gjorde vi ved å:
●
Dokumentere og strukturere resultater fra
interessentdialog
●
Oppdatere klima- og naturrisikoer og -muligheter
●
Sammenstille identifiserte risikoer og muligheter
- fra påvirkninger, avhengigheter eller annen
risiko
●
Definere scenarioer med beskrivelser
Vurdering av vesentlighet av identifiserte risikoer og
muligheter innebar å:
●
Sammenstille vurderinger av identifiserte risikoer
og muligheter ved hjelp av terskler basert på
forventede finansielle effekter i ulike scenarier
●
Rangere risikoer og muligheter basert på
vurderingskriterier i ESRS
●
Utarbeide liste over vesentlige risikoer og
muligheter
Vesentlige påvirkninger og avhengigheter kan være kilde
til risikoer og muligheter, men vesentlige risikoer og
muligheter kan også oppstå uavhengig av disse. Se figur 3
"Prosess for identifisering av risikoer og muligheter" for
beskrivelse av prosess for identifisering av risikoer og
muligheter.
Figur 3: Prosess for identifisering av risikoer og muligheter
Trinn 1
Alle påvirkninger ble analysert for om de kunne være en
kilde til risikoer eller muligheter. De potensielle
risikoene/mulighetene ble deretter koblet mot
påvirkningene.
Trinn 2
Avhengigheter ble delt inn i ulike avhengighetskategorier
slik som: finansiell, natur og sosial.
Deretter ble kategoriene analysert for å identifisere
avhengigheter og tilhørende risikoer og muligheter.
Trinn 3
Risikoer og muligheter basert på andre risikofaktorer ble
vurdert. De to viktigste kildene var
klimaeksponeringsanalyse og naturrisikoanalyse.
Det ble også benyttet andre kilder slik som
interessentanalyse, aktsomhetsvurderinger og analyse av
liknende selskaper.
De identifiserte risikoene og mulighetene er vurdert ut fra
både sannsynlighet og finansiell konsekvens. Statnetts
interne risikomatriser ble lagt til grunn for
vurderingskriteriene.
Scoringskriteriene er basert på kravene i ESRS 1, paragraf
51:
●
For risikoer er vesentligheten basert på potensiell
størrelse (negativ) av finansielle konsekvenser og
sannsynlighet
●
For muligheter er vesentligheten basert på
potensiell størrelse (oppside) av finansielle
konsekvenser og sannsynlighet
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – ESRS 2
2025
52
●
Sannsynlighet er vurdert for scenarioet "Business
as usual (BAU)" på kort-, mellom- og lang sikt.
Scoren fra tidshorisonten med høyest score er
benyttet i beregningen. Videre er det gjort en mer
overordnet vurdering av hvorvidt sannsynligheten
øker, er lik eller reduseres i scenarioene
"Transformasjon" og "Kollaps". Grunnen til at
sannsynligheten ble vurdert i BAU er for at de
vesentlige IROene skal kunne implementeres i
Statnetts risikostyringssystem
Scenarioer
Sannsynligheten for at en konsekvens skal inntreffe er i
hovedsak vurdert i lys av scenarioet: "Business as usual".
"Transformasjon" og "Kollaps" er to andre scenarioer hvor
det er vurdert om sannsynligheten øker eller reduseres.
Scenarioene illustrerer tre fremtidsbilder hvor ulik økning
i global gjennomsnittstemperatur har store implikasjoner
for både økonomi, klima, natur og sosial utvikling. I
"Business as usual" er det lagt til grunn en
temperaturøkning på 2,6 grader, mens det i
"Transformasjon" er en økning på 1,5 grader og 5 grader i
"Kollaps". De ulike scenarioene er basert på et stort antall
kilder, og inkluderer aspekter relatert til verdensøkonomi,
klimaendringer, natur, sosial utvikling og demografi,
geopolitikk og internasjonal samhandling, ressurstilgang,
samt teknologiutvikling.
Scenarioene har blitt vurdert i tre tidshorisonter: ett år
(kort sikt), 2030 (mellomlang sikt) og 2050 (lang sikt).
Sammenstilling
Det fjerde og siste steget i DVA -prosessen innebar å
sammenstille resultatene fra analysene av påvirkninger
og finansielt vesentlige risikoer og muligheter.
Dette ga en oversikt over Statnetts vesentlige IROer og
temaer. Videre ble det utarbeidet en intern rapport som
beskrev hele DVA-prosessen i detalj.
Se seksjonen 'Nærmere om temaspesifikke IROer' for
mer informasjon om prosess for
vesentlighetsvurderingene for de ulike temastandardene.
Beslutningsprosesser, risikostyring,
internkontroll og virksomhetsstyring
knyttet til DVA
Styret og konsernledelsen har behandlet og besluttet
DVA.
Gjennom intervjuer ga også konsernledelsen sine innspill
til påvirkninger, risikoer og muligheter.
Ulike fagfunksjoner i Statnett har vært delaktige i
beslutninger knyttet til for eksempel bruk av risikoskala,
vurderinger av vesentlig påvirkning og finansiell
vesentlighet.
Ved gjennomføring av DVAen har dokumentasjon og
sporbarhet vært sentralt. En intern rapport gir fullstendig
dokumentasjon og sporbarhet av foretatte vurderinger,
fra interessentdialog frem til endelig scoring for
vesentlige påvirkninger og finansiell vesen tlighet.
Utarbeidelse av prosessbeskrivelse og kart for CSRD-
rapportering som inkluderer prosess for DVA, med
spesifisering av roller, ansvar og nøkkelkontroller, er
gjennomført.
Fremover vil DVA -prosessen kobles tydeligere til andre
relevante prosesskart og årshjul, herunder både strategi
og målstyring. Slik integrerer vi i økende grad resultatet av
analysen i Statnetts virksomhetsstyring.
Nærmere om temaspesifikke
IROer
IROer i E1 – Klimaendringer
Påvirkninger
For å vurdere Statnetts klimapåvirkninger har vi vurdert
hvilke aktiviteter vi har i egen drift og i verdikjeden, på
kort, mellomlang og lang sikt. Klimagassregnskapet
beskriver Statnetts vesentlige utslippskilder, og danner
grunnlaget for flere av de identifiserte påvirkningene.
Direkte utslipp av SF
6
-gass fra egne anlegg og indirekte
utslipp gjennom innkjøp av materialer er for eksempel av
vesentlig størrelse. Klimagassutslipp medvirker til økt
temperatur i atmosfæren, med negative konsekvenser for
11
Temperaturøkning i år 2100 sammenlignet med førindustriell tid
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – ESRS 2
2025
53
natur og mennesker allerede i dag, og i økende grad
fremover.
Statnett påvirker nedstrøms verdikjede i positiv retning
ved å tilrettelegge for elektrifisering gjennom å tilkoble og
frakte kraft.
Fysisk klimarisiko
Statnett er ansvarlig for drift og utvikling av
transmisjonsnettet, og har dermed ansvar for kritisk
infrastruktur over hele landet med lang levetid. Dette gjør
at fysisk klimarisiko er et svært sentralt tema.
For å identifisere og vurdere fysisk klimarisiko er det
benyttet en analyse gjennomført av Meteorologisk
institutt, Norges Geotekniske Institutt, NVE og Statnett.
Denne rapporten kartla fysisk klimaeksponering for
Statnetts anlegg på lang sikt, blant annet i et
høyutslippsscenario (RCP8.5)
Her ble det vurdert hvordan Statnetts fysiske infrastruktur
kan påvirkes av risikofaktorer som temperatur, nedbør og
vind, snømengde, snøskred, snøsig, samt
løsmasseskred. Risikofaktorer særskilt til
nettinfrastruktur, som atmosfærisk ising på kraftlinjer,
skogtilvekst, eller sjøsalter på isolatorer ble også vurdert.
Analysen dekker hele transmisjonsnettet og vurderer
utviklingen fra referanseperioden som er årene 1971 –
2000 til perioden 2071 – 2100. Ettersom nettinfrastruktur
har lang levetid korresponderer tidshorisonten godt med
vår langsiktige strategiske planlegging for vedlikehold,
oppgradering og utvikling av ny nettinfrastruktur. Det
benyttes ulik regional inndeling basert på tilgjengelighet
for data, hvor temperatur er inndelt i seks sentrale
regioner (tilsvarende nuts
2, regioner), mens man for
nedbør benytter data for 13 områder (tilsvarende nuts-3,
fylke). Risiko vurderes også ut ifra høyde i terrenget hvor
det skilles mellom lavland og fjellområder, ettersom
dette har vesentlig utslag på de vurderte klimarisikoene.
Tabell 12 gir en oversikt over resultatene av analysen av
eksponering for fysisk klimarisiko for Statnetts
nettanlegg. Gjennomgående ser vi lite variasjon mellom
Sør- og Nord-Norge, men noe variasjon mellom
scenarioene. Vi ser økt eksponering for vindlast for all
nettinfrastruktur både i "business as usual"- og "kollaps"-
scenarioene. I begge scenarioer er også fundamenter mer
utsatt for høyere vannstand og forvitring, og master mer
utsatt for jordskred. Risiko for islast reduseres i
innland/lavland, men i utsatte fjellområder ser vi økning i
"business as usual"-scenarioet og reduksjon i "kollaps"-
scenarioet på grunn av høyere temperaturøkning. Økt
risiko for skogtilvekst i trasé i begge scenarioer. For
snøsig og snøskred er det jevnt over redusert eller
uendret risiko i begge scenarioer.
I DVAen ble ulike scenarioer benyttet for vurdering av
fysisk klimarisiko, for å estimere brutto klimarisiko knyttet
til Statnetts forretningsmodell. Dette inkluderer
høyutslippsscenarioet "kollaps", som også er basert på
RCP8.5. Andre scenarioer benyttet er beskrevet over.
Vi vurderte også finansiell vesentlighet av de identifiserte
klimarisikoene. Vi benyttet oss av finansielle estimater
knyttet til reparasjonskostnader og kostnader for
driftsavbrudd som indikator på mulig skala for
konsekvens av skade eller driftsavbrudd.
Akutte værhendelser som flom, jordskred, og storm, vil
under samlekategorien ekstremvær, kunne ha høyere
sannsynlighet for å inntreffe hyppig på årlig basis, noe
som kan gi større skader på infrastruktur, økte
driftsutgifter og bidra til kortere levetid på enkelte anlegg.
Dette vil gi stor negativ finansiell konsekvens i "kollaps"-
scenarioet. Økt kronisk påvirkning som økt
gjennomsnittlig vind- og islast vil også ha høyere
sannsynlighet for vesentlig negativ påvirkning.
12
Representative Concentration Pathways er internasjonalt definerte og anerkjente utviklingsbaner for klimagassutslipp globalt
13
Nomenclature of Territorial Units for Statistics
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – ESRS 2
2025
54
Tabell 12: Vurdering av endring i klimapåvirkning på Statnetts nettanlegg årene 2071-2100
Sør-Norge
Nord-Norge
Kyst
Innland
Kyst
Innland
Lavland
Fjell
Lavland
Fjell
Lavland
Fjell
Lavland
Fjell
Master
Islast
R R
Ø R*
Ø R*
Ø R*
R R
U* U*
Ø Ø*
Ø Ø*
Vindlast
Ø* Ø*
Ø* Ø*
Ø* Ø*
Ø* Ø*
Ø* Ø*
Ø* Ø*
Ø* Ø*
Ø* Ø*
Snøskred
R R
R R
R R
R R
R R
R R
R R
R R
Snøsig
R R
U* U*
R R
U* U*
R R
U* U*
R R
U* U*
Jordskred
Ø
X
X
Ø
X
X
Ø
X
X
Ø
X
X
Ø
X
X
Ø
X
X
Ø
X
X
Ø
X
X
Korrosjon
stålmaster
U U
U U
U U
U U
U U
U U
U U
U U
Råte i tremaster
U U
U U
U U
U U
U U
U U
U U
U U
Fundamenter
Islast
R R
Ø R*
Ø R*
Ø R*
R R
U* U*
Ø Ø*
Ø Ø*
Vindlast
Ø* Ø*
Ø* Ø*
Ø* Ø*
Ø* Ø*
Ø* Ø*
Ø* Ø*
Ø* Ø*
Ø* Ø*
Vann/Høyere GV
Ø Ø
Ø Ø
Ø Ø
Ø Ø
Ø Ø
Ø Ø
Ø Ø
Ø Ø
Forvitring
R* R*
Ø* Ø*
Ø* Ø*
Ø* Ø*
R* R*
Ø* Ø*
Ø* Ø*
Ø* Ø*
Liner, isolatorer og
armatur
Islast
R R
Ø R*
Ø R
Ø R*
R R
U* U*
Ø Ø*
Ø Ø*
Vindlast
Ø* Ø*
Ø* Ø*
Ø* Ø*
Ø* Ø*
Ø* Ø*
Ø* Ø*
Ø* Ø*
Ø* Ø*
Adkomstproblemer
Vinter
**
**
**
**
**
**
**
**
Sommer
**
**
**
**
**
**
**
Trasé
Skogtilvekst
Ø Ø
Ø Ø
Ø Ø
Ø Ø
Ø Ø
Ø Ø
Ø Ø
Ø Ø
R = Reduksjon, U = Uendret, Ø = Økning
Bokstav til venstre representerer utslippsscenario "business as usual" RCP4.5 mens den til høyre representerer
"kollaps" RCP8.5.
* Svært usikkert
** Ikke mulig å trekke noen samlet konklusjon fordi flere faktorer påvirker adkomst
X Svært følsom for menneskelig aktivitet/arealplanlegging/skogdrift
Omstillingsrisikoer og muligheter
Vurdering av omstillingsrisiko er gjennomført som del av
arbeidet med DVA, hvor det ble identifisert påvirkninger
på klima med utgangspunkt i utslippsregnskapet som
dekker Statnetts vesentlige utslippskilder. De
identifiserte påvirkningene danner grunnlag for vurdering
av risiko og muligheter som ble vurdert ut ifra finansiell
vesentlighet i de aktuelle scenarioene "business as
usual", "transformasjon" og "kollaps". Se
utslippsregnskap i kapittel E1 under Resultat av
klimagassregnskap 2025 for mer informasjon om våre
utslippskilder.
Vi benytter oss av "Business as usual"-scenarioet som
basisscenario for å vurdere vesentligheten til
omstillingsrisiko. Det ble identifisert tre vesentlige
omstillingsrisikoer. Ingen muligheter regnes som
finansielt vesentlige.
Den første risikoen er økte kostnader for nettinvesteringer
og er gjeldende i verdikjeden oppstrøms og egen drift.
Dette kommer som følge av omstillingen til et
lavutslippssamfunn i Norge og verden for øvrig, noe som
gir høyere utbyggingstakt av nettinfrastruktur og fornybar
energi, som igjen kan bidra til økt press i
leverandørkjeden og økte kostnader for nettinvesteringer.
Risikoen vil øke på mellomlang og lang sikt ettersom
presset forventes å øke i takt med utbygningstakten. Til
grunn for dette ligger Statnetts langsiktige
markedsanalyse (LMA)
, som beskriver forventningene
om økt fornybar kraft og nettutbygging i Norge. Vårt
"Business as usual"-scenario tar utgangspunkt i
basisscenarioet i LMAen, hvor det forventes nær
fordobling av etterspørsel i 2050. Vi hensyntok også IEAs
Net Zero scenario, som forutsetter stor forventet
nettutbygging i resten av verden.
14
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – ESRS 2
2025
55
Det er også risiko for at ny teknologi og løsninger som skal
redusere utslipp blir kostbare. Denne risikoen er
lokalisert i verdikjeden oppstrøms og egen drift. Dette
kommer som følge av at det i "transformasjon"-
scenarioet vil være økt etterspørsel etter viktige
utslippsreduserende teknologi og løsninger som f.eks.
SF
6
-fri teknologi, og at dette øker Statnetts kostnader
knyttet til å følge opp egne klimatiltak.
Karbonpriser på utslipp og økt grad av regulering knyttet
til klima vil kunne innebære økte driftskostnader og priser
på innkjøpte varer og tjenester. Denne treffer oss i
verdikjeden og i egen drift. Her ser vi på forventet
karbonpris fremover i tid, hvor vi forutsetter både en
direkte kostnad for Statnetts avgiftsbelagte utslipp (som
SF
6
) og indirekte kostnad, gjennom økte kostnader på
varer og tjenester med høyt CO2 fotavtrykk. Vi benytter
oss her av Finansdepartementets gjeldende
karbonprisbaner for kvotepliktig og ikke -kvotepliktig
sektor
. Dersom CO2
-
prisen i Norge og EU stiger, hvor
også varer utenfor EU-området dekkes gjennom EUs
vedtatte klimatariff, vil Statnett oppleve vesentlige
finansielle kostnader i form av dyrere varer og tjenester.
Det er viktig å understreke at vi her ikke forutsetter at
Statnett tilpasser seg skjerpede klimaforpliktelser, og at
utslipp øker i tråd med dagens nivå. Se mer beskrivelse av
tiltak og hvordan disse vil bidra til å redusere risikoen i
kapittel E1 under Tiltak knyttet til klimaendringer.
For både fysisk risiko og omstillingsrisiko vil
Finansregnskapets Note 3, Estimater, skjønnsmessige
vurderinger og klimarisiko bygge på de samme
underliggende scenarioene og analysene som beskrevet
her.
IROer i E2 – Forurensning
Påvirkninger
Statnett er underlagt strenge nasjonale krav til
forurensningskontroll. Vi har grundige rutiner på plass for
å unngå og redusere uønsket forurensning.
Forurensningsfarer og -tiltak er beskrevet i detaljplaner
for Statnetts utbyggingsprosjekter. I DVAen ble Statnetts
nasjonale omfang gjennom å drifte nesten 14.000 km
ledninger og 230 transformatorstasjoner lagt til grunn, og
vi vurderte forurensningsrisiko med utgangspunkt i alle
Statnetts aktiviteter. I mars 2025 skjedde det en
forurensningshendelse ved Statnetts gamle
transformatorstasjon på Hamang
. Basert på dette
endret vi vurderingen av den negative påvirkningen
knyttet til større uønskede utslipp av farlige kjemikalier til
grunn og vann fra bygging og drift av nettanlegg. Den ble
endret fra potensiell til faktisk.
Vurderingen ble supplert med informasjon fra ENCORE
for relevante sektorer. Beskrivelser, scoring og
vesentlighetsvurderinger er vurdert av Statnetts
miljørådgivere, med stor fagkompetanse på å vurdere og
avbøte Statnetts negative påvirkninger.
Den vesentlige risikoen er beskrevet videre i tabell 5 "E2
Forurensning – vesentlige IROer".
Risikoer og muligheter
Potensielle overgangsrisikoer ble vurdert med
utgangspunkt i den vesentlige påvirkningen. Ingen risikoer
eller muligheter ble vurdert som finansielt vesentlige for
E2 Forurensning.
Statnett legger stor vekt på inkluderende planprosesser.
Der søkes det aktivt innspill fra lokalbefolkningen og
andre berørte parter som kan opplyse om lokale forhold
av relevans for planlagte utbygginger. Det skjer særlig
gjennom dialogmøter og høringsrunder i forbindelse med
nye områdeplaner og nettanleggsprosjekter. I DVAen er
berørte lokalsamfunn primært ivaretatt gjennom
intervjuer med Statnett-ansatte som har direkte dialog
med individer og grupper som representerer berørte
lokalsamfunn.
IROer i E3 – Vann og marine ressurser
I arbeidet vårt med DVA har vi hatt en gjennomgang av
Statnetts aktiviteter. Vi har i denne forbindelse ikke
identifisert noen vesentlige påvirkninger, risikoer eller
muligheter knyttet til vann og marine ressurser.
15
16
Les mer om hendelsen på Hamang i kapittel E2 Forurensning
17
Exploring Natural Capital Opportunities, Risks and Exposure, et gratis digitalt verktøy for sektor-screening av potensiell naturrisiko, utviklet av
Global Canopy, UNEP FI og UNEP-WCMC
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – ESRS 2
2025
56
I den doble vesentlighetsanalysen er berørte
lokalsamfunn primært ivaretatt gjennom intervjuer med
Statnett-ansatte som har direkte dialog med individer og
grupper som representerer berørte lokalsamfunn.
IROer i E4 – Biologisk mangfold og
økosystemer
Påvirkninger
Aktiviteter som mineralutvinning, utbygging og
vedlikehold av infrastruktur påvirker som regel naturens
tilstand lokasjonsspesifikt. Gitt vårt nasjonale omfang er
Statnetts faktiske og potensielle naturpåvirkning vurdert
på porteføljenivå, blant annet gjennom kartanalyse av
trefningspunkt med sårbar og verdifull natur. Kartlagene
som er benyttet er: verneområder, foreslåtte
verneområder, områder med høy eller svært høy verdi,
svært viktige, viktige eller lokalt viktige marine naturtyper,
og villreinområder.
Funnene er utgangspunkt for vurderinger av påvirkninger
fra ulike typer infrastruktur på ulike naturtyper i ulike faser
av et anleggs levetid.
Selv om omfanget av Statnetts infrastruktur er for stort til
å gjøre lokasjonsspesifikke analyser for eksisterende
infrastruktur, har Statnetts lokasjoner blitt vurdert grundig
i konsesjonsprosessen. Konsekvensutredninger og
detaljplaner for ferdigstilte prosjekter ble ved hjelp av
kunstig intelligens gjennomgått i 2024. Dette med formål
om å identifisere faktiske og potensielle påvirkninger og
avbøtende tiltak.
Grunnet manglende lokasjonsspesifikk data for
leverandører, er Statnetts verdikjedepåvirkninger vurdert
gjennom verktøyet ENCORE. Verktøyet er bygget på en
database over kjente påvirkninger knyttet til en rekke
sektorer. Følgende påvirkninger vurderes i verktøyet:
arealbruk (i hav, ferskvann og land), vannforbruk,
ressursforbruk, klimagassutslipp, forurensning, avfall og
biologiske forstyrrelser.
Faktiske og potensielle påvirkninger som er identifisert
vises i tabell 6 "E4 Biologisk mangfold og økosystemer –
vesentlige IROer".
Avhengigheter
Regulerende økosystemtjenester knyttet til
klimaregulering, erosjonskontroll og flom- og
stormdemping er de mest vesentlige avhengighetene for
Statnett. Dette gjelder også oppstrøms
vindkraftproduksjon. For vannkraftproduksjon er i tillegg
tilgjengelighet av vann vesentlig. Samtlige av disse
økosystemtjenestene er sårbare for klimatiske eller
naturmessige endringer. Disse avhengighetene ble
identifisert ved hjelp av Taskforce for Nature-related
Financial Disclosures (TNFD) sektorguide for elektrisk
infrastruktur (electric utilities), ENCORE, og Veikart til
naturpositiv utvikling for energisektoren fra World
Business Council for Sustainable Development (WBCSD).
Risikoer og muligheter
Potensielle overgangsrisikoer ble identifisert med
utgangspunkt i negative påvirkninger, og fysiske risikoer
med utgangspunkt i avhengigheter. Muligheter ble
identifisert med utgangspunkt i positive påvirkninger eller
unngåtte risikoer. I tillegg ble bruttolisten over risikoer og
muligheter supplert med kjente risikoer for vår sektor og
verdikjede. Risikoer og muligheter ble kategorisert som
fysiske (akutte og kroniske) eller knyttet til omstilling
(juridisk og politisk, marked, teknologi, omdømme,
produkter og tjenester, kapital og finansiering,
ressursbruk). Begge de kroniske risikoene er også
systemiske risikoer fordi flere fysiske risikoer forsterker
hverandre. De vesentlige risikoene er beskrevet i tabell 6
"E4 Biologisk mangfold og økosystemer – vesentlige
IROer".
Statnett kan gjennom arealbruk og anleggsvirksomhet
påvirke økosystemer og økosystemtjenester av betydning
for berørte lokalsamfunn. Se kapittel S3 - Berørte
lokalsamfunn for beskrivelse av Statnetts tilnærming til
involvering av berørte lokalsamfunn.
Risikoer og muligheter ble vurdert ved hjelp av våre
scenarioer: "business as usual", "kollaps" og
"transformasjon". Disse kombinerer en rekke parametere
for å gi et helhetlig bilde av potensielle utviklinger. Vi
bruker nyeste tilgjengelige datakilder som
klimafremskrivninger fra Intergovernmental Panel on
Climate Change (IPCC) tilpasset til norske forhold av
Norsk klimaservicesenter, premissene i Naturavtalen,
samt prognoser for utviklingen av inngrepsfri natur i
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – ESRS 2
2025
57
Norge. Nye klimafremskrivninger for Norge basert på
IPCCs sjette hovedrapport er forventet i 2025. Vesentlige
endrede forutsetninger i denne eller andre kilder til ny
kunnskap vil bli vurdert innlemmet i neste oppdatering av
den doble vesentlighetsanalysen.
Avbøtende tiltak
Statnett har infrastruktur i sårbar og verdifull natur.
Samtlige prosjekter innebærer avbøtende tiltak som del
av konsesjonsvilkårene, og vi vil sammen med
naturforvaltningen sørge for at egnede tiltak iverksettes
før spenningssettelse.
IROer i E5 – Ressursbruk og
sirkulærøkonomi
Påvirkninger
Som ledd i Statnetts doble vesentlighetsanalyse ble
materialstrømmenes påvirkninger vurdert. Typiske
anskaffelser for Statnett er liner og kabler. De inneholder
ulike metaller som kobber og aluminium.
Transformatorer og annet elektrisk utstyr består av
komplekse materialsammensetninger,
isolasjonsmaterialer, stål og betong. Dette reflekteres i
Statnetts avfallsstrømmer. Naturpåvirkningen fra disse
materialene ble vurdert med utgangspunkt i Science
Based Targets Network (SBTN) sin liste over materialer
med særlig stor negativ naturpåvirkning, samt i ENCORE.
Gitt disse materialkategorienes potensiale for påvirkning
på mennesker, klima og natur ble det identifisert tre
vesentlige påvirkninger i Statnetts drift og verdikjede.
Disse er beskrevet i tabell 7 "E5 Ressursbruk og
sirkulærøkonomi – vesentlige IROer".
Risikoer og muligheter
Potensielle overgangsrisikoer ble identifisert med
utgangspunkt i negative påvirkninger, og fysiske risikoer
med utgangspunkt i avhengigheter. Muligheter ble
identifiserte med utgangspunkt i positive påvirkninger
eller unngåtte risikoer. Basert på den doble
vesentlighetsanalysen ble to vesentlige finansielle
muligheter identifisert. Disse er beskrevet i tabell 7 "E5
Ressursbruk og sirkulærøkonomi – vesentlige IROer".
I den doble vesentlighetsanalysen er berørte
lokalsamfunn primært ivaretatt gjennom intervjuer med
Statnett-ansatte som har direkte dialog med individer og
grupper som representerer berørte lokalsamfunn. Se
kapittel S3 - Berørte lokalsamfunn for beskrivelse av
Statnetts tilnærming til involvering av berørte
lokalsamfunn.
IROer i G1 – Forretningsetikk
Påvirkninger
En vellykket omstilling forutsetter tett dialog og
samarbeid med regionale nettselskap, produsenter,
myndigheter, lokalsamfunn og andre interessenter.
Innsikt for allmenheten i vesentlige forhold knyttet til
Statnetts virksomhet er sentralt for både vår eier og våre
interessenter. Åpenhet er også sentralt for at
allmenheten skal ha tillit til samfunnsansvaret Statnett
forvalter.
Disse aspektene lå til grunn for vurderingen av vår
påvirkning knyttet til forretningsetikk. Her var også
analyse av lignende selskapers praksis, interne intervjuer
og Eierskapsmeldingen relevant input. Disse
påvirkningene ble så vurdert og scoret i henhold til
etablerte kriterier for DVA -prosessen.
Én potensiell påvirkning er identifisert for G1, se tabell 11
"G1 Forretningsetikk – vesentlige IROer".
Risikoer og muligheter
Potensielle risikoer og muligheter ble identifisert med
utgangspunkt i den identifiserte påvirkningen samt andre
kilder til risikoer og muligheter deriblant interne
intervjuer.
Ingen risikoer eller muligheter knyttet til Forretningsetikk
er vurdert som finansielt vesentlige.
Opplysningskrav i ESRSene som er
omfattet av selskapets
bærekraftsrapport – IRO-2
Basert på de vesentlige temaene, under- og under-
undertemaene, vurderte vi hvilke rapporteringskrav vi er
omfattet av. Det ble vurdert hva Statnett rapporterer på i
dag sett opp mot vesentlige temaer i DVAen.
Ambisjonsnivået for 2025-rapporteringen ble også
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – ESRS 2
2025
58
vurdert. "EFRAG ID 177
" ga veiledning i koblingen
mellom rapporterings- og datapunkter og under- og
under-undertema.
Ikke-vesentlige temaer
Det er to temaer som ikke er definert som vesentlige i
DVA-prosessen vår da disse er under terskelverdi for
vesentlighet.
E3 - Vann og marine ressurser : Denne standarden er ikke
inkludert i rapporteringen fordi standarden omhandler
vannforbruk og utnyttelse og bruk av marine ressurser,
noe vi vurderte som lite vesentlig for Statnett.
Påvirkninger på liv til havs dekkes av standarden E4 –
Biologisk mangfold og økosystemer og vannforurensning
av E2 - Forurensning.
S4 – Kunder og sluttbrukere: Statnetts virksomhet
påvirker forbrukere på flere områder. S4 er likevel ikke
inkludert i rapporteringen fordi de samlede, identifiserte
påvirkningene, risikoene og mulighetene slik
undertemaet er satt opp, i sum ikke ble vurdert som
vesentlige sett opp mot øvrige tema. Statnett påvirker
eksempelvis i liten grad forhold knyttet til ytringsfrihet,
tilgang til informasjon og personvern. Forhold knyttet til
sameksistens ivaretas i kapittel S3 – Berørte
lokalsamfunn.
Våre styrende dokumenter
Statnetts styringssystem består av styrende dokumenter
på ulike nivåer. Disse legger til rette for at vi opererer i
samsvar med lovgivning, etiske standarder og beste
praksis. Videre danner de grunnlaget for vår styring og
håndtering av vesentlige påvirkninger og relaterte risikoer
og muligheter. I tillegg til Statnetts vedtekter, Instruks for
styret og Statnetts styringsprinsipper er de viktigste
styrende dokumentene relevante for bærekraftsarbeidet
vist i tabell 13 "Våre styrende dokumenter". Denne
tabellen viser en konsolidert oversikt over styrende
dokumenter, som vi vil referere til i kapitlene som
kommer for de ulike standardene.
Alle våre styrende dokumenter følger en fastsatt prosess
for revisjon og fornyet godkjenning. Denne prosessen
ivaretar relevante interessenters synspunkter. Styrende
dokumenter eies på ulike nivåer, fra styret og
konsernledelse til ledere i relevante fagmiljøer. Samtlige
styrende dokumenter er tilgjengelige på Statnetts
intranett. Der det er relevant legges relevante
styringsdokumenter ved i kontraktsvilkår.
Hva gjelder Statnetts Etiske retningslinjer fastsettes disse
av styret, og gjelder for alle faste og midlertidige ansatte,
inkludert konsernledelsen, samt for innleide konsulenter
og styremedlemmer.
18
EFRAG ID 177 - Links between AR16 and Disclosure requirements
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – ESRS 2
2025
59
Tabell 13: Våre styrende dokumenter
Dokument
Formål
Påvirkning, risiko, mulighet
adressert
Virkeområde
Styrings-ansvar
Rammeverk og instrumenter
Etiske
retningslinjer
Uttrykker forventninger og
fastsetter krav til hvordan
hver enkelt av oss skal
opptre
●
Alle påvirkninger, risikoer
og muligheter på tvers av
tematiske standarder (E1,
E2, E4, E5, S1, S2, S3, G1)
Egne ansatte, samt
innleide konsulenter og
styremedlemmer
Konsernsjef
●
FNs verdenserklæring om
menneskerettigheter
●
UNGP
●
Den internasjonale arbeids-
organisasjonens (ILO) kjerne-
konvensjoner
●
FN konvensjon om sivile og
politiske rettigheter
Etiske
retningslinjer
for
leverandører
Forventninger og krav til
leverandører
●
Alle påvirkninger, risikoer
og muligheter knyttet til
Statnetts verdikjede på
tvers av tematiske
standarder (E1, E2, E4, E5,
S2, S3, G1)
Leverandører og andre
forretningspartnere
Konsern-direktør
Økonomi og
finans
●
FNs verdens-erklæring om
menneskerettigheter (1948),
Konvensjonen om sivile og
politiske rettigheter (1966) og
konvensjon om økonomiske,
sosiale og kulturelle rettigheter
(1966)
●
ILOs kjernekonvensjoner og ILO
konvensjonen om urfolks
rettigheter, 1989 (nr. 169)
●
FNs veiledende prinsipper for
næringsliv og menneske-
rettigheter
●
OECDs retningslinjer for
ansvarlig næringsliv
Etiske
retningslinjer
for grunn- og
Etablerer føringer knyttet
til grunn- og
rettighetserverv
●
Alle påvirkninger og
risikoer knyttet til S3
Ansatte som er involvert i
grunnerverv-prosessen
Direktør
Prosjekt-
styringsfag og
tillatelser
I/A
19
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – ESRS 2
2025
60
Dokument
Formål
Påvirkning, risiko, mulighet
adressert
Virkeområde
Styrings-ansvar
Rammeverk og instrumenter
rettighets-
erverv
Policy for
bærekraft
Føringer for bærekraftig og
ansvarlig virksomhet
●
Alle påvirkninger, risikoer
og muligheter på tvers av
tematiske standarder (E1,
E2, E4, E5, S1, S2, S3, G1)
Hele virksomheten
Konsern-direktør
Mennesker og
bærekraft
●
UN Global Compacts ti
prinsipper
●
OECDs retningslinjer for
ansvarlig næringsliv
●
Parisavtalen
Policy for
kraftsystem-
utvikling
Føringer for langsiktig
utvikling av kraftsystemet
●
Indirekte utslipp i forbindelse
med nettap
●
Tilrettelegging for
elektrifisering
Hele virksomheten
Konsern-direktør
Kraftsystem og
kunder
I/A
Policy for
sikkerhet
Føringer for forebygging og
begrensing av skader på
personell, infrastruktur og
IT-systemer
●
Ansatte er eksponert for
hendelser, alvorlige skader
og ulykker
●
Ansatte i verdikjeden er
eksponert for hendelser,
alvorlige skader og ulykker
Hele virksomheten
Konsern-direktør
Nett
I/A
Policy for
forsynings-
kjeden
Føringer for opprett-
holdelse av en effektiv,
etisk og robust forsynings-
kjede
●
Alle påvirkninger, risikoer
og muligheter knyttet til
verdikjede på tvers av
tematiske standarder (E1,
E2, E4, E5, S1, S2, S3, G1)
Alle Statnetts aktiviteter
knyttet til
forsyningskjeden.
Aktiviteter og
samhandling med
leverandører,
entreprenører og andre
tredjeparts
tjenesteleverandører
involvert i leverandør-
kjeden
Konsern-direktør
Teknologi og
trans-formasjon
I/A
20
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – ESRS 2
2025
61
Dokument
Formål
Påvirkning, risiko, mulighet
adressert
Virkeområde
Styrings-ansvar
Rammeverk og instrumenter
Instruks for
konsernsjef
Føringer for konsern-
sjefens oppgaver fastsatt
av styret
●
Generelt knyttet til
virksomhets-styring
●
Påvirkninger, risikoer og
muligheter knyttet til G1
Konsernsjef
Konsern-direktør
Økonomi og
finans
I/A
Instruks for
anskaffelser
Operasjonalisering av
strategi og Policy for
forsyningskjeden blant
annet med tydelig
kravsetting til anskaffelser
●
Integrere bærekraft,
inklusive helse, miljø og
sikkerhet i anskaffelser og
kontrakter, blant annet
gjennom å;
●
Stille krav om Statnetts
etiske retningslinjer for
leverandører
●
Påvirkninger og risikoer for
E1
Ansatte og konsulenter i
Statnett
Direktør Innkjøp
og
leverandørstyrin
g
I/A
Instruks for
arbeid med
svovel-
heksafluorid
(SF
6
)-anlegg og
SF
6
-
effektbrytere
og opphold i
SF
6
anlegg
Føringer for sikkerhet ved
arbeid på eller nær ved,
samt drift av Statnetts
elektriske anlegg
●
Direkte utslipp fra SF
6
drivstofforbruk
●
Kostnader knyttet til
teknologi og løsninger for å
redusere utslipp
Alle som skal oppholde
seg i eller arbeide med
Statnetts SF
6
- anlegg og
SF
6
-effektbrytere
Leder for El-
sikkerhet og
Seksjonsleder
for HMS
fagansvar
I/A
Instruks for
kjemikalie-
håndtering
Føringer for en trygg og
forskriftsmessig
håndtering av alle helse-
skadelige og miljø-
●
Større uønskede utslipp av
farlige kjemikalier til grunn
og vann fra bygging og drift
av nettanlegg
Alle ansatte i Statnett.
Andre som utfører
arbeidsoperasjoner i
Statnetts anlegg, skal ha
tilsvarende eller
Leder for El-
sikkerhet og
Seksjonsleder
for HMS
fagansvar
I/A
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – ESRS 2
2025
62
Dokument
Formål
Påvirkning, risiko, mulighet
adressert
Virkeområde
Styrings-ansvar
Rammeverk og instrumenter
skadelige kjemikalier i
virksomheten
strengere instruks for
slikt arbeid
Instruks for
motorferdsel i
utmark og
vassdrag
Føringer for aktsomhet
knyttet til natur og miljø,
samt grunneier og
hjemmels-haveres
rettigheter ved motorisert
ferdsel i utmark og
vassdrag
●
Arealbruksendring,
habitatforringelse,
spredning av fremmede
arter, jordforsegling og
forstyrrelser fra bygging av
nettanlegg
●
Forstyrrelser og spredning
av fremmede arter fra drift
og vedlikehold av
nettanlegg
Alle ansatte i Statnett,
innleide i Statnett og
entreprenører/konsulent
er som Statnett
engasjerer, som
planlegger og
gjennomfører motorisert
ferdsel i utmark
Direktør
Bærekraft
I/A
Instruks for
miljømål i
prosjekt
Føringer for hvordan
prosjekter skal utarbeide
og følge opp relevante
miljømål for natur og klima
i tråd med tiltaks-hierarkiet
●
Alle påvirkninger knyttet til
E4
●
Direkte utslipp fra SF
6
drivstofforbruk
●
Arealbruksbaserte
klimagassutslipp i
Statnetts prosjekter
Alle nye og eksisterende
anlegg i Statnett
underlagt behov for
offentlige tillatelser
Direktør
Prosjekt-
rådgivning og -
gjennomføring
I/A
Instruks for
avfalls-
håndtering
Føringer for håndtering av
avfall slik at det ikke gjør
skade på mennesker eller
miljø
●
Avfall generert gjennom
livssyklusen til nettanlegg
●
Bruk av resirkulerte
materialer til bygging av
nettanlegg
Alle ansatte i Statnett.
Andre som utfører
arbeids-operasjoner i
Statnetts anlegg, skal ha
tilsvarende eller
strengere instruks for
slikt arbeid
Direktør
Bærekraft
I/A
21
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – ESRS 2
2025
63
Dokument
Formål
Påvirkning, risiko, mulighet
adressert
Virkeområde
Styrings-ansvar
Rammeverk og instrumenter
Instruks for
samhandling
og dialog med
urfolk
Føringer for samhandling
med urfolk
●
Alle påvirkninger og
risikoer knyttet til S3
Alle ansatte, samt
innleide konsulenter og
styremedlemmer
Konsern-direktør
Mennesker og
bærekraft
●
ILO konvensjon nr. 169
●
FNs erklæring om urfolks rettigheter
●
UNGP
●
OECDs retningslinjer
Teknisk
standard for
skogrydding
Krav og rammer for
førstegangs skogrydding
og vedlikeholds-rydding av
kraftlednings-traseer, med
formål om at skogrydding
skal skje med minst mulig
påvirkning på natur-
mangfold og landskap
●
Arealbruksendring,
habitatforringelse, spredning
av fremmede arter,
jordforsegling og forstyrrelser
fra bygging av nettanlegg
●
Habitatfragmentering,
arealbruks-endringer og
fuglekollisjoner fra
løsningsvalg og stående
nettanlegg
●
Etablering av gunstige
habitater i tilknytning til egen
infrastruktur
Alle ansatte i Statnett,
innleide i Statnett og
entreprenører/konsulent
er som Statnett
engasjerer for å
gjennomføre
førstegangs- eller
vedlikeholds-rydding av
skog
Direktør
Prosjekt-
rådgivning og
gjennomføring
I/A
Byggteknisk
krav-
spesifikasjon
for stasjons-
anlegg
Byggtekniske krav til
Statnetts stasjonsanlegg,
ved planlegging, bygging og
om mulig oppgradering av
nye og eksisterende
stasjonsanlegg
●
Kostnader som følge av
ekstremvær
Prosjekterende og
utførende, både internt
og eksternt
Seksjonsleder
Trasé- og
stasjons-
planlegging
I/A
Prosedyre for
varsling om
kritikkverdige
forhold i
Statnett
Legge til rette for varsling
om kritikkverdige forhold i
virksomheten
●
Alle påvirkninger på tvers av
tematiske standarder (E1, E2,
E4, E5, S1, S2, S3, G1)
Ansatte og innleide i
Statnett. Også åpen for
f.eks. ansatte hos
Statnetts leverandører
Konsern-direktør
Økonomi og
finans
I/A
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – Taksonomi
2025
64
Klima og miljø
I seksjonen om klima og miljø rapporterer vi på taksonomikriteriene,
samt på de fire vesentlige rapporteringsstandardene E1
Klimaendringer, E2 Forurensing, E4 Biologisk mangfold og
økosystemer og E5 Ressursbruk og sirkulærøkonomi.
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – Taksonomi
2025
65
Taksonomi for bærekraft
EU-taksonomien er et klassifiseringssystem for
bærekraftige økonomiske aktiviteter. Miljømålene
definert i taksonomien er sammenfallende med de
tematiske miljøstandardene i CSRD, og
taksonomirapporteringen skal være en integrert del av
bærekraftsrapporten. Statnett oppnår en høy andel av
både taksonomiomfattede og taksonomiforenlige
aktiviteter i 2025, i likhet med foregående år. Hele vår
virksomhet inngår i aktivitet for overføring og distribusjon
av elektrisitet, og vår virksomhet oppfyller kriteriene i
taksonomien for å redusere og forebygge
klimagassutslipp og klimatilpasning.
Figur
4
: KPIer for taksonomien
–
taksonomiomfattede (eligible
) og taksonomiforenlige (aligned
) aktiviteter i
2025
22
23
miljømålene, ikke gjør betydelig skade på de fem andre miljømålene og oppfyller minstekrav til sosiale og styringsmessige forhold
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – Taksonomi
2025
66
Grunnlag for utarbeidelse
Loven om bærekraftig finans trådte i kraft 1. januar 2023.
Det følger av forordningene at mulige utvidelser av
taksonomiregelverket vurderes. Vi følger med på
utviklingen og tilpasser oss eventuelle justeringer. Viktige
fortolkninger og forutsetninger er beskrevet i kapittelet.
I 2025 har Statnett vurdert våre aktiviteter med hensyn til
om de oppfyller kravene i EU-taksonomien.
Taksonomien definerer seks klima- og miljømål som
økonomiske aktiviteter kan bidra til å oppnå: Redusere og
forebygge klimagassutslipp; klimatilpasning; bærekraftig
bruk og beskyttelse av vann- og marine ressurser;
omstilling til sirkulærøkonomi; forebygging og kontroll av
forurensning; verne om og restaurere naturmangfold og
økosystemer.
I tråd med kriteriene i taksonomien skal det rapporteres i
hvilken grad foretaket har økonomiske aktiviteter som er
omfattet av taksonomien (eligible) og som er forenelig
med taksonomikriteriene (aligned). Foretaket skal videre
rapportere på Key Performance Indicators (KPIer) som
måler andel av omsetning, investeringsutgifter og
driftsutgifter knyttet til bærekraftige aktiviteter.
Figur 5: Taksonomiens seks klima- og miljømål som
økonomiske aktiviteter kan bidra til å oppnå
Taksonomiomfattede aktiviteter
Statnetts virksomhet er taksonomiomfattet, og vi har
vurdert at hele vår virksomhet inngår i aktivitet 4.9
"overføring og distribusjon av elektrisitet", i henhold til
taksonomiregelverket
. Det sammenkoblede
europeiske kraftsystemet bidrar vesentlig til det grønne
skiftet. Et godt integrert energimarked og energisystem er
en grunnleggende forutsetning for å oppnå Europas
energi- og klimamål på en kostnadseffektiv måte. Som
eier, utvikler og drifter av transmisjonsnettet, og
systemansvarlig i det norske kraftsystemet, spiller
Statnett en sentral rolle i omstillingen til et
lavutslippssamfunn.
Vurdering av taksonomiforenlighet
For at en aktivitet skal defineres som bærekraftig, må den
oppfylle kravene i taksonomien. Aktiviteten er bærekraftig
når den bidrar vesentlig til et mål og når den ikke har
betydelig negativ innvirkning på de øvrige målene (Do No
Significant Harm, DNSH). I tillegg må aktiviteten oppfylle
et minstekrav til sosiale og styringsmessige forhold.
Vi har vurdert at aktiviteten "overføring og distribusjon av
elektrisitet" oppfyller kriteriet om å gi et "vesentlig bidrag"
til klima- og miljømålene: "redusere og forebygge
klimagassutslipp" (CCM) og "klimatilpasning" (CCA).
Beskrivelsen av aktivitetene CCM og CCA er
sammenfallende og overlappende, og de omtales derfor
samlet.
Vi bidrar vesentlig til CCM fordi det norske og nordiske
kraftmarkedet er en integrert del av det felleseuropeiske
kraftmarkedet. Det norske kraftsystemet er tett fysisk
sammenkoblet med andre land
. Tettere integrasjon
mellom land og sektorer, ny teknologi og digitale
løsninger er en forutsetning for å gjøre omstilling til et
lavutslippssamfunn mulig. Det er videre vurdert at
Statnett gjennomfører klimatilpasning i tråd med kravene
for å bidra vesentlig til CCA. Klimarisikoene som er
vesentlige for aktiviteten vår er identifisert og det ligger
robuste klimarisiko- og sårbarhetsvurderinger i tråd med
norsk lov til grunn for denne vurderingen. Statnett er
24
25
26
4.9 i taksonomien. Se mer her:
Transmission and distribution of electricity
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – Taksonomi
2025
67
pålagt å iverksette nødvendige sikrings- og
beredskapstiltak ut fra funn. Risikovurderingene våre tar
hensyn til klimavariasjoner og eventuell økt fare for
naturgitte hendelser på grunn av klimaendringer. Vi har
ikke avdekket at våre klimatilpasningsløsninger påvirker
muligheter for klimatilpasning for andre mennesker,
natur, kulturarv, eiendeler eller andre økonomiske
aktiviteter negativt. Vi velger naturbaserte løsninger der
det er hensiktsmessig. Ingen betydelig negativ innvirkning
på de øvrige målene i taksonomien.
Statnett har gjennomgått kriteriene som gjelder for
aktivitet 4.9 "overføring og distribusjon av elektrisitet" i
taksonomien. Vår virksomhet følger DNSH-kriteriene for
de øvrige miljømålene. Tabell 14 oppsummerer vår
vurdering av DNSH-kriteriene for både CCM og CCA av
vår aktivitet 4.9 i taksonomien.
Figur 6: Steg i vurderingen av taksonomiforenelighet
Tabell 14: Oppsummering av våre vurderinger av DNSH-kriteriene for målene om å redusere og forebygge
klimagassutslipp og klimatilpasning
Miljømål
Vår vurdering av DNSH-kriteriene for aktivitet 4.9 i taksonomien
Klimatilpasning
Statnett har identifisert fysisk klimarisiko og gjort
sårbarhetsvurderinger som er vesentlige for aktiviteten vår. Vi har
også implementert tiltak der vesentlige risikoer er identifisert.
Vurderingene viser at våre anlegg, avhengig av hvor i landet de er
plassert, vil oppleve både økt, redusert og uendret
klimapåvirkning. Beregninger av klimalaster gir føringer for
trasévalg og tekniske løsninger. Det tas høyde for scenarier med
ekstreme værsituasjoner når vi utformer nye anlegg. Rapporten
"Klimaendringenes betydning for Statnetts overføringsanlegg”
(2015) og regionale fremskrivninger laget av Norsk
klimaservicesenter ligger til grunn for våre vurderinger. Les mer i
kapittel ESRS 2 under seksjonen 'IROer i E1'
27
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – Taksonomi
2025
68
Bærekraftig bruk og beskyttelse
av vann- og marine ressurser
Det er ikke utarbeidet kriterier for vann for aktivitet 4.9.
Omstilling til sirkulærøkonomi
Avfallshierarkiet ligger til grunn for Statnetts avfallshåndtering.
Bygg og anlegg skal prosjekteres, oppføres, driftes og rives på en
måte som medfører minst mulig belastning på naturressurser og
ytre miljø. I dette ligger det at man skal redusere avfall og
gjenbruke materialer før materialer gjenvinnes til nye materialer
eller energi. I Norge er det lovkrav til avfallshåndtering.
Avfallshåndtering planlegges nøye i Statnett, slik at ulike
komponenter kan sorteres ut og vi sørger for maksimal utnyttelse
av materialressurser eller energiressurser. Dette er spesielt
strengt regulert for farlig avfall. Statnett har rammeavtale for
avfallshåndtering. Les mer om Statnetts ressursbruk i kapittel E5 –
Ressursbruk og sirkulærøkonomi.
Forebygging og kontroll av
forurensning
Systematisk HMS-arbeid og internkontroll er lovkrav i Norge.
Statnett jobber strukturert og målrettet med HMS, i tråd med
kravene i internkontrollforskriften og byggherreforskriften. HMS-
arbeidet er basert på risikoforholdene i virksomheten vår. Statnett
vurderer at HMS-arbeidet er i tråd med IFCs generelle
retningslinjer for helse, miljø og sikkerhet. Vi følger strenge krav om
begrensning av påvirkning fra elektromagnetiske stråling på
mennesker. Den norske lovgivningen, bestemmelsene i
strålevernforskriften og myndighetenes råd om varsomhet og god
praksis ligger til grunn for denne vurderingen. Statnett bruker ikke
PCB-holdige strømgjennomføringer. Les mer om hvordan Statnett
forebygger og håndterer forurensning i kapittel E2 – Forurensning.
Verne om og restaurere
naturmangfold og økosystemer
Forskrift om konsekvensutredninger stiller krav til
konsekvensutredning ved planlegging av nye
kraftoverføringsanlegg. Bygging av nettanlegg må også avklares
mot en rekke sektorlover og forskrifter. Vi gjennomfører
konsekvensutredninger i tråd med Direktiv 2011/92/EU,
implementert gjennom Forskrift om konsekvensutredning i Norge.
Statnett legger tiltakshierarkiet til grunn ved planlegging av nye
kraftoverføringsanlegg. Dersom påvirkning på en naturverdi ikke
kan unngås, forsøker Statnett å minimere påvirkningen gjennom
avbøtende tiltak. Statnett har infrastruktur i sårbar og verdifull
natur, med varierende grad av påvirkning på ulike naturtyper. Der
Statnett er i berøring med slike naturområder er norsk lovgivning
særlig streng på vurdering av påvirkning, etterlevelse av
28
prioritet) til deponering (lavest prioritet)
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – Taksonomi
2025
69
tiltakshierarkiet og implementering av avbøtende tiltak. Statnett
har som mål å unngå forringelse av slike områder. Les mer om vår
tilnærming til natur i kapittel E4 – Biologisk mangfold og
økosystemer.
Begrensning av klimaendringer
Statnett sin infrastruktur er ikke dedikert til å opprette en direkte
forbindelse eller utvide en eksisterende direkte forbindelse til
kraftproduksjon med klimagassutslipp som overstiger
270gCO
2
e/KWh.
Kriteriene for sosiale og
styringsmessige forhold
I Statnett er respekt for menneskerettigheter og krav til et
anstendig arbeidsliv grunnleggende. Det er en risiko for
negativ påvirkning på menneskerettigheter og anstendige
arbeidsforhold i vår verdikjede. Vi jobber aktivt for at
begge deler blir ivaretatt, både i egen virksomhet og i
verdikjeden vår. For å ivareta disse rettighetene, jobber
Statnett med å kartlegge og identifisere, forebygge,
redusere og håndtere forhold som kan påvirke disse
rettighetene på en negativ måte. Dette gjør vi i samsvar
med UNGP og OECDs retningslinjer for ansvarlig
næringsliv. Vi legger ILOs kjernekonvensjoner til grunn i
tilnærmingen vår. Statnett jobber for en ansvarlig
omstilling. Arbeidet vårt og prosessene våre på dette
området er nærmere omtalt i kapitlene S1, S2 og S3.Det
har ikke vært avdekket noen alvorlige
menneskerettighetsbrudd i 2025.
Korrupsjon og økonomisk kriminalitet omfattes av
Statnetts Etiske retningslinjer, som er vedtatt av styret.
Det gjennomføres opplæring og bevisstgjøringstiltak,
selskapet har etablert en rekke internkontroller, og en
varslingsordning som oppfyller kravene i
arbeidsmiljøloven. Tiltakene bidrar til at Statnett både
reduserer sin egen risiko og forebygger at økonomisk
kriminalitet kan skje.
Statnett følger gjeldende lovgivning knyttet til skatt og
avgifter. Se note 19 i årsregnskapet for ytterligere omtale
av skatt. Statnett forholder seg til at skatt betales der
økonomiske verdier skapes, samt at selskapets
internpriser er i tråd med armlengdeprinsippet: prising av
varer og tjenester innenfor konsern skal fastsettes som
om transaksjonen hadde skjedd mellom uavhengige
parter, i samsvar med veiledningen i OECDs retningslinjer
for internprising. Aktuelle lover som gjelder i Norge og for
Statnett når det gjelder rettferdig konkurranse er for
eksempel Regnskapsloven, Revisorloven,
Konkurranseloven, Anskaffelsesloven,
Forsyningsforskriften, Verdipapirhandelloven, aktuell
skatte- og sektorspesifikk lovgivning. Offentlighetsloven
kommer også til anvendelse.
Resultater, definisjoner og
forutsetninger 2025
Statnett oppnår en høy andel på taksonomiforenelige
aktiviteter med henholdsvis 99,8 prosent på omsetning,
100 prosent på investeringsutgifter og 100 prosent på
driftsutgifter.
Statnett oppnår tilsvarende høy andel for
taksonomiforenlige aktiviteter etter å ha gjennomgått og
vurdert at 1) vesentlig bidrag er oppfylt, 2) alle DNSH-
kriterier er oppfylt, samt at 3) minimumskriteriene for
sosiale og styringsmessige forhold også er vurdert som
oppfylt. KPIene er definert i henhold til
taksonomikravene
29
Taxonomy regulation delegated act 2021-4987 annex 1-5
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – Taksonomi
2025
70
Omsetning
Andelen taksonomiomfattet og taksonomiforenlig
omsetning var 99,8 prosent for regnskapsåret 2025 (99,8
prosent i 2024).
Nevneren tilsvarer sum driftsinntekter i Statnetts
totalresultat. Sum driftsinntekter er spesifisert i Note 4,
Driftsinntekter, og var i 2025 på 20 205 MNOK (18 961
MNOK i 2024).
Telleren omfatter alle regulerte inntekter, samt andelen
av andre driftsinntekter som på nåværende tidspunkt er
vurdert som omfattede og forenlige i henhold til
taksonomien. Ikke-omfattede aktiviteter er knyttet til
omsetning som er vurdert å ikke være direkte knyttet til
vår kjernevirksomhet, herunder kommersielle inntekter
knyttet til utleie av fiber og utleie av skip.
Investeringsutgifter
Andel taksonomiomfattede og taksonomiforenlige
investeringsutgifter var 100 prosent for regnskapsåret
2025 (100 prosent i 2024).
Nevneren tilsvarer tilgang på materielle og immaterielle
eiendeler i løpet av regnskapsåret, og er beregnet som
summen av tilganger i Note 8: Varige driftsmidler og
immaterielle eiendeler og Note 9: Anlegg under
utførelse
I 2025 var konsernets taksonomiomfattede
investeringsutgifter 11 357 MNOK (7 996 MNOK i 2024).
Telleren omfatter blant annet investeringsutgifter knyttet
til ledningsanlegg, stasjonsanlegg, bygninger, grunn og
IKT. Ettersom Statnett bare har én hovedaktivitet, har vi
vurdert at alle investeringsutgifter er nødvendige for
konsernets virksomhet og hov edaktivitet.
Driftsutgifter
Andel taksonomiomfattede og taksonomiforenlige
driftsutgifter var 100 prosent for regnskapsåret 2025 (100
prosent i 2024).
I henhold til taksonomikriteriene skal det rapporteres
kostnader som ikke er balanseførte og som er knyttet til
aktivitetene forskning og utvikling, vedlikehold og
reparasjon, renhold og korttidsleie. Eventuelle andre
direkte kostnader, som er nødvendige for at eiendelene
skal fungere som tiltenkt, skal også rapporteres.
Nevneren utgjør derfor en mindre andel av
regnskapslinjene andre driftskostnader og lønns- og
personalkostnader.
I 2025 var konsernets driftsutgifter i henhold til
taksonomi-definisjonen på 852 MNOK (805 MNOK i 2024).
Telleren omfatter den delen av nevneren som er kritisk for
at man skal kunne gjennomføre aktiviteter i henhold til
taksonomien. Siden Statnett bare har én hovedaktivitet,
har vi vurdert at alle kostnader knyttet til forskning og
utvikling, vedlikehold og reparasjon, renhold og
korttidsleie er inkludert.
Det har ikke vært knyttet vedlikeholdskostnader til de
kommersielle aktivitetene og vedlikeholdskostnader
knyttet til utleie av fiber er ansett som uvesentlige.
30
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – Taksonomi
2025
71
KPI tabeller for EUs taksonomi
Tabellene under oppsummerer sentrale indikatorer for EUs taksonomi.
Tabell 15: Omsetning
Regnskapsår N
År
Kriterier for vesentlig bidrag
Kriterier mht. at aktiviteten ikke er til
betydelig skade (DNSH)
(
h
)
Økonomiske aktiviteter (1)
Kode(
a
) (2)
Omsetning (3)
Andel av omsetning, år N (4)
Begrensning av klimaendringer
(5)
Tilpasning til klimaendringer
(6)
Vann (7)
Forurensning (8)
Sirkulær økonomi (9)
Biologisk mangfold (10)
Begrensning av klimaendringer
(11)
Tilpasning til klimaendringer
(12)
Vann (13)
Forurensning (14)
Sirkulær økonomi (15)
Biologisk mangfold (16)
Minstegarantier (17)
Taksonomiforenlig andel av
omsetningen (A.1.) eller andel
av omsetning som er omfattet
av taksonomien (A.2.), år N
-
1
(18)
Kategori muliggjørende
aktivitet (19)
Kategori omstillingsaktivitet
(20)
Tekst
Valuta
%
J, N,
N/EL
(
b
)
(
c
)
J, N,
N/EL
(
b
)
(
c
)
J, N,
N/EL
(
b
)
(
c
)
J, N,
N/EL
(
b
)
(
c
)
J, N,
N/EL
(
b
)
(
c
)
J, N,
N/EL
(
b
)
(
c
)
J/N
J/N
J/N
J/N
J/N
J/N
J/N
%
Muliggjørende
Omstilling
A. AKTIVITETER SOM ER OMFATTET AV TAKSONOMIEN
A.1. Miljømessig bærekraftige (taksonomiforenlige) aktiviteter
4.9 Overføring og distribusjon av elektrisitet
CCM 4.9
20 163
99,8 %
J
J
J
J
J
J
J
J
99,8 %
Muliggjørende
Omsetning for miljømessig bærekraftige
(taksonomiforenlige) aktiviteter (A.1)
20 163
99,8 %
%
%
%
%
%
%
J
J
J
J
J
J
J
99,8 %
Hvorav muliggjørende
20 163
99,8 %
%
%
%
%
%
%
J
J
J
J
J
J
J
%
Muliggjørende
Hvorav omstilling
%
%
J
J
J
J
J
J
J
%
Omstilling
A.2. Aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men som ikke er miljømessig bærekraftige (ikke taksonomiforenlige aktiviteter)(
g
)
EL, N/EL
(
f
)
EL, N/EL
(
f
)
EL, N/EL
(
f
)
EL, N/EL
(
f
)
EL, N/EL
(
f
)
EL, N/EL
(
f
)
Aktivitet 1 (
e
)
%
EL
EL
EL
%
Omsetning for aktiviteter som er omfattet av taksonomien,
men som ikke er miljømessig bærekraftige (ikke
taksonomiforenlige aktiviteter) (A.2)
0,00 %
%
%
%
%
%
%
%
A. Omsetning for aktiviteter som er omfattet av
taksonomien
(A.1+A.2)
20 163
99,8 %
%
%
%
%
%
%
B. AKTIVITETER SOM IKKE ER OMFATTET AV TAKSONOMIEN
Omsetning for aktiviteter som ikke er omfattet av
taksonomien
42
0,2 %
TOTALT
20 205
100,00 %
31
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – Taksonomi
2025
72
Tabell 16: Investeringsutgifter
Regnskapsår N
År
Kriterier for vesentlig bidrag
Kriterier mht. at aktiviteten ikke er til
betydelig skade (DNSH) (h)
Økonomiske aktiviteter (1)
Kode(
a
) (2)
Investeringsutgifter (3)
Andel av investeringsutgifter, år N
(4)
Begrensning av klimaendringer (5)
Tilpasning til klimaendringer (6)
Vann (7)
Forurensning (8)
Sirkulær økonomi (9)
Biologisk mangfold (10)
Begrensning av klimaendringer (11)
Tilpasning til klimaendringer (12)
Vann (13)
Forurensning (14)
Sirkulær økonomi (15)
Biologisk mangfold (16)
Minstegarantier (17)
Taksonomiforenlig andel (A.1.) eller
andel som er omfattet av
taksonomien (A.2.),
Investeringsutgifter, år N
-
1 (18)
Kategori muliggjørende aktivitet
(19)
Kategori omstillingsaktivitet (20)
Tekst
Valuta
%
J, N,
N/EL
(
b
)
(
c
)
J, N,
N/EL
(
b
)
(
c
)
J, N,
N/EL
(
b
)
(
c
)
J, N,
N/EL
(
b
)
(
c
)
J, N,
N/EL
(
b
)
(
c
)
J, N,
N/EL
(
b
)
(
c
)
J/N
J/N
J/N
J/N
J/N
J/N
J/N
%
Muliggjørende
Omstilling
A. AKTIVITETER SOM ER OMFATTET AV TAKSONOMIEN
A.1. Miljømessig bærekraftige (taksonomiforenlige) aktiviteter
4.9 Overføring og distribusjon av elektrisitet
CCM 4.9
11357
100 %
J
J
J
J
J
J
J
J
100 %
Muliggjørende
Investeringsutgifter for miljømessig bærekraftige
(taksonomiforenlige) aktiviteter (A.1)
11357
100 %
%
%
%
%
%
%
J
J
J
J
J
J
100 %
Hvorav muliggjørende
11357
100 %
%
%
%
%
%
%
J
J
J
J
J
J
J
%
Muliggjørende
Hvorav omstilling
%
%
J
J
J
J
J
J
J
%
Omstilling
A.2. Aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men som ikke er miljømessig bærekraftige (ikke taksonomiforenlige aktiviteter) (
g
)
EL,
N/EL
(
f
)
EL,
N/EL
(
f
)
EL,
N/EL
(
f
)
EL,
N/EL
(
f
)
EL,
N/EL
(
f
)
EL,
N/EL
(
f
)
Aktivitet 1 (
e
)
0 %
%
Investeringsutgifter for aktiviteter som er omfattet av
taksonomien, men som ikke er miljømessig bærekraftige (ikke
taksonomiforenlige aktiviteter) (A.2)
%
%
%
%
%
%
%
%
A. Investeringsutgifter for aktiviteter som er omfattet av
taksonomien
(A.1+A.2)
11357
100 %
%
%
%
%
%
%
B. AKTIVITETER SOM IKKE ER OMFATTET AV TAKSONOMIEN
Investeringsutgifter for aktiviteter som ikke er omfattet av
taksonomien
0
0 %
TOTALT
11357
100 %
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – Taksonomi
2025
73
Tabell 17: Driftsutgifter
Regnskapsår N
År
Kriterier for vesentlig bidrag
Kriterier mht. at aktiviteten ikke er til
betydelig skade (DNSH) (
f
)
Økonomiske aktiviteter (1)
Kode(
a
) (2)
Driftsutgifter (3)
Andel av driftsutgifter, år N (4)
Begrensning av klimaendringer (5)
Tilpasning til klimaendringer (6)
Vann (7)
Forurensning (8)
Sirkulær økonomi (9)
Biologisk mangfold (10)
Begrensning av klimaendringer (11)
Tilpasning til klimaendringer (12)
Vann (13)
Forurensning (14)
Sirkulær økonomi (15)
Biologisk mangfold (16)
Minstegarantier (17)
Taksonomiforenlig andel (A.1.) eller
andel som er omfattet av
taksonomien (A.2.). Driftsutgifter, år
N
-
1 (18)
Kategori muliggjørende aktivitet (19)
Kategori omstillingsaktivitet (20)
Tekst
Valuta
%
Ja, Nei,
N/EL
b
)
(
c
)
Ja, Nei,
N/EL
b
)
(
c
)
Ja, Nei,
N/EL
b
)
(
c
)
Ja, Nei,
N/EL
b
)
(
c
)
Ja, Nei,
N/EL
b
)
(
c
)
Ja, Nei,
N/EL
b
)
(
c
)
J/N
J/N
J/N
J/N
J/N
J/N
J/N
%
Muliggjørende
Omstilling
A. AKTIVITETER SOM ER OMFATTET AV TAKSONOMIEN
A.1. Miljømessig bærekraftige (taksonomiforenlige) aktiviteter
4.9 Overføring og distribusjon av elektrisitet
CCM 4.9
%
J
J
J
J
J
J
J
J
100 %
Muliggjørende
Driftsutgifter for miljømessig bærekraftige
(taksonomiforenlige) aktiviteter (A.1)
852
100 %
%
%
%
%
%
%
J
J
J
J
J
J
100 %
Hvorav muliggjørende
852
100 %
%
%
%
%
%
%
J
J
J
J
J
J
J
%
Muliggjørende
Hvorav omstilling
%
%
J
J
J
J
J
J
J
%
Omstilling
A.2. Aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men som ikke er miljømessig bærekraftige (ikke taksonomiforenlige aktiviteter) (
f
)
EL, N/EL
(
e
)
EL, N/EL
(
e
)
EL, N/EL
(
e
)
EL, N/EL
(
e
)
EL, N/EL
(
e
)
EL, N/EL
(
e
)
Aktivitet 1 (
d
)
%
%
Driftsutgifter for aktiviteter som er omfattet av
taksonomien, men som ikke er miljømessig bærekraftige
(ikke taksonomiforenlige aktiviteter) (A.2)
0
0 %
%
%
%
%
%
%
%
A. Driftsutgifter for aktiviteter som er omfattet av
taksonomien
(A.1+A.2)
852
100 %
%
%
%
%
%
%
B. AKTIVITETER SOM IKKE ER OMFATTET AV TAKSONOMIEN
Driftsutgifter for aktiviteter som ikke er omfattet av
taksonomien
0
0 %
TOTALT
852
100 %
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – Taksonomi
2025
74
Andel av omsetning / samlet omsetning
Taksonomi-forenlighet
per mål
Taksonomi-samsvar
per mål
CCM
99,8 %
99,8 %
CCA
99,8 %
99,8 %
WTR
%
%
CE
%
%
PPC
%
%
BIO
%
%
Andel av investeringsutgifter / samlede investeringsutgifter
Taksonomiforenlighet
per mål
Taksonomisamsvar
per mål
CCM
100 %
100 %
CCA
100 %
100 %
WTR
%
%
CE
%
%
PPC
%
%
BIO
%
%
Andel av driftsutgifter / samlede driftsutgifter
Taksonomi-
forenlighet per mål
Taksonomi-samsvar
per mål
CCM
100 %
100 %
CCA
100 %
100 %
WTR
%
%
CE
%
%
PPC
%
%
BIO
%
%
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – Taksonomi
2025
75
Tabell 18: Annex XII - Nuclear and fossil gas related activities
Nuclear energy related activities
1.
The undertaking carries out, funds or has exposures to research, development,
demonstration and deployment of innovative electricity generation facilities that
produce energy from nuclear processes with minimal waste from the fuel cycle.
NO
2.
The undertaking carries out, funds or has exposures to construction and safe
operation of new nuclear installations to produce electricity or process heat,
including for the purposes of district heating or industrial processes such as
hydrogen production, as well as their safety upgrades, using best available
technologies.
NO
3.
The undertaking carries out, funds or has exposures to safe operation of existing
nuclear installations that produce electricity or process heat, including for the
purposes of district heating or industrial processes such as hydrogen production
from nuclear energy, as well as their safety upgrades.
NO
Fossil gas related activities
NO
4.
The undertaking carries out, funds or has exposures to construction or operation of
electricity generation facilities that produce electricity using fossil gaseous fuels.
NO
5.
The undertaking carries out, funds or has exposures to construction, refurbishment,
and operation of combined heat/cool and power generation facilities using fossil
gaseous fuels.
NO
6.
The undertaking carries out, funds or has exposures to construction, refurbishment
and operation of heat generation facilities that produce heat/cool using fossil
gaseous fuels.
NO
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – E1
2025
76
E1 Klimaendringer
Statnett spiller en sentral rolle i Norges omstilling til et
lavutslippssamfunn. Dette vil medføre muligheter for
Statnett til å bidra til elektrifisering, styrke fokuset på
optimalisering av eksisterende nett, og utvikle ny
teknologi.
Samtidig vil klimaendringer kunne medføre alvorlige
konsekvenser. Oppvarmingen ventes å fortsette utover
århundret, og vil påvirke værforhold, økosystemer og
samfunn. For Statnett kan dette blant annet gjenspeile
seg i økt risiko for skader på infrastruktur, utfordringer
med ressurstilgang i verdikjeden og strengere
miljøreguleringer.
I 2025 har vi utarbeidet en helhetlig omstillingsplan, og
satt vitenskapsbaserte klimamål. Mer informasjon om
dette følger i kapittelet.
Statnett har vesentlig påvirkning på klima gjennom egne
klimagassutslipp. Store deler av våre utslipp er indirekte –
hovedsakelig knyttet til produksjon av materialer og utstyr
til nettutbygging. Av våre direkte utslipp er lekkasjer av
SF
6
I dette kapittelet rapporter Statnett status for utvikling av
omstillingsplan, klimarelaterte risikoer, relevante
styrende dokumenter, tiltak, indikatorer og mål, samt et
oppdatert klimagassregnskap.
Foto: Isabel Haugjord
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – E1
2025
77
Omstillingsplan for klima
I 2025 har vi utviklet en helhetlig omstillingsplan.
Omstillingsplanen er en operasjonalisering av bærekraft i
konsernstrategien, og er vedtatt av konsernledelsen.
Omstillingsplanen inneholder vitenskapsbaserte
klimamål for Statnett. For nærmere beskrivelse av
målene henvises det til avsnittet "Mål knyttet til
begrensning av og tilpasning til klimaendringer".
