1
Årsrapport 2021
Det grønne taktskiftet
2
Konsernsjefen har ordet
Statnetts strategi
Konsernledelsen
Årsberetning
Styret
Dette er Statnett
Finansielle rammebetingelser
Organisasjonsstruktur
Foretaksstyring
Risikostyring og internkontroll
Bærekraftsrapport
Finansiell rapportering
Totalresultat
Balanse
Endringer i egenkapital
Kontantstrøm
Noter
Revisors beretning
Bærekraftregnskap
Alternative resultatmål
Side 4
Side 6
Side 8
Side 10
Side 22
Side 23
Side 27
Side 29
Side 31
Side 34
Side 43
Side 71
Side 71
Side 72
Side 73
Side 74
Side 75
Side 145
Side 149
Side 157
3
Sikker strømforsyning og bærekraftig verdiskapning
Konsernsjefen har ordet
4
Norge står midt i det
grønne taktskiftet –
Statnett er klar
Kraftsystemet er på vei til å bli det nye energisystemet.
Stadig mer av vår energibruk baserer seg på utslippsfri
elektrisitet. I tillegg er det for tiden stor usikkerhet og
store svingninger i energipriser grunnet den
geopolitiske situasjonen. Dette krever en tydelig
retning, et felles løft for å få på plass fornybar
energiproduksjon og et nett som legger til rette for det
grønne skiftet. Statnett tydeliggjør sitt bidrag til denne
omstillingen gjennom en ambisiøs operasjonell
strategi og tilpasser organisasjonen for å kunne levere
på strategien.
2021 var et spesielt år på flere måter. Året startet med lave
kraftpriser og breddfulle magasiner, og ble avsluttet med
mindre vann enn normalt og et prisnivå få hadde sett for
seg. Europa ble truffet av en perfekt storm i
energimarkedene da aktivitetene etter en pandemi med
omfattende nedstenging skjøt fart. Kombinert med
rekordhøye priser på utslipp av CO
2
, etterspørselsvekst av
gass med flerdobling av prisene og geopolitiske forhold
som har påvirket tilbudssiden, har dette gitt energipriser på
uvanlig høye nivåer.
Auke Lont ble takket av etter 12 år ved roret i mars 2021.
Det var et kompetent selskap med imponerende leveranser
han etterlot seg.
Statnett har et svært viktig samfunnsoppdrag og står
sentralt i samfunnsutviklingen i tiden som kommer. Vi skal
sikre strømforsyningen til enhver tid, samtidig som vi
utvikler et kraftsystem som legger til rette for bærekraftig
verdiskaping for landet. Organisasjonen har kompetente
medarbeidere som hver eneste dag bidrar til å levere på
vårt oppdrag.
Året ga nye topper på forbrukssiden, og den gamle
rekorden fra 2016 ble slått tre ganger i løpet av januar og
februar med forbruk på 25 230 MWh en time 12. februar.
Det ble også historisk høy produksjon i Norge, da det i
januar ble produsert 27 698 MWh i en enkelt time. Det har
heller aldri blitt produsert så mye energi i løpet av et år som
i 2021, totalt 157 TWh.
På prosjektsiden ble
Vestre korridor
år lang byggeperiode hvor Statnett bygget 300 km ledning
og 8 nye stasjoner. Prosjektet er viktig for
forsyningssikkerheten på Sør- og Vestlandet og legger til
rette for å kunne integrere de nyeste
mellomlandsforbindelsene i det norske nettet.
I mai ble
NordLink
Erna Solberg og den tyske forbundskansleren
Angela Merkel. Forbindelsen har 1 400 MW
utvekslingskapasitet og er den første direkte forbindelsen
mellom Norge og Tyskland. I oktober ble
North Sea Link
,
som forbinder Norge og Storbritannia, satt i prøvedrift.
North Sea Link har 1 400 MW kapasitet og er verdens
lengste mellomlandsforbindelse.
Kraftprisene i Sør-Norge har vært høye, men prisen i andre
land har vært enda høyere.
Prisforskjellene, som er
den største faktoren
som påvirker Statnetts
flaskehalsinntekter, har
dermed vært større
enn tidligere. Statnett
hadde i 2021 med over
5,6 milliarder kroner de
høyeste
flaskehalsinntektene i
et enkeltår. I
begynnelsen av 2022
har prisforskjellene til
landene rundt oss
vedvart, og i januar
hadde Statnett 1,4
milliarder kroner i inntekt. Disse inntektene går uavkortet til
å redusere tariffene for Statnetts kunder.
I juni lanserte vi en ny operasjonell strategi for selskapet –
Det Grønne Taktskiftet
. Denne viser veien for hvordan vi
skal løse stadig økende og viktige oppgaver i en krevende
tid. I året som har gått har vi tatt flere viktige grep for å
kunne levere på strategien. Vi har brukt høsten til å
reorganisere selskapet og har jobbet mye med hvordan vi
virker sammen internt, også hvordan vi skal vekselvirke
med våre omgivelser, partnere og kunder.
Konsernsjefen har ordet
Konsernsjefen har ordet
5
Statnetts ledelse og styre har vedtatt seks overordnede mål
for selskapet. Et sentralt mål er
vi gjør.
Vi har et langsiktig perspektiv i vår virksomhet både
med tanke på våre ansatte og med tanke på klima og miljø.
Gjennom omstruktureringen har vi etablert et eget
stabsområde for
Mennesker & Bærekraft
ansatt en egen konserndirektør med ansvar for dette.
Vår strategi stiller store krav til Statnett. Vi skal sikre en
samfunnsøkonomisk rasjonell drift og utvikling av
transmisjonsnettet. Samtidig er det en viktig anerkjennelse
at verden og energisystemet er i rask endring, noe som
stiller krav til måten vi jobber på og tempoet på våre
leveranser.
Statnett har også påpekt at begrensninger i tilgangen til ny
kraftproduksjon kan legge en demper på planer om
industrialisering. Statnett understreket i
Kortsiktig
Markedsanalyse 2021-2026
som ble offentliggjort i
desember at dagens norske kraftoverskudd vil gå mot null
rundt midten av 2020-tallet og at det er behov for mer
kraftproduksjon.
De norske havområdene har blant verdens beste
vindressurser. Kutt i norske klimagassutslipp, videre
elektrifisering av innenlands energibruk samt grønn
industrialisering fordrer at energiressurser utvikles og
utnyttes på en god måte.
Vi har opprettet et eget forretningsområde,
Utvikling Hav
,
som vil være sentralt i vårt arbeid med utviklingen som
skjer utenfor kysten. Utviklingen krever at man ser ny
produksjon til havs i tett sammenheng med behovene for
kraft på land og nødvendig nettutvikling.
Vi er inne i en ekstraordinær periode. Statnetts analyser er
tydelige på at de prisene vi ser nå, ikke er den nye
normalen. Samtidig bygger vi for en fremtid med stor
usikkerhet og store oppgaver. Vi skal legge til rette for
bærekraftig verdiskapning og overgangen til et
energisystem som legger til rette for nullutslippssamfunnet.
Det krever ny kraftproduksjon, store investeringer og store
endringer i systemene.
De siste ukene har vi sett krigshandlinger i Europa for
første gang på flere tiår med den russiske invasjonen av
Ukraina. Energi spiller en vesentlig rolle i situasjonen, og vi
ser en økende usikkerhet i energimarkedene. Dette er en
situasjon Statnett følger tett sammen med norske
myndigheter og våre kolleger i Norden og Europa. Vi står
midt i en stor omveltning i energisystemene, og krigen har
skapt ny og forsterket uro. Europas svar er å forsterke det
grønne skiftet og gjøre kontinentet mer uavhengig av
ustabile fossile energileveranser. Her spiller også det
norske energisystemet en viktig rolle.
Statnett er godt satt opp for oppgavene som ligger foran
oss. Våre investeringer de siste ti årene har tatt oss et langt
skritt på vei, og vi er godt i gang med neste etappe. Likevel
skal selskapet drive kontinuerlig forbedring av våre egne
prosesser og vårt forhold til omverdenen. Der er selskapets
nye organisasjon og operasjonelle strategi viktige
elementer.
Fremtiden er som vi har sagt i mange år elektrisk, og nå
skjer det grønne taktskiftet. Statnett er klar.
Statnetts strategi
6
Det Grønne Taktskiftet
Omstillingen til nullutslippssamfunnet skyter fart - vi er i et
grønt taktskifte. Norge har vedtatt mål om å redusere
utslippene med 55% innen 2030. Dette tilsvarer EUs
lovfestede mål om utslippsreduksjon på 55%.
Rekordhøye kraftpriser har gjort 2021 svært utfordrende for
både næringsliv og forbrukere. Året har lært oss at flere
faktorer som ustabile gassleveranser, nedbørssvingninger
og CO2-prising gjør det grønne taktskiftet krevende. I
tillegg følger utfordringer av at land som er knyttet sammen
i et integrert system, velger ulike tilnærminger.
Etterspørselen etter fornybar kraft øker, og stadig flere
ønsker å knytte ny industrialisering til nettet eller øke
eksisterende uttak.
Statnetts analyser legger til grunn at forbruket i Norge kan
vokse betydelig fra dagens 140 TWh opp mot 220 TWh i
2050. Utfallsrommet for forbruksøkningen er stort, men
kraftnæringen står uansett overfor en stor omstilling og
viktige oppgaver i tiden som kommer. Selv om ny teknologi
og digitale løsninger gjør omstillingen mulig, trenger Norge
også raskt mer fornybar kraftproduksjon. Statnetts
kortsiktige markedsanalyse (KMA) peker på at Norge er på
vei mot et kraftunderskudd rundt midten av 2020-tallet.
For å møte denne omstillingen har Statnett i perioden
etablert en strategi med navnet
"Det Grønne Taktskiftet."
Strategien viser hvilket ambisjonsnivå som er nødvendig
for å utvikle et robust kraftsystem som sikrer at Norge er
godt posisjonert for å møte det grønne skiftet.
Målsetningene er å:
● Støtte nasjonal elektrifisering og verdiskaping
gjennom helhetlig utvikling av kraftsystemet
● Tilrettelegge for ønsket hastighet på det grønne
taktskiftet gjennom tilpasset investeringsnivå og
helhetlig planlegging og gjennomføring
● Sikre forutsigbarhet for kunder og interessenter
● Opprettholde vår effektivitet for å bidra til et fortsatt
konkurransedyktig kraftsystem
Statnett utvikler fremtidens nett
Kraftsystemet er bærebjelken i omstillingen og
tilretteleggingen for fremtidens bærekraftige verdiskaping.
Vi skal ha et kraftsystem som sørger for
forsyningssikkerhet og effektive leveranser. Nettet blir
enda viktigere i industriutviklingen, og det må forsterkes og
fornyes raskere.
Statnett skal sørge for en sikker drift og kostnadseffektiv
kraftforsyning ved å utvikle fremtidens nett, markeds- og
driftsløsninger på en samfunnsmessig rasjonell måte.
Viktige leveranser er:
● Sikker strømforsyning 24/7
● Elektrifisering og grønn verdiskaping
● Fremtidens kraftsystem, på land og til havs
For å møte det grønne takskiftet må vi planlegge mer
helhetlig, automatisere systemdriften, utnytte
kraftsystemet, markedet og nettet enda bedre og anvende
ny teknologi og digitale prosesser. Statnett er avhengig av
god dialog og samarbeid med kunder, interessenter og
regionale nettselskap.
Strategiske prioriteringer
To prioriteringer ligger alltid til grunn for våre aktiviteter:
Systematisk arbeid med å forebygge alle ulykker og
personskader samt systematisk bærekraftsarbeid gjennom
konkrete handlingsplaner. I tillegg forbereder vi oss på opp
mot 220 TWh forbruk i 2050 og øker tempoet gjennom å:
● Etablere helhetlige områdeplaner og forsere
spenningsoppgradering til 420 kV
● Systematisere tilknytningsprosessen og legge til
rette for ny produksjon og nytt forbruk
● Utnytte kapasiteten ved å intensivere
reinvesteringer, vedlikehold og beredskap i
sårbare områder
● Forberede Statnett på å spille en aktiv rolle til havs
● Utnytte muligheter innen innovasjon og
digitalisering
Områdeplaner gir helhetlige løsninger
Helhetlig nett- og systemutvikling skal sikres gjennom å
etablere områdeplaner i alle regioner. Områdeplanene skal
beskrive både system-, markeds- og anleggstiltak fram mot
et målnett der 420 kV brukes som standard spenningsnivå.
Enkelttiltak settes inn i en større kontekst, noe som bidrar
til samfunnsmessig rasjonalitet, riktigere prioritering av
tiltak og effektivitet i gjennomføringen. Områdeplanene vil
også legge til rette for en god dialog og felles utvikling med
interessenter.
Tilrettelegge for ny produksjon og nytt forbruk
Statnett er instrumentell i videre industriell utvikling i Norge
og skal sikre rasjonell tilknytning av ny produksjon og nytt
forbruk Store havområder og gode vindressurser gjør at
potensialet for havvind i Norge er svært godt. Som
systemansvarlig må Statnett se nettet på land og til havs i
sammenheng. Et havnett bør utvikles på en helhetlig og
langsiktig måte. Statnett er forberedt på å bli tildelt rollene
som systemansvarlig og planansvarlig for et framtidig
havnett i Nordsjøen, og vi må være forberedt på at
utviklingen kan gå raskt.
Statnetts strategi
Statnetts strategi
7
Utnytte kapasiteten i dagens nett
Statnett skal sikre høy oppetid på anleggene, og god
forsyningssikkerhet for kundene. Fleksibilitet fra forbrukere
og produsenter er viktig for å sikre reserver til
balanseringen. Vi vil kartlegge potensialet for fleksibilitet,
og løsninger for å utnytte og utvikle fleksibilitet skal legges
til grunn for beslutninger i operativ drift og i
nettplanleggingen.
Digitalisering og innovasjon
Målrettet og forretningsnær digitalisering og innovasjon er
sentral i selskapets strategi.
Statnett skal øke tempoet i utnyttelsen av ny kunnskap og
teknologi, bli mer datadrevet og bygge et sterkt digitalt
fundament med tilgang til felles data, løsninger og
plattformer. Vi skal skape verdi av digitale tiltak tidlig,
videreutvikle tjenestemodeller og søke kostnadseffektive
løsninger gjennom partnerskap. Vi samarbeider aktivt med
andre TSOer og aktører for å transformere energisystemet
i Norge, Norden og Europa. Utvikling og anvendelse av ny
teknologi er avgjørende for å sikre at de betydelige
investeringene som utløses av elektrifiseringen er både
fremtidsrettede, kostnadseffektive og bærekraftige.
Rapporter og utredninger er tilgjengelige
For å møte samfunnets behov gjennomfører Statnett en
rekke analyser og utredninger som gir grunnlag for å
vurdere mulige tiltak. Dette kan være
konseptvalgutredninger, analyser knyttet til spesifikke
prosjekter eller grunnlagsarbeid. I 2021 har Statnett
utarbeidet Oppdatert Langsiktig markedsanalyse 2020-
2050 (LMA), Kortsiktig markedsanalyse 2021-2026 (KMA),
Nettutviklingsplan 2021 (NUP) og Systemdrifts- og
markedsutviklingsplan 2022-2030 (SMUP):
Publiserte rapporter finnes på
www.statnett.no
Konsernledelsen
8
Hilde Tonne
Konsernsjef
Ansatt i mars 2021
Utdannelse: Sivilingeniør fra NTNU og RWTH Aachen, Tyskland
Arbeidserfaring: Konserndirektør for Innovasjon i Rambøll Group og forskjellige
konserndirektør-stillinger i Telenor Group. Tonne har også hatt ulike lederstillinger i olje
og energibransjen, bl.a teknologi- og forskningsdirektør i Hydro Olje & Energi
Styreverv: Styreleder for Norges Forskningsråd. Har tidligere hatt flere styreverv i
energibransjen, styreleder i Hafslund og styremedlem i Statkraft, Vattenfall og Danske
Bank. Hun er også en av grunnleggerne av Digital Norway
Elisabeth Vike Vardheim
Konserndirektør Nett
Ansatt i 2007 og del av konsernledelsen siden 2014
Utdannelse: Sivilingeniør fra NTNU, bedriftsøkonom og masterprogram i styrearbeid fra
Handelshøyskolen BI
Arbeidserfaring: Flere lederstillinger innen utbyggingsprosjekter, byggherre-
organisasjoner, operasjonell drift samt offentlig forvaltning. Ansvarlig i Statnett for
planlegging, prosjektering og utbygging av transmisjonsnettet i Norge.
Styreverv: Styreleder i NordLink Norge AS og Statnett Transport AS
Peer Olav Østli
Konserndirektør Systemdrift
Ansatt og del av konsernledelsen siden 2007
Utdannelse: Mastergrad i informatikk og videreutdanning i ledelse fra Henley Business
School
Arbeidserfaring: Direktør i Telenor, Schibsted Nett og Scandinavia Online AB,
teknologisjef i NRK
Styreverv: Styremedlem Fifty AS
Gunnar G. Løvås
Konserndirektør Kraftsystem og marked
Ansatt i Statnett i perioden 1994-2014 og var del av konsernledelsen i perioden 2007-
2014. 2019-2021: Konserndirektør System og marked 2021- konserndirektør Kraftsystem
og marked
Utdannelse: Sivilingeniør fra NTNU og Dr. scient fra UiO
Arbeidserfaring: 2014-2016 Assisterende jernbanedirektør i Jernbaneverket. I perioden
2017-2018 var han selvstendig konsulent
Styreverv: Styreleder Elhub AS fra 2019, styremedlem Fifty AS 2019-2021, styre-medlem
NordLink Norge AS 2019-2021, styremedlem Glitre Energi AS 2015-2019
Konsernledelsen
Konsernledelsen
9
Håkon Borgen
Konserndirektør Utvikling Hav
Ansatt i 1995 og del av konsernledelsen siden 2004
Utdannelse: Sivilingeniør fra NTNU og Technische Hochschule Darmstadt i Tyskland,
videreutdanning i ledelse fra IMD
Arbeidserfaring: Flere lederstillinger i Statnett og BKK innen kraftforsyning, planlegging,
utbygging og drift samt prosjekteieransvar for kabelprosjekter i Statnett regi
Styreverv: Leder av ENTSO-E Research Development and Innovation Committee (RDIC),
styremedlem Fred. Olsen Windcarrier (FOWIC). Tidligere styreleder i Nordlink Norge og
Statnett Transport i tillegg til styremedlem i Sway og Nordpool spot
Knut Hundhammer
Konserndirektør Økonomi og virksomhetsstyring
Ansatt og del av konsernledelsen siden 2011
Utdannelse: Hærens Krigsskole og MBA fra Wharton School of Business i USA
Arbeidserfaring: Kompanisjef i forsvaret, konsulent i McKinsey & Co, direktør i HUAL AS,
CFO i Finansbanken ASA, President i Klavenes Gruppen og President i Forsvars og
Sikkerhetsindustriens forening
Styreverv: Styreleder i Statnetts Pensjonskasse og styreleder i Ringerike Sparebanks
Pensjonskasse. Tidligere styreleder i Delphi Forvaltning AS og Morningstar AS, og blandt
annet styremedlem i Cool Carriers AB og Bank of Copenhagen
Beate Sander Krogstad
Konserndirektør Transformasjon & Digitalisering
Ansatt i 2009 og del av konsernledelsen siden 2019
Utdannelse: Sivilingeniør i fysikk og matematikk fra NTNU og videreutdanning i
internasjonal ledelse fra FGV i Rio, Brasil
Arbeidserfaring: Manager i Accenture, flere leder- og direktørstillinger i Statnett
Styreverv: Styreleder Fifty AS, styremedlem i Helse Vest IKT og Digital Norway -
toppindustrisenteret
Bente Monica Haaland
Fungerende konserndirektør Mennesker & Bærekraft
Ansatt i 1993 og del av konsernledelsen fra 2014-2019. Direktør Strategi, Mennesker og
Transformasjon fra 2019-2021.
Utdannelse: Sivilingeniør fra Universitetet i Aberdeen og mastergrad i ledelse fra
Handelshøyskolen BI
Arbeidserfaring: Flere direktør- og lederstillinger i Statnett og Statkraft innenfor
markedsanalyse, kraftsystemanalyse, strategi og organisasjonsutvikling, samt partner i
Eclipse Energy Group
Tidligere styreverv: Styremedlem i Statnett Forsikring, styremedlem i RGI (Renewables
Grid Initiative). Medlem av direksjonen i Polyteknisk forening
Årsberetning
10
Kraftåret 2021 har vært preget av store kontraster med
tidenes høyeste forbruk, uvanlig høye strømpriser og
store prisforskjeller. Samtidig ser vi at det grønne
skiftet er på full fart inn i energiforsyningen. Til tross
for at året 2021 også var noe preget av
koronapandemien, har vi lykkes med vårt hovedmål å
opprettholde sikker strømforsyning.
Årets resultater
Resultat etter skatt, konsern
Statnett-konsernet oppnådde et underliggende årsresultat
for 2021 på 1 474 millioner kroner (2 079 millioner kroner i
2020). Regnskapsmessig årsresultat etter skatt var 3 307
millioner kroner (2 697). Reduksjonen i underliggende
årsresultat skyldes i hovedsak økte systemdriftskostnader
som følge av høyere kraftpris. Men samlet har
underliggende årsresultat bidratt til å opprettholde
nødvendig egenkapital.
De store prisforskjellene har gitt rekordhøye
flaskehalsinntekter i 2021 og videre i 2022. Som følge av
dette setter Statnett forbrukstariffen til null fra første april
2022 og ut året.
Utbytte for regnskapsåret 2021 er foreslått til 737 millioner
kroner, tilsvarende 50 prosent av utbyttegrunnlaget. For å
sikre tilgang til finansiering på konkurransemessige
betingelser vektlegger Statnett å opprettholde en robust A-
rating.
Tilfredsstillende driftssituasjon
Leveringspålitelighet og forsyningssikkerhet i
transmisjonsnettet var tilfredsstillende i 2021. Det var
betydelig lavere ikke levert energi som følge av
driftsforstyrrelser sammenlignet med de ti siste årene med
unntak av 2018. Til tross for at mindre nedbør førte til lavere
fyllingsgrad i Norge anses nå kraftsituasjonen som normal.
Året sett under ett har vært preget av høye kraftpriser.
Både i starten og slutten av året fikk vi kaldt vær og høye
kraftpriser. Høye kraftpriser på kontinentet har slått inn og
kraftpriser har i stor grad også påvirket Statnetts kostnader
knyttet til kjøp av ulike reguleringsreserver for å håndtere
systemdriften. Slike kostnader kompenseres i
inntektsreguleringen med to års etterslep.
God fremdrift i prosjektene
Til tross for korona pandemien har det vært god fremdrift i
Statnetts utbyggingsprosjekter.
Vestre korridor er en fellesbetegnelse for
transmisjonsnettet på Sør-Vestlandet og strekker seg fra
Kristiansand i sør til Sauda i nord. Det har pågått arbeid for
å oppgradere til 420kV spenning og siste ledningsstrekket
ble satt i drift i oktober 2021. Dette markerer slutten på en
åtte år lang byggeperiode hvor 300 kilometer ny ledning og
åtte nye stasjoner er ferdig bygget.
Vestre korridor gir en betydelig og viktig kapasitetsøkning
på Sørlandet og legger til rette for sikker drift, gir
tilstrekkelig nettkapasitet til å realisere forventet ny fornybar
strømproduksjon i Sør-Norge og muliggjør høy utnyttelse
av mellomlandsforbindelsene.
Den undersjøiske mellomlandsforbindelsen NordLink
mellom Norge og Tyskland ble satt i ordinær drift i mars og
ble offisielt åpnet i mai. Forbindelsen har en kapasitet på
1400 MW og er 623 kilometer lang. Arbeidet med å legge
den undersjøiske mellomlandsforbindelsen North Sea Link
(NSL) mellom Norge og England ble ferdigstilt i juni, og
testing har pågått gjennom sommeren. I oktober gikk
forbindelsen i prøvedrift med en kapasitet på 700 MW.
Forbindelsen er 720 km lang og er verdens lengste
undersjøiske strømkabel.
Ny utvekslingskapasitet mot Storbritannia og Tyskland vil
bidra til økt verdiskapning og forsyningssikkerhet og er del
av omstillingen til et mer klimavennlig europeisk
energisystem.
Statnett jobber sikkert og bærekraftig
Statnett er gjennom vårt samfunnsoppdrag en sentral aktør
i det grønne skiftet og en tilrettelegger for et bærekraftig
samfunn. Det innebærer å legge til rette for elektrifisering
av samfunnet og løse de nødvendige oppgavene på en
bærekraftig måte. Vi har prioritert seks viktige områder:
● Sikre alle medarbeidere en trygg arbeidshverdag
● Ta et helhetlig miljøansvar og bevare naturmangfold
● Redusere klimagassutslipp og håndtere klimarisiko
● Bekjempe korrupsjon, menneskerettighetsbrudd og
uetisk opptreden i alle aktiviteter
● Øke mangfold innen kompetanse, bakgrunn og kjønn
● Sikre anstendige arbeidsforhold i hele verdikjeden
Årsberetning
Årsberetning
11
Tiltak og resultater innen disse områdene er beskrevet i
bærekraftsrapporten.
Sikre alle medarbeidere en trygg arbeidshverdag
Statnetts mål er at alle mennesker som jobber i og for
selskapet skal ha en trygg arbeidshverdag. Arbeidet med
personsikkerhet i Statnett bygger på en nullvisjon og er
basert på etterlevelse av det omfattende regelverket som
er utviklet for å forhindre skader i arbeidslivet.
Ta et helhetlig miljøansvar og bevare naturmangfold
Statnetts ambisjoner er å redusere miljøpåvirkning ut over
lovkrav. Det legges særlig vekt på bevaring av
naturmangfold og landskapsverdier, herunder at vi nå
søker å unngå bygging i myrområder. Dette krever aktiv
tilrettelegging for naturmangfold i og rundt selskapets
anlegg, og at dette er en integrert del av planlegging og drift
av anleggene.
Redusere klimagassutslipp og håndtere klimarisiko
Statnetts mål er å redusere klimagassutslippene med 50
prosent innen 2030 og med mål om null utslipp i
kraftsystemet i 2050. Dette omfatter utslipp fra egen
virksomhet og fra kontraktspartnere. Innen 2025 skal
selskapets egne utslipp reduseres med 25 prosent
sammenlignet med 2019.
Klimagassutslippene har de siste årene gått ned. Dette
skyldes at utslipp relatert til tap ved overføring i nettet har
blitt kraftig redusert, som følge av større andel fornybar
strøm importert til det norske kraftnettet, samt at vi har hatt
stor oppmerksomhet på å redusere lekkasje av SF6-gass
fra våre anlegg og har iverksatt flere tiltak i 2021.
Bekjempe korrupsjon, menneskerettighetsbrudd og
uetisk opptreden i alle aktiviteter
For å skape verdier på en bærekraftig måte er vi avhengige
av å ha høy etisk standard og stille tydelige krav til egne
medarbeidere og leverandører. Dette blir stadig viktigere
som følge av økende globalisering og mindre transparens
i leverandørmarkedet.
Øke mangfold innen kompetanse, bakgrunn og
kjønn
Statnett er en kompetansebedrift og ønsker å være en
attraktiv arbeidsgiver for arbeidstakere i alle livsfaser
uavhengig av kjønn, alder, seksuell legning og kulturell
eller religiøs bakgrunn. Ulik bakgrunn og kompetanse gir
utvidet perspektiv, som igjen har positiv effekt på
selskapets evne til utvikling og risikostyring.
Statnett har som mål å heve kvinneandelen og øke
mangfold innen bakgrunn og kompetanse. Dette er viktig
for å ta alle talenter i bruk innen ulike fagområder.
Fornyelse, transformasjon og mangfold har vært
stikkordene for organisasjonsendringene Statnett har
gjennomført høsten 2021. Dette har resultert i en markant
økning i kvinneandelen i lederstillinger på alle nivåer fra 25
til 30 prosent. Kvinner og menn med tilnærmet lik
utdanning, arbeid og erfaring skal være lønnsmessig
likestilt. Vårt arbeid med likestilling, inkludering og
mangfold er ytterligere redegjort for i bærekraftrapporten
under hoveddelen knyttet til våre sosiale bidrag.
Sikre anstendige arbeidsforhold i hele verdikjeden
Statnett ivaretar menneskerettigheter og opptrer på en
sosialt ansvarlig måte. Vi forventer at våre krav til lønns- og
arbeidsvilkår etterleves av kontraktspartnere i alle land og
at våre samarbeidspartnere og leverandører respekter
organisasjonsretten og menneskerettighetene.
Risikostyring og internkontroll
Statnetts risikostyring reflekterer at virksomheten forvalter
kritisk infrastruktur på vegne av samfunnet. God
risikostyring og høy beredskapsevne er avgjørende i en
situasjon hvor selskapet har et høyt investeringsnivå og
samtidig skal ivareta forsvarlig drift av et nett med aldrende
elementer og høy utnyttelsesgrad. Statnetts rammeverk for
risikostyring og internkontroll bygger på anbefalinger gitt av
NUES, COSO og på retningslinjer for risikostyring gitt i ISO
31000. Håndtering av risiko ivaretar også retningslinjer gitt
i ISO 55001, Forvaltning av anlegg og verdier, og ISO
14001, Ledelsessystemer for miljø. For nærmere
redegjørelse, se kapittel om risikostyring og internkontroll i
årsrapporten.
Foretaksstyring
God foretaksstyring er en forutsetning for stabil
verdiskaping over tid og bidrar til at Statnett leverer
produkter og tjenester i henhold til de krav og forventninger
som stilles. Statnett følger Statens prinsipper for godt
eierskap og etterlever relevante deler av anbefaling fra
Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse (NUES).
For ytterligere informasjon om foretaksstyring samt styrets
ansvar og roller henvises det til årsrapportens kapittel om
foretaksstyring.
Årsberetning
12
Helse, miljø og sikkerhet (HMS)
Selskapet har nullvisjon som basis for kontinuerlig
forbedring og arbeider systematisk med å forebygge alle
ulykker og personskader. Krav til sikkerhet skal ligge til
grunn for Statnetts virksomhet, og prioritering av tid, kost
eller kvalitet skal aldri gå på bekostning av
personsikkerhet.
I strategiprosessen i 2021 er det lagt vekt på å løfte
ivaretakelse av personsikkerhet og arbeidsmiljø inn i
Statnetts prioriterte bærekraftmål.
For å sette organisasjonen i stand til å implementere
strategien, er det gjort større organisatoriske endringer for
å sikre økt ressursutnyttelse, bedre samhandling og økt
effektivitet. Samtidig er det jobbet målrettet for både å
styrke ledelseskapasitet og operativ kapasitet. En
undersøkelse av sikkerhetsklimaet i Statnett sommeren
2021 viser gode resultater, men legger også et godt
grunnlag for målrettede tiltak der dette viser seg
nødvendig.
Det har vært lagt vekt på å opprettholde tett oppfølging av
uønskede hendelser og farlige forhold, for på den måten å
kunne formidle læringspunkter bredt i organisasjonen.
Etter omorganiseringen denne høsten er det etablert flere
arenaer som legger opp til løpende kontakt mellom
fagmiljøene innenfor HMS, SHA, elsikkerhet og ytre miljø.
Reduksjon i fraværsskader og alvorlige hendelser
Det har i 2021 vært en betydelig reduksjon i antall
hendelser med alvorlig skadepotensial, sammenlignet med
2020. Resultatet av dette er at SIF-verdien har sunket fra
6,2 til 2,3 de siste 12 månedene. Den positive utviklingen
er trolig utslag av bedret kvalitet på oppfølging av iverksatte
initiativer gjennom målstyringen, tydeligere forventninger
knyttet til ledelsesutøvelse innen HMS, samt styrking av
prosesser knyttet til læring og samhandling mellom
fagmiljøer og linjen.
Den interne fraværsskadestatistikken fortsetter å vise
positiv utvikling, og det er ved utgangen av 2021 registrert
den laveste verdien på fem år. I 2021 har vi notert det
lengste intervallet uten interne fraværsskader siden 2013.
Det har også vært en jevn forbedring av H1-verdien i
prosjektene.
Stabilt lavt sykefravær
Det totale sykefraværet i Statnett holder seg stabilt lavt og
er ved utgangen av 2021 på 3,0 % (rullerende 12 mnd).
Dette er en økning på 0,2 prosentpoeng sammenlignet
med 2020. Vi registrerer at det har vært en økning i
fraværet etter sommeren i fjor og frem til årsskiftet. I løpet
av det siste året har et flertall av de ansatte jobbet
hjemmefra i større eller mindre grad. Vi har ikke
holdepunkter for å si noe om hvordan dette har påvirket
sykefraværstallene. Gjennom 2021 videreførte, tilpasset
og innført vi nye koronatiltak. Vi har hatt smittetilfeller både
blant egne ansatte og i våre prosjekter uten store negative
konsekvenser.
For ytterligere informasjon om HMS-arbeidet henvises det
til bærekraftsrapporten.
SIF-verdi rullerende 12 måneder, konsern
3)
H-verdi rullerende 12 måneder og fraværsskader, konsern
1) og 2)
1
)
2)
3)
arbeid i høyden per million arbeidede timer.
Årsberetning
13
Drifts- og markedsinformasjon
Magasinfylling Norge per uke
Produksjon og Forbruk Norge per uke
Hydrologiske forhold og magasinsituasjon
Gjennomsnittstemperaturen i Norge lå på normalen i 2021,
mens det kom ca. 10 prosent mindre nedbør enn normalt i
løpet av året. Totalt kom det nedbør tilsvarende 118,5 TWh
i nedbørsfeltene til de norske kraftverkene, noe som
tilsvarer 17,5 TWh mindre enn normalt (kilde: NVE).
Svikten i nedbør, som igjen førte til svikt i tilsiget, bidro til at
fyllingsgraden i Norge lå godt under medianen fra slutten
av 1. halvår og ut året. Det var spesielt Vestland og
Rogaland som opplevde tilsigssvikt. Med bakgrunn i dette
meldte Statnett stram kraftsituasjon i deler av NO2 og NO5
den 27. september. Situasjonen forbedret seg frem til
midten av november, og Statnett valgte å varsle normal
kraftsituasjon i hele landet 18. november. Ved inngangen
til 2021 var magasinfyllingen i Norge 82,2 prosent, 15,1
prosentpoeng over medianen. Ved utgangen av året var
magasinfyllingen 56,0 prosent, 12,0 prosentpoeng under
medianen. Total norsk kraftproduksjon og -forbruk var
henholdsvis 156 TWh og 139 TWh i 2021. Dette ga en
netto eksport på ca. 17 TWh.
Leveringspålitelighet og forsyningssikkerhet
Leveringspåliteligheten og forsyningssikkerheten i
transmisjonsnettet var tilfredsstillende i 2021. Det var
betydelig lavere ikke levert energi (ILE) som følge av
driftsforstyrrelser enn de ti siste årene, med unntak av 2018
som også hadde meget lav ILE. Frekvenskvaliteten var
dårligere enn fjoråret, men bedre enn de foregående årene.
Total tid med frekvensavvik havnet litt utenfor nordisk
målsetting.
Året har værmessig vært relativt rolig, og vinteren hadde
kun ett varslet ekstremvær, Frank. Et annet uvær med
kraftig vind i slutten av november førte til mange linjeutfall
og separatdrifter. Under begge uværene falt flere av
Statnetts linjer ut, men ingen hendelser medførte
mørklegging av store områder. De største konsekvensene
for sluttkunder av disse to uværene kom som følge av feil i
regional- og distribusjonsnettet.
Under testing av NSL-kabelen feilet anlegget 2. september,
og førte til utfall av 1300 MW import. Dette utfallet resulterte
i nordisk frekvensfall til 49,44 Hz, 400 MW gassturbinstart i
Sverige og 300 MW nødeffekt på forbindelsene Kontiskan,
Estlink og Baltic.
Handelskapasitet og markedsforhold
Uvanlig høye kraftpriser preget 2021, særlig det siste
kvartalet. Gasspriser som flerdoblet seg, høye CO2-priser
og lav magasinfylling i Sør- og Vest-Norge dro prisene til
uvanlig høye nivåer. Utveksling med landene rundt oss
spiller en viss rolle, og Statnetts analyser tilsier at de to
nyeste kablene isolert sett sto for rundt en tiendedel av det
høye prisbildet vi så i 2021.
Samtidig var året også preget av store utslag på flere
områder. Det ble satt rekorder for både produksjon og
forbruk av kraft, og enkelttimer hadde svært høy utveksling,
selv om nettoeksporten for året var på et relativt normalt
nivå sammenlignet med tidligere år.
Det har vært unormalt store prisforskjeller mellom nord og
sør i Norge og Norden. De nordlige områdene har et stort
kraftoverskudd og begrensninger i overføringskapasiteten
mellom områdene, samtidig som den uvanlige situasjonen
i kraftmarkedet bidrar til de høye prisene i sør. Statnett
jobber med å prioritere løsninger som kan avhjelpe denne
situasjonen.
De høye prisene har påvirket Statnetts kostnader til
dekning av overføringstapet og kjøp av ulike
reguleringsreserver i systemdriften.
Årsberetning
14
Store deler av året har det vært begrenset kapasitet fra
Sverige til Sør-Norge. Siden høsten 2021 har det vært et
tett samarbeid
Svenska kraftnät og Statnett om å
forbedre overføringskapasiteten. Dette har resultert i økt
kapasitet og tiltak som ytterligere vil øke kapasiteten i løpet
av året 2022. Det er også etablert et tettere samarbeid om
langsiktige planer for nettutvikling mellom selskapene.
Kapasitetsbegrensninger for andre mellomlands-
forbindelser.
●
NorNed-forbindelsen har vært utkoblet grunnet
kabelfeil i Nederland i perioden 18. januar til 30.
mars og i perioden 23. august til 13. september
grunnet ombygging i Feda stasjon.
●
Kapasiteten på Skagerrakforbindelsen har
gjennom hele 2021 vært redusert grunnet feil på
dansk side.
●
Etter at NordLink-forbindelsen mellom Norge og
Tyskland ble satt i kommersiell drift i 2020, har
Statnett i hovedsak gitt full handelskapasitet, mens
TenneT ofte reduserer kapasiteten til/fra Tyskland
basert på interne forhold i det tyske nettet. Det har
i løpet av året vært mange kortvarige utfall av
NordLink-forbindelsen, i hovedsak knyttet til feil i
omformerstasjonene på norsk eller tysk side.
●
Kabelforbindelsen til England på 1400 MW ble
ferdigstilt med første kraftflyt i juni. Prøvedrift
startet 1 oktober med 700 MW, og kapasiteten ble
i november økt til 1050 MW. Grunnet en feil i
omformeranlegget på britisk side i november 2021
ble kapasiteten redusert til 700 MW mens
reparasjon pågikk. Hele anlegget ble igjen satt på
drift 7. Februar 2022 med kapasitet satt
til 1050 MW. Ytterligere kapasitetsøkning
vurderes fortløpende.
Utvikling av kraftsystem og -marked
Statnett har ansvar for samfunnsøkonomisk rasjonell drift
og utvikling av kraftsystemet og kraftmarkedet i Norge. Den
påbegynte omleggingen av kraftsystemet er nødvendig for
å håndtere mer fornybar produksjon, økt forbruk og økt
integrasjon gjennom flere utenlandsforbindelser, samt
innføring av felles europeisk regelverk. Dette skjer gjennom
utbygging og fornyelse i transmisjonsnettet, samt utvikling
av systemdrift og markedsløsninger nasjonalt, nordisk og
europeisk. Arbeidet pågår både i direkte samarbeide med
andre TSOer og gjennom ulike samarbeidsfora som
ENTSO-E.
Nettutviklingsplanen 2021 beskriver hvilke tiltak som er
prioritert i den kommende perioden. Transmisjonsnettet
skal forsterkes og fornyes internt og mellom regioner. I
2022 etablerer vi områdeplaner som konkretiserer tiltak i
ulike deler av landet. Disse vil beskrive system-, markeds-
og anleggstiltak fram mot et målnett.
Systemdrifts- og markedsutviklingsplanen (SMUP)
beskriver sentrale forhold i dagens systemdrift,
konsekvensene av endringer og prioriterte tiltak fremover.
Tiltakene er beskrevet i en egen tiltaksplan, som ble
publisert sammen med Systemdrifts- og
markedsutviklingsplanen høsten 2021.
En stor økning i kraftforbruket vil etter hvert kreve økt
produksjon av fornybar kraft. Myndighetene har åpnet for
utbygging av havvind i to områder i norske havområder.
Det vil kreve tilknytning og forsterkning av nettet på land og
utbygging av nett til havs. Utviklingen til havs må sees i
sammenheng med utviklingen på land.
Investeringer Statnett, konsern
Utvikling i anlegg under utførelse, konsern
Statnetts samlede investeringer og idriftsatte
nettanlegg
Statnetts samlede investeringer i 2021 var 6 121 millioner
kroner (7 299). Investeringene inkluderer avsluttede og
Årsberetning
15
pågående nettanleggsprosjekter, kabler, kjøp av
nettanlegg og digital utvikling.
Investeringer i ny nettkapasitet er redusert fra 6 754 til
4 355 millioner kroner som følge av planlagt ferdigstillelse
av store nettinvesteringer som Balsfjord-Skaidi, Vestre
Korridor og NSL.
Investeringer knyttet til digital utvikling, innenfor system- og
markedsområdet og anleggsforvaltningen, viser en økning
på om lag 250 millioner kroner til 960 millioner
sammenlignet med 2020. Idriftsatte anlegg utgjorde 9 534
millioner kroner i 2021 (8 670), hvorav den største er NSL
som ble satt i prøvedrift i oktober. Ved utgangen av 2021
var verdien av anlegg under utførelse 6 197 millioner
kroner (10 103).
Viktige hendelser i prosjektene
Ferdigstilte
● NordLink (kabel til Tyskland): Den undersjøiske
strømkabelen mellom Norge og Tyskland, samt
strømretteranleggene på norsk og tysk side er satt i
ordinær drift.
● Vestre korridor: I oktober ble siste 420 kV delstrekning
satt i drift i Vestre korridor og prosjektet er dermed
ferdigstilt.
● Øvrige ferdigstilte prosjekt i 2021 er:
Kristiansand
Reinvestering 300 kV, Skien Havneterminal nytt
transformatorlager, Kobbvatnet ny
transformatorstasjon og Samnanger stasjon.
Under gjennomføring
● North Sea Link (kabel til Storbritannia): Arbeidene med
å legge den undersjøiske strømkabelen mellom Norge
og Storbritannia ble ferdigstilt i juni. Prosjektet gikk i
prøvedrift i oktober som planlagt.
● Beslutning fattet om å starte gjennomføringsfasen:
Sogn - Ulven ny kabelforbindelse, Klæbu nytt
anleggsenter, Moskog økt transformering, Liåsen
stasjon og Tokke fornyelse stasjon.
● Hadselfjorden fornyelse av kabelanlegg: Konsesjon
mottatt fra NVE i januar.
Digital utvikling
● Programmet for utvikling og innføring av ny nordisk
balanseringsmodell (NBM) har god fremdrift, arbeidet
er omfattende og komplekst, og samarbeidet i Norden
fungerer godt.
● Digitale styrings- og handelsløsninger for
utenlandskablene North Sea Link og Nord Link ble satt
vellykket i drift i 2021.
● Nytt ERP system ble satt på drift som et viktig tiltak for
effektivisering av byggeprosjekter og
anleggsforvaltningen.
● Investeringsbeslutning er fattet for prosjekt for utrulling
av nytt driftskritisk kommunikasjonsnett.
En oversikt over prosjekter med totalkostnad større enn
500 MNOK er vist i vedlegg etter årsberetningen.
Årsberetning
16
Økonomiske resultater
Konsernets underliggende årsresultat, hensyntatt mer-
/mindreinntekt, utgjorde 1 474 millioner kroner i 2021, mot
2 079 i 2020. Driftsinntektene fra regulert virksomhet økte
kraftig som følge høye flaskehalsinntekter. De økte
flaskehalsinntektene benyttes til å redusere tariffen både i
2022 og fremtidige tariffer. Egenkapitalprosenten ved
årsslutt er 25,4 prosent og det er foreslått et utbytte på 737
millioner kroner (50 prosent av underliggende årsresultat).
Driftsinntekter
● I 2021 oppnådde konsernet regnskapsmessige
driftsinntekter på rekordhøye 14 412 millioner kroner
(10 761). Driftsinntekter fra regulert virksomhet var 13
944 millioner kroner (10 522), mens andre
driftsinntekter var 468 millioner kroner (240). Vedtatt
reduksjon i tariffinntekter fra fastledd for 2020 som
følge av Covid-19 situasjonen ga motsatt effekt. Høye
kraftpriser sammenlignet med samme periode i fjor
som var preget av svært lave kraftpriser økte
tariffinntekter fra energileddet.
● Tillatt inntekt fra nettvirksomheten utgjorde 11 275
millioner kroner i 2021 (9 285). Økningen skyldes
høyere rente, økte kraftpriser, økt aktivitet i selskapet
og økt nettkapital som følge av flere ferdigstilte
prosjekter.
● Samlede flaskehalsinntekter økte til 5 658 millioner
kroner (2 408). Økningen skyldes store prisforskjeller
mot Sverige og mot Europa, samt innad i Norge. North
Sea Link på prøvedrift fra tredje kvartal 2021 har også
bidratt til økte flaskehalsinntekter.
● Økning i andre driftsinntekter skyldes i hovedsak økte
forsikringserstatninger sammenlignet med i fjor,
herunder innbetalinger knyttet til Oslofjord-
forbindelsen samt SK1 og SK2 som ble skadet i
havarier i tidligere år.
● Statnett opparbeidet en merinntekt på 2 350 millioner
kroner i løpet av 2021, inklusive renter (mindreinntekt
792). Ved utgangen av 2021 var akkumulert
merinntekt, inkludert renter, 2 410 millioner kroner (60).
Mer-/mindreinntekten er ikke balanseført. Økningen
skyldes hovedsakelig den kraftige økningen av
flaskehalsinntektene. Se note 4 og kapittel om
finansielle rammebetingelser for nærmere detaljer.
Driftskostnader
Utvikling driftsinntekter
Konsernets driftskostnader i 2021 beløp seg til 9 566
millioner kroner, fra 6 893 millioner kroner i 2020.
● Systemtjenester er kostnader knyttet til Statnetts
ansvar og virkemidler for å opprettholde momentan
balanse i kraftsystemet og for å sikre tilfredsstillende
leveringskvalitet. Kostnader for systemtjenester økte
med 905 millioner kroner sammenlignet med i fjor.
Tidvis ekstremt høye priser i kapasitetsmarkedet har
gitt høyere kostnader sammenlignet med fjoråret som
var preget av mild vinter, lave kraftpriser og god tilgang
på reservekraft. I tillegg økte kostnadene for
spesialregulering hovedsakelig knyttet til oppgradering
av Vestre korridor.
● Overføringstapet økte med 1 493 millioner kroner
sammenlignet med året før grunnet sterkt økende
kraftpriser.
● Lønns- og personalkostnader økte med 128 millioner
kroner. Økningen skyldes hovedsakelig helårseffekter
av oppbemanning gjennom 2020 og noe høyere
arbeidsgiveravgift i 2021 som følge av lavere sats i
2020.
● Av- og nedskrivninger økte med 246 millioner kroner i
forhold til fjoråret. Dette skyldes større aktiveringer mot
slutten av 2020 og videre i 2021 knyttet til NSL,
Balsfjord - Skaidi, Vestre Korridor samt kjøp av anlegg
som følge av tredje elmarkedspakke. Aktiveringer
knyttet til Nordisk Balanseringsmodell (NBM) og andre
IT-prosjekter bidrar også til økningen.
●
Andre driftskostnader ble redusert til 1 995 millioner
kroner i 2021 (2 030). Hovedårsakene er færre og
mindre omfang av havarier i 2021 som gir lavere
driftskostnader. Kostnader knyttet til digitalisering,
systemforvaltning samt drift-, vedlikehold- og
beredskapsavtaler (DVB) økte. Forsikringspremier
økte som følge av idriftsettelse av NordLink og flere
havarier på offshore kabelanlegg i 2020. I tillegg økte
eiendomsskatt med 47 millioner kroner som følge av
flere ferdigstilte prosjekter og ny taksering i flere
kommuner har medført økt eiendomsskattegrunnlag
og derved økt skatt.
Årsberetning
17
Resultat
Konsernet oppnådde et driftsresultat i 2021 på 4 846
millioner kroner (3 869). Underliggende driftsresultat
(korrigert for årets endring i ikke balanseført mer-
/mindreinntektssaldo) ble 2 496 millioner kroner (3 077).
Nedgangen i underliggende driftsresultat er i hovedsak
forklart med økte systemdriftskostnader som følge av
høyere kraftpris og noe økning i andre driftskostnader.
Netto finansposter for konsernet ble -607 millioner kroner
(-449).
● Rentekostnaden ble redusert som følge av lavere
rentenivå.
● Endret eierskap i Nordpool konsernet medførte
inntektsført utbytte og høye finansinntekter på 135
millioner kroner i 2020.
● Den øvrige økningen i netto finanskostnader skyldes i
hovedsak netto disagio på 14 millioner kroner.
I 2021 oppnådde konsernet et regnskapsmessig resultat
etter skatt på 3 307 millioner kroner (2 697).
Lønnsomhetsforbedringen skyldes i hovedsak økte
driftsinntekter. Underliggende resultat etter skatt, korrigert
for endring i ikke balanseført mer-/mindreinntekt, ble 1 474
millioner kroner (2 079).
Utvikling i balanseverdi og egenkapitalandel, konsern
Kontantstrøm og balanse
Netto kontantstrøm for perioden ble 1 329 millioner kroner
(-269).
● Den operasjonelle virksomheten i konsernet ga en
akkumulert kontantstrøm ved utgangen av 2021 på
8 211 millioner kroner (5 899). Økningen skyldes
forbedret driftsresultat.
● Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter utgjorde
-6 335 millioner kroner (-8 600). Investeringer i ny
nettkapasitet ble redusert sammenlignet med fjoråret
som følge av ferdigstillelse av flere store prosjekter.
● Rentebærende gjeld ble nedbetalt med 13 716
millioner kroner (8 484).
● Innbetalinger fra opptak av ny rentebærende gjeld ble
16 782 millioner kroner (10 254).
● Konsernets beholdning av betalingsmidler og
markedsbaserte verdipapirer ved utgangen av 2021
ble 3 794 millioner kroner (2 693).
● De totale ubenyttede trekkrettighetene utgjorde 8 000
millioner kroner ved utgangen av 2021.
Konsernet har ved utgangen av 2021 en totalkapital på
84 446 millioner kroner (82 885).
● Rentebærende gjeld utgjør 53 920 millioner kroner
(56 169), inkludert sikkerhets-stillelser under Credit
Support Annex (CSA) på
4 032 millioner kroner (6
608). Markedsverdien av balanseførte rente- og
valutabytteavtaler (virkelig verdisikringer) knyttet til
rentebærende gjeld utgjør
4 322 millioner kroner. Rentebærende gjeld, eksklusiv
denne sikringen, utgjør 49 598 millioner kroner.
● Egenkapitalen er 21 467 millioner kroner ved utgangen
av 2021 (18 938). Egenkapitalprosenten i konsernet er
på 25,4 (22,8). Egenkapitalprosent korrigert for
mer/mindreinntekt er 23,7 (22,8).
Årsberetning
18
Kostnadseffektivitet
Statnetts utbygginger og investeringer har det siste tiåret
nådd et historisk høyt omfang, og det grønne taktskiftet vil
bidra til et fortsatt høyt investeringsnivå i årene fremover.
Dette utfordrer selskapets effektivitet, herunder også den
regulatoriske, noe som vil vedvare gjennom 2020-tallet.
Statnetts virksomhet er et naturlig monopol, og kostnadene
fordeles mellom produsenter og forbrukere gjennom
nettleien (tariffering). Reguleringen av Statnett skal bidra til
at selskapet løser sine oppgaver effektivt, og en
effektivitetsindikator er derfor inkludert i beregning av
selskapets inntekter (tillatt inntekt).
RME har vedtatt en ny modell for beregning av selskapets
effektivitet og inntektsramme med virkning fra og med
2021. Dette erstatter tidligere målsetninger innenfor
Statnetts effektivitetsprogram. Modellen er beskrevet
under kapittel om finansielle rammebetingelser.
Statnetts effektivitets målsetning
Statnett har etablert en målsetning om å være 100 %
effektiv over tid basert på ny reguleringsmodell fra RME.
Dette erstatter tidligere mål utviklet som del av internt
effektiviseringsprogram.
