FRA EN SKOG NÆR OSS
VIA INNOVASJON TIL ET HJEM
DER ALLE SKAL TRIVES
Byggma ASA - Postboks 21, 4701 Vennesla - Tlf.+47 38 13 71 00
E-post: byggma@byggma.no - Foretaksnr. 979 165 285
www.byggma.no
ÅRSRAPPORT
2024
Innholdsfortegnelse
Introduksjon ..........................................................................................................................................................................................................................................................................4
Highlights...................................................................................................................................................................................................................................................................................6
Konsernledelse....................................................................................................................................................................................................................................................................9
Ledelse Bygg/Belysning.......................................................................................................................................................................................................................................... 11
Konsernsjefen har ordet.........................................................................................................................................................................................................................................12
Styrets medlemmer....................................................................................................................................................................................................................................................15
Finansielle hovedtall...................................................................................................................................................................................................................................................18
Årsberetning...................................................................................................................................................................................................................................................................... 20
Bærekraftsrapport...................................................................................................................................................................................................................................................... 29
ESRS 2 Generelle opplysninger.....................................................................................................................................................................................................................30
E1 Klimaendringer.........................................................................................................................................................................................................................................................58
E2 Forurensning .............................................................................................................................................................................................................................................................65
E3 Vann og marine ressurser.........................................................................................................................................................................................................................69
E4 Biologisk mangfold og økosystemer .............................................................................................................................................................................................73
E5 Ressursbruk og sirkulær økonomi.................................................................................................................................................................................................... 75
EU Taksonomi...................................................................................................................................................................................................................................................................80
S1 Egen arbeidsstyrke..............................................................................................................................................................................................................................................89
S2 Arbeidere i verdikjeden.................................................................................................................................................................................................................................99
G1 Forretningsskikk...................................................................................................................................................................................................................................................102
Konsolidert Resultatregnskap..................................................................................................................................................................................................................... 107
Konsolidert Balanse pr 31.12...........................................................................................................................................................................................................................108
Konsolidert Kontantstrømoppstilling................................................................................................................................................................................................... 110
Endringer i Konsernets Egenkapital......................................................................................................................................................................................................... 111
Noter til Konsernregnskapet............................................................................................................................................................................................................................112
Resultatregnskap for Byggma ASA........................................................................................................................................................................................................ 141
Balanse pr. 31.12. for Byggma ASA...........................................................................................................................................................................................................142
Kontantstrømoppstilling for Byggma ASA....................................................................................................................................................................................144
Regnskapsprinsipper for Byggma ASA.............................................................................................................................................................................................145
Noter til Byggma ASAs selskapsregnskap....................................................................................................................................................................................149
Årsrapport 2024 | Innholdsfortegnelse
2
Uavhengig revisors attestasjonsuttalelse og beretning..............................................................................................................................................159
Erklæring fra Styret og Daglig Leder....................................................................................................................................................................................................169
Eierstyring og Selskapsledelse...................................................................................................................................................................................................................170
Eiendommer.....................................................................................................................................................................................................................................................................176
Vedtekter for Byggma ASA ..............................................................................................................................................................................................................................177
Aksjonærinformasjon ........................................................................................................................................................................................................................................... 178
Kontaktinformasjon................................................................................................................................................................................................................................................. 179
Årsrapport 2024 | Innholdsfortegnelse
3
Introduksjon
Byggma ASA har sitt hovedkontor på Vennesla i Agder. Byggmakonsernet består av produksjons- og
handelsbedriftene Forestia AS, Huntonit AS, Uldal AS, Masonite Beams AB, Smartpanel AS, Masonite Beams
AS, Aneta Lighting AS og Aneta Lighting AB. I tillegg inngår eiendomsselskapene Byggma Eiendom AS,
Forestia Eiendom AS, Huntonit Eiendom AS og Byggma Eiendom Lyngdal AS som eier industrieiendom.
Byggma er notert på Oslo Børs med ticker BMA.
Byggmas visjon er å være en av de ledende leverandører av byggevareløsninger i Norden. Se følgende link
for digital konsernpresentasjon: Byggma ASA konsernpresentasjon.
Vår visjon skal nås via følgende mål:
Konsernet skal nå en omsetning på minimum 3 000 MNOK kroner.1.
Resultatgrad skal være minimum 5 %.2.
Konsernets virksomhet skal være basert på bærekraftige produkter og effektiv ressursutnyttelse.3.
Konsernet skal være innovativt og bygge sterke merkevarer.4.
Vi skal ha høy kundetilfredshet.5.
Vi skal skape lønnsomme og trygge arbeidsplasser gjennom fokus på HMS, medarbeiderutvikling og
trivsel.
6.
Byggma skal være et attraktivt investeringsobjekt.7.
Innovasjon og teknologiutvikling er en viktig del av konsernets vekststrategi, og det er en sterk vilje til å
investere i nødvendig utstyr og kompetanse for å være en ledende aktør i nordisk byggevaremarked også i
fremtiden.
I hovedtrekk vil Byggma allokere sine investeringer mot digitalisering og automasjon i
produksjonsprosessene, samt miljø- og bærekraft. Forventet konsernomsetning i 2025 er 2 600 MNOK og
konsernet har ca. 660 ansatte. Konsernets visjon skal søkes oppnådd via selskapets grunnleggende verdier,
nærmere beskrevet som INA:
I – Inkluderende
Vise interesse, respekt og forståelse overfor kolleger, kunder og leverandører. Åpen og direkte
kommunikasjon som gir mulighet for innflytelse og medbestemmelse som skaper engasjement. Bidra til å
gjøre menneskene rundt deg enda bedre enn de er i dag (vi er ikke bedre enn det svakeste leddet).
N – Nyskapende
Nysgjerrig og på søken etter fremtidens utfordringer. Alltid løsningsorientert og på søken etter muligheter og
de gode ideene. Stimulere til utvikling og kommersialisering av de gode ideene på tvers av konsernet.
Årsrapport 2024 | Introduksjon
4
A – Ansvarlig
Kontinuerlig fokus på HMS, herunder kontinuerlig fokus på opplæring og kompetanseutvikling. Opptre med
integritet og samtidig stå for alt vi sier og gjør. Vise omtanke for miljø, helse og bærekraftig utvikling ved
utøvelse av vår virksomhet.
Merkevarebygging og posisjonering
Byggma er en merkevareprodusent. Flere av våre merkevarer er tungt innarbeidet i byggevarebransjen
gjennom mange år. Dette gir forutsigbarhet, gjenkjennelse og trygghet som er viktige drivere for at
Byggmas produkter skal bli foretrukket av våre kunder.
Vår samlede posisjon som en av de ledende leverandørene av byggevareløsninger er sterk.
Markedsposisjonen gjør Byggma til en foretrukket forretningspartner og trygger arbeidsplassene i
konsernet. Den kontinuerlige styrkingen bekrefter også at det jobbes riktig i alle ledd av selskapet.
Innovasjon
Hvert produkt har en livssyklus. I dag har Byggma mange produkter som er godt etablert i markedet. For å
sikre en stabil produktportefølje jobber vi kontinuerlig med produktutvikling og innovasjon. Gjennom
produktforbedringer og nylanseringer har vi de siste årene sikret økt inntekt og lønnsomhet. Innovasjon og
produktutvikling er høyt prioritert i vår strategi, og det vil det være også i fremtiden.
Bærekraft / ESG
I Byggma har vi tradisjon for å jobbe med produktivitet og kontinuerlig forbedring. Bærekraft er på mange
måter en integrert del av dette arbeidet. Med bærekraft vil vi gjennom involverte ansatte og
samarbeidspartnere utnytte ressursene effektivt, samtidig som vi sikrer arbeidsplasser og en virksomhet
som skaper verdier for samfunnet.
Skogen er en viktig ressurs både miljømessig, sosialt og økonomisk. Vi blir flere og flere mennesker, som alle
ønsker gode liv, samtidig som vi må løse klimakrisen og ta vare på naturen. En del av løsningen er å bruke
mer tre. Skog binder betydelige mengder karbon, og en god forvaltning av denne ressursen handler for oss
om å skape gode produkter som lagrer karbon i mange tiår. Derfor sertifiserer Byggma alt trevirke som
inngår i våre produkter og sørger vi for å være en del av bærekraftig skogdrift. Sertifisering er et effektivt
verktøy for å sikre at tre kommer fra bærekraftig skogbruk, og at nye trær plantes for ytterligere opptak av
karbon.
Årsrapport 2024 | Introduksjon
5
Highlights
Salgsinntekt og resultat
Salgsinntektene i 2024 ble redusert fra MNOK 2 222,9 i 2023 til MNOK 2 167,4 i 2024 tilsvarende en reduksjon
på MNOK 55,5 (2,5 %).
Resultat før skatt ble redusert fra MNOK 31,3 i 2023 til MNOK - 272,8 i 2024. Salgs- og resultatnedgangen er
preget av et betydelig svakere byggevaremarked og verdinedgang på strømkontrakter.
Byggmakonsernet er lønnsomt under krevende markedsforhold
Byggevarebransjen de siste par år opplevd en kraftig tilbakegang. En viktig indikator på endring i markedets
størrelse er boligprodusentenes publisering av antall solgte og igangsatte boliger hittil i år i forhold til
samme periode i fjor. I 2024 ble det solgt 14 644 boliger, tilsvarende en oppgang på 11 % fra 2023 og under
halvparten av boligbehovet på 29 450 enheter. I samme periode er det igangsatt 13 874 boliger, tilsvarende
en nedgang på 1 %. Dette er den laveste aktiviteten vi har opplevd i byggevarebransjen i moderne tid. Som
for mange bransjer er det også i vår mange faktorer som internasjonal uro, renteøkninger og kraftig
inflasjon som gjør at mange utsetter bygging av bolig. Det positive i dette bildet er at det underliggende
behovet for boenheter er økende. Dette betyr at vi når vi har lavt salg av boliger som er langt under
behovet, så øker den teoretiske ordrereserven kraftig. Dette vil på et senere tidspunkt gi et kraftig løft i
bransjen. ROT-markedet holder seg mer stabilt enn nybyggmarkedet. Vi synes det er et styrketegn med
Byggmakonsernet at til tross for svært krevende markedsforhold så har konsernet en sunn lønnsomhet
både i kvartalet og hittil i år.
Aneta Lighting har styrket sin lønnsomhet og posisjon i belysningsmarkedet
Aneta Lighting vokser stadig i det norske elektro- og installatørmarkedet, tar markedsandeler og opplever
kraftig salgsvekst i et synkende marked. 2024 hadde Belysningssegmentet en salgsinntekt på MNOK 120,9
mot MNOK 109,2 i samme periode i fjor, og et driftsresultat på MNOK 5,2 mot MNOK 2,7 i samme periode i fjor.
Aneta oppnår med dette en salgsvekst på 10,7 % og en driftsmargin på 4,3 %, og er et godt eksempel på at
man kan slå markedet ved å jobbe smartere og hardere enn konkurrentene.
Made in Norway
Huntonit og Forestia er to av verdens 22 første bedrifter som tar i bruk det offisielle opphavsmerket Made in
Norway. Opphavsmerket er utviklet etter både norske og internasjonale forbilder som Swiss Made, New
Zealand Made og Seafood from Norway, og skal gjennom å assosiere til positive norske verdier som
bærekraft, ansvarlighet, like vilkår og vakker natur gi drahjelp i markedsføring og salg av norske produkter.
Les mer om ordningen på Innovasjon Norge.
Norske Skog ASA
Per 31.12.2024 kontrollerer Byggma ASA og søsterselskapet Drangsland Kapital AS 26,8 % av aksjekapitalen. Vi
ønsker å være en langsiktig eier i Norske Skog. Når det gjelder prosessutstyr, råvarer, logistikk,
produktutvikling og miljø er det synergieffekter mellom Norske Skog og Byggma.
Årsrapport 2024 | Highlights
6
Suksess for nytt logistikksenter på Forestia
Forestia investerte i 2022 i et 4.000 kvm stort nytt logistikksenter på Braskereidfoss. Med dette kan våre
kunder bestille og få spon-, OSB- og kryssfinérplater på samme ordre og last. Dette er verdiøkende for
Forestia og kundene, og i tillegg får vi en miljøgevinst gjennom mer effektiv transport av varer. I 2024 hadde
vi en salgsvekst av kryssfinér- og OSB-plater på MNOK 43,7 (70,2 %) sammenlignet med 2023. Dette
bekrefter at denne løsningen vi tilbyr er attraktiv hos våre kunder.
Produktinnovasjon
Våre innovasjoner Huntonit Proff Vegg, Forestia Premium Ceiling og Forestia Ergospon opplever stadig
økende salg i markedet. Disse dekorative interiørproduktene har høye enhetspriser og det økende salget av
disse produktene er derfor lønnsomhetsforsterkende for konsernet. Se flere av produktene brukt i praksis i
sesong 9 og 10 av TV-programmet Eventyrlig Oppussing.
Bærekraft
Konsernet identifiserer stadig nye verdifulle bærekraftprosjekter som reduserer utslipp, og som samtidig er
bedriftsøkonomisk lønnsomme for Byggma. I 2024 øker Byggma satsningen på bærekraft og har blant
annet ansatt en Bærekraftsdirektør.
Forestia Carbon Sink
I Forestia har vi som tidligere beskrevet jobbet frem et prosjekt hvor vi kan rense rivningsvirke av tre og gjøre
det om til flis av industrikvalitet hvor vi kan lage nye produkter av tre avfallet. 8. april 2022 ble Forestia
meddelt av finansminister og næringsminister, at styret i Innovasjon Norge hadde vedtatt å tildele Forestia
MNOK 80,0 i støtte til å bygge et renseanlegg for rivningsvirke. Bedriftsøkonomisk er denne investeringen
fornuftig og prosjektet vil gjøre sponplater fra Forestia enda mer sirkulære gjennom at tre avfall material
gjenvinnes og lagrer CO
2
fremfor energi gjenvinnes hvor CO
2
hadde blitt sluppet ut i atmosfæren gjennom
forbrenning. Dette vil bidra til en bedre råstoffutnyttelse i tråd med kaskadeprinsippet for biomasse.
Investeringen er også risikoavlastende for Forestia fordi den gjør oss mindre avhengig av råstoff forsyninger
Årsrapport 2024 | Highlights
7
fra sagbrukene. Det er nå iverksatt gode prosesser mot leverandørene av råstoff for å få gode, stabile og
lange forsyningsavtaler til prosjektet.
CO
2
-kompensasjon
I 1. kvartal ble det klart at Huntonit anses å være omfattet av CO
2
-kompensasjonsordningen. Dette er
positivt for Huntonits konkurransekraft og for å unngå karbonlekkasje. Med «karbonlekkasje» menes at
bedrifter flytter investeringer eller produksjon fra Europa til tredjeland med mindre streng klimapolitikk, med
økte utslipp som konsekvens. Som en direkte følge av CO
2
-kompensasjonen reduserte Huntonit sitt utslipp
fra energi med 70 % fra 4. kvartal 2023 til 4. kvartal 2024. Dette viser at ordningen fungerer.
Forskning og utvikling i samarbeid med Høyskolen i Østfold
Huntonit AS har inngått en avtale om et treårig forsknings- og utviklingssamarbeid med Høyskolen i Østfold
om prosjektet Mycobuild. Målet med Mycobuild er å utvikle energibesparende trefiberplater ved bruk av
faseovergangsmaterialer (PCM). Disse materialene kan lagre energi når temperaturen overstiger 20 grader,
og frigjøre den igjen når temperaturen faller under 20 grader. Dette kan bidra til økt komfort og redusert
energiforbruk i bygninger. Ved å integrere PCM i trefiberplater, håper man å skape byggematerialer som
kan bidra til en mer energieffektiv og miljøvennlig byggebransje. Dette samarbeidet mellom Huntonit AS og
Høyskolen i Østfold representerer et viktig skritt mot å kommersialisere innovative løsninger, og vil bli en
naturlig del av Byggmas formelle tiltaksplan.
Årsrapport 2024 | Highlights
8
Konsernledelse
Conrad Lehne Drangsland
Konsernsjef
Conrad Lehne Drangsland har jobbet i Byggma siden 2021 og
vært Økonomidirektør siden 2022. Han har blant annet erfaring
som Konsernregnskapssjef i IDEX Biometrics ASA og Manager i
PwC. Han er statsautorisert revisor og har blant annet en
Mastergrad i Økonomi med spesialisering i finans (with Honours)
fra Handelshøyskolen BI (Siviløkonom), samt Master i Regnskap
og Revisjon fra Norges Handelshøyskole (NHH).
Henry Gundersen
Økonomidirektør
Henry Gundersen har jobbet i Byggma konsernet siden 2007 og
vært konsernregnskapssjef og økonomidirektør i Huntonit as.
Han har tidligere erfaring som regnskapssjef i både Hunsfos og
Ventelo, samt økonomisjef i Sørlandets Elektro Engros as. Han er
siviløkonom fra Handelshøyskolen i København (CBS).
Roy Kenneth Grundetjern
IT direktør
Roy Kenneth Grundetjern har vært IT-direktør i konsernet siden
2008. Han er i tillegg styremedlem i Forestia AS, Smartpanel AS
og Masonite Beams AB.
I perioden 2014 til 2018 var han også Adm.Dir i Huntonit AS. Roy
Kenneth har innehatt lederstillinger både i privat og offentlig
sektor. Han har sin utdannelse fra Universitetet i Oslo
(Informatikk), Universitetet i Agder (Ingeniør) og studerer til en
MBA - Executive Master of Business Administration ved
Universitetet i Agder.
Årsrapport 2024 | Konsernledelse
9
Richard Thompsen
Logistikkdirektør
Richard Thompsen har vært ansatt i Byggma i 20 år. Utdannet
Markedsøkonom og har en Bachelor i Markedsøkonomi. Richard
startet i sin tid opp på kundesenter, og ble etter hvert
kundesenterleder. Stillingen ble utvidet med ansvar for material
adm. Han ble i 2007 logistikksjef for datterselskapene Huntonit og
Fibo-Trespo. I 2011 overtok Richard logistikkansvaret for hele
konsernet som Logistikkdirektør.
Kjetil Askedal
Direktør Forretningsutvikling
Kjetil Askedal har vært engasjert i Byggma siden 2001 og fast
ansatt siden 2019. Han har 20 års erfaring som daglig leder i flere
IT-selskaper med hovedfokus på utvikling og drift av ERP-
systemer. Kjetil har siden 2019 vært ansatt som Rådgiver IT, og fikk
stillingen Direktør Forretningsutvikling i 2021. I tillegg er han
styremedlem i Uldal AS, Aneta Lighting AS og Aneta Lighting AB.
Han har sin utdannelse fra Microsoft Certification Program og har
både Microsoft Certified Professional (MCP) og Microsoft Certified
Solutions Developer (MCSD) på sin cv.
Pia Amalie Sundt
Bærekraftsdirektør
Pia Amalie Sundt tiltredte stillingen som Bærekraftsdirektør i
Byggma i 2024. Tidligere har hun ledet bærekraftsarbeidet i
Hennig-Olsen Is og har erfaring fra Å Energi, Hennig-Olsen og Sea1
Offshore gjennom det ettertraktet traineeprogrammet til Trainee
Sør. Pia har en master i industriell økonomi fra Universitetet i
Sørøst-Norge og en bachelor i økonomi og ledelse fra BI, samt
videreutdanning innen bærekraft fra Universitetet i Agder.
Årsrapport 2024 | Konsernledelse
10
Ledelse Bygg/Belysning
Årsrapport 2024 | Ledelse Bygg/Belysning
11
Konsernsjefen har ordet
“If we can make it now, we can make it anytime” – en tilpasset anvendelse av Frank Sinatras strofe fra
“Theme From New York, New York”. Byggevaremarkedet er fortsatt preget av historisk lav aktivitet og dette
gjenspeiles også i våre økonomiske resultater. Likevel går Byggma med driftsoverskudd i en periode med
den laveste byggeaktiviteten siden 2. verdenskrig. Dette er et tydelig tegn på robusthet og vitner om at alle
ansatte i Byggma er sitt ansvar bevisst, drar opp ermene og drar ekstra hardt i samme retning når det
trengs. Det skal vi være stolte av!
Økt satsning på bærekraft i Byggma. I 2024 trappet Byggma opp satsningen innen bærekraft og ansatte
en Bærekraftsdirektør som er dedikert til oppdraget. 2024 er også det første året vi rapporterer etter EUs
bærekraftsdirektiv, CSRD, som en av få aktører i byggevarebransjen i Norden.
Bærekraft vektlegges stadig mer av Byggmas interessenter herunder egne ansatte, kunder og det
offentlige. Dette er en positiv utvikling for Byggma som har en produktportefølje med overvekt av produkter
som er laget av fornybare materialer, nemlig tre. Derfor kan vi utnytte dette til å styrke vår konkurransekraft i
markedet.
Det er viktig at vi bygger mer med trebaserte byggevarer og mindre med andre materialer som ikke er
fornybare. Da bindes karbonet i skogen og i bygg i mange år. Alternativet er at karbonet i skogen slippes ut i
atmosfæren ved at hogstmoden skog blir stående og råtne, blir brent eller ødelagt av naturkatastrofer.
Ifølge SBB står det nå 33 % mer skog i Norge enn for 15 år siden. Dette er en farlig trend. Når et nytt tre vokser
opp “spiser” det CO
2
og halvparten av treets tørrvekt er rent karbon. Ubenyttet stående hogstmoden skog
kan fortrenge tilvekst av ny skog og kan hindre denne naturlige karbonfangsten i skog og trebaserte
byggevarer, samt at bruk av ikke-fornybare byggevarer øker utslipp til luft.
Byggteknisk forskrift (TEK17) gjør at aktører tar feil miljøvalg. Skal man som boligbygger eller entreprenør i
dag utarbeide klimaregnskap i tråd med TEK17 må man legge til grunn prinsippet om umiddelbar
oksidasjon for biobaserte byggevarer. Dette betyr at man antar at karbonet i treet slippes ut i atmosfæren
når treet hogges og ikke bindes videre i den trebaserte byggevaren. Dette stemmer ikke med virkeligheten,
gjør at trebaserte byggematerialer kommer dårligere ut, og aktører kan komme til skade for å velge ikke-
fornybare byggevarer fremfor fornybare. Det skjer dessverre i dag at aktører heller vil følge TEK17 enn å gjøre
det beste for klima og det blir en form for ufrivillig grønnvasking. Her må myndighetene på banen og
oppdatere byggteknisk forskrift.
CO
2
-kompensasjon fungerer. CO
2
-kompensasjonsordningen kompenserer strømintensive og
konkurranseutsatte bedrifter for økningen i strømprisen som følge av EUs klimakvotesystem. Formålet med
kompensasjonsordningen er å redusere faren for karbonlekkasje.
23.02.2024 omgjorde Klima- og miljødepartementet Miljødirektoratets vedtak der Huntonit AS fikk avslag på
sin søknad om CO
2
-kompensasjon. Det ble dermed klart at Huntonit er innenfor ordningen i perioden
2021-2030 på samme måte som vi var innenfor i fra 2013-2020. Byggma har brukt mye ressurser på dette i
over to år. Inntil vedtaket har dette medført alvorlige konsekvenser ved Huntonit i form av stor usikkerhet for
fremtiden for bedriften og de ansatte, investeringer har blitt satt på vent og direkte kostnader i form av
bistand og egne timer i arbeid opp mot de offentlige instansene.
Det er synd at det offentlige, både sentralt og lokalt, påfører industrien så mye kostnader og usikkerhet
rundt rammebetingelsene. Det er også uheldig at fagforeningen ved Huntonit så seg nødt til å true med
politisk strek for å få departementet til å behandle saken. Jeg vil samtidig benytte anledningen til å
Årsrapport 2024 | Konsernsjefen har ordet
12
berømme alle de som har jobbet med saken fra vår side, herunder ansatte i Byggma og Huntonit, Norsk
Industri og øvrige samarbeidspartnere.
Kull- og gasskraftverk slipper ut fossilt CO
2
og må derfor kjøpe CO
2
-kvoter for å produsere strøm. Formålet
er at utslipp av fossilt CO
2
skal ha en kostnad. Dette øker den marginale produksjonskostnaden for
kraftverkene og så lenge gass og kull er de marginale strømkildene i Europa (noe de som regel fortsatt er)
øker dermed også strømprisen i Europa (“CO2-påslaget”). Selv om vi produserer mest vannkraft i Norge
smitter CO
2
-påslaget over på strømprisen i Norge gjennom strømkablene. Dermed straffes norske bedrifter
utilsiktet med høyere strømpris selv om den norske strømmen i all hovedsak ikke slipper ut fossilt CO
2
.
Formålet med CO
2
-kompensasjonen er å kompensere (delvis) for denne straffen for at bedrifter og
arbeidsplasser ikke skal flagge ut til områder med mindre streng klimapolitikk, med påfølgende økte utslipp
(karbonlekkasje), pga svekket konkurransekraft som følge av økte energipriser. Ordningen er derfor ikke en
subsidie, men en kompensasjon, og det er et lite plaster på et stort sår.
I 2022 gjennomførte Oslo Economics en analyse av de samfunnsøkonomiske effektene av kvotesystemet og
kompensasjonsordningen. Den viste at kompensasjonsordningen vil medføre utbetalinger på ca. 100
milliarder kroner i perioden 2021-2030. Motstykket er økte inntekter til staten fra kvotesalg (ca. 39 milliarder
kroner) og økt utbytte fra og skatt på kraftprodusenter som følge av økt strømpris pga. CO
2
-påslaget (ca.
593 milliarder). Kostnader til CO
2
-kompensasjon utgjør altså ca. 16 % av de økte inntekten til staten.
Kompensasjonsordningen er en treffsikker ordning for å dempe de mest uheldige konsekvensene av
kvotesystemet og tilfaller kraftforedlende og de mest konkurranseutsatte bedriftene.
Huntonit trenger damp til sin produksjon av trefiberplater og dampen kan genereres fra gasskjele eller
elektrisk kjele. I 4. kvartal 2023 var Huntonit formelt sett ikke innenfor CO
2
-kompensasjonordningen i Norge
grunnet en feil av Miljødirektoratet og vi kunne dermed ikke legge til grunn CO
2
-kompensasjon i vår
produksjonsplanlegging. I 4. kvartal 2023 var derfor den effektive strømprisen for Huntonit høy
sammenlignet med gass og det ble kjørt mer på gass som medførte et utslipp av 1971 tonn CO
2
. I 4. kvartal
2024 var Huntonit innenfor ordningen og kunne legge til grunn CO
2
-kompensasjon i sin
produksjonsplanlegging. Dette medførte et utslipp på 601 tonn i perioden, altså en reduksjon på 1370 tonn
eller 70 % sammenlignet med samme periode i fjor. Vi har også gjort kontrafaktiske beregninger for hele
2024 som viser tilsvarende effekt, med/uten CO
2
-kompensasjon og alt annet likt.
CO
2
-kompensasjonordningen fungerer. En svekkelse eller fjerning av ordningen vil direkte og indirekte
medføre økt utslipp og kraftig svekket overlevelsesevne for norsk industri som stor grad benytter fornybar
energi, noe som er stikk i strid med rasjonalet bak og formålet med kvotesystemet.
Satsning på I-bjelker i Storbritannia. Det største markedet for I-bjelker i Europa er Storbritannia. Her har
dette produktet vært en godt innarbeidet del av byggeskikken og spesielt mye brukt i bjelkelag mellom
etasjer i hus.
Masonite Beams I-bjelker er en trebasert konstruksjonsbjelke. Den har fordelaktige egenskaper når det
kommer til blant annet vekt, stivhet, ressursforbruk, styrke, stabilitet, hulltaking, lengre spenn, effektiv
transport og bygging, samt isolasjonsegenskaper i forhold til andre konstruksjonssystemer som trelast,
limtre og stål. I-bjelker bruker 47 % mindre råstoff enn tilsvarende tradisjonell trelast.
Byggmas bjelkedivisjon, Masonite Beams, har de siste årene hatt en tilstedeværelse i Storbritannia, men
ikke hatt eget selskap eller egne ansatte. I 2024 etablerte Byggma et eget selskap i Storbritannia og har
ansatt en lokal salgsdirektør. Dette gir tyngde for å innarbeide våre bjelker og vårt merkenavn i det britiske
markedet. Målet er å øke salget og markedsandelen betydelig i de kommende årene i Storbritannia og
Årsrapport 2024 | Konsernsjefen har ordet
13
dermed utnytte fabrikken i Rundvik, Sverige som i dag kan øke produksjonen betydelig uten investeringer i
økt kapasitet.
Veien videre. Vi kan ikke styre markedet, men vi kan styre våre egne prioriteringer og handlinger, og
derigjennom gjøre det bedre enn markedet og øke våre markedsandeler. Mens det i Norden nå bygges
vesentlige færre boliger enn det er behov for bygges det opp en teoretisk ordrereserve i form av at det må
bygges enda flere boliger den kommende tiden for å ta igjen etterslepet. De siste månedene har solgte
boenheter oversteget igangsatte boenheter, og dette pleier å være en ledende indikator på at
byggeaktiviteten vil ta seg opp fremover. Det er stadig flere tegn på at bunnen i markedet er nådd, men
hvor raskt markedet normalisere seg er vanskelig å spå. Mens markedet tar sin tid på å komme tilbake gjør
vi det vi kan for å forbedre oss og gjøre våre virksomheter klare for den oppgangen i etterspørsel som
sannsynligvis vil komme.
Vi har mange gode maskiner og utstyr i Byggma, men det er menneskene som er den viktigste ressursen.
Uten dere hadde ikke Byggma hatt den posisjonen vi har i dag. Takk for innsatsen i 2024. Jeg gleder meg til
å fortsette og jobbe sammen med dere fremover!
Med vennlig hilsen
Conrad Lehne Drangsland
Konsernsjef
Årsrapport 2024 | Konsernsjefen har ordet
14
Styrets medlemmer
Geir Drangsland
Styreleder
Geir Drangsland er konsernsjef i Norske Skog ASA. Han har sittet
som styreleder i Byggma ASA 2000-09. Utdannet siviløkonom og
har vært økonomisjef i Idun AS, økonomisjef i El-Kjøp Norge,
økonomidirektør i samme selskap, økonomi/finansdirektør i
Avantor ASA og konsernsjef i Byggma ASA.
Terje Gunnulfsen
Styremedlem
Terje Gunnulfsen har innehatt vervet som styreleder siden 2009
og fram til 2024, men har sittet i styret siden 1. juni 2001.
Gunnulfsen er utdannet siviløkonom og har variert ledererfaring
bl.a. som markedssjef i finansieringsselskapet Nevi Finans og som
salgsdirektør og senere distribusjonsdirektør i Christianssands
Bryggeri. I perioden 1998 – 2009 var Gunnulfsen CFO og senere
konsernsjef i det nordiske IT service selskapet InforCare. De
seneste årene har han vært rådgiver og partner, fra 2011 i
konsulentselskapet Boyden Global Executive Search, og fra 2018 i
transaksjonsrådgivningselskapet Able.
Terje Sagbakken
Styremedlem
Terje har ingeniørutdanning innen treteknikk, og en mastergrad i
bærekraftig vareproduksjon fra NTNU. Han ledet Forestia fra 2017
til våren 2022. Før dette jobbet Terje hos Kongsberg Automotive
AS, hvor han gjennom 19 år hadde forskjellige lederstillinger innen
logistikk og produksjon, hvorav de siste 4 år som Fabrikksjef for
fabrikken på Raufoss. Terje er i dag Administrerende Direktør i
Raufoss Aluminium AS.
Årsrapport 2024 | Styrets medlemmer
15
Hege Aarli Klem
Styremedlem
Hege Aarli Klem ble valgt inn i styret i mai 2019. Hun har arbeidet
som jurist i flere offentlige etater før hun i 2010 begynte hun hos
Sørlandsadvokatene DA. Fra 2012 har hun drevet sin egen
advokatpraksis. Hun er i dag partner i Sørlandsadvokatene DA.
Liv Anne Drangsland Holst
Styremedlem
Liv Anne Drangsland Holst ble valgt inn i styret i 2020. Hun har mer
enn 20 års ledererfaring innen salg, kundeservice og
markedsføring. Hun har jobbet i ulike nøkkelroller blant annet i DHL
og Bisnode. Nå er hun Head of Marketing and Communications i
Dun & Bradstreet i Norge.
Kenneth Berntsen
Styremedlem/ansattrepresentant
Kenneth arbeider på Forestia hvor han startet opp i 2005. Han
sitter nå på fjerde periode i Forestia styret som ansatte
representant. Ble valgt inn som ansatt representant i Byggma asa
styret i 2024. I tillegg sitter Kenneth i Bransje/-tariffråd for
Byggeindustrien (Fellesforbundet), hvor han er i sin fjerde periode.
Kenneth jobber i møbelavdelingen på Forestia, med hovedsakelig
Tak-Ess.
Årsrapport 2024 | Styrets medlemmer
16
Torbjørn Østebø
Styremedlem/ansattrepresentant
Torbjørn Østebø ble valgt inn i både Byggma- og Huntonitstyret i
mai 2022. Østebø har en elektrofaglig utdannelse fra Stavanger
Offshore Tekniske skole og Universitetet i Stavanger. Han har også
en brannkonstabel- og befalsutdanning fra Norges Brannskole.
Han ble ansatt ved teknisk avdeling hos Huntonit i 2005 og har
også innehatt rollene som hovedverneombud og brannvernleder
siden 2013. I tillegg til å jobbe for Huntonit har han siden 2009
også jobbet som brannkonstabel og nå utrykningsleder i
Kristiansandsregionen Brann og Redning.
Dagfinn Eriksen
Styremedlem/ansattrepresentant
Dagfinn Eriksen er utdannet ambulansearbeider i akutt medisin,
og har jobbet med ambulanse i ca 15 år i Lillesand. Dagfinn ble
ansatt på Uldal i juni 2012. Her har han hatt verv både som
Hovedverneombud og industrivernleder. Han har vært ansatt
representant i Uldal styret siden 2016. Dagfinn er gift, og bosatt i
Lillesand.
Årsrapport 2024 | Styrets medlemmer
17
Finansielle hovedtall
Alle tall i NOK 1000 IFRS 2024 IFRS 2023 IFRS 2022 IFRS 2021 IFRS 2020
Resultat:
Omsetning Konsern 2 167 415 2 222 950 2 508 195 2 344 280 2 052 371
EBITDA 212 915 293 308 350 102 320 140 269 648
Driftsresultat 22 349 -35 856 554 775 233 136 192 584
Justert Driftsresultat 125 095 203 044 268 065 233 136 192 584
Resultat før skatter -272 841 31 343 529 357 224 116 159 733
Justert Resultat før skatt 31 695 109 844 242 648 224 116 159 733
Skattekostnad 14 262 29 655 -99 583 47 775 34 825
Årsresultat -258 579 60 998 429 774 176 341 124 908
Ordinære avskrivninger og nedskrivninger 87 820 119 264 82 037 87 004 77 064
Balanse:
Anleggsmidler 2 132 085 2 393 730 2 323 094 1 044 068 963 922
Omløpsmidler 779 716 846 830 936 718 873 723 1 168 012
Sum eiendeler 2 911 801 3 240 559 3 259 812 1 917 791 2 131 933
Egenkapital 912 509 1 129 079 1 077 712 668 123 990 217
Langsiktig gjeld 962 619 976 376 1 076 322 578 238 552 393
Kortsiktig gjeld 1 036 673 1 135 105 1 105 778 671 430 589 323
Sum egenkapital og gjeld 2 911 801 3 240 559 3 259 812 1 917 791 2 131 933
Kortsiktig rentebærende gjeld 559 100 590 370 565 450 145 169 144 230
Langsiktig rentebærende gjeld 858 136 848 505 897 005 466 200 452 774
Sum rentebærende gjeld 1 417 236 1 438 875 1 462 455 611 369 597 004
Bankinnskudd (ekskl. skattetrekk) 35 395 47 338 19 467 53 272 509 167
Ubenyttede trekkrettigheter 86 629 220 223 289 170 262 848 287 481
Likviditetsreserve 122 024 267 561 308 637 316 120 796 648
Personale:
Antall årsverk pr. 31.12. konsern 647 675 708 710 680
Aksjeforhold:
Antall aksjonærer 1 690 1 825 2 088 2 209 703
Børskurs pr. 31.12. kr. 15,60 19,40 27,90 26,20 18,90
Alternative resultatmål
The European Securities and Markets Authority (”ESMA”) publiserte retningslinjer om alternative resultatmål
(APM) som trådte i kraft 3. juli 2016. Byggma legger fram alternative resultatmål som ofte er brukt av
investorer, analytikere og andre interessenter. Ledelsen mener at det fremlagte alternative resultatmål gir
økt innsikt i Byggmas drift. Byggma har definert følgende alternative resultatmål:
Nøkkeltall Definisjon
EBITDA Driftsresultat før avskrivninger, nedskrivninger, restruktureringskostnader,
gevinst/tap på terminkontrakt knyttet til aksjekjøp og endring i virkelig verdi av
strømkontrakter og investeringseiendom
Justert driftsresultat Driftsresultat justert for spesielle poster for å gi en bedre og mer normalisert
gjenspeiling av underliggende driftsresultat og verdiskapning
Justert resultat før skatt Justert driftsresultat etter netto finans
Likviditetsreserve Bankinnskudd (eks. skattetrekk) + ubenyttet trekkrettighet
Resultatgrad Resultat etter skatt dividert på salgsinntekter
Rentebærende gjeld Rentebærende lån + leieforpliktelser + opptrekk kassekreditt
Netto rentebærende gjeld Rentebærende lån + leieforpliktelser + opptrekk kassekreditt - kontanter og
kontantekvivalenter
Årsrapport 2024 | Finansielle hovedtall
18
NOK millioner 2024 2023
Rapportert driftsresultat 22,3 (35,9)
Endring i virkelig verdi av strømkontrakter (inntekt «-» - kostnad «+») 102,7 191,9
Nedskrivning av eiendeler (inntekt «-» - kostnad «+») 0 29,0
Verdiendring investeringseiendom (inntekt «-» - kostnad «+») 0 18,0
Justert driftsresultat 125,1 203,1
NOK millioner 2024 2023
Justert driftsresultat 125,1 203,1
Avskrivning (inntekt «-» - kostnad «+») 87,8 90,2
EBITDA 212,9 293,3
NOK millioner 2024 2023
Justert driftsresultat 125,1 203,1
Netto finans (inntekt «+» - kostnad «-») (93,4) (93,2)
Justert resultat før skatt 31,7 109,9
Årsrapport 2024 | Finansielle hovedtall
19
Årsberetning
Virksomheten
Byggma ASA i Vennesla er et børsnotert selskap som produserer og selger byggevarer til de skandinaviske
og nordeuropeiske markedene. Byggmas visjon er å være en av de ledende leverandører av
byggevareløsninger i Norden.
I Norge og Sverige selges produktene gjennom egne landsdekkende salgsorganisasjoner. I øvrige land
ivaretas salgsarbeidet dels av egne ansatte og dels av distributører.
Produktsortimentet produseres hovedsakelig av konsernets heleide produksjonsbedrifter. I tillegg selger
Byggma ASA også handelsprodukter. Selskapet hadde pr. 31.12.2024 syv produksjonsenheter: Huntonit AS i
Vennesla i Agder, Uldal AS på Birkeland i Agder, Masonite Beams AB i Rundvik i Sverige, Smartpanel AS i
Fredrikstad i Viken, Forestia AS på Braskereidfoss i Innlandet og Masonite Beams AS på Grubhei i Mo i Rana i
Nordland og i Vennesla i Agder.
I tillegg til produksjonsbedriftene eier Byggma ASA Aneta Lighting AS i Kristiansand i Agder og Aneta Lighting
AB i Växjö i Sverige som selger belysningsprodukter, Scan Lamps VTA AS i Kristiansand i Agder som er en
leverandør av attføringstjenester, samt eiendomsselskapene Byggma Eiendom AS, Byggma Eiendom
Lyngdal AS, Huntonit Eiendom AS, Forestia Eiendom AS og Grammarholmen Fastighets AB.
Forretningsområder
Plater
Platesegmentet består av selskapene Huntonit AS, Forestia AS og Smartpanel AS.
Platesegmentet hadde i 2024 høyere salgsinntekter og bedre driftsresultat sammenlignet med 2023. Det
jobbes kontinuerlig med å rasjonalisere driften og opprettholde god disiplin i innkjøpsprosessen.
Etterspørselen etter produkter innen platesegmentet er variabel mellom produktgrupper.
Styret er tilfreds med salg og resultat i 2024 tatt markedsutviklingen i betraktning. Styret er innforstått med
at den kraftige nedgangen i markedet gjør at Platesegmentet ikke oppnår tilsvarende resultat som
foregående år. Ledelsen har løpende fokus på forbedringsprosjekter, herunder salgs- og
kostnadsutviklingen. Under de rådende markedsvilkår er det særdeles viktig at salgsorganisasjonen
bearbeider det profesjonelle markedet og at produktene presenteres på best mulig måte i alle
byggevareutsalg.
Bjelke
Bjelkesegmentet består av selskapene Masonite Beams AB, Masonite Beams Ltd og Masonite Beams AS.
I 2024 ble Masonite Beams Ltd stiftet i Storbritannia og i 4. kvartal 2024 ble de første bjelkene levert og
fakturert fra selskapet. Vi forventer vekst og økt markedsandel i dette markedet i de kommende årene.
Årsrapport 2024 | Årsberetning
20
Bjelke har hatt økende markedsandel i de fleste markeder og vi opplever større aksept for I-Bjelke som
konstruksjonsmateriale.
Salgsinntektene og driftsresultatet i 2024 er lavere enn i 2023. Det er fokus på effektiv drift for å tilpasse seg
denne perioden med lavere aktivitet i markedet for nye boliger.
Styret tar utviklingen i salg og resultat i 2024 til etterretning. Styret er innforstått med at salg av I-bjelker er
direkte rammet av nedgangen i boligbyggeaktiviteten. Ledelsen og styret har sterkt fokus på å skape økt
salg og bedret lønnsomhet.
Vindu
Segmentet vindu består av selskapet Uldal AS.
Vindussegmentet hadde i 2024 lavere salgsinntekter og driftsresultat sammenlignet med 2023.
Vindussegmentet opplever fortsatt sterk konkurranse og prispress.
Investering som tidligere er gjort ved fabrikken har nå stor positiv effekt på leveringstiden, og dette har
bidratt til at Uldal gjennom de siste årene har økt sin markedsandel i det norske vindusmarkedet betydelig.
Gjennomførte investeringer i produksjonsutstyr for skyvedører medfører at selskapet kan produsere
skyvedører selv kostnadseffektivt, i stedet for å kjøpe disse til høye priser som handelsvarer.
Etterspørselen etter aluminiumskledde vinduer er økende og Uldal tilpasser seg dette ved å øke sin
produksjonskapasitet av denne produktgruppen. Dette gjøres blant annet gjennom investering i en
klipsmaskin. Prosjektet frigjør også årsverk og fasiliterer en mer effektiv produksjon.
Styret er ikke tilfreds med salg og resultat i første halvdel av 2024, men situasjonen bedret seg vesentlig i 2.
halvdel. Styret er innforstått med at salget er direkte rammet av nedgangen i vindusmarkedet og medfører
lavere inntekter for Uldal. Ledelsen vil fortsatt ha fokus på salgs- og kostnadsutviklingen.
Belysning
Belysningssegmentet består av selskapene Aneta Lighting AS, Scan Lamps VTA AS i Norge og Aneta Lighting
AB i Sverige.
Belysning hadde i 2024 høyere salgsinntekter og driftsresultat sammenlignet med 2023.
Belysningssegmentet begynner å se noe effekt av den nye satsningen innen elektro/installatør-markedet.
Det er forventet å se større effekt av dette fremover.
Styret er tilfreds med utviklingen i salg og resultat i 2024 innen belysningssegmentet. Ledelsen vil fortsatt ha
fokus på salgs- og kostnadsutviklingen.
Årsrapport 2024 | Årsberetning
21
Eiendom
Eiendomssegmentet består av Byggma Eiendom AS, Huntonit Eiendom AS, Forestia Eiendom AS, Byggma
Eiendom Lyngdal AS, og Grammarholmen Fastighets AB.
Segmentets leieinntekter er basert på leieavtale med konsernets driftsselskaper med unntak av
leieinntekter i Byggma Eiendom Lyngdal AS som har leieavtale med ekstern leietaker.
Se vår portefølje av eiendommer i eget kapittel i årsrapporten.
Analyse av årsregnskapet og sentrale risikoer og usikkerhetsfaktorer
Konsernregnskapet er fra og med 2005 ført i henhold til IFRS® Accounting Standards som godkjent av EU.
I 2024 ble konsernomsetningen på 2 167,4 mill. kroner, hvilket er 55,5 (2,5 %) lavere enn i 2023. Alle segmenter
hadde høyere omsetning i 2024 sammenlignet med 2023, bortsett fra Vindu og Bjelke som hadde lavere
omsetning.
Byggma-konsernets årsresultat i 2024 ble på - 258,6 mill. kroner og Byggma ASA sitt årsresultat ble på
-200,4 mill. kroner.
