{
"documentInfo": {
"documentType": "https://xbrl.org/2021/xbrl-json",
"features": {
"xbrl:canonicalValues": true
},
"namespaces": {
"austevollseafood": "https://www.auss.no",
"ifrs-full": "http://xbrl.ifrs.org/taxonomy/2021-03-24/ifrs-full",
"iso4217": "http://www.xbrl.org/2003/iso4217",
"scheme": "http://standards.iso.org/iso/17442",
"xbrl": "https://xbrl.org/2021",
"xbrli": "http://www.xbrl.org/2003/instance"
},
"taxonomy": [
"https://www.auss.no/5967007LIEEXZXFFDC03-2022-12-31.xsd"
]
},
"facts": {
"f944": {
"value": "verdensledende akt\u00f8rer innen produksjon av atlantisk laks og \u00f8rret gjennom hele verdikjeden, fra egg til ferdig produkt levert til forbruker. Konsernet er ogs\u00e5 en betydelig akt\u00f8r innen \ufb01skeri av hvit\ufb01sk, og kontrollerer ogs\u00e5 her hele verdikjeden fra fangst til ferdig produkt.",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DescriptionOfNatureOfEntitysOperationsAndPrincipalActivities",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f4293": {
"value": "31169000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:RevenueFromContractsWithCustomers",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4295": {
"value": "26571000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:RevenueFromContractsWithCustomers",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4299": {
"value": "-20000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:OtherGainsLosses",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4301": {
"value": "62000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:OtherGainsLosses",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4304": {
"value": "16294000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:RawMaterialsAndConsumablesUsed",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4306": {
"value": "14109000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:RawMaterialsAndConsumablesUsed",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4310": {
"value": "4519000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:EmployeeBenefitsExpense",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4312": {
"value": "4064000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:EmployeeBenefitsExpense",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4316": {
"value": "4556000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:MiscellaneousOtherOperatingExpense",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4318": {
"value": "3651000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:MiscellaneousOtherOperatingExpense",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4322": {
"value": "5782000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "austevollseafood:OperatingProfitBeforeDepreciationAmortisationImpairmentAndFairValueAdjustmentBiologicalAssets",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4324": {
"value": "4810000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "austevollseafood:OperatingProfitBeforeDepreciationAmortisationImpairmentAndFairValueAdjustmentBiologicalAssets",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4328": {
"value": "1038000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DepreciationExpense",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4330": {
"value": "968000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DepreciationExpense",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4334": {
"value": "613000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DepreciationRightofuseAssets",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4336": {
"value": "566000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DepreciationRightofuseAssets",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4340": {
"value": "81000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:AmortisationExpense",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4342": {
"value": "45000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:AmortisationExpense",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4346": {
"value": "-1000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ImpairmentLossReversalOfImpairmentLossRecognisedInProfitOrLoss",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4348": {
"value": "13000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ImpairmentLossReversalOfImpairmentLossRecognisedInProfitOrLoss",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4352": {
"value": "4051000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "austevollseafood:OperatingProfitBeforeFairValueAdjustmentBiologicalAssets",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4354": {
"value": "3218000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "austevollseafood:OperatingProfitBeforeFairValueAdjustmentBiologicalAssets",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4358": {
"value": "-1189000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:GainsLossesOnFairValueAdjustmentBiologicalAssets",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4360": {
"value": "-1114000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:GainsLossesOnFairValueAdjustmentBiologicalAssets",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4364": {
"value": "5240000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ProfitLossFromOperatingActivities",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4366": {
"value": "4332000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ProfitLossFromOperatingActivities",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4370": {
"value": "494000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ShareOfProfitLossOfAssociatesAndJointVenturesAccountedForUsingEquityMethod",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4372": {
"value": "394000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ShareOfProfitLossOfAssociatesAndJointVenturesAccountedForUsingEquityMethod",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4376": {
"value": "848000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:FinanceIncome",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4378": {
"value": "394000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:FinanceIncome",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4382": {
"value": "1155000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:FinanceCosts",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4384": {
"value": "744000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:FinanceCosts",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4388": {
"value": "5428000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ProfitLossBeforeTax",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4390": {
"value": "4376000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ProfitLossBeforeTax",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4394": {
"value": "1142000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:IncomeTaxExpenseContinuingOperations",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4396": {
"value": "939000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:IncomeTaxExpenseContinuingOperations",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4399": {
"value": "4285000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ProfitLoss",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4401": {
"value": "3437000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ProfitLoss",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4405": {
"value": "1795000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ProfitLossAttributableToNoncontrollingInterests",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4407": {
"value": "1455000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ProfitLossAttributableToNoncontrollingInterests",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4411": {
"value": "2490000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ProfitLossAttributableToOwnersOfParent",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4413": {
"value": "1982000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ProfitLossAttributableToOwnersOfParent",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4417": {
"value": "201824074",
"decimals": 0,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:WeightedAverageShares",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "xbrli:shares"
}
},
"f4419": {
"value": "201824074",
"decimals": 0,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:WeightedAverageShares",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "xbrli:shares"
}
},
"f4423": {
"value": "12.34",
"decimals": 2,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:BasicEarningsLossPerShare",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK/xbrli:shares"
}
},
"f4425": {
"value": "9.82",
"decimals": 2,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:BasicEarningsLossPerShare",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK/xbrli:shares"
}
},
"f4429": {
"value": "5,50NOTE 1 GENERELT Austevoll Seafood ASA er et b\u00f8rsnotert selskap hjemmeh\u00f8rende i Norge. Selskapets hovedkontor er p\u00e5 Storeb\u00f8 i Austevoll kommune. Laco AS er selskapets st\u00f8rste aksjon\u00e6r og morselskap (se note 16). Selskapet er notert p\u00e5 Oslo B\u00f8rs. Konsernregnskapet er utarbeidet i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) som fastsatt av EU, og ble vedtatt av selskapets styre 28. april 2023. Konsernet har innarbeidet ESEF rapportering p\u00e5 resultat, balanse, egenkapital, kontantstr\u00f8m og noter. ESEF rapporten finner en p\u00e5 hjemmesiden til Austevoll Seafood ASA, www.auss.no. I det videre vil \"Konsernet\" bli brukt for \u00e5 omtale informasjon relatert til Austevoll Seafood ASA med tilh\u00f8rende datter- selskaper, felleskontrollerte virksomheter etc. som inng\u00e5r i konsernregnskapet, mens \"Selskapet\" blir brukt for \u00e5 omtale morselskapet Austevoll Seafood ASA. Alle bel\u00f8p er angitt i millioner norske kroner (MNOK), med mindre annet er spesifisert. NOTE 2 Viktige regnskapsestimater og skj\u00f8nnsmessige vurderinger Estimater og skj\u00f8nnsmessige vurderinger evalueres l\u00f8pende og er basert p\u00e5 historisk erfaring og andre faktorer, inklusive forventninger om fremtidige hendelser som anses \u00e5 v\u00e6re sannsynlige under n\u00e5v\u00e6rende omstendigheter. Konsernet utarbeider estimater og gj\u00f8r antakelser/forutsetninger knyttet til fremtiden. De regnskapsestimater som f\u00f8lger av dette vil per definisjon sjelden v\u00e6re fullt ut i samsvar med det endelige utfall. Estimater og antakelser/ forutsetninger som representerer en betydelig risiko for vesentlige endringer i balansef\u00f8rt verdi p\u00e5 eiendeler og gjeld i l\u00f8pet av neste regnskaps\u00e5r, dr\u00f8ftes nedenfor. GJENVINNBARE BEL\u00d8P AV GOODWILL OG KONSESJONER Konsernet gjennomf\u00f8rer \u00e5rlig tester for \u00e5 vurdere om goodwill og konsesjoner med ubestemt levetid har v\u00e6rt utsatt for verdi- fall i samsvar med regnskapsprinsippene angitt i note 29. De gjenvinnbare bel\u00f8pene p\u00e5 inntektsgenererende enheter er fastsatt p\u00e5 grunnlag av beregninger av bruksverdi. Disse beregningene krever anvendelse av estimater og er n\u00e6rmere beskrevet i note 10. INNTEKTSSKATT Konsernet skattlegges for inntekt innenfor mange ulike jurisdiksjoner. Betydelig bruk av skj\u00f8nn er p\u00e5krevet for \u00e5 fastsette inntektsskatten for alle land under ett i konsernregnskapet. For mange transaksjoner og beregninger vil det v\u00e6re usikkerhet knyttet til den endelige skatteforpliktelsen. Konsernet regnskapsf\u00f8rer skatteforpliktelser knyttet til fremtidige avgj\u00f8relser i skatte-/ tvistesaker, basert p\u00e5 estimater p\u00e5 om ytterligere inntektsskatt vil p\u00e5l\u00f8pe. Hvis det endelige utfall av sakene avviker fra opprinnelig avsatt bel\u00f8p, vil avviket p\u00e5virke regnskapsf\u00f8rt skattekostnad og avsetning for utsatt skatt i den perioden avviket fastsl\u00e5s. Anvendelse av bokf\u00f8rte skattefordeler avhenger av fremtidige positive skattemessige resultater innenfor ulike jurisdiksjoner, og kan ikke avregnes mellom ulike skatteregimer. Vurdering av nedskrivningsbehov for utsatte skatte- fordeler og valuering av skattefordeler er derfor basert p\u00e5 estimerte fremtidige skattemessige resultater innenfor de enkelte skatteregimer. VARELAGER Ferdigvarer av fisk m\u00e5les til laveste av produksjonskost og netto salgsverdi. Vesentlige fluktuasjoner i salgspriser vil kunne medf\u00f8re store svingninger i lagerverdien. Kost for oppdrettsfisk er til virkelig verdi p\u00e5 slaktetidspunktet. BR. BIRKELAND KONSERN Konsernets eierandel i Br. Birkeland AS er 42,92%. P\u00e5 grunn av faktisk kontroll gjennom styresammensetning har Finanstilsynet p\u00e5lagt konsernet \u00e5 behandle selskapet som et konsernselskap. Fortsatt konsolidering av Br. Birkeland konsern avhenger av selskapets styresammensetning. VERDIJUSTERING AV BIOLOGISKE EIENDELER Biologiske eiendeler omfatter beholdning av rogn, yngel, settefisk, rensefisk og matfisk. Biologiske eiendeler m\u00e5les til virkelig verdi med fradrag for salgsutgifter. For n\u00e6rmere beskrivelse av benyttede prinsipper vises det til egen beskrivelse under regnskapsprinsipper samt i note om biologiske eiendeler. Verdsettelsen bygger p\u00e5 en rekke ulike forutsetninger, hvorav mange av disse er ikke-observerbare. Forutsetningene kan grupperes i fire ulike grupper: (1) Pris, (2) Kostnad, (3) Volum og (4) Diskonteringssats. For fisk som er slakteklar p\u00e5 balansedagen er usikkerheten i hovedsak knyttet til prisoppn\u00e5else og volum. For fisk som ikke er slakteklar er usikkerheten h\u00f8yere. I tillegg til usikkerhet knyttet til pris og volum vil det for denne fisken ogs\u00e5 v\u00e6re usikkerhet knyttet til gjenv\u00e6rende produksjonskostnader, gjenv\u00e6rende biologisk omdanning og gjenv\u00e6rende d\u00f8delighet frem mot slaktetidspunktet. (1) Pris En viktig forutsetning i verdsettelses- modellen, b\u00e5de for den slakteklare og den ikke-slakteklare fisken, er den forventede markedsprisen. Dette er ogs\u00e5 den forutsetningen som historisk sett har hatt st\u00f8rst svingninger. For \u00e5 estimere den forventede prisen tas det utgangspunkt i fremtidspriser for superior norsk laks fra 3-6 kg sl\u00f8yd vekt fra Fish Pool. Bruk av observerbare priser \u00f8ker etter konsernets oppfatning p\u00e5liteligheten og sammenlignbarheten i prisforutsetningene. For slakteklar fisk benyttes fremtidsprisen for p\u00e5f\u00f8lgende m\u00e5ned. For ikke-slakteklar fisk tas det utgangspunkt i fremtidspris for den m\u00e5neden fisken antas \u00e5 n\u00e5 slakteklar vekt. Dersom det er sannsynlig p\u00e5 balansedagen at fisken kommer til \u00e5 bli slaktet f\u00f8r den oppn\u00e5r slakteklar vekt, for eksempel p\u00e5 grunn av biologiske utfordringer (som har oppst\u00e5tt f\u00f8r balansedagen), gj\u00f8res det en ekstra prisjustering for dette. En slik prisjustering tar hensyn til at markedsprisen per kilo for liten fisk er mindre enn for fisk med normal st\u00f8rrelse. Deretter justeres prisen for eksport\u00f8r-margin og clearing kostnad. Dette gjelder b\u00e5de slakteklar og ikke-slakteklar fisk. Videre justeres det for slaktekostnader (br\u00f8nnb\u00e5t, slakting og pakking i kasse), transport- kostnader til Oslo og for kvalitetsforskjeller. Det justeres ogs\u00e5 for prisforskjeller mellom laks og \u00f8rret, og eventuell annen prispremie, slik som eksempelvis ASC- sertifisert fisk. Justeringene for eksport\u00f8rmargin og clearing kost er observerbare poster estimert av Fish Pool. Justering for slaktekostnader, transport-kostnader og kvalitetsforskjeller baseres p\u00e5 konsernets historiske kostnader per region og historisk kvalitetsfordeling, mens de \u00f8vrige justeringene er basert p\u00e5 en skj\u00f8nnsmessig vurdering ut i fra historiske data og konsernets oppfatning om markedsutviklingen fremover. (2) Kostnad For ikke-slakteklar fisk m\u00e5 det i tillegg justeres for kostnadene forbundet med \u00e5 oppdrette fisken videre til optimal vekt for slakting. Estimater knyttet til fremtidige kostnader er basert p\u00e5 konsernets prognoser per lokalitet. Det er usikkerhet knyttet til b\u00e5de fremtidige f\u00f4rpriser, \u00f8vrige kostnader og den biologiske utviklingen (tilvekst, f\u00f4rfaktor og d\u00f8delighet). Dersom de estimerte kostnadene er h\u00f8yere enn det en normal markedsakt\u00f8r ville regne med, for eksempel p\u00e5 grunn av tidligere inng\u00e5tte langsiktige avtaler med underleveran- d\u00f8rer, og dette gj\u00f8r at kostnadene avviker vesentlig fra markedspris, skal kostnadsanslaget justeres for \u00e5 reflektere de kostnadene som en rasjonell markedsakt\u00f8r ville lagt til grunn. (3) Volum Forventet slaktevolum beregnes med utgangspunkt i estimert antall fisk (individer) p\u00e5 balansedagen minus forventet fremtidig d\u00f8delighet, multiplisert med forventet slaktevekt (4,65 kg levende vekt for laks og 4,76 kg levende vekt for \u00f8rret). Det er usikkerhet knyttet til b\u00e5de antall fisk i sj\u00f8 p\u00e5 balansedagen, gjenv\u00e6rende d\u00f8delighet og forventet slaktevekt. Faktisk slaktevolum kan derfor avvike fra forventet slaktevolum enten som f\u00f8lge av endring i den biologiske utviklingen eller dersom spesielle hendelser, som eksempelvis massed\u00f8delighet, inntreffer. Estimatet p\u00e5 antall fisk p\u00e5 balansedagen er basert p\u00e5 antall smolt satt ut i sj\u00f8en. Smolt-antallet justeres for telleusikkerhet og faktisk registrert d\u00f8delighet i forbindelse med utsett. Optimal forventet slaktevekt er vurdert \u00e5 v\u00e6re den levende vekten som gir 4 kg sl\u00f8yd vekt, med mindre det er spesifikke forhold til stede p\u00e5 balansedagen som tilsier at fisken m\u00e5 slaktes f\u00f8r den n\u00e5r denne vekten. I s\u00e5 fall justeres den forventede slaktevekten. Forventet d\u00f8delighet i perioden fra balansedagen til den n\u00e5r slakteklar vekt er ansl\u00e5tt til \u00e5 v\u00e6re 0,45% til 2,5% av inng\u00e5ende antall fisk per m\u00e5ned, avhengig av region. (4) Diskontering Hver gang det slaktes og selges fisk oppst\u00e5r det en positiv kontantstr\u00f8m. Av forenklingshensyn tillegges alle de gjenv\u00e6rende utgiftene samme periode som inntekten, slik at man kun f\u00e5r \u00e9n kontantstr\u00f8m per lokalitet. Kontantstr\u00f8mmen henf\u00f8res til forventet slaktem\u00e5ned. Summen av kontantstr\u00f8mmer fra alle lokalitetene, hvor konsernet har fisk i sj\u00f8, vil da fordeles over hele den perioden det tar \u00e5 f\u00e5 oppdrettet den fisken som befinner seg i sj\u00f8en p\u00e5 balansedagen. Med dagens st\u00f8rrelse p\u00e5 smolten som settes ut, og hyppigheten p\u00e5 smolt-utsettene, kan dette ta inntil 18 m\u00e5neder. Den forventede fremtidige kontantstr\u00f8mmen diskonteres m\u00e5nedlig. Niv\u00e5et p\u00e5 benyttet diskonteringssats har stor innvirkning p\u00e5 estimatet p\u00e5 virkelig verdi. Diskonteringssatsen skal ta hensyn til flere forhold. Diskonterings- faktoren best\u00e5r av tre hovedelementer: (1) Risikojustering, (2) Konsesjonsleie og (3) Tidsverdi. (4.1) Risikojustering Risikojusteringen skal reflektere det prisavslaget som en hypotetisk kj\u00f8per ville krevd for \u00e5 bli kompensert for den risikoen han tar ved \u00e5 investere i levende fisk fremfor en alternativ plassering. Jo lengre frem i tid slaktetidspunktet er, jo st\u00f8rre er sjansen for at noe kan skje som p\u00e5virker kontantstr\u00f8mmen. Det er tre vesentlige faktorer som kan p\u00e5virke kontantstr\u00f8mmen: Volumet kan endre seg, kostnadene kan endre seg, og prisene kan endre seg. Felles for alle faktorene er at utfallsrommet ikke er symmetrisk. (4.2) Hypotetisk konsesjonsleie Oppdrett av laks og \u00f8rret skjer ikke i et marked med fri konkurranse uten inngangs- barrierer. Grunnet begrenset tilgang p\u00e5 konsesjoner for oppdrett av matfisk, har disse i dag en sv\u00e6rt h\u00f8y verdi. For at en hypotetisk kj\u00f8per av levende fisk skulle kunne overta og oppdrette fisken videre, m\u00e5 man legge til grunn at kj\u00f8peren m\u00e5 inneha konsesjon, lokalitet og \u00f8vrige tillatelser som kreves for slik produksjon. I dag er det ikke tillatt \u00e5 leie ut konsesjoner. Men i et hypotetisk marked for kj\u00f8p og salg av levende fisk m\u00e5 en anta at dette vil v\u00e6re mulig. I et slikt scenario ville en hypotetisk kj\u00f8per krevd en betydelig rabatt for \u00e5 kunne allokere en tilstrekkelig andel av avkastning til egne konsesjoner, eller alternativt dekke leiekostnadene p\u00e5 innleide konsesjoner. Hvordan en hypotetisk \u00e5rlig leiekostnad skal utledes av priser p\u00e5 omsatte konsesjoner, er vanskelig \u00e5 modellere, da en slik kurve vil basere seg p\u00e5 forventninger om fremtidig fortjenesteutvikling i bransjen. Videre er det komplekst \u00e5 utlede en leiepris per kortere tidsenhet og i siste instans per volum gitt at konsesjons- begrensningene m\u00e5les p\u00e5 ulike niv\u00e5er (lokasjon, region og selskap). (4.3) Tidsverdi Til slutt m\u00e5 det diskonteres for tidsverdien p\u00e5 kapitalbindingen knyttet til den delen av n\u00e5verdien av kontant- str\u00f8mmen som allokeres til biomassen. En m\u00e5 legge til grunn at en hypotetisk kj\u00f8per vil kreve \u00e5 bli kompensert for alternativkostnaden ved \u00e5 plassere pengene i levende fisk, fremfor \u00e5 investere kapitalen i noe annet. Produksjonssyklusen for laks i sj\u00f8 er i dag opp mot 18 m\u00e5neder. Kontantstr\u00f8mmen vil derfor strekke seg over en tilsvarende periode. Gitt konstant salgspris i hele perioden vil kontantstr\u00f8mmen avta for hver m\u00e5ned frem i tid, ettersom det p\u00e5l\u00f8per kostnader ved \u00e5 oppdrette fisken til slakteklar vekt. Disse \u00f8ker for hver m\u00e5ned fisken m\u00e5 st\u00e5 i sj\u00f8en. Dette gj\u00f8r effekten av utsatt kontantstr\u00f8m lavere enn det som hadde v\u00e6rt tilfellet dersom kontant- str\u00f8mmen hadde v\u00e6rt konstant. Komponenten ansees likevel som viktig p\u00e5 grunn av de store verdiene som ligger i beholdningen. (4.4) Vurdering diskonteringssats Det er benyttet en m\u00e5nedlig diskonterings- sats p\u00e5 4% per m\u00e5ned i 2022, i 2021 var denne ogs\u00e5 4%. I sensitivitetsanalysen nedenfor vises det hvordan en endring i diskonteringssats ville p\u00e5virket verdien p\u00e5 fisk i sj\u00f8. Diskonteringssatsen vurderes periodisk. Som nevnt ovenfor er hypotetisk konsesjonsleie et av hovedelementene ved fastsettelse av diskonteringssatsen. I den hypotetiske konsesjonsleien er forventet fremtidig margin en sentral parameter. Marginen beregnes som forskjellen mellom pris og kost i fremtidige perioder. Forwardprisen p\u00e5 laks og forventninger til fremtidig kostnadsniv\u00e5 har derfor stor betydning p\u00e5 forventet fremtidig margin. Jo h\u00f8yere utsiktene til gode marginer er, jo h\u00f8yere ville en hypotetisk konsesjonsleie ha blitt. Dette forklares med at gode marginer driver verdien p\u00e5 konsesjonene oppover. Dersom utsiktene til marginene er lavere, vil dette p\u00e5 sikt bidra til \u00e5 redusere hypotetisk konsesjonsleie og virkelig verdi av konsesjonene. Det har ogs\u00e5 betydning hvordan endringen i forventet margin oppst\u00e5r. Det legges det til grunn at en uventet lavere (h\u00f8yere) pris p\u00e5 m\u00e5letidspunktet ikke vil kunne f\u00f8re til en umiddelbar reduksjon (\u00f8kning) i hypotetisk konsesjonsleie for fisken som allerede er i sj\u00f8en, men heller en gradvis reduksjon (\u00f8kning) i fremtidig leie knyttet til nye utsett. Dette begrunnes med at det i et hypotetisk leiemarked for konsesjoner m\u00e5 antas at det er forh\u00e5ndsavtalt en fast leie for hele den perioden fisken trenger \u00e5 st\u00e5 i sj\u00f8 frem til slakt. N\u00e5r det gjelder kostnadssiden antas det at endringer i forventet fremtidig kostnadsniv\u00e5 ikke vil p\u00e5virke verdien p\u00e5 de biologiske eiendelene direkte, men indirekte, og over tid, som f\u00f8lge av at den hypotetiske konsesjonsleien vil v\u00e6re bestemt av forventninger om fremtidig margin. I praksis betyr dette at endringer i forward pris kommer direkte til uttrykk i virkelig verdi p\u00e5 fisk i sj\u00f8, gjennom en endring i telleren p\u00e5 kontantstr\u00f8mmen, mens kostnadsendringer ikke kommer til direkte uttrykk i virkelig verdi p\u00e5 fisk i sj\u00f8, siden produksjonskostnaden ikke inng\u00e5r i telleren til kontantstr\u00f8mmen. Men et antatt varig kostnadsskifte som f\u00f8lge av innf\u00f8ring av produksjonsavgift og kostnadsinflasjon som f\u00f8lge av pandemien, p\u00e5virker forventning til fremtidig margin negativt, og tilsvarende den hypotetiske konsesjonsleien. Dermed p\u00e5virkes kontantstr\u00f8mmen indirekte gjennom diskonteringssatsen i nevneren. Av denne grunn er benyttet diskonteringssats redusert fra 5% til 4%. SENSITIVITETSANALYSE FOR VIRKELIG VERDI AV FISK I SJ\u00d8 Etter konsernets oppfatning er f\u00f8lgende fire komponenter mest sentral for verdsettelsen. Disse er: (1) vektet snittpris, (2) forventet optimal slaktevekt, (3) m\u00e5nedlig diskonteringsrente og (4) estimert antall fisk. Tabellene nedenfor viser simulert sensitivitet for endring i virkelig verdi av de biologiske eiendelene ved endring i disse parameterne: NOTE 2 forts. Viktige regnskapsestimater og skj\u00f8nnsmessige vurderinger Sensitivitetsanalyse av vektet snittpris og forventet optimal slaktevekt Tabellen viser samlet estimert virkelig verdi (n\u00e5verdi) f\u00f8r avsetning for tapskontrakter for parameterne pris per kg og forventet slaktevekt per kg sl\u00f8yd vekt. For forventet slaktevekt viser tabellen endring i virkelig verdi ved en \u00f8kning i forventet slaktevekt p\u00e5 hhv. 250 og 500 gram, og for tilsvarende reduksjon. Her holdes forventet samlet kostnad konstant, slik at en \u00f8kning i forventet slaktevekt vil medf\u00f8re en reduksjon i kostnad per kg, mens en reduksjon i forventet slaktevekt vil medf\u00f8re en \u00f8kning i kostnad per kg. For pris gjelder endringen per krone sl\u00f8yd vekt etter justering for slaktekostnader, frakt til Oslo, kvalitet, st\u00f8rrelse og eksport\u00f8rmargin. Forventet slaktevekt per \ufb01sk i kg gwe 3,5 3,8 4,0 4,3 4,5 Endring i forventet vekt per kg gwe -0,50 -0,25 - 0,25 0,50 69,4 -5,00 5 779 6 264 6 776 7 293 7 812 72,4 -2,00 6 165 6 672 7 207 7 748 8 289 73,4 -1,00 6 294 6 809 7 351 7 899 8 449 74,4 - 6 424 6 945 7 495 8 051 8 608 75,4 1,00 6 553 7 082 7 639 8 202 8 767 76,4 2,00 6 682 7 218 7 783 8 353 8 926 79,4 5,00 7 070 7 627 8 215 8 808 9 403 Snittpris per kg (kr) Endring i pris per kg Sensitivitetsanalyse av vektet snittpris og benyttet diskonteringssats Sensitivitetsanalyse av vektet snittpris og antall fisk i beholdning Tabellen ovenfor viser samlet estimert virkelig verdi (n\u00e5verdi) f\u00f8r avsetning for tapskontrakter for parameterne pris per kg og m\u00e5nedlig diskonteringsrente. For den m\u00e5nedlige diskonteringsrenten er det simulert med en absolutt endring p\u00e5 hhv. +/\u2013 1% og +/\u2013 2 % (100 og 200 punkter). Tabellen ovenfor viser samlet estimert virkelig verdi (n\u00e5verdi) f\u00f8r avsetning for tapskontrakter for parameterne pris per kg og estimert antall fisk i beholdning p\u00e5 balansedagen. For antall fisk i beholdning er det simulert med en endring p\u00e5 +/\u2013 2 % og +/- 5 % i antall fisk per lokalitet for samtlige lokaliteter med fisk i beholdning. M\u00e5nedlig diskonteringsrente (%) 2,0 % 3,0 % 4,0 % 5,0 % 6,0 % Endring i m\u00e5nedlig diskonteringsrente (%) -2,0 % -1,0 % 0,0 % 1,0 % 2,0 % 69,4 -5,00 7 867 7 291 6 776 6 315 5 899 72,4 -2,00 8 380 7 761 7 207 6 711 6 265 73,4 -1,00 8 552 7 918 7 351 6 844 6 387 74,4 - 8 723 8 075 7 495 6 976 6 510 75,4 1,00 8 895 8 232 7 639 7 109 6 632 76,4 2,00 9 066 8 388 7 783 7 241 6 754 79,4 5,00 9 580 8 859 8 215 7 639 7 121 Snittpris per kg Endring i pris per kg Antall \ufb01sk i beholdning (millioner \ufb01sk) 52,2 54,2 55,3 56,4 58,0 Endring i antall \ufb01sk i beholdning -5 % -2 % 0 % 2 % 5 % 69,4 -5,00 6 289 6 581 6 776 6 971 7 264 72,4 -2,00 6 698 7 003 7 207 7 411 7 717 73,4 -1,00 6 834 7 145 7 351 7 558 7 868 74,4 - 6 971 7 286 7 495 7 705 8 020 75,4 1,00 7 108 7 427 7 639 7 852 8 171 76,4 2,00 7 245 7 568 7 783 7 999 8 322 79,4 5,00 7 655 7 991 8 215 8 439 8 775 NOTE 3 Segmentinformasjon FORRETNINGSSEGMENTER Styret er konsernets overordnede beslutningstaker over forretningsstrategi. Administrasjonen har besluttet forretnings- segment basert p\u00e5 informasjonen som er godkjent av styret. Styret mener virksomhetene skal ses p\u00e5 i det enkelte selskaps perspektiv. Flere av de st\u00f8rste selskapene som er kontrollert av AUSS er egne b\u00f8rsnoterte selskap, og p\u00e5 det viset naturlig \u00e5 betrakte som egne segment i konsernet. Ler\u00f8y Seafood Group ASA Ler\u00f8y Seafood Group ASA (LSG) er et norsk selskap notert p\u00e5 Oslo B\u00f8rs. LSG- konsernet driver fiskeoppdrett (laks og \u00f8rret), fiskeri av hvitfisk og bearbeiding av laks, \u00f8rret og hvitfisk, samt salg og distribusjon av ulike fiskearter og videreforedling av fiskeprodukter. Austral Group S.A.A. - Peru Austral Group S.A.A. (Austral) er et Peruansk selskap notert p\u00e5 b\u00f8rsen i Lima, Peru. Austral driver med produksjon av fiskemel, fiskeolje, fiskehermetikk og frossen fisk. Selskapets produksjon foreg\u00e5r i fire fabrikker, henholdsvis i Coishco, Chancay, Pisco og Ilo. Selskapets konsumproduksjon skjer fra to fabrikker som er samlokalisert med fiskemel og -oljefabrikkene i Coishco og Pisco. Austral er et helintegrert selskap, og eier og driver egne fiskefart\u00f8y. Foodcorp Chile S.A. - Chile FoodCorp Chile S.A. (FC) er et Chilensk privateid selskap i den pelagiske sektoren. Selskapet er lokalisert i Coronel og er et helintegrert selskap. FC driver med produksjon av frossen fisk, hermetikk, fiskemel og fiskeolje. Selskapet eier en fl\u00e5te p\u00e5 tre moderne snurpetr\u00e5lere. Br. Birkeland AS Br. Birkeland AS (BRBI) eier pelagiske fiskerikonsesjoner fordelt p\u00e5 to ringnot/ tr\u00e5lere, i tillegg eier selskapet to fart\u00f8y med rettigheter for fiske etter sn\u00f8krabbe. Br. Birkeland Farming AS Br. Birkeland Farming AS (BFARM) eier syv lakseoppdrettskonsesjoner p\u00e5 vestkysten av Norge. Pelagia Holding AS Pelagia Holding AS (Pelagia) er et privateid selskap i den pelagiske sektoren. Pelagia er en stor produsent av fiskemel, fiskeolje, Omega-3 olje, frosne pelagiske produkter og proteinkonsentrat og olje basert p\u00e5 avskj\u00e6r fra lakseindustrien, hvitfiskindustrien og pelagisk avskj\u00e6r i Norge, UK og Irland.. Pelagia er eid i fellesskap med Kvefi AS og bokf\u00f8rt som et felleseid selskap f\u00f8rt etter egenkapitalmetoden. Annet/elimineringer Austevoll Seafood ASA (morselskap), Austevoll Eiendom AS og Austevoll Laksepakkeri AS, AUSS Laks AS og AUSS Shared Service AS er ikke inkludert i forretningssegmentene. Urealiserte gevinster ved salg mellom forretnings- segmenter er eliminert i det konsoliderte resultatregnskapet og er presentert under annet/elimineringer. Pelagia er konsolidert med forholdsmessig eierandel i segmentrapporteringen, mens en i konsernregnskapet bruker egenkapital- metoden. Kolonnen for annet/eliminering inneholder derfor i hovedsak eliminering av tall fra Pelagia. 2022 LSG Austral Group FoodCorp Chile Br. Birkeland Br. Birkeland Farming Pelagia Holding 50% Annet/ elim. Konsern Eksterne driftsinntekter 26 643 2 590 820 333 743 5 641 -5 601 31 169 Internt salg 3 0 0 0 0 0 -2 0 Andre gevinster og tap 6 -27 1 0 0 0 0 -19 Sum segment inntekter 26 652 2 563 821 333 743 5 641 -5 602 31 150 Driftskostnader -22 131 -1 900 -621 -296 -376 -4 789 4 746 -25 368 Driftsresultat f\u00f8r avskrivninger, nedskrivninger og verdijustering biologiske eiendeler 4 521 663 200 37 367 852 -857 5 781 Avskrivninger -1 326 -196 -72 -55 -66 -177 160 -1 732 Nedskrivninger/reversering av nedskrivninger * 0 1 0 0 0 0 1 Driftsresultat f\u00f8r verdijustering biologiske eiendeler 3 195 468 128 -18 300 674 -696 4 051 Verdijustering biologiske eiendeler 1 088 0 0 0 101 0 0 1 189 Driftsresultat 4 283 468 128 -18 402 674 -696 5 240 2021 LSG Austral Group FoodCorp Chile Br. Birkeland Br. Birkeland Farming Pelagia Holding 50% Annet/ elim. Konsern Eksterne driftsinntekter 23 054 2 018 716 304 432 5 001 -4 953 26 571 Internt salg 20 0 0 2 0 0 -22 0 Andre gevinster og tap 63 -1 0 0 0 0 0 62 Sum segment inntekter 23 136 2 017 716 306 432 5 001 -4 974 26 634 Driftskostnader -19 359 -1 344 -524 -196 -380 -4 492 4 470 -21 823 Driftsresultat f\u00f8r avskrivninger, nedskrivninger og verdijustering biologiske eiendeler 3 778 673 192 111 52 509 -504 4 810 Avskrivninger -1 252 -167 -35 -41 -65 -145 126 -1 579 Nedskrivninger/reversering av nedskrivninger * -6 1 -7 0 0 0 -13 Driftsresultat f\u00f8r verdijustering biologiske eiendeler 2 519 505 150 70 -12 363 -378 3 217 Verdijustering biologiske eiendeler 1 085 0 0 0 29 0 0 1 114 Driftsresultat 3 604 505 150 70 17 363 -378 4 332 2022 LSG Austral Group FoodCorp Chile Br. Birkeland Br. Birkeland Farming Pelagia Holding 50% Annet/ elim. Konsern Inntekter fra tilknyttet selskap 66 0 0 2 7 0 419 494 Finansinntekter 56 720 12 13 2 2 44 848 Finanskostnader -337 -745 -2 -18 -8 -90 45 -1 155 Resultat f\u00f8r skatt 4 067 443 139 -22 404 586 -188 5 428 Skattekostnad -902 -138 -49 6 -87 -129 156 -1 143 \u00c5rsresultat 3 165 305 90 -16 317 458 -32 4 285 Ikke-kontrollerende interesser sin andel av resultat 1 635 30 0 -9 142 0 0 1 798 Andel resultat til aksjon\u00e6rene i Austevoll Seafood ASA 1 530 275 90 -7 175 458 -65 2 454 Andel utbytte inntektsf\u00f8rt i mor- selskap Austevoll Seafood ASA 785 160 18 29 36 125 0 1 153 2021 LSG Austral Group FoodCorp Chile Br. Birkeland Br. Birkeland Farming Pelagia Holding 50% Annet/ elim. Konsern Inntekter fra tilknyttet selskap 122 0 0 -2 0 11 263 394 Finansinntekter 73 318 2 1 0 2 -1 395 Finanskostnader -267 -418 -5 -5 -6 -51 7 -744 Resultat f\u00f8r skatt 3 532 407 147 64 12 325 -109 4 376 Skattekostnad -751 -128 -40 -14 -2 -42 37 -939 \u00c5rsresultat 2 781 279 107 50 9 282 -71 3 437 Ikke-kontrollerende interesser sin andel av resultat 1 394 28 0 29 4 0 0 1 455 Andel resultat til aksjon\u00e6rene i Austevoll Seafood ASA 1 387 251 107 22 5 282 -71 1 982 Andel utbytte inntektsf\u00f8rt i mor- selskap Austevoll Seafood ASA 785 0 11 33 0 100 0 929 * For ytterligere informasjon vedr\u00f8rende nedskrivninger, se note 10 og 11. NOTE 3 forts. Segmentinformasjon Anleggsmidler Sum investering i anleggsmid- ler Segment 2022 2021 2022 2021 Ler\u00f8y Seafood Group ASA 18 539 18 041 912 1 019 Pelagia Holding AS IA IA IA IA Br. Birkeland AS 1 080 1 025 114 176 Br. Birkeland Farming AS 591 543 10 5 Andre 5 628 4 954 445 4 Sum for Norge 25 838 24 562 1 480 1 203 Austral Group S.A.A. - Peru 2 424 2 080 268 132 FoodCorp Chile S.A. - Chile 712 599 87 3 Sum 28 974 27 241 1 835 1 338 Tilknyttede selskap og felleskontrollert virksomhet Sum gjeld Segment 2022 2021 2022 2021 Ler\u00f8y Seafood Group ASA 1 456 1 379 16 351 15 179 Pelagia Holding AS 1 765 1 473 IA IA Br. Birkeland AS 47 45 421 391 Br. Birkeland Farming AS 106 98 694 663 Andre 8 7 777 661 Sum for Norge 3 381 3 002 18 243 16 894 Austral Group S.A.A. - Peru 1 1 1 407 1 476 FoodCorp Chile S.A. - Chile 0 0 251 223 Sum 3 382 3 002 19 901 18 593 Inntekter fordelt p\u00e5 geogra\ufb01ske omr\u00e5der 2022 % 2021 % Norge 5 732 18 4 874 18 EU 14 858 48 12 697 48 Storbritannia 0 0 524 2 \u00d8st Europa 1 539 5 997 4 Afrika 660 2 462 2 Nord Amerika 1 324 4 1 199 5 Asia 6 275 20 3 487 13 S\u00f8r Amerika 782 3 509 2 Andre 0 0 1 820 7 Sum 31 170 100 26 570 100 Omsetning er fordelt basert p\u00e5 kundens land/destinasjon av salgets utskipning. NOTE 4 Tilknyttede selskaper og investering i felleskontrollert virksomhet 2022 2021 Tilknyttede selskap 1 617 1 529 Felleskontrollert virksomhet 1 765 1 473 Per 31.12. 3 382 3 002 2022 2021 Tilknyttede selskap 76 121 Felleskontrollert virksomhet 418 272 Per 31.12. 494 393 Selskap Eierforhold Virksomhet Sted Stemme andel Bokf\u00f8ringsmetode 2022 Pelagia Holding AS konsern Felleskontrollert Pelagisk Norge 50,00 % Egenkapitalmetoden Norskott Havbruk AS konsern Tilknyttet Havbruk Norge 50,00 % Egenkapitalmetoden Seistar Holding AS konsern Tilknyttet Br\u00f8nnb\u00e5t Norge 50,00 % Egenkapitalmetoden 2021 Pelagia Holding AS konsern Felleskontrollert Pelagisk Norge 50,00 % Egenkapitalmetoden Norskott Havbruk AS konsern Tilknyttet Havbruk Norge 50,00 % Egenkapitalmetoden Seistar Holding AS konsern Tilknyttet Br\u00f8nnb\u00e5t Norge 50,00 % Egenkapitalmetoden Bokf\u00f8rte verdier i balansen fordeler seg som f\u00f8lger Inntekter/(kostnader) i resultatregnskapet fordeler seg som f\u00f8lger Under vises felles kontrollert virksomhet og de st\u00f8rste tilknyttede selskapene i konsernet per 31.12. I felles kontrollert virksomhet er det to aksjon\u00e6rer som eier hver sin halvpart, mens i tilknyttet selskap er det flere aksjon\u00e6rer som eier mindre andeler. I tabellen under vises den summerte finansielle informasjonen over de mest vesentlige tilknyttede selskapene i konsernet. Norskott Havbruk AS konsern* Seistar Holding AS konsern Selskap - \u00c5rsslutt 2022 2021 2022 2021 Resultat Inntekter 3 188 2 307 271 232 Resultat f\u00f8r skatt 166 242 43 40 Herav virkelig verdijustering biologiske eiendeler 12 6 0 Resultat etter skatt 83 187 42 37 Utvidet resultat 29 27 0 0 Balanse Sum kortsiktige eiendeler 1 824 2 127 123 88 Sum kortsiktig gjeld -840 -798 -41 -40 Sum anleggsmidler 3 403 3 276 711 741 Sum langsiktig gjeld -2 081 -2 415 -367 -399 Netto eiendeler 2 306 2 190 426 390 Bokf\u00f8rt verdi i AUSS 1 184 1 126 234 219 NOTE 4 forts. Tilknyttede selskaper og investering i felleskontrollert virksomhet Tabellen under viser 100% andelen av eiendeler og gjeld, inntekter og resultat p\u00e5 felleskontrollert virksomhet som er f\u00f8rt etter egenkapitalmetoden Avstemming av den finansielle informasjonen p\u00e5 selskap f\u00f8rt etter egenkapitalmetoden Informasjon om vesentlige transaksjoner Det har ikke v\u00e6rt noen vesentlige transaksjoner med felleskontrollerte selskaper eller tilknyttede selskaper i 2022. Pelagia Holding AS konsern 2022 2021 Eiendeler Anleggsmidler 4 894 4 213 Kontanter og kontantekvivalenter 129 216 Andre oml\u00f8psmidler 4 114 3 078 Sum eiendeler 9 137 7 506 Langsiktig gjeld 2 963 2 633 Kortsiktig gjeld 2 365 1 779 Sum gjeld 5 328 4 412 Sum egenkapital 3 809 3 094 Sum egenkapital og gjeld 9 137 7 506 Inntekter 11 282 10 002 Avskrivning og nedskrivning -355 -291 Driftskostnader -9 578 -8 984 Netto rentekostnader -132 -85 Andre \ufb01nansposter -44 8 Resultat f\u00f8r skatt 1 173 649 Skattekostnad -257 -85 Resultat etter skatt 916 565 Resultat til minoritet -79 -20 Sum inntekt til aksjon\u00e6rer 837 545 Pelagia Holding AS konsern Seafood Danmark AS konsern Norskott Havbruk AS konsern * Seistar Holding AS konsern Andre Sum 2021 Per 01.01. 1 289 139 714 198 186 2 526 Tilgang 0 306 0 0 306 Avgang 0 -125 0 0 -125 Andel av overskudd/(tap) 272 6 93 21 1 393 Valutadi\ufb00eranser 0 -6 13 0 0 7 Utbytter 12 -14 0 0 0 -1 Andre egenkapitalendringer -100 0 0 0 -3 -103 Bokf\u00f8rt verdi per 31.12. 1 473 0 1 126 219 184 3 003 2022 Per 01.01. 1 473 0 1 126 219 184 3 003 Andel av overskudd/(tap) 418 0 41 21 14 494 Valutadi\ufb00eranser 6 0 2 -6 0 2 Utbytter -125 0 0 0 0 -125 Andre egenkapitalendringer -8 0 15 0 1 8 Bokf\u00f8rt verdi per 31.12. 1 764 0 1 184 234 199 3 382 * Norskott Havbruk konsern driver virksomhet gjennom sitt datterselskap i Skottland. Valutadi\ufb00eranser vedr\u00f8rer omregning av datterselskaper fra GBP til NOK. NOTE 5 Resultat og utbytte per aksje \u00c5r Andel resultat etter skatt til AUSS aksjon\u00e6rer Antall aksjer 31.12. Resultat per aksje Foresl\u00e5tt utbytte 2022 2 490 202 717 374 12,34 1 115 2021 1 982 202 717 374 9,82 912 2020 494 202 717 374 2,45 710 2019 1 256 202 717 374 6,22 507 2018 2 299 202 717 374 11,39 710 2017 1 009 202 717 374 5,00 568 2016 1 645 202 717 374 8,17 507 2015 722 202 717 374 3,59 1 419 2014 555 202 717 374 2,76 405 2013 699 202 717 374 3,48 324 2012 419 202 717 374 2,07 243 2006-2011 3 200 202 717 374 15,79 811 Sum 16 736 8 230 Utdelt utbytte per aksje i 2022, basert p\u00e5 resultatet i 2021, var NOK 4,50 per aksje. Dette utgjorde til sammen TNOK 912.228. Basert p\u00e5 resultatet for 2022, foresl\u00e5s det et utbytte p\u00e5 NOK 5,50 per aksje, til utbetaling i 2023. Til sammen vil dette utgj\u00f8re TNOK 1.114.946. Endelig vedtak fattes p\u00e5 den ordin\u00e6re general- forsamlingen 25. mai 2023. Det er et m\u00e5l for AUSS \u00e5 maksimere verdiskapningen til det beste for aksjon\u00e6rene gjennom gode resultater. Over tid er det en m\u00e5lsetning \u00e5 utbetale i st\u00f8rrelsesorden 20-40% av konsernets netto resultat (eksklusiv verdijustering av biologiske eiendeler) som utbytte. Resultat per aksje er beregnet ved \u00e5 dele den delen av \u00e5rsresultatet som er tilordnet selskapets aksjon\u00e6rer med et veid gjennomsnitt av antall utstedte ordin\u00e6re aksjer gjennom \u00e5ret. \u00c5r Foresl\u00e5tt utbytte per aksje Foresl\u00e5tt utbytte i % av \u00e5rsresultat ekskl. verdijustering biologiske eiendeler Utbetalt utbytte i hele mill (fra foreg\u00e5ende \u00e5r) Utbetalt utbytte per aksje 2022 5,50 33 % 912 4,50 2021 4,50 36 % 710 3,50 2020 3,50 45 % 507 2,50 2019 2,50 21 % 708 3,50 2018 3,50 20 % 566 2,80 2017 2,80 18 % 505 2,50 2016 2,50 20 % 1 419 7,00 2015 7,00 129 % 405 2,00 2014 2,00 32 % 324 1,60 2013 1,60 32 % 243 1,20 2012 1,20 59 % 203 1,00 2006-2011 4,00 13 % 603 3,00 Total 40,60 7 105 35,10 NOTE 6 Kj\u00f8p/salg av selskap VIRKSOMHETSSAMMENSLUTNINGER OG TRANSAKSJONER MED IKKE- KONTROLLERENDE EIERINTERESSER I 2022 Ler\u00f8y Vest Kraft AS Ler\u00f8y Vest AS kj\u00f8pte 100% av aksjene i et lite lokalt sm\u00e5kraftverk p\u00e5 Fitjar, som produserer str\u00f8m fra en lokal elv. Det ble betalt MNOK 10 for aksjene. Anlegget skal bidra med egenprodusert str\u00f8m til smolt- anlegget til Ler\u00f8y Sj\u00f8troll Kj\u00e6relva AS. Ler\u00f8y Seafood Denmark A/S Konsernet gjorde i 2022 opp siste del av avtalt vederlag for aksjene i Ler\u00f8y Seafood Denmark A/S (tidligere Seafood Danmark A/S), som konsernet ervervet i 2021. Det var avsatt for vederlaget i balansen i fjor. Betalt bel\u00f8p samsvarte med avsetning, og utgjorde NOK 49 millioner. Vederlag betalt 2022 2021 Ler\u00f8y Vest Kraft AS (100%) Virksomhetssammenslutning 10 0 Ler\u00f8y Seafood Denmark A/S (33,3%) Virksomhetssammenslutning 49 158 Ler\u00f8y Seafood Denmark A/S (Wannebo International AS) Utl\u00f8sing av ikke-kontrollerende eierinteresser 0 6 S\u00f8r\u00f8ya Isanlegg AS (33,3%) Virksomhetssammenslutning 0 1 Drag\u00f8y Grossist AS (17%) Virksomhetssammenslutning 0 3 Ler\u00f8y \u00c5rskog AS (100%) Virksomhetssammenslutning 0 39 Sum kontantstr\u00f8m ut 59 206 Kj\u00f8psprisallokering og oppkj\u00f8psbalanse Bokf\u00f8rte verdier i oppkj\u00f8pt sel- skap Identi\ufb01serte mer- og mindre-verdier Virkelig verdi p\u00e5 oppkj\u00f8ps- tidspunktet Goodwill Oppkj\u00f8ps- balanse Andre rettigheter 0 6 6 6 Varige driftsmidler 0 6 6 6 Sum eiendeler 0 12 12 0 12 Egenkapital 0 10 10 0 10 Utsatt skatt 0 3 3 0 3 Sum egenkapital og gjeld 0 12 12 0 12 NIBD (+) 0 0 0 0 0 Oppkj\u00f8psanalyse 100 % Identi\ufb01sert egenkapital i oppkj\u00f8pt selskap 0 Netto identi\ufb01serte merverdier i oppkj\u00f8pt selskap 10 Identi\ufb01sert verdi i oppkj\u00f8pt selskap 10 Beregning av goodwill 100 % Vedlerlag betalt til selger 10 Identi\ufb01sert verdi i oppkj\u00f8pt selskap 10 Goodwill 0 VIRKSOMHETSSAMMENSLUTNINGER OG TRANSAKSJONER MED IKKE- KONTROLLERENDE EIERINTERESSER I 2021 Drag\u00f8y Grossist AS Konsernet kj\u00f8pte seg opp fra 34% til 51% i Drag\u00f8y Grossist AS den 1. januar 2021. Oppkj\u00f8pet er behandlet som et trinnvist oppkj\u00f8p, med ny verdim\u00e5ling og gevinstberegning p\u00e5 den tidligere eier- andelen. Frem til transaksjonstidspunktet har den tidligere eierandelen v\u00e6rt bokf\u00f8rt som et tilknyttet selskap etter egen- kapitalmetoden. Eierandelen eies av Ler\u00f8y Nord AS. Det oppkj\u00f8pte selskapet driver med grossistvirksomhet, og er lokalisert i Troms\u00f8. S\u00f8r\u00f8ya Isanlegg AS Konsernet kj\u00f8pte seg opp fra 33,3% til 100% i S\u00f8r\u00f8ya Isanlegg AS den 1. januar 2021. Oppkj\u00f8pet er behandlet som et trinnvist oppkj\u00f8p, med ny verdim\u00e5ling og gevinstberegning p\u00e5 den tidligere eier- andelen. Frem til transaksjonstidspunktet har den tidligere eierandelen v\u00e6rt bokf\u00f8rt som et tilknyttet selskap etter egen- kapitalmetoden. Eierandelen eies av Ler\u00f8y Norway Seafoods AS. Det oppkj\u00f8pte selskapet driver med tjenesteyting overfor hvitfiskindustri i nord, i form av produksjon av is. Selskapet driver sin virksomhet i Hasvik kommune. Ler\u00f8y \u00c5rskog AS Konsernet kj\u00f8pte seg opp fra 0% til 100% i selskapet FMV Eiendom AS den 30. mars 2021. Selskapet skiftet navn til Ler\u00f8y \u00c5rskog AS. Oppkj\u00f8pet er behandlet som et oppkj\u00f8p til virkelig verdi. Selskapet var eid av konsernspissen Laco AS. Transaksjonen er klassifisert som transaksjon med n\u00e6rst\u00e5ende. Ekstern verdivurdering ble innhentet og benyttet som grunnlag for salgspris. Eierandelen eies av Ler\u00f8y Seafood Group ASA. Det oppkj\u00f8pte selskapet eier tomtearealer regulert for produksjon av smolt og laks/\u00f8rret p\u00e5 land, med et samlet volum p\u00e5 inntil 10 tusen MTB. Eiendommen er lokalisert i Fitjar kommune. Det er startet grunnarbeider for tilrettelegging av anlegg p\u00e5 tomten. Seafood Danmark A/S Konsernet kj\u00f8pte seg opp fra 33,3% til 77,6% i det danske sj\u00f8matkonsernet Seafood Danmark A/S den 1. april 2021. Oppkj\u00f8pet er behandlet som et trinnvist oppkj\u00f8p, med ny verdim\u00e5ling og gevinst- beregning p\u00e5 den tidligere eierandelen. Resultatf\u00f8rt akkumulert omregnings- differanse frem til oppkj\u00f8pstidspunktet, f\u00f8rt over OCI, er resirkulert og inkludert i gevinstberegningen. Frem til transaksjons- tidspunktet har den tidligere eierandelen v\u00e6rt bokf\u00f8rt som et tilknyttet selskap etter egenkapitalmetoden. Eierandelen eies av Ler\u00f8y Seafood Group ASA. Det oppkj\u00f8pte selskapet driver med bearbeiding og salg av sj\u00f8mat i Danmark. Selskapet eier og driver flere fabrikker i Danmark. Wannebo International AS Konsernet l\u00f8ste ut de gjenv\u00e6rende ikke- kontrollerende eierinteressene i selskapet Wannebo International AS den 1. juli 2021. Siden selskapet allerede var et konsern- selskap, eid via Seafood Danmark A/S, er utl\u00f8singssummen behandlet som en egenkapitaltransaksjon. Selskapet driver med innkj\u00f8p og eksport av sj\u00f8mat fra Norge til Seafood Danmark A/S. SSF Hjaltland UK Ltd Konsernet har ogs\u00e5 deltatt indirekte i oppkj\u00f8pet av Grieg Seafood Hjaltland UK Ltd gjennom det 50% eide tilknyttede selskapet Norskott Havbruk AS. Overtakende selskap var Scottish Seafarms Ltd, et heleid datterselskap av Norskott Havbruk AS. Navnet p\u00e5 det oppkj\u00f8pte selskapet ble endret til SSF Hjaltland Ltd like etter kontrolltidspunktet den 15. desember 2021. Denne transaksjonen inng\u00e5r ikke i konsernets virksomhetssammenslutninger etter IFRS 3, som er oppsummert nedenfor. Det vises til n\u00e6rmere informasjon og tall i noten om tilknyttede selskaper. NOTE 7 Biologiske eiendeler Konsernet innregner og m\u00e5ler biologiske eiendeler (fisk i sj\u00f8) til virkelig verdi. For laks og \u00f8rret, herunder stamfisk, benyttes det en n\u00e5verdimodell for \u00e5 beregne virkelig verdi. For rogn, yngel, smolt og rensefisk, som kun utgj\u00f8r en begrenset del av beholdningen, legges det til grunn at historisk kost er beste estimat p\u00e5 virkelig verdi. Verdien p\u00e5 fisk i sj\u00f8 beregnes som en funksjon av forventet mengde biologiske eiendeler p\u00e5 slaktetidspunktet multiplisert med forventet salgspris p\u00e5 samme tidspunkt. For fisk som ikke er slakteklar, gj\u00f8res det fradrag for forventede gjenst\u00e5ende kostnader forbundet med \u00e5 oppdrette fisken videre til optimal slaktevekt. Kontantstr\u00f8mmen diskonteres m\u00e5nedlig med en diskonteringssats. Prinsippnoten (note 29) inneholder en n\u00e6rmere beskrivelse. Resultatf\u00f8rt verdijustering i perioden knyttet til biologiske eiendeler omfatter: (1) Endring i verdijustering p\u00e5 biologiske eiendeler, (2) endring i verdi (forpliktelse) p\u00e5 tapskontrakter og (3) endring i urealisert gevinst/tap p\u00e5 finansielle salgs- og kj\u00f8pskontrakter (derivater) for fisk p\u00e5 Fish Pool. Sistnevnte justering gjelder kun kontrakter som var balansef\u00f8rt ved inngangen til \u00e5ret. For nye kontrakter inng\u00e5tt i 2022 er verdiendringen f\u00f8rt over utvidet resultat (OCI), som f\u00f8lge av kontantstr\u00f8msikring. Konsernet inng\u00e5r kontrakter knyttet til fremtidig levering av laks og \u00f8rret. Siden biologiske eiendeler er regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi, vil justeringen av de biologiske eiendelene v\u00e6re inkludert i de forventede utgiftene ved \u00e5 oppfylle kontrakten. Dette medf\u00f8rer at konsernet vil kunne ha tapsbringende kontrakter etter IAS 37 selv om kontraktsprisen for fysiske leveringskontrakter ligger h\u00f8yere enn selve produksjonskostnaden for produktene. I s\u00e5 fall gj\u00f8res en avsetning for den beregnede negative verdien. Avsetningen er i regnskapet klassifisert som annen kortsiktig gjeld. Konsernet inng\u00e5r ogs\u00e5 Fish Pool kontrakter for \u00e5 sikre pris. Dette skjer i et begrenset omfang. I de tilfellene hvor dette er benyttet, er kontraktene behandlet som finansielle instrumenter i balansen (derivater), hvor urealisert gevinst er klassifisert som andre kortsiktige fordringer og urealisert tap er klassifisert som annen kortsiktig gjeld. Balansef\u00f8rt verdi p\u00e5 biologiske eiendeler 2022 2021 Fisk i sj\u00f8 til historisk kost * 4 870 4 320 Rogn, yngel, smolt og rense\ufb01sk til kost * 477 386 Sum biologiske eiendeler f\u00f8r verdijustering 5 346 4 705 Verdijustering p\u00e5 biologiske eiendeler 2 626 1 467 Sum biologiske eiendeler 7 972 6 173 Fisk i sj\u00f8 til virkelig verdi 7 495 5 787 Rogn, yngel, smolt og rense\ufb01sk til virkelig verdi 477 386 Sum biologiske eiendeler 7 972 6 173 * Historisk kost redusert med kostnadsf\u00f8rt d\u00f8delighet Balansef\u00f8rt verdi p\u00e5 tapsbringende kontrakter Sum tapskontrakter i balansen per 31.12. 14 44 Resultatf\u00f8rt verdijustering knyttet til biologiske eiendeler Endring i verdijustering p\u00e5 biologiske eiendeler (\ufb01sk i sj\u00f8) 1 159 1 160 Endring i verdi p\u00e5 tapskontrakter 31 -44 Endring i verdi p\u00e5 Fish Pool kontrakter 0 -2 Sum verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler 1 189 1 114 Avstemming balansef\u00f8rt verdi p\u00e5 verdijustering p\u00e5 biologiske eiendeler Verdijustering p\u00e5 biologiske eiendeler per 01.01. 1 468 306 Endring i verdijustering p\u00e5 \ufb01sk i sj\u00f8 1 159 1 160 Verdijustering p\u00e5 biologiske eiendeler per 31.12 2 626 1 467 Balanseposten er inkludert i regnskapslinjen biologiske eiendeler. Balanselinjen er n\u00e6rmere spesi\ufb01sert p\u00e5 neste side. Avstemming av endringer i balansef\u00f8rt verdi p\u00e5 biologiske eiendeler Rogn, yngel, smolt og rense\ufb01sk* Fisk i sj\u00f8 (laks og \u00f8rret)* Virkelig verdi- justering Sum biologiske eiendeler Biologiske eiendeler 31.12.2020 361 4 497 306 5 166 Endringer i 2021 \u00d8kning fra biologisk omdanning (utsett og netto tilvekst) 1 120 7 613 0 8 734 Reduksjon som f\u00f8lge av salg og eget forbruk (smolt og rense\ufb01sk) -1 097 0 0 -1 097 Reduksjon som f\u00f8lge av slakting 0 -7 615 0 -7 615 Reduksjon som f\u00f8lge av hendelsesbasert d\u00f8delighet 0 -175 0 -175 Netto endring i virkelig verdi (\ufb01sk i sj\u00f8) 0 0 1 160 1 160 Biologiske eiendeler 31.12.2021 385 4 320 1 466 6 173 Endringer i 2022 \u00d8kning fra biologisk omdanning (utsett og netto tilvekst) 1 301 8 614 0 9 914 Reduksjon som f\u00f8lge av salg og eget forbruk (smolt og rense\ufb01sk) -1 192 0 0 -1 192 Reduksjon som f\u00f8lge av slakting 0 -7 717 0 -7 717 Reduksjon som f\u00f8lge av hendelsesbasert d\u00f8delighet -18 -347 0 -365 Netto endring i virkelig verdi (\ufb01sk i sj\u00f8) 0 0 1 159 1 159 Biologiske eiendeler 31.12.2022 476 4 869 2 625 7 972 * Balansef\u00f8rt verdi f\u00f8r virkelig verdijustering (historisk kost redusert med kostnadsf\u00f8rt d\u00f8delighet) Avstemming av volum (LWT) for beholdning av \ufb01sk i sj\u00f8 2022 2021 Levende vekt p\u00e5 \ufb01sk i sj\u00f8 per 01.01. (tonn) 111 622 125 100 Endringer gjennom \u00e5ret \u00d8kning fra biologisk omdanning (utsett og tilvekst) 218 348 225 972 Reduksjon som f\u00f8lge av slakting -214 741 -228 058 Reduksjon som f\u00f8lge av hendelsesbasert d\u00f8delighet -12 518 -11 393 Reduksjon som f\u00f8lge av r\u00f8mming -3 0 Levende vekt p\u00e5 \ufb01sk i sj\u00f8 per 31.12. (tonn) 102 708 111 622 Tabellen nedenfor viser hvordan totalvolumet for fisk i sj\u00f8, levende vekt m\u00e5lt i tonn, er fordelt med henblikk p\u00e5 vekt Volum (LWT) - Oversikt over beholdning \ufb01sk i sj\u00f8 31.12. 2022 2021 Fisk i sj\u00f8, 0 - 1 kg 11 041 9 592 Fisk i sj\u00f8, 1 - 2 kg 18 417 20 262 Fisk i sj\u00f8, 2 - 3 kg 20 597 26 084 Fisk i sj\u00f8, 3 - 4 kg 35 865 32 921 Fisk i sj\u00f8: laks 4\u20134,65 kg, \u00f8rret 4-4,76 kg 12 680 17 399 Fisk i sj\u00f8: laks > 4,65 kg, \u00f8rret > 4,76 kg (slakteklar \ufb01sk) 4 108 5 363 Fisk i sj\u00f8, totalt laks og \u00f8rret 102 708 111 622 NOTE 7 forts. Biologiske eiendeler Inndeling etter art og hovedgruppe 2022 2021 Slakteklar \ufb01sk 4 108 5 363 Laks (\ufb01sk med levende vekt > 4,65 kg) 4 108 4 776 \u00d8rret (\ufb01sk med levende vekt > 4,76 kg) 0 587 Ikke-slakteklar \ufb01sk 98 600 106 258 Laks (\ufb01sk med levende vekt < 4,65 kg) 86 068 93 146 \u00d8rret (\ufb01sk med levende vekt < 4,76 kg) 12 532 13 112 Samlet volum: 102 708 111 622 Laks 90 176 97 923 \u00d8rret 12 532 13 699 Antall individ Antall individ, alle grupper (i 1.000) 55 945 55 214 Pris-parametre 2021 - Estimert fremtidspris gjennom forventet slakteperiode Forward pris* Eksport\u00f8r- tillegg Clearing kostnad Netto forward pris 1. kvartal 2022 67,73 -0,75 -0,185 66,80 2. kvartal 2022 67,30 -0,75 -0,185 66,37 3. kvartal 2022 55,50 -0,75 -0,185 54,57 4. kvartal 2022 61,33 -0,75 -0,185 60,40 1. kvartal 2023 64,07 -0,75 -0,185 63,14 2. kvartal 2023 64,57 -0,75 -0,185 63,64 Pris-parametre 2022 - Estimert fremtidspris gjennom forventet slakteperiode Forward pris* Eksport\u00f8r- tillegg Clearing kostnad Netto forward pris 1. kvartal 2023 91,75 -0,75 -0,34 90,66 2. kvartal 2023 95,55 -0,75 -0,34 94,46 3. kvartal 2023 76,48 -0,75 -0,34 75,39 4. kvartal 2023 78,22 -0,75 -0,34 77,13 1. kvartal 2024 84,33 -0,75 -0,34 83,24 2. kvartal 2024 87,50 -0,75 -0,34 86,41 * Kvartalvis forwardpris er basert p\u00e5 m\u00e5nedlige forward-priser hentet fra Fish Pool 30.12. Det justeres ogs\u00e5 for: 2022 2021 Prispremium (+/-) for \u00f8rret 0,00 -2,00 Prispremium (+/-) for \u00f8kologisk laks 0,00 15,00 Prispremium (+/-) for ASC serti\ufb01sert laks 0,09 0,00 Reduksjon for kvalitetsavvik laks -1,30 -1,30 Reduksjon for kvalitetsavvik \u00f8rret -1,60 -1,68 Reduksjon for st\u00f8rrelsesavvik laks -0,26 -0,26 Reduksjon for st\u00f8rrelsesavvik \u00f8rret -0,80 -0,80 2022 2021 Beregnet gjennomsnittlig netto-pris, alle st\u00f8rrelser NOK/kg) 74,40 56,10 Andre parametere Forventet d\u00f8delighet i forhold til antall individ per m\u00e5ned i region Nord 0,45 % 0,45 % Forventet d\u00f8delighet i forhold til antall individ per m\u00e5ned i region Midt 0,60 % 0,60 % Forventet d\u00f8delighet i forhold til antall individ per m\u00e5ned i region Vest 2,50 % 1,10 % Benyttet faktor for sl\u00f8yesvinn for laks 14 % 14 % Benyttet faktor for sl\u00f8yesvinn for \u00f8rret 16 % 16 % Forventet vekt p\u00e5 slaktetidspunktet laks 4,65 kg 4,65 kg Forventet vekt p\u00e5 slaktetidspunktet \u00f8rret 4,76 kg 4,76 kg Diskonteringssats (m\u00e5nedlig)* 4 % 4-5% I tillegg gj\u00f8res det et fradrag for br\u00f8nnb\u00e5t, slakt og pakking (prim\u00e6r-prosessering), samt frakt fra lokaliteten som m\u00e5les, til Oslo. Med utgangspunkt i de ovennevnte parameterne beregnes det en forventet nettopris for hver lokalitet, som inng\u00e5r i kontantstr\u00f8m-beregningen i forbindelse med virkelig verdivurdering. I forbindelse med sensitivitetsanalysen som beskrives i note om viktige regnskapsmessige estimater og vurderinger (note 2) benyttes det en beregnet gjennomsnittlig netto- pris for alle st\u00f8rrelser. Denne er beregnet ved \u00e5 dividere samlet forventet netto salgsinntekt per lokalitet med samlet forventet volum (m\u00e5lt i slaktet vekt), basert p\u00e5 forventet slaktevekt. R\u00d8MMING I 2022 Konsernet ser p\u00e5 all r\u00f8mming som alvorlig og har som m\u00e5l at r\u00f8mming ikke skal forekomme. R\u00f8mming kan likevel skje fra tid til annen p\u00e5 grunn av uforutsette hendelser. Ved eventuell r\u00f8mming blir dette rapportert til Fiskeridirektoratet uavhengig av r\u00f8mmingens st\u00f8rrelse. Dette gjelder selv om kun ett individ har r\u00f8mt. I 2022 har ikke konsernet opplevd r\u00f8mming av \u00f8konomisk betydning. Totalt r\u00f8mte 10.544 individ, av en beholdning p\u00e5 omlag 53 millioner individ. R\u00f8mmingen er fordelt p\u00e5 seks mindre hendelser. Hendelsene er n\u00e6rmere beskrevet i konsernets b\u00e6rekraftsrapport, tilgjengelig p\u00e5 www.auss.no. HENDELSESBASERT D\u00d8DELIGHET Konsernet har som utgangspunkt at d\u00f8deligheten er unormal dersom mer enn en viss prosentandel av samlet antall fisk d\u00f8r i l\u00f8pet av en m\u00e5ned. I region Vest er denne grensen 2,5% p\u00e5 laks, og ellers 1,5%. Se n\u00e6rmere beskrivelse under prinsipp- noten om biologiske eiendeler (I). D\u00f8delighet utover normalt regnes som hendelsesbasert d\u00f8delighet og kostnadsf\u00f8res i den perioden som den inntreffer. I 2022 har hendelsesbasert d\u00f8delighet v\u00e6rt dominert av etter- virkninger for behandling av lus. Noe av d\u00f8deligheten skyldes ogs\u00e5 sykdommer som gjellebetennelse og sirkulasjonssvikt (CSM) samt svekkelse fra vinters\u00e5r. Fiskehelse, herunder minimering av d\u00f8delighet, er helt sentralt i konsernets strategi. Utviklingen i antall luse- behandlinger og d\u00f8delighet forbundet med disse, fortsatte ogs\u00e5 i f\u00f8rste halv\u00e5r av 2022. I andre halv\u00e5r har antall behandlinger mot lus, og d\u00f8delighet knyttet til dette \u00f8kt. Konsernet jobber kontinuerlig med tiltak og teknologi for \u00e5 l\u00f8se denne problematikken. NOTE 8 Varelager 2022 2021 R\u00e5varer 1 110 690 Varer i arbeid 64 5 Ferdigvarer 1 800 1 252 Nedskrivninger som f\u00f8lge av verdifall og ukurans -17 -15 Sum 2 956 1 932 Kostnadsf\u00f8rt nedskrivning av varelager -4 8 NOTE 9 Kundefordringer og andre fordringer 2022 2021 Kundefordringer 2 945 2 345 Fratrekk: avsetning for tap p\u00e5 kundefordringer -36 -24 Kundefordringer - netto 2 909 2 321 Andre kortsiktige fordringer 2022 2021 Forskuddsbetalinger 136 95 Kundefordring p\u00e5 n\u00e6rst\u00e5ende parter 0 1 L\u00e5n til n\u00e6rst\u00e5ende parter 2 2 Kortsiktige utl\u00e5n 30 30 O\ufb00entlige avgifter og skatter til gode 350 358 Valutaterminkontrakter og balansef\u00f8rt eiendel som f\u00f8lge av virkelig verdisikring 23 62 Kortsiktige l\u00e5n 21 18 Fordringer ved salg av anleggsmidler 8 0 Andre kortsiktige eiendeler 180 151 Sum andre kortsiktige fordringer 751 717 Sum kortsiktige fordringer 3 661 3 038 Andre langsiktige fordringer 2022 2021 L\u00e5n til n\u00e6rst\u00e5ende parter (ref note 25) 42 31 L\u00e5n til tredjeparter 112 92 Andre langsiktige fordringer 69 45 Sum andre langsiktige fordringer 223 168 Aldersfordelingen av kundefordringer som er forfalt, men ikke nedskrevet: 2022 2021 0 til 3 m\u00e5neder 591 330 3 til 6 m\u00e5neder 32 12 Over 6 m\u00e5neder 8 5 Sum 631 347 Aldersfordelingen av kundefordringer som er forfalt, og nedskrevet 2022 2021 0 til 3 m\u00e5neder 9 5 3 til 6 m\u00e5neder 2 0 Over 6 m\u00e5neder 24 14 Sum 36 19 NOTE 9 forts. Kundefordringer og andre fordringer Bokf\u00f8rt verdi av kundefordringer og andre kortsiktige fordringer per valuta 2022 2021 USD 232 397 GBP 0 33 EUR 1 364 965 NOK 1 422 1 260 DKK 0 123 CLP 29 17 PEN 81 71 SEK 334 124 JPY 0 33 Andre 199 15 Sum 3 660 3 038 Endringen i delkrederavsetning for kundefordringer er som f\u00f8lger 2022 2021 Per 01.01. -24 -27 \u00c5rets avsetning for tap p\u00e5 fordringer -11 1 Valutadi\ufb00eranser 0 2 Per 31.12. -36 -24 Konsernets kundefordringer p\u00e5 MNOK 2.909 er delvis dekket av kredittforsikring eller andre sikringsformer. Nominelt bel\u00f8p for kundefordringer per 31.12. var MNOK 2.945, mens avsetninger for forventede tap var MNOK 36. Kundefordringer som er forfalt, men ikke nedskrevet var MNOK 631 per 31.12. St\u00f8rste delen av kundefordringer som er forfalt, men ikke nedskrevet, gjelder datterselskapet LSG med MNOK 584 av det forfalte bel\u00f8pet. Per utgangen av februar 2023 var mer enn 95,6% av kundefordringene relatert til LSG innbetalt. NOTE 10 Immaterielle eiendeler 2021 Goodwill Konsesjoner \ufb01skeoppdrett Norge Konsesjoner hvit\ufb01sk og pelagisk \ufb01skeri Norge Konsesjoner pelagisk \ufb01skeri S\u00f8r-Amerika Merkenavn Sum Per 01.01. Anska\ufb00elseskost 2 086 4 410 4 439 1 159 50 12 144 Akkumulerte avskrivninger 0 -236 -240 -33 0 -508 Akkumulerte nedskrivninger -128 -18 0 -21 0 -168 Bokf\u00f8rt verdi 01.01. 1 958 4 156 4 199 1 106 50 11 468 Bokf\u00f8rt verdi 01.01. 1 958 4 156 4 199 1 106 50 11 467 Valutadi\ufb00eranser -22 11 -15 0 -24 Virksomhetssammenslutning 281 0 0 0 0 282 \u00c5rets tilgang 0 3 0 0 0 4 Avskrivninger -21 -28 -2 0 -51 Bokf\u00f8rt verdi 31.12. 2 218 4 139 4 182 1 090 50 11 679 Per 31.12. 0 Anska\ufb00elseskost 2 346 4 439 4 449 1 145 50 12 429 Akkumulerte avskrivninger 0 -282 -267 -35 0 -584 Akkumulerte nedskrivninger -128 -18 0 -21 0 -168 Bokf\u00f8rt verdi 31.12. 2 218 4 139 4 182 1 090 50 11 679 - hvorav eiendeler med ubestemt levetid 2 218 4 159 3 796 1 090 50 11 313 - hvorav eiendeler med begrenset levetid 0 -19 385 0 0 366 2022 Goodwill Konsesjoner \ufb01skeoppdrett Norge Konsesjoner hvit\ufb01sk og pelagisk \ufb01skeri Norge Konsesjoner pelagisk \ufb01skeri S\u00f8r-Amerika Merkenavn Sum Bokf\u00f8rt verdi 01.01. 2 218 4 139 4 182 1 090 50 11 679 Valutadi\ufb00eranser 62 0 0 179 0 243 Virksomhetssammenslutning 0 6 0 0 0 7 Avskrivninger 0 -29 -21 -31 0- -81 Bokf\u00f8rt verdi 31.12. 2 279 4 117 4 162 1 239 50 11 847 50 Per 31.12. Anska\ufb00elseskost 2 407 4 472 4 449 1 325 50 12 703 Akkumulerte avskrivninger 0 -336 -288 -66 0 -690 Akkumulerte nedskrivninger -128 -18 0 -21 0 -168 Bokf\u00f8rt verdi 31.12. 2 279 4 117 4 162 1 239 50 11 847 - hvorav eiendeler med ubestemt levetid 2 279 4 166 3 797 1 239 50 11 531 - hvorav eiendeler med begrenset levetid 0 -49 365 0 0 316 NOTE 10 forts. Immaterielle eiendeler Inkludert i oppdrettskonsesjonene over ligger retten til \u00e5 utnytte vannfall. Denne retten er tidsbegrenset. KONTANTGENERERENDE ENHETER (KGE) Hvert enkelt underkonsern anses \u00e5 utgj\u00f8re en gruppe av KGE-er for det form\u00e5l \u00e5 fordele goodwill for nedskrivningstesting. Goodwill og immaterielle eiendeler med ubestemt utnyttbar levetid avskrives ikke, men testes for verdifall minst \u00e9n gang i \u00e5ret, og ellers n\u00e5r det foreligger indikasjoner p\u00e5 verdifall, og skrives ned dersom verdien ikke lenger kan forsvares. Bruksverdi benyttes som hovedregel i forbindelse med fastsetting av gjenvinn- bart bel\u00f8p. Bruksverdi estimeres som n\u00e5verdi av fremtidige kontantstr\u00f8mmer. N\u00e5verdien blir sammenlignet med bokf\u00f8rt verdi per KGE eller gruppe av KGEer. N\u00e5verdiberegningen bygger p\u00e5 budsjett for kommende \u00e5r, samt estimerte resultater for de p\u00e5f\u00f8lgende fire neste \u00e5rene. For perioden etter dette er det beregnet en terminalverdi. Terminalverdien er beregnet ved Gordons formel. Goodwill og immaterielle eiendeler med ubestemt utnyttbar levetid (som ikke avskrives) er fordelt p\u00e5 de ulike underkonsern som f\u00f8lger: Ler\u00f8y Seafood Group ASA (LSG) LSG er et helintegrert sj\u00f8matselskap, og har hele verdikjeden fra rogn, yngel, smolt, oppdrett av atlantisk laks og \u00f8rret, fangst av hvitfisk og videreforedling, samt salg og distribusjon. . Goodwill knyttet til LSG vurderes p\u00e5 niv\u00e5 for driftssegmentet, som er hele LSG. I nedskrivningstesten for goodwill er det brukt tilsvarende forut- setninger som i nedskrivningstestene for ikke avskrivbare konsesjoner i oppdrettsvirksomheten og for hvitfisk lisenser. Det vises til ytterligere omtale under. Ingen rimelige endringer i forutsetninger kan f\u00f8re til nedskrivning av goodwill. LSG har f\u00f8lgende havbruks- konsesjoner; 30 konsesjoner i Nord- Norge (inkl. ventemerd-, stamfisk-, FoU, visnings- og undervisningskonsesjoner),58 konsesjoner i Midt-Norge (inkl. ventemerd-, stamfisk-, FoU-, visnings- og undervisning- skonsesjoner) og 64 konsesjoner p\u00e5 Vestlandet (inkl. ventemerd-, stamfisk-, gr\u00f8nn-, visnings- og undervisnings- konsesjoner). LSG har i tillegg 18 settefisk konsesjoner, 6 rensefisk konsesjoner og konsesjon for dyrking av tare i tilknytning til enkelte lokaliteter for produksjon av laks. Ved testing av mulig verdifall er det benyttet en diskonteringsrente (WACC) etter skatt p\u00e5 6,6%, og nominell vekstrate p\u00e5 2%. Test av verdifall for LSG ga ikke grunnlag for nedskrivning av goodwill eller immaterielle eiendeler med ubestemt levetid hverken i 2022 eller 2021. Ledelsens beregninger hvor vurderinger av muligheter og risiko innen milj\u00f8messig b\u00e6rekraft inng\u00e5r viser at denne konklusjonen er robust mot rimelige endringer i forutsetninger i fremtiden. Kritisk verdi for avkastnings- kravet p\u00e5 totalkapitalen etter skatt er samlet sett mellom 8,7 % og 30,5 %. Innenfor Havbruk har det historisk frem til 2012 v\u00e6rt en betydelig produksjonsvekst per lisens i Norge. Siden 2012 og frem til i dag har det v\u00e6rt begrenset vekst. Modellen legger til grunn en produktivitetsvekst p\u00e5 2%. Konsesjonene p\u00e5 hvitfisk eies av underkonsernet Ler\u00f8y Havfisk AS (skipseiende datterselskaper). Det er knyttet tilbudsplikt til de regionene konsesjonene er hjemmeh\u00f8rende, dvs. Troms og Finnmark og Nordland. Dette inneb\u00e6rer at kj\u00f8perne i den aktuelle regionen har fortrinnsrett p\u00e5 kj\u00f8p av fisken. Hvem denne tilbudsplikten er knyttet opp mot er fastsatt i konsesjonsbetingelsene for den enkelte konsesjonsenhet. Det kan v\u00e6re en region, men det kan ogs\u00e5 v\u00e6re en spesifikk kj\u00f8per. Prinsippet for prisfastsettelse er gjennomsnittsprisen som er oppn\u00e5dd p\u00e5 det aktuelle fiskeslaget de siste 14 dager hensyntatt tilstand, st\u00f8rrelse og kvalitet. Ler\u00f8y Havfisk AS er ogs\u00e5 p\u00e5lagt s\u00e5kalt \u00abindustriplikt\u00bb (aktivitetsplikt) i Stamsund, Melbu, Hammerfest, B\u00e5tsfjord, Honningsv\u00e5g og Kj\u00f8llefjord. Dette inneb\u00e6rer at konsesjonen er knyttet opp mot driften p\u00e5 anleggene p\u00e5 de respektive plassene. Ler\u00f8y Havfisk AS har imidlertid leid ut anleggene p\u00e5 disse stedene. Leietaker er Ler\u00f8y Norway Seafoods AS (konsern). Leietaker er ansvarlig for at driften blir opprettholdt. Dersom leietaker innstiller driften, ligger det betingelser i konsesjonsvilk\u00e5rene som forplikter Ler\u00f8y Havfisk AS til \u00e5 opprettholde driften p\u00e5 de nevnte steder. Ler\u00f8y Havfisk-konsernet eide ved utgangen av regnskaps\u00e5ret 29,6 torsk- og hysetr\u00e5lkonsesjoner, 31,9 seitr\u00e5l- konsesjoner, 8 reketr\u00e5lkonsesjoner og 2 vassildkonsesjoner i Norge. Konsesjonene er eid gjennom datter- datterselskapene Nordland Havfiske AS, Bokf\u00f8rt verdi immaterielle eiendeler per KGE Goodwill Konsesjoner Varemerke Sum Ler\u00f8y Seafood Group ASA 1 796 7 530 50 9 377 Br. Birkeland AS 169 572 0 741 Br. Birkeland Farming AS 21 174 0 195 Austral Group S.A.A 291 850 0 1 142 FoodCorp Chile S.A 0 393 0 393 Sum 2 279 9 519 50 11 847 Finnmark Havfiske AS og Hammerfest Industrifiske AS. Det er ikke gjort anskaffelser eller salg av kvoter/ rettigheter i 2022. En konsesjon p\u00e5 torsk, hyse og sei er en lisens som gir rettigheter til \u00e5 drive fiske etter hvitfisk med tr\u00e5l nord for 62. bredde- grad, samt i Nordsj\u00f8en i deler av \u00e5ret. Tilsvarende gir en reke og vassildkonsesjon rettigheter til \u00e5 fiske reke og vassild. I 2022 (2021) var det tillatt \u00e5 ha inntil fire (fire) kvoterenheter per fart\u00f8y, inklusiv fart\u00f8yets egen kvote. Kvantummet det er tillatt \u00e5 fiske per konsesjonsenhet blir hvert \u00e5r fastsatt av N\u00e6rings- og fiskeridepartementet. I tillegg kan det i l\u00f8pet av et \u00e5r bli foretatt overf\u00f8ringer mellom de forskjellige fart\u00f8ygrupper dersom en fart\u00f8ygruppe ikke klarer \u00e5 fiske sin andel av kvoten, s\u00e5kalte \u00abretildelinger\u00bb . En torskekonsesjon tilsvarte i 2022 (2021) en rett til \u00e5 fiske 1.154 (1.404) tonn med torsk, 465 (579) tonn med hyse og 531 (514) tonn med sei nord for 62. breddegrad. Sammenlignet med de endelige konsesjonsvolumene, etter retildelinger, for 2022 (2021) er dette en endring p\u00e5 -18% (+17%) p\u00e5 torsk, -20% (+17%) p\u00e5 hyse og +3% (+22%) p\u00e5 sei. I l\u00f8pet av \u00e5ret ble det foretatt kvote\u00f8kninger/retildeling p\u00e5 b\u00e5de hyse og sei. Rekekonsesjonene og vassildkonse- sjonene er ikke begrenset av kvantum. For \u00e5 \u00f8ke l\u00f8nnsomheten innen fiskeri, samt redusere antall fart\u00f8y i drift, har fiskerimyndighetene innf\u00f8rt ordninger der det gis anledning til \u00e5 samle flere kvoteenheter per fart\u00f8y mot at de fart\u00f8y som avgir sine kvoter, blir tatt ut av fiskeriregisteret p\u00e5 permanent basis. Hvert fart\u00f8y har en torsketr\u00e5ltillatelse, en s\u00e5kalt grunnkvote og i tillegg kan fart\u00f8yene ha strukturkvote for torsketr\u00e5l. Samlet sett kan et fart\u00f8y ikke ha flere enn fire kvoter per fiskeslag. Strukturkvotene har begrenset varighet alt etter hvilken ordning som var gjeldende da kvoten ble strukturert. Hovedsakelig er det to ordninger med henholdsvis 20 og 25 \u00e5rs varighet p\u00e5 strukturkvotene. Grensen g\u00e5r p\u00e5 strukturering f\u00f8r og etter 2007. De strukturkvoter som er gitt f\u00f8r 2007 har 25 \u00e5rs varighet regnet fra 2008, mens de som er strukturert etter 2007 har 20 \u00e5rs varighet. Hovedform\u00e5let med strukturordningene er \u00e5 redusere antall fart\u00f8y som deltar i et gitt fiskeri, og dermed legge til rette for forbedret l\u00f8nnsomhet for de gjenv\u00e6rende fart\u00f8yene, det vil si effektivisering innenfor et regulert rammeverk. For det andre skal ordningene bidra til \u00e5 tilpasse kapasiteten i fl\u00e5ten bedre til ressursgrunnlaget. Ved utl\u00f8p av tidsperioden p\u00e5 hhv. 20 og 25 \u00e5r faller strukturkvotene bort, og de totale kvotene blir fordelt p\u00e5 alle akt\u00f8rer i den aktuelle reguleringsgruppen som grunn- kvote. Grunnkvoter er tidsubegrenset. Ler\u00f8y HavfiskAS, og i begrenset grad LNWS, driver fiskeri i Norge i medhold av blant annet reglene i lov om retten til \u00e5 delta i fiske og fangst (deltakerloven). Ler\u00f8y Havfisk AS har dispensasjon fra kravet om at majoritetseier m\u00e5 v\u00e6re aktiv fisker. Deltakerloven og Ervervstillatelses- forskriften krever i slike tilfeller blant annet at enhver eierendring i selskaper som direkte eller indirekte eier fiskefart\u00f8y, skal godkjennes av relevante myndigheter. N\u00e6rings- og fiskeridepartementets godkjenning av LSGs erverv av aksjemajoriteten i Ler\u00f8y Havfisk AS i 2016 ble gitt basert p\u00e5 LSGs eierstruktur p\u00e5 tidspunktet for godkjenningen. Godkjenningen \u00e5pner for at fremtidige eierendringer i Ler\u00f8y Havfisk AS, LSG og AUSS ikke krever ny s\u00f8knad s\u00e5 lenge disse ikke medf\u00f8rer at LSG blir eier av mindre enn 60% av aksjene i Ler\u00f8y Havfisk AS, eller at AUSS blir eier av mindre enn 50% av aksjene i LSG. Det er likeledes en forutsetning for godkjenningen at det ikke skjer eierendringer som medf\u00f8rer at Laco AS direkte blir eier av mindre enn 55,55% av aksjene i AUSS. Eventuelle vesentlige eierendringer i Laco AS krever ogs\u00e5 godkjenning. For \u00f8vrig forutsettes det i godkjenningen at gjeldende vilk\u00e5r knyttet til fart\u00f8yenes tillatelser og strukturkvoter videref\u00f8res, samt at nasjonalitetskravet i deltakerloven \u00a7 5 tilfredsstilles. Av nasjonalitetskravet i deltakerloven \u00a7 5 f\u00f8lger at ervervstillatelse bare kan gis til den som er norsk statsborger eller likestilt med norsk statsborger. Etter bestemmelsens andre ledd bokstav a) er aksjeselskap, allmennaksjeselskap og annet selskap med begrenset ansvar likestilt med norsk statsborger n\u00e5r selskapets hovedkontor og styrets sete er i Norge, n\u00e5r styrets flertall, herunder styrelederen, best\u00e5r av norske statsborgere som er bosatt i Norge og har bodd her de to siste \u00e5rene, og n\u00e5r norske statsborgere eier aksjer eller andeler svarende til minst 6/10 av selskapets kapital og kan ut\u00f8ve stemmerett i selskapet med minst 6/10 av stemmene. Ler\u00f8y Havfisk AS, LSG og AUSS plikter to ganger i \u00e5ret \u00e5 sende inn en oversikt som viser aksjon\u00e6rsammen- setningen i selskapet, hvor ogs\u00e5 utenlandsk eierandel skal oppgis. Brudd p\u00e5 de ovennevnte konsesjonsbestemmelsene vil i sin ytterste konsekvens kunne medf\u00f8re at Ler\u00f8y Havfisk AS mister konsesjonsrettighetene sine. Br. Birkeland AS (BRBI) BRBI eier fire fiskefart\u00f8y, hvorav to fart\u00f8y er pelagiske ringnot/tr\u00e5lfart\u00f8y. De pelagiske fart\u00f8yene har hvert 681 basis- tonn ringnotkonsesjon og 1,425 tr\u00e5l- konsesjon. To fart\u00f8y fisket etter sn\u00f8krabbe, og har fabrikk om bord for ferdigstillelse av produktet. For konsesjoner knyttet til pelagisk fiskeri er megleranslag p\u00e5 omsetningsverdier lagt til grunn for testing av verdifall, og det viser god margin i forhold til bokf\u00f8rte verdier. Br. Birkeland Farming AS (BFARM) BFARM konsern eier syv konsesjoner for oppdrett av atlantisk laks p\u00e5 Vestlandet. Ved testing av mulig verdifall p\u00e5 konsesjoner knyttet til havbruk er det benyttet en diskonteringsrente (WACC) etter skatt p\u00e5 8%, ubetydelig vekst i produsert volum, og en inflasjonsrate p\u00e5 2%. Test av verdifall for BFARM, hvor vurderinger av muligheter og risiko innen milj\u00f8messig b\u00e6rekraft inng\u00e5r, ga ikke grunnlag for nedskrivning av goodwill eller immaterielle eiendeler med ubestemt levetid hverken i 2022 eller 2021. NOTE 10 forts. Immaterielle eiendeler Ledelsens beregninger for konsesjoner innen havbruk er robust mot rimelige endringer i forutsetninger i fremtiden. Austral Group S.A.A. (AUSTRAL) Austral er et helintegrert fiskeriselskap innen fangst, videreforedling og salg. Austral har fiskerettigheter for anchoveta og hestmakrell/makrell i Peru. Selskapet har kvoter p\u00e5 anchoveta som utgj\u00f8r 6,98% av den peruanske totalkvoten i senter/nord, og i underkant av 4% i s\u00f8r Peru. Austral sine produkter er fiskemel og -olje, samt hermetikk og frosne produkter for direkte konsum. Australs virksomhet er basert p\u00e5 villfanget fisk, og b\u00e6rekraftig forvaltning av ressursene er grunnpilaren for \u00e5 bevare varige verdier knyttet til konsesjonene. Videre vil naturlige v\u00e6rfenomener p\u00e5virke forholdene i havet og kunne gi en kortperiodisk p\u00e5virkning av biomassen og kvotest\u00f8rrelsene fra \u00e5r til \u00e5r. Det er to hovedsesonger for anchoveta, f\u00f8rste sesong i perioden april-juli og andre sesong i perioden november-januar. Forvaltningen av ressursen ivaretas av Instituto del Mar de Peru (IMARPE). IMARPE foretar tokt i forkant av hver fiskerisesong og med bakgrunn i disse biomassem\u00e5lingene blir det gitt anbefaling om kvotest\u00f8rrelse. Ved testing av mulig verdifall er det benyttet kontantstr\u00f8mmer etter skatt og tilsvarende en diskonterings- rente (WACC) etter skatt p\u00e5 8,4%, nominell vekstrate p\u00e5 2,0% og forventet inflasjon p\u00e5 2,0%. Modellen forutsetter prisfor- ventninger for produktene basert p\u00e5 rapporten OECD-FAO Agricultural Outlook 2022-2031. Modellen benytter dagens kostnadsniv\u00e5er regulert for vekst. Modellen antar i terminalleddet en totalkvote for anchoveta i senter/nord p\u00e5 4,5 millioner tonn, og 0,25 millioner tonn i s\u00f8r, totalt 4,75 millioner tonn. Dette er i tr\u00e5d med gjennomsnittlig fangstet volum de siste 15 \u00e5r (se graf). Test av verdifall for Austral, hvor vurderinger av muligheter og risiko innen milj\u00f8messig b\u00e6rekraft inng\u00e5r, ga ikke grunnlag for nedskrivning av goodwill eller immaterielle eiendeler med ubestemt levetid hverken i 2022 eller 2021. Ved benyttet WACC og beste estimat for kvote i terminalleddet, viser testene at verdien er intakt ogs\u00e5 for rimelige endringer i prisoppn\u00e5else for fiskemel og -olje. Fiskemelspris benyttet i terminalleddet i modellen er USD 1.572, og betydelig lavere enn oppn\u00e5dd snittpris p\u00e5 selskapets fiskemel i 2022. Til sammenligning var snittpris p\u00e5 fiskemel FOB Peru for alle fiskemelsprodusentene i Peru i 2022 USD 1.641 og i 2021 USD 1.493 (Kilde: SUNAT). Anchoveta fangst i Senter-Nord og S\u00f8r i Peru (figur i 1.000 tonn) Fangst Senter-Nord og -S\u00f8r Gjennomsnitt over 15 \u00e5r 0 1 000 2 000 3 000 4 000 5 000 6 000 7 000 8 000 2022 2021 2020 2019 2018 2017 2016 2015 2014 2013 2012 FoodCorp Chile S.A. (FC) FC er et helintegrert fiskeriselskap innen fangst, videreforedling og salg. FC har fiskerettigheter etter hestmakrell, makrell, sardin og anchoveta i Chile. Selskapet hadde i 2022 8,6% av kvoten for hest- makrell, for fl\u00e5tegruppen som selskapets fart\u00f8y tilh\u00f8rer i Chile. FC leverer frosne produkter og hermetikk for direkte konsum, samt fiskemel og -olje. FC baserer virksomheten p\u00e5 villfanget fisk, og b\u00e6rekraftig forvaltning av ressursene er grunnpilaren for \u00e5 bevare varige verdier knyttet til konsesjonene. Videre vil naturlige v\u00e6rfenomener p\u00e5virke forholdene i havet og kunne gi kortperiodisk p\u00e5virkning av biomassen og derav st\u00f8rrelsen p\u00e5 kvotene fra \u00e5r til \u00e5r. Hestmakrellbestanden i det s\u00f8rlige Stillehavet har v\u00e6rt hardt beskattet, og det lykkes ikke f\u00f8r i 2011 \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass en felles forvaltning av bestanden. Forvaltningen ivaretas av South Pacific Regional Fisheries Management Organisation (SPRFMO) som foretar m\u00e5linger og estimerer st\u00f8rrelsen p\u00e5 bestanden som igjen danner grunnlag for den totale kvotefastsettelsen for det enkelte \u00e5r. Det ble i 2012 for f\u00f8rste gang fastsatt totale kvoter (TAC), og dette p\u00e5 et sv\u00e6rt lavt niv\u00e5 historisk. For \u00e5 ivareta oppbygging av biomassen har kvotene i de etterf\u00f8lgende \u00e5rene bare hatt en svak \u00f8kning. Den konservative forvaltningen medf\u00f8rte at SPRFMO, h\u00f8sten 2017, kunne rapportere at biomassen hadde n\u00e5dd et b\u00e6rekraftig niv\u00e5 og at de derfor kunne anbefale en vekst p\u00e5 17% i kvotene for 2018. Kvotene for 2021 og 2022 \u00f8kte med 15% begge \u00e5r. Som en ytterligere bekreftelse p\u00e5 at biomassen er god ble kvotene for 2023 \u00f8kt med 20%. Ved testing av mulig verdifall er det benyttet kontantstr\u00f8mmer etter skatt og tilsvarende en diskonteringsrente (WACC) etter skatt p\u00e5 10,7%, nominell vekstrate p\u00e5 2,0% og forventet inflasjon p\u00e5 2,0%. Modellen forutsetter prisforventninger for produktene basert p\u00e5 rapporten OECD- FAO Agricultural Outlook 2022-2031. Modellen benytter dagens kostnadsniv\u00e5 regulert for vekst. R\u00e5stoffvolum som er lagt til grunn i modellen er basert p\u00e5 SPRFMO sine modeller. Det er etter dette lagt inn en gradvis \u00f8kning. Modellen antar i terminalleddet en totalkvote for Chile p\u00e5 hestmakrell i st\u00f8rrelsesorden 931.000 tonn. Test av verdifall for FC hvor vurderinger av muligheter og risiko innen milj\u00f8messig b\u00e6rekraft inng\u00e5r, ga ikke grunnlag for nedskrivning av immaterielle eiendeler med ubestemt levetid i 2022. 0 100 200 300 400 500 600 700 800 2022 2021 2020 2019 2018 2017 2016 2015 2014 2013 2012 Hestmakrell kvoter og fangst i Chile (figur i 1.000 tonn) * Combined catch of Chilean EEZ and HS Kvoter Fangst * NOTE 11 Varige driftsmidler 2021 Tomter Prosjekter under arbeid Bygninger/ fast eiendom Maskiner og anlegg Skip Sum Per 01.01. Anska\ufb00elseskost 443 404 5 784 8 596 6 130 21 356 Akkumulerte avskrivninger 0 -1 -1 579 -5 252 -2 754 -9 586 Akkumulerte nedskrivninger -16 0 -48 -15 -207 -286 Balansef\u00f8rt verdi 01.01. 426 403 4 155 3 329 3 170 11 484 Balansef\u00f8rt verdi 01.01. 426 403 4 155 3 329 3 170 11 484 Omregningsdi\ufb00eranser -6 -5 -29 -33 -8 -81 Reklassi\ufb01sering 0 -228 74 225 57 128 Overtakelse ved virksomhetssammenslutning 59 1 107 121 0 287 Tilgang 78 591 239 627 869 2 403 Avgang -8 0 -109 -55 -115 -287 Avskrivning 0 0 -362 -733 -433 -1 529 Akk. avskrivninger p\u00e5 avganger 0 0 57 45 7 109 Reklassi\ufb01sering avhendet virksomhet 0 0 -20 -139 0 -159 Nedskrivning -6 0 0 -6 0 -13 Reversering av nedskrivning 0 0 1 0 0 1 Bokf\u00f8rt verdi 31.12. 542 761 4 112 3 380 3 547 12 344 2021 Tomter Prosjekter under arbeid Bygninger/ fast eiendom Maskiner og anlegg Skip Sum Per 31.12. Anska\ufb00elseskost 564 762 6 059 9 414 6 893 23 692 Akkumulerte avskrivninger 0 -1 -1 899 -6 014 -3 138 -11 050 Akkumulerte nedskrivninger -22 0 -47 -21 -208 -297 Bokf\u00f8rt verdi 31.12. 542 761 4 112 3 380 3 547 12 344 Bokf\u00f8rt verdi av bruksretteiendeler som er inkludert ovenfor 0 0 629 1 411 1 066 3 106 Avskrivning p\u00e5 bruksretteiendeler som er inkludert ovenfor 0 0 62 290 189 542 2022 Tomter Prosjekter under arbeid Bygninger/ fast eiendom Maskiner og anlegg Skip Sum Per 31.12. Anska\ufb00elseskost 645 424 7 206 10 623 7 975 26 874 Akkumulerte avskrivninger 0 -1 -2 358 -6 912 -3 822 -13 091 Akkumulerte nedskrivninger -25 0 -50 -13 -213 -301 Bokf\u00f8rt verdi 31.12. 620 423 4 799 3 698 3 940 13 480 Bruksretteiendeler som er inkludert ovenfor 0 0 530 1 380 1 312 3 222 Avskrivning p\u00e5 bruksretteiendeler som er inkludert ovenfor 0 0 67 270 276 613 2022 Tomter Prosjekter under arbeid Bygninger/ fast eiendom Maskiner og anlegg Skip Sum Balansef\u00f8rt verdi 01.01 542 761 4 112 3 380 3 547 12 344 Omregningsdi\ufb00eranser 17 10 65 64 98 255 Reklassi\ufb01sering 39 -1 060 666 146 223 15 Overtakelse ved virksomhetssammenslutning 0 0 6 0 0 6 Tilgang 21 711 383 859 661 2 634 Avgang 0 0 -36 -126 -177 -339 Avskrivning 0 0 -420 -711 -520 -1 651 Akk. avskrivninger p\u00e5 avganger 0 0 22 85 107 214 Reversering av nedskrivning 0 0 1 0 0 1 Bokf\u00f8rt verdi 31.12. 620 423 4 798 3 698 3 940 13 480 NOTE 12 Finansielle instrumenter FINANSIELLE RISIKOFAKTORER Konsernets aktiviteter medf\u00f8rer ulike typer finansiell risiko: markedsrisiko (inkludert valutarisiko, kontantstr\u00f8m- og virkelig verdi renterisiko og prisrisiko), kredittrisiko, likviditetsrisiko og kontantstr\u00f8mrisiko knyttet til endring i markedsrenter. Konsernets overordnede risikostyringsplan fokuserer p\u00e5 kapital- markedenes uforutsigbarhet og fors\u00f8ker \u00e5 minimalisere de potensielle negative effektene p\u00e5 konsernets finansielle resultater. Konsernet benytter finansielle derivater i noen grad for \u00e5 sikre seg mot visse risikoer. MARKEDSRISIKO (i) Valutarisiko Konsernet opererer internasjonalt og er eksponert for valutarisiko i flere valutaer. Denne risikoen er s\u00e6rlig relevant i forhold til USD, EUR, CLP og PEN. Valutarisiko oppst\u00e5r fra fremtidige transaksjoner, balansef\u00f8rte eiendeler og forpliktelser og nettoinvesteringer i utenlandsk virksomhet. For \u00e5 h\u00e5ndtere valutarisikoen har enhetene i konsernet valutaterminkontrakter i tillegg til uttak og innskudd p\u00e5 flervalutakonti. Endringer i valutakurser som p\u00e5virker betalingsmidler, kundefordringer, andre fordringer, og gjeld i andre valutaer enn enhetenes funksjonelle valutaer vil ha en direkte p\u00e5virkning p\u00e5 konsernets resultatregnskap ved \u00e5rsslutt. Dersom NOK i forhold til USD var 10% sterkere/svakere per 31.12.2022 og alle andre variabler var konstante ville det f\u00f8re til et h\u00f8yere/lavere resultat f\u00f8r skatt p\u00e5 MNOK 29. Endringen er beregnet med utgangspunkt i konsernets valuta- eksponering p\u00e5 kundefordringer, leverand\u00f8rgjeld og valuta gevinster/tap i forbindelse med omregning av netto renteb\u00e6rende gjeld i USD. Dersom NOK i forhold til EUR var 10% svakere/sterkere per 31.12.2022 og alle andre variabler var konstante ville dette f\u00f8re til et lavere/h\u00f8yere resultat f\u00f8r skatt p\u00e5 MNOK 82. Endringen er beregnet med utgangspunkt i konsernets valuta- eksponering p\u00e5 betalingsmidler, kunde- fordringer, leverand\u00f8rgjeld og valuta gevinster/tap i forbindelse med omregning av netto renteb\u00e6rende gjeld i Euro. Tilsvarende endringer i valutakurser ved \u00e5rsslutt p\u00e5 andre valutaer er vurdert til ikke \u00e5 ha vesentlig effekt p\u00e5 netto resultat i konsernet. (ii) Prisrisiko Via datterselskapet LSG er konsernet vesentlig eksponert for prisrisiko grunnet de fluktuerende markedsprisene p\u00e5 laks, \u00f8rret og hvitfisk. For \u00e5 redusere denne risikoen har LSG som m\u00e5lsetning \u00e5 omsette visse deler av selskapets produkter til faste priser. Konsernet er dessuten eksponert for endringer i pris p\u00e5 andre produkter som omsettes, i hovedsak fiskemel, fiskeolje og konsumprodukter. F\u00f8r salg gjennomf\u00f8res, vurderer den stedlige ledelsen om prisniv\u00e5et er forenlig med fastsatte fortjenestem\u00e5l. Konsernet er i tillegg eksponert for prisendringer relatert til innkj\u00f8p av pelagiske r\u00e5varer. Prisrisikoen som er angitt her er ikke sikret med avledede finansinstrumenter. (iii) Kontantstr\u00f8m og virkelig verdi renterisiko Konsernets renterisiko er knyttet til langsiktige l\u00e5n. L\u00e5n med flytende rente medf\u00f8rer en renterisiko for konsernets kontantstr\u00f8m. Fastrente utsetter konsernet for virkelig verdi renterisiko. Konsernet s\u00f8ker \u00e5 redusere renterisiko ved \u00e5 inng\u00e5 rentebytteavtaler (flytende- til-fast) for deler av l\u00e5neportef\u00f8ljen. Slike rentebytteavtaler har den \u00f8konomiske effekten at man konverterer l\u00e5n med flytende rente til fast rente. Per 31.12.2022 har konsernet en samlet tap p\u00e5 MNOK 12 (etter skatt) knyttet til rentebytteavtalene. Dersom renteniv\u00e5et hadde v\u00e6rt 0,5% h\u00f8yere (lavere) gjennom \u00e5ret, alt annet likt, ville resultat f\u00f8r skatt blitt redusert (\u00f8kt) med MNOK 20 i 2022 og MNOK 14 i 2021 som f\u00f8lge av flytende rente p\u00e5 l\u00e5n og innskudd. Sensitivitetsanalysen er basert p\u00e5 netto renteb\u00e6rende gjeld ved \u00e5rsslutt i 2022 og 2021, hensyntatt inng\u00e5tte rentebytteavtaler. Bel\u00f8p i NOK mill \u00d8kning/reduksjon i rentepoeng 2022 2021 P\u00e5virkning resultat f\u00f8r skatt +/- 50 -/+ 22 -/+ 14 KREDITTRISIKO Kredittrisiko oppst\u00e5r i transaksjoner med derivater, innskudd i banker og finans- institusjoner i tillegg til transaksjoner med grossist- og sluttkunder, herunder utest\u00e5ende fordringer og faste avtaler. Ettersom alt salg mot sluttkunde i hovedsak skjer p\u00e5 kreditt, har konsernet etablert rutiner med det form\u00e5l at salg kun skjer til kunder med tilfredsstillende kredittverdighet. Det blir foretatt en kvalitativ vurdering basert p\u00e5 blant annet kundens finansielle stilling og historikk. Individuelle grenser for risikoeksponering settes basert p\u00e5 interne og eksterne vurderinger av kredittverdighet samt retningslinjer fra styret. Etterlevelse av rutiner overv\u00e5kes l\u00f8pende. For virksomheten i Europa er konsernets kundefordringer i hovedsak dekket av kredittforsikring som sikrer 90% av p\u00e5lydende. For virksomhetene i S\u00f8r- Amerika benyttes i stor grad remburs og forskuddsbetaling. Motpart ved derivatkontrakter og finansplasseringer er begrenset til finansinstitusjoner med h\u00f8y kredittverdighet og andre parter som har stilt betryggende sikkerhet. Noten om fordringer gir ytterligere opplysninger om kredittrisiko. LIKVIDITETSRISIKO Forsiktig styring av likviditetsrisiko inneb\u00e6rer \u00e5 vedlikeholde en tilstrekkelig beholdning av likvider og omsettelige verdipapirer, \u00e5 ha finansieringsmuligheter i form av et tilstrekkelig antall sikre trekkrettigheter og evne til \u00e5 lukke markedsposisjoner. Med henblikk p\u00e5 bransjens dynamiske natur, har konsernet som m\u00e5lsetting \u00e5 opprettholde fleksibiliteten i finansieringen ved \u00e5 ha innvilget kreditt tilgjengelig. Ledelsen overv\u00e5ker konsernets likviditets- reserve (best\u00e5ende av l\u00e5nefasilitet og kontantekvivalenter) gjennom rullerende prognoser basert p\u00e5 forventet kontant- str\u00f8m. Dette utf\u00f8res lokalt i de operasjonelle selskaper i konsernet, og i samsvar med praksis og grenser fastsatt av konsernet. Tabellen nedenfor spesifiserer konsernets finansielle forpliktelser som ikke er derivater, klassifisert i henhold til forfallsstruktur. Bel\u00f8pene i tabellen er udiskonterte kontraktsmessige kontantstr\u00f8mmer, og inkluderer b\u00e5de avdrag og estimerte fremtidige rentekostnader. 31.12.2022 Mindre enn 1 \u00e5r 1-2 \u00e5r 3-5 \u00e5r Over 5 \u00e5r Sum L\u00e5negjeld 2 360 2 028 2 362 2 292 9 042 Leieforpliktelse bruksretteiendeler overfor kredittinstitusjoner 380 423 310 252 1 365 Leieforpliktelse bruksretteiendeler overfor andre enn kredittinstitusjoner 379 605 523 597 2 104 Leverand\u00f8rgjeld og annen gjeld (ekskl. lovp\u00e5lagte forpliktelser) 3 505 0 0 0 3 505 Sum 6 624 3 056 3 195 3 141 16 016 31.12.2021 Mindre enn 1 \u00e5r 1-2 \u00e5r 3-5 \u00e5r Over 5 \u00e5r Sum L\u00e5negjeld 1 505 2 368 1 972 3 010 8 856 Leieforpliktelse bruksretteiendeler overfor kredittinstitusjoner 290 641 271 160 1 362 Leieforpliktelse bruksretteiendeler overfor andre enn kredittinstitusjoner 326 514 412 644 1 896 Leverand\u00f8rgjeld og annen gjeld (ekskl. lovp\u00e5lagte forpliktelser) 2 985 0 0 0 2 985 Sum 5 107 3 523 2 655 3 814 15 099 KAPITALSTYRING Konsernets objektive m\u00e5l med styring av kapitalen er \u00e5 opprettholde konsernets evne til fortsatt drift for \u00e5 kunne sikre avkastning for aksjon\u00e6rene og fordeler for andre interesser, og for \u00e5 optimalisere kapitalstrukturen for \u00e5 redusere konsernets kapitalkostnader. For \u00e5 opprettholde eller justere kapitalstrukturen, m\u00e5 konsernet vurdere det bel\u00f8psmessige utbytte som utbetales til aksjon\u00e6rene, tilbakebetaling av kapital til aksjon\u00e6rene, utstede nye aksjer eller selge eiendeler for \u00e5 redusere gjeld. For ytterligere informasjon om utbytte- politikken se note 5. Konsernet overv\u00e5ker kapitalforvaltningen med utgangspunkt i niv\u00e5et p\u00e5 gearingen. Gearingen beregnes ved at netto rente- b\u00e6rende gjeld deles p\u00e5 totalkapitalen. Netto gjeld er kalkulert ved \u00e5 ta total renteb\u00e6rende gjeld, og trekke fra renteb\u00e6rende eiendeler og kontanter og kontantekvivalenter. Totalkapitalen er kalkulert ved \u00e5 ta total egenkapital, som vist i balansen, pluss netto gjeld. Gearing per 31.12.2022 og 31.12.2021 er vist under: 2022 2021 Totale l\u00e5n (note 17) 9 480 9 298 Minus betalingsmidler 4 340 5 329 Netto renteb\u00e6rende gjeld (ref note 28) 5 140 3 970 Total egenkapital 28 117 25 187 Totalkapital 33 257 29 157 Gjeldsgrad 15 % 14 % NOTE 12 forts. Finansielle instrumenter VURDERING AV VIRKELIG VERDI Virkelig verdi av finansielle instrumenter som handles i aktive markeder (slik som verdipapirer som er tilgjengelige for salg eller til virkelig verdi over resultatet) er basert p\u00e5 omsetningskurs p\u00e5 balansedagen. Omsetningskursen som benyttes for finansielle eiendeler er gjeldende kj\u00f8pskurs. Ingen av aksjene som kategoriseres som tilgjengelig for salg omsettes i et aktivt marked. Virkelig verdi av finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked (for eksempel enkelte OTC derivater) bestemmes ved \u00e5 bruke verdsettelses- teknikker. Konsernet bruker ulike metoder og gj\u00f8r forutsetninger basert p\u00e5 markeds- forholdene som eksisterer p\u00e5 hver balansedag. Andre teknikker, slik som diskontert verdi p\u00e5 fremtidige kontant- str\u00f8mmer benyttes ogs\u00e5 i enkelte tilfeller. Virkelig verdi p\u00e5 forwardkontrakter i utenlandsk valuta beregnes ved \u00e5 benytte kursene i forwardmarkedet p\u00e5 balansedagen. P\u00e5lydende minus nedskrivninger for inntrufne tap p\u00e5 kundefordringer og leverand\u00f8rgjeld antas omtrent \u00e5 tilsvare postenes virkelig verdi. Virkelig verdi p\u00e5 finansielle forpliktelser (som beregnes for noteform\u00e5l) estimeres ved \u00e5 diskontere fremtidige kontraktsfestede kontant- str\u00f8mmer med konsernets alternative markedsrente for tilsvarende finansielle instrumenter. I konsernet anses det at virkelig verdi for alle amortisert kost eiendeler og gjeld er tiln\u00e6rmet lik bokf\u00f8rt verdi. FINANSIELLE INSTRUMENTER ETTER KATEGORI 31.12.2022 Eiendeler Amortisert kost Virkelig verdi over resultatet Virkelig verdi over utvidet resultat Sum Investering i aksjer 0 43 0 43 Derivater (rentebytteavtaler) 0 0 12 12 Kundefordringer og andre fordringer ekskl. forskuddsbet.* 3 485 0 0 3 485 Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultat 23 0 23 Betalingsmidler 4 340 0 0 4 340 Sum 7 825 65 12 7 902 31.12.2022 Forpliktelser Amortisert kost Virkelig verdi over resultatet Virkelig verdi over utvidet resultat Sum L\u00e5n ekskl. leieforpliktelse overfor kredittinstitusjoner 8 232 0 0 8 232 Leieforpliktelse overfor kredittinstitusjoner 1 248 0 0 1 248 Leieforpliktelse overfor andre enn kredittinstitusjoner 1 851 0 0 1 851 Leverand\u00f8rgjeld og annen gjeld, ekskl. lovp\u00e5lagte forpliktelser 3 505 0 6 3 511 Sum 14 836 0 6 14 842 * Forskuddsbetalinger er utelatt fra fordringsposten i balansen ettersom dette er en analyse som kun kreves for \ufb01nansielle instrumenter. 31.12.2021 Eiendeler Amortisert kost Virkelig verdi over resultatet Virkelig verdi over utvidet resultat Sum Investering i aksjer 0 47 0 47 Derivater (rentebytteavtaler) 0 0 12 12 Kundefordringer og andre fordringer ekskl. forskuddsbet.* 2 933 0 0 2 933 Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultat 0 58 0 58 Betalingsmidler 5 329 0 0 5 329 Sum 8 262 105 12 8 379 31.12.2021 Forpliktelser Amortisert kost Virkelig verdi over resultatet Virkelig verdi over utvidet resultat Sum L\u00e5n ekskl. leieforpliktelse overfor kredittinstitusjoner 8 008 0 0 8 008 Leieforpliktelse overfor kredittinstitusjoner 1 290 0 0 1 290 Leieforpliktelse overfor andre enn kredittinstitusjoner 1 660 0 0 1 660 Derivater (rentebytteavtaler) 0 0 1 1 Leverand\u00f8rgjeld og annen gjeld, ekskl. lovp\u00e5lagte forpliktelser 2 985 0 0 2 985 Sum 13 944 0 1 13 944 * Forskuddsbetalinger er utelatt fra fordringsposten i balansen ettersom dette er en analyse som kun kreves for \ufb01nansielle instrumenter. FINANSIELLE INSTRUMENTER ETTER VERDSETTELSESMETODE Konsernet har ikke vesentlige finansielle instrumenter som m\u00e5les til virkelig verdi og blir derfor ikke beskrevet ytterligere i denne noten. Valutaterminkontrakter Verdien av den norske kronen er en av mange parametere som p\u00e5virker konsernets konkurransekraft. Konsernet har til enhver tid en betydelig mengde biologiske eiendeler i sj\u00f8 som represen- terer fremtidig salg. En vesentlig andel av konsernets omsetning skjer i andre valutaer enn NOK. Valutaterminkontrakter er inng\u00e5tt for \u00e5 redusere valutarisiko knyttet til blant annet kundefordringer i utenlandsk valuta og inng\u00e5tte salgskontrakter. Konsernet behandler derfor valutatermin- kontrakter som regnskapsmessig sikring av virkelig verdi av ikke regnskapsf\u00f8rte bindende tilsagn (virkelig verdisikring). Konsernet har per 31.12.2022 bokf\u00f8rt valutaterminkontrakter til en beregnet positiv virkelig verdi p\u00e5 MNOK 22,5 (MNOK 61,5 i 2021). Valutatermin- kontraktene er klassifisert som andre kortsiktige fordringer per 31.12.2022. MNOK 5,8 (MNOK 0,6 i 2021) av den beregnede positive verdien p\u00e5 valuta- terminkontrakter er utlignet mot ikke regnskapsf\u00f8rte bindende tilsagn, og balansef\u00f8rt som annen kortsiktig gjeld. Netto agio/disagio i 2022 er en kostnad p\u00e5 MNOK 23,8 (MNOK 44 i 2021). Dette er klassifisert som varekostnad ettersom det relaterer seg til varekretsl\u00f8pet. Rente swap kontrakter Avtaler med utl\u00f8p innen ett \u00e5r \u2022 Det er ingen avtaler som forfaller innen utl\u00f8pet av ett \u00e5r. Avtaler med utl\u00f8p senere enn ett \u00e5r \u2022 Avtale fra 2020: MNOK 361, startdato 15.04.2020, varighet 7 \u00e5r, sluttdato 15.04.2027, rente 1,438%, Ler\u00f8y AS Havfisk (erstatter tidligere avtale) \u2022 Avtale fra 2020: MNOK 361, startdato 15.04.2020, varighet 7 \u00e5r, sluttdato 15.04.2027, rente 1,440%, Ler\u00f8y Havfisk AS (erstatter tidligere avtale) Det er anvendt markedsverdier for \u00e5 fastsette virkelig verdi av rentebytte- avtalene per 31.12. En samlet urealisert gevinst p\u00e5 MNOK 30 var inkludert i egenkapitalen per 31.12.2022. Rentebytte avtaler Nominelt bel\u00f8p Rentesats/ grensesnitts- rente Brutto balanse- f\u00f8rt forpliktelse Tilh\u00f8rende utsatt skatt Egenkapital- e\ufb00ekt Virkelig verdi 31.12.2021 1 184 2,22 % -9 -3 7 Virkelig verdi justering 31.12.2022 647 1,44 % -31 -7 24 Virkelig verdi 31.12.2022 -40 -9 30 Rentebytteavtalenes virkelige verdi (brutto gjeld) er bokf\u00f8rt som \u00abannen langsiktig fordring\u00bb. Den effektive andelen av justeringen for virkelig verdi er f\u00f8rt som verdiendring finansielle instrumenter (kontantstr\u00f8msikring) i utvidet resultat. Effekt av utsatt skatt er ogs\u00e5 f\u00f8rt i utvidet resultat. NOTE 13 Milj\u00f8 og b\u00e6rekraft KLIMARISIKO Klimarisiko er et omr\u00e5de det er jobbet mye med de siste \u00e5rene. I tillegg til \u00e5 ha et sterkt s\u00f8kelys p\u00e5 hvordan konsernets virksomhet p\u00e5virker klimaet, er det ogs\u00e5 viktig for AUSS \u00e5 forst\u00e5 hvordan klimaendringer kan p\u00e5virke konsernets drift, herunder den finansielle p\u00e5virkningen p\u00e5 konsernets inntjening, kostnader og investeringer. I 2019 gjennomf\u00f8rte vi et prosjekt p\u00e5 konsernniv\u00e5 for \u00e5 kartlegge relevante fysiske og overgangsrisikoer knyttet til klimaendringer. I 2021 videreutviklet vi prosjektet og startet prosessen med \u00e5 vurdere betydningene av risikoer og muligheter knyttet til klimaendringer. I 2022 satte vi i gang klimarisikoanalyse i henhold til TCFD rammeverket (Task Force on Climate- related Financial Disclosures) for selskapene som representerer virksom- hetsomr\u00e5dene i konsernet. Dette er en viktig prosess, b\u00e5de for \u00e5 sikre \u00e5penhet, men ogs\u00e5 for \u00e5 \u00f8ke v\u00e5r forst\u00e5else av hvordan klimarelaterte hendelser kan p\u00e5virke konsernet, og hvordan vi kan agere for \u00e5 dempe klimarelaterte p\u00e5virkninger. Prosessen er fortsatt p\u00e5g\u00e5ende, og TCFD rapporten vil bli publisert p\u00e5 AUSS sine hjemmesider i l\u00f8pet av 2023. Vi vil imidlertid omtale n\u00f8kkelelementer basert p\u00e5 prosessen s\u00e5 langt, og omtale n\u00e6rmere noen viktige faktorer som vil v\u00e6re sentrale i den p\u00e5g\u00e5ende analysen, og relatert til finansiell p\u00e5virkning fra klimaendringer for konsernet. AUSS har rapportert konsernets klimagassutslipp til CDP (Carbon Disclosure Project) siden 2019. FINANSIELL P\u00c5VIRKNING FRA KLIMAENDRINGER FOR KONSERNETS EIENDELER AUSS har gjennom sine portef\u00f8lje- selskapet eierskap til selskaper innen produksjon av atlantisk laks og \u00f8rret gjennom hele verdikjeden, fra egg til ferdig produkt levert til forbruker. Konsernet er ogs\u00e5 en betydelig akt\u00f8r innen fiskeri av hvitfisk, og kontrollerer ogs\u00e5 her hele verdikjeden fra fangst til ferdig produkt. Konsernet sin pelagiske virksomhet er innenfor fiskeri, produksjon av fiskemel og -olje og protein- konsentrat, samt produksjon av frosne pelagiske produkter for konsum. I tillegg har konsernet salgsvirksomhet i Norge, Europa, Asia, USA og S\u00f8r-Amerika. ANLEGGSMIDLER Konsernets anleggsmidler best\u00e5r som f\u00f8lge av dette i hovedsak av fiskefart\u00f8y, servicefart\u00f8y til havbruksn\u00e6ringen, f\u00f2rfl\u00e5ter, merder i sj\u00f8, bygninger for produksjon av yngel og smolt, foredlings- anlegg for mottak og slakting av laks, fabrikker for videreforedling av laks, \u00f8rret og hvitfisk, samt fabrikker for produksjon av fiskemel og -olje og proteinkonsentrat. Havbruks \u2013 og fiskeriaktiviteten krever ogs\u00e5 lisenser/rettigheter i de ulike jurisdiksjoner konsernet har sin aktivitet. Konsernets fiskeriaktivitet foreg\u00e5r i Barentshavet, Norskehavet, Nordsj\u00f8en, Atlanterhavet og Stillehavet. I 2022 var 94,6% av r\u00e5stoffvolumet fra konsernets egen villfangst, samt innkj\u00f8pt r\u00e5stoff fra tredjepart, fra sertifiserte fiskeslag. De aktuelle sertifiseringene i 2022 var MSC sertifisering, Marin Trust 2.0, Friends of the Sea og Fishery Improvement Project (FIP). Det har ikke v\u00e6rt grunnlag for nedskrivninger av selskapets immaterielle eiendeler knyttet til havbruks \u2013 og fiskerirettigheter i 2022 som f\u00f8lge av p\u00e5virkning fra klimaendringer. For fiskeriaktiviteten i konsernet (villfangst) er det f\u00f8rst og fremst ekstremv\u00e6r som er den st\u00f8rste fysiske risikoen. Dersom v\u00e6ret er for ekstremt kan det medf\u00f8re at fiskefart\u00f8yene ikke f\u00e5r gjennomf\u00f8rt sitt fiskeri. Dersom en slik situasjon oppst\u00e5r i h\u00f8ysesong for aktuelle fiskeri vil det kunne medf\u00f8re at fart\u00f8yene ikke f\u00e5r fisket sine kvoter av enkelte fiskeslag innenfor kvote\u00e5ret. Et slikt forhold vil ogs\u00e5 f\u00e5 konsekvenser for foredlingsindustrien p\u00e5 land. Ved ekstremv\u00e6r vil landindustrien lide av manglende levering av r\u00e5stoff for produksjon av ferdigvarer, som i sin tur vil medf\u00f8re svekket inntjening b\u00e5de for fiskefart\u00f8yene og foredlingsanleggene. Ekstremv\u00e6r i form av sterk vind, kraftig nedb\u00f8r, flom, t\u00f8rke og branner kan skade sentral infrastruktur. Dette kan potensielt ha stor innvirkning b\u00e5de for konsernets virksomhet direkte, men ogs\u00e5 indirekte gjennom v\u00e5r leverand\u00f8rkjede, ettersom velfungerende logistikk er avgj\u00f8rende for \u00e5 opprettholde normal drift. Konsernet har ikke hatt kostnader av betydning i 2022 som f\u00f8lge av hendelser som kan v\u00e6re for\u00e5rsaket av ekstremv\u00e6r. Det er i 2022 ikke identifisert klimarelaterte hendelser som indikerer behov for \u00e5 revurdere brukstiden eller restverdien p\u00e5 konsernets anleggsmidler. KUNDEFORDRINGER OG ANDRE FORDRINGER Konsernet har historisk hatt lave tap p\u00e5 kundefordringer og andre fordringer. Kundefordringer m\u00e5les til virkelig verdi p\u00e5 transaksjonstidspunktet, som i de fleste tilfeller vil v\u00e6re sammenfallende med p\u00e5lydende p\u00e5 fordringen. Avsetning for tap regnskapsf\u00f8res n\u00e5r det foreligger objektive indikatorer for at konsernet ikke vil motta oppgj\u00f8r i samsvar med opprinnelige betingelser. Basert p\u00e5 konsernets forretningsaktivitet og kundebase har man vurdert at klima- endringer ikke p\u00e5virker konsernets estimerte tapsavsetning utover det som fremkommer i note 9. VARELAGER Hoveddelen av konsernets varelager best\u00e5r av biomasse i sj\u00f8 (atlantisk laks og \u00f8rret), ferdigprodukter i form av fiskemel og -olje, samt frossen fisk til direkte konsum. For ytterligere informasjon om biologiske eiendeler, herunder verdsettelse av biologiske eiendeler, henvises det til note 2, 7 og 29 i \u00e5rsregnskapet. Biomasse i sj\u00f8 ved per 31.12 vil i hovedsak v\u00e6re slaktet i l\u00f8pet av 12-14 m\u00e5neder, og p\u00e5 tidspunkt for vurdering av tilvirknings- kost p\u00e5 levende fisk i sj\u00f8 er relevant og oppdatert informasjon hensyntatt. Eventuelle varige endringer knyttet til klimarisiko vil derfor hensyntas som del av relevant og oppdatert informasjon og reflekteres i tilvirkningskost p\u00e5 levende fisk i sj\u00f8. Akutte hendelser, herunder alge- oppblomstring, akutte sykdomsutbrudd, eller annet som medf\u00f8rer unormal d\u00f8delighet kostnadsf\u00f8res l\u00f8pende over resultatet. Dersom d\u00f8delighet ved en lokalitet i en m\u00e5ned overstiger 1,5% av inng\u00e5ende antall fisk ved lokaliteten anses dette som en indikasjon p\u00e5 at unormal d\u00f8delighet kan foreligge. Normalt svinn anses som del av tilvirkningskostnaden. Sammenlignet med andre animalske proteiner s\u00e5 har laks, \u00f8rret, og villfanget fisk en av de laveste CO2 avtrykkene. Dette er positivt for konsernet ettersom forbrukere i st\u00f8rre grad forventes \u00e5 ettersp\u00f8rre mat med et lavere CO2 avtrykk fremover. Det er ikke foretatt noe endring i verdi p\u00e5 varelageret basert p\u00e5 klimarelaterte hendelser. CO2 UTSLIPP I 2022 Konsernets totale direkte klimagassutslipp, Scope 1 og 2 omregnet til tCO2e, var 286.962 i 2022 (2021: 283.353). Dette fordeler seg med 267.237 for Scope 1 (2021: 261.652) og 19.725 for Scope 2 (2021: 21.700). Utslipp fra konsernets fiskefart\u00f8y utgj\u00f8r majoriteten av Scope 1 utslippene, og st\u00e5r for 59% av tCO2e i 2022 (2021: 65%). Fart\u00f8yene har et fremdriftsmaskineri som bruker marine gassoljer som drivstoff, og det finnes per i dag ikke gode alternative fremdrifts- maskineri for konsernets havg\u00e5ende fiskefart\u00f8y. Det jobbes kontinuerlig med \u00e5 redusere fart\u00f8yenes bunkersforbruk, herunder effektivisering av drift der det er mulig. Pelagisk fisk, og avskj\u00e6r fra pelagisk fisk og hvitfisk, er innsatsfaktor i produksjon av fiskemel og -olje. Fiskemel og -olje er en viktig innsatsfaktor i produksjon av f\u00f2r til oppdrett av atlantisk laks og \u00f8rret. Konsernets fiskeriaktivitet og produksjon av fiskemel og -olje vil derfor v\u00e6re en del av det som rapporteres som scope 3 i havbruksn\u00e6ringen. En reduksjon i utslipp knyttet til dette omr\u00e5det vil gi en reduksjon i konsernets direkte utslipp, men ogs\u00e5 indirekte utslipp knyttet til havbruksdelen av konsernet. Utover dette st\u00e5r konsernets fabrikker for 21% av Scope 1 utslippet i 2022, og fabrikkene i Peru og Chile utgj\u00f8r majoriteten av dette volumet (2021: 23%). Dette som f\u00f8lge av at fabrikkenes energiforbruk i hovedsak kommer fra fossilt brensel. I de senere \u00e5rene har man lagt om til \u00e5 forbruke gass istedenfor gassoljer som energikilde, der det er mulig, og dette gir lavere CO2 utslipp sammen- lignet med gassoljer. Det er ikke satt et overordnet reduksjons- m\u00e5l for CO2 utslipp samlet for konsernet enda. Ler\u00f8y Seafood Group ASA, som ett av de st\u00f8rste portef\u00f8ljeselskapene, har satt m\u00e5l om \u00e5 redusere sine samlede CO2 utslipp med 46% innen 2030, m\u00e5lt mot utslipp i 2019. Som tidligere omtalt utgj\u00f8r fiskefart\u00f8yene den st\u00f8rste andelen av konsernets direkte CO2 utslipp, og det finnes per i dag ikke gode alternativer til eksisterende fremdriftsmaskineri. \u00c5 redusere utslippene knyttet til fiskefl\u00e5ten vil kreve utvikling av i dag ukjent teknologi og dermed ogs\u00e5 ukjent kapitalbehov. Basert p\u00e5 dagens lovverk har konsernet ikke identifisert fremtidige kostnader som tilsier behov for avsetning for fremtidige forpliktelser under IAS 37 \u00abProvisions, Contingent liabilities and contingent assets\u00bb. Det er ikke funnet at kostnader relatert til klimarisiko har p\u00e5virket konsernets nedskrivningstester eller sensitivitetsanalyser. Det bekreftes at klimarelaterte risikoer ikke i vesentlig grad hindrer konsernet mulighet for fortsatt drift. NOTE 13 forts. Milj\u00f8 og b\u00e6rekraft NOTE 15 Hendelser etter balansedagen NOTE 14 Bundne bankinnskudd 2022 2021 Bundet til dekning av skattetrekk 135 157 Andre bundne midler 51 31 Sum 187 188 FORESL\u00c5TT GRUNNRENTE- BESKATNING P\u00c5 HAVBRUK I NORGE Den norske regjering offentliggjorde den 28. september 2022 et h\u00f8ringsutkast om innf\u00f8ring av grunnrenteskatt p\u00e5 havbruks- n\u00e6ringen i Norge. Av konsernets selskaper sendte Ler\u00f8y Seafood Group sitt h\u00f8rings- svar innen h\u00f8ringsfristen den 4. januar. Ca. 400 interessenter sendte inn h\u00f8ringssvar. En betydelig overvekt av disse var negativ til regjeringens forslag. Regjeringen valgte i liten grad \u00e5 lytte til h\u00f8ringssvarene, og offentliggjorde den 28. mars 2023 sitt forslag gjennom Prop. 78 LS \u2013 Grunnrenteskatt p\u00e5 havbruk, der det foresl\u00e5s \u00e5 innf\u00f8re en grunnrente- skatt p\u00e5 35 %. Denne vil i s\u00e5 fall komme i tillegg til ordin\u00e6r selskapsskatt p\u00e5 22%, og vil gjelde for den delen av havbruksvirksomheten som skjer i sj\u00f8en. Det er forventet at regjeringens forslag om grunnrenteskatt vil bli vedtatt av Stortinget innen juli 2023. Det er vanskelig \u00e5 kommentere et forslag som er gjenstand for politiske forhandlinger og som ikke er endelig vedtatt. Dersom forslaget blir vedtatt vil det p\u00e5virke konsernets resultat etter skatt og kontantstr\u00f8m for 2023. Lavere kontantstr\u00f8m vil svekke konsernets investeringsevne og langsiktige utviklingsmuligheter. GR\u00d8NNE OBLIGASJONSL\u00c5N PLASSERT I 2023 Den 19. april 2023 plasserte Ler\u00f8y Seafood Group ASA tre nye senior usikrede gr\u00f8nne obligasjonsl\u00e5n p\u00e5 til sammen NOK 1,5 milliarder. De tre l\u00e5nene er p\u00e5 NOK 500 millioner hver med en l\u00f8petid p\u00e5 henholdsvis fem, syv og ti \u00e5r. Renten p\u00e5 fem\u00e5rsl\u00e5net er p\u00e5 trem\u00e5neders Nibor pluss 1,5 prosentpoeng, mens syv\u00e5rsl\u00e5net har fastrente p\u00e5 5,10 prosent og ti\u00e5rsl\u00e5net har en fastrente p\u00e5 5,315 prosent. NOTE 16 Aksjekapital og aksjon\u00e6rinformasjon AKSJEKAPITAL Per 31.12.2022 var selskapets aksjekapital p\u00e5 202.717.374 aksjer til p\u00e5lydende NOK 0,50, herav 893.300 egne aksjer. Registreringsdato Type endring P\u00e5lydende Sum aksje- kapital (NOK) Antall ordin\u00e6re aksjer 01.01.2008/30.09.2009 Kapital\u00f8kning 0.50 101 358 687 202 717 374 2010 - 2022 Ingen endringer 31.12.2022 0.50 101 358 687 202 717 374 2022 2021 Oversikt over aksjon\u00e6rer per 31.12. Antall aksjer Eierandel Antall aksjer Eierandel Laco AS 112 605 876 55,55 % 112 605 876 55,55 % State Street Bank and Trust Comp a/c Client Omnibus f, ref: OM06 5 165 858 2,55 % 4 505 171 2,22 % J.P. Morgan SE, Luxembourg Branch 4 439 961 2,19 % 4 370 989 2,16 % Folketrygdfondet 2 947 377 1,45 % 2 980 544 1,47 % OM Holding AS 2 891 114 1,43 % 2 411 308 1,19 % Pareto Aksje Norge Verdipapirfond 2 763 705 1,36 % 2 092 555 1,03 % Six Sis AG 2 648 818 1,31 % 2 665 170 1,31 % State Street Bank and Trust Comp a/c Client Fund number: OM80 2 440 699 1,20 % 7 375 219 3,64 % The Bank of New York Mellon SA/NV 1 939 129 0,96 % 1 708 419 0,84 % JPMorgan Chase Bank, N.A., London 1 797 025 0,89 % 1 618 572 0,80 % J.P. Morgan Se, Luxembourg Branch 1 670 571 0,82 % 1 149 991 0,57 % Clearstream Banking S.A. 1 473 857 0,73 % 1 077 941 0,53 % The Northern Trust Comp, London Br 1 437 719 0,71 % 1 428 566 0,70 % State Street Bank and Trust Comp a/c West non-treaty account 1 382 867 0,68 % 1 355 913 0,67 % J.P. Morgan SE, Luxembourg Branch 1 212 623 0,60 % 1 269 384 0,63 % Danske Invest Norske Instit. II. 1 142 963 0,56 % 1 168 163 0,58 % Verdipapirfondet Alfred Berg Gamba 1 004 358 0,50 % 1 128 015 0,56 % Pareto Invest Norge AS 982 217 0,48 % 953 500 0,47 % State Street Bank and Trust Comp, a/ Client Omnibus A, Ref: OM01 971 952 0,48 % 894 320 0,44 % Verdipapirfondet Storebrand Norge 967 421 0,48 % 946 750 0,47 % Austevoll Seafood ASA 893 300 0,44 % 893 300 0,44 % Sum 20 st\u00f8rste aksjon\u00e6rer 152 779 410 75,37 % 154 599 666 76,26 % \u00d8vrige aksjon\u00e6rer 49 937 964 24,63 % 48 117 708 23,74 % Sum alle aksjon\u00e6rer 202 717 374 100,00 % 202 717 374 100 % AKSJER EID AV STYREMEDLEMMER OG LEDENDE ANSATTE Styret Helge Singelstad eier 50.000 aksjer i selskapet. Helge M\u00f8gster eier aksjer indirekte gjennom Laco AS. Lill Maren M\u00f8gster eier aksjer indirekte gjennom Laco AS. Eirik Dr\u00f8nen Melingen eier aksjer indirekte gjennom Laco AS. Ledende ansatte Arne M\u00f8gster eier aksjer indirekte gjennom Laco AS. Britt Kathrine Drivenes eier 50.367 aksjer gjennom Lerkehaug AS. NOTE 17 Renteb\u00e6rende gjeld Vilk\u00e5rene for langsiktig l\u00e5n foruten obligasjonsl\u00e5nene, medf\u00f8rer at virkelig verdi er estimert til \u00e5 v\u00e6re lik bokf\u00f8rt verdi per 31.12.2022, justert for virkelig verdi av rentebytteavtaler. Tre av obligasjonsl\u00e5nene er s\u00e5kalt gr\u00f8nne. Det betyr at det er etablert et gr\u00f8nt ramme- verk som setter regler for hvordan provenyet fra l\u00e5nene anvendes. * F\u00f8rste \u00e5rs avdrag p\u00e5 gjeld som forfaller til betaling i 2023 er klassi\ufb01sert som kortsiktig gjeld i balansen. Langsiktig gjeld 2022 2021 Pantel\u00e5n 4 467 4 674 Obligasjonsl\u00e5n 1 501 1 990 Andre l\u00e5n 1 30 Leieforpliktelse overfor kredittinstitusjoner 903 1 025 Sum langsiktig gjeld 6 872 7 718 Kortsiktig gjeld 2022 2021 Kassekreditt 1 153 583 Pantel\u00e5n 610 732 Obligasjonsl\u00e5n 500 0 Leieforpliktelse overfor kredittinstitusjoner 345 265 Sum kortsiktig gjeld 2 609 1 580 Sum langsiktig og kortsiktig gjeld 9 480 9 298 Netto renteb\u00e6rende gjeld Betalingsmidler 4 339 5 329 Sum netto renteb\u00e6rende gjeld (ref note 28) 5 140 3 969 Langsiktig leieforpliktelser overfor andre enn kredittinstitusjoner 1 528 1382 Kortsiktig leieforpliktelser overfor andre enn kredittinstitusjoner 323 277 Leieforpliktelser overfor andre enn kredittinstitusjoner 1 851 1 660 Sum langsiktig og kortsiktig gjeld 11 331 10 958 Betalingsmidler -4 340 -5 329 Sum netto renteb\u00e6rende gjeld inkl. leieforpliktelser overfor andre enn kredittinstitusjoner 6 991 5 630 Avdragspro\ufb01l p\u00e5 renteb\u00e6rende gjeld 2023* 2024 2025 2026 2027 Deretter Sum* Pantel\u00e5n* 610 599 1 181 355 611 1 721 5 077 Kassekreditt 1 153 0 0 0 0 0 1 153 Obligasjonsl\u00e5n 500 8 0 500 500 494 2 002 Leieforpliktelse overfor kredittinstitusjoner 345 211 167 157 130 238 1 248 Annen langsiktig gjeld 0 9 2 2 2 -15 0 Sum 2 609 826 1 349 1 014 1 243 2 438 9 480 Avdragspro\ufb01l p\u00e5 langsiktig ikke renteb\u00e6rende gjeld Leieforpliktelser overfor andre enn kredittinstitusjoner 323 264 257 236 235 536 1 851 Sum 323 264 257 236 235 536 1 851 Sum 2 932 1 090 1 606 1 250 1 478 2 974 11 331 NOTE 17 forts. Renteb\u00e6rende gjeld Gjeld sikret ved pant 2022 2021 Kortsiktig gjeld 1 334 745 Langsiktig gjeld 4 634 6 013 Gjeld til kredittinstitusjoner, inkl. \ufb01nansielle leieavtaler 5 968 6 758 Eiendeler stilt som sikkerhet Driftsmidler 8 342 6 000 Konsesjoner * 1 430 1 643 Varelager 12 845 Biologiske eiendeler 7 579 6 137 Aksjer 1 441 1 380 Kundefordringer 1 192 1 360 Bruksretteiendeler leaset fra kredittinstitusjoner 52 1 070 Sum eiendeler stilt som sikkerhet 20 048 18 435 * Konsesjonsverdi ekskl. merverdier allokert i forbindelse med oppkj\u00f8psanalyser. Aksjer i BRBI og BFARM er stilt som sikkerhet for AUSS sine bankl\u00e5n p\u00e5 NOK 68,2 millioner. Eiendeler som innehas av LSG, BRBI og BFARM er ogs\u00e5 stilt som sikkerhet for deres separate og individuelle l\u00e5n, og er medregnet i tallene som er presentert ovenfor. Vilk\u00e5rene for langsiktig l\u00e5n inklusiv obligasjonsl\u00e5nene, medf\u00f8rer at virkelig verdi er estimert til \u00e5 v\u00e6re omtrent lik bokf\u00f8rt verdi per 31.12.2022, justert for virkelig verdi av rentebytteavtaler. Tre av obligasjonsl\u00e5nene som ble tatt opp i 2021 og er s\u00e5kalt gr\u00f8nne. Det betyr at det er etablert et gr\u00f8nt rammeverk som setter regler for hvordan provenyet fra l\u00e5nene anvendes. Obligasjonsl\u00e5nene er notert p\u00e5 Oslo B\u00f8rs, og virkelig verdi er beregnet til bokf\u00f8rt verdi. Bokf\u00f8rt bel\u00f8p p\u00e5 kortsiktig gjeld er til virkelig verdi. Neste forfall p\u00e5 obligasjonsl\u00e5n er i juni 2023. Konsernet er eksponert for renteendringer p\u00e5 l\u00e5nene basert p\u00e5 f\u00f8lgende reprisingsstruktur 2022 2021 6 m\u00e5neder eller mindre 8 333 8 111 6 - 12 m\u00e5neder 0 0 1 - 5 \u00e5r 647 0 Over 5 \u00e5r 498 1 182 Sum 9 477 9 293 Bokf\u00f8rt verdi av konsernets l\u00e5n i ulike valutaer er som f\u00f8lger 2022 2021 NOK 8 059 8 018 SEK 111 109 DKK 217 137 USD 735 766 EUR 348 258 Andre valuta 7 11 Sum 9 477 9 298 Kassekreditt 2022 2021 Kassekreditt 1 153 583 Ubrukt kassekreditt 3 193 3 681 Limit kassekreditt 4 346 4 263 Ubenyttet trekkfasilitet 734 1 875 FINANSIELLE COVENANTS Finansieringen ligger nede i det enkelte datterselskap og de har sine egne covenants. Konsernet har ikke brutt noen covenants gjennom regnskaps\u00e5ret 2022 og er ikke i brudd per 31.12.2022. NOTE 18 Betingede forpliktelser CORMAR Konsernet har bokf\u00f8rt en usikker forpliktelse relatert til Austral sitt oppkj\u00f8p av Cormar i 2007. Konsernet vil ha refusjonsrettigheter for en del av forpliktelsene dersom de skulle bli gjort gjeldende. En avsetning p\u00e5 MNOK 21 er bokf\u00f8rt for disse usikre forpliktelsene, se note 22. AUSTRAL Datterselskapet Austral (Peru) har enkelte verserende, uavklarte s\u00f8ksm\u00e5l mot seg som per 31.12.2022 bel\u00f8p seg til MNOK 84, hovedsakelig relatert til selskapets forretningsvirksomhet. Det vurderes som lite sannsynlig at saks\u00f8kerne vil vinne fram med sine krav i sin helhet. Basert p\u00e5 konkrete vurderinger i hver enkelt sak er det avsatt MNOK 15 vedr\u00f8rende disse s\u00f8ksm\u00e5lene, hvilket vurderes \u00e5 v\u00e6re beste estimat. NOTE 19 Finansinntekter og -kostnader 2022 2021 Andre renteinntekter 79 39 Valutagevinster (realiserte og urealiserte) 739 351 Andre \ufb01nansinntekter 30 5 Sum \ufb01nansinntekter 848 394 Rentekostnader 323 238 Rentekostnader knyttet til leieforpliktelse overfor kredittinstitusjoner 41 29 Rentekostnader knyttet til leieforpliktelse overfor andre 67 55 Valutatap (realiserte og urealiserte) 705 395 Andre \ufb01nanskostnader 19 27 Sum \ufb01nanskostnader 1 155 744 Netto \ufb01nanskostnader -307 -350 NOTE 20 L\u00f8nnskostnader, antall ansatte, forpliktelser og andre godtgj\u00f8relser 2022 2021 L\u00f8nn og feriepenger 3 399 3 070 Innleid arbeidskraft 293 258 Andre godtgj\u00f8relser 144 135 Arbeidsgiveravgift 289 256 Pensjonskostnader (inkl. arbeidsgiveravgift) 167 154 Godtgj\u00f8relse til medlemmer av styret 2 2 Andre ytelser 224 189 Sum l\u00f8nnskostnader 4 519 4 064 Antall \u00e5rsverk 7 235 7 143 Pensjonskostnad 2022 2021 Pensjonskostnader innskuddsbasert ordning 142 131 Arbeidsgiveravgift innskuddsbasert ordning 19 18 Netto pensjonskostnader innskuddsbasert pensjonsordning 161 149 Netto pensjonskostnader ytelsesbasert pensjonsordning 6 6 Totale pensjonskostnader 167 154 Pensjonsforpliktelser og andre forpliktelser 2022 2021 Pensjonsforpliktelser 13 9 Andre forpliktelser 0 2 Sum 13 11 Alle de norske selskapene i konsernet tilfredsstiller lovp\u00e5lagte krav til obligatorisk tjenestepensjonsordning. Det er i hovedsak etablert innskudds- baserte pensjonsordninger som administreres av eksterne livsforsikrings- selskaper. Konsernet deltar i en overordnet pensjons- plan for de ansatte der det ikke er mulig \u00e5 m\u00e5le den enkelte bedrift sin andel av forpliktelse. Videre har noen f\u00e5 av konsernets selskaper en begrenset ytelsesbasert pensjons- ordning i livsforsikringsselskaper, der livselskapet har plassert pensjonsmidlene i en portef\u00f8lje av investeringer. Forsikringsselskapene administrerer alle transaksjoner knyttet til pensjons- ordningene. Forventet avkastning av pensjonsmidler er basert p\u00e5 markedspriser p\u00e5 balansedagen og forventet utvikling i perioden hvor pensjonsordningene er gyldige. Beregning av pensjonsforpliktelse er basert p\u00e5 forutsetninger i tr\u00e5d med anbefalingene til Norsk Regnskapsstiftelse (NRS) per 31.12.2022. Endring i forpliktelsene som f\u00f8lge av aktuarielle tap/gevinster f\u00f8res over utvidet resultat. Viser til styrets erkl\u00e6ring om l\u00f8nn og annen godtgj\u00f8relse til ledende ansatte behandlet p\u00e5 ordin\u00e6r generalforsamling 24.05.2022. Ytelser til ledende ansatte og medlemmer av morselskapets styre er oppgitt eksklusiv arbeidsgiveravgift og er oppgitt i hele tusen. Spesi\ufb01kasjon av honorar til revisor 2022 2021 Lovp\u00e5lagt revisjon 14 12 Revisjonshonorar til andre revisorer 2 2 Andre attestasjonstjenester 1 0 Andre attestasjonstjenester utf\u00f8rt av andre revisorer 1 0 Teknisk bistand skatt 1 2 Andre tjenester utenfor revisjonen 8 4 Sum 28 21 Konsernets ledelse er en del av konsernets kollektive pensjonsordninger. Det er i 2022 eller 2021 ikke ytet l\u00e5n eller stilt sikkerhet for l\u00e5n for konsernleder, ledende ansatte, andre ansatte, styre- medlemmer eller andre n\u00e6rst\u00e5ende parter. CEO har 3 m\u00e5neders oppsigelse. CEO har ingen rett til ekstra kompensasjon ved fratredelse. Pensjonsalderen er 70 \u00e5r, og CEO er del av den innskuddsbaserte pensjonsordningen. Ytterligere opplysninger finnes i lederl\u00f8nnsrapporten som ligger p\u00e5 konsernets hjemmeside www.auss.no OPSJONER Det finnes ingen p\u00e5g\u00e5ende opsjonsprogram i konsernet i 2022. 2022 - Ytelser til ledende ansatte (tall i hele tusen) Konsernleder Finansdirekt\u00f8r Styrets leder* Andre styre- medlemmer Sum L\u00f8nn 3 543 3 008 0 0 6 551 Bonusutbetaling basert p\u00e5 resultat for \u00e5ret 2021 3 520 1 000 0 0 4 520 Pensjonskostnader 175 178 0 0 353 Andre godtgj\u00f8relser 215 195 0 0 410 Styrehonorar/andre godtgj\u00f8relser 0 0 4 177 2 030 6 207 Sum 7 454 4 382 4 177 2 030 18 041 2021 - Ytelser til ledende ansatte (tall i hele tusen) Konsernleder Finansdirekt\u00f8r Styrets leder* Andre styre- medlemmer Sum L\u00f8nn 3 543 2 733 0 0 6 276 Bonusutbetaling basert p\u00e5 resultat for \u00e5ret 2020 3 200 1 000 0 0 4 200 Pensjonskostnader 134 123 0 0 257 Andre godtgj\u00f8relser 165 166 0 0 331 Styrehonorar/andre godtgj\u00f8relser 0 0 3 406 1 852 5 258 Sum 7 043 4 022 3 406 1 852 16 323 * Det utbetales ikke godtgj\u00f8relse til styrets leder i form av innberetningspliktig honorar. AUSS blir fakturert for denne tjenesten samt konsulenthonorar fra konsernspissen Laco AS, hvor styrets leder er ansatt. Av totalsummen utbetalt i 2021 p\u00e5 TNOK 3.406 inng\u00e5r fastsatt styrehonorar med TNOK 375, og av totalsummen utbetalt i 2022 p\u00e5 TNOK 4.177 inng\u00e5r fastsatt styrehonorar med TNOK 375. NOTE 21 Andre gevinster og tap 2022 2021 Gevinst og tap ved salg av tomter, bygninger og andre driftsmidler -20 62 Sum andre gevinster og tap -20 62 NOTE 22 Annen kortsiktig gjeld Spesi\ufb01kasjon av annen kortsiktig gjeld 2022 2021 L\u00f8nn og andre personalkostnader 558 474 Skyldige o\ufb00entlige avgifter 399 397 P\u00e5l\u00f8pte kostnader 383 380 Valutaterminkontrakter /regnskapsf\u00f8rt forpliktelse som f\u00f8lge av virkelig verdisikring (ref note 12) 6 1 Betingede forpliktelser fra tilgang Cormar (ref note 18) 21 18 Betingede forpliktelser vedr\u00f8rende p\u00e5g\u00e5ende rettstvister i Austral (ref note 18) 15 12 Avsetning for usikre forpliktelser og betingede utfall 2 50 Urealisert tap p\u00e5 Fish Pool kontrakter (ref note 7) 14 44 Annen kortsiktig gjeld 145 131 Sum annen kortsiktig gjeld 1 543 1 507 NOTE 23 Leieavtaler Bruksretteiendeler Tomter Bygninger fast eiendom Maskiner og anlegg Skip Sum bruksrett eiendeler Herav fra kreditt- institusjoner Herav fra andre Per 01.01.2021 Anska\ufb00elseskost 45 710 1 954 1 423 4 132 2 359 1 776 Akkumulerte avskrivninger -4 -122 -543 -357 -1 026 -529 -500 Balansef\u00f8rt verdi 01.01.2021 41 588 1 411 1 066 3 106 1 830 1 276 Regnskaps\u00e5ret 2021 Balansef\u00f8rt verdi 01.01. 