Omstillingsplanen bygger på en klimatiltaksanalyse som
estimerer utslipp i tråd med forventet aktivitet frem mot
2050 og definerer mulighetsrommet for tiltak som kan
bidra til å nå målene. Tiltakene er gruppert i følgende
klimatiltakskategorier: SF
6
-lekkasje, drivstofforbruk egen
drift, nettutbygging og arealbruksendringer. Til tross for at
omstillingsplanen er ny i 2025, har vi jobbet med de fleste
tiltakene i mange år, og omstillingsplanen systematiserer
dette arbeidet. Sammensetningen av tiltak kan endre seg
over tid som følge av endringer i markeds - og
kostnadssituasjonen, og vi legger opp til flere iterasjoner
fremover for å hensynta dette. Omstillingsplanen tar også
hensyn til innelåste utslipp. Statnetts primære innelåste
utslipp er SF
6
-lekkasjer, og SF
6
lang levetid utgjør en særlig risiko. Omstillingsplanen
inneholder tiltak for å fase ut denne gassen. For
beskrivelse av iverksatte tiltak, fremdrift, forventet
resultat og utslippsreduksjon, henvises det til avsnittet
"Tiltak knyttet til klimaendringer". Frem mot 2050 vil
implementeringen av flere av tiltakene sannsynligvis
medføre økte kostnader, og noen tiltak vil sannsynligvis
resultere i finansielle besparelser. Vi har estimert disse
kostnadene og kostnadsbesparelsene i forbindelse med
arbeidet med omstillingsplanen, men publiserer ikke
disse estimatene grunnet høy grad av usikkerhet i
antakelser, prisutvikling og lav detaljeringsgrad i ESRS. Vi
har vurdert regnskapsmessige konsekvenser av tiltakene i
omstillingsplanen, som er nærmere beskrevet i note 3 i
den finansielle rapporteringen.
I 2026 skal vi jobbe med implementering av
omstillingsplan, og sørge for at omstillingsplanen er
tilstrekkelig integrert i relevante prosesser og finansiell
planlegging.
Se til Statnetts omstillingsplan for en mer inngående
beskrivelse.
Vesentlige påvirkninger, risikoer og
muligheter relatert til klimaendringer
For beskrivelse av de identifiserte IROene henvises det til
tabell 4 "E1 Klimaendringer - vesentlige IROer" i kapittel
ESRS 2.
Risikoer
Oversikt over identifiserte klimarisikoer
Tabell 19 "Identifiserte klimarisikoer" viser en oversikt
over de identifiserte klimarisikoene, samt en forklaring på
hvorvidt risikoen er ansett som en fysisk risiko eller
omstillingsrisiko. Prosessen for å identifisere disse er i
henhold til CSRD og bygger på TCFD -rammeverket.
Tabell 19: Identifiserte klimarisikoer
Beskrivelse av risiko
Type klimarisiko og begrunnelse for vurdering
Kostnader som følge av ekstremvær
Fysisk risiko: Ekstremvær kan føre til direkte skade på Statnetts
infrastruktur som gir høyere reparasjons- og
systemdriftskostnader samt påvirke forsyningssikkerheten.
Videre kan ekstremvær skape vanskelige arbeidsforhold som
forsinker reparasjon og vedlikehold.
Prising og regulering av klimagassutslipp varierer
og endrer kostnadsbildet
Omstillingsrisiko: Høyere karbonpriser på
elektrisitetsproduksjon vil påvirke selskaper som ikke klarer å
avkarbonisere sine produserende eiendeler. Dette vil innebære
økte driftskostnader og priser på innkjøpte varer og tjenester.
Kostnader knyttet til teknologi og løsninger for å
redusere utslipp
Omstillingsrisiko: Stor etterspørsel etter utslippsreduserende
løsninger f.eks. SF
6
-fri teknologi øker kostnadene for slike
løsninger, og dermed Statnetts kostnader.
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – E1
2025
78
Kostnader for nettinvesteringer som følge av press
i leverandørkjeden
Omstillingsrisiko: Behov for lavutslippsmaterialer i omstillingen
til et lavutslippssamfunn gir store kapasitetsbegrensninger og
leverandørutfordringer noe som gir økte kostnader for
nettinvesteringer.
Robusthetsanalyse
Som en del av vår DVA har vi gjennomført en
robusthetsanalyse av vår forretningsmodell og strategi.
Vesentlige fysiske risikoer og omstillingsrisikoer ble
identifisert med utgangspunkt i våre påvirkninger. Mer
informasjon om bruk av metodikk og utførelse av
analysene finnes i kapittel ESRS 2 under seksjonen E1
IRO-1.
Analysen dekker Statnett som konsern, og omfatter
dermed vår forretningsmodell for overføring og
distribusjon av elektrisitet og tilhørende oppstrøms og
nedstrøms verdikjede. Den omfatter primært fysisk
klimarisiko knyttet til nettinfrastruktur. Analysen er basert
på IPCC-tall for Norge fra 2015. Norsk klimaservicesenter
publiserte høsten 2025 en oppdatert analyse, og vi vil i
2026 vurdere om det nye analysegrunnlaget påvirker våre
definerte klimarisikoer og om det er behov for ytterligere
utredning og tiltak.
Resultatet av robusthetsanalysen, og identifiserte risikoer
og muligheter kan leses i kapittel ESRS 2 i avsnittene om
fysisk klimarisiko, omstillingsrisiko og -muligheter.
Prosess for DVA
For en beskrivelse av DVA -prosessen for E1 henvises det
til seksjon om temaspesifikke IROer i kapittel ESRS 2.
Styringsdokumenter og retningslinjer
for klimaendringer
Statnett har en rekke styrende dokumenter som i ulik grad
dekker relevante klimarelaterte temaer. Disse er kort
omtalt under. For ytterligere informasjon om
styringssystem og styrende dokumenter henvises det til
kapittel ESRS 2 og tabell 13 "Våre styrende dokumenter".
De følgende styrende dokumentene adresserer hvordan
Statnett skal bidra til begrensning av klimaendringer.
•
Policy for bærekraft
•
Policy for forsyningskjeden
•
Instruks for anskaffelser i Statnett
•
Instruks for arbeid med SF
6
-anlegg og SF
6
-
effektbrytere og opphold i SF
6
-
innendørsanlegg
•
Byggteknisk kravspesifikasjon for
stasjonsanlegg
Disse adresserer klimatilpasning:
•
Policy for bærekraft
•
Byggteknisk kravspesifikasjon for
stasjonsanlegg
Denne adresserer energieffektivisering:
•
Policy for kraftsystemutvikling og drift
Denne adresserer utvikling av fornybar energi:
•
Policy for kraftsystemutvikling og drift
Tiltak knyttet til klimaendringer
I tabell 20 "Oversikt over tiltak gjennomført eller igangsatt
i 2025, fordelt på klimatiltakskategorier" følger en oversikt
over sentrale tiltak vi har iverksatt, eller planlegger å
iverksette, for å adressere vesentlige IROer knyttet til
klimaendringer. Tiltakene er del av omstillingsplanen, og
relateres til våre vitenskapsbaserte mål. Statnett jobber
for å redusere klimapåvirkning i hele verdikjeden. Vi
gjennomfører derfor tiltak rettet mot de mest vesentlige
utslippskildene på tvers av scope 1, 2 og 3. I scope 1 og 2
jobber vi blant annet med å redusere utslipp av den svært
potente klimagassen SF
6
, og gjennom elektrifisering av
kjøretøy og fartøy. I scope 3 jobber vi med
utslippsreduksjon knyttet til innkjøpte kapitalvarer til
nettutvikling og prosjektering av nye nettanlegg.
Alle tiltak i tabell 20 inngår i omstillingsplanen. De fleste
tiltak er estimert å pågå frem mot 2050. I
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – E1
2025
79
omstillingsplanen skisseres det også ytterligere tiltak
som vil inkluderes i bærekraftsrapporten etter hvert som
de igangsettes. I 2026 skal vi fortsette utviklingen av et
klimastyringssystem som muliggjør måling av oppnådd
eller forventet utslippsreduksjon samt tilhørende
tiltakskostnader som definert i CSRD.
For 2025 har tiltakene ikke involvert betydelige drifts-
og/eller investeringsutgifter fordi tiltakene gradvis fases
inn.
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – E1
2025
80
Tabell 20: Oversikt over tiltak gjennomført eller igangsatt i 2025 fordelt på klimatiltakskategorier
Tiltak
Beskrivelse og forventede
resultater
Relatert til målsetting
Omfang
Fremdrift
SF
6
-utslipp
Tette lekkasjer av
SF
6
Installere sensorteknologi, skifte
anleggsdeler og forbedre rutiner
for å redusere lekkasje av SF
6
Vitenskapsbasert mål for
scope 1 og 2, og internt mål
om å være SF
6
-fri innen 2050
Egen drift
Arbeid med å installere sensorteknologi for å oppdage og
forebygge lekkasjer, skifte anleggsdeler og forbedre rutiner for
å forhindre lekkasjer er pågående
Bruke alternativ
gass
Bruke alternativ gass for å
redusere beholdning av SF
6
Vitenskapsbasert mål for
scope 1 og 2, og internt mål
om å være SF
6
-fri innen 2050
Egen drift
Vi utvikler og bygger nye anlegg på 145 kV og 420 kV med
alternativ gass med vesentlig lavere klimaavtrykk der det er
mulig
Drivstofforbruk egen drift
Elektrifisering av
bilpark
Øke elbilandelen for å redusere
bruk av fossilt drivstoff
Vitenskapsbasert mål for
scope 1 og 2
Egen drift
Vi lager plan for vesentlig økt andel elbiler som del av
implementering av omstillingsplan
Nettutbygging
Bruk av droner
fremfor
helikopter
Ta i bruk droneteknologi som for
inspeksjon kan erstatte
helikopterbruk
Vitenskapsbasert mål for
scope 3
Egen drift
Vi har pilotert droneteknologi og begynt gradvis innføring i
2025. På sikt forventes all inspeksjon av ledningsnettet å
gjøres med droner
Reduksjon av
utslipp fra bygg-
og
anleggsvirksomh
et
Øke andelen materialer og
anleggsarbeid med lavere utslipp
Vitenskapsbasert mål for
scope 3
Egen drift
Vi stiller klimakrav i anskaffelser i nettutviklingsprosjekter, og
evaluerer metode for krav og kriterier jevnlig. I 2025 har vi i
stor grad anvendt poengscore istedenfor karbonprising for
bygg- og anlegg
Reduksjon av
utslipp fra
innkjøpte
kapitalvarer til
nettanlegg
Øke andelen materialer med
lavere utslipp for liner,
transformatorer og master og
reduserer materialbruk hvis mulig
Vitenskapsbasert mål for
scope 3
Oppstrøms
Vi stiller klimakrav i anskaffelser for å redusere utslipp fra
våre innkjøpte kapitalvarer knyttet til nettutviklingsprosjekter
Arealbruksendringer, FLAG (Forest, Land and Agriculture)
Redusere bygging
i karbonrik natur
Redusere bygging i karbonrik
natur, eks. myr
Vitenskapsbasert mål for
FLAG
Egen drift
Statnett minimerer negativ påvirkning på karbonrik natur i
nettutviklingsprosjekter
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – E1
2025
81
Tiltak
Beskrivelse og forventede
resultater
Relatert til målsetting
Omfang
Fremdrift
Redusere
arealbruk
Redusere stasjonsareal og
midlertidig arealbruk
Vitenskapsbasert mål for
FLAG
Egen drift
Statnett reduserer arealbruk i nettutviklingsprosjekter
gjennom å jobbe etter tiltakshierarkiet
Annet (ikke relatert til klimamål og omstillingsplan)
Klimasikring av
nye nettanlegg
Prosjektering av nye nettanlegg
bidrar til våre indirekte utslipp. Vi
følger krav til sikkerhet mot
naturpåkjenninger gitt av aktuelle
sektormyndigheter
N/A - Tiltak omfattes ikke av
klimamål og er ikke en del av
omstillingsplanen, men
relateres til vår vesentlige
risiko på klimatilpasning
Egen drift
Kravene gjelder ved planlegging av nye eller endring av
eksisterende anlegg
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – E1
2025
82
Mål knyttet til begrensning av og
tilpasning til klimaendringer
I 2025 har vi satt oss vitenskapsbaserte klimamål for å
minimere vår negative påvirkning på klimaendringer, i tråd
med Policy for bærekraft. Vi er ikke ekskludert fra å sette
mål i henhold til Parisavtalen, og målene for scope 1 og -2
er i henhold til 1,5-gradersmålet i Parisavtalen. Scope 3-
målene et "well below 2 °C"-mål. Vi har brukt SBTi sin
metodikk, og målene skal sendes inn til SBTi for
validering. Vitenskapsbaserte mål er i tråd med
forventningene fra Eierskapsmeldingen.
Klimagassregnskapet for 2023 er utgangspunkt (basisår)
for utslippsmålene. 2023 er valgt som basisår fordi det er
relativt mest representativt for fremtidig forventet
aktivitetsnivå. Klimatiltakene som skal gjennomføres for å
nå målene er knyttet til de viktigste utslippskildene for
Statnetts forretningsaktivitet. Vi har ikke vurdert
forskjellige klima-scenarioer for klimamål- og tiltak, men
har basert framskrivingene på planlagt prosjektportefølje
og vil løpende oppdatere omstillingsplanen i henhold til
denne. Fra basisåret 2023 skal vi innen 2030 redusere
alle våre scope 1 og -2 lokasjonsbaserte utslipp med 42
prosent, og alle våre scope 3-utslipp med 25 prosent.
Innen 2050 skal utslippene reduseres med 90 prosent.
Ettersom utslipp fra arealbruksendringer (FLAG) også
utgjør en vesentlig andel av våre utslipp, har vi i tillegg
definert målsetninger for dette. Innen 2030 skal utslipp
fra arealbruksendringer reduseres med 30 prosent, og
innen 2050 med 72 prosent. Klimamålene dekker 85
prosent av utslipp i scope 3 i 2030, og 91 prosent av
utslipp i scope 3 i 2050. 100 prosent av utslipp i scope 1
og -2 er dekket i både 2030 og 2050. Dette er i henhold til
SBTi sin metodikk.
Figur 7: Oversikt over klimamål mot 2030 og 2050
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – E1
2025
83
Energiforbruk og energimiks
Vårt energiforbruk er hovedsakelig knyttet til planlegging,
drift og vedlikehold av nettinfrastruktur. Vi benytter oss av
samme avgrensning og konsolideringsmetode som i
utslippsregnskapet. For en mer utførlig forklaring av
konsolidering og metodikk se avsnittet for
klimagassutslipp.
Alle Statnetts aktiviteter ligger under NACE-kode 35.1
Produksjon, overføring og distribusjon av elektrisitet, en
sektor som er definert til å ha høy klimapåvirkning. Vi
beregner andel energiforbruk fra kilde (hhv. fossilt,
fornybart og kjernekraft) basert på markedsbasert
metode. For fjernvarme og kjøling benyttes egne
varedeklarasjoner fra produsent. Energiinnholdet i
forbruk av drivstoff hentes fra generelle faktorer for de
relevante produktene. Tabell 21 "Energiintensitet" viser
vår energiintensitet i MWh per million norske kroner.
Statnetts totale energiforbruk og tilhørende energimiks er
illustrert i tabell 22 "Energiforbruk og energimiks". Se note
4 i årsregnskapet for informasjon om driftsinntekter.
Tabell 21: Energiintensitet
2024
2025
Endring fra fjoråret
Samlet energiforbruk fra aktiviteter i sektorer
med høy klimapåvirkning per nettoinntekt
100 %
100 %
NA
Energiintensitet MWh/MNOK
160
142
-12 %
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – E1
2025
84
Tabell 22: Energiforbruk og energimiks
2024
2025
Enhet
Drivstofforbruk fra kull og kullprodukter
0
0
MWh
Drivstofforbruk fra råolje og petroleumsprodukter
9 540
9 352
MWh
Drivstofforbruk fra naturgass
0
0
MWh
Forbruk av kjøpt eller anskaffet elektrisitet, varme, damp og kjøling fra
fossile energikilder
278
279
MWh
Totalt energiforbruk fra fossile energikilder
2 466 642
2 076 277
MWh
Totalt energiforbruk fra fossile energikilder som andel av totalt
energiforbruk
84
73
%
Totalt energiforbruk fra kjernefysiske energikilder
292 507
518 123
MWh
Totalt energiforbruk fra kjernefysiske energikilder som andel av totalt
energiforbruk
10
18
%
Drivstofforbruk knyttet til fornybare energikilder, inkludert biomasse
4
11
MWh
Forbruk av kjøpt eller anskaffet elektrisitet, varme, damp og kjøling fra
fornybare energikilder
2 931
3 164
MWh
Forbruk av egengenerert fornybar energi fri for drivstofforbruk
0
0
MWh
Totalt energiforbruk fra fornybare energikilder
178 419
252 287
MWh
Totalt energiforbruk fra fornybare energikilder som andel av totalt
energiforbruk
6
9
%
Totalt energiforbruk
2 937 568
2 843 798
MWh
Klimagassutslipp
Oppbygning av klimagassregnskapet
Statnetts utslippsregnskap dekker Statnett SF konsern,
og omfatter scope 1-, 2- og 3-utslipp i verdikjeden til
Statnett SF som beskrevet i kapittel ESRS 2. Utslipp fra
heleide datterselskap er konsolidert inn i sin helhet i
utslippsregnskapet, se tabell 23 "Klimagassregnskap".
For felleskontrollerte selskaper og driftsordninger
konsolideres utslippene i utslippsregnskapet basert på
eierandel. Utslipp som dekkes av operasjonell kontroll er
ført på egen linje. Se note 21 for mer inngående
beskrivelse av felleskontrollerte driftsordninger. Se note
20 for mer detaljert beskrivelse av Statnetts investeringer
i datterselskaper, felleskontrollerte og tilknyttede
selskaper.
Statnetts utslippsaktivitet er i likhet med energiforbruk
hovedsakelig knyttet til planlegging, drift og vedlikehold
av nettinfrastruktur, og sorterer under NACE-kode 35.1
Produksjon, overføring og distribusjon av elektrisitet.
Denne sektoren er definert t
il å ha høy klimapåvirkning
.
Statnetts utslippsregnskap følger GHG-protokollen, og
inkluderer tall for både markeds - og lokasjonsbasert
metode. Dette er illustrert i tabell 23
"Klimagassregnskap". Såkalte biogene utslipp,
32
lokasjonsbasert energimiks.
33
Delegated regulation - 2022/1288 - EN - EUR-Lex
)
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – E1
2025
85
eksempelvis fra forbrenning av biodrivstoff, rapporteres
separat i tabell 24 "Biogene utslipp".
Der mulig benytter Statnett seg av aktivitetsbasert data
for å beregne våre klimagassutslipp. Estimater brukes
kun i de tilfellene hvor vi ikke har fått data av tilstrekkelig
kvalitet. For en oversikt over bruken av estimater og
aktivitetsbaserte data henvises det til tabell 27
"Datakvalitet utslippsregnskapet".
Scope 1-utslippene er regnet ut med aktivitetsdata
hovedsakelig fra eget ERP
system og fra tredjepart
(drivstoff for leasede biler). Vi bruker faktorer hentet fra
DEFRA
. Scope 2 regnes ut med aktivitetsdata. For
nettap får vi tall fra eget avregningssystem. Kraftforbruk
fås fra tredjepart (forbruk fra egne kontorer).
Utslippsfaktor hentes fra NVE og oppdateres årlig. For
fjernvarme og kjøling oppgis egne faktorer fra
underleverandører.
Scope 3, Kategori 1, innkjøp av varer og tjenester, og
Kategori 2, kapitalvarer, som er knyttet til utvikling av
nettinfrastruktur, regnskapsføres utslipp det året de
settes i drift. Dette er for å forsikre oss om at de
rapporterte utslippstallene er fullstendige, med den
konsekvens at den utslippsdrivende aktiviteten kan ligge
lenger bak i tid enn det året utslippene regnskapsføres.
Øvrige data i utslippsregnskapet regnskapsføres det året
aktiviteten inntreffer.
For disse kategoriene har vi varierende kvalitet på data,
og det gjøres noen vesentlige antakelser i rapporteringen
av utslipp:
Kategori 1, innkjøpte varer og tjenester regnes i større
grad ut basert på estimater for byggematerialer og
drivstoff-forbruk i nettanleggsprosjekter. Estimater er
basert på livssyklusberegninger (LCA) for
nettanleggsprosjekter. Vi bruker også innkjøpsdata og
spend-baserte utslippsfaktorer for å regne ut utslipp fra
indirekte innkjøp.
Kategori 2, kapitalvarer, regnes ut hovedsakelig med
aktivitetsdata fra eget ERP-system for kategori 2 –
kapitalvarer. Utslippsberegninger gjøres her ved hjelp
EPD hvor tilgjengelig. For kapitalvarer uten EPD bruker vi
egne estimater utført ved hjelp av råvareinnhold.
Utslippsfaktorer hentes hovedsakelig fra ICE-database.
Det er noe usikkerhet knyttet til estimater da vi ikke har
spesifikke utslippstall fra leverandører eller prosjekter. Vi
vil derfor jobbe for å få bedre utslippsdata fra
nettanleggsprosjekter og for innkjøpte kapitalvarer.
Forbedringer i datakvaliteten vil kunne medføre endringer
i totale utslipp og behov for rekalkulering av utslipp også
for foregående år, men vi har i 2025 ikke utført vesentlige
rekalkuleringer av utslipp.
Vi rapporterer i dag på alle vesentlige utslippskategorier
definert av GHG-protokollen for scope 3. Det oppgis
ingen utslipp for kategori 8 til 14 da disse ikke er
vesentlige eller relevante grunnet manglende aktivitet
innenfor Statnetts forretningsmodell. For kategori 13,
utleie av eiendeler, rapporterer vi utslipp dersom det har
vært utleie av skipet Elektron I i rapporteringsåret.
For kategori 15, investeringer, benyttes utslippsfaktorer
fra våre leverandører omfattende scope 1 og -2. Vi har
valgt å ikke bruke faktorer som inkluderer scope 3 i totale
utslipp fra fondsinvesteringer som følge av stor
usikkerhet i datagrunnlaget. Dette fører til noen grad av
underrapportering, da tilføyelsen av scope 3-estimatene
fra bankene gir høyere utslippstall.
Vi rapporterer også FLAG-utslipp i tillegg til
klimaregnskapet. Dette er bygget opp basert på arealdata
fra vårt anleggsregister, koblet med utslippsdata fra
miljødirektoratet. I tråd med SBTis metodikk diskonteres
FLAG-utslipp over en 20-årsperiode. Det innebærer at
utslipp fra arealbruksendringer i dag vil påvirke de
rapporterte utslippene i 20 år fremover, og at historiske
utslipp fra tidligere tiltak fortsatt inngår i totalen for i år. Vi
bruker beregningsmetodikk fra NVEs veileder M-1941 for
å beregne utslipp fra nettanlegg. Det gjøres også
beregninger for utslipp i verdikjeden. Disse baserer seg på
tilgjengelige EPDer hvor tilgjengelig, samt estimater
basert på utslippfaktorer fra ICE-database og ecoinvent.
34
35
36
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – E1
2025
86
Resultater - klimagassregnskap 2025
Statnetts totale utslipp har gått opp med 22 prosent fra
2024 til 2025. Dette skyldes hovedsakelig en økning i
antall spenningssatte anlegg i sammenliknet med
fjoråret, som gir en økning i scope 3-utslipp.
Vi vedtok våre nye klimamål i slutten av 2025. Vi
rapporterer derfor ikke på måloppnåelse i årets
rapportering, men vil inkludere dette fra og med neste års
rapportering. Selv om basisåret for målene er 2023 og vi
har tilgjengelige utslippsdata tilbake til dette året,
rapporterer vi først på måloppnåelse når målene har vært
gjeldende gjennom ett fullt rapporteringsår. I forbindelse
med de nye klimamålene har vi etablert både
eksisterende og nye tiltak for utslippsreduksjon, og den
reelle effekten av disse tiltakene vil først kunne vurderes i
neste års rapportering.
Scope 1
Scope 1-utslipp i Statnett kommer fra fossilt drivstoff til
skip og egne kjøretøy, samt utslipp av den svært
klimaskadelige gassen SF
6
gass i elektriske anlegg. Utslipp av SF
6
kommer fra
lekkasje fra nettanlegg i drift eller som følge av hendelser
fra nettanlegg under oppføring.
I 2025 var det en reduksjon på 30 prosent i scope 1-
utslipp. Mye av dette skyldes at utslipp fra SF
6
-lekkasjer
har sunket betydelig fra 2024, hvor total SF
6
-lekkasje sank
fra 530 kg i 2023 til 361 kg i 2025. Per 31.12.2025 var
beholdning på anlegg 168 444 kg SF
6
, noe som gav en
lekkasjerate på 0,21 prosent i 2025. I 2024 var
lekkasjeraten 0,30 prosent. Dette var noe høyere grunnet
bedre rapportering og kontroll av SF
6
-beholdning i anlegg
eller lager. Tallet for 2025 ligger nærmere normale nivåer,
hvor vi forventer en reduksjon i total beholdning etter
hvert som vi faser ut eldre anlegg hvor det i dag benyttes
SF
6
. Vi jobber også for å redusere lekkasjer gjennom
bedre kontroll og måling av SF
6
beskrivelse av eget tiltak i tabell 20 "Oversikt over tiltak
gjennomført eller igangsatt i 2025".
Scope 2
Det største scope 2-utslippet kommer fra nettap. I 2025
gikk det samlede nettapet målt i TWh noe ned
sammenliknet med 2024. NVEs lokasjonsbaserte
utslippsfaktor er også lavere sammenliknet med i 2024.
Til sammen gir dette en reduksjon på 23 prosent i vårt
samlede scope 2-utslipp. Her regnes utslipp fra innkjøpt
strøm ved hjelp av NVEs utslippsfaktor for fysisk levert
strøm i Norge, som er 95 prosen
t fornybar
.
Vi er også pliktig til å rapportere ved bruk av
markedsbasert metode. Utslipp fra innkjøpt elektrisitet
beregnes da ut ifra NVEs utslippstall for europeisk
restmiks, som har høyere utslippsverdi enn
lokasjonsbasert metode
. Dette er uten
opprinnelsesgarantier for fornybar strøm, da Statnett i
hovedsak ikke kjøper dette for eget forbruk eller nettap. I
tillegg til en moderat nedgang i nettap (målt i TWh) er også
utslippsfaktorene til NVE for markedsbasert kraft
redusert. Dette innebærer da at markedsbaserte scope 2-
utslipp reduseres med 14 prosent. Statnetts totale
utslipp i markedsbasert metode (scope 1, 2 og 3)
reduseres med 11 prosent.
Scope 3
Statnetts scope 3-utslipp er i dag i stor grad knyttet til
nettutviklingstakten og mengde nye spenningssatte
nettprosjekter. Vi ser i 2025 en økning i totale scope 3-
utslipp på 63 prosent. Dette skyldes hovedsakelig at det i
2025 var flere nye spenningssatte nettanlegg, noe som
gav en økning på 142 prosent i utslippene til Kategori 2,
kapitalvarer sammenliknet med 2024. Den store
variasjonen skyldes at det i 2024 var svært få
spenningssatte anlegg. Vi forventer at antallet
spenningssatte anlegg vil stige i tiden fremover grunnet
økt nettutviklingstakt i henhold til vår
systemutviklingsplan. Det vil likevel kunne være noe
variasjon på tvers av år. Samtidig jobber vi for å redusere
våre utslipp fra nettutvikling, se tiltak i tabell 20 "Oversikt
over tiltak gjennomført eller igangsatt i 2025".
Også for Kategori 1, innkjøpte varer og tjenester, har det
vært en økning i utslipp på 82 prosent. Dette skyldes
37
Hvor kommer strømmen fra? - NVE
38
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – E1
2025
87
hovedsakelig en økning i utslipp fra indirekte innkjøp samt
utslipp knyttet til drivstofforbruk fra våre prosjekter. Dette
skyldes blant annet at vi i tråd med veiledning fra DFØ
har valgt å ikke benytte biodrivstoff i våre prosjekter.
Dette gir derfor høyere utslipp sammenliknet med
tidligere år, hvor flere prosjekter benyttet seg av
biodrivstoff.
FLAG
Som følge av diskonteringen av FLAG-utslipp over en 20-
årsperiode vil de årlige FLAG-utslippene kun endre seg
betydelig dersom det skjer betydelige arealinngrep eller
omfattende ny utbygging. I 2025 hadde vi noe økt
utbyggingsaktivitet, som reflekteres med en økning i våre
FLAG-utslipp, som illustrert i tabell 25 nedenfor.
Økningen er imidlertid begrenset, både grunnet
diskonteringen over tid og fordi flere prosjekter er
gjennomført på såkalte grå arealer. Grå arealer er
områder som allerede er sterkt påvirket av menneskelig
bygge- og anleggsaktivitet. Et eksempel er Hamang
stasjon, som ble etablert på et allerede utbygd område.
Når nye anlegg bygges på slike arealer, utløses det ikke
nye FLAG-utslipp.
Tabell 23: Klimagassregnskap
2023
2024
2025
Endring fra
fjoråret
Scope 1 GHG-utslipp
Brutto scope 1 GHG-utslipp
10 003
17 619
12 295
-30 %
Prosentandel scope 1 GHG- utslipp fra regulerte
kvotemarkeder (%)
NA
NA
NA
NA
Brutto scope 1 GHG-utslipp fra selskaper med operasjonell
kontroll
NA
341
0
NA
Scope 2 GHG-utslipp
Brutto lokasjonsbaserte scope 2 GHG-utslipp
57 467
44 012
33 685
-23 %
Brutto markedsbaserte scope 2 GHG- utslipp
1 516 423
1 755 500
1 519 937
-13 %
Brutto lokasjonsbaserte scope 2 GHG-utslipp
fra selskaper med operasjonell kontroll
NA
117
118
1 %
Brutto markedsbaserte scope 2 GHG- utslipp fra selskaper
med operasjonell kontroll
NA
4 657
5 343
15 %
Vesentlige scope 3 GHG-utslipp
Totale brutto -indirekte (scope 3) GHG-utslipp
119 936
69 330
113 331
63 %
1. Innkjøpte varer og tjenester
12 438
12 739
23 151
82 %
2. Kapitalvarer
88 451
25 337
61 214
142 %
3. Utslipp relatert til energiproduksjon (ikke inkludert i scope
1- eller scope 2-utslipp)
960
1 286
977
-24 %
4. Kjøpt transport og distribusjon (Oppstrøms)
2 051
638
1 753
175 %
5. Utslipp fra avfall generert i egen drift
483
1 929
2 707
40 %
6. Forretningsreiser
2 372
2 918
2 098
-28 %
7. Pendling
1 394
1 525
1 679
10 %
13. Utleie av eiendeler (nedstrøms)
249
0
369
NA
15. Investeringer
11 538
22 958
19 383
-16 %
Totale GHG -utslipp
Totale GHG-utslipp (lokasjonsbasert) (tCO
2
e)
187 406
130 960
159 311
22 %
Totale GHG-utslipp (markedsbasert) (tCO
2
e)
1 646 362
1 842 449
1 645 563
-11 %
39
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – E1
2025
88
Tabell 24: Biogene utslipp (tCO2e)
Utslipp per scope
2023
2024
2025
Endring fra
fjoråret
Biogene utslipp scope 1
0
0
0
NA
Biogene utslipp scope 2
0
0
0
NA
Biogene utslipp scope 3
2 363
423
62
-85 %
Totale biogene utslipp
2 363
423
62
-85 %
Tabell 25: FLAG -utslipp (tCO
2
e)
Utslipp per scope
2023
2024
2025
Endring fra fjoråret
FLAG-utslipp scope 1
119 105
102 620
96 934
-6 %
FLAG-utslipp scope 3
402
72
292
306 %
Totale FLAG-utslipp
119 507
102 620
97 226
-5 %
Utslippsintensitet
Tabell 26: Klimagassintensitet (tCO
2
e / MNOK)
Klimagassintensitet per nettoinntekt
2023
2024
2025
Endring fra
fjoråret
Samlede klimagassutslipp (lokasjonsbaserte) per
nettoinntekt
16
7
8
11 %
Samlede klimagassutslipp (markedsbaserte) per
nettoinntekt
142
101
82
-18 %
Tabell 27: Datakvalitet utslippsregnskapet
Prosentandel datakvalitet av totale rapporterte utslipp
2024
2025
Endring fra fjoråret
Aktivitetsdata fra leverandør
23 %
23 %
NA
Estimater
77 %
77 %
NA
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – E2
2025
89
E2 Forurensning
Forurensning er en global driver av naturkrisen. Det er
også strengt regulert og forbudt å forurense i Norge.
Statnetts omfattende anleggsarbeid og drift over hele
landet medfører risiko for utilsiktet forurensning. Dette
kan skje gjennom partikkelavrenning, kjemikalie - og
drivstofflekkasjer under anleggsfasen, samt oljelekkasjer
fra anlegg i driftsfasen.
Konsekvensene kan være alvorlige og langvarige for
økosystemer, særlig der vannressurser påvirkes. Derfor
er forebygging og håndtering av forurensning kritisk for
Statnetts miljøansvar og bærekraftige drift. To alvorlige
forurensningshendelser i 2025 viser behovet for
kontinuerlig styrking av barrierer og beredskap knyttet til
forurensning. Flere av tiltakene gjennomført i
rapporteringsåret er omtalt under.
Videre rapporter Statnett i dette kapittelet om relevante
styrende dokumenter, indikatorer og mål for
forurensningsområdet.
Foto: Vetle Hofstad
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – E2
2025
90
Vesentlige påvirkninger, risikoer og
muligheter relatert til forurensning
For beskrivelse av de identifiserte IROene henvises det til
tabell 5 "E2 Forurensning – vesentlige IROer" i kapittel
ESRS 2.
Prosess for DVA
For en beskrivelse av DVA -prosessen for E2 henvises det
til seksjon om temaspesifikke IROer i kapittel ESRS 2.
Styringsdokumenter og retningslinjer
for forurensning
Statnett har en rekke styrende dokumenter som i ulik grad
dekker forurensningsområdet. Disse er kort omtalt under.
For ytterligere informasjon om styringssystem og
styrende dokumenter henvises det til kapittel ESRS 2 og
tabell 13 "Våre styrende dokumenter":
•
Etiske retningslinjer
•
Etiske retningslinjer for leverandører
•
Policy for bærekraft
•
Instruks for kjemikaliehåndtering
•
Instruks for arbeid med miljømål
•
Instruks for anskaffelser
•
Prosedyre for kreosotholdige materialer
I tillegg til ovennevnte dokumenter har Statnett en rekke
håndbøker, maler og veiledninger som ivaretar at våre
drifts- og utbyggingsprosjekter opererer i tråd med
gjeldende lover og krav.
Samtlige av nevnte styrende dokumenter omfatter
begrensning av forurensning. Vår policy for bærekraft
formaliserer vår forpliktelse for å redusere forurensning
av gasser som ikke er klimagasser. Instruks for
kjemikaliehåndtering beskriver hvordan Statnett skal
unngå alle former for uønskede forurensningshendelser
med kjemikalier. Videre ivaretar den plikten til å vurdere
bruk av alternative, mindre skadelige stoffer
(substitusjonsplikten). Instruksen beskriver også at det i
umiddelbar nærhet til kjemikalier skal være absorbenter
tilgjengelig for begrensning av lekkasje. Dersom en
forurensningshendelse ikke kan håndteres enkelt lokalt
skal det varsles i henhold til beredskapsplan, og mengde
utslipp rapporteres gjennom internt avvikssystem.
Instruks for kjemikaliehåndtering gjelder alle
helseskadelige og miljøskadelige stoffer, og en egen
prosedyre for kreosotholdige materialer. Utover dette
refereres det ikke til spesifikke forurensende stoffer i
Statnetts styrende dokumenter.
Utover å følge gjeldende lovkrav, styres våre aktiviteter
direkte av de vilkår som er fastsatt i våre konsesjoner og
tillatelser.
Tiltak knyttet til forurensning
I tabell 28 "Oversikt over tiltak gjennomført eller igangsatt
i 2025" følger en oversikt over sentrale tiltak vi har
iverksatt, eller planlegger å iverksette, for å adressere
vesentlige IROer knyttet til forurensning.
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft– E2
2025
91
Tabell 28: Oversikt over tiltak gjennomført eller igangsatt i 2025
Tiltak
Beskrivelse og forventede resultater
Relatert til målsetting
Omfang
Fremdrift
Tiltakshierarkiet
(nivå)
Tiltak for å
forebygge
forurensning
Statnett gjennomfører jevnlig kontroll av
komponenter med miljørisiko og påfølgende
vedlikehold for å unngå forurens ning. I 2025 har vi
blant annet:
•
Engasjert miljøkontrollør i prosjekt som
byggherre
•
Begynt gjennomgang av
miljøkontrollrutinene i prosjekt
•
Økt miljøkontroll i prosjekter
•
Hatt jevnlige rutinesjekker av
transformatorer og dieseltanker
•
Etablert vedlikeholdssjekk av kalde
transformatorer
•
Gjennomført prøvetaking og overvåking
av vannforsyning i anleggsperioder
Bidrar til å unngå store utslipp
eller andre store miljøhendelser
Egen drift
Pågående.
Miljøkontroll vil
skje årlig løpende i
prosjekt.
Nivå 1 – 3
Beredskap mot
alvorlige
miljøhendelser
Statnett har etablert fysiske og organisatoriske tiltak
for å forhindre uforutsette hendelser, begrense
skadeomfanget og sikre effektiv håndtering dersom
de oppstår. I 2025 har vi blant annet:
•
Plassert transformatorer med olje i
sjakter tilknyttet oljeavskiller
•
Installert oljevernberedskapsutstyr på
alle stasjoner i driftsområde Vest
•
Brukt spesialtilpasset kontainer ved
utskiftning av oljefylte komponenter
•
Sørget for at alle aggregater står i
oppsamlingskar
Bidrar til å unngå store utslipp
eller andre store miljøhendelser
Egen drift
Pågående.
Oljevernberedskap
og oppsamlingskar
er gjennomført og
ferdig.
Nivå 1 – 2
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft– E2
2025
92
Tiltak
Beskrivelse og forventede resultater
Relatert til målsetting
Omfang
Fremdrift
Tiltakshierarkiet
(nivå)
•
Utstyrt maskiner med absorbenter for
rask oppsamling av oljesøl
Forbedre
praksis og
rutiner for
redusert
forurensning
Statnett endrer arbeidsmetoder, innkjøpspraksis og
driftsrutiner for å redusere risiko for forurensning. I
2025 har vi blant annet:
•
Redusert bruk av sprøytemidler
•
Økt bruk av elbiler
•
Brukt siltgardin og
sedimentstasjonsbasseng for å hindre
partikkelavrenning
•
Sikret at forurensende masser behandles
uten spredning av forurensning
•
Fremskyndet tømming av kalde trafoer
som kan stå uten olje
Bidrar til å unngå store utslipp
eller andre store miljøhendelser
Egen drift
Pågående.
Tømming av gamle
trafoer er
gjennomført og
ferdig.
Nivå 1 – 2
Ingen av de nevnte tiltakene innebærer betydelige drifts- og/eller investeringsutgifter.
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – E2
2025
93
Mål knyttet til forurensning
Vi har mål om null store utslipp eller andre store
miljøhendelser fra drift- og anleggsaktivitet i Norge. I 2025
hadde vi to slike hendelser relatert til forurensning.
Målet er i tråd med forpliktelsen i Policy for bærekraft,
som er utarbeidet for å forebygge og kontrollere
forurensning i vår virksomhet i tråd med ledende
forskning på sammenhengen mellom forurensning og tap
av biologisk mangfold. 'Store utslipp' defineres her som
røde utslippshendelser i Statnetts avvikssystem,
klassifisert i henhold til virksomhetens risikomatriser.
Definisjonen på en slik hendelse er at det forekommer
'utilsiktet skade på verdifull natur eller miljø med
restaureringstid på mer enn 10-20 år'. Rapportering av
hendelser skjer løpende, og røde hendelser rapporteres
eksternt på årlig basis. Tallene hentes ut ved årsslutt fra
Statnetts avvikssystem.
Målet har ikke et definert basis- eller sluttår, men vil
gjelde så lenge Statnett har en forurensningsrisiko i sin
virksomhet.
Forurensning over tillatte nivåer er ulovlig og skal unngås.
Mål om reduksjon er derfor ikke egnet for styring av
forurensningsområdet for Statnett.
Der det foreligger spesielle konsesjonsvilkår eller
utslippstillatelser med terskelverdier kontrollerer Statnett
at utslippene er innenfor de gitte rammene. Aktuelle
terskelverdier varierer med geografisk område og hvilke
stoffer forurensningsrisikoen knytter seg til. De ulike
terskelverdiene foreslås av Statnett og besluttes av
Statsforvalteren. Kontroll opp mot grenseverdier måles
eksempelvis gjennom vannprøver fra både renset
avløpsvann og resipienten for utslippene, der risikoen
knytter seg til forurensning til vann.
Indikatorer for forurensning
Kilder til potensiell forurensning fra Statnett stammer fra
utslipp til vann fra oljeutskillere på
transformatorstasjoner, og i forbindelse med
tunneldriving og andre store anleggsprosjekter. Statnett
hadde to slike utslipp i 2025.
Forurensningshendelsene på Hamang
og Stokkeland
I forbindelse med et innbrudd på den nedlagte
transformatorstasjonen ved Hamang ble et lokk på en
transformator åpnet, og ca. 69 000 liter av totalt 88 000
liter transformatorolje lekket ut, basert på gjenværende
oljemengde i trafoen. Oljen fulgte overvannssystemet, og
publikum meldte om oljefilm i Sandvikselva, noe som
utløste varsling til brannvesenet. Statnett ble varslet 16.
mars 2025 og iverksatte umiddelbart tiltak for å stanse
lekkasjen og begrense miljøskade. Kilden ble raskt
identifisert, pumpebiler ble mobilisert og lenser lagt ut i
elven. Det ble samlet opp 55 500 liter olje de første
dagene og ytterligere 9 100 liter frem til juni 2025.
Gjenværende olje ble lokalisert til oppfyllingen under og
rundt transformatorplaten. Dermed vet vi både hvor mye
som først lakk ut, samt at alle vesentlige mengder olje ble
samlet opp med lenser og fjernet, eller fjernet i form av
kontaminerte masser fra rundt trafoen. Det ble utført
undersøkelser av forurenset grunn. Det ble påvist olje
(alifater >C12-C35) over akseptkriteriene, og masser over
akseptkriteriene ble sanert. Det ble til sammen gravd opp
og levert 1825 tonn med masser til godkjent mottak.
Opprydningen ble fullført i desember 2025.
Den 14. desember 2025 ble Statnett varslet av publikum
om mulig utslipp fra gamle Stokkeland
transformatorstasjon. Stokkeland trafo ble koblet fra
høsten 2025. Stasjonen ligger nær Stokkelandsvannet
som har status som dyrefredningsområde. Opprydningen
ble iverksatt raskt, og ekstern biolog og ornitolog er
engasjert for å vurdere miljøkonsekvensene. Utslippet er
estimert til maksimalt 3000 liter transformatorolje
.
Lekkasjen kom under kontroll raskt, men arbeidet med å
sikre området vil pågå utover 2026.
Forurensning fra oljeutskillere
Ettersom Statnett har identifisert store uønskede
forurensningshendelser som en påvirkning er
40
oljegrubene (anslått til 2 cm). Arealet på oljegrubene er ca 150 m
2
. 150
m
2
*2 cm = 3 m
3
oljemengde foreligger pt. ikke.
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – E2
2025
94
temastandarden E2 vesentlig. E2 krever rapportering av
mengdedata både fra akutte hendelser og regulær
forurensning, selv om Statnett ikke har identifisert
sistnevnte som en vesentlig påvirkning.
I år har vi estimert mengden regulær forurens ning fra
oljeutskillere. Statnetts transformatorer står i åpne
transformatorceller med gruber som kan samle opp all
olje i systemet og eventuelt brannslukkevann ved
lekkasjer/havarier. Normalt renner nedbørsvann som
sjaktene samler ut via en oljeutskiller. Ved uønskede
hendelser stenges en ventil mellom grube og oljeutskiller
automatisk, slik at olje og vann blir værende i gruben. Alle
oljeutskillere og stengeventiler har årlig tilsyn, og der
utløpet går til offentlig avløp kreves utslippstillatelse og
prøvetaking. Det kan også kreves tillatelse ved infiltrasjon
i sårbare områder. Per desember 2025 hadde Statnett
170 oljeutskillere i drift, hvorav 160 er tilknyttet
transformatorceller. Rundt 15 prosent (25 stk.) er
underlagt årlig prøvetaking. Basert på målt
oljekonsentrasjon og estimert vannmengde (beregnet fra
sjaktstørrelser og lokal årsnedbør), kan årlige utslipp
beregnes.
Analysene viser et gjennomsnittlig utslipp på 0,64 liter
olje per oljeutskiller per år. For 160 oljeutskillere tilsvarer
dette 102,4 liter årlig. Dersom de 25 prøvetatte enhetene
er representative for alle Statnetts 198 stasjonsanlegg,
estimeres et samlet årlig utslipp på 127 liter olje fordelt
på 198 lokasjoner.
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – E4
2025
95
E4 Biologisk mangfold og
økosystemer
Naturen er fundamentet for verdiskaping i samfunnet.
Utvikling av kraftinfrastruktur er en av driverne bak tapet
av inngrepsfri natur. Det gir Statnett et ansvar og en
mulighet til å ta en ledende rolle i arbeidet med å ivareta
natur.
Den helhetlige omstillingsplanen vi har utarbeidet i 2025
inkluderer vårt naturarbeid, og arbeid med
tiltakshierarkiet.
I 2025 har vi fortsatt løftet vårt på arbeid med natur og
blant annet systematisert arbeidet med å sette mål og
iverksette tiltak i prosjektene i tråd med tiltakshierarkiet.
Videre har vi, som en del av arbeidet med å få bedre
innsikt i naturpåvirkninger i verdikjeden, lansert en pilot
for sporbarhet i verdikjeden for stål.
I dette kapittelet rapporter Statnett om hvordan biologisk
mangfold og økosystemer hensyntas i Statnetts strategi,
samt relevante styrende dokumenter, tiltak, indikatorer
og mål.
Foto: Isabel Haugjord
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – E4
2025
96
Biologisk mangfold og økosystemer i
omstillingsplan, strategi og
forretningsmodell
Statnett påvirker økosystemer i områdene der vi bygger
og drifter nett. Det gjør vi også indirekte i de områdene der
våre materialer utvinnes og produseres, og der
elektrisiteten Statnett transporterer produseres.
Vesentlige forhold knyttet til biologisk mangfold og
økosystemer drøftes i Statnetts konsernledelse og styre.
Naturpåvirkninger danner opphavet til risikoer og
muligheter for Statnett. I arbeidet med vår DVA ble disse
identifisert ved å bruke en anerkjent tilnærming til
strukturert identifisering og vurdering av naturrelaterte
problemstillinger, kalt LEAP-metoden. LEAP er utviklet av
Taskforce on Nature-related Financial Disclosures
(TNFD). Den går ut på å lokalisere, evaluere, vurdere og
rapportere interaksjoner med naturen. Dette er et nyttig
verktøy for å sørge for at vår forretningsmodell og strategi
er i stand til å håndtere vesentlige påvirkninger, risikoer
og muligheter relatert til natur.
Funnene i LEAP-analysen har blitt inkorporert i Statnetts
strategi. Strategien er tydelig på at vi skal realisere
målnettet på en måte som ivaretar naturen i verdikjeden,
unngår og minimerer påvirkning der vi bygger, samt
minimerer arealbruk.
Statnett har besluttet å legge tiltakshierarkiet til grunn for
vår aktivitet for å minimere påvirkning på biologisk
mangfold. Samtlige prosjekter skal fremover
dokumentere bruken av tiltakshierarkiet ved
beslutningspunkter. Dette betyr at vi i denne rekkefølgen
skal tilstrebe å:
1. Unngå:
•
Negativ påvirkning på spesielt sårbare og
verdifulle naturområder
•
Oppsplitting av store sammenhengende
naturområder
2. Begrense:
•
Areal- og materialbruk og negativ påvirkning
på naturen
3. Istandsette og kompensere:
•
Påvirket natur og habitattap fra prosjekter og
drift
I 2025 har Statnett utviklet en helhetlig omstillingsplan
som inkluderer natur og arbeidet med tiltakshierarkiet.
Planen adresserer sentrale målsetninger i den globale
Naturavtalen, særlig hovedmål A og B som handler om å
beskytte, gjenopprette og skape samspill med naturen,
og flere delmål knyttet til reduksjonen av trusler mot
biologisk mangfold, som mål 1, 2, 3, 6 og 7.
Omstillingsplanen setter fart og retning for Statnetts
arbeid med å ivareta naturen samtidig som vi bygger ut
strømnettet i Norge.
I omstillingsplanen adresseres påvirkninger i egen drift
effektivt gjennom tiltakshierarkiet og etablerte
styringsmekanismer. Utfordringene knytter seg primært
til vår oppstrøms verdikjede, der mangelen på
lokasjonsspesifikk data gjør det vanskelig å vurdere og
prioritere naturpåvirkninger med tilstrekkelig presisjon.
For å møte dette initierer vi pilotprosjekter og er
kontinuerlig i dialog med våre viktigste leverandører.
Målet er å sammen definere et hensiktsmessig
informasjonsnivå som gjør oss i stand til å identifisere,
overvåke og redusere vesentlige påvirkninger i
verdikjeden.
Gjennom oppdatert strategi og integrering av natur i
Statnetts omstillingsplan mener vi at virksomheten er
bedre rustet til å håndtere våre mest vesentlige
påvirkninger, risikoer og muligheter relatert til biologisk
mangfold og økosystemer. Les mer om omfanget og
antakelser for analysen, påvirkninger, risikoer og
muligheter identifisert i kapittelet ESRS 2.
Alle Statnetts større aktiviteter er gjenstand for offentlige
tillatelser med tilhørende prosesser for involvering av
lokalsamfunn og berørte interessenter. Gjennom
høringsrunder og dialogmøter får Statnett innspill til
hvordan påvirkning på berørte interessenter, inkludert
urfolk, og natur kan reduseres. Les mer om
interessentinvolvering i kapittel S3 – Berørte
lokalsamfunn.
41
eller lokalt viktige marine naturtyper, og villreinområder
42
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – E4
2025
97
For alle utviklingsprosjekter må vi oppgi hvordan vi
ivaretar biologisk mangfold gjennom en detaljplan. Jo mer
verdifullt et naturområde er desto strengere krav står
Statnett overfor. Myndighetene vil spesifisere hvilke
naturverdier eller aspekter som skal beskyttes og Statnett
kommer med forslag til avbøtende tiltak som må
godkjennes av regulerende myndighet før tillatelse gis.
Vesentlige påvirkninger, risikoer og
muligheter relatert til biologisk
mangfold og økosystemer
For beskrivelse av de identifiserte IROene henvises det til
tabell 6 "E4 Biologisk mangfold og økosystemer -
vesentlige IROer" i kapittel ESRS 2.
Vesentlige lokasjoner og påvirkninger
på arter
Lokasjoner
I Statnetts oversikt, vist i tabell 29 "Vesentlige
lokasjoner", har vi inkludert:
•
De fire kraftlinjene som berører flest
verneområder eller foreslåtte verneområder
(mer enn 100 m2)
•
De fem kraftlinjene som berører flest
områder med stor eller svært stor naturverdi
(mer enn 100 m2)
•
De fem transformatorstasjonene som opptar
størst andel av totalt verdifullt naturområde
•
Begge transformatorstasjoner i
verneområder og foreslåtte verneområder
Tabell 29: Vesentlige lokasjoner
Lokasjoner
Verneområder,
antall
Områder med stor/svært
stor naturverdi, antall
(traseer), prosent (stasjoner)
Naturverdi/verneformål i berørt
område
Traseer
Honna - Arendal
5
Skogvern
Kvilldal - Rjukan
5
Naturreservat, landskapsvern,
biotopvern og dyrevern
Rendalen-Fåberg
4
Skogvern, fuglefredning
Røykås - Fåberg
4
Naturreservat
Rød - Hasle
60
Lågurtsbøkeskog, hule eiketrær,
frisk lågurtsedellauskog mm.
Skibotnen -
Balsfjord
48
Flomskogmark, kalkbjørkeskog,
naturbeitemark mm.
Hof - Tveiten
36
Frisk lågurtedellauskog,
lågurtedellauskog,
lågurtbøkeskog mm.
Bamle - Porsgrunn
31
Kalkedellauvskog, kalkbarskog.
kalkfuruskog mm.
Balsfjord -
Skillemoen
28
Gammel høgstaudegråorskog,
kalkbjørkeskog
Stasjoner
Bjørnevatn
1
Pattedyr og fugler
Kirkenes
1
Pattedyr og fugler
Fagrafjell
28,42 %
Kystlynghei
Sykkylven
2,84 %
Intakte høymyrer
Førre
0,74 %
Kystfuruskog
Bærum
0,64 %
Åpen grunnlendt kalkmark
Steinsland
0,26 %
Flomskogsmark
Statnetts vurdering av sårbare områder dekker foreløpig
kun Norge. Arbeid er igangsatt for å forbedre oversikten
over Statnetts leverandører, noe som på sikt vil
muliggjøre vurdering av vesentlige lokasjoner i
verdikjeden.
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – E4
2025
98
Statnett har infrastruktur i sårbar og verdifull natur, med
varierende grad av påvirkning på ulike naturtyper. Se
påfølgende avsnitt om flora og fauna for beskrivelse av
påvirkning på ulike sårbare og verdifulle naturtyper.
Påvirkning på arter
Statnetts traseer, stasjoner, kabler og drifts- og
anleggsvirksomhet påvirker naturen. Påvirkningen
varierer mellom leveområder og ulike stadier i
infrastrukturens levetid.
Flora
Kraftledninger representerer normalt et relativt avgrenset
naturinngrep for vegetasjon med mastepunkt og
skogrydding som største inngrep. De direkte
arealbeslagene er små, og vil i åpne landskap ha liten og
lokal påvirkning på vegetasjon. I skog krever kraftlinjene
imidlertid hogst i traséen, med tilpassede ryddebelter.
Dette kan påvirke både livskraftige og truede arter
gjennom habitatendringer. Effektene er avhengig av
hvilken type skog kraftledningene går gjennom, og hvilke
naturverdier som finnes i skogen.
Omtrent alle prosjekter berører ulike typer skog. I Norge
er to skogstyper sterkt truet (kalkedelløvskog og
olivinskog), og syv skogstyper er sårbare. I disse
skogstypene lever det mange sjeldne og truede arter
(kryptogamer, sopp og karplanter). På grunn av begrenset
kartleggingsstatus i Norge (lite areal er kartlagt), er det
uklart i hvor stor grad eksisterende ledninger har gått og
går gjennom slike leveområder. Nye prosjekter søker å
unngå påvirkning på sårbare og verdifulle områder.
Statnett kan også bidra til spredning av fremmede arter.
Artene spres hovedsakelig ifm. drifts- og
utbyggingsaktiviteter. I drift er spredningsrisiko først og
fremst betinget av stasjonenes plassering og hvilken
spredningsbiologi artene har, siden spredningen i første
rekke forekommer ved at plantene selv sprer seg naturlig.
I utbyggingsprosjekter er det spesielt gravearbeider og
masseforflytning som utgjør betydelig spredningsfare. I
tillegg vil maskiner kunne ta med seg plantedeler og frø til
nye områder i forbindelse med kjøring. Lupinarter,
rødhyll, russekål og vinterkarse, slireknearter,
pestrotarter, ugrasmjølke, gullrisarter, mispelarter,
springfrøarter, spireaarter, kjempebjørnekjeks og
tromsøpalme er fremmede arter med høy og svært høy
spredningsfare som er påvist ved Statnetts stasjoner.
Statnetts stasjoner innebærer også jordforsegling, noe
som anses som en permanent reduksjon i kvaliteten og
egenskapene til jordsmonnet.
Fauna
Flere fuglegrupper kan påvirkes negativt av Statnetts
stående anlegg. Kollisjon mellom kraftledning og fugl kan
føre til at fugler blir skadet eller drept. Sannsynlighet for
kollisjon er knyttet opp mot artsspesifikke egenskaper og
adferd, samt synlighet og plassering av ledningen i
terrenget, valg av mastetype og om det er toppline.
En rekke fuglearter er kollisjonsutsatte, eksempelvis
hønsefugl, andefugl, rovfugl, hubro og andre ugler. Totalt
er 21 arter i disse gruppene på rødlista, hvorav to er kritisk
truet, én er sterkt truet og syv er nær truet. Dverggåsa er
en av de kritisk truede artene som Statnett jobber for å
beskytte og ivareta under utbyggingen av ny ledning
mellom Skaidi og Lebesby. Avbøtende tiltak som øker
synlighet, for eksempel fugleavvisere på topplinen, kan
redusere kollisjonsrisiko.
Kraftlinjer kan også innvirke negativt gjennom Statnetts
arealbeslag, påvirkning på hekkeområder, eller andre
viktige funksjonsområder.
I anleggsfasen kan menneskelig tilstedeværelse,
helikopter- og anleggsstøy og lysforurensning påvirke
arter negativt. Dette er eksempelvis dokumentert for
villrein som er oppført som "nær truet". Nesten hele den
europeiske bestanden av arten lever i Norge, noe som
gjør den til en nasjonal ansvarsart.
Statnett søker å unngå anleggsaktivitet på kritiske
tidspunkter relatert til parring, hekking og kalving for
sårbare og truede arter og deltar jevnlig i
forskningsprosjekter for å identifisere påvirkning på arter.
Der Statnett legger traseer i artsfattig produksjonsskog
kan traseene føre til mer lysinnslipp og fremvekst av
lavere vegetasjon, noe som kan ha positiv påvirkning på
forekomst av pollinatorer og andre insekter. For noen
hjortedyr kan ny løvskog i ryddegater utgjøre viktige
beitearealer.
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – E4
2025
99
Prosess for DVA
For en beskrivelse av DVA -prosessen for E4 henvises det
til seksjon om temaspesifikke IROer i ESRS 2.
Styringsdokumenter og
retningslinjer for biologisk
mangfold og økosystemer
Statnett har en rekke styrende dokumenter som i ulik grad
dekker biologisk mangfold og økosystemer. Disse er kort
omtalt under. For ytterligere informasjon om
styringssystem og styrende dokumenter henvises det til
kapittel ESRS 2 og tabell 13 "Våre styrende dokumenter":
•
Etiske retningslinjer
•
Etiske retningslinjer for leverandører
•
Policy for bærekraft
•
Policy for forsyningskjeden
•
Instruks for arbeid med miljømål
•
Instruks for motorferdsel i utmark og
vassdrag
•
Teknisk standard for skogrydding
Policy for bærekraft adresserer på et overordnet nivå
Statnetts vesentlige bidrag til drivere av naturkrisen:
arealbruksendringer, forurensning, skadelige fremmede
arter, påvirkninger på arter og økosystemers omfang og
tilstand og påvirkninger på og avhengighet av
økosystemtjenester. Retningslinjen formaliserer vår
forpliktelse til å minimere påvirkning på biologisk
mangfold.
Instruks for miljømål i prosjekt operasjonaliserer disse
bidragene ytterligere og beskriver hvordan
tiltakshierarkiet skal etterleves for å unngå og redusere
negativ påvirkning. Instruks for motorferdsel i utmark og
teknisk standard for skogrydding dekker også flere av
nevnte drivere, men er gjeldende for mer spesifikke
naturtyper og arbeidsprosesser.
De nevnte dokumentene dekker alle Statnetts vesentlige
påvirkninger i større eller mindre grad, samt
overgangsrisikoer identifisert i DVAen, fordi de bidrar til å
redusere Statnetts fotavtrykk og negative påvirkninger på
naturmangfold, og dermed relaterte overgangsrisikoer.
Policy for forsyningskjede skal fremme bærekraftige
løsninger og redusere negativ påvirkning på klima, natur
og miljø. Bærekraft og sikkerhet skal gjenspeiles i alle
anskaffelser, også i et verdikjedeperspektiv. Utover disse
prinsippene har Statnett per i dag ikke
styringsdokumenter som bidrar til sporbarhet for
produkter med negativt naturfotavtrykk, eller bidrar til
valg av leverandører med et positivt bidrag til biologisk
mangfold og økosystemer. Arbeid med å styrke
leverandøroppfølging relatert til blant annet biologisk
mangfold og økosystemer pågår.
Instruks for samhandling og dialog med urfolk adresserer
de menneskelige påvirkningene av tap av biologisk
mangfold og økosystemtjenester i noen grad. Etiske
retningslinjer for leverandører slår fast behovet for å
hensynta forsvarlig bruk av naturressurser, og at dette
ikke skal bidra til å ødelegge ressurs- og inntektsgrunnlag.
Eksempelvis ved å beslaglegge store landarealer eller
andre naturressurser for urfolk eller marginaliserte
befolkningsgrupper.
Policy for bærekraft og Instruks for miljømål i prosjekt slår
fast at Statnett skal unngå negativ påvirkning på sårbar og
verdifull natur, og jobbe etter tiltakshierarkiet for å
redusere påvirkning på kjente naturverdier. Instruksen
tydeliggjør også hvilke naturområder som vurderes som
verdifulle og sårbare i Statnett.
Instruksene og standardene knyttet til E4 bidrar til mer
bærekraftig arealbruk, og er gjeldende for både
terrestriske og marine områder. Policy for
forsyningskjeden adresserer ikke avskoging direkte, men
beskriver at leverandører skal hensynta bærekraftig
ressursuttak og forvaltning av vann, hav, skog og land,
samt bevaring av biologisk mangfold.
Tiltak knyttet til biologisk
mangfold og økosystemer
I tabell 30 "Oversikt over tiltak gjennomført eller igangsatt
i 2025" følger en oversikt over sentrale tiltak vi har
iverksatt, eller planlegger å iverksette, for å adressere
vesentlige IROer knyttet til biologisk mangfold og
økosystemer.
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – E4
2025
100
Ingen av nøkkeltiltakene i rapporteringsåret involverer
kompensasjon av natur eller areal. Ingen av de nevnte
tiltakene innebærer betydelige drifts- og/eller
investeringsutgifter.
Samtlige av tiltakene er midlertidige utviklingsprosjekter,
men med sikte på å integrere de resulterende verktøyene
og metodene i Statnetts prosesser.
Statnett
Styrets årsberetning – Biologisk mangfold og økosystemer– E4
2025
101
Tabell 30: Oversikt over tiltak gjennomført eller igangsatt i 2025
Tiltak
Beskrivelse og forventede resultater
Relatert til målsetting
Omfang
Fremdrift
Tiltakshierarki
et (nivå)
Miljøkurs
Statnett gjennomfører kursing av ansatte og medarbeidere i
miljømål i KVU, prosjekter og drift. Formålet er bedre
rapportering, måloppnåelse knyttet til tiltakshierarkiet og
løsningsvalg
Bidrar til å etterleve
tiltakshierarkiet
Egen drift
Pågående
Nivå 1-4
Strategisk
arealbruk
Statnett gjennomfører tiltak som innebærer bevisste valg i
arealdisponering for å redusere påvirkning på natur og
økosystemer. I 2025 har vi blant annet:
●
Pilot-testet metodikk for prosjektbasert naturregnskap
utviklet sammen med Fornybar Norges medlemmer
●
Brukt grå arealer til nye stasjoner
●
Forkastet arealvalg på grunnlag av naturhensyn
●
Kartlagt mulige konfliktområder med hensyn til miljø i
tidlig fase
●
Samlokalisert utbygging med annen infrastruktur
●
Begrenset areal størrelse på anlegg
Bidrar til å unngå sårbare
og verdifulle
naturområder, unngå
oppsplitting av store
sammenhengende
naturområder og begrense
areal- og materialbruk og
negativ påvirkning på
naturen
Egen drift
Pågående. Pilot-
test samt
kartlegging av
konfliktområder
ved Lillehammer –
Gran, Blåfalli-
Maruanger-
Samnanger er
ferdig
Nivå 1-2
Sesongtilpasning
av prosjektarbeid
og drift
Statnett gjennomfører tiltak som reduserer naturpåvirkning
ved å tilpasse drift, vedlikehold og utbygging til årstider og
perioder hvor de vil ha minst eller ingen negativ påvirkning.
Eksempler på dette er:
●
Utsatt vedlikehold til vinteren for å bruke snøscooter
fremfor andre natur- og terrengskadene
fremkomstmidler
●
Støyende arbeid er gjort utenfor hekkeperioder der
man kjenner til sårbare arter
●
Spesielle hensyn for ferdsel i villreinområder etter
avtale med myndigheter
Bidrar til å begrense
negativ påvirkning på
naturen
Egen drift
Pågående.
Sesongtilpasning
på Finse er
gjennomført og
ferdig
Nivå 2
Statnett
Styrets årsberetning – Biologisk mangfold og økosystemer– E4
2025
102
Tiltak
Beskrivelse og forventede resultater
Relatert til målsetting
Omfang
Fremdrift
Tiltakshierarki
et (nivå)
Skånsomme
transportløsninger
I Statnetts prosjekter gjennomføres det tiltak for å redusere
skader på terreng og natur ved bruke av mer skånsomme
transportmetoder. Eksempler på metoder og tiltak er:
●
Belter på ATV fremfor hjul
●
Miljøkontrollør ansatt i prosjekt
●
El-sykler istedenfor ATV
●
Terrengkjøring utelukkende langs eksisterende spor
hvis mulig
●
Dronebruk i vedlikehold, befaring og prosjektarbeid
●
Helikoptertransport dersom mye utstyr må
transporteres, fremfor terrengødeleggende
bakketransport
●
Prinsipp om å skåne myr i starten av prosjektet
Endre anleggsteknisk gjennomføring (maskinpark f.eks.)
Bidrar til å unngå,
begrense og redusere
negativ påvirkning på natur
i prosjekt og drift. El-sykler
er foreløpig ikke
implementert
Egen drift
Pågående.
Vedlikeholdsprogr
ammet, skånsom
terrengtransport i
flere prosjekter,
samt skåning av
myr i Sauda er
ferdig
Nivå 1 –
2 (miljøkontrollø
r gjelder for alle
nivåer)
Naturhensyn i
prosjekter
Statnett har egne tiltak direkte rettet mot å ivareta natur i
områder berørt av drift og utbygging. I 2025 har vi blant annet:
●
Kartlagt stasjoner med fremmede arter og tilpasset drift
for å forhindre spredning og for bekjempelse
●
Startet bekjempelse av invaderende plantearter (lupin,
kjempebjørnekjeks og parkslirekne)
●
Tiltak for å forhindre viltpåkjørsler
Bidrar til å unngå,
begrense og redusere
naturpåvirkning i
prosjekter. Det er foreløpig
ikke iverksatt tiltak mot
viltpåkjørsler
Egen drift
Pågående
Nivå 1 – 2
Istandsetting og
restaurering
Statnett jobber for naturpositiv nettutvikling for å bidra til å
oppnå målene i Naturavtalen. I 2025 har vi flere tiltak for å:
●
Tilbakeføre bekkeløp
●
Istandsette/tilbakeføre/revegetere midlertidige
anleggsområder og deponier
●
Lagring av toppmasser til bruk i arrondering og
istandsetting
●
Redusert vegetasjonsrydding og begrenset skogrydding
●
Etablering av blomstereng
Bidrar til å restaurere og
kompensere natur og
habitattap fra prosjekt og
drift
Egen drift
Pågående
Nivå 1 – 4
Statnett
Styrets årsberetning – Biologisk mangfold og økosystemer– E4
2025
103
Tiltak
Beskrivelse og forventede resultater
Relatert til målsetting
Omfang
Fremdrift
Tiltakshierarki
et (nivå)
Bedre utnyttelse av
eksisterende nett
Det beste Statnett kan gjøre for å ivareta natur er å sikre
optimal utnyttelse av eksisterende nett. I 2025 er eksempler på
dette følgende:
●
Bygging av sterkere master for ev. fremtidig strekk
mellom Isfjorden og Fannefjorden
●
Heving av liner 1,5-2 m med pendlende strekkjeder som
reduserer behov for fjerning av terreng
Bidrar til å begrense og
redusere areal og
materialbruk. Heving av
liner er foreløpig ikke
iverksatt.
Egen drift
Pågående
Nivå 2
Pilot på sporbarhet
i verdikjeden for
stål
Statnett jobber for å bedre innsikten i naturpåvirkning i
verdikjeden. I 2025 har vi:
●
Gjennomført en pilot på sporbarhet i verdikjeden for stål
Oppstrøms
Pågående
Nivå 1-2
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – E4
2025
104
Mål knyttet til biologisk mangfold og
økosystemer
Statnett har et mål om at alle store prosjekter i Norge
dokumenterer etterlevelse av tiltakshierarkiet innen
utgangen av 2026. Statnett skal jobbe systematisk med å
redusere negativ naturpåvirkning samt for å øke
ambisjonsnivået på sikt. Målet adresserer alle Statnetts
direkte påvirkninger på økosystemer og biologisk
mangfold i egen virksomhet, fordi det hensyntar hele
tiltakshierarkiet som søker å unngå, minimere, restaurere
og kompensere for negativ påvirkning på natur. Indirekte
adresserer det derfor også overgangsrelaterte risikoer
knyttet til nedbygging av natur. Økologiske terskler og
naturkompensasjon er ikke benyttet i målsetningen,
målet har ikke noe basisår, og det er kun interne
interessenter som har bidratt i utarbeidelsen av målet.
Målet er i tråd med Policy for bærekraft og Instruks for
miljømål i prosjekt. Det støtter også ledende
vitenskapelig konsensus om at det beste vi kan gjøre for
naturmangfoldet er å unngå og redusere påvirkning. Dette
reflekteres i internasjonale målsetninger om systematisk
integrasjon av naturhensyn i planprosesser, og er særlig
uttalt i den globale Naturavtalen og Norges oppfølging
av denne avtalen
.
Tiltakshierarkiet gir en strukturert tilnærming for å unngå,
minimere, restaurere og kompensere for negative
påvirkninger på biologisk mangfold, noe som er i tråd med
Naturavtalens mål om å stanse og reversere tap av
biologisk mangfold innen 2030. Systematikken bidrar til å
operasjonalisere flere av rammeverkets målsetninger,
inkludert beskyttelse av særlig viktige naturarealer,
restaurering av degraderte økosystemer og bærekraftig
bruk av biologisk mangfold.
Tabell 31: Mål for biologisk mangfold og økosystemer
100 % av store prosjekter
dokumenter etterlevelse av
tiltakshierarkiet innen utgangen
av 2026
2025
Enhet
71,4
%
Måloppnåelsen på 71,4 prosent viser at tett vi er på god
vei til å nå målet vårt. Tett oppfølging av aktuelle
prosjekter, samt miljøkurs for prosjektdeltakere har
fungert. Måloppnåelsen hentes fra Statnetts
prosjektstyringsverktøy årlig. Det måles som antall
prosjekter med fasebytte som har dokumentert
etterlevelse av tiltakshierarkiet, målt mot antall
prosjekter totalt med fasebytte i rapporteringsåret.
Indikatorer for biologisk mangfold og
økosystemer
I tillegg til å rapportere på integrering av tiltakshierarkiet
og videre arbeid med andre kvantitative mål, skal Statnett
rapportere systematisk på en rekke indikatorer for å sørge
for åpenhet og kunnskap rundt egen påvirkning og innsats
for bevaring av naturmangfold.
Indikatorene i tabell 32 "Indikatorer for biologisk
mangfold og økosystemer" reflekterer Statnetts mest
vesentlige påvirkninger. Indikatorene er valgt for å
kvantifisere Statnetts påvirkning knyttet til sårbar og
verdifull natur, habitatfragmentering, spredning av
fremmede arter og generell naturpåvirkning. En potensiell
svakhet ved indikatorene er at de ser på tilstedeværelse i
ulike naturtyper, ikke den reelle påvirkningen på
økosystemene. I tillegg måles indikatorene for nye
spenningssatte anlegg i rapporteringsåret, og medfører
dermed at det tar tid før effekten av eventuelle tiltak blir
målbart. Tallene i tabell 32 og 33 valideres ikke av ekstern
tredjepart.