Konkrete målsettinger om effektivitetsforbedringer og
reduksjoner i driftskostnader og investeringer er etablert og
følges opp løpende. Per utgangen av 2021 oppnådde
Statnett en effektivitet på 100%, korrigert for økt
overføringstap. Samlet effektivitet i 2021 ble 99,3%.
Gjennom 2021 har Statnett utviklet og startet
implementering av ny strategi og interne styringsprosesser
er justert. I siste del av 2021 ble selskapet reorganisert for
å sikre en organisasjonsstruktur som understøtter Statnetts
kjernevirksomhet og legger til rette for å levere på
ambisjonene i ny strategi. Sentrale punkter i
reorganiseringen var å styrke ledelseskapasiteten,
redusere antall hierarkiske nivåer, styrke samarbeidet på
tvers av forretnings-/stabsområder og få helhetlige
leveranser. Med tydeligere organisering av virksomheten
vil organisasjonens effektivitet og leveranseevne øke. Ny
organisasjonsstruktur vil også være et element for å øke
tempoet i transformasjonen av virksomheten og skal gjøre
selskapet bedre i stand til å levere på det grønne taktskiftet
samtidig som det realiserer effektivitetsmålsetningene.
Prosjektaktiviteten de siste årene har vært på et rekordhøyt
nivå i Statnett. Forenklinger av prosjektprosessen for
utbyggingsprosjekter og bedre ressursstyring har gjort det
mulig med økt prosjektaktivitet uten økt bemanning. I 2021
intensiverte vi også arbeidet med å sette ut oppdrag for
ytterligere å øke gjennomføringskapasiteten.
Kontorstøttetjenestene og samhandlingsplattformene har
fungert godt gjennom pandemien og gjort det mulig å
opprettholde effektive arbeidsdager i periodene med helt
eller delvis pålagt hjemmekontor.
Digitalisering bidrar til effektivitet og høy
utnyttelse av nettet
Tempo i elektrifiseringen, omstilling til et fornybart
kraftsystem samt økte krav til effektivitet og
forsyningssikkerhet skaper behov for nye måter å jobbe på,
mer datadrevne prosesser, økt automatisering og
innovasjon innen Statnetts kjerneområder. En stor del av
omstillingen innebærer digitalisering i form av
implementering av nye digitale løsninger og ny teknologi
sammen med betydelig endring i arbeidsprosesser.
Statnett er i gang med dette arbeidet og investerer
betydelige ressurser i automatisering av systemdriften og i
sentrale digitale løsninger for bygg- og
anleggsforvaltningen.
Systemdriften blir stadig mer utfordrende å håndtere uten
et betydelig innslag av automatisering. Dette skyldes økt
kompleksitet i kraftsystemet blant annet pga. betydelig
innslag av vindkraft i det nordiske kraftsystemet, og økt
utvekslingskapasitet for strøm mellom Norge, Norden og
andre synkronområder. I arbeidet vektlegges effektiv
utvikling av nødvendige løsninger på en måte som ivaretar
strenge krav til robusthet og sikkerhet.
Selskapet har jobbet videre med Statnetts digitale
endringsagenda. Ny strategi og utvikling av helhetlig
veikart for digitalisering og innovasjon har bidratt til å
tydeliggjøre planer og prioriterte satsningsområder
fremover. Viktige satsinger er etablering av en nordisk
balanseringsmodell, etablering av bedre driftskoordinering
og digitalisering for effektivisering innen bygg- og
anleggsforvaltningen, samt satsing på mer datadrevne
beslutningsprosesser.
Fokus innenfor innovasjons- og teknologiutvikling er å
fremme kunnskap og løsninger som tilrettelegger for et
elektrifisert og utslippsfritt samfunn.
Kunnskap og ny teknologi blir viktigere
Gjennom reorganiseringen av Statnett i 2021 har evnen til
å se muligheter og drive transformasjon gjennom
digitalisering blitt styrket. Forretningsutviklere,
innovasjonskapasitet og digitale hoder er samlet under en
felles ledelse for å bidra til at Statnett i sin helhet er langt
fremme innen automatisering av arbeidsprosesser, og
støtter forretning med datadrevne beslutninger, utvikle og
ta i bruk mer miljøvennlige materialer i byggeprosessen og
gå i takt med utviklingen innen teknologi for havnett.
Årsberetning
19
Fremtidsutsikter
Krigen i Ukraina setter Europa i en ny og utfordrende
sikkerhetspolitisk situasjon. Dette fører til usikkerhet rundt
energiforsyningen til Europa som påvirker gasspriser og
strømpriser. Dette påvirker igjen kraftmarkedet og
energisituasjonen i Norge. Vi legger til grunn at Europas
behov for omlegging til fornybar energiforsyning blir
påvirket av dette, men tempoet i omleggingen er usikkert.
Statnett følger denne situasjonen tett.
Nullutslippssamfunnet gir radikale endringer av
kraftsystemet i Europa og Norge
Europa er på vei til et nullutslippssamfunn, og omstillingen
går stadig raskere.
●
EU
har vedtatt et vesentlig strammere utslippsmål
for 2030 (55%)
● Finanssektoren har blitt en viktig drivkraft for
omstillingen
● Den teknologiske og industrielle utviklingen innen
vind og solkraft, batterier, elektrolyse og annen
energilagring, gir stadig lavere kostnader.
● Norske myndigheter har åpnet for utbygging av
havvind i to områder i Nordsjøen.
Disse tre faktorene øker omstillingstakten hver for seg, og
den samlede effekten blir stor.
Vind- og solkraft skal både erstatte dagens kull- og
gasskraftproduksjon og bidra med store mengder
utslippsfri energi i andre sektorer. Det forventes en dobling
av europeisk kraftforbruk til 2040-50. I årene som kommer
vil kraftprisene svinge vesentlig mer på kort sikt enn vi er
vant til. Økt variasjon i handelsvolum, kraftproduksjon og
forbruk forsterker behovet for automatisert og digitalisert
drift.
Det er to viktige drivere for vekst i norsk kraftforbruk og
produksjon:
● Elektrifisering gir betydelig forbruksvekst. Denne
veksten blir mye større enn innsparinger ved
energieffektivisering, og bidrar til en betydelig
netto vekst i forbruket.
● Vi forventer også mye nytt industriforbruk som
flere datasentre, batterifabrikker, fiskeoppdrett på
land og vekst i tradisjonell kraftintensiv industri.
Scenarier for norsk forbruksutvikling. Kilde: Langsiktig
markedsanalyse – oppdatering juli 2021
Dagens kraftoverskudd og vindkraft under bygging vil
dekke en god del av kraftbehovet til elektrifisering, men økt
forbruk vil redusere det norske kraftoverskuddet og utløse
behov for mer kraftproduksjon. Statnetts kortsiktige
markedsanalyse fra sent 2021 legger til grunn at
kraftoverskuddet kan bli redusert til null allerede i 2026.
Denne situasjonen bør føre til at Norge øker tempoet av
utbygging av ny fornybar kraft, herunder havvind der
regjeringen har besluttet å gi ansvaret for å planlegge
nettet til havs.
Tettere integrasjon mellom land og sektorer
Kraftsystemet er allerede tett sammenkoblet på tvers av
land og regioner. Etter idriftsettelsen av NSL er Norge
direkte tilknyttet syv andre land; dette bidrar vesentlig til
norsk forsyningssikkerhet og verdiskapning. Norge er
derfor avhengig av tett internasjonalt samarbeid. Den
grønne omstillingen forsterker dette behovet ytterligere,
både når det gjelder den fysiske infrastrukturen,
markedsløsningene og det juridiske og politiske
rammeverket.
Den grønne omstillingen vil gi et nordisk kraftsystem med
andre fysiske, tekniske og økonomiske egenskaper. Det
innebærer at de stabiliserende egenskapene i systemet
reduseres, samtidig som svingningene i produksjon,
forbruk og kraftflyt øker. Vi får derfor behov for tettere
samspill med nettselskapene (DSOene) i
nettplanleggingen og driftskoordineringen.
Ny teknologi og digitale løsninger gjør omstillingen mulig
Automatisering av systemdriften er en forutsetning for å
ivareta forsyningssikkerheten i et kraftsystem med større
svingninger og finere tidsoppløsning. Digitale løsninger og
økt datautveksling tilrettelegger også for raskere
behandling av tilknytningssaker, nye markeder og
forretningsmodeller.
Årsberetning
20
Ny konsernsjef
Hilde Tonne tiltrådte som konsernsjef i mars 2021 etter
Auke Lont. Styret takker Auke Lont for hans innsats
gjennom 12 år som toppleder i selskapet.
Styreansvarsforsikring
Styret og ledende ansatte er omfattet av selskapets
løpende styreansvarsforsikring. Forsikringen dekker også
datterselskap eid mer enn 50%. Styreansvarsforsikringen
er plassert hos forsikringsgivere med solid rating.
Selskapskapital og utbytte
I tråd med statsbudsjettet for 2022 er utbyttet for 2021
foreslått til 50 prosent av utbyttegrunnlaget.
Utbyttegrunnlag er definert som konsernets årsresultat
etter skatt, justert for årets endring i saldo for mer-
/mindreinntekt etter skatt. Det foreslåtte utbyttet er i
henhold til vedtatt utbyttepolitikk for foretaket, og er vurdert
som forsvarlig ut fra Statnetts egenkapital og likviditet. Ved
utgangen av 2021 var foretakets egenkapital 21 467
millioner kroner (25,4 prosent).
Fortsatt drift
I samsvar med regnskapslovens § 3-3a bekrefter styret at
årsregnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift.
Resultatdisponering
Konsernet hadde et resultat etter skatt på 3 307 millioner
kroner i 2021. Morselskapet hadde et årsresultat på 3 201
millioner.
Styret foreslår på denne bakgrunn følgende disponering av
årsresultatet fra morselskapet Statnett SF:
Til utbytte
737
Til opptjent annen egenkapital
2 464
Sum disponert
3 201
Erklæring fra styret og konsernsjef
Vi erklærer etter beste overbevisning at:
● årsregnskapet for 2021 er utarbeidet i samsvar med
IFRS med tilleggsopplysninger som følger av
regnskapsloven
● opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av
foretakets og konsernets eiendeler, gjeld, finansielle
stilling og resultat som helhet
● opplysningene i årsberetningen og bærekraftrapporten,
inkludert bærekraftregnskapet gir en rettvisende oversikt
over utviklingen, resultatet og stillingen til foretaket og
konsernet, sammen med en beskrivelse av de mest
sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer konsernet står
overfor.
Styrets leder
Tove Pettersen
Styremedlem
Maria Sandsmark
Styremedlem
Egil Gjesteland
Styremedlem
Wenche Teigland
Styremedlem
Christian Reusch
Styremedlem
Ingeborg Ligaarden
Styremedlem
Ole Bjørn Kirstihagen
Styremedlem
Steinar Jøråndstad
Styremedlem
Oslo, 24. mars 2022
Styret i Statnett SF
Årsberetning
21
Vedlegg: oversikt over investeringsprosjekter med totalkostnad større enn 500 MNOK*
)
Se
www.statnett.no
Prosjekt
Region
Forventet investering
(MNOK)
Under gjennomføring
Balsfjord - Skaidi, 420 kV kraftledning
Nord
4 090 - 4 230
Sogn - Ulven, ny 420 kV kabelanlegg
Øst
2 020 - 2 520
Lyse - Fagrafjell, ny ledning og stasjon
2)
Sør
2 050 - 2 110
Smestad - Sogn stasjon og kabelanlegg
Øst
1 530 - 1 570
Hamang, ny transformatorstasjon
Øst
900 - 960
Rød, fornyelse kontroll- og apparatanlegg og økt transformeringskapasitet
Øst
750 - 780
Sogn, transformatorstasjon reinvestering
Øst
640 - 670
Kvandal-Kanstadbotn Fornyelse
Nord
620 - 650
Salten, ny stasjonsløsning
Nord
595 - 620
Sylling, reinvestering
Øst
585 - 605
Kabel til England (North Sea Link)
1)
MEUR 750 - 850
Mottatt endelig konsesjon
Åfjord - Snilldal, ny 420 kV-kraftledning og -kabelanlegg
Midt
Aurland - Sogndal, spenningsoppgradering
Vest
1 345 - 1 490
Aura/Viklandet - Surna, spenningsoppgradering
Midt
Digital utvikling
Utrulling driftskritisk nett
473 - 507
Ny nordisk balanseringsmodell, NBM
520 - 620
1)
2)
Kostnadsspennet inkluderer ikke sanering av Stokkeland stasjon.
Beløpene i tabellen viser et forventet intervall for kostnader ved prosjektet.
Prosjekter under gjennomføring viser alle kostnader i løpende valuta, øvrige prosjekter vises i 2021-valuta, ekskl. byggelånsrente og valutausikkerhet.
Styret
22
Jon Fredrik Baksaas
Valgt inn i 2018, styreleder fra 2018
Leder av kompensasjonsutvalget
Styreverv: Styreleder DNV, styremedlem
LM Ericsson AB og Handelsbanken AB
Arbeidserfaring: Rådgiver for teknologi-
og start-up selskap, konsernsjef i
Telenor 2002-2015, ulike sentrale
stillinger i Telenor fra 1989, øvrig
arbeidserfaring fra Aker, Stolt-Nielsen
Seaway og Det norske Veritas
Tove Elisabeth Pettersen
Valgt inn i 2018, nestleder fra juli 2019
Leder av revisjonsutvalget.
Arbeidserfaring: Administrasjon- og
økonomidirektør i Norges Røde Kors,
administrasjonsdirektør i Bane NOR SF
og konserndirektør i Hafslund ASA.
Styreverv: NRC Group ASA
Wenche Teigland
Valgt inn i 2020, styremedlem
Medlem av revisjonsutvalget
Arbeidserfaring: Investor og rådgiver for
oppstartsselskaper, konserndirektør i
BKK 2006-2020, adm dir Naturgass Vest
og diverse lederstillinger fra
Shell/Gasnor, Aibel og Aker Engineering.
Styreverv: VY-gruppen AS, Quantafuel
ASA, Powerzeek AS, Mocean Invest AS
Egil Gjesteland
Valgt inn i 2012, styremedlem
Leder av prosjektutvalget
Arbeidserfaring: Eier Gjesteland
Consulting, prosjekt-rådgiver, IT sjef og
prosjektdirektør for flere olje- og
gassprosjekter i Equinor
Christian Reusch
Valgt inn i 2020, styremedlem
Medlem av kompensasjonsutvalget
Arbeidserfaring: Advokat hos
Regjeringsadvokaten, fagdirektør ved
Statsministerens kontor, advokat/partner
Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig.
Steinar Jøråndstad
Valgt inn i 2004, ansattvalgt
styremedlem, ansatt 1980
Medlem av kompensasjonsutvalget
Arbeidserfaring: Teamkoordinator i Drift
og marked, leder EL&ITs landsdekkende
fagforening og arbeidsmiljøutvalget i
Statnett
Maria Sandsmark
Valgt inn i 2013, styremedlem
Medlem av prosjektutvalget
Arbeidserfaring: Forsker Møreforskning
Molde AS,
førsteamanuensis Høgskolen i Molde og
konsulent ECON
analyse
Ole Bjørn Kirstihagen
Valgt inn i 2018, ansattvalgt
styremedlem, ansatt 1986
Medlem av revisjonsutvalget
Arbeidserfaring: Anskaffelse og drift
Statnetts driftssentraler, operatør Norsk
Hydros driftssentral, hovedtillitsvalgt og
leder for NITO Statnett
Ingeborg Ligaarden
Valgt inn i 2020, ansattvalgt
styremedlem, ansatt 2015
Medlem av prosjektutvalget
Arbeidserfaring: Senioranalytiker innen
risiko og kraftsystemplanlegging,
seniorkonsulent i Lloyd's Register og
forsker i SINTEF. Tidligere erfaring fra
sentrale verv i Tekna
Styret i Statnett
Dette er Statnett
23
Statnett er ansvarlig for transmisjonsnettet som er det
landsdekkende overføringsnettet for strøm, og som
binder sammen regionale produsenter, forbrukere og
underliggende nett i et landsdekkende system. Statnett
skal drifte og utvikle et effektivt kraftsystem med høy
forsyningssikkerhet, og samtidig legge til rette for økt
fornybar kraftproduksjon, ny kraftintensiv
næringsvirksomhet og elektrifisering for å kutte CO2-
utslipp. På denne måten bidrar vi til bærekraftig
verdiskaping og etablering av nye grønne næringer, samt
til at nasjonale og internasjonale klimaforpliktelser kan
innfris.
Statnett er systemansvarlig nettselskap i Norge
Statnett er eier og operatør av transmisjonsnettet i Norge
og systemansvarlig for det norske kraftsystemet
(Transmission System Operator, TSO), og forestår
kraftutvekslingen mot utlandet. Statnett har i tillegg
ansvaret for å balansere forbruk og produksjon av kraft til
enhver tid. Statnett har ansvar for å utvikle, drifte og
vedlikeholde transmisjonsnettet på en samfunnsmessig
rasjonell måte. Statnett er et regulert monopol, og
inntektene fastsettes av Reguleringsmyndigheten for
energi (RME). Statnetts lønnsomhet over tid er upåvirket
av nivået på kraftprisen og Statnett har heller ingen
økonomiske insentiver knyttet til nivået på kraftprisen.
Statnetts ansvar er operasjonalisert gjennom to
integrerte hovedroller:
●
Systemansvarlig for det norske kraftsystemet
Vi skal balansere produksjon og forbruk i
kraftsystemet og sikre tilfredsstillende
leveringskvalitet til enhver tid. Videre skal Statnett
utvikle og drifte systemdrifts- og markedsløsninger
som sikrer kraftforsyningen over tid, og som sørger
for en effektiv utnyttelse av kraftsystemet og god
samfunnsøkonomi.
●
Netteier av alt transmisjonsnett og
mellomlandsforbindelser
Vi skal planlegge, prosjektere, bygge, drifte og
vedlikeholde hele det norske transmisjonsnettet og
forbindelser til andre lands kraftsystemer, slik at våre
mål for forsyningssikkerhet ivaretas på en
kostnadseffektiv måte.
Å være systemansvarlig forutsetter nøytralitet, åpenhet
og tillit. Dette berører alle aktørene i kraftmarkedet.
Samtidig forutsetter eierskapet til transmisjonsnettet at
Statnett samarbeider nært med myndigheter og andre
aktører i planleggingen av kraftsystemet for å sikre riktig
kapasitet til rett tid. Ethvert større nettiltak krever
konsesjon tildelt av myndighetene.
Samfunnsmessig rasjonell utvikling av
strømnettet
Utviklingen av strømnettet skal, i tråd med energiloven og
Statnetts vedtekter, være samfunnsmessig rasjonell.
Dette gjelder både beslutninger som Statnett tar selv, og
beslutninger myndighetene gjør for å gi nødvendige
tillatelser til tiltak. Samfunnsøkonomiske analyser sikrer
at beslutningstakere får faglig gjennomarbeidede og
sammenlignbare beslutningsunderlag.
Transmissionsnettet i Norge 2021
––
420 kV
––
300 kV
––
132 kV
Dette er Statnett
Dette er Statnett
24
Statnetts kunder
Alle som er tilknyttet transmisjonsnettet er Statnetts
kunder. Det vil si kraftprodusenter, kraftforbrukere og
regionale netteiere. I de fleste tilfeller blir kunder tilknyttet
distribusjonsnettet. Kundene inngår da tilknytningsavtale
med andre nettselskap enn Statnett. Lokale nettselskap
må likevel avklare med Statnett om det er tilstrekkelig
kapasitet i transmisjonsnettet.
Drift og utbygging
Statnett drifter om lag 11 395 km med høyspentlinjer, 190
transformatorstasjoner og 2 550 km sjø- og landkabler
over hele landet. Kraftsystemet utvikles og forvaltes av
Statnetts landsdekkende organisasjon som også ivaretar
beredskapen. Nettet overvåkes av Statnetts landssentral
og to regionsentraler. Statnett har videre ansvaret for
mellomlandsforbindelser til Sverige, Danmark, Finland,
Nederland, Tyskland, Storbritannia og Russland.
Stor utbyggingsaktivitet i transmisjonsnettet
Statnett har siste tiår hatt en høy utbyggingsaktivitet og
mange pågående prosjekter i hele landet. Siden 2009 har
selskapet bygget og oppgradert over 2 000 km ledninger
og over 80 nye
og ombygde stasjoner. I tillegg har
selskapet satt i drift en ny mellomlandsforbindelse til
Tyskland og har bygget ferdig og satt i prøvedrift en ny
mellomlandsforbindelse til Storbritannia, til sammen
1346 km sjøkabel.
Dette er Statnett
25
Balanse mellom produksjon og forbruk av
strøm
I Norge er det Statnett som koordinerer produksjon og
forbruk av strøm slik at det til enhver tid er balanse i
kraftsystemet. Dette kalles momentan balanse. Hvor mye
kraft som vil bli produsert og til hvilken pris, bestemmes i
markedet for krafthandel. I dette markedet møtes
kraftprodusentene og kraftleverandørene (som kjøper
kraft på strømkundenes vegne). Kjøperne og selgerne
treffer imidlertid aldri helt presist i forkant når det gjelder
kraftmengde. Det er Statnetts oppgave å sikre at
belastningen på nettet holdes innenfor akseptable
grenser.
Statnett jobber bærekraftig og sikkert
Se egen Bærekraftsrapport.
Alle som jobber i og for Statnett skal komme trygt hjem
hver dag. Statnett har en nullvisjon for ulykker og har som
mål å være blant de beste TSOene i Europa på HMS, og
ledende på digital sikkerhet.
Statnett bidrar til FNs bærekraftsmål ved å legge til rette
for elektrifisering og løse våre oppgaver på en
bærekraftig og sikker måte. I 2021 har Statnett
gjennomført flere tiltak for å sikre at selskapet tar sin del
av ansvaret for å motvirke globale utfordringer som
klimaendringer, sosial dumping, korrupsjon og tap av
naturmangfold.
Fornyelse, transformasjon og mangfold har stått sentralt
i organisasjonsendringene Statnett gjennomførte høsten
2021. Bærekraftsarbeidet er også løftet i vår strategi. Nå
forberedes Statnett for å levere effektivt på omfattende
oppgaver, med store forventninger fra samfunnet.
Kraftsystemet skal ha en sentral rolle i omstillingen på vei
til nullutslippssamfunnet og fremtidens bærekraftige
verdiskaping.
Nettnivåer i kraftsystemet
I Norge skilles det mellom transmisjonsnett,
regionalnett og distribusjonsnett.
Transmisjonsnettet
produsenter og forbrukere i et landsdekkende system,
og omfatter i tillegg mellomlandsforbindelsene.
Transmisjonsnettet er på et høyt spenningsnivå,
vanligvis på 300 kV og 420 kV, men i enkelte deler av
landet inngår også 132 kV. I Norge er det Statnett som
eier og drifter transmisjonsnettet.
Regionalnett
er overføringsnett som ligger mellom
transmisjonsnettet og distribusjonsnett. Spennings-
nivået er oftest 66 kV og 132 kV.
Distribusjonsnett
som sørger for distribusjon av kraft til sluttbrukere.
Distribusjonsnettet har spenning opp til 22 kV.
Statnett eies av den norske stat
Statnett er et statsforetak opprettet i henhold til
statsforetaksloven og eid av staten ved Olje- og
energidepartementet (OED). Norges vassdrags- og
energidirektorat (NVE) har ansvar for tilsyn innenfor
vassdrags- og energilovgivningen. Regulerings-
myndigheten for Energi (RME) er regulerings-
myndighet og skal utføre sine oppgaver som uavhengig
myndighet. RMEs oppgave er å sørge for at aktørene
overholder regelverket som sikrer konkurransevilkår i
kraftmarkedet og et effektivt drevet kraftnett.
I Norge er kraftoverføringen monopolvirksomhet. Målet
med statens eierskap i Statnett er å bidra til
samfunnsøkonomisk rasjonell drift og utvikling av
transmisjonsnettet. Selskapet er ansvarlig for kritisk
infrastruktur og oppgaver som er av stor betydning for
samfunnssikkerheten. Statens eierskap bidrar til å sikre
nøytralitet. Statnetts inntekter reguleres ved at RME
setter en øvre grense for hvor mye selskapet kan ta
betalt for sine tjenester. Reguleringen er basert på at
selskapet over tid får dekket sine kostnader og skal
oppnå rimelig avkastning på investert kapital, gitt
effektiv drift, utnyttelse og utvikling av nettet.
Dette er Statnett
26
Operasjonelle nøkkeltall
Kraftledninger på drift fordelt på spenningsnivå
1)
Spenningsnivå
Enhet
2021
2020
2019
2018
2017
132 kV
km
2 332
2 380
2 409
2 411
2 411
300 kV
km
4 092
4 136
4 043
4 180
4 387
420 kV
km
4 706
4 629
4 492
4 132
3 803
1)
Ledningsnett og kabler i drift
Enhet
2021
2020
2019
2018
2017
Kraftledninger i drift
km
11 395
11 412
11 076
10 947
10 855
Jordkabler og sjøkabler i drift
km
2 550
1 798
1 616
1 423
1 287
Antall km ferdigstilt ny kraftledning
km
76
105
156
225
232
Antall km spenningsoppgraderte ledninger
km
0
0
106
119
155
Sanerte anlegg
km
96
12
61
50
54
Antall bryterfelt satt i drift
antall
40
59
94
67
50
Forsyningssikkerhet
Enhet
2021
2020
2019
2018
2017
Frekvensavvik*
Minutter
10 670
9 693
9 971
11 471
12 018
Ikke-levert energi (ILE)
MWh
701
1 381
783
49
772
Leveringspålitelighet (1-ILE/LE)
Prosent
99,9986
99,9939
99,9991
99,9999
-
*Frekvensavvik måler stabilitet i kraftbalansen. I Norden er kravet at frekvensen skal være innenfor et bånd på 50,00 +/- 0,10 Hz.
Fordeling av direkte verdiskaping
Enhet
2021
2020
2019
2018
2017
Ansatte - lønn og sosiale ytelser
1)
MNOK
1 840
1 740
1 674
1 598
1 521
Stat og kommune - skatter og avgifter
2)
MNOK
1 551
1 267
1 041
959
620
Rentekostnader
MNOK
696
902
973
772
615
Eier - utbytte
3)
MNOK
737
1 039
1 261
484
326
Statnett - Tilbakeholdt egenkapital
4)
MNOK
2 464
1 678
1 422
1 683
402
1)
2)
3)
4)
Finansielle rammebetingelser
27
Utvikling inntekter og resultat
Utviklingen i inntekter og resultat de siste fem årene kan i
hovedsak forklares med flere idriftsatte anlegg som gir økt
nettkapital, samtidig som en noe redusert referanserente i
den økonomiske reguleringen i perioden har virket i motsatt
retning. Statnett har de siste årene hatt betydelige mer- og
mindreinntekter som hovedsakelig skyldes stor variasjon i
flaskehalsinntekter. Dette har gitt store svingninger i
Statnetts regnskapsførte driftsinntekter og driftsresultat.
Inntekter og resultat justert for mer-/mindreinntekt viser at
underliggende virksomhet er mer stabil enn det som
fremgår av rapporterte regnskapstall.
Statnett legger vekt på hensynet til jevne og forutsigbare
tariffer over tid. I 2021 reduserte Statnett nettleien for å
avhjelpe nettkundene under koronaepidemien.
Ekstraordinært høye flaskehalsinntekter i 2021 og videre i
2022 har medført at regulerte inntekter har blitt høyere enn
tillatt inntekt. Som følge av dette setter Statnett
forbrukstariffen til null fra første april 2022 og ut året. Ved
utgangen av 2021 har Statnett en merinntektssaldo lik 2
410 millioner kroner.
Utvikling mer- /mindreinntekt, konsern
Driftsresultat (EBIT) konsern, justert for mer-/mindreinntekt
Investeringsnivået påvirker inntekter og
balansen
Det er ferdigstilte investeringer som inngår som en del av
grunnlaget for Statnetts regulerte inntekt. Statnetts
egenkapital etter IFRS er ikke justert for akkumulert mer-
/mindreinntekt. For å finne Statnetts reelle egenkapital
justeres egenkapitalen for akkumulert mer-/mindreinntekt
etter skatt. Netto rentebærende gjeld har økt i takt med
investeringsnivået. Egenkapitalandel ved utgangen av
2021 er på 25,4 prosent. Korrigering for mer-/mindreinntekt
er egenkapitalandelen for 2021 lik 23,7 prosent.
Driftsinntekter regulert virksomhet
Statnetts rapporterte inntekter i finansregnskapet består
av nettleie fra kunder i transmisjonsnettet, gebyrinntekter
i forbindelse med avregningsansvaret og flaskehals-
inntekter. Flaskehalsinntekter oppstår når det overføres
kraft fra områder med lav kraftpris til områder med høy
kraftpris i Norge og på mellomlandsforbindelser til andre
land. Nettleien (tariffen) fastsettes i forkant av kalender-
året. I tillegg mottar Statnett som avregningsansvarlig
gebyrinntekter for balanseavregning av det norske
kraftsystemet og drift av Elhub.
Tillatt inntekt regulert virksomhet
Fordi nettvirksomhet er naturlig monopol, reguleres og
kontrolleres inntekter av Reguleringsmyndigheten for
energi (RME), som årlig fastsetter en tillatt inntekt. Tillatt
inntekt skal dekke kostnadene med system og
netttvirksomheten, samt gi en rimelig avkastning på
investeringer. Forutsetningen er at nettet blir bygget,
driftet og utnyttet på en kostnadseffektiv måte. For å gi
Statnett insentiver til å være kostnadseffektiv, justeres
foretakets inntektsramme med resultat fra en
effektivitetsanalyse. I analysen sammenlignes Statnetts
kostnader med et historisk kostnadsnivå, hensyntatt
utvikling i størrelsen på anleggsmassen. I tillegg justeres
inntektsrammen for et generelt produktivitetskrav, på to
prosent i forhold til det historiske kostnadsnivå, som slår
ut 0,3 prosent i året. Virksomheten innenfor system- og
markedsområdet er regulert via produktivitetskrav på
0,3% i året. RME har signalisert at de vil se på hvordan en
insentivregulering av området bør innrettes fremover.
Gebyrene som fastsettes for avregnings-ansvarlig skal
dekke årlige driftskostnader og gi rimelig avkastning på
investert kapital, forutsatt effektivitet
.
Mer- eller mindreinntekt
Innenfor et år vil det normalt være avvik mellom faktiske
inntekt fra regulert virksomhet og tillatt inntekt, som RME
vedtar etter årets utløp. Avviket kalles mer- eller
mindreinntekt, og skal i henhold til tariffregelverket
utjevnes over tid ved justering av fremtidig nettleie. Mer-
/mindreinntekt er derfor midlertidige størrelser i Statnetts
regnskap, som i henhold til IFRS ikke balanseføres.
Finansielle rammebetingelser
Finansielle rammebetingelser
28
Nøkkeltall og alternative resultatmål*
Hovedtall (Beløp i mill. kr)
2021
2020
2019
2018
2017
Regnskapsmessig resultat
Driftsinntekter
14 412
10 761
9 641
9 138
7 401
Avskrivning og amortisering
1)
-3 080
-2 820
-2 339
-1 941
-2 273
Driftsresultat før avskrivninger og amortisering (EBITDA)
7 926
6 688
5 366
5 062
3 585
Driftsresultat (EBIT)
4 846
3 868
3 027
3 120
1 312
Resultat før skattekostnad
4 239
3 420
2 440
2 701
976
Periodens resultat 2)
3 307
2 697
1 906
2 213
813
Justeringer
Endring i akkumulert mer-/mindreinntekt (+/-) før skatt
2 350
792
-791
362
-646
Endring i akkumulert mer-/mindreinntekt (+/-) etter skatt
1 833
618
-617
279
-491
Akkumulert mer-/mindreinntekt (+/-) før skatt
2 410
60
-732
59
-303
Underliggende resultat (justert for endring i mer-/mindreinntekt)
2)
Underliggende driftsinntekter
12 062
9 969
10 432
8 776
8 047
Underliggende driftsresultat før avskrivninger og amortisering (EBITDA)
5 576
5 896
6 157
4 699
4 231
Underliggende driftsresultat (EBIT)
2 496
3 076
3 818
2 758
1 958
Underliggende resultat før skattekostnad
1 889
2 628
3 231
2 339
1 622
Underliggende årsresultat
1 474
2 079
2 523
1 934
1 304
Hovedtall balanse
Investeringer (tilgang anlegg under utførelse inkl. byggelånsrenter og kjøp)
6 121
7 299
9 618
12 377
9 235
Varige driftsmidler
66 767
60 296
54 637
40 948
35 653
Langsiktig og kortsiktig rentebærende gjeld inkl effekt av sikring
53 920
56 129
50 199
45 737
39 189
Markedsverdi rente- og valutasikring tilknyttet lån
4 322
6 551
4 569
3 451
2 701
Rentebærende gjeld uten effekt av rente- og valutasikring
49 598
49 578
45 630
42 286
36 488
Egenkapital
21 467
18 938
17 783
16 194
14 011
Egenkapital justert for mer-/mindreinntekt etter skatt
19 587
18 891
18 354
16 149
14 241
Totalkapital
84 446
82 885
76 323
70 281
58 721
Sysselsatt kapital
3)
69 891
68 382
62 705
55 507
49 299
Finansielle nøkkeltall
Avkastning sysselsatt kapital før skatt, justert for mer-/ mindreinntekt
3,6 %
4,7 %
6,5 %
5,3 %
4,3 %
Egenkapitalrentabilitet etter skatt
5)
16,4 %
14,7 %
11,2 %
14,7 %
5,8 %
Egenkapitalprosent
25,4 %
22,8 %
23,3 %
23,0 %
23,9 %
Egenkapitalprosent etter skatt, justert for mer- /mindreinntekt
23,7 %
22,8 %
24,0 %
23,0 %
24,3 %
1)
2)
flaskehalsinntekter. Forskjellen benevnes som mer- eller mindreinntekt (se note 4).
3)
gjeld-Derivater.
4)
kapital de to siste år.
5)
* For å få en bedre forståelse for Statnetts underliggende resultat presenteres en del alternative resultatmål. Alternative resultatmål er i ESMA's
retningslinjer definert som et finansielt måltall for historiske eller fremtidige økonomiske resultater, til forskjell fra et økonomisk måltall som er spesifisert i
det anvendte rammeverket for finansiell rapportering. Statnetts alternative resultatmål er justert for mer-/mindreinntekt, og er i tillegg til tall fra IFRS-
regnskapet. Akkumulert mer-/mindreinntekt inneholder i tillegg til årlige mer-/mindreinntekter også tillagte renter og korrigeringer fra tidligere år.
I tillegg vises utviklingen i utvalgte finansielle og operasjonelle nøkkeltall som benyttes av ledelsen for oppfølging av resultatmål over tid.
Organisasjonsstruktur
29
Organisasjonsstruktur
Statnett har hovedkontor i Oslo og administrasjons-
kontorer i Alta, Trondheim, Sandnes og på Sunndalsøra.
Konsernets virksomhet er organisert i fem forretnings-
områder og to stabsområder.
Se
www.statnett.no
organisasjon.
Datterselskaper, felleskontrollerte og tilknyttede
selskaper
Hovedvekten av konsernets aktivitet foregår i morselskapet
Statnett SF. Virksomheten i datterselskaper,
felleskontrollerte selskaper og tilknyttede selskaper er
beskrevet nedenfor.
Elhub AS (100 %)
Operasjonelle nøkkeltall, konsern
2021
2020
2019
2018
2017
Antall ansatte
1 647
1 576
1 493
1 461
1 415
Sykefravær %
3,0
2,8
2,9
3,2
3,4
H-verdi, egne ansatte
1,0
1,5
2,3
1,9
1,6
H-verdi, inkludert leverandører
2,0
3,6
4,2
5,6
3,6
Selskapet satte i februar 2019 i drift den sentrale
datahuben for måleverdier og markedsprosesser i det
norske kraftmarkedet. Elhubs hovedfunksjoner er
automatisert måleverdiprosessering og måleverdi-
distribusjon samt prosessering av markedsprosesser som
leverandørbytter, flyttinger og rapporteringer.
NordLink Norge AS (100 %)
Datterselskapet har stått for bygging og står nå for eierskap
av Statnetts andel av NordLink, en mellomlandsforbindelse
mellom Norge og Tyskl and. Selskapet er etablert for å gi
en symmetrisk eierstruktur på norsk side med tysk side. På
tysk side eies kabelen av DC Nordseekabel GmbH & Co.
KG som igjen har den tyske TSOen TenneT GmbH og
banken KfW som eiere. Den operative virksomheten av
NordLink Norge skjer som en del av Statnettkonsernet.
Statnett Forsikring AS (100 %)
Selskapet er konsernets eget forsikringsselskap. Det ble
etablert i 1998, og er et heleid datterselskap av Statnett SF.
Statnett Transport AS (100 %)
Statnett Transport AS ("Statnett Transport") er i all
hovedsak et tomt selskap, etter at virksomheten som
ivaretar Statnetts beredskapsforpliktelser for tungtransport
ble overdratt til Statnett SF med virkning fra 1.7.2020. Det
tas sikte på å avvikle selskapet innen utgangen av 2022.
Nydalshøyden Bygg C AS (100 %)
Nydalshøyden bygg C AS eier Statnetts bygg
(hovedkontoret) i Nydalen Allé 33, Oslo.
Fifty AS (50 %)
Fifty AS er et felleskontrollert selskap eid 50 prosent av
Statnett SF og 50 prosent av Svenska kraftnät. Fifty AS
utvikler og forvalter IT-systemer for å sikre balansering av
det nordiske kraftsystemet. Fifty AS selger både lisenser,
vedlikeholds- og forvaltningstjenester til Statnett SF. Fifty
AS har ingen ansatte. Statnett SF utfører prosjekttjenester
knyttet til forvalting og utvikling av IT-systemer i tillegg til
administrative støttetjenester til selskapet.
TSO Holding (32,2 %)
Statnett eier 32,2 prosent av selskapet TSO Holding AS
("TSO Holding"). Øvrige eiere i selskapet er de nordiske
TSOene og den litauiske TSOen Litgrid.
TSO Holding eier 34 prosent av Nord Pool Holding AS.
Resterende 66 prosent eies av Euronext N.V. Den aktuelle
virksomheten i Nord Pool selskapene er å organisere og
drive markedsplass for handel med elektrisk kraft i Norden
og Europa.
eSett OY (25 %)
Statnett SF eier 25 prosent av eSett OY. Selskapet leverer
balanseavregningstjenester til markedsaktører i Finland,
Sverige, Danmark og Norge.
KraftCERT AS (33,3 %)
KraftCERT AS er av beredskapsmyndigheten (NVE) gitt
fullmakt til å delegere oppgaver innen varsling,
informasjonsdeling og analyse av IKT-relaterte hendelser,
sårbarheter og trusler til én eller flere KBO-enheter
(Kraftforsyningens Beredskapsorganisasjon). KraftCERT
har i vedtak blitt utpekt som KBO-enhet med
responsfunksjon for IKT-sikkerhetshendelser i
kraftbransjen. KraftCERT skal bistå bransjen i for å
detektere og motvirke digitale angrep.
Se note 20 og 22 for ytterligere informasjon om
datterselskaper.
Organisasjonsstruktur
Organisasjonsstruktur
30
Statnetts verdier
Langsiktighet
Respekt
Felleskap
Organisasjonsstruktur
31
1. Redegjørelse for eierstyring og
selskapsledelse
Statnett SF er et statsforetak eid av staten ved Olje- og
energidepartementet (OED) og organisert som et konsern.
Statnett er et selvstendig rettsobjekt og står selv ansvarlig
for sine forpliktelser.
God foretaksstyring er en forutsetning for stabil
verdiskaping over tid og bidrar til at Statnett leverer
produkter og tjenester i henhold til krav og forventninger fra
interessenter internt og aktører i omgivelsene.
Styret påser gjennom sin eierstyring at Statnett har god
selskapsledelse og internkontroll, og vedtar retningslinjer
for konsernledelsen. Her inngår prinsipper knyttet til etiske
retningslinjer for foretaket og foretakets leverandører,
verdigrunnlag og prinsipper knyttet til styring og kontroll,
bærekraft, finans, netteieransvar, kraftsystemutvikling og
systemansvar. Sammen med Statnetts policyer,
prosesskart og øvrige interne styrende dokumenter utgjør
dette styringssystemets rammer som bidrar til
effektivisering, kontinuerlig forbedring og risikoreduksjon.
2. Virksomhet
Statnett har et sektorpolitisk formål som er tydeliggjort i
vedtektene.
I Statnetts vedtekter (§ 2) heter det at "Statnett SF er
operatør av transmisjonsnettet og systemansvarlig i det
norske kraftsystemet”. Som systemansvarlig har Statnett
ansvaret for at det til enhver tid er momentan balanse
mellom produksjon og forbruk av elektrisk kraft i Norge.
Rollen som systemansvarlig er hovedsakelig regulert
gjennom forskrift om systemansvar og
systemansvarskonsesjonen.
Videre fremgår det at "foretaket skal ha ansvar for en
samfunnsøkonomisk rasjonell drift og utvikling av
transmisjonsnettet. Statnett SF skal alene eller sammen
med andre planlegge og prosjektere, bygge, eie og drive
overføringsanlegg. Statnett SF skal utføre de oppgaver
som det er pålagt i henhold til lovgivning og konsesjoner.
Statnett SF skal for øvrig følge forretningsmessige
prinsipper.” Statnetts vedtekter er tilgjengelig på
konsernets hjemmeside.
3. Selskapskapital og utbytte
Eiers utbyttepolitikk fastsettes i statsbudsjettet. Utbyttet
vedtas i foretaksmøtet etter hvert regnskapsår. Eiers
utbyttepolicy iht statsbudsjettet for regnskapsårene 2019-
2022, er utbytte tilsvarende 50 prosent av konsernets
underliggende resultat. Underliggende resultat er
konsernets årsresultat etter skatt justert for årets endring i
saldo for mer-/mindreinntekt etter skatt. For øvrig styres
kapitalstrukturen gjennom opptak og nedbetaling av kort -
og langsiktig gjeld, samt endringer i
likviditetsbeholdningen. Det har ikke vært vesentlige
endringer i målsetning og retningslinjer for kapitalstyring
gjennom året.
4. Likebehandling av eiere og transaksjoner med
nærstående
Statnett SF eies 100 prosent av Staten ved Olje- og
energidepartementet (OED). Foretaket har derfor ikke
egne retningslinjer rundt likebehandling av ulike eiere.
Statnett benytter verdivurderinger utarbeidet av
uavhengige tredjeparter når vesentlige transaksjoner skjer
mellom foretaket og nærstående parter, slik dette fremgår
av lovgivningen.
Statnetts etiske retningslinjer setter krav om at ansatte,
konsulenter og tillitspersoner som representerer Statnett
melder ifra dersom det kan være spørsmål om deres
habilitet.
5. Omsettelige eierandeler
Statnett er et statsforetak uten omsettelige eierandeler.
Salg av eierandeler i foretaket vil innebære omdanning av
selskapsform som krever lovendring gjennom samtykke fra
Stortinget.
6. Foretaksmøtet
OED utøver som eneste eier den øverste myndighet i
foretaket gjennom foretaksmøtet. På det ordinære
foretaksmøtet skal følgende tema behandles og avgjøres:
Fastsetting av Statnett SFs resultatregnskap og balanse,
herunder anvendelse av årsoverskudd eller dekning av
årsunderskudd, fastsetting av konsernresultatregnskapet
og konsernbalanse. I tillegg behandles andre saker som
etter lov eller vedtekter hører under foretaksmøtet,
herunder valg av styre og fastsettelse av godtgjørelse for
Statnetts foretaksstyring tar utgangspunkt i selskapets ytre rammer, herunder gjeldende lover, forskrifter og
myndighetsvedtak, samt dokumenter som vedtas av foretakets styrende organer. Foretaksstyring i Statnett
retter seg etter statens prinsipper for eierstyring og selskapsledelse, og selskapet redegjør for etterlevelse i
henhold til Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse (
www.nues.no
). Regnskapslovens føringer om
redegjørelse om foretaksstyring dekkes ved at krav i § 3-3b punkt 4, 7 og 8 er beskrevet i teksten under.
Foretaksstyring
Organisasjonsstruktur
32
medlemmer av styre og styreutvalg. Styret og revisor deltar
i foretaksmøtet.
OEDs myndighet i foretaket utøves i foretaksmøtet.
Foretaksmøtet vedtar Statnetts vedtekter, herunder
Statnetts formål som setter rammer for virksomheten
Statnett kan drive. Ordinært foretaksmøte holdes hvert år
innen utgangen av juni.
7. Valg av styret
Det er OED som velger de eiervalgte styremedlemmene i
foretaksmøtet. Ansattvalgte og eventuelle varamedlemmer
for disse velges av og blant de ansatte i foretaket etter
regler som gjelder for dette etter foretaksloven.
8. Bedriftsforsamling og styre, sammensetning
og uavhengighet
Statnett har ikke bedriftsforsamling. Foretakets styre skal i
henhold til vedtektene bestå av syv til ni medlemmer samt
eventuelle varamedlemmer. To, eventuelt tre, medlemmer
og eventuelle varamedlemmer for disse velges av og blant
de ansatte i foretaket etter de regler som gjelder for dette
etter statsforetaksloven § 20 med tilhørende forskrifter. I
henhold til statsforetaksloven § 21 blir styremedlemmer
valgt for perioder av inntil to år, men blir stående til nytt
styremedlem er valgt selv om tjenestetiden er utløpt.
Konsernsjef kan etter statsforetaksloven ikke være
medlem av styret. Med unntak av ansattevalgte
representanter er styremedlemmene uavhengig av
virksomheten og eier.
9. Styrets arbeid
Styret har ansvaret for forsvarlig ledelse, styring og kontroll
av Statnett. Styrearbeidet følger en årlig plan og styres i
samsvar med vedtatt styreinstruks. Styreinstruksen
avklarer rolle- og ansvarsfordelingen mellom styret og
konsernsjef, og bidrar til å ivareta styrets uavhengighet i sitt
virke. Styret skal vedta Statnetts strategi, beslutte instruks
for konsernsjef og påse at Statnett er hensiktsmessig
organisert. Styret vedtar økonomiske rammer, påser at
Statnett overholder formelle krav, lover og forskrifter, har
betryggende formuesforvaltning og et godt arbeidsmiljø.
Styret skal medvirke til at det er rett sammensatt, at
styrearbeidet er basert på åpenhet, tillit, kompetanse og
habilitet, og at styremedlemmenes samlede kompetanse
på en effektiv måte bidrar til langsiktig god verdiskaping og
utvikling i Statnett. Statnetts etiske retningslinjer pålegger
styremedlemmer på eget initiativ å varsle om forhold som
kan påvirke deres habilitet. Statnett oppfyller lovens krav
om representasjon av begge kjønn i styret. For
redegjørelse om styrets arbeid henvises til årsberetningen
i årsrapporten.
Revisjonsutvalg
Styret har opprettet et revisjonsutvalg som skal være et
saksforberedende organ til styret. Styret har vedtatt
instruks for revisjonsutvalget. Revisjonsutvalgets oppgaver
er å forberede styrets oppfølging av
regnskapsrapporteringsprosessen og overvåke systemene
for risikostyring og internkontroll, inkludert foretakets
internrevisjon. Videre skal revisjonsutvalget ha løpende
kontakt med foretakets valgte revisor om revisjon av
foretaket, samt vurdere og overvåke revisors uavhengighet
ifølge revisorloven.
Kompensasjonsutvalg
Styret har etablert et kompensasjonsutvalg som skal bistå
styret i arbeidet med å fastsette konsernsjefens
ansettelsesvilkår, samt hovedprinsipper og rammer for
avlønning av Statnetts konsernledelse. Styret har vedtatt
instruks for kompensasjonsutvalget.
Prosjektutvalg
Styret har etablert et prosjektutvalg som skal virke som et
saksforberedende organ for styret når det gjelder
oppfølgingen av Statnetts investeringsprosjekter. Styret
har vedtatt instruks for prosjektutvalget. Prosjektutvalget
skal spesielt sikre god eierstyring av de styregodkjente
prosjektene og skal følge opp prosjekter fra og med
investeringsbeslutning i Statnetts prosjektmodell.
Prosjektutvalget skal legge sine vurderinger frem for styret,
men skal ikke treffe beslutninger på vegne av styret.
Eiermøtet
I tillegg til foretaksmøter avholder OED eiermøter med
styret, der formålet er å skape et uformelt forum hvor styret
og eier kan utveksle meninger og diskutere saker av stor
økonomisk eller strategisk betydning for Statnett. De
synspunkter eier gir uttrykk for i eiermøter er innspill til
Statnetts styre og administrasjon. Saker som krever
beslutning fra eier, må tas opp på foretaksmøtet.
10. Risikostyring og internkontroll
Statnett foretar en systematisk gjennomgang av risiko i
virksomheten og styret mottar oppdatert risikobilde hvert
kvartal. For ytterligere beskrivelse av Statnetts rammeverk
og utøvelse av risikostyring, vises til beretning om
risikostyring og internkontroll i årsrapporten.
Statnetts etiske retningslinjer og verdigrunnlag danner
sammen med foretakets organisering, virksomhetsstyring
og rapporteringslinjer grunnlaget for et godt internt
kontrollmiljø. Internkontroll er en integrert del av
virksomhetsstyring og er basert på prinsippet om
trelinjemodellen (leder, policyansvarlig/stab og
internrevisor). Styret har ansvar for at foretaket har
Organisasjonsstruktur
33
betryggende kontroll og fastsetter ambisjonsnivå for
modenheten i internkontrollen, basert på Statnetts rolle,
samfunnsoppdrag og risikobilde, samt en kost/nytte-
vurdering.
NUES redegjørelse
Statnett følger statens egne prinsipper for eierstyring og
selskapsledelse og anbefalingene fra Norsk utvalg for
eierstyring og selskapsledelse (NUES) så langt det er
hensiktsmessig. NUES-redegjørelsen fremlegges styret
som en del av foretakets årlige internkontrollrapport, og
avvik fra anbefaling forklares.
Etiske retningslinjer
Statnetts etiske retningslinjer legger premisser for hvordan
de ansatte skal forholde seg til hverandre og til
omgivelsene. Alle policyer og prosedyrer bygger på disse
prinsippene. Statnett har oppnevnt et etikkombud som
ivaretar arbeidsmiljølovens krav om tilrettelegging for
varsling av kritikkverdige forhold, og er varslingskanal både
for ansatte og personer som ikke er ansatt i Statnett.
Overtredelse av etiske retningslinjer kan resultere i
reaksjoner, avhengig av bruddets art og omfang. Etiske
retningslinjer gjelder for styremedlemmer, ledere, ansatte,
innleid personell og andre som handler på vegne av
Statnett.
Etiske retningslinjer for leverandører
Etiske retningslinjer for leverandører uttrykker Statnetts
forventninger og fastsetter krav til alle samarbeidspartnere,
forretningspartnere og leverandører, inkludert
leverandørens ansatte, styremedlemmer, innleid personell
samt konsulenter som har oppdrag for en leverandør til
Statnett. Retningslinjene er utarbeidet for tydelig å
kommunisere våre standarder på området. Statnetts krav
og standarder skal følges også hos en leverandørs
eventuelle underleverandører i hele kontraktskjeden.
Brudd på retningslinjene anses som et alvorlig forhold som
kan medføre sanksjoner. Etterlevelse av retningslinjene
følges opp med kontroller og revisjoner av leverandørene.
11. Godtgjørelse til styret
Styremedlemmenes godtgjørelse er fastsatt av eier (Olje-
og energidepartementet). Detaljert oversikt over
godtgjørelse til styret fremgår av årsregnskapet.
12. Godtgjørelse til ledende ansatte
Statnett følger de retningslinjer som gjelder for
lederlønninger i statlig eid virksomhet. I samsvar med
vedtektenes § 8 utarbeider styret en erklæring om
lederlønninger i samsvar med allmennaksjelovens regler,
regnskapsloven og retningslinjer for statlig eierskap.
Detaljert oversikt over godtgjørelse til ledende ansatte
fremgår av årsregnskapet.
13. Informasjon og kommunikasjon
Statnett er underlagt 'Offentleglova' (med noen særskilte
begrensninger), og forholder seg videre til regler om
informasjon til kraftmarkedet, og sikkerhets- og
beredskapslovgivningen. Statnett distribuerer finansiell og
operasjonell informasjon i samsvar med lovgivningen og
praktiserer både meroffentlighet og åpenhet. Finansiell og
operasjonell informasjon, samt foretakets finansielle
kalender, gjøres tilgjengelig på Statnetts hjemmesider.