41 588 1 411 1 066 3 106 1 830 1 276 Omregningsdi\ufb00eranser 0 -6 -3 0 -10 -8 -2 Tilgang nye bruksretteiendeler 14 33 341 655 1 043 246 796 Avgang 0 -44 -6 -108 -158 -39 -119 \u00c5rets avskrivninger -4 -58 -290 -213 -566 -240 -326 \u00c5rets nedskrivninger 0 0 12 0 12 12 0 Reklassi\ufb01sering 0 -46 -80 -237 -363 0 -363 Balansef\u00f8rt verdi 31.12.2021 91 466 1 385 1 163 3 064 1 801 1 262 Per 31.12.2021 Anska\ufb00elseskost 59 646 2 218 1 733 4 656 2 570 2 089 Akkumulerte avskrivninger -8 -180 -833 -570 -1 592 -769 -826 Balansef\u00f8rt verdi 31.12.2021 50 467 1 385 1 163 3 064 1 801 1 262 Herav beheftet med pant 1 801 Regnskaps\u00e5ret 2022 Balansef\u00f8rt verdi 01.01.2022 50 467 1 385 1 163 3 064 1 801 1 262 Omregningsdi\ufb00eranser 0 5 6 0 11 9 2 Tilgang nye bruksretteiendeler 2 87 271 443 803 230 572 Avgang -13 0 -14 -31 -57 -2 -54 \u00c5rets avskrivninger -6 -61 -270 -276 -613 -231 -382 Reklassi\ufb01sering 0 0 1 13 15 0 15 Balansef\u00f8rt verdi 31.12.2022 34 498 1 379 1 312 3 222 1 806 1 416 Per 31.12.2022 Anska\ufb00elseskost 48 738 2 483 2 159 5 428 2 807 2 624 Akkumulerte avskrivninger -14 -241 -1 103 -847 -2 206 -1 000 -1 208 Balansef\u00f8rt verdi 31.12.2022 34 497 1 379 1 312 3 222 1 806 1 416 Herav beheftet med pant 1 806 Leieforpliktelser bruksretteiendeler 01.01.2022 Endringer i 2022 31.12.2022 Leieforpliktelser overfor andre enn kredittinstitusjoner Langsiktig del (ref note 17 og 23) 1 382 145 1 527 Kortsiktig del (ref note 17 og 23) 277 46 323 Sum 1 659 191 1 850 Leieforpliktelser overfor kredittinstitusjoner Langsiktig del (ref note 17 og 23) 1 025 -122 903 Kortsiktig del (ref note 17 and 23) 265 80 345 Sum 1 290 -42 1 248 Samlede leieforpliktelser p\u00e5 bruksretteiendeler Langsiktig del (ref note 17 og 23) 2 407 23 2 430 Kortsiktig del (ref note 17 og 23) 542 126 668 Sum 2 949 149 3 098 Rentekostnader bruksretteiendeler Note 2022 2021 Rentekostnader knyttet til leieforpliktelse overfor kredittinstitusjoner 19 41 29 Rentekostnader knyttet til leieforpliktelser overfor andre 19 67 55 Rentekostnader knyttet til leieforpliktelser 108 84 Leide eiendeler bokf\u00f8rt som leieavtaler er spesifisert i note 11 og 23. NOTE 24 Investeringer i andre aksjer 2022 Selskap Forretningssted Eierandel/ stemmeandel Anska\ufb00elseskost Virkelig verdi Euro-Terminal AS Bergen, Norge 15,96 % 22 26 Bulandet Eiendom AS Bulandet, Norge ubetydelig 1 1 DNB - Private Equity fund Norge ubetydelig 5 5 Andre aksjer ubetydelig 10 11 Sum anleggsmidler 38 43 2021 Selskap Forretningssted Eierandel/ stemmeandel Anska\ufb00elseskost Virkelig verdi Euro-Terminal AS Bergen, Norge 16,70 % 22 26 Bulandet Eiendom AS Bulandet, Norge ubetydelig 1 1 DNB - Private Equity fund Norge ubetydelig 5 5 Andre aksjer ubetydelig 10 15 Sum anleggsmidler 38 47 Avstemming av bokf\u00f8rt verdi av investering i andre aksjer 2022 2021 Per 01.01. 47 42 Tilgang ved virksomhetssammenslutninger 0 5 Tilgang/avgang -4 0 Netto gevinster og tap 0 0 Per 31.12. 43 47 Fratrekk: andel anleggsmidler -43 -47 Andel oml\u00f8psmidler 0 0 Det er ingen nedskrivninger p\u00e5 investering i andre aksjer i 2022 og 2021. NOTE 25 N\u00e6rst\u00e5ende parter Konsernet er kontrollert av Laco AS som eier 55,55% av selskapets aksjer. De resterende 44,45% av aksjene er spredt p\u00e5 mange aksjon\u00e6rer. \u00d8verste morselskap i konsernet er Laco AS. Majoriteten av transaksjoner med n\u00e6rst\u00e5ende parter er f\u00f8rt gjennom: - LSG salg og kj\u00f8p av varer til/fra LSG sine tilknyttede selskap. I tillegg har konsernet transaksjoner med n\u00e6rst\u00e5ende parter som de tilknyttede selskapene Pelagia og Marin IT AS (eierandel direkte i morselskapet) samt \u00f8verste morselskap med datterselskap. F\u00f8lgende transaksjoner er gjennomf\u00f8rt med n\u00e6rst\u00e5ende parter: Konsernselskaper har solgt tjenester som slakting, filetering og lagring av laks, til tilknyttede selskaper. Konsernet har ogs\u00e5 solgt administrative tjenester til tilknyttede selskaper. Alle varer og tjenester er kj\u00f8pt basert p\u00e5 markedspris og vilk\u00e5r som er tilgjengelig for tredje parter. Konsernet har kj\u00f8pt fisk og fiske- produkter, samt leie av br\u00f8nnb\u00e5ter fra tilknyttede selskaper. Konsernet har kj\u00f8pt administrative tjenester som IT, resepsjon, kantine, regnskap og sekret\u00e6r- og \u00f8konomi- tjenester fra tilknyttede selskaper. Fordringer p\u00e5 n\u00e6rst\u00e5ende parter kommer hovedsakelig fra salg av varer og tjenester, og forfaller til betaling en m\u00e5ned etter salgstidspunktet. Fordringene er usikrede og ikke renteb\u00e6rende. Gjeld til n\u00e6rst\u00e5ende parter kommer hovedsakelig fra kj\u00f8p av varer og tjenester, og forfaller til betaling en m\u00e5ned etter kj\u00f8pstidspunktet. Gjelden er ikke renteb\u00e6rende. Salg av varer og tjenester 2022 2021 Omsetning - tilknyttede selskaper 78 84 - \u00f8verste morselskap med datterselskaper 0 1 - n\u00e6re familiemedlemmer av kontrollerende eier 0 0 Sum 78 86 Kj\u00f8p av varer og tjenester 2022 2021 Kj\u00f8p - tilknyttede selskaper 747 642 - \u00f8verste morselskap med datterselskaper 153 131 Sum 901 773 Balanseposter som f\u00f8lge av kj\u00f8p og salg av varer og tjenester 2022 2021 Fordringer p\u00e5 n\u00e6rst\u00e5ende parter - tilknyttede selskaper 40 39 - n\u00e6re familiemedlemmer av kontrollerende eier 10 0 Gjeld til n\u00e6rst\u00e5ende parter - \u00f8verste morselskap med datterselskaper 5 10 - tilknyttede selskaper 61 41 NOTE 26 Skatt 2022 2021 \u00c5rets skattekostnad fremkommer som f\u00f8lger: Betalbar skatt 1 239 743 Endring i utsatt skatt/skattefordel -100 195 Korreksjon tidligere \u00e5r 3 1 Skattekostnad 1 142 939 Avstemming av skatt Resultat f\u00f8r skatt 5 428 4 376 Skatt beregnet med nominell skattesats 1 209 1 003 Inntekt fra tilknyttede selskaper 109 -74 Andre forskjeller -173 13 Utsatt skattefordel som ikke er f\u00f8rt i balansen -3 -3 Skattekostnad 1 142 939 Vektet gjennomsnittlig skattesats 21.0 % 21.5 % Endring i bokf\u00f8rt utsatt skatt: 2022 2021 Bokf\u00f8rt verdi 01.01. 3 443 3 203 Resultatf\u00f8rt i perioden -100 195 F\u00f8rt i utvidet resultat i perioden 6 18 Valutadi\ufb00eranser 71 8 E\ufb00ekt av virksomhetssammenslutninger 1 19 Netto balanseverdi 31.12. 3 421 3 443 Balanseverdi p\u00e5 utsatt skattefordel -160 -69 Balanseverdi p\u00e5 utsatt skatt 3 581 3 512 Netto balanseverdi 31.12. 3 421 3 443 Endring i utsatt skatt/skattefordel gjennom \u00e5ret: Endring i bokf\u00f8rt utsatt skatt Anleggs- midler Oml\u00f8ps- midler Varelager og biologiske eiendeler Gjeld Under- skudd til framf\u00f8ring Andre forskjeller Sum Bokf\u00f8rt verdi 01.01.2021 2 176 -12 1 114 -33 -73 30 3 203 Resultatf\u00f8rt i 2021 -10 8 209 1 41 -54 195 F\u00f8rt i utvidet resultat i perioden 18 0 0 0 0 0 18 Valutadi\ufb00eranser 10 0 0 -1 0 0 8 E\ufb00ekt av virksomhetssammenslutninger 19 0 0 0 0 0 19 31.12.2021 2 212 -4 1 322 -33 -31 -23 3 443 Resultatf\u00f8rt i 2022 -108 0 46 -31 -76 70 -100 F\u00f8rt i utvidet resultat i perioden 0 0 0 0 0 6 6 Valutadi\ufb00eranser 76 0 -2 -3 0 0 71 E\ufb00ekt av virksomhetssammenslutninger 1 0 0 0 0 0 1 31.12.2022 2 181 -4 1 367 -67 -108 52 3 421 Utsatt skattefordel og utsatt skatt som er fra samme lovlige skatteregime er presentert netto i balansen. Balansef\u00f8rt utsatt skattefordel stammer hovedsakelig fra underskudd til fremf\u00f8ring i utenlandske selskaper, hvor det forventes \u00e5 kunne benytte underskuddet innen rimelig tid. Skattesatsene varierer fra 21% til 44%. Balansef\u00f8rt utsatt skatte- forpliktelse stammer hovedsakelig fra norske selskaper, hvor 22 % er benyttet. Den norske regjering har foresl\u00e5tt \u00e5 innf\u00f8re en grunnrenteskatt p\u00e5 35%, i tillegg til den ordin\u00e6re skatten, p\u00e5 den delen av havbruksvirksomheten i Norge som drives i sj\u00f8en. Forslaget er per dags dato ikke vedtatt. Det forventes vedtatt f\u00f8r sommeren 2023, men endelige regler er ikke klare. Endelige regler vil kunne p\u00e5virke fordeling mellom utsatt og betalbar skatt per 31. desember 2022 for konsernets skattesubjekter i Norge. Spesi\ufb01kasjon av midlertidige forskjeller som ikke er inkludert i utsatt skatt 2022 2021 Anleggsmidler -44 -44 Underskudd til framf\u00f8ring -822 -833 Rentefradrag til framf\u00f8ring -94 -94 Gjeld 3 -103 Andre forskjeller 25 24 Sum midlertidige forskjeller som ikke er inkludert i utsatt skatt -932 -1 049 Herunder netto utsatt skattefordel som ikke er balansef\u00f8rt -205 -231 Spesi\ufb01kasjon av underskudd til fremf\u00f8ring Austevoll Seafood ASA -461 -464 A-Fish AS -206 -209 Gateport Overseas Ltd -153 -158 Andean Opportunities Fund Ltd -2 -2 Sum -822 -833 NOTE 27 Selskaper i konsernet Konsernregnskapet omfatter AUSS og f\u00f8lgende selskaper Selskap Merknad om endring Land Morselskap Eierandel% Ler\u00f8y Seafood Group ASA Norge Austevoll Seafood ASA 52,69 % Brdr. Schlie's Fiskeeksport A/S Danmark Ler\u00f8y Seafood Danmark A/S 100,00 % Drag\u00f8y Grossist AS 2 Norge Ler\u00f8y Nord AS 51,00 % Eurosalmon SAS Frankrike SAS Ler\u00f8y Seafood France 100,00 % Finnmark Hav\ufb01ske AS Norge Hav\ufb01sk B\u00e5tsfjord AS 13,34 % Finnmark Hav\ufb01ske AS Norge Hav\ufb01sk Finnmark AS 78,45 % Finnmark Hav\ufb01ske AS Norge Hav\ufb01sk Nordkyn AS 5,84 % Fishcut SAS Frankrike SAS Ler\u00f8y Seafood France 100,00 % Hammerfest Industri\ufb01ske AS Norge Hav\ufb01sk Finnmark AS 60,00 % Hav\ufb01sk B\u00e5tsfjord AS Norge Hav\ufb01sk Finnmark AS 100,00 % Hav\ufb01sk Finnmark AS Norge Ler\u00f8y Hav\ufb01sk AS 100,00 % Hav\ufb01sk Management AS Norge Hav\ufb01sk Finnmark AS 100,00 % Hav\ufb01sk Melbu AS Norge Ler\u00f8y Hav\ufb01sk AS 100,00 % Hav\ufb01sk Nordkyn AS Norge Hav\ufb01sk Finnmark AS 100,00 % Hav\ufb01sk Stamsund AS Norge Ler\u00f8y Hav\ufb01sk AS 100,00 % Leroy Processing Canarias SL Spania Leroy Processing Spain S.L. 100,00 % Leroy Processing Spain S.L. Spania Ler\u00f8y Seafood Group ASA 100,00 % Leroy Seafood Italy Italia Ler\u00f8y Seafood Group ASA 100,00 % Ler\u00f8y & Strudshavn AS Norge Ler\u00f8y Seafood Group ASA 100,00 % Ler\u00f8y Alfheim AS 8 Norge Ler\u00f8y Seafood Group ASA 0,00 % Ler\u00f8y Aurora 2 AS 3 Norge Ler\u00f8y Aurora AS 100,00 % Ler\u00f8y Aurora AS Norge Ler\u00f8y Seafood Group ASA 100,00 % Ler\u00f8y Bulandet AS Norge Ler\u00f8y Seafood AS 83,43 % Ler\u00f8y Delico AS 8 Norge Ler\u00f8y Seafood Group ASA 0,00 % Ler\u00f6y Finland OY Finland Ler\u00f8y Seafood Group ASA 100,00 % Ler\u00f8y Fossen AS Norge Ler\u00f8y Seafood Group ASA 100,00 % Ler\u00f8y Germany GmbH Tyskland Ler\u00f8y Seafood Holding B.V. 100,00 % Ler\u00f8y Hav\ufb01sk AS Norge Ler\u00f8y Seafood Group ASA 100,00 % Ler\u00f8y Midt 2 AS 3 Norge Ler\u00f8y Midt AS 100,00 % Ler\u00f8y Midt AS Norge Ler\u00f8y Seafood Group ASA 100,00 % Ler\u00f8y Nord AS Norge Ler\u00f8y Seafood Group ASA 51,00 % Ler\u00f8y Norge AS Norge Ler\u00f8y Seafood Group ASA 100,00 % Ler\u00f8y Norway Seafoods AS Norge Ler\u00f8y Seafood Group ASA 100,00 % Ler\u00f8y Ocean Harvest AS Norge Ler\u00f8y Seafood Group ASA 100,00 % Ler\u00f8y Portugal Lda Portugal Ler\u00f8y Seafood Group ASA 100,00 % Ler\u00f8y Quality Group AS Norge Ler\u00f8y Seafood AS 100,00 % Ler\u00f8y Schile A/S Danmark Ler\u00f8y Seafood Danmark A/S 100,00 % Ler\u00f6y Seafood AB Sverige Ler\u00f8y Sverige AB 100,00 % Ler\u00f8y Seafood AS Norge Ler\u00f8y Seafood Group ASA 100,00 % Selskap Merknad om endring Land Morselskap Eierandel% Ler\u00f8y Seafood Center B.V. Nederland Ler\u00f8y Seafood Holding B.V. 100,00 % Ler\u00f8y Seafood Convenience B.V. Nederland Ler\u00f8y Seafood Holding B.V. 100,00 % Ler\u00f8y Seafood Danmark A/S Danmark Ler\u00f8y Seafood Group ASA 77,59 % Ler\u00f8y Seafood France SAS Frankrike Ler\u00f8y Seafood AS 100,00 % Ler\u00f8y Seafood Holding B.V. Nederland Ler\u00f8y Seafood Group ASA 100,00 % Ler\u00f8y Seafood Netherlands B.V. Nederland Ler\u00f8y Seafood Holding B.V. 100,00 % Ler\u00f8y Seafood Real Estate B.V. Nederland Ler\u00f8y Seafood Holding B.V. 100,00 % Ler\u00f8y Seafood UK Ltd. 3 Storbritannia Ler\u00f8y Seafood Group ASA 100,00 % Ler\u00f8y Seafood USA Inc USA Ler\u00f8y Seafood AS 100,00 % Ler\u00f8y Sj\u00f8matgruppen AS Norge Ler\u00f8y Norge AS 73,75 % Ler\u00f8y Sj\u00f8matgruppen AS Norge Ler\u00f8y Nord AS 2,50 % Ler\u00f8y Sj\u00f8troll Kj\u00e6relva AS Norge Sj\u00f8troll Havbruk AS 50,00 % Ler\u00f8y Sj\u00f8troll Kj\u00e6relva AS Norge Ler\u00f8y Vest AS 50,00 % Ler\u00f8y Sm\u00f6gen Seafood AB Sverige Ler\u00f8y Sverige AB 100,00 % Ler\u00f8y Sverige AB Sverige Ler\u00f8y Seafood Group ASA 100,00 % Ler\u00f8y Trondheim AS 8 Norge Ler\u00f8y Seafood Group ASA 0,00 % Ler\u00f6y Turkey Su \u00dcr\u00fcnleri San. Ve Tic A.S. Tyrkia Ler\u00f8y Seafood Group ASA 100,00 % Ler\u00f8y Vest 2 AS 3 Norge Ler\u00f8y Vest AS 100,00 % Ler\u00f8y Vest AS Norge Ler\u00f8y Seafood Group ASA 100,00 % Ler\u00f8y Vest Kraft AS 3 Norge Ler\u00f8y Vest AS 100,00 % Ler\u00f8y \u00c5rskog AS Norge Ler\u00f8y Seafood Group ASA 100,00 % Melbu Fryselager AS Norge Ler\u00f8y Norway Seafoods AS 100,00 % Nigra Fiskeeksport A/S 2 Danmark Brdr. Schlie's Fiskeeksport A/S 100,00 % Nordland Hav\ufb01ske AS Norge Hav\ufb01sk Melbu AS 47,07 % Nordland Hav\ufb01ske AS Norge Hav\ufb01sk Stamsund AS 52,93 % Norsk Oppdrettservice AS Norge Ler\u00f8y Seafood Group ASA 51,00 % Norway Seafoods S.A.S. 8,9 Frankrike Ler\u00f8y Norway Seafoods AS 0,00 % Ove Johnsen Fisk en Gros ApS Danmark Ler\u00f8y Seafood Danmark A/S 100,00 % P. Tabbel & Co A/S 2 Danmark Ler\u00f8y Seafood Danmark A/S 100,00 % Preline Fishfarming System AS Norge Ler\u00f8y Seafood Group ASA 96,00 % Scan Fish Danmark A/S 2 Danmark Ler\u00f8y Seafood Danmark A/S 100,00 % Sirevaag AS Norge Ler\u00f8y Norge AS 100,00 % Sj\u00f8mathuset AS Norge Ler\u00f8y Seafood Group ASA 100,00 % Sj\u00f8troll Havbruk 2 AS Norge Sj\u00f8troll Havbruk AS 100,00 % Sj\u00f8troll Havbruk AS Norge Ler\u00f8y Seafood Group ASA 50,71 % S\u00f8rv\u00e6r Kyst\ufb01skeinvest AS Norge Ler\u00f8y Norway Seafoods AS 51,00 % Thor\ufb01sk A/S 2 Danmark Ler\u00f8y Seafood Danmark A/S 100,00 % Wannebo International AS 2 Danmark Brdr. Schlie's Fiskeeksport A/S 100,00 % NOTE 27 forts. Selskaper i konsernet Selskap Merknad om endring Land Morselskap Eierandel% AUSS Shared Service AS Norge Austevoll Seafood ASA 100,00 % Austevoll Laksepakkeri AS Norge Austevoll Seafood ASA 100,00 % AUSS Laks AS Norge Austevoll Laksepakkeri AS 100,00 % Austevoll Eiendom AS Norge Austevoll Seafood ASA 100,00 % Austevoll Paci\ufb01c AS Norge Austevoll Seafood ASA 100,00 % Gateport Overseas Inc. * Panama Austevoll Paci\ufb01c AS 100,00 % Andean Oportunities Fund Ltd. * Cayman\u00f8yene Gateport Overseas Inc. 100,00 % Dordogne Holdings Ltd. * Panama Gateport Overseas Inc. 66,67 % Dordogne Holdings Ltd. * Panama Andean Oportunities Fund Ltd. 33,33 % Austral Group S.A.A. Peru Dordogne Holdings Ltd. 90,12 % Alumrock Overseas S.A Peru Austral Group S.A.A 98,27 % A-Fish AS Norge Austevoll Seafood ASA 100,00 % FoodCorp Chile S.A. Chile A-Fish AS 73,61 % FoodCorp Chile S.A. Chile Austevoll Seafood ASA 26,39 % FoodCorp Peru S.A. Peru FoodCorp Chile S.A. 99,99 % Br. Birkeland AS Norge Austevoll Seafood ASA 42,92 % Br. Birkeland Drift AS Norge Br. Birkeland AS 50,00 % Br. Birkeland Fiskeb\u00e5trederi AS Norge Br. Birkeland AS 100,00 % Opilio AS Norge Br. Birkeland AS 100,00 % Talbor AS Norge Br. Birkeland AS 100,00 % Br. Birkeland Farming AS Norge Austevoll Seafood ASA 55,24 % Br. Birkeland Drift AS Norge Br. Birkeland Farming AS 50,00 % Kobbevik og Furuholmen Oppdrett AS Norge Br. Birkeland Farming AS 100,00 % * Selskapene skatter til Norge Merknad om endring: 1) Virksomhetssammenslutning 2) Transaksjoner med ikke-kontrollerende eierinteresser 3) Etablering av nytt selskap 4) Konserninternt kj\u00f8p/salg av selskap/eierandel 5) Nedsalg til eksterne 6) Rettet emisjon (med endring i eierandel) 7) Fusjon mellom mor- og datterselskap 8) Fusjon mellom s\u00f8sterselskap 9) Selskapet er oppl\u00f8st Endringene i eierandel i datterselskapene kommenteres i note 6. NOTE 28 Alternative resultatm\u00e5l Konsernet sitt regnskap er avlagt i samsvar med internasjonale standarder for finansiell rapportering (IFRS) og fortolkninger fastsatt av International Accounting Standards Board (IASB) og vedtatt av EU. I tillegg har styret og ledelsen valgt \u00e5 presentere noen alternative resultatm\u00e5l for \u00e5 \u00f8ke forst\u00e5elsen av konsernets utvikling, og det er styret og ledelsen sin oppfatning at dette er resultatm\u00e5l som ettersp\u00f8rres og brukes av investorer, analytikere, kreditt- institusjoner og andre interessenter. De alternative resultatm\u00e5lene er utledet fra resultatm\u00e5l definert i IFRS. Tallene er definert nedenfor og kalkulert p\u00e5 en konsistent m\u00e5te, og presenteres i tillegg til \u00f8vrige resultatm\u00e5l, i tr\u00e5d med Guidelines on Alternative Performance Measures fra European Securities and Markets Authority (ESMA). DRIFTSRESULTAT F\u00d8R VERDIJUSTERINGER Driftsresultat f\u00f8r verdijusteringer er et alternativt resultatm\u00e5l som benyttes av konsernet. I henhold til IFRS skal biologiske eiendeler (fisk i sj\u00f8) vurderes til virkelig verdi i balansen (IAS 41). Beregningen av virkelig verdi omfatter ulike forutsetninger om fremtiden, herunder prisutvikling. Endringer i markedets prisforventninger kan derfor gi sv\u00e6rt store endringer i balansef\u00f8rt verdi. Siden denne verdi- endringen inng\u00e5r driftsresultat (EBIT) slik det er definert i IFRS vil ikke denne tallst\u00f8rrelsen alene kunne gi et tilstrekkelig bilde av konsernets prestasjon i perioden. Det samme gjelder to andre balanse- poster knyttet til biologiske eiendeler, tapskontrakter (IFRS 37) og finansielle fish-pool kontrakter (IFRS 9). Konsernet har derfor valgt \u00e5 presentere drifts- resultatet slik det ville sett ut f\u00f8r resultatf\u00f8ring av de ovennevnte virkelig- verdijusteringene, som et alternativt resultatm\u00e5l. Gjennom \u00e5 vise (1) EBIT f\u00f8r verdijusteringer, (2) verdijusteringer i perioden og (3) EBIT etter verdijusteringer, vil regnskapsbrukeren enkelt kunne se hvor mye av driftsresultatet som best\u00e5r av endringer i virkelig verdi (verdijusteringer), og derigjennom sammenligne prestasjon p\u00e5 tvers av selskaper i samme bransje. I noten om biologiske eiendeler er det beskrevet n\u00e6rmere hvordan verdi- justeringen beregnes, og st\u00f8rrelsen p\u00e5 de ulike komponentene. F\u00f8lgende komponenter inng\u00e5r: Verdijusteringen best\u00e5r av: 1. Endring verdijustering p\u00e5 beholdning av fisk i sj\u00f8 2. Endring verdijustering p\u00e5 beholdning av smolt, yngel og rensefisk* 3. Endring verdijustering p\u00e5 tapskontrakter (knyttet til salg av laks og \u00f8rret) 4. Endring verdijustering p\u00e5 fish pool kontrakter (finansielle kontrakter p\u00e5 laks), som ikke f\u00f8res som sikring * For denne gruppen er historisk kost beste estimat p\u00e5 virkelig verdi. Se note om biologiske eiendeler for ytterligere detaljer. DRIFTSRESULTAT F\u00d8R AVSKRIVNINGER OG VERDIJUSTERINGER Driftsresultat f\u00f8r avskrivninger og verdijusteringer er et alternativt resultatm\u00e5l. Det er beregnet p\u00e5 samme m\u00e5te som for \u00abDriftsresultat f\u00f8r verdijusteringer\u00bb (ovenfor). Driftsresultat f\u00f8r verdijusteringer 2022 2021 Driftsresultat 5 240 4 332 - Virkelig verdijusteringer -1 189 -1 114 Driftsresultat f\u00f8r verdijusteringer 4 051 3 218 Driftsresultat f\u00f8r avskrivninger og verdijusteringer 2022 2021 Driftsresultat 5 240 4 332 Avskrivninger 1 731 1 592 Driftsresultat f\u00f8r avskrivninger 6 971 5 924 - Virkelig verdijusteringer -1 189 -1 114 Driftsresultat f\u00f8r avskrivninger og verdijusteringer 5 78NOTE 28 forts. Alternative resultatm\u00e5l RESULTAT F\u00d8R SKATT OG VERDIJUSTERINGER Resultat f\u00f8r skatt og verdijusteringer er et alternativt resultatm\u00e5l som benyttes av konsernet. I henhold til IFRS skal biologiske eiendeler vurderes til virkelig verdi i balansen (IAS 41). Det alternative resultatm\u00e5let viser hvordan resultatet f\u00f8r skatt ville sett ut dersom IAS 41 ikke hadde v\u00e6rt anvendt. Dette inneb\u00e6rer at foretatte verdijusteringer p\u00e5 fisk i sj\u00f8 reverseres. Reverseringen omfatter konsernets egen verdijustering samt verdijusteringer som inng\u00e5r i resultat- andeler fra tilknyttede selskaper (TS) f\u00f8rt etter egenkapitalmetoden, som ogs\u00e5 anvender IAS 41. F\u00f8lgende poster inng\u00e5r: NETTO RENTEB\u00c6RENDE GJELD (NIBD) NIBD er et alternativt resultatm\u00e5l som benyttes av konsernet. Tallet forteller hvor mye kapital konsernet sysselsetter, og er et viktig n\u00f8kkeltall for interessenter som har som form\u00e5l \u00e5 yte konsernet finansiering, og for interessenter som \u00f8nsker \u00e5 verdsette selskapet. Derfor definerer konsernet NIBD som rente- b\u00e6rende forpliktelser, b\u00e5de kortsiktige og langsiktige, til personer eller institusjoner der hovedform\u00e5let er \u00e5 yte finansiering og/eller kreditt, fratrukket renteb\u00e6rende kontanter eller bankinnskudd. Dette inneb\u00e6rer at langsiktige renteb\u00e6rende fordringer (eiendel) og andre leieforpliktelser utover leasinggjeld til kredittinstitusjoner (gjeld) ikke inng\u00e5r. Sistnevnte komponent omfatter mesteparten av de nye leieforpliktelsene som ble balansef\u00f8rt i forbindelse med implementeringen av IFRS 16. F\u00f8lgende komponenter fra balansen inng\u00e5r: Resultat f\u00f8r skatt og verdijusteringer 2022 2021 Resultat f\u00f8r skatt 5 428 4 376 - Virkelig verdijusteringer -1 189 -1 114 - Virkelig verdijust. inkl. i resultatandeler fra TS * -6 -6 Resultat f\u00f8r skatt og verdijusteringer 4 232 3 256 * Se note om biologiske eiendeler for detaljer. Netto renteb\u00e6rende gjeld (NIBD) 2022 2021 L\u00e5n fra kredittinstitusjoner * 7 077 7 396 + Leieforpliktelser overfor kredittinstitusjoner* 1 248 1 290 + Andre langsiktige l\u00e5n * 1 30 + Kassekreditt og andre kortsiktige kreditter 1 153 583 - Betalingsmidler -4 339 -5 329 Netto renteb\u00e6rende gjeld (NIBD) ** 5 140 3 970 * B\u00e5de langsiktig og kortsiktig del ** Se note for Renteb\u00e6rende gjeld for oversikt over periodens bevegelser NOTE 29 Regnskapsprinsipper Nedenfor beskrives de viktigste regnskapsprinsippene som er benyttet ved utarbeidelsen av konsernregnskapet. Disse prinsippene er konsekvent benyttet i alle perioder som er presentert, med mindre noe annet er opplyst. GRUNNLAG FOR UTARBEIDELSE AV KONSERNREGNSKAPET Konsernregnskapet til Austevoll Seafood ASA er utarbeidet i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) som fastsatt av EU. Konsernregnskapet er utarbeidet basert p\u00e5 historisk kost med f\u00f8lgende unntak: \u2022 Biologiske eiendeler er vurdert til virkelig verdi over resultatet iht. IAS 41. Det henvises til n\u00e6rmere beskrivelse i denne noten. \u2022 Tapskontrakter knyttet til biologiske eiendeler regnskapsf\u00f8res etter IAS 37 og bokf\u00f8res til det laveste av oppgj\u00f8rs- bel\u00f8p eller bel\u00f8p for \u00e5 oppfylle kontrakten. \u2022 Fish Pool-kontrakter og finansielle eiendeler og forpliktelser (herunder finansielle derivater) er vurdert til virkelig verdi. Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med IFRS krever bruk av estimater. Videre krever anvendelse av selskapets regnskapsprinsipper at ledelsen m\u00e5 ut\u00f8ve skj\u00f8nn. Omr\u00e5der som i h\u00f8y grad inne- holder slike skj\u00f8nnsmessige vurderinger, h\u00f8y grad av kompleksitet, eller omr\u00e5der hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for regnskapet, er beskrevet i note om viktige regnskapsmessige estimater og vurderinger (note 2). (a) Nye og endrede standarder implementert 2022 IASB og EU har ikke vedtatt noen nye standarder i 2022, som det har v\u00e6rt obligatoriske \u00e5 ta i bruk innev\u00e6rende regnskaps\u00e5r. (b) Nye standarder hvor konsernet ikke har valgt tidlig anvendelse Konsernet har ikke valgt tidlig anvendelse for noen av de nye standardene eller fortolkningene som har v\u00e6rt publisert f\u00f8r datoen for regnskapsavleggelsen, og som det ikke har v\u00e6rt obligatorisk \u00e5 anvende for 2022. De nye standardene og fortolkningene forventes \u00e5 ikke ha noen vesentlig effekt p\u00e5 regnskapet, hverken for innev\u00e6rende periode eller for fremtidige perioder og forventede transaksjoner. KONSOLIDERINGSPRINSIPPER Datterselskaper Datterselskaper konsolideres fra det tidspunkt konsernet har kontroll over enheten, og blir utelatt fra konsolideringen p\u00e5 det tidspunkt kontroll opph\u00f8rer. Ved oppkj\u00f8p av virksomhet anvendes oppkj\u00f8psmetoden. Identifiserbare eiendeler, gjeld og betingede forpliktelser regnskapsf\u00f8rers til virkelig verdi p\u00e5 oppkj\u00f8pstidspunktet. Ved trinnvise oppkj\u00f8p verdsettes eiendeler fra tidligere kj\u00f8p p\u00e5 nytt til virkelig verdi p\u00e5 kontrolltidspunktet. Eventuell gevinst/tap resultatf\u00f8res. Betinget vederlag m\u00e5les til virkelig verdi p\u00e5 oppkj\u00f8pstidspunktet. Etterf\u00f8lgende endringer i virkelig verdi av det betingede vederlaget resultatf\u00f8res, med mindre det er et egenkapitalinstrument. Det foretas ikke ny verdim\u00e5ling av betingede vederlag klassifisert som egenkapital, og etter- f\u00f8lgende oppgj\u00f8r f\u00f8res mot egenkapitalen. Konserninterne transaksjoner, mellom- v\u00e6render, inntekter og kostnader elimineres. Regnskapene til datter- selskapene omarbeides om n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 samsvar med konsernets regnskapsprinsipper. Endringer i eierinteresser i datter- selskaper uten endring av kontroll Transaksjoner med ikke-kontrollerende eiere i datterselskaper som ikke medf\u00f8rer tap av kontroll behandles som egen- kapitaltransaksjoner. Ved ytterligere kj\u00f8p f\u00f8res forskjellen mellom vederlaget og aksjenes forholdsmessige andel av balansef\u00f8rt verdi av nettoeiendeler i datterselskapet mot egenkapitalen til morselskapets eiere. Gevinst eller tap ved salg til ikke-kontrollerende eiere f\u00f8res tilsvarende mot egenkapitalen. Avhending av datterselskaper Ved tap av kontroll m\u00e5les eventuell gjenv\u00e6rende eierinteresse til virkelig verdi med endring over resultatet. Virkelig verdi utgj\u00f8r deretter anskaffelseskost for den videre regnskapsf\u00f8ring, enten som investering i tilknyttet selskap, felleskontrollert virksomhet eller finansiell eiendel. Bel\u00f8p som tidligere er f\u00f8rt i utvidet resultat relatert til investeringen behandles som om konsernet hadde avhendet underliggende eiendeler og gjeld. Dette vil kunne inneb\u00e6re at bel\u00f8p som tidligere er f\u00f8rt i utvidet resultat omklassifiseres til resultatet. Tilknyttede selskaper Tilknyttede selskaper er selskaper der konsernet har betydelig innflytelse, men ikke kontroll. Betydelig innflytelse foreligger normalt der konsernet har mellom 20 og 50% av stemmerettene. Investeringer i tilknyttede selskaper regnskapsf\u00f8rers etter egenkapital- metoden. P\u00e5 kj\u00f8pstidspunktet regnskaps- f\u00f8res investering i tilknyttede selskaper til anskaffelseskost, og konsernets andel av resultat i etterf\u00f8lgende perioder inntektsf\u00f8res eller kostnadsf\u00f8res. Balansef\u00f8rt bel\u00f8p inkluderer eventuell implisitt goodwill identifisert p\u00e5 kj\u00f8pstidspunktet. Ved reduksjon av eierandel i tilknyttet selskap hvor konsernet opprettholder betydelig innflytelse, omklassifiseres kun en forholdsmessig andel av bel\u00f8p som tidligere er f\u00f8rt i utvidet resultat til resultatet. Konsernets andel av over- eller underskudd i tilknyttede selskaper resultatf\u00f8res og tillegges balansef\u00f8rt verdi av investeringen. Konsernets andel av utvidet resultat i det tilknyttede selskapet f\u00f8res i utvidet resultat i konsernet og tillegges ogs\u00e5 balansef\u00f8rt verdi for investeringene. Konsernet resultatf\u00f8rer ikke andel av underskudd hvis dette medf\u00f8rer at balansef\u00f8rt verdi av investeringen blir negativ (inklusive NOTE 29 forts. Regnskapsprinsipper usikrede fordringer p\u00e5 enheten), med mindre konsernet har p\u00e5tatt seg forpliktelser eller foretatt betalinger p\u00e5 vegne av det tilknyttede selskapet. Konsernet vurderer ved slutten av hver regnskapsperiode hvorvidt det foreligger nedskrivningsbehov p\u00e5 investeringen i det tilknyttede selskapet. I s\u00e5 fall beregnes nedskrivningsbel\u00f8pet som forskjellen mellom gjenvinnbart bel\u00f8p av investeringen og dens bokf\u00f8rte verdi, og resultatf\u00f8rer differansen p\u00e5 egen linje sammen med regnskapslinjen \u00abAndel resultat i tilknyttede selskaper\u00bb. Dersom det oppst\u00e5r gevinst eller tap p\u00e5 transaksjoner mellom konsernet og dets tilknyttede selskaper regnskapsf\u00f8res kun den forholdsmessige andelen som knytter seg til aksjon\u00e6rer utenfor konsernet. Urealiserte tap elimineres med mindre det foreligger et nedskrivningsbehov p\u00e5 eiendelen som var gjenstand for transaksjonen. Der det har v\u00e6rt n\u00f8dvendig, er regnskapene i de tilknyttede selskapene omarbeidet for \u00e5 oppn\u00e5 samsvar med konsernets regnskaps- prinsipper. Gevinster og tap ved utvanning av eierandeler i tilknyttede selskaper er resultatf\u00f8rt. Felleskontrollerte ordninger Konsernet har tatt i bruk IFRS 11 for alle felleskontrollerte ordninger. Etter IFRS 11 skal investeringer i felleskontrollerte ordninger klassifiseres enten som felles- kontrollerte driftsordninger eller felleskontrollerte virksomheter, avhengig av de avtalemessige rettighetene og forpliktelsene til hver enkelt investor. Investeringene i Pelagia regnes som felleskontrollerte virksomheter. Felles- kontrollerte virksomheter regnskapsf\u00f8res ved bruk av egenkapitalmetoden, mens felleskontrollerte ordninger konsolideres med selskapets forholdsmessige andel av virksomheten. N\u00e5r konsernets andel av tap i en felles- kontrollert virksomhet overstiger balansef\u00f8rt bel\u00f8p (inkludert andre langsiktige investeringer som i realiteten er en del av konsernets nettoinvestering i virksomheten) innregnes ikke ytterligere tap, med mindre det er p\u00e5dratt forpliktelser eller det er gjennomf\u00f8rt utbetalinger p\u00e5 vegne av de felleskontrollerte virksomhetene. Urealisert gevinst p\u00e5 transaksjoner mellom konsernet og dets felleskontrollerte virksomheter elimineres i henhold til eierandelen i virksomheten. Urealiserte tap elimineres ogs\u00e5 med mindre transaksjonen gir bevis for et verdifall p\u00e5 den overf\u00f8rte eiendelen. Bel\u00f8p rapportert fra felles- kontrollerte virksomheter omarbeides om n\u00f8dvendig for \u00e5 sikre sammenfall med regnskapsprinsippene til konsernet. SEGMENTINFORMASJON Driftssegmenter rapporteres p\u00e5 samme m\u00e5te som ved intern rapportering til selskapets \u00f8verste beslutningstaker. Selskapets \u00f8verste beslutningstaker, som er ansvarlig for allokering av ressurser til og vurdering av inntjening i driftssegmentene, er definert som selskapets styre. OMREGNING AV UTENLANDSK VALUTA Funksjonell valuta og presentasjons- valuta Regnskapet til de enkelte enheter i konsernet m\u00e5les i den valuta som i hoved- sak benyttes i det \u00f8konomiske omr\u00e5det hvor enheten opererer (funksjonell valuta). Konsernregnskapet er presentert i NOK som er den funksjonelle valutaen og presentasjonsvalutaen til morselskapet. Transaksjoner og balanseposter Transaksjoner i utenlandsk valuta regnes om til den funksjonelle valutaen ved bruk av m\u00e5nedlig gjennomsnittskurser. Valutagevinster og -tap som oppst\u00e5r ved betaling av slike transaksjoner og fra omregning av valutakursene ved \u00e5rets slutt p\u00e5 monet\u00e6re eiendeler og forpliktelser lydende p\u00e5 fremmed valuta, f\u00f8res over resultatet, bortsett fra n\u00e5r de faller under andre innregnede inntekter og kostnader som kvalifiserte kontantstr\u00f8msikringer og netto kvalifiserte investeringssikringer. Gevinst og tap p\u00e5 fremmed valuta som er relatert til innl\u00e5n, kontanter og kontant- ekvivalenter, f\u00f8res i resultatregnskapet under finansinntekter og finanskostnader. Alle andre valut-agevinster og -tap f\u00f8res i resultatregnskapet under Andre gevinster og tap. Konsernselskaper Resultatregnskap og balanse for konsern- enheter (ingen med hyperinflasjon) med funksjonell valuta forskjellig fra presentasjonsvalutaen regnes om p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te: i. balansen er regnet om til sluttkursen p\u00e5 balansedagen ii. resultatregnskapet er regnet om til gjennomsnittskurs for perioden (dersom gjennomsnitt ikke gir et rimelig estimat p\u00e5 de akkumulerte virkninger av \u00e5 bruke transaksjonskurs, brukes transaksjonskursen) iii. omregningsdifferanser f\u00f8res over utvidet resultat og spesifiseres separat i egenkapitalen. Ved salg av deler av utenlandsk virksomhet f\u00f8res den tilh\u00f8rende omregningsdifferansen som ble regnskapsf\u00f8rt direkte i egenkapitalen, over resultatet som en del av gevinsten eller tapet ved salget. Goodwill og virkelig verdi justeringer av eiendeler og gjeld ved oppkj\u00f8p av en utenlandsk enhet behandles som eiendeler og forpliktelser i den oppkj\u00f8pte enheten og omregnes til balansedagens kurs. INNTEKTSF\u00d8RING Inntekter ved salg av varer og tjenester vurderes til virkelig verdi av vederlaget eller fordringen, netto etter fradrag for merverdiavgift, returer og rabatter. Konserninternt salg elimineres. Salg resultatf\u00f8res n\u00e5r inntekten kan m\u00e5les p\u00e5litelig, det er sannsynlig at de \u00f8konomiske fordelene knyttet til transaksjonen vil tilflyte konsernet og spesielle kriterier knyttet til de ulike formene for salg som er nevnt under er oppfylt. Salg vurderes ikke \u00e5 kunne m\u00e5les p\u00e5litelig f\u00f8r alle betingelser knyttet til salget er innfridd. Konsernet baserer estimatene for regnskapsf\u00f8ring p\u00e5 historikk, vurdering av type kunde og transaksjon samt eventuelle spesielle forhold knyttet til den enkelte transaksjonen. Salg av varer Salg resultatf\u00f8res n\u00e5r en enhet innenfor konsernet har levert sine produkter til kunden, kunden har akseptert leveransen og n\u00e5r risiko og avkastning knyttet til eierskap av varene er overf\u00f8rt til kj\u00f8peren. Inntekt fra utbytte Utbytteinntekter resultatf\u00f8res n\u00e5r rett til \u00e5 motta betaling oppst\u00e5r. SKATTEKOSTNAD, BETALBAR SKATT OG UTSATT SKATT/SKATTEFORDEL Skattekostnaden best\u00e5r av betalbar skatt og endring utsatt skatt/-skattefordel. Skatt blir resultatf\u00f8rt, bortsett fra n\u00e5r den relaterer seg til poster som er f\u00f8rt over utvidet resultat eller direkte mot egenkapitalen. Betalbar skatt for perioden beregnes i samsvar med gjeldende regler i de land der selskapene i konsernet opererer og genererer skattepliktig inntekt. Ledelsen vurderer l\u00f8pende de stand- punkter som er hevdet i skattemeldingene der gjeldende regler er gjenstand for fortolkning. Basert p\u00e5 ledelsens vurdering, foretas avsetninger til forventede skatte- betalinger der dette anses n\u00f8dvendig. Det er beregnet utsatt skatt p\u00e5 alle midlertidige forskjeller mellom skatte- messige og konsoliderte regnskaps- messige verdier p\u00e5 eiendeler og gjeld, ved bruk av gjeldsmetoden. Utsatt skatt fastsettes ved bruk av skattesatser som er vedtatt p\u00e5 balansedagen, og som antas \u00e5 skulle benyttes n\u00e5r den utsatte skattefordelen realiseres eller n\u00e5r den utsatte skatten gj\u00f8res opp. Utsatt skattefordel balansef\u00f8res i den grad det er sannsynlig at fremtidig skatte- pliktig inntekt vil kunne motregnes de skattereduserende midlertidige forskjeller. Utsatt skatt beregnes p\u00e5 midlertidige forskjeller fra investeringer i datter- selskaper, tilknyttede selskaper og felleskontrollerte ordninger, bortsett fra n\u00e5r konsernet har kontroll over tidspunktet for reversering av de midlertidige forskjellene, og det er sannsynlig at de ikke vil bli reversert i overskuelig fremtid. Konsernet er normalt sett ikke i stand til \u00e5 kontrollere reversering av midlertidige forskjeller for tilknyttede selskaper. Dette vil kun v\u00e6re aktuelt dersom det foreligger en avtale som gir konsernet mulighet til \u00e5 kontrollere reversering av den midlertidige forskjellen. Utsatt skatt innregnes for midlertidige forskjeller knyttet til selve investeringen i datterselskaper, tilknyttede selskaper og fellesordninger n\u00e5r det ikke lenger er sannsynlig at forskjellen ikke vil reverseres senere. Utsatt skattefordel og utsatt skatt skal motregnes dersom det er en juridisk h\u00e5ndhevbar rett til \u00e5 motregne eiendeler ved betalbar skatt mot forpliktelser ved betalbar skatt, og utsatt skattefordel og utsatt skatt gjelder inntektsskatt som ilegges av samme skattemyndighet for enten samme skattepliktige foretak eller forskjellige skattepliktige foretak som har til hensikt \u00e5 gj\u00f8re opp forpliktelser og eiendeler ved betalbar skatt netto. GOODWILL Goodwill oppst\u00e5r ved kj\u00f8p av virksomhet og utgj\u00f8r summen av vederlag, bel\u00f8p som innregnes for ikke- kontrollerende eierinteresser samt virkelig verdi p\u00e5 oppkj\u00f8pstidspunktet av tidligere eierandel i det oppkj\u00f8pte selskapet, som overstiger virkelig verdi av netto identifiserbare eiendeler. Ved kj\u00f8p p\u00e5 gunstige vilk\u00e5r, der summen av vederlaget, bel\u00f8p som innregnes for ikke-kontrollerende eierinteresse og virkelig verdi av tidligere eierandel er lavere enn virkelig verdi av netto identifiserbare eiendeler, inntektsf\u00f8res differansen. For etterf\u00f8lgende nedskrivingstesting tilordnes goodwill de kontant- genererende enheter eller grupper av kontantgenererende enheter som forventes \u00e5 f\u00e5 fordeler av oppkj\u00f8pet. Goodwill allokeres ned til enheter, eller grupper av enheter, som representerer det laveste niv\u00e5et i foretaket hvor goodwill f\u00f8lges opp for interne ledelses- form\u00e5l. Goodwill f\u00f8lges opp for hvert driftssegment. Nedskrivning vurderes \u00e5rlig, eller oftere om det forekommer hendelser eller endrede omstendigheter som indikerer et mulig verdifall. Balansef\u00f8rt verdi av den kontantgenererende enheten som inneholder goodwill sammenlignes med gjenvinnbart bel\u00f8p, som er det h\u00f8yeste av bruksverdi og virkelig verdi fratrukket salgsutgifter. En eventuell nedskrivning blir ikke reversert i senere perioder. KONSESJONER/RETTIGHETER Det gis her en n\u00e6rmere redegj\u00f8relse for konsernets vurderinger der hvor konsernet har fastsatt at eiendelen har en ubestemt utnyttbar levetid, jf. IAS 38.122. Immaterielle eiendeler med ubestemt utnyttbar levetid avskrives ikke, men testes for verdifall minst en gang i \u00e5ret. For nedskrivingstest vises det til note 11 for immaterielle eiendeler. Konsernets lisenser/konsesjoner tildeles av de respektive lands myndigheter og er underlagt de respektive lands til enhver tid gjeldende fiskerilovgivning. Konsesjoner knyttet til havbruksvirksom- heten avskrives ikke. Konsesjoner balansef\u00f8res til kostpris fratrukket eventuelle akkumulerte nedskrivninger. Konsesjonene testes \u00e5rlig for verdifall. En oversikt over de ulike konsesjonene som inng\u00e5r i dette virksomhetsomr\u00e5det, med henblikk p\u00e5 b\u00e5de type, antall og volum, er gitt i note 10. N\u00e6rmere redegj\u00f8relse som st\u00f8tter vurderingen av at eiendelene har ubestemt utnyttbar levetid, er gitt under. Konsesjonsregimet i Norge Konsesjonsregimet for produksjon av laks og \u00f8rret i Norge er innf\u00f8rt av Stortinget og vedtatt i lov om Akvakultur (akvakulturloven). Det er N\u00e6rings- og Fiskeridepartementet (NFD) som tildeler NOTE 29 forts. Regnskapsprinsipper tillatelse for akvakultur (konsesjon). All akvakulturvirksomhet er konsesjonspliktig og ingen kan drive oppdrett av laks/ \u00f8rret uten tillatelse fra myndighetene, jf. akvakulturloven \u00a7 4. Alle konsesjoner er undergitt det samme regelverket (dagens akvakulturlov) uavhengig av n\u00e5r tillatelsen er utstedt. Akvakulturtillatelsen gir konsernet rett til produksjon av laks og \u00f8rret p\u00e5 avgrensede geografiske omr\u00e5der (lokaliteter), med de til enhver tid fastsatte begrensningene p\u00e5 tillatelsens omfang. Departementet kan i enkeltvedtak eller forskrift gi n\u00e6rmere bestemmelser om innholdet i akvakulturtillatelser. Akvakulturloven forvaltes sentralt av NFD, med Fiskeridirektoratet som tilsyns- myndighet. Regionalt er det en rekke sektormyndigheter som sammen har et komplett forvaltnings- og tilsynsansvar innenfor akvakulturlovens regulerings- omr\u00e5de. Fylket er regionalt forvaltnings- organ med Fiskeridirektoratet som ankeinstans i lokalitets- og konsesjonssaker. Hovedvilk\u00e5r ved konsesjonstypen Produksjonsbegrensningen i akvakulturtillatelser for laks og \u00f8rret har siden januar 2005 v\u00e6rt regulert etter et regime kalt Maksimal tillatt biomasse (MTB). Dette angir den maksimale biomassen rettighetshaver av en konsesjon til enhver tid kan ha i sj\u00f8en. Konsernet disponerer tilstrekkelig med lokaliteter (lokalitets-MTB) i de enkelte regionene til \u00e5 ha en tilfredsstillende utnyttelse av konsernets samlede MTB. Samtlige kommersielle konsesjoner er i drift. For de ulike typene konsesjoner som konsernet besitter gjelder f\u00f8lgende regler om produksjonsbegrensninger: Matfiskkonsesjoner er begrenset i antall, det vil si at akt\u00f8rene ikke tildeles nye konsesjoner eller f\u00e5r \u00f8kt produksjonsvolum uten at dette skjer gjennom politisk besluttede tildelingsrunder. Tidligere har maksimalt tillatt biomasse v\u00e6rt p\u00e5 780 tonn laks eller \u00f8rret per konsesjon. For fylkene Troms og Finnmark (region Nord- Norge) har maksimal tillatt biomasse (MTB) tidligere v\u00e6rt 945 tonn laks eller \u00f8rret per konsesjon. Etter at det i 2017 ble vedtatt politisk at det skulle kunne tildeles prosentvis vekst per konsesjon utfra forskjellige forutsetninger, s\u00e5 har det ikke lenger v\u00e6rt en fast maksimal biomasse per konsesjon. Systemet har f\u00e5tt navnet \u00abtrafikklyssystemet\u00bb. Trafikklyssystemet er ment som et varig rammeverk for \u00e5 regulere kapasitetsvekst i norsk havbruksn\u00e6ring. I dette systemet er kysten langs Norge delt inn i totalt 13 produksjonsomr\u00e5der. Med en varighet p\u00e5 to \u00e5r om gangen, blir produksjonsomr\u00e5dene klassifisert i fargene r\u00f8dt, gult eller gr\u00f8nt, basert p\u00e5 gitte kriterier. I r\u00f8de omr\u00e5der reduseres kapasiteten. I gule omr\u00e5der blir det ingen endring. I gr\u00f8nne omr\u00e5der \u00e5pnes det for vekst. En andel av veksten blir tilbudt akt\u00f8rene til fastpris, mens resten av veksten blir tilbudt p\u00e5 auksjon. Akt\u00f8rene st\u00e5r fritt til \u00e5 velge om de vil kj\u00f8pe tilbudt vekst eller ikke. Se note 11 for n\u00e6rmere informasjon om \u00e5rets endringer. Gr\u00f8nne konsesjoner er konsesjoner som ble tildelt i 2015 gjennom en egen konsesjonsrunde. Det ble knyttet s\u00e6rlige vilk\u00e5r til disse konsesjonene som i hovedsak dreide seg om milj\u00f8forbedrende tiltak. Konsesjonene ble tildelt i form av \u00e5pne auksjoner eller i konkurranse om milj\u00f8fokusert teknologi og driftskonsept. Visningskonsesjoner er konsesjoner definert til s\u00e6rlige form\u00e5l. Visningstillatelser blir tildelt for \u00e5 dele kunnskap om havbruksn\u00e6ringen. Disse drives ofte i samarbeid med en ikke- kommersiell akt\u00f8r. Undervisningskonsesjoner er ogs\u00e5 konsesjoner definert til s\u00e6rlige form\u00e5l. Undervisningstillatelser blir tildelt for \u00e5 spre kunnskap om havbruksn\u00e6ringen. Konsesjonene er knyttet opp mot konkrete undervisningsinstitusjoner, og er av denne grunn regulert av fylket. Forsknings- og utviklingskonsesjoner er konsesjoner som er tildelt i forbindelse med forsknings- og utviklingsprosjekter i n\u00e6ringen, hvor det er behov for egne konsesjoner til \u00e5 gjennomf\u00f8re FoU aktiviteten. Slaktemerdkonsesjoner (ventemerd- konsesjoner) disponeres til merdsetting av levende fisk for slakting. Disse konsesjonene er knyttet til en spesifikk lokalisering, ved konsernets slakterier for laks og \u00f8rret. Stamfiskkonsesjoner er ogs\u00e5 konsesjoner definert til s\u00e6rlige form\u00e5l. Stamfiskkonsesjoner blir tildelt for \u00e5 kunne produsere lakserogn som brukes til settefiskproduksjon. Settefiskkonsesjoner er tillatelser til settefiskproduksjon av laks og \u00f8rret i ferskvann som samlet gir rettighetshaver mulighet til \u00e5 produsere et visst antall settefisk av laks og \u00f8rret. Det er visse begrensninger p\u00e5 hvor stor settefisk som kan produseres i den enkelte tillatelse. Konsesjonene er gitt med utgangspunkt i en utslippstillatelse for et gitt antall fisk / biomasse med et maksimalt tillatt f\u00f4rforbruk per \u00e5r. I de tilfeller hvor vann- kilden eies av tredjepart foreligger det ogs\u00e5 avtale om rettighet til bruk av vann. Varighet og fornyelse Det f\u00f8lger av akvakulturloven \u00a7 5 andre ledd at departementet i enkeltvedtak eller forskrift kan gi n\u00e6rmere bestemmelser om innholdet i akvakulturtillatelser, herunder omfang, avgrensing i tid mv. I forarbeidene til akvakulturloven, ot.prp. nr. 61 (2004\u20132005) st\u00e5r det f\u00f8lgende p\u00e5 side 59: Det vil fremdeles v\u00e6re slik at tillatelser normalt gis uten en s\u00e6rskilt tidsbegrensing. Bruk av dette virkemiddelet b\u00f8r forbeholdes de tilfeller hvor tidsavgrensning ut ifra den konkrete situasjon realiserer lovens form\u00e5l p\u00e5 en bedre m\u00e5te enn om tillatelsen gis uten s\u00e6rskilt tidsavgrensning. Varigheten av konsesjoner fremg\u00e5r ogs\u00e5 av akvakulturloven, som ved siste revidering av loven understreket eierskapet til konsesjoner ved \u00e5 tillate at konsesjonene kan pantsettes til fordel for l\u00e5ngiver. Det er ingen tidsbegrensning angitt i konsernet sine vilk\u00e5r for matfisk- og settefiskkonsesjoner, og de anses derfor som tidsubestemte produksjonsrettigheter etter dagens regelverk. Dette gjelder ogs\u00e5 for gr\u00f8nne konsesjoner. Ettersom konsesjonene ikke er knyttet til en tidsbegrenset periode er det f\u00f8lgelig heller ikke behov for \u00e5 s\u00f8ke om fornyelse av disse. Konsesjonene anses gyldige etter akvakulturloven med mindre de trekkes tilbake etter denne loven. Akvakulturloven \u00a7 9 omtaler grunnlaget for tilbaketrekking av konsesjon. Her fremg\u00e5r det at det m\u00e5 foreligge vesentlige brudd p\u00e5 vilk\u00e5rene for at en konsesjon kan inndras. I den forbindelse vises det til at det aldri er foretatt inndragning av operative konsesjoner for laks og \u00f8rret i Norge. N\u00e5r det gjelder forsknings- og utviklings- konsesjoner er disse tidsbegrenset, og gjelder som et utgangspunkt s\u00e5 lenge som prosjektet l\u00f8per. Ofte er disse knyttet opp mot laksens livsl\u00f8p, dvs. tre \u00e5r. FOU konsesjoner drives i n\u00e6rt samarbeid med forskningsmilj\u00f8er og kan s\u00f8kes forlenget for ny tre\u00e5rs periode etter endt prosjekt. Konsesjonene for stamfisk gis for 15 \u00e5r av gangen og fornyes ved s\u00f8knad, dog forutsatt at rettighetshaver driver produksjon av stamfisk for laks eller \u00f8rret. Stamfiskproduksjon er en integrert del av konsernets verdikjede (i verdikjeden skjer stamfiskproduksjon f\u00f8r produksjon av rogn og settefisk) og har derfor sv\u00e6rt n\u00e6r tilknytning til avlssystemet for laks og \u00f8rret. Foretakets konsesjoner har alltid blitt fornyet, noe som ogs\u00e5 er i tr\u00e5d med gjeldende bransjepraksis. Konsesjonene for slaktemerd gis for 10 \u00e5r av gangen. Slike konsesjoner fornyes ved s\u00f8knad forutsatt at de er tilknyttet et godkjent slakteri og kun benyttes til oppbevaring av slakteklar fisk i umiddelbar n\u00e6rhet til slakteri. Konsernets visningskonsesjoner er gitt med ti \u00e5rs varighet. Disse fornyes ved s\u00f8knad forutsatt at vilk\u00e5rene for konsesjonen er oppfylt i henhold til akvakulturloven. Konsernets undervisningskonsesjoner er gitt med ti \u00e5rs varighet. Disse fornyes ved s\u00f8knad forutsatt at vilk\u00e5rene for konsesjonen er oppfylt i henhold til akvakulturloven. Regler knyttet til r\u00e5derett: overf\u00f8ring, leie, flytting mv. Alle konsesjoner kan overf\u00f8res og pantsettes iht. akvakulturloven \u00a7 19 og \u00a7 20. Det er et eget register (Akvakulturregisteret) hvor overf\u00f8ring og pantsettelser skal tinglyses. Det er ikke tillatt \u00e5 leie ut konsesjoner eller konsesjonskapasitet. Matfiskkonsesjoner og stamfiskkonsesjoner kan tilknyttes ulike lokaliteter, men det er knyttet visse begrensninger til flytting mellom Fiskeridirektoratets regioner. I praksis betyr dette at konsesjoner ikke kan flyttes mellom definerte regioner, som oftest fylker. Settefisktillatelser er stedbundet til den lokaliteten som tillatelsen gjelder. Kostnader knyttet til konsesjoner I nyere tildelingsrunder har man betalt vederlag for nye konsesjoner. Vederlaget varierer avhengig av tildelingskriteriene, for eksempel fastpris eller auksjonsprinsipp. Ettersom det ikke er krav til s\u00f8knad om fornyelse av konsesjonene, er det heller ingen kostnad knyttet til fornyelse. Kostnader med \u00e5 opprettholde akvakulturkonsesjoner i Norge er ubetydelige. Det er ikke noe \u00e5rlig gebyr eller andre former for avgifter knyttet til selve konsesjonen. Det p\u00e5l\u00f8per imidlertid gebyrer for tilsyn og kontroll med konsesjonene. Det m\u00e5 ogs\u00e5 betales gebyr ved etablering av nye lokaliteter og/eller ved utvidelse/endring av lokaliteter. Som hovedregel betales det kr 12 000 per konsesjon som er omfattet av en endringss\u00f8knad p\u00e5 lokalitetsniv\u00e5, jf. forskrift om gebyr og avgift i forbindelse med akvakulturvirksomhet \u00a7 2. Alle gebyrer og kostnader kostnadsf\u00f8res l\u00f8pende som driftskostnader. Vurdering av \u00f8konomisk levetid Lovverket, samt alminnelig oppfatning og praksis i bransjen, er og har v\u00e6rt at norske oppdrettskonsesjoner ikke er en tidsbegrenset rettighet, og at konsesjoner derfor ikke skal avskrives. N\u00e5r det gjelder tidsbegrensede FoU- konsesjoner, visningskonsesjoner og undervisningskonsesjoner, er disse tildelt vederlagsfritt, og avskrivning er da normalt ikke aktuelt. Dersom det er aktivert andre kostnader knyttet til ervervelsen eller fornyelsen, vil disse avskrives over levetiden. Matfiskkonsesjoner og settefiskkonsesjoner F\u00f8lgende forhold var n\u00f8kkelfaktorer ved vurdering av hvorvidt konsesjoner har ubestemt utnyttbar levetid, jf. her ogs\u00e5 beskrivelsen av konsesjonstypene over: (1) ingen tidsbegrensning p\u00e5 konsesjonene (2) ubetydelige kostnader knyttet til opprettholdelse av konsesjonene (3) h\u00f8y terskel for inndragning av konsesjoner (dette har aldri skjedd i Norge) I tillegg bemerkes det at konsesjonene er registrert i Akvakulturregisteret som tidsubegrenset. Basert p\u00e5 dette ble \u00f8konomisk levetid vurdert \u00e5 v\u00e6re ubestemt for matfisk- konsesjonene og settefiskkonsesjonene, i samsvar med IAS 38.90. Stamfiskkonsesjoner Som beskrevet over gis konsesjonene for 15 \u00e5r av gangen, men de kan fornyes etter s\u00f8knad. I 2007 ble varighet av stamfiskkonsesjoner endret fra 10 til 15 \u00e5r (forskriftsendring av 14.08.2007 nr. 986). I h\u00f8ringsbrev av 07.06.2007 uttalte departementet f\u00f8lgende om tids- begrensning for stamfiskkonsesjoner i punkt 3.3: \u00abForslaget inneb\u00e6rer at tillatelsene skal v\u00e6re tidsbegrenset for en periode (\u2026) med klar forutsigbarhet for forlengelse for nye perioder. Tidsbegrensede tillatelser vil imidlertid kunne skape mindre forutsigbarhet for akt\u00f8rene enn tidsubegrensede tillatelser. Forutsigbarhet er viktig fordi avl og stamfiskproduksjon er tid- og NOTE 29 forts. Regnskapsprinsipper ressurskrevende virksomhet, men dette ivaretas ved (\u2026) \u00e5rem\u00e5lsperiode med klar forutsigbarhet for forlenging.\" IAS 38.94 viser til at dersom de kontrakts- messige eller juridiske rettene er overdratt for en avgrenset periode som kan fornyes, skal den immaterielle eiendelens utnyttbare levetid omfatte fornyelses- perioden(e) dersom det kan dokumenteres at fornyelse fra foretakets side kan skje uten betydelige utgifter. IAS 38.96 gir veiledning om faktorer som kan vurderes. F\u00f8lgende faktorer har v\u00e6rt sentrale for konsernets vurdering av ubestemt utnyttbar levetid for stamfiskkonsesjonene: a) Foretakets konsesjoner har alltid blitt fornyet. Fornyelse krever ikke samtykke fra tredjemann, men bygger p\u00e5 forhold som er innenfor foretakets kontroll, dvs. \u00e5 oppfylle konsesjonsvilk\u00e5r og sende s\u00f8knad om fornyelse ved utl\u00f8pet av 15-\u00e5rsperioden. Hovedvilk\u00e5ret for fornyelse er at stamfiskproduksjonen skal skje i tilknytning til et avlssystem. Stamfiskproduksjonen vil ogs\u00e5 i fremtiden v\u00e6re en integrert del av konsernets verdikjede, og kravet vil s\u00e5ledes v\u00e6re oppfylt. b) Foretaket har selv oversikt over oppfyllelse av konsesjonsvilk\u00e5r. c) Foretakets utgifter ved fornyelser er ikke betydelige sammenlignet med de fremtidige \u00f8konomiske fordelene som forventes \u00e5 tilflyte foretaket etter fornyelsen. Visningskonsesjoner Konsernets visningskonsesjoner er gitt med ti \u00e5rs varighet. Disse fornyes ved s\u00f8knad forutsatt at vilk\u00e5rene for konsesjonen er oppfylt i henhold til akvakulturloven. Som for stamfisk er dette en konsesjonstype definert til s\u00e6rlige form\u00e5l. B\u00e5de stamfisk- og visningsaktivitet er en form for aktivitet uten noen klar tidsmessig begrensning. I hovedsak vil de samme betraktningene som for stamfisk- konsesjoner her gj\u00f8re seg gjeldende. Undervisningskonsesjoner Konsernets undervisningskonsesjoner er, med ett unntak, gitt med ti \u00e5rs varighet. Disse fornyes ved s\u00f8knad forutsatt at vilk\u00e5rene for konsesjonen er oppfylt i henhold til akvakulturloven. Konsernet har i tillegg f\u00e5tt overtatt driften p\u00e5 en undervisningskonsesjon gjennom en avtale med en undervisningsinstitusjon som l\u00f8per inntil videre. Siden avtalen har en begrenset ikke definert levetid, er antatt varighet satt til ett \u00e5r. Konsesjonsregimet for fiskeritillatelser i Norge Deltakerloven (lov om retten til \u00e5 delta i fiske og fangst) og havressurslova (lov om forvaltning av viltlevande marine ressursar) danner det rettslige rammev- erket for tildeling og forvaltning av fiskeritillatelser og kvoter i Norge. Adgangen til \u00e5 drive fiske som n\u00e6rings- virksomhet er regulert i eller i medhold av deltakerloven. Deltakerloven sl\u00e5r fast at et fiskefart\u00f8y ikke kan nyttes til ervervsmessig fiske eller fangst uten at det er gitt ervervstillatelse av departementet. Slik ervervstillatelse gis til fart\u00f8yets eier for et bestemt fart\u00f8y. Deltakerloven oppstiller blant annet krav til fart\u00f8yets utforming og vilk\u00e5r om aktivitet, nasjonalitet og bosted for fart\u00f8yeier \u00e5 f\u00e5 tildelt ervervstillatelse. En ervervstillatelse gir bare rett til \u00e5 ut\u00f8ve fiske eller fangst i samsvar med de bestemmelser som til enhver tid er fastsatt i eller i medhold av havressurslova. Ved skifte av fart\u00f8y m\u00e5 det s\u00f8kes om ervervstillatelse for \u00e5 overf\u00f8re fiskeritillatelsene til det nye fart\u00f8yet. Dette innvilges normalt dersom kravene i deltakerloven oppfylles. Ved overdragelse av aksje eller part i selskap/sammenslutning som direkte eller indirekte eier i fart\u00f8yet m\u00e5 departementet p\u00e5 forh\u00e5nd har gitt tillatelse til endring i eiersammensetningen. En ervervstillatelse faller bort n\u00e5r eieren taper eiendomsretten til fart\u00f8yet, herunder ved tvangssalg, kondemnering og forlis. En ervervstillatelse skal, og kan, tilbakekalles dersom fart\u00f8yeieren ikke oppfyller vilk\u00e5r etter deltakerloven. I mindre alvorlige tilfeller kan departementet bestemme at en ervervstillatelse skal tilbakekalles for et bestemt tidsrom. Spesiell tillatelse etter deltakerloven \u00a7\u00a7 12 flg I de fleste \u00f8konomiske viktige fiskeriene er det i tillegg krav om enten spesiell tillatelse (konsesjon) eller \u00e5rlig deltaker- adgang for \u00e5 delta i lukket gruppe. I det alt vesentlige har havfiskefl\u00e5ten konsesjonsordninger, mens kystfl\u00e5ten er regulert med \u00e5rlige adgangsbegrensninger. Konsernets fart\u00f8y har spesiell tillatelse (konsesjon) innenfor pelagisk fiskeri og hvitfisk. Fiskeritillatelser innenfor pelagisk fiskeri og hvitfisk Det er ingen forh\u00e5ndsfastsatt tidsbegrensning angitt i konsernet sine vilk\u00e5r for fiskeritillatelser som gjelder grunnkvote innenfor pelagisk fiskeri og hvitfisk, og de anses derfor som tidsube- stemte rettigheter etter dagens regelverk. Ettersom fiskerirettigheter ikke er knyttet til en tidsbegrenset periode er det f\u00f8lgelig heller ikke behov for \u00e5 s\u00f8ke om fornyelse av disse. Fiskerirettighetene anses gyldige etter deltakerloven med tilh\u00f8rende forskrifter med mindre disse bortfaller eller trekkes tilbake etter reglene i deltakerloven. Konsernet innehar ogs\u00e5 fiskerirettigheter innenfor pelagisk fiskeri og hvitfisk som er tidsbegrenset, s\u00e5kalte strukturkvoter. Disse avskrives over levetiden til de enkelte strukturkvoter. Konsesjonene innenfor pelagisk fiskeri og hvitfisk best\u00e5r av grunnkvoter uten tidsbegrensing og strukturkvoter med tidsbegrensning p\u00e5 hhv. 20 og 25 \u00e5r. Strukturkvotene har bestemt utnyttbar levetid og blir avskrevet over lengden p\u00e5 strukturperioden. Grunnkvotene har ubestemt utnyttbar levetid og blir ikke avskrevet, men \u00e5rlig testet for verdifall. Konsesjonene oppfyller definisjonen av immaterielle eiendeler i henhold til IAS 38 fordi de er juridiske rettigheter og er identifiserbar, og gir \u00f8konomiske fordeler som er kontrollerbare for selskapet. Behandlingen av kvotemeldingen (Meld. St. 32 (2018\u20132019)) i mai 2020, ga ikke den n\u00f8dvendige avklaring av sentrale rammevilk\u00e5r for fl\u00e5ten. Dette gjaldt blant annet Stortingets beslutning vedr\u00f8rende hvordan strukturgevinsten skal fordeles n\u00e5r tidsbegrensningen i strukturkvote- ordningen p\u00e5 20/25 \u00e5r utl\u00f8per. I Stortingets vedtak fra behandlingen av kvotemeldingen ble regjeringen ogs\u00e5 bedt om \u00e5 foreta en konsekvensutredning av forhold som ikke var tilstrekkelig utredet i meldingen. P\u00e5 bakgrunn av dette er det sendt ut p\u00e5 h\u00f8ring sentrale temaer som skal danne grunnlaget for en ny kvote- melding 2.0 som regjeringen har varslet at den vil legge frem for Stortinget, herunder forslag om fordeling av strukturgevinst fra utl\u00f8pet av tidsbegrensning i struktur- kvoteordningen. H\u00f8ringsfristen er utl\u00f8pt men saken er fortsatt under behandling. N\u00e6rmere informasjon om konsesjoner/ fiskerettigheter er gitt i note 10. Ved \u00abLov om endringer i deltakerloven og havressursloven (endringer i kvotesystemet)\u00bb, LOV-2021-03-05-7, er det vedtatt en rekke endringer i deltakerloven og havressursloven, men de sentrale endringene er ikke tr\u00e5dt i kraft. Redegj\u00f8relsen foran baserer seg p\u00e5 gjeldende rett og tar derfor ikke h\u00f8yde for endringer som vil v\u00e6re en f\u00f8lge av at endringsloven helt eller delvis trer i kraft. Konsesjonsregimet for fiskerettigheter i Peru Fangstkvoter tildeles av Produksjons- departementet (Ministerio de la Producci\u00f3n) for fangst av hydrobiologiske ressurser, og er underlagt fiskeforskriftene som fastsettes av Generell fiskerilov (Decreto Ley N\u00b0 25977) og denne lovens forskrifter (Decreto Supremo N\u00b0 012- 2001-PE). En fiskeritillatelse utl\u00f8per kun dersom den juridiske eier unnlater \u00e5 overholde kravene som er fastsatt i den ovennevnte Artikkel 33 i forskriften til den generelle loven om fiskerier (ikke overskride godkjent lastekapasitet for fart\u00f8yets virksomhet, og ha betalt for tilsvarende tillatelser), ellers forblir fiskeritillatelsen gjeldende p\u00e5 ubestemt tid. Fiskeritillatelsenes ubegrensede varighet er avhengig av at ingen strenge straffesanksjoner er avsagt (maksimalt er fire tillatt over en periode p\u00e5 ett \u00e5r). Konsesjonsregimet for fiskerettigheter i Chile Fiske- og havbruksaktivitet er regulert i \u00abgenerell lov om fiske og havbruk nr. 18.892 av 1989\u00bb (\u00abLey General de Pesca y Acuicultura\u00bb eller \u00abLGPA\u00bb), som flere ganger har v\u00e6rt gjenstand for endringer, sist ved lov nr. 20.657 av 09.02.2013 Inntil 2013-endringene til fiskeriloven ble innf\u00f8rt, var fisketillatelsene knyttet til bestemte fiskefart\u00f8y og kunne ikke fordeles eller overf\u00f8res uavhengig av fart\u00f8ystilknytningen. Denne typen fisketillatelser (\u00abPermiso de Pesca\u00bb) eksisterer enda for arter som ikke er omfattet av ordningen med overf\u00f8rbare fisketillatelser (\u00abLicencia Transable de Pesca\u00bb eller \u00abLTP\u00bb), som for eksempel kjempeblekksprut og makrell, samt for eiere av sm\u00e5skalafart\u00f8y. Fiskeriloven av 2013 gir eiere av industrielle fart\u00f8y fisketillatelser av typen \u00abLTP-A\u00bb, som automatisk fornyes hvert 20. \u00e5r, forutsatt at eieren har utvist god adferd n\u00e5r det gjelder milj\u00f8- og arbeidsreguleringer. Disse LTP-tillatelsene er inndelt etter fiskearter og makroregioner (gruppert etter landets geografisk-administrative regioninndeling). Fiskeriloven av 2013 fastsl\u00e5r ogs\u00e5 at 15% av LTP-tillatelsene vil bli auksjonert bort n\u00e5r fiskerin\u00e6ringen n\u00e5r 90% av det maksimale b\u00e6rekraftige utbyttet (\u00abMSY\u00bb, eller \u00abRMS\u00bb p\u00e5 spansk), eller 3 \u00e5r etter at loven tr\u00e5dte i kraft, ved \u00e5rlige 5%-tildelinger. For hestmakrell var dette gjort i 2017. De nye kvotene vil bli trukket fra LTP-A-tillatelsen, og nye \u00abLTP-B\u00bb-tillatelser med en gyldighet p\u00e5 20 \u00e5r vil bli opprettet for hver bortauksjonerte andel. Etter dette vil det v\u00e6re p\u00e5krevd med en ny auksjonsrunde. LTP-tillatelsene er overf\u00f8rbare og kan overf\u00f8res permanent eller midlertidig, og kan ogs\u00e5 brukes som garantier overfor finansielle institusjoner, noe som ikke var mulig med den tidligere lovgivningen. Fisketillatelser for arter som ikke er omfattet av LTP-ordningen og fortsatt tilknyttet et fysisk fiskefart\u00f8y, regnes for permanente. LTP-A-fisketillatelsene tildeles for en periode p\u00e5 20 \u00e5r med automatisk fornying for samme tidsperiode, forutsatt at rettighetshaver har overholdt arbeids- og milj\u00f8lovgivning, og tillatelser som faller inn under LTP-A- ordningen, anses derfor for \u00e5 v\u00e6re permanente. En LTP-B-tillatelse er en 20-\u00e5rig ikke-fornybar fisketillatelse. Overtredelse kan medf\u00f8re tap eller reduksjon (delvis tap) av rettigheter dersom et foretak: \u2022 overfisker med over 10% av kvoten 2 \u00e5r p\u00e5 rad; \u2022 ikke driver fiskeaktivitet p\u00e5 2 \u00e5r, eller 12 sammenhengende m\u00e5neder, med mindre dette skyldes et tilfelle av force majeure, hvilket i s\u00e5 fall m\u00e5 godkjennes av Statssekret\u00e6ren for fiskerin\u00e6ringen; \u2022 foretar ilandf\u00f8ring i l\u00f8pet av en 5-\u00e5rsperiode som for de 3 beste \u00e5rene utgj\u00f8r under 70% av industrigjennom- snittet. Dette vil i s\u00e5 tilfelle resultere i et delvis tap av rettigheter med en kvotereduksjon tilsvarende forskjellen mellom gjennomsnittet og foretakets faktiske ilandf\u00f8ring; \u2022 gjentatte ganger unnlater \u00e5 melde inn statistisk informasjon som foretaket er p\u00e5krevd \u00e5 melde inn ved lov; \u2022 unnlater \u00e5 betale fiskerelaterte eller spesifikke fiskeskatter. Det innvilges en 30 dagers henstandsperiode etter forfall; \u2022 id\u00f8mmes straff av en domstol for spill av kjemikalier eller andre farlige stoffer til vann; \u2022 gjentatte ganger id\u00f8mmes straff for NOTE 29 forts. Regnskapsprinsipper ulovlige eller uautoriserte modifikasjoner eller endringer p\u00e5 fiskefart\u00f8y; \u2022 tre eller flere ganger i l\u00f8pet av en 2-\u00e5rsperiode id\u00f8mmes straff for brudd p\u00e5 fagforeningslovgivning som gjelder arbeidere om bord p\u00e5 fart\u00f8y. Dette vil resultere i et delvis tap av rettigheter tilsvarende 10% av kvoten for hovedarten fart\u00f8yet drev fiske p\u00e5 tidspunktet da bruddet ble beg\u00e5tt. Et endringsforslag vedr\u00f8rende fiskeri- loven fra 2013 er kunngjort av regjeringen. Dette skal sendes til Kongressen i l\u00f8pet av 2023. Ingen detaljer er offentliggjort enn\u00e5. VAREMERKER Varemerker som er ervervet separat eller som et ledd i en foretaksintegrasjon aktiveres som et varemerke dersom det oppfyller definisjonen som en immateriell eiendel og regnskapsf\u00f8ringskriteriene er oppfylt. Varemerker ervervet som en del av en foretaksintegrasjon verdsettes til virkelig verdi basert p\u00e5 en vurdering foretatt av eksterne vurderingseksperter. Varemerker som vurderes \u00e5 ha ubegrenset \u00f8konomisk levetid avskrives ikke, men testes minst \u00e5rlig for verdifall dersom hendelser eller endringer i omstendig- hetene tilsier at bokf\u00f8rte bel\u00f8p kan v\u00e6re redusert. VARIGE DRIFTSMIDLER OG BRUKSRETTEIENDELER Varige driftsmidler har frem til 01.01.2019 best\u00e5tt av b\u00e5de egne driftsmidler og finansielt leasede driftsmidler. I den nye regnskapsstandarden om leieavtaler, IFRS 16, som ble implementert 01.01.2019, er skillet mellom operasjonelle og finansielle leieavtaler opph\u00f8rt for leietaker. Alle leieavtaler skal etter den nye standarden balansef\u00f8res. Leide driftsmidler er i den nye standarden benevnt som bruksretteiendeler. Konsernet har valgt \u00e5 vise bruksretteiendeler p\u00e5 en separat regnskapslinje i balansen. I den forbindelse ble alle tidligere balansef\u00f8rte leieavtaler (finansiell lease) overf\u00f8rt fra balanselinjene \u00abSkip\u00bb og \u00abTomter, bygninger og andre driftsmidler\u00bb til den nye regnskapslinjen \u00abBruksretteiendeler\u00bb. I tillegg ble de operasjonelle leieavtalene, tidligere kun opplyst om i note, balansef\u00f8rt. Varige driftsmidler Varige driftsmidler er i regnskapet oppf\u00f8rt til anskaffelseskost etter fradrag for akkumulerte avskrivninger og eventuelle tap ved verdifall. Det samme gjelder bruksretteiendeler. Anskaffelseskost kan ogs\u00e5 omfatte gevinster eller tap overf\u00f8rt fra egenkapital, som skyldes sikring av kontantstr\u00f8m i utenlandsk valuta ved kj\u00f8p av varige driftsmidler. P\u00e5f\u00f8lgende utgifter legges til driftsmidlenes balansef\u00f8rte verdi eller balansef\u00f8res separat, n\u00e5r det er sannsynlig at fremtidige \u00f8konomiske fordeler tilknyttet p\u00e5kostningen vil tilflyte konsernet, og utgiften kan m\u00e5les p\u00e5litelig. \u00d8vrige reparasjons- og vedlikeholdskostnader f\u00f8res over resultatet i den perioden utgiftene p\u00e5dras. Avskrivningene knyttet til varige drifts- midler er fordelt line\u00e6rt over forventet utnyttbar levetid (avskrivningstid). Vesentlige deler av driftsmidler som har ulik avskrivningstid, dekomponeres og avskrives for seg. Avskrivningene knyttet til bruksretteiendeler er fordelt line\u00e6rt over leieperioden. I leieperioden er eventuelle opsjoner p\u00e5 forlengelse inkludert dersom det er sannsynlig at opsjonen vil bli benyttet. Tomter avskrives ikke. Bygninger best\u00e5r hovedsakelig av fabrikker og kontorer. Den forventede gjennomsnittlige utnyttbare levetiden for varige driftsmidler, hensyntatt dekomponering, er estimert til: Driftsmidlenes utnyttbare levetid, restverdi og avskrivningsmetoder, vurderes p\u00e5 hver balansedag og endres hvis n\u00f8dvendig. N\u00e5r balansef\u00f8rt verdi p\u00e5 et driftsmiddel er h\u00f8yere enn estimert gjenvinnbart Beskrivelse Sektor Avskrivningsperiode Transportmidler Villfangst og havbruk 3-10 \u00e5r Inventar og annet utstyr Villfangst og havbruk 3-25 \u00e5r Bygninger Villfangst og havbruk 12-50 \u00e5r Fiskeb\u00e5ter og utstyr knyttet til \ufb01skeb\u00e5tene Villfangst 8-30 \u00e5r Maskiner og utstyr knyttet til \ufb01skemelfabrikker Villfangst 10-50 \u00e5r Maskiner og utstyr knyttet til konsumfabrikker Villfangst 7-30 \u00e5r Annet produksjonsutstyr Villfangst 3-30 \u00e5r F\u00f4rings\ufb02\u00e5ter knyttet til oppdrettsproduksjon Havbruk 10-15 \u00e5r B\u00e5ter i oppdrettsproduksjon Havbruk 10-15 \u00e5r Tekn. installasjoner (komponenter) p\u00e5 f\u00f4rings\ufb02\u00e5ter/b\u00e5ter Havbruk 5-10 \u00e5r Annet produksjonsutstyr i sj\u00f8 - oppdrett Havbruk 5-15 \u00e5r Produksjonsutstyr (p\u00e5 land) - oppdrett Havbruk 5-15 \u00e5r Komponenter knyttet til produksjonsutstyr p\u00e5 land Havbruk 10 \u00e5r bel\u00f8p, skrives verdien ned til gjenvinnbart bel\u00f8p. Gevinst og tap ved avgang utgj\u00f8r forskjellen mellom salgspris og balansef\u00f8rt verdi. Disse vises i resultatet som andre gevinster og tap. Bruksretteiendeler Konsernet leier br\u00f8nnb\u00e5ter p\u00e5 time charter- kontrakter hvor det kontraktsfestede leiebel\u00f8pet best\u00e5r b\u00e5de av leie av br\u00f8nnb\u00e5t, leie av mannskap og andre driftskostnader. Det er kun den andelen av leiebel\u00f8pet som gjelder leie av br\u00f8nn- b\u00e5t som balansef\u00f8res som leieforpliktelse og tilh\u00f8rende bruksretteiendel. Leiebel\u00f8pet som gjelder leie av mannskap og andre driftskostnader kostnadsf\u00f8res direkte i resultatregnskapet. Det kontraktsfestede leiebel\u00f8pet fordeles p\u00e5 de ulike komponentene basert p\u00e5 den relative \u00abstand-alone\u00bb prisen. Konsernet har valgt \u00e5 bruke innregnings- unntakene for kortsiktige leieavtaler og leieavtaler der den underliggende eiendelen har lav verdi. Leieavtaler som har en leieperiode p\u00e5 tolv m\u00e5neder eller mindre er ikke balansef\u00f8rt, men kostnads- f\u00f8rt direkte i resultatregnskapet. Det samme gjelder for leieavtaler der underliggende eiendel har lavere verdi enn NOK 50 000. Betalt leiekostnad p\u00e5 ikke balansef\u00f8rte leieavtaler er vist i note 23. Konsernet skiller mellom leieavtaler med kredittinstitusjoner og leieavtaler med andre. Skillet er vist i note om leieavtaler. Erverv av bruksretteiendeler gjennom leieavtaler (leasingavtaler) med kreditt- institusjoner ansees som investeringer, mens erverv av bruksretteiendeler gjennom leieavtaler med andre (tradisjonell leie) anses ikke som investeringer. Dette skillet gjelder tilsvarende p\u00e5 gjeldssiden, og i definisjonen av netto renteb\u00e6rende gjeld. Se note 23 for n\u00e6rmere beskrivelse. VERDIFALL P\u00c5 IKKE-FINANSIELLE EIENDELER Eiendeler med ubestemt utnyttbar levetid avskrives ikke og vurderes \u00e5rlig for verdifall. Eiendeler som avskrives vurderes for verdifall n\u00e5r det foreligger indikatorer p\u00e5 at fremtidig inntjening ikke kan forsvare eiendelens balansef\u00f8rte verdi. En nedskrivning resultatf\u00f8res med forskjellen mellom balansef\u00f8rt verdi og gjenvinnbart bel\u00f8p. Gjenvinnbart bel\u00f8p er det h\u00f8yeste av virkelig verdi med fradrag av salgskostnader og bruksverdi. Ved vurdering av verdifall, grupperes anleggsmidlene p\u00e5 det laveste niv\u00e5et der det er mulig \u00e5 skille ut uavhengige kontantstr\u00f8mmer (kontantstr\u00f8m- genererende enheter). Ved hver rapporteringsdato vurderes mulighetene for reversering av tidligere ned- skrivninger p\u00e5 ikke-finansielle eiendeler (unntatt goodwill). FINANSIELLE EIENDELER Klassifisering Konsernet klassifiserer finansielle eiendeler i f\u00f8lgende kategorier: Til virkelig verdi over resultatet, l\u00e5n og fordringer og eiendeler tilgjengelige for salg. Klassifiseringen avhenger av hensikten med eiendelen. Ledelsen klassifiserer finansielle eiendeler ved anskaffelse. (a) Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet er finansielle eiendeler holdt for handelsform\u00e5l. En finansiell eiendel klassifiseres i denne kategorien dersom den prim\u00e6rt er anskaffet med henblikk p\u00e5 \u00e5 gi fortjeneste fra kortsiktige prissvingninger. Derivater klassifiseres som holdt for handelsform\u00e5l, med mindre de er en del av en sikring (se \u00abDerivater og sikring\u00bb under). Eiendeler i denne kategorien er klassifisert som oml\u00f8psmidler dersom de skal omsettes innen 12 m\u00e5neder, hvis ikke er de klassifisert som anleggsmidler. (b) Utl\u00e5n og fordringer Utl\u00e5n og fordringer er finansielle eiendeler som ikke er derivater og som har faste eller bestemte betalinger, og som ikke omsettes i et aktivt marked. De klassifiseres som oml\u00f8psmidler, med mindre de forfaller mer enn 12 m\u00e5neder etter balansedagen. Utl\u00e5n og fordringer best\u00e5r av kundefordringer og andre fordringer, samt kontanter og kontantekvivalenter i balansen (note 9). (c) Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg er finansielle eiendeler som ikke er derivater og som man velger \u00e5 plassere i denne kategorien eller som ikke tilh\u00f8rer noen annen kategori. De klassifiseres som anleggsmidler s\u00e5 sant ikke investeringen forfaller eller ledelsen ikke har til hensikt \u00e5 selge investeringen innen 12 m\u00e5neder fra balansedagen. Innregning og m\u00e5ling Vanlige kj\u00f8p og salg av investeringer innregnes p\u00e5 avtaletidspunktet, som er den dagen konsernet forplikter seg til \u00e5 kj\u00f8pe eller selge eiendelen. Alle finansielle eiendeler som ikke f\u00f8res til virkelig verdi over resultatet, balansef\u00f8res f\u00f8rste gang til virkelig verdi med tillegg av transaksjons- utgifter. Finansielle eiendeler som f\u00f8res til virkelig verdi over resultatet regnskapsf\u00f8res ved anskaffelsen til virkelig verdi og transaksjonskostnader resultatf\u00f8res. Finansielle eiendeler fraregnes balansen n\u00e5r rettighetene til \u00e5 motta kontant- str\u00f8mmer fra investeringen opph\u00f8rer eller n\u00e5r disse rettighetene er blitt overf\u00f8rt og konsernet har overf\u00f8rt det aller vesentligste av risiko- og gevinstpotensialet. Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg og finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet m\u00e5les i etterf\u00f8lgende perioder til virkelig verdi. Endringer i virkelig verdi p\u00e5 pengepost- verdipapirer i utenlandsk valuta som er klassifisert som tilgjengelig for salg splittes i omregningsdifferanse, eventuelle endringer i amortisert kost p\u00e5 verdipapirene og annen endring i regnskapsf\u00f8rt verdi av verdipapirene. Omregningsdifferanser knyttet til pengepostverdipapirer resultatf\u00f8res, mens endringer i andre verdipapirer f\u00f8res direkte i egenkapitalen. Annen endring i regnskapsf\u00f8rt verdi av peng- epostverdipapirer og verdiendringer p\u00e5 egenkapitalinstrumenter klassifisert som tilgjengelig for salg f\u00f8res som utvidet resultat. NOTE 29 forts. Regnskapsprinsipper N\u00e5r verdipapirer klassifisert som tilgjengelig for salg selges eller nedskrives, f\u00f8res samlet verdiregulering som er f\u00f8rt i egenkapitalen over resultatet som gevinst eller tap fra investeringer i verdipapirer. Effektiv rente p\u00e5 renteb\u00e6rende instrumenter kalkulert ved effektiv rente-metoden resultatf\u00f8res under finansinntekter. Utbytte p\u00e5 aksjer klassifisert som tilgjengelig for salg f\u00f8res over resultatet, under andre inntekter, n\u00e5r konsernets rett til utbyttet er fastsl\u00e5tt. Finansielle eiendeler og forpliktelser presenteres netto i balansen n\u00e5r det foreligger en motregningsrett som kan h\u00e5ndheves juridisk og en har til hensikt \u00e5 gj\u00f8re opp netto eller realisere eiendelen og gj\u00f8re opp forpliktelsen samtidig. Retten til motregning kan ikke v\u00e6re betinget av en framtidig hendelse, og m\u00e5 v\u00e6re juridisk h\u00e5ndhevbar i alle situasjoner (ordin\u00e6r drift, mislighold, insolvens eller konkurs) som selskapet eller motparten kan komme i. Virkelig verdi av b\u00f8rsnoterte investeringer er basert p\u00e5 gjeldende kj\u00f8pskurs. Hvis markedet for verdipapiret ikke er aktivt (eller hvis det gjelder et verdipapir som ikke er b\u00f8rsnotert), bruker konsernet verdsettelsesteknikker for \u00e5 fastsette den virkelige verdien. Disse omfatter nylig gjennomf\u00f8rte transaksjoner til markedsvilk\u00e5r, henvisning til andre instrumenter som i vesentlig grad er like, bruk av diskontert kontantstr\u00f8msanalyse og opsjonsmodeller. Teknikkene vektlegger markedsinformasjon i st\u00f8rst mulig grad og i minst mulig grad selskapsspesifikk informasjon. P\u00e5 hver balansedag vurderer konsernet om det finnes objektive indikatorer som tyder p\u00e5 verdiforringelse av enkelte eiendeler eller grupper av finansielle eiendeler. Dersom det foreligger indikasjoner p\u00e5 verdifall for et gjeldsinstrument, og verdireduksjoner tidligere har v\u00e6rt f\u00f8rt over utvidet resultat, skal bel\u00f8p som tidligere er innregnet i utvidet resultat omklassifiseres og f\u00f8res over resultatregnskapet som nedskrivning. Bel\u00f8pet m\u00e5les som differansen mellom anskaffelseskost og dagens virkelige verdi, med fradrag for nedskrivninger som tidligere er resultatf\u00f8rt. Dersom den virkelige verdien av et gjeldsinstrument klassifisert som tilgjengelig for salg i en etterf\u00f8lgende periode \u00f8ker, og \u00f8kningen objektivt kan knyttes til en hendelse som skjedde etter at nedskrivningen ble resultatf\u00f8rt, skal verdifallet reverseres i resultatregnskapet. For egenkapitalinstrumenter er en vesentlig eller langvarig reduksjon i virkelig verdi p\u00e5 instrumentet under anskaffelseskost, ogs\u00e5 en indikasjon p\u00e5 at eiendelen er utsatt for verdifall. Dersom det foreligger indikasjoner p\u00e5 verdifall, og verdireduksjoner tidligere har v\u00e6rt f\u00f8rt over utvidet resultat, skal det akkumulerte tapet som er innregnet i utvidet resultat omklassifiseres og nedskrivningen resultatf\u00f8res. Bel\u00f8pet m\u00e5les som differansen mellom anskaffelseskost og dagens virkelige verdi, med fradrag for verdifall som tidligere er nedskrevet over resultatet. Slike nedskrivninger skal ikke reverseres over resultatregnskapet. VARELAGER Varer vurderes til det laveste av anskaffelseskost og netto realisasjons- verdi. Anskaffelseskost beregnes ved bruk av f\u00f8rst-inn, f\u00f8rst-ut metoden (FIFO). For ferdig tilvirkede varer og varer under tilvirkning best\u00e5r anskaffelseskost av utgifter til materialforbruk, direkte l\u00f8nnskostnader, andre direkte kostnader og indirekte produksjonskostnader (basert p\u00e5 normal kapasitet). L\u00e5nekostnader medregnes ikke. Netto realisasjonsverdi er estimert salgspris fratrukket kostnader for ferdigstillelse og salg. BIOLOGISKE EIENDELER, TAPSKONTRAKTER OG D\u00d8DELIGHETSKOSTNADER De biologiske eiendelene i konsernet best\u00e5r av levende fisk, i det aller vesentligste laks og \u00f8rret, og i alle stadier i livssyklusen. Avhengig av hvor i livssyklusen fisken befinner seg, deles fisken inn i to hovedgrupper. Tidligst i livssyklusen inng\u00e5r fisken i gruppe (1) rogn, yngel og settefisk. Fisken befinner seg da p\u00e5 land. N\u00e5r fisken er stor nok til \u00e5 bli satt ut i sj\u00f8en, bytter den gruppe til (2) matfisk. I gruppen matfisk inng\u00e5r ogs\u00e5 undergruppen stamfisk, som brukes til \u00e5 produsere rogn. Siden denne under- gruppen er uvesentlig, behandles den p\u00e5 samme m\u00e5te som \u00f8vrig slakteklar matfisk. I tillegg til laks og \u00f8rret best\u00e5r beholdningen ogs\u00e5 av rensefisk. Denne fiskearten benyttes i produksjonen av laks og \u00f8rret som et tiltak mot lakselus. Til tross for et betydelig antall produserte rensefisk, er b\u00e5de volum og verdi p\u00e5 denne arten relativt liten, og i regnskapsmessig sammenheng uvesentlig for konsernet. Derfor er denne arten av forenklings- hensyn gruppert sammen med rogn, yngel og settefisk. Biologiske eiendeler reguleres i IAS 41 Landbruk. Hovedregelen er at biologiske eiendeler skal m\u00e5les til virkelig verdi fratrukket salgskostnader, med mindre virkelig verdi ikke kan m\u00e5les p\u00e5litelig. M\u00e5ling av virkelig verdi er regulert av IFRS 13. Med virkelig verdi menes den prisen som ville blitt oppn\u00e5dd ved salg av eiendelen i en velordnet transaksjon mellom markedsdeltagere p\u00e5 m\u00e5letids- punktet under de gjeldende forholdene i markedet. For rogn, yngel og settefisk, samt rensefisk, anses historisk kost \u00e5 v\u00e6re en rimelig tiln\u00e6rming til virkelig verdi grunnet liten biologisk omdanning (IAS 41.24). Denne vurderingen m\u00e5 sees i lys av at smolten i dag settes ut i sj\u00f8en n\u00e5r den har en relativt liten vekt. Samtidig utgj\u00f8r denne gruppen en begrenset andel av de biologiske eiendelene til konsernet m\u00e5lt i b\u00e5de volum og i verdi. Dersom det blir endringer i fremtiden, som gj\u00f8r at smolten som produseres blir vesentlig st\u00f8rre f\u00f8r den settes ut i sj\u00f8en, vil en ny vurdering m\u00e5tte gj\u00f8res. For matfisk beregnes virkelig verdi ved bruk av en n\u00e5verdimodell p\u00e5 niv\u00e5 tre i verdsettelseshierarkiet i IFRS 13. For n\u00e6rmere informasjon om verdsettelses- hierarkiet vises til noten for finansielle instrumenter. I tr\u00e5d med IFRS 13 legges h\u00f8yeste og beste bruk av de biologiske eiendelene til grunn i verdsettelsen. I forhold til prinsippet om h\u00f8yeste og beste bruk anser konsernet at fisken har optimal slaktevekt idet den n\u00e5r en levende vekt som tilsvarer 4 kilo sl\u00f8yd vekt. Dette gir en levende vekt p\u00e5 4,65 kg for laks og 4,76 kg for \u00f8rret. Fisk som har en levende vekt likt dette eller mer, klassifiseres som slakteklar fisk (moden fisk), mens fisk som enn\u00e5 ikke har oppn\u00e5dd denne vekten klassifiseres som ikke-slakteklar fisk (umoden fisk). For slakteklar fisk anses h\u00f8yeste og beste bruk \u00e5 v\u00e6re \u00e5 slakte og selge fisken s\u00e5 raskt som mulig i den p\u00e5f\u00f8lgende m\u00e5neden etter balansedagen. For ikke-slakteklar fisk anses i utgangspunktet h\u00f8yeste og beste bruk \u00e5 v\u00e6re \u00e5 oppdrette fisken videre til den oppn\u00e5r slakteklar vekt, og deretter slakte og selge den. Slaktetids- punktet som benyttes ved verdsettelsen, kan imidlertid fremskyndes dersom lokalitetsspesifikke forhold tilsier det. Dette vil kunne v\u00e6re tilfellet ved biologiske utfordringer (sykdom, lusep\u00e5slag mv.). Den kontantstr\u00f8mbaserte n\u00e5verdimodellen, er uavhengig av historiske og foretaks- spesifikke forhold. I et hypotetisk marked med perfekt konkurranse ville en hypotetisk kj\u00f8per av levende fisk maksimalt v\u00e6re villig til \u00e5 betale n\u00e5verdien av den forventede fremtidige fortjenesten fra salg av fisken n\u00e5r den er slakteklar. Den forventede fremtidige fortjeneste, hensyntatt alle prisjusteringer og betalbare utgifter frem til ferdigstillelse, utgj\u00f8r kontantstr\u00f8mmen. Det gj\u00f8res ikke noe fradrag for salgsutgifter, da disse ikke kan observeres i markedet. De antas ogs\u00e5 \u00e5 v\u00e6re uvesentlige. Inng\u00e5ende kontantstr\u00f8mmer beregnes som en funksjon av forventet volum multiplisert med forventet pris. For fisk som ikke er slakteklar gj\u00f8res det et fradrag for forventede gjenst\u00e5ende kostnader for \u00e5 oppdrette fisken videre til slakteklar vekt. Kontantstr\u00f8mmen diskonteres m\u00e5nedlig med en diskonteringssats. Diskonteringssatsen best\u00e5r av tre hovedkomponenter: (1) risiko for hendelser som p\u00e5virker kontantstr\u00f8mmen, (2) hypotetisk konsesjonsleie og (3) tidsverdien av penger. Se note om viktige regnskaps- messige estimater og vurderinger for n\u00e6rmere detaljer om diskonteringen, og sensitivitetsanalyse. N\u00e5r det gjelder forventet biomasse (volum) er denne basert p\u00e5 faktisk antall individ i sj\u00f8en p\u00e5 balansedagen, justert for forventet d\u00f8delighet frem til slaktetidspunkt og multiplisert med forventet slaktevekt per individ p\u00e5 slaktetidspunktet. M\u00e5leenheten er det enkelte individ. Men av praktiske hensyn utf\u00f8res beregningen p\u00e5 lokalitetsniv\u00e5. Levende vekt p\u00e5 fisk i sj\u00f8 regnes om til sl\u00f8yd vekt for \u00e5 f\u00e5 samme m\u00e5leenhet som prisene settes i. I forhold til pris tas det utgangspunkt i forwardpriser fra Fish Pool. Dette begrunnes med at det ikke eksisterer effektive markeder for salg av levende fisk. Fish Pool er en markedsplass for finansielle kj\u00f8ps- og salgsavtaler p\u00e5 superior norsk laks i st\u00f8rrelsen 3-6 kg sl\u00f8yd vekt. P\u00e5 Fish Pool publiseres daglig oppdaterte fremtidspriser (forward) for slaktet laks. Volumet er imidlertid begrenset. Markedet vurderes derfor i utgangspunktet til \u00e5 ikke v\u00e6re tilstrekkelig aktivt og effektivt. Men til tross for dette mener konsernet at de observerbare fremtidsprisene likevel m\u00e5 anses som den beste tiln\u00e6rmingen til en hypotetisk pris p\u00e5 salg av laks. Salg av \u00f8rret i Norge har et betydelig lavere volum, og har ikke tilsvarende observerbare markedspriser. Historisk har imidlertid \u00f8rretprisene v\u00e6rt tett korrelert med prisene p\u00e5 laks. Forwardprisene for laks benyttes derfor som et utgangspunkt ogs\u00e5 for vurdering av virkelig verdi p\u00e5 \u00f8rret. Forwardprisen for den m\u00e5neden som fisken forventes \u00e5 bli slaktet benyttes i beregningen av forventet kontantstr\u00f8m. Prisen oppgitt hos Fishpool justert for eksport\u00f8rtillegg og clearing- kostnad, utgj\u00f8r referanseprisen. Denne prisen justeres deretter for forventet slaktekostnad (br\u00f8nnb\u00e5t, slakt og pakking i kasse) og transport til Oslo. I tillegg justeres det for eventuelle forventede st\u00f8rrelsesforskjeller samt kvalitets- forskjeller. Justeringene i forhold til referanseprisen gj\u00f8res p\u00e5 lokalitetsniv\u00e5. Med mindre lokalitetsspesifikke forhold tilsier det, benyttes det felles regionale parametere. Endringen i estimert virkelig verdi p\u00e5 de biologiske eiendelene etter IAS 41 innregnes over resultatet og inng\u00e5r i linjen for virkelig verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler. Regnskapslinjen omfatter til sammen tre resultatelementer: (1) endring i virkelig verdijustering p\u00e5 beholdning av fisk i sj\u00f8, (2) endring i virkelig verdi p\u00e5 tapskontrakter og (3) endring i virkelig verdi p\u00e5 urealisert gevinst/tap knyttet til finansielle kj\u00f8ps- og salgskontrakter for fisk p\u00e5 Fish Pool. Tapskontrakter er kontrakter hvor utgiftene ved \u00e5 oppfylle kontraktene er h\u00f8yere enn de \u00f8konomiske fordelene som selskapet forventer \u00e5 motta ved oppfylling av kontrakten. Konsernet inng\u00e5r kontrakter knyttet til fremtidig levering av laks og \u00f8rret. Siden biologiske eiendeler er regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi, vil virkelig verdijustering av biologiske eiendeler v\u00e6re inkludert i de forventede utgiftene ved \u00e5 oppfylle kontrakten. Dette medf\u00f8rer at for fysiske leveringskontrakter hvor kontraktsprisen ligger lavere enn prisen lagt til grunn i beregningen av virkelig verdi av de biologiske eiendelene, vil disse bli ansett som en tapskontrakt etter IAS 37, selv om kontraktsprisen ligger h\u00f8yere enn produksjonskostnaden for fisken. Ved periodeslutt vurderer ledelsen om det foreligger tapskontrakter ved \u00e5 estimere verdien av forpliktelsen per kontrakt. Vurderingen bygger p\u00e5 flere forutsetninger og estimater. I beregningen inkluderes alle kontrakter med salg av laks og \u00f8rret hvor fisken er produsert i konsernet. For kontrakter der produktet som skal leveres har en h\u00f8yere foredlingsgrad enn sl\u00f8yd fisk, regnes kontraktsprisen om til pris per kilo sl\u00f8yd vekt basert p\u00e5 estimert NOTE 29 forts. Regnskapsprinsipper utbyttegrad for de ulike produkttypene og normale foredlingskostnader i henhold til konsernets kalkyler. Alle kontrakts- priser regnes om til norske kroner. For kontrakter som inneholder ulike produkt- typer beregnes en vektet pris. Den vektede prisen per kontrakt sammenstilles deretter med en beregnet benchmark- pris per m\u00e5ned. Denne prisen tilsvarer prisen som benyttes som utgangspunkt for verdsettelse av de biologiske eiendelene, og er basert p\u00e5 fremtidspriser fra Fish Pool justert for eksportmargin og frakt fra oppdretter til Oslo. En avsetning innregnes i balansen og er klassifisert som annen kortsiktig gjeld. Ettersom regnskapet ogs\u00e5 presenterer tilvirkningskost for varelageret av levende fisk er det av betydning hvordan d\u00f8delighet behandles. Kostnader knyttet til unormal d\u00f8delighet kostnadsf\u00f8res l\u00f8pende over resultatet og presenteres p\u00e5 linjen for endring varelager, mens normalt svinn anses som en del av tilvirkningskostnaden. Virkelig verdi av biologiske eiendeler p\u00e5virkes ikke av prinsipp for h\u00e5ndtering av d\u00f8delighets- kostnader. Hvorvidt d\u00f8deligheten er normal eller unormal inneb\u00e6rer ut\u00f8velse av skj\u00f8nn. Konsernet benytter en felles indikator og terskel for alle havbruks- enhetene. Dersom d\u00f8deligheten ved en lokalitet i en m\u00e5ned overstiger 1,5 % av inng\u00e5ende antall fisk ved lokaliteten anses dette som en indikasjon p\u00e5 at unormal d\u00f8delighet kan foreligge. Det gj\u00f8res da en n\u00e6rmere vurdering for \u00e5 fastsl\u00e5 om d\u00f8deligheten er unormal. I disse vurderingene tas det hensyn til d\u00f8delighets\u00e5rsak og st\u00f8rrelse p\u00e5 fisken. Se note om biologiske eiendeler for n\u00e6rmere beskrivelse av d\u00f8delighets- kostnader og eventuelle hendelser som har medf\u00f8rt unormal d\u00f8delighet. KUNDEFORDRINGER Kundefordringer m\u00e5les til virkelig verdi p\u00e5 transaksjonstidspunktet, som i de fleste tilfeller vil v\u00e6re sammenfallende med p\u00e5lydende p\u00e5 fordringen. Ved senere m\u00e5ling vurderes kundefordringer til p\u00e5lydende, fratrukket avsetninger for tap. Avsetning for tap regnskapsf\u00f8res n\u00e5r det foreligger objektive indikatorer for at konsernet ikke vil motta oppgj\u00f8r i samsvar med opprinnelige betingelser. Vesentlige \u00f8konomiske problemer hos kunden, sannsynlighet for at kunden g\u00e5r konkurs eller gjennomg\u00e5r \u00f8konomisk restrukturering og utsettelser og mangler ved betaling ansees som indikatorer p\u00e5 at kundefordringer m\u00e5 helt eller delvis nedskrives. Bokf\u00f8rt verdi av kundefordringene reduseres ved bruk av en avsetningskonto, endringer i avsetningen resultatf\u00f8res som andre driftskostnader. N\u00e5r en kundefordring er tapt, blir den f\u00f8rt mot avsetningskonto for tap p\u00e5 fordringer. Eventuelle senere innbetalinger p\u00e5 tidligere tapsf\u00f8rte fordringer resultatf\u00f8res under andre driftskostnader. KONTANTER OG KONTANTEKVIVALENTER Kontanter og kontantekvivalenter best\u00e5r av kontanter, bankinnskudd, andre kortsiktige, lett omsettelige investeringer med maksimum tre m\u00e5neders opprinnelig l\u00f8petid og trekk p\u00e5 kassekreditt. I balansen er kassekreditt inkludert i l\u00e5n under kortsiktig gjeld. AKSJEKAPITAL OG OVERKURS Ordin\u00e6re aksjer klassifiseres som egen- kapital. Utgifter som knyttes direkte til utstedelse av nye aksjer eller opsjoner med fradrag av skatt, f\u00f8res som reduksjon av mottatt vederlag i egenkapitalen. Dersom et konsernselskap kj\u00f8per aksjer i morselskapet, f\u00f8res vederlaget for slike egne aksjer, inkludert eventuelle transaksjonskostnader - fratrukket skatt, til reduksjon i annen innbetalt egenkapital (tilordnet morselskapets aksjon\u00e6rer) inntil aksjene blir annullert, eller solgt igjen. Dersom egne aksjer senere blir solgt f\u00f8res vederlaget, fratrukket direkte marginale transaksjonskostnader og tilknyttede skattevirkninger som \u00f8kning av annen innskutt egenkapital tilordnet morselskapets aksjon\u00e6rer. ANSATTYTELSER Sluttvederlag Sluttvederlag blir betalt n\u00e5r ansettelses- forhold avsluttes av konsernet f\u00f8r det normale tidspunktet for pensjonering eller n\u00e5r en ansatt frivillig aksepterer \u00e5 slutte mot et slikt vederlag. Konsernet regnskapsf\u00f8rer sluttvederlag n\u00e5r det beviselig er forpliktet til enten \u00e5 avslutte arbeidsforholdet til dagens arbeidstakere i henhold til en formell, detaljert plan som konsernet ikke kan trekke tilbake, eller til \u00e5 gi sluttvederlag som f\u00f8lge av et tilbud som er gitt for \u00e5 oppfordre til frivillig avgang. Sluttvederlag som forfaller mer enn 12 m\u00e5neder etter balansedagen diskonteres til n\u00e5verdi. GJELD TIL KREDITTINSTITUSJONER OG \u00d8VRIGE L\u00c5N L\u00e5n regnskapsf\u00f8res til virkelig verdi n\u00e5r utbetaling av l\u00e5net finner sted, med fradrag for transaksjonskostnader. L\u00e5n klassifiseres som kortsiktig gjeld med mindre det foreligger en ubetinget rett til \u00e5 utsette betaling av gjelden i mer enn 12 m\u00e5neder fra balansedato. L\u00e5neutgifter som p\u00e5l\u00f8per under konstruksjon av driftsmidler balansef\u00f8res fram til eiendelen er klar til p\u00e5tenkt bruk. Andre l\u00e5neutgifter kostnadsf\u00f8res. AVSETNINGER Avsetninger (for f.eks. milj\u00f8messige utbedringer, restrukturering og rettslige krav) resultatf\u00f8res n\u00e5r: \u2022 det eksisterer en juridisk eller selvp\u00e5lagt forpliktelse som f\u00f8lge av tidligere hendelser; \u2022 det er sannsynlighetsovervekt for at forpliktelsen vil komme til oppgj\u00f8r i form av en overf\u00f8ring av \u00f8konomiske ressurser; \u2022 og forpliktelsens st\u00f8rrelse kan estimeres med tilstrekkelig grad av p\u00e5litelighet. Avsetning for restruktureringskostnader omfatter termineringsgebyr p\u00e5 leie- kontrakter og sluttvederlag til ansatte. Det avsettes ikke for fremtidige driftstap. I tilfeller hvor det foreligger flere forpliktelser av samme natur, fastsettes sannsynligheten for at forpliktelsen vil komme til oppgj\u00f8r ved \u00e5 vurdere gruppen under ett. Avsetning for gruppen regnskapsf\u00f8res selv om sannsynligheten for oppgj\u00f8r knyttet til gruppens enkelt- elementer kan v\u00e6re lav. Avsetninger m\u00e5les til n\u00e5verdien av forventede utbetalinger for \u00e5 innfri forpliktelsen. Det benyttes en diskonteringssats f\u00f8r skatt som reflekterer n\u00e5v\u00e6rende markedssituasjon og risiko spesifikk for forpliktelsen. \u00d8kningen i forpliktelsen som f\u00f8lge av endret tidsverdi f\u00f8res som finanskostnad. UTBYTTE Utbyttebetalinger til selskapets aksjon\u00e6rer klassifiseres som gjeld fra og med det tidspunkt utbyttet er fastsatt av generalforsamlingen. DERIVATER OG SIKRING Derivater balansef\u00f8res til virkelig verdi p\u00e5 det tidspunkt derivatkontrakten inng\u00e5s, og deretter l\u00f8pende til virkelig verdi. Regnskapsf\u00f8ringen av tilh\u00f8rende gevinster og tap avhenger av hvorvidt derivatet er utpekt som et sikrings- instrument, og hvis dette er tilfelle, typen av sikring. Konsernet klassifiserer derivater som inng\u00e5r i en sikring av virkelig verdi av en balansef\u00f8rt eiendel, forpliktelse eller ikke regnskapsf\u00f8rt bindende tilsagn (virkelig verdisikring) som virkelig verdisikring, eller b) sikring av variabilitet i kontantstr\u00f8mmer knyttet til en s\u00e6rskilt risiko i en balansef\u00f8rt eiendel, forpliktelse eller sv\u00e6rt sannsynlig planlagt transaksjon (kontantstr\u00f8msikring). Ved inng\u00e5else av sikringsforholdet dokumenterer konsernet sammenhengen mellom sikringsinstrumentene og sikringsobjektene, i tillegg til form\u00e5let med risikostyringen og strategien bak de forskjellige sikringstransaksjonene. Konsernet dokumenterer ogs\u00e5 sin vurdering av hvorvidt derivatene som benyttes er sv\u00e6rt effektive i \u00e5 utligne endringene i virkelig verdi eller kontantstr\u00f8m knyttet til sikringsobjektene. Slike vurderinger dokumenteres b\u00e5de ved inng\u00e5else av sikringsforholdet og l\u00f8pende i sikringsperioden. Virkelig verdisikring av derivater er vist i note 12. Virkelig verdi av et sikrings- instrument blir klassifisert som anleggs- middel eller langsiktig forpliktelse, dersom sikringsinstrumentet har forfall om mer enn 12 m\u00e5neder, og som kortsiktig dersom forfall er om mindre enn 12 m\u00e5neder. (a) Verdisikring Endringer i virkelig verdi p\u00e5 derivater som \u00f8remerkes og kvalifiserer for sikring av virkelig verdi og som er effektive, resultatf\u00f8res sammen med endringen i virkelig verdi knyttet til den sikrede risikoen p\u00e5 den tilh\u00f8rende sikrede eiendel eller forpliktelse. Sikring av virkelig verdi benyttes kun til sikring av fastrentel\u00e5n. Gevinsten eller tapet knyttet til den effektive del av rentebytteavtaler som sikrer fastrentel\u00e5n resultatf\u00f8res som \u00abFinanskostnader\u00bb. Gevinst eller tap knyttet til den ineffektive del resultatf\u00f8res som \u00abNetto andre (tap) gevinster\u00bb. Endringer i virkelig verdi p\u00e5 det sikrede fastrentel\u00e5net som kan henf\u00f8res til sikret renterisiko resultatf\u00f8res som \u00abFinanskostnader\u00bb. Dersom sikringen ikke lenger oppfyller kriteriene for sikringsbokf\u00f8ring, skal regnskapsf\u00f8rt effekt av sikringen for sikringsobjekter som f\u00f8res til amortisert kost, amortiseres over perioden frem til instrumentets forfall. (b) Kontantstr\u00f8msikring Den effektive delen av endring i virkelig verdi p\u00e5 derivater som \u00f8remerkes og kvalifiserer som sikringsinstrument i en kontantstr\u00f8msikring, regnskapsf\u00f8res over utvidet resultat. Gevinst og tap p\u00e5 den ineffektive delen resultatf\u00f8res som \u00abNetto andre (tap) gevinster\u00bb. Sikringsgevinster eller -tap som er f\u00f8rt over utvidet resultat og akkumulert i egenkapitalen omklassifiseres til resultatregnskapet i den perioden sikringsobjektet p\u00e5virker resultatet (for eksempel n\u00e5r det planlagte sikrede salget finner sted). Gevinster eller tap som knytter seg til den effektive del av rentebytte- avtaler som sikrer l\u00e5n med flytende rente resultatf\u00f8res under \u00abFinanskostnader\u00bb. Gevinsten eller tapet som knytter seg til den ineffektive delen resultatf\u00f8res som \u00abNetto andre (tap) gevinster \u00bb. N\u00e5r den planlagte transaksjonen som sikres f\u00f8rer til balansef\u00f8ring av en ikke-finansiell eiendel (for eksempel varer eller varige driftsmidler), omklassifiseres gevinst og tap som tidligere er f\u00f8rt over utvidet resultat som justering av anskaffelses- kost for eiendelen. Til slutt blir bel\u00f8pet resultatf\u00f8rt i form av varekostnad eller som avskrivning av varige driftsmidler. N\u00e5r et sikringsinstrument utl\u00f8per eller selges, eller n\u00e5r en sikring ikke lenger tilfredsstiller kriteriene for sikringsbokf\u00f8ring, forblir samlet gevinst eller tap f\u00f8rt over utvidet resultat i egenkapitalen og blir omklassifisert til resultatet samtidig med at den sikrede transaksjonen blir resultatf\u00f8rt. Hvis en sikret transaksjon ikke lenger forventes \u00e5 bli gjennomf\u00f8rt omklassifiseres balansef\u00f8rt bel\u00f8p i egenkapitalen umiddelbart til resultatregnskapet p\u00e5 linjen \u00abNetto andre (tap) gevinster\u00bb. BETINGEDE EIENDELER OG FORPLIKTELSER Betingede forpliktelser er definert som i. mulige forpliktelser som oppst\u00e5r av tidligere hendelser, og dens eksistens er betinget av fremtidige hendelser ii. forpliktelser som ikke er innregnet fordi det ikke er sannsynlig at de vil f\u00f8re til str\u00f8m av ressurser fra foretaket iii. forpliktelsen kan ikke m\u00e5les p\u00e5 en p\u00e5litelig m\u00e5te. Betingede forpliktelser er ikke innregnet i \u00e5rsregnskapet bortsett fra de betingede forpliktelser som oppst\u00e5r gjennom overtakelse av en enhet. Betingede forpliktelser av betydning er opplyst om, med unntak av de betingede forpliktelser hvor det anses som sv\u00e6rt usannsynlig at forpliktelsen vil finne sted. Betingede forpliktelser som oppst\u00e5r gjennom overtakelse av virksomhet verd- settes til virkelig verdi selv om forpliktelsen ikke er sannsynlig. Sannsynlighet og NOTE 29 forts. Regnskapsprinsipper virkelig verdi vurderes l\u00f8pende. Endringer i virkelig verdi blir inntektsf\u00f8rt. Betingede eiendeler innregnes ikke i regnskapet, men opplyses om dersom det er sannsynlig at fordelen vil tilfalle konsernet. KONTANTSTR\u00d8MOPPSTILLING Konsernets kontantstr\u00f8m viser selskapets samlede kontantstr\u00f8m fordelt p\u00e5 drifts-, investerings- og finansieringsaktiviteter. Kontantstr\u00f8moppstillingen utarbeides etter den indirekte metoden. Oppstillingen viser de enkelte aktiviteters virkning p\u00e5 beholdning av betalingsmidler. Kontantstr\u00f8m som er knyttet til avhendelse av virksomhet er vist som kontantstr\u00f8m fra investeringsaktiviteter. HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN Ny informasjon etter balansedagen som vedr\u00f8rer konsernets finansielle posisjon p\u00e5 balansedagen blir tatt hensyn til i regnskapet. En hendelse etter balanse- dagen som ikke p\u00e5virker konsernets finansielle posisjon p\u00e5 balansedagen, men som vil p\u00e5virke konsernets fremtidige finansielle posisjon, blir opplyst om dersom hendelsen er av vesentlig betydning. RESULTAT PER AKSJE Resultat per aksje er beregnet ved \u00e5 dele den delen av \u00e5rsresultatet som er tilordnet selskapets aksjon\u00e6rer med et veid gjennomsnitt av antall utstedte ordin\u00e6re aksjer gjennom \u00e5ret. Ved beregning av utvannet resultat per aksje, benyttes det veide gjennomsnitt av antall utstedte ordin\u00e6re aksjer i oml\u00f8p regulert for effekten av konvertering av alle potensielle aksjer som kan medf\u00f8re utvanning. ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfNotesAndOtherExplanatoryInformationExplanatory",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f4430": {
"value": "5,50NOTE 5 Resultat og utbytte per aksje \u00c5r Andel resultat etter skatt til AUSS aksjon\u00e6rer Antall aksjer 31.12. Resultat per aksje Foresl\u00e5tt utbytte 2022 2 490 202 717 374 12,34 1 115 2021 1 982 202 717 374 9,82 912 2020 494 202 717 374 2,45 710 2019 1 256 202 717 374 6,22 507 2018 2 299 202 717 374 11,39 710 2017 1 009 202 717 374 5,00 568 2016 1 645 202 717 374 8,17 507 2015 722 202 717 374 3,59 1 419 2014 555 202 717 374 2,76 405 2013 699 202 717 374 3,48 324 2012 419 202 717 374 2,07 243 2006-2011 3 200 202 717 374 15,79 811 Sum 16 736 8 230 Utdelt utbytte per aksje i 2022, basert p\u00e5 resultatet i 2021, var NOK 4,50 per aksje. Dette utgjorde til sammen TNOK 912.228. Basert p\u00e5 resultatet for 2022, foresl\u00e5s det et utbytte p\u00e5 NOK 5,50 per aksje, til utbetaling i 2023. Til sammen vil dette utgj\u00f8re TNOK 1.114.946. Endelig vedtak fattes p\u00e5 den ordin\u00e6re general- forsamlingen 25. mai 2023. Det er et m\u00e5l for AUSS \u00e5 maksimere verdiskapningen til det beste for aksjon\u00e6rene gjennom gode resultater. Over tid er det en m\u00e5lsetning \u00e5 utbetale i st\u00f8rrelsesorden 20-40% av konsernets netto resultat (eksklusiv verdijustering av biologiske eiendeler) som utbytte. Resultat per aksje er beregnet ved \u00e5 dele den delen av \u00e5rsresultatet som er tilordnet selskapets aksjon\u00e6rer med et veid gjennomsnitt av antall utstedte ordin\u00e6re aksjer gjennom \u00e5ret. \u00c5r Foresl\u00e5tt utbytte per aksje Foresl\u00e5tt utbytte i % av \u00e5rsresultat ekskl. verdijustering biologiske eiendeler Utbetalt utbytte i hele mill (fra foreg\u00e5ende \u00e5r) Utbetalt utbytte per aksje 2022 5,50 33 % 912 4,50 2021 4,50 36 % 710 3,50 2020 3,50 45 % 507 2,50 2019 2,50 21 % 708 3,50 2018 3,50 20 % 566 2,80 2017 2,80 18 % 505 2,50 2016 2,50 20 % 1 419 7,00 2015 7,00 129 % 405 2,00 2014 2,00 32 % 324 1,60 2013 1,60 32 % 243 1,20 2012 1,20 59 % 203 1,00 2006-2011 4,00 13 % 603 3,00 Total 40,60 7 105 35,10 ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfDividendsExplanatory",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f4431": {
"value": "5.5",
"decimals": 2,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DividendsRecognisedAsDistributionsToOwnersPerShare",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK/xbrli:shares"
}
},
"f4433": {
"value": "4,502021 LSG Austral Group FoodCorp Chile Br. Birkeland Br. Birkeland Farming Pelagia Holding 50% Annet/ elim. Konsern Eksterne driftsinntekter 23 054 2 018 716 304 432 5 001 -4 953 26 571 Internt salg 20 0 0 2 0 0 -22 0 Andre gevinster og tap 63 -1 0 0 0 0 0 62 Sum segment inntekter 23 136 2 017 716 306 432 5 001 -4 974 26 634 Driftskostnader -19 359 -1 344 -524 -196 -380 -4 492 4 470 -21 823 Driftsresultat f\u00f8r avskrivninger, nedskrivninger og verdijustering biologiske eiendeler 3 778 673 192 111 52 509 -504 4 810 Avskrivninger -1 252 -167 -35 -41 -65 -145 126 -1 579 Nedskrivninger/reversering av nedskrivninger * -6 1 -7 0 0 0 -13 Driftsresultat f\u00f8r verdijustering biologiske eiendeler 2 519 505 150 70 -12 363 -378 3 217 Verdijustering biologiske eiendeler 1 085 0 0 0 29 0 0 1 114 Driftsresultat 3 604 505 150 70 17 363 -378 4 332 2022 LSG Austral Group FoodCorp Chile Br. Birkeland Br. Birkeland Farming Pelagia Holding 50% Annet/ elim. Konsern Inntekter fra tilknyttet selskap 66 0 0 2 7 0 419 494 Finansinntekter 56 720 12 13 2 2 44 848 Finanskostnader -337 -745 -2 -18 -8 -90 45 -1 155 Resultat f\u00f8r skatt 4 067 443 139 -22 404 586 -188 5 428 Skattekostnad -902 -138 -49 6 -87 -129 156 -1 143 \u00c5rsresultat 3 165 305 90 -16 317 458 -32 4 285 Ikke-kontrollerende interesser sin andel av resultat 1 635 30 0 -9 142 0 0 1 798 Andel resultat til aksjon\u00e6rene i Austevoll Seafood ASA 1 530 275 90 -7 175 458 -65 2 454 Andel utbytte inntektsf\u00f8rt i mor- selskap Austevoll Seafood ASA 785 160 18 29 36 125 0 1 153 2021 LSG Austral Group FoodCorp Chile Br. Birkeland Br. Birkeland Farming Pelagia Holding 50% Annet/ elim. Konsern Inntekter fra tilknyttet selskap 122 0 0 -2 0 11 263 394 Finansinntekter 73 318 2 1 0 2 -1 395 Finanskostnader -267 -418 -5 -5 -6 -51 7 -744 Resultat f\u00f8r skatt 3 532 407 147 64 12 325 -109 4 376 Skattekostnad -751 -128 -40 -14 -2 -42 37 -939 \u00c5rsresultat 2 781 279 107 50 9 282 -71 3 437 Ikke-kontrollerende interesser sin andel av resultat 1 394 28 0 29 4 0 0 1 455 Andel resultat til aksjon\u00e6rene i Austevoll Seafood ASA 1 387 251 107 22 5 282 -71 1 982 Andel utbytte inntektsf\u00f8rt i mor- selskap Austevoll Seafood ASA 785 0 11 33 0 100 0 929 * For ytterligere informasjon vedr\u00f8rende nedskrivninger, se note 10 og 11NOTE 3 forts. Segmentinformasjon Anleggsmidler Sum investering i anleggsmid- ler Segment 2022 2021 2022 2021 Ler\u00f8y Seafood Group ASA 18 539 18 041 912 1 019 Pelagia Holding AS IA IA IA IA Br. Birkeland AS 1 080 1 025 114 176 Br. Birkeland Farming AS 591 543 10 5 Andre 5 628 4 954 445 4 Sum for Norge 25 838 24 562 1 480 1 203 Austral Group S.A.A. - Peru 2 424 2 080 268 132 FoodCorp Chile S.A. - Chile 712 599 87 3 Sum 28 974 27 241 1 835 1 338 Tilknyttede selskap og felleskontrollert virksomhet Sum gjeld Segment 2022 2021 2022 2021 Ler\u00f8y Seafood Group ASA 1 456 1 379 16 351 15 179 Pelagia Holding AS 1 765 1 473 IA IA Br. Birkeland AS 47 45 421 391 Br. Birkeland Farming AS 106 98 694 663 Andre 8 7 777 661 Sum for Norge 3 381 3 002 18 243 16 894 Austral Group S.A.A. - Peru 1 1 1 407 1 476 FoodCorp Chile S.A. - Chile 0 0 251 223 Sum 3 382 3 002 19 901 18 593 Inntekter fordelt p\u00e5 geogra\ufb01ske omr\u00e5der 2022 % 2021 % Norge 5 732 18 4 874 18 EU 14 858 48 12 697 48 Storbritannia 0 0 524 2 \u00d8st Europa 1 539 5 997 4 Afrika 660 2 462 2 Nord Amerika 1 324 4 1 199 5 Asia 6 275 20 3 487 13 S\u00f8r Amerika 782 3 509 2 Andre 0 0 1 820 7 Sum 31 170 100 26 570 100 Omsetning er fordelt basert p\u00e5 kundens land/destinasjon av salgets utskipningNOTE 28 Alternative resultatm\u00e5l Konsernet sitt regnskap er avlagt i samsvar med internasjonale standarder for finansiell rapportering (IFRS) og fortolkninger fastsatt av International Accounting Standards Board (IASB) og vedtatt av EU. I tillegg har styret og ledelsen valgt \u00e5 presentere noen alternative resultatm\u00e5l for \u00e5 \u00f8ke forst\u00e5elsen av konsernets utvikling, og det er styret og ledelsen sin oppfatning at dette er resultatm\u00e5l som ettersp\u00f8rres og brukes av investorer, analytikere, kreditt- institusjoner og andre interessenter. De alternative resultatm\u00e5lene er utledet fra resultatm\u00e5l definert i IFRS. Tallene er definert nedenfor og kalkulert p\u00e5 en konsistent m\u00e5te, og presenteres i tillegg til \u00f8vrige resultatm\u00e5l, i tr\u00e5d med Guidelines on Alternative Performance Measures fra European Securities and Markets Authority (ESMA). DRIFTSRESULTAT F\u00d8R VERDIJUSTERINGER Driftsresultat f\u00f8r verdijusteringer er et alternativt resultatm\u00e5l som benyttes av konsernet. I henhold til IFRS skal biologiske eiendeler (fisk i sj\u00f8) vurderes til virkelig verdi i balansen (IAS 41). Beregningen av virkelig verdi omfatter ulike forutsetninger om fremtiden, herunder prisutvikling. Endringer i markedets prisforventninger kan derfor gi sv\u00e6rt store endringer i balansef\u00f8rt verdi. Siden denne verdi- endringen inng\u00e5r driftsresultat (EBIT) slik det er definert i IFRS vil ikke denne tallst\u00f8rrelsen alene kunne gi et tilstrekkelig bilde av konsernets prestasjon i perioden. Det samme gjelder to andre balanse- poster knyttet til biologiske eiendeler, tapskontrakter (IFRS 37) og finansielle fish-pool kontrakter (IFRS 9). Konsernet har derfor valgt \u00e5 presentere drifts- resultatet slik det ville sett ut f\u00f8r resultatf\u00f8ring av de ovennevnte virkelig- verdijusteringene, som et alternativt resultatm\u00e5l. Gjennom \u00e5 vise (1) EBIT f\u00f8r verdijusteringer, (2) verdijusteringer i perioden og (3) EBIT etter verdijusteringer, vil regnskapsbrukeren enkelt kunne se hvor mye av driftsresultatet som best\u00e5r av endringer i virkelig verdi (verdijusteringer), og derigjennom sammenligne prestasjon p\u00e5 tvers av selskaper i samme bransje. I noten om biologiske eiendeler er det beskrevet n\u00e6rmere hvordan verdi- justeringen beregnes, og st\u00f8rrelsen p\u00e5 de ulike komponentene. F\u00f8lgende komponenter inng\u00e5r: Verdijusteringen best\u00e5r av: 1. Endring verdijustering p\u00e5 beholdning av fisk i sj\u00f8 2. Endring verdijustering p\u00e5 beholdning av smolt, yngel og rensefisk* 3. Endring verdijustering p\u00e5 tapskontrakter (knyttet til salg av laks og \u00f8rret) 4. Endring verdijustering p\u00e5 fish pool kontrakter (finansielle kontrakter p\u00e5 laks), som ikke f\u00f8res som sikring * For denne gruppen er historisk kost beste estimat p\u00e5 virkelig verdi. Se note om biologiske eiendeler for ytterligere detaljer. DRIFTSRESULTAT F\u00d8R AVSKRIVNINGER OG VERDIJUSTERINGER Driftsresultat f\u00f8r avskrivninger og verdijusteringer er et alternativt resultatm\u00e5l. Det er beregnet p\u00e5 samme m\u00e5te som for \u00abDriftsresultat f\u00f8r verdijusteringer\u00bb (ovenfor). Driftsresultat f\u00f8r verdijusteringer 2022 2021 Driftsresultat 5 240 4 332 - Virkelig verdijusteringer -1 189 -1 114 Driftsresultat f\u00f8r verdijusteringer 4 051 3 218 Driftsresultat f\u00f8r avskrivninger og verdijusteringer 2022 2021 Driftsresultat 5 240 4 332 Avskrivninger 1 731 1 592 Driftsresultat f\u00f8r avskrivninger 6 971 5 924 - Virkelig verdijusteringer -1 189 -1 114 Driftsresultat f\u00f8r avskrivninger og verdijusteringer 5 78RESULTAT F\u00d8R SKATT OG VERDIJUSTERINGER Resultat f\u00f8r skatt og verdijusteringer er et alternativt resultatm\u00e5l som benyttes av konsernet. I henhold til IFRS skal biologiske eiendeler vurderes til virkelig verdi i balansen (IAS 41). Det alternative resultatm\u00e5let viser hvordan resultatet f\u00f8r skatt ville sett ut dersom IAS 41 ikke hadde v\u00e6rt anvendt. Dette inneb\u00e6rer at foretatte verdijusteringer p\u00e5 fisk i sj\u00f8 reverseres. Reverseringen omfatter konsernets egen verdijustering samt verdijusteringer som inng\u00e5r i resultat- andeler fra tilknyttede selskaper (TS) f\u00f8rt etter egenkapitalmetoden, som ogs\u00e5 anvender IAS 41. F\u00f8lgende poster inng\u00e5r: NETTO RENTEB\u00c6RENDE GJELD (NIBD) NIBD er et alternativt resultatm\u00e5l som benyttes av konsernet. Tallet forteller hvor mye kapital konsernet sysselsetter, og er et viktig n\u00f8kkeltall for interessenter som har som form\u00e5l \u00e5 yte konsernet finansiering, og for interessenter som \u00f8nsker \u00e5 verdsette selskapet. Derfor definerer konsernet NIBD som rente- b\u00e6rende forpliktelser, b\u00e5de kortsiktige og langsiktige, til personer eller institusjoner der hovedform\u00e5let er \u00e5 yte finansiering og/eller kreditt, fratrukket renteb\u00e6rende kontanter eller bankinnskudd. Dette inneb\u00e6rer at langsiktige renteb\u00e6rende fordringer (eiendel) og andre leieforpliktelser utover leasinggjeld til kredittinstitusjoner (gjeld) ikke inng\u00e5r. Sistnevnte komponent omfatter mesteparten av de nye leieforpliktelsene som ble balansef\u00f8rt i forbindelse med implementeringen av IFRS 16. F\u00f8lgende komponenter fra balansen inng\u00e5r: Resultat f\u00f8r skatt og verdijusteringer 2022 2021 Resultat f\u00f8r skatt 5 428 4 376 - Virkelig verdijusteringer -1 189 -1 114 - Virkelig verdijust. inkl. i resultatandeler fra TS * -6 -6 Resultat f\u00f8r skatt og verdijusteringer 4 232 3 256 * Se note om biologiske eiendeler for detaljer. ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfNotesAndOtherExplanatoryInformationExplanatory",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00"
}
},
"f4434": {
"value": "4,50",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfDividendsExplanatory",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00"
}
},
"f4435": {
"value": "4.5",
"decimals": 2,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DividendsRecognisedAsDistributionsToOwnersPerShare",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK/xbrli:shares"
}
},
"f4451": {
"value": "4285000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ProfitLoss",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4453": {
"value": "3437000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ProfitLoss",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4459": {
"value": "16000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:OtherComprehensiveIncomeBeforeTaxCashFlowHedges",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4461": {
"value": "63000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:OtherComprehensiveIncomeBeforeTaxCashFlowHedges",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4464": {
"value": "422000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:OtherComprehensiveIncomeBeforeTaxExchangeDifferencesOnTranslation",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4466": {
"value": "-76000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:OtherComprehensiveIncomeBeforeTaxExchangeDifferencesOnTranslation",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4469": {
"value": "15000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ShareOfOtherComprehensiveIncomeOfAssociatesAndJointVenturesAccountedForUsingEquityMethodThatWillBeReclassifiedToProfitOrLossBeforeTax",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4471": {
"value": "-1000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ShareOfOtherComprehensiveIncomeOfAssociatesAndJointVenturesAccountedForUsingEquityMethodThatWillBeReclassifiedToProfitOrLossBeforeTax",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4474": {
"value": "10000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:IncomeTaxRelatingToComponentsOfOtherComprehensiveIncomeThatWillBeReclassifiedToProfitOrLoss",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4476": {
"value": "2000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:IncomeTaxRelatingToComponentsOfOtherComprehensiveIncomeThatWillBeReclassifiedToProfitOrLoss",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4479": {
"value": "442000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:OtherComprehensiveIncome",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4481": {
"value": "-16000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:OtherComprehensiveIncome",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4484": {
"value": "4728000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ComprehensiveIncome",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4486": {
"value": "3420000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ComprehensiveIncome",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4490": {
"value": "1869000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ComprehensiveIncomeAttributableToNoncontrollingInterests",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4492": {
"value": "1450000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ComprehensiveIncomeAttributableToNoncontrollingInterests",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4495": {
"value": "2858000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ComprehensiveIncomeAttributableToOwnersOfParent",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4497": {
"value": "1970000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ComprehensiveIncomeAttributableToOwnersOfParent",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4500": {
"value": "4728000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ComprehensiveIncome",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4502": {
"value": "3420000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ComprehensiveIncome",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4520": {
"value": "2279000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:Goodwill",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4522": {
"value": "2217000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:Goodwill",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4526": {
"value": "160000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DeferredTaxAssets",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4528": {
"value": "69000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DeferredTaxAssets",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4532": {
"value": "9518000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:LicencesAndFranchises",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4534": {
"value": "9412000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:LicencesAndFranchises",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4538": {
"value": "50000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:BrandNames",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4540": {
"value": "50000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:BrandNames",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4544": {
"value": "2628000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:Ships",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4546": {
"value": "2385000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:Ships",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4550": {
"value": "7629000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:OtherPropertyPlantAndEquipment",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4552": {
"value": "6896000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:OtherPropertyPlantAndEquipment",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4556": {
"value": "3222000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:RightofuseAssetsThatDoNotMeetDefinitionOfInvestmentProperty",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4558": {
"value": "3064000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:RightofuseAssetsThatDoNotMeetDefinitionOfInvestmentProperty",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4562": {
"value": "3382000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:InvestmentAccountedForUsingEquityMethod",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4564": {
"value": "3002000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:InvestmentAccountedForUsingEquityMethod",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4568": {
"value": "43000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:InvestmentsOtherThanInvestmentsAccountedForUsingEquityMethod",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4570": {
"value": "47000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:InvestmentsOtherThanInvestmentsAccountedForUsingEquityMethod",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4574": {
"value": "223000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:OtherNoncurrentAssets",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4576": {
"value": "168000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:OtherNoncurrentAssets",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4579": {
"value": "29134000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:NoncurrentAssets",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4581": {
"value": "27310000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:NoncurrentAssets",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4585": {
"value": "2956000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:InventoriesTotal",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4587": {
"value": "1932000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:InventoriesTotal",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4591": {
"value": "7972000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:CurrentBiologicalAssets",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4593": {
"value": "6173000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:CurrentBiologicalAssets",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4597": {
"value": "2909000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:CurrentTradeReceivables",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4599": {
"value": "2321000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:CurrentTradeReceivables",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4603": {
"value": "751000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:OtherCurrentAssets",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4605": {
"value": "717000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:OtherCurrentAssets",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4609": {
"value": "4340000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:CashAndCashEquivalents",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4611": {
"value": "5329000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:CashAndCashEquivalents",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4614": {
"value": "18928000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:CurrentAssets",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4616": {
"value": "16471000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:CurrentAssets",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4620": {
"value": "48062000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:Assets",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4622": {
"value": "43781000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:Assets",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4627": {
"value": "101000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:IssuedCapital",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4629": {
"value": "101000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:IssuedCapital",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4632": {
"value": "18000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:TreasuryShares",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4634": {
"value": "18000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:TreasuryShares",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4637": {
"value": "3714000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:SharePremium",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4639": {
"value": "3714000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:SharePremium",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4642": {