Samlede investeringer i varige driftsmidler og immaterielle eiendeler i 2024 var på 40,5 mill. kroner.
Totalkapitalen var ved utgangen av året 2 911,8 mill. kroner sammenlignet med 3 240,6 mill. kroner pr.
31.12.2023.
Bokført egenkapital i konsernet pr. 31.12.2024 var på 912,5 mill. kroner (31,3 %) mot 1 129,1 mill. kroner pr.
31.12.2023 (34,8 %).
Morselskapet Byggma ASA hadde i 2024 og 2023 ikke omsetning. Resultat før skatt ble -200,1 mill. kroner
som er en reduksjon på 482,4 mill. kroner i forhold til 2023.
Konsernet hadde positiv kontantstrøm fra drift på 50,4 mill. kroner i 2024. Forskjellen mellom driftsresultat og
kontantstrøm fra drift forklares hovedsakelig med endring i arbeidskapital, verdiregulering av
strømkontrakter og investeringseiendom, andel av resultat fra tilknyttet selskap og avskrivninger. Den
likviditetsmessige stillingen er tilfredsstillende. Likviditetsreserven pr. 31.12.2024 var 122,0 mill. kroner.
Konsernet driver innenfor to sektorer: Byggevarer og belysning. Omsetningen innenfor hjembelysning er
relativt stabil og stort sett uavhengig av de generelle konjunkturer, mens proffmarkedet er noe mer ustabilt
og avhengig av aktiviteten i nybygg- og renoveringsmarkedet.
Byggevaresektoren har historisk vært ustabil og er i sterkere grad avhengig av nybyggingsaktiviteter, men
tendensen til at ROT (renovering, oppussing og tilbygg) markedet øker når nybyggingen reduseres, har blitt
sterkere og sterkere de senere år. Dette har gjort byggevaresektoren mer stabil og mindre
konjunkturavhengig. Konsernet har en målsetting om at mest mulig av kostnadsøkningen i en vekstperiode
skal kunne reverseres i en nedgangsperiode.
Årsrapport 2024 | Årsberetning
22
Som følge av at konsernet har mye eksport og import, følger selskapet en fastsatt valutapolitikk. Konsernet
har regelmessig oppfølging av konsernets valutaeksponering og utfører eventuell terminsikring av
kontantstrømmen. Det vesentligste av eksportomsetningen går til Sverige, Danmark, Storbritannia og
Nederland og en endring av den svenske og danske kronen og euro vil derfor slå ut på resultatet. På samme
måte vil en svekkelse av norske kroner mot euro og USD være uheldig, fordi en vesentlig del av importen
betales i euro og USD.
Styret mener at årsregnskapet gir et fyllestgjørende bilde av Byggma-konsernets eiendeler og gjeld,
finansielle stilling og resultat.
Redegjørelse for foretakets utsikter
Byggma ASA overvåker markedet fortløpende. Vi opplever fortsatt svært lav aktivitet i deler av markedet,
men samtidig økende salg av de nye produktlanseringene som er introdusert i markedet. Totalt i markedet
for nye boliger er det de siste 12 måneder solgt 14 644 og igangsatt (IG) 13 874 enheter. Det offisielle
boligbehovet i Norge er på ca. 30 000 enheter per år. Når salg og IG er under dette nivået kan det medføre
langsiktige konsekvenser for boligforsyningen i Norge om trenden fortsetter og det hopes opp et behov for
flere boliger som vil bli produsert på et senere tidspunkt. Markedet opplever fortsatt god aktivitet på
næringsbygg og offentlig bygg. I ROT-markedet forventes det en vekst da markedet i større grad preges av
at folk ikke bytter bolig.
Kraftig økte råvarekostnader og reguleringer er de viktigste forklaringsfaktorene for lavere salg og IG av nye
boliger. I tillegg kan renteutviklingen påvirke aktiviteten i nybygg- og ROT-markedet. Krigen i Ukraina kan
også påvirke markedet med faktorer som tilgang på råstoff, energi og økte priser på import. Flere råvarer
viser imidlertid nå tegn til å stabilisere seg fremover, blant annet trelast. Ved lavere materialkostnader kan
salg og igangsettelser av nye boliger ta seg opp igjen. Dette understøttes av oppjusteringen av
boligbehovet til ca. 30.000 enheter per år. Dette kan øke etterspørselen etter Byggma ASAs produkter på
mellomlang og lang sikt. Vi opplever tilsvarende markedsutvikling som i Norge for Byggmas sine produkter
utenfor Norge.
Markedsutviklingen har ført til at innsatsfaktorer til flere av segmentene blir betydelig dyrere. Byggma har
gjennomført prisøkninger de siste årene for å opprettholde en markedsmessig margin.
Konsernledelsen følger situasjonen løpende for å kunne gjennomføre kostnadsreduksjoner og rasjonalisere
driften som følge av et eventuelt lavere aktivitetsnivå.
Styret vurderer løpende mulighetene for ulike former for strukturelle tilpasninger, herunder ulike former for
allianser eller transaksjoner. Målsetningen er å styrke Byggma sin posisjon i det nordiske
byggevaremarkedet.
For å sikre videre vekst er satsing på salg av konsernets produkter utenfor Norge en viktig del av Byggma sin
strategi. Innovasjon og teknologiutvikling er en viktig del av konsernets vekststrategi, og det er en sterk vilje
til å investere i nødvendig utstyr og kompetanse for å være en ledende aktør i nordisk byggevaremarked
også i fremtiden. Byggmakonsernet søker kontinuerlig etter effektivitet, dominans og lønnsomhet.
Byggma er langt fremme i sine forbedringsprosesser med tanke på å bli en effektiv produsent av
byggevarer. Det er gjennomført flere tunge investeringer som effektiviserer våre arbeidsprosesser. Det er
Årsrapport 2024 | Årsberetning
23
også vedtatt nye investeringer i utstyr som vil effektivisere oss ytterligere. I hovedtrekk vil Byggma allokere
sine investeringer mot digitalisering og automasjon i produksjonsprosessene, samt miljø og bærekraft.
Per 29.04.2025 eier Byggma ASA ca. 20,6 % av aksjekapitalen i Norske Skog ASA. Sammen med
søsterselskapet Drangsland Kapital AS kontrollerer Byggma over 26,8 % av aksjekapitalen og stemmene i
Norske Skog.
Tidligere konsernsjef i Byggma, Geir Drangsland, tiltrådte stillingen som konsernsjef i Norske Skog med
virkning fra 01.09.2023, og fratrådte samtidig som styreleder i Norske Skog. Geir Drangsland er valgt som
styreleder i Byggma. Conrad Lehne Drangsland tiltrådte som konsernsjef i Byggma 01.04.2024 og Henry
Gundersen tiltrådte som økonomidirektør 01.04.2024.
Det er en viktig del av Byggmas strategi å styrke posisjonen som ledende merkevareprodusent av
miljøvennlige og bærekraftige produkter i det nordiske byggevaremarkedet. Gjennomførte omstillinger og
kostnadsreduksjoner innebærer etter styrets oppfatning at konsernet er godt posisjonert og velforberedt i
forhold til fremtidige utfordringer.
Konsernet har en stabil og meget kompetent bemanning. Tilgangen på arbeidskraft er god.
Byggmakonsernet ønsker å være en attraktiv arbeidsgiver. Vi vil videreføre vårt fokus på at alle ansatte i
konsernet får mulighet til å få realisert sitt menneskelige potensiale gjennom sitt arbeid i Byggma.
Hendelser hittil i 2025
Det har ikke forekommet noen hendelser etter balansedagen som er egnet til å påvirke regnskapet i
vesentlig grad.
Finansiell risiko
Markedsrisiko
Valutarisiko
Konsernet selger ca. 34,7 % utenfor Norge, men kjøper også varer i utenlandsk valuta. Konsernet har
nettosalg i SEK og DKK, og netto kjøp i EUR og USD. Som følge av vektingen i kjøp og salg ansees risikoen til å
være begrenset. Konsernet hadde pr. 31.12.2024 ingen inngåtte valutakontrakter for levering i 2025 eller
senere.
Prisrisiko
Konsernet er på enkelte områder utsatt for risiko knyttet til trevirke-, lim- og energipriser.
Kredittrisiko
Salget er organisert på en slik måte at kredittrisikoen anses å være lav sett i forhold til den finansielle
styrken til Byggma-konsernet. Konsernets største kunder (Byggevarekjeder) har i de fleste tilfeller interne
Årsrapport 2024 | Årsberetning
24
sikringer av det enkelte kjedemedlem. Avtaler med de store kundene behandles på konsernnivå. Risiko for
større tap på fordringer foreligger dersom en av de store byggevarekjedene skulle få betalingsproblemer.
Det foretas kredittvurdering ved inngåelse av kontrakt med nye kunder. Tap på fordringer i 2024 var 5,290
mill. kroner (2023: 0,308 mill. kroner) mill. kroner, tilsvarende 0,24 % av omsetningen.
Likviditetsrisiko
Likviditeten til konsernet ansees å være god. Konsernet har lån på 45,8 mill. kroner som skal fornyes i 2025.
Konsernet har en trekkrettighet pr 31.12.2024 på MNOK 380,3 (2023: MNOK 380,1). Konsernet hadde benyttet
293,7 mill. kroner av trekkrettighetene pr. 31.12.2024 (pr. 31.12.2023 var trekket på MNOK 159,9). Konsernet har
en verdipapirfinansiering pr. 31.12.2024 med en ramme på MNOK 330,0 hvorav MNOK 133,9 av rammen er
benyttet. Konsernet har et samlet bankinnskudd pr. 31.12.2024 på MNOK 51,4. Konsernet har nødvendig
kapasitet til å finansiere aktivitetene framover.
Renterisiko
Samlet rentebærende gjeld i konsernet var 1.417,2 mill. kroner pr. 31.12.2024. Av rentebærende gjeld utgjør
leieforpliktelse 62,8 mill. kroner og langsiktig forpliktelse fra sale/leaseback 228,9 mill. kroner. Konsernet har
delvis sikret langsiktig gjeld ved renteswap. Det er pr. 31.12.2024 inngått avtaler om renteswap med utløp i
perioden 2025-2030 på 189,9 mill. kroner.
For øvrig henvises til note 3 der finansiell risiko er beskrevet.
Fortsatt drift
Styret og konsernsjef bekrefter at forutsetningen om fortsatt drift er tilstede, og årsregnskapet er satt opp
under denne forutsetning. Morselskapet og datterselskapene har gjennomført tiltak for å tilpasse seg
utviklingen i markedet. Konsernets soliditet er tilfredsstillende, og forutsetningene for en positiv utvikling er til
stede.
Forskning og utvikling
Produktutvikling og innovasjon er viktig for å kunne tilby kundene tidsriktige og miljøvennlige produkter og
byggevareløsninger. Vi søker å skape produkter som gir kundene en bedre opplevelse ved høy kvalitet og
funksjonalitet som gir god fremdrift i byggeprosjektet.
Vi skal være best i klassen på dette området slik at Byggma blir den foretrukne samarbeidspartneren. Å
være best på produktutvikling og innovasjon, skaper godt omdømme. Dette gir fornøyde kunder som gir
videre mulighet for fremtidsrettede og bærekraftige investeringer.
Samfunnsansvar
Bærekraft har fått betydelig større fokus i samfunnet de senere årene. Byggma har tatt dette inn over seg
og har lagt bærekraft inn som en viktig del av konsernets visjon.
Årsrapport 2024 | Årsberetning
25
Visjon
Byggma ASA skal være en av de ledende leverandører av byggevareløsninger i Norden. Konsernets visjon
skal søkes oppnådd via selskapets grunnleggende verdier.
Byggma-konsernet krever ærlighet, integritet og redelighet i alle forhold som angår vår
forretningsvirksomhet. Byggmas mål er å sørge for et ryddig og ordentlig forhold til våre ansatte,
samarbeidspartnere, miljøet og samfunnet generelt ved til enhver tid søke å etterleve våre verdier som er
inkluderende, nyskapende og ansvarlig. Mer konkret innebærer dette at Byggma ikke gir bidrag til politiske
kandidater eller politiske partier. Vi viser respekt for kulturer i land vi opererer i, og vi søker å rekruttere og
utvikle lokal arbeidskraft og fremme lokale leveranser.
Byggma-konsernet har utarbeidet etiske retningslinjer. Disse etiske retningslinjer beskriver generelt de
etiske prinsippene som konsernet skal styre sin virksomhet etter, måten konsernet skal behandle sine
samarbeidspartnere på og den atferden konsernet forventer av sine medarbeidere samt andre som
opptrer på konsernets vegne. Disse retningslinjene er først og fremst et verktøy for å beskrive og stimulere
ønsket adferd og kultur i konsernet. Styret er opptatt av at det legges stor vekt på høy etisk standard internt
og i dialog med forretningsforbindelser.
Byggma-konsernet forventer at alle ansatte aktivt støtter opp om selskapets etiske retningslinjer overfor
kollegaer, samarbeidspartnere og samfunnet for øvrig. Det forventes at brudd på etiske retningslinjer
varsles, slik det også skal gjøres ved brudd på straffebestemmelser, andre lovbestemte påbud eller forbud,
eller andre fastsatte instrukser eller retningslinjer. Som hovedregel skal brudd tas opp med overordnet. Hvis
dette ikke er hensiktsmessig, skal en henvende seg til andre overordnede eller leder i selskapet. Alternativt
kan konsernsjef, styrets leder eller revisjonsutvalgets leder varsles.
Byggma-konsernets aktiviteter har innvirkning på det lokalsamfunnet som vi er en del av. Vi fører god
dialog med de grupper som berøres av virksomheten. Dette gjelder fagforeninger, samarbeidsutvalg,
kunder, leverandører, forretningsforbindelser, lokale myndigheter og representanter for våre naboer.
Byggma-konsernet ønsker å bidra positivt til utvikling i lokalsamfunnet vi opererer i. Byggma-konsernet
sponser aktiviteter på lokalplan der konsernets bedrifter er lokalisert.
Menneskerettigheter
Selskapet har ikke utarbeidet egne retningslinjer for menneskerettigheter, men innarbeidet bedriftens
holdninger i de etiske retningslinjer. Selskapets etiske retningslinjer er tilgjengelig på selskapets nettside,
www.byggma.no. Selskapet utfører aktsomhetsvurderinger og jobber for at grunnleggende
menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold overholdes i konsernets virksomheter, virksomhetenes
forretningsforbindelser og nedover i leverandørkjeden. Med utgangspunkt i åpenhetsloven offentliggjør
selskapet en redegjørelse for aktsomhetsvurderingene som utføres. Denne redegjørelsen er publisert på
selskapets nettside, www.byggma.no.
Arbeidsmiljøet
Byggma er opptatt av og støtter grunnleggende arbeidstakerrettigheter, som organisasjonsfrihet,
regulering av arbeidstid og krav til minstelønn. Selskapet har lang tradisjon for god dialog med de ansattes
Årsrapport 2024 | Årsberetning
26
organisasjoner. Det er etablert konsernutvalg med representanter for tillitsvalgte i Byggma sine enheter i
Norge. Konsernutvalget skal drøfte og samordne saker i Byggma som berører ansatte i flere av de norske
enhetene.
Antall årsverk i konsernet var ved årsskiftet 647, som er en reduksjon på 28 årsverk fra 2023. Sykefraværet i
konsernet har vært på 5,68 % i 2024, mot 6,9 % i 2023.
Ulykker: Det har forekommet 2 alvorlig ulykker i konsernet i 2024.
Skader: Det har vært totalt 16 skader som medførte fravær på 433 dager i 2024. Tilsvarende tall i 2023 var 19
skader med fravær på 370 dager. Alle personskader granskes for å finne bakenforliggende årsaker slik at
forebyggende tiltak kan gjennomføres.
Selskapet arbeider kontinuerlig med å forbedre arbeidsmiljøet og har sterkt fokus på HMS.
For godtgjørelse til ledende personer vises til egen godtgjørelsesrapport som publiseres på våre nettsider
www.byggma.no.
Likestilling
Byggma-konsernet har som mål å være en arbeidsplass der det råder full likestilling mellom kvinner og
menn. Konsernet har i sin policy innarbeidet forholdet rundt likestilling som tar sikte på at det ikke
forekommer forskjellsbehandling grunnet kjønn i saker som for eksempel lønn, avansement og rekruttering.
Konsernet jobber innen en bransje som tradisjonelt er svært mannsdominert. Kvinner vil derfor bli
foretrukket til nye stillinger dersom de har likeverdige kvalifikasjoner.
Av selskapets 670 ansatte er 91 kvinner. Konsernet har som mål å øke andelen kvinner i ledende stillinger.
Ved årsskiftet var det 16 kvinner i ledende stillinger innen konsernet.
Konsernets styre består av åtte medlemmer, hvorav tre er fra de ansatte, og seks menn og to kvinner.
Konsernet har gjennomført og oppfylt aktivitets- og rapporteringsplikten vedrørende likestilling ved at det er
utarbeidet likestillingsrapport for de tre av våre norske selskaper med over 50 ansatte. Redegjørelsene for
Forestia AS, Huntonit AS og Uldal AS er lagt ut på våre nettsider www.byggma.no.
Diskriminering
Styret mener at det ikke gjøres forskjeller på ansatte, eller ved ansettelse, på grunn av etnisitet, nasjonal
opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion eller livssyn. Det er ikke planlagt eller iverksatt spesielle
tiltak med hensyn på diskriminering.
Årsrapport 2024 | Årsberetning
27
Årsrapport 2024 | Årsberetning
28
ESRS 2 Generelle opplysninger
ESRS 2 BP-1 Generell informasjon
Byggma ASA arbeider for å drive vår virksomhet på en økonomisk, miljømessig og sosialt ansvarlig måte.
Gjennom våre opplysninger søker vi å sikre åpenhet på bærekraftspørsmål som anses som vesentlige for
Byggma. Byggmas bærekraftsrapport er utarbeidet i henhold til bærekraftsdirektivet (CSRD) for 2024. Vi har
rapportert i tråd med de obligatoriske bærekraftsstandardene (ESRS) og EUs taksonomi for bærekraftig
finans, og valgt å benytte oss av overgangsregler i samsvar med gjeldende regler fastsatt av
Finansdepartementet.
Den kvalitative informasjonen og de kvantitative dataene som presenteres, er i henhold til de samme
prinsippene som det konsoliderte finansregnskapet for 2024 til Byggma ASA og våre kontrollerte
datterselskaper, inkludert relevante deler av verdikjeden både oppstrøms og nedstrøms.
Alle datapunkter funnet i de tematiske standardene har blitt underlagt en dobbel vesentlighetsvurdering
(DMA). For en detaljert beskrivelse av omfanget, metodikken og forutsetningene for vår DMA-prosess, se
ESRS 2 IRO-1 (side xx). Byggma har ingen graderte eller følsomme opplysninger av vesentlighet som krever
unnlatelse fra rapporten, jf. ESRS 1, seksjon 7.7 om klassifisert og sensitiv informasjon.
Arbeidet med rapporten legger et viktig grunnlag for videre satsing på bærekraft i konsernet. Vi vil fortsette
å utvikle oss og forbedre strategier, mål og tiltak for å møte utfordringene vi står overfor på best mulig
måte.
ESRS 2 BP-2 Opplysninger i forbindelse med spesifikke omstendigheter
Byggma hadde mindre enn 750 ansatte i gjennomsnitt i 2024, og har dermed benyttet
innfasingsmuligheten i henhold til ESRS 1, tillegg C og rapportert derfor iht. til kravene som stilles av ESRS 2
BP-2,17. For å oppfylle minimumskravene som stilles av ESRS 2 BP-17 for vesentlige temaer, hvor vi har
benyttet innfasingsmuligheten, presenteres denne informasjonen løpende under følgende seksjoner i
rapporten; E4 (side xx), S1 (side xx) og S2 (side xx). Oversikt over innfasingsmuligheter benyttet kan sees i
tabell 1 vesentlige emner, underemner og delunderemner for Byggma.
Vi har valgt å benytte innfasingskrav for å redusere rapporteringsmengden første rapporteringsår, samt i
lys av at det vil være krevende å innhente god gjennomarbeidet data på områdene for 2024, særlig knyttet
til deler av verdikjeden. Byggma anvender overgangsbestemmelsen spesifisert i ESRS 1 10.2 nr. 132 for
rapportering av oppstrøms og nedstrøms verdikjedeinformasjon. For å innhente verdikjedeinformasjon har
vi sendt ut spørreskjema for miljø- og menneskerettighetsspørsmål til leverandører, gjennomført revisjoner
inkludert tredjepartrevisjon knyttet til sosiale forhold i Kina, og har tett dialog med leverandører. Innhenting
av fullstendig verdikjedeinformasjon er begrenset av kompleksiteten i flerlags forsyningskjeder, mangel på
standardiserte rapporteringssystemer, begrenset synlighet nedstrøms, og varierende
rapporteringskapasitet hos leverandører. For å styrke innsamlingen av verdikjedeinformasjon vil vi forbedre
leverandørvurderingsprosesser ved å implementere et nytt leverandøroppfølgingssystem i 2025.
Byggma har vurdert 8 av 10 ESRS-er som vesentlige for konsernet og våre operasjoner. Selv om konsernet
ikke inkluderer alle temaene for 2024, er disse en del av risikokartleggingen vår.
Årsrapport 2024 | ESRS 2 Generelle opplysninger
30
Tabell 1 vesentlige emner, underemner og delunderemner for Byggma
ESRS emne Vesentlige emner, underemner og delunderemner for Byggma
Emne Underemne Delunderemne Innfasingsmulighet
benyttet
ESRS E1 Klimaendringer Tilpasning til klimaendringer
Begrensning av
klimaendringer
Energi
E1-6 Scope 3. E1-9
ESRS E2 Forurensning Luftforurensning
Mikroplast
E2-6
ESRS E3 Vann- og marine ressurser Vann Vannforbruk
Vannuttak
Utslipp av vann
E3-5
ESRS E4 Biologisk mangfold og
økosystemer
Direkte påvirkningsfaktorer
for tap av biologisk mangfold
Klimaendringer
Fremmede skadelige arter
Alle opplysningskrav
ESRS E5 Sirkulær økonomi Inngående ressurser,
herunder ressursbruk
Avfall
E5-6
ESRS S1 Egen arbeidsstyrke Arbeidsvilkår
Andre arbeidsrelaterte
rettigheter
Helse og sikkerhet
Privatliv
Dialog mellom partene i
arbeidslivet
Alle opplysningskrav
ESRS S2 Arbeidere i verdikjeden Arbeidsvilkår Arbeidstid
Balanse mellom arbeid og fritid
Alle opplysningskrav
ESRS G1 Forretningsskikk Bedriftskultur
Vern av varslere
Det foreligger ingen stadfestet mål eller policyer for temaene ekskludert fra rapporten. Våre etiske
retningslinjer signeres av alle våre leverandører og stiller krav for å møte noen av risikoene i verdikjeden. I
tillegg foreligger det risikovurderinger. Byggma vil benytte tiden som kommer til å arbeide for å redusere
risiko og påvirkning identifisert i 2024, tette gap og sikre god målbar data på tvers av selskapene i
konsernet. Vi benytter vurderinger og estimater for rapportering av noen datapunkter der vi ikke har
konkrete eller fullverdige data. Det opplyses løpende i rapporten hvor det er brukt estimater og hvilke
usikkerheter som er knyttet til dette iht. til ESRS 2 BP-2, 11.
GOV-1 Administrasjons-, ledelses- og kontrollorganenes rolle (ledelsesansvar)
Byggmas styringsstruktur for bærekraft består av tre deler; ledelse, administrasjon og styret. Ledelsen,
herunder konsernledelsen, har tilsynsansvar hvor administrasjonen, herunder bærekraftsteamet, utarbeider
og følger opp IRO-er for konsernet. Styret har primærtilsyn for bærekraftsarbeidet. Illustrert i Figur 1: ESRS 2
GOV-1 Illustrasjon administrasjonen, ledelsen og kontrollorganenes rolle nedenfor. Det er
bærekraftsdirektøren, som del av konsernledelsen, som har ansvar for oppfølging og presentasjon av IRO-
er for styret.
Årsrapport 2024 | ESRS 2 Generelle opplysninger
31
Figur 1: ESRS 2 GOV-1 Illustrasjon administrasjonen, ledelsen og kontrollorganenes rolle
Byggma legger vekt på å sikre mangfold og representasjon i vår ledergruppe. Vi har en bred
sammensetning av medlemmer i administrasjonen, ledelsen og kontrollorganene som vi ønsker skal sikre
en god balanse mellom kjønn, alder, erfaring og geografisk spredning. Vi erkjenner at vi har et fåtall av
kvinner i ledende stillinger, det gjenspeiles i lav andel kvinnelige ansatte som er i underkant av 12%. Dette er
typisk for vår bransje. Et godt mangfold bidrar, alt annet likt, til bedre diskusjon og beslutningsprosesser.
Byggma søker hele tiden å ha mest mulig kompetente ledelses- og kontrollorganer. Dette gjøres ved å
rekruttere internt og eksternt, og tilby mulighet til kurs, videreutvikling og erfaringsdeling.
Når det gjelder ansvarsområder har vi retningslinjer for hvordan ulike roller og funksjoner skal utføres. Dette
inkluderer etablerte rapporteringslinjer og ansvarsfordeling slik at vi kan håndtere påvirkninger, risikoer og
muligheter på en effektiv måte. Alle rapporterer til sin overordnet og ansvarsområdet er som hovedregel
nedfelt i den enkeltes ansettelseskontrakt eller mandater. Dette gjør at rolleinnehaverne har god
rolleforståelse som gir høy produktivitet. Korte beslutningslinjer og tydelig mandat gir flat struktur hvor
beslutninger tas der kompetansen ligger, sammen med konsernsjef, og eventuelt styret hvor dette er
aktuelt. Dette gjør at rolleinnehaverne opplever eierskap og at de har reell påvirkningskraft som er
verdiskapende.
Vi har også mekanismer på plass for konsernledelsen, med støtte fra bærekraftsteamet og styret for å
overvåke og evaluere fremdriften mot våre fastsatte mål for bærekraft og sosiale forhold. Status på disse
følges løpende opp i salgsmøter hvor representanter fra konsern-, salgs- og markedsledelse deltar. For mål
knyttet til selskapene evalueres disse gjennom minimum årlige gjennomganger i selskapsledelsen, også
kalt Ledelsens gjennomgang. Status og fremdrift løftes som hovedregel frem ukentlig i driftsmøter og
ledergrupper internt i selskapene. Byggmakonsernet består av flere ulike selskaper og det er naturlig
variasjon i hvordan oppfølgingen finner sted i lys av størrelse og funksjon.
I figur 2 Rapporteringsstruktur i Byggma nedenfor vises oversikt over rapporteringsstruktur i konsernet.
Årsrapport 2024 | ESRS 2 Generelle opplysninger
32
Figur 2 Rapporteringsstruktur i Byggma
Konsernledelse
Byggma har en konsernledelse bestående av 6 personer, foruten konsernsjef er alle samlet ved
hovedkontoret i Vennesla. I tillegg har vi en felles salgs- og markedsledelse i konsernet, som sammen med
administrerende direktører i hvert selskap aktivt deltar i og driver beslutningsprosesser sammen med
konsernledelsen. Konsernledelsen fungerer som Byggma sin ledergruppe. I denne gruppen har alle
ledelsesansvar. Medlemmene i ledergruppen består av 17% kvinner og 83% menn, og alle er ansatt i
Byggma sine datterselskaper. Ledergruppen blir informert om Byggma sine vesentlige påvirkninger, risikoer
og muligheter ved behov.
Konsernledelsen innehar kompetanse fra nasjonal og internasjonal sektor for byggevarer og annen type
prosessindustri. Kompetansen er knyttet til erfaring og utdannelse fra både offentlig og privat virksomhet
innen IT, revisjon, økonomi, bærekraft, logistikk og vareforsyning, forretningsutvikling og prosessindustri. Les
mer om dette på side XX (finans).
Verdiskapningen i konsernet foregår i all hovedsak i produksjonsprosessene i fabrikkene, og ledelsen i
datterselskapene, samt salgsledelsen og markedsledelsen, er således i praksis en forlenget arm av
konsernledelsen. Salgs-, markeds- og fabrikkledelsen er spredt i Norge og Sverige, og fungerer som støtte-
funksjoner til konsernledelsen. Ansatte i støttefunksjonene har lang fartstid fra ulike roller og selskap i
Byggmasystemet med kompetanse fra blant annet prosessindustri, automasjon, marked og salg.
For å sikre at vi har nødvendig kompetanse innen bærekraft har Byggma blant annet ansatt en
bærekraftsdirektør, og det er bærekraftsdirektøren som er ansvarlig for å håndtere identifiserte
påvirkninger, risikoer og muligheter for konsernet. Bærekraftsdirektøren evaluerer jevnlig om ledelsen,
administrasjon og styret har den nødvendige kompetansen på bærekraftsområdet, eller om det er behov
for å utvikle denne. Konsernledelsen har ansvar for kontroll og oppfølging av uttalte mål for konsernet, mens
det er administrerende direktør i hvert selskap som har overordnet ansvar for oppfølging og kontroll av
selskapets målsettinger, strategier og planer.
Årsrapport 2024 | ESRS 2 Generelle opplysninger
33
Bærekraftsteam
Representanter fra hvert selskap, samt representant fra økonomi i konsern, inngår i konsernets
bærekraftgruppe ledet av bærekraftsdirektøren, totalt 11 medlemmer hvorav 3 har ledelsesansvar og 8 ikke
har ledelsesansvar. Medlemmene er ansatt i Byggma sine datterselskaper og gruppen fungerer som
administrasjonen til Byggma. I administrasjonen er kjønnsfordelingen 18% kvinner og 82% menn.
Bærekraftsteamet har relevant erfaring tilknyttet selskapets sektorer, produkter og geografiske lokasjoner
via deres roller i konsernet innen henholdsvis bærekraft, økonomi, HMS, kvalitetsledelse, IT, HR, produksjon,
ledelse og teknisk ledelse. Gruppen skal styrke vår evne til å ta velinformerte beslutninger og det er derfor et
viktig premiss at gruppen er dynamisk og endres ved behov for å til enhver tid dekke gjeldende behov.
Medlemmene får opplæring ved behov og mulighet til å delta på kurs og webinarer for å øke kompetansen.
Gruppen er nyopprettet, og tverrfagligheten i gruppen øker sannsynligheten for at viktige områder blir
belyst og drøftet fra flere ulike perspektiv. Geografisk spredning og overordnet kompetanse sees i figur 3
bærekraftsteamet.
Figur 3 bærekraftsteamet
Bærekraftsdirektøren rapporterer direkte til konsernsjef og orienterer styret på relevante bærekrafttemaer.
Stillingen ble opprettet høsten 2024 og bærekraftsdirektøren vil orientere styret minimum en gang i året for
å sikre at styret, i tillegg til administrasjonen og ledelsen, har nødvendig kompetanse knyttet til Byggma sine
vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter.
Styret
Byggma på konsernnivå har 8 styremedlemmer og 6 varamedlemmer. Blant styrets 8 medlemmer har 5
ledelsesansvar. Tre av styrets medlemmer er ansattrepresentanter uten ledelsesansvar. Figur 4 Styret i
Byggma viser kjønnsfordeling og andel uavhengige styremedlemmer. Inkludering av uavhengige
medlemmer i våre styrende organer styrker vår evne til å ta objektive og velinformerte beslutninger. Styret
har i tillegg 6 varamedlemmer, alle menn.
Årsrapport 2024 | ESRS 2 Generelle opplysninger
34
Figur 4 Styret i Byggma
Tabell 2 Styremedlemmer fordelt på kjønn
Styremedlemmer År 2024
Kvinner 2 (25%)
Menn 6 (75%)
Annet 0 (0%)
Uavhengige styremedlemmer 2 (25%)
Gjennomsnittlig forhold mellom kvinner og menn 0,33
Byggma har fokus på at våre styremedlemmer har den nødvendige kompetansen fra ulike sektorer og
markeder som gir selskapet et godt utgangspunkt til å håndtere utfordringer og muligheter.
Styremedlemmene har erfaring på tvers av selskapets geografiske lokasjoner for ulike typer industri som
næringsmiddelindustri, prosessindustri og kjøretøyindustrien, samt innen IT, juss, markedsføring og ledelse,
logistikk og analyse. Flere styremedlemmer har erfaring fra Byggmakonsernet. I april 2024 gikk hovedeier og
administrerende direktør over i ny rolle som administrerende direktør i Norske Skog og tok over rollen som
styreleder i Byggma mai 2024.
Styrets kjønnsfordeling, geografisk representasjon og erfaring gir et bilde av hvordan vi jobber for å
opprettholde en inkluderende og kompetent ledelse i Byggma.
Revisjonsutvalg
Byggma har et revisjonsutvalg som fungerer som en støttefunksjon til styret, med formål å være et
saksforberedende organ i forbindelse med styrets tilsynsfunksjon når det gjelder bærekrafts- og
regnskapsrapporteringen og effektiviteten i selskapets internkontrollsystem, og øvrig oppgaver som blir
tildelt revisjonsutvalget i henhold til bestemmelsene nedfelt i instruks for styrets revisjonsutvalg.
Forretningsetikk
Ansatte på alle nivåer, styremedlemmer, innleid personell, rådgivere og andre som handler på vegne av
eller representerer Byggma er pliktig å følge våre etiske retningslinjer for god forretningsskikk. Gjennom vår
leverandørgodkjenningsprosess signerer våre leverandører våre etiske retningslinjer. Konsernets etiske
retningslinjer beskriver hvordan Byggma skal utføre våre forretningsaktiviteter og forventninger til personlig
oppførsel og handlinger. Varsling er en del av de etiske retningslinjene. Det er ikke utarbeidet kursing for
dette. Konsernsjefen er ansvarlig for at de etiske retningslinjene blir utarbeidet, vedlikeholdt, implementert
og overholdt. Ledere på alle nivå har et spesielt ansvar for at sine medarbeidere og andre som opptrer på
vegne av konsernet, gjør seg kjent med retningslinjene samt arbeider for og kontrollerer at de etterleves. De
Årsrapport 2024 | ESRS 2 Generelle opplysninger
35
etiske retningslinjene godkjennes av styret i Byggma. Styret innehar kompetanse fra bransjer innen
tredjepartsrisiko, kreditt og finansrisiko, advokatpraksis, og transaksjonsrådgivning.
ESRS 2 GOV-2 Opplysninger som gis til foretakets administrasjons-, ledelses- og
kontrollorganer, og bærekraftsforhold som behandles av disse organene
Byggma har prosesser for behandling av bærekraftsrelaterte forhold. Hver uke samles
bærekraftsansvarlige fra hvert selskap for å diskutere relevante bærekraftsforhold. Sammen med
bærekraftsdirektøren og konserncontroller utgjør dette konsernets bærekraftsteam. Les mer om dette på
side XX (GOV-1).
Konsernets administrasjons-, ledelses- og kontrollorganene har hatt løpende dialog om risiko, muligheter
og påvirkninger med relevans for konsernet. Bærekraftsdirektøren har brakt bærekraftsteamets vurderinger
inn i styret høsten 2024. Disse ble justert noe i forbindelse med arbeidet med rapportering og tatt inn i styret
på ny vinteren 2025. Aktsomhetsvurderinger ble signert av styret i Byggma sommeren 2024 etter gjeldende
lovkrav i Åpenhetsloven. Styret får informasjon om aktsomhetsvurderinger løpende gjennom året og vil
gjennomgå og signere ny aktsomhetsvurdering sommeren 2025, hvor IRO-er identifisert høsten 2024
inkluderes i aktsomhetsvurderingene. Ettersom arbeidet med identifisering av IRO-er, i henhold til dobbel
vesentlighetsanalysen, ble gjennomført høsten 2024 vil konsernet arbeide frem hvordan vi fører tilsyn med
foretakets identifiserte IRO-er og tilhørende policyer, tiltak og mål, de kommende årene. I forbindelse med
kvartalsrapporteringen gjøres styret oppmerksom på eventuelle påvirkninger, risikoer og muligheter som
har kommet frem. Byggmas ledelse og styre har i løpet av 2024 blitt presentert alle vesentlige IRO-er, fra
selskapets dobbeltvesentlighetsprosess, presentert i ESRS 2 SBM-3, Tabell 5 alle vesentlige IRO-er for
Byggma. Byggmas ledelse vil i løpet av 2026 legge en plan for hvordan selskapene skal innlemme
resultatet av identifiserte IRO-er inn i ulike beslutningsprosesser, og ved strategi implementering. Dette
inkluderer forhold som risikostyring, beslutninger om større transaksjoner av vesentlig størrelse og hvorvidt
ledelsen har vurdert avveininger i sin strategi som følge av sine vesentlige IRO-er.
ESRS 2 GOV-3 Integrering av bærekraftsrelaterte resultater i insentivordninger
Byggma har i liten grad innført insentivordninger eller godtgjøringspolicyer knyttet til bærekraftsforhold for
ansatte, ledere i konsern eller i selskapene. Per i dag har én leder i ett av selskapene bonusordning knyttet til
å redusere svinn fra fabrikken ned til en fastsatt prosent, som direkte kan relateres til bærekraftsforhold. Det
vil si at den variable lønnen er knyttet til oppnåelse av bærekraftsmål. Målet som denne lederen blir målt
opp mot er ikke et fastsatt mål for selskapet/konsernet som helhet, men et mål i ansettelseskontrakten.
Formålet med dette målet er å øke fokus på å redusere svinnmengden fra produksjonen, som fører til
redusert forbruk av råvarer og reduserte kostnader for Byggma. I 2024 oppnådde selskapet målet om
svinnreduksjon og bonus ble utbetalt. Denne bonusen utgjorde 12,5 prosent av den ansattes
bonusutbetaling i 2024.
Insentivordninger og godtgjøringspolicy godkjennes av konsernsjef. Vi vurderer kontinuerlig hvordan
bærekraftsmål kan integreres for å fremme bærekraftig praksis i hele konsernet.
ESRS 2 GOV-4 Erklæring om aktsomhetsvurdering
Tabell 3 erklæring om aktsomhetsvurdering viser hvor i bærekraftsrapporten man finner informasjon om
vår aktsomhetsvurderingsprosess.
Årsrapport 2024 | ESRS 2 Generelle opplysninger
36
Tabell 3 Erklæring om aktsomhetsvurdering
Sentrale elementer i aktsomhetsvurderingen Paragrafer i bærekraftsrapporten
a) Innarbeiding av aktsomhetsvurdering i styring, strategi og forretningsmodell
Samarbeid med berørte interessenter i alle viktige trinn i
aktsomhetsvurderingen
ESRS 2 GOV-2, ESRS 2 GOV-3, ESRS 2 SBM-3,
b) Samarbeid med berørte interessenter i alle viktige trinn i
aktsomhetsvurderingen
ESRS 2 GOV-2, ESRS 2 SBM-2, ESRS 2 IRO-1
c) Identifisering og vurdering av negative påvirkninger ESRS 2 IRO-1, ESRS 2 E1 IRO-1, ESRS 2 E2 IRO-1, ESRS 2 E3 IRO-1, ESRS 2 E4 IRO-1, ESRS
2 E5 IRO-1, ESRS 2 G1 IRO-1
ESRS 2 SBM-3, ESRS 2 E1 SBM-3, ESRS 2 E4 SBM-3, ESRS 2 S1 SBM-3, ESRS 2 S2
SBM-3
d) Iverksetting av tiltak for å håndtere disse negative påvirkningene E1-1, E1-3, E2-2, E3-2, E5-2, ESRS 2 BP-2, 17 (G1-1 tiltak)
e) Oppfølging av denne innsatsens effektivitet og kommunikasjon E1-4, E2-3, E3-3, E5-3, ESRS 2 BP-2, 17 (G1-1 mål)
ESRS 2 GOV-5: Risikostyring og internkontroll med bærekraftsrapportering
Byggma etablerer prosesser for risikostyring av bærekraftrelaterte risikoer i forbindelse med
bærekraftsrapportering parallelt med rapporteringen for 2024. Dette skal fremover sikre en koordinert
tilnærming i konsernet, for å proaktivt og systematisk håndtere påvirkninger, risikoer og muligheter som kan
påvirke konsernets strategiske mål. Omfanget av risikostyringsprosessen og de interne kontrollene som
utarbeides skal være fullt dekkene for alle selskaper og enheter i konsernet.
Gitt konsernets tilstedeværelse i flere jurisdiksjoner og markeder, med tilhørende kompleksitet i
virksomhetsstrukturen, oppstår et risikobilde knyttet til å sikre både fullstendighet og konsistens i
rapporteringen av bærekraftsrelaterte forhold. Videre er rapporteringen eksponert for risiko knyttet til
nøyaktigheten i de konsoliderte dataene, særlig som følge av bruk av ulike systemer og datakilder, samt
potensialet for feil i manuelle prosesser knyttet til datainnsamling og -registrering.
I forbindelse med bærekraftsrapporteringen har Byggma etablert flere risikoreduserende tiltak hvor blant
annet representanter fra hvert selskap har diskutert alle IRO-er identifisert i samarbeid med innleid
kompetanse fra eksterne konsulenter for å redusere risikoen for feil.
Selskapet har videre i arbeidet med bærekraftsrapporteringen for 2024, gjennom risikovurderinger,
avdekket visse svakheter i datagrunnlaget – særlig knyttet til begrenset innsikt i oppstrøms verdikjeder
innen belysningsvirksomheten. Disse innsiktene vil fremover integreres i interne funksjoner og prosesser
gjennom målrettede tiltak for å styrke datainnhenting, validering, utvikle systemunderstøttelse og
tydeliggjøre ansvar i relevante forretningsområder. Per 2024 foreligger det ikke et formalisert rammeverk for
interne kontroller knyttet til bærekraftsrapportering, men dette er under utvikling. Bærekraftsdirektøren har
det overordnede ansvaret for rapporteringsprosessen og for å sikre etterlevelse av gjeldende
bærekraftsstandarder.
Risikovurdering
Byggma benytter en strukturert tilnærming til risikovurdering som omfatter identifisering, vurdering og
prioritering av bærekraftsrelaterte risikoer, basert på vurdering av sannsynlighet og potensiell påvirkning.
Risikoene vurderes etter en skala fra 1 til 5, og metodikken benyttes som grunnlag for prioritering av tiltak.
Identifiserte finansielle bærekraftsrisikoer belyses deretter i driftsmøter per selskap når dette er relevant.
Driftsmøter gjennomføres hver måned, foruten januar og juli.
Årsrapport 2024 | ESRS 2 Generelle opplysninger
37
Risikostyring er integrert i selskapets overordnede virksomhetsstyring, og ansvar er delegert til
nøkkelpersonell i hvert datterselskap. Hvert selskap gjennomfører egne risikokartlegginger, som
sammenstilles til en samlet vurdering på konsernnivå. Risikobilde og prioriterte områder for bærekraft
identifiseres også gjennom konsernets doble vesentlighetsanalyse, og dekker risiko, muligheter og
påvirkninger. I tillegg er konsernets tre største selskaper sertifisert i henhold til ISO 14001 og ISO 9001, som
innebærer krav til systematisk risikokartlegging og tredjepartsrevisjoner.
Risikostyringsprosessen understøttes av et tverrfaglig bærekraftsteam bestående av representanter fra alle
selskaper, konserncontroller og bærekraftsdirektør. Teamet møtes ukentlig, og konsernsjef deltar ved behov.
Den overordnede risikovurderingen for konsernet koordineres av bærekraftsdirektøren, som også har
ansvar for å sikre etterlevelse av relevante bærekraftsstandarder. Både konsernledelsen, gjennom
bærekraftsteamet, og styret, gjennom revisjonsutvalget, holdes jevnlig informert om fremdriften i
bærekraftsrapporteringen. Dette inkluderer identifiserte risikofaktorer og foreslåtte risikoreduserende tiltak.
ESRS 2 SBM-1 strategi, forretningsmodell og verdikjede
Byggma har en overordnet bærekraftstrategi for konsernet som sammen med forretningsstrategien er
grunnlaget for å drive innovasjon, fremme langsiktig vekst og skape verdi for alle interessenter. De
overordnede strategiene belyser flere av våre vesentlige IRO-er og utgjør våre strategiske fokusområder.
Bærekraftsstrategien vil revideres i 2025 og godkjennes i konsernledelsen og styret.
Figur 5 Byggmas bærekraftstrategi
Byggma er en av Norges ledende leverandører av byggevareløsninger, og designer, utvikler og produserer
bærekraftige løsninger innen plater til vegg, gulv og tak, samt I-bjelker, dører og vinduer, og belysning for
privat- og bedriftsmarkedet. Våre produksjonsenheter i Norge og Sverige leverer produkter hovedsakelig til
markedet i Norden og England. Ingen av Byggmas produkter eller tjenester er forbudt i noen markeder.
Årsrapport 2024 | ESRS 2 Generelle opplysninger
38
Byggma sine bærekraftsrelaterte mål knyttet til signifikante produkter, tjenester, kundesegmenter og
forhold til interessenter er per 2024 ikke fastsatt, men vil utarbeides videre de kommende årene. Overordnet
har selskapets bærekraftsstrategi og primære mål vært knyttet opp mot de utvalgte kategoriene av FNs
bærekraftsmål som presentert i figur 5 Byggmas bærekraftstrategi.