Se tabell 33 "Arealstatistikk over infrastruktur i sårbar og
verdifull natur" for oversikt over arealbruk for Statnetts
infrastruktur i sårbar og verdifull natur, inkludert i
villreinområder.
43
44
effektive forvaltningsprosesser som tar tak i arealbruksendringer på land og i hav, slik at tapet av arealer som er viktige for naturmangfold, inkludert
økosystemer med god økologisk tilstand, nærmer seg null innen 2030, samtidig som urfolks og lokalsamfunns rettigheter respekteres
45
som er gjort mellom trinnene i tiltakshierarkiet, og hvilke konsekvenser valgene har
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – E4
2025
105
Tabell 32: Indikatorer for biologisk mangfold og
økosystemer
Indikator
2024
2025
Enhet
Ny infrastruktur spenningssatt i
inngrepsfri natur
0
0
km
2
Andel av total arealbruk i
inngrepsfri natur
0
0
%
Ny infrastruktur spenningssatt i
sårbar og verdifull natur
0,033
1,360
km
2
Hvor stor andel av total
arealbruk er i sårbar og verdifull
natur
3
61
%
Nye traséer lagt parallelt med
annen infrastruktur
26
41,9
km
Andel av nye traséer er lagt
parallelt med annen
infrastruktur
100
53
%
Antall stasjoner der det er
iverksatt tiltak mot fremmede
arter
1
0,0
Antall
Frigitt areal
0
0,1
Km
2
Frigitt areal i skog
0
0,030
Km
2
Antall store uønskede
miljøhendelser
1
2*
Hendelse/r
*I tillegg til to røde forurensningshendelser registrerte Statnett seks gule hendelser
knyttet til brudd på konsesjonsvilkår relatert til arealbruksgrenser.
Dataen er basert på ulike kartdata fra Naturbase,
Statnetts egen kartdatabase og offentlige kartgrunnlag via
Geonorge. Statnett laster ned data fra offentlige
karttjenester. Våre analyser baserer seg kun på den
informasjonen som ligger i databasen på
nedlastingstidspunktet. Oppdaterte data som kommer
inn i kartdatabaser etter dette, vil først komme inn ved
neste nedlastning og analyse. Data valideres av eier av
relevant datakilde og rapporteres av interne eksperter.
Arealstatistikken er i år automatisert, og tallene avviker
derfor noe fra fjorårets statistikk. Fremover vil
automatisering ivareta sammenliknbarheten over tid.
Tabell 33: Arealstatistikk over infrastruktur i sårbar og verdifull natur
Sårbart og
verdifullt natur-
område
Traseer
(Indirekte)
Mastepunkt (Direkte)
Sjøkabler
Type
Antall
Ha
Antall
Ha
Antall på
organisk
grunn
1
Antall
på fast-
mark
2
Antall
Ha
Verne-områder
3
Naturreservat
108
479,87
385
10,01
311
74
4
0,04
Landskapsvernområde/dy
relivsfredning
11
279,05
268
2,59
22
246
Biotopvern vilt
10
261,48
269
2,11
269
Landskapsvernområde
10
163,30
208
2,52
39
169
Dyrelivsfredning
13
105,03
20
0,48
81
170
Landskapsvernområde/pl
antelivsfredning
3
50,69
48
0,38
48
Dyrefredningsområde
10
29,13
251
3,86
15
5
Landskapsvernområde/bi
otopvern
1
14,21
12
0,09
12
Marint verneområde
2
2,68
9
5,23
Naturminne
1
0,01
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – E4
2025
106
Nasjonalpark
1
0,00
Totalt
170,00
1 385,44
1 461,00
22,04
468,00
993,00
13,00
5,27
Verdens
naturvern-unions
(IUCN) verne-
kategorier
IUCN-Ia
108
479,87
385
10,01
311,00
74
IUCN-II
1
0,00
IUCN-III
1
0,01
IUCN-IV
35
634,56
617
5,64
37,00
580
IUCN-V
10
163,30
208
2,52
39,00
169
4,00
0,04
Verneområder som ikke er
vurdert etter IUCN-
kategorier
15
107,71
251
3,86
81,00
170
Totalt
170
1 385,44
1 461
22,04
468
993
4
0,00
Foreslåtte verne-
områder
Marint verneområde
5
57,90
Nasjonalpark
1
0,04
6
11,66
Naturreservat
19
59,01
79
1,29
33
46
Totalt
25
116,95
79
1,29
33
46
6,00
12,00
Svært stor verdi
Kystlynghei
109
215
2,42
40
175
Flomskogsmark
29
13
0,21
13
Naturbeitemark
16
10
0,11
8
2,00
Slåtte- og beitemyr
6
10
0,31
10
Slåttemark
26
7
0,14
7
Boreal hei
2
7
0,05
Kalkbjørkeskog
4
7
0,17
7
7,00
Andre områder med svært
stor verdi
218
27,00
0,34
25
2,00
Totalt
410
296
3,75
110
186
Stor verdi
Naturbeitemark
105
53
1,05
45
8
Rik edellauvskog
42
38
0,95
35
3
Ravinedal
18
38
0,89
36
2
Kalkrike områder i fjellet
105
60
0,74
12
48
Andre områder med stor
verdi
741
288
5,48
217
71
Totalt
1 011
477
9,11
345
132
Nasjonalt,
regionalt og
lokalt viktige
marine
naturtyper
Bløtbunnsområder i
strandsonen
4
1,04
Fjorder med naturlig lavt
oksygeninnhold i
bunnvannet
1
2,15
Skjellsandforekomster
1
0,34
Større
kamskjellforekomster
3
0,81
Større
tareskogforekomster
3
0,80
Ålegrasenger og andre
undervannsenger
1
0,06
Totalt
13
5,21
Villrein
Leveområde
81
5 133,88
4 446
54,16
835
3 611
Totalt
81
5 133,88
4 446
54,16
835
3 611
1)
2)
3)
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – E5
2025
107
E5 Ressursbruk og
sirkulærøkonomi
Som ansvarlig for kritisk infrastruktur har Statnett stor
påvirkningskraft på hvordan vi forvalter ressurser og
legger til rette for sirkulærøkonomi. Valgene vi tar – fra
prosjektplanlegging til materialanskaffelser og
avfallshåndtering – påvirker ressursstrømmene våre og
har direkte konsekvenser for vår omverden. Ressursbruk
og sirkulærøkonomi representerer derfor både store
muligheter og komplekse utfordringer.
Vi har et ansvar for å redusere vårt ressursforbruk og
bidra til mer sirkulære materialstrømmer. Dette er en
prioritert satsing for Statnett, og vi arbeider målrettet for å
integrere sirkulærøkonomiske prinsipper i hele
verdikjeden, fra innkjøp til avhending. I 2025 har vi blant
annet gjennomført tiltak for ombruk av materiell og utstyr,
som bidrar til forlenget levetid og reduserer behovet for
nye ressurser.
I dette kapittelet rapporterer vi på relevante styrende
dokumenter, mål og tiltak knyttet til ressursbruk og
sirkulærøkonomi. Vi gir også en oversikt over
sammensetningen av våre inngående og utgående
ressursstrømmer, henholdsvis materialanskaffelser og
avfall, og hvordan disse utvikler seg over tid.
Foto: Vetle Hofstad
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – E5
2025
108
Vesentlige påvirkninger, risikoer og
muligheter relatert til ressursbruk og
sirkulærøkonomi
For beskrivelse av de identifiserte IROene henvises det til
tabell 7 "E5 Ressursbruk og sirkulærøkonomi - vesentlige
IROer" i ESRS 2.
Prosess for DVA
For en beskrivelse av DVA -prosessen for E5 henvises det
til seksjon om temaspesifikke IROer i ESRS 2
Styringsdokumenter og retningslinjer
for ressursbruk og sirkulærøkonomi
Statnetts Policy for bærekraft adresserer i dag
sirkulærøkonomi og fremhever at vi skal bidra til
bærekraftig ressursbruk gjennom teknologivalg og
sirkulære løsninger. Flere styrende dokumenter
operasjonaliserer dette ytterligere gjennom generelle
prinsipper for bærekraftige anskaffelser. Klima og miljø
blir hensyntatt i anskaffelser gjennom Policy for
forsyningskjeden og Instruks for anskaffelser i Statnett.
Disse er kort omtalt under.
For ytterligere informasjon om styringssystem og
styrende dokumenter henvises det til kapittel ESRS 2 og
tabell 13 "Våre styrende dokumenter":
●
Policy for bærekraft
●
Policy for forsyningskjeden
●
Instruks for anskaffelser i Statnett
●
Instruks for avfallshåndtering
●
Instruks for arbeid med miljømål
Avfallshierarkiet ligger til grunn for Statnetts
avfallshåndtering. Bygg og anlegg skal prosjekteres,
oppføres, driftes og rives på en måte som medfører minst
mulig belastning på naturressurser og ytre miljø. I dette
ligger det at man skal redusere avfall, og om- og
gjenbruke før materialer gjenvinnes til nye materialer eller
energi.
Tiltak knyttet til ressursbruk og
sirkulærøkonomi
I tabell 34 "Oversikt over tiltak gjennomført eller igangsatt
i 2025" følger en oversikt over sentrale tiltak vi har
iverksatt, eller planlegger å iverksette, for å adressere
vesentlige IROer knyttet til ressursbruk og
sirkulærøkonomi.
Ingen av de nevnte tiltakene innebærer betydelige drifts-
og/eller investeringsutgifter.
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft– E5
2025
109
Tabell 34: Oversikt over tiltak gjennomført eller igangsatt i 2025
Tiltak
Beskrivelse og forventede resultater
Relatert til målsetting
Omfang
Fremdrift
Avfalls-hierarkiet
Ombruk av
materiell og
utstyr
Statnett gjennomfører tiltak for å forlenge levetiden til
materiell og utstyr, enten ved intern ombruk eller
videresalg:
●
Intern ombruk av dieselaggregat og transformator
●
Videresalg av utstyr og komponenter til andre
nettselskaper
●
Ombruk av beredskapsmaster
●
Ombruk av kontorinventar
Ved overtakelse av eldre anlegg fra andre, ombrukes
komponenter og anleggsdeler
Bidrar til å redusere
materialbruk og påvirkning
gjennom å sørge for lengre
levetid på komponenter, og
ved å skape mindre behov
for utvinning av nye
ressurser
Egen drift i hele
Norge, samt
utlandet ved salg
til andre TSOer
Gjøres jevnlig
Bidrar til ombruk
Ombruk av
ressurser
Statnett gjennomfører tiltak for å redusere
miljøbelastningen ved ombruk av materialer, samt bruk av
lokale ressurser:
●
Overskuddsmasser ombrukes fremfor å
deponeres
●
Lokal plastringsstein benyttes til elveplastring og
mur
Vil hindre masseuttak og
redusere transport. Ved bruk
av plastringsstein unngår
man også bruk av betong
Egen drift
Gjøres i
relevante
prosjekter
Bidrar til ombruk
Forsvarlig
avfalls-
håndtering
Vi har rammeavtale for avfallshåndtering, som inkluderer
farlig avfall. I utbyggingsprosjekter kontrolleres det at
avfallet håndteres i tråd med instrukser og
prosjektspesifikk avfallsplan
Bidrar til å redusere
Statnetts materialbruk og
påvirkning
Oppstrøms og
egen drift
Gjøres i alle
Statnetts
prosjekter
Bidrar til alle
trinnene i avfalls-
hierarkiet
Oppfølging av
resirkulert stål
i anskaffelser
I 2024 benyttet vi 40 prosent vekting på miljø i
tildelingsfasen av leverandører, hvor 20 prosent var andel
resirkulert stål. I 2025 startet vi arbeidet med å følge opp
kontraktskravene, samt etablere bedre dokumentasjon og
rapportering av andel resirkulert stål som inngår i de ulike
leveransene
Vi har per dags dato ikke
eget mål knyttet til sirkulære
ressurser. Tiltak retter seg til
innhold i Policy for bærekraft
og Policy for
forsyningskjeden
Oppstrøms
Pågående
Bidrar til material-
gjenvinning
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – E5
2025
110
Mål knyttet til ressursbruk og
sirkulærøkonomi
Mål knyttet til avfall
Statnett har mål om 90 prosent sorteringsgrad for
konsernet, inkludert solid og farlig avfall, i tråd med
Instruks for miljømål i prosjekt. Målet skal sikre at vi
tilrettelegger for ombruk og materialgjenvinning, og at vi
aktivt griper muligheter innen sirkulærøkonomi.
En høy sorteringsgrad er avgjørende for å øke
materialgjenvinningen og redusere behovet for nye
råvarer. Dette gir lavere miljøbelastning, reduserte
kostnader til avfallshåndtering og støtter overgangen til
en mer sirkulær ressursbruk. Målet gjelder for alle
prosjekter der Statnett er byggherre.
Målet om høy sorteringsgrad er satt på frivillig basis, og er
i tråd med nasjonal strategi for sirkulærøkonomi fra 2021,
som bygger på EUs handlingsplan for sirkulærøkonomi
(CEAP).
I 2025 oppnådde vi en sorteringsgrad på 97 prosent, 7
prosentpoeng over målsetningen.
Tabell 35: Sorteringsgrad
År
2023
2024
2025
%
91
96
97
Målet har ingen sluttdato og rapporteringen gjøres årlig.
Dataen er konsolidert fra årsrapport fra Norsk
Gjenvinning som Statnett har rammeavtale om
avfallshåndtering med, samt innrapportering fra
prosjektene fullført i 2025. Målet støtter opp om alle
trinnene i avfallshierarkiet, men bidrar særlig til å øke
materialgjenvinningen.
Mål knyttet til inngående ressurser
Statnett har per i dag ikke utviklet målbare og
tidsbestemte mål for inngående ressurser, sirkulær
materialutnyttelse, bruk av sirkulære produkter eller
reduksjon av primære råvarer. Vi har heller ingen tydelige
målsetninger knyttet til inngående ressurser i
bærekraftige anskaffelser eller ved bruk av sirkulære
ressurser. Årsaken er at vi foreløpig mangler data om
sirkulære andeler i ulike ressurskategorier.
Inngående ressurser
Inngående ressurser omfatter råmaterialer, komponenter
og andre ressurser som benyttes i produksjon eller
tjenesteyting. For Statnett er disse ressursene i hovedsak
knyttet til utvikling av ny nettinfrastruktur, og påvirker
særlig:
●
E1: Klimagassutslipp fra kapitalvarer
●
E4: Arealbruksendringer, habitatfragmentering,
og forringelse av økosystemer fra råvareutvinning
og materialproduksjon
Majoriteten av våre inngående ressurser er knyttet til
elektromekanisk utstyr som trafostasjoner, kraftmaster,
liner, samt bygge - og anleggsmaterialer. Dette utstyret
består i hovedsak av følgende materialer:
●
Stål
●
Aluminium
●
Kobber (kritisk råvare)
●
Armeringsjern
●
Betong
●
Sand og grus
●
Sjeldne jordarter
Bruken av disse er knyttet til identifiserte risikoer og
muligheter som retter seg mot oppstrøms verdikjede.
Dette gjelder spesielt økte priser og redusert
tilgjengelighet av råvarer, begrenset tilgang på kritisk
teknologi og skjerpede lovkrav.
Statnett kjøper materialressurser både direkte og
indirekte. For indirekte kjøp rapporteres ressurser som
del av innkjøpte produkter og tjenester i nye
spenningssatte prosjekter i et gitt år. Beregningene av
materialressursene som inngår i elektromekaniske
produkter gjøres basert på våre egne aktivitetsdata fra
ERP-systemet, og datablader fra leverandør som oppgir
totalvekt og materialsammensetning. For
byggematerialer har vi i dag ikke aktivitetsdata på tvers av
alle prosjekter, og benytter oss derfor av estimater hentet
fra egne LCA-analyser for alle liner og stasjonsprosjekter.
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – E5
2025
111
2025-resultatet viser 158 prosent økning i våre inngående
ressurser. Dette skyldes hovedsakelig en økning i vår
nettutviklingstakt i tråd med Statnetts
systemutviklingsplan.
Statnett benytter i liten grad biologiske ressurser.
Tremaster brukes i enkelte linjestrekk på lavere
spenningsnivå. Det inngår også tremasser i enkelte
produkter, eksempelvis i transformatorer. Vi har per i dag
utilstrekkelig data for å rapportere på utslipp fra slike
materialer. Slik det er nå anser vi dette som uvesentlige
mengder, men vi vil jobbe for å få dette inkludert i
regnskapet dersom mengdene øker betydelig.
Vi benytter også resirkulerte materialer i flere
sammenhenger, blant annet resirkulert stål og aluminium
i kraftledninger. Det inngår også en mengde sjeldne
jordarter i noen produkter. Vi har per nå ikke komplett
data fra leverandører som behøves for å lage estimater av
den totale mengden sjeldne jordarter eller andelen
resirkulerte materialer. Dette er et arbeid vi har satt i gang
i samsvar med bærekraftskrav i nye anskaffelser.
Tabell 36: Inngående ressurser
Materialtype
(tonn)
2024
2025
Endring fra
fjoråret
Totalt
material-
forbruk
63 029
162 802
158 %
Biologiske
materialer
0
0
-
Andel
sirkulære
ressurser
Mangler tall
Mangler tall
-
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – E5
2025
112
Avfallsproduksjon i 2025
Statnett har komplekse materialstrømmer. Disse består
blant annet av kraftledninger og kabler, transformatorer
og annet elektrisk utstyr, isolasjonsmaterialer, stolper og
master av tre, stål eller betong. Flere av komponentene
inneholder metaller som kobber og aluminium, og enkelte
kan også inneholde potensielt miljøskadelige stoffer. I
tillegg må forurensede masser håndteres regelmessig.
Utover dette håndteres farlig avfall, papir, gummi, plast,
noe tekstil og biomasse.
Tabell 37 "Avfallsproduksjon i 2025" viser produsert avfall
og viderebehandling av avfallet hos tredjepart. Dataen er
konsolidert fra årsrapporten til Norsk Gjenvinning, samt
innrapportering fra prosjektene fullført i 2025. For
spesifiserte rader er tallene fra Norsk Gjenvinning
supplert med estimater basert på SSBs statistikk for
behandlingsmetode for avfall fra byggeaktivitet i Norge.
Tabell 37: Avfallsproduksjon i 2025
Avfall i antall kilo, fordelt per kategori
2024
2025
Total mengde avfall generert
6 201 373
6 252 714
Farlig avfall som forberedes for gjenbruk
2 656
5 546
Ikke-farlig avfall som forberedes for gjenbruk
93 996
91 906
Farlig avfall som blir resirkulert
1
59 760
124 769
Ikke-farlig avfall som blir resirkulert
1
2 114 631
2 067 624
Farlig avfall til annen type sluttbehandling (men ikke avhending) (Mer informasjon om
hva som legges i "annen type sluttbehandling" kan finnes i
2008/98/EC (Waste Framework Directive)
.
I/A
I/A
Ikke-farlig avfall til annen type sluttbehandling (men ikke avhending) (Mer informasjon
om hva som legges i "annen type sluttbehandling" kan finnes i
Annex II of Directive
2008/98/EC (Waste Framework Directive).
I/A
I/A
Total mengde avfall sendt til avhending/tradisjonell avfallsbehandling (farlig- og ikke-
farlig)
6 201 373
6 252 714
Farlig avfall til forbrenning
1
47 584
99 347
Ikke-farlig avfall til forbrenning
1
1 683 772
1 646 343
Farlig avfall til deponi
1
37 957
79 247
Ikke-farlig avfall til deponi
1 343 106
1 313 249
Farlig avfall til andre former for avhending (Mer informasjon om hva som legges i
"andre former for avhending" kan finnes i
Annex I of Directive 2008/98/EC (Waste
Framework Directive
)1
12 575
26 255
Ikke-farlig avfall som går til andre former for avhending (Mer informasjon om hva som
legges i "andre former for avhending" kan finnes i
Annex I of Directive 2008/98/EC
(Waste Framework Directive)
1
444 985
435 094
Total mengde ikke-resirkulert avfall
1 381 063
1 392 496
Total prosentandel ikke-resirkulert avfall
22 %
22 %
Total mengde farlig avfall selskapet genererer
170 436
355 841
Total mengde radioaktivt avfall selskapet genererer
0
0
1)
Statnett
Styrets Årsberetning – Bærekraft – S1
2025
113
Mennesker
I seksjonen om mennesker rapporterer vi på de tre vesentlige
rapporteringsstandardene S1 Egne ansatte, S2 Ansatte i verdikjeden
og S3 Berørte lokalsamfunn.
Statnett
Styrets Årsberetning – Bærekraft – S1
2025
114
Sosiale aspekter i vår helhetlige omstillingsplan
I 2025 har vi utviklet en helhetlig omstillingsplan som
definerer hvordan vi skal balansere sosiale, økonomiske,
klima- og naturmessige hensyn. Omstillingsplanen er
basert på våre vesentlige temaer og strategiske
fokusområder. Den sosiale pillaren bygger videre på våre
tre vesentlige sosiale temaer fra vår doble
vesentlighetsanalyse; egne ansatte, ansatte i verdikjeden
og berørte lokalsamfunn.
For våre egne ansatte har vi arbeidet systematisk med
målsetninger og tiltak over lang tid, og dette er
implementert i omstillingsplanen. For ansatte i
verdikjeden og berørte lokalsamfunn har vi besluttet nye
målsetninger som en del av omstillingsplanen. For å nå
disse har vi utviklet flere tiltak, og skal bygge videre på
eksisterende tiltak. Vi vil også løpende vurdere tiltak og
integrere disse i eksisterende beslutningsprosesser som
eksempelvis porteføljestyring og innkjøp. Se til Statnetts
omstillingsplan
for ytterligere beskrivelse av
omstillingsplanen.
For å sørge for en helhetlig og rettferdig tilnærming for alle
våre interessentgrupper har vi analysert dilemmaer og
synergier på tvers av bærekraftstemaene. De mest
aktuelle dilemmaene og synergiene ble identifisert på
bakgrunn av alvorlighetsgrad og sannsynlighet. Disse
legger føringer for strategiske prioriteringer hvor det er
behov for dette.
46
Statnetts omstillingsplan
Statnett
Styrets Årsberetning – Bærekraft – S1
2025
115
S1 Egne ansatte
Egne ansatte er grunnmuren i vår virksomhet, og deres
trivsel, engasjement og kompetanse er avgjørende for
Statnett. Vi fremmer likestilling, mangfold og inkludering
fordi det skaper bedre resultater og mer innovasjon. I
Statnett ser vi på mangfold som en ressurs som styrker
både arbeidsmiljøet og virksomhetens evne til å løse
komplekse oppgaver. Statnett skal være en arbeidsplass
hvor ulike perspektiver blir verdsatt, og hvor alle opplever
tilhørighet og respekt, uavhengig av kulturell bakgrunn,
kjønn, etnisitet, alder, funksjonsevne, seksuell
orientering, livssyn eller andre ulikheter.
Statnett skal være en sikker arbeidsplass. Vi jobber for å
forhindre enhver ulykke og skade på personell, og
vektlegger dette spesielt fordi vi har aktiviteter som
innebærer høy personrisiko. Statnetts virksomhet fører
også med seg en risiko for negativ påvirkning på
menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Vi
jobber derfor aktivt for å ivareta dette, både i egen
virksomhet og i hele verdikjeden vår.
For våre egne ansatte har vi arbeidet systematisk med
målsetninger og tiltak over lang tid, og dette er integrert
og systematisert i omstillingsplanen. Videre har vi, som
del av omstillingsplanen, analysert hvilke synergier og
dilemmaer som kan oppstå i omstillingen til et
lavutslippssamfunn.
I dette kapittelet rapporter Statnett om hvordan egne
ansatte hensyntas i Statnetts strategi, samt relevante
styrende dokumenter, tiltak, indikatorer og mål for egne
ansatte.
Foto: Bendik Raaen Maniska
Foto: Olivia Knudsen
Statnett
Styrets Årsberetning – Bærekraft – S1
2025
116
Vesentlige påvirkninger,
risikoer og muligheter relatert
til egne ansatte
For beskrivelse av de identifiserte IROene henvises det til
tabell 8 "S1 Egne ansatte – vesentlige IROer" i kapittel
ESRS 2. For informasjon om hvordan identifiserte
vesentlige IROer for egne ansatte har blitt hensyntatt i
strategi henvises det til omtale av strategi i kapittel ESRS
2.
Statnett spiller en sentral rolle i Norges omstilling til et
lavutslippssamfunn, og som følge av dette er vi nå inne i
en fase med økt utbyggingsaktivitet. Dette må vi gjøre på
en ansvarlig måte der menneskerettigheter respekteres,
og sosiale påvirkninger på egne ansatte håndteres. Se
beskrivelse av 'sosiale aspekter' i vår helhetlige
omstillingsplan for beskrivelse av våre egne ansatte i
omstillingsplanen. Statnetts ansatte som blir påvirket av
vår drift kan kategoriseres i følgende grupper: fast ansatte
(deltid og heltid), midlertidig ansatte, lærlinger,
tidsbegrensede avtaler (ekstrahjelp, studenter og
sommerjobb) samt pensjonister på timer (uten garantert
arbeidstid).
Vi har også et ansvar for arbeidstakere i vår verdikjede,
herunder innleide konsulenter og vikarer. Innleie av
konsulenter og vikarer skjer fra enten bemanningsforetak
eller produksjonsbedrifter. I innleieforhold har
utleievirksomheten arbeidsgiveransvaret for den enkelte,
mens vi som innleier har arbeidsledelsen av den enkelte,
solidaransvar og påseansvar (blant annet knyttet til
likebehandling). Der oppgaver eller prosjekter er satt ut
på oppdrag har vi verken arbeidsgiveransvar eller
arbeidsledelse av den enkelte, men et bestilleransvar.
Gjennom våre risikovurderinger har vi utviklet en oversikt
over hvordan ulike ansatte påvirkes. Statnett har både
administrativt og operativt personell, noe som medfører
differensiert risikoeksponering i selskapet. Operativt
arbeid er av natur mer risikoutsatt i form av konsekvens,
og de operativt ansatte er særskilt utsatt for fysiske
risikoer knyttet til høyspentarbeid, arbeid i høyden, bil- og
terrengkjøring, kjemikalier, eksplosiver med mer.
Lærlinger kan være mer utsatt på grunn av manglende
erfaring, og får derfor tilrettelagt oppfølging.
Kontoransatte er særlig utsatt for fysisk inaktivitet og
statiske arbeidsstillinger. Som følge av dette er også
bedriftshelsetilbudet tilpasset med tilbud om
forebyggende aktiviteter på de ulike lokasjonene.
I 2024 avsluttet vi en kartlegging av iboende risiko i
eksisterende anlegg. Risikoeksponeringen vil variere med
aktivitetsnivå. I 2025 er det iverksatt arbeid med
risikovurdering av arbeidsoperasjoner i driftsområder og
beredskapsenheter. Kartleggingen gjennomføres jevnlig
for å sikre oppdatert kunnskap om fysisk risiko tett på de
operative miljøene.
HMS står høyt på Statnetts agenda både for
administrativt og operativt ansatte. For operativt ansatte
har vi utviklet omfattende HMS-retningslinjer og ordninger
for håndtering av identifiserte risikoer. Som en del av
disse tas det en rekke hensyn til ansatte med bestemte
egenskaper eller behov for tilrettelegging.
Statnetts virksomhet innebærer en risiko for negativ
påvirkning på menneske- og arbeidstakerrettigheter. I
tråd med OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv,
gjennomfører vi risikobaserte aktsomhetsvurderinger for
å vurdere, forebygge og håndtere faktiske og potensielle
negative konsekvenser. Statnetts drift og aktiviteter skjer
på ulike lokasjoner i Norge hvor majoriteten av ansatte er
lokalisert på hovedkontoret i Oslo. Vi har ikke identifisert
risiko for tilfeller av barnearbeid, tvangsarbeid eller annet
påtvunget arbeid knyttet til egne ansatte.
Statnett jobber aktivt, målrettet og systematisk for å bidra
til likestilling og hindre diskriminering. Det er identifisert
potensiell risiko for diskriminering og hindre for likestilling
knyttet til ulike faser i medarbeiderreisen og på tvers av
diskrimineringsgrunnlag. Funn fra kartleggingen med
påfølgende tiltak og handlingsplaner er redegjort for i vår
likestillingsredegjørelse, som kan leses på statnett.no.
Styringsdokumenter og retningslinjer
for egne ansatte
Statnett har en rekke styrende dokumenter som dekker
egne ansatte. Disse er kort omtalt under. For ytterligere
informasjon om styringssystem, styrende dokumenter
samt relevante rammeverk og instrumenter henvises det
til kapittel ESRS 2 og tabell 13 "Våre styrende
dokumenter":
Statnett
Styrets Årsberetning – Bærekraft – S1
2025
117
•
Etiske retningslinjer
•
Policy for bærekraft
•
Policy for sikkerhet
•
Prosedyre for varsling om kritikkverdige forhold i
Statnett.
Etiske retningslinjer bygger på internasjonale standarder
og prinsipper Statnett ønsker å opptre i samsvar med
inkludert FNs verdenserklæring om menneskerettigheter
og ILOs kjernekonvensjoner. Disse omhandler
barnearbeid, menneskehandel, tvangsarbeid eller annet
påtvunget arbeid.
Statnett har en rekke spesifikke retningslinjer for
ivaretakelse av sikkerhet ved særskilte
arbeidsoperasjoner, samt håndtering av identifiserte
risikoer på dette nivået. Noen grupper er mer utsatt for
særskilt risiko i nærheten av elektriske anlegg, og på
bakgrunn av dette er det utarbeidet en egen veileder til
slike grupper. I tillegg har vi en overordnet
internkontrollprosess for HMS, der
rapporteringssystemet for hendelser, avvik og
forbedringsforslag inngår som en del av helheten. Denne
prosessen sikrer rapportering, læring og kontinuerlig
forbedring.
Statnett er en pådriver for likestilling, mangfold og
inkludering. Vi aksepterer ikke diskriminering eller
trakassering. Forpliktelser knyttet til dette området er
forankret i styringssystemet vårt gjennom en rekke
retningslinjer. Våre etiske retningslinjer uttrykker en
forventning om å behandle alle med respekt og verdighet.
Statnett skal ha plass til hele deg – uavhengig av kjønn,
alder, etnisitet, religiøs eller kulturell bakgrunn, politiske
synspunkter, funksjonsevne, seksuell orientering og
kjønnsidentitet eller andre ulikheter. I Policy for bærekraft
forplikter vi oss til å jobbe for å fremme likestilling,
mangfold og inkludering, samt hensynta interessene og
synspunktene til våre berørte interessenter gjennom
dialog, med særlig hensyn til marginaliserte grupper
(inkludert urfolk og andre minoriteter).
Forpliktelsene operasjonaliseres gjennom en rekke
prosedyrer, veiledninger, maler og sjekklister. Disse
dekker ulike områder knyttet til ansattforhold, deriblant
rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår, utviklingsmuligheter,
tilrettelegging og mulighet for å kombinere arbeid og
familieliv.
Statnett har et eget etikk- og varslingsutvalg som gir råd
om etiske problemstillinger, og sørger for at varsler om
kritikkverdige forhold håndteres i tråd med lovverk og
fastsatt prosedyre. Informasjon om dette er nedfelt i
virksomhetens etiske retningslinjer. Utvalget gir
veiledning til ansatte om etiske dilemmaer og etiske
retningslinjer, samt følger opp alle varslinger om
kritikkverdige forhold fra både interne og eksterne kilder.
For ytterligere informasjon se kapittel G1 –
Forretningsetikk.
Foto: Vetle Hofstad
Statnett
Styrets Årsberetning – Bærekraft – S1
2025
118
Rutiner for samhandling med egne
ansatte og deres representanter om
påvirkninger
Arbeidet med å styrke arbeidsmiljø, likestilling, mangfold
og inkludering inngår i flere ulike aktiviteter. Samhandling
med våre ansatte for å hensynta at deres perspektiver blir
hørt og ivaretatt er et viktig element i dette arbeidet.
Arbeidsgiver er ansvarlig for arbeidsmiljøet i Statnett. Det
skal være trygge og anstendige arbeidsforhold, samt
likebehandling og like muligheter for alle. Den øverste
ansvarlige er Statnetts konsernsjef. Arbeidsgiver er
ansvarlig for etterlevelse, og det er etablert en rekke
formelle og uformelle kontaktpunkt mellom arbeidsgiver
og de ansatte for å ivareta godt samarbeid og daglig
oppfølging.
Vi har også etablert en rekke tiltak og fora for å evaluere
og sørge for at samhandlingen med de ansatte blir
ivaretatt på en god måte, herunder faste møtepunkter
med de tillitsvalgte, kvartalsvis organisasjonsmåling og
medarbeidersamtale.
Hvordan vi samhandler redegjøres for i tabell 38 "Hvordan
vi engasjerer oss med egne ansatte og deres
representanter
".
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – S1
2025
119
Tabell 38: Hvordan vi engasjerer oss med egne ansatte og deres representanter
Hvordan vi
hensyntar ansatte
sine perspektiver
Hensikt/Hvorfor vi engasjerer
oss
Involverte
Hvordan vi engasjerer oss
Hyppighet og format
Medarbeider- og
statussamtaler
Tilrettelegge for tilfredsstillende
arbeidsforhold gjennom klarhet
om oppgaver og ansvar og
nødvendig støtte til utvikling og
kompetansebygging
●
Alle ansatte
●
Møter mellom medarbeider
og leder
●
Årlig medarbeidersamtale
●
Statussamtaler løpende gjennom
året
Organisasjons-
måling
Utvikle engasjement og
medarbeider-tilfredshet
●
Alle ansatte
●
Medarbeiderundersøkelse
●
Kvartalsvis utsendelse til alle
medarbeidere med oppfølging av
resultater i team og avdelinger og i
målstyring
Fagforeninger og
tillitsvalgte
Følge opp generelle
arbeidsvilkår (f.eks.
arbeidsmiljøloven, tariffavtaler,
lønnsforhandling og
lønnsoppgjør), følge arbeids- og
tariffrettslige prosesser,
informere og drøfte om forhold i
virksomheten
●
Fire fagforeninger:
Akademikerne, Tekna, NITO
og EL og IT Forbundet
●
Medlemmer er representert
gjennom tillitsvalgte
●
Møter
●
Løpende samhandling
●
Faste ukentlige møter mellom
arbeidsgiver og hovedtillitsvalgte
●
Faste møter med konsernsjef
●
Månedlig kontaktmøter der
representanter fra HR-miljøet deltar
●
Halvårlig kontaktforum der
hovedverneombud deltar
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – S1
2025
120
Hvordan vi
hensyntar ansatte
sine perspektiver
Hensikt/Hvorfor vi engasjerer
oss
Involverte
Hvordan vi engasjerer oss
Hyppighet og format
Vernetjenesten
Følge opp at virksomheten
drives i tråd med HMS-krav og
påse at arbeidstakerne ikke
utsettes for fare
●
Hovedverneombud
●
Stedlig verneombud
●
HMS-grupper (ulike
representanter avhengig av
lokasjon)
●
Arbeidsmiljøutvalg (AMU,
(bestående av representanter
fra arbeidsgiver og
arbeidstakersiden,
tillitsvalgte)
●
Fellesmøter
●
Hendelsesgjennomgang
●
Samarbeidsforum
●
Undersøkelser av hendelser
●
Vernerunder
●
HMS-forum
●
Månedlige møter mellom
hovedverneombud og
arbeidsgiver
●
HMS-fagmiljøer: flere ukentlige
møtearenaer
●
HMS-forum: årlig
●
Hovedverneombud:
●
AMU: 5 ganger i året
●
Kontaktforum: halvårlig
Bedriftshelse-
tjeneste
Tilby tjenester som del av det
forebyggende HMS-arbeidet,
samt bistå ledere,
medarbeidere og verneombud i
arbeidsmiljøsaker
●
Alle ansatte
●
Helseundersøkelser
●
Lege og psykolog
●
Fysioterapi eller tilsvarende
behandling
●
Fellestrening
●
Tilpasning av arbeidsplass
●
Faste intervaller (avhengig av alder
og type arbeid) på
helseundersøkelser
●
Ulikt format basert på
risikoeksponering
●
Ulike tilbud og tilleggstjenester ved
behov
Ansattvalgte styre-
medlemmer
Påse at ansattes perspektiv
ivaretas i styret
●
Ansattvalgte
styremedlemmer
●
Styremøter og underutvalg til
styret (prosjektutvalg,
revisjonsutvalg,
kompensasjonsutvalg med
mer)
●
Månedlige styremøter
●
Underutvalgsmøter
Statnett
Styrets Årsberetning – Bærekraft – S1
2025
121
Rutiner for å avbøte negative
påvirkninger, og varslingskanaler for
egne ansatte
Statnett har utarbeidet rutiner som legger til rette for
varsling om kritikkverdige forhold i virksomheten. For
ytterligere informasjon se kapittel G1 – Forretningsetikk.
Statnett har en verneorganisasjon, med et
hovedverneombud og verneombud som er knyttet opp til
organisasjonsenheter i ulike verneområder. Både disse,
tillitsvalgte, HR og bedriftshelsetjenesten kan ta imot og
behandle henvendelser knyttet til negativ påvirkning på
arbeidsmiljøet for egne ansatte. Vi har foreløpig ikke
implementert en metodikk for å måle effektiviteten av
varslingskanalene. HMS-hendelser blir dokumentert og
fulgt opp via rapporteringssystemet.
Tiltak knyttet til egne ansatte
I tabell 39 "Oversikt over tiltak utført eller igangsatt i
2025" følger en oversikt over sentrale tiltak vi har
iverksatt, eller planlegger å iverksette, for å adressere
vesentlige IROer knyttet til egne ansatte. Ingen av de
nevnte tiltakene innebærer betydelige drifts- og/eller
investeringsutgifter. Det er allokert tilstrekkelige
ressurser for å håndtere vesentlige påvirkninger gjennom
iverksatte tiltak. Vi vurderer regelmessig behov for
ytterligere ressurser, som i år har resultert i
oppbemanning på prioriterte områder i strategien, i tillegg
til en kartlegging av kritisk kjernekompetanse for
fremtiden i alle stabs- og forretningsområder. Tiltakene
skal sikre at vi ivaretar våre talenter. I tillegg har vi jobbet
aktivt med å utvikle en operasjonell modell for å få riktig
balanse mellom hvilke oppgaver vi skal utføre selv, og
hvilke som utføres ved eksternt partnerskap eller
oppdragsutsettelse.
For å styrke Statnetts sikkerhetskultur, har vi iverksatt en
rekke tiltak i 2025. Formålet har vært å forbedre
organisasjonens risikostyring, forbedre rutiner og styrke
systematikk i HMS-arbeidet, øke kvaliteten på
vernearbeidet samt redusere antall hendelser. Vi jobber
også for å skape bevissthet, øke kompetanse og legge til
rette for erfaringsutvikling og læring blant ansatte. Dette
inkluderer sikkerhetsopplæring til alle som skal inn på
våre arbeidsplasser, i tillegg til regelmessig
sikkerhetstrening for ansatte som er spesielt utsatt for
skader og ulykker. Linjeleder har ansvar for å sikre at
helse og sikkerhet ivaretas.
For å bidra til et inkluderende arbeidsmiljø, har vi en egen
mangfoldsgruppe som består av medarbeidere og
representanter for ledelsen. Gruppen jobber med tiltak
for å øke bevissthet om mangfold og likestilling i
virksomheten og dette inkluderer blant annet initiativer
knyttet til inkludering av nevromangfoldige, fokus på
mangfold i rekruttering, markering av religiøse høytider for
minoriteter, tilrettelegging for ansatte med matallergier
og intoleranser, samt markering av Pride gjennom
foredrag og lokale markeringer på Statnetts hovedkontor
og administrasjonskontorer rundt i landet.
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – S1
2025
122
Tabell 39: Oversikt over tiltak gjennomført eller igangsatt i 2025
Tiltak
Beskrivelse og forventede resultater
Relatert til målsetting
Omfang
Fremdrift
Samarbeid med Unicus for å
øke organisasjonens
kompetanse på
nevromangfold
Øke kompetanse på nevromangfold og
tilrettelegging for nevromangfoldige
ansatte, deres nærmeste ledere,
kollegaer og i organisasjonen som
helhet
Jobbe for å fremme
likestilling, mangfold og
inkludering
Nevromangfoldige ansatte, deres
nærmeste ledere, kollegaer og
organisasjonen i sin helhet
knyttet til bevisstgjøring
Oppstart andre kvartal 2024,
ferdigstilt fjerde kvartal 2025
Arbeidet vil fortsette i linjen
Utdanning av fem
nevromangfolds-
ambassadører
Bedre tilrettelegging og inkludering av
ansatte med nevromangfold
Jobbe for å fremme
likestilling, mangfold og
inkludering
Nevromangfoldige ansatte, deres
nærmeste ledere, kollegaer og
organisasjonen i sin helhet
knyttet til bevisstgjøring
Oppstart i 2025, ferdig
utdannet i andre kvartal
2025
Arbeidet fortsetter løpende
Lederutviklings-
programmer for ledere med
og uten personalansvar
To programmer med fokus på utvikling
av lederferdigheter og bedre forståelse
av lederrollen, i tillegg til
relasjonsbygging, kommunikasjon og
ledelse i endring
Jobbe planmessig med
utvikling av ledere slik at
de utøver ledelse i tråd
med våre
lederforventninger og
strategi
Alle ledere med og uten
personalansvar
For ledere uten personalansvar
som har et resultatansvar og
leder et prosjekt/team uten
personalansvar
Program for ledere med
personalansvar ble avsluttet
andre kvartal 2025, enkelte
aktiviteter fortsetter
Program for ledere uten
personalansvar forventes
fullført andre kvartal 2027
Utvikle rammeverk for
karriereutvikling
Ansatte skal vite hvilke muligheter de
har og hva som kreves for å ta neste
steg. Den skal støtte gode samtaler,
sikre forutsigbare prosesser og bidra
til en kultur der utvikling og læring er
en naturlig del av hverdagen
Jobbe planmessig med
utvikling av ansatte
Alle Statnett-lokasjoner og egne
ansatte
Forventes fullført andre
kvartal 2026
Etablering av Statnetts
kvinnenettverk
Skape en plattform for
nettverksbygging, kompetanse,
utvikling og støtte for å bidra til bedre
kjønnsbalanse, inkludering og
Jobbe for å fremme
likestilling, mangfold og
inkludering
Alle Statnett-lokasjoner og egne
ansatte
Oppstart siste kvartal 2025.
Arbeidet videreføres
løpende
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – S1
2025
123
Tiltak
Beskrivelse og forventede resultater
Relatert til målsetting
Omfang
Fremdrift
fellesskap på tvers av fag, roller og
geografi
Internrevisjon av
risikostyring HMS i mindre
fornyelser, vedlikehold og
egenregiarbeid
Forbedret risikostyring
Etterlevelse av krav til å
gjennomføre
risikovurderinger og
avdekke
forbedringsområder
Alle Statnett-lokasjoner og egne
ansatte
Ferdigstilt i 2025
Et åpent tiltak på instruks for
arbeid i høyden
Internkontroll-prosjekt,
bestående av overordnet
prosess for internkontroll for
HMS og videreutvikling av
delprosesser med
nødvendig systemstøtte
Styrket systematikk i HMS arbeid, og
legge til rette for etterlevelse av
Internkontrollforskriften
Bedre og mer enhetlig
oppfølging i både resultat-
og vernelinje. Økt
etterlevelse av
myndighetskrav
Alle Statnett-lokasjoner og egne
ansatte
Overordnet prosess
implementert i 2025
Forbedringsarbeid pågår i
flere av delprosessene
Kartlegging av HMS-risiko i
arbeidsoperasjoner og
risikoeksponering av ansatte
Register over risiko i
arbeidsoperasjoner er etablert i
samarbeid med relevante enheter
som underlag for å gjennomføre
målrettede helseundersøkelser
Gjennomføre arbeid med
akseptert risikonivå og
uten negativ
helsepåvirkning
Alle Statnett-lokasjoner og egne
ansatte i prioritert tilnærming
Kartlegging ferdigstilles
første kvartal 2026 og vil
deretter oppdateres løpende
Statnett
Styrets Årsberetning – Bærekraft – S1
2025
124
Oppfølging
Ansattes engasjement og trivsel er viktig for oss. Derfor
har Statnett en systematisk tilnærming til
organisasjonsmålinger. Målinger gjennomføres
kvartalsvis, og kartlegger temaer som er viktige for
medarbeideres engasjement og trivsel. Resultatene
følges opp med handlingsplaner i team og avdelinger,
samt på Statnett-nivå gjennom målstyringsprosessen.
For å følge utviklingen i sentrale indikatorer knyttet til
egne ansatte som engasjement, antall ansatte,
aldersfordeling, kjønnsbalanse, turnover, sykefravær og
sluttårsaker utarbeider vi rapporter hvert kvartal.
Rapportene benyttes som underlag for utvikling og
oppfølging av tiltak på området mennesker, organisasjon
og kultur.
Mål knyttet til egne ansatte
For å arbeide systematisk med påvirkninger knyttet til
egne ansatte benytter vi en rekke ulike målsetninger og
indikatorer.
Alvorlig hendelsesfrekvens
Vi har mål om å redusere antall alvorlige HMS-hendelser.
Målet er å redusere SIF (Serious Incident Frequency)-
verdien til 1,9 i 2029 gjennom en gradvis reduksjon i
verdien på 0,3 årlig.
SIF-verdien angir antall alvorlige hendelser per million
arbeidstimer:
●
Personskade, mulig og/eller faktisk konsekvens død
eller alvorlig fraværsskade
●
Nestenulykke, mulig konsekvens død eller alvorlig
fraværsskade
●
Farlig forhold, tema arbeid i høyden eller
elsikkerhet, mulig konsekvens død eller alvorlig
fraværsskade
●
Skade på ytre miljø, mulig og faktisk konsekvens
varig miljøskade, irreversible konsekvenser
Målet er knyttet opp mot målsetningen i Policy for
sikkerhet og gjelder både for egne ansatte, ansatte i
verdikjeden i kraft av vår rolle som byggherre og ansatte
på servicekontrakter. Vi overvåker målet løpende
gjennom månedlige målinger og rapportering.
Tabell 40: Alvorlig hendelsesfrekvens, SIF
År
2022
(Basisår)
2023
2024
2025
SIF-frekvens
4,1
2,6
4,5
4,5
Statnetts økende aktivitetsnivå fremover medfører også
en økt risiko på personsikkerhetsområdet. Målrettede
tiltak for å forebygge og redusere antall alvorlige
hendelser er sentralt i arbeidet med å styrke Statnetts
sikkerhetskultur.
De ulike HMS-fagmiljøene samarbeider tett blant annet i
ukentlige møter med hendelsesgjennomgang, hvor også
hovedverneombud og ledere for ansatte i den
operasjonelle førstelinjen deltar. I disse foraene
diskuteres målsetninger, fremdrift og identifiserte
forbedringspunkter løpende. Mål for SIF er satt i
samarbeid mellom relevante fagmiljøer, sentrale ledere
og vernetjeneste, og deretter besluttet i konsernledelsen.
2025-resultatet var ikke i tråd med SIF-målet vi hadde satt
oss, og totalverdien for SIF ved årets utløp var 1,4 høyere
enn delmålet vårt for 2025. De viktigste årsakene til at
SIF-verdien ikke ble redusert gjennom 2025 var særlig
knyttet til flere eksterne hendelser i prosjektene våre.
Arbeid i høyden skiller seg tydelig ut i fjorårets statistikk
og utgjorde 11 av 26 hendelser, tilsvarende 42 prosent av
alle registrerte hendelser. Samtidig økte prosjektenes
andel av totalt antall arbeidstimer i 2025. Fordi det
naturlig skjer flest hendelser i prosjektaktivitet, innebærer
dette isolert sett at totalverdien for SIF øker når prosjekter
utgjør en større del av virksomheten.
I tillegg høster vi resultater av et langsiktig arbeid med å
øke rapporteringsfrekvensen. Den økte bevisstheten i
organisasjonen gjør at flere forhold nå avdekkes og
inkluderes i datagrunnlaget enn tidligere år, noe som
påvirker totalverdien for SIF.
Statnett
Styrets Årsberetning – Bærekraft – S1
2025
125
Kvinneandel
Tabell 41: Kvinneandel
År
2023
(Basisår)
2024
2025
Andel
27,9 %
28,2 %
28,6 %
Vi hadde mål om å øke kvinneandelen i Statnett til 30
prosent i 2026. Dette måles ved prosentandel kvinner av
totalt antall egne ansatte. Målet er knyttet opp mot
målsetningen i Policy for bærekraft. Kvinneandelen
rapporteres nå halvårlig og årlig, i stedet for kvartalsvis.
Vi har ikke involvert interessenter i fastsettelsen av målet,
evaluering av fremdrift eller identifisering av
forbedringspunkter.
2025-resultatet var ikke i tråd med målsetningen vi hadde
satt oss, og kvinneandelen endte 1,4 prosentpoeng lavere
enn målsetningen. Det forventes utvikling mot måltall da
vi ser en trend som viser økende kvinneandel i tekniske
yrker, både på operativt plan og funksjonærplan. Følgelig
er høyere kvinneandel i det relevante arbeidsmarkedet
med på å gjøre andelen kvalifiserte søkere høyere. Derfor
forventer vi at dette vil bidra til å heve kvinneandelen i
bedriften. Vi jobber aktivt med retningslinjer definert i
rekrutteringsprosessen for å øke kvinneandelen. Disse
omfatter mangfoldserklæring i alle stillingsannonser for å
oppfordre kandidater uavhengig av kjønn, flerkulturell
bakgrunn, hull i CV-en eller funksjonsnedsettelse til å
søke hos oss. Utover dette har vi som mål å ha minst én
kvalifisert kvinnelig kandidat i finalerundene samt minst
én kvalifisert kvinnelig søker inne til intervju for enhver
stilling som utlyses eksternt.
Engasjementsverdi
Vi hadde mål om å øke engasjementsverdien til 8,0 (av
10) i 2025. Medarbeideres engasjement måler vi ved hjelp
av en engasjementsverdi i den kvartalsvise
organisasjonsmålingen. Statnett har ikke definert et
langsiktig mål, men vi ønsker et stabilt høyt
engasjementsnivå blant våre ansatte. Målet er ikke
knyttet opp mot styrende dokumenter, men er knyttet opp
til strategi.
2025-resultatene viser at vi endte 0,1 prosentpoeng
lavere enn målsetningen, og resultatet ligger dermed
svært tett opp mot målsetningen.
Tabell 42: Engasjementsverdi
År
2023
(Basisår)
2024
2025
Score
7,4
7,9
7,9
47
ansatte
Statnett
Styrets Årsberetning – Bærekraft – S1
2025
126
Opplysninger om egne ansatte
Tabell 43: Opplysninger om antall ansatte etter kjønn
Kjønn
Antall ansatte (antall
personer) i 2024
Antall ansatte (antall
personer) i 2025
Menn
1 547
1 693
Kvinner
608
679
Totalt antall ansatte
2 155
2 372
Tabell 44: Opplysninger om ansatte etter avtaletype
2024
2025
Beskrivelse
Kvinner
Menn
Samlet
antall
Kvinner
Menn
Samlet
antall
Antall ansatte (antall personer)
608
1 547
2 155
679
1 693
2 372
Antall faste ansatte (antall personer)
588
1 444
2 032
662
1 593
2 255
Antall midlertidig ansatte (antall personer)
20
103
123
17
100
117
Antall ansatte uten garantert arbeidstid (antall
personer)
11
31
42
11
30
41
Antall heltidsansatte (antall personer)
588
1 505
2 093
1 651
660
2 311
Antall deltidsansatte (antall personer)
20
42
62
19
42
61
Statnett har 117 ansatte i tidsbegrensede stillinger, 41 ansatte på timer (uten garantert arbeidstid) og 61 deltidsansatte
der enkelte kan tilhøre flere kategorier (f.eks. både være midlertidige og ha deltidsstilling). Gruppen med
tidsbegrensede stillinger omfatter blant annet vikarer, arbeidstakere i stillinger med midlertidig karakter, lærlinger og
ansatte i overlappsstillinger i forbindelse med planlagt pensjonering. Ansatte på timer (uten garantert arbeidstid) er
studenter eller ansatte som har gått av med pensjon, men som i et begrenset omfang bistår med sin
spesialistkompetanse. Av de deltidsansatte er 5 stillinger definert av virksomheten som deltidsstillinger, og alle disse
er innenfor renhold. Disse er besatt av kvinner. Stillingene er lokalisert på forskjellige steder i landet og har et
arbeidsomfang som ikke tillater høyere stillingsandel. De øvrige deltidsansatte har redusert stilling på grunn av delvis
uførhet eller etter eget ønske. Kvinner utgjør 27,9 prosent av alle deltidsansatte.
Tabell 45: Opplysninger om ansatte som har sluttet
Beskrivelse
Resultat 2024
Resultat 2025
Totalt antall ansatte som har sluttet
90
127
Andel som har sluttet
4,84 %
4,4 %
Tallene vi rapporter utgjør status ved utgangen av rapporteringsperioden (31.12.2025).
Opplysninger om arbeidstakere i egen arbeidsstyrke som ikke er ansatt
Tabell 46: Opplysninger om arbeidstakere i foretakets arbeidsstyrke som ikke er ansatt
Beskrivelse
Resultat 2024
Resultat 2025
Antall arbeidstakere i selskapets arbeidsstyrke som ikke
er ansatt (antall personer)
152
167
Statnett
Styrets Årsberetning – Bærekraft – S1
2025
127
Statnett har 167 innleide fra bemanningsforetak og produksjonsbedrifter. De innleide har spesialistkompetanse, og er i
stor grad knyttet til IT-miljøene våre. Tallene vi rapporterer utgjør status ved utgangen av rapporteringsperioden
(31.12.2025)
Mangfoldsindikatorer
Toppledelsen, inkludert konsernsjefen, består ved utgangen av 2025 av fire kvinner (50 prosent) og fire menn (50
prosent). Toppledelse hos Statnett defineres som konsernledelsen i morselskapet, og består av konsernsjefen samt
konserndirektørene for de forskjellige forretnings-, stabs -, og støtteområdene.
Tabell 47: Fordeling av ansatte etter aldersgruppe
Alderssammensetning
Antall ansatte 2024
Antall ansatte 2025
Under 30 år
288
309
30-50 år
985
1 128
Over 50 år
882
935
Personer med funksjonsnedsettelse
Datapunktet er vesentlig, men rapporteres ikke da opplysninger knyttet til ansattes funksjonsnedsettelse regnes som
'særlig kategori personopplysning' etter personopplysningsloven.
Opplysninger om opplæring og kompetanseutvikling
Tabell 48: Opplysninger om medarbeidersamtaler
2024
2025
Kjønn
Prosentandel av ansatte
som deltok i regelmessige
evalueringer av resultater
og karriereutvikling
(medarbeidersamtale)
Prosentandel av ansatte
som deltok i regelmessige
evalueringer av resultater
og karriereutvikling
(medarbeidersamtale)
Menn
98,4 %
98,8 %
Kvinner
97,3 %
97,7 %
Prosentandel av ansatte
98,1 %
98,5 %
Alle faste ansatte og dennes nærmeste leder gjennomfører en årlig medarbeidersamtale. Denne er støttet av et digitalt
verktøy med en fast struktur for innhold og oppfølging. I tillegg gjennomføres det statussamtaler mellom medarbeider
og leder gjennom året etter behov.
Tabell 49: Opplysninger om opplæringstimer
2024
2025
Kjønn
Gjennomsnittlig antall
opplæringstimer per
ansatt
Gjennomsnittlig antall
opplæringstimer per
ansatt
Menn
8,9
12,5
Kvinner
8,4
9,8
Gjennomsnittlig antall
8,6
11,7
Statnett
Styrets Årsberetning – Bærekraft – S1
2025
128
Indikatorer for helse og sikkerhet
Tabell 50: Opplysninger om helse og sikkerhet
2024
2025
Beskrivelse
Egne
ansatte
Ansatte i
verdikjeden
(arbeidstakere som
arbeider på
foretakets
produksjonssteder)
Egne
ansatte
Ansatte i
verdikjeden
(arbeidstakere som
arbeider på
foretakets
produksjonssteder)
Prosentandelen av ansatte i egen arbeidsstyrke
som er omfattet av foretakets
arbeidsmiljøsystem
100
I/A
100
I/A
Antall dødsfall som følge av arbeidsrelaterte
skader og arbeidsrelatert dårlig helse.
0
0
0
0
Antall arbeidsrelaterte ulykker som skal
registreres
8
I/A
9
I/A
Ulykkesfrekvens
2,3
I/A
2,3
I/A
Antall tilfeller av arbeidsrelatert dårlig helse
som skal registreres
3
I/A
7
I/A
Antall tapte dager på grunn av arbeidsrelaterte
skader og dødsfall som følge av
arbeidsrelaterte ulykker, arbeidsrelatert dårlig
helse og dødsfall som følge av dårlig helse
281
I/A
391
I/A
Indikatorer for balanse mellom arbeid og fritid
Tabell 51: Opplysninger om familierelatert permisjon
2024
2025
Beskrivelse
Kvinner
Menn
Total
Kvinner
Menn
Total
Prosentandel av ansatte som har rett til
familierelatert permisjon, og som har
benyttet seg av foreldrerelatert permisjon
10,4 %
6,6 %
7,7 %
9,5 %
7,5 %
8,1 %
Foreldrerelatert permisjon er en lovpålagt rettighet for alle ansatte, med unntak av pensjonister på timer (også
lovbestemt).
Indikatorer for godtgjørelse
Tabell 52: Opplysninger om lønnsforskjell og samlet godtgjøring
2024
2025
Beskrivelse
Resultat
Resultat
Lønnsforskjell mellom kjønnene*
-0,34 %
-0,18 %
Årlig samlet godtgjørelsesgrad for den høyest betalte
personen i forhold til medianverdien for alle ansatte
3,6
3,57
*Definert som forskjellen i gjennomsnittlig lønnsnivå mellom kvinnelige og mannlige ansatte, uttrykt i prosent av gjennomsnittlig lønnsnivå for
mannlige ansatte. I beregninger av lønnsforskjeller mellom kjønnene tas det utgangspunkt i fastlønn og faste tillegg.
Statnett
Styrets Årsberetning – Bærekraft – S1
2025
129
Hendelser, klager og alvorlige menneskerettighetsbrudd
Tabell 53: Opplysninger om arbeidsrelaterte hendelser og klager
2024
2025
Beskrivelse
Resultat
Resultat
Samlet antall tilfeller av forskjellsbehandling, herunder
trakassering
0
4*
Antall klager som er inngitt via kanaler for å gi uttrykk for
bekymringer*
10
13**
Samlet beløp for bøter, sanksjoner og skadeserstatning
som følge av overnevnte hendelser og klager
0
0
*Tallet viser antall klager mottatt, ikke bekreftede tilfeller av forskjellsbehandling/trakassering
**Etikk- og varslingsutvalget har i 2025 behandlet 13 henvendelser hvor vi har fulgt opp potensielle kritikkverdige forhold iht. virksomhetens
varslingsprosedyre.
Tabell 54: Opplysninger om alvorlige hendelser knyttet til menneskerettigheter
2024
2025
Beskrivelse
Resultat
Resultat
Antall alvorlige hendelser
knyttet til
menneskerettigheter i
forbindelse med foretakets
arbeidsstyrke
0
0
Samlet beløp for bøter,
sanksjoner og
skadeserstatning som følge
av overnevnte hendelser og
klager
0
0
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – S2
2025
130
S2 Ansatte i verdikjeden
Tempoet i nettutbyggingen økes i Norge og resten av
verden for å få til omstillingen til et lavutslippssamfunn og
møte etterspørselen etter mer energi. Resultatet er et
krevende leverandørmarked for Statnett med høy
etterspørsel og globale leverandørkjeder som påvirker
ansatte i verdikjeden. Risiko for brudd på
menneskerettighetene og dårlige arbeidsforhold er til
stede i flere deler av leverandørkjeden, som ved uttak av
mineraler, produksjon av komponenter, ved bruk av
utenlandsk arbeidskraft ved utbygging av nettet og
sikkerhet og arbeidsforhold knyttet til bygg og
anleggsprosjektene.
Omstillingen kan også ha positive påvirkninger for ansatte
i verdikjeden. For eksempel kan økt etterspørsel styrke
ansattes forhandlingsposisjon, jobbmuligheter og føre til
bedre lønns- og arbeidsvilkår.
Foto: Isabel Haugjord
I lys av vårt samfunnsoppdrag, rolle som statsforetak og
forventninger fra interessenter har Statnett et særlig
ansvar for å redusere negativ påvirkning og bidra til å
skape trygge arbeidsplasser. Strategisk leverandørarbeid
er avgjørende for å styrke vår evne til å bidra til at
omstillingen til et lavutslippssamfunn gjennomføres med
respekt for menneskerettigheter og anstendige
arbeidsforhold.
I 2025 har vi, som en del av omstillingsplanen, etablert et
nytt mål om at alle Statnetts leverandører som er vurdert
som høyrisiko skal utføre aktsomhetsvurderinger innen
2028.
I dette kapittelet kan du lese mer om Statnett sine
vesentlige påvirkninger, risiko og muligheter, rutiner og
retningslinjer. Eksempelvis de etiske retningslinjene for
leverandører, som i 2025 er blitt oppdatert og spisset med
tanke på våre forventninger. Videre kan du lese om vårt
nye mål for aktsomhetsvurderinger og hvordan vi jobber
for å redusere risikoen for negativ påvirkning på ansatte i
verdikjeden.
Foto: Marianne Veggeberg
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – S2
2025
131
Vesentlige påvirkninger, risikoer og
muligheter relatert til ansatte i
verdikjeden
For beskrivelse av de identifiserte IROene henvises det til
tabell 9 "S2 Ansatte i verdikjeden - vesentlige IROer" i
ESRS 2. For Statnett inkluderer ansatte i verdikjeden
ansatte hos våre leverandører og deres
underleverandører i alt fra mineralutvinning til montering
og vedlikehold av master i våre prosjekter.
For informasjon om hvordan identifiserte vesentlige IROer
for ansatte i verdikjeden har blitt hensyntatt i strategi
henvises det til omtale av strategi i kapittel ESRS 2.
Tabell 55 viser potensiell vesentlig påvirkning på ansatte
oppstrøms, i Statnetts egen virksomhet og nedstrøms
knyttet til produkter og tjenester. Risikobildet er
sammensatt av risiko for både systemiske utfordringer og
risiko for enkelthendelser. I DVAen for 2025 ble risikoen
for tvangsarbeid, mangelfull lønn, lange arbeidsdager og
begrensninger for å slutte seg til eller delta i fagforeninger
identifisert som mulige områder for negativ påvirkning.
HMS-hendelser, skader og ulykker som omfatter
medarbeidere i verdikjeden er, i DVAen, identifisert som
en faktisk negativ påvirkning i våre bygg- og
anleggsprosjekter.
Enkelte sårbare grupper er generelt sett mer utsatt for
negativ påvirkning, som vist i tabell 55. Risiko er ofte
knyttet til spesifikke sektorer og vil variere mellom ulike
ledd i verdikjeden. Det kan være spesielt utfordrende for
sårbare grupper å fremme sine rettigheter overfor
arbeidsgiver, gitt barrierer som maktposisjon, språk og
rettmessig representasjon. Derfor er det vesentlig at
Statnett, som en ansvarlig innkjøper, jobber med å få
oversikt over sårbare grupper i verdikjeden gjennom våre
aktsomhetsvurderinger.
Det er ikke identifisert vesentlige risikoer eller muligheter
som oppstår som følge av påvirkninger på, og avhengighet
av, ansatte i verdikjeden knyttet til bestemte grupper
ansatte.
Tabell 55: Oversikt over aktiviteter og type ansatte som vurderes som mest utsatt for potensiell negativ
påvirkning
Plassering i
verdikjeden
Aktivitet
Type ansatt
Eksempler på sårbare grupper
Oppstrøms
Produkter
Utvinning av råvarer
Gruve- og
smelteverksarbeidere
Barn, kvinner, migrantarbeidere,
minoritetsgrupper, arbeidere i
uformell sektor
Fremstilling og produksjon
Produksjon /
fabrikkansatte
Kvinner, migrantarbeidere,
kontraktsarbeidere og midlertidig
ansatte, minoritetsgrupper, personer
med funksjonsnedsettelse
Tjenester
Transport
Lastebilsjåfører og sjøfolk
Migrantarbeidere, kvinner
Bygg og anleggsarbeid
Håndverkere, fagarbeidere
og montører
Kvinner, migrantarbeidere og unge
ansatte
Egen virksomhet
Tjenester
Renhold og kantine
Renholds- og
kantinemedarbeidere
Kvinner, minoritetsgrupper, unge
ansatte
Nedstrøms
Produkter
Resirkulering av råvarer
Fabrikk- og anleggsansatte
Kvinner, barn, arbeidere i uformell
sektor, minoritetsgrupper og
migrantarbeidere
48
DFØs Høyrisikoliste: Høyrisikolisten | Anskaffelser.no
UN Environmental Program Finance Initiative – Human Rights Toolkit
Arbeidstilsynet: Minstelønn - Arbeidstilsynet
Regjeringen - Handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet
For "type ansatt" – gjenbrukt informasjon fra Statnett Års- og bærekraftsrapport 2024
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – S2
2025
132
I 2025 har vi fortsatt arbeidet med å få en bedre oversikt
over risikobildet knyttet til vår leverandørkjede. Vi har
gjennomført overordnede risikovurderinger for våre
innkjøpskategorier og tilhørende råvarer, og identifisert
risiko knyttet til natur, klima og menneskerettigheter.
Resultatene gir mer innsikt i vesentlig risiko knyttet til
særlig råvarer og materialer. Tabell 56 " Områder innenfor
våre innkjøpskategorier med vesentlig risiko knyttet til
menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold for
ansatte i verdikjeden" gir en oversikt over identifiserte
risikoer med utgangspunkt i det overnevnte
risikoarbeidet. Vi vil fortsette arbeidet med å styrke vår
forståelse av risiko i verdikjeden i 2026.
Tabell 56: Områder innenfor våre innkjøpskategorier med vesentlig risiko knyttet til menneskerettigheter og
anstendige arbeidsforhold for ansatte i verdikjeden
Kategori
Områder med vesentlig risiko
for menneskerettigheter og
anstendige arbeidsforhold
Områder med
betydelig risiko
for barnearbeid
og tvangsarbeid
Råvarer og
komponenter med
vesentlig risiko
Geografisk risiko
Ledning
Utvinning og produksjon av
mekaniske og
elektromekaniske produkter.
Arbeidsforhold ved
ledningsenterprise
Metaller
Plast, metall,
mineraler, trevirke,
kjemikalier og glass
Afrika, Asia og Sør-
Amerika
Stasjon
Utvinning og produksjon av
produkter til stasjon, kabel og
elektrisk infrastruktur,
forekomst av konfliktmineraler
Apparat- og
kontrollanlegg
Metaller, mineraler,
konfliktmineraler,
papir, plast og olje
Afrika, Asia og Sør-
Amerika
Bygg og
anlegg
Utvinning og produksjon av
bygg- og anleggsmaterialer.
Arbeidsforhold ved bygg-,
anlegg- og skogdriftstjenester
Bygg- og
anleggsmaterialer
Metall, mineraler,
trevirke, olje og
kjemikalier
Afrika, Asia og Sør-
Amerika
Anleggsdrift
og
beredskap
Utvinning og produksjon av
arbeidsutstyr, arbeidstøy,
kjøretøy og forbruksmateriell.
Arbeidsforhold ved arbeids- og
transporttjenester
Mat og drikke,
nyttekjøretøy,
arbeidstøy,
forbruksmateriell
Tekstil, metall,
mineraler, gummi,
mat og drikke
Afrika, Asia,
Europa, Nord-
Amerika og Sør-
Amerika
IT
Utvinning og produksjon av IKT-
produkter, forekomst av
konfliktmineraler.
Arbeidsforhold ved service- og
driftstjenester
IKT-produkter
Metall, plast,
mineraler og
konfliktmineraler
Afrika, Asia og Sør-
Amerika
Styringsdokumenter og retningslinjer
for ansatte i verdikjeden
Statnett har en rekke styrende dokumenter som i ulik grad
dekker ansatte i verdikjeden. Disse er kort omtalt under.
For ytterligere informasjon om styringssystem og
styrende dokumenter, samt relevante internasjonale
rammeverk og instrumenter, henvises det til kapittel
ESRS 2 og tabell 13 "Våre styrende dokumenter":
•
Etiske retningslinjer
•
Etiske retningslinjer for leverandører
49
Labor. Tjenester: ILO – Focus industries and sectors
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – S2
2025
133
•
Policy for bærekraft
•
Policy for forsyningskjeder
•
Policy for sikkerhet
•
Prosedyre for varsling om kritikkverdige forhold i
Statnett
Vi har også kontraktskrav knyttet til seriøsitet, lønns – og
arbeidsvilkår, samt sikkerhet, helse og arbeidsmiljø som
byggherre, i tillegg til konkrete retningslinjer for
ivaretakelse av sikkerhet ved særskilte
arbeidsoperasjoner, og håndtering av spesifikke risikoer.
Statnetts forpliktelser knyttet til menneskerettigheter for
ansatte i verdikjeden er i tråd med UNGP, OECDs
retningslinjer for ansvarlig næringsliv og ILOs
kjernekonvensjoner. Forpliktelsene er eksplisitt uttrykt i
Policy for bærekraft og i Statnetts etiske retningslinjer for
leverandører.
De etiske retningslinjene for leverandører er tilgjengelig
på Statnetts nettside for leverandører og er en del av
kvalifikasjonsgrunnlaget for å bli leverandør til Statnett.
Retningslinjene ble oppdatert i 2025 og revidert versjon vil
implementeres gradvis fra 2026. Barnearbeid,
tvangsarbeid og krav til minstelønn er blant temaene som
er dekket og de reviderte retningslinjene inkluderer blant
annet tydeligere krav knyttet til risikobaserte
aktsomhetsvurderinger.
Statnetts etterlevelsesprogram for leverandørhåndtering
har vært jobbet videre med i 2025. Her er et av
fokusområdene å styrke vårt arbeid med
aktsomhetsvurderinger. Det er laget en ny prosedyre for
aktsomhetsvurderinger med tilhørende kontraktskrav og
mekanismer for å overvåke etterlevelse. Dette arbeidet vil
fortsette i 2026.
Rutiner for samhandling med ansatte i
verdikjeden om påvirkninger
Interessentdialog er, som spesifisert i Policy for
bærekraft, en viktig del av arbeidet med
aktsomhetsvurderinger, spesielt med tanke på de som er
eller kan bli negativt berørt av selskapets virksomhet. For
ansatte i verdikjeden er hovedfokus på Statnetts rolle
som byggherre, hvor vi følger opp at våre
kontraktspartnere etterlever sine forpliktelser etter
byggherreforskriften.
Statnett legger til rette for aktiv dialog og samhandling i
våre bygge- eller anleggsprosjekter slik at virksomhetene
som arbeider på byggeplassen er i stand til å identifisere
og finne løsninger på risikoforhold og lære av hverandre. I
tråd med Byggherreforskriften har vi en rekke interne
instrukser som beskriver ulike møteplasser for
samhandling rundt arbeidsforhold, som for eksempel
byggemøter, HMS-møter, risikomøter, fremdriftsmøter og
koordineringsmøter. Statnett-ansatte med ansvar for
Koordinering i Utførelse (KU) er regelmessig til stede på
byggeplassen. KU har blant annet fokus på at risikobildet
er kjent og oppdatert, at SHA (Sikkerhet, Helse og
Arbeidsmiljø)-planer er fulgt opp og tiltak koordinert
mellom de ulike aktørene på byggeplassen. KU deltar
også i entreprenørenes vernerunder. Utover arbeidet
knyttet til ansatte på byggeplass har vi ikke noen generell
prosess for å involvere ansatte i leverandørkjeden, men
det er et tema som inngår i arbeidet med å styrke vår
prosess for aktsomhetsvurderinger. Blant annet har
Statnett en rett til å utføre leverandørrevisjoner for å
identifisere risiko og forbedringstiltak, også knyttet til
arbeidsforhold. Her vil involvering av ansatte være
sentralt.