"value": "11525000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "austevollseafood:RetainedEarningsAndOtherReserves",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4644": {
"value": "9575000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "austevollseafood:RetainedEarningsAndOtherReserves",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4647": {
"value": "12841000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:NoncontrollingInterests",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4649": {
"value": "11815000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:NoncontrollingInterests",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4652": {
"value": "28162000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:Equity",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4654": {
"value": "25187000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:Equity",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4658": {
"value": "3581000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DeferredTaxLiabilities",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4660": {
"value": "3512000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DeferredTaxLiabilities",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4664": {
"value": "13000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:NoncurrentProvisions",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4666": {
"value": "11000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:NoncurrentProvisions",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4670": {
"value": "5968000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:LongtermBorrowings",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4672": {
"value": "6663000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:LongtermBorrowings",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4676": {
"value": "903000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "austevollseafood:NoncurrentLeaseLiabilitiesToCreditInstitutions",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4678": {
"value": "1025000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "austevollseafood:NoncurrentLeaseLiabilitiesToCreditInstitutions",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4682": {
"value": "1527000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "austevollseafood:NoncurrentLeaseLiabilitiesToOtherThanCreditInstitutions",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4684": {
"value": "1382000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "austevollseafood:NoncurrentLeaseLiabilitiesToOtherThanCreditInstitutions",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4688": {
"value": "30000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:OtherNoncurrentLiabilities",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4690": {
"value": "30000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:OtherNoncurrentLiabilities",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4693": {
"value": "12021000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:NoncurrentLiabilities",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4695": {
"value": "12623000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:NoncurrentLiabilities",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4699": {
"value": "2263000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:CurrentBorrowingsAndCurrentPortionOfNoncurrentBorrowings",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4701": {
"value": "1315000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:CurrentBorrowingsAndCurrentPortionOfNoncurrentBorrowings",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4705": {
"value": "345000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "austevollseafood:CurrentLeaseLiabilitiesToCreditInstitutions",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4707": {
"value": "265000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "austevollseafood:CurrentLeaseLiabilitiesToCreditInstitutions",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4711": {
"value": "323000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "austevollseafood:CurrentLeaseLiabilitiesToOtherThanCreditInstitutions",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4713": {
"value": "277000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "austevollseafood:CurrentLeaseLiabilitiesToOtherThanCreditInstitutions",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4717": {
"value": "2380000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:TradeAndOtherPayablesToTradeSuppliers",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4719": {
"value": "1921000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:TradeAndOtherPayablesToTradeSuppliers",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4723": {
"value": "1023000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:CurrentTaxLiabilitiesCurrent",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4725": {
"value": "686000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:CurrentTaxLiabilitiesCurrent",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4729": {
"value": "1543000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:OtherCurrentLiabilities",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4731": {
"value": "1507000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:OtherCurrentLiabilities",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4734": {
"value": "7879000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:CurrentLiabilities",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4736": {
"value": "5971000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:CurrentLiabilities",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4740": {
"value": "19900000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:Liabilities",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4742": {
"value": "18594000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:Liabilities",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4745": {
"value": "48062000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:EquityAndLiabilities",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4747": {
"value": "43781000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:EquityAndLiabilities",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4806": {
"value": "101000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:Equity",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:IssuedCapitalMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4808": {
"value": "-18000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:Equity",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:TreasurySharesMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4810": {
"value": "3714000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:Equity",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:SharePremiumMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4812": {
"value": "1112000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:Equity",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:ReserveOfExchangeDifferencesOnTranslationMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4814": {
"value": "17000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:Equity",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:ReserveOfCashFlowHedgesMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4816": {
"value": "7183000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:Equity",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:RetainedEarningsMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4818": {
"value": "10882000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:Equity",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:NoncontrollingInterestsMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4820": {
"value": "22991000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:Equity",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4823": {
"value": "0",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ProfitLoss",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:IssuedCapitalMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4825": {
"value": "0",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ProfitLoss",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:TreasurySharesMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4827": {
"value": "0",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ProfitLoss",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:SharePremiumMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4829": {
"value": "0",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ProfitLoss",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:ReserveOfExchangeDifferencesOnTranslationMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4831": {
"value": "0",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ProfitLoss",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:ReserveOfCashFlowHedgesMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4833": {
"value": "1982000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ProfitLoss",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:RetainedEarningsMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4835": {
"value": "1455000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ProfitLoss",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:NoncontrollingInterestsMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4837": {
"value": "3437000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ProfitLoss",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4840": {
"value": "0",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:OtherComprehensiveIncome",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:IssuedCapitalMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4842": {
"value": "0",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:OtherComprehensiveIncome",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:TreasurySharesMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4844": {
"value": "0",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:OtherComprehensiveIncome",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:SharePremiumMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4846": {
"value": "-79000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:OtherComprehensiveIncome",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:ReserveOfExchangeDifferencesOnTranslationMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4848": {
"value": "63000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:OtherComprehensiveIncome",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:ReserveOfCashFlowHedgesMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4850": {
"value": "5000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:OtherComprehensiveIncome",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:RetainedEarningsMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4852": {
"value": "-5000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:OtherComprehensiveIncome",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:NoncontrollingInterestsMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4854": {
"value": "-16000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:OtherComprehensiveIncome",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4857": {
"value": "0",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ComprehensiveIncome",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:IssuedCapitalMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4859": {
"value": "0",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ComprehensiveIncome",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:TreasurySharesMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4861": {
"value": "0",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ComprehensiveIncome",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:SharePremiumMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4863": {
"value": "-79000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ComprehensiveIncome",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:ReserveOfExchangeDifferencesOnTranslationMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4865": {
"value": "63000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ComprehensiveIncome",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:ReserveOfCashFlowHedgesMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4867": {
"value": "1987000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ComprehensiveIncome",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:RetainedEarningsMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4869": {
"value": "1450000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ComprehensiveIncome",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:NoncontrollingInterestsMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4871": {
"value": "3420000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ComprehensiveIncome",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4876": {
"value": "-0",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DividendsPaid",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:IssuedCapitalMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4878": {
"value": "-0",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DividendsPaid",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:TreasurySharesMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4880": {
"value": "-0",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DividendsPaid",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:SharePremiumMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4882": {
"value": "-0",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DividendsPaid",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:ReserveOfExchangeDifferencesOnTranslationMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4884": {
"value": "-0",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DividendsPaid",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:ReserveOfCashFlowHedgesMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4886": {
"value": "706000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DividendsPaid",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:RetainedEarningsMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4888": {
"value": "628000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DividendsPaid",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:NoncontrollingInterestsMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4890": {
"value": "1335000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DividendsPaid",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4895": {
"value": "0",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:IncreaseDecreaseThroughChangesInOwnershipInterestsInSubsidiariesThatDoNotResultInLossOfControl",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:IssuedCapitalMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4897": {
"value": "0",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:IncreaseDecreaseThroughChangesInOwnershipInterestsInSubsidiariesThatDoNotResultInLossOfControl",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:TreasurySharesMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4899": {
"value": "0",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:IncreaseDecreaseThroughChangesInOwnershipInterestsInSubsidiariesThatDoNotResultInLossOfControl",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:SharePremiumMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4901": {
"value": "0",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:IncreaseDecreaseThroughChangesInOwnershipInterestsInSubsidiariesThatDoNotResultInLossOfControl",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:ReserveOfExchangeDifferencesOnTranslationMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4903": {
"value": "0",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:IncreaseDecreaseThroughChangesInOwnershipInterestsInSubsidiariesThatDoNotResultInLossOfControl",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:ReserveOfCashFlowHedgesMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4905": {
"value": "0",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:IncreaseDecreaseThroughChangesInOwnershipInterestsInSubsidiariesThatDoNotResultInLossOfControl",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:RetainedEarningsMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4907": {
"value": "111000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:IncreaseDecreaseThroughChangesInOwnershipInterestsInSubsidiariesThatDoNotResultInLossOfControl",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:NoncontrollingInterestsMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4909": {
"value": "111000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:IncreaseDecreaseThroughChangesInOwnershipInterestsInSubsidiariesThatDoNotResultInLossOfControl",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4912": {
"value": "0",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:IncreaseDecreaseThroughTransactionsWithOwners",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:IssuedCapitalMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4914": {
"value": "0",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:IncreaseDecreaseThroughTransactionsWithOwners",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:TreasurySharesMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4916": {
"value": "0",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:IncreaseDecreaseThroughTransactionsWithOwners",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:SharePremiumMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4918": {
"value": "0",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:IncreaseDecreaseThroughTransactionsWithOwners",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:ReserveOfExchangeDifferencesOnTranslationMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4920": {
"value": "0",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:IncreaseDecreaseThroughTransactionsWithOwners",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:ReserveOfCashFlowHedgesMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4922": {
"value": "-706000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:IncreaseDecreaseThroughTransactionsWithOwners",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:RetainedEarningsMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4924": {
"value": "-517000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:IncreaseDecreaseThroughTransactionsWithOwners",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:NoncontrollingInterestsMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4926": {
"value": "-1223000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:IncreaseDecreaseThroughTransactionsWithOwners",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4929": {
"value": "0",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ChangesInEquity",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:IssuedCapitalMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4931": {
"value": "0",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ChangesInEquity",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:TreasurySharesMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4933": {
"value": "0",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ChangesInEquity",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:SharePremiumMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4935": {
"value": "-79000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ChangesInEquity",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:ReserveOfExchangeDifferencesOnTranslationMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4937": {
"value": "63000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ChangesInEquity",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:ReserveOfCashFlowHedgesMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4939": {
"value": "1280000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ChangesInEquity",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:RetainedEarningsMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4941": {
"value": "933000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ChangesInEquity",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:NoncontrollingInterestsMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4943": {
"value": "2196000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ChangesInEquity",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4946": {
"value": "101000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:Equity",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:IssuedCapitalMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4948": {
"value": "-18000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:Equity",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:TreasurySharesMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4950": {
"value": "3714000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:Equity",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:SharePremiumMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4952": {
"value": "1033000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:Equity",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:ReserveOfExchangeDifferencesOnTranslationMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4954": {
"value": "80000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:Equity",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:ReserveOfCashFlowHedgesMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4956": {
"value": "8463000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:Equity",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:RetainedEarningsMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4958": {
"value": "11815000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:Equity",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:NoncontrollingInterestsMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4960": {
"value": "25187000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:Equity",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4963": {
"value": "0",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ProfitLoss",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:IssuedCapitalMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4965": {
"value": "0",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ProfitLoss",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:TreasurySharesMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4967": {
"value": "0",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ProfitLoss",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:SharePremiumMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4969": {
"value": "0",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ProfitLoss",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:ReserveOfExchangeDifferencesOnTranslationMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4971": {
"value": "0",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ProfitLoss",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:ReserveOfCashFlowHedgesMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4973": {
"value": "2490000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ProfitLoss",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:RetainedEarningsMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4975": {
"value": "1795000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ProfitLoss",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:NoncontrollingInterestsMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4977": {
"value": "4285000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ProfitLoss",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4980": {
"value": "0",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:OtherComprehensiveIncome",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:IssuedCapitalMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4982": {
"value": "0",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:OtherComprehensiveIncome",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:TreasurySharesMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4984": {
"value": "0",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:OtherComprehensiveIncome",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:SharePremiumMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4986": {
"value": "400000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:OtherComprehensiveIncome",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:ReserveOfExchangeDifferencesOnTranslationMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4988": {
"value": "16000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:OtherComprehensiveIncome",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:ReserveOfCashFlowHedgesMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4990": {
"value": "-48000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:OtherComprehensiveIncome",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:RetainedEarningsMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4992": {
"value": "74000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:OtherComprehensiveIncome",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:NoncontrollingInterestsMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4994": {
"value": "442000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:OtherComprehensiveIncome",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4997": {
"value": "0",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ComprehensiveIncome",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:IssuedCapitalMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f4999": {
"value": "0",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ComprehensiveIncome",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:TreasurySharesMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5001": {
"value": "0",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ComprehensiveIncome",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:SharePremiumMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5003": {
"value": "400000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ComprehensiveIncome",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:ReserveOfExchangeDifferencesOnTranslationMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5005": {
"value": "16000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ComprehensiveIncome",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:ReserveOfCashFlowHedgesMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5007": {
"value": "2442000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ComprehensiveIncome",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:RetainedEarningsMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5009": {
"value": "1869000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ComprehensiveIncome",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:NoncontrollingInterestsMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5011": {
"value": "4728000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ComprehensiveIncome",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5016": {
"value": "-0",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DividendsPaid",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:IssuedCapitalMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5018": {
"value": "-0",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DividendsPaid",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:TreasurySharesMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5020": {
"value": "-0",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DividendsPaid",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:SharePremiumMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5022": {
"value": "-0",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DividendsPaid",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:ReserveOfExchangeDifferencesOnTranslationMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5024": {
"value": "-0",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DividendsPaid",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:ReserveOfCashFlowHedgesMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5026": {
"value": "908000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DividendsPaid",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:RetainedEarningsMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5028": {
"value": "844000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DividendsPaid",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:NoncontrollingInterestsMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5030": {
"value": "1752000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DividendsPaid",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5033": {
"value": "0",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:IncreaseDecreaseThroughTransactionsWithOwners",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:IssuedCapitalMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5035": {
"value": "0",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:IncreaseDecreaseThroughTransactionsWithOwners",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:TreasurySharesMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5037": {
"value": "0",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:IncreaseDecreaseThroughTransactionsWithOwners",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:SharePremiumMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5039": {
"value": "0",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:IncreaseDecreaseThroughTransactionsWithOwners",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:ReserveOfExchangeDifferencesOnTranslationMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5041": {
"value": "0",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:IncreaseDecreaseThroughTransactionsWithOwners",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:ReserveOfCashFlowHedgesMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5043": {
"value": "-908000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:IncreaseDecreaseThroughTransactionsWithOwners",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:RetainedEarningsMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5045": {
"value": "-844000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:IncreaseDecreaseThroughTransactionsWithOwners",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:NoncontrollingInterestsMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5047": {
"value": "-1752000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:IncreaseDecreaseThroughTransactionsWithOwners",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5050": {
"value": "0",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ChangesInEquity",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:IssuedCapitalMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5052": {
"value": "0",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ChangesInEquity",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:TreasurySharesMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5054": {
"value": "0",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ChangesInEquity",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:SharePremiumMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5056": {
"value": "400000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ChangesInEquity",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:ReserveOfExchangeDifferencesOnTranslationMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5058": {
"value": "16000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ChangesInEquity",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:ReserveOfCashFlowHedgesMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5060": {
"value": "1533000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ChangesInEquity",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:RetainedEarningsMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5062": {
"value": "1025000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ChangesInEquity",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:NoncontrollingInterestsMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5064": {
"value": "2975000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ChangesInEquity",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5067": {
"value": "101000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:Equity",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2023-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:IssuedCapitalMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5069": {
"value": "-18000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:Equity",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2023-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:TreasurySharesMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5071": {
"value": "3714000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:Equity",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2023-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:SharePremiumMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5073": {
"value": "1433000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:Equity",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2023-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:ReserveOfExchangeDifferencesOnTranslationMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5075": {
"value": "96000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:Equity",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2023-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:ReserveOfCashFlowHedgesMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5077": {
"value": "9996000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:Equity",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2023-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:RetainedEarningsMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5079": {
"value": "12840000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:Equity",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2023-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:NoncontrollingInterestsMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5081": {
"value": "28162000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:Equity",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5097": {
"value": "5428000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ProfitLossBeforeTax",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5099": {
"value": "4376000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ProfitLossBeforeTax",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5102": {
"value": "-775000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:IncomeTaxesPaidRefundClassifiedAsOperatingActivities",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5104": {
"value": "-447000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:IncomeTaxesPaidRefundClassifiedAsOperatingActivities",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5108": {
"value": "1732000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:AdjustmentsForDepreciationAndAmortisationExpense",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5110": {
"value": "1580000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:AdjustmentsForDepreciationAndAmortisationExpense",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5114": {
"value": "-1000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:AdjustmentsForImpairmentLossReversalOfImpairmentLossRecognisedInProfitOrLoss",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5116": {
"value": "13000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:AdjustmentsForImpairmentLossReversalOfImpairmentLossRecognisedInProfitOrLoss",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5120": {
"value": "-8000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:AdjustmentsForGainLossOnDisposalsPropertyPlantAndEquipment",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5122": {
"value": "-62000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:AdjustmentsForGainLossOnDisposalsPropertyPlantAndEquipment",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5125": {
"value": "-32000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:AdjustmentsForUnrealisedForeignExchangeLossesGains",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5127": {
"value": "-45000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:AdjustmentsForUnrealisedForeignExchangeLossesGains",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5131": {
"value": "-494000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:AdjustmentsForUndistributedProfitsOfInvestmentsAccountedForUsingEquityMethod",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5133": {
"value": "-394000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:AdjustmentsForUndistributedProfitsOfInvestmentsAccountedForUsingEquityMethod",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5137": {
"value": "431000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:AdjustmentsForInterestExpense",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5139": {
"value": "322000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:AdjustmentsForInterestExpense",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5143": {
"value": "79000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:AdjustmentsForInterestIncome",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5145": {
"value": "39000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:AdjustmentsForInterestIncome",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5149": {
"value": "-1189000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:AdjustmentsForGainsLossesOnChangeInFairValueLessCostsToSellBiologicalAssets",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5151": {
"value": "-1114000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:AdjustmentsForGainsLossesOnChangeInFairValueLessCostsToSellBiologicalAssets",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5154": {
"value": "-1634000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "austevollseafood:ChangeInInventories",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5156": {
"value": "-87000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "austevollseafood:ChangeInInventories",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5160": {
"value": "-623000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:AdjustmentsForDecreaseIncreaseInTradeAndOtherReceivables",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5162": {
"value": "-15000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:AdjustmentsForDecreaseIncreaseInTradeAndOtherReceivables",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5165": {
"value": "459000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:AdjustmentsForIncreaseDecreaseInTradeAccountPayable",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5167": {
"value": "443000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:AdjustmentsForIncreaseDecreaseInTradeAccountPayable",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5170": {
"value": "2000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:AdjustmentsForIncreaseDecreaseInEmployeeBenefitLiabilities",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5172": {
"value": "2000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:AdjustmentsForIncreaseDecreaseInEmployeeBenefitLiabilities",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5175": {
"value": "-22000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:AdjustmentsForIncreaseDecreaseInOtherOperatingPayables",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5177": {
"value": "102000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:AdjustmentsForIncreaseDecreaseInOtherOperatingPayables",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5180": {
"value": "3195000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:CashFlowsFromUsedInOperatingActivities",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5182": {
"value": "4635000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:CashFlowsFromUsedInOperatingActivities",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5185": {
"value": "54000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ProceedsFromSalesOfPropertyPlantAndEquipmentClassifiedAsInvestingActivities",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5187": {
"value": "43000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ProceedsFromSalesOfPropertyPlantAndEquipmentClassifiedAsInvestingActivities",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5190": {
"value": "2000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ProceedsFromSalesOrMaturityOfFinancialInstrumentsClassifiedAsInvestingActivities",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5192": {
"value": "0",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ProceedsFromSalesOrMaturityOfFinancialInstrumentsClassifiedAsInvestingActivities",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5196": {
"value": "1834000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "austevollseafood:PurchaseOfIntangibleAndTangibleFixedAssets",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5198": {
"value": "1338000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "austevollseafood:PurchaseOfIntangibleAndTangibleFixedAssets",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5202": {
"value": "59000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:PurchaseOfInterestsInInvestmentsAccountedForUsingEquityMethod",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5204": {
"value": "505000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:PurchaseOfInterestsInInvestmentsAccountedForUsingEquityMethod",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5208": {
"value": "131000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DividendsReceivedFromAssociatesClassifiedAsInvestingActivities",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5210": {
"value": "114000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DividendsReceivedFromAssociatesClassifiedAsInvestingActivities",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5213": {
"value": "79000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:InterestReceivedClassifiedAsInvestingActivities",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5215": {
"value": "39000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:InterestReceivedClassifiedAsInvestingActivities",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5218": {
"value": "-55000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:OtherInflowsOutflowsOfCashClassifiedAsInvestingActivities",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5220": {
"value": "-4000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:OtherInflowsOutflowsOfCashClassifiedAsInvestingActivities",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5223": {
"value": "9000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "austevollseafood:CurrencyTranslationDifferencesOnInvestedCapital",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5225": {
"value": "0",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "austevollseafood:CurrencyTranslationDifferencesOnInvestedCapital",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5228": {
"value": "-1675000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:CashFlowsFromUsedInInvestingActivities",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5230": {
"value": "-1650000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:CashFlowsFromUsedInInvestingActivities",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5234": {
"value": "292000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ProceedsFromNoncurrentBorrowings",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5236": {
"value": "2394000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ProceedsFromNoncurrentBorrowings",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5240": {
"value": "1288000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:RepaymentsOfNoncurrentBorrowings",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5242": {
"value": "2467000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:RepaymentsOfNoncurrentBorrowings",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5246": {
"value": "570000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:CashFlowsFromUsedInIncreaseDecreaseInCurrentBorrowings",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5248": {
"value": "-410000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:CashFlowsFromUsedInIncreaseDecreaseInCurrentBorrowings",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5251": {
"value": "441000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:InterestPaidClassifiedAsFinancingActivities",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5253": {
"value": "326000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:InterestPaidClassifiedAsFinancingActivities",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5257": {
"value": "908000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DividendsPaidClassifiedAsFinancingActivities",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5259": {
"value": "706000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DividendsPaidClassifiedAsFinancingActivities",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5262": {
"value": "-844000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "austevollseafood:TransactionsWithNonControllingInterests",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5264": {
"value": "-634000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "austevollseafood:TransactionsWithNonControllingInterests",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5267": {
"value": "72000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "austevollseafood:CurrencyTranslationDifferencesFromFinancingActivities",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5269": {
"value": "21000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "austevollseafood:CurrencyTranslationDifferencesFromFinancingActivities",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5272": {
"value": "-2547000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:CashFlowsFromUsedInFinancingActivities",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5274": {
"value": "-2128000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:CashFlowsFromUsedInFinancingActivities",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5277": {
"value": "-1027000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:IncreaseDecreaseInCashAndCashEquivalents",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5279": {
"value": "856000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:IncreaseDecreaseInCashAndCashEquivalents",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5282": {
"value": "5329000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:CashAndCashEquivalents",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5284": {
"value": "4463000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:CashAndCashEquivalents",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5287": {
"value": "38000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:EffectOfExchangeRateChangesOnCashAndCashEquivalents",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5289": {
"value": "9000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:EffectOfExchangeRateChangesOnCashAndCashEquivalents",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5292": {
"value": "4340000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:CashAndCashEquivalents",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5294": {
"value": "5329000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:CashAndCashEquivalents",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5298": {
"value": "4340000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:BalancesWithBanks",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5300": {
"value": "5329000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:BalancesWithBanks",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5304": {
"value": "187000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:RestrictedCashAndCashEquivalents",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5306": {
"value": "188000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:RestrictedCashAndCashEquivalents",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5310": {
"value": "3193000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "austevollseafood:UnutilisedOverdraftFacility",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5312": {
"value": "3681000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "austevollseafood:UnutilisedOverdraftFacility",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5316": {
"value": "734000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "austevollseafood:UnutilisedLongTermCreditFacility",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5318": {
"value": "1875000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "austevollseafood:UnutilisedLongTermCreditFacility",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"f5328": {
"value": "NOTE 1 GENERELT Austevoll Seafood ASA er et b\u00f8rsnotert selskap hjemmeh\u00f8rende i Norge. Selskapets hovedkontor er p\u00e5 Storeb\u00f8 i Austevoll kommune. Laco AS er selskapets st\u00f8rste aksjon\u00e6r og morselskap (se note 16). Selskapet er notert p\u00e5 Oslo B\u00f8rs. Konsernregnskapet er utarbeidet i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) som fastsatt av EU, og ble vedtatt av selskapets styre 28. april 2023. Konsernet har innarbeidet ESEF rapportering p\u00e5 resultat, balanse, egenkapital, kontantstr\u00f8m og noter. ESEF rapporten finner en p\u00e5 hjemmesiden til Austevoll Seafood ASA, www.auss.no. I det videre vil \"Konsernet\" bli brukt for \u00e5 omtale informasjon relatert til Austevoll Seafood ASA med tilh\u00f8rende datter- selskaper, felleskontrollerte virksomheter etc. som inng\u00e5r i konsernregnskapet, mens \"Selskapet\" blir brukt for \u00e5 omtale morselskapet Austevoll Seafood ASA. Alle bel\u00f8p er angitt i millioner norske kroner (MNOK), med mindre annet er spesifisert. NOTE 2 Viktige regnskapsestimater og skj\u00f8nnsmessige vurderinger Estimater og skj\u00f8nnsmessige vurderinger evalueres l\u00f8pende og er basert p\u00e5 historisk erfaring og andre faktorer, inklusive forventninger om fremtidige hendelser som anses \u00e5 v\u00e6re sannsynlige under n\u00e5v\u00e6rende omstendigheter. Konsernet utarbeider estimater og gj\u00f8r antakelser/forutsetninger knyttet til fremtiden. De regnskapsestimater som f\u00f8lger av dette vil per definisjon sjelden v\u00e6re fullt ut i samsvar med det endelige utfall. Estimater og antakelser/ forutsetninger som representerer en betydelig risiko for vesentlige endringer i balansef\u00f8rt verdi p\u00e5 eiendeler og gjeld i l\u00f8pet av neste regnskaps\u00e5r, dr\u00f8ftes nedenfor. GJENVINNBARE BEL\u00d8P AV GOODWILL OG KONSESJONER Konsernet gjennomf\u00f8rer \u00e5rlig tester for \u00e5 vurdere om goodwill og konsesjoner med ubestemt levetid har v\u00e6rt utsatt for verdi- fall i samsvar med regnskapsprinsippene angitt i note 29. De gjenvinnbare bel\u00f8pene p\u00e5 inntektsgenererende enheter er fastsatt p\u00e5 grunnlag av beregninger av bruksverdi. Disse beregningene krever anvendelse av estimater og er n\u00e6rmere beskrevet i note 10. INNTEKTSSKATT Konsernet skattlegges for inntekt innenfor mange ulike jurisdiksjoner. Betydelig bruk av skj\u00f8nn er p\u00e5krevet for \u00e5 fastsette inntektsskatten for alle land under ett i konsernregnskapet. For mange transaksjoner og beregninger vil det v\u00e6re usikkerhet knyttet til den endelige skatteforpliktelsen. Konsernet regnskapsf\u00f8rer skatteforpliktelser knyttet til fremtidige avgj\u00f8relser i skatte-/ tvistesaker, basert p\u00e5 estimater p\u00e5 om ytterligere inntektsskatt vil p\u00e5l\u00f8pe. Hvis det endelige utfall av sakene avviker fra opprinnelig avsatt bel\u00f8p, vil avviket p\u00e5virke regnskapsf\u00f8rt skattekostnad og avsetning for utsatt skatt i den perioden avviket fastsl\u00e5s. Anvendelse av bokf\u00f8rte skattefordeler avhenger av fremtidige positive skattemessige resultater innenfor ulike jurisdiksjoner, og kan ikke avregnes mellom ulike skatteregimer. Vurdering av nedskrivningsbehov for utsatte skatte- fordeler og valuering av skattefordeler er derfor basert p\u00e5 estimerte fremtidige skattemessige resultater innenfor de enkelte skatteregimer. VARELAGER Ferdigvarer av fisk m\u00e5les til laveste av produksjonskost og netto salgsverdi. Vesentlige fluktuasjoner i salgspriser vil kunne medf\u00f8re store svingninger i lagerverdien. Kost for oppdrettsfisk er til virkelig verdi p\u00e5 slaktetidspunktet. BR. BIRKELAND KONSERN Konsernets eierandel i Br. Birkeland AS er 42,92%. P\u00e5 grunn av faktisk kontroll gjennom styresammensetning har Finanstilsynet p\u00e5lagt konsernet \u00e5 behandle selskapet som et konsernselskap. Fortsatt konsolidering av Br. Birkeland konsern avhenger av selskapets styresammensetning. VERDIJUSTERING AV BIOLOGISKE EIENDELER Biologiske eiendeler omfatter beholdning av rogn, yngel, settefisk, rensefisk og matfisk. Biologiske eiendeler m\u00e5les til virkelig verdi med fradrag for salgsutgifter. For n\u00e6rmere beskrivelse av benyttede prinsipper vises det til egen beskrivelse under regnskapsprinsipper samt i note om biologiske eiendeler. Verdsettelsen bygger p\u00e5 en rekke ulike forutsetninger, hvorav mange av disse er ikke-observerbare. Forutsetningene kan grupperes i fire ulike grupper: (1) Pris, (2) Kostnad, (3) Volum og (4) Diskonteringssats. For fisk som er slakteklar p\u00e5 balansedagen er usikkerheten i hovedsak knyttet til prisoppn\u00e5else og volum. For fisk som ikke er slakteklar er usikkerheten h\u00f8yere. I tillegg til usikkerhet knyttet til pris og volum vil det for denne fisken ogs\u00e5 v\u00e6re usikkerhet knyttet til gjenv\u00e6rende produksjonskostnader, gjenv\u00e6rende biologisk omdanning og gjenv\u00e6rende d\u00f8delighet frem mot slaktetidspunktet. (1) Pris En viktig forutsetning i verdsettelses- modellen, b\u00e5de for den slakteklare og den ikke-slakteklare fisken, er den forventede markedsprisen. Dette er ogs\u00e5 den forutsetningen som historisk sett har hatt st\u00f8rst svingninger. For \u00e5 estimere den forventede prisen tas det utgangspunkt i fremtidspriser for superior norsk laks fra 3-6 kg sl\u00f8yd vekt fra Fish Pool. Bruk av observerbare priser \u00f8ker etter konsernets oppfatning p\u00e5liteligheten og sammenlignbarheten i prisforutsetningene. For slakteklar fisk benyttes fremtidsprisen for p\u00e5f\u00f8lgende m\u00e5ned. For ikke-slakteklar fisk tas det utgangspunkt i fremtidspris for den m\u00e5neden fisken antas \u00e5 n\u00e5 slakteklar vekt. Dersom det er sannsynlig p\u00e5 balansedagen at fisken kommer til \u00e5 bli slaktet f\u00f8r den oppn\u00e5r slakteklar vekt, for eksempel p\u00e5 grunn av biologiske utfordringer (som har oppst\u00e5tt f\u00f8r balansedagen), gj\u00f8res det en ekstra prisjustering for dette. En slik prisjustering tar hensyn til at markedsprisen per kilo for liten fisk er mindre enn for fisk med normal st\u00f8rrelse. Deretter justeres prisen for eksport\u00f8r-margin og clearing kostnad. Dette gjelder b\u00e5de slakteklar og ikke-slakteklar fisk. Videre justeres det for slaktekostnader (br\u00f8nnb\u00e5t, slakting og pakking i kasse), transport- kostnader til Oslo og for kvalitetsforskjeller. Det justeres ogs\u00e5 for prisforskjeller mellom laks og \u00f8rret, og eventuell annen prispremie, slik som eksempelvis ASC- sertifisert fisk. Justeringene for eksport\u00f8rmargin og clearing kost er observerbare poster estimert av Fish Pool. Justering for slaktekostnader, transport-kostnader og kvalitetsforskjeller baseres p\u00e5 konsernets historiske kostnader per region og historisk kvalitetsfordeling, mens de \u00f8vrige justeringene er basert p\u00e5 en skj\u00f8nnsmessig vurdering ut i fra historiske data og konsernets oppfatning om markedsutviklingen fremover. (2) Kostnad For ikke-slakteklar fisk m\u00e5 det i tillegg justeres for kostnadene forbundet med \u00e5 oppdrette fisken videre til optimal vekt for slakting. Estimater knyttet til fremtidige kostnader er basert p\u00e5 konsernets prognoser per lokalitet. Det er usikkerhet knyttet til b\u00e5de fremtidige f\u00f4rpriser, \u00f8vrige kostnader og den biologiske utviklingen (tilvekst, f\u00f4rfaktor og d\u00f8delighet). Dersom de estimerte kostnadene er h\u00f8yere enn det en normal markedsakt\u00f8r ville regne med, for eksempel p\u00e5 grunn av tidligere inng\u00e5tte langsiktige avtaler med underleveran- d\u00f8rer, og dette gj\u00f8r at kostnadene avviker vesentlig fra markedspris, skal kostnadsanslaget justeres for \u00e5 reflektere de kostnadene som en rasjonell markedsakt\u00f8r ville lagt til grunn. (3) Volum Forventet slaktevolum beregnes med utgangspunkt i estimert antall fisk (individer) p\u00e5 balansedagen minus forventet fremtidig d\u00f8delighet, multiplisert med forventet slaktevekt (4,65 kg levende vekt for laks og 4,76 kg levende vekt for \u00f8rret). Det er usikkerhet knyttet til b\u00e5de antall fisk i sj\u00f8 p\u00e5 balansedagen, gjenv\u00e6rende d\u00f8delighet og forventet slaktevekt. Faktisk slaktevolum kan derfor avvike fra forventet slaktevolum enten som f\u00f8lge av endring i den biologiske utviklingen eller dersom spesielle hendelser, som eksempelvis massed\u00f8delighet, inntreffer. Estimatet p\u00e5 antall fisk p\u00e5 balansedagen er basert p\u00e5 antall smolt satt ut i sj\u00f8en. Smolt-antallet justeres for telleusikkerhet og faktisk registrert d\u00f8delighet i forbindelse med utsett. Optimal forventet slaktevekt er vurdert \u00e5 v\u00e6re den levende vekten som gir 4 kg sl\u00f8yd vekt, med mindre det er spesifikke forhold til stede p\u00e5 balansedagen som tilsier at fisken m\u00e5 slaktes f\u00f8r den n\u00e5r denne vekten. I s\u00e5 fall justeres den forventede slaktevekten. Forventet d\u00f8delighet i perioden fra balansedagen til den n\u00e5r slakteklar vekt er ansl\u00e5tt til \u00e5 v\u00e6re 0,45% til 2,5% av inng\u00e5ende antall fisk per m\u00e5ned, avhengig av region. (4) Diskontering Hver gang det slaktes og selges fisk oppst\u00e5r det en positiv kontantstr\u00f8m. Av forenklingshensyn tillegges alle de gjenv\u00e6rende utgiftene samme periode som inntekten, slik at man kun f\u00e5r \u00e9n kontantstr\u00f8m per lokalitet. Kontantstr\u00f8mmen henf\u00f8res til forventet slaktem\u00e5ned. Summen av kontantstr\u00f8mmer fra alle lokalitetene, hvor konsernet har fisk i sj\u00f8, vil da fordeles over hele den perioden det tar \u00e5 f\u00e5 oppdrettet den fisken som befinner seg i sj\u00f8en p\u00e5 balansedagen. Med dagens st\u00f8rrelse p\u00e5 smolten som settes ut, og hyppigheten p\u00e5 smolt-utsettene, kan dette ta inntil 18 m\u00e5neder. Den forventede fremtidige kontantstr\u00f8mmen diskonteres m\u00e5nedlig. Niv\u00e5et p\u00e5 benyttet diskonteringssats har stor innvirkning p\u00e5 estimatet p\u00e5 virkelig verdi. Diskonteringssatsen skal ta hensyn til flere forhold. Diskonterings- faktoren best\u00e5r av tre hovedelementer: (1) Risikojustering, (2) Konsesjonsleie og (3) Tidsverdi. (4.1) Risikojustering Risikojusteringen skal reflektere det prisavslaget som en hypotetisk kj\u00f8per ville krevd for \u00e5 bli kompensert for den risikoen han tar ved \u00e5 investere i levende fisk fremfor en alternativ plassering. Jo lengre frem i tid slaktetidspunktet er, jo st\u00f8rre er sjansen for at noe kan skje som p\u00e5virker kontantstr\u00f8mmen. Det er tre vesentlige faktorer som kan p\u00e5virke kontantstr\u00f8mmen: Volumet kan endre seg, kostnadene kan endre seg, og prisene kan endre seg. Felles for alle faktorene er at utfallsrommet ikke er symmetrisk. (4.2) Hypotetisk konsesjonsleie Oppdrett av laks og \u00f8rret skjer ikke i et marked med fri konkurranse uten inngangs- barrierer. Grunnet begrenset tilgang p\u00e5 konsesjoner for oppdrett av matfisk, har disse i dag en sv\u00e6rt h\u00f8y verdi. For at en hypotetisk kj\u00f8per av levende fisk skulle kunne overta og oppdrette fisken videre, m\u00e5 man legge til grunn at kj\u00f8peren m\u00e5 inneha konsesjon, lokalitet og \u00f8vrige tillatelser som kreves for slik produksjon. I dag er det ikke tillatt \u00e5 leie ut konsesjoner. Men i et hypotetisk marked for kj\u00f8p og salg av levende fisk m\u00e5 en anta at dette vil v\u00e6re mulig. I et slikt scenario ville en hypotetisk kj\u00f8per krevd en betydelig rabatt for \u00e5 kunne allokere en tilstrekkelig andel av avkastning til egne konsesjoner, eller alternativt dekke leiekostnadene p\u00e5 innleide konsesjoner. Hvordan en hypotetisk \u00e5rlig leiekostnad skal utledes av priser p\u00e5 omsatte konsesjoner, er vanskelig \u00e5 modellere, da en slik kurve vil basere seg p\u00e5 forventninger om fremtidig fortjenesteutvikling i bransjen. Videre er det komplekst \u00e5 utlede en leiepris per kortere tidsenhet og i siste instans per volum gitt at konsesjons- begrensningene m\u00e5les p\u00e5 ulike niv\u00e5er (lokasjon, region og selskap). (4.3) Tidsverdi Til slutt m\u00e5 det diskonteres for tidsverdien p\u00e5 kapitalbindingen knyttet til den delen av n\u00e5verdien av kontant- str\u00f8mmen som allokeres til biomassen. En m\u00e5 legge til grunn at en hypotetisk kj\u00f8per vil kreve \u00e5 bli kompensert for alternativkostnaden ved \u00e5 plassere pengene i levende fisk, fremfor \u00e5 investere kapitalen i noe annet. Produksjonssyklusen for laks i sj\u00f8 er i dag opp mot 18 m\u00e5neder. Kontantstr\u00f8mmen vil derfor strekke seg over en tilsvarende periode. Gitt konstant salgspris i hele perioden vil kontantstr\u00f8mmen avta for hver m\u00e5ned frem i tid, ettersom det p\u00e5l\u00f8per kostnader ved \u00e5 oppdrette fisken til slakteklar vekt. Disse \u00f8ker for hver m\u00e5ned fisken m\u00e5 st\u00e5 i sj\u00f8en. Dette gj\u00f8r effekten av utsatt kontantstr\u00f8m lavere enn det som hadde v\u00e6rt tilfellet dersom kontant- str\u00f8mmen hadde v\u00e6rt konstant. Komponenten ansees likevel som viktig p\u00e5 grunn av de store verdiene som ligger i beholdningen. (4.4) Vurdering diskonteringssats Det er benyttet en m\u00e5nedlig diskonterings- sats p\u00e5 4% per m\u00e5ned i 2022, i 2021 var denne ogs\u00e5 4%. I sensitivitetsanalysen nedenfor vises det hvordan en endring i diskonteringssats ville p\u00e5virket verdien p\u00e5 fisk i sj\u00f8. Diskonteringssatsen vurderes periodisk. Som nevnt ovenfor er hypotetisk konsesjonsleie et av hovedelementene ved fastsettelse av diskonteringssatsen. I den hypotetiske konsesjonsleien er forventet fremtidig margin en sentral parameter. Marginen beregnes som forskjellen mellom pris og kost i fremtidige perioder. Forwardprisen p\u00e5 laks og forventninger til fremtidig kostnadsniv\u00e5 har derfor stor betydning p\u00e5 forventet fremtidig margin. Jo h\u00f8yere utsiktene til gode marginer er, jo h\u00f8yere ville en hypotetisk konsesjonsleie ha blitt. Dette forklares med at gode marginer driver verdien p\u00e5 konsesjonene oppover. Dersom utsiktene til marginene er lavere, vil dette p\u00e5 sikt bidra til \u00e5 redusere hypotetisk konsesjonsleie og virkelig verdi av konsesjonene. Det har ogs\u00e5 betydning hvordan endringen i forventet margin oppst\u00e5r. Det legges det til grunn at en uventet lavere (h\u00f8yere) pris p\u00e5 m\u00e5letidspunktet ikke vil kunne f\u00f8re til en umiddelbar reduksjon (\u00f8kning) i hypotetisk konsesjonsleie for fisken som allerede er i sj\u00f8en, men heller en gradvis reduksjon (\u00f8kning) i fremtidig leie knyttet til nye utsett. Dette begrunnes med at det i et hypotetisk leiemarked for konsesjoner m\u00e5 antas at det er forh\u00e5ndsavtalt en fast leie for hele den perioden fisken trenger \u00e5 st\u00e5 i sj\u00f8 frem til slakt. N\u00e5r det gjelder kostnadssiden antas det at endringer i forventet fremtidig kostnadsniv\u00e5 ikke vil p\u00e5virke verdien p\u00e5 de biologiske eiendelene direkte, men indirekte, og over tid, som f\u00f8lge av at den hypotetiske konsesjonsleien vil v\u00e6re bestemt av forventninger om fremtidig margin. I praksis betyr dette at endringer i forward pris kommer direkte til uttrykk i virkelig verdi p\u00e5 fisk i sj\u00f8, gjennom en endring i telleren p\u00e5 kontantstr\u00f8mmen, mens kostnadsendringer ikke kommer til direkte uttrykk i virkelig verdi p\u00e5 fisk i sj\u00f8, siden produksjonskostnaden ikke inng\u00e5r i telleren til kontantstr\u00f8mmen. Men et antatt varig kostnadsskifte som f\u00f8lge av innf\u00f8ring av produksjonsavgift og kostnadsinflasjon som f\u00f8lge av pandemien, p\u00e5virker forventning til fremtidig margin negativt, og tilsvarende den hypotetiske konsesjonsleien. Dermed p\u00e5virkes kontantstr\u00f8mmen indirekte gjennom diskonteringssatsen i nevneren. Av denne grunn er benyttet diskonteringssats redusert fra 5% til 4%. SENSITIVITETSANALYSE FOR VIRKELIG VERDI AV FISK I SJ\u00d8 Etter konsernets oppfatning er f\u00f8lgende fire komponenter mest sentral for verdsettelsen. Disse er: (1) vektet snittpris, (2) forventet optimal slaktevekt, (3) m\u00e5nedlig diskonteringsrente og (4) estimert antall fisk. Tabellene nedenfor viser simulert sensitivitet for endring i virkelig verdi av de biologiske eiendelene ved endring i disse parameterne: NOTE 2 forts. Viktige regnskapsestimater og skj\u00f8nnsmessige vurderinger Sensitivitetsanalyse av vektet snittpris og forventet optimal slaktevekt Tabellen viser samlet estimert virkelig verdi (n\u00e5verdi) f\u00f8r avsetning for tapskontrakter for parameterne pris per kg og forventet slaktevekt per kg sl\u00f8yd vekt. For forventet slaktevekt viser tabellen endring i virkelig verdi ved en \u00f8kning i forventet slaktevekt p\u00e5 hhv. 250 og 500 gram, og for tilsvarende reduksjon. Her holdes forventet samlet kostnad konstant, slik at en \u00f8kning i forventet slaktevekt vil medf\u00f8re en reduksjon i kostnad per kg, mens en reduksjon i forventet slaktevekt vil medf\u00f8re en \u00f8kning i kostnad per kg. For pris gjelder endringen per krone sl\u00f8yd vekt etter justering for slaktekostnader, frakt til Oslo, kvalitet, st\u00f8rrelse og eksport\u00f8rmargin. Forventet slaktevekt per \ufb01sk i kg gwe 3,5 3,8 4,0 4,3 4,5 Endring i forventet vekt per kg gwe -0,50 -0,25 - 0,25 0,50 69,4 -5,00 5 779 6 264 6 776 7 293 7 812 72,4 -2,00 6 165 6 672 7 207 7 748 8 289 73,4 -1,00 6 294 6 809 7 351 7 899 8 449 74,4 - 6 424 6 945 7 495 8 051 8 608 75,4 1,00 6 553 7 082 7 639 8 202 8 767 76,4 2,00 6 682 7 218 7 783 8 353 8 926 79,4 5,00 7 070 7 627 8 215 8 808 9 403 Snittpris per kg (kr) Endring i pris per kg Sensitivitetsanalyse av vektet snittpris og benyttet diskonteringssats Sensitivitetsanalyse av vektet snittpris og antall fisk i beholdning Tabellen ovenfor viser samlet estimert virkelig verdi (n\u00e5verdi) f\u00f8r avsetning for tapskontrakter for parameterne pris per kg og m\u00e5nedlig diskonteringsrente. For den m\u00e5nedlige diskonteringsrenten er det simulert med en absolutt endring p\u00e5 hhv. +/\u2013 1% og +/\u2013 2 % (100 og 200 punkter). Tabellen ovenfor viser samlet estimert virkelig verdi (n\u00e5verdi) f\u00f8r avsetning for tapskontrakter for parameterne pris per kg og estimert antall fisk i beholdning p\u00e5 balansedagen. For antall fisk i beholdning er det simulert med en endring p\u00e5 +/\u2013 2 % og +/- 5 % i antall fisk per lokalitet for samtlige lokaliteter med fisk i beholdning. M\u00e5nedlig diskonteringsrente (%) 2,0 % 3,0 % 4,0 % 5,0 % 6,0 % Endring i m\u00e5nedlig diskonteringsrente (%) -2,0 % -1,0 % 0,0 % 1,0 % 2,0 % 69,4 -5,00 7 867 7 291 6 776 6 315 5 899 72,4 -2,00 8 380 7 761 7 207 6 711 6 265 73,4 -1,00 8 552 7 918 7 351 6 844 6 387 74,4 - 8 723 8 075 7 495 6 976 6 510 75,4 1,00 8 895 8 232 7 639 7 109 6 632 76,4 2,00 9 066 8 388 7 783 7 241 6 754 79,4 5,00 9 580 8 859 8 215 7 639 7 121 Snittpris per kg Endring i pris per kg Antall \ufb01sk i beholdning (millioner \ufb01sk) 52,2 54,2 55,3 56,4 58,0 Endring i antall \ufb01sk i beholdning -5 % -2 % 0 % 2 % 5 % 69,4 -5,00 6 289 6 581 6 776 6 971 7 264 72,4 -2,00 6 698 7 003 7 207 7 411 7 717 73,4 -1,00 6 834 7 145 7 351 7 558 7 868 74,4 - 6 971 7 286 7 495 7 705 8 020 75,4 1,00 7 108 7 427 7 639 7 852 8 171 76,4 2,00 7 245 7 568 7 783 7 999 8 322 79,4 5,00 7 655 7 991 8 215 8 439 8 775 Pris-parametre 2021 - Estimert fremtidspris gjennom forventet slakteperiode Forward pris* Eksport\u00f8r- tillegg Clearing kostnad Netto forward pris 1. kvartal 2022 67,73 -0,75 -0,185 66,80 2. kvartal 2022 67,30 -0,75 -0,185 66,37 3. kvartal 2022 55,50 -0,75 -0,185 54,57 4. kvartal 2022 61,33 -0,75 -0,185 60,40 1. kvartal 2023 64,07 -0,75 -0,185 63,14 2. kvartal 2023 64,57 -0,75 -0,185 63,64 Pris-parametre 2022 - Estimert fremtidspris gjennom forventet slakteperiode Forward pris* Eksport\u00f8r- tillegg Clearing kostnad Netto forward pris 1. kvartal 2023 91,75 -0,75 -0,34 90,66 2. kvartal 2023 95,55 -0,75 -0,34 94,46 3. kvartal 2023 76,48 -0,75 -0,34 75,39 4. kvartal 2023 78,22 -0,75 -0,34 77,13 1. kvartal 2024 84,33 -0,75 -0,34 83,24 2. kvartal 2024 87,50 -0,75 -0,34 86,41 * Kvartalvis forwardpris er basert p\u00e5 m\u00e5nedlige forward-priser hentet fra Fish Pool 30.12. Det justeres ogs\u00e5 for: 2022 2021 Prispremium (+/-) for \u00f8rret 0,00 -2,00 Prispremium (+/-) for \u00f8kologisk laks 0,00 15,00 Prispremium (+/-) for ASC serti\ufb01sert laks 0,09 0,00 Reduksjon for kvalitetsavvik laks -1,30 -1,30 Reduksjon for kvalitetsavvik \u00f8rret -1,60 -1,68 Reduksjon for st\u00f8rrelsesavvik laks -0,26 -0,26 Reduksjon for st\u00f8rrelsesavvik \u00f8rret -0,80 -0,80 2022 2021 Beregnet gjennomsnittlig netto-pris, alle st\u00f8rrelser NOK/kg) 74,40 56,10 Andre parametere Forventet d\u00f8delighet i forhold til antall individ per m\u00e5ned i region Nord 0,45 % 0,45 % Forventet d\u00f8delighet i forhold til antall individ per m\u00e5ned i region Midt 0,60 % 0,60 % Forventet d\u00f8delighet i forhold til antall individ per m\u00e5ned i region Vest 2,50 % 1,10 % Benyttet faktor for sl\u00f8yesvinn for laks 14 % 14 % Benyttet faktor for sl\u00f8yesvinn for \u00f8rret 16 % 16 % Forventet vekt p\u00e5 slaktetidspunktet laks 4,65 kg 4,65 kg Forventet vekt p\u00e5 slaktetidspunktet \u00f8rret 4,76 kg 4,76 kg Diskonteringssats (m\u00e5nedlig)* 4 % 4-5% I tillegg gj\u00f8res det et fradrag for br\u00f8nnb\u00e5t, slakt og pakking (prim\u00e6r-prosessering), samt frakt fra lokaliteten som m\u00e5les, til Oslo. Med utgangspunkt i de ovennevnte parameterne beregnes det en forventet nettopris for hver lokalitet, som inng\u00e5r i kontantstr\u00f8m-beregningen i forbindelse med virkelig verdivurdering. I forbindelse med sensitivitetsanalysen som beskrives i note om viktige regnskapsmessige estimater og vurderinger (note 2) benyttes det en beregnet gjennomsnittlig netto- pris for alle st\u00f8rrelser. Denne er beregnet ved \u00e5 dividere samlet forventet netto salgsinntekt per lokalitet med samlet forventet volum (m\u00e5lt i slaktet vekt), basert p\u00e5 forventet slaktevekt. R\u00d8MMING I 2022 Konsernet ser p\u00e5 all r\u00f8mming som alvorlig og har som m\u00e5l at r\u00f8mming ikke skal forekomme. R\u00f8mming kan likevel skje fra tid til annen p\u00e5 grunn av uforutsette hendelser. Ved eventuell r\u00f8mming blir dette rapportert til Fiskeridirektoratet uavhengig av r\u00f8mmingens st\u00f8rrelse. Dette gjelder selv om kun ett individ har r\u00f8mt. I 2022 har ikke konsernet opplevd r\u00f8mming av \u00f8konomisk betydning. Totalt r\u00f8mte 10.544 individ, av en beholdning p\u00e5 omlag 53 millioner individ. R\u00f8mmingen er fordelt p\u00e5 seks mindre hendelser. Hendelsene er n\u00e6rmere beskrevet i konsernets b\u00e6rekraftsrapport, tilgjengelig p\u00e5 www.auss.no. HENDELSESBASERT D\u00d8DELIGHET Konsernet har som utgangspunkt at d\u00f8deligheten er unormal dersom mer enn en viss prosentandel av samlet antall fisk d\u00f8r i l\u00f8pet av en m\u00e5ned. I region Vest er denne grensen 2,5% p\u00e5 laks, og ellers 1,5%. Se n\u00e6rmere beskrivelse under prinsipp- noten om biologiske eiendeler (I). D\u00f8delighet utover normalt regnes som hendelsesbasert d\u00f8delighet og kostnadsf\u00f8res i den perioden som den inntreffer. I 2022 har hendelsesbasert d\u00f8delighet v\u00e6rt dominert av etter- virkninger for behandling av lus. Noe av d\u00f8deligheten skyldes ogs\u00e5 sykdommer som gjellebetennelse og sirkulasjonssvikt (CSM) samt svekkelse fra vinters\u00e5r. Fiskehelse, herunder minimering av d\u00f8delighet, er helt sentralt i konsernets strategi. Utviklingen i antall luse- behandlinger og d\u00f8delighet forbundet med disse, fortsatte ogs\u00e5 i f\u00f8rste halv\u00e5r av 2022. I andre halv\u00e5r har antall behandlinger mot lus, og d\u00f8delighet knyttet til dette \u00f8kt. Konsernet jobber kontinuerlig med tiltak og teknologi for \u00e5 l\u00f8se denne problematikken. GRUNNLAG FOR UTARBEIDELSE AV KONSERNREGNSKAPET Konsernregnskapet til Austevoll Seafood ASA er utarbeidet i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) som fastsatt av EU. Konsernregnskapet er utarbeidet basert p\u00e5 historisk kost med f\u00f8lgende unntak: \u2022 Biologiske eiendeler er vurdert til virkelig verdi over resultatet iht. IAS 41. Det henvises til n\u00e6rmere beskrivelse i denne noten. \u2022 Tapskontrakter knyttet til biologiske eiendeler regnskapsf\u00f8res etter IAS 37 og bokf\u00f8res til det laveste av oppgj\u00f8rs- bel\u00f8p eller bel\u00f8p for \u00e5 oppfylle kontrakten. \u2022 Fish Pool-kontrakter og finansielle eiendeler og forpliktelser (herunder finansielle derivater) er vurdert til virkelig verdi. Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med IFRS krever bruk av estimater. Videre krever anvendelse av selskapets regnskapsprinsipper at ledelsen m\u00e5 ut\u00f8ve skj\u00f8nn. Omr\u00e5der som i h\u00f8y grad inne- holder slike skj\u00f8nnsmessige vurderinger, h\u00f8y grad av kompleksitet, eller omr\u00e5der hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for regnskapet, er beskrevet i note om viktige regnskapsmessige estimater og vurderinger (note 2). (a) Nye og endrede standarder implementert 2022 IASB og EU har ikke vedtatt noen nye standarder i 2022, som det har v\u00e6rt obligatoriske \u00e5 ta i bruk innev\u00e6rende regnskaps\u00e5r. (b) Nye standarder hvor konsernet ikke har valgt tidlig anvendelse Konsernet har ikke valgt tidlig anvendelse for noen av de nye standardene eller fortolkningene som har v\u00e6rt publisert f\u00f8r datoen for regnskapsavleggelsen, og som det ikke har v\u00e6rt obligatorisk \u00e5 anvende for 2022. De nye standardene og fortolkningene forventes \u00e5 ikke ha noen vesentlig effekt p\u00e5 regnskapet, hverken for innev\u00e6rende periode eller for fremtidige perioder og forventede transaksjoner. KONSOLIDERINGSPRINSIPPER Datterselskaper Datterselskaper konsolideres fra det tidspunkt konsernet har kontroll over enheten, og blir utelatt fra konsolideringen p\u00e5 det tidspunkt kontroll opph\u00f8rer. Ved oppkj\u00f8p av virksomhet anvendes oppkj\u00f8psmetoden. Identifiserbare eiendeler, gjeld og betingede forpliktelser regnskapsf\u00f8rers til virkelig verdi p\u00e5 oppkj\u00f8pstidspunktet. Ved trinnvise oppkj\u00f8p verdsettes eiendeler fra tidligere kj\u00f8p p\u00e5 nytt til virkelig verdi p\u00e5 kontrolltidspunktet. Eventuell gevinst/tap resultatf\u00f8res. Betinget vederlag m\u00e5les til virkelig verdi p\u00e5 oppkj\u00f8pstidspunktet. Etterf\u00f8lgende endringer i virkelig verdi av det betingede vederlaget resultatf\u00f8res, med mindre det er et egenkapitalinstrument. Det foretas ikke ny verdim\u00e5ling av betingede vederlag klassifisert som egenkapital, og etter- f\u00f8lgende oppgj\u00f8r f\u00f8res mot egenkapitalen. Konserninterne transaksjoner, mellom- v\u00e6render, inntekter og kostnader elimineres. Regnskapene til datter- selskapene omarbeides om n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 samsvar med konsernets regnskapsprinsipper. Endringer i eierinteresser i datter- selskaper uten endring av kontroll Transaksjoner med ikke-kontrollerende eiere i datterselskaper som ikke medf\u00f8rer tap av kontroll behandles som egen- kapitaltransaksjoner. Ved ytterligere kj\u00f8p f\u00f8res forskjellen mellom vederlaget og aksjenes forholdsmessige andel av balansef\u00f8rt verdi av nettoeiendeler i datterselskapet mot egenkapitalen til morselskapets eiere. Gevinst eller tap ved salg til ikke-kontrollerende eiere f\u00f8res tilsvarende mot egenkapitalen. Avhending av datterselskaper Ved tap av kontroll m\u00e5les eventuell gjenv\u00e6rende eierinteresse til virkelig verdi med endring over resultatet. Virkelig verdi utgj\u00f8r deretter anskaffelseskost for den videre regnskapsf\u00f8ring, enten som investering i tilknyttet selskap, felleskontrollert virksomhet eller finansiell eiendel. Bel\u00f8p som tidligere er f\u00f8rt i utvidet resultat relatert til investeringen behandles som om konsernet hadde avhendet underliggende eiendeler og gjeld. Dette vil kunne inneb\u00e6re at bel\u00f8p som tidligere er f\u00f8rt i utvidet resultat omklassifiseres til resultatet. Tilknyttede selskaper Tilknyttede selskaper er selskaper der konsernet har betydelig innflytelse, men ikke kontroll. Betydelig innflytelse foreligger normalt der konsernet har mellom 20 og 50% av stemmerettene. Investeringer i tilknyttede selskaper regnskapsf\u00f8rers etter egenkapital- metoden. P\u00e5 kj\u00f8pstidspunktet regnskaps- f\u00f8res investering i tilknyttede selskaper til anskaffelseskost, og konsernets andel av resultat i etterf\u00f8lgende perioder inntektsf\u00f8res eller kostnadsf\u00f8res. Balansef\u00f8rt bel\u00f8p inkluderer eventuell implisitt goodwill identifisert p\u00e5 kj\u00f8pstidspunktet. Ved reduksjon av eierandel i tilknyttet selskap hvor konsernet opprettholder betydelig innflytelse, omklassifiseres kun en forholdsmessig andel av bel\u00f8p som tidligere er f\u00f8rt i utvidet resultat til resultatet. Konsernets andel av over- eller underskudd i tilknyttede selskaper resultatf\u00f8res og tillegges balansef\u00f8rt verdi av investeringen. Konsernets andel av utvidet resultat i det tilknyttede selskapet f\u00f8res i utvidet resultat i konsernet og tillegges ogs\u00e5 balansef\u00f8rt verdi for investeringene. Konsernet resultatf\u00f8rer ikke andel av underskudd hvis dette medf\u00f8rer at balansef\u00f8rt verdi av investeringen blir negativ (inklusive usikrede fordringer p\u00e5 enheten), med mindre konsernet har p\u00e5tatt seg forpliktelser eller foretatt betalinger p\u00e5 vegne av det tilknyttede selskapet. Konsernet vurderer ved slutten av hver regnskapsperiode hvorvidt det foreligger nedskrivningsbehov p\u00e5 investeringen i det tilknyttede selskapet. I s\u00e5 fall beregnes nedskrivningsbel\u00f8pet som forskjellen mellom gjenvinnbart bel\u00f8p av investeringen og dens bokf\u00f8rte verdi, og resultatf\u00f8rer differansen p\u00e5 egen linje sammen med regnskapslinjen \u00abAndel resultat i tilknyttede selskaper\u00bb. Dersom det oppst\u00e5r gevinst eller tap p\u00e5 transaksjoner mellom konsernet og dets tilknyttede selskaper regnskapsf\u00f8res kun den forholdsmessige andelen som knytter seg til aksjon\u00e6rer utenfor konsernet. Urealiserte tap elimineres med mindre det foreligger et nedskrivningsbehov p\u00e5 eiendelen som var gjenstand for transaksjonen. Der det har v\u00e6rt n\u00f8dvendig, er regnskapene i de tilknyttede selskapene omarbeidet for \u00e5 oppn\u00e5 samsvar med konsernets regnskaps- prinsipper. Gevinster og tap ved utvanning av eierandeler i tilknyttede selskaper er resultatf\u00f8rt. Felleskontrollerte ordninger Konsernet har tatt i bruk IFRS 11 for alle felleskontrollerte ordninger. Etter IFRS 11 skal investeringer i felleskontrollerte ordninger klassifiseres enten som felles- kontrollerte driftsordninger eller felleskontrollerte virksomheter, avhengig av de avtalemessige rettighetene og forpliktelsene til hver enkelt investor. Investeringene i Pelagia regnes som felleskontrollerte virksomheter. Felles- kontrollerte virksomheter regnskapsf\u00f8res ved bruk av egenkapitalmetoden, mens felleskontrollerte ordninger konsolideres med selskapets forholdsmessige andel av virksomheten. N\u00e5r konsernets andel av tap i en felles- kontrollert virksomhet overstiger balansef\u00f8rt bel\u00f8p (inkludert andre langsiktige investeringer som i realiteten er en del av konsernets nettoinvestering i virksomheten) innregnes ikke ytterligere tap, med mindre det er p\u00e5dratt forpliktelser eller det er gjennomf\u00f8rt utbetalinger p\u00e5 vegne av de felleskontrollerte virksomhetene. Urealisert gevinst p\u00e5 transaksjoner mellom konsernet og dets felleskontrollerte virksomheter elimineres i henhold til eierandelen i virksomheten. Urealiserte tap elimineres ogs\u00e5 med mindre transaksjonen gir bevis for et verdifall p\u00e5 den overf\u00f8rte eiendelen. Bel\u00f8p rapportert fra felles- kontrollerte virksomheter omarbeides om n\u00f8dvendig for \u00e5 sikre sammenfall med regnskapsprinsippene til konsernet. ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfGeneralInformationAboutFinancialStatementsExplanatory",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f5332": {
"value": "Austevoll Seafood ASA",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:NameOfReportingEntityOrOtherMeansOfIdentification",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f5333": {
"value": "b\u00f8rsnotert selskap",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:LegalFormOfEntity",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f5336": {
"value": "Norge",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DomicileOfEntity",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f5337": {
"value": "Norge",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:CountryOfIncorporation",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f5339": {
"value": "Storeb\u00f8 i Austevoll kommune",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:AddressOfRegisteredOfficeOfEntity",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f5342": {
"value": "Austevoll",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:PrincipalPlaceOfBusiness",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f5344": {
"value": "Laco AS",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:NameOfUltimateParentOfGroup",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f5345": {
"value": "Laco AS",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:NameOfParentEntity",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f5349": {
"value": "Konsernregnskapet er utarbeidet i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) som fastsatt av EU, og ble vedtatt av selskapets styre 28. april 2023. Konsernet har innarbeidet ESEF rapportering p\u00e5 resultat, balanse, egenkapital, kontantstr\u00f8m og noter. ESEF rapporten finner en p\u00e5 hjemmesiden til Austevoll Seafood ASA, www.auss.no. I det videre vil \"Konsernet\" bli brukt for \u00e5 omtale informasjon relatert til Austevoll Seafood ASA med tilh\u00f8rende datter- selskaper, felleskontrollerte virksomheter etc. som inng\u00e5r i konsernregnskapet, mens \"Selskapet\" blir brukt for \u00e5 omtale morselskapet Austevoll Seafood ASA. Alle bel\u00f8p er angitt i millioner norske kroner (MNOK), med mindre annet er spesifisert. ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfAuthorisationOfFinancialStatementsExplanatory",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f5383": {
"value": "NOTE 2 Viktige regnskapsestimater og skj\u00f8nnsmessige vurderinger Estimater og skj\u00f8nnsmessige vurderinger evalueres l\u00f8pende og er basert p\u00e5 historisk erfaring og andre faktorer, inklusive forventninger om fremtidige hendelser som anses \u00e5 v\u00e6re sannsynlige under n\u00e5v\u00e6rende omstendigheter. Konsernet utarbeider estimater og gj\u00f8r antakelser/forutsetninger knyttet til fremtiden. De regnskapsestimater som f\u00f8lger av dette vil per definisjon sjelden v\u00e6re fullt ut i samsvar med det endelige utfall. Estimater og antakelser/ forutsetninger som representerer en betydelig risiko for vesentlige endringer i balansef\u00f8rt verdi p\u00e5 eiendeler og gjeld i l\u00f8pet av neste regnskaps\u00e5r, dr\u00f8ftes nedenfor. GJENVINNBARE BEL\u00d8P AV GOODWILL OG KONSESJONER Konsernet gjennomf\u00f8rer \u00e5rlig tester for \u00e5 vurdere om goodwill og konsesjoner med ubestemt levetid har v\u00e6rt utsatt for verdi- fall i samsvar med regnskapsprinsippene angitt i note 29. De gjenvinnbare bel\u00f8pene p\u00e5 inntektsgenererende enheter er fastsatt p\u00e5 grunnlag av beregninger av bruksverdi. Disse beregningene krever anvendelse av estimater og er n\u00e6rmere beskrevet i note 10. INNTEKTSSKATT Konsernet skattlegges for inntekt innenfor mange ulike jurisdiksjoner. Betydelig bruk av skj\u00f8nn er p\u00e5krevet for \u00e5 fastsette inntektsskatten for alle land under ett i konsernregnskapet. For mange transaksjoner og beregninger vil det v\u00e6re usikkerhet knyttet til den endelige skatteforpliktelsen. Konsernet regnskapsf\u00f8rer skatteforpliktelser knyttet til fremtidige avgj\u00f8relser i skatte-/ tvistesaker, basert p\u00e5 estimater p\u00e5 om ytterligere inntektsskatt vil p\u00e5l\u00f8pe. Hvis det endelige utfall av sakene avviker fra opprinnelig avsatt bel\u00f8p, vil avviket p\u00e5virke regnskapsf\u00f8rt skattekostnad og avsetning for utsatt skatt i den perioden avviket fastsl\u00e5s. Anvendelse av bokf\u00f8rte skattefordeler avhenger av fremtidige positive skattemessige resultater innenfor ulike jurisdiksjoner, og kan ikke avregnes mellom ulike skatteregimer. Vurdering av nedskrivningsbehov for utsatte skatte- fordeler og valuering av skattefordeler er derfor basert p\u00e5 estimerte fremtidige skattemessige resultater innenfor de enkelte skatteregimer. VARELAGER Ferdigvarer av fisk m\u00e5les til laveste av produksjonskost og netto salgsverdi. Vesentlige fluktuasjoner i salgspriser vil kunne medf\u00f8re store svingninger i lagerverdien. Kost for oppdrettsfisk er til virkelig verdi p\u00e5 slaktetidspunktet. BR. BIRKELAND KONSERN Konsernets eierandel i Br. Birkeland AS er 42,92%. P\u00e5 grunn av faktisk kontroll gjennom styresammensetning har Finanstilsynet p\u00e5lagt konsernet \u00e5 behandle selskapet som et konsernselskap. Fortsatt konsolidering av Br. Birkeland konsern avhenger av selskapets styresammensetning. VERDIJUSTERING AV BIOLOGISKE EIENDELER Biologiske eiendeler omfatter beholdning av rogn, yngel, settefisk, rensefisk og matfisk. Biologiske eiendeler m\u00e5les til virkelig verdi med fradrag for salgsutgifter. For n\u00e6rmere beskrivelse av benyttede prinsipper vises det til egen beskrivelse under regnskapsprinsipper samt i note om biologiske eiendeler. Verdsettelsen bygger p\u00e5 en rekke ulike forutsetninger, hvorav mange av disse er ikke-observerbare. Forutsetningene kan grupperes i fire ulike grupper: (1) Pris, (2) Kostnad, (3) Volum og (4) Diskonteringssats. For fisk som er slakteklar p\u00e5 balansedagen er usikkerheten i hovedsak knyttet til prisoppn\u00e5else og volum. For fisk som ikke er slakteklar er usikkerheten h\u00f8yere. I tillegg til usikkerhet knyttet til pris og volum vil det for denne fisken ogs\u00e5 v\u00e6re usikkerhet knyttet til gjenv\u00e6rende produksjonskostnader, gjenv\u00e6rende biologisk omdanning og gjenv\u00e6rende d\u00f8delighet frem mot slaktetidspunktet. (1) Pris En viktig forutsetning i verdsettelses- modellen, b\u00e5de for den slakteklare og den ikke-slakteklare fisken, er den forventede markedsprisen. Dette er ogs\u00e5 den forutsetningen som historisk sett har hatt st\u00f8rst svingninger. For \u00e5 estimere den forventede prisen tas det utgangspunkt i fremtidspriser for superior norsk laks fra 3-6 kg sl\u00f8yd vekt fra Fish Pool. Bruk av observerbare priser \u00f8ker etter konsernets oppfatning p\u00e5liteligheten og sammenlignbarheten i prisforutsetningene. For slakteklar fisk benyttes fremtidsprisen for p\u00e5f\u00f8lgende m\u00e5ned. For ikke-slakteklar fisk tas det utgangspunkt i fremtidspris for den m\u00e5neden fisken antas \u00e5 n\u00e5 slakteklar vekt. Dersom det er sannsynlig p\u00e5 balansedagen at fisken kommer til \u00e5 bli slaktet f\u00f8r den oppn\u00e5r slakteklar vekt, for eksempel p\u00e5 grunn av biologiske utfordringer (som har oppst\u00e5tt f\u00f8r balansedagen), gj\u00f8res det en ekstra prisjustering for dette. En slik prisjustering tar hensyn til at markedsprisen per kilo for liten fisk er mindre enn for fisk med normal st\u00f8rrelse. Deretter justeres prisen for eksport\u00f8r-margin og clearing kostnad. Dette gjelder b\u00e5de slakteklar og ikke-slakteklar fisk. Videre justeres det for slaktekostnader (br\u00f8nnb\u00e5t, slakting og pakking i kasse), transport- kostnader til Oslo og for kvalitetsforskjeller. Det justeres ogs\u00e5 for prisforskjeller mellom laks og \u00f8rret, og eventuell annen prispremie, slik som eksempelvis ASC- sertifisert fisk. Justeringene for eksport\u00f8rmargin og clearing kost er observerbare poster estimert av Fish Pool. Justering for slaktekostnader, transport-kostnader og kvalitetsforskjeller baseres p\u00e5 konsernets historiske kostnader per region og historisk kvalitetsfordeling, mens de \u00f8vrige justeringene er basert p\u00e5 en skj\u00f8nnsmessig vurdering ut i fra historiske data og konsernets oppfatning om markedsutviklingen fremover. (2) Kostnad For ikke-slakteklar fisk m\u00e5 det i tillegg justeres for kostnadene forbundet med \u00e5 oppdrette fisken videre til optimal vekt for slakting. Estimater knyttet til fremtidige kostnader er basert p\u00e5 konsernets prognoser per lokalitet. Det er usikkerhet knyttet til b\u00e5de fremtidige f\u00f4rpriser, \u00f8vrige kostnader og den biologiske utviklingen (tilvekst, f\u00f4rfaktor og d\u00f8delighet). Dersom de estimerte kostnadene er h\u00f8yere enn det en normal markedsakt\u00f8r ville regne med, for eksempel p\u00e5 grunn av tidligere inng\u00e5tte langsiktige avtaler med underleveran- d\u00f8rer, og dette gj\u00f8r at kostnadene avviker vesentlig fra markedspris, skal kostnadsanslaget justeres for \u00e5 reflektere de kostnadene som en rasjonell markedsakt\u00f8r ville lagt til grunn. (3) Volum Forventet slaktevolum beregnes med utgangspunkt i estimert antall fisk (individer) p\u00e5 balansedagen minus forventet fremtidig d\u00f8delighet, multiplisert med forventet slaktevekt (4,65 kg levende vekt for laks og 4,76 kg levende vekt for \u00f8rret). Det er usikkerhet knyttet til b\u00e5de antall fisk i sj\u00f8 p\u00e5 balansedagen, gjenv\u00e6rende d\u00f8delighet og forventet slaktevekt. Faktisk slaktevolum kan derfor avvike fra forventet slaktevolum enten som f\u00f8lge av endring i den biologiske utviklingen eller dersom spesielle hendelser, som eksempelvis massed\u00f8delighet, inntreffer. Estimatet p\u00e5 antall fisk p\u00e5 balansedagen er basert p\u00e5 antall smolt satt ut i sj\u00f8en. Smolt-antallet justeres for telleusikkerhet og faktisk registrert d\u00f8delighet i forbindelse med utsett. Optimal forventet slaktevekt er vurdert \u00e5 v\u00e6re den levende vekten som gir 4 kg sl\u00f8yd vekt, med mindre det er spesifikke forhold til stede p\u00e5 balansedagen som tilsier at fisken m\u00e5 slaktes f\u00f8r den n\u00e5r denne vekten. I s\u00e5 fall justeres den forventede slaktevekten. Forventet d\u00f8delighet i perioden fra balansedagen til den n\u00e5r slakteklar vekt er ansl\u00e5tt til \u00e5 v\u00e6re 0,45% til 2,5% av inng\u00e5ende antall fisk per m\u00e5ned, avhengig av region. (4) Diskontering Hver gang det slaktes og selges fisk oppst\u00e5r det en positiv kontantstr\u00f8m. Av forenklingshensyn tillegges alle de gjenv\u00e6rende utgiftene samme periode som inntekten, slik at man kun f\u00e5r \u00e9n kontantstr\u00f8m per lokalitet. Kontantstr\u00f8mmen henf\u00f8res til forventet slaktem\u00e5ned. Summen av kontantstr\u00f8mmer fra alle lokalitetene, hvor konsernet har fisk i sj\u00f8, vil da fordeles over hele den perioden det tar \u00e5 f\u00e5 oppdrettet den fisken som befinner seg i sj\u00f8en p\u00e5 balansedagen. Med dagens st\u00f8rrelse p\u00e5 smolten som settes ut, og hyppigheten p\u00e5 smolt-utsettene, kan dette ta inntil 18 m\u00e5neder. Den forventede fremtidige kontantstr\u00f8mmen diskonteres m\u00e5nedlig. Niv\u00e5et p\u00e5 benyttet diskonteringssats har stor innvirkning p\u00e5 estimatet p\u00e5 virkelig verdi. Diskonteringssatsen skal ta hensyn til flere forhold. Diskonterings- faktoren best\u00e5r av tre hovedelementer: (1) Risikojustering, (2) Konsesjonsleie og (3) Tidsverdi. (4.1) Risikojustering Risikojusteringen skal reflektere det prisavslaget som en hypotetisk kj\u00f8per ville krevd for \u00e5 bli kompensert for den risikoen han tar ved \u00e5 investere i levende fisk fremfor en alternativ plassering. Jo lengre frem i tid slaktetidspunktet er, jo st\u00f8rre er sjansen for at noe kan skje som p\u00e5virker kontantstr\u00f8mmen. Det er tre vesentlige faktorer som kan p\u00e5virke kontantstr\u00f8mmen: Volumet kan endre seg, kostnadene kan endre seg, og prisene kan endre seg. Felles for alle faktorene er at utfallsrommet ikke er symmetrisk. (4.2) Hypotetisk konsesjonsleie Oppdrett av laks og \u00f8rret skjer ikke i et marked med fri konkurranse uten inngangs- barrierer. Grunnet begrenset tilgang p\u00e5 konsesjoner for oppdrett av matfisk, har disse i dag en sv\u00e6rt h\u00f8y verdi. For at en hypotetisk kj\u00f8per av levende fisk skulle kunne overta og oppdrette fisken videre, m\u00e5 man legge til grunn at kj\u00f8peren m\u00e5 inneha konsesjon, lokalitet og \u00f8vrige tillatelser som kreves for slik produksjon. I dag er det ikke tillatt \u00e5 leie ut konsesjoner. Men i et hypotetisk marked for kj\u00f8p og salg av levende fisk m\u00e5 en anta at dette vil v\u00e6re mulig. I et slikt scenario ville en hypotetisk kj\u00f8per krevd en betydelig rabatt for \u00e5 kunne allokere en tilstrekkelig andel av avkastning til egne konsesjoner, eller alternativt dekke leiekostnadene p\u00e5 innleide konsesjoner. Hvordan en hypotetisk \u00e5rlig leiekostnad skal utledes av priser p\u00e5 omsatte konsesjoner, er vanskelig \u00e5 modellere, da en slik kurve vil basere seg p\u00e5 forventninger om fremtidig fortjenesteutvikling i bransjen. Videre er det komplekst \u00e5 utlede en leiepris per kortere tidsenhet og i siste instans per volum gitt at konsesjons- begrensningene m\u00e5les p\u00e5 ulike niv\u00e5er (lokasjon, region og selskap). (4.3) Tidsverdi Til slutt m\u00e5 det diskonteres for tidsverdien p\u00e5 kapitalbindingen knyttet til den delen av n\u00e5verdien av kontant- str\u00f8mmen som allokeres til biomassen. En m\u00e5 legge til grunn at en hypotetisk kj\u00f8per vil kreve \u00e5 bli kompensert for alternativkostnaden ved \u00e5 plassere pengene i levende fisk, fremfor \u00e5 investere kapitalen i noe annet. Produksjonssyklusen for laks i sj\u00f8 er i dag opp mot 18 m\u00e5neder. Kontantstr\u00f8mmen vil derfor strekke seg over en tilsvarende periode. Gitt konstant salgspris i hele perioden vil kontantstr\u00f8mmen avta for hver m\u00e5ned frem i tid, ettersom det p\u00e5l\u00f8per kostnader ved \u00e5 oppdrette fisken til slakteklar vekt. Disse \u00f8ker for hver m\u00e5ned fisken m\u00e5 st\u00e5 i sj\u00f8en. Dette gj\u00f8r effekten av utsatt kontantstr\u00f8m lavere enn det som hadde v\u00e6rt tilfellet dersom kontant- str\u00f8mmen hadde v\u00e6rt konstant. Komponenten ansees likevel som viktig p\u00e5 grunn av de store verdiene som ligger i beholdningen. (4.4) Vurdering diskonteringssats Det er benyttet en m\u00e5nedlig diskonterings- sats p\u00e5 4% per m\u00e5ned i 2022, i 2021 var denne ogs\u00e5 4%. I sensitivitetsanalysen nedenfor vises det hvordan en endring i diskonteringssats ville p\u00e5virket verdien p\u00e5 fisk i sj\u00f8. Diskonteringssatsen vurderes periodisk. Som nevnt ovenfor er hypotetisk konsesjonsleie et av hovedelementene ved fastsettelse av diskonteringssatsen. I den hypotetiske konsesjonsleien er forventet fremtidig margin en sentral parameter. Marginen beregnes som forskjellen mellom pris og kost i fremtidige perioder. Forwardprisen p\u00e5 laks og forventninger til fremtidig kostnadsniv\u00e5 har derfor stor betydning p\u00e5 forventet fremtidig margin. Jo h\u00f8yere utsiktene til gode marginer er, jo h\u00f8yere ville en hypotetisk konsesjonsleie ha blitt. Dette forklares med at gode marginer driver verdien p\u00e5 konsesjonene oppover. Dersom utsiktene til marginene er lavere, vil dette p\u00e5 sikt bidra til \u00e5 redusere hypotetisk konsesjonsleie og virkelig verdi av konsesjonene. Det har ogs\u00e5 betydning hvordan endringen i forventet margin oppst\u00e5r. Det legges det til grunn at en uventet lavere (h\u00f8yere) pris p\u00e5 m\u00e5letidspunktet ikke vil kunne f\u00f8re til en umiddelbar reduksjon (\u00f8kning) i hypotetisk konsesjonsleie for fisken som allerede er i sj\u00f8en, men heller en gradvis reduksjon (\u00f8kning) i fremtidig leie knyttet til nye utsett. Dette begrunnes med at det i et hypotetisk leiemarked for konsesjoner m\u00e5 antas at det er forh\u00e5ndsavtalt en fast leie for hele den perioden fisken trenger \u00e5 st\u00e5 i sj\u00f8 frem til slakt. N\u00e5r det gjelder kostnadssiden antas det at endringer i forventet fremtidig kostnadsniv\u00e5 ikke vil p\u00e5virke verdien p\u00e5 de biologiske eiendelene direkte, men indirekte, og over tid, som f\u00f8lge av at den hypotetiske konsesjonsleien vil v\u00e6re bestemt av forventninger om fremtidig margin. I praksis betyr dette at endringer i forward pris kommer direkte til uttrykk i virkelig verdi p\u00e5 fisk i sj\u00f8, gjennom en endring i telleren p\u00e5 kontantstr\u00f8mmen, mens kostnadsendringer ikke kommer til direkte uttrykk i virkelig verdi p\u00e5 fisk i sj\u00f8, siden produksjonskostnaden ikke inng\u00e5r i telleren til kontantstr\u00f8mmen. Men et antatt varig kostnadsskifte som f\u00f8lge av innf\u00f8ring av produksjonsavgift og kostnadsinflasjon som f\u00f8lge av pandemien, p\u00e5virker forventning til fremtidig margin negativt, og tilsvarende den hypotetiske konsesjonsleien. Dermed p\u00e5virkes kontantstr\u00f8mmen indirekte gjennom diskonteringssatsen i nevneren. Av denne grunn er benyttet diskonteringssats redusert fra 5% til 4%. SENSITIVITETSANALYSE FOR VIRKELIG VERDI AV FISK I SJ\u00d8 Etter konsernets oppfatning er f\u00f8lgende fire komponenter mest sentral for verdsettelsen. Disse er: (1) vektet snittpris, (2) forventet optimal slaktevekt, (3) m\u00e5nedlig diskonteringsrente og (4) estimert antall fisk. Tabellene nedenfor viser simulert sensitivitet for endring i virkelig verdi av de biologiske eiendelene ved endring i disse parameterne: NOTE 2 forts. Viktige regnskapsestimater og skj\u00f8nnsmessige vurderinger Sensitivitetsanalyse av vektet snittpris og forventet optimal slaktevekt Tabellen viser samlet estimert virkelig verdi (n\u00e5verdi) f\u00f8r avsetning for tapskontrakter for parameterne pris per kg og forventet slaktevekt per kg sl\u00f8yd vekt. For forventet slaktevekt viser tabellen endring i virkelig verdi ved en \u00f8kning i forventet slaktevekt p\u00e5 hhv. 250 og 500 gram, og for tilsvarende reduksjon. Her holdes forventet samlet kostnad konstant, slik at en \u00f8kning i forventet slaktevekt vil medf\u00f8re en reduksjon i kostnad per kg, mens en reduksjon i forventet slaktevekt vil medf\u00f8re en \u00f8kning i kostnad per kg. For pris gjelder endringen per krone sl\u00f8yd vekt etter justering for slaktekostnader, frakt til Oslo, kvalitet, st\u00f8rrelse og eksport\u00f8rmargin. Forventet slaktevekt per \ufb01sk i kg gwe 3,5 3,8 4,0 4,3 4,5 Endring i forventet vekt per kg gwe -0,50 -0,25 - 0,25 0,50 69,4 -5,00 5 779 6 264 6 776 7 293 7 812 72,4 -2,00 6 165 6 672 7 207 7 748 8 289 73,4 -1,00 6 294 6 809 7 351 7 899 8 449 74,4 - 6 424 6 945 7 495 8 051 8 608 75,4 1,00 6 553 7 082 7 639 8 202 8 767 76,4 2,00 6 682 7 218 7 783 8 353 8 926 79,4 5,00 7 070 7 627 8 215 8 808 9 403 Snittpris per kg (kr) Endring i pris per kg Sensitivitetsanalyse av vektet snittpris og benyttet diskonteringssats Sensitivitetsanalyse av vektet snittpris og antall fisk i beholdning Tabellen ovenfor viser samlet estimert virkelig verdi (n\u00e5verdi) f\u00f8r avsetning for tapskontrakter for parameterne pris per kg og m\u00e5nedlig diskonteringsrente. For den m\u00e5nedlige diskonteringsrenten er det simulert med en absolutt endring p\u00e5 hhv. +/\u2013 1% og +/\u2013 2 % (100 og 200 punkter). Tabellen ovenfor viser samlet estimert virkelig verdi (n\u00e5verdi) f\u00f8r avsetning for tapskontrakter for parameterne pris per kg og estimert antall fisk i beholdning p\u00e5 balansedagen. For antall fisk i beholdning er det simulert med en endring p\u00e5 +/\u2013 2 % og +/- 5 % i antall fisk per lokalitet for samtlige lokaliteter med fisk i beholdning. M\u00e5nedlig diskonteringsrente (%) 2,0 % 3,0 % 4,0 % 5,0 % 6,0 % Endring i m\u00e5nedlig diskonteringsrente (%) -2,0 % -1,0 % 0,0 % 1,0 % 2,0 % 69,4 -5,00 7 867 7 291 6 776 6 315 5 899 72,4 -2,00 8 380 7 761 7 207 6 711 6 265 73,4 -1,00 8 552 7 918 7 351 6 844 6 387 74,4 - 8 723 8 075 7 495 6 976 6 510 75,4 1,00 8 895 8 232 7 639 7 109 6 632 76,4 2,00 9 066 8 388 7 783 7 241 6 754 79,4 5,00 9 580 8 859 8 215 7 639 7 121 Snittpris per kg Endring i pris per kg Antall \ufb01sk i beholdning (millioner \ufb01sk) 52,2 54,2 55,3 56,4 58,0 Endring i antall \ufb01sk i beholdning -5 % -2 % 0 % 2 % 5 % 69,4 -5,00 6 289 6 581 6 776 6 971 7 264 72,4 -2,00 6 698 7 003 7 207 7 411 7 717 73,4 -1,00 6 834 7 145 7 351 7 558 7 868 74,4 - 6 971 7 286 7 495 7 705 8 020 75,4 1,00 7 108 7 427 7 639 7 852 8 171 76,4 2,00 7 245 7 568 7 783 7 999 8 322 79,4 5,00 7 655 7 991 8 215 8 439 8 775 Pris-parametre 2021 - Estimert fremtidspris gjennom forventet slakteperiode Forward pris* Eksport\u00f8r- tillegg Clearing kostnad Netto forward pris 1. kvartal 2022 67,73 -0,75 -0,185 66,80 2. kvartal 2022 67,30 -0,75 -0,185 66,37 3. kvartal 2022 55,50 -0,75 -0,185 54,57 4. kvartal 2022 61,33 -0,75 -0,185 60,40 1. kvartal 2023 64,07 -0,75 -0,185 63,14 2. kvartal 2023 64,57 -0,75 -0,185 63,64 Pris-parametre 2022 - Estimert fremtidspris gjennom forventet slakteperiode Forward pris* Eksport\u00f8r- tillegg Clearing kostnad Netto forward pris 1. kvartal 2023 91,75 -0,75 -0,34 90,66 2. kvartal 2023 95,55 -0,75 -0,34 94,46 3. kvartal 2023 76,48 -0,75 -0,34 75,39 4. kvartal 2023 78,22 -0,75 -0,34 77,13 1. kvartal 2024 84,33 -0,75 -0,34 83,24 2. kvartal 2024 87,50 -0,75 -0,34 86,41 * Kvartalvis forwardpris er basert p\u00e5 m\u00e5nedlige forward-priser hentet fra Fish Pool 30.12. Det justeres ogs\u00e5 for: 2022 2021 Prispremium (+/-) for \u00f8rret 0,00 -2,00 Prispremium (+/-) for \u00f8kologisk laks 0,00 15,00 Prispremium (+/-) for ASC serti\ufb01sert laks 0,09 0,00 Reduksjon for kvalitetsavvik laks -1,30 -1,30 Reduksjon for kvalitetsavvik \u00f8rret -1,60 -1,68 Reduksjon for st\u00f8rrelsesavvik laks -0,26 -0,26 Reduksjon for st\u00f8rrelsesavvik \u00f8rret -0,80 -0,80 2022 2021 Beregnet gjennomsnittlig netto-pris, alle st\u00f8rrelser NOK/kg) 74,40 56,10 Andre parametere Forventet d\u00f8delighet i forhold til antall individ per m\u00e5ned i region Nord 0,45 % 0,45 % Forventet d\u00f8delighet i forhold til antall individ per m\u00e5ned i region Midt 0,60 % 0,60 % Forventet d\u00f8delighet i forhold til antall individ per m\u00e5ned i region Vest 2,50 % 1,10 % Benyttet faktor for sl\u00f8yesvinn for laks 14 % 14 % Benyttet faktor for sl\u00f8yesvinn for \u00f8rret 16 % 16 % Forventet vekt p\u00e5 slaktetidspunktet laks 4,65 kg 4,65 kg Forventet vekt p\u00e5 slaktetidspunktet \u00f8rret 4,76 kg 4,76 kg Diskonteringssats (m\u00e5nedlig)* 4 % 4-5% I tillegg gj\u00f8res det et fradrag for br\u00f8nnb\u00e5t, slakt og pakking (prim\u00e6r-prosessering), samt frakt fra lokaliteten som m\u00e5les, til Oslo. Med utgangspunkt i de ovennevnte parameterne beregnes det en forventet nettopris for hver lokalitet, som inng\u00e5r i kontantstr\u00f8m-beregningen i forbindelse med virkelig verdivurdering. I forbindelse med sensitivitetsanalysen som beskrives i note om viktige regnskapsmessige estimater og vurderinger (note 2) benyttes det en beregnet gjennomsnittlig netto- pris for alle st\u00f8rrelser. Denne er beregnet ved \u00e5 dividere samlet forventet netto salgsinntekt per lokalitet med samlet forventet volum (m\u00e5lt i slaktet vekt), basert p\u00e5 forventet slaktevekt. R\u00d8MMING I 2022 Konsernet ser p\u00e5 all r\u00f8mming som alvorlig og har som m\u00e5l at r\u00f8mming ikke skal forekomme. R\u00f8mming kan likevel skje fra tid til annen p\u00e5 grunn av uforutsette hendelser. Ved eventuell r\u00f8mming blir dette rapportert til Fiskeridirektoratet uavhengig av r\u00f8mmingens st\u00f8rrelse. Dette gjelder selv om kun ett individ har r\u00f8mt. I 2022 har ikke konsernet opplevd r\u00f8mming av \u00f8konomisk betydning. Totalt r\u00f8mte 10.544 individ, av en beholdning p\u00e5 omlag 53 millioner individ. R\u00f8mmingen er fordelt p\u00e5 seks mindre hendelser. Hendelsene er n\u00e6rmere beskrevet i konsernets b\u00e6rekraftsrapport, tilgjengelig p\u00e5 www.auss.no. HENDELSESBASERT D\u00d8DELIGHET Konsernet har som utgangspunkt at d\u00f8deligheten er unormal dersom mer enn en viss prosentandel av samlet antall fisk d\u00f8r i l\u00f8pet av en m\u00e5ned. I region Vest er denne grensen 2,5% p\u00e5 laks, og ellers 1,5%. Se n\u00e6rmere beskrivelse under prinsipp- noten om biologiske eiendeler (I). D\u00f8delighet utover normalt regnes som hendelsesbasert d\u00f8delighet og kostnadsf\u00f8res i den perioden som den inntreffer. I 2022 har hendelsesbasert d\u00f8delighet v\u00e6rt dominert av etter- virkninger for behandling av lus. Noe av d\u00f8deligheten skyldes ogs\u00e5 sykdommer som gjellebetennelse og sirkulasjonssvikt (CSM) samt svekkelse fra vinters\u00e5r. Fiskehelse, herunder minimering av d\u00f8delighet, er helt sentralt i konsernets strategi. Utviklingen i antall luse- behandlinger og d\u00f8delighet forbundet med disse, fortsatte ogs\u00e5 i f\u00f8rste halv\u00e5r av 2022. I andre halv\u00e5r har antall behandlinger mot lus, og d\u00f8delighet knyttet til dette \u00f8kt. Konsernet jobber kontinuerlig med tiltak og teknologi for \u00e5 l\u00f8se denne problematikken. Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med IFRS krever bruk av estimater. Videre krever anvendelse av selskapets regnskapsprinsipper at ledelsen m\u00e5 ut\u00f8ve skj\u00f8nn. Omr\u00e5der som i h\u00f8y grad inne- holder slike skj\u00f8nnsmessige vurderinger, h\u00f8y grad av kompleksitet, eller omr\u00e5der hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for regnskapet, er beskrevet i note om viktige regnskapsmessige estimater og vurderinger (note 2). (a) Nye og endrede standarder implementert 2022 IASB og EU har ikke vedtatt noen nye standarder i 2022, som det har v\u00e6rt obligatoriske \u00e5 ta i bruk innev\u00e6rende regnskaps\u00e5r. (b) Nye standarder hvor konsernet ikke har valgt tidlig anvendelse Konsernet har ikke valgt tidlig anvendelse for noen av de nye standardene eller fortolkningene som har v\u00e6rt publisert f\u00f8r datoen for regnskapsavleggelsen, og som det ikke har v\u00e6rt obligatorisk \u00e5 anvende for 2022. De nye standardene og fortolkningene forventes \u00e5 ikke ha noen vesentlig effekt p\u00e5 regnskapet, hverken for innev\u00e6rende periode eller for fremtidige perioder og forventede transaksjoner. ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfAccountingJudgementsAndEstimatesExplanatory",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f5398": {
"value": "Estimater og antakelser/ forutsetninger som representerer en betydelig risiko for vesentlige endringer i balansef\u00f8rt verdi p\u00e5 eiendeler og gjeld i l\u00f8pet av neste regnskaps\u00e5r, dr\u00f8ftes nedenfor. GJENVINNBARE BEL\u00d8P AV GOODWILL OG KONSESJONER Konsernet gjennomf\u00f8rer \u00e5rlig tester for \u00e5 vurdere om goodwill og konsesjoner med ubestemt levetid har v\u00e6rt utsatt for verdi- fall i samsvar med regnskapsprinsippene angitt i note 29. De gjenvinnbare bel\u00f8pene p\u00e5 inntektsgenererende enheter er fastsatt p\u00e5 grunnlag av beregninger av bruksverdi. Disse beregningene krever anvendelse av estimater og er n\u00e6rmere beskrevet i note 10. INNTEKTSSKATT Konsernet skattlegges for inntekt innenfor mange ulike jurisdiksjoner. Betydelig bruk av skj\u00f8nn er p\u00e5krevet for \u00e5 fastsette inntektsskatten for alle land under ett i konsernregnskapet. For mange transaksjoner og beregninger vil det v\u00e6re usikkerhet knyttet til den endelige skatteforpliktelsen. Konsernet regnskapsf\u00f8rer skatteforpliktelser knyttet til fremtidige avgj\u00f8relser i skatte-/ tvistesaker, basert p\u00e5 estimater p\u00e5 om ytterligere inntektsskatt vil p\u00e5l\u00f8pe. Hvis det endelige utfall av sakene avviker fra opprinnelig avsatt bel\u00f8p, vil avviket p\u00e5virke regnskapsf\u00f8rt skattekostnad og avsetning for utsatt skatt i den perioden avviket fastsl\u00e5s. Anvendelse av bokf\u00f8rte skattefordeler avhenger av fremtidige positive skattemessige resultater innenfor ulike jurisdiksjoner, og kan ikke avregnes mellom ulike skatteregimer. Vurdering av nedskrivningsbehov for utsatte skatte- fordeler og valuering av skattefordeler er derfor basert p\u00e5 estimerte fremtidige skattemessige resultater innenfor de enkelte skatteregimer. VARELAGER Ferdigvarer av fisk m\u00e5les til laveste av produksjonskost og netto salgsverdi. Vesentlige fluktuasjoner i salgspriser vil kunne medf\u00f8re store svingninger i lagerverdien. Kost for oppdrettsfisk er til virkelig verdi p\u00e5 slaktetidspunktet. BR. BIRKELAND KONSERN Konsernets eierandel i Br. Birkeland AS er 42,92%. P\u00e5 grunn av faktisk kontroll gjennom styresammensetning har Finanstilsynet p\u00e5lagt konsernet \u00e5 behandle selskapet som et konsernselskap. Fortsatt konsolidering av Br. Birkeland konsern avhenger av selskapets styresammensetning. VERDIJUSTERING AV BIOLOGISKE EIENDELER Biologiske eiendeler omfatter beholdning av rogn, yngel, settefisk, rensefisk og matfisk. Biologiske eiendeler m\u00e5les til virkelig verdi med fradrag for salgsutgifter. For n\u00e6rmere beskrivelse av benyttede prinsipper vises det til egen beskrivelse under regnskapsprinsipper samt i note om biologiske eiendeler. Verdsettelsen bygger p\u00e5 en rekke ulike forutsetninger, hvorav mange av disse er ikke-observerbare. Forutsetningene kan grupperes i fire ulike grupper: (1) Pris, (2) Kostnad, (3) Volum og (4) Diskonteringssats. For fisk som er slakteklar p\u00e5 balansedagen er usikkerheten i hovedsak knyttet til prisoppn\u00e5else og volum. For fisk som ikke er slakteklar er usikkerheten h\u00f8yere. I tillegg til usikkerhet knyttet til pris og volum vil det for denne fisken ogs\u00e5 v\u00e6re usikkerhet knyttet til gjenv\u00e6rende produksjonskostnader, gjenv\u00e6rende biologisk omdanning og gjenv\u00e6rende d\u00f8delighet frem mot slaktetidspunktet. (1) Pris En viktig forutsetning i verdsettelses- modellen, b\u00e5de for den slakteklare og den ikke-slakteklare fisken, er den forventede markedsprisen. Dette er ogs\u00e5 den forutsetningen som historisk sett har hatt st\u00f8rst svingninger. For \u00e5 estimere den forventede prisen tas det utgangspunkt i fremtidspriser for superior norsk laks fra 3-6 kg sl\u00f8yd vekt fra Fish Pool. Bruk av observerbare priser \u00f8ker etter konsernets oppfatning p\u00e5liteligheten og sammenlignbarheten i prisforutsetningene. For slakteklar fisk benyttes fremtidsprisen for p\u00e5f\u00f8lgende m\u00e5ned. For ikke-slakteklar fisk tas det utgangspunkt i fremtidspris for den m\u00e5neden fisken antas \u00e5 n\u00e5 slakteklar vekt. Dersom det er sannsynlig p\u00e5 balansedagen at fisken kommer til \u00e5 bli slaktet f\u00f8r den oppn\u00e5r slakteklar vekt, for eksempel p\u00e5 grunn av biologiske utfordringer (som har oppst\u00e5tt f\u00f8r balansedagen), gj\u00f8res det en ekstra prisjustering for dette. En slik prisjustering tar hensyn til at markedsprisen per kilo for liten fisk er mindre enn for fisk med normal st\u00f8rrelse. Deretter justeres prisen for eksport\u00f8r-margin og clearing kostnad. Dette gjelder b\u00e5de slakteklar og ikke-slakteklar fisk. Videre justeres det for slaktekostnader (br\u00f8nnb\u00e5t, slakting og pakking i kasse), transport- kostnader til Oslo og for kvalitetsforskjeller. Det justeres ogs\u00e5 for prisforskjeller mellom laks og \u00f8rret, og eventuell annen prispremie, slik som eksempelvis ASC- sertifisert fisk. Justeringene for eksport\u00f8rmargin og clearing kost er observerbare poster estimert av Fish Pool. Justering for slaktekostnader, transport-kostnader og kvalitetsforskjeller baseres p\u00e5 konsernets historiske kostnader per region og historisk kvalitetsfordeling, mens de \u00f8vrige justeringene er basert p\u00e5 en skj\u00f8nnsmessig vurdering ut i fra historiske data og konsernets oppfatning om markedsutviklingen fremover. (2) Kostnad For ikke-slakteklar fisk m\u00e5 det i tillegg justeres for kostnadene forbundet med \u00e5 oppdrette fisken videre til optimal vekt for slakting. Estimater knyttet til fremtidige kostnader er basert p\u00e5 konsernets prognoser per lokalitet. Det er usikkerhet knyttet til b\u00e5de fremtidige f\u00f4rpriser, \u00f8vrige kostnader og den biologiske utviklingen (tilvekst, f\u00f4rfaktor og d\u00f8delighet). Dersom de estimerte kostnadene er h\u00f8yere enn det en normal markedsakt\u00f8r ville regne med, for eksempel p\u00e5 grunn av tidligere inng\u00e5tte langsiktige avtaler med underleveran- d\u00f8rer, og dette gj\u00f8r at kostnadene avviker vesentlig fra markedspris, skal kostnadsanslaget justeres for \u00e5 reflektere de kostnadene som en rasjonell markedsakt\u00f8r ville lagt til grunn. (3) Volum Forventet slaktevolum beregnes med utgangspunkt i estimert antall fisk (individer) p\u00e5 balansedagen minus forventet fremtidig d\u00f8delighet, multiplisert med forventet slaktevekt (4,65 kg levende vekt for laks og 4,76 kg levende vekt for \u00f8rret). Det er usikkerhet knyttet til b\u00e5de antall fisk i sj\u00f8 p\u00e5 balansedagen, gjenv\u00e6rende d\u00f8delighet og forventet slaktevekt. Faktisk slaktevolum kan derfor avvike fra forventet slaktevolum enten som f\u00f8lge av endring i den biologiske utviklingen eller dersom spesielle hendelser, som eksempelvis massed\u00f8delighet, inntreffer. Estimatet p\u00e5 antall fisk p\u00e5 balansedagen er basert p\u00e5 antall smolt satt ut i sj\u00f8en. Smolt-antallet justeres for telleusikkerhet og faktisk registrert d\u00f8delighet i forbindelse med utsett. Optimal forventet slaktevekt er vurdert \u00e5 v\u00e6re den levende vekten som gir 4 kg sl\u00f8yd vekt, med mindre det er spesifikke forhold til stede p\u00e5 balansedagen som tilsier at fisken m\u00e5 slaktes f\u00f8r den n\u00e5r denne vekten. I s\u00e5 fall justeres den forventede slaktevekten. Forventet d\u00f8delighet i perioden fra balansedagen til den n\u00e5r slakteklar vekt er ansl\u00e5tt til \u00e5 v\u00e6re 0,45% til 2,5% av inng\u00e5ende antall fisk per m\u00e5ned, avhengig av region. (4) Diskontering Hver gang det slaktes og selges fisk oppst\u00e5r det en positiv kontantstr\u00f8m. Av forenklingshensyn tillegges alle de gjenv\u00e6rende utgiftene samme periode som inntekten, slik at man kun f\u00e5r \u00e9n kontantstr\u00f8m per lokalitet. Kontantstr\u00f8mmen henf\u00f8res til forventet slaktem\u00e5ned. Summen av kontantstr\u00f8mmer fra alle lokalitetene, hvor konsernet har fisk i sj\u00f8, vil da fordeles over hele den perioden det tar \u00e5 f\u00e5 oppdrettet den fisken som befinner seg i sj\u00f8en p\u00e5 balansedagen. Med dagens st\u00f8rrelse p\u00e5 smolten som settes ut, og hyppigheten p\u00e5 smolt-utsettene, kan dette ta inntil 18 m\u00e5neder. Den forventede fremtidige kontantstr\u00f8mmen diskonteres m\u00e5nedlig. Niv\u00e5et p\u00e5 benyttet diskonteringssats har stor innvirkning p\u00e5 estimatet p\u00e5 virkelig verdi. Diskonteringssatsen skal ta hensyn til flere forhold. Diskonterings- faktoren best\u00e5r av tre hovedelementer: (1) Risikojustering, (2) Konsesjonsleie og (3) Tidsverdi. (4.1) Risikojustering Risikojusteringen skal reflektere det prisavslaget som en hypotetisk kj\u00f8per ville krevd for \u00e5 bli kompensert for den risikoen han tar ved \u00e5 investere i levende fisk fremfor en alternativ plassering. Jo lengre frem i tid slaktetidspunktet er, jo st\u00f8rre er sjansen for at noe kan skje som p\u00e5virker kontantstr\u00f8mmen. Det er tre vesentlige faktorer som kan p\u00e5virke kontantstr\u00f8mmen: Volumet kan endre seg, kostnadene kan endre seg, og prisene kan endre seg. Felles for alle faktorene er at utfallsrommet ikke er symmetrisk. (4.2) Hypotetisk konsesjonsleie Oppdrett av laks og \u00f8rret skjer ikke i et marked med fri konkurranse uten inngangs- barrierer. Grunnet begrenset tilgang p\u00e5 konsesjoner for oppdrett av matfisk, har disse i dag en sv\u00e6rt h\u00f8y verdi. For at en hypotetisk kj\u00f8per av levende fisk skulle kunne overta og oppdrette fisken videre, m\u00e5 man legge til grunn at kj\u00f8peren m\u00e5 inneha konsesjon, lokalitet og \u00f8vrige tillatelser som kreves for slik produksjon. I dag er det ikke tillatt \u00e5 leie ut konsesjoner. Men i et hypotetisk marked for kj\u00f8p og salg av levende fisk m\u00e5 en anta at dette vil v\u00e6re mulig. I et slikt scenario ville en hypotetisk kj\u00f8per krevd en betydelig rabatt for \u00e5 kunne allokere en tilstrekkelig andel av avkastning til egne konsesjoner, eller alternativt dekke leiekostnadene p\u00e5 innleide konsesjoner. Hvordan en hypotetisk \u00e5rlig leiekostnad skal utledes av priser p\u00e5 omsatte konsesjoner, er vanskelig \u00e5 modellere, da en slik kurve vil basere seg p\u00e5 forventninger om fremtidig fortjenesteutvikling i bransjen. Videre er det komplekst \u00e5 utlede en leiepris per kortere tidsenhet og i siste instans per volum gitt at konsesjons- begrensningene m\u00e5les p\u00e5 ulike niv\u00e5er (lokasjon, region og selskap). (4.3) Tidsverdi Til slutt m\u00e5 det diskonteres for tidsverdien p\u00e5 kapitalbindingen knyttet til den delen av n\u00e5verdien av kontant- str\u00f8mmen som allokeres til biomassen. En m\u00e5 legge til grunn at en hypotetisk kj\u00f8per vil kreve \u00e5 bli kompensert for alternativkostnaden ved \u00e5 plassere pengene i levende fisk, fremfor \u00e5 investere kapitalen i noe annet. Produksjonssyklusen for laks i sj\u00f8 er i dag opp mot 18 m\u00e5neder. Kontantstr\u00f8mmen vil derfor strekke seg over en tilsvarende periode. Gitt konstant salgspris i hele perioden vil kontantstr\u00f8mmen avta for hver m\u00e5ned frem i tid, ettersom det p\u00e5l\u00f8per kostnader ved \u00e5 oppdrette fisken til slakteklar vekt. Disse \u00f8ker for hver m\u00e5ned fisken m\u00e5 st\u00e5 i sj\u00f8en. Dette gj\u00f8r effekten av utsatt kontantstr\u00f8m lavere enn det som hadde v\u00e6rt tilfellet dersom kontant- str\u00f8mmen hadde v\u00e6rt konstant. Komponenten ansees likevel som viktig p\u00e5 grunn av de store verdiene som ligger i beholdningen. (4.4) Vurdering diskonteringssats Det er benyttet en m\u00e5nedlig diskonterings- sats p\u00e5 4% per m\u00e5ned i 2022, i 2021 var denne ogs\u00e5 4%. I sensitivitetsanalysen nedenfor vises det hvordan en endring i diskonteringssats ville p\u00e5virket verdien p\u00e5 fisk i sj\u00f8. Diskonteringssatsen vurderes periodisk. Som nevnt ovenfor er hypotetisk konsesjonsleie et av hovedelementene ved fastsettelse av diskonteringssatsen. I den hypotetiske konsesjonsleien er forventet fremtidig margin en sentral parameter. Marginen beregnes som forskjellen mellom pris og kost i fremtidige perioder. Forwardprisen p\u00e5 laks og forventninger til fremtidig kostnadsniv\u00e5 har derfor stor betydning p\u00e5 forventet fremtidig margin. Jo h\u00f8yere utsiktene til gode marginer er, jo h\u00f8yere ville en hypotetisk konsesjonsleie ha blitt. Dette forklares med at gode marginer driver verdien p\u00e5 konsesjonene oppover. Dersom utsiktene til marginene er lavere, vil dette p\u00e5 sikt bidra til \u00e5 redusere hypotetisk konsesjonsleie og virkelig verdi av konsesjonene. Det har ogs\u00e5 betydning hvordan endringen i forventet margin oppst\u00e5r. Det legges det til grunn at en uventet lavere (h\u00f8yere) pris p\u00e5 m\u00e5letidspunktet ikke vil kunne f\u00f8re til en umiddelbar reduksjon (\u00f8kning) i hypotetisk konsesjonsleie for fisken som allerede er i sj\u00f8en, men heller en gradvis reduksjon (\u00f8kning) i fremtidig leie knyttet til nye utsett. Dette begrunnes med at det i et hypotetisk leiemarked for konsesjoner m\u00e5 antas at det er forh\u00e5ndsavtalt en fast leie for hele den perioden fisken trenger \u00e5 st\u00e5 i sj\u00f8 frem til slakt. N\u00e5r det gjelder kostnadssiden antas det at endringer i forventet fremtidig kostnadsniv\u00e5 ikke vil p\u00e5virke verdien p\u00e5 de biologiske eiendelene direkte, men indirekte, og over tid, som f\u00f8lge av at den hypotetiske konsesjonsleien vil v\u00e6re bestemt av forventninger om fremtidig margin. I praksis betyr dette at endringer i forward pris kommer direkte til uttrykk i virkelig verdi p\u00e5 fisk i sj\u00f8, gjennom en endring i telleren p\u00e5 kontantstr\u00f8mmen, mens kostnadsendringer ikke kommer til direkte uttrykk i virkelig verdi p\u00e5 fisk i sj\u00f8, siden produksjonskostnaden ikke inng\u00e5r i telleren til kontantstr\u00f8mmen. Men et antatt varig kostnadsskifte som f\u00f8lge av innf\u00f8ring av produksjonsavgift og kostnadsinflasjon som f\u00f8lge av pandemien, p\u00e5virker forventning til fremtidig margin negativt, og tilsvarende den hypotetiske konsesjonsleien. Dermed p\u00e5virkes kontantstr\u00f8mmen indirekte gjennom diskonteringssatsen i nevneren. Av denne grunn er benyttet diskonteringssats redusert fra 5% til 4%. SENSITIVITETSANALYSE FOR VIRKELIG VERDI AV FISK I SJ\u00d8 Etter konsernets oppfatning er f\u00f8lgende fire komponenter mest sentral for verdsettelsen. Disse er: (1) vektet snittpris, (2) forventet optimal slaktevekt, (3) m\u00e5nedlig diskonteringsrente og (4) estimert antall fisk. Tabellene nedenfor viser simulert sensitivitet for endring i virkelig verdi av de biologiske eiendelene ved endring i disse parameterne: NOTE 2 forts. Viktige regnskapsestimater og skj\u00f8nnsmessige vurderinger Sensitivitetsanalyse av vektet snittpris og forventet optimal slaktevekt Tabellen viser samlet estimert virkelig verdi (n\u00e5verdi) f\u00f8r avsetning for tapskontrakter for parameterne pris per kg og forventet slaktevekt per kg sl\u00f8yd vekt. For forventet slaktevekt viser tabellen endring i virkelig verdi ved en \u00f8kning i forventet slaktevekt p\u00e5 hhv. 250 og 500 gram, og for tilsvarende reduksjon. Her holdes forventet samlet kostnad konstant, slik at en \u00f8kning i forventet slaktevekt vil medf\u00f8re en reduksjon i kostnad per kg, mens en reduksjon i forventet slaktevekt vil medf\u00f8re en \u00f8kning i kostnad per kg. For pris gjelder endringen per krone sl\u00f8yd vekt etter justering for slaktekostnader, frakt til Oslo, kvalitet, st\u00f8rrelse og eksport\u00f8rmargin. Forventet slaktevekt per \ufb01sk i kg gwe 3,5 3,8 4,0 4,3 4,5 Endring i forventet vekt per kg gwe -0,50 -0,25 - 0,25 0,50 69,4 -5,00 5 779 6 264 6 776 7 293 7 812 72,4 -2,00 6 165 6 672 7 207 7 748 8 289 73,4 -1,00 6 294 6 809 7 351 7 899 8 449 74,4 - 6 424 6 945 7 495 8 051 8 608 75,4 1,00 6 553 7 082 7 639 8 202 8 767 76,4 2,00 6 682 7 218 7 783 8 353 8 926 79,4 5,00 7 070 7 627 8 215 8 808 9 403 Snittpris per kg (kr) Endring i pris per kg Sensitivitetsanalyse av vektet snittpris og benyttet diskonteringssats Sensitivitetsanalyse av vektet snittpris og antall fisk i beholdning Tabellen ovenfor viser samlet estimert virkelig verdi (n\u00e5verdi) f\u00f8r avsetning for tapskontrakter for parameterne pris per kg og m\u00e5nedlig diskonteringsrente. For den m\u00e5nedlige diskonteringsrenten er det simulert med en absolutt endring p\u00e5 hhv. +/\u2013 1% og +/\u2013 2 % (100 og 200 punkter). Tabellen ovenfor viser samlet estimert virkelig verdi (n\u00e5verdi) f\u00f8r avsetning for tapskontrakter for parameterne pris per kg og estimert antall fisk i beholdning p\u00e5 balansedagen. For antall fisk i beholdning er det simulert med en endring p\u00e5 +/\u2013 2 % og +/- 5 % i antall fisk per lokalitet for samtlige lokaliteter med fisk i beholdning. M\u00e5nedlig diskonteringsrente (%) 2,0 % 3,0 % 4,0 % 5,0 % 6,0 % Endring i m\u00e5nedlig diskonteringsrente (%) -2,0 % -1,0 % 0,0 % 1,0 % 2,0 % 69,4 -5,00 7 867 7 291 6 776 6 315 5 899 72,4 -2,00 8 380 7 761 7 207 6 711 6 265 73,4 -1,00 8 552 7 918 7 351 6 844 6 387 74,4 - 8 723 8 075 7 495 6 976 6 510 75,4 1,00 8 895 8 232 7 639 7 109 6 632 76,4 2,00 9 066 8 388 7 783 7 241 6 754 79,4 5,00 9 580 8 859 8 215 7 639 7 121 Snittpris per kg Endring i pris per kg Antall \ufb01sk i beholdning (millioner \ufb01sk) 52,2 54,2 55,3 56,4 58,0 Endring i antall \ufb01sk i beholdning -5 % -2 % 0 % 2 % 5 % 69,4 -5,00 6 289 6 581 6 776 6 971 7 264 72,4 -2,00 6 698 7 003 7 207 7 411 7 717 73,4 -1,00 6 834 7 145 7 351 7 558 7 868 74,4 - 6 971 7 286 7 495 7 705 8 020 75,4 1,00 7 108 7 427 7 639 7 852 8 171 76,4 2,00 7 245 7 568 7 783 7 999 8 322 79,4 5,00 7 655 7 991 8 215 8 439 8 775 ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ExplanationOfAssumptionAboutFutureWithSignificantRiskOfResultingInMaterialAdjustments",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f5405": {