Våre kunder stiller krav til bærekraftige produkter og forventer at vi arbeider for å redusere vår
miljøbelastning og opptrer forsvarlig. Våre investorer krever langsiktig vekst i bærekraftige produkter
gjennom innovasjon og effektivisering. Ansatte krever stabile jobber og utviklingsmuligheter, mens
leverandører søker stabile partnerskap og samarbeid for å redusere vår felles miljøbelastning. Våre
leverandører søker langsiktige leverandørforhold og strategiske partnerskap. Dette er svært viktig å
opprettholde for Byggma da våre viktigste innsatsfaktorer inkluderer kompetanse, prosessteknologi og
råvare fra nærliggende skog.
For å møte utfordringene knyttet til råvaretilgang, og vår bærekraftsstrategi, sertifiserer vi alt trevirke vi
kjøper gjennom FSC eller PEFC, for å sikre bærekraftig forvaltning av skogen. Vi arbeider med
energieffektivisering, også med eksterne, for å redusere vårt energibehov. For utslipp samarbeider vi tett
med nærliggende industri og andre i bransjen for å redusere utslipp til jord, vann og luft. I tillegg utvikler vi
ny prosessteknologi og investerer i teknologi for å redusere våre utslipp, slik som renseanlegg. Dette er et
viktig premiss for å møte behov og krav fra våre kunder, investorer, ansatte, og øvrige. Kravene fra
interessentene er viktig input som bidrar til å gi strategisk retning for konsernet og prioriterte tiltak. Effekten
av tiltakene har positiv virkning på tvers av verdikjeden.
Det er ansatte og deres ekspertise som representerer vår primære immaterielle ressurs. Vi samarbeider
med skoler for å tiltrekke oss nødvendig og ønsket kompetanse og arbeidskraft. Dette er avgjørende for å
holde vår organisasjon rustet til å møte fremtidens krav og teknologiske muligheter. Vi rekrutterer internt og
eksternt, og tilbyr et bredt spekter av karrieremuligheter ved våre lokasjoner. For informasjon om antall
ansatte fordelt på selskapets geografiske lokasjoner, se S1, Tabell 25 ansatte fordelt på kjønn og land på
side xx.
Vi oppnår langsiktige leverandørforhold gjennom målrettet utvikling av leverandørforhold med strategiske
partnere på tvers av vår verdikjede, for å sikre leveranse av trevirke og andre kritiske råvarer. Vi har
samarbeidet med de fleste av våre viktigste leverandører i en årrekke. Byggma sin businessmodell og
verdikjede er illustrert i figur 6 Byggmas overordnede verdikjede.
All produksjon av byggevarer foregår i Norge og Sverige ved fabrikker heleid av Byggma. Lamper designes
og utvikles av Byggma, men produseres i Asia. Hovedsakelig Kina. Denne forretningsmodellen gjør det mulig
for Byggma å være tett på verdikjeden og ha kontroll over produksjonen av varene vi setter på markedet.
Dette sikrer oss, våre kunder og våre leverandører stabile og trygge leveranser over tid.
Figur 6 Byggmas overordnede verdikjede
Årsrapport 2024 | ESRS 2 Generelle opplysninger
39
ESRS 2 SBM-2 Interessenters interesser og synspunkter
Samhandling med interessenter er viktig for Byggma. Dialog med våre interessenter tilføyer interne og
eksterne perspektiver som er viktige for å utvikle bærekraftige løsninger som imøtekommer interessentenes
behov, samtidig som vi opprettholder vår posisjon som en av Norges lendende leverandør av
byggevareløsninger i vårt segment. I 2024 gjennomførte Byggma en større interessentkartlegging for
konsernet, og var i dialog med utvalgte interessenter på tvers av verdikjeden som gav viktig input til vår
doble vesentlighetsanalyse. Involvering av Byggmas interessenter hjelper konsernet å forstå hva som
forventes, hva som er viktig for interessenter, hvordan Byggma påvirker dem og hvordan Byggma kan bidra
til å løse felles utfordringer. Byggma rådfører seg med berørte interessenter for å identifisere, vurdere og
håndtere vesentlige sosiale, helsemessige, sikkerhetsmessige, miljømessige og økonomiske påvirkninger
knyttet til våre aktiviteter og forretningsrelasjoner. Innspill fra interessentdialoger har vært viktige for
identifisering av IRO-er og videre i vesentlighetsvurderingen av disse. Det ble identifisert IRO-er som ikke
tidligere har vært en del av vår risikokartlegging, mens enkelte IRO-er ble lavere eller høyere vektet på
bakgrunn av dialogene.
Revisjonsutvalget og styret har blitt muntlig orientert om interessentanalysen og dets påvirkning på
identifikasjon og vurdering av vesentlige IRO-er. Dette gjøres årlig i forbindelse med oppdatering av vår
risikokartlegging. Oversikt over våre viktigste interessenter, hvordan vi samhandler og følger opp
interessenter, samt hvorfor de er viktige for oss.
Selskapets nøkkelinteressenter er presentert i tabell 4 interessentinvolvering nedenfor.
Tabell 4 Interessentinvolvering
Årsrapport 2024 | ESRS 2 Generelle opplysninger
40
Våre viktigste
interessenter
Interessentdialog
gjennom året
Hvordan vi følger opp gjennom året Hvorfor de er viktige for
oss
Ansatte Medarbeidersamtaler,
arbeidsmiljøutvalg,
ansattrepresentanter i
styret, konsernutvalg.
Jevnlig dialog mellom arbeidsgiver, leder og ansatte med formål om å
sikre ivaretakelse av ansattes behov og fremmer deres perspektiver.
Dialogen sikrer at saker som behandles vil bli diskutert i relevante fora
som ledermøter i den enkelte bedrift.
Ved å involvere de
ansatte kan vi sammen
nå våre ambisjoner om å
være en attraktiv
arbeidsplass og beholde
engasjerte medarbeidere
med verdifull
kompetanse. De ansatte
bidrar til å forbedre rutiner
og fokusområder i
konsernet.
Kunder Kundedialog og
oppfølging gjennom
møter og besøk.
Messestands på relevante
arenaer, samt
markedsundersøkelser.
Vi har bemannet kundesenter og vårt salgsapparat har ansvar for
bestemte kunder og følger dem opp gjennom året.
Det foreligger en messeplan for året hvor vi deltar for å møte kunder og
vise våre produkter.
Vi mottar markedsundersøkelser som sier noe om kunders oppfattelse
av Byggma.
Den daglige
kommunikasjonen med
våre kunder fører til
kontinuerlige forbedringer
i våre rutiner og gir oss
muligheten til raskt å tilby
hjelp ved eventuelle avvik
i leveranser.
For å være relevante i
kundenes liv, er det
avgjørende at de ønsker å
kjøpe våre produkter og
tjenester. Dialogen med
våre kunder om
produktene og tjenestene
vi tilbyr er essensiell for å
nå vår visjon om å være
en av de ledende
leverandørene av
byggevareløsninger i
Norden.
Tilbakemeldinger fra
kundene påvirker vår
markedsstrategi og
markedsplaner, og bidrar
til å styrke vår posisjon i
markedet.
Leverandører Samhandlingsmøter og
jevnlig
leverandøroppfølging
Samhandlingsmøter og kontraktsmøter. Tett dialog med våre største
leverandører, både årlig og ad-hoc.
Leverandørundersøkelser i forbindelse med åpenhetsloven og
sertifiseringer knyttet til miljø- og menneskerettigheter. I tillegg
gjennomføres det tredjepartsrevisjoner på menneskerettigheter i Kina.
Godt samarbeid med
våre leverandører er
avgjørende for at vi skal
nå vår ambisjon om
fornøyde kunder, redusert
materialforbruk og
reduserte GHG utslipp.
Eiere og långivere Generalforsamling,
styremøter og ukentlig
dialog med eiere.
Sender ut kvartalsrapporter og årsrapport med tilhørende børs- og
pressemeldinger, og avholder generalforsamling styremøter.
Styreleder og konsernsjef er hovedaksjonærer i Byggma som sikrer
løpende dialog.
Både eiere og långivere
har stilt kapital til rådighet
for virksomheten, og har
rettigheter som påvirker
styringen av selskapet.
Styret gir innspill til
implementering av
bærekraftstrategi.
Samfunnet Vi er medlem av lokale
næringsforeninger. Har
dialogmøte med naboer,
og myndigheter har gitt
oss konsesjonskrav som vi
har tett dialog om.
Vi deltar på næringsforeningenes tilsetninger og har møter med
naboer når det foreligger behov.
Vi rapporterer måling til statsforvalteren årlig og overvåker prosesser
for å avdekke eventuelle avvik, som så rapporteres til Statsforvalteren.
Næringsforeningen er et
bindeledd mellom
næringsliv og offentlige
myndigheter og bidrar til
næringsutvikling og skape
vekst i bygdas næringsliv.
Informasjonsmøter med
våre naboer og
samfunnet rundt
fabrikkene våre skal bidra
til at de blir trygge på at
våre utslipp ikke er
skadelig for dem og for
miljøet.
Årsrapport 2024 | ESRS 2 Generelle opplysninger
41
Naturen Sertifiseringer (ISO og
PEFC/FSC) og
leverandøroppfølging.
Vi fører klimaregnskap Scope 1 og Scope 2. Vi revideres av tredjepart på
våre sertifiseringer, og gjennomfører risikovurderinger. Vi stiller krav til
leverandører i våre etiske retningslinjer.
Naturen er en «silent
stakeholder» som ikke
direkte kan representere
sine interesser. Vi er likevel
helt avhengig av naturen
for at vi skal få tilgang på
vår viktigste råvare,
trevirke. Derfor ser vi på
naturen som en viktig
interessent.
ESRS 2 SBM-3 Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med
strategi og forretningsmodell
I 2024 gjennomførte Byggma en omfattende dobbel vesentlighetsanalyse for å tilpasse seg ESRS-kravene.
Vurderingen involverte engasjement fra interessenter gjennom samtaler og eksterne rapporter. Byggma
evaluerte også økonomiske risikoer og muligheter knyttet til bærekraftspørsmål. Dette resulterte i 27
identifiserte påvirkninger, risikoer og muligheter (IRO-er) i konsernet. Alle IRO-ene er ikke direkte linket til
konsernets bærekraftstrategi da den doble vesentlighetsanalysen ble gjennomført etter strategien ble
implementert. Disse vil hensyntas ved neste strategioppdatering som vil gjennomføres 2025/2026.
Alle IRO-er er presentert for styret, første utkast skriftlig og senere oppdatering er kommunisert muntlig. I
tabell 5 er alle vesentlige IRO-er listet opp. De vesentlige IRO-ene, og deres forbindelser tilhørende policyer,
tiltak og mål er ytterligere beskrevet og presentert i de respektive temastandardene.
Tabell 5 alle vesentlige IRO-er for Byggma
Årsrapport 2024 | ESRS 2 Generelle opplysninger
42
Årsrapport 2024 | ESRS 2 Generelle opplysninger
43
Byggma sin visjon er å være en av de ledende leverandørene av byggevareløsninger i Norden. Våre
strategiske målsetninger omhandler blant annet både vekst, bærekraft, innovasjon, og HMS. I hovedtrekk vil
Byggma allokere sine investeringer mot digitalisering og automasjon i produksjonsprosessen, samt miljø og
bærekraft. Disse målsetningene ble etablert i forkant av årets doble vesentlighetsanalyse. Byggmas
vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter påvirker hvordan vi utvikler og tilpasser vår forretningsmodell
og strategi. Disse IRO-ene vil være med å forme strategi ved neste strategiprosess.
Vi har fokus på byggevarer produsert med råvarer med lavere CO
2
-utslipp og optimalisering av våre
produkters påvirkning på tvers av verdikjeden. Byggma ønsker å være ledende på vårt felt og levere
klimavennlige produkter, noe som former våre prioriteringer, spesielt når det gjelder å håndtere
klimarelaterte påvirkninger gjennom samarbeid med forskningsmiljø, kunder og leverandører. Det
strategiske fokuset krever stadig utvikling i kompetanse og innovasjon.
Trygge arbeidsplasser med fokus på HMS og medarbeideres trivsel inngår som et samlet punkt i strategien
og er en viktig føring for arbeidet i konsernet. Ivaretakelse av disse områdene er vesentlige for å drive et
sunt og trygt konsern i vekst. Dette punket har vært stående siden strategien ble utarbeidet første gang i
2006.
Byggma har ikke vurdert de nåværende økonomiske virkningene av våre vesentlige risikoer og muligheter,
eller de vesentlige risikoene og mulighetene, og om det er risiko for en vesentlig justering innen neste årlige
rapporteringsperiode i det tilhørende regnskapet. Byggma har heller ikke vurdert de forventede økonomiske
effektene av foretakets vesentlige risikoer og muligheter.
Byggma har per 2024 ikke gjennomført en egenstående resiliensanalyse, men relevante forhold har inngått
som en del av selskapets identifikasjonsfase i tilknytning til arbeidet med ESRS IRO-1. Selskapet vil vurdere
muligheten for å gjennomføre en egen resiliensanalyse i løpet av det kommende året, som en del av
arbeidet med å utvikle en ny bærekraftsstrategi.
ESRS 2 IRO-1 Beskrivelse av prosessen for å fastsette og vurdere vesentlige
påvirkninger, risikoer og muligheter
Byggma gjennomførte en dobbel vesentlighetsanalyse fra oktober til desember 2024 med en hybrid
tilnærming som kombinerte både bunn-opp og topp-ned vurderinger. Prosessen er i tråd med kravene i
European Sustainability Reporting Standards (ESRS) fra desember 2023, og veiledning fra European
Financial Reporting Advisory Group (EFRAG) (IG 1 Materiality Assessment) fra mai 2024. Den doble
vesentlighetsanalysen for å identifisere, vurdere, prioritere og overvåke Byggma sine potensielle og faktiske
påvirkninger, risikoer og muligheter på mennesker, miljø og styringsmessige forhold fulgte en
firetrinnsprosess; 1) forstå og beskrive virksomheten og vår verdikjede, 2) identifisere påvirkning, risiko og
muligheter (IRO-er), 3) vurdere påvirkning, risiko og muligheter, og 4) vurdere vesentlighet og beslutte
terskelverdier.
Selskapets vurdering er basert på og tar hensyn til flere nøkkelantakelser, inkludert stabiliteten til gjeldende
regulatoriske krav og fremtidige markedsforhold. I tillegg benyttet vi et og samme scoringsverktøy for alle
IRO-er som kommer fra samtlige datterselskaper i konsernet.
Årsrapport 2024 | ESRS 2 Generelle opplysninger
44
Forstå og beskrive virksomheten og vår verdikjede
Byggma har identifisert og vurdert påvirkning, risiko og muligheter i selskapets verdikjede oppstrøms,
nedstrøms og i egne operasjoner. Verdikjeden presentert i ESRS 2 SBM-1, side XX er kompleks, og det vil være
aspekter utenfor vår kontroll og kjennskap. For å sikre en grundig oversikt startet Byggma
identifiseringsprosessen med å kartlegge relevante interessenter på tvers av verdikjeden basert på en
vurdering av selskapets geografiske tilstedeværelse, verdikjede, eksisterende interessentengasjement og
potensiale og omfang av påvirkning. Prosessen ga en tydelig indikasjon på interessentområder og hvilke
ESRS temaetikker som selskapet berører ved sin virksomhet og forretningsforbindelser. De inkluderte
interessentene samsvarer med hva som er presentert i ESRS 2 SBM-2, og inkluderer blant annet kunder,
transportører, leverandører, eiere, ansatte, naboer, kommune og styremedlemmer. Kommunikasjonen tok
sted i form av jevnlig dialog, intervjuer og utvidete workshops. I tillegg har miljørapporter og offentlig
informasjon i tillegg til arbeidsgiverorganisasjoner, arbeidstakerorganisasjoner, sertifiseringsorganet PEFC,
interesseorganisasjoner for natur og bransjeforeninger bidratt i tilstrekkelig innsikt.
Vesentlighetsvurderingen tar også hensyn til, og legger særlig vekt på, operasjoner i geografiske lokasjoner
med forhøyet risiko, heriblant Kina, hvor produksjonen av belysning foregår. Vi opprettholder tilsyn med
menneskerettighetshensyn i vår globale forsyningskjede gjennom spørreskjemaer, i tillegg til
tredjepartsrevisjoner i Kina. Dette gir oss innblikk i hvilke områder som er av interesse for Byggma relatert til
arbeidere i verdikjeden, og hvilke områder som krever ytterligere oppfølging. De vesentlige temaene
identifisert i steg 1 var utgangspunkt for videre evaluering i vesentlighetsprossessen for det som senere ble
vesentlige temaer for regnskapsåret 2024.
1) Identifisere påvirkning, risiko og muligheter (IRO-er)
Alle selskap i konsernet utarbeidet og identifiserte påvirkninger, risikoer og muligheter for sine respektive
selskap basert på input og informasjonstilgangen som ble opparbeidet fra steg 1. Alle IRO-ene, ble deretter
sammenstilt og konsolidert for Byggma. Bruttolisten over IRO-er ble videre spisset, og vurdert om de var
relevante på ny. Som utvidet del av steg 1, men også for å kvalitetssikre den allerede indentifiserte
informasjonen og formuleringer i steg 2, ble følgene forhold tatt et utvidet og ytterligere hensyn til:
Global politisk uro
De siste årene har det vært en økning i komplekse geopolitiske utfordringer som delvis har, og kan føre til,
verdensomspennende mangel på energi og råvarer som direkte påvirker produksjonsplanlegging og
logistikk i forsyningskjeden til Byggma.
Klima og miljødrevne brudd
Ekstreme værhendelser i form av flom, hetebølger og branner har utviklet seg med alarmerende og
voksende frekvens de siste årene, og påvirker forsyningskjeder i prosessen, hvilket utgjør en stor risiko for
Byggma. Dersom flere forhold som dette skulle inntreffe, vil det være kritisk for Byggma å ha tilgang på flere
aktører, hvilket bidrar til flere muligheter og en utvidet leverandørkjede.
2) Vurdere påvirkning, risiko og muligheter
Alle påvirkninger, risikoer og muligheter som ble identifisert og formulert i steg to ble deretter tatt med
videre for å uniformere en faktisk score for sammenligning og videre vurdering. For påvirkningsvesentlighet
Årsrapport 2024 | ESRS 2 Generelle opplysninger
45
for negative påvirkninger evaluerte vi identifiserte IRO-er fra steg 2 basert på deres alvorlighetsgrad (skala,
omfang og uopprettelig karakter av påvirkningen) sammen med sannsynligheten for at de oppstår. For
positive påvirkninger, utelates faktoren for uopprettelighet. For finansiell vesentlighet av risikoer og
muligheter, vektes omfang av effekt og sannsynlighet. Vi anvendte en scoringsmatrise på 1-5 for både
finansielle og ikke-finansielle IRO-er for hver faktor i alvorlighetsgraden og for sannsynligheten for at
påvirkningen, risikoen og muligheten oppstår. Dette gir hver enkelt IRO en unik score, som deretter ble
vurdert opp mot terskelverdiene satt i steg 4. Vi la til grunn at ved potensielle negative påvirkninger på
menneskerettighetene, skulle alvorlighetsgraden av påvirkningen veie tyngre enn sannsynligheten for at
den inntreffer.
I vurderingsprosess vurderte vi også eksplisitt hvordan våre identifiserte påvirkninger og avhengigheter
kunne føre til risikoer og muligheter. Effektene vi vurderte inkluderte direkte finansielle påvirkninger
(inntekter, kostnader), operasjonelle påvirkninger (forsyningskjedeforstyrrelser, produksjon) og
omdømmepåvirkninger (markedsposisjon, interessentrelasjoner).
Ved scoring av IRO-er har konsernet gått ut fra blant annet eksisterende risikovurderinger, fremtidsutsikter,
markedskjennskap, og innsikt i selskapets aktiviteter. Vi vurderte også geografisk plassering av egne
produksjonslokasjoner og eksterne produksjonslokasjoner i fastsettelse av scorene. Et eksempel på dette er
Huntonit AS og Forestia AS sin tilknytning til nærliggende vann. Risikofaktorer som tilgang til råvarer,
geopolitiske endringer, omdømme, avhengighet til kunder og leverandører, utslipp til omgivelsene,
transport og leveringstider, ansatte og tilgang på arbeidskraft var også vurderingsmomenter i fastsettelse
av scorene.
Ved vurdering av finansiell påvirkning har Byggma tatt utgangspunkt i resultatene og vurderingene gjort i
påvirkningsanalysen og vurdert disse om de kommer fra en avhengighet eller påvirkning. Her vurderes
omfanget av påvirkning på det finansielle i Byggma for eksempel økonomiske sanksjoner og krav fra EU,
kostnad av å implementere systemer, muligheter for økt salg, markedstrender og omdømme, kostnad for
innsatsfaktorer, transportutfordringer, miljøforurensing og kostnadsomfanget for gjenoppretting,
fagforeninger og interesseorganisasjoners påvirkning, kompetanse, person- og arbeidsvern med mer.
3) Vurdere vesentlighet og beslutte terskelverdier
Alle IRO-ene med hver sin unike score ble deretter tatt inn i siste og avsluttende steg, hvor
vurderingskriterier ble fastsatt basert på kravene i ESRS 1, § 51. Byggma benyttet en binær kvantitativ
vesentlighetsterskel på 16 på en 25-punkts skala, for både finansielle og ikke-finansielle IRO-er. Vi har valgt
å sette høyeste score når vi slår sammen selskapene for å være konservative. Videre har vi gjennomført en
kvalitativ vurdering for å forsikre resultatet og har lagt spesielt vekt på IRO-er nærliggende den kvantitative
terskelverdien.
Resultatet av dobbel vesentlighetsanalysen er oppsummert i ESRS 2 SBM-3 på side xx. Analysen identifiserte
til sammen 8 vesentlige ESRS-standarder og 27 vesentlige temaer på sub- og sub-sub-nivå. Av disse
gjelder 17 vesentlige negative påvirkninger og 1 vesentlig positiv påvirkning. Når det gjelder finansiell
vesentlighet, er det 5 negative finansielle risikoer og 4 finansielle muligheter. Vi vurderer at dette gir et godt
og balansert bilde av Byggmas vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter.
De endelig identifiserte IRO-ene fra firetrinnsprosessen ble utarbeidet av bærekraftsteamet og fremlagt for
styret, konsernsjef og CFO i styremøte for godkjenning. 2024 var det første året hvor Byggma gjennomførte
en dobbelt vesentighetsanalyse og selskapet har videre lagt til rette for årlige internrevisjoner av den doble
vesentlighetsanalysen for konsernet for å sørge for at vesentlige IRO-er oppdateres og nye vesentlige IRO-
Årsrapport 2024 | ESRS 2 Generelle opplysninger
46
er identifiseres. For 2024 har Byggma hovedsakelig konsentrert seg om førsteledd i leverandørkjeden.
Dobbeltvesentlighetsprosessen og dens tilhørende risikostyring er integrert i selskapets overordnede
virksomhetsstyring, og ansvar er delegert til nøkkelpersonell i hvert datterselskap. I tillegg vil det etableres
internkontroll og styret vil orienteres løpende om risikobildet endrer seg.
ESRS 2 E1 IRO-1
Byggmas prosess for dobbel vesentlighetsanalyse er beskrevet innledningsvis i ESRS 2 IRO-1 og de samme
metodene, forutsetningene og verktøyene er også benyttet for å identifisere og vurdere vesentlige IRO-er
tilknyttet klimaendringer. Byggma har per 2024 ikke etablert en strukturert tilnærming til scenarioanalyse for
å kartlegge potensielle konsekvenser av ulike klimarelaterte risikoscenarier, herunder både fysiske og
overgangsrisikoer. Fremover planlegger selskapet for å utvikle og implementere scenarioanalyser som en
integrert del av vårt arbeid med klimarisiko. Scenarioanalysene vil fases inn i selskapets årlige
risikostyringsprosess, og vurderingene vil underlegges samme styrings- og kontrollmekanismer som øvrige
strategiske og operasjonelle risikoer.
Byggma gjør likevel en systematisk vurdering av kilder til klimagassutslipp, på tvers av selskapets
operasjoner og verdikjede, for å identifisere både direkte og indirekte utslipp som bidrar til selskapets totale
klimagasspåvirkning. Utslipp tilknyttet scope 1 og scope 2 er vurdert og identifisert fra direkte rapportert
aktivitets og innkjøpsdata. I tillegg har vi vurdert vår nåværende og potensielle klimapåvirkning basert på
tidligere kjent negativ effekt, forventet utvikling og omfang. For handelsvarer produsert i Asia, hvor vi har
begrenset innsyn, støtter selskapet seg på forskning som indikerer betydelig bruk av ikke-fornybare
energikilder, se E1-5 for nærmere beskrivelse om selskapets energiopprinnelse.
For utslipp av kategoriene i scope 3 har selskapet per i dag ikke et tilstrekkelig system for å innhente
fullstendig data på en effektiv og tilstrekkelig dekkende måte på tvers av selskapene i konsernet. For
nærmere detaljer om selskapets begrensninger tilknyttet utarbeidelsen av klimagassregnskap, se E1-6.
Byggma vil i 2025 implementere ett nytt leverandør- og bærekraftsoppfølgingssystem som vil sikre et
fullverdig og fullstendig klimagassregnskap for Byggma
Fysiske klimarelaterte risikoer
Våre risikovurderinger fokuserer på å identifisere sårbarheter på tvers av våre operasjoner og
forsyningskjede. Disse er vurdert på kort-, mellomlang- og langsiktige klimarelaterte hendelser som kan
påvirke Byggma direkte eller indirekte i form av selskapets eiendeler, men også forretningsaktiviteter og
hvordan selskapet kan operere fremover. Fysiske klimarelaterte risikoer som er vurdert inkluderer blant
annet ekstreme værhendelser, vannmangel og forstyrrelser i forsyningskjeden som invadering av uønskede
arter. Vi har også vurdert hvordan tilgang og etterspørsel kan påvirke Byggma på sikt hvis flere aktører går
over til samme innsatsfaktorer som resultat av klimaendringer i deres verdikjede
Overgangsrisiko og muligheter
For overgangsrisiko og muligheter har vi hatt fokus på regulatoriske og markedsendringer, som lovendring
og forbrukertrender, som kan påvirke våre operasjoner og verdikjede. Ved identifikasjon av overgangsrisiko
identifiserte vi regulatoriske endringer, klimaendringer, kunde og forbrukerkrav som primære
overgangsdrivere, hvilket også samsvarer med resultater fra interessentdialoger, presentert i SBM-2, hvorav
kunders krav til produkters globale oppvarmingspotensial øker, særlig fra det offentlige. Overgangsdriverne
ansees som både en overgangsrisiko og mulighet. Endringer i krav kan kreve en omstilling både for
Årsrapport 2024 | ESRS 2 Generelle opplysninger
47
Byggma, men også resten av bransjen som kan føre til fordeler for Byggmas produktportefølje dersom
selskapet evner å omstille seg raskt og oppnå konkurransefortrinn.
Strategisk integrasjon og veien videre
Byggma vil videreutvikle vårt rammeverk for styring av påvirkning, risiko og muligheter i konsernet for å
forbedre vår evne til å identifisere og vurdere fysiske og overgangsrisikoer i samsvar med ESRS-kravene.
Resultatene vil løftes frem for konsernledelse og styret i Byggma, og videre for godkjenning i styret.
ESRS 2 E2 IRO-1
Byggmas prosess for dobbel vesentlighetsanalyse er beskrevet innledningsvis i IRO-1 i henhold til ESRS 2
IRO-1 53a-h. Prosedyrene tilknyttet IRO-ene som ble identifisert for E2 forurensning har derfor fulgt samme
metode og forutsetninger, og verktøy som presentert i IRO-1. Vesentlighetsvurdering følger etablerte
miljøprinsipper og inkluderer alle forurensningsrelaterte underemner; luft-, vann- og jordforurensning,
stoffer som gir grunn til bekymring og svært alvorlig bekymring, og mikroplast. For å identifisere faktiske og
potensielle forurensningsrelaterte påvirkninger, samt risikoer og muligheter, gjennomførte vi en vurdering
av våre produksjonssteder og forretningsaktiviteter på tvers av vår verdikjede. Som produsent er vi
underlagt strenge krav fra myndigheter knyttet til utslipp fra våre prosesser og er forelagt utslippstillatelser
ved et par produksjonsenheter. Disser ligger til grunn i vurdering av luftforurensning, stoffer som gir grunn til
bekymring og stoffer som gir grunn til svært alvorlig bekymring. Mikroplast er vurdert på bakgrunn av
kunnskap om mikroplast i naturen.
Byggma har gjennomført konsultantsjoner og er i dialog med interessenter som leverandører, naboer,
myndigheter og kunder som er påvirket av våre operasjoner og tilhørende utslipp, for å redusere vår
negative påvirkning knyttet til forurensning for bedre å forstå deres forurensningsrelaterte bekymringer og
vår potensielle påvirkning på miljøet. For nærmere beskrivelse se ESRS 2 SBM-2.
ESRS 2 E3 IRO-1
Byggma har i forbindelse med arbeidet med dobbel vesentlighetsvurdering gjennomført en kartlegging av
konsernets eiendeler og aktiviteter for å identifisere faktiske og potensielle påvirkninger, samt risikoer og
muligheter knyttet til vann og marine ressurser, både i egen virksomhet og i oppstrøms og nedstrøms
verdikjede. Gjennomgangen ble utført som del av trinn 1 i ESRS 2 IRO-1, og inkluderte bruk av interne
analyser, dialog med relevante fagpersoner i konsernet, samt vurderinger av bransjespesifikke forhold.
Prosedyrene tilknyttet IRO-ene som ble identifisert E3 Vann og Marine ressurser, har derfor fulgt samme
metode, forutsetninger og verktøy som presentert i ESRS 2 IRO-1. Det er ikke gjennomført særskilte høringer
med eksterne interessenter, inkludert lokalsamfunn, utover hva som er nevnt ovenfor og hva som er
presentert under ESRS 2 SBM-2.
ESRS 2 E4 IRO-1
Byggma har gjennomgått potensielle biodiversitets- og økosystemrelaterte påvirkninger, risikoer og
muligheter på tvers av våre operasjoner og verdikjede. Gjennomgangen bygger på samme metode,
forutsetninger og verktøy som ble presentert under ESRS 2 IRO-1. I den doble vesentlighetsanalysen ble
tilstand på økosystem, klimaendringer, avskoging, tap av biodiversitet, og potensialet for invadering av
uønskede arter vurdert. Overgangsrisiko ble vurdert relatert til potensielle regulatoriske endringer knyttet til
biodiversitetsbeskyttelse, og fysiske risikoer fra invadering av uønskede arter som kunne påvirke vår
Årsrapport 2024 | ESRS 2 Generelle opplysninger
48
forsyningskjede. Vi har inkludert og konsolidert med relevante interessenter i nærområder, samt silent
stakeholder innen miljø og klima for å identifisere vesentlige temaer. Byggma vurderte også egen
avhengighet til innsatsfaktorer sensitive for endring i biologisk mangfold og økosystemer. I tillegg har vi
vurdert systemrisikoer ved endringer i økosystemtjenester og deres påvirkning på vår operasjonelle
effektivitet.
Byggma har ikke identifisert å ha produksjonssteder i egne operasjoner eller i verdikjeden, i eller i nærheten
av, områder med sårbart biologisk mangfold. Vi har heller ikke identifisert aktiviteter som fører til forringelse
av habitater eller habitater for arter samt forstyrrelse av de artene som det er utpekt et verneområde for, og
det er derav konkludert med at det heller ikke er nødvendig å gjennomføre tiltak for å begrense tap av
biologisk mangfold.
Overordnet risiko for knyttet til biologisk mangfold og økosystemer har vært en viktig risiko for Byggma å
håndtere og vi sikrer at produkter kommer fra ansvarlig forvaltede skoger, og bidrar til å forhindre
avskoging, med sporing gjennom hele verdikjeden. Vi sikrer hele verdikjeden både oppstrøms og
nedstrøms, ved å sertifisere oss med PEFC (Programme for the Endorsement of Forest Certification) eller
FSC (Forest Stewardship Council). Vi benytter oss kun av leverandører som er sertifiserte eller som er
kontrollerte. Vi sørger for at vi kun setter sertifiserte trebaserte produkter ut på markedet, og merker alle
våre dokumenter med PEFC sertifikat.
ESRS 2 E5 IRO-1
Byggma har gjennom vår vesentlighetsanalyse vurdert våre aktiviteters potensielle påvirkning, risikoer og
muligheter knyttet til ressursbruk og sirkulærøkonomi på tvers av verdikjeden, fra oppstrøms til nedstrøms.
Som produsent av byggevarer og belysning benytter konsernet betydelige volum av innsatsfaktorer til
produksjon av varer. I prosessen har vi vurdert egne ressursstrømmer inn til Byggma og ressursstrømmer ut
fra Byggma og generering av avfall fra egen drift og oppstrøms til byggeplassene. Hovedvekten av
ressurser inn og ut kan materialgjennvinnes eller gå til forbrenning. For belysning kreves det enkelte
metaller det er krevende å utvinne og som det er begrenset tilgang på, som kobber benyttet i elektriske
ledninger.
Ved å innlemme sirkularitetspraksis i hele verdikjeden vår, kan vi redusere karbonutslippene våre samtidig
som vi bruker ansvarlig avfallshåndtering. Byggma arbeider i dag med å øke vår utnyttelse av ressursbruk
og forbedre avfallshåndtering i egne operasjoner og redusere avfallsmengden vi setter på markedet.
Byggma vil rapportere på dette i større grad neste år hvor vi vil gjennomgå eiendeler og aktiviteter for å
identifisere faktiske og potensielle påvirkninger, risikoer og muligheter i forhold til ressursbruk og sirkulær
økonomi ytterligere.
ESRS 2 G1 IRO-1
Byggma har etablert en strukturert og systematisk tilnærming til å identifisere og vurdere vesentlige
bærekraftsforhold, inkludert spørsmål knyttet til god forretningsskikk. Som en integrert del av konsernets
doble vesentlighetsvurdering er temaer som korrupsjon, bestikkelser, etisk forretningsatferd og overholdelse
av lover og regler blitt vurdert gjennom hele prosessen, i tråd med beskrivelsen i ESRS 2 IRO-1 trinn 1–4.
Årsrapport 2024 | ESRS 2 Generelle opplysninger
49
ESRS 2 IRO-2 Krav til offentliggjøring i ESRS dekket av virksomhetens
bærekraftsrapport
I vurderingen av vesentlighet for å identifisere hvilke påvirkninger, risikoer og muligheter (IRO-er) som er
vesentlige for rapporteringsformål benyttes spesifikke terskler. Vi anvender en kvantitativ
vesentlighetsterskel på 16 på en 25-punkts skala for både påvirkninger, risikoer og muligheter. Videre har vi
gjennomført en kvalitativ vurdering for å kvalitetssikre resultatet og har lagt spesielt vekt på IRO-er
nærliggende den kvantitative terskelverdien. For nærmere informasjon om overnevnte, se beskrivelse i ESRS
2 IRO-1.
Årsrapport 2024 | ESRS 2 Generelle opplysninger
50
Tabell 6 Oversikt over materielle opplysningskrav
Oversikt over materielle opplysningskrav
ESRS 2 Generelle opplysninger Side
BP-1 Generelt grunnlag for utarbeiding av bærekraftsrapporter
BP-2 Opplysninger i forbindelse med særlige omstendigheter
GOV-1 Administrasjons-, ledelses- og kontrollorganenes rolle
GOV-2 Opplysninger som gis til foretakets administrasjons-, ledelses- og kontrollorganer, og bærekraftsforhold som behandles av disse
organene
GOV-3 Integrering av bærekraftsrelaterte resultater i insentivordninger
GOV-4 Erklæring om aktsomhetsvurdering
GOV-5 Risikostyring og internkontroll med bærekraftsrapportering
SBM-1 Strategi, forretningsmodell og verdikjede
SBM-2 Interessenters interesser og synspunkter
SBM-3 Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell
IRO-1 Beskrivelse av prosessen for å fastsette og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter
IRO- 2 Opplysningskrav i ESRS-standarder som er omfattet av foretakets bærekraftsrapport
E1 Klimaendringer
E1-1 Omstillingsplan for begrensning av klimaendringer
E1 ESRS 2 SBM-3 – Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell
E1-2 Policyer for begrensning av og tilpasning til klimaendringer.
E1-3 Tiltak og ressurser i forbindelse med policyer for klimaendringer.
E1-4 Mål knyttet til begrensning av og tilpasning til klimaendringer.
E1-5 Energiforbruk og energimiks
E1-6 Brutto klimagassutslipp innenfor scope 1, 2, 3 og samlede klimagassutslipp
E2 Forurensning
E2-1 Policyer i forbindelse med forurensning
E2-2 Tiltak og ressurser i forbindelse med forurensning
E2-3 Mål knyttet til forurensning
E2-4 Forurensning av luft, vann og jord
E2-5 Stoffer som gir grunn til svært alvorlig bekymring
E3 Vann og marine ressurser
E3-1 Policyer for vann og marine ressurser.
E3-2 Tiltak og ressurser i forbindelse med vann og marine ressurser.
E3-3 Mål knyttet til vann og marine ressurser.
E3-4 Vannforbruk
E4 Biologisk mangfold og økosystemer
E4 ESRS 2 BP-2, 17 opplysninger ved anvendelse av de innfasede overgangsbestemmelsene
E5 Ressursbruk og sirkulær økonomi
E5-1 Policyer for ressursbruk og sirkulær økonomi
E5-2 Tiltak og ressurser i forbindelse med ressursbruk og sirkulær økonomi
E5-3 Mål knyttet til ressursbruk og sirkulær økonomi
E5-4 Inngående ressurser
E5-5 Utgående ressurser
EU Taksonomi
S1 Egen arbeidsstyrke
S1 ESRS 2 BP-2, 17 opplysninger ved anvendelse av de innfasede overgangsbestemmelsene
S2 Arbeidere i verdikjeden
S2 ESRS BP-2, 17 opplysninger ved anvendelse av de innfasede overgangsbestemmelsene
G1 Forretningsskikk
G1-1 Policyer for god forretningsskikk og bedriftskultur
Årsrapport 2024 | ESRS 2 Generelle opplysninger
51
Tabell 7 Liste over datapunkter i overgripende og emnespesifikke standarder som stammer fra annen EU-
lovgivning
Opplysningskrav og tilhørende
datapunkt
Henvisning til
offentliggjørings-
forordningen
(SFDR)
Henvisning til pilar 3 Henvisning til forordningen
om referanseverdier
EU
Henvisning til
klimaforordningen
Vesentlig
(Ja) / ikke
vesentlig
(Nei)
Side
ESRS 2 GOV-1
Kjønnsfordeling i styret, nr. 21
bokstav d)
Indikator nr. 13 i
tabell 1 i vedlegg 1
Vedlegg II til delegert
kommisjonsforordning (EU)
2020/1816(5)
Ja
ESRS 2 GOV-1
Prosentdel av
styremedlemmer som er
uavhengige, nr. 21 bok-stav e)
Vedlegg II til delegert
forordning (EU) 2020/1816
Ja
ESRS 2 GOV-4
Erklæring om
aktsomhetsvurdering, nr. 30
Indikator nr. 10 i
tabell 3 i vedlegg
1
Ja
ESRS 2 SBM-1
Deltakelse i aktiviteter knyttet
til fossilt brensel, nr. 40 bok-
stav d) i)
Indikator nr. 4 i
tabell 1 i vedlegg 1
Artikkel 449a i forordning
(EU) nr. 575/2013
Kommisjonens
gjennomførings-forordning
(EU) 2022/2453(6), tabell 1:
Kvalitative opplysninger om
miljørisiko og tabell 2:
Kvalitative opplysninger om
sosial risiko
Vedlegg II til delegert
forordning (EU) 2020/1816
Nei
ESRS 2 SBM-1
Deltakelse i aktiviteter knyttet
til kjemisk produksjon, nr. 40
bokstav d) ii)
Indikator nr. 9 i
tabell 2 i vedlegg
1
Vedlegg II til delegert
forordning (EU) 2020/1816
Nei
ESRS 2 SBM-1
Deltakelse i aktiviteter knyttet
til kontroversielle våpen, nr. 40
bokstav d) iii)
Indikator nr. 14 i
tabell 1 i vedlegg 1
Artikkel 12 nr. 1 i delegert
forordning (EU) 2020/
1818(7), vedlegg II til
delegert forordning (EU)
2020/1816
Nei
ESRS 2 SBM-1
Deltakelse i aktiviteter knyttet
til dyrking og produksjon av
tobakk, nr. 40 bokstav d) iv)
Artikkel 12 nr. 1 i dele-gert
forordning (EU) 2020/1818,
vedlegg II til delegert
forordning (EU) 2020/1816
Nei
ESRS E1-1
Omstillingsplan for å oppnå
klimanøytralitet innen 2050, nr.
14
Artikkel 2 nr. 1 i
forordning (EU)
2021/1119
Nei
ESRS E1-4
Mål for reduksjon av
klimagassutslipp, nr. 34
Indikator nr. 4 i
tabell 2 i vedlegg
1
Artikkel 449a
Forordning (EU) nr. 575/
2013, Kommisjonens
gjennomførings-forordning
(EU) 2022/2453, mal 3:
Bankportefølje -
Overgangsrisiko i
forbindelse med
klimaendringer:
Tilpasningsindikatorer
Artikkel 6 i delegert for-
ordning (EU) 2020/1818
Nei
ESRS E1-5
Energiforbruk fra fossile kilder
oppdelt etter kilder (bare
sektorer med høy
klimapåvirkning), nr. 38
Indikator nr. 5 i
tabell 1 og
indikator nr. 5 i
tabell 2 i vedlegg
1
Ja
ESRS E1-5
Energiforbruk og energimiks,
nr. 37
Indikator nr. 5 i
tabell 1 i vedlegg 1
Ja
ESRS E1-5
Energiintensitet i forbindelse
med aktiviteter i sektorer med
høy klimapåvirkning, nr. 40–43
Indikator nr. 6 i
tabell 1 i vedlegg 1
Ja
Årsrapport 2024 | ESRS 2 Generelle opplysninger
52
ESRS E1-6
Brutto klimagassutslipp
innenfor scope 1, 2, 3 og
samlede klimagassutslipp, nr.
44
Indikator nr. 1 og 2
i tabell 1 i vedlegg
1
Artikkel 449a, forordning
(EU) nr. 575/2013,
Kommisjonens
gjennomføringsforordning
(EU) 2022/2453, mal 1:
Bankportefølje –
Overgangsrisiko i
forbindelse med
klimaendringer:
Eksponeringers
kredittkvalitet etter sektor,
utslipp og gjenværende
løpetid
Artikkel 5 nr. 1, artikkel 6 og
artikkel 8 nr. 1 i delegert
forordning (EU) 2020/1818
Ja, innfasing
Scope 3
ESRS E1-6
Brutto utslippsintensitet for
klimagassutslipp, nr. 53–55
Indikator nr. 3 i
tabell 1 i vedlegg 1
Artikkel 449a, forordning
(EU) nr. 575/2013,
Kommisjonens
gjennomføringsforordning
(EU) 2022/2453, mal 3:
Bankportefølje –
Overgangsrisiko i
forbindelse med
klimaendringer:
Tilpasningsindikatorer
Artikkel 8 nr. 1 i delegert
forordning (EU) 2020/1818
Ja
ESRS E1-7
Fjerning av klimagasser og
klimakvoter, nr. 56
Artikkel 2 nr. 1 i
forordning (EU)
2021/1119
Nei
ESRS E1-9
Referanseporteføljens
eksponering mot
klimarelaterte fysiske risikoer,
nr. 66
Vedlegg II til delegert
forordning (EU) 2020/1818,
vedlegg II til delegert
forordning (EU) 2020/1816
Nei
ESRS E1-9
Oppdeling av pengebeløp
etter akutt og kronisk fysisk
risiko, nr. 66 bokstav a)
ESRS E1-9
Plassering av vesentlige
eiendeler som er utsatt for
vesentlig fysisk risiko, nr. 66
bokstav c).
Artikkel 449a i forordning
(EU) nr. 575/2013,
Kommisjonens
gjennomføringsforordning
(EU) 2022/2453, nr. 46 og
47, mal 5: Bankportefølje –
Fysisk risiko i forbindelse
med klima-endringer:
Eksponeringer utsatt for
fysisk risiko.
Nei
ESRS E1-9
Oppdeling av den
balanseførte verdien på dets
faste eiendom etter
energieffektivitetsklasser, nr.
67 bok-stav c).
Artikkel 449a i forordning
(EU) nr. 575/2013,
Kommisjonens
gjennomføringsforordning
(EU) 2022/2453, nr. 34, mal
2: Bankportefølje –
Overgangsrisiko i
forbindelse med
klimaendringer: Lån med
sikkerhet i fast eiendom –
Sikkerhetens
energieffektivitet
Nei
ESRS E1-9
Porteføljens grad av
eksponering mot
klimarelaterte muligheter, nr.