14. Revisor
Ekstern revisor er valgt av foretaksmøtet og er uavhengig i
forhold til Statnett. Revisor fremlegger for revisjonsutvalget
en årlig plan for arbeidet. Revisor møter i revisjonsutvalget
når relevante saker er til behandling. Revisor deltar i
styremøtet som behandler årsregnskapet. Revisor har et
årlig møte med styret uten at ledelsen er til stede.
Revisjonsutvalget vurderer og gir sin innstilling til valg av
ekstern revisor og har ansvar for å overvåke revisors
uavhengighet. Som en viktig del av arbeidet med å sikre
revisors uavhengighet har styret fastsatt retningslinjer for
konsernets adgang til å benytte ekstern revisor til andre
tjenester enn revisjon. Revisor går hvert år gjennom
selskapets interne kontroll med revisjonsutvalget.
Opplysninger om revisors honorar fordelt på revisjon og
andre tjenester fremgår i årsregnskapet.
Styring og kontroll
34
Statnett er et systemansvarlig nettselskap som forvalter kritisk infrastruktur. Selskapets risikostyring og
internkontroll reflekterer samfunnsoppdraget og skal bidra til at selskapet når sine mål.
Statnetts risikostyring og internkontroll dekker hele
virksomheten, inkludert strategiske, markedsmessige,
operasjonelle og finansielle forhold. Helhetlig risikostyring
skal sikre at risikoer vedrørende HMS, forsyning av
elektrisk kraft, tilrettelegging for verdiskaping, økonomi og
omdømme holdes på et akseptabelt nivå.
Ansvar
Statnetts styre har et overordnet ansvar for at selskapet har
god internkontroll og hensiktsmessige systemer for
risikostyring. Styret fastsetter selskapets risikoprofil, fører
tilsyn med relevante prosesser, samt overvåker foretakets
viktigste risikoområder.
Statnetts revisjonsutvalg har, som forberedende organ for
styret, ansvar for foretakets internrevisjon samt å overvåke
systemene for risikostyring og internkontroll.
Konsernledelsen er ansvarlig for operasjonalisering av
selskapets risikostyring og internkontroll, inkludert å sørge
for riktig håndtering av viktige risikoer i tråd med Statnetts
mål og samfunnsansvar. Det er et førende prinsipp at
risikoer eies og håndteres på lavest mulig
organisasjonsnivå.
Stabsområdet Økonomi- og Virksomhetsstyring har
ansvaret for tilrettelegging og fasilitering av risikostyring og
internkontroll, herunder å sikre at selskapet har et
hensiktsmessig rammeverk og egnede verktøy.
Rammeverk og implementering
Rammeverket for eierstyring baserer seg på anbefalinger
gitt av NUES. For risikostyring og internkontroll bygger det
videre på rammeverk gitt av Committee of Sponsoring
Organizations of the Treadway Commissions (COSO) og
på retningslinjer for risikostyring gitt i ISO 31000.
Håndtering av risiko ivaretar også retningslinjer gitt i ISO
55001,
Forvaltning av anlegg og
verdier, og ISO 14001,
Ledelsessystemer for miljø
.
Status på mål og risiko gjennomgås minimum hvert kvartal
i hele organisasjonen. Prosessen sikrer at status på
måloppnåelse blir vurdert, samt at vesentlige risikoer blir
identifisert, håndtert og kommunisert på tvers av
organisasjonsgrensene. Som del av denne prosessen
forelegges styret en balansert fremstilling av risikoer av
vesentlig betydning og hvordan disse er planlagt håndtert.
Statnett har i 2021 videreutviklet rammeverket for
risikostyring og internkontroll. Formålet er å ivareta interne
og eksterne krav og føringer, sikker og effektiv drift, samt
at risikostyring og internkontroll blir en integrert del av
selskapets aktiviteter og funksjoner på tvers av
organisasjonsgrensene. Arbeidet har innbefattet
videreutvikling av et standardisert og risikobasert
internkontrollsystem. Det siste har særlig fokus på risiko i
prosesser og nøkkelkontrollers funksjon. Som ledd i
arbeidet har man vektlagt samordning med prosesser for
forbedring og kvalitet for å sikre koordinert støtte og
oppfølging i konsernet. Videreutvikling og implementering
er en del av selskapets løpende forbedringsarbeid og vil bli
videreført i 2022.
Rammeverk finansiell risiko
Styret har gitt prinsipper for finansiell risikostyring for
Statnett gjennom vedtatt finanspolicy. Basert på
finanspolicy er det fastsatt spesifikke rammer for
finansforvaltningen, herunder rammer for kredittrisiko,
oppgjørsrisiko og motpartsrisiko. Det er etablert interne
kontrollrutiner som utføres av en uavhengig part.
Risikostyring og internkontroll
Styring og kontroll
35
Statnett skal sørge for sikker drift og effektiv kraftforsyning ved å utvikle fremtidens nett og markeds- og
driftsløsninger på en samfunnsmessig rasjonell måte. De viktigste leveransene er sikker strømforsyning 24/7 til
elektrifisering og grønn verdiskaping, samt bidra til fremtidens kraftsystem. Det vil alltid være risiko forbundet
med måloppnåelse, det være seg risiko av strategisk, operasjonell eller finansiell karakter. I det følgende er de
viktigste risikoområdene omtalt.
Strategisk risiko
Statnett fullførte i 2021 arbeidet med ny konsernstrategi for perioden 2021-2025. Som del av arbeidet med
operasjonalisering av strategien, inngår å identifisere og håndtere strategisk risiko. Tre strategiske risikoområder peker seg
ut. Disse vil bli integrert i arbeidet med strategiimplementeringen.
Strategisk risiko
Risikobeskrivelse
Håndtering
Forsyningssikkerhet
Statnett skal sørge for sikker forsyning av
elektrisk kraft og høy tilgjengelig nettkapasitet
til markedet i dag, så vel som i fremtiden.
Kapasitetsbehovet er økende knyttet til
elektrifisering av samfunnet.
Kraftsystemet vil bli gjenstand for vesentlig
endring de kommende årene blant annet
grunnet endringer i systemdriften. Statnett har
overtatt en rekke anlegg iht. EUs tredje
energimarkedspakke, som bidrar til økt
reinvesteringsbehov.
Klimaendringer med mer ekstremvær
forventes å utfordre anleggsdriften i årene
framover. Til tross for vedvarende fokus på
opprettholdelse av høy forsyningssikkerhet til
alle deler av landet, vil enkelte geografiske
områder kunne peke seg ut som utfordrende i
et litt lengre tidsperspektiv (3-10 år).
Statnett jobber kontinuerlig med å kartlegge og
håndtere risiko knyttet til forsyningssikkerhet
på kort sikt og i et mer langsiktig perspektiv.
Dette reflekteres i Statnetts planer for drift og
utvikling av transmisjonsnettet og i utvikling av
markedsløsninger.
Statnett skal sørge for sikker drift og effektiv
kraftforsyning, uansett vær. Planlegging og
scenarioanalyser er et viktig verktøy for å
forebygge skade, og tilpasse oss klima-
endringene.
Rammebetingelser
Norges og EUs klimamål krever rask omstilling
av energi- og kraftsystemet. Både reguleringer
og institusjonelle rammer, det fysiske
kraftsystemet og teknologiske muligheter
endres raskt.
Det er en risiko for at norske behov ikke blir
godt nok ivaretatt på europeisk nivå.
For å skape et fremtidsrettet og effektivt
kraftsystem, er Statnett avhengig av et godt
nasjonalt, nordisk og europeisk samarbeid.
Gjennom TSO-samarbeid i Norden og Europa
deltar Statnett i markeds- og systemutvikling
og gjennomføring av felles IT-prosjekter for å
håndtere fremtidig drift.
Statnett jobber også sammen med andre
TSOer og norske aktører for å påvirke
europeisk regelverk, slik at dette blir
hensiktsmessig for norske og nordiske forhold.
En effektiv system- og nettutvikling nasjonalt
krever god oppgavefordeling mellom Statnett
og de regionale nettselskapene. I dialog med
Risikofaktorer
Styring og kontroll
36
Strategisk risiko
Risikobeskrivelse
Håndtering
Statnetts påvirkningsmuligheter på europeiske
arenaer er viktig både for norsk verdiskaping
og forsyningssikkerhet.
norske myndigheter samarbeider derfor
Statnett og de regionale nettselskapene om
system- og nettutviklingen i Norge.
Forbruksvekst og
strammere
kraftforsyning
Etterspørselen etter fornybar kraft øker raskt,
og stadig flere ønsker å knytte ny nærings-
virksomhet til nettet eller øke eksisterende
uttak.
Nettet har også et betydelig behov for
oppgraderinger og fornyelse. Lange ledetider
for større tiltak gjør at nettkapasitet kan bli et
knapphetsgode i enkelte områder frem til
tiltakene er gjennomført.
Forbruksveksten forutsetter økt produksjon,
herunder havvind. Samtidig er det usikkerhet
om aksept av ny kraftproduksjon på land, samt
når og hvor ny produksjon kommer. En
strammere kraftbalanse påvirker
forsyningssikkerhet, forbruksutvikling og
overføringsbehov.
Statnett jobber strategisk og planmessig for å
sikre at utviklingen av tiltak holder tritt med
utviklingen i behovene.
Vi forbereder oss på et kraftforbruk i 2050 på
opp mot 220 TWh. Dette reflekteres i Statnetts
strategi, som legger vekt på mer helhetlig
planlegging og økt gjennomføringstakt. Dette
omfatter også tilrettelegging for ny produksjon.
I 2022 etablerer vi områdeplaner som
konkretiserer tiltak i ulike deler av landet.
Styring og kontroll
37
Operasjonell risiko
Operasjonell risiko er knyttet til mennesker, maskiner og prosesser. Statnett jobber kontinuerlig med å minimere risiko i
den operative virksomheten, bl.a. gjennom videreutvikling av styringssystem og internkontroll, herunder styrking av
planlegging og risikovurdering av operasjoner.
Operasjonell risiko
Risikobeskrivelse
Håndtering
Personsikkerhet
Hver dag utfører Statnett mange operasjoner
som eksponerer arbeidstakerne for høy
risiko. Det skal likevel være trygt å arbeide i
Statnett.
Statnett har "sikkerhet i alt vi gjør" som
strategisk føring, og vi skal sikre alle
medarbeidere en trygg arbeidshverdag i
henhold til selskapets nullvisjon.
Som byggherre stiller selskapet høye HMS-
krav til sine entreprenører og
underentreprenører.
Statnett har pekt ut følgende
satsningsområder i HMS-arbeidet:
●
overholdelse av myndighetenes krav
●
●
Gjennom 2021 er det arbeidet systematisk
med forbedring av et stort spekter med interne
krav og retningslinjer. Blant annet er styrende
dokumentasjon knyttet til planlegging og
risikovurdering av arbeid i elektriske anlegg
styrket.
Videre er alle innrapporterte HMS-hendelser
fulgt opp. Det er ukentlig sendt ut
læringsrapporter til alt operativt personell, og
gjennom året er det satt fokus på lederes
engasjement og betydningen dette har for
HMS-kulturen i selskapet.
Miljø og klima
Statnett skal ta et helhetlig miljøansvar.
Behovet for ny overføringskapasitet må
løses, men med begrenset bruk av
naturområder og lave klimagassutslipp fra
egen virksomhet. Vi skal være ledende på
bærekraft i vår sektor. Det betyr blant annet
at vi skal minimere påvirkningen våre anlegg
har på naturmangfold og landskapsverdier,
og redusere egne klimagassutslipp.
Mer ekstremvær og økt klimapolitisk fokus,
med påfølgende skjerpede lovkrav i Europa
og Norge, påfører selskapet risiko og
usikkerhet i det operasjonelle arbeidet.
Brudd på eksterne miljø- og klimakrav, samt
forventninger iht. samfunnsansvaret, kan
medføre konsekvenser for Statnett.
Konsernets prinsipper for miljø- og klimaarbeid
inngår i interne policyer. Vi baserer oss på
«føre var» prinsippet ved at vi har fokus på
helhetlig miljø- og klimaansvar i planlegging,
utbygging og drift av selskapets anlegg.
Vår strategi legger føringer for miljø- og
klimaarbeidet internt. Dette inkluderer tiltak
som nå implementeres i planlegging, bygging
og drift av anleggene våre. Det er etablert
systemer for internkontroll etter
energilovforskriften, og disse følges opp
gjennom interne rutiner og systemer.
Selskapet gjennomfører blant annet jevnlige
risikovurderinger av fysisk skade på anlegg,
som kan påvirke forsyningssikkerheten.
Klimaendringer gjør at vi må ruste oss mot
hyppigere forekomst av ekstremvær og
endringer i nedbørsmønstre. Mer
ekstremnedbør er sannsynlig, og vi må også
forberede oss på skred og flom i nærheten av
våre anlegg.
Styring og kontroll
38
Operasjonell risiko
Risikobeskrivelse
Håndtering
Forsyningssikkerhet
Statnett sørger for sikker forsyning av
elektrisk kraft til kunder og legger til rette for
høy tilgjengelig nettkapasitet til markedet.
Dette krever god forståelse av risikofaktorer,
vedvarende overvåking og gode
risikovurderinger både i system- og
anleggsdriften.
Normalt driftes nettet med N-1 sikkerhet. Det
vil si at utfall av én komponent ikke vil føre til
strømbrudd. I situasjoner med normal
driftssikkerhet vil det kunne oppstå avbrudd
dersom flere feil inntreffer samtidig.
Enkelte geografiske områder vurderes
fortsatt som særlig sårbare. Der nettet i
perioder driftes med N–0 sikkerhet, kan kun
én enkelt feilhendelse gi avbrudd i
forsyningen. Værrelaterte hendelser og
ekstremvær, feil i anlegg, angrep/hacking på
driftskontrollsystemer og terror mot fysiske
anlegg er hendelser som utgjør risiko for
forsyningssikkerheten.
Nye mellomlandsforbindelser vil gi økt
verdiskaping og økt forsyningssikkerhet, men
samtidig forventes det at driften av
transmisjonsnettet blir mer krevende.
Den sikkerhetspolitiske situasjonen har
endret seg knyttet til krigen i Ukraina. Dette
har også påvirket Statnetts risikobilde, og
flere tiltak er iverksatt for å imøtekomme
dette.
De viktigste risikoreduserende tiltakene på kort
sikt er god planlegging av driften, riktig
vedlikehold av anleggene og godt
forebyggende arbeid på digital sikkerhet. God
og prioritert beredskap reduserer
konsekvensene av feil.
Viktige tiltak som vil gi effekt på
forsyningssikkerheten på lengre sikt, er
Statnetts pågående og planlagte
investeringsprosjekter innen fornyelse av
anleggsmassen og nødvendig kapasitets-
økning.
For å håndtere fremtidig drift, har Statnett også
en rekke pågående aktiviteter på nordisk og
europeisk plan. Gjennomføring av betydelige
IT-prosjekter innen markeds- og
systemutvikling er del av dette arbeidet.
Digital sikkerhet
Det digitale trusselbildet blir stadig mer
sammensatt. De tre aktørene NSM,
Forsvaret og PST stod i 2021 for første gang
sammen om å legge frem en overordnet
trusselvurdering. Det pekes fortsatt på kritisk
infrastruktur, som særlig utsatt for statlige
operasjoner som benytter det digitale rom til
etterretning. Vi må forvente å være et mål for
trussel-aktører med høy motivasjon, stor
kapasitet og svært gode metoder og verktøy,
spesielt dersom noen ønsker å lamme
nasjonen Norge.
Transmisjonsnettet er kritisk infrastruktur.
Robust digital sikkerhet er høyt prioritert og en
forutsetning for våre operasjoner,
informasjonsverdier, personell og omdømme.
Arbeidet med digital sikkerhet i Statnett
fokuserer på å øke evnen til å forutse,
forhindre, oppdage og håndtere alle hendelser
på en best mulig måte. Ivaretakelse av digital
sikkerhet krever et helhetlig og systematisk
arbeid på tvers av hele organisasjonen. Det
krever godt samarbeid internt, i tillegg til
samarbeid med andre TSOer, leverandører og
partnere.
Styring og kontroll
39
Operasjonell risiko
Risikobeskrivelse
Håndtering
Vi vurderer ransomware (krypto-
/løsepengevirus) som en av de mest
sannsynlige truslene for øyeblikket. Flere av
våre partnere og andre aktører i
kraftbransjen har allerede blitt offer for dette.
Trenden fortsetter også med at det er
sluttbrukere som angripes, spesielt gjennom
e-post.
Et prioritert arbeid i 2021 har vært å styrke
bevisstheten i organisasjonen rundt digital
sikkerhet, og da særlig rundt trusselen fra
ransomware. Det er blitt gjennomført
konsernhelhetlige øvelser med dette som
tema i løpet av 2021, samt fortløpende
phishing-simuleringer.
Statnett tar den digitale risikoen på største
alvor og har iverksatt flere tiltak for å beskytte
kritisk infrastruktur.
Dialog med
omgivelsene
Statnetts virksomhet er samfunnskritisk og
påvirker samfunnet i stor grad. Vår
samfunnskritiske rolle gjelder både
selskapets daglige drift av kraftsystemet og
utbyggingsvirksomheten. Dette krever en
løpende, tett og god dialog med et bredt
spekter av aktører, interessenter og kunder.
Det er også knyttet ulike risikoer til
virksomheten som fordrer god dialog med
ulike aktører. Dette gjelder blant annet
kapasitet i nettet nå og fremover for å sikre
forsyningssikkerheten, samt å legge til rette
for bærekraftig verdiskaping og elektrifisering
av samfunnet, som er en forutsetning for
nullutslippssamfunnet.
Kompleksiteten i kraftsystemet, og hvordan
det fungerer, samt den stramme
energisituasjonen i Europa påvirker dialogen
rundt strømpriser og forsyningssituasjon.
Det er viktig at Statnett, gjennom ulike
kommunikasjonstiltak og på ulike arenaer, har
god dialog og bygger forståelse for
samfunnsoppdraget. Det er særlig viktig når
det er mange henvendelser om tilknytning av
nytt forbruk og behov for ny produksjon til
bærekraftig næringsutvikling og elektrifisering
av samfunnet, men også i forbindelse med
utbygging av nye anlegg.
Det er viktig at vi planlegger helhetlig i
samarbeid med regionale nettselskaper.
Planene må være samfunnsmessig rasjonelle,
slik at vi oppnår tilstrekkelig nettkapasitet,
samtidig som kostnadene holdes nede. Viktig
er det også at vår virksomhet gjør anskaffelser
som følger regelverk og er bærekraftige.
God og faktabasert dialog med omgivelsene er
viktig når det gjelder strømpriser og
forsyningssituasjon.
Styring og kontroll
40
Operasjonell risiko
Risikobeskrivelse
Håndtering
Koronapandemien
Vårt hovedmål har under hele pandemien,
som ellers, vært å opprettholde sikker
strømforsyning.
Beredskapsgruppe korona, som er tverrfaglig
sammensatt, har vært aktiv gjennom hele
2021. Vinteren/våren 2021 startet med strenge
tiltak og nasjonale innreiserestriksjoner. Det
har vært krevende å få nødvendig mannskap
og kompetanse inn i landet, spesielt til
utbyggingsprosjekter. Statnett har hatt
mulighet til å få personer inn som
samfunnskritisk personell, eller gjennom
søknad til Sjøfartsdirektoratet.
Mot våren/sommeren 2021 økte
vaksineringsgraden i samfunnet, og det kom
lettelser i tiltak. Statnett gjennomførte en
kontrollert gjenåpning av kontorene og fjerning
av tiltak for kontoransatte, i prosjektene og for
driftskritiske miljøer. Etter sommeren var alle
tiltak fjernet. Statnett og samfunnet generelt
ble åpnet med økt beredskap, samt fokus på
håndhygiene og "bli hjemme når man er syk"
som eneste tiltak.
Senhøstes/vinter 2021 gikk sykehus-
innleggelsene igjen kraftig opp og en ny variant
av viruset med høyere grad av smittsomhet og
mindre effekt av vaksine ble påvist i Norge.
Dette resulterte i gjeninnføring av tiltak,
herunder utstrakt bruk av hjemmekontor og
skjerming av driftskritiske miljøer i Statnett.
Dette har blitt videreført inn i det nye året.
Styring og kontroll
41
Finansiell risiko
Statnett er eksponert for flere typer finansiell risiko, og selskapet jobber kontinuerlig med utvikling og styrking av policyer,
prosesser og prosedyrer for å håndtere disse.
Finansiell risiko
Risikobeskrivelse
Håndtering
Kostnadseffektivitet
Statnetts inntekter er eksponert for risiko
gjennom RMEs fastsettelse av
inntektsramme. Inntektsrammen justeres
for resultatet fra en effektivitetsanalyse, hvor
Statnetts kostnader sammenlignes med et
historisk kostnadsnivå for selskapet.
Dersom Statnett blir mer (mindre) effektiv
enn på sammenligningstidspunktet for
analysen, vil inntektsrammen for selskapet
økes (reduseres).
Statnett har besluttet at ressursbruken skal
tilpasses, slik at foretaket måles 100%
effektiv i nevnte analyse over tid. Samtidig
har foretaket en ekspansiv strategi. Å levere
på dette krever prioritering og
effektivisering. Tiltak er iverksatt for å
underbygge måloppnåelsen.
Rente- og
likviditetsrisiko
Konsernet er eksponert for renterisiko i
låneporteføljen og likviditetsporteføljen som
kan påvirke Statnetts kostnader over tid.
Statnett er eksponert for likviditetsrisiko
knyttet til forfall på operative og finansielle
betalingsforpliktelser.
Statnett reduserer renterisikoen og
svingningene i resultatet ved å inngå
rentebytteavtaler tilknyttet Statnetts gjeld.
Resterende renterisiko i låneporteføljen
reduseres av at inntektssiden påvirkes av
markedsrenter gjennom referanserenten i
inntektsreguleringen.
Statnett har tilgang til flere lånemarkeder og
har en spredt forfallsstruktur på lån.
Lånetilgang støttes av en kredittrating for
langsiktige låneopptak på A+ og A2 fra
henholdsvis Standard & Poor’s og Moody’s
Investor Service.
Statnett opprettholder likviditetstilgang som
skal sikre finansiering av drift og
investeringer på rullerende tolv måneders
basis, også uten opptak av nye lån. Dette
reduserer risikoen for at Statnett ikke får
refinansiert sine lån i perioder med liten
tilgjengelighet på kapital.
Valutarisiko
Statnetts inntekter er i hovedsak i norske
kroner, mens deler av konsernets kostnader
er i utenlandsk valuta.
Valutarisikoen minimeres blant annet ved at
valutaeksponering knyttet til store innkjøp i
investeringsprosjekter sikres med
valutaterminer eller lignende, samt gjennom
inntektsreguleringen til selskapet. Alle
Statnetts lån i utenlandsk valuta er
Styring og kontroll
42
Finansiell risiko
Risikobeskrivelse
Håndtering
konvertert til norske kroner gjennom
valutabytteavtaler.
Kredittrisiko
Statnett tar kredittrisiko ved plassering av
overskuddslikviditet i bank og rentefond.
Statnett har også kredittrisiko gjennom
rollen som avregningsansvarlig i
regulerkraft-markedet.
Det er etablert rammer som setter krav til
kredittverdighet for kredittmotparter, og som
definerer maksimal eksponering for hver
enkelt plassering av overskuddslikviditet.
Dette er en risiko som håndteres gjennom
etablerte rutiner for oppfølging og
sikkerhetsstillelse for aktørene som deltar i
dette markedet.
Motpartsrisiko
Statnett har motpartsrisiko mot sine
derivatmotparter.
For å redusere denne motpartsrisikoen har
Statnett inngått avtaler om
sikkerhetsstillelse (CSA-avtaler) med
derivatmotpartene.
Styring og kontroll
43
Bærekraftsrapport 2021
Bærekraftsrapport
Ansvarlig virksomhet
44
Ansvarlig virksomhet
Statnett er systemansvarlig for det norske kraftsystemet,
og drifter og utvikler det landsdekkende
transmisjonsnettet for strøm. Gjennom vårt
samfunnsoppdrag er vi en premissgiver i det grønne
skiftet og en tilrettelegger for et bærekraftig samfunn.
Statnett er sentral i å oppnå nullutslipp i 2050 og legger
til rette for elektrifisering og ny grønn verdiskaping.
Bærekraft og sikkerhet skal ligge til grunn for alt vi gjør.
Dette omfatter, blant annet, et helhetlig miljøansvar,
bevare naturmangfold, ivaretakelse av personsikkerhet,
mangfold på arbeidsplassen, anstendige arbeidsforhold i
hele verdikjeden, hvordan vi kan minimere ressursbruk
og miljøbelastninger, og hvordan vi kan redusere egne
utslipp av klimagasser.
Vi bruker resultater fra ESG-målinger (Environmental,
Social, Governance) som indikator på vårt bærekrafts-
arbeid og har mål om å være blant de aller beste innen
vår sektor på relevante ESG-målinger.
Globale utfordringer og bærekraftige løsninger
Globalisering, teknologisk utvikling, klimaendringer, tap
av naturmangfold og knapphet på ressurser påvirker
næringslivet. Det er økende forventninger til at verdier
skal skapes på en bærekraftig måte. Det betyr at
selskapenes produkter og tjenester, samt måten disse
tilvirkes og brukes på, skal være forenelig med FNs
bærekraftsmål. For Statnett innebærer dette å legge til
rette for elektrifisering og ta bærekraftige valg i
arbeidshverdagen. Klimaendringer er en av vår tids
største utfordringer. Elektrifisering er et viktig tiltak for å
nå de globale og nasjonale klimamålene. Et robust
kraftnett og god forsyningssikkerhet er forutsetninger for
fremtidens utslippsfrie energisystem. Vår virksomhet
legger til rette for at Norge og våre naboland kan øke
andelen fornybar energi og redusere klimagassutslipp.
Norge er et av verdens mest elektrifiserte land, men
fortsatt kommer om lag halvparten av energien
samfunnet bruker fra fossile kilder. Særlig innen transport
og industri er potensialet for videre elektrifisering stort.
Stadig flere ønsker å knytte ny næringsvirksomhet til
nettet eller øke eksisterende uttak. Statnett planlegger
derfor for at forbruket kan vokse betydelig; opp mot 220
TWh i 2050 sammenlignet med 140 TWh i 2021.
Statnett har høy aktivitet, internasjonale
kontraktspartnere, mange arbeidsoperasjoner med høy
iboende risiko og relativt arealkrevende anlegg. Dette
gjør at tap av biologisk mangfold, personsikkerhet, sosial
dumping og uetisk forretningsvirksomhet er sentrale
problemstillinger. I vår strategi legger vi til grunn at et
målrettet og systematisk bærekraftsarbeid er en sentral
del av vår virksomhet.
Statnetts bidrag til FNs bærekraftsmål
Statnett støtter FNs mål for bærekraftig utvikling som
verdens ledere ble enige om i september 2015. 17 mål er
utformet for å bidra til en mer bærekraftig planet og et
godt liv for kommende generasjoner. For at målene skal
oppnås, må både myndigheter og bedrifter ta sitt ansvar.
Bærekraftsmålene gir en ramme for vårt arbeid. Vi har
formalisert vår forpliktelse for å oppnå målene ved å bli
medlem av FNs initiativ for bærekraftig næringsliv, UN
Global Compact (UNGC). Medlemsbedrifter i UNGC
forplikter seg til å utarbeide en årlig rapport, en såkalt
kommunikasjon om fremgang («Communication on
Progress (CoP)»).
Statnetts nyeste CoP
på UNGCs nettsider. Denne bærekraftsrapporten (del av
årsrapporten 2021) er utarbeidet i henhold til kravene for
CoP 'en til UNGC, og vil dermed utgjøre Statnetts neste
CoP.
Bærekraft er en integrert del av vår virksomhet, ved valg
av løsninger, arealdisponeringer, trasevalg, tekniske
løsninger og materialvalg. Det kan oppstå målkonflikter,
som innebærer at en aktivitet kan bidra positivt til et
bærekraftsmål og ha negative konsekvenser for andre.
Målet er å sikre best mulig helhetlige og bærekraftige
løsninger.
Syv av FNs bærekraftsmål er særlig relevante for oss. Vi
bidrar til disse gjennom
samfunnsoppdraget
måten vi løser oppgavene på -
samfunnsansvaret
. De
syv målene er presentert på neste side.
Bærekraftsrapport
Ansvarlig virksomhet
45
Prioritering av bærekraftsområder
Statnett la en ny konsernstrategi i 2021. Bærekraft er
løftet tydelig fram på den strategiske agendaen, og er
definert som et av Statnetts seks hovedmål i konsernets
målkort:
Bærekraft og sikkerhet i alt vi gjør
.
Følgende områder er prioritert:
●
●
●
●
●
●
uetisk opptreden i alle aktiviteter
Disse områdene med tilhørende ambisjoner har vært
behandlet i konsernledelsen og styret i 2021.
Organisering og implementering av bærekraft
Mål: Være blant de aller beste innen vår sektor på
eksterne ESG-målinger
Statnetts policy for samfunnsansvar svarer ut
forventningene til statlige selskaper innen områdene
menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, miljø og
klima, og antikorrupsjon. Policyen er en del av vårt
styringssystem, og baserer seg samtidig på OECD sine
retningslinjer for multinasjonale selskaper, FNs
veiledende prinsipper og nasjonale lovpålagte krav.
Styringssystemet legger til rette for en strukturert og
helhetlig håndtering på tvers av organisasjonen.
Statnett er sertifisert etter de internasjonale standardene
ISO 14001 for miljøledelse og ISO 55001 for
anleggsforvaltning.
Styret har det overordnede ansvaret for at Statnett lever
opp til forventningene til godt bærekraftsarbeid.
Konsernledelsen har ansvaret for å følge opp selskapets
mål, gjennomføre nødvendige tiltak og sikre
resultatoppnåelse. Den daglige gjennomføringen er et
lederansvar. Styring av bærekraftsarbeidet skal være en
integrert del av alle aktiviteter i alle lederteam,
forretningsområder, avdelinger og seksjoner, inkludert
heleide datterselskap. Vårt rammeverk for risikostyring
og internkontroll skal sikre at krav og forventninger
ivaretas. Dette er beskrevet i årsrapportens kapittel om
risikostyring og internkontroll.
Statnetts bærekraftsarbeid har blitt styrket etter en stor
omorganisering i 2021.
Mennesker&Bærekraft
som et nytt stabsområde med konsernansvaret for
bærekraft. Vi har et tverrfaglig bærekraftsteam, med
representanter fra relevante forretningsområder. Teamet
koordineres av det nye stabsområdet.
De viktigste føringene for Statnetts bærekraftsarbeid er
kravene i offentligrettslige krav og regler samt interne
forpliktelser fastsatt i våre styrende dokumenter:
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
I styring, aktiviteter og beslutningsprosesser er
etterlevelse av gjeldende lover og krav en forutsetning.
Innenfor prioriterte områder ønsker vi å gå lengre enn
kravene. Vi vil aktivt bruke resultater fra ESG-målinger og
risikokartlegginger til å forbedre bærekraftsarbeidet og
har satt mål om å være blant de aller beste innen vår
sektor på eksterne ESG-målinger. Dette krever at vi øker
bevisstheten om bærekraft ved å ha oversikt over
kommende krav, at vi hever organisasjonens
kompetanse og utvikler organisasjonens kultur, samt
integrerer hensyn til bærekraft og sikkerhet i interne
prosesser.
Statnetts etikkombud
Statnett har et etikkombud som skal styrke de ansattes
rettssikkerhet, og bidra til å avdekke og håndtere forhold
som bryter med våre etiske retningslinjer.
Etikkombudsordningen omtales i våre etiske
retningslinjer samt i de etiske retningslinjene for våre
leverandører. I disse retningslinjene, som er vedtatt av
styret, fremgår det at vi har nulltoleranse for korrupsjon,
trakassering og arbeidslivskriminalitet.
Etikkombudet tar imot og behandler henvendelser fra alle
som har observert urett og feil begått av Statnett. Det kan
gjelde våre ansatte, vår ledelse eller leverandører.
Etikkombudet skal legge til rette for at den som tar
kontakt sikres full fortrolighet og anonymitet dersom
vedkommende ønsker det. Det er også mulig å varsle
helt anonymt gjennom vår digitale varslingskanal Mitt
varsel. Etikkombudet rapporterer til konsernsjef og styret.
Bærekraftsrapport
Ansvarlig virksomhet
46
Dialog med interessenter og kunder
Statnett har en rekke interessenter i Norge og Europa.
Interessentene strekker seg fra sentrale myndigheter til
lokale grunneiere og naboer av våre anlegg.
Nettselskaper, kraftprodusenter, eksisterende industri,
ny grønn industri, investorer i havvindprosjekter,
transportsektoren, privatpersoner og husholdningene er
interessenter vi har løpende dialog med. Internasjonalt
arbeider Statnett opp mot leverandører, entreprenører,
investorer, långivere, myndighetsorganer, organer i
Norden og EU og transmisjonsselskap i land vi har
kraftutveksling med. Figuren viser de viktigste gruppene
av interessenter Statnett forholder seg til.
Statnett er leverandør av kritisk infrastruktur og forvalter
felleskapets midler. Det er derfor viktig med åpenhet
rundt hvordan vi løser oppgavene våre. Dialog og
samarbeid med interessenter og kunder er sentralt i
utøvelsen av Statnetts to roller som systemansvarlig og
netteier. Rollene er beskrevet i årsrapportens kapittel
«Dette er Statnett» og på våre nettsider. De siste årene
har det vært stor pågang for nye tilknytninger.
Prosessene krever tett dialog med aktørene som ønsker
tilknytning og med berørte parter som lokale
nettselskaper, lokale myndigheter og grunneiere. Mye av
dialogen er regulert gjennom forskrift for
kraftsystemutredninger og konsesjonsprosesser.
I konsesjonsprosesser er det viktig å komme tidlig i dialog
med interessentene, både for å sikre aksept for tiltakene
som planlegges og for å få innspill til lokale tilpasninger.
Vi arrangerer derfor møter med lokale interessenter ut
over det som er forskriftsfestet. Der diskuteres
bekymringer knyttet til anleggstrafikk, støy,
elektromagnetisk stråling, landskapsvirkninger og
naturinngrep og vi får innspill til hvordan vi best kan
tilpasse løsningene for å redusere denne type virkninger.
Lokale, avbøtende tiltak er også temaer som blir videre
detaljert der konsesjonen stiller krav om en miljø-,
transport- og anleggsplan (MTA-plan). Denne planen
utarbeides i dialog med de berørte og vil i noen tilfeller
også bli sendt på høring. Planen beskriver hvordan
miljøhensyn skal ivaretas i utbyggingsprosjektet og
planlagte tiltak for å avbøte påvirkning på
lokalsamfunnet.
På hjemmesiden informerer vi om enkeltprosjekter, blant
annet i form av meldinger, nyheter og ulike dokumenter
som konsesjonssøknader og utredninger.
Vi har løpende dialog med aktørene i bransjen,
samfunnsaktører og flere andre interessenter, kunder og
samfunnsaktører. I tillegg arrangerer og deltar vi i ulike
nettverk, initiativ og forum nasjonalt og internasjonalt. I
vårt Markeds- og driftsforum er Statnetts kunder
representert. Her diskuterer og deler vi kunnskap om
strategiske og prinsipielle saker. Markeds- og driftsforum
har faste møter med Statnetts styre. Referatene fra
forumet publiseres på Statnetts nettside. Vi deltar også
aktivt i nordisk og europeisk samarbeid, eksempelvis
gjennom det europeiske systemoperatørsamarbeidet
ENTSO-E.
Bærekraftsrapport
Ansvarlig virksomhet
47
Om rapporten
Bærekraftsrapporten er strukturert i tre hoveddeler:
●
●
●
I kapitlene er det referert til hvilke av FNs bærekraftsmål
vi bidrar til og hvordan vi bidrar. Regnskap for
bærekraftsrapporten finnes på side 149.
Rapporteringen er i henhold til Global Reporting Initiative
(GRI) Standards, nivå Core. Dette omfatter indikatorer for
ulike tema og krav til rapporteringsprosessen. I tillegg
rapporterer vi på relevante sektorspesifikke indikatorer
for energibransjen (GRI G4 Electric Utilities Sector
Disclosures). Vi har knyttet GRI-elementene til FNs
bærekraftsmål i GRI-tabellen.
Vi har engasjert Deloitte AS for å gjennomgå rapporten.
Deres uttalelse er vedlagt. Denne rapporten er en del av
Statnetts årsrapport for 2021. Vi har også valgt å
publisere den som en egen rapport. Noen elementer i
GRI-tabellen viser til andre kapitler i årsrapporten enn
bærekraft.
Bærekraftsrapport
Ansvarlig virksomhet
48
Våre miljø- og klimabidrag
Klimaendringer og tap av naturmangfold er to store
globale utfordringer som vi skal motvirke i vår
arbeidshverdag. De følgende miljø- og klimaområdene
inngår som en del av vår styrkede satsing:
●
●
Disse prioriteringene bidrar til tre av FNs bærekraftsmål:
Høydepunkt fra 2021:
●
●
teknologier eksempelvis innenfor SF
6
-gass
●
Helhetlig miljøansvar og bevare naturmangfold
FN har utpekt 2021-2030 til verdens tiår for restaurering
av økosystemer. FNs bærekraftsmål 15 handler om å
beskytte, gjenoppbygge og fremme bærekraftig bruk av
jordas økosystemer og sikre artsmangfoldet. Statnett har
som mål å redusere miljøpåvirkningen av våre anlegg og
vår aktivitet ut over lovkrav. Vi har særlig vekt på å
redusere klimagassutslipp og bevare naturmangfold og
landskapsverdier. Det er her våre aktiviteter påvirker
mest. For å oppnå miljø- og klimaforbedringer, må miljø
og klima være en integrert del av all planlegging og drift.
Etterlevelse av krav
Vi følger opp lovverk og politiske føringer for
miljøarbeidet. I tråd med Ot. prp. 62 (2008-2009) forsøker
vi alltid å dekke behovet for ny overføringskapasitet med
begrenset bruk av nye naturområder. Nettmeldingen
(Meld. St. 14 (2011-2012)
Vi bygger Norge – om
utbygging av strømnettet
) gir føringer om hvordan
planleggingen av nettiltak skal gjennomføres, inkludert
utredninger av konsekvenser av våre tiltak og involvering
av berørte parter. Dette er implementert gjennom lovverk
og følges opp gjennom prosesser med
konseptvalgutredninger og konsesjonsbehandling.
I vårt planarbeid vurderer vi om det er mulig å
restrukturere og sanere eldre ledningsnett når
kraftsystemet skal utvikles. Spenningsoppgradering av
eksisterende ledninger er eksempel på et tiltak med
begrenset behov for inngrep i nye naturområder og som
fører til lavere energitap per transportert MWh.
Myndighetene setter krav om at det utarbeides en miljø-,
transport- og anleggsplan (MTA-plan) som beskriver
miljøhensyn og avbøtende tiltak i anleggs- og driftsfasen
som del av konsesjonsvilkår for større
utbyggingsprosjekter. Denne planen legges til grunn for
anleggsarbeidet som skal gjennomføres, og den
videreføres til driften av anleggene. Der det ikke settes
konsesjonsvilkår om utarbeidelse av en MTA-plan,
ivaretas miljøhensyn og avbøtende tiltak i anleggs- og
driftsfasen gjennom internkontrollsystemer i henhold til
energilovforskriftens krav.
Naturmangfold
Arealendringer er den største trusselen mot
naturmangfoldet, og Statnett jobber aktivt for å redusere
negativ påvirkning fra våre naturinngrep. Vi skal
begrense totalt arealbeslag og bevare verdifull natur.
Frem mot 2030 skal vi aktivt tilrettelegge for
naturmangfold i og rundt våre anlegg, og dette skal være
en integrert del av planlegging og drift av anleggene våre.
For å bevare naturmangfold jobber vi kontinuerlig med å
forbedre vår kunnskap og benytte beste praksis. Vi tar
hensyn til naturtyper og artsforekomster ved planlegging,
valg av løsninger, og under bygging og drift av anlegg.
Der vi ikke har mulighet for å unngå å berøre
naturmangfoldet, setter vi inn tiltak for å begrense eller
avbøte virkninger fra anleggsvirksomheten. Dette kan
blant annet være i form av restriksjoner på hvor og når
det tillates anleggsaktivitet i sårbare perioder som
hekketider for truede og sårbare fuglearter, samt reinens
kalvingsperioder. Det gjennomføres også tiltak som
begrenset hogst og begrenset bakketransport. De
samme tiltakene vil også kunne gjelde for driftsfasen.
Vi restaurerer anleggsområder, midlertidige veier,
riggområder og eventuelle terrengskader i tråd med
Statnetts håndbok for terrenghåndtering
. Håndboka ble
revidert i 2020 basert på erfaringer med praktisk bruk.
Bærekraftsrapport
Ansvarlig virksomhet
49
I 2019 startet vi arbeidet med å kartlegge fremmede arter
ved våre stasjonsanlegg i Sør-Norge. Kartleggingen viste
at det ved rundt 20 prosent av stasjonsområdene er
anbefalt å gjøre tiltak for å hindre spredning av fremmede
arter i sårbare områder. I tillegg vurderes det tiltak ved
ytterligere 30 prosent av anleggene. Basert på
resultatene har vi i 2021 utarbeidet en veileder for
håndtering av fremmede arter.
Myr og våtmark
Myr og våtmark dekker omtrent 10 prosent av Norges
areal og har en viktig økologisk funksjon gjennom å være
leveområder for mange arter. Samtidig fungerer
myrområder flom¬regulerende og er store karbonlagre.
Statnett har de siste årene jobbet aktivt for å unngå nye
inngrep i myrområder, samt unngå at myrer dreneres
etter inngrep, slik at vannivået reetableres. I tillegg har vi
gjennom forskningsprosjektet GRAN (se tekstboks) fått
økt kunnskap om hvordan vi kan redusere
miljøvirkningene dersom det er nødvendig å gjøre
inngrep i denne type områder.
Grønnere naturinngrep og reduksjon av klimagassutslipp i anleggsarbeid – GRAN
Forskningsprosjektet
GRAN
gjennomføring av avbøtende tiltak i anleggsprosjekter. Det har vi gjort gjennom å se på hvordan ulike metoder for
terrengbehandling i anleggsfasen påvirker gjenvekst og artsmangfold, utvikle en kalkulator for å beregne klimagassutslipp
fra karbonlager i jorda og testet hvordan vi kan legge til rette for godt samarbeid mellom faggrupper i praksis.
GRAN har i samarbeide med NTNU Vitenskapsmuseet, gjennomført forsøk for å få tilbake torvmosene så raskt som mulig
i 2021. Torvmose er en nøkkelart i myrer som blant annet bidrar til å bremse utslipp av klimagassen metan. Erfaring viser
at torvmose har utfordringer med å reetablere seg etter istandsetting av tidligere utgravde myrområder.
Det ble i 2020 og 2021 etablert flere forsøksfelt, blant annet under en mast på 420 kV-ledningen mellom Namsos-Hofstad.
Her ble det strødd oppklipte biter av torvmose, og etterpå dekket til med halm for å unngå at torvmosen tørket ut eller
blåste bort. Etter to vekstsesonger har torvmosene klart å etablere seg, særlig der hvor vannstanden er høy.
Denne enkle metoden fremstår som svært egnet og anvendelig for å legge til rette for gjenvekst av torvmoser, både i
Statnett-prosjekter og for andre som graver i myr.
Bilder fra Magni Olsen Kyrkjeeide (NINA) og Marte Fandrem (NTNU Vitenskapsmuseet). Les hele historien om
Hvordan få myra tilbake?
nina.no.
Bærekraftsrapport
Ansvarlig virksomhet
50
Livet under havet - marint miljø
Statnett gjennomførte i 2021 en tidlig kartlegging av ny
trasé for ny kabelforbindelse over Ofotfjorden.
Eksisterende kabler ligger gjennom et rikt korallområde,
bestående av både korallrev og hornkoraller. Tidlig
kartlegging setter oss i stand til å planlegge en ny trasé
slik at sårbar natur skades minst mulig. Bildene under er
tatt i forbindelse med denne kartleggingen og viser
hornkorall (gorgonacea) og øyekorall (Lophelia pertusa).
Statnett fullførte i 2021 byggingen av to
mellomlandsforbindelser til Tyskland og England.
Kabelen til England, fra Kvilldal i Suldal Kommune i
Rogaland til Blyth i England, passerer et kjent
korallområde i Midsundet ved inngangen til
Sandsfjorden. I området er det etablert et forbud mot
fiske med bunnredskaper for å beskytte sårbar marin
natur. I planlegging ble korallforekomsten tatt hensyn til
gjennom å legge kabeltraséene slik at de kunne
installeres uten større skader på korallstrukturene.
Hvordan vi kan utvikle et bærekraftig havnett, som
tilrettelegger for ny fornybar energi samtidig som det tas
hensyn til påvirkning på natur og miljø, er viktige områder
for vårt nye forretningsområde Utvikling Hav. Les mer om
dette i kapittelet om Mellomlandsforbindelser og havnett.
Landskap
Når vi planlegger nye anlegg, skal vi til enhver tid benytte
beste praksis, og finne løsninger som gir god estetisk
tilpasning til omgivelsene. Vi benytter blant annet
laserskanning og tredimensjonal modellering av
terrenget for å kunne velge alternativer som tar hensyn til
landskapets form og karakter. For at kraftledninger i skog
skal fremstå mindre fremtredende i landskapet, har vi
utarbeidet en standard for skogrydding i kraftgatene. I
tillegg kamuflerer vi liner, master og isolatorer der dette
har en effekt, sanerer gamle anlegg og bruker nye
mastetyper for å begrense synligheten. I 2021 bygget vi
4 km med kamuflerte master og sanerte 96 km
kraftledning.
Kamuflert mast. Foto: Line Sunniva Østhagen
Forurensning og avfall
Transformatorer inneholder store mengder olje. Som et
sikkerhetstiltak mot at oljen skal lekke ut i grunnen ved
eventuelle feil og uhell, har vi installert sjakter under alle
våre transformatorer. Som en ekstra barriere mot faren
for negativ påvirkning på natur og miljø, har Statnett i
tillegg valgt å benytte oljeutskillere som standard.
Oljeutskillerne følger drifts- og vedlikeholdsrutiner
tilsvarende de kravene som følger anlegg der dette er
pålagt. For anlegg vi har overtatt på grunn av tredje
elmarkedspakke, planlegger vi å installere oljeutskillere
der dette ikke allerede er installert. For 2021 ble det
planlagt installasjon av oljeutskillere på fire stasjoner, og
for to av stasjonene er dette arbeidet påbegynt
Avfallsregnskap finnes på side 153.
Bærekraftsrapport
Ansvarlig virksomhet
51
Miljøhendelser
Mål: Null større utslipp eller miljøskader
Hendelser som medfører alvorlig eller irreversibel
miljøpåvirkning, blir rapportert til prosjekteier og til
konsernledelsen. I 2021 er det rapportert to slike
miljøhendelser samt et større utslipp av SF
6
-gass
(svovelheksafluorid) fra et anlegg under bygging.
Den ene miljøhendelsen var oljelekkasje fra
kondensatorbatterier i forbindelse med sanering. Det ble
oppdaget at det rant ut olje fra en kontainer der de
kasserte kondensatorbatteriene ble oppbevart under
saneringen. Nødvendige tiltak ble iverksatt, og
hendelsen ble gjennomgått lokalt, knyttet opp mot
avfallshåndtering.
Den andre miljøhendelsen var utslipp av olje i forbindelse
med nedtapping av en transformatorsjakt via oljeutskiller.
På grunn av høy vanngjennomstrømming i oljeutskilleren
kom det olje ut i nærliggende vann. Straks oljelekkasjen
ble oppdaget, ble skadebegrensende tiltak iverksatt ved
hjelp av stasjonens eget oljeberedskapsutstyr. Lokalt
brannvesen ble kontaktet, og det ble konkludert at
ytterlige tiltak ikke var nødvendig.
Under bygging av nye Sogn stasjon oppstod det et større
SF
6
-utslipp under påfylling av SF
6
-gass før anlegget ble
tatt over av Statnett. Totalt 271 kg SF
6
-gass ble sluppet
ut. Utslippet er rapportert til myndighetene av
entreprenøren som utførte påfyllingen og ført på deres
SF
6
-regnskap. Entreprenøren gjennomførte en
granskning av hendelsen. Statnett ser alvorlig på
utslippet og har gjennomført tiltak for å hindre at vi får
tilsvarende hendelser.
Reduksjon av klimagassutslipp
Mål: 25 % reduksjon i 2025, 50 % reduksjon i 2030,
0,15 % utslippsrate av total SF
6
Statnett skal redusere egne utslipp i henhold til
Parisavtalen og den norske klimaloven, og vil i 2022
starte prosessen med å sette utslippsmål i tråd med
science based targets initiative (SBTi). Vi påvirkes av
klimarisiko. Både i form av klimaendringer som kan få
konsekvenser for anleggene våre, og en skjerpet
klimapolitikk. Vi systematiserer arbeidet med klimarisiko
og rapporterer i denne rapporten en TCFD-indeks ihht.
Task Force on Climate Related Financial Disclosures
(TCFD).
Statnett har satt mål om å redusere klimagassutslippene
med 50 prosent innen 2030 med referanseår 2019. Dette
omfatter utslipp fra egen virksomhet, fra våre
kontraktspartnere og naturinngrep. Innen 2025 har vi satt
mål om å redusere våre egne utslipp med 25 prosent
med referanseår 2019. Vi har vurdert våre utslippskilder
ut fra størrelse, klimarisiko og realistiske tiltak. Basert på
disse vurderingene har vi identifisert klimatiltak som gjør
at vi kan innfri målene på kort og lang sikt.
Klimagassregnskapet for 2021 viser at egne
klimagassutslipp er redusert med 12 prosent fra 2019. De
totale klimagassutslippene ble kraftig redusert i 2021
sammenlignet med 2020. Dette skyldes hovedsakelig at
utslipp knyttet til nettapet ble redusert, grunnet høyere
andel fornybar strøm i den importerte produksjonsmiksen
til det norske kraftsystemet enn i 2019
1
.
Som konsekvens av pandemien var reisevirksomheten
lav i 2021 hvilket førte til lavere utslipp fra fly- og
tjenestereiser, samt lavere utslipp knyttet til oppvarming
av kontorlokaler og bygg.
En stor klimautfordring i kraftbransjen er bruken av den
potente klimagassen SF
6
slukkemiddel i kapslede anlegg (GIS-anlegg) og i andre
komponenter som for eksempel effektbrytere. Vi har stor
oppmerksomhet på å redusere lekkasje av SF
6
-gass fra
våre anlegg og har iverksatt flere tiltak i 2021. Det går
både på forbedring av vedlikeholdsrutiner og teknologi-
kvalifisering av alternative gasser. Målet er å redusere
utslipp av total beholdning SF
6
-gass til 0,15 prosent innen
2025. I 2021 var utslippsraten på 0,17 prosent, en
reduksjon fra 2020.
Alternativer til SF
6
-gass med kraftig redusert
klimapåvirkning er tilgjengelig for anlegg opp til 132 kV
og på passive komponenter på høyeste spenningsnivå
(420 kV). Alternativet til SF
6
-gass på aktive komponenter
er fortsatt ikke kommersielt tilgjengelig.
Statnett har teknologikvalifisert bruk av de alternativene
som er tilgjengelig i leverandørmarkedet og flere nye
anlegg er allerede prosjektert med denne teknologien.
Blant annet vil nye Hamang transformatorstasjon i Viken
være første anlegg i Skandinavia der alternativ teknologi
blir benyttet på passive komponenter på 420 kV
spenningsnivå når den settes i drift i 2023
I leverandørmarkedet foregår det nå et arbeid for å utvikle
og gjøre tilgjengelig løsninger for SF
6
-frie anlegg også for
aktive komponenter på 420 kV spenningsnivå.
1
Se informasjon om klimadeklarasjon for fysisk levert strøm:
Hvor kommer strømmen fra? - NVE
. Klimadeklarasjonen for fysisk levert strøm gir
et bilde på det gjennomsnittlige CO
2
-utslippet knyttet forbruk av strøm i Norge i et gitt år. CO
2
-faktoren vil variere mellom år avhengig av hvor
mye strøm vi produserer i Norge, hvor mye vi importerer fra utlandet og hvilke energikilder som benyttes i landene Norge importerer fra.