"value": "GJENVINNBARE BEL\u00d8P AV GOODWILL OG KONSESJONER Konsernet gjennomf\u00f8rer \u00e5rlig tester for \u00e5 vurdere om goodwill og konsesjoner med ubestemt levetid har v\u00e6rt utsatt for verdi- fall i samsvar med regnskapsprinsippene angitt i note 29. De gjenvinnbare bel\u00f8pene p\u00e5 inntektsgenererende enheter er fastsatt p\u00e5 grunnlag av beregninger av bruksverdi. Disse beregningene krever anvendelse av estimater og er n\u00e6rmere beskrevet i note 10. GOODWILL Goodwill oppst\u00e5r ved kj\u00f8p av virksomhet og utgj\u00f8r summen av vederlag, bel\u00f8p som innregnes for ikke- kontrollerende eierinteresser samt virkelig verdi p\u00e5 oppkj\u00f8pstidspunktet av tidligere eierandel i det oppkj\u00f8pte selskapet, som overstiger virkelig verdi av netto identifiserbare eiendeler. Ved kj\u00f8p p\u00e5 gunstige vilk\u00e5r, der summen av vederlaget, bel\u00f8p som innregnes for ikke-kontrollerende eierinteresse og virkelig verdi av tidligere eierandel er lavere enn virkelig verdi av netto identifiserbare eiendeler, inntektsf\u00f8res differansen. For etterf\u00f8lgende nedskrivingstesting tilordnes goodwill de kontant- genererende enheter eller grupper av kontantgenererende enheter som forventes \u00e5 f\u00e5 fordeler av oppkj\u00f8pet. Goodwill allokeres ned til enheter, eller grupper av enheter, som representerer det laveste niv\u00e5et i foretaket hvor goodwill f\u00f8lges opp for interne ledelses- form\u00e5l. Goodwill f\u00f8lges opp for hvert driftssegment. Nedskrivning vurderes \u00e5rlig, eller oftere om det forekommer hendelser eller endrede omstendigheter som indikerer et mulig verdifall. Balansef\u00f8rt verdi av den kontantgenererende enheten som inneholder goodwill sammenlignes med gjenvinnbart bel\u00f8p, som er det h\u00f8yeste av bruksverdi og virkelig verdi fratrukket salgsutgifter. En eventuell nedskrivning blir ikke reversert i senere perioder. KONSESJONER/RETTIGHETER Det gis her en n\u00e6rmere redegj\u00f8relse for konsernets vurderinger der hvor konsernet har fastsatt at eiendelen har en ubestemt utnyttbar levetid, jf. IAS 38.122. Immaterielle eiendeler med ubestemt utnyttbar levetid avskrives ikke, men testes for verdifall minst en gang i \u00e5ret. For nedskrivingstest vises det til note 11 for immaterielle eiendeler. Konsernets lisenser/konsesjoner tildeles av de respektive lands myndigheter og er underlagt de respektive lands til enhver tid gjeldende fiskerilovgivning. Konsesjoner knyttet til havbruksvirksom- heten avskrives ikke. Konsesjoner balansef\u00f8res til kostpris fratrukket eventuelle akkumulerte nedskrivninger. Konsesjonene testes \u00e5rlig for verdifall. En oversikt over de ulike konsesjonene som inng\u00e5r i dette virksomhetsomr\u00e5det, med henblikk p\u00e5 b\u00e5de type, antall og volum, er gitt i note 10. N\u00e6rmere redegj\u00f8relse som st\u00f8tter vurderingen av at eiendelene har ubestemt utnyttbar levetid, er gitt under. Konsesjonsregimet i Norge Konsesjonsregimet for produksjon av laks og \u00f8rret i Norge er innf\u00f8rt av Stortinget og vedtatt i lov om Akvakultur (akvakulturloven). Det er N\u00e6rings- og Fiskeridepartementet (NFD) som tildeler NOTE 29 forts. Regnskapsprinsipper tillatelse for akvakultur (konsesjon). All akvakulturvirksomhet er konsesjonspliktig og ingen kan drive oppdrett av laks/ \u00f8rret uten tillatelse fra myndighetene, jf. akvakulturloven \u00a7 4. Alle konsesjoner er undergitt det samme regelverket (dagens akvakulturlov) uavhengig av n\u00e5r tillatelsen er utstedt. Akvakulturtillatelsen gir konsernet rett til produksjon av laks og \u00f8rret p\u00e5 avgrensede geografiske omr\u00e5der (lokaliteter), med de til enhver tid fastsatte begrensningene p\u00e5 tillatelsens omfang. Departementet kan i enkeltvedtak eller forskrift gi n\u00e6rmere bestemmelser om innholdet i akvakulturtillatelser. Akvakulturloven forvaltes sentralt av NFD, med Fiskeridirektoratet som tilsyns- myndighet. Regionalt er det en rekke sektormyndigheter som sammen har et komplett forvaltnings- og tilsynsansvar innenfor akvakulturlovens regulerings- omr\u00e5de. Fylket er regionalt forvaltnings- organ med Fiskeridirektoratet som ankeinstans i lokalitets- og konsesjonssaker. Hovedvilk\u00e5r ved konsesjonstypen Produksjonsbegrensningen i akvakulturtillatelser for laks og \u00f8rret har siden januar 2005 v\u00e6rt regulert etter et regime kalt Maksimal tillatt biomasse (MTB). Dette angir den maksimale biomassen rettighetshaver av en konsesjon til enhver tid kan ha i sj\u00f8en. Konsernet disponerer tilstrekkelig med lokaliteter (lokalitets-MTB) i de enkelte regionene til \u00e5 ha en tilfredsstillende utnyttelse av konsernets samlede MTB. Samtlige kommersielle konsesjoner er i drift. For de ulike typene konsesjoner som konsernet besitter gjelder f\u00f8lgende regler om produksjonsbegrensninger: Matfiskkonsesjoner er begrenset i antall, det vil si at akt\u00f8rene ikke tildeles nye konsesjoner eller f\u00e5r \u00f8kt produksjonsvolum uten at dette skjer gjennom politisk besluttede tildelingsrunder. Tidligere har maksimalt tillatt biomasse v\u00e6rt p\u00e5 780 tonn laks eller \u00f8rret per konsesjon. For fylkene Troms og Finnmark (region Nord- Norge) har maksimal tillatt biomasse (MTB) tidligere v\u00e6rt 945 tonn laks eller \u00f8rret per konsesjon. Etter at det i 2017 ble vedtatt politisk at det skulle kunne tildeles prosentvis vekst per konsesjon utfra forskjellige forutsetninger, s\u00e5 har det ikke lenger v\u00e6rt en fast maksimal biomasse per konsesjon. Systemet har f\u00e5tt navnet \u00abtrafikklyssystemet\u00bb. Trafikklyssystemet er ment som et varig rammeverk for \u00e5 regulere kapasitetsvekst i norsk havbruksn\u00e6ring. I dette systemet er kysten langs Norge delt inn i totalt 13 produksjonsomr\u00e5der. Med en varighet p\u00e5 to \u00e5r om gangen, blir produksjonsomr\u00e5dene klassifisert i fargene r\u00f8dt, gult eller gr\u00f8nt, basert p\u00e5 gitte kriterier. I r\u00f8de omr\u00e5der reduseres kapasiteten. I gule omr\u00e5der blir det ingen endring. I gr\u00f8nne omr\u00e5der \u00e5pnes det for vekst. En andel av veksten blir tilbudt akt\u00f8rene til fastpris, mens resten av veksten blir tilbudt p\u00e5 auksjon. Akt\u00f8rene st\u00e5r fritt til \u00e5 velge om de vil kj\u00f8pe tilbudt vekst eller ikke. Se note 11 for n\u00e6rmere informasjon om \u00e5rets endringer. Gr\u00f8nne konsesjoner er konsesjoner som ble tildelt i 2015 gjennom en egen konsesjonsrunde. Det ble knyttet s\u00e6rlige vilk\u00e5r til disse konsesjonene som i hovedsak dreide seg om milj\u00f8forbedrende tiltak. Konsesjonene ble tildelt i form av \u00e5pne auksjoner eller i konkurranse om milj\u00f8fokusert teknologi og driftskonsept. Visningskonsesjoner er konsesjoner definert til s\u00e6rlige form\u00e5l. Visningstillatelser blir tildelt for \u00e5 dele kunnskap om havbruksn\u00e6ringen. Disse drives ofte i samarbeid med en ikke- kommersiell akt\u00f8r. Undervisningskonsesjoner er ogs\u00e5 konsesjoner definert til s\u00e6rlige form\u00e5l. Undervisningstillatelser blir tildelt for \u00e5 spre kunnskap om havbruksn\u00e6ringen. Konsesjonene er knyttet opp mot konkrete undervisningsinstitusjoner, og er av denne grunn regulert av fylket. Forsknings- og utviklingskonsesjoner er konsesjoner som er tildelt i forbindelse med forsknings- og utviklingsprosjekter i n\u00e6ringen, hvor det er behov for egne konsesjoner til \u00e5 gjennomf\u00f8re FoU aktiviteten. Slaktemerdkonsesjoner (ventemerd- konsesjoner) disponeres til merdsetting av levende fisk for slakting. Disse konsesjonene er knyttet til en spesifikk lokalisering, ved konsernets slakterier for laks og \u00f8rret. Stamfiskkonsesjoner er ogs\u00e5 konsesjoner definert til s\u00e6rlige form\u00e5l. Stamfiskkonsesjoner blir tildelt for \u00e5 kunne produsere lakserogn som brukes til settefiskproduksjon. Settefiskkonsesjoner er tillatelser til settefiskproduksjon av laks og \u00f8rret i ferskvann som samlet gir rettighetshaver mulighet til \u00e5 produsere et visst antall settefisk av laks og \u00f8rret. Det er visse begrensninger p\u00e5 hvor stor settefisk som kan produseres i den enkelte tillatelse. Konsesjonene er gitt med utgangspunkt i en utslippstillatelse for et gitt antall fisk / biomasse med et maksimalt tillatt f\u00f4rforbruk per \u00e5r. I de tilfeller hvor vann- kilden eies av tredjepart foreligger det ogs\u00e5 avtale om rettighet til bruk av vann. Varighet og fornyelse Det f\u00f8lger av akvakulturloven \u00a7 5 andre ledd at departementet i enkeltvedtak eller forskrift kan gi n\u00e6rmere bestemmelser om innholdet i akvakulturtillatelser, herunder omfang, avgrensing i tid mv. I forarbeidene til akvakulturloven, ot.prp. nr. 61 (2004\u20132005) st\u00e5r det f\u00f8lgende p\u00e5 side 59: Det vil fremdeles v\u00e6re slik at tillatelser normalt gis uten en s\u00e6rskilt tidsbegrensing. Bruk av dette virkemiddelet b\u00f8r forbeholdes de tilfeller hvor tidsavgrensning ut ifra den konkrete situasjon realiserer lovens form\u00e5l p\u00e5 en bedre m\u00e5te enn om tillatelsen gis uten s\u00e6rskilt tidsavgrensning. Varigheten av konsesjoner fremg\u00e5r ogs\u00e5 av akvakulturloven, som ved siste revidering av loven understreket eierskapet til konsesjoner ved \u00e5 tillate at konsesjonene kan pantsettes til fordel for l\u00e5ngiver. Det er ingen tidsbegrensning angitt i konsernet sine vilk\u00e5r for matfisk- og settefiskkonsesjoner, og de anses derfor som tidsubestemte produksjonsrettigheter etter dagens regelverk. Dette gjelder ogs\u00e5 for gr\u00f8nne konsesjoner. Ettersom konsesjonene ikke er knyttet til en tidsbegrenset periode er det f\u00f8lgelig heller ikke behov for \u00e5 s\u00f8ke om fornyelse av disse. Konsesjonene anses gyldige etter akvakulturloven med mindre de trekkes tilbake etter denne loven. Akvakulturloven \u00a7 9 omtaler grunnlaget for tilbaketrekking av konsesjon. Her fremg\u00e5r det at det m\u00e5 foreligge vesentlige brudd p\u00e5 vilk\u00e5rene for at en konsesjon kan inndras. I den forbindelse vises det til at det aldri er foretatt inndragning av operative konsesjoner for laks og \u00f8rret i Norge. N\u00e5r det gjelder forsknings- og utviklings- konsesjoner er disse tidsbegrenset, og gjelder som et utgangspunkt s\u00e5 lenge som prosjektet l\u00f8per. Ofte er disse knyttet opp mot laksens livsl\u00f8p, dvs. tre \u00e5r. FOU konsesjoner drives i n\u00e6rt samarbeid med forskningsmilj\u00f8er og kan s\u00f8kes forlenget for ny tre\u00e5rs periode etter endt prosjekt. Konsesjonene for stamfisk gis for 15 \u00e5r av gangen og fornyes ved s\u00f8knad, dog forutsatt at rettighetshaver driver produksjon av stamfisk for laks eller \u00f8rret. Stamfiskproduksjon er en integrert del av konsernets verdikjede (i verdikjeden skjer stamfiskproduksjon f\u00f8r produksjon av rogn og settefisk) og har derfor sv\u00e6rt n\u00e6r tilknytning til avlssystemet for laks og \u00f8rret. Foretakets konsesjoner har alltid blitt fornyet, noe som ogs\u00e5 er i tr\u00e5d med gjeldende bransjepraksis. Konsesjonene for slaktemerd gis for 10 \u00e5r av gangen. Slike konsesjoner fornyes ved s\u00f8knad forutsatt at de er tilknyttet et godkjent slakteri og kun benyttes til oppbevaring av slakteklar fisk i umiddelbar n\u00e6rhet til slakteri. Konsernets visningskonsesjoner er gitt med ti \u00e5rs varighet. Disse fornyes ved s\u00f8knad forutsatt at vilk\u00e5rene for konsesjonen er oppfylt i henhold til akvakulturloven. Konsernets undervisningskonsesjoner er gitt med ti \u00e5rs varighet. Disse fornyes ved s\u00f8knad forutsatt at vilk\u00e5rene for konsesjonen er oppfylt i henhold til akvakulturloven. Regler knyttet til r\u00e5derett: overf\u00f8ring, leie, flytting mv. Alle konsesjoner kan overf\u00f8res og pantsettes iht. akvakulturloven \u00a7 19 og \u00a7 20. Det er et eget register (Akvakulturregisteret) hvor overf\u00f8ring og pantsettelser skal tinglyses. Det er ikke tillatt \u00e5 leie ut konsesjoner eller konsesjonskapasitet. Matfiskkonsesjoner og stamfiskkonsesjoner kan tilknyttes ulike lokaliteter, men det er knyttet visse begrensninger til flytting mellom Fiskeridirektoratets regioner. I praksis betyr dette at konsesjoner ikke kan flyttes mellom definerte regioner, som oftest fylker. Settefisktillatelser er stedbundet til den lokaliteten som tillatelsen gjelder. Kostnader knyttet til konsesjoner I nyere tildelingsrunder har man betalt vederlag for nye konsesjoner. Vederlaget varierer avhengig av tildelingskriteriene, for eksempel fastpris eller auksjonsprinsipp. Ettersom det ikke er krav til s\u00f8knad om fornyelse av konsesjonene, er det heller ingen kostnad knyttet til fornyelse. Kostnader med \u00e5 opprettholde akvakulturkonsesjoner i Norge er ubetydelige. Det er ikke noe \u00e5rlig gebyr eller andre former for avgifter knyttet til selve konsesjonen. Det p\u00e5l\u00f8per imidlertid gebyrer for tilsyn og kontroll med konsesjonene. Det m\u00e5 ogs\u00e5 betales gebyr ved etablering av nye lokaliteter og/eller ved utvidelse/endring av lokaliteter. Som hovedregel betales det kr 12 000 per konsesjon som er omfattet av en endringss\u00f8knad p\u00e5 lokalitetsniv\u00e5, jf. forskrift om gebyr og avgift i forbindelse med akvakulturvirksomhet \u00a7 2. Alle gebyrer og kostnader kostnadsf\u00f8res l\u00f8pende som driftskostnader. Vurdering av \u00f8konomisk levetid Lovverket, samt alminnelig oppfatning og praksis i bransjen, er og har v\u00e6rt at norske oppdrettskonsesjoner ikke er en tidsbegrenset rettighet, og at konsesjoner derfor ikke skal avskrives. N\u00e5r det gjelder tidsbegrensede FoU- konsesjoner, visningskonsesjoner og undervisningskonsesjoner, er disse tildelt vederlagsfritt, og avskrivning er da normalt ikke aktuelt. Dersom det er aktivert andre kostnader knyttet til ervervelsen eller fornyelsen, vil disse avskrives over levetiden. Matfiskkonsesjoner og settefiskkonsesjoner F\u00f8lgende forhold var n\u00f8kkelfaktorer ved vurdering av hvorvidt konsesjoner har ubestemt utnyttbar levetid, jf. her ogs\u00e5 beskrivelsen av konsesjonstypene over: (1) ingen tidsbegrensning p\u00e5 konsesjonene (2) ubetydelige kostnader knyttet til opprettholdelse av konsesjonene (3) h\u00f8y terskel for inndragning av konsesjoner (dette har aldri skjedd i Norge) I tillegg bemerkes det at konsesjonene er registrert i Akvakulturregisteret som tidsubegrenset. Basert p\u00e5 dette ble \u00f8konomisk levetid vurdert \u00e5 v\u00e6re ubestemt for matfisk- konsesjonene og settefiskkonsesjonene, i samsvar med IAS 38.90. Stamfiskkonsesjoner Som beskrevet over gis konsesjonene for 15 \u00e5r av gangen, men de kan fornyes etter s\u00f8knad. I 2007 ble varighet av stamfiskkonsesjoner endret fra 10 til 15 \u00e5r (forskriftsendring av 14.08.2007 nr. 986). I h\u00f8ringsbrev av 07.06.2007 uttalte departementet f\u00f8lgende om tids- begrensning for stamfiskkonsesjoner i punkt 3.3: \u00abForslaget inneb\u00e6rer at tillatelsene skal v\u00e6re tidsbegrenset for en periode (\u2026) med klar forutsigbarhet for forlengelse for nye perioder. Tidsbegrensede tillatelser vil imidlertid kunne skape mindre forutsigbarhet for akt\u00f8rene enn tidsubegrensede tillatelser. Forutsigbarhet er viktig fordi avl og stamfiskproduksjon er tid- og ressurskrevende virksomhet, men dette ivaretas ved (\u2026) \u00e5rem\u00e5lsperiode med klar forutsigbarhet for forlenging.\" IAS 38.94 viser til at dersom de kontrakts- messige eller juridiske rettene er overdratt for en avgrenset periode som kan fornyes, skal den immaterielle eiendelens utnyttbare levetid omfatte fornyelses- perioden(e) dersom det kan dokumenteres at fornyelse fra foretakets side kan skje uten betydelige utgifter. IAS 38.96 gir veiledning om faktorer som kan vurderes. F\u00f8lgende faktorer har v\u00e6rt sentrale for konsernets vurdering av ubestemt utnyttbar levetid for stamfiskkonsesjonene: a) Foretakets konsesjoner har alltid blitt fornyet. Fornyelse krever ikke samtykke fra tredjemann, men bygger p\u00e5 forhold som er innenfor foretakets kontroll, dvs. \u00e5 oppfylle konsesjonsvilk\u00e5r og sende s\u00f8knad om fornyelse ved utl\u00f8pet av 15-\u00e5rsperioden. Hovedvilk\u00e5ret for fornyelse er at stamfiskproduksjonen skal skje i tilknytning til et avlssystem. Stamfiskproduksjonen vil ogs\u00e5 i fremtiden v\u00e6re en integrert del av konsernets verdikjede, og kravet vil s\u00e5ledes v\u00e6re oppfylt. b) Foretaket har selv oversikt over oppfyllelse av konsesjonsvilk\u00e5r. c) Foretakets utgifter ved fornyelser er ikke betydelige sammenlignet med de fremtidige \u00f8konomiske fordelene som forventes \u00e5 tilflyte foretaket etter fornyelsen. Visningskonsesjoner Konsernets visningskonsesjoner er gitt med ti \u00e5rs varighet. Disse fornyes ved s\u00f8knad forutsatt at vilk\u00e5rene for konsesjonen er oppfylt i henhold til akvakulturloven. Som for stamfisk er dette en konsesjonstype definert til s\u00e6rlige form\u00e5l. B\u00e5de stamfisk- og visningsaktivitet er en form for aktivitet uten noen klar tidsmessig begrensning. I hovedsak vil de samme betraktningene som for stamfisk- konsesjoner her gj\u00f8re seg gjeldende. Undervisningskonsesjoner Konsernets undervisningskonsesjoner er, med ett unntak, gitt med ti \u00e5rs varighet. Disse fornyes ved s\u00f8knad forutsatt at vilk\u00e5rene for konsesjonen er oppfylt i henhold til akvakulturloven. Konsernet har i tillegg f\u00e5tt overtatt driften p\u00e5 en undervisningskonsesjon gjennom en avtale med en undervisningsinstitusjon som l\u00f8per inntil videre. Siden avtalen har en begrenset ikke definert levetid, er antatt varighet satt til ett \u00e5r. Konsesjonsregimet for fiskeritillatelser i Norge Deltakerloven (lov om retten til \u00e5 delta i fiske og fangst) og havressurslova (lov om forvaltning av viltlevande marine ressursar) danner det rettslige rammev- erket for tildeling og forvaltning av fiskeritillatelser og kvoter i Norge. Adgangen til \u00e5 drive fiske som n\u00e6rings- virksomhet er regulert i eller i medhold av deltakerloven. Deltakerloven sl\u00e5r fast at et fiskefart\u00f8y ikke kan nyttes til ervervsmessig fiske eller fangst uten at det er gitt ervervstillatelse av departementet. Slik ervervstillatelse gis til fart\u00f8yets eier for et bestemt fart\u00f8y. Deltakerloven oppstiller blant annet krav til fart\u00f8yets utforming og vilk\u00e5r om aktivitet, nasjonalitet og bosted for fart\u00f8yeier \u00e5 f\u00e5 tildelt ervervstillatelse. En ervervstillatelse gir bare rett til \u00e5 ut\u00f8ve fiske eller fangst i samsvar med de bestemmelser som til enhver tid er fastsatt i eller i medhold av havressurslova. Ved skifte av fart\u00f8y m\u00e5 det s\u00f8kes om ervervstillatelse for \u00e5 overf\u00f8re fiskeritillatelsene til det nye fart\u00f8yet. Dette innvilges normalt dersom kravene i deltakerloven oppfylles. Ved overdragelse av aksje eller part i selskap/sammenslutning som direkte eller indirekte eier i fart\u00f8yet m\u00e5 departementet p\u00e5 forh\u00e5nd har gitt tillatelse til endring i eiersammensetningen. En ervervstillatelse faller bort n\u00e5r eieren taper eiendomsretten til fart\u00f8yet, herunder ved tvangssalg, kondemnering og forlis. En ervervstillatelse skal, og kan, tilbakekalles dersom fart\u00f8yeieren ikke oppfyller vilk\u00e5r etter deltakerloven. I mindre alvorlige tilfeller kan departementet bestemme at en ervervstillatelse skal tilbakekalles for et bestemt tidsrom. Spesiell tillatelse etter deltakerloven \u00a7\u00a7 12 flg I de fleste \u00f8konomiske viktige fiskeriene er det i tillegg krav om enten spesiell tillatelse (konsesjon) eller \u00e5rlig deltaker- adgang for \u00e5 delta i lukket gruppe. I det alt vesentlige har havfiskefl\u00e5ten konsesjonsordninger, mens kystfl\u00e5ten er regulert med \u00e5rlige adgangsbegrensninger. Konsernets fart\u00f8y har spesiell tillatelse (konsesjon) innenfor pelagisk fiskeri og hvitfisk. Fiskeritillatelser innenfor pelagisk fiskeri og hvitfisk Det er ingen forh\u00e5ndsfastsatt tidsbegrensning angitt i konsernet sine vilk\u00e5r for fiskeritillatelser som gjelder grunnkvote innenfor pelagisk fiskeri og hvitfisk, og de anses derfor som tidsube- stemte rettigheter etter dagens regelverk. Ettersom fiskerirettigheter ikke er knyttet til en tidsbegrenset periode er det f\u00f8lgelig heller ikke behov for \u00e5 s\u00f8ke om fornyelse av disse. Fiskerirettighetene anses gyldige etter deltakerloven med tilh\u00f8rende forskrifter med mindre disse bortfaller eller trekkes tilbake etter reglene i deltakerloven. Konsernet innehar ogs\u00e5 fiskerirettigheter innenfor pelagisk fiskeri og hvitfisk som er tidsbegrenset, s\u00e5kalte strukturkvoter. Disse avskrives over levetiden til de enkelte strukturkvoter. Konsesjonene innenfor pelagisk fiskeri og hvitfisk best\u00e5r av grunnkvoter uten tidsbegrensing og strukturkvoter med tidsbegrensning p\u00e5 hhv. 20 og 25 \u00e5r. Strukturkvotene har bestemt utnyttbar levetid og blir avskrevet over lengden p\u00e5 strukturperioden. Grunnkvotene har ubestemt utnyttbar levetid og blir ikke avskrevet, men \u00e5rlig testet for verdifall. Konsesjonene oppfyller definisjonen av immaterielle eiendeler i henhold til IAS 38 fordi de er juridiske rettigheter og er identifiserbar, og gir \u00f8konomiske fordeler som er kontrollerbare for selskapet. Behandlingen av kvotemeldingen (Meld. St. 32 (2018\u20132019)) i mai 2020, ga ikke den n\u00f8dvendige avklaring av sentrale rammevilk\u00e5r for fl\u00e5ten. Dette gjaldt blant annet Stortingets beslutning vedr\u00f8rende hvordan strukturgevinsten skal fordeles n\u00e5r tidsbegrensningen i strukturkvote- ordningen p\u00e5 20/25 \u00e5r utl\u00f8per. I Stortingets vedtak fra behandlingen av kvotemeldingen ble regjeringen ogs\u00e5 bedt om \u00e5 foreta en konsekvensutredning av forhold som ikke var tilstrekkelig utredet i meldingen. P\u00e5 bakgrunn av dette er det sendt ut p\u00e5 h\u00f8ring sentrale temaer som skal danne grunnlaget for en ny kvote- melding 2.0 som regjeringen har varslet at den vil legge frem for Stortinget, herunder forslag om fordeling av strukturgevinst fra utl\u00f8pet av tidsbegrensning i struktur- kvoteordningen. H\u00f8ringsfristen er utl\u00f8pt men saken er fortsatt under behandling. N\u00e6rmere informasjon om konsesjoner/ fiskerettigheter er gitt i note 10. Ved \u00abLov om endringer i deltakerloven og havressursloven (endringer i kvotesystemet)\u00bb, LOV-2021-03-05-7, er det vedtatt en rekke endringer i deltakerloven og havressursloven, men de sentrale endringene er ikke tr\u00e5dt i kraft. Redegj\u00f8relsen foran baserer seg p\u00e5 gjeldende rett og tar derfor ikke h\u00f8yde for endringer som vil v\u00e6re en f\u00f8lge av at endringsloven helt eller delvis trer i kraft. Konsesjonsregimet for fiskerettigheter i Peru Fangstkvoter tildeles av Produksjons- departementet (Ministerio de la Producci\u00f3n) for fangst av hydrobiologiske ressurser, og er underlagt fiskeforskriftene som fastsettes av Generell fiskerilov (Decreto Ley N\u00b0 25977) og denne lovens forskrifter (Decreto Supremo N\u00b0 012- 2001-PE). En fiskeritillatelse utl\u00f8per kun dersom den juridiske eier unnlater \u00e5 overholde kravene som er fastsatt i den ovennevnte Artikkel 33 i forskriften til den generelle loven om fiskerier (ikke overskride godkjent lastekapasitet for fart\u00f8yets virksomhet, og ha betalt for tilsvarende tillatelser), ellers forblir fiskeritillatelsen gjeldende p\u00e5 ubestemt tid. Fiskeritillatelsenes ubegrensede varighet er avhengig av at ingen strenge straffesanksjoner er avsagt (maksimalt er fire tillatt over en periode p\u00e5 ett \u00e5r). Konsesjonsregimet for fiskerettigheter i Chile Fiske- og havbruksaktivitet er regulert i \u00abgenerell lov om fiske og havbruk nr. 18.892 av 1989\u00bb (\u00abLey General de Pesca y Acuicultura\u00bb eller \u00abLGPA\u00bb), som flere ganger har v\u00e6rt gjenstand for endringer, sist ved lov nr. 20.657 av 09.02.2013 Inntil 2013-endringene til fiskeriloven ble innf\u00f8rt, var fisketillatelsene knyttet til bestemte fiskefart\u00f8y og kunne ikke fordeles eller overf\u00f8res uavhengig av fart\u00f8ystilknytningen. Denne typen fisketillatelser (\u00abPermiso de Pesca\u00bb) eksisterer enda for arter som ikke er omfattet av ordningen med overf\u00f8rbare fisketillatelser (\u00abLicencia Transable de Pesca\u00bb eller \u00abLTP\u00bb), som for eksempel kjempeblekksprut og makrell, samt for eiere av sm\u00e5skalafart\u00f8y. Fiskeriloven av 2013 gir eiere av industrielle fart\u00f8y fisketillatelser av typen \u00abLTP-A\u00bb, som automatisk fornyes hvert 20. \u00e5r, forutsatt at eieren har utvist god adferd n\u00e5r det gjelder milj\u00f8- og arbeidsreguleringer. Disse LTP-tillatelsene er inndelt etter fiskearter og makroregioner (gruppert etter landets geografisk-administrative regioninndeling). Fiskeriloven av 2013 fastsl\u00e5r ogs\u00e5 at 15% av LTP-tillatelsene vil bli auksjonert bort n\u00e5r fiskerin\u00e6ringen n\u00e5r 90% av det maksimale b\u00e6rekraftige utbyttet (\u00abMSY\u00bb, eller \u00abRMS\u00bb p\u00e5 spansk), eller 3 \u00e5r etter at loven tr\u00e5dte i kraft, ved \u00e5rlige 5%-tildelinger. For hestmakrell var dette gjort i 2017. De nye kvotene vil bli trukket fra LTP-A-tillatelsen, og nye \u00abLTP-B\u00bb-tillatelser med en gyldighet p\u00e5 20 \u00e5r vil bli opprettet for hver bortauksjonerte andel. Etter dette vil det v\u00e6re p\u00e5krevd med en ny auksjonsrunde. LTP-tillatelsene er overf\u00f8rbare og kan overf\u00f8res permanent eller midlertidig, og kan ogs\u00e5 brukes som garantier overfor finansielle institusjoner, noe som ikke var mulig med den tidligere lovgivningen. Fisketillatelser for arter som ikke er omfattet av LTP-ordningen og fortsatt tilknyttet et fysisk fiskefart\u00f8y, regnes for permanente. LTP-A-fisketillatelsene tildeles for en periode p\u00e5 20 \u00e5r med automatisk fornying for samme tidsperiode, forutsatt at rettighetshaver har overholdt arbeids- og milj\u00f8lovgivning, og tillatelser som faller inn under LTP-A- ordningen, anses derfor for \u00e5 v\u00e6re permanente. En LTP-B-tillatelse er en 20-\u00e5rig ikke-fornybar fisketillatelse. Overtredelse kan medf\u00f8re tap eller reduksjon (delvis tap) av rettigheter dersom et foretak: \u2022 overfisker med over 10% av kvoten 2 \u00e5r p\u00e5 rad; \u2022 ikke driver fiskeaktivitet p\u00e5 2 \u00e5r, eller 12 sammenhengende m\u00e5neder, med mindre dette skyldes et tilfelle av force majeure, hvilket i s\u00e5 fall m\u00e5 godkjennes av Statssekret\u00e6ren for fiskerin\u00e6ringen; \u2022 foretar ilandf\u00f8ring i l\u00f8pet av en 5-\u00e5rsperiode som for de 3 beste \u00e5rene utgj\u00f8r under 70% av industrigjennom- snittet. Dette vil i s\u00e5 tilfelle resultere i et delvis tap av rettigheter med en kvotereduksjon tilsvarende forskjellen mellom gjennomsnittet og foretakets faktiske ilandf\u00f8ring; \u2022 gjentatte ganger unnlater \u00e5 melde inn statistisk informasjon som foretaket er p\u00e5krevd \u00e5 melde inn ved lov; \u2022 unnlater \u00e5 betale fiskerelaterte eller spesifikke fiskeskatter. Det innvilges en 30 dagers henstandsperiode etter forfall; \u2022 id\u00f8mmes straff av en domstol for spill av kjemikalier eller andre farlige stoffer til vann; \u2022 gjentatte ganger id\u00f8mmes straff for NOTE 29 forts. Regnskapsprinsipper ulovlige eller uautoriserte modifikasjoner eller endringer p\u00e5 fiskefart\u00f8y; \u2022 tre eller flere ganger i l\u00f8pet av en 2-\u00e5rsperiode id\u00f8mmes straff for brudd p\u00e5 fagforeningslovgivning som gjelder arbeidere om bord p\u00e5 fart\u00f8y. Dette vil resultere i et delvis tap av rettigheter tilsvarende 10% av kvoten for hovedarten fart\u00f8yet drev fiske p\u00e5 tidspunktet da bruddet ble beg\u00e5tt. Et endringsforslag vedr\u00f8rende fiskeri- loven fra 2013 er kunngjort av regjeringen. Dette skal sendes til Kongressen i l\u00f8pet av 2023. Ingen detaljer er offentliggjort enn\u00e5. VAREMERKER Varemerker som er ervervet separat eller som et ledd i en foretaksintegrasjon aktiveres som et varemerke dersom det oppfyller definisjonen som en immateriell eiendel og regnskapsf\u00f8ringskriteriene er oppfylt. Varemerker ervervet som en del av en foretaksintegrasjon verdsettes til virkelig verdi basert p\u00e5 en vurdering foretatt av eksterne vurderingseksperter. Varemerker som vurderes \u00e5 ha ubegrenset \u00f8konomisk levetid avskrives ikke, men testes minst \u00e5rlig for verdifall dersom hendelser eller endringer i omstendig- hetene tilsier at bokf\u00f8rte bel\u00f8p kan v\u00e6re redusert. ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DescriptionOfAccountingPolicyForIntangibleAssetsAndGoodwillExplanatory",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f5418": {
"value": "INNTEKTSSKATT Konsernet skattlegges for inntekt innenfor mange ulike jurisdiksjoner. Betydelig bruk av skj\u00f8nn er p\u00e5krevet for \u00e5 fastsette inntektsskatten for alle land under ett i konsernregnskapet. For mange transaksjoner og beregninger vil det v\u00e6re usikkerhet knyttet til den endelige skatteforpliktelsen. Konsernet regnskapsf\u00f8rer skatteforpliktelser knyttet til fremtidige avgj\u00f8relser i skatte-/ tvistesaker, basert p\u00e5 estimater p\u00e5 om ytterligere inntektsskatt vil p\u00e5l\u00f8pe. Hvis det endelige utfall av sakene avviker fra opprinnelig avsatt bel\u00f8p, vil avviket p\u00e5virke regnskapsf\u00f8rt skattekostnad og avsetning for utsatt skatt i den perioden avviket fastsl\u00e5s. Anvendelse av bokf\u00f8rte skattefordeler avhenger av fremtidige positive skattemessige resultater innenfor ulike jurisdiksjoner, og kan ikke avregnes mellom ulike skatteregimer. Vurdering av nedskrivningsbehov for utsatte skatte- fordeler og valuering av skattefordeler er derfor basert p\u00e5 estimerte fremtidige skattemessige resultater innenfor de enkelte skatteregimer. VARELAGER Ferdigvarer av fisk m\u00e5les til laveste av produksjonskost og netto salgsverdi. Vesentlige fluktuasjoner i salgspriser vil kunne medf\u00f8re store svingninger i lagerverdien. Kost for oppdrettsfisk er til virkelig verdi p\u00e5 slaktetidspunktet. BR. BIRKELAND KONSERN Konsernets eierandel i Br. Birkeland AS er 42,92%. P\u00e5 grunn av faktisk kontroll gjennom styresammensetning har Finanstilsynet p\u00e5lagt konsernet \u00e5 behandle selskapet som et konsernselskap. Fortsatt konsolidering av Br. Birkeland konsern avhenger av selskapets styresammensetning. SKATTEKOSTNAD, BETALBAR SKATT OG UTSATT SKATT/SKATTEFORDEL Skattekostnaden best\u00e5r av betalbar skatt og endring utsatt skatt/-skattefordel. Skatt blir resultatf\u00f8rt, bortsett fra n\u00e5r den relaterer seg til poster som er f\u00f8rt over utvidet resultat eller direkte mot egenkapitalen. Betalbar skatt for perioden beregnes i samsvar med gjeldende regler i de land der selskapene i konsernet opererer og genererer skattepliktig inntekt. Ledelsen vurderer l\u00f8pende de stand- punkter som er hevdet i skattemeldingene der gjeldende regler er gjenstand for fortolkning. Basert p\u00e5 ledelsens vurdering, foretas avsetninger til forventede skatte- betalinger der dette anses n\u00f8dvendig. Det er beregnet utsatt skatt p\u00e5 alle midlertidige forskjeller mellom skatte- messige og konsoliderte regnskaps- messige verdier p\u00e5 eiendeler og gjeld, ved bruk av gjeldsmetoden. Utsatt skatt fastsettes ved bruk av skattesatser som er vedtatt p\u00e5 balansedagen, og som antas \u00e5 skulle benyttes n\u00e5r den utsatte skattefordelen realiseres eller n\u00e5r den utsatte skatten gj\u00f8res opp. Utsatt skattefordel balansef\u00f8res i den grad det er sannsynlig at fremtidig skatte- pliktig inntekt vil kunne motregnes de skattereduserende midlertidige forskjeller. Utsatt skatt beregnes p\u00e5 midlertidige forskjeller fra investeringer i datter- selskaper, tilknyttede selskaper og felleskontrollerte ordninger, bortsett fra n\u00e5r konsernet har kontroll over tidspunktet for reversering av de midlertidige forskjellene, og det er sannsynlig at de ikke vil bli reversert i overskuelig fremtid. Konsernet er normalt sett ikke i stand til \u00e5 kontrollere reversering av midlertidige forskjeller for tilknyttede selskaper. Dette vil kun v\u00e6re aktuelt dersom det foreligger en avtale som gir konsernet mulighet til \u00e5 kontrollere reversering av den midlertidige forskjellen. Utsatt skatt innregnes for midlertidige forskjeller knyttet til selve investeringen i datterselskaper, tilknyttede selskaper og fellesordninger n\u00e5r det ikke lenger er sannsynlig at forskjellen ikke vil reverseres senere. Utsatt skattefordel og utsatt skatt skal motregnes dersom det er en juridisk h\u00e5ndhevbar rett til \u00e5 motregne eiendeler ved betalbar skatt mot forpliktelser ved betalbar skatt, og utsatt skattefordel og utsatt skatt gjelder inntektsskatt som ilegges av samme skattemyndighet for enten samme skattepliktige foretak eller forskjellige skattepliktige foretak som har til hensikt \u00e5 gj\u00f8re opp forpliktelser og eiendeler ved betalbar skatt netto. GOODWILL Goodwill oppst\u00e5r ved kj\u00f8p av virksomhet og utgj\u00f8r summen av vederlag, bel\u00f8p som innregnes for ikke- kontrollerende eierinteresser samt virkelig verdi p\u00e5 oppkj\u00f8pstidspunktet av tidligere eierandel i det oppkj\u00f8pte selskapet, som overstiger virkelig verdi av netto identifiserbare eiendeler. Ved kj\u00f8p p\u00e5 gunstige vilk\u00e5r, der summen av vederlaget, bel\u00f8p som innregnes for ikke-kontrollerende eierinteresse og virkelig verdi av tidligere eierandel er lavere enn virkelig verdi av netto identifiserbare eiendeler, inntektsf\u00f8res differansen. For etterf\u00f8lgende nedskrivingstesting tilordnes goodwill de kontant- genererende enheter eller grupper av kontantgenererende enheter som forventes \u00e5 f\u00e5 fordeler av oppkj\u00f8pet. Goodwill allokeres ned til enheter, eller grupper av enheter, som representerer det laveste niv\u00e5et i foretaket hvor goodwill f\u00f8lges opp for interne ledelses- form\u00e5l. Goodwill f\u00f8lges opp for hvert driftssegment. Nedskrivning vurderes \u00e5rlig, eller oftere om det forekommer hendelser eller endrede omstendigheter som indikerer et mulig verdifall. Balansef\u00f8rt verdi av den kontantgenererende enheten som inneholder goodwill sammenlignes med gjenvinnbart bel\u00f8p, som er det h\u00f8yeste av bruksverdi og virkelig verdi fratrukket salgsutgifter. En eventuell nedskrivning blir ikke reversert i senere perioder. ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DescriptionOfAccountingPolicyForIncomeTaxExplanatory",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f5446": {
"value": "VARELAGER Ferdigvarer av fisk m\u00e5les til laveste av produksjonskost og netto salgsverdi. Vesentlige fluktuasjoner i salgspriser vil kunne medf\u00f8re store svingninger i lagerverdien. Kost for oppdrettsfisk er til virkelig verdi p\u00e5 slaktetidspunktet. BR. BIRKELAND KONSERN Konsernets eierandel i Br. Birkeland AS er 42,92%. P\u00e5 grunn av faktisk kontroll gjennom styresammensetning har Finanstilsynet p\u00e5lagt konsernet \u00e5 behandle selskapet som et konsernselskap. Fortsatt konsolidering av Br. Birkeland konsern avhenger av selskapets styresammensetning. VERDIJUSTERING AV BIOLOGISKE EIENDELER Biologiske eiendeler omfatter beholdning av rogn, yngel, settefisk, rensefisk og matfisk. Biologiske eiendeler m\u00e5les til virkelig verdi med fradrag for salgsutgifter. For n\u00e6rmere beskrivelse av benyttede prinsipper vises det til egen beskrivelse under regnskapsprinsipper samt i note om biologiske eiendeler. Verdsettelsen bygger p\u00e5 en rekke ulike forutsetninger, hvorav mange av disse er ikke-observerbare. Forutsetningene kan grupperes i fire ulike grupper: (1) Pris, (2) Kostnad, (3) Volum og (4) Diskonteringssats. For fisk som er slakteklar p\u00e5 balansedagen er usikkerheten i hovedsak knyttet til prisoppn\u00e5else og volum. For fisk som ikke er slakteklar er usikkerheten h\u00f8yere. I tillegg til usikkerhet knyttet til pris og volum vil det for denne fisken ogs\u00e5 v\u00e6re usikkerhet knyttet til gjenv\u00e6rende produksjonskostnader, gjenv\u00e6rende biologisk omdanning og gjenv\u00e6rende d\u00f8delighet frem mot slaktetidspunktet. (1) Pris En viktig forutsetning i verdsettelses- modellen, b\u00e5de for den slakteklare og den ikke-slakteklare fisken, er den forventede markedsprisen. Dette er ogs\u00e5 den forutsetningen som historisk sett har hatt st\u00f8rst svingninger. For \u00e5 estimere den forventede prisen tas det utgangspunkt i fremtidspriser for superior norsk laks fra 3-6 kg sl\u00f8yd vekt fra Fish Pool. Bruk av observerbare priser \u00f8ker etter konsernets oppfatning p\u00e5liteligheten og sammenlignbarheten i prisforutsetningene. For slakteklar fisk benyttes fremtidsprisen for p\u00e5f\u00f8lgende m\u00e5ned. For ikke-slakteklar fisk tas det utgangspunkt i fremtidspris for den m\u00e5neden fisken antas \u00e5 n\u00e5 slakteklar vekt. Dersom det er sannsynlig p\u00e5 balansedagen at fisken kommer til \u00e5 bli slaktet f\u00f8r den oppn\u00e5r slakteklar vekt, for eksempel p\u00e5 grunn av biologiske utfordringer (som har oppst\u00e5tt f\u00f8r balansedagen), gj\u00f8res det en ekstra prisjustering for dette. En slik prisjustering tar hensyn til at markedsprisen per kilo for liten fisk er mindre enn for fisk med normal st\u00f8rrelse. Deretter justeres prisen for eksport\u00f8r-margin og clearing kostnad. Dette gjelder b\u00e5de slakteklar og ikke-slakteklar fisk. Videre justeres det for slaktekostnader (br\u00f8nnb\u00e5t, slakting og pakking i kasse), transport- kostnader til Oslo og for kvalitetsforskjeller. Det justeres ogs\u00e5 for prisforskjeller mellom laks og \u00f8rret, og eventuell annen prispremie, slik som eksempelvis ASC- sertifisert fisk. Justeringene for eksport\u00f8rmargin og clearing kost er observerbare poster estimert av Fish Pool. Justering for slaktekostnader, transport-kostnader og kvalitetsforskjeller baseres p\u00e5 konsernets historiske kostnader per region og historisk kvalitetsfordeling, mens de \u00f8vrige justeringene er basert p\u00e5 en skj\u00f8nnsmessig vurdering ut i fra historiske data og konsernets oppfatning om markedsutviklingen fremover. (2) Kostnad For ikke-slakteklar fisk m\u00e5 det i tillegg justeres for kostnadene forbundet med \u00e5 oppdrette fisken videre til optimal vekt for slakting. Estimater knyttet til fremtidige kostnader er basert p\u00e5 konsernets prognoser per lokalitet. Det er usikkerhet knyttet til b\u00e5de fremtidige f\u00f4rpriser, \u00f8vrige kostnader og den biologiske utviklingen (tilvekst, f\u00f4rfaktor og d\u00f8delighet). Dersom de estimerte kostnadene er h\u00f8yere enn det en normal markedsakt\u00f8r ville regne med, for eksempel p\u00e5 grunn av tidligere inng\u00e5tte langsiktige avtaler med underleveran- d\u00f8rer, og dette gj\u00f8r at kostnadene avviker vesentlig fra markedspris, skal kostnadsanslaget justeres for \u00e5 reflektere de kostnadene som en rasjonell markedsakt\u00f8r ville lagt til grunn. (3) Volum Forventet slaktevolum beregnes med utgangspunkt i estimert antall fisk (individer) p\u00e5 balansedagen minus forventet fremtidig d\u00f8delighet, multiplisert med forventet slaktevekt (4,65 kg levende vekt for laks og 4,76 kg levende vekt for \u00f8rret). Det er usikkerhet knyttet til b\u00e5de antall fisk i sj\u00f8 p\u00e5 balansedagen, gjenv\u00e6rende d\u00f8delighet og forventet slaktevekt. Faktisk slaktevolum kan derfor avvike fra forventet slaktevolum enten som f\u00f8lge av endring i den biologiske utviklingen eller dersom spesielle hendelser, som eksempelvis massed\u00f8delighet, inntreffer. Estimatet p\u00e5 antall fisk p\u00e5 balansedagen er basert p\u00e5 antall smolt satt ut i sj\u00f8en. Smolt-antallet justeres for telleusikkerhet og faktisk registrert d\u00f8delighet i forbindelse med utsett. Optimal forventet slaktevekt er vurdert \u00e5 v\u00e6re den levende vekten som gir 4 kg sl\u00f8yd vekt, med mindre det er spesifikke forhold til stede p\u00e5 balansedagen som tilsier at fisken m\u00e5 slaktes f\u00f8r den n\u00e5r denne vekten. I s\u00e5 fall justeres den forventede slaktevekten. Forventet d\u00f8delighet i perioden fra balansedagen til den n\u00e5r slakteklar vekt er ansl\u00e5tt til \u00e5 v\u00e6re 0,45% til 2,5% av inng\u00e5ende antall fisk per m\u00e5ned, avhengig av region. (4) Diskontering Hver gang det slaktes og selges fisk oppst\u00e5r det en positiv kontantstr\u00f8m. Av forenklingshensyn tillegges alle de gjenv\u00e6rende utgiftene samme periode som inntekten, slik at man kun f\u00e5r \u00e9n kontantstr\u00f8m per lokalitet. Kontantstr\u00f8mmen henf\u00f8res til forventet slaktem\u00e5ned. Summen av kontantstr\u00f8mmer fra alle lokalitetene, hvor konsernet har fisk i sj\u00f8, vil da fordeles over hele den perioden det tar \u00e5 f\u00e5 oppdrettet den fisken som befinner seg i sj\u00f8en p\u00e5 balansedagen. Med dagens st\u00f8rrelse p\u00e5 smolten som settes ut, og hyppigheten p\u00e5 smolt-utsettene, kan dette ta inntil 18 m\u00e5neder. Den forventede fremtidige kontantstr\u00f8mmen diskonteres m\u00e5nedlig. Niv\u00e5et p\u00e5 benyttet diskonteringssats har stor innvirkning p\u00e5 estimatet p\u00e5 virkelig verdi. Diskonteringssatsen skal ta hensyn til flere forhold. Diskonterings- faktoren best\u00e5r av tre hovedelementer: (1) Risikojustering, (2) Konsesjonsleie og (3) Tidsverdi. (4.1) Risikojustering Risikojusteringen skal reflektere det prisavslaget som en hypotetisk kj\u00f8per ville krevd for \u00e5 bli kompensert for den risikoen han tar ved \u00e5 investere i levende fisk fremfor en alternativ plassering. Jo lengre frem i tid slaktetidspunktet er, jo st\u00f8rre er sjansen for at noe kan skje som p\u00e5virker kontantstr\u00f8mmen. Det er tre vesentlige faktorer som kan p\u00e5virke kontantstr\u00f8mmen: Volumet kan endre seg, kostnadene kan endre seg, og prisene kan endre seg. Felles for alle faktorene er at utfallsrommet ikke er symmetrisk. (4.2) Hypotetisk konsesjonsleie Oppdrett av laks og \u00f8rret skjer ikke i et marked med fri konkurranse uten inngangs- barrierer. Grunnet begrenset tilgang p\u00e5 konsesjoner for oppdrett av matfisk, har disse i dag en sv\u00e6rt h\u00f8y verdi. For at en hypotetisk kj\u00f8per av levende fisk skulle kunne overta og oppdrette fisken videre, m\u00e5 man legge til grunn at kj\u00f8peren m\u00e5 inneha konsesjon, lokalitet og \u00f8vrige tillatelser som kreves for slik produksjon. I dag er det ikke tillatt \u00e5 leie ut konsesjoner. Men i et hypotetisk marked for kj\u00f8p og salg av levende fisk m\u00e5 en anta at dette vil v\u00e6re mulig. I et slikt scenario ville en hypotetisk kj\u00f8per krevd en betydelig rabatt for \u00e5 kunne allokere en tilstrekkelig andel av avkastning til egne konsesjoner, eller alternativt dekke leiekostnadene p\u00e5 innleide konsesjoner. Hvordan en hypotetisk \u00e5rlig leiekostnad skal utledes av priser p\u00e5 omsatte konsesjoner, er vanskelig \u00e5 modellere, da en slik kurve vil basere seg p\u00e5 forventninger om fremtidig fortjenesteutvikling i bransjen. Videre er det komplekst \u00e5 utlede en leiepris per kortere tidsenhet og i siste instans per volum gitt at konsesjons- begrensningene m\u00e5les p\u00e5 ulike niv\u00e5er (lokasjon, region og selskap). (4.3) Tidsverdi Til slutt m\u00e5 det diskonteres for tidsverdien p\u00e5 kapitalbindingen knyttet til den delen av n\u00e5verdien av kontant- str\u00f8mmen som allokeres til biomassen. En m\u00e5 legge til grunn at en hypotetisk kj\u00f8per vil kreve \u00e5 bli kompensert for alternativkostnaden ved \u00e5 plassere pengene i levende fisk, fremfor \u00e5 investere kapitalen i noe annet. Produksjonssyklusen for laks i sj\u00f8 er i dag opp mot 18 m\u00e5neder. Kontantstr\u00f8mmen vil derfor strekke seg over en tilsvarende periode. Gitt konstant salgspris i hele perioden vil kontantstr\u00f8mmen avta for hver m\u00e5ned frem i tid, ettersom det p\u00e5l\u00f8per kostnader ved \u00e5 oppdrette fisken til slakteklar vekt. Disse \u00f8ker for hver m\u00e5ned fisken m\u00e5 st\u00e5 i sj\u00f8en. Dette gj\u00f8r effekten av utsatt kontantstr\u00f8m lavere enn det som hadde v\u00e6rt tilfellet dersom kontant- str\u00f8mmen hadde v\u00e6rt konstant. Komponenten ansees likevel som viktig p\u00e5 grunn av de store verdiene som ligger i beholdningen. (4.4) Vurdering diskonteringssats Det er benyttet en m\u00e5nedlig diskonterings- sats p\u00e5 4% per m\u00e5ned i 2022, i 2021 var denne ogs\u00e5 4%. I sensitivitetsanalysen nedenfor vises det hvordan en endring i diskonteringssats ville p\u00e5virket verdien p\u00e5 fisk i sj\u00f8. Diskonteringssatsen vurderes periodisk. Som nevnt ovenfor er hypotetisk konsesjonsleie et av hovedelementene ved fastsettelse av diskonteringssatsen. I den hypotetiske konsesjonsleien er forventet fremtidig margin en sentral parameter. Marginen beregnes som forskjellen mellom pris og kost i fremtidige perioder. Forwardprisen p\u00e5 laks og forventninger til fremtidig kostnadsniv\u00e5 har derfor stor betydning p\u00e5 forventet fremtidig margin. Jo h\u00f8yere utsiktene til gode marginer er, jo h\u00f8yere ville en hypotetisk konsesjonsleie ha blitt. Dette forklares med at gode marginer driver verdien p\u00e5 konsesjonene oppover. Dersom utsiktene til marginene er lavere, vil dette p\u00e5 sikt bidra til \u00e5 redusere hypotetisk konsesjonsleie og virkelig verdi av konsesjonene. Det har ogs\u00e5 betydning hvordan endringen i forventet margin oppst\u00e5r. Det legges det til grunn at en uventet lavere (h\u00f8yere) pris p\u00e5 m\u00e5letidspunktet ikke vil kunne f\u00f8re til en umiddelbar reduksjon (\u00f8kning) i hypotetisk konsesjonsleie for fisken som allerede er i sj\u00f8en, men heller en gradvis reduksjon (\u00f8kning) i fremtidig leie knyttet til nye utsett. Dette begrunnes med at det i et hypotetisk leiemarked for konsesjoner m\u00e5 antas at det er forh\u00e5ndsavtalt en fast leie for hele den perioden fisken trenger \u00e5 st\u00e5 i sj\u00f8 frem til slakt. N\u00e5r det gjelder kostnadssiden antas det at endringer i forventet fremtidig kostnadsniv\u00e5 ikke vil p\u00e5virke verdien p\u00e5 de biologiske eiendelene direkte, men indirekte, og over tid, som f\u00f8lge av at den hypotetiske konsesjonsleien vil v\u00e6re bestemt av forventninger om fremtidig margin. I praksis betyr dette at endringer i forward pris kommer direkte til uttrykk i virkelig verdi p\u00e5 fisk i sj\u00f8, gjennom en endring i telleren p\u00e5 kontantstr\u00f8mmen, mens kostnadsendringer ikke kommer til direkte uttrykk i virkelig verdi p\u00e5 fisk i sj\u00f8, siden produksjonskostnaden ikke inng\u00e5r i telleren til kontantstr\u00f8mmen. Men et antatt varig kostnadsskifte som f\u00f8lge av innf\u00f8ring av produksjonsavgift og kostnadsinflasjon som f\u00f8lge av pandemien, p\u00e5virker forventning til fremtidig margin negativt, og tilsvarende den hypotetiske konsesjonsleien. Dermed p\u00e5virkes kontantstr\u00f8mmen indirekte gjennom diskonteringssatsen i nevneren. Av denne grunn er benyttet diskonteringssats redusert fra 5% til 4%. SENSITIVITETSANALYSE FOR VIRKELIG VERDI AV FISK I SJ\u00d8 Etter konsernets oppfatning er f\u00f8lgende fire komponenter mest sentral for verdsettelsen. Disse er: (1) vektet snittpris, (2) forventet optimal slaktevekt, (3) m\u00e5nedlig diskonteringsrente og (4) estimert antall fisk. Tabellene nedenfor viser simulert sensitivitet for endring i virkelig verdi av de biologiske eiendelene ved endring i disse parameterne: NOTE 2 forts. Viktige regnskapsestimater og skj\u00f8nnsmessige vurderinger Sensitivitetsanalyse av vektet snittpris og forventet optimal slaktevekt Tabellen viser samlet estimert virkelig verdi (n\u00e5verdi) f\u00f8r avsetning for tapskontrakter for parameterne pris per kg og forventet slaktevekt per kg sl\u00f8yd vekt. For forventet slaktevekt viser tabellen endring i virkelig verdi ved en \u00f8kning i forventet slaktevekt p\u00e5 hhv. 250 og 500 gram, og for tilsvarende reduksjon. Her holdes forventet samlet kostnad konstant, slik at en \u00f8kning i forventet slaktevekt vil medf\u00f8re en reduksjon i kostnad per kg, mens en reduksjon i forventet slaktevekt vil medf\u00f8re en \u00f8kning i kostnad per kg. For pris gjelder endringen per krone sl\u00f8yd vekt etter justering for slaktekostnader, frakt til Oslo, kvalitet, st\u00f8rrelse og eksport\u00f8rmargin. Forventet slaktevekt per \ufb01sk i kg gwe 3,5 3,8 4,0 4,3 4,5 Endring i forventet vekt per kg gwe -0,50 -0,25 - 0,25 0,50 69,4 -5,00 5 779 6 264 6 776 7 293 7 812 72,4 -2,00 6 165 6 672 7 207 7 748 8 289 73,4 -1,00 6 294 6 809 7 351 7 899 8 449 74,4 - 6 424 6 945 7 495 8 051 8 608 75,4 1,00 6 553 7 082 7 639 8 202 8 767 76,4 2,00 6 682 7 218 7 783 8 353 8 926 79,4 5,00 7 070 7 627 8 215 8 808 9 403 Snittpris per kg (kr) Endring i pris per kg Sensitivitetsanalyse av vektet snittpris og benyttet diskonteringssats Sensitivitetsanalyse av vektet snittpris og antall fisk i beholdning Tabellen ovenfor viser samlet estimert virkelig verdi (n\u00e5verdi) f\u00f8r avsetning for tapskontrakter for parameterne pris per kg og m\u00e5nedlig diskonteringsrente. For den m\u00e5nedlige diskonteringsrenten er det simulert med en absolutt endring p\u00e5 hhv. +/\u2013 1% og +/\u2013 2 % (100 og 200 punkter). Tabellen ovenfor viser samlet estimert virkelig verdi (n\u00e5verdi) f\u00f8r avsetning for tapskontrakter for parameterne pris per kg og estimert antall fisk i beholdning p\u00e5 balansedagen. For antall fisk i beholdning er det simulert med en endring p\u00e5 +/\u2013 2 % og +/- 5 % i antall fisk per lokalitet for samtlige lokaliteter med fisk i beholdning. M\u00e5nedlig diskonteringsrente (%) 2,0 % 3,0 % 4,0 % 5,0 % 6,0 % Endring i m\u00e5nedlig diskonteringsrente (%) -2,0 % -1,0 % 0,0 % 1,0 % 2,0 % 69,4 -5,00 7 867 7 291 6 776 6 315 5 899 72,4 -2,00 8 380 7 761 7 207 6 711 6 265 73,4 -1,00 8 552 7 918 7 351 6 844 6 387 74,4 - 8 723 8 075 7 495 6 976 6 510 75,4 1,00 8 895 8 232 7 639 7 109 6 632 76,4 2,00 9 066 8 388 7 783 7 241 6 754 79,4 5,00 9 580 8 859 8 215 7 639 7 121 Snittpris per kg Endring i pris per kg Antall \ufb01sk i beholdning (millioner \ufb01sk) 52,2 54,2 55,3 56,4 58,0 Endring i antall \ufb01sk i beholdning -5 % -2 % 0 % 2 % 5 % 69,4 -5,00 6 289 6 581 6 776 6 971 7 264 72,4 -2,00 6 698 7 003 7 207 7 411 7 717 73,4 -1,00 6 834 7 145 7 351 7 558 7 868 74,4 - 6 971 7 286 7 495 7 705 8 020 75,4 1,00 7 108 7 427 7 639 7 852 8 171 76,4 2,00 7 245 7 568 7 783 7 999 8 322 79,4 5,00 7 655 7 991 8 215 8 439 8 775 VARELAGER Varer vurderes til det laveste av anskaffelseskost og netto realisasjons- verdi. Anskaffelseskost beregnes ved bruk av f\u00f8rst-inn, f\u00f8rst-ut metoden (FIFO). For ferdig tilvirkede varer og varer under tilvirkning best\u00e5r anskaffelseskost av utgifter til materialforbruk, direkte l\u00f8nnskostnader, andre direkte kostnader og indirekte produksjonskostnader (basert p\u00e5 normal kapasitet). L\u00e5nekostnader medregnes ikke. Netto realisasjonsverdi er estimert salgspris fratrukket kostnader for ferdigstillelse og salg. BIOLOGISKE EIENDELER, TAPSKONTRAKTER OG D\u00d8DELIGHETSKOSTNADER De biologiske eiendelene i konsernet best\u00e5r av levende fisk, i det aller vesentligste laks og \u00f8rret, og i alle stadier i livssyklusen. Avhengig av hvor i livssyklusen fisken befinner seg, deles fisken inn i to hovedgrupper. Tidligst i livssyklusen inng\u00e5r fisken i gruppe (1) rogn, yngel og settefisk. Fisken befinner seg da p\u00e5 land. N\u00e5r fisken er stor nok til \u00e5 bli satt ut i sj\u00f8en, bytter den gruppe til (2) matfisk. I gruppen matfisk inng\u00e5r ogs\u00e5 undergruppen stamfisk, som brukes til \u00e5 produsere rogn. Siden denne under- gruppen er uvesentlig, behandles den p\u00e5 samme m\u00e5te som \u00f8vrig slakteklar matfisk. I tillegg til laks og \u00f8rret best\u00e5r beholdningen ogs\u00e5 av rensefisk. Denne fiskearten benyttes i produksjonen av laks og \u00f8rret som et tiltak mot lakselus. Til tross for et betydelig antall produserte rensefisk, er b\u00e5de volum og verdi p\u00e5 denne arten relativt liten, og i regnskapsmessig sammenheng uvesentlig for konsernet. Derfor er denne arten av forenklings- hensyn gruppert sammen med rogn, yngel og settefisk. Biologiske eiendeler reguleres i IAS 41 Landbruk. Hovedregelen er at biologiske eiendeler skal m\u00e5les til virkelig verdi fratrukket salgskostnader, med mindre virkelig verdi ikke kan m\u00e5les p\u00e5litelig. M\u00e5ling av virkelig verdi er regulert av IFRS 13. Med virkelig verdi menes den prisen som ville blitt oppn\u00e5dd ved salg av eiendelen i en velordnet transaksjon mellom markedsdeltagere p\u00e5 m\u00e5letids- punktet under de gjeldende forholdene i markedet. For rogn, yngel og settefisk, samt rensefisk, anses historisk kost \u00e5 v\u00e6re en rimelig tiln\u00e6rming til virkelig verdi grunnet liten biologisk omdanning (IAS 41.24). Denne vurderingen m\u00e5 sees i lys av at smolten i dag settes ut i sj\u00f8en n\u00e5r den har en relativt liten vekt. Samtidig utgj\u00f8r denne gruppen en begrenset andel av de biologiske eiendelene til konsernet m\u00e5lt i b\u00e5de volum og i verdi. Dersom det blir endringer i fremtiden, som gj\u00f8r at smolten som produseres blir vesentlig st\u00f8rre f\u00f8r den settes ut i sj\u00f8en, vil en ny vurdering m\u00e5tte gj\u00f8res. For matfisk beregnes virkelig verdi ved bruk av en n\u00e5verdimodell p\u00e5 niv\u00e5 tre i verdsettelseshierarkiet i IFRS 13. For n\u00e6rmere informasjon om verdsettelses- hierarkiet vises til noten for finansielle instrumenter. I tr\u00e5d med IFRS 13 legges h\u00f8yeste og beste bruk av de biologiske eiendelene til grunn i verdsettelsen. I forhold til prinsippet om h\u00f8yeste og beste bruk anser konsernet at fisken har optimal slaktevekt idet den n\u00e5r en levende vekt som tilsvarer 4 kilo sl\u00f8yd vekt. Dette gir en levende vekt p\u00e5 4,65 kg for laks og 4,76 kg for \u00f8rret. Fisk som har en levende vekt likt dette eller mer, klassifiseres som slakteklar fisk (moden fisk), mens fisk som enn\u00e5 ikke har oppn\u00e5dd denne vekten klassifiseres som ikke-slakteklar fisk (umoden fisk). For slakteklar fisk anses h\u00f8yeste og beste bruk \u00e5 v\u00e6re \u00e5 slakte og selge fisken s\u00e5 raskt som mulig i den p\u00e5f\u00f8lgende m\u00e5neden etter balansedagen. For ikke-slakteklar fisk anses i utgangspunktet h\u00f8yeste og beste bruk \u00e5 v\u00e6re \u00e5 oppdrette fisken videre til den oppn\u00e5r slakteklar vekt, og deretter slakte og selge den. Slaktetids- punktet som benyttes ved verdsettelsen, kan imidlertid fremskyndes dersom lokalitetsspesifikke forhold tilsier det. Dette vil kunne v\u00e6re tilfellet ved biologiske utfordringer (sykdom, lusep\u00e5slag mv.). Den kontantstr\u00f8mbaserte n\u00e5verdimodellen, er uavhengig av historiske og foretaks- spesifikke forhold. I et hypotetisk marked med perfekt konkurranse ville en hypotetisk kj\u00f8per av levende fisk maksimalt v\u00e6re villig til \u00e5 betale n\u00e5verdien av den forventede fremtidige fortjenesten fra salg av fisken n\u00e5r den er slakteklar. Den forventede fremtidige fortjeneste, hensyntatt alle prisjusteringer og betalbare utgifter frem til ferdigstillelse, utgj\u00f8r kontantstr\u00f8mmen. Det gj\u00f8res ikke noe fradrag for salgsutgifter, da disse ikke kan observeres i markedet. De antas ogs\u00e5 \u00e5 v\u00e6re uvesentlige. Inng\u00e5ende kontantstr\u00f8mmer beregnes som en funksjon av forventet volum multiplisert med forventet pris. For fisk som ikke er slakteklar gj\u00f8res det et fradrag for forventede gjenst\u00e5ende kostnader for \u00e5 oppdrette fisken videre til slakteklar vekt. Kontantstr\u00f8mmen diskonteres m\u00e5nedlig med en diskonteringssats. Diskonteringssatsen best\u00e5r av tre hovedkomponenter: (1) risiko for hendelser som p\u00e5virker kontantstr\u00f8mmen, (2) hypotetisk konsesjonsleie og (3) tidsverdien av penger. Se note om viktige regnskaps- messige estimater og vurderinger for n\u00e6rmere detaljer om diskonteringen, og sensitivitetsanalyse. N\u00e5r det gjelder forventet biomasse (volum) er denne basert p\u00e5 faktisk antall individ i sj\u00f8en p\u00e5 balansedagen, justert for forventet d\u00f8delighet frem til slaktetidspunkt og multiplisert med forventet slaktevekt per individ p\u00e5 slaktetidspunktet. M\u00e5leenheten er det enkelte individ. Men av praktiske hensyn utf\u00f8res beregningen p\u00e5 lokalitetsniv\u00e5. Levende vekt p\u00e5 fisk i sj\u00f8 regnes om til sl\u00f8yd vekt for \u00e5 f\u00e5 samme m\u00e5leenhet som prisene settes i. I forhold til pris tas det utgangspunkt i forwardpriser fra Fish Pool. Dette begrunnes med at det ikke eksisterer effektive markeder for salg av levende fisk. Fish Pool er en markedsplass for finansielle kj\u00f8ps- og salgsavtaler p\u00e5 superior norsk laks i st\u00f8rrelsen 3-6 kg sl\u00f8yd vekt. P\u00e5 Fish Pool publiseres daglig oppdaterte fremtidspriser (forward) for slaktet laks. Volumet er imidlertid begrenset. Markedet vurderes derfor i utgangspunktet til \u00e5 ikke v\u00e6re tilstrekkelig aktivt og effektivt. Men til tross for dette mener konsernet at de observerbare fremtidsprisene likevel m\u00e5 anses som den beste tiln\u00e6rmingen til en hypotetisk pris p\u00e5 salg av laks. Salg av \u00f8rret i Norge har et betydelig lavere volum, og har ikke tilsvarende observerbare markedspriser. Historisk har imidlertid \u00f8rretprisene v\u00e6rt tett korrelert med prisene p\u00e5 laks. Forwardprisene for laks benyttes derfor som et utgangspunkt ogs\u00e5 for vurdering av virkelig verdi p\u00e5 \u00f8rret. Forwardprisen for den m\u00e5neden som fisken forventes \u00e5 bli slaktet benyttes i beregningen av forventet kontantstr\u00f8m. Prisen oppgitt hos Fishpool justert for eksport\u00f8rtillegg og clearing- kostnad, utgj\u00f8r referanseprisen. Denne prisen justeres deretter for forventet slaktekostnad (br\u00f8nnb\u00e5t, slakt og pakking i kasse) og transport til Oslo. I tillegg justeres det for eventuelle forventede st\u00f8rrelsesforskjeller samt kvalitets- forskjeller. Justeringene i forhold til referanseprisen gj\u00f8res p\u00e5 lokalitetsniv\u00e5. Med mindre lokalitetsspesifikke forhold tilsier det, benyttes det felles regionale parametere. Endringen i estimert virkelig verdi p\u00e5 de biologiske eiendelene etter IAS 41 innregnes over resultatet og inng\u00e5r i linjen for virkelig verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler. Regnskapslinjen omfatter til sammen tre resultatelementer: (1) endring i virkelig verdijustering p\u00e5 beholdning av fisk i sj\u00f8, (2) endring i virkelig verdi p\u00e5 tapskontrakter og (3) endring i virkelig verdi p\u00e5 urealisert gevinst/tap knyttet til finansielle kj\u00f8ps- og salgskontrakter for fisk p\u00e5 Fish Pool. Tapskontrakter er kontrakter hvor utgiftene ved \u00e5 oppfylle kontraktene er h\u00f8yere enn de \u00f8konomiske fordelene som selskapet forventer \u00e5 motta ved oppfylling av kontrakten. Konsernet inng\u00e5r kontrakter knyttet til fremtidig levering av laks og \u00f8rret. Siden biologiske eiendeler er regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi, vil virkelig verdijustering av biologiske eiendeler v\u00e6re inkludert i de forventede utgiftene ved \u00e5 oppfylle kontrakten. Dette medf\u00f8rer at for fysiske leveringskontrakter hvor kontraktsprisen ligger lavere enn prisen lagt til grunn i beregningen av virkelig verdi av de biologiske eiendelene, vil disse bli ansett som en tapskontrakt etter IAS 37, selv om kontraktsprisen ligger h\u00f8yere enn produksjonskostnaden for fisken. Ved periodeslutt vurderer ledelsen om det foreligger tapskontrakter ved \u00e5 estimere verdien av forpliktelsen per kontrakt. Vurderingen bygger p\u00e5 flere forutsetninger og estimater. I beregningen inkluderes alle kontrakter med salg av laks og \u00f8rret hvor fisken er produsert i konsernet. For kontrakter der produktet som skal leveres har en h\u00f8yere foredlingsgrad enn sl\u00f8yd fisk, regnes kontraktsprisen om til pris per kilo sl\u00f8yd vekt basert p\u00e5 estimert utbyttegrad for de ulike produkttypene og normale foredlingskostnader i henhold til konsernets kalkyler. Alle kontrakts- priser regnes om til norske kroner. For kontrakter som inneholder ulike produkt- typer beregnes en vektet pris. Den vektede prisen per kontrakt sammenstilles deretter med en beregnet benchmark- pris per m\u00e5ned. Denne prisen tilsvarer prisen som benyttes som utgangspunkt for verdsettelse av de biologiske eiendelene, og er basert p\u00e5 fremtidspriser fra Fish Pool justert for eksportmargin og frakt fra oppdretter til Oslo. En avsetning innregnes i balansen og er klassifisert som annen kortsiktig gjeld. Ettersom regnskapet ogs\u00e5 presenterer tilvirkningskost for varelageret av levende fisk er det av betydning hvordan d\u00f8delighet behandles. Kostnader knyttet til unormal d\u00f8delighet kostnadsf\u00f8res l\u00f8pende over resultatet og presenteres p\u00e5 linjen for endring varelager, mens normalt svinn anses som en del av tilvirkningskostnaden. Virkelig verdi av biologiske eiendeler p\u00e5virkes ikke av prinsipp for h\u00e5ndtering av d\u00f8delighets- kostnader. Hvorvidt d\u00f8deligheten er normal eller unormal inneb\u00e6rer ut\u00f8velse av skj\u00f8nn. Konsernet benytter en felles indikator og terskel for alle havbruks- enhetene. Dersom d\u00f8deligheten ved en lokalitet i en m\u00e5ned overstiger 1,5 % av inng\u00e5ende antall fisk ved lokaliteten anses dette som en indikasjon p\u00e5 at unormal d\u00f8delighet kan foreligge. Det gj\u00f8res da en n\u00e6rmere vurdering for \u00e5 fastsl\u00e5 om d\u00f8deligheten er unormal. I disse vurderingene tas det hensyn til d\u00f8delighets\u00e5rsak og st\u00f8rrelse p\u00e5 fisken. Se note om biologiske eiendeler for n\u00e6rmere beskrivelse av d\u00f8delighets- kostnader og eventuelle hendelser som har medf\u00f8rt unormal d\u00f8delighet. ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DescriptionOfAccountingPolicyForMeasuringInventories",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f5463": {
"value": "VERDIJUSTERING AV BIOLOGISKE EIENDELER Biologiske eiendeler omfatter beholdning av rogn, yngel, settefisk, rensefisk og matfisk. Biologiske eiendeler m\u00e5les til virkelig verdi med fradrag for salgsutgifter. For n\u00e6rmere beskrivelse av benyttede prinsipper vises det til egen beskrivelse under regnskapsprinsipper samt i note om biologiske eiendeler. Verdsettelsen bygger p\u00e5 en rekke ulike forutsetninger, hvorav mange av disse er ikke-observerbare. Forutsetningene kan grupperes i fire ulike grupper: (1) Pris, (2) Kostnad, (3) Volum og (4) Diskonteringssats. For fisk som er slakteklar p\u00e5 balansedagen er usikkerheten i hovedsak knyttet til prisoppn\u00e5else og volum. For fisk som ikke er slakteklar er usikkerheten h\u00f8yere. I tillegg til usikkerhet knyttet til pris og volum vil det for denne fisken ogs\u00e5 v\u00e6re usikkerhet knyttet til gjenv\u00e6rende produksjonskostnader, gjenv\u00e6rende biologisk omdanning og gjenv\u00e6rende d\u00f8delighet frem mot slaktetidspunktet. (1) Pris En viktig forutsetning i verdsettelses- modellen, b\u00e5de for den slakteklare og den ikke-slakteklare fisken, er den forventede markedsprisen. Dette er ogs\u00e5 den forutsetningen som historisk sett har hatt st\u00f8rst svingninger. For \u00e5 estimere den forventede prisen tas det utgangspunkt i fremtidspriser for superior norsk laks fra 3-6 kg sl\u00f8yd vekt fra Fish Pool. Bruk av observerbare priser \u00f8ker etter konsernets oppfatning p\u00e5liteligheten og sammenlignbarheten i prisforutsetningene. For slakteklar fisk benyttes fremtidsprisen for p\u00e5f\u00f8lgende m\u00e5ned. For ikke-slakteklar fisk tas det utgangspunkt i fremtidspris for den m\u00e5neden fisken antas \u00e5 n\u00e5 slakteklar vekt. Dersom det er sannsynlig p\u00e5 balansedagen at fisken kommer til \u00e5 bli slaktet f\u00f8r den oppn\u00e5r slakteklar vekt, for eksempel p\u00e5 grunn av biologiske utfordringer (som har oppst\u00e5tt f\u00f8r balansedagen), gj\u00f8res det en ekstra prisjustering for dette. En slik prisjustering tar hensyn til at markedsprisen per kilo for liten fisk er mindre enn for fisk med normal st\u00f8rrelse. Deretter justeres prisen for eksport\u00f8r-margin og clearing kostnad. Dette gjelder b\u00e5de slakteklar og ikke-slakteklar fisk. Videre justeres det for slaktekostnader (br\u00f8nnb\u00e5t, slakting og pakking i kasse), transport- kostnader til Oslo og for kvalitetsforskjeller. Det justeres ogs\u00e5 for prisforskjeller mellom laks og \u00f8rret, og eventuell annen prispremie, slik som eksempelvis ASC- sertifisert fisk. Justeringene for eksport\u00f8rmargin og clearing kost er observerbare poster estimert av Fish Pool. Justering for slaktekostnader, transport-kostnader og kvalitetsforskjeller baseres p\u00e5 konsernets historiske kostnader per region og historisk kvalitetsfordeling, mens de \u00f8vrige justeringene er basert p\u00e5 en skj\u00f8nnsmessig vurdering ut i fra historiske data og konsernets oppfatning om markedsutviklingen fremover. (2) Kostnad For ikke-slakteklar fisk m\u00e5 det i tillegg justeres for kostnadene forbundet med \u00e5 oppdrette fisken videre til optimal vekt for slakting. Estimater knyttet til fremtidige kostnader er basert p\u00e5 konsernets prognoser per lokalitet. Det er usikkerhet knyttet til b\u00e5de fremtidige f\u00f4rpriser, \u00f8vrige kostnader og den biologiske utviklingen (tilvekst, f\u00f4rfaktor og d\u00f8delighet). Dersom de estimerte kostnadene er h\u00f8yere enn det en normal markedsakt\u00f8r ville regne med, for eksempel p\u00e5 grunn av tidligere inng\u00e5tte langsiktige avtaler med underleveran- d\u00f8rer, og dette gj\u00f8r at kostnadene avviker vesentlig fra markedspris, skal kostnadsanslaget justeres for \u00e5 reflektere de kostnadene som en rasjonell markedsakt\u00f8r ville lagt til grunn. (3) Volum Forventet slaktevolum beregnes med utgangspunkt i estimert antall fisk (individer) p\u00e5 balansedagen minus forventet fremtidig d\u00f8delighet, multiplisert med forventet slaktevekt (4,65 kg levende vekt for laks og 4,76 kg levende vekt for \u00f8rret). Det er usikkerhet knyttet til b\u00e5de antall fisk i sj\u00f8 p\u00e5 balansedagen, gjenv\u00e6rende d\u00f8delighet og forventet slaktevekt. Faktisk slaktevolum kan derfor avvike fra forventet slaktevolum enten som f\u00f8lge av endring i den biologiske utviklingen eller dersom spesielle hendelser, som eksempelvis massed\u00f8delighet, inntreffer. Estimatet p\u00e5 antall fisk p\u00e5 balansedagen er basert p\u00e5 antall smolt satt ut i sj\u00f8en. Smolt-antallet justeres for telleusikkerhet og faktisk registrert d\u00f8delighet i forbindelse med utsett. Optimal forventet slaktevekt er vurdert \u00e5 v\u00e6re den levende vekten som gir 4 kg sl\u00f8yd vekt, med mindre det er spesifikke forhold til stede p\u00e5 balansedagen som tilsier at fisken m\u00e5 slaktes f\u00f8r den n\u00e5r denne vekten. I s\u00e5 fall justeres den forventede slaktevekten. Forventet d\u00f8delighet i perioden fra balansedagen til den n\u00e5r slakteklar vekt er ansl\u00e5tt til \u00e5 v\u00e6re 0,45% til 2,5% av inng\u00e5ende antall fisk per m\u00e5ned, avhengig av region. (4) Diskontering Hver gang det slaktes og selges fisk oppst\u00e5r det en positiv kontantstr\u00f8m. Av forenklingshensyn tillegges alle de gjenv\u00e6rende utgiftene samme periode som inntekten, slik at man kun f\u00e5r \u00e9n kontantstr\u00f8m per lokalitet. Kontantstr\u00f8mmen henf\u00f8res til forventet slaktem\u00e5ned. Summen av kontantstr\u00f8mmer fra alle lokalitetene, hvor konsernet har fisk i sj\u00f8, vil da fordeles over hele den perioden det tar \u00e5 f\u00e5 oppdrettet den fisken som befinner seg i sj\u00f8en p\u00e5 balansedagen. Med dagens st\u00f8rrelse p\u00e5 smolten som settes ut, og hyppigheten p\u00e5 smolt-utsettene, kan dette ta inntil 18 m\u00e5neder. Den forventede fremtidige kontantstr\u00f8mmen diskonteres m\u00e5nedlig. Niv\u00e5et p\u00e5 benyttet diskonteringssats har stor innvirkning p\u00e5 estimatet p\u00e5 virkelig verdi. Diskonteringssatsen skal ta hensyn til flere forhold. Diskonterings- faktoren best\u00e5r av tre hovedelementer: (1) Risikojustering, (2) Konsesjonsleie og (3) Tidsverdi. (4.1) Risikojustering Risikojusteringen skal reflektere det prisavslaget som en hypotetisk kj\u00f8per ville krevd for \u00e5 bli kompensert for den risikoen han tar ved \u00e5 investere i levende fisk fremfor en alternativ plassering. Jo lengre frem i tid slaktetidspunktet er, jo st\u00f8rre er sjansen for at noe kan skje som p\u00e5virker kontantstr\u00f8mmen. Det er tre vesentlige faktorer som kan p\u00e5virke kontantstr\u00f8mmen: Volumet kan endre seg, kostnadene kan endre seg, og prisene kan endre seg. Felles for alle faktorene er at utfallsrommet ikke er symmetrisk. (4.2) Hypotetisk konsesjonsleie Oppdrett av laks og \u00f8rret skjer ikke i et marked med fri konkurranse uten inngangs- barrierer. Grunnet begrenset tilgang p\u00e5 konsesjoner for oppdrett av matfisk, har disse i dag en sv\u00e6rt h\u00f8y verdi. For at en hypotetisk kj\u00f8per av levende fisk skulle kunne overta og oppdrette fisken videre, m\u00e5 man legge til grunn at kj\u00f8peren m\u00e5 inneha konsesjon, lokalitet og \u00f8vrige tillatelser som kreves for slik produksjon. I dag er det ikke tillatt \u00e5 leie ut konsesjoner. Men i et hypotetisk marked for kj\u00f8p og salg av levende fisk m\u00e5 en anta at dette vil v\u00e6re mulig. I et slikt scenario ville en hypotetisk kj\u00f8per krevd en betydelig rabatt for \u00e5 kunne allokere en tilstrekkelig andel av avkastning til egne konsesjoner, eller alternativt dekke leiekostnadene p\u00e5 innleide konsesjoner. Hvordan en hypotetisk \u00e5rlig leiekostnad skal utledes av priser p\u00e5 omsatte konsesjoner, er vanskelig \u00e5 modellere, da en slik kurve vil basere seg p\u00e5 forventninger om fremtidig fortjenesteutvikling i bransjen. Videre er det komplekst \u00e5 utlede en leiepris per kortere tidsenhet og i siste instans per volum gitt at konsesjons- begrensningene m\u00e5les p\u00e5 ulike niv\u00e5er (lokasjon, region og selskap). (4.3) Tidsverdi Til slutt m\u00e5 det diskonteres for tidsverdien p\u00e5 kapitalbindingen knyttet til den delen av n\u00e5verdien av kontant- str\u00f8mmen som allokeres til biomassen. En m\u00e5 legge til grunn at en hypotetisk kj\u00f8per vil kreve \u00e5 bli kompensert for alternativkostnaden ved \u00e5 plassere pengene i levende fisk, fremfor \u00e5 investere kapitalen i noe annet. Produksjonssyklusen for laks i sj\u00f8 er i dag opp mot 18 m\u00e5neder. Kontantstr\u00f8mmen vil derfor strekke seg over en tilsvarende periode. Gitt konstant salgspris i hele perioden vil kontantstr\u00f8mmen avta for hver m\u00e5ned frem i tid, ettersom det p\u00e5l\u00f8per kostnader ved \u00e5 oppdrette fisken til slakteklar vekt. Disse \u00f8ker for hver m\u00e5ned fisken m\u00e5 st\u00e5 i sj\u00f8en. Dette gj\u00f8r effekten av utsatt kontantstr\u00f8m lavere enn det som hadde v\u00e6rt tilfellet dersom kontant- str\u00f8mmen hadde v\u00e6rt konstant. Komponenten ansees likevel som viktig p\u00e5 grunn av de store verdiene som ligger i beholdningen. (4.4) Vurdering diskonteringssats Det er benyttet en m\u00e5nedlig diskonterings- sats p\u00e5 4% per m\u00e5ned i 2022, i 2021 var denne ogs\u00e5 4%. I sensitivitetsanalysen nedenfor vises det hvordan en endring i diskonteringssats ville p\u00e5virket verdien p\u00e5 fisk i sj\u00f8. Diskonteringssatsen vurderes periodisk. Som nevnt ovenfor er hypotetisk konsesjonsleie et av hovedelementene ved fastsettelse av diskonteringssatsen. I den hypotetiske konsesjonsleien er forventet fremtidig margin en sentral parameter. Marginen beregnes som forskjellen mellom pris og kost i fremtidige perioder. Forwardprisen p\u00e5 laks og forventninger til fremtidig kostnadsniv\u00e5 har derfor stor betydning p\u00e5 forventet fremtidig margin. Jo h\u00f8yere utsiktene til gode marginer er, jo h\u00f8yere ville en hypotetisk konsesjonsleie ha blitt. Dette forklares med at gode marginer driver verdien p\u00e5 konsesjonene oppover. Dersom utsiktene til marginene er lavere, vil dette p\u00e5 sikt bidra til \u00e5 redusere hypotetisk konsesjonsleie og virkelig verdi av konsesjonene. Det har ogs\u00e5 betydning hvordan endringen i forventet margin oppst\u00e5r. Det legges det til grunn at en uventet lavere (h\u00f8yere) pris p\u00e5 m\u00e5letidspunktet ikke vil kunne f\u00f8re til en umiddelbar reduksjon (\u00f8kning) i hypotetisk konsesjonsleie for fisken som allerede er i sj\u00f8en, men heller en gradvis reduksjon (\u00f8kning) i fremtidig leie knyttet til nye utsett. Dette begrunnes med at det i et hypotetisk leiemarked for konsesjoner m\u00e5 antas at det er forh\u00e5ndsavtalt en fast leie for hele den perioden fisken trenger \u00e5 st\u00e5 i sj\u00f8 frem til slakt. N\u00e5r det gjelder kostnadssiden antas det at endringer i forventet fremtidig kostnadsniv\u00e5 ikke vil p\u00e5virke verdien p\u00e5 de biologiske eiendelene direkte, men indirekte, og over tid, som f\u00f8lge av at den hypotetiske konsesjonsleien vil v\u00e6re bestemt av forventninger om fremtidig margin. I praksis betyr dette at endringer i forward pris kommer direkte til uttrykk i virkelig verdi p\u00e5 fisk i sj\u00f8, gjennom en endring i telleren p\u00e5 kontantstr\u00f8mmen, mens kostnadsendringer ikke kommer til direkte uttrykk i virkelig verdi p\u00e5 fisk i sj\u00f8, siden produksjonskostnaden ikke inng\u00e5r i telleren til kontantstr\u00f8mmen. Men et antatt varig kostnadsskifte som f\u00f8lge av innf\u00f8ring av produksjonsavgift og kostnadsinflasjon som f\u00f8lge av pandemien, p\u00e5virker forventning til fremtidig margin negativt, og tilsvarende den hypotetiske konsesjonsleien. Dermed p\u00e5virkes kontantstr\u00f8mmen indirekte gjennom diskonteringssatsen i nevneren. Av denne grunn er benyttet diskonteringssats redusert fra 5% til 4%. SENSITIVITETSANALYSE FOR VIRKELIG VERDI AV FISK I SJ\u00d8 Etter konsernets oppfatning er f\u00f8lgende fire komponenter mest sentral for verdsettelsen. Disse er: (1) vektet snittpris, (2) forventet optimal slaktevekt, (3) m\u00e5nedlig diskonteringsrente og (4) estimert antall fisk. Tabellene nedenfor viser simulert sensitivitet for endring i virkelig verdi av de biologiske eiendelene ved endring i disse parameterne: NOTE 2 forts. Viktige regnskapsestimater og skj\u00f8nnsmessige vurderinger Sensitivitetsanalyse av vektet snittpris og forventet optimal slaktevekt Tabellen viser samlet estimert virkelig verdi (n\u00e5verdi) f\u00f8r avsetning for tapskontrakter for parameterne pris per kg og forventet slaktevekt per kg sl\u00f8yd vekt. For forventet slaktevekt viser tabellen endring i virkelig verdi ved en \u00f8kning i forventet slaktevekt p\u00e5 hhv. 250 og 500 gram, og for tilsvarende reduksjon. Her holdes forventet samlet kostnad konstant, slik at en \u00f8kning i forventet slaktevekt vil medf\u00f8re en reduksjon i kostnad per kg, mens en reduksjon i forventet slaktevekt vil medf\u00f8re en \u00f8kning i kostnad per kg. For pris gjelder endringen per krone sl\u00f8yd vekt etter justering for slaktekostnader, frakt til Oslo, kvalitet, st\u00f8rrelse og eksport\u00f8rmargin. Forventet slaktevekt per \ufb01sk i kg gwe 3,5 3,8 4,0 4,3 4,5 Endring i forventet vekt per kg gwe -0,50 -0,25 - 0,25 0,50 69,4 -5,00 5 779 6 264 6 776 7 293 7 812 72,4 -2,00 6 165 6 672 7 207 7 748 8 289 73,4 -1,00 6 294 6 809 7 351 7 899 8 449 74,4 - 6 424 6 945 7 495 8 051 8 608 75,4 1,00 6 553 7 082 7 639 8 202 8 767 76,4 2,00 6 682 7 218 7 783 8 353 8 926 79,4 5,00 7 070 7 627 8 215 8 808 9 403 Snittpris per kg (kr) Endring i pris per kg Sensitivitetsanalyse av vektet snittpris og benyttet diskonteringssats Sensitivitetsanalyse av vektet snittpris og antall fisk i beholdning Tabellen ovenfor viser samlet estimert virkelig verdi (n\u00e5verdi) f\u00f8r avsetning for tapskontrakter for parameterne pris per kg og m\u00e5nedlig diskonteringsrente. For den m\u00e5nedlige diskonteringsrenten er det simulert med en absolutt endring p\u00e5 hhv. +/\u2013 1% og +/\u2013 2 % (100 og 200 punkter). Tabellen ovenfor viser samlet estimert virkelig verdi (n\u00e5verdi) f\u00f8r avsetning for tapskontrakter for parameterne pris per kg og estimert antall fisk i beholdning p\u00e5 balansedagen. For antall fisk i beholdning er det simulert med en endring p\u00e5 +/\u2013 2 % og +/- 5 % i antall fisk per lokalitet for samtlige lokaliteter med fisk i beholdning. M\u00e5nedlig diskonteringsrente (%) 2,0 % 3,0 % 4,0 % 5,0 % 6,0 % Endring i m\u00e5nedlig diskonteringsrente (%) -2,0 % -1,0 % 0,0 % 1,0 % 2,0 % 69,4 -5,00 7 867 7 291 6 776 6 315 5 899 72,4 -2,00 8 380 7 761 7 207 6 711 6 265 73,4 -1,00 8 552 7 918 7 351 6 844 6 387 74,4 - 8 723 8 075 7 495 6 976 6 510 75,4 1,00 8 895 8 232 7 639 7 109 6 632 76,4 2,00 9 066 8 388 7 783 7 241 6 754 79,4 5,00 9 580 8 859 8 215 7 639 7 121 Snittpris per kg Endring i pris per kg Antall \ufb01sk i beholdning (millioner \ufb01sk) 52,2 54,2 55,3 56,4 58,0 Endring i antall \ufb01sk i beholdning -5 % -2 % 0 % 2 % 5 % 69,4 -5,00 6 289 6 581 6 776 6 971 7 264 72,4 -2,00 6 698 7 003 7 207 7 411 7 717 73,4 -1,00 6 834 7 145 7 351 7 558 7 868 74,4 - 6 971 7 286 7 495 7 705 8 020 75,4 1,00 7 108 7 427 7 639 7 852 8 171 76,4 2,00 7 245 7 568 7 783 7 999 8 322 79,4 5,00 7 655 7 991 8 215 8 439 8 775 NOTE 7 Biologiske eiendeler Konsernet innregner og m\u00e5ler biologiske eiendeler (fisk i sj\u00f8) til virkelig verdi. For laks og \u00f8rret, herunder stamfisk, benyttes det en n\u00e5verdimodell for \u00e5 beregne virkelig verdi. For rogn, yngel, smolt og rensefisk, som kun utgj\u00f8r en begrenset del av beholdningen, legges det til grunn at historisk kost er beste estimat p\u00e5 virkelig verdi. Verdien p\u00e5 fisk i sj\u00f8 beregnes som en funksjon av forventet mengde biologiske eiendeler p\u00e5 slaktetidspunktet multiplisert med forventet salgspris p\u00e5 samme tidspunkt. For fisk som ikke er slakteklar, gj\u00f8res det fradrag for forventede gjenst\u00e5ende kostnader forbundet med \u00e5 oppdrette fisken videre til optimal slaktevekt. Kontantstr\u00f8mmen diskonteres m\u00e5nedlig med en diskonteringssats. Prinsippnoten (note 29) inneholder en n\u00e6rmere beskrivelse. Resultatf\u00f8rt verdijustering i perioden knyttet til biologiske eiendeler omfatter: (1) Endring i verdijustering p\u00e5 biologiske eiendeler, (2) endring i verdi (forpliktelse) p\u00e5 tapskontrakter og (3) endring i urealisert gevinst/tap p\u00e5 finansielle salgs- og kj\u00f8pskontrakter (derivater) for fisk p\u00e5 Fish Pool. Sistnevnte justering gjelder kun kontrakter som var balansef\u00f8rt ved inngangen til \u00e5ret. For nye kontrakter inng\u00e5tt i 2022 er verdiendringen f\u00f8rt over utvidet resultat (OCI), som f\u00f8lge av kontantstr\u00f8msikring. Konsernet inng\u00e5r kontrakter knyttet til fremtidig levering av laks og \u00f8rret. Siden biologiske eiendeler er regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi, vil justeringen av de biologiske eiendelene v\u00e6re inkludert i de forventede utgiftene ved \u00e5 oppfylle kontrakten. Dette medf\u00f8rer at konsernet vil kunne ha tapsbringende kontrakter etter IAS 37 selv om kontraktsprisen for fysiske leveringskontrakter ligger h\u00f8yere enn selve produksjonskostnaden for produktene. I s\u00e5 fall gj\u00f8res en avsetning for den beregnede negative verdien. Avsetningen er i regnskapet klassifisert som annen kortsiktig gjeld. Konsernet inng\u00e5r ogs\u00e5 Fish Pool kontrakter for \u00e5 sikre pris. Dette skjer i et begrenset omfang. I de tilfellene hvor dette er benyttet, er kontraktene behandlet som finansielle instrumenter i balansen (derivater), hvor urealisert gevinst er klassifisert som andre kortsiktige fordringer og urealisert tap er klassifisert som annen kortsiktig gjeld. Balansef\u00f8rt verdi p\u00e5 biologiske eiendeler 2022 2021 Fisk i sj\u00f8 til historisk kost * 4 870 4 320 Rogn, yngel, smolt og rense\ufb01sk til kost * 477 386 Sum biologiske eiendeler f\u00f8r verdijustering 5 346 4 705 Verdijustering p\u00e5 biologiske eiendeler 2 626 1 467 Sum biologiske eiendeler 7 972 6 173 Fisk i sj\u00f8 til virkelig verdi 7 495 5 787 Rogn, yngel, smolt og rense\ufb01sk til virkelig verdi 477 386 Sum biologiske eiendeler 7 972 6 173 * Historisk kost redusert med kostnadsf\u00f8rt d\u00f8delighet Balansef\u00f8rt verdi p\u00e5 tapsbringende kontrakter Sum tapskontrakter i balansen per 31.12. 14 44 Resultatf\u00f8rt verdijustering knyttet til biologiske eiendeler Endring i verdijustering p\u00e5 biologiske eiendeler (\ufb01sk i sj\u00f8) 1 159 1 160 Endring i verdi p\u00e5 tapskontrakter 31 -44 Endring i verdi p\u00e5 Fish Pool kontrakter 0 -2 Sum verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler 1 189 1 114 Avstemming balansef\u00f8rt verdi p\u00e5 verdijustering p\u00e5 biologiske eiendeler Verdijustering p\u00e5 biologiske eiendeler per 01.01. 1 468 306 Endring i verdijustering p\u00e5 \ufb01sk i sj\u00f8 1 159 1 160 Verdijustering p\u00e5 biologiske eiendeler per 31.12 2 626 1 467 Balanseposten er inkludert i regnskapslinjen biologiske eiendeler. Balanselinjen er n\u00e6rmere spesi\ufb01sert p\u00e5 neste side. Avstemming av endringer i balansef\u00f8rt verdi p\u00e5 biologiske eiendeler Rogn, yngel, smolt og rense\ufb01sk* Fisk i sj\u00f8 (laks og \u00f8rret)* Virkelig verdi- justering Sum biologiske eiendeler Biologiske eiendeler 31.12.2020 361 4 497 306 5 166 Endringer i 2021 \u00d8kning fra biologisk omdanning (utsett og netto tilvekst) 1 120 7 613 0 8 734 Reduksjon som f\u00f8lge av salg og eget forbruk (smolt og rense\ufb01sk) -1 097 0 0 -1 097 Reduksjon som f\u00f8lge av slakting 0 -7 615 0 -7 615 Reduksjon som f\u00f8lge av hendelsesbasert d\u00f8delighet 0 -175 0 -175 Netto endring i virkelig verdi (\ufb01sk i sj\u00f8) 0 0 1 160 1 160 Biologiske eiendeler 31.12.2021 385 4 320 1 466 6 173 Endringer i 2022 \u00d8kning fra biologisk omdanning (utsett og netto tilvekst) 1 301 8 614 0 9 914 Reduksjon som f\u00f8lge av salg og eget forbruk (smolt og rense\ufb01sk) -1 192 0 0 -1 192 Reduksjon som f\u00f8lge av slakting 0 -7 717 0 -7 717 Reduksjon som f\u00f8lge av hendelsesbasert d\u00f8delighet -18 -347 0 -365 Netto endring i virkelig verdi (\ufb01sk i sj\u00f8) 0 0 1 159 1 159 Biologiske eiendeler 31.12.2022 476 4 869 2 625 7 972 * Balansef\u00f8rt verdi f\u00f8r virkelig verdijustering (historisk kost redusert med kostnadsf\u00f8rt d\u00f8delighet) Avstemming av volum (LWT) for beholdning av \ufb01sk i sj\u00f8 2022 2021 Levende vekt p\u00e5 \ufb01sk i sj\u00f8 per 01.01. (tonn) 111 622 125 100 Endringer gjennom \u00e5ret \u00d8kning fra biologisk omdanning (utsett og tilvekst) 218 348 225 972 Reduksjon som f\u00f8lge av slakting -214 741 -228 058 Reduksjon som f\u00f8lge av hendelsesbasert d\u00f8delighet -12 518 -11 393 Reduksjon som f\u00f8lge av r\u00f8mming -3 0 Levende vekt p\u00e5 \ufb01sk i sj\u00f8 per 31.12. (tonn) 102 708 111 622 Tabellen nedenfor viser hvordan totalvolumet for fisk i sj\u00f8, levende vekt m\u00e5lt i tonn, er fordelt med henblikk p\u00e5 vekt Volum (LWT) - Oversikt over beholdning \ufb01sk i sj\u00f8 31.12. 2022 2021 Fisk i sj\u00f8, 0 - 1 kg 11 041 9 592 Fisk i sj\u00f8, 1 - 2 kg 18 417 20 262 Fisk i sj\u00f8, 2 - 3 kg 20 597 26 084 Fisk i sj\u00f8, 3 - 4 kg 35 865 32 921 Fisk i sj\u00f8: laks 4\u20134,65 kg, \u00f8rret 4-4,76 kg 12 680 17 399 Fisk i sj\u00f8: laks > 4,65 kg, \u00f8rret > 4,76 kg (slakteklar \ufb01sk) 4 108 5 363 Fisk i sj\u00f8, totalt laks og \u00f8rret 102 708 111 622 NOTE 7 forts. Biologiske eiendeler Inndeling etter art og hovedgruppe 2022 2021 Slakteklar \ufb01sk 4 108 5 363 Laks (\ufb01sk med levende vekt > 4,65 kg) 4 108 4 776 \u00d8rret (\ufb01sk med levende vekt > 4,76 kg) 0 587 Ikke-slakteklar \ufb01sk 98 600 106 258 Laks (\ufb01sk med levende vekt < 4,65 kg) 86 068 93 146 \u00d8rret (\ufb01sk med levende vekt < 4,76 kg) 12 532 13 112 Samlet volum: 102 708 111 622 Laks 90 176 97 923 \u00d8rret 12 532 13 699 Antall individ Antall individ, alle grupper (i 1.000) 55 945 55 214 Pris-parametre 2021 - Estimert fremtidspris gjennom forventet slakteperiode Forward pris* Eksport\u00f8r- tillegg Clearing kostnad Netto forward pris 1. kvartal 2022 67,73 -0,75 -0,185 66,80 2. kvartal 2022 67,30 -0,75 -0,185 66,37 3. kvartal 2022 55,50 -0,75 -0,185 54,57 4. kvartal 2022 61,33 -0,75 -0,185 60,40 1. kvartal 2023 64,07 -0,75 -0,185 63,14 2. kvartal 2023 64,57 -0,75 -0,185 63,64 Pris-parametre 2022 - Estimert fremtidspris gjennom forventet slakteperiode Forward pris* Eksport\u00f8r- tillegg Clearing kostnad Netto forward pris 1. kvartal 2023 91,75 -0,75 -0,34 90,66 2. kvartal 2023 95,55 -0,75 -0,34 94,46 3. kvartal 2023 76,48 -0,75 -0,34 75,39 4. kvartal 2023 78,22 -0,75 -0,34 77,13 1. kvartal 2024 84,33 -0,75 -0,34 83,24 2. kvartal 2024 87,50 -0,75 -0,34 86,41 * Kvartalvis forwardpris er basert p\u00e5 m\u00e5nedlige forward-priser hentet fra Fish Pool 30.12. Det justeres ogs\u00e5 for: 2022 2021 Prispremium (+/-) for \u00f8rret 0,00 -2,00 Prispremium (+/-) for \u00f8kologisk laks 0,00 15,00 Prispremium (+/-) for ASC serti\ufb01sert laks 0,09 0,00 Reduksjon for kvalitetsavvik laks -1,30 -1,30 Reduksjon for kvalitetsavvik \u00f8rret -1,60 -1,68 Reduksjon for st\u00f8rrelsesavvik laks -0,26 -0,26 Reduksjon for st\u00f8rrelsesavvik \u00f8rret -0,80 -0,80 Beregnet gjennomsnittlig netto-pris, alle st\u00f8rrelser NOK/kg) 74,40 56,10 Andre parametere Forventet d\u00f8delighet i forhold til antall individ per m\u00e5ned i region Nord 0,45 % 0,45 % Forventet d\u00f8delighet i forhold til antall individ per m\u00e5ned i region Midt 0,60 % 0,60 % Forventet d\u00f8delighet i forhold til antall individ per m\u00e5ned i region Vest 2,50 % 1,10 % Benyttet faktor for sl\u00f8yesvinn for laks 14 % 14 % Benyttet faktor for sl\u00f8yesvinn for \u00f8rret 16 % 16 % Forventet vekt p\u00e5 slaktetidspunktet laks 4,65 kg 4,65 kg Forventet vekt p\u00e5 slaktetidspunktet \u00f8rret 4,76 kg 4,76 kg Diskonteringssats (m\u00e5nedlig)* 4 % 4-5% I tillegg gj\u00f8res det et fradrag for br\u00f8nnb\u00e5t, slakt og pakking (prim\u00e6r-prosessering), samt frakt fra lokaliteten som m\u00e5les, til Oslo. Med utgangspunkt i de ovennevnte parameterne beregnes det en forventet nettopris for hver lokalitet, som inng\u00e5r i kontantstr\u00f8m-beregningen i forbindelse med virkelig verdivurdering. I forbindelse med sensitivitetsanalysen som beskrives i note om viktige regnskapsmessige estimater og vurderinger (note 2) benyttes det en beregnet gjennomsnittlig netto- pris for alle st\u00f8rrelser. Denne er beregnet ved \u00e5 dividere samlet forventet netto salgsinntekt per lokalitet med samlet forventet volum (m\u00e5lt i slaktet vekt), basert p\u00e5 forventet slaktevekt. R\u00d8MMING I 2022 Konsernet ser p\u00e5 all r\u00f8mming som alvorlig og har som m\u00e5l at r\u00f8mming ikke skal forekomme. R\u00f8mming kan likevel skje fra tid til annen p\u00e5 grunn av uforutsette hendelser. Ved eventuell r\u00f8mming blir dette rapportert til Fiskeridirektoratet uavhengig av r\u00f8mmingens st\u00f8rrelse. Dette gjelder selv om kun ett individ har r\u00f8mt. I 2022 har ikke konsernet opplevd r\u00f8mming av \u00f8konomisk betydning. Totalt r\u00f8mte 10.544 individ, av en beholdning p\u00e5 omlag 53 millioner individ. R\u00f8mmingen er fordelt p\u00e5 seks mindre hendelser. Hendelsene er n\u00e6rmere beskrevet i konsernets b\u00e6rekraftsrapport, tilgjengelig p\u00e5 www.auss.no. HENDELSESBASERT D\u00d8DELIGHET Konsernet har som utgangspunkt at d\u00f8deligheten er unormal dersom mer enn en viss prosentandel av samlet antall fisk d\u00f8r i l\u00f8pet av en m\u00e5ned. I region Vest er denne grensen 2,5% p\u00e5 laks, og ellers 1,5%. Se n\u00e6rmere beskrivelse under prinsipp- noten om biologiske eiendeler (I). D\u00f8delighet utover normalt regnes som hendelsesbasert d\u00f8delighet og kostnadsf\u00f8res i den perioden som den inntreffer. I 2022 har hendelsesbasert d\u00f8delighet v\u00e6rt dominert av etter- virkninger for behandling av lus. Noe av d\u00f8deligheten skyldes ogs\u00e5 sykdommer som gjellebetennelse og sirkulasjonssvikt (CSM) samt svekkelse fra vinters\u00e5r. Fiskehelse, herunder minimering av d\u00f8delighet, er helt sentralt i konsernets strategi. Utviklingen i antall luse- behandlinger og d\u00f8delighet forbundet med disse, fortsatte ogs\u00e5 i f\u00f8rste halv\u00e5r av 2022. I andre halv\u00e5r har antall behandlinger mot lus, og d\u00f8delighet knyttet til dette \u00f8kt. Konsernet jobber kontinuerlig med tiltak og teknologi for \u00e5 l\u00f8se denne problematikken. BIOLOGISKE EIENDELER, TAPSKONTRAKTER OG D\u00d8DELIGHETSKOSTNADER De biologiske eiendelene i konsernet best\u00e5r av levende fisk, i det aller vesentligste laks og \u00f8rret, og i alle stadier i livssyklusen. Avhengig av hvor i livssyklusen fisken befinner seg, deles fisken inn i to hovedgrupper. Tidligst i livssyklusen inng\u00e5r fisken i gruppe (1) rogn, yngel og settefisk. Fisken befinner seg da p\u00e5 land. N\u00e5r fisken er stor nok til \u00e5 bli satt ut i sj\u00f8en, bytter den gruppe til (2) matfisk. I gruppen matfisk inng\u00e5r ogs\u00e5 undergruppen stamfisk, som brukes til \u00e5 produsere rogn. Siden denne under- gruppen er uvesentlig, behandles den p\u00e5 samme m\u00e5te som \u00f8vrig slakteklar matfisk. I tillegg til laks og \u00f8rret best\u00e5r beholdningen ogs\u00e5 av rensefisk. Denne fiskearten benyttes i produksjonen av laks og \u00f8rret som et tiltak mot lakselus. Til tross for et betydelig antall produserte rensefisk, er b\u00e5de volum og verdi p\u00e5 denne arten relativt liten, og i regnskapsmessig sammenheng uvesentlig for konsernet. Derfor er denne arten av forenklings- hensyn gruppert sammen med rogn, yngel og settefisk. Biologiske eiendeler reguleres i IAS 41 Landbruk. Hovedregelen er at biologiske eiendeler skal m\u00e5les til virkelig verdi fratrukket salgskostnader, med mindre virkelig verdi ikke kan m\u00e5les p\u00e5litelig. M\u00e5ling av virkelig verdi er regulert av IFRS 13. Med virkelig verdi menes den prisen som ville blitt oppn\u00e5dd ved salg av eiendelen i en velordnet transaksjon mellom markedsdeltagere p\u00e5 m\u00e5letids- punktet under de gjeldende forholdene i markedet. For rogn, yngel og settefisk, samt rensefisk, anses historisk kost \u00e5 v\u00e6re en rimelig tiln\u00e6rming til virkelig verdi grunnet liten biologisk omdanning (IAS 41.24). Denne vurderingen m\u00e5 sees i lys av at smolten i dag settes ut i sj\u00f8en n\u00e5r den har en relativt liten vekt. Samtidig utgj\u00f8r denne gruppen en begrenset andel av de biologiske eiendelene til konsernet m\u00e5lt i b\u00e5de volum og i verdi. Dersom det blir endringer i fremtiden, som gj\u00f8r at smolten som produseres blir vesentlig st\u00f8rre f\u00f8r den settes ut i sj\u00f8en, vil en ny vurdering m\u00e5tte gj\u00f8res. For matfisk beregnes virkelig verdi ved bruk av en n\u00e5verdimodell p\u00e5 niv\u00e5 tre i verdsettelseshierarkiet i IFRS 13. For n\u00e6rmere informasjon om verdsettelses- hierarkiet vises til noten for finansielle instrumenter. I tr\u00e5d med IFRS 13 legges h\u00f8yeste og beste bruk av de biologiske eiendelene til grunn i verdsettelsen. I forhold til prinsippet om h\u00f8yeste og beste bruk anser konsernet at fisken har optimal slaktevekt idet den n\u00e5r en levende vekt som tilsvarer 4 kilo sl\u00f8yd vekt. Dette gir en levende vekt p\u00e5 4,65 kg for laks og 4,76 kg for \u00f8rret. Fisk som har en levende vekt likt dette eller mer, klassifiseres som slakteklar fisk (moden fisk), mens fisk som enn\u00e5 ikke har oppn\u00e5dd denne vekten klassifiseres som ikke-slakteklar fisk (umoden fisk). For slakteklar fisk anses h\u00f8yeste og beste bruk \u00e5 v\u00e6re \u00e5 slakte og selge fisken s\u00e5 raskt som mulig i den p\u00e5f\u00f8lgende m\u00e5neden etter balansedagen. For ikke-slakteklar fisk anses i utgangspunktet h\u00f8yeste og beste bruk \u00e5 v\u00e6re \u00e5 oppdrette fisken videre til den oppn\u00e5r slakteklar vekt, og deretter slakte og selge den. Slaktetids- punktet som benyttes ved verdsettelsen, kan imidlertid fremskyndes dersom lokalitetsspesifikke forhold tilsier det. Dette vil kunne v\u00e6re tilfellet ved biologiske utfordringer (sykdom, lusep\u00e5slag mv.). Den kontantstr\u00f8mbaserte n\u00e5verdimodellen, er uavhengig av historiske og foretaks- spesifikke forhold. I et hypotetisk marked med perfekt konkurranse ville en hypotetisk kj\u00f8per av levende fisk maksimalt v\u00e6re villig til \u00e5 betale n\u00e5verdien av den forventede fremtidige fortjenesten fra salg av fisken n\u00e5r den er slakteklar. Den forventede fremtidige fortjeneste, hensyntatt alle prisjusteringer og betalbare utgifter frem til ferdigstillelse, utgj\u00f8r kontantstr\u00f8mmen. Det gj\u00f8res ikke noe fradrag for salgsutgifter, da disse ikke kan observeres i markedet. De antas ogs\u00e5 \u00e5 v\u00e6re uvesentlige. Inng\u00e5ende kontantstr\u00f8mmer beregnes som en funksjon av forventet volum multiplisert med forventet pris. For fisk som ikke er slakteklar gj\u00f8res det et fradrag for forventede gjenst\u00e5ende kostnader for \u00e5 oppdrette fisken videre til slakteklar vekt. Kontantstr\u00f8mmen diskonteres m\u00e5nedlig med en diskonteringssats. Diskonteringssatsen best\u00e5r av tre hovedkomponenter: (1) risiko for hendelser som p\u00e5virker kontantstr\u00f8mmen, (2) hypotetisk konsesjonsleie og (3) tidsverdien av penger. Se note om viktige regnskaps- messige estimater og vurderinger for n\u00e6rmere detaljer om diskonteringen, og sensitivitetsanalyse. N\u00e5r det gjelder forventet biomasse (volum) er denne basert p\u00e5 faktisk antall individ i sj\u00f8en p\u00e5 balansedagen, justert for forventet d\u00f8delighet frem til slaktetidspunkt og multiplisert med forventet slaktevekt per individ p\u00e5 slaktetidspunktet. M\u00e5leenheten er det enkelte individ. Men av praktiske hensyn utf\u00f8res beregningen p\u00e5 lokalitetsniv\u00e5. Levende vekt p\u00e5 fisk i sj\u00f8 regnes om til sl\u00f8yd vekt for \u00e5 f\u00e5 samme m\u00e5leenhet som prisene settes i. I forhold til pris tas det utgangspunkt i forwardpriser fra Fish Pool. Dette begrunnes med at det ikke eksisterer effektive markeder for salg av levende fisk. Fish Pool er en markedsplass for finansielle kj\u00f8ps- og salgsavtaler p\u00e5 superior norsk laks i st\u00f8rrelsen 3-6 kg sl\u00f8yd vekt. P\u00e5 Fish Pool publiseres daglig oppdaterte fremtidspriser (forward) for slaktet laks. Volumet er imidlertid begrenset. Markedet vurderes derfor i utgangspunktet til \u00e5 ikke v\u00e6re tilstrekkelig aktivt og effektivt. Men til tross for dette mener konsernet at de observerbare fremtidsprisene likevel m\u00e5 anses som den beste tiln\u00e6rmingen til en hypotetisk pris p\u00e5 salg av laks. Salg av \u00f8rret i Norge har et betydelig lavere volum, og har ikke tilsvarende observerbare markedspriser. Historisk har imidlertid \u00f8rretprisene v\u00e6rt tett korrelert med prisene p\u00e5 laks. Forwardprisene for laks benyttes derfor som et utgangspunkt ogs\u00e5 for vurdering av virkelig verdi p\u00e5 \u00f8rret. Forwardprisen for den m\u00e5neden som fisken forventes \u00e5 bli slaktet benyttes i beregningen av forventet kontantstr\u00f8m. Prisen oppgitt hos Fishpool justert for eksport\u00f8rtillegg og clearing- kostnad, utgj\u00f8r referanseprisen. Denne prisen justeres deretter for forventet slaktekostnad (br\u00f8nnb\u00e5t, slakt og pakking i kasse) og transport til Oslo. I tillegg justeres det for eventuelle forventede st\u00f8rrelsesforskjeller samt kvalitets- forskjeller. Justeringene i forhold til referanseprisen gj\u00f8res p\u00e5 lokalitetsniv\u00e5. Med mindre lokalitetsspesifikke forhold tilsier det, benyttes det felles regionale parametere. Endringen i estimert virkelig verdi p\u00e5 de biologiske eiendelene etter IAS 41 innregnes over resultatet og inng\u00e5r i linjen for virkelig verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler. Regnskapslinjen omfatter til sammen tre resultatelementer: (1) endring i virkelig verdijustering p\u00e5 beholdning av fisk i sj\u00f8, (2) endring i virkelig verdi p\u00e5 tapskontrakter og (3) endring i virkelig verdi p\u00e5 urealisert gevinst/tap knyttet til finansielle kj\u00f8ps- og salgskontrakter for fisk p\u00e5 Fish Pool. Tapskontrakter er kontrakter hvor utgiftene ved \u00e5 oppfylle kontraktene er h\u00f8yere enn de \u00f8konomiske fordelene som selskapet forventer \u00e5 motta ved oppfylling av kontrakten. Konsernet inng\u00e5r kontrakter knyttet til fremtidig levering av laks og \u00f8rret. Siden biologiske eiendeler er regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi, vil virkelig verdijustering av biologiske eiendeler v\u00e6re inkludert i de forventede utgiftene ved \u00e5 oppfylle kontrakten. Dette medf\u00f8rer at for fysiske leveringskontrakter hvor kontraktsprisen ligger lavere enn prisen lagt til grunn i beregningen av virkelig verdi av de biologiske eiendelene, vil disse bli ansett som en tapskontrakt etter IAS 37, selv om kontraktsprisen ligger h\u00f8yere enn produksjonskostnaden for fisken. Ved periodeslutt vurderer ledelsen om det foreligger tapskontrakter ved \u00e5 estimere verdien av forpliktelsen per kontrakt. Vurderingen bygger p\u00e5 flere forutsetninger og estimater. I beregningen inkluderes alle kontrakter med salg av laks og \u00f8rret hvor fisken er produsert i konsernet. For kontrakter der produktet som skal leveres har en h\u00f8yere foredlingsgrad enn sl\u00f8yd fisk, regnes kontraktsprisen om til pris per kilo sl\u00f8yd vekt basert p\u00e5 estimert utbyttegrad for de ulike produkttypene og normale foredlingskostnader i henhold til konsernets kalkyler. Alle kontrakts- priser regnes om til norske kroner. For kontrakter som inneholder ulike produkt- typer beregnes en vektet pris. Den vektede prisen per kontrakt sammenstilles deretter med en beregnet benchmark- pris per m\u00e5ned. Denne prisen tilsvarer prisen som benyttes som utgangspunkt for verdsettelse av de biologiske eiendelene, og er basert p\u00e5 fremtidspriser fra Fish Pool justert for eksportmargin og frakt fra oppdretter til Oslo. En avsetning innregnes i balansen og er klassifisert som annen kortsiktig gjeld. Ettersom regnskapet ogs\u00e5 presenterer tilvirkningskost for varelageret av levende fisk er det av betydning hvordan d\u00f8delighet behandles. Kostnader knyttet til unormal d\u00f8delighet kostnadsf\u00f8res l\u00f8pende over resultatet og presenteres p\u00e5 linjen for endring varelager, mens normalt svinn anses som en del av tilvirkningskostnaden. Virkelig verdi av biologiske eiendeler p\u00e5virkes ikke av prinsipp for h\u00e5ndtering av d\u00f8delighets- kostnader. Hvorvidt d\u00f8deligheten er normal eller unormal inneb\u00e6rer ut\u00f8velse av skj\u00f8nn. Konsernet benytter en felles indikator og terskel for alle havbruks- enhetene. Dersom d\u00f8deligheten ved en lokalitet i en m\u00e5ned overstiger 1,5 % av inng\u00e5ende antall fisk ved lokaliteten anses dette som en indikasjon p\u00e5 at unormal d\u00f8delighet kan foreligge. Det gj\u00f8res da en n\u00e6rmere vurdering for \u00e5 fastsl\u00e5 om d\u00f8deligheten er unormal. I disse vurderingene tas det hensyn til d\u00f8delighets\u00e5rsak og st\u00f8rrelse p\u00e5 fisken. Se note om biologiske eiendeler for n\u00e6rmere beskrivelse av d\u00f8delighets- kostnader og eventuelle hendelser som har medf\u00f8rt unormal d\u00f8delighet. ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DescriptionOfAccountingPolicyForBiologicalAssetsExplanatory",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f6043": {
"value": "NOTE 3 Segmentinformasjon FORRETNINGSSEGMENTER Styret er konsernets overordnede beslutningstaker over forretningsstrategi. Administrasjonen har besluttet forretnings- segment basert p\u00e5 informasjonen som er godkjent av styret. Styret mener virksomhetene skal ses p\u00e5 i det enkelte selskaps perspektiv. Flere av de st\u00f8rste selskapene som er kontrollert av AUSS er egne b\u00f8rsnoterte selskap, og p\u00e5 det viset naturlig \u00e5 betrakte som egne segment i konsernet. Ler\u00f8y Seafood Group ASA Ler\u00f8y Seafood Group ASA (LSG) er et norsk selskap notert p\u00e5 Oslo B\u00f8rs. LSG- konsernet driver fiskeoppdrett (laks og \u00f8rret), fiskeri av hvitfisk og bearbeiding av laks, \u00f8rret og hvitfisk, samt salg og distribusjon av ulike fiskearter og videreforedling av fiskeprodukter. Austral Group S.A.A. - Peru Austral Group S.A.A. (Austral) er et Peruansk selskap notert p\u00e5 b\u00f8rsen i Lima, Peru. Austral driver med produksjon av fiskemel, fiskeolje, fiskehermetikk og frossen fisk. Selskapets produksjon foreg\u00e5r i fire fabrikker, henholdsvis i Coishco, Chancay, Pisco og Ilo. Selskapets konsumproduksjon skjer fra to fabrikker som er samlokalisert med fiskemel og -oljefabrikkene i Coishco og Pisco. Austral er et helintegrert selskap, og eier og driver egne fiskefart\u00f8y. Foodcorp Chile S.A. - Chile FoodCorp Chile S.A. (FC) er et Chilensk privateid selskap i den pelagiske sektoren. Selskapet er lokalisert i Coronel og er et helintegrert selskap. FC driver med produksjon av frossen fisk, hermetikk, fiskemel og fiskeolje. Selskapet eier en fl\u00e5te p\u00e5 tre moderne snurpetr\u00e5lere. Br. Birkeland AS Br. Birkeland AS (BRBI) eier pelagiske fiskerikonsesjoner fordelt p\u00e5 to ringnot/ tr\u00e5lere, i tillegg eier selskapet to fart\u00f8y med rettigheter for fiske etter sn\u00f8krabbe. Br. Birkeland Farming AS Br. Birkeland Farming AS (BFARM) eier syv lakseoppdrettskonsesjoner p\u00e5 vestkysten av Norge. Pelagia Holding AS Pelagia Holding AS (Pelagia) er et privateid selskap i den pelagiske sektoren. Pelagia er en stor produsent av fiskemel, fiskeolje, Omega-3 olje, frosne pelagiske produkter og proteinkonsentrat og olje basert p\u00e5 avskj\u00e6r fra lakseindustrien, hvitfiskindustrien og pelagisk avskj\u00e6r i Norge, UK og Irland.. Pelagia er eid i fellesskap med Kvefi AS og bokf\u00f8rt som et felleseid selskap f\u00f8rt etter egenkapitalmetoden. Annet/elimineringer Austevoll Seafood ASA (morselskap), Austevoll Eiendom AS og Austevoll Laksepakkeri AS, AUSS Laks AS og AUSS Shared Service AS er ikke inkludert i forretningssegmentene. Urealiserte gevinster ved salg mellom forretnings- segmenter er eliminert i det konsoliderte resultatregnskapet og er presentert under annet/elimineringer. Pelagia er konsolidert med forholdsmessig eierandel i segmentrapporteringen, mens en i konsernregnskapet bruker egenkapital- metoden. Kolonnen for annet/eliminering inneholder derfor i hovedsak eliminering av tall fra Pelagia. ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfEntitysReportableSegmentsExplanatory",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f6044": {
"value": "NOTE 3 Segmentinformasjon FORRETNINGSSEGMENTER Styret er konsernets overordnede beslutningstaker over forretningsstrategi. Administrasjonen har besluttet forretnings- segment basert p\u00e5 informasjonen som er godkjent av styret. Styret mener virksomhetene skal ses p\u00e5 i det enkelte selskaps perspektiv. Flere av de st\u00f8rste selskapene som er kontrollert av AUSS er egne b\u00f8rsnoterte selskap, og p\u00e5 det viset naturlig \u00e5 betrakte som egne segment i konsernet. Ler\u00f8y Seafood Group ASA Ler\u00f8y Seafood Group ASA (LSG) er et norsk selskap notert p\u00e5 Oslo B\u00f8rs. LSG- konsernet driver fiskeoppdrett (laks og \u00f8rret), fiskeri av hvitfisk og bearbeiding av laks, \u00f8rret og hvitfisk, samt salg og distribusjon av ulike fiskearter og videreforedling av fiskeprodukter. Austral Group S.A.A. - Peru Austral Group S.A.A. (Austral) er et Peruansk selskap notert p\u00e5 b\u00f8rsen i Lima, Peru. Austral driver med produksjon av fiskemel, fiskeolje, fiskehermetikk og frossen fisk. Selskapets produksjon foreg\u00e5r i fire fabrikker, henholdsvis i Coishco, Chancay, Pisco og Ilo. Selskapets konsumproduksjon skjer fra to fabrikker som er samlokalisert med fiskemel og -oljefabrikkene i Coishco og Pisco. Austral er et helintegrert selskap, og eier og driver egne fiskefart\u00f8y. Foodcorp Chile S.A. - Chile FoodCorp Chile S.A. (FC) er et Chilensk privateid selskap i den pelagiske sektoren. Selskapet er lokalisert i Coronel og er et helintegrert selskap. FC driver med produksjon av frossen fisk, hermetikk, fiskemel og fiskeolje. Selskapet eier en fl\u00e5te p\u00e5 tre moderne snurpetr\u00e5lere. Br. Birkeland AS Br. Birkeland AS (BRBI) eier pelagiske fiskerikonsesjoner fordelt p\u00e5 to ringnot/ tr\u00e5lere, i tillegg eier selskapet to fart\u00f8y med rettigheter for fiske etter sn\u00f8krabbe. Br. Birkeland Farming AS Br. Birkeland Farming AS (BFARM) eier syv lakseoppdrettskonsesjoner p\u00e5 vestkysten av Norge. Pelagia Holding AS Pelagia Holding AS (Pelagia) er et privateid selskap i den pelagiske sektoren. Pelagia er en stor produsent av fiskemel, fiskeolje, Omega-3 olje, frosne pelagiske produkter og proteinkonsentrat og olje basert p\u00e5 avskj\u00e6r fra lakseindustrien, hvitfiskindustrien og pelagisk avskj\u00e6r i Norge, UK og Irland.. Pelagia er eid i fellesskap med Kvefi AS og bokf\u00f8rt som et felleseid selskap f\u00f8rt etter egenkapitalmetoden. Annet/elimineringer Austevoll Seafood ASA (morselskap), Austevoll Eiendom AS og Austevoll Laksepakkeri AS, AUSS Laks AS og AUSS Shared Service AS er ikke inkludert i forretningssegmentene. Urealiserte gevinster ved salg mellom forretnings- segmenter er eliminert i det konsoliderte resultatregnskapet og er presentert under annet/elimineringer.NOTE 3 forts. Segmentinformasjon ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfOperatingSegmentsExplanatory",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f6129": {
"value": "2022 LSG Austral Group FoodCorp Chile Br. Birkeland Br. Birkeland Farming Pelagia Holding 50% Annet/ elim. Konsern Eksterne driftsinntekter 26 643 2 590 820 333 743 5 641 -5 601 31 169 Internt salg 3 0 0 0 0 0 -2 0 Andre gevinster og tap 6 -27 1 0 0 0 0 -19 Sum segment inntekter 26 652 2 563 821 333 743 5 641 -5 602 31 150 Driftskostnader -22 131 -1 900 -621 -296 -376 -4 789 4 746 -25 368 Driftsresultat f\u00f8r avskrivninger, nedskrivninger og verdijustering biologiske eiendeler 4 521 663 200 37 367 852 -857 5 781 Avskrivninger -1 326 -196 -72 -55 -66 -177 160 -1 732 Nedskrivninger/reversering av nedskrivninger * 0 1 0 0 0 0 1 Driftsresultat f\u00f8r verdijustering biologiske eiendeler 3 195 468 128 -18 300 674 -696 4 051 Verdijustering biologiske eiendeler 1 088 0 0 0 101 0 0 1 189 Driftsresultat 4 283 468 128 -18 402 674 -696 5 240 2021 LSG Austral Group FoodCorp Chile Br. Birkeland Br. Birkeland Farming Pelagia Holding 50% Annet/ elim. Konsern Eksterne driftsinntekter 23 054 2 018 716 304 432 5 001 -4 953 26 571 Internt salg 20 0 0 2 0 0 -22 0 Andre gevinster og tap 63 -1 0 0 0 0 0 62 Sum segment inntekter 23 136 2 017 716 306 432 5 001 -4 974 26 634 Driftskostnader -19 359 -1 344 -524 -196 -380 -4 492 4 470 -21 823 Driftsresultat f\u00f8r avskrivninger, nedskrivninger og verdijustering biologiske eiendeler 3 778 673 192 111 52 509 -504 4 810 Avskrivninger -1 252 -167 -35 -41 -65 -145 126 -1 579 Nedskrivninger/reversering av nedskrivninger * -6 1 -7 0 0 0 -13 Driftsresultat f\u00f8r verdijustering biologiske eiendeler 2 519 505 150 70 -12 363 -378 3 217 Verdijustering biologiske eiendeler 1 085 0 0 0 29 0 0 1 114 Driftsresultat 3 604 505 150 70 17 363 -378 4 332 2022 LSG Austral Group FoodCorp Chile Br. Birkeland Br. Birkeland Farming Pelagia Holding 50% Annet/ elim. Konsern Inntekter fra tilknyttet selskap 66 0 0 2 7 0 419 494 Finansinntekter 56 720 12 13 2 2 44 848 Finanskostnader -337 -745 -2 -18 -8 -90 45 -1 155 Resultat f\u00f8r skatt 4 067 443 139 -22 404 586 -188 5 428 Skattekostnad -902 -138 -49 6 -87 -129 156 -1 143 \u00c5rsresultat 3 165 305 90 -16 317 458 -32 4 285 Ikke-kontrollerende interesser sin andel av resultat 1 635 30 0 -9 142 0 0 1 798 Andel resultat til aksjon\u00e6rene i Austevoll Seafood ASA 1 530 275 90 -7 175 458 -65 2 454 Andel utbytte inntektsf\u00f8rt i mor- selskap Austevoll Seafood ASA 785 160 18 29 36 125 0 1 153 2021 LSG Austral Group FoodCorp Chile Br. Birkeland Br. Birkeland Farming Pelagia Holding 50% Annet/ elim. Konsern Inntekter fra tilknyttet selskap 122 0 0 -2 0 11 263 394 Finansinntekter 73 318 2 1 0 2 -1 395 Finanskostnader -267 -418 -5 -5 -6 -51 7 -744 Resultat f\u00f8r skatt 3 532 407 147 64 12 325 -109 4 376 Skattekostnad -751 -128 -40 -14 -2 -42 37 -939 \u00c5rsresultat 2 781 279 107 50 9 282 -71 3 437 Ikke-kontrollerende interesser sin andel av resultat 1 394 28 0 29 4 0 0 1 455 Andel resultat til aksjon\u00e6rene i Austevoll Seafood ASA 1 387 251 107 22 5 282 -71 1 982 Andel utbytte inntektsf\u00f8rt i mor- selskap Austevoll Seafood ASA 785 0 11 33 0 100 0 929 Anleggsmidler Sum investering i anleggsmid- ler Segment 2022 2021 2022 2021 Ler\u00f8y Seafood Group ASA 18 539 18 041 912 1 019 Pelagia Holding AS IA IA IA IA Br. Birkeland AS 1 080 1 025 114 176 Br. Birkeland Farming AS 591 543 10 5 Andre 5 628 4 954 445 4 Sum for Norge 25 838 24 562 1 480 1 203 Austral Group S.A.A. - Peru 2 424 2 080 268 132 FoodCorp Chile S.A. - Chile 712 599 87 3 Sum 28 974 27 241 1 835 1 338 Tilknyttede selskap og felleskontrollert virksomhet Sum gjeld Segment 2022 2021 2022 2021 Ler\u00f8y Seafood Group ASA 1 456 1 379 16 351 15 179 Pelagia Holding AS 1 765 1 473 IA IA Br. Birkeland AS 47 45 421 391 Br. Birkeland Farming AS 106 98 694 663 Andre 8 7 777 661 Sum for Norge 3 381 3 002 18 243 16 894 Austral Group S.A.A. - Peru 1 1 1 407 1 476 FoodCorp Chile S.A. - Chile 0 0 251 223 Sum 3 382 3 002 19 901 18 593 Inntekter fordelt p\u00e5 geogra\ufb01ske omr\u00e5der 2022 % 2021 % Norge 5 732 18 4 874 18 EU 14 858 48 12 697 48 Storbritannia 0 0 524 2 \u00d8st Europa 1 539 5 997 4 Afrika 660 2 462 2 Nord Amerika 1 324 4 1 199 5 Asia 6 275 20 3 487 13 S\u00f8r Amerika 782 3 509 2 Andre 0 0 1 820 7 Sum 31 170 100 26 570 100 Omsetning er fordelt basert p\u00e5 kundens land/destinasjon av salgets utskipning. ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfRevenueExplanatory",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f6130": {
"value": "2022 LSG Austral Group FoodCorp Chile Br. Birkeland Br. Birkeland Farming Pelagia Holding 50% Annet/ elim. Konsern Eksterne driftsinntekter 26 643 2 590 820 333 743 5 641 -5 601 31 169 Internt salg 3 0 0 0 0 0 -2 0 Andre gevinster og tap 6 -27 1 0 0 0 0 -19 Sum segment inntekter 26 652 2 563 821 333 743 5 641 -5 602 31 150 Driftskostnader -22 131 -1 900 -621 -296 -376 -4 789 4 746 -25 368 Driftsresultat f\u00f8r avskrivninger, nedskrivninger og verdijustering biologiske eiendeler 4 521 663 200 37 367 852 -857 5 781 Avskrivninger -1 326 -196 -72 -55 -66 -177 160 -1 732 Nedskrivninger/reversering av nedskrivninger * 0 1 0 0 0 0 1 Driftsresultat f\u00f8r verdijustering biologiske eiendeler 3 195 468 128 -18 300 674 -696 4 051 Verdijustering biologiske eiendeler 1 088 0 0 0 101 0 0 1 189 Driftsresultat 4 283 468 128 -18 402 674 -696 5 240 2021 LSG Austral Group FoodCorp Chile Br. Birkeland Br. Birkeland Farming Pelagia Holding 50% Annet/ elim. Konsern Eksterne driftsinntekter 23 054 2 018 716 304 432 5 001 -4 953 26 571 Internt salg 20 0 0 2 0 0 -22 0 Andre gevinster og tap 63 -1 0 0 0 0 0 62 Sum segment inntekter 23 136 2 017 716 306 432 5 001 -4 974 26 634 Driftskostnader -19 359 -1 344 -524 -196 -380 -4 492 4 470 -21 823 Driftsresultat f\u00f8r avskrivninger, nedskrivninger og verdijustering biologiske eiendeler 3 778 673 192 111 52 509 -504 4 810 Avskrivninger -1 252 -167 -35 -41 -65 -145 126 -1 579 Nedskrivninger/reversering av nedskrivninger * -6 1 -7 0 0 0 -13 Driftsresultat f\u00f8r verdijustering biologiske eiendeler 2 519 505 150 70 -12 363 -378 3 217 Verdijustering biologiske eiendeler 1 085 0 0 0 29 0 0 1 114 Driftsresultat 3 604 505 150 70 17 363 -378 4 332 2022 LSG Austral Group FoodCorp Chile Br. Birkeland Br. Birkeland Farming Pelagia Holding 50% Annet/ elim. Konsern Inntekter fra tilknyttet selskap 66 0 0 2 7 0 419 494 Finansinntekter 56 720 12 13 2 2 44 848 Finanskostnader -337 -745 -2 -18 -8 -90 45 -1 155 Resultat f\u00f8r skatt 4 067 443 139 -22 404 586 -188 5 428 Skattekostnad -902 -138 -49 6 -87 -129 156 -1 143 \u00c5rsresultat 3 165 305 90 -16 317 458 -32 4 285 Ikke-kontrollerende interesser sin andel av resultat 1 635 30 0 -9 142 0 0 1 798 Andel resultat til aksjon\u00e6rene i Austevoll Seafood ASA 1 530 275 90 -7 175 458 -65 2 454 Andel utbytte inntektsf\u00f8rt i mor- selskap Austevoll Seafood ASA 785 160 18 29 36 125 0 1 153 2021 LSG Austral Group FoodCorp Chile Br. Birkeland Br. Birkeland Farming Pelagia Holding 50% Annet/ elim. Konsern Inntekter fra tilknyttet selskap 122 0 0 -2 0 11 263 394 Finansinntekter 73 318 2 1 0 2 -1 395 Finanskostnader -267 -418 -5 -5 -6 -51 7 -744 Resultat f\u00f8r skatt 3 532 407 147 64 12 325 -109 4 376 Skattekostnad -751 -128 -40 -14 -2 -42 37 -939 \u00c5rsresultat 2 781 279 107 50 9 282 -71 3 437 Ikke-kontrollerende interesser sin andel av resultat 1 394 28 0 29 4 0 0 1 455 Andel resultat til aksjon\u00e6rene i Austevoll Seafood ASA 1 387 251 107 22 5 282 -71 1 982 Andel utbytte inntektsf\u00f8rt i mor- selskap Austevoll Seafood ASA 785 0 11 33 0 100 0 929 Anleggsmidler Sum investering i anleggsmid- ler Segment 2022 2021 2022 2021 Ler\u00f8y Seafood Group ASA 18 539 18 041 912 1 019 Pelagia Holding AS IA IA IA IA Br. Birkeland AS 1 080 1 025 114 176 Br. Birkeland Farming AS 591 543 10 5 Andre 5 628 4 954 445 4 Sum for Norge 25 838 24 562 1 480 1 203 Austral Group S.A.A. - Peru 2 424 2 080 268 132 FoodCorp Chile S.A. - Chile 712 599 87 3 Sum 28 974 27 241 1 835 1 338 Tilknyttede selskap og felleskontrollert virksomhet Sum gjeld Segment 2022 2021 2022 2021 Ler\u00f8y Seafood Group ASA 1 456 1 379 16 351 15 179 Pelagia Holding AS 1 765 1 473 IA IA Br. Birkeland AS 47 45 421 391 Br. Birkeland Farming AS 106 98 694 663 Andre 8 7 777 661 Sum for Norge 3 381 3 002 18 243 16 894 Austral Group S.A.A. - Peru 1 1 1 407 1 476 FoodCorp Chile S.A. - Chile 0 0 251 223 Sum 3 382 3 002 19 901 18 593 Inntekter fordelt p\u00e5 geogra\ufb01ske omr\u00e5der 2022 % 2021 % Norge 5 732 18 4 874 18 EU 14 858 48 12 697 48 Storbritannia 0 0 524 2 \u00d8st Europa 1 539 5 997 4 Afrika 660 2 462 2 Nord Amerika 1 324 4 1 199 5 Asia 6 275 20 3 487 13 S\u00f8r Amerika 782 3 509 2 Andre 0 0 1 820 7 Sum 31 170 100 26 570 100 Omsetning er fordelt basert p\u00e5 kundens land/destinasjon av salgets utskipning. ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfRevenueFromContractsWithCustomersExplanatory",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f6131": {
"value": "2022 LSG Austral Group FoodCorp Chile Br. Birkeland Br. Birkeland Farming Pelagia Holding 50% Annet/ elim. Konsern Eksterne driftsinntekter 26 643 2 590 820 333 743 5 641 -5 601 31 169 Internt salg 3 0 0 0 0 0 -2 0 Andre gevinster og tap 6 -27 1 0 0 0 0 -19 Sum segment inntekter 26 652 2 563 821 333 743 5 641 -5 602 31 150 Driftskostnader -22 131 -1 900 -621 -296 -376 -4 789 4 746 -25 368 Driftsresultat f\u00f8r avskrivninger, nedskrivninger og verdijustering biologiske eiendeler 4 521 663 200 37 367 852 -857 5 781 Avskrivninger -1 326 -196 -72 -55 -66 -177 160 -1 732 Nedskrivninger/reversering av nedskrivninger * 0 1 0 0 0 0 1 Driftsresultat f\u00f8r verdijustering biologiske eiendeler 3 195 468 128 -18 300 674 -696 4 051 Verdijustering biologiske eiendeler 1 088 0 0 0 101 0 0 1 189 Driftsresultat 4 283 468 128 -18 402 674 -696 5 240 2021 LSG Austral Group FoodCorp Chile Br. Birkeland Br. Birkeland Farming Pelagia Holding 50% Annet/ elim. Konsern Eksterne driftsinntekter 23 054 2 018 716 304 432 5 001 -4 953 26 571 Internt salg 20 0 0 2 0 0 -22 0 Andre gevinster og tap 63 -1 0 0 0 0 0 62 Sum segment inntekter 23 136 2 017 716 306 432 5 001 -4 974 26 634 Driftskostnader -19 359 -1 344 -524 -196 -380 -4 492 4 470 -21 823 Driftsresultat f\u00f8r avskrivninger, nedskrivninger og verdijustering biologiske eiendeler 3 778 673 192 111 52 509 -504 4 810 Avskrivninger -1 252 -167 -35 -41 -65 -145 126 -1 579 Nedskrivninger/reversering av nedskrivninger * -6 1 -7 0 0 0 -13 Driftsresultat f\u00f8r verdijustering biologiske eiendeler 2 519 505 150 70 -12 363 -378 3 217 Verdijustering biologiske eiendeler 1 085 0 0 0 29 0 0 1 114 Driftsresultat 3 604 505 150 70 17 363 -378 4 332 2022 LSG Austral Group FoodCorp Chile Br. Birkeland Br. Birkeland Farming Pelagia Holding 50% Annet/ elim. Konsern Inntekter fra tilknyttet selskap 66 0 0 2 7 0 419 494 Finansinntekter 56 720 12 13 2 2 44 848 Finanskostnader -337 -745 -2 -18 -8 -90 45 -1 155 Resultat f\u00f8r skatt 4 067 443 139 -22 404 586 -188 5 428 Skattekostnad -902 -138 -49 6 -87 -129 156 -1 143 \u00c5rsresultat 3 165 305 90 -16 317 458 -32 4 285 Ikke-kontrollerende interesser sin andel av resultat 1 635 30 0 -9 142 0 0 1 798 Andel resultat til aksjon\u00e6rene i Austevoll Seafood ASA 1 530 275 90 -7 175 458 -65 2 454 Andel utbytte inntektsf\u00f8rt i mor- selskap Austevoll Seafood ASA 785 160 18 29 36 125 0 1 153 2021 LSG Austral Group FoodCorp Chile Br. Birkeland Br. Birkeland Farming Pelagia Holding 50% Annet/ elim. Konsern Inntekter fra tilknyttet selskap 122 0 0 -2 0 11 263 394 Finansinntekter 73 318 2 1 0 2 -1 395 Finanskostnader -267 -418 -5 -5 -6 -51 7 -744 Resultat f\u00f8r skatt 3 532 407 147 64 12 325 -109 4 376 Skattekostnad -751 -128 -40 -14 -2 -42 37 -939 \u00c5rsresultat 2 781 279 107 50 9 282 -71 3 437 Ikke-kontrollerende interesser sin andel av resultat 1 394 28 0 29 4 0 0 1 455 Andel resultat til aksjon\u00e6rene i Austevoll Seafood ASA 1 387 251 107 22 5 282 -71 1 982 Andel utbytte inntektsf\u00f8rt i mor- selskap Austevoll Seafood ASA 785 0 11 33 0 100 0 929 Anleggsmidler Sum investering i anleggsmid- ler Segment 2022 2021 2022 2021 Ler\u00f8y Seafood Group ASA 18 539 18 041 912 1 019 Pelagia Holding AS IA IA IA IA Br. Birkeland AS 1 080 1 025 114 176 Br. Birkeland Farming AS 591 543 10 5 Andre 5 628 4 954 445 4 Sum for Norge 25 838 24 562 1 480 1 203 Austral Group S.A.A. - Peru 2 424 2 080 268 132 FoodCorp Chile S.A. - Chile 712 599 87 3 Sum 28 974 27 241 1 835 1 338 Tilknyttede selskap og felleskontrollert virksomhet Sum gjeld Segment 2022 2021 2022 2021 Ler\u00f8y Seafood Group ASA 1 456 1 379 16 351 15 179 Pelagia Holding AS 1 765 1 473 IA IA Br. Birkeland AS 47 45 421 391 Br. Birkeland Farming AS 106 98 694 663 Andre 8 7 777 661 Sum for Norge 3 381 3 002 18 243 16 894 Austral Group S.A.A. - Peru 1 1 1 407 1 476 FoodCorp Chile S.A. - Chile 0 0 251 223 Sum 3 382 3 002 19 901 18 593 Inntekter fordelt p\u00e5 geogra\ufb01ske omr\u00e5der 2022 % 2021 % Norge 5 732 18 4 874 18 EU 14 858 48 12 697 48 Storbritannia 0 0 524 2 \u00d8st Europa 1 539 5 997 4 Afrika 660 2 462 2 Nord Amerika 1 324 4 1 199 5 Asia 6 275 20 3 487 13 S\u00f8r Amerika 782 3 509 2 Andre 0 0 1 820 7 Sum 31 170 100 26 570 100 Omsetning er fordelt basert p\u00e5 kundens land/destinasjon av salgets utskipning",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfProfitLossFromOperatingActivitiesExplanatory",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f6261": {