69
Vedlegg II til delegert
forordning (EU) 2020/1818
Nei
ESRS E2-4
Mengden av hvert
forurensende stoff som er
oppført i vedlegg II til E-PRTR-
forordningen (europeisk
register over utslipp og
overføring av forurensende
stoffer), som slippes ut i luft,
vann og jord, nr. 28
Indikator nr. 8 i
tabell 1 i vedlegg 1,
indikator nr. 2 i
tabell 2 i vedlegg
1, indikator nr. 1 i
tabell 2 i vedlegg
1, indikator nr. 3 i
tabell 2 i vedlegg
1
Ja
ESRS E3-1
Vann og marine ressurser, nr.
9
Indikator nr. 7 i
tabell 2 i vedlegg
1
Årsrapport 2024 | ESRS 2 Generelle opplysninger
53
ESRS E3-1
Særskilt policy, nr. 13
Indikator nr. 8 i
tabell 2 i vedlegg
1
Nei
ESRS E3-1
Bærekraftige havområder, nr.
14
Indikator nr. 12 i
tabell 2 i vedlegg
1
Nei
ESRS E3-4
Samlet mengde vann som
gjenvinnes og brukes om
igjen, nr. 28 bokstav c)
Indikator nr. 6.2 i
tabell 2 i vedlegg
1
Ja
ESRS E3-4
Samlet vannforbruk i m3 per
nettoinntekt av egen
virksomhet, nr. 29
Indikator nr. 6.1 i
tabell 2 i vedlegg
1
Ja
ESRS 2-SBM 3 – E4, nr. 16
bokstav a) i)
Indikator nr. 7 i
tabell 1 i vedlegg 1
Nei
ESRS 2-SBM 3 – E4, nr. 16
bokstav b)
Indikator nr. 10 i
tabell 2 i vedlegg
1
Nei
ESRS 2-SBM 3 – E4, nr. 16
bokstav c)
Indikator nr. 14 i
tabell 2 i vedlegg
1
Nei
ESRS E4-2
Bærekraftig areal-
/landbrukspraksis eller policy,
nr. 24 bokstav b)
Indikator nr. 11 i
tabell 2 i vedlegg
1
Nei
ESRS E4-2
Bærekraftige metoder eller
policyer for havområder, nr. 24
bokstav c)
Indikator nr. 12 i
tabell 2 i vedlegg
1
Nei
ESRS E4-2
Policyer for å håndtere
avskoging, nr. 24 bokstav d)
Indikator nr. 15 i
tabell 2 i vedlegg
1
Nei
ESRS E5-5
Ikke-gjenvunnet avfall, nr. 37
bokstav d)
Indikator nr. 13 i
tabell 2 i vedlegg
1
Ja
ESRS E5-5
Farlig avfall og radioaktivt
avfall, nr. 39
Indikator nr. 9 i
tabell 1 i vedlegg 1
Ja
ESRS 2-SBM3 – S1
Risiko for tilfeller av
tvangsarbeid, nr. 14 bokstav f)
Indikator nr. 13 i
tabell 3 i vedlegg I
Nei
ESRS 2-SBM3 – S1
Risiko for tilfeller av
barnearbeid, nr. 14 bokstav g)
Indikator nr. 12 i
tabell 3 i vedlegg I
Nei
ESRS S1-1
Forpliktelser i forbindelse med
menneskerettighetspolicy, nr.
20
Indikator nr. 9 i
tabell 3 og
indikator nr. 11 i
tabell 1 i vedlegg I
Nei
ESRS S1-1
Policy for
aktsomhetsvurdering i
spørsmål som behandles i
Den internasjonale
arbeidsorganisasjons (ILO)
grunnleggende konvensjoner
1–8, nr. 21
Vedlegg II til delegert
forordning (EU) 2020/1816
Ja
ESRS S1-1
Prosesser og tiltak for å
forebygge menneskehandel,
nr. 22
Indikator nr. 11 i
tabell 3 i vedlegg I
Nei
ESRS S1-1
Policy for forebygging av
arbeidsulykker eller et system
for å håndtere slike, nr. 23
Indikator nr. 1 i
tabell 3 i vedlegg I
Ja
ESRS S1-3
Klagebehandlingsordninger,
nr. 32 bokstav c)
Indikator nr. 5 i
tabell 3 i vedlegg I
Ja
Årsrapport 2024 | ESRS 2 Generelle opplysninger
54
ESRS S1-14
Antall dødsfall og antall
arbeidsrelaterte ulykker samt
ulykkesfrekvens, nr. 88 bok-
stav b) og c)
Indikator nr. 2 i
tabell 3 i vedlegg I
Vedlegg II til delegert
forordning (EU) 2020/1816
Nei
ESRS S1-14
Antall dager tapt på grunn av
skader, ulykker, dødsfall eller
sykdom, nr. 88 bokstav e)
Indikator nr. 3 i
tabell 3 i vedlegg I
Nei
ESRS S1-16
Ujustert lønnsforskjell mellom
kjønnene, nr. 97 bokstav a)
Indikator nr. 12 i
tabell 1 i vedlegg I
Vedlegg II til delegert
forordning (EU) 2020/1816
Nei
ESRS S1-16
For høy lønnsandel til
administrerende direktør, nr.
97 bokstav b)
Indikator nr. 8 i
tabell 3 i vedlegg I
Nei
ESRS S1-17
Tilfeller av diskriminering, nr.
103 bokstav a)
Indikator nr. 7 i
tabell 3 i vedlegg I
Nei
ESRS S1-17
Manglende over-holdelse av
FNs veiledende prinsipper for
næringsliv og
menneskerettigheter og
OECDs retningslinjer, nr. 104
bokstav a)
Indikator nr. 10 i
tabell 1 og
indikator nr. 14 i
tabell 3 i vedlegg I
Vedlegg II til delegert
forordning (EU) 2020/1816,
artikkel 12 nr. 1 i delegert
forordning (EU) 2020/1818
Nei
ESRS 2-SBM3 – S2
Vesentlig risiko for
barnearbeid eller
tvangsarbeid i verdi-kjeden,
nr. 11 bokstav b)
Indikator nr. 12 og
nr. 13 i tabell 3 i
vedlegg I
Nei
ESRS S2-1
Forpliktelser i forbindelse med
menneskerettighetspolicy, nr.
17
Indikator nr. 9 i
tabell 3 og
indikator nr. 11 i
tabell 1 i vedlegg 1
Nei
ESRS S2-1
Policyer for arbeidere i
verdikjeden, nr. 18
Indikator nr. 11 og
nr. 4 i tabell 3 i
vedlegg 1
Nei
ESRS S2-1
Manglende overholdelse av
FNs veiledende prinsipper for
næringsliv og
menneskerettigheter og
OECDs retningslinjer, nr. 19
Indikator nr. 10 i
tabell 1 i vedlegg 1
Vedlegg II til delegert
forordning (EU) 2020/1816,
artikkel 12 nr. 1 i delegert
forordning (EU) 2020/1818
Nei
ESRS S2-1
Policy for
aktsomhetsvurdering i
spørsmål som behandles i
Den internasjonale
arbeidsorganisasjons (ILO)
grunnleggende konvensjoner
1–8, nr. 19
Vedlegg II til delegert
forordning (EU) 2020/1816
Nei
ESRS S2-4
Menneskerettighetsspørsmål
og -hendelser i forbindelse
med oppstrøms og nedstrøms
verdikjede, nr. 36
Indikator nr. 14 i
tabell 3 i vedlegg
1
Nei
ESRS S3-1
Forpliktelser i forbindelse med
menneskerettighetspolicy, nr.
16
Indikator nr. 9 i
tabell 3 i vedlegg
1 og indikator nr. 11
i tabell 1 i vedlegg
1
Nei
ESRS S3-1
Manglende overholdelse av
FNs veiledende prinsipper for
næringsliv og
menneskerettigheter, ILOs
prinsipper eller OECDs
retningslinjer, nr. 17
Indikator nr. 10 i
tabell 1 i vedlegg 1
Vedlegg II til delegert
forordning (EU) 2020/1816,
artikkel 12 nr. 1 i delegert
forordning (EU) 2020/1818
Nei
Årsrapport 2024 | ESRS 2 Generelle opplysninger
55
ESRS S3-4
Menneskerettighetsspørsmål
og hendelser, nr. 36
Indikator nr. 14 i
tabell 3 i vedlegg
1
Nei
ESRS S4-1
Policyer for forbrukere og
sluttbrukere, nr. 16
Indikator nr. 9 i
tabell 3 og
indikator nr. 11 i
tabell 1 i vedlegg 1
Nei
ESRS S4-1
Manglende overholdelse av
FNs veiledende prinsipper for
næringsliv og
menneskerettigheter og
OECDs retningslinjer, nr. 17
Indikator nr. 10 i
tabell 1 i vedlegg 1
Vedlegg II til delegert
forordning (EU) 2020/1816,
artikkel 12 nr. 1 i delegert
forordning (EU) 2020/1818
Nei
ESRS S4-4
Menneskerettighetsspørsmål
og hendelser, nr. 35
Indikator nr. 14 i
tabell 3 i vedlegg
1
Nei
ESRS G1-1
FNs konvensjon mot
korrupsjon, nr. 10 bokstav b)
Indikator nr. 15 i
tabell 3 i vedlegg
1
Ja
ESRS G1-1
Vern av varslere, nr. 10 bok-
stav d)
Indikator nr. 6 i
tabell 3 i vedlegg
1
Ja
ESRS G1-4
Bøter for brudd på lover om
bekjempelse av korrupsjon og
bestikkelser, nr. 24 bokstav a)
Indikator nr. 17 i
tabell 3 i vedlegg
1
Vedlegg II til delegert
forordning (EU) 2020/1816
Nei
ESRS G1-4
Standarder om bekjempelse
av korrupsjon og bestikkelser,
nr. 24 bokstav b)
Indikator nr. 16 i
tabell 3 i vedlegg
1
Nei
Opplysningskrav og tilhørende
datapunkt
Henvisning til
offentliggjørings-
forordningen
(SFDR)
Henvisning til pilar 3 Henvisning til forordningen
om referanseverdier
EU
Henvisning til
klimaforordningen
Vesentlig
(Ja) / ikke
vesentlig
(Nei)
Side
ESRS 2 GOV-1
Kjønnsfordeling i styret, nr. 21
bokstav d)
Indikator nr. 13 i
tabell 1 i vedlegg 1
Vedlegg II til delegert
kommisjonsforordning (EU)
2020/1816(5)
Ja
ESRS 2 GOV-1
Prosentdel av
styremedlemmer som er
uavhengige, nr. 21 bok-stav e)
Vedlegg II til delegert
forordning (EU) 2020/1816
Ja
ESRS 2 GOV-4
Erklæring om
aktsomhetsvurdering, nr. 30
Indikator nr. 10 i
tabell 3 i vedlegg
1
Ja
Årsrapport 2024 | ESRS 2 Generelle opplysninger
56
ESRS 2 SBM-1
Deltakelse i aktiviteter knyttet
til fossilt brensel, nr. 40 bok-
stav d) i)
Indikator nr. 4 i
tabell 1 i vedlegg 1
Artikkel 449a i forordning
(EU) nr. 575/2013
Kommisjonens
gjennomførings-forordning
(EU) 2022/2453(6), tabell 1:
Kvalitative opplysninger om
miljørisiko og tabell 2:
Kvalitative opplysninger om
sosial risiko
Vedlegg II til delegert
forordning (EU) 2020/1816
Nei
ESRS 2 SBM-1
Deltakelse i aktiviteter knyttet
til kjemisk produksjon, nr. 40
bokstav d) ii)
Indikator nr. 9 i
tabell 2 i vedlegg
1
Vedlegg II til delegert
forordning (EU) 2020/1816
Nei
ESRS 2 SBM-1
Deltakelse i aktiviteter knyttet
til kontroversielle våpen, nr. 40
bokstav d) iii)
Indikator nr. 14 i
tabell 1 i vedlegg 1
Artikkel 12 nr. 1 i delegert
forordning (EU) 2020/
1818(7), vedlegg II til
delegert forordning (EU)
2020/1816
Nei
ESRS 2 SBM-1
Deltakelse i aktiviteter knyttet
til dyrking og produksjon av
tobakk, nr. 40 bokstav d) iv)
Artikkel 12 nr. 1 i dele-gert
forordning (EU) 2020/1818,
vedlegg II til delegert
forordning (EU) 2020/1816
Nei
ESRS E1-1
Omstillingsplan for å oppnå
klimanøytralitet innen 2050, nr.
14
Artikkel 2 nr. 1 i
forordning (EU)
2021/1119
Nei
ESRS E1-4
Mål for reduksjon av
klimagassutslipp, nr. 34
Indikator nr. 4 i
tabell 2 i vedlegg
1
Artikkel 449a
Forordning (EU) nr. 575/
2013, Kommisjonens
gjennomførings-forordning
(EU) 2022/2453, mal 3:
Bankportefølje -
Overgangsrisiko i
forbindelse med
klimaendringer:
Tilpasningsindikatorer
Artikkel 6 i delegert for-
ordning (EU) 2020/1818
Nei
ESRS E1-5
Energiforbruk fra fossile kilder
oppdelt etter kilder (bare
sektorer med høy
klimapåvirkning), nr. 38
Indikator nr. 5 i
tabell 1 og
indikator nr. 5 i
tabell 2 i vedlegg
1
Ja
ESRS E1-5
Energiforbruk og energimiks,
nr. 37
Indikator nr. 5 i
tabell 1 i vedlegg 1
Ja
ESRS E1-5
Energiintensitet i forbindelse
med aktiviteter i sektorer med
høy klimapåvirkning, nr. 40–43
Indikator nr. 6 i
tabell 1 i vedlegg 1
Ja
Årsrapport 2024 | ESRS 2 Generelle opplysninger
57
E1 Klimaendringer
E1-1 Omstillingsplan for begrensning av klimaendringer
Byggma har ikke vedtatt en omstillingsplan for begrensning av klimaendringer i tråd med ESRS. Formålet
med en omstillingsplan er å sikre at strategi og forretningsmodell er forenelig med omstillingen til en
bærekraftig økonomi, og med begrensningen av den globale oppvarmingen til 1,5 °C i samsvar med
Parisavtalen og med sikte på å oppnå klimanøytralitet innen 2050. Det strukturerte arbeidet med
bærekraftsrapporteringen for 2024 har avdekket flere forbedringsområder for Byggma som vi vil arbeide
videre med. Byggma vil i løpet av 2025 vurdere mulighetene og omfanget for å etablere en omstillingsplan
og for når den eventuelt vil være på plass.
KLIMA OG MILJØ
Årsrapport 2024 | E1 Klimaendringer
58
ESRS 2 SBM-3 – Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill
med strategi og forretningsmodell
Påvirkning, risikoer og muligheter er listet opp i tabell 6 alle vesentlige IRO-er for Byggma, og ytterligere
beskrevet i tabeller i hvert temakapittel. For E1 er det identifisert 6 vesentlige IRO-er som vist i tabell 9 IRO E1:
Tabell 8 IRO E1
Årsrapport 2024 | E1 Klimaendringer
59
Årsrapport 2024 | E1 Klimaendringer
60
Byggma har ikke gjennomført en robusthetsanalyse eller foretatt vurdering av klimascenarioer. Dette betyr
at det er knyttet usikkerhet til vår risikoanalyse. Uten scenarioanalyser er det vanskelig å forutsi hvordan
ulike klimascenarioer kan påvirke virksomheten. Dette betyr at risiko kan være undervurdert eller oversett.
Mangelen på denne typen utstrakt analyse kan føre til at viktige risikoer ikke blir identifisert eller håndtert på
en effektiv måte. Vi mener likevel at vi har godt overblikk over våre vesentlige risikoer og vil arbeide med å
forbedre dette fremover.
E1-2 Policyer for begrensning av og tilpasning til klimaendringer.
Byggma har ikke etablert formelle retningslinjer for reduksjon og tilpasning til klimaendringer på
konsernnivå som dekker identifiserte IRO-er tilknyttet klimaendringer. Dette skyldes mangelen på
konsoliderte strategier som omfatter hele konsernet. Konsernet har overordnede retningslinjer knyttet til
miljøpåvirkning i form av miljø- og menneskerettighetspolicy, og det er definert i våre etiske retningslinjer at
Byggma-konsernet har som mål å gjennomføre vår drift uten skade på mennesker eller miljø, og uten tap
av materielle verdier. Flere av selskapene i konsernet har imidlertid implementert interne retningslinjer som
adresserer miljøpåvirkning. I tillegg er flere av selskapene ISO 14001 miljøsertifisert, hvilket gir anerkjente
metoder for systematisk miljøledelse. Videre er Huntonit AS, som er definert som kraftkrevende industri, ISO
50001 energiledelsessertifisert. Konsernet er dedikert til å videreutvikle disse praksisene og arbeider aktivt
med å integrere formelle klimaendringsstrategier og policyer på konsernnivå. Dette inkluderer å utvikle en
helhetlig tilnærming som samler de beste praksisene fra våre ulike selskaper, med mål om å etablere felles
strategier som styrker vår evne til å håndtere klimaendringer.
E1-3 Tiltak og ressurser i forbindelse med policyer for klimaendringer.
Det foreligger ingen formelle retningslinjer for å redusere og tilpasse klimaendringer, og dermed er det ikke
etablert en konkret tiltaksplan for konsernet hverken for rapporteringsåret eller for årene som kommer for
selskapets identifiserte IRO-er. Hvert selskap har implementert tiltaksplaner og dedikert ressurser for å
håndtere miljøpåvirkning og utslipp i tråd med gjeldende ISO-sertifiseringer. Byggma vil arbeide med å
utvikle konsoliderte tiltak som bygger på disse individuelle planene for å styrke vår samlede innsats de
kommende årene. Vi forventer at dette vil bidra til økt transparens og gi informasjon og data som kan
benyttes som grunnlag for beslutningstaking.
Huntonit AS har inngått en avtale om et treårig forsknings- og utviklingssamarbeid med Høyskolen i Østfold
om prosjektet Mycobuild. Målet med Mycobuild er å utvikle energibesparende trefiberplater ved bruk av
faseovergangsmaterialer (PCM). Disse materialene kan lagre energi når temperaturen overstiger 20 grader,
og frigjøre den igjen når temperaturen faller under 20 grader. Dette kan bidra til økt komfort og redusert
energiforbruk i bygninger. Ved å integrere PCM i trefiberplater, håper man å skape byggematerialer som
kan bidra til en mer energieffektiv og miljøvennlig byggebransje. Dette samarbeidet mellom Huntonit AS og
Høyskolen i Østfold representerer et viktig skritt mot å kommersialisere innovative løsninger, og vil bli en
naturlig del av selskapets formelle tiltaksplan.
Huntonit AS er kategorisert som kraftkrevende industri og høsten 2023 utførte selskapet en ombygging i
styring av kjeleanlegg som gjør at man kan veksle mellom gass og strøm på kortvarsel. Dette medfører at
selskapet kan utnytte perioder med lave strømpriser og unngå unødig bruk av gass. I 2024 endret vi fra
månedsplanlegging til timesplanlegging ved bruk av naturgass og strøm ved Huntonit AS da prisområdet vi
ligger i har flere timer med store prisvariasjoner. Disse endringene er for å redusere totalforbruket av
naturgass i konsernet. Det foreligger ingen planer om bytte av energibærere i Byggma.
Årsrapport 2024 | E1 Klimaendringer
61
E1-4 Mål knyttet til begrensning av og tilpasning til klimaendringer.
Byggma har ingen formaliserte eller etablerte mål om reduksjon av CO
2
-utslipp ettersom det ikke foreligger
formelle retningslinjer for konsernet til å redusere og tilpasse seg klimaendringer. Etablering av mål vil først
finne sted når konsernet har revidert gjeldende bærekraftstrategi i konsernet og etablert retning for de
kommende årene.
E1-5 Energiforbruk og energimiks
Byggma opererer innenfor næringshovedområde C; Industri og er registrert i næringsundergruppe 16.210
Produksjon av finerplater og andre bygnings- og møbelplater av tre, hvilket er en sektor klassifisert iht. til
ESRS til å ha høy klimapåvirkning. For beregning av energiforbruk og energimiks presentert i tabell 10
benytter Byggma aktivitetsdata fra scope 1 og 2 tilknyttet elektrisitet, biomasse og naturgass. For å
klassifisere andelen av energiforbruket som har sin opprinnelse fra fossile, fornybare og kjernefysiske kilder,
har vi tatt utgangspunkt i kilder og fordelinger fra NVE og IEA.
Tabell 9 Energiforbruk og energimiks
Energiforbruk og energimiks År 2024 (MWh)
Brenselforbruk fra kull og kullprodukter (MWh) 0
Brenselforbruk fra råolje og petroleumsprodukter (MWh) 3 330
Brenselforbruk fra naturgass (MWh) 16 853
Brenselforbruk fra andre fossile kilder (MWh) 0
Forbruk av kjøpt elektrisitet uten opprinnelsesgarantier (GoO) (MWh) 77 826
Samlet fossilt energiforbruk (MWh) 98 009
Fossile kilders andel av samlet energiforbruk (%) 44%
Forbruk fra kjernefysiske kilder (MWh) 9 295
Andel av forbruk fra kjernefysiske kilder i samlet energiforbruk (%) 4%
Brenselforbruk for fornybare kilder, herunder biomasse (som også omfatter industriavfall og kommunalt avfall av biologisk opprinnelse,
biogass, fornybart hydrogen osv.) (MWh)
109 582
Forbruk av kjøpt eller ervervet elektrisitet, varme, damp og kjøling fra fornybare kilder (MWh) 6 810
Forbruket av egenprodusert fornybar energi som ikke er brensel (MWh) 0
Samlet forbruk av fornybar energi (MWh) 116 392
Fornybare kilders andel av samlet energiforbruk (%) 52%
Samlet energiforbruk (MWh) 223 696
Energiintensitet (mWh/net revenue MNOK) 103,2
Dataene er ikke validert av en tredjepart.
Energiintensitet basert på nettoinntekter
Samlet energiforbruk fra aktiviteter i sektorer med høy klimapåvirkning per nettoinntekt fra aktiviteter i
sektorer med høy klimapåvirkning (MWh/NOK) er lik 103,2. Beregningen tar utgangspunkt i note 5 fra det
finansielle konsoliderte regnskapet, og svarer til MNOK 2167,4.
E1-6 Brutto klimagassutslipp innenfor scope 1, 2, 3 og samlede klimagassutslipp
Byggma benytter en strukturert og anerkjent metode for å kartlegge og rapportere sine klimagassutslipp, i
tråd med kravene i European Sustainability Reporting Standards (ESRS). Som en del av dette arbeidet har
Årsrapport 2024 | E1 Klimaendringer
62
selskapet tatt utgangspunkt i retningslinjene fra Greenhouse Gas Protocol (ghgprotocol.org), som regnes
som en ledende internasjonal standard for klimagassrapportering. Denne metodikken deler utslipp inn i tre
hovedkategorier – direkte utslipp (Scope 1), indirekte utslipp fra energibruk (Scope 2) og øvrige indirekte
utslipp i verdikjeden (Scope 3). Ved å følge disse prinsippene, legger Byggma til rette for en grundig,
pålitelig og etterprøvbar rapportering av selskapets klimapåvirkning.
For konsolidering av utslippene i klimagassregnskapet har Byggma anvendt prinsippet om operasjonell
kontroll, i tråd med definisjonene i GHG-protokollen. Regnskapet omfatter Byggmas egen virksomhet,
inkludert morselskapet Byggma ASA og dets heleide datterselskaper, samt relevante utslipp i både
oppstrøms og nedstrøms deler av verdikjeden.
Byggma rapporterer kun på scope 1 og scope 2 for klimagassregnskapet for 2024, da selskapet i dag ikke
har et tilstrekkelig system for å innhente fullstendig data for scope 3 på en effektiv og tilstrekkelig dekkende
måte på tvers av selskapene i konsernet og benytter derfor innfasingsmuligheten iht til ESRS 1 tillegg C.
Biogene utslipp er satt i en egen linje i tabell 11 klimaregnskap. De beregnede CO
2
-utslippene inkluderer alle
utslipp innenfor de syv definerte klimagassene (GHG) som dekkes av UNFCCC og Kytoto Protokollen dvs.
karbondioksid (CO
2
), metan (CH
4
), lystgass (N
2
O), hydofluorkarboner (HFK), perfluorkarboner (PFK),
svovelhexafluorid (SF
6
) og Nitrogentrifluorid (NF
3
). Disse er blitt aggregert, rekalkulert og rapporteres som
CO
2
-ekvivalenter.
Scope 1
Scope 1 utslipp inkluderer klimagassutslipp fra selskaper Byggma eier eller har operasjonell kontroll over.
Dette inkluderer utslipp fra bruk av drivstoff, naturgass og lignende fra våre lokasjoner og prosjekter, samt
alle kjøretøy selskapet har operasjonell kontroll over gjennom at vi eier eller leier disse. Konvertering av
aktivitetsdata i scope 1 er gjort i tråd med relevante utslippsfaktorer. Utslippsfaktorer for bensin og diesel er
hentet fra DEFRA, mens vi har benyttet faktor for biobrensel fra Miljødirektoratet.
Scope 2:
Scope 2 utslipp inkluderer innkjøpt elektrisitet, oppvarming og kjøling i egen drift. Utslippene beregnes
basert på elektrisitetsforbruket per lokasjon. CO
2
-utslipp fra elektrisitet rapporteres både som
lokasjonsbaserte utslipp, ved bruk av utslippsfaktorer per land, og som markedsbaserte utslipp med
markedsbaserte faktorer per land. En av våre lokasjoner kjøper opprinnelsesgarantier (GoO) noe som tas
høyde for i totalen av vår markedsbaserte utregning. Data om elektrisitetsforbruk hentes systematisk fra
fakturaer og målere, og rapporteres av ansvarlige i hvert selskap årlig. Som hovedregel føres det en oversikt
internt i selskapene som rapporteres månedlig. Utslippsfaktorer for klimagasser er hentet fra ulike kilder,
inkludert offentlige organisasjoner som NVE i Norge, og EEA og AIB for Sverige.
Scope 3:
Vi har ikke fullstendig kvalitetssikret relevante kategorier i scope 3 og velger derfor å benytte
innfasingsmuligheten i tråd med ESRS 1 tillegg C, presentert under ESRS 2 BP-2, 17 på side xx.
Årsrapport 2024 | E1 Klimaendringer
63
Tabell 10 Klimaregnskap
Retrospekt Milepæler og målår
Enhet Baseå
r
2023 2024 %
endrin
g
2025 2030 2050 Årlig %
mål /
basisår
Scope 1 GHG Utslipp
Brutto scope 1 GHG utslipp tCO
2
e - 164852 - - - - -
Scope 1 Biogene utslipp tCO
2
e - 41899 - - - - -
% av Scope 1 GHG utslipp fra regulerte utslipp gjennom handel med
utslippskvoter
% -
0
- - - - -
Scope 2 GHG Utslipp -
Brutto lokasjonsbaserte Scope 2 GHG utslipp (tCO2eq) tCO
2
e - 1390 - - - - -
Brutto markeds-baserte Scope 2 GHG utslipp tCO
2
e - 55487 - - - - -
Scope 2 biogene utslipp tCO
2
e - 0,002 - - - - -
Vesentlige Scope 3 GHG Utslipp -
Samlede indirekte brutto klimagassutslipp innenfor scope 3 tCO
2
e - - - - - - -
1. Innkjøp av varer og tjenester tCO
2
e - - - - - - -
2. Investeringsvarer tCO
2
e - - - - - - -
3. Brensel og energirelaterte aktiviteter (ikke omfattet av scope 1 eller
2)
tCO
2
e -
-
- - - - -
4. Oppstrøms transport og distribusjon tCO
2
e - - - - - -
5. Avfall generert under drift tCO
2
e - - - - - - -
6. Forretningsreiser tCO
2
e - - - - - - -
7. Pendling for ansatte tCO
2
e - - - - - - -
8. Oppstrøms leasede eiendeler tCO
2
e - - - - - - -
9. Nedstrøms transport tCO
2
e - - - - - - -
10. Bearbeiding av solgte produkter tCO
2
e - - - - - - -
11. Bruk av solgte produkter tCO
2
e - - - - - - -
12. Behandling av kasserte solgte produkter tCO
2
e - - - - - - -
13. Nedstrøms leasede eiendeler tCO
2
e - - - - - - -
14. Franchiser tCO
2
e - - - - - - -
15. Investeringer tCO
2
e - - - - - - -
Scope 3 Totale utslipp 2024 (Tonn CO2)
Totale klimagassutslipp (lokasjonsbasert) tCO
2
e - 166 242 - - - - -
Totale klimagassutslipp (markedsbasert) tCO
2
e - 386 581 - - - - -
Totale Biogene klimagassutslipp for alle kategorier tCO
2
e - 41 899 - - - - -
Dataene er ikke validert av en tredjepart. Det er ikke satt et baseår for Byggma. Dette vil etableres når ny
bærekraftsstrategi er etablert og herav et komplett klimagassregnskap for rapporteringsår 2025.
Klimagassintensitet basert på nettoinntekter
Samlet har Byggma en markedsbasert GHG intensitet på 101,6 tonn CO
2
e MNOK, og en lokasjonsbasert GHG
intensitet på 76,7 tonn CO
2
e MNOK. Intensiteten er basert på netto inntekt fra finansregnskapet og består
kun av scope 1 og 2. Nettoinntektsbeløpet er hentet fra note 5 i det konsoliderte finansielle regnskapet og
utgjør MNOK 2167,4.
Årsrapport 2024 | E1 Klimaendringer
64
E2 Forurensning
Byggma er forpliktet til å minimere vår miljøpåvirkning og sikre overholdelse av relevante forskrifter. Vi
arbeider kontinuerlig med å forebygge og redusere miljøpåvirkningen fra våre operasjoner, som samtidig
sikrer en sunn økonomisk drift av konsernet. Tre IRO-er identifisert som vesentlige knyttet til forurensning for
Byggma. Prosessen for å identifisere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter kan leses på s.xx ESRS 2
E2 IRO-1
FORURENSNING
Årsrapport 2024 | E2 Forurensning
65
Tabell 11 IRO E2
Vannforurensning er beskrevet i ESRS E3 (vann og marine ressurser) og jordforurensning knyttet til avfall er
beskrevet i ESRS E5 (ressurser og sirkulærøkonomi).
E2-1 – Policyer i forbindelse med forurensning
Byggma har foreløpig ikke utviklet en formell policy på konsernnivå som dekker alle identifiserte
påvirkninger, risikoer og muligheter (IRO) relatert til forurensning i henhold til ESRS-kravene. Dette skyldes
mangelen på konsoliderte strategier som omfatter hele konsernet. Konsernet har en overordnet miljø- og
menneskerettspolicy som forplikter oss til å arbeide for en kontinuerlig forbedring av vår miljøpåvirkning, og
forplikter oss til å følge opp vårt ansvar knyttet til utslipp og forurensning i henhold til gjeldende
internasjonale avtaler og konvensjoner.
Det foreligger miljøpolicyer og utslippstillatelser på selskapsnivå som beskriver vår forpliktelse til å beskytte
miljøet og minimere negativ påvirkning på natur og mennesker. Disse policyene fastslår at vi skal overholde
våre forpliktelser og alle gjeldende lover, forskrifter og standarder knyttet til miljøvern. Vi skal redusere vår
påvirkning i våre operasjoner, også når selskapene utvikler eller designer nye produkter, inkludert trygg
Årsrapport 2024 | E2 Forurensning
66
håndtering av kjemikalier og substitusjonsvurderinger, spesielt for stoffer på REACH-listen. For selskaper
sertifisert i henhold til ISO 14001 gjøres det samsvarsvurderinger årlig av etablerte policyer. Der dette er
aktuelt rapporteres forurensning til relevante myndigheter.
Konsernet jobber med å videreutvikle disse praksisene og arbeider aktivt med utviklingen av en policy som
dekker alle identifiserte IRO-er, og som sørger for at våre miljøpolicyer er konsistente på både konsern- og
selskapsnivå. Styret har det øverste ansvaret for å implementere alle policyer, inkludert miljøpolicy.
Bedriftsledelsen i ethvert datterselskap sikrer gjennomføringen på operasjonelt nivå.
E2-2 – Tiltak og ressurser i forbindelse med forurensning
Det er ikke fastsatt kvantitative mål knyttet til alle identifiserte IRO-er fra høsten 2024 fordi prosessen for
identifiserte IRO-er ble gjennomført høsten 2024 som ikke har gitt oss tid til å etablere ytterligere tiltak i
konsernet. Ytterligere tiltak og mål vil det jobbes videre med kontinuerlig, og i kommende prosess for
revisjon av strategi og mål. Likevel har flere av våre datterselskaper gjennomført tiltak knyttet til mål som
foreligger i utslippstillatelsene. Konsernet har gjennomført en spredningsanalyse ved Huntonit AS basert på
luktbekymring fra nabo, relatert til IRO 7. Det ble gjort en Capex/Opex-analyse på forbedring av
luktspredningen som viser ulike alternativer og kostnader for å redusere denne. Yrkeshygieniker fra
bedriftshelsetjenesten deltok i vurdering av hvilke bestanddeler av kjemikalier som kunne bidra til å påvirke
helsen. Resultatene viser at det ikke er konsentrasjoner over anbefalte verdier utenfor industriområdet.
Ved Forestia AS skal det etableres et renseanlegg som vil erstatte dagens renseanlegg som har vært et
testanlegg for å finne riktig renseprosess for Forestia AS. Dette er planlagt høsten 2025 og vil etter planen
stå ferdig ved inngangen til 2026. Formålet med renseprosessen er å fange opp farlige stoffer fra prosess
ved fabrikken og knytter seg til IRO 7. Det foreligger et kostnadsoverslag for bytte av energikilde fra diesel
ved Masonite Beams AS i Vennesla som vil vurderes på ny når Byggevaremarkedet tar seg opp., som
knytter seg til IRO 8.
E2-3 – Mål knyttet til forurensning
Overordnede mål knyttet til forurensning for konsernet er gjeldende utslippskrav ved det enkelte selskap
hvor dette foreligger. Disse omfatter forurensning til luft, jord og vann og er utstedt av Statsforvalter i de
respektive fylkene, henholdsvis Agder og Innlandet. Utover dette har Byggma foreløpig ikke satt målbare,
resultatorienterte mål for konsernet, fordi prosessen for identifiserte IRO-er ble gjennomført høsten 2024
som ikke har gitt oss tid til å etablere ytterligere mål i konsernet. Vi har etablert prosesser for å overvåke
effektiviteten av våre retningslinjer og tiltak. Vi vil gjennomføre en vurdering for å bedre forstå hele
omfanget av våre forurensningsrelaterte påvirkninger, risikoer og muligheter. Dette vil hjelpe oss med å
identifisere potensielle fremtidige mål og nødvendige ressurser utover lovpålagte krav.
E2-4 – Forurensning av luft, vann og jord
Byggma benytter plast i deler av emballasjen vi setter ut på markedet, og mottar innsatsfaktorer med
plastemballasje eller plastinnhold. Dette kan danne mikroplast hvis emballasjen ikke håndteres riktig i
verdikjeden, og havner i naturen hvor den brytes opp i mindre biter som til slutt blir mikroplast. Mengdene
hentes fra vår innkjøpsdata og hva som er rapportert inn til Grønt Punkt Norge fra våre leverandører. Totalt
utgjorde plastforbruket 703 tonn i 2024, hvor 270 fra emballasje og 434 tonn estimert som innhold av plast i
lim, maling og lakk og enkelte andre innkjøpte materialer. Det foreligger usikkerhet knyttet til nøyaktigheten
Årsrapport 2024 | E2 Forurensning
67
av data på emballasje, samt innhold av plast i nevnte innkjøpte innsatsfaktorer som benyttes i
produksjonen. Det vil si at det kan være mangler i rapporterte mengder.
Byggma har prosessutslipp som vist i tabell 13 Totale andre utslipp enn klimagassutslipp. Det foreligger
estimater knyttet til forbrenning av flis. Estimatene er basert på vekt, densitet og fuktinnhold i tillegg til antall
kontainere med overflødig flis. For innmating av flis til forbrenning har vi i etterkant etablert en timeteller ved
Uldal, slik at vi fremover vil få bedre kontroll på flis forbrent i selskapet.
Øvrige data kommer fra faktura og målinger foretatt ved fabrikkene. Data for naturgass er verifisert av DNV
for Huntonit AS. Deler av Nitrogenoksid er basert på målte verdier vist i kildespesifikk faktor av tredjepart.
Øvrige data i tabellen er ikke tredjepartverifisert.
Tabell 12 Totale andre utslipp enn klimagassutslipp
Totale andre utslipp enn
klimagassutslipp
CAS-nummer Enhet 2024 Risikoklasse
Støv og partikler NA - kategori av partikler Tonn 5,1
NM VOC NA Tonn 62,36
Miljømessig fare, helsemessig
fare
Metan (CH4) 74-82-8 Tonn 6,2 Fysisk fare
Naturgass NA Tonn 1227,06
Nitrogenoksid (NOx) 10102-43-9 og 10102-44-0 Tonn 17,264 Fysisk fare, helsemessig fare
Byggma kjøper ikke inn rene kjemikalier som gir grunn til svært alvorlig bekymring, men formaldehyd
(CH
2
O) gass oppstår i våre produksjonsprosesser. Det foreligger målinger etter harmoniserte standarder for
emisjon fra ferdig produkt. For limte trebaserte produkter uten overflatebehandling testes avgivelse av
formaldehyd i henhold til EN 717-1, EN 12460-3 (erstatter EN 717-2) eller EN 12460-5 (erstatter EN 120).
Prøvingen skal være gjennomføres av uavhengige testlaboratorier som er akkreditert for testmetoden.
Produktet må oppnå emisjonsklasse E1.
Det ble gjennomført tredjepartsmålinger ved Forestia med bruk av luktpanel som samlet opp avgasser,
som videre ble analysert for å se på lukt og helseeffekt. Konsentrasjonene ble beregnet som sum av
måleresultat og tilhørende måleusikkerhet. Det ble konkludert med 29,2 tonn/år ved Forestia til ytre miljø.
Utslippsmåling i henhold til “M1 Emission Classification of Building Materials: Protocol for Chemical and
Sensory Testing of Building Materials”, versjon 18.6.2024, etter 28 dagers kondisjonering med hensyn til
formaldehyd. For Huntonit er det målt 0,003mg/m
2
h i plater.
Vi har kjøpt eget utstyr for å måle formaldehyd internt for yrkeshygieniske målinger.
Ingen av Byggmas produkter har fareklasse basert på melamin. Melamin i lim er monomere i en polymer
og derfor unntatt autorisasjon. Melamin (C⯑H⯑N⯑) utgjør en svært lav mengde i limet vi benytter ved
Forestia, 0,8%. Det utgjør 0,67 kg/m3 produkt. Melamin brukes for å gi Brannitplater brannhemmende
egenskaper som utgjør 32,4 g/m2 Melamin i ferdig produkt. Det som er av emisjon/ avfall vil være emisjon
til luft og/eller vaskevann, dette er vanskelig å kvantifisere uten at gjennomføres målinger. Vi utfordrer
leverandør på substitusjonsvurdering.
Årsrapport 2024 | E2 Forurensning
68
E3 Vann og marine ressurser
Byggma er forpliktet til å minimere vår miljøpåvirkning og sikre overholdelse av relevante forskrifter. Vi
arbeider kontinuerlig med å forebygge og redusere miljøpåvirkningen fra våre operasjoner, som samtidig
sikrer en sunn økonomisk drift av konsernet. Tre IRO-er identifisert som vesentlige knyttet til vann og marine
ressurser for Byggma. Prosessen for å identifisere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter kan leses
på s.xx ESRS 2 E2 IRO-1.
VANN OG MARINE
RESSURSER
Fotografi: Mathijs de Koning
Årsrapport 2024 | E3 Vann og marine ressurser
69
Tabell 13 IRO E3
E3-1 – Policyer for vann og marine ressurser.
Vi søker til enhver tid å etterleve konsesjonsgrenser, vannforskriften og tillatelser som er gitt fra
myndighetene. Byggma er underlagt utslippstillatelse fra statsforvalteren som setter føringer for
vannforvaltning ved Huntonit AS som har prosessutslipp til vann ved Otra. Det foreligger ikke punktutslipp av
prosessavløp til vann ved Forestia AS, det er overflatevann og kjølevann som omtales som relevant i
utslippstillatelsen. Utslippstillatelsene legger føringer for å sikre et egnet vannforvaltningssystem med krav
til rensing, forebygging og reduksjon av vannforurensning. Vi behandler produksjonsrelaterte vannutslipp
kontinuerlig med overvåking og foretar prøvetaking i borehull anvist av statsforvalteren årlig der resultater
blir rapportert i årsrapport fra SWECO.
Byggma har foreløpig ikke utviklet en formell policy iht. CSRD på konsernnivå som dekker alle identifiserte
påvirkninger, risikoer og muligheter (IRO) relatert til vann og marine ressurser, inkludert bærekraftige
havområder. Dette skyldes mangelen på konsoliderte strategier som omfatter hele konsernet. Det foreligger
miljørisikoanalyse og kartlegging av potensielle kilder til akutt forurensning av vann. I tilfelle brudd
gjennomføres det korrigerende tiltak. Utover dette er miljøpolicy for Byggma og datterselskap på
Årsrapport 2024 | E3 Vann og marine ressurser
70
overordnet nivå. Ingen av våre fabrikker ligger i områder med høy vannbelastning eller risiko for overforbruk
per i dag. IRO-knyttet til beslaglegning av lokale vannkilder kan bli en utfordring om flere vannintensive
aktører etablerer seg i samme område.
Gjennom regelmessig arbeid for å begrense vannforurensning har vi dialog med aktører som vi
samkoordinerer oss med. Huntonit AS er med i Fjordgruppa Kristiansand, det vil si alle som har påvirkning
på byfjorden. Det er Vassdragsrådet i Otra som består av representanter for bedriftene som er koblet til
Otra, samt friluftsråd, fylkeskommune, kommuner, grunneiere og Otra lakselag. Glitre nett styrer forsyningen
i vannet i Otra når det gjelder fallrettigheter. Aktørene samarbeider for å begrense negativ påvirkning fra
prosessutslipp ved å kartlegge, identifisere og arbeide forebyggende for å ta vare på økosystemet over tid.
Det ble ikke gjennomført konkrete tiltak i 2024.
E3-2 – Tiltak og ressurser i forbindelse med vann og marine ressurser.
Byggma har en rekke tiltak for å unngå, redusere og gjenvinne bruk av vann. Huntonit AS har gjort en
mengde tiltak i årenes løp. På 1990 tallet la Huntonit AS en rørledning i Otra som fører utslippsvann bort fra
Otra og ut i fjorden. Utslippsvannet overvåkes kontinuerlig både i mengde og innhold. I samarbeid med
andre aktører, måles totalbelastningen på byfjorden og Huntonit AS betaler for sin mengde av utslipp
beregnet for mengde i M3. Screening sammen med kommune og statsforvalter igangsettes i løpet av 2025.
Huntonit AS renser vannet før det slippes ut i ledningen. Det blir også gjennomført mekanisk rensning som
for eksempel sandfang og filter som fanger opp forurensing. Det er ikke tillatt å bruke kjemikalier for å rense
våre prosesser. Huntonit AS har oljeutskiller for å fange opp urenheter. Regn og snø fra tak og asfalterte
flater går gjennom oljeutskilleren. Oljefilm og fiber fanges opp og skilles ut.
Forestia AS har i dag et testanlegg for rensing av vaske- og prosessvann. I 2024 ble det vedtatt å installere
nytt renseanlegg for å håndtere vaskevannet og prosessvannet. Det foreligger investeringsbudsjett for
2025. Dette vannet vil bli behandlet i et lukket anlegg og skal gi minimalt med utslipp, da forbruk blir mindre
enn tilført vann. Dampen kan omdannes til vann i fremtiden om det blir mindre tilgang på vann.
Ved Forestia AS er det i dag kun regnvann som renner ut i Lagunen. Dette regnvannet kan inneholde sagflis
som havner i lagunen. Det er derfor satt inn tiltak hvor det igangsettes en årlig renseprosess av lagunen og
hvor flisen tas opp og tørkes. Flisen blir kjørt i biobrenselanlegget til fyring. Industrivann pumpes opp fra
Glomma til et kjøleanlegg og ut igjen. Dette blir ikke forurenset, da det kun brukes som kjøling.
I 2024 oppstod flommen Hans. Da brast demningen ved Braskereidfoss og vannspeilet før demningen ble
4-5 meter lavere enn normalen. Dette hadde liten konsekvens for Forestia AS da det er tilgjengelig en
backup og etterbehandling i produksjonen. Kraftstasjonen og kommunen gjorde tiltak for at det ikke skulle
skje igjen. Det ble vurdert at våre tiltak har vært tilfredsstillende ifølge Hafslund Eco / Våler kommune.
E3-3 – Mål knyttet til vann og marine ressurser.