Bærekraftsrapport
Ansvarlig virksomhet
52
Teknologiutviklingen går raskt, og vi vil ta i bruk ny
teknologi når den er tilgjengelig, både for nye og
eksisterende anlegg. Det ble besluttet i 2021 at både
Ulven transformatorstasjon i Oslo og Skaidi
transformatorstasjon i Finnmark skal legge til grunn at
SF
6
-alternativ teknologi er kvalifisert og tilgjengelig for
både passive og aktive komponenter til utbygging starter.
For å oppnå målet om 25 prosent klimagassreduksjoner
til 2025 og 50 prosent i 2030, er det behov for å iverksette
flere kraftfulle tiltak. Dette jobber vi med og følger opp
gjennom målstyring og handlingsplaner i relevante
avdelinger i virksomheten.
Relevante tiltak for å redusere egne utslipp er å jobbe
målrettet med å redusere SF
6
-lekkasjer fra egne anlegg,
øke elbilandelen, økt bruk av droner som erstatning for
helikopterbruk og en reduksjon i reisevirksomheten.
Klimagassutslippsmålet i 2030 har større omfang og
krever en større omstilling hvor vi må evaluere nye
prosjekterings¬metoder, sirkulærøkonomi, samt bruk av
nye materialer og løsninger med lavere klimaavtrykk
under tilvirkning, bygging og i drift.
De estimerte klimagassutslippene knyttet til innkjøp av
materialer indikerer at dette er en av våre største
utslippskilder. Vi jobber derfor med å innføre klimakrav i
våre kontrakter. Anleggsarbeid på våre
utbyggingsprosjekter er en annen stor kilde til
klimagassutslipp. Vi stiller derfor krav om fossil- og
utslippsfrie anleggsplasser i alle prosjekter hvor det
finnes et modent leverandørmarked. I 2021 startet vi opp
fossilfri anleggsvirksomhet på nye Hamang stasjon i
Bærum. Bygging av nye stasjon Fagrafjell i Rogaland blir
også gjennomført fossilfritt. Klimagassregnskapet vårt
finnes på side 154-155.
Klima, vær og fysisk klimarisiko
Klimaendringer gjør at vi må ruste oss mot hyppigere
forekomst av ekstremvær og endringer i
nedbørsmønstre. Noen steder vil det bli mindre nedbør,
mens det vil regne og snø mer i andre områder. Mer
ekstremnedbør er sannsynlig, og vi må også forberede
oss på skred og flom i nærheten av våre anlegg. Været
påvirker strømforbruk og fornybar kraftproduksjon, og
dermed også overføringsbehovet. Været påvirker også
hvor store belastninger nettet utsettes for. For ledninger
spiller variasjoner i både vær og vegetasjon en stor rolle.
I år med mye ekstremvær og lynaktivitet har vi flest
driftsforstyrrelser. Antall feil på kraftledninger har ligget
relativt stabilt på mellom 60 og 90 feil per år de siste fem
årene. Dette er lavere enn i forrige femårsperiode da vi
ble rammet av flere ekstremvær. Mindre enn 10 prosent
av feilene på kraftledninger er varige og krever
reparasjon.
Klimatilpasning av kritisk infrastruktur
Statnett skal sørge for sikker drift og effektiv
kraftforsyning, uansett vær. Planlegging og
scenarioanalyser er et viktig verktøy for å forebygge
skade, og tilpasse oss klima¬endringene. Sårbarheten til
nettet har stor betydning for hvordan samfunnet berøres
av endringer. Vi får stadig bedre metoder for å beregne
hvordan vind, snø og is belaster våre kraftledninger.
Dette gir føringer for hvor mastene plasseres i terrenget,
og for de tekniske løsningene på master og liner. Vi
jobber målrettet med å øke vår kunnskap om
klimabelastning og klimaendringer, samt utvikler metoder
og teknologi, for å bygge pålitelige anlegg i
strømforsyningen.
Bærekraftsrapport
Ansvarlig virksomhet
53
Politiske endringer og omstillingsrisiko
Klimaendringer og tiltak som bekjemper dem, påvirker
samfunnet. Vi forventer at det fremover vil komme flere
krav gjennom lovverk og standarder om mer
klimavennlige løsninger. Dette påvirker oss, og vi vil
legge til grunn at teknologi, materialvalg og løsninger
framover skal ha lav miljø- og klimapåvirkning. Vi følger
den politiske utviklingen og vurderer løpende hvilke
beslutninger som påvirker oss direkte og indirekte.
Norge har satt seg ambisiøse klimamål, og det er
sannsynlig at lovverket vil skjerpes innen andre
bærekraftsområder i årene fremover. Dette tar vi inn i
dagens beslutningsprosesser for å redusere risiko.
Statnett har aktiviteter i og rundt flere av de store byene,
og mange norske kommuner har ambisiøse klimamål. I
for eksempel Oslo og Bergen har det kommet krav og nye
reguleringer om fossilfrie og utslippsfrie anleggsplasser
de siste årene. I Statnett jobber vi for at fossilfrie og
utslippsfrie anleggsplasser på sikt skal bli standard.
I statsbudsjettet for 2020 vises det til at SF
6
egnet for avgift. Det ble i slutten av 2018 innført
rapporteringsplikt på beholdning og forbruk av SF
6
Norge. I Stortingsmelding 13 (2020-2021) Klimaplan for
Icebox
Gjennom FoU-prosjektet Icebox søker Statnett å vesentlig redusere havari og utfall relatert til ising. Ved å utvikle et
nasjonalt isingskart, som blir offentlig tilgjengelig, kan man både ta smartere trasévalg og samtidig få en oversikt over
hvor utsatte eksisterende ledninger er. Isingskartet vil også inkludere vurderinger rundt fremtidige klimaendringer. I
tillegg vil man ved utvikling og bruk av islast-sensorer i kombinasjon med isingsprognoser kunne overvåke og forutse
ising på utsatte kraftledninger slik at man kan utføre preventive tiltak
.
Bildet er tatt på Ålvikfjellet i 2014. Her ble det anslått 60-70 kilo per meter og illustrerer godt isingsproblematikken vi
opplever enkelte steder i landet. Foto: Ole Gustav Berg
Bærekraftsrapport
Ansvarlig virksomhet
54
2021–2030 vises det til at man vil utrede virkemidler for
å redusere bruken og utslippene av SF
6
.
I juni 2021 ble Meld. St. 36 (2020–2021) Energi til arbeid
– langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser lagt
frem. Her fremgår det at Norges posisjon som
energinasjon skal videreutvikles gjennom satsinger på
nye næringer som hydrogen og havvind, styrking av
strømnettet og en fremtidsrettet olje- og gassnæring med
lave utslipp. Meldingen bygger videre på Norges
klimaplan og viser hvordan fornybar energi og
strømnettet skal legge grunnlaget for elektrifisering og
utfasing av fossil energi.
Det grønne skiftet er her nå, og vi ser et økende antall
tilknytningssaker over hele landet. Siden 2018 har vi
behandlet omtrent 26 000 MW omsøkt volum, der det
aller meste er forbruk. Datasenter, elektrifisering av olje-
og gassindustri og ny grønn industri utgjør det meste av
planene. Aktiviteten fordeler seg over hele landet, men
den aller største aktiviteten ser vi langs kysten av Vest -
og Sørlandet, samt indre deler av Nordland og Vestfold
og Telemark.
Klimarisikorapportering
Anbefalingene fra Task Force on Climate Related
Financial Disclosures (TCFD) har etablert seg som et
sentralt rammeverk for hvordan klimarisiko kan
analyseres og rapporteres
2
.
Scenariene vi legger til grunn for våre analyser er sist
presentert i
Nettutviklingsplanen 2021
, se side 37-47, der
vi viser at Europa, Norden og Norge står midt i en radikal
endring av kraftsystemet med økt kraftforbruk, økt
fornybar produksjon og utfasing av fossile kraftverk og
kjernekraftverk. Havvind er en sentral del av det grønne
skiftet i Europa, og en stor del av utbyggingen er ventet
å komme i Nordsjøen. Utviklingen mot
nullutslippssamfunnet går raskt, og vi tilpasser oss økt
tempo. Vi forbereder for at veksten i kraftforbruk vil være
stor, opp mot 220 TWh årlig forbruk i 2050 sammenlignet
med 140 TWh i dag
Statnetts risikostyring og internkontroll dekker hele
virksomheten, inkludert strategiske, markedsmessige,
operasjonelle og finansielle forhold. Helhetlig
risikostyring sikrer at risikoer som omhandler bærekraft,
sikkerhet, forsyning av elektrisk kraft, tilrettelegging for
verdiskaping, økonomi og omdømme holdes på et
akseptabelt nivå. Statnetts viktigste leveranser er sikker
strømforsyning 24/7, elektrifisering og grønn
verdiskaping, samt fremtidens kraftsystem, til lands og til
havs. Det vil alltid være risiko forbundet med
måloppnåelse, både av strategisk, operasjonell og
finansiell karakter. I risikostyringsprosessen identifiserer
vi og håndterer alle sannsynlige risikoer på tvers av
virksomheten. Les mer om dette på side 35 i
årsrapporten. Vi har tatt inn rapportering på klimarelaterte
risikoer gjennomgående i årsrapporten og
bærekraftsrapporten. Under har vi satt opp en tabell som
viser hvor i årsrapporten vi rapporterer etter TCFD-
rammeverket.
2
TCFD-rammeverket finner du her
:
https://www.fsb-tcfd.org/
. FinansNorge har laget en norsk veileder:
https://www.finansnorge.no/tema/baerekraft/klimarisikorapportering/
Bærekraftsrapport
Ansvarlig virksomhet
55
TCFD-indeks
Styring – Beskrivelse av Statnetts styring av
klimarelaterte trusler og muligheter.
TCFD-anbefaling
Side
Beskrivelse av styrets oppsyn med trusler
og muligheter, inkludert klimarelaterte.
31-34
Beskrivelse av ledelsens rolle i vurdering
og styring av trusler og muligheter,
inkludert klimarelaterte..
31-34
Strategi – Beskrivelse av aktuelle og potensielle
konsekvenser av klimarelaterte trusler og muligheter
på Statnetts forretninger, strategi og finansielle
planlegging.
TCFD-anbefaling
Side
Beskriv trusler og muligheter
virksomheten har identifisert på kort,
mellomlang og lang sikt, inkludert
klimarelaterte.
35-42
B. Betydningen av trusler og muligheter
for virksomhetens forretninger, strategi
og finansielle planlegging, inkludert
klimarelaterte.
35-42
C. Beskriv den potensielle betydningen
av ulike scenarioer, inkludert et 2C-
scenario, på virksomhetens forretninger,
strategi og finansielle planlegging.
6-7, 19,
52-54
Risikostyring - Beskrivelse av hvordan Statnett
identifiserer, vurderer og håndterer klimarelatert risiko.
TCFD-anbefaling
Side
A. Beskriv prosessene virksomheten
benytter for å identifisere og vurdere risiko,
inkludert klimarelatert risiko.
34
B. Beskriv virksomhetens prosesser for
håndtering av risiko, inkludert klimarelatert
risiko.
34
C. Beskriv hvordan prosesser for å
identifisere, vurdere og håndtere risiko er
integrert i virksomhetens helhetlige
risikostyring, inkludert klimarelatert risiko.
34
Mål og metoder - Rapporter på metoder, mål og
parametere («metrics and targets») som brukes for å
vurdere og håndtere relevante klimarelaterte trusler og
muligheter.
TCFD-anbefaling
Side
A. Beskriv metodene virksomheten
bruker for å vurdere trusler og muligheter
i lys av dens strategi og prosesser for
risikostyring, inkludert klima.
34
B. Virksomheter bør rapportere på
klimagassutslipp fra scope 1, scope 2,
og hvis hensiktsmessig, scope 3, samt
de relaterte risikofaktorene.
51-52,
154-
155
C. Beskriv målene virksomheten bruker
for å håndtere trusler og muligheter og
resultater i forhold til målene, inkludert
klima.
6-7,19,
48-54
Bærekraftsrapport
Sosiale bidrag
56
Våre sosiale bidrag
Statnett sørger for at menneskene som jobber i og for
selskapet har en trygg arbeidshverdag, med anstendige
lønns- og arbeidsvilkår og har en arbeidsgiver som
respekterer organisasjonsretten. Vi skal også være en
attraktiv arbeidsgiver som gir like muligheter til våre
medarbeidere uavhengig av kjønn og bakgrunn.
Prioriterte områder innen sosiale forhold i Statnett:
●
●
Sikre anstendige lønns- og arbeidsforhold i hele
verdikjeden
●
selskapet
Disse er knyttet til flere av FNs bærekraftsmål:
Sikre medarbeidere en trygg arbeidshverdag
Mål: Nullvisjon ulykker og uønsket miljøpåvirkning
Mange ansatte i Statnett utfører arbeidsoppgaver med
høy iboende risiko. Sikkerheten til våre ansatte er vår
hovedprioritet.
Arbeidet med personsikkerhet i Statnett bygger på en
nullvisjon og er basert på etterlevelse av det omfattende
regelverket som er utviklet for å forhindre skader i
arbeidslivet. Nullvisjonen legger til grunn at enhver ulykke
kan forebygges og at sikkerhet til den enkelte skal
komme først. Dette gjennomføres gjennom bevisst og
fokusert ledelse, opplæring og kontroller gjennom
verneombudsordningen, de tillitsvalgte og gjennom det
lovpålagte internkontrollsystemet og Arbeidsmiljø-
utvalget (AMU).
Statnett skal videreutvikle seg som en profesjonell
byggherre og stiller høye krav til alle som tar oppdrag for
oss. Vi forbedrer kontinuerlig våre arbeidsprosesser
basert på kunnskap om sikre arbeidsmetoder, løpende
risikovurderinger, samt målrettet opplæring. Vi forventer
at nullvisjonen legges til grunn også hos våre
entreprenører og underentreprenører. Entreprenørene
har ansvar for rutiner og god opplæring for egne ansatte.
De er også forpliktet til å sikre at underleverandørene
etterlever kravene til Statnett og gjeldende regelverk.
I løpet av 2021 har det vært en jevn forbedring av
fraværsskader (H1-verdi) i prosjektene, fra 6,6 til 4,0.
Dette tilsvarer 6 fraværsskader, som er en reduksjon fra
13 fraværsskader i 2020. Det har også vært en reduksjon
av elsikkerhetshendelser de siste årene som følge av
tettere oppfølging av entreprenørene. Nye krav i
byggherreforskriften trådte i kraft i 2021. Statnett har
ivaretatt endringene blant annet ved å iverksette tiltak for
å innarbeide de nye kravene i styrende dokumenter og
prosesser.
2021 har vært preget av strenge smitteverntiltak og
høyere smittetrykk for bygge- og anleggsarbeidene
sammenlignet med 2020. Dette har blant annet ført til
færre befaringer til byggeplassene, som gir
sikkerhetsmiljøene en begrenset mulighet til å være tett
på forholdene.
Tabell om Personsikkerhet side 149 i bærekrafts-
regnskapet gir ytterligere detaljer på dette området.
Sikkerhetsklimaet under lupen
Det ble i 2021 gjennomført en undersøkelse av
sikkerhetsklimaet i driftsorganisasjonen. Resultatene
viser et sterkt sikkerhetsengasjement blant
arbeidstakerne og god sikkerhetskommunikasjon. Det er
imidlertid behov for å gjennomføre tiltak for å styrke
risikostyringen i selskapet.
Det gjennomføres ukentlige gjennomganger av alle saker
som registreres i avvikssystemet vårt. Dette danner
utgangspunkt for initiativ til ‘Lessons Learned’ og
læringsrapporter som distribueres bredt i
driftsorganisasjonen.
Håndtering av skader og ulykker
Systematisk oppfølging av uønskede hendelser og farlige
forhold innebærer at vi forebygger ulykker og hendelser
og identifiserer og utnytter læringspotensial. Det har i
2021 vært en betydelig reduksjon i antall hendelser med
alvorlig skadepotensial, sammenlignet med 2020. SIF-
verdien (serious incident frequency) har sunket med 63
prosent de siste 12 månedene. Den positive utviklingen
er trolig utslag av bedret kvalitet på oppfølging av
iverksatte initiativer gjennom målstyringen, tydeligere
forventninger knyttet til ledelsesutøvelse innen HMS,
samt styrking av prosesser knyttet til læring og
samhandling mellom fagmiljøer og linjen. Den interne
fraværsskadestatistikken fortsetter å vise positiv
utvikling, og det er ved utgangen av 2021 registrert den
laveste verdien på fem år.
Bærekraftsrapport
Sosiale bidrag
57
Rutiner for etterlevelse av krav
I 2021 har vi brukt vårt internkontrollsystem innenfor
HMS-området for å sikre at offentligrettslige regelverk,
interne og eksterne krav og standarder etterleves. Vi har
etablert et obligatorisk kurs for alle operative ledere i
selskapet. Kursprogrammet omfatter grunnopplæring i
gjeldende regelverk, samt praktisk opplæring i
systematisk HMS-arbeid. I dette inngår etablering av
lokale risikoregister knyttet til drift av anlegg og
eiendommer. Det gjennomføres systematisk
kompetanseheving gjennom opplæring av ledere og
medarbeidere i relevante regelverk og prosedyrer
gjennom kursvirksomhet, på områder som arbeidsrett,
kontraktsrett, lønns- og arbeidsvilkår, og arbeid under
spenning.
Arbeidsmiljø
Pandemien har medført at mange medarbeidere også i
2021 har måtte utføre sitt arbeid hjemmefra når det har
vært påbudt eller anbefalt fra myndighetenes side. Ved
at flertallet av våre medarbeidere har jobbet hjemmefra,
har vi kunnet beskytte våre driftskritiske funksjoner.
Da pandemien kom, satte vi raskt i verk en rekke tilbake
for å sikre et godt arbeidsmiljø og redusere smitterisiko.
Gjennom 2021 har vi videreført, tilpasset og innført nye
tiltak. Vi har hatt smittetilfeller både blant egne ansatte og
i våre prosjekter uten store negative konsekvenser.
Smittetilfeller følges tett opp, og hvert tilfelle vurderes
individuelt med tanke på risiko og tiltak.
Den tverrfaglige beredskapsgruppen som ble etablert
tidlig i 2020 har vært aktiv i hele 2021 og har fungert frem
til midten av mars. Gruppens aktivitetsnivå har blitt
justert ut fra smittesituasjonen og behovet for aktiviteter
internt. Gruppen rapporterte regelmessig til konsern-
ledelsen.
Det er i løpet av pandemien gjennomført tre arbeids-
miljøundersøkelser blant de ansatte. Spørsmålene har
dreid seg om arbeidsoppgaver, sosial arbeidssituasjon,
ergonomi, samhandling, digitale verktøy og ledelse. På
bakgrunn av resultatene er det gjennomført tiltak for å
lette sosiale og ergonomiske forhold. Noen medarbeidere
har hatt behov for ytterligere tiltak og har gjennom dialog
med leder, HR-avdelingen, arbeidsgiveravdelingen og
beredskapsgruppen for korona fått individuelt tilpassede
tilbud.
Bedriftshelsetjenesten deltar på vernerunder og er
representert i arbeidsmiljøutvalget (AMU). Det var i 2021
etablert til sammen 31 verneområder lokalisert over hele
landet, hovedsakelig i driftsområdene og ved
administrasjonsbyggene. Det er opprettet lokale HMS-
grupper i alle verneområder hvor lokalt verneombud og
representant fra arbeidsgiver har jevnlige møter og årlig
rapporterer til AMU.
Etikkombudet
Etikkombudet mottok totalt 58 henvendelser i 2021. Det
store flertallet av disse henvendelsene har vært av en slik
karakter at det ble funnet en løsning relativt raskt. Et fåtall
saker har vært mer krevende, dette gjelder saker som
omhandler interne arbeidsforhold og våre leverandører.
Første halvdel av 2021 har koronapandemien gjort det
krevende å følge opp visse saker. Dette gjelder særlig
henvendelser om arbeidsforhold hos leverandører.
Sakene følges opp av vår avdeling for
arbeidsgiveransvar, i tett samarbeid med etikkombudet,
som ivaretar dialogen med eventuelle varslere.
Informasjon og opplæring om etikkombudsordningen og
våre etiske retningslinjer inngår i kurs for nyansatte. Det
er også gjennomført prosjektspesifikke kurs med fokus
på bekjempelse av arbeidslivskriminalitet.
Anstendige arbeidsforhold i hele verdikjeden
Statnett ivaretar menneskerettigheter og opptrer på en
sosialt ansvarlig måte. Vi legger Den internasjonale
arbeidsorganisasjonens (ILO) åtte kjernekonvensjoner til
grunn i vår tilnærming. Dette gjelder også for våre
leverandører og andre kontraktspartnere. Vi forventer at
våre krav til lønns- og arbeidsvilkår etterleves av
kontraktspartnere i alle land og at våre samarbeids-
partnere og leverandører respekter organisasjonsretten
og menneskerettighetene.
Åpenhetsloven skal fremme virksomheters respekt for
grunnleggende menneskerettigheter og anstendige
arbeidsforhold, og sikre allmennheten tilgang til
informasjon, og trer i kraft 1. juli 2022. Statnett jobber nå
med å bygge opp kompetanse om åpenhetsloven.
Statnetts retningslinjer og interne systemer må overholde
kravene i åpenhetsloven og vi skal etablere gode rutiner
for hvordan forespørsler om informasjon skal håndteres.
Bærekraftige innkjøp
Bærekraftige anskaffelser handler om å gjøre mer med
mindre ressurser og hensynta sirkulærøkonomi. Som
stor innkjøper er Statnett i posisjon til å påvirke
leverandørmarkedet og stimulere til innovasjon.
I 2021 utbetalte vi 7 280 millioner kroner til 4 597 ulike
leverandører. De største verdiene er knyttet til bruk av
entreprenører og innkjøp av materiell til utbygging og drift
av våre anlegg. Gjennom vår innkjøpspraksis skal vi
fremme forsvarlige arbeids- og miljøforhold hos alle
kontraktsparter og sikre organisasjonsfrihet og respekt
for menneskerettighetene. Dette er i henhold til lov om
offentlige anskaffelser § 5 og er forankret i våre
retningslinjer for anskaffelser. I alle innkjøp stilles det
krav om at leverandør aksepterer og etterlever våre
etiske retningslinjer, etterlever krav til lønns- og
arbeidsvilkår og at de ikke står på sanksjonslisten til
Bærekraftsrapport
Sosiale bidrag
58
Office of Foreign Assets Control, U. S. Department of
Treasury.
I våre etiske retningslinjer for leverandører gjør vi særskilt
oppmerksom på at leverandører som er ekskludert av
Etikkrådet for Statens Pensjonsfond utland eller som er
registrert på Verdensbankens og utviklingsbankenes
felles eksklusjonsliste kan bli avvist.
Valg av leverandører
For å sikre at leverandører kan levere i henhold til våre
kontrakter og etterleve krav må de kvalifiseres. I denne
prosessen må de dokumentere at de har velfungerende
systemer for HMS, miljøledelse og kvalitet.
For tjenester eller produkter som er vurdert å ha høy
risiko, inngår revisjoner og kundebesøk i kvalifiseringen.
Leverandører med høy risiko revideres jevnlig gjennom
kvalifikasjonsordningen Achilles UNCE og Statnetts egne
revisjoner. Sistnevnte ser i økende grad på risiko for
menneskerettighetsbrudd, alvorlig miljøskade, brudd på
arbeidstakerstandarder og organisasjonsretten samt
uetisk opptreden.
Statnett har over flere år hatt en løpende dialog med
Skatteetaten og Arbeidstilsynet i regionene hvor vi har
våre største prosjekter. Vi har en avtale om
informasjonsutveksling med Skatteetaten som innebærer
at vi kan sjekke leverandører mot Skatteetatens registre
før kontrakt inngås og i den påfølgende kontrakts-
oppfølgingen. Avtalen benyttes på kontrakter innen
identifiserte risikoområder og er på den måten et verktøy
for å utelukke useriøse leverandører i kontrakter innen
bygg og anlegg, håndverkertjenester, renholdstjenester,
transport og kantinedrift.
Oppfølging av lønns- og arbeidsvilkår
For Statnett er det viktig med systematisk kontroll av at
bestemmelsene om lønns- og arbeidsvilkår i inngåtte
kontrakter følges. Brudd på lønns- og arbeidsvilkår kan
være så alvorlige at de utfordrer grunnleggende
menneskerettigheter. Vi gjennomfører kontroller med
utgangspunkt i en egenutviklet tilnærming der vi
systematisk innhenter og kontrollerer skriftlige
opplysninger fra leverandøren og parallelt gjennomfører
samtaler med arbeiderne på deres morsmål. På denne
måten får vi et grunnlag for å sammenlikne
opplysningene som mottas skriftlig fra arbeidsgiver med
muntlige tilbakemeldinger fra arbeidstakerne. Arbeidere
fra lavkostland blir prioritert i kontroller av leverandører
på anleggsplassene. Vi vurderer risikoen for avvik basert
på de enkelte landenes historikk på dette feltet og egne
erfaringer med leverandører.
I 2021 gjennomførte vi kontroller av alle større
leverandører som benytter utenlandsk arbeidskraft på
våre anleggsplasser. Det ble ikke avdekket vesentlige
avvik.
Fagorganisering
Statnett anerkjenner og verdsetter den norske
arbeidslivsmodellen. Denne omfatter treparts-
samarbeidet mellom myndigheter, fagbevegelse og
arbeidsgiverorganisasjonene, og det lokale toparts-
samarbeidet. En god relasjon mellom ledelsen og
tillitsvalgte i den enkelte bedrift er avgjørende for
virksomhetenes utvikling og evne til omstilling og
effektivisering. Vi ønsker høy fagforeningsdekning og
legger til rette for at de ulike fagforeninger skal få
mulighet til å drive sin virksomhet på en god og
konstruktiv måte. De tillitsvalgte skal ha en reell mulighet
for påvirkning. Det skjer gjennom en åpen, løpende
dialog med fagorganisasjonene for å sikre utveksling av
informasjon og synspunkter på saker av betydning for de
ansatte.
De ansatte velger tre medlemmer til Statnetts styre. Til
dette valget stiller flere av fagforeningene lister. De
ansatte er også representert i pensjonskassens styre,
styringsgruppen for pensjon og Arbeidsmiljøutvalget
(AMU).
Bærekraftsrapport
Sosiale bidrag
59
Young Sustainable Development Goals Innovators Program (YSIP)
I 2021 har tre representanter, innovatorer, fra Statnett deltatt i UN
Global Compact sitt Young Sustainable Development Goals Innovators
Program (YSIP). Programmet varer i ti måneder, og er rettet mot unge
fagpersoner i alderen 18-35 år som jobber i en bedrift som er medlem
i UN Global Compact. Målet med programmet er å sette fremtidens
ledere i stand til å utvikle og drive innovative løsninger, gjennom ny
teknologi, initiativ og forretningsmodeller.
I løpet av programmet identifiserte innovatorene en problemstilling i
selskapet, og kom med forslag til løsning. Valgt problemstilling for årets
innovatorer var
"Hvordan kan Statnett bruke sine anskaffelser til å bidra
til FNs bærekraftsmål?"
.
Rapporten fra YSIP-innovatorene analyserte over hundre ferdigstilte
anskaffelser, og vurderte om potensialet i virkemidlene man har
tilgjengelig i innkjøpsprosessen ble tatt i bruk. Rapporten identifiserer
flere områder med tilhørende tiltak for at Statnetts anskaffelser skal
bidra til FNs bærekraftsmål. Tiltakene fra arbeidet vil bli tatt videre i vårt
arbeid med å forbedre vårt anskaffelsesrammeverk.
YSIP-innovatorene har presentert rapporten for konsernledelsen, og
skrevet flere interne innlegg for å belyse problemstillingen og bærekraft
generelt. Dette har skapt engasjement hos både ledelsen og ansatte.
Statnett planlegger å nominere nye innovatorer til YSIP-programmet
neste gang det skal gjennomføres.
Statnetts deltakere i YSIP-programmet Silje
Christine Bugge, Kim Allgot og Hanne Lovise Jore
Bærekraftsrapport
Sosiale bidrag
60
Likestilling, inkludering og mangfold
Statnett legger vekt på å være en attraktiv arbeidsgiver
uavhengig av arbeidstakernes bakgrunn og kjønn. Vi
skal ivareta mangfoldet blant de ansatte med hensyn
til kjønn, alder, etnisitet, geografisk bosted og
utdannelse.. Kvinner og menn med tilnærmet lik
utdanning og erfaring skal være lønnsmessig likestilt.
Dette er beskrevet i styrende dokumenter, hvor vi blant
annet legger ILOs kjernekonvensjoner til grunn.
Vi har som mål å heve kvinneandelen og øke mangfoldet.
Dette er viktig for å få fram flere talenter innen ulike
fagområder, erfaring, nasjonaliteter og kjønn. Økt
mangfold er derfor aktivt fulgt opp i omorganiserings-
prosessen i 2021. Under omorganiseringen var det et
bevisst forhold til å ha et spenn av kjønn, alder og
geografi for nye ledere. Resultatet har blant annet gitt en
markant økning i kvinneandelen i lederstillinger på alle
nivåer fra 25 til 30 prosent, og en lavere snittalder blant
Statnetts ledere, fra 50,8 år i 2020 til 49,3 år.
I rekrutteringen av lærlinger og sommerstudenter har vi
stor oppmerksomhet på kjønnsbalanse. Når vi rekrutterer
nye lærlinger, reiser representanter fra Statnett ut til
utvalgte videregående skoler for å snakke om
kraftbransjen og fremme Statnett som en attraktiv
lærlingplass for både kvinner og menn. Kvinneandelen i
klassene vi rekrutterer fra er lav, men vi har allikevel
lykkes med å rekruttere kvinnelige lærlinger de siste
årene. Per 31.12.2021 hadde Statnett 30 lærlinger,
hvorav 3 var kvinner. En av disse startet i 2021. I
Statnetts årlige sommerprosjekt "Kube" var halvparten
kvinner i 2021.
Vi vil øke mangfoldskompetansen hos ledere, oppfordre
kvinner til å søke på stillinger og være bevisst på hvordan
vi fremstår og ordlegger oss i stillingsannonser. Det skal
i større grad tilrettelegges for engelsk som arbeidsspråk
i relevante avdelinger. Employer branding, merkevare-
bygging og kjennskap til Statnett bidrar videre til at vi
møter vårt mål om å øke mangfold i selskapet.
I Statnett ønsker vi å ha tilfredse medarbeidere med høy
motivasjon og ledere som viser tydelig retning, utvikler
medarbeiderne sine og leverer resultater. Gjennom
kvartalsvis organisasjonsmåling får vi innsikt i
engasjement og medarbeidertilfredshet, og med
utgangspunkt i resultatene kan vi jobbe aktivt med tiltak i
avdelinger, seksjoner og team.
Vi vil fortsette å jobbe med å øke systematikken rundt
arbeidet vårt med likestilling, inkludering og mangfold.
Bærekraftsrapport
Sosiale bidrag
61
"Fremtiden er mangfoldig" – prosjekt utarbeidet av årets traineekull høsten 2021
Traineene begynte i Statnett 1. september og fikk som sitt første prosjekt å foreslå tiltak til hvordan Statnett kan øke
mangfoldet. De har sett på status på mangfold i Statnett i dag, hvilket mangfold som er relevant for bedriften, og hvordan
Statnett kan gå frem for å øke og forbedre mangfoldet. Prosjektet viser til at mangfold kan deles inn i to hovedkategorier:
ytre og indre. Det ytre er alt man kan se med det blotte øye, slik som kjønn og etnisitet, og har hatt mest fokus i
offentligheten. Indre mangfold går på alt man ikke kan se som personlighet, kompetanse, holdninger og erfaringer. Begge
typene mangfold skaper en mer inkluderende arbeidsplass, men det gir også tydelige forbedringer i en bedrifts innovasjoner
og prestasjoner.
Prosjektgruppen konkluderer med at Statnett har vist lite forbedring de siste årene med tanke på mangfold av kvinner og
mennesker med utenlandsbakgrunn. Dette til tross for at mangfold har vært presisert som et mål for bedriften over lengre
tid. Den nye strategien legger vekt på at økt mangfold er et prioritert område og det er derfor enda viktigere å vise at dette
er noe Statnett faktisk vil gjøre noe med. I tillegg bør indre mangfold være et større fokus blant ledere, både i
rekrutteringsfasen og når man setter sammen team. Prosjektrapporten trekker frem flere tiltak for å øke og forbedre
mangfoldet i Statnett.
Årets traineer: Krishna Øyvard Bjørlin Solberg, Kjeld Fjeldberg, Oda Goa Berge, Christine Brinchmann, Sander Grønli Nordeide, Tuva Eikås Hagen.
Livsfasepolitikken i Statnett skal legge til rette for
medarbeidere i alle aldre. Vi tilbyr bedriftsbarnehage,
sosiale komiteer og har et aktivt idrettslag. Spesielt
seniorpolitiske grep, som ekstra ferieuker og
utdanningstilbud, bidrar til å holde gjennomsnittlig
pensjonsalder høy.
I 2021 tok 93.8 prosent av fedrene i Statnett ut foreldre-
permisjon.
98,4 prosent av Statnetts 1594 fast ansatte er ansatt i
100 prosent stillinger. 9 ansatte (alle kvinner) på
renholdsiden, lokalisert på forskjellige steder i landet, har
deltidsstilling der arbeidsomfanget ikke tillater høyere
stillingsandel. 16 ansatte har redusert stilling på grunn av
delvis uførhet eller etter eget ønske. Kvinner utgjør 44
prosent av alle deltidsansatte.
For de yngre medarbeiderne har vi en egen gruppe «Ung
i Statnett», som arrangerer både faglige og sosiale
samlinger. I 2020 og 2021 har mye foregått digitalt, og
flere unge medarbeidere i Statnett ga tydelig uttrykk for
viktigheten av nettverket sitt og det sosiale på
arbeidsplassen da nedstengningen vanskeliggjorde
sosial kontakt.
I 2021 har vi gjennomført vårt trainee-program og ansatt
sommerstudenter som vanlig, til tross for pandemien.
Alle nye ledere og prosjektledere i Statnett gjennomfører
obligatoriske lederkurs, både innenfor foretaksstyring,
virksomhetsledelse, HMS, arbeidsrett og lønnspolitikk.
I lederkursene står våre verdier og lederforventninger
sentralt og er styrende for utøvelse av ledelse i selskapet.
Spesielt verdien Respekt er grunnleggende for å ivareta
Bærekraftsrapport
Sosiale bidrag
62
mangfold og likestilling i lederrollen. I utvikling av
ledergrupper er mangfold ett av temaene som evalueres
for økt effektivitet og bedre prestasjoner.
Tabellen e på side 149-152 i bærekraftsregnskapet vårt
viser relevant statistikk relatert til medarbeiderforholdene
i Statnett.
Kompetanse og medarbeiderutvikling
Statnett er en kompetansebedrift. Det er viktig å
videreutvikle kritisk kjernekompetanse i organisasjonen.
Alle medarbeidere gjennomfører obligatoriske kurs og
kan delta på relevante kurs gjennom vår kompetanse-
portal. Den enkelte medarbeiders kompetanseutvikling
følges opp gjennom obligatoriske oppfølgingssamtaler
med sin leder.
Statnett har en ambisjon om å jobbe mer planmessig
med strategisk kompetansestyring, som gir rammer for
hvordan vi skal utvikle kompetanse for å dekke
morgendagens behov. Vi ønsker å fremme midlertidig
hospitering og styrt mobilisering innen organisasjonen.
Dette bidrar til at ledere og medarbeidere får en bredere
kompetanse og vi gjør oss bedre rustet til å møte nye
kompetansekrav. Program for talentutvikling og
etterfølgerplanlegging er også en del av denne
handlingsplanen. Alle nye ledere og prosjektledere i
Statnett gjennomfører obligatoriske lederkurs, både
innenfor foretaksstyring, virksomhetsledelse, HMS,
arbeidsrett og lønnspolitikk.
Bærekraftsrapport
Bærekraftig økonomisk vekst
63
Våre bidrag til bærekraftig
økonomisk vekst
Kraftåret 2021 har vært preget av store kontraster: Rekord
i både forbruk og produksjon, uvanlig høye strømpriser, og
store prisforskjeller innad i landet. Samtidig ser vi at det
grønne skiftet er på full fart inn i energiforsyningen.
Bærekraftig økonomisk vekst er knyttet til flere av FNs
bærekraftsmål, og for Statnett er disse viktige:
For å skape verdier på en bærekraftig måte er vi avhengige
av å ha høy etisk standard og stille tydelige krav til egne
medarbeidere og leverandører. Dette blir stadig viktigere
som følge av økende globalisering og mindre transparens
i leverandørmarkeder. Derfor har vi definert å bekjempe
korrupsjon, menneskerettighetsbrudd og uetisk opptreden
i alle aktiviteter som et av våre prioriterte områder.
Vi er tydelige på at vårt ansvar for å bidra til FNs
bærekraftsmål strekker seg ut over eget selskap. Ansvaret
gjelder også for våre kontraktspartnere. Lange ledetider i
vår prosjektutvikling og langsiktigheten som ligger i
samfunnsoppdraget gjør at vi er avhengige av å ligge i
forkant av samfunnsendringer som gir nye krav, nye behov
og ny teknologi. Dette forutsetter at vi har god dialog med
våre samarbeidspartnere og andre samfunnsaktører, og
jobber målrettet med å utvikle og ta i bruk ny teknologi og
kompetanse.
Gjennom tydelige krav i våre etiske retningslinjer og vår
leverandørdialog sikrer vi nulltoleranse for korrupsjon og
alle former for bestikkelser, bedrageri og ulovlig
forretningsvirksomhet i hele verdikjeden. Vi har etiske
retningslinjer for egne medarbeidere og for leverandører.
De etiske retningslinjene brukes aktivt i vurdering av
kontraktspartnere.
Lokal verdiskaping
Vårt hovedbidrag til verdiskaping er sikker strømforsyning
og tilkobling av ny produksjon og nytt forbruk på nettet. I
tillegg bidrar vi til lokal verdiskaping gjennom å benytte
store og små norske leverandører. Vi deler opp våre
utbyggingsprosjekter i flere kontrakter slik at lokale og
regionale leverandører har mulighet til å tilby sine tjenester.
Les mer om bærekraftige innkjøp og valg av leverandører
på side 57-58.
Statnett er til stede i hele landet, og våre lokalkontorer og
stasjonsgrupper støtter lokale prosjekter innen idrett, kultur
og barne- og ungdomsarbeid. Prosjektene skal gi lokal
verdi og søknader om støtte vurderes derfor av Statnett-
ansatte med lokalkunnskap.
Grønn finansiering
De siste årene har banker og investorer i økende grad
integrert hensynet til mennesker, samfunn og miljø i
investeringsvirksomheten. Det påvirker oss ved at
ratingbyrå spesialisert på bærekraft gir oss ESG-målinger
(Environmental, Social and Governance) som benyttes av
våre långivere. Et godt bærekraftsarbeid kan påvirke våre
finansielle betingelser og gi tilgang til nye lånemarkeder.
I 2020 fikk Statnett utbetalt sine to første grønne
obligasjonslån på til sammen 3,6 milliarder kroner og
ytterligere 1,4 milliarder kroner i 2021. Grønne obligasjoner
er lån som skal finansiere bærekraftige formål. Våre
grønne lån skal brukes på utbyggingsprosjekter som har
positiv klimaeffekt. Pengene går til prosjektet Smestad-
Sogn, som bidrar til at Oslo kan nå sine klimaambisjoner
og bedrer forsyningssikkerheten i hovedstaden, samt
mellomlandsforbindelsen North Sea Link, som legger til
rette for å øke produksjon og forbruk av fornybar energi i
Norge og Storbritannia.
Statnett har etablert et rammeverk som beskriver hvilke
prosjekter som kan kvalifiseres som grønne. Rammeverket
er kvalifisert av CICERO (Senter for klimaforskning).
CICERO ga Statnett karakteren mørkegrønn, som er den
beste vurderingen det er mulig å oppnå. Vi har etablert en
tverrfaglig komite, som vurderer prosjekter. Den er
sammensatt av medarbeidere med bærekraft-, analyse og
finansiell kompetanse.
Målet ved EUs handlingsplan for bærekraftig finans er å
tilrettelegge for bærekraftige aktiviteter. Ved å skape et
rammeverk for bærekraftig finans, ønsker man å øke
finansieringen av bærekraftige løsninger og håndtere
finansiell risiko som skyldes klimaendringene. Hoved-
aktiviteten til Statnett er forventet å være i tråd med EU
taksonomien.
Taksonomien omfatter rapporteringskrav
som Statnett vil rette seg etter når de omfatter vår
virksomhet.
Innovasjon for å nå bærekraftsmålene
Bærekraftsmål 9 handler om å bygge robust infrastruktur,
fremme inkluderende og bærekraftig industrialisering og
bidra til innovasjon. Digitalisering, forskning og
teknologiutvikling er virkemidler for innovasjon, som bidrar
til å realisere Statnetts mål. Utvikling og anvendelse av ny
teknologi er avgjørende for å sikre at de betydelige
Bærekraftsrapport
Bærekraftig økonomisk vekst
64
investeringene som utløses av elektrifiseringen er
bærekraftige, fremtidsrettede, kostnadseffektive og
relevante. Utviklingen av et bærekraftig havnett er et godt
eksempel på behovet for betydelig teknologiutvikling og
innovasjon.
Vi jobber med å fremme innovasjon og teknologiutvikling
med samarbeidspartnere i Norge og Europa, både med
forsknings- og undervisningsmiljøer samt industri. Statnett
samarbeider eksempelvis med andre europeiske TSOer i
det europeiske nettverket ENTSOE-RDIC (Research
Development and Innovation Committee).
Nordic Grid Development Perspective 2021
De nordiske TSO-ene; Energinet, Fingrid, Statnett og
Svenska kraftnät publiserte
rapporten Nordic Grid
Development Perspective (NGDP)
Rapporten legger frem et felles nordisk scenario "Climate
Neutral Nordics" som forutsetter en høy vekst i
elektrisitetsforbruket i Norden, opp fra dagens 400 TWh til
ca. 660 TWh innen 2040. Samtidig legger scenariet til
grunn at produksjonskapasiteten fra fornybar energi øker
til mer enn det dobbelte av i dag, fra 85 GW til omtrent 190
GW innen 2040.
Rapporten presenterer også en overordnet analyse av
fremtidige kraftsystembehov med utgangspunkt i scenariet.
Ifølge resultatene øker overføringsbehovet i fremtidens
kraftsystem og det er et stort behov for å øke
nettkapasiteten. Videre kan de eksisterende flytmønstrene
i det nordiske kraftsystemet endre seg betydelig i
fremtiden.
For Statnett blir digitalisering også stadig viktigere for å
løse samfunnsoppdraget best mulig. En bedre utnyttelse
av data om kraftsystemet gjør at vi kan jobbe smartere og
mer effektivt. Mer data og bedre analyser gjør at flere
kunder kan tilknyttes uten at vi må bygge nytt nett.
Mellomlandsforbindelser og havnett
Statnett har flere sjøkabelanlegg i drift, både nasjonalt og
mellomlandsforbindelser. NordLink til Tyskland ble satt i
ordinær drift i 2021, og North Sea Link (NSL) til
Storbritannia ble satt i prøvedrift i juni. Total kapasitet på
disse mellomlandsforbindelsene er 2 800 MW.
Regjeringen varslet i Meld. St. 36 (2020–2021) ‘Energi til
arbeid’ at regjeringen vil starte arbeidet med en nærmere
regulering av systemansvaret til havs og pekte på
Statnett til å få rollen som systemansvarlig etter
havenergiloven for kabler og anlegg som ikke reguleres av
petroleumsloven. I mars 2022 besluttet regjeringen og gi
Statnett ansvaret for å planlegge nettet til havs. I 2021 ble
Utvikling Hav et eget forretningsområde i Statnett som vil
ha ansvar for å utvikle Statnetts rolle i forbindelse med
havvind og havnett. Fiskeri og arealbruk, egne utslipp,
samt påvirkning på natur og miljø er viktige
bærekraftsområder for det nye forretningsområdet.
Urfolks rettigheter
Bærekraftsmål 15, om livet på land, handler om at vi må
beskytte, gjenopprette og fremme bærekraftig bruk av
økosystemer, sikre bærekraftig forvaltning og stanse og
reversere landforringelse. I tillegg er matsikkerhet og
urfolks rettigheter andre viktige grunner til å sørge for en
bærekraftig bruk av naturressursene våre.
Folkeretten stiller krav til at urfolks rettigheter skal ivaretas
i planlegging og bygging av blant annet nettanlegg. Dette
følges i Norge videre opp gjennom krav i
naturmangfoldloven, reindriftsloven og forskrift om
konsekvensutredninger. Gjennom konsesjons-
behandlingen skal blant annet samiske interesser gis en
reell mulighet til å fremme sine interesser og til å påvirke
beslutningens innhold.
Statnett har i de siste 10-12 år hatt store kraftlednings-
prosjekter i områder hvor samisk reindrift er en sentral
rettighetshaver. For å i størst mulig grad ta hensyn til
reindriftens interesser, etablerer vi en tidlig dialog for å få
kunnskap om reinbeitedistrikters organisering og
arealbruk. Dialogen fortsetter gjennom planlegging og
bygging av anleggene for å sikre god gjensidig informasjon
og for å avtale mulige tiltak for å redusere påvirkningen.
Bærekraftsrapport
Bærekraftig økonomisk vekst
65
Kraftledningen Nedre Vinstra – Fåberg – Oslo
Ledningen var svært viktig for hovedstadens strømforsyning i tidlig etterkrigstid. Dette
er Norges høyest spenningssatte betongmastledning. Da den ble satt i drift, var den også landets lengste ledning.
Bærekraftsrapport
GRI
66
GRI
-
element
Beskrivelse
Rapportering
FNs
bærekraftsmål
1)
Utelatelser
SELSKAPSINDIKATORER
102-1
Navn på organisasjonen
Statnett SF
102-2
Viktigste produkter og/eller
tjenester
Årsrapport, Dette er Statnett
102-3
Lokalisering av hovedkontor
Oslo, Nydalen
102-4
Land hvor organisasjonen har
aktivitet
Årsrapport, Dette er Statnett og note 20
102-5
Eierskap og juridisk
selskapsform
Årsrapport, Dette er Statnett og note 20
102-6
Beskrivelse av de markedene
organisasjonen opererer i
Årsrapport, Dette er Statnett og note 20
102-7
Organisasjonens størrelse og
omfang
Årsrapport, Dette er Statnett og note 20
102-8
Informasjon om ansatte
Regnskap for bærekraftsrapport
102-9
Selskapets leverandørkjede
Bærekraftsrapport, Våre bidrag til bærekraftig
økonomisk vekst og Regnskap for
bærekraftsrapport
102-10
Vesentlige endringer i
selskapet og leverandørkjeden
Ingen vesentlige endringer i 2021.
Bærekraftsrapport, Våre sosiale bidrag og
Regnskap for bærekraftsrapport
102-11
Anvendelse av "føre-var"-
prinsippet
Bærekraftsrapport, Våre miljø- og klimabidrag
102-12
Eksterne initiativer
Bærekraftsrapport, Ansvarlig virksomhet og
Våre bidrag til bærekraftig økonomisk vekst
102-13
Medlemskap i organisasjoner
og foreninger
Bærekraftsrapport, Ansvarlig virksomhet og
Våre bidrag til bærekraftig økonomisk vekst
102-14
Uttalelse fra administrerende
direktør
Årsrapport, Konsernsjefen har ordet
102-16
Verdier, prinsipper, standarder
og normer for adferd
Bærekraftsrapport, Ansvarlig virksomhet og
Våre bidrag til bærekraftig økonomisk vekst, og
Årsrapport, Dette er Statnett
16
102-18
Organisasjonens
styringsstruktur
Årsrapport, Årsberetning, foretaksstyring og
Bærekraftsrapport, Ansvarlig virksomhet
102-22
Styrets sammensetning
Regnskap for Bærekraftsrapport og Årsrapport,
Styret i Statnett
5, 16
102-40
Oversikt over interessenter
Bærekraftsrapport, Ansvarlig virksomhet
102-41
Kollektive tariffavtaler
Regnskap for Bærekraftsrapport
8
102-42
Utvelgelse av interessenter
Bærekraftsrapport, Ansvarlig virksomhet og
Våre bidrag til bærekraftig økonomisk vekst
102-43
Interaksjon med interessenter
Bærekraftsrapport, Ansvarlig virksomhet og
Våre bidrag til bærekraftig økonomisk vekst
102-44
Viktigste temaer fremmet av
interessenter
Bærekraftsrapport, Ansvarlig virksomhet og
Våre bidrag til bærekraftig økonomisk vekst
102-45
Enheter omfattet av
selskapets årsregnskap
Årsrapport, Organisasjonsstruktur og note 20
102-46
Bestemmelse av rapportens
innhold og avgrensninger
Bærekraftsrapport, Ansvarlig virksomhet
102-47
Oversikt over vesentlige tema
Bærekraftsrapport, Ansvarlig virksomhet
102-48
Endringer av historiske data
fra tidligere rapporter
Regnskap for Bærekraftsrapport
102-49
Vesentlige endringer fra
forrige rapport
Ingen vesentlige endringer
GRI tabell 2021
Bærekraftsrapport
GRI
67
GRI
-
element
Beskrivelse
Rapportering
FNs
bærekraftsmål
1)
Utelatelser
102-50
Rapporteringsperiode
2021
102-51
Dato for utgivelse av forrige
rapport
11. mars 2021
102-52
Rapporteringsfrekvens
Årlig
102-53
Kontaktperson for spørsmål
vedrørende rapporten
Knut Hundhammer, e-post
knut.hundhammer@statnett.no
102-54
Rapporteringsnivå
GRI Standards, nivå Core
102-55
GRI tabell
GRI tabell 2021
102-56
Ekstern attestasjon
Uavhengig attestasjonsuttalelse
LEDELSESPRAKSIS
103-1
Vesentlige tema i
ledelsespraksis
Bærekraftsrapport, Ansvarlig virksomhet
103-2
Ledelsespraksis
Bærekraftsrapport, Ansvarlig virksomhet
103-3
Evaluering av ledelsespraksis
Bærekraftsrapport, Ansvarlig virksomhet
ØKONOMISKE INDIKATORER
201-1
Direkte økonomiske verdier
skapt og distribuert
Årsrapport, Dette er Statnett, Finansielle
rammebetingelser og Finansiell rapportering
8, 9
201-2
Økonomiske konsekvenser og
andre risikoer og muligheter
som følge av klimaendringer
Bærekraftsrapport, Våre miljø- og klimabidrag
13
Statnett vil jobbe
videre i 2022 og
fremover med å
etablere systemer
og metoder for å
beregne
økonomiske
konsekvenser av
klimaendringene.
405-2
Likelønn
Regnskap for Bærekraftsrapport
5
205-3
Bekreftede tilfeller av
korrupsjon og korrigerende
tiltak
Regnskap for Bærekraftsrapport
16
MILJØINDIKATORER
302-1
Energibruk
Regnskap for Bærekraftsrapport
7, 8, 12, 13
304-1
Virksomhet i eller i nærheten
av vernede områder eller
områder med høyt biologisk
mangfold
Regnskap for Bærekraftsrapport
15
305-1
Direkte klimagassutslipp
(scope 1)
Regnskap for Bærekraftsrapport
13, 15
305-2
Indirekte klimagassutslipp
(scope 2)
Regnskap for Bærekraftsrapport
13, 15
305-3
Andre indirekte
klimagassutslipp (scope 3)
Regnskap for Bærekraftsrapport
12, 13, 15
305-4
Utslippsintensitet
Regnskap for Bærekraftsrapport
13, 15
306-3
Mengde avfall generert
Regnskap for Bærekraftsrapport
12, 15
306-4
Mengde avfall til gjenbruk eller
gjenvinning
Regnskap for Bærekraftsrapport
12, 15
306-5
Mengde avfall til forbrenning
eller deponi
Regnskap for Bærekraftsrapport
15
308-1
Andel nye leverandører
vurdert med hensyn til
miljøkriterier
Bærekraftsrapport, Våre sosiale bidrag
8, 12
Andel ikke
beregnet
Bærekraftsrapport
GRI
68
GRI
-
element
Beskrivelse
Rapportering
FNs
bærekraftsmål
1)
Utelatelser
SOSIALE INDIKATORER
403-8
Andel ansatte som omfattes av
styringssystem for HMS
Alle ansatte i Statnett SF
8
403-9
Arbeidsrelaterte skader
Regnskap for Bærekraftsrapport og
Bærekraftsrapport, Våre sosiale bidrag
8
405-1
Kvinneandel i virksomheten og
alderssammensetning
Regnskap for Bærekraftsrapport
5
406-1
Tilfeller av diskriminering og
korrigerende tiltak
Regnskap for Bærekraftsrapport og
Bærekraftsrapport, Våre bidrag til bærekraftig
økonomisk vekst
8
409-1
Tiltak for å eliminere
tvangsarbeid
Bærekraftsrapport, Våre sosiale bidrag
8
413-1
Enheter som er i dialog med
lokalsamfunn, har gjort
konsekvensutredninger og
gjennomført
utviklingsprogrammer
Bærekraftsrapport, Våre bidrag til bærekraftig
økonomisk vekst
16
Begrenset til
kvalitativ
informasjon
414-1
Andel av nye leverandører
vurdert med hensyn til sosiale
forhold
Bærekraftsrapport, Våre sosiale bidrag
8, 16
Andel ikke
beregnet
419-1
Bøter og ikke-finansielle
sanksjoner som følge av brudd
på lover og regler
Regnskap for Bærekraftsrapport
16
BRANSJESPESIFIKKE INDIKATORER
EU3
Antall kunder
Statnett har totalt 69 kunder i transmisjonsnettet.