"value": "2021 LSG Austral Group FoodCorp Chile Br. Birkeland Br. Birkeland Farming Pelagia Holding 50% Annet/ elim. Konsern Eksterne driftsinntekter 23 054 2 018 716 304 432 5 001 -4 953 26 571 Internt salg 20 0 0 2 0 0 -22 0 Andre gevinster og tap 63 -1 0 0 0 0 0 62 Sum segment inntekter 23 136 2 017 716 306 432 5 001 -4 974 26 634 Driftskostnader -19 359 -1 344 -524 -196 -380 -4 492 4 470 -21 823 Driftsresultat f\u00f8r avskrivninger, nedskrivninger og verdijustering biologiske eiendeler 3 778 673 192 111 52 509 -504 4 810 Avskrivninger -1 252 -167 -35 -41 -65 -145 126 -1 579 Nedskrivninger/reversering av nedskrivninger * -6 1 -7 0 0 0 -13 Driftsresultat f\u00f8r verdijustering biologiske eiendeler 2 519 505 150 70 -12 363 -378 3 217 Verdijustering biologiske eiendeler 1 085 0 0 0 29 0 0 1 114 Driftsresultat 3 604 505 150 70 17 363 -378 4 332 2022 LSG Austral Group FoodCorp Chile Br. Birkeland Br. Birkeland Farming Pelagia Holding 50% Annet/ elim. Konsern Inntekter fra tilknyttet selskap 66 0 0 2 7 0 419 494 Finansinntekter 56 720 12 13 2 2 44 848 Finanskostnader -337 -745 -2 -18 -8 -90 45 -1 155 Resultat f\u00f8r skatt 4 067 443 139 -22 404 586 -188 5 428 Skattekostnad -902 -138 -49 6 -87 -129 156 -1 143 \u00c5rsresultat 3 165 305 90 -16 317 458 -32 4 285 Ikke-kontrollerende interesser sin andel av resultat 1 635 30 0 -9 142 0 0 1 798 Andel resultat til aksjon\u00e6rene i Austevoll Seafood ASA 1 530 275 90 -7 175 458 -65 2 454 Andel utbytte inntektsf\u00f8rt i mor- selskap Austevoll Seafood ASA 785 160 18 29 36 125 0 1 153 2021 LSG Austral Group FoodCorp Chile Br. Birkeland Br. Birkeland Farming Pelagia Holding 50% Annet/ elim. Konsern Inntekter fra tilknyttet selskap 122 0 0 -2 0 11 263 394 Finansinntekter 73 318 2 1 0 2 -1 395 Finanskostnader -267 -418 -5 -5 -6 -51 7 -744 Resultat f\u00f8r skatt 3 532 407 147 64 12 325 -109 4 376 Skattekostnad -751 -128 -40 -14 -2 -42 37 -939 \u00c5rsresultat 2 781 279 107 50 9 282 -71 3 437 Ikke-kontrollerende interesser sin andel av resultat 1 394 28 0 29 4 0 0 1 455 Andel resultat til aksjon\u00e6rene i Austevoll Seafood ASA 1 387 251 107 22 5 282 -71 1 982 Andel utbytte inntektsf\u00f8rt i mor- selskap Austevoll Seafood ASA 785 0 11 33 0 100 0 929 * For ytterligere informasjon vedr\u00f8rende nedskrivninger, se note 10 og 11NOTE 3 forts. Segmentinformasjon Anleggsmidler Sum investering i anleggsmid- ler Segment 2022 2021 2022 2021 Ler\u00f8y Seafood Group ASA 18 539 18 041 912 1 019 Pelagia Holding AS IA IA IA IA Br. Birkeland AS 1 080 1 025 114 176 Br. Birkeland Farming AS 591 543 10 5 Andre 5 628 4 954 445 4 Sum for Norge 25 838 24 562 1 480 1 203 Austral Group S.A.A. - Peru 2 424 2 080 268 132 FoodCorp Chile S.A. - Chile 712 599 87 3 Sum 28 974 27 241 1 835 1 338 Tilknyttede selskap og felleskontrollert virksomhet Sum gjeld Segment 2022 2021 2022 2021 Ler\u00f8y Seafood Group ASA 1 456 1 379 16 351 15 179 Pelagia Holding AS 1 765 1 473 IA IA Br. Birkeland AS 47 45 421 391 Br. Birkeland Farming AS 106 98 694 663 Andre 8 7 777 661 Sum for Norge 3 381 3 002 18 243 16 894 Austral Group S.A.A. - Peru 1 1 1 407 1 476 FoodCorp Chile S.A. - Chile 0 0 251 223 Sum 3 382 3 002 19 901 18 593 Inntekter fordelt p\u00e5 geogra\ufb01ske omr\u00e5der 2022 % 2021 % Norge 5 732 18 4 874 18 EU 14 858 48 12 697 48 Storbritannia 0 0 524 2 \u00d8st Europa 1 539 5 997 4 Afrika 660 2 462 2 Nord Amerika 1 324 4 1 199 5 Asia 6 275 20 3 487 13 S\u00f8r Amerika 782 3 509 2 Andre 0 0 1 820 7 Sum 31 170 100 26 570 100 Omsetning er fordelt basert p\u00e5 kundens land/destinasjon av salgets utskipningNOTE 28 Alternative resultatm\u00e5l Konsernet sitt regnskap er avlagt i samsvar med internasjonale standarder for finansiell rapportering (IFRS) og fortolkninger fastsatt av International Accounting Standards Board (IASB) og vedtatt av EU. I tillegg har styret og ledelsen valgt \u00e5 presentere noen alternative resultatm\u00e5l for \u00e5 \u00f8ke forst\u00e5elsen av konsernets utvikling, og det er styret og ledelsen sin oppfatning at dette er resultatm\u00e5l som ettersp\u00f8rres og brukes av investorer, analytikere, kreditt- institusjoner og andre interessenter. De alternative resultatm\u00e5lene er utledet fra resultatm\u00e5l definert i IFRS. Tallene er definert nedenfor og kalkulert p\u00e5 en konsistent m\u00e5te, og presenteres i tillegg til \u00f8vrige resultatm\u00e5l, i tr\u00e5d med Guidelines on Alternative Performance Measures fra European Securities and Markets Authority (ESMA). DRIFTSRESULTAT F\u00d8R VERDIJUSTERINGER Driftsresultat f\u00f8r verdijusteringer er et alternativt resultatm\u00e5l som benyttes av konsernet. I henhold til IFRS skal biologiske eiendeler (fisk i sj\u00f8) vurderes til virkelig verdi i balansen (IAS 41). Beregningen av virkelig verdi omfatter ulike forutsetninger om fremtiden, herunder prisutvikling. Endringer i markedets prisforventninger kan derfor gi sv\u00e6rt store endringer i balansef\u00f8rt verdi. Siden denne verdi- endringen inng\u00e5r driftsresultat (EBIT) slik det er definert i IFRS vil ikke denne tallst\u00f8rrelsen alene kunne gi et tilstrekkelig bilde av konsernets prestasjon i perioden. Det samme gjelder to andre balanse- poster knyttet til biologiske eiendeler, tapskontrakter (IFRS 37) og finansielle fish-pool kontrakter (IFRS 9). Konsernet har derfor valgt \u00e5 presentere drifts- resultatet slik det ville sett ut f\u00f8r resultatf\u00f8ring av de ovennevnte virkelig- verdijusteringene, som et alternativt resultatm\u00e5l. Gjennom \u00e5 vise (1) EBIT f\u00f8r verdijusteringer, (2) verdijusteringer i perioden og (3) EBIT etter verdijusteringer, vil regnskapsbrukeren enkelt kunne se hvor mye av driftsresultatet som best\u00e5r av endringer i virkelig verdi (verdijusteringer), og derigjennom sammenligne prestasjon p\u00e5 tvers av selskaper i samme bransje. I noten om biologiske eiendeler er det beskrevet n\u00e6rmere hvordan verdi- justeringen beregnes, og st\u00f8rrelsen p\u00e5 de ulike komponentene. F\u00f8lgende komponenter inng\u00e5r: Verdijusteringen best\u00e5r av: 1. Endring verdijustering p\u00e5 beholdning av fisk i sj\u00f8 2. Endring verdijustering p\u00e5 beholdning av smolt, yngel og rensefisk* 3. Endring verdijustering p\u00e5 tapskontrakter (knyttet til salg av laks og \u00f8rret) 4. Endring verdijustering p\u00e5 fish pool kontrakter (finansielle kontrakter p\u00e5 laks), som ikke f\u00f8res som sikring * For denne gruppen er historisk kost beste estimat p\u00e5 virkelig verdi. Se note om biologiske eiendeler for ytterligere detaljer. DRIFTSRESULTAT F\u00d8R AVSKRIVNINGER OG VERDIJUSTERINGER Driftsresultat f\u00f8r avskrivninger og verdijusteringer er et alternativt resultatm\u00e5l. Det er beregnet p\u00e5 samme m\u00e5te som for \u00abDriftsresultat f\u00f8r verdijusteringer\u00bb (ovenfor). Driftsresultat f\u00f8r verdijusteringer 2022 2021 Driftsresultat 5 240 4 332 - Virkelig verdijusteringer -1 189 -1 114 Driftsresultat f\u00f8r verdijusteringer 4 051 3 218 Driftsresultat f\u00f8r avskrivninger og verdijusteringer 2022 2021 Driftsresultat 5 240 4 332 Avskrivninger 1 731 1 592 Driftsresultat f\u00f8r avskrivninger 6 971 5 924 - Virkelig verdijusteringer -1 189 -1 114 Driftsresultat f\u00f8r avskrivninger og verdijusteringer 5 78RESULTAT F\u00d8R SKATT OG VERDIJUSTERINGER Resultat f\u00f8r skatt og verdijusteringer er et alternativt resultatm\u00e5l som benyttes av konsernet. I henhold til IFRS skal biologiske eiendeler vurderes til virkelig verdi i balansen (IAS 41). Det alternative resultatm\u00e5let viser hvordan resultatet f\u00f8r skatt ville sett ut dersom IAS 41 ikke hadde v\u00e6rt anvendt. Dette inneb\u00e6rer at foretatte verdijusteringer p\u00e5 fisk i sj\u00f8 reverseres. Reverseringen omfatter konsernets egen verdijustering samt verdijusteringer som inng\u00e5r i resultat- andeler fra tilknyttede selskaper (TS) f\u00f8rt etter egenkapitalmetoden, som ogs\u00e5 anvender IAS 41. F\u00f8lgende poster inng\u00e5r: NETTO RENTEB\u00c6RENDE GJELD (NIBD) NIBD er et alternativt resultatm\u00e5l som benyttes av konsernet. Tallet forteller hvor mye kapital konsernet sysselsetter, og er et viktig n\u00f8kkeltall for interessenter som har som form\u00e5l \u00e5 yte konsernet finansiering, og for interessenter som \u00f8nsker \u00e5 verdsette selskapet. Derfor definerer konsernet NIBD som rente- b\u00e6rende forpliktelser, b\u00e5de kortsiktige og langsiktige, til personer eller institusjoner der hovedform\u00e5let er \u00e5 yte finansiering og/eller kreditt, fratrukket renteb\u00e6rende kontanter eller bankinnskudd. Dette inneb\u00e6rer at langsiktige renteb\u00e6rende fordringer (eiendel) og andre leieforpliktelser utover leasinggjeld til kredittinstitusjoner (gjeld) ikke inng\u00e5r. Sistnevnte komponent omfatter mesteparten av de nye leieforpliktelsene som ble balansef\u00f8rt i forbindelse med implementeringen av IFRS 16. F\u00f8lgende komponenter fra balansen inng\u00e5r: Resultat f\u00f8r skatt og verdijusteringer 2022 2021 Resultat f\u00f8r skatt 5 428 4 376 - Virkelig verdijusteringer -1 189 -1 114 - Virkelig verdijust. inkl. i resultatandeler fra TS * -6 -6 Resultat f\u00f8r skatt og verdijusteringer 4 232 3 256 * Se note om biologiske eiendeler for detaljer. ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfProfitLossFromOperatingActivitiesExplanatory",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00"
}
},
"f6783": {
"value": "NOTE 4 Tilknyttede selskaper og investering i felleskontrollert virksomhet 2022 2021 Tilknyttede selskap 1 617 1 529 Felleskontrollert virksomhet 1 765 1 473 Per 31.12. 3 382 3 002 2022 2021 Tilknyttede selskap 76 121 Felleskontrollert virksomhet 418 272 Per 31.12. 494 393 Selskap Eierforhold Virksomhet Sted Stemme andel Bokf\u00f8ringsmetode 2022 Pelagia Holding AS konsern Felleskontrollert Pelagisk Norge 50,00 % Egenkapitalmetoden Norskott Havbruk AS konsern Tilknyttet Havbruk Norge 50,00 % Egenkapitalmetoden Seistar Holding AS konsern Tilknyttet Br\u00f8nnb\u00e5t Norge 50,00 % Egenkapitalmetoden 2021 Pelagia Holding AS konsern Felleskontrollert Pelagisk Norge 50,00 % Egenkapitalmetoden Norskott Havbruk AS konsern Tilknyttet Havbruk Norge 50,00 % Egenkapitalmetoden Seistar Holding AS konsern Tilknyttet Br\u00f8nnb\u00e5t Norge 50,00 % Egenkapitalmetoden Bokf\u00f8rte verdier i balansen fordeler seg som f\u00f8lger Inntekter/(kostnader) i resultatregnskapet fordeler seg som f\u00f8lger Under vises felles kontrollert virksomhet og de st\u00f8rste tilknyttede selskapene i konsernet per 31.12. I felles kontrollert virksomhet er det to aksjon\u00e6rer som eier hver sin halvpart, mens i tilknyttet selskap er det flere aksjon\u00e6rer som eier mindre andeler. I tabellen under vises den summerte finansielle informasjonen over de mest vesentlige tilknyttede selskapene i konsernet. Norskott Havbruk AS konsern* Seistar Holding AS konsern Selskap - \u00c5rsslutt 2022 2021 2022 2021 Resultat Inntekter 3 188 2 307 271 232 Resultat f\u00f8r skatt 166 242 43 40 Herav virkelig verdijustering biologiske eiendeler 12 6 0 Resultat etter skatt 83 187 42 37 Utvidet resultat 29 27 0 0 Balanse Sum kortsiktige eiendeler 1 824 2 127 123 88 Sum kortsiktig gjeld -840 -798 -41 -40 Sum anleggsmidler 3 403 3 276 711 741 Sum langsiktig gjeld -2 081 -2 415 -367 -399 Netto eiendeler 2 306 2 190 426 390 Bokf\u00f8rt verdi i AUSS 1 184 1 126 234 219 NOTE 4 forts. Tilknyttede selskaper og investering i felleskontrollert virksomhet Tabellen under viser 100% andelen av eiendeler og gjeld, inntekter og resultat p\u00e5 felleskontrollert virksomhet som er f\u00f8rt etter egenkapitalmetoden Avstemming av den finansielle informasjonen p\u00e5 selskap f\u00f8rt etter egenkapitalmetoden Informasjon om vesentlige transaksjoner Det har ikke v\u00e6rt noen vesentlige transaksjoner med felleskontrollerte selskaper eller tilknyttede selskaper i 2022. Pelagia Holding AS konsern 2022 2021 Eiendeler Anleggsmidler 4 894 4 213 Kontanter og kontantekvivalenter 129 216 Andre oml\u00f8psmidler 4 114 3 078 Sum eiendeler 9 137 7 506 Langsiktig gjeld 2 963 2 633 Kortsiktig gjeld 2 365 1 779 Sum gjeld 5 328 4 412 Sum egenkapital 3 809 3 094 Sum egenkapital og gjeld 9 137 7 506 Inntekter 11 282 10 002 Avskrivning og nedskrivning -355 -291 Driftskostnader -9 578 -8 984 Netto rentekostnader -132 -85 Andre \ufb01nansposter -44 8 Resultat f\u00f8r skatt 1 173 649 Skattekostnad -257 -85 Resultat etter skatt 916 565 Resultat til minoritet -79 -20 Sum inntekt til aksjon\u00e6rer 837 545 Pelagia Holding AS konsern Seafood Danmark AS konsern Norskott Havbruk AS konsern * Seistar Holding AS konsern Andre Sum 2021 Per 01.01. 1 289 139 714 198 186 2 526 Tilgang 0 306 0 0 306 Avgang 0 -125 0 0 -125 Andel av overskudd/(tap) 272 6 93 21 1 393 Valutadi\ufb00eranser 0 -6 13 0 0 7 Utbytter 12 -14 0 0 0 -1 Andre egenkapitalendringer -100 0 0 0 -3 -103 Bokf\u00f8rt verdi per 31.12. 1 473 0 1 126 219 184 3 003 2022 Per 01.01. 1 473 0 1 126 219 184 3 003 Andel av overskudd/(tap) 418 0 41 21 14 494 Valutadi\ufb00eranser 6 0 2 -6 0 2 Utbytter -125 0 0 0 0 -125 Andre egenkapitalendringer -8 0 15 0 1 8 Bokf\u00f8rt verdi per 31.12. 1 764 0 1 184 234 199 3 382 * Norskott Havbruk konsern driver virksomhet gjennom sitt datterselskap i Skottland. Valutadi\ufb00eranser vedr\u00f8rer omregning av datterselskaper fra GBP til NOKNOTE 6 Kj\u00f8p/salg av selskap VIRKSOMHETSSAMMENSLUTNINGER OG TRANSAKSJONER MED IKKE- KONTROLLERENDE EIERINTERESSER I 2022 Ler\u00f8y Vest Kraft AS Ler\u00f8y Vest AS kj\u00f8pte 100% av aksjene i et lite lokalt sm\u00e5kraftverk p\u00e5 Fitjar, som produserer str\u00f8m fra en lokal elv. Det ble betalt MNOK 10 for aksjene. Anlegget skal bidra med egenprodusert str\u00f8m til smolt- anlegget til Ler\u00f8y Sj\u00f8troll Kj\u00e6relva AS. Ler\u00f8y Seafood Denmark A/S Konsernet gjorde i 2022 opp siste del av avtalt vederlag for aksjene i Ler\u00f8y Seafood Denmark A/S (tidligere Seafood Danmark A/S), som konsernet ervervet i 2021. Det var avsatt for vederlaget i balansen i fjor. Betalt bel\u00f8p samsvarte med avsetning, og utgjorde NOK 49 millioner. Vederlag betalt 2022 2021 Ler\u00f8y Vest Kraft AS (100%) Virksomhetssammenslutning 10 0 Ler\u00f8y Seafood Denmark A/S (33,3%) Virksomhetssammenslutning 49 158 Ler\u00f8y Seafood Denmark A/S (Wannebo International AS) Utl\u00f8sing av ikke-kontrollerende eierinteresser 0 6 S\u00f8r\u00f8ya Isanlegg AS (33,3%) Virksomhetssammenslutning 0 1 Drag\u00f8y Grossist AS (17%) Virksomhetssammenslutning 0 3 Ler\u00f8y \u00c5rskog AS (100%) Virksomhetssammenslutning 0 39 Sum kontantstr\u00f8m ut 59 206 Kj\u00f8psprisallokering og oppkj\u00f8psbalanse Bokf\u00f8rte verdier i oppkj\u00f8pt sel- skap Identi\ufb01serte mer- og mindre-verdier Virkelig verdi p\u00e5 oppkj\u00f8ps- tidspunktet Goodwill Oppkj\u00f8ps- balanse Andre rettigheter 0 6 6 6 Varige driftsmidler 0 6 6 6 Sum eiendeler 0 12 12 0 12 Egenkapital 0 10 10 0 10 Utsatt skatt 0 3 3 0 3 Sum egenkapital og gjeld 0 12 12 0 12 NIBD (+) 0 0 0 0 0 Oppkj\u00f8psanalyse 100 % Identi\ufb01sert egenkapital i oppkj\u00f8pt selskap 0 Netto identi\ufb01serte merverdier i oppkj\u00f8pt selskap 10 Identi\ufb01sert verdi i oppkj\u00f8pt selskap 10 Beregning av goodwill 100 % Vedlerlag betalt til selger 10 Identi\ufb01sert verdi i oppkj\u00f8pt selskap 10 Goodwill 0 VIRKSOMHETSSAMMENSLUTNINGER OG TRANSAKSJONER MED IKKE- KONTROLLERENDE EIERINTERESSER I 2021 Drag\u00f8y Grossist AS Konsernet kj\u00f8pte seg opp fra 34% til 51% i Drag\u00f8y Grossist AS den 1. januar 2021. Oppkj\u00f8pet er behandlet som et trinnvist oppkj\u00f8p, med ny verdim\u00e5ling og gevinstberegning p\u00e5 den tidligere eier- andelen. Frem til transaksjonstidspunktet har den tidligere eierandelen v\u00e6rt bokf\u00f8rt som et tilknyttet selskap etter egen- kapitalmetoden. Eierandelen eies av Ler\u00f8y Nord AS. Det oppkj\u00f8pte selskapet driver med grossistvirksomhet, og er lokalisert i Troms\u00f8. S\u00f8r\u00f8ya Isanlegg AS Konsernet kj\u00f8pte seg opp fra 33,3% til 100% i S\u00f8r\u00f8ya Isanlegg AS den 1. januar 2021. Oppkj\u00f8pet er behandlet som et trinnvist oppkj\u00f8p, med ny verdim\u00e5ling og gevinstberegning p\u00e5 den tidligere eier- andelen. Frem til transaksjonstidspunktet har den tidligere eierandelen v\u00e6rt bokf\u00f8rt som et tilknyttet selskap etter egen- kapitalmetoden. Eierandelen eies av Ler\u00f8y Norway Seafoods AS. Det oppkj\u00f8pte selskapet driver med tjenesteyting overfor hvitfiskindustri i nord, i form av produksjon av is. Selskapet driver sin virksomhet i Hasvik kommune. Ler\u00f8y \u00c5rskog AS Konsernet kj\u00f8pte seg opp fra 0% til 100% i selskapet FMV Eiendom AS den 30. mars 2021. Selskapet skiftet navn til Ler\u00f8y \u00c5rskog AS. Oppkj\u00f8pet er behandlet som et oppkj\u00f8p til virkelig verdi. Selskapet var eid av konsernspissen Laco AS. Transaksjonen er klassifisert som transaksjon med n\u00e6rst\u00e5ende. Ekstern verdivurdering ble innhentet og benyttet som grunnlag for salgspris. Eierandelen eies av Ler\u00f8y Seafood Group ASA. Det oppkj\u00f8pte selskapet eier tomtearealer regulert for produksjon av smolt og laks/\u00f8rret p\u00e5 land, med et samlet volum p\u00e5 inntil 10 tusen MTB. Eiendommen er lokalisert i Fitjar kommune. Det er startet grunnarbeider for tilrettelegging av anlegg p\u00e5 tomten. Seafood Danmark A/S Konsernet kj\u00f8pte seg opp fra 33,3% til 77,6% i det danske sj\u00f8matkonsernet Seafood Danmark A/S den 1. april 2021. Oppkj\u00f8pet er behandlet som et trinnvist oppkj\u00f8p, med ny verdim\u00e5ling og gevinst- beregning p\u00e5 den tidligere eierandelen. Resultatf\u00f8rt akkumulert omregnings- differanse frem til oppkj\u00f8pstidspunktet, f\u00f8rt over OCI, er resirkulert og inkludert i gevinstberegningen. Frem til transaksjons- tidspunktet har den tidligere eierandelen v\u00e6rt bokf\u00f8rt som et tilknyttet selskap etter egenkapitalmetoden. Eierandelen eies av Ler\u00f8y Seafood Group ASA. Det oppkj\u00f8pte selskapet driver med bearbeiding og salg av sj\u00f8mat i Danmark. Selskapet eier og driver flere fabrikker i Danmark. Wannebo International AS Konsernet l\u00f8ste ut de gjenv\u00e6rende ikke- kontrollerende eierinteressene i selskapet Wannebo International AS den 1. juli 2021. Siden selskapet allerede var et konsern- selskap, eid via Seafood Danmark A/S, er utl\u00f8singssummen behandlet som en egenkapitaltransaksjon. Selskapet driver med innkj\u00f8p og eksport av sj\u00f8mat fra Norge til Seafood Danmark A/S. SSF Hjaltland UK Ltd Konsernet har ogs\u00e5 deltatt indirekte i oppkj\u00f8pet av Grieg Seafood Hjaltland UK Ltd gjennom det 50% eide tilknyttede selskapet Norskott Havbruk AS. Overtakende selskap var Scottish Seafarms Ltd, et heleid datterselskap av Norskott Havbruk AS. Navnet p\u00e5 det oppkj\u00f8pte selskapet ble endret til SSF Hjaltland Ltd like etter kontrolltidspunktet den 15. desember 2021. Denne transaksjonen inng\u00e5r ikke i konsernets virksomhetssammenslutninger etter IFRS 3, som er oppsummert nedenfor. Det vises til n\u00e6rmere informasjon og tall i noten om tilknyttede selskaper. Ler\u00f8y Seafood Group ASA (LSG) LSG er et helintegrert sj\u00f8matselskap, og har hele verdikjeden fra rogn, yngel, smolt, oppdrett av atlantisk laks og \u00f8rret, fangst av hvitfisk og videreforedling, samt salg og distribusjon. . Goodwill knyttet til LSG vurderes p\u00e5 niv\u00e5 for driftssegmentet, som er hele LSG. I nedskrivningstesten for goodwill er det brukt tilsvarende forut- setninger som i nedskrivningstestene for ikke avskrivbare konsesjoner i oppdrettsvirksomheten og for hvitfisk lisenser. Det vises til ytterligere omtale under. Ingen rimelige endringer i forutsetninger kan f\u00f8re til nedskrivning av goodwill. LSG har f\u00f8lgende havbruks- konsesjoner; 30 konsesjoner i Nord- Norge (inkl. ventemerd-, stamfisk-, FoU, visnings- og undervisningskonsesjoner),58 konsesjoner i Midt-Norge (inkl. ventemerd-, stamfisk-, FoU-, visnings- og undervisning- skonsesjoner) og 64 konsesjoner p\u00e5 Vestlandet (inkl. ventemerd-, stamfisk-, gr\u00f8nn-, visnings- og undervisnings- konsesjoner). LSG har i tillegg 18 settefisk konsesjoner, 6 rensefisk konsesjoner og konsesjon for dyrking av tare i tilknytning til enkelte lokaliteter for produksjon av laks. Ved testing av mulig verdifall er det benyttet en diskonteringsrente (WACC) etter skatt p\u00e5 6,6%, og nominell vekstrate p\u00e5 2%. Test av verdifall for LSG ga ikke grunnlag for nedskrivning av goodwill eller immaterielle eiendeler med ubestemt levetid hverken i 2022 eller 2021. Ledelsens beregninger hvor vurderinger av muligheter og risiko innen milj\u00f8messig b\u00e6rekraft inng\u00e5r viser at denne konklusjonen er robust mot rimelige endringer i forutsetninger i fremtiden. Kritisk verdi for avkastnings- kravet p\u00e5 totalkapitalen etter skatt er samlet sett mellom 8,7 % og 30,5 %. Innenfor Havbruk har det historisk frem til 2012 v\u00e6rt en betydelig produksjonsvekst per lisens i Norge. Siden 2012 og frem til i dag har det v\u00e6rt begrenset vekst. Modellen legger til grunn en produktivitetsvekst p\u00e5 2%. Konsesjonene p\u00e5 hvitfisk eies av underkonsernet Ler\u00f8y Havfisk AS (skipseiende datterselskaper). Det er knyttet tilbudsplikt til de regionene konsesjonene er hjemmeh\u00f8rende, dvs. Troms og Finnmark og Nordland. Dette inneb\u00e6rer at kj\u00f8perne i den aktuelle regionen har fortrinnsrett p\u00e5 kj\u00f8p av fisken. Hvem denne tilbudsplikten er knyttet opp mot er fastsatt i konsesjonsbetingelsene for den enkelte konsesjonsenhet. Det kan v\u00e6re en region, men det kan ogs\u00e5 v\u00e6re en spesifikk kj\u00f8per. Prinsippet for prisfastsettelse er gjennomsnittsprisen som er oppn\u00e5dd p\u00e5 det aktuelle fiskeslaget de siste 14 dager hensyntatt tilstand, st\u00f8rrelse og kvalitet. Ler\u00f8y Havfisk AS er ogs\u00e5 p\u00e5lagt s\u00e5kalt \u00abindustriplikt\u00bb (aktivitetsplikt) i Stamsund, Melbu, Hammerfest, B\u00e5tsfjord, Honningsv\u00e5g og Kj\u00f8llefjord. Dette inneb\u00e6rer at konsesjonen er knyttet opp mot driften p\u00e5 anleggene p\u00e5 de respektive plassene. Ler\u00f8y Havfisk AS har imidlertid leid ut anleggene p\u00e5 disse stedene. Leietaker er Ler\u00f8y Norway Seafoods AS (konsern). Leietaker er ansvarlig for at driften blir opprettholdt. Dersom leietaker innstiller driften, ligger det betingelser i konsesjonsvilk\u00e5rene som forplikter Ler\u00f8y Havfisk AS til \u00e5 opprettholde driften p\u00e5 de nevnte steder. Ler\u00f8y Havfisk-konsernet eide ved utgangen av regnskaps\u00e5ret 29,6 torsk- og hysetr\u00e5lkonsesjoner, 31,9 seitr\u00e5l- konsesjoner, 8 reketr\u00e5lkonsesjoner og 2 vassildkonsesjoner i Norge. Konsesjonene er eid gjennom datter- datterselskapene Nordland Havfiske AS, Finnmark Havfiske AS og Hammerfest Industrifiske AS. Det er ikke gjort anskaffelser eller salg av kvoter/ rettigheter i 2022. En konsesjon p\u00e5 torsk, hyse og sei er en lisens som gir rettigheter til \u00e5 drive fiske etter hvitfisk med tr\u00e5l nord for 62. bredde- grad, samt i Nordsj\u00f8en i deler av \u00e5ret. Tilsvarende gir en reke og vassildkonsesjon rettigheter til \u00e5 fiske reke og vassild. I 2022 (2021) var det tillatt \u00e5 ha inntil fire (fire) kvoterenheter per fart\u00f8y, inklusiv fart\u00f8yets egen kvote. Kvantummet det er tillatt \u00e5 fiske per konsesjonsenhet blir hvert \u00e5r fastsatt av N\u00e6rings- og fiskeridepartementet. I tillegg kan det i l\u00f8pet av et \u00e5r bli foretatt overf\u00f8ringer mellom de forskjellige fart\u00f8ygrupper dersom en fart\u00f8ygruppe ikke klarer \u00e5 fiske sin andel av kvoten, s\u00e5kalte \u00abretildelinger\u00bb . En torskekonsesjon tilsvarte i 2022 (2021) en rett til \u00e5 fiske 1.154 (1.404) tonn med torsk, 465 (579) tonn med hyse og 531 (514) tonn med sei nord for 62. breddegrad. Sammenlignet med de endelige konsesjonsvolumene, etter retildelinger, for 2022 (2021) er dette en endring p\u00e5 -18% (+17%) p\u00e5 torsk, -20% (+17%) p\u00e5 hyse og +3% (+22%) p\u00e5 sei. I l\u00f8pet av \u00e5ret ble det foretatt kvote\u00f8kninger/retildeling p\u00e5 b\u00e5de hyse og sei. Rekekonsesjonene og vassildkonse- sjonene er ikke begrenset av kvantum. For \u00e5 \u00f8ke l\u00f8nnsomheten innen fiskeri, samt redusere antall fart\u00f8y i drift, har fiskerimyndighetene innf\u00f8rt ordninger der det gis anledning til \u00e5 samle flere kvoteenheter per fart\u00f8y mot at de fart\u00f8y som avgir sine kvoter, blir tatt ut av fiskeriregisteret p\u00e5 permanent basis. Hvert fart\u00f8y har en torsketr\u00e5ltillatelse, en s\u00e5kalt grunnkvote og i tillegg kan fart\u00f8yene ha strukturkvote for torsketr\u00e5l. Samlet sett kan et fart\u00f8y ikke ha flere enn fire kvoter per fiskeslag. Strukturkvotene har begrenset varighet alt etter hvilken ordning som var gjeldende da kvoten ble strukturert. Hovedsakelig er det to ordninger med henholdsvis 20 og 25 \u00e5rs varighet p\u00e5 strukturkvotene. Grensen g\u00e5r p\u00e5 strukturering f\u00f8r og etter 2007. De strukturkvoter som er gitt f\u00f8r 2007 har 25 \u00e5rs varighet regnet fra 2008, mens de som er strukturert etter 2007 har 20 \u00e5rs varighet. Hovedform\u00e5let med strukturordningene er \u00e5 redusere antall fart\u00f8y som deltar i et gitt fiskeri, og dermed legge til rette for forbedret l\u00f8nnsomhet for de gjenv\u00e6rende fart\u00f8yene, det vil si effektivisering innenfor et regulert rammeverk. For det andre skal ordningene bidra til \u00e5 tilpasse kapasiteten i fl\u00e5ten bedre til ressursgrunnlaget. Ved utl\u00f8p av tidsperioden p\u00e5 hhv. 20 og 25 \u00e5r faller strukturkvotene bort, og de totale kvotene blir fordelt p\u00e5 alle akt\u00f8rer i den aktuelle reguleringsgruppen som grunn- kvote. Grunnkvoter er tidsubegrenset. Ler\u00f8y HavfiskAS, og i begrenset grad LNWS, driver fiskeri i Norge i medhold av blant annet reglene i lov om retten til \u00e5 delta i fiske og fangst (deltakerloven). Ler\u00f8y Havfisk AS har dispensasjon fra kravet om at majoritetseier m\u00e5 v\u00e6re aktiv fisker. Deltakerloven og Ervervstillatelses- forskriften krever i slike tilfeller blant annet at enhver eierendring i selskaper som direkte eller indirekte eier fiskefart\u00f8y, skal godkjennes av relevante myndigheter. N\u00e6rings- og fiskeridepartementets godkjenning av LSGs erverv av aksjemajoriteten i Ler\u00f8y Havfisk AS i 2016 ble gitt basert p\u00e5 LSGs eierstruktur p\u00e5 tidspunktet for godkjenningen. Godkjenningen \u00e5pner for at fremtidige eierendringer i Ler\u00f8y Havfisk AS, LSG og AUSS ikke krever ny s\u00f8knad s\u00e5 lenge disse ikke medf\u00f8rer at LSG blir eier av mindre enn 60% av aksjene i Ler\u00f8y Havfisk AS, eller at AUSS blir eier av mindre enn 50% av aksjene i LSG. Det er likeledes en forutsetning for godkjenningen at det ikke skjer eierendringer som medf\u00f8rer at Laco AS direkte blir eier av mindre enn 55,55% av aksjene i AUSS. Eventuelle vesentlige eierendringer i Laco AS krever ogs\u00e5 godkjenning. For \u00f8vrig forutsettes det i godkjenningen at gjeldende vilk\u00e5r knyttet til fart\u00f8yenes tillatelser og strukturkvoter videref\u00f8res, samt at nasjonalitetskravet i deltakerloven \u00a7 5 tilfredsstilles. Av nasjonalitetskravet i deltakerloven \u00a7 5 f\u00f8lger at ervervstillatelse bare kan gis til den som er norsk statsborger eller likestilt med norsk statsborger. Etter bestemmelsens andre ledd bokstav a) er aksjeselskap, allmennaksjeselskap og annet selskap med begrenset ansvar likestilt med norsk statsborger n\u00e5r selskapets hovedkontor og styrets sete er i Norge, n\u00e5r styrets flertall, herunder styrelederen, best\u00e5r av norske statsborgere som er bosatt i Norge og har bodd her de to siste \u00e5rene, og n\u00e5r norske statsborgere eier aksjer eller andeler svarende til minst 6/10 av selskapets kapital og kan ut\u00f8ve stemmerett i selskapet med minst 6/10 av stemmene. Ler\u00f8y Havfisk AS, LSG og AUSS plikter to ganger i \u00e5ret \u00e5 sende inn en oversikt som viser aksjon\u00e6rsammen- setningen i selskapet, hvor ogs\u00e5 utenlandsk eierandel skal oppgis. Brudd p\u00e5 de ovennevnte konsesjonsbestemmelsene vil i sin ytterste konsekvens kunne medf\u00f8re at Ler\u00f8y Havfisk AS mister konsesjonsrettighetene sine. Br. Birkeland AS (BRBI) BRBI eier fire fiskefart\u00f8y, hvorav to fart\u00f8y er pelagiske ringnot/tr\u00e5lfart\u00f8y. De pelagiske fart\u00f8yene har hvert 681 basis- tonn ringnotkonsesjon og 1,425 tr\u00e5l- konsesjon. To fart\u00f8y fisket etter sn\u00f8krabbe, og har fabrikk om bord for ferdigstillelse av produktet. For konsesjoner knyttet til pelagisk fiskeri er megleranslag p\u00e5 omsetningsverdier lagt til grunn for testing av verdifall, og det viser god margin i forhold til bokf\u00f8rte verdier. Br. Birkeland Farming AS (BFARM) BFARM konsern eier syv konsesjoner for oppdrett av atlantisk laks p\u00e5 Vestlandet. Ved testing av mulig verdifall p\u00e5 konsesjoner knyttet til havbruk er det benyttet en diskonteringsrente (WACC) etter skatt p\u00e5 8%, ubetydelig vekst i produsert volum, og en inflasjonsrate p\u00e5 2%. Test av verdifall for BFARM, hvor vurderinger av muligheter og risiko innen milj\u00f8messig b\u00e6rekraft inng\u00e5r, ga ikke grunnlag for nedskrivning av goodwill eller immaterielle eiendeler med ubestemt levetid hverken i 2022 eller 2021. NOTE 10 forts. Immaterielle eiendeler Ledelsens beregninger for konsesjoner innen havbruk er robust mot rimelige endringer i forutsetninger i fremtiden. Austral Group S.A.A. (AUSTRAL) Austral er et helintegrert fiskeriselskap innen fangst, videreforedling og salg. Austral har fiskerettigheter for anchoveta og hestmakrell/makrell i Peru. Selskapet har kvoter p\u00e5 anchoveta som utgj\u00f8r 6,98% av den peruanske totalkvoten i senter/nord, og i underkant av 4% i s\u00f8r Peru. Austral sine produkter er fiskemel og -olje, samt hermetikk og frosne produkter for direkte konsum. Australs virksomhet er basert p\u00e5 villfanget fisk, og b\u00e6rekraftig forvaltning av ressursene er grunnpilaren for \u00e5 bevare varige verdier knyttet til konsesjonene. Videre vil naturlige v\u00e6rfenomener p\u00e5virke forholdene i havet og kunne gi en kortperiodisk p\u00e5virkning av biomassen og kvotest\u00f8rrelsene fra \u00e5r til \u00e5r. Det er to hovedsesonger for anchoveta, f\u00f8rste sesong i perioden april-juli og andre sesong i perioden november-januar. Forvaltningen av ressursen ivaretas av Instituto del Mar de Peru (IMARPE). IMARPE foretar tokt i forkant av hver fiskerisesong og med bakgrunn i disse biomassem\u00e5lingene blir det gitt anbefaling om kvotest\u00f8rrelse. Ved testing av mulig verdifall er det benyttet kontantstr\u00f8mmer etter skatt og tilsvarende en diskonterings- rente (WACC) etter skatt p\u00e5 8,4%, nominell vekstrate p\u00e5 2,0% og forventet inflasjon p\u00e5 2,0%. Modellen forutsetter prisfor- ventninger for produktene basert p\u00e5 rapporten OECD-FAO Agricultural Outlook 2022-2031. Modellen benytter dagens kostnadsniv\u00e5er regulert for vekst. Modellen antar i terminalleddet en totalkvote for anchoveta i senter/nord p\u00e5 4,5 millioner tonn, og 0,25 millioner tonn i s\u00f8r, totalt 4,75 millioner tonn. Dette er i tr\u00e5d med gjennomsnittlig fangstet volum de siste 15 \u00e5r (se graf). Test av verdifall for Austral, hvor vurderinger av muligheter og risiko innen milj\u00f8messig b\u00e6rekraft inng\u00e5r, ga ikke grunnlag for nedskrivning av goodwill eller immaterielle eiendeler med ubestemt levetid hverken i 2022 eller 2021. Ved benyttet WACC og beste estimat for kvote i terminalleddet, viser testene at verdien er intakt ogs\u00e5 for rimelige endringer i prisoppn\u00e5else for fiskemel og -olje. Fiskemelspris benyttet i terminalleddet i modellen er USD 1.572, og betydelig lavere enn oppn\u00e5dd snittpris p\u00e5 selskapets fiskemel i 2022. Til sammenligning var snittpris p\u00e5 fiskemel FOB Peru for alle fiskemelsprodusentene i Peru i 2022 USD 1.641 og i 2021 USD 1.493 (Kilde: SUNAT). Anchoveta fangst i Senter-Nord og S\u00f8r i Peru (figur i 1.000 tonn) Fangst Senter-Nord og -S\u00f8r Gjennomsnitt over 15 \u00e5r 0 1 000 2 000 3 000 4 000 5 000 6 000 7 000 8 000 FoodCorp Chile S.A. (FC) FC er et helintegrert fiskeriselskap innen fangst, videreforedling og salg. FC har fiskerettigheter etter hestmakrell, makrell, sardin og anchoveta i Chile. Selskapet hadde i 2022 8,6% av kvoten for hest- makrell, for fl\u00e5tegruppen som selskapets fart\u00f8y tilh\u00f8rer i Chile. FC leverer frosne produkter og hermetikk for direkte konsum, samt fiskemel og -olje. FC baserer virksomheten p\u00e5 villfanget fisk, og b\u00e6rekraftig forvaltning av ressursene er grunnpilaren for \u00e5 bevare varige verdier knyttet til konsesjonene. Videre vil naturlige v\u00e6rfenomener p\u00e5virke forholdene i havet og kunne gi kortperiodisk p\u00e5virkning av biomassen og derav st\u00f8rrelsen p\u00e5 kvotene fra \u00e5r til \u00e5r. Hestmakrellbestanden i det s\u00f8rlige Stillehavet har v\u00e6rt hardt beskattet, og det lykkes ikke f\u00f8r i 2011 \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass en felles forvaltning av bestanden. Forvaltningen ivaretas av South Pacific Regional Fisheries Management Organisation (SPRFMO) som foretar m\u00e5linger og estimerer st\u00f8rrelsen p\u00e5 bestanden som igjen danner grunnlag for den totale kvotefastsettelsen for det enkelte \u00e5r. Det ble i 2012 for f\u00f8rste gang fastsatt totale kvoter (TAC), og dette p\u00e5 et sv\u00e6rt lavt niv\u00e5 historisk. For \u00e5 ivareta oppbygging av biomassen har kvotene i de etterf\u00f8lgende \u00e5rene bare hatt en svak \u00f8kning. Den konservative forvaltningen medf\u00f8rte at SPRFMO, h\u00f8sten 2017, kunne rapportere at biomassen hadde n\u00e5dd et b\u00e6rekraftig niv\u00e5 og at de derfor kunne anbefale en vekst p\u00e5 17% i kvotene for 2018. Kvotene for 2021 og 2022 \u00f8kte med 15% begge \u00e5r. Som en ytterligere bekreftelse p\u00e5 at biomassen er god ble kvotene for 2023 \u00f8kt med 20%. Ved testing av mulig verdifall er det benyttet kontantstr\u00f8mmer etter skatt og tilsvarende en diskonteringsrente (WACC) etter skatt p\u00e5 10,7%, nominell vekstrate p\u00e5 2,0% og forventet inflasjon p\u00e5 2,0%. Modellen forutsetter prisforventninger for produktene basert p\u00e5 rapporten OECD- FAO Agricultural Outlook 2022-2031. Modellen benytter dagens kostnadsniv\u00e5 regulert for vekst. R\u00e5stoffvolum som er lagt til grunn i modellen er basert p\u00e5 SPRFMO sine modeller. Det er etter dette lagt inn en gradvis \u00f8kning. Modellen antar i terminalleddet en totalkvote for Chile p\u00e5 hestmakrell i st\u00f8rrelsesorden 931.000 tonn. Test av verdifall for FC hvor vurderinger av muligheter og risiko innen milj\u00f8messig b\u00e6rekraft inng\u00e5r, ga ikke grunnlag for nedskrivning av immaterielle eiendeler med ubestemt levetid i 2022. 0 100 200 300 400 500 600 700 800 2022 2021 2020 2019 2018 2017 2016 2015 2014 2013 2012 Hestmakrell kvoter og fangst i Chile (figur i 1.000 tonn) * Combined catch of Chilean EEZ and HS Kvoter Fangst * NOTE 24 Investeringer i andre aksjer 2022 Selskap Forretningssted Eierandel/ stemmeandel Anska\ufb00elseskost Virkelig verdi Euro-Terminal AS Bergen, Norge 15,96 % 22 26 Bulandet Eiendom AS Bulandet, Norge ubetydelig 1 1 DNB - Private Equity fund Norge ubetydelig 5 5 Andre aksjer ubetydelig 10 11 Sum anleggsmidler 38 43 2021 Selskap Forretningssted Eierandel/ stemmeandel Anska\ufb00elseskost Virkelig verdi Euro-Terminal AS Bergen, Norge 16,70 % 22 26 Bulandet Eiendom AS Bulandet, Norge ubetydelig 1 1 DNB - Private Equity fund Norge ubetydelig 5 5 Andre aksjer ubetydelig 10 15 Sum anleggsmidler 38 47 Avstemming av bokf\u00f8rt verdi av investering i andre aksjer 2022 2021 Per 01.01. 47 42 Tilgang ved virksomhetssammenslutninger 0 5 Tilgang/avgang -4 0 Netto gevinster og tap 0 0 Per 31.12. 43 47 Fratrekk: andel anleggsmidler -43 -47 Andel oml\u00f8psmidler 0 0 Det er ingen nedskrivninger p\u00e5 investering i andre aksjer i 2022 og 2021. NOTE 27 Selskaper i konsernet Konsernregnskapet omfatter AUSS og f\u00f8lgende selskaper Selskap Merknad om endring Land Morselskap Eierandel% Ler\u00f8y Seafood Group ASA Norge Austevoll Seafood ASA 52,69 % Brdr. Schlie's Fiskeeksport A/S Danmark Ler\u00f8y Seafood Danmark A/S 100,00 % Drag\u00f8y Grossist AS 2 Norge Ler\u00f8y Nord AS 51,00 % Eurosalmon SAS Frankrike SAS Ler\u00f8y Seafood France 100,00 % Finnmark Hav\ufb01ske AS Norge Hav\ufb01sk B\u00e5tsfjord AS 13,34 % Finnmark Hav\ufb01ske AS Norge Hav\ufb01sk Finnmark AS 78,45 % Finnmark Hav\ufb01ske AS Norge Hav\ufb01sk Nordkyn AS 5,84 % Fishcut SAS Frankrike SAS Ler\u00f8y Seafood France 100,00 % Hammerfest Industri\ufb01ske AS Norge Hav\ufb01sk Finnmark AS 60,00 % Hav\ufb01sk B\u00e5tsfjord AS Norge Hav\ufb01sk Finnmark AS 100,00 % Hav\ufb01sk Finnmark AS Norge Ler\u00f8y Hav\ufb01sk AS 100,00 % Hav\ufb01sk Management AS Norge Hav\ufb01sk Finnmark AS 100,00 % Hav\ufb01sk Melbu AS Norge Ler\u00f8y Hav\ufb01sk AS 100,00 % Hav\ufb01sk Nordkyn AS Norge Hav\ufb01sk Finnmark AS 100,00 % Hav\ufb01sk Stamsund AS Norge Ler\u00f8y Hav\ufb01sk AS 100,00 % Leroy Processing Canarias SL Spania Leroy Processing Spain S.L. 100,00 % Leroy Processing Spain S.L. Spania Ler\u00f8y Seafood Group ASA 100,00 % Leroy Seafood Italy Italia Ler\u00f8y Seafood Group ASA 100,00 % Ler\u00f8y & Strudshavn AS Norge Ler\u00f8y Seafood Group ASA 100,00 % Ler\u00f8y Alfheim AS 8 Norge Ler\u00f8y Seafood Group ASA 0,00 % Ler\u00f8y Aurora 2 AS 3 Norge Ler\u00f8y Aurora AS 100,00 % Ler\u00f8y Aurora AS Norge Ler\u00f8y Seafood Group ASA 100,00 % Ler\u00f8y Bulandet AS Norge Ler\u00f8y Seafood AS 83,43 % Ler\u00f8y Delico AS 8 Norge Ler\u00f8y Seafood Group ASA 0,00 % Ler\u00f6y Finland OY Finland Ler\u00f8y Seafood Group ASA 100,00 % Ler\u00f8y Fossen AS Norge Ler\u00f8y Seafood Group ASA 100,00 % Ler\u00f8y Germany GmbH Tyskland Ler\u00f8y Seafood Holding B.V. 100,00 % Ler\u00f8y Hav\ufb01sk AS Norge Ler\u00f8y Seafood Group ASA 100,00 % Ler\u00f8y Midt 2 AS 3 Norge Ler\u00f8y Midt AS 100,00 % Ler\u00f8y Midt AS Norge Ler\u00f8y Seafood Group ASA 100,00 % Ler\u00f8y Nord AS Norge Ler\u00f8y Seafood Group ASA 51,00 % Ler\u00f8y Norge AS Norge Ler\u00f8y Seafood Group ASA 100,00 % Ler\u00f8y Norway Seafoods AS Norge Ler\u00f8y Seafood Group ASA 100,00 % Ler\u00f8y Ocean Harvest AS Norge Ler\u00f8y Seafood Group ASA 100,00 % Ler\u00f8y Portugal Lda Portugal Ler\u00f8y Seafood Group ASA 100,00 % Ler\u00f8y Quality Group AS Norge Ler\u00f8y Seafood AS 100,00 % Ler\u00f8y Schile A/S Danmark Ler\u00f8y Seafood Danmark A/S 100,00 % Ler\u00f6y Seafood AB Sverige Ler\u00f8y Sverige AB 100,00 % Ler\u00f8y Seafood AS Norge Ler\u00f8y Seafood Group ASA 100,00 % Selskap Merknad om endring Land Morselskap Eierandel% Ler\u00f8y Seafood Center B.V. Nederland Ler\u00f8y Seafood Holding B.V. 100,00 % Ler\u00f8y Seafood Convenience B.V. Nederland Ler\u00f8y Seafood Holding B.V. 100,00 % Ler\u00f8y Seafood Danmark A/S Danmark Ler\u00f8y Seafood Group ASA 77,59 % Ler\u00f8y Seafood France SAS Frankrike Ler\u00f8y Seafood AS 100,00 % Ler\u00f8y Seafood Holding B.V. Nederland Ler\u00f8y Seafood Group ASA 100,00 % Ler\u00f8y Seafood Netherlands B.V. Nederland Ler\u00f8y Seafood Holding B.V. 100,00 % Ler\u00f8y Seafood Real Estate B.V. Nederland Ler\u00f8y Seafood Holding B.V. 100,00 % Ler\u00f8y Seafood UK Ltd. 3 Storbritannia Ler\u00f8y Seafood Group ASA 100,00 % Ler\u00f8y Seafood USA Inc USA Ler\u00f8y Seafood AS 100,00 % Ler\u00f8y Sj\u00f8matgruppen AS Norge Ler\u00f8y Norge AS 73,75 % Ler\u00f8y Sj\u00f8matgruppen AS Norge Ler\u00f8y Nord AS 2,50 % Ler\u00f8y Sj\u00f8troll Kj\u00e6relva AS Norge Sj\u00f8troll Havbruk AS 50,00 % Ler\u00f8y Sj\u00f8troll Kj\u00e6relva AS Norge Ler\u00f8y Vest AS 50,00 % Ler\u00f8y Sm\u00f6gen Seafood AB Sverige Ler\u00f8y Sverige AB 100,00 % Ler\u00f8y Sverige AB Sverige Ler\u00f8y Seafood Group ASA 100,00 % Ler\u00f8y Trondheim AS 8 Norge Ler\u00f8y Seafood Group ASA 0,00 % Ler\u00f6y Turkey Su \u00dcr\u00fcnleri San. Ve Tic A.S. Tyrkia Ler\u00f8y Seafood Group ASA 100,00 % Ler\u00f8y Vest 2 AS 3 Norge Ler\u00f8y Vest AS 100,00 % Ler\u00f8y Vest AS Norge Ler\u00f8y Seafood Group ASA 100,00 % Ler\u00f8y Vest Kraft AS 3 Norge Ler\u00f8y Vest AS 100,00 % Ler\u00f8y \u00c5rskog AS Norge Ler\u00f8y Seafood Group ASA 100,00 % Melbu Fryselager AS Norge Ler\u00f8y Norway Seafoods AS 100,00 % Nigra Fiskeeksport A/S 2 Danmark Brdr. Schlie's Fiskeeksport A/S 100,00 % Nordland Hav\ufb01ske AS Norge Hav\ufb01sk Melbu AS 47,07 % Nordland Hav\ufb01ske AS Norge Hav\ufb01sk Stamsund AS 52,93 % Norsk Oppdrettservice AS Norge Ler\u00f8y Seafood Group ASA 51,00 % Norway Seafoods S.A.S. 8,9 Frankrike Ler\u00f8y Norway Seafoods AS 0,00 % Ove Johnsen Fisk en Gros ApS Danmark Ler\u00f8y Seafood Danmark A/S 100,00 % P. Tabbel & Co A/S 2 Danmark Ler\u00f8y Seafood Danmark A/S 100,00 % Preline Fishfarming System AS Norge Ler\u00f8y Seafood Group ASA 96,00 % Scan Fish Danmark A/S 2 Danmark Ler\u00f8y Seafood Danmark A/S 100,00 % Sirevaag AS Norge Ler\u00f8y Norge AS 100,00 % Sj\u00f8mathuset AS Norge Ler\u00f8y Seafood Group ASA 100,00 % Sj\u00f8troll Havbruk 2 AS Norge Sj\u00f8troll Havbruk AS 100,00 % Sj\u00f8troll Havbruk AS Norge Ler\u00f8y Seafood Group ASA 50,71 % S\u00f8rv\u00e6r Kyst\ufb01skeinvest AS Norge Ler\u00f8y Norway Seafoods AS 51,00 % Thor\ufb01sk A/S 2 Danmark Ler\u00f8y Seafood Danmark A/S 100,00 % Wannebo International AS 2 Danmark Brdr. Schlie's Fiskeeksport A/S 100,00 % NOTE 27 forts. Selskaper i konsernet Selskap Merknad om endring Land Morselskap Eierandel% AUSS Shared Service AS Norge Austevoll Seafood ASA 100,00 % Austevoll Laksepakkeri AS Norge Austevoll Seafood ASA 100,00 % AUSS Laks AS Norge Austevoll Laksepakkeri AS 100,00 % Austevoll Eiendom AS Norge Austevoll Seafood ASA 100,00 % Austevoll Paci\ufb01c AS Norge Austevoll Seafood ASA 100,00 % Gateport Overseas Inc. * Panama Austevoll Paci\ufb01c AS 100,00 % Andean Oportunities Fund Ltd. * Cayman\u00f8yene Gateport Overseas Inc. 100,00 % Dordogne Holdings Ltd. * Panama Gateport Overseas Inc. 66,67 % Dordogne Holdings Ltd. * Panama Andean Oportunities Fund Ltd. 33,33 % Austral Group S.A.A. Peru Dordogne Holdings Ltd. 90,12 % Alumrock Overseas S.A Peru Austral Group S.A.A 98,27 % A-Fish AS Norge Austevoll Seafood ASA 100,00 % FoodCorp Chile S.A. Chile A-Fish AS 73,61 % FoodCorp Chile S.A. Chile Austevoll Seafood ASA 26,39 % FoodCorp Peru S.A. Peru FoodCorp Chile S.A. 99,99 % Br. Birkeland AS Norge Austevoll Seafood ASA 42,92 % Br. Birkeland Drift AS Norge Br. Birkeland AS 50,00 % Br. Birkeland Fiskeb\u00e5trederi AS Norge Br. Birkeland AS 100,00 % Opilio AS Norge Br. Birkeland AS 100,00 % Talbor AS Norge Br. Birkeland AS 100,00 % Br. Birkeland Farming AS Norge Austevoll Seafood ASA 55,24 % Br. Birkeland Drift AS Norge Br. Birkeland Farming AS 50,00 % Kobbevik og Furuholmen Oppdrett AS Norge Br. Birkeland Farming AS 100,00 % * Selskapene skatter til Norge Merknad om endring: 1) Virksomhetssammenslutning 2) Transaksjoner med ikke-kontrollerende eierinteresser 3) Etablering av nytt selskap 4) Konserninternt kj\u00f8p/salg av selskap/eierandel 5) Nedsalg til eksterne 6) Rettet emisjon (med endring i eierandel) 7) Fusjon mellom mor- og datterselskap 8) Fusjon mellom s\u00f8sterselskap 9) Selskapet er oppl\u00f8st Endringene i eierandel i datterselskapene kommenteres i note 6. ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfInterestsInOtherEntitiesExplanatory",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f6784": {
"value": "NOTE 4 Tilknyttede selskaper og investering i felleskontrollert virksomhet 2022 2021 Tilknyttede selskap 1 617 1 529 Felleskontrollert virksomhet 1 765 1 473 Per 31.12. 3 382 3 002 2022 2021 Tilknyttede selskap 76 121 Felleskontrollert virksomhet 418 272 Per 31.12. 494 393 Selskap Eierforhold Virksomhet Sted Stemme andel Bokf\u00f8ringsmetode 2022 Pelagia Holding AS konsern Felleskontrollert Pelagisk Norge 50,00 % Egenkapitalmetoden Norskott Havbruk AS konsern Tilknyttet Havbruk Norge 50,00 % Egenkapitalmetoden Seistar Holding AS konsern Tilknyttet Br\u00f8nnb\u00e5t Norge 50,00 % Egenkapitalmetoden 2021 Pelagia Holding AS konsern Felleskontrollert Pelagisk Norge 50,00 % Egenkapitalmetoden Norskott Havbruk AS konsern Tilknyttet Havbruk Norge 50,00 % Egenkapitalmetoden Seistar Holding AS konsern Tilknyttet Br\u00f8nnb\u00e5t Norge 50,00 % Egenkapitalmetoden Bokf\u00f8rte verdier i balansen fordeler seg som f\u00f8lger Inntekter/(kostnader) i resultatregnskapet fordeler seg som f\u00f8lger Under vises felles kontrollert virksomhet og de st\u00f8rste tilknyttede selskapene i konsernet per 31.12. I felles kontrollert virksomhet er det to aksjon\u00e6rer som eier hver sin halvpart, mens i tilknyttet selskap er det flere aksjon\u00e6rer som eier mindre andeler. I tabellen under vises den summerte finansielle informasjonen over de mest vesentlige tilknyttede selskapene i konsernet. Norskott Havbruk AS konsern* Seistar Holding AS konsern Selskap - \u00c5rsslutt 2022 2021 2022 2021 Resultat Inntekter 3 188 2 307 271 232 Resultat f\u00f8r skatt 166 242 43 40 Herav virkelig verdijustering biologiske eiendeler 12 6 0 Resultat etter skatt 83 187 42 37 Utvidet resultat 29 27 0 0 Balanse Sum kortsiktige eiendeler 1 824 2 127 123 88 Sum kortsiktig gjeld -840 -798 -41 -40 Sum anleggsmidler 3 403 3 276 711 741 Sum langsiktig gjeld -2 081 -2 415 -367 -399 Netto eiendeler 2 306 2 190 426 390 Bokf\u00f8rt verdi i AUSS 1 184 1 126 234 219 NOTE 4 forts. Tilknyttede selskaper og investering i felleskontrollert virksomhet Tabellen under viser 100% andelen av eiendeler og gjeld, inntekter og resultat p\u00e5 felleskontrollert virksomhet som er f\u00f8rt etter egenkapitalmetoden Avstemming av den finansielle informasjonen p\u00e5 selskap f\u00f8rt etter egenkapitalmetoden Informasjon om vesentlige transaksjoner Det har ikke v\u00e6rt noen vesentlige transaksjoner med felleskontrollerte selskaper eller tilknyttede selskaper i 2022. Pelagia Holding AS konsern 2022 2021 Eiendeler Anleggsmidler 4 894 4 213 Kontanter og kontantekvivalenter 129 216 Andre oml\u00f8psmidler 4 114 3 078 Sum eiendeler 9 137 7 506 Langsiktig gjeld 2 963 2 633 Kortsiktig gjeld 2 365 1 779 Sum gjeld 5 328 4 412 Sum egenkapital 3 809 3 094 Sum egenkapital og gjeld 9 137 7 506 Inntekter 11 282 10 002 Avskrivning og nedskrivning -355 -291 Driftskostnader -9 578 -8 984 Netto rentekostnader -132 -85 Andre \ufb01nansposter -44 8 Resultat f\u00f8r skatt 1 173 649 Skattekostnad -257 -85 Resultat etter skatt 916 565 Resultat til minoritet -79 -20 Sum inntekt til aksjon\u00e6rer 837 545 Pelagia Holding AS konsern Seafood Danmark AS konsern Norskott Havbruk AS konsern * Seistar Holding AS konsern Andre Sum 2021 Per 01.01. 1 289 139 714 198 186 2 526 Tilgang 0 306 0 0 306 Avgang 0 -125 0 0 -125 Andel av overskudd/(tap) 272 6 93 21 1 393 Valutadi\ufb00eranser 0 -6 13 0 0 7 Utbytter 12 -14 0 0 0 -1 Andre egenkapitalendringer -100 0 0 0 -3 -103 Bokf\u00f8rt verdi per 31.12. 1 473 0 1 126 219 184 3 003 2022 Per 01.01. 1 473 0 1 126 219 184 3 003 Andel av overskudd/(tap) 418 0 41 21 14 494 Valutadi\ufb00eranser 6 0 2 -6 0 2 Utbytter -125 0 0 0 0 -125 Andre egenkapitalendringer -8 0 15 0 1 8 Bokf\u00f8rt verdi per 31.12. 1 764 0 1 184 234 199 3 382 * Norskott Havbruk konsern driver virksomhet gjennom sitt datterselskap i Skottland. Valutadi\ufb00eranser vedr\u00f8rer omregning av datterselskaper fra GBP til NOK",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfInvestmentsAccountedForUsingEquityMethodExplanatory",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f7124": {
"value": "NOTE 5 Resultat og utbytte per aksje \u00c5r Andel resultat etter skatt til AUSS aksjon\u00e6rer Antall aksjer 31.12. Resultat per aksje Foresl\u00e5tt utbytte 2022 2 490 202 717 374 12,34 1 115 2021 1 982 202 717 374 9,82 912 2020 494 202 717 374 2,45 710 2019 1 256 202 717 374 6,22 507 2018 2 299 202 717 374 11,39 710 2017 1 009 202 717 374 5,00 568 2016 1 645 202 717 374 8,17 507 2015 722 202 717 374 3,59 1 419 2014 555 202 717 374 2,76 405 2013 699 202 717 374 3,48 324 2012 419 202 717 374 2,07 243 2006-2011 3 200 202 717 374 15,79 811 Sum 16 736 8 230 Utdelt utbytte per aksje i 2022, basert p\u00e5 resultatet i 2021, var NOK 4,50 per aksje. Dette utgjorde til sammen TNOK 912.228. Basert p\u00e5 resultatet for 2022, foresl\u00e5s det et utbytte p\u00e5 NOK 5,50 per aksje, til utbetaling i 2023. Til sammen vil dette utgj\u00f8re TNOK 1.114.946. Endelig vedtak fattes p\u00e5 den ordin\u00e6re general- forsamlingen 25. mai 2023. Det er et m\u00e5l for AUSS \u00e5 maksimere verdiskapningen til det beste for aksjon\u00e6rene gjennom gode resultater. Over tid er det en m\u00e5lsetning \u00e5 utbetale i st\u00f8rrelsesorden 20-40% av konsernets netto resultat (eksklusiv verdijustering av biologiske eiendeler) som utbytte. Resultat per aksje er beregnet ved \u00e5 dele den delen av \u00e5rsresultatet som er tilordnet selskapets aksjon\u00e6rer med et veid gjennomsnitt av antall utstedte ordin\u00e6re aksjer gjennom \u00e5ret. \u00c5r Foresl\u00e5tt utbytte per aksje Foresl\u00e5tt utbytte i % av \u00e5rsresultat ekskl. verdijustering biologiske eiendeler Utbetalt utbytte i hele mill (fra foreg\u00e5ende \u00e5r) Utbetalt utbytte per aksje 2022 5,50 33 % 912 4,50 2021 4,50 36 % 710 3,50 2020 3,50 45 % 507 2,50 2019 2,50 21 % 708 3,50 2018 3,50 20 % 566 2,80 2017 2,80 18 % 505 2,50 2016 2,50 20 % 1 419 7,00 2015 7,00 129 % 405 2,00 2014 2,00 32 % 324 1,60 2013 1,60 32 % 243 1,20 2012 1,20 59 % 203 1,00 2006-2011 4,00 13 % 603 3,00 Total 40,60 7 105 35,10 ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfEarningsPerShareExplanatory",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f7302": {
"value": "NOTE 6 Kj\u00f8p/salg av selskap VIRKSOMHETSSAMMENSLUTNINGER OG TRANSAKSJONER MED IKKE- KONTROLLERENDE EIERINTERESSER I 2022 Ler\u00f8y Vest Kraft AS Ler\u00f8y Vest AS kj\u00f8pte 100% av aksjene i et lite lokalt sm\u00e5kraftverk p\u00e5 Fitjar, som produserer str\u00f8m fra en lokal elv. Det ble betalt MNOK 10 for aksjene. Anlegget skal bidra med egenprodusert str\u00f8m til smolt- anlegget til Ler\u00f8y Sj\u00f8troll Kj\u00e6relva AS. Ler\u00f8y Seafood Denmark A/S Konsernet gjorde i 2022 opp siste del av avtalt vederlag for aksjene i Ler\u00f8y Seafood Denmark A/S (tidligere Seafood Danmark A/S), som konsernet ervervet i 2021. Det var avsatt for vederlaget i balansen i fjor. Betalt bel\u00f8p samsvarte med avsetning, og utgjorde NOK 49 millioner. Vederlag betalt 2022 2021 Ler\u00f8y Vest Kraft AS (100%) Virksomhetssammenslutning 10 0 Ler\u00f8y Seafood Denmark A/S (33,3%) Virksomhetssammenslutning 49 158 Ler\u00f8y Seafood Denmark A/S (Wannebo International AS) Utl\u00f8sing av ikke-kontrollerende eierinteresser 0 6 S\u00f8r\u00f8ya Isanlegg AS (33,3%) Virksomhetssammenslutning 0 1 Drag\u00f8y Grossist AS (17%) Virksomhetssammenslutning 0 3 Ler\u00f8y \u00c5rskog AS (100%) Virksomhetssammenslutning 0 39 Sum kontantstr\u00f8m ut 59 206 Kj\u00f8psprisallokering og oppkj\u00f8psbalanse Bokf\u00f8rte verdier i oppkj\u00f8pt sel- skap Identi\ufb01serte mer- og mindre-verdier Virkelig verdi p\u00e5 oppkj\u00f8ps- tidspunktet Goodwill Oppkj\u00f8ps- balanse Andre rettigheter 0 6 6 6 Varige driftsmidler 0 6 6 6 Sum eiendeler 0 12 12 0 12 Egenkapital 0 10 10 0 10 Utsatt skatt 0 3 3 0 3 Sum egenkapital og gjeld 0 12 12 0 12 NIBD (+) 0 0 0 0 0 Oppkj\u00f8psanalyse 100 % Identi\ufb01sert egenkapital i oppkj\u00f8pt selskap 0 Netto identi\ufb01serte merverdier i oppkj\u00f8pt selskap 10 Identi\ufb01sert verdi i oppkj\u00f8pt selskap 10 Beregning av goodwill 100 % Vedlerlag betalt til selger 10 Identi\ufb01sert verdi i oppkj\u00f8pt selskap 10 Goodwill 0 VIRKSOMHETSSAMMENSLUTNINGER OG TRANSAKSJONER MED IKKE- KONTROLLERENDE EIERINTERESSER I 2021 Drag\u00f8y Grossist AS Konsernet kj\u00f8pte seg opp fra 34% til 51% i Drag\u00f8y Grossist AS den 1. januar 2021. Oppkj\u00f8pet er behandlet som et trinnvist oppkj\u00f8p, med ny verdim\u00e5ling og gevinstberegning p\u00e5 den tidligere eier- andelen. Frem til transaksjonstidspunktet har den tidligere eierandelen v\u00e6rt bokf\u00f8rt som et tilknyttet selskap etter egen- kapitalmetoden. Eierandelen eies av Ler\u00f8y Nord AS. Det oppkj\u00f8pte selskapet driver med grossistvirksomhet, og er lokalisert i Troms\u00f8. S\u00f8r\u00f8ya Isanlegg AS Konsernet kj\u00f8pte seg opp fra 33,3% til 100% i S\u00f8r\u00f8ya Isanlegg AS den 1. januar 2021. Oppkj\u00f8pet er behandlet som et trinnvist oppkj\u00f8p, med ny verdim\u00e5ling og gevinstberegning p\u00e5 den tidligere eier- andelen. Frem til transaksjonstidspunktet har den tidligere eierandelen v\u00e6rt bokf\u00f8rt som et tilknyttet selskap etter egen- kapitalmetoden. Eierandelen eies av Ler\u00f8y Norway Seafoods AS. Det oppkj\u00f8pte selskapet driver med tjenesteyting overfor hvitfiskindustri i nord, i form av produksjon av is. Selskapet driver sin virksomhet i Hasvik kommune. Ler\u00f8y \u00c5rskog AS Konsernet kj\u00f8pte seg opp fra 0% til 100% i selskapet FMV Eiendom AS den 30. mars 2021. Selskapet skiftet navn til Ler\u00f8y \u00c5rskog AS. Oppkj\u00f8pet er behandlet som et oppkj\u00f8p til virkelig verdi. Selskapet var eid av konsernspissen Laco AS. Transaksjonen er klassifisert som transaksjon med n\u00e6rst\u00e5ende. Ekstern verdivurdering ble innhentet og benyttet som grunnlag for salgspris. Eierandelen eies av Ler\u00f8y Seafood Group ASA. Det oppkj\u00f8pte selskapet eier tomtearealer regulert for produksjon av smolt og laks/\u00f8rret p\u00e5 land, med et samlet volum p\u00e5 inntil 10 tusen MTB. Eiendommen er lokalisert i Fitjar kommune. Det er startet grunnarbeider for tilrettelegging av anlegg p\u00e5 tomten. Seafood Danmark A/S Konsernet kj\u00f8pte seg opp fra 33,3% til 77,6% i det danske sj\u00f8matkonsernet Seafood Danmark A/S den 1. april 2021. Oppkj\u00f8pet er behandlet som et trinnvist oppkj\u00f8p, med ny verdim\u00e5ling og gevinst- beregning p\u00e5 den tidligere eierandelen. Resultatf\u00f8rt akkumulert omregnings- differanse frem til oppkj\u00f8pstidspunktet, f\u00f8rt over OCI, er resirkulert og inkludert i gevinstberegningen. Frem til transaksjons- tidspunktet har den tidligere eierandelen v\u00e6rt bokf\u00f8rt som et tilknyttet selskap etter egenkapitalmetoden. Eierandelen eies av Ler\u00f8y Seafood Group ASA. Det oppkj\u00f8pte selskapet driver med bearbeiding og salg av sj\u00f8mat i Danmark. Selskapet eier og driver flere fabrikker i Danmark. Wannebo International AS Konsernet l\u00f8ste ut de gjenv\u00e6rende ikke- kontrollerende eierinteressene i selskapet Wannebo International AS den 1. juli 2021. Siden selskapet allerede var et konsern- selskap, eid via Seafood Danmark A/S, er utl\u00f8singssummen behandlet som en egenkapitaltransaksjon. Selskapet driver med innkj\u00f8p og eksport av sj\u00f8mat fra Norge til Seafood Danmark A/S. SSF Hjaltland UK Ltd Konsernet har ogs\u00e5 deltatt indirekte i oppkj\u00f8pet av Grieg Seafood Hjaltland UK Ltd gjennom det 50% eide tilknyttede selskapet Norskott Havbruk AS. Overtakende selskap var Scottish Seafarms Ltd, et heleid datterselskap av Norskott Havbruk AS. Navnet p\u00e5 det oppkj\u00f8pte selskapet ble endret til SSF Hjaltland Ltd like etter kontrolltidspunktet den 15. desember 2021. Denne transaksjonen inng\u00e5r ikke i konsernets virksomhetssammenslutninger etter IFRS 3, som er oppsummert nedenfor. Det vises til n\u00e6rmere informasjon og tall i noten om tilknyttede selskaper. ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfBusinessCombinationsExplanatory",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f7304": {
"value": "NOTE 6 Kj\u00f8p/salg av selskap VIRKSOMHETSSAMMENSLUTNINGER OG TRANSAKSJONER MED IKKE- KONTROLLERENDE EIERINTERESSER I 2022 Ler\u00f8y Vest Kraft AS Ler\u00f8y Vest AS kj\u00f8pte 100% av aksjene i et lite lokalt sm\u00e5kraftverk p\u00e5 Fitjar, som produserer str\u00f8m fra en lokal elv. Det ble betalt MNOK 10 for aksjene. Anlegget skal bidra med egenprodusert str\u00f8m til smolt- anlegget til Ler\u00f8y Sj\u00f8troll Kj\u00e6relva AS. Ler\u00f8y Seafood Denmark A/S Konsernet gjorde i 2022 opp siste del av avtalt vederlag for aksjene i Ler\u00f8y Seafood Denmark A/S (tidligere Seafood Danmark A/S), som konsernet ervervet i 2021. Det var avsatt for vederlaget i balansen i fjor. Betalt bel\u00f8p samsvarte med avsetning, og utgjorde NOK 49 millioner. Vederlag betalt 2022 2021 Ler\u00f8y Vest Kraft AS (100%) Virksomhetssammenslutning 10 0 Ler\u00f8y Seafood Denmark A/S (33,3%) Virksomhetssammenslutning 49 158 Ler\u00f8y Seafood Denmark A/S (Wannebo International AS) Utl\u00f8sing av ikke-kontrollerende eierinteresser 0 6 S\u00f8r\u00f8ya Isanlegg AS (33,3%) Virksomhetssammenslutning 0 1 Drag\u00f8y Grossist AS (17%) Virksomhetssammenslutning 0 3 Ler\u00f8y \u00c5rskog AS (100%) Virksomhetssammenslutning 0 39 Sum kontantstr\u00f8m ut 59 206 Kj\u00f8psprisallokering og oppkj\u00f8psbalanse Bokf\u00f8rte verdier i oppkj\u00f8pt sel- skap Identi\ufb01serte mer- og mindre-verdier Virkelig verdi p\u00e5 oppkj\u00f8ps- tidspunktet Goodwill Oppkj\u00f8ps- balanse Andre rettigheter 0 6 6 6 Varige driftsmidler 0 6 6 6 Sum eiendeler 0 12 12 0 12 Egenkapital 0 10 10 0 10 Utsatt skatt 0 3 3 0 3 Sum egenkapital og gjeld 0 12 12 0 12 NIBD (+) 0 0 0 0 0 Oppkj\u00f8psanalyse 100 % Identi\ufb01sert egenkapital i oppkj\u00f8pt selskap 0 Netto identi\ufb01serte merverdier i oppkj\u00f8pt selskap 10 Identi\ufb01sert verdi i oppkj\u00f8pt selskap 10 Beregning av goodwill 100 % Vedlerlag betalt til selger 10 Identi\ufb01sert verdi i oppkj\u00f8pt selskap 10 Goodwill 0 VIRKSOMHETSSAMMENSLUTNINGER OG TRANSAKSJONER MED IKKE- KONTROLLERENDE EIERINTERESSER I 2021 Drag\u00f8y Grossist AS Konsernet kj\u00f8pte seg opp fra 34% til 51% i Drag\u00f8y Grossist AS den 1. januar 2021. Oppkj\u00f8pet er behandlet som et trinnvist oppkj\u00f8p, med ny verdim\u00e5ling og gevinstberegning p\u00e5 den tidligere eier- andelen. Frem til transaksjonstidspunktet har den tidligere eierandelen v\u00e6rt bokf\u00f8rt som et tilknyttet selskap etter egen- kapitalmetoden. Eierandelen eies av Ler\u00f8y Nord AS. Det oppkj\u00f8pte selskapet driver med grossistvirksomhet, og er lokalisert i Troms\u00f8. S\u00f8r\u00f8ya Isanlegg AS Konsernet kj\u00f8pte seg opp fra 33,3% til 100% i S\u00f8r\u00f8ya Isanlegg AS den 1. januar 2021. Oppkj\u00f8pet er behandlet som et trinnvist oppkj\u00f8p, med ny verdim\u00e5ling og gevinstberegning p\u00e5 den tidligere eier- andelen. Frem til transaksjonstidspunktet har den tidligere eierandelen v\u00e6rt bokf\u00f8rt som et tilknyttet selskap etter egen- kapitalmetoden. Eierandelen eies av Ler\u00f8y Norway Seafoods AS. Det oppkj\u00f8pte selskapet driver med tjenesteyting overfor hvitfiskindustri i nord, i form av produksjon av is. Selskapet driver sin virksomhet i Hasvik kommune. Ler\u00f8y \u00c5rskog AS Konsernet kj\u00f8pte seg opp fra 0% til 100% i selskapet FMV Eiendom AS den 30. mars 2021. Selskapet skiftet navn til Ler\u00f8y \u00c5rskog AS. Oppkj\u00f8pet er behandlet som et oppkj\u00f8p til virkelig verdi. Selskapet var eid av konsernspissen Laco AS. Transaksjonen er klassifisert som transaksjon med n\u00e6rst\u00e5ende. Ekstern verdivurdering ble innhentet og benyttet som grunnlag for salgspris. Eierandelen eies av Ler\u00f8y Seafood Group ASA. Det oppkj\u00f8pte selskapet eier tomtearealer regulert for produksjon av smolt og laks/\u00f8rret p\u00e5 land, med et samlet volum p\u00e5 inntil 10 tusen MTB. Eiendommen er lokalisert i Fitjar kommune. Det er startet grunnarbeider for tilrettelegging av anlegg p\u00e5 tomten. Seafood Danmark A/S Konsernet kj\u00f8pte seg opp fra 33,3% til 77,6% i det danske sj\u00f8matkonsernet Seafood Danmark A/S den 1. april 2021. Oppkj\u00f8pet er behandlet som et trinnvist oppkj\u00f8p, med ny verdim\u00e5ling og gevinst- beregning p\u00e5 den tidligere eierandelen. Resultatf\u00f8rt akkumulert omregnings- differanse frem til oppkj\u00f8pstidspunktet, f\u00f8rt over OCI, er resirkulert og inkludert i gevinstberegningen. Frem til transaksjons- tidspunktet har den tidligere eierandelen v\u00e6rt bokf\u00f8rt som et tilknyttet selskap etter egenkapitalmetoden. Eierandelen eies av Ler\u00f8y Seafood Group ASA. Det oppkj\u00f8pte selskapet driver med bearbeiding og salg av sj\u00f8mat i Danmark. Selskapet eier og driver flere fabrikker i Danmark. Wannebo International AS Konsernet l\u00f8ste ut de gjenv\u00e6rende ikke- kontrollerende eierinteressene i selskapet Wannebo International AS den 1. juli 2021. Siden selskapet allerede var et konsern- selskap, eid via Seafood Danmark A/S, er utl\u00f8singssummen behandlet som en egenkapitaltransaksjon. Selskapet driver med innkj\u00f8p og eksport av sj\u00f8mat fra Norge til Seafood Danmark A/S. SSF Hjaltland UK Ltd Konsernet har ogs\u00e5 deltatt indirekte i oppkj\u00f8pet av Grieg Seafood Hjaltland UK Ltd gjennom det 50% eide tilknyttede selskapet Norskott Havbruk AS. Overtakende selskap var Scottish Seafarms Ltd, et heleid datterselskap av Norskott Havbruk AS. Navnet p\u00e5 det oppkj\u00f8pte selskapet ble endret til SSF Hjaltland Ltd like etter kontrolltidspunktet den 15. desember 2021. Denne transaksjonen inng\u00e5r ikke i konsernets virksomhetssammenslutninger etter IFRS 3, som er oppsummert nedenfor. Det vises til n\u00e6rmere informasjon og tall i noten om tilknyttede selskaper. Ler\u00f8y Seafood Group ASA (LSG) LSG er et helintegrert sj\u00f8matselskap, og har hele verdikjeden fra rogn, yngel, smolt, oppdrett av atlantisk laks og \u00f8rret, fangst av hvitfisk og videreforedling, samt salg og distribusjon. . Goodwill knyttet til LSG vurderes p\u00e5 niv\u00e5 for driftssegmentet, som er hele LSG. I nedskrivningstesten for goodwill er det brukt tilsvarende forut- setninger som i nedskrivningstestene for ikke avskrivbare konsesjoner i oppdrettsvirksomheten og for hvitfisk lisenser. Det vises til ytterligere omtale under. Ingen rimelige endringer i forutsetninger kan f\u00f8re til nedskrivning av goodwill. LSG har f\u00f8lgende havbruks- konsesjoner; 30 konsesjoner i Nord- Norge (inkl. ventemerd-, stamfisk-, FoU, visnings- og undervisningskonsesjoner),58 konsesjoner i Midt-Norge (inkl. ventemerd-, stamfisk-, FoU-, visnings- og undervisning- skonsesjoner) og 64 konsesjoner p\u00e5 Vestlandet (inkl. ventemerd-, stamfisk-, gr\u00f8nn-, visnings- og undervisnings- konsesjoner). LSG har i tillegg 18 settefisk konsesjoner, 6 rensefisk konsesjoner og konsesjon for dyrking av tare i tilknytning til enkelte lokaliteter for produksjon av laks. Ved testing av mulig verdifall er det benyttet en diskonteringsrente (WACC) etter skatt p\u00e5 6,6%, og nominell vekstrate p\u00e5 2%. Test av verdifall for LSG ga ikke grunnlag for nedskrivning av goodwill eller immaterielle eiendeler med ubestemt levetid hverken i 2022 eller 2021. Ledelsens beregninger hvor vurderinger av muligheter og risiko innen milj\u00f8messig b\u00e6rekraft inng\u00e5r viser at denne konklusjonen er robust mot rimelige endringer i forutsetninger i fremtiden. Kritisk verdi for avkastnings- kravet p\u00e5 totalkapitalen etter skatt er samlet sett mellom 8,7 % og 30,5 %. Innenfor Havbruk har det historisk frem til 2012 v\u00e6rt en betydelig produksjonsvekst per lisens i Norge. Siden 2012 og frem til i dag har det v\u00e6rt begrenset vekst. Modellen legger til grunn en produktivitetsvekst p\u00e5 2%. Konsesjonene p\u00e5 hvitfisk eies av underkonsernet Ler\u00f8y Havfisk AS (skipseiende datterselskaper). Det er knyttet tilbudsplikt til de regionene konsesjonene er hjemmeh\u00f8rende, dvs. Troms og Finnmark og Nordland. Dette inneb\u00e6rer at kj\u00f8perne i den aktuelle regionen har fortrinnsrett p\u00e5 kj\u00f8p av fisken. Hvem denne tilbudsplikten er knyttet opp mot er fastsatt i konsesjonsbetingelsene for den enkelte konsesjonsenhet. Det kan v\u00e6re en region, men det kan ogs\u00e5 v\u00e6re en spesifikk kj\u00f8per. Prinsippet for prisfastsettelse er gjennomsnittsprisen som er oppn\u00e5dd p\u00e5 det aktuelle fiskeslaget de siste 14 dager hensyntatt tilstand, st\u00f8rrelse og kvalitet. Ler\u00f8y Havfisk AS er ogs\u00e5 p\u00e5lagt s\u00e5kalt \u00abindustriplikt\u00bb (aktivitetsplikt) i Stamsund, Melbu, Hammerfest, B\u00e5tsfjord, Honningsv\u00e5g og Kj\u00f8llefjord. Dette inneb\u00e6rer at konsesjonen er knyttet opp mot driften p\u00e5 anleggene p\u00e5 de respektive plassene. Ler\u00f8y Havfisk AS har imidlertid leid ut anleggene p\u00e5 disse stedene. Leietaker er Ler\u00f8y Norway Seafoods AS (konsern). Leietaker er ansvarlig for at driften blir opprettholdt. Dersom leietaker innstiller driften, ligger det betingelser i konsesjonsvilk\u00e5rene som forplikter Ler\u00f8y Havfisk AS til \u00e5 opprettholde driften p\u00e5 de nevnte steder. Ler\u00f8y Havfisk-konsernet eide ved utgangen av regnskaps\u00e5ret 29,6 torsk- og hysetr\u00e5lkonsesjoner, 31,9 seitr\u00e5l- konsesjoner, 8 reketr\u00e5lkonsesjoner og 2 vassildkonsesjoner i Norge. Konsesjonene er eid gjennom datter- datterselskapene Nordland Havfiske AS, Finnmark Havfiske AS og Hammerfest Industrifiske AS. Det er ikke gjort anskaffelser eller salg av kvoter/ rettigheter i 2022. En konsesjon p\u00e5 torsk, hyse og sei er en lisens som gir rettigheter til \u00e5 drive fiske etter hvitfisk med tr\u00e5l nord for 62. bredde- grad, samt i Nordsj\u00f8en i deler av \u00e5ret. Tilsvarende gir en reke og vassildkonsesjon rettigheter til \u00e5 fiske reke og vassild. I 2022 (2021) var det tillatt \u00e5 ha inntil fire (fire) kvoterenheter per fart\u00f8y, inklusiv fart\u00f8yets egen kvote. Kvantummet det er tillatt \u00e5 fiske per konsesjonsenhet blir hvert \u00e5r fastsatt av N\u00e6rings- og fiskeridepartementet. I tillegg kan det i l\u00f8pet av et \u00e5r bli foretatt overf\u00f8ringer mellom de forskjellige fart\u00f8ygrupper dersom en fart\u00f8ygruppe ikke klarer \u00e5 fiske sin andel av kvoten, s\u00e5kalte \u00abretildelinger\u00bb . En torskekonsesjon tilsvarte i 2022 (2021) en rett til \u00e5 fiske 1.154 (1.404) tonn med torsk, 465 (579) tonn med hyse og 531 (514) tonn med sei nord for 62. breddegrad. Sammenlignet med de endelige konsesjonsvolumene, etter retildelinger, for 2022 (2021) er dette en endring p\u00e5 -18% (+17%) p\u00e5 torsk, -20% (+17%) p\u00e5 hyse og +3% (+22%) p\u00e5 sei. I l\u00f8pet av \u00e5ret ble det foretatt kvote\u00f8kninger/retildeling p\u00e5 b\u00e5de hyse og sei. Rekekonsesjonene og vassildkonse- sjonene er ikke begrenset av kvantum. For \u00e5 \u00f8ke l\u00f8nnsomheten innen fiskeri, samt redusere antall fart\u00f8y i drift, har fiskerimyndighetene innf\u00f8rt ordninger der det gis anledning til \u00e5 samle flere kvoteenheter per fart\u00f8y mot at de fart\u00f8y som avgir sine kvoter, blir tatt ut av fiskeriregisteret p\u00e5 permanent basis. Hvert fart\u00f8y har en torsketr\u00e5ltillatelse, en s\u00e5kalt grunnkvote og i tillegg kan fart\u00f8yene ha strukturkvote for torsketr\u00e5l. Samlet sett kan et fart\u00f8y ikke ha flere enn fire kvoter per fiskeslag. Strukturkvotene har begrenset varighet alt etter hvilken ordning som var gjeldende da kvoten ble strukturert. Hovedsakelig er det to ordninger med henholdsvis 20 og 25 \u00e5rs varighet p\u00e5 strukturkvotene. Grensen g\u00e5r p\u00e5 strukturering f\u00f8r og etter 2007. De strukturkvoter som er gitt f\u00f8r 2007 har 25 \u00e5rs varighet regnet fra 2008, mens de som er strukturert etter 2007 har 20 \u00e5rs varighet. Hovedform\u00e5let med strukturordningene er \u00e5 redusere antall fart\u00f8y som deltar i et gitt fiskeri, og dermed legge til rette for forbedret l\u00f8nnsomhet for de gjenv\u00e6rende fart\u00f8yene, det vil si effektivisering innenfor et regulert rammeverk. For det andre skal ordningene bidra til \u00e5 tilpasse kapasiteten i fl\u00e5ten bedre til ressursgrunnlaget. Ved utl\u00f8p av tidsperioden p\u00e5 hhv. 20 og 25 \u00e5r faller strukturkvotene bort, og de totale kvotene blir fordelt p\u00e5 alle akt\u00f8rer i den aktuelle reguleringsgruppen som grunn- kvote. Grunnkvoter er tidsubegrenset. Ler\u00f8y HavfiskAS, og i begrenset grad LNWS, driver fiskeri i Norge i medhold av blant annet reglene i lov om retten til \u00e5 delta i fiske og fangst (deltakerloven). Ler\u00f8y Havfisk AS har dispensasjon fra kravet om at majoritetseier m\u00e5 v\u00e6re aktiv fisker. Deltakerloven og Ervervstillatelses- forskriften krever i slike tilfeller blant annet at enhver eierendring i selskaper som direkte eller indirekte eier fiskefart\u00f8y, skal godkjennes av relevante myndigheter. N\u00e6rings- og fiskeridepartementets godkjenning av LSGs erverv av aksjemajoriteten i Ler\u00f8y Havfisk AS i 2016 ble gitt basert p\u00e5 LSGs eierstruktur p\u00e5 tidspunktet for godkjenningen. Godkjenningen \u00e5pner for at fremtidige eierendringer i Ler\u00f8y Havfisk AS, LSG og AUSS ikke krever ny s\u00f8knad s\u00e5 lenge disse ikke medf\u00f8rer at LSG blir eier av mindre enn 60% av aksjene i Ler\u00f8y Havfisk AS, eller at AUSS blir eier av mindre enn 50% av aksjene i LSG. Det er likeledes en forutsetning for godkjenningen at det ikke skjer eierendringer som medf\u00f8rer at Laco AS direkte blir eier av mindre enn 55,55% av aksjene i AUSS. Eventuelle vesentlige eierendringer i Laco AS krever ogs\u00e5 godkjenning. For \u00f8vrig forutsettes det i godkjenningen at gjeldende vilk\u00e5r knyttet til fart\u00f8yenes tillatelser og strukturkvoter videref\u00f8res, samt at nasjonalitetskravet i deltakerloven \u00a7 5 tilfredsstilles. Av nasjonalitetskravet i deltakerloven \u00a7 5 f\u00f8lger at ervervstillatelse bare kan gis til den som er norsk statsborger eller likestilt med norsk statsborger. Etter bestemmelsens andre ledd bokstav a) er aksjeselskap, allmennaksjeselskap og annet selskap med begrenset ansvar likestilt med norsk statsborger n\u00e5r selskapets hovedkontor og styrets sete er i Norge, n\u00e5r styrets flertall, herunder styrelederen, best\u00e5r av norske statsborgere som er bosatt i Norge og har bodd her de to siste \u00e5rene, og n\u00e5r norske statsborgere eier aksjer eller andeler svarende til minst 6/10 av selskapets kapital og kan ut\u00f8ve stemmerett i selskapet med minst 6/10 av stemmene. Ler\u00f8y Havfisk AS, LSG og AUSS plikter to ganger i \u00e5ret \u00e5 sende inn en oversikt som viser aksjon\u00e6rsammen- setningen i selskapet, hvor ogs\u00e5 utenlandsk eierandel skal oppgis. Brudd p\u00e5 de ovennevnte konsesjonsbestemmelsene vil i sin ytterste konsekvens kunne medf\u00f8re at Ler\u00f8y Havfisk AS mister konsesjonsrettighetene sine. Br. Birkeland AS (BRBI) BRBI eier fire fiskefart\u00f8y, hvorav to fart\u00f8y er pelagiske ringnot/tr\u00e5lfart\u00f8y. De pelagiske fart\u00f8yene har hvert 681 basis- tonn ringnotkonsesjon og 1,425 tr\u00e5l- konsesjon. To fart\u00f8y fisket etter sn\u00f8krabbe, og har fabrikk om bord for ferdigstillelse av produktet. For konsesjoner knyttet til pelagisk fiskeri er megleranslag p\u00e5 omsetningsverdier lagt til grunn for testing av verdifall, og det viser god margin i forhold til bokf\u00f8rte verdier. Br. Birkeland Farming AS (BFARM) BFARM konsern eier syv konsesjoner for oppdrett av atlantisk laks p\u00e5 Vestlandet. Ved testing av mulig verdifall p\u00e5 konsesjoner knyttet til havbruk er det benyttet en diskonteringsrente (WACC) etter skatt p\u00e5 8%, ubetydelig vekst i produsert volum, og en inflasjonsrate p\u00e5 2%. Test av verdifall for BFARM, hvor vurderinger av muligheter og risiko innen milj\u00f8messig b\u00e6rekraft inng\u00e5r, ga ikke grunnlag for nedskrivning av goodwill eller immaterielle eiendeler med ubestemt levetid hverken i 2022 eller 2021. NOTE 10 forts. Immaterielle eiendeler Ledelsens beregninger for konsesjoner innen havbruk er robust mot rimelige endringer i forutsetninger i fremtiden. Austral Group S.A.A. (AUSTRAL) Austral er et helintegrert fiskeriselskap innen fangst, videreforedling og salg. Austral har fiskerettigheter for anchoveta og hestmakrell/makrell i Peru. Selskapet har kvoter p\u00e5 anchoveta som utgj\u00f8r 6,98% av den peruanske totalkvoten i senter/nord, og i underkant av 4% i s\u00f8r Peru. Austral sine produkter er fiskemel og -olje, samt hermetikk og frosne produkter for direkte konsum. Australs virksomhet er basert p\u00e5 villfanget fisk, og b\u00e6rekraftig forvaltning av ressursene er grunnpilaren for \u00e5 bevare varige verdier knyttet til konsesjonene. Videre vil naturlige v\u00e6rfenomener p\u00e5virke forholdene i havet og kunne gi en kortperiodisk p\u00e5virkning av biomassen og kvotest\u00f8rrelsene fra \u00e5r til \u00e5r. Det er to hovedsesonger for anchoveta, f\u00f8rste sesong i perioden april-juli og andre sesong i perioden november-januar. Forvaltningen av ressursen ivaretas av Instituto del Mar de Peru (IMARPE). IMARPE foretar tokt i forkant av hver fiskerisesong og med bakgrunn i disse biomassem\u00e5lingene blir det gitt anbefaling om kvotest\u00f8rrelse. Ved testing av mulig verdifall er det benyttet kontantstr\u00f8mmer etter skatt og tilsvarende en diskonterings- rente (WACC) etter skatt p\u00e5 8,4%, nominell vekstrate p\u00e5 2,0% og forventet inflasjon p\u00e5 2,0%. Modellen forutsetter prisfor- ventninger for produktene basert p\u00e5 rapporten OECD-FAO Agricultural Outlook 2022-2031. Modellen benytter dagens kostnadsniv\u00e5er regulert for vekst. Modellen antar i terminalleddet en totalkvote for anchoveta i senter/nord p\u00e5 4,5 millioner tonn, og 0,25 millioner tonn i s\u00f8r, totalt 4,75 millioner tonn. Dette er i tr\u00e5d med gjennomsnittlig fangstet volum de siste 15 \u00e5r (se graf). Test av verdifall for Austral, hvor vurderinger av muligheter og risiko innen milj\u00f8messig b\u00e6rekraft inng\u00e5r, ga ikke grunnlag for nedskrivning av goodwill eller immaterielle eiendeler med ubestemt levetid hverken i 2022 eller 2021. Ved benyttet WACC og beste estimat for kvote i terminalleddet, viser testene at verdien er intakt ogs\u00e5 for rimelige endringer i prisoppn\u00e5else for fiskemel og -olje. Fiskemelspris benyttet i terminalleddet i modellen er USD 1.572, og betydelig lavere enn oppn\u00e5dd snittpris p\u00e5 selskapets fiskemel i 2022. Til sammenligning var snittpris p\u00e5 fiskemel FOB Peru for alle fiskemelsprodusentene i Peru i 2022 USD 1.641 og i 2021 USD 1.493 (Kilde: SUNAT). Anchoveta fangst i Senter-Nord og S\u00f8r i Peru (figur i 1.000 tonn) Fangst Senter-Nord og -S\u00f8r Gjennomsnitt over 15 \u00e5r 0 1 000 2 000 3 000 4 000 5 000 6 000 7 000 8 000 FoodCorp Chile S.A. (FC) FC er et helintegrert fiskeriselskap innen fangst, videreforedling og salg. FC har fiskerettigheter etter hestmakrell, makrell, sardin og anchoveta i Chile. Selskapet hadde i 2022 8,6% av kvoten for hest- makrell, for fl\u00e5tegruppen som selskapets fart\u00f8y tilh\u00f8rer i Chile. FC leverer frosne produkter og hermetikk for direkte konsum, samt fiskemel og -olje. FC baserer virksomheten p\u00e5 villfanget fisk, og b\u00e6rekraftig forvaltning av ressursene er grunnpilaren for \u00e5 bevare varige verdier knyttet til konsesjonene. Videre vil naturlige v\u00e6rfenomener p\u00e5virke forholdene i havet og kunne gi kortperiodisk p\u00e5virkning av biomassen og derav st\u00f8rrelsen p\u00e5 kvotene fra \u00e5r til \u00e5r. Hestmakrellbestanden i det s\u00f8rlige Stillehavet har v\u00e6rt hardt beskattet, og det lykkes ikke f\u00f8r i 2011 \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass en felles forvaltning av bestanden. Forvaltningen ivaretas av South Pacific Regional Fisheries Management Organisation (SPRFMO) som foretar m\u00e5linger og estimerer st\u00f8rrelsen p\u00e5 bestanden som igjen danner grunnlag for den totale kvotefastsettelsen for det enkelte \u00e5r. Det ble i 2012 for f\u00f8rste gang fastsatt totale kvoter (TAC), og dette p\u00e5 et sv\u00e6rt lavt niv\u00e5 historisk. For \u00e5 ivareta oppbygging av biomassen har kvotene i de etterf\u00f8lgende \u00e5rene bare hatt en svak \u00f8kning. Den konservative forvaltningen medf\u00f8rte at SPRFMO, h\u00f8sten 2017, kunne rapportere at biomassen hadde n\u00e5dd et b\u00e6rekraftig niv\u00e5 og at de derfor kunne anbefale en vekst p\u00e5 17% i kvotene for 2018. Kvotene for 2021 og 2022 \u00f8kte med 15% begge \u00e5r. Som en ytterligere bekreftelse p\u00e5 at biomassen er god ble kvotene for 2023 \u00f8kt med 20%. Ved testing av mulig verdifall er det benyttet kontantstr\u00f8mmer etter skatt og tilsvarende en diskonteringsrente (WACC) etter skatt p\u00e5 10,7%, nominell vekstrate p\u00e5 2,0% og forventet inflasjon p\u00e5 2,0%. Modellen forutsetter prisforventninger for produktene basert p\u00e5 rapporten OECD- FAO Agricultural Outlook 2022-2031. Modellen benytter dagens kostnadsniv\u00e5 regulert for vekst. R\u00e5stoffvolum som er lagt til grunn i modellen er basert p\u00e5 SPRFMO sine modeller. Det er etter dette lagt inn en gradvis \u00f8kning. Modellen antar i terminalleddet en totalkvote for Chile p\u00e5 hestmakrell i st\u00f8rrelsesorden 931.000 tonn. Test av verdifall for FC hvor vurderinger av muligheter og risiko innen milj\u00f8messig b\u00e6rekraft inng\u00e5r, ga ikke grunnlag for nedskrivning av immaterielle eiendeler med ubestemt levetid i 2022. 0 100 200 300 400 500 600 700 800 2022 2021 2020 2019 2018 2017 2016 2015 2014 2013 2012 Hestmakrell kvoter og fangst i Chile (figur i 1.000 tonn) * Combined catch of Chilean EEZ and HS Kvoter Fangst * NOTE 27 Selskaper i konsernet Konsernregnskapet omfatter AUSS og f\u00f8lgende selskaper Selskap Merknad om endring Land Morselskap Eierandel% Ler\u00f8y Seafood Group ASA Norge Austevoll Seafood ASA 52,69 % Brdr. Schlie's Fiskeeksport A/S Danmark Ler\u00f8y Seafood Danmark A/S 100,00 % Drag\u00f8y Grossist AS 2 Norge Ler\u00f8y Nord AS 51,00 % Eurosalmon SAS Frankrike SAS Ler\u00f8y Seafood France 100,00 % Finnmark Hav\ufb01ske AS Norge Hav\ufb01sk B\u00e5tsfjord AS 13,34 % Finnmark Hav\ufb01ske AS Norge Hav\ufb01sk Finnmark AS 78,45 % Finnmark Hav\ufb01ske AS Norge Hav\ufb01sk Nordkyn AS 5,84 % Fishcut SAS Frankrike SAS Ler\u00f8y Seafood France 100,00 % Hammerfest Industri\ufb01ske AS Norge Hav\ufb01sk Finnmark AS 60,00 % Hav\ufb01sk B\u00e5tsfjord AS Norge Hav\ufb01sk Finnmark AS 100,00 % Hav\ufb01sk Finnmark AS Norge Ler\u00f8y Hav\ufb01sk AS 100,00 % Hav\ufb01sk Management AS Norge Hav\ufb01sk Finnmark AS 100,00 % Hav\ufb01sk Melbu AS Norge Ler\u00f8y Hav\ufb01sk AS 100,00 % Hav\ufb01sk Nordkyn AS Norge Hav\ufb01sk Finnmark AS 100,00 % Hav\ufb01sk Stamsund AS Norge Ler\u00f8y Hav\ufb01sk AS 100,00 % Leroy Processing Canarias SL Spania Leroy Processing Spain S.L. 100,00 % Leroy Processing Spain S.L. Spania Ler\u00f8y Seafood Group ASA 100,00 % Leroy Seafood Italy Italia Ler\u00f8y Seafood Group ASA 100,00 % Ler\u00f8y & Strudshavn AS Norge Ler\u00f8y Seafood Group ASA 100,00 % Ler\u00f8y Alfheim AS 8 Norge Ler\u00f8y Seafood Group ASA 0,00 % Ler\u00f8y Aurora 2 AS 3 Norge Ler\u00f8y Aurora AS 100,00 % Ler\u00f8y Aurora AS Norge Ler\u00f8y Seafood Group ASA 100,00 % Ler\u00f8y Bulandet AS Norge Ler\u00f8y Seafood AS 83,43 % Ler\u00f8y Delico AS 8 Norge Ler\u00f8y Seafood Group ASA 0,00 % Ler\u00f6y Finland OY Finland Ler\u00f8y Seafood Group ASA 100,00 % Ler\u00f8y Fossen AS Norge Ler\u00f8y Seafood Group ASA 100,00 % Ler\u00f8y Germany GmbH Tyskland Ler\u00f8y Seafood Holding B.V. 100,00 % Ler\u00f8y Hav\ufb01sk AS Norge Ler\u00f8y Seafood Group ASA 100,00 % Ler\u00f8y Midt 2 AS 3 Norge Ler\u00f8y Midt AS 100,00 % Ler\u00f8y Midt AS Norge Ler\u00f8y Seafood Group ASA 100,00 % Ler\u00f8y Nord AS Norge Ler\u00f8y Seafood Group ASA 51,00 % Ler\u00f8y Norge AS Norge Ler\u00f8y Seafood Group ASA 100,00 % Ler\u00f8y Norway Seafoods AS Norge Ler\u00f8y Seafood Group ASA 100,00 % Ler\u00f8y Ocean Harvest AS Norge Ler\u00f8y Seafood Group ASA 100,00 % Ler\u00f8y Portugal Lda Portugal Ler\u00f8y Seafood Group ASA 100,00 % Ler\u00f8y Quality Group AS Norge Ler\u00f8y Seafood AS 100,00 % Ler\u00f8y Schile A/S Danmark Ler\u00f8y Seafood Danmark A/S 100,00 % Ler\u00f6y Seafood AB Sverige Ler\u00f8y Sverige AB 100,00 % Ler\u00f8y Seafood AS Norge Ler\u00f8y Seafood Group ASA 100,00 % Selskap Merknad om endring Land Morselskap Eierandel% Ler\u00f8y Seafood Center B.V. Nederland Ler\u00f8y Seafood Holding B.V. 100,00 % Ler\u00f8y Seafood Convenience B.V. Nederland Ler\u00f8y Seafood Holding B.V. 100,00 % Ler\u00f8y Seafood Danmark A/S Danmark Ler\u00f8y Seafood Group ASA 77,59 % Ler\u00f8y Seafood France SAS Frankrike Ler\u00f8y Seafood AS 100,00 % Ler\u00f8y Seafood Holding B.V. Nederland Ler\u00f8y Seafood Group ASA 100,00 % Ler\u00f8y Seafood Netherlands B.V. Nederland Ler\u00f8y Seafood Holding B.V. 100,00 % Ler\u00f8y Seafood Real Estate B.V. Nederland Ler\u00f8y Seafood Holding B.V. 100,00 % Ler\u00f8y Seafood UK Ltd. 3 Storbritannia Ler\u00f8y Seafood Group ASA 100,00 % Ler\u00f8y Seafood USA Inc USA Ler\u00f8y Seafood AS 100,00 % Ler\u00f8y Sj\u00f8matgruppen AS Norge Ler\u00f8y Norge AS 73,75 % Ler\u00f8y Sj\u00f8matgruppen AS Norge Ler\u00f8y Nord AS 2,50 % Ler\u00f8y Sj\u00f8troll Kj\u00e6relva AS Norge Sj\u00f8troll Havbruk AS 50,00 % Ler\u00f8y Sj\u00f8troll Kj\u00e6relva AS Norge Ler\u00f8y Vest AS 50,00 % Ler\u00f8y Sm\u00f6gen Seafood AB Sverige Ler\u00f8y Sverige AB 100,00 % Ler\u00f8y Sverige AB Sverige Ler\u00f8y Seafood Group ASA 100,00 % Ler\u00f8y Trondheim AS 8 Norge Ler\u00f8y Seafood Group ASA 0,00 % Ler\u00f6y Turkey Su \u00dcr\u00fcnleri San. Ve Tic A.S. Tyrkia Ler\u00f8y Seafood Group ASA 100,00 % Ler\u00f8y Vest 2 AS 3 Norge Ler\u00f8y Vest AS 100,00 % Ler\u00f8y Vest AS Norge Ler\u00f8y Seafood Group ASA 100,00 % Ler\u00f8y Vest Kraft AS 3 Norge Ler\u00f8y Vest AS 100,00 % Ler\u00f8y \u00c5rskog AS Norge Ler\u00f8y Seafood Group ASA 100,00 % Melbu Fryselager AS Norge Ler\u00f8y Norway Seafoods AS 100,00 % Nigra Fiskeeksport A/S 2 Danmark Brdr. Schlie's Fiskeeksport A/S 100,00 % Nordland Hav\ufb01ske AS Norge Hav\ufb01sk Melbu AS 47,07 % Nordland Hav\ufb01ske AS Norge Hav\ufb01sk Stamsund AS 52,93 % Norsk Oppdrettservice AS Norge Ler\u00f8y Seafood Group ASA 51,00 % Norway Seafoods S.A.S. 8,9 Frankrike Ler\u00f8y Norway Seafoods AS 0,00 % Ove Johnsen Fisk en Gros ApS Danmark Ler\u00f8y Seafood Danmark A/S 100,00 % P. Tabbel & Co A/S 2 Danmark Ler\u00f8y Seafood Danmark A/S 100,00 % Preline Fishfarming System AS Norge Ler\u00f8y Seafood Group ASA 96,00 % Scan Fish Danmark A/S 2 Danmark Ler\u00f8y Seafood Danmark A/S 100,00 % Sirevaag AS Norge Ler\u00f8y Norge AS 100,00 % Sj\u00f8mathuset AS Norge Ler\u00f8y Seafood Group ASA 100,00 % Sj\u00f8troll Havbruk 2 AS Norge Sj\u00f8troll Havbruk AS 100,00 % Sj\u00f8troll Havbruk AS Norge Ler\u00f8y Seafood Group ASA 50,71 % S\u00f8rv\u00e6r Kyst\ufb01skeinvest AS Norge Ler\u00f8y Norway Seafoods AS 51,00 % Thor\ufb01sk A/S 2 Danmark Ler\u00f8y Seafood Danmark A/S 100,00 % Wannebo International AS 2 Danmark Brdr. Schlie's Fiskeeksport A/S 100,00 % Selskap Merknad om endring Land Morselskap Eierandel% AUSS Shared Service AS Norge Austevoll Seafood ASA 100,00 % Austevoll Laksepakkeri AS Norge Austevoll Seafood ASA 100,00 % AUSS Laks AS Norge Austevoll Laksepakkeri AS 100,00 % Austevoll Eiendom AS Norge Austevoll Seafood ASA 100,00 % Austevoll Paci\ufb01c AS Norge Austevoll Seafood ASA 100,00 % Gateport Overseas Inc. * Panama Austevoll Paci\ufb01c AS 100,00 % Andean Oportunities Fund Ltd. * Cayman\u00f8yene Gateport Overseas Inc. 100,00 % Dordogne Holdings Ltd. * Panama Gateport Overseas Inc. 66,67 % Dordogne Holdings Ltd. * Panama Andean Oportunities Fund Ltd. 33,33 % Austral Group S.A.A. Peru Dordogne Holdings Ltd. 90,12 % Alumrock Overseas S.A Peru Austral Group S.A.A 98,27 % A-Fish AS Norge Austevoll Seafood ASA 100,00 % FoodCorp Chile S.A. Chile A-Fish AS 73,61 % FoodCorp Chile S.A. Chile Austevoll Seafood ASA 26,39 % FoodCorp Peru S.A. Peru FoodCorp Chile S.A. 99,99 % Br. Birkeland AS Norge Austevoll Seafood ASA 42,92 % Br. Birkeland Drift AS Norge Br. Birkeland AS 50,00 % Br. Birkeland Fiskeb\u00e5trederi AS Norge Br. Birkeland AS 100,00 % Opilio AS Norge Br. Birkeland AS 100,00 % Talbor AS Norge Br. Birkeland AS 100,00 % Br. Birkeland Farming AS Norge Austevoll Seafood ASA 55,24 % Br. Birkeland Drift AS Norge Br. Birkeland Farming AS 50,00 % Kobbevik og Furuholmen Oppdrett AS Norge Br. Birkeland Farming AS 100,00 % * Selskapene skatter til Norge Merknad om endring: 1) Virksomhetssammenslutning 2) Transaksjoner med ikke-kontrollerende eierinteresser 3) Etablering av nytt selskap 4) Konserninternt kj\u00f8p/salg av selskap/eierandel 5) Nedsalg til eksterne 6) Rettet emisjon (med endring i eierandel) 7) Fusjon mellom mor- og datterselskap 8) Fusjon mellom s\u00f8sterselskap 9) Selskapet er oppl\u00f8st Endringene i eierandel i datterselskapene kommenteres i note 6. ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfSignificantInvestmentsInSubsidiariesExplanatory",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f7305": {
"value": "NOTE 6 Kj\u00f8p/salg av selskap VIRKSOMHETSSAMMENSLUTNINGER OG TRANSAKSJONER MED IKKE- KONTROLLERENDE EIERINTERESSER I 2022 Ler\u00f8y Vest Kraft AS Ler\u00f8y Vest AS kj\u00f8pte 100% av aksjene i et lite lokalt sm\u00e5kraftverk p\u00e5 Fitjar, som produserer str\u00f8m fra en lokal elv. Det ble betalt MNOK 10 for aksjene. Anlegget skal bidra med egenprodusert str\u00f8m til smolt- anlegget til Ler\u00f8y Sj\u00f8troll Kj\u00e6relva AS. Ler\u00f8y Seafood Denmark A/S Konsernet gjorde i 2022 opp siste del av avtalt vederlag for aksjene i Ler\u00f8y Seafood Denmark A/S (tidligere Seafood Danmark A/S), som konsernet ervervet i 2021. Det var avsatt for vederlaget i balansen i fjor. Betalt bel\u00f8p samsvarte med avsetning, og utgjorde NOK 49 millioner. Vederlag betalt 2022 2021 Ler\u00f8y Vest Kraft AS (100%) Virksomhetssammenslutning 10 0 Ler\u00f8y Seafood Denmark A/S (33,3%) Virksomhetssammenslutning 49 158 Ler\u00f8y Seafood Denmark A/S (Wannebo International AS) Utl\u00f8sing av ikke-kontrollerende eierinteresser 0 6 S\u00f8r\u00f8ya Isanlegg AS (33,3%) Virksomhetssammenslutning 0 1 Drag\u00f8y Grossist AS (17%) Virksomhetssammenslutning 0 3 Ler\u00f8y \u00c5rskog AS (100%) Virksomhetssammenslutning 0 39 Sum kontantstr\u00f8m ut 59 206 Kj\u00f8psprisallokering og oppkj\u00f8psbalanse Bokf\u00f8rte verdier i oppkj\u00f8pt sel- skap Identi\ufb01serte mer- og mindre-verdier Virkelig verdi p\u00e5 oppkj\u00f8ps- tidspunktet Goodwill Oppkj\u00f8ps- balanse Andre rettigheter 0 6 6 6 Varige driftsmidler 0 6 6 6 Sum eiendeler 0 12 12 0 12 Egenkapital 0 10 10 0 10 Utsatt skatt 0 3 3 0 3 Sum egenkapital og gjeld 0 12 12 0 12 NIBD (+) 0 0 0 0 0 Oppkj\u00f8psanalyse 100 % Identi\ufb01sert egenkapital i oppkj\u00f8pt selskap 0 Netto identi\ufb01serte merverdier i oppkj\u00f8pt selskap 10 Identi\ufb01sert verdi i oppkj\u00f8pt selskap 10 Beregning av goodwill 100 % Vedlerlag betalt til selger 10 Identi\ufb01sert verdi i oppkj\u00f8pt selskap 10 Goodwill 0 VIRKSOMHETSSAMMENSLUTNINGER OG TRANSAKSJONER MED IKKE- KONTROLLERENDE EIERINTERESSER I 2021 Drag\u00f8y Grossist AS Konsernet kj\u00f8pte seg opp fra 34% til 51% i Drag\u00f8y Grossist AS den 1. januar 2021. Oppkj\u00f8pet er behandlet som et trinnvist oppkj\u00f8p, med ny verdim\u00e5ling og gevinstberegning p\u00e5 den tidligere eier- andelen. Frem til transaksjonstidspunktet har den tidligere eierandelen v\u00e6rt bokf\u00f8rt som et tilknyttet selskap etter egen- kapitalmetoden. Eierandelen eies av Ler\u00f8y Nord AS. Det oppkj\u00f8pte selskapet driver med grossistvirksomhet, og er lokalisert i Troms\u00f8. S\u00f8r\u00f8ya Isanlegg AS Konsernet kj\u00f8pte seg opp fra 33,3% til 100% i S\u00f8r\u00f8ya Isanlegg AS den 1. januar 2021. Oppkj\u00f8pet er behandlet som et trinnvist oppkj\u00f8p, med ny verdim\u00e5ling og gevinstberegning p\u00e5 den tidligere eier- andelen. Frem til transaksjonstidspunktet har den tidligere eierandelen v\u00e6rt bokf\u00f8rt som et tilknyttet selskap etter egen- kapitalmetoden. Eierandelen eies av Ler\u00f8y Norway Seafoods AS. Det oppkj\u00f8pte selskapet driver med tjenesteyting overfor hvitfiskindustri i nord, i form av produksjon av is. Selskapet driver sin virksomhet i Hasvik kommune. Ler\u00f8y \u00c5rskog AS Konsernet kj\u00f8pte seg opp fra 0% til 100% i selskapet FMV Eiendom AS den 30. mars 2021. Selskapet skiftet navn til Ler\u00f8y \u00c5rskog AS. Oppkj\u00f8pet er behandlet som et oppkj\u00f8p til virkelig verdi. Selskapet var eid av konsernspissen Laco AS. Transaksjonen er klassifisert som transaksjon med n\u00e6rst\u00e5ende. Ekstern verdivurdering ble innhentet og benyttet som grunnlag for salgspris. Eierandelen eies av Ler\u00f8y Seafood Group ASA. Det oppkj\u00f8pte selskapet eier tomtearealer regulert for produksjon av smolt og laks/\u00f8rret p\u00e5 land, med et samlet volum p\u00e5 inntil 10 tusen MTB. Eiendommen er lokalisert i Fitjar kommune. Det er startet grunnarbeider for tilrettelegging av anlegg p\u00e5 tomten. Seafood Danmark A/S Konsernet kj\u00f8pte seg opp fra 33,3% til 77,6% i det danske sj\u00f8matkonsernet Seafood Danmark A/S den 1. april 2021. Oppkj\u00f8pet er behandlet som et trinnvist oppkj\u00f8p, med ny verdim\u00e5ling og gevinst- beregning p\u00e5 den tidligere eierandelen. Resultatf\u00f8rt akkumulert omregnings- differanse frem til oppkj\u00f8pstidspunktet, f\u00f8rt over OCI, er resirkulert og inkludert i gevinstberegningen. Frem til transaksjons- tidspunktet har den tidligere eierandelen v\u00e6rt bokf\u00f8rt som et tilknyttet selskap etter egenkapitalmetoden. Eierandelen eies av Ler\u00f8y Seafood Group ASA. Det oppkj\u00f8pte selskapet driver med bearbeiding og salg av sj\u00f8mat i Danmark. Selskapet eier og driver flere fabrikker i Danmark. Wannebo International AS Konsernet l\u00f8ste ut de gjenv\u00e6rende ikke- kontrollerende eierinteressene i selskapet Wannebo International AS den 1. juli 2021. Siden selskapet allerede var et konsern- selskap, eid via Seafood Danmark A/S, er utl\u00f8singssummen behandlet som en egenkapitaltransaksjon. Selskapet driver med innkj\u00f8p og eksport av sj\u00f8mat fra Norge til Seafood Danmark A/S. SSF Hjaltland UK Ltd Konsernet har ogs\u00e5 deltatt indirekte i oppkj\u00f8pet av Grieg Seafood Hjaltland UK Ltd gjennom det 50% eide tilknyttede selskapet Norskott Havbruk AS. Overtakende selskap var Scottish Seafarms Ltd, et heleid datterselskap av Norskott Havbruk AS. Navnet p\u00e5 det oppkj\u00f8pte selskapet ble endret til SSF Hjaltland Ltd like etter kontrolltidspunktet den 15. desember 2021. Denne transaksjonen inng\u00e5r ikke i konsernets virksomhetssammenslutninger etter IFRS 3, som er oppsummert nedenfor. Det vises til n\u00e6rmere informasjon og tall i noten om tilknyttede selskaper. ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfNoncontrollingInterestsExplanatory",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f7546": {
"value": "NOTE 7 Biologiske eiendeler Konsernet innregner og m\u00e5ler biologiske eiendeler (fisk i sj\u00f8) til virkelig verdi. For laks og \u00f8rret, herunder stamfisk, benyttes det en n\u00e5verdimodell for \u00e5 beregne virkelig verdi. For rogn, yngel, smolt og rensefisk, som kun utgj\u00f8r en begrenset del av beholdningen, legges det til grunn at historisk kost er beste estimat p\u00e5 virkelig verdi. Verdien p\u00e5 fisk i sj\u00f8 beregnes som en funksjon av forventet mengde biologiske eiendeler p\u00e5 slaktetidspunktet multiplisert med forventet salgspris p\u00e5 samme tidspunkt. For fisk som ikke er slakteklar, gj\u00f8res det fradrag for forventede gjenst\u00e5ende kostnader forbundet med \u00e5 oppdrette fisken videre til optimal slaktevekt. Kontantstr\u00f8mmen diskonteres m\u00e5nedlig med en diskonteringssats. Prinsippnoten (note 29) inneholder en n\u00e6rmere beskrivelse. Resultatf\u00f8rt verdijustering i perioden knyttet til biologiske eiendeler omfatter: (1) Endring i verdijustering p\u00e5 biologiske eiendeler, (2) endring i verdi (forpliktelse) p\u00e5 tapskontrakter og (3) endring i urealisert gevinst/tap p\u00e5 finansielle salgs- og kj\u00f8pskontrakter (derivater) for fisk p\u00e5 Fish Pool. Sistnevnte justering gjelder kun kontrakter som var balansef\u00f8rt ved inngangen til \u00e5ret. For nye kontrakter inng\u00e5tt i 2022 er verdiendringen f\u00f8rt over utvidet resultat (OCI), som f\u00f8lge av kontantstr\u00f8msikring. Konsernet inng\u00e5r kontrakter knyttet til fremtidig levering av laks og \u00f8rret. Siden biologiske eiendeler er regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi, vil justeringen av de biologiske eiendelene v\u00e6re inkludert i de forventede utgiftene ved \u00e5 oppfylle kontrakten. Dette medf\u00f8rer at konsernet vil kunne ha tapsbringende kontrakter etter IAS 37 selv om kontraktsprisen for fysiske leveringskontrakter ligger h\u00f8yere enn selve produksjonskostnaden for produktene. I s\u00e5 fall gj\u00f8res en avsetning for den beregnede negative verdien. Avsetningen er i regnskapet klassifisert som annen kortsiktig gjeld. Konsernet inng\u00e5r ogs\u00e5 Fish Pool kontrakter for \u00e5 sikre pris. Dette skjer i et begrenset omfang. I de tilfellene hvor dette er benyttet, er kontraktene behandlet som finansielle instrumenter i balansen (derivater), hvor urealisert gevinst er klassifisert som andre kortsiktige fordringer og urealisert tap er klassifisert som annen kortsiktig gjeld. Balansef\u00f8rt verdi p\u00e5 biologiske eiendeler 2022 2021 Fisk i sj\u00f8 til historisk kost * 4 870 4 320 Rogn, yngel, smolt og rense\ufb01sk til kost * 477 386 Sum biologiske eiendeler f\u00f8r verdijustering 5 346 4 705 Verdijustering p\u00e5 biologiske eiendeler 2 626 1 467 Sum biologiske eiendeler 7 972 6 173 Fisk i sj\u00f8 til virkelig verdi 7 495 5 787 Rogn, yngel, smolt og rense\ufb01sk til virkelig verdi 477 386 Sum biologiske eiendeler 7 972 6 173 * Historisk kost redusert med kostnadsf\u00f8rt d\u00f8delighet Balansef\u00f8rt verdi p\u00e5 tapsbringende kontrakter Sum tapskontrakter i balansen per 31.12. 14 44 Resultatf\u00f8rt verdijustering knyttet til biologiske eiendeler Endring i verdijustering p\u00e5 biologiske eiendeler (\ufb01sk i sj\u00f8) 1 159 1 160 Endring i verdi p\u00e5 tapskontrakter 31 -44 Endring i verdi p\u00e5 Fish Pool kontrakter 0 -2 Sum verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler 1 189 1 114 Avstemming balansef\u00f8rt verdi p\u00e5 verdijustering p\u00e5 biologiske eiendeler Verdijustering p\u00e5 biologiske eiendeler per 01.01. 1 468 306 Endring i verdijustering p\u00e5 \ufb01sk i sj\u00f8 1 159 1 160 Verdijustering p\u00e5 biologiske eiendeler per 31.12 2 626 1 467 Balanseposten er inkludert i regnskapslinjen biologiske eiendeler. Balanselinjen er n\u00e6rmere spesi\ufb01sert p\u00e5 neste side. Avstemming av endringer i balansef\u00f8rt verdi p\u00e5 biologiske eiendeler Rogn, yngel, smolt og rense\ufb01sk* Fisk i sj\u00f8 (laks og \u00f8rret)* Virkelig verdi- justering Sum biologiske eiendeler Biologiske eiendeler 31.12.2020 361 4 497 306 5 166 Endringer i 2021 \u00d8kning fra biologisk omdanning (utsett og netto tilvekst) 1 120 7 613 0 8 734 Reduksjon som f\u00f8lge av salg og eget forbruk (smolt og rense\ufb01sk) -1 097 0 0 -1 097 Reduksjon som f\u00f8lge av slakting 0 -7 615 0 -7 615 Reduksjon som f\u00f8lge av hendelsesbasert d\u00f8delighet 0 -175 0 -175 Netto endring i virkelig verdi (\ufb01sk i sj\u00f8) 0 0 1 160 1 160 Biologiske eiendeler 31.12.2021 385 4 320 1 466 6 173 Endringer i 2022 \u00d8kning fra biologisk omdanning (utsett og netto tilvekst) 1 301 8 614 0 9 914 Reduksjon som f\u00f8lge av salg og eget forbruk (smolt og rense\ufb01sk) -1 192 0 0 -1 192 Reduksjon som f\u00f8lge av slakting 0 -7 717 0 -7 717 Reduksjon som f\u00f8lge av hendelsesbasert d\u00f8delighet -18 -347 0 -365 Netto endring i virkelig verdi (\ufb01sk i sj\u00f8) 0 0 1 159 1 159 Biologiske eiendeler 31.12.2022 476 4 869 2 625 7 972 * Balansef\u00f8rt verdi f\u00f8r virkelig verdijustering (historisk kost redusert med kostnadsf\u00f8rt d\u00f8delighet) Avstemming av volum (LWT) for beholdning av \ufb01sk i sj\u00f8 2022 2021 Levende vekt p\u00e5 \ufb01sk i sj\u00f8 per 01.01. (tonn) 111 622 125 100 Endringer gjennom \u00e5ret \u00d8kning fra biologisk omdanning (utsett og tilvekst) 218 348 225 972 Reduksjon som f\u00f8lge av slakting -214 741 -228 058 Reduksjon som f\u00f8lge av hendelsesbasert d\u00f8delighet -12 518 -11 393 Reduksjon som f\u00f8lge av r\u00f8mming -3 0 Levende vekt p\u00e5 \ufb01sk i sj\u00f8 per 31.12. (tonn) 102 708 111 622 Tabellen nedenfor viser hvordan totalvolumet for fisk i sj\u00f8, levende vekt m\u00e5lt i tonn, er fordelt med henblikk p\u00e5 vekt Volum (LWT) - Oversikt over beholdning \ufb01sk i sj\u00f8 31.12. 2022 2021 Fisk i sj\u00f8, 0 - 1 kg 11 041 9 592 Fisk i sj\u00f8, 1 - 2 kg 18 417 20 262 Fisk i sj\u00f8, 2 - 3 kg 20 597 26 084 Fisk i sj\u00f8, 3 - 4 kg 35 865 32 921 Fisk i sj\u00f8: laks 4\u20134,65 kg, \u00f8rret 4-4,76 kg 12 680 17 399 Fisk i sj\u00f8: laks > 4,65 kg, \u00f8rret > 4,76 kg (slakteklar \ufb01sk) 4 108 5 363 Fisk i sj\u00f8, totalt laks og \u00f8rret 102 708 111 622 NOTE 7 forts. Biologiske eiendeler Inndeling etter art og hovedgruppe 2022 2021 Slakteklar \ufb01sk 4 108 5 363 Laks (\ufb01sk med levende vekt > 4,65 kg) 4 108 4 776 \u00d8rret (\ufb01sk med levende vekt > 4,76 kg) 0 587 Ikke-slakteklar \ufb01sk 98 600 106 258 Laks (\ufb01sk med levende vekt < 4,65 kg) 86 068 93 146 \u00d8rret (\ufb01sk med levende vekt < 4,76 kg) 12 532 13 112 Samlet volum: 102 708 111 622 Laks 90 176 97 923 \u00d8rret 12 532 13 699 Antall individ Antall individ, alle grupper (i 1.000) 55 945 55 214 Pris-parametre 2021 - Estimert fremtidspris gjennom forventet slakteperiode Forward pris* Eksport\u00f8r- tillegg Clearing kostnad Netto forward pris 1. kvartal 2022 67,73 -0,75 -0,185 66,80 2. kvartal 2022 67,30 -0,75 -0,185 66,37 3. kvartal 2022 55,50 -0,75 -0,185 54,57 4. kvartal 2022 61,33 -0,75 -0,185 60,40 1. kvartal 2023 64,07 -0,75 -0,185 63,14 2. kvartal 2023 64,57 -0,75 -0,185 63,64 Pris-parametre 2022 - Estimert fremtidspris gjennom forventet slakteperiode Forward pris* Eksport\u00f8r- tillegg Clearing kostnad Netto forward pris 1. kvartal 2023 91,75 -0,75 -0,34 90,66 2. kvartal 2023 95,55 -0,75 -0,34 94,46 3. kvartal 2023 76,48 -0,75 -0,34 75,39 4. kvartal 2023 78,22 -0,75 -0,34 77,13 1. kvartal 2024 84,33 -0,75 -0,34 83,24 2. kvartal 2024 87,50 -0,75 -0,34 86,41 * Kvartalvis forwardpris er basert p\u00e5 m\u00e5nedlige forward-priser hentet fra Fish Pool 30.12. Det justeres ogs\u00e5 for: 2022 2021 Prispremium (+/-) for \u00f8rret 0,00 -2,00 Prispremium (+/-) for \u00f8kologisk laks 0,00 15,00 Prispremium (+/-) for ASC serti\ufb01sert laks 0,09 0,00 Reduksjon for kvalitetsavvik laks -1,30 -1,30 Reduksjon for kvalitetsavvik \u00f8rret -1,60 -1,68 Reduksjon for st\u00f8rrelsesavvik laks -0,26 -0,26 Reduksjon for st\u00f8rrelsesavvik \u00f8rret -0,80 -0,80 2022 2021 Beregnet gjennomsnittlig netto-pris, alle st\u00f8rrelser NOK/kg) 74,40 56,10 Andre parametere Forventet d\u00f8delighet i forhold til antall individ per m\u00e5ned i region Nord 0,45 % 0,45 % Forventet d\u00f8delighet i forhold til antall individ per m\u00e5ned i region Midt 0,60 % 0,60 % Forventet d\u00f8delighet i forhold til antall individ per m\u00e5ned i region Vest 2,50 % 1,10 % Benyttet faktor for sl\u00f8yesvinn for laks 14 % 14 % Benyttet faktor for sl\u00f8yesvinn for \u00f8rret 16 % 16 % Forventet vekt p\u00e5 slaktetidspunktet laks 4,65 kg 4,65 kg Forventet vekt p\u00e5 slaktetidspunktet \u00f8rret 4,76 kg 4,76 kg Diskonteringssats (m\u00e5nedlig)* 4 % 4-5% I tillegg gj\u00f8res det et fradrag for br\u00f8nnb\u00e5t, slakt og pakking (prim\u00e6r-prosessering), samt frakt fra lokaliteten som m\u00e5les, til Oslo. Med utgangspunkt i de ovennevnte parameterne beregnes det en forventet nettopris for hver lokalitet, som inng\u00e5r i kontantstr\u00f8m-beregningen i forbindelse med virkelig verdivurdering. I forbindelse med sensitivitetsanalysen som beskrives i note om viktige regnskapsmessige estimater og vurderinger (note 2) benyttes det en beregnet gjennomsnittlig netto- pris for alle st\u00f8rrelser. Denne er beregnet ved \u00e5 dividere samlet forventet netto salgsinntekt per lokalitet med samlet forventet volum (m\u00e5lt i slaktet vekt), basert p\u00e5 forventet slaktevekt. R\u00d8MMING I 2022 Konsernet ser p\u00e5 all r\u00f8mming som alvorlig og har som m\u00e5l at r\u00f8mming ikke skal forekomme. R\u00f8mming kan likevel skje fra tid til annen p\u00e5 grunn av uforutsette hendelser. Ved eventuell r\u00f8mming blir dette rapportert til Fiskeridirektoratet uavhengig av r\u00f8mmingens st\u00f8rrelse. Dette gjelder selv om kun ett individ har r\u00f8mt. I 2022 har ikke konsernet opplevd r\u00f8mming av \u00f8konomisk betydning. Totalt r\u00f8mte 10.544 individ, av en beholdning p\u00e5 omlag 53 millioner individ. R\u00f8mmingen er fordelt p\u00e5 seks mindre hendelser. Hendelsene er n\u00e6rmere beskrevet i konsernets b\u00e6rekraftsrapport, tilgjengelig p\u00e5 www.auss.no. HENDELSESBASERT D\u00d8DELIGHET Konsernet har som utgangspunkt at d\u00f8deligheten er unormal dersom mer enn en viss prosentandel av samlet antall fisk d\u00f8r i l\u00f8pet av en m\u00e5ned. I region Vest er denne grensen 2,5% p\u00e5 laks, og ellers 1,5%. Se n\u00e6rmere beskrivelse under prinsipp- noten om biologiske eiendeler (I). D\u00f8delighet utover normalt regnes som hendelsesbasert d\u00f8delighet og kostnadsf\u00f8res i den perioden som den inntreffer. I 2022 har hendelsesbasert d\u00f8delighet v\u00e6rt dominert av etter- virkninger for behandling av lus. Noe av d\u00f8deligheten skyldes ogs\u00e5 sykdommer som gjellebetennelse og sirkulasjonssvikt (CSM) samt svekkelse fra vinters\u00e5r. Fiskehelse, herunder minimering av d\u00f8delighet, er helt sentralt i konsernets strategi. Utviklingen i antall luse- behandlinger og d\u00f8delighet forbundet med disse, fortsatte ogs\u00e5 i f\u00f8rste halv\u00e5r av 2022. I andre halv\u00e5r har antall behandlinger mot lus, og d\u00f8delighet knyttet til dette \u00f8kt. Konsernet jobber kontinuerlig med tiltak og teknologi for \u00e5 l\u00f8se denne problematikken. ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfBiologicalAssetsAndGovernmentGrantsForAgriculturalActivityExplanatory",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f8067": {
"value": "NOTE 8 Varelager 2022 2021 R\u00e5varer 1 110 690 Varer i arbeid 64 5 Ferdigvarer 1 800 1 252 Nedskrivninger som f\u00f8lge av verdifall og ukurans -17 -15 Sum 2 956 1 932 Kostnadsf\u00f8rt nedskrivning av varelager -4 8 ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfInventoriesExplanatory",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f8099": {
"value": "NOTE 9 Kundefordringer og andre fordringer 2022 2021 Kundefordringer 2 945 2 345 Fratrekk: avsetning for tap p\u00e5 kundefordringer -36 -24 Kundefordringer - netto 2 909 2 321 Andre kortsiktige fordringer 2022 2021 Forskuddsbetalinger 136 95 Kundefordring p\u00e5 n\u00e6rst\u00e5ende parter 0 1 L\u00e5n til n\u00e6rst\u00e5ende parter 2 2 Kortsiktige utl\u00e5n 30 30 O\ufb00entlige avgifter og skatter til gode 350 358 Valutaterminkontrakter og balansef\u00f8rt eiendel som f\u00f8lge av virkelig verdisikring 23 62 Kortsiktige l\u00e5n 21 18 Fordringer ved salg av anleggsmidler 8 0 Andre kortsiktige eiendeler 180 151 Sum andre kortsiktige fordringer 751 717 Sum kortsiktige fordringer 3 661 3 038 Andre langsiktige fordringer 2022 2021 L\u00e5n til n\u00e6rst\u00e5ende parter (ref note 25) 42 31 L\u00e5n til tredjeparter 112 92 Andre langsiktige fordringer 69 45 Sum andre langsiktige fordringer 223 168 Aldersfordelingen av kundefordringer som er forfalt, men ikke nedskrevet: 2022 2021 0 til 3 m\u00e5neder 591 330 3 til 6 m\u00e5neder 32 12 Over 6 m\u00e5neder 8 5 Sum 631 347 Aldersfordelingen av kundefordringer som er forfalt, og nedskrevet 2022 2021 0 til 3 m\u00e5neder 9 5 3 til 6 m\u00e5neder 2 0 Over 6 m\u00e5neder 24 14 Sum 36 19 NOTE 9 forts. Kundefordringer og andre fordringer Bokf\u00f8rt verdi av kundefordringer og andre kortsiktige fordringer per valuta 2022 2021 USD 232 397 GBP 0 33 EUR 1 364 965 NOK 1 422 1 260 DKK 0 123 CLP 29 17 PEN 81 71 SEK 334 124 JPY 0 33 Andre 199 15 Sum 3 660 3 038 Endringen i delkrederavsetning for kundefordringer er som f\u00f8lger 2022 2021 Per 01.01. -24 -27 \u00c5rets avsetning for tap p\u00e5 fordringer -11 1 Valutadi\ufb00eranser 0 2 Per 31.12. -36 -24 Konsernets kundefordringer p\u00e5 MNOK 2.909 er delvis dekket av kredittforsikring eller andre sikringsformer. Nominelt bel\u00f8p for kundefordringer per 31.12. var MNOK 2.945, mens avsetninger for forventede tap var MNOK 36. Kundefordringer som er forfalt, men ikke nedskrevet var MNOK 631 per 31.12. St\u00f8rste delen av kundefordringer som er forfalt, men ikke nedskrevet, gjelder datterselskapet LSG med MNOK 584 av det forfalte bel\u00f8pet. Per utgangen av februar 2023 var mer enn 95,6% av kundefordringene relatert til LSG innbetalt. ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfTradeAndOtherReceivablesExplanatory",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f8206": {
"value": "Bokf\u00f8rt verdi av kundefordringer og andre kortsiktige fordringer per valuta 2022 2021 USD 232 397 GBP 0 33 EUR 1 364 965 NOK 1 422 1 260 DKK 0 123 CLP 29 17 PEN 81 71 SEK 334 124 JPY 0 33 Andre 199 15 Sum 3 660 3 038 Endringen i delkrederavsetning for kundefordringer er som f\u00f8lger 2022 2021 Per 01.01. -24 -27 \u00c5rets avsetning for tap p\u00e5 fordringer -11 1 Valutadi\ufb00eranser 0 2 Per 31.12. -36 -24 Konsernets kundefordringer p\u00e5 MNOK 2.909 er delvis dekket av kredittforsikring eller andre sikringsformer. Nominelt bel\u00f8p for kundefordringer per 31.12. var MNOK 2.945, mens avsetninger for forventede tap var MNOK 36. Kundefordringer som er forfalt, men ikke nedskrevet var MNOK 631 per 31.12. St\u00f8rste delen av kundefordringer som er forfalt, men ikke nedskrevet, gjelder datterselskapet LSG med MNOK 584 av det forfalte bel\u00f8pet. Per utgangen av februar 2023 var mer enn 95,6% av kundefordringene relatert til LSG innbetalt. NOTE 12 Finansielle instrumenter FINANSIELLE RISIKOFAKTORER Konsernets aktiviteter medf\u00f8rer ulike typer finansiell risiko: markedsrisiko (inkludert valutarisiko, kontantstr\u00f8m- og virkelig verdi renterisiko og prisrisiko), kredittrisiko, likviditetsrisiko og kontantstr\u00f8mrisiko knyttet til endring i markedsrenter. Konsernets overordnede risikostyringsplan fokuserer p\u00e5 kapital- markedenes uforutsigbarhet og fors\u00f8ker \u00e5 minimalisere de potensielle negative effektene p\u00e5 konsernets finansielle resultater. Konsernet benytter finansielle derivater i noen grad for \u00e5 sikre seg mot visse risikoer. MARKEDSRISIKO (i) Valutarisiko Konsernet opererer internasjonalt og er eksponert for valutarisiko i flere valutaer. Denne risikoen er s\u00e6rlig relevant i forhold til USD, EUR, CLP og PEN. Valutarisiko oppst\u00e5r fra fremtidige transaksjoner, balansef\u00f8rte eiendeler og forpliktelser og nettoinvesteringer i utenlandsk virksomhet. For \u00e5 h\u00e5ndtere valutarisikoen har enhetene i konsernet valutaterminkontrakter i tillegg til uttak og innskudd p\u00e5 flervalutakonti. Endringer i valutakurser som p\u00e5virker betalingsmidler, kundefordringer, andre fordringer, og gjeld i andre valutaer enn enhetenes funksjonelle valutaer vil ha en direkte p\u00e5virkning p\u00e5 konsernets resultatregnskap ved \u00e5rsslutt. Dersom NOK i forhold til USD var 10% sterkere/svakere per 31.12.2022 og alle andre variabler var konstante ville det f\u00f8re til et h\u00f8yere/lavere resultat f\u00f8r skatt p\u00e5 MNOK 29. Endringen er beregnet med utgangspunkt i konsernets valuta- eksponering p\u00e5 kundefordringer, leverand\u00f8rgjeld og valuta gevinster/tap i forbindelse med omregning av netto renteb\u00e6rende gjeld i USD. Dersom NOK i forhold til EUR var 10% svakere/sterkere per 31.12.2022 og alle andre variabler var konstante ville dette f\u00f8re til et lavere/h\u00f8yere resultat f\u00f8r skatt p\u00e5 MNOK 82. Endringen er beregnet med utgangspunkt i konsernets valuta- eksponering p\u00e5 betalingsmidler, kunde- fordringer, leverand\u00f8rgjeld og valuta gevinster/tap i forbindelse med omregning av netto renteb\u00e6rende gjeld i Euro. Tilsvarende endringer i valutakurser ved \u00e5rsslutt p\u00e5 andre valutaer er vurdert til ikke \u00e5 ha vesentlig effekt p\u00e5 netto resultat i konsernet. (ii) Prisrisiko Via datterselskapet LSG er konsernet vesentlig eksponert for prisrisiko grunnet de fluktuerende markedsprisene p\u00e5 laks, \u00f8rret og hvitfisk. For \u00e5 redusere denne risikoen har LSG som m\u00e5lsetning \u00e5 omsette visse deler av selskapets produkter til faste priser. Konsernet er dessuten eksponert for endringer i pris p\u00e5 andre produkter som omsettes, i hovedsak fiskemel, fiskeolje og konsumprodukter. F\u00f8r salg gjennomf\u00f8res, vurderer den stedlige ledelsen om prisniv\u00e5et er forenlig med fastsatte fortjenestem\u00e5l. Konsernet er i tillegg eksponert for prisendringer relatert til innkj\u00f8p av pelagiske r\u00e5varer. Prisrisikoen som er angitt her er ikke sikret med avledede finansinstrumenter. (iii) Kontantstr\u00f8m og virkelig verdi renterisiko Konsernets renterisiko er knyttet til langsiktige l\u00e5n. L\u00e5n med flytende rente medf\u00f8rer en renterisiko for konsernets kontantstr\u00f8m. Fastrente utsetter konsernet for virkelig verdi renterisiko. Konsernet s\u00f8ker \u00e5 redusere renterisiko ved \u00e5 inng\u00e5 rentebytteavtaler (flytende- til-fast) for deler av l\u00e5neportef\u00f8ljen. Slike rentebytteavtaler har den \u00f8konomiske effekten at man konverterer l\u00e5n med flytende rente til fast rente. Per 31.12.2022 har konsernet en samlet tap p\u00e5 MNOK 12 (etter skatt) knyttet til rentebytteavtalene. Dersom renteniv\u00e5et hadde v\u00e6rt 0,5% h\u00f8yere (lavere) gjennom \u00e5ret, alt annet likt, ville resultat f\u00f8r skatt blitt redusert (\u00f8kt) med MNOK 20 i 2022 og MNOK 14 i 2021 som f\u00f8lge av flytende rente p\u00e5 l\u00e5n og innskudd. Sensitivitetsanalysen er basert p\u00e5 netto renteb\u00e6rende gjeld ved \u00e5rsslutt i 2022 og 2021, hensyntatt inng\u00e5tte rentebytteavtaler. Bel\u00f8p i NOK mill \u00d8kning/reduksjon i rentepoeng 2022 2021 P\u00e5virkning resultat f\u00f8r skatt +/- 50 -/+ 22 -/+ 14 KREDITTRISIKO Kredittrisiko oppst\u00e5r i transaksjoner med derivater, innskudd i banker og finans- institusjoner i tillegg til transaksjoner med grossist- og sluttkunder, herunder utest\u00e5ende fordringer og faste avtaler. Ettersom alt salg mot sluttkunde i hovedsak skjer p\u00e5 kreditt, har konsernet etablert rutiner med det form\u00e5l at salg kun skjer til kunder med tilfredsstillende kredittverdighet. Det blir foretatt en kvalitativ vurdering basert p\u00e5 blant annet kundens finansielle stilling og historikk. Individuelle grenser for risikoeksponering settes basert p\u00e5 interne og eksterne vurderinger av kredittverdighet samt retningslinjer fra styret. Etterlevelse av rutiner overv\u00e5kes l\u00f8pende. For virksomheten i Europa er konsernets kundefordringer i hovedsak dekket av kredittforsikring som sikrer 90% av p\u00e5lydende. For virksomhetene i S\u00f8r- Amerika benyttes i stor grad remburs og forskuddsbetaling. Motpart ved derivatkontrakter og finansplasseringer er begrenset til finansinstitusjoner med h\u00f8y kredittverdighet og andre parter som har stilt betryggende sikkerhet. Noten om fordringer gir ytterligere opplysninger om kredittrisiko. LIKVIDITETSRISIKO Forsiktig styring av likviditetsrisiko inneb\u00e6rer \u00e5 vedlikeholde en tilstrekkelig beholdning av likvider og omsettelige verdipapirer, \u00e5 ha finansieringsmuligheter i form av et tilstrekkelig antall sikre trekkrettigheter og evne til \u00e5 lukke markedsposisjoner. Med henblikk p\u00e5 bransjens dynamiske natur, har konsernet som m\u00e5lsetting \u00e5 opprettholde fleksibiliteten i finansieringen ved \u00e5 ha innvilget kreditt tilgjengelig. Ledelsen overv\u00e5ker konsernets likviditets- reserve (best\u00e5ende av l\u00e5nefasilitet og kontantekvivalenter) gjennom rullerende prognoser basert p\u00e5 forventet kontant- str\u00f8m. Dette utf\u00f8res lokalt i de operasjonelle selskaper i konsernet, og i samsvar med praksis og grenser fastsatt av konsernet. Tabellen nedenfor spesifiserer konsernets finansielle forpliktelser som ikke er derivater, klassifisert i henhold til forfallsstruktur. Bel\u00f8pene i tabellen er udiskonterte kontraktsmessige kontantstr\u00f8mmer, og inkluderer b\u00e5de avdrag og estimerte fremtidige rentekostnader. 31.12.2022 Mindre enn 1 \u00e5r 1-2 \u00e5r 3-5 \u00e5r Over 5 \u00e5r Sum L\u00e5negjeld 2 360 2 028 2 362 2 292 9 042 Leieforpliktelse bruksretteiendeler overfor kredittinstitusjoner 380 423 310 252 1 365 Leieforpliktelse bruksretteiendeler overfor andre enn kredittinstitusjoner 379 605 523 597 2 104 Leverand\u00f8rgjeld og annen gjeld (ekskl. lovp\u00e5lagte forpliktelser) 3 505 0 0 0 3 505 Sum 6 624 3 056 3 195 3 141 16 016 31.12.2021 Mindre enn 1 \u00e5r 1-2 \u00e5r 3-5 \u00e5r Over 5 \u00e5r Sum L\u00e5negjeld 1 505 2 368 1 972 3 010 8 856 Leieforpliktelse bruksretteiendeler overfor kredittinstitusjoner 290 641 271 160 1 362 Leieforpliktelse bruksretteiendeler overfor andre enn kredittinstitusjoner 326 514 412 644 1 896 Leverand\u00f8rgjeld og annen gjeld (ekskl. lovp\u00e5lagte forpliktelser) 2 985 0 0 0 2 985 Sum 5 107 3 523 2 655 3 814 15 099 KAPITALSTYRING Konsernets objektive m\u00e5l med styring av kapitalen er \u00e5 opprettholde konsernets evne til fortsatt drift for \u00e5 kunne sikre avkastning for aksjon\u00e6rene og fordeler for andre interesser, og for \u00e5 optimalisere kapitalstrukturen for \u00e5 redusere konsernets kapitalkostnader. For \u00e5 opprettholde eller justere kapitalstrukturen, m\u00e5 konsernet vurdere det bel\u00f8psmessige utbytte som utbetales til aksjon\u00e6rene, tilbakebetaling av kapital til aksjon\u00e6rene, utstede nye aksjer eller selge eiendeler for \u00e5 redusere gjeld. For ytterligere informasjon om utbytte- politikken se note 5. Konsernet overv\u00e5ker kapitalforvaltningen med utgangspunkt i niv\u00e5et p\u00e5 gearingen. Gearingen beregnes ved at netto rente- b\u00e6rende gjeld deles p\u00e5 totalkapitalen. Netto gjeld er kalkulert ved \u00e5 ta total renteb\u00e6rende gjeld, og trekke fra renteb\u00e6rende eiendeler og kontanter og kontantekvivalenter. Totalkapitalen er kalkulert ved \u00e5 ta total egenkapital, som vist i balansen, pluss netto gjeld. Gearing per 31.12.2022 og 31.12.2021 er vist under: 2022 2021 Totale l\u00e5n (note 17) 9 480 9 298 Minus betalingsmidler 4 340 5 329 Netto renteb\u00e6rende gjeld (ref note 28) 5 140 3 970 Total egenkapital 28 117 25 187 Totalkapital 33 257 29 157 Gjeldsgrad 15 % 14 % NOTE 12 forts. Finansielle instrumenter VURDERING AV VIRKELIG VERDI Virkelig verdi av finansielle instrumenter som handles i aktive markeder (slik som verdipapirer som er tilgjengelige for salg eller til virkelig verdi over resultatet) er basert p\u00e5 omsetningskurs p\u00e5 balansedagen. Omsetningskursen som benyttes for finansielle eiendeler er gjeldende kj\u00f8pskurs. Ingen av aksjene som kategoriseres som tilgjengelig for salg omsettes i et aktivt marked. Virkelig verdi av finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked (for eksempel enkelte OTC derivater) bestemmes ved \u00e5 bruke verdsettelses- teknikker. Konsernet bruker ulike metoder og gj\u00f8r forutsetninger basert p\u00e5 markeds- forholdene som eksisterer p\u00e5 hver balansedag. Andre teknikker, slik som diskontert verdi p\u00e5 fremtidige kontant- str\u00f8mmer benyttes ogs\u00e5 i enkelte tilfeller. Virkelig verdi p\u00e5 forwardkontrakter i utenlandsk valuta beregnes ved \u00e5 benytte kursene i forwardmarkedet p\u00e5 balansedagen. P\u00e5lydende minus nedskrivninger for inntrufne tap p\u00e5 kundefordringer og leverand\u00f8rgjeld antas omtrent \u00e5 tilsvare postenes virkelig verdi. Virkelig verdi p\u00e5 finansielle forpliktelser (som beregnes for noteform\u00e5l) estimeres ved \u00e5 diskontere fremtidige kontraktsfestede kontant- str\u00f8mmer med konsernets alternative markedsrente for tilsvarende finansielle instrumenter. I konsernet anses det at virkelig verdi for alle amortisert kost eiendeler og gjeld er tiln\u00e6rmet lik bokf\u00f8rt verdi. FINANSIELLE INSTRUMENTER ETTER KATEGORI 31.12.2022 Eiendeler Amortisert kost Virkelig verdi over resultatet Virkelig verdi over utvidet resultat Sum Investering i aksjer 0 43 0 43 Derivater (rentebytteavtaler) 0 0 12 12 Kundefordringer og andre fordringer ekskl. forskuddsbet.* 3 485 0 0 3 485 Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultat 23 0 23 Betalingsmidler 4 340 0 0 4 340 Sum 7 825 65 12 7 902 31.12.2022 Forpliktelser Amortisert kost Virkelig verdi over resultatet Virkelig verdi over utvidet resultat Sum L\u00e5n ekskl. leieforpliktelse overfor kredittinstitusjoner 8 232 0 0 8 232 Leieforpliktelse overfor kredittinstitusjoner 1 248 0 0 1 248 Leieforpliktelse overfor andre enn kredittinstitusjoner 1 851 0 0 1 851 Leverand\u00f8rgjeld og annen gjeld, ekskl. lovp\u00e5lagte forpliktelser 3 505 0 6 3 511 Sum 14 836 0 6 14 842 * Forskuddsbetalinger er utelatt fra fordringsposten i balansen ettersom dette er en analyse som kun kreves for \ufb01nansielle instrumenter. 31.12.2021 Eiendeler Amortisert kost Virkelig verdi over resultatet Virkelig verdi over utvidet resultat Sum Investering i aksjer 0 47 0 47 Derivater (rentebytteavtaler) 0 0 12 12 Kundefordringer og andre fordringer ekskl. forskuddsbet.* 2 933 0 0 2 933 Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultat 0 58 0 58 Betalingsmidler 5 329 0 0 5 329 Sum 8 262 105 12 8 379 31.12.2021 Forpliktelser Amortisert kost Virkelig verdi over resultatet Virkelig verdi over utvidet resultat Sum L\u00e5n ekskl. leieforpliktelse overfor kredittinstitusjoner 8 008 0 0 8 008 Leieforpliktelse overfor kredittinstitusjoner 1 290 0 0 1 290 Leieforpliktelse overfor andre enn kredittinstitusjoner 1 660 0 0 1 660 Derivater (rentebytteavtaler) 0 0 1 1 Leverand\u00f8rgjeld og annen gjeld, ekskl. lovp\u00e5lagte forpliktelser 2 985 0 0 2 985 Sum 13 944 0 1 13 944 * Forskuddsbetalinger er utelatt fra fordringsposten i balansen ettersom dette er en analyse som kun kreves for \ufb01nansielle instrumenter. FINANSIELLE INSTRUMENTER ETTER VERDSETTELSESMETODE Konsernet har ikke vesentlige finansielle instrumenter som m\u00e5les til virkelig verdi og blir derfor ikke beskrevet ytterligere i denne noten. Valutaterminkontrakter Verdien av den norske kronen er en av mange parametere som p\u00e5virker konsernets konkurransekraft. Konsernet har til enhver tid en betydelig mengde biologiske eiendeler i sj\u00f8 som represen- terer fremtidig salg. En vesentlig andel av konsernets omsetning skjer i andre valutaer enn NOK. Valutaterminkontrakter er inng\u00e5tt for \u00e5 redusere valutarisiko knyttet til blant annet kundefordringer i utenlandsk valuta og inng\u00e5tte salgskontrakter. Konsernet behandler derfor valutatermin- kontrakter som regnskapsmessig sikring av virkelig verdi av ikke regnskapsf\u00f8rte bindende tilsagn (virkelig verdisikring). Konsernet har per 31.12.2022 bokf\u00f8rt valutaterminkontrakter til en beregnet positiv virkelig verdi p\u00e5 MNOK 22,5 (MNOK 61,5 i 2021). Valutatermin- kontraktene er klassifisert som andre kortsiktige fordringer per 31.12.2022. MNOK 5,8 (MNOK 0,6 i 2021) av den beregnede positive verdien p\u00e5 valuta- terminkontrakter er utlignet mot ikke regnskapsf\u00f8rte bindende tilsagn, og balansef\u00f8rt som annen kortsiktig gjeld. Netto agio/disagio i 2022 er en kostnad p\u00e5 MNOK 23,8 (MNOK 44 i 2021). Dette er klassifisert som varekostnad ettersom det relaterer seg til varekretsl\u00f8pet. Rente swap kontrakter Avtaler med utl\u00f8p innen ett \u00e5r \u2022 Det er ingen avtaler som forfaller innen utl\u00f8pet av ett \u00e5r. Avtaler med utl\u00f8p senere enn ett \u00e5r \u2022 Avtale fra 2020: MNOK 361, startdato 15.04.2020, varighet 7 \u00e5r, sluttdato 15.04.2027, rente 1,438%, Ler\u00f8y AS Havfisk (erstatter tidligere avtale) \u2022 Avtale fra 2020: MNOK 361, startdato 15.04.2020, varighet 7 \u00e5r, sluttdato 15.04.2027, rente 1,440%, Ler\u00f8y Havfisk AS (erstatter tidligere avtale) Det er anvendt markedsverdier for \u00e5 fastsette virkelig verdi av rentebytte- avtalene per 31.12. En samlet urealisert gevinst p\u00e5 MNOK 30 var inkludert i egenkapitalen per 31.12.2022. Rentebytte avtaler Nominelt bel\u00f8p Rentesats/ grensesnitts- rente Brutto balanse- f\u00f8rt forpliktelse Tilh\u00f8rende utsatt skatt Egenkapital- e\ufb00ekt Virkelig verdi 31.12.2021 1 184 2,22 % -9 -3 7 Virkelig verdi justering 31.12.2022 647 1,44 % -31 -7 24 Virkelig verdi 31.12.2022 -40 -9 30 Rentebytteavtalenes virkelige verdi (brutto gjeld) er bokf\u00f8rt som \u00abannen langsiktig fordring\u00bb. Den effektive andelen av justeringen for virkelig verdi er f\u00f8rt som verdiendring finansielle instrumenter (kontantstr\u00f8msikring) i utvidet resultat. Effekt av utsatt skatt er ogs\u00e5 f\u00f8rt i utvidet resultat. NOTE 17 Renteb\u00e6rende gjeld Vilk\u00e5rene for langsiktig l\u00e5n foruten obligasjonsl\u00e5nene, medf\u00f8rer at virkelig verdi er estimert til \u00e5 v\u00e6re lik bokf\u00f8rt verdi per 31.12.2022, justert for virkelig verdi av rentebytteavtaler. Tre av obligasjonsl\u00e5nene er s\u00e5kalt gr\u00f8nne. Det betyr at det er etablert et gr\u00f8nt ramme- verk som setter regler for hvordan provenyet fra l\u00e5nene anvendes. * F\u00f8rste \u00e5rs avdrag p\u00e5 gjeld som forfaller til betaling i 2023 er klassi\ufb01sert som kortsiktig gjeld i balansen. Langsiktig gjeld 2022 2021 Pantel\u00e5n 4 467 4 674 Obligasjonsl\u00e5n 1 501 1 990 Andre l\u00e5n 1 30 Leieforpliktelse overfor kredittinstitusjoner 903 1 025 Sum langsiktig gjeld 6 872 7 718 Kortsiktig gjeld 2022 2021 Kassekreditt 1 153 583 Pantel\u00e5n 610 732 Obligasjonsl\u00e5n 500 0 Leieforpliktelse overfor kredittinstitusjoner 345 265 Sum kortsiktig gjeld 2 609 1 580 Sum langsiktig og kortsiktig gjeld 9 480 9 298 Netto renteb\u00e6rende gjeld Betalingsmidler 4 339 5 329 Sum netto renteb\u00e6rende gjeld (ref note 28) 5 140 3 969 Langsiktig leieforpliktelser overfor andre enn kredittinstitusjoner 1 528 1382 Kortsiktig leieforpliktelser overfor andre enn kredittinstitusjoner 323 277 Leieforpliktelser overfor andre enn kredittinstitusjoner 1 851 1 660 Sum langsiktig og kortsiktig gjeld 11 331 10 958 Betalingsmidler -4 340 -5 329 Sum netto renteb\u00e6rende gjeld inkl. leieforpliktelser overfor andre enn kredittinstitusjoner 6 991 5 630 Avdragspro\ufb01l p\u00e5 renteb\u00e6rende gjeld 2023* 2024 2025 2026 2027 Deretter Sum* Pantel\u00e5n* 610 599 1 181 355 611 1 721 5 077 Kassekreditt 1 153 0 0 0 0 0 1 153 Obligasjonsl\u00e5n 500 8 0 500 500 494 2 002 Leieforpliktelse overfor kredittinstitusjoner 345 211 167 157 130 238 1 248 Annen langsiktig gjeld 0 9 2 2 2 -15 0 Sum 2 609 826 1 349 1 014 1 243 2 438 9 480 Avdragspro\ufb01l p\u00e5 langsiktig ikke renteb\u00e6rende gjeld Leieforpliktelser overfor andre enn kredittinstitusjoner 323 264 257 236 235 536 1 851 Sum 323 264 257 236 235 536 1 851 Sum 2 932 1 090 1 606 1 250 1 478 2 974 11 331 NOTE 17 forts. Renteb\u00e6rende gjeld Gjeld sikret ved pant 2022 2021 Kortsiktig gjeld 1 334 745 Langsiktig gjeld 4 634 6 013 Gjeld til kredittinstitusjoner, inkl. \ufb01nansielle leieavtaler 5 968 6 758 Eiendeler stilt som sikkerhet Driftsmidler 8 342 6 000 Konsesjoner * 1 430 1 643 Varelager 12 845 Biologiske eiendeler 7 579 6 137 Aksjer 1 441 1 380 Kundefordringer 1 192 1 360 Bruksretteiendeler leaset fra kredittinstitusjoner 52 1 070 Sum eiendeler stilt som sikkerhet 20 048 18 435 * Konsesjonsverdi ekskl. merverdier allokert i forbindelse med oppkj\u00f8psanalyser. Aksjer i BRBI og BFARM er stilt som sikkerhet for AUSS sine bankl\u00e5n p\u00e5 NOK 68,2 millioner. Eiendeler som innehas av LSG, BRBI og BFARM er ogs\u00e5 stilt som sikkerhet for deres separate og individuelle l\u00e5n, og er medregnet i tallene som er presentert ovenfor. Vilk\u00e5rene for langsiktig l\u00e5n inklusiv obligasjonsl\u00e5nene, medf\u00f8rer at virkelig verdi er estimert til \u00e5 v\u00e6re omtrent lik bokf\u00f8rt verdi per 31.12.2022, justert for virkelig verdi av rentebytteavtaler. Tre av obligasjonsl\u00e5nene som ble tatt opp i 2021 og er s\u00e5kalt gr\u00f8nne. Det betyr at det er etablert et gr\u00f8nt rammeverk som setter regler for hvordan provenyet fra l\u00e5nene anvendes. Obligasjonsl\u00e5nene er notert p\u00e5 Oslo B\u00f8rs, og virkelig verdi er beregnet til bokf\u00f8rt verdi. Bokf\u00f8rt bel\u00f8p p\u00e5 kortsiktig gjeld er til virkelig verdi. Neste forfall p\u00e5 obligasjonsl\u00e5n er i juni 2023. Konsernet er eksponert for renteendringer p\u00e5 l\u00e5nene basert p\u00e5 f\u00f8lgende reprisingsstruktur 2022 2021 6 m\u00e5neder eller mindre 8 333 8 111 6 - 12 m\u00e5neder 0 0 1 - 5 \u00e5r 647 0 Over 5 \u00e5r 498 1 182 Sum 9 477 9 293 Bokf\u00f8rt verdi av konsernets l\u00e5n i ulike valutaer er som f\u00f8lger 2022 2021 NOK 8 059 8 018 SEK 111 109 DKK 217 137 USD 735 766 EUR 348 258 Andre valuta 7 11 Sum 9 477 9 298 Kassekreditt 2022 2021 Kassekreditt 1 153 583 Ubrukt kassekreditt 3 193 3 681 Limit kassekreditt 4 346 4 263 Ubenyttet trekkfasilitet 734 1 875 FINANSIELLE COVENANTS Finansieringen ligger nede i det enkelte datterselskap og de har sine egne covenants. Konsernet har ikke brutt noen covenants gjennom regnskaps\u00e5ret 2022 og er ikke i brudd per 31.12.2022. NETTO RENTEB\u00c6RENDE GJELD (NIBD) NIBD er et alternativt resultatm\u00e5l som benyttes av konsernet. Tallet forteller hvor mye kapital konsernet sysselsetter, og er et viktig n\u00f8kkeltall for interessenter som har som form\u00e5l \u00e5 yte konsernet finansiering, og for interessenter som \u00f8nsker \u00e5 verdsette selskapet. Derfor definerer konsernet NIBD som rente- b\u00e6rende forpliktelser, b\u00e5de kortsiktige og langsiktige, til personer eller institusjoner der hovedform\u00e5let er \u00e5 yte finansiering og/eller kreditt, fratrukket renteb\u00e6rende kontanter eller bankinnskudd. Dette inneb\u00e6rer at langsiktige renteb\u00e6rende fordringer (eiendel) og andre leieforpliktelser utover leasinggjeld til kredittinstitusjoner (gjeld) ikke inng\u00e5r. Sistnevnte komponent omfatter mesteparten av de nye leieforpliktelsene som ble balansef\u00f8rt i forbindelse med implementeringen av IFRS 16. F\u00f8lgende komponenter fra balansen inng\u00e5r: Resultat f\u00f8r skatt og verdijusteringer 2022 2021 Resultat f\u00f8r skatt 5 428 4 376 - Virkelig verdijusteringer -1 189 -1 114 - Virkelig verdijust. inkl. i resultatandeler fra TS * -6 -6 Resultat f\u00f8r skatt og verdijusteringer 4 232 3 256 * Se note om biologiske eiendeler for detaljer. Netto renteb\u00e6rende gjeld (NIBD) 2022 2021 L\u00e5n fra kredittinstitusjoner * 7 077 7 396 + Leieforpliktelser overfor kredittinstitusjoner* 1 248 1 290 + Andre langsiktige l\u00e5n * 1 30 + Kassekreditt og andre kortsiktige kreditter 1 153 583 - Betalingsmidler -4 339 -5 329 Netto renteb\u00e6rende gjeld (NIBD) ** 5 140 3 970 * B\u00e5de langsiktig og kortsiktig del ** Se note for Renteb\u00e6rende gjeld for oversikt over periodens bevegelser ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfFinancialInstrumentsExplanatory",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f8207": {