Vi har ikke satt noen overordnet mål i Byggma for bruk av vann da vi ikke benytter kilder i dag som er
definert til å være over høy vannbelastning. Mål knyttet til utslipp til vann foreligger i gjeldende utslippskrav
fra Statsforvalter. Disse følgers opp i ledelsens gjennomgang i respektive selskaper. Utover dette har
selskapet foreløpig ikke satt målbare, resultatorienterte mål for konsernet, fordi prosessen for identifiserte
IRO-er ble gjennomført høsten 2024 som ikke har gitt oss tid til å etablere ytterligere mål i konsernet.
Byggma vil derimot gjennomføre en revidering av vår strategi, mål og tiltak i lys av IRO-er identifisert i den
Årsrapport 2024 | E3 Vann og marine ressurser
71
doble vesentlighetsanalysen. Det vil inkludere vann og marine ressurser i større grad enn tidligere og hjelpe
oss med å identifisere potensielle fremtidige mål og nødvendige ressurser utover lovpålagte krav.
E3-4 – Vannforbruk
Huntonit AS henter store deler av vannet fra elven Otra. Dette utgjorde 134 033 M3 i 2024 og avleses med
volummåler/avlesning. Mengden råvann fra Otra beregnes av utslippet til avløp, med fratrekk for det som
følger med råstoff (flis, tømmer inn ca. 50 % fuktinnhold). I tillegg er det benyttet fast estimert 5% for innhold
i produkt, basert på laboratorieanalyser.
Forestia AS henter vann fra Glomma. Dette utgjorde 130 270 M3 i 2024 og leses av med volummåler/
avlesning. Det er estimert at 5% av vannet forblir i produkt, mens resterende går i et lukket kjølesystem og
føres tilbake. Innhold i avfall på 138 m
3
gjelder mengden vaskevann fra Smartpanel AS som blir samlet opp
og kjørt til destruksjon. Hovedandelen er vann med noe er maling og kjemikalier brukt til rengjøring og data
er innhentet fra faktura fra deponi.
Vannforbruket ved Uldal AS kommer fra avleste vannmåler for befukting av lokalet. Vannmåleren ble avlest i
desember og det foreligger noe underrapportering. Øvrige selskap benytter ikke vann i sine
produksjonsprosesser. Vi benytter ikke områder med høy vannbelastning. Det foreligger ikke data på
fordamping, gjenbruk/resirkulering av vann og endring i lagret vann.
Tabell 14 IRO E3
Total vanninteraksjon Enhet Høy vannkvalitet Lav vannkvalitet 2024
Fordamping m³ 0 0 0
Innhold i produktet m³ 0 13413 13413
Innhold i avfall m³ 138 0 138
Prosesstap m³ 0 0 0
Andre m³ 493 250889 251382
Totalt vannforbruk m³ 631 264302 264933
Gjenbruk/resirkulering av vann m³ 0 0 0
Total gjenbruk/resirkulering av vann m³ 0 0 0
Samlet mengde lagret vann m³ 0 0 0
Endring i lagret vann m³ 0 0 0
Samlet vannforbruk per nettoinntekt fra aktiviteter (M
3
/NOK) er lik 122,2. Beregningen tar utgangspunkt i note
5 fra det finansielle konsoliderte regnskapet, og svarer til MNOK 2167,4.
Årsrapport 2024 | E3 Vann og marine ressurser
72
E4 Biologisk mangfold og økosystemer
Byggma har identifisert E4 biologisk mangfold og økosystemer som et vesentlig tema for konsernet. Vi
benytter innfasingskrav i henhold til ESRS-1, tillegg C, og som en følge har dette kapittelet kun som hensikt til
å svare ut kravene i ESRS 2 BP-2, 17(a)-(e). Prosessen for å identifisere vesentlige påvirkninger, risikoer og
muligheter presenteres under ESRS 2 E4 IRO-1 på side xx. Listen av IRO-er med tilknyttede underemner som
har blitt vesentlig for biologisk mangfold og økosystemer er presentert i tabell 16 IRO E4. Selskapet har
innarbeidet tema i sin forretningsmodell og blir således hensyntatt og vurdert ved selskapets
strategiutvikling.
ESRS 2 SBM-3 – Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill
med strategi og forretningsmodell
For E4 biologisk mangfold og økosystemer er følgende vesentlige IRO identifisert:
BIOLOGISK
MANGFOLD
OG ØKOSYSTEMER
Fotografi: Tony Liao
Årsrapport 2024 | E4 Biologisk mangfold og økosystemer
73
Tabell 15 IRO E4
Policyer for biologisk mangfold og økosystemer
Byggma har ikke etablerte formelle policyer som omfavner den identifiserte IRO-en i konsernet eller selskap
i samsvar med kravene i ESRS standarden. Påvirkningen vi har på biologisk mangfold og økosystemer har
ført til beslutningen om at alt trevirke vi kjøper inn skal være sertifisert, og at selskapene våre er PEFC
(Programme for the Endorsement of Forest Certification) eller FSC sertifisert (Forest Stewardship Council).
Dette forplikter oss til å sikre at kravene som foreligger for å bli sertifisert blir oppnådd. Selskapene i Byggma
har innkjøpspolicyer som har satt som krav at innkjøp av treprodukter skal være fra sertifiserte leverandører.
Dette vil da følge hele verdikjeden både oppstrøms og nedstrøms og føre til at alle treprodukter vi setter ut
på markedet skal kunne spores til at treet er hogd i ansvarlig forvaltede skoger.
Tiltak og ressurser i forbindelse med biologisk mangfold og økosystemer
Konsernet har ikke tiltaksplaner for biologisk mangfold og økosystemer i år. Selv om vi ikke har formaliserte
tiltaksplaner på konsernnivå i henhold til kravene i ESRS, så jobbes det kontinuerlig med prosjekter i
datterselskapene direkte knyttet til økosystemer. Vi sikrer gjennom våre rutiner at produkter kommer fra
ansvarlig forvaltede skoger, og bidrar til å forhindre avskoging, med sporing gjennom hele verdikjeden. Vi
sikrer hele verdikjeden både oppstrøms og nedstrøms, ved å sertifisere oss med PEFC eller FSC. Vi benytter
oss kun av leverandører som er sertifiserte eller som er kontrollerte. Vi sørger for at vi kun setter sertifiserte
trebaserte produkter ut på markedet, og merker alle våre dokumenter med PEFC/FSC sertifikat.
Mål knyttet til biologisk mangfold og økosystemet
Det foreligger ikke formaliserte mål for biologisk mangfold og økosystemer på konsernnivå knyttet til den
identifiserte IRO-en, dette som et følge av at Byggma heller ikke har etablert formaliserte tiltak vedrørende
innvandring av uønske arters påvirkning på råvaretilgang
Årsrapport 2024 | E4 Biologisk mangfold og økosystemer
74
E5 Ressursbruk og sirkulær økonomi
Ressursbruk er et viktig fokusområde for Byggma og våre forpliktelser til å minimere vår miljøpåvirkning.
Riktig håndtering og bruk av ressurser sikrer samtidig en sunn økonomisk drift av konsernet. I Byggma er vi
opptatt av å skape produkter ved å utnytte alle ressurser effektivt, blant annet på råvarer til produksjon,
energi, emballasje, transport og andre innsatsfaktorer til produksjon. Det handler også i en større
sammenheng om å dekke kundens behov ved å utvikle produkter som utnytter ressursene effektivt. Syv
IRO-er identifisert som vesentlige knyttet til ressursforbruk og sirkulærøkonomi for Byggma. Prosessen for å
identifisere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter kan leses på s.xx ESRS 2 E5 IRO-1
RESSURSER OG
SIRKULÆR ØKONOMI
Fotografi: Ashwini Chaudhary Monty
Årsrapport 2024 | E5 Ressursbruk og sirkulær økonomi
75
Tabell 16 IRO E5
Årsrapport 2024 | E5 Ressursbruk og sirkulær økonomi
76
E5-1 – Policyer for ressursbruk og sirkulær økonomi
Byggma har ikke etablerte policyer som omfavner alle identifiserte IRO-er i konsernet eller selskap i
samsvar med kravene i ESRS standarden. Dette på bakgrunn av at IRO-er ble identifisert høsten 2024 og det
ikke har vært tid til å etablere disse i rapporteringsperioden. Det foreligger policyer som dekker deler av IRO-
ene identifisert. Selskapene som er ISO 14001 sertifisert har forpliktet seg til å sikre at retningslinjer i forhold til
håndtering av avfall, samt farlig avfall og materialer overvåkes strengt. I vår overordnede miljø og
menneskerettspolicy understreker vi vår forpliktelse for at all produksjon skal gjennomføres på en måte som
reduserer utslipp av klimagasser til et minimum, og at vi skal håndtere avfall fra produksjonen på en
miljøvennlig og ansvarlig måte.
E5-2 – Tiltak og ressurser i forbindelse med ressursbruk og sirkulær økonomi
Konsernet har ikke tiltaksplaner for ressursbruk og sirkulærøkonomi i år. Selv om vi ikke har formaliserte
tiltaksplaner på konsernnivå i henhold til kravene i ESRS, så jobbes det kontinuerlig med prosjekter i
datterselskapene direkte knyttet til identifiserte IRO-er.
Byggma kjøper flis som er et avfallsprodukt fra sagbrukene. Flisen brukes i sponplater i stedet for
energigjenvinning. I den grad vi ikke kan benytte avfall eller svinn fra egen produksjon søker vi å sende dette
til foretak som kan utnytte dette. Overskudd av trestøv som oppstår omgjøres til briketter for oppvarming.
Barkavfall fra produksjonsprosessen leveres til selskaper som driver med jordforbedring i stedet for at det
blir avfall hos oss.
Ved Forestia AS er det samtidig et pågående prosjekt for investering i et anlegg for returtre hvor treavfall
renses og gjenvinnes i nye plater. Det pågående tiltaket er tilknyttet IRO 18 for bruk av jomfruelig materiale
og blir underbygget av at datterselskapet I 2022 ble det meddelt, av finansminister og næringsminister, at
styret i Innovasjon Norge hadde vedtatt å tildele Forestia MNOK 80,0 i støtte til å bygge et renseanlegg og en
produksjonslinje for rivningsvirke. Tiltaket bidrar til at treavfall blir sortert, bearbeidet og gjenvunnet, hvor
resultatet er at karbonbindingen bevares i materialet, i motsetning til forbrenning, som ville medført til
frigjørelse av CO
2
.
Gjennom Masonite Beams AB er Byggma med i et prosjekt sammen med andre byggaktører i markedet
hvor vi ser på mulighetene for å demontere og flytte de ulike fundamentene i et bygg for gjenbruk. Uldal AS
er medlem av Ruteretur som sørger for at kasserte isolerte glassruter blir sendt til resirkulering ved ombruk
eller gjenvinning. Monteringsanvisninger for plater viser at disse kan skrus og ikke må limes.
Vi ønsker å bidra til redusert mengde avfall på byggeplassen og bedre utnyttet transport, som igjen vil gi en
reduksjon i CO
2
-utslipp i vår nedstrøms verdikjede. Derfor har optimalisering av emballasje over tid vært et
satsingsområde for Byggma. Store deler av emballasjen knyttet til ytteremballasje er papp ved utgangen
av 2024. Tidligere har det vært benyttet spon- og trefiberplater til dette. Det benyttes plastemballasje for å
beskytte platene. Vi vil jobbe videre med å redusere vårt emballasjeforbruk gjennom å benytte tynnere
plast og mer pappemballasje der dette er mulig.
Årsrapport 2024 | E5 Ressursbruk og sirkulær økonomi
77
E5-3 – Mål knyttet til ressursbruk og sirkulær økonomi
Det foreligger ikke mål for ressursbruk og sirkulærøkonomi på konsernnivå knyttet til identifiserte IRO-er. Vi
erkjenner viktigheten av å etablere mål knyttet til ressursbruk og sirkulærøkonomi og vil arbeide for å
etablere relevante mål de kommende årene.
E5-4 – Inngående ressurser
Byggmas produktportefølje består i hovedsak av trebaserte produkter som gjør skogen til vår viktigste
ressurs og dermed en kritisk råvare for Byggma. I tillegg er glass, lim, emballasje og materialer til
overflatebehandling kritiske for produksjon av våre produkter. Vi er opptatt av en bærekraftig forvaltning av
skogen, som betyr at skogen skal forvaltes på en måte som står seg over generasjoner. Skog binder
betydelige mengder karbon, og en god forvaltning av denne ressursen handler for oss om å skape gode
produkter som lagrer karbon i mange tiår. Derfor er alt trevirke som benyttes i våre produkter sertifisert,
enten med PEFC eller FSC. På den måten setter vi kun sertifiserte produkter på markedene vi opererer i.
Selv om trevirke både er vår største og viktigste ressurs, er det en rekke ulike materialer som er involvert i
produksjonen av varer fra Byggma. Vi har god kjennskap til verdikjeden av trevirke, for andre materialer er
det første ledd i verdikjeden vi har størst innsikt i. Vi erkjenner at det er aspekter vi ikke har innsikt i og data vi
ikke har tilgang til, i hele verdikjeden, men hovedsakelig oppstrøms, og benytter derfor muligheten til
innfasing på deler av verdikjedeinformasjon. Vi forsøker å innhente informasjon gjennom spørringer knyttet
til miljø og menneskerettigheter i vårt leverandøroppfølgingssystem, selv om spørringene ikke dekker all
relevant informasjon iht. ESRS. Alle leverandører bes om å signere våre Etiske retningslinjer.
Vi benytter en vesentlighetsvurdering for hvilke inngående ressurser som rapporteres og rapporterer på
mengder over 1000 tonn, i tillegg til emballasje. For målepunktene presenter i tabell 18 materiale fra
biologiske kilder, har Byggma tatt utgangspunkt i selskapets leverdandøroppfølgingssystem,
månedsrapporter og beregninger for å presentere materialer fra biologiske kilder. Systemet gir tilgang til
innkjøpte varer og forbruk. Likevel gir systemet en begrensning vedrørende skille på enkelte varer. Det
foreligger estimater deler av mengdene knyttet til papp og lim. Disse er basert på regnskap og bekreftet
vekt fra leverandører. Det er benyttet forenklinger, for eksempel beregnes all maling/lakk med samme
andel plastinnhold for alle leverandører. Vi har benyttet høyeste andel oppgitt av leverandør for maling. For
sammensatte produkter som XPS, komposittprofiler og tettelister har vi satt 100 prosent plast selv om dette
er overrapportering, men totalt innkjøpt mengde er lav.
Tabell 17 Materiale fra biologiske kilder
Materialer - biologiske kilder Enhet Forbruk 2024 Andel resirkulerte materialer 2024
Trevirke (flis, trevare, fingerskjøtede profiler, sponskiver etc.) Tonn 218531 0
Glass Tonn 1585 0
Lim Tonn 24275 0
Maling og lakk Tonn 1166 0
MDF Tonn 12724 0
OSB Tonn 1394 0
Treemballasje Tonn 2347 0
Voks Tonn 1343 0
Plastemballasje tonn 270 0
Plast innkjøpte produkter: maling/lakk, tettelister,
komposittprofil, PVC, XPS, Tonn 434 0
264429 0
Årsrapport 2024 | E5 Ressursbruk og sirkulær økonomi
78
E5-5 – Utgående ressurser
Byggma har implementert flere tiltak for å fremme sirkulær økonomi i våre produksjonsprosesser. Våre
produkter og valg av materialer er utformet etter sirkulære prinsipper som bestandighet,
ombruksmuligheter, reparasjonsmuligheter, demontering, materialgjenvinning, og resirkulering. Våre vegg,
tak og gulvplater, samt vindusprodukter er laget av trevirke og kan brukes om igjen når disse er håndtert
riktig. Levetid på disse er estimert til 60 år og kan material gjenvinnes.
Byggma genererer avfall fra våre prosesser og i 2024 genererte Byggma en avfallsmengde på 22 297 tonn.
Hovedvekten av avfallet vårt kommer fra treavfall, som utgjorde 95% av den totale avfallsmengden.
Hovedvekten av dette blir til biomasse og forbrennes til energi hos oss i dag, enten direkte eller som
briketter som vi produserer og benytter selv eller selger videre. 5% av mengden er bark som benyttes til
jordforbedring.
Farlig avfall utgjør 253 tonn og består hovedsakelig av malingsvann, maling og olje. Dette utgjorde 93% av
det farlige avfallet. Oljeholdig avfall merkes iht. gjeldende regler og oppbevares avhengig av type avfall.
Maling sorteres ut fra konsistens og emballasjetype.
Vi vil i 2026 sette overordnet mål for Byggmakonsernet knyttet til gjenvinningsgrad Det ble ikke generert noe
radioaktivt avfall i henhold til rådsdirektiv 2011/70/Euratom i Byggma. Se tabell 18 avfall Byggma for den
totale mengden og fordelingen av avfall generert på tvers av Byggmakonsernets selskaper.
Tabell 18 avfall Byggma
Avfall
Datapunkt Enhet 2024
Samlet avfallsmengde generert
Totalt avfall Tonn 22 297,25
Samlet mengde utledet fra sluttbehandling
Farlig avfall Tonn 253,22
Ikke-farlig avfall Tonn 22 044,03
Oppdeling etter typer gjenvinning
Forberedelse til ombruk (farlig avfall) Tonn -
Forberedelse til ombruk (ikke-farlig avfall) Tonn -
Materialgjenvinning (farlig avfall) Tonn 0,82
Materialgjenvinning (ikke-farlig avfall) Tonn 271,51
Annen gjenvinning (farlig avfall) Tonn -
Annen gjenvinning (ikke-farlig avfall) Tonn 8,99
Total gjenvinning Tonn 281,31
Mengde rettet mot sluttbehandling
Forbrenning (farlig avfall) Tonn 114,07
Forbrenning (ikke-farlig avfall) Tonn 19 036,87
Deponi (farlig avfall) Tonn 138,43
Deponi (ikke-farlig avfall) Tonn 306,46
Annen sluttbehandling (farlig avfall) Tonn -
Annen sluttbehandling (ikke-farlig avfall) Tonn 2 420,10
Total sluttbehandling Tonn 22 015,94
Samlet mengde og prosentdel av ikke-gjenvunnet avfall
Ikke-gjenvunnet avfall Tonn 22 015,94
Ikke-gjenvunnet avfall % 98,74
Årsrapport 2024 | E5 Ressursbruk og sirkulær økonomi
79
EU Taksonomi
EU Taksonomien er et klassifiseringssystem for bærekraftig økonomisk aktiviteter som skal legge til rette for
at finansmarkedene kanaliserer kapital til lønnsomme bærekraftige aktiviteter og prosjekter. Taksonomien
er en del av EUs plan for å øke bærekraftige investeringer, unngå grønnvasking og implementere EUs
grønne giv. Taksonomiforordningen tredde i kraft 1.januar 2023 i norsk rett. Målet er å gjøre det enklere for
aktører å vurdere investeringer som er i tråd med langsiktige europeiske klima- og miljømål.
Det finnes i dag seks klima- og miljømål:
Redusere og forebygge klimagassutslipp1.
Klimatilpasning2.
Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og marineressurser3.
Omstilling til en sirkulærøkonomi, avfallsforebygging og gjenvinning4.
EU TAKSONOMI
Årsrapport 2024 | EU Taksonomi
80
Forebygging og kontroll av forurensing5.
Verne om og restaurere naturmangfold og økosystemer6.
Taksonomien definerer økonomiske aktiviteter som bidrar til å oppnå klima- og miljømål. Det er fastsatt
særskilte tekniske kriterier for at en økonomisk aktivitet kan regnes som bærekraftig etter taksonomien.
Forordningen viser til forskjellige økonomiske aktiviteter fra flere sektorer. Dersom en aktivitet er beskrevet i
taksonomien, så har den potensialet til å regnes med som bærekraftig – også ofte referert til som omfattet
(eligible) av forordningen. Om aktiviteten møter alle tekniske kriterier (også kalt SC-kriterier), så regnes den
som en kvalifisert bærekraftig aktivitet (aligned). Dette er under forutsetning at minstekravene er møtt på
konsernnivå.
For at en økonomisk aktivitet skal kunne regnes som kvalifisert bærekraftig i henhold til taksonomien, må
den oppfylle følgende kriterier:
Bidra vesentlig til minst ett av de seks klima- og miljømålene (SC-kriterier)1.
Ikke bidra negativ til de fem andre klima- og miljømålene (DNSH-kriterier)2.
Oppfylle minstekrav for sosiale og styringsmessige forhold (MSS-kriterier)3.
Forordningen har også fastsatt at selskap skal rapportere på klimarelaterte nøkkeltall (KPI-er), blant annet
omsetning, investeringsutgifter (CapEx) eller driftsutgifter (OpEx) som er forbundet med miljømessige
bærekraftige økonomiske aktiviteter. Målet med KPI-rapportering er en mer transparent rapportering og
skape et pålitelig og sammenlignbart grunnlag for investorer og øvrige interessenter til å vurdere
selskapets bærekraftige bidrag.
Prosess og vurdering
Vurderingsprosessen av EU Taksonomien er gjort i tråd med strukturen som er fastsatt i forordningen. Alle
konsernets økonomiske aktiviteter vurderes opp mot taksonomien sine definisjoner av bærekraftige
økonomiske aktiviteter og man kategoriserer hvilke økonomiske aktiviteter er omfattet av taksonomien. For
å videre skille ut kvalifiserte bærekraftige økonomiske aktiviteter – vurderes de som er omfattet opp mot
særskilte tekniske kriterier på vesentlig bidrag (SC-kriterier) og opp mot prinsippet om å ikke gjøre betydelig
skade ovenfor de andre miljømålene (DNSH- kriterier). Vurdering for oppfylling av minstekrav for sosiale og
styringsmessige forhold (MSS-kriterier) er gjort på konsernnivå for Byggma ASA, basert på tilgjengelige
interne og offentlige retningslinjer og prosedyrer som gjelder for Byggma ASA. På grunn av at årets
taksonomi følger strengere lovkrav enn fjorårets, har det vært noen endringer i antall og typer økonomiske
aktiviteter vi rapporterer på. For å sikre konsistens og sammenlignbarhet har vi derfor valgt å oppdatere
fjorårets tall slik at de reflekterer de aktivitetene som er lagt til grunn for årets rapportering.
Fra konsernet så har økonomidirektør, konsern kontroller og bærekraftsdirektør deltatt for å kartlegge
økonomiske aktiviteter, samt workshops med administrerende direktør, daglig ledere og produktsjefer for
alle datterselskapene i konsernet, for å kvalitetssikre at alle relevante økonomiske aktiviteter er tatt med og
vurdert. For å forhindre at økonomiske aktiviteter telles dobbelt i forhold til KPI’ene, så er det
konserncontroller som går over tall innhentet fra datterselskapene og sjekker dem opp mot
konsernregnskapet.
Økonomiske aktiviteter som er omfattet av Taksonomien
Årsrapport 2024 | EU Taksonomi
81
På konsernnivå ble det foretatt en workshop for å sjekke konsernets økonomiske aktiviteter opp mot de
definerte økonomiske aktivitetene i forordningen, og på denne måten sjekket hvilke økonomiske aktiviteter
som er relevante og omfattes av taksonomien. Konsernet sine datterselskapet benytter seg i stor grad av
ferdigbehandlede råvarer, noe som gjør at de i stor grad ikke treffer på økonomsike aktiviteter under sektor
kategori «skogbruk». Det er identifisert fem relevante bærekraftige økonomiske aktiviteter for Byggma ASA
sin 2024 rapportering. De fem økonomiske aktivitetene faller under klima- og miljømål «redusere og
forebygge klimagassutslipp» (Climate Change Mitigation - CCM) og regnes med som omfattet (eligible)
under taksonomi definisjonen. Aktivitetene er også vurdert opp mot de øvrige klima- og miljømålene, men
det kommer frem til at det er CCM sin definisjon som er nærmest.
Vurdering av SC-kriterier og DNSH-kriterier
Det er gjort en vurdering opp mot taksonomiens tekniske screening kriterier og hvorvidt de fem økonomiske
aktivitetene innfrir SC-kriteriene og DNSH-kriteriene under taksonomien.
Årsrapport 2024 | EU Taksonomi
82
(3.5) Produksjon av energieffektiviseringsutstyr for bygninger
I Byggma ASA er det datterselskapet Uldal AS, som produserer energieffektive vinduer og dører, som treffer beskrivelsen under aktivitet 3.5.
Vurdering av vesentlig bidrag til begrensing av klimaendringer (SC-kriterier)
Vinduene har en U-verdi lavere enn 1,0 W/m2K og dørene med U-verdi lavere enn 1,2 W/m2K som bidrar til klimatilpasning og å redusere og forebygge
klimagassutslipp.
Dette er i tråd med kriterie a) og b) under vesentlig bidrag, og SC-kriteriene regnes med som møtt.
Vurdering av prinsippet om å ikke gjøre betydelig skade (DNSH-kriterier)
Den økonomiske aktiviteten møter ikke kravene under tillegg A, som ser på fysisk klimarisiko gjennom en klimarisiko og sårbarhets analyse under klima- og
miljømål – tilpasning til klimaendringer. DNSH-kravene er ikke innfridd for aktivitet 3.5.
Konklusjon
Den økonomiske aktiviteten regnes som omfattet av taksonomien (eligible), men ikke kvalifisert (aligned) med kravene i forordningen.
(4.24) Produksjon av varme/kjøling fra bioenergi
Flere av datterselskapene i Byggma ASA benytter seg av avkapp fra produksjon til å lage bioenergi til eget bruk. Blant annet Huntonit AS, Forestia AS, Smartpanel
AS og Uldal AS benytter seg av bark, vrak, fresestøv, flis, spon og avkapp til diverse prosesser som eks. tørking av trevirke.
Vurdering av vesentlig bidrag til begrensing av klimaendringer (SC-kriterier)
Datterselskapene benytter seg av PEFC sertifisert trevirke som er delvis i tråd med krav 1.) under SC-kriteriene som omhandler bærekraftskriteriene for
skogbiomasse fastsatt i Artikkel 29, paragraf 6.(a) under EU direktivet 2018/2001. Kravene til vesentlig bidrag er delvis innfridd under begrensinger av
klimaendringer, og den økonomiske aktiviteten vurderes iht. SC-kriteriene som ikke innfridd.
Vurdering av prinsippet om å ikke gjøre betydelig skade (DNSH-kriterier)
Siden den økonomiske aktiviteten ikke har innfridd SC-kriteriene, så er det ikke foretatt videre vurdering i forhold til DNSH-kriteriene.
Konklusjon
Den økonomiske aktiviteten regnes med som omfattet av taksonomien (eligible), men ikke kvalifisert (aligned) med kravene i forordningen.
(7.3) Installasjon, vedlikehold og reparasjon av energieffektivt utstyr
Pågående forbedringer fra lysstoffrør til LED lys, samt service avtaler på ventilasjon og varmepumper, foreligger i flere av datterselskapene i Byggma ASA.
Vurdering av vesentlig bidrag til begrensing av klimaendringer (SC-kriterier)
Den økonomiske aktiviteten innfrir delvis kriterie d) og e) under kriterier for vesentlig bidrag, da det er manglende dokumentasjon på energieffektiviteten. Kravene
til vesentlig bidrag er delvis innfridd under begrensinger av klimaendringer, og den økonomiske aktiviteten vurderes iht. SC-kriteriene som ikke innfridd.
Vurdering av prinsippet om å ikke gjøre betydelig skade (DNSH-kriterier)
Siden den økonomiske aktiviteten ikke har innfridd SC-kriteriene, så er det ikke foretatt videre vurdering i forhold til DNSH-kriteriene.
Konklusjon
Den økonomiske aktiviteten regnes med som omfattet av taksonomien (eligible), men ikke kvalifisert (aligned) med kravene i forordningen.
Årsrapport 2024 | EU Taksonomi
83
(7.5) Installasjon, vedlikehold og reparasjon av instrumenter og enheter for måling, regulering og kontroll av bygningers energiytelse
Byggma ASA sitt datterselskap Forestia AS anskaffet i 2024 en smartmåler for automatisk avlesning av strømmålere for å enklere kunne følge med og gjøre
energibesparende tiltak.
Vurdering av vesentlig bidrag til begrensing av klimaendringer (SC-kriterier)
Installasjon av smartmåler for strøm innfrir kriterie c) under kriteriene for vesentlig bidrag. SC- kriterier er innfridd.
Vurdering av prinsippet om å ikke gjøre betydelig skade (DNSH-kriterier)
Den økonomiske aktiviteten møter ikke kravene under tillegg A, som ser på fysisk klimarisiko gjennom en klimarisiko og sårbarhets analyse under klima- og
miljømål – tilpasning til klimaendringer. DNSH-kravene er ikke møtt.
Konklusjon
Den økonomiske aktiviteten regnes med som omfattet av taksonomien (eligible), men ikke kvalifisert (aligned) med kravene i forordningen.
(6.5) Transport med motorsykler, personbiler og nyttekjøretøyer
I Byggma har datterselskapet Forestia AS en hybrid firmabil i kategori M1 som har lavutslipp.
Vurdering av vesentlig bidrag til begrensing av klimaendringer (SC-kriterier)
Byggma sin hybride firmabil møter krav a)i) under den økonomiske aktiviteten, da bilen har lavere utslipp enn 50gCO2/km. SC-kriterier er innfridd for aktivitet 6.5.
Vurdering av prinsippet om å ikke gjøre betydelig skade (DNSH-kriterier)
Den økonomiske aktiviteten møter ikke kravene under tillegg A, som ser på fysisk klimarisiko gjennom en klimarisiko og sårbarhets analyse under klima- og
miljømål – tilpasning til klimaendringer. DNSH-kravene er ikke møtt.
Konklusjon
Den økonomiske aktiviteten regnes med som omfattet av taksonomien (eligible), men ikke kvalifisert (aligned) med kravene i forordningen. Aktiviteten ansees
derimot som uvesentlig på grunnlag av størrelsen på kostnadene, og er derfor ikke inkludert i videre oppsett.
Basert på vurderingene av de relevante økonomiske aktivitetene for 2024, har Byggma konkludert at ingen
av de fem økonomiske aktivitetene møter kravene til å bli kvalifiserte bærekraftige (aligned) økonomiske
aktiviteter etter taksonomien i år. Dermed er konklusjonen på alle fem økonomiske aktiviteter, at de regnes
med som omfattet av taksonomien, men ikke kvalifisert for 2024.
Vurdering av MSS-kriterier
EU Taksonomien krever en vurdering av selskapets etterlevelse av minstekrav for sosiale og styringsmessige
forhold iht. internasjonale standarder og retningslinjer som:
• OECDs retningslinjer for multinasjonale foretak om ansvarlig næringsliv (OECDs retningslinjer)
• FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP)
• ILO-konvensjonens erklæring om grunnleggende prinsipper og rettigheter i arbeidslivet (ILO-erklæringen)
• Den europeiske unions pakt om grunnleggende rettigheter (The International Bill of Human Rights)
Byggma har gjennomført en prosess for å kartlegge hvorvidt de sosiale minstekravene til EU taksonomien er
møtt. Dette innebærer blant annet å vurdere vår aktsomhetsvurdering av menneskerettigheter opp mot FNs
veiledende prinsipper og OECDs retningslinjer. Prosessen har som formål å identifisere påvirkninger knyttet
Årsrapport 2024 | EU Taksonomi
84
til menneskerettigheter, korrupsjon, skatt og sikre like konkurransevilkår. Som en del av arbeidet har det
vært sentralt å kartlegge våre interne policyer, avtaleverk og annen dokumentasjon som underbygger vår
vurdering av de sosiale minstekravene.
De etiske retningslinjene og aktsomhetsvurderingen er viktige dokumenter i Byggmas daglige drift. Interne
rutiner er etablert for å håndtere og unngå eventuelle negative påvirkninger som kan oppstå. Det finnes
også rapporterings- og varslingssystemer som gir ansatte og andre interessenter muligheten til å
rapportere til selskapet. Ansatte kan også sende inn varsel anonymt. Dette sikrer at eventuelle utfordringer
knyttet til menneskerettigheter, korrupsjon og andre forhold blir håndtert på en ordentlig måte.
Byggma har ikke vært involvert i brudd på arbeidsmiljøloven eller menneskerettigheter, og det har ikke blitt
mottatt varsler fra Business and Human Rights Resource Centre (BHRRC). Selskapet har også innført
antikorrupsjonsprosesser for å sikre integritet og åpenhet i alle aktiviteter. Ansatte og ledelse får opplæring
for å øke bevisstheten om korrupsjonsrisikoer og hvordan disse kan unngås. Det er ingen kjennelser mot
Byggma eller selskapets ledelse for korrupsjon. Dette bidrar til å underbygge vår forpliktelse til etisk
forretningspraksis og overholdelse av relevant lovverk. Byggma har også etablert prosesser for
skatterisikostyring, som sikrer at alle gjeldende skatteregler og forskrifter overholdes. Dette inkluderer
regelmessige vurderinger av skatteforpliktelser i de landene hvor Byggma driver sin virksomhet. Det er
ingen kjennelser mot konsernet eller datterselskapene for brudd på skatteregler.
Byggma vurderer at selskapets etiske retningslinjer og rapporteringssystemer er i samsvar med
minimumsstandardene. Det er innført prosedyrer for aktsomhetsvurdering av menneskerettigheter, i
henhold til internasjonale standarder og retningslinjer. Selskapet sitt fokus på å sikre at alle aktiviteter er i
samsvar med gjeldende lover og forskrifter er en sentral del av Byggma sin bærekraftstrategi. Mer
informasjon om retningslinjer og rapportering under åpenhetsloven finnes på våre nettsider, byggma.no.
KPI Konklusjon
De finansielle KPI’ene er beregnet for hver økonomisk aktivitet og er fordelt inn i tre kategorier
Kvalifiserte aktiviteter (Taxonomy-aligned)1.
Omfattet, men ikke kvalifiserte aktiviteter (Taxonomy eligible, but not aligned)2.
Ikke-omfattede aktiviteter (Taxonomy non-eligible)3.
For de tre kategoriene presenteres de økonomiske aktivitetene og deres del av Byggma sin omsetning,
investeringsutgifter (CapEX) eller driftsutgifter (OpEX).
KPI’ene er beregnet på følgende måte:
Omsetning
KPI’en for omsetning tar for seg nettoinntekter fra produkter og tjenester, samt immaterielle eiendeler som
er relatert til omfattede og kvalifiserte økonomiske aktiviteter i telleren. I nevneren inkluderes alle inntekter
selskapet har regnskapsført iht. IFRS 15 Inntekter fra kundekontrakter. Se note 5 og 32 i konsernregnskapet
for ytterligere informasjon.
Årsrapport 2024 | EU Taksonomi
85
Byggma ASA har omsetning i 2024 som møter KPI definisjonen og som er knyttet til omfattede økonomiske
aktiviteter.
Investeringsutgifter (CAPEX)
Telleren i beregningen tar for seg summen av alle omfattede og kvalifiserte CapEX tillegg i 2024. Nevneren
inkluderer alle tillegg i løpet av 2024 for eiendom, anlegg, utstyr og alle tillegg av bruksrettighetsmidler som
innregnes iht. IFRS 16 (se note 6 i konsernregnskapet), alle tillegg av immaterielle eiendeler (se note 7 i
konsernregnskapet)
Byggma har driftsutgifter for 2024 som møter KPI definisjonen og som er omfattede økonomiske aktiviteter.
Driftsutgifter (OPEX)
For å beregne nevneren under OpEx tar Byggma for seg kostnader knyttet til vedlikehold av maskiner, utstyr
og lokaler, kortsiktig leasing/leie av lokaler og maskiner, i tillegg til løpende driftskostnader for å holde
maskiner og utstyr ved like. Disse utgiftene er en del av regnskapslinjen «andre driftskostnader», se note 18 i
konsernregnskapet for mer detaljer.
Byggma har noen vesentlige driftsutgifter for 2024 som møter KPI definisjonen og som er omfattede
økonomiske aktiviteter.
Nedenfor er malene fra EU-kommisjonen som viser andelen omfattet og kvalifisert omsetning, CapEx og
OpEx for Byggma sin 2024 EU Taksonomi rapportering.
Tabell 19 omsetningstabell
Årsrapport 2024 | EU Taksonomi
86
Tabell 20 CapEx tabell
Årsrapport 2024 | EU Taksonomi
87
Tabell 21 OpEx tabell
Tabell 22 for kjernekraft og naturgass: (Byggma har ingen virksomhet innen naturgass eller kjernekraft).
Tabell 22 kjernekraft og naturgass
Kjerneenergirelaterte aktiviteter
1.
Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot forskning, utvikling, demonstrasjon og utbygging av innovative anlegg for
produksjon av elektrisk kraft som produserer energi ved bruk av kjernefysiske prosesser med minimalt avfall fra brensel syklusen.
NEI
2.
Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging og sikker drift av nye atomanlegg for å produsere elektrisk kraft eller
prosessvarme, herunder for fjernvarme eller industrielle prosesser som hydrogenproduksjon, samt sikkerhetsoppgraderinger av disse, ved
bruk av beste tilgjengelige teknologi.
NEI
3.
Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot sikker drift av eksisterende atomanlegg som produserer elektrisk kraft eller
prosessvarme, herunder for fjernvarme eller industrielle prosesser som hydrogenproduksjon, ved bruk av kjerneenergi, samt
sikkerhetsoppgraderinger av disse.
NEI
Fossilgassrelaterte aktiviteter
4.
Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging eller drift av anlegg for produksjon av elektrisk kraft som produserer
elektrisk kraft ved bruk av fossile gassformige brensler.
NEI
5.
Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging, renovering og drift av anlegg for kombinert produksjon av varme/
kjøling og elektrisk kraft ved bruk av fossile gassformige brensler.
NEI
6.
Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging, renovering eller drift av varmeproduksjonsanlegg som produserer
varme/kjøling ved bruk av fossile gassformige brensler.
NEI
Årsrapport 2024 | EU Taksonomi
88
S1 Egen arbeidsstyrke
Byggma har identifisert S1 egne ansatte som vesentlig. Vi benytter innfasingskrav i henhold til ESRS-1 tillegg
C og som følge av dette har informasjonen under dette kapittelet til hensikt til å svare ut kravene i ESRS 2
BP-2, 17(a)-(e). Tre IRO-er identifisert som vesentlige knyttet til egen arbeidsstyrke for Byggma. Prosessen
for å identifisere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter kan leses på s.xx ESRS 2 S1 IRO-1.
EGEN
ARBEIDSSTYRKE
Årsrapport 2024 | S1 Egen arbeidsstyrke
89
Tabell 23 IRO S1
ESRS 2 S1 SMB-3 Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill
med strategi og forretningsmodell
Vi anser menneskerettigheter som grunnleggende prinsipper for å beskytte menneskers verdighet og sikre
frihet og respekt i vår egen virksomhet, i selskapene vi samarbeider med, og i samfunnene vi er en del av.
Vår forpliktelse til å opprettholde menneskerettigheter, inkludert arbeidsrettigheter og rettigheter for lokale
Årsrapport 2024 | S1 Egen arbeidsstyrke
90
samfunn, er nedfelt i våre etiske retningslinjer. Disse retningslinjene gjelder for alle ansatte, entreprenører,
leverandører og forretningspartnere, samt for samfunnene som påvirkes av vår virksomhet.
Vi overholder internasjonale standarder for menneskerettigheter og arbeidsforhold, inkludert
Verdenserklæringen om menneskerettigheter og den internasjonale arbeidsorganisasjonens (ILO)
erklæring om grunnleggende prinsipper og rettigheter i arbeidslivet. Byggma følger også OECDs
retningslinjer for multinasjonale selskaper og veiledning for aktsomhetsvurderinger.
De ansatte er Byggmas viktigste ressurs og en vesentlig del av hverdagen er HMS arbeid i konsernet. Det er
mange risikofylte arbeidsoppgaver i lys av arbeidets natur hvor hovedvekten av ansatte i konsernet
arbeider i produksjonen. Dette er identifisert som en negativ påvirkning på helse og sikkerhet, og som vi tar
på største alvor. Det gjelder for alle arbeidere i konsernet, inkludert innleide, lærlinger og ressurser på ulike
tiltak som språk- og arbeidstrening gjennom blant annet NAV.
Hacking av våre systemer for tilgang til personopplysninger og sensitiv informasjon ansees som en
potensiell vesentlig negativ påvirkning i lys av dagens hurtigløpende teknologiske utvikling. Byggmas
datterselskap er i stor grad tradisjonelle fabrikker med en lang historie. Det innebærer at mange ansatte
utfører manuelt arbeid hvor kunnskap om ulike hacking og phisingforsøk må tilføres for å redusere risikoen.
Dette gjøres gjennom bevissthetskampanjer. Byggma oppbevarer relevante opplysninger om ressurser
utover egen arbeidsstyrke når det er behov for dette. Disse behandles i lukkede systemer på samme måte
som for egne ansatte. Risikoen for uønskede digitale angrep eller andre hendelser som resulterer i
personopplysninger på avveie får større plass i forretningsmodellene og IT-strategien.
Vi ønsker at den enkelte ansatte skal få vokse og øke sin kunnskap, og få brukt sine talenter og evner. Vi
ønsker å skape et inkluderende miljø, der den enkelte føler seg verdsatt, trygg og ivaretatt. Vi har identifisert
sosial dialog med involvering av ansatte for medvirkning til egen arbeidshverdag som en faktisk mulighet.
Dette kan føre til medvirkning og styrke den sosiale dialogen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, og sikre
at vi beholder kompetent arbeidskraft over tid. Det kan i perioder også involvere innleide, lærlinger og
ressurser på ulike tiltak som språk- og arbeidstrening gjennom blant annet NAV.
Policyer i forbindelse med egen arbeidsstyrke
Byggma har ikke formelle etablerte policyer som omfavner alle identifiserte IRO-er i konsernet eller selskap i
samsvar med kravene i ESRS standarden. Det foreligger riktignok enkelte overordnede policyer som dekker
deler av IRO-ene identifisert på konsern og selskapsnivå. Konsernet har retningslinjer knyttet til egne
ansatte i form av miljø- og menneskerettighetspolicy, og det er definert i våre etiske retningslinjer at
Byggma-konsernet har som mål å gjennomføre vår drift uten skade på mennesker eller miljø, og uten tap
av materielle verdier.
Byggmakonsernets interne HMS-policyer beskriver hvordan aktivitet skal planlegges, gjennomføres og
følges opp på en slik måte at ikke mennesker og miljø påføres skade. Det inkluderer arbeidsinstrukser som
beskriver sikker utføring av arbeidsoppgaver med minst mulig belastning på arbeidstaker.
Arbeidsmiljøarbeidet skal inngå som en integrert del i Byggmas daglige arbeid og hensyntas i relevante
beslutninger på alle nivåer i selskapene. Policyer for arbeidsmiljøarbeidet beskriver hvordan den sosiale
dialogen angår hele arbeidsstyrken og skal bygge på delaktighet fra alle medarbeiderne. Det er etablert
arbeidsmiljøpolicyer i alle våre datterselskaper.
Årsrapport 2024 | S1 Egen arbeidsstyrke
91
Det foreligger policyer knyttet til databehandling og IT-sikkerhet. Håndtering av personopplysninger inngår i
kontrakter hvor sensitiv data håndteres, og det er definert hvordan brudd skal håndteres. I tilfeller hvor det
ikke er spesifisert i kontrakter har vi egne databehandleravtaler som benyttes og som er i henhold til
gjeldende GDPR-regler.
Tilnærming
Byggma er opptatt av at våre retningslinjer og aktsomhetsvurderinger følger de internasjonale standarder
som FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter, OECDs retningslinjer for
multinasjonale selskaper og ILOs erklæring om grunnleggende prinsipper og rettigheter i arbeidslivet.
Dette gjelder også våre leverandører. Vi pålegger alle våre leverandører å signere en erklæring som
samsvarer med anstendige arbeidsvilkår og menneskerettigheter. Vi har systemer på plass for å
identifisere, forhindre og håndtere mulige negative påvirkninger på menneskerettigheter.
Gjennom bærkraftsplatformen WorldFavor innhenter vi nødvendig informasjon for å rapportere på vårt
samfunnsansvar. Vi beskytter også våre ansattes arbeidsforhold gjennom sosial beskyttelse ved sykdom,
yrkesskade, tjenestereiser, foreldrepermisjon og pensjon. Dette fremgår også i arbeidsavtalen med ansatte.
Vår aktsomhetsvurdering beskriver nærmere hvordan Byggma forholder seg til menneskerettigheter og er
utarbeidet på konsernnivå. Byggma følger øvrige lovverk i landene konsernet driver sin virksomhet.
Helse, miljø og sikkerhet (HMS)
Helse, miljø og sikkerhet står høyt hos oss og vårt mål er at alle på arbeidsplassen er trygge både fysisk,
sosialt og psykisk. Vi mener at god helse og velvære er grunnleggende for et balansert liv. Derfor har vi
omfattende interne retningslinjer for HMS og fremmer en kultur som ivaretar våre ansattes helse og
sikkerhet. Ansvar for våre ansattes helse og arbeidsmiljø ligger hos konsernledelsen. Byggmakonsernet har
som mål å gjennomføre sine driftsoppgaver uten at dette skal påføre skade på mennesker eller miljø.