De deles inn i tre kategorier;
distribusjonsnettselskaper, kraftprodusenter og
industrikunder (enkeltuttak over 15 MW).
7
EU4
Lengde på kraftlinjer og –
kabler
Årsrapport, Dette er Statnett
7, 9
EU12
Nettap som prosent av total
kraftoverføring
Regnskap for Bærekraftsrapport
7, 13
EU25
Antall skader og dødsfall blant
tredjeparter knyttet til
selskapets anlegg
Regnskap for Bærekraftsrapport
8
EU28
Strømbruddsfrekvens
Årsrapport, Dette er Statnett
7, 9
1)
Bærekraftsrapport
Uavhengig attestasjonsuttalelse
69
Bærekraftsrapport
Uavhengig attestasjonsuttalelse
70
Finansiell rapportering
Nøkkelinformasjon
71
Navn på rapporterende enhet eller annen
identifikasjon
Enhetens hjemland
Enhetens juridiske status
Landet hvor enheten driver virksomhet
Enhetens registrerte kontorsted
Enhetens primære forretningssted
Beskrivelse av enhetens virksomhet og primære
aktivitet
Morselskapets navn
Det ultimate morselskapets navn
Nøkkelinformasjon om Statnett
Finansiell rapportering
Totalresultat
72
Totalresultat
2020
2021
(Beløp i mill. kr)
Note
2021
2020
Driftsinntekter
9 649
13 082
Driftsinntekter regulert virksomhet
4
562
476
Andre driftsinntekter
4
10 211
13 557
Sum driftsinntekter
Driftskostnader
600
1 505
Systemtjenester
5
253
1 746
Overføringstap
5
1 105
1 165
Lønns- og personalkostnader
6, 7, 23
2 583
2 833
Avskrivning, amortisering og nedskrivning
8, 9
1 989
1 905
Andre driftskostnader
27
6 530
9 154
Sum driftskostnader
3 681
4 403
Driftsresultat
428
293
Finansinntekter
10
662
607
Finanskostnader
10
-234
-314
Netto finansinntekter/-kostnader
-607
-449
3 447
4 089
Resultat før skattekostnad
729
888
Skattekostnad
19
2 717
3 201
Årsresultat
Øvrige resultatelementer
-246
298
Endringer i kontantstrømsikringsreserve
15, 28
-246
54
-66
Skatteeffekt
19, 28
-66
-192
233
Øvrige resultatelementer som resirkuleres gjennom resultatet i
senere perioder
-192
-114
36
Endringer i estimatavvik på pensjoner
7, 28
-114
25
-8
Skatteeffekt
7, 19, 28
-8
-89
28
Øvrige resultatelementer som ikke resirkuleres gjennom
resultatet i senere perioder
-89
-280
260
Sum øvrige resultatelementer
-280
2 437
3 461
Totalresultat
Finansiell rapportering
Balanse
73
Balanse
Morselskap
Konsern
31.12.2020
31.12.2021
(Beløp i mill. kr)
Note
31.12.2021
31.12.2020
Eiendeler
Anleggsmidler
586
1 244
Immaterielle eiendeler
8
52 492
59 246
Varige driftsmidler
8
9 976
6 108
Anlegg under utførelse
9
2 447
2 376
Investering i datterselskaper
20
65
74
Investeringer i felleskontrollert og tilknyttet selskap
20
27
127
Pensjonsmidler
7
6 220
4 500
Derivater
15
4 792
4 814
Finansielle anleggsmidler
14
76 605
78 489
Sum anleggsmidler
Omløpsmidler
-
3
Varer
1 689
1 761
Kunde- og andre kortsiktige fordringer
11
1 288
994
Markedsbaserte verdipapirer
12
254
-
Eiendeler holdt for salg
29
566
1
Derivater
15
961
2 308
Betalingsmidler
13
4 757
5 067
Sum omløpsmidler
81 362
83 556
Sum eiendeler
Egenkapital og gjeld
Egenkapital
5 950
5 950
Innskuddskapital
12 359
14 781
Opptjent annen egenkapital
18 309
20 731
Sum egenkapital
Langsiktig gjeld
2 968
3 950
Utsatt skatteforpliktelse
19
273
264
Pensjonsforpliktelser
7
500
473
Andre forpliktelser
24
207
169
Derivater
15
47 258
46 900
Langsiktig rentebærende gjeld
16
51 205
51 756
Sum langsiktig gjeld
Kortsiktig gjeld
9 037
6 990
Kortsiktig rentebærende gjeld
16
2 745
4 063
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
17
66
17
Derivater
15
-
-
Betalbar skatt
19
11 848
11 069
Sum kortsiktig gjeld
81 362
83 556
Sum egenkapital og gjeld
Oslo, 24. mars 2022, Styret i Statnett SF
Jan Fredrik Baksaas
Styrets leder
Tove Pettersen
Styremedlem
Maria Sandsmark
Styremedlem
Egil Gjesteland
Styremedlem
Wenche Teigland
Styremedlem
Christian Reusch
Styremedlem
Ingeborg Ligaarden
Styremedlem
Ole Bjørn Kirstihagen
Styremedlem
Finansiell rapportering
Balanse
74
Steinar Jøråndstad
Styremedlem
Hilde Tonne
Konsernsjef
Finansiell rapportering
Oppstilling av endringer i egenkapital
75
Endringer i egenkapital
Morselskap
Konsern
Innskudds-
kapital
Sikrings-
reserve
Opptjent
annen egen-
kapital
Sum
egen-
kapital
(Beløp i mill. kr)
Sum
egen-
kapital
Opptjent
annen egen-
kapital
Sikrings-
reserve
Innskudds-
kapital
5 950
33
11 150
17 133
01.01.2020
-
-
2 717
2 717
Årsresultat
-
-192
-89
-280
Øvrige resultatelementer, note 28
-280
-89
-192
-
-
-1 261
-1 261
Vedtatt utbytte
-1 261
-1 261
5 950
-159
12 518
18 309
31.12.2020
-159
5 950
-159
12 518
18 309
01.01.2021
-159
-
-
3 201
3 201
Årsresultat
-
233
28
260
Øvrige resultatelementer, note 28
-
-
-1 039
-1 039
Vedtatt utbytte
-1 039
-1 039
5 950
73
14 708
20 731
31.12.2021
Finansiell rapportering
Kontantstrømoppstilling
76
Kontantstrøm
Morselskap
Konsern
2020
2021
(Beløp i mill. kr)
Note
2021
2020
Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter
3 446
4 089
Resultat før skattekostnad
-13
-8
Tap/gevinst (-) ved salg av anleggsmidler
8
-8
-13
2 583
2 833
Avskrivning, amortisering og nedskrivning
8
-1
-
Reversert nedskriving aksjer
20
-1
-
-
Netto betalte skatter
19
-8
-4
445
456
Resultatførte netto renteutgifter
10
16
15
Mottatte renter
10
-707
-528
Betalte renter, eksklusiv byggelånsrenter
10
-528
-707
950
303
Innbetalinger ved salg av markedsbaserte verdipapirer
12
-1 530
-
Utbetalinger ved kjøp av markedsbaserte verdipapirer
12
-113
-1 764
88
-250
Endring i kundefordringer
11
-261
-316
1 028
239
Endring i leverandørgjeld
11, 17
-851
813
Inn/utbetalinger andre tidsavgrensningsposter
11, 17
-1 056
5 454
7 963
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter
Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter
49
172
Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler
8
-7 495
-5 927
Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler, andre
immaterielle eiendeler og anlegg under utførelse
8, 9
-6 533
-8 519
-260
-120
Utbetalte byggelånsrenter
9
-120
-260
-9
-10
Inn-/utbetalinger investeringer i felleskontrollerte, tilknyttede
og andre selskaper
20
-10
-10
-492
-274
Utbetalinger knyttet til langsiktige lånefordringer
14
37
42
Innbetalinger knyttet til kortsiktige lånefordringer
11
202
52
Mottatt utbytte og konsernbidrag
10, 20
-7 970
-6 064
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter
-6 335
-8 600
Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter
10 254
16 782
Innbetalinger ved opptak av ny rentebærende gjeld
16
-8 484
-13 719
Utbetalinger ved nedbetaling av rentebærende gjeld
16
-13 716
-8 484
1 923
-2 576
Inn/utbetalinger sikkerhetsstillelser under CSA (Credit
Support Annex)
18
-2 576
-1 261
-1 039
Utbetalinger av utbytte
-1 039
-1 261
2 432
-552
Netto kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter
-549
-84
1 347
Netto kontantstrøm for året
-269
1 044
961
Kontanter og kontantekvivalenter ved årets begynnelse
13
961
2 308
Kontanter og kontantekvivalenter ved årets slutt
13
Finansiell rapportering
Noter
Note 1
for utarbeidelse av regnskapet
77
Generell informasjon
Statnett SF (morselskapet) er et norsk statsforetak som ble stiftet 20. desember 1991. Staten ved Olje- og energidepartementet er
eneeier. Foretaket har utstedt obligasjonslån som er notert på Oslo Børs. Hovedkontoret har adresse Nydalen allé 33, 0484 Oslo, Norge.
Konsernregnskapet og selskapsregnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med gjeldende International Financial Reporting Standards
(IFRS), slik de er godkjent av EU, og den norske regnskapsloven.
Referanser til ”IFRS” skal heretter bety referanser til IFRS-standardene som er godkjent av EU.
Regnskapene er utarbeidet basert på historisk kost-prinsippet, med unntak av:
●
resultatelementer.
●
●
verdi, blir eiendelen nedskrevet til gjenvinnbart beløp.
Konsolideringsprinsipper
Konsernregnskapet består av regnskapet til morselskapet, Statnett SF, og dets datterselskaper, presentert som om de var én enhet.
Konsernregnskapet er utarbeidet etter ensartede regnskapsprinsipper for like transaksjoner og andre hendelser under like forutsetninger.
Klassifiseringen av poster i resultat og balanse er gjennomført etter ensartede definisjoner. Utarbeidelse av konsernregnskapet skjer etter
oppkjøpsmetoden og viser konsernet som om det var én enhet. I konsernregnskapet er alle mellomværender og interne transaksjoner
mellom selskaper innenfor konsernet eliminert.
Tilknyttet selskap er selskaper der Statnett har betydelig innflytelse, dvs. kan påvirke finansielle og operasjonelle beslutninger i selskapet,
men ikke har kontroll over selskapet. Tilknyttede selskaper vurderes etter egenkapitalmetoden.
Felleskontrollert driftsordning er en ordning der de partene som har felles kontroll over ordningen, har rettigheter til eiendelene og ansvar
for forpliktelsene knyttet til ordningen. Felleskontrollert driftsordning innregnes etter prinsippet om proporsjonal konsolidering,
«bruttometoden».
Felleskontrollert virksomhet er en ordning hvor de partene som har felles kontroll over ordningen, har rett til ordningens netto eiendeler.
Felleskontrollert virksomhet regnskapsføres etter egenkapitalmetoden.
Investering i selskaper hvor konsernet eier ikke har betydelig innflytelse (som regel mindre enn 20 prosent av den stemmeberettigede
aksjekapital) balanseføres til virkelig verdi. Verdiendring føres over resultat.
Klassifisering som kortsiktig eller langsiktig post
En eiendel klassifiseres som kortsiktig (omløpsmiddel) når den er knyttet til varekretsløpet, fordring som forventes tilbakebetalt innen ett
år, samt ”eiendeler som ikke er bestemt til varig eie eller bruk for virksomheten”. Andre eiendeler er anleggsmidler. Skillet mellom kortsiktig
og langsiktig gjeld trekkes ved ett år til forfallstidspunktet. Første års avdrag på langsiktige lån er klassifisert som kortsiktig gjeld.
Utbytte
Avgitt utbytte regnskapsføres i den perioden det blir vedtatt i foretaksmøtet. Skjer vedtak og utbetaling i forskjellige perioder, henføres
beløpet til kortsiktig gjeld inntil utbetaling finner sted.
Valuta
Konsernregnskapet presenteres i norske kroner, som også er morselskapets funksjonelle valuta.
Transaksjoner i utenlandsk valuta regnskapsføres til dagskurs på transaksjonstidspunktet. Pengeposter i valuta omregnes til norske
kroner ved å benytte balansedagens kurs. Ikke-pengeposter i valuta som måles til anskaffelseskost, omregnes til norske kroner ved å
benytte valutakursen på transaksjonstidspunktet. Ikke-pengeposter i valuta som måles til virkelig verdi uttrykt i utenlandsk valuta,
omregnes til valutakursen fastsatt på balansetidspunktet. Valutakursendringer resultatføres løpende i regnskapsperioden og presenteres
netto som finansinntekter/-kostnader.
Finansiell rapportering
Noter
Note 1
for utarbeidelse av regnskapet
78
Konsernet benytter seg av sikringsbokføring for alle langsiktige lån i utenlandsk valuta.
Avsetninger
Avsetninger regnskapsføres når konsernet har en gjeldende forpliktelse (rettslig eller antatt) som følge av en hendelse som har skjedd,
og det kan sannsynliggjøres (mer sannsynlig enn ikke) at det vil skje et økonomisk oppgjør som følge av forpliktelsen, samt at beløpets
størrelse kan måles pålitelig. Avsetninger gjennomgås ved hver balansedato, og nivået reflekterer det beste estimatet for forpliktelsen.
Ved vesentlig tidseffekt er forpliktelsen regnskapsført til nåverdi av fremtidige forpliktelser.
Offentlig tilskudd
Tilskudd fra myndighetene er ikke regnskapsført før det foreligger rimelig sikkerhet for at konsernet vil møte betingelsene som er fastsatt
i forbindelse med mottak av tilskuddene, og at tilskuddene vil bli mottatt. Tilskudd blir regnskapsført som fradrag i den kostnad det er
ment å dekke.
Kontantstrømoppstilling
Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metode. Kontanter inkluderer bankbeholdning.
Segmentrapportering
Statnett har identifisert sitt rapporteringssegment basert på hvilken risiko og avkastning som påvirker virksomheten. Det er konsernets
vurdering at man har kun ett segment. I hovedsak får Statnett sine inntekter basert på en tariffmodell fastsatt av Reguleringsmyndigheten
for Energi (RME). Virksomheten følges opp som ett geografisk segment. Datterselskaper kvalifiserer heller ikke som særskilte
rapporteringspliktige virksomhetssegmenter etter kriterier i IFRS. Selskapet og konsernet rapporteres derfor som ett virksomhetssegment.
Koronapandemien
Konsernets resultater og finansielle stilling er ikke påvirket i vesentlig grad av koronapandemien. Se nærmere omtale i note 9 Anlegg
under utførelse og note 18 Finansiell risikostyring.
Finansiell rapportering
Noter
Note 2
regnskapsstandarder
79
Nye relevante standarder i år
Konsernet har identifisert enkelte standarder som kan ha betydning for regnskapet og omtales i de følgende avsnitt:
Endringer i IFRS 9, IAS 39 og IFRS 7 – Referanserente- (IBOR-)reformen
Fase 2 - som endrer IFRS 9 Finansielle instrumenter, IAS 39 Finansielle instrumenter - innregning og måling, IFRS 7 Finansielle
instrumenter - Opplysninger, IFRS 4 Forsikringskontrakter og IFRS 16 Leieavtaler, ferdigstiller IASBs respons på den pågående reformen
av interbankrenter (IBOR) og andre renteindekser. Standardendringene er relevante for Statnett der det er etablert sikringsbokføring og
hvor det i sikringsrelasjonene inngår renter som er berørt av de fremtidige endringene i referanserenter. Statnett har valgt å anvende
standardendringene i de to fasene fra og med henholdsvis 2019 og 2020, og med det sikret videreføring av etablert sikringsbokføring.
Endringer i standarder med fremtidig ikrafttredelsestidspunkt
Konsernet har ikke identifisert endringer i standarder eller fortolkninger med fremtidig ikrafttredelsestidspunkt som er av vesentlig
betydning.
IFRS 17 Forsikringskontrakter
IFRS 17 krever at alle forsikringskontrakter skal regnskapsføres på en konsistent måte. Forsikringsforpliktelser skal vurderes ut fra
forholdene på balansedagen («current values») i stedet for historisk kost, og informasjonen skal oppdateres regelmessig. Videre skal
fortjenesteelementet i forsikringskontraktene innregnes over den perioden forsikringstjenesten ytes. Det er usikkert om endringen vil
gjelde for datterselskapet Statnett Forsikring AS (captive selskap) og hvorvidt denne vil få betydning for konsernet. IFRS 17 er godkjent
av IASB og EU og gjelder fra og med år 2023.
Finansiell rapportering
Noter
Note 3
80
Utarbeidelse av finansregnskap i overensstemmelse med IFRS krever at ledelsen utarbeider vurderinger og estimater og tar
forutsetninger som påvirker anvendelsen av regnskapsprinsipper. Dette påvirker regnskapsførte beløp for eiendeler og gjeld på
balansedagen, samt rapportering av betingede eiendeler og forpliktelser, og rapporterte inntekter og kostnader i perioden.
Prinsipp
Enkelte beløp som påvirker konsernets regnskap, må estimeres. Det krever at ledelsen må ta forutsetninger med hensyn til verdier eller
usikre forhold på tidspunktet for utarbeidelse av regnskapet. Sentrale regnskapsestimater er estimater som er viktig for presentasjonen
av konsernets økonomiske stilling og resultater, og som krever ledelsens subjektive og komplekse vurderinger, ofte relatert til forhold
beheftet med usikkerhet. Ledelsen vurderer slike estimater løpende ut fra historiske resultater og erfaringer, konsultasjoner med
eksperter, trender, prognoser og andre metoder som ledelsen anser som rimelige i de enkelte tilfeller.
Måling av finansielle instrumenter
Konsernet bruker følgende målehierarki for å måle og presentere virkelig verdi av finansielle instrumenter:
Nivå 1: Virkelig verdi måles ved bruk av noterte priser fra aktive markeder for identiske finansielle instrumenter. Ingen justering foretas
mht. disse prisene.
Nivå 2: Virkelig verdi måles ved bruk av annen observerbar input enn den som benyttes på nivå 1, enten direkte (priser) eller indirekte
(utledet fra priser).
Nivå 3: Virkelig verdi måles ved bruk av input som ikke baseres på observerbare markedsdata.
Informasjon om målehierarki er gitt i de aktuelle notene for de ulike finansielle instrumentene (note 11 til 17).
Vesentlige poster knyttet til bruk av estimater for Statnett er relatert til:
Konsern
Regnskapspost
Note
Estimat/forutsetninger
Balanseført verdi
Andre immaterielle eiendeler
8
Estimat på gjenvinnbart beløp og gjenværende utnyttbar levetid
1 685
Varige driftsmidler
8
Estimat på gjenvinnbart beløp og gjenværende utnyttbar levetid
66 767
Anlegg under utførelse
9
Grad av ferdigstilling, tidspunkt for når anlegget er tilgjengelig for bruk,
vurdering av kostnad som vedlikehold eller påkostning
6 197
Utsatt skatteforpliktelse
19
Utfall av skattebehandling
4 055
Finansiell rapportering
Noter
Note 4
81
Statnett har konsesjon som netteier i Norge og henter sine inntekter i hovedsak fra virksomhet som er regulert av Reguleringsmyndigheten
for Energi (RME). Driftsinntekter knyttet til konsesjon som netteier presenteres som «Driftsinntekter regulert virksomhet».
Statnett har også konsesjon for balanseavregningen i Norge, gitt av RME. Som avregningsansvarlig er Statnett gitt et nasjonalt ansvar
for å koordinere måling og avregning av all kraftomsetning og sørge for at all innmating og alt uttak av elektrisk energi blir korrekt avregnet
slik at det oppnås økonomisk balanse i kraftmarkedet. Driftsinntekter knyttet til konsesjon som avregningsansvarlig presenteres som
«Driftsinntekter regulert virksomhet».
Driftsinntekter nettvirksomhet knytter seg til Statnett og NordLink Norge AS. Driftsinntekter avregning knytter seg til Elhub AS og Statnett.
Andre driftsinntekter er inntekter utenfor den regulerte nettvirksomheten. Andre driftsinntekter av blant annet konsulentoppdrag for
eksterne, bygging for distribusjonsnettseiere (kundeprosjekter) og leieinntekter.
Statnetts inntekter er i stor grad regulerte, og Statnett har gjennom 2021 ikke observert noen vesentlige effekter på inntekter som følge
av den pågående koronapandemien.
Prinsipp
Driftsinntekter regulert nettvirksomhet
Driftsinntekter beregnes basert på en tariffmodell fastsatt på bakgrunn av retningslinjer gitt av RME.
a) Tariffinntekter faste ledd regnskapsføres jevnt gjennom året basert på fastsatt tariff for det aktuelle år.
b) Tariffinntekter energiledd regnskapsføres i takt med kundens målte innmating og uttak fra nettet.
c) Andre nettinntekter regnskapsføres i hovedsak i takt med kundens målte bruk av nettet.
d) Flaskehalsinntekter regnskapsføres i takt med målt innmating og uttak fra nettet mellom prisområder og på hver sin side av
mellomlandsforbindelser.
e) Inntekter til øvrige eiere i fellesnettene regnskapsføres jevnt gjennom året basert på estimat på de øvrige eiernes tillatte inntekt.
Tillatt inntekt
Tillatt inntekt beregnes basert på en tariffmodell fastsatt på bakgrunn av retningslinjer gitt av RME.
Statnetts faktiske driftsinntekter fra
den regulerte virksomheten kommer fra tariffinntekter i transmisjons- og distribusjonsnettet samt flaskehalsinntekter.
På grunn av differansen mellom årets faktiske inntekter og endelig tillatt inntekt, som RME fastsetter etter årets utløp, vil det årlig oppstå
avvik mellom Statnetts faktiske driftsinntekter fra den regulerte virksomheten og Statnetts tillatte inntekt. Avviket kalles mer- eller
mindreinntekt.
Mer-/mindreinntekt nettvirksomhet
Merinntekt oppstår når faktiske driftsinntekter er høyere enn tillatt inntekt i det enkelte år. Mindreinntekt innebærer at foretakets faktiske
driftsinntekter er lavere enn tillatt inntekt. Merinntekt, tillagt renter, tilbakeføres kundene i form av reduksjon i fremtidige tariffer, mens
mindreinntekt, tillagt renter, kan hentes inn fra kundene i form av økning i fremtidige tariffer. Dette reguleres i Forskrift 1999-03-11-302
om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer (kontrollforskriften). Forpliktelsen til å redusere
fremtidige tariffer samt muligheten til å kreve inn økte tariffer oppfyller ikke kravene i IFRS til balanseføring, og representerer derfor en
betinget forpliktelse eller fordring. Årlig endring i disse postene vil derfor heller ikke inngå i resultatregnskapet etter IFRS, men
rapporteres som en del av underliggende resultat.
Driftsinntekter regulert virksomhet avregningsansvarlig
Avregningsansvarlig har ansvar for balanseavregning i det norske kraftsystemet, drift og utvikling av datahuben Elhub, og utstedelse av
elsertifikater og opprinnelsesgarantier. Elhub AS, et 100% eid datterselskap, drifter datahuben og har systemstøtte for Ediel.
Driftsinntekter knyttet til avregningsansvarlig regnskapsføres i det vesentlige i takt med faktisk målt innmating og uttak fra nettet.
Finansiell rapportering
Noter
Note 4
82
Mer-/mindreinntekt avregningsansvarlig
I enkelte år kan det oppstå avvik mellom faktiske gebyrinntekter i disse virksomhetsområdene, og det regulator tillater at gebyrene skal
dekke. Dette påvirker nivået på fremtidige gebyrer, og omtales som mer-/mindreinntekt avregningsansvarlig. Mer-/mindreinntekt
avregningsansvarlig inngår ikke i regnskapsresultatet, men inngår i beregning av underliggende resultat, på lik linje med mer-
/mindreinntekter i nettvirksomhet.
RME utarbeidet et forslag til reguleringsmodell av gebyrinntektene hos Elhub i forbindelse med at avregningsansvarlig fastsatte
gebyrene for første gebyrperiode (2019-2022). For å gi insentiver til en kostnadseffektiv drift og videreutvikling av Elhub, har RME
utarbeidet en modell for regulering av inntektene. Dette er en såkalt «Cap&Floor»-modell, der Elhub gis insentiver til å redusere
kostnadene sine for å få økt avkastning. Denne reguleringen trer først i kraft fra andre gebyrperiode som starter 1. januar 2023
.
Mer-
/mindreinntekt avregningsansvarlig i Elhub er beregnet etter forslaget, og inkluderer både oppstartskostnader fra 2015-2018, som kan
hentes inn i 2019-2022, og avkastning under gulvet i 2019 - 2021, som kan hentes inn i neste gebyrperiode.
Andre driftsinntekter
Inntekter knyttet til kundeprosjekter innregnes etter hvert som kunden overtar kontroll over det Statnett leverer.
Ved konsulentoppdrag for eksterne anses kunden å overta kontroll løpende etter hvert som tjenesten ytes. Når Statnett bygger anlegg
for distribusjonsnetteiere kan overføring av kontroll enten skje løpende under byggingen, eller når anlegget er ferdigstilt, avhengig av de
konkrete kontraktsvilkårene. Fakturerte og opptjente kundeprosjektinntekter inngår i Kunde- og andre kortsiktige fordringer. For
kundeprosjekter som forventes å gi tap, er hele det forventede tap kostnadsført.
Tillatt inntekt – monopolvirksomhet
Statnett eier overføringsanlegg og er det systemansvarlige nettselskapet. Denne virksomheten er monopolregulert. Det innebærer at
RME årlig setter en øvre grense for Statnetts inntekt, såkalt tillatt inntekt. Grunnlaget for Statnetts tillatte inntekter er inntektsrammen.
Inntektsramme baseres på kostnader tilhørende virksomheten, inkludert kapitalkostnader, fra to år tilbake i tid. Videre er overføringstap
og årets systemdriftskostnader inkludert. Overføringstap i inntektsrammen, fastsettes ved at faktisk målt tap i MWh fra to år tilbake i tid
verdsettes til en regulert referansepris basert på elspotpris i inntektsrammeåret. Inntektsrammen til Statnett normeres for at foretaket skal
ha insentiver til effektiv drift. Utover inntektsrammen består Statnetts tillatte inntekt av følgende tillegg: Årets eiendomsskatt,
transittkostnad og tillegg for investeringer. Tillegg for investeringer sørger for at kapitalkostnader reflekteres i tillatt inntekt fra det året
investeringer er klar til bruk. Statnetts tillatte inntekt justeres også for samfunnets avbruddskostnader gjennom KILE (kvalitetsjustert
inntektsramme ved ikke levert energi).
Tariffinntekter
Statnett er operatør av transmisjonsnettet og regionale fellesnett. Som operatør er Statnett ansvarlig for å fastsette årlige tariffer i det
enkelte fellesnett.
Statnett har som operatør for transmisjonsnettet og to regionale fellesnett ansvar for å fakturere brukerne for de tjenestene de mottar.
Faktureringen skjer på grunnlag av en tariffmodell som er utarbeidet i henhold til retningslinjer gitt av RME. Prissystemet består av faste
ledd og variable ledd; energiledd. Faste ledd faktureres jevnt over året, mens energileddet faktureres i takt med kundens målte innmating
og uttak fra nettet.
Flaskehalsinntekter
Flaskehalsinntektene oppstår som følge av prisforskjeller mellom Norge og utenlandske handelspartnere, både når det importeres og
eksporteres kraft. Prisforskjeller oppstår når markedet ønsker å overføre mer kraft mellom landene enn det er kapasitet til.
Flaskehalsinntektene får man ved å multiplisere prisforskjellen med overført kraftvolum time for time. Eierne av en
mellomlandsforbindelse deler flaskehalsinntektene, vanligvis 50/50. I Norge er det Statnett SF som eier alle mellomsforbindelser, og
som derfor mottar disse inntektene.
Flaskehalsinntekter innad i Norge oppstår når markedet ønsker å overføre mer kraft mellom innenlandske prisområder enn det er
kapasitet til. Flaskehalsinntektene beregnes på samme måte som for mellomlandsforbindelsene og Statnett mottar disse inntektene.
Samlede flaskehalsinntekter øker til 5 658 millioner kroner fra 2 408 millioner kroner i 2020. Økningen skyldes store prisforskjeller mot
Sverige og mot Europa, samt innad i Norge. North Sea Link på prøvedrift fra tredje kvartal 2021 har også bidratt til økte
flaskehalsinntekter.
Finansiell rapportering
Noter
Note 4
83
Driftsinntekter
(Beløp i mill. kr)
Morselskap
Konsern
2020
2021
Driftsinntekter regulert nettvirksomhet
2021
2020
7 578
6 452
Tariffinntekt faste ledd produksjon
6 452
7 578
132
534
Andre nettinntekter
533
132
247
1 193
Tariffinntekt energiledd
1 193
246
2 408
5 658
Flaskehalsinntekter
5 658
2 408
-865
-656
Inntekter til øvrige eiere i fellesnettene
-23
-221
9 500
13 181
Sum driftsinntekter regulert nettvirksomhet
13 813
10 144
149
299
Gebyrinntekter avregningsansvarlig
529
378
-
-398
Gebyrinntekter dekket av balanseavregningen*
-398
-
149
-99
Sum gebyrinntekter
131
378
9 649
13 082
Sum driftsinntekter regulert virksomhet
13 944
10 521
562
476
Andre driftsinntekter
468
240
10 211
13 557
Totale driftsinntekter
14 412
10 761
* T.o.m. 2020 ble "Gebyrinntekter dekket av balanseavregningen" vist som en del av regulerte nettinntekter. For avregningsansvarlig var dette
Tillatt inntekt regulert virksomhet
(Beløp i mill. kr)
Morselskap
Konsern
2020
2021
Tillatt inntekt regulert nettvirksomhet
2021
2020
6 824
8 679
Inntektsramme
9 188
7 464
1 821
1 963
Tillegg til inntektsramme
2 087
1 821
8 645
10 642
Sum tillatt inntekt regulert nettvirksomhet
11 275
9 285
Tillatt inntekt avregningsansvarlig
99
74
Tillatt gebyrinntekter avregningsansvarlig
327
363
8 744
10 716
Total tillatt inntekt nettvirksomhet og avregningsansvarlig
11 602
9 648
Mer-/mindreinntekt - årets endringer og samlet saldo
(Beløp i mill. kr)
Morselskap
Konsern
2020
2021
Regulert nettvirksomhet
2021
2020
-854
-2 538
Årets ikke regnskapsførte mer-/mindreinntekt (-/+)
-2 538
-859
3
-10
Årets ikke regnskapsførte avsetning renter mer- /mindre inntekt (-/+)
-11
3
75
-
Årets ikke regnskapsførte justeringer tidligere perioders mer/mindreinntekt
(-/+) *)
-
79
-777
-2 549
Årets endring i saldo for mer-/mindreinntekt (-/+)
-2 549
-777
667
-110
Saldo mer-/mindreinntekt (-/+), inkl. renter 01.01.
-110
667
-777
-2 549
Endret saldo for mer-/mindreinntekt (-/+), inkl. renter
-2 549
-777
-110
-2 659
Saldo mer-/mindreinntekt (-/+) inklusiv renter 31.12.
-2 659
-110
Finansiell rapportering
Noter
Note 4
84
Morselskap
Konsern
2020
2021
Avregningsansvarlig
2021
2020
-50
173
Årets ikke regnskapsførte mer-/mindreinntekt (-/+)
194
-15
-
-
Årets ikke regnskapsførte avsetning renter mer- /mindre inntekt (-/+)
5
-
-50
173
Årets endring i saldo for mer-/mindreinntekt (-/+)
199
-15
-79
-129
Saldo mer-/mindreinntekt (-/+), inkl. renter 01.01.
50
65
-50
173
Endret saldo for mer-/mindreinntekt (-/+), inkl. renter
199
-15
-129
44
Saldo mer-/mindreinntekt (-/+) inklusiv renter 31.12.
249
50
Morselskap
Konsern
2020
2021
Saldo Nett og avregningsansvarlig
2021
2020
588
-239
Saldo mer-/mindreinntekt nett og avregningsansvarlig (-/+) 01.01.
-60
732
-854
-2 538
Bevegelse mer-/mindre inntekt nett, ekskl. renter
-2 538
-859
-50
173
Bevegelse mer-/mindre inntekt avregningsansvarlig (-/+), ekskl. renter
194
-15
3
-10
Bevegelse mer-/mindre inntekt nett og avregningsansvarlig (-/+), renter
-6
3
75
-
Bevegelse mer-/mindre inntekt nett og avregningsansvarlig (-/+), tidligere
perioders justeringer
-
79
-239
-2 615
Saldo mer-/mindreinntekt nett og avregningsansvarlig
(-/+) 31.12
-2 410
-60
Finansiell rapportering
Noter
Note 4
85
Driftsresultat innenfor og utenfor nettvirksomheten og avkastning på investert nettkapital
(Beløp i mill. kr)
Driftsresultat innenfor og utenfor nettvirksomheten
Morselskap
Konsern
2020
2021
2021
2020
3 574
4 512
Driftsresultat innenfor nettvirksomheten
4 878
3 972
107
-109
Driftsresultat utenfor nettvirksomheten
-32
-105
3 681
4 403
Sum driftsresultat
4 846
3 868
-777
-2 549
Årets ikke regnskapsførte mer/-mindreinntekt inkl. renter
nettvirksomheten (-/+)
-2 549
-777
2 904
1 854
Underliggende driftsresultat nettvirksomheten
2 297
3 091
Underliggende driftsresultat av nettvirksomhet er driftresultatet korrigert for årets ikke regnskapsførte mer/mindreinntekt for nettvirksomheten.
Grunnlag for avkastning på investert nettkapital
Avkastningsgrunnlag er definert som gjennomsnittet av inngående og utgående saldo for investert nettkapital, tillagt en prosent for netto
arbeidskapital. Investert nettkapital er gitt ved førstegangs historisk anskaffelseskostnad. Andel av felles driftsmidler er inkludert.
Morselskap
Konsern
2020
2021
2021
2020
50 109
56 987
64 697
58 114
Avkastning på investert nettkapital
Avkastning er definert som driftsresultat av nettvirksomheten sett i forhold til avkastningsgrunnlaget. Underliggende driftsresultat er
driftsresultat korrigert for årets ikke regnskapsført mer-/mindreinntekt for nettvirksomheten.
Morselskap
Konsern
2020
2021
(Avkastning i prosent)
2021
2020
6%
3%
4%
5%
Finansiell rapportering
Noter
Note 5
86
Systemtjenester er kostnader knyttet til Statnetts ansvar for å opprettholde momentan balanse i kraftnettet og for å sikre tilfredsstillende
leveringskvalitet, definert i forskrift om systemansvar (FoS). Frekvensen i strømnettet skal være 50 Hz, og det er Statnett som
systemansvarlig operatør sin oppgave å sørge for at frekvensen holdes stabil. Kravet om reservekapasitet for reguleringsformål skilles i
primær-, sekundær- og tertiærreserver. Statnett kjøper reserver i avtalte kapasitetsmarkeder for elspot og regulerkraftmarkeder. Prisene
påvirkes av tilgjengelig kraft, reguleringsmuligheter samt priser i reguleringsmarkedene.
Statnett kjøper overføringstap (volum) til spotpris (markedspris) via kraftbørsene, for den timen overføringstapet gjelder. Ved all
omformering eller overføring av energi vil en del av energien gå tapt i prosessen. Tapets størrelse vil blant annet variere avhengig av
temperatur, belastning i nettet og strømpris. Resultat for overføringstap i transmisjonsnett fordeles mellom anleggseierne i henhold til
forholdsmessig økonomisk eierandel i transmisjonsnettet. Mer enn 99 prosent av anleggene eies av Statnett SF.
Prinsipp
Kostnader til systemtjenester og overføringstap regnskapsføres løpende ved anskaffelse.
Systemtjenester kan deles inn i følgende kategorier:
Primærreserver
Primærreguleringen er automatisk og trer i kraft momentant ved frekvensendringer i strømnettet. Dette skjer ved hjelp av en på forhånd
avtalt reservekapasitet. Kravet om reservekapasitet for reguleringsformål legger begrensninger på produsentene ved at de ikke kan
produsere og selge full kapasitet på alle sine generatorer. Primærreserve er kostnader Statnett har ved at foretaket kjøper
reservekapasitet hos produsentene. Omfang av primærreserve er bestemt av avtaler på nordisk nivå, og reservene blir anskaffet gjennom
markedsløsninger.
Sekundærreserver
Automatiske sekundærreserver aktiveres for å frigi den aktiverte primærreserven slik at den igjen blir i stand til hurtig å håndtere eventuelle
nye feil og ubalanser. Automatiske sekundærreserver fungerer ved at et signal sendes fra TSO til en aktør/kraftverk, som da endrer
produksjonen i anlegget. Sekundærreserven omtales også som Automatic frequency regulating reserve (aFRR), og i Norden anvendes
den hovedsakelig for å håndtere frekvensavvik. Omfang av sekundærreserver er bestemt av avtaler på nordisk nivå, og reservene blir
anskaffet gjennom en markedsløsning.
Tertiærregulering
I Norge er det et regulerkraftopsjonsmarked som benyttes for å sikre nok regulerressurser tilgjengelig i den norske delen av
regulerkraftmarkedet også i perioder med økt etterspørsel etter effekt, som i vintersesongen. Systemansvarlig arrangerer i vinterhalvåret
et marked der de kjøper en garanti for at aktører legger inn bud på regulerkraftlisten for påfølgende uke. Garantiene kan gjelde både
forbruk og produksjon.
Transittkostnader
Transittkostnader er kompensasjon for bruk av nett i utlandet. Kraftsystemet i Europa er knyttet sammen via overføringslinjer/-kabler som
går over landegrenser.
Spesialregulering
I enkelte tilfeller kan begrensninger i overføringskapasiteten (flaskehalser) medføre at budene i regulerkraftmarkedet ikke kan anvendes
i "prisriktig" rekkefølge. Aktiverte reguleringer utenom prisrekkefølge kategoriseres som spesialreguleringer og kompenseres med
tilhørende budpris uten at de påvirker fastsettelsen av regulerkraftprisen. Statnett påføres da en kostnad lik differansen mellom pris på
aktiverte bud som er benyttet til spesialreguleringer og aktuell timepris i hovedretning i regulerkraftmarkedet multiplisert med
spesialregulert volum.
Finansiell rapportering
Noter
Note 5
87
Spesifikasjon av systemtjenester
Morselskap
Konsern
2020
2021
(Beløp i mill. kr)
2021
2020
97
71
Netto balanse- og effektkraft
71
97
98
273
Primærreserver
273
98
44
229
Sekundærreserve
229
44
38
429
Tertiærreserver
429
38
191
205
Transittkostnader
205
191
104
214
Spesialregulering
214
104
28
84
Øvrige systemtjenester
84
28
600
1 505
Sum systemtjenester
1 505
600
Spesifikasjon av overføringstap
Morselskap
Konsern
2020
2021
2021
2020
2 538
2 567
Volum (GWh)
2 567
2 538
106
680
Pris (kr/MWh)
680
106
251
1 745
Overføringstap
1 745
251
2
1
Overføringstap andre netteiere
1
2
253
1 746
Sum overføringstap
1 746
253
Finansiell rapportering
Noter
Note 6
88
Lønns- og personalkostnader er kostnader forbundet med avlønning av personell i konsernet, inklusiv godtgjørelser til konsernets styre.
Lønnskostnadene gjelder bare konsernets egne ansatte, ikke innleid arbeidskraft. Ordinær lønn kan være både fastlønn og timebasert
lønn og utbetales løpende. Ferielønn utbetales normalt i feriemånedene i etterfølgende år. Arbeidsgiveravgift betales normalt
etterskuddsvis annenhver måned.
Prinsipp
Lønnskostnader kostnadsføres når de opptjenes. Ordinær lønn opptjenes løpende. Ferielønn opptjenes på basis av ordinær lønn.
Arbeidsgiveravgift beregnes og kostnadsføres for alle lønnsrelaterte kostnader. Pensjoner opptjenes i henhold til egne regler (se note 7).
Godtgjørelse til styret opptjenes løpende ut fra egne avtaler godkjent i foretaksmøtet. Lønnskostnadene er redusert med verdien av egne
aktiverte investeringsarbeider som består av direkte lønnskostnader og en andel av direkte henførbare fellesutgifter.
Spesifikasjon av lønns- og personalkostnader
Morselskap
Konsern
2020
2021
(Beløp i mill. kr)
2021
2020
1 341
1 432
1 473
1 382
198
225
232
204
219
229
235
225
131
128
132
133
1 888
2 013
Brutto lønns- og personalkostnader
2 072
1 944
-783
-848
-871
-807
1 105
1 165
1 201
1 137
1 527
1 548
1 601
1 573
Lån til ansatte
Ansatte har lån i foretaket på til sammen 1 million kroner per 31. desember 2021. Lånene nedbetales ved trekk i lønn over en periode
på inntil 2 år. Lånene er rentefrie for den ansatte. Rentefordelen av lån som overstiger 3/5 av grunnbeløpet i Folketrygden, beskattes
etter den til enhver tid gjeldende normalrentesats som er gitt av myndighetene.
Finansiell rapportering
Noter
Note 7
89
Morselskapet og datterselskapene har pensjonsordninger som gir de ansatte rett til fremtidige pensjonsytelser i form av ytelsesplaner og
innskuddsplaner. Alle ytelsesplanene er lukket, og innskuddsplaner er konsernets generelle pensjonsordning for alle nyansatte.
Konsernets pensjonsordninger tilfredsstiller krav i lov om obligatorisk tjenestepensjon. For de innskuddsbaserte planene betaler
konsernet et årlig bidrag til de ansattes pensjonsordning, og risikoen for fremtidig avkastning påhviler den enkelte ansatte. Pensjonen vil
avhenge av de løpende innskuddenes størrelse og oppnådd avkastning over tid. For de ytelsesbaserte planene har bedriften ansvaret
for å yte en avtalt pensjon til den ansatte i forhold til sluttlønn. Periodens kostnad viser de ansattes pensjonsopptjening av fremtidig avtalt
pensjon i regnskapsåret.
Prinsipp
Innskuddsbasert pensjonsplan
I den innskuddsbaserte pensjonsplan har foretaket ansvar for å yte et avtalt tilskudd til den ansattes pensjonsbeholdning. Den fremtidige
pensjonen er avhengig av bidragenes størrelse og avkastning på pensjonssparingen. Når innskuddene er betalt, gjenstår ingen ytterligere
betalingsforpliktelse knyttet til tilskuddsordningen, og det foreligger ingen pensjonsforpliktelse å balanseføre. Pensjonskostnaden for
innskuddsplaner vil være lik periodens innskudd til de ansattes pensjonssparing.
AFP-ordningen er en ytelsesbasert flerforetaksordning som blir regnskapsført som en innskuddsordning da den ikke er allokerbar mellom
de deltakende foretakene.
Ytelsesbasert pensjonsplan
I de ytelsesbaserte pensjonsplanene har foretaket gitt de ansatte rett til et fremtidig pensjonsnivå, normalt gitt i prosent av sluttlønn ved
pensjonstidspunktet. Foretaket har ansvaret for størrelsen på den fremtidige pensjonsytelsen, og den økonomiske verdien av denne
forpliktelsen må resultat- og balanseføres.
Den påløpte forpliktelsen beregnes etter en lineær opptjeningsmodell, og måles som nåverdien av den estimerte fremtidige
pensjonsutbetalingen som er opptjent på balansedagen. Den balanseførte nettoforpliktelsen utgjør summen av påløpt
pensjonsforpliktelse minus virkelig verdi av eventuelle tilknyttede pensjonsmidler.
Endringer i forpliktelsen for ytelsesplaner som skyldes endringer i pensjonsplaner, resultatføres i sin helhet for de endringene som gir en
umiddelbar fripoliserett. Endringer i forpliktelsene og pensjonsmidlene som skyldes endringer i og avvik mot beregningsforutsetninger er
estimatavvik. Estimatavvik føres mot egenkapitalen gjennom «øvrige resultatelementer» i perioden de oppstår. Diskonteringseffekten av
pensjonsforpliktelsen og forventet avkastning på pensjonsmidler presenteres netto under «Lønns- og personalkostnader» da dette gir
best informasjon knyttet til konsernets pensjonskostnader.
Nærmere om de enkelte pensjonsplanene
Innskuddsplaner
Ansatte i konsernet er i stor grad tilknyttet pensjonsordninger som er definert som innskuddsplaner. Vedtatt innskuddsordning har et
ytelsesnivå som er basert på maksimale innskuddssatser etter "Lov om innskuddspensjon". Innskuddsplaner omfatter også
pensjonsordninger som er felles for flere selskaper, hvor pensjonspremien fastsettes uavhengig av demografisk profil i det enkelte selskap
(flerforetaksplan).
Konsernet deltar i den private avtalefestete ordningen for førtidspensjonering (AFP-ordningen). Ordningen innebærer at de ansatte får et
tillegg på sin pensjon som en livsvarig ytelse. Ytelsen kan tas ut fra og med fylte 62 år også ved siden av å stå i jobb. AFP-ordningen er
en ytelsesbasert flerforetakspensjonsordning som organiseres gjennom et felleskontor, og finansieres gjennom premier som fastsettes
som en prosentsats av lønn. Premienivået i ordningen har økt årlig siden ordningen trådte i kraft og forventes å øke i årene som kommer.
Ytelsesplaner
Konsernet har en lukket pensjonsordning som er klassifisert som fondsbaserte ytelsesplaner i tillegg til lukkede ytelsesplaner som dekkes
over selskapenes drift. For ansatte i en viss aldersgruppe ble det ved overgang til innskuddsplan etablert en kompensasjonsplan. Denne
ordningen er en usikret ytelsesplan med årlig opptjening frem til 67 år. Utbetalingen under kompensasjonsordningen skjer ved 67 år eller
ved en eventuell tidligere fratreden.
Enkelte av medlemmene i konsernledelsen har egne tilleggsavtaler, se note 23 Ytelser til ledelsen.
Finansiell rapportering
Noter
Note 7
90
Netto pensjonsforpliktelse i balansen fremkommer etter korrigering for resultatføring av virkning av endringer i estimater i øvrige
resultatelementer. Netto pensjonsforpliktelser vises som Pensjonsforpliktelser. Når en ordning har midler som er større en beregnet
forpliktelse, vises netto pensjonsmidler som Pensjonsmidler.
Opptjente pensjonsrettigheter er i hovedsak sikret gjennom pensjonsordninger i Statnett SFs Pensjonskasse. I tillegg har morselskapet
førtidspensjonsforpliktelser som dekkes over driften.
Ansatte som forlater konsernet før pensjonsalder, mottar fripolise. Disse forvaltes av Statnett SFs Pensjonskasse og Storebrand
Livsforsikring AS. Fra tidspunkt for utstedelse av fripolisene er Statnett SF fritatt for ytterligere forpliktelser overfor de ansatte som
fripolisene gjelder. Midler og forpliktelser verdsettes på tidspunkt for utstedelse av fripolisen, og skilles ut fra pensjonsforpliktelser og
pensjonsmidler.
Pensjonsforpliktelsen er beregnet av ekstern aktuar. Ved beregning av pensjonsforpliktelse er det tatt hensyn til den arbeidsgiveravgift
som foretaket må betale ved utbetaling av direkte pensjoner og ved innbetaling av premier til fondsbaserte ordninger.
Forutsetninger ytelsesplaner
Konsernet tar utgangspunkt i Norsk Regnskapsstiftelses forutsetning for pensjonsberegninger og gjør egne vurderinger på hvorvidt disse
er aktuelle for konsernet.
Diskonteringsrenten blir fastsatt med utgangspunkt i obligasjonsrenter med fortrinnsrett (OMF). Statnett legger til grunn at OMF-markedet
representerer et tilstrekkelig dypt marked til å kunne brukes for beregning av diskonteringsrenten.
Statnett har fra 1. januar 2021 inkludert Statnett SF' Pensjonspremiefond i pensjonsberegningen, som har medført en økning i brutto
pensjonsmidler. Når pensjonsmidlene er høyere enn de beregnede pensjonsforpliktelsene for den sikrede ytelsesordningen er det en
øvre grense for eiendelen som kan balanseføres. Statnett har balanseført verdi innenfor aktuarberegningen forutsetninger. I tråd med
denne grensen og de økonomiske forutsetningene som ligger til grunn for aktuarberegningen. Endringen fremkommer som
estimatavvik "virkning av den øvre grensen for eiendelen".
Pensjonskostnad
Morselskap
Konsern
2020
2021
(Beløp i mill.kr)
2021
2020
84
78
Ytelsesordninger
79
86
3
3
Rentekostnad (-inntekter)
3
3
112
127
Innskuddsordninger
130
115
20
22
Flerforetaksordninger
23
21
219
229
Pensjonskostnad
235
225
23
26
Arbeidsgiveravgift
26
24
242
255
Total pensjonskostnad inklusiv arbeidsgiveravgift
261
249
114
-36
Endring i estimatavvik i øvrige resultatelementer
-36
114
Finansiell rapportering
Noter
Note 7
91
Nettoberegnet pensjonsforpliktelse
Morselskap
Konsern
2020
2021
(Beløp i mill.kr)
2021
2020
2 595
2 751
Brutto pensjonsforpliktelse
2 757
2 600
-2 349
-2 614
Brutto pensjonsmidler
-2 618
-2 352
246
137
Netto pensjonsforpliktelse
139
248
-27
-127
Netto pensjonsmidler sikrede ordninger
-127
-27
273
264
Usikret pensjonsforpliktelse
266
275
246
137
Netto pensjonsforpliktelse
139
248
Sikrede og usikrede pensjonsforpliktelser
Morselskap
Konsern
2020
2021
(Beløp i mill.kr)
2021
2020
Endring i brutto pensjonsforpliktelse
2 313
2 595
Brutto pensjonsforpliktelse 01.01.
2 600
2 332
94
88
Nåverdien av årets pensjonsopptjening
89
94
-
-
Effekt av virksomhetsoverdragelse
-
-14
52
49
Rentekostnader av pensjonsforpliktelsen
49
52
215
-230
Estimatavvik
-231
215
-
330
Virkning av den øvre grense for eiendelen **
330
-
-18
-19
Arbeidsgiveravgift av innbetalt premie
-19
-18
-61
-64
Utbetaling av pensjon / fripoliser
-64
-61
2 595
2 751
Brutto pensjonsforpliktelse 31.12.
2 757
2 600
Sikrede og usikrede pensjonsforpliktelser
Morselskap
Konsern
31.12.2020
31.12.2021
(Beløp i mill.kr)
31.12.2021
31.12.2020
Endring i brutto pensjonsmidler
2 124
2 349
Virkelig verdi på pensjonsmidler 01.01.
2 352
2 139
50
53
Faktisk renteinntekter på pensjonsmidler
53
50
-
-
Effekt av virksomhetsoverdragelse
-
-13
101
134
Estimatavvik
134
101
135
155
Premieinnbetalinger
156
136
-61
-77
Utbetaling av pensjon / fripoliser
-77
-61
2 349
2 614
Virkelig verdi på pensjonsmidler 31.12.
2 618
2 352
246
137
Netto pensjonsforpliktelse 31.12.
139
248
Finansiell rapportering
Noter
Note 7
92
Endring i estimatavvik
Morselskap
Konsern
2020
2021
(Beløp i mill.kr)
2021
2020
322
-230
Diskonteringsrente
-230
322
-101
-134
Renteinntekter på midler
-134
-101
-22
-
Lønnsvekst *
-
-22
-88
-
Pensjonsregulering *
-
-88
-
329
Virkning av den øvre grense for eiendelen **
329
-
4
-
Effekt av endring pensjonsbestand
-
4
114
-36
Årets estimatavvik
-36
114
* Ingen endring i forutsetning i år.