"value": "Bokf\u00f8rt verdi av kundefordringer og andre kortsiktige fordringer per valuta 2022 2021 USD 232 397 GBP 0 33 EUR 1 364 965 NOK 1 422 1 260 DKK 0 123 CLP 29 17 PEN 81 71 SEK 334 124 JPY 0 33 Andre 199 15 Sum 3 660 3 038 Endringen i delkrederavsetning for kundefordringer er som f\u00f8lger 2022 2021 Per 01.01. -24 -27 \u00c5rets avsetning for tap p\u00e5 fordringer -11 1 Valutadi\ufb00eranser 0 2 Per 31.12. -36 -24 Konsernets kundefordringer p\u00e5 MNOK 2.909 er delvis dekket av kredittforsikring eller andre sikringsformer. Nominelt bel\u00f8p for kundefordringer per 31.12. var MNOK 2.945, mens avsetninger for forventede tap var MNOK 36. Kundefordringer som er forfalt, men ikke nedskrevet var MNOK 631 per 31.12. St\u00f8rste delen av kundefordringer som er forfalt, men ikke nedskrevet, gjelder datterselskapet LSG med MNOK 584 av det forfalte bel\u00f8pet. Per utgangen av februar 2023 var mer enn 95,6% av kundefordringene relatert til LSG innbetalt. KREDITTRISIKO Kredittrisiko oppst\u00e5r i transaksjoner med derivater, innskudd i banker og finans- institusjoner i tillegg til transaksjoner med grossist- og sluttkunder, herunder utest\u00e5ende fordringer og faste avtaler. Ettersom alt salg mot sluttkunde i hovedsak skjer p\u00e5 kreditt, har konsernet etablert rutiner med det form\u00e5l at salg kun skjer til kunder med tilfredsstillende kredittverdighet. Det blir foretatt en kvalitativ vurdering basert p\u00e5 blant annet kundens finansielle stilling og historikk. Individuelle grenser for risikoeksponering settes basert p\u00e5 interne og eksterne vurderinger av kredittverdighet samt retningslinjer fra styret. Etterlevelse av rutiner overv\u00e5kes l\u00f8pende. For virksomheten i Europa er konsernets kundefordringer i hovedsak dekket av kredittforsikring som sikrer 90% av p\u00e5lydende. For virksomhetene i S\u00f8r- Amerika benyttes i stor grad remburs og forskuddsbetaling. Motpart ved derivatkontrakter og finansplasseringer er begrenset til finansinstitusjoner med h\u00f8y kredittverdighet og andre parter som har stilt betryggende sikkerhet. Noten om fordringer gir ytterligere opplysninger om kredittrisiko. LIKVIDITETSRISIKO Forsiktig styring av likviditetsrisiko inneb\u00e6rer \u00e5 vedlikeholde en tilstrekkelig beholdning av likvider og omsettelige verdipapirer, \u00e5 ha finansieringsmuligheter i form av et tilstrekkelig antall sikre trekkrettigheter og evne til \u00e5 lukke markedsposisjoner. Med henblikk p\u00e5 bransjens dynamiske natur, har konsernet som m\u00e5lsetting \u00e5 opprettholde fleksibiliteten i finansieringen ved \u00e5 ha innvilget kreditt tilgjengelig. Ledelsen overv\u00e5ker konsernets likviditets- reserve (best\u00e5ende av l\u00e5nefasilitet og kontantekvivalenter) gjennom rullerende prognoser basert p\u00e5 forventet kontant- str\u00f8m. Dette utf\u00f8res lokalt i de operasjonelle selskaper i konsernet, og i samsvar med praksis og grenser fastsatt av konsernet. Tabellen nedenfor spesifiserer konsernets finansielle forpliktelser som ikke er derivater, klassifisert i henhold til forfallsstruktur. Bel\u00f8pene i tabellen er udiskonterte kontraktsmessige kontantstr\u00f8mmer, og inkluderer b\u00e5de avdrag og estimerte fremtidige rentekostnader. 31.12.2022 Mindre enn 1 \u00e5r 1-2 \u00e5r 3-5 \u00e5r Over 5 \u00e5r Sum L\u00e5negjeld 2 360 2 028 2 362 2 292 9 042 Leieforpliktelse bruksretteiendeler overfor kredittinstitusjoner 380 423 310 252 1 365 Leieforpliktelse bruksretteiendeler overfor andre enn kredittinstitusjoner 379 605 523 597 2 104 Leverand\u00f8rgjeld og annen gjeld (ekskl. lovp\u00e5lagte forpliktelser) 3 505 0 0 0 3 505 Sum 6 624 3 056 3 195 3 141 16 016 31.12.2021 Mindre enn 1 \u00e5r 1-2 \u00e5r 3-5 \u00e5r Over 5 \u00e5r Sum L\u00e5negjeld 1 505 2 368 1 972 3 010 8 856 Leieforpliktelse bruksretteiendeler overfor kredittinstitusjoner 290 641 271 160 1 362 Leieforpliktelse bruksretteiendeler overfor andre enn kredittinstitusjoner 326 514 412 644 1 896 Leverand\u00f8rgjeld og annen gjeld (ekskl. lovp\u00e5lagte forpliktelser) 2 985 0 0 0 2 985 Sum 5 107 3 523 2 655 3 814 15 099 ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfCreditRiskExplanatory",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f8208": {
"value": "Bokf\u00f8rt verdi av kundefordringer og andre kortsiktige fordringer per valuta 2022 2021 USD 232 397 GBP 0 33 EUR 1 364 965 NOK 1 422 1 260 DKK 0 123 CLP 29 17 PEN 81 71 SEK 334 124 JPY 0 33 Andre 199 15 Sum 3 660 3 038 Endringen i delkrederavsetning for kundefordringer er som f\u00f8lger 2022 2021 Per 01.01. -24 -27 \u00c5rets avsetning for tap p\u00e5 fordringer -11 1 Valutadi\ufb00eranser 0 2 Per 31.12. -36 -24 Konsernets kundefordringer p\u00e5 MNOK 2.909 er delvis dekket av kredittforsikring eller andre sikringsformer. Nominelt bel\u00f8p for kundefordringer per 31.12. var MNOK 2.945, mens avsetninger for forventede tap var MNOK 36. Kundefordringer som er forfalt, men ikke nedskrevet var MNOK 631 per 31.12. St\u00f8rste delen av kundefordringer som er forfalt, men ikke nedskrevet, gjelder datterselskapet LSG med MNOK 584 av det forfalte bel\u00f8pet. Per utgangen av februar 2023 var mer enn 95,6% av kundefordringene relatert til LSG innbetalt. ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfAllowanceForCreditLossesExplanatory",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f8284": {
"value": "NOTE 10 Immaterielle eiendeler 2021 Goodwill Konsesjoner \ufb01skeoppdrett Norge Konsesjoner hvit\ufb01sk og pelagisk \ufb01skeri Norge Konsesjoner pelagisk \ufb01skeri S\u00f8r-Amerika Merkenavn Sum Per 01.01. Anska\ufb00elseskost 2 086 4 410 4 439 1 159 50 12 144 Akkumulerte avskrivninger 0 -236 -240 -33 0 -508 Akkumulerte nedskrivninger -128 -18 0 -21 0 -168 Bokf\u00f8rt verdi 01.01. 1 958 4 156 4 199 1 106 50 11 468 Bokf\u00f8rt verdi 01.01. 1 958 4 156 4 199 1 106 50 11 467 Valutadi\ufb00eranser -22 11 -15 0 -24 Virksomhetssammenslutning 281 0 0 0 0 282 \u00c5rets tilgang 0 3 0 0 0 4 Avskrivninger -21 -28 -2 0 -51 Bokf\u00f8rt verdi 31.12. 2 218 4 139 4 182 1 090 50 11 679 Per 31.12. 0 Anska\ufb00elseskost 2 346 4 439 4 449 1 145 50 12 429 Akkumulerte avskrivninger 0 -282 -267 -35 0 -584 Akkumulerte nedskrivninger -128 -18 0 -21 0 -168 Bokf\u00f8rt verdi 31.12. 2 218 4 139 4 182 1 090 50 11 679 - hvorav eiendeler med ubestemt levetid 2 218 4 159 3 796 1 090 50 11 313 - hvorav eiendeler med begrenset levetid 0 -19 385 0 0 366 2022 Goodwill Konsesjoner \ufb01skeoppdrett Norge Konsesjoner hvit\ufb01sk og pelagisk \ufb01skeri Norge Konsesjoner pelagisk \ufb01skeri S\u00f8r-Amerika Merkenavn Sum Bokf\u00f8rt verdi 01.01. 2 218 4 139 4 182 1 090 50 11 679 Valutadi\ufb00eranser 62 0 0 179 0 243 Virksomhetssammenslutning 0 6 0 0 0 7 Avskrivninger 0 -29 -21 -31 0- -81 Bokf\u00f8rt verdi 31.12. 2 279 4 117 4 162 1 239 50 11 847 50 Per 31.12. Anska\ufb00elseskost 2 407 4 472 4 449 1 325 50 12 703 Akkumulerte avskrivninger 0 -336 -288 -66 0 -690 Akkumulerte nedskrivninger -128 -18 0 -21 0 -168 Bokf\u00f8rt verdi 31.12. 2 279 4 117 4 162 1 239 50 11 847 - hvorav eiendeler med ubestemt levetid 2 279 4 166 3 797 1 239 50 11 531 - hvorav eiendeler med begrenset levetid 0 -49 365 0 0 316 NOTE 10 forts. Immaterielle eiendeler Inkludert i oppdrettskonsesjonene over ligger retten til \u00e5 utnytte vannfall. Denne retten er tidsbegrenset. KONTANTGENERERENDE ENHETER (KGE) Hvert enkelt underkonsern anses \u00e5 utgj\u00f8re en gruppe av KGE-er for det form\u00e5l \u00e5 fordele goodwill for nedskrivningstesting. Goodwill og immaterielle eiendeler med ubestemt utnyttbar levetid avskrives ikke, men testes for verdifall minst \u00e9n gang i \u00e5ret, og ellers n\u00e5r det foreligger indikasjoner p\u00e5 verdifall, og skrives ned dersom verdien ikke lenger kan forsvares. Bruksverdi benyttes som hovedregel i forbindelse med fastsetting av gjenvinn- bart bel\u00f8p. Bruksverdi estimeres som n\u00e5verdi av fremtidige kontantstr\u00f8mmer. N\u00e5verdien blir sammenlignet med bokf\u00f8rt verdi per KGE eller gruppe av KGEer. N\u00e5verdiberegningen bygger p\u00e5 budsjett for kommende \u00e5r, samt estimerte resultater for de p\u00e5f\u00f8lgende fire neste \u00e5rene. For perioden etter dette er det beregnet en terminalverdi. Terminalverdien er beregnet ved Gordons formel. Goodwill og immaterielle eiendeler med ubestemt utnyttbar levetid (som ikke avskrives) er fordelt p\u00e5 de ulike underkonsern som f\u00f8lger: Ler\u00f8y Seafood Group ASA (LSG) LSG er et helintegrert sj\u00f8matselskap, og har hele verdikjeden fra rogn, yngel, smolt, oppdrett av atlantisk laks og \u00f8rret, fangst av hvitfisk og videreforedling, samt salg og distribusjon. . Goodwill knyttet til LSG vurderes p\u00e5 niv\u00e5 for driftssegmentet, som er hele LSG. I nedskrivningstesten for goodwill er det brukt tilsvarende forut- setninger som i nedskrivningstestene for ikke avskrivbare konsesjoner i oppdrettsvirksomheten og for hvitfisk lisenser. Det vises til ytterligere omtale under. Ingen rimelige endringer i forutsetninger kan f\u00f8re til nedskrivning av goodwill. LSG har f\u00f8lgende havbruks- konsesjoner; 30 konsesjoner i Nord- Norge (inkl. ventemerd-, stamfisk-, FoU, visnings- og undervisningskonsesjoner),58 konsesjoner i Midt-Norge (inkl. ventemerd-, stamfisk-, FoU-, visnings- og undervisning- skonsesjoner) og 64 konsesjoner p\u00e5 Vestlandet (inkl. ventemerd-, stamfisk-, gr\u00f8nn-, visnings- og undervisnings- konsesjoner). LSG har i tillegg 18 settefisk konsesjoner, 6 rensefisk konsesjoner og konsesjon for dyrking av tare i tilknytning til enkelte lokaliteter for produksjon av laks. Ved testing av mulig verdifall er det benyttet en diskonteringsrente (WACC) etter skatt p\u00e5 6,6%, og nominell vekstrate p\u00e5 2%. Test av verdifall for LSG ga ikke grunnlag for nedskrivning av goodwill eller immaterielle eiendeler med ubestemt levetid hverken i 2022 eller 2021. Ledelsens beregninger hvor vurderinger av muligheter og risiko innen milj\u00f8messig b\u00e6rekraft inng\u00e5r viser at denne konklusjonen er robust mot rimelige endringer i forutsetninger i fremtiden. Kritisk verdi for avkastnings- kravet p\u00e5 totalkapitalen etter skatt er samlet sett mellom 8,7 % og 30,5 %. Innenfor Havbruk har det historisk frem til 2012 v\u00e6rt en betydelig produksjonsvekst per lisens i Norge. Siden 2012 og frem til i dag har det v\u00e6rt begrenset vekst. Modellen legger til grunn en produktivitetsvekst p\u00e5 2%. Konsesjonene p\u00e5 hvitfisk eies av underkonsernet Ler\u00f8y Havfisk AS (skipseiende datterselskaper). Det er knyttet tilbudsplikt til de regionene konsesjonene er hjemmeh\u00f8rende, dvs. Troms og Finnmark og Nordland. Dette inneb\u00e6rer at kj\u00f8perne i den aktuelle regionen har fortrinnsrett p\u00e5 kj\u00f8p av fisken. Hvem denne tilbudsplikten er knyttet opp mot er fastsatt i konsesjonsbetingelsene for den enkelte konsesjonsenhet. Det kan v\u00e6re en region, men det kan ogs\u00e5 v\u00e6re en spesifikk kj\u00f8per. Prinsippet for prisfastsettelse er gjennomsnittsprisen som er oppn\u00e5dd p\u00e5 det aktuelle fiskeslaget de siste 14 dager hensyntatt tilstand, st\u00f8rrelse og kvalitet. Ler\u00f8y Havfisk AS er ogs\u00e5 p\u00e5lagt s\u00e5kalt \u00abindustriplikt\u00bb (aktivitetsplikt) i Stamsund, Melbu, Hammerfest, B\u00e5tsfjord, Honningsv\u00e5g og Kj\u00f8llefjord. Dette inneb\u00e6rer at konsesjonen er knyttet opp mot driften p\u00e5 anleggene p\u00e5 de respektive plassene. Ler\u00f8y Havfisk AS har imidlertid leid ut anleggene p\u00e5 disse stedene. Leietaker er Ler\u00f8y Norway Seafoods AS (konsern). Leietaker er ansvarlig for at driften blir opprettholdt. Dersom leietaker innstiller driften, ligger det betingelser i konsesjonsvilk\u00e5rene som forplikter Ler\u00f8y Havfisk AS til \u00e5 opprettholde driften p\u00e5 de nevnte steder. Ler\u00f8y Havfisk-konsernet eide ved utgangen av regnskaps\u00e5ret 29,6 torsk- og hysetr\u00e5lkonsesjoner, 31,9 seitr\u00e5l- konsesjoner, 8 reketr\u00e5lkonsesjoner og 2 vassildkonsesjoner i Norge. Konsesjonene er eid gjennom datter- datterselskapene Nordland Havfiske AS, Bokf\u00f8rt verdi immaterielle eiendeler per KGE Goodwill Konsesjoner Varemerke Sum Ler\u00f8y Seafood Group ASA 1 796 7 530 50 9 377 Br. Birkeland AS 169 572 0 741 Br. Birkeland Farming AS 21 174 0 195 Austral Group S.A.A 291 850 0 1 142 FoodCorp Chile S.A 0 393 0 393 Sum 2 279 9 519 50 11 847 Finnmark Havfiske AS og Hammerfest Industrifiske AS. Det er ikke gjort anskaffelser eller salg av kvoter/ rettigheter i 2022. En konsesjon p\u00e5 torsk, hyse og sei er en lisens som gir rettigheter til \u00e5 drive fiske etter hvitfisk med tr\u00e5l nord for 62. bredde- grad, samt i Nordsj\u00f8en i deler av \u00e5ret. Tilsvarende gir en reke og vassildkonsesjon rettigheter til \u00e5 fiske reke og vassild. I 2022 (2021) var det tillatt \u00e5 ha inntil fire (fire) kvoterenheter per fart\u00f8y, inklusiv fart\u00f8yets egen kvote. Kvantummet det er tillatt \u00e5 fiske per konsesjonsenhet blir hvert \u00e5r fastsatt av N\u00e6rings- og fiskeridepartementet. I tillegg kan det i l\u00f8pet av et \u00e5r bli foretatt overf\u00f8ringer mellom de forskjellige fart\u00f8ygrupper dersom en fart\u00f8ygruppe ikke klarer \u00e5 fiske sin andel av kvoten, s\u00e5kalte \u00abretildelinger\u00bb . En torskekonsesjon tilsvarte i 2022 (2021) en rett til \u00e5 fiske 1.154 (1.404) tonn med torsk, 465 (579) tonn med hyse og 531 (514) tonn med sei nord for 62. breddegrad. Sammenlignet med de endelige konsesjonsvolumene, etter retildelinger, for 2022 (2021) er dette en endring p\u00e5 -18% (+17%) p\u00e5 torsk, -20% (+17%) p\u00e5 hyse og +3% (+22%) p\u00e5 sei. I l\u00f8pet av \u00e5ret ble det foretatt kvote\u00f8kninger/retildeling p\u00e5 b\u00e5de hyse og sei. Rekekonsesjonene og vassildkonse- sjonene er ikke begrenset av kvantum. For \u00e5 \u00f8ke l\u00f8nnsomheten innen fiskeri, samt redusere antall fart\u00f8y i drift, har fiskerimyndighetene innf\u00f8rt ordninger der det gis anledning til \u00e5 samle flere kvoteenheter per fart\u00f8y mot at de fart\u00f8y som avgir sine kvoter, blir tatt ut av fiskeriregisteret p\u00e5 permanent basis. Hvert fart\u00f8y har en torsketr\u00e5ltillatelse, en s\u00e5kalt grunnkvote og i tillegg kan fart\u00f8yene ha strukturkvote for torsketr\u00e5l. Samlet sett kan et fart\u00f8y ikke ha flere enn fire kvoter per fiskeslag. Strukturkvotene har begrenset varighet alt etter hvilken ordning som var gjeldende da kvoten ble strukturert. Hovedsakelig er det to ordninger med henholdsvis 20 og 25 \u00e5rs varighet p\u00e5 strukturkvotene. Grensen g\u00e5r p\u00e5 strukturering f\u00f8r og etter 2007. De strukturkvoter som er gitt f\u00f8r 2007 har 25 \u00e5rs varighet regnet fra 2008, mens de som er strukturert etter 2007 har 20 \u00e5rs varighet. Hovedform\u00e5let med strukturordningene er \u00e5 redusere antall fart\u00f8y som deltar i et gitt fiskeri, og dermed legge til rette for forbedret l\u00f8nnsomhet for de gjenv\u00e6rende fart\u00f8yene, det vil si effektivisering innenfor et regulert rammeverk. For det andre skal ordningene bidra til \u00e5 tilpasse kapasiteten i fl\u00e5ten bedre til ressursgrunnlaget. Ved utl\u00f8p av tidsperioden p\u00e5 hhv. 20 og 25 \u00e5r faller strukturkvotene bort, og de totale kvotene blir fordelt p\u00e5 alle akt\u00f8rer i den aktuelle reguleringsgruppen som grunn- kvote. Grunnkvoter er tidsubegrenset. Ler\u00f8y HavfiskAS, og i begrenset grad LNWS, driver fiskeri i Norge i medhold av blant annet reglene i lov om retten til \u00e5 delta i fiske og fangst (deltakerloven). Ler\u00f8y Havfisk AS har dispensasjon fra kravet om at majoritetseier m\u00e5 v\u00e6re aktiv fisker. Deltakerloven og Ervervstillatelses- forskriften krever i slike tilfeller blant annet at enhver eierendring i selskaper som direkte eller indirekte eier fiskefart\u00f8y, skal godkjennes av relevante myndigheter. N\u00e6rings- og fiskeridepartementets godkjenning av LSGs erverv av aksjemajoriteten i Ler\u00f8y Havfisk AS i 2016 ble gitt basert p\u00e5 LSGs eierstruktur p\u00e5 tidspunktet for godkjenningen. Godkjenningen \u00e5pner for at fremtidige eierendringer i Ler\u00f8y Havfisk AS, LSG og AUSS ikke krever ny s\u00f8knad s\u00e5 lenge disse ikke medf\u00f8rer at LSG blir eier av mindre enn 60% av aksjene i Ler\u00f8y Havfisk AS, eller at AUSS blir eier av mindre enn 50% av aksjene i LSG. Det er likeledes en forutsetning for godkjenningen at det ikke skjer eierendringer som medf\u00f8rer at Laco AS direkte blir eier av mindre enn 55,55% av aksjene i AUSS. Eventuelle vesentlige eierendringer i Laco AS krever ogs\u00e5 godkjenning. For \u00f8vrig forutsettes det i godkjenningen at gjeldende vilk\u00e5r knyttet til fart\u00f8yenes tillatelser og strukturkvoter videref\u00f8res, samt at nasjonalitetskravet i deltakerloven \u00a7 5 tilfredsstilles. Av nasjonalitetskravet i deltakerloven \u00a7 5 f\u00f8lger at ervervstillatelse bare kan gis til den som er norsk statsborger eller likestilt med norsk statsborger. Etter bestemmelsens andre ledd bokstav a) er aksjeselskap, allmennaksjeselskap og annet selskap med begrenset ansvar likestilt med norsk statsborger n\u00e5r selskapets hovedkontor og styrets sete er i Norge, n\u00e5r styrets flertall, herunder styrelederen, best\u00e5r av norske statsborgere som er bosatt i Norge og har bodd her de to siste \u00e5rene, og n\u00e5r norske statsborgere eier aksjer eller andeler svarende til minst 6/10 av selskapets kapital og kan ut\u00f8ve stemmerett i selskapet med minst 6/10 av stemmene. Ler\u00f8y Havfisk AS, LSG og AUSS plikter to ganger i \u00e5ret \u00e5 sende inn en oversikt som viser aksjon\u00e6rsammen- setningen i selskapet, hvor ogs\u00e5 utenlandsk eierandel skal oppgis. Brudd p\u00e5 de ovennevnte konsesjonsbestemmelsene vil i sin ytterste konsekvens kunne medf\u00f8re at Ler\u00f8y Havfisk AS mister konsesjonsrettighetene sine. Br. Birkeland AS (BRBI) BRBI eier fire fiskefart\u00f8y, hvorav to fart\u00f8y er pelagiske ringnot/tr\u00e5lfart\u00f8y. De pelagiske fart\u00f8yene har hvert 681 basis- tonn ringnotkonsesjon og 1,425 tr\u00e5l- konsesjon. To fart\u00f8y fisket etter sn\u00f8krabbe, og har fabrikk om bord for ferdigstillelse av produktet. For konsesjoner knyttet til pelagisk fiskeri er megleranslag p\u00e5 omsetningsverdier lagt til grunn for testing av verdifall, og det viser god margin i forhold til bokf\u00f8rte verdier. Br. Birkeland Farming AS (BFARM) BFARM konsern eier syv konsesjoner for oppdrett av atlantisk laks p\u00e5 Vestlandet. Ved testing av mulig verdifall p\u00e5 konsesjoner knyttet til havbruk er det benyttet en diskonteringsrente (WACC) etter skatt p\u00e5 8%, ubetydelig vekst i produsert volum, og en inflasjonsrate p\u00e5 2%. Test av verdifall for BFARM, hvor vurderinger av muligheter og risiko innen milj\u00f8messig b\u00e6rekraft inng\u00e5r, ga ikke grunnlag for nedskrivning av goodwill eller immaterielle eiendeler med ubestemt levetid hverken i 2022 eller 2021. NOTE 10 forts. Immaterielle eiendeler Ledelsens beregninger for konsesjoner innen havbruk er robust mot rimelige endringer i forutsetninger i fremtiden. Austral Group S.A.A. (AUSTRAL) Austral er et helintegrert fiskeriselskap innen fangst, videreforedling og salg. Austral har fiskerettigheter for anchoveta og hestmakrell/makrell i Peru. Selskapet har kvoter p\u00e5 anchoveta som utgj\u00f8r 6,98% av den peruanske totalkvoten i senter/nord, og i underkant av 4% i s\u00f8r Peru. Austral sine produkter er fiskemel og -olje, samt hermetikk og frosne produkter for direkte konsum. Australs virksomhet er basert p\u00e5 villfanget fisk, og b\u00e6rekraftig forvaltning av ressursene er grunnpilaren for \u00e5 bevare varige verdier knyttet til konsesjonene. Videre vil naturlige v\u00e6rfenomener p\u00e5virke forholdene i havet og kunne gi en kortperiodisk p\u00e5virkning av biomassen og kvotest\u00f8rrelsene fra \u00e5r til \u00e5r. Det er to hovedsesonger for anchoveta, f\u00f8rste sesong i perioden april-juli og andre sesong i perioden november-januar. Forvaltningen av ressursen ivaretas av Instituto del Mar de Peru (IMARPE). IMARPE foretar tokt i forkant av hver fiskerisesong og med bakgrunn i disse biomassem\u00e5lingene blir det gitt anbefaling om kvotest\u00f8rrelse. Ved testing av mulig verdifall er det benyttet kontantstr\u00f8mmer etter skatt og tilsvarende en diskonterings- rente (WACC) etter skatt p\u00e5 8,4%, nominell vekstrate p\u00e5 2,0% og forventet inflasjon p\u00e5 2,0%. Modellen forutsetter prisfor- ventninger for produktene basert p\u00e5 rapporten OECD-FAO Agricultural Outlook 2022-2031. Modellen benytter dagens kostnadsniv\u00e5er regulert for vekst. Modellen antar i terminalleddet en totalkvote for anchoveta i senter/nord p\u00e5 4,5 millioner tonn, og 0,25 millioner tonn i s\u00f8r, totalt 4,75 millioner tonn. Dette er i tr\u00e5d med gjennomsnittlig fangstet volum de siste 15 \u00e5r (se graf). Test av verdifall for Austral, hvor vurderinger av muligheter og risiko innen milj\u00f8messig b\u00e6rekraft inng\u00e5r, ga ikke grunnlag for nedskrivning av goodwill eller immaterielle eiendeler med ubestemt levetid hverken i 2022 eller 2021. Ved benyttet WACC og beste estimat for kvote i terminalleddet, viser testene at verdien er intakt ogs\u00e5 for rimelige endringer i prisoppn\u00e5else for fiskemel og -olje. Fiskemelspris benyttet i terminalleddet i modellen er USD 1.572, og betydelig lavere enn oppn\u00e5dd snittpris p\u00e5 selskapets fiskemel i 2022. Til sammenligning var snittpris p\u00e5 fiskemel FOB Peru for alle fiskemelsprodusentene i Peru i 2022 USD 1.641 og i 2021 USD 1.493 (Kilde: SUNAT). Anchoveta fangst i Senter-Nord og S\u00f8r i Peru (figur i 1.000 tonn) Fangst Senter-Nord og -S\u00f8r Gjennomsnitt over 15 \u00e5r FoodCorp Chile S.A. (FC) FC er et helintegrert fiskeriselskap innen fangst, videreforedling og salg. FC har fiskerettigheter etter hestmakrell, makrell, sardin og anchoveta i Chile. Selskapet hadde i 2022 8,6% av kvoten for hest- makrell, for fl\u00e5tegruppen som selskapets fart\u00f8y tilh\u00f8rer i Chile. FC leverer frosne produkter og hermetikk for direkte konsum, samt fiskemel og -olje. FC baserer virksomheten p\u00e5 villfanget fisk, og b\u00e6rekraftig forvaltning av ressursene er grunnpilaren for \u00e5 bevare varige verdier knyttet til konsesjonene. Videre vil naturlige v\u00e6rfenomener p\u00e5virke forholdene i havet og kunne gi kortperiodisk p\u00e5virkning av biomassen og derav st\u00f8rrelsen p\u00e5 kvotene fra \u00e5r til \u00e5r. Hestmakrellbestanden i det s\u00f8rlige Stillehavet har v\u00e6rt hardt beskattet, og det lykkes ikke f\u00f8r i 2011 \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass en felles forvaltning av bestanden. Forvaltningen ivaretas av South Pacific Regional Fisheries Management Organisation (SPRFMO) som foretar m\u00e5linger og estimerer st\u00f8rrelsen p\u00e5 bestanden som igjen danner grunnlag for den totale kvotefastsettelsen for det enkelte \u00e5r. Det ble i 2012 for f\u00f8rste gang fastsatt totale kvoter (TAC), og dette p\u00e5 et sv\u00e6rt lavt niv\u00e5 historisk. For \u00e5 ivareta oppbygging av biomassen har kvotene i de etterf\u00f8lgende \u00e5rene bare hatt en svak \u00f8kning. Den konservative forvaltningen medf\u00f8rte at SPRFMO, h\u00f8sten 2017, kunne rapportere at biomassen hadde n\u00e5dd et b\u00e6rekraftig niv\u00e5 og at de derfor kunne anbefale en vekst p\u00e5 17% i kvotene for 2018. Kvotene for 2021 og 2022 \u00f8kte med 15% begge \u00e5r. Som en ytterligere bekreftelse p\u00e5 at biomassen er god ble kvotene for 2023 \u00f8kt med 20%. Ved testing av mulig verdifall er det benyttet kontantstr\u00f8mmer etter skatt og tilsvarende en diskonteringsrente (WACC) etter skatt p\u00e5 10,7%, nominell vekstrate p\u00e5 2,0% og forventet inflasjon p\u00e5 2,0%. Modellen forutsetter prisforventninger for produktene basert p\u00e5 rapporten OECD- FAO Agricultural Outlook 2022-2031. Modellen benytter dagens kostnadsniv\u00e5 regulert for vekst. R\u00e5stoffvolum som er lagt til grunn i modellen er basert p\u00e5 SPRFMO sine modeller. Det er etter dette lagt inn en gradvis \u00f8kning. Modellen antar i terminalleddet en totalkvote for Chile p\u00e5 hestmakrell i st\u00f8rrelsesorden 931.000 tonn. Test av verdifall for FC hvor vurderinger av muligheter og risiko innen milj\u00f8messig b\u00e6rekraft inng\u00e5r, ga ikke grunnlag for nedskrivning av immaterielle eiendeler med ubestemt levetid i 2022. 0 100 200 300 400 500 600 700 800 2022 2021 2020 2019 2018 2017 2016 2015 2014 2013 2012 Hestmakrell kvoter og fangst i Chile (figur i 1.000 tonn) * Combined catch of Chilean EEZ and HS ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfGoodwillExplanatory",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f8285": {
"value": "NOTE 10 Immaterielle eiendeler 2021 Goodwill Konsesjoner \ufb01skeoppdrett Norge Konsesjoner hvit\ufb01sk og pelagisk \ufb01skeri Norge Konsesjoner pelagisk \ufb01skeri S\u00f8r-Amerika Merkenavn Sum Per 01.01. Anska\ufb00elseskost 2 086 4 410 4 439 1 159 50 12 144 Akkumulerte avskrivninger 0 -236 -240 -33 0 -508 Akkumulerte nedskrivninger -128 -18 0 -21 0 -168 Bokf\u00f8rt verdi 01.01. 1 958 4 156 4 199 1 106 50 11 468 Bokf\u00f8rt verdi 01.01. 1 958 4 156 4 199 1 106 50 11 467 Valutadi\ufb00eranser -22 11 -15 0 -24 Virksomhetssammenslutning 281 0 0 0 0 282 \u00c5rets tilgang 0 3 0 0 0 4 Avskrivninger -21 -28 -2 0 -51 Bokf\u00f8rt verdi 31.12. 2 218 4 139 4 182 1 090 50 11 679 Per 31.12. 0 Anska\ufb00elseskost 2 346 4 439 4 449 1 145 50 12 429 Akkumulerte avskrivninger 0 -282 -267 -35 0 -584 Akkumulerte nedskrivninger -128 -18 0 -21 0 -168 Bokf\u00f8rt verdi 31.12. 2 218 4 139 4 182 1 090 50 11 679 - hvorav eiendeler med ubestemt levetid 2 218 4 159 3 796 1 090 50 11 313 - hvorav eiendeler med begrenset levetid 0 -19 385 0 0 366 2022 Goodwill Konsesjoner \ufb01skeoppdrett Norge Konsesjoner hvit\ufb01sk og pelagisk \ufb01skeri Norge Konsesjoner pelagisk \ufb01skeri S\u00f8r-Amerika Merkenavn Sum Bokf\u00f8rt verdi 01.01. 2 218 4 139 4 182 1 090 50 11 679 Valutadi\ufb00eranser 62 0 0 179 0 243 Virksomhetssammenslutning 0 6 0 0 0 7 Avskrivninger 0 -29 -21 -31 0- -81 Bokf\u00f8rt verdi 31.12. 2 279 4 117 4 162 1 239 50 11 847 50 Per 31.12. Anska\ufb00elseskost 2 407 4 472 4 449 1 325 50 12 703 Akkumulerte avskrivninger 0 -336 -288 -66 0 -690 Akkumulerte nedskrivninger -128 -18 0 -21 0 -168 Bokf\u00f8rt verdi 31.12. 2 279 4 117 4 162 1 239 50 11 847 - hvorav eiendeler med ubestemt levetid 2 279 4 166 3 797 1 239 50 11 531 - hvorav eiendeler med begrenset levetid 0 -49 365 0 0 316 Inkludert i oppdrettskonsesjonene over ligger retten til \u00e5 utnytte vannfall. Denne retten er tidsbegrenset. NOTE 11 Varige driftsmidler 2021 Tomter Prosjekter under arbeid Bygninger/ fast eiendom Maskiner og anlegg Skip Sum Per 01.01. Anska\ufb00elseskost 443 404 5 784 8 596 6 130 21 356 Akkumulerte avskrivninger 0 -1 -1 579 -5 252 -2 754 -9 586 Akkumulerte nedskrivninger -16 0 -48 -15 -207 -286 Balansef\u00f8rt verdi 01.01. 426 403 4 155 3 329 3 170 11 484 Balansef\u00f8rt verdi 01.01. 426 403 4 155 3 329 3 170 11 484 Omregningsdi\ufb00eranser -6 -5 -29 -33 -8 -81 Reklassi\ufb01sering 0 -228 74 225 57 128 Overtakelse ved virksomhetssammenslutning 59 1 107 121 0 287 Tilgang 78 591 239 627 869 2 403 Avgang -8 0 -109 -55 -115 -287 Avskrivning 0 0 -362 -733 -433 -1 529 Akk. avskrivninger p\u00e5 avganger 0 0 57 45 7 109 Reklassi\ufb01sering avhendet virksomhet 0 0 -20 -139 0 -159 Nedskrivning -6 0 0 -6 0 -13 Reversering av nedskrivning 0 0 1 0 0 1 Bokf\u00f8rt verdi 31.12. 542 761 4 112 3 380 3 547 12 344 2021 Tomter Prosjekter under arbeid Bygninger/ fast eiendom Maskiner og anlegg Skip Sum Per 31.12. Anska\ufb00elseskost 564 762 6 059 9 414 6 893 23 692 Akkumulerte avskrivninger 0 -1 -1 899 -6 014 -3 138 -11 050 Akkumulerte nedskrivninger -22 0 -47 -21 -208 -297 Bokf\u00f8rt verdi 31.12. 542 761 4 112 3 380 3 547 12 344 Bokf\u00f8rt verdi av bruksretteiendeler som er inkludert ovenfor 0 0 629 1 411 1 066 3 106 Avskrivning p\u00e5 bruksretteiendeler som er inkludert ovenfor 0 0 62 290 189 542 2022 Tomter Prosjekter under arbeid Bygninger/ fast eiendom Maskiner og anlegg Skip Sum Per 31.12. Anska\ufb00elseskost 645 424 7 206 10 623 7 975 26 874 Akkumulerte avskrivninger 0 -1 -2 358 -6 912 -3 822 -13 091 Akkumulerte nedskrivninger -25 0 -50 -13 -213 -301 Bokf\u00f8rt verdi 31.12. 620 423 4 799 3 698 3 940 13 480 Bruksretteiendeler som er inkludert ovenfor 0 0 530 1 380 1 312 3 222 Avskrivning p\u00e5 bruksretteiendeler som er inkludert ovenfor 0 0 67 270 276 613 2022 Tomter Prosjekter under arbeid Bygninger/ fast eiendom Maskiner og anlegg Skip Sum Balansef\u00f8rt verdi 01.01 542 761 4 112 3 380 3 547 12 344 Omregningsdi\ufb00eranser 17 10 65 64 98 255 Reklassi\ufb01sering 39 -1 060 666 146 223 15 Overtakelse ved virksomhetssammenslutning 0 0 6 0 0 6 Tilgang 21 711 383 859 661 2 634 Avgang 0 0 -36 -126 -177 -339 Avskrivning 0 0 -420 -711 -520 -1 651 Akk. avskrivninger p\u00e5 avganger 0 0 22 85 107 214 Reversering av nedskrivning 0 0 1 0 0 1 Bokf\u00f8rt verdi 31.12. 620 423 4 798 3 698 3 940 13 480 Bruksretteiendeler Tomter Bygninger fast eiendom Maskiner og anlegg Skip Sum bruksrett eiendeler Herav fra kreditt- institusjoner Herav fra andre Per 01.01.2021 Anska\ufb00elseskost 45 710 1 954 1 423 4 132 2 359 1 776 Akkumulerte avskrivninger -4 -122 -543 -357 -1 026 -529 -500 Balansef\u00f8rt verdi 01.01.2021 41 588 1 411 1 066 3 106 1 830 1 276 Regnskaps\u00e5ret 2021 Balansef\u00f8rt verdi 01.01. 41 588 1 411 1 066 3 106 1 830 1 276 Omregningsdi\ufb00eranser 0 -6 -3 0 -10 -8 -2 Tilgang nye bruksretteiendeler 14 33 341 655 1 043 246 796 Avgang 0 -44 -6 -108 -158 -39 -119 \u00c5rets avskrivninger -4 -58 -290 -213 -566 -240 -326 \u00c5rets nedskrivninger 0 0 12 0 12 12 0 Reklassi\ufb01sering 0 -46 -80 -237 -363 0 -363 Balansef\u00f8rt verdi 31.12.2021 91 466 1 385 1 163 3 064 1 801 1 262 Per 31.12.2021 Anska\ufb00elseskost 59 646 2 218 1 733 4 656 2 570 2 089 Akkumulerte avskrivninger -8 -180 -833 -570 -1 592 -769 -826 Balansef\u00f8rt verdi 31.12.2021 50 467 1 385 1 163 3 064 1 801 1 262 Herav beheftet med pant 1 801 Regnskaps\u00e5ret 2022 Balansef\u00f8rt verdi 01.01.2022 50 467 1 385 1 163 3 064 1 801 1 262 Omregningsdi\ufb00eranser 0 5 6 0 11 9 2 Tilgang nye bruksretteiendeler 2 87 271 443 803 230 572 Avgang -13 0 -14 -31 -57 -2 -54 \u00c5rets avskrivninger -6 -61 -270 -276 -613 -231 -382 Reklassi\ufb01sering 0 0 1 13 15 0 15 Balansef\u00f8rt verdi 31.12.2022 34 498 1 379 1 312 3 222 1 806 1 416 Per 31.12.2022 Anska\ufb00elseskost 48 738 2 483 2 159 5 428 2 807 2 624 Akkumulerte avskrivninger -14 -241 -1 103 -847 -2 206 -1 000 -1 208 Balansef\u00f8rt verdi 31.12.2022 34 497 1 379 1 312 3 222 1 806 1 416 Herav beheftet med pant 1 806 Leieforpliktelser bruksretteiendeler 01.01.2022 Endringer i 2022 31.12.2022 Leieforpliktelser overfor andre enn kredittinstitusjoner Langsiktig del (ref note 17 og 23) 1 382 145 1 527 Kortsiktig del (ref note 17 og 23) 277 46 323 Sum 1 659 191 1 850 Leieforpliktelser overfor kredittinstitusjoner Langsiktig del (ref note 17 og 23) 1 025 -122 903 Kortsiktig del (ref note 17 and 23) 265 80 345 Sum 1 290 -42 1 248 Samlede leieforpliktelser p\u00e5 bruksretteiendeler Langsiktig del (ref note 17 og 23) 2 407 23 2 430 Kortsiktig del (ref note 17 og 23) 542 126 668 Sum 2 949 149 3 098 Rentekostnader bruksretteiendeler Note 2022 2021 Rentekostnader knyttet til leieforpliktelse overfor kredittinstitusjoner 19 41 29 Rentekostnader knyttet til leieforpliktelser overfor andre 19 67 55 Rentekostnader knyttet til leieforpliktelser 108 84 Leide eiendeler bokf\u00f8rt som leieavtaler er spesifisert i note 11 og 23. ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfDepreciationAndAmortisationExpenseExplanatory",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f8286": {
"value": "NOTE 10 Immaterielle eiendeler 2021 Goodwill Konsesjoner \ufb01skeoppdrett Norge Konsesjoner hvit\ufb01sk og pelagisk \ufb01skeri Norge Konsesjoner pelagisk \ufb01skeri S\u00f8r-Amerika Merkenavn Sum Per 01.01. Anska\ufb00elseskost 2 086 4 410 4 439 1 159 50 12 144 Akkumulerte avskrivninger 0 -236 -240 -33 0 -508 Akkumulerte nedskrivninger -128 -18 0 -21 0 -168 Bokf\u00f8rt verdi 01.01. 1 958 4 156 4 199 1 106 50 11 468 Bokf\u00f8rt verdi 01.01. 1 958 4 156 4 199 1 106 50 11 467 Valutadi\ufb00eranser -22 11 -15 0 -24 Virksomhetssammenslutning 281 0 0 0 0 282 \u00c5rets tilgang 0 3 0 0 0 4 Avskrivninger -21 -28 -2 0 -51 Bokf\u00f8rt verdi 31.12. 2 218 4 139 4 182 1 090 50 11 679 Per 31.12. 0 Anska\ufb00elseskost 2 346 4 439 4 449 1 145 50 12 429 Akkumulerte avskrivninger 0 -282 -267 -35 0 -584 Akkumulerte nedskrivninger -128 -18 0 -21 0 -168 Bokf\u00f8rt verdi 31.12. 2 218 4 139 4 182 1 090 50 11 679 - hvorav eiendeler med ubestemt levetid 2 218 4 159 3 796 1 090 50 11 313 - hvorav eiendeler med begrenset levetid 0 -19 385 0 0 366 2022 Goodwill Konsesjoner \ufb01skeoppdrett Norge Konsesjoner hvit\ufb01sk og pelagisk \ufb01skeri Norge Konsesjoner pelagisk \ufb01skeri S\u00f8r-Amerika Merkenavn Sum Bokf\u00f8rt verdi 01.01. 2 218 4 139 4 182 1 090 50 11 679 Valutadi\ufb00eranser 62 0 0 179 0 243 Virksomhetssammenslutning 0 6 0 0 0 7 Avskrivninger 0 -29 -21 -31 0- -81 Bokf\u00f8rt verdi 31.12. 2 279 4 117 4 162 1 239 50 11 847 50 Per 31.12. Anska\ufb00elseskost 2 407 4 472 4 449 1 325 50 12 703 Akkumulerte avskrivninger 0 -336 -288 -66 0 -690 Akkumulerte nedskrivninger -128 -18 0 -21 0 -168 Bokf\u00f8rt verdi 31.12. 2 279 4 117 4 162 1 239 50 11 847 - hvorav eiendeler med ubestemt levetid 2 279 4 166 3 797 1 239 50 11 531 - hvorav eiendeler med begrenset levetid 0 -49 365 0 0 316 NOTE 10 forts. Immaterielle eiendeler Inkludert i oppdrettskonsesjonene over ligger retten til \u00e5 utnytte vannfall. Denne retten er tidsbegrenset. KONTANTGENERERENDE ENHETER (KGE) Hvert enkelt underkonsern anses \u00e5 utgj\u00f8re en gruppe av KGE-er for det form\u00e5l \u00e5 fordele goodwill for nedskrivningstesting. Goodwill og immaterielle eiendeler med ubestemt utnyttbar levetid avskrives ikke, men testes for verdifall minst \u00e9n gang i \u00e5ret, og ellers n\u00e5r det foreligger indikasjoner p\u00e5 verdifall, og skrives ned dersom verdien ikke lenger kan forsvares. Bruksverdi benyttes som hovedregel i forbindelse med fastsetting av gjenvinn- bart bel\u00f8p. Bruksverdi estimeres som n\u00e5verdi av fremtidige kontantstr\u00f8mmer. N\u00e5verdien blir sammenlignet med bokf\u00f8rt verdi per KGE eller gruppe av KGEer. N\u00e5verdiberegningen bygger p\u00e5 budsjett for kommende \u00e5r, samt estimerte resultater for de p\u00e5f\u00f8lgende fire neste \u00e5rene. For perioden etter dette er det beregnet en terminalverdi. Terminalverdien er beregnet ved Gordons formel. Goodwill og immaterielle eiendeler med ubestemt utnyttbar levetid (som ikke avskrives) er fordelt p\u00e5 de ulike underkonsern som f\u00f8lger: Ler\u00f8y Seafood Group ASA (LSG) LSG er et helintegrert sj\u00f8matselskap, og har hele verdikjeden fra rogn, yngel, smolt, oppdrett av atlantisk laks og \u00f8rret, fangst av hvitfisk og videreforedling, samt salg og distribusjon. . Goodwill knyttet til LSG vurderes p\u00e5 niv\u00e5 for driftssegmentet, som er hele LSG. I nedskrivningstesten for goodwill er det brukt tilsvarende forut- setninger som i nedskrivningstestene for ikke avskrivbare konsesjoner i oppdrettsvirksomheten og for hvitfisk lisenser. Det vises til ytterligere omtale under. Ingen rimelige endringer i forutsetninger kan f\u00f8re til nedskrivning av goodwill. LSG har f\u00f8lgende havbruks- konsesjoner; 30 konsesjoner i Nord- Norge (inkl. ventemerd-, stamfisk-, FoU, visnings- og undervisningskonsesjoner),58 konsesjoner i Midt-Norge (inkl. ventemerd-, stamfisk-, FoU-, visnings- og undervisning- skonsesjoner) og 64 konsesjoner p\u00e5 Vestlandet (inkl. ventemerd-, stamfisk-, gr\u00f8nn-, visnings- og undervisnings- konsesjoner). LSG har i tillegg 18 settefisk konsesjoner, 6 rensefisk konsesjoner og konsesjon for dyrking av tare i tilknytning til enkelte lokaliteter for produksjon av laks. Ved testing av mulig verdifall er det benyttet en diskonteringsrente (WACC) etter skatt p\u00e5 6,6%, og nominell vekstrate p\u00e5 2%. Test av verdifall for LSG ga ikke grunnlag for nedskrivning av goodwill eller immaterielle eiendeler med ubestemt levetid hverken i 2022 eller 2021. Ledelsens beregninger hvor vurderinger av muligheter og risiko innen milj\u00f8messig b\u00e6rekraft inng\u00e5r viser at denne konklusjonen er robust mot rimelige endringer i forutsetninger i fremtiden. Kritisk verdi for avkastnings- kravet p\u00e5 totalkapitalen etter skatt er samlet sett mellom 8,7 % og 30,5 %. Innenfor Havbruk har det historisk frem til 2012 v\u00e6rt en betydelig produksjonsvekst per lisens i Norge. Siden 2012 og frem til i dag har det v\u00e6rt begrenset vekst. Modellen legger til grunn en produktivitetsvekst p\u00e5 2%. Konsesjonene p\u00e5 hvitfisk eies av underkonsernet Ler\u00f8y Havfisk AS (skipseiende datterselskaper). Det er knyttet tilbudsplikt til de regionene konsesjonene er hjemmeh\u00f8rende, dvs. Troms og Finnmark og Nordland. Dette inneb\u00e6rer at kj\u00f8perne i den aktuelle regionen har fortrinnsrett p\u00e5 kj\u00f8p av fisken. Hvem denne tilbudsplikten er knyttet opp mot er fastsatt i konsesjonsbetingelsene for den enkelte konsesjonsenhet. Det kan v\u00e6re en region, men det kan ogs\u00e5 v\u00e6re en spesifikk kj\u00f8per. Prinsippet for prisfastsettelse er gjennomsnittsprisen som er oppn\u00e5dd p\u00e5 det aktuelle fiskeslaget de siste 14 dager hensyntatt tilstand, st\u00f8rrelse og kvalitet. Ler\u00f8y Havfisk AS er ogs\u00e5 p\u00e5lagt s\u00e5kalt \u00abindustriplikt\u00bb (aktivitetsplikt) i Stamsund, Melbu, Hammerfest, B\u00e5tsfjord, Honningsv\u00e5g og Kj\u00f8llefjord. Dette inneb\u00e6rer at konsesjonen er knyttet opp mot driften p\u00e5 anleggene p\u00e5 de respektive plassene. Ler\u00f8y Havfisk AS har imidlertid leid ut anleggene p\u00e5 disse stedene. Leietaker er Ler\u00f8y Norway Seafoods AS (konsern). Leietaker er ansvarlig for at driften blir opprettholdt. Dersom leietaker innstiller driften, ligger det betingelser i konsesjonsvilk\u00e5rene som forplikter Ler\u00f8y Havfisk AS til \u00e5 opprettholde driften p\u00e5 de nevnte steder. Ler\u00f8y Havfisk-konsernet eide ved utgangen av regnskaps\u00e5ret 29,6 torsk- og hysetr\u00e5lkonsesjoner, 31,9 seitr\u00e5l- konsesjoner, 8 reketr\u00e5lkonsesjoner og 2 vassildkonsesjoner i Norge. Konsesjonene er eid gjennom datter- datterselskapene Nordland Havfiske AS, Bokf\u00f8rt verdi immaterielle eiendeler per KGE Goodwill Konsesjoner Varemerke Sum Ler\u00f8y Seafood Group ASA 1 796 7 530 50 9 377 Br. Birkeland AS 169 572 0 741 Br. Birkeland Farming AS 21 174 0 195 Austral Group S.A.A 291 850 0 1 142 FoodCorp Chile S.A 0 393 0 393 Sum 2 279 9 519 50 11 847 Finnmark Havfiske AS og Hammerfest Industrifiske AS. Det er ikke gjort anskaffelser eller salg av kvoter/ rettigheter i 2022. En konsesjon p\u00e5 torsk, hyse og sei er en lisens som gir rettigheter til \u00e5 drive fiske etter hvitfisk med tr\u00e5l nord for 62. bredde- grad, samt i Nordsj\u00f8en i deler av \u00e5ret. Tilsvarende gir en reke og vassildkonsesjon rettigheter til \u00e5 fiske reke og vassild. I 2022 (2021) var det tillatt \u00e5 ha inntil fire (fire) kvoterenheter per fart\u00f8y, inklusiv fart\u00f8yets egen kvote. Kvantummet det er tillatt \u00e5 fiske per konsesjonsenhet blir hvert \u00e5r fastsatt av N\u00e6rings- og fiskeridepartementet. I tillegg kan det i l\u00f8pet av et \u00e5r bli foretatt overf\u00f8ringer mellom de forskjellige fart\u00f8ygrupper dersom en fart\u00f8ygruppe ikke klarer \u00e5 fiske sin andel av kvoten, s\u00e5kalte \u00abretildelinger\u00bb . En torskekonsesjon tilsvarte i 2022 (2021) en rett til \u00e5 fiske 1.154 (1.404) tonn med torsk, 465 (579) tonn med hyse og 531 (514) tonn med sei nord for 62. breddegrad. Sammenlignet med de endelige konsesjonsvolumene, etter retildelinger, for 2022 (2021) er dette en endring p\u00e5 -18% (+17%) p\u00e5 torsk, -20% (+17%) p\u00e5 hyse og +3% (+22%) p\u00e5 sei. I l\u00f8pet av \u00e5ret ble det foretatt kvote\u00f8kninger/retildeling p\u00e5 b\u00e5de hyse og sei. Rekekonsesjonene og vassildkonse- sjonene er ikke begrenset av kvantum. For \u00e5 \u00f8ke l\u00f8nnsomheten innen fiskeri, samt redusere antall fart\u00f8y i drift, har fiskerimyndighetene innf\u00f8rt ordninger der det gis anledning til \u00e5 samle flere kvoteenheter per fart\u00f8y mot at de fart\u00f8y som avgir sine kvoter, blir tatt ut av fiskeriregisteret p\u00e5 permanent basis. Hvert fart\u00f8y har en torsketr\u00e5ltillatelse, en s\u00e5kalt grunnkvote og i tillegg kan fart\u00f8yene ha strukturkvote for torsketr\u00e5l. Samlet sett kan et fart\u00f8y ikke ha flere enn fire kvoter per fiskeslag. Strukturkvotene har begrenset varighet alt etter hvilken ordning som var gjeldende da kvoten ble strukturert. Hovedsakelig er det to ordninger med henholdsvis 20 og 25 \u00e5rs varighet p\u00e5 strukturkvotene. Grensen g\u00e5r p\u00e5 strukturering f\u00f8r og etter 2007. De strukturkvoter som er gitt f\u00f8r 2007 har 25 \u00e5rs varighet regnet fra 2008, mens de som er strukturert etter 2007 har 20 \u00e5rs varighet. Hovedform\u00e5let med strukturordningene er \u00e5 redusere antall fart\u00f8y som deltar i et gitt fiskeri, og dermed legge til rette for forbedret l\u00f8nnsomhet for de gjenv\u00e6rende fart\u00f8yene, det vil si effektivisering innenfor et regulert rammeverk. For det andre skal ordningene bidra til \u00e5 tilpasse kapasiteten i fl\u00e5ten bedre til ressursgrunnlaget. Ved utl\u00f8p av tidsperioden p\u00e5 hhv. 20 og 25 \u00e5r faller strukturkvotene bort, og de totale kvotene blir fordelt p\u00e5 alle akt\u00f8rer i den aktuelle reguleringsgruppen som grunn- kvote. Grunnkvoter er tidsubegrenset. Ler\u00f8y HavfiskAS, og i begrenset grad LNWS, driver fiskeri i Norge i medhold av blant annet reglene i lov om retten til \u00e5 delta i fiske og fangst (deltakerloven). Ler\u00f8y Havfisk AS har dispensasjon fra kravet om at majoritetseier m\u00e5 v\u00e6re aktiv fisker. Deltakerloven og Ervervstillatelses- forskriften krever i slike tilfeller blant annet at enhver eierendring i selskaper som direkte eller indirekte eier fiskefart\u00f8y, skal godkjennes av relevante myndigheter. N\u00e6rings- og fiskeridepartementets godkjenning av LSGs erverv av aksjemajoriteten i Ler\u00f8y Havfisk AS i 2016 ble gitt basert p\u00e5 LSGs eierstruktur p\u00e5 tidspunktet for godkjenningen. Godkjenningen \u00e5pner for at fremtidige eierendringer i Ler\u00f8y Havfisk AS, LSG og AUSS ikke krever ny s\u00f8knad s\u00e5 lenge disse ikke medf\u00f8rer at LSG blir eier av mindre enn 60% av aksjene i Ler\u00f8y Havfisk AS, eller at AUSS blir eier av mindre enn 50% av aksjene i LSG. Det er likeledes en forutsetning for godkjenningen at det ikke skjer eierendringer som medf\u00f8rer at Laco AS direkte blir eier av mindre enn 55,55% av aksjene i AUSS. Eventuelle vesentlige eierendringer i Laco AS krever ogs\u00e5 godkjenning. For \u00f8vrig forutsettes det i godkjenningen at gjeldende vilk\u00e5r knyttet til fart\u00f8yenes tillatelser og strukturkvoter videref\u00f8res, samt at nasjonalitetskravet i deltakerloven \u00a7 5 tilfredsstilles. Av nasjonalitetskravet i deltakerloven \u00a7 5 f\u00f8lger at ervervstillatelse bare kan gis til den som er norsk statsborger eller likestilt med norsk statsborger. Etter bestemmelsens andre ledd bokstav a) er aksjeselskap, allmennaksjeselskap og annet selskap med begrenset ansvar likestilt med norsk statsborger n\u00e5r selskapets hovedkontor og styrets sete er i Norge, n\u00e5r styrets flertall, herunder styrelederen, best\u00e5r av norske statsborgere som er bosatt i Norge og har bodd her de to siste \u00e5rene, og n\u00e5r norske statsborgere eier aksjer eller andeler svarende til minst 6/10 av selskapets kapital og kan ut\u00f8ve stemmerett i selskapet med minst 6/10 av stemmene. Ler\u00f8y Havfisk AS, LSG og AUSS plikter to ganger i \u00e5ret \u00e5 sende inn en oversikt som viser aksjon\u00e6rsammen- setningen i selskapet, hvor ogs\u00e5 utenlandsk eierandel skal oppgis. Brudd p\u00e5 de ovennevnte konsesjonsbestemmelsene vil i sin ytterste konsekvens kunne medf\u00f8re at Ler\u00f8y Havfisk AS mister konsesjonsrettighetene sine. Br. Birkeland AS (BRBI) BRBI eier fire fiskefart\u00f8y, hvorav to fart\u00f8y er pelagiske ringnot/tr\u00e5lfart\u00f8y. De pelagiske fart\u00f8yene har hvert 681 basis- tonn ringnotkonsesjon og 1,425 tr\u00e5l- konsesjon. To fart\u00f8y fisket etter sn\u00f8krabbe, og har fabrikk om bord for ferdigstillelse av produktet. For konsesjoner knyttet til pelagisk fiskeri er megleranslag p\u00e5 omsetningsverdier lagt til grunn for testing av verdifall, og det viser god margin i forhold til bokf\u00f8rte verdier. Br. Birkeland Farming AS (BFARM) BFARM konsern eier syv konsesjoner for oppdrett av atlantisk laks p\u00e5 Vestlandet. Ved testing av mulig verdifall p\u00e5 konsesjoner knyttet til havbruk er det benyttet en diskonteringsrente (WACC) etter skatt p\u00e5 8%, ubetydelig vekst i produsert volum, og en inflasjonsrate p\u00e5 2%. Test av verdifall for BFARM, hvor vurderinger av muligheter og risiko innen milj\u00f8messig b\u00e6rekraft inng\u00e5r, ga ikke grunnlag for nedskrivning av goodwill eller immaterielle eiendeler med ubestemt levetid hverken i 2022 eller 2021. NOTE 10 forts. Immaterielle eiendeler Ledelsens beregninger for konsesjoner innen havbruk er robust mot rimelige endringer i forutsetninger i fremtiden. Austral Group S.A.A. (AUSTRAL) Austral er et helintegrert fiskeriselskap innen fangst, videreforedling og salg. Austral har fiskerettigheter for anchoveta og hestmakrell/makrell i Peru. Selskapet har kvoter p\u00e5 anchoveta som utgj\u00f8r 6,98% av den peruanske totalkvoten i senter/nord, og i underkant av 4% i s\u00f8r Peru. Austral sine produkter er fiskemel og -olje, samt hermetikk og frosne produkter for direkte konsum. Australs virksomhet er basert p\u00e5 villfanget fisk, og b\u00e6rekraftig forvaltning av ressursene er grunnpilaren for \u00e5 bevare varige verdier knyttet til konsesjonene. Videre vil naturlige v\u00e6rfenomener p\u00e5virke forholdene i havet og kunne gi en kortperiodisk p\u00e5virkning av biomassen og kvotest\u00f8rrelsene fra \u00e5r til \u00e5r. Det er to hovedsesonger for anchoveta, f\u00f8rste sesong i perioden april-juli og andre sesong i perioden november-januar. Forvaltningen av ressursen ivaretas av Instituto del Mar de Peru (IMARPE). IMARPE foretar tokt i forkant av hver fiskerisesong og med bakgrunn i disse biomassem\u00e5lingene blir det gitt anbefaling om kvotest\u00f8rrelse. Ved testing av mulig verdifall er det benyttet kontantstr\u00f8mmer etter skatt og tilsvarende en diskonterings- rente (WACC) etter skatt p\u00e5 8,4%, nominell vekstrate p\u00e5 2,0% og forventet inflasjon p\u00e5 2,0%. Modellen forutsetter prisfor- ventninger for produktene basert p\u00e5 rapporten OECD-FAO Agricultural Outlook 2022-2031. Modellen benytter dagens kostnadsniv\u00e5er regulert for vekst. Modellen antar i terminalleddet en totalkvote for anchoveta i senter/nord p\u00e5 4,5 millioner tonn, og 0,25 millioner tonn i s\u00f8r, totalt 4,75 millioner tonn. Dette er i tr\u00e5d med gjennomsnittlig fangstet volum de siste 15 \u00e5r (se graf). Test av verdifall for Austral, hvor vurderinger av muligheter og risiko innen milj\u00f8messig b\u00e6rekraft inng\u00e5r, ga ikke grunnlag for nedskrivning av goodwill eller immaterielle eiendeler med ubestemt levetid hverken i 2022 eller 2021. Ved benyttet WACC og beste estimat for kvote i terminalleddet, viser testene at verdien er intakt ogs\u00e5 for rimelige endringer i prisoppn\u00e5else for fiskemel og -olje. Fiskemelspris benyttet i terminalleddet i modellen er USD 1.572, og betydelig lavere enn oppn\u00e5dd snittpris p\u00e5 selskapets fiskemel i 2022. Til sammenligning var snittpris p\u00e5 fiskemel FOB Peru for alle fiskemelsprodusentene i Peru i 2022 USD 1.641 og i 2021 USD 1.493 (Kilde: SUNAT). Anchoveta fangst i Senter-Nord og S\u00f8r i Peru (figur i 1.000 tonn) Fangst Senter-Nord og -S\u00f8r Gjennomsnitt over 15 \u00e5r 0 1 000 2 000 3 000 4 000 5 000 6 000 7 000 8 000 2022 2021 2020 2019 2018 2017 2016 2015 2014 2013 2012 FoodCorp Chile S.A. (FC) FC er et helintegrert fiskeriselskap innen fangst, videreforedling og salg. FC har fiskerettigheter etter hestmakrell, makrell, sardin og anchoveta i Chile. Selskapet hadde i 2022 8,6% av kvoten for hest- makrell, for fl\u00e5tegruppen som selskapets fart\u00f8y tilh\u00f8rer i Chile. FC leverer frosne produkter og hermetikk for direkte konsum, samt fiskemel og -olje. FC baserer virksomheten p\u00e5 villfanget fisk, og b\u00e6rekraftig forvaltning av ressursene er grunnpilaren for \u00e5 bevare varige verdier knyttet til konsesjonene. Videre vil naturlige v\u00e6rfenomener p\u00e5virke forholdene i havet og kunne gi kortperiodisk p\u00e5virkning av biomassen og derav st\u00f8rrelsen p\u00e5 kvotene fra \u00e5r til \u00e5r. Hestmakrellbestanden i det s\u00f8rlige Stillehavet har v\u00e6rt hardt beskattet, og det lykkes ikke f\u00f8r i 2011 \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass en felles forvaltning av bestanden. Forvaltningen ivaretas av South Pacific Regional Fisheries Management Organisation (SPRFMO) som foretar m\u00e5linger og estimerer st\u00f8rrelsen p\u00e5 bestanden som igjen danner grunnlag for den totale kvotefastsettelsen for det enkelte \u00e5r. Det ble i 2012 for f\u00f8rste gang fastsatt totale kvoter (TAC), og dette p\u00e5 et sv\u00e6rt lavt niv\u00e5 historisk. For \u00e5 ivareta oppbygging av biomassen har kvotene i de etterf\u00f8lgende \u00e5rene bare hatt en svak \u00f8kning. Den konservative forvaltningen medf\u00f8rte at SPRFMO, h\u00f8sten 2017, kunne rapportere at biomassen hadde n\u00e5dd et b\u00e6rekraftig niv\u00e5 og at de derfor kunne anbefale en vekst p\u00e5 17% i kvotene for 2018. Kvotene for 2021 og 2022 \u00f8kte med 15% begge \u00e5r. Som en ytterligere bekreftelse p\u00e5 at biomassen er god ble kvotene for 2023 \u00f8kt med 20%. Ved testing av mulig verdifall er det benyttet kontantstr\u00f8mmer etter skatt og tilsvarende en diskonteringsrente (WACC) etter skatt p\u00e5 10,7%, nominell vekstrate p\u00e5 2,0% og forventet inflasjon p\u00e5 2,0%. Modellen forutsetter prisforventninger for produktene basert p\u00e5 rapporten OECD- FAO Agricultural Outlook 2022-2031. Modellen benytter dagens kostnadsniv\u00e5 regulert for vekst. R\u00e5stoffvolum som er lagt til grunn i modellen er basert p\u00e5 SPRFMO sine modeller. Det er etter dette lagt inn en gradvis \u00f8kning. Modellen antar i terminalleddet en totalkvote for Chile p\u00e5 hestmakrell i st\u00f8rrelsesorden 931.000 tonn. Test av verdifall for FC hvor vurderinger av muligheter og risiko innen milj\u00f8messig b\u00e6rekraft inng\u00e5r, ga ikke grunnlag for nedskrivning av immaterielle eiendeler med ubestemt levetid i 2022. 0 100 200 300 400 500 600 700 800 2022 2021 2020 2019 2018 2017 2016 2015 2014 2013 2012 Hestmakrell kvoter og fangst i Chile (figur i 1.000 tonn) * Combined catch of Chilean EEZ and HS Kvoter Fangst * NOTE 11 Varige driftsmidler 2021 Tomter Prosjekter under arbeid Bygninger/ fast eiendom Maskiner og anlegg Skip Sum Per 01.01. Anska\ufb00elseskost 443 404 5 784 8 596 6 130 21 356 Akkumulerte avskrivninger 0 -1 -1 579 -5 252 -2 754 -9 586 Akkumulerte nedskrivninger -16 0 -48 -15 -207 -286 Balansef\u00f8rt verdi 01.01. 426 403 4 155 3 329 3 170 11 484 Balansef\u00f8rt verdi 01.01. 426 403 4 155 3 329 3 170 11 484 Omregningsdi\ufb00eranser -6 -5 -29 -33 -8 -81 Reklassi\ufb01sering 0 -228 74 225 57 128 Overtakelse ved virksomhetssammenslutning 59 1 107 121 0 287 Tilgang 78 591 239 627 869 2 403 Avgang -8 0 -109 -55 -115 -287 Avskrivning 0 0 -362 -733 -433 -1 529 Akk. avskrivninger p\u00e5 avganger 0 0 57 45 7 109 Reklassi\ufb01sering avhendet virksomhet 0 0 -20 -139 0 -159 Nedskrivning -6 0 0 -6 0 -13 Reversering av nedskrivning 0 0 1 0 0 1 Bokf\u00f8rt verdi 31.12. 542 761 4 112 3 380 3 547 12 344 2021 Tomter Prosjekter under arbeid Bygninger/ fast eiendom Maskiner og anlegg Skip Sum Per 31.12. Anska\ufb00elseskost 564 762 6 059 9 414 6 893 23 692 Akkumulerte avskrivninger 0 -1 -1 899 -6 014 -3 138 -11 050 Akkumulerte nedskrivninger -22 0 -47 -21 -208 -297 Bokf\u00f8rt verdi 31.12. 542 761 4 112 3 380 3 547 12 344 Bokf\u00f8rt verdi av bruksretteiendeler som er inkludert ovenfor 0 0 629 1 411 1 066 3 106 Avskrivning p\u00e5 bruksretteiendeler som er inkludert ovenfor 0 0 62 290 189 542 2022 Tomter Prosjekter under arbeid Bygninger/ fast eiendom Maskiner og anlegg Skip Sum Per 31.12. Anska\ufb00elseskost 645 424 7 206 10 623 7 975 26 874 Akkumulerte avskrivninger 0 -1 -2 358 -6 912 -3 822 -13 091 Akkumulerte nedskrivninger -25 0 -50 -13 -213 -301 Bokf\u00f8rt verdi 31.12. 620 423 4 799 3 698 3 940 13 480 Bruksretteiendeler som er inkludert ovenfor 0 0 530 1 380 1 312 3 222 Avskrivning p\u00e5 bruksretteiendeler som er inkludert ovenfor 0 0 67 270 276 613 2022 Tomter Prosjekter under arbeid Bygninger/ fast eiendom Maskiner og anlegg Skip Sum Balansef\u00f8rt verdi 01.01 542 761 4 112 3 380 3 547 12 344 Omregningsdi\ufb00eranser 17 10 65 64 98 255 Reklassi\ufb01sering 39 -1 060 666 146 223 15 Overtakelse ved virksomhetssammenslutning 0 0 6 0 0 6 Tilgang 21 711 383 859 661 2 634 Avgang 0 0 -36 -126 -177 -339 Avskrivning 0 0 -420 -711 -520 -1 651 Akk. avskrivninger p\u00e5 avganger 0 0 22 85 107 214 Reversering av nedskrivning 0 0 1 0 0 1 Bokf\u00f8rt verdi 31.12. 620 423 4 798 3 698 3 940 13 480 ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfImpairmentOfAssetsExplanatory",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f8287": {
"value": "NOTE 10 Immaterielle eiendeler 2021 Goodwill Konsesjoner \ufb01skeoppdrett Norge Konsesjoner hvit\ufb01sk og pelagisk \ufb01skeri Norge Konsesjoner pelagisk \ufb01skeri S\u00f8r-Amerika Merkenavn Sum Per 01.01. Anska\ufb00elseskost 2 086 4 410 4 439 1 159 50 12 144 Akkumulerte avskrivninger 0 -236 -240 -33 0 -508 Akkumulerte nedskrivninger -128 -18 0 -21 0 -168 Bokf\u00f8rt verdi 01.01. 1 958 4 156 4 199 1 106 50 11 468 Bokf\u00f8rt verdi 01.01. 1 958 4 156 4 199 1 106 50 11 467 Valutadi\ufb00eranser -22 11 -15 0 -24 Virksomhetssammenslutning 281 0 0 0 0 282 \u00c5rets tilgang 0 3 0 0 0 4 Avskrivninger -21 -28 -2 0 -51 Bokf\u00f8rt verdi 31.12. 2 218 4 139 4 182 1 090 50 11 679 Per 31.12. 0 Anska\ufb00elseskost 2 346 4 439 4 449 1 145 50 12 429 Akkumulerte avskrivninger 0 -282 -267 -35 0 -584 Akkumulerte nedskrivninger -128 -18 0 -21 0 -168 Bokf\u00f8rt verdi 31.12. 2 218 4 139 4 182 1 090 50 11 679 - hvorav eiendeler med ubestemt levetid 2 218 4 159 3 796 1 090 50 11 313 - hvorav eiendeler med begrenset levetid 0 -19 385 0 0 366 2022 Goodwill Konsesjoner \ufb01skeoppdrett Norge Konsesjoner hvit\ufb01sk og pelagisk \ufb01skeri Norge Konsesjoner pelagisk \ufb01skeri S\u00f8r-Amerika Merkenavn Sum Bokf\u00f8rt verdi 01.01. 2 218 4 139 4 182 1 090 50 11 679 Valutadi\ufb00eranser 62 0 0 179 0 243 Virksomhetssammenslutning 0 6 0 0 0 7 Avskrivninger 0 -29 -21 -31 0- -81 Bokf\u00f8rt verdi 31.12. 2 279 4 117 4 162 1 239 50 11 847 50 Per 31.12. Anska\ufb00elseskost 2 407 4 472 4 449 1 325 50 12 703 Akkumulerte avskrivninger 0 -336 -288 -66 0 -690 Akkumulerte nedskrivninger -128 -18 0 -21 0 -168 Bokf\u00f8rt verdi 31.12. 2 279 4 117 4 162 1 239 50 11 847 - hvorav eiendeler med ubestemt levetid 2 279 4 166 3 797 1 239 50 11 531 - hvorav eiendeler med begrenset levetid 0 -49 365 0 0 316 NOTE 10 forts. Immaterielle eiendeler Inkludert i oppdrettskonsesjonene over ligger retten til \u00e5 utnytte vannfall. Denne retten er tidsbegrenset. KONTANTGENERERENDE ENHETER (KGE) Hvert enkelt underkonsern anses \u00e5 utgj\u00f8re en gruppe av KGE-er for det form\u00e5l \u00e5 fordele goodwill for nedskrivningstesting. Goodwill og immaterielle eiendeler med ubestemt utnyttbar levetid avskrives ikke, men testes for verdifall minst \u00e9n gang i \u00e5ret, og ellers n\u00e5r det foreligger indikasjoner p\u00e5 verdifall, og skrives ned dersom verdien ikke lenger kan forsvares. Bruksverdi benyttes som hovedregel i forbindelse med fastsetting av gjenvinn- bart bel\u00f8p. Bruksverdi estimeres som n\u00e5verdi av fremtidige kontantstr\u00f8mmer. N\u00e5verdien blir sammenlignet med bokf\u00f8rt verdi per KGE eller gruppe av KGEer. N\u00e5verdiberegningen bygger p\u00e5 budsjett for kommende \u00e5r, samt estimerte resultater for de p\u00e5f\u00f8lgende fire neste \u00e5rene. For perioden etter dette er det beregnet en terminalverdi. Terminalverdien er beregnet ved Gordons formel. Goodwill og immaterielle eiendeler med ubestemt utnyttbar levetid (som ikke avskrives) er fordelt p\u00e5 de ulike underkonsern som f\u00f8lger: Ler\u00f8y Seafood Group ASA (LSG) LSG er et helintegrert sj\u00f8matselskap, og har hele verdikjeden fra rogn, yngel, smolt, oppdrett av atlantisk laks og \u00f8rret, fangst av hvitfisk og videreforedling, samt salg og distribusjon. . Goodwill knyttet til LSG vurderes p\u00e5 niv\u00e5 for driftssegmentet, som er hele LSG. I nedskrivningstesten for goodwill er det brukt tilsvarende forut- setninger som i nedskrivningstestene for ikke avskrivbare konsesjoner i oppdrettsvirksomheten og for hvitfisk lisenser. Det vises til ytterligere omtale under. Ingen rimelige endringer i forutsetninger kan f\u00f8re til nedskrivning av goodwill. LSG har f\u00f8lgende havbruks- konsesjoner; 30 konsesjoner i Nord- Norge (inkl. ventemerd-, stamfisk-, FoU, visnings- og undervisningskonsesjoner),58 konsesjoner i Midt-Norge (inkl. ventemerd-, stamfisk-, FoU-, visnings- og undervisning- skonsesjoner) og 64 konsesjoner p\u00e5 Vestlandet (inkl. ventemerd-, stamfisk-, gr\u00f8nn-, visnings- og undervisnings- konsesjoner). LSG har i tillegg 18 settefisk konsesjoner, 6 rensefisk konsesjoner og konsesjon for dyrking av tare i tilknytning til enkelte lokaliteter for produksjon av laks. Ved testing av mulig verdifall er det benyttet en diskonteringsrente (WACC) etter skatt p\u00e5 6,6%, og nominell vekstrate p\u00e5 2%. Test av verdifall for LSG ga ikke grunnlag for nedskrivning av goodwill eller immaterielle eiendeler med ubestemt levetid hverken i 2022 eller 2021. Ledelsens beregninger hvor vurderinger av muligheter og risiko innen milj\u00f8messig b\u00e6rekraft inng\u00e5r viser at denne konklusjonen er robust mot rimelige endringer i forutsetninger i fremtiden. Kritisk verdi for avkastnings- kravet p\u00e5 totalkapitalen etter skatt er samlet sett mellom 8,7 % og 30,5 %. Innenfor Havbruk har det historisk frem til 2012 v\u00e6rt en betydelig produksjonsvekst per lisens i Norge. Siden 2012 og frem til i dag har det v\u00e6rt begrenset vekst. Modellen legger til grunn en produktivitetsvekst p\u00e5 2%. Konsesjonene p\u00e5 hvitfisk eies av underkonsernet Ler\u00f8y Havfisk AS (skipseiende datterselskaper). Det er knyttet tilbudsplikt til de regionene konsesjonene er hjemmeh\u00f8rende, dvs. Troms og Finnmark og Nordland. Dette inneb\u00e6rer at kj\u00f8perne i den aktuelle regionen har fortrinnsrett p\u00e5 kj\u00f8p av fisken. Hvem denne tilbudsplikten er knyttet opp mot er fastsatt i konsesjonsbetingelsene for den enkelte konsesjonsenhet. Det kan v\u00e6re en region, men det kan ogs\u00e5 v\u00e6re en spesifikk kj\u00f8per. Prinsippet for prisfastsettelse er gjennomsnittsprisen som er oppn\u00e5dd p\u00e5 det aktuelle fiskeslaget de siste 14 dager hensyntatt tilstand, st\u00f8rrelse og kvalitet. Ler\u00f8y Havfisk AS er ogs\u00e5 p\u00e5lagt s\u00e5kalt \u00abindustriplikt\u00bb (aktivitetsplikt) i Stamsund, Melbu, Hammerfest, B\u00e5tsfjord, Honningsv\u00e5g og Kj\u00f8llefjord. Dette inneb\u00e6rer at konsesjonen er knyttet opp mot driften p\u00e5 anleggene p\u00e5 de respektive plassene. Ler\u00f8y Havfisk AS har imidlertid leid ut anleggene p\u00e5 disse stedene. Leietaker er Ler\u00f8y Norway Seafoods AS (konsern). Leietaker er ansvarlig for at driften blir opprettholdt. Dersom leietaker innstiller driften, ligger det betingelser i konsesjonsvilk\u00e5rene som forplikter Ler\u00f8y Havfisk AS til \u00e5 opprettholde driften p\u00e5 de nevnte steder. Ler\u00f8y Havfisk-konsernet eide ved utgangen av regnskaps\u00e5ret 29,6 torsk- og hysetr\u00e5lkonsesjoner, 31,9 seitr\u00e5l- konsesjoner, 8 reketr\u00e5lkonsesjoner og 2 vassildkonsesjoner i Norge. Konsesjonene er eid gjennom datter- datterselskapene Nordland Havfiske AS, Bokf\u00f8rt verdi immaterielle eiendeler per KGE Goodwill Konsesjoner Varemerke Sum Ler\u00f8y Seafood Group ASA 1 796 7 530 50 9 377 Br. Birkeland AS 169 572 0 741 Br. Birkeland Farming AS 21 174 0 195 Austral Group S.A.A 291 850 0 1 142 FoodCorp Chile S.A 0 393 0 393 Sum 2 279 9 519 50 11 847 Finnmark Havfiske AS og Hammerfest Industrifiske AS. Det er ikke gjort anskaffelser eller salg av kvoter/ rettigheter i 2022. En konsesjon p\u00e5 torsk, hyse og sei er en lisens som gir rettigheter til \u00e5 drive fiske etter hvitfisk med tr\u00e5l nord for 62. bredde- grad, samt i Nordsj\u00f8en i deler av \u00e5ret. Tilsvarende gir en reke og vassildkonsesjon rettigheter til \u00e5 fiske reke og vassild. I 2022 (2021) var det tillatt \u00e5 ha inntil fire (fire) kvoterenheter per fart\u00f8y, inklusiv fart\u00f8yets egen kvote. Kvantummet det er tillatt \u00e5 fiske per konsesjonsenhet blir hvert \u00e5r fastsatt av N\u00e6rings- og fiskeridepartementet. I tillegg kan det i l\u00f8pet av et \u00e5r bli foretatt overf\u00f8ringer mellom de forskjellige fart\u00f8ygrupper dersom en fart\u00f8ygruppe ikke klarer \u00e5 fiske sin andel av kvoten, s\u00e5kalte \u00abretildelinger\u00bb . En torskekonsesjon tilsvarte i 2022 (2021) en rett til \u00e5 fiske 1.154 (1.404) tonn med torsk, 465 (579) tonn med hyse og 531 (514) tonn med sei nord for 62. breddegrad. Sammenlignet med de endelige konsesjonsvolumene, etter retildelinger, for 2022 (2021) er dette en endring p\u00e5 -18% (+17%) p\u00e5 torsk, -20% (+17%) p\u00e5 hyse og +3% (+22%) p\u00e5 sei. I l\u00f8pet av \u00e5ret ble det foretatt kvote\u00f8kninger/retildeling p\u00e5 b\u00e5de hyse og sei. Rekekonsesjonene og vassildkonse- sjonene er ikke begrenset av kvantum. For \u00e5 \u00f8ke l\u00f8nnsomheten innen fiskeri, samt redusere antall fart\u00f8y i drift, har fiskerimyndighetene innf\u00f8rt ordninger der det gis anledning til \u00e5 samle flere kvoteenheter per fart\u00f8y mot at de fart\u00f8y som avgir sine kvoter, blir tatt ut av fiskeriregisteret p\u00e5 permanent basis. Hvert fart\u00f8y har en torsketr\u00e5ltillatelse, en s\u00e5kalt grunnkvote og i tillegg kan fart\u00f8yene ha strukturkvote for torsketr\u00e5l. Samlet sett kan et fart\u00f8y ikke ha flere enn fire kvoter per fiskeslag. Strukturkvotene har begrenset varighet alt etter hvilken ordning som var gjeldende da kvoten ble strukturert. Hovedsakelig er det to ordninger med henholdsvis 20 og 25 \u00e5rs varighet p\u00e5 strukturkvotene. Grensen g\u00e5r p\u00e5 strukturering f\u00f8r og etter 2007. De strukturkvoter som er gitt f\u00f8r 2007 har 25 \u00e5rs varighet regnet fra 2008, mens de som er strukturert etter 2007 har 20 \u00e5rs varighet. Hovedform\u00e5let med strukturordningene er \u00e5 redusere antall fart\u00f8y som deltar i et gitt fiskeri, og dermed legge til rette for forbedret l\u00f8nnsomhet for de gjenv\u00e6rende fart\u00f8yene, det vil si effektivisering innenfor et regulert rammeverk. For det andre skal ordningene bidra til \u00e5 tilpasse kapasiteten i fl\u00e5ten bedre til ressursgrunnlaget. Ved utl\u00f8p av tidsperioden p\u00e5 hhv. 20 og 25 \u00e5r faller strukturkvotene bort, og de totale kvotene blir fordelt p\u00e5 alle akt\u00f8rer i den aktuelle reguleringsgruppen som grunn- kvote. Grunnkvoter er tidsubegrenset. Ler\u00f8y HavfiskAS, og i begrenset grad LNWS, driver fiskeri i Norge i medhold av blant annet reglene i lov om retten til \u00e5 delta i fiske og fangst (deltakerloven). Ler\u00f8y Havfisk AS har dispensasjon fra kravet om at majoritetseier m\u00e5 v\u00e6re aktiv fisker. Deltakerloven og Ervervstillatelses- forskriften krever i slike tilfeller blant annet at enhver eierendring i selskaper som direkte eller indirekte eier fiskefart\u00f8y, skal godkjennes av relevante myndigheter. N\u00e6rings- og fiskeridepartementets godkjenning av LSGs erverv av aksjemajoriteten i Ler\u00f8y Havfisk AS i 2016 ble gitt basert p\u00e5 LSGs eierstruktur p\u00e5 tidspunktet for godkjenningen. Godkjenningen \u00e5pner for at fremtidige eierendringer i Ler\u00f8y Havfisk AS, LSG og AUSS ikke krever ny s\u00f8knad s\u00e5 lenge disse ikke medf\u00f8rer at LSG blir eier av mindre enn 60% av aksjene i Ler\u00f8y Havfisk AS, eller at AUSS blir eier av mindre enn 50% av aksjene i LSG. Det er likeledes en forutsetning for godkjenningen at det ikke skjer eierendringer som medf\u00f8rer at Laco AS direkte blir eier av mindre enn 55,55% av aksjene i AUSS. Eventuelle vesentlige eierendringer i Laco AS krever ogs\u00e5 godkjenning. For \u00f8vrig forutsettes det i godkjenningen at gjeldende vilk\u00e5r knyttet til fart\u00f8yenes tillatelser og strukturkvoter videref\u00f8res, samt at nasjonalitetskravet i deltakerloven \u00a7 5 tilfredsstilles. Av nasjonalitetskravet i deltakerloven \u00a7 5 f\u00f8lger at ervervstillatelse bare kan gis til den som er norsk statsborger eller likestilt med norsk statsborger. Etter bestemmelsens andre ledd bokstav a) er aksjeselskap, allmennaksjeselskap og annet selskap med begrenset ansvar likestilt med norsk statsborger n\u00e5r selskapets hovedkontor og styrets sete er i Norge, n\u00e5r styrets flertall, herunder styrelederen, best\u00e5r av norske statsborgere som er bosatt i Norge og har bodd her de to siste \u00e5rene, og n\u00e5r norske statsborgere eier aksjer eller andeler svarende til minst 6/10 av selskapets kapital og kan ut\u00f8ve stemmerett i selskapet med minst 6/10 av stemmene. Ler\u00f8y Havfisk AS, LSG og AUSS plikter to ganger i \u00e5ret \u00e5 sende inn en oversikt som viser aksjon\u00e6rsammen- setningen i selskapet, hvor ogs\u00e5 utenlandsk eierandel skal oppgis. Brudd p\u00e5 de ovennevnte konsesjonsbestemmelsene vil i sin ytterste konsekvens kunne medf\u00f8re at Ler\u00f8y Havfisk AS mister konsesjonsrettighetene sine. Br. Birkeland AS (BRBI) BRBI eier fire fiskefart\u00f8y, hvorav to fart\u00f8y er pelagiske ringnot/tr\u00e5lfart\u00f8y. De pelagiske fart\u00f8yene har hvert 681 basis- tonn ringnotkonsesjon og 1,425 tr\u00e5l- konsesjon. To fart\u00f8y fisket etter sn\u00f8krabbe, og har fabrikk om bord for ferdigstillelse av produktet. For konsesjoner knyttet til pelagisk fiskeri er megleranslag p\u00e5 omsetningsverdier lagt til grunn for testing av verdifall, og det viser god margin i forhold til bokf\u00f8rte verdier. Br. Birkeland Farming AS (BFARM) BFARM konsern eier syv konsesjoner for oppdrett av atlantisk laks p\u00e5 Vestlandet. Ved testing av mulig verdifall p\u00e5 konsesjoner knyttet til havbruk er det benyttet en diskonteringsrente (WACC) etter skatt p\u00e5 8%, ubetydelig vekst i produsert volum, og en inflasjonsrate p\u00e5 2%. Test av verdifall for BFARM, hvor vurderinger av muligheter og risiko innen milj\u00f8messig b\u00e6rekraft inng\u00e5r, ga ikke grunnlag for nedskrivning av goodwill eller immaterielle eiendeler med ubestemt levetid hverken i 2022 eller 2021. NOTE 10 forts. Immaterielle eiendeler Ledelsens beregninger for konsesjoner innen havbruk er robust mot rimelige endringer i forutsetninger i fremtiden. Austral Group S.A.A. (AUSTRAL) Austral er et helintegrert fiskeriselskap innen fangst, videreforedling og salg. Austral har fiskerettigheter for anchoveta og hestmakrell/makrell i Peru. Selskapet har kvoter p\u00e5 anchoveta som utgj\u00f8r 6,98% av den peruanske totalkvoten i senter/nord, og i underkant av 4% i s\u00f8r Peru. Austral sine produkter er fiskemel og -olje, samt hermetikk og frosne produkter for direkte konsum. Australs virksomhet er basert p\u00e5 villfanget fisk, og b\u00e6rekraftig forvaltning av ressursene er grunnpilaren for \u00e5 bevare varige verdier knyttet til konsesjonene. Videre vil naturlige v\u00e6rfenomener p\u00e5virke forholdene i havet og kunne gi en kortperiodisk p\u00e5virkning av biomassen og kvotest\u00f8rrelsene fra \u00e5r til \u00e5r. Det er to hovedsesonger for anchoveta, f\u00f8rste sesong i perioden april-juli og andre sesong i perioden november-januar. Forvaltningen av ressursen ivaretas av Instituto del Mar de Peru (IMARPE). IMARPE foretar tokt i forkant av hver fiskerisesong og med bakgrunn i disse biomassem\u00e5lingene blir det gitt anbefaling om kvotest\u00f8rrelse. Ved testing av mulig verdifall er det benyttet kontantstr\u00f8mmer etter skatt og tilsvarende en diskonterings- rente (WACC) etter skatt p\u00e5 8,4%, nominell vekstrate p\u00e5 2,0% og forventet inflasjon p\u00e5 2,0%. Modellen forutsetter prisfor- ventninger for produktene basert p\u00e5 rapporten OECD-FAO Agricultural Outlook 2022-2031. Modellen benytter dagens kostnadsniv\u00e5er regulert for vekst. Modellen antar i terminalleddet en totalkvote for anchoveta i senter/nord p\u00e5 4,5 millioner tonn, og 0,25 millioner tonn i s\u00f8r, totalt 4,75 millioner tonn. Dette er i tr\u00e5d med gjennomsnittlig fangstet volum de siste 15 \u00e5r (se graf). Test av verdifall for Austral, hvor vurderinger av muligheter og risiko innen milj\u00f8messig b\u00e6rekraft inng\u00e5r, ga ikke grunnlag for nedskrivning av goodwill eller immaterielle eiendeler med ubestemt levetid hverken i 2022 eller 2021. Ved benyttet WACC og beste estimat for kvote i terminalleddet, viser testene at verdien er intakt ogs\u00e5 for rimelige endringer i prisoppn\u00e5else for fiskemel og -olje. Fiskemelspris benyttet i terminalleddet i modellen er USD 1.572, og betydelig lavere enn oppn\u00e5dd snittpris p\u00e5 selskapets fiskemel i 2022. Til sammenligning var snittpris p\u00e5 fiskemel FOB Peru for alle fiskemelsprodusentene i Peru i 2022 USD 1.641 og i 2021 USD 1.493 (Kilde: SUNAT). Anchoveta fangst i Senter-Nord og S\u00f8r i Peru (figur i 1.000 tonn) Fangst Senter-Nord og -S\u00f8r Gjennomsnitt over 15 \u00e5r FoodCorp Chile S.A. (FC) FC er et helintegrert fiskeriselskap innen fangst, videreforedling og salg. FC har fiskerettigheter etter hestmakrell, makrell, sardin og anchoveta i Chile. Selskapet hadde i 2022 8,6% av kvoten for hest- makrell, for fl\u00e5tegruppen som selskapets fart\u00f8y tilh\u00f8rer i Chile. FC leverer frosne produkter og hermetikk for direkte konsum, samt fiskemel og -olje. FC baserer virksomheten p\u00e5 villfanget fisk, og b\u00e6rekraftig forvaltning av ressursene er grunnpilaren for \u00e5 bevare varige verdier knyttet til konsesjonene. Videre vil naturlige v\u00e6rfenomener p\u00e5virke forholdene i havet og kunne gi kortperiodisk p\u00e5virkning av biomassen og derav st\u00f8rrelsen p\u00e5 kvotene fra \u00e5r til \u00e5r. Hestmakrellbestanden i det s\u00f8rlige Stillehavet har v\u00e6rt hardt beskattet, og det lykkes ikke f\u00f8r i 2011 \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass en felles forvaltning av bestanden. Forvaltningen ivaretas av South Pacific Regional Fisheries Management Organisation (SPRFMO) som foretar m\u00e5linger og estimerer st\u00f8rrelsen p\u00e5 bestanden som igjen danner grunnlag for den totale kvotefastsettelsen for det enkelte \u00e5r. Det ble i 2012 for f\u00f8rste gang fastsatt totale kvoter (TAC), og dette p\u00e5 et sv\u00e6rt lavt niv\u00e5 historisk. For \u00e5 ivareta oppbygging av biomassen har kvotene i de etterf\u00f8lgende \u00e5rene bare hatt en svak \u00f8kning. Den konservative forvaltningen medf\u00f8rte at SPRFMO, h\u00f8sten 2017, kunne rapportere at biomassen hadde n\u00e5dd et b\u00e6rekraftig niv\u00e5 og at de derfor kunne anbefale en vekst p\u00e5 17% i kvotene for 2018. Kvotene for 2021 og 2022 \u00f8kte med 15% begge \u00e5r. Som en ytterligere bekreftelse p\u00e5 at biomassen er god ble kvotene for 2023 \u00f8kt med 20%. Ved testing av mulig verdifall er det benyttet kontantstr\u00f8mmer etter skatt og tilsvarende en diskonteringsrente (WACC) etter skatt p\u00e5 10,7%, nominell vekstrate p\u00e5 2,0% og forventet inflasjon p\u00e5 2,0%. Modellen forutsetter prisforventninger for produktene basert p\u00e5 rapporten OECD- FAO Agricultural Outlook 2022-2031. Modellen benytter dagens kostnadsniv\u00e5 regulert for vekst. R\u00e5stoffvolum som er lagt til grunn i modellen er basert p\u00e5 SPRFMO sine modeller. Det er etter dette lagt inn en gradvis \u00f8kning. Modellen antar i terminalleddet en totalkvote for Chile p\u00e5 hestmakrell i st\u00f8rrelsesorden 931.000 tonn. Test av verdifall for FC hvor vurderinger av muligheter og risiko innen milj\u00f8messig b\u00e6rekraft inng\u00e5r, ga ikke grunnlag for nedskrivning av immaterielle eiendeler med ubestemt levetid i 2022. 0 100 200 300 400 500 600 700 800 2022 2021 2020 2019 2018 2017 2016 2015 2014 2013 2012 Hestmakrell kvoter og fangst i Chile (figur i 1.000 tonn) * Combined catch of Chilean EEZ and HS ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfIntangibleAssetsExplanatory",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f8870": {
"value": "NOTE 10 forts. Immaterielle eiendeler Ledelsens beregninger for konsesjoner innen havbruk er robust mot rimelige endringer i forutsetninger i fremtiden. Austral Group S.A.A. (AUSTRAL) Austral er et helintegrert fiskeriselskap innen fangst, videreforedling og salg. Austral har fiskerettigheter for anchoveta og hestmakrell/makrell i Peru. Selskapet har kvoter p\u00e5 anchoveta som utgj\u00f8r 6,98% av den peruanske totalkvoten i senter/nord, og i underkant av 4% i s\u00f8r Peru. Austral sine produkter er fiskemel og -olje, samt hermetikk og frosne produkter for direkte konsum. Australs virksomhet er basert p\u00e5 villfanget fisk, og b\u00e6rekraftig forvaltning av ressursene er grunnpilaren for \u00e5 bevare varige verdier knyttet til konsesjonene. Videre vil naturlige v\u00e6rfenomener p\u00e5virke forholdene i havet og kunne gi en kortperiodisk p\u00e5virkning av biomassen og kvotest\u00f8rrelsene fra \u00e5r til \u00e5r. Det er to hovedsesonger for anchoveta, f\u00f8rste sesong i perioden april-juli og andre sesong i perioden november-januar. Forvaltningen av ressursen ivaretas av Instituto del Mar de Peru (IMARPE). IMARPE foretar tokt i forkant av hver fiskerisesong og med bakgrunn i disse biomassem\u00e5lingene blir det gitt anbefaling om kvotest\u00f8rrelse. Ved testing av mulig verdifall er det benyttet kontantstr\u00f8mmer etter skatt og tilsvarende en diskonterings- rente (WACC) etter skatt p\u00e5 8,4%, nominell vekstrate p\u00e5 2,0% og forventet inflasjon p\u00e5 2,0%. Modellen forutsetter prisfor- ventninger for produktene basert p\u00e5 rapporten OECD-FAO Agricultural Outlook 2022-2031. Modellen benytter dagens kostnadsniv\u00e5er regulert for vekst. Modellen antar i terminalleddet en totalkvote for anchoveta i senter/nord p\u00e5 4,5 millioner tonn, og 0,25 millioner tonn i s\u00f8r, totalt 4,75 millioner tonn. Dette er i tr\u00e5d med gjennomsnittlig fangstet volum de siste 15 \u00e5r (se graf). Test av verdifall for Austral, hvor vurderinger av muligheter og risiko innen milj\u00f8messig b\u00e6rekraft inng\u00e5r, ga ikke grunnlag for nedskrivning av goodwill eller immaterielle eiendeler med ubestemt levetid hverken i 2022 eller 2021. Ved benyttet WACC og beste estimat for kvote i terminalleddet, viser testene at verdien er intakt ogs\u00e5 for rimelige endringer i prisoppn\u00e5else for fiskemel og -olje. Fiskemelspris benyttet i terminalleddet i modellen er USD 1.572, og betydelig lavere enn oppn\u00e5dd snittpris p\u00e5 selskapets fiskemel i 2022. Til sammenligning var snittpris p\u00e5 fiskemel FOB Peru for alle fiskemelsprodusentene i Peru i 2022 USD 1.641 og i 2021 USD 1.493 (Kilde: SUNAT). Anchoveta fangst i Senter-Nord og S\u00f8r i Peru (figur i 1.000 tonn) Fangst Senter-Nord og -S\u00f8r Gjennomsnitt over 15 \u00e5r 0 1 000 2 000 3 000 4 000 5 000 6 000 7 000 8 000 2022 2021 2020 2019 2018 2017 2016 2015 2014 2013 2012 NOTE 10 Immaterielle eiendeler 2021 Goodwill Konsesjoner \ufb01skeoppdrett Norge Konsesjoner hvit\ufb01sk og pelagisk \ufb01skeri Norge Konsesjoner pelagisk \ufb01skeri S\u00f8r-Amerika Merkenavn Sum Per 01.01. Anska\ufb00elseskost 2 086 4 410 4 439 1 159 50 12 144 Akkumulerte avskrivninger 0 -236 -240 -33 0 -508 Akkumulerte nedskrivninger -128 -18 0 -21 0 -168 Bokf\u00f8rt verdi 01.01. 1 958 4 156 4 199 1 106 50 11 468 Bokf\u00f8rt verdi 01.01. 1 958 4 156 4 199 1 106 50 11 467 Valutadi\ufb00eranser -22 11 -15 0 -24 Virksomhetssammenslutning 281 0 0 0 0 282 \u00c5rets tilgang 0 3 0 0 0 4 Avskrivninger -21 -28 -2 0 -51 Bokf\u00f8rt verdi 31.12. 2 218 4 139 4 182 1 090 50 11 679 Per 31.12. 0 Anska\ufb00elseskost 2 346 4 439 4 449 1 145 50 12 429 Akkumulerte avskrivninger 0 -282 -267 -35 0 -584 Akkumulerte nedskrivninger -128 -18 0 -21 0 -168 Bokf\u00f8rt verdi 31.12. 2 218 4 139 4 182 1 090 50 11 679 - hvorav eiendeler med ubestemt levetid 2 218 4 159 3 796 1 090 50 11 313 - hvorav eiendeler med begrenset levetid 0 -19 385 0 0 366 2022 Goodwill Konsesjoner \ufb01skeoppdrett Norge Konsesjoner hvit\ufb01sk og pelagisk \ufb01skeri Norge Konsesjoner pelagisk \ufb01skeri S\u00f8r-Amerika Merkenavn Sum Bokf\u00f8rt verdi 01.01. 2 218 4 139 4 182 1 090 50 11 679 Valutadi\ufb00eranser 62 0 0 179 0 243 Virksomhetssammenslutning 0 6 0 0 0 7 Avskrivninger 0 -29 -21 -31 0- -81 Bokf\u00f8rt verdi 31.12. 2 279 4 117 4 162 1 239 50 11 847 50 Per 31.12. Anska\ufb00elseskost 2 407 4 472 4 449 1 325 50 12 703 Akkumulerte avskrivninger 0 -336 -288 -66 0 -690 Akkumulerte nedskrivninger -128 -18 0 -21 0 -168 Bokf\u00f8rt verdi 31.12. 2 279 4 117 4 162 1 239 50 11 847 - hvorav eiendeler med ubestemt levetid 2 279 4 166 3 797 1 239 50 11 531 - hvorav eiendeler med begrenset levetid 0 -49 365 0 0 316 NOTE 10 forts. Immaterielle eiendeler Inkludert i oppdrettskonsesjonene over ligger retten til \u00e5 utnytte vannfall. Denne retten er tidsbegrenset. KONTANTGENERERENDE ENHETER (KGE) Hvert enkelt underkonsern anses \u00e5 utgj\u00f8re en gruppe av KGE-er for det form\u00e5l \u00e5 fordele goodwill for nedskrivningstesting. Goodwill og immaterielle eiendeler med ubestemt utnyttbar levetid avskrives ikke, men testes for verdifall minst \u00e9n gang i \u00e5ret, og ellers n\u00e5r det foreligger indikasjoner p\u00e5 verdifall, og skrives ned dersom verdien ikke lenger kan forsvares. Bruksverdi benyttes som hovedregel i forbindelse med fastsetting av gjenvinn- bart bel\u00f8p. Bruksverdi estimeres som n\u00e5verdi av fremtidige kontantstr\u00f8mmer. N\u00e5verdien blir sammenlignet med bokf\u00f8rt verdi per KGE eller gruppe av KGEer. N\u00e5verdiberegningen bygger p\u00e5 budsjett for kommende \u00e5r, samt estimerte resultater for de p\u00e5f\u00f8lgende fire neste \u00e5rene. For perioden etter dette er det beregnet en terminalverdi. Terminalverdien er beregnet ved Gordons formel. Goodwill og immaterielle eiendeler med ubestemt utnyttbar levetid (som ikke avskrives) er fordelt p\u00e5 de ulike underkonsern som f\u00f8lger: Ler\u00f8y Seafood Group ASA (LSG) LSG er et helintegrert sj\u00f8matselskap, og har hele verdikjeden fra rogn, yngel, smolt, oppdrett av atlantisk laks og \u00f8rret, fangst av hvitfisk og videreforedling, samt salg og distribusjon. . Goodwill knyttet til LSG vurderes p\u00e5 niv\u00e5 for driftssegmentet, som er hele LSG. I nedskrivningstesten for goodwill er det brukt tilsvarende forut- setninger som i nedskrivningstestene for ikke avskrivbare konsesjoner i oppdrettsvirksomheten og for hvitfisk lisenser. Det vises til ytterligere omtale under. Ingen rimelige endringer i forutsetninger kan f\u00f8re til nedskrivning av goodwill. LSG har f\u00f8lgende havbruks- konsesjoner; 30 konsesjoner i Nord- Norge (inkl. ventemerd-, stamfisk-, FoU, visnings- og undervisningskonsesjoner),58 konsesjoner i Midt-Norge (inkl. ventemerd-, stamfisk-, FoU-, visnings- og undervisning- skonsesjoner) og 64 konsesjoner p\u00e5 Vestlandet (inkl. ventemerd-, stamfisk-, gr\u00f8nn-, visnings- og undervisnings- konsesjoner). LSG har i tillegg 18 settefisk konsesjoner, 6 rensefisk konsesjoner og konsesjon for dyrking av tare i tilknytning til enkelte lokaliteter for produksjon av laks. Ved testing av mulig verdifall er det benyttet en diskonteringsrente (WACC) etter skatt p\u00e5 6,6%, og nominell vekstrate p\u00e5 2%. Test av verdifall for LSG ga ikke grunnlag for nedskrivning av goodwill eller immaterielle eiendeler med ubestemt levetid hverken i 2022 eller 2021. Ledelsens beregninger hvor vurderinger av muligheter og risiko innen milj\u00f8messig b\u00e6rekraft inng\u00e5r viser at denne konklusjonen er robust mot rimelige endringer i forutsetninger i fremtiden. Kritisk verdi for avkastnings- kravet p\u00e5 totalkapitalen etter skatt er samlet sett mellom 8,7 % og 30,5 %. Innenfor Havbruk har det historisk frem til 2012 v\u00e6rt en betydelig produksjonsvekst per lisens i Norge. Siden 2012 og frem til i dag har det v\u00e6rt begrenset vekst. Modellen legger til grunn en produktivitetsvekst p\u00e5 2%. Konsesjonene p\u00e5 hvitfisk eies av underkonsernet Ler\u00f8y Havfisk AS (skipseiende datterselskaper). Det er knyttet tilbudsplikt til de regionene konsesjonene er hjemmeh\u00f8rende, dvs. Troms og Finnmark og Nordland. Dette inneb\u00e6rer at kj\u00f8perne i den aktuelle regionen har fortrinnsrett p\u00e5 kj\u00f8p av fisken. Hvem denne tilbudsplikten er knyttet opp mot er fastsatt i konsesjonsbetingelsene for den enkelte konsesjonsenhet. Det kan v\u00e6re en region, men det kan ogs\u00e5 v\u00e6re en spesifikk kj\u00f8per. Prinsippet for prisfastsettelse er gjennomsnittsprisen som er oppn\u00e5dd p\u00e5 det aktuelle fiskeslaget de siste 14 dager hensyntatt tilstand, st\u00f8rrelse og kvalitet. Ler\u00f8y Havfisk AS er ogs\u00e5 p\u00e5lagt s\u00e5kalt \u00abindustriplikt\u00bb (aktivitetsplikt) i Stamsund, Melbu, Hammerfest, B\u00e5tsfjord, Honningsv\u00e5g og Kj\u00f8llefjord. Dette inneb\u00e6rer at konsesjonen er knyttet opp mot driften p\u00e5 anleggene p\u00e5 de respektive plassene. Ler\u00f8y Havfisk AS har imidlertid leid ut anleggene p\u00e5 disse stedene. Leietaker er Ler\u00f8y Norway Seafoods AS (konsern). Leietaker er ansvarlig for at driften blir opprettholdt. Dersom leietaker innstiller driften, ligger det betingelser i konsesjonsvilk\u00e5rene som forplikter Ler\u00f8y Havfisk AS til \u00e5 opprettholde driften p\u00e5 de nevnte steder. Ler\u00f8y Havfisk-konsernet eide ved utgangen av regnskaps\u00e5ret 29,6 torsk- og hysetr\u00e5lkonsesjoner, 31,9 seitr\u00e5l- konsesjoner, 8 reketr\u00e5lkonsesjoner og 2 vassildkonsesjoner i Norge. Konsesjonene er eid gjennom datter- datterselskapene Nordland Havfiske AS, Bokf\u00f8rt verdi immaterielle eiendeler per KGE Goodwill Konsesjoner Varemerke Sum Ler\u00f8y Seafood Group ASA 1 796 7 530 50 9 377 Br. Birkeland AS 169 572 0 741 Br. Birkeland Farming AS 21 174 0 195 Austral Group S.A.A 291 850 0 1 142 FoodCorp Chile S.A 0 393 0 393 Sum 2 279 9 519 50 11 847 Finnmark Havfiske AS og Hammerfest Industrifiske AS. Det er ikke gjort anskaffelser eller salg av kvoter/ rettigheter i 2022. En konsesjon p\u00e5 torsk, hyse og sei er en lisens som gir rettigheter til \u00e5 drive fiske etter hvitfisk med tr\u00e5l nord for 62. bredde- grad, samt i Nordsj\u00f8en i deler av \u00e5ret. Tilsvarende gir en reke og vassildkonsesjon rettigheter til \u00e5 fiske reke og vassild. I 2022 (2021) var det tillatt \u00e5 ha inntil fire (fire) kvoterenheter per fart\u00f8y, inklusiv fart\u00f8yets egen kvote. Kvantummet det er tillatt \u00e5 fiske per konsesjonsenhet blir hvert \u00e5r fastsatt av N\u00e6rings- og fiskeridepartementet. I tillegg kan det i l\u00f8pet av et \u00e5r bli foretatt overf\u00f8ringer mellom de forskjellige fart\u00f8ygrupper dersom en fart\u00f8ygruppe ikke klarer \u00e5 fiske sin andel av kvoten, s\u00e5kalte \u00abretildelinger\u00bb . En torskekonsesjon tilsvarte i 2022 (2021) en rett til \u00e5 fiske 1.154 (1.404) tonn med torsk, 465 (579) tonn med hyse og 531 (514) tonn med sei nord for 62. breddegrad. Sammenlignet med de endelige konsesjonsvolumene, etter retildelinger, for 2022 (2021) er dette en endring p\u00e5 -18% (+17%) p\u00e5 torsk, -20% (+17%) p\u00e5 hyse og +3% (+22%) p\u00e5 sei. I l\u00f8pet av \u00e5ret ble det foretatt kvote\u00f8kninger/retildeling p\u00e5 b\u00e5de hyse og sei. Rekekonsesjonene og vassildkonse- sjonene er ikke begrenset av kvantum. For \u00e5 \u00f8ke l\u00f8nnsomheten innen fiskeri, samt redusere antall fart\u00f8y i drift, har fiskerimyndighetene innf\u00f8rt ordninger der det gis anledning til \u00e5 samle flere kvoteenheter per fart\u00f8y mot at de fart\u00f8y som avgir sine kvoter, blir tatt ut av fiskeriregisteret p\u00e5 permanent basis. Hvert fart\u00f8y har en torsketr\u00e5ltillatelse, en s\u00e5kalt grunnkvote og i tillegg kan fart\u00f8yene ha strukturkvote for torsketr\u00e5l. Samlet sett kan et fart\u00f8y ikke ha flere enn fire kvoter per fiskeslag. Strukturkvotene har begrenset varighet alt etter hvilken ordning som var gjeldende da kvoten ble strukturert. Hovedsakelig er det to ordninger med henholdsvis 20 og 25 \u00e5rs varighet p\u00e5 strukturkvotene. Grensen g\u00e5r p\u00e5 strukturering f\u00f8r og etter 2007. De strukturkvoter som er gitt f\u00f8r 2007 har 25 \u00e5rs varighet regnet fra 2008, mens de som er strukturert etter 2007 har 20 \u00e5rs varighet. Hovedform\u00e5let med strukturordningene er \u00e5 redusere antall fart\u00f8y som deltar i et gitt fiskeri, og dermed legge til rette for forbedret l\u00f8nnsomhet for de gjenv\u00e6rende fart\u00f8yene, det vil si effektivisering innenfor et regulert rammeverk. For det andre skal ordningene bidra til \u00e5 tilpasse kapasiteten i fl\u00e5ten bedre til ressursgrunnlaget. Ved utl\u00f8p av tidsperioden p\u00e5 hhv. 20 og 25 \u00e5r faller strukturkvotene bort, og de totale kvotene blir fordelt p\u00e5 alle akt\u00f8rer i den aktuelle reguleringsgruppen som grunn- kvote. Grunnkvoter er tidsubegrenset. Ler\u00f8y HavfiskAS, og i begrenset grad LNWS, driver fiskeri i Norge i medhold av blant annet reglene i lov om retten til \u00e5 delta i fiske og fangst (deltakerloven). Ler\u00f8y Havfisk AS har dispensasjon fra kravet om at majoritetseier m\u00e5 v\u00e6re aktiv fisker. Deltakerloven og Ervervstillatelses- forskriften krever i slike tilfeller blant annet at enhver eierendring i selskaper som direkte eller indirekte eier fiskefart\u00f8y, skal godkjennes av relevante myndigheter. N\u00e6rings- og fiskeridepartementets godkjenning av LSGs erverv av aksjemajoriteten i Ler\u00f8y Havfisk AS i 2016 ble gitt basert p\u00e5 LSGs eierstruktur p\u00e5 tidspunktet for godkjenningen. Godkjenningen \u00e5pner for at fremtidige eierendringer i Ler\u00f8y Havfisk AS, LSG og AUSS ikke krever ny s\u00f8knad s\u00e5 lenge disse ikke medf\u00f8rer at LSG blir eier av mindre enn 60% av aksjene i Ler\u00f8y Havfisk AS, eller at AUSS blir eier av mindre enn 50% av aksjene i LSG. Det er likeledes en forutsetning for godkjenningen at det ikke skjer eierendringer som medf\u00f8rer at Laco AS direkte blir eier av mindre enn 55,55% av aksjene i AUSS. Eventuelle vesentlige eierendringer i Laco AS krever ogs\u00e5 godkjenning. For \u00f8vrig forutsettes det i godkjenningen at gjeldende vilk\u00e5r knyttet til fart\u00f8yenes tillatelser og strukturkvoter videref\u00f8res, samt at nasjonalitetskravet i deltakerloven \u00a7 5 tilfredsstilles. Av nasjonalitetskravet i deltakerloven \u00a7 5 f\u00f8lger at ervervstillatelse bare kan gis til den som er norsk statsborger eller likestilt med norsk statsborger. Etter bestemmelsens andre ledd bokstav a) er aksjeselskap, allmennaksjeselskap og annet selskap med begrenset ansvar likestilt med norsk statsborger n\u00e5r selskapets hovedkontor og styrets sete er i Norge, n\u00e5r styrets flertall, herunder styrelederen, best\u00e5r av norske statsborgere som er bosatt i Norge og har bodd her de to siste \u00e5rene, og n\u00e5r norske statsborgere eier aksjer eller andeler svarende til minst 6/10 av selskapets kapital og kan ut\u00f8ve stemmerett i selskapet med minst 6/10 av stemmene. Ler\u00f8y Havfisk AS, LSG og AUSS plikter to ganger i \u00e5ret \u00e5 sende inn en oversikt som viser aksjon\u00e6rsammen- setningen i selskapet, hvor ogs\u00e5 utenlandsk eierandel skal oppgis. Brudd p\u00e5 de ovennevnte konsesjonsbestemmelsene vil i sin ytterste konsekvens kunne medf\u00f8re at Ler\u00f8y Havfisk AS mister konsesjonsrettighetene sine. Br. Birkeland AS (BRBI) BRBI eier fire fiskefart\u00f8y, hvorav to fart\u00f8y er pelagiske ringnot/tr\u00e5lfart\u00f8y. De pelagiske fart\u00f8yene har hvert 681 basis- tonn ringnotkonsesjon og 1,425 tr\u00e5l- konsesjon. To fart\u00f8y fisket etter sn\u00f8krabbe, og har fabrikk om bord for ferdigstillelse av produktet. For konsesjoner knyttet til pelagisk fiskeri er megleranslag p\u00e5 omsetningsverdier lagt til grunn for testing av verdifall, og det viser god margin i forhold til bokf\u00f8rte verdier. Br. Birkeland Farming AS (BFARM) BFARM konsern eier syv konsesjoner for oppdrett av atlantisk laks p\u00e5 Vestlandet. Ved testing av mulig verdifall p\u00e5 konsesjoner knyttet til havbruk er det benyttet en diskonteringsrente (WACC) etter skatt p\u00e5 8%, ubetydelig vekst i produsert volum, og en inflasjonsrate p\u00e5 2%. Test av verdifall for BFARM, hvor vurderinger av muligheter og risiko innen milj\u00f8messig b\u00e6rekraft inng\u00e5r, ga ikke grunnlag for nedskrivning av goodwill eller immaterielle eiendeler med ubestemt levetid hverken i 2022 eller 2021. FoodCorp Chile S.A. (FC) FC er et helintegrert fiskeriselskap innen fangst, videreforedling og salg. FC har fiskerettigheter etter hestmakrell, makrell, sardin og anchoveta i Chile. Selskapet hadde i 2022 8,6% av kvoten for hest- makrell, for fl\u00e5tegruppen som selskapets fart\u00f8y tilh\u00f8rer i Chile. FC leverer frosne produkter og hermetikk for direkte konsum, samt fiskemel og -olje. FC baserer virksomheten p\u00e5 villfanget fisk, og b\u00e6rekraftig forvaltning av ressursene er grunnpilaren for \u00e5 bevare varige verdier knyttet til konsesjonene. Videre vil naturlige v\u00e6rfenomener p\u00e5virke forholdene i havet og kunne gi kortperiodisk p\u00e5virkning av biomassen og derav st\u00f8rrelsen p\u00e5 kvotene fra \u00e5r til \u00e5r. Hestmakrellbestanden i det s\u00f8rlige Stillehavet har v\u00e6rt hardt beskattet, og det lykkes ikke f\u00f8r i 2011 \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass en felles forvaltning av bestanden. Forvaltningen ivaretas av South Pacific Regional Fisheries Management Organisation (SPRFMO) som foretar m\u00e5linger og estimerer st\u00f8rrelsen p\u00e5 bestanden som igjen danner grunnlag for den totale kvotefastsettelsen for det enkelte \u00e5r. Det ble i 2012 for f\u00f8rste gang fastsatt totale kvoter (TAC), og dette p\u00e5 et sv\u00e6rt lavt niv\u00e5 historisk. For \u00e5 ivareta oppbygging av biomassen har kvotene i de etterf\u00f8lgende \u00e5rene bare hatt en svak \u00f8kning. Den konservative forvaltningen medf\u00f8rte at SPRFMO, h\u00f8sten 2017, kunne rapportere at biomassen hadde n\u00e5dd et b\u00e6rekraftig niv\u00e5 og at de derfor kunne anbefale en vekst p\u00e5 17% i kvotene for 2018. Kvotene for 2021 og 2022 \u00f8kte med 15% begge \u00e5r. Som en ytterligere bekreftelse p\u00e5 at biomassen er god ble kvotene for 2023 \u00f8kt med 20%. Ved testing av mulig verdifall er det benyttet kontantstr\u00f8mmer etter skatt og tilsvarende en diskonteringsrente (WACC) etter skatt p\u00e5 10,7%, nominell vekstrate p\u00e5 2,0% og forventet inflasjon p\u00e5 2,0%. Modellen forutsetter prisforventninger for produktene basert p\u00e5 rapporten OECD- FAO Agricultural Outlook 2022-2031. Modellen benytter dagens kostnadsniv\u00e5 regulert for vekst. R\u00e5stoffvolum som er lagt til grunn i modellen er basert p\u00e5 SPRFMO sine modeller. Det er etter dette lagt inn en gradvis \u00f8kning. Modellen antar i terminalleddet en totalkvote for Chile p\u00e5 hestmakrell i st\u00f8rrelsesorden 931.000 tonn. Test av verdifall for FC hvor vurderinger av muligheter og risiko innen milj\u00f8messig b\u00e6rekraft inng\u00e5r, ga ikke grunnlag for nedskrivning av immaterielle eiendeler med ubestemt levetid i 2022. 0 100 200 300 400 500 600 700 800 2022 2021 2020 2019 2018 2017 2016 2015 2014 2013 2012 Hestmakrell kvoter og fangst i Chile (figur i 1.000 tonn) * Combined catch of Chilean EEZ and HS ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfIntangibleAssetsAndGoodwillExplanatory",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f9075": {
"value": "NOTE 11 Varige driftsmidler 2021 Tomter Prosjekter under arbeid Bygninger/ fast eiendom Maskiner og anlegg Skip Sum Per 01.01. Anska\ufb00elseskost 443 404 5 784 8 596 6 130 21 356 Akkumulerte avskrivninger 0 -1 -1 579 -5 252 -2 754 -9 586 Akkumulerte nedskrivninger -16 0 -48 -15 -207 -286 Balansef\u00f8rt verdi 01.01. 426 403 4 155 3 329 3 170 11 484 Balansef\u00f8rt verdi 01.01. 426 403 4 155 3 329 3 170 11 484 Omregningsdi\ufb00eranser -6 -5 -29 -33 -8 -81 Reklassi\ufb01sering 0 -228 74 225 57 128 Overtakelse ved virksomhetssammenslutning 59 1 107 121 0 287 Tilgang 78 591 239 627 869 2 403 Avgang -8 0 -109 -55 -115 -287 Avskrivning 0 0 -362 -733 -433 -1 529 Akk. avskrivninger p\u00e5 avganger 0 0 57 45 7 109 Reklassi\ufb01sering avhendet virksomhet 0 0 -20 -139 0 -159 Nedskrivning -6 0 0 -6 0 -13 Reversering av nedskrivning 0 0 1 0 0 1 Bokf\u00f8rt verdi 31.12. 542 761 4 112 3 380 3 547 12 344 2021 Tomter Prosjekter under arbeid Bygninger/ fast eiendom Maskiner og anlegg Skip Sum Per 31.12. Anska\ufb00elseskost 564 762 6 059 9 414 6 893 23 692 Akkumulerte avskrivninger 0 -1 -1 899 -6 014 -3 138 -11 050 Akkumulerte nedskrivninger -22 0 -47 -21 -208 -297 Bokf\u00f8rt verdi 31.12. 542 761 4 112 3 380 3 547 12 344 Bokf\u00f8rt verdi av bruksretteiendeler som er inkludert ovenfor 0 0 629 1 411 1 066 3 106 Avskrivning p\u00e5 bruksretteiendeler som er inkludert ovenfor 0 0 62 290 189 542 2022 Tomter Prosjekter under arbeid Bygninger/ fast eiendom Maskiner og anlegg Skip Sum Per 31.12. Anska\ufb00elseskost 645 424 7 206 10 623 7 975 26 874 Akkumulerte avskrivninger 0 -1 -2 358 -6 912 -3 822 -13 091 Akkumulerte nedskrivninger -25 0 -50 -13 -213 -301 Bokf\u00f8rt verdi 31.12. 620 423 4 799 3 698 3 940 13 480 Bruksretteiendeler som er inkludert ovenfor 0 0 530 1 380 1 312 3 222 Avskrivning p\u00e5 bruksretteiendeler som er inkludert ovenfor 0 0 67 270 276 613 2022 Tomter Prosjekter under arbeid Bygninger/ fast eiendom Maskiner og anlegg Skip Sum Balansef\u00f8rt verdi 01.01 542 761 4 112 3 380 3 547 12 344 Omregningsdi\ufb00eranser 17 10 65 64 98 255 Reklassi\ufb01sering 39 -1 060 666 146 223 15 Overtakelse ved virksomhetssammenslutning 0 0 6 0 0 6 Tilgang 21 711 383 859 661 2 634 Avgang 0 0 -36 -126 -177 -339 Avskrivning 0 0 -420 -711 -520 -1 651 Akk. avskrivninger p\u00e5 avganger 0 0 22 85 107 214 Reversering av nedskrivning 0 0 1 0 0 1 Bokf\u00f8rt verdi 31.12. 620 423 4 798 3 698 3 940 13 480 NOTE 17 Renteb\u00e6rende gjeld Vilk\u00e5rene for langsiktig l\u00e5n foruten obligasjonsl\u00e5nene, medf\u00f8rer at virkelig verdi er estimert til \u00e5 v\u00e6re lik bokf\u00f8rt verdi per 31.12.2022, justert for virkelig verdi av rentebytteavtaler. Tre av obligasjonsl\u00e5nene er s\u00e5kalt gr\u00f8nne. Det betyr at det er etablert et gr\u00f8nt ramme- verk som setter regler for hvordan provenyet fra l\u00e5nene anvendes. * F\u00f8rste \u00e5rs avdrag p\u00e5 gjeld som forfaller til betaling i 2023 er klassi\ufb01sert som kortsiktig gjeld i balansen. Langsiktig gjeld 2022 2021 Pantel\u00e5n 4 467 4 674 Obligasjonsl\u00e5n 1 501 1 990 Andre l\u00e5n 1 30 Leieforpliktelse overfor kredittinstitusjoner 903 1 025 Sum langsiktig gjeld 6 872 7 718 Kortsiktig gjeld 2022 2021 Kassekreditt 1 153 583 Pantel\u00e5n 610 732 Obligasjonsl\u00e5n 500 0 Leieforpliktelse overfor kredittinstitusjoner 345 265 Sum kortsiktig gjeld 2 609 1 580 Sum langsiktig og kortsiktig gjeld 9 480 9 298 Netto renteb\u00e6rende gjeld Betalingsmidler 4 339 5 329 Sum netto renteb\u00e6rende gjeld (ref note 28) 5 140 3 969 Langsiktig leieforpliktelser overfor andre enn kredittinstitusjoner 1 528 1382 Kortsiktig leieforpliktelser overfor andre enn kredittinstitusjoner 323 277 Leieforpliktelser overfor andre enn kredittinstitusjoner 1 851 1 660 Sum langsiktig og kortsiktig gjeld 11 331 10 958 Betalingsmidler -4 340 -5 329 Sum netto renteb\u00e6rende gjeld inkl. leieforpliktelser overfor andre enn kredittinstitusjoner 6 991 5 630 Avdragspro\ufb01l p\u00e5 renteb\u00e6rende gjeld 2023* 2024 2025 2026 2027 Deretter Sum* Pantel\u00e5n* 610 599 1 181 355 611 1 721 5 077 Kassekreditt 1 153 0 0 0 0 0 1 153 Obligasjonsl\u00e5n 500 8 0 500 500 494 2 002 Leieforpliktelse overfor kredittinstitusjoner 345 211 167 157 130 238 1 248 Annen langsiktig gjeld 0 9 2 2 2 -15 0 Sum 2 609 826 1 349 1 014 1 243 2 438 9 480 Avdragspro\ufb01l p\u00e5 langsiktig ikke renteb\u00e6rende gjeld Leieforpliktelser overfor andre enn kredittinstitusjoner 323 264 257 236 235 536 1 851 Sum 323 264 257 236 235 536 1 851 Sum 2 932 1 090 1 606 1 250 1 478 2 974 11 331 NOTE 17 forts. Renteb\u00e6rende gjeld Gjeld sikret ved pant 2022 2021 Kortsiktig gjeld 1 334 745 Langsiktig gjeld 4 634 6 013 Gjeld til kredittinstitusjoner, inkl. \ufb01nansielle leieavtaler 5 968 6 758 Eiendeler stilt som sikkerhet Driftsmidler 8 342 6 000 Konsesjoner * 1 430 1 643 Varelager 12 845 Biologiske eiendeler 7 579 6 137 Aksjer 1 441 1 380 Kundefordringer 1 192 1 360 Bruksretteiendeler leaset fra kredittinstitusjoner 52 1 070 Sum eiendeler stilt som sikkerhet 20 048 18 435 * Konsesjonsverdi ekskl. merverdier allokert i forbindelse med oppkj\u00f8psanalyser. Aksjer i BRBI og BFARM er stilt som sikkerhet for AUSS sine bankl\u00e5n p\u00e5 NOK 68,2 millioner. Eiendeler som innehas av LSG, BRBI og BFARM er ogs\u00e5 stilt som sikkerhet for deres separate og individuelle l\u00e5n, og er medregnet i tallene som er presentert ovenfor. Vilk\u00e5rene for langsiktig l\u00e5n inklusiv obligasjonsl\u00e5nene, medf\u00f8rer at virkelig verdi er estimert til \u00e5 v\u00e6re omtrent lik bokf\u00f8rt verdi per 31.12.2022, justert for virkelig verdi av rentebytteavtaler. Tre av obligasjonsl\u00e5nene som ble tatt opp i 2021 og er s\u00e5kalt gr\u00f8nne. Det betyr at det er etablert et gr\u00f8nt rammeverk som setter regler for hvordan provenyet fra l\u00e5nene anvendes. Obligasjonsl\u00e5nene er notert p\u00e5 Oslo B\u00f8rs, og virkelig verdi er beregnet til bokf\u00f8rt verdi. Bokf\u00f8rt bel\u00f8p p\u00e5 kortsiktig gjeld er til virkelig verdi. Neste forfall p\u00e5 obligasjonsl\u00e5n er i juni 2023. Konsernet er eksponert for renteendringer p\u00e5 l\u00e5nene basert p\u00e5 f\u00f8lgende reprisingsstruktur 2022 2021 6 m\u00e5neder eller mindre 8 333 8 111 6 - 12 m\u00e5neder 0 0 1 - 5 \u00e5r 647 0 Over 5 \u00e5r 498 1 182 Sum 9 477 9 293 Bokf\u00f8rt verdi av konsernets l\u00e5n i ulike valutaer er som f\u00f8lger 2022 2021 NOK 8 059 8 018 SEK 111 109 DKK 217 137 USD 735 766 EUR 348 258 Andre valuta 7 11 Sum 9 477 9 298 Kassekreditt 2022 2021 Kassekreditt 1 153 583 Ubrukt kassekreditt 3 193 3 681 Limit kassekreditt 4 346 4 263 Ubenyttet trekkfasilitet 734 1 875 FINANSIELLE COVENANTS Finansieringen ligger nede i det enkelte datterselskap og de har sine egne covenants. Konsernet har ikke brutt noen covenants gjennom regnskaps\u00e5ret 2022 og er ikke i brudd per 31.12.2022. NOTE 23 Leieavtaler Bruksretteiendeler Tomter Bygninger fast eiendom Maskiner og anlegg Skip Sum bruksrett eiendeler Herav fra kreditt- institusjoner Herav fra andre Per 01.01.2021 Anska\ufb00elseskost 45 710 1 954 1 423 4 132 2 359 1 776 Akkumulerte avskrivninger -4 -122 -543 -357 -1 026 -529 -500 Balansef\u00f8rt verdi 01.01.2021 41 588 1 411 1 066 3 106 1 830 1 276 Regnskaps\u00e5ret 2021 Balansef\u00f8rt verdi 01.01. 41 588 1 411 1 066 3 106 1 830 1 276 Omregningsdi\ufb00eranser 0 -6 -3 0 -10 -8 -2 Tilgang nye bruksretteiendeler 14 33 341 655 1 043 246 796 Avgang 0 -44 -6 -108 -158 -39 -119 \u00c5rets avskrivninger -4 -58 -290 -213 -566 -240 -326 \u00c5rets nedskrivninger 0 0 12 0 12 12 0 Reklassi\ufb01sering 0 -46 -80 -237 -363 0 -363 Balansef\u00f8rt verdi 31.12.2021 91 466 1 385 1 163 3 064 1 801 1 262 Per 31.12.2021 Anska\ufb00elseskost 59 646 2 218 1 733 4 656 2 570 2 089 Akkumulerte avskrivninger -8 -180 -833 -570 -1 592 -769 -826 Balansef\u00f8rt verdi 31.12.2021 50 467 1 385 1 163 3 064 1 801 1 262 Herav beheftet med pant 1 801 Regnskaps\u00e5ret 2022 Balansef\u00f8rt verdi 01.01.2022 50 467 1 385 1 163 3 064 1 801 1 262 Omregningsdi\ufb00eranser 0 5 6 0 11 9 2 Tilgang nye bruksretteiendeler 2 87 271 443 803 230 572 Avgang -13 0 -14 -31 -57 -2 -54 \u00c5rets avskrivninger -6 -61 -270 -276 -613 -231 -382 Reklassi\ufb01sering 0 0 1 13 15 0 15 Balansef\u00f8rt verdi 31.12.2022 34 498 1 379 1 312 3 222 1 806 1 416 Per 31.12.2022 Anska\ufb00elseskost 48 738 2 483 2 159 5 428 2 807 2 624 Akkumulerte avskrivninger -14 -241 -1 103 -847 -2 206 -1 000 -1 208 Balansef\u00f8rt verdi 31.12.2022 34 497 1 379 1 312 3 222 1 806 1 416 Herav beheftet med pant 1 806 Leieforpliktelser bruksretteiendeler 01.01.2022 Endringer i 2022 31.12.2022 Leieforpliktelser overfor andre enn kredittinstitusjoner Langsiktig del (ref note 17 og 23) 1 382 145 1 527 Kortsiktig del (ref note 17 og 23) 277 46 323 Sum 1 659 191 1 850 Leieforpliktelser overfor kredittinstitusjoner Langsiktig del (ref note 17 og 23) 1 025 -122 903 Kortsiktig del (ref note 17 and 23) 265 80 345 Sum 1 290 -42 1 248 Samlede leieforpliktelser p\u00e5 bruksretteiendeler Langsiktig del (ref note 17 og 23) 2 407 23 2 430 Kortsiktig del (ref note 17 og 23) 542 126 668 Sum 2 949 149 3 098 Rentekostnader bruksretteiendeler Note 2022 2021 Rentekostnader knyttet til leieforpliktelse overfor kredittinstitusjoner 19 41 29 Rentekostnader knyttet til leieforpliktelser overfor andre 19 67 55 Rentekostnader knyttet til leieforpliktelser 108 84 Leide eiendeler bokf\u00f8rt som leieavtaler er spesifisert i note 11 og 23. ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfLeasesExplanatory",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f9076": {
"value": "NOTE 11 Varige driftsmidler 2021 Tomter Prosjekter under arbeid Bygninger/ fast eiendom Maskiner og anlegg Skip Sum Per 01.01. Anska\ufb00elseskost 443 404 5 784 8 596 6 130 21 356 Akkumulerte avskrivninger 0 -1 -1 579 -5 252 -2 754 -9 586 Akkumulerte nedskrivninger -16 0 -48 -15 -207 -286 Balansef\u00f8rt verdi 01.01. 426 403 4 155 3 329 3 170 11 484 Balansef\u00f8rt verdi 01.01. 426 403 4 155 3 329 3 170 11 484 Omregningsdi\ufb00eranser -6 -5 -29 -33 -8 -81 Reklassi\ufb01sering 0 -228 74 225 57 128 Overtakelse ved virksomhetssammenslutning 59 1 107 121 0 287 Tilgang 78 591 239 627 869 2 403 Avgang -8 0 -109 -55 -115 -287 Avskrivning 0 0 -362 -733 -433 -1 529 Akk. avskrivninger p\u00e5 avganger 0 0 57 45 7 109 Reklassi\ufb01sering avhendet virksomhet 0 0 -20 -139 0 -159 Nedskrivning -6 0 0 -6 0 -13 Reversering av nedskrivning 0 0 1 0 0 1 Bokf\u00f8rt verdi 31.12. 542 761 4 112 3 380 3 547 12 344 2021 Tomter Prosjekter under arbeid Bygninger/ fast eiendom Maskiner og anlegg Skip Sum Per 31.12. Anska\ufb00elseskost 564 762 6 059 9 414 6 893 23 692 Akkumulerte avskrivninger 0 -1 -1 899 -6 014 -3 138 -11 050 Akkumulerte nedskrivninger -22 0 -47 -21 -208 -297 Bokf\u00f8rt verdi 31.12. 542 761 4 112 3 380 3 547 12 344 Bokf\u00f8rt verdi av bruksretteiendeler som er inkludert ovenfor 0 0 629 1 411 1 066 3 106 Avskrivning p\u00e5 bruksretteiendeler som er inkludert ovenfor 0 0 62 290 189 542 2022 Tomter Prosjekter under arbeid Bygninger/ fast eiendom Maskiner og anlegg Skip Sum Per 31.12. Anska\ufb00elseskost 645 424 7 206 10 623 7 975 26 874 Akkumulerte avskrivninger 0 -1 -2 358 -6 912 -3 822 -13 091 Akkumulerte nedskrivninger -25 0 -50 -13 -213 -301 Bokf\u00f8rt verdi 31.12. 620 423 4 799 3 698 3 940 13 480 Bruksretteiendeler som er inkludert ovenfor 0 0 530 1 380 1 312 3 222 Avskrivning p\u00e5 bruksretteiendeler som er inkludert ovenfor 0 0 67 270 276 613 2022 Tomter Prosjekter under arbeid Bygninger/ fast eiendom Maskiner og anlegg Skip Sum Balansef\u00f8rt verdi 01.01 542 761 4 112 3 380 3 547 12 344 Omregningsdi\ufb00eranser 17 10 65 64 98 255 Reklassi\ufb01sering 39 -1 060 666 146 223 15 Overtakelse ved virksomhetssammenslutning 0 0 6 0 0 6 Tilgang 21 711 383 859 661 2 634 Avgang 0 0 -36 -126 -177 -339 Avskrivning 0 0 -420 -711 -520 -1 651 Akk. avskrivninger p\u00e5 avganger 0 0 22 85 107 214 Reversering av nedskrivning 0 0 1 0 0 1 Bokf\u00f8rt verdi 31.12. 620 423 4 798 3 698 3 940 13 480 ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfPropertyPlantAndEquipmentExplanatory",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f9419": {
"value": "FINANSIELLE RISIKOFAKTORER Konsernets aktiviteter medf\u00f8rer ulike typer finansiell risiko: markedsrisiko (inkludert valutarisiko, kontantstr\u00f8m- og virkelig verdi renterisiko og prisrisiko), kredittrisiko, likviditetsrisiko og kontantstr\u00f8mrisiko knyttet til endring i markedsrenter. Konsernets overordnede risikostyringsplan fokuserer p\u00e5 kapital- markedenes uforutsigbarhet og fors\u00f8ker \u00e5 minimalisere de potensielle negative effektene p\u00e5 konsernets finansielle resultater. Konsernet benytter finansielle derivater i noen grad for \u00e5 sikre seg mot visse risikoer. MARKEDSRISIKO (i) Valutarisiko Konsernet opererer internasjonalt og er eksponert for valutarisiko i flere valutaer. Denne risikoen er s\u00e6rlig relevant i forhold til USD, EUR, CLP og PEN. Valutarisiko oppst\u00e5r fra fremtidige transaksjoner, balansef\u00f8rte eiendeler og forpliktelser og nettoinvesteringer i utenlandsk virksomhet. For \u00e5 h\u00e5ndtere valutarisikoen har enhetene i konsernet valutaterminkontrakter i tillegg til uttak og innskudd p\u00e5 flervalutakonti. Endringer i valutakurser som p\u00e5virker betalingsmidler, kundefordringer, andre fordringer, og gjeld i andre valutaer enn enhetenes funksjonelle valutaer vil ha en direkte p\u00e5virkning p\u00e5 konsernets resultatregnskap ved \u00e5rsslutt. Dersom NOK i forhold til USD var 10% sterkere/svakere per 31.12.2022 og alle andre variabler var konstante ville det f\u00f8re til et h\u00f8yere/lavere resultat f\u00f8r skatt p\u00e5 MNOK 29. Endringen er beregnet med utgangspunkt i konsernets valuta- eksponering p\u00e5 kundefordringer, leverand\u00f8rgjeld og valuta gevinster/tap i forbindelse med omregning av netto renteb\u00e6rende gjeld i USD. Dersom NOK i forhold til EUR var 10% svakere/sterkere per 31.12.2022 og alle andre variabler var konstante ville dette f\u00f8re til et lavere/h\u00f8yere resultat f\u00f8r skatt p\u00e5 MNOK 82. Endringen er beregnet med utgangspunkt i konsernets valuta- eksponering p\u00e5 betalingsmidler, kunde- fordringer, leverand\u00f8rgjeld og valuta gevinster/tap i forbindelse med omregning av netto renteb\u00e6rende gjeld i Euro. Tilsvarende endringer i valutakurser ved \u00e5rsslutt p\u00e5 andre valutaer er vurdert til ikke \u00e5 ha vesentlig effekt p\u00e5 netto resultat i konsernet. (ii) Prisrisiko Via datterselskapet LSG er konsernet vesentlig eksponert for prisrisiko grunnet de fluktuerende markedsprisene p\u00e5 laks, \u00f8rret og hvitfisk. For \u00e5 redusere denne risikoen har LSG som m\u00e5lsetning \u00e5 omsette visse deler av selskapets produkter til faste priser. Konsernet er dessuten eksponert for endringer i pris p\u00e5 andre produkter som omsettes, i hovedsak fiskemel, fiskeolje og konsumprodukter. F\u00f8r salg gjennomf\u00f8res, vurderer den stedlige ledelsen om prisniv\u00e5et er forenlig med fastsatte fortjenestem\u00e5l. Konsernet er i tillegg eksponert for prisendringer relatert til innkj\u00f8p av pelagiske r\u00e5varer. Prisrisikoen som er angitt her er ikke sikret med avledede finansinstrumenter. (iii) Kontantstr\u00f8m og virkelig verdi renterisiko Konsernets renterisiko er knyttet til langsiktige l\u00e5n. L\u00e5n med flytende rente medf\u00f8rer en renterisiko for konsernets kontantstr\u00f8m. Fastrente utsetter konsernet for virkelig verdi renterisiko. Konsernet s\u00f8ker \u00e5 redusere renterisiko ved \u00e5 inng\u00e5 rentebytteavtaler (flytende- til-fast) for deler av l\u00e5neportef\u00f8ljen. Slike rentebytteavtaler har den \u00f8konomiske effekten at man konverterer l\u00e5n med flytende rente til fast rente. Per 31.12.2022 har konsernet en samlet tap p\u00e5 MNOK 12 (etter skatt) knyttet til rentebytteavtalene. Dersom renteniv\u00e5et hadde v\u00e6rt 0,5% h\u00f8yere (lavere) gjennom \u00e5ret, alt annet likt, ville resultat f\u00f8r skatt blitt redusert (\u00f8kt) med MNOK 20 i 2022 og MNOK 14 i 2021 som f\u00f8lge av flytende rente p\u00e5 l\u00e5n og innskudd. Sensitivitetsanalysen er basert p\u00e5 netto renteb\u00e6rende gjeld ved \u00e5rsslutt i 2022 og 2021, hensyntatt inng\u00e5tte rentebytteavtaler. Bel\u00f8p i NOK mill \u00d8kning/reduksjon i rentepoeng 2022 2021 P\u00e5virkning resultat f\u00f8r skatt +/- 50 -/+ 22 -/+ 14 KREDITTRISIKO Kredittrisiko oppst\u00e5r i transaksjoner med derivater, innskudd i banker og finans- institusjoner i tillegg til transaksjoner med grossist- og sluttkunder, herunder utest\u00e5ende fordringer og faste avtaler. Ettersom alt salg mot sluttkunde i hovedsak skjer p\u00e5 kreditt, har konsernet etablert rutiner med det form\u00e5l at salg kun skjer til kunder med tilfredsstillende kredittverdighet. Det blir foretatt en kvalitativ vurdering basert p\u00e5 blant annet kundens finansielle stilling og historikk. Individuelle grenser for risikoeksponering settes basert p\u00e5 interne og eksterne vurderinger av kredittverdighet samt retningslinjer fra styret. Etterlevelse av rutiner overv\u00e5kes l\u00f8pende. For virksomheten i Europa er konsernets kundefordringer i hovedsak dekket av kredittforsikring som sikrer 90% av p\u00e5lydende. For virksomhetene i S\u00f8r- Amerika benyttes i stor grad remburs og forskuddsbetaling. Motpart ved derivatkontrakter og finansplasseringer er begrenset til finansinstitusjoner med h\u00f8y kredittverdighet og andre parter som har stilt betryggende sikkerhet. Noten om fordringer gir ytterligere opplysninger om kredittrisiko. LIKVIDITETSRISIKO Forsiktig styring av likviditetsrisiko inneb\u00e6rer \u00e5 vedlikeholde en tilstrekkelig beholdning av likvider og omsettelige verdipapirer, \u00e5 ha finansieringsmuligheter i form av et tilstrekkelig antall sikre trekkrettigheter og evne til \u00e5 lukke markedsposisjoner. Med henblikk p\u00e5 bransjens dynamiske natur, har konsernet som m\u00e5lsetting \u00e5 opprettholde fleksibiliteten i finansieringen ved \u00e5 ha innvilget kreditt tilgjengelig. Ledelsen overv\u00e5ker konsernets likviditets- reserve (best\u00e5ende av l\u00e5nefasilitet og kontantekvivalenter) gjennom rullerende prognoser basert p\u00e5 forventet kontant- str\u00f8m. Dette utf\u00f8res lokalt i de operasjonelle selskaper i konsernet, og i samsvar med praksis og grenser fastsatt av konsernet. Tabellen nedenfor spesifiserer konsernets finansielle forpliktelser som ikke er derivater, klassifisert i henhold til forfallsstruktur. Bel\u00f8pene i tabellen er udiskonterte kontraktsmessige kontantstr\u00f8mmer, og inkluderer b\u00e5de avdrag og estimerte fremtidige rentekostnader. 31.12.2022 Mindre enn 1 \u00e5r 1-2 \u00e5r 3-5 \u00e5r Over 5 \u00e5r Sum L\u00e5negjeld 2 360 2 028 2 362 2 292 9 042 Leieforpliktelse bruksretteiendeler overfor kredittinstitusjoner 380 423 310 252 1 365 Leieforpliktelse bruksretteiendeler overfor andre enn kredittinstitusjoner 379 605 523 597 2 104 Leverand\u00f8rgjeld og annen gjeld (ekskl. lovp\u00e5lagte forpliktelser) 3 505 0 0 0 3 505 Sum 6 624 3 056 3 195 3 141 16 016 31.12.2021 Mindre enn 1 \u00e5r 1-2 \u00e5r 3-5 \u00e5r Over 5 \u00e5r Sum L\u00e5negjeld 1 505 2 368 1 972 3 010 8 856 Leieforpliktelse bruksretteiendeler overfor kredittinstitusjoner 290 641 271 160 1 362 Leieforpliktelse bruksretteiendeler overfor andre enn kredittinstitusjoner 326 514 412 644 1 896 Leverand\u00f8rgjeld og annen gjeld (ekskl. lovp\u00e5lagte forpliktelser) 2 985 0 0 0 2 985 Sum 5 107 3 523 2 655 3 814 15 099 KAPITALSTYRING Konsernets objektive m\u00e5l med styring av kapitalen er \u00e5 opprettholde konsernets evne til fortsatt drift for \u00e5 kunne sikre avkastning for aksjon\u00e6rene og fordeler for andre interesser, og for \u00e5 optimalisere kapitalstrukturen for \u00e5 redusere konsernets kapitalkostnader. For \u00e5 opprettholde eller justere kapitalstrukturen, m\u00e5 konsernet vurdere det bel\u00f8psmessige utbytte som utbetales til aksjon\u00e6rene, tilbakebetaling av kapital til aksjon\u00e6rene, utstede nye aksjer eller selge eiendeler for \u00e5 redusere gjeld. For ytterligere informasjon om utbytte- politikken se note 5. Konsernet overv\u00e5ker kapitalforvaltningen med utgangspunkt i niv\u00e5et p\u00e5 gearingen. Gearingen beregnes ved at netto rente- b\u00e6rende gjeld deles p\u00e5 totalkapitalen. Netto gjeld er kalkulert ved \u00e5 ta total renteb\u00e6rende gjeld, og trekke fra renteb\u00e6rende eiendeler og kontanter og kontantekvivalenter. Totalkapitalen er kalkulert ved \u00e5 ta total egenkapital, som vist i balansen, pluss netto gjeld. Gearing per 31.12.2022 og 31.12.2021 er vist under: 2022 2021 Totale l\u00e5n (note 17) 9 480 9 298 Minus betalingsmidler 4 340 5 329 Netto renteb\u00e6rende gjeld (ref note 28) 5 140 3 970 Total egenkapital 28 117 25 187 Totalkapital 33 257 29 157 Gjeldsgrad 15 % 14 % NOTE 12 forts. Finansielle instrumenter VURDERING AV VIRKELIG VERDI Virkelig verdi av finansielle instrumenter som handles i aktive markeder (slik som verdipapirer som er tilgjengelige for salg eller til virkelig verdi over resultatet) er basert p\u00e5 omsetningskurs p\u00e5 balansedagen. Omsetningskursen som benyttes for finansielle eiendeler er gjeldende kj\u00f8pskurs. Ingen av aksjene som kategoriseres som tilgjengelig for salg omsettes i et aktivt marked. Virkelig verdi av finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked (for eksempel enkelte OTC derivater) bestemmes ved \u00e5 bruke verdsettelses- teknikker. Konsernet bruker ulike metoder og gj\u00f8r forutsetninger basert p\u00e5 markeds- forholdene som eksisterer p\u00e5 hver balansedag. Andre teknikker, slik som diskontert verdi p\u00e5 fremtidige kontant- str\u00f8mmer benyttes ogs\u00e5 i enkelte tilfeller. Virkelig verdi p\u00e5 forwardkontrakter i utenlandsk valuta beregnes ved \u00e5 benytte kursene i forwardmarkedet p\u00e5 balansedagen. P\u00e5lydende minus nedskrivninger for inntrufne tap p\u00e5 kundefordringer og leverand\u00f8rgjeld antas omtrent \u00e5 tilsvare postenes virkelig verdi. Virkelig verdi p\u00e5 finansielle forpliktelser (som beregnes for noteform\u00e5l) estimeres ved \u00e5 diskontere fremtidige kontraktsfestede kontant- str\u00f8mmer med konsernets alternative markedsrente for tilsvarende finansielle instrumenter. I konsernet anses det at virkelig verdi for alle amortisert kost eiendeler og gjeld er tiln\u00e6rmet lik bokf\u00f8rt verdi. ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfFinancialRiskManagementExplanatory",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f9435": {
"value": "MARKEDSRISIKO (i) Valutarisiko Konsernet opererer internasjonalt og er eksponert for valutarisiko i flere valutaer. Denne risikoen er s\u00e6rlig relevant i forhold til USD, EUR, CLP og PEN. Valutarisiko oppst\u00e5r fra fremtidige transaksjoner, balansef\u00f8rte eiendeler og forpliktelser og nettoinvesteringer i utenlandsk virksomhet. For \u00e5 h\u00e5ndtere valutarisikoen har enhetene i konsernet valutaterminkontrakter i tillegg til uttak og innskudd p\u00e5 flervalutakonti. Endringer i valutakurser som p\u00e5virker betalingsmidler, kundefordringer, andre fordringer, og gjeld i andre valutaer enn enhetenes funksjonelle valutaer vil ha en direkte p\u00e5virkning p\u00e5 konsernets resultatregnskap ved \u00e5rsslutt. Dersom NOK i forhold til USD var 10% sterkere/svakere per 31.12.2022 og alle andre variabler var konstante ville det f\u00f8re til et h\u00f8yere/lavere resultat f\u00f8r skatt p\u00e5 MNOK 29. Endringen er beregnet med utgangspunkt i konsernets valuta- eksponering p\u00e5 kundefordringer, leverand\u00f8rgjeld og valuta gevinster/tap i forbindelse med omregning av netto renteb\u00e6rende gjeld i USD. Dersom NOK i forhold til EUR var 10% svakere/sterkere per 31.12.2022 og alle andre variabler var konstante ville dette f\u00f8re til et lavere/h\u00f8yere resultat f\u00f8r skatt p\u00e5 MNOK 82. Endringen er beregnet med utgangspunkt i konsernets valuta- eksponering p\u00e5 betalingsmidler, kunde- fordringer, leverand\u00f8rgjeld og valuta gevinster/tap i forbindelse med omregning av netto renteb\u00e6rende gjeld i Euro. Tilsvarende endringer i valutakurser ved \u00e5rsslutt p\u00e5 andre valutaer er vurdert til ikke \u00e5 ha vesentlig effekt p\u00e5 netto resultat i konsernet. (ii) Prisrisiko Via datterselskapet LSG er konsernet vesentlig eksponert for prisrisiko grunnet de fluktuerende markedsprisene p\u00e5 laks, \u00f8rret og hvitfisk. For \u00e5 redusere denne risikoen har LSG som m\u00e5lsetning \u00e5 omsette visse deler av selskapets produkter til faste priser. Konsernet er dessuten eksponert for endringer i pris p\u00e5 andre produkter som omsettes, i hovedsak fiskemel, fiskeolje og konsumprodukter. F\u00f8r salg gjennomf\u00f8res, vurderer den stedlige ledelsen om prisniv\u00e5et er forenlig med fastsatte fortjenestem\u00e5l. Konsernet er i tillegg eksponert for prisendringer relatert til innkj\u00f8p av pelagiske r\u00e5varer. Prisrisikoen som er angitt her er ikke sikret med avledede finansinstrumenter. (iii) Kontantstr\u00f8m og virkelig verdi renterisiko Konsernets renterisiko er knyttet til langsiktige l\u00e5n. L\u00e5n med flytende rente medf\u00f8rer en renterisiko for konsernets kontantstr\u00f8m. Fastrente utsetter konsernet for virkelig verdi renterisiko. Konsernet s\u00f8ker \u00e5 redusere renterisiko ved \u00e5 inng\u00e5 rentebytteavtaler (flytende- til-fast) for deler av l\u00e5neportef\u00f8ljen. Slike rentebytteavtaler har den \u00f8konomiske effekten at man konverterer l\u00e5n med flytende rente til fast rente. Per 31.12.2022 har konsernet en samlet tap p\u00e5 MNOK 12 (etter skatt) knyttet til rentebytteavtalene. Dersom renteniv\u00e5et hadde v\u00e6rt 0,5% h\u00f8yere (lavere) gjennom \u00e5ret, alt annet likt, ville resultat f\u00f8r skatt blitt redusert (\u00f8kt) med MNOK 20 i 2022 og MNOK 14 i 2021 som f\u00f8lge av flytende rente p\u00e5 l\u00e5n og innskudd. Sensitivitetsanalysen er basert p\u00e5 netto renteb\u00e6rende gjeld ved \u00e5rsslutt i 2022 og 2021, hensyntatt inng\u00e5tte rentebytteavtaler. Bel\u00f8p i NOK mill \u00d8kning/reduksjon i rentepoeng 2022 2021 P\u00e5virkning resultat f\u00f8r skatt +/- 50 -/+ 22 -/+ 14 Vilk\u00e5rene for langsiktig l\u00e5n inklusiv obligasjonsl\u00e5nene, medf\u00f8rer at virkelig verdi er estimert til \u00e5 v\u00e6re omtrent lik bokf\u00f8rt verdi per 31.12.2022, justert for virkelig verdi av rentebytteavtaler. Tre av obligasjonsl\u00e5nene som ble tatt opp i 2021 og er s\u00e5kalt gr\u00f8nne. Det betyr at det er etablert et gr\u00f8nt rammeverk som setter regler for hvordan provenyet fra l\u00e5nene anvendes. Obligasjonsl\u00e5nene er notert p\u00e5 Oslo B\u00f8rs, og virkelig verdi er beregnet til bokf\u00f8rt verdi. Bokf\u00f8rt bel\u00f8p p\u00e5 kortsiktig gjeld er til virkelig verdi. Neste forfall p\u00e5 obligasjonsl\u00e5n er i juni 2023. Konsernet er eksponert for renteendringer p\u00e5 l\u00e5nene basert p\u00e5 f\u00f8lgende reprisingsstruktur 2022 2021 6 m\u00e5neder eller mindre 8 333 8 111 6 - 12 m\u00e5neder 0 0 1 - 5 \u00e5r 647 0 Over 5 \u00e5r 498 1 182 Sum 9 477 9 293 Bokf\u00f8rt verdi av konsernets l\u00e5n i ulike valutaer er som f\u00f8lger 2022 2021 NOK 8 059 8 018 SEK 111 109 DKK 217 137 USD 735 766 EUR 348 258 Andre valuta 7 11 Sum 9 477 9 298 Kassekreditt 2022 2021 Kassekreditt 1 153 583 Ubrukt kassekreditt 3 193 3 681 Limit kassekreditt 4 346 4 263 Ubenyttet trekkfasilitet 734 1 875 FINANSIELLE COVENANTS Finansieringen ligger nede i det enkelte datterselskap og de har sine egne covenants. Konsernet har ikke brutt noen covenants gjennom regnskaps\u00e5ret 2022 og er ikke i brudd per 31.12.2022. ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfMarketRiskExplanatory",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f9437": {