Vi arbeider kontinuerlig for å forbedre helse, miljø og sikkerhet i våre omgivelser og i forbindelse med vår
produksjon. Våre etiske retningslinjer ser også på bruk av rusmidler i arbeid som kan gå på bekostning av
helse, miljø eller sikkerhet. Byggma sitt arbeid med systematisk HMS-arbeid skal sikre at virksomhetens
aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av
helse-, miljø-, og sikkerhetslovgivningene, herunder også arbeidsmiljøloven og Internkontrollforskriften.
Mangfold og inkludering
Byggma jobber for å skape et inkluderende arbeidsmiljø på alle nivåer for å tiltrekke og beholde talentfulle
personer fra ulike bakgrunner og kulturer. Arbeidsmiljøet skal preges av likeverd, åpenhet og toleranse. Vi
sikrer like muligheter uavhengig av etnisk bakgrunn, rase, religion, alder, kjønn, funksjonshemming, seksuell
orientering, syn eller sosial status. Våre etiske retningslinjer beskriver temaet nærmere. Det er utarbeidet et
varslingsreglement som er iverksatt i hvert av datterselskapene til Byggma og et varslingsskjema som
ansatte kan benytte seg av ved behov. Dette skal bidra til å sikre et trygt miljø hvor alle føler seg sett og hørt
uavhengig av sin bakgrunn. Vern av varslere og varslinger er nærmere beskrevet på s. XX.
Byggmakonsernet skal kjennetegnes ved like arbeidsmuligheter og rettferdig behandling. Vi aksepterer ikke
trakassering eller diskriminering og skal arbeide for å fremme like muligheter, mangfold og inkludering. Vi
Årsrapport 2024 | S1 Egen arbeidsstyrke
92
arbeider med å forbedre prosedyrer for å sikre at diskriminering forebygges, reduseres og følges opp
dersom slike tilfeller oppstår.
Rutiner for kontakt med egne arbeidstakere og arbeidstakerrepresentanter om
påvirkninger
Byggmas verdier er å være inkluderende, nyskapende og ansvarlig. Konsernet legger stor vekt på ansattes
involvering, både gjennom ansattrepresentanter, og der det er mulig, at den enkelte ansatte kan ta en aktiv
rolle i å påvirke sin egen arbeidsdag, til tross for at vi er et tradisjonelt industrikonsern. Den viktigste og mest
effektive arenaen for dette er dialogen mellom leder og ansatt, og vi tilgjengeliggjør ulike arenaer som
medarbeidersamtaler, ukentlige og daglige driftsmøter. Vi ønsker å skape en kultur der alle føler seg
psykologisk trygge til å ta opp viktige saker. Dette inkluderer oppmuntring til fritt å uttrykke synspunkter,
også til overordnende. For å støtte dette gjennomfører vi daglige driftsmøter i alle selskapene våre. Det
involverer og gir innsikt i daglige arbeidserfaringer hvor det gis rom for å komme med innspill for
forbedringer både på produksjonsprosesser, men også for å forbedre arbeidsmiljøet.
Det er administrerende i hvert selskap som er ansvarlig for at slik kontakt finner sted. Slik bidrar vi til å skape
en samhørighet mellom ledelsen og ansatte. Det er nedsatt arbeidsmiljøutvalg i selskap over 30 ansatte,
samt bedriftsutvalg og verneombud hvor representanter fra både arbeidsgiver og arbeidstakere deltar i
selskapene over 50 ansatte. Konsernet har også et konsernutvalg hvor tillitsvalgte på tvers av alle
selskapene er representert, og hvor konsernsjefen representerer arbeidsgiver. Formålet er å sørge for
ansattes interesser overfor konsernledelsen i saker som behandles på konsernnivå og som kan ha
betydning for de ansatte i konsernet som helhet.
Bedriftshelsetjenesten som selskapene våre samarbeider med, gjennomfører tilfredshetsundersøkelse
sammen med pålagte helsekontroller. Denne praksisen er ikke i alle våre selskap, og vi vil i 2025 vurdere om
dette skal innføres overordnet for hele konsernet. Undersøkelsesresultater tjener som et verdifullt grunnlag
for å sette i gang dialog og identifisere handlinger for å forbedre arbeidsplassen vår ytterligere. Dersom det
er personer som skulle være særlig utsatt for påvirkning vil dette også være et tema som tas gjennom
bedriftshelsetjenesten, i det daglige driftsmøtet eller andre relevant møtearenaer. I tillegg har vi etablert
avvikssystemer som følges opp i datterselskapene.
Byggma har veletablerte partnerskap med lokale fagforeninger og ansattrepresentanter. Dette innebærer
regelmessig formell og uformell dialog, i tillegg til årlige lokale lønnsforhandlinger. Den formelle dialogen
består av diskusjoner i henhold til kravene i hovedavtalen, for eksempel ved organisatoriske endringer og
andre saker som påvirker ansatte. Den uformelle dialogen inkluderer månedlige kontaktmøter hvor partene
utveksler informasjon og diskuterer relevante saker.
Konsernsjef, samt administrerende direktør i det relevante datterselskapet, har det overordnede ansvaret
for å sikre at ansattes synspunkter blir hørt og tatt i betraktning som en del av beslutningsprosessen.
Rutiner for å avhjelpe negative påvirkninger og kanaler der egen arbeidsstyrke kan
gi utrykk for bekymringer
Rutiner for varsling om etiske forhold
Årsrapport 2024 | S1 Egen arbeidsstyrke
93
Byggmakonsernet forventer at alle ansatte aktivt støtter opp om selskapets etiske retningslinjer overfor
kollegaer, samarbeidspartnere og samfunnet for øvrig. Det forventes at brudd på etiske retningslinjer
varsles, slik det også skal gjøres ved brudd på straffebestemmelser, andre lovbestemte påbud eller forbud,
eller andre fastsatte instrukser eller retningslinjer.
Som hovedregel skal brudd tas opp med overordnet. Hvis dette ikke er hensiktsmessig, skal en henvende
seg til andre overordnede eller leder i selskapet. Alternativt kan konsernsjef, styrets leder eller
revisjonsutvalgets leder varsles.
Den som i god tro henvender seg til overordnet, andre overordnede, leder i selskapet eller konsernsjef,
styrets leder eller revisjonsutvalgets leder, vil være beskyttet mot sanksjoner fra Byggmakonsernet som
følge av henvendelsen. Det vil bli oppfattet som brudd på disse etiske retningslinjer å diskriminere eller
trakassere noen for å ha tatt opp, eller på annen måte, varsle om brudd på etiske forhold.
Det er utarbeidet et varslingsreglement som er implementert i hvert av datterselskapene til Byggma og et
varslingsskjema som arbeidstakere kan benytte seg av ved behov. Disse henger på oppslagstavler for at
ansatte kan sende inn varsling gjennom ulike kanaler for å kunne være anonyme om ønskelig. Ved
eventuelle varslingssaker innkaller selskapets administrerende direktør til et dialogmøte med partene og
benytter eventuelt advokat eller bedriftshelsetjeneste ved behov.
Tiltak knyttet til vesentlig påvirkninger på egen arbeidsstyrke og tilnærminger for å
håndtere vesentlige risikoer og utnytte vesentlige muligheter i forbindelse med
egen arbeidsstyrke, og effektiviteten av disse tiltakene
I Byggma er det tradisjon for å jobbe med produktivitet og kontinuerlig forbedring gjennom å involvere
ansatte og samarbeidspartnere for å utnytte ressursene effektivt. Våre policyer, prosedyrer og prosesser
tjener som grunnlag for våre tiltak for å forhindre potensielle negative konsekvenser og fremme positive
utfall. Vi jobber for å skape lønnsomme og trygge arbeidsplasser gjennom fokus på HMS,
medarbeiderutvikling og trivsel. Vi ønsker en kultur hvor vi viser interesse, respekt og forståelse overfor
kollegaer. Vi jobber for en åpen og direkte kommunikasjon som gir mulighet for innflytelse og
medbestemmelse som skaper engasjement.
Helse, miljø og sikkerhet
Konsernet har etablerte møteforum både daglig, ukentlig og månedlige for å involvere de som står
nærmest arbeidsoperasjonene. I Byggma har vi arbeidet med å etablere en tankegang etter Lean-
prinsippet for å få til god flyt i linjene våre. På denne måten vil vi identifisere flaskehalser og jobbe med
forbedringer. Det blir registrert både avvik, skader og uønskede hendelser i de daglige drifts møtene for å
kunne sette inn tiltak så raskt som mulig. Alle selskapene er tilknyttet bedriftshelsetjenester som deltar på
vernerunder og er med å gjennomføre Sikker jobb analyser og Risikoanalyser for våre arbeidsstasjoner.
Det tilbys medarbeidersamtaler som praktiseres ulikt innad i konsernet. Bedriftshelsetjenesten vi er tilknyttet
gjennomfører helsekontroll og tilfredshetsundersøkelse med noen års mellomrom. Det jobbes systematisk
for at våre ansatte skal kunne kjenne seg ivaretatt og erfare at de har en trygg arbeidsplass. Vi tilbyr betalte
eller ubetalte familierelaterte permisjoner som eksempelvis deltakelse i begravelser, bryllup, legebesøk,
tannlegekontroll, behandling hos fysioterapeut eller andre behandlinger etter henvisning av lege. Vi gir
permisjon hvis den ansatte på grunn av sykdom må forlate arbeidsstedet eller hvis det skulle oppstå akutte
sykdomstilfeller i hjemmet. Vi samarbeider med NAV for å tilrettelegge så langt det er mulig, for å få
Årsrapport 2024 | S1 Egen arbeidsstyrke
94
sykemeldte tilbake på jobb så raskt som mulig. Alle selskapene i Byggma måler sykefravær og ønsker å ha
dette så lavt som mulig. Det er lettere å kunne sette inn tiltak på korttidsfravær enn på langtidsfravær. Det
kan oppstå sykdom og hendelser som gjør at ansatte blir borte i fra jobb over lengre periode.
Alle våre selskaper har tiltaksplaner for å begrense vesentlige risikoer blant annet for å unngå skader. Tiltak
kan være f.eks. Trygg med truck kurs, risikoanalyser for hver arbeidsstasjon, Sikker jobb analyser,
førstehjelpskurs, markere gangbaner i signalfarge, arbeidstøy med signalfarger og opplæring i bruk av
verneutstyr. I Byggma har hvert selskap en som er ansvarlig for å følge opp kvalitet og HMS arbeid og som
tilrettelegger for at de ansatte som jobber i utsatte soner blir involvert i forebyggende arbeid for å
bevisstgjøre og sikre seg at vi har felles forståelse for hvordan vi skal opptre for å begrense farlige
situasjoner.
Vi ønsker å forebygge mot at det oppstår branner på våre anlegg. Noen av selskapene har egne
industrivern med røykdykkere, som har jevnlige øvelser sammen med lokalt brannvesen. Vi gjennomfører
brannøvelser for at alle ansatte skal være sikre på hvordan de skal opptre ved brann utbrudd. Gjennom
disse øvelsene oppstår det avvik som gjør at vi kan jobbe med forbedringer for å unngå brann og med mål
om å øke sikkerheten til våre ansatte ytterligere ved tydelige rømningsveier.
Det er gjennomført flere kurs relatert til HMS i 2024. Det er nærmere 200 ansatte som har deltatt på kurs
innen førstehjelp, hjertestarter, brannvern, røykdykking, instruert personell elektro m.m. Enkelte
nøkkelpersoner har deltatt på flere av kursene slik at det til enhver tid skal være folk på jobb med
kompetanse rundt de forskjellige temaene.
Byggma ønsker å jobbe forebyggende for å unngå å bidra til vesentlige negative påvirkninger på egen
arbeidsstyrke ved å ha daglige oppfølginger på handlingsplaner som gjør at tiltak kan settes inn raskt ved
avvik. Selskapene har både tillitsvalgte og verneombud som kan stoppe produksjonslinjer hvis de ser farlige
situasjoner. Og løfte dette opp i daglige møteforum for å sette inn forebyggende tiltak.
Håndtering av personopplysninger
Byggma håndterer personopplysninger i lukkede systemer med tilgangsstyring. Vi er kjent med risikoen for
hacking og phising, og har derfor iverksatt sikkerhetstiltak for å redusere risikoen. Vi ser en økning av
målrettede phishingforsøk der angrepene blir stadig mer kreative. Ingen av disse resulterte i et reelt angrep
i 2024.
Byggma konsernet sender årlig ut bevisstgjøringskampanje i form av et e-læringskurs for alle ansatte for å
forebygge mot uønskede digitale angrep. Dette tiltaket har som formål å gjøre ansatte bevisst på de ulike
truslene knyttet til hacking og phising, og holde konsernet oppdatert på nye metoder.
For tredjepart som behandler personopplysninger inngår det tydelige føringer for dette i kontrakten. Det ble
i 2024 utarbeidet en databehandleravtale som benyttes i tilfeller hvor kontrakten ikke er dekkende.
Sosial dialog
Byggma ser det som viktig å legge til rette for gode dialoger mellom arbeidsgiver og arbeidstakere
gjennom etablerte møteforum. Vi har etablerte møteforum som daglige driftsmøter, ukentlige
avdelingsmøter, vernerunder, Arbeidsmiljøutvalg, produktutviklingsgrupper og fagforeninger som involverer
både arbeidsgiver og arbeidstakere. I disse møtene identifiseres det tiltaksplaner for å kunne gjøre
Årsrapport 2024 | S1 Egen arbeidsstyrke
95
nødvendige og hensiktsmessige forbedringer. Medvirkning og ivaretakelse sikrer at arbeidstakere forblir i
selskapene over tid og utvikler kompetanse og erfaring som er verdifullt for selskapet. Bedriftshelsetjenesten
skal være rådgivende og uavhengig organ og representere interessene til både arbeidsgiver og
arbeidstakere. I tillegg tilrettelegger vi for informasjons- og kommunikasjonskanaler gjennom
medarbeidersamtaler og allmøter.
Vi har avsatt ressurser i datterselskapene for å håndtere vesentlige påvirkninger og jobbe med
handlingsplaner.
Mål for hvordan vesentlige negative påvirkninger skal håndteres, positive
påvirkninger styrkes og vesentlige risikoer og muligheter håndteres
Det er satt mål om null skader og null branntilløp i våre selskaper. Vi ønsker å sikre og forebygge at ansatte
ikke blir skadet i forbindelse med arbeid i vår regi. For å sikre dette må vi jobbe forebyggende gjennom
daglige driftsmøter hvor vi kartlegger alle uønskede hendelser i våre virksomheter. Disse brukes som
grunnlag for forbedringer og for å forhindre eventuelle skader. Det jobbes systematisk med å involvere de
ansatte for å jobbe frem Sikker jobb-analyser og risikoanalyser, slik at vi har rutiner som skal bidra til at
våre ansatte skal kunne kjenne seg ivaretatt og erfare at de har en trygg arbeidsplass.
Vi har mål om null branner, men skulle brann oppstå så har vi som mål og kunne evakuere alle ansatte på
en trygg måte. Derfor er det satt inn mål om årlige brannøvelser på alle våre anlegg hvor vi sjekker at
varslingssystemet fungerer og at alle ansatte kjenner til rømningsveier og møteplasser for eventuell
evakueringssituasjon.
Det vil være unaturlig å sette mål om skade til annet enn 0, selv om det i realiteten er utfordrende å oppnå.
Skader vil variere fra klemt finger til mer alvorlige skader som resulterer i fravær. Selskapene som inngår i
Byggmakonsernet har egne HMS mål utover null skader og null branntilløp, basert på driftens natur. Alle
selskap gjennomfører årlige brannøvelser, og andre relevante øvelser der det er nødvendig.
Det er ikke nedfelt konkrete målbare mål knyttet til involvering av ansatte. Tilbakemeldinger og diskusjon i
arbeidsgrupper og utvalgene er indikatorer som benyttes for å vurdere om det er tilstrekkelig involvering.
Opplysninger om foretakets ansatte
Tabell 24 og 25 viser det samlede antallet ansatte fordelt på kjønn og land. Tallene viser til antall ansatte
per 31.12.2024 i konsernet. Tallene relatert til ansatte er ikke validert av tredjepart. Tallene er på konsolidert
nivå og inkluderer alle våre datterselskaper. Byggma har lav kjønnsbalanse på tvers av landegrenser.
Tabell 24 ansatte fordelt på kjønn
Kjønn Antall ansatte (antall personer)
Mann 563
Kvinne 78
Annet 0
Ikke rapportert 0
Samlet antall ansatte 641
Årsrapport 2024 | S1 Egen arbeidsstyrke
96
Tabell 25 ansatte fordelt på land
Land Antall ansatte (antall personer)
Norge 570
Sverige 68
Finland 2
England 1
Videre har vi inkludert en oversikt over fast ansatte, midlertidig ansatte og ansatte uten garantert
arbeidstid, fordelt etter kjønn. Dette gir et helhetlig bilde av fordeling av våre ansatte innenfor disse
kategoriene.
Tabell 26 ansatte fordelt på type ansettelsesforhold
KVINNE
(antall personer /
heltidsekvivalenter)
MANN
(antall personer /
heltidsekvivalenter)
ANNET(*)
(antall personer /
heltidsekvivalenter)
OPPLYSNING MANGLER
(antall personer /
heltidsekvivalenter)
SAMLET ANTALL
(antall personer /
heltidsekvivalenter)
Antall ansatte
78 563 0 0 641
Antall fast ansatte
77 551 0 0 628
Antall midlertidig ansatte
1 12 0 0 13
Antall ansatte uten garantert
arbeidstid
2 2 0 0 4
(*) Kjønn som angitt av de ansatte selv.
I løpet av rapporteringsperioden har vi registrert antallet ansatte som har forlatt Byggma, herunder også
turnoverraten («personalgjennomtrekk»).
Tabell 27 turnover
2024
Antall ansatte 641
Antall ansatte som sluttet 74
Turnoverrate 12%
Som det kommer frem i tabell 27, hadde Byggma en turnoverrate på 12% for inneværende rapporteringsår.
Dette tallet opplever vi som en sunn turnoverrate. Byggma er forpliktet til å opprettholde en rettferdig og
inkluderende arbeidsplass, og vi jobber kontinuerlig med å forbedre våre arbeidsforhold. Det foreligger
ingen mål knyttet til arbeidsstokken i Byggma, hverken for kjønnsfordeling eller turnoverrate. Byggma ønsker
større kjønnsfordeling og søker å arbeide for å nå ut til flere kvinner blant annet gjennom å ta imot
skolebesøk for å vise mulighetene i konsernet. Byggma vurderer det slik at vi alltid vil ansette den mest
aktuelle kandidaten, uavhengig av kjønn. Derfor er det heller ikke et konkret måltall i konsernet for
kjønnsandeler.
Årsrapport 2024 | S1 Egen arbeidsstyrke
97
Mangfoldsindikatorer
Tabell 28 nedenfor viser Byggmas kjønnsfordeling i antall og prosentdel i toppledelsen. Vi arbeider for å få
til en mer balansert kjønnsfordeling i toppledelsen og i 2024 ansatte vi en kvinnelig direktør i
konsernledelsen. Vi har flere kvinnelige ledere i selskapene. Tabell 29 viser fordelingen av våre ansatte som
er under 30 år, 30–50 år, og over 50 år. Byggma er opptatt av mangfold og inkludering i alle deler av vår
organisasjon, og mener dette bidrar til en god arbeidsplass. Tabell 24 til tabell 29 gir en oversikt over
fordelingen vår i inneværende rapporteringsår, og hjelper oss med å identifisere områder hvor vi kan
forbedre oss.
Tabell 28 kjønnsfordeling i toppledelsen
Kvinner Menn
Kjønnsfordeling i toppledelsen i antall personer 1 5
Kjønnsfordeling i toppledelsen i antall personer 17% 83%
Tabell 29 aldersfordeling ansatte
Antall ansatte
Under 30 år 104
30-50 år 260
Over 50 år 277
Slik det kommer frem i tabell 28 har vi forbedringspotensial knyttet til å øke andel kvinner i toppledelsen i
konsern og i selskapene for øvrig. Vi har jevn fordeling i alder, men med noe variasjon mellom selskapene. Vi
anerkjenner at vi i disse selskapene har et forbedringspotensial for større aldersspredning. Vi jobber
kontinuerlig med å opprettholde en inkluderende arbeidsplass i tråd med våre interne retningslinjer, som
sørger for en bærekraftig videre drift av konsernet.
Tilstrekkelig lønn
Alle ansatte i Byggma mottar tilstrekkelige lønn i henhold til gjeldende referanselønninger.
Hendelser, klager og alvorlige menneskerettighetsbrudd
Byggma har lave rapporterte tilfeller av diskriminering og trakassering, samt kun en varslingssak i 2024. Vi
er klar over risikoen for at ikke alle tilfeller er rapportert inn, og vil derfor arbeide det kommende året for å
gjøre varsling og rapportering mer kjent og skape trygghet for rapportering blant alle ansatte i konsernet.
Byggma har ikke blitt erstatningsansvarlig eller mottatt bøter som følge av varsler. Selskapet har ikke hatt
noen alvorlige hendelser knyttet til menneskerettigheter, inkludert tvangsarbeid, menneskehandel eller
barnearbeid.
Årsrapport 2024 | S1 Egen arbeidsstyrke
98
S2 Arbeidere i verdikjeden
Byggma har identifisert S2 arbeidere i verdikjeden som et vesentlig tema for konsernet. Vi benytter
innfasingskrav i henhold til ESRS-1 tillegg C, og som følge av dette har dette kapittelet kun som hensikt til å
svare ut kravene i ESRS 2 BP-2, 17(a)-(e). Prosessen for å identifisere vesentlige påvirkninger, risikoer og
muligheter presenteres under ESRS 2 S2 IRO-1 på side xx. Listen av IRO-er med tilknyttede underemner som
har blitt vesentlig for arbeidere i verdikjeden er presentert i tabell 30 IRO S2. Selskapet har riktignok
innarbeidet arbeidere i verdikjeden i sin forretningsmodell, og deres interesser og behov blir både
hensyntatt og vurdert ved selskapets strategiutvikling.
ESRS 2 SBM-3 – Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill
med strategi og forretningsmodell
ARBEIDERE I
VERDIKJEDEN
Årsrapport 2024 | S2 Arbeidere i verdikjeden
99
Tabell 30 IRO S2
Policyer for arbeidere i verdikjeden
Byggma har ikke etablerte formelle retningslinjer som omfavner identifiserte IRO-er i konsernet i samsvar
med kravene i ESRS standarden. Byggma garanterer riktignok sitt ansvar som produsent ved å følge opp
innkjøpsleverandører både når det gjelder samfunnsansvar, bruk av råvarer, utslipp og forurensning,
pakking og merking av produkter i henhold til gjeldende internasjonale avtaler og konvensjoner. Heriblant;
ILO (den internasjonale arbeidsorganisasjon- FNs internasjonale organisasjon for sysselsetting),
Menneskerettigheter (FNs verdenserklæring om menneskerettigheter), FNs konvensjon mot korrupsjon,
RoHS-direktivet 2011/65/EU RoHs (EUs direktiv om begrensning av farlige stoffer), REACH, forordning (EF) nr.
1907/2006 om registrering, evaluering, godkjenning og begrensning av kjemikalier.
Tiltak knyttet til vesentlige påvirkninger på arbeidere i verdikjeden og strategier for
å håndtere vesentlige risikoer og utnytte vesentlige muligheter i forbindelse med
arbeidere i verdikjeden, og effektiviteten av disse tiltakene
Konsernet har ikke tiltaksplaner for arbeidere i verdikjeden som følge av begrenset innsikt utover
tredjepartsrevisjoner i Kina. Selv om vi ikke har formaliserte tiltaksplaner på konsernnivå i henhold til kravene
i ESRS, så jobbes det løpende med å sikre at våre forretningsforbindelser i alle våre selskaper har
retningslinjer på plass som setter krav til gjensidig forretningspolitikk. Vi sikrer vårt samfunnsansvar med å
følge de respektive ILO-konvensjonene, og vi vil sørge for at våre forretningsforbindelser gjør det samme.
Byggma benytter seg av tredjepartskontroll for å sørge for at statlig lovgivning knyttet til arbeidsforhold i
produksjonsland må overholdes (arbeidstid, overtidsbetaling, minstelønn, organisasjonsrett osv.).
Årsrapport 2024 | S2 Arbeidere i verdikjeden
100
Byggma krever samtidig at det ikke skal forekomme tilfeller av tvangsarbeid, og barnearbeid er forbudt for
all produksjon, hvilket samsvarer med konvensjonen om barnets rettigheter (FN 1989) og
minstealderskonvensjonen. Konvensjonen om de verste former for barnearbeid. ILO-konvensjon 79,138 og
182 og ILO- rekommandasjon nr. 146 skal følges, urfolks rettigheter skal ivaretas ifølge ILO konvensjon nr. 169,
diskriminering i ansettelse og yrkesutøvelse skal heller ikke forekomme. ILO-konvensjon nr. 100 og 111 skal
følges. Helse og sikkerhet vil bli ivaretatt av arbeidsgiver på alle punkter i forhold til arbeidstakeren
(arbeidsmiljø, opplæring osv.) ILO konvensjon 155 og anbefaling 164 skal følges.
Mål knyttet til arbeidere i verdikjeden
Det foreligger ikke konkretiserte mål for arbeidere i verdikjeden på konsernnivå knyttet til selskapets
identifiserte IRO-er. Vi erkjenner viktigheten av å etablere mål knyttet til dette og har som mål at vi i løpet av
de kommende årene etablerer policyer, tiltak og mål for konsern og datterselskap i tråd med ESRS og våre
identifiserte IRO-er.
Årsrapport 2024 | S2 Arbeidere i verdikjeden
101
G1 Forretningsskikk
G1-1 – Policyer for god forretningsskikk og bedriftskultur
Byggma sin visjon er å være en ledende leverandør av byggevareløsninger i Norden. Vår visjon skal søkes
oppnådd via våre grunnleggende verdier, nærmere beskrevet som INA:
Inkluderende
• Vise interesse, respekt og forståelse overfor kolleger, kunder og leverandører.
• Åpen og direkte kommunikasjon som gir mulighet for innflytelse og medbestemmelse som skaper
engasjement.
• Bidra til å gjøre menneskene rundt deg enda bedre enn de er i dag (vi er ikke bedre enn det svakeste
leddet).
FORRETNINGSSKIKK
Image attribution: Some person
Årsrapport 2024 | G1 Forretningsskikk
102
Nyskapende
• Nysgjerrig og på søken etter fremtidens utfordringer.
• Alltid løsningsorientert og på søken etter muligheter og de gode ideene.
• Stimulere til utvikling og kommersialisering av de gode ideene på tvers av konsernet.
Ansvarlig
• Kontinuerlig fokus på HMS, herunder kontinuerlig fokus på opplæring og kompetanseutvikling.
• Opptre med integritet og samtidig stå for alt vi sier og gjør.
• Vise omtanke for miljø, helse og bærekraftig utvikling ved utøvelse av vår virksomhet.
Byggmas etiske retningslinjer, kalt Grunnleggende verdier og etiske retningslinjer, er selskapets viktigste
styringsdokument og veiledning for etisk forretningspraksis. Dette dokumentet beskriver hvordan Byggma
jobber med tanke på varsling om etiske forhold, arbeidsmiljø, like muligheter og atferd, interessekonflikt,
integritet og habilitet, bestikkelser og korrupsjon, forhold til forretningsforbindelser, miljø og helse,
samfunnsansvar, og andre kulturorienterte temaer.
Konsernets forpliktelser til å fremme og respektere menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold er
forankret i en egen forpliktelseserklæring godkjent av konsernledergruppen og konsernets styre. Konsernets
forpliktelser er også inntatt i konsernets nevnte etiske retningslinjer, innkjøpspolicy og retningslinjer for
leverandører. Byggma foretar aktsomhetsvurderinger og offentliggjør redegjørelse
foraktsomhetsvurderinger iht. Åpenhetsloven hvert år. Aktsomhetsvurderingene baserer seg på FNs
veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter ogOECDs modell for aktsomhetsvurderinger
for ansvarlig næringsliv(2018). Følgende påvirkninger er identifisert for forretningsskikk:
Årsrapport 2024 | G1 Forretningsskikk
103
Tabell 31 IRO G1
Policies for kultur for varsling og beskyttelse av varslere
Vi har identifisert kultur for varsling som en potensiell negativ påvirkning i lys av at vi har én registrert sak
knyttet til varsling, og et lavt antall registrerte uønskede hendelser. Det ligger en iboende risiko av at ikke alle
hendelser tas gjennom våre varslings- eller rapporteringssystem, eller at saker ikke meldes inn.
Byggma har etablerte rutiner for identifisering, rapportering og undersøkelse om ulovlig adferd og adferd i
strid med selskapets retningslinjer i hvert selskap. Identifiseringen skjer via selskapenes interne
varslingskanaler (direkte kontakt med leder, via bedriftshelsetjenesten, epost), hvor ansatte har mulighet til
å rapportere uønskede hendelser og varsling. Varslingskanalene dekker riktignok ikke tredjepartsvarsling i
konsernet, og vår interne rutine er ikke offentlig tilgjengelig. De etiske retningslinjene er tilgjengelige for alle
ansatte, kunder og leverandører, og ligger publisert på våre hjemmesider. Rutine for varsling om etiske
forhold fremkommer i våre etiske retningslinjer, og alle selskap i Byggma-konsernet har etablert
varslingsrutiner som oppfyller kravene knyttet til tilgjengelighet, trygghet og rettferdighet, og beskriver
fremgangsmåte og prosedyrene for å sende varslingssak. Varslere skal få tilbakemelding innen rimelig tid
og prosessen skal gjøre på en uavhengig og objektiv måte. Selskapet er opptatt av å beskytte varslere og
avstå fra enhver diskriminerende eller disiplinær handling mot varsler sendt til ledelsen eller offentlige
myndigheter. På bakgrunn av dette har Byggma etablert interne policyer for vern av varslere. Ansatte har
muligheten til å sende varsler anonymt om kritikkverdige forhold, og Byggma har en forpliktelse i henhold til
norsk lov, samt EU-direktiv 2019/1937, til å beskytte varslere.
Årsrapport 2024 | G1 Forretningsskikk
104
Varslingsrutiner er tilgjengelig for ansatte og innleide i konsernet. Det er ikke begrenset til disse, men i lys av
at dette ikke er et offentlig tilgjengelig dokument kan vi ikke forvente at eksterne og øvrige i vår verdikjede
har kjennskap til våre rutiner og deres mulighet for å varsle ved kritikkverdige forhold.
Ved å få informasjon om kritikkverdige forhold i virksomheten kan vi som arbeidsgiver rydde opp i
forholdet.Varsling sikrer at lovbrudd og andre kritikkverdige forhold unngås i virksomheten det gjelder, noe
som igjen kan skape et bedre arbeidsmiljø.I dag foreligger det en policy i hvert selskap i Byggma-konsernet
som eies av administrerende direktør/daglig leder.
Informasjon om varslingsrutinene fremlegges ved oppstart av nyansatte, i tillegg til at rutinene er
tilgjengeliggjort ved utskrift og digitalt på våre fabrikker.
Tiltak
Byggma kartla i 2024 konsernets rapporterte hendelser, både uønskede hendelser og varslingssaker. Det er
ulik praksis og definisjoner på hva som rapporteres og hvordan dette rapporteres, noe som skaper
usikkerhet i tallene. Vi vil i 2025 fortsette det påbegynte arbeidet og opprette en felles definisjon for
rapportering av varslingssaker og andre uønskede hendelser. Vi vil også gjøre en vurdering om
opplæringen er tilstrekkelig, og se på hvordan rutinene kan forbedres på tvers av konsernet. Det vil
etableres en overordnet policy for konsernet for varsling, og det vil etableres og offentliggjøres en
varslingspolicy hvor det opplyses om varslingsmuligheter for øvrige interessenter. Slik sikrer vi at tredjepart
har tilgang til å varsle Byggmakonsernet ved behov. Dette arbeidet ble påbegynt i 2024. Vi forventer totalt
sett å se en økning i innmeldte saker de neste årene, hvor vi vil se effekten fra 2026. Vi vil revidere våre etiske
retningslinjer det kommende året for å presisere dette ytterligere og inkludere beskyttelse av
tredjepartsvarslere.
Mål
Byggma ønsker på ingen måte at det skal fremkomme alvorlige saker, hverken internt hos oss eller videre i
vår verdikjede. Det er likevel viktig for oss at dersom det kommer frem kritikkverdige forhold i vår virksomhet
vil vi adressere dette. Derfor ser vi det ikke som aktuelt å fastsette et konkret mål for antall varslinger av
kritikkverdige forhold, eller uønskede hendelser. Vi ønsker å styrke kulturen for å registrere kritikkverdige
forhold og uønskede forhold. Dette vil vi arbeide videre med i 2025 og sette overordnede mål knyttet til
dette.
Utover etablerte rutiner for håndtering av varsler i tråd med kravene i gjeldende lovgivning som
gjennomfører direktiv (EU) 2019/1937, har Byggma implementert interne prosedyrer for å etterforske mulige
brudd på forretningsskikk, inkludert mistanker om korrupsjon og bestikkelser. Disse prosedyrene skal sikre en
rask, uavhengig og objektiv håndtering av hendelser, og er forankret i konsernets etiske retningslinjer og
interne kontrollsystemer. Etterforskning gjennomføres i tett samarbeid med relevante funksjoner, og ved
behov med støtte fra eksterne rådgivere for å sikre uavhengighet og kvalitet i prosessen.
Byggma vurderer innkjøpsfunksjonen og prosjektledelse som særlig eksponerte for risiko knyttet til
korrupsjon og bestikkelser, og vil derfor etablere særskilte kontrolltiltak og opplæring rettet mot disse
områdene.
Årsrapport 2024 | G1 Forretningsskikk
105
Forsikring for styrets medlemmer og daglig leder
Selskapet har styreansvarsforsikring inkludert datterselskaper eiet med mer enn 50 %, for styrets
medlemmer samt daglig leder for deres mulige ansvar overfor foretaket og tredjepart.
Eierstyring og selskapsledelse
For redegjørelse om selskapets eierstyring og selskapsledelse henvises til eget dokument i årsrapporten.
Redegjørelsen er også lagt ut på selskapets internettsider: www.byggma.no
Vennesla, 29.04.2025,
Styret for BYGGMA ASA
Geir Drangsland
Styreleder
Dagfinn Eriksen Kenneth Berntsen Torbjørn Østebø
Terje Gunnulfsen Liv Anne
Drangsland Holst
Hege Aarli Klem Terje Sagbakken
Conrad Lehne Drangsland
Konsernsjef
Årsrapport 2024 | G1 Forretningsskikk
106
Konsolidert Resultatregnskap
(alle beløp i NOK tusen) Note 2024 2023
Salgsinntekter 5 2 167 415 2 222 950
Andre inntekter 31 23 961 25 068
Sum inntekter 2191376 2248018
Varekostnader og tilvirkningskostnader -1 060 826 -1 094 604
Lønnskostnader 19 -492 465 -483 918
Avskrivninger og nedskrivninger 5,6,7 -87 820 -119 264
Frakt- og reklamasjonskostnader -164 408 -166 973
Markedsføringskostnader -97 477 -102 005
Andre tap/gevinster - netto 17 -72 842 -127 933
Andre driftskostnader 18 -193 189 -189 179
Sum driftskostnader 33 -2169027 -2283874
Driftsresultat 5 22349 -35856
Andel av resultat fra tilknyttet selskap 32 -201 757 160 399
Finansinntekter 20 3 063 2 751
Finanskostnader 20 -96 496 -95 951
Netto finanskostnader 20 -93433 -93200
Resultat før skattekostnad -272841 31343
Skattekostnad 21 14 262 29 655
Årsresultat -258579 60998
Tilordnet:
Aksjonærer -258 579 60 998
Minoritetsinteresser 0 0
-258 579 60 998
Resultat pr. aksje for den del av årsresultatet som er tilordnet selskapets aksjonærer (NOK pr. aksje):
Resultat pr. aksje 22 -3,70 0,87
Utvannet resultat pr. aksje 22 -3,70 0,87
Totalresultat
Årsresultat -258 579 60 998
Øvrige resultatelement som senere kan bli reklassifisert til resultatet
Omregningsdifferanser -86 -3 729
Gevinst (+) / tap (-) på finansielle investeringer 32 0 -11 032
Andel av utvidet resultat fra tilknyttet selskap 32 42 118 5 131
Sum 42032 -9631
Øvrige resultatelement som ikke vil bli reklassifisert over resultatet
Årets totalresultat -216547 51367
Tilordnet:
Aksjonærer -216 547 51 367
Minoritetsinteresser 0 0
-216 547 51 367
Totalresultat pr. aksje for den del av totalresultatet som er tilordnet selskapets
aksjonærer (NOK pr. aksje):
Resultat pr. aksje -3,10 0,74
Utvannet resultat pr. aksje -3,10 0,74
Note 1-33 er en del av konsernregnskapet.
Årsrapport 2024 | Konsolidert Resultatregnskap
107
Konsolidert Balanse pr 31.12.
(alle beløp i NOK tusen) Note 2024 2023
EIENDELER
Varige driftsmidler 6, 30 773 194 819 416
Investeringseiendom 31 157 000 157 000
Immaterielle eiendeler 7 17 969 20 443
Utsatt skattefordel 16 1 263 1 441
Langsiktige derivater og strømkontrakter 8,9 24 937 77 987
Investering i tilknyttet selskap (finansiell investering før 09.03.2023) 32 1 157 517 1 317 202
Andre langsiktige fordringer 10 205 241
Sum anleggsmidler 2132085 2393730
Varer 11 362 353 349 625
Kundefordringer og andre kortsiktige fordringer 8,10 358 776 376 375
Kortsiktige derivater og strømkontrakter 8,9 7 171 57 624
Kontanter og kontantekvivalenter 8,12 51 416 63 205
Sum omløpsmidler 779716 846830
Sum eiendeler 5 2911801 3240559
EGENKAPITAL
Aksjekapital og overkurs 13 52 652 52 652
Annen egenkapital ikke resultatført 26 013 -16 019
Opptjent egenkapital 833 844 1 092 446
Sum egenkapital 912509 1129079
GJELD
Langsiktige lån 8,15, 30 816 696 785 673
Langsiktige leieforpliktelser 6, 15 41 440 62 832
Langsiktige derivater og strømkontrakter 8,9 0 0
Utsatt skatt 16 104 483 127 871
Sum langsiktig gjeld 962619 976376
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld 8,14 463 608 514 835
Betalbar skatt 21 13 965 29 900
Kortsiktige lån 8,15 537 761 568 661
Kortsiktige leieforpliktelser 6, 15 21 339 21 709
Kortsiktige derivater og strømkontrakter 8,9 0 0
Sum kortsiktig gjeld 1036673 1135105
Sum gjeld 5 1999292 2111480
Sum egenkapital og gjeld 2911801 3240559
Note 1-33 er en del av konsernregnskapet..
Årsrapport 2024 | Konsolidert Balanse pr 31.12.
108
Vennesla, 29.04.2025,
Styret for BYGGMA ASA
Geir Drangsland
Styreleder
Dagfinn Eriksen Kenneth Berntsen Torbjørn Østebø
Terje Gunnulfsen Liv Anne
Drangsland Holst
Hege Aarli Klem Terje Sagbakken
Conrad Lehne Drangsland
Konsernsjef
Årsrapport 2024 | Konsolidert Balanse pr 31.12.
109
Konsolidert Kontantstrømoppstilling
(alle beløp i NOK tusen) Note 2024 2023
Kontantstrømmer fra driften
Kontantstrømmer fra driften 24 153 215 336 134
Betalte renter -100 346 -104 763
Mottatte renter 23 552 22 862
Betalte skatter -25 990 -40 513
Netto kontantstrømmer fra driften 50431 213719
Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter
Kjøp av varige driftsmidler 6 -35 436 -52 915
Salg av varige driftsmidler 24 145 972
Kjøp av immaterielle eiendeler 7 -1 712 -3 755
Kjøp av finansielle investeringer (tilknyttet selskap) 32 0 -87 155
Mottatt utbytte fra tilknyttet selskap 32 0 11 678
Lån ytet til nærstående inkl. konsernselskap 24, 27 -306 525
Netto kontantstrømmer brukt til investeringsaktiviteter -37309 -130649
Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter
Utbytte betalt til Byggma ASA's aksjonærer 0 0
Endring kassekreditt 15 133 757 69 624
Opptak av lån 24 17 492 731
Nedbetaling av lån 24 -234 006 -132 931
Lån fra nærstående parter 24 57 563 4 600
Netto kontantstrøm til(-) /fra(+) fremmedkapitalfinansiering 24 -25 193 -57 976
Netto kontantstrøm til(-) /fra(+) finansieringsaktiviteter -25193 -57976
Endring i kontanter og kontantekvivalenter -12 071 25 094
Kontanter og kontantekvivalenter 1. januar. 63 205 37 076
Valutagevinst/(-tap) på kontanter og kontantekvivalenter 24 282 1 035
Kontanter og kontantekvivalenter 31. desember. 12 51416 63205
Ubenyttede kredittfasiliteter 86 629 220 223
Note 1-33 er en del av konsernregnskapet.
Årsrapport 2024 | Konsolidert Kontantstrømoppstilling
110
Endringer i Konsernets Egenkapital
Egenkapital tilordnet selskapets aksjonærer
(alle beløp i NOK tusen) Note Aksjekapital og overkurs Annen egenkapital ikke resultatført Opptjent egenkapital Sum
Egenkapital 1. januar 2023 52652 -6388 1031448 1077712
Årsresultat 0 0 60 998 60 998
Omregningsdifferanser 0 -3 729 0 -3 729
Gevinst (+) / tap (-) på finansielle
investeringer 32 0 -11 032 0 -11 032
Utbytte 23 0 5 131 0 5 131
Egenkapital 31. desember 2023 52652 -16019 1092447 1129079
Årsresultat 0 0 -258 579 -258 579
Omregningsdifferanser 0 -86 -22 -109
Gevinst (+) / tap (-) på finansielle
investeringer 32 0 0 0 0
Andel av utvidet resultat fra tilknyttet selskap 0 42 118 0 42 118
Egenkapital 31. desember 2024 52652 26013 833845 912509
Note 1-33 er en del av konsernregnskapet.