** Saldo på premiefondet i Statnett SF Pensjonskasse er inkludert i pensjonsberegning fra 1. januar 2021.
Økonomiske/aktuarmessige forutsetninger morselskap og konsern
2021
2020
Diskonteringsrente foretaksobligasjoner (OMF)
2,10%
1,50%
Renteinntekter på pensjonsmidler
2,10%
1,50%
Forventet lønnsregulering*
2,00%
2,00%
Forventet pensjonsregulering*
1,00%
1,00%
Forventet regulering av grunnbeløp (G)
1,75%
1,75%
Dødelighetsgrunnlag**
K2013FT
K2013FT
* Forventet lønns- og pensjonsregulering er uendret fra 2020.
Sensitivitetsanalyse
Tallene nedenfor viser et estimat for en potensiell effekt ved en endring i visse forutsetninger for ytelsesbaserte pensjonsplaner.
De følgende estimater og estimerte pensjonskostnader for 2021 er basert på fakta og omstendigheter per 31. desember 2021.
Faktiske resultater kan i vesentlig grad avvike fra disse estimatene.
Sensitivitetsanalyse reduksjon (økning) av brutto pensjonsforpliktelse ved årets utgang.
(Alle beløp i mill. kr, unntatt prosent)
192
7,4 %
Diskonteringsrente økning 0,5 prosent
192
7,4 %
-50
-2,0 %
Lønnsregulering økning 0,5 prosent
-50
-2,0 %
-184
-7,1 %
Pensjonsregulering økning 0,5 prosent
-184
-7,1 %
Finansiell rapportering
Noter
Note 7
93
Prosentvis fordeling av pensjonsmidlene på investeringskategorier
morselskap og konsern pr 31.12.
2021
2020
Eiendom
8%
9%
Anleggsobligasjoner
6%
6%
Nordiske obligasjoner
12%
12%
Alternative investeringer
5%
5%
Utenlandske obligasjoner
27%
25%
Bank
3%
3%
Nordiske pengemarked
2%
2%
Aksjer fremvoksende markeder
5%
6%
Utenlandske aksjer
21%
22%
Norske aksjer
11%
10%
Sum
100%
100%
Aktive personer i ytelsesordningen
2020
2021
2021
2020
817
806
Medlemmer i pensjonskassen
809
819
505
517
Herav pensjonister
518
505
312
289
Antall aktive personer i ytelsesordningen
291
314
Utbetalingsstrøm Statnett SF
Gjennomsnittlig vektet løpetid for pensjonsforpliktelsen, knyttet til hovedordningen i Statnett SF, er beregnet til 14 år basert på
pensjonsforutsetningene per 31. desember 2021. Statnett SFs Pensjonskasse sammenstiller ikke pensjonsmidler mot forfallsstruktur på
pensjonsforpliktelsen i ordningene slik de foreligger per 31. desember 2021.
Finansiell rapportering
Noter
Note 8
94
Varige driftsmidler omfatter ledningsanlegg, stasjonsanlegg, bygninger, grunn, IKT-utstyr med mer som er nødvendige for konsernets
virksomhet. Immaterielle eiendeler er i hovedsak egenutviklet programvare og er lagt i kategorien «IKT» i tabellene under. Goodwill utgjør
kun et lite beløp og er lagt i kategorien «Øvrig».
Prinsipp
Varige driftsmidler
Varige driftsmidler balanseføres til kostpris med fratrekk for akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger. Kostpris omfatter innkjøpspris,
inklusive ikke-refunderbare skatter og avgifter ved kjøp, direkte henførbare kostnader til å bringe driftsmiddel til sted og tilstand for tiltenkt
bruk med fradrag for eventuelle rabatter. Direkte henførbare kostnader omfatter for eksempel lønn, montering og installasjon,
leveringskostnader, byggelånsrenter, dokumentavgift og transaksjonskostnader. Avskrivningene reduserer balanseført verdi av varige
driftsmidler, eksklusive tomter, til estimert restverdi ved utløpet av estimert utnyttbar levetid. Driftsmidlene avskrives lineært fra det
tidspunkt driftsmidlene var klare til bruk. Tilsvarende gjelder også driftsmidler anskaffet fra andre netteiere. Vesentlige komponenter av
et driftsmiddel avskrives hver for seg. Vesentligheten vurderes ut fra komponentenes kostpris i forhold til hele driftsmidlets kostpris.
Verdi av utført arbeid og anlegg overføres fra Anlegg under utførelse til Varige driftsmidler når anlegget er klart for bruk. I prosjekter hvor
det er vesentlige komponenter som er klare til bruk på ulike tidspunkt, overføres de ferdigstilte komponentene til Varige driftsmidler
ettersom de er klare. Når en komponent anses som klart til bruk, er beskrevet i note 9 Anlegg under utførelse.
Estimater på kostnader til fjerning av varige driftsmidler innregnes som en del av anskaffelseskostnaden på det tidspunktet konsernet
anser å ha en juridisk eller faktisk forpliktelse til fjerning. Estimatet vurderes til nåverdien av de utgiftene som forventes å påløpe på det
fremtidige tidspunktet. Den årlige rentekostnaden som følge av at forpliktelsen er ett år nærmere oppgjør, kostnadsføres. Estimatet kan
senere bli endret som følge av endring i estimat for utgiftens størrelse, endring i forventet tidsplan og/eller endring i diskonteringsrente.
Endringene regnskapsføres som økning eller reduksjon av balanseført verdi på driftsmidlet. Dersom eventuell reduksjon er større enn
balanseført verdi av driftsmidlet, resultatføres det overskytende.
Gevinst eller tap ved salg eller utrangering av varige driftsmidler beregnes som differansen mellom salgsvederlag og driftsmidlets
balanseførte verdi. Gevinst/tap ved salg resultatføres som annen driftsinntekt/-kostnad. Tap ved utrangering resultatføres på
regnskapslinjen «avskrivning, amortisering og nedskrivning».
Engangserstatninger i forbindelse med grunnerverv og lignende inkluderes i kostpris på driftsmidlet. Løpende erstatninger utgjør mindre
beløp og resultatføres i det året hvor erstatningen utbetales.
Vedlikeholdskostnader resultatføres når de er påløpt. Det foretas ikke avsetninger knyttet til periodisk vedlikehold av nettet
(transformatorstasjoner eller strømledninger/-kabler). Selv om vedlikeholdet er periodisk for den enkelte transformatorstasjon eller
strømledning, anses det ikke periodisk for hele nettet ettersom hele nettet blir sett på som én kontantgenererende enhet.
Ved utskifting av driftsmidler eller vesentlige deler av et driftsmiddel blir eventuell gjenværende regnskapsmessig verdi resultatført som
tap ved utrangering. Utgifter og utskiftninger som vesentlig forlenger driftsmidlets utnyttbare levetid og/eller øker kapasiteten,
balanseføres.
Immaterielle eiendeler
Immaterielle eiendeler måles ved førstegangsinnregning til anskaffelseskost. I senere perioder regnskapsføres immaterielle eiendeler til
anskaffelseskost fratrukket akkumulerte amortiseringer og nedskrivninger. Immaterielle eiendeler med bestemt levetid amortiseres over
utnyttbar levetid som vurderes minst en gang i året. Immaterielle eiendeler amortiseres lineært siden dette best reflekterer forbruket av
eiendelene.
Bruksrettseiendeler
Bruksretteiendeler presenteres som en del av varige driftsmidler, det vil si innenfor samme regnskapspost som tilsvarende underliggende
eiendeler ville blitt presentert dersom de var eid.
Ved førstegangs balanseføring av leieavtaler innregnes bruksrettseiendeler til en verdi av beregnet leieforpliktelse med påslag av
tilbakeføringsforpliktelser ved utløp av leieperiode, samt vesentlige utgifter tilknyttet etableringen av leieavtalen. Bruksrettseiendelen vil
reduseres med mottatte leieinsentiver.
Finansiell rapportering
Noter
Note 8
95
Etter førstegangsinnregning av bruksrettseiendeler måles disse til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte avskrivninger og
nedskrivninger. Avskrivninger skjer etter lineær metode i løpet av leieperioden. Bruksrettseiendeler justeres med eventuelle nye målinger
av leieforpliktelser.
Statnett benytter seg av opsjonen i IFRS 16 til å unnlate balanseføring av leieavtaler med varighet under 12 måneder og tilsvarende for
leieavtaler med underliggende eiendel av liten verdi. Statnett innregner ikke leieavtaler for immaterielle eiendeler annet enn der dette er
pliktig etter standarden. Der det i leieavtaler inngår tjenesteelementer, velger Statnett å separere verdien av tjenesteelementene slik at
disse ikke inngår i verdier innregnet til balansen.
Forskning og utvikling
Utgifter til forskning kostnadsføres løpende. Forskning er en intern prosess som ikke gir opphav til selvstendige immaterielle eiendeler
som genererer fremtidige økonomiske fordeler.
Utgifter knyttet til utviklingsaktiviteter blir balanseført i den grad produktet eller prosessen er teknisk og kommersielt gjennomførbar og
konsernet har tilstrekkelige ressurser til å ferdigstille utviklingen. Utgifter som balanseføres, inkluderer materialkostnader, direkte
lønnskostnader og en andel av direkte henførbare fellesutgifter. Balanseførte utviklingskostnader føres i balansen til anskaffelseskost
fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Balanseførte utviklingskostnader avskrives lineært over eiendelens estimerte utnyttbare
levetid.
Goodwill
Goodwill amortiseres ikke, men testes årlig for verdifall. Nedskrivning foretas hvis balanseført verdi er lavere enn gjenvinnbart beløp.
Gjenvinnbart beløp er det høyeste av netto salgsverdi og bruksverdi. Ved vurdering av verdifall, grupperes goodwill sammen med
anleggsmidlene på det laveste nivået der det er mulig å skille ut uavhengige kontantstrømmer (kontantgenererende enheter) som for
Statnetts tilfelle er transmisjonsnettet. Nedskrivning av goodwill kan ikke reverseres i senere perioder.
Avskrivinger
Avskrivninger er basert på ledelsens vurdering av utnyttbar levetid for varige driftsmidler. Vurderingene kan endres med bakgrunn i blant
annet teknologisk utvikling og historisk erfaring. Dette kan medføre endringer i estimert utnyttbar levetid og dermed avskrivninger.
Teknologisk utvikling er vanskelig å forutse, og ledelsens syn på hvor hurtig endringene vil komme, kan endres over tid. Hvis
forventningene endres vesentlig, vil avskrivningene justeres med effekt på fremtidige perioder. Estimert utnyttbar levetid,
avskrivningsmetode og restverdi vurderes minst en gang per år. Restverdien anslås til null ved utløp av utnyttbar levetid for de fleste
eiendeler.
Nedskrivinger
Ved hvert rapporteringstidspunkt vurderer konsernet om det foreligger indikasjoner på verdifall for varige driftsmidler og immaterielle
eiendeler. Hvis det foreligger indikasjoner på verdifall, estimeres det gjenvinnbare beløpet for eiendelene for å vurdere eventuell
nedskrivning. Estimater av gjenvinnbare beløp av eiendeler må delvis baseres på ledelsens vurderinger, herunder beregning av
eiendelenes inntektsgenererende kapasitet og sannsynlighet for konsesjoner ved utbyggingsprosjekter. Endringer i omstendighetene og
i ledelsens forutsetninger kan føre til nedskrivninger i de aktuelle perioder. Varige driftsmidler i morselskapet og for datterselskapet
NordLink Norge anses som én kontantgenererende enhet for hvert av selskapene og vurderes samlet per selskap. I andre selskaper i
konsernet vurderes hvert driftsmiddel individuelt.
Klimarisiko
Statnett påvirkes av klimarisiko, både i form av klimaendringer som kan få konsekvenser for anleggene, og en skjerpet klimapolitikk. For
å ruste seg mot ekstremvær har Statnett gjennomført tiltak på anleggene sine. Nye anlegg utformes for scenarier med ekstreme
værsituasjoner. Når det gjelder anlegg med SF6-gass, jobber Statnett kontinuerlig for bytte til alternative løsninger uten SF6-gass. Statnett
har ikke kunnet påvise at klimarisiko har påvirket verdsettelsen av eksisterende varige driftsmidler eller immaterielle eiendeler, herunder
estimat på gjenværende brukstid og restverdi både i avskrivning og nedskrivningsvurderinger.
Finansiell rapportering
Noter
Note 8
96
Morselskapet
Jord- og
sjøkabler
Kontroll-
og hjelpe-
anlegg
Bygning-
er og
grunn
Øvrig
(Beløp i mill. kr)
Apparat-
anlegg
IKT
Luftlinjer
Sum
Anskaffelseskost 01.01.20
21 222
6 909
14 021
4 459
4 322
13 011
2 107
66 051
Tilgang anskaffelseskost
2 816
84
2 572
472
677
2 109
342
9 071
Avgang anskaffelseskost
-38
-6
-130
-83
-203
-5
-24
-489
Omklassifisering til Eiendeler holdt for salg
-
-40
-21
-
-
-44
-989
-1 094
Anskaffelseskost 01.01.21
24 000
6 948
16 442
4 848
4 796
15 071
1 436
73 540
Tilgang anskaffelseskost
563
5 006
1 750
424
1 142
1 105
99
10 088
Avgang anskaffelseskost
-121
-6
-210
-80
-20
-115
-38
-589
Omklassifisering til Eiendeler holdt for salg
-
40
21
-
-
44
989
1 094
Anskaffelseskost 31.12.21
24 441
11 987
18 003
5 193
5 918
16 105
2 486
84 133
Akkumulerte avskrivninger og amortiseringer
01.01.20
5 860
1 530
4 047
1 743
2 390
2 126
1 530
19 226
Avskrivninger og amortiseringer
460
168
435
260
630
439
139
2 530
Avgang avskrivninger og amortiseringer
-31
-
-95
-81
-203
-26
-18
-454
Omklassifisering til Eiendeler holdt for salg
-
-40
-14
-
-
-44
-742
-840
Akkumulerte avskrivninger og amortiseringer
01.01.21
6 289
1 658
4 373
1 922
2 817
2 495
909
20 462
Avskrivninger og amortiseringer
513
234
538
280
658
472
99
2 793
Avgang avskrivninger og amortiseringer
-38
-1
-179
-63
-20
-34
-118
-452
Omklassifisering til Eiendeler holdt for salg
-
40
14
-
-
44
742
840
Akkumulerte avskrivninger og amortiseringer
31.12.21
6 764
1 931
4 746
2 139
3 455
2 976
1 632
23 643
Balanseført verdi 31.12.20
17 710
5 290
12 069
2 927
1 979
12 577
527
53 078
Balanseført verdi 31.12.21
17 677
10 056
13 257
3 054
2 463
13 129
854
60 490
Herav immaterielle eiendeler
Balanseført verdi 31.12.20
-
-
-
-
582
-
4
586
Balanseført verdi 31.12.21
-
-
-
-
1 240
-
3
1 244
Herav bruksrettseiendeler
Balanseført verdi 31.12.20
-
-
-
-
188
180
-
368
Balanseført verdi 31.12.21
-
-
-
-
195
244
-
439
Herav fremtidig fjerning av anlegg
Balanseført verdi 31.12.20
108
12
111
-
-
-
-
231
Balanseført verdi 31.12.21
57
4
92
-
-
-
-
153
Anskaffelseskostnad for varige driftsmidler
som er fullt ut avskrevet, men som fortsatt er i
bruk
355
200
786
634
1 961
434
769
5 138
Avskrivningssatser (lineære)
2%
2-7%
2-5%
3-13%
5-33%
0-7%
0-33%
Kjøp av nettanlegg
Tilganger i 2021 inkluderer kjøp av nettanlegg etter føringene i tredje energimarkedspakke for 440 millioner kroner.
Finansiell rapportering
Noter
Note 8
97
Konsern
Jord- og
sjøkabler
Kontroll-
og hjelpe-
anlegg
Bygning-
er og
grunn
Øvrig
(Beløp i mill. kr)
Apparat-
anlegg
IKT
Luftlinjer
Sum
Anskaffelseskost 01.01.20
21 468
12 399
15 517
4 579
4 933
13 786
2 457
75 139
Tilgang anskaffelseskost
2 816
87
2 429
460
735
2 266
128
8 921
Avgang anskaffelseskost
-38
-6
-130
-83
-203
-51
-71
-582
Omklassifisering til Eiendeler holdt for salg
-
-40
-21
-
-
-44
-989
-1 094
Anskaffelseskost 01.01.21
24 246
12 440
17 795
4 956
5 466
15 957
1 524
82 385
Tilgang anskaffelseskost
561
4 964
1 740
423
1 152
1 098
101
10 041
Avgang anskaffelseskost
-121
-7
-210
-80
-20
-115
-44
-595
Omklassifisering til Eiendeler holdt for salg
-
40
21
-
-
44
989
1 094
Anskaffelseskost 31.12.21
24 685
17 438
19 346
5 300
6 599
16 986
2 570
92 924
Akkumulerte avskrivninger og amortiseringer
01.01.20
5 861
1 576
4 071
1 749
2 462
2 148
1 613
19 480
Avskrivninger og amortiseringer
465
304
481
272
694
453
150
2 820
Avgang avskrivninger og amortiseringer
-31
-
-95
-81
-203
-26
-65
-501
Omklassifisering til Eiendeler holdt for salg
-
-40
-14
-
-
-44
-742
-840
Akkumulerte avskrivninger og amortiseringer
01.01.21
6 295
1 840
4 443
1 940
2 953
2 528
956
20 955
Avskrivninger og amortiseringer
517
370
583
292
732
489
96
3 080
Avgang avskrivninger og amortiseringer
-38
1
-179
-63
-21
-36
-122
-458
Omklassifisering til Eiendeler holdt for salg
-
40
14
-
-
44
742
840
Akkumulerte avskrivninger og amortiseringer
31.12.21
6 774
2 250
4 861
2 169
3 665
3 025
1 673
24 418
Balanseført verdi 31.12.20
17 951
10 600
13 352
3 016
2 514
13 429
568
61 430
Balanseført verdi 31.12.21
17 911
15 188
14 484
3 131
2 934
13 958
898
68 504
Herav immaterielle eiendeler
Balanseført verdi 31.12.20
-
-
-
-
1 077
-
56
1 133
Balanseført verdi 31.12.21
-
-
-
-
1 681
-
56
1 737
Herav bruksrettseiendeler
Balanseført verdi 31.12.20
-
-
-
-
188
181
-
369
Balanseført verdi 31.12.21
-
-
-
-
195
244
-
439
Herav fremtidig fjerning av anlegg
Balanseført verdi 31.12.20
108
12
111
-
-
-
-
231
Balanseført verdi 31.12.21
57
4
92
-
-
-
-
153
Anskaffelseskostnad for varige driftsmidler
som er fullt ut avskrevet, men som fortsatt er i
bruk
355
200
786
634
1 962
434
646
5 017
Avskrivningssatser (lineære)
2%
2-7%
2-5%
3-13%
5-33%
0-7%
0-33%
Utgifter til forskning og utvikling
Forsknings- og utviklingsaktiviteter som er gjennomført og ikke tilfredsstiller kravene for balanseføring i 2021 og 2020, er kostnadsført
med henholdsvis 55 millioner kroner og 79 millioner kroner.
Finansiell rapportering
Noter
Note 9
98
Statnett er i gang med betydelige investeringer. I stor grad skjer det via egenregiprosjekter som balanseføres som anlegg under utførelse
inntil driftsmidlet er klart til bruk.
Prinsipp
Anlegg under utførelse balanseføres til anskaffelseskost med fradrag for eventuelle nedskrivinger. Anlegg under utførelse blir ikke
avskrevet.
Utbyggingsprosjekter starter med en mulighets- og alternativsstudie. Resultatføring opphører, og balanseføring starter når konklusjonen
fra studien foreligger, og løsningsvalg for utbyggingen er gjort. På dette tidspunktet er konsesjon ikke oppnådd, og endelig
investeringsbeslutning er ikke fattet. Erfaringer i Statnett viser at det er overveiende sannsynlig at prosjektet blir gjennomført hvis det først
er gjort et løsningsvalg for utbyggingen. Hvis det ikke lenger vurderes som sannsynlig at prosjektet vil bli gjennomført, nedskrives de
balanseførte kostnadene.
Påløpte kostnader i utbyggingsprosjekter måles ut i fra fremdriften i prosjektet. Leveranser fra leverandører hvor Statnett har overtatt
kontroll, inngår i påløpte kostnader.
Det vurderes løpende om konsesjonsforhold eller andre årsaker betinger hel eller delvis nedskrivning av påløpte prosjektkostn ader.
Vurderingen gjøres per prosjekt. Nedskrivninger reverseres dersom grunnlaget for nedskrivning ikke lenger er til stede.
Låneutgifter knyttet til egne anlegg under utførelse balanseføres som kapitaliserte byggelånsrenter. Rentene beregnes ut fra en
gjennomsnittlig innlånsrente og investeringens omfang, da finansieringen ikke er identifisert spesifikt til det enkelte prosjekt.
Når anlegg under utførelse er klar til bruk, omklassifiseres anlegg under utførelse til varige driftsmidler eller immaterielle eiendeler.
Klar for bruk innebærer at eiendelen er på det sted og i den stand som er nødvendig for at den skal kunne virke slik den var tiltenkt av
ledelsen. For nettanlegg betyr klar for bruk at nettanlegget er klart til å tas i bruk i strømnettet.
Spesifikasjon av årets endringer i anlegg under utførelse
Morselskap
Konsern
2020
2021
(Beløp i mill.kr)
2021
2020
11 425
9 955
Anskaffelseskost 1. januar
10 081
11 505
6 963
5 669
Tilgang
5 570
7 039
260
120
Kapitaliserte byggelånsrenter
120
260
-8 642
-9 596
Overført til varige driftsmidler og andre immaterielle eiendeler
-9 534
-8 670
-53
-40
Nedskriving
-40
-53
9 955
6 108
Anskaffelseskostnad 31. desember
6 197
10 081
22
-
Effekt sikringsbokføring
-
22
9 976
6 108
Anlegg under utførelse 31. desember
6 197
10 103
Gjennomsnittlig kapitaliseringssats som er benyttet for å fastsette beløpet for
låneutgifter som kan kapitaliseres:
2021
2020
1,41%
2,13%
Kontraktsmessige bindinger
Sum kontraktsmessige bindinger per 31. desember 2021 er 2,1 milliarder kroner. Summen gjelder utbyggingsprosjekter hvor
kontraktsmessige fremtidige bindinger er større enn 50 millioner kroner.
Koronapandemiens påvirkning på utbyggingsprosjekter
For ledningsprosjekter har korona-situasjonen resultert i strammere fremdriftsplaner og økte kostnader. Ved utgangen av 2021 viser
imidlertid prosjektrapporteringen ingen spesielle endringer fra forrige kvartal, men risikoen for kostnadsøkninger og forsinkelser på grunn
av korona-situasjonen er fortsatt til stede. Det har i 2021 ikke vært nedskrivinger på grunn av koronasituasjonen.
Finansiell rapportering
Noter
Note 10
99
Finansinntekter og finanskostnader består i hovedsak av renteinntekter og rentekostnader knyttet til konsernets finansiering. Videre inngår
andre finansposter som ikke kan knyttes til operasjonelle forhold.
Prinsipp
Renteinntekter og rentekostnader på lån og fordringer er beregnet etter effektiv rentemetode og regnskapsføres når de er opptjent/påløpt.
Renteinntekter, urealiserte og realisert verdiendringer på Markedsbaserte verdipapirer presenteres netto som Netto gevinst/tap
markedsbaserte verdipapirer.
Rentekostnader knyttet til estimeterte fremtidige fjerningsforpliktelser presenteres som en del av Rentekostnader. Renteelementet i
fjerningsforpliktelser er nærmere forklart i note 24 Andre forpliktelser.
Rentekostnader knyttet til anlegg under utførelse balanseføres sammen med anlegget, se note 9 Anlegg under utførelse.
Valutagevinster eller tap som oppstår fra operasjonelle eiendeler og gjeld, samt sikring av slike klassifiseres som Andre driftskostnader,
se note 27 Andre driftskostnader. Urealisert valutagevinst eller -tap knyttet til sikring av lån presenteres netto som verdiendring
derivater. Andre valutaeffekter presenteres netto som valutainntekt/valutakostnad.
Renteelementet i pensjonskostnadene inngår i lønnskostnaden, se note 7 Pensjoner.
Spesielt for konsernet:
Investeringer i tilknyttede selskaper regnskapsføres etter egenkapitalmetoden for konsernet. Resultatandeler i tilknyttede selskaper
presenteres netto som Netto finansinntekt tilknyttede selskap eller Netto finanskostnad tilknyttede selskap. Se for øvrig note 20
Investeringer i datterselskaper, felleskontrollerte og tilknyttede selskaper.
Spesielt for morselskapet:
Investeringer i datterselskaper og tilknyttete selskaper regnskapsføres etter kostmetoden i morselskapet. Konsernbidrag og utbytte fra
tilknyttede selskapet og datterselskaper resultatføres som finansinntekt i den grad utbytte og konsernbidrag ligger innenfor opptjente
resultater i eierperioden. Konsernbidrag og utbytte regnskapsføres i det året det er vedtatt. Nedskrivning og tilbakeført nedskrivning av
aksjer i datterselskap og gevinst/tap ved salg av aksjer i datterselskap presenteres som Netto finansinntekter fra konsernselskap eller
som Netto finanskostnad konsern.
Finansiell rapportering
Noter
Note 10
100
Spesifikasjon av finansinntekter og finanskostnader
Morselskap
Konsern
2020
2021
(Beløp i mill.kr)
2021
2020
Finansinntekter
65
148
Mottatt konsernbidrag og utbytte fra datterselskap
-
-
1
-
Netto finansinntekter fra konsernselskap
-
-
135
52
Netto finansinntekt tilknyttede selskap
-9
125
166
95
Renteinntekter fra konsernselskap
-
-
15
14
Øvrige renteinntekter
15
17
25
6
Netto gevinst/tap markedsbaserte verdipapirer
5
30
20
-22
Verdiendring derivater
13
20
-
-
Netto valutainntekt
-
1
1
-
Annen finansinntekt
14
15
428
293
Sum finansinntekter
37
209
Finanskostnader
-
-
Netto finanskostnad tilknyttede selskap
-
1
1
1
Rentekostnader konsernselskap
-
-
901
696
Øvrige rentekostnader
696
902
-260
-120
Kapitaliserte byggelånsrenter
-120
-260
6
11
Netto valutakostnad
13
-
15
19
Annen finanskostnad
54
15
662
607
Sum finanskostnader
644
658
Finansiell rapportering
Noter
Note 11
101
Noten viser kundefordringer og andre kortsiktige fordringer knyttet til konsernets operasjonelle virksomhet. Andre kortsiktige fordringer
kan være både rentebærende og ikke rentebærende.
Prinsipp
Kundefordringer er innregnet og presentert til opprinnelig fakturabeløp (transaksjonsprisen) på faktureringstidspunktet. Kundefordringer
og andre kortsiktige fordringer måles deretter til amortisert kost ved bruk av effektiv rentemetode. Renteelementet er sett bort ifra siden
det anses å være uvesentlig for konsernets kundefordringer og andre kortsiktige fordringer.
Nedskrivning for verdifall
Verdifall på kundefordringer og andre kortsiktige fordringer vurderes løpende. Nedskrivning for tap på kundefordringer følger forenklet
metode og måles til et beløp som tilsvarer forventet kredittap i levetiden. Tapsavsetning foretas på egen avsetningskonto dersom
tapspotensialet er vesentlig, og det anses svært sannsynlig at fordringen ikke vil innfris. Fordringen nedskrives direkte dersom forsøk på
inndriving av fordringen ikke har ført frem og det foreligger objektive kriterier på at det har inntruffet tapsutløsende hendelser som kan
måles pålitelig og vil påvirke betalingen av fordringen. For andre kortsiktige fordringer foretas en løpende vurdering av de enkelte
eiendelenes kredittrisiko. Dersom det vurderes å være vesentlig økning i forventet kredittrisiko for eiendelen, foretas tapsavsetning med
et beløp tilsvarende forventet tap i levetiden.
Spesifikasjon av kunde- og andre kortsiktige fordringer
Morselskap
Konsern
2020
2021
(Beløp i mill. kr)
2021
2020
199
450
Kundefordringer
453
192
37
325
Kortsiktige lån til konsernselskaper
-
-
1 452
986
Andre kortsiktige fordringer
681
1 169
1 689
1 761
Sum kunde- og andre kortsiktige fordringer
1 134
1 362
Spesifikasjon av aldersfordelte kundefordringer 31.12.2021
(Beløp i mill. kr)
Ikke
1-30
dager
31-60
dager
61-90
dager
Over 90
dager
Sum kunde-
fordringer
Morselskap
359
85
-
5
1
450
Konsern
353
94
-
5
1
453
Vurdering av verdifall
Kundefordringer og andre kortsiktige fordringer utgjør en forholdsvis liten del av konsernets balanse, og feil i vurdering av
kundenes/gjeldshavernes betalingsevne vil normalt ikke innebære vesentlige feil i regnskapet. En vesentlig del av konsernets inntekter
(ca. 85 prosent) er knyttet til egne nettavtaler med nettkundene om tilknytning og bruk av transmisjonsnettet. Strenge sanksjonsmuligheter
og muligheter for å kreve sikkerhetsstillelse innebærer at risikoen for tap på disse kundefordringene anses å være svært lav. For øvrige
kundefordringer foretas særskilt vurdering av vesentlige poster som har forfalt.
Per 31. desember 2021 er det avsatt på 2 millioner kroner i tap på kundefordringer og andre kortsiktige fordringer.
Finansiell rapportering
Noter
Note 12
102
Noten viser hvor stor del av konsernets overskuddslikviditet som er plassert i markedsbaserte verdipapirer.
Prinsipp
Markedsbaserte verdipapirer er del av en handelsportefølje eller har kontantstrømmer utover hovedstol og renter og klassifiseres til
virkelig verdi med verdiendringer over resultat.
Markedsbaserte verdipapirer
Morselskap
Konsern
Anskaffelseskost
Balanseført verdi
(Beløp i mill. kr)
Anskaffelseskost
Balanseført verdi
Obligasjoner og rentefond
-
-
Stat
-
-
-
-
Kommuner/kommunal forretningsdrift
36
35
-
-
Finansinstitusjoner inkl. bank
249
249
-
-
Obligasjoner med fortrinnsrett
60
59
993
994
Norske rente - og pengemarkedsfond
993
994
993
994
Sum obligasjoner og rentefond
1 338
1 337
Aksjefond
-
-
Norske aksjefond
16
35
-
-
Utenlandske aksjefond
16
35
-
-
Sum aksjefond
32
70
993
994
Sum markedsbaserte verdipapirer
1 370
1 407
Markedsbaserte verdipapirer er regnskapsført til virkelig verdi etter verdsettelsesnivå 1 fordi verdipapirene er notert på børs og fritt
omsettelige, samt målt til siste børskurs. Se beskrivelse av målehierarkiet i note 3 Regnskapsestimater og forutsetninger.
Finansiell rapportering
Noter
Note 13
103
Noten viser konsernets beholdninger av kontanter og bankinnskudd.
Prinsipp
Betalingsmidler består av kontanter og bankinnskudd. Bankinnskudd vil inkludere eventuelle innskudd under CSA-avtaler (credit support
annex) som kan disponeres fritt av konsernet. Bundne midler er midler som i begrenset grad er disponible for konsernet. Bundne midler
knytter seg til skattetrekk, depot ved krafthandel og ansvarlig kapital ved balanseavregningen.
Spesifikasjon av betalingsmidler
Morselskap
Konsern
2020
2021
(Beløp i mill.kr)
2021
2020
690
1 605
Bankinnskudd
1 681
786
271
703
Bundne midler
706
273
961
2 308
Sum betalingsmidler
2 387
1 058
Ubenyttede trekkrettigheter på 8 milliarder kroner er ikke inkludert i betalingsmidler.
Finansiell rapportering
Noter
Note 14
104
Noten viser finansielle poster av langsiktig karakter og omfatter både rentebærende og ikke rentebærende poster.
Prinsipp
Finansielle anleggsmidler forventes ikke å bli realisert innen ett år fra balansedagen. Langsiktige fordringer og langsiktige lånefordringer
mot konsernselskap innregnes til virkelig verdi på avtaletidspunktet med tillegg av eventuelle transaksjonskostnader og måles senere til
amortisert kost ved bruk av forenklet effektiv rentemetode. Aksjer som ikke er del av handelsportefølje, regnskapsføres til virkelig verdi
over resultat.
Nedskrivning for verdifall
Verdifall for langsiktige fordringer og langsiktige lånefordringer mot konsernselskap vurderes løpende. Tapsavsetning foretas ved
vesentlig økning i forventet kredittrisiko med et beløp tilsvarende forventet tap i levetiden.
Spesifikasjon av finansielle anleggsmidler
Morselskap
Konsern
2020
2021
(Beløp i mill.kr)
2021
2020
49
53
Langsiktige fordringer
51
47
4 665
4 683
Langsiktige lånefordringer mot konsernselskaper
-
-
75
75
Ansvarlig kapital i Statnett SFs Pensjonskasse
75
75
3
3
Aksjer og andeler
3
3
4 792
4 814
Sum finansielle anleggsmidler
128
125
Ansvarlig kapital i Statnett SFs Pensjonskasse og Aksjer og andeler er regnskapsført til virkelig verdi etter verdsettelsesnivå 3, se
beskrivelse av målehierarkiet i note 3 Regnskapsestimater og forutsetninger. Det har ikke vært overføringer mellom de ulike nivåene i
2020 eller i 2021. Det er ingen endringer i nivå 3 i 2020 eller i 2021.
Langsiktige lånefordringer mot konsernselskap utgjør en vesentlig del av finansielle anleggsmidler. Misligholdsrisikoen for disse lånene
anses svært lav både på kort og lang sikt, blant annet på grunn av selskapenes forsvarlige egenkapital, tilknytningen til regulert
virksomhet, herunder leveranser til morselskapet, samt finansieringsavtaler og garantier hos morselskapet. Kredittrisikoen for lånene
anses lav.
Langsiktige fordringer utgjør en uvesentlig del av foretakets balanse. Verdifall vurderes løpende, og ved vesentlig endring i postenes
kredittrisiko vil det avsettes for tap.
Basert på vurderinger ved årets utgang er det ikke foretatt tapsavsetninger av langsiktige fordringer eller lån til datterselskaper per 31.
desember 2021.
Det antas å være en uvesentlig forskjell mellom balanseført og virkelig verdi for finansielle anleggsmidler.
Finansiell rapportering
Noter
Note 15
105
Noten beskriver hvilke risikoeksponeringer konsernet sikrer seg mot ved hjelp av derivater og hvor reglene for sikringsbokføring følges.
Beskrivelsen omfatter hvordan risikoeksponeringer oppstår, hvilke derivater som anvendes som sikringsinstrument og konsernets
sikringspolicy ved bruk av derivater. Informasjon og tabeller vil være lik for morselskap og konsern da det kun er morselskapet som
benytter seg av finansielle derivater og sikringsbokføring.
Prinsipp
Derivater førstegangsinnregnes til virkelig verdi på datoen for inngåelse av avtalen og verdsettes deretter løpende til virkelig verdi. I
regnskapet klassifiseres derivater med positiv verdi som eiendeler og derivater med negativ verdi som gjeld. Endring i virkelig verdi og
gevinst/tap ved realisasjon resultatføres løpende når derivatet ikke inngår i en sikringsrelasjon som tilfredsstiller kriteriene for
sikringsbokføring. Innebygde valutaderivater i større anskaffelseskontrakter skilles ut og måles separat. Derivater som sikrer konsernets
lån (rentederivater), er klassifisert som rentebærende, og derivater som sikrer valutarisiko i anskaffelser (valutaderivater), er klassifisert
som ikke-rentebærende. Derivatavtaler regnskapsføres og presenteres hver for seg. Derivater som forfaller innen 12 måneder,
klassifiseres som kortsiktige, mens derivater som forfaller senere enn 12 måneder, klassifiseres som langsiktige.
Spesifikasjon av derivater
Morselskap
Konsern
2020
2021
(Beløp i mill. kr)
2021
2020
6 220
4 500
Derivater, rentebærende
4 500
6 220
-
-
Derivater, ikke rentebærende
-
-
6 220
4 500
Sum derivater, anleggsmidler
4 500
6 220
565
-
Derivater, rentebærende
-
565
1
1
Derivater, ikke rentebærende
1
1
566
1
Sum derivater, omløpsmidler
1
566
6 785
4 501
Sum derivater, eiendeler
4 501
6 785
206
169
Derivater, rentebærende
169
206
1
-
Derivater, ikke rentebærende
-
1
207
169
Sum derivater, langsiktig gjeld
169
207
28
10
Derivater, rentebærende
10
28
38
7
Derivater, ikke rentebærende
7
38
66
17
Sum derivater, kortsiktig gjeld
17
66
273
186
Sum derivater, gjeld
186
273
6 512
4 316
Sum derivater, netto eiendel (+) / gjeld (-)
4 316
6 512
Derivater måles til virkelig verdi etter verdsettelsesnivå 2, se beskrivelse av målehierarkiet i note 3 Regnskapsestimater og forutsetninger.
Beskrivelse av risikoeksponering som sikres iht. reglene om sikringsbokføring
Valutarisiko
Valutarisiko er risikoen for at svingninger i valutakursen fører til endringer i Statnetts resultat og balanse. Valutarisiko oppstår når
konsernet har inntekter eller utgifter, tar opp lån, har bankkonti eller foretar plasseringer i verdipapirer i utenlandsk valuta. Noe av
valutarisikoen utlignes naturlig, men enkelte store investeringsprosjekter medfører at konsernet er eksponert for valutarisiko i vesentlige
anskaffelseskontrakter og ved større låneopptak i utenlandsk valuta. Konsernets finanspolicy gir konsernet nærmere rammer for sikring
av valutarisiko for lån og for store anskaffelseskontrakter.
Finansiell rapportering
Noter
Note 15
106
Renterisiko
Konsernet er eksponert for renterisiko gjennom låneporteføljen, likviditetsbeholdningen, plasseringer i rente- og pengemarkedsfond, samt
finansielle derivatkontrakter. Renterisikoen knyttet til låneporteføljen sikres med rentebytteavtaler. Renter på lån kan sikres både fra fast
til flytende rente og fra flytende til fast rente. Det er etablert rammer som gir retningslinjer for hvor stor andel av Statnetts lån som skal ha
flytende rente og legger kriteriene for hvordan renten på lån sikres.
Beskrivelse av derivater som anvendes i sikringsforhold
Konsernet benytter ulike typer derivater for å håndtere valutarisikoen og renterisikoen som oppstår i anskaffelseskontrakter og ved opptak
av lån. Valutaterminkontrakter benyttes for håndtering av valutarisiko i anskaffelseskontrakter. Rentebytteavtaler eller kombinerte valuta-
og rentebytteavtaler benyttes for håndtering av valuta- og/eller renterisiko i lånekontrakter.
Sikringsbokføring
Konsernet benytter reglene for sikringsbokføring når derivater benyttes for å sikre rente- og valutarisiko.
Et sikringsforhold oppfyller kravene til sikringsbokføring bare dersom følgende kriterier er oppfylt:
1. Sikringsforholdet består bare av sikringsinstrumenter og sikringsobjekter som oppfyller kriteriene
2. Det er etablert tilfredsstillende dokumentasjon ved inngåelse av sikringen som beskriver sikringsforholdet, arten av risiko som
sikres, og hvordan konsernet vil vurdere om sikringsforholdet oppfyller kravene til sikringseffektivitet.
3. Kravene til sikringseffektivitet er som følger:
a. Det er en økonomisk sammenheng mellom sikringsobjekt og sikringsinstrument
b. Effekten av kredittrisiko dominerer ikke verdiendringene som følger av det økonomiske forholdet
c. Ineffektiviteten i sikringen påvirker ikke sikringsgraden
Konsernet benytter følgende typer sikringsforhold
Virkelig verdisikringer
Virkelig verdisikring defineres som sikring av eksponeringen for endringer i virkelig verdi av en innregnet eiendel, forpliktelse eller en
bindende avtale, som kan henføres til en bestemt risiko, og som kan påvirke resultatet. Endring av virkelig verdi på derivatet utpekt som
sikringsinstrument resultatføres løpende. Endring i virkelig verdi på sikringsobjektet resultatføres tilsvarende på samme regnskapslinje.
For virkelig verdisikringer av objekter som regnskapsføres til amortisert kost, amortiseres verdiendringen i resultatregnskapet over den
gjenværende perioden til forfall.
For lån som er sikret med rentebytteavtaler eller kombinerte rente- og valutabytteavtaler, sammenfaller sentrale vilkår slik at det er
fullstendig samsvar mellom kontantstrømmer i sikringsobjekt og sikringsinstrument. Den urealiserte verdiendringen underveis i
sikringsforholdet på sikringsobjekt og sikringsinstrument medfører en uvesentlig ineffektivitet i sikringen. Som følge av dette er det ikke
regnskapsført noen urealisert ineffektivitet underveis i sikringsforholdet.
Ved virkelig verdisikring av store anskaffelseskontrakter i utenlandsk valuta beregnes virkelig verdi for både sikringsinstrument og
sikringsobjekt. Ulike forfallstidspunkt på sikringsinstrument og sikringsobjekt og rullering av sikringsinstrument vil medføre ineffektivitet
som regnskapsføres i resultat som «Andre driftskostnader». Realiserte effekter av sikringen for sikringsinstrument og sikringsobjekt
påvirker resultatet i samme periode.
Konsernet avbryter virkelig verdisikring dersom:
1. sikringsinstrumentet er forfalt, solgt, terminert eller utøvd,
2. sikringen ikke oppfyller vilkårene for sikringsbokføring, eller
3. konsernet av andre grunner opphever sikringen
Skulle en sikringsrelasjon opphøre, vil verdiendringen på sikringsobjektet som er regnskapsført i balansen, amortiseres over gjenværende
levetid ved bruk av effektiv rentemetode.
Kontantstrømsikring
Kontantstrømsikring er sikring av eksponeringen for variabilitet i kontantstrømmer som kan henføres til en bestemt risiko tilknyttet hele
eller en bestanddel av en innregnet eiendel eller forpliktelse eller en svært sannsynlig forventet transaksjon, og som kan påvirke resultatet.
Alle derivater utpekt som sikringsinstrumenter i kontantstrømsikringer er regnskapsført til virkelig verdi i balansen. Effekten
regnskapsføres som sikringsreserve i egenkapitalen. Den effektive delen av endringer i virkelig verdi på sikringsinstrumentet
regnskapsføres som øvrig resultatelement, og reklassifiseres til resultat ved gjennomføring av transaksjonen som derivatet sikrer, og
presenteres på samme linje som den sikrede transaksjonen. Den ineffektive delen resultatføres løpende i den grad akkumulerte
verdiendringer for sikringsinstrumentet er høyere enn for sikringsobjektet. Hvis den forventede fremtidige transaksjonen ikke lenger
Finansiell rapportering
Noter
Note 15
107
forventes gjennomført, blir beløp som tidligere er ført som øvrig resultatelement, ført som finansinntekt eller -kostnad. Hvis
sikringsinstrumentet utløper eller selges, termineres eller utøves, eller Statnett velger å oppheve sikringsforholdet til tross for at den
sikrede transaksjonen forventes å inntreffe, forblir akkumulerte gevinster eller tap som øvrig resultatelement og regnskapsføres i
resultatregnskapet og ut av egenkapitalen når transaksjonen gjennomføres, slik at sikringsinstrument og sikringsobjekt påvirker resultatet
i samme periode. Dersom den sikrede transaksjonen ikke lenger forventes å inntreffe, resultatføres akkumulerte urealiserte gevinster
eller tap på sikringsinstrumentet umiddelbart.
Økonomisk sikring - derivater som ikke inngår i regnskapsmessig sikring
Statnett har både rentebytteavtaler og valutaterminer som ikke kvalifiserer til sikringsbokføring i henhold til IFRS. Slike derivater måles til
virkelig verdi, og alle verdiendringer innregnes i resultatet som Finansinntekter eller - kostnader. Denne typen derivater er omtalt som
"frittstående" derivater.
Innebygde valutaderivater
Statnett skiller ut innebygde valutaderivater i større, langsiktige kontrakter der det er avtalt betaling i valuta som avviker fra
kontraktspartenes funksjonelle valuta, eller den avtalte valutaen ikke anses å være den normale handelsvaluta for handel mellom de
landene som er involvert i transaksjonen. Det innebygde valutaderivatet regnskapsføres til virkelig verdi over resultat over regnskapslinjen
Andre driftskostnader.
Finansiell rapportering
Noter
Note 15
108
Konsernets sikringsstrategi
Tabellen beskriver hvordan konsernet gjennomfører sikring for ulike kategorier av risikoeksponering:
Kategori
risiko-
eksponering
Sikringsobjekt
Sikringsinstrument
Sikringsstrategi
Sikringstype
Valutarisiko i
store
kontrakter
med
betalingsmile
pæler til
usikre
betalingstidsp
unkt
Store
anskaffelseskontrakter
med utenlandske
leverandører i fremmed
valuta. Kontrakten har
mange milepæler som
faktureres iht. prosjektets
fremdrift. Nøyaktig
betalingstidspunkt for den
enkelte milepæl er ukjent
ved kontraktinngåelse,
men endelig ferdigstillelse,
og totalt kontraktsbeløp er
definert som «firm
commitment».
Valutaterminkontrakt
med et beløp
tilsvarende totalt
sikret kontrakts-
beløp.
Valutaterminkon-
traktene forfaller til
betaling etter et år.
Ny valutatermin-
kontrakt etableres for
å sikre gjenstående
kontraktsbetalinger.
Hele eller andel av kontrakten er
sikret. Ineffektivitet føres over
resultat og er klassifisert som
«Andre driftskostnader». For å
oppnå tilstrekkelig økonomisk
sammenheng er sikringsobjektet
sikret til valutaterminens spotkurs.
Terminpunktene (terminpremie)
regnskapsføres over resultat som
Andre driftskostnader.
Virkelig verdisikring
Valutarisiko i
store
kontrakter
med faste
betalingsmile
pæler
Store
anskaffelseskontrakter
med utenlandske
leverandører i fremmed
valuta og faste
betalingstidspunkt.
Valutaterminkontrakt
med samme beløp
og betalingstidspunkt
som sikret
kontantstrøm.
Hele eller andel av kontrakten
valutasikres. Det forventes i
utgangspunktet ikke endringer i
betalingsplan. Ved mindre endringer
i betalingsplan rulleres
terminkontrakten til bankkonto. Ved
større endringer i betalingsplan
rulleres terminkontrakten til ny
terminkontrakt.
Sikringskurs: valutaterminens
terminkurs (spotkurs pluss
terminpunkter)
Virkelig verdisikring
Valuta- og
renterisiko i
låne-
kontrakter
Lån med fast eller flytende
rente i utenlandsk valuta.
Rente- og
valutabytteavtale
som sikrer lånet til
lån i NOK med
flytende NOK-rente
Valuta og renterisiko sikres iht.
rammer for finansforvaltningen.
Lån med fast rente:
Virkelig verdisikring
Lån med flytende rente:
Virkelig verdisikring
Renterisiko
på norske lån
Lån med flytende rente i
NOK.
Rentebytteavtale der
flytende rente byttes
til fast rente.
Renterisiko sikres iht. rammer for
finansforvaltningen.
Kontantstrømsikring
Renterisiko
på norske lån
Lån med fast rente i NOK.
Rentebytteavtale der
fast rente byttes til
flytende rente.
Renterisiko sikres iht. rammer for
finansforvaltningen.
Virkelig verdisikring
Finansiell rapportering
Noter
Note 15
109
Beskrivelse av sikringseffektivitet og hvordan denne måles for de ulike risikokategoriene:
Risikokategori
Vurdering av effektivitet
Måling av effektivitet
Valutarisiko i store
kontrakter med mange
betalingsmilepæler til
usikre
betalingstidspunkt
Ulike oppgjørstidspunkt for milepæler i sikringsobjektet og
sikringsinstrumentet skaper ineffektivitet som må måles
Dollar offset-metoden
Valutarisiko i store
kontrakter med faste
betalingsmilepæler
Kvalitativ vurdering basert på Principal Terms Match-metoden så lenge
kritiske faktorer i sikringsobjekt og sikringsinstrument er sammenfallende.
Kritiske faktorer:
●
●
●
Så lenge kritiske faktorer er sammenfallende, er sikringen vurdert å være
tilnærmet 100 prosent effektiv. Ineffektivitet oppstår når betalingstidspunkt
endres og sikringsinstrumentet må rulleres
Når kritiske faktorer ikke
er sammenfallende:
Dollar offset-metoden
Rente- og valutarisiko
på lån
Kvalitativ vurdering basert på Principal Terms Match-metoden så lenge
kritiske faktorer i sikringsobjekt og sikringsinstrument er sammenfallende.
Kritiske faktorer:
●
●
●
Så lenge det konsernet mottar i rente- og valutabytteavtalen er
sammenfallende med hva konsernet skal betale på lånet, vil sikringen være
100 prosent effektiv.
Når kritiske faktorer ikke
er sammenfallende:
Dollar offset-metoden
Beregning av virkelig verdi
Valutaterminer er målt til virkelig verdi basert på observert terminkurs på kontrakter med tilsvarende løpetid på balansedagen. Virkelig
verdi for rente- og valutabytteavtaler er nåverdien av fremtidige kontantstrømmer beregnet ut fra observerte markedsrenter og
valutakurser på balansedagen. Virkelig verdi av rene rentebytteavtaler beregnes som nåverdien av fremtidige kontantstrømmer ut fra
observerbare markedsrenter på balansedagen. I 2020 startet konsernet med å benytte markedsdata fra Bloomberg for å beregne virkelig
verdi av rente- og valutabytteavtaler og rene rentebytteavtaler. At markedsdata hentes fra en og samme aktør, sikrer at konsernet kan
finne den virkelige verdien på samme tidspunkt innen balansedagen for alle kontrakter.
Finansiell rapportering
Noter
Note 15
110
Forfallsstruktur for derivater tilknyttet lån
Morselskap og konsern
(Beløp i mill. kr)
< 1 år
1-5 år
5-10 år
10-15 år
> 15 år
Sum
markeds-
verdi
Sikringsbokføring
Eiendeler
Rentebytteavtaler fast til flytende
-
94
133
13
-
240
Virkelig verdisikring
Rente- og valutabytteavtaler
-
966
1 300
1 555
306
4 127
Virkelig verdisikring
Rente- og valutabytteavtaler
-
-
133
-
-
133
Kontantstrømsikring
Rente- og valutabytteavtaler
-
-
-
-
-
-
Frittstående
Sum eiendeler 31.12.2021
-
1 060
1 566
1 568
306
4 500
Sum eiendeler 31.12.2020
565
1 413
2 347
2 095
365
6 785
Gjeld
Rentebytteavtaler fast til flytende
-
-
-10
-
-
-10
Virkelig verdisikring
Rentebytteavtaler flytende til fast
-10
-29
-
-
-
-39
Kontantstrømsikring
Rente- og valutabytteavtaler
-
-129
-
-
-
-129
Virkelig verdisikring
Sum gjeld 31.12.2021
-10
-158
-10
-
-
-178
Sum gjeld 31.12.2020
-28
-206
-
-
-
-234
Tabellen nedenfor viser effekten av kontantstrømsikringer som presenteres som sikringsreserve i egenkapitalen (negative tall reduserer
konsernets egenkapital). Det er i løpet av regnskapsårene 2020 eller 2021 ikke resultatført effekter knyttet til sikringsineffektivitet eller
sikringsinstrumenter som ikke lenger kvalifiserer for sikringsbokføring.
Utvikling i sikringsreserven i egenkapitalen
(Beløp i mill. kr)
31.12.2021
31.12.2020
Inngående sikringsreserve før skatt
-204
41
Verdiendring i året
298
-246
Utgående sikringsreserve før skatt
94
-204
Utsatt skatt sikringsreserve
-21
-45
Utgående sikringsreserve etter skatt, jf. note 28
73
-159
Finansiell rapportering
Noter
Note 15
111
Derivater tilknyttet anskaffelseskontrakter i fremmed valuta
Terminkontrakter
Terminkontrakter i valuta inngås for å valutasikre større anskaffelser i annen valuta enn norske kroner.