"value": "(i) Valutarisiko Konsernet opererer internasjonalt og er eksponert for valutarisiko i flere valutaer. Denne risikoen er s\u00e6rlig relevant i forhold til USD, EUR, CLP og PEN. Valutarisiko oppst\u00e5r fra fremtidige transaksjoner, balansef\u00f8rte eiendeler og forpliktelser og nettoinvesteringer i utenlandsk virksomhet. For \u00e5 h\u00e5ndtere valutarisikoen har enhetene i konsernet valutaterminkontrakter i tillegg til uttak og innskudd p\u00e5 flervalutakonti. Endringer i valutakurser som p\u00e5virker betalingsmidler, kundefordringer, andre fordringer, og gjeld i andre valutaer enn enhetenes funksjonelle valutaer vil ha en direkte p\u00e5virkning p\u00e5 konsernets resultatregnskap ved \u00e5rsslutt. Dersom NOK i forhold til USD var 10% sterkere/svakere per 31.12.2022 og alle andre variabler var konstante ville det f\u00f8re til et h\u00f8yere/lavere resultat f\u00f8r skatt p\u00e5 MNOK 29. Endringen er beregnet med utgangspunkt i konsernets valuta- eksponering p\u00e5 kundefordringer, leverand\u00f8rgjeld og valuta gevinster/tap i forbindelse med omregning av netto renteb\u00e6rende gjeld i USD. Dersom NOK i forhold til EUR var 10% svakere/sterkere per 31.12.2022 og alle andre variabler var konstante ville dette f\u00f8re til et lavere/h\u00f8yere resultat f\u00f8r skatt p\u00e5 MNOK 82. Endringen er beregnet med utgangspunkt i konsernets valuta- eksponering p\u00e5 betalingsmidler, kunde- fordringer, leverand\u00f8rgjeld og valuta gevinster/tap i forbindelse med omregning av netto renteb\u00e6rende gjeld i Euro. Tilsvarende endringer i valutakurser ved \u00e5rsslutt p\u00e5 andre valutaer er vurdert til ikke \u00e5 ha vesentlig effekt p\u00e5 netto resultat i konsernet. (ii) Prisrisiko Via datterselskapet LSG er konsernet vesentlig eksponert for prisrisiko grunnet de fluktuerende markedsprisene p\u00e5 laks, \u00f8rret og hvitfisk. For \u00e5 redusere denne risikoen har LSG som m\u00e5lsetning \u00e5 omsette visse deler av selskapets produkter til faste priser. Konsernet er dessuten eksponert for endringer i pris p\u00e5 andre produkter som omsettes, i hovedsak fiskemel, fiskeolje og konsumprodukter. F\u00f8r salg gjennomf\u00f8res, vurderer den stedlige ledelsen om prisniv\u00e5et er forenlig med fastsatte fortjenestem\u00e5l. Konsernet er i tillegg eksponert for prisendringer relatert til innkj\u00f8p av pelagiske r\u00e5varer. Prisrisikoen som er angitt her er ikke sikret med avledede finansinstrumenter. (iii) Kontantstr\u00f8m og virkelig verdi renterisiko Konsernets renterisiko er knyttet til langsiktige l\u00e5n. L\u00e5n med flytende rente medf\u00f8rer en renterisiko for konsernets kontantstr\u00f8m. Fastrente utsetter konsernet for virkelig verdi renterisiko. Konsernet s\u00f8ker \u00e5 redusere renterisiko ved \u00e5 inng\u00e5 rentebytteavtaler (flytende- til-fast) for deler av l\u00e5neportef\u00f8ljen. Slike rentebytteavtaler har den \u00f8konomiske effekten at man konverterer l\u00e5n med flytende rente til fast rente. Per 31.12.2022 har konsernet en samlet tap p\u00e5 MNOK 12 (etter skatt) knyttet til rentebytteavtalene. Dersom renteniv\u00e5et hadde v\u00e6rt 0,5% h\u00f8yere (lavere) gjennom \u00e5ret, alt annet likt, ville resultat f\u00f8r skatt blitt redusert (\u00f8kt) med MNOK 20 i 2022 og MNOK 14 i 2021 som f\u00f8lge av flytende rente p\u00e5 l\u00e5n og innskudd. Sensitivitetsanalysen er basert p\u00e5 netto renteb\u00e6rende gjeld ved \u00e5rsslutt i 2022 og 2021, hensyntatt inng\u00e5tte rentebytteavtaler. Bel\u00f8p i NOK mill \u00d8kning/reduksjon i rentepoeng 2022 2021 P\u00e5virkning resultat f\u00f8r skatt +/- 50 -/+ 22 -/+ 14 ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfEffectOfChangesInForeignExchangeRatesExplanatory",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f9577": {
"value": "LIKVIDITETSRISIKO Forsiktig styring av likviditetsrisiko inneb\u00e6rer \u00e5 vedlikeholde en tilstrekkelig beholdning av likvider og omsettelige verdipapirer, \u00e5 ha finansieringsmuligheter i form av et tilstrekkelig antall sikre trekkrettigheter og evne til \u00e5 lukke markedsposisjoner. Med henblikk p\u00e5 bransjens dynamiske natur, har konsernet som m\u00e5lsetting \u00e5 opprettholde fleksibiliteten i finansieringen ved \u00e5 ha innvilget kreditt tilgjengelig. Ledelsen overv\u00e5ker konsernets likviditets- reserve (best\u00e5ende av l\u00e5nefasilitet og kontantekvivalenter) gjennom rullerende prognoser basert p\u00e5 forventet kontant- str\u00f8m. Dette utf\u00f8res lokalt i de operasjonelle selskaper i konsernet, og i samsvar med praksis og grenser fastsatt av konsernet. Tabellen nedenfor spesifiserer konsernets finansielle forpliktelser som ikke er derivater, klassifisert i henhold til forfallsstruktur. Bel\u00f8pene i tabellen er udiskonterte kontraktsmessige kontantstr\u00f8mmer, og inkluderer b\u00e5de avdrag og estimerte fremtidige rentekostnader. 31.12.2022 Mindre enn 1 \u00e5r 1-2 \u00e5r 3-5 \u00e5r Over 5 \u00e5r Sum L\u00e5negjeld 2 360 2 028 2 362 2 292 9 042 Leieforpliktelse bruksretteiendeler overfor kredittinstitusjoner 380 423 310 252 1 365 Leieforpliktelse bruksretteiendeler overfor andre enn kredittinstitusjoner 379 605 523 597 2 104 Leverand\u00f8rgjeld og annen gjeld (ekskl. lovp\u00e5lagte forpliktelser) 3 505 0 0 0 3 505 Sum 6 624 3 056 3 195 3 141 16 016 31.12.2021 Mindre enn 1 \u00e5r 1-2 \u00e5r 3-5 \u00e5r Over 5 \u00e5r Sum L\u00e5negjeld 1 505 2 368 1 972 3 010 8 856 Leieforpliktelse bruksretteiendeler overfor kredittinstitusjoner 290 641 271 160 1 362 Leieforpliktelse bruksretteiendeler overfor andre enn kredittinstitusjoner 326 514 412 644 1 896 Leverand\u00f8rgjeld og annen gjeld (ekskl. lovp\u00e5lagte forpliktelser) 2 985 0 0 0 2 985 Sum 5 107 3 523 2 655 3 814 15 099 KAPITALSTYRING Konsernets objektive m\u00e5l med styring av kapitalen er \u00e5 opprettholde konsernets evne til fortsatt drift for \u00e5 kunne sikre avkastning for aksjon\u00e6rene og fordeler for andre interesser, og for \u00e5 optimalisere kapitalstrukturen for \u00e5 redusere konsernets kapitalkostnader. For \u00e5 opprettholde eller justere kapitalstrukturen, m\u00e5 konsernet vurdere det bel\u00f8psmessige utbytte som utbetales til aksjon\u00e6rene, tilbakebetaling av kapital til aksjon\u00e6rene, utstede nye aksjer eller selge eiendeler for \u00e5 redusere gjeld. For ytterligere informasjon om utbytte- politikken se note 5. Konsernet overv\u00e5ker kapitalforvaltningen med utgangspunkt i niv\u00e5et p\u00e5 gearingen. Gearingen beregnes ved at netto rente- b\u00e6rende gjeld deles p\u00e5 totalkapitalen. Netto gjeld er kalkulert ved \u00e5 ta total renteb\u00e6rende gjeld, og trekke fra renteb\u00e6rende eiendeler og kontanter og kontantekvivalenter. Totalkapitalen er kalkulert ved \u00e5 ta total egenkapital, som vist i balansen, pluss netto gjeld. Gearing per 31.12.2022 og 31.12.2021 er vist under: 2022 2021 Totale l\u00e5n (note 17) 9 480 9 298 Minus betalingsmidler 4 340 5 329 Netto renteb\u00e6rende gjeld (ref note 28) 5 140 3 970 Total egenkapital 28 117 25 187 Totalkapital 33 257 29 157 Gjeldsgrad 15 % 14 % * F\u00f8rste \u00e5rs avdrag p\u00e5 gjeld som forfaller til betaling i 2023 er klassi\ufb01sert som kortsiktig gjeld i balansen. Langsiktig gjeld 2022 2021 Pantel\u00e5n 4 467 4 674 Obligasjonsl\u00e5n 1 501 1 990 Andre l\u00e5n 1 30 Leieforpliktelse overfor kredittinstitusjoner 903 1 025 Sum langsiktig gjeld 6 872 7 718 Kortsiktig gjeld 2022 2021 Kassekreditt 1 153 583 Pantel\u00e5n 610 732 Obligasjonsl\u00e5n 500 0 Leieforpliktelse overfor kredittinstitusjoner 345 265 Sum kortsiktig gjeld 2 609 1 580 Sum langsiktig og kortsiktig gjeld 9 480 9 298 Netto renteb\u00e6rende gjeld Betalingsmidler 4 339 5 329 Sum netto renteb\u00e6rende gjeld (ref note 28) 5 140 3 969 Langsiktig leieforpliktelser overfor andre enn kredittinstitusjoner 1 528 1382 Kortsiktig leieforpliktelser overfor andre enn kredittinstitusjoner 323 277 Leieforpliktelser overfor andre enn kredittinstitusjoner 1 851 1 660 Sum langsiktig og kortsiktig gjeld 11 331 10 958 Betalingsmidler -4 340 -5 329 Sum netto renteb\u00e6rende gjeld inkl. leieforpliktelser overfor andre enn kredittinstitusjoner 6 991 5 630 Avdragspro\ufb01l p\u00e5 renteb\u00e6rende gjeld 2023* 2024 2025 2026 2027 Deretter Sum* Pantel\u00e5n* 610 599 1 181 355 611 1 721 5 077 Kassekreditt 1 153 0 0 0 0 0 1 153 Obligasjonsl\u00e5n 500 8 0 500 500 494 2 002 Leieforpliktelse overfor kredittinstitusjoner 345 211 167 157 130 238 1 248 Annen langsiktig gjeld 0 9 2 2 2 -15 0 Sum 2 609 826 1 349 1 014 1 243 2 438 9 480 Avdragspro\ufb01l p\u00e5 langsiktig ikke renteb\u00e6rende gjeld Leieforpliktelser overfor andre enn kredittinstitusjoner 323 264 257 236 235 536 1 851 Sum 323 264 257 236 235 536 1 851 Sum 2 932 1 090 1 606 1 250 1 478 2 974 11 331 NOTE 17 forts. Renteb\u00e6rende gjeld Gjeld sikret ved pant 2022 2021 Kortsiktig gjeld 1 334 745 Langsiktig gjeld 4 634 6 013 Gjeld til kredittinstitusjoner, inkl. \ufb01nansielle leieavtaler 5 968 6 758 Eiendeler stilt som sikkerhet Driftsmidler 8 342 6 000 Konsesjoner * 1 430 1 643 Varelager 12 845 Biologiske eiendeler 7 579 6 137 Aksjer 1 441 1 380 Kundefordringer 1 192 1 360 Bruksretteiendeler leaset fra kredittinstitusjoner 52 1 070 Sum eiendeler stilt som sikkerhet 20 048 18 435 * Konsesjonsverdi ekskl. merverdier allokert i forbindelse med oppkj\u00f8psanalyser. Aksjer i BRBI og BFARM er stilt som sikkerhet for AUSS sine bankl\u00e5n p\u00e5 NOK 68,2 millioner. Eiendeler som innehas av LSG, BRBI og BFARM er ogs\u00e5 stilt som sikkerhet for deres separate og individuelle l\u00e5n, og er medregnet i tallene som er presentert ovenfor. ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfLiquidityRiskExplanatory",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f9680": {
"value": "KAPITALSTYRING Konsernets objektive m\u00e5l med styring av kapitalen er \u00e5 opprettholde konsernets evne til fortsatt drift for \u00e5 kunne sikre avkastning for aksjon\u00e6rene og fordeler for andre interesser, og for \u00e5 optimalisere kapitalstrukturen for \u00e5 redusere konsernets kapitalkostnader. For \u00e5 opprettholde eller justere kapitalstrukturen, m\u00e5 konsernet vurdere det bel\u00f8psmessige utbytte som utbetales til aksjon\u00e6rene, tilbakebetaling av kapital til aksjon\u00e6rene, utstede nye aksjer eller selge eiendeler for \u00e5 redusere gjeld. For ytterligere informasjon om utbytte- politikken se note 5. Konsernet overv\u00e5ker kapitalforvaltningen med utgangspunkt i niv\u00e5et p\u00e5 gearingen. Gearingen beregnes ved at netto rente- b\u00e6rende gjeld deles p\u00e5 totalkapitalen. Netto gjeld er kalkulert ved \u00e5 ta total renteb\u00e6rende gjeld, og trekke fra renteb\u00e6rende eiendeler og kontanter og kontantekvivalenter. Totalkapitalen er kalkulert ved \u00e5 ta total egenkapital, som vist i balansen, pluss netto gjeld. Gearing per 31.12.2022 og 31.12.2021 er vist under: 2022 2021 Totale l\u00e5n (note 17) 9 480 9 298 Minus betalingsmidler 4 340 5 329 Netto renteb\u00e6rende gjeld (ref note 28) 5 140 3 970 Total egenkapital 28 117 25 187 Totalkapital 33 257 29 157 Gjeldsgrad 15 % 14 % ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfObjectivesPoliciesAndProcessesForManagingCapitalExplanatory",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f9742": {
"value": "VURDERING AV VIRKELIG VERDI Virkelig verdi av finansielle instrumenter som handles i aktive markeder (slik som verdipapirer som er tilgjengelige for salg eller til virkelig verdi over resultatet) er basert p\u00e5 omsetningskurs p\u00e5 balansedagen. Omsetningskursen som benyttes for finansielle eiendeler er gjeldende kj\u00f8pskurs. Ingen av aksjene som kategoriseres som tilgjengelig for salg omsettes i et aktivt marked. Virkelig verdi av finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked (for eksempel enkelte OTC derivater) bestemmes ved \u00e5 bruke verdsettelses- teknikker. Konsernet bruker ulike metoder og gj\u00f8r forutsetninger basert p\u00e5 markeds- forholdene som eksisterer p\u00e5 hver balansedag. Andre teknikker, slik som diskontert verdi p\u00e5 fremtidige kontant- str\u00f8mmer benyttes ogs\u00e5 i enkelte tilfeller. Virkelig verdi p\u00e5 forwardkontrakter i utenlandsk valuta beregnes ved \u00e5 benytte kursene i forwardmarkedet p\u00e5 balansedagen. P\u00e5lydende minus nedskrivninger for inntrufne tap p\u00e5 kundefordringer og leverand\u00f8rgjeld antas omtrent \u00e5 tilsvare postenes virkelig verdi. Virkelig verdi p\u00e5 finansielle forpliktelser (som beregnes for noteform\u00e5l) estimeres ved \u00e5 diskontere fremtidige kontraktsfestede kontant- str\u00f8mmer med konsernets alternative markedsrente for tilsvarende finansielle instrumenter. I konsernet anses det at virkelig verdi for alle amortisert kost eiendeler og gjeld er tiln\u00e6rmet lik bokf\u00f8rt verdi. FINANSIELLE INSTRUMENTER ETTER KATEGORI 31.12.2022 Eiendeler Amortisert kost Virkelig verdi over resultatet Virkelig verdi over utvidet resultat Sum Investering i aksjer 0 43 0 43 Derivater (rentebytteavtaler) 0 0 12 12 Kundefordringer og andre fordringer ekskl. forskuddsbet.* 3 485 0 0 3 485 Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultat 23 0 23 Betalingsmidler 4 340 0 0 4 340 Sum 7 825 65 12 7 902 31.12.2022 Forpliktelser Amortisert kost Virkelig verdi over resultatet Virkelig verdi over utvidet resultat Sum L\u00e5n ekskl. leieforpliktelse overfor kredittinstitusjoner 8 232 0 0 8 232 Leieforpliktelse overfor kredittinstitusjoner 1 248 0 0 1 248 Leieforpliktelse overfor andre enn kredittinstitusjoner 1 851 0 0 1 851 Leverand\u00f8rgjeld og annen gjeld, ekskl. lovp\u00e5lagte forpliktelser 3 505 0 6 3 511 Sum 14 836 0 6 14 842 * Forskuddsbetalinger er utelatt fra fordringsposten i balansen ettersom dette er en analyse som kun kreves for \ufb01nansielle instrumenter. 31.12.2021 Eiendeler Amortisert kost Virkelig verdi over resultatet Virkelig verdi over utvidet resultat Sum Investering i aksjer 0 47 0 47 Derivater (rentebytteavtaler) 0 0 12 12 Kundefordringer og andre fordringer ekskl. forskuddsbet.* 2 933 0 0 2 933 Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultat 0 58 0 58 Betalingsmidler 5 329 0 0 5 329 Sum 8 262 105 12 8 379 31.12.2021 Forpliktelser Amortisert kost Virkelig verdi over resultatet Virkelig verdi over utvidet resultat Sum L\u00e5n ekskl. leieforpliktelse overfor kredittinstitusjoner 8 008 0 0 8 008 Leieforpliktelse overfor kredittinstitusjoner 1 290 0 0 1 290 Leieforpliktelse overfor andre enn kredittinstitusjoner 1 660 0 0 1 660 Derivater (rentebytteavtaler) 0 0 1 1 Leverand\u00f8rgjeld og annen gjeld, ekskl. lovp\u00e5lagte forpliktelser 2 985 0 0 2 985 Sum 13 944 0 1 13 944 * Forskuddsbetalinger er utelatt fra fordringsposten i balansen ettersom dette er en analyse som kun kreves for \ufb01nansielle instrumenter. Innregning og m\u00e5ling Vanlige kj\u00f8p og salg av investeringer innregnes p\u00e5 avtaletidspunktet, som er den dagen konsernet forplikter seg til \u00e5 kj\u00f8pe eller selge eiendelen. Alle finansielle eiendeler som ikke f\u00f8res til virkelig verdi over resultatet, balansef\u00f8res f\u00f8rste gang til virkelig verdi med tillegg av transaksjons- utgifter. Finansielle eiendeler som f\u00f8res til virkelig verdi over resultatet regnskapsf\u00f8res ved anskaffelsen til virkelig verdi og transaksjonskostnader resultatf\u00f8res. Finansielle eiendeler fraregnes balansen n\u00e5r rettighetene til \u00e5 motta kontant- str\u00f8mmer fra investeringen opph\u00f8rer eller n\u00e5r disse rettighetene er blitt overf\u00f8rt og konsernet har overf\u00f8rt det aller vesentligste av risiko- og gevinstpotensialet. Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg og finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet m\u00e5les i etterf\u00f8lgende perioder til virkelig verdi. Endringer i virkelig verdi p\u00e5 pengepost- verdipapirer i utenlandsk valuta som er klassifisert som tilgjengelig for salg splittes i omregningsdifferanse, eventuelle endringer i amortisert kost p\u00e5 verdipapirene og annen endring i regnskapsf\u00f8rt verdi av verdipapirene. Omregningsdifferanser knyttet til pengepostverdipapirer resultatf\u00f8res, mens endringer i andre verdipapirer f\u00f8res direkte i egenkapitalen. Annen endring i regnskapsf\u00f8rt verdi av peng- epostverdipapirer og verdiendringer p\u00e5 egenkapitalinstrumenter klassifisert som tilgjengelig for salg f\u00f8res som utvidet resultat. N\u00e5r verdipapirer klassifisert som tilgjengelig for salg selges eller nedskrives, f\u00f8res samlet verdiregulering som er f\u00f8rt i egenkapitalen over resultatet som gevinst eller tap fra investeringer i verdipapirer. Effektiv rente p\u00e5 renteb\u00e6rende instrumenter kalkulert ved effektiv rente-metoden resultatf\u00f8res under finansinntekter. Utbytte p\u00e5 aksjer klassifisert som tilgjengelig for salg f\u00f8res over resultatet, under andre inntekter, n\u00e5r konsernets rett til utbyttet er fastsl\u00e5tt. Finansielle eiendeler og forpliktelser presenteres netto i balansen n\u00e5r det foreligger en motregningsrett som kan h\u00e5ndheves juridisk og en har til hensikt \u00e5 gj\u00f8re opp netto eller realisere eiendelen og gj\u00f8re opp forpliktelsen samtidig. Retten til motregning kan ikke v\u00e6re betinget av en framtidig hendelse, og m\u00e5 v\u00e6re juridisk h\u00e5ndhevbar i alle situasjoner (ordin\u00e6r drift, mislighold, insolvens eller konkurs) som selskapet eller motparten kan komme i. Virkelig verdi av b\u00f8rsnoterte investeringer er basert p\u00e5 gjeldende kj\u00f8pskurs. Hvis markedet for verdipapiret ikke er aktivt (eller hvis det gjelder et verdipapir som ikke er b\u00f8rsnotert), bruker konsernet verdsettelsesteknikker for \u00e5 fastsette den virkelige verdien. Disse omfatter nylig gjennomf\u00f8rte transaksjoner til markedsvilk\u00e5r, henvisning til andre instrumenter som i vesentlig grad er like, bruk av diskontert kontantstr\u00f8msanalyse og opsjonsmodeller. Teknikkene vektlegger markedsinformasjon i st\u00f8rst mulig grad og i minst mulig grad selskapsspesifikk informasjon. P\u00e5 hver balansedag vurderer konsernet om det finnes objektive indikatorer som tyder p\u00e5 verdiforringelse av enkelte eiendeler eller grupper av finansielle eiendeler. Dersom det foreligger indikasjoner p\u00e5 verdifall for et gjeldsinstrument, og verdireduksjoner tidligere har v\u00e6rt f\u00f8rt over utvidet resultat, skal bel\u00f8p som tidligere er innregnet i utvidet resultat omklassifiseres og f\u00f8res over resultatregnskapet som nedskrivning. Bel\u00f8pet m\u00e5les som differansen mellom anskaffelseskost og dagens virkelige verdi, med fradrag for nedskrivninger som tidligere er resultatf\u00f8rt. Dersom den virkelige verdien av et gjeldsinstrument klassifisert som tilgjengelig for salg i en etterf\u00f8lgende periode \u00f8ker, og \u00f8kningen objektivt kan knyttes til en hendelse som skjedde etter at nedskrivningen ble resultatf\u00f8rt, skal verdifallet reverseres i resultatregnskapet. For egenkapitalinstrumenter er en vesentlig eller langvarig reduksjon i virkelig verdi p\u00e5 instrumentet under anskaffelseskost, ogs\u00e5 en indikasjon p\u00e5 at eiendelen er utsatt for verdifall. Dersom det foreligger indikasjoner p\u00e5 verdifall, og verdireduksjoner tidligere har v\u00e6rt f\u00f8rt over utvidet resultat, skal det akkumulerte tapet som er innregnet i utvidet resultat omklassifiseres og nedskrivningen resultatf\u00f8res. Bel\u00f8pet m\u00e5les som differansen mellom anskaffelseskost og dagens virkelige verdi, med fradrag for verdifall som tidligere er nedskrevet over resultatet. Slike nedskrivninger skal ikke reverseres over resultatregnskapet. VARELAGER Varer vurderes til det laveste av anskaffelseskost og netto realisasjons- verdi. Anskaffelseskost beregnes ved bruk av f\u00f8rst-inn, f\u00f8rst-ut metoden (FIFO). For ferdig tilvirkede varer og varer under tilvirkning best\u00e5r anskaffelseskost av utgifter til materialforbruk, direkte l\u00f8nnskostnader, andre direkte kostnader og indirekte produksjonskostnader (basert p\u00e5 normal kapasitet). L\u00e5nekostnader medregnes ikke. Netto realisasjonsverdi er estimert salgspris fratrukket kostnader for ferdigstillelse og salg. BIOLOGISKE EIENDELER, TAPSKONTRAKTER OG D\u00d8DELIGHETSKOSTNADER De biologiske eiendelene i konsernet best\u00e5r av levende fisk, i det aller vesentligste laks og \u00f8rret, og i alle stadier i livssyklusen. Avhengig av hvor i livssyklusen fisken befinner seg, deles fisken inn i to hovedgrupper. Tidligst i livssyklusen inng\u00e5r fisken i gruppe (1) rogn, yngel og settefisk. Fisken befinner seg da p\u00e5 land. N\u00e5r fisken er stor nok til \u00e5 bli satt ut i sj\u00f8en, bytter den gruppe til (2) matfisk. I gruppen matfisk inng\u00e5r ogs\u00e5 undergruppen stamfisk, som brukes til \u00e5 produsere rogn. Siden denne under- gruppen er uvesentlig, behandles den p\u00e5 samme m\u00e5te som \u00f8vrig slakteklar matfisk. I tillegg til laks og \u00f8rret best\u00e5r beholdningen ogs\u00e5 av rensefisk. Denne fiskearten benyttes i produksjonen av laks og \u00f8rret som et tiltak mot lakselus. Til tross for et betydelig antall produserte rensefisk, er b\u00e5de volum og verdi p\u00e5 denne arten relativt liten, og i regnskapsmessig sammenheng uvesentlig for konsernet. Derfor er denne arten av forenklings- hensyn gruppert sammen med rogn, yngel og settefisk. Biologiske eiendeler reguleres i IAS 41 Landbruk. Hovedregelen er at biologiske eiendeler skal m\u00e5les til virkelig verdi fratrukket salgskostnader, med mindre virkelig verdi ikke kan m\u00e5les p\u00e5litelig. M\u00e5ling av virkelig verdi er regulert av IFRS 13. Med virkelig verdi menes den prisen som ville blitt oppn\u00e5dd ved salg av eiendelen i en velordnet transaksjon mellom markedsdeltagere p\u00e5 m\u00e5letids- punktet under de gjeldende forholdene i markedet. For rogn, yngel og settefisk, samt rensefisk, anses historisk kost \u00e5 v\u00e6re en rimelig tiln\u00e6rming til virkelig verdi grunnet liten biologisk omdanning (IAS 41.24). Denne vurderingen m\u00e5 sees i lys av at smolten i dag settes ut i sj\u00f8en n\u00e5r den har en relativt liten vekt. Samtidig utgj\u00f8r denne gruppen en begrenset andel av de biologiske eiendelene til konsernet m\u00e5lt i b\u00e5de volum og i verdi. Dersom det blir endringer i fremtiden, som gj\u00f8r at smolten som produseres blir vesentlig st\u00f8rre f\u00f8r den settes ut i sj\u00f8en, vil en ny vurdering m\u00e5tte gj\u00f8res. For matfisk beregnes virkelig verdi ved bruk av en n\u00e5verdimodell p\u00e5 niv\u00e5 tre i verdsettelseshierarkiet i IFRS 13. For n\u00e6rmere informasjon om verdsettelses- hierarkiet vises til noten for finansielle instrumenter. I tr\u00e5d med IFRS 13 legges h\u00f8yeste og beste bruk av de biologiske eiendelene til grunn i verdsettelsen. I forhold til prinsippet om h\u00f8yeste og beste bruk anser konsernet at fisken har optimal slaktevekt idet den n\u00e5r en levende vekt som tilsvarer 4 kilo sl\u00f8yd vekt. Dette gir en levende vekt p\u00e5 4,65 kg for laks og 4,76 kg for \u00f8rret. Fisk som har en levende vekt likt dette eller mer, klassifiseres som slakteklar fisk (moden fisk), mens fisk som enn\u00e5 ikke har oppn\u00e5dd denne vekten klassifiseres som ikke-slakteklar fisk (umoden fisk). For slakteklar fisk anses h\u00f8yeste og beste bruk \u00e5 v\u00e6re \u00e5 slakte og selge fisken s\u00e5 raskt som mulig i den p\u00e5f\u00f8lgende m\u00e5neden etter balansedagen. For ikke-slakteklar fisk anses i utgangspunktet h\u00f8yeste og beste bruk \u00e5 v\u00e6re \u00e5 oppdrette fisken videre til den oppn\u00e5r slakteklar vekt, og deretter slakte og selge den. Slaktetids- punktet som benyttes ved verdsettelsen, kan imidlertid fremskyndes dersom lokalitetsspesifikke forhold tilsier det. Dette vil kunne v\u00e6re tilfellet ved biologiske utfordringer (sykdom, lusep\u00e5slag mv.). Den kontantstr\u00f8mbaserte n\u00e5verdimodellen, er uavhengig av historiske og foretaks- spesifikke forhold. I et hypotetisk marked med perfekt konkurranse ville en hypotetisk kj\u00f8per av levende fisk maksimalt v\u00e6re villig til \u00e5 betale n\u00e5verdien av den forventede fremtidige fortjenesten fra salg av fisken n\u00e5r den er slakteklar. Den forventede fremtidige fortjeneste, hensyntatt alle prisjusteringer og betalbare utgifter frem til ferdigstillelse, utgj\u00f8r kontantstr\u00f8mmen. Det gj\u00f8res ikke noe fradrag for salgsutgifter, da disse ikke kan observeres i markedet. De antas ogs\u00e5 \u00e5 v\u00e6re uvesentlige. Inng\u00e5ende kontantstr\u00f8mmer beregnes som en funksjon av forventet volum multiplisert med forventet pris. For fisk som ikke er slakteklar gj\u00f8res det et fradrag for forventede gjenst\u00e5ende kostnader for \u00e5 oppdrette fisken videre til slakteklar vekt. Kontantstr\u00f8mmen diskonteres m\u00e5nedlig med en diskonteringssats. Diskonteringssatsen best\u00e5r av tre hovedkomponenter: (1) risiko for hendelser som p\u00e5virker kontantstr\u00f8mmen, (2) hypotetisk konsesjonsleie og (3) tidsverdien av penger. Se note om viktige regnskaps- messige estimater og vurderinger for n\u00e6rmere detaljer om diskonteringen, og sensitivitetsanalyse. N\u00e5r det gjelder forventet biomasse (volum) er denne basert p\u00e5 faktisk antall individ i sj\u00f8en p\u00e5 balansedagen, justert for forventet d\u00f8delighet frem til slaktetidspunkt og multiplisert med forventet slaktevekt per individ p\u00e5 slaktetidspunktet. M\u00e5leenheten er det enkelte individ. Men av praktiske hensyn utf\u00f8res beregningen p\u00e5 lokalitetsniv\u00e5. Levende vekt p\u00e5 fisk i sj\u00f8 regnes om til sl\u00f8yd vekt for \u00e5 f\u00e5 samme m\u00e5leenhet som prisene settes i. I forhold til pris tas det utgangspunkt i forwardpriser fra Fish Pool. Dette begrunnes med at det ikke eksisterer effektive markeder for salg av levende fisk. Fish Pool er en markedsplass for finansielle kj\u00f8ps- og salgsavtaler p\u00e5 superior norsk laks i st\u00f8rrelsen 3-6 kg sl\u00f8yd vekt. P\u00e5 Fish Pool publiseres daglig oppdaterte fremtidspriser (forward) for slaktet laks. Volumet er imidlertid begrenset. Markedet vurderes derfor i utgangspunktet til \u00e5 ikke v\u00e6re tilstrekkelig aktivt og effektivt. Men til tross for dette mener konsernet at de observerbare fremtidsprisene likevel m\u00e5 anses som den beste tiln\u00e6rmingen til en hypotetisk pris p\u00e5 salg av laks. Salg av \u00f8rret i Norge har et betydelig lavere volum, og har ikke tilsvarende observerbare markedspriser. Historisk har imidlertid \u00f8rretprisene v\u00e6rt tett korrelert med prisene p\u00e5 laks. Forwardprisene for laks benyttes derfor som et utgangspunkt ogs\u00e5 for vurdering av virkelig verdi p\u00e5 \u00f8rret. Forwardprisen for den m\u00e5neden som fisken forventes \u00e5 bli slaktet benyttes i beregningen av forventet kontantstr\u00f8m. Prisen oppgitt hos Fishpool justert for eksport\u00f8rtillegg og clearing- kostnad, utgj\u00f8r referanseprisen. Denne prisen justeres deretter for forventet slaktekostnad (br\u00f8nnb\u00e5t, slakt og pakking i kasse) og transport til Oslo. I tillegg justeres det for eventuelle forventede st\u00f8rrelsesforskjeller samt kvalitets- forskjeller. Justeringene i forhold til referanseprisen gj\u00f8res p\u00e5 lokalitetsniv\u00e5. Med mindre lokalitetsspesifikke forhold tilsier det, benyttes det felles regionale parametere. Endringen i estimert virkelig verdi p\u00e5 de biologiske eiendelene etter IAS 41 innregnes over resultatet og inng\u00e5r i linjen for virkelig verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler. Regnskapslinjen omfatter til sammen tre resultatelementer: (1) endring i virkelig verdijustering p\u00e5 beholdning av fisk i sj\u00f8, (2) endring i virkelig verdi p\u00e5 tapskontrakter og (3) endring i virkelig verdi p\u00e5 urealisert gevinst/tap knyttet til finansielle kj\u00f8ps- og salgskontrakter for fisk p\u00e5 Fish Pool. Tapskontrakter er kontrakter hvor utgiftene ved \u00e5 oppfylle kontraktene er h\u00f8yere enn de \u00f8konomiske fordelene som selskapet forventer \u00e5 motta ved oppfylling av kontrakten. Konsernet inng\u00e5r kontrakter knyttet til fremtidig levering av laks og \u00f8rret. Siden biologiske eiendeler er regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi, vil virkelig verdijustering av biologiske eiendeler v\u00e6re inkludert i de forventede utgiftene ved \u00e5 oppfylle kontrakten. Dette medf\u00f8rer at for fysiske leveringskontrakter hvor kontraktsprisen ligger lavere enn prisen lagt til grunn i beregningen av virkelig verdi av de biologiske eiendelene, vil disse bli ansett som en tapskontrakt etter IAS 37, selv om kontraktsprisen ligger h\u00f8yere enn produksjonskostnaden for fisken. Ved periodeslutt vurderer ledelsen om det foreligger tapskontrakter ved \u00e5 estimere verdien av forpliktelsen per kontrakt. Vurderingen bygger p\u00e5 flere forutsetninger og estimater. I beregningen inkluderes alle kontrakter med salg av laks og \u00f8rret hvor fisken er produsert i konsernet. For kontrakter der produktet som skal leveres har en h\u00f8yere foredlingsgrad enn sl\u00f8yd fisk, regnes kontraktsprisen om til pris per kilo sl\u00f8yd vekt basert p\u00e5 estimert utbyttegrad for de ulike produkttypene og normale foredlingskostnader i henhold til konsernets kalkyler. Alle kontrakts- priser regnes om til norske kroner. For kontrakter som inneholder ulike produkt- typer beregnes en vektet pris. Den vektede prisen per kontrakt sammenstilles deretter med en beregnet benchmark- pris per m\u00e5ned. Denne prisen tilsvarer prisen som benyttes som utgangspunkt for verdsettelse av de biologiske eiendelene, og er basert p\u00e5 fremtidspriser fra Fish Pool justert for eksportmargin og frakt fra oppdretter til Oslo. En avsetning innregnes i balansen og er klassifisert som annen kortsiktig gjeld. Ettersom regnskapet ogs\u00e5 presenterer tilvirkningskost for varelageret av levende fisk er det av betydning hvordan d\u00f8delighet behandles. Kostnader knyttet til unormal d\u00f8delighet kostnadsf\u00f8res l\u00f8pende over resultatet og presenteres p\u00e5 linjen for endring varelager, mens normalt svinn anses som en del av tilvirkningskostnaden. Virkelig verdi av biologiske eiendeler p\u00e5virkes ikke av prinsipp for h\u00e5ndtering av d\u00f8delighets- kostnader. Hvorvidt d\u00f8deligheten er normal eller unormal inneb\u00e6rer ut\u00f8velse av skj\u00f8nn. Konsernet benytter en felles indikator og terskel for alle havbruks- enhetene. Dersom d\u00f8deligheten ved en lokalitet i en m\u00e5ned overstiger 1,5 % av inng\u00e5ende antall fisk ved lokaliteten anses dette som en indikasjon p\u00e5 at unormal d\u00f8delighet kan foreligge. Det gj\u00f8res da en n\u00e6rmere vurdering for \u00e5 fastsl\u00e5 om d\u00f8deligheten er unormal. I disse vurderingene tas det hensyn til d\u00f8delighets\u00e5rsak og st\u00f8rrelse p\u00e5 fisken. Se note om biologiske eiendeler for n\u00e6rmere beskrivelse av d\u00f8delighets- kostnader og eventuelle hendelser som har medf\u00f8rt unormal d\u00f8delighet. ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DescriptionOfAccountingPolicyForFairValueMeasurementExplanatory",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f9781": {
"value": "FINANSIELLE INSTRUMENTER ETTER KATEGORI 31.12.2022 Eiendeler Amortisert kost Virkelig verdi over resultatet Virkelig verdi over utvidet resultat Sum Investering i aksjer 0 43 0 43 Derivater (rentebytteavtaler) 0 0 12 12 Kundefordringer og andre fordringer ekskl. forskuddsbet.* 3 485 0 0 3 485 Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultat 23 0 23 Betalingsmidler 4 340 0 0 4 340 Sum 7 825 65 12 7 902 31.12.2022 Forpliktelser Amortisert kost Virkelig verdi over resultatet Virkelig verdi over utvidet resultat Sum L\u00e5n ekskl. leieforpliktelse overfor kredittinstitusjoner 8 232 0 0 8 232 Leieforpliktelse overfor kredittinstitusjoner 1 248 0 0 1 248 Leieforpliktelse overfor andre enn kredittinstitusjoner 1 851 0 0 1 851 Leverand\u00f8rgjeld og annen gjeld, ekskl. lovp\u00e5lagte forpliktelser 3 505 0 6 3 511 Sum 14 836 0 6 14 842 * Forskuddsbetalinger er utelatt fra fordringsposten i balansen ettersom dette er en analyse som kun kreves for \ufb01nansielle instrumenter. 31.12.2021 Eiendeler Amortisert kost Virkelig verdi over resultatet Virkelig verdi over utvidet resultat Sum Investering i aksjer 0 47 0 47 Derivater (rentebytteavtaler) 0 0 12 12 Kundefordringer og andre fordringer ekskl. forskuddsbet.* 2 933 0 0 2 933 Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultat 0 58 0 58 Betalingsmidler 5 329 0 0 5 329 Sum 8 262 105 12 8 379 31.12.2021 Forpliktelser Amortisert kost Virkelig verdi over resultatet Virkelig verdi over utvidet resultat Sum L\u00e5n ekskl. leieforpliktelse overfor kredittinstitusjoner 8 008 0 0 8 008 Leieforpliktelse overfor kredittinstitusjoner 1 290 0 0 1 290 Leieforpliktelse overfor andre enn kredittinstitusjoner 1 660 0 0 1 660 Derivater (rentebytteavtaler) 0 0 1 1 Leverand\u00f8rgjeld og annen gjeld, ekskl. lovp\u00e5lagte forpliktelser 2 985 0 0 2 985 Sum 13 944 0 1 13 944 ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfFinancialInstrumentsAtFairValueThroughProfitOrLossExplanatory",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f9782": {
"value": "FINANSIELLE INSTRUMENTER ETTER KATEGORI 31.12.2022 Eiendeler Amortisert kost Virkelig verdi over resultatet Virkelig verdi over utvidet resultat Sum Investering i aksjer 0 43 0 43 Derivater (rentebytteavtaler) 0 0 12 12 Kundefordringer og andre fordringer ekskl. forskuddsbet.* 3 485 0 0 3 485 Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultat 23 0 23 Betalingsmidler 4 340 0 0 4 340 Sum 7 825 65 12 7 902 31.12.2022 Forpliktelser Amortisert kost Virkelig verdi over resultatet Virkelig verdi over utvidet resultat Sum L\u00e5n ekskl. leieforpliktelse overfor kredittinstitusjoner 8 232 0 0 8 232 Leieforpliktelse overfor kredittinstitusjoner 1 248 0 0 1 248 Leieforpliktelse overfor andre enn kredittinstitusjoner 1 851 0 0 1 851 Leverand\u00f8rgjeld og annen gjeld, ekskl. lovp\u00e5lagte forpliktelser 3 505 0 6 3 511 Sum 14 836 0 6 14 842 * Forskuddsbetalinger er utelatt fra fordringsposten i balansen ettersom dette er en analyse som kun kreves for \ufb01nansielle instrumenter. 31.12.2021 Eiendeler Amortisert kost Virkelig verdi over resultatet Virkelig verdi over utvidet resultat Sum Investering i aksjer 0 47 0 47 Derivater (rentebytteavtaler) 0 0 12 12 Kundefordringer og andre fordringer ekskl. forskuddsbet.* 2 933 0 0 2 933 Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultat 0 58 0 58 Betalingsmidler 5 329 0 0 5 329 Sum 8 262 105 12 8 379 31.12.2021 Forpliktelser Amortisert kost Virkelig verdi over resultatet Virkelig verdi over utvidet resultat Sum L\u00e5n ekskl. leieforpliktelse overfor kredittinstitusjoner 8 008 0 0 8 008 Leieforpliktelse overfor kredittinstitusjoner 1 290 0 0 1 290 Leieforpliktelse overfor andre enn kredittinstitusjoner 1 660 0 0 1 660 Derivater (rentebytteavtaler) 0 0 1 1 Leverand\u00f8rgjeld og annen gjeld, ekskl. lovp\u00e5lagte forpliktelser 2 985 0 0 2 985 Sum 13 944 0 1 13 944 * Forskuddsbetalinger er utelatt fra fordringsposten i balansen ettersom dette er en analyse som kun kreves for \ufb01nansielle instrumenter. FINANSIELLE INSTRUMENTER ETTER VERDSETTELSESMETODE Konsernet har ikke vesentlige finansielle instrumenter som m\u00e5les til virkelig verdi og blir derfor ikke beskrevet ytterligere i denne noten. ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfCashAndCashEquivalentsExplanatory",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f9783": {
"value": "FINANSIELLE INSTRUMENTER ETTER KATEGORI 31.12.2022 Eiendeler Amortisert kost Virkelig verdi over resultatet Virkelig verdi over utvidet resultat Sum Investering i aksjer 0 43 0 43 Derivater (rentebytteavtaler) 0 0 12 12 Kundefordringer og andre fordringer ekskl. forskuddsbet.* 3 485 0 0 3 485 Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultat 23 0 23 Betalingsmidler 4 340 0 0 4 340 Sum 7 825 65 12 7 902 31.12.2022 Forpliktelser Amortisert kost Virkelig verdi over resultatet Virkelig verdi over utvidet resultat Sum L\u00e5n ekskl. leieforpliktelse overfor kredittinstitusjoner 8 232 0 0 8 232 Leieforpliktelse overfor kredittinstitusjoner 1 248 0 0 1 248 Leieforpliktelse overfor andre enn kredittinstitusjoner 1 851 0 0 1 851 Leverand\u00f8rgjeld og annen gjeld, ekskl. lovp\u00e5lagte forpliktelser 3 505 0 6 3 511 Sum 14 836 0 6 14 842 * Forskuddsbetalinger er utelatt fra fordringsposten i balansen ettersom dette er en analyse som kun kreves for \ufb01nansielle instrumenter. 31.12.2021 Eiendeler Amortisert kost Virkelig verdi over resultatet Virkelig verdi over utvidet resultat Sum Investering i aksjer 0 47 0 47 Derivater (rentebytteavtaler) 0 0 12 12 Kundefordringer og andre fordringer ekskl. forskuddsbet.* 2 933 0 0 2 933 Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultat 0 58 0 58 Betalingsmidler 5 329 0 0 5 329 Sum 8 262 105 12 8 379 31.12.2021 Forpliktelser Amortisert kost Virkelig verdi over resultatet Virkelig verdi over utvidet resultat Sum L\u00e5n ekskl. leieforpliktelse overfor kredittinstitusjoner 8 008 0 0 8 008 Leieforpliktelse overfor kredittinstitusjoner 1 290 0 0 1 290 Leieforpliktelse overfor andre enn kredittinstitusjoner 1 660 0 0 1 660 Derivater (rentebytteavtaler) 0 0 1 1 Leverand\u00f8rgjeld og annen gjeld, ekskl. lovp\u00e5lagte forpliktelser 2 985 0 0 2 985 Sum 13 944 0 1 13 944 * Forskuddsbetalinger er utelatt fra fordringsposten i balansen ettersom dette er en analyse som kun kreves for \ufb01nansielle instrumenter. FINANSIELLE INSTRUMENTER ETTER VERDSETTELSESMETODE Konsernet har ikke vesentlige finansielle instrumenter som m\u00e5les til virkelig verdi og blir derfor ikke beskrevet ytterligere i denne noten. Valutaterminkontrakter Verdien av den norske kronen er en av mange parametere som p\u00e5virker konsernets konkurransekraft. Konsernet har til enhver tid en betydelig mengde biologiske eiendeler i sj\u00f8 som represen- terer fremtidig salg. En vesentlig andel av konsernets omsetning skjer i andre valutaer enn NOK. Valutaterminkontrakter er inng\u00e5tt for \u00e5 redusere valutarisiko knyttet til blant annet kundefordringer i utenlandsk valuta og inng\u00e5tte salgskontrakter. Konsernet behandler derfor valutatermin- kontrakter som regnskapsmessig sikring av virkelig verdi av ikke regnskapsf\u00f8rte bindende tilsagn (virkelig verdisikring). Konsernet har per 31.12.2022 bokf\u00f8rt valutaterminkontrakter til en beregnet positiv virkelig verdi p\u00e5 MNOK 22,5 (MNOK 61,5 i 2021). Valutatermin- kontraktene er klassifisert som andre kortsiktige fordringer per 31.12.2022. MNOK 5,8 (MNOK 0,6 i 2021) av den beregnede positive verdien p\u00e5 valuta- terminkontrakter er utlignet mot ikke regnskapsf\u00f8rte bindende tilsagn, og balansef\u00f8rt som annen kortsiktig gjeld. Netto agio/disagio i 2022 er en kostnad p\u00e5 MNOK 23,8 (MNOK 44 i 2021). Dette er klassifisert som varekostnad ettersom det relaterer seg til varekretsl\u00f8pet. Rente swap kontrakter Avtaler med utl\u00f8p innen ett \u00e5r \u2022 Det er ingen avtaler som forfaller innen utl\u00f8pet av ett \u00e5r. Avtaler med utl\u00f8p senere enn ett \u00e5r \u2022 Avtale fra 2020: MNOK 361, startdato 15.04.2020, varighet 7 \u00e5r, sluttdato 15.04.2027, rente 1,438%, Ler\u00f8y AS Havfisk (erstatter tidligere avtale) \u2022 Avtale fra 2020: MNOK 361, startdato 15.04.2020, varighet 7 \u00e5r, sluttdato 15.04.2027, rente 1,440%, Ler\u00f8y Havfisk AS (erstatter tidligere avtale) Det er anvendt markedsverdier for \u00e5 fastsette virkelig verdi av rentebytte- avtalene per 31.12. En samlet urealisert gevinst p\u00e5 MNOK 30 var inkludert i egenkapitalen per 31.12.2022. Rentebytte avtaler Nominelt bel\u00f8p Rentesats/ grensesnitts- rente Brutto balanse- f\u00f8rt forpliktelse Tilh\u00f8rende utsatt skatt Egenkapital- e\ufb00ekt Virkelig verdi 31.12.2021 1 184 2,22 % -9 -3 7 Virkelig verdi justering 31.12.2022 647 1,44 % -31 -7 24 Virkelig verdi 31.12.2022 -40 -9 30 Rentebytteavtalenes virkelige verdi (brutto gjeld) er bokf\u00f8rt som \u00abannen langsiktig fordring\u00bb. Den effektive andelen av justeringen for virkelig verdi er f\u00f8rt som verdiendring finansielle instrumenter (kontantstr\u00f8msikring) i utvidet resultat. Effekt av utsatt skatt er ogs\u00e5 f\u00f8rt i utvidet resultat. ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfDerivativeFinancialInstrumentsExplanatory",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f9952": {
"value": "FINANSIELLE INSTRUMENTER ETTER VERDSETTELSESMETODE Konsernet har ikke vesentlige finansielle instrumenter som m\u00e5les til virkelig verdi og blir derfor ikke beskrevet ytterligere i denne noten. ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfFairValueMeasurementExplanatory",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f10334": {
"value": "NOTE 15 Hendelser etter balansedagen NOTE 14 Bundne bankinnskudd 2022 2021 Bundet til dekning av skattetrekk 135 157 Andre bundne midler 51 31 Sum 187 188 FORESL\u00c5TT GRUNNRENTE- BESKATNING P\u00c5 HAVBRUK I NORGE Den norske regjering offentliggjorde den 28. september 2022 et h\u00f8ringsutkast om innf\u00f8ring av grunnrenteskatt p\u00e5 havbruks- n\u00e6ringen i Norge. Av konsernets selskaper sendte Ler\u00f8y Seafood Group sitt h\u00f8rings- svar innen h\u00f8ringsfristen den 4. januar. Ca. 400 interessenter sendte inn h\u00f8ringssvar. En betydelig overvekt av disse var negativ til regjeringens forslag. Regjeringen valgte i liten grad \u00e5 lytte til h\u00f8ringssvarene, og offentliggjorde den 28. mars 2023 sitt forslag gjennom Prop. 78 LS \u2013 Grunnrenteskatt p\u00e5 havbruk, der det foresl\u00e5s \u00e5 innf\u00f8re en grunnrente- skatt p\u00e5 35 %. Denne vil i s\u00e5 fall komme i tillegg til ordin\u00e6r selskapsskatt p\u00e5 22%, og vil gjelde for den delen av havbruksvirksomheten som skjer i sj\u00f8en. Det er forventet at regjeringens forslag om grunnrenteskatt vil bli vedtatt av Stortinget innen juli 2023. Det er vanskelig \u00e5 kommentere et forslag som er gjenstand for politiske forhandlinger og som ikke er endelig vedtatt. Dersom forslaget blir vedtatt vil det p\u00e5virke konsernets resultat etter skatt og kontantstr\u00f8m for 2023. Lavere kontantstr\u00f8m vil svekke konsernets investeringsevne og langsiktige utviklingsmuligheter. GR\u00d8NNE OBLIGASJONSL\u00c5N PLASSERT I 2023 Den 19. april 2023 plasserte Ler\u00f8y Seafood Group ASA tre nye senior usikrede gr\u00f8nne obligasjonsl\u00e5n p\u00e5 til sammen NOK 1,5 milliarder. De tre l\u00e5nene er p\u00e5 NOK 500 millioner hver med en l\u00f8petid p\u00e5 henholdsvis fem, syv og ti \u00e5r. Renten p\u00e5 fem\u00e5rsl\u00e5net er p\u00e5 trem\u00e5neders Nibor pluss 1,5 prosentpoeng, mens syv\u00e5rsl\u00e5net har fastrente p\u00e5 5,10 prosent og ti\u00e5rsl\u00e5net har en fastrente p\u00e5 5,315 prosent. HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN Ny informasjon etter balansedagen som vedr\u00f8rer konsernets finansielle posisjon p\u00e5 balansedagen blir tatt hensyn til i regnskapet. En hendelse etter balanse- dagen som ikke p\u00e5virker konsernets finansielle posisjon p\u00e5 balansedagen, men som vil p\u00e5virke konsernets fremtidige finansielle posisjon, blir opplyst om dersom hendelsen er av vesentlig betydning. ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfEventsAfterReportingPeriodExplanatory",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f10337": {
"value": "NOTE 14 Bundne bankinnskudd 2022 2021 Bundet til dekning av skattetrekk 135 157 Andre bundne midler 51 31 Sum 187 188 ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfRestrictedCashAndCashEquivalentsExplanatory",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f10405": {
"value": "NOTE 16 Aksjekapital og aksjon\u00e6rinformasjon AKSJEKAPITAL Per 31.12.2022 var selskapets aksjekapital p\u00e5 202.717.374 aksjer til p\u00e5lydende NOK 0,50, herav 893.300 egne aksjer. Registreringsdato Type endring P\u00e5lydende Sum aksje- kapital (NOK) Antall ordin\u00e6re aksjer 01.01.2008/30.09.2009 Kapital\u00f8kning 0.50 101 358 687 202 717 374 2010 - 2022 Ingen endringer 31.12.2022 0.50 101 358 687 202 717 374 2022 2021 Oversikt over aksjon\u00e6rer per 31.12. Antall aksjer Eierandel Antall aksjer Eierandel Laco AS 112 605 876 55,55 % 112 605 876 55,55 % State Street Bank and Trust Comp a/c Client Omnibus f, ref: OM06 5 165 858 2,55 % 4 505 171 2,22 % J.P. Morgan SE, Luxembourg Branch 4 439 961 2,19 % 4 370 989 2,16 % Folketrygdfondet 2 947 377 1,45 % 2 980 544 1,47 % OM Holding AS 2 891 114 1,43 % 2 411 308 1,19 % Pareto Aksje Norge Verdipapirfond 2 763 705 1,36 % 2 092 555 1,03 % Six Sis AG 2 648 818 1,31 % 2 665 170 1,31 % State Street Bank and Trust Comp a/c Client Fund number: OM80 2 440 699 1,20 % 7 375 219 3,64 % The Bank of New York Mellon SA/NV 1 939 129 0,96 % 1 708 419 0,84 % JPMorgan Chase Bank, N.A., London 1 797 025 0,89 % 1 618 572 0,80 % J.P. Morgan Se, Luxembourg Branch 1 670 571 0,82 % 1 149 991 0,57 % Clearstream Banking S.A. 1 473 857 0,73 % 1 077 941 0,53 % The Northern Trust Comp, London Br 1 437 719 0,71 % 1 428 566 0,70 % State Street Bank and Trust Comp a/c West non-treaty account 1 382 867 0,68 % 1 355 913 0,67 % J.P. Morgan SE, Luxembourg Branch 1 212 623 0,60 % 1 269 384 0,63 % Danske Invest Norske Instit. II. 1 142 963 0,56 % 1 168 163 0,58 % Verdipapirfondet Alfred Berg Gamba 1 004 358 0,50 % 1 128 015 0,56 % Pareto Invest Norge AS 982 217 0,48 % 953 500 0,47 % State Street Bank and Trust Comp, a/ Client Omnibus A, Ref: OM01 971 952 0,48 % 894 320 0,44 % Verdipapirfondet Storebrand Norge 967 421 0,48 % 946 750 0,47 % Austevoll Seafood ASA 893 300 0,44 % 893 300 0,44 % Sum 20 st\u00f8rste aksjon\u00e6rer 152 779 410 75,37 % 154 599 666 76,26 % \u00d8vrige aksjon\u00e6rer 49 937 964 24,63 % 48 117 708 23,74 % Sum alle aksjon\u00e6rer 202 717 374 100,00 % 202 717 374 100 % AKSJER EID AV STYREMEDLEMMER OG LEDENDE ANSATTE Styret Helge Singelstad eier 50.000 aksjer i selskapet. Helge M\u00f8gster eier aksjer indirekte gjennom Laco AS. Lill Maren M\u00f8gster eier aksjer indirekte gjennom Laco AS. Eirik Dr\u00f8nen Melingen eier aksjer indirekte gjennom Laco AS. Ledende ansatte Arne M\u00f8gster eier aksjer indirekte gjennom Laco AS. Britt Kathrine Drivenes eier 50.367 aksjer gjennom Lerkehaug AS. ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfShareCapitalReservesAndOtherEquityInterestExplanatory",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f10406": {
"value": "NOTE 16 Aksjekapital og aksjon\u00e6rinformasjon AKSJEKAPITAL Per 31.12.2022 var selskapets aksjekapital p\u00e5 202.717.374 aksjer til p\u00e5lydende NOK 0,50, herav 893.300 egne aksjer. Registreringsdato Type endring P\u00e5lydende Sum aksje- kapital (NOK) Antall ordin\u00e6re aksjer 01.01.2008/30.09.2009 Kapital\u00f8kning 0.50 101 358 687 202 717 374 2010 - 2022 Ingen endringer 31.12.2022 0.50 101 358 687 202 717 374 2022 2021 Oversikt over aksjon\u00e6rer per 31.12. Antall aksjer Eierandel Antall aksjer Eierandel Laco AS 112 605 876 55,55 % 112 605 876 55,55 % State Street Bank and Trust Comp a/c Client Omnibus f, ref: OM06 5 165 858 2,55 % 4 505 171 2,22 % J.P. Morgan SE, Luxembourg Branch 4 439 961 2,19 % 4 370 989 2,16 % Folketrygdfondet 2 947 377 1,45 % 2 980 544 1,47 % OM Holding AS 2 891 114 1,43 % 2 411 308 1,19 % Pareto Aksje Norge Verdipapirfond 2 763 705 1,36 % 2 092 555 1,03 % Six Sis AG 2 648 818 1,31 % 2 665 170 1,31 % State Street Bank and Trust Comp a/c Client Fund number: OM80 2 440 699 1,20 % 7 375 219 3,64 % The Bank of New York Mellon SA/NV 1 939 129 0,96 % 1 708 419 0,84 % JPMorgan Chase Bank, N.A., London 1 797 025 0,89 % 1 618 572 0,80 % J.P. Morgan Se, Luxembourg Branch 1 670 571 0,82 % 1 149 991 0,57 % Clearstream Banking S.A. 1 473 857 0,73 % 1 077 941 0,53 % The Northern Trust Comp, London Br 1 437 719 0,71 % 1 428 566 0,70 % State Street Bank and Trust Comp a/c West non-treaty account 1 382 867 0,68 % 1 355 913 0,67 % J.P. Morgan SE, Luxembourg Branch 1 212 623 0,60 % 1 269 384 0,63 % Danske Invest Norske Instit. II. 1 142 963 0,56 % 1 168 163 0,58 % Verdipapirfondet Alfred Berg Gamba 1 004 358 0,50 % 1 128 015 0,56 % Pareto Invest Norge AS 982 217 0,48 % 953 500 0,47 % State Street Bank and Trust Comp, a/ Client Omnibus A, Ref: OM01 971 952 0,48 % 894 320 0,44 % Verdipapirfondet Storebrand Norge 967 421 0,48 % 946 750 0,47 % Austevoll Seafood ASA 893 300 0,44 % 893 300 0,44 % Sum 20 st\u00f8rste aksjon\u00e6rer 152 779 410 75,37 % 154 599 666 76,26 % \u00d8vrige aksjon\u00e6rer 49 937 964 24,63 % 48 117 708 23,74 % Sum alle aksjon\u00e6rer 202 717 374 100,00 % 202 717 374 100 % AKSJER EID AV STYREMEDLEMMER OG LEDENDE ANSATTE Styret Helge Singelstad eier 50.000 aksjer i selskapet. Helge M\u00f8gster eier aksjer indirekte gjennom Laco AS. Lill Maren M\u00f8gster eier aksjer indirekte gjennom Laco AS. Eirik Dr\u00f8nen Melingen eier aksjer indirekte gjennom Laco AS. Ledende ansatte Arne M\u00f8gster eier aksjer indirekte gjennom Laco AS. Britt Kathrine Drivenes eier 50.367 aksjer gjennom Lerkehaug AS. ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfIssuedCapitalExplanatory",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f10409": {
"value": "AKSJEKAPITAL Per 31.12.2022 var selskapets aksjekapital p\u00e5 202.717.374 aksjer til p\u00e5lydende NOK 0,50, herav 893.300 egne aksjer. ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfTreasurySharesExplanatory",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f10558": {
"value": "AKSJER EID AV STYREMEDLEMMER OG LEDENDE ANSATTE Styret Helge Singelstad eier 50.000 aksjer i selskapet. Helge M\u00f8gster eier aksjer indirekte gjennom Laco AS. Lill Maren M\u00f8gster eier aksjer indirekte gjennom Laco AS. Eirik Dr\u00f8nen Melingen eier aksjer indirekte gjennom Laco AS. Ledende ansatte Arne M\u00f8gster eier aksjer indirekte gjennom Laco AS. Britt Kathrine Drivenes eier 50.367 aksjer gjennom Lerkehaug AS. ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfInformationAboutKeyManagementPersonnelExplanatory",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f10578": {
"value": "NOTE 17 Renteb\u00e6rende gjeld Vilk\u00e5rene for langsiktig l\u00e5n foruten obligasjonsl\u00e5nene, medf\u00f8rer at virkelig verdi er estimert til \u00e5 v\u00e6re lik bokf\u00f8rt verdi per 31.12.2022, justert for virkelig verdi av rentebytteavtaler. Tre av obligasjonsl\u00e5nene er s\u00e5kalt gr\u00f8nne. Det betyr at det er etablert et gr\u00f8nt ramme- verk som setter regler for hvordan provenyet fra l\u00e5nene anvendes. * F\u00f8rste \u00e5rs avdrag p\u00e5 gjeld som forfaller til betaling i 2023 er klassi\ufb01sert som kortsiktig gjeld i balansen. Langsiktig gjeld 2022 2021 Pantel\u00e5n 4 467 4 674 Obligasjonsl\u00e5n 1 501 1 990 Andre l\u00e5n 1 30 Leieforpliktelse overfor kredittinstitusjoner 903 1 025 Sum langsiktig gjeld 6 872 7 718 Kortsiktig gjeld 2022 2021 Kassekreditt 1 153 583 Pantel\u00e5n 610 732 Obligasjonsl\u00e5n 500 0 Leieforpliktelse overfor kredittinstitusjoner 345 265 Sum kortsiktig gjeld 2 609 1 580 Sum langsiktig og kortsiktig gjeld 9 480 9 298 Netto renteb\u00e6rende gjeld Betalingsmidler 4 339 5 329 Sum netto renteb\u00e6rende gjeld (ref note 28) 5 140 3 969 Langsiktig leieforpliktelser overfor andre enn kredittinstitusjoner 1 528 1382 Kortsiktig leieforpliktelser overfor andre enn kredittinstitusjoner 323 277 Leieforpliktelser overfor andre enn kredittinstitusjoner 1 851 1 660 Sum langsiktig og kortsiktig gjeld 11 331 10 958 Betalingsmidler -4 340 -5 329 Sum netto renteb\u00e6rende gjeld inkl. leieforpliktelser overfor andre enn kredittinstitusjoner 6 991 5 630 Avdragspro\ufb01l p\u00e5 renteb\u00e6rende gjeld 2023* 2024 2025 2026 2027 Deretter Sum* Pantel\u00e5n* 610 599 1 181 355 611 1 721 5 077 Kassekreditt 1 153 0 0 0 0 0 1 153 Obligasjonsl\u00e5n 500 8 0 500 500 494 2 002 Leieforpliktelse overfor kredittinstitusjoner 345 211 167 157 130 238 1 248 Annen langsiktig gjeld 0 9 2 2 2 -15 0 Sum 2 609 826 1 349 1 014 1 243 2 438 9 480 Avdragspro\ufb01l p\u00e5 langsiktig ikke renteb\u00e6rende gjeld Leieforpliktelser overfor andre enn kredittinstitusjoner 323 264 257 236 235 536 1 851 Sum 323 264 257 236 235 536 1 851 Sum 2 932 1 090 1 606 1 250 1 478 2 974 11 331 NOTE 17 forts. Renteb\u00e6rende gjeld Gjeld sikret ved pant 2022 2021 Kortsiktig gjeld 1 334 745 Langsiktig gjeld 4 634 6 013 Gjeld til kredittinstitusjoner, inkl. \ufb01nansielle leieavtaler 5 968 6 758 Eiendeler stilt som sikkerhet Driftsmidler 8 342 6 000 Konsesjoner * 1 430 1 643 Varelager 12 845 Biologiske eiendeler 7 579 6 137 Aksjer 1 441 1 380 Kundefordringer 1 192 1 360 Bruksretteiendeler leaset fra kredittinstitusjoner 52 1 070 Sum eiendeler stilt som sikkerhet 20 048 18 435 * Konsesjonsverdi ekskl. merverdier allokert i forbindelse med oppkj\u00f8psanalyser. Aksjer i BRBI og BFARM er stilt som sikkerhet for AUSS sine bankl\u00e5n p\u00e5 NOK 68,2 millioner. Eiendeler som innehas av LSG, BRBI og BFARM er ogs\u00e5 stilt som sikkerhet for deres separate og individuelle l\u00e5n, og er medregnet i tallene som er presentert ovenfor. Vilk\u00e5rene for langsiktig l\u00e5n inklusiv obligasjonsl\u00e5nene, medf\u00f8rer at virkelig verdi er estimert til \u00e5 v\u00e6re omtrent lik bokf\u00f8rt verdi per 31.12.2022, justert for virkelig verdi av rentebytteavtaler. Tre av obligasjonsl\u00e5nene som ble tatt opp i 2021 og er s\u00e5kalt gr\u00f8nne. Det betyr at det er etablert et gr\u00f8nt rammeverk som setter regler for hvordan provenyet fra l\u00e5nene anvendes. Obligasjonsl\u00e5nene er notert p\u00e5 Oslo B\u00f8rs, og virkelig verdi er beregnet til bokf\u00f8rt verdi. Bokf\u00f8rt bel\u00f8p p\u00e5 kortsiktig gjeld er til virkelig verdi. Neste forfall p\u00e5 obligasjonsl\u00e5n er i juni 2023. Konsernet er eksponert for renteendringer p\u00e5 l\u00e5nene basert p\u00e5 f\u00f8lgende reprisingsstruktur 2022 2021 6 m\u00e5neder eller mindre 8 333 8 111 6 - 12 m\u00e5neder 0 0 1 - 5 \u00e5r 647 0 Over 5 \u00e5r 498 1 182 Sum 9 477 9 293 Bokf\u00f8rt verdi av konsernets l\u00e5n i ulike valutaer er som f\u00f8lger 2022 2021 NOK 8 059 8 018 SEK 111 109 DKK 217 137 USD 735 766 EUR 348 258 Andre valuta 7 11 Sum 9 477 9 298 Kassekreditt 2022 2021 Kassekreditt 1 153 583 Ubrukt kassekreditt 3 193 3 681 Limit kassekreditt 4 346 4 263 Ubenyttet trekkfasilitet 734 1 875 FINANSIELLE COVENANTS Finansieringen ligger nede i det enkelte datterselskap og de har sine egne covenants. Konsernet har ikke brutt noen covenants gjennom regnskaps\u00e5ret 2022 og er ikke i brudd per 31.12.2022. NETTO RENTEB\u00c6RENDE GJELD (NIBD) NIBD er et alternativt resultatm\u00e5l som benyttes av konsernet. Tallet forteller hvor mye kapital konsernet sysselsetter, og er et viktig n\u00f8kkeltall for interessenter som har som form\u00e5l \u00e5 yte konsernet finansiering, og for interessenter som \u00f8nsker \u00e5 verdsette selskapet. Derfor definerer konsernet NIBD som rente- b\u00e6rende forpliktelser, b\u00e5de kortsiktige og langsiktige, til personer eller institusjoner der hovedform\u00e5let er \u00e5 yte finansiering og/eller kreditt, fratrukket renteb\u00e6rende kontanter eller bankinnskudd. Dette inneb\u00e6rer at langsiktige renteb\u00e6rende fordringer (eiendel) og andre leieforpliktelser utover leasinggjeld til kredittinstitusjoner (gjeld) ikke inng\u00e5r. Sistnevnte komponent omfatter mesteparten av de nye leieforpliktelsene som ble balansef\u00f8rt i forbindelse med implementeringen av IFRS 16. F\u00f8lgende komponenter fra balansen inng\u00e5r: Resultat f\u00f8r skatt og verdijusteringer 2022 2021 Resultat f\u00f8r skatt 5 428 4 376 - Virkelig verdijusteringer -1 189 -1 114 - Virkelig verdijust. inkl. i resultatandeler fra TS * -6 -6 Resultat f\u00f8r skatt og verdijusteringer 4 232 3 256 * Se note om biologiske eiendeler for detaljer. Netto renteb\u00e6rende gjeld (NIBD) 2022 2021 L\u00e5n fra kredittinstitusjoner * 7 077 7 396 + Leieforpliktelser overfor kredittinstitusjoner* 1 248 1 290 + Andre langsiktige l\u00e5n * 1 30 + Kassekreditt og andre kortsiktige kreditter 1 153 583 - Betalingsmidler -4 339 -5 329 Netto renteb\u00e6rende gjeld (NIBD) ** 5 140 3 970 * B\u00e5de langsiktig og kortsiktig del ** Se note for Renteb\u00e6rende gjeld for oversikt over periodens bevegelser ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfBorrowingsExplanatory",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f10579": {
"value": "NOTE 17 Renteb\u00e6rende gjeld Vilk\u00e5rene for langsiktig l\u00e5n foruten obligasjonsl\u00e5nene, medf\u00f8rer at virkelig verdi er estimert til \u00e5 v\u00e6re lik bokf\u00f8rt verdi per 31.12.2022, justert for virkelig verdi av rentebytteavtaler. Tre av obligasjonsl\u00e5nene er s\u00e5kalt gr\u00f8nne. Det betyr at det er etablert et gr\u00f8nt ramme- verk som setter regler for hvordan provenyet fra l\u00e5nene anvendes. * F\u00f8rste \u00e5rs avdrag p\u00e5 gjeld som forfaller til betaling i 2023 er klassi\ufb01sert som kortsiktig gjeld i balansen. Langsiktig gjeld 2022 2021 Pantel\u00e5n 4 467 4 674 Obligasjonsl\u00e5n 1 501 1 990 Andre l\u00e5n 1 30 Leieforpliktelse overfor kredittinstitusjoner 903 1 025 Sum langsiktig gjeld 6 872 7 718 Kortsiktig gjeld 2022 2021 Kassekreditt 1 153 583 Pantel\u00e5n 610 732 Obligasjonsl\u00e5n 500 0 Leieforpliktelse overfor kredittinstitusjoner 345 265 Sum kortsiktig gjeld 2 609 1 580 Sum langsiktig og kortsiktig gjeld 9 480 9 298 Netto renteb\u00e6rende gjeld Betalingsmidler 4 339 5 329 Sum netto renteb\u00e6rende gjeld (ref note 28) 5 140 3 969 Langsiktig leieforpliktelser overfor andre enn kredittinstitusjoner 1 528 1382 Kortsiktig leieforpliktelser overfor andre enn kredittinstitusjoner 323 277 Leieforpliktelser overfor andre enn kredittinstitusjoner 1 851 1 660 Sum langsiktig og kortsiktig gjeld 11 331 10 958 Betalingsmidler -4 340 -5 329 Sum netto renteb\u00e6rende gjeld inkl. leieforpliktelser overfor andre enn kredittinstitusjoner 6 991 5 630 Avdragspro\ufb01l p\u00e5 renteb\u00e6rende gjeld 2023* 2024 2025 2026 2027 Deretter Sum* Pantel\u00e5n* 610 599 1 181 355 611 1 721 5 077 Kassekreditt 1 153 0 0 0 0 0 1 153 Obligasjonsl\u00e5n 500 8 0 500 500 494 2 002 Leieforpliktelse overfor kredittinstitusjoner 345 211 167 157 130 238 1 248 Annen langsiktig gjeld 0 9 2 2 2 -15 0 Sum 2 609 826 1 349 1 014 1 243 2 438 9 480 Avdragspro\ufb01l p\u00e5 langsiktig ikke renteb\u00e6rende gjeld Leieforpliktelser overfor andre enn kredittinstitusjoner 323 264 257 236 235 536 1 851 Sum 323 264 257 236 235 536 1 851 Sum 2 932 1 090 1 606 1 250 1 478 2 974 11 331 Gjeld sikret ved pant 2022 2021 Kortsiktig gjeld 1 334 745 Langsiktig gjeld 4 634 6 013 Gjeld til kredittinstitusjoner, inkl. \ufb01nansielle leieavtaler 5 968 6 758 Eiendeler stilt som sikkerhet Driftsmidler 8 342 6 000 Konsesjoner * 1 430 1 643 Varelager 12 845 Biologiske eiendeler 7 579 6 137 Aksjer 1 441 1 380 Kundefordringer 1 192 1 360 Bruksretteiendeler leaset fra kredittinstitusjoner 52 1 070 Sum eiendeler stilt som sikkerhet 20 048 18 435 * Konsesjonsverdi ekskl. merverdier allokert i forbindelse med oppkj\u00f8psanalyser. Aksjer i BRBI og BFARM er stilt som sikkerhet for AUSS sine bankl\u00e5n p\u00e5 NOK 68,2 millioner. Eiendeler som innehas av LSG, BRBI og BFARM er ogs\u00e5 stilt som sikkerhet for deres separate og individuelle l\u00e5n, og er medregnet i tallene som er presentert ovenfor. Vilk\u00e5rene for langsiktig l\u00e5n inklusiv obligasjonsl\u00e5nene, medf\u00f8rer at virkelig verdi er estimert til \u00e5 v\u00e6re omtrent lik bokf\u00f8rt verdi per 31.12.2022, justert for virkelig verdi av rentebytteavtaler. Tre av obligasjonsl\u00e5nene som ble tatt opp i 2021 og er s\u00e5kalt gr\u00f8nne. Det betyr at det er etablert et gr\u00f8nt rammeverk som setter regler for hvordan provenyet fra l\u00e5nene anvendes. Obligasjonsl\u00e5nene er notert p\u00e5 Oslo B\u00f8rs, og virkelig verdi er beregnet til bokf\u00f8rt verdi. Bokf\u00f8rt bel\u00f8p p\u00e5 kortsiktig gjeld er til virkelig verdi. Neste forfall p\u00e5 obligasjonsl\u00e5n er i juni 2023. Konsernet er eksponert for renteendringer p\u00e5 l\u00e5nene basert p\u00e5 f\u00f8lgende reprisingsstruktur 2022 2021 6 m\u00e5neder eller mindre 8 333 8 111 6 - 12 m\u00e5neder 0 0 1 - 5 \u00e5r 647 0 Over 5 \u00e5r 498 1 182 Sum 9 477 9 293 Bokf\u00f8rt verdi av konsernets l\u00e5n i ulike valutaer er som f\u00f8lger 2022 2021 NOK 8 059 8 018 SEK 111 109 DKK 217 137 USD 735 766 EUR 348 258 Andre valuta 7 11 Sum 9 477 9 298 Kassekreditt 2022 2021 Kassekreditt 1 153 583 Ubrukt kassekreditt 3 193 3 681 Limit kassekreditt 4 346 4 263 Ubenyttet trekkfasilitet 734 1 875 FINANSIELLE COVENANTS Finansieringen ligger nede i det enkelte datterselskap og de har sine egne covenants. Konsernet har ikke brutt noen covenants gjennom regnskaps\u00e5ret 2022 og er ikke i brudd per 31.12.2022. ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfBorrowingCostsExplanatory",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f10580": {
"value": "NOTE 17 Renteb\u00e6rende gjeld Vilk\u00e5rene for langsiktig l\u00e5n foruten obligasjonsl\u00e5nene, medf\u00f8rer at virkelig verdi er estimert til \u00e5 v\u00e6re lik bokf\u00f8rt verdi per 31.12.2022, justert for virkelig verdi av rentebytteavtaler. Tre av obligasjonsl\u00e5nene er s\u00e5kalt gr\u00f8nne. Det betyr at det er etablert et gr\u00f8nt ramme- verk som setter regler for hvordan provenyet fra l\u00e5nene anvendes. * F\u00f8rste \u00e5rs avdrag p\u00e5 gjeld som forfaller til betaling i 2023 er klassi\ufb01sert som kortsiktig gjeld i balansen. Langsiktig gjeld 2022 2021 Pantel\u00e5n 4 467 4 674 Obligasjonsl\u00e5n 1 501 1 990 Andre l\u00e5n 1 30 Leieforpliktelse overfor kredittinstitusjoner 903 1 025 Sum langsiktig gjeld 6 872 7 718 Kortsiktig gjeld 2022 2021 Kassekreditt 1 153 583 Pantel\u00e5n 610 732 Obligasjonsl\u00e5n 500 0 Leieforpliktelse overfor kredittinstitusjoner 345 265 Sum kortsiktig gjeld 2 609 1 580 Sum langsiktig og kortsiktig gjeld 9 480 9 298 Netto renteb\u00e6rende gjeld Betalingsmidler 4 339 5 329 Sum netto renteb\u00e6rende gjeld (ref note 28) 5 140 3 969 Langsiktig leieforpliktelser overfor andre enn kredittinstitusjoner 1 528 1382 Kortsiktig leieforpliktelser overfor andre enn kredittinstitusjoner 323 277 Leieforpliktelser overfor andre enn kredittinstitusjoner 1 851 1 660 Sum langsiktig og kortsiktig gjeld 11 331 10 958 Betalingsmidler -4 340 -5 329 Sum netto renteb\u00e6rende gjeld inkl. leieforpliktelser overfor andre enn kredittinstitusjoner 6 991 5 630 Avdragspro\ufb01l p\u00e5 renteb\u00e6rende gjeld 2023* 2024 2025 2026 2027 Deretter Sum* Pantel\u00e5n* 610 599 1 181 355 611 1 721 5 077 Kassekreditt 1 153 0 0 0 0 0 1 153 Obligasjonsl\u00e5n 500 8 0 500 500 494 2 002 Leieforpliktelse overfor kredittinstitusjoner 345 211 167 157 130 238 1 248 Annen langsiktig gjeld 0 9 2 2 2 -15 0 Sum 2 609 826 1 349 1 014 1 243 2 438 9 480 Avdragspro\ufb01l p\u00e5 langsiktig ikke renteb\u00e6rende gjeld Leieforpliktelser overfor andre enn kredittinstitusjoner 323 264 257 236 235 536 1 851 Sum 323 264 257 236 235 536 1 851 Sum 2 932 1 090 1 606 1 250 1 478 2 974 11 331 Gjeld sikret ved pant 2022 2021 Kortsiktig gjeld 1 334 745 Langsiktig gjeld 4 634 6 013 Gjeld til kredittinstitusjoner, inkl. \ufb01nansielle leieavtaler 5 968 6 758 Eiendeler stilt som sikkerhet Driftsmidler 8 342 6 000 Konsesjoner * 1 430 1 643 Varelager 12 845 Biologiske eiendeler 7 579 6 137 Aksjer 1 441 1 380 Kundefordringer 1 192 1 360 Bruksretteiendeler leaset fra kredittinstitusjoner 52 1 070 Sum eiendeler stilt som sikkerhet 20 048 18 435 * Konsesjonsverdi ekskl. merverdier allokert i forbindelse med oppkj\u00f8psanalyser. Aksjer i BRBI og BFARM er stilt som sikkerhet for AUSS sine bankl\u00e5n p\u00e5 NOK 68,2 millioner. Eiendeler som innehas av LSG, BRBI og BFARM er ogs\u00e5 stilt som sikkerhet for deres separate og individuelle l\u00e5n, og er medregnet i tallene som er presentert ovenfor. Vilk\u00e5rene for langsiktig l\u00e5n inklusiv obligasjonsl\u00e5nene, medf\u00f8rer at virkelig verdi er estimert til \u00e5 v\u00e6re omtrent lik bokf\u00f8rt verdi per 31.12.2022, justert for virkelig verdi av rentebytteavtaler. Tre av obligasjonsl\u00e5nene som ble tatt opp i 2021 og er s\u00e5kalt gr\u00f8nne. Det betyr at det er etablert et gr\u00f8nt rammeverk som setter regler for hvordan provenyet fra l\u00e5nene anvendes. Obligasjonsl\u00e5nene er notert p\u00e5 Oslo B\u00f8rs, og virkelig verdi er beregnet til bokf\u00f8rt verdi. Bokf\u00f8rt bel\u00f8p p\u00e5 kortsiktig gjeld er til virkelig verdi. Neste forfall p\u00e5 obligasjonsl\u00e5n er i juni 2023. Konsernet er eksponert for renteendringer p\u00e5 l\u00e5nene basert p\u00e5 f\u00f8lgende reprisingsstruktur 2022 2021 6 m\u00e5neder eller mindre 8 333 8 111 6 - 12 m\u00e5neder 0 0 1 - 5 \u00e5r 647 0 Over 5 \u00e5r 498 1 182 Sum 9 477 9 293 Bokf\u00f8rt verdi av konsernets l\u00e5n i ulike valutaer er som f\u00f8lger 2022 2021 NOK 8 059 8 018 SEK 111 109 DKK 217 137 USD 735 766 EUR 348 258 Andre valuta 7 11 Sum 9 477 9 298 Kassekreditt 2022 2021 Kassekreditt 1 153 583 Ubrukt kassekreditt 3 193 3 681 Limit kassekreditt 4 346 4 263 Ubenyttet trekkfasilitet 734 1 875 FINANSIELLE COVENANTS Finansieringen ligger nede i det enkelte datterselskap og de har sine egne covenants. Konsernet har ikke brutt noen covenants gjennom regnskaps\u00e5ret 2022 og er ikke i brudd per 31.12.2022. ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfDebtSecuritiesExplanatory",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f10755": {
"value": "Gjeld sikret ved pant 2022 2021 Kortsiktig gjeld 1 334 745 Langsiktig gjeld 4 634 6 013 Gjeld til kredittinstitusjoner, inkl. \ufb01nansielle leieavtaler 5 968 6 758 Eiendeler stilt som sikkerhet Driftsmidler 8 342 6 000 Konsesjoner * 1 430 1 643 Varelager 12 845 Biologiske eiendeler 7 579 6 137 Aksjer 1 441 1 380 Kundefordringer 1 192 1 360 Bruksretteiendeler leaset fra kredittinstitusjoner 52 1 070 Sum eiendeler stilt som sikkerhet 20 048 18 435 * Konsesjonsverdi ekskl. merverdier allokert i forbindelse med oppkj\u00f8psanalyser. Aksjer i BRBI og BFARM er stilt som sikkerhet for AUSS sine bankl\u00e5n p\u00e5 NOK 68,2 millioner. Eiendeler som innehas av LSG, BRBI og BFARM er ogs\u00e5 stilt som sikkerhet for deres separate og individuelle l\u00e5n, og er medregnet i tallene som er presentert ovenfor. ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfCollateralExplanatory",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f10905": {
"value": "NOTE 18 Betingede forpliktelser CORMAR Konsernet har bokf\u00f8rt en usikker forpliktelse relatert til Austral sitt oppkj\u00f8p av Cormar i 2007. Konsernet vil ha refusjonsrettigheter for en del av forpliktelsene dersom de skulle bli gjort gjeldende. En avsetning p\u00e5 MNOK 21 er bokf\u00f8rt for disse usikre forpliktelsene, se note 22. AUSTRAL Datterselskapet Austral (Peru) har enkelte verserende, uavklarte s\u00f8ksm\u00e5l mot seg som per 31.12.2022 bel\u00f8p seg til MNOK 84, hovedsakelig relatert til selskapets forretningsvirksomhet. Det vurderes som lite sannsynlig at saks\u00f8kerne vil vinne fram med sine krav i sin helhet. Basert p\u00e5 konkrete vurderinger i hver enkelt sak er det avsatt MNOK 15 vedr\u00f8rende disse s\u00f8ksm\u00e5lene, hvilket vurderes \u00e5 v\u00e6re beste estimat. ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfProvisionsExplanatory",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f10906": {
"value": "NOTE 18 Betingede forpliktelser CORMAR Konsernet har bokf\u00f8rt en usikker forpliktelse relatert til Austral sitt oppkj\u00f8p av Cormar i 2007. Konsernet vil ha refusjonsrettigheter for en del av forpliktelsene dersom de skulle bli gjort gjeldende. En avsetning p\u00e5 MNOK 21 er bokf\u00f8rt for disse usikre forpliktelsene, se note 22. AUSTRAL Datterselskapet Austral (Peru) har enkelte verserende, uavklarte s\u00f8ksm\u00e5l mot seg som per 31.12.2022 bel\u00f8p seg til MNOK 84, hovedsakelig relatert til selskapets forretningsvirksomhet. Det vurderes som lite sannsynlig at saks\u00f8kerne vil vinne fram med sine krav i sin helhet. Basert p\u00e5 konkrete vurderinger i hver enkelt sak er det avsatt MNOK 15 vedr\u00f8rende disse s\u00f8ksm\u00e5lene, hvilket vurderes \u00e5 v\u00e6re beste estimat. ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfOtherProvisionsContingentLiabilitiesAndContingentAssetsExplanatory",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f10907": {
"value": "NOTE 18 Betingede forpliktelser CORMAR Konsernet har bokf\u00f8rt en usikker forpliktelse relatert til Austral sitt oppkj\u00f8p av Cormar i 2007. Konsernet vil ha refusjonsrettigheter for en del av forpliktelsene dersom de skulle bli gjort gjeldende. En avsetning p\u00e5 MNOK 21 er bokf\u00f8rt for disse usikre forpliktelsene, se note 22. AUSTRAL Datterselskapet Austral (Peru) har enkelte verserende, uavklarte s\u00f8ksm\u00e5l mot seg som per 31.12.2022 bel\u00f8p seg til MNOK 84, hovedsakelig relatert til selskapets forretningsvirksomhet. Det vurderes som lite sannsynlig at saks\u00f8kerne vil vinne fram med sine krav i sin helhet. Basert p\u00e5 konkrete vurderinger i hver enkelt sak er det avsatt MNOK 15 vedr\u00f8rende disse s\u00f8ksm\u00e5lene, hvilket vurderes \u00e5 v\u00e6re beste estimat. ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfCommitmentsAndContingentLiabilitiesExplanatory",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f10908": {
"value": "NOTE 18 Betingede forpliktelser CORMAR Konsernet har bokf\u00f8rt en usikker forpliktelse relatert til Austral sitt oppkj\u00f8p av Cormar i 2007. Konsernet vil ha refusjonsrettigheter for en del av forpliktelsene dersom de skulle bli gjort gjeldende. En avsetning p\u00e5 MNOK 21 er bokf\u00f8rt for disse usikre forpliktelsene, se note 22. AUSTRAL Datterselskapet Austral (Peru) har enkelte verserende, uavklarte s\u00f8ksm\u00e5l mot seg som per 31.12.2022 bel\u00f8p seg til MNOK 84, hovedsakelig relatert til selskapets forretningsvirksomhet. Det vurderes som lite sannsynlig at saks\u00f8kerne vil vinne fram med sine krav i sin helhet. Basert p\u00e5 konkrete vurderinger i hver enkelt sak er det avsatt MNOK 15 vedr\u00f8rende disse s\u00f8ksm\u00e5lene, hvilket vurderes \u00e5 v\u00e6re beste estimat. ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfContingentLiabilitiesExplanatory",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f10943": {
"value": "NOTE 19 Finansinntekter og -kostnader 2022 2021 Andre renteinntekter 79 39 Valutagevinster (realiserte og urealiserte) 739 351 Andre \ufb01nansinntekter 30 5 Sum \ufb01nansinntekter 848 394 Rentekostnader 323 238 Rentekostnader knyttet til leieforpliktelse overfor kredittinstitusjoner 41 29 Rentekostnader knyttet til leieforpliktelse overfor andre 67 55 Valutatap (realiserte og urealiserte) 705 395 Andre \ufb01nanskostnader 19 27 Sum \ufb01nanskostnader 1 155 744 Netto \ufb01nanskostnader -307 -350 ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfFinanceIncomeExpenseExplanatory",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f10944": {
"value": "NOTE 19 Finansinntekter og -kostnader 2022 2021 Andre renteinntekter 79 39 Valutagevinster (realiserte og urealiserte) 739 351 Andre \ufb01nansinntekter 30 5 Sum \ufb01nansinntekter 848 394 Rentekostnader 323 238 Rentekostnader knyttet til leieforpliktelse overfor kredittinstitusjoner 41 29 Rentekostnader knyttet til leieforpliktelse overfor andre 67 55 Valutatap (realiserte og urealiserte) 705 395 Andre \ufb01nanskostnader 19 27 Sum \ufb01nanskostnader 1 155 744 Netto \ufb01nanskostnader -307 -350 ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfInterestIncomeExpenseExplanatory",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f10945": {
"value": "NOTE 19 Finansinntekter og -kostnader 2022 2021 Andre renteinntekter 79 39 Valutagevinster (realiserte og urealiserte) 739 351 Andre \ufb01nansinntekter 30 5 Sum \ufb01nansinntekter 848 394 Rentekostnader 323 238 Rentekostnader knyttet til leieforpliktelse overfor kredittinstitusjoner 41 29 Rentekostnader knyttet til leieforpliktelse overfor andre 67 55 Valutatap (realiserte og urealiserte) 705 395 Andre \ufb01nanskostnader 19 27 Sum \ufb01nanskostnader 1 155 744 Netto \ufb01nanskostnader -307 -350 ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfFinanceIncomeExplanatory",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f10946": {
"value": "NOTE 19 Finansinntekter og -kostnader 2022 2021 Andre renteinntekter 79 39 Valutagevinster (realiserte og urealiserte) 739 351 Andre \ufb01nansinntekter 30 5 Sum \ufb01nansinntekter 848 394 Rentekostnader 323 238 Rentekostnader knyttet til leieforpliktelse overfor kredittinstitusjoner 41 29 Rentekostnader knyttet til leieforpliktelse overfor andre 67 55 Valutatap (realiserte og urealiserte) 705 395 Andre \ufb01nanskostnader 19 27 Sum \ufb01nanskostnader 1 155 744 Netto \ufb01nanskostnader -307 -350 ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfInterestIncomeExplanatory",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f10947": {
"value": "NOTE 19 Finansinntekter og -kostnader 2022 2021 Andre renteinntekter 79 39 Valutagevinster (realiserte og urealiserte) 739 351 Andre \ufb01nansinntekter 30 5 Sum \ufb01nansinntekter 848 394 Rentekostnader 323 238 Rentekostnader knyttet til leieforpliktelse overfor kredittinstitusjoner 41 29 Rentekostnader knyttet til leieforpliktelse overfor andre 67 55 Valutatap (realiserte og urealiserte) 705 395 Andre \ufb01nanskostnader 19 27 Sum \ufb01nanskostnader 1 155 744 Netto \ufb01nanskostnader -307 -350 ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfFinanceCostExplanatory",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f10948": {
"value": "NOTE 19 Finansinntekter og -kostnader 2022 2021 Andre renteinntekter 79 39 Valutagevinster (realiserte og urealiserte) 739 351 Andre \ufb01nansinntekter 30 5 Sum \ufb01nansinntekter 848 394 Rentekostnader 323 238 Rentekostnader knyttet til leieforpliktelse overfor kredittinstitusjoner 41 29 Rentekostnader knyttet til leieforpliktelse overfor andre 67 55 Valutatap (realiserte og urealiserte) 705 395 Andre \ufb01nanskostnader 19 27 Sum \ufb01nanskostnader 1 155 744 Netto \ufb01nanskostnader -307 -350 ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfInterestExpenseExplanatory",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f10995": {
"value": "NOTE 20 L\u00f8nnskostnader, antall ansatte, forpliktelser og andre godtgj\u00f8relser 2022 2021 L\u00f8nn og feriepenger 3 399 3 070 Innleid arbeidskraft 293 258 Andre godtgj\u00f8relser 144 135 Arbeidsgiveravgift 289 256 Pensjonskostnader (inkl. arbeidsgiveravgift) 167 154 Godtgj\u00f8relse til medlemmer av styret 2 2 Andre ytelser 224 189 Sum l\u00f8nnskostnader 4 519 4 064 Antall \u00e5rsverk 7 235 7 143 Pensjonskostnad 2022 2021 Pensjonskostnader innskuddsbasert ordning 142 131 Arbeidsgiveravgift innskuddsbasert ordning 19 18 Netto pensjonskostnader innskuddsbasert pensjonsordning 161 149 Netto pensjonskostnader ytelsesbasert pensjonsordning 6 6 Totale pensjonskostnader 167 154 Pensjonsforpliktelser og andre forpliktelser 2022 2021 Pensjonsforpliktelser 13 9 Andre forpliktelser 0 2 Sum 13 11 Alle de norske selskapene i konsernet tilfredsstiller lovp\u00e5lagte krav til obligatorisk tjenestepensjonsordning. Det er i hovedsak etablert innskudds- baserte pensjonsordninger som administreres av eksterne livsforsikrings- selskaper. Konsernet deltar i en overordnet pensjons- plan for de ansatte der det ikke er mulig \u00e5 m\u00e5le den enkelte bedrift sin andel av forpliktelse. Videre har noen f\u00e5 av konsernets selskaper en begrenset ytelsesbasert pensjons- ordning i livsforsikringsselskaper, der livselskapet har plassert pensjonsmidlene i en portef\u00f8lje av investeringer. Forsikringsselskapene administrerer alle transaksjoner knyttet til pensjons- ordningene. Forventet avkastning av pensjonsmidler er basert p\u00e5 markedspriser p\u00e5 balansedagen og forventet utvikling i perioden hvor pensjonsordningene er gyldige. Beregning av pensjonsforpliktelse er basert p\u00e5 forutsetninger i tr\u00e5d med anbefalingene til Norsk Regnskapsstiftelse (NRS) per 31.12.2022. Endring i forpliktelsene som f\u00f8lge av aktuarielle tap/gevinster f\u00f8res over utvidet resultat. Viser til styrets erkl\u00e6ring om l\u00f8nn og annen godtgj\u00f8relse til ledende ansatte behandlet p\u00e5 ordin\u00e6r generalforsamling 24.05.2022. Ytelser til ledende ansatte og medlemmer av morselskapets styre er oppgitt eksklusiv arbeidsgiveravgift og er oppgitt i hele tusen. Konsernets ledelse er en del av konsernets kollektive pensjonsordninger. Det er i 2022 eller 2021 ikke ytet l\u00e5n eller stilt sikkerhet for l\u00e5n for konsernleder, ledende ansatte, andre ansatte, styre- medlemmer eller andre n\u00e6rst\u00e5ende parter. CEO har 3 m\u00e5neders oppsigelse. CEO har ingen rett til ekstra kompensasjon ved fratredelse. Pensjonsalderen er 70 \u00e5r, og CEO er del av den innskuddsbaserte pensjonsordningen. Ytterligere opplysninger finnes i lederl\u00f8nnsrapporten som ligger p\u00e5 konsernets hjemmeside www.auss.no OPSJONER Det finnes ingen p\u00e5g\u00e5ende opsjonsprogram i konsernet i 2022. 2022 - Ytelser til ledende ansatte (tall i hele tusen) Konsernleder Finansdirekt\u00f8r Styrets leder* Andre styre- medlemmer Sum L\u00f8nn 3 543 3 008 0 0 6 551 Bonusutbetaling basert p\u00e5 resultat for \u00e5ret 2021 3 520 1 000 0 0 4 520 Pensjonskostnader 175 178 0 0 353 Andre godtgj\u00f8relser 215 195 0 0 410 Styrehonorar/andre godtgj\u00f8relser 0 0 4 177 2 030 6 207 Sum 7 454 4 382 4 177 2 030 18 041 2021 - Ytelser til ledende ansatte (tall i hele tusen) Konsernleder Finansdirekt\u00f8r Styrets leder* Andre styre- medlemmer Sum L\u00f8nn 3 543 2 733 0 0 6 276 Bonusutbetaling basert p\u00e5 resultat for \u00e5ret 2020 3 200 1 000 0 0 4 200 Pensjonskostnader 134 123 0 0 257 Andre godtgj\u00f8relser 165 166 0 0 331 Styrehonorar/andre godtgj\u00f8relser 0 0 3 406 1 852 5 258 Sum 7 043 4 022 3 406 1 852 16 323 * Det utbetales ikke godtgj\u00f8relse til styrets leder i form av innberetningspliktig honorar. AUSS blir fakturert for denne tjenesten samt konsulenthonorar fra konsernspissen Laco AS, hvor styrets leder er ansatt. Av totalsummen utbetalt i 2021 p\u00e5 TNOK 3.406 inng\u00e5r fastsatt styrehonorar med TNOK 375, og av tota",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfEmployeeBenefitsExplanatory",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f10996": {
"value": "NOTE 20 L\u00f8nnskostnader, antall ansatte, forpliktelser og andre godtgj\u00f8relser 2022 2021 L\u00f8nn og feriepenger 3 399 3 070 Innleid arbeidskraft 293 258 Andre godtgj\u00f8relser 144 135 Arbeidsgiveravgift 289 256 Pensjonskostnader (inkl. arbeidsgiveravgift) 167 154 Godtgj\u00f8relse til medlemmer av styret 2 2 Andre ytelser 224 189 Sum l\u00f8nnskostnader 4 519 4 064 Antall \u00e5rsverk 7 235 7 143 Pensjonskostnad 2022 2021 Pensjonskostnader innskuddsbasert ordning 142 131 Arbeidsgiveravgift innskuddsbasert ordning 19 18 Netto pensjonskostnader innskuddsbasert pensjonsordning 161 149 Netto pensjonskostnader ytelsesbasert pensjonsordning 6 6 Totale pensjonskostnader 167 154 Pensjonsforpliktelser og andre forpliktelser 2022 2021 Pensjonsforpliktelser 13 9 Andre forpliktelser 0 2 Sum 13 11 Alle de norske selskapene i konsernet tilfredsstiller lovp\u00e5lagte krav til obligatorisk tjenestepensjonsordning. Det er i hovedsak etablert innskudds- baserte pensjonsordninger som administreres av eksterne livsforsikrings- selskaper. Konsernet deltar i en overordnet pensjons- plan for de ansatte der det ikke er mulig \u00e5 m\u00e5le den enkelte bedrift sin andel av forpliktelse. Videre har noen f\u00e5 av konsernets selskaper en begrenset ytelsesbasert pensjons- ordning i livsforsikringsselskaper, der livselskapet har plassert pensjonsmidlene i en portef\u00f8lje av investeringer. Forsikringsselskapene administrerer alle transaksjoner knyttet til pensjons- ordningene. Forventet avkastning av pensjonsmidler er basert p\u00e5 markedspriser p\u00e5 balansedagen og forventet utvikling i perioden hvor pensjonsordningene er gyldige. Beregning av pensjonsforpliktelse er basert p\u00e5 forutsetninger i tr\u00e5d med anbefalingene til Norsk Regnskapsstiftelse (NRS) per 31.12.2022. Endring i forpliktelsene som f\u00f8lge av aktuarielle tap/gevinster f\u00f8res over utvidet resultat. Viser til styrets erkl\u00e6ring om l\u00f8nn og annen godtgj\u00f8relse til ledende ansatte behandlet p\u00e5 ordin\u00e6r generalforsamling 24.05.2022. Ytelser til ledende ansatte og medlemmer av morselskapets styre er oppgitt eksklusiv arbeidsgiveravgift og er oppgitt i hele tusen. Konsernets ledelse er en del av konsernets kollektive pensjonsordninger. Det er i 2022 eller 2021 ikke ytet l\u00e5n eller stilt sikkerhet for l\u00e5n for konsernleder, ledende ansatte, andre ansatte, styre- medlemmer eller andre n\u00e6rst\u00e5ende parter. CEO har 3 m\u00e5neders oppsigelse. CEO har ingen rett til ekstra kompensasjon ved fratredelse. Pensjonsalderen er 70 \u00e5r, og CEO er del av den innskuddsbaserte pensjonsordningen. Ytterligere opplysninger finnes i lederl\u00f8nnsrapporten som ligger p\u00e5 konsernets hjemmeside www.auss.no OPSJONER Det finnes ingen p\u00e5g\u00e5ende opsjonsprogram i konsernet i 2022. 2022 - Ytelser til ledende ansatte (tall i hele tusen) Konsernleder Finansdirekt\u00f8r Styrets leder* Andre styre- medlemmer Sum L\u00f8nn 3 543 3 008 0 0 6 551 Bonusutbetaling basert p\u00e5 resultat for \u00e5ret 2021 3 520 1 000 0 0 4 520 Pensjonskostnader 175 178 0 0 353 Andre godtgj\u00f8relser 215 195 0 0 410 Styrehonorar/andre godtgj\u00f8relser 0 0 4 177 2 030 6 207 Sum 7 454 4 382 4 177 2 030 18 041 2021 - Ytelser til ledende ansatte (tall i hele tusen) Konsernleder Finansdirekt\u00f8r Styrets leder* Andre styre- medlemmer Sum L\u00f8nn 3 543 2 733 0 0 6 276 Bonusutbetaling basert p\u00e5 resultat for \u00e5ret 2020 3 200 1 000 0 0 4 200 Pensjonskostnader 134 123 0 0 257 Andre godtgj\u00f8relser 165 166 0 0 331 Styrehonorar/andre godtgj\u00f8relser 0 0 3 406 1 852 5 258 Sum 7 043 4 022 3 406 1 852 16 323 * Det utbetales ikke godtgj\u00f8relse til styrets leder i form av innberetningspliktig honorar. AUSS blir fakturert for denne tjenesten samt konsulenthonorar fra konsernspissen Laco AS, hvor styrets leder er ansatt. Av totalsummen utbetalt i 2021 p\u00e5 TNOK 3.406 inng\u00e5r fastsatt styrehonorar med TNOK 375, og av totalsummen utbetalt i 2022 p\u00e5 TNOK 4.177 inng\u00e5r fastsatt styrehonorar med TNOK 375. ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfInformationAboutEmployeesExplanatory",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f11098": {
"value": "Spesi\ufb01kasjon av honorar til revisor 2022 2021 Lovp\u00e5lagt revisjon 14 12 Revisjonshonorar til andre revisorer 2 2 Andre attestasjonstjenester 1 0 Andre attestasjonstjenester utf\u00f8rt av andre revisorer 1 0 Teknisk bistand skatt 1 2 Andre tjenester utenfor revisjonen 8 4 Sum 28 21 ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfAuditorsRemunerationExplanatory",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f11243": {
"value": "NOTE 21 Andre gevinster og tap 2022 2021 Gevinst og tap ved salg av tomter, bygninger og andre driftsmidler -20 62 Sum andre gevinster og tap -20 62 ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfOtherOperatingIncomeExpenseExplanatory",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f11263": {
"value": "NOTE 22 Annen kortsiktig gjeld Spesi\ufb01kasjon av annen kortsiktig gjeld 2022 2021 L\u00f8nn og andre personalkostnader 558 474 Skyldige o\ufb00entlige avgifter 399 397 P\u00e5l\u00f8pte kostnader 383 380 Valutaterminkontrakter /regnskapsf\u00f8rt forpliktelse som f\u00f8lge av virkelig verdisikring (ref note 12) 6 1 Betingede forpliktelser fra tilgang Cormar (ref note 18) 21 18 Betingede forpliktelser vedr\u00f8rende p\u00e5g\u00e5ende rettstvister i Austral (ref note 18) 15 12 Avsetning for usikre forpliktelser og betingede utfall 2 50 Urealisert tap p\u00e5 Fish Pool kontrakter (ref note 7) 14 44 Annen kortsiktig gjeld 145 131 Sum annen kortsiktig gjeld 1 543 1 507 NOTE 23 Leieavtaler ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfOtherLiabilitiesExplanatory",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f11264": {
"value": "NOTE 22 Annen kortsiktig gjeld Spesi\ufb01kasjon av annen kortsiktig gjeld 2022 2021 L\u00f8nn og andre personalkostnader 558 474 Skyldige o\ufb00entlige avgifter 399 397 P\u00e5l\u00f8pte kostnader 383 380 Valutaterminkontrakter /regnskapsf\u00f8rt forpliktelse som f\u00f8lge av virkelig verdisikring (ref note 12) 6 1 Betingede forpliktelser fra tilgang Cormar (ref note 18) 21 18 Betingede forpliktelser vedr\u00f8rende p\u00e5g\u00e5ende rettstvister i Austral (ref note 18) 15 12 Avsetning for usikre forpliktelser og betingede utfall 2 50 Urealisert tap p\u00e5 Fish Pool kontrakter (ref note 7) 14 44 Annen kortsiktig gjeld 145 131 Sum annen kortsiktig gjeld 1 543 1 507 NOTE 23 Leieavtaler ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfOtherCurrentLiabilitiesExplanatory",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f11613": {
"value": "NOTE 24 Investeringer i andre aksjer 2022 Selskap Forretningssted Eierandel/ stemmeandel Anska\ufb00elseskost Virkelig verdi Euro-Terminal AS Bergen, Norge 15,96 % 22 26 Bulandet Eiendom AS Bulandet, Norge ubetydelig 1 1 DNB - Private Equity fund Norge ubetydelig 5 5 Andre aksjer ubetydelig 10 11 Sum anleggsmidler 38 43 2021 Selskap Forretningssted Eierandel/ stemmeandel Anska\ufb00elseskost Virkelig verdi Euro-Terminal AS Bergen, Norge 16,70 % 22 26 Bulandet Eiendom AS Bulandet, Norge ubetydelig 1 1 DNB - Private Equity fund Norge ubetydelig 5 5 Andre aksjer ubetydelig 10 15 Sum anleggsmidler 38 47 Avstemming av bokf\u00f8rt verdi av investering i andre aksjer 2022 2021 Per 01.01. 47 42 Tilgang ved virksomhetssammenslutninger 0 5 Tilgang/avgang -4 0 Netto gevinster og tap 0 0 Per 31.12. 43 47 Fratrekk: andel anleggsmidler -43 -47 Andel oml\u00f8psmidler 0 0 Det er ingen nedskrivninger p\u00e5 investering i andre aksjer i 2022 og 2021. ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfInvestmentsOtherThanInvestmentsAccountedForUsingEquityMethodExplanatory",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f11708": {
"value": "NOTE 25 N\u00e6rst\u00e5ende parter Konsernet er kontrollert av Laco AS som eier 55,55% av selskapets aksjer. De resterende 44,45% av aksjene er spredt p\u00e5 mange aksjon\u00e6rer. \u00d8verste morselskap i konsernet er Laco AS. Majoriteten av transaksjoner med n\u00e6rst\u00e5ende parter er f\u00f8rt gjennom: - LSG salg og kj\u00f8p av varer til/fra LSG sine tilknyttede selskap. I tillegg har konsernet transaksjoner med n\u00e6rst\u00e5ende parter som de tilknyttede selskapene Pelagia og Marin IT AS (eierandel direkte i morselskapet) samt \u00f8verste morselskap med datterselskap. F\u00f8lgende transaksjoner er gjennomf\u00f8rt med n\u00e6rst\u00e5ende parter: Konsernselskaper har solgt tjenester som slakting, filetering og lagring av laks, til tilknyttede selskaper. Konsernet har ogs\u00e5 solgt administrative tjenester til tilknyttede selskaper. Alle varer og tjenester er kj\u00f8pt basert p\u00e5 markedspris og vilk\u00e5r som er tilgjengelig for tredje parter. Konsernet har kj\u00f8pt fisk og fiske- produkter, samt leie av br\u00f8nnb\u00e5ter fra tilknyttede selskaper. Konsernet har kj\u00f8pt administrative tjenester som IT, resepsjon, kantine, regnskap og sekret\u00e6r- og \u00f8konomi- tjenester fra tilknyttede selskaper. Fordringer p\u00e5 n\u00e6rst\u00e5ende parter kommer hovedsakelig fra salg av varer og tjenester, og forfaller til betaling en m\u00e5ned etter salgstidspunktet. Fordringene er usikrede og ikke renteb\u00e6rende. Gjeld til n\u00e6rst\u00e5ende parter kommer hovedsakelig fra kj\u00f8p av varer og tjenester, og forfaller til betaling en m\u00e5ned etter kj\u00f8pstidspunktet. Gjelden er ikke renteb\u00e6rende. Salg av varer og tjenester 2022 2021 Omsetning - tilknyttede selskaper 78 84 - \u00f8verste morselskap med datterselskaper 0 1 - n\u00e6re familiemedlemmer av kontrollerende eier 0 0 Sum 78 86 Kj\u00f8p av varer og tjenester 2022 2021 Kj\u00f8p - tilknyttede selskaper 747 642 - \u00f8verste morselskap med datterselskaper 153 131 Sum 901 773 Balanseposter som f\u00f8lge av kj\u00f8p og salg av varer og tjenester 2022 2021 Fordringer p\u00e5 n\u00e6rst\u00e5ende parter - tilknyttede selskaper 40 39 - n\u00e6re familiemedlemmer av kontrollerende eier 10 0 Gjeld til n\u00e6rst\u00e5ende parter - \u00f8verste morselskap med datterselskaper 5 10 - tilknyttede selskaper 61 41 Laco ASAKSJER EID AV STYREMEDLEMMER OG LEDENDE ANSATTE Styret Helge Singelstad eier 50.000 aksjer i selskapet. Helge M\u00f8gster eier aksjer indirekte gjennom Laco AS. Lill Maren M\u00f8gster eier aksjer indirekte gjennom Laco AS. Eirik Dr\u00f8nen Melingen eier aksjer indirekte gjennom Laco AS. Ledende ansatte Arne M\u00f8gster eier aksjer indirekte gjennom Laco AS. Britt Kathrine Drivenes eier 50.367 aksjer gjennom Lerkehaug AS. ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfRelatedPartyExplanatory",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f11805": {
"value": "NOTE 26 Skatt 2022 2021 \u00c5rets skattekostnad fremkommer som f\u00f8lger: Betalbar skatt 1 239 743 Endring i utsatt skatt/skattefordel -100 195 Korreksjon tidligere \u00e5r 3 1 Skattekostnad 1 142 939 Avstemming av skatt Resultat f\u00f8r skatt 5 428 4 376 Skatt beregnet med nominell skattesats 1 209 1 003 Inntekt fra tilknyttede selskaper 109 -74 Andre forskjeller -173 13 Utsatt skattefordel som ikke er f\u00f8rt i balansen -3 -3 Skattekostnad 1 142 939 Vektet gjennomsnittlig skattesats 21.0 % 21.5 % Endring i bokf\u00f8rt utsatt skatt: 2022 2021 Bokf\u00f8rt verdi 01.01. 3 443 3 203 Resultatf\u00f8rt i perioden -100 195 F\u00f8rt i utvidet resultat i perioden 6 18 Valutadi\ufb00eranser 71 8 E\ufb00ekt av virksomhetssammenslutninger 1 19 Netto balanseverdi 31.12. 3 421 3 443 Balanseverdi p\u00e5 utsatt skattefordel -160 -69 Balanseverdi p\u00e5 utsatt skatt 3 581 3 512 Netto balanseverdi 31.12. 3 421 3 443 Endring i utsatt skatt/skattefordel gjennom \u00e5ret: Endring i bokf\u00f8rt utsatt skatt Anleggs- midler Oml\u00f8ps- midler Varelager og biologiske eiendeler Gjeld Under- skudd til framf\u00f8ring Andre forskjeller Sum Bokf\u00f8rt verdi 01.01.2021 2 176 -12 1 114 -33 -73 30 3 203 Resultatf\u00f8rt i 2021 -10 8 209 1 41 -54 195 F\u00f8rt i utvidet resultat i perioden 18 0 0 0 0 0 18 Valutadi\ufb00eranser 10 0 0 -1 0 0 8 E\ufb00ekt av virksomhetssammenslutninger 19 0 0 0 0 0 19 31.12.2021 2 212 -4 1 322 -33 -31 -23 3 443 Resultatf\u00f8rt i 2022 -108 0 46 -31 -76 70 -100 F\u00f8rt i utvidet resultat i perioden 0 0 0 0 0 6 6 Valutadi\ufb00eranser 76 0 -2 -3 0 0 71 E\ufb00ekt av virksomhetssammenslutninger 1 0 0 0 0 0 1 31.12.2022 2 181 -4 1 367 -67 -108 52 3 421 Utsatt skattefordel og utsatt skatt som er fra samme lovlige skatteregime er presentert netto i balansen. Balansef\u00f8rt utsatt skattefordel stammer hovedsakelig fra underskudd til fremf\u00f8ring i utenlandske selskaper, hvor det forventes \u00e5 kunne benytte underskuddet innen rimelig tid. Skattesatsene varierer fra 21% til 44%. Balansef\u00f8rt utsatt skatte- forpliktelse stammer hovedsakelig fra norske selskaper, hvor 22 % er benyttet. Den norske regjering har foresl\u00e5tt \u00e5 innf\u00f8re en grunnrenteskatt p\u00e5 35%, i tillegg til den ordin\u00e6re skatten, p\u00e5 den delen av havbruksvirksomheten i Norge som drives i sj\u00f8en. Forslaget er per dags dato ikke vedtatt. Det forventes vedtatt f\u00f8r sommeren 2023, men endelige regler er ikke klare. Endelige regler vil kunne p\u00e5virke fordeling mellom utsatt og betalbar skatt per 31. desember 2022 for konsernets skattesubjekter i Norge. Spesi\ufb01kasjon av midlertidige forskjeller som ikke er inkludert i utsatt skatt 2022 2021 Anleggsmidler -44 -44 Underskudd til framf\u00f8ring -822 -833 Rentefradrag til framf\u00f8ring -94 -94 Gjeld 3 -103 Andre forskjeller 25 24 Sum midlertidige forskjeller som ikke er inkludert i utsatt skatt -932 -1 049 Herunder netto utsatt skattefordel som ikke er balansef\u00f8rt -205 -231 Spesi\ufb01kasjon av underskudd til fremf\u00f8ring Austevoll Seafood ASA -461 -464 A-Fish AS -206 -209 Gateport Overseas Ltd -153 -158 Andean Opportunities Fund Ltd -2 -2 Sum -822 -833 ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfIncomeTaxExplanatory",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f11806": {
"value": "NOTE 26 Skatt 2022 2021 \u00c5rets skattekostnad fremkommer som f\u00f8lger: Betalbar skatt 1 239 743 Endring i utsatt skatt/skattefordel -100 195 Korreksjon tidligere \u00e5r 3 1 Skattekostnad 1 142 939 Avstemming av skatt Resultat f\u00f8r skatt 5 428 4 376 Skatt beregnet med nominell skattesats 1 209 1 003 Inntekt fra tilknyttede selskaper 109 -74 Andre forskjeller -173 13 Utsatt skattefordel som ikke er f\u00f8rt i balansen -3 -3 Skattekostnad 1 142 939 Vektet gjennomsnittlig skattesats 21.0 % 21.5 % ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfTaxReceivablesAndPayablesExplanatory",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f11809": {
"value": "2022 2021 \u00c5rets skattekostnad fremkommer som f\u00f8lger: Betalbar skatt 1 239 743 Endring i utsatt skatt/skattefordel -100 195 Korreksjon tidligere \u00e5r 3 1 Skattekostnad 1 142 939 Avstemming av skatt Resultat f\u00f8r skatt 5 428 4 376 Skatt beregnet med nominell skattesats 1 209 1 003 Inntekt fra tilknyttede selskaper 109 -74 Andre forskjeller -173 13 Utsatt skattefordel som ikke er f\u00f8rt i balansen -3 -3 Skattekostnad 1 142 939 Vektet gjennomsnittlig skattesats 21.0 % 21.5 % Endring i bokf\u00f8rt utsatt skatt: 2022 2021 Bokf\u00f8rt verdi 01.01. 3 443 3 203 Resultatf\u00f8rt i perioden -100 195 F\u00f8rt i utvidet resultat i perioden 6 18 Valutadi\ufb00eranser 71 8 E\ufb00ekt av virksomhetssammenslutninger 1 19 Netto balanseverdi 31.12. 3 421 3 443 Balanseverdi p\u00e5 utsatt skattefordel -160 -69 Balanseverdi p\u00e5 utsatt skatt 3 581 3 512 Netto balanseverdi 31.12. 3 421 3 443 Endring i utsatt skatt/skattefordel gjennom \u00e5ret: Endring i bokf\u00f8rt utsatt skatt Anleggs- midler Oml\u00f8ps- midler Varelager og biologiske eiendeler Gjeld Under- skudd til framf\u00f8ring Andre forskjeller Sum Bokf\u00f8rt verdi 01.01.2021 2 176 -12 1 114 -33 -73 30 3 203 Resultatf\u00f8rt i 2021 -10 8 209 1 41 -54 195 F\u00f8rt i utvidet resultat i perioden 18 0 0 0 0 0 18 Valutadi\ufb00eranser 10 0 0 -1 0 0 8 E\ufb00ekt av virksomhetssammenslutninger 19 0 0 0 0 0 19 31.12.2021 2 212 -4 1 322 -33 -31 -23 3 443 Resultatf\u00f8rt i 2022 -108 0 46 -31 -76 70 -100 F\u00f8rt i utvidet resultat i perioden 0 0 0 0 0 6 6 Valutadi\ufb00eranser 76 0 -2 -3 0 0 71 E\ufb00ekt av virksomhetssammenslutninger 1 0 0 0 0 0 1 31.12.2022 2 181 -4 1 367 -67 -108 52 3 421 Utsatt skattefordel og utsatt skatt som er fra samme lovlige skatteregime er presentert netto i balansen. Balansef\u00f8rt utsatt skattefordel stammer hovedsakelig fra underskudd til fremf\u00f8ring i utenlandske selskaper, hvor det forventes \u00e5 kunne benytte underskuddet innen rimelig tid. Skattesatsene varierer fra 21% til 44%. Balansef\u00f8rt utsatt skatte- forpliktelse stammer hovedsakelig fra norske selskaper, hvor 22 % er benyttet. Den norske regjering har foresl\u00e5tt \u00e5 innf\u00f8re en grunnrenteskatt p\u00e5 35%, i tillegg til den ordin\u00e6re skatten, p\u00e5 den delen av havbruksvirksomheten i Norge som drives i sj\u00f8en. Forslaget er per dags dato ikke vedtatt. Det forventes vedtatt f\u00f8r sommeren 2023, men endelige regler er ikke klare. Endelige regler vil kunne p\u00e5virke fordeling mellom utsatt og betalbar skatt per 31. desember 2022 for konsernets skattesubjekter i Norge. Spesi\ufb01kasjon av midlertidige forskjeller som ikke er inkludert i utsatt skatt 2022 2021 Anleggsmidler -44 -44 Underskudd til framf\u00f8ring -822 -833 Rentefradrag til framf\u00f8ring -94 -94 Gjeld 3 -103 Andre forskjeller 25 24 Sum midlertidige forskjeller som ikke er inkludert i utsatt skatt -932 -1 049 Herunder netto utsatt skattefordel som ikke er balansef\u00f8rt -205 -231 Spesi\ufb01kasjon av underskudd til fremf\u00f8ring Austevoll Seafood ASA -461 -464 A-Fish AS -206 -209 Gateport Overseas Ltd -153 -158 Andean Opportunities Fund Ltd -2 -2 Sum -822 -833 ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfDeferredTaxesExplanatory",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f12061": {
"value": "NOTE 27 Selskaper i konsernet Konsernregnskapet omfatter AUSS og f\u00f8lgende selskaper Selskap Merknad om endring Land Morselskap Eierandel% Ler\u00f8y Seafood Group ASA Norge Austevoll Seafood ASA 52,69 % Brdr. Schlie's Fiskeeksport A/S Danmark Ler\u00f8y Seafood Danmark A/S 100,00 % Drag\u00f8y Grossist AS 2 Norge Ler\u00f8y Nord AS 51,00 % Eurosalmon SAS Frankrike SAS Ler\u00f8y Seafood France 100,00 % Finnmark Hav\ufb01ske AS Norge Hav\ufb01sk B\u00e5tsfjord AS 13,34 % Finnmark Hav\ufb01ske AS Norge Hav\ufb01sk Finnmark AS 78,45 % Finnmark Hav\ufb01ske AS Norge Hav\ufb01sk Nordkyn AS 5,84 % Fishcut SAS Frankrike SAS Ler\u00f8y Seafood France 100,00 % Hammerfest Industri\ufb01ske AS Norge Hav\ufb01sk Finnmark AS 60,00 % Hav\ufb01sk B\u00e5tsfjord AS Norge Hav\ufb01sk Finnmark AS 100,00 % Hav\ufb01sk Finnmark AS Norge Ler\u00f8y Hav\ufb01sk AS 100,00 % Hav\ufb01sk Management AS Norge Hav\ufb01sk Finnmark AS 100,00 % Hav\ufb01sk Melbu AS Norge Ler\u00f8y Hav\ufb01sk AS 100,00 % Hav\ufb01sk Nordkyn AS Norge Hav\ufb01sk Finnmark AS 100,00 % Hav\ufb01sk Stamsund AS Norge Ler\u00f8y Hav\ufb01sk AS 100,00 % Leroy Processing Canarias SL Spania Leroy Processing Spain S.L. 100,00 % Leroy Processing Spain S.L. Spania Ler\u00f8y Seafood Group ASA 100,00 % Leroy Seafood Italy Italia Ler\u00f8y Seafood Group ASA 100,00 % Ler\u00f8y & Strudshavn AS Norge Ler\u00f8y Seafood Group ASA 100,00 % Ler\u00f8y Alfheim AS 8 Norge Ler\u00f8y Seafood Group ASA 0,00 % Ler\u00f8y Aurora 2 AS 3 Norge Ler\u00f8y Aurora AS 100,00 % Ler\u00f8y Aurora AS Norge Ler\u00f8y Seafood Group ASA 100,00 % Ler\u00f8y Bulandet AS Norge Ler\u00f8y Seafood AS 83,43 % Ler\u00f8y Delico AS 8 Norge Ler\u00f8y Seafood Group ASA 0,00 % Ler\u00f6y Finland OY Finland Ler\u00f8y Seafood Group ASA 100,00 % Ler\u00f8y Fossen AS Norge Ler\u00f8y Seafood Group ASA 100,00 % Ler\u00f8y Germany GmbH Tyskland Ler\u00f8y Seafood Holding B.V. 100,00 % Ler\u00f8y Hav\ufb01sk AS Norge Ler\u00f8y Seafood Group ASA 100,00 % Ler\u00f8y Midt 2 AS 3 Norge Ler\u00f8y Midt AS 100,00 % Ler\u00f8y Midt AS Norge Ler\u00f8y Seafood Group ASA 100,00 % Ler\u00f8y Nord AS Norge Ler\u00f8y Seafood Group ASA 51,00 % Ler\u00f8y Norge AS Norge Ler\u00f8y Seafood Group ASA 100,00 % Ler\u00f8y Norway Seafoods AS Norge Ler\u00f8y Seafood Group ASA 100,00 % Ler\u00f8y Ocean Harvest AS Norge Ler\u00f8y Seafood Group ASA 100,00 % Ler\u00f8y Portugal Lda Portugal Ler\u00f8y Seafood Group ASA 100,00 % Ler\u00f8y Quality Group AS Norge Ler\u00f8y Seafood AS 100,00 % Ler\u00f8y Schile A/S Danmark Ler\u00f8y Seafood Danmark A/S 100,00 % Ler\u00f6y Seafood AB Sverige Ler\u00f8y Sverige AB 100,00 % Ler\u00f8y Seafood AS Norge Ler\u00f8y Seafood Group ASA 100,00 % Selskap Merknad om endring Land Morselskap Eierandel% Ler\u00f8y Seafood Center B.V. Nederland Ler\u00f8y Seafood Holding B.V. 100,00 % Ler\u00f8y Seafood Convenience B.V. Nederland Ler\u00f8y Seafood Holding B.V. 100,00 % Ler\u00f8y Seafood Danmark A/S Danmark Ler\u00f8y Seafood Group ASA 77,59 % Ler\u00f8y Seafood France SAS Frankrike Ler\u00f8y Seafood AS 100,00 % Ler\u00f8y Seafood Holding B.V. Nederland Ler\u00f8y Seafood Group ASA 100,00 % Ler\u00f8y Seafood Netherlands B.V. Nederland Ler\u00f8y Seafood Holding B.V. 100,00 % Ler\u00f8y Seafood Real Estate B.V. Nederland Ler\u00f8y Seafood Holding B.V. 100,00 % Ler\u00f8y Seafood UK Ltd. 3 Storbritannia Ler\u00f8y Seafood Group ASA 100,00 % Ler\u00f8y Seafood USA Inc USA Ler\u00f8y Seafood AS 100,00 % Ler\u00f8y Sj\u00f8matgruppen AS Norge Ler\u00f8y Norge AS 73,75 % Ler\u00f8y Sj\u00f8matgruppen AS Norge Ler\u00f8y Nord AS 2,50 % Ler\u00f8y Sj\u00f8troll Kj\u00e6relva AS Norge Sj\u00f8troll Havbruk AS 50,00 % Ler\u00f8y Sj\u00f8troll Kj\u00e6relva AS Norge Ler\u00f8y Vest AS 50,00 % Ler\u00f8y Sm\u00f6gen Seafood AB Sverige Ler\u00f8y Sverige AB 100,00 % Ler\u00f8y Sverige AB Sverige Ler\u00f8y Seafood Group ASA 100,00 % Ler\u00f8y Trondheim AS 8 Norge Ler\u00f8y Seafood Group ASA 0,00 % Ler\u00f6y Turkey Su \u00dcr\u00fcnleri San. Ve Tic A.S. Tyrkia Ler\u00f8y Seafood Group ASA 100,00 % Ler\u00f8y Vest 2 AS 3 Norge Ler\u00f8y Vest AS 100,00 % Ler\u00f8y Vest AS Norge Ler\u00f8y Seafood Group ASA 100,00 % Ler\u00f8y Vest Kraft AS 3 Norge Ler\u00f8y Vest AS 100,00 % Ler\u00f8y \u00c5rskog AS Norge Ler\u00f8y Seafood Group ASA 100,00 % Melbu Fryselager AS Norge Ler\u00f8y Norway Seafoods AS 100,00 % Nigra Fiskeeksport A/S 2 Danmark Brdr. Schlie's Fiskeeksport A/S 100,00 % Nordland Hav\ufb01ske AS Norge Hav\ufb01sk Melbu AS 47,07 % Nordland Hav\ufb01ske AS Norge Hav\ufb01sk Stamsund AS 52,93 % Norsk Oppdrettservice AS Norge Ler\u00f8y Seafood Group ASA 51,00 % Norway Seafoods S.A.S. 8,9 Frankrike Ler\u00f8y Norway Seafoods AS 0,00 % Ove Johnsen Fisk en Gros ApS Danmark Ler\u00f8y Seafood Danmark A/S 100,00 % P. Tabbel & Co A/S 2 Danmark Ler\u00f8y Seafood Danmark A/S 100,00 % Preline Fishfarming System AS Norge Ler\u00f8y Seafood Group ASA 96,00 % Scan Fish Danmark A/S 2 Danmark Ler\u00f8y Seafood Danmark A/S 100,00 % Sirevaag AS Norge Ler\u00f8y Norge AS 100,00 % Sj\u00f8mathuset AS Norge Ler\u00f8y Seafood Group ASA 100,00 % Sj\u00f8troll Havbruk 2 AS Norge Sj\u00f8troll Havbruk AS 100,00 % Sj\u00f8troll Havbruk AS Norge Ler\u00f8y Seafood Group ASA 50,71 % S\u00f8rv\u00e6r Kyst\ufb01skeinvest AS Norge Ler\u00f8y Norway Seafoods AS 51,00 % Thor\ufb01sk A/S 2 Danmark Ler\u00f8y Seafood Danmark A/S 100,00 % Wannebo International AS 2 Danmark Brdr. Schlie's Fiskeeksport A/S 100,00 % NOTE 27 forts. Selskaper i konsernet Selskap Merknad om endring Land Morselskap Eierandel% AUSS Shared Service AS Norge Austevoll Seafood ASA 100,00 % Austevoll Laksepakkeri AS Norge Austevoll Seafood ASA 100,00 % AUSS Laks AS Norge Austevoll Laksepakkeri AS 100,00 % Austevoll Eiendom AS Norge Austevoll Seafood ASA 100,00 % Austevoll Paci\ufb01c AS Norge Austevoll Seafood ASA 100,00 % Gateport Overseas Inc. * Panama Austevoll Paci\ufb01c AS 100,00 % Andean Oportunities Fund Ltd. * Cayman\u00f8yene Gateport Overseas Inc. 100,00 % Dordogne Holdings Ltd. * Panama Gateport Overseas Inc. 66,67 % Dordogne Holdings Ltd. * Panama Andean Oportunities Fund Ltd. 33,33 % Austral Group S.A.A. Peru Dordogne Holdings Ltd. 90,12 % Alumrock Overseas S.A Peru Austral Group S.A.A 98,27 % A-Fish AS Norge Austevoll Seafood ASA 100,00 % FoodCorp Chile S.A. Chile A-Fish AS 73,61 % FoodCorp Chile S.A. Chile Austevoll Seafood ASA 26,39 % FoodCorp Peru S.A. Peru FoodCorp Chile S.A. 99,99 % Br. Birkeland AS Norge Austevoll Seafood ASA 42,92 % Br. Birkeland Drift AS Norge Br. Birkeland AS 50,00 % Br. Birkeland Fiskeb\u00e5trederi AS Norge Br. Birkeland AS 100,00 % Opilio AS Norge Br. Birkeland AS 100,00 % Talbor AS Norge Br. Birkeland AS 100,00 % Br. Birkeland Farming AS Norge Austevoll Seafood ASA 55,24 % Br. Birkeland Drift AS Norge Br. Birkeland Farming AS 50,00 % Kobbevik og Furuholmen Oppdrett AS Norge Br. Birkeland Farming AS 100,00 % * Selskapene skatter til Norge Merknad om endring: 1) Virksomhetssammenslutning 2) Transaksjoner med ikke-kontrollerende eierinteresser 3) Etablering av nytt selskap 4) Konserninternt kj\u00f8p/salg av selskap/eierandel 5) Nedsalg til eksterne 6) Rettet emisjon (med endring i eierandel) 7) Fusjon mellom mor- og datterselskap 8) Fusjon mellom s\u00f8sterselskap 9) Selskapet er oppl\u00f8st Endringene i eierandel i datterselskapene kommenteres i note 6. ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfCompositionOfGroupExplanatory",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f12763": {
"value": "NOTE 29 Regnskapsprinsipper Nedenfor beskrives de viktigste regnskapsprinsippene som er benyttet ved utarbeidelsen av konsernregnskapet. Disse prinsippene er konsekvent benyttet i alle perioder som er presentert, med mindre noe annet er opplyst. GRUNNLAG FOR UTARBEIDELSE AV KONSERNREGNSKAPET Konsernregnskapet til Austevoll Seafood ASA er utarbeidet i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) som fastsatt av EU. Konsernregnskapet er utarbeidet basert p\u00e5 historisk kost med f\u00f8lgende unntak: \u2022 Biologiske eiendeler er vurdert til virkelig verdi over resultatet iht. IAS 41. Det henvises til n\u00e6rmere beskrivelse i denne noten. \u2022 Tapskontrakter knyttet til biologiske eiendeler regnskapsf\u00f8res etter IAS 37 og bokf\u00f8res til det laveste av oppgj\u00f8rs- bel\u00f8p eller bel\u00f8p for \u00e5 oppfylle kontrakten. \u2022 Fish Pool-kontrakter og finansielle eiendeler og forpliktelser (herunder finansielle derivater) er vurdert til virkelig verdi. Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med IFRS krever bruk av estimater. Videre krever anvendelse av selskapets regnskapsprinsipper at ledelsen m\u00e5 ut\u00f8ve skj\u00f8nn. Omr\u00e5der som i h\u00f8y grad inne- holder slike skj\u00f8nnsmessige vurderinger, h\u00f8y grad av kompleksitet, eller omr\u00e5der hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for regnskapet, er beskrevet i note om viktige regnskapsmessige estimater og vurderinger (note 2). (a) Nye og endrede standarder implementert 2022 IASB og EU har ikke vedtatt noen nye standarder i 2022, som det har v\u00e6rt obligatoriske \u00e5 ta i bruk innev\u00e6rende regnskaps\u00e5r. (b) Nye standarder hvor konsernet ikke har valgt tidlig anvendelse Konsernet har ikke valgt tidlig anvendelse for noen av de nye standardene eller fortolkningene som har v\u00e6rt publisert f\u00f8r datoen for regnskapsavleggelsen, og som det ikke har v\u00e6rt obligatorisk \u00e5 anvende for 2022. De nye standardene og fortolkningene forventes \u00e5 ikke ha noen vesentlig effekt p\u00e5 regnskapet, hverken for innev\u00e6rende periode eller for fremtidige perioder og forventede transaksjoner. KONSOLIDERINGSPRINSIPPER Datterselskaper Datterselskaper konsolideres fra det tidspunkt konsernet har kontroll over enheten, og blir utelatt fra konsolideringen p\u00e5 det tidspunkt kontroll opph\u00f8rer. Ved oppkj\u00f8p av virksomhet anvendes oppkj\u00f8psmetoden. Identifiserbare eiendeler, gjeld og betingede forpliktelser regnskapsf\u00f8rers til virkelig verdi p\u00e5 oppkj\u00f8pstidspunktet. Ved trinnvise oppkj\u00f8p verdsettes eiendeler fra tidligere kj\u00f8p p\u00e5 nytt til virkelig verdi p\u00e5 kontrolltidspunktet. Eventuell gevinst/tap resultatf\u00f8res. Betinget vederlag m\u00e5les til virkelig verdi p\u00e5 oppkj\u00f8pstidspunktet. Etterf\u00f8lgende endringer i virkelig verdi av det betingede vederlaget resultatf\u00f8res, med mindre det er et egenkapitalinstrument. Det foretas ikke ny verdim\u00e5ling av betingede vederlag klassifisert som egenkapital, og etter- f\u00f8lgende oppgj\u00f8r f\u00f8res mot egenkapitalen. Konserninterne transaksjoner, mellom- v\u00e6render, inntekter og kostnader elimineres. Regnskapene til datter- selskapene omarbeides om n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 samsvar med konsernets regnskapsprinsipper. Endringer i eierinteresser i datter- selskaper uten endring av kontroll Transaksjoner med ikke-kontrollerende eiere i datterselskaper som ikke medf\u00f8rer tap av kontroll behandles som egen- kapitaltransaksjoner. Ved ytterligere kj\u00f8p f\u00f8res forskjellen mellom vederlaget og aksjenes forholdsmessige andel av balansef\u00f8rt verdi av nettoeiendeler i datterselskapet mot egenkapitalen til morselskapets eiere. Gevinst eller tap ved salg til ikke-kontrollerende eiere f\u00f8res tilsvarende mot egenkapitalen. Avhending av datterselskaper Ved tap av kontroll m\u00e5les eventuell gjenv\u00e6rende eierinteresse til virkelig verdi med endring over resultatet. Virkelig verdi utgj\u00f8r deretter anskaffelseskost for den videre regnskapsf\u00f8ring, enten som investering i tilknyttet selskap, felleskontrollert virksomhet eller finansiell eiendel. Bel\u00f8p som tidligere er f\u00f8rt i utvidet resultat relatert til investeringen behandles som om konsernet hadde avhendet underliggende eiendeler og gjeld. Dette vil kunne inneb\u00e6re at bel\u00f8p som tidligere er f\u00f8rt i utvidet resultat omklassifiseres til resultatet. Tilknyttede selskaper Tilknyttede selskaper er selskaper der konsernet har betydelig innflytelse, men ikke kontroll. Betydelig innflytelse foreligger normalt der konsernet har mellom 20 og 50% av stemmerettene. Investeringer i tilknyttede selskaper regnskapsf\u00f8rers etter egenkapital- metoden. P\u00e5 kj\u00f8pstidspunktet regnskaps- f\u00f8res investering i tilknyttede selskaper til anskaffelseskost, og konsernets andel av resultat i etterf\u00f8lgende perioder inntektsf\u00f8res eller kostnadsf\u00f8res. Balansef\u00f8rt bel\u00f8p inkluderer eventuell implisitt goodwill identifisert p\u00e5 kj\u00f8pstidspunktet. Ved reduksjon av eierandel i tilknyttet selskap hvor konsernet opprettholder betydelig innflytelse, omklassifiseres kun en forholdsmessig andel av bel\u00f8p som tidligere er f\u00f8rt i utvidet resultat til resultatet. Konsernets andel av over- eller underskudd i tilknyttede selskaper resultatf\u00f8res og tillegges balansef\u00f8rt verdi av investeringen. Konsernets andel av utvidet resultat i det tilknyttede selskapet f\u00f8res i utvidet resultat i konsernet og tillegges ogs\u00e5 balansef\u00f8rt verdi for investeringene. Konsernet resultatf\u00f8rer ikke andel av underskudd hvis dette medf\u00f8rer at balansef\u00f8rt verdi av investeringen blir negativ (inklusive NOTE 29 forts. Regnskapsprinsipper usikrede fordringer p\u00e5 enheten), med mindre konsernet har p\u00e5tatt seg forpliktelser eller foretatt betalinger p\u00e5 vegne av det tilknyttede selskapet. Konsernet vurderer ved slutten av hver regnskapsperiode hvorvidt det foreligger nedskrivningsbehov p\u00e5 investeringen i det tilknyttede selskapet. I s\u00e5 fall beregnes nedskrivningsbel\u00f8pet som forskjellen mellom gjenvinnbart bel\u00f8p av investeringen og dens bokf\u00f8rte verdi, og resultatf\u00f8rer differansen p\u00e5 egen linje sammen med regnskapslinjen \u00abAndel resultat i tilknyttede selskaper\u00bb. Dersom det oppst\u00e5r gevinst eller tap p\u00e5 transaksjoner mellom konsernet og dets tilknyttede selskaper regnskapsf\u00f8res kun den forholdsmessige andelen som knytter seg til aksjon\u00e6rer utenfor konsernet. Urealiserte tap elimineres med mindre det foreligger et nedskrivningsbehov p\u00e5 eiendelen som var gjenstand for transaksjonen. Der det har v\u00e6rt n\u00f8dvendig, er regnskapene i de tilknyttede selskapene omarbeidet for \u00e5 oppn\u00e5 samsvar med konsernets regnskaps- prinsipper. Gevinster og tap ved utvanning av eierandeler i tilknyttede selskaper er resultatf\u00f8rt. Felleskontrollerte ordninger Konsernet har tatt i bruk IFRS 11 for alle felleskontrollerte ordninger. Etter IFRS 11 skal investeringer i felleskontrollerte ordninger klassifiseres enten som felles- kontrollerte driftsordninger eller felleskontrollerte virksomheter, avhengig av de avtalemessige rettighetene og forpliktelsene til hver enkelt investor. Investeringene i Pelagia regnes som felleskontrollerte virksomheter. Felles- kontrollerte virksomheter regnskapsf\u00f8res ved bruk av egenkapitalmetoden, mens felleskontrollerte ordninger konsolideres med selskapets forholdsmessige andel av virksomheten. N\u00e5r konsernets andel av tap i en felles- kontrollert virksomhet overstiger balansef\u00f8rt bel\u00f8p (inkludert andre langsiktige investeringer som i realiteten er en del av konsernets nettoinvestering i virksomheten) innregnes ikke ytterligere tap, med mindre det er p\u00e5dratt forpliktelser eller det er gjennomf\u00f8rt utbetalinger p\u00e5 vegne av de felleskontrollerte virksomhetene. Urealisert gevinst p\u00e5 transaksjoner mellom konsernet og dets felleskontrollerte virksomheter elimineres i henhold til eierandelen i virksomheten. Urealiserte tap elimineres ogs\u00e5 med mindre transaksjonen gir bevis for et verdifall p\u00e5 den overf\u00f8rte eiendelen. Bel\u00f8p rapportert fra felles- kontrollerte virksomheter omarbeides om n\u00f8dvendig for \u00e5 sikre sammenfall med regnskapsprinsippene til konsernet. SEGMENTINFORMASJON Driftssegmenter rapporteres p\u00e5 samme m\u00e5te som ved intern rapportering til selskapets \u00f8verste beslutningstaker. Selskapets \u00f8verste beslutningstaker, som er ansvarlig for allokering av ressurser til og vurdering av inntjening i driftssegmentene, er definert som selskapets styre. OMREGNING AV UTENLANDSK VALUTA Funksjonell valuta og presentasjons- valuta Regnskapet til de enkelte enheter i konsernet m\u00e5les i den valuta som i hoved- sak benyttes i det \u00f8konomiske omr\u00e5det hvor enheten opererer (funksjonell valuta). Konsernregnskapet er presentert i NOK som er den funksjonelle valutaen og presentasjonsvalutaen til morselskapet. Transaksjoner og balanseposter Transaksjoner i utenlandsk valuta regnes om til den funksjonelle valutaen ved bruk av m\u00e5nedlig gjennomsnittskurser. Valutagevinster og -tap som oppst\u00e5r ved betaling av slike transaksjoner og fra omregning av valutakursene ved \u00e5rets slutt p\u00e5 monet\u00e6re eiendeler og forpliktelser lydende p\u00e5 fremmed valuta, f\u00f8res over resultatet, bortsett fra n\u00e5r de faller under andre innregnede inntekter og kostnader som kvalifiserte kontantstr\u00f8msikringer og netto kvalifiserte investeringssikringer. Gevinst og tap p\u00e5 fremmed valuta som er relatert til innl\u00e5n, kontanter og kontant- ekvivalenter, f\u00f8res i resultatregnskapet under finansinntekter og finanskostnader. Alle andre valut-agevinster og -tap f\u00f8res i resultatregnskapet under Andre gevinster og tap. Konsernselskaper Resultatregnskap og balanse for konsern- enheter (ingen med hyperinflasjon) med funksjonell valuta forskjellig fra presentasjonsvalutaen regnes om p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te: i. balansen er regnet om til sluttkursen p\u00e5 balansedagen ii. resultatregnskapet er regnet om til gjennomsnittskurs for perioden (dersom gjennomsnitt ikke gir et rimelig estimat p\u00e5 de akkumulerte virkninger av \u00e5 bruke transaksjonskurs, brukes transaksjonskursen) iii. omregningsdifferanser f\u00f8res over utvidet resultat og spesifiseres separat i egenkapitalen. Ved salg av deler av utenlandsk virksomhet f\u00f8res den tilh\u00f8rende omregningsdifferansen som ble regnskapsf\u00f8rt direkte i egenkapitalen, over resultatet som en del av gevinsten eller tapet ved salget. Goodwill og virkelig verdi justeringer av eiendeler og gjeld ved oppkj\u00f8p av en utenlandsk enhet behandles som eiendeler og forpliktelser i den oppkj\u00f8pte enheten og omregnes til balansedagens kurs. INNTEKTSF\u00d8RING Inntekter ved salg av varer og tjenester vurderes til virkelig verdi av vederlaget eller fordringen, netto etter fradrag for merverdiavgift, returer og rabatter. Konserninternt salg elimineres. Salg resultatf\u00f8res n\u00e5r inntekten kan m\u00e5les p\u00e5litelig, det er sannsynlig at de \u00f8konomiske fordelene knyttet til transaksjonen vil tilflyte konsernet og spesielle kriterier knyttet til de ulike formene for salg som er nevnt under er oppfylt. Salg vurderes ikke \u00e5 kunne m\u00e5les p\u00e5litelig f\u00f8r alle betingelser knyttet til salget er innfridd. Konsernet baserer estimatene for regnskapsf\u00f8ring p\u00e5 historikk, vurdering av type kunde og transaksjon samt eventuelle spesielle forhold knyttet til den enkelte transaksjonen. Salg av varer Salg resultatf\u00f8res n\u00e5r en enhet innenfor konsernet har levert sine produkter til kunden, kunden har akseptert leveransen og n\u00e5r risiko og avkastning knyttet til eierskap av varene er overf\u00f8rt til kj\u00f8peren. Inntekt fra utbytte Utbytteinntekter resultatf\u00f8res n\u00e5r rett til \u00e5 motta betaling oppst\u00e5r. SKATTEKOSTNAD, BETALBAR SKATT OG UTSATT SKATT/SKATTEFORDEL Skattekostnaden best\u00e5r av betalbar skatt og endring utsatt skatt/-skattefordel. Skatt blir resultatf\u00f8rt, bortsett fra n\u00e5r den relaterer seg til poster som er f\u00f8rt over utvidet resultat eller direkte mot egenkapitalen. Betalbar skatt for perioden beregnes i samsvar med gjeldende regler i de land der selskapene i konsernet opererer og genererer skattepliktig inntekt. Ledelsen vurderer l\u00f8pende de stand- punkter som er hevdet i skattemeldingene der gjeldende regler er gjenstand for fortolkning. Basert p\u00e5 ledelsens vurdering, foretas avsetninger til forventede skatte- betalinger der dette anses n\u00f8dvendig. Det er beregnet utsatt skatt p\u00e5 alle midlertidige forskjeller mellom skatte- messige og konsoliderte regnskaps- messige verdier p\u00e5 eiendeler og gjeld, ved bruk av gjeldsmetoden. Utsatt skatt fastsettes ved bruk av skattesatser som er vedtatt p\u00e5 balansedagen, og som antas \u00e5 skulle benyttes n\u00e5r den utsatte skattefordelen realiseres eller n\u00e5r den utsatte skatten gj\u00f8res opp. Utsatt skattefordel balansef\u00f8res i den grad det er sannsynlig at fremtidig skatte- pliktig inntekt vil kunne motregnes de skattereduserende midlertidige forskjeller. Utsatt skatt beregnes p\u00e5 midlertidige forskjeller fra investeringer i datter- selskaper, tilknyttede selskaper og felleskontrollerte ordninger, bortsett fra n\u00e5r konsernet har kontroll over tidspunktet for reversering av de midlertidige forskjellene, og det er sannsynlig at de ikke vil bli reversert i overskuelig fremtid. Konsernet er normalt sett ikke i stand til \u00e5 kontrollere reversering av midlertidige forskjeller for tilknyttede selskaper. Dette vil kun v\u00e6re aktuelt dersom det foreligger en avtale som gir konsernet mulighet til \u00e5 kontrollere reversering av den midlertidige forskjellen. Utsatt skatt innregnes for midlertidige forskjeller knyttet til selve investeringen i datterselskaper, tilknyttede selskaper og fellesordninger n\u00e5r det ikke lenger er sannsynlig at forskjellen ikke vil reverseres senere. Utsatt skattefordel og utsatt skatt skal motregnes dersom det er en juridisk h\u00e5ndhevbar rett til \u00e5 motregne eiendeler ved betalbar skatt mot forpliktelser ved betalbar skatt, og utsatt skattefordel og utsatt skatt gjelder inntektsskatt som ilegges av samme skattemyndighet for enten samme skattepliktige foretak eller forskjellige skattepliktige foretak som har til hensikt \u00e5 gj\u00f8re opp forpliktelser og eiendeler ved betalbar skatt netto. GOODWILL Goodwill oppst\u00e5r ved kj\u00f8p av virksomhet og utgj\u00f8r summen av vederlag, bel\u00f8p som innregnes for ikke- kontrollerende eierinteresser samt virkelig verdi p\u00e5 oppkj\u00f8pstidspunktet av tidligere eierandel i det oppkj\u00f8pte selskapet, som overstiger virkelig verdi av netto identifiserbare eiendeler. Ved kj\u00f8p p\u00e5 gunstige vilk\u00e5r, der summen av vederlaget, bel\u00f8p som innregnes for ikke-kontrollerende eierinteresse og virkelig verdi av tidligere eierandel er lavere enn virkelig verdi av netto identifiserbare eiendeler, inntektsf\u00f8res differansen. For etterf\u00f8lgende nedskrivingstesting tilordnes goodwill de kontant- genererende enheter eller grupper av kontantgenererende enheter som forventes \u00e5 f\u00e5 fordeler av oppkj\u00f8pet. Goodwill allokeres ned til enheter, eller grupper av enheter, som representerer det laveste niv\u00e5et i foretaket hvor goodwill f\u00f8lges opp for interne ledelses- form\u00e5l. Goodwill f\u00f8lges opp for hvert driftssegment. Nedskrivning vurderes \u00e5rlig, eller oftere om det forekommer hendelser eller endrede omstendigheter som indikerer et mulig verdifall. Balansef\u00f8rt verdi av den kontantgenererende enheten som inneholder goodwill sammenlignes med gjenvinnbart bel\u00f8p, som er det h\u00f8yeste av bruksverdi og virkelig verdi fratrukket salgsutgifter. En eventuell nedskrivning blir ikke reversert i senere perioder. KONSESJONER/RETTIGHETER Det gis her en n\u00e6rmere redegj\u00f8relse for konsernets vurderinger der hvor konsernet har fastsatt at eiendelen har en ubestemt utnyttbar levetid, jf. IAS 38.122. Immaterielle eiendeler med ubestemt utnyttbar levetid avskrives ikke, men testes for verdifall minst en gang i \u00e5ret. For nedskrivingstest vises det til note 11 for immaterielle eiendeler. Konsernets lisenser/konsesjoner tildeles av de respektive lands myndigheter og er underlagt de respektive lands til enhver tid gjeldende fiskerilovgivning. Konsesjoner knyttet til havbruksvirksom- heten avskrives ikke. Konsesjoner balansef\u00f8res til kostpris fratrukket eventuelle akkumulerte nedskrivninger. Konsesjonene testes \u00e5rlig for verdifall. En oversikt over de ulike konsesjonene som inng\u00e5r i dette virksomhetsomr\u00e5det, med henblikk p\u00e5 b\u00e5de type, antall og volum, er gitt i note 10. N\u00e6rmere redegj\u00f8relse som st\u00f8tter vurderingen av at eiendelene har ubestemt utnyttbar levetid, er gitt under. Konsesjonsregimet i Norge Konsesjonsregimet for produksjon av laks og \u00f8rret i Norge er innf\u00f8rt av Stortinget og vedtatt i lov om Akvakultur (akvakulturloven). Det er N\u00e6rings- og Fiskeridepartementet (NFD) som tildeler tillatelse for akvakultur (konsesjon). All akvakulturvirksomhet er konsesjonspliktig og ingen kan drive oppdrett av laks/ \u00f8rret uten tillatelse fra myndighetene, jf. akvakulturloven \u00a7 4. Alle konsesjoner er undergitt det samme regelverket (dagens akvakulturlov) uavhengig av n\u00e5r tillatelsen er utstedt. Akvakulturtillatelsen gir konsernet rett til produksjon av laks og \u00f8rret p\u00e5 avgrensede geografiske omr\u00e5der (lokaliteter), med de til enhver tid fastsatte begrensningene p\u00e5 tillatelsens omfang. Departementet kan i enkeltvedtak eller forskrift gi n\u00e6rmere bestemmelser om innholdet i akvakulturtillatelser. Akvakulturloven forvaltes sentralt av NFD, med Fiskeridirektoratet som tilsyns- myndighet. Regionalt er det en rekke sektormyndigheter som sammen har et komplett forvaltnings- og tilsynsansvar innenfor akvakulturlovens regulerings- omr\u00e5de. Fylket er regionalt forvaltnings- organ med Fiskeridirektoratet som ankeinstans i lokalitets- og konsesjonssaker. Hovedvilk\u00e5r ved konsesjonstypen Produksjonsbegrensningen i akvakulturtillatelser for laks og \u00f8rret har siden januar 2005 v\u00e6rt regulert etter et regime kalt Maksimal tillatt biomasse (MTB). Dette angir den maksimale biomassen rettighetshaver av en konsesjon til enhver tid kan ha i sj\u00f8en. Konsernet disponerer tilstrekkelig med lokaliteter (lokalitets-MTB) i de enkelte regionene til \u00e5 ha en tilfredsstillende utnyttelse av konsernets samlede MTB. Samtlige kommersielle konsesjoner er i drift. For de ulike typene konsesjoner som konsernet besitter gjelder f\u00f8lgende regler om produksjonsbegrensninger: Matfiskkonsesjoner er begrenset i antall, det vil si at akt\u00f8rene ikke tildeles nye konsesjoner eller f\u00e5r \u00f8kt produksjonsvolum uten at dette skjer gjennom politisk besluttede tildelingsrunder. Tidligere har maksimalt tillatt biomasse v\u00e6rt p\u00e5 780 tonn laks eller \u00f8rret per konsesjon. For fylkene Troms og Finnmark (region Nord- Norge) har maksimal tillatt biomasse (MTB) tidligere v\u00e6rt 945 tonn laks eller \u00f8rret per konsesjon. Etter at det i 2017 ble vedtatt politisk at det skulle kunne tildeles prosentvis vekst per konsesjon utfra forskjellige forutsetninger, s\u00e5 har det ikke lenger v\u00e6rt en fast maksimal biomasse per konsesjon. Systemet har f\u00e5tt navnet \u00abtrafikklyssystemet\u00bb. Trafikklyssystemet er ment som et varig rammeverk for \u00e5 regulere kapasitetsvekst i norsk havbruksn\u00e6ring. I dette systemet er kysten langs Norge delt inn i totalt 13 produksjonsomr\u00e5der. Med en varighet p\u00e5 to \u00e5r om gangen, blir produksjonsomr\u00e5dene klassifisert i fargene r\u00f8dt, gult eller gr\u00f8nt, basert p\u00e5 gitte kriterier. I r\u00f8de omr\u00e5der reduseres kapasiteten. I gule omr\u00e5der blir det ingen endring. I gr\u00f8nne omr\u00e5der \u00e5pnes det for vekst. En andel av veksten blir tilbudt akt\u00f8rene til fastpris, mens resten av veksten blir tilbudt p\u00e5 auksjon. Akt\u00f8rene st\u00e5r fritt til \u00e5 velge om de vil kj\u00f8pe tilbudt vekst eller ikke. Se note 11 for n\u00e6rmere informasjon om \u00e5rets endringer. Gr\u00f8nne konsesjoner er konsesjoner som ble tildelt i 2015 gjennom en egen konsesjonsrunde. Det ble knyttet s\u00e6rlige vilk\u00e5r til disse konsesjonene som i hovedsak dreide seg om milj\u00f8forbedrende tiltak. Konsesjonene ble tildelt i form av \u00e5pne auksjoner eller i konkurranse om milj\u00f8fokusert teknologi og driftskonsept. Visningskonsesjoner er konsesjoner definert til s\u00e6rlige form\u00e5l. Visningstillatelser blir tildelt for \u00e5 dele kunnskap om havbruksn\u00e6ringen. Disse drives ofte i samarbeid med en ikke- kommersiell akt\u00f8r. Undervisningskonsesjoner er ogs\u00e5 konsesjoner definert til s\u00e6rlige form\u00e5l. Undervisningstillatelser blir tildelt for \u00e5 spre kunnskap om havbruksn\u00e6ringen. Konsesjonene er knyttet opp mot konkrete undervisningsinstitusjoner, og er av denne grunn regulert av fylket. Forsknings- og utviklingskonsesjoner er konsesjoner som er tildelt i forbindelse med forsknings- og utviklingsprosjekter i n\u00e6ringen, hvor det er behov for egne konsesjoner til \u00e5 gjennomf\u00f8re FoU aktiviteten. Slaktemerdkonsesjoner (ventemerd- konsesjoner) disponeres til merdsetting av levende fisk for slakting. Disse konsesjonene er knyttet til en spesifikk lokalisering, ved konsernets slakterier for laks og \u00f8rret. Stamfiskkonsesjoner er ogs\u00e5 konsesjoner definert til s\u00e6rlige form\u00e5l. Stamfiskkonsesjoner blir tildelt for \u00e5 kunne produsere lakserogn som brukes til settefiskproduksjon. Settefiskkonsesjoner er tillatelser til settefiskproduksjon av laks og \u00f8rret i ferskvann som samlet gir rettighetshaver mulighet til \u00e5 produsere et visst antall settefisk av laks og \u00f8rret. Det er visse begrensninger p\u00e5 hvor stor settefisk som kan produseres i den enkelte tillatelse. Konsesjonene er gitt med utgangspunkt i en utslippstillatelse for et gitt antall fisk / biomasse med et maksimalt tillatt f\u00f4rforbruk per \u00e5r. I de tilfeller hvor vann- kilden eies av tredjepart foreligger det ogs\u00e5 avtale om rettighet til bruk av vann. Varighet og fornyelse Det f\u00f8lger av akvakulturloven \u00a7 5 andre ledd at departementet i enkeltvedtak eller forskrift kan gi n\u00e6rmere bestemmelser om innholdet i akvakulturtillatelser, herunder omfang, avgrensing i tid mv. I forarbeidene til akvakulturloven, ot.prp. nr. 61 (2004\u20132005) st\u00e5r det f\u00f8lgende p\u00e5 side 59: Det vil fremdeles v\u00e6re slik at tillatelser normalt gis uten en s\u00e6rskilt tidsbegrensing. Bruk av dette virkemiddelet b\u00f8r forbeholdes de tilfeller hvor tidsavgrensning ut ifra den konkrete situasjon realiserer lovens form\u00e5l p\u00e5 en bedre m\u00e5te enn om tillatelsen gis uten s\u00e6rskilt tidsavgrensning. Varigheten av konsesjoner fremg\u00e5r ogs\u00e5 av akvakulturloven, som ved siste revidering av loven understreket eierskapet til konsesjoner ved \u00e5 tillate at konsesjonene kan pantsettes til fordel for l\u00e5ngiver. Det er ingen tidsbegrensning angitt i konsernet sine vilk\u00e5r for matfisk- og settefiskkonsesjoner, og de anses derfor som tidsubestemte produksjonsrettigheter etter dagens regelverk. Dette gjelder ogs\u00e5 for gr\u00f8nne konsesjoner. Ettersom konsesjonene ikke er knyttet til en tidsbegrenset periode er det f\u00f8lgelig heller ikke behov for \u00e5 s\u00f8ke om fornyelse av disse. Konsesjonene anses gyldige etter akvakulturloven med mindre de trekkes tilbake etter denne loven. Akvakulturloven \u00a7 9 omtaler grunnlaget for tilbaketrekking av konsesjon. Her fremg\u00e5r det at det m\u00e5 foreligge vesentlige brudd p\u00e5 vilk\u00e5rene for at en konsesjon kan inndras. I den forbindelse vises det til at det aldri er foretatt inndragning av operative konsesjoner for laks og \u00f8rret i Norge. N\u00e5r det gjelder forsknings- og utviklings- konsesjoner er disse tidsbegrenset, og gjelder som et utgangspunkt s\u00e5 lenge som prosjektet l\u00f8per. Ofte er disse knyttet opp mot laksens livsl\u00f8p, dvs. tre \u00e5r. FOU konsesjoner drives i n\u00e6rt samarbeid med forskningsmilj\u00f8er og kan s\u00f8kes forlenget for ny tre\u00e5rs periode etter endt prosjekt. Konsesjonene for stamfisk gis for 15 \u00e5r av gangen og fornyes ved s\u00f8knad, dog forutsatt at rettighetshaver driver produksjon av stamfisk for laks eller \u00f8rret. Stamfiskproduksjon er en integrert del av konsernets verdikjede (i verdikjeden skjer stamfiskproduksjon f\u00f8r produksjon av rogn og settefisk) og har derfor sv\u00e6rt n\u00e6r tilknytning til avlssystemet for laks og \u00f8rret. Foretakets konsesjoner har alltid blitt fornyet, noe som ogs\u00e5 er i tr\u00e5d med gjeldende bransjepraksis. Konsesjonene for slaktemerd gis for 10 \u00e5r av gangen. Slike konsesjoner fornyes ved s\u00f8knad forutsatt at de er tilknyttet et godkjent slakteri og kun benyttes til oppbevaring av slakteklar fisk i umiddelbar n\u00e6rhet til slakteri. Konsernets visningskonsesjoner er gitt med ti \u00e5rs varighet. Disse fornyes ved s\u00f8knad forutsatt at vilk\u00e5rene for konsesjonen er oppfylt i henhold til akvakulturloven. Konsernets undervisningskonsesjoner er gitt med ti \u00e5rs varighet. Disse fornyes ved s\u00f8knad forutsatt at vilk\u00e5rene for konsesjonen er oppfylt i henhold til akvakulturloven. Regler knyttet til r\u00e5derett: overf\u00f8ring, leie, flytting mv. Alle konsesjoner kan overf\u00f8res og pantsettes iht. akvakulturloven \u00a7 19 og \u00a7 20. Det er et eget register (Akvakulturregisteret) hvor overf\u00f8ring og pantsettelser skal tinglyses. Det er ikke tillatt \u00e5 leie ut konsesjoner eller konsesjonskapasitet. Matfiskkonsesjoner og stamfiskkonsesjoner kan tilknyttes ulike lokaliteter, men det er knyttet visse begrensninger til flytting mellom Fiskeridirektoratets regioner. I praksis betyr dette at konsesjoner ikke kan flyttes mellom definerte regioner, som oftest fylker. Settefisktillatelser er stedbundet til den lokaliteten som tillatelsen gjelder. Kostnader knyttet til konsesjoner I nyere tildelingsrunder har man betalt vederlag for nye konsesjoner. Vederlaget varierer avhengig av tildelingskriteriene, for eksempel fastpris eller auksjonsprinsipp. Ettersom det ikke er krav til s\u00f8knad om fornyelse av konsesjonene, er det heller ingen kostnad knyttet til fornyelse. Kostnader med \u00e5 opprettholde akvakulturkonsesjoner i Norge er ubetydelige. Det er ikke noe \u00e5rlig gebyr eller andre former for avgifter knyttet til selve konsesjonen. Det p\u00e5l\u00f8per imidlertid gebyrer for tilsyn og kontroll med konsesjonene. Det m\u00e5 ogs\u00e5 betales gebyr ved etablering av nye lokaliteter og/eller ved utvidelse/endring av lokaliteter. Som hovedregel betales det kr 12 000 per konsesjon som er omfattet av en endringss\u00f8knad p\u00e5 lokalitetsniv\u00e5, jf. forskrift om gebyr og avgift i forbindelse med akvakulturvirksomhet \u00a7 2. Alle gebyrer og kostnader kostnadsf\u00f8res l\u00f8pende som driftskostnader. Vurdering av \u00f8konomisk levetid Lovverket, samt alminnelig oppfatning og praksis i bransjen, er og har v\u00e6rt at norske oppdrettskonsesjoner ikke er en tidsbegrenset rettighet, og at konsesjoner derfor ikke skal avskrives. N\u00e5r det gjelder tidsbegrensede FoU- konsesjoner, visningskonsesjoner og undervisningskonsesjoner, er disse tildelt vederlagsfritt, og avskrivning er da normalt ikke aktuelt. Dersom det er aktivert andre kostnader knyttet til ervervelsen eller fornyelsen, vil disse avskrives over levetiden. Matfiskkonsesjoner og settefiskkonsesjoner F\u00f8lgende forhold var n\u00f8kkelfaktorer ved vurdering av hvorvidt konsesjoner har ubestemt utnyttbar levetid, jf. her ogs\u00e5 beskrivelsen av konsesjonstypene over: (1) ingen tidsbegrensning p\u00e5 konsesjonene (2) ubetydelige kostnader knyttet til opprettholdelse av konsesjonene (3) h\u00f8y terskel for inndragning av konsesjoner (dette har aldri skjedd i Norge) I tillegg bemerkes det at konsesjonene er registrert i Akvakulturregisteret som tidsubegrenset. Basert p\u00e5 dette ble \u00f8konomisk levetid vurdert \u00e5 v\u00e6re ubestemt for matfisk- konsesjonene og settefiskkonsesjonene, i samsvar med IAS 38.90. Stamfiskkonsesjoner Som beskrevet over gis konsesjonene for 15 \u00e5r av gangen, men de kan fornyes etter s\u00f8knad. I 2007 ble varighet av stamfiskkonsesjoner endret fra 10 til 15 \u00e5r (forskriftsendring av 14.08.2007 nr. 986). I h\u00f8ringsbrev av 07.06.2007 uttalte departementet f\u00f8lgende om tids- begrensning for stamfiskkonsesjoner i punkt 3.3: \u00abForslaget inneb\u00e6rer at tillatelsene skal v\u00e6re tidsbegrenset for en periode (\u2026) med klar forutsigbarhet for forlengelse for nye perioder. Tidsbegrensede tillatelser vil imidlertid kunne skape mindre forutsigbarhet for akt\u00f8rene enn tidsubegrensede tillatelser. Forutsigbarhet er viktig fordi avl og stamfiskproduksjon er tid- og essurskrevende virksomhet, men dette ivaretas ved (\u2026) \u00e5rem\u00e5lsperiode med klar forutsigbarhet for forlenging.