Årsrapport 2024 | Endringer i Konsernets Egenkapital
111
Årsrapport 2024 | Noter til Konsernregnskapet
112
Årsrapport 2024 | Noter til Konsernregnskapet
113
Årsrapport 2024 | Noter til Konsernregnskapet
114
Årsrapport 2024 | Noter til Konsernregnskapet
115
Årsrapport 2024 | Noter til Konsernregnskapet
116
Årsrapport 2024 | Noter til Konsernregnskapet
117
Årsrapport 2024 | Noter til Konsernregnskapet
118
Årsrapport 2024 | Noter til Konsernregnskapet
119
Årsrapport 2024 | Noter til Konsernregnskapet
120
Årsrapport 2024 | Noter til Konsernregnskapet
121
Årsrapport 2024 | Noter til Konsernregnskapet
122
Årsrapport 2024 | Noter til Konsernregnskapet
123
Årsrapport 2024 | Noter til Konsernregnskapet
124
Årsrapport 2024 | Noter til Konsernregnskapet
125
Årsrapport 2024 | Noter til Konsernregnskapet
126
Årsrapport 2024 | Noter til Konsernregnskapet
127
Årsrapport 2024 | Noter til Konsernregnskapet
128
Årsrapport 2024 | Noter til Konsernregnskapet
129
Årsrapport 2024 | Noter til Konsernregnskapet
130
Årsrapport 2024 | Noter til Konsernregnskapet
131
Årsrapport 2024 | Noter til Konsernregnskapet
132
Årsrapport 2024 | Noter til Konsernregnskapet
133
Årsrapport 2024 | Noter til Konsernregnskapet
134
Årsrapport 2024 | Noter til Konsernregnskapet
135
Årsrapport 2024 | Noter til Konsernregnskapet
136
Årsrapport 2024 | Noter til Konsernregnskapet
137
Årsrapport 2024 | Noter til Konsernregnskapet
138
Årsrapport 2024 | Noter til Konsernregnskapet
139
Årsrapport 2024 | Noter til Konsernregnskapet
140
Resultatregnskap for Byggma ASA
Alle tall i NOK 1000 Note NGAAP 2024 NGAAP 2023
Driftsinntekter
Andre driftsinntekter 1 216 1 367
Sum driftsinntekter 1 1 216 1 367
Driftskostnader
Lønnskostnader 2 1 200 1 035
Avskrivninger 3 1 190 1 374
Andre driftskostnader 2 17 150 16 612
Sum driftskostnad 19 540 19 021
Driftsresultat -18 325 -17 653
Finansinntekter 4 81 826 207 370
Finanskostnader 4 61 810 67 776
Sum finansposter 20 016 139 593
Andel av resultat fra tilknyttet selskap 10 -201 757 160 402
Ordinært resultat før skattekostnad -200 065 282 342
Skattekostnad på ordinært resultat 5 376 16 111
Årsresultat -200 441 266 231
Disponering av resultat:
Foreslått utbytte 6 0 0
Overført til Fond for vurderingsforskjeller 6 0 160 402
Overført til annen egenkapital 6 -200 441 105 829
Sum disponert -200 441 266 231
Årsrapport 2024 | Resultatregnskap for Byggma ASA
141
Balanse pr. 31.12. for Byggma ASA
Alle tall i NOK 1000 Note NGAAP 2024 NGAAP 2023
EIENDELER
Anleggsmidler
Immaterielle eiendeler
Immaterielle eiendeler 3 5 695 5 377
Utsatt skattefordel 5 898 713
Sum immaterielle eiendeler 6 593 6 090
Finansielle anleggsmidler
Investering i datterselskap 7 260 969 260 969
Lån til selskap i konsernet 8,9 521 248 549 811
Investering i tilknyttet selskap (finansiell investering før 9.3.2023) 8,10 1 157 517 1 317 156
Sum finansielle anleggsmidler 1 939 734 2 127 936
Sum anleggsmidler 1 946 327 2 134 026
Omløpsmidler
Fordringer
Kundefordringer 8 49 227 63 742
Fordringer på konsernselskap 8,9 121 075 182 375
Andre fordringer 349 349
Sum fordringer 170 652 246 467
Bankinnskudd, kontanter og lignende 11 1 20 000
Sum omløpsmidler 170 654 266 468
SUM EIENDELER 2 116 981 2 400 493
EGENKAPITAL OG GJELD
Egenkapital
Innskutt egenkapital
Aksjekapital 6,12 18 157 18 157
Overkurs 6 34 499 34 499
Egne aksjer 6 -4 -4
Annen innskutt egenkapital 6 312 312
Sum innskutt egenkapital 52 963 52 963
Opptjent egenkapital
Fond for vurderingsforskjeller 6 0 153 854
Annen egenkapital 6 1 024 828 1 029 296
Sum opptjent egenkapital 1 024 828 1 183 150
Sum egenkapital 1 077 791 1 236 114
Gjeld
Annen langsiktig gjeld
Gjeld til konsernselskap 8,9 208 022 159 459
Sum annen langsiktig gjeld 208 022 159 459
Kortsiktig gjeld
Gjeld til kredittinstitusjoner 8 425 282 439 907
Leverandørgjeld 9 86 914 91 150
Betalbar skatt 5 561 16 325
Skyldige offentlige avgifter 6 189 8 291
Gjeld til konsernselskap 9 309 962 446 522
Annen kortsiktig gjeld 2 260 2 726
Sum kortsiktig gjeld 831 169 1 004 921
Sum gjeld 1 039 190 1 164 380
SUM EGENKAPITAL OG GJELD 2 116 981 2 400 493
Årsrapport 2024 | Balanse pr. 31.12. for Byggma ASA
142
Vennesla 29.04.2025
Styret for BYGGMA ASA
Geir Drangsland
Styreleder
Dagfinn Eriksen Kenneth Berntsen Torbjørn Østebø
Terje Gunnulfsen Liv Anne
Drangsland Holst
Hege Aarli Klem Terje Sagbakken
Conrad Lehne Drangsland
Konsernsjef
Årsrapport 2024 | Balanse pr. 31.12. for Byggma ASA
143
Kontantstrømoppstilling for Byggma ASA
Alle tall i NOK 1000 Note 2024 2023
Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter
Resultat før skattekostnad -200 065 282 342
Periodens betalte skatt -16 325 -20 935
Verdiendring finansielle investeringer 10 0 11 032
Andel av resultat fra tilknyttet selskap 10 201 757 -160 402
Gevinst relatert til kjøpt av aksjer til gunstige vilkår 10 0 -9 133
Ordinære avskrivninger 3 1 190 1 374
Endring i kundefordringer 14 515 15 874
Endring i leverandørgjeld/-forskudd leverandører -4 235 -3 860
Endring i andre fordringer og tidsavgrensninger -2 568 -3 732
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter -5 732 112 560
Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter
Utbetaling ved kjøp av andel av tilknyttet selskap (finansiell investering før 9.3.2023) 10 0 -87 155
Innbetaling av utbytte fra tilknyttet selskap 10 0 11 678
Utbetaling (-) / Innbetaling (+) på kortsiktig og langsiktig fordring konsern 9 -5 326 -15 061
Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler/immat. eiendeler 3 -1 508 -2 789
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter -6 834 -93 326
Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter
Endring i kassekreditt 0 0
Innbetaling ved opptak kortsiktig gjeld til kredittinstitusjoner 0 0
Utbetaling ved nedbetaling av kortsiktig gjeld til kredittinstitusjoner -146 100 -50 000
Utbetaling (-) / Innbetalinger (+) gjeld konsern 9 -28 088 -16 674
Utbetaling ved avdrag langsiktig gjeld til konsern -9 000 -39 400
Innbetaling ved opptak langsiktig gjeld til konsern 57 563 0
Utbetalt utbytte 0 0
Innbetaling av konsernbidrag 118 192 106 749
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter -7 433 675
Netto endring i betalingsmidler 11 -19 999 19 908
Beholdning betalingsmidler ved periodens begynnelse 11 20 000 92
Periodens endring i betalingsmidler -19 999 19 908
Beholdning betalingsmidler ved periodens slutt 11 1 20 000
Denne består av:
Bankinnskudd/likvider 11 1 20 000
Bundne skattetrekksmidler 11 0 0
Beholdning betalingsmidler ved periodens slutt 1 20 000
Ubenyttede trekkrettigheter 8 78 618 210 093
Årsrapport 2024 | Kontantstrømoppstilling for Byggma ASA
144
Regnskapsprinsipper for Byggma ASA
Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 og god regnskapsskikk.
Generelt
Byggma ASA er hjemmehørende i Norge. Selskapets adresse er Venneslaveien 233, Postboks 21, 4701
Vennesla, Norge. Byggma ASA er børsnotert på Oslo Børs/Euronext. Byggma ASA er et holdings- og
markedsføringselskap for flere produksjons- og salgsselskaper.
Bruk av estimater
Utarbeidelse av regnskap i samsvar med regnskapsloven krever bruk av estimater. Videre krever
anvendelse av selskapets regnskapsprinsipper at ledelsen må utøve skjønn. Områder som i stor grad
inneholder slike skjønnsmessige vurderinger, høy grad av kompleksitet, eller områder hvor forutsetninger og
estimater er vesentlige for årsregnskapet, er beskrevet i notene.
Klassifisering og vurdering av balanseposter
Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som
omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen ett år er uansett klassifisert som omløpsmidler. Ved
klassifisering av gjeld er analoge kriterier lagt til grunn.
Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til
nominelt beløp på etableringstidspunktet.
Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost. Varige anleggsmidler avskrives etter en fornuftig
avskrivningsplan. Anleggsmidlene nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som ikke forventes å være
forbigående. Langsiktig gjeld med unntak av avsetninger balanseføres til nominelt beløp på
etableringstidspunktet.
Fordringer
Kundefordringer føres i balansen etter fradrag for avsetning til forventede tap. Avsetning til tap er gjort på
grunnlag av individuell vurdering av fordringene og en tilleggsavsetning som skal dekke øvrige påregnelige
tap. Vesentlige økonomiske problemer hos kunden, sannsynligheten for at kunden vil gå konkurs eller
gjennomgå økonomisk restrukturering og utsettelser og mangler ved betalinger anses som indikatorer på
at kundefordringer må nedskrives.
Andre fordringer, både omløpsfordringer og anleggsfordringer, føres opp til det laveste av pålydende og
virkelig verdi. Virkelig verdi er nåverdien av forventede framtidige innbetalinger. Det foretas likevel ikke
neddiskontering når effekten av neddiskontering er uvesentlig for regnskapet. Avsetning til tap vurderes på
samme måte som for kundefordringer.
Årsrapport 2024 | Regnskapsprinsipper for Byggma ASA
145
Eiendeler og gjeld i utenlandsk valuta
Løpende transaksjoner i utenlandsk valuta bokføres til valutakurs på transaksjonstidspunktet. Pengeposter i
utenlandsk valuta er vurdert etter kursen ved regnskapsårets slutt. Valutagjeld anvendt til finansiering av
utenlandske datterselskaper føres i morselskapets regnskap til kursen ved regnskapsårets slutt. Valutatap-
/gevinst føres under finansposter.
Finansiell risiko
Selskapet benytter ulike finansielle instrumenter i styringen av rente- og valutaeksponeringen. Inntekter og
kostnader som oppstår på inngåtte avtaler som er definert som sikringsforretninger, periodiseres og
klassifiseres på samme måte som de underliggende balansepostene. Sikringsforretninger som er gjort for å
sikre fremtidige kontantstrømmer, vurderes i sammenheng med disse.
Salget er organisert på en slik måte at kredittrisikoen anses å være lav sett i forhold til den finansielle
styrken til Byggmakonsernet. Datterselskapet Huntonit AS sine produkter selges via Byggma ASA
(gjennomfaktureres). De største kundene (byggevarekjeder) har i de fleste tilfeller interne sikringer av det
enkelte kjedemedlemmene. Avtaler med de store kundene behandles på konsernnivå. Risiko for større tap
på fordringer foreligger dersom en av de store byggevarekjedene skulle få betalingsproblemer. Det foretas
kredittvurdering ved inngåelse av kontrakt med nye kunder.
Likviditeten ansees å være god. Byggma ASA har ingen store lån som trenger å fornyes i 2025.
Byggma ASA sin renterisiko er knyttet til langsiktige lån. Lån med flytende rente medfører en renterisiko for
selskapets kontantstrøm. Selskapet styrer den flytende renterisikoen ved hjelp av flytende-til-fast
renteswapper: Slike renteswapper innebærer en konvertering av flytende rente lån til fastrentelån.
Anskaffelseskost
Anskaffelseskost for eiendeler omfatter kjøpesummen, med fradrag for bonuser, rabatter og lignende, og
med tillegg for kjøpsutgifter (frakt, toll, offentlige avgifter som ikke refunderes og andre direkte
kjøpsutgifter). Ved kjøp i utenlandsk valuta balanseføres eiendelen til kursen på transaksjonstidspunktet.
For varige driftsmidler og immaterielle eiendeler omfatter anskaffelseskost også direkte utgifter for å
klargjøre eiendelen for bruk, for eksempel utgifter til testing av eiendelen. Renter knyttet til tilvirkning av
anleggsmidler kostnadsføres.
Immaterielle eiendeler
Utgifter til utvikling balanseføres i den grad det kan identifiseres en fremtidig økonomisk fordel knyttet til
utvikling av en identifiserbar immateriell eiendel og utgiftene kan måles pålitelig. I motsatt fall
kostnadsføres slike utgifter løpende. Balanseført utvikling avskrives lineært over økonomisk levetid.
Årsrapport 2024 | Regnskapsprinsipper for Byggma ASA
146
Miljøinvesteringer
Miljøinvesteringer som øker anleggets levetid, kapasitet eller sikkerhet blir aktivert og avskrevet over
forventet levetid. Øvrige kostnader i forbindelse med ytre og indre miljø kostnadsføres.
Leasing
Det skilles mellom finansiell og operasjonell leasing. Driftsmidler finansiert ved finansiell leasing er
regnskapsmessig klassifisert under varige driftsmidler. Motposten er medtatt under langsiktig gjeld.
Operasjonell leasing kostnadsføres som driftskostnader basert på fakturert leie.
Investeringer i andre selskaper
Med unntak for kortsiktige investeringer i børsnoterte aksjer og tilknyttet selskap, brukes kostmetoden som
prinsipp for investeringer i andre selskaper. Kostprisen økes når midler tilføres ved kapitalutvidelse, eller når
det gis konsernbidrag til datterselskap. Mottatte utdelinger resultatføres i utgangspunktet som inntekt.
Utdelinger som overstiger andel av opptjent egenkapital etter kjøpet føres som reduksjon av
anskaffelseskost. Utbytte/konsernbidrag fra datterselskap regnskapsføres det samme året som
datterselskapet avsetter beløpet. Utbytte fra andre selskaper regnskapsføres som finansinntekt når det er
vedtatt. Investering i tilknyttet selskap regnskapsføres iht egenkapitalmetoden. Utvidet resultat i tilknyttet
selskap regnskapsføres direkte mot egenkapitalen.
Nedskrivning av anleggsmidler
Ved indikasjon på at balanseført verdi av et anleggsmiddel er høyere enn virkelig verdi, foretas det test for
verdifall. Testen foretas for det laveste nivå av anleggsmidler som har selvstendige kontantstrømmer. Hvis
balanseført verdi er høyere enn både salgsverdi og gjenvinnbart beløp (nåverdi ved fortsatt bruk/eie),
foretas det nedskrivning til det høyeste av salgsverdi og gjenvinnbart beløp.
Tidligere nedskrivninger, med unntak for nedskrivning av goodwill, reverseres hvis forutsetningene for
nedskrivningen ikke lenger er til stede.
Gjeld
Gjeld, med unntak for enkelte avsetninger for forpliktelser, balanseføres til nominelt gjeldsbeløp.
Skatt
Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter både periodens betalbare skatt og endring i utsatt skatt.
Utsatt skatt beregnes med aktuell skattesats på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer
mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, samt eventuelt ligningsmessig underskudd til
fremføring ved utgangen av regnskapsåret. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller
som reverserer eller kan reversere i samme periode er utlignet. Oppføring av utsatt skattefordel på netto
skattereduserende forskjeller som ikke er utlignet og underskudd til fremføring, begrunnes med antatt
fremtidig inntjening. Utsatt skatt og skattefordel som kan balanseføres oppføres netto i balansen.
Årsrapport 2024 | Regnskapsprinsipper for Byggma ASA
147
Skattereduksjon ved avgitt konsernbidrag, og skatt på mottatt konsernbidrag som føres til reduksjon av
kostpris eller direkte mot egenkapitalen, føres direkte mot skatt i balansen (mot betalbar skatt hvis
konsernbidraget har virkning på betalbar skatt og mot utsatt skatt hvis konsernbidraget har virkning på
utsatt skatt).
Utsatt skatt regnskapsføres til nominelt beløp.
Kontantstrømoppstilling
Kontantstrømoppstillingen utarbeides etter den indirekte metoden. Kontanter og kontantekvivalenter
omfatter kontanter, bankinnskudd og andre kortsiktige, likvide plasseringer som umiddelbart og med
uvesentlig kursrisiko kan konverteres til kjente kontantbeløp og med gjenværende løpetid mindre enn tre
måneder fra anskaffelsesdato.
Salgsinntekter
Datterselskapet Huntonit AS sine produkter selges via Byggma ASA (gjennomfaktureres). Varesalg til
Huntonit AS sine kunder og varekjøp fra Huntonit AS har likt beløp og ingen fortjeneste blir liggende igjen i
Byggma ASA. Bakgrunnen for organiseringen er at det er Byggma ASA som er og historisk har vært
avtalepart mot byggvarekjedene. Selskapet utførte i 2022 en fornyet vurdering av presentasjon av
transaksjonene i resultatregnskapet. I avtalen mellom Huntonit AS og Byggma ASA, er det alt vesentligste av
risiko knyttet til kundetransaksjonene overført til Huntonit AS. Som følge av dette har selskapet i den
oppdaterte vurderingen konkludert med at en i substans opptrer som agent for Huntonit AS, og en har
derfor endret regnskapsprinsipp fra å regnskapsføre transaksjonene som prinsipal til agent, med den
konsekvens at transaksjonene vises netto i resultatregnskapet. Brutto salg og varekjøp er vist i note 1. I
balansen vises kundefordringer og leverandørgjeld brutto, både før og etter endringen.
Årsrapport 2024 | Regnskapsprinsipper for Byggma ASA
148
Noter til Byggma ASAs selskapsregnskap
Alle tall i NOK 1000 dersom ikke annet er angitt.
Note 1 Driftsinntekter
Salgsinntekter 2024 2023
Salg Huntonit produkter 309 910 349 988
Kjøp Huntonit produkter -309 910 -349 988
Netto kjøp/salg Huntonit produkter 0 0
Huntonit AS selger alle sine produkter via Byggma ASA. Det er Huntonit AS som står for beholdningen av ferdigvarer, slik at Byggma ASA ikke har varelager.
Byggma ASA fakturerer kunden og Huntonit AS fakturerer deretter Byggma ASA tilsvarende. Dette går i null og vises ikke i resultatregnskapet.
Note 2 Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser og lån til ansatte
Lønnskostnader 2024 2023
Styrehonorarer og annen godtgjørelse kostnadsført i morselskapet 1 053 899
Arbeidsgiveravgift 139 127
Pensjonskostnader 0 0
Andre ytelser 8 10
Sum 1 200 1 035
Det er ingen ansatte i Byggma ASA.
Selskapet har ikke lån til ansatte.
Byggma ASA har pr. 31.12.2024 netto gjeld på MNOK 113,9 til Styreformann Geir Drangsland og selskaper han
og nærstående kontrollerer.
Revisjonshonorar 2024 2023
Kostnadsført godtgjørelse til selskapets revisor fordeler seg slik:
- lovpålagt revisjon 1 150 1 081
- andre attestasjonstjenester
- skatterådgivning 97 98
- annen bistand 657 250
Sum godtgjørelse til revisor 1 904 1 429
Alle beløp uten mva.
Godtgjørelse til revisors samabeidende advokatfirma NOK 372,1.
Lønn og godtgjørelse til styre og ledende ansatte (tall i hele kroner):
Årsrapport 2024 | Noter til Byggma ASAs selskapsregnskap
149
2024
Lønn og
honorarer
Annen
godtgjørelse
Styrehonorar
datterselskap Bonus Pensjon
Ledende ansatte
Konsernsjef Geir Drangsland (01.01.2024-31.03.2024) *) 2 196 613 0 183 847 0 0
Konsernsjef Conrad Lehne Drangsland (01.04.2024-31.12.2024) 1 372 485 16 432 107 424 0 45494
Økonomidirektør Conrad Lehne Drangsland
(01.01.2024-31.03.2024) 315 600 5 478 0 0 13051
Økonomidirektør Henry Gundersen (01.04.2024 - 31.12.2024) 1 061 893 71 941 0 0 106 688
IT-direktør Roy Kenneth Grundetjern 1 602 604 202 088 39 924 0 152 233
Logistikkdirektør Richard Thompsen 1 223 723 108 569 0 0 104 129
Direktør Forretningsutvikling Kjetil Askedal 1 598 970 7 361 32 500 0 47 669
Bærekraftsdirektør Pia Amalie Sundt (fra 01.09.2024) 374 667 3 382 0 0 11 858
*) Geir Drangsland er innleid fra Scanel AS, jfr. note 13.
Styrehonorar Annen godtgjørelse
Styrehonorar
datterselskap
Styret
Geir Drangsland, styreleder (fra 31.05.2024) 0 0 0
Terje Gunnulfsen (styreleder til 31.05.2024) 261 400 0 0
Liv Anne Drangsland Holst 148 800 0 0
Hege Aarli Klem 148 800 0 0
Terje Sagbakken 157 200 0 20 000
Torbjørn Østebø 90 000 0 20 000
Dagfinn Eriksen (fra 31.05.2024) 0 0 0
Kenneth Berntsen (fra 31.05.2024) 0 0 0
Kjell Magne Gundersen (til 31.05.2024) 90 000 0 9 500
Morten Anseth (til 31.05.2024) 90 000 0 3 000
2023 Lønn og honorarer Annen godtgjørelse Styrehonorar datterselskap Bonus Pensjon
Ledende ansatte
Konsernsjef per 31.12.2023 Geir Drangsland *) 4 641 362 0 142 000 1 000 000 0
Økonomidirektør per 31.12.2023 Conrad Lehne Drangsland 1 149 201 16 411 46 500 0 48 349
IT-direktør Roy Kenneth Grundetjern 1 526 641 219 891 30 000 0 152 048
Logistikkdirektør Richard Thompsen 970 566 139 658 0 0 137 218
Direktør Forretningsutvikling Kjetil Askedal 1 482 753 14 343 21 500 0 26 683
*) Geir Drangsland er innleid fra Scanel AS, jfr. note 13.
Styrehonorar Annen godtgjørelse
Styrehonorar
datterselskap
Styret
Terje Gunnulfsen, styreleder 238 600 0 0
Liv Anne Drangsland Holst 126 000 0 0
Hege Aarli Klem 134 000 0 0
Terje Sagbakken 142 000 0 20 000
Torbjørn Østebø 86 000 0 20 000
Kjell Magne Gundersen 86 000 0 9 500
Morten Anseth 86 000 0 4 500
Ledende ansatte:
Ledende ansatte er formelt ansatt i Huntonit AS og Forestia AS. Oppgitt lønn / honorarer og godtgjørelser
utgjør samlet godtgjørelse i Byggmakonsernet. Huntonit AS og Forestia AS fakturerer Byggma ASA for
tjenester og denne kostnad er medtatt under Andre driftskostnader.
Årsrapport 2024 | Noter til Byggma ASAs selskapsregnskap
150
Note 3 Immaterielle eiendeler
Programvare og
lignende
Sum immaterielle
eiendeler
Anskaffelseskost pr. 1.1.2024 29 758 29 758
Tilgang kjøpte driftsmidler 1 508 1 508
Avgang solgte driftsmidler 0 0
Anskaffelseskost 31.12.2024 31 266 31 266
Akkumulerte avskrivninger pr 31.12.2024 -25 571 -25 571
Bokført verdi pr. 31.12.2024 5 695 5 695
Årets avskrivninger 1 190 1 190
Programvare og lignende avskrives lineært over forventet levetid på mellom 3 og 8 år.
Note 4 Finansposter
Finansinntekter 2024 2023
Inntekter fra datterselskap 44 083 169 181
Gevinst salg av datterselskap konserninternt 0 0
Gevinst salg av datterselskap 0 0
Verdiendring finansielle investeringer 0 0
Renteinntekter konsern 35 232 32 282
Andre renteinntekter 30 92
Agio 2 482 5 814
Sum finansinntekter 81 826 207 370
Finanskostnader
Rentekostnader konsern 11 837 13 818
Andre rentekostnader 45 004 39 782
Omkostninger 1 382 1 409
Verdiendring finansielle investeringer 0 1 900
Disagio 3 587 10 867
Sum finanskostnader 61 810 67 776
Sum finansposter 20 016 139 593
Årsrapport 2024 | Noter til Byggma ASAs selskapsregnskap
151
Note 5 Skatt
Oversikt over midlertidige forskjeller: 2024 2023
Utestående fordringer 0 0
Anleggsmidler -4 083 -3 240
Avsetning etter god regnskapsskikk 0 0
Netto midlertidige forskjeller -4 083 -3 240
3% skattepliktig aksjeinntekt 0 0
Grunnlag for utsatt skatt -4 083 -3 240
22 % utsatt skatt/utsatt skattefordel -898 -713
Balanseført utsatt skatt /utsatt skattefordel -898 -713
Beregning av årets skattegrunnlag:
Resultat før skattekostnad -200 065 282 342
Permanente forskjeller 201 774 -210 086
Endring i midlertidige forskjeller 844 975
Årets skattegrunnlag 2 552 73 231
Årets skattekostnad fordeler seg på:
Betalbar skatt (22 % av skattegrunnlag) 561 16 325
Formye avsatt tidligere år. 0 0
Endring i utsatt skatt -186 -215
Sum skattekostnad 376 16 111
Betalbar skatt i balansen
Betalbar skatt i skattekostnaden 561 16 325
Skattevirkning av konsernbidrag 0 0
Betalbar skatt i balansen 561 16 325
Note 6 Egenkapital
Årets endring av egenkapital
Aksje-
kapital Overkurs
Egne
aksjer
Annen innskutt
egenkapital
Fond for
vurderingsforskjeller
Annen
egenkapital Sum
Egenkapital pr 1.1 2024 18 157 34 499 -4 312 153 854 1 029 296 1 236 114
Årets resultat 0 0 0 0 -195 973 -4 468 -200 441
Utvidet resultat fra tilknyttet selskap 0 0 0 0 42 118 0 42 118
Egenkapital pr 31.12 2024 18 157 34 499 -4 312 0 1 024 828 1 077 791
Årsrapport 2024 | Noter til Byggma ASAs selskapsregnskap
152
Note 7 Datterselskaper
Firma
Anskaffelses
tidspunkt Forretningskontor Stemme- andel
Huntonit AS 25.04.1997 Vennesla 100 %
Huntonit Eiendom AS (eid av Byggma Eiendom AS) 18.06.2021 Vennesla 100 %
Smartpanel AS 28.06.2018 Fredrikstad 100 %
Aneta Lighting AS 06.06.2002 Kristiansand 100 %
ScanLamps VTA AS (eid av Aneta Lighting AS) 20.09.2017 Kristiansand 100 %
Byggma Eiendom Lyngdal AS (eid av Byggma
Eiendom AS) 31.03.2003 Lyngdal 100 %
Byggma Eiendom AS 14.05.2021 Vennesla 100 %
Uldal AS 03.06.2004 Birkeland 100 %
Aneta Lighting AB 01.01.2005 Växjö, Sverige 100 %
Forestia AS 01.03.2006 Braskereidfoss 100 %
Forestia Eiendom AS (eid av Byggma Eiendom AS) 18.06.2021 Braskereidfoss 100 %
Forestia Carbon Sink AS 28.06.2021 Braskereidfoss 100 %
Masonite Beams AS 29.05.2020 Mo I Rana 100 %
Grammaholmen Fastighet AB (eid av Byggma
Eiendom AS) 29.05.2019 Rundvik, Sverige 100 %
Masonite Beams AB 01.08.2006 Rundvik, Sverige 100 %
Masonite Beams Ltd 13.06.2024 Warwick, England 100 %
Firma Aksjekapital Antall aksjer Vårt antall aksjer
Bokført EK i
datterselskap
Bokført verdi i
Byggma
Huntonit AS NOK 919 13 100 13 100 108 797 18 761
Huntonit Eiendom AS *) NOK 391 100 100 749 0
Smartpanel AS NOK 20 000 500 500 16 138 20 000
Aneta Lighting AS NOK 8 250 82 500 82 500 13 307 15 355
ScanLamps VTA AS *) NOK 101 1 000 1 000 1 150 0
Byggma Eiendom Lyngdal AS *) NOK 1 000 10 000 10 000 31 147 0
Byggma Eiendom AS NOK 5 000 1 000 1 000 99 941 70 030
Uldal AS NOK 10 480 1 048 000 1 048 000 32 743 25 684
Aneta Lighting AB SEK 600 600 600 28 235 27 453
Forestia AS NOK 4 030 1 000 000 1 000 000 261 275 69 851
Forestia Eiendom AS *) NOK 970 1 000 1 000 21 177 0
Forestia Carbon Sink AS NOK 100 100 100 100 100
Masonite Beams AS NOK 1 390 10 10 15 878 1 765
Grammaholmen Fastighet AB *) SEK 50 500 500 158 0
Masonite Beams AB SEK 2 200 22 000 22 000 81 163 11 970
Masonite Beams Ltd GBP 0 1 1 -1 311 0
Sum 710 648 260 969
*) Eies av Byggma ASA via andre datterselskaper.
Årsrapport 2024 | Noter til Byggma ASAs selskapsregnskap
153
Note 8 Fordringer og gjeld
Langsiktige fordringer med forfall senere enn 1 år 2024 2023
Andre langsiktige fordringer 492 674 521 237
Sum 492 674 521 237
Av langsiktig fordring på konsernselskap på NOK 521,2 mill, utgjør første års avdrag NOK 28,6 mill.
Langsiktig gjeld med forfall senere enn 5 år
Gjeld til kredittinstitusjoner 0 0
Gjeld til konsernselskap 46 000 55 000
Sum 46 000 55 000
Gjeld sikret ved pant 690 641 813 737
Pantsatte eiendeler:
Kundefordringer *) 119 020 126 540
Investering i tilknyttet selskap (finansiell investering før 09.03.2023) 1 157 517 1 317 156
Sum 1 276 537 1 443 695
Selskapet inngår i konsern som har en total kassekredittramme på 370 000 000 uten definerte rammer på de enkelte selskapene.
Selskapet har definerte konto som inngår i en konsernkontoordning med øvrige konsernselskap. Det foreligger solidaransvar mellom selskapene knyttet til
forpliktelsene overfor banken på konsernkontoene. Det er Byggma ASA som er hovedkontoinnehaver i ordningen. I selskapsregnskapet til Byggma ASA vises netto
saldo på egne konsernkonti som konsernmellomværende fra og med 2024, sammenligningstall er også endret.
*) Byggma ASA har kreditrisiko for salg av varer fra Huntonit AS som blir fakturert gjennom Byggma ASA, men det er ikke avsatt for latent tap på kundefordringer
da Huntonit AS har ansvar for eventuelle tap.
Ansvarlig lån:
Av langsiktig gjeld til konsernselskap på NOK 208,0 mill., utgjør ansvarlig lån til konsernselskapet Drangsland
Kapital AS NOK 116,0 mill, hvorav NOK 23,2 utgjør første års avdrag.
Trekkrettighet:
Byggma ASA inngår i konsernkassekreditsystem, sammen med andre selskap i konsernet
Konsernet hadde netto opptrekk NOK 291,4 mill. på konsernkassekreditten pr. 31.12.2024.
Byggma ASA sin andel av trekket er NOK 556,7 mill. Trekkrettigheten for konsernkassekreditten er NOK 370,0
mill.
Byggma ASA er kausjonist for hele opptrekk på konsernkassekreditten.
Byggma ASA har en verdipapirfinansiering pr. 31.12.2024 med en ramme på NOK 330,0 mill., hvorav hvorav
NOK 133,9 mill. er benyttet.
Byggma ASA er solidarisk ansvarlig for innbetaling av merverdiavgift med konsernselskapene Huntonit AS,
Smartpanel AS og Byggma Eiendom Lyngdal AS.
Byggma ASA har stilt seg som kausjonist for gjeld i andre konsernselskap på til sammen NOK 197,0 mill.
Byggma ASA har i tillegg stilt seg som garantist for betaling av husleie/eiendomsskatt på vegne av et annet
konsernelskap fram til 31.03.2026. Årlig husleie/fastighetsskatt i er TSEK 2.859. Byggma ASA har også stilt seg
som garantist for 6 måneders husleie, samt andel driftskostnader og andre krav utleier måtte ha
Årsrapport 2024 | Noter til Byggma ASAs selskapsregnskap
154
vedrørende leieforholdet til et annet datterselskap. Husleie pr. måned utgjør TNOK 802. Leiekontrakten varer
frem til 31.12.2028 med mulighet for ytterligere 5 + 5 år.
Byggma ASA har stilt seg som garantist for alle forpliktelser på vegne av annet konsernselskap for inngåtte
leieavtaler i forbindelse med salg av Birkeland Eiendom AS og Masonite Fastighet AB. Leieavtalene har en
løpetid på 20 år fra overtakelse 11.10.2022 med mulighet til forlengelse 10 år. Årlig husleie utgjør henholdsvis
NOK 5,5 mill. og SEK 10,1 mill. Leien er gjenstand for indeksregulering. Byggma har mulighet til å kjøpe
selskapene tilbake etter 20 år fra overtakelse og kjøper av selskapene har mulighet til å selge selskapene
tilbake til Byggma etter 20 år fra overtakelse.
Note 9 Mellomværende med andre selskap i samme konsern
Fordringer til konsernselskap 2024 2023
Langsiktige fordringer/utlån 521 248 549 811
Kundefordringer 70 430 62 797
Andre fordringer 51 111 119 459
Sum fordringer på konsernselskaper 642 789 732 067
Gjeld til konsernselskap
Leverandørgjeld 75 709 84 343
Langsiktig gjeld til konsernselskap 208 022 159 459
Annen kortsiktig gjeld 44 603 72 691
Netto opptrekk konsernkonto 265 359 373 831
Sum gjeld til konsernselskap 593 692 690 324
Viser også til note 8
Note 10 Tilknyttet selskap
Norske Skog ASA (Mill. NOK)
Norske Skog ASA
pr. 31.12.2024
Eierandel per 31.12.2024 20,55 %
Resultatregnskap og utvidet resultat: 2024
Driftsinntekter 10 173,0
EBITDA* 736,0
Resultat etter skatt -982,0
Omregningsdifferanse (Utvidet resultat) 205,0
Totalresultat -777,0
Andel av resultat etter skatt -201,8
Andel av resultat fra tilknyttet selskap i resultatregnskapet -201,8
Andel av utvidet resultat 42,1
Andel av totalresultat -159,6
*EBITDA som definert i Norske Skog ASAs Alternative Resultatmål
Balanse Norske Skog ASA 31.12.2024
Anleggsmidler 10 037,0
Omløpsmidler 4 430,0
Langsiktig gjeld 5 503,0
Kortsiktig gjeld 3 580,0
Netto eiendeler (egenkapital) 5 384,0
Andel av netto eiendeler (egenkapital) 1 229,3
Goodwill 51,5
Verdi av investering i Norske Skog ASA som tilknyttet selskap i Byggma ASAs balanse 1 280,7
Årsrapport 2024 | Noter til Byggma ASAs selskapsregnskap
155
Per 31.12.2024 er børsverdien til Norske Skog ASA lavere enn bokført egenkapital og dette utgjør således en
nedskrivningsindikator. Det er derfor utført nedskrivningstest i form av kontantstrømanalyse.
Kontantstrømanalysen er basert på forventinger i markedet i form av konsensus av estimater fra anerkjente
analytikere. WACC benyttet er 12,0 % og det er positiv headroom på EBIT-nivå på ca. 50 %.
Note 11 Bankinnskudd
2024 2023
Bundne skattetrekksmidler 0 0
Frie likvider 1 20 000
Sum bankinnskudd og kontanter 1 20 000
Selskapet inngår i konsernets konsernkontosystem som har ubenyttede trekkrettigheter NOK 78,6 mill. pr.
31.12.2024.
Byggma ASA har pr. 31.12.2024 ingen inngåtte renteswaper.
Byggma ASA har pr. 31.12.2024 ingen inngåtte valutakontrakter for levering i 2025 eller senere.
Note 12 Aksjekapital og aksjonærinformasjon
Aksjekapitalen består av: Antall Pålydende Bokført
A-aksjer 69 833 210 0,26 18 157
Sum 69 833 210 0,26 18 157
Selskapet har 1.690 aksjonærer pr 31.12.2024. Alle aksjer gir samme rett i selskapet.
Styret har fullmakt til på vegne av selskapet å erverve egne aksjer til et samlet pålydende av inntil NOK
1.815.663 dvs 6.983.321 aksjer. Det skal betales minimum 30% under siste kjente børskurs og maksimum 30%
premie på siste kjente børskurs. Fullmakten skal gjelde til 1.11.2025. Selskapet eier 13.920 egne aksjer pr.
31.12.2024.
Årsrapport 2024 | Noter til Byggma ASAs selskapsregnskap
156
20 største aksjonærer pr. 31.12.2024 Antall aksjer
Andel av
aksjekapital
Investor AS *) 51 825 990 74,21 %
Sørlands-Vekst AS *) 10 000 000 14,32 %
TEG Invest AS 686 320 0,98 %
Leif Magne Thu 555 790 0,80 %
Beeline AS 531 760 0,76 %
Narmont AS 486 000 0,70 %
Gunnar Bernhard Brandsberg 368 440 0,53 %
Øystein Akselsen 261 000 0,37 %
Jomaho AS 226 000 0,32 %
TF Holdings AS 185 000 0,26 %
Ingus AS 175 760 0,25 %
Sverre Bragdø-Ellenes 147 000 0,21 %
Olav Roger Lassesen 120 000 0,17 %
Jarel AS 105 000 0,15 %
Asbjørn Rudolf Nerland 100 000 0,14 %
John Martin Kleiven 99 000 0,14 %
Torbjørn Seielstad 96 180 0,14 %
Investor 1 AS *) 80 160 0,11 %
Richard Henry Armstrong 74 000 0,11 %
Jan Magnar Leinebø 73 510 0,11 %
Sum 20 største aksjonærer 66 196 910 94,79 %
Aksjekapital 69 833 210 100,00 %
20 største aksjonærer pr. 31.12.2023 Antall aksjer
Andel av
aksjekapital
Investor AS *) 51 633 790 73,94 %
Sørlands-Vekst AS *) 10 000 000 14,32 %
TEG Invest AS 686 320 0,98 %
Leif Magne Thu 568 980 0,81 %
Beeline AS 531 760 0,76 %
Narmont AS 486 000 0,70 %
Gunnar Bernhard Brandsberg 368 440 0,53 %
Øystein Akselsen 261 000 0,37 %
Jomaho AS 222 000 0,32 %
Geir Drangsland *) 192 200 0,28 %
Ingus AS 175 760 0,25 %
Sverre Bragdø-Ellenes 153 362 0,22 %
TF Holdings AS 123 564 0,18 %
Olav Roger Lassesen 120 000 0,17 %
Jarel AS 105 000 0,15 %
Asbjørn Rudolf Nerland 100 000 0,14 %
John Martin Kleiven 99 000 0,14 %
Torbjørn Seielstad 96 180 0,14 %
Avanza Bank AB 81 457 0,12 %
Investor 1 AS *) 80 160 0,11 %
Sum 20 største aksjonærer 66 084 973 94,63 %
Aksjekapital 69 833 210 100,00 %
Årsrapport 2024 | Noter til Byggma ASAs selskapsregnskap
157
Styret og Ledelse
31.12.2024
Antall aksjer
31.12.2023
Antall aksjer
Styret:
Konsernsjef Norske Skog ASA Geir Drangsland, styreleder *) 61 942 520 61 942 520
Partner Terje Gunnulfsen 686 320 686 320
Head of Marketing and Communications Liv Anne Drangsland Holst **) 1 600 1 600
Advokat Hege Aarli Klem 0 0
Administrerende direktør Terje Sagbakken 5 920 5 920
Elektriker Torbjørn Østebø 0 0
Driftsassistent EB Morten Anseth 0 0
Regnskapsmedarbeider Kjell Magne Gundersen 0 0
Varamedlemmer:
Operatør Kenneth Berntsen 0 0
Operatør Terje Iversen 0 0
Fagarbeider Treforedling Dagfinn Eriksen 0 0
Formann Treforedling Jonas Heilberg 0 0
Fagarbeider Treforedling Hans Egil Esketveit Fjelldal 0 0
Operatør Erik Fjeldberg 0 0
Operatør Roger Bjørklund 0 0
Ledelse:
Konsernsjef Conrad Lehne Drangsland **) 80 160 80 160
Økonomidirektør Henry Gundersen 0 0
IT-direktør Roy Kenneth Grundetjern 0 0
Logistikkdirektør Richard Thompsen 0 0
Direktør Forretningsutvikling Kjetil Askedal 0 0
Bærekraftsdirektør Pia Amalie Sundt 0 0
Revisjon:
Revisorfirma PricewaterhouseCoopers AS 0 0
*) Pr. 31.12.2024 kontrollerer Styreleder Geir Drangsland og nærstående 61.942.520 aksjer i Byggma ASA. Dette tilsvarer 88,70% av aksjene i Byggma ASA.
**) Konsernsjef Conrad Lehne Drangsland og styemedlem Liv Anne Drangsland Holst er nærstående til Geir Drangsland. Deres aksjer er også inkludert i
aksjeoversikten til Geir Drangsland
Note 13 Selskapets transaksjoner med nærstående parter
2024 2023
a) Salg av varer og tjenester
Salg av varer :
- Datterselskaper *) 12 460 18 288
Viderebelastning av tjenester, nettoført med annen driftskostnad:
- Datterselskaper *) 26 671 22 537
Sum salg av varer og viderebelastning av tjenester 39 131 40 825
b) Kjøp av varer og tjenester
Kjøp av varer :
- Datterselskaper *) 309 910 349 988
Kjøp av tjenester :
- Datterselskaper *) 44 586 38 436
- Foretak kontrollert av ledende ansatte 2 154 4 102
- Geir Drangsland som er kontrollerende eier 0 0
Sum kjøp av varer og tjenester 356 650 392 526
*) Kjøp av varer fra datterselskapet Huntonit AS er nettoført mot videresalg med tilsvarende beløp i resultatregnskapet. Se note 1.
Årsrapport 2024 | Noter til Byggma ASAs selskapsregnskap
158
PricewaterhouseCoopers AS, Gravane 26, Postboks 447, NO-4664 Kristiansand
T: 02316, org. no.: 987 009 713 MVA, www.pwc.no
Statsautoriserte revisorer, medlemmer av Den norske Revisorforening og autorisert regnskapsførerselskap
Til generalforsamlingen i Byggma ASA
Uavhengig bærekraftsrevisors attestasjonsuttalelse med moderat sikkerhet
Konklusjon med moderat sikkerhet
Vi har utført et attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet for den konsoliderte bærekraftsrapporteringen til
Byggma ASA («selskapet») inkludert i seksjon Bærekraftsrapport i årsberetningen («bærekraftsrapporten»),
per 31. desember 2024 og for året avsluttet per denne datoen.
Basert på handlingene vi har utført og bevis vi har innhentet, har vi ikke blitt oppmerksom på forhold som gir
oss grunn til å tro at bærekraftsrapporten ikke, i det alt vesentlige, er utarbeidet i samsvar med § 2-3 i
regnskapsloven, inkludert:
samsvar med de europeiske standardene for bærekraftsrapportering (ESRS), herunder at
prosessen som selskapet har gjennomført for å identifisere den rapporterte informasjonen
(«Prosessen») er i samsvar med beskrivelsen i avsnittet «IRO-1 Beskrivelse av prosessen for å
fastsette og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter», og
at opplysningene i avsnittet «EU Taksonomi» i bærekraftsrapporten er i samsvar med kravene i
artikkel 8 i EU-forordning 2020/852 («taksonomiforordningen»).
Grunnlaget for konklusjonen
Vi utførte vårt attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet i samsvar med den internasjonale standarden for
attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 (revidert) – Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet
revisorkontroll av historisk finansiell informasjon («ISAE 3000 (revidert)») fra International Auditing and
Assurance Standards Board.
Innhentede bevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessige som grunnlag for vår konklusjon.
Våre oppgaver og plikter i henhold til denne standarden er beskrevet nedenfor under Bærekraftsrevisors
oppgaver og plikter.
Vår uavhengighet og kvalitetsstyring
Vi har overholdt kravene til uavhengighet og øvrige etiske forpliktelser i relevante lover og forskrifter i Norge
og i International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale
uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-
reglene), som er basert på grunnleggende prinsipper om integritet, objektivitet, profesjonell kompetanse og
aktsomhet, konfidensialitet og profesjonell adferd.
Revisjonsforetaket anvender den internasjonale standarden for kvalitetsstyring (ISQM 1) som krever at
revisjonsforetaket utformer, implementerer og drifter et system for kvalitetsstyring, inkludert retningslinjer og
prosedyrer vedrørende etterlevelse av etiske krav, profesjonsstandarder og gjeldende lovmessige og
regulatoriske krav.
Andre forhold
Sammenligningstallene som inngår i bærekraftsrapporten har ikke vært gjenstand for et
attestasjonsoppdrag. Dette forholdet har ingen betydning for vår konklusjon.
2 / 4
Ansvar for bærekraftsrapporten
Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlige for å utforme og implementere en prosess for å identifisere
informasjonen som er rapportert i bærekraftsrapporten i samsvar med ESRS, og for å opplyse om denne
Prosessen i avsnittet «IRO-1 Beskrivelse av prosessen for å fastsette og vurdere vesentlige påvirkninger,
risikoer og muligheter i bærekraftsrapporten». Dette ansvaret inkluderer å:
forstå konteksten der konsernets aktiviteter og forretningsmessige forbindelser foregår, og å
opparbeide en forståelse av dets berørte interessenter,
identifisere de faktiske og potensielle påvirkningene (både negative og positive) knyttet til
bærekraftsforhold, så vel som risikoer og muligheter som påvirker, eller som med rimelighet kan
forventes å påvirke, konsernets finansielle stilling, finansielle resultater, kontantstrømmer, tilgang til
finansiering eller kapitalkostnad på kort, mellomlang eller lang sikt,
vurdere vesentligheten av de identifiserte påvirkningene, risikoene og mulighetene knyttet til
bærekraftsforhold ved å velge og anvende hensiktsmessige terskler, og
ta forutsetninger som er rimelige etter omstendighetene.
Ledelsen er også ansvarlig for å utarbeide bærekraftsrapporten, i samsvar med regnskapsloven § 2-3,
inkludert:
samsvar med ESRS, og
å utarbeide opplysningene i avsnittet «EU Taksonomi» i bærekraftsrapporten, i samsvar med
taksonomiforordningen,
å utforme, gjennomføre og opprettholde slik intern kontroll som ledelsen finner nødvendig for å
muliggjøre utarbeidelsen av en bærekraftsrapport som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon,
verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og
å velge og anvende hensiktsmessige metoder for bærekraftsrapportering, og ta forutsetninger og
utarbeide estimater som er rimelige etter omstendighetene.
Iboende begrensninger ved utarbeidelse av bærekraftsrapporten
Ved rapportering av fremtidsrettet informasjon i samsvar med ESRS, kreves det at ledelsen utarbeider den
fremtidsrettede informasjonen på grunnlag av angitte forutsetninger om hendelser som kan oppstå i
fremtiden og mulige fremtidige tiltak fra konsernet. Faktiske utfall vil sannsynligvis avvike ettersom
fremtidige hendelser ofte ikke inntreffer som forventet.