Rutiner for å avbøte negative
påvirkninger
Statnett har ulike mekanismer for å avbøte negative
påvirkninger. Blant annet stilles det krav gjennom
kontraktene til at brudd på de etiske retningslinjene for
leverandører og krav til lønns- og arbeidsforhold skal
rettes opp. Vesentlige brudd på kravene og manglende
retting medfører sanksjoner for leverandør. Slike
sanksjoner kan for eksempel være dagmulkt, heving av
kontrakt eller utestengelse fra kommende
anbudskonkurranser. Vi jobber ellers med å opprette
ytterligere rutiner for å avbøte negative påvirkninger som
del av kontraktsoppfølging av høyrisikoleverandører i
Prosedyre for aktsomhetsvurderinger.
Statnetts rutiner knyttet til gjenoppretting av negative
påvirkninger på byggeplass, som personskader eller
forhold knyttet til lønns – og arbeidsvilkår, følger krav av
norsk lov. For eksempel pålegger byggherreforskriften oss
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – S2
2025
134
å følge opp at våre kontraktspartnere etterlever sine
plikter etter forskriftens krav til sikkerhet, helse og
arbeidsmiljø. Vi har ukentlige interne gjennomganger av
sikkerhet-, helse- og arbeidsmiljøhendelser knyttet til
både egne ansatte og ansatte hos underleverandører for
å definere oppfølgingsbehov og lære av dem på tvers av
prosjekter.
I tilfeller hvor ansvaret for negativ påvirkning ligger hos
Statnett som byggherre iverksettes korrigerende tiltak i
samarbeid med entreprenør for å rette opp skade og
hindre gjentagelse. Noen hendelser, avvik eller farlige
forhold gjør det nødvendig å gå dypere inn i årsaker og
forløp. Vi har prosedyrer som gir rammer for interne
undersøkelser og eksterne granskinger, der det er
naturlige virkemidler. Interne undersøkelser besluttes og
eies alltid av konserndirektør eller direktør i berørt
ledergruppe. Undersøkelsen ledes av en ansatt med
kompetanse til å inneha en slik rolle.
Varslingskanaler for ansatte i
verdikjeden
Som vist i tabell 57 "Arenaer for varsling for ansatte i
verdikjeden" har Statnett flere kanaler eller arenaer hvor
ansatte i verdikjeden kan fremme sine bekymringer og
behov, både direkte til Statnett, egen arbeidsgiver og
tredjepart. Les mer om vår varslingsordning i kapittel G1 –
Forretningsetikk.
Vi kommuniserer tilgjengeligheten av kanalen gjennom
kontraktsvilkår for leverandører, varslingsplan for
hendelser og ulykker og ulike møtepunkter med
leverandører. Leverandøren plikter, blant annet gjennom
de etiske retningslinjene for leverandører, å ha rutiner for
varsling av kritikkverdige forhold i tilknytning til
gjennomføring av kontrakten og at disse er tilgjengelige og
kjent. Varslingskanalen er tilgjengelig for leverandørens
ansatte inkludert innleide hos leverandøren og eventuelle
underleverandører. Leverandøren skal også orientere alle
ansatte, inkludert innleide hos leverandøren og
eventuelle underleverandører om Statnetts Etikk- og
varslingsutvalg samt kontaktinformasjon slik beskrevet
på Statnett.no. I våre leverandørkrav er det eksplisitt
uttalt at alle som varsler om kritikkverdige forhold skal
vernes mot gjengjeldelse.
Statnett overvåker og følger opp saker som blir meldt inn
gjennom vår varslingsordning i henhold til prosedyre for
håndtering av varsling. Det er opprettet et eget Etikk- og
varslingsutvalg for å sikre en uavhengig, enhetlig og
profesjonell oppfølging av varslingssaker. Leder av Etikk-
og varslingsutvalget loggfører innkomne varsler om
kritikkverdige forhold.
Statnett vurderer at varslingsordningene er utformet i tråd
med lovkrav. Vi har ikke gjennomført en helhetlig
kartlegging for å vurdere den generelle kjennskapen om
og tilliten til prosessene og mekanismene for varsling
blant ansatte i verdikjeden. For mer informasjon om
varslingsordningen se kapittel G1 - Forretningsetikk.
Statnett har ikke i løpet av 2025 registrert noen hendelser
av en slik natur at vi anser det som brudd på UNGP, og
OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv og ILOs
kjernekonvensjoner.
Tabell 57: Arenaer for varsling for ansatte i verdikjeden
Kanal
Etablert og driftet av
Omfang
Statnetts digitale
varslingskanal "Mitt
Varsel"
Statnett
Interne og eksterne
Sikker byggeplass
Statnett
Arena for dialog og samarbeid innen sikker gjennomføring av
bygg- og anleggsprosjektene for aktørene på byggeplassen.
Entreprenørens arbeidsledere, verneombud og byggherre
Vernerunder
Hovedbedrift og
entreprenør
Ivaretar ansattes interesser i saker som angår arbeidsmiljø.
Statnett KU deltar i entreprenørs vernerunde
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – S2
2025
135
Samordningsmøter og
vernerunder
Hovedbedrift er ansvarlig
for å samordne HMS
arbeidet på en
arbeidsplass hvor flere
virksomheter utfører
arbeid
Ansatte hos virksomheter som utfører arbeid på samme sted.
Entreprenør/utførende virksomheter og hovedbedrift som
samordner fare og risikobilde, og HMS -arbeidet på byggeplassen
Tiltak knyttet til ansatte i verdikjeden
Tabell 59 "Oversikt over tiltak gjennomført eller igangsatt i
2025" viser sentrale tiltak vi har iverksatt, eller planlegger
å iverksette, for å adressere vesentlige IROer knyttet til
ansatte i verdikjeden. Effektiviteten av tiltak vurderes
gjennom målstyring og regelmessig oppfølging av
leverandører.
Gjennom en ansvarlig innkjøpspraksis og etterlevelse av
Byggherreforskriften søker Statnett å bidra til anstendige
arbeidsforhold i våre leverandørkjeder, og dermed
redusere negative påvirkninger på de fleste typer ansatte.
Effekten vil potensielt være større for ansatte hos våre
kontraktspartnere og leverandører i Norge, inkludert
sårbare grupper som utenlandske arbeidere og
renholdsarbeidere. Dette grunnet større nærhet til
kontraktsparter og leverandører, samt lokale
samarbeidspartnere.
I tabell 58 "Prosesser for å identifisere tiltak" utdypes det
hvordan Statnett jobber for å identifisere nødvendige
tiltak i møte med identifiserte påvirkninger knyttet til
menneskerettigheter, lønns- og arbeidsvilkår. Vi har her
skilt mellom prosesser knyttet til anskaffelser og
oppfølging av leverandørene generelt, og prosesser
knyttet til Statnetts rolle som byggherre.
Tabell 58: Prosesser for å identifisere tiltak
Statnett som byggherre
I anskaffelser/leverandøroppfølging generelt
●
Etablering av risikobilde
●
Organisering av SHA-organisasjonen i hvert prosjekt
●
Koordinering, oppstartsmøter, evalueringsmøter og
●
byggemøter
●
Beredskapsplan og -øvelser
●
Oppfølging av:
●
SHA i relevante avtale- og styringsdokumenter,
leveranseplaner
●
Sikkerhet, helse og arbeidsmiljøplan, risikobilde, fremdrift
og endringer
●
Hendelser
●
El-sikkerhet og sikker gjennomføring og koordinering med
anleggseier
●
Dialog og samarbeid gjennom Sikker Entreprenør og
SikkerByggeplass
●
Evalueringsmøter med bruk av scorecard for leverandører
●
Vurdering av risikobilde i anbudsprosess
●
Aktsomhetsvurderinger
●
Etiske retningslinjer og krav til HMS,
arbeidsforhold og lønnsvilkår stilles i
kvalifiserings- og kontraktsvilkår
●
Forhandlingsmøter
●
Oppfølging av etterlevelse av krav i
kontraktsperiode
●
Risikobaserte revisjoner
Vi jobber løpende med å styrke, effektivisere og
systematisere ivaretakelse av bærekraftshensyn i
forbindelse med prosjektering, anskaffelser og håndtering
av leverandører.
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – S2
2025
136
Gjennom vår forretningspraksis knyttet til innkjøp og
leverandørstyring jobber vi proaktivt med å sørge for at vi
ikke forårsaker eller bidrar til vesentlige negative
påvirkninger for ansatte i verdikjeden. Vi har som nevnt i
teksten om Vesentlige påvirkninger, risikoer og
muligheter relatert til ansatte i verdikjeden i S2-kapitlet,
styrket vår forståelse av bærekraftsrisiko i
leverandørkjeden i 2025. Krav knyttet til bærekraft er
nedfelt i Statnetts Etiske retningslinjer for leverandører og
i Statnetts minimumskrav til lønns - og arbeidsvilkår.
Kravene er en del av kontraktsvilkårene våre.
Videre må leverandører bekrefte at ingen
underleverandører står på utvalgte sanksjonslister. For
totalentreprenør har vi krav til at de, uten byggherrens
skriftlige samtykke, ikke kan ha flere enn to ledd
underentreprenører i kjeden under seg. Det skal også
oppgis dersom utenlandske selskap eller utenlandsk
arbeidskraft skal benyttes. Dette gjelder både
underentreprenører og underleverandører av varer og
tjenester.
Vi kommuniserer tydelige forventninger til leverandørene
våre gjennom oppfølging og dialog. Kontraktspartnere
som Statnett benytter skal, som hovedregel, være
kvalifisert i Achilles
. For mindre bygg
-
og
anleggsanskaffelser benyttes også Startbank
. Som
beskrevet i tabell 59 har vi i 2025 styrket arbeidet med
aktsomhetsvurderinger. Dette arbeidet fortsetter i 2026.
Arbeidsforhold og sikkerhet på jobb står sentralt i en
virksomhet som Statnett, og det gjelder også ansatte fra
leverandører som jobber på våre bygg- og anleggsplasser.
I tråd med Byggherreforskriften er sikkerhet, helse og
arbeidsmiljø integrert i hele prosjektets levetid, fra
prosjektering til utførelse. Koordinator for utførelse (KU)
er til stede på byggeplass for å sikre at tiltak er i tråd med
regelverk og kontraktskrav. Statnett har gjennom erfaring
og vurderinger utviklet en forståelse av hvordan ansatte
som utfører bestemte oppgaver kan være utsatt for større
risiko for skade og vi har iverksatt forebyggende tiltak,
også knyttet til kultur, for å redusere risiko. Eksempler på
dette fra 2025 er utdeling av en årlig HMS-pris til
leverandør, og utvikling av arbeids- og metodebeskrivelse
for arbeid i elektrisk anlegg.
50
Achilles er en kvalifiseringsplattform for leverandører
51
StartBANK er en kvalifikasjonsordning og et felles leverandørregister for bygg, anlegg, forvaltning, forsikring og eiendom
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – S2
2025
137
Tabell 59: Oversikt over tiltak gjennomført eller igangsatt i 2025
Tiltak
Beskrivelse og forventede resultater
Relatert til målsetting
Omfang
Berørte
interessentgrupper
Fremdrift
Styrke systematikk for
gjennomføring av
risikobaserte
aktsomhetsvurderinger for
leverandørkjeden
Utviklet ny prosedyre for
aktsomhetsvurderinger og reviderte
kontraktskrav. Pilotert på utvalgte
anskaffelser og gjennomført opplæring
for ansatte i Innkjøp & leverandørstyring
Respektere
menneskerettigheter og
jobbe for anstendig
arbeidsforhold i vår
virksomhet og i verdikjeden
Oppstrøms, i
Norge og globalt
Ansatte i verdikjeden
Tiltaket er igangsatt
og vil fortsette i 2026
Ferdigstille og
implementere siste modul
i sikkerhetskultur-
programmet Sikker
Prosjekt; Sikker
Byggeplass
Rutine for SHA sikkerhets-kulturtiltaket
Sikker Byggeplass med gjennomføring
av møte på byggeplass. Målet er å legge
til rette for samhandling og dialog
mellom aktørene på byggeplassen for å
øke oppmerksomheten på sikker
utførelse av arbeidsoppgavene
Bedre ivaretakelse av
sikkerheten til eksternt
personell som skal utføre
arbeid på Statnett sine
byggeplasser, samt økt
seriøsitet i bygge- og
anleggsprosjekt er
Oppstrøms og
egen drift i Norge
Oppdragstakere/
tjenesteytere i bygge og
anleggsprosjekter og
ansatte på
byggeplassen i
utredelsesfasen
Tiltaket er igangsatt
og implementering
fortsetter i 2026
Implementering av digital
systemstøtte for å styrke
oppfølging av sikkerhet,
helse og arbeidsmiljø hos
våre entreprenører
Anskaffet og begynt integrasjon av
HMSREG, et elektronisk
register for
mannskapslister
og seriøsitet i
bygge- og
anleggsprosjekte
ne
Bedre ivaretakelse av
sikkerheten til eksternt
personell som skal utføre
arbeid på Statnett sine
byggeplasser, samt økt
seriøsitet i bygge- og
anleggsprosjekter
Oppstrøms og
egen drift i Norge
Oppdragstakere/
tjenesteytere i bygge og
anleggsprosjekter og
ansatte på byggeplass
Tiltaket er igangsatt
og implementering
fortsetter i 2026
Etablering av
etterlevelsesprogram for
leverandørhåndtering
Styrket arbeidet gjennom bedre data for
bærekraftsrisiko (råvare og kategori) og
integrasjon i digital innkjøpsplattform.
Arbeid med å innhente løsninger for
ytterligere digitalisering av
risikovurderinger og
leverandøroppfølging
Respektere
menneskerettigheter og
jobbe for anstendige
arbeidsforhold i vår
virksomhet og i verdikjeden
Oppstrøms i
Norge og globalt
Ansatte i verdikjeden
Arbeidet og
implementering av
nye løsninger vil
fortsette i 2026
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – S2
2025
138
Tiltak
Beskrivelse og forventede resultater
Relatert til målsetting
Omfang
Berørte
interessentgrupper
Fremdrift
Aktiviteter som del av
"Kulturkompaniet", internt
samarbeids program for å
styrke sikkerhetskultur
blant annet på byggeplass
Flere SHA aktiviteter i 2025 knyttet til
byggeplass, eksempelvis "arbeid i
høyden og fallende gjenstander",
"Riggplan og organisering av
byggeplass"
Bedre ivaretakelse av
sikkerheten til eksternt
personell som skal utføre
arbeid på Statnett sine
byggeplasser
Egen virksomhet
og leverandør-
kjeden
Hele Statnett og
oppdragstakere
Tiltaket er igangsatt
og fortsetter i 2026
Ingen av de nevnte tiltakene innebærer betydelige drifts- og/eller investeringsutgifter. Det er allokert tilstrekkelige ressurser for å håndtere vesentlige påvirkning gjennom
iverksatte tiltak. Det vurderes regelmessig behov for ytterligere ressurser.
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – S2
2025
139
Samarbeid mot arbeidslivskriminalitet
Det er høy risiko for arbeidslivskriminalitet innenfor bygg
og anlegg, håndverkertjenester, transport, kantine og
renhold. For å forebygge og redusere risiko knyttet til
disse tjenestene, samarbeider Statnett med andre
aktører for å bidra til å bekjempe arbeidslivskriminalitet
og brudd på menneskerettighetene, både nasjonalt og
internasjonalt. Dette gir oss et bedre beslutningsgrunnlag
for valg av seriøse leverandører og underleverandører.
Gjennom vårt samarbeid med Skatteetaten kan vi, basert
på spesialfullmakt fra leverandørene, be om skatt- og
avgiftsopplysninger i sanntid fra Skatteetaten. Slik kan vi
kan vurdere nåsituasjonen forut for en beslutning om å
tildele en kontrakt. Har leveran døren store skatt- og
avgiftsrestanser kan vi iverksette tiltak, og alternativt
avvise leverandøren. Andre samarbeidspartnere i dette
arbeidet inkluderer Samarbeidsforum mot a-krim, Fair
Play Bygg og StartBANK. Arbeidet vil styrkes ytterligere
ved implementering av HMSREG som blant annet vil gjøre
det enklere å innhente fullmakter fra leverandørene og
opplysninger fra Skatteetaten.
Alvorlige hendelser
Avvik og uønskede hendelser knyttet til byggeplass
registreres i Statnetts system for avvikshåndtering; både
når det gjelder egne ansatte og ansatte fra leverandører.
Her registreres hendelser med behov for saksbehandling
internt i Statnett, saker med betydelig læringspotensiale
eller saker vurdert som alvorlige hendelser, herunder
blant annet hendelser med personskade, alvorlige
nestenulykker og SIF-hendelser.
Alle som er på jobb for oss skal komme trygt hjem. 3.
mars 2026 inntraff en dødsulykke i et av Statnetts
byggeprosjekter. Den omkomne var ansatt hos en av våre
entreprenører. Hendelsen er under etterforskning og
følges opp i tråd med etablerte rutiner.
I 2025 er det registrert 16 personskader med fravær blant
personell fra leverandører med arbeidsplass på Statnetts
bygge-og anleggsprosjekter. Dette gir en H-verdi
(hendelser satt opp mot antall arbeidstimer) på 8,2. En av
disse hendelsene ble kategorisert som alvorlig: I februar
2025 var en fagarbeider fra en entreprenør involvert i en
fallulykke på et av Statnetts prosjekter. Ulykken medførte
behandling på sykehus. Arbeidsgiveren iverksatte
gransking av hendelsen og rapport forelå i mars 2025. I
tillegg til dette har vi fått rapport om en hendelse
kategorisert som alvorlig hos en ansatt hos en leverandør
som leverte materiale til et Statnett -prosjekt. Hendelsen,
som fant sted i desember 2025, var en klemskade på en
finger. Den ansatte kom raskt til behandling på sykehus
og arbeidsgiver følger opp hendelsen. Saker med
personskade og SIF-hendelser rapporteres til
konsernledelsen samme uke som de registreres og inngår
i selskapets månedsrapportering.
Det ble i rapporten for 2024 rapportert om en alvorlig
arbeidsulykke på Vang og påfølgende forbedringstiltak.
Hendelsen førte i november 2025 til et
overtredelsesgebyr fra Arbeidstilsynet som Statnett har
vedtatt. Det ble igangsatt en intern undersøkelse rett etter
hendelsen og flere etterfølgende risikoreduserende tiltak.
Tiltakene som ble iverksatt inkluderte en risikokartlegging
av arbeidsoperasjoner i driftsområdet, opplæring av
personell som ivaretar elsikkerheten på Statnetts anlegg
og utvikling av rutiner og prosedyrer for ivaretakelse av
elsikkerhet.
Mål knyttet til ansatte i verdikjeden
For ansatte i verdikjeden har Statnett etablert mål og
indikatorer for å følge opp påvirkninger knyttet til HMS for
arbeid i Norge. Vi har mål om å redusere antall alvorlige
HMS-hendelser for ansatte hos leverandører som jobber
på våre prosjekter og i forbindelse med vedlikehold og
service på våre anlegg. Målet gjelder både for egne
ansatte og ansatte i verdikjeden i kraft av vår rolle som
byggherre og ansatte på servicekontrakter. Det
langsiktige målet er at SIF-verdien reduseres til 1,9 i 2029.
SIF-verdien rapporteres løpende, se status for 2025 og
historikk i tabell 40 "Alvorlig hendelsesfrekvens, SIF" i
kapittel S1 – Egne ansatte.
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – S2
2025
140
I 2025 utarbeidet vi et nytt mål knyttet til
aktsomhetsvurderinger i leverandørkjeden. Målet er
utviklet i samarbeid med interne interessenter. Målet
bygger på eksterne forventninger og krav samt våre egne
retningslinjer, som Statnetts Policy for bærekraft, der vi
forplikter oss til å utføre aktsomhetsvurderinger. Målet
ble godkjent som en del av Statnetts helhetlige
omstillingsplan. I henhold til målet skal alle Statnetts
leverandører som er vurdert som høyrisiko med hensyn til
bærekraft, utføre aktsomhetsvurderinger i tråd med
UNGP og OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv
innen 2028. Målet har 2025 som utgangspunkt.
Virksomheten arbeider nå med å etablere relevante
måleparametere for rapportering og vi forventer å kunne
rapportere på måloppnåelse fra og med 2026.
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – S3
2025
141
S3 Berørte lokalsamfunn
Omstillingen til et lavutslippssamfunn er avhengig av en
bred støtte fra befolkningen, både globalt og lokalt – og
særlig fra dem som blir direkte berørt av nye
utbyggingsprosjekter. En rask omstilling vil dermed også
måtte være en ansvarlig omstilling.
Når vi planlegger og bygger, må det gjøres så skånsomt
som mulig for de lokalsamfunn som berøres av
virksomheten vår. Statnett må balansere hensynet til
lokalsamfunn og urfolk samt forsyningssikkerhet og
fremdrift i prosjektene. Dette medfører både risikoer og
muligheter.
Statnett har de siste årene etablert flere tiltak innenfor
aktsomhetsvurderinger og dialog med reindriften for å
minimere konsekvensene av våre aktiviteter. I 2025 har vi
blant annet innført obligatorisk reindriftskurs for Statnetts
ansatte som er involvert i prosjekter som berører
reindrifter. Vi har i tillegg fått på plass en ordning for
kostnadsdekning til reindriften i forbindelse med deres
deltakelse i møter og prosesser knyttet til Statnetts planer
og prosjekter.
I 2025 har Statnett også etablert et mål om at alle
konseptvalgutredninger skal dokumentere involvering av
representanter for berørte lokalsamfunn innen utgangen
av 2027. Målet er integrert i Statnetts helhetlige
omstillingsplan.
I dette kapittelet rapporterer Statnett om hvordan vi
jobber for å ivareta interessene og rettighetene til berørte
lokalsamfunn gjennom virksomhetens strategi, rutiner for
samhandling med berørte lokalsamfunn, relevante
styringsdokumenter, tiltak og mål.
Foto: Å Energi
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – S3
2025
142
Vesentlige påvirkninger, risikoer og
muligheter relatert til berørte
lokalsamfunn
For beskrivelse av de identifiserte IROene henvises det til
tabell 10 «S3 Berørte lokalsamfunn – vesentlige IROer» i
kapittel ESRS 2. For informasjon om hvordan identifiserte
vesentlige IROer for berørte lokalsamfunn har blitt
hensyntatt i strategien henvises det til omtale av strategi i
kapittel ESRS 2.
Lokalsamfunn som med sannsynlighet blir vesentlig
påvirket av Statnetts aktiviteter er hensyntatt i vår DVA og
beskrives både i kapittel ESRS 2 og under.
Statnett påvirker lokalsamfunn og urfolks rett til
kulturutøvelse i områder der det planlegges, bygges,
driftes og vedlikeholdes. Dette gjelder både påvirkning fra
Statnetts egne aktiviteter eller fra arbeid utført av
entreprenører på vegne av Statnett som byggherre.
I områder hvor det er aktuelt å bygge ut nett vil det være
potensielle interessekonflikter, som særlig gjelder
spørsmål om visuell forurensning og forstyrrelser i
anleggsfasen, samt den direkte og indirekte påvirkningen
på urfolks landområder. Dette kan også føre til utsettelse
av prosjekter, forlengelse av konsesjonsprosesser, flere
eller forlengede rettsprosesser og kostnader for
avbøtende tiltak, og utgjør dermed også en vesentlig
finansiell risiko for Statnett.
I tillegg til egen drift har Statnett også en indirekte
påvirkning på lokalsamfunn i oppstrøms verdikjede
gjennom råvareutvinning og materialproduksjon, og
gjennom kraftproduksjon. For vår globale verdikjede
jobber vi med å kartlegge eventuelle vesentlige
påvirkninger på lokalsamfunn.
Det drives reindrift på omtrent 40 prosent av Norges
landareal, inkludert i områder der Statnett har og
planlegger aktiviteter. Vi jobber for at dialogen vi har med
reindriftsutøvere og berørte lokalsamfunn skal bidra til
best mulig forståelse av den potensielle og faktiske
påvirkningen vi har knyttet til urfolk. I vårt strategiske
arbeid, og når vi planlegger våre prosjekter, jobber vi med
tiltak for å unngå, minimere, avbøte eller kompensere
negativ påvirkning.
Urfolk
Statnett har som mål å finne løsninger som ivaretar urfolk
og reindriftsnæringens interesser, og å legge til rette for at
dialogen skjer i samsvar med prinsippet om fritt og
forhåndsinformert samtykke (FPIC).
Statnett har over lengre tid jobbet for å ha regelmessig
dialog og samhandling med reindriftsnæringen for å
hensynta deres interesser. Dette er noe vi jobber
kontinuerlig med å forbedre og følge opp.
Reindriftsnæringen har stor betydning for samisk og lokal
økonomi, sysselsetting og kultur. Statnett setter søkelys
på å legge til rette for god dialog med reindriftsutøvere i
alle prosjektfaser, blant annet gjennom å etablere
møteplasser, der for eksempel Statnetts
reindriftsrådgiver og reindriftskoordinatorer møter
reindriftutøvere ute i felt. I konsesjonssøkte prosjekter
dekker Statnett blant annet reiseutgifter, og tilbyr tolk ved
behov. I løpet av 2025 har Statnett også innført en ordning
for kostnadsdekning til reindriften i forbindelse med
deres deltakelse i møter og prosesser knyttet til Statnetts
planer og prosjekter.
Styringsdokumenter og retningslinjer
for berørte lokalsamfunn
Statnett har en rekke styrende dokumenter som viser til
sin forpliktelse for ivaretagelse av menneskerettigheter,
inkludert for lokalsamfunn og urfolk. Disse er kort omtalt
under. For ytterligere informasjon om styringssystem,
styrende dokumenter, samt relevante rammeverk og
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – S3
2025
143
instrumenter, henvises det til kapittel ESRS 2 og tabell 13
«Våre styrende dokumenter»:
•
Etiske retningslinjer
•
Etiske retningslinjer for leverandører
•
Policy bærekraft
•
Prosedyre for varsling om kritikkverdige
forhold i Statnett
•
Instruks for samhandling og dialog med
urfolk
•
Håndbok reindrift
Instruks for samhandling og dialog med urfolk adresserer
i særlig grad påvirkninger på urfolk.
I 2025 ble håndboken for reindrift oppdatert og innført
som et styrende dokument. Håndboken er ment å gi
veiledning og være et oppslagsverk for hvordan Statnetts
planlegging og gjennomføring av nye prosjekter og
vedlikeholdsprosjekter skal håndtere og hensynta
utøvelsen av reindrift. Håndboken er rettet mot personer i
Statnett som er involvert i prosjekter som berører reindrift
slik som prosjektledere, byggeledere, areal - og
miljørådgivere, ansatte på drift- og vedlikehold eller
andre.
Rutiner for samhandling med berørte
lokalsamfunn om påvirkninger
Statnett har aktivitet spredt over store deler av Norge.
Derfor har vi rutiner og prosesser for å identifisere,
samhandle med og involvere relevante interessenter for
berørte lokalsamfunn gjennom alle prosjektfaser, fra
planlegging i tidlig fase gjennom utarbeidelse av
områdeplaner og konseptvalg, i konsesjon- og
anleggsfasene, og til drift av våre anlegg.
I henhold til energiloven skal Statnett utvikle og drifte
nettet på en samfunnsmessig rasjonell måte, noe som
innebærer å balansere økonomiske, sosiale og
miljømessige hensyn
. Hvordan dette gjøres på en
ansvarlig måte styres av nasjonale lover og regelverk, og
er operasjonalisert gjennom Statnetts interne
retningslinjer og prosedyrer.
Statnett utarbeider hvert andre år områdeplaner som
beskriver tilstand og behov i kraftsystemet og planer for
nettutvikling. I vårt arbeid med områdeplanene arrangerer
vi, i samarbeid med regionale nettselskaper, åpne
dialogmøter for å informere og få innspill fra berørte og
andre interessenter. I de 14 dialogmøtene vi
gjennomførte i 2024 og 2025 var det rundt 1500 deltakere.
Når det er behov for nytt nett utarbeider vi
konseptvalgutredninger (KVU) der vi gjør grundigere
vurderinger av behov, ser på ulike konsepter for å løse
behovene og anbefaler tiltak. I forbindelse med slike
utredninger gjennomfører vi dialogmøter, der vi inviterer
relevante interessenter, inkludert blant annet
reinbeitedistriktene, og ellers bredt i lokalsamfunnet. Vi
tilbyr også egne møter med reinbeitedistriktene og deres
organisasjoner.
Statnett er etter energiloven og Forskrift om
konsekvensutredninger pålagt å redegjøre for
konsekvenser for miljø og samfunn for alle planlagte
tiltak. Planer skal så tidlig som mulig meldes av Statnett
og sendes på høring av konsesjonsmyndighetene, samt
legges ut til offentlig ettersyn før program fastsettes.
Konsesjonsbehandlingen skal vurdere behov for, og stille
krav om, avbøtende tiltak for å redusere negativ
påvirkning. Vilkårene skal fremgå av vedtaket
Vår samhandling evalueres regelmessig gjennom
konsesjonsprosessene og gjennom intern
prosjektutvikling sak for sak.
I tabell 60 vises eksempler på metoder for samhandling
med berørte lokalsamfunn. Dette inkluderer rutiner og
prosesser særskilt rettet mot reindriftsutøvere.
52
53
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – S3
2025
144
Tabell 60: Eksempler på metoder for samhandling med berørte lokalsamfunn
Samhandlingsform
Berørt gruppe
Hensikt / hvorfor vi engasjerer oss
Eksempler
Fase eller frekvens for
samhandling
Spørreundersøkelse
Kunder og
interesseorganisasjoner
For å sikre at vårt arbeid er i tråd med
interessenters forventninger og bidrar til
ansvarlig og bærekraftig praksis.
Statnetts kundeundersøkelse
Årlig
Høring i regi av NVE
og
Energidepartementet
(ED)
Alle
Innhente innspill fra interessenter
Høringsrunder som en del av NVEs
konsesjonsbehandling
Høring i regi av ED for KVU er avskaffet
ved forskrift
Regelmessig
Folkemøter og
befaringer i regi av
myndigheter
(ED/NVE)
Alle
Del av høringsprosessen for søknader som
Statnett har søkt. Statnett deltar og
informerer om gjeldende prosjekt
Tre folkemøter ble organisert i forbindelse
med melding om spenningsoppgradering
av kraftledning mellom Bamble,
Porsgrunn og Tønsberg
Regelmessig i løpet av
konsesjons-prosessen
Befaringer
Direkte berørte, inkludert
reindriftsutøvere
Statnett gjennomfører befaring med
representanter fra berørte grupper,
inkludert reindriftsutøvere, for å søke
løsninger i felleskap
Det gjennomføres befaringer med berørte
reinbeitedistrikter/siidaer i forbindelse
med anleggsgjennomføring
Planleggingsfase,
konsesjonsfase eller på
senere tidspunkt for å justere
eller rette opp hvor negativ
påvirkning er identifisert
Åpne kontordager
Direkte berørte, inkludert
reindriftsutøvere
Statnett inviterer til åpne møter der berørte
parter kan komme for direkte dialog (en til
en) om planer og løsninger
To åpne kontordager i forbindelse med
planene om å erstatte dagens
kraftledning fra Sirdal til Time og
Sandnes-området (Ertsmyra -Fagrafjell)
med ny 420 kV kraftledning
Planleggingsfase,
konsesjonsfase eller på
senere tidspunkt for å justere
eller rette opp hvor negativ
påvirkning er identifisert
Regionale
dialogmøter ifm.
Områdeplaner
Kunder, nettselskaper,
interesseorganisasjoner,
myndigheter og andre
berørte grupper lokalt
For å informere om behovene og
nettutviklingen i området, både i
transmisjons- og regionalnettet. Målet med
møtene er å få innspill til arbeidet med
oppdatering av områdeplanen
Gjennomført dialogmøter for alle ti
områdeplaner i 2024/2025
Regelmessig: Dialogmøter
arrangeres for alle ti
områdeplaner, som
oppdateres annethvert år
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – S3
2025
145
Samhandlingsform
Berørt gruppe
Hensikt / hvorfor vi engasjerer oss
Eksempler
Fase eller frekvens for
samhandling
Dialogmøter om KVU
Kunder, nettselskaper,
interesseorganisasjoner,
myndigheter og andre
berørte grupper lokalt
For å informere om KVU’en, herunder
behovene for konsepter som vurderes, og
for å få innspill.
Dialogmøter om KVU’er for Lofoten og
Vesterålen samt for Troms
Underveis i arbeidet med
KVU’er.
Andre møter
Direkte berørte, inkludert
samiske interesser
For å etablere kontakt og relasjon med
berørte lokalsamfunn og grupper
Møte mellom konsernsjef og
sametingspresidenten i Karasjok. Møter
på operasjonelt nivå med statsforvalter
(for reindriftsforvaltning) og
reindriftsutøvere
På ledelsesnivå: Konsernsjef
og sametingspresidenten
møttes i 2024 og 2025.
På operasjonelt nivå:
Periodevis
Konsekvensutredning
Direkte berørte, samiske
interesser inkludert
reindrift, fagpersoner og
eksperter.
Konsekvensutredning gjennomført av
tredjepart, og samhandling med berørte
grupper. For å fange opp lokalkunnskap,
avdekke potensielle konflikter, styrke
beslutningsgrunnlaget og skape
forutsigbarhet.
KVU Ertsmyra-Fagrafjell og
Sortlandssundet
Dialog med reindriften om
konsekvenser, avbøtende
tiltak og alternative løsninger
som del av forarbeid – og
under utvikling av
konsekvensutredningen
(fagrapporter)
Konferanser og
offentlige
diskusjonsfora
Næringslivs-
interessenter,
interesseorganisasjoner,
eksperter og myndigheter
Samle sentrale aktører fra energisektoren
og næringslivet til foredrag og viktige
diskusjoner
Statnetts årlige høstkonferanse
Årlig
Kontaktpunkt
Lokalsamfunn,
grunneiere,
reindriftseiere
Statnett har flere direkte kontaktpunkter
der berørte grupper kan ta kontakt ved
behov – ivaretar særskilte behov for urfolk
gjennom reindriftskoordinatorer
Kontaktinformasjon til prosjektleder og
kommunikasjon tilgjengeliggjøres på
nettsiden, hvor de kan håndtere direkte
spørsmål, bekymringer og lignende.
Reindriftskoordinator har jevnlig kontakt
med reindriftsutøvere
Kontinuerlig
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – S3
2025
146
Konsernledelsen og styret har det overordnede ansvaret
for at Statnett samhandler med berørte interessenter,
inkludert berørte lokalsamfunn.
•
Konserndirektør Mennesker og bærekraft
er eier av Policy for bærekraft og
ansvarlig for at Statnett ivaretar hensynet
til berørte interessenter gjennom dialog
og samhandling
•
Konserndirektør for Prosjektutvikling og
utbygging har ansvar for at dialog og
samhandling skjer gjennom hele
prosjektprosessen
•
Forretningsområde Prosjektutvikling og
utbygging har blant annet ansvar for å
følge opp konsesjonsprosessen,
arealbrukstillatelser,
eiendomsforvaltning og grunn- og
rettighetserverv samt porteføljestyring,
prosjektutvikling og prosjekteierskap
Samhandlingen med berørte lokalsamfunn hensyntas
spesielt når prosjekter konsekvensutredes og når
avbøtende tiltak vurderes.
Rutiner for å avbøte negative
påvirkninger, og varslingskanaler for
berørte lokalsamfunn
Statnett har etablert rutiner knyttet til gjenoppretting av
negative påvirkninger og varslingskanaler for berørte
lokalsamfunn. Varslingskanalen er nærmere omtalt i
kapittel G1 – Forretningsetikk.
Statnett har flere rutiner og kanaler for varsling og
gjenoppretting av negative påvirkninger. Statnetts
reindriftskoordinatorer fungerer som direkte
kontaktpunkt for reindriftsutøvere. De jobber ute i felt, og
er i regelmessig kontakt med de reindriftsutøverne som
potensielt eller faktisk berøres av Statnetts aktiviteter.
Per i dag har vi ikke gjennomført noen formell vurdering av
hvorvidt berørte lokalsamfunn stoler på og er klar over
våre varslingskanaler.
Deres rolle innebærer også å ta imot informasjon i alle
faser av Statnetts virksomhet (planlegging, anleggsfase
og drift), samt videreføre informasjon inn i aktuelle
prosjekter. For eksempel kan det dreie seg om hendelser
som nødvendiggjør tilpasninger av anleggsarbeid.
Dialogen med reindriftsutøvere dokumenteres, og denne
dokumentasjonen er viktig i forbindelse med eventuelle
konsesjonssøknader og detaljplaner, samt under
pågående anleggsarbeid, for å eventuelt kunne
innarbeide innspill og identifisere tilpasningsmuligheter.
Dokumentering av rutiner og dialog brukes også til å
kunne evaluere effektiviteten av rutinene våre. Rutinene
legger også til rette for tilbakemelding fra dem som
rutinene er tilrettelagt for.
Som omtalt i kapittel G1 - Forretningsetikk har vi foreløpig
ikke implementert en metodikk for å måle effektiviteten
av varslingskanalene. Selskapet ønsker med
utgangspunkt i UNGP å videreutvikle varslingskanalene
for å sørge for at disse fungerer effektivt. Et viktig prinsipp
i informasjon om varslingskanaler er at personer som
benytter seg av disse er beskyttet mot gjengjeldelse og
represalier. Berørte lokalsamfunn kan også fremme sine
bekymringer og behov via Statsforvalteren og gjennom
deltakelse i høringsrunder som blir organisert av NVE.
Statnett har alltid som mål å komme frem til minnelige
avtaler med individer eller grupper i lokalsamfunn som
blir negativt berørt av Statnett sin aktivitet. Dette arbeidet
blir styrt av lover og interne retningslinjer og prosesser.
Hvis vi ikke lykkes i å inngå en minnelig avtale vil
erstatninger for inngrepet i ekspropriasjonssaker bli
fastsatt i erstatningsskjønn for domstolene.
Tiltak knyttet til berørte lokalsamfunn
I tabell 61 «Oversikt over tiltak gjennomført eller igangsatt
i 2025» følger en oversikt over sentrale tiltak vi har
iverksatt, eller planlegger å iverksette, for å adressere
vesentlige IROer knyttet til berørte lokalsamfunn.
Flere av disse tiltakene er spesielt rettet mot styrking av
ivaretakelsen av urfolks rettigheter.
Ingen av de nevnte tiltakene innebærer betydelige drifts-
og/eller investeringsutgifter. Det er allokert tilstrekkelige
ressurser for å håndtere vesentlige påvirkninger gjennom
iverksatte tiltak og det vurderes regelmessig behov for
ytterligere ressurser. Effektiviteten av tiltakene måles
gjennom blant annet den regelmessige dialogen Statnett
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – S3
2025
147
har med sine interessenter og antall klager mottatt. For
nyere tiltak finnes det ikke tilstrekkelig data om hvorvidt
de er effektive.
Statnetts interne tverrfaglige arbeidsgruppe på
sameksistens har i 2024 og 2025 hatt høyt fokus på
reindriften. Mål for arbeidsgruppen inkluderer å styrke
etterlevelse av etiske retningslinjer og eksterne krav om
aktsomhetsvurderinger, styrke kompetansegrunnlag og
erfaringsdeling, og etablere en mer systematisk
tilnærming til samhandling og dialog med
reindriftsnæringen, særlig i tidlig fase.
Statnett har de siste årene etablert flere tiltak innenfor
aktsomhetsvurderinger og dialog med reindriften for å
minimere konsekvensene av våre aktiviteter. Vi
anerkjenner imidlertid at dette er et krevende arbeid.
Statnett har flere uavklarte prosesser. Generelt vil vi
fremover jobbe med oppfølging av tiltak og fortsatt
forbedring.
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – S3
2025
148
Tabell 61: Oversikt over tiltak gjennomført eller igangsatt i 2025
Tiltak
Beskrivelse og forventede resultater
Relatert til målsetting
Omfang
Fremdrift
Tidlig dialog ifm
områdeplaner og KVUer
med lokalbefolkning,
inkludert reindrift,
myndigheter og andre
relevante interessenter
Åpen og bred dialog om områdeplaner og
KVUer skal bidra til at berørte får økt innsikt
i behov og planer for nett-tiltak, og at
Statnett gjennom innspill får bedre innsikt i
konsekvenser og i økt grad kan ta dette inn i
vurderingene
Styrke arbeidet på
interessentdialog og
samhandling med berørt
lokalbefolkning, inkludert urfolk
Berørte lokalt, inkludert
reindriftsutøvere og
representanter, inkludert
NRL og statsforvalteren i
Nordland
Det pågår arbeid med å forbedre og
systematisere interessentdialogen
ifm KVUer. Interne retningslinjer for
en mer systematisert
interessentdialog ble implementert
i 2025.
Interessentdialog skal omfatte alle
KVUer, ikke kun store utredninger
Kurs om reindrift innført
som obligatorisk for
Statnetts ansatte som
er involvert i prosjekter
som berører reindriften
Formålet er å øke kompetansen om
reindriften og hvordan Statnett skal ha
dialog og involvering av reindriften i
prosjektenes ulike faser.
Bevisstgjøring og
kompetanseheving for å ivareta
rettighetene til berørt urfolk
Tilgjengelig for alle
ansatte i Statnett og
obligatorisk for Statnetts
ansatte som er involvert i
prosjekter som berører
reindriften
Seks kurs er gjennomført i 2025.
Kurset vil avholdes og
videreutvikles i 2026
Intern håndbok om
reindrift oppdatert
I 2025 ble håndboken på reindrift oppdatert
og innført som et styrende dokument
Styrke arbeidet på
interessentdialog og
samhandling med berørt urfolk
For alle ansatte,
leverandører og andre
partnere
Håndbok om reindrift vil
videreutvikles i 2026
Innføring av
kostnadsdekning i
saker som berører
reindrift
Basert på vilkår fra ED i konsesjon for 420
kV Skaidi-Lebesby om at Statnett skal bidra
til å finansiere en koordinatorfunksjon for
reindriften
Styrke arbeidet på
interessentdialog og
samhandling med berørt
lokalbefolkning
Gjelder i alle faser
områdeplan, KVU,
konsesjon, utbygging og
drift av Statnetts anlegg
Sak om kostnadsdekning vedtatt i
2025
Dialog på ledernivå
Konsernsjefens møte med sametinget i
januar 2025 - for å etablere regelmessig
dialog på ledelsesnivå for god samhandling
Styrke arbeidet på
interessentdialog og
samhandling med berørt
lokalbefolkning
Konsernsjef
Møtet fullført – med hensikt å
videreutvikle dialog
Kartlegging av
prosjekter som kan
berøre reindriften
Identifisering av relevante prosjekter for å
kunne jobbe mer proaktivt med å støtte i
samhandling med reindriftsnæringen
Kartlegging og identifisering av
påvirkningsområder og risikoer
Prosjektledere/ andre
som arbeider med
Ferdigstilles i løpet av 2025 –
kontinuerlig kartlegging
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – S3
2025
149
Tiltak
Beskrivelse og forventede resultater
Relatert til målsetting
Omfang
Fremdrift
prosjekter i relevante
områder
Formalisere prosesser
som gjelder reindrift i
alle prosjektfaser
Tydeliggjøring av særskilte hensyn og tiltak
mht. reindrift i alle prosjektfasene
Systematisering av arbeid
Grunn og
rettighetserververe
Oppstart i 2024 – arbeidet
videreføres i 2026
Intern kartløsning om
reindrift kombinert med
Statnetts eksisterende
og planlagte
anleggsdata
Kartløsning som viser reindriftsdata
kombinert med Statnetts eksisterende og
planlagte anleggsdata
Systematisering av arbeid
Prosjektledere/ andre
som arbeider med
prosjekter i relevante
områder
Kartløsning videreutvikles i 2026
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – S3
2025
150
Alvorlige hendelser
Det er ikke rapportert om alvorlige hendelser knyttet til
menneskerettigheter i forbindelse med berørte
lokalsamfunn. Effektiviteten av tiltakene vurderes
regelmessig gjennom prosjektprosessen der Statnett
innhenter tilbakemeldinger fra interessenter gjennom
dialog og høringsprosesser. Statnett innhenter også
regelmessig informasjon gjennom medieanalyser og
omdømmemålinger, for å innhente kunnskap om hvordan
Statnett blir oppfattet eksternt, og som en del av
kartleggingen av påvirkninger og risikoer relatert til våre
interessenter.
Mål knyttet til berørte lokalsamfunn
I 2025 har Statnett etablert et mål om at alle KVUer skal
dokumentere involvering av representanter for berørte
lokalsamfunn innen utgangen av 2027. Målet ble godkjent
som en del av Statnetts helhetlige omstillingsplan. Det
har blitt gjort mye arbeid for å styrke samhandling med
berørte lokalsamfunn i tidlig fase, inkludert i KVUer.
Hensikten med målet er å bidra til å ytterligere styrke og
systematisere dette arbeidet slik at vi kan finne de beste
løsningene for å ivareta interessene til berørte
lokalsamfunn i tidlig fase. Dette er også i samsvar med
kravene som stilles i ny forskrift om energiutredning fra
NVE og Statnetts egen praksis.
Målet er i tråd med forpliktelsen i Policy for bærekraft,
Instruks for samhandling og dialog med urfolk og våre
Etiske retningslinjer der det presiseres at Statnett skal
ivareta hensynet til våre berørte interessenter,
minoritetsgrupper og urfolk, hvor dialog er en viktig
forutsetning for gode løsninger og sameksistens. Målet er
utviklet internt og det er kun interne interessenter som
har bidratt i utarbeidelsen av målet. Virksomheten
arbeider nå med å etablere relevante måleparametere for
rapportering og vi forventer å kunne rapportere på
måloppnåelse fra og med 2026.
Statnett har som ambisjon å ytterligere styrke arbeidet på
interessentdialog og samhandling med berørte
lokalsamfunn, inkludert urfolk, og planlegger blant annet
følgende tiltak i 2026:
●
Oppdatering av Statnetts interne
prosjektprosesser og grunn- og
rettighetsprosesser for å tydeliggjøre og
formalisere hvordan man skal involvere
reindriftsnæringen i de forskjellige fasene
(utenom pålagt dialog med rettighetshavere og
grunneiere)
●
Dele erfaring og læring med andre
interessentgrupper og delta i relevante eksterne
fora på temaet
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – G1
2025
151
Styring
I seksjonen om styring rapporterer vi på én vesentlig
rapporteringsstandard, G1 Forretningsetikk.
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – G1
2025
152
G1 Forretningsetikk
Skal vi lykkes med overgangen til et lavutslippssamfunn,
er det helt grunnleggende at vi gjennomfører omstillingen
på en ansvarlig måte. Vår virksomhet gir oss mulighet til å
påvirke mennesker, klima og natur både positivt og
negativt gjennom hvordan vi driver vår foretaksstyring.
Det er derfor viktig for oss å være åpne om hvordan vi
jobber med forretningsetikk og gi innsikt i ulike aspekter
relatert til vår foretaksstyring. Som del av dette deltar vi i
samfunnsdebatten gjennom analyser, utredninger og
faktabaserte vurderinger knyttet til Statnetts
samfunnsoppdrag.
I dette kapittelet rapporterer vi om våre relevante
styrende dokumenter, rutiner og kanaler for varsling,
hvordan vi bidrar i samfunnsdebatten, samt om
styremedlemmers uavhengighet fra offentlig forvaltning.
Foto: Ståle Brattbakk
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – G1
2025
153
Vesentlige påvirkninger,
risikoer og muligheter relatert
til forretningsetikk
For beskrivelse av de identifiserte IROene henvises det til
tabell 11 "G1 Forretningsetikk - vesentlige IROer" i ESRS
2.
Styringsdokumenter og
retningslinjer for
forretningsetikk og
virksomhetskultur
Statnett har en rekke styrende dokumenter som i ulik grad
dekker forretningsetikk. Disse er omtalt kort under. For
ytterligere informasjon henvises det til kapittel ESRS 2 og
tabell 13 "Våre styrende dokumenter":
•
Etiske retningslinjer
•
Etiske retningslinjer for leverandører
•
Instruks for styret
•
Instruks for konsernsjef
•
Statnetts styringsprinsipper
•
Statnetts vedtekter
•
Policy for bærekraft
•
Policy for forsyningskjede
•
Prosedyre for varsling om kritikkverdige forhold i
Statnett
De etiske retningslinjene er et dokument på øverste nivå
av Statnetts styrende dokumenter. Alle andre policyer,
instrukser og prosedyrer bygger på prinsippene i de etiske
retningslinjene.
I tillegg til å være i samsvar med lover og regler, bygger de
etiske retningslinjene på internasjonale standarder og
prinsipper Statnett ønsker å opptre i samsvar med,
inkludert FNs verdenserklæring om menneskerettigheter
og ILOs kjernekonvensjoner. Statnett har krav på seg om
bærekraftig oppnåelse av våre mål. Bærekraft i Statnett
handler om å ta ansvar for mennesker, samfunn, natur,
miljø og klima og er et gjennomgående premiss for våre
etiske prinsipper.
Det er våre etiske retningslinjer som uttrykker våre
forventninger og fastsetter våre krav til hvordan hver
enkelt av oss skal opptre. Det reflekterer hvem vi er og
danner fundamentet for Statnetts forretningskultur. De
presiserer at vi ikke er en politisk aktør og vi knytter oss
heller ikke til politiske bevegelser. Som et statseid foretak
bidrar vi ikke med politiske donasjoner. Våre etiske
retningslinjer vedtas av styret.
Retningslinjene beskriver blant annet at alle faste og
midlertidige ansatte, innleide konsulenter og
styremedlemmer skal etterleve gjeldende lover og regler i
sitt arbeid. Dette gjelder både eksterne krav og internt
regelverk, herunder lover, forskrifter og Statnetts styrende
dokumenter. Ansatte skal gjøre seg godt kjent med
Statnetts etiske retningslinjer og legge disse til grunn for
sitt arbeid, i og på vegne av, Statnett. Statnett forventer
også at ansatte tilegner seg nødvendig kunnskap for å
kunne etterleve lover og regler som gjelder for deres
arbeidsområde, og søker råd hos sin leder eller dedikerte
fagpersoner ved behov. Ledere skal sørge for at ansatte er
kjent med hvilke eksterne og interne føringer som gjelder
for deres arbeidsområde.
Alle nyansatte i Statnett får informasjon om selskapets
forventninger og krav til at hver enkelt av oss skal opptre i
tråd med selskapets etiske retningslinjer. Disse er vedlagt
arbeidsavtalen og blir presentert på nyansattsamling.
Alle ansatte, inkludert konsernledelse og styret, skal
gjennomføre obligatorisk opplæring i etiske retningslinjer.
For å bidra til at Statnetts ansatte kan jobbe trygt og etter
kravene vi er underlagt tildeles hver enkelt ansatt årlig en
rekke obligatoriske kurs relevant for den enkeltes rolle og
arbeidsoppgaver. Gjennomføring av disse kursene følges
opp av nærmeste ledere og i Statnetts læringssystem.
Varsling
Som et ledd i å videreutvikle en god forretningskultur skal
vi i Statnett ha lav terskel for å si ifra om bekymringer
knyttet til mulige kritikkverdige forhold eller å søke råd om
etiske problemstillinger. Statnett oppfordrer alle ansatte
til å snakke åpent med både leder og kollegaer om etisk
atferd og etiske dilemmaer.
Statnetts varslingsordning gjelder for alle ansatte
inkludert innleide arbeidstakere i Statnett og er også åpen
for personer som ikke er ansatte eller innleide i Statnett.
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – G1
2025
154
Dette kan for eksempel være ansatte hos våre
leverandører eller andre eksterne varslere. Det er
opprettet en egen kanal som tilrettelegger for anonyme
henvendelser.
Statnett oppfordrer ansatte og innleide til å si ifra om
forhold man mener kan være kritikkverdige eller
betenkelige. I noen tilfeller har ansatte en plikt til å varsle,
for eksempel ved fare for liv og helse.
Informasjon om muligheten til å varsle om kritikkverdige
forhold finnes tilgjengelig både internt og eksternt, på
intranett og virksomhetens hjemmeside. Varsling er også
omtalt i selskapets personalhåndbok, i Etiske
retningslinjer og i intern Prosedyre for varsling av
kritikkverdige forhold. Et viktig prinsipp er at ansatte som
benytter seg av våre varslingskanaler er beskyttet mot
gjengjeldelse og represalier.
Forebygge og avdekke korrupsjon og
bestikkelser
Anti-korrupsjon og bestikkelser dekkes i våre etiske
retningslinjer.
Alle ansatte, inkludert konsernledelsen og styret, skal
gjennomføre obligatorisk opplæring i etiske retningslinjer
årlig. Kurset består av teori og dilemmatrening. Kurset
dekker Straffelovens definisjon av korrupsjon og
dilemmaene er spesialtilpasset Statnett.
I Statnett skal vi unngå situasjoner hvor tilbud eller
mottak av fordeler kan utgjøre, eller se ut til å utgjøre, en
utilbørlig påvirkning. Dette gjelder for eksempel gaver,
gjestfrihet, høflighetsgester, utgiftsdekning eller andre
goder.
I 2025 vedtok ledelsen et Compliance-program for
Statnett der et av delprogrammene er rettet mot
økonomisk kriminalitet, herunder anti-korrupsjon og
misligheter. Dette programmet vil implementeres
gjennom 2026 og vil innebære vurdering av
korrupsjonsrisiko, samt en vurdering av tiltak for å
identifisere og forebygge korrupsjon og andre misligheter.
Etikk- og varslingsutvalget utarbeider årlig en rapport til
konsernledelsen og styret hvor det blant annet redegjøres
for gruppens arbeid og hvor mange saker som er
behandlet. Varslingsrutinen evalueres årlig og ved
endringer i lovverk. Leder av Etikk- og varslingsutvalget
koordinerer prosessen for evaluering og oppdatering.
Utvalget, eller de enkeltpersoner som er satt til å ettergå
saker som gjelder korrupsjon og bestikkelser, er adskilt
fra de involverte i saken.
I Statnett skal vi si ifra ved mistanke om korrupsjon, og vi
skal være åpne om tilbud om gaver eller andre fordeler.
Dersom man er i tvil vedrørende gaver og fordeler, skal
man rådføre seg med sin leder, juridisk avdeling, eller
Etikk- og varslingsutvalget. Dersom man observerer
handlinger som kan utgjøre korrupsjon, eller på annen
måte bryter eller kan oppfattes å bryte med Statnetts
etiske retningslinjer, skal man varsle via Statnetts
etablerte varslingskanaler.
Etikk – og varslingsutvalget
Etikk- og varslingsutvalget gir råd om etiske
problemstillinger og følger opp at varsel om kritikkverdige
forhold håndteres i tråd med fastsatt prosedyre.
Etikk- og varslingsutvalget gir også veiledning til ansatte,
ledere og andre berørte parter i forhold som kan vurderes
som kritikkverdige. Kritikkverdige forhold er forhold som
er i strid med loven eller våre etiske retningslinjer.
Eksempler kan være uforsvarlig arbeidsmiljø, korrupsjon
eller annen økonomisk kriminalitet, klima- eller
miljøkriminalitet eller forhold som kan medføre fare for liv
og helse. Utvalget har i 2025 behandlet 13 slike
henvendelser.
Utvalget rapporterer om innkomne varsler om
kritikkverdige forhold til ansvarlig konserndirektør for det
berørte område og til konsernsjef og styret om varsler
som omhandler særlig alvorlige forhold. Utvalgets
årsrapport fremlegges konsernsjef og Statnetts styre.
Leder av Etikk- og varslingsutvalget loggfører innkomne
varsler om kritikkverdige forhold. I tillegg til å undersøke
varselet gjør utvalget en risikovurdering av hensyn til fare
for gjengjeldelse overfor varsler og iverksetter nødvendige
tiltak.
Brudd på Statnetts etiske retningslinjer skal rapporteres i
Statnetts kanaler for varsling av kritikkverdige forhold.
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – G1
2025
155
Etikk- og varslingsutvalget vil i samråd med mottaker
fortløpende vurdere om HR, bedriftshelsetjenesten eller
andre kan bistå med å ivareta den som varsler, den det
varsles om og andre berørte i saken. Vi har foreløpig ikke
implementert en metodikk for å måle effektiviteten av
varslingskanalene. Selskapet ønsker med utgangspunkt i
UNGP å videreutvikle varslingskanalene for å sørge for at
disse fungerer effektivt.
Samfunnsdialog
I tabell 62 «Oversikt over tiltak gjennomført eller igangsatt
i 2025» følger en oversikt over tiltak for å adressere
vesentlige IROer knyttet til forretningsetikk. Dette er
spesielt rettet mot hvordan Statnett kommuniserer og
bedriver ansvarlig samfunnsdialog.
Statnett er ikke en politisk aktør og vi knytter oss heller
ikke til politiske bevegelser. Vi bidrar i samfunnsdebatten
med analyser, utredninger og andre faktabaserte
vurderinger knyttet til vår virksomhet og vårt
samfunnsoppdrag.
Som del av vårt samfunnsoppdrag kommuniserer vi med
media og offentligheten. Dette skal skje i samsvar med
Statnetts retningslinjer og i henhold til gitte fullmakter.
Informasjon vi har kan være underlagt reguleringer som
eksempelvis Offentlighetsloven, Forskrift om
nettregulering og energimarkedet, Verdipapirhandelloven
eller Anskaffelsesloven. Disse reguleringene legger
premisset for hvor og hvordan denne informasjonen skal
deles.
Styret og konsernsjefen har det øverste ansvaret for
Statnetts samfunnsdialog.
Som del av dialogen Statnett har med andre europeiske
TSOer (Transmission System Operators) er vi registrert i
EUs Åpenhetsregister.
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – G1
2025
156
Tabell 62: Oversikt over tiltak gjennomført eller igangsatt i 2025
Tiltak
Beskrivelse og forventede resultater
Forventet resultat
Omfang
Fremdrift
Ansvarlig
samfunns-dialog
Statnett deltar i samfunnsdebatten gjennom analyser,
utredninger og faktabaserte vurderinger knyttet til sitt
samfunnsoppdrag
Kommunikasjon med media og offentligheten skjer i samsvar
med interne retningslinjer og gjeldende lover
Åpen og faktabasert
dialog som styrker tillit
og etterlevelse av
regulatoriske krav
Verdikjede:
virksomhet, samarbeid med TSO-er
Geografi:
Interessenter:
myndigheter, media, europeiske
TSO-er
Tiltaket er løpende og
integrert i virksomheten,
uten fast sluttdato
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – G1
2025
157
Ingen av de nevnte tiltakene innebærer betydelige drifts-
og/eller investeringsutgifter. Det er allokert tilstrekkelige
ressurser for å håndtere vesentlige påvirkninger gjennom
iverksatte tiltak og det vurderes regelmessig behov for
ytterligere ressurser. Utover våre retningslinjer og
prinsipper for hvordan Statnett kommuniserer og bedriver
samfunnsdialog er det ikke etablert spesifikke mål og
indikatorer for dette området.
Styremedlemmers uavhengighet fra
offentlig forvaltning
Statnett har i løpet av de to årene før
rapporteringsperiode for 2025 fått ett nytt styremedlem
som har hatt styreverv i offentlig forvaltning.
Mette Bjørndal kom inn i styret til Statnett i 2025. Bjørndal
er professor ved Institutt for foretaksøkonomi og tidligere
viserektor ved Norges Handelshøyskole (NHH). Bjørndal
har innehatt en rekke verv i styrer og utvalg, bl.a. i
Strømnettutvalget (2021-2022) og Finanstilsynet (2005-
2025).
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – ESRS indeks
2025
158
ESRS indeks
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – ESRS indeks
2025
159
Rapporteringskrav som svares ut
For en oversikt over hvilke rapporteringskrav som svares ut, og hvor i rapporten disse befinner seg, henvises det til
tabell 63: «Tabell over rapporteringskrav som svares ut».
Tabell 63: Tabell over rapporteringskrav som svares ut
ESRS-
standard
DR
Navn på DR
Henvisning til avsnitt
ESRS 2
BP-1
Grunnlag for utarbeidelse
Grunnlag for utarbeidelse av
bærekraftsrapport
BP-2
Opplysninger i forbindelse med særlige omstendigheter
Estimering og utfallssikkerhet/Endringer i
forberedelse og presentasjon av
bærekraftsinformasjon
GOV-
1
Administrasjons-, ledelses- og kontrollorganenes rolle
Styring av bærekraft/Ansvar/Organisering
av bærekraftsarbeidet/Relevant erfaring
for medlemmer av styret og
konsernledelsen/Behandling av
bærekraftsforhold i styrende organer
GOV-
2
Opplysninger som gis til foretakets administrasjons-,
ledelses- og kontrollorganer, og bærekraftforhold som
behandles av disse organene
Behandling av bærekraftsforhold i styrende
organer
GOV-
3
Integrering av bærekraftsrelaterte resultater i
insentivordninger
Ansvar
GOV-
4
Erklæring om aktsomhetsvurdering
Erklæring om aktsomhetsvurderinger
GOV-
5
Risikostyring og internkontroll med
bærekraftrapportering
Risikostyring og internkontroll for
bærekraftsrapportering
SBM-
1
Strategi, forretningsmodell og verdikjede
Geografisk plassering/Forretningsmodell,
verdikjede og strategi
SBM-
2
Interessenters interesser og synspunkter
Interessentdialog i strategi og DVA
SBM-
3
Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres
samspill med strategi og forretningsmodell
Vår doble vesentlighetsanalyse/Vesentlige
påvirkninger, risikoer og
muligheter/Finansielle effekter/Markedet
og leverandører/Hvordan vi hensyntar
bærekraft i våre beslutninger/Prosess for
DVA
IRO-
1
Beskrivelse av prosessen for å fastsette og vurdere
vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter
Prosess for
DVA/Kildegrunnlag/Tidshorisonter/Terskelv
erdier/Scenarioer/Sammenstilling/
Beslutningsprosesser, risikostyring,
internkontroll og virksomhetsstyring
knyttet til DVA/Nærmere om
temaspesifikke IROer
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – ESRS indeks
2025
160
ESRS-
standard
DR
Navn på DR
Henvisning til avsnitt
IRO-
2
Opplysningskrav i ESRS-standarder som er omfattet av
foretakets bærekraftsrapport
ESRS indeks/Indekser med referanser til
andre lovkrav og standarder
E1
E1
GOV-
3
Integrering av bærekraftsrelaterte resultater i
insentivordninger
Ansvar
E1-1
Omstillingsplan for begrensning av klimaendringer
Omstillingsplan for klima
E1
SMB-
3
Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres
samspill
med strategi og forretningsmodell
Vesentlige påvirkninger, risikoer og
muligheter relatert til klimaendringer
E1
IRO-
1
Beskrivelse av prosessene for å identifisere og vurdere
vesentlige
klimarelaterte påvirkninger, risikoer og muligheter
ESRS 2: Nærmere om temaspesifikke
IROer
Prosess for DVA
E1-2
Policyer for begrensning av og tilpasning til
klimaendringer
Styringsdokumenter og retningslinjer for
klimaendringer
E1-3
Tiltak og ressurser i forbindelse med policyer for
klimaendringer
Tiltak knyttet til klimaendringer
E1-4
Mål knyttet til begrensning av og tilpasning til
klimaendringer
Mål knyttet til begrensning av og tilpasning
til klimaendringer
E1-5
Energiforbruk og energimiks
Energiforbruk og energimiks
E1-6
Brutto klimagassutslipp innenfor scope 1, 2, 3 og
samlede klimagassutslipp
Klimagassutslipp
E1-8
Intern karbonprising
Ikke relevant
E1-9
Forventede finansielle effekter av påvirkninger, risikoer
og muligheter knyttet til klimaendringer
Innfasingskrav
E2
E2
IRO-
1
Beskrivelse av prosessene for å identifisere og vurdere
vesentlige forurensningsrelaterte påvirkninger, risikoer
og muligheter
ESRS 2: Nærmere om temaspesifikke
IROer
Prosess for DVA
E2-1
Policyer i forbindelse med forurensning
Styringsdokumenter og retningslinjer for
forurensning
E2-2
Tiltak og ressurser i forbindelse med forurensning
Tiltak knyttet til forurensning
E2-3
Mål knyttet til forurensning
Mål knyttet til forurensning
E2-4
Forurensning av luft, vann og jord
Forurensning fra oljeutskillere
E3
E3
IRO-
1
Beskrivelse av prosessene for å identifisere og vurdere
vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter i
forbindelse med vann og marine ressurser
ESRS 2: Nærmere om temaspesifikke
IROer
E4
E4-1
Omstillingsplan og ivaretakelse av biologisk mangfold og
økosystemer i strategi og forretningsmodell
Biologisk mangfold og økosystemer i
omstillingsplan, strategi og
forretningsmodell
E4
SMB-
3
Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres
samspill med strategi og forretningsmodell
Vesentlige påvirkninger, risikoer og
muligheter relatert til biologisk mangfold
og økosystemer
E4
IRO-
1
Beskrivelse av prosesser for å identifisere og vurdere
vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter knyttet til
biologisk mangfold og økosystemer
ESRS 2: Nærmere om temaspesifikke
IROer
Prosess for DVA
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – ESRS indeks
2025
161
ESRS-
standard
DR
Navn på DR
Henvisning til avsnitt
E4-2
Policyer for biologisk mangfold og økosystemer
Styringsdokumenter og retningslinjer for
biologisk mangfold og økosystemer
E4-3
Tiltak og ressurser i forbindelse med biologisk mangfold
og økosystemer
Tiltak knyttet til biologisk mangfold og
økosystemer
E4-4
Mål knyttet til biologisk mangfold og økosystemer
Mål knyttet til biologisk mangfold og
økosystemer
E4-5
Måleindikatorer for påvirkning knyttet til endringer i
biologisk mangfold og økosystemer
Indikatorer for biologisk mangfold og
økosystemer
E4-6
Forventede finansielle effekter av påvirkninger, risikoer
og muligheter knyttet til biologisk mangfold og
økosystemer
Innfasingskrav
E5
E5
IRO-
1
Beskrivelse av prosessene for å identifisere og vurdere
vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter knyttet til
ressursbruk og sirkulær økonomi
ESRS 2: Nærmere om temaspesifikke
IROer
Prosess for DVA
E5-1
Policyer for ressursbruk og sirkulær økonomi
Styringsdokumenter og retningslinjer for
ressursbruk og sirkulærøkonomi
E5-2
Tiltak og ressurser i forbindelse med ressursbruk og
sirkulær økonomi
Tiltak knyttet til ressursbruk og
sirkulærøkonomi
E5-3
Mål knyttet til ressursbruk og sirkulær økonomi
Mål knyttet til ressursbruk og
sirkulærøkonomi
E5-4
Inngående ressurser
Inngående ressurser
E5-5
Utgående ressurser
Avfallsproduksjon i 2025
E5-6
Forventede finansielle effekter av påvirkninger, risikoer
og muligheter knyttet til ressursbruk og sirkulærøkonomi
Innfasingskrav
ESRS-
standard
DR
Navn på DR
Henvisning til avsnitt
S1
S1 SMB-2
Interessenters interesser og synspunkter
ESRS 2: Interessentdialog i strategi og DVA
S1 SMB-3
Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og
deres samspill med strategi og forretningsmodell
Vesentlige påvirkninger, risikoer og
muligheter relatert til egne ansatte
S1-1
Policyer i forbindelse med egen arbeidsstyrke
Styringsdokumenter og retningslinjer for
egne ansatte
S1-2
Rutiner for kontakt med egen arbeidsstyrke og
arbeidstakerrepresentanter om påvirkninger
Rutiner for samhandling med egne ansatte
og deres representanter om påvirkninger
S1-3
Rutiner for å avhjelpe negative påvirkninger og
kanaler der egen arbeidsstyrke kan gi uttrykk for
bekymringer
Rutiner for å avbøte negative påvirkninger,
og varslingskanaler for egne ansatte
S1-4
Tiltak knyttet til vesentlige påvirkninger på egen
arbeidsstyrke og strategier for å håndtere
vesentlige risikoer og utnytte vesentlige muligheter
i forbindelse med egen arbeidsstyrke, og
effektiviteten av disse tiltakene
Tiltak knyttet til egne ansatte/Oppfølging
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – ESRS indeks
2025
162
ESRS-
standard
DR
Navn på DR
Henvisning til avsnitt
S1-5
Mål for hvordan vesentlige negative påvirkninger
skal håndteres, positive påvirkninger styrkes og
vesentlige risikoer og muligheter håndteres
Mål knyttet til egne ansatte
S1-6
Opplysninger om foretakets ansatte
Opplysninger om egne ansatte
S1-7
Opplysninger om ikke ansatte arbeidere i
foretakets egen arbeidsstyrke
Opplysninger om arbeidstakere i egen
arbeidsstyrke som ikke er ansatt
S1-9
Mangfoldsindikatorer
Mangfoldsindikatorer
S1-12
Personer med funksjonsnedsettelse
Personer med funksjonsnedsettelse
S1-13
Måleindikatorer for opplæring og
kompetanseutvikling
Indikatorer for opplæring og
kompetanseutvikling
S1-14
Måleindikatorer for arbeidsmiljø
Indikatorer for helse og sikkerhet
S1-15
Måleindikatorer for balanse mellom arbeid og fritid
Indikatorer for balanse mellom arbeid og
fritid
S1-16
Måleindikatorer for godtgjøring (lønnsforskjell og
samlet godtgjøring)
Indikatorer for godtgjørelse
S1-17
Hendelser, klager og alvorlige
menneskerettighetsbrudd
Hendelser, klager og alvorlige
menneskerettighetsbrudd
S2
S2 SMB-2
Interessenters interesser og synspunkter
ESRS 2: Interessentdialog i strategi og DVA
S2 SMB-3
Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og
deres samspill med strategi og forretningsmodell
Vesentlige påvirkninger, risikoer og
muligheter relatert til ansatte i verdikjeden
S2-1
Policyer for arbeidere i verdikjeden
Styringsdokumenter og retningslinjer for
ansatte i verdikjeden
S2-2
Rutiner for kontakt med arbeidere i verdikjeden om
påvirkninger
Rutiner for samhandling med ansatte i
verdikjeden om påvirkninger
S2-3
Rutiner for å avhjelpe negative påvirkninger og
kanaler der arbeidere i verdikjeden kan gi uttrykk
for bekymringer
Rutiner for å avbøte negative påvirkninger,
og varslingskanaler for ansatte i verdikjeden
S2-4
Tiltak knyttet til vesentlige påvirkninger på
arbeidere i verdikjeden og strategier for å håndtere
vesentlige risikoer og utnytte vesentlige muligheter
i forbindelse med arbeidere i verdikjeden, og
effektiviteten av disse tiltakene
Tiltak knyttet til ansatte i verdikjeden
S2-5
Mål for hvordan vesentlige negative påvirkninger
skal håndteres, positive påvirkninger styrkes og
vesentlige risikoer og muligheter håndteres
Mål knyttet til ansatte i verdikjeden
S3
S3 SMB-2
Interessenters interesser og synspunkter
ESRS 2: Interessentdialog i strategi og DVA
og
S3: Urfolk
S3 SMB-3
Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og
deres samspill med strategi og forretningsmodell
Vesentlige påvirkninger, risikoer og
muligheter relatert til berørte lokalsamfunn
S3-1
Policyer for berørte lokalsamfunn
Styringsdokumenter og retningslinjer for
berørte lokalsamfunn
S3-2
Rutiner for kontakt med berørte lokalsamfunn om
påvirkninger
Rutiner for samhandling med berørte
lokalsamfunn om påvirkninger
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – ESRS indeks
2025
163
ESRS-
standard
DR
Navn på DR
Henvisning til avsnitt
S3-3
Rutiner for å avhjelpe negative påvirkninger og
kanaler der berørte lokalsamfunn kan gi uttrykk for
bekymringer
Rutiner for å avbøte negative påvirkninger,
og varslingskanaler for berørte
lokalsamfunn
S3-4
Tiltak knyttet til vesentlige påvirkninger på berørte
lokalsamfunn og strategier for å håndtere
vesentlige risikoer og utnytte vesentlige muligheter
i forbindelse med berørte lokalsamfunn, og
effektiviteten av disse tiltakene
Tiltak knyttet til berørte lokalsamfunn
S3-5
Mål for hvordan vesentlige negative påvirkninger
skal håndteres, positive påvirkninger styrkes og
vesentlige risikoer og muligheter håndteres
Mål knyttet til berørte lokalsamfunn
ESRS-
standard
DR
Navn på DR
Henvisning til avsnitt
G1
G1 GOV-1
Rollen til administrasjons-, ledelses- og
kontrollorganene
ESRS 2: Relevant erfaring for medlemmer
av styret og konsernledelsen/
ESRS 2: Våre styrende dokumenter
G1 IRO-1
Beskrivelse av prosessene for å identifisere og
vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og
muligheter
ESRS 2: Nærmere om temaspesifikke IROer
G1-1
Policyer for god forretningsskikk og bedriftskultur
Styringsdokumenter og retningslinjer for
forretningsetikk og
virksomhetskultur/Varsling/
Etikk- og varslingsutvalget
G1-5
Politisk innflytelse og lobbyvirksomhet
Samfunnsdialog
Statnett
Styrets årsberetning - Bærekraft - Indekser referanser
2025
164
Indekser med referanser til
andre lovkrav og standarder
Statnett
Styrets årsberetning - Bærekraft - Indekser referanser
2025
165
Tabell 64: TNFD-rapportering
Statnett er en 'Early Adopter' av rammeverket for naturrisikorapportering fra TNFD. Rapporteringsstandardene er
ivaretatt av den øvrige rapporteringen. Se henvisninger i tabell 64: "Taskforce on Nature-related Financial Disclosures
(TNFD).