Oversikt over derivater tilknyttet anskaffelseskontrakter i fremmed valuta
Morselskap og konsern
(Beløp i mill. kr)
Valuta
Nominelt
beløp
valuta
Sikrings-
kurs
Markeds-
kurs
< 1 år
1-5 år
Sum markedsverdi
Eiendeler
Virkelig verdisikringer
EUR
-7
10,30
10,10
1
-
1
Sum eiendeler
-
1
-
1
Gjeld
Virkelig verdisikringer
EUR
-11
10,57
10,08
-5
-
-5
Innebygde derivater
EUR
-2
-
-
-
-
-
Sum gjeld
-5
-
-5
Sum valutaderivater
-4
-
-4
Endring i virkelig verdi og resultateffekter ved sikring av valuta i anskaffelseskontrakter
Morselskap og
konsern
(Beløp i mill. kr)
Sikringsinstrument
Sikringsobjekt
Resultateffekter
31.12.2021
31.12.2020
Årets
endring
31.12.2021
31.12.2020
Årets
endring
Urealisert
ineffektivitet
Realisert
ineffektivitet
Realisert
terminpremie
Total virkelig verdi
-4
-8
4
1
7
-6
2
-4
1
Innebygde derivater i anskaffelseskontrakter i valuta
Konsernet har ved utgangen av 2021 innebygde derivater med en balanseført verdi på -1 millioner kroner. 4 millioner kroner er inntektsført
i 2021 knyttet til urealiserte verdiendringer. 2 millioner kroner er kostnadsført i 2021 knyttet til realiserte verdiendringer.
Effekter av IBOR-reformen (endring av referanserenter)
Det er gjennom to faser vedtatt visse endringer i IFRS 9, IAS 39 og IFRS 7 i form av tilpasninger som kan sikre fortsatt sikringsbokføring
ved overgang til nye referanserenter under IBOR-reformen. Statnett har valgt å anvende standardendringene i fase 1 fra og med 2019
og standardendringene i fase 2 fra og med 2020.
I 2021 tiltrådte Statnett ISDAs «Fallback Protocol». Den angir erstatningsrente for IBOR-renter som går ut av bruk. Alle motparter som
Statnett i 2021 hadde derivatavtale med, sluttet seg til ISDAs «Fallback Protocol», eller har inngått tilsvarende bilateral avtale med
Statnett. Ingen aktive finansielle instrumenter berøres så langt av endringene, kun renter på sikkerhetsstillelse (CSA). Overgangen til nye
referanserenter har ikke medført endringer i regnskapsføring eller kontantstrømmer for finansielle instrumenter. Endringene har heller
ikke hatt noen reell effekt på Statnetts sikringsbokføring, og det er ingen sikringsrelasjoner som er avviklet som følge av endringene.
IBOR-reformen har ikke ledet til endringer i Statnetts tilnærming til finansiell risikostyring. Det vises til note 16 Rentebærende gjeld som
viser sammenstilling av lån og derivater fordelt pr. valuta.
Statnett har utstedt obligasjonslån og inngått derivatavtaler med NIBOR som referanserente. På rapporteringstidspunktet anser Statnett
at det ikke foreligger noen sikre indikasjoner på at NIBOR vil bli erstattet av en ny referanserente, selv om alternativer, herunder en
overgang til en rente med utgangspunkt i NOWA (Norwegian Overnight Weighted Average), har vært diskutert. Statnett har derfor ingen
pågående prosess for å erstatte NIBOR med ny referanserente i berørte avtaler.
Finansiell rapportering
Noter
Note 16
112
Noten viser kortsiktig og langsiktig rentebærende gjeld for konsernet. Sammensetningen av og nivået på rentebærende gjeld styres
gjennom selskapets finansieringsaktivitet og er beskrevet nærmere i note 15 Derivater og sikringsbokføring.
Prinsipp
Rentebærende gjeld er regnskapsført til virkelig verdi av mottatte midler, netto etter transaksjonskostnader. Lånene er deretter
regnskapsført til amortisert kost ved bruk av effektiv rentemetode, hvor forskjellen mellom netto midler og innløsningsverdi blir resultatført
over låneperioden.
Leieforpliktelser innregnes ved første gangs balanseføring til neddiskontert verdi av faste og kvalifiserende variable kontantstrømmer
under kontraktens leieperiode. Balanseført leieforpliktelse måles deretter til amortisert kost over leieperioden. Kontantstrømmer knyttet
til forventede avbruddsgebyrer, utøvelse av kjøpsopsjoner og restverdigarantier inkluderes dersom relevant. Der inngåtte leieavtaler
inkluderer opsjoner til å forlenge eller si opp leieavtalen, fastsettes leieperioden etter hensyntagen til rimelig sikre utøvelser av slike
opsjoner. Kontantstrømmer neddiskonteres med leieavtalens implisitte rente så langt denne er tilgjengelig. Ellers neddiskonteres
kontantstrømmer med Statnetts inkrementelle lånerente estimert etter beste skjønn. Leieforpliktelsen justeres med endringer i forventede
leiebetalinger som følge av indeksjusteringer av leiebeløp, endringer i leieperiode eller endringer i vurderinger eller utøvelse av opsjoner.
Første års avdrag er klassifisert som kortsiktig.
Spesifikasjon av rentebærende gjeld
Morselskap
(Beløp i mill. kr)
2021
2020
Gjeld
Balanseført
verdi
Virkelig verdi
Balanseført
verdi
Virkelig verdi
Langsiktig rentebærende gjeld
46 859
45 664
47 067
47 560
Langsiktig rentebærende gjeld til konsernselskaper
19
18
21
21
Leieforpliktelser
191
191
169
169
Sum langsiktig rentebærende gjeld
47 069
45 874
47 258
47 750
Kortsiktig rentebærende gjeld
6 799
6 798
8 627
8 649
Kortsiktig rentebærende gjeld til datterselskap
158
21
378
378
Leieforpliktelser
33
33
32
32
Sum kortsiktig rentebærende gjeld
6 990
6 852
9 037
9 059
Konsern
(Beløp i mill. kr)
Gjeld
Langsiktig rentebærende gjeld
46 880
45 664
47 067
47 560
Leieforpliktelser
191
191
169
169
Sum langsiktig rentebærende gjeld
47 072
45 855
47 236
47 729
Kortsiktig rentebærende gjeld
6 799
6 798
8 627
8 649
Leieforpliktelser
33
33
32
32
Sum kortsiktig rentebærende gjeld
6 831
6 831
8 660
8 681
Rentebærende gjeld som er målt til virkelig verdi som følge av sikringsbokføring, er målt til virkelig verdi etter verdsettelsesnivå 2. Se
beskrivelse av hierarkiet i note 3 Regnskapsestimater og forutsetninger.
Finansiell rapportering
Noter
Note 16
113
Endringer i forpliktelser som skyldes finansieringsaktiviteter
Morselskap
Konsern
2020
2021
(Beløp i mill.kr)
2021
2020
50 150
56 529
Forpliktelser i gjeldsportefølje 01.01.
56 130
50 199
10 254
16 782
Opptak av ny gjeld (innbetaling)
16 782
10 254
-8 484
-13 719
Nedbetaling av av gjeld (utbetaling)
-13 719
-8 484
1 923
-2 576
Endring i CSA-forpliktelser (innbetaling)
-2 576
1 923
2 301
-2 561
Endring i virkelig verdi (ingen kontanteffekt)
-2 561
2 301
9
-180
Amortisering (ingen kontanteffekt)
-180
9
-5
-
Endring i konsernintern gjeld (utbetaling)
-
-
66
-3
Endring konsernintern gjeld (innbetaling)
-
-
311
-219
Endring i konsernintern gjeld (ingen kontanteffekt)
-
-
3
16
Annet (ingen kontanteffekt)
27
-72
56 529
54 068
Forpliktelser i gjeldsportefølje 31.12.
53 903
56 130
Avdragsprofil rentebærende gjeld
Morselskap
Lånene er vurdert til amortisert kost justert for effekt av verdisikring.
Forfallstidspunkt
(Beløp i mill. kr)
< 1 år
1-5 år
5-10 år
10-15 år
> 15 år
Sum
Fast rente
Sertifikatlån
1 500
-
-
-
-
1 500
Obligasjonslån
-
13 162
16 625
4 348
680
34 815
Leieforpliktelser
33
82
61
18
30
224
Sum fast rente 31.12.2021
1 533
13 244
16 686
4 366
710
36 539
Sum fast rente 31.12.2020
1 491
13 192
12 093
8 595
765
36 136
Flytende rente
Sikkerhetsstillelse under CSA-avtaler*
4 032
-
-
-
-
4 032
Annen rentebærende gjeld
168
177
10
-
-
355
Obligasjonslån
-
3 799
-
-
-
3 799
Lån fra finansinstitusjoner
1 266
1 909
3 120
2 621
427
9 343
Sum flytende rente 31.12.2021
5 466
5 885
3 130
2 621
427
17 529
Sum flytende rente 31.12.2020
7 573
6 416
2 253
3 620
531
20 393
Sum rentebærende gjeld 31.12.2021
6 999
19 129
19 816
6 987
1 137
54 068
Sum rentebærende gjeld 31.12.2020
9 064
19 608
14 346
12 215
1 296
56 529
* Gjeld knyttet til sikkerhetsstillelse under CSA-avtaler (Credit Support Annex) som reflekterer mer-/mindreverdier av inngåtte derivater.
Konsern
Konsernets avdragsprofil for rentebærende gjeld vil tilsvare oppstillingen for morselskapet med unntak av at konserninterne lån. I
"Annen rentebærende gjeld" har Statnett SF har to konserninterne langsiktige lån på til sammen 40 millioner kroner som forfaller ved
påkrav. I tillegg har Statnett SF en konsernintern gjeld på 91 millioner kroner knyttet til konsernets cash pool-ordning. Disse lånene blir
eliminert i konsernoppstillingen. Det vises til omtale av likviditetsrisiko i note 18 Finansiell risikostyring.
Finansiell rapportering
Noter
Note 16
114
Løpetid på rentebinding
(Beløp i mill. kr)
< 1 år
1-5 år
5-10 år
10-15 år
> 15 år
Sum
Rentebærende gjeld 31.12.2021
43 995
5 660
4 365
18
30
54 068
Rentebærende gjeld 31.12.2020
48 342
6 103
2 039
18
27
56 529
Sammenstilling av lån
og derivater
Hovedstol
lån Valuta
Hovedstol
lån NOK
Hovedstol
swap NOK
Rente
lån
Rente
swap
Markeds-
verdi swap
(Beløp i mill.)
(Beløp i mill.)
(Beløp i mill.)
(Beløp i mill.)
Sikrede lån - virkelig verdi-sikring
NOK
4 000
4 000
4 000
4,10%
1,51%
230
SEK
3 750
3 690
3 690
0,75%
1,50%
-29
USD
1 080
7 208
7 208
3,17%
1,52%
2 875
EUR
1 070
10 025
10 025
1,15%
1,29%
1 152
Sikrede lån - kontantstrømsikring
NOK
2 193
2 193
1 393
1,24%
2,96%
-10
USD
360
3 039
3 039
2,79%
1,63%
133
EUR
312
4 813
3 000
0,88%
2,49%
-29
Usikrede lån
NOK - fast rente
9 000
9 000
-
2,02%
0,00%
-
NOK - flytende rente
8 552
8 552
-
1,28%
0,00%
-
CSA
NOK
1 888
1 888
-
*
-
-
EUR
215
2 144
-
**
-
-
Sum
4 322
* NOWA (Norwegian Overnight Weighted Average rate) - daglig rentenotering for innskudd i NOK
** EONIA overnight - daglig rentefastsettelse kunngjort gjennom European Banking Federation (EBF)
Finansiell rapportering
Noter
Note 17
115
Noten viser leverandørgjeld og annen kortsiktig ikke-rentebærende gjeld. Leverandørgjeld er knyttet direkte til operasjonell drift, mens
annen kortsiktig gjeld gjelder øvrig gjeld som skyldig offentlig avgifter, skyldig lønn og feriepenger, påløpte renter m.m.
Prinsipp
Ikke-rentebærende gjeld er klassifisert som kortsiktig når den er del av ordinær drift, gjelder handelsformål og har forfall innen 12 måneder.
Annen gjeld er langsiktig. Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld måles til amortisert kost ved bruk av effektiv rentemetode.
Renteelementet er sett bort ifra siden det anses å være uvesentlig.
Spesifikasjon av leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
Morselskap
Konsern
2020
2021
(Beløp i mill.kr)
2021
2020
1 312
1 551
Leverandørgjeld
1 564
1 318
3
9
Kortsiktig gjeld til datterselskap
-
-
374
691
Skyldige offentlige avgifter
701
383
280
300
Skyldig lønn og feriepenger
308
286
244
262
Påløpte renter
262
244
247
188
Fjerningsforpliktelser
188
247
285
1 063
Annen kortsiktig gjeld
1 180
1 427
2 745
4 063
Sum leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
4 202
3 906
Avsetninger knyttet til fremdriftsmåling av investeringsprosjekter er klassifisert som annen kortsiktig gjeld. Slik fremdriftsmåling er
nærmere omtalt i note 9 Anlegg under utførelse.
Finansiell rapportering
Noter
Note 18
116
Finansiell risiko
Statnett SFs finanspolicy har som formål å etablere hovedprinsipper for å sikre at foretaket oppnår den nødvendige finansieringen av
planlagt drifts- og investeringsprogram i samsvar med eksterne lover og gjeldende krav samt intern risikotoleranse. For å minimere
foretakets kreditt-, rente- og valutarisiko utarbeides det også detaljerte rammer for utøvelsen av finansfunksjonen. Statnett SF benytter
seg av finansielle derivater for å styre den finansielle risikoen.
Kapitalstyring
Låneavtalene pålegger ikke foretaket noen kapitalkrav som ventes å kunne begrense kapitalstrukturen i konsernet. Det finnes heller ingen
eksplisitte krav til egenkapital utover det som følger av lovgivingen. Hovedmålsettingen for foretakets styring av kapitalstruktur er at
Statnett skal ha en solid finansiell posisjon, som gir grunnlag for at Statnett kan gjennomføre en samfunnsøkonomisk rasjonell drift og
utvikling av transmisjonsnettet i tråd med planer og eiers forventninger. Statnetts styre er opptatt av at foretaket opprettholder en robust
A-rating eller bedre. Utbytte vedtas i foretaksmøtet etter hvert regnskapsår. Eiers utbyttepolicy for regnskapsårene 2019-2022, som uttrykt
i statsbudsjettet for 2020-2021, er 50 prosent av konsernets underliggende resultat. Underliggende resultat er konsernets årsresultat etter
skatt justert for årets endring i saldo for mer-/mindreinntekt etter skatt. For øvrig styres kapitalstrukturen gjennom opptak og nedbetaling
av kort- og langsiktig gjeld, samt endringer i likviditetsbeholdningen. Det har ikke vært vesentlige endringer i målsetning og retningslinjer
for kapitalstyring gjennom året.
Oversikt over kapital som inngår i styring av kapitalstruktur
Morselskap
Konsern
2020
2021
(Beløp i mill.kr)
2021
2020
47 258
46 900
Langsiktig rentebærende gjeld
46 903
47 236
9 037
6 990
Kortsiktig rentebærende gjeld
6 831
8 660
2 249
3 302
Betalingsmidler og markedsbaserte verdipapirer
3 794
2 693
54 046
50 588
Netto gjeld
49 940
53 203
Likviditetsrisiko
Statnett SF har som mål å kunne gjennomføre 12 måneders drift, investeringer og refinansiering uten å ta opp ny gjeld. Det vil gjøre
Statnett mindre sårbar for perioder med lav tilgjengelighet på kapital i finansmarkedene og perioder med lite gunstige lånevilkår.
Likviditeten følges opp løpende med ukentlig rapportering.
Statnett reduserer likviditetsrisiko knyttet til forfall på finansielle forpliktelser ved hjelp av spredt forfallsstruktur, rammer for hvor stor del
av låneporteføljen som kan forfalle innenfor en 12-måneders periode, tilgang til flere finansieringskilder i Norge og internasjonalt, samt
tilstrekkelig likviditet til å dekke planlagt drifts-, investerings- og refinansieringsbehov uten opptak av ny gjeld innenfor en tidshorisont på
12 måneder.
Likviditeten ved utgangen av rapporteringsperioden består av bankinnskudd, markedsbaserte verdipapirer og en trekkfasilitet på 8
milliarder kroner som løper til januar 2024. Det er foreløpig ikke trukket på trekkfasiliteten. Inntil 4 milliarder kroner av trekkfasiliteten kan
trekkes på meget kort varsel. Statnett har et uopptrukket lån fra Den europeiske Investeringsbanken (EIB) på EUR 130 millioner. Sammen
med øvrige kilder til likviditet gir det Statnett god evne til å håndtere store likviditetsbehov som kan oppstå med kort varsel, f.eks. knyttet
til sikkerhetsstillelse for derivater under CSA-avtaler som har ukentlige oppgjør.
Statnett SF har høy kredittverdighet. Standard & Poor's og Moody's Investor Service har gitt Statnett SF kredittratinger for langsiktige
låneopptak på henholdsvis A+ og A2. Den høye kredittratingen gir Statnett SF gode lånemuligheter.
Finansiell rapportering
Noter
Note 18
117
Tabellen under viser alle brutto kontantstrømmer knyttet til finansielle forpliktelser. Kontantstrømmene er ikke neddiskontert og forutsetter
rentesatser og valutakurser som ved utgangen av rapporteringsperioden.
(Beløp i mill. kroner)
Morselskap
15 år og
utover
Under 1 år
1-5 år
5-10 år
10-15 år
Totalt
Rentebærende gjeld og rentebetalinger
7 810
18 007
20 574
6 716
1 213
54 320
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
4 063
-
-
-
-
4 063
Derivater
683
11 107
9 648
2 281
425
24 144
Finansielle forpliktelser 31.12.2021
12 556
29 114
30 222
8 997
1 638
82 527
Finansielle forpliktelser 31.12.2020
14 341
32 092
23 546
16 266
1 731
87 976
15 år og
utover
Derivater
Under 1 år
1-5 år
5-10 år
10-15 år
Totalt
Innbetalinger
860
12 492
11 467
3 616
717
29 152
Utbetaling
-683
-11 107
-9 648
-2 281
-425
-24 144
Netto derivater 31.12.2021
177
1 385
1 819
1 335
292
5 008
Netto derivater 31.12.2020
804
1 957
2 386
1 427
296
6 870
(Beløp i mill. kroner)
Konsern
15 år og
utover
Under 1 år
1-5 år
5-10 år
10-15 år
Totalt
Rentebærende gjeld og rentebetalinger
7 652
17 989
20 574
6 716
1 213
54 144
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
4 202
-
-
-
-
4 202
Derivater
683
11 107
9 648
2 281
425
24 144
Finansielle forpliktelser 31.12.2021
12 537
29 355
30 280
8 997
1 638
82 807
Finansielle forpliktelser 31.12.2020
15 124
32 071
23 546
16 266
1 731
88 738
15 år og
utover
Derivater
Under 1 år
1-5 år
5-10 år
10-15 år
Totalt
Innbetalinger
860
12 492
11 467
3 616
717
29 152
Utbetaling
-683
-11 107
-9 648
-2 281
-425
-24 144
Netto derivater 31.12.2021
177
1 385
1 819
1 335
292
5 008
Netto derivater 31.12.2020
804
1 957
2 386
1 427
296
6 870
Finansiell rapportering
Noter
Note 18
118
Kredittrisiko
Kredittrisiko refererer til risikoen for at motparten vil misligholde sine kontraktsforpliktelser, noe som medfører økonomisk tap for
konsernet.
Spesifikasjon av maksimal kreditteksponering
Morselskap
Konsern
2020
2021
(Beløp i mill.kr)
2021
2020
961
2 308
Betalingsmidler
2 387
1 058
1 288
994
Markedsbaserte verdipapirer
1 407
1 635
6 785
4 501
Derivater
4 501
6 785
4 792
4 814
Langsiktige fordringer
128
125
1 689
1 761
Kundefordringer og andre kortsiktige fordringer
1 134
1 362
15 515
14 378
Sum maksimal kreditteksponering
9 557
10 965
Statnett SF er eksponert for kredittrisiko gjennom plassering av overskuddslikviditet hos utstedere av verdipapirer og ved bruk av ulike
rente- og valutaderivater. For å begrense denne risikoen har Statnett rammer som setter krav til kredittverdighet for motparter og maksimal
eksponering for hver enkelt motpart. I tillegg er kredittrisikoen i sikringsforhold svært lav da det er inngått avtaler om sikkerhetsstillelser
(CSA) for de viktigste derivatmotpartene.
Alle plasseringer av betalingsmidler gjøres innenfor sektorrammer og maksimumsrammer for enkeltmotparter med høy kredittrating der
høyere rating gir høyere rammer. Markedsbaserte verdipapirer består av flere godt diversifiserte investment grade rentefond.
CSA-avtaler innebærer sikkerhetsstillelse av inngåtte derivater ved ukentlige oppgjør av urealiserte mer-/mindreverdier. Urealiserte
gevinster på derivater medfører at Statnett mottar oppgjør som øker Statnetts bankbeholdning og kortsiktig gjeld. Tilsvarende vil
urealiserte tap på derivater medføre at Statnett utbetaler oppgjør til våre motparter, noe som reduserer bankbeholdningen og øker
kortsiktige fordringer.
Tabellen nedenfor viser sammenhengen mellom sikkerhetsstillelse under CSA-avtalene, urealiserte verdier for derivater som faller inn
under CSA-avtalene og urealiserte verdier for alle inngåtte derivater med eksterne motparter. Innskuddene regnskapsføres på egne konti,
men er ikke regnet som bundne midler. Det kan derfor være avvik mellom innestående på bank og det som faktisk er mottatt fra
derivatmotpart.
Spesifikasjon av sammenhengen mellom sikkerhetsstillelse og derivater
Virkelig verdi
derivater under CSA
Virkelig verdi alle
derivater
(Beløp i mill. kroner)
Totalt mottatt
Mottatt sikkerhet under CSA
4 032
4 366
4 316
Sikkerhet under CSA stilt overfor motparter
-
-
-
Interne rammer setter minimumskrav til ratinger som motparter i CSA-avtaler må ha oppnådd fra de mest anerkjente ratingbyråene. For
motparter uten CSA-avtaler er det fastsatt særskilt høye krav til rating.
Konsernets kundemasse består hovedsakelig av kommunale kraftforetak, norske industrikunder og andre nordiske TSO-er. Det har
historisk vært lite tap på kundefordringer, og det er i utgangspunktet ikke forventet at dette vil endre seg i nær fremtid. Ved mislighold har
konsernet gode rutiner for rask og tett oppfølging av kunden, strenge sanksjonsmuligheter og mulighet for å kreve sikkerhetsstillelse i
nettverksavtalen. Derfor vurderer konsernet kredittrisikoen på kundefordringer som svært lav.
Statnett SF har gitt lån til datterselskaper, felleskontrollerte enheter og tilknyttede selskaper. Morselskapet har en konsernkontoordning
som innebærer at likviditeten i datterselskapene Elhub AS og NordLink Norge AS samordnes med likviditeten til morselskapet. De to
datterselskapene kan som del av konsernkontoordningen trekke inntil 100 millioner kroner hver som lån fra morselskapet.
Kredittverdigheten til de aktuelle datterselskapene er nært knyttet til Statnett SF sin egen kredittverdighet gjennom eierskap,
garantistillelser og/eller tjenestemottak. Statnett SF yter ved behov lån til eSett Oy (tilknyttet selskap) og Fifty AS (felleskontrollert enhet).
Finansiell rapportering
Noter
Note 18
119
Det gjøres en kredittvurdering ved etablering av lånebetingelser. Alle selskapene følges opp gjennom styrerepresentasjon. Noen av
låneavtalene stiller krav til egenkapitalandel. Det er ikke registrert forhold som tilsier at nedskrivning av lån kan forventes.
Innregning og måling av forventet kredittap
Konsernet innregner tapsavsetning for forventet kredittap på finansielle eiendeler som måles til amortisert kost eller til virkelig verdi over
resultat i andre driftskostnader eller øvrige resultatelementer i henhold til reglene i IFRS 9. Tapsavsetningen er basert på konsernets
vurdering av de finansielle eiendelenes kredittrisiko.
For banker, derivatmotparter og andre kredittinstitusjoner vil kredittverdigheten vurderes jevnlig gjennom året gjennom overvåking av
offisielle ratinger, og motpartsrisikoen overvåkes og rapporteres løpende for å sikre at foretakets eksponering ikke går utover fastsatte
kredittgrenser og er i henhold til interne regler. For kundefordringer, andre kortsiktige fordringer og langsiktige fordringer vil postenes
kredittrisiko vurderes månedlig dersom det er mislighold eller det foreligger annen informasjon som gir mistanke om at låntaker ikke vil
kunne innfri hele eller deler av sine forpliktelser. Et finansielt instrument anses misligholdt dersom det ikke er gjort opp til avtalt tid.
Nedskrivning for verdifall bli foretatt etter følgende metoder:
1. Forventet kredittap over eiendelens løpetid
Det forventede kredittap som følge av alle mulige misligholdshendelser i løpet av et finansielt instruments levetid.
Tapsavsetningen for et finansielt instrument skal foretas til et beløp tilsvarende forventet kredittap i levetiden dersom kredittrisikoen for
det finansielle instrumentet har økt vesentlig siden førstegangsinnregning.
2. Forventet kredittap over 12 måneder
Den delen av forventede kredittap i levetiden som utgjør de forventede kredittap som følge av misligholdshendelser for et finansielt
instrument som er mulig innen tolv måneder etter rapporteringstidspunktet.
Tapsavsetningen for et finansielt instrument skal foretas til et beløp tilsvarende forventet kredittap over tolv måneder dersom
kredittrisikoen for det finansielle instrumentet ikke har økt vesentlig siden førstegangsinnregning.
Konsernets metode for kreditrisikovurdering har definert følgende kategorier for kredittvurdering:
Kategori
Beskrivelse
Metode for nedskrivning for verdifall
Sikker betaler
Ingen forfalte forpliktelser og ingen økning i kredittrisiko siden
førstegangsinnregning
Forventet kredittap over 12 måneder
Tvilsom betaler –
ikke kredittverdig
Forpliktelser har forfalt med mer enn 30 dager, eller det er en
betydelig økning i kredittrisiko siden førstegangsinnregning
Forventet kredittap over eiendelens
løpetid, effektiv rente beregnes på
bruttobeløp
Tvilsom betaler -
kredittverdig
Forpliktelser har forfalt med mer enn 90 dager, men det er forhold
som tilsier at betaleren er kredittverdig
Forventet kredittap over eiendelens
løpetid, effektiv rente beregnes på
amortisert kost
Tapsavskrives
Det er forhold som tilsier at betaleren har så store økonomiske
problemer at fordringen må anses tapt
Fordringen tapsavskrives i sin helhet.
Se for øvrig note 11 Kundefordringer og andre kortsiktige fordringer og 14 Finansielle anleggsmidler for tapsvurderinger.
Finansiell rapportering
Noter
Note 18
120
Valutarisiko
Valutarisiko er risikoen for at svingninger i valutakursen fører til endringer i Statnetts resultat og balanse. Valutarisiko knyttet til store
anskaffelseskontrakter og lån i utenlandsk valuta sikres i tråd med rammer for utøvelse av finansfunksjonen og omtales i note 15. Enkelte
investeringsprosjekter har fått innvilget særskilte mandater for valg av sikringsstrategi. Ved utgangen av rapporteringsperioden er det
ingen valutabeholdning som ikke er swappet eller reservert til fremtidige forpliktelser. Utenlandske aksjer og aksjefond utgjør 35 millioner
kroner i konsernet.
Renterisiko
Konsernet er eksponert for renterisiko gjennom låneporteføljen, likviditetsbeholdningen og finansielle sikringer. Videre er Statnett SF
eksponert for rentenivå som legges til grunn for nettvirksomhetens inntektsramme (NVE-renten).
For å redusere renterisikoen og minske svingningene i resultatet, skal rentekostnaden på Statnetts gjeld korrelere mest mulig med renter
på inntektssiden gjennom NVE-renten. NVE-renten beregnes med utgangspunkt i daglige snitt av effektiv rente på 5 års swaprente. I
tillegg består NVE-renten av et fast rente-element med tillegg av inflasjon og et tillegg for kredittrisiko. For å oppnå den ønskede
rentebinding på foretakets gjeld, benyttes rentebytteavtaler som er knyttet opp mot underliggende gjeld.
Gjennomsnittlig effektiv rente
Tabellen under viser gjennomsnittlig effektiv rente for de enkelte finansielle instrumentene.
Morselskap
Konsern
2020
2021
2021
2020
2,56%
0,59%
Markedsbaserte verdipapirer
0,35%
2,85%
-0,42%
0,10%
Bankinnskudd
0,10%
0,22%
-
-
Aksjer og aksjefond
23,31%
9,28%
2,04%
1,39%
Rentebærende gjeld
1,39%
2,04%
Negativ effektiv rente på morselskapets bankinnskudd skyldes at man har hatt CSA-relaterte bankinnskudd i EUR med negativ
innskuddsrente i kombinasjon med negative innskudd i NOK.
Sensitivitetsanalyse
Rentesensitivitet
(Beløp i mill.kr)
Morselskap
Endring i rentenivå
Konsern
2020
2021
Prosentpoeng
2021
2020
-8
-15
+ 1
-22
-15
8
15
- 1
22
15
Tabellen viser morselskapet og konsernets følsomhet for potensielle endringer i rentenivået på aktivaplasseringer. Den viser antatt effekt på
netto finansinntekter/-kostnader ved endring i rentenivået på 1 prosentpoeng per 31. desember. Det benyttes rentebytteavtaler for å
minimere svingninger i resultatet som følge av renteendringer på konsernets gjeld.
Valutakurssensitivitet
(Beløp i mill.kr)
Morselskap
Endring i kronekursen
Konsern
2020
2021
Prosent
2021
2020
-3
1
+ 5
-2
-5
3
-1
- 5
2
5
Tabellen viser selskapets følsomhet for potensielle endringer i kronekursen, dersom alle andre forhold er holdt konstant. Beregningen legger
til grunn lik endring mot alle relevante valutaer. Effekten i resultatet (før skatt) skyldes verdiendring i pengeposter som ikke er fullt ut sikret.
Øvrige pengeposter og all gjeld i utenlandsk valuta er sikret, og endring i verdi motsvares av verdiendring på derivatet.
Finansiell rapportering
Noter
Note 18
121
Koronapandemiens påvirkning på finansområdet i 2021
Volatiliteten i finansmarkedene i 2021 som følge av koronautbruddene har samlet sett ikke påvirket Statnetts finansielle stilling eller
resultat negativt. En svekket krone førte i en periode til store innbetalinger fra Statnetts derivatmotparter som følge av etablerte avtaler
om sikkerhetsstillelse (CSA). Sentralbankenes rentekutt og øvrige tiltak medførte lavere korte og lange renter. Statnetts rentekostnader
falt betydelig som følge av dette, men for konsernet har mye av effekten av lavere løpende rentekostnader blitt motvirket av lavere
NVE-rente på inntektssiden (som følge av lavere 5 års swap-rente).
Finansiell rapportering
Noter
Note 19
122
Resultatskatt blir beregnet etter ordinære skatteregler og anvender til enhver tid vedtatt skattesats. Skattekostnaden knyttes til det
regnskapsmessige resultatet og består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt/skattefordel. Betalbar skatt beregnes på grunnlag av
årets skattemessige resultat. Utsatt skatt/skattefordel beregnes på grunnlag av midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessig og
skattemessig verdi, samt skattevirkninger av underskudd til fremføring og fremførbare rentefradrag.
Prinsipp
Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter både periodens betalbare skatt og endringene i utsatt skatt/-skattefordel. Betalbar skatt
beregnes på grunnlag av årets skattemessige resultat. Netto utsatt skatt/-skattefordel er beregnet på grunnlag av midlertidige forskjeller
mellom regnskaps- og skattemessige verdier og skattevirkningen av underskudd til fremføring og fremførbare rentefradrag.
Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller som reverseres eller kan reverseres, er utlignet. Utsatt skattefordel er oppført
når det er sannsynlig at selskapet vil ha tilstrekkelig skattemessig overskudd til å nyttiggjøre skattefordelen. Utsatt skatt og -skattefordel
som kan balanseføres, er balanseført til nominell verdi og oppført netto i balansen.
Skatteeffekt av poster ført mot øvrige resultatelementer er ført mot øvrige resultatelementer, og skatteeffekt på poster knyttet til
egenkapitaltransaksjoner føres mot egenkapital.
Finansiell rapportering
Noter
Note 19
123
Skattekostnad i resultatregnskapet
Morselskap
Konsern
2020
2021
(Beløp i mill. kr)
2021
2020
-
-
40
57
-
-
-
-
729
888
892
665
729
888
932
722
Betalbar skatt i balansen
Morselskap
Konsern
2020
2021
(Beløp i mill. kr)
2021
2020
-
-
40
57
-
-
-
-44
-
-
40
12
Tabellen nedenfor gir en avstemming av rapportert skattekostnad mot skattekostnad basert på nominell skattesats på 22 prosent for 2021 og
2020.
Morselskap
Konsern
2020
2021
(Beløp i mill. kr)
2021
2020
3 446
4 089
Resultat før skattekostnad
4 239
3 419
758
900
Forventet skattekostnad etter nominell sats
933
752
Skatteeffekter av:
-30
-12
Permanente forskjeller
-2
-32
1
-
Andel resultat i tilknyttet selskap
1
3
-
-
Tidligere års skatter
-
-
729
888
Sum skattekostnad
932
723
21%
21%
Effektiv skattesats
21%
21%
Finansiell rapportering
Noter
Note 19
124
Spesifikasjon av utsatt skatt og utsatt skattefordel
Nedenfor er det gitt en spesifikasjon av netto utsatt skatt og utsatt skattefordel. Utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er
sannsynliggjort at den vil bli utnyttet. Ved verdsettelsen av utsatt skatt pr 31. desember 2021 og 2020 er det anvendt en skattesats på 22
prosent.
Morselskap
(Beløp i mill. kr)
31.12.20
Resultatført
Øvrige
resultat-
elementer
Konsern-
bidrag
31.12.21
Omløpsmidler/kortsiktig gjeld
1
-4
-
-
-3
Varige driftsmidler
4 062
410
-
-
4 472
Pensjonsforpliktelser
-54
16
8
-
-30
Andre langsiktige poster
575
-103
66
-
538
Fremførbart underskudd
-1 617
570
-
20
-1 027
Sum
2 968
888
74
20
3 950
Konsern
(Beløp i mill. kr)
Omløpsmidler/kortsiktig gjeld
85
28
-
-
113
Varige driftsmidler
4 162
433
-
-
4 595
Pensjonsforpliktelser
-55
16
8
-
-31
Andre langsiktige poster
604
-95
66
-
538
Fremførbart underskudd/fremførbare rentekostnader
-1 710
550
-
-
-1 159
Sum
3 086
932
73
-
4 055
17. desember 2021 mottok Statnett SF varsel fra norske skattemyndigheter om endring av skattefastsettelsen for 2018 vedrørende fradrag
for vedlikehold knyttet til spenningsoppgraderingsprosjekter. Varselet er av foreløpig karakter, og det er derfor ikke mulig å kvantifisere en
eventuell eksponering på nærværende tidpunkt, men vil potensielt kunne innebære vesentlige beløp. Det er innledet dialog for å avklare
faktum. Statnett SF er videre uenig i det rettslige grunnlaget for å endre skattefastsettelsen, og har derfor ikke foretatt noen avsetning for et
Utsatt skatt ført mot øvrige resultatelementer
Morselskap
Konsern
31.12.20
31.12.21
(Beløp i mill. kr)
31.12.21
31.12.20
-25
8
Estimatavvik pensjoner
8
-25
-54
66
Verdiendring kontantstrømsikring
66
-54
-79
74
Sum utsatt skatt ført mot øvrige resultatelementer
74
-79
Finansiell rapportering
Noter
Note 20
tilknyttede selskaper
125
Virksomheten i konsernet er i hovedsak konsentrert i morselskapet, Statnett SF. I konsernet inngår i tillegg sju datterselskaper, ett
felleskontrollert selskap og eierandeler i enkelte tilknyttede selskaper. Det henvises til note 22, nærstående parter, for beskrivelse av
virksomheten i datterselskapene, felleskontrollert selskap og de tilknyttede selskapene.
Prinsipp
Konsoliderte selskaper
Konsernregnskapet omfatter Statnett SF og datterselskaper, der Statnett SF alene har kontrollerende eierandeler. Normalt antas Statnett
SF å ha kontroll når direkte eller indirekte eierinteresser utgjør mer enn 50 prosent av de stemmeberettigede aksjene. Dersom Statnett
eier mindre enn 100 prosent av stemmeberettigede aksjer, eller gjennom avtale har mindre enn 100 prosent av stemmene, vurderes det
særskilt om konsernet faktisk har kontroll.
Utarbeidelse av konsernregnskapet skjer etter oppkjøpsmetoden og viser konsernet som om det var én enhet. Kostprisen på aksjer i
datterselskaper er eliminert mot egenkapitalen på oppkjøpstidspunktet. Merverdier utover den balanseførte egenkapital i datterselskaper
fordeles til de eiendeler og gjeldsposter som merverdien kan knyttes til. Den del av kostprisen ved kjøp av virksomhet som ikke kan
tilskrives bestemte eiendeler, presenteres som goodwill.
Statnett SFs Pensjonskasse er ikke en del av konsernet. Innskutt egenkapital i pensjonskassen er vurdert til virkelig verdi med
verdiendring over resultatet, og klassifisert som finansielt anleggsmiddel.
Felleskontrollert selskap
Det er for tiden ett felleskontrollert selskap i Statnett konsern, Fifty AS, som vurderes som en felleskontrollert driftsordning. For det første
er selskapet vurdert som en felleskontrollert ordning siden Statnett sammen med en annen part er bundet av kontrakt, og kontrakten gir
partene felles kontroll over Fifty AS. Dernest er selskapet vurdert som en felleskontrollert driftsordning siden partene har rettigheter til
eiendelene og ansvar for forpliktelsene i Fifty AS. Investeringen i felleskontrollert selskap regnskapsføres etter prinsippet om proporsjonal
konsolidering («bruttometoden») som innebærer at Statnett regnskapsfører sin andel av inntekter, kostnader, eiendeler og gjeld på hver
enkelt regnskapslinje.
Investering i tilknyttet selskap
Tilknyttet selskap er selskaper der Statnett har betydelig innflytelse, dvs. kan påvirke finansielle og operasjonelle beslutninger i selskapet,
men ikke har kontroll over selskapet. Normalt vil dette være selskaper hvor konsernet eier mellom 20 og 50 prosent av de
stemmeberettigede aksjene. Tilknyttede selskaper vurderes etter egenkapitalmetoden. Dette innebærer at konsernets andel av årets
resultat etter skatt og avskrivninger på eventuelle merverdier resultatføres. Regnskapet i det tilknyttede selskap er omarbeidet til Statnetts
regnskapsprinsipper i tråd med IFRS. I konsernbalansen er eierandel i tilknyttet selskap klassifisert som finansielle anleggsmidler til
opprinnelig kostpris med tillegg av akkumulerte resultatandeler og fradrag for utbytte, og eventuelle nedskrivninger.
Kjøp/salg av datterselskaper, felleskontrollerte og tilknyttede selskaper
Ved kjøp og salg av datterselskaper, felleskontrollerte selskaper og tilknyttede selskaper er disse inkludert i konsernregnskapet for den
del av året de har vært del av eller tilknyttet konsernet.
Investering i datterselskaper, felleskontrollerte selskaper og tilknyttet selskap i Statnett SF (selskapsregnskapet)
Investeringer i datterselskaper, felleskontrollerte selskaper og tilknyttet selskaper behandles etter kostmetoden i selskapsregnskapet.
Avgitt konsernbidrag (netto etter skatt) tillegges kostpris på investering i datterselskap. Mottatt konsernbidrag og utbytte resultatføres som
finansinntekt i den grad utbytte og konsernbidrag ligger innenfor opptjente resultater i eierperioden. Utbytte utover opptjente resultater i
eierperioden behandles som reduksjon av aksjeinvesteringen. Konsernbidrag og utbytte regnskapsføres i det året det er vedtatt.
Nedskriving
Konsernet vurderer på hvert rapporteringstidspunkt om det foreligger objektive indikasjoner på verdifall. Hvis slike indikasjoner foreligger,
testes investeringen for nedskrivning. Nedskrivning foretas dersom gjenvinnbart beløp (høyeste av virkelig verdi fratrukket salgskostnader
og bruksverdi) er lavere enn balanseført verdi.
Finansiell rapportering
Noter
Note 20
tilknyttede selskaper
126
Virksomhetssammenslutninger
Virksomhetssammenslutninger innregnes i henhold til oppkjøpsmetoden. Anskaffelseskost er summen av virkelig verdi på
oppkjøpstidspunktet av eiendeler som overdras, gjeld som pådras eller overtas som vederlag for kontroll av den oppkjøpte virksomheten.
Transaksjonskostnader som kan henføres direkte til virksomhetssammenslutninger, resultatføres.
Den kjøpte virksomhetens identifiserbare eiendeler, gjeld og betingede forpliktelser som tilfredsstiller vilkårene for regnskapsføring under
IFRS 3, innregnes til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Goodwill som oppstår ved oppkjøp, innregnes som en eiendel målt til
overskytende av totalt overført vederlag og verdi av ikke kontrollerende interesser i oppkjøpt selskap utover nettoverdi av oppkjøpte
identifiserbare eiendeler og overtatte forpliktelser. Hvis konsernets andel av netto virkelig verdi av den kjøpte virksomhetens
identifiserbare eiendeler, gjeld og betingede forpliktelser etter revurdering overstiger totalt vederlag, innregnes det overskytende beløpet
i resultatregnskapet umiddelbart.
Statnett SF har følgende investeringer per 31. desember 2021:
Selskap
Virksomhetens art
Anskaffel-
sestids-
punkt
Forretnings-
kontor
Eierandel
Stemme-
andel
Balanseført
verdi
Datterselskaper
(beløp i tusen
kr)
Statnett Transport AS *
Transport og rederi
1996
Drammen
100%
100%
38 157
Statnett Forsikring AS
Skadeforsikring
1998
Oslo
100%
100%
30 200
NordLink Norge AS
Utvikle og drifte transmisjonsnett
2010
Oslo
100%
100%
2 090 262
NorGer AS
Komplementar
2010/2011
Oslo
100%
100%
1 887
NorGer KS
Pt ingen virksomhet
2010/2011
Oslo
100%
100%
2 776
Nydalshøyden Bygg C AS
Eiendom
2013
Oslo
100%
100%
3 312
Elhub AS
Datahub for måledata for strøm
2014
Oslo
100%
100%
209 719
Sum datterselskaper
2 376 313
Felleskontrollerte og tilknyttede selskaper
Fifty AS
Utvikle og drifte regulerings- og
markedssystem
2017
Oslo
50,0 %
50,0 %
5 000
TSO Holding AS **
Markedsplass
2002/2008
Bærum
32,2 %
32,2 %
55 143
eSett OY
Balanseavregning i Norden
2013
Finland
25,0 %
25,0 %
12 668
KraftCERT AS
IKT-sikkerhet
2014
Oslo
33,3 %
33,3 %
1 663
Sum felleskontrollerte og tilknyttede selskaper
74 474
Total eierandel i datterselskaper, felleskontrollert og tilknyttede selskaper
2 450 787
* Statnett Transports drift ble i 2020 overført til Statnett SF. Se note 22 for nærmere omtale.
** Eierandel i TSO Holding AS er økt fra 30,2 til 32,2 % i 2021. Se note 22 for nærmere omtale.
Finansiell rapportering
Noter
Note 20
tilknyttede selskaper
127
Konsernverdi for selskap regnskapsført etter egenkapitalmetoden
(Beløp i tusen kr)
Konsern-
verdi 01.01.
Tilgang /
Avgang
Årets
resultat
Utbytte
Konsern-
verdi 31.12.
2021
TSO Holding AS, 32,2% **
87 262
9 411
-8 767
-51 516
36 390
eSett OY, 25,0%
18 910
-
-395
-
18 515
KraftCERT AS, 33,3%
1 408
-
189
-
1 597
Sum tilknyttede selskaper
107 580
9 411
-8 973
-51 516
56 502
2020
TSO Holding AS, 30,2% **
90 439
9 411
122 782
-135 370
87 262
eSett OY, 25,0%
16 902
-
2 008
-
18 910
KraftCERT AS, 33,3%
958
-
450
-
1 408
Sum tilknyttede selskaper
108 299
9 411
125 240
-135 370
107 580
Finansiell rapportering
Noter
Note 21
128
Ved bygging av undersjøiske kabler for overføring av energi mot utlandet har konsernet inngått avtaler om bygging og drift med
systemansvarlige i Nederland, Danmark, Tyskland og England. Disse ordningene er vurdert til å være «felleskontrollerte driftsordninger»
under IFRS.
Prinsipp
En "felleskontrollert driftsordning" er en felleskontrollert ordning der de partene som har felles kontroll over ordningen, har rettigheter til
eiendelene og ansvar for forpliktelsene knyttet til ordningen. Konsernet innregner sin andel av eiendeler, forpliktelser, inntekter og
driftskostnader i tilknytning til sine interesser i felleskontrollerte driftsordninger.
Sjøkabler
TenneT TSO BV og Statnett SF har bygget en kabel for overføring av energi mellom Norge og Nederland, omtalt som NorNed-kabelen.
Partene eier hver sin fysiske halvdel av kabelen. Statnett SF eier den nordre del, og TenneT eier den søndre delen av kabelen. NorNed-
kabelen ble satt i drift i mai 2008. Kostnader og handelsinntekter knyttet til drift av NorNed-kabelen deles likt mellom TenneT og Statnett.
Statnett SF eier Skagerrak-kabler 1-3, mens Energinet.dk har en langsiktig leieavtale om halve kabelkapasiteten. Inntekten fra utleien er
inkludert i posten "Andre driftsinntekter". I slutten av desember 2014 ble Skagerrak kabel 4 (SK-4) satt i drift. Statnett SF og Energinet.dk
eier hver sin fysiske halvdel av SK-4, hvor Statnett SF eier den nordre delen og Energinet.dk den sørlige delen. Kostnader og
handelsinntekter knyttet til drift av Skagerrak-kablene deles likt mellom Energinet.dk og Statnett.
Statnett SF, tyske TenneT og KfW har bygget kabel for overføring av energi mellom Norge og Tyskland. Forbindelsen er omtalt som
Nordlink-kabelen, og overføringskapasiteten er på 1400 MW. Forbindelsen består av 53 km ledning på norsk side, 514 km sjøkabel og
55 km landkabel på tysk side. Eierskapet deles likt der Statnett SF gjennom datterselskapet NordLink Norge AS eier den nordlige delen,
og TenneT og KfW eier den sørlige delen gjennom et felleseid tysk selskap. Kostnader og handelsinntekter deles likt mellom Tyskland
og Norge.
Statnett SFs eierandeler i kablene er inkludert i kategorien Jord- og sjøkabler i note for varige driftsmidler og immaterielle eiendeler.
Sjøkabel ferdig bygget i 2021
Statnett SF inngikk vinteren 2015 en samarbeidsavtale med britiske National Grid North Sea Link Ltd med sikte på å realisere en
HVDC-sjøkabel mellom Norge (Kvilldal) og England (Blyth). North Sea Link har overføringskapasitet på 1400 MW, og forbindelsen
består av strømretteranlegg i Blyth og Kvilldal, 714 km sjøkabel, 6 km landkabel på norsk side og 2 km landkabel på britisk side.
Eierskapet er delt likt der Statnett SF eier den østlige delen og National Grid NSN Link Ltd eier den vestlige delen. Kostnader og
handelsinntekter vil deles likt mellom partene. Hele anlegget er ferdigstilt i 2021, og prøvedrift på anlegget ble startet 1. oktober.
Prøvedriften forventes ferdigstilt sommeren 2022.
I 2021 ble sjøkabelen i prosjektet North Sea Link med en anskaffelseskostnad på 4,8 milliarder overført fra anlegg under utførelse til
varige driftsmidler.
Finansiell rapportering
Noter
Note 22
129
Prinsipp
To parter er nærstående dersom en part kan påvirke den annen parts beslutninger. Transaksjoner med nærstående parter skal skje på
markedsmessige betingelser.
Eier
Statnett SF var 100 prosent eid av den norske stat ved Olje- og energidepartementet (OED) per 31. desember 2021. Statnett har
relasjoner til OED både som eier og reguleringsmyndighet.
Reguleringsmyndighet
Det er Stortinget som lovgivende myndighet som vedtar lover, basert på forslag fra regjeringen. Forskrifter vedtas av Kongen i statsråd.
OED forvalter sine ansvarsområder, og delegerer forvaltning av de fleste områder i energiloven til Norges vassdrags- og energidirektorat
(NVE). NVE leder den nasjonale beredskapen på kraftforsyning. Videre er det NVE som behandler søknader om konsesjon for bygging
av kraftstasjoner, kraftlinjer, transformatorer og andre installasjoner i kraftforsyningen, og regulering av vassdrag. I medhold av
forvaltningsloven kan ethvert enkeltvedtak fattet av NVE, klages inn for OED som overordnet instans.
Reguleringsmyndighet for Energi (RME), del av NVE, er utpekt som reguleringsmyndighet og skal utføre sine oppgaver som uavhengig
myndighet. RMEs oppgave er å sørge for at aktørene overholder regelverket som sikrer konkurransevilkår i kraftmarkedet og et effektivt
drevet kraftnett. Ethvert enkeltvedtak fattet av RME kan klages inn for Energiklagenemda.
Andre nærstående parter
Oversikt over investeringer i datterselskap, felleskontrollerte og tilknyttede selskaper er spesifisert i note 20.
Morselskap
Statnett SF er låntaker for Statnett-konsernets eksterne låneopptak. Den sentrale finansfunksjonen i Statnett SF samordner og ivaretar
den finansielle risiko knyttet til valuta, renter og likviditet i konsernet. Det er inngått låneavtaler mellom Statnett SF og datterselskaper.
Det ble i 2020 etablert konsernkontoordning. Statnett SF er innehaver av hovedkontoen og deltakende konsernselskap har hver sine
underkonti tilknyttet hovedkontoen. Alle bankinnskudd som inngår løsningen presenteres i Statnett SF som betalingsmidler. De øvrige
deltakernes andeler av hovedkonto inngår som konsernmellomværende. I tillegg er det inngått avtaler om kjøp og salg av tjenester. Alle
transaksjoner er foretatt som en del av den ordinære virksomheten og til markedsmessige vilkår. De vesentligste transaksjonene er
beskrevet nedenfor:
Statnett Forsikring AS
Statnett Forsikring AS har konsesjon til å dekke risiko og forestå reassuranse vedrørende selskaper i Statnett-konsernet, begrenset til
selskaper hvor eierandelen utgjør mer enn 50 prosent. Selskapet opererer videre som direktetegnende person- og
skadeforsikringsselskap.
Statnett Transport AS
Frem til 30. juni 2020 drev Statnett Transport AS tungtransport på land og sjø og leverte transporttjenester til Statnett SF, herunder
beredskapstjenester for transport av tunge enheter på land og sjø. Med virkning fra 1. juli 2020 ble virksomheten i Statnett Transport AS
overført til Statnett SF. Virksomhetsoverdragelsen ble gjennomført etter prinsippet om armlengdes avstand og eiendeler og gjeld ble
vurdert til virkelig verdi. Statnett SF har ytet Statnett Transport AS et ansvarlig lån som står tilbake for selskapets øvrige kreditorer. Det
ansvarlig lånet ble innfridd som en del av kjøpesummen. Statnett Transport AS har ytt et lån til Statnett SF på 21 MNOK per 31.desember
2021. Frem til 30. juni 2020 leverte Statnett SF også enkelte administrative støttetjenester innenfor IT, juridisk, anskaffelser og økonomi.
Fra 1. juli 2020 er det ingen operasjonell virksomhet i Statnett Transport AS.
NordLink Norge AS
NordLink Norge AS er utbygger og eier av den nordlige delen av NordLink-kabelen. De tyske selskapene TenneT og KfW skal gjennom
sitt felleseide selskap, bygge og eie den sørlige delen av NordLink. NordLink er den første kabelforbindelsen mellom det norske og tyske
kraftmarkedet, med en kapasitet på 1400 MW. NordLink blir driftet av de respektive lands transmisjonsnettoperatører (Statnett SF og
TenneT). Legging av den undersjøiske strømkabelen mellom Norge og Tyskland, samt strømretteranlegg på Ertsmyra og ledning mellom
Ertsmyra og Vollesfjord er ferdigstilt. I desember 2020 startet kraftutvekslingen.