\" IAS 38.94 viser til at dersom de kontrakts- messige eller juridiske rettene er overdratt for en avgrenset periode som kan fornyes, skal den immaterielle eiendelens utnyttbare levetid omfatte fornyelses- perioden(e) dersom det kan dokumenteres at fornyelse fra foretakets side kan skje uten betydelige utgifter. IAS 38.96 gir veiledning om faktorer som kan vurderes. F\u00f8lgende faktorer har v\u00e6rt sentrale for konsernets vurdering av ubestemt utnyttbar levetid for stamfiskkonsesjonene: a) Foretakets konsesjoner har alltid blitt fornyet. Fornyelse krever ikke samtykke fra tredjemann, men bygger p\u00e5 forhold som er innenfor foretakets kontroll, dvs. \u00e5 oppfylle konsesjonsvilk\u00e5r og sende s\u00f8knad om fornyelse ved utl\u00f8pet av 15-\u00e5rsperioden. Hovedvilk\u00e5ret for fornyelse er at stamfiskproduksjonen skal skje i tilknytning til et avlssystem. Stamfiskproduksjonen vil ogs\u00e5 i fremtiden v\u00e6re en integrert del av konsernets verdikjede, og kravet vil s\u00e5ledes v\u00e6re oppfylt. b) Foretaket har selv oversikt over oppfyllelse av konsesjonsvilk\u00e5r. c) Foretakets utgifter ved fornyelser er ikke betydelige sammenlignet med de fremtidige \u00f8konomiske fordelene som forventes \u00e5 tilflyte foretaket etter fornyelsen. Visningskonsesjoner Konsernets visningskonsesjoner er gitt med ti \u00e5rs varighet. Disse fornyes ved s\u00f8knad forutsatt at vilk\u00e5rene for konsesjonen er oppfylt i henhold til akvakulturloven. Som for stamfisk er dette en konsesjonstype definert til s\u00e6rlige form\u00e5l. B\u00e5de stamfisk- og visningsaktivitet er en form for aktivitet uten noen klar tidsmessig begrensning. I hovedsak vil de samme betraktningene som for stamfisk- konsesjoner her gj\u00f8re seg gjeldende. Undervisningskonsesjoner Konsernets undervisningskonsesjoner er, med ett unntak, gitt med ti \u00e5rs varighet. Disse fornyes ved s\u00f8knad forutsatt at vilk\u00e5rene for konsesjonen er oppfylt i henhold til akvakulturloven. Konsernet har i tillegg f\u00e5tt overtatt driften p\u00e5 en undervisningskonsesjon gjennom en avtale med en undervisningsinstitusjon som l\u00f8per inntil videre. Siden avtalen har en begrenset ikke definert levetid, er antatt varighet satt til ett \u00e5r. Konsesjonsregimet for fiskeritillatelser i Norge Deltakerloven (lov om retten til \u00e5 delta i fiske og fangst) og havressurslova (lov om forvaltning av viltlevande marine ressursar) danner det rettslige rammev- erket for tildeling og forvaltning av fiskeritillatelser og kvoter i Norge. Adgangen til \u00e5 drive fiske som n\u00e6rings- virksomhet er regulert i eller i medhold av deltakerloven. Deltakerloven sl\u00e5r fast at et fiskefart\u00f8y ikke kan nyttes til ervervsmessig fiske eller fangst uten at det er gitt ervervstillatelse av departementet. Slik ervervstillatelse gis til fart\u00f8yets eier for et bestemt fart\u00f8y. Deltakerloven oppstiller blant annet krav til fart\u00f8yets utforming og vilk\u00e5r om aktivitet, nasjonalitet og bosted for fart\u00f8yeier \u00e5 f\u00e5 tildelt ervervstillatelse. En ervervstillatelse gir bare rett til \u00e5 ut\u00f8ve fiske eller fangst i samsvar med de bestemmelser som til enhver tid er fastsatt i eller i medhold av havressurslova. Ved skifte av fart\u00f8y m\u00e5 det s\u00f8kes om ervervstillatelse for \u00e5 overf\u00f8re fiskeritillatelsene til det nye fart\u00f8yet. Dette innvilges normalt dersom kravene i deltakerloven oppfylles. Ved overdragelse av aksje eller part i selskap/sammenslutning som direkte eller indirekte eier i fart\u00f8yet m\u00e5 departementet p\u00e5 forh\u00e5nd har gitt tillatelse til endring i eiersammensetningen. En ervervstillatelse faller bort n\u00e5r eieren taper eiendomsretten til fart\u00f8yet, herunder ved tvangssalg, kondemnering og forlis. En ervervstillatelse skal, og kan, tilbakekalles dersom fart\u00f8yeieren ikke oppfyller vilk\u00e5r etter deltakerloven. I mindre alvorlige tilfeller kan departementet bestemme at en ervervstillatelse skal tilbakekalles for et bestemt tidsrom. Spesiell tillatelse etter deltakerloven \u00a7\u00a7 12 flg I de fleste \u00f8konomiske viktige fiskeriene er det i tillegg krav om enten spesiell tillatelse (konsesjon) eller \u00e5rlig deltaker- adgang for \u00e5 delta i lukket gruppe. I det alt vesentlige har havfiskefl\u00e5ten konsesjonsordninger, mens kystfl\u00e5ten er regulert med \u00e5rlige adgangsbegrensninger. Konsernets fart\u00f8y har spesiell tillatelse (konsesjon) innenfor pelagisk fiskeri og hvitfisk. Fiskeritillatelser innenfor pelagisk fiskeri og hvitfisk Det er ingen forh\u00e5ndsfastsatt tidsbegrensning angitt i konsernet sine vilk\u00e5r for fiskeritillatelser som gjelder grunnkvote innenfor pelagisk fiskeri og hvitfisk, og de anses derfor som tidsube- stemte rettigheter etter dagens regelverk. Ettersom fiskerirettigheter ikke er knyttet til en tidsbegrenset periode er det f\u00f8lgelig heller ikke behov for \u00e5 s\u00f8ke om fornyelse av disse. Fiskerirettighetene anses gyldige etter deltakerloven med tilh\u00f8rende forskrifter med mindre disse bortfaller eller trekkes tilbake etter reglene i deltakerloven. Konsernet innehar ogs\u00e5 fiskerirettigheter innenfor pelagisk fiskeri og hvitfisk som er tidsbegrenset, s\u00e5kalte strukturkvoter. Disse avskrives over levetiden til de enkelte strukturkvoter. Konsesjonene innenfor pelagisk fiskeri og hvitfisk best\u00e5r av grunnkvoter uten tidsbegrensing og strukturkvoter med tidsbegrensning p\u00e5 hhv. 20 og 25 \u00e5r. Strukturkvotene har bestemt utnyttbar levetid og blir avskrevet over lengden p\u00e5 strukturperioden. Grunnkvotene har ubestemt utnyttbar levetid og blir ikke avskrevet, men \u00e5rlig testet for verdifall. Konsesjonene oppfyller definisjonen av immaterielle eiendeler i henhold til IAS 38 fordi de er juridiske rettigheter og er identifiserbar, og gir \u00f8konomiske fordeler som er kontrollerbare for selskapet. Behandlingen av kvotemeldingen (Meld. St. 32 (2018\u20132019)) i mai 2020, ga ikke den n\u00f8dvendige avklaring av sentrale rammevilk\u00e5r for fl\u00e5ten. Dette gjaldt blant annet Stortingets beslutning vedr\u00f8rende hvordan strukturgevinsten skal fordeles n\u00e5r tidsbegrensningen i strukturkvote- ordningen p\u00e5 20/25 \u00e5r utl\u00f8per. I Stortingets vedtak fra behandlingen av kvotemeldingen ble regjeringen ogs\u00e5 bedt om \u00e5 foreta en konsekvensutredning av forhold som ikke var tilstrekkelig utredet i meldingen. P\u00e5 bakgrunn av dette er det sendt ut p\u00e5 h\u00f8ring sentrale temaer som skal danne grunnlaget for en ny kvote- melding 2.0 som regjeringen har varslet at den vil legge frem for Stortinget, herunder forslag om fordeling av strukturgevinst fra utl\u00f8pet av tidsbegrensning i struktur- kvoteordningen. H\u00f8ringsfristen er utl\u00f8pt men saken er fortsatt under behandling. N\u00e6rmere informasjon om konsesjoner/ fiskerettigheter er gitt i note 10. Ved \u00abLov om endringer i deltakerloven og havressursloven (endringer i kvotesystemet)\u00bb, LOV-2021-03-05-7, er det vedtatt en rekke endringer i deltakerloven og havressursloven, men de sentrale endringene er ikke tr\u00e5dt i kraft. Redegj\u00f8relsen foran baserer seg p\u00e5 gjeldende rett og tar derfor ikke h\u00f8yde for endringer som vil v\u00e6re en f\u00f8lge av at endringsloven helt eller delvis trer i kraft. Konsesjonsregimet for fiskerettigheter i Peru Fangstkvoter tildeles av Produksjons- departementet (Ministerio de la Producci\u00f3n) for fangst av hydrobiologiske ressurser, og er underlagt fiskeforskriftene som fastsettes av Generell fiskerilov (Decreto Ley N\u00b0 25977) og denne lovens forskrifter (Decreto Supremo N\u00b0 012- 2001-PE). En fiskeritillatelse utl\u00f8per kun dersom den juridiske eier unnlater \u00e5 overholde kravene som er fastsatt i den ovennevnte Artikkel 33 i forskriften til den generelle loven om fiskerier (ikke overskride godkjent lastekapasitet for fart\u00f8yets virksomhet, og ha betalt for tilsvarende tillatelser), ellers forblir fiskeritillatelsen gjeldende p\u00e5 ubestemt tid. Fiskeritillatelsenes ubegrensede varighet er avhengig av at ingen strenge straffesanksjoner er avsagt (maksimalt er fire tillatt over en periode p\u00e5 ett \u00e5r). Konsesjonsregimet for fiskerettigheter i Chile Fiske- og havbruksaktivitet er regulert i \u00abgenerell lov om fiske og havbruk nr. 18.892 av 1989\u00bb (\u00abLey General de Pesca y Acuicultura\u00bb eller \u00abLGPA\u00bb), som flere ganger har v\u00e6rt gjenstand for endringer, sist ved lov nr. 20.657 av 09.02.2013 Inntil 2013-endringene til fiskeriloven ble innf\u00f8rt, var fisketillatelsene knyttet til bestemte fiskefart\u00f8y og kunne ikke fordeles eller overf\u00f8res uavhengig av fart\u00f8ystilknytningen. Denne typen fisketillatelser (\u00abPermiso de Pesca\u00bb) eksisterer enda for arter som ikke er omfattet av ordningen med overf\u00f8rbare fisketillatelser (\u00abLicencia Transable de Pesca\u00bb eller \u00abLTP\u00bb), som for eksempel kjempeblekksprut og makrell, samt for eiere av sm\u00e5skalafart\u00f8y. Fiskeriloven av 2013 gir eiere av industrielle fart\u00f8y fisketillatelser av typen \u00abLTP-A\u00bb, som automatisk fornyes hvert 20. \u00e5r, forutsatt at eieren har utvist god adferd n\u00e5r det gjelder milj\u00f8- og arbeidsreguleringer. Disse LTP-tillatelsene er inndelt etter fiskearter og makroregioner (gruppert etter landets geografisk-administrative regioninndeling). Fiskeriloven av 2013 fastsl\u00e5r ogs\u00e5 at 15% av LTP-tillatelsene vil bli auksjonert bort n\u00e5r fiskerin\u00e6ringen n\u00e5r 90% av det maksimale b\u00e6rekraftige utbyttet (\u00abMSY\u00bb, eller \u00abRMS\u00bb p\u00e5 spansk), eller 3 \u00e5r etter at loven tr\u00e5dte i kraft, ved \u00e5rlige 5%-tildelinger. For hestmakrell var dette gjort i 2017. De nye kvotene vil bli trukket fra LTP-A-tillatelsen, og nye \u00abLTP-B\u00bb-tillatelser med en gyldighet p\u00e5 20 \u00e5r vil bli opprettet for hver bortauksjonerte andel. Etter dette vil det v\u00e6re p\u00e5krevd med en ny auksjonsrunde. LTP-tillatelsene er overf\u00f8rbare og kan overf\u00f8res permanent eller midlertidig, og kan ogs\u00e5 brukes som garantier overfor finansielle institusjoner, noe som ikke var mulig med den tidligere lovgivningen. Fisketillatelser for arter som ikke er omfattet av LTP-ordningen og fortsatt tilknyttet et fysisk fiskefart\u00f8y, regnes for permanente. LTP-A-fisketillatelsene tildeles for en periode p\u00e5 20 \u00e5r med automatisk fornying for samme tidsperiode, forutsatt at rettighetshaver har overholdt arbeids- og milj\u00f8lovgivning, og tillatelser som faller inn under LTP-A- ordningen, anses derfor for \u00e5 v\u00e6re permanente. En LTP-B-tillatelse er en 20-\u00e5rig ikke-fornybar fisketillatelse. Overtredelse kan medf\u00f8re tap eller reduksjon (delvis tap) av rettigheter dersom et foretak: \u2022 overfisker med over 10% av kvoten 2 \u00e5r p\u00e5 rad; \u2022 ikke driver fiskeaktivitet p\u00e5 2 \u00e5r, eller 12 sammenhengende m\u00e5neder, med mindre dette skyldes et tilfelle av force majeure, hvilket i s\u00e5 fall m\u00e5 godkjennes av Statssekret\u00e6ren for fiskerin\u00e6ringen; \u2022 foretar ilandf\u00f8ring i l\u00f8pet av en 5-\u00e5rsperiode som for de 3 beste \u00e5rene utgj\u00f8r under 70% av industrigjennom- snittet. Dette vil i s\u00e5 tilfelle resultere i et delvis tap av rettigheter med en kvotereduksjon tilsvarende forskjellen mellom gjennomsnittet og foretakets faktiske ilandf\u00f8ring; \u2022 gjentatte ganger unnlater \u00e5 melde inn statistisk informasjon som foretaket er p\u00e5krevd \u00e5 melde inn ved lov; \u2022 unnlater \u00e5 betale fiskerelaterte eller spesifikke fiskeskatter. Det innvilges en 30 dagers henstandsperiode etter forfall; \u2022 id\u00f8mmes straff av en domstol for spill av kjemikalier eller andre farlige stoffer til vann; \u2022 gjentatte ganger id\u00f8mmes straff for NOTE 29 forts. Regnskapsprinsipper ulovlige eller uautoriserte modifikasjoner eller endringer p\u00e5 fiskefart\u00f8y; \u2022 tre eller flere ganger i l\u00f8pet av en 2-\u00e5rsperiode id\u00f8mmes straff for brudd p\u00e5 fagforeningslovgivning som gjelder arbeidere om bord p\u00e5 fart\u00f8y. Dette vil resultere i et delvis tap av rettigheter tilsvarende 10% av kvoten for hovedarten fart\u00f8yet drev fiske p\u00e5 tidspunktet da bruddet ble beg\u00e5tt. Et endringsforslag vedr\u00f8rende fiskeri- loven fra 2013 er kunngjort av regjeringen. Dette skal sendes til Kongressen i l\u00f8pet av 2023. Ingen detaljer er offentliggjort enn\u00e5. VAREMERKER Varemerker som er ervervet separat eller som et ledd i en foretaksintegrasjon aktiveres som et varemerke dersom det oppfyller definisjonen som en immateriell eiendel og regnskapsf\u00f8ringskriteriene er oppfylt. Varemerker ervervet som en del av en foretaksintegrasjon verdsettes til virkelig verdi basert p\u00e5 en vurdering foretatt av eksterne vurderingseksperter. Varemerker som vurderes \u00e5 ha ubegrenset \u00f8konomisk levetid avskrives ikke, men testes minst \u00e5rlig for verdifall dersom hendelser eller endringer i omstendig- hetene tilsier at bokf\u00f8rte bel\u00f8p kan v\u00e6re redusert. VARIGE DRIFTSMIDLER OG BRUKSRETTEIENDELER Varige driftsmidler har frem til 01.01.2019 best\u00e5tt av b\u00e5de egne driftsmidler og finansielt leasede driftsmidler. I den nye regnskapsstandarden om leieavtaler, IFRS 16, som ble implementert 01.01.2019, er skillet mellom operasjonelle og finansielle leieavtaler opph\u00f8rt for leietaker. Alle leieavtaler skal etter den nye standarden balansef\u00f8res. Leide driftsmidler er i den nye standarden benevnt som bruksretteiendeler. Konsernet har valgt \u00e5 vise bruksretteiendeler p\u00e5 en separat regnskapslinje i balansen. I den forbindelse ble alle tidligere balansef\u00f8rte leieavtaler (finansiell lease) overf\u00f8rt fra balanselinjene \u00abSkip\u00bb og \u00abTomter, bygninger og andre driftsmidler\u00bb til den nye regnskapslinjen \u00abBruksretteiendeler\u00bb. I tillegg ble de operasjonelle leieavtalene, tidligere kun opplyst om i note, balansef\u00f8rt. Varige driftsmidler Varige driftsmidler er i regnskapet oppf\u00f8rt til anskaffelseskost etter fradrag for akkumulerte avskrivninger og eventuelle tap ved verdifall. Det samme gjelder bruksretteiendeler. Anskaffelseskost kan ogs\u00e5 omfatte gevinster eller tap overf\u00f8rt fra egenkapital, som skyldes sikring av kontantstr\u00f8m i utenlandsk valuta ved kj\u00f8p av varige driftsmidler. P\u00e5f\u00f8lgende utgifter legges til driftsmidlenes balansef\u00f8rte verdi eller balansef\u00f8res separat, n\u00e5r det er sannsynlig at fremtidige \u00f8konomiske fordeler tilknyttet p\u00e5kostningen vil tilflyte konsernet, og utgiften kan m\u00e5les p\u00e5litelig. \u00d8vrige reparasjons- og vedlikeholdskostnader f\u00f8res over resultatet i den perioden utgiftene p\u00e5dras. Avskrivningene knyttet til varige drifts- midler er fordelt line\u00e6rt over forventet utnyttbar levetid (avskrivningstid). Vesentlige deler av driftsmidler som har ulik avskrivningstid, dekomponeres og avskrives for seg. Avskrivningene knyttet til bruksretteiendeler er fordelt line\u00e6rt over leieperioden. I leieperioden er eventuelle opsjoner p\u00e5 forlengelse inkludert dersom det er sannsynlig at opsjonen vil bli benyttet. Tomter avskrives ikke. Bygninger best\u00e5r hovedsakelig av fabrikker og kontorer. Den forventede gjennomsnittlige utnyttbare levetiden for varige driftsmidler, hensyntatt dekomponering, er estimert til: Driftsmidlenes utnyttbare levetid, restverdi og avskrivningsmetoder, vurderes p\u00e5 hver balansedag og endres hvis n\u00f8dvendig. N\u00e5r balansef\u00f8rt verdi p\u00e5 et driftsmiddel er h\u00f8yere enn estimert gjenvinnbart Beskrivelse Sektor Avskrivningsperiode Transportmidler Villfangst og havbruk 3-10 \u00e5r Inventar og annet utstyr Villfangst og havbruk 3-25 \u00e5r Bygninger Villfangst og havbruk 12-50 \u00e5r Fiskeb\u00e5ter og utstyr knyttet til \ufb01skeb\u00e5tene Villfangst 8-30 \u00e5r Maskiner og utstyr knyttet til \ufb01skemelfabrikker Villfangst 10-50 \u00e5r Maskiner og utstyr knyttet til konsumfabrikker Villfangst 7-30 \u00e5r Annet produksjonsutstyr Villfangst 3-30 \u00e5r F\u00f4rings\ufb02\u00e5ter knyttet til oppdrettsproduksjon Havbruk 10-15 \u00e5r B\u00e5ter i oppdrettsproduksjon Havbruk 10-15 \u00e5r Tekn. installasjoner (komponenter) p\u00e5 f\u00f4rings\ufb02\u00e5ter/b\u00e5ter Havbruk 5-10 \u00e5r Annet produksjonsutstyr i sj\u00f8 - oppdrett Havbruk 5-15 \u00e5r Produksjonsutstyr (p\u00e5 land) - oppdrett Havbruk 5-15 \u00e5r Komponenter knyttet til produksjonsutstyr p\u00e5 land Havbruk 10 \u00e5r bel\u00f8p, skrives verdien ned til gjenvinnbart bel\u00f8p. Gevinst og tap ved avgang utgj\u00f8r forskjellen mellom salgspris og balansef\u00f8rt verdi. Disse vises i resultatet som andre gevinster og tap. Bruksretteiendeler Konsernet leier br\u00f8nnb\u00e5ter p\u00e5 time charter- kontrakter hvor det kontraktsfestede leiebel\u00f8pet best\u00e5r b\u00e5de av leie av br\u00f8nnb\u00e5t, leie av mannskap og andre driftskostnader. Det er kun den andelen av leiebel\u00f8pet som gjelder leie av br\u00f8nn- b\u00e5t som balansef\u00f8res som leieforpliktelse og tilh\u00f8rende bruksretteiendel. Leiebel\u00f8pet som gjelder leie av mannskap og andre driftskostnader kostnadsf\u00f8res direkte i resultatregnskapet. Det kontraktsfestede leiebel\u00f8pet fordeles p\u00e5 de ulike komponentene basert p\u00e5 den relative \u00abstand-alone\u00bb prisen. Konsernet har valgt \u00e5 bruke innregnings- unntakene for kortsiktige leieavtaler og leieavtaler der den underliggende eiendelen har lav verdi. Leieavtaler som har en leieperiode p\u00e5 tolv m\u00e5neder eller mindre er ikke balansef\u00f8rt, men kostnads- f\u00f8rt direkte i resultatregnskapet. Det samme gjelder for leieavtaler der underliggende eiendel har lavere verdi enn NOK 50 000. Betalt leiekostnad p\u00e5 ikke balansef\u00f8rte leieavtaler er vist i note 23. Konsernet skiller mellom leieavtaler med kredittinstitusjoner og leieavtaler med andre. Skillet er vist i note om leieavtaler. Erverv av bruksretteiendeler gjennom leieavtaler (leasingavtaler) med kreditt- institusjoner ansees som investeringer, mens erverv av bruksretteiendeler gjennom leieavtaler med andre (tradisjonell leie) anses ikke som investeringer. Dette skillet gjelder tilsvarende p\u00e5 gjeldssiden, og i definisjonen av netto renteb\u00e6rende gjeld. Se note 23 for n\u00e6rmere beskrivelse. VERDIFALL P\u00c5 IKKE-FINANSIELLE EIENDELER Eiendeler med ubestemt utnyttbar levetid avskrives ikke og vurderes \u00e5rlig for verdifall. Eiendeler som avskrives vurderes for verdifall n\u00e5r det foreligger indikatorer p\u00e5 at fremtidig inntjening ikke kan forsvare eiendelens balansef\u00f8rte verdi. En nedskrivning resultatf\u00f8res med forskjellen mellom balansef\u00f8rt verdi og gjenvinnbart bel\u00f8p. Gjenvinnbart bel\u00f8p er det h\u00f8yeste av virkelig verdi med fradrag av salgskostnader og bruksverdi. Ved vurdering av verdifall, grupperes anleggsmidlene p\u00e5 det laveste niv\u00e5et der det er mulig \u00e5 skille ut uavhengige kontantstr\u00f8mmer (kontantstr\u00f8m- genererende enheter). Ved hver rapporteringsdato vurderes mulighetene for reversering av tidligere ned- skrivninger p\u00e5 ikke-finansielle eiendeler (unntatt goodwill). FINANSIELLE EIENDELER Klassifisering Konsernet klassifiserer finansielle eiendeler i f\u00f8lgende kategorier: Til virkelig verdi over resultatet, l\u00e5n og fordringer og eiendeler tilgjengelige for salg. Klassifiseringen avhenger av hensikten med eiendelen. Ledelsen klassifiserer finansielle eiendeler ved anskaffelse. (a) Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet er finansielle eiendeler holdt for handelsform\u00e5l. En finansiell eiendel klassifiseres i denne kategorien dersom den prim\u00e6rt er anskaffet med henblikk p\u00e5 \u00e5 gi fortjeneste fra kortsiktige prissvingninger. Derivater klassifiseres som holdt for handelsform\u00e5l, med mindre de er en del av en sikring (se \u00abDerivater og sikring\u00bb under). Eiendeler i denne kategorien er klassifisert som oml\u00f8psmidler dersom de skal omsettes innen 12 m\u00e5neder, hvis ikke er de klassifisert som anleggsmidler. (b) Utl\u00e5n og fordringer Utl\u00e5n og fordringer er finansielle eiendeler som ikke er derivater og som har faste eller bestemte betalinger, og som ikke omsettes i et aktivt marked. De klassifiseres som oml\u00f8psmidler, med mindre de forfaller mer enn 12 m\u00e5neder etter balansedagen. Utl\u00e5n og fordringer best\u00e5r av kundefordringer og andre fordringer, samt kontanter og kontantekvivalenter i balansen (note 9). (c) Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg er finansielle eiendeler som ikke er derivater og som man velger \u00e5 plassere i denne kategorien eller som ikke tilh\u00f8rer noen annen kategori. De klassifiseres som anleggsmidler s\u00e5 sant ikke investeringen forfaller eller ledelsen ikke har til hensikt \u00e5 selge investeringen innen 12 m\u00e5neder fra balansedagen. Innregning og m\u00e5ling Vanlige kj\u00f8p og salg av investeringer innregnes p\u00e5 avtaletidspunktet, som er den dagen konsernet forplikter seg til \u00e5 kj\u00f8pe eller selge eiendelen. Alle finansielle eiendeler som ikke f\u00f8res til virkelig verdi over resultatet, balansef\u00f8res f\u00f8rste gang til virkelig verdi med tillegg av transaksjons- utgifter. Finansielle eiendeler som f\u00f8res til virkelig verdi over resultatet regnskapsf\u00f8res ved anskaffelsen til virkelig verdi og transaksjonskostnader resultatf\u00f8res. Finansielle eiendeler fraregnes balansen n\u00e5r rettighetene til \u00e5 motta kontant- str\u00f8mmer fra investeringen opph\u00f8rer eller n\u00e5r disse rettighetene er blitt overf\u00f8rt og konsernet har overf\u00f8rt det aller vesentligste av risiko- og gevinstpotensialet. Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg og finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet m\u00e5les i etterf\u00f8lgende perioder til virkelig verdi. Endringer i virkelig verdi p\u00e5 pengepost- verdipapirer i utenlandsk valuta som er klassifisert som tilgjengelig for salg splittes i omregningsdifferanse, eventuelle endringer i amortisert kost p\u00e5 verdipapirene og annen endring i regnskapsf\u00f8rt verdi av verdipapirene. Omregningsdifferanser knyttet til pengepostverdipapirer resultatf\u00f8res, mens endringer i andre verdipapirer f\u00f8res direkte i egenkapitalen. Annen endring i regnskapsf\u00f8rt verdi av peng- epostverdipapirer og verdiendringer p\u00e5 egenkapitalinstrumenter klassifisert som tilgjengelig for salg f\u00f8res som utvidet resultat. NOTE 29 forts. Regnskapsprinsipper N\u00e5r verdipapirer klassifisert som tilgjengelig for salg selges eller nedskrives, f\u00f8res samlet verdiregulering som er f\u00f8rt i egenkapitalen over resultatet som gevinst eller tap fra investeringer i verdipapirer. Effektiv rente p\u00e5 renteb\u00e6rende instrumenter kalkulert ved effektiv rente-metoden resultatf\u00f8res under finansinntekter. Utbytte p\u00e5 aksjer klassifisert som tilgjengelig for salg f\u00f8res over resultatet, under andre inntekter, n\u00e5r konsernets rett til utbyttet er fastsl\u00e5tt. Finansielle eiendeler og forpliktelser presenteres netto i balansen n\u00e5r det foreligger en motregningsrett som kan h\u00e5ndheves juridisk og en har til hensikt \u00e5 gj\u00f8re opp netto eller realisere eiendelen og gj\u00f8re opp forpliktelsen samtidig. Retten til motregning kan ikke v\u00e6re betinget av en framtidig hendelse, og m\u00e5 v\u00e6re juridisk h\u00e5ndhevbar i alle situasjoner (ordin\u00e6r drift, mislighold, insolvens eller konkurs) som selskapet eller motparten kan komme i. Virkelig verdi av b\u00f8rsnoterte investeringer er basert p\u00e5 gjeldende kj\u00f8pskurs. Hvis markedet for verdipapiret ikke er aktivt (eller hvis det gjelder et verdipapir som ikke er b\u00f8rsnotert), bruker konsernet verdsettelsesteknikker for \u00e5 fastsette den virkelige verdien. Disse omfatter nylig gjennomf\u00f8rte transaksjoner til markedsvilk\u00e5r, henvisning til andre instrumenter som i vesentlig grad er like, bruk av diskontert kontantstr\u00f8msanalyse og opsjonsmodeller. Teknikkene vektlegger markedsinformasjon i st\u00f8rst mulig grad og i minst mulig grad selskapsspesifikk informasjon. P\u00e5 hver balansedag vurderer konsernet om det finnes objektive indikatorer som tyder p\u00e5 verdiforringelse av enkelte eiendeler eller grupper av finansielle eiendeler. Dersom det foreligger indikasjoner p\u00e5 verdifall for et gjeldsinstrument, og verdireduksjoner tidligere har v\u00e6rt f\u00f8rt over utvidet resultat, skal bel\u00f8p som tidligere er innregnet i utvidet resultat omklassifiseres og f\u00f8res over resultatregnskapet som nedskrivning. Bel\u00f8pet m\u00e5les som differansen mellom anskaffelseskost og dagens virkelige verdi, med fradrag for nedskrivninger som tidligere er resultatf\u00f8rt. Dersom den virkelige verdien av et gjeldsinstrument klassifisert som tilgjengelig for salg i en etterf\u00f8lgende periode \u00f8ker, og \u00f8kningen objektivt kan knyttes til en hendelse som skjedde etter at nedskrivningen ble resultatf\u00f8rt, skal verdifallet reverseres i resultatregnskapet. For egenkapitalinstrumenter er en vesentlig eller langvarig reduksjon i virkelig verdi p\u00e5 instrumentet under anskaffelseskost, ogs\u00e5 en indikasjon p\u00e5 at eiendelen er utsatt for verdifall. Dersom det foreligger indikasjoner p\u00e5 verdifall, og verdireduksjoner tidligere har v\u00e6rt f\u00f8rt over utvidet resultat, skal det akkumulerte tapet som er innregnet i utvidet resultat omklassifiseres og nedskrivningen resultatf\u00f8res. Bel\u00f8pet m\u00e5les som differansen mellom anskaffelseskost og dagens virkelige verdi, med fradrag for verdifall som tidligere er nedskrevet over resultatet. Slike nedskrivninger skal ikke reverseres over resultatregnskapet. VARELAGER Varer vurderes til det laveste av anskaffelseskost og netto realisasjons- verdi. Anskaffelseskost beregnes ved bruk av f\u00f8rst-inn, f\u00f8rst-ut metoden (FIFO). For ferdig tilvirkede varer og varer under tilvirkning best\u00e5r anskaffelseskost av utgifter til materialforbruk, direkte l\u00f8nnskostnader, andre direkte kostnader og indirekte produksjonskostnader (basert p\u00e5 normal kapasitet). L\u00e5nekostnader medregnes ikke. Netto realisasjonsverdi er estimert salgspris fratrukket kostnader for ferdigstillelse og salg. BIOLOGISKE EIENDELER, TAPSKONTRAKTER OG D\u00d8DELIGHETSKOSTNADER De biologiske eiendelene i konsernet best\u00e5r av levende fisk, i det aller vesentligste laks og \u00f8rret, og i alle stadier i livssyklusen. Avhengig av hvor i livssyklusen fisken befinner seg, deles fisken inn i to hovedgrupper. Tidligst i livssyklusen inng\u00e5r fisken i gruppe (1) rogn, yngel og settefisk. Fisken befinner seg da p\u00e5 land. N\u00e5r fisken er stor nok til \u00e5 bli satt ut i sj\u00f8en, bytter den gruppe til (2) matfisk. I gruppen matfisk inng\u00e5r ogs\u00e5 undergruppen stamfisk, som brukes til \u00e5 produsere rogn. Siden denne under- gruppen er uvesentlig, behandles den p\u00e5 samme m\u00e5te som \u00f8vrig slakteklar matfisk. I tillegg til laks og \u00f8rret best\u00e5r beholdningen ogs\u00e5 av rensefisk. Denne fiskearten benyttes i produksjonen av laks og \u00f8rret som et tiltak mot lakselus. Til tross for et betydelig antall produserte rensefisk, er b\u00e5de volum og verdi p\u00e5 denne arten relativt liten, og i regnskapsmessig sammenheng uvesentlig for konsernet. Derfor er denne arten av forenklings- hensyn gruppert sammen med rogn, yngel og settefisk. Biologiske eiendeler reguleres i IAS 41 Landbruk. Hovedregelen er at biologiske eiendeler skal m\u00e5les til virkelig verdi fratrukket salgskostnader, med mindre virkelig verdi ikke kan m\u00e5les p\u00e5litelig. M\u00e5ling av virkelig verdi er regulert av IFRS 13. Med virkelig verdi menes den prisen som ville blitt oppn\u00e5dd ved salg av eiendelen i en velordnet transaksjon mellom markedsdeltagere p\u00e5 m\u00e5letids- punktet under de gjeldende forholdene i markedet. For rogn, yngel og settefisk, samt rensefisk, anses historisk kost \u00e5 v\u00e6re en rimelig tiln\u00e6rming til virkelig verdi grunnet liten biologisk omdanning (IAS 41.24). Denne vurderingen m\u00e5 sees i lys av at smolten i dag settes ut i sj\u00f8en n\u00e5r den har en relativt liten vekt. Samtidig utgj\u00f8r denne gruppen en begrenset andel av de biologiske eiendelene til konsernet m\u00e5lt i b\u00e5de volum og i verdi. Dersom det blir endringer i fremtiden, som gj\u00f8r at smolten som produseres blir vesentlig st\u00f8rre f\u00f8r den settes ut i sj\u00f8en, vil en ny vurdering m\u00e5tte gj\u00f8res. For matfisk beregnes virkelig verdi ved bruk av en n\u00e5verdimodell p\u00e5 niv\u00e5 tre i verdsettelseshierarkiet i IFRS 13. For n\u00e6rmere informasjon om verdsettelses- hierarkiet vises til noten for finansielle instrumenter. I tr\u00e5d med IFRS 13 legges h\u00f8yeste og beste bruk av de biologiske eiendelene til grunn i verdsettelsen. I forhold til prinsippet om h\u00f8yeste og beste bruk anser konsernet at fisken har optimal slaktevekt idet den n\u00e5r en levende vekt som tilsvarer 4 kilo sl\u00f8yd vekt. Dette gir en levende vekt p\u00e5 4,65 kg for laks og 4,76 kg for \u00f8rret. Fisk som har en levende vekt likt dette eller mer, klassifiseres som slakteklar fisk (moden fisk), mens fisk som enn\u00e5 ikke har oppn\u00e5dd denne vekten klassifiseres som ikke-slakteklar fisk (umoden fisk). For slakteklar fisk anses h\u00f8yeste og beste bruk \u00e5 v\u00e6re \u00e5 slakte og selge fisken s\u00e5 raskt som mulig i den p\u00e5f\u00f8lgende m\u00e5neden etter balansedagen. For ikke-slakteklar fisk anses i utgangspunktet h\u00f8yeste og beste bruk \u00e5 v\u00e6re \u00e5 oppdrette fisken videre til den oppn\u00e5r slakteklar vekt, og deretter slakte og selge den. Slaktetids- punktet som benyttes ved verdsettelsen, kan imidlertid fremskyndes dersom lokalitetsspesifikke forhold tilsier det. Dette vil kunne v\u00e6re tilfellet ved biologiske utfordringer (sykdom, lusep\u00e5slag mv.). Den kontantstr\u00f8mbaserte n\u00e5verdimodellen, er uavhengig av historiske og foretaks- spesifikke forhold. I et hypotetisk marked med perfekt konkurranse ville en hypotetisk kj\u00f8per av levende fisk maksimalt v\u00e6re villig til \u00e5 betale n\u00e5verdien av den forventede fremtidige fortjenesten fra salg av fisken n\u00e5r den er slakteklar. Den forventede fremtidige fortjeneste, hensyntatt alle prisjusteringer og betalbare utgifter frem til ferdigstillelse, utgj\u00f8r kontantstr\u00f8mmen. Det gj\u00f8res ikke noe fradrag for salgsutgifter, da disse ikke kan observeres i markedet. De antas ogs\u00e5 \u00e5 v\u00e6re uvesentlige. Inng\u00e5ende kontantstr\u00f8mmer beregnes som en funksjon av forventet volum multiplisert med forventet pris. For fisk som ikke er slakteklar gj\u00f8res det et fradrag for forventede gjenst\u00e5ende kostnader for \u00e5 oppdrette fisken videre til slakteklar vekt. Kontantstr\u00f8mmen diskonteres m\u00e5nedlig med en diskonteringssats. Diskonteringssatsen best\u00e5r av tre hovedkomponenter: (1) risiko for hendelser som p\u00e5virker kontantstr\u00f8mmen, (2) hypotetisk konsesjonsleie og (3) tidsverdien av penger. Se note om viktige regnskaps- messige estimater og vurderinger for n\u00e6rmere detaljer om diskonteringen, og sensitivitetsanalyse. N\u00e5r det gjelder forventet biomasse (volum) er denne basert p\u00e5 faktisk antall individ i sj\u00f8en p\u00e5 balansedagen, justert for forventet d\u00f8delighet frem til slaktetidspunkt og multiplisert med forventet slaktevekt per individ p\u00e5 slaktetidspunktet. M\u00e5leenheten er det enkelte individ. Men av praktiske hensyn utf\u00f8res beregningen p\u00e5 lokalitetsniv\u00e5. Levende vekt p\u00e5 fisk i sj\u00f8 regnes om til sl\u00f8yd vekt for \u00e5 f\u00e5 samme m\u00e5leenhet som prisene settes i. I forhold til pris tas det utgangspunkt i forwardpriser fra Fish Pool. Dette begrunnes med at det ikke eksisterer effektive markeder for salg av levende fisk. Fish Pool er en markedsplass for finansielle kj\u00f8ps- og salgsavtaler p\u00e5 superior norsk laks i st\u00f8rrelsen 3-6 kg sl\u00f8yd vekt. P\u00e5 Fish Pool publiseres daglig oppdaterte fremtidspriser (forward) for slaktet laks. Volumet er imidlertid begrenset. Markedet vurderes derfor i utgangspunktet til \u00e5 ikke v\u00e6re tilstrekkelig aktivt og effektivt. Men til tross for dette mener konsernet at de observerbare fremtidsprisene likevel m\u00e5 anses som den beste tiln\u00e6rmingen til en hypotetisk pris p\u00e5 salg av laks. Salg av \u00f8rret i Norge har et betydelig lavere volum, og har ikke tilsvarende observerbare markedspriser. Historisk har imidlertid \u00f8rretprisene v\u00e6rt tett korrelert med prisene p\u00e5 laks. Forwardprisene for laks benyttes derfor som et utgangspunkt ogs\u00e5 for vurdering av virkelig verdi p\u00e5 \u00f8rret. Forwardprisen for den m\u00e5neden som fisken forventes \u00e5 bli slaktet benyttes i beregningen av forventet kontantstr\u00f8m. Prisen oppgitt hos Fishpool justert for eksport\u00f8rtillegg og clearing- kostnad, utgj\u00f8r referanseprisen. Denne prisen justeres deretter for forventet slaktekostnad (br\u00f8nnb\u00e5t, slakt og pakking i kasse) og transport til Oslo. I tillegg justeres det for eventuelle forventede st\u00f8rrelsesforskjeller samt kvalitets- forskjeller. Justeringene i forhold til referanseprisen gj\u00f8res p\u00e5 lokalitetsniv\u00e5. Med mindre lokalitetsspesifikke forhold tilsier det, benyttes det felles regionale parametere. Endringen i estimert virkelig verdi p\u00e5 de biologiske eiendelene etter IAS 41 innregnes over resultatet og inng\u00e5r i linjen for virkelig verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler. Regnskapslinjen omfatter til sammen tre resultatelementer: (1) endring i virkelig verdijustering p\u00e5 beholdning av fisk i sj\u00f8, (2) endring i virkelig verdi p\u00e5 tapskontrakter og (3) endring i virkelig verdi p\u00e5 urealisert gevinst/tap knyttet til finansielle kj\u00f8ps- og salgskontrakter for fisk p\u00e5 Fish Pool. Tapskontrakter er kontrakter hvor utgiftene ved \u00e5 oppfylle kontraktene er h\u00f8yere enn de \u00f8konomiske fordelene som selskapet forventer \u00e5 motta ved oppfylling av kontrakten. Konsernet inng\u00e5r kontrakter knyttet til fremtidig levering av laks og \u00f8rret. Siden biologiske eiendeler er regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi, vil virkelig verdijustering av biologiske eiendeler v\u00e6re inkludert i de forventede utgiftene ved \u00e5 oppfylle kontrakten. Dette medf\u00f8rer at for fysiske leveringskontrakter hvor kontraktsprisen ligger lavere enn prisen lagt til grunn i beregningen av virkelig verdi av de biologiske eiendelene, vil disse bli ansett som en tapskontrakt etter IAS 37, selv om kontraktsprisen ligger h\u00f8yere enn produksjonskostnaden for fisken. Ved periodeslutt vurderer ledelsen om det foreligger tapskontrakter ved \u00e5 estimere verdien av forpliktelsen per kontrakt. Vurderingen bygger p\u00e5 flere forutsetninger og estimater. I beregningen inkluderes alle kontrakter med salg av laks og \u00f8rret hvor fisken er produsert i konsernet. For kontrakter der produktet som skal leveres har en h\u00f8yere foredlingsgrad enn sl\u00f8yd fisk, regnes kontraktsprisen om til pris per kilo sl\u00f8yd vekt basert p\u00e5 estimert NOTE 29 forts. Regnskapsprinsipper utbyttegrad for de ulike produkttypene og normale foredlingskostnader i henhold til konsernets kalkyler. Alle kontrakts- priser regnes om til norske kroner. For kontrakter som inneholder ulike produkt- typer beregnes en vektet pris. Den vektede prisen per kontrakt sammenstilles deretter med en beregnet benchmark- pris per m\u00e5ned. Denne prisen tilsvarer prisen som benyttes som utgangspunkt for verdsettelse av de biologiske eiendelene, og er basert p\u00e5 fremtidspriser fra Fish Pool justert for eksportmargin og frakt fra oppdretter til Oslo. En avsetning innregnes i balansen og er klassifisert som annen kortsiktig gjeld. Ettersom regnskapet ogs\u00e5 presenterer tilvirkningskost for varelageret av levende fisk er det av betydning hvordan d\u00f8delighet behandles. Kostnader knyttet til unormal d\u00f8delighet kostnadsf\u00f8res l\u00f8pende over resultatet og presenteres p\u00e5 linjen for endring varelager, mens normalt svinn anses som en del av tilvirkningskostnaden. Virkelig verdi av biologiske eiendeler p\u00e5virkes ikke av prinsipp for h\u00e5ndtering av d\u00f8delighets- kostnader. Hvorvidt d\u00f8deligheten er normal eller unormal inneb\u00e6rer ut\u00f8velse av skj\u00f8nn. Konsernet benytter en felles indikator og terskel for alle havbruks- enhetene. Dersom d\u00f8deligheten ved en lokalitet i en m\u00e5ned overstiger 1,5 % av inng\u00e5ende antall fisk ved lokaliteten anses dette som en indikasjon p\u00e5 at unormal d\u00f8delighet kan foreligge. Det gj\u00f8res da en n\u00e6rmere vurdering for \u00e5 fastsl\u00e5 om d\u00f8deligheten er unormal. I disse vurderingene tas det hensyn til d\u00f8delighets\u00e5rsak og st\u00f8rrelse p\u00e5 fisken. Se note om biologiske eiendeler for n\u00e6rmere beskrivelse av d\u00f8delighets- kostnader og eventuelle hendelser som har medf\u00f8rt unormal d\u00f8delighet. KUNDEFORDRINGER Kundefordringer m\u00e5les til virkelig verdi p\u00e5 transaksjonstidspunktet, som i de fleste tilfeller vil v\u00e6re sammenfallende med p\u00e5lydende p\u00e5 fordringen. Ved senere m\u00e5ling vurderes kundefordringer til p\u00e5lydende, fratrukket avsetninger for tap. Avsetning for tap regnskapsf\u00f8res n\u00e5r det foreligger objektive indikatorer for at konsernet ikke vil motta oppgj\u00f8r i samsvar med opprinnelige betingelser. Vesentlige \u00f8konomiske problemer hos kunden, sannsynlighet for at kunden g\u00e5r konkurs eller gjennomg\u00e5r \u00f8konomisk restrukturering og utsettelser og mangler ved betaling ansees som indikatorer p\u00e5 at kundefordringer m\u00e5 helt eller delvis nedskrives. Bokf\u00f8rt verdi av kundefordringene reduseres ved bruk av en avsetningskonto, endringer i avsetningen resultatf\u00f8res som andre driftskostnader. N\u00e5r en kundefordring er tapt, blir den f\u00f8rt mot avsetningskonto for tap p\u00e5 fordringer. Eventuelle senere innbetalinger p\u00e5 tidligere tapsf\u00f8rte fordringer resultatf\u00f8res under andre driftskostnader. KONTANTER OG KONTANTEKVIVALENTER Kontanter og kontantekvivalenter best\u00e5r av kontanter, bankinnskudd, andre kortsiktige, lett omsettelige investeringer med maksimum tre m\u00e5neders opprinnelig l\u00f8petid og trekk p\u00e5 kassekreditt. I balansen er kassekreditt inkludert i l\u00e5n under kortsiktig gjeld. AKSJEKAPITAL OG OVERKURS Ordin\u00e6re aksjer klassifiseres som egen- kapital. Utgifter som knyttes direkte til utstedelse av nye aksjer eller opsjoner med fradrag av skatt, f\u00f8res som reduksjon av mottatt vederlag i egenkapitalen. Dersom et konsernselskap kj\u00f8per aksjer i morselskapet, f\u00f8res vederlaget for slike egne aksjer, inkludert eventuelle transaksjonskostnader - fratrukket skatt, til reduksjon i annen innbetalt egenkapital (tilordnet morselskapets aksjon\u00e6rer) inntil aksjene blir annullert, eller solgt igjen. Dersom egne aksjer senere blir solgt f\u00f8res vederlaget, fratrukket direkte marginale transaksjonskostnader og tilknyttede skattevirkninger som \u00f8kning av annen innskutt egenkapital tilordnet morselskapets aksjon\u00e6rer. ANSATTYTELSER Sluttvederlag Sluttvederlag blir betalt n\u00e5r ansettelses- forhold avsluttes av konsernet f\u00f8r det normale tidspunktet for pensjonering eller n\u00e5r en ansatt frivillig aksepterer \u00e5 slutte mot et slikt vederlag. Konsernet regnskapsf\u00f8rer sluttvederlag n\u00e5r det beviselig er forpliktet til enten \u00e5 avslutte arbeidsforholdet til dagens arbeidstakere i henhold til en formell, detaljert plan som konsernet ikke kan trekke tilbake, eller til \u00e5 gi sluttvederlag som f\u00f8lge av et tilbud som er gitt for \u00e5 oppfordre til frivillig avgang. Sluttvederlag som forfaller mer enn 12 m\u00e5neder etter balansedagen diskonteres til n\u00e5verdi. GJELD TIL KREDITTINSTITUSJONER OG \u00d8VRIGE L\u00c5N L\u00e5n regnskapsf\u00f8res til virkelig verdi n\u00e5r utbetaling av l\u00e5net finner sted, med fradrag for transaksjonskostnader. L\u00e5n klassifiseres som kortsiktig gjeld med mindre det foreligger en ubetinget rett til \u00e5 utsette betaling av gjelden i mer enn 12 m\u00e5neder fra balansedato. L\u00e5neutgifter som p\u00e5l\u00f8per under konstruksjon av driftsmidler balansef\u00f8res fram til eiendelen er klar til p\u00e5tenkt bruk. Andre l\u00e5neutgifter kostnadsf\u00f8res. AVSETNINGER Avsetninger (for f.eks. milj\u00f8messige utbedringer, restrukturering og rettslige krav) resultatf\u00f8res n\u00e5r: \u2022 det eksisterer en juridisk eller selvp\u00e5lagt forpliktelse som f\u00f8lge av tidligere hendelser; \u2022 det er sannsynlighetsovervekt for at forpliktelsen vil komme til oppgj\u00f8r i form av en overf\u00f8ring av \u00f8konomiske ressurser; \u2022 og forpliktelsens st\u00f8rrelse kan estimeres med tilstrekkelig grad av p\u00e5litelighet. Avsetning for restruktureringskostnader omfatter termineringsgebyr p\u00e5 leie- kontrakter og sluttvederlag til ansatte. Det avsettes ikke for fremtidige driftstap. I tilfeller hvor det foreligger flere forpliktelser av samme natur, fastsettes sannsynligheten for at forpliktelsen vil komme til oppgj\u00f8r ved \u00e5 vurdere gruppen under ett. Avsetning for gruppen regnskapsf\u00f8res selv om sannsynligheten for oppgj\u00f8r knyttet til gruppens enkelt- elementer kan v\u00e6re lav. Avsetninger m\u00e5les til n\u00e5verdien av forventede utbetalinger for \u00e5 innfri forpliktelsen. Det benyttes en diskonteringssats f\u00f8r skatt som reflekterer n\u00e5v\u00e6rende markedssituasjon og risiko spesifikk for forpliktelsen. \u00d8kningen i forpliktelsen som f\u00f8lge av endret tidsverdi f\u00f8res som finanskostnad. UTBYTTE Utbyttebetalinger til selskapets aksjon\u00e6rer klassifiseres som gjeld fra og med det tidspunkt utbyttet er fastsatt av generalforsamlingen. DERIVATER OG SIKRING Derivater balansef\u00f8res til virkelig verdi p\u00e5 det tidspunkt derivatkontrakten inng\u00e5s, og deretter l\u00f8pende til virkelig verdi. Regnskapsf\u00f8ringen av tilh\u00f8rende gevinster og tap avhenger av hvorvidt derivatet er utpekt som et sikrings- instrument, og hvis dette er tilfelle, typen av sikring. Konsernet klassifiserer derivater som inng\u00e5r i en sikring av virkelig verdi av en balansef\u00f8rt eiendel, forpliktelse eller ikke regnskapsf\u00f8rt bindende tilsagn (virkelig verdisikring) som virkelig verdisikring, eller b) sikring av variabilitet i kontantstr\u00f8mmer knyttet til en s\u00e6rskilt risiko i en balansef\u00f8rt eiendel, forpliktelse eller sv\u00e6rt sannsynlig planlagt transaksjon (kontantstr\u00f8msikring). Ved inng\u00e5else av sikringsforholdet dokumenterer konsernet sammenhengen mellom sikringsinstrumentene og sikringsobjektene, i tillegg til form\u00e5let med risikostyringen og strategien bak de forskjellige sikringstransaksjonene. Konsernet dokumenterer ogs\u00e5 sin vurdering av hvorvidt derivatene som benyttes er sv\u00e6rt effektive i \u00e5 utligne endringene i virkelig verdi eller kontantstr\u00f8m knyttet til sikringsobjektene. Slike vurderinger dokumenteres b\u00e5de ved inng\u00e5else av sikringsforholdet og l\u00f8pende i sikringsperioden. Virkelig verdisikring av derivater er vist i note 12. Virkelig verdi av et sikrings- instrument blir klassifisert som anleggs- middel eller langsiktig forpliktelse, dersom sikringsinstrumentet har forfall om mer enn 12 m\u00e5neder, og som kortsiktig dersom forfall er om mindre enn 12 m\u00e5neder. (a) Verdisikring Endringer i virkelig verdi p\u00e5 derivater som \u00f8remerkes og kvalifiserer for sikring av virkelig verdi og som er effektive, resultatf\u00f8res sammen med endringen i virkelig verdi knyttet til den sikrede risikoen p\u00e5 den tilh\u00f8rende sikrede eiendel eller forpliktelse. Sikring av virkelig verdi benyttes kun til sikring av fastrentel\u00e5n. Gevinsten eller tapet knyttet til den effektive del av rentebytteavtaler som sikrer fastrentel\u00e5n resultatf\u00f8res som \u00abFinanskostnader\u00bb. Gevinst eller tap knyttet til den ineffektive del resultatf\u00f8res som \u00abNetto andre (tap) gevinster\u00bb. Endringer i virkelig verdi p\u00e5 det sikrede fastrentel\u00e5net som kan henf\u00f8res til sikret renterisiko resultatf\u00f8res som \u00abFinanskostnader\u00bb. Dersom sikringen ikke lenger oppfyller kriteriene for sikringsbokf\u00f8ring, skal regnskapsf\u00f8rt effekt av sikringen for sikringsobjekter som f\u00f8res til amortisert kost, amortiseres over perioden frem til instrumentets forfall. (b) Kontantstr\u00f8msikring Den effektive delen av endring i virkelig verdi p\u00e5 derivater som \u00f8remerkes og kvalifiserer som sikringsinstrument i en kontantstr\u00f8msikring, regnskapsf\u00f8res over utvidet resultat. Gevinst og tap p\u00e5 den ineffektive delen resultatf\u00f8res som \u00abNetto andre (tap) gevinster\u00bb. Sikringsgevinster eller -tap som er f\u00f8rt over utvidet resultat og akkumulert i egenkapitalen omklassifiseres til resultatregnskapet i den perioden sikringsobjektet p\u00e5virker resultatet (for eksempel n\u00e5r det planlagte sikrede salget finner sted). Gevinster eller tap som knytter seg til den effektive del av rentebytte- avtaler som sikrer l\u00e5n med flytende rente resultatf\u00f8res under \u00abFinanskostnader\u00bb. Gevinsten eller tapet som knytter seg til den ineffektive delen resultatf\u00f8res som \u00abNetto andre (tap) gevinster \u00bb. N\u00e5r den planlagte transaksjonen som sikres f\u00f8rer til balansef\u00f8ring av en ikke-finansiell eiendel (for eksempel varer eller varige driftsmidler), omklassifiseres gevinst og tap som tidligere er f\u00f8rt over utvidet resultat som justering av anskaffelses- kost for eiendelen. Til slutt blir bel\u00f8pet resultatf\u00f8rt i form av varekostnad eller som avskrivning av varige driftsmidler. N\u00e5r et sikringsinstrument utl\u00f8per eller selges, eller n\u00e5r en sikring ikke lenger tilfredsstiller kriteriene for sikringsbokf\u00f8ring, forblir samlet gevinst eller tap f\u00f8rt over utvidet resultat i egenkapitalen og blir omklassifisert til resultatet samtidig med at den sikrede transaksjonen blir resultatf\u00f8rt. Hvis en sikret transaksjon ikke lenger forventes \u00e5 bli gjennomf\u00f8rt omklassifiseres balansef\u00f8rt bel\u00f8p i egenkapitalen umiddelbart til resultatregnskapet p\u00e5 linjen \u00abNetto andre (tap) gevinster\u00bb. BETINGEDE EIENDELER OG FORPLIKTELSER Betingede forpliktelser er definert som i. mulige forpliktelser som oppst\u00e5r av tidligere hendelser, og dens eksistens er betinget av fremtidige hendelser ii. forpliktelser som ikke er innregnet fordi det ikke er sannsynlig at de vil f\u00f8re til str\u00f8m av ressurser fra foretaket iii. forpliktelsen kan ikke m\u00e5les p\u00e5 en p\u00e5litelig m\u00e5te. Betingede forpliktelser er ikke innregnet i \u00e5rsregnskapet bortsett fra de betingede forpliktelser som oppst\u00e5r gjennom overtakelse av en enhet. Betingede forpliktelser av betydning er opplyst om, med unntak av de betingede forpliktelser hvor det anses som sv\u00e6rt usannsynlig at forpliktelsen vil finne sted. Betingede forpliktelser som oppst\u00e5r gjennom overtakelse av virksomhet verd- settes til virkelig verdi selv om forpliktelsen ikke er sannsynlig. Sannsynlighet og NOTE 29 forts. Regnskapsprinsipper virkelig verdi vurderes l\u00f8pende. Endringer i virkelig verdi blir inntektsf\u00f8rt. Betingede eiendeler innregnes ikke i regnskapet, men opplyses om dersom det er sannsynlig at fordelen vil tilfalle konsernet. KONTANTSTR\u00d8MOPPSTILLING Konsernets kontantstr\u00f8m viser selskapets samlede kontantstr\u00f8m fordelt p\u00e5 drifts-, investerings- og finansieringsaktiviteter. Kontantstr\u00f8moppstillingen utarbeides etter den indirekte metoden. Oppstillingen viser de enkelte aktiviteters virkning p\u00e5 beholdning av betalingsmidler. Kontantstr\u00f8m som er knyttet til avhendelse av virksomhet er vist som kontantstr\u00f8m fra investeringsaktiviteter. HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN Ny informasjon etter balansedagen som vedr\u00f8rer konsernets finansielle posisjon p\u00e5 balansedagen blir tatt hensyn til i regnskapet. En hendelse etter balanse- dagen som ikke p\u00e5virker konsernets finansielle posisjon p\u00e5 balansedagen, men som vil p\u00e5virke konsernets fremtidige finansielle posisjon, blir opplyst om dersom hendelsen er av vesentlig betydning. RESULTAT PER AKSJE Resultat per aksje er beregnet ved \u00e5 dele den delen av \u00e5rsresultatet som er tilordnet selskapets aksjon\u00e6rer med et veid gjennomsnitt av antall utstedte ordin\u00e6re aksjer gjennom \u00e5ret. Ved beregning av utvannet resultat per aksje, benyttes det veide gjennomsnitt av antall utstedte ordin\u00e6re aksjer i oml\u00f8p regulert for effekten av konvertering av alle potensielle aksjer som kan medf\u00f8re utvanning. ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfSummaryOfSignificantAccountingPoliciesExplanatory",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f12773": {
"value": "GRUNNLAG FOR UTARBEIDELSE AV KONSERNREGNSKAPET Konsernregnskapet til Austevoll Seafood ASA er utarbeidet i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) som fastsatt av EU. Konsernregnskapet er utarbeidet basert p\u00e5 historisk kost med f\u00f8lgende unntak: \u2022 Biologiske eiendeler er vurdert til virkelig verdi over resultatet iht. IAS 41. Det henvises til n\u00e6rmere beskrivelse i denne noten. \u2022 Tapskontrakter knyttet til biologiske eiendeler regnskapsf\u00f8res etter IAS 37 og bokf\u00f8res til det laveste av oppgj\u00f8rs- bel\u00f8p eller bel\u00f8p for \u00e5 oppfylle kontrakten. \u2022 Fish Pool-kontrakter og finansielle eiendeler og forpliktelser (herunder finansielle derivater) er vurdert til virkelig verdi. Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med IFRS krever bruk av estimater. Videre krever anvendelse av selskapets regnskapsprinsipper at ledelsen m\u00e5 ut\u00f8ve skj\u00f8nn. Omr\u00e5der som i h\u00f8y grad inne- holder slike skj\u00f8nnsmessige vurderinger, h\u00f8y grad av kompleksitet, eller omr\u00e5der hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for regnskapet, er beskrevet i note om viktige regnskapsmessige estimater og vurderinger (note 2). (a) Nye og endrede standarder implementert 2022 IASB og EU har ikke vedtatt noen nye standarder i 2022, som det har v\u00e6rt obligatoriske \u00e5 ta i bruk innev\u00e6rende regnskaps\u00e5r. (b) Nye standarder hvor konsernet ikke har valgt tidlig anvendelse Konsernet har ikke valgt tidlig anvendelse for noen av de nye standardene eller fortolkningene som har v\u00e6rt publisert f\u00f8r datoen for regnskapsavleggelsen, og som det ikke har v\u00e6rt obligatorisk \u00e5 anvende for 2022. De nye standardene og fortolkningene forventes \u00e5 ikke ha noen vesentlig effekt p\u00e5 regnskapet, hverken for innev\u00e6rende periode eller for fremtidige perioder og forventede transaksjoner. ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfBasisOfPreparationOfFinancialStatementsExplanatory",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f12776": {
"value": "Konsernregnskapet til Austevoll Seafood ASA er utarbeidet i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) som fastsatt av EU. Konsernregnskapet er utarbeidet basert p\u00e5 historisk kost med f\u00f8lgende unntak: \u2022 Biologiske eiendeler er vurdert til virkelig verdi over resultatet iht. IAS 41. Det henvises til n\u00e6rmere beskrivelse i denne noten. \u2022 Tapskontrakter knyttet til biologiske eiendeler regnskapsf\u00f8res etter IAS 37 og bokf\u00f8res til det laveste av oppgj\u00f8rs- bel\u00f8p eller bel\u00f8p for \u00e5 oppfylle kontrakten. \u2022 Fish Pool-kontrakter og finansielle eiendeler og forpliktelser (herunder finansielle derivater) er vurdert til virkelig verdi. Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med IFRS krever bruk av estimater. Videre krever anvendelse av selskapets regnskapsprinsipper at ledelsen m\u00e5 ut\u00f8ve skj\u00f8nn. Omr\u00e5der som i h\u00f8y grad inne- holder slike skj\u00f8nnsmessige vurderinger, h\u00f8y grad av kompleksitet, eller omr\u00e5der hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for regnskapet, er beskrevet i note om viktige regnskapsmessige estimater og vurderinger (note 2). ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:StatementOfIFRSCompliance",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f12809": {
"value": "(a) Nye og endrede standarder implementert 2022 IASB og EU har ikke vedtatt noen nye standarder i 2022, som det har v\u00e6rt obligatoriske \u00e5 ta i bruk innev\u00e6rende regnskaps\u00e5r. (b) Nye standarder hvor konsernet ikke har valgt tidlig anvendelse Konsernet har ikke valgt tidlig anvendelse for noen av de nye standardene eller fortolkningene som har v\u00e6rt publisert f\u00f8r datoen for regnskapsavleggelsen, og som det ikke har v\u00e6rt obligatorisk \u00e5 anvende for 2022. De nye standardene og fortolkningene forventes \u00e5 ikke ha noen vesentlig effekt p\u00e5 regnskapet, hverken for innev\u00e6rende periode eller for fremtidige perioder og forventede transaksjoner. ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfChangesInAccountingPoliciesAccountingEstimatesAndErrorsExplanatory",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f12810": {
"value": "(a) Nye og endrede standarder implementert 2022 IASB og EU har ikke vedtatt noen nye standarder i 2022, som det har v\u00e6rt obligatoriske \u00e5 ta i bruk innev\u00e6rende regnskaps\u00e5r. (b) Nye standarder hvor konsernet ikke har valgt tidlig anvendelse Konsernet har ikke valgt tidlig anvendelse for noen av de nye standardene eller fortolkningene som har v\u00e6rt publisert f\u00f8r datoen for regnskapsavleggelsen, og som det ikke har v\u00e6rt obligatorisk \u00e5 anvende for 2022. De nye standardene og fortolkningene forventes \u00e5 ikke ha noen vesentlig effekt p\u00e5 regnskapet, hverken for innev\u00e6rende periode eller for fremtidige perioder og forventede transaksjoner. ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfChangesInAccountingPoliciesExplanatory",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f12831": {
"value": "KONSOLIDERINGSPRINSIPPER Datterselskaper Datterselskaper konsolideres fra det tidspunkt konsernet har kontroll over enheten, og blir utelatt fra konsolideringen p\u00e5 det tidspunkt kontroll opph\u00f8rer. Ved oppkj\u00f8p av virksomhet anvendes oppkj\u00f8psmetoden. Identifiserbare eiendeler, gjeld og betingede forpliktelser regnskapsf\u00f8rers til virkelig verdi p\u00e5 oppkj\u00f8pstidspunktet. Ved trinnvise oppkj\u00f8p verdsettes eiendeler fra tidligere kj\u00f8p p\u00e5 nytt til virkelig verdi p\u00e5 kontrolltidspunktet. Eventuell gevinst/tap resultatf\u00f8res. Betinget vederlag m\u00e5les til virkelig verdi p\u00e5 oppkj\u00f8pstidspunktet. Etterf\u00f8lgende endringer i virkelig verdi av det betingede vederlaget resultatf\u00f8res, med mindre det er et egenkapitalinstrument. Det foretas ikke ny verdim\u00e5ling av betingede vederlag klassifisert som egenkapital, og etter- f\u00f8lgende oppgj\u00f8r f\u00f8res mot egenkapitalen. Konserninterne transaksjoner, mellom- v\u00e6render, inntekter og kostnader elimineres. Regnskapene til datter- selskapene omarbeides om n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 samsvar med konsernets regnskapsprinsipper. Endringer i eierinteresser i datter- selskaper uten endring av kontroll Transaksjoner med ikke-kontrollerende eiere i datterselskaper som ikke medf\u00f8rer tap av kontroll behandles som egen- kapitaltransaksjoner. Ved ytterligere kj\u00f8p f\u00f8res forskjellen mellom vederlaget og aksjenes forholdsmessige andel av balansef\u00f8rt verdi av nettoeiendeler i datterselskapet mot egenkapitalen til morselskapets eiere. Gevinst eller tap ved salg til ikke-kontrollerende eiere f\u00f8res tilsvarende mot egenkapitalen. Avhending av datterselskaper Ved tap av kontroll m\u00e5les eventuell gjenv\u00e6rende eierinteresse til virkelig verdi med endring over resultatet. Virkelig verdi utgj\u00f8r deretter anskaffelseskost for den videre regnskapsf\u00f8ring, enten som investering i tilknyttet selskap, felleskontrollert virksomhet eller finansiell eiendel. Bel\u00f8p som tidligere er f\u00f8rt i utvidet resultat relatert til investeringen behandles som om konsernet hadde avhendet underliggende eiendeler og gjeld. Dette vil kunne inneb\u00e6re at bel\u00f8p som tidligere er f\u00f8rt i utvidet resultat omklassifiseres til resultatet. Tilknyttede selskaper Tilknyttede selskaper er selskaper der konsernet har betydelig innflytelse, men ikke kontroll. Betydelig innflytelse foreligger normalt der konsernet har mellom 20 og 50% av stemmerettene. Investeringer i tilknyttede selskaper regnskapsf\u00f8rers etter egenkapital- metoden. P\u00e5 kj\u00f8pstidspunktet regnskaps- f\u00f8res investering i tilknyttede selskaper til anskaffelseskost, og konsernets andel av resultat i etterf\u00f8lgende perioder inntektsf\u00f8res eller kostnadsf\u00f8res. Balansef\u00f8rt bel\u00f8p inkluderer eventuell implisitt goodwill identifisert p\u00e5 kj\u00f8pstidspunktet. Ved reduksjon av eierandel i tilknyttet selskap hvor konsernet opprettholder betydelig innflytelse, omklassifiseres kun en forholdsmessig andel av bel\u00f8p som tidligere er f\u00f8rt i utvidet resultat til resultatet. Konsernets andel av over- eller underskudd i tilknyttede selskaper resultatf\u00f8res og tillegges balansef\u00f8rt verdi av investeringen. Konsernets andel av utvidet resultat i det tilknyttede selskapet f\u00f8res i utvidet resultat i konsernet og tillegges ogs\u00e5 balansef\u00f8rt verdi for investeringene. Konsernet resultatf\u00f8rer ikke andel av underskudd hvis dette medf\u00f8rer at balansef\u00f8rt verdi av investeringen blir negativ (inklusive usikrede fordringer p\u00e5 enheten), med mindre konsernet har p\u00e5tatt seg forpliktelser eller foretatt betalinger p\u00e5 vegne av det tilknyttede selskapet. Konsernet vurderer ved slutten av hver regnskapsperiode hvorvidt det foreligger nedskrivningsbehov p\u00e5 investeringen i det tilknyttede selskapet. I s\u00e5 fall beregnes nedskrivningsbel\u00f8pet som forskjellen mellom gjenvinnbart bel\u00f8p av investeringen og dens bokf\u00f8rte verdi, og resultatf\u00f8rer differansen p\u00e5 egen linje sammen med regnskapslinjen \u00abAndel resultat i tilknyttede selskaper\u00bb. Dersom det oppst\u00e5r gevinst eller tap p\u00e5 transaksjoner mellom konsernet og dets tilknyttede selskaper regnskapsf\u00f8res kun den forholdsmessige andelen som knytter seg til aksjon\u00e6rer utenfor konsernet. Urealiserte tap elimineres med mindre det foreligger et nedskrivningsbehov p\u00e5 eiendelen som var gjenstand for transaksjonen. Der det har v\u00e6rt n\u00f8dvendig, er regnskapene i de tilknyttede selskapene omarbeidet for \u00e5 oppn\u00e5 samsvar med konsernets regnskaps- prinsipper. Gevinster og tap ved utvanning av eierandeler i tilknyttede selskaper er resultatf\u00f8rt. Felleskontrollerte ordninger Konsernet har tatt i bruk IFRS 11 for alle felleskontrollerte ordninger. Etter IFRS 11 skal investeringer i felleskontrollerte ordninger klassifiseres enten som felles- kontrollerte driftsordninger eller felleskontrollerte virksomheter, avhengig av de avtalemessige rettighetene og forpliktelsene til hver enkelt investor. Investeringene i Pelagia regnes som felleskontrollerte virksomheter. Felles- kontrollerte virksomheter regnskapsf\u00f8res ved bruk av egenkapitalmetoden, mens felleskontrollerte ordninger konsolideres med selskapets forholdsmessige andel av virksomheten. N\u00e5r konsernets andel av tap i en felles- kontrollert virksomhet overstiger balansef\u00f8rt bel\u00f8p (inkludert andre langsiktige investeringer som i realiteten er en del av konsernets nettoinvestering i virksomheten) innregnes ikke ytterligere tap, med mindre det er p\u00e5dratt forpliktelser eller det er gjennomf\u00f8rt utbetalinger p\u00e5 vegne av de felleskontrollerte virksomhetene. Urealisert gevinst p\u00e5 transaksjoner mellom konsernet og dets felleskontrollerte virksomheter elimineres i henhold til eierandelen i virksomheten. Urealiserte tap elimineres ogs\u00e5 med mindre transaksjonen gir bevis for et verdifall p\u00e5 den overf\u00f8rte eiendelen. Bel\u00f8p rapportert fra felles- kontrollerte virksomheter omarbeides om n\u00f8dvendig for \u00e5 sikre sammenfall med regnskapsprinsippene til konsernet. ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfBasisOfConsolidationExplanatory",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f12833": {
"value": "Datterselskaper Datterselskaper konsolideres fra det tidspunkt konsernet har kontroll over enheten, og blir utelatt fra konsolideringen p\u00e5 det tidspunkt kontroll opph\u00f8rer. Ved oppkj\u00f8p av virksomhet anvendes oppkj\u00f8psmetoden. Identifiserbare eiendeler, gjeld og betingede forpliktelser regnskapsf\u00f8rers til virkelig verdi p\u00e5 oppkj\u00f8pstidspunktet. Ved trinnvise oppkj\u00f8p verdsettes eiendeler fra tidligere kj\u00f8p p\u00e5 nytt til virkelig verdi p\u00e5 kontrolltidspunktet. Eventuell gevinst/tap resultatf\u00f8res. Betinget vederlag m\u00e5les til virkelig verdi p\u00e5 oppkj\u00f8pstidspunktet. Etterf\u00f8lgende endringer i virkelig verdi av det betingede vederlaget resultatf\u00f8res, med mindre det er et egenkapitalinstrument. Det foretas ikke ny verdim\u00e5ling av betingede vederlag klassifisert som egenkapital, og etter- f\u00f8lgende oppgj\u00f8r f\u00f8res mot egenkapitalen. Konserninterne transaksjoner, mellom- v\u00e6render, inntekter og kostnader elimineres. Regnskapene til datter- selskapene omarbeides om n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 samsvar med konsernets regnskapsprinsipper. Endringer i eierinteresser i datter- selskaper uten endring av kontroll Transaksjoner med ikke-kontrollerende eiere i datterselskaper som ikke medf\u00f8rer tap av kontroll behandles som egen- kapitaltransaksjoner. Ved ytterligere kj\u00f8p f\u00f8res forskjellen mellom vederlaget og aksjenes forholdsmessige andel av balansef\u00f8rt verdi av nettoeiendeler i datterselskapet mot egenkapitalen til morselskapets eiere. Gevinst eller tap ved salg til ikke-kontrollerende eiere f\u00f8res tilsvarende mot egenkapitalen. Avhending av datterselskaper Ved tap av kontroll m\u00e5les eventuell gjenv\u00e6rende eierinteresse til virkelig verdi med endring over resultatet. Virkelig verdi utgj\u00f8r deretter anskaffelseskost for den videre regnskapsf\u00f8ring, enten som investering i tilknyttet selskap, felleskontrollert virksomhet eller finansiell eiendel. Bel\u00f8p som tidligere er f\u00f8rt i utvidet resultat relatert til investeringen behandles som om konsernet hadde avhendet underliggende eiendeler og gjeld. Dette vil kunne inneb\u00e6re at bel\u00f8p som tidligere er f\u00f8rt i utvidet resultat omklassifiseres til resultatet. Tilknyttede selskaper Tilknyttede selskaper er selskaper der konsernet har betydelig innflytelse, men ikke kontroll. Betydelig innflytelse foreligger normalt der konsernet har mellom 20 og 50% av stemmerettene. Investeringer i tilknyttede selskaper regnskapsf\u00f8rers etter egenkapital- metoden. P\u00e5 kj\u00f8pstidspunktet regnskaps- f\u00f8res investering i tilknyttede selskaper til anskaffelseskost, og konsernets andel av resultat i etterf\u00f8lgende perioder inntektsf\u00f8res eller kostnadsf\u00f8res. Balansef\u00f8rt bel\u00f8p inkluderer eventuell implisitt goodwill identifisert p\u00e5 kj\u00f8pstidspunktet. Ved reduksjon av eierandel i tilknyttet selskap hvor konsernet opprettholder betydelig innflytelse, omklassifiseres kun en forholdsmessig andel av bel\u00f8p som tidligere er f\u00f8rt i utvidet resultat til resultatet. Konsernets andel av over- eller underskudd i tilknyttede selskaper resultatf\u00f8res og tillegges balansef\u00f8rt verdi av investeringen. Konsernets andel av utvidet resultat i det tilknyttede selskapet f\u00f8res i utvidet resultat i konsernet og tillegges ogs\u00e5 balansef\u00f8rt verdi for investeringene. Konsernet resultatf\u00f8rer ikke andel av underskudd hvis dette medf\u00f8rer at balansef\u00f8rt verdi av investeringen blir negativ (inklusive usikrede fordringer p\u00e5 enheten), med mindre konsernet har p\u00e5tatt seg forpliktelser eller foretatt betalinger p\u00e5 vegne av det tilknyttede selskapet. Konsernet vurderer ved slutten av hver regnskapsperiode hvorvidt det foreligger nedskrivningsbehov p\u00e5 investeringen i det tilknyttede selskapet. I s\u00e5 fall beregnes nedskrivningsbel\u00f8pet som forskjellen mellom gjenvinnbart bel\u00f8p av investeringen og dens bokf\u00f8rte verdi, og resultatf\u00f8rer differansen p\u00e5 egen linje sammen med regnskapslinjen \u00abAndel resultat i tilknyttede selskaper\u00bb. Dersom det oppst\u00e5r gevinst eller tap p\u00e5 transaksjoner mellom konsernet og dets tilknyttede selskaper regnskapsf\u00f8res kun den forholdsmessige andelen som knytter seg til aksjon\u00e6rer utenfor konsernet. Urealiserte tap elimineres med mindre det foreligger et nedskrivningsbehov p\u00e5 eiendelen som var gjenstand for transaksjonen. Der det har v\u00e6rt n\u00f8dvendig, er regnskapene i de tilknyttede selskapene omarbeidet for \u00e5 oppn\u00e5 samsvar med konsernets regnskaps- prinsipper. Gevinster og tap ved utvanning av eierandeler i tilknyttede selskaper er resultatf\u00f8rt. ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DescriptionOfAccountingPolicyForSubsidiariesExplanatory",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f12862": {
"value": "Endringer i eierinteresser i datter- selskaper uten endring av kontroll Transaksjoner med ikke-kontrollerende eiere i datterselskaper som ikke medf\u00f8rer tap av kontroll behandles som egen- kapitaltransaksjoner. Ved ytterligere kj\u00f8p f\u00f8res forskjellen mellom vederlaget og aksjenes forholdsmessige andel av balansef\u00f8rt verdi av nettoeiendeler i datterselskapet mot egenkapitalen til morselskapets eiere. Gevinst eller tap ved salg til ikke-kontrollerende eiere f\u00f8res tilsvarende mot egenkapitalen. Avhending av datterselskaper Ved tap av kontroll m\u00e5les eventuell gjenv\u00e6rende eierinteresse til virkelig verdi med endring over resultatet. Virkelig verdi utgj\u00f8r deretter anskaffelseskost for den videre regnskapsf\u00f8ring, enten som investering i tilknyttet selskap, felleskontrollert virksomhet eller finansiell eiendel. Bel\u00f8p som tidligere er f\u00f8rt i utvidet resultat relatert til investeringen behandles som om konsernet hadde avhendet underliggende eiendeler og gjeld. Dette vil kunne inneb\u00e6re at bel\u00f8p som tidligere er f\u00f8rt i utvidet resultat omklassifiseres til resultatet. ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DescriptionOfAccountingPolicyForTransactionsWithNoncontrollingInterestsExplanatory",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f12891": {
"value": "Tilknyttede selskaper Tilknyttede selskaper er selskaper der konsernet har betydelig innflytelse, men ikke kontroll. Betydelig innflytelse foreligger normalt der konsernet har mellom 20 og 50% av stemmerettene. Investeringer i tilknyttede selskaper regnskapsf\u00f8rers etter egenkapital- metoden. P\u00e5 kj\u00f8pstidspunktet regnskaps- f\u00f8res investering i tilknyttede selskaper til anskaffelseskost, og konsernets andel av resultat i etterf\u00f8lgende perioder inntektsf\u00f8res eller kostnadsf\u00f8res. Balansef\u00f8rt bel\u00f8p inkluderer eventuell implisitt goodwill identifisert p\u00e5 kj\u00f8pstidspunktet. Ved reduksjon av eierandel i tilknyttet selskap hvor konsernet opprettholder betydelig innflytelse, omklassifiseres kun en forholdsmessig andel av bel\u00f8p som tidligere er f\u00f8rt i utvidet resultat til resultatet. Konsernets andel av over- eller underskudd i tilknyttede selskaper resultatf\u00f8res og tillegges balansef\u00f8rt verdi av investeringen. Konsernets andel av utvidet resultat i det tilknyttede selskapet f\u00f8res i utvidet resultat i konsernet og tillegges ogs\u00e5 balansef\u00f8rt verdi for investeringene. Konsernet resultatf\u00f8rer ikke andel av underskudd hvis dette medf\u00f8rer at balansef\u00f8rt verdi av investeringen blir negativ (inklusive NOTE 29 forts. Regnskapsprinsipper usikrede fordringer p\u00e5 enheten), med mindre konsernet har p\u00e5tatt seg forpliktelser eller foretatt betalinger p\u00e5 vegne av det tilknyttede selskapet. Konsernet vurderer ved slutten av hver regnskapsperiode hvorvidt det foreligger nedskrivningsbehov p\u00e5 investeringen i det tilknyttede selskapet. I s\u00e5 fall beregnes nedskrivningsbel\u00f8pet som forskjellen mellom gjenvinnbart bel\u00f8p av investeringen og dens bokf\u00f8rte verdi, og resultatf\u00f8rer differansen p\u00e5 egen linje sammen med regnskapslinjen \u00abAndel resultat i tilknyttede selskaper\u00bb. Dersom det oppst\u00e5r gevinst eller tap p\u00e5 transaksjoner mellom konsernet og dets tilknyttede selskaper regnskapsf\u00f8res kun den forholdsmessige andelen som knytter seg til aksjon\u00e6rer utenfor konsernet. Urealiserte tap elimineres med mindre det foreligger et nedskrivningsbehov p\u00e5 eiendelen som var gjenstand for transaksjonen. Der det har v\u00e6rt n\u00f8dvendig, er regnskapene i de tilknyttede selskapene omarbeidet for \u00e5 oppn\u00e5 samsvar med konsernets regnskaps- prinsipper. Gevinster og tap ved utvanning av eierandeler i tilknyttede selskaper er resultatf\u00f8rt. Felleskontrollerte ordninger Konsernet har tatt i bruk IFRS 11 for alle felleskontrollerte ordninger. Etter IFRS 11 skal investeringer i felleskontrollerte ordninger klassifiseres enten som felles- kontrollerte driftsordninger eller felleskontrollerte virksomheter, avhengig av de avtalemessige rettighetene og forpliktelsene til hver enkelt investor. Investeringene i Pelagia regnes som felleskontrollerte virksomheter. Felles- kontrollerte virksomheter regnskapsf\u00f8res ved bruk av egenkapitalmetoden, mens felleskontrollerte ordninger konsolideres med selskapets forholdsmessige andel av virksomheten. N\u00e5r konsernets andel av tap i en felles- kontrollert virksomhet overstiger balansef\u00f8rt bel\u00f8p (inkludert andre langsiktige investeringer som i realiteten er en del av konsernets nettoinvestering i virksomheten) innregnes ikke ytterligere tap, med mindre det er p\u00e5dratt forpliktelser eller det er gjennomf\u00f8rt utbetalinger p\u00e5 vegne av de felleskontrollerte virksomhetene. Urealisert gevinst p\u00e5 transaksjoner mellom konsernet og dets felleskontrollerte virksomheter elimineres i henhold til eierandelen i virksomheten. Urealiserte tap elimineres ogs\u00e5 med mindre transaksjonen gir bevis for et verdifall p\u00e5 den overf\u00f8rte eiendelen. Bel\u00f8p rapportert fra felles- kontrollerte virksomheter omarbeides om n\u00f8dvendig for \u00e5 sikre sammenfall med regnskapsprinsippene til konsernet. SEGMENTINFORMASJON Driftssegmenter rapporteres p\u00e5 samme m\u00e5te som ved intern rapportering til selskapets \u00f8verste beslutningstaker. Selskapets \u00f8verste beslutningstaker, som er ansvarlig for allokering av ressurser til og vurdering av inntjening i driftssegmentene, er definert som selskapets styre. ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DescriptionOfAccountingPolicyForInvestmentInAssociatesAndJointVenturesExplanatory",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f12892": {
"value": "Tilknyttede selskaper Tilknyttede selskaper er selskaper der konsernet har betydelig innflytelse, men ikke kontroll. Betydelig innflytelse foreligger normalt der konsernet har mellom 20 og 50% av stemmerettene. Investeringer i tilknyttede selskaper regnskapsf\u00f8rers etter egenkapital- metoden. P\u00e5 kj\u00f8pstidspunktet regnskaps- f\u00f8res investering i tilknyttede selskaper til anskaffelseskost, og konsernets andel av resultat i etterf\u00f8lgende perioder inntektsf\u00f8res eller kostnadsf\u00f8res. Balansef\u00f8rt bel\u00f8p inkluderer eventuell implisitt goodwill identifisert p\u00e5 kj\u00f8pstidspunktet. Ved reduksjon av eierandel i tilknyttet selskap hvor konsernet opprettholder betydelig innflytelse, omklassifiseres kun en forholdsmessig andel av bel\u00f8p som tidligere er f\u00f8rt i utvidet resultat til resultatet. Konsernets andel av over- eller underskudd i tilknyttede selskaper resultatf\u00f8res og tillegges balansef\u00f8rt verdi av investeringen. Konsernets andel av utvidet resultat i det tilknyttede selskapet f\u00f8res i utvidet resultat i konsernet og tillegges ogs\u00e5 balansef\u00f8rt verdi for investeringene. Konsernet resultatf\u00f8rer ikke andel av underskudd hvis dette medf\u00f8rer at balansef\u00f8rt verdi av investeringen blir negativ (inklusive NOTE 29 forts. Regnskapsprinsipper usikrede fordringer p\u00e5 enheten), med mindre konsernet har p\u00e5tatt seg forpliktelser eller foretatt betalinger p\u00e5 vegne av det tilknyttede selskapet. Konsernet vurderer ved slutten av hver regnskapsperiode hvorvidt det foreligger nedskrivningsbehov p\u00e5 investeringen i det tilknyttede selskapet. I s\u00e5 fall beregnes nedskrivningsbel\u00f8pet som forskjellen mellom gjenvinnbart bel\u00f8p av investeringen og dens bokf\u00f8rte verdi, og resultatf\u00f8rer differansen p\u00e5 egen linje sammen med regnskapslinjen \u00abAndel resultat i tilknyttede selskaper\u00bb. Dersom det oppst\u00e5r gevinst eller tap p\u00e5 transaksjoner mellom konsernet og dets tilknyttede selskaper regnskapsf\u00f8res kun den forholdsmessige andelen som knytter seg til aksjon\u00e6rer utenfor konsernet. Urealiserte tap elimineres med mindre det foreligger et nedskrivningsbehov p\u00e5 eiendelen som var gjenstand for transaksjonen. Der det har v\u00e6rt n\u00f8dvendig, er regnskapene i de tilknyttede selskapene omarbeidet for \u00e5 oppn\u00e5 samsvar med konsernets regnskaps- prinsipper. Gevinster og tap ved utvanning av eierandeler i tilknyttede selskaper er resultatf\u00f8rt. Felleskontrollerte ordninger Konsernet har tatt i bruk IFRS 11 for alle felleskontrollerte ordninger. Etter IFRS 11 skal investeringer i felleskontrollerte ordninger klassifiseres enten som felles- kontrollerte driftsordninger eller felleskontrollerte virksomheter, avhengig av de avtalemessige rettighetene og forpliktelsene til hver enkelt investor. Investeringene i Pelagia regnes som felleskontrollerte virksomheter. Felles- kontrollerte virksomheter regnskapsf\u00f8res ved bruk av egenkapitalmetoden, mens felleskontrollerte ordninger konsolideres med selskapets forholdsmessige andel av virksomheten. N\u00e5r konsernets andel av tap i en felles- kontrollert virksomhet overstiger balansef\u00f8rt bel\u00f8p (inkludert andre langsiktige investeringer som i realiteten er en del av konsernets nettoinvestering i virksomheten) innregnes ikke ytterligere tap, med mindre det er p\u00e5dratt forpliktelser eller det er gjennomf\u00f8rt utbetalinger p\u00e5 vegne av de felleskontrollerte virksomhetene. Urealisert gevinst p\u00e5 transaksjoner mellom konsernet og dets felleskontrollerte virksomheter elimineres i henhold til eierandelen i virksomheten. Urealiserte tap elimineres ogs\u00e5 med mindre transaksjonen gir bevis for et verdifall p\u00e5 den overf\u00f8rte eiendelen. Bel\u00f8p rapportert fra felles- kontrollerte virksomheter omarbeides om n\u00f8dvendig for \u00e5 sikre sammenfall med regnskapsprinsippene til konsernet. ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DescriptionOfAccountingPolicyForInvestmentInAssociates",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f12973": {
"value": "Felleskontrollerte ordninger Konsernet har tatt i bruk IFRS 11 for alle felleskontrollerte ordninger. Etter IFRS 11 skal investeringer i felleskontrollerte ordninger klassifiseres enten som felles- kontrollerte driftsordninger eller felleskontrollerte virksomheter, avhengig av de avtalemessige rettighetene og forpliktelsene til hver enkelt investor. Investeringene i Pelagia regnes som felleskontrollerte virksomheter. Felles- kontrollerte virksomheter regnskapsf\u00f8res ved bruk av egenkapitalmetoden, mens felleskontrollerte ordninger konsolideres med selskapets forholdsmessige andel av virksomheten. N\u00e5r konsernets andel av tap i en felles- kontrollert virksomhet overstiger balansef\u00f8rt bel\u00f8p (inkludert andre langsiktige investeringer som i realiteten er en del av konsernets nettoinvestering i virksomheten) innregnes ikke ytterligere tap, med mindre det er p\u00e5dratt forpliktelser eller det er gjennomf\u00f8rt utbetalinger p\u00e5 vegne av de felleskontrollerte virksomhetene. Urealisert gevinst p\u00e5 transaksjoner mellom konsernet og dets felleskontrollerte virksomheter elimineres i henhold til eierandelen i virksomheten. Urealiserte tap elimineres ogs\u00e5 med mindre transaksjonen gir bevis for et verdifall p\u00e5 den overf\u00f8rte eiendelen. Bel\u00f8p rapportert fra felles- kontrollerte virksomheter omarbeides om n\u00f8dvendig for \u00e5 sikre sammenfall med regnskapsprinsippene til konsernet. SEGMENTINFORMASJON Driftssegmenter rapporteres p\u00e5 samme m\u00e5te som ved intern rapportering til selskapets \u00f8verste beslutningstaker. Selskapets \u00f8verste beslutningstaker, som er ansvarlig for allokering av ressurser til og vurdering av inntjening i driftssegmentene, er definert som selskapets styre. ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DescriptionOfAccountingPolicyForInvestmentsInJointVentures",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f13010": {
"value": "SEGMENTINFORMASJON Driftssegmenter rapporteres p\u00e5 samme m\u00e5te som ved intern rapportering til selskapets \u00f8verste beslutningstaker. Selskapets \u00f8verste beslutningstaker, som er ansvarlig for allokering av ressurser til og vurdering av inntjening i driftssegmentene, er definert som selskapets styre. OMREGNING AV UTENLANDSK VALUTA ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DescriptionOfAccountingPolicyForSegmentReportingExplanatory",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f13022": {
"value": "OMREGNING AV UTENLANDSK VALUTA Funksjonell valuta og presentasjons- valuta Regnskapet til de enkelte enheter i konsernet m\u00e5les i den valuta som i hoved- sak benyttes i det \u00f8konomiske omr\u00e5det hvor enheten opererer (funksjonell valuta). Konsernregnskapet er presentert i NOK som er den funksjonelle valutaen og presentasjonsvalutaen til morselskapet. Transaksjoner og balanseposter Transaksjoner i utenlandsk valuta regnes om til den funksjonelle valutaen ved bruk av m\u00e5nedlig gjennomsnittskurser. Valutagevinster og -tap som oppst\u00e5r ved betaling av slike transaksjoner og fra omregning av valutakursene ved \u00e5rets slutt p\u00e5 monet\u00e6re eiendeler og forpliktelser lydende p\u00e5 fremmed valuta, f\u00f8res over resultatet, bortsett fra n\u00e5r de faller under andre innregnede inntekter og kostnader som kvalifiserte kontantstr\u00f8msikringer og netto kvalifiserte investeringssikringer. Gevinst og tap p\u00e5 fremmed valuta som er relatert til innl\u00e5n, kontanter og kontant- ekvivalenter, f\u00f8res i resultatregnskapet under finansinntekter og finanskostnader. Alle andre valut-agevinster og -tap f\u00f8res i resultatregnskapet under Andre gevinster og tap. Konsernselskaper Resultatregnskap og balanse for konsern- enheter (ingen med hyperinflasjon) med funksjonell valuta forskjellig fra presentasjonsvalutaen regnes om p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te: i. balansen er regnet om til sluttkursen p\u00e5 balansedagen ii. resultatregnskapet er regnet om til gjennomsnittskurs for perioden (dersom gjennomsnitt ikke gir et rimelig estimat p\u00e5 de akkumulerte virkninger av \u00e5 bruke transaksjonskurs, brukes transaksjonskursen) iii. omregningsdifferanser f\u00f8res over utvidet resultat og spesifiseres separat i egenkapitalen. Ved salg av deler av utenlandsk virksomhet f\u00f8res den tilh\u00f8rende omregningsdifferansen som ble regnskapsf\u00f8rt direkte i egenkapitalen, over resultatet som en del av gevinsten eller tapet ved salget. Goodwill og virkelig verdi justeringer av eiendeler og gjeld ved oppkj\u00f8p av en utenlandsk enhet behandles som eiendeler og forpliktelser i den oppkj\u00f8pte enheten og omregnes til balansedagens kurs. ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DescriptionOfAccountingPolicyForForeignCurrencyTranslationExplanatory",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f13025": {
"value": "Funksjonell valuta og presentasjons- valuta Regnskapet til de enkelte enheter i konsernet m\u00e5les i den valuta som i hoved- sak benyttes i det \u00f8konomiske omr\u00e5det hvor enheten opererer (funksjonell valuta). Konsernregnskapet er presentert i NOK som er den funksjonelle valutaen og presentasjonsvalutaen til morselskapet. Transaksjoner og balanseposter Transaksjoner i utenlandsk valuta regnes om til den funksjonelle valutaen ved bruk av m\u00e5nedlig gjennomsnittskurser. Valutagevinster og -tap som oppst\u00e5r ved betaling av slike transaksjoner og fra omregning av valutakursene ved \u00e5rets slutt p\u00e5 monet\u00e6re eiendeler og forpliktelser lydende p\u00e5 fremmed valuta, f\u00f8res over resultatet, bortsett fra n\u00e5r de faller under andre innregnede inntekter og kostnader som kvalifiserte kontantstr\u00f8msikringer og netto kvalifiserte investeringssikringer. Gevinst og tap p\u00e5 fremmed valuta som er relatert til innl\u00e5n, kontanter og kontant- ekvivalenter, f\u00f8res i resultatregnskapet under finansinntekter og finanskostnader. Alle andre valut-agevinster og -tap f\u00f8res i resultatregnskapet under Andre gevinster og tap. Konsernselskaper Resultatregnskap og balanse for konsern- enheter (ingen med hyperinflasjon) med funksjonell valuta forskjellig fra presentasjonsvalutaen regnes om p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te: i. balansen er regnet om til sluttkursen p\u00e5 balansedagen ii. resultatregnskapet er regnet om til gjennomsnittskurs for perioden (dersom gjennomsnitt ikke gir et rimelig estimat p\u00e5 de akkumulerte virkninger av \u00e5 bruke transaksjonskurs, brukes transaksjonskursen) iii. omregningsdifferanser f\u00f8res over utvidet resultat og spesifiseres separat i egenkapitalen. Ved salg av deler av utenlandsk virksomhet f\u00f8res den tilh\u00f8rende omregningsdifferansen som ble regnskapsf\u00f8rt direkte i egenkapitalen, over resultatet som en del av gevinsten eller tapet ved salget. Goodwill og virkelig verdi justeringer av eiendeler og gjeld ved oppkj\u00f8p av en utenlandsk enhet behandles som eiendeler og forpliktelser i den oppkj\u00f8pte enheten og omregnes til balansedagens kurs. ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DescriptionOfAccountingPolicyForFunctionalCurrencyExplanatory",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f13085": {
"value": "INNTEKTSF\u00d8RING Inntekter ved salg av varer og tjenester vurderes til virkelig verdi av vederlaget eller fordringen, netto etter fradrag for merverdiavgift, returer og rabatter. Konserninternt salg elimineres. Salg resultatf\u00f8res n\u00e5r inntekten kan m\u00e5les p\u00e5litelig, det er sannsynlig at de \u00f8konomiske fordelene knyttet til transaksjonen vil tilflyte konsernet og spesielle kriterier knyttet til de ulike formene for salg som er nevnt under er oppfylt. Salg vurderes ikke \u00e5 kunne m\u00e5les p\u00e5litelig f\u00f8r alle betingelser knyttet til salget er innfridd. Konsernet baserer estimatene for regnskapsf\u00f8ring p\u00e5 historikk, vurdering av type kunde og transaksjon samt eventuelle spesielle forhold knyttet til den enkelte transaksjonen. Salg av varer Salg resultatf\u00f8res n\u00e5r en enhet innenfor konsernet har levert sine produkter til kunden, kunden har akseptert leveransen og n\u00e5r risiko og avkastning knyttet til eierskap av varene er overf\u00f8rt til kj\u00f8peren. Inntekt fra utbytte Utbytteinntekter resultatf\u00f8res n\u00e5r rett til \u00e5 motta betaling oppst\u00e5r. ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DescriptionOfAccountingPolicyForRecognitionOfRevenue",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f13127": {
"value": "SKATTEKOSTNAD, BETALBAR SKATT OG UTSATT SKATT/SKATTEFORDEL Skattekostnaden best\u00e5r av betalbar skatt og endring utsatt skatt/-skattefordel. Skatt blir resultatf\u00f8rt, bortsett fra n\u00e5r den relaterer seg til poster som er f\u00f8rt over utvidet resultat eller direkte mot egenkapitalen. Betalbar skatt for perioden beregnes i samsvar med gjeldende regler i de land der selskapene i konsernet opererer og genererer skattepliktig inntekt. Ledelsen vurderer l\u00f8pende de stand- punkter som er hevdet i skattemeldingene der gjeldende regler er gjenstand for fortolkning. Basert p\u00e5 ledelsens vurdering, foretas avsetninger til forventede skatte- betalinger der dette anses n\u00f8dvendig. Det er beregnet utsatt skatt p\u00e5 alle midlertidige forskjeller mellom skatte- messige og konsoliderte regnskaps- messige verdier p\u00e5 eiendeler og gjeld, ved bruk av gjeldsmetoden. Utsatt skatt fastsettes ved bruk av skattesatser som er vedtatt p\u00e5 balansedagen, og som antas \u00e5 skulle benyttes n\u00e5r den utsatte skattefordelen realiseres eller n\u00e5r den utsatte skatten gj\u00f8res opp. Utsatt skattefordel balansef\u00f8res i den grad det er sannsynlig at fremtidig skatte- pliktig inntekt vil kunne motregnes de skattereduserende midlertidige forskjeller. Utsatt skatt beregnes p\u00e5 midlertidige forskjeller fra investeringer i datter- selskaper, tilknyttede selskaper og felleskontrollerte ordninger, bortsett fra n\u00e5r konsernet har kontroll over tidspunktet for reversering av de midlertidige forskjellene, og det er sannsynlig at de ikke vil bli reversert i overskuelig fremtid. Konsernet er normalt sett ikke i stand til \u00e5 kontrollere reversering av midlertidige forskjeller for tilknyttede selskaper. Dette vil kun v\u00e6re aktuelt dersom det foreligger en avtale som gir konsernet mulighet til \u00e5 kontrollere reversering av den midlertidige forskjellen. Utsatt skatt innregnes for midlertidige forskjeller knyttet til selve investeringen i datterselskaper, tilknyttede selskaper og fellesordninger n\u00e5r det ikke lenger er sannsynlig at forskjellen ikke vil reverseres senere. Utsatt skattefordel og utsatt skatt skal motregnes dersom det er en juridisk h\u00e5ndhevbar rett til \u00e5 motregne eiendeler ved betalbar skatt mot forpliktelser ved betalbar skatt, og utsatt skattefordel og utsatt skatt gjelder inntektsskatt som ilegges av samme skattemyndighet for enten samme skattepliktige foretak eller forskjellige skattepliktige foretak som har til hensikt \u00e5 gj\u00f8re opp forpliktelser og eiendeler ved betalbar skatt netto. GOODWILL Goodwill oppst\u00e5r ved kj\u00f8p av virksomhet og utgj\u00f8r summen av vederlag, bel\u00f8p som innregnes for ikke- kontrollerende eierinteresser samt virkelig verdi p\u00e5 oppkj\u00f8pstidspunktet av tidligere eierandel i det oppkj\u00f8pte selskapet, som overstiger virkelig verdi av netto identifiserbare eiendeler. Ved kj\u00f8p p\u00e5 gunstige vilk\u00e5r, der summen av vederlaget, bel\u00f8p som innregnes for ikke-kontrollerende eierinteresse og virkelig verdi av tidligere eierandel er lavere enn virkelig verdi av netto identifiserbare eiendeler, inntektsf\u00f8res differansen. For etterf\u00f8lgende nedskrivingstesting tilordnes goodwill de kontant- genererende enheter eller grupper av kontantgenererende enheter som forventes \u00e5 f\u00e5 fordeler av oppkj\u00f8pet. Goodwill allokeres ned til enheter, eller grupper av enheter, som representerer det laveste niv\u00e5et i foretaket hvor goodwill f\u00f8lges opp for interne ledelses- form\u00e5l. Goodwill f\u00f8lges opp for hvert driftssegment. Nedskrivning vurderes \u00e5rlig, eller oftere om det forekommer hendelser eller endrede omstendigheter som indikerer et mulig verdifall. Balansef\u00f8rt verdi av den kontantgenererende enheten som inneholder goodwill sammenlignes med gjenvinnbart bel\u00f8p, som er det h\u00f8yeste av bruksverdi og virkelig verdi fratrukket salgsutgifter. En eventuell nedskrivning blir ikke reversert i senere perioder. ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DescriptionOfAccountingPolicyForDeferredIncomeTaxExplanatory",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f13193": {
"value": "GOODWILL Goodwill oppst\u00e5r ved kj\u00f8p av virksomhet og utgj\u00f8r summen av vederlag, bel\u00f8p som innregnes for ikke- kontrollerende eierinteresser samt virkelig verdi p\u00e5 oppkj\u00f8pstidspunktet av tidligere eierandel i det oppkj\u00f8pte selskapet, som overstiger virkelig verdi av netto identifiserbare eiendeler. Ved kj\u00f8p p\u00e5 gunstige vilk\u00e5r, der summen av vederlaget, bel\u00f8p som innregnes for ikke-kontrollerende eierinteresse og virkelig verdi av tidligere eierandel er lavere enn virkelig verdi av netto identifiserbare eiendeler, inntektsf\u00f8res differansen. For etterf\u00f8lgende nedskrivingstesting tilordnes goodwill de kontant- genererende enheter eller grupper av kontantgenererende enheter som forventes \u00e5 f\u00e5 fordeler av oppkj\u00f8pet. Goodwill allokeres ned til enheter, eller grupper av enheter, som representerer det laveste niv\u00e5et i foretaket hvor goodwill f\u00f8lges opp for interne ledelses- form\u00e5l. Goodwill f\u00f8lges opp for hvert driftssegment. Nedskrivning vurderes \u00e5rlig, eller oftere om det forekommer hendelser eller endrede omstendigheter som indikerer et mulig verdifall. Balansef\u00f8rt verdi av den kontantgenererende enheten som inneholder goodwill sammenlignes med gjenvinnbart bel\u00f8p, som er det h\u00f8yeste av bruksverdi og virkelig verdi fratrukket salgsutgifter. En eventuell nedskrivning blir ikke reversert i senere perioder. KONSESJONER/RETTIGHETER Det gis her en n\u00e6rmere redegj\u00f8relse for konsernets vurderinger der hvor konsernet har fastsatt at eiendelen har en ubestemt utnyttbar levetid, jf. IAS 38.122. Immaterielle eiendeler med ubestemt utnyttbar levetid avskrives ikke, men testes for verdifall minst en gang i \u00e5ret. For nedskrivingstest vises det til note 11 for immaterielle eiendeler. Konsernets lisenser/konsesjoner tildeles av de respektive lands myndigheter og er underlagt de respektive lands til enhver tid gjeldende fiskerilovgivning. Konsesjoner knyttet til havbruksvirksom- heten avskrives ikke. Konsesjoner balansef\u00f8res til kostpris fratrukket eventuelle akkumulerte nedskrivninger. Konsesjonene testes \u00e5rlig for verdifall. En oversikt over de ulike konsesjonene som inng\u00e5r i dette virksomhetsomr\u00e5det, med henblikk p\u00e5 b\u00e5de type, antall og volum, er gitt i note 10. N\u00e6rmere redegj\u00f8relse som st\u00f8tter vurderingen av at eiendelene har ubestemt utnyttbar levetid, er gitt under. Konsesjonsregimet i Norge Konsesjonsregimet for produksjon av laks og \u00f8rret i Norge er innf\u00f8rt av Stortinget og vedtatt i lov om Akvakultur (akvakulturloven). Det er N\u00e6rings- og Fiskeridepartementet (NFD) som tildeler NOTE 29 forts. Regnskapsprinsipper tillatelse for akvakultur (konsesjon). All akvakulturvirksomhet er konsesjonspliktig og ingen kan drive oppdrett av laks/ \u00f8rret uten tillatelse fra myndighetene, jf. akvakulturloven \u00a7 4. Alle konsesjoner er undergitt det samme regelverket (dagens akvakulturlov) uavhengig av n\u00e5r tillatelsen er utstedt. Akvakulturtillatelsen gir konsernet rett til produksjon av laks og \u00f8rret p\u00e5 avgrensede geografiske omr\u00e5der (lokaliteter), med de til enhver tid fastsatte begrensningene p\u00e5 tillatelsens omfang. Departementet kan i enkeltvedtak eller forskrift gi n\u00e6rmere bestemmelser om innholdet i akvakulturtillatelser. Akvakulturloven forvaltes sentralt av NFD, med Fiskeridirektoratet som tilsyns- myndighet. Regionalt er det en rekke sektormyndigheter som sammen har et komplett forvaltnings- og tilsynsansvar innenfor akvakulturlovens regulerings- omr\u00e5de. Fylket er regionalt forvaltnings- organ med Fiskeridirektoratet som ankeinstans i lokalitets- og konsesjonssaker. Hovedvilk\u00e5r ved konsesjonstypen Produksjonsbegrensningen i akvakulturtillatelser for laks og \u00f8rret har siden januar 2005 v\u00e6rt regulert etter et regime kalt Maksimal tillatt biomasse (MTB). Dette angir den maksimale biomassen rettighetshaver av en konsesjon til enhver tid kan ha i sj\u00f8en. Konsernet disponerer tilstrekkelig med lokaliteter (lokalitets-MTB) i de enkelte regionene til \u00e5 ha en tilfredsstillende utnyttelse av konsernets samlede MTB. Samtlige kommersielle konsesjoner er i drift. For de ulike typene konsesjoner som konsernet besitter gjelder f\u00f8lgende regler om produksjonsbegrensninger: Matfiskkonsesjoner er begrenset i antall, det vil si at akt\u00f8rene ikke tildeles nye konsesjoner eller f\u00e5r \u00f8kt produksjonsvolum uten at dette skjer gjennom politisk besluttede tildelingsrunder. Tidligere har maksimalt tillatt biomasse v\u00e6rt p\u00e5 780 tonn laks eller \u00f8rret per konsesjon. For fylkene Troms og Finnmark (region Nord- Norge) har maksimal tillatt biomasse (MTB) tidligere v\u00e6rt 945 tonn laks eller \u00f8rret per konsesjon. Etter at det i 2017 ble vedtatt politisk at det skulle kunne tildeles prosentvis vekst per konsesjon utfra forskjellige forutsetninger, s\u00e5 har det ikke lenger v\u00e6rt en fast maksimal biomasse per konsesjon. Systemet har f\u00e5tt navnet \u00abtrafikklyssystemet\u00bb. Trafikklyssystemet er ment som et varig rammeverk for \u00e5 regulere kapasitetsvekst i norsk havbruksn\u00e6ring. I dette systemet er kysten langs Norge delt inn i totalt 13 produksjonsomr\u00e5der. Med en varighet p\u00e5 to \u00e5r om gangen, blir produksjonsomr\u00e5dene klassifisert i fargene r\u00f8dt, gult eller gr\u00f8nt, basert p\u00e5 gitte kriterier. I r\u00f8de omr\u00e5der reduseres kapasiteten. I gule omr\u00e5der blir det ingen endring. I gr\u00f8nne omr\u00e5der \u00e5pnes det for vekst. En andel av veksten blir tilbudt akt\u00f8rene til fastpris, mens resten av veksten blir tilbudt p\u00e5 auksjon. Akt\u00f8rene st\u00e5r fritt til \u00e5 velge om de vil kj\u00f8pe tilbudt vekst eller ikke. Se note 11 for n\u00e6rmere informasjon om \u00e5rets endringer. Gr\u00f8nne konsesjoner er konsesjoner som ble tildelt i 2015 gjennom en egen konsesjonsrunde. Det ble knyttet s\u00e6rlige vilk\u00e5r til disse konsesjonene som i hovedsak dreide seg om milj\u00f8forbedrende tiltak. Konsesjonene ble tildelt i form av \u00e5pne auksjoner eller i konkurranse om milj\u00f8fokusert teknologi og driftskonsept. Visningskonsesjoner er konsesjoner definert til s\u00e6rlige form\u00e5l. Visningstillatelser blir tildelt for \u00e5 dele kunnskap om havbruksn\u00e6ringen. Disse drives ofte i samarbeid med en ikke- kommersiell akt\u00f8r. Undervisningskonsesjoner er ogs\u00e5 konsesjoner definert til s\u00e6rlige form\u00e5l. Undervisningstillatelser blir tildelt for \u00e5 spre kunnskap om havbruksn\u00e6ringen. Konsesjonene er knyttet opp mot konkrete undervisningsinstitusjoner, og er av denne grunn regulert av fylket. Forsknings- og utviklingskonsesjoner er konsesjoner som er tildelt i forbindelse med forsknings- og utviklingsprosjekter i n\u00e6ringen, hvor det er behov for egne konsesjoner til \u00e5 gjennomf\u00f8re FoU aktiviteten. Slaktemerdkonsesjoner (ventemerd- konsesjoner) disponeres til merdsetting av levende fisk for slakting. Disse konsesjonene er knyttet til en spesifikk lokalisering, ved konsernets slakterier for laks og \u00f8rret. Stamfiskkonsesjoner er ogs\u00e5 konsesjoner definert til s\u00e6rlige form\u00e5l. Stamfiskkonsesjoner blir tildelt for \u00e5 kunne produsere lakserogn som brukes til settefiskproduksjon. Settefiskkonsesjoner er tillatelser til settefiskproduksjon av laks og \u00f8rret i ferskvann som samlet gir rettighetshaver mulighet til \u00e5 produsere et visst antall settefisk av laks og \u00f8rret. Det er visse begrensninger p\u00e5 hvor stor settefisk som kan produseres i den enkelte tillatelse. Konsesjonene er gitt med utgangspunkt i en utslippstillatelse for et gitt antall fisk / biomasse med et maksimalt tillatt f\u00f4rforbruk per \u00e5r. I de tilfeller hvor vann- kilden eies av tredjepart foreligger det ogs\u00e5 avtale om rettighet til bruk av vann. Varighet og fornyelse Det f\u00f8lger av akvakulturloven \u00a7 5 andre ledd at departementet i enkeltvedtak eller forskrift kan gi n\u00e6rmere bestemmelser om innholdet i akvakulturtillatelser, herunder omfang, avgrensing i tid mv. I forarbeidene til akvakulturloven, ot.prp. nr. 61 (2004\u20132005) st\u00e5r det f\u00f8lgende p\u00e5 side 59: Det vil fremdeles v\u00e6re slik at tillatelser normalt gis uten en s\u00e6rskilt tidsbegrensing. Bruk av dette virkemiddelet b\u00f8r forbeholdes de tilfeller hvor tidsavgrensning ut ifra den konkrete situasjon realiserer lovens form\u00e5l p\u00e5 en bedre m\u00e5te enn om tillatelsen gis uten s\u00e6rskilt tidsavgrensning. Varigheten av konsesjoner fremg\u00e5r ogs\u00e5 av akvakulturloven, som ved siste revidering av loven understreket eierskapet til konsesjoner ved \u00e5 tillate at konsesjonene kan pantsettes til fordel for l\u00e5ngiver. Det er ingen tidsbegrensning angitt i konsernet sine vilk\u00e5r for matfisk- og settefiskkonsesjoner, og de anses derfor som tidsubestemte produksjonsrettigheter etter dagens regelverk. Dette gjelder ogs\u00e5 for gr\u00f8nne konsesjoner. Ettersom konsesjonene ikke er knyttet til en tidsbegrenset periode er det f\u00f8lgelig heller ikke behov for \u00e5 s\u00f8ke om fornyelse av disse. Konsesjonene anses gyldige etter akvakulturloven med mindre de trekkes tilbake etter denne loven. Akvakulturloven \u00a7 9 omtaler grunnlaget for tilbaketrekking av konsesjon. Her fremg\u00e5r det at det m\u00e5 foreligge vesentlige brudd p\u00e5 vilk\u00e5rene for at en konsesjon kan inndras. I den forbindelse vises det til at det aldri er foretatt inndragning av operative konsesjoner for laks og \u00f8rret i Norge. N\u00e5r det gjelder forsknings- og utviklings- konsesjoner er disse tidsbegrenset, og gjelder som et utgangspunkt s\u00e5 lenge som prosjektet l\u00f8per. Ofte er disse knyttet opp mot laksens livsl\u00f8p, dvs. tre \u00e5r. FOU konsesjoner drives i n\u00e6rt samarbeid med forskningsmilj\u00f8er og kan s\u00f8kes forlenget for ny tre\u00e5rs periode etter endt prosjekt. Konsesjonene for stamfisk gis for 15 \u00e5r av gangen og fornyes ved s\u00f8knad, dog forutsatt at rettighetshaver driver produksjon av stamfisk for laks eller \u00f8rret. Stamfiskproduksjon er en integrert del av konsernets verdikjede (i verdikjeden skjer stamfiskproduksjon f\u00f8r produksjon av rogn og settefisk) og har derfor sv\u00e6rt n\u00e6r tilknytning til avlssystemet for laks og \u00f8rret. Foretakets konsesjoner har alltid blitt fornyet, noe som ogs\u00e5 er i tr\u00e5d med gjeldende bransjepraksis. Konsesjonene for slaktemerd gis for 10 \u00e5r av gangen. Slike konsesjoner fornyes ved s\u00f8knad forutsatt at de er tilknyttet et godkjent slakteri og kun benyttes til oppbevaring av slakteklar fisk i umiddelbar n\u00e6rhet til slakteri. Konsernets visningskonsesjoner er gitt med ti \u00e5rs varighet. Disse fornyes ved s\u00f8knad forutsatt at vilk\u00e5rene for konsesjonen er oppfylt i henhold til akvakulturloven. Konsernets undervisningskonsesjoner er gitt med ti \u00e5rs varighet. Disse fornyes ved s\u00f8knad forutsatt at vilk\u00e5rene for konsesjonen er oppfylt i henhold til akvakulturloven. Regler knyttet til r\u00e5derett: overf\u00f8ring, leie, flytting mv. Alle konsesjoner kan overf\u00f8res og pantsettes iht. akvakulturloven \u00a7 19 og \u00a7 20. Det er et eget register (Akvakulturregisteret) hvor overf\u00f8ring og pantsettelser skal tinglyses. Det er ikke tillatt \u00e5 leie ut konsesjoner eller konsesjonskapasitet. Matfiskkonsesjoner og stamfiskkonsesjoner kan tilknyttes ulike lokaliteter, men det er knyttet visse begrensninger til flytting mellom Fiskeridirektoratets regioner. I praksis betyr dette at konsesjoner ikke kan flyttes mellom definerte regioner, som oftest fylker. Settefisktillatelser er stedbundet til den lokaliteten som tillatelsen gjelder. Kostnader knyttet til konsesjoner I nyere tildelingsrunder har man betalt vederlag for nye konsesjoner. Vederlaget varierer avhengig av tildelingskriteriene, for eksempel fastpris eller auksjonsprinsipp. Ettersom det ikke er krav til s\u00f8knad om fornyelse av konsesjonene, er det heller ingen kostnad knyttet til fornyelse. Kostnader med \u00e5 opprettholde akvakulturkonsesjoner i Norge er ubetydelige. Det er ikke noe \u00e5rlig gebyr eller andre former for avgifter knyttet til selve konsesjonen. Det p\u00e5l\u00f8per imidlertid gebyrer for tilsyn og kontroll med konsesjonene. Det m\u00e5 ogs\u00e5 betales gebyr ved etablering av nye lokaliteter og/eller ved utvidelse/endring av lokaliteter. Som hovedregel betales det kr 12 000 per konsesjon som er omfattet av en endringss\u00f8knad p\u00e5 lokalitetsniv\u00e5, jf. forskrift om gebyr og avgift i forbindelse med akvakulturvirksomhet \u00a7 2. Alle gebyrer og kostnader kostnadsf\u00f8res l\u00f8pende som driftskostnader. Vurdering av \u00f8konomisk levetid Lovverket, samt alminnelig oppfatning og praksis i bransjen, er og har v\u00e6rt at norske oppdrettskonsesjoner ikke er en tidsbegrenset rettighet, og at konsesjoner derfor ikke skal avskrives. N\u00e5r det gjelder tidsbegrensede FoU- konsesjoner, visningskonsesjoner og undervisningskonsesjoner, er disse tildelt vederlagsfritt, og avskrivning er da normalt ikke aktuelt. Dersom det er aktivert andre kostnader knyttet til ervervelsen eller fornyelsen, vil disse avskrives over levetiden. Matfiskkonsesjoner og settefiskkonsesjoner F\u00f8lgende forhold var n\u00f8kkelfaktorer ved vurdering av hvorvidt konsesjoner har ubestemt utnyttbar levetid, jf. her ogs\u00e5 beskrivelsen av konsesjonstypene over: (1) ingen tidsbegrensning p\u00e5 konsesjonene (2) ubetydelige kostnader knyttet til opprettholdelse av konsesjonene (3) h\u00f8y terskel for inndragning av konsesjoner (dette har aldri skjedd i Norge) I tillegg bemerkes det at konsesjonene er registrert i Akvakulturregisteret som tidsubegrenset. Basert p\u00e5 dette ble \u00f8konomisk levetid vurdert \u00e5 v\u00e6re ubestemt for matfisk- konsesjonene og settefiskkonsesjonene, i samsvar med IAS 38.90. Stamfiskkonsesjoner Som beskrevet over gis konsesjonene for 15 \u00e5r av gangen, men de kan fornyes etter s\u00f8knad. I 2007 ble varighet av stamfiskkonsesjoner endret fra 10 til 15 \u00e5r (forskriftsendring av 14.08.2007 nr. 986). I h\u00f8ringsbrev av 07.06.2007 uttalte departementet f\u00f8lgende om tids- begrensning for stamfiskkonsesjoner i punkt 3.3: \u00abForslaget inneb\u00e6rer at tillatelsene skal v\u00e6re tidsbegrenset for en periode (\u2026) med klar forutsigbarhet for forlengelse for nye perioder. Tidsbegrensede tillatelser vil imidlertid kunne skape mindre forutsigbarhet for akt\u00f8rene enn tidsubegrensede tillatelser. Forutsigbarhet er viktig fordi avl og stamfiskproduksjon er tid- og ressurskrevende virksomhet, men dette ivaretas ved (\u2026) \u00e5rem\u00e5lsperiode med klar forutsigbarhet for forlenging.\" IAS 38.94 viser til at dersom de kontrakts- messige eller juridiske rettene er overdratt for en avgrenset periode som kan fornyes, skal den immaterielle eiendelens utnyttbare levetid omfatte fornyelses- perioden(e) dersom det kan dokumenteres at fornyelse fra foretakets side kan skje uten betydelige utgifter. IAS 38.96 gir veiledning om faktorer som kan vurderes. F\u00f8lgende faktorer har v\u00e6rt sentrale for konsernets vurdering av ubestemt utnyttbar levetid for stamfiskkonsesjonene: a) Foretakets konsesjoner har alltid blitt fornyet. Fornyelse krever ikke samtykke fra tredjemann, men bygger p\u00e5 forhold som er innenfor foretakets kontroll, dvs. \u00e5 oppfylle konsesjonsvilk\u00e5r og sende s\u00f8knad om fornyelse ved utl\u00f8pet av 15-\u00e5rsperioden. Hovedvilk\u00e5ret for fornyelse er at stamfiskproduksjonen skal skje i tilknytning til et avlssystem. Stamfiskproduksjonen vil ogs\u00e5 i fremtiden v\u00e6re en integrert del av konsernets verdikjede, og kravet vil s\u00e5ledes v\u00e6re oppfylt. b) Foretaket har selv oversikt over oppfyllelse av konsesjonsvilk\u00e5r. c) Foretakets utgifter ved fornyelser er ikke betydelige sammenlignet med de fremtidige \u00f8konomiske fordelene som forventes \u00e5 tilflyte foretaket etter fornyelsen. Visningskonsesjoner Konsernets visningskonsesjoner er gitt med ti \u00e5rs varighet. Disse fornyes ved s\u00f8knad forutsatt at vilk\u00e5rene for konsesjonen er oppfylt i henhold til akvakulturloven. Som for stamfisk er dette en konsesjonstype definert til s\u00e6rlige form\u00e5l. B\u00e5de stamfisk- og visningsaktivitet er en form for aktivitet uten noen klar tidsmessig begrensning. I hovedsak vil de samme betraktningene som for stamfisk- konsesjoner her gj\u00f8re seg gjeldende. Undervisningskonsesjoner Konsernets undervisningskonsesjoner er, med ett unntak, gitt med ti \u00e5rs varighet. Disse fornyes ved s\u00f8knad forutsatt at vilk\u00e5rene for konsesjonen er oppfylt i henhold til akvakulturloven. Konsernet har i tillegg f\u00e5tt overtatt driften p\u00e5 en undervisningskonsesjon gjennom en avtale med en undervisningsinstitusjon som l\u00f8per inntil videre. Siden avtalen har en begrenset ikke definert levetid, er antatt varighet satt til ett \u00e5r. Konsesjonsregimet for fiskeritillatelser i Norge Deltakerloven (lov om retten til \u00e5 delta i fiske og fangst) og havressurslova (lov om forvaltning av viltlevande marine ressursar) danner det rettslige rammev- erket for tildeling og forvaltning av fiskeritillatelser og kvoter i Norge. Adgangen til \u00e5 drive fiske som n\u00e6rings- virksomhet er regulert i eller i medhold av deltakerloven. Deltakerloven sl\u00e5r fast at et fiskefart\u00f8y ikke kan nyttes til ervervsmessig fiske eller fangst uten at det er gitt ervervstillatelse av departementet. Slik ervervstillatelse gis til fart\u00f8yets eier for et bestemt fart\u00f8y. Deltakerloven oppstiller blant annet krav til fart\u00f8yets utforming og vilk\u00e5r om aktivitet, nasjonalitet og bosted for fart\u00f8yeier \u00e5 f\u00e5 tildelt ervervstillatelse. En ervervstillatelse gir bare rett til \u00e5 ut\u00f8ve fiske eller fangst i samsvar med de bestemmelser som til enhver tid er fastsatt i eller i medhold av havressurslova. Ved skifte av fart\u00f8y m\u00e5 det s\u00f8kes om ervervstillatelse for \u00e5 overf\u00f8re fiskeritillatelsene til det nye fart\u00f8yet. Dette innvilges normalt dersom kravene i deltakerloven oppfylles. Ved overdragelse av aksje eller part i selskap/sammenslutning som direkte eller indirekte eier i fart\u00f8yet m\u00e5 departementet p\u00e5 forh\u00e5nd har gitt tillatelse til endring i eiersammensetningen. En ervervstillatelse faller bort n\u00e5r eieren taper eiendomsretten til fart\u00f8yet, herunder ved tvangssalg, kondemnering og forlis. En ervervstillatelse skal, og kan, tilbakekalles dersom fart\u00f8yeieren ikke oppfyller vilk\u00e5r etter deltakerloven. I mindre alvorlige tilfeller kan departementet bestemme at en ervervstillatelse skal tilbakekalles for et bestemt tidsrom. Spesiell tillatelse etter deltakerloven \u00a7\u00a7 12 flg I de fleste \u00f8konomiske viktige fiskeriene er det i tillegg krav om enten spesiell tillatelse (konsesjon) eller \u00e5rlig deltaker- adgang for \u00e5 delta i lukket gruppe. I det alt vesentlige har havfiskefl\u00e5ten konsesjonsordninger, mens kystfl\u00e5ten er regulert med \u00e5rlige adgangsbegrensninger. Konsernets fart\u00f8y har spesiell tillatelse (konsesjon) innenfor pelagisk fiskeri og hvitfisk. Fiskeritillatelser innenfor pelagisk fiskeri og hvitfisk Det er ingen forh\u00e5ndsfastsatt tidsbegrensning angitt i konsernet sine vilk\u00e5r for fiskeritillatelser som gjelder grunnkvote innenfor pelagisk fiskeri og hvitfisk, og de anses derfor som tidsube- stemte rettigheter etter dagens regelverk. Ettersom fiskerirettigheter ikke er knyttet til en tidsbegrenset periode er det f\u00f8lgelig heller ikke behov for \u00e5 s\u00f8ke om fornyelse av disse. Fiskerirettighetene anses gyldige etter deltakerloven med tilh\u00f8rende forskrifter med mindre disse bortfaller eller trekkes tilbake etter reglene i deltakerloven. Konsernet innehar ogs\u00e5 fiskerirettigheter innenfor pelagisk fiskeri og hvitfisk som er tidsbegrenset, s\u00e5kalte strukturkvoter. Disse avskrives over levetiden til de enkelte strukturkvoter. Konsesjonene innenfor pelagisk fiskeri og hvitfisk best\u00e5r av grunnkvoter uten tidsbegrensing og strukturkvoter med tidsbegrensning p\u00e5 hhv. 20 og 25 \u00e5r. Strukturkvotene har bestemt utnyttbar levetid og blir avskrevet over lengden p\u00e5 strukturperioden. Grunnkvotene har ubestemt utnyttbar levetid og blir ikke avskrevet, men \u00e5rlig testet for verdifall. Konsesjonene oppfyller definisjonen av immaterielle eiendeler i henhold til IAS 38 fordi de er juridiske rettigheter og er identifiserbar, og gir \u00f8konomiske fordeler som er kontrollerbare for selskapet. Behandlingen av kvotemeldingen (Meld. St. 32 (2018\u20132019)) i mai 2020, ga ikke den n\u00f8dvendige avklaring av sentrale rammevilk\u00e5r for fl\u00e5ten. Dette gjaldt blant annet Stortingets beslutning vedr\u00f8rende hvordan strukturgevinsten skal fordeles n\u00e5r tidsbegrensningen i strukturkvote- ordningen p\u00e5 20/25 \u00e5r utl\u00f8per. I Stortingets vedtak fra behandlingen av kvotemeldingen ble regjeringen ogs\u00e5 bedt om \u00e5 foreta en konsekvensutredning av forhold som ikke var tilstrekkelig utredet i meldingen. P\u00e5 bakgrunn av dette er det sendt ut p\u00e5 h\u00f8ring sentrale temaer som skal danne grunnlaget for en ny kvote- melding 2.0 som regjeringen har varslet at den vil legge frem for Stortinget, herunder forslag om fordeling av strukturgevinst fra utl\u00f8pet av tidsbegrensning i struktur- kvoteordningen. H\u00f8ringsfristen er utl\u00f8pt men saken er fortsatt under behandling. N\u00e6rmere informasjon om konsesjoner/ fiskerettigheter er gitt i note 10. Ved \u00abLov om endringer i deltakerloven og havressursloven (endringer i kvotesystemet)\u00bb, LOV-2021-03-05-7, er det vedtatt en rekke endringer i deltakerloven og havressursloven, men de sentrale endringene er ikke tr\u00e5dt i kraft. Redegj\u00f8relsen foran baserer seg p\u00e5 gjeldende rett og tar derfor ikke h\u00f8yde for endringer som vil v\u00e6re en f\u00f8lge av at endringsloven helt eller delvis trer i kraft. Konsesjonsregimet for fiskerettigheter i Peru Fangstkvoter tildeles av Produksjons- departementet (Ministerio de la Producci\u00f3n) for fangst av hydrobiologiske ressurser, og er underlagt fiskeforskriftene som fastsettes av Generell fiskerilov (Decreto Ley N\u00b0 25977) og denne lovens forskrifter (Decreto Supremo N\u00b0 012- 2001-PE). En fiskeritillatelse utl\u00f8per kun dersom den juridiske eier unnlater \u00e5 overholde kravene som er fastsatt i den ovennevnte Artikkel 33 i forskriften til den generelle loven om fiskerier (ikke overskride godkjent lastekapasitet for fart\u00f8yets virksomhet, og ha betalt for tilsvarende tillatelser), ellers forblir fiskeritillatelsen gjeldende p\u00e5 ubestemt tid. Fiskeritillatelsenes ubegrensede varighet er avhengig av at ingen strenge straffesanksjoner er avsagt (maksimalt er fire tillatt over en periode p\u00e5 ett \u00e5r). Konsesjonsregimet for fiskerettigheter i Chile Fiske- og havbruksaktivitet er regulert i \u00abgenerell lov om fiske og havbruk nr. 18.892 av 1989\u00bb (\u00abLey General de Pesca y Acuicultura\u00bb eller \u00abLGPA\u00bb), som flere ganger har v\u00e6rt gjenstand for endringer, sist ved lov nr. 20.657 av 09.02.2013 Inntil 2013-endringene til fiskeriloven ble innf\u00f8rt, var fisketillatelsene knyttet til bestemte fiskefart\u00f8y og kunne ikke fordeles eller overf\u00f8res uavhengig av fart\u00f8ystilknytningen. Denne typen fisketillatelser (\u00abPermiso de Pesca\u00bb) eksisterer enda for arter som ikke er omfattet av ordningen med overf\u00f8rbare fisketillatelser (\u00abLicencia Transable de Pesca\u00bb eller \u00abLTP\u00bb), som for eksempel kjempeblekksprut og makrell, samt for eiere av sm\u00e5skalafart\u00f8y. Fiskeriloven av 2013 gir eiere av industrielle fart\u00f8y fisketillatelser av typen \u00abLTP-A\u00bb, som automatisk fornyes hvert 20. \u00e5r, forutsatt at eieren har utvist god adferd n\u00e5r det gjelder milj\u00f8- og arbeidsreguleringer. Disse LTP-tillatelsene er inndelt etter fiskearter og makroregioner (gruppert etter landets geografisk-administrative regioninndeling). Fiskeriloven av 2013 fastsl\u00e5r ogs\u00e5 at 15% av LTP-tillatelsene vil bli auksjonert bort n\u00e5r fiskerin\u00e6ringen n\u00e5r 90% av det maksimale b\u00e6rekraftige utbyttet (\u00abMSY\u00bb, eller \u00abRMS\u00bb p\u00e5 spansk), eller 3 \u00e5r etter at loven tr\u00e5dte i kraft, ved \u00e5rlige 5%-tildelinger. For hestmakrell var dette gjort i 2017. De nye kvotene vil bli trukket fra LTP-A-tillatelsen, og nye \u00abLTP-B\u00bb-tillatelser med en gyldighet p\u00e5 20 \u00e5r vil bli opprettet for hver bortauksjonerte andel. Etter dette vil det v\u00e6re p\u00e5krevd med en ny auksjonsrunde. LTP-tillatelsene er overf\u00f8rbare og kan overf\u00f8res permanent eller midlertidig, og kan ogs\u00e5 brukes som garantier overfor finansielle institusjoner, noe som ikke var mulig med den tidligere lovgivningen. Fisketillatelser for arter som ikke er omfattet av LTP-ordningen og fortsatt tilknyttet et fysisk fiskefart\u00f8y, regnes for permanente. LTP-A-fisketillatelsene tildeles for en periode p\u00e5 20 \u00e5r med automatisk fornying for samme tidsperiode, forutsatt at rettighetshaver har overholdt arbeids- og milj\u00f8lovgivning, og tillatelser som faller inn under LTP-A- ordningen, anses derfor for \u00e5 v\u00e6re permanente. En LTP-B-tillatelse er en 20-\u00e5rig ikke-fornybar fisketillatelse. Overtredelse kan medf\u00f8re tap eller reduksjon (delvis tap) av rettigheter dersom et foretak: \u2022 overfisker med over 10% av kvoten 2 \u00e5r p\u00e5 rad; \u2022 ikke driver fiskeaktivitet p\u00e5 2 \u00e5r, eller 12 sammenhengende m\u00e5neder, med mindre dette skyldes et tilfelle av force majeure, hvilket i s\u00e5 fall m\u00e5 godkjennes av Statssekret\u00e6ren for fiskerin\u00