Anbefalte rapporteringskrav
Avsnitt
Styring
Beskriv styrets tilsyn med naturrelaterte avhengigheter,
påvirkninger, risikoer og muligheter.
Kapittel ESRS 2, avsnittene 'Styring av
bærekraft' og 'Behandling av
bærekraftsforhold i styrende organer'
Beskriv ledelsens tilsyn med naturrelaterte
avhengigheter, påvirkninger, risikoer og muligheter.
Kapittel ESRS 2, avsnittene 'Styring av
bærekraft' og 'Behandling av
bærekraftsforhold i styrende organer'
Beskriv organisasjonens menneskerettighetsrelatert
styrende dokumenter, aktiviteter og tilsyn fra styret og
ledelsen med hensyn til urfolk, lokalsamfunn, berørte
og andre interessenter, i organisasjonens vurdering av
og respons på naturrelaterte avhengigheter,
påvirkninger, risikoer og muligheter.
Kapittel ESRS 2, avsnittene 'Våre styrende
dokumenter' og kapittel S3, avsnitt 'Rutiner
for samhandling med berørte lokalsamfunn
om påvirkninger'
Beskriv de naturrelaterte avhengighetene,
påvirkningene, risikoene og mulighetene
organisasjonen har identifisert på kort, mellomlang og
lang sikt.
Kapittel ESRS 2, avsnitt 'Nærmere om
temaspesifikke IROer'
Beskriv effekten naturrelaterte avhengigheter,
påvirkninger, risikoer og muligheter har hatt på
organisasjonens forretningsmodell, verdikjede, strategi
og finansiell planlegging, samt eventuelle
overgangsplaner eller analyser som er på plass.
Kapittel ESRS 2, avsnitt 'Forretningsmodell,
verdikjede og strategi', og kapittel E4, avsnitt
"Biologisk mangfold og økosystemer i
omstillingsplan, strategi og
forretningsmodell"
Beskriv organisasjonens strategiske
motstandsdyktighet mot naturrelaterte risikoer og
muligheter, med hensyn til ulike scenarioer.
Kapittel ESRS 2, avsnitt 'Nærmere om
temaspesifikke IROer', og Kapittel E4, avsnitt
"Biologisk mangfold og økosystemer i
omstillingsplan, strategi og
forretningsmodell"
Plasseringen av eiendeler og/eller aktiviteter i
organisasjonens direkte drift og, der det er mulig,
oppstrøms og nedstrøms verdikjede(r) som oppfyller
kriteriene for prioriterte lokasjoner.
Kapittel E4, tabell 29, 'Vesentlige lokasjoner'
Risiko og
konsekvens-
styring
vurdere og prioritere naturrelaterte avhengigheter,
påvirkninger, risikoer og muligheter i sin direkte drift. ii.
Beskriv organisasjonens prosesser for å identifisere,
vurdere og prioritere naturrelaterte avhengigheter,
påvirkninger, risikoer og muligheter i sin verdikjede(r).
Kapittel ESRS 2, avsnitt 'Prosess for DVA'', og
avsnitt 'Nærmere om temaspesifikke IROer'
Beskriv organisasjonens prosesser for å overvåke
naturrelaterte avhengigheter, påvirkninger, risikoer og
muligheter.
Kapittel ESRS 2, avsnittene 'Styring av
bærekraft'
Beskriv hvordan prosesser for identifisering, vurdering,
prioritering og overvåking av naturrelaterte risikoer er
Kapittel ESRS 2, avsnittene 'Styring av
bærekraft', og kapittel E4, avsnitt "Biologisk
Statnett
Styrets årsberetning - Bærekraft - Indekser referanser
2025
166
Anbefalte rapporteringskrav
Avsnitt
integrert i og informerer organisasjonens overordnede
risikostyringsprosesser.
mangfold og økosystemer i omstillingsplan,
strategi og forretningsmodell"
Nøkkeltall og
mål
Indikatorer som organisasjonen bruker til å vurdere og
håndtere vesentlige naturrelaterte risikoer og
muligheter i samsvar med sin strategi og
risikostyringsprosess.
Kapittel E4, avsnitt 'Mål relatert til biologisk
mangfold og økosystemer'
Indikatorer som organisasjonen bruker til å vurdere og
håndtere vesentlige naturrelaterte risikoer og
muligheter i samsvar med sin strategi og
risikostyringsprosess.
Kapittel E4, avsnitt 'Mål relatert til biologisk
mangfold og økosystemer'
Målene som organisasjonen bruker for å håndtere
naturrelaterte risikoer og muligheter, samt status for
måloppnåelse.
Kapittel E4, avsnitt 'Mål relatert til biologisk
mangfold og økosystemer'
Statnett
Styrets årsberetning - Bærekraft - Indekser referanser
2025
167
Tabell 65: Tabell med datapunkter fra annen EU-lovgivning
Paragraf
Kravtekst
Pillar 3
Benchmark
regulation
EU
Climate
Law
Plassering i rapporten
ESRS 2
GOV-1
21 d
Kjønnsfordeling i styret
X
X
Relevant erfaring for medlemmer av styret og
konsernledelsen
ESRS 2
GOV-1
21 e
Prosentandel av uavhengige styremedlemmer
X
Relevant erfaring for medlemmer av styret og
konsernledelsen
ESRS 2
GOV-4
30
Erklæring om aktsomhetsvurdering
X
Erklæring om aktsomhetsvurderinger
ESRS 2
SMB-1
40 d i
Deltagelse i aktiviteter knyttet til fossilt brensel
X
X
X
Uvesentlig opplysningskrav
40 d ii
Deltagelse i aktiviteter knyttet til kjemisk produksjon
X
X
Uvesentlig opplysningskrav
40 d iii
Deltagelse i aktiviteter knyttet til kontroversielle våpen
X
X
Uvesentlig opplysningskrav
40 d iv
Deltagelse i aktiviteter knyttet til dyrking og produksjon
av tobakk
X
Uvesentlig opplysningskrav
E1-1
14
Omstillingsplan for å oppnå klimanøytralitet innen 2050
X
Omstillingsplan for klima
16 g
Foretak utelukket fra Paris-aligned Benchmarks
X
X
Mål knyttet til begrensning av og tilpasning til
klimaendringer
E1-4
34
Mål for reduksjon av klimagassutslipp
X
X
X
Mål knyttet til begrensning av og tilpasning til
klimaendringer
E1-5
37
Energiforbruk og energimiks
X
Energiforbruk og energimiks
38
Energiforbruk fra fossile kilder oppdelt etter kilder
X
Tabell 22
40-43
Energiintensitet i forbindelse med aktiviteter i sektorer
med høy klimapåvirkning
X
Tabell 21
E1-6
44
Brutto Scope 1, 2 og 3 og totale klimagassutslipp
X
X
X
Tabell 23
E1-6
53-55
Brutto utslippsintensitet for klimagassutslipp
X
X
X
Tabell 26
E1-7
56
Fjerning av klimagasser og klimakvoter
X
Uvesentlig opplysningskrav
Statnett
Styrets årsberetning - Bærekraft - Indekser referanser
2025
168
Paragraf
Kravtekst
Pillar 3
Benchmark
regulation
EU
Climate
Law
Plassering i rapporten
E1-9
66
Referanseporteføljens eksponering mot klimarelaterte
fysiske risikoer
X
Innfasingskrav
66 a
Oppdeling av pengebeløp etter akutt og kronisk fysisk
risiko
X
Innfasingskrav
66 c
Plassering av vesentlige eiendeler som er utsatt for
vesentlig fysisk risiko
X
Innfasingskrav
67 c
Oppdeling av den balanseførte verdien på dets faste
eiendom etter energieffektivitetsklasser
X
Innfasingskrav
69
Porteføljens grad av eksponering mot klimarelaterte
muligheter
X
Innfasingskrav
E2-4
28
Mengde forurensende stoff
X
Svares ikke ut
E3-1
9
Vann og marine ressurser
X
Uvesentlig opplysningskrav
13
Særskilt policy
X
Uvesentlig opplysningskrav
14
Bærekraftige havområder
X
Uvesentlig opplysningskrav
E3-4
28 c
Samlet mengde vann som gjenvinnes og brukes om
igjen
X
Uvesentlig opplysningskrav
29
Samlet vannforbruk i M3 per nettoinntekt
X
Uvesentlig opplysningskrav
E4 SMB-3
16 a i
ESRS 2 SBM-3 i E4
X
Vesentlige lokasjoner og påvirkninger på arter
16 b
ESRS 2 SBM-3 i E4
X
Vesentlige lokasjoner og påvirkninger på arter
16 c
ESRS 2 SBM-3 i E4
X
Vesentlige lokasjoner og påvirkninger på arter
E4-2
24 b
Bærekraftig areal-/landbrukspraksis eller -policy
X
Styringsdokumenter og retningslinjer for
biologisk mangfold og økosystemer
24 c
Bærekraftige metoder eller policyer for havområder
X
Styringsdokumenter og retningslinjer for
biologisk mangfold og økosystemer
24 d
Policyer for å håndtere avskoging
X
Styringsdokumenter og retningslinjer for
biologisk mangfold og økosystemer
E5-5
37 d
Ikke-gjenvunnet avfall
X
Tabell 37
Statnett
Styrets årsberetning - Bærekraft - Indekser referanser
2025
169
Paragraf
Kravtekst
Pillar 3
Benchmark
regulation
EU
Climate
Law
Plassering i rapporten
39
Farlig avfall og radioaktivt avfall
X
Tabell 37
S1 SBM-3
14 f
Risiko for tilfeller av tvangsarbeid
X
Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter
relatert til egne ansatte
14 g
Risiko for tilfeller av barnearbeid
X
Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter
relatert til egne ansatte
S1-1
20
Forpliktelse til menneskerettighetspolicy
X
Styringsdokumenter og retningslinjer for egne
ansatte
21
Policy for aktsomhetsvurderinger i spørsmål som
behandles i ILOs grunnleggende konvensjoner
X
Styringsdokumenter og retningslinjer for egne
ansatte
22
Prosesser og tiltak for å forebygge menneskehandel
X
Styringsdokumenter og retningslinjer for egne
ansatte
23
Policy for forebygging av arbeidsulykker eller et system
for å håndtere slike
X
Styringsdokumenter og retningslinjer for egne
ansatte
S1-3
32 c
Klagebehandlingsordninger
X
Rutiner for å avbøte negative påvirkninger og
varslingskanaler for egne ansatte
S1-14
88 b og c
Antall dødsfall og arbeidsrelaterte ulykker, samt
ulykkesfrekvens
X
X
Tabell 50
88 e
Antall dager tapt grunnet skader, ulykker, dødsfall eller
sykdom
X
Tabell 50
S1-16
97 a
Ujustert lønnsforskjell mellom kjønnene
X
X
Tabell 52
97 b
Lønnsandel til høyest betalte person i forhold til
medianverdi
X
Tabell 52
S1-17
103 a
Tilfeller av diskriminering
X
Tabell 53
104 a
Manglende overholdelse av FNs veiledende prinsipper,
ILOs prinsipper eller OECDs retningslinjer
X
X
Tabell 54
S2 SMB-3
11 b
Vesentlig risiko for barnearbeid eller tvangsarbeid i
verdikjeden
X
Tabell 56
Statnett
Styrets årsberetning - Bærekraft - Indekser referanser
2025
170
Paragraf
Kravtekst
Pillar 3
Benchmark
regulation
EU
Climate
Law
Plassering i rapporten
S2-1
17
Forpliktelse til menneskerettighetspolicy
X
Styringsdokumenter og retningslinjer for
ansatte i verdikjeden
18
Policy for arbeidere i verdikjeden
X
Styringsdokumenter og retningslinjer for
ansatte i verdikjeden
19
Manglende overholdelse av FNs veiledende prinsipper,
ILOs prinsipper eller OECDs retningslinjer
X
X
Styringsdokumenter og retningslinjer for
ansatte i verdikjeden
19
Policy for aktsomhetsvurderinger i spørsmål som
behandles i ILOs grunnleggende konvensjoner
X
Styringsdokumenter og retningslinjer for
ansatte i verdikjeden
S2-4
36
Menneskerettighetsspørsmål- og hendelser i oppstrøms
og nedstrøms verdikjede
X
Alvorlige hendelser
S3-1
16
Forpliktelse til menneskerettighetspolicy
X
Styringsdokumenter og retningslinjer for
berørte lokalsamfunn
17
Manglende overholdelse av FNs veiledende prinsipper,
ILOs prinsipper eller OECDs retningslinjer
X
X
Styringsdokumenter og retningslinjer for
berørte lokalsamfunn
S4-4
35
Menneskerettighetsspørsmål og -hendelser
X
Uvesentlig opplysningskrav
G1-1
10 b
Mangel på policy relatert til FNs konvensjon mot
korrupsjon
X
Ikke relevant
10 d
Mangel på policy for vern av varslere
X
Ikke relevant
G1-4
24 a
Bøter for brudd på lover om bekjempelse av korrupsjon
og bestikkelser
X
X
Ikke relevant
G1-4
24 b
Standarder om bekjempelse av korrupsjon og
bestikkelser
X
Ikke relevant
Statnett
Styrets årsberetning
2025
171
I samsvar med regnskapslovens § 2-2 (8) nr.1 bekrefter
styret at årsregnskapet er avlagt under forutsetning om
fortsatt drift.
Oslo 5. mars 2026
Styret i Statnett SF
Nils Kristian Nakstad
Styrets leder
Mette Helene Bjørndal
Styremedlem
Wenche Teigland
Styremedlem
Christian Reusch
Styremedlem
Steinar Jøråndstad
Styremedlem
Elisabeth Vike Vardheim
Konsernsjef
Statnett
Virksomhetsstyring
2025
172
Virksomhetsstyring
Foto: Olivia Knudsen
Statnett
Virksomhetsstyring
2025
173
Foretaksstyring
Foretaksstyring i Statnett legger til rette for eiers utøvelse
av statens prinsipper for eierstyring. Selskapet redegjør
for etterlevelse i henhold til Norsk anbefaling for
eierstyring og selskapsledelse (www.nues.no).
1. Redegjørelse for eierstyring og
selskapsledelse
Statnett SF er et statsforetak eid av staten ved
Energidepartementet (ED). Foretaket er organisert som et
konsern.
God virksomhetsstyring er en forutsetning for stabil
verdiskaping over tid. God virksomhetsstyring bidrar til at
Statnett kan levere produkter og tjenester i henhold til
krav og forventninger fra kunder, myndigheter og andre
interessentgrupper.
Styret påser at Statnett har god selskapsledelse og
internkontroll. Sammen med Statnetts styringsprinsipper,
policyer, instrukser, prosesser, prosedyrer og øvrige
interne styrende dokumenter, utgjør disse retningslinjene
styringssystemets rammer. Disse rammene bidrar til god
risikohåndtering, og muliggjør kontinuerlig forbedring og
effektivisering.
2. Virksomhet
Statnett er operatør av transmisjonsnettet og
systemansvarlig i det norske kraftsystemet. Statnett har
et sektorpolitisk mål som er gjengitt i vedtektene.
Foretaket har ansvar for en samfunnsøkonomisk rasjonell
drift og utvikling av transmisjonsnettet. Statnett skal,
alene eller sammen med andre, planlegge, prosjektere,
bygge, eie og drive overføringsanlegg. Statnetts vedtekter
ligger tilgjengelig på konsernets hjemmeside.
Eierskapsmeldingen (Meld. St. 6 (2022–2023: Et grønnere
og mer aktivt statlig eierskap)) tydeliggjør eiers mål om
bærekraftig og mest mulig effektiv oppnåelse av de
sektorpolitiske målene.
3. Selskapskapital og utbytte
Eiers utbyttepolitikk fastsettes i statsbudsjettet. Utbyttet
vedtas i foretaksmøtet etter hvert regnskapsår. Eiers
utbyttepolicy for regnskapsåret 2025 er utbytte
tilsvarende 50 prosent av konsernets underliggende
resultat. Underliggende resultat er konsernets årsresultat
etter skatt justert for årets endring i saldo for mer-
/mindreinntekt etter skatt. For øvrig styres
kapitalstrukturen gjennom opptak og nedbetaling av kort-
og langsiktig gjeld, samt endringer i
likviditetsbeholdningen.
4. Likebehandling av eiere
Statnett er et statsforetak uten omsettelige eierandeler.
Foretaket har derfor ikke egne retningslinjer rundt
likebehandling av ulike eiere.
5. Omsettelige eierandeler
Statnett er et statsforetak uten omsettelige eierandeler.
Salg av eierandeler i foretaket vil innebære omdanning av
selskapsform, noe som krever lovendring gjennom
samtykke fra Stortinget.
6. Foretaksmøtet
Energidepartementet utøver, som eneste eier, den
øverste myndighet i foretaket gjennom foretaksmøtet. På
det ordinære foretaksmøtet behandles fastsetting av
Statnett SFs resultatregnskap og balanse, herunder
anvendelse av årsoverskudd eller dekning av
årsunderskudd, fastsetting av konsernresultatregnskap
og konsernbalanse. I tillegg behandles andre saker som
etter lov eller vedtekter hører under foretaksmøtet,
herunder valg av styre og fastsettelse av godtgjørelse for
medlemmer av styre og styreutvalg. Styret og revisor
deltar i foretaksmøtet. Foretaksmøtet vedtar Statnetts
vedtekter som setter rammer for virksomheten. Ordinært
foretaksmøte holdes hvert år, innen utgangen av juni.
Etter statsforetaksloven ledes møtet av styrets leder.
Statnett
Virksomhetsstyring
2025
174
7. Valg av styre
De eiervalgte styremedlemmene velges av
Energidepartementet i foretaksmøtet. Ansattvalgte
styremedlemmer og eventuelle varamedlemmer for disse
velges av og blant de ansatte i foretaket etter regler som
gjelder for dette etter foretaksloven. Styrets leder velges i
foretaksmøtet.
8. Styrets sammensetning og
uavhengighet
Statnett har ikke bedriftsforsamling. Foretakets styre skal
i henhold til vedtektene bestå av syv til ni medlemmer
samt eventuelle varamedlemmer. Statnetts styre har i
2025 bestått av ni medlemmer, hvorav tre er valgt av og
blant de ansatte i foretaket. I henhold til
statsforetaksloven § 21 blir styremedlemmer valgt for
perioder på inntil to år. Medlemmene kan bli stående til et
nytt styremedlem er valgt, selv om tjenestetid en er utløpt.
Med unntak av ansattvalgte representanter er
styremedlemmene uavhengige av virksomheten og eier.
9. Styrets arbeid
Styret har det overordnede ansvaret for at Statnett leverer
på samfunnsoppdraget på en bærekraftig og effektiv
måte. Styret fastsetter og evaluerer Statnetts strategi.
Styret har ansvaret for forvaltningen av Statnett og påser
at virksomheten drives i samsvar med Statnetts formål og
vedtekter, samt at Statnett overholder lover, forskrifter og
andre formelle krav. Styret har ansvaret for forsvarlig
ledelse, styring og kontroll av Statnett. Styrearbeidet
følger en årlig plan, og utøves i samsvar med vedtatt
styreinstruks. Styreinstruksen avklarer styrets rolle og
oppgaver, og bidrar til å ivareta styrets uavhengighet i sitt
virke. Styret beslutter instruks for konsernsjef, fører tilsyn
med konsernsjefen og påser at Statnett er
hensiktsmessig organisert. Ansvaret for den daglige
driften av Statnett ligger hos konsernsjefen.
Styret skal sikre at styret har rett sammensetning, og
styrearbeidet skal være basert på åpenhet, tillit,
kompetanse og habilitet. Styremedlemmenes samlede
kompetanse skal på en effektiv måte bidra til langsiktig,
god verdiskaping og utvikling i Statnett. Statnett oppfyller
lovens krav om representasjon av begge kjønn i styret.
Det er avholdt 10 styremøter i 2025.
Interessekonflikter og inhabilitet
Statnett benytter verdivurderinger utarbeidet av
uavhengige tredjeparter når vesentlige transaksjoner
skjer mellom foretaket og nærstående parter.
Statnetts etiske retningslinjer krever at ansatte,
konsulenter og styret melder ifra om forhold som kan
svekke tilliten til jobben de utfører for Statnett.
Revisjonsutvalg
Som utsteder av børsnoterte obligasjoner er Statnett
pålagt å ha et revisjonsutvalg, som et saksforberedende
organ for styret. Styret har vedtatt mandat for
revisjonsutvalget. Mandatet for revisjonsutvalget
inneholder de lovpålagte oppgavene utvalget har knyttet
til forberedelse av styrets behandling av regnskaps- og
bærekraftsrapportering, revisjonsberetning og -
attestasjon til disse, vurdering og overvåking av revisors
uavhengighet, samt forberedelse av selskapets valg av
revisor. I tillegg skal utvalget etter mandatet følge opp
internrevisjonen. Styrets nestleder er leder for
revisjonsutvalget. Det er avholdt ni møter i 2025.
Kompensasjonsutvalg
Styret har etablert et kompensasjonsutvalg som skal
være saksforberedende organ for styrets fastsettelse av
konsernsjefens ansettelsesvilkår og hovedprinsipper for
avlønning av konsernledelsen. Styret har vedtatt et
mandat for kompensasjonsutvalget.
Kompensasjonsutvalget er ledet av styrets leder, og det
er avholdt tre møter i 2025.
Prosjektutvalg
Styret har etablert et prosjektutvalg, og vedtatt et mandat
for prosjektutvalget. Prosjektutvalget skal behandle
saksunderlag for prosjekter som legges frem for
beslutning i styret, påse at virksomheten har etablert god
styring og kontroll av prosjektene, samt følge opp
administrasjonenes rapportering vedrørende
prosjektene. Prosjektutvalget ledes av styremedlem Egil
Gjesteland, og det er avholdt åtte møter i 2025.
Statnett
Virksomhetsstyring
2025
175
Eiermøte
I tillegg til foretaksmøter avholder Energidepartementet
eiermøter med styret. Formålet er å skape et uformelt
forum hvor styret og eier kan utveksle meninger og
diskutere saker av stor økonomisk eller strategisk
betydning for Statnett. De synspunkter som eier gir
uttrykk for i eiermøter, er innspill til Statnetts styre og
administrasjon. Saker som krever beslutning fra eier, skal
tas opp på foretaksmøtet.
Styremedlem
Rolle
Deltakelse
Nils Kristian Nakstad
Styreleder
10
Wenche Teigland
Styrets nestleder
10
Maria Sandsmark
Styremedlem
10
Christian Reusch
Styremedlem
9
Egil Gjesteland
Styremedlem
9
Hilde Singsaas
Styremedlem t.om. 24. juni
5
Mette Helene Bjørndal
Styremedlem f.o.m. 24. juni
4
Steinar Jøråndstad
Ansattvalgt styremedlem
10
Ingeborg Ligaarden
Ansattvalgt styremedlem
8
Børre Langgård
Ansattvalgt styremedlem
10
Erika Stadler
Ansattvalgt varamedlem
2
10. Retningslinjer og etterlevelse
Etterlevelse av gjeldende lover og myndighetspålagte krav
er en forutsetning for Statnetts virke. I tillegg kommer
foretakets egne retningslinjer fastsatt i styrende
dokumenter. Statnetts styrende dokumenter og sentrale
prosesser danner sammen med foretakets organisering
og interne ansvarsdeling grunnlaget for internkontroll i
selskapet.
Statnett er sertifisert i henhold til ISO 55001, Forvaltning
av anlegg og verdier.
Etiske retningslinjer
Statnetts etiske retningslinjer er foretakets rammeverk for
forretningsetikk. Disse beskriver forventninger og krav til
hvordan hver enkelt skal opptre. Etiske retningslinjer
gjelder for alle faste og midlertidig ansatte i Statnett,
inkludert konsulenter, samt for styremedlemmer. Alle
Statnetts policyer, instrukser og prosedyrer bygger på
prinsippene i de etiske retningslinjene.
Statnett har oppnevnt et etikk- og varslingsutvalg, som
ivaretar arbeidsmiljølovens krav om tilrettelegging for
varsling av kritikkverdige forhold. Utvalget er også en
varslingskanal, både for ansatte og personer som ikke er
ansatt i Statnett.
Etiske retningslinjer for leverandører
Etiske retningslinjer for leverandører bygger på de samme
prinsippene som Statnetts egen etiske retningslinjer og
uttrykker Statnetts krav til sine leverandører andre
forretningspartnere, og deres representanter.
Retningslinjene er utarbeidet for tydelig å kommunisere
våre standarder på området, og vil inngå som en del av
forpliktelsene for leverandører som inngår kontrakt med
Statnett. Statnetts krav og standarder skal følges også
hos en leverandørs eventuelle underleverandører i hele
kontraktskjeden. Brudd på retningslinjene anses som et
alvorlig forhold, og kan medføre sanksjoner. Etterlevelse
av retningslinjene følges opp med kontroller og revisjoner
av leverandørene.
Bærekraft
Statnetts bærekraftsrapport er inkludert i styrets
årsberetning. Statnett rapporterer i henhold til kravene i
regnskapsloven som inkluderer EU-direktivet om
bærekraftsrapportering - Corporate Sustainability
Reporting Directive (CSRD), og de tilhørende standardene
European Sustainability Reporting Standards (ESRS).
Bærekraftsrapporten inkluderer mål, arbeid og tiltak
innen bærekraftsområdet. Statnetts arbeid med
aktivitets- og redegjørelsesplikten er beskrevet på
statnett.no.
Statnett
Virksomhetsstyring
2025
176
11. Godtgjørelse til styret
Styremedlemmenes godtgjørelse er fastsatt av eier (ED).
Detaljert oversikt over godtgjørelse til styret fremgår av
årsregnskapet.
12. Godtgjørelse til ledende ansatte
Statnett følger prinsippene som gjelder for lederlønninger
i statlig eide virksomheter. I samsvar med vedtektenes §
8, allmennaksjeloven, regnskapsloven og retningslinjer
for statlig eierskap, skal styret sørge for at det utarbeides
en rapport om lederlønninger. Godtgjørelsesrapporten
skal presenteres i foretaksmøtet. Detaljert oversikt over
godtgjørelse til ledende ansatte fremgår av noter til
årsregnskapet og av godgjørelsesrapporten, som
publiseres på foretakets hjemmeside.
Foretaksmøtet har fastsatt retningslinjer for godtgjørelse
til ledende personer i Statnett og rapportering av dette.
Retningslinjene legges til grunn for rapporteringen for
2025.
13. Informasjon og kommunikasjon
Statnett er underlagt "offentleglova" , regler om
informasjon til kraftmarkedet samt sikkerhets- og
beredskapslovgivningen. Statnett distribuerer finansiell
og operasjonell informasjon i samsvar med lovgivningen,
og praktiserer både meroffentlighet og åpenhet om
hvordan vi håndterer negative konsekvenser for
grunnleggende menneskerettigheter og anstendige
arbeidsforhold som kan følge av virksomheten. Finansiell
og operasjonell informasjon, samt foretakets finansielle
kalender, gjøres tilgjengelig på Statnetts hjemmeside.
14. Selskapsovertakelse
Statnett er et statsforetak uten omsettelige eierandeler.
Foretaket har derfor ikke egne hovedprinsipper for
hvordan det vil opptre ved eventuelle overtakelsestilbud.
15. Revisor
Ekstern revisor er valgt av foretaksmøtet og er uavhengig
overfor Statnett. Revisor legger frem sin årlige
arbeidsplan for revisjonsutvalget. Revisor møter i
revisjonsutvalget når relevante saker er til behandling, og
deltar i styremøtet som behandler årsberetning inkludert
bærekraftsrapporten, samt årsregnskapet. Revisor har et
årlig møte med styret uten at ledelsen er til stede. Som en
viktig del av arbeidet med å sikre revisors uavhengighet,
har styret fastsatt retningslinjer for konsernets adgang til
å benytte ekstern revisor til andre tjenester enn revisjon.
Revisor går hvert år gjennom selskapets internkontroll
sammen med revisjonsutvalget. Opplysninger om
revisors honorar, fordelt på revisjon og andre tjenester
fremgår i årsregnskapet.
16. Retningslinjer for likestilling og
mangfold
Statnetts retningslinjer for mangfold, likestilling og
inkludering er beskrevet i bærekraftsrapporten.
Statnett
Virksomhetsstyring
2025
177
Risikostyring og internkontroll
Statnetts evne til å identifisere og håndtere risiko er en
forutsetning for å skape verdier over tid. Målet med
Statnetts helhetlige risikostyring er å sikre riktig
risikoeksponering i tråd med styrets risikotoleranse og
selskapets fastsatte strategi. Risikostyringen skal være et
strategisk virkemiddel som bidrar i arbeidet med å
prioritere og ta gode beslutninger, slik at Statnett kan nå
sine mål. Systemene for risikostyring og internkontroll
gjør at Statnett kan identifisere, evaluere og rapportere
risiko. Slik kan selskapet respondere strategisk,
operasjonelt og finansielt.
Roller og ansvar
Statnetts styre har det overordnede ansvaret for at
selskapet har hensiktsmessige systemer for risikostyring
og god internkontroll. Styret fører tilsyn med viktige
prosesser og overvåker vesentlige risikoområder.
Trelinjemodell for styring og kontroll
Styret og revisjonsutvalg
Ansvarlig overfor foretaksforsamlingen for den overordnede
styringen av organisasjonen, fastsetter risikotoleranse
Myndigheter og tilsyn
Eksternt rammeverk
Lovverk, reguleringer,
konsesjoner,
anbefalinger mv.
Konsernsjef
Effektiv og hensiktsmessig
organisering og ledelse av foretaket
innenfor den styrefastsatte
risikotoleransen
Ekstern revisor
Internt rammeverk
Styringsprinsipper
Policyer
Instrukser og standarder
Prosesser og prosedyrer
Førstelinje
Operativt
ansvar og
internkontroll
Andrelinje
Oppfølging og
overvåking
Tredjelinje
Internrevisjon
Statnetts revisjonsutvalg forbereder styrets bærekraft- og
regnskapsrapporteringsprosess, og følger opp selskapets
ekstern- og internrevisjon.
Konsernledelsen er ansvarlig for operasjonalisering av
selskapets risikostyring og internkontroll, og skal sørge
for riktig håndtering av vesentlige risikoer, i tråd med
Statnetts mål og samfunnsansvar. Den daglige
gjennomføringen er et ansvar for ledere på alle nivåer i
foretaket, med et førende prinsipp om at risikoer eies og
håndteres på lavest mulig organisasjonsnivå.
Risikostyring- og internkontrollsystemet i Statnett er
organisert etter trelinjemodellen. Denne modellen
synliggjør roller og ansvar knyttet til styring og kontroll av
foretaket: Modellen skiller mellom tre grupper (eller
linjer), der førstelinjen er risikoeiere og ansvarlig for
risikostyring og gjennomføring av internkontrolltiltak
innenfor egen organisasjon.
Statnett
Virksomhetsstyring
2025
178
Andrelinjen overvåker og følger opp risiko innenfor gitt
område. Disse enhetene gir støtte og rådgivning til
førstelinjen innen risikostyring og etterlevelse.
Tredjelinjen (internrevisjonen) gir uavhengige vurderinger
til styret, basert på sine observasjoner om hvorvidt
risikostyrings- og internkontrollsystemet fungerer
effektivt.
Rammeverk og implementering
Rammeverket for risikostyring og internkontroll bygger på
anerkjente rammeverk som COSO (The Committee of
Sponsoring Organizations of the Treadway Commission)
og på retningslinjer for risikostyring gitt i ISO 31000.
Policy og instruks for risikostyring og internkontroll gir
krav og føringer for helhetlig implementering i Statnett.
Status for de viktigste risikoene og hvordan disse er
planlagt håndtert gjennomgås jevnlig i styret. Risiko
knyttet til personsikkerhet, sikkerhet og beredskap, samt
bærekraft er definert som faste risikoområder som følges
opp regelmessig.
Prinsipper for finansiell risikostyring er gitt av styret
gjennom vedtatt finanspolicy. Basert på selskapets
finanspolicy er det fastsatt spesifikke rammer for
finansforvaltningen, herunder rammer for valuta- og
råvareeksponering, likviditetsstyring og kredittrisiko.
Strategisk risiko
Strategisk risiko er knyttet til Statnetts strategiske
satsingsområder og at Statnett ikke oppnår overordnede
strategiske mål.
Endringer i kraftsystemet
Det integrerte kraftsystemet opplever store endringer
knyttet til elektrifisering, økt kraftbehov og innfasing av
mer fornybar kraft. Dette gir større variasjoner i
kraftproduksjon og behov for mer fleksibelt forbruk.
Kraftflyten er mer volatil, noe som også påvirker
systemdriften. Samtidig har integreringen av
kraftsystemer på tvers av landegrenser økt
kompleksiteten og sårbarhetene i systemet. Dette fører til
at konsekvensene kan bli større når feil oppstår.
For å redusere risiko på sikt, jobber Statnett kontinuerlig
med å forbedre løsninger for effektiv systemdrift,
herunder nye og automatiserte løsninger for håndtering
av flaskehalser og ubalanser. Utviklingen mot en større
grad av automatisering skjer i tett samarbeid mellom
TSOer, regulatorer og markedsaktører.
Geopolitiske endringer
Det er stor geopolitisk uro rundt oss. Vi ser trusler mot
europeisk sikkerhet, økende rivalisering mellom
stormakter og flere regionale konflikter. Dette gir økt
risiko for både fysiske og digitale hendelser som kan
forstyrre kraftforsyningen. Det er også endring i
rammebetingelsene for global handel og økt bruk av
proteksjonistiske tiltak. Dette innebærer risiko for
forsyningskjeden, og påvirker både pris og tilgang til varer
og kritiske komponenter.
Rammevilkår i Norge og Europa
RMEs økonomiske regulering av Statnett er et viktig
rammevilkår for selskapets samfunnsoppdrag og strategi.
RME fastsetter Statnetts tillatte inntekt fra regulert
virksomhet, med risiko for at dette ikke fullt ut reflekterer
endringer i kostnader og aktivitet i en tid med store
endringer i kraftmarkedet. Det er også risiko knyttet til
endringer i reguleringen, selv om hovedprinsippene har
vært stabile over tid og regnes som blant de mest stabile i
Europa av Moody's Investors Service.
Europa-kommisjonen arbeider med å etablere et system
for å dele kostnader ved nettinvesteringer til havs mellom
landene som har nytte av utbyggingen. Dette arbeidet er
en del av EUs bredere innsats for å fremskynde
utrullingen av fornybar energi og styrke det europeiske
energisystemets motstandsdyktighet. Vi jobber for å sikre
at disse prinsippene reflekterer en hensiktsmessig
kostnadsfordeling for Statnett og våre nettkunder.
Statnett samarbeider tett med andre nordiske og nord-
europeiske systemoperatører for å tilrettelegge for
fornybarsatsning og elektrifisering, samtidig som vi
opprettholder god forsyningssikkerhet . Dette
samarbeidet er viktig for å håndtere de økende
utfordringene knyttet til omstillingen av energisystemet,
som krever mer omfattende styring og utveksling av kraft
og systemtjenester mellom land.
Statnett
Virksomhetsstyring
2025
179
Prosjektporteføljerisiko
Statnett skal øke nettkapasiteten betraktelig fremover og
har en raskt voksende portefølje av nettprosjekter. I
tillegg til nettprosjektporteføljen er den digitale
prosjektporteføljen i systemdriften stor. Det er knyttet
risiko til å ha en stor prosjektportefølje. Statnett må sikre
tilstrekkelig kapasitet både internt og eksternt. Mange
land fokuserer på utbygging av nettkapasitet, noe som
kan føre til at Statnett opplever lange leveringstider og
høye kostnader for kritiske komponenter.
Operasjonell risiko
Operasjonell risiko knyttes til fysiske eiendeler,
mennesker, prosesser og bruk av teknologi i Statnetts
utøvelse av daglige aktiviteter. Styring av operasjonell
risiko inkluderer håndtering av usikkerheter, muligheter
og risikoer i den løpende driften samt konsekvenser av
uønskede hendelser.
Statnett jobber kontinuerlig med å minimere uønsket
risiko i den operative virksomheten, blant annet gjennom
videreutvikling av styringssystem og internkontroll,
herunder styrking av planlegging og risikovurdering av
operasjoner.
Personsikkerhet
Statnetts prosjektaktiviteter og driftsoppgaver er
forbundet med høy iboende risiko for personskader.
Statnett jobber aktivt for å sikre at alle medarbeidere har
en trygg arbeidshverdag og for å minimere risikoen for
personskade i våre bygg- og anleggsprosjekter. Statnetts
policy for sikkerhet har som mål å forebygge enhver
alvorlig personskade gjennom målrettet arbeid med
sikkerhetskultur, forebygging, risikostyring og
internkontroll.
Anleggsdrift
Anleggsdriften har risiko knyttet til vedlikehold og
fornyelse av infrastruktur. Vurderingen av nødvendig
vedlikehold og fornyelse er kritisk for å opprettholde en
sikker og effektiv drift av kraftsystemet. Samtidig
medfører planlagte og ikke-planlagte driftsstanser en økt
sårbarhet i systemet, noe som krever nøye koordinering
for å minimere risikoen.
Systemdrift
Kraftsystemets sårbarhet er dynamisk og varierer
kontinuerlig basert på faktorer som produksjon, forbruk
og tilgjengelige anlegg. Dette nødvendiggjør en konstant
overvåkning og tilpasning i risikohåndteringen. En kritisk
oppgave i systemdriften er den kontinuerlige
balanseringen av lastflyt, spenning og frekvens for å
opprettholde stabiliteten i kraftsystemet. God beredskap
reduserer utetid og konsekvensene av feil.
I systemdriften spiller N-1 prinsippet en sentral rolle i
planlegging og drift. Det vil si at utfall av én komponent
ikke vil føre til strømbrudd. Men samtidige feil kan fortsatt
oppstå, spesielt under ekstremvær . Dette kan potensielt
gi store konsekvenser. Mer ekstremvær øker risiko og
usikkerhet i det operasjonelle arbeidet. Nye anlegg
utformes for å håndtere scenarier med ekstreme
værsituasjoner.
For at Statnett skal sikre balanse i kraftsystemet, må det
skaffes tilstrekkelige reserver fra markedet. Slike reserver
er viktige i den daglige driften. Statnett jobber for å sikre
god tilgang til reserver sammen med aktører i markedet.
Fysisk og digital sikkerhet
Vi står overfor et mer komplekst og skjerpet trusselbilde,
både fysisk og digitalt. Flere alvorlige hendelser rettet mot
kritisk infrastruktur i andre land har understreket
sårbarheten i moderne samfunn og nødvendigheten av
robust sikkerhet. Statnett følger trusselbildet, og gjør
tiltak for å beskytte kritisk infrastruktur på best mulig
måte. Dette innebærer også forberedelser for å kunne
håndtere målrettede angrep og stå i krevende situasjoner
over tid.
Utviklingen av en robust digital sikkerhet har høy prioritet.
Motstandsdyktig infrastruktur er viktig for Statnetts
operasjoner. Bruk av ny teknologi, som kunstig intelligens
(KI) er med på å komplisere trusselbildet, selv om
teknologien også kan brukes til å beskytte våre egne
løsninger.
Beskyttelse av kritisk infrastruktur krever tett samarbeid,
både internt og på tvers av sektorer. Statnett er opptatt av
å øke både det norske, nordiske og europeiske
samarbeidet for å styrke beredskapen i kraftsystemet.
Statnett
Virksomhetsstyring
2025
180
Bærekraft
Verden står overfor en naturkrise på grunn av
menneskelig aktivitet og nedbygging av naturen. Målet om
en sosial og rettferdig omstilling må tas hensyn til i
Statnetts utvikling av transmisjonsnettet. Behovet for ny
overføringskapasitet må løses med begrenset bruk av
naturområder, samt minst mulig påvirkning på
naturmangfold og landskapsverdier, enkeltmennesker og
lokalsamfunn. Klimagassutslipp fra egen virksomhet må
reduseres til et minimum.
Statnett baserer seg på føre-var-prinsippet, og vi tar et
helhetlig natur- og klimaansvar i forbindelse med
planlegging, bygging og drift av anlegg. Det er mulige
interessekonflikter i mange områder hvor det er aktuelt å
bygge ut nett, og Statnett har lang erfaring med tidlig og
grundig dialog med ulike interessenter.
Statnett har etablert systemer for internkontroll etter
energilovforskriften, og disse følges opp gjennom interne
rutiner og systemer.
Statnetts arbeid med klima- og naturrisiko, samt
redusering av risiko for negativ påvirkning på
menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, er
nærmere omtalt senere i rapporten .
Finansiell risiko
Statnett har finansiell risiko knyttet til handlingsrom og
muligheten til å hente inn kapital eller påvirke
inntektsrammene for å kunne gjennomføre nødvendige
omstillinger og investeringer.
Markedsrisiko
Deler av Statnetts kostnader påvirkes av kraftpriser, men
risikoen reduseres ved at disse kostnadene er dekket
gjennom inntektsreguleringen. Kostnader fra
volumendringer i overføringstap og systemdrift er
inkludert i inntektsrammen med to års forsinkelse.
Kraftpriser påvirker også flaskehalsinntekter, som
oppstår når det er prisforskjeller mellom ulike områder i
kraftnettet. Disse inntektene kan variere betydelig
avhengig av kraftprisene. Inntektsreguleringen fungerer
imidlertid som en utjevningsmekanisme, hvor eventuelle
mer- eller mindreinntekter balanseres over tid, noe som
bidrar til å redusere Statnetts økonomiske risiko på lang
sikt.
Det er risiko knyttet til leverandørmarkedet. Selskapets
sentrale leverandørmarkeder opplever en markant økning
i etterspørsel fra mange land, noe som fører til lengere
leveringstid på nøkkelkomponenter, økt tidsbruk og
høyere kostnader for prosjekter. Dette skyldes blant
annet at flere europeiske land har ambisjoner om
nettutbygging, noe som skaper konkurranse om ressurser
og kapasitet. I tillegg til økende etterspørsel har 2025 vært
preget av usikkerhet knyttet til tollsatser og mulige
eksportrestriksjoner, samt hvordan disse forholdene vil
påvirke både prisnivået og leveringstidene i
leverandørmarkedet.
Renterisiko
Konsernet har en renterisiko gjennom lån, likviditet og
finansielle sikringer. Statnett SF er eksponert for
renteelementet i inntektsrammen (RMEs referanserente).
Rentekostnader på gjeld korrelerer imidlertid med
inntekter via RMEs referanserente, noe som reduserer
renterisikoen. Gjenværende risiko og resultatvariasjoner
reduseres med rentebytteavtaler. Det er interne rammer
for hvor mye av lånene som skal ha fast og flytende rente.
Likviditetsrisiko
Likviditetsrisiko er knyttet til forfall på
betalingsforpliktelser. Statnett har som mål å sikre at det
er likviditet for drift og investeringer på rullerende 12-
måneders basis, uten opptak av nye lån. Dette reduserer
risikoen for manglende refinansiering i perioder med lite
kapitaltilgang. Statnett har tilgang til flere lånemarkeder
og en spredt forfallsstruktur, og har en kredittrating på
A+(Standard & Poor's) og A2 (Moody's Investors Service).
Se også note 15 Derivater og sikringsbokføring for omtale
av Statnetts finansielle derivatkontrakter.
Valutarisiko
Valutarisiko oppstår ved inntekter eller utgifter, lån,
bankinnskudd eller verdipapirer i utenlandsk valuta. Ved
anskaffelser i investeringsprosjekter kan Statnett bli
eksponert for valutarisiko, men større kontrakter inngås i
eller gjøres om til norske kroner. Alle lån i utenlandsk
valuta konverteres til norske kroner via
valutabytteavtaler.
Statnett
Virksomhetsstyring
2025
181
Kredittrisiko
Statnett tar kredittrisiko ved plassering av
overskuddslikviditet i bank og rentefond. Det er etablert
krav til kredittverdighet for motparter og maksimal
eksponering per plassering. Statnett har også kredittrisiko
som avregningsansvarlig i regulerkraftmar kedet. Dette er
minimert gjennom rutiner for oppfølging og
sikkerhetsstillelse. Motpartsrisiko for derivatmotparter
reduseres med sikkerhetsstillelsesavtaler (CSA-avtaler).
Statnett gjennomfører to ganger i måneden auksjoner i
markedet for Electricity Price Area Differentials-
kontrakter (EPAD). Dette er en ordning som gir
markedsaktørene mulighet til bedre risikosikring i
kraftmarkedet. Oppgjøret i markedet skjer gjennom
Nasdaq Clearing hvor Statnett må stille sikkerhet for
kontraktene. Statnett bærer risiko knyttet til størrelse på
sikkerhet, og dette vil øke ift volum og prisdifferanser
mellom prisområder. Etter at Nasdaq Clearing ble kjøpt
av Euronext Clearing i 2025 forventes clearing å bli
ivaretatt av Euronext Clearing fra mars 2026.
Statnett
Virksomhetsstyring
2025
182
Økonomisk regulering av
Statnett
Statnetts driftsinntekter kommer hovedsakelig fra
regulert virksomhet. Reguleringsmyndigheten for energi
(RME) fastsetter årlig rammer for Statnetts tillatte
inntekter fra regulert virksomhet, og underliggende
resultat baseres på tillatt inntekt. Inntektene kommer
imidlertid fra nettleie og flaskehalsinntekter, som
varierer. Derfor avviker regnskapsmessig resultat i
enkeltår fra underliggende resultat.
Driftsinntekter fra regulert virksomhet
Statnetts inntekter fra regulert virksomhet består av
nettleie fra kunder i transmisjonsnettet, gebyrinntekter
for avregningsansvaret og flaskehalsinntekter. Nettleien
(tariffen) fastsettes i forkant av kalenderåret. I særskilte
tilfeller kan tariffen justeres underveis i et kalenderår. Se
mer om hvordan vi beregner tariffen på våre
hjemmesider. Avregningsansvarlig mottar gebyrinntekter
for balanseavregning for det norske kraftsystemet og drift
av Elhub, den sentrale datahuben for måleverdier og
markedsprosesser i det norske kraftmarkedet.
Flaskehalsinntekter oppstår når det overføres kraft fra
områder med lav kraftpris til områder med høy kraftpris i
Norge og på mellomlandsforbindelser til andre land.
Tillatt inntekt for regulert virksomhet
Tillatt inntekt for Statnett skal dekke kostnadene med
systemansvaret og nettvirksomheten, samt gi en rimelig
avkastning på investeringer. Forutsetningen er at nettet
bygges, driftes og utnyttes effektivt. For å gi Statnett
insentiver til å drive kostnadseffektivt, justeres
inntektsrammen med en effektivitetsfaktor. Faktoren
bestemmes ved at Statnetts kostnader sammenlignes
med et historisk kostnadsnivå, hensyntatt utvikling i
størrelsen på anleggsmassen. I tillegg justeres
inntektsrammen for et generelt produktivitetskrav på 0,23
prosent i året. Gebyrer som fastsettes for
avregningsansvarlig skal dekke årlige driftskostnader og
gi rimelig avkastning på investert kapital, forutsatt
effektivitet.
Mer- /mindreinntekt
I et enkeltår vil det normalt være avvik mellom faktisk
driftsinntekt fra regulert virksomhet og tillatt inntekt, som
RME vedtar etter årets utløp. Avviket kalles mer- eller
mindreinntekt, og skal i henhold til regelverket utjevnes
over tid ved justering av fremtidig nettleie. Mer-
/mindreinntekt er midlertidige størrelser, som i henhold til
IFRS ikke balanseføres. Dette gir forskjell mellom
regnskapsmessig resultat og underliggende resultat.
Stor variasjon i flaskehalsinntekter har de siste årene gitt
betydelige mer-/mindreinntekter og svingninger i
Statnetts regnskapsførte driftsinntekter og resultat.
Underliggende inntekter og resultat, justert for mer-
/mindreinntekt, er mer stabilt enn det som fremgår av
regnskapet, selv om også underliggende størrelser kan
variere ved store endringer i grunnlaget for tillatt inntekt.
Statnett
Virksomhetsstyring
2025
183
Utvikling mer-/mindreinntekt, konsern
Driftsresultat (EBIT) konsern, justert for mer-
/mindreinntekt
Statnett
Virksomhetsstyring
2025
184
Finansiell rapportering
2025
Foto: Vetle Hofstad
Statnett
Totalresultat
2025
185
Totalresultat
2024
2025
(Beløp i mill. kr)
Note
2025
2024
Driftsinntekter
17 152
18 945
Driftsinntekter regulert virksomhet
4
-8
-355
Verdiendring EPAD -kontrakter
4
-355
-8
17 144
18 590
Sum driftsinntekter regulert virksomhet inkl. EPAD
4
518
562
Andre driftsinntekter
4
17 661
19 152
Sum driftsinntekter
Driftskostnader
4 482
6 297
Systemtjenester
5
1 474
1 693
Overføringstap
5
1 746
2 052
Lønns- og personalkostnader
6, 7, 23
3 184
3 340
Avskrivning, amortisering og nedskrivning
8, 9
2 894
3 310
Andre driftskostnader
27
13 780
16 692
Sum driftskostnader
3 881
2 460
Driftsresultat
935
1 185
Finansinntekter
10
2 926
2 684
Finanskostnader
10
-1 991
-1 498
Netto finansinntekter/-kostnader
-2 063
-2 432
1 890
962
Resultat før skattekostnad
411
190
Skattekostnad
19
1 479
772
Årsresultat
Øvrige resultatelementer
396
-513
Endringer i kontantstrømsikringsreserve
15, 28
-513
-87
113
Skatteeffekt
19, 28
-87
309
-400
Øvrige resultatelementer som resirkuleres gjennom
resultatet i senere perioder
-400
165
356
Endringer i estimatavvik på pensjoner
7, 28
-36
-78
Skatteeffekt
7, 19, 28
-78
-36
129
278
Øvrige resultatelementer som ikke resirkuleres
gjennom resultatet i senere perioder
438
-122
Sum øvrige resultatelementer
-122
1 917
650
Totalresultat
Statnett
Balanse
2025
186
Balanse
Morselskap
Konsern
31.12.2024
31.12.2025
(Beløp i mill. kr)
Note
31.12.2025
31.12.2024
Eiendeler
Anleggsmidler
2 121
2 374
Immaterielle eiendeler
8
65 304
69 714
Varige driftsmidler
8
8 423
11 624
Anlegg under utførelse
9
2 339
2 332
Investering i datterselskaper
20
189
189
Investeringer i felleskontrollert og tilknyttet
selskap
20
432
732
Pensjonsmidler
7
5 667
4 419
Derivater
15
3 810
3 990
Finansielle anleggsmidler
14
88 286
95 374
Sum anleggsmidler
Omløpsmidler
49
95
Lager
2 379
3 912
Kunde- og andre kortsiktige fordringer
11
4 906
1 365
Markedsbaserte verdipapirer
12, 18
1 083
416
Derivater
15
7 143
5 923
Betalingsmidler
13, 18
15 560
11 711
Sum omløpsmidler
103 846
107 085
Sum eiendeler
Egenkapital og gjeld
Egenkapital
5 950
5 950
Innskuddskapital
881
481
Sikringsreserve
15
17 158
17 598
Opptjent annen egenkapital
23 989
24 029
Sum egenkapital
Langsiktig gjeld
5 379
5 535
Utsatt skatteforpliktelse
19
281
303
Pensjonsforpliktelser
7
947
1 633
Andre forpliktelser
24
784
1 000
Derivater
15
53 482
62 197
Langsiktig rentebærende gjeld
16, 18
60 874
70 668
Sum langsiktig gjeld
Kortsiktig gjeld
13 491
7 387
Kortsiktig rentebærende gjeld
16, 18
5 475
4 873
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
17
18
128
Derivater
15
-
-
Betalbar skatt
19
18 984
12 388
Sum kortsiktig gjeld
103 846
107 085
Sum egenkapital og gjeld
Statnett
Balanse
2025
187
Oslo 5. mars 2026
Styret i Statnett SF
Nils Kristian Nakstad
Styrets leder
Mette Helene Bjørndal
Styremedlem
Maria Sandsmark
Styremedlem
Egil Gjesteland
Styremedlem
Wenche Teigland
Styremedlem
Christian Reusch
Styremedlem
Ingeborg Ligaarden
Styremedlem
Børre Langgård
Styremedlem
Steinar Jøråndstad
Styremedlem
Elisabeth Vike Vardheim
Konsernsjef
Statnett
Oppstilling av endringer i egenkapital
2025
188
Endringer i egenkapital
Morselskap
(Beløp i mill. kr)
Innskudds-
kapital
Sikrings-
reserve
Opptjent
annen
egenkapital
Sum
egenkapital
01.01.2024
5 950
572
16 343
22 865
Årsresultat
-
-
1 479
1 479
Øvrige resultatelementer, note 28
-
309
129
438
Vedtatt utbytte
-
-
-793
-793
31.12.2024
5 950
881
17 158
23 989
01.01.2025
5 950
881
17 158
23 989
Årsresultat
-
-
772
772
Øvrige resultatelementer, note 28
-
-400
278
-122
Vedtatt utbytte
-
-
-609
-609
31.12.2025
5 950
481
17 598
24 029
Konsern
(Beløp i mill. kr)
Innskudds-
kapital
Sikrings-
reserve
Opptjent
annen
egenkapital
Sum
egenkapital
01.01.2024
Årsresultat
Øvrige resultatelementer, note 28
Vedtatt utbytte
-793
-793
31.12.2024
01.01.2025
Årsresultat
Øvrige resultatelementer, note 28
-400
-122
Vedtatt utbytte
-609
-609
31.12.2025
Statnett
Kontantstrømoppstilling
2025
189
Kontantstrøm
Morselskap
Konsern
2024
2025
(Beløp i mill. kr)
Note
2025
2024
Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter
1 890
962
Resultat før skattekostnad
-25
-31
Tap/gevinst (-) ved salg av anleggsmidler
8
-30
-25
3 184
3 340
Avskrivning, amortisering og nedskrivning
8
-
-6
Netto betalte skatter
19
-22
-12
2 106
2 095
Resultatførte netto renteutgifter
10
487
510
Mottatte renter
10
-2 465
-2 561
Betalte renter, eksklusiv byggelånsrenter
10
-2 558
-2 466
-40
18
Endring i kundefordringer
11
-9
-105
42
Endring i leverandørgjeld
11, 17
-132
-160
-1 230
Endring i sikkerhetsstillelse Nasdaq knyttet til EPAD
1
18
-1 230
-160
984
-1 661
Inn/utbetalinger andre tidsavgrensningsposter
1,2,3
11,17
-1 202
5 856
1 478
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter
Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter
455
62
Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler
8
-7 494
-10 360
Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler, andre
immaterielle eiendeler og anlegg under utførelse
8, 9
-10 436
-7 506
-353
-504
Utbetalte byggelånsrenter
9
-504
-353
285
260
Innbetalinger knyttet til kortsiktige lånefordringer
11
1 177
3 646
Innbetalinger ved salg av markedsbaserte verdipapirer
12
-4 722
-
Utbetalinger ved kjøp av markedsbaserte verdipapirer
12
-50
-4 822
293
441
Mottatt utbytte og konsernbidrag
10, 20, 22
-10 360
-6 455
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter
-7 240
-11 003
Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter
13 367
18 682
Innbetalinger ved opptak av ny rentebærende gjeld
16
-5 556
-12 075
Utbetalinger ved nedbetaling av rentebærende gjeld
16
-12 074
-5 554
-91
-76
Betaling av hovedstol leieavtaler IFRS16
2
16
-76
-91
2 099
-2 277
Inn/utbetalinger sikkerhetsstillelser under CSA (Credit
Support Annex)
16, 18
-2 277
-793
-609
Utbetalinger av utbytte
-609
-793
9 026
3 645
Netto kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter
4 522
-1 332
Netto kontantstrøm for året
-1 328
2 550
7 143
Bankinnskudd ved årets begynnelse
13
71
112
Valutaeffekter på bankinnskudd o.l.
7 143
5 923
Bankinnskudd ved årets slutt
13
1
Endring sikkerhetsstillelse Nasdaq knyttet til EPAD trukket ut og presentert på egen linje under operasjonelle aktiviteter.
Sammenligningstall er som følge av dette omarbeidet ift. tidligere rapportering.
2
Endret klassifisering på betaling av balanseførte leieforpliktelser fra operasjonelle aktiviteter til finansieringsaktiviteter.
Sammenligningstall er også omklassifisert.
3
Endring i andre tidsavgrensningsposter gjelder i hovedsak bevegelser i ikke rentebærende kortsiktige fordringer og gjeld.
Hoveddriverne er avregnings
‑
kostnader knyttet til kraftkjøp og
‑
salg. I tillegg omfatter posten vesentlige beløp knyttet til skyldige offentlige avgifter, skyldig lønn
og annen kortsiktig gjeld.
Statnett
Noter
2025
190
Note 1 Overordnet informasjon og grunnlag for
utarbeidelse av regnskapet
er eneeier. Foretaket har utstedt obligasjonslån som er notert på Oslo Børs, London Stock Exchange og Euronext
Dublin per 31.12.2025. Hovedkontorets adresse er
.
Regnskapet er godkjent av styret 5. mars 2026.
Konsernregnskapet presenteres i norske kroner, som også er morselskapets funksjonelle valuta. Alle beløp er avrundet
til nærmeste hele million kroner.
Rammeverk for utarbeidelse av regnskapet
Konsernregnskapet og selskapsregnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med gjeldende IFRS® Accounting
Standards, som er godkjent av EU og inngår i norsk regnskapslov.
Regnskapene er utarbeidet basert på historisk kost -prinsippet, med unntak av:
●
Derivater, finansielle eiendeler og forpliktelser som vurderes til virkelig verdi over resultatet, amortisert kost
eller virkelig verdi over øvrige resultatelementer.
●
Balanseført verdi på eiendeler og gjeld som er sikret, justeres for å registrere endringer i virkelig verdi som følge
av sikringen.
Regnskapsprinsippene er omtalt i de enkelte notene i konsernregnskapet.
Det er vurdert at følgende noter inneholder vesentlige opplysninger om regnskapsprinsipper:
●
Note 3 Estimater, skjønnsmessige vurderinger og klimarisiko
●
Note 4 Driftsinntekter
●
Note 5 Systemtjenester og overføringstap
●
Note 7 Pensjoner
●
Note 8 Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler
●
Note 9 Anlegg under utførelse
●
Note 12 Markedsbaserte verdipapirer
●
Note 15 Derivater og sikringsbokføring
●
Note 16 Rentebærende gjeld
●
Note 19 Skatter
●
Note 21 Felleskontrollert driftsordning
●
Note 24 Andre forpliktelser
●
Note 26 Betingede eiendeler og forpliktelser
Statnett
Noter
2025
191
Måling av virkelig verdi
Konsernet bruker følgende målehierarki for å måle og presentere virkelig verdi av finansielle eiendeler og forpliktelser:
●
Nivå 1: Virkelig verdi måles ved bruk av noterte priser fra aktive markeder for identiske finansielle eiendeler og
forpliktelser. Det foretas ingen justering av disse prisene.
●
Nivå 2: Virkelig verdi måles ved bruk av annen observerbar input enn den som benyttes på nivå 1, enten direkte
(priser) eller indirekte (utledet fra priser).
●
Nivå 3: Virkelig verdi måles ved bruk av input som ikke baseres på observerbare markedsdata.
Informasjon om målehierarki for finansielle eiendeler og forpliktelser er gitt i de aktuelle notene. (Note 12, 14 og 15).
Segmentrapportering
Statnett har vurdert rapporteringssegment er basert på hvilken risiko og avkastning som påvirker virksomheten. Det er
konsernets vurdering at man har kun ett driftssegment. Dette samsvarer med internrapportering til konsernets øverste
beslutningstager, som er konsernsjef. I hovedsak får Statnett sine inntekter fra regulert virksomhet som består av
nettleie fra kunder i transmisjonsnettet, gebyrinntekter for avregningsansvaret og flaskehalsinntekter.
Segmentrapporteringen er basert på konsernets underliggende resultat før skatt, ved at ordinært resultat er justert for
endring i mer- /mindre inntekt slik som det fremkommer av note 4. Virksomheten følges opp som ett geografisk
segment. Datterselskaper kvalifiserer heller ikke som særskilte rapporteringspliktige driftssegmenter etter kriterier i
IFRS. Selskapet og konsernet rapporteres derfor som ett driftssegment.
Statnett
Noter
2025
192
Note 2 Endringer i regnskapsprinsipper og nye
regnskapsstandarder
Det er ikke foretatt endringer i regnskapsprinsipper og det foreligger ingen nye eller endrede regnskapsstandarder som
har hatt innvirkning på konsernregnskapet for 2025.
Andre endringer
IASB har vedtatt enkelte mindre endringer og presiseringer i standarder med virkning fra 01.01.2025 og fremover. Det er
ikke identifisert noen effekter av betydning for konsernet knyttet til disse.
Følgende omtale omhandler nye standarder eller endringer som er, eller kan bli, relevante for Statnett.
IFRS 18 Presentation and Disclosure in Financial Statements
IASB publiserte i 2024 regnskapsstandarden IFRS 18 Presentation and Disclosure in Financial Statements, som
erstatter dagens IAS 1 Presentasjon av finansregnskap. Standarden trer i kraft fra regnskapsåret 2027 og vil omfatte
sammenligningstall. Statnett legger ikke opp til tidlig-implementering.
Formålet med IFRS 18 er å sikre et mer standardisert resultatregnskap som øker sammenlignbarhet og gir bedre
noteopplysninger om vesentlige forhold. Standarden regulerer også notekrav om ledelsesdefinerte resultatmål
(Management Performance Measures, MPM), som er nærmere angitte resultatsummer av inntekter og kostnader.
Statnett har igangsatt et prosjekt for å tilpasse kontoplan, klassifiseringer og noteoppsett i tråd med IFRS 18.
Endringene påvirker ikke konsernets totale resultat eller egenkapital, men gir en mer strukturert og transparent
presentasjon av regnskapet.
Hovedendringer i presentasjon og noteopplysninger
Resultatregnskapet skal deles inn i hovedkategoriene drift, investering, finansiering, inntektsskatt og avviklet
virksomhet. Dette gir et tydeligere skille mellom virksomhetens ulike inntekts - og kostnadsstrømmer.
Driftskategorien omfatter alle inntekter og kostnader som ikke inngår i de øvrige kategoriene, og vil for Statnett i
hovedsak bestå av poster som i dag presenteres under driftsresultat.
Investerings- og finansieringskategorien vil i all hovedsak bestå av poster som i dag presenteres som finansinntekt- og
kostnad. Med innføringen av IFRS 18 vil disse postene splittes mellom investering og finansiering, avhengig av den
underliggende transaksjonen. Dette innebærer at poster som tidligere har vært presentert samlet som netto finans, nå
vil fremgå mer detaljert i resultatregnskapet. Investeringskategorien omfatter avkastning fra eiendeler som genererer
inntekter uavhengig av øvrige ressurser. For Statnett vil dette inkludere utbytte og konsernbidrag, resultat fra
tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter, renteinntekter fra bankinnskudd og konserninterne utlån,
samt gevinster og tap fra investeringer i aksjer og andre finansielle eiendeler. Finansieringskategorien omfatter
inntekter og kostnader knyttet til opptak og håndtering av finansiering. For Statnett vil dette inkludere renter på lån,
gebyrer ved opptak og innfrielse av lån, samt derivater og sikkerhetsstillelser relatert til finansiering.
Statnett
Noter
2025
193
Kategorien for inntektsskatt vil omfatte elementer som i dag presenteres under skatt. Den siste kategorien, avviklet
virksomhet, er ikke forventet å være relevant for Statnett under dagens vurdering , men følges opp løpende.
Det innføres krav til nye delsummer i resultatregnskapet. Nå presenteres "Driftsresultat" og "Netto finansinntekter- og
kostnader" og "Resultat før skattekostnad". Ved implementering av IFRS 18 innføres i tillegg delsum "Resultat før
finansiering og skatt" som vil inneholde poster som tilhører investeringskategorien, som nå presenteres under "Netto
finansinntekter- og kostnader".
Valutaeffekter skal etter IFRS 18 presenteres i samme kategori som inntekter og kostnader fra posten som har gitt
opphav til valutaeffekten. For Statnett medfører dette endringer i regnskapsføring av valutaeffekter knyttet til
bankinnskudd, fordring og gjeld som i dag ligger under finansinntekt og kostnad. Ved implementering av IFRS 18 vil
valutaeffekt fra bankinnskudd og fordring ligge inn under investering og gjeld ligge inn under finansiering.
Kontantstrøm
Kontantstrømoppstilling følger indirekte metode og det tas nå utgangspunkt i "Resultat før skattekostnad". Ved
implementering av IFRS 18 skal det tas utgangspunkt i "Driftsresultat", noe som vil redusere poster som inngår under
"Kontantstrøm for operasjone lle aktiviteter". Betalte og mottatte renter splittes opp under investerings- og
finansieringsaktiviteter, i tråd med kategoriseringen i resultatoppstillingen.
Videre arbeid
Statnett vil fortsette det forberedende arbeidet frem mot ikrafttredelse av IFRS 18, og oppdatere presentasjon av
hovedoppstillinger og noteopplysninger i tråd med endelige vedtak og veiledning fra EU og relevante myndigheter.
IFRS 19 Subsidiaries without Public Accountability: Disclosures
Standarden ble publisert i 2024 og omhandler notekrav for selskap som ikke er av allmenn interesse og som er
datterselskap i et IFRS-rapporterende konsern. Formålet med standarden er at disse kan velge å benytte IFRS med
forenklede notekrav.
Standarden er publisert med ikrafttredelse 1.1.2027, men er enda ikke vedtatt for bruk i EU. Det er ikke forventet at
datterselskap av Statnett vil ta i bruk den nye standarden.
Regulatoriske eiendeler og forpliktelser
IASB har siden 2021 arbeidet med å utvikle en ny IFRS-standard for regulatoriske eiendeler -og forpliktelser.
Standarden er nå i sluttfasen og forventes publisert i andre kvartal 2026, med ikrafttredelse tidligst fra
regnskapsperioder som starter i 2028. Den nye standarden vil ha betydelig effekt på selskaper underlagt finansiell
regulering, herunder Statnett.
Statnett
Noter
2025
194
Formålet med standarden er å sikre innregning og måling av fremtidige rettigheter til vederlag og forpliktelser til
tilbakebetaling som følger av inntektsreguleringen, basert på regnskapsmessige transaksjoner i rapporteringsperioden.
I dag rapporterer Stat nett et «underliggende resultat» som er IFRS-resultatet justert for endring i mer- og
mindreinntekter for perioden. Det forventes at den nye standarden i stor grad eliminerer forskjellene mellom IFRS-
resultat og underliggende resultat, da mer- og mindreinntekter vil innregnes som regulatoriske eiendeler og
forpliktelser i den perioden de oppstår. Dette vil gi en bedre sammenstilling av regulerte inntekter og kostnader knyttet
til regulerte aktiviteter.
IASB har i 2025 gjort flere viktige avklaringer før den nye standarden publiseres. Blant annet er det besluttet at
inflasjonsjusteringer skal innregnes i resultatet når de inngår i regulatorisk avskrivning. Det er også kommet
presiseringer om hvordan regulatoriske eiendeler og forpliktelser skal måles, hvilke diskonteringsrenter som skal
brukes, og hvilke overgangskrav som gjelder – inkludert sporbarhet mot regulatorisk kapitalbase. Disse endringene vil
kreve tilpasninger i Statnetts regnskapsprinsipper, systemer og noteopplysninger. Statnett følger utviklingen nøye og
vurderer konsekvensene for fremtidig rapportering.
Statnett
Noter
2025
195
Note 3 Estimater, skjønnsmessige vurderinger og
klimarisiko
Utarbeidelse av finansregnskap i overensstemmelse med IFRS krever at ledelsen utarbeider vurderinger og estimater
og tar forutsetninger som påvirker anvendelsen av regnskapsprinsipper. Dette påvirker regnskapsførte beløp for
eiendeler og gjeld på balansedagen, og rapporterte inntekter og kostnader i perioden.
I denne noten gis en oversikt over områdene der det foreligger en høyere grad av estimatusikkerhet og skjønn knyttet til
bokførte verdier. Det er ikke identifisert noen estimater som er vurdert til å gi risiko for vesentlige endringer i
balanseførte verdier av eiendeler og gjeld i neste regnskapsår. Se nærmere beskrivelse nedenfor.
Vesentlig prinsipp
Enkelte beløp som påvirker konsernets regnskap må estimeres. Det krever at ledelsen må ta forutsetninger med
hensyn til verdier eller usikre forhold på tidspunktet for utarbeidelse av regnskapet. Sentrale regnskapsestimater er
estimater som er viktig for presentasjonen av konsernets økonomiske stilling og resultater, og som krever ledelsens
subjektive vurderinger, ofte relatert til forhold beheftet med måleusikkerhet. Ledelsen vurderer slike estimater løpende
ut fra historiske resultater og erfaringer, konsultasjoner med eksperter, trender, prognoser og andre metoder som
ledelsen anser som rimelige i de enkelte tilfeller. Endringer i regnskapsmessige estimat skal behandles fremadrettet
med effekt for fremtidige perioder.
Hovedkilder til estimatusikkerhet og skjønnsmessige vurderinger
Fjerningsforpliktelser
Konsernet har fjerningsforpliktelser knyttet til deler av transmisjonsnettet, herunder transformatorstasjoner,
høyspentlinjer, sjø- og landkabler der det er vurdert å foreligge en juridisk eller faktisk forpliktelse til fjerning.
Fjerningsforpliktelse inneholder skjønnsmessige vurderinger knyttet til innregningstidspunktet, som er nærmere
beskrevet under vesentlige prinsipper i note 24.