Statnett SF er forpliktet til å finansiere prosjektet. Kapitalforpliktelsen tilsvarer NordLink Norge AS' 50 prosent andel av de totale
investeringskostnader knyttet til prosjektet. For å sikre at NordLink Norge AS skal kunne oppfylle sine finansielle forpliktelser, skal midler
tilføres på de tidspunkt hvor disse forfaller. Statnett SF stiller morselskapsgarantier for NordLink Norge AS' hovedleverandører i henhold
til bestemmelser i kontraktene med disse. For disse garantiene svares det en garantipremie priset til markedsmessige betingelser.
Finansiell rapportering
Noter
Note 22
130
NordLink Norge AS har ingen ansatte. Statnett SF utfører prosjekttjenester knyttet til utbyggingen, samt drifts- og vedlikeholdstjenester i
tillegg til administrative støttetjenester til selskapets drift. NordLink Norge AS inngår i konsernkontoordningen.
Elhub AS
Elhub AS drifter og videreutvikler den sentrale datahuben for måleverdier og markedsprosesser i det norske kraftmarkedet. Elhub AS'
hovedfunksjon er automatisert måleverdiprosessering og måleverdidistribusjon, samt prosessering av markedsprosesser som leverandør
bytter, flyttinger og rapportering. Datahuben ble satt i drift 18. februar 2019.
I forbindelse med utvikling av datahuben har Statnett SF ytet lån til Elhub AS. Statnett SF leverer også enkelte administrative
støttetjenester innenfor IT, juridisk, anskaffelser og økonomi. Elhub AS inngår i konsernkontoordningen.
NorGer AS og NorGer KS
Statnett SF eier 100 prosent av aksjene i NorGer AS og 90 prosent eierandel i NorGer KS. I tillegg eier NorGer AS 10 prosent eierandel
i NorGer KS, slik at Statnett SF inklusive indirekte eierskap også kontrollerer 100 prosent av eierandelene i NorGer KS. Det er begrenset
virksomhet i begge selskapene.
Nydalshøyden Bygg C AS
Selskapet er hjemmelshaver til eiendommen Nydalen Allè 33 i Oslo hvor Statnett SF har sitt hovedkontor. Selskapet har ytet et lån til
Statnett SF på 18 millioner kroner.
Fifty AS
Fifty AS er et felleskontrollert selskap eid 50 prosent av Statnett SF og 50 prosent av Affärsverket svenska kraftnät. Fifty AS forvalter og
utvikler IT-systemer for å sikre balansering av det nordiske kraftsystemet. Fifty AS selger både lisenser, vedlikehold- og
forvaltningstjenester til Statnett SF. Fifty AS har ingen ansatte. Statnett SF utfører prosjekttjenester knyttet til forvalting og utvikling av IT-
systemer i tillegg til administrative støttetjenester til selskapet.
Transaksjoner mellom Fifty AS og Statnett SF inngår i linjen for felleskontrollert selskap i tabellen under.
TSO Holding AS (tidligere Nord Pool Holding AS)
TSO Holding AS er et tilknyttet selskap og Statnett SF eier 32,2 prosent av aksjene per 31. desember 2021. Det tilknyttede selskapet
eier 34 prosent av aksjene i Nord Pool AS. Statnett SF kjøper overføringstap fra Nord Pool AS daglig. Kjøpet skjer til kraftbørsens
markedspriser.
Med virkning fra 15. januar 2020 solgte TSO Holding AS (tidligere Nord Pool Holding AS) 66 prosent av aksjene i Nord Pool Holding 2
AS til Euronext Nordics Holding AS. Nord Pool Holding 2 AS endret navn til Nord Pool Holding AS per 22. mai 2020, og er ene-eier av
aksjene i Nord Pool AS og European Market Coupling Operator AS. Statnett konsernet hadde en regnskapsmessig gevinst fra salget på
127 millioner kroner. Statnett SF har i august måned 2021 mottatt et utbytte på 52 millioner kroner fra TSO Holding AS.
I mars 2021 kjøpte Statnett SF 2 % av aksjene i TSO Holding AS og økte eierandelen fra 30,2 til 32,2 prosent.
eSett OY
eSett OY leverer balanseavregningstjenester til markedsaktører i Finland, Sverige og Norge. Den 14. mai 2019, inngikk det danske
systemansvarlige nettselskapet Energinet en avtale med Statnett, Svenska kraftnät, Fingrid og Statnett om å bli deleier i eSett Oy.
Transaksjonen gjør Energinet til deleier i eSett Oy. Aksjene er delt likt mellom de fire eierne, hver med 25 prosent. Avtalen innebærer at
Energinet ble en del av det nordiske samarbeidet om avregning av ubalanser i kraftmarkedet tidlig i 2021.
De fire eierne har ytt et likelydende lån til eSett OY. Lånet fra Statnett utgjør 6 millioner kroner per 31. desember 2021.
Finansiell rapportering
Noter
Note 22
131
Utbytte og konsernbidrag
Statnett SF har i 2021 mottatt utbytte og konsernbidrag på totalt 200 millioner kroner fra datterselskaper og tilknyttet selskap.
Statnett SFs mellomværende med selskaper i samme konsern
Kundefordringer
Utlån
Innlån
Leverandørgjeld
(Beløp i mill. kr)
2020
2021
2020
2021
2020
2021
2020
2021
Datterselskaper
83
25
4 699
5 009
399
176
3
-
Felleskontrollert selskap
173
46
-
-
-
-
6
27
Renter
Rentesatsen på inn- og utlån er avtalt til 3 eller 6 måneders NIBOR med et påslag i intervallet 0,3 - 1,3 prosent.
Konsernkonto ordningen renteberegnes med 3 måneders NIBOR med et påslag 0,25 og 0,7 prosent for henholdsvis fordring og gjeld.
Statnett SFs handel med selskaper i samme konsern
Andre driftsinntekter
Driftskostnader
(Beløp i mill. kr)
2020
2021
2020
2021
2020
2021
Datterselskaper
-644
-633
85
141
-66
-75
Felleskontrollert selskap
-
-
54
58
-1
-17
Finansinntekter
Finanskostnader
(Beløp i mill. kr)
2020
2021
2020
2021
Datterselskaper
167
95
-1
-1
Mottatt konsernbidrag
Mottatt utbytte
(Beløp i mill. kr)
2020
2021
2020
2021
Datterselskaper
66
148
135
52
Finansiell rapportering
Noter
Note 23
132
Styrets erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte 2021
Erklæring om godtgjørelse til konsernsjef og konsernledelsen er utarbeidet i tråd med foretakets vedtekter, allmennaksjelovens regler,
samt "Retningslinjer for lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte i foretak og selskaper med statlig eierandel" fastsatt av Nærings-
og fiskeridepartementet 13. februar 2015.
Lederlønnspolitikk
Det førende prinsipp for konsernet er at lønn og andre ytelser til konsernledelsen skal være konkurransedyktige, slik at konsernet kan
tiltrekke seg og beholde dyktige ledende ansatte. Kompensasjonen skal ikke være lønnsledende, men likevel konkurransedyktig i forhold
til vår bransje og andre selskaper som rekrutterer i det samme marked som Statnett. Lønnen skal samtidig reflektere den enkeltes erfaring,
ansvarsområde og oppnådde resultater. Lederlønnspolitikken gjelder for Statnett SF og datterselskaper.
Retningslinjer for fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse
Med utgangspunkt i Nærings- og fiskeridepartementets "Retningslinjer for lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte i foretak og
selskaper med statlig eierandel", har styret faste rammer for hvilke elementer som kan inngå i konsernets lønns- og kompensasjonspakke
når det inngås nye avtaler for ledende ansatte. Følgende rammer gjelder:
Fastlønn:
konkurransedyktige vilkår, uten å være lønnsledende. Når fastlønn fastsettes, skal verdiene av de samlede ytelser legges til grunn.
Pensjonsordning:
Medlemskap i Statnetts kollektive innskuddspensjonsordning.
Personforsikringer:
yrkesskade- og reiseforsikring gjelder også for ledende ansatte.
Bilordning:
Andre ytelser:
Interne styreverv:
Disse rammene gjelder Statnett SF og datterselskaper.
Gjeldende ordninger for konsernledelsen
Kompensasjon for konsernledelsen fastsettes i henhold til retningslinjene som er angitt ovenfor. Av historiske grunner kan medlemmer
av konsernledelsen ha avvikende individuelle ordninger i henhold til avtaler som er inngått før gjeldende retningslinjer ble fastsatt.
I tillegg til den faste lønnen har konsernledelsen bilgodtgjørelse og medlemskap i konsernets kollektive pensjonsordning. I henhold til
tidligere inngåtte arbeidsavtaler har fire av konserndirektørene individuelle pensjonsavtaler for pensjonsgrunnlag over 12 G. Tre av
konserndirektørene har firmabil med utgangspunkt i det som ble avtalt ved inngåelse av arbeidsavtalen. Pensjonsalder er i henhold til
inngåtte avtaler 65 år for fire av konserndirektørene. Konserndirektører ansatt fra 2019 og senere har ikke en slik bestemmelse i sin
arbeidsavtale. Her er det kun henvist til at Statnett praktiserer 70 år som aldersgrense og at det er gjensidig forståelse og aksept for at
det er anledning til å ta opp behov eller ønske om overgang til annen stilling på et hvert tidspunkt etter fylte 60 år. Foretaket har ikke
etablert bonusordninger, aksjebasert avlønning eller andre incentivordninger for ledende ansatte.
Styret har ansatt ny konsernsjef som tiltrådte stillingen 15. mars 2021. I tillegg til fastlønn er konsernsjefs godtgjørelser begrenset til
medlemskap i selskapets kollektive innskuddspensjonsordning, våre kollektive personforsikringer, bilgodtgjørelse, fri avis og
bredbåndskommunikasjon. Konsernsjef har avtale om 12 måneders etterlønn inkludert oppsigelsestid ved oppsigelse fra selskapets side.
Ingen andre medlemmer i konsernledelsen har avtale om etterlønn. En leder i datterselskap har avtale om 12 måneder etterlønn inklusiv
oppsigelsestid ved oppsigelse fra selskapets side.
Gjennomføring av lederlønnsprinsippene i 2021
Lederlønnsfastsettelsen for 2021 ble gjennomført i samsvar med ovennevnte retningslinjer i Statnett og datterselskaper. Styret vedtar
årlig lønnsjustering for selskapets konsernsjef, og vedtar en ramme som konsernsjefen disponerer for lønnsjustering av
konsernledergruppen for øvrig. Konsernsjef fikk sin lønn bestemt ved ansettelsen og fikk ikke ytterligere lønnsregulering i 2021.
Konserndirektørørene fikk i 2021 en ordinær lønnsregulering innenfor rammer tilsvarende det som ble gitt i konsernet for øvrig.
I erklæringen for 2019 ble det informert om en pågående stillingsvurdering av konserndirektørene og behovet for mulige markedsmessige
tiltak som følge av denne. Resultatet ble lagt frem for styret i februar 2020 som fastsatte en ramme for markedsmessige tiltak. Første
trinn ble gjennomført fra 1. november 2020, mens trinn to ble iverksatt fra 1. mars 2021.
Etter styrets vurdering er fastsettelsen av lønn og godtgjørelse til ledende ansatte i samsvar med kravene fastsatt i Nærings- og
fiskeridepartementets "Retningslinjer for lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte i foretak og selskaper med statlig eierandel".
Finansiell rapportering
Noter
Note 23
133
Organisering
Styret har nedsatt et eget kompensasjonsutvalg. Dette består av to eieroppnevnte styremedlemmer og et styremedlem valgt av de
ansatte. Kompensasjonsutvalget er et rådgivende og saksforberedende organ for styret, og fremsetter forslag til lønnsjustering i samsvar
med retningslinjene gjengitt i denne erklæringen. Det er utarbeidet egen instruks for utvalget. Konsernsjef møter fast i utvalget. Direktør
for arbeidslivsavdelingen ivaretar sekretærfunksjonen for utvalget.
Nye retningslinjer for godtgjørelse gjeldende fra 2022
Styret har vedtatt nye retningslinjer for godtgjørelse til ledende ansatte i Statnett med basis i vedtektenes §8, allmennaksjelovens §6-16a
og §6-16b samt Nærings- og fiskeridepartementets forskrift om retningslinjer og rapport om godtgjørelse for ledende personer.
Retningslinjene skal vedtas i Foretaksmøtet i 2022. Retningslinjene bli benyttet for Lederlønnserklæringen for 2022.
Ytelser til styret
Styrehonorar
Styret
2021
2020
Jon Fredrik Baksaas
styrets leder
468 000
449 000
Tove Elisabeth Pettersen
styrets nestleder
361 000
347 000
Egil R Gjesteland
styremedlem
303 000
296 000
Maria Sandsmark
styremedlem
283 000
278 500
Einar Strømsvåg (til juni 2020)
styremedlem
-
148 000
Wenche Teigland (fra juni 2020)
styremedlem
283 000
138 000
Christian Henrik Prahl Reusch (fra juni 2020)
styremedlem
248 000
120 500
Steinar Jøråndstad
styremedlem *)
248 000
258 500
Ole Bjørn Kirstihagen
styremedlem *)
283 000
258 500
Ingeborg Skjelkvåle Ligaarden (fra juni 2020)
styremedlem *)
283 000
138 000
Pernille Dørstad (styremedlem til juni 2020)
varamedlem *)
27 000
138 000
Kåre Eidem
varamedlem *)
18 000
-
Samlede godtgjørelser
2 805 000
2 570 000
Alle tall er eksklusiv arbeidsgiveravgift.
Styremedlemmer som deltar i revisjonsutvalget, kompensasjonsutvalget eller prosjektutvalget har kompensasjon for dette, og
styrehonorarene vil derfor variere.
*) For ansattvalgte styremedlemmer oppgis kun styrehonorar og ikke annen lønn knyttet til arbeidsforholdet i foretaket.
Finansiell rapportering
Noter
Note 23
134
Ytelser til konsernledelsen 2021
Lønn
Andre godt-
gjørelser *)
Pensjons-
kostnad
Samlet godt-
gjørelse
Konsernsjef
Hilde Tonne (fra og med 15. mars)
4 058 065
158 176
144 860
4 361 100
Auke Lont (til og med 14. mars)
648 247
37 056
713 331
1 398 634
Konserndirektører
Håkon Borgen
Utvikling Hav
2 379 118
119 278
644 172
3 142 568
Knut Hundhammer
Økonomi &
Virksomhetsstyring, CFO
2 923 383
143 281
892 547
3 959 211
Peer Olav Østli
Systemdrift
2 504 695
169 093
1 089 405
3 763 193
Elisabeth Vike Vardheim
Nett
2 574 710
222 213
781 997
3 578 920
Beate Sander Krogstad
Transformasjon &
Digitalisering
2 421 457
159 592
204 156
2 785 205
Gunnar G. Løvås
Kraftsystem & Marked
2 720 779
165 014
180 836
3 066 629
Bente Monica Haaland (fra 1. september)
Mennesker & Bærekraft
637 805
5 775
72 067
715 646
Samlede godtgjørelser
20 868 258
1 179 476
4 723 371
26 771 105
Alle tall er eksklusiv arbeidsgiveravgift.
*) Inkluderer bl.a. verdi av firmabilfordel eller fast bilgodtgjørelse, telefon, aviser og personalforsikringer.
Ytelser til konsernledelsen 2020
(Beløp i kroner)
Lønn
Andre godt-
gjørelser *)
Pensjons-
kostnad
Samlet godt-
gjørelse
Konsernsjef
Auke Lont
3 201 565
182 105
2 412 303
5 795 972
Konserndirektører
Håkon Borgen
Teknologi og utvikling
2 222 691
120 528
633 793
2 977 012
Knut Hundhammer
Konsern og samfunn, CFO
2 811 101
138 304
856 299
3 805 704
Peer Olav Østli
Nettdrift
2 292 035
152 118
1 080 873
3 525 026
Elisabeth Vike Vardheim
Bygg og anlegg
2 402 269
230 795
739 357
3 372 421
Beate Sander Krogstad
IT
2 261 175
147 903
200 512
2 609 589
Gunnar G. Løvås
System og marked
2 600 766
143 749
174 204
2 918 719
Samlede godtgjørelser
17 791 602
1 115 501
6 097 341
25 004 445
Alle tall er eksklusiv arbeidsgiveravgift.
*) Inkluderer bl.a. verdi av firmabilfordel eller fast bilgodtgjørelse, telefon, aviser og personalforsikringer.
Finansiell rapportering
Noter
Note 23
135
Betingelser knyttet til konsernledelsen
Tittel/navn
Betingelser vedrørende pensjonsalder, førtidspensjon, alderspensjon og etterlønn
Konsernsjef
Hilde Tonne
I tillegg til fastlønn er konsernsjefs godtgjørelser begrenset til medlemskap i selskapets kollektive
innskuddspensjonsordning, våre kollektive personforsikringer, bilgodtgjørelse, fri avis og
bredbåndskommunikasjon. Konsernsjef har avtale om 12 måneders etterlønn inkludert
oppsigelsestid ved oppsigelse fra selskapets side.
Konsernsjef
Auke Lont
(1.1.-14.3.2021)
Fra fylte 65 år utgjør full årlig alderspensjon 66 prosent av pensjonsgrunnlaget. Pensjonen reguleres årlig
med samme prosentvise økning som folketrygdens grunnbeløp. Fra fylte 67 år samordnes den årlige
alderspensjon på 66 prosent med ytelser fra Statnett SFs Pensjonskasse og folketrygden.
Ved død vil gjenlevende ektefelle og barn under 21 år motta pensjon.
Ved uførhet før fylte 65 år ytes det uførepensjon. Full uførepensjon tilsvarer alderspensjon ved fylte 65 år.
Uførepensjon avkortes i forhold til uføregrad.
Ved oppsigelser fra selskapets side ytes det 12 måneders etterlønn, etter utløpet av oppsigelsestiden på
6 måneder.
Konserndirektør:
Håkon Borgen
Pensjonsalder er 65 år, med rett til å fratre med førtidspensjon etter fylte 62 år. Ved fratreden mellom 62
og 65 år utbetales en årlig godtgjørelse på 66 prosent av pensjonsgrunnlaget. Pensjonen reguleres årlig
med samme prosentvise økning som folketrygdens grunnbeløp. Dersom eventuell inntekt mottas fra andre
og den sammen med utbetalt førtidspensjon fra Statnett overstiger sluttlønn, skal førtidspensjonen
avkortes med 50 prosent av det beløp som overstiger sluttlønn.
Fra fylte 65 år utgjør full årlig alderspensjon 66 prosent av pensjonsgrunnlaget. Pensjonen reguleres årlig
med samme prosentvise økning som folketrygdens grunnbeløp.
Ved død vil gjenlevende ektefelle og barn under 21 år motta pensjon.
Rett til pensjonsytelser utover det som er opparbeidet gjennom kollektiv pensjonsordning, bortfaller dersom
en ikke lenger er ansatt i Statnett SF når de fyller 62 år. Ved uførhet før fylte 65 år ytes det uførepensjon.
Full uførepensjon tilsvarer alderspensjon ved fylte 65 år. Uførepensjon avkortes i forhold til uføregrad.
Håkon Borgen er inkludert i foretakets innskuddspensjonsordning og kompensasjonsordning.
Finansiell rapportering
Noter
Note 23
136
Betingelser knyttet til konsernledelsen
Tittel/navn
Betingelser vedrørende pensjonsalder, førtidspensjon og alderpensjon
Konserndirektør:
Peer Olav Østli
Pensjonsalder er 65 år, med rett til å fratre med førtidspensjon etter fylte 62 år. Full opptjeningstid er 30
år. Ved fratreden mellom 62 og 65 år skal det utbetales en årlig godtgjørelse på 66 prosent av
pensjonsgrunnlaget avkortet med ett prosentpoeng for hvert år mellom 62 og 65 år. Pensjonen reguleres
årlig med samme prosentvise økning som folketrygdens grunnbeløp. Utbetaling av pensjon kan reduseres
med eventuell lønn, pensjon eller honorar fra andre selskaper i Statnett konsernet.
Fra fylte 65 år utgjør full årlig alderspensjon 66 prosent av pensjonsgrunnlaget. Pensjonen reguleres årlig
med samme prosentvise økning som folketrygdens grunnbeløp. Fra fylte 67 år dekkes alderspensjon
gjennom folketrygden og selskapets kollektive pensjonsordning, med et tillegg på 66 prosent av den del
av pensjonsgrunnlaget som overstiger 12 ganger folketrygdens grunnbeløp, forutsatt full opptjeningstid
(30 år).
Ved død vil barn under 21 år motta barnepensjon.
Ved fratreden før pensjonsalder vil det utstedes et rettighetsbevis som sikrer alderspensjonsutbetalinger
fra fylte 65 år. Rettighetsbeviset reguleres med 75 prosent av økningen i folketrygdens grunnbeløp frem
til pensjonering.
Ved uførhet før fylte 65 år ytes det uførepensjon. Full uførepensjon tilsvarer alderspensjon ved fylte 67 år,
basert på pensjonsgrunnlaget på tidspunktet da uførhet inntrådte. Uførepensjon avkortes i forhold til
uføregrad.
Konserndirektørene:
Knut Hundhammer
Elisabeth Vike Vardheim
Bente Monica Haaland
(1.9 -31.12)
Pensjonsalder er 65 år. I tillegg til ordinært medlemskap i foretakets kollektive pensjonsordning er det
inngått en privat pensjonsavtale, hvor pensjon er sikret gjennom opparbeidet sparesaldo inkludert renter
som utbetaltes til den forsikrede. Statnett skal, hvert år frem til tidspunkt for pensjonering eller eventuell
fratredelse, innbetale inntil 30 prosent av forskjellen mellom ordinær lønn og 12 ganger folketrygdens
grunnbeløp til pensjonsspareordningen. Ved død skal samboer/ektefelle eller etterlatte ha utbetalt
sparesaldo inkl. renter fra Statnett SF. Engangsbeløpet vil være skattepliktig for mottaker.
Knut Hundhammer og Elisabeth Vike Vardheim er i tillegg berettiget til pensjon fra foretakets kollektive
ytelsesordning fra fylte 67 år.
Konserndirektørene:
Beate Sander Krogstad
Gunnar G. Løvås
Konserndirektørene har ordinært medlemskap i Statnetts kollektive innskuddspensjonsordning.
Beate Sander Krogstad er i tillegg inkludert i kompensasjonsordningen.
Det er ikke gitt lån eller stilt sikkerhet til medlemmer av konsernledelsen eller styret.
Finansiell rapportering
Noter
Note 24
137
Andre forpliktelser består i hovedsak av fjerningsforpliktelser knyttet til nettanlegg og mottatt investeringstilskudd.
Prinsipp
Estimater på kostnader til fjerning av varige driftsmidler innregnes som forpliktelse på det tidspunktet konsernet anser å ha en juridisk
eller faktisk forpliktelse til fjerning. Fjerningsforpliktelser neddiskonteres ved bruk av estimat på fremtidig inflasjon og NVE-rente. Endring
i estimat som følge av at fjerningsforpliktelsen har kommet nærmere det antatte oppgjørstidspunktet, regnskapsføres som rentekostnad.
For øvrig vises det til note 8 Varige driftsmidler og andre immaterielle eiendeler for nærmere beskrivelse av regnskapsføring av
fjerningsforpliktelser.
Investeringstilskudd er økonomiske bidrag fra annet selskap til finansiering av anlegg som Statnett bygger og beholder eiendomsretten
til. Investeringstilskuddene innregnes som en forpliktelse når det mottas, og inntektsføres over det aktuelle anleggets levetid.
Spesifikasjon av endringer i andre forpliktelser
Morselskap
(Beløp i mill. kr)
Fjernings-
forpliktelser
Øvrige
forpliktelser
Sum
Forpliktelser 1. januar 2020
378
88
465
Nye eller endrede estimater
165
47
212
Benyttede beløp
-44
-
-44
Tilbakeførte ubenyttede beløp
-9
-
-9
Rentekostnad
21
-
21
Omklassifisert til kortsiktig forpliktelse
-146
-
-146
Forpliktelser 31. desember 2020
366
135
500
Nye eller endrede estimater
47
23
69
Benyttede beløp
-179
-
-179
Tilbakeførte ubenyttede beløp
-
-
-
Rentekostnad
24
-
24
Omklassifisert til kortsiktig forpliktelse
59
-
59
Forpliktelser 31. desember 2021
317
157
473
Konsern
(Beløp i mill. kr)
Fjernings-
forpliktelser
Øvrige
forpliktelser
Sum
Forpliktelser 1. januar 2020
378
88
465
Nye eller endrede estimater
165
47
212
Benyttede beløp
-44
-
-44
Tilbakeførte ubenyttede beløp
-9
-
-9
Rentekostnad
21
-
21
Omklassifisert til kortsiktig forpliktelse
-146
-
-146
Forpliktelser 31. desember 2020
366
135
500
Nye eller endrede estimater
47
45
91
Benyttede beløp
-179
-
-179
Tilbakeførte ubenyttede beløp
-
-
-
Rentekostnad
24
-
24
Omklassifisert til kortsiktig forpliktelse
59
-
59
Forpliktelser 31. desember 2021
317
180
495
For forventet tidspunkt for utbetaling vises det til note 18 Finansiell risikostyring.
Totale fjerningsforpliktelser utgjør 505 millioner ved årsslutt, hvorav 188 millioner er omklassifisert som kortsiktig gjeld.
Finansiell rapportering
Noter
Note 25
138
Morselskapet har ikke anledning til å stille pant eller annen sikkerhet i foretakets eiendeler, bortsett fra å stille sikkerhet overfor
finansinstitusjoner i forbindelse med daglige banktransaksjoner, samt å stille sedvanlige sikkerheter som ledd i den daglige driften. For
garantier stillet på vegne av datterselskap, vises det til noten for nærstående parter.
Note 26
Prinsipp
Betingede eiendeler og forpliktelser er en mulig eiendel eller plikt hvis eksistens er usikker, og vil bli bekreftet ved at det i fremtiden enten
inntreffer eller ikke inntreffer en spesiell hendelse, for eksempel utfallet av en rettssak eller sluttføring av et forsikringsoppgjør. Betingede
forpliktelser innregnes i regnskapet, basert på estimert utfall, dersom det er sannsynlig (mer enn 50 prosent) at forpliktelsen har oppstått.
Ved lavere sannsynlighet opplyses det om forholdene i noter til regnskapet hvis det er vesentlig og dersom sannsynligheten for utbetaling
er svært liten. En eiendel vil kun balanseføres dersom det er overveiende sannsynlig (mer enn 90 prosent) at konsernet vil motta
eiendelen. Dersom det er en viss sannsynlighet for at fordeler vil tilflyte konsernet, vil opplysninger om dette tas inn i note til årsregnskapet.
Mer-/mindreinntekter er betingede forpliktelser/eiendeler etter IFRS og balanseføres således ikke, men det vises til note 4 Driftsinntekter
for nærmere opplysninger.
Salg av eiendom
Statnett solgte i 2014 sitt tidligere hovedkontor på Husebyplatået i Oslo til Husebyplatået AS med en regnskapsført gevinst på 56
millioner kroner. Videre solgte Statnett i 2016 Noreveien 26 med et regnskapsmessig tap på 39 millioner kroner, til samme kjøper.
Endelig oppgjør er ikke avklart, og er avhengig av hvilken utnyttelse av eiendommen som Husebyplatået AS får byggetillatelse for.
Statnett estimerer at foretaket vil motta innbetalinger på inntil om lag 800 millioner kroner i tidsrommet 2023 – 2028 dersom
utbyggingsplanene som Husebyplatået har skissert, blir realisert. Disse forventede innbetalingene er ikke regnskapsført, og estimatet er
beheftet med usikkerhet.
Usikre skatteposisjoner
En tvistesak, eller skattemyndigheters etterfølgende vurdering av en spesiell skattebehandling, kan påvirke regnskapsføringen av både
betalbar og utsatt skatt. Når konsernet vurderer regnskapsføring av usikre skattefordeler eller skatteforpliktelser, vurderes det om
eiendelen eller forpliktelsen er sannsynlig. Dersom endelig utfall av skattesaker avviker fra beløp innregnet i balanseoppstillingen, vil
avviket påvirke skattekostnaden i den etterfølgende perioden. Se note 19 Skatter.
Finansiell rapportering
Noter
Note 27
Andre driftskostnader
139
Andre driftskostnader utgjør kostnadsarter som ikke klassifiseres på de øvrige linjer under driftskostnader.
Prinsipp
Andre driftskostnader regnskapsføres når de påløper.
Eiendomsskatter klassifiseres som andre driftskostnader og resultatføres i regnskapsåret når faktura som gjelder inneværende år, mottas
fra kommunene.
Leieavtaler - IFRS 16
Leieavtaler balanseført etter IFRS 16 vises under note 8 Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler samt note 16 Rentebærende gjeld.
Spesifikasjon av andre driftskostnader
Morselskap
Konsern
2020
2021
(Beløp i mill. kr)
2021
2020
68
66
Leiekostnader *
75
68
459
485
Innleie personell/konsulenter/kjøp av tjenester
720
657
97
166
Forsikring
132
83
486
286
Materialer og underentreprenører
122
380
320
368
Eiendomsskatt
387
340
186
216
IT-kostnader
237
187
373
318
Øvrig
322
315
1 989
1 905
Sum andre driftskostnader
1 995
2 030
* Omfatter kun leiekostnader som ikke kvalifiserer for balanseføring etter IFRS 16 Leieavtaler. Covid 19 har ikke påvirket leiekostnader.
Honorar til revisor
Morselskap
Konsern
2020
2021
(Beløp i tusen kr)
2021
2020
985
1 003
Lovpålagt revisjon
1 442
1 471
624
650
Andre attestasjonstjenester
675
693
10
-
Skatterelatert bistand
-
31
132
-
Annen bistand
-
146
1 751
1 653
Sum honorar til revisor (ekskl. mva.)
2 117
2 341
Finansiell rapportering
Noter
Note 28
Øvrige resultatelementer
140
Årets øvrige resultatelementer er en del av totalresultatet, og inngår også i oppstillingen av endringer i egenkapital. Øvrige
resultatelementer som resirkuleres gjennom resultat i senere perioder, føres mot øvrige poster i egenkapitaloppstillingen, mens øvrige
resultatelementer som ikke resirkuleres gjennom resultat i senere perioder, føres mot opptjent annen egenkapital i
egenkapitaloppstillingen.
Spesifikasjon av øvrige resultatelementer
Morselskap/konsern
(Beløp i mill. kr)
Virkelig verdi
for finansielle
instrumenter
Kontantstrøm-
sikringsreserve,
se note 15
Sum øvrige
resultat-
elementer ført
mot øvrige
poster
Estimatavvik
på pensjons-
forpliktelser
Sum øvrige
resultat-
elementer ført
mot opptjent
annen
egenkapital
Sum Øvrige
resultat-
elementer
Balanseført verdi 1.1.20
-
33
33
-99
-99
-66
Endring, brutto
-
-246
-246
-114
-114
-360
Skatteeffekt
-
54
54
25
25
80
Balanseført verdi 31.12.20
-
-159
-159
-188
-188
-346
Balanseført verdi 1.1.21
-
-159
-159
-188
-188
-346
Endring, brutto
-
298
298
36
36
334
Skatteeffekt
-
-66
-66
-8
-8
-74
Balanseført verdi 31.12.21
-
73
73
-160
-160
-86
Finansiell rapportering
Noter
Note 29
Hendelser etter balansedagen
141
Prinsipp
Vesentlige hendelser etter balansedagen som inntreffer før styret har avlagt regnskapet, kan medføre enten at årsregnskapet må endres,
eller at det må opplyses om forholdet i noter. Hvis det fremkommer opplysninger om forhold som eksisterte på balansedagen, og forholdet
er vesentlig, må regnskapet endres.
Krigen i Ukraina fører oss inn en tid med økt usikkerhet. Våre innledende vurderinger av den økte risikoen er at vi ikke forventer noen
vesentlige endringer i den balanseførte verdien av eiendeler og forpliktelser, og vi har ikke identifisert noen nedskrivningsbehov.
Eksponering gjennom renter og valutabevegelser
Statnett er lite eksponert for valuta og rentesvingninger gjennom de sikringsstrategier som vi har valgt.
Eksponering for energipriser
Energiprisøkningene har ført til store flaskehalsinntekter som gir en positiv midlertidig likviditetseffekt, men Statnetts underliggende
resultat og regnskapsmessige resultat over tid er i liten grad eksponert for energipriser.
Motpartseksponering
Vi har innskudd i solide nordiske banker med høy kredittrating som vi overvåker løpende, og verdien av finansielle instrumenter i bankene
er i stor grad sikret med kollateralinnskudd (CSA). Vi har ingen russiske leverandører eller kunder og har rutiner for å overholde relevante
sanksjoner.
Eksponering i lånemarkedet
Statnett forventer lavt lånebehov i 2022. Lånemarkedene fungerer imidlertid fremdeles, og vi har høy likviditetsreserve gjennom
uopptrukket lån hos den Europeiske Investeringsbanken (EIB) på EUR 130 millioner og en trekkfasilitet på 8 milliarder NOK. I sum har
krigen i Ukraina i liten grad endret vår finansielle risiko.
Finansiell rapportering
Noter
Note 30
Eiendeler holdt for salg
142
Prinsipp
Når et driftsmiddels balanseførte verdi hovedsakelig vil bli gjenvunnet ved en salgstransaksjon heller enn ved fortsatt bruk, skal driftsmidlet
klassifiseres som holdt for salg. Driftsmidlet må da faktisk være tilgjengelige for umiddelbart salg, og et fremtidig salg må være svært
sannsynlig og forventes å skje innen ett år. Ved omklassifiseringen opphører avskrivningene selv om driftsmidlet fortsatt er i bruk, og
driftsmidlet skal regnskapsføres til laveste av balanseført verdi og virkelig verdi fratrukket salgskostnader.
Ettersom inngått salgsavtale med kjøper er blitt terminert i løpet av 2021, har konsernet har omklassifisert reservekratverket på
Nyhamna fra holdt for salg tilbake til anleggsmidler i 2021, da det er usikkert om salget vil bli gjennomført innen en ett år og således
oppfylle kriteriene for å klassifisere dette som holdt for salg ved balansedagen. Anlegget har ikke vært i operativ drift i perioden det har
vært klassifisert som holdt for salg. Selskapet har intensjon om at reservekraftverket skal selges. Det er forventet at anlegget blir solgt
til en verdi som overstiger bokført verdi. Av nevnte årsaker har det ikke vært påkrevd å justere balanseført verdi av anlegget for
avskrivninger eller øvrige forhold for den perioden anlegget har vært klassifisert som holdt for salg.
Finansiell rapportering
Revisors beretning
143
Finansiell rapportering
Revisors beretning
144
Finansiell rapportering
Revisors beretning
145
Finansiell rapportering
Revisors beretning
146
Bærekraftsrapport
Regnskap
147
Regnskap for bærekraftsrapport
Samlet detaljert informasjon om de tre hovedkategoriene beskrevet i bærekraftsrapporten.
Informasjon om sosiale forhold
Personsikkerhet
2021
2020
2019
Alvorlig hendelsesfrekvens
SIF
Antall
SIF-verdi
Antall
SIF-verdi
Antall
SIF-verdi
Totalt
10
2,3
29
6,2
15
2,9
Fraværsskader H1
Antall
skader
H1-verdi
Antall
skader
H1-verdi
Antall
skader
H1-verdi
Ansatte
3
1,0
4
1,5
6
2,3
Entreprenører
6
4,0
13
6,6
16
6,2
Totalt
9
2,0
17
3,6
22
4,2
Skader H2
Antall
skader
H2-verdi
Antall
skader
H2-verdi
Antall
skader
H2-verdi
Ansatte
7
2,4
12
4,4
15
5,7
Entreprenører
19
12,7
23
11,7
34
13,2
Totalt
26
5,9
35
7,5
49
9,4
Dødsulykker
2021
2020
2019
Ansatte
0
0
0
Entreprenører
0
1
0
Fraværsdager frekvens
Antall dager
F-verdi
Antall dager
F-verdi
Antall dager
F-verdi
Ansatte
90
31
67
24
62
23
Entreprenører
167
112
258
131
155
60
Totalt
257
58
325
70
217
42
Skader og fraværsskader skiller ikke på kjønn eller regioner. H1-verdien viser frekvens av arbeidsrelaterte personskader med fravær per
millioner arbeidede timer. H2-verdi viser frekvens av totalt antall arbeidsrelaterte personskader per millioner arbeidede timer. SIF fanger opp
de mest alvorlige hendelsene/forholdene som innebærer personskader, nestenulykker, skade på ytre miljø og registrerte farlige forhold innen
elsikkerhet og arbeid i høyden per million arbeidede timer. F-verdi viser fraværsomfanget eller frekvensen av fraværsdager som følge av
arbeidsskaden per million arbeidede timer. Fraværsdager defineres som tapte arbeidsdager fra og med første dag etter at arbeidsskaden
inntrådte. En dødsulykke regnes som 230 dager fravær. Forskjell i resultater mellom entreprenør og ansatte kan forklares med at
entreprenører i hovedsak jobber operativt, mens ansatte også omfatter administrative stillinger.
Bærekraftsrapport
Regnskap
148
Sanksjoner, helse og sikkerhet
Enhet
2021
2020
2019
Saker der juridiske eller administrative sanksjoner er gitt på bakgrunn av vesentlige
brudd på lovgivning om helse og sikkerhet
Antall
0
0
0
Bøter eller gebyrer for vesentlige brudd på lovgivning om helse og sikkerhet
MNOK
0
0
0
Leverandørkjede
Utbetaling til ulike leverandørkategorier
1)
2021
2020
2019
MNOK
Antall
leverandører
MNOK
Antall
leverandører
MNOK
Antall
leverandører
Utbygging og drift av anlegg
4 215
948
5638
982
5666
842
IT
1 113
445
1072
428
903
440
Administrativt
470
2390
463
2313
490
2463
Konsulenter
718
438
982
397
733
332
Annet
764
1133
514
1338
2105
1471
Totalt (unike leverandører)
7 280
4597
8669
4382
9898
4403
1) Enkelte leverandører leverer i flere av kategoriene
1)
Anstendig arbeidsforhold
Fagorganisering
Enhet
2021
2020
2019
Andel medarbeidere med tariffavtaler per 31.12
%
84
78
80
Straffesanksjoner, menneskerettigheter
Enhet
2021
2020
2019
Saker der juridiske eller administrative sanksjoner er gitt på
bakgrunn av vesentlige brudd på lovgivning om
menneskerettigheter
1)
Antall
0
0
0
Bøter eller gebyr for vesentlige brudd på lovgivning om
menneskerettigheter
MNOK
0
0
0
1)
Bærekraftsrapport
Regnskap
149
Arbeidsmiljø og mangfold
Medarbeidere
Enhet
2021
2020
2019
Medarbeidere per 31.12
Antall
1594
1530
1445
Ansatte i datterselskap per 31.12
1)
Antall
53
46
48
Medarbeidere i 100 % stilling per 31.12
%
98,9
98,6
98,8
Turnover
%
4,0
2,3
4,7
Lærlinger per 31.12
Antall
30
28
30
Traineer per 31.12
Antall
11
9
10
Alderssammensetning
Enhet
2021
2020
2019
Medarbeidere under 30 år
%
6,7
8,0
8,3
Medarbeidere 30-50 år
%
47,6
47,2
47,2
Medarbeidere over 50 år
%
45,7
44,8
44,5
Gjennomsnittsalder alle medarbeidere
År
47,4
46,9
46,8
Gjennomsnittsalder menn
År
47,9
47,4
47,3
Gjennomsnittsalder kvinner
År
45,8
45,4
45,3
Gruppeinndeling
av ansatte
Antall
kvinner
prosent
kvinner
Gj.snitt
alder
kvinner
Antall
menn
prosent
menn
Gj.snitt
alder
menn
Totalt
antall
Totalt
gj.snitt
alder
Gj.snittslønn for
kvinner prosent
i forhold til
gj.snittslønn for
alle ansatte
Gj.snittslønn for
menn prosent i
forhold til
gj.snittslønn for
alle ansatte
1
20
29,4
42,9
48
70,6
27,6
68
32,1
113,1
94,5
2
31
9,5
48,1
296
90,5
43,7
327
44,1
96,7
100,3
3
289
29,8
42,8
680
70,2
48,2
969
46,6
93,3
102,8
4
86
31,9
52,0
184
68,1
54,1
270
53,4
96,9
101,4
Totalsum
426
26,1
45,1
1 208
73,9
47,2
1 634
46,6
99,5
100,2
Kjønnsbalanse
Enhet
2021
2020
2019
Kvinneandel i konsernet
%
26,6
26,8
26,2
Kvinneandel i lederstillinger
%
29,5
24,7
25,9
Kvinneandel i konsernledelsen
%
50,0
28,6
28,6
Kvinneandel i styre
%
44,4
44,4
37,5
Kvinneandel blant nyansatte
%
34,4
36,7
26,6
Kvinneandel blant nye ledere
%
57,9
28,7
25,3
Kvinneandel blant heltidsansatte
%
26,2
26,1
25,3
Kvinneandel blant deltidsansatte
%
53,8
68,1
75,0
Likelønn
2)
Enhet
2021
2020
2019
Gjennomsnittslønn kvinner i forhold til gjennomsnittslønn for alle
ansatte
%
99,6
99,0
99,4
Bærekraftsrapport
Regnskap
150
Gjennomsnittslønn menn i forhold til gjennomsnittslønn for alle
ansatte
%
100,1
100,4
100,2
Gjennomsnittslønn kvinnelige ledere i forhold til gjennomsnittslønn
for alle ledere
%
101,0
100,5
101,8
Gjennomsnittslønn mannlige ledere i forhold til gjennomsnittslønn
for alle ledere
%
99,7
99,8
99,4
Sykefravær
Enhet
2021
2020
2019
Kort-tid, 1-16 dager
%
1,1
1,1
1,4
Lang-tid (>16 dager)
%
1,8
1,7
1,5
Kvinner
%
3,8
3,7
4,5
Menn
%
2,7
2,4
2,5
Totalt
%
3,0
2,8
2,9
Statnett som arbeidsgiver
Enhet
2021
2020
2019
Tilfredshet og motivasjon blant medarbeidere
Engasjement blant medarbeidere
3)
Skala 1-5
-
-
4,2
Svarprosent
%
-
-
89
Medarbeidere som har gjennomført årlig medarbeidersamtale
%
82
82
81
1)
2)
3)
Bærekraftsrapport
Regnskap
151
Miljø- og klimainformasjon
Miljø
2021
2020
Verneform
Antall
verneområder
Kilometer
ledning
Areal (km2)
Antall
verneområder
Kilometer
ledning
Areal (km2)
Biotopvern etter viltloven
4
85
6
4
85
6
Dyrefredningsområde
11
44
3
11
44
3
Landskapsvernområde
14
141
14
14
141
11
Nasjonalpark
0
0
0
0
0
0
Naturreservat
70
123
2
68
120
8
Plantefredningsområde
0
0
0
0
0
0
Totalt*
99
393
25
97
390
28
Avfallstyper
1)
Enhet
2021
2020
2019
Bioavfall og slam
tonn
4 229
2 495
2 646
Papp, papir og kartong
tonn
20
33
69
Glass
tonn
7
1
5
Metall
tonn
6 812
3 151
556
EE-avfall
tonn
257
261
551
Masser og uorganisk materiale
tonn
33 083
315
1 193
Plast
tonn
10
28
46
Kjemikalier
tonn
0
0
2
Batterier
tonn
3
7
13
Farlig avfall
tonn
375
359
103
Total mengde sortert avfall
tonn
44 797
6 648
5 183
Blandet avfall
tonn
473
701
674
Sorteringsgrad
prosent
89
89
87
Anslått innrapportert
prosent
85
85
85
1)
Sanksjoner, miljø
Enhet
2021
2020
2019
Saker der juridiske eller administrative sanksjoner er gitt på
bakgrunn av vesentlige brudd på miljølovgivning
Antall
0
1
0
Bøter eller gebyr for brudd på miljølovgivning
MNOK
0
0,6
0
Bærekraftsrapport
Regnskap
152
Miljøhendelser
Enhet
2021
2020
2019
Statnett
Alvorlige miljøhendelser
1)
Antall
2
1
1
Mindre alvorlige hendelser
2)
Antall
1
2
17
Entreprenør
Alvorlige miljøhendelser
Antall
1
4
0
Mindre alvorlige hendelser
Antall
7
7
11
Totalt
Antall
11
14
29
1)
2)
Klima
Energiforbruk
Enhet
2021
2020
2019
Elektrisitet
Eget forbruk
GWh
24,3
20,4
17,1
Nettap
GWh
2 609
2 336
2 238
Andel nettap av transportert kraft i transmisjonsnettet
%
2,4
2,3
2,4
Fossilt brensel
Naturgass, gasskraftverk
Tonn
82
5
23
Drivstoff egen bil og maskinpark
m
3
970
892
934
Drivstoff tjenestekjøring
m
3
29
37
48
Drivstoff Statnett Transport
m
3
1 295
1 395
586
Drivstoff egen helikopterbruk
m
3
297
297
308
Fjernvarme og kjøling
Eget forbruk
MWh
2 663
2 545
2 441
Herav fornybart
%
99
82
67
Bærekraftsrapport
Regnskap
153
Utslippsintensitet
Enhet
2021
2020
2019
Totalt klimautslipp
tCO
2
37 001
60 929
61 292
Totalt transportert kraft i transmisjonsnettet
TWh
109
101
95
GHG utslippsintensitet
tCO
2
/TWh
341
602
644
Utslipp av klimagasser
1)
Enhet
2021
2020
2019
Direkte utslipp (scope 1)
tCO
2
-ekvivalenter
13 450
18 141
13 159
Fra drivstofforbruk
2)
tCO
2
-ekvivalenter
2 024
2 215
2 205
Fra tjenestereiser med bil
3)
tCO
2
-ekvivalenter
64
84
108
Fra helikopterbruk (Statnett)
4)
tCO
2
-ekvivalenter
730
754
781
Fra diffuse utslipp (SF6)
5)
tCO
2
-ekvivalenter
6 788
11 203
8 389
Fra Statnett Transport
tCO
2
-ekvivalenter
3 618
3 871
1 612
Fra reservekraftverk (naturgass)
tCO
2
-ekvivalenter
226
14
63
Indirekte utslipp (scope 2)
6)
tCO
2
-ekvivalenter
21 068
40 067
42 638
Elektrisitet
tCO
2
-ekvivalenter
195
347
323
Nettap
tCO2-ekvivalenter
20 872
39 712
42 298
Fjernvarme og kjøling
7)
tCO
2
-ekvivalenter
1
8
17
Andre indirekte utslipp (scope 3)
tCO
2
-ekvivalenter
2 484
2 721
5 495
Fra tjenestereiser med fly
8)
tCO
2
-ekvivalenter
569
824
2 685
Fra helikopterbruk
4)
tCO
2
-ekvivalenter
1 915
1 897
2811
Total utslipp
tCO
2
-ekvivalenter
37 002
60 929
61 292
1)
protokollen og viser utslipp etter lokalasjonsbasert metode for utregninger. Total utslipp for scope 2 etter markedsbasert metode, som korrigerer for salg av
opprinnelsesgarantier i 2021 er 1 058 596 tonn CO2 (utslippsfaktor er 402 tonn CO2/GWh fra NVE).
2)
3)
4)
estimert gjennomsnittlig timebruk per kilometer ledning, noe som gjør at det finnes noe usikkerhet i tallgrunnlaget.
5)
6)
7)
8)
Beholdning og utslipp av SF
6
Enhet
2021
2020
2019
Beholdning per 31.12
1)
kg
175 199
148 343
146 716
Utslipp av SF6
kg
284
469
351
Stasjoner med gassholdige komponenter
Antall
178
172
152
Herav gassisolerte stasjoner
Antall
35
31
30
1)
Bærekraftsrapport
Regnskap
154
Bærekraftig økonomisk informasjon
Forretningsetikk og antikorrupsjon
Etikkombudet
Enhet
2021
2020
2019
Totalt antall rapportere henvendelser
Antall
58
55
52
Herav knyttet til forretningsetikk og antikorrupsjon
1)
Antall
28
26
22
Herav knyttet til arbeidsmiljø
2)
Antall
30
29
30
Sanksjoner, forretningsetikk og korrupsjon
2021
2020
2019
Saker der juridiske eller administrative sanksjoner er gitt på
bakgrunn av vesentlige brudd på lovgivning om forretningsetikk
3)
Antall
0
0
0
Bøter eller gebyr for vesentlige brudd på lovgivning om
forretningsetikk
MNOK
0
0
0
1)
2)
Henvendelser knyttet til medarbeidere, som for eksempel interessekonflikter og diskriminering.
3)
Alternative resultatmål
Regnskap
155
Alternative resultatmål*
Hovedtall (Beløp i mill. kr)
2021
2020
2019
2018
2017
Driftsinntekter underliggende
Driftsinntekter regnskapsmessig
14 412
10 761
9 641
9 138
7 401
Endring i akkumulert mer-/mindreinntekt (+/-) før skatt
2 350
792
-791
362
-646
Driftsinntekter underliggende
12 062
9 969
10 432
8 776
8 047
Driftsresultat før avskrivninger og amortisering (EBITDA) underliggende
Driftsresultat regnskapsmessig
7 926
6 688
5 366
5 062
3 585
Endring i akkumulert mer-/mindreinntekt (+/-) før skatt
2 350
792
-791
362
-646
Driftsresultat (EBITDA) underliggende
5 576
5 896
6 157
4 700
4 231
Driftsresultat (EBIT) underliggende
Driftsresultat (EBIT) regnskapsmessig
4 846
3 868
3 027
3 120
1 312
Endring i akkumulert mer-/mindreinntekt (+/-) før skatt
2 350
792
-791
362
-646
Driftsresultat (EBIT) underliggende
2 496
3 076
3 818
2 758
1 958
Resultat før skattekostnad underliggende
Resultat regnskapsmessig
4 239
3 420
2 440
2 701
976
Endring i akkumulert mer-/mindreinntekt (+/-) før skatt
2 350
792
-791
362
-646
Resultat før skattekostnad underliggende
1 889
2 628
3 231
2 339
1 622
Årsresultat underliggende
Årsresultat regnskapsmessig
3 307
2 697
1 906
2 213
813
Endring i akkumulert mer-/mindreinntekt (+/-) etter skatt
1 833
618
-617
279
-491
Årsresultat underliggende
1 474
2 079
2 523
1 934
1 304
Egenkapital justert for mer-/mindreinntekt etter skatt
Egenkapital
21 467
18 938
17 783
16 194
14 011
Akkumulert mer/mindreinntekt (+/-) etter skatt
1 880
47
-571
45
-230
Egenkapital underliggende
19 587
18 891
18 354
16 149
14 241
Avkastning sysselsatt kapital før skatt, justert for mer-/ mindreinntekt
Avkastning sysselsatt kapital før skatt
7,0 %
5,9 %
5,1 %
6,0 %
5,3 %
Endring i akkumulert mer-/mindreinntekt (+/-) før skatt
2 350
792
-791
362
-646
Avkastning sysselsatt kapital før skatt underliggende
3,6 %
4,7 %
6,5 %
5,3 %
4,3 %
Egenkapitalprosent etter skatt, justert for mer- /mindreinntekt
Egenkapital prosent etter skatt
25,4 %
22,8 %
23,3 %
23,0 %
23,9 %
Endring i akkumulert mer-/mindreinntekt (+/-) etter skatt
1 880
47
-571
45
-230
Egenkapital prosent etter skatt underliggende
23,7 %
22,8 %
24,0 %
23,0 %
24,3 %
* For å få en bedre forståelse for Statnetts underliggende resultat presenteres en del alternative resultatmål. Alternative resultatmål er i ESMA's
retningslinjer definert som et finansielt måltall for historiske eller fremtidige økonomiske resultater, til forskjell fra et økonomisk måltall som er spesifisert i
det anvendte rammeverket for finansiell rapportering. Statnetts alternative resultatmål er justert for mer-/mindreinntekt, og er i tillegg til tall fra IFRS-
regnskapet. Akkumulert mer-/mindreinntekt inneholder i tillegg til årlige mer-/mindreinntekter også tillagte renter og korrigeringer fra tidligere år.
**Underliggende resultat er basert på regulert tillatt inntekt, mens regnskapsmessig resultat vil variere avhengig av fastsatte tariffer, gebyrer og
flaskehalsinntekter. Forskjellen benevnes som mer- eller mindreinntekt (se note 4).
4)
kapital de to siste år.