Bærekraftsrevisors oppgaver og plikter
Vårt ansvar er å planlegge og utføre attestasjonsoppdraget for å oppnå moderat sikkerhet for at
bærekraftsrapporten ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, enten det skyldes misligheter eller utilsiktede
feil, og å avgi en uttalelse med moderat sikkerhet som inneholder vår konklusjon. Feilinformasjon kan
oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil og er å anse som vesentlig dersom den, enkeltvis eller
samlet, med rimelighet kan forventes å påvirke beslutningene som treffes av brukere på grunnlag av
bærekraftsrapporten som helhet.
Som del av et oppdrag med moderat sikkerhet i samsvar med ISAE 3000 (revidert) utøver vi profesjonelt
skjønn og opprettholder profesjonell skepsis under hele oppdraget.
Våre oppgaver og plikter med hensyn til Prosessen for bærekraftsrapporten inkluderer å
3 / 4
oppnå forståelse av Prosessen, men ikke for å avgi en konklusjon om effektiviteten av Prosessen,
inkludert utfallet av Prosessen,
vurdere om den identifiserte informasjonen adresserer de relevante opplysningskravene i ESRS,
og
utforme og utføre handlinger for å evaluere om Prosessen er i samsvar med selskapets beskrivelse
av Prosessen, som opplyst om i avsnittet «IRO-1 Beskrivelse av prosessen for å fastsette og
vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter».
Våre andre oppgaver og plikter med hensyn til bærekraftsrapporten inkluderer:
å identifisere hvor vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter eller utilsiktede feil
sannsynligvis kan forekomme, og
å utforme og utføre handlinger rettet mot opplysninger i bærekraftsrapporten der det er sannsynlig
at vesentlig feilinformasjon kan forekomme. Risikoen for ikke å avdekke vesentlig feilinformasjon
som skyldes misligheter er høyere enn risikoen for ikke å avdekke vesentlig feilinformasjon som
skyldes utilsiktede feil, ettersom misligheter kan innebære fordekt samarbeid, forfalskning, bevisste
utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av intern kontroll.
Sammendrag av utført arbeid
Et attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet innebærer å utføre handlinger for å innhente bevis om
bærekraftsrapporten. Handlingene ved et attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet varierer i type og
tidspunkt fra handlingene ved et attestasjonsoppdrag med betryggende sikkerhet, og de er også av et
mindre omfang enn handlingene ved et attestasjonsoppdrag med betryggende sikkerhet. Følgelig er graden
av sikkerhet som er oppnådd ved et attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet, betydelig lavere enn
sikkerheten som ville ha vært oppnådd ved et attestasjonsoppdrag med betryggende sikkerhet.
Typen, tidspunktet for og omfanget av valgte handlinger er gjenstand for profesjonelt skjønn, inkludert
identifiseringen av opplysninger der det er sannsynlig at vesentlig feilinformasjon kan forekomme i
bærekraftsrapporten, enten det skyldes misligheter eller utilsiktede feil.
Ved gjennomføring av vårt attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet har vi, med hensyn til Prosessen,
opparbeidet oss en forståelse av Prosessen ved å
o foreta forespørsler for å forstå kildene til informasjonen som er brukt av ledelsen (f.eks.
involvering av interessenter, forretningsplaner og strategidokumenter), og
o gjennomgå selskapets interne dokumentasjon av Prosessen, og
vurdert om bevis, innhentet gjennom våre handlinger rettet mot Prosessen som er implementert av
selskapet, er i samsvar med beskrivelsen av Prosessen i avsnittet «IRO-1 Beskrivelse av
prosessen for å fastsette og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter».
Ved gjennomføring av vårt attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet har vi, med hensyn til
bærekraftsrapporten,
opparbeidet oss en forståelse av konsernets rapporteringsprosesser som er relevante for
utarbeidelsen av bærekraftsrapporten, ved å
o opparbeide en forståelse av konsernets kontrollmiljø, prosesser, kontrollaktiviteter og
informasjonssystemer som er relevante for utarbeidelsen av bærekraftsrapporten, men
ikke med formål om å gi en konklusjon om effektiviteten av konsernets interne kontroll, og
4 / 4
o opparbeidet oss en forståelse av konsernets risikovurderingsprosess,
vurdert om informasjonen identifisert gjennom Prosessen er inkludert i bærekraftsrapporten,
vurdert om strukturen og presentasjonen i bærekraftsrapporten er i samsvar med ESRS,
rettet forespørsler til relevante personer og utført analytiske handlinger på utvalgte opplysninger i
bærekraftsrapporten,
utført substanshandlinger på utvalgte opplysninger i bærekraftsrapporten,
sammenlignet opplysninger i bærekraftsrapporten mot tilsvarende opplysninger i regnskapet og
andre deler av årsberetningen, når det er aktuelt,
vurdert metodene, forutsetningene og dataene for utarbeidelse av estimater og fremtidsrettet
informasjon,
opparbeidet oss en forståelse av selskapets prosess for å identifisere økonomiske aktiviteter som
er omfattet av og forenlige med taksonomiforordningen, og de tilhørende opplysningene i
bærekraftsrapporten,
vurdert om informasjon om økonomiske aktiviteter som er omfattet av og forenlige med
taksonomiforordningen, er inkludert i bærekraftsrapporten, og
rettet forespørsler til relevante personer og utført substanshandlinger på utvalgte opplysninger etter
taksonomien inkludert i bærekraftsrapporten.
Kristiansand, 29. april 2025
PricewaterhouseCoopers AS
Robert Andersen
Statsautorisert revisor - Bærekraftsrevisor
PricewaterhouseCoopers AS, Gravane 26, Postboks 447, NO-4664 Kristiansand
T: 02316, org. no.: 987 009 713 MVA, www.pwc.no
Statsautoriserte revisorer, medlemmer av Den norske Revisorforening og autorisert regnskapsførerselskap
Til generalforsamlingen i Byggma ASA
Uavhengig revisors beretning
Uttalelse om årsregnskapet
Konklusjon
Vi har revidert årsregnskapet for Byggma ASA, som består av:
selskapsregnskapet, som består av balanse per 31. desember 2024, resultatregnskap og
kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet,
herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper, og
konsernregnskapet, som består av konsolidert balanse per 31. desember 2024, konsolidert
resultatregnskap, endringer i konsernets egenkapital og konsolidert kontantstrømoppstilling for
regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder vesentlige
opplysninger om regnskapsprinsipper.
Etter vår mening
oppfyller årsregnskapet gjeldende lovkrav,
gir selskapsregnskapet et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling per 31. desember 2024
og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar
med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge, og
gir konsernregnskapet et rettvisende bilde av konsernets finansielle stilling per 31. desember 2024
og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar
med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU.
Vår konklusjon er konsistent med vår tilleggsrapport til revisjonsutvalget.
Grunnlag for konklusjonen
Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver
og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og plikter ved
revisjonen av årsregnskapet. Vi er uavhengige av selskapet og konsernet i samsvar med kravene i
relevante lover og forskrifter i Norge og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert
internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics Standards Board for Accountants
(IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Innhentet
revisjonsbevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.
Vi er ikke kjent med at vi har levert tjenester som er i strid med forbudet i revisjonsforordningen (EU) No
537/2014 artikkel 5 nr. 1.
Vi har vært revisor for Byggma ASA sammenhengende i 28 år fra valget på generalforsamlingen den 24.
april 1997 for regnskapsåret 1997.
2 / 5
Sentrale forhold ved revisjonen
Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold vi mener var av størst betydning ved revisjonen av
årsregnskapet for 2024. Disse forholdene ble håndtert ved revisjonens utførelse og da vi dannet oss vår
mening om årsregnskapet som helhet, og vi konkluderer ikke særskilt på disse forholdene.
Kundebonus og markedsstøtte har samme karakteristika og risikoer i år som i fjor, og har følgelig vært et
viktig fokusområde i vår revisjon også i 2024.
Sentrale forhold ved revisjonen
Hvordan vi i vår revisjon håndterte sentrale
forhold ved revisjonen
Kundebonus og markedsstøtte
Konsernet opererer i byggevarebransjen der
investorer og leverandører har fokus på omsetning
og volum. For å oppnå dette er det vanlig å bruke
ulike lojalitetsordninger.
Avtaler om kundebonus og markedsstøtte
utarbeides individuelt for hvert enkelt kundeforhold
og kan inneholde ulike forutsetninger.
Forutsetningene påvirker størrelsen på
kundebonus og markedsstøtte i tillegg til tidspunkt
og metode for avregning.
Vi har fokusert på kundebonus og markedsstøtte
fordi en nøyaktig beregning av avsetningen på
balansedato er omfattende, avhengig av en rekke
forutsetninger og kan være teknisk krevende å
gjennomføre. I tillegg utgjør totalbeløpet et
betydelig beløp i regnskapet.
Det henvises til note 2.7 og 2.13 hvor ledelsen
forklarer regnskapsføring av skyldig kundebonus
og markedsstøtte samt og løpende avregning av
skyldig kundebonus
Vi diskuterte prinsippene for beregning og
avsetning av kundebonus og markedsstøtte med
ledelsen og kom frem til at disse var i tråd med
regnskapsreglene. Vi opparbeidet oss en forståelse
av rutinen for beregning av kundebonus og
markedsstøtte, herunder om relevant internkontroll
var implementert.
For å kontrollere om kundebonus og markedsstøtte
var nøyaktig beregnet, gjennomgikk vi
systematikken og formlene i den tekniske
beregningen. Ved å lese avtalene, kontrollerte vi
om forutsetningene i avtalene var fullstendig og
korrekt gjenspeilet i bonusberegningene. Vi
kontrollerte grunnlaget for bonus og markedsstøtte
i henhold til avtalene og testet dette mot fakturert
salg per kunde. Våre kontroller ble gjennomført
samtidig med eller etter den faktiske avregningen
av kundene. Det ble ikke avdekket vesen
tlige avvik.
Vi kontrollerte bokføringer etter årsslutt, som
knyttet seg til kundebonus og markedsstøtte på
balansedagen. Det ble ikke avdekket føringer som
indikerte feil i beregningen av kundebonus eller
markedsstøtte for året 2024.
Vi vurderte og fant at noteopplysningene beskriver
prinsippene for bokføring av kundebonus og
markedsstøtte på en hensiktsmessig måte.
3 / 5
Øvrig informasjon
Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlige for informasjonen i årsberetningen og annen øvrig
informasjon som er publisert sammen med årsregnskapet. Øvrig informasjon omfatter informasjon i
årsrapporten bortsett fra årsregnskapet og den tilhørende revisjonsberetningen. Vår konklusjon om
årsregnskapet ovenfor dekker verken informasjonen i årsberetningen eller annen øvrig informasjon.
I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese årsberetningen og annen øvrig
informasjon. Formålet er å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom årsberetningen,
annen øvrig informasjon og årsregnskapet og den kunnskap vi har opparbeidet oss under revisjonen av
årsregnskapet, eller hvorvidt informasjon i årsberetningen og annen øvrig informasjon ellers fremstår som
vesentlig feil. Vi har plikt til å rapportere dersom årsberetningen eller annen øvrig informasjon fremstår som
vesentlig feil. Vi har ingenting å rapportere i så henseende.
Basert på kunnskapen vi har opparbeidet oss i revisjonen, mener vi at årsberetningen
er konsistent med årsregnskapet og
inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav.
Vår uttalelse om årsberetningen gjelder tilsvarende for redegjørelsen om foretaksstyring.
Vår uttalelse om at årsberetningen inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav,
dekker ikke bærekraftsrapporten, hvor det avgis en separat attestasjonsuttalelse.
Ledelsens ansvar for årsregnskapet
Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde, i samsvar med
regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge for selskapsregnskapet, og i samsvar med IFRS
Accounting Standards som godkjent av EU for konsernregnskapet. Ledelsen er også ansvarlig for slik intern
kontroll som den finner nødvendig for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig
feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil.
Ved utarbeidelsen av årsregnskapet må ledelsen ta standpunkt til selskapets og konsernets evne til fortsatt
drift og opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til
grunn for selskapsregnskapet så lenge det ikke er sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet.
Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for konsernregnskapet med mindre ledelsen enten har
til hensikt å avvikle konsernet eller legge ned virksomheten, eller ikke har noe realistisk alternativ til dette.
Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet
Vårt mål er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig
feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning som
inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en
revisjon utført i samsvar med ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon. Feilinformasjon kan
oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon er å anse som vesentlig dersom den
enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke de økonomiske beslutningene som brukerne
foretar på grunnlag av årsregnskapet.
Som del av en revisjon i samsvar med ISA-ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell skepsis
gjennom hele revisjonen. I tillegg:
identifiserer og vurderer vi risikoen for vesentlig feilinformasjon i regnskapet, enten det skyldes
misligheter eller utilsiktede feil. Vi utformer og gjennomfører revisjonshandlinger for å håndtere
slike risikoer, og innhenter revisjonsbevis som er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for
vår konklusjon. Risikoen for at vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir avdekket,
er høyere enn for feilinformasjon som skyldes utilsiktede feil, siden misligheter kan innebære
samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av
internkontroll.
4 / 5
opparbeider vi oss en forståelse av intern kontroll som er relevant for revisjonen, for å utforme
revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en
mening om effektiviteten av selskapets og konsernets interne kontroll.
evaluerer vi om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om
regnskapsestimatene og tilhørende noteopplysninger utarbeidet av ledelsen er rimelige.
konkluderer vi på om ledelsens bruk av fortsatt drift-forutsetningen er hensiktsmessig, og, basert
på innhentede revisjonsbevis, hvorvidt det foreligger vesentlig usikkerhet knyttet til hendelser eller
forhold som kan skape tvil av betydning om selskapets og konsernets evne til fortsatt drift. Dersom
vi konkluderer med at det eksisterer vesentlig usikkerhet, kreves det at vi i revisjonsberetningen
henleder oppmerksomheten på tilleggsopplysningene i årsregnskapet, eller, dersom slike
tilleggsopplysninger ikke er tilstrekkelige, at vi modifiserer vår konklusjon. Våre konklusjoner er
basert på revisjonsbevis innhentet frem til datoen for revisjonsberetningen. Etterfølgende hendelser
eller forhold kan imidlertid medføre at selskapet og konsernet ikke kan fortsette driften.
evaluerer vi den samlede presentasjonen, strukturen og innholdet i årsregnskapet, inkludert
tilleggsopplysningene, og hvorvidt årsregnskapet gir uttrykk for de underliggende transaksjonene
og hendelsene på en måte som gir et rettvisende bilde.
innhenter vi tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis vedrørende den finansielle
informasjonen til enhetene eller forretningsområdene i konsernet for å kunne gi uttrykk for en
mening om konsernregnskapet. Vi er ansvarlige for å lede, følge opp og gjennomføre
konsernrevisjonen. Vi har eneansvar for vår konklusjon om konsernregnskapet.
Vi kommuniserer med styret blant annet om det planlagte innholdet i og tidspunkt for revisjonsarbeidet og
eventuelle vesentlige funn i revisjonen, herunder vesentlige svakheter i intern kontroll som vi avdekker
gjennom revisjonen.
Vi avgir en uttalelse til revisjonsutvalget om at vi har etterlevd relevante etiske krav til uavhengighet, og
kommuniserer med dem alle relasjoner og andre forhold som med rimelighet kan tenkes å kunne påvirke
vår uavhengighet, og, der det er relevant, om iverksatte tiltak for å eliminere trusler eller iverksatte
forholdsregler.
Av de forholdene vi har kommunisert med styret, tar vi standpunkt til hvilke som var av størst betydning for
revisjonen av årsregnskapet for den aktuelle perioden, og som derfor er sentrale forhold ved revisjonen. Vi
beskriver disse forholdene i revisjonsberetningen med mindre lov eller forskrift hindrer offentliggjøring av
forholdet, eller dersom vi, i ekstremt sjeldne tilfeller, beslutter at forholdet ikke skal omtales i
revisjonsberetningen siden de negative konsekvensene ved å gjøre dette med rimelighet må forventes å
oppveie allmennhetens interesse av at forholdet blir omtalt.
5 / 5
Uttalelse om andre lovmessige krav
Uttalelse om etterlevelse av krav om felles elektronisk rapporteringsformat (ESEF)
Konklusjon
Som en del av revisjonen av årsregnskapet for Byggma ASA har vi utført et attestasjonsoppdrag for å
oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som inngår i årsrapporten med filnavn BYGGMA-2024-
12-31-no.zip i det alt vesentlige er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i delegert
kommisjonsforordning (EU) 2019/815 om et felles elektronisk rapporteringsformat (ESEF-regelverket) etter
forskrift gitt med hjemmel i verdipapirhandelloven § 5-5, som inneholder krav til utarbeidelse av
årsrapporten i XHTML-format og iXBRL-markering av konsernregnskapet.
Etter vår mening er årsregnskapet som inngår i årsrapporten i det alt vesentlige utarbeidet i
overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket.
Ledelsens ansvar
Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsrapporten i overensstemmelse med ESEF-regelverket. Ansvaret
omfatter en hensiktsmessig prosess, og slik intern kontroll ledelsen finner nødvendig.
Revisors oppgaver og plikter
For beskrivelse av revisors oppgaver og plikter ved attestasjonen av ESEF-rapporteringen, vises det til:
https://revisorforeningen.no/revisjonsberetninger
Kristiansand, 29. april 2025
PricewaterhouseCoopers AS
Robert Andersen
Statsautorisert revisor
Erklæring fra Styret
og Daglig Leder
Erklæring fra Styret og Daglig Leder
ERKLÆRING FRA STYRET OG DAGLIG LEDER
Vi erklærer etter beste overbevisning at årsregnskapet for perioden 1. januar til 31. desember 2024 er
utarbeidet i samsvar med gjeldene regnskapsstandarder, og at opplysningene i regnskapet gir et
rettvisende bilde av selskapets og konsernets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet. Vi
erklærer også at årsberetningen gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til
selskapets og konsernet, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer
selskapet og konsernet står overfor. Videre bekrefter vi at bærekraftsrapporten er utarbeidet i samsvar med
Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) og European Sustainability Reporting Standards (ESRS),
som kreves i den norske regnskapslovgivningen samt artikkel 8 i EUs taksonomiforordning.
Vennesla 29.04.2025
Styret for BYGGMA ASA
Geir Drangsland
Styreleder
Dagfinn Eriksen Kenneth Berntsen Torbjørn Østebø
Terje Gunnulfsen Liv Anne
Drangsland Holst
Hege Aarli Klem Terje Sagbakken
Conrad Lehne Drangsland
Konsernsjef
Årsrapport 2024 | Erklæring fra Styret og Daglig Leder
169
Eierstyring og Selskapsledelse
1. Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse
Byggma ASA’s prinsipper for eierstyring og selskapsledelse er basert på “Norsk anbefaling for eierstyring og
selskapsledelse” (”Corporate Governance”) utgitt den 14. oktober 2021. Formålet med anbefalingen er at
børsnoterte selskaper skal klargjøre rolledelingen mellom aksjeeiere, styre og daglig ledelse ut over det som
følger av lovgivningen. Målsetningen er å styrke tilliten til selskapene og bidra til størst mulig verdiskapning
over tid til beste for aksjonærene, ansatte og andre interessenter.
Styret har vedtatt retningslinjer for etikk og samfunnsansvar.
Styret vil nedenfor gi sin redegjørelse for selskapets eierstyring og selskapsledelse.
Anbefalingen fra NUES er tilgjengelig på www.nues.no.
2. Virksomhet
Byggma ASA er et selskap som skal drive industriell virksomhet. Selskapet kan også foreta investeringer i
aksjer og fast eiendom, samt drive med annen virksomhet som har sammenheng med dette, herunder
deltagelse i selskaper med tilsvarende eller lignende formål. Dette går fram av vedtektenes § 3 som er
gjengitt på side 130. Selskapets visjon og strategier er gjengitt på side 3 og er tilgjengelige på selskapets
hjemmeside www.byggma.no.
3. Selskapskapital og utbytte
Egenkapital: Konsernet har en egenkapital pr. 31.12.2024 på 912,5 mill.kr. hvilket utgjorde 31,3 % av
totalkapitalen. Egenkapitalandelen er over konsernets målsetting på minst 25 % og er etter styrets vurdering
forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i konsernet.
Utbyttepolitikk: Byggmas målsetning er å dele ut mellom 30%-50% av årets resultat etter skatt i utbytte.
Byggmas utbyttepolitikk skal være aksjonærvennlig og er et ledd i konsernets strategi for optimal
kapitalallokering. Ved fastsettelse av utbytte tas det blant annet hensyn til likviditetsbehov, planlagte
investeringer og gjeldsgrad. Overskuddslikviditet skal betales ut til aksjonærene.
Styret vil foreslå ikke å utbetale utbytte for 2024.
Kapital: Generalforsamlingen i 2023 gav styret fullmakt til å kunne gjennomføre kapitalutvidelse(r).
Aksjekapitalen skal kunne forhøyes med inntil NOK 5.200.000 ved utstedelse av inntil 20.000.000 aksjer hver
pålydende NOK 0,26. Emisjonskursen og øvrige tegningsvilkår skal fastsettes av styret. Styret skal alternativt
kunne beslutte at tegneren kan foreta innskudd i andre eiendeler enn penger, at aksjeinnskuddsforpliktelsen
skal kunne gjøres opp ved motregning, eller at aksjer skal kunne tegnes på særlige vilkår.
Fullmakten omfatter beslutning om fusjon i henhold til allmennaksjelovens § 13-5. Fullmakten skal gjelde til
30. mai 2025.
Årsrapport 2024 | Eierstyring og Selskapsledelse
170
Styret skal kunne fravike aksjeeiernes fortrinnsrett til å tegne nye aksjer ved kapitalforhøyelse i henhold til
styrefullmakten, da dette ansees nødvendig for at styret skal kunne invitere bestemte nye investorer,
gjennomføre fusjoner mv.
Kjøp av egne aksjer: Ordinær generalforsamling 31.5.2024 har gitt styret fullmakt til å kunne kjøpe egne
aksjer.
”Styret gis en fullmakt til å erverve inntil 10 % av egne aksjer til et samlet pålydende p.t. på inntil NOK 1.815.663
dvs. 6.983.321 aksjer. Styret står fritt med hensyn på ervervsmåte og salg. Det skal betales minimum 30 %
under siste kjente børskurs og maksimum 30 % premie på siste kjente børskurs. Fullmakten skal gjelde til
1.11.2025.”
Byggma ASA eier 13.920 egne aksjer pr. 31.12.2024.
4. Likebehandling av aksjeeiere og transaksjoner med nærstående
Aksjeklasse: Konsernets aksjer består kun av en aksjeklasse. Vedtektene inneholder ingen begrensninger i
forhold til stemmerett. Alle aksjer har lik rett.
Transaksjoner i egne aksjer: Styret har fullmakt til å kjøpe egne aksjer. Alle kjøp av aksjer skjer på børs til
markedspris. Egne aksjer skal kunne brukes til nedskrivning av aksjekapitalen. Eventuelt salg av egne aksjer
skal kunne skje i markedet.
Transaksjoner med nærstående: Fram til og med 31. mars 2024 har konsernet hatt noen transaksjoner med
selskaper som eies av avgått konsernsjef og hans nærstående. Avtale om godtgjørelse for avgått
konsernsjef (se punkt 12) ble godkjent av styret. Godtgjørelsen som konsernsjef ble fakturert fra Scanel AS
som han kontrollerer. Tidligere konsernsjef har fratrådt sin stilling. Ny konsernsjef tiltrådte sin stilling 1. april
2024 og er fast ansatt og lønnsmottaker i konsernet. For øvrig har ikke konsernet vesentlige transaksjoner
med andre styremedlemmer, ledende ansatte eller nærstående til disse. Transaksjoner og lån med
nærstående fremgår av note 27 i konsernregnskapet. Lån er gitt til markedsmessige betingelser.
5. Fri omsettelighet
Det er ingen vedtektsbestemmelser i selskapet som begrenser retten til å omsette selskapets aksjer. Styret
er heller ikke kjent med at det finnes avtaler mellom aksjeeiere som begrenser mulighetene til å omsette
eller utøve stemmerett for aksjene.
Selskapet er ikke part i noen avtaler hvor det knytter seg særlige vilkår til et eventuelt tilbud som vil bli
fremsatt ved en overtagelse av selskapets aksjer.
6. Generalforsamling
Gjennom generalforsamling er aksjonærene sikret deltakelse i organet som er den øverste myndighet i
selskapet. Selskapets vedtekter vedtas på generalforsamlingen.
Innkalling: Generalforsamlingen skal i henhold til vedtektenes § 6 innkalles innenfor allmennaksjelovens
frist. Dokumenter som gjelder saker som skal behandles på generalforsamlingen, derunder dokumenter
som etter lov skal inntas i eller vedlegges innkalling til generalforsamling, kan gjøres tilgjengelig på
Årsrapport 2024 | Eierstyring og Selskapsledelse
171
selskapets hjemmesider på internett. Krav om utsendelse kommer da ikke til anvendelse. En aksjeeier kan
likevel kreve å få tilsendt dokumenter som gjelder saker som skal behandles på generalforsamlingen.
Deltakelse: Påmelding til generalforsamlingen skjer ved skriftlig tilbakemelding eller e-mail senest dagen
før generalforsamlingen. Styret ønsker å legge forholdene til rette slik at flest mulig av aksjeeierne gis
anledning til å delta. Aksjeeiere som ikke selv kan møte, kan stille med fullmektig. På generalforsamlingen
deltar styrets leder og revisor. Fra administrasjonen deltar minimum konsernsjef og økonomidirektør. I 2024
ble ordinær generalforsamling holdt 31. mai, og 91,19 % av stemmeberettigede aksjer var representert.
Dagsorden og gjennomføring: Dagsorden fastsettes av styret, hvor hovedpunktene følger av vedtektenes §
6. Møteleder og en person som velges av generalforsamlingen undertegner protokollen sammen med
møteleder. Konsernsjef gjennomgår konsernets regnskap.
7. Valgkomité
Konsernets hovedaksjonær, inkludert hans nærstående, eier 88,70 % av aksjene i selskapet. Byggma har
derfor ingen valgkomité. Styret i Byggma ASA fremmer overfor generalforsamlingen forslag til nye
styremedlemmer. Dette har så langt fungert bra og ivaretatt aksjonærenes interesser.
8. Styret – sammensetting og uavhengighet
Styret består av 8 medlemmer.
Valg av styre: Forslag til styremedlemmer fremlegges på generalforsamlingen. Valg av styre skjer ved
simpelt flertall. 5 av styrets medlemmer er aksjonærvalgte, mens 3 av styrets medlemmer velges av og
blant de ansatte i konsernet. Medlemmene velges for 2 år av gangen, med mulighet for gjenvalg. Hele styret
er ikke på valg samtidig, og dette sikrer kontinuitet.
Styrets sammensetting: Det legges vekt på at det samlede styret dekker selskapets behov for kompetanse
og kapasitet. Bransjekunnskap, økonomi- og finansieringserfaring, juridisk og teknisk kompetanse, samt
erfaring innen markedsføring er elementer som skal dekkes av styret. Ifølge § 5 i selskapets vedtekter skal
selskapets styre bestå av 5 til 10 medlemmer. Nå består selskapets styre av 5 medlemmer fra de
aksjonærvalgte og 3 av medlemmene er valgt av og blant de ansatte. Konsernsjef er ikke medlem av styret.
Styrets leder velges av generalforsamlingen og Geir Drangsland er valgt til styrets leder.
Styrets uavhengighet: 3 av de aksjonærvalgte medlemmene er uavhengig av selskapets hovedaksjonær.
Minst halvparten av de aksjonærvalgte medlemmene er uavhengig av selskapets daglige ledelse og
vesentlige forretningsforbindelser. I nåværende styre er Terje Gunnulfsen, Terje Sagbakken og Hege Aarli
Klem uavhengig av både hovedaksjonær, daglig ledelse og vesentlige forretningsforbindelser.
Styremedlemmenes aksjeeie: Styreleder Geir Drangsland og nærstående kontrollerer 61.942.520 aksjer
(88,70 % av aksjene), styremedlem Terje Gunnulfsen er aksjonær i selskapet med en eierpost på 686.320
aksjer (0,983 % av aksjene), styremedlem Liv Anne Drangsland Holst med en eierpost på 1.600 aksjer (0,002
% av aksjene) og styremedlem Terje Sagbakken med en eierpost på 5.920 aksjer (0,008% av aksjene).
Øvrige styremedlemmer er ikke aksjonærer.
9. Styrets arbeid
Årsrapport 2024 | Eierstyring og Selskapsledelse
172
Styrets formål og oppgaver: Styret skal være ansvarlig for ledelsen av selskapets virksomhet (følger
aksjelovens regler). Selskapets virksomhet skal følge det som er omtalt som formålet med virksomheten i
vedtektenes § 3, og retningslinjer og rammebetingelser gitt av eierne gjennom uttalelser på
generalforsamlinger. Styrets formål og arbeid rettes mot følgende hovedoppgaver: strategi, organisering,
kontroll og egenoppgaver.
Styret skal ansette konsernsjef.
Styreinstruks: Det er utarbeidet en styreinstruks som siste gang ble revidert 30.8.2017. Styreinstruksen
omfatter punkter som formål med styrets arbeid, innkalling og gjennomføring av styremøter, styrets
sammensetting – ressurser, rettigheter og plikter, arbeidsplan og forhold til daglig leder, omfang og
oppgaver, oppgaver som omfattes av styrets godtgjørelse, rapporteringsplikt – innkalling til
generalforsamling og sekretærfunksjon.
Daglig ledelse: Styret har totalansvar for selskapets virksomhet, og ansvaret for ledelse av selskapet. Daglig
ledelse er delegert til konsernsjef som har ansvar for operativ ledelse. Det er utarbeidet instruks for
administrerende direktør som på styremøtene skal rapportere om daglig ledelse.
Internkontroll: Konsernet har ingen avdeling for internrevisjon. Regnskapskontrollen blir ivaretatt gjennom
forskjellige former for arbeidsdeling, retningslinjer og godkjennelsesrutiner. Ansvaret for det kommersielle
innholdet i kontrakter og avtaler ligger i de enkelte selskap. Ansvar for inngåelse av konsernavtaler ligger på
konsernledelsen.
Finansiell rapporering: Styret mottar økonomirapportering 10 ganger årlig hvor selskapets økonomiske og
finansielle status kommenteres. I tillegg utarbeides det kvartals- og årsregnskap.
Møteinnkalling og møtebehandling: Styret fastsetter hvert år faste styremøter. Normalt avholdes det 6-8
styremøter hvert år. I tillegg blir det innkalt til ekstra møter etter behov. I 2024 ble det avholdt 7 styremøter.
Alle styrets medlemmer mottar informasjon om selskapet operasjonelle og finansielle utvikling i forkant av
møtene. Styrets medlemmer har fri tilgang til å konsultere konsernets toppledere dersom de føler behov for
det. Det er normalt konsernsjef som utarbeider forslag til agenda, mens det er styrets leder som fastsetter
endelig agenda til styremøtene. Foruten styremedlemmer møter konsernsjef og økonomidirektør
(styresekretær) på styremøtene. Øvrige deltakere blir innkalt etter behov.
Revisjonsutvalg: I henhold til selskapets vedtekter skal hele styret fungere som selskapets revisjonsutvalg.
Revisjonsutvalget har normalt 3-4 møter i løpet av året, hvorav minst to møter sammen med selskapets
revisor, herunder ett årlig møte uten at administrasjonen er tilstede. Alle rådgivningsoppdrag skal
godkjennes av revisjonsutvalget. Revisjonsutvalget gjennomgår årlig årsregnskapet før behandling og
godkjenning i selskapets styre.
Styrets egenevaluering: Foran valg av nytt styre vurderer styret sammensetning av styret og eventuelt
behov for kompetanse.
10. Risikostyring og intern kontroll
Risikostyring og intern kontroll utføres gjennom ulike prosesser i konsernet, både på styrenivå og i den
daglige ledelsen av selskapet. Styret utøver risikostyring og intern kontroll gjennom styremøter. Styret
mottar økonomirapportering 10 ganger årlig hvor selskapets økonomiske og finansielle status
Årsrapport 2024 | Eierstyring og Selskapsledelse
173
kommenteres. En årlig planleggings- og budsjetteringsprosess ender med et styregodkjent budsjett som
setter rammene for kommende år.
Konsernet har en sentralisert finans- og controllerfunksjon. Den sentraliserte finansfunksjonen skal ivareta
optimalisering og kontroll av konsernets kontant- og valutastrømmer. Controllerfunksjonen skal analysere
og rapportere vesentlige avvik i datterselskapenes regnskaper i forhold til planer godkjent av styret.
Risikostyring og intern kontroll på ledelsesnivå utøves gjennom månedlig gjennomgang av selskapets
regnskaper mot budsjett. I tillegg rapporteres enkelte økonomiske tall ukentlig. Hvert kvartal gjennomføres
en gjennomgang av resultater og utviklingen av virksomheten med lederen i hvert datterselskap. Finansiell
risikostyring og internkontroll-prosedyrer utføres både på konsernnivå og i hvert datterselskap.
Operasjonell risiko i Byggmakonsernet består bl.a. i utilsiktet driftsstans, miljøutslipp, menneskelige feil og
stans i IT-systemer. Produksjonsbedriftene har utarbeidet måltall på viktige faktorer i produksjonen.
Måloppnåelse og årsaksavvik er gjenstand for jevnlig rapportering og oppfølging i den enkelte fabrikks
ledergruppe og styre. Fabrikkledelsen har nær oppfølging og fokus på jevnlig vedlikehold, samt tiltak for å
reduserende risiko for både driftsstans og miljøutslipp. Fabrikkledelsen har også nær kontakt med
miljømyndigheter.
Sammensetningen av ansatte i konsernet medfører at konsernet besitter ansatte med bred kompetanse.
Det arbeides med å videreutvikle kompetansen.
Konsernsjefen deltar jevnlig på lokale ledermøter i datterselskapene. En av målsettingene med å delta i
lokale ledermøter er å påse at selskapenes interne prosedyrer og kontrollrutiner etterleves på en god måte.
11. Godtgjørelse til styret
Generalforsamlingen fastsetter årlig styrets godtgjørelse. Godtgjørelse til styret består av en fast del og et
beløp pr. møte. Styrets leder har særskilt godtgjørelse. Styremedlemmenes honorarer er ikke knyttet til
opsjonsprogram eller lignende.
12. Godtgjørelse til ledende ansatte
Retningslinjer: Styret fastsetter betingelser for konsernsjef. Det gjennomføres årlig en vurdering av lønn og
annen godtgjørelse til konsernsjef. Lønnsnivået skal være konkurransedyktig, men ikke være lønnsledende.
Det foreligger ingen opsjonsordninger eller ordninger om tildeling av aksjer til ledende ansatte.
Bonusordning: Konsernsjef og økonomidirektør har resultatorientert bonusordning med årlig utbetaling. I
tillegg har konsernsjefen en prestasjonsbonus knyttet til hans arbeid med forretningsutvikling av mer
strukturell karakter.
Betingelser: For betingelser henvises til «Retningslinjer for godtgjørelse til ledende personer» som ble vedtatt
på Generalforsamlingen 27.5.2021.
13. Informasjon og kommunikasjon
Årsrapporter og delårsrapporter: Selskapet legger normalt fram et foreløpig årsregnskap i slutten av
februar. Endelig årsregnskap gjøres tilgjengelig for aksjonærene minimum tre uker før ordinær
Årsrapport 2024 | Eierstyring og Selskapsledelse
174
generalforsamling som normalt holdes i mai hvert år. I tillegg legger selskapet fram kvartals- og
halvårsrapporter. Tidspunkt for fremleggelse av kvartals – og halvårsrapporter fremgår av finanskalender
som rapporteres til Oslo Børs, og er også tilgjengelig på selskapets internettsider. Finanskalender er gjengitt
på side 129 i årsrapporten. Alle aksjonærer behandles likt.
Øvrig informasjon: All informasjon i form av pressemeldinger eller lignende legges ut på selskapets
internettside.
Det er styrets leder og konsernsjef som er ansvarlig for ekstern kommunikasjon.
14. Overtakelse
Det foreligger ingen vedtekter eller andre forhold som begrenser muligheten til å kjøpe aksjene i selskapet.
Konsernet er kontrollert av Investor AS, Investor 1 AS, Investor 3 AS og Sørlands-Vekst AS. Investor AS er
kontrollert av konsernsjef per 31.12.2024 Geir Drangsland. Investor AS eier 99,8% av Sørlands-Vekst AS.
Investor 1 AS og Investor 3 AS kontrolleres av nærstående til Geir Drangsland. Pr. 29. april 2025 kontrollerer
Geir Drangsland og nærstående 88,70 % av aksjene i Byggma ASA. Investor AS eier alene 51.633.790 aksjer
(73,94%) og er morselskap til Byggma ASA.
15. Revisor
Selskapets revisor er PricewaterhouseCoopers AS (PwC).
Revisor utarbeider årlig engasjementsbrev til styret i Byggma ASA der bl.a. revisjonens formål og innhold
beskrives. Engasjementsbrevet gjennomgås og signeres av styrets leder.
Revisor gjennomfører årlig møter med styret og administrasjonen der hovedtrekkene i årsrevisjonen
gjennomgås. Det gjennomføres årlig møte mellom revisor og styret der ingen fra administrasjonen er
tilstede. Revisor er årlig tilstede på minst et styremøte og to møter i revisjonsutvalget.
Revisor gjennomfører også andre rådgivningstjenester. Foran slike engasjement utarbeides det egne
engasjementsbrev som signeres av både revisor og revisjonsutvalgets leder. Alle rådgivningsoppdrag skal
behandles i revisjonsutvalget. Dette gjøres for å sikre at revisors uavhengighet ivaretas. Revisor avgir årlig
en bekreftelse på sin uavhengighet til revisjonsutvalget. Det fremgår av årsrapporten note 19 hvor mye som
betales i honorar utenom revisjonshonorar.
Årsrapport 2024 | Eierstyring og Selskapsledelse
175
Eiendommer
Byggma ASA eier per i dag ca 115,000 m² bygningsmasse. En markant andel av Byggma’s eiendeler består
av bygninger og fabrikker. Eierskap medfører ansvarlighet. Vi stiller strenge krav til oss selv når det gjelder
forvaltning av bygningene - både for å opprettholde verdiene bygningene representerer, og for å holde
dem i best mulig stand.
Byggma gruppen vil ta godt vare på alle eiendommene og omgivelsene - nå og i fremtiden.
Huntonit Eiendom AS
Årlig Leieinntekt (tusen NOK): 16,768
Produksjonslokaler: 19,664 m²
Lagringskapasitet: 8,100 m²
Kontorer: 1,430 m²
Eiendomsareal eiet: 78,112 m²
Gulvareal: 30,171 m²
Byggeår: 1948–1988
Kommune: Vennesla, Norge
Forestia Eiendom AS
Årlig leieinntekt (tusen NOK): 22.360
Produksjonslokaler: 21.079 m²
Lagringskapasitet: 18.655 m²
Kontorer: 3.961 m²
Eiendomsareal eiet: 321.460 m²
Gulvareal: 43.695 m²
Byggeår: 1969–1987, 1997 og 2022
Kommune: Våler, Norge
Byggma Eiendom Lyngdal AS
Årlig leieinntekt (tusen NOK): 13.020
Produksjons og lagerlokale: 16.397 m²
Kontorer: 1.666 m²
Eiendomsareal eiet: 37.377 m²
Gulvareal: 18.063 m²
Byggeår: 2007 og 2017
Kommune: Lyngdal, Norge
Årsrapport 2024 | Eiendommer
176
Vedtekter for Byggma ASA
Organisasjonsnr.:979 165 285
§ 1. Selskapets navn er BYGGMA ASA. Selskapet er allment aksjeselskap.
§ 2. Selskapets forretningskontor er i Vennesla Kommune.
§ 3. Selskapets formål er industrivirksomhet, handel i finansielle instrumenter og investeringer i aksjer og fast
eiendom, samt annen virksomhet som har sammenheng med dette, herunder deltagelse i selskaper med
tilsvarende eller lignende formål.
§ 4. Aksjekapitalen er NOK18.156.634,60 fordelt på 69.833.210 aksjer hver pålydende NOK 0,26. Selskapets
aksjer skal være registrert i Verdipapirsentralen.
§ 5. Selskapets styre består av 5 til 10 medlemmer, etter generalforsamlingens beslutning.
Styrets leder har selskapets signatur. Det samme har to styremedlemmer i fellesskap.
Hele styret skal fungere som selskapets revisjonsutvalg.
§ 6. Innkalling til generalforsamlingen skjer innenfor allmennaksjelovens frist. Dokumenter som gjelder saker
som skal behandles på generalforsamlingen, derunder dokumenter som etter lov skal inntas i eller
vedlegges innkalling til generalforsamling, kan gjøres tilgjengelig på selskapets hjemmesider på internett.
Krav om utsendelse kommer da ikke til anvendelse. En aksjeeier kan likevel kreve å få tilsendt dokumenter
som gjelder saker som skal behandles på generalforsamlingen
På den ordinære generalforsamling skal følgende spørsmål behandles og avgjøres:
1. Fastsettelse av resultatregnskapet og balansen, herunder anvendelse av årsoverskudd eller dekning av
underskudd.
2. Fastsettelse av konsernresultatregnskap og konsernbalanse.
3. Andre saker som etter lov eller vedtekter hører under generalforsamlingen.
Aksjonærer kan avgi sin stemme skriftlig, herunder ved bruk av elektronisk kommunikasjon, i en periode før
generalforsamlingen. Styret kan fastsette nærmere retningslinjer for slik forhåndsstemming. Det skal
fremgå av generalforsamlingsinnkallingen hvilke retningslinjer som er fastsatt.
Retten til å delta og stemme på generalforsamlingen kan bare utøves av den som er aksjeeier fem
virkedager før generalforsamlingen.
Styret kan beslutte at aksjonærer som vil delta på generalforsamlingen, må melde dette til selskapet innen
en bestemt frist som ikke kan utløpe tidligere enn to dager før generalforsamlingen.
Revidert siste gang 31. mai 2023.
Årsrapport 2024 | Vedtekter for Byggma ASA
177
Aksjonærinformasjon
Aksjekapital og aksjer
Størrelsesforhold pr. 31.12.2024
Antall aksjer Antall aksjonærer Andel av
aksjekapitalen
1 - 1000 1.246 0,42 %
1001 - 5000 259 0,88 %
5001 - 10.000 75 0,81 %
10.001 - 50.000 83 2,49 %
50.001 - 100.000 13 1,36 %
100.001 - 500.000 9 2,97 %
500.001 - 5 91,07 %
Totalt 1.690 100,00 %
Se note 12 i notene til Byggma ASA for oversikt over de 20 største aksjonærer.
Utbyttepolitikk
Byggmas målsetning er å dele ut mellom 30%-50% av årets resultat etter skatt i utbytte.
Byggmas utbyttepolitikk skal være aksjonærvennlig og er et ledd i konsernets strategi for optimal
kapitalallokering. Ved fastsettelse av utbytte tas det blant annet hensyn til likviditetsbehov, planlagte
investeringer og gjeldsgrad. Overskuddslikviditet skal betales ut til aksjonærene.
Styret vil ikke foreslå å utbetale utbytte for 2024.
Offentliggjøring av delårsrapporter er som følger:
1. kvartal 2025 - 15. mai 2025
2. kvartal / Halvårsrapport 2025 - 27. august 2025
3. kvartal 2025 - 7. november 2025
Årsrapport 2024 | Aksjonærinformasjon
178
Kontaktinformasjon
Huntonit AS
Postboks 21, 4701 Vennesla
Tlf. +47 38 13 71 00 E-post
Foretaksnr. 914 801 958 huntonit.no
Forestia AS
Braskereidfoss, 2435 Braskereidfoss
Tlf. +47 38 13 71 00 E-post
Foretaksnr. 981 393 961 forestia.no
Smartpanel AS
Habornveien 50, 1630 Gamle Fredrikstad Tlf. +47 69
92 19 20 E-post
Foretaksnr. 921 075 197 smartpanel.no
Uldal AS
Postboks 98, 4795 Birkeland
Tlf. +47 38 13 71 00 E-post
Foretaksnr. 947 895 788 uldal.no
Masonite Beams AS
Håndverkergata 3, 8610 Mo i Rana
Tlf. +47 38 13 71 00 E-post
Foretaksnr. 925 357 065 masonite.no
Masonite Beams AB
Box 5, 914 29 Rundvik, Sverige
Tlf. +46 (0)930 142 00 E-post
Foretaksnr. 556288-8060 masonitebeams.se
Masonite Beams Ltd
PO Box 99, Bury St Edmunds, IP28 9DD, UK
Tlf. +46 (0)930 142 00 E-post
Masonitebeams.co.uk
Årsrapport 2024 | Kontaktinformasjon
179
Byggma ASA - Postboks 21, 4701 Vennesla - Tlf.+47 38 13 71 00
E-post: byggma@byggma.no - Foretaksnr. 979 165 285
www.byggma.no