Forpliktelser til fjerning måles som nåverdien av fremtidige estimerte kostnader til fjerning. Målingen er beheftet med
usikkerhet i estimatene som legges til grunn, og de viktigste forutsetningene i målingen er normalt:
●
Tidspunkt for fjerning
●
Omfang og totalkostnad for fjerningsarbeidet
●
Diskonteringsrente
Endringer i forutsetningene vil kunne medføre vesentlige endringer i konsernets balanseførte fjerningsforpliktelse og tilhørende
balanseførte verdi av anleggsmidlene. Ytterligere omtale og spesifikasjon av fjerningsforpliktelse er gitt i note 24.
Utnyttbar levetid for varige driftsmidler
Statnett eier og har ansvar for å utvikle og drifte transmisjonsnettet på en samfunnsøkonomisk rasjonell måte. Dette
omfatter transformatorstasjoner , høyspentlinjer, sjø- og landkabler. Den utnyttbare levetiden på komponentene som
sammen utgjør transmisjonsnettet, avhenger av flere forhold som teknologisk utvikling, regulatoriske krav og miljø- og
Statnett
Noter
2025
196
klimarisiko. Som følge av dette foreligger det en risiko for at den utnyttbare levetiden for de ulike anleggene kan endres,
med vesentlige effekter på fremtidige avskrivninger. Utnyttbar økonomiske levetider er basert på teknisk levetid som
fastsettes i samråd med fagmiljø og vurderes løpende opp mot utrangeringer av anlegg og ved analyse av ferdig
avskrevne driftsmidler som fortsatt er i drift. Statnett gjennomfører årlig vurdering av den utnyttbare økonomiske
levetiden som er lagt til grunn for de ulike klassene av driftsmidler. I årets vurdering av levetider har man konkludert
med endringer knyttet til levetid på komponenter med SF
6
-gass, men ellers ingen andre endringer i levetid. Vurdering av
levetid på komponenter med SF
6
-gass henger tatt sammen med Statnetts vurdering av klimarisiko og er nærmere
beskrevet under.
Klimarisiko
Kraftnettet skal bidra til Europas og Norges mål om å bli utslippsfrie innen 2050. Overgangen til et lavutslippssamfunn gir
Statnett mulighet til å bidra til en bærekraftig fremtid gjennom å utvikle og oppgradere strømnettet for transport av fornybar
energi, men med reduserte klimautslipp og begrenset bruk av naturområder. Økende grad av ekstremvær og overgang til
lavutslippssamfunn skaper samtidig økt risiko og usikkerhet i den operasjonelle virksomheten og for de finansielle resultatene.
Statnett har kritisk infrastruktur over hele landet med lang økonomisk levetid. Dette gjør at klima- og naturrisiko er svært
sentrale temaer. Klimarisiko består av både fysisk risiko og overgangsrisiko.
Fysisk risiko innebærer risiko for at klimaendringene fører til at Statnetts overføringskapasitet begrenses eller settes ut av spill
gjennom ekstremvær eller klimaendringer, samt risiko for reduserte utnyttbare levetider eller nedskrivningsbehov. Planlegging
og scenarioanalyser er viktige verktøy for å forebygge skader fra mer ekstremvær. Teknisk miljø bidrar i vurderingen av hvilke
konsekvenser økt grad av ekstremvær og klimaendringer vil ha for teknisk levetid for ulike anleggsdeler, som inngår i den årlige
vurderingen av økonomisk utnyttbar levetid som det er referert til i forrige avsnitt. Klimaendringer og økt ekstremvær har vært
sentral ved årlig vurdering av utnyttbar økonomisk levetid. Det er ikke vurdert at klimaendringer medfører risiko for vesentlige
endringer i avskrivningstider eller nedskrivningsbehov i kommende regnskapsperiode.
Overgangsrisiko innebærer en risiko for at Statnetts anlegg underlegges begrensninger, økte kostnader eller redusert utnyttbar
levetid som følge av endringer i teknologi, markedsforhold, nye lovmessige krav, kutt av egne utslipp eller andre faktorer. I 2025
har Statnett utarbeidet en samlet omstillingsplan for klima, natur og mennesker som ble publisert i februar. Statnetts
virksomhet oppfyller kriteriene i EU-taksonomien for å redusere og forebygge klimagassutslipp og klimatilpasning.
Omstillingen
til et lavutslippssamfunn er avgjørende for å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader, i tråd med Parisavtalen. Elektrifisering er
nøkkelen til å redusere utslipp i samfunnet. Statnett spiller en sentral rolle i å muliggjøre denne omstillingen.
Statnett har flere gassisolerte anlegg og utslipp av SF
6
-gass utgjør Statnetts primære innelåste utslipp og er en sentral
overgangsrisiko. Statnett har mål om å bli SF
6
6
-
lekkasjer i våre anlegg. Statnetts mål tar høyde for EUs nye forordning for fluorholdige klimagasser (inklusiv SF
6
), som ble
publisert i 2024 med trinnvis utfasing av SF
6
sensorteknologi for å motvirke lekkasje. For eldre anlegg med levetid lenger enn 2050 foreligger det ingen teknologisk løsning
for å benytte alternativ gass. For å oppnå Statnetts målsetning om SF
6
-frie anlegg og utslippsmål som følger av
omstillingsplanen, er det vurdert som sannsynlig at Statnett må foreta forsert utskiftning av eldre SF
6
-komponenter. Dette
medfører behov for avsetning av fjerningsforpliktelse på ca 98 mill. kroner som motsvares av økt balanseført verdi på varige
driftsmidler, og redusert utnyttbar levetid. Samlet medfører dette økte avskrivninger på om lag 33 mill. kroner fra og med 2026.
Statnett
Noter
2025
197
Skattemessig behandling av vedlikeholdskostnader
Statnett mottok 22. august 2025 kontorvedtak om endring av skattefastsettelsen for 2018 vedrørende fradrag for
vedlikeholdskostnader knyttet til utskifting av anleggsdeler i transmisjonsnettet. Endringen vil ikke ha innvirkning på
konsernets skattekostnad, men medfører en forskyvning i grunnlaget for utsatt skattefordel fra fremførbart underskudd
til skattereduserende midlertidige forskjeller. Se nærmere beskrivelse i note 19 Skatter.
Statnett
Noter
2025
198
Note 4 Driftsinntekter
Andre driftsinntekter er inntekter utenfor regulert virksomhet. Andre driftsinntekter er inntekter fra blant annet
konsulentoppdrag for eksterne, bygging for distribusjonsnettseiere (kundeprosjekter) og leieinntekter.
Vesentlige prinsipper
For nettvirksomheten
Driftsinntekter regulert nettvirksomhet
Statnetts driftsinntekter fra regulert virksomhet er forklart nedenfor. Prinsipper for regnskapsføring er som følgende :
a)
Tariffinntekter faste ledd regnskapsføres jevnt gjennom året basert på fastsatt tariff for det aktuelle år.
b)
Tariffinntekter energiledd regnskapsføres i takt med kundens målte innmating og uttak fra nettet.
c)
Andre nettinntekter regnskapsføres i hovedsak i takt med kundens målte bruk av nettet.
d)
Flaskehalsinntekter regnskapsføres i takt med målt innmating og uttak fra nettet mellom prisområder og på
hver side av mellomlandsforbindelser.
e)
Ekstraordinær utbetaling til netteiere regnskapsføres i samme periode som vedtaket fra RME gjelder for.
f)
Inntekter til øvrige eiere i fellesnettene regnskapsføres jevnt gjennom året basert på estimater på de øvrige
eiernes tillatte inntekt.
Tariffinntekter
Statnett har som operatør for transmisjonsnettet og enkeltkomponenter ansvar for å fakturere brukerne for de
tjenestene de mottar. Statnett fastsetter årlig tariffer basert på tillatt inntekt og en tariffmodell som Statnett utarbeider
i henhold til retningslinjer gitt av RME. Prissystemet består av faste ledd og variable ledd, eller såkalte energiledd. Faste
ledd faktureres jevnt over året, mens energileddet faktureres i takt med kundens målte innmating og uttak fra nettet.
Flaskehalsinntekter
Flaskehalsinntekter oppstår som følge av prisforskjeller mellom prisområdene innad i Norge, og mellom Norge og
tilknyttede land via mellomlandsforbindelsene. Prisforskjeller oppstår når markedet ønsker å overføre mer kraft
mellom budområdene eller på mellomlandsforbindelsene enn det er kapasitet til. Flaskehalsinntektene fremkommer
ved å multiplisere prisforskjellen med overført kraftvolum time for time. Eierne av en mellomlandsforbindelse deler
flaskehalsinntektene, vanligvis 50/50. I Norge er Statnett SF eier av den norske andelen av alle
Statnett
Noter
2025
199
mellomlandsforbindelser og mottar derfor alle inntektene, i tillegg til alle flaskehalsinntekter mellom budområder
innenlands.
EPAD (Electricity Price Area Differentials)
På oppdrag fra Energidepartementet startet Statnett i 2024 en pilotordning som motpart for et begrenset volum EPAD-
kontrakter. Den første auksjonen ble gjennomført i desember samme år for enkelte budområder i Norge. I 2025 ble det
vedtatt at ordningen skal gjøres permanent fra mars 2026. Hensikten med ordningen er å styrke likviditeten i
terminmarkedet. En EPAD innebærer en kontraktuell rettighet eller plikt til å motta eller betale en avtalt prisdifferanse
mellom områdepris og systempris i en gitt periode. En markedsaktør kan derfor benytte kontrakten til å sikre en fast
prisdifferanse mellom områdepris og systempris. Ordningen innebærer at Statnett tar motpartsposisjoner i slike
kontrakter gitt visse prisvilkår og opp til et begrenset volum (MW) per budområde. Kontraktene har finansielt oppgjør,
og presenteres i balanseoppstillingen som derivater. Realiserte og urealiserte effekter knyttet til disse
derivatkontraktene klassifiseres som en del av driftsinntekter regulert virksomhet. Se også note 15 Derivater for
ytterligere omtale av Statnetts finansielle derivatkontrakter.
Ekstraordinær utbetaling av flaskehalsinntekter til andre netteiere
Energidepartementet har fastsatt en midlertidig forskrift om bruk av flaskehalsinntekter der Statnett kan kompensere
underliggende netteiere for økte kostnader til overføringstap utover et fastsatt normalnivå på 40 øre/kWh gjennom
direkte overføringer. Statnett vurderer om det er flaskehalsinntekter tilgjengelig for utbetaling, deretter beregner RME
behov og vedtar eventuell utbetaling. Kompensasjonsutbetalingen periodiseres til den aktuelle opptjeningsperioden,
og presenterer driftsinntekter fra regulert virksomhet netto etter overføringer. I 2025 har Statnett utbetalt 1 329 mill.
kroner i slike overføringer.
Tillatt inntekt
Tillatt inntekt beregnes basert på forskrift fastsatt av RME (
nettinntektsforskriften
) og tilhørende retningslinjer. RME
fastsetter en årlig øvre grense for tillatt inntekt for nettselskapene, inkludert Statnett. Denne består av en
inntektsramme og et tillegg til inntektsrammen som skal dekke enkelte kostnader som holdes utenfor
inntektsrammen.
Inntektsramme baseres på kostnader tilhørende nettvirksomheten, inkludert systemdriftskostnader, fra to år tilbake i
tid. Dette inkluderer kapitalkostnader, der avkastningen (som omfatter kostnader til både gjeld og egenkapital) er
kalkulert ved hjelp av en referanserente for nettvirksomhet. Kostnader til overføringstap inngår også i inntektsrammen,
og fastsettes ved at faktisk målt tap i MWh fra to år tilbake i tid verdsettes til en regulert referansepris for kraft basert på
elspotpris i inntektsrammeåret. For å gi insentiver til kostnadseffektiv drift, justeres inntektsrammen med en
effektivitetsfaktor knyttet til drift og utvikling av nettvirksomhet. Denne faktoren bestemmes ved at Statnetts kostnader
sammenlignes med sitt historiske kostnadsnivå, hensyntatt utvikling i størrelsen på anleggsmassen. I tillegg justeres
inntektsrammen for et generelt produktivitetskrav på 0,23 prosent i året.
Utover inntektsrammen består Statnetts tillatte inntekt av følgende tillegg: Årets eiendomsskatt, transittkostnad,
Elhubgebyrer, kostnader til godkjente FoU-prosjekter og tillegg for investeringer. Tillegg for investeringer sørger for at
kapitalkostnader reflekteres i tillatt inntekt fra det året investeringer er klar til bruk. Statnetts tillatte inntekt justeres
også for samfunnets avbruddskostnader gjennom KILE (kvalitetsjusterte inntektsrammer ved ikke-levert energi).
Mer- og mindreinntekt – underliggende resultat
Statnetts driftsinntekter tilknyttet regulert nettvirksomhet vil avvike fra tillatt inntekt fastsatt av RME. Det skyldes at
tariffene fastsettes i forkant av året, før flaskehalsinntekter og tillatt inntekt er kjent. Avviket kalles mer- eller
mindreinntekt, avhengig av om faktiske inntekter er høyere (merinntekt) eller lavere (mindreinntekt) enn tillatt inntekt.
Statnett
Noter
2025
200
Merinntekt, tillagt renter, tilbakeføres kundene gjennom reduserte fremtidige tariffer, mens mindreinntekt, tillagt
renter, kan hentes inn fra kundene gjennom økte fremtidige tariffer. Forpliktelsen til å redusere fremtidige tariffer, samt
muligheten til å kreve inn økte tariffer oppfyller ikke kravene i IFRS til balanseføring, og representerer derfor en betinget
forpliktelse eller fordring. Årlig endring i disse postene vil derfor heller ikke inngå i resultatregnskapet etter IFRS, men
rapporteres som en del av underliggende resultat.
Kostnadene til systemtjenester hadde en markant økning i årene 2021-2024. Statnetts prognoser indikerer at
kostnadene vil stabilisere seg på et nytt og høyere nivå sammenlignet med kostnadene før 2020. Slik reguleringen er
innordnet betyr dette et permanent tap for Statnett. Som en følge av dette sendte Statnett 25. september en søknad til
RME om å få kompensert økningen i kostnader til systemtjenester for perioden 2021-2024. Søknaden ble besvart
gjennom brev fra RME, datert 06. januar, med vedtak om kompensasjon for økning i kostnader til systemtjenester for
perioden 2021-2024. Statnett har medtatt kompensasjonen som knytter seg til årene 2021-2023 som en endring i mer-
eller mindreinntekt for 2025, det vil si med et etterslep på to år som beskrevet under avsnitt "Tillatt Inntekt". Av den
totale kompensasjonen på 5,2 mrd. kroner utgjør dette 4,92 mrd. kroner for 2025.
For Avregningsansvaret
Driftsinntekter regulert virksomhet avregningsansvarlig
Avregningsansvarlig har ansvar for balanseavregning i det norske kraftsystemet, drift og utvikling av -Elhub, og
utstedelse av elsertifikater og opprinnelsesgarantier. Elhub AS er et 100 prosent eid datterselskap som drifter teknisk
infrastruktur for å prosessere og distribuere måleverdier i det norske kraftmarkedet og har systemstøtte for
aktørregisteret Ediel. Driftsinntekter knyttet til avregningsansvar regnskapsføres i det vesentlige i takt med faktisk målt
innmating og uttak fra nettet.
Tillatt inntekt - gebyrinntekter
Statnett er ansvarlig for balanseavregningen i Norge, men oppgaven utføres av eSett på vegne av Statnett . Driften
finansieres gjennom gebyrer. Tillatt inntekt fastsettes etter prinsippet om kostnadsdekning, med en forutsetning om at
virksomheten drives effektivt. Statnett kan kreve gebyrer fra balanseansvarlige for å dekke kostnader knyttet til
balanseavregning, samt en andel av kjøpskostnader for balansekapasitet, administrasjonskostnader og øvrige
kostnader relatert til balansering som tilskrives avregningsansvarlig.
I tillegg til balanseavregningen har Statnett registeransvar for opprinnelsesgarantier og elsertifikater. Kostnadene for
disse oppgavene dekkes også gjennom gebyrer.
RME vedtok i desember 2025 tillatt regulert inntekt for Elhub i perioden 2026–2028. Den økonomiske reguleringen av
Elhub er i hovedsak videreført som tidligere, noe som innebærer en "cap&floor" modell for regulering av inntektene.
Formålet med Cap and Floor regulering er å gi Elhub insentiver til kostnadseffektivitet, samtidig som et avkastningsgulv
gir en deling av risiko mellom Elhubs eiere og kunder. Gebyrsatser for inneværende periode er regulert for å legge til
rette for innhenting av utgående mindrein ntektssaldo etter forrige gebyrperiode.
Mer- og mindreinntekt – underliggende resultat
Det oppstår et avvik mellom faktiske gebyrinntekter og tillatte inntekter fastsatt av RME. Forskjellen skyldes at
gebyrinntektene baseres på prognoser, mens tillatt inntekt fastsettes ved slutten av gebyrperioden. Dette omtales som
mer- mindreinntekt avregningsansvarlig og påvirker nivået på fremtidige gebyrer. Mer-/mindreinntekt
avregningsansvarlig inngår ikke i regnskapsresultatet, men inngår i beregning av underliggende resultat, på lik linje med
mer-/mindreinntekter i nettvirksomhet.
Statnett
Noter
2025
201
Generelle prinsipper
Andre driftsinntekter
Inntekter knyttet til kundeprosjekter innregnes etter hvert som kunden overtar kontroll over det Statnett leverer.
Ved konsulentoppdrag for eksterne anses kunden å overta kontroll løpende etter hvert som tjenesten ytes. Når Statnett bygger
anlegg for distribusjonsnetteiere, kan overføring av kontroll enten skje løpende under byggingen, eller når anlegget er ferdigstilt,
avhengig av de konkrete kontraktsvilkårene. Fakturerte og opptjente kundeprosjektinntekter inngår i Kunde- og andre
kortsiktige fordringer. For kundeprosjekter som forventes å gi tap, er hele det forventede tapet kostnadsført.
Driftsinntekter
(Beløp i mill. kr)
Morselskap
Konsern
2024
2025
Driftsinntekter regulert virksomhet
2025
2024
6 396
6 086
Tariffinntekt faste ledd
6 086
6 396
692
1 184
Andre nettinntekter
1 184
692
304
192
Tariffinntekt energiledd
192
304
11 071
13 612
Flaskehalsinntekter
13 612
11 071
-781
-1 329
Utbetalte flaskehalsinntekter til netteiere
-1 329
-781
-796
-746
Inntekter til øvrige eiere i fellesnettene
2
12
16 886
18 999
Sum driftsinntekter regulert nettvirksomhet
19 747
17 694
886
1 084
Gebyrinntekter avregningsansvarlig
1 440
1 239
-620
-1 138
Gebyrinntekter dekket av balanseavregningen
-1 138
-620
266
-54
Sum gebyrinntekter
302
620
17 152
18 945
Sum driftsinntekter regulert virksomhet
20 048
18 313
-8
-355
Verdiendring EPAD -kontrakter
-355
-8
17 144
18 590
Sum driftsinntekter regulert virksomhet inkl. EPAD
19 693
18 305
518
562
Andre driftsinntekter
512
656
17 661
19 152
Totale driftsinntekter
20 205
18 961
Tillatt inntekt regulert virksomhet
(Beløp i mill. kr)
Morselskap
Konsern
2024
2025
Tillatt inntekt regulert virksomhet
2025
2024
15 186
15 182
Inntektsramme
15 941
15 958
1 527
1 325
Tillegg til inntektsramme
1 316
1 575
16 713
16 507
Sum tillatt inntekt regulert nettvirksomhet
17 257
17 533
Tillatt inntekt avregningsansvarlig
96
100
Tillatt gebyrinntekter avregningsansvarlig
418
405
16 809
16 607
Total tillatt inntekt nettvirksomhet og avregningsansvarlig
17 675
17 938
Statnett
Noter
2025
202
Mer-/mindreinntekt – årets endringer og samlet saldo
(Beløp i mill. kr)
Morselskap
Konsern
2024
2025
Regulert nettvirksomhet
2025
2024
-164
-2 134
Årets ikke regnskapsførte mer-/mindreinntekt (-/+)
-2 134
-152
-
4 920
Årets ikke regnskapsførte effekter som følger av
kompensasjonsvedtak mer-/mindreinntekt (-/+)
1
4 920
-
-212
-263
Årets ikke regnskapsførte avsetning renter mer-/mindre
inntekt (-/+)
-263
-212
-49
-26
Årets ikke regnskapsførte justeringer tidligere perioders
mer/mindreinntekt (-/+)
-29
-49
-425
2 497
Årets endring i saldo for mer-/mindreinntekt (-/+)
2 494
-413
-4 120
-4 545
Saldo mer-/mindreinntekt (-/+), inkl. renter 01.01.
-4 534
-4 121
-425
2 497
Endret saldo for mer-/mindreinntekt (-/+), inkl. renter
2 494
-413
-4 545
-2 047
Saldo mer-/mindreinntekt (-/+) inklusiv renter 31.12.
-2 039
-4 534
1
Dette inngår i tillat inntekt for 2026
Morselskap
Konsern
2024
2025
Avregningsansvarlig
2025
2024
-171
154
Årets ikke regnskapsførte mer-/mindreinntekt (-/+)
116
-214
-5
-6
Årets ikke regnskapsførte avsetning renter mer-/mindre
inntekt (-/+)
4
6
-
-
Årets ikke regnskapsførte justeringer tidligere mer/mindreinntekt
(-/+)
16
-23
-176
148
Årets endring i saldo for mer-/mindreinntekt (-/+)
136
-231
-20
-197
Saldo mer-/mindreinntekt (-/+), inkl. renter 01.01.
-1
230
-176
148
Endret saldo for mer-/mindreinntekt (-/+), inkl. renter
136
-231
-197
-49
Saldo mer-/mindreinntekt (-/+) inklusiv renter 31.12.
135
-1
Morselskap
Konsern
2024
2025
Saldo nett -og avregningsansvarlig
2025
2024
-4 140
-4 741
Saldo mer-/mindreinntekt nett og avregningsansvarlig (-/+) 01.01.
-4 535
-3 891
-164
-2 134
Bevegelse mer-/mindre inntekt nett (-/+), ekskl. renter
-2 134
-152
-
4 920
Bevegelse mer-/mindre inntekt nett (-/+), kompensasjonsvedtak
4 920
-
-171
154
Bevegelse mer-/mindre inntekt avregningsansvarlig (-/+), ekskl.
renter
116
-214
-217
-269
Bevegelse mer-/mindre inntekt nett og avregningsansvarlig
(-/+), renter
-260
-207
-49
-26
Bevegelse mer-/mindre inntekt nett og avregningsansvarlig
(-/+), tidligere perioders justeringer
-13
-72
-4 741
-2 096
Saldo mer-/mindreinntekt nett og avregningsansvarlig
(-/+) 31.12
-1 906
-4 535
Statnett
Noter
2025
203
Underliggende resultat og avkastning på investert nettkapital
(Beløp i mill. kr)
Underliggende resultat
Morselskap
Konsern
2024
2025
2025
2024
3 802
2 500
Driftsresultat innenfor nettvirksomhet
3 022
4 392
3 802
2 500
Sum driftsresultat nettvirksomhet
3 022
4 392
-425
-2 423
Årets ikke regnskapsførte mer/-mindreinntekt inkl. renter,
nettvirksomheten (-/+)
-2 426
-413
-
4 920
Årets ikke regnskapsførte mer/-mindreinntekt inkl. renter,
kompensasjonsvedtak (-/+)
4 920
-
3 377
4 997
Underliggende driftsresultat nettvirksomheten
5 516
3 979
79
-40
Driftsresultat utenfor nettvirksomheten
46
229
-176
148
Årets ikke regnskapsførte mer/-mindreinntekt inkl. renter,
avregningsvirksomheten (-/+)
135
-231
3 280
5 105
Underliggende driftsresultat
5 697
3 977
-1 991
-1 498
Netto finansinntekter/-kostnader
-2 063
-2 432
1 289
3 607
Underliggende resultat før skatt
3 634
1 545
-279
-772
Skattekostnad, inkl. skatteeffekt av mer/-mindreinntekt inkl.
renter
-791
-327
1 010
2 835
Underliggende resultat
2 843
1 218
Underliggende driftsresultat av nettvirksomhet er driftsresultatet korrigert for årets ikke regnskapsførte
mer/mindreinntekt for nettvirksomheten.
Statnett har i februar 2026 mottatt vedtak på inntektsramme fra RME for 2025. Dette er innarbeidet i det underliggende
resultatet.
Grunnlag for avkastning på investert nettkapital
Avkastningsgrunnlag er definert som gjennomsnittet av inngående og utgående saldo for investert nettkapital, tillagt
en prosent for netto arbeidskapital. Investert nettkapital er gitt ved førstegangs historisk anskaffelseskostnad. Andel
av felles driftsmidler er inkludert.
Morselskap
Konsern
2024
2025
2025
2024
66 313
69 103
76 028
73 466
Avkastning på investert nettkapital
Avkastning er definert som driftsresultat av nettvirksomheten sett i forhold til avkastningsgrunnlaget. Underliggende
driftsresultat er driftsresultat korrigert for årets ikke regnskapsførte mer-/mindreinntekt for nettvirksomheten.
Morselskap
Konsern
2024
2025
(Avkastning i prosent)
2025
2024
5,1 %
7,2 %
7,3 %
5,4 %
Statnett
Noter
2025
204
Note 5 Systemtjenester og overføringstap
Systemtjenester er kostnader knyttet til Statnetts ansvar for å opprettholde momentan balanse i kraftnettet og for å
sikre tilfredsstillende leveringskvalitet, definert i forskrift om systemansvar (fos). Frekvensen i strømnettet skal være 50
Hz, og det er Statnett som systemansvarlig operatør sin oppgave å sørge for at frekvensen holdes stabil. Kravet om
reservekapasitet for reguleringsformål skilles i primær-, sekundær- og tertiærreserver. Statnett kjøper reserver i avtalte
kapasitetsmarkeder for elspot og regulerkraftmarkeder. Prisene påvirkes av tilgjengelig kraft, reguleringsmuligheter
samt priser i reguleringsmarkedene.
Endringen i kostnader for systemtjenester i 2025 skyldes hovedsakelig økte kostnader til tertiærreserver. I 2025 gikk
systemdriften over fra manuell frekvensstyrt balansering til automatisk balansering med mål om å minimere ubalansen
per budområde. For å ha muligheten til å optimere ubalansen per budområde, er man avhengig av å ha reservene
fordelt ut i de ulike budområdene eller ha tilgjengelig kapasitet mellom budområdene for å overføre reserver. I tillegg til
å håndtere de normale ubalansene, må man kunne håndtere dimensjonerende feil for å kunne komme seg tilbake til en
normaltilstand dersom kritiske komponenter i kraftsystemet faller ut.
Flytbasert markedskobling ble innført 29.oktober 2024 og innebærer at kraftnettets fysiske egenskaper og
begrensninger i større grad blir hensyntatt i kapasitetsfastsettelsen. Det har bidratt til vesentlig høyere utnyttelse av
kraftsystemet og gir mer presise kapasiteter og priser i energimarkedet og økt samfunnsøkonomisk nytte. Med økt
overføringskapasitet til energimarkedet, vil overføringskapasiteten til å dele reserver på tvers av budområder i Norden
for å håndtere ubalanser bli mindre. Det fører til at Statnett må kjøpe inn reserver for å dekke ubalanser lokalt i hvert
budområde, noe som har resultert i økt voluminnkjøp av reserver.
Statnett kjøper overføringstap (volum) til spotpris (markedspris) via kraftbørsene, for den timen overføringstapet
gjelder. Ved all omformering eller overføring av energi vil en del av energien gå tapt i prosessen. Tapets størrelse vil
blant annet variere avhengig av temperatur, belastning i nettet og strømpris. Overføringstapet er redusert
sammenlignet med fjoråret som følge av lavere gjennomsnittlige kraftpriser.
Vesentlige regnskapsprinsipper
Kostnader til systemtjenester og overføringstap regnskapsføres løpende ved anskaffelse.
Systemtjenester kan deles inn i følgende kategorier:
Primærreserver
Primærreguleringen er automatisk og trer i kraft momentant ved frekvensendringer i strømnettet. Dette skjer ved hjelp
av en på forhånd avtalt reservekapasitet. Kravet om reservekapasitet for reguleringsformål legger begrensninger på
produsentene ved at de ikke kan produsere og selge full kapasitet på alle sine generatorer. Primærreserve er kostnader
Statnett har ved at foretaket kjøper reservekapasitet hos produsentene. Omfang av primærreserve er bestemt av
avtaler på nordisk nivå, og reservene for normaldrift blir anskaffet gjennom markedsløsninger.
Sekundærreserver
Automatiske sekundærreserver aktiveres for å frigi den aktiverte primærreserven slik at den igjen blir i stand til hurtig å
håndtere eventuelle nye feil og ubalanser. Automatiske sekundærreserver fungerer ved at et signal sendes fra TSO til
en aktør/kraftverk, som da endrer produksjonen i anlegget. Sekundærreserven omtales også som Automatic
Statnett
Noter
2025
205
Frequency Restoration Reserve (aFRR), og i Norden anvendes den hovedsakelig for å håndtere frekvensavvik. Omfang
av sekundærreserver er bestemt av avtaler på nordisk nivå, og reservene blir anskaffet gjennom en markedsløsning.
Tertiærreserver
Frem til 12. februar 2024 kjøpte Statnett inn reserver for å sikre nok reguleringsressurser i et ukesmarked. Etter dette
gikk Statnett over til daglig innkjøp av tertiærreguleringsreserver. I tillegg kjøpes det inn reserver som ikke oppfyller
kravene til standardbud. Disse reservene kjøpes inn månedlig og erstatter det tidligere sesongmarkedet RKOM Sesong.
Transittkostnader
Kraftsystemet i Europa er knyttet sammen via overføringslinjer/ -kabler som går over landegrenser. Transittkostnader er
kompensasjon til netteiere i andre land der kraften flyter gjennom (gjennomstrømsland) ettersom dette beslaglegger
overføringskapasitet i deres nett.
Spesialregulering
I enkelte tilfeller kan begrensninger i overføringskapasiteten (flaskehalser) medføre at budene i regulerkraftmarkedet
ikke kan anvendes i "prisriktig" rekkefølge. Aktiverte reguleringer utenom prisrekkefølge kategoriseres som
spesialreguleringer og kompenseres med tilhørende budpris, uten at de påvirker fastsettelsen av regulerkraftprisen.
Statnett påføres da en kostnad lik differansen mellom pris på aktiverte bud som er benyttet til spesialreguleringer og
aktuell timepris i hovedretning i regulerkraftmarkedet, multiplisert med spesialregulert volum.
Spesifikasjon av systemtjenester
Morselskap
Konsern
2024
2025
(Beløp i mill. kr)
2025
2024
61
56
Netto balanse- og effektkraft
56
61
549
555
Primærreserver
555
549
525
498
Sekundærreserve
498
525
2 572
4 572
Tertiærreserver
4 572
2 572
521
192
Transittkostnader
192
521
183
422
Spesialregulering
422
183
71
2
Øvrige systemtjenester
2
71
4 482
6 297
Sum systemtjenester
6 297
4 482
Spesifikasjon av overføringstap
Morselskap
Konsern
2024
2025
2025
2024
2 888
2 797
Volum (GWh)
2 797
2 888
510
605
Pris (kr/MWh)
605
510
1 474
1 693
Overføringstap
1 693
1 474
-
-
Overføringstap andre netteiere
-
-
1 474
1 693
Sum overføringstap
1 693
1 474
Statnett
Noter
2025
206
Note 6 Lønns- og personalkostnader
Lønns- og personalkostnader er kostnader forbundet med avlønning av personell i konsernet, inkludert godtgjørelser til
konsernets styre. Lønnskostnadene gjelder bare konsernets egne ansatte, ikke innleid arbeidskraft. Ordinær lønn kan
være både fastlønn og timebasert lønn og utbetales løpende. Ferielønn utbetales normalt i feriemånedene i
etterfølgende år. Arbeidsgiveravgift betales normalt etterskuddsvis annenhver måned.
Generelle prinsipper
Lønnskostnader kostnadsføres når de opptjenes. Ordinær lønn opptjenes løpende. Ferielønn opptjenes på basis av
ordinær lønn. Arbeidsgiveravgift beregnes og kostnadsføres for alle lønnsrelaterte kostnader. Pensjoner opptjenes i
henhold til egne regler (se note 7). Godtgjørelse til styret opptjenes løpende ut fra egne avtaler godkjent i
foretaksmøtet. Lønnskostnadene er redusert med verdien av egne aktiverte investeringsarbeider som består av direkte
lønnskostnader og en andel av direkte henførbare fellesutgifter.
Spesifikasjon av lønns- og personalkostnader
Morselskap
Konsern
2024
2025
(Beløp i mill. kr)
2025
2024
1 941
2 272
2 349
2 011
324
357
369
337
286
309
319
296
189
235
240
193
2 740
3 173
Brutto lønns- og personalkostnader
3 277
2 837
-994
-1 121
-1 167
-1 031
1 746
2 052
2 110
1 806
1 833
2 058
2 135
1 957
Lån til ansatte
Ansatte i konsernet har lån på til sammen 2 mill. kroner per 31. desember 2025. Lånene nedbetales ved trekk i lønn
over en periode på inntil 2 år. Lånene er rentefrie for den ansatte. Rentefordelen av lån som overstiger 3/5 av
grunnbeløpet i folketrygden, beskattes etter den til enhver tid gjeldende normalrentesats som er gitt av myndighetene.
Statnett
Noter
2025
207
Note 7 Pensjoner
Morselskapet og datterselskapene har pensjonsordninger som gir de ansatte rett til fremtidige pensjonsytelser i form
av ytelsesplaner og innskuddsplaner. Alle ytelsesplanene er lukket, og innskuddsplaner er konsernets generelle
pensjonsordning for alle nyansatte.
Konsernets pensjonsordninger tilfredsstiller krav i lov om obligatorisk tjenestepensjon. For de innskuddsbaserte
planene betaler konsernet et årlig bidrag til de ansattes pensjonsordning, og risikoen for fremtidig avkastning ligger hos
den enkelte ansatte. Pensjonen vil avhenge av de løpende innskuddenes størrelse og oppnådd avkastning over tid. For
de ytelsesbaserte planene har bedriften ansvaret for å yte en avtalt pensjon til den ansatte i forhold til sluttlønn.
Periodens kostnad viser de ansattes pensjonsopptjening av fremtidig avtalt pensjon i regnskapsåret.
Vesentlige prinsipper
Innskuddsbasert pensjonsplan
I den innskuddsbaserte pensjonsplanen har foretaket ansvar for å yte et avtalt tilskudd til den ansattes
pensjonsbeholdning. Den fremtidige pensjonen er avhengig av bidragenes størrelse og avkastning på
pensjonssparingen. Når innskuddene er betalt, gjenstår ingen ytterligere betalingsforpliktelse knyttet til
tilskuddsordningen, og det foreligger ingen pensjonsforpliktelse å balanseføre. Pensjonskostnaden for
innskuddsplaner vil være lik periodens innskudd til de ansattes pensjonssparing.
AFP-ordningen er en ytelsesbasert flerforetaksordning som blir regnskapsført som en innskuddsordning da den ikke er
allokerbar mellom de deltakende foretakene.
Ytelsesbasert pensjonsplan
I de ytelsesbaserte pensjonsplanene har foretaket gitt de ansatte rett til et fremtidig pensjonsnivå, normalt gitt i
prosent av sluttlønn ved pensjonstidspunktet. Foretaket har ansvaret for størrelsen på den fremtidige pensjonsytelsen,
og den økonomiske verdien av denne forpliktelsen må resultat- og balanseføres.
Den påløpte forpliktelsen beregnes etter en lineær opptjeningsmodell, og måles som nåverdien av den estimerte
fremtidige pensjonsutbetalingen som er opptjent på balansedagen. Den balanseførte nettoforpliktelsen utgjør
summen av påløpt pensjonsforpliktelse minus virkelig verdi av eventuelle tilknyttede pensjonsmidler.
Endringer i forpliktelsen for ytelsesplaner som skyldes endringer i pensjonsplaner, resultatføres i sin helhet for de
endringene som gir en umiddelbar fripoliserett. Endringer i forpliktelsene og pensjonsmidlene som skyldes endringer i
og avvik mot beregningsforutsetninger er estimatavvik. Estimatavvik føres mot egenkapitalen gjennom "øvrige
resultatelementer" i perioden de oppstår. Diskonteringseffekten av pensjonsforpliktelsen og forventet avkastning på
pensjonsmidler presenteres netto under "Lønns- og personalkostnader" da dette gir best informasjon knyttet til
konsernets pensjonskostnader.
Nærmere informasjon om de enkelte pensjonsplanene
Innskuddsplaner
Ansatte i konsernet er i stor grad tilknyttet pensjonsordninger som er definert som innskuddsplaner. Vedtatt
innskuddsordning har et ytelsesnivå som er basert på maksimale innskuddssatser etter "Lov om innskuddspensjon".
Statnett
Noter
2025
208
Innskuddsplaner omfatter også pensjonsordninger som er felles for flere selskaper, hvor pensjonspremien fastsettes
uavhengig av demografisk profil i det enkelte selskap (flerforetaksplan).
Konsernet deltar i den private avtalefestede ordningen for førtidspensjonering (AFP-ordningen). Ordningen innebærer
at de ansatte får et tillegg til sin pensjon som en livsvarig ytelse. Ytelsen kan tas ut fra og med fylte 62 år, også samtidig
ved å fortsette å stå i jobb. AFP-ordningen er en ytelsesbasert flerforetakspensjonsordning som organiseres gjennom et
felleskontor, og finansieres gjennom premier som fastsettes som en prosentsats av lønn. Premienivået i ordningen har
økt årlig siden ordningen trådte i kraft og forventes å øke i årene som kommer.
Ytelsesplaner
Konsernet har en lukket pensjonsordning som er klassifisert som fondsbaserte ytelsesplaner, i tillegg til lukkede
ytelsesplaner som dekkes over selskapenes drift. For ansatte i en viss aldersgruppe ble det ved overgang til
innskuddsplan etablert en kompensasjonsplan. Denne ordningen er en usikret ytelsesplan med årlig opptjening frem til
67 år. Utbetalingen under kompensasjonsordningen skjer ved 67 år eller eventuelt ved tidligere fratreden.
Enkelte av medlemmene i konsernledelsen har egne tilleggsavtaler, se note 23 Ytelser til ledelsen.
Netto pensjonsforpliktelse i balansen fremkommer etter korrigering for resultatføring av virkning av endringer i
estimater i øvrige resultatelementer. Netto pensjonsforpliktelser vises som Pensjonsforpliktelser. Når en ordning har
midler som er større en beregnet forpliktelse, vises netto pensjonsmidler som Pensjonsmidler.
Opptjente pensjonsrettigheter er i hovedsak sikret gjennom pensjonsordninger i Statnett SFs Pensjonskasse. I tillegg
har morselskapet førtidspensjonsforpliktelser som dekkes over driften.
Ansatte som forlater konsernet før pensjonsalder, mottar fripolise. Disse forvaltes av Statnett SFs Pensjonskasse og
Storebrand Livsforsikring AS. Fra tidspunkt for utstedelse av fripolisene er Statnett SF fritatt for ytterligere forpliktelser
overfor de ansatte som fripolisene gjelder. Midler og forpliktelser verdsettes på tidspunkt for utstedelse av fripolisen,
og skilles ut fra pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler.
Pensjonsforpliktelsen er beregnet av ekstern aktuar. Ved beregning av pensjonsforpliktelse er det tatt hensyn til den
arbeidsgiveravgift som foretaket må betale ved utbetaling av direkte pensjoner og ved innbetaling av premier til
fondsbaserte ordninger.
Forutsetninger ytelsesplaner
Konsernet tar utgangspunkt i Norsk Regnskapsstiftelses forutsetning for pensjonsberegninger og gjør egne vurderinger
på hvorvidt disse er aktuelle for konsernet.
Diskonteringsrenten blir fastsatt med utgangspunkt i obligasjonsrenter med fortrinnsrett (OMF). Statnett legger til
grunn at OMF-markedet representerer et tilstrekkelig dypt marked til å kunne brukes for beregning av
diskonteringsrenten.
Statnett
Noter
2025
209
Pensjonskostnad
Morselskap
Konsern
2024
2025
(Beløp i mill. kr)
2025
2024
97
76
Ytelsesordninger
78
100
157
190
Innskuddsordninger
196
164
31
43
Flerforetaksordninger
45
32
286
309
Pensjonskostnad
319
296
32
41
Arbeidsgiveravgift
42
33
318
350
Total pensjonskostnad inklusiv arbeidsgiveravgift
361
329
-165
-356
Endring i estimatavvik i øvrige resultatelementer
-356
-165
Nettoberegnet pensjonsforpliktelse
Morselskap
Konsern
2024
2025
(Beløp i mill. kr)
2025
2024
2 695
2 636
Brutto pensjonsforpliktelse
2 647
2 702
-2 849
-3 067
Brutto pensjonsmidler
-3 076
-2 857
-154
-431
Netto pensjonsforpliktelse/-midler (+/-)
-429
-155
-434
-732
Netto pensjonsmidler sikrede ordninger
-732
-435
280
301
Usikret pensjonsforpliktelse
302
281
-154
-431
Netto pensjonsforpliktelse/-midler (+/-)
-429
-155
Sikrede og usikrede pensjonsforpliktelser
Morselskap
Konsern
2024
2025
(Beløp i mill. kr)
2025
2024
Endring i brutto pensjonsforpliktelse
2 807
2 696
Brutto pensjonsforpliktelse 01.01.
2 707
2 811
79
77
Nåverdien av årets pensjonsopptjening
77
84
85
103
Rentekostnader av pensjonsforpliktelsen
103
85
-177
-160
Estimatavvik
-161
-178
-26
-
Arbeidsgiveravgift av innbetalt premie
-
-26
-74
-80
Utbetaling av pensjon / fripoliser
-80
-74
2 695
2 636
Brutto pensjonsforpliktelse 31.12.
2 647
2 702
Morselskap
Konsern
2024
2025
(Beløp i mill. kr)
2025
2024
Endring i brutto pensjonsmidler
2 656
2 849
Virkelig verdi på pensjonsmidler 01.01.
2 857
2 671
84
110
Faktisk renteinntekter på pensjonsmidler
110
85
-13
195
Estimatavvik
195
-14
184
-
Premieinnbetalinger
1
185
-62
-70
Utbetaling av pensjon / fripoliser
-78
-70
2 849
3 084
Virkelig verdi på pensjonsmidler 31.12.
3 085
2 857
-154
-465
Netto pensjonsforpliktelse/-midler 31.12.
-467
-155
Statnett
Noter
2025
210
Endring i estimatavvik
Morselskap
Konsern
2024
2025
(Beløp i mill. kr)
2025
2024
-321
-116
Diskonteringsrente
-116
-321
13
-195
Pensjonsmidler
-195
13
143
-44
Andre endringer
-44
143
-165
-356
Årets estimatavvik
-356
-165
Økonomiske/aktuarmessige forutsetninger morselskap og konsern
2025
2024
Diskonteringsrente foretaksobligasjoner (OMF)
4,00 %
3,90 %
Renteinntekter på pensjonsmidler
4,00 %
3,90 %
Forventet lønnsregulering
4,00 %
4,00 %
Forventet pensjonsregulering
2,75 %
3,00 %
Forventet regulering av grunnbeløp (G)
3,75 %
3,75 %
Dødelighetsgrunnlag
K2013 BE
K2013 BE
Sensitivitetsanalyse
Tallene nedenfor viser et estimat for en potensiell effekt ved en endring i visse forutsetninger for ytelsesbaserte
pensjonsplaner. De følgende estimater og estimerte pensjonskostnader for 2025 er basert på fakta og omstendigheter
per 31. desember 2025. Faktiske resultater kan i vesentlig grad avvike fra disse estimatene.
Sensitivitetsanalyse reduksjon (økning) av brutto pensjonsforpliktelse ved årets utgang
Morselskap
(Beløp i mill. kr, unntatt prosent)
155
6,4 %
Diskonteringsrente økning 0,5 prosent
155
6,4 %
-24
-1,0 %
Lønnsregulering økning 0,5 prosent
-24
-1,0 %
-22
-0,9 %
Pensjonsregulering økning 0,5 prosent
-22
-0,9 %
Prosentvis fordeling av pensjonsmidlene på investeringskategorier
morselskap og konsern pr 31.12.
2025
2024
Norske aksjer
12 %
11 %
Globale aksjer
21 %
23 %
Anleggsobligasjoner
8 %
8 %
Nordiske obligasjoner
11 %
10 %
Globale obligasjoner
24 %
26 %
Eiendom
10 %
10 %
Private equity
6 %
5 %
Pengemarked
7 %
4 %
Betalingsmidler
1 %
2 %
Sum
100 %
100 %
Aktive personer i ytelsesordningen
Morselskap
2024
2025
2025
2024
789
780
Medlemmer i pensjonskassen
783
792
576
586
Herav pensjonister
587
577
213
194
Antall aktive personer i ytelsesordningen
196
215
Statnett
Noter
2025
211
Utbetalingsstrøm Statnett SF
Gjennomsnittlig vektet løpetid for pensjonsforpliktelsen, knyttet til hovedordningen i Statnett SF, er beregnet til 10 år
basert på pensjonsforutsetningene per 31. desember 2025. Statnett SFs Pensjonskasse sammenstiller ikke
pensjonsmidler mot forfallsstruktur på pensjonsforpliktelsen i ordningene slik de foreligger per 31. desember 2025.
Statnett
Noter
2025
212
Note 8 Varige driftsmidler og immaterielle
eiendeler
Varige driftsmidler omfatter ledningsanlegg, stasjonsanlegg, bygninger, grunn og IKT-utstyr med mer som er
nødvendige for konsernets virksomhet.
Vesentlige prinsipper
Varige driftsmidler
Varige driftsmidler balanseføres til kostpris med fratrekk for akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger. Kostpris
omfatter innkjøpspris, inklusive ikke-refunderbare skatter og avgifter ved kjøp, direkte henførbare kostnader til å bringe
driftsmiddel til sted og tilstand for tiltenkt bruk med fradrag for eventuelle rabatter. Direkte henførbare kostnader
omfatter for eksempel lønn, montering og installasjon, leveringskostnader, byggelånsrenter, dokumentavgift og
transaksjonskostnader. Engangserstatninger i forbindelse med grunnerverv og lignende inkluderes i kostpris på
driftsmiddelet. Løpende erstatninger utgjør mindre beløp og resultatføres i det året hvor erstatningen utbetales.
Avskrivningene reduserer balanseført verdi av varige driftsmidler, eksklusive tomter, til estimert restverdi ved utløpet av
estimert utnyttbar levetid. Driftsmidlene avskrives lineært fra det tidspunkt driftsmidlene var klare til bruk. Tilsvarende
gjelder også driftsmidler anskaffet fra andre netteiere. Vesentlige komponenter av et driftsmiddel avskrives hver for
seg. Vesentligheten vurderes ut fra komponentenes kostpris i forhold til hele driftsmiddelets kostpris.
Verdi av utført arbeid og anlegg overføres fra anlegg under utførelse til varige driftsmidler når anlegget er klart for bruk. I
prosjekter hvor det er vesentlige komponenter som er klare til bruk på ulike tidspunkt, overføres de ferdigstilte
komponentene til varige driftsmidler ettersom de er klare. Kriteriene for når en komponent anses som klart til bruk, er
beskrevet i note 9: Anlegg under utførelse.
Estimater på kostnader til fjerning av varige driftsmidler innregnes som en del av anskaffelseskostnaden på det
tidspunktet konsernet anser å ha en juridisk eller faktisk forpliktelse til fjerning. Estimatet vurderes til nåverdien av de
utgiftene som forventes å påløpe på det fremtidige tidspunktet. Estimatet kan senere bli endret som følge av endring i
estimat for utgiftens størrelse, endring i forventet tidsplan og/eller endring i diskonteringsrente. Endringene
regnskapsføres som økning eller reduksjon av balanseført verdi på driftsmiddelet. Dersom eventuell reduksjon er
større enn balanseført verdi av driftsmiddelet, resultatføres det overskytende. For nærmere beskrivelse av
fjerningsforpliktelser, se note 24: Andre forpliktelser.
Vedlikeholdskostnader resultatføres når de påløper.
Avskrivninger
Avskrivninger er basert på ledelsens vurdering av utnyttbar levetid for varige driftsmidler. Vurderingene kan endres,
blant annet på grunn av teknologisk utvikling og historisk erfaring. Dette kan medføre endringer i estimert utnyttbar
levetid og dermed avskrivninger. Teknologisk utvikling er vanskelig å forutse, og ledelsens syn på hvor hurtig endringene
vil komme, kan endres over tid. Hvis forventningene endres vesentlig, vil avskrivningene justeres med effekt på
fremtidige perioder. Estimert utnyttbar levetid, avskrivningsmetode og restverdi vurderes minst en gang per år.
Restverdien anslås til null ved utløp av utnyttbar levetid for de fleste eiendeler.
Statnett
Noter
2025
213
Immaterielle eiendeler
Immaterielle eiendeler måles ved førstegangsinnregning til anskaffelseskost. I senere perioder regnskapsføres
immaterielle eiendeler til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte amortiseringer og nedskrivninger. Immaterielle
eiendeler med bestemt levetid amortiseres over utnyttbar levetid som vurderes minst en gang i året. Immaterielle
eiendeler amortiseres lineært siden dette best reflekterer forbruket av eiendelene.
Generelle prinsipper
Bruksrettseiendeler
Bruksretteiendeler presenteres som en del av varige driftsmidler, det vil si innenfor samme regnskapspost som
tilsvarende underliggende eiendeler ville blitt presentert dersom de var eid.
Ved førstegangs balanseføring av leieavtaler innregnes bruksrettseiendeler til en verdi av beregnet leieforpliktelse med
påslag av tilbakeføringsforpliktelser ved utløp av leieperiode, samt vesentlige utgifter tilknyttet etableringen av
leieavtalen.
Etter førstegangsinnregning av bruksrettseiendeler måles disse til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte
avskrivninger og nedskrivninger. Avskrivninger skjer etter lineær metode i løpet av leieperioden. Bruksrettseiendeler
justeres med eventuelle nye målinger av leieforpliktelser. Statnett har valgt å benytte unntaksregelen ved at kortsiktige
leieavtaler med varighet under 12 måneder og leieavtaler med underliggende lav underliggende verdi kostnadsføres
løpende. Der det i leieavtaler inngår tjenesteelementer, velger Statnett å separere verdien av tjenesteelementene slik
at disse ikke inngår i verdier innregnet til balansen.
Forskning og utvikling
Utgifter til forskning kostnadsføres løpende.
Utgifter knyttet til utviklingsaktiviteter blir balanseført i den grad produktet eller prosessen er teknisk og kommersielt
gjennomførbart og konsernet har tilstrekkelige ressurser til å ferdigstille utviklingen. Utgifter som balanseføres
inkluderer materialkostnader, direkte lønnskostnader og en andel av direkte henførbare fellesutgifter. Balanseførte
utviklingskostnader føres i balansen til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Balanseførte
utviklingskostnader avskrives lineært over eiendelens estimerte utnyttbare levetid.
Vurdering av utnyttbar levetid og klimarisiko
Det har vært endringer i estimat for utnyttbar levetid i 2025, for nærmere beskrivelse av vurdering av utnyttbar levetid,
effekter av årets endringer samt konsekvenser av klimarisiko knyttet til anleggene vises det til note 3
Regnskapsestimater og klimarisiko.
Statnett
Noter
2025
214
Morselskap
(Beløp i mill. kr)
Luftlinjer
Jord- og
sjøkabler
Apparat
-anlegg
Kontroll-
og hjelpe-
anlegg
IKT
Bygninger
og grunn
Øvrig
Sum
Anskaffelseskost 01.01.24
26 993
12 836
19 610
5 963
7 244
18 937
1 934
93 517
Tilgang anskaffelseskost
418
368
1 059
326
1 572
1 756
256
5 756
Avgang anskaffelseskost
-273
-69
-331
-95
-139
-193
-58
-1 158
Anskaffelseskost 01.01.25
27 139
13 135
20 338
6 195
8 678
20 500
2 131
98 115
Tilgang anskaffelseskost
1 667
603
1 829
382
1 133
2 219
169
8 001
Avgang anskaffelseskost
-70
-24
-89
-27
-66
-82
-53
-410
Anskaffelseskost 31.12.25
28 735
13 714
22 078
6 550
9 745
22 636
2 247
105 706
Akkumulerte avskrivninger og
amortiseringer 01.01.24
7 534
2 571
5 521
2 676
4 650
3 974
1 278
28 204
Avskrivninger og amortiseringer
413
337
594
283
758
595
119
3 099
Avgang avskrivninger og
amortiseringer
-111
-26
-186
-66
-139
-38
-48
-614
Akkumulerte avskrivninger og
amortiseringer 01.01.25
7 835
2 882
5 929
2 894
5 269
4 531
1 349
30 689
Avskrivninger og amortiseringer
432
334
588
282
872
610
157
3 274
Avgang avskrivninger og
amortiseringer
-53
-4
-50
-27
-66
-95
-50
-345
Akkumulerte avskrivninger og
amortiseringer 31.12.25
8 214
3 211
6 467
3 149
6 075
5 046
1 456
33 618
Balanseført verdi 31.12.24
19 304
10 253
14 409
3 301
3 409
15 969
782
67 426
Balanseført verdi 31.12.25
20 522
10 503
15 611
3 401
3 670
17 590
791
72 088
Herav fremtidig fjerning av anlegg
Balanseført verdi 31.12.24
90
174
81
-
-
16
-
361
Balanseført verdi 31.12.25
451
184
191
-
-
40
-
866
Anskaffelseskostnad for varige
driftsmidler som er fullt ut
avskrevet, men som fortsatt er i bruk
335
207
1 135
1 152
3 653
597
799
7 879
Avskrivningssatser (lineære)
2 %
2-7 %
2-5 %
3-13 %
5-33 %
0-7 %
0-33 %
Kjøp av nettanlegg
Ingen tilganger i 2025 inkluderer kjøp av nettanlegg etter føringene i tredje energimarkedspakke.
Statnett
Noter
2025
215
Konsern
(Beløp i mill. kr)
Luftlinjer
Jord- og
sjøkabler
Apparat
-anlegg
Kontroll-
og hjelpe-
anlegg
IKT
Bygninger
og grunn
Øvrig
Sum
Anskaffelseskost 01.01.24
27 265
18 057
21 079
6 176
8 188
19 780
2 012
102 557
Tilgang anskaffelseskost
418
368
1 059
326
1 619
1 756
256
5 803
Avgang anskaffelseskost
-274
-70
-331
-96
-132
-193
-58
-1 154
Anskaffelseskost 01.01.25
27 410
18 355
21 807
6 406
9 675
21 343
2 209
107 205
Tilgang anskaffelseskost
1 667
603
1 829
382
1 186
2 218
171
8 057
Avgang anskaffelseskost
-70
-24
-89
-27
-66
-82
-53
-410
Anskaffelseskost 31.12.25
29 006
18 935
23 548
6 762
10 784
23 479
2 327
114 842
Akkumulerte avskrivninger og
amortiseringer 01.01.24
7 558
3 123
5 654
2 750
5 060
4 049
1 308
29 501
Avskrivninger og amortiseringer
418
468
624
296
887
606
119
3 417
Avgang avskrivninger og
amortiseringer
-111
-26
-186
-66
-133
-38
-51
-611
Akkumulerte avskrivninger og
amortiseringer 01.01.25
7 864
3 565
6 092
2 980
5 814
4 616
1 376
32 307
Avskrivninger og amortiseringer
436
465
619
294
1 005
622
157
3 599
Avgang avskrivninger og
amortiseringer
-53
-4
-50
-27
-66
-88
-50
-338
Akkumulerte avskrivninger og
amortiseringer 31.12.25
8 248
4 024
6 661
3 248
6 742
5 154
1 481
35 558
Balanseført verdi 31.12.24
19 545
14 791
15 715
3 426
3 861
16 727
833
74 898
Balanseført verdi 31.12.25
20 759
14 910
16 887
3 514
4 043
18 325
846
79 284
Herav fremtidig fjerning av anlegg
Balanseført verdi 31.12.24
90
174
81
-
-
16
-
361
Balanseført verdi 31.12.25
451
184
191
-
-
40
-
866
Anskaffelseskostnad for varige
driftsmidler som er fullt ut avskrevet,
men som fortsatt er i bruk
335
207
1 135
1 152
3 718
597
679
7 823
Avskrivningssatser (lineære)
2 %
2-7 %
2-5 %
3-13 %
5-33 %
0-7 %
0-33 %
Utgifter til forskning og utvikling
Forsknings- og utviklingsaktiviteter som er gjennomført og ikke tilfredsstiller kravene for balanseføring i 2025 og 2024,
er kostnadsført med henholdsvis 42 mill. kroner og 36 mill. kroner.
Statnett
Noter
2025
216
Spesifikasjon av immaterielle eiendeler
Immaterielle eiendeler består av programvare, teknologikvalifisering og goodwill. I hovedoppstillingene for Morselskap og
Konsern over er programvare og teknologikvalifisering i kategorien "IKT". Goodwill er i kategorien "øvrig".
Morselskap
(Beløp i mill. kr)
Teknologi-
kvalifisering
Programvare
Goodwill
Sum
immaterielle
eiendeler
Anskaffelseskost 01.01.25
104
4 467
-
4 571
Tilgang anskaffelseskost
-
885
-
885
Avgang anskaffelseskost
-
-
-
-
Anskaffelseskost 31.12.25
104
5 351
-
5 455
Akkumulerte avskrivninger og
amortiseringer 01.01.25
18
2 431
-
2 449
Avskrivninger og amortiseringer
14
618
-
633
Avgang avskrivninger og amortiseringer
-
-
-
-
Akkumulerte avskrivninger og
amortiseringer 31.12.25
32
3 049
-
3 082
Balanseført verdi 31.12.24
86
2 036
-
2 121
Balanseført verdi 31.12.25
71
2 302
-
2 374
Konsern
(Beløp i mill. kr)
Teknologi-
kvalifisering
Programvare
Goodwill
Sum
immaterielle
eiendeler
Anskaffelseskost 01.01.25
104
5 416
53
5 572
Tilgang anskaffelseskost
-
952
-
952
Avgang anskaffelseskost
-
-
-
-
Anskaffelseskost 31.12.25
104
6 367
53
6 523
Akkumulerte avskrivninger og
amortiseringer 01.01.25
18
2 935
-
2 954
Avskrivninger og amortiseringer
14
760
-
775
Avgang avskrivninger og amortiseringer
-
-
-
-
Akkumulerte avskrivninger og
amortiseringer 31.12.25
32
3 695
-
3 728
Balanseført verdi 31.12.24
86
2 480
53
2 618
Balanseført verdi 31.12.25
71
2 671
53
2 795
Statnett
Noter
2025
217
Bruksretteiendeler
(Beløp i mill. kr)
Lokaler og
grunn
Fiber
Kjøretøy
Sum bruks-
retteiendeler
Anskaffelseskost 01.01.25
289
30
78
397
Tilgang anskaffelseskost
91
-
57
148
Avgang anskaffelseskost
-
-
-
-
Indeksjustering av leieavtaler
4
-
-
4
Anskaffelseskost 31.12.25
384
30
135
549
Akkumulerte avskrivninger 01.01.25
-94
-13
-13
-120
Avskrivninger
-43
-3
-31
-77
Avgang avskrivninger
-
-
-
-
Akkumulerte avskrivninger 31.12.25
-137
-15
-44
-196
Balanseført verdi 31.12.25
247
14
91
352
Se note 10 for rentekostnader og note 16 for forfallsstruktur på leieforpliktelser.
Leieinntekter i resultatoppstillingen
Beløp i mill. kroner
2024
2025
Inntekt fra fremleie av bruksretteiendeler
13
13
Sum
13
13
Fremtidig leieavtale inngått i 2025 med oppstart i 2026
I juni 2025 inngikk Statnett en langsiktig leieavtale i Bergen. Leie av kontorlokaler og parkeringsplasser starter 1. april
2026, mens leie av lagerlokale har oppstart 1. juli 2026. Leieavtalen omfatter en bindende leieperiode på 12 år, med
opsjon på forlengelse av to perioder à to år hver, på samme vilkår, men med justering til markedsleie. Det er vurdert at
opsjonene med rimelig sikkerhet vil bli benyttet.
Årlig leie utgjør 11,6 mill. kroner. Leien reguleres årlig i henhold til Statistisk Sentralbyrås konsumprisindeks (KPI). Ikke-
diskontert totalbeløp for fremtidige leiebetalinger er 186,8 mill. kroner. Diskontert nåverdi, basert på inkrementell
lånerente på 5,2 % er 128,8 mill. kroner.
Leieavtalen vil bli balanseført ved oppstart i 2026, med en bruksrettseiendel og en leieforpliktelse tilsvarende
nåverdien av fremtidige betalinger. Effekten av fremtidige KPI-reguleringer er ikke inkludert i estimatene.
Statnett
Noter
2025
218
Note 9 Anlegg under utførelse
Statnett er i gang med betydelige investeringer. I stor grad skjer det via egenregiprosjekter som balanseføres som
anlegg under utførelse inntil driftsmidlet er klart til bruk.
Vesentlige prinsipper
Anlegg under utførelse balanseføres til anskaffelseskost med fradrag for eventuelle nedskrivinger. Anlegg under
utførelse blir ikke avskrevet. Utbyggingsprosjekter starter med en mulighets- og alternativsstudie. Resultatføring
opphører og balanseføring starter når konklusjonen fra studien foreligger og løsningsvalg for utbyggingen er gjort. På
dette tidspunktet er konsesjon ikke oppnådd, og endelig investeringsbeslutning er ikke fattet. Erfaringer i Statnett viser
at det er overveiende sannsynlig at prosjektet blir gjennomført hvis det først er gjort et løsningsvalg for utbyggingen.
Hvis det ikke lenger vurderes som sannsynlig at prosjektet vil bli gjennomført, nedskrives den balanseførte
prosjektverdien.
Påløpte kostnader i utbyggingsprosjekter innregnes basert på fremdriften i prosjektet. Vurdering av fremdrift vil blant
annet være basert på utøvelse av skjønn, herunder vurderinger av om prosjektaktivitetene kvalifiserer til balanseføring
eller om Statnett har overtatt risiko og kontroll av prosjektleveranser. Det vurderes løpende om konsesjonsforhold eller
andre årsaker betinger hel eller delvis nedskrivning av påløpte prosjektkostnader. Vurderingen gjøres per prosjekt.
Låneutgifter knyttet til egne anlegg under utførelse balanseføres som kapitaliserte byggelånsrenter. Rentene beregnes
ut fra en gjennomsnittlig innlånsrente og investeringens omfang, da finansieringen ikke er identifisert spesifikt til det
enkelte prosjekt.
Når anlegg under utførelse er klar til bruk, omklassifiseres anlegg under utførelse til varige driftsmidler eller
immaterielle eiendeler. Klar for bruk innebærer at eiendelen er på det stedet og i den standen som er nødvendig for at
den skal kunne virke slik den var tiltenkt av ledelsen. For nettanlegg betyr klar for bruk at nettanlegget er klart til å tas i
bruk i strømnettet.
Spesifikasjon av årets endringer i anlegg under utførelse
Morselskap
Konsern
2024
2025
(Beløp i mill.kr)
2025
2024
6 286
8 423
Anlegg under utførelse 1. januar
8 422
6 320
-
5
Effekt sikringsbokføring
5
-
6 286
8 428
Anskaffelseskost 1. januar
8 427
6 320
7 252
9 993
Tilgang
10 078
7 266
353
504
Kapitaliserte byggelånsrenter
504
353
-5 378
-7 221
Overført til varige driftsmidler og andre immaterielle eiendeler
-7 282
-5 426
-86
-67
Nedskriving
-67
-86
8 428
11 638
Anskaffelseskostnad 31. desember
11 660
8 427
-5
-13
Effekt sikringsbokføring
-13
-5
8 423
11 624
Anlegg under utførelse 31. desember
11 647
8 422
Kapitaliserte byggelånsrenter
2025
2024
Gjennomsnittlig kapitaliseringssats benyttet for å fastsette låneutgifter som kan kapitaliseres
4,83 %
5,20 %
Kontraktsmessige bindinger
Kontraktsmessige bindinger består av gjenværende kontraktmessige forpliktelser i utbyggingsprosjekter og per 31.
desember 2025 utgjør dette 18 mrd. kroner.
Statnett
Noter
2025
219
Note 10 Finansinntekter og finanskostnader
Finansinntekter og finanskostnader består i hovedsak av renteinntekter og rentekostnader knyttet til konsernets
finansiering. Videre inngår andre finansposter som ikke kan knyttes til operasjonelle forhold.
Generelle prinsipper
Renteinntekter og rentekostnader på lån og fordringer er beregnet etter effektiv rentemetode og regnskapsføres når de
er opptjent/påløpt.
Renteinntekter, urealiserte og realisert verdiendringer på markedsbaserte verdipapirer presenteres netto som "Netto
gevinst/tap markedsbaserte verdipapirer".
Rentekostnader knyttet til estimerte fremtidige fjerningsforpliktelser presenteres som en del av "Øvrige
rentekostnader". Renteelementet i fjerningsforpliktelser er nærmere forklart i note 24 Andre forpliktelser.
Rentekostnader knyttet til anlegg under utførelse balanseføres sammen med anlegget, se note 9 Anlegg under
utførelse.
Valutagevinster eller tap som oppstår fra operasjonelle eiendeler og gjeld, samt sikring av slike, klassifiseres som
andre driftskostnader, se note 27 Andre driftskostnader. Urealisert valutagevinst eller -tap knyttet til sikring av lån
presenteres netto som verdiendring derivater. Andre valutaeffekter presenteres som "Netto valutainntekt" eller "Netto
valutakostnad".
Renteelementet i pensjonskostnadene inngår i lønnskostnaden, se note 7 Pensjoner.
Spesielt for konsernet
Investeringer i tilknyttede selskaper regnskapsføres etter egenkapitalmetoden for konsernet. Resultatandeler i
tilknyttede selskaper presenteres netto som "Netto finansinntekt tilknyttede selskap" eller "Netto finanskostnad
tilknyttede selskap". Se for øvrig note 20 Investeringer i datterselskaper, felleskontrollerte og tilknyttede selskaper.
Spesielt for morselskapet
Investeringer i datterselskaper og tilknyttede selskaper regnskapsføres etter kostmetoden i morselskapet.
Konsernbidrag og utbytte fra tilknyttede selskaper og datterselskaper resultatføres som finansinntekt i den grad utbytte
og konsernbidrag ligger innenfor opptjente resultater i eierperioden. Konsernbidrag og utbytte regnskapsføres i det året
det er vedtatt. Nedskrivning og tilbakeført nedskrivning av aksjer i datterselskap og gevinst/tap ved salg av aksjer i
datterselskap presenteres som "Netto finansinntekter konsernselskap" eller "Netto finanskostnad konsernselskap".
Statnett
Noter
2025
220
Spesifikasjon av finansinntekter og finanskostnader
Morselskap
Konsern
2024
2025
(Beløp i mill.kr)
2025
2024
Finansinntekter
270
414
Mottatt konsernbidrag og utbytte fra datterselskap
-
-
22
27
Netto finansinntekt tilknyttede selskap
35
46
248
221
Renteinntekter fra konsernselskap
-
-
239
289
Øvrige renteinntekter
293
244
156
104
Netto gevinst/tap markedsbaserte verdipapirer
135
177
-
130
Annen finansinntekt
143
16
935
1 185
Sum finansinntekter
606
482
Finanskostnader
12
14
Rentekostnader konsernselskap
-
-
2 927
3 082
Øvrige rentekostnader
3 081
2 927
-353
-504
Kapitaliserte byggelånsrenter
-504
-353
9
14
Rentekostnader leieforpliktelser
14
9
3
10
Netto valutakostnad
10
3
329
67
Annen finanskostnad
68
329
2 926
2 683
Sum finanskostnader
2 669
2 915
Statnett
Noter
2025
221
Note 11 Kundefordringer og andre kortsiktige
fordringer
Noten viser kundefordringer og andre kortsiktige fordringer knyttet til konsernets operasjonelle virksomhet. Andre
kortsiktige fordringer kan være både rentebærende og ikke rentebærende.
Generelle prinsipper
Kundefordringer er innregnet og presentert til opprinnelig fakturabeløp (transaksjonsprisen) på
faktureringstidspunktet. Kundefordringer og andre kortsiktige fordringer måles deretter til amortisert kost ved bruk av
effektiv rentemetode. Renteelementet er ikke beregnet, da det anses uvesentlig for konsernets kundefordringer og
andre kortsiktige fordringer.
Nedskrivning for verdifall
Kundefordringer og andre kortsiktige fordringer vurderes løpende for verdifall. For kundefordringer benyttes forenklet
metode i henhold til IFRS 9, hvor tapsavsetning måles til forventet kredittap over fordringens levetid. Avsetning foretas
når det foreligger vesentlig tapspotensial og det anses svært sannsynlig at fordringen ikke vil bli innfridd. Fordringer
nedskrives direkte dersom inndrivingsforsøk har mislyktes og objektive bevis foreligger for at tapsutløsende hendelser
har inntruffet.
Andre kortsiktige fordringer består hovedsakelig av opptjente flaskehalsinntekter og forskuddsbetalinger. Ved
førstegangsinnregning beregnes forventet kredittap for potensielle misligholdshendelser innen 12 måneder.
Kredittrisiko vurderes løpende, og ved vesentlig økning i forventet kredittap foretas avsetning basert på alle forventede
tap over fordringens levetid.
Spesifikasjon av kundefordringer og andre kortsiktige fordringer
Morselskap
Konsern
2024
2025
(Beløp i mill. kr)
2025
2024
408
385
Kundefordringer
376
397
294
9
Kortsiktige lån til konsernselskaper
-
-
1 677
3 517
Andre kortsiktige fordringer
3 285
1 468
2 379
3 911
Sum kundefordringer og andre kortsiktige fordringer
3 661
1 866
Spesifikasjon av aldersfordelte kundefordringer 31.12.2025
(Beløp i mill. kr)
Ikke
1-30
dager
31-60
dager
61-90
dager
Over 90
dager
Sum kunde-
fordringer
Morselskap
313
46
5
3
18
385
Konsern
302
48
5
3
18
376
Statnett
Noter
2025
222
Vurdering av verdifall
Kundefordringer og andre kortsiktige fordringer utgjør en forholdsvis liten del av konsernets balanse, og feil i vurdering
av kundenes eller gjeldshavernes betalingsevne vil normalt ikke innebære vesentlige feil i regnskapet. En vesentlig del
av konsernets inntekter er knyttet til egne nettavtaler med nettkundene om tilknytning og bruk av transmisjonsnettet.
Strenge sanksjonsmuligheter og muligheter for å kreve sikkerhetsstillelse innebærer at risikoen for tap på disse
kundefordringene anses som svært lav. For øvrige kundefordringer foretas særskilt vurdering av vesentlige poster som
har forfalt.
Per 31. desember 2025 er det ikke gjort avsetninger for tap på kundefordringer eller andre kortsiktige fordringer, verken
i konsernregnskapet eller i morselskapet.
Statnett
Noter
2025
223
Note 12 Markedsbaserte verdipapirer
Noten viser hvor stor del av konsernets overskuddslikviditet som er plassert i markedsbaserte verdipapirer.
Vesentlig
prinsipp
Markedsbaserte verdipapirer som er del av en handelsportefølje og gjeldsinstrumenter som holdes for å motta
kontantstrømmer utover hovedstol og renter klassifiseres til virkelig verdi med verdiendringer over resultat.
Markedsbaserte verdipapirer er regnskapsført til virkelig verdi etter verdsettelsesnivå 1 fordi verdipapirene er notert på
børs og fritt omsettelige. Se beskrivelse av målehierarkiet i note 1 Overordnet informasjon og grunnlag for utarbeidelse
av regnskapet.
Markedsbaserte verdipapirer
Morselskap
Konsern
Anskaffelseskost
Balanseført verdi
(Beløp i mill. kr)
Anskaffelseskost
Balanseført verdi
Obligasjoner og rentefond
1 351
1 365
Norske rente - og
pengemarkedsfond
1 927
1 950
1 351
1 365
Sum obligasjoner og rentefond
1 927
1 950
Aksjefond
-
-
Norske aksjefond
28
55
-
-
Utenlandske aksjefond
24
55
-
-
Sum aksjefond
52
110
1 351
1 365
Sum markedsbaserte
verdipapirer
1 979
2 060
Statnett
Noter
2025
224
Note 13 Betalingsmidler
Noten viser konsernets beholdninger av betalingsmidler.
Generelle prinsipper
Betalingsmidler består av bankinnskudd. Bankinnskudd vil inkludere eventuelle innskudd under CSA-avtaler (Credit
Support Annex) som kan disponeres fritt av konsernet. Bundne midler er midler som i begrenset grad er disponible for
konsernet. Bundne midler knytter seg til skattetrekk, depot ved krafthandel og ansvarlig kapital ved
balanseavregningen.
Spesifikasjon av betalingsmidler
Morselskap
Konsern
2024
2025
(Beløp i mill.kr)
2025
2024
6 412
5 578
Bankinnskudd
5 644
6 475
731
345
Bundne midler
1
349
735
7 143
5 923
Sum betalingsmidler
5 993
7 210
1
Enkelte innskudd er omklassifisert fra bundne midler til disponible midler sammenlignet med rapportering pr 31.12.24
Ubenyttede trekkrettigheter på 8 000 mill. kroner er ikke inkludert i betalingsmidler.
Statnett
Noter
2025
225
Note 14 Finansielle anleggsmidler
Noten viser finansielle poster av langsiktig karakter og omfatter både rentebærende og ikke rentebærende poster.
Generelle prinsipper
Finansielle anleggsmidler forventes ikke å bli realisert innen ett år fra balansedagen. Langsiktige fordringer og
langsiktige lånefordringer mot konsernselskap innregnes til virkelig verdi på avtaletidspunktet med tillegg av eventuelle
transaksjonskostnader. Disse måles senere til amortisert kost ved bruk av forenklet effektiv rentemetode. Aksjer som
ikke er en del av handelsporteføljen, regnskapsføres til virkelig verdi over resultat.
Nedskrivning for verdifall
Verdifall for langsiktige fordringer og langsiktige lånefordringer mot konsernselskap vurderes løpende. Tapsavsetning
foretas ved vesentlig økning i forventet kredittrisiko med et beløp tilsvarende forventet tap i levetiden.
Spesifikasjon av finansielle anleggsmidler
Morselskap
Konsern
2024
2025
(Beløp i mill.kr)
2025
2024
113
116
Langsiktige fordringer
113
110
3 619
3 796
Langsiktige lånefordringer mot konsernselskaper
-
-
75
75
Ansvarlig kapital i Statnett SFs Pensjonskasse
75
75
3
3
Aksjer og andeler
3
3
3 810
3 990
Sum finansielle anleggsmidler
191
188
Ansvarlig kapital i Statnett SFs Pensjonskasse er innregnet til virkelig verdi på transaksjonstidspunktet . Aksjer og
andeler er regnskapsført til virkelig verdi etter verdsettelsesnivå 3, se beskrivelse av målehierarkiet i note 1 Overordnet
informasjon og grunnlag for utarbeidelse av regnskapet.
Det har ikke vært overføringer mellom de ulike nivåene i 2024 eller i 2025. Det er ingen endringer i nivå 3 i 2024 eller i
2025.
Langsiktige lånefordringer mot konsernselskap utgjør en vesentlig del av finansielle anleggsmidler. Misligholdsrisikoen
for disse lånene anses som svært lav både på kort og lang sikt, blant annet på grunn av selskapenes forsvarlige
egenkapital, tilknytningen til regulert virksomhet, herunder leveranser til morselskapet, samt finansieringsavtaler og
garantier hos morselskapet.
Langsiktige fordringer består i all hovedsak av forskuddsbetalinger og andre fordringer. Verdifall vurderes løpende, og
ved vesentlig endring i fordringenes kredittrisiko vil det avsettes for tap.
Basert på vurderinger ved årets utgang er det ikke foretatt tapsavsetninger av langsiktige fordringer eller lån til
datterselskaper per 31. desember 2025.
Det antas å være en uvesentlig forskjell mellom balanseført og virkelig verdi for finansielle anleggsmidler.
Statnett
Noter
2025
226
Note 15 Derivater og sikringsbokføring
Noten beskriver hvilke risikoeksponeringer konsernet sikrer seg mot ved hjelp av derivater hvor kriteriene for
sikringsbokføring oppfylles. Beskrivelsen omfatter hvordan risikoeksponeringer oppstår, hvilke derivater som anvendes
som sikringsinstrument og konsernets sikringspolicy ved bruk av derivater. Informasjon og tabeller vil være lik for
morselskap og konsern da det kun er morselskapet som benytter seg av finansielle derivater og sikringsbokføring.
Beskrivelse av risikoeksponering som sikres og oppfyller kriteriene til
sikringsbokføring
Valutarisiko
Valutarisiko er risikoen for at svingninger i valutakursen fører til endringer i Statnetts resultat og balanse. Valutarisiko
oppstår når konsernet har inntekter eller utgifter, tar opp lån, har bankinnskudd eller foretar plasseringer i verdipapirer i
utenlandsk valuta
.
Også ved anskaffelser i investeringsprosjektene kan Statnett bli eksponert for valutarisiko i
anskaffelseskontraktene . Konsernets finanspolicy gir konsernet nærmere rammer for sikring av valutarisiko for lån og
for store anskaffelseskontrakter. Større anskaffelseskontrakter valutasikres eller inngås i norske kroner.
Renterisiko
Konsernet er eksponert for renterisiko gjennom låneporteføljen, likviditetsbeholdningen, plasseringer i rente- og
pengemarkedsfond, samt finansielle derivatkontrakter. Renterisikoen knyttet til låneporteføljen sikres med
rentebytteavtaler. Renter på lån kan sikres både fra fast til flytende rente og fra flytende til fast rente. Det er etablert
rammer som gir retningslinjer for hvor stor andel av Statnetts lån som skal ha flytende rente og som fastsetter
kriteriene for hvordan renten på lån sikres.
Vesentlige regnskapsprinsipper
Konsernet benytter reglene for sikringsbokføring når derivater benyttes for å sikre rente- og valutarisiko, og når
kriteriene for sikringsbokføring etter IFRS 9 er oppfylt.
Derivater førstegangsinnregnes til virkelig verdi på datoen for inngåelse av avtalen og verdsettes deretter løpende til
virkelig verdi. I regnskapet klassifiseres derivater med positiv verdi som eiendeler og derivater med negativ verdi som
gjeld. Endring i virkelig verdi og gevinst/tap ved realisasjon resultatføres løpende når derivatet ikke inngår i en
sikringsrelasjon som tilfredsstiller kriteriene for sikringsbokføring. Innebygde valutaderivater i større
anskaffelseskontrakter skilles ut og måles separat. Derivater som sikrer konsernets lån (rentederivater), er klassifisert
som rentebærende, og derivater som sikrer valutarisiko i anskaffelser (valutaderivater
), EPAD-kontrakter, eller
andre
derivater som ikke er direkte knyttet til rentebærende gjeld, er klassifisert som ikke -rentebærende. Derivatavtaler
regnskapsføres og presenteres hver for seg. Derivater som forfaller innen 12 måneder, klassifiseres som kortsiktige,
mens derivater som forfaller senere enn 12 måneder, klassifiseres som langsiktige.
Statnett
Noter
2025
227
Spesifikasjon av derivater
Morselskap
Konsern
2024
2025
(Beløp i mill. kr)
2025
2024
5 663
4 409
Derivater, rentebærende
4 409
5 663
4
10
Derivater, ikke rentebærende
10
4
5 667
4 419
Sum derivater, anleggsmidler
4 419
5 667
1 072
296
Derivater, rentebærende
296
1 072
10
120
Derivater, ikke rentebærende
120
10
1 083
416
Sum derivater, omløpsmidler
416
1 083
6 750
4 835
Sum derivater, eiendeler
4 835
6 750
784
1 000
Derivater, rentebærende
1 000
784
-
-
Derivater, ikke rentebærende
-
-
784
1 000
Sum derivater, langsiktig gjeld
1 000
784
-
-
Derivater, rentebærende
-
-
18
128
Derivater, ikke rentebærende
128
18
18
128
Sum derivater, kortsiktig gjeld
128
18
802
1 128
Sum derivater, gjeld
1 128
802
5 947
3 707
Sum derivater, netto eiendel (+) / gjeld (-)
3 707
5 947
Derivater måles til virkelig verdi etter verdsettelsesnivå 2. Se beskrivelse av målehierarkiet i note 1 Overordnet informasjon
og grunnlag for utarbeidelse av regnskapet.
Beskrivelse av derivater som anvendes i sikringsforhold
Konsernet benytter ulike typer derivater og strategier for å håndtere valutarisikoen og renterisikoen som oppstår ved
opptak av lån og i anskaffelseskontrakter i annen valuta. Rentebytteavtaler eller kombinerte valuta- og
rentebytteavtaler benyttes for håndtering av valuta- og/eller renterisiko i lånekontrakter. For anskaffelseskontrakter
kan det benyttes valutaterminkontrakter.
Konsernet benytter følgende typer sikringsforhold
Virkelig-verdi sikringer
Virkelig
-
verdi
sikring defineres som sikring av eksponeringen for endringer i virkelig verdi av en innregnet eiendel,
forpliktelse eller en bindende avtale som kan henføres til en bestemt risiko og som kan påvirke resultatet. Endring av
virkelig verdi på derivatet som er utpekt som sikringsinstrument resultatføres løpende. Endring i virkelig verdi på
sikringsobjektet resultatføres tilsvarende på samme regnskapslinje. For virkelig-verdi sikringer av objekter som
regnskapsføres til amortisert kost, amortiseres verdiendringen i resultatregnskapet over den gjenværende perioden til
forfall.
For lån som er sikret med rentebytteavtaler eller kombinerte rente- og valutabytteavtaler, sammenfaller sentrale vilkår
slik at det er fullstendig samsvar mellom kontantstrømmer i sikringsobjekt og sikringsinstrument. Til tross for
sammenfallende vilkår og kontantstrømmer vil det, som følge av basis-spread i sikringsinstrumente r som sikrer
forholdet mellom ulike valutaer, oppstå verdiendringer som skyldes den kontinuerlige endringen i basis-spread i
derivatkontrakter mellom de aktuelle valutaene. Denne urealiserte verdiendringen underveis i sikringsforholdet
Statnett
Noter
2025
228
påvirker kun sikringsinstrumentet og medfører dermed en ineffektivitet i sikringen som resultatføres løpende . Det er
inntektsført 130 mill. kroner i slik ineffektivitet i virkelig-verdi sikringene i 20
25.
I tilfeller hvor vesentlige anskaffelseskontrakter ikke er inngått i konsernets funksjonelle valuta, kan det gjennomføres
virkelig-verdi sikring av slike kontrakter ved bruk av valutaterminer. Virkelig verdi beregnes både for sikringsinstrument
og sikringsobjekt. Ulike forfallstidspunkt på sikringsinstrument og sikringsobjekt og rullering av sikringsinstrument vil
medføre ineffektivitet som regnskapsføres i resultat som Andre driftskostnader. Realiserte effekter av sikringen for
sikringsinstrument og sikringsobjekt påvirker resultatet i samme periode.
Konsernet avbryter virkelig verdisikring dersom en av kriteriene er oppfylt:
●
Sikringsinstrumentet er forfalt, solgt, terminert eller utøvd
●
Sikringen ikke oppfyller vilkårene for sikringsbokføring
●
Konsernet av andre grunner anser det hensiktsmessig å oppheve sikringsforholdet
Skulle en sikringsrelasjon opphøre, vil verdiendringen på sikringsobjektet som er regnskapsført i balansen amortiseres
over gjenværende levetid ved bruk av effektiv rentemetode.
Kontantstrømsikring
Kontantstrømsikring er sikring av eksponeringen for variabilitet i kontantstrømmer som kan henføres til en bestemt
risiko tilknyttet hele eller en bestanddel av en innregnet eiendel eller forpliktelse
,
transaksjon som kan påvirke resultatet.
Alle derivater utpekt som sikringsinstrumenter i kontantstrømsikringer er regnskapsført til virkelig verdi i balansen.
Effekten regnskapsføres som sikringsreserve i egenkapitalen. Den effektive delen av endringer i virkelig verdi på
sikringsinstrumentet regnskapsføres som øvrig resultatelement, og reklassifiseres til resultat ved gjennomføring av
transaksjonen som derivatet sikrer, og presenteres på samme linje som den sikrede trans aksjonen. Ineffektivitet i
kontantstrømsikringen resultatføres løpende i den grad den akkumulerte verdiendring en for sikringsinstrumentet
overstiger den for sikringsobjektet (oversikring). Hvis den forventede fremtidige transaksjonen ikke lenger forventes
gjennomført, blir beløp som tidligere er ført som øvrig resultatelement, ført som finansinntekt eller -kostnad. Hvis
sikringsinstrumentet utløper eller selges, termineres eller utøves, eller Statnett velger å oppheve sikringsforholdet , til
tross for at den sikrede transaksjonen forventes å inntreffe, forblir akkumulerte gevinster eller tap som øvrig
resultatelement og regnskapsføres i resultatregnskapet og ut av egenkapitalen når transaksjonen gjennomføres, slik at
sikringsinstrument og sikringsobjekt påvirker resultatet i samme periode. Dersom den sikrede transaksjonen ikke
lenger forventes å inntreffe, resultatføres akkumulerte urealiserte gevinster eller tap på sikringsinstrumentet
umiddelbart.
Økonomisk sikring – derivater som ikke inngår i regnskapsmessig sikring
Statnett har både rentebytteavtaler og valutaterminer som ikke kvalifiserer til sikringsbokføring i henhold til IFRS. Slike
derivater måles til virkelig verdi, og alle verdiendringer innregnes i resultatet som Finansinntekter eller -kostnader.
Denne typen derivater er omtalt som "frittstående" derivater.
EPAD-kontrakter er regnskapsmessig klassifisert som derivater som måles til virkelig verdi. EPAD -handel er vurdert
som operasjonelle aktiviteter i Statnett, og verdiendringen presenteres sammen med regulerte inntekter i
resultatregnskapet.
Statnett
Noter
2025
229
Beregning av virkelig verdi
Valutaterminer er målt til virkelig verdi basert på observert terminkurs på kontrakter med tilsvarende løpetid på
balansedagen. Virkelig verdi for rente- og valutabytteavtaler er nåverdien av fremtidige kontantstrømmer beregnet ut
fra observerte markedsrenter og valutakurser på balansedagen. Virkelig verdi av rene rentebytteavtaler beregnes som
nåverdien av fremtidige kontantstrømmer ut fra observerbare markedsrenter på balansedagen. Konsernet har siden
2020 benyttet markedsdata fra Bloomberg for å beregne virkelig verdi av rente- og valutabytteavtaler og rene
rentebytteavtaler. At markedsdata hentes fra en og samme aktør, sikrer at konsernet kan finne den virkelige verdien på
samme tidspunkt innen balansedagen for alle kontrakter.
Forfallsstruktur for derivater tilknyttet lån
Morselskap og konsern
(Beløp i mill. kr)
< 1 år
1-5 år
5-10 år
10-15 år
> 15 år
Sum
markeds-
verdi
Sikringsbokføring
Eiendeler
Rente- og valutabytteavtaler
296
2 069
1 458
38
227
4 088
Virkelig verdisikring
Rente- og valutabytteavtaler
-
-
617
-
-
617
Kontantstrømsikring
Sum eiendeler 31.12.2025
296
2 069
2 075
38
227
4 705
Sum eiendeler 31.12.2024
1 072
1 428
3 633
316
287
6 736
Gjeld
Rentebytteavtaler fast til flytende
-
-21
-142
-
-
-163
Virkelig verdisikring
Rente- og valutabytteavtaler
-
-
-490
-347
-
-837
Virkelig verdisikring
Sum gjeld 31.12.2025
-
-21
-632
-347
-
-1 000
Sum gjeld 31.12.2024
-
-32
-752
-
-
-784
Tabellen nedenfor viser effekten av
kontantstrømsikringer som presenteres som sikringsreserve i egenkapitalen
(negative tall reduserer konsernets egenkapital). Det er i løpet av regnskapsårene 2024 eller 2025 ikke resultatført
effekter knyttet til sikringsinstrumenter som ikke lenger kvalifiserer for sikringsbokføring.
Utvikling i sikringsreserven i egenkapitalen
(Beløp i mill. kr)
31.12.2025
31.12.2024
Inngående sikringsreserve før skatt
1 129
733
Verdiendring i året
-513
396
Utgående sikringsreserve før skatt
616
1 129
Utsatt skatt sikringsreserve
-136
-248
Utgående sikringsreserve etter skatt, jf. note 28
481
881
Innebygde derivater og sikrede anskaffelseskontrakter i utenlandsk valuta
Konsernet har ved utgangen av året valutaterminkontrakter knyttet til valutasikring av vesentlige
anskaffelseskontrakt er i utenlandsk valuta med faste betalingsmilepæler . Sikringen
er gjennomført som en virkelig-
verdi sikring, og kontrakten er sikret til valutaterminens spotkurs. Terminpunktene (terminpremie) resultatføres som
andre driftskostnader. Urealiserte verdiendringer som ikke er resultatført utgjør 13 mill. kroner per utgangen av året og
er ført mot anlegg under utførelse (se note 9). Det er ved utgangen
av 2025 ingen
betydelige innebygde derivater som er
skilt ut fra vertskontrakten
.
Statnett
Noter
2025
230
Effekter av IBOR-reformen (endring av referanserenter)
Det er gjennom to faser vedtatt visse endringer i IFRS 9, IAS 39 og IFRS 7 i form av tilpasninger som kan sikre fortsatt
sikringsbokføring ved overgang til nye referanserenter under IBOR-reformen. Statnett har valgt å anvende
standardendringene i fase 1 fra og med 2019 og standardendringene i fase 2 fra og med 2020.
I 2021 tiltrådte Statnett ISDAs "Fallback Protocol". Den angir erstatningsrente for IBOR -renter som går ut av bruk. Alle
motparter som Statnett i 2021 hadde derivatavtale med, sluttet seg til ISDAs "Fallback Protocol ", eller har inngått
tilsvarende bilateral avtale med Statnett. Ingen aktive finansielle instrumenter berøres så langt av endringene, kun
renter på sikkerhetsstillelse (CSA). Overgangen til nye referanserenter har ikke medført endringer i regnskapsføring
eller kontantstrømmer for finansielle instrumenter. Endringene har heller ikke hatt noen reell effekt på Statnetts
sikringsbokføring, og det er ingen sikringsrelasjoner som er avviklet som følge av endringene. IBOR-reformen har ikke
ledet til endringer i Statnetts tilnærming til finansiell risikostyring. Det vises til note 16 Rentebærende gjeld som viser
sammenstilling av lån og derivater fordelt pr. valuta.
Statnett har utstedt obligasjonslån og inngått derivatavtaler med NIBOR som referanserente. På
rapporteringstidspunktet anser Statnett at det ikke foreligger noen sikre indikasjoner på at NIBOR vil bli erstattet av en
ny referanserente, selv om alternativer, herunder en overgang til en rente med utgangspunkt i NOWA (Norwegian
Overnight Weighted Average) har vært diskutert. Statnett har derfor ingen pågående prosess for å erstatte NIBOR med
ny referanserente i berørte avtaler.
Statnett
Noter
2025
231
Note 16 Rentebærende gjeld
Noten viser kortsiktig og langsiktig rentebærende gjeld for konsernet. Sammensetningen av og nivået på rentebærende
gjeld styres gjennom selskapets finansieringsaktivitet og er beskrevet nærmere i note 15 Derivater og sikringsbokføring.
Vesentlig prinsipper
Rentebærende gjeld som er målt til virkelig verdi som følge av sikringsbokføring, er målt til virkelig verdi etter
verdsettelsesnivå 2. Se beskrivelse av hierarkiet i note 1 Overordnet informasjon og grunnlag for utarbeidelse av
regnskapet.
Annen rentebærende gjeld er regnskapsført til virkelig verdi av mottatte midler, netto etter transaksjonskostnader.
Lånene er deretter regnskapsført til amortisert kost ved bruk av effektiv rentemetode, hvor forskjellen mellom netto
midler og innløsningsverdi blir resultatført over låneperioden.
Generelle prinsipper
Leieforpliktelser måles til nåverdien av faste leiebetalinger over leieperioden, hensyntatt forlengelsesopsjoner eller
termineringsrettigheter som det er rimelig sikkert at konsernet vil benytte. Statnett har valgt å benytte unntaksregelen
ved at kortsiktige leieavtaler med inntil 12 måneders varighet og avtaler med lav verdi kostnadsføres løpende. Første
års avdrag er klassifisert som kortsiktig.
Spesifikasjon av rentebærende gjeld
Morselskap
(Beløp i mill. kr)
2025
2024
Gjeld
Balanseført
verdi
Virkelig verdi
Balanseført
verdi
Virkelig verdi
Langsiktig rentebærende gjeld
61 904
61 750
53 244
53 368
Langsiktig rentebærende gjeld til konsernselskaper
10
10
11
11
Leieforpliktelser
283
283
227
227
Sum langsiktig rentebærende gjeld
62 197
62 043
53 482
53 607
Kortsiktig rentebærende gjeld
7 037
7 037
13 230
13 230
Kortsiktig rentebærende gjeld til datterselskap
269
269
201
201
Leieforpliktelser
81
81
60
60
Sum kortsiktig rentebærende gjeld
7 387
7 387
13 491
13 491
Konsern
(Beløp i mill. kr)
Gjeld
Langsiktig rentebærende gjeld
61 904
61 750
53 244
53 368
Leieforpliktelser
283
283
227
227
Sum langsiktig rentebærende gjeld
62 187
62 033
53 471
53 596
Kortsiktig rentebærende gjeld
7 037
7 037
13 230
13 230
Leieforpliktelser
81
81
60
60
Sum kortsiktig rentebærende gjeld
7 118
7 118
13 290
13 290
Statnett
Noter
2025
232
Endringer i forpliktelser som skyldes finansieringsaktiviteter
Morselskap
Konsern
2024
2025
(Beløp i mill.kr)
2025
2024
55 825
67 775
Forpliktelser i gjeldsportefølje 01.01.
67 563
55 699
13 367
18 682
Opptak av ny gjeld (innbetaling)
18 682
13 367
-5 554
-12 073
Nedbetaling av gjeld (utbetaling)
-12 073
-5 554
2 099
-2 277
Endring i CSA-forpliktelser (innbetaling)
-2 277
2 099
1 869
-1 539
Endring i virkelig verdi (ingen kontanteffekt)
-1 539
1 869
-2
-1
Endring i konsernintern gjeld (utbetaling)
-
-
88
68
Endring i konsernintern gjeld (ingen kontanteffekt)
-
-
84
77
Annet (ingen kontanteffekt)
77
84
67 775
70 712
Forpliktelser i gjeldsportefølje 31.12.
70 433
67 563
Avdragsprofil rentebærende gjeld
Morselskap
Lånene er vurdert til amortisert kost justert for effekt av verdisikring.
Forfallstidspunkt
(Beløp i mill. kr)
< 1 år
1-5 år
5-10 år
10-15 år
> 15 år
Sum
Fast rente
Sertifikatlån
1 000
-
-
-
-
1 000
Obligasjonslån
829
16 449
17 063
17 101
539
51 981
Leieforpliktelser
81
200
75
4
5
365
Sum fast rente 31.12.2025
1 910
16 649
17 138
17 105
544
53 346
Sum fast rente 31.12.2024
6 537
11 857
22 845
6 111
610
47 960
Flytende rente
Sikkerhetsstillelse under CSA-avtaler
1
3 813
-
-
-
-
3 813
Annen rentebærende gjeld
269
10
-
-
-
279
Obligasjonslån
550
2 661
-
-
-
3 211
Lån fra finansinstitusjoner
849
2 740
4 103
862
381
8 935
Sum flytende rente 31.12.2025
5 481
5 411
4 103
862
381
16 238
Sum flytende rente 31.12.2024
6 956
6 697
4 100
859
401
19 013
Sum rentebærende gjeld 31.12.2025
7 391
22 060
21 241
17 967
925
69 584
Sum rentebærende gjeld 31.12.2024
13 493
18 554
26 945
6 970
1 011
66 973
1
Gjeld knyttet til sikkerhetsstillelse under CSA-avtaler (Credit Support Annex) som reflekterer mer-/mindreverdier av inngåtte derivater.
Statnett
Noter
2025
233
Konsern
Lånene er vurdert til amortisert kost justert for effekt av verdisikring.
Forfallstidspunkt
(Beløp i mill. kr)
< 1 år
1-5 år
5-10 år
10-15 år
> 15 år
Sum
Fast rente
Sertifikatlån
1 000
-
-
-
-
1 000
Obligasjonslån
829
16 449
17 063
17 101
539
51 981
Leieforpliktelser
81
200
75
4
5
365
Sum fast rente 31.12.2025
1 910
16 649
17 138
17 105
544
53 346
Sum fast rente 31.12.2024
6 537
11 857
22 845
6 111
610
47 960
Flytende rente
Sikkerhetsstillelse under CSA-avtaler
1
3 813
-
-
-
-
3 813
Annen rentebærende gjeld
-
-
-
-
-
-
Obligasjonslån
550
2 661
-
-
-
3 211
Lån fra finansinstitusjoner
849
2 740
4 103
862
381
8 935
Sum flytende rente 31.12.2025
5 212
5 401
4 103
862
381
15 959
Sum flytende rente 31.12.2024
6 755
6 686
4 100
859
401
18 801
Sum rentebærende gjeld 31.12.2025
7 122
22 050
21 241
17 967
925
69 305
Sum rentebærende gjeld 31.12.2024
13 292
18 543
26 945
6 970
1 011
66 761
1
Gjeld knyttet til sikkerhetsstillelse under CSA-avtaler (Credit Support Annex) som reflekterer mer-/mindreverdier av inngåtte derivater.
Rentebinding i konsernet viser hvor langt frem i tid renten er bundet på konsernets gjeldsportefølje, justert for
tillknyttede rentederivater.
Løpetid på rentebinding
(Beløp i mill. kr)
< 1 år
1-5 år
5-10 år
10-15 år
> 15 år
Sum
Rentebærende gjeld 31.12.2025
61 023
4 498
3 775
4
5
69 305
Rentebærende gjeld 31.12.2024
58 536
4 453
3 756
5
11
66 761
Sammenstilling av lån
og derivater
Hovedstol lån
Valuta
Hovedstol lån
NOK
Hovedstol
swap NOK
Rente
lån
Rente
swap
Markeds-
verdi swap
(Beløp i mill.)
(Beløp i mill.)
(Beløp i mill.)
(Beløp i mill.)
Sikrede lån – virkelig-verdi sikring
NOK
-2 800
-2 800
-2 800
3,72 %
5,24 %
-163
SEK
-4 850
-4 766
-4 766
3,09 %
4,88 %
569
USD
-980
-6 605
-6 605
3,18 %
5,22 %
1 991
EUR
-2 692
-29 923
-29 923
3,01 %
5,08 %
691
Sikrede lån – kontantstrømsikring
USD
1
-360
-3 039
-3 039
2,79 %
5,23 %
617
Usikrede lån
NOK - fast rente
-9 000
-9 000
-
3,65 %
-
-
NOK - flytende rente
-8 786
-8 786
-
4,75 %
-
-
CSA
NOK
-1 998
-1 998
-
2
-
-
EUR
-153
-1 814
-
3
-
-
Sum
3 705
1
Hybrid bokføring av 360 mill. dollar rente- og valutabytteavtale. Sikret hovedstol på 360 mill. dollar inkludert både som verdisikring og kontantstrømsikring.
2
3
Statnett
Noter
2025
234
Note 17 Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
Noten viser leverandørgjeld og annen kortsiktig ikke rentebærende gjeld. Leverandørgjeld er knyttet direkte til
operasjonell drift, mens annen kortsiktig gjeld gjelder øvrig gjeld som skyldig offentlig avgifter, skyldig lønn og
feriepenger, påløpte renter med mer.
Generelle prinsipper
Ikke-rentebærende gjeld er klassifisert som kortsiktig når den er del av ordinær drift, gjelder handelsformål og har
forfall innen 12 måneder. Annen gjeld er langsiktig. Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld måles til amortisert kost
ved bruk av effektiv rentemetode.
Spesifikasjon av leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
Morselskap
Konsern
2024
2025
(Beløp i mill.kr)
2025
2024
2 223
2 246
Leverandørgjeld
2 284
2 232
18
42
Kortsiktig gjeld til datterselskap
-
-
487
229
Skyldige offentlige avgifter
247
507
403
476
Skyldig lønn og feriepenger
490
415
654
606
Påløpte renter
606
654
150
152
Fjerningsforpliktelser
152
150
642
774
Påløpt kraftkjøp
774
642
392
29
Avregning kunder
54
405
508
319
Annen kortsiktig gjeld
309
544
5 475
4 873
Sum leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
4 916
5 549
Statnett
Noter
2025
235
Note 18 Finansiell risikostyring
Finansiell risiko
Statnett SFs finanspolicy har som formål å etablere hovedprinsipper for å sikre at foretaket oppnår den nødvendige
finansieringen av planlagt drifts- og investeringsprogram i samsvar med eksterne lover og gjeldende krav, samt intern
risikotoleranse. For å minimere foretakets kreditt-, rente- og valutarisiko utarbeides det også detaljerte rammer for
utøvelsen av finansfunksjonen. Statnett SF benytter seg av finansielle derivater for å styre den finansielle risikoen.
Kapitalstyring
Hovedmålsettingen for foretakets styring av kapitalstruktur er at Statnett skal ha en solid finansiell posisjon, som gir
grunnlag for at Statnett kan gjennomføre en samfunnsøkonomisk rasjonell drift og utvikling av transmisjonsnettet, i
tråd med planer og eiers forventninger. Statnetts styre har vedtatt at foretaket skal opprettholde en robust A-rating.
Utbytte vedtas i foretaksmøtet etter hvert regnskapsår. Eiers utbyttepolicy er 50 prosent av konsernets underliggende
resultat. Underliggende resultat er konsernets årsresultat etter skatt justert for årets endring i saldo for mer-
/mindreinntekt etter skatt. For øvrig styres kapitalstrukturen gjennom opptak og nedbetaling av kort- og langsiktig gjeld,
samt endringer i likviditetsbeholdningen. Låneavtalene pålegger ikke foretaket noen kapitalkrav som ventes å kunne
begrense kapitalstrukturen i konsernet. Det finnes heller ingen eksplisitte krav til egenkapital utover det som følger av
lovgivningen. Det har ikke vært vesentlige endringer i målsetting og retningslinjer for kapitalstyring gjennom året.
Oversikt over kapital som inngår i styring av kapitalstruktur
Morselskap
Konsern
2024
2025
(Beløp i mill.kr)
2025
2024
53 482
62 197
Langsiktig rentebærende gjeld
62 187
53 471
13 491
7 387
Kortsiktig rentebærende gjeld
7 118
13 290
12 049
7 288
Betalingsmidler og markedsbaserte verdipapirer
8 053
12 732
54 924
62 296
Netto gjeld
61 252
54 029
Likviditetsrisiko
Statnett SF har som mål å kunne gjennomføre 12 måneders drift, investeringer og refinansiering uten å ta opp ny gjeld.
Det vil gjøre Statnett mindre sårbar for perioder med lav tilgjengelighet på kapital i finansmarkedene og perioder med
lite gunstige lånevilkår. Statnett har rutiner som sikrer løpende overvåking og tilpasning av likviditeten.
Statnett reduserer likviditetsrisiko knyttet til forfall på finansielle forpliktelser ved hjelp av spredt forfallsstruktur,
rammer for hvor stor del av låneporteføljen som kan forfalle innenfor en 12-måneders periode, tilgang til flere
finansieringskilder i Norge og internasjonalt, samt tilstrekkelig likviditet til å dekke planlagt drifts-, investerings - og
refinansieringsbehov uten opptak av ny gjeld innenfor en tidshorisont på 12 måneder.
Likviditeten ved utgangen av rapporteringsperioden består av bankinnskudd, markedsbaserte verdipapirer og en
trekkfasilitet på 8 000 mill. Det er foreløpig ikke trukket på trekkfasiliteten. Inntil 4 mrd. kroner av trekkfasiliteten kan
trekkes på meget kort varsel. Sammen med øvrige kilder til likviditet gir det Statnett god evne til å håndtere store
likviditetsbehov som kan oppstå med kort varsel, for eksempel knyttet til sikkerhetsstillelse for derivater under CSA-
avtaler som har ukentlige oppgjør.
Statnett
Noter
2025
236
Statnett SF har høy kredittverdighet. Standard & Poor's og Moody's Investors Service har gitt Statnett SF kredittratinger
for langsiktige låneopptak på henholdsvis A+ og A2. Den høye kredittratingen gir Statnett SF gode lånemuligheter.
Tabellen under viser alle brutto kontantstrømmer knyttet til finansielle forpliktelser. Derivater inkluderer de utgående
kontantstrømmene i derivatkontraktene. Kontantstrømmene er ikke neddiskontert og forutsetter rentesatser og
valutakurser som ved utgangen av rapporteringsperioden.
(Beløp i mill. kroner)
Morselskap
Under 1 år
1-5 år
5-10 år
10-15 år
15 år og
utover
Totalt
Finansielle forpliktelser
Rentebærende gjeld og rentebetalinger
9 527
29 718
27 966
19 946
1 136
88 293
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
4 879
-
-
-
-
4 879
Derivater
2 870
18 575
17 666
19 390
733
59 234
Finansielle forpliktelser 31.12.2025
17 276
48 293
45 632
39 336
1 869
152 406
Finansielle forpliktelser 31.12.2024
27 854
37 518
54 471
14 446
2 258
136 548
Derivater
Innbetalinger
2 429
18 587
18 075
19 392
1 021
59 504
Utbetaling
-2 870
-18 575
-17 666
-19 390
-733
-59 234
Netto derivater 31.12.2025
-441
12
409
2
288
270
Netto derivater 31.12.2024
386
-725
3 118
220
378
3 376
(Beløp i mill. kroner)
Konsern
Under 1 år
1-5 år
5-10 år
10-15 år
15 år og
utover
Totalt
Finansielle forpliktelser
Rentebærende gjeld og rentebetalinger
9 527
29 709
27 966
19 946
1 136
88 284
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
5 011
-
-
-
-
5 011
Derivater
2 870
18 575
17 666
19 390
733
59 234
Finansielle forpliktelser 31.12.2025
17 408
48 284
45 632
39 336
1 869
152 529
Finansielle forpliktelser 31.12.2024
27 928
37 507
54 471
14 446
2 258
136 610
Derivater
Innbetalinger
2 429
18 587
18 075
19 392
1 021
59 504
Utbetaling
-2 870
-18 575
-17 666
-19 390
-733
-59 234
Netto derivater 31.12.2025
-441
12
409
2
288
270
Netto derivater 31.12.2024
386
-725
3 118
220
378
3 376
Statnett
Noter
2025
237
Kredittrisiko
Kredittrisiko refererer til risikoen for at motparten vil misligholde sine kontraktsforpliktelser, noe som medfører
økonomisk tap for konsernet.
Spesifikasjon av maksimal kreditteksponering
Morselskap
Konsern
2024
2025
(Beløp i mill.kr)
2025
2024
7 143
5 923
Betalingsmidler
5 993
7 210
4 906
1 365
Markedsbaserte verdipapirer
2 060
5 522
660
1 022
Derivater
1 022
660
3 810
3 990
Langsiktige fordringer
191
188
2 379
3 911
Kundefordringer og andre kortsiktige fordringer
3 661
1 887
18 898
16 211
Sum maksimal kreditteksponering
12 927
15 467
For å begrense kredittrisiko har Statnett rammer som setter krav til kredittverdighet for motparter og maksimal
eksponering for hver enkelt motpart. I tillegg er kredittrisikoen i sikringsforhold svært lav, da det er inngått avtaler om
sikkerhetsstillelser (CSA) for de viktigste derivatmotpartene.
Alle plasseringer av betalingsmidler gjøres innenfor sektorrammer og maksimumsrammer for enkeltmotparter med høy
kredittrating der høyere rating gir høyere rammer. Markedsbaserte verdipapirer består av flere godt diversifiserte
investment grade-rentefond.
CSA-avtaler innebærer sikkerhetsstillelse av inngåtte derivater ved ukentlige oppgjør av urealiserte mer-
/mindreverdier. Urealiserte gevinster på derivater medfører at Statnett mottar oppgjør som øker Statnetts
bankbeholdning og kortsiktig gjeld. Tilsvarende vil urealiserte tap på derivater medføre at Statnett utbetaler oppgjør til
våre motparter, noe som reduserer bankbeholdningen og øker kortsiktige fordringer.
Tabellen nedenfor viser sammenhengen mellom sikkerhetsstillelse under CSA-avtalene, urealiserte verdier for
derivater som faller inn under CSA-avtalene og urealiserte verdier for alle inngåtte derivater med eksterne motparter.
Innskuddene regnskapsføres på egne konti, men er ikke regnet som bundne midler. Det kan derfor være avvik mellom
innestående på bank og det som faktisk er mottatt fra derivatmotpart.
Spesifikasjon av sammenhengen mellom sikkerhetsstillelse og rentebærende derivater og valutaswaper (CSA)
2025
2024
(Beløp i mill. kroner)
Mottatt sikkerhet
under CSA
Sikkerhet under
CSA stilt overfor
motparter
Mottatt sikkerhet
under CSA
Sikkerhet under
CSA stilt overfor
motparter
Totalt mottatt/stilt sikkerhet
3 813
-
6 090
-
Virkelig verdi derivater under
CSA
4 120
-
6 224
-
Virkelig verdi alle derivater
4 130
-
6 242
-
Interne rammer setter minimumskrav til ratinger som motparter i CSA-avtaler må ha oppnådd fra de mest anerkjente
ratingbyråene. For motparter uten CSA-avtaler er det fastsatt særskilt høye krav til rating.
Statnetts handel i EPAD-kontrakter medfører også kollateralkrav samt sikkerhetsstillelse basert på markedsverdier av
utestående derivatkontrakter. Sikkerhet mottas og stilles gjennom Nasdaq Clearing, som er Statnetts leverandør for
avregning og clearing-tjenester for EPAD. Tabellen nedenfor viser sammensetningen av netto sikkerhetsstillelse til
Nasdaq Clearing. Det er også muligheter for å erstatte noe av sikkerhetsstillelsen med bankgarantier, men dette er ikke
Statnett
Noter
2025
238
benyttet per årsskiftet. Se også note 29 Hendelser etter balansedagen om beslutning etter balansedagen vedrørende
clearing og sikkerhetsstillelse.
Spesifikasjon av sammenhengen mellom sikkerhetsstillelse og derivater (EPAD)
2025
2024
(Beløp i mill. kroner)
Avgitt (-) /
Mottatt (+)
Virkelig verdi
derivater
Avgitt (-) /
Mottatt (+)
Virkelig verdi
derivater
Nasdaq sikringsfond
(322)
NA
(0,4)
NA
Startmargin
(1 062)
NA
(151)
NA
Endringsmargin
(6)
(8)
(8)
(8)
Netto sikkerhetsstillelse
(1 390)
(8)
(160)
(8)
Konsernets kundemasse består hovedsakelig av kommunale kraftforetak, norske industrikunder og andre nordiske
TSOer. Det har historisk vært lite tap på kundefordringer, og det er ikke forventet at dette vil endre seg i nær fremtid.
Ved mislighold har konsernet gode rutiner for rask og tett oppfølging av kunden, strenge sanksjonsmuligheter og
mulighet for å kreve sikkerhetsstillelse i nettverksavtalen. Derfor vurderer konsernet kredittrisikoen på kundefordringer
som svært lav.
Statnett SF har gitt lån til datterselskaper, felleskontrollerte enheter og tilknyttede selskaper. Morselskapet har en
konsernkontoordning som innebærer at likviditeten i datterselskapene Elhub AS og NordLink Norge AS samordnes med
likviditeten til morselskapet. De to datterselskapene kan som del av konsernkontoordningen trekke inntil 100 mill.
kroner hver som lån fra morselskapet. Kredittverdigheten til de aktuelle datterselskapene er nært knyttet til Statnett
SFs egen kredittverdighet gjennom eierskap, garantistillelser og/eller tjenestemottak. Statnett SF yter ved behov lån til
eSett Oy (tilknyttet selskap) og Fifty AS (felleskontrollert enhet). Det gjøres en kredittvurdering ved etablering av
lånebetingelser. Alle selskapene følges opp gjennom styrerepresentasjon. Noen av låneavtalene stiller krav til
egenkapitalandel. Det er ikke registrert forhold som tilsier at nedskrivning av lån kan forventes.
Innregning og måling av forventet kredittap
Konsernet innregner tapsavsetning for forventet kredittap på finansielle eiendeler som måles til amortisert kost eller til
virkelig verdi over resultat i andre driftskostnader eller øvrige resultatelementer , i henhold til reglene i IFRS 9.
Tapsavsetningen er basert på konsernets vurdering av de finansielle eiendelenes kredittrisiko.
For banker, derivatmotparter og andre kredittinstitusjoner vil kredittverdigheten vurderes jevnlig gjennom året gjennom
overvåking av offisielle ratinger . Motpartsrisikoen overvåkes og rapporteres løpende for å sikre at foretakets
eksponering ikke går utover fastsatte kredittgrenser og er i henhold til interne regler. For kundefordringer, andre
kortsiktige fordringer og langsiktige fordringer, vil postenes kredittrisiko vurderes månedlig dersom det er mislighold
eller det foreligger annen informasjon som gir mistanke om at låntaker ikke vil kunne innfri hele eller deler av sine
forpliktelser. Et finansielt instrument anses misligholdt dersom det ikke er gjort opp til avtalt tid. Nedskrivning for
verdifall blir foretatt etter følgende metoder:
1.
Forventet kredittap over eiendelens løpetid
Det forventede kredittap som følge av alle mulige misligholdshendelser i løpet av et finansielt instruments levetid.
Tapsavsetningen for et finansielt instrument skal foretas til et beløp tilsvarende forventet kredittap i levetiden dersom
kredittrisikoen for det finansielle instrumentet har økt vesentlig siden førstegangsinnregning.
Statnett
Noter
2025
239
2.
Forventet kredittap over 12 måneder
Den delen av forventede kredittap i levetiden som utgjør forventede kredittap som følge av misligholdshendelser for et
finansielt instrument som er mulig innen 12 måneder etter rapporteringstidspunktet.
Tapsavsetningen for et finansielt instrument skal foretas til et beløp tilsvarende forventet kredittap over tolv måneder
dersom kredittrisikoen for det finansielle instrumentet ikke har økt vesentlig siden førstegangsinnregning.
Konsernets metode for kredittrisikovurdering har definert følgende kategorier for kredittvurdering:
Kategori
Beskrivelse
Metode for nedskrivning for verdifall
Sikker betaler
Ingen forfalte forpliktelser og ingen økning i
kredittrisiko siden førstegangsinnregning
Forventet kredittap over 12 måneder
Tvilsom betaler –
ikke kredittverdig
Forpliktelser har forfalt med mer enn 30 dager, eller
det er en betydelig økning i kredittrisiko siden
førstegangsinnregning
Forventet kredittap over eiendelens
løpetid, effektiv rente beregnes på
bruttobeløp
Tvilsom betaler –
kredittverdig
Forpliktelser har forfalt med mer enn 90 dager, men
det er forhold som tilsier at betaleren er kredittverdig
Forventet kredittap over eiendelens
løpetid, effektiv rente beregnes på
amortisert kost
Tapsavskrives
Det er forhold som tilsier at betaleren har så store
økonomiske problemer at fordringen må anses tapt
Fordringen tapsavskrives i sin helhet.
Se for øvrig note 11 Kundefordringer og andre kortsiktige fordringer og 14 Finansielle anleggsmidler for tapsvurderinger.
Valutarisiko
Valutarisiko er
risikoen for at svingninger i valutakursen fører til endringer i Statnetts resultat og balanse. Valutarisiko
oppstår når konsernet har inntekter og utgifter, tar opp lån, har bankinnskudd eller foretar andre plasseringer i
utenlandsk valuta. Valutarisiko
knyttet til store anskaffelseskontrakter og lån i utenlandsk valuta sikres i tråd med
rammer for utøvelse av finansfunksjonen og
omtales i note 15. Ved utgangen av rapporteringsperioden er det ingen
vesentlig valutabeholdning som ikke er gjort om til norske kroner eller
reservert til fremtidige forpliktelser. Utenlandske
aksjer og aksjefond utgjør 55 mill. kroner i konsernet.
Renterisiko
Konsernet er eksponert for renterisiko gjennom låneporteføljen, likviditetsbeholdningen og finansielle sikringer. Videre
er Statnett SF eksponert for rentenivå som legges til grunn for nettvirksomhetens inntektsramme (NVE-renten).
For å redusere renterisikoen og svingningene i resultatet, skal rentekostnaden på Statnetts gjeld korrelere mest mulig
med inntekten fra nettvirksomhetens inntektsramme som er påvirket av NVE-r
enten. Denne renten beregnes årlig som
et gjennomsnitt av daglig observasjon av 5 års swaprente. Ved utgangen av 2025 er
85% av konsernets gjeldsportefølje
eksponert mot flytende rente. Rammer for renteeksponering i konsernet baseres på avkastningsgrunnlag og NVE-
renten på inntektssiden.
Statnett
Noter
2025
240
Gjennomsnittlig effektiv rente
Tabellen under viser gjennomsnittlig effektiv rente for de enkelte finansielle instrumentene.
Morselskap
Konsern
2024
2025
2025
2024
5,25 %
5,54 %
Markedsbaserte verdipapirer
5,61 %
5,15 %
4,66 %
4,32 %
Bankinnskudd
4,32 %
4,66 %
-
-
Aksjer og aksjefond
13,05 %
20,10 %
5,05 %
4,97 %
Rentebærende gjeld
4,97 %
5,05 %
Sensitivitetsanalyse
Rentesensitivitet
(Beløp i mill.kr)
Morselskap
Endring i rentenivå
Konsern
2024
2025
Prosentpoeng
2025
2024
-18
-11
+ 1
-27
-31
18
11
- 1
27
31
Tabellen viser morselskapet og konsernets følsomhet for potensielle endringer i rentenivået på aktivaplasseringer. Den
viser antatt effekt på netto finansinntekter/ -kostnader ved endring i rentenivået på 1 prosentpoeng per 31. desember.
Det benyttes rentebytteavtaler for å minimere svingninger i resultatet som følge av renteendringer på konsernets gjeld.
Valutakurssensitivitet
(Beløp i mill.kr)
Morselskap
Endring i kronekursen
Konsern
2024
2025
Prosent
2025
2024
-21
-9
+ 5
-14
-24
21
9
- 5
14
24
Tabellen viser selskapets følsomhet for potensielle endringer i kronekursen, dersom alle andre forhold er holdt
konstant. Beregningen legger til grunn lik endring mot alle relevante valutaer. Effekten i resultatet (før skatt) skyldes
verdiendring i pengeposter som ikke er fullt ut sikret. Dette omfatter i hovedsak usikrede bankbeholdninger , samt netto
forpliktelse knyttet til CSA-innskudd og sikkerhetsstillelse til Nasdaq Clearing i euro. Øvrige vesentlige pengeposter og
all gjeld i utenlandsk valuta er sikret, og endring i verdi motsvares av verdiendring på derivatet.
Statnett
Noter
2025
241
Note 19 Skatter
Vesentlige prinsipper
Resultatskatt blir beregnet etter ordinære skatteregler og anvender til enhver tid vedtatt skattesats. Skattekostnaden
knyttes til det regnskapsmessige resultatet og består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt/skattefordel. Betalbar
skatt beregnes på grunnlag av årets skattemessige resultat. Netto utsatt skatt/skattefordel beregnes på grunnlag av
midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessige verdi, samt skattevirkninger av underskudd til
fremføring og fremførbare rentefradrag.
Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller som reverseres eller kan reverseres, er utlignet. Utsatt
skattefordel er oppført når det er sannsynlig at selskapet vil ha tilstrekkelig skattemessig overskudd til å nyttiggjøre
skattefordelen. Utsatt skatt og skattefordel som kan balanseføres, er balanseført til nominell verdi og oppført netto i
balansen.
Skatteeffekt av poster ført mot øvrige resultatelementer er ført mot øvrige resultatelementer, og skatteeffekt på poster
knyttet til egenkapitaltransaksjoner føres mot egenkapital.
Statnett er vurdert å falle inn under unntaket for offentlig enhet, i henhold til regelverket om global
minimumsbeskatning (Pilar 2) og vil derfor ikke vil være omfattet av Lov om suppleringsskatt.
Skattekostnad
Morselskap
Konsern
2024
2025
(Beløp i mill. kr)
2025
2024
-
-
73
88
411
190
140
381
411
190
213
469
Avstemming av nominell skattesats mot effektiv skattesats
Tabellen nedenfor gir en avstemming av rapportert skattekostnad mot skattekostnad basert på nominell skattesats på
22 prosent for 2025 og 2024.
Morselskap
Konsern
2024
2025
(Beløp i mill. kr)
2025
2024
1 890
962
Resultat før skattekostnad
1 005
2 189
416
212
Forventet skattekostnad etter nominell sats
221
480
Skatteeffekter av:
-5
-22
Permanente forskjeller
-1
-
-
-
Andel resultat i tilknyttet selskap
-7
-11
411
190
Sum skattekostnad
213
469
22 %
20 %
Effektiv skattesats
21 %
21 %
Statnett
Noter
2025
242
Spesifikasjon av utsatt skatt og utsatt skattefordel
Nedenfor er det gitt en spesifikasjon av netto utsatt skatt og utsatt skattefordel. Utsatt skattefordel balanseføres i den
grad det er sannsynliggjort at den vil bli utnyttet. Ved verdsettelsen av utsatt skatt pr 31. desember 2025 og 2024 er det
anvendt en skattesats på 22 prosent.
Morselskap
(Beløp i mill. kr)
31.12.24
Resultatført
Øvrige
resultat-
elementer
Konsern-
bidrag
31.12.25
Omløpsmidler/kortsiktig gjeld
-3
6
-
-
3
Varige driftsmidler
6 217
855
-
-
7 072
Pensjonsforpliktelser
33
-17
78
-
94
Andre langsiktige poster
880
167
-113
-
934
Fremførbart underskudd
-1 748
-820
-
-
-2 569
Netto utsatt skatt
5 379
191
-35
-
5 535
Konsern
(Beløp i mill. kr)
31.12.24
Resultatført
Øvrige
resultat-
elementer
Konsern-
bidrag
31.12.25
Omløpsmidler/kortsiktig gjeld
-125
128
-
-
3
Varige driftsmidler
6 524
845
-
-
7 368
Pensjonsforpliktelser
33
-17
78
-
94
Andre langsiktige poster
956
79
-113
-
923
Fremførbart underskudd/fremførbare
rentekostnader
-1 786
-821
-
-
-2 607
Netto utsatt skatt
5 602
214
-35
-
5 781
Utsatt skatt ført mot øvrige resultatelementer
Morselskap
Konsern
31.12.24
31.12.25
(Beløp i mill. kr)
31.12.25
31.12.24
36
78
Estimatavvik pensjoner
78
36
87
-113
Verdiendring kontantstrømsikring
-113
87
124
-35
Sum utsatt skatt ført mot øvrige resultatelementer
-35
124
Statnett
Noter
2025
243
Usikre skatteposisjoner
17. desember 2021 mottok Statnett SF varsel fra norske skattemyndigheter om endring av skattefastsettelsen for 2018
vedrørende fradrag for vedlikeholdskostnader knyttet til utskiftning av anleggsdeler i transmisjonsnettet. Varselet var
av foreløpig karakter, og det var ikke mulig å kvantifisere en eventuell eksponering. Da Statnett SF var prinsipielt uenig i
det rettslige grunnlaget for å endre skattefastsettelsen, ble det ikke gjort noen avsetning for en usikker skatteposisjon
tilknyttet fradrag for vedlikehold i årsregnskapet for 2021.
Både før varsel om endring for inntektsåret 2018 ble sendt 17. desember 2021 og i perioden 2022-2025 har det vært
flere møter mellom Statnett og skattekontoret. Det har vært omfattende korrespondanse om det rettslige grunnlaget
for endring, faktum og beregninger. Skattekontoret har oversendt flere utkast til kontorvedtak, senest 21. januar 2025.
Skattekontoret fattet vedtak 22. august 2025 og skattekontoret fastholder sitt syn om aktiveringsplikt for rene
oppisoleringstiltak av kraftledninger. Likeledes går det frem av vedtaket at en eventuell merkostnad ved utskifting av
kraftledninger som fører til økt spenning skal aktiveres.
Kontorvedtaket ble påklaget 15. desember 2025 da foretaket er prinsipielt uenig i de vurderinger som legges til grunn av
skattekontoret når det gjelder rene oppisoleringstiltak og i spørsmålet om en eventuell aktiveringspliktig merkostnad.
Statnett mener at det er en sannsynlighetsovervekt for at Statnetts syn vil vinne frem i Skatteklagenemnda, eventuelt i
en tvistebehandling.
Dersom skattemyndighetene vinner frem med sitt syn med hensyn til aktiveringsplikt for rene oppisoleringstiltak av
kraftledninger, samt aktiveringsplikt for merkostnad ved utskifting av kraftledninger med høyere kapasitet, er estimert
eksponering knyttet til disse kostnadene beregnet til henholdsvis 639 mill. kroner og 126 mill. kroner. Skatteeffekten av
estimert eksponering utgjør 168 mill. kroner og vil potensielt redusere utsatt skatteforpliktelse knyttet til varige
driftsmidler og motsvares av en tilsvarende reduksjon i utsatt skattefordel knyttet til fremførbart underskudd.
Statnett
Noter
2025
244
Note 20 Investeringer i datterselskaper,
felleskontrollerte og tilknyttede selskaper
Virksomheten i konsernet er i hovedsak konsentrert i morselskapet, Statnett SF. I konsernet inngår i tillegg fire
datterselskap, et felleskontrollert selskap og eierandeler i enkelte tilknyttede selskap. Se note 22 Nærstående parter
for beskrivelse av virksomheten i selskapene.
Generelle
prinsipper
Datterselskap
Konsernregnskapet omfatter Statnett SF og datterselskaper der Statnett SF alene har kontrollerende eierandeler.
Normalt antas Statnett SF å ha kontroll når direkte eller indirekte eierinteresser utgjør mer enn 50 prosent av de
stemmeberettigede aksjene. Dersom Statnett eier mindre enn 100 prosent av stemmeberettigede aksjer, eller gjennom
avtale har mindre enn 100 prosent av stemmene, foretas det likevel en konkret vurdering om konsernet faktisk har
kontroll.
Utarbeidelse av konsernregnskapet skjer etter oppkjøpsmetoden og viser konsernet som om det var én enhet.
Kostprisen på aksjene er eliminert mot egenkapitalen på oppkjøpstidspunktet. Merverdier utover den balanseførte
egenkapital fordeles til de eiendeler og gjeldsposter som merverdien kan knyttes til. Den del av kostprisen ved kjøp av
virksomhet som ikke kan tilskrives bestemte eiendeler, presenteres som goodwill.
Statnett SFs Pensjonskasse er ikke en del av konsernet. Innskutt egenkapital i pensjonskassen er vurdert til virkelig
verdi på transaksjonstidspunktet med verdiendring over resultatet, og klassifisert som finansielt anleggsmiddel.
Investering i tilknyttet selskap
Tilknyttede selskap er selskaper der Statnett har betydelig innflytelse. Det vil si at selskapet kan påvirke finansielle og
operasjonelle beslutninger i selskapet, men ikke har kontroll over selskapet. Normalt vil dette være selskap hvor
konsernet eier mellom 20 og 50 prosent av de stemmeberettigede aksjene. Tilknyttede selskaper vurderes etter
egenkapitalmetoden i konsernregnskapet. Dette innebærer at konsernets andel av årets resultat etter skatt og
avskrivninger på eventuelle merverdier resultatføres. Regnskapet i det tilknyttede selskap er omarbeidet til Statnetts
regnskapsprinsipper, som er i tråd med IFRS. I konsernregnskapet er investeringen regnskapsført til opprinnelig
kostpris med tillegg av akkumulerte resultatandeler med fradrag for utbytte og eventuelle nedskrivninger.
Kjøp/salg av datterselskaper, felleskontrollerte og tilknyttede selskaper
Ved kjøp og salg av datterselskaper, felleskontrollerte virksomheter og tilknyttede selskaper er disse inkludert i
konsernregnskapet for den delen av året de har vært del av eller tilknyttet konsernet.
Investering i datterselskaper, felleskontrollert og tilknyttede selskap i Statnett SF (selskapsregnskapet)
Investeringer i datterselskaper, felleskontrollerte selskaper og tilknyttede selskaper behandles etter kostmetoden i
selskapsregnskapet. Avgitt konsernbidrag (netto etter skatt) tillegges kostpris på investering i datterselskap. Mottatt
konsernbidrag og utbytte resultatføres som finansinntekt i den grad utbytte og konsernbidrag ligger innenfor opptjente
resultater i eierperioden. Utbytte utover opptjente resultater i eierperioden behandles som reduksjon av
aksjeinvesteringen. Konsernbidrag og utbytte regnskapsføres i det året de vedtas.
Statnett
Noter
2025
245
Statnett SF har følgende investeringer per 31. desember 2025
(Beløp i tusen kr)
Selskap
Virksomhetens art
Anskaffelses-
tidspunkt
Forretnings-
kontor
Eier-
andel
Stemme-
andel
Balanse-
ført verdi
Datterselskaper
Statnett Forsikring AS
Skadeforsikring
1998
Oslo
100 %
100 %
30 200
NordLink Norge AS
Utvikle og drifte
transmisjonsnett
2010
Oslo
100 %
100 %
2 090 262
Nydalshøyden
Bygg C AS
Eiendom
2013
Oslo
100 %
100 %
1 789
Elhub AS
Datahub for måledata for
strøm
2014
Oslo
100 %
100 %
209 719
Sum datterselskaper
2 331 970
Felleskontrollerte og tilknyttede selskaper
Fifty AS
Utvikle og drifte regulerings-
og markedssystem
2017
Oslo
50 %
50 %
5 000
TSO Holding AS
Markedsplass
2002/2008
Bærum
32 %
32 %
55 143
eSett OY
Balanseavregning i Norden
2013
Finland
25 %
25 %
12 668
KraftCERT AS
IKT-sikkerhet
2014
Oslo
33 %
33 %
1 623
Nordic RCC A/S
Driftssikkerhet i Norden
2022
København,
DK
25 %
25 %
114 871
Sum felleskontrollerte og tilknyttede selskaper
189 305
Total balanseført verdi datterselskaper, felleskontrollert og tilknyttede selskaper
2 521 275
Konsernverdi for selskap regnskapsført etter egenkapitalmetoden
(Beløp i tusen kr)
Konsern-
verdi 01.01.
Tilgang /
Avgang
Årets
resultat
Utbytte
Konsern-
verdi
31.12.
2025
TSO Holding AS, 32,2 %
33 557
-
27 040
-27 370
33 227
eSett OY, 25,0 %
26 808
-
766
-
27 574
KraftCERT AS, 33,3 %
2 185
-
1 409
-
3 594
Nordic RCC A/S, 25 %
133 857
-
5 296
-
139 153
Sum tilknyttede selskaper
196 407
-
34 511
-27 370
203 548
2024
TSO Holding AS, 32,2 %
33 736
-
21 717
-21 896
33 557
eSett OY, 25,0 %
23 774
-
3 034
-
26 808
KraftCERT AS, 33,3 %
2 113
-
72
-
2 185
Nordic RCC A/S, 25,0 %
113 136
-
20 721
-
133 857
Sum tilknyttede selskaper
172 759
-
45 544
-21 896
196 407
Statnett
Noter
2025
246
Note 21 Felleskontrollerte driftsordninger
Ved byggingen av undersjøiske kabler for overføring av energi til utlandet har konsernet inngått avtaler om bygging og
drift med systemansvarlige i Nederland, Danmark, Tyskland og England. Disse ordningene er vurdert til å være
«Felleskontrollerte driftsordninger» under IFRS.
Vesentlige prinsipper
En felleskontrollert driftsordning er en felleskontrollert ordning der partene som har felles kontroll over ordningen har
rettigheter til eiendelene og ansvar for forpliktelsene knyttet til ordningen. Konsernet innregner sin andel av eiendeler,
forpliktelser, inntekter og driftskostnader i tilknytning til sine interesser i felleskontrollerte driftsordninger.
Fifty AS
Det er ett felleskontrollert selskap i Statnett konsern, Fifty AS, som vurderes som en felleskontrollert driftsordning. For
det første er selskapet vurdert som en felleskontrollert ordning siden Statnett sammen med en annen part er bundet av
kontrakt, og kontrakten gir partene felles kontroll over Fifty AS. I tillegg er selskapet vurdert som en felleskontrollert
driftsordning fordi partene har like rettigheter til eiendelene og ansvar for forpliktelsene i selskapet. Investeringen i
felleskontrollert selskap regnskapsføres etter prinsippet om proporsjonal konsolidering (bruttometoden). Dette
innebærer at Statnett regnskapsfører sin andel av inntekter, kostnader, eiendeler og gjeld på hver enkelt
regnskapslinje.
Sjøkabler
Videre følger nærmere detaljer om de ulike undersjøiske kablene. Statnetts eierandeler i kablene er inkludert i
kategorien Jord- og sjøkabler i note for varige driftsmidler og immaterielle eiendeler.
NorNed
TenneT og Statnett har bygget en kabel for overføring av energi mellom Norge og Nederland, omtalt som NorNed-
kabelen. Partene eier hver sin fysiske halvdel av kabelen. Statnett eier den nordre delen, og TenneT eier den sørlige
delen av kabelen. Kabelforbindelsen er 580 kilometer lang og har en overføringskapasitet på 700 MW. NorNed-kabelen
ble satt i drift i mai 2008. Kostnader og handelsinntekter knyttet til drift av NorNed-kabelen deles likt mellom TenneT og
Statnett.
Skagerrak
Statnett eier Skagerrak-kablene 1-3, mens danske Energinet har en langsiktig leieavtale om halve kabelkapasiteten.
Inntekten fra utleien er inkludert i posten andre driftsinntekter. I slutten av desember 2014 ble Skagerrak kabel 4 (SK-4)
satt i drift. Statnett og Energinet eier hver sin fysiske halvdel av SK-4, hvor Statnett eier den nordre delen og Energinet
den sørlige delen. Kostnader og handelsinntekter knyttet til drift av Skagerrak-kablene deles likt mellom Energinet og
Statnett. NVE har fastsatt utredningsprogram til Statnett, for mulig reinvestering av de to første strømkablene til
Danmark (SK1 og SK2).
Nordlink
Statnett, TenneT og KfW har bygget kabel for overføring av energi mellom Norge og Tyskland. Forbindelsen er omtalt
som Nordlink-kabelen og overføringskapasiteten er på 1400 MW. Kabelen ble satt i ordinær drift 31. mars 2021, etter å
ha vært i prøvedrift fra desember 2020. Forbindelsen består av 53 kilometer ledning på norsk side, 514 kilometer
sjøkabel og 55 kilometer landkabel på tysk side. Eierskapet deles likt. Statnett, gjennom datterselskapet NordLink
Statnett
Noter
2025
247
Norge, eier den nordlige delen, og TenneT og KfW eier den sørlige delen gjennom et felleseid tysk selskap. Kostnader og
handelsinntekter deles likt mellom NordLink og den tyske motparten.
North Sea Link
Statnett inngikk vinteren 2015 en samarbeidsavtale med britiske National Grid North Sea Link med sikte på å realisere
en HVDC-sjøkabel mellom Norge (Kvilldal) og England (Blyth). North Sea Link har en overføringskapasitet på 1400 MW,
og forbindelsen består av strømretteranlegg i Blyth og Kvilldal, 714 kilometer sjøkabel, 6 kilometer landkabel på norsk
side og 2 kilometer landkabel på britisk side. Eierskapet er delt likt. Statnett eier den østlige delen, og National Grid
NSN Link Ltd eier den vestlige delen. Kostnader og handelsinntekter deles likt mellom partene. Hele anlegget var
ferdigstilt i 2021. Prøvedrift på anlegget ble startet 1. oktober 2021 og ble ferdigstilt høsten 2022.
Statnett
Noter
2025
248
Note 22 Nærstående parter
Generelle prinsipper
To parter er nærstående dersom en part kan påvirke den annen parts beslutninger. Transaksjoner med nærstående
parter skal skje på markedsmessige betingelser.
Eier
Statnett SF var 100 prosent eid av den norske stat ved Energidepartementet (ED) per 31. desember 2025. Statnett har
relasjoner til ED både som eier og sektormyndighet.
Reguleringsmyndighet
Det er Stortinget som lovgivende myndighet som vedtar lover, basert på forslag fra regjeringen. Forskrifter vedtas av
Kongen i statsråd. ED delegerer forvaltning av de fleste områder i energiloven til Norges vassdrags - og energidirektorat
(NVE). NVE leder den nasjonale beredskapen på kraftforsyning. Videre er det NVE som behandler søknader om
konsesjon for bygging av kraftstasjoner, kraftlinjer, transformatorer og andre installasjoner i kraftforsyningen, samt
regulering av vassdrag. I henhold til forvaltningsloven kan ethvert enkeltvedtak fattet av NVE, klages inn for ED som
overordnet instans.
Reguleringsmyndighet for Energi (RME), del av NVE, er utpekt som reguleringsmyndighet og skal utføre sine oppgaver
som uavhengig myndighet. RMEs oppgave er å sørge for at aktørene overholder regelverket som sikrer
konkurransevilkår i kraftmarkedet og et effektivt drevet kraftnett. Ethvert enkeltvedtak fattet av RME kan klages inn for
Energiklagenemda.
Andre nærstående parter
Oversikt over investeringer i datterselskap, felleskontrollert og tilknyttede selskaper er spesifisert i note 20.
Morselskap
Statnett SF er låntaker for Statnett -konsernets eksterne låneopptak. Den sentrale finansfunksjonen i Statnett SF
samordner og ivaretar den finansielle risikoen knyttet til valuta, renter og likviditet i konsernet. Det er inngått
låneavtaler mellom Statnett SF og datterselskaper.
Konsernkontoordning for gruppen administreres av Statnett SF, som er innehaver av hovedkontoen. Deltakende
konsernselskap har hver sine underkonti tilknyttet hovedkontoen. Alle bankinnskudd som inngår i løsningen
presenteres i Statnett SF som betalingsmidler. De øvrige deltakernes andeler av hovedkonto inngår som
konsernmellomværende. I tillegg er det inngått avtaler om kjøp og salg av tjenester. Alle transaksjoner er foretatt som
en del av den ordinære virksomheten og til markedsmessige vilkår. De vesentligste transaksjonene er beskrevet
nedenfor.
Statnett Forsikring AS
Statnett Forsikring AS har konsesjon til å dekke risiko og forestå reassuranse vedrørende selskaper i Statnett-
konsernet, begrenset til selskaper hvor eierandelen utgjør mer enn 50 prosent. Selskapet opererer videre som
direktetegnende person- og skadeforsikringsselskap.
Statnett
Noter
2025
249
NordLink Norge AS
NordLink Norge AS er eier av den nordre delen av NordLink-kabelen, se note 21 Felleskontrollerte driftsordninger for
mer informasjon.
NordLink Norge AS har ingen ansatte. I forbindelse med utbygging av kabelforbindelsen har Statnett SF ytt lån til
selskapet. Statnett SF utfører prosjekttjenester, drifts- og vedlikeholdstjenester i tillegg til administrative
støttetjenester til selskapets drift. NordLink Norge AS inngår i konsernkontoordningen.
Elhub AS
Elhub AS drifter og videreutvikler den sentrale datahuben for måleverdier og markedsprosesser i det norske
kraftmarkedet. Elhub AS sin hovedfunksjon er automatisert måleverdiprosessering og måleverdidistribusjon, samt
prosessering av markedsprosesser som leverandør av bytter, flyttinger og rapportering. Datahuben ble satt i drift 18.
februar 2019. Fra 2025 fikk Elhub i oppdrag å utvikle digital bestillingsløsning for Norgespris for alle husholdninger.
I forbindelse med utvikling av datahuben har Statnett SF ytt lån til Elhub AS. Statnett SF leverer også enkelte
administrative støttetjenester innenfor IT, juridisk, anskaffelser og økonomi. Elhub AS inngår i konsernkontoordningen.
Nydalshøyden Bygg C AS
Selskapet er hjemmelshaver til eiendommen Nydalen Allé 33 i Oslo hvor Statnett SF har sitt hovedkontor. Selskapet
har ytt et lån til Statnett SF på 10 mill. kroner.
Statnett Sannan AS
Selskapet er avviklet i 2025. Det har vært gjennomført en virksomhetsoverdragelse i 2025 der tomten i Steinkjer er solgt
til Statnett SF for 6,5 mill. kroner. Transaksjonen er gjennomført til markedsverdi og fordringen er gjort opp ved avvikling
av selskapet.
Fifty AS
Fifty AS er et felleskontrollert selskap eid 50 prosent av Statnett SF og 50 prosent av Svenska Kraftnät og er vurdert som
en felleskontrollert driftsordning, se note 21 Felleskontrollerte driftsordninger for mer informasjon.
Selskapet forvalter og utvikler IT-systemer for å sikre balansering av det nordiske kraftsystemet. Fifty AS selger både
lisenser, vedlikehold - og forvaltningstjenester til Statnett SF. Det er ingen ansatte i selskapet. Statnett SF utfører
prosjekttjenester knyttet til forvaltning og utvikling av IT-systemer, i tillegg til administrative støttetjenester til
selskapet.
TSO Holding AS
TSO Holding AS er et tilknyttet selskap og Statnett SF eier 32,2 prosent av aksjene per 31. desember 2025. Det
tilknyttede selskapet eier 34 prosent av aksjene i Nord Pool Holding AS.
Nord Pool Holding AS eier 100 prosent av aksjene i Nord Pool European Market Coupling Operator AS og Nord Pool AS.
Statnett SF kjøper kraft fra Nord Pool AS daglig for å kompensere for overføringstap i nettet. Kjøpet skjer til kraftbørsens
markedspriser.
eSett OY
eSett OY leverer balanseavregningstjenester til markedsaktører i Danmark, Finland, Sverige og Norge.
Aksjene i selskapet eies likt av de fire nordiske transmisjonsnettoperatørene , Energinet, Fingrid, Svenska Kraftnät og
Statnett SF, med 25 prosent hver.
Statnett
Noter
2025
250
Nordic Regional Coordination Centre (Nordic RCC)
Nordic RCC støtter de nordiske transmisjonsnettoperatørene med å opprettholde driftssikkerheten i det nordiske
kraftsystemet, ved blant annet å beregne overføringskapasitet til markedet og koordinere utkoblinger. Transaksjoner
mellom partene gjennomføres etter prinsippet om armlengdes avstand.
Aksjene i selskapet eies likt av de fire nordiske transmisjonsnettoperatørene, Energinet, Fingrid, Svenska kraftnät og
Statnett SF, med 25 prosent hver.
Utbytte og konsernbidrag
Statnett SF har i 2025 mottatt utbytte og konsernbidrag på totalt 441 mill. kroner fra datterselskaper og tilknyttet
selskap.
Statnett SFs mellomværende med selskaper i samme konsern
Kundefordringer og
andre kortsiktige fordringer
Utlån
(Beløp i mill. kroner)
2025
2024
2025
2024
Datterselskaper
22
37
3 806
3 913
FKV og TS*
32
19
-
-
*Gjelder fellekontrollert og tilknyttede selskap.
Leverandørgjeld og
annen kortsiktig gjeld
Innlån
(Beløp i mill. kroner)
2025
2024
2025
2024
Datterselskaper
12
1
279
212
FKV og TS*
50
34
-
-
Renter
Rentesatsen på inn- og utlån er avtalt til 3 eller 6 måneders NIBOR med et påslag i intervallet 0,7 – 1,3 prosent.
Konsernkontoordningen i norske kroner renteberegnes med 1 måneders NIBOR med et påslag 0,44 og 0,52 prosent
for henholdsvis fordring og gjeld. Konsernkontoordning i euro renteberegnes med 1 ukes EURIBOR med et påslag
0,3 og 0,38 prosent for henholdsvis fordringer og gjeld.
Statnett SFs transaksjoner med selskaper i samme konsern
Driftsinntekter regulert
Andre driftsinntekter
Driftskostnader
(Beløp i mill. kroner)
2025
2024
2025
2024
2025
2024
Datterselskaper
-748
-808
130
116
-193
-181
FKV og TS*
-
-
30
24
-119
-190
Finansinntekter
Finanskostnader
(Beløp i mill. kroner)
2025
2024
2025
2024
Datterselskaper
222
248
-14
-12
FKV og TS*
-
-
-
-
Mottatt konsernbidrag
Mottatt utbytte
(Beløp i mill. kroner)
2025
2024
2025
2024
Datterselskaper
334
270
80
-
FKV og TS*
-
-
27
22
Statnett
Noter
2025
251
Note 23 Ytelser til ledelsen
Styrets erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte 2025
Erklæring om godtgjørelse til konsernsjef og konsernledelsen er utarbeidet i tråd med foretakets vedtekter,
allmennaksjelovens regler, samt "Statens retningslinjer for lederlønn i selskaper med direkte statlig eierandel" fastsatt
av Nærings- og fiskeridepartementet 12. desember 2022.
Lederlønnspolitikk
Det førende prinsipp for konsernet er at lønn og andre ytelser til konsernledelsen skal være konkurransedyktige, slik at
konsernet kan tiltrekke seg og beholde dyktige ledende ansatte. Kompensasjonen skal ikke være lønnsledende, men
likevel konkurransedyktig i forhold til vår bransje og andre selskaper som rekrutterer i det samme marked som Statnett.
Lønnen skal samtidig reflektere den enkeltes erfaring, ansvarsområde og oppnådde resultater. Lederlønnspolitikken
gjelder for Statnett SF og datterselskaper.
Retningslinjer for fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse
Med utgangspunkt i Nærings- og fiskeridepartementets "Retningslinjer for lønn og annen godtgjørelse til ledende
ansatte i foretak og selskaper med statlig eierandel", har styret faste rammer for hvilke elementer som kan inngå i
konsernets lønns- og kompensasjonspakke når det inngås nye avtaler for ledende ansatte. Følgende rammer gjelder:
Fastlønn:
Fastlønnen fastsettes etter en stillings- og markedsvurdering som vurderes opp mot Statnetts lønnspolicy om
å tilby konkurransedyktige vilkår, uten å være lønnsledende. Når fastlønn fastsettes, skal verdiene av de samlede ytelser
legges til grunn.
Pensjonsordning:
Medlemskap i Statnetts kollektive innskuddspensjonsordning.
Personforsikringer:
De ordninger som til enhver tid er etablert for øvrige ansatte, herunder gruppelivs-, ulykkes-,
sykeforsikring, samt yrkesskade - og reiseforsikring gjelder også for ledende ansatte.
Bilordning:
Det kan ytes bilgodtgjørelse. Unntaksvis kan firmabil tilbys som alternativ når hensynet til behov i tjenesten
tilsier det.
Andre ytelser:
Dekning av aviser, mobiltelefon og bredbåndskommunikasjon i samsvar med interne retningslinjer.
Interne styreverv:
Det gis ingen godtgjørelse for interne styreverv. Det er tegnet styreforsikring for alle styremedlemmer.
Disse rammene gjelder Statnett SF og datterselskaper.
Gjeldende ordninger for konsernledelsen
Kompensasjon for konsernledelsen fastsettes i henhold til retningslinjene som er angitt ovenfor. Av historiske grunner
kan medlemmer av konsernledelsen ha avvikende individuelle ordninger i henhold til avtaler som er inngått før
gjeldende retningslinjer ble fastsatt.
Statnett
Noter
2025
252
I tillegg til den faste lønnen har konsernledelsen bilgodtgjørelse og medlemskap i konsernets kollektive
pensjonsordning. I henhold til tidligere inngåtte arbeidsavtaler har to av konserndirektørene individuelle
pensjonsavtaler for pensjonsgrunnlag over 12 G. En konserndirektør har firmabil med utgangspunkt i det som ble avtalt
ved inngåelse av arbeidsavtalen. Pensjonsalder er i henhold til inngåtte avtaler 65 år for to av konserndirektørene.
Konserndirektører ansatt fra 2019 og senere har ikke en slik bestemmelse i sin arbeidsavtale. Her er det kun henvist til
at Statnett praktiserer 70 år som aldersgrense og at det er gjensidig forståelse og aksept for at det er anledning til å ta
opp behov eller ønske om overgang til annen stilling på et hvert tidspunkt etter fylte 60 år. Foretaket har ikke etablert
bonusordninger, aksjebasert avlønning eller andre incentivordninger for ledende ansatte.
Konsernsjefens godtgjørelser utover fastlønn er begrenset til individuell pensjonsordning med utgangspunkt i tidligere
avtale, våre kollektive personforsikringer, firmabil med utgangspunkt i tidligere avtale, fri avis og
bredbåndskommunikasjon. Konsernsjef har avtale om 12 måneders etterlønn inkludert oppsigelsestid ved oppsigelse
fra selskapets side. Ingen andre medlemmer i konsernledelsen har avtale om etterlønn. En leder i datterselskap har
avtale om 12 måneder etterlønn inklusiv oppsigelsestid ved oppsigelse fra selskapets side.
Gjennomføring av lederlønnsprinsippene i 2025
Lederlønnsfastsettelsen for 2025 ble gjennomført i samsvar med ovennevnte retningslinjer i Statnett og
datterselskaper. Styret vedtar årlig lønnsjustering for selskapets konsernsjef, og vedtar en ramme som konsernsjefen
disponerer for lønnsjustering av konsernledergruppen for øvrig. Konsernsjef og konserndirektørene fikk i 2025 en
ordinær lønnsregulering innenfor rammer tilsvarende det som ble gitt i konsernet for øvrig.
Styret knytter følgende merknader til hvorfor man ser behov for å ivareta de lønnsnivåer som er etablert;
Rekruttering:
Konsernsjef ble rekruttert i 2020 og i 2024. I 2022 og 2023 ble det gjennomført tre eksterne
rekrutteringsprosesser i konsernledelsen. Gjennom disse prosessene har vi erfart at Statnett hverken er lønnsledende
for konsernsjef eller for konsernledelsen og at det lønnsnivået som er etablert også er nødvendig når det er aktuelt å
rekruttere eksterne kandidater til konsernledelsen.
Lønnssammenligning innhentet fra utvalgte, sammenlignbare selskaper og Korn Ferry (HAY):
Lønnsopplysninger
innhentet fra utvalgte, sammenlignbare selskaper viser at Statnett hverken er lønnsledende for konsernsjef eller
konsernledelsen. Lønnsstatistikken fra Korn Ferry (HAY) viser at lønnsnivået både for konsernsjef og konsernledelsen i
Statnett ligger under snittet i rangeringen i sine bånd.
Lønnsglidning:
Det er ingen lønnsglidning utover den ordinære årlige reguleringen for konsernledelsen i 2025.
Bonus:
Etter styrets vurdering er fastsettelsen av lønn og godtgjørelse til ledende ansatte i samsvar med kravene fastsatt i
Nærings- og fiskeridepartementets "Statens retningslinjer for lederlønn i selskaper med direkte statlig eierandel".
Organisering
Styret har nedsatt et eget kompensasjonsutvalg. Dette består av to eieroppnevnte styremedlemmer og et styremedlem
valgt av de ansatte. Kompensasjonsutvalget er et rådgivende og saksforberedende organ for styret, og fremsetter
forslag til lønnsjustering i samsvar med retningslinjene gjengitt i denne erklæringen. Det er utarbeidet egen instruks for
utvalget. Konserndirektør Mennesker & Bærekraft møter fast i utvalget. Direktør for arbeidsgiveransvar ivaretar
sekretærfunksjonen for utvalget.
Statnett
Noter
2025
253
Retningslinjer for godtgjørelse gjeldende fra 2023
Styret vedtok i 2023 nye retningslinjer for godtgjørelse til ledende ansatte i Statnett med basis i vedtektenes § 8,
allmennaksjelovens §6-16a og §6-16b samt Nærings - og fiskeridepartementets forskrift om retningslinjer og rapport
om godtgjørelse for ledende personer. Retningslinjene ble godkjent i Foretaksmøtet i 2023.
Ytelser til styret
Styrehonorar
Styret
2025
2024
Nils Kristian Nakstad
styrets leder
580 500
550 000
Wenche Teigland
styrets nestleder
430 000
411 000
Egil R Gjesteland
styremedlem
362 000
347 000
Maria Sandsmark
styremedlem
342 000
327 000
Hilde Singsaas (til juni 2025)
styremedlem
171 000
327 000
Christian Henrik Prahl Reusch
styremedlem
313 000
292 000
Mette Helene Bjørndal (fra juni 2025)
styremedlem
171 000
-
Steinar Jøråndstad
styremedlem *)
342 000
327 000
Rolf-Amund Korneliussen (til juni 2024)
styremedlem *)
-
163 500
Ingeborg Skjelkvåle Ligaarden
styremedlem *)
327 500
309 500
Børre Langgård (fra juni 2024)
styremedlem *)
327 500
146 000
Anne-Beth Bjørnstad Hanssen (til juni 2024)
varamedlem *)
-
9 000
Erika Stadler (fra juni 2024)
varamedlem *)
18 000
9 000
Samlede godtgjørelser
3 384 500
3 218 000
Alle tall er eksklusiv arbeidsgiveravgift.
Styremedlemmer som deltar i revisjonsutvalget, kompensasjonsutvalget eller prosjektutvalget har kompensasjon for dette, og
styrehonorarene vil derfor variere.
*) For ansattvalgte styremedlemmer oppgis kun styrehonorar og ikke annen lønn knyttet til arbeidsforholdet i foretaket.
Statnett
Noter
2025
254
Ytelser til konsernledelsen 2025
(Beløp i kroner)
Område
Lønn
Andre
godt-
gjørelser
1
Pensjons-
kostnad
Samlet
godt-
gjørelse
Konsernsjef
Elisabeth Vike Vardheim
4 208 663
217 080
1 042 929
5 468 672
Konserndirektører
Håkon Borgen (til 31. mai)
Utvikling Hav
1 173 692
65 479
411 892
1 651 063
Cathrine Lund Larsen
Økonomi & Finans, CFO
3 042 274
169 355
221 244
3 432 872
Peer Olav Østli
Systemdrift & marked
3 061 895
170 548
1 233 458
4 465 901
Tore Langeland (fra 1. mai)
Anleggsdrift & beredskap
1 589 731
118 420
99 899
1 808 049
Christian Færø
2
Prosjektutvikling &
utbygging
2 735 896
188 958
221 244
3 146 098
Beate Sander Krogstad (til 31. mai)
Digital & IT
1 192 454
71 810
116 430
1 380 694
Gunnar G. Løvås
Kraftsystem & kunder
3 348 244
167 826
221 244
3 737 313
Anne Wilhelmine Flagstad
Mennesker & Bærekraft
2 862 983
167 061
221 244
3 251 288
Ingeborg Øfsthus
Teknologi & Innovasjon
3 195 189
170 780
221 244
3 587 213
Samlede godtgjørelser
26 411 021
1 507 315
4 010 828
31 929 164
Alle tall er eksklusiv arbeidsgiveravgift.
1
2
Ytelser til konsernledelsen 2024
(Beløp i kroner)
Område
Lønn
Andre
godt-
gjørelser
1
Pensjons-
kostnad
Samlet
godt-
gjørelse
Konsernsjef
Elisabeth Vike Vardheim (fra 1. juni)
3
2 835 862
127 866
615 302
3 579 030
Hilde Tonne (til 31. mai)
2
2 458 787
76 573
87 829
2 623 189
Konserndirektører
Håkon Borgen
Utvikling Hav
2 766 275
169 176
978 682
3 914 134
Cathrine Lund Larsen
Økonomi & Finans, CFO
2 917 349
163 602
211 072
3 292 023
Peer Olav Østli
Systemdrift
2 924 888
176 234
1 235 722
4 336 844
Elisabeth Vike Vardheim (til 31. mai)
Nett
1 278 473
91 333
439 501
1 809 307
Christian Færø (konstituert fra 1. juni)
Nett
1 443 844
98 903
123 125
1 665 872
Beate Sander Krogstad
Digital & IT
2 810 383
163 506
265 414
3 239 303
Gunnar G. Løvås
Kraftsystem & Marked
3 209 196
169 078
211 072
3 589 346
Anne Wilhelmine Flagstad
Mennesker & Bærekraft
2 742 663
154 258
211 072
3 107 993
Ingeborg Øfsthus (fra 1. februar)
Teknologi &
Transformasjon
2 581 703
149 576
194 002
2 925 280
Samlede godtgjørelser
27 969 422
1 540 106
4 572 793
34 082 321
Alle tall er eksklusiv arbeidsgiveravgift.
1
2
3
Statnett
Noter
2025
255
Betingelser knyttet til konsernledelsen
Tittel/navn
Betingelser vedrørende pensjonsalder, førtidspensjon, alderspensjon og etterlønn
Konsernsjef
Elisabeth Vike
Vardheim
(konstituert fra og
med 1. juni 2024,
ansatt som
konsernsjef fra 1.
november 2024)
Aldersgrense for stilling som konsernsjef er 70 år. I tillegg til ordinært medlemskap i
foretakets kollektive pensjonsordning er det gjennom tidligere arbeidsavtale inngått en
privat pensjonsavtale, hvor pensjon er sikret gjennom opparbeidet sparesaldo inkludert
renter som utbetaltes til den forsikrede. Statnett skal, hvert år frem til tidspunkt for
pensjonering eller eventuell fratredelse, innbetale inntil 30 prosent av forskjellen mellom
ordinær lønn og 12 ganger folketrygdens grunnbeløp til pensjonsspareordningen.
Innbetalingen knytter seg til Elisabeth Vike Vardheims stilling og lønn som
konserndirektør for Nett, med en årlig G regulering. Ved død skal samboer/ektefelle eller
etterlatte ha utbetalt sparesaldo inkludert renter fra Statnett SF. Engangsbeløpet vil
være skattepliktig for mottaker.
Elisabeth Vike Vardheim er i tillegg berettiget til pensjon fra foretakets kollektive
ytelsesordning fra fylte 67 år.
Konserndirektør:
Håkon Borgen
(til 31. mai 2025)
Pensjonsalder er 65 år, med rett til å fratre med førtidspensjon etter fylte 62 år. Ved
fratreden mellom 62 og 65 år utbetales en årlig godtgjørelse på 66 prosent av
pensjonsgrunnlaget. Pensjonen reguleres årlig med samme prosentvise økning som
folketrygdens grunnbeløp. Dersom eventuell inntekt mottas fra andre og denne sammen
med utbetalt førtidspensjon fra Statnett overstiger sluttlønn, skal førtidspensjonen
avkortes med 50 prosent av det beløp som overstiger sluttlønn.
Fra fylte 65 år utgjør full årlig alderspensjon 66 prosent av pensjonsgrunnlaget.
Pensjonen reguleres årlig med samme prosentvise økning som folketrygdens
grunnbeløp.
Ved død vil gjenlevende ektefelle og barn under 21 år motta pensjon.
Rett til pensjonsytelser utover det som er opparbeidet gjennom kollektiv
pensjonsordning, bortfaller dersom en ikke lenger er ansatt i Statnett SF når en fyller 62
år. Ved uførhet før fylte 65 år ytes det uførepensjon. Full uførepensjon tilsvarer
alderspensjon ved fylte 65 år. Uførepensjon avkortes i forhold til uføregrad. Håkon
Borgen er inkludert i foretakets innskuddspensjonsordning og overgangsordning fra
tidligere ytelsesbasert pensjonsordning.
Statnett
Noter
2025
256
Betingelser knyttet til konsernledelsen
Tittel/navn
Betingelser vedrørende pensjonsalder, førtidspensjon og alderpensjon
Konserndirektør:
Peer Olav Østli
Pensjonsalder er 65 år, med rett til å fratre med førtidspensjon etter fylte 62 år. Full
opptjeningstid er 30 år. Ved fratreden mellom 62 og 65 år skal det utbetales en årlig
godtgjørelse på 66 prosent av pensjonsgrunnlaget, avkortet med ett prosentpoeng for
hvert år mellom 62 og 65 år. Pensjonen reguleres årlig med samme prosentvise økning
som folketrygdens grunnbeløp. Utbetaling av pensjon kan reduseres med eventuell lønn,
pensjon eller honorar fra andre selskaper i Statnett-konsernet.
Fra fylte 65 år utgjør full årlig alderspensjon 66 prosent av pensjonsgrunnlaget.
Pensjonen reguleres årlig med samme prosentvise økning som folketrygdens
grunnbeløp. Fra fylte 67 år dekkes alderspensjon gjennom folketrygden og selskapets
kollektive pensjonsordning, med et tillegg på 66 prosent av den del av
pensjonsgrunnlaget som overstiger 12 ganger folketrygdens grunnbeløp, forutsatt full
opptjeningstid (30 år).
Ved død vil barn under 21 år motta barnepensjon.
Ved fratreden før pensjonsalder vil det utstedes et rettighetsbevis som sikrer
alderspensjonsutbetalinger fra fylte 65 år. Rettighetsbeviset reguleres med 75 prosent
av økningen i folketrygdens grunnbeløp frem til pensjonering.
Ved uførhet før fylte 65 år ytes det uførepensjon. Full uførepensjon tilsvarer
alderspensjon ved fylte 67 år, basert på pensjonsgrunnlaget på tidspunktet da uførhet
inntrådte. Uførepensjon avkortes i forhold til uføregrad.
Konserndirektørene:
Beate Sander Krogstad
Gunnar G. Løvås
Cathrine Lund Larsen
Anne Wilhelmine
Flagstad
Ingeborg Øfsthus
Christian Færø
Tore Langeland
Konserndirektørenes godtgjørelser utover fast lønn er begrenset til medlemskap i
selskapets kollektive innskuddspensjonsordning, våre kollektive personforsikringer,
bilgodtgjørelse, fri avis og bredbåndskommunikasjon.
Beate Sander Krogstad er i tillegg inkludert i overgangsordning fra tidligere ytelsesbasert
pensjonsordning.
Det er ikke gitt lån eller stilt sikkerhet til medlemmer av konsernledelsen eller styret.
Statnett
Noter
2025
257
Note 24 Andre forpliktelser
Andre forpliktelser består i hovedsak av fjerningsforpliktelser knyttet til nettanlegg, mottatt investeringstilskudd og
anleggsbidrag.
Vesentlige prinsipper
Fjernings- og oppryddingsplikter for Statnetts anlegg følger av konsesjonsvilkår og vedtak fra konsesjonsmyndighetene
etter energiloven. Ved beslutning om fjerning av et anlegg søker Statnett om nødvendige tillatelser til riving eller
sanering. Regnskapsmessig knyttes innregningstidspunktet for fjerningsforpliktelsen til når fjerning vurderes som det
mest sannsynlige utfallet (sannsynlighetsovervekt) og kostnaden kan estimeres pålitelig. Statnett har formelt
tidsbegrensede konsesjoner, men regulatorisk praksis er at forlengelse innvilges så lenge anlegget er nødvendig for
drift av transmisjonsnettet. Det avgjørende for vurdering av når det foreligger sannsynlighetsovervekt vil derfor være
underliggende vurdering av hvor lenge anlegget vil bli benyttet.
Fjerningsforpliktelser knytter seg til fremtidige kostnader ved fjerning og håndtering av transmisjonsnettets anlegg ved
utrangering. Måling av forpliktelsene er beheftet med usikkerhet i forutsetningene som er lagt til grunn i målingen, hvor
de sentrale forutsetningene er tidspunkt for fjerning, fjerningskostnad samt diskonteringsrente.
Statnett vurderer innregningstidspunkt for fjerningsforpliktelser basert på når det foreligger sannsynlighetsovervekt for
at et anlegg vil bli utskiftet og når det forventes at fjerningen vil medføre fjerningsutgifter over 10 MNOK.
Estimert fjerningskostnad bygger på historiske erfaringer og input fra fagmiljøer i Statnett. Usikkerheten knytter seg
særlig til fremtidig kostnadsnivå, valg av metode og omfanget av nødvendige tiltak.
Kontantstrømmene som ligger til grunn for forpliktelsen fremskrives basert på forventet inflasjon frem til forventet
oppgjørstidspunkt. Forpliktelsene neddiskonteres ved bruk av NVE-renten, som tilsvarer avkastningselementet på
Statnetts nettanlegg gjennom inntektsreguleringen. Økningen i estimert fjerningsforpliktelse som skyldes
diskonteringseffekter regnskapsføres som rentekostnad.
Det vises til note 8 Varige driftsmidler og andre immaterielle eiendeler for nærmere beskrivelse av regnskapsføring av
fjerningsforpliktelser som en del av anskaffelseskost på varige driftsmidler.
Generelle prinsipper
Investeringstilskudd er økonomiske bidrag fra et annet selskap til finansiering av anlegg som Statnett bygger og
beholder eiendomsretten til. Hvis Statnett må investere i økt nettkapasitet fordi en kunde trenger å knytte seg til nettet,
trenger mer strøm eller bedre strømkvalitet, må kunden selv betale for de kostnadene kunden selv utløser. Dette kalles
anleggsbidrag. Statnett beholder eiendomsretten til anlegget som bygges. Investeringstilskudd og anleggsbidrag
innregnes som en forpliktelse når det mottas, og inntektsføres over det aktuelle anleggets levetid.
Statnett
Noter
2025
258
Spesifikasjon av endringer i andre forpliktelser
Morselskap
(Beløp i mill. kr)
Fjernings-
forpliktelser
Øvrige
forpliktelser
Sum
Forpliktelser 1. januar 2024
716
159
875
Nye eller endrede estimater
108
54
162
Benyttede beløp
-48
-
-48
Rentekostnad
59
-
59
Omklassifisert til kortsiktig forpliktelse
-101
-
-101
Forpliktelser 31. desember 2024
733
213
947
Nye eller endrede estimater
570
171
740
Benyttede beløp
-115
-
-115
Rentekostnad
63
-
63
Omklassifisert til kortsiktig forpliktelse
-2
-
-2
Forpliktelser 31. desember 2025
1 249
384
1 633
Konsern
(Beløp i mill. kr)
Fjernings-
forpliktelser
Øvrige
forpliktelser
Sum
Forpliktelser 1. januar 2024
716
179
895
Nye eller endrede estimater
108
54
162
Benyttede beløp
-48
-
-48
Rentekostnad
59
-
59
Omklassifisert til kortsiktig forpliktelse
-101
-
-101
Forpliktelser 31. desember 2024
733
233
966
Nye eller endrede estimater
570
170
740
Benyttede beløp
-115
-
-115
Rentekostnad
63
-
63
Omklassifisert til kortsiktig forpliktelse
-2
-
-2
Forpliktelser 31. desember 2025
1 249
403
1 652
For forventet tidspunkt for utbetaling vises det til note 18 Finansiell risikostyring.
Totale fjerningsforpliktelser utgjør 1 401 mill. kroner ved årsslutt, hvorav 1 249 mill. kroner er langsiktig fjerningsforpliktelse og 152 mill. kroner er omklassifisert som
kortsiktig gjeld.
I konsernet er det kun morselskapet som har fjerningsforpliktelser. Nedenfor fremkommer sensitivitetsanalyse som
viser estimert effekt ved endring i sentrale forutsetninger for fjerningsforpliktelser. Sensitivitetene som er opplyst er de
som anses mest relevante.
Konsern
Sensitivitetsanalyse ved endring i forutsetninger
Diskonteringsrente
Tidspunkt for fjerning
(Beløp i mill. kr)
+1%
-1%
+1 år
-1 år
Økning (+)/reduksjon (-) i balanseførte fjerningsforpliktelser
-90
102
-77
75
Statnett
Noter
2025
259
Note 25 Pantstillelser og garantiansvar
Morselskapet har ikke anledning til å stille pant eller annen sikkerhet i foretakets eiendeler. Det kan imidlertid stille
sikkerhet overfor finansinstitusjoner i forbindelse med daglige banktransaksjoner, og stille sedvanlige sikkerheter som
ledd i den daglige driften. For garantier stillet på vegne av datterselskap, vises det til noten for nærstående parter.
Statnett
Noter
2025
260
Note 26 Betingede eiendeler og forpliktelser
Vesentlige prinsipper
Betingede eiendeler og forpliktelser er en mulig eiendel eller plikt hvis eksistens er usikker, og vil bli bekreftet ved at det
i fremtiden enten inntreffer eller ikke inntreffer en spesiell hendelse, for eksempel utfallet av en rettssak eller
sluttføring av et forsikringsoppgjør. Betingede forpliktelser innregnes i regnskapet, basert på estimert utfall, dersom det
er sannsynlig (mer enn 50 prosent) at forpliktelsen har oppstått. Ved lavere sannsynlighet opplyses det om forholdene i
noter til regnskapet hvis det er vesentlig. En eiendel vil kun balanseføres dersom det er overveiende sannsynlig (mer
enn 90 prosent) at konsernet vil motta eiendelen. Dersom det er en viss sannsynlighet for at fordeler vil tilflyte
konsernet, vil opplysninger om dette tas inn i note til årsregnskapet.
Mer-/mindreinntekter er betingede forpliktelser/eiendeler etter IFRS og balanseføres således ikke, men det vises til
note 4 Driftsinntekter for nærmere opplysninger.
En tvistesak, eller skattemyndigheters etterfølgende vurdering av en spesiell skattebehandling, kan påvirke
regnskapsføringen av både betalbar og utsatt skatt. Når konsernet vurderer regnskapsføring av usikre skattefordeler
eller skatteforpliktelser, vurderes det om eiendelen eller forpliktelsen er sannsynlig. Dersom endelig utfall av
skattesaker avviker fra beløp innregnet i balanseoppstillingen, vil avviket påvirke skattekostnaden i den etterfølgende
perioden. Se note 19 Skatter for omtale av pågående skattesak.
Salg av eiendom
Statnett inngikk i 2014 avtale om salg av sitt tidligere hovedkontor på Husebyplatået, inkludert Noreveien 22–26 i Oslo,
til Husebyplatået AS, basert på en tomtebelastningsavtale der kjøpesummen er avhengig av omfanget av utbygging
som Husebyplatået oppnår byggetillatelser til. Samlet regnskapsmessig gevinst fra salget er så langt 17 mill. kroner,
men endelig oppgjør er ikke avklart. Reguleringsplanen er planlagt behandlet i Oslo kommune innen 01.07.2027, og det
forventes at igangsettingstillatelse vil bli utstedt i perioden 01.07.2027–01.07.2028. Ved utstedelse av
igangsettingstillatelse vil også innbetaling finne sted. Statnett estimerer nå at foretaket vil motta innbetalinger på
mellom 800 og 900 mill. kroner (2025-kroner), i tidsrommet 2027–2035. De forventede innbetalingene er ikke
regnskapsført.
Statnett
Noter
2025
261
Note 27 Andre driftskostnader
Andre driftskostnader utgjør kostnadsarter som ikke klassifiseres på de øvrige linjer under driftskostnader.
Generelle prinsipper
Andre driftskostnader regnskapsføres når de påløper.
Eiendomsskatter klassifiseres som andre driftskostnader og resultatføres i regnskapsåret når faktura som gjelder
inneværende år, mottas fra kommunene.
Spesifikasjon av andre driftskostnader
Morselskap
Konsern
2024
2025
(Beløp i mill. kroner)
2025
2024
131
134
Leiekostnader *
194
163
853
1 083
Eksterne tjenester/oppdrag/innleie /konsulenter
1 255
1 073
199
211
Forsikring
58
61
474
457
Materialer og underentreprenører
494
542
427
432
Eiendomsskatt
457
452
297
383
IT-kostnader
305
273
513
610
Øvrig
608
512
2 894
3 310
Sum andre driftskostnader
3 371
3 076
* Omfatter kun leiekostnader som ikke kvalifiserer for balanseføring etter IFRS 16 Leieavtaler.
Honorar til revisor
Morselskap
Konsern
2024
2025
(Beløp i tusen kroner)
2025
2024
2 945
3 576
Lovpålagt revisjon
4 445
3 537
1 801
622
Andre attestasjonstjenester
714
1 836
1 150
2 730
Attestasjon bærekraftsrapportering
2 730
1 150
-
-
Annen bistand
-
-
5 896
6 928
Sum honorar til revisor (ekskl. mva.)
7 889
6 523
Statnett
Noter
2025
262
Note 28 Øvrige resultatelementer
Årets øvrige resultatelementer er en del av totalresultatet, og inngår også i oppstillingen av endringer i egenkapital.
Øvrige resultatelementer som resirkuleres gjennom resultat i senere perioder, føres mot øvrige poster i
egenkapitaloppstillingen, mens øvrige resultatelementer som ikke resirkuleres gjennom resultat i senere perioder,
føres mot opptjent annen egenkapital i egenkapitaloppstillingen.
Spesifikasjon av øvrige resultatelementer
Morselskap/konsern
(Beløp i mill. kr)
Virkelig verdi
for finansielle
instrumenter
Kontant-
strøm-
sikrings-
reserve, se
note 15
Sum øvrige
resultat-
elementer
ført mot
øvrige poster
Estimatavvik
på pensjons-
forpliktelser
Sum øvrige
resultat-
elementer ført
mot opptjent
annen
egenkapital
Sum
Øvrige
resultat-
elementer
Balanseført verdi 1.1.24
-
572
572
-307
-307
265
Endring, brutto
-
396
396
165
165
561
Skatteeffekt
-
-87
-87
-36
-36
-123
Balanseført verdi 31.12.24
-
881
881
-178
-178
703
Balanseført verdi 1.1.25
-
881
881
-178
-178
703
Endring, brutto
-
-513
-513
356
356
-157
Skatteeffekt
-
113
113
-78
-78
35
Balanseført verdi 31.12.25
-
481
481
100
100
581
Statnett
Noter
2025
263
Note 29 Hendelser etter balansedagen
Generelle prinsipper
Vesentlige hendelser etter balansedagen som inntreffer før styret har avlagt regnskapet, kan medføre enten at
årsregnskapet må endres, eller at det må opplyses om forholdet i noter. Hvis det fremkommer opplysninger om forhold
som eksisterte på balansedagen, og forholdet er vesentlig, må regnskapet endres.
Vedtak RME
Vedtak om kompensasjon for økning i kostnader til systemtjenester for perioden 2021-2024 ble mottatt i begynnelsen
av januar. Statnett har medtatt kompensasjonen som knytter seg til årene 2021-2023 som en endring i mer- eller
mindreinntekt for 2025. Dette utgjør 4,92 mrd. kroner og påvirker underliggende resultat. Det vises til nærmere omtale i
note 4.
Vedtak om ordinær inntektsramme fra RME for 2025 er mottatt i februar 2026, dette er nærmere beskrevet i note
4.
Sikkerhetsstillelse EPAD
I januar 2025 ble det kjent at Euronext Clearing kjøpte Nasdaq Clearing, og at posisjonene holdt av Nasdaq Clearing vil
overføres til Euronext Clearing i mars 2026. Dette innebærer at Statnett ikke lenger kan være direktemedlem av
clearinghuset, men må gjennomføre clearing gjennom en bank (GCM). I februar 2026, har Statnett inngått avtale med
en bank om bruk av garantier i stedet for kontantsikkerhet for startmargin ved overgangen til Euronext Clearing. Dette
er en ikke-justerende hendelse som ikke påvirker regnskapsførte beløp per 31. desember 2025, men som vil endre
håndteringen av sikkerhetsstillelse fra og med overgangen i 2026. Se også note 18 for omtale av sikkerhetsstillelse
knyttet til EPAD.
Det har ikke fremkommet øvrige hendelser etter balansedagen som ville ha påvirket regnskapet eller gjennomførte
vurderinger i vesentlig grad.
Statnett
Erklæring og uttalelse
2025
264
Erklæring og uttalelse
Foto: Vetle Hofstad
Statnett
Erklæring og uttalelse
2025
265
Erklæring fra styret og konsernsjef
I samsvar med Lov om verdipapirhandel § 5-5, 2 ledd
erklærer vi at:
●
årsregnskapet for 2025 er utarbeidet i samsvar med
IFRS, med tilleggsopplysninger som følger av
regnskapsloven. Samt at opplysningene i
regnskapet gir et rettvisende bilde av foretakets og
konsernets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og
resultat som helhet.
●
opplysningene i årsberetning og foretaksstyring gir
en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet,
og stillingen til foretaket og konsernet, sammen
med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og
usikkerhetsfaktorer konsernet står overfor.
Oslo 5. mars 2026
Styret i Statnett SF
Nils Kristian Nakstad
Styrets leder
Mette Helene Bjørndal
Styremedlem
Wenche Teigland
Styremedlem
Christian Reusch
Styremedlem
Steinar Jøråndstad
Styremedlem
Elisabeth Vike Vardheim
Konsernsjef
●
årsberetningen er i tillegg utarbeidet i samsvar med
standarder for bærekraftsrapportering iht
regnskapsloven § 2-6, og i samsvar med
taksonomiforordningen artikkel 8 nr 4.
Statnett
Erklæring og uttalelse
2025
266
Deloitte AS
Dronning Eufemias gate
14
Postboks 221
NO-0103 Oslo
Norway
+47 23 27 90 00
www.deloitte.no
Til foretaksmøtet i Statnett SF
Uavhengig revisors beretning
Uttalelse om årsregnskapet
Konklusjon
Vi har revidert årsregnskapet for Statnett SF som består av:
●
selskapsregnskapet, som består av balanse per 31. desember 2025, totalresultat, oppstilling over
endringer i egenkapital, kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og
noter til årsregnskapet, herunder vesentlige opplysninger om regnskapsprinsipper.
●
konsernregnskapet, som består av balanse per 31. desember 2025, totalresultat, oppstilling over
endringer i egenkapital, kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og
noter til årsregnskapet, herunder vesentlige opplysninger om regnskapsprinsipper.
Etter vår mening
●
oppfyller årsregnskapet gjeldende lovkrav,
●
gir selskapsregnskapet et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling per 31. desember 2025 og
av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med
IFRS Accounting Standards som godkjent av EU, og
●
gir konsernregnskapet et rettvisende bilde av konsernets finansielle stilling per 31. desember 2025 og
av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med
IFRS Accounting Standards som godkjent av EU.
Vår konklusjon er konsistent med vår tilleggsrapport til revisjonsutvalget.
Grunnlag for konklusjonen
Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og
plikter i henhold til disse standardene er beskrevet nedenfor under
Revisors oppgaver og plikter ved
revisjonen av årsregnskapet
. Vi er uavhengige av selskapet og konsernet i samsvar med kravene i relevante
lover og forskrifter i Norge og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert
internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics Standards Board for Accountants
(IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Innhentet
revisjonsbevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.
Vi er ikke kjent med at vi har levert tjenester som er i strid med forbudet i revisjonsforordningen (EU) No
537/2014 artikkel 5 nr. 1.
Vi har vært Statnett SFs revisor sammenhengende i 8 år fra valget på generalforsamlingen den 22. juni 2018
for regnskapsåret 2018 (med gjenvalg på generalforsamlingen den 24. juni 2024).
Deloitte AS and Deloitte Advokatfirma AS are the Norwegian affiliates of Deloitte NSE LLP, a member firm of Deloitte Touche Tohmatsu Limited, a
UK private company limited by guarantee (“DTTL”). DTTL and each of its member firms are legally separate and independent entities. DTTL and
Deloitte NSE LLP do not provide services to clients. Please see www.deloitte.com/about to learn more about our global network of member firms.
Deloitte Norway conducts business through two legally separate and independent limited liability companies; Deloitte AS, providing audit,
consulting, financial advisory and risk management services, and Deloitte Advokatfirma AS, providing tax and legal services.
Registrert i Foretaksregisteret
Medlemmer av Den norske Revisorforening
Organisasjonsnummer: 980 211 282
Statnett
Erklæring og uttalelse
2025
267
Uavhengig revisors beretning
Statnett SF
Sentrale forhold ved revisjonen
Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold vi mener var av størst betydning ved revisjonen av årsregnskapet
for 2025. Disse forholdene ble håndtert ved revisjonens utførelse og da vi dannet oss vår mening om
årsregnskapet som helhet. Vi konkluderer ikke særskilt på disse forholdene.
Investeringer i varige driftsmidler og anlegg under utførelse
Beskrivelse av det sentrale forhold
Hvordan vår revisjon adresserte det sentrale
forholdet
Det vises til notene 8 og 9 i konsernregnskapet hvor
Statnett spesifiserer og beskriver prinsipper for
regnskapsmessig behandling av investeringer i varige
driftsmidler og anlegg under utførelse. Det vises også til
note 3 for en beskrivelse av estimater knyttet til varige
driftsmidler, samt beskrivelse av hvordan investeringer i
varige driftsmidler påvirker tillatt inntekt i note 4.
Per 31. desember 2025 beløper balanseført verdi av varige
driftsmidler seg til NOK 76 488 millioner og balanseført
verdi av anlegg under utførelse beløper seg til NOK 11 647
millioner. Konsernets investeringer utgjorde i 2025 NOK 10
582 millioner. Investeringer består av tilganger inkludert
aktiverte byggelånsrenter og kjøpte anlegg i perioden.
For investeringer er det skjønnsmessige vurderinger
spesielt knyttet til:
●
fastsettelse av hvorvidt utgifter skal aktiveres eller
kostnadsføres, regnskapsmessig og skattemessig
●
estimering av påløpte kostnader og
ferdigstillelsesgrad på prosjekter på
balansetidspunktet
For anlegg under utførelse er det skjønnsmessige
vurderinger knyttet til fastsettelse av tidspunkt for
overføring av prosjekter fra anlegg under utførelse til varige
driftsmidler, ferdigstillingstidspunktet.
Ved ferdigstillingstidspunktet av prosjekter og kjøp av
anlegg er det skjønnsmessige vurderinger knyttet til
dekomponering av kostpris og fastsettelse av forventet
levetid.
På grunn av regnskapspostenes størrelse og kompleksitet,
graden av skjønn som ledelsen må utøve og vurderingenes
påvirkning på tillatt inntekt, er investeringer i varige
driftsmidler og anlegg under utførelse identifisert som et
sentralt forhold i revisjonen.
Vi har gjennomgått Statnett sin prosess for
oppfølging av investeringsprosjekter og vurdert
utforming og implementering av kontroller
knyttet til aktivering og dekomponering av
ferdigstilte prosjekter og kjøpte anlegg,
estimering av forventet levetid, estimering av
ferdigstillelsesgrad og fastsettelse av
ferdigstillingstidspunkt.
Vi har vurdert og utfordret ledelsens
skjønnsmessige vurderinger, spesielt i forhold
til:
•
vurdering av hvorvidt kostnader skal
aktiveres eller kostnadsføres,
regnskapsmessig og skattemessig
•
tidspunkt for overføring av prosjekter fra
anlegg under utførelse til varige
driftsmidler
•
forventet levetid
•
grad av dekomponering
•
metode for estimering av
ferdigstillelsesgrad på prosjekter, og
•
estimering av påløpte kostnader knyttet til
prosjektene på balansetidspunktet
Vi har testet et utvalg av årets tilganger og
vurdert om disse er riktig klassifisert med tanke
på aktivering eller kostnadsføring. Vi har videre
testet et utvalg av estimater for
ferdigstillelsesgrad og påløpte
prosjektkostnader.
For prosjekter som er ferdigstilt i 2025 har vi
testet et utvalg med tanke på tidspunkt for
overføring fra anlegg under utførelse til varige
driftsmidler, dekomponering av kostpris og
fastsettelse av forventet levetid.
Vi har vurdert om de tilknyttede
noteopplysningene i konsernregnskapet er
dekkende.
Statnett
Erklæring og uttalelse
2025
268
Uavhengig revisors beretning
Statnett SF
Øvrig informasjon
Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlige for informasjonen i årsberetningen. Vår konklusjon om
årsregnskapet ovenfor dekker ikke informasjonen i årsberetningen.
I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese årsberetningen. Formålet er å vurdere
hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom årsberetningen og årsregnskapet og den kunnskap vi har
opparbeidet oss under revisjonen av årsregnskapet, eller hvorvidt informasjon i årsberetningen ellers
fremstår som vesentlig feil. Vi har plikt til å rapportere dersom årsberetningen fremstår som vesentlig feil. Vi
har ingenting å rapportere i så henseende.
Basert på kunnskapen vi har opparbeidet oss i revisjonen, mener vi at årsberetningen
●
er konsistent med årsregnskapet og
●
inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav.
Vår uttalelse om årsberetningen gjelder tilsvarende for redegjørelse om foretaksstyring ..
Vår uttalelse om at årsberetningen inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav,
dekker ikke bærekraftsrapporten, hvor det avgis en separat attestasjonsuttalelse.
Ledelsens ansvar for årsregnskapet
Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde, i samsvar med IFRS
Accounting Standards som godkjent av EU. Ledelsen er også ansvarlig for slik internkontroll som den finner
nødvendig for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som
følge av misligheter eller utilsiktede feil.
Ved utarbeidelsen av årsregnskapet må ledelsen ta standpunkt til selskapets og konsernets evne til fortsatt
drift og opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn
for årsregnskapet med mindre ledelsen enten har til hensikt å avvikle selskapet eller konsernet eller legge ned
virksomheten, eller ikke har noe realistisk alternativ til dette.
Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet
Vårt mål er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig
feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning som
inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en
revisjon utført i samsvar med ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon. Feilinformasjon kan oppstå
som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon er å anse som vesentlig dersom den enkeltvis
eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke de økonomiske beslutningene som brukerne foretar på
grunnlag av årsregnskapet.
Som del av en revisjon i samsvar med ISA-ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell skepsis
gjennom hele revisjonen. I tillegg:
●
identifiserer og vurderer vi risikoen for vesentlig feilinformasjon i årsregnskapet, enten det skyldes
misligheter eller utilsiktede feil. Vi utformer og gjennomfører revisjonshandlinger for å håndtere slike
risikoer, og innhenter revisjonsbevis som er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår
konklusjon. Risikoen for at vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir avdekket, er
høyere enn for feilinformasjon som skyldes utilsiktede feil, siden misligheter kan innebære
samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av internkontroll.
●
opparbeider vi oss en forståelse av intern kontroll som er relevant for revisjonen, for å utforme
revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en
mening om effektiviteten av selskapets og konsernets interne kontroll.
●
evaluerer vi om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene
og tilhørende noteopplysninger utarbeidet av ledelsen er rimelige.
Statnett
Erklæring og uttalelse
2025
269
Uavhengig revisors beretning
Statnett SF
●
konkluderer vi på om ledelsens bruk av fortsatt drift-forutsetningen er hensiktsmessig, og, basert på
innhentede revisjonsbevis, hvorvidt det foreligger vesentlig usikkerhet knyttet til hendelser eller
forhold som kan skape tvil av betydning om selskapets og konsernets evne til fortsatt drift. Dersom vi
konkluderer med at det eksisterer vesentlig usikkerhet, kreves det at vi i revisjonsberetningen
henleder oppmerksomheten på tilleggsopplysningene i årsregnskapet, eller, dersom slike
tilleggsopplysninger ikke er tilstrekkelige, at vi modifiserer vår konklusjon. Våre konklusjoner er
basert på revisjonsbevis innhentet frem til datoen for revisjonsberetningen. Etterfølgende hendelser
eller forhold kan imidlertid medføre at selskapet og konsernet ikke kan fortsette driften.
●
evaluerer vi den samlede presentasjonen, strukturen og innholdet i årsregnskapet, inkludert
tilleggsopplysningene, og hvorvidt årsregnskapet gir uttrykk for de underliggende transaksjonene og
hendelsene på en måte som gir et rettvisende bilde.
innhenter vi tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis vedrørende den finansielle informasjonen
til enhetene eller forretningsområdene i konsernet for å kunne gi uttrykk for en mening om
konsernregnskapet. Vi er ansvarlige for å lede, følge opp og gjennomføre konsernrevisjonen. Vi har
eneansvar for vår konklusjon om konsernregnskapet.
Vi kommuniserer med styret blant annet om det planlagte innholdet i og tidspunkt for revisjonsarbeidet og
eventuelle vesentlige funn i revisjonen, herunder vesentlige svakheter i intern kontroll som vi avdekker
gjennom revisjonen.
Vi avgir en uttalelse til revisjonsutvalget om at vi har etterlevd relevante etiske krav til uavhengighet, og
kommuniserer med dem alle relasjoner og andre forhold som med rimelighet kan tenkes å kunne påvirke vår
uavhengighet, og der det er relevant, om tilhørende forholdsregler.
Av de forholdene vi har kommunisert med styret, tar vi standpunkt til hvilke som var av størst betydning for
revisjonen av årsregnskapet for den aktuelle perioden, og som derfor er sentrale forhold ved revisjonen. Vi
beskriver disse forholdene i revisjonsberetningen med mindre lov eller forskrift hindrer offentliggjøring av
forholdet, eller dersom vi, i ekstremt sjeldne tilfeller, beslutter at forholdet ikke skal omtales i
revisjonsberetningen siden de negative konsekvensene ved å gjøre dette med rimelighet må forventes å
oppveie allmennhetens interesse av at forholdet blir omtalt.
Uttalelse om øvrige lovmessige krav
Uttalelse om etterlevelse av krav om felles elektronisk rapporteringsformat (ESEF)
Konklusjon
Som en del av revisjonen av årsregnskapet for Statnett SF har vi utført et attestasjonsoppdrag for å oppnå
betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som inngår i årsrapporten med filnavn ‘stane-2025-12-31.zip’ i det
alt vesentlige er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i delegert kommisjonsforordning (EU) 2019/815
om et felles elektronisk rapporteringsformat (ESEF-regelverket) etter forskrift gitt med hjemmel i
verdipapirhandelloven § 5-5, som inneholder krav til utarbeidelse av årsrapporten i XHTML-format og iXBRL-
markering av konsernregnskapet.
Etter vår mening er årsregnskapet som inngår i årsrapporten i det alt vesentlige utarbeidet i
overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket.
Ledelsens ansvar
Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsrapporten i overensstemmelse med ESEF-regelverket. Ansvaret
omfatter en hensiktsmessig prosess, og slik intern kontroll ledelsen finner nødvendig.
Revisors oppgaver og plikter
Vår oppgave er, på grunnlag av innhentet revisjonsbevis, å gi uttrykk for en mening om årsregnskapet, som
inngår i årsrapporten, i det alt vesentlige er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket. Vi
utfører vårt arbeid i samsvar med inte rnasjonal attestasjonsstandard (ISAE) 3000 – «Attestasjonsoppdrag som
ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon». Standarden krever at vi
planlegger og utfører handlinger for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet er utarbeidet i
overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket.
Statnett
Erklæring og uttalelse
2025
270
Uavhengig revisors beretning
Statnett SF
Som et ledd i vårt arbeid utfører vi handlinger for å opparbeide forståelse for selskapets prosesser for å
utarbeide årsregnskapet i overensstemmelse med ESEF-regelverket. Vi kontrollerer om årsregnskapet
foreligger i XHTML-format. Vi utfører kontroller av fullstendigheten og nøyaktigheten av iXBRL-markeringen av
konsernregnskapet, og vurderer ledelsens anvendelse av skjønn. Vårt arbeid omfatter kontroll av samsvar
mellom markeringene av data i iXBRL og det reviderte årsregnskapet i menneskelig lesbart format. Vi mener at
innhentet bevis er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.
Oslo, 5. mars 2026
Deloitte AS
Guro Magnetun Heimvik
statsautorisert revisor
(elektronisk signert)
Statnett
Erklæring og uttalelse
2025
271
Deloitte AS
Dronning Eufemias gate 14
Postboks 221
NO-0103 Oslo
Norway
+47 23 27 90 00
www.deloitte.no
Til foretaksmøtet i Statnett SF
UAVHENGIG BÆREKRAFTSREVISORS ATTESTASJONSUTTALELSE MED MODERAT SIKKERHET
Konklusjon med moderat sikkerhet
Vi har utført et attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet for den konsoliderte bærekraftsrapporteringen til
Statnett SF («konsernet») inkludert i avsnitt Bærekraftsrapport i årsberetningen («bærekraftsrapporten»), per
31. desember 2025 og for året avsluttet per denne datoen. Basert på handlingene vi har utført og bevis vi har
innhentet, har vi ikke blitt oppmerksom på forhold som gir oss grunn til å tro at bærekraftsrapporten ikke i det
alt vesentlige er utarbeidet i samsvar med § 2-3 i regnskapsloven, inkludert:
●
samsvar med de europeiske standardene for bærekraftsrapportering (ESRS), herunder at prosessen
som konsernet har gjennomført for å identifisere at den rapporterte informasjonen («Prosessen») er i
samsvar med beskrivelsen i underavsnittet om dobbelt vesentlighetsanalyse i avsnittet for ESRS 2
Generelle opplysninger, på side 43-58, og
●
at opplysningene i underavsnitt Taksonomi for bærekraft i bærekraftsrapporten er i samsvar med
kravene i artikkel 8 i EU-forordning 2020/852 («taksonomiforordningen»).
Grunnlaget for konklusjonen
Vi utførte vårt attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet i samsvar med den internasjonale standarden for
attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 (revidert)– Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet
revisorkontroll av historisk finansiell informasjon ("ISAE 3000 (revidert)") fra International Auditing and Assurance
Standards Board.
Innhentede bevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessige som grunnlag for vår konklusjon. Våre
oppgaver og plikter i henhold til denne standarden er beskrevet nedenfor under Bærekraftrevisors oppgaver og
plikter.
Vår uavhengighet og kvalitetsstyring
Vi har overholdt kravene til uavhengighet og øvrige etiske forpliktelser i relevante lover og forskrifter i Norge og i
International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder)
utstedt av International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene), som er basert på
grunnleggende prinsipper om integritet, objektivitet, profesjonell kompetanse og aktsomhet, konfidensialitet og
profesjonell adferd.
Revisjonsforetaket anvender den internasjonale standarden for kvalitetsstyring (ISQM 1) som krever at
revisjonsforetaket utformer, implementerer og drifter et system for kvalitetsstyring, inkludert retningslinjer og
prosedyrer vedrørende etterlevelse av etiske krav, profesjonsstandarder og gjeldende lovmessige og
regulatoriske krav.
Andre forhold
Sammenligningstallene som inngår i bærekraftsrapporten for regnskapsåret 2023 og tidligere år har ikke vært
gjenstand for et attestasjonsoppdrag. Dette forholdet har ingen betydning for vår konklusjon.
Deloitte AS and Deloitte Advokatfirma AS are the Norwegian affiliates of Deloitte NSE LLP, a member firm of Deloitte Touche Tohmatsu Limited,
a UK private company limited by guarantee (“DTTL”). DTTL and each of its member firms are legally separate and independent entities. DTTL
and Deloitte NSE LLP do not provide services to clients. Please see www.deloitte.com/about to learn more about our global network of member
firms.
Deloitte Norway conducts business through two legally separate and independent limited liability companies; Deloitte AS, providing audit,
consulting, financial advisory and risk management services, and Deloitte Advokatfirma AS, providing tax and legal services.
Registrert i Foretaksregisteret
Medlemmer av Den norske Revisorforening
Organisasjonsnummer: 980 211 282
Statnett
Erklæring og uttalelse
2025
272
Uavhengig bærekraftsrevisors
attestasjonsuttalelse med moderat
sikkerhet
Statnett SF
Ansvar for bærekraftsrapporten
Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlige for å utforme og implementere en prosess for å identifisere
informasjonen som er rapportert i bærekraftsrapporten i samsvar med ESRS, og for å opplyse om denne
Prosessen i underavsnittet om dobbelt vesentlighetsanalyse i avsnittet for ESRS 2 Generelle opplysninger, på
side 43-58 i bærekraftsrapporten. Dette ansvaret inkluderer å:
●
en forståelse av dets berørte interessenter,
●
bærekraftsforhold, så vel som risikoer og muligheter som påvirker, eller som med rimelighet kan
forventes å påvirke, konsernets finansielle stilling, finansielle resultater, kontantstrømmer, tilgang til
finansiering eller kapitalkostnad på kort, mellomlang eller lang sikt,
●
bærekraftsforhold ved å velge og anvende hensiktsmessige terskler, og
●
Ledelsen er også ansvarlig for å utarbeide bærekraftsrapporten, i samsvar med regnskapsloven § 2-3,
inkludert
●
samsvar med ESRS, og
●
å utarbeide opplysningene i underavsnitt Taksonomi for bærekraft i bærekraftsrapporten, i samsvar
med taksonomiforordningen,
●
å utforme, gjennomføre og opprettholde slik intern kontroll som ledelsen finner nødvendig for å
muliggjøre utarbeidelsen av en bærekraftsrapport som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon,
verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og
●
å velge og anvende hensiktsmessige metoder for bærekraftsrapportering, og ta forutsetninger og
utarbeide estimater som er rimelige etter omstendighetene.
Iboende begrensninger ved utarbeidelse av bærekraftsrapporten
Ved rapportering av fremtidsrettet informasjon i samsvar med ESRS, kreves det at ledelsen utarbeider den
fremtidsrettede informasjonen på grunnlag av angitte forutsetninger om hendelser som kan oppstå i
fremtiden og mulige fremtidige tiltak fra konsernet. Faktiske utfall vil sannsynligvis avvike ettersom fremtidige
hendelser ofte ikke inntreffer som forventet.
Bærekraftrevisors oppgaver og plikter
Vårt ansvar er å planlegge og utføre attestasjonsoppdraget for å oppnå moderat sikkerhet for at
bærekraftsrapporten ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, enten det skyldes misligheter eller utilsiktede
feil, og å avgi en uttalelse med moderat sikkerhet som inneholder vår konklusjon. Feilinformasjon kan oppstå
som følge av misligheter eller utilsiktede feil og er å anse som vesentlig dersom den, enkeltvis eller samlet,
med rimelighet kan forventes å påvirke beslutningene som treffes av brukere på grunnlag av
bærekraftsrapporten som helhet.
Som del av et oppdrag med moderat sikkerhet i samsvar med ISAE 3000 (revidert) utøver vi profesjonelt
skjønn og opprettholder profesjonell skepsis under hele oppdraget.
Våre oppgaver og plikter med hensyn til Prosessen for bærekraftsrapporten inkluderer å
●
oppnå forståelse av Prosessen, men ikke for å avgi en konklusjon om effektiviteten av Prosessen,
inkludert utfallet av Prosessen,
●
vurdere om den identifiserte informasjonen adresserer de relevante opplysningskravene i ESRS, og
●
utforme og utføre handlinger for å evaluere om Prosessen er i samsvar med konsernets beskrivelse av
Prosessen, som opplyst om i underavsnittet om dobbelt vesentlighetsanalyse i avsnittet for ESRS 2
Generelle opplysninger, på side 43-58
.
Statnett
Erklæring og uttalelse
2025
273
●
Uavhengig bærekraftsrevisors
attestasjonsuttalelse med moderat
sikkerhet
Statnett SF
Våre andre oppgaver og plikter med hensyn til bærekraftsrapporten inkluderer:
●
å identifisere hvor vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter eller utilsiktede feil sannsynligvis
kan forekomme, og
●
å utforme og utføre handlinger rettet mot opplysninger i bærekraftsrapporten der det er sannsynlig at
vesentlig feilinformasjon kan forekomme. Risikoen for ikke å avdekke vesentlig feilinformasjon som
skyldes misligheter er høyere enn risikoen for ikke å avdekke vesentlig feilinformasjon som skyldes
utilsiktede feil, ettersom misligheter kan innebære fordekt samarbeid, forfalskning, bevisste
utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av intern kontroll.
Sammendrag av utført arbeid
Et attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet innebærer å utføre handlinger for å innhente bevis om
bærekraftsrapporten. Handlingene ved et attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet varierer i type og
tidspunkt fra handlingene ved et attestasjonsoppdrag med betryggende sikkerhet, og de er også av et mindre
omfang enn handlingene ved et attestasjonsoppdrag med betryggende sikkerhet. Følgelig er graden av
sikkerhet som er oppnådd ved et attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet, betydelig lavere enn
sikkerheten som ville ha vært oppnådd ved et attestasjonsoppdrag med betryggende sikkerhet.
Typen, tidspunktet for og omfanget av valgte handlinger er gjenstand for profesjonelt skjønn, inkludert
identifiseringen av opplysninger der det er sannsynlig at vesentlig feilinformasjon kan forekomme i
bærekraftsrapporten, enten det skyldes misligheter eller utilsiktede feil.
Ved gjennomføring av vårt attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet har vi, med hensyn til Prosessen,
●
opparbeidet oss en forståelse av Prosessen ved å
o
foreta forespørsler for å forstå kildene til informasjonen som er brukt av ledelsen (f.eks.
involvering av interessenter, forretningsplaner og strategidokumenter), og
o
gjennomgå utvalgte deler av konsernets interne dokumentasjon av Prosessen, og
●
er i samsvar med beskrivelsen av Prosessen i underavsnittet om dobbelt vesentlighetsanalyse i avsnittet
for ESRS 2 Generelle opplysninger, på side 43-58.
Ved gjennomføring av vårt attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet har vi, med hensyn til
bærekraftsrapporten,
●
opparbeidet oss en forståelse av konsernets rapporteringsprosesser som er relevante for
utarbeidelsen av bærekraftsrapporten, ved å
o
opparbeide en forståelse av konsernets kontrollmiljø og utvalgte prosesser,
kontrollaktiviteter og informasjonssystemer som er relevante for utarbeidelsen av
bærekraftsrapporten, men ikke med formål om å gi en konklusjon om effektiviteten av
konsernets interne kontroll .
●
vurdert om informasjonen identifisert gjennom Prosessen er inkludert i bærekraftsrapporten,
●
vurdert om strukturen og presentasjonen i bærekraftsrapporten er i samsvar med ESRS,
●
rettet forespørsler til utvalgte relevante personer og utført analytiske handlinger på utvalgte
opplysninger i bærekraftsrapporten,
●
utført substanshandlinger på utvalgte opplysninger i bærekraftsrapporten,
●
sammenlignet utvalgte opplysninger i bærekraftsrapporten mot tilsvarende opplysninger i regnskapet
og andre deler av årsberetningen, når det er aktuelt,
●
vurdert utvalgte metoder, utvalgte forutsetninger og utvalgte data for utarbeidelse av estimater og
fremtidsrettet informasjon,
Statnett
Erklæring og uttalelse
2025
274
Uavhengig bærekraftsrevisors
attestasjonsuttalelse med moderat
sikkerhet
Statnett SF
●
opparbeidet oss en forståelse av konsernets prosess for å identifisere økonomiske aktiviteter som er
omfattet av og forenlige med taksonomiforordningen, og de tilhørende opplysningene i
bærekraftsrapporten,
●
vurdert om informasjon om økonomiske aktiviteter som er omfattet av og forenlige med
taksonomiforordningen, er inkludert i bærekraftsrapporten, og
●
rettet forespørsler til relevante personer, utførte analytiske handlinger og substanshandlinger på
utvalgte opplysninger etter taksonomien inkludert i bærekraftsrapporten.
Oslo, 5. mars 2026
Deloitte AS
Guro Magnetun Heimvik
statsautorisert revisor - bærekraftsrevisor
(elektronisk signert)
Statnett
Øvrig informasjon
2025
275
Øvrig informasjon
Foto: Olivia Knudsen
Statnett
Øvrig informasjon
2025
276
Alternative resultatmål
For å gi en bedre forståelse av Statnetts underliggende resultat presenteres en del alternative resultatmål (APM-er).
Alternative resultatmål er i ESMAs retningslinjer definert som et finansielt måltall for historiske eller fremtidige
økonomiske resultater, til forskjell fra et økonomisk måltall som er spesifisert i det anvendte rammeverket for finansiell
rapportering.
Statnetts alternative resultatmål er justert for mer-/mindreinntekt, og kommer i tillegg til tall fra IFRS-regnskapet.
Akkumulert mer-/mindreinntekt inneholder i tillegg til årlige mer-/mindreinntekter også tillagte renter og korrigeringer
fra tidligere år.
Statnett bruker følgende APM-er:
Underliggende driftsinntekter, er basert på regulert tillatt inntekt, mens regnskapsmessig resultat vil variere avhengig
av fastsatte tariffer, gebyrer og flaskehalsinntekter. Forskjellen benevnes som endret saldo mer- eller mindreinntekt
inkludert renter 31.12, før skatt.
Underliggende driftsresultat (EBIT), er regnskapsmessig driftsresultat justert for endret saldo mer- eller mindreinntekt
inkludert renter 31.12, før skatt.
Underliggende årsresultat, er regnskapsmessig årsresultat justert for endret saldo mer- eller mindreinntekt inkl. renter
31.12, etter skatt.
Egenkapital underliggende; er bokført egenkapital justert for saldo mer- eller mindreinntekt 31.12, etter skatt.
Driftsresultat før avskrivninger og amortisering (Justert EBITDA), er driftsresultat (EBIT) justert for avskrivninger,
amortiseringer, og nedskrivninger.
Underliggende driftsresultat før avskrivninger og amortiseringer (Justert EBITDA), er regnskapsmessig driftsresultat
(EBIT) justert for avskrivninger, amortiseringer, og nedskrivninger, justert for endret saldo mer- eller mindreinntekt
inkludert renter 31.12 før skatt.
Kapital nettvirksomhet er bokført verdi av immaterielle eiendeler, varige driftsmidler, anlegg under utførelse, justert for
fjerningsforpliktelser, og brukes som grunnlag for avkastningsmåling før skatt.
Totalavkastning kapital nettvirksomhet, inklusive anlegg under utførelse, før finans og skatt, er et nøkkeltall som viser
hvordan den økonomiske reguleringen av Statnett påvirker foretakets avkastning.
Totalavkastning kapital nettvirksomhet underliggende, er nøkkeltallet justert for endret saldo mer- eller mindreinntekt
inkludert renter 31.12, før skatt.
Egenkapitalprosent viser bokført egenkapital i forhold til totalkapital.
Egenkapitalprosent underliggende, er nøkkeltallet justert for saldo mer- eller mindreinntekt 31.12, etter skatt.
Statnett
Øvrig informasjon
2025
277
Gjeldsdekningsgrad FFO/Netto gjeld, viser kontantstrøm fra drift (FFO) dividert på rentebærende gjeld fratrukket kasse-
og kontant-beholdning.
Gjeldsdekningsgrad FFO/Netto gjeld underliggende, nøkkeltallet er justert for saldo mer- eller mindreinntekt 31.12,
etter skatt.
Hovedtall
2025
2024
2023
Underliggende driftsinntekter
Driftsinntekter regnskapsmessig
20 205
18 961
11 600
Endret saldo for mer-/mindreinntekt (-/+), inkl. renter, før skatt
2 629
-644
5 387
Underliggende driftsinntekter
22 834
18 317
16 987
Underliggende driftsresultat (EBIT)
Driftsresultat (EBIT) regnskapsmessig
3 068
4 621
-1 547
Endret saldo for mer-/mindreinntekt (-/+), inkl. renter, før skatt
2 629
-644
5 387
Underliggende driftsresultat (EBIT)
5 697
3 977
3 840
Underliggende årsresultat
Årsresultat regnskapsmessig
792
1 720
-2 617
Endret saldo for mer-/mindreinntekt (-/+), inkl. renter, etter skatt
2 052
-502
4 202
Underliggende årsresultat
2 843
1 218
1 585
Egenkapital, underliggende
Egenkapital
25 542
25 482
24 118
Saldo mer-/mindreinntekt (-/+) 31.12 etter skatt
-1 487
-3 537
-3 035
Egenkapital, underliggende
24 055
21 945
21 083
Driftsresultat før avskrivninger og amortisering (Justert EBITDA)
Driftsresultat (EBIT)
3 068
4 621
-1 547
Avskrivning, amortisering og nedskrivning
3 666
3 503
3 291
Driftsresultat før avskrivninger og amortisering (Justert EBITDA)
6 734
8 124
1 744
Underliggende driftsresultat før avskrivninger og amortisering (Justert EBITDA)
Driftsresultat før avskrivninger og amortisering (Justert EBITDA)
6 734
8 124
1 744
Endret saldo for mer-/mindreinntekt (-/+), inkl. renter, før skatt
2 629
-644
5 387
Underliggende driftsresultat før avskrivninger og amortisering (Justert EBITDA)
9 363
7 480
7 131
Kapital nettvirksomhet, inkl. anlegg under utførelse
Immaterielle eiendeler
2 795
2 618
1 937
Varige driftsmidler
76 488
72 279
71 119
Anlegg under utførelse
11 647
8 422
6 320
Fjerningsforpliktelser
-866
-361
-335
Kapital nettvirksomhet, inkl. anlegg under utførelse
90 065
82 958
79 041
Totalavkastning kapital nettvirksomhet, inkl. anlegg under utførelse, før finans
og skatt
Driftsresultat (EBIT)
3 068
4 621
-1 547
Kapital nettvirksomhet, inkl. anlegg under utførelse
90 065
82 958
79 041
Totalavkastning kapital nettvirksomhet, inkl. anlegg under utførelse, før finans
og skatt
3,5 %
5,7 %
-2,0 %
Totalavkastning kapital nettvirksomhet, inkl. anlegg under utførelse, før finans
og skatt, underliggende
Totalavkastning kapital nettvirksomhet, inkl. anlegg under utførelse, før finans og
skatt (EBIT)
3,5 %
5,7 %
-2,0 %
Endring i akkumulert mer-/mindreinntekt (+/-) før skatt
2 629
-644
5 387
Totalavkastning kapital nettvirksomhet, inkl. anlegg under utførelse, før finans
og skatt (EBIT), underliggende
6,6 %
4,9 %
4,9 %
Statnett
Øvrig informasjon
2025
278
Egenkapitalprosent
Sum egenkapital
25 542
25 482
24 118
Sum egenkapital og gjeld
108 701
105 533
90 303
Egenkapitalprosent
23,5 %
24,1 %
26,7 %
Egenkapitalprosent, underliggende
Egenkapitalprosent
23,5 %
24,1 %
26,7%
Saldo mer-/mindreinntekt (-/+) 31.12, etter skatt
-1 487
-3 537
-3 035
Egenkapitalprosent, underliggende
22,1 %
20,8 %
23,3 %
Gjeldsdekningsgrad, FFO/Netto gjeld
Kontantstrøm fra drift (FFO)
Driftsresultat før avskrivninger og amortisering (Justert EBITDA)
6 734
8 124
1 744
Netto finanskostnader
-2 063
-2 432
-1 815
Byggelånsrenter
-504
-353
-249
Betalbar skatt (kontantstrøm)
-22
-12
-10
Kontantstrøm fra drift (FFO) (Justert EBITDA - Netto finanskostnader -
Byggelånsrenter - Betalbar skatt)
4 146
5 325
-330
Netto gjeld
Langsiktig rentebærende gjeld
62 187
53 471
44 843
Kortsiktig rentebærende gjeld
7 118
13 290
9 993
Derivater knyttet til lån, eiendeler
4 705
6 736
4 757
Derivater knyttet til lån, gjeld
-1 000
-784
-863
Sikringsreserve i balansen
-481
-881
-572
Sikringsreserve før skatt (Sikringsreserve/(1 -22% skatt)
-617
-1 130
-733
Markedsverdi rente - og valutasikring lån (Derivater knyttet til lån,eiendeler -
Derivater knyttet til lån, gjeld - Sikringsreserve før skatt (Sikringsreserve/(1-22%
skatt)
3 088
4 822
3 160
Betalingsmidler
5 993
7 210
2 644
Markedsbaserte verdipapirer
2 060
5 522
1 855
Netto gjeld (Langsiktig rentebærende gjeld + kortsiktig rentebærende gjeld -
Markedsverdi rente - og valutasikring lån - Betalingsmidler - Makedsbaserte
verdipapirer)
58 164
49 206
47 176
Gjeldsdekningsgrad*, FFO/Netto gjeld
Kontantstrøm fra drift (FFO)
4 146
5 325
-330
Netto gjeld
58 164
49 206
47 176
Gjeldsdekningsgrad*, FFO/Netto gjeld
7,1 %
10,8 %
-0,7 %
Gjeldsdekningsgrad*, FFO/Netto gjeld
7,1 %
10,8 %
-0,7 %
Endret saldo for mer-/mindreinntekt (-/+), inkl. renter, før skatt
2 629
-644
5 387
Saldo mer-/mindreinntekt (-/+) 31.12, etter skatt
-1 487
-3 537
-3 035
Gjeldsdekningsgrad*, FFO/Netto gjeld, underliggende
11,4 %
8,9 %
10,1 %
*Nøkkeltallet ble tidligere justert for endring i arbeidskapital. Statnett har nå valgt å vise gjeldsdekningsgraden uten endring i arbeidskapital.
Bakgrunnen til endringen er å harmonere nøkkeltall som benyttes her med nøkkeltall som brukes i den interne resultatoppfølgingen. Nøkkeltallet
Gjeldsdekningsgrad, underliggende, endres fra 10,2 % til 8,9 % for året 2024 og fra 9,9 % til 10,1 % for 2023. Nøkkeltallet er vist i Årsrapport 2024 og
2023.
Statnett
Øvrig informasjon
2025
279
Indikatorer for sektorpolitiske
mål
Langsiktig mål
Mål 2025
Resultat 2025 (2024)
Forsyningssikkerhet
Leveringspålitelighet i
transmisjonsnettet
1
99,995 %
99,999 % (99,997 %)
Kapasitetsreservasjoner
Netto kapasitet (MW) vi har
reservert til kundene siste år
(forbruk)
2
1400 MW
353 MW (893 MW)
Netto kapasitet (MW) vi har
reservert til kundene siste år
(produksjon)
2
1750 MW
1365 MW (2251 MW)
Prisforskjeller
Prisforskjeller mellom
budområdene
3
Jevne ut prisforskjeller
internt i Norge mellom
budområdene
130 % (70 %)
Kostnadsutvikling
Tillatt inntekt (øre) over (kWh)
4
Begrense veksten i tillatt
inntekt
5,9 øre/kWh (6,1 øre/kWh)
1) Leveringspålitelighet måles ved (1-ILE/LE), der ILE (Ikke Levert Energi) er ikke levert energi forårsaket av Statnett, som andel av LE (Levert Energi)
2) Kapasitetsreservasjoner måles gjennom sum netto reservert forbruk og produksjon i transmisjonsnettet (i dagens og planlagt nett) som
3) Prisforskjeller måles gjennom beregningen (i %) basert på forskjell på årlig snittpris mellom dyreste og billigste budområde, normalisert mot
4) Statnett er underlagt en økonomisk regulering der kostnadene over tid dekkes gjennom tillatt inntekt korrigert for effektivisering.
Statnett
Øvrig informasjon
2025
280
Statnett SF
Nydalen allé 33, Oslo
PB 4904 Nydalen, 0423 Oslo
Telefon: 23 90 30 00
E-post: firmapost@statnett.no
www.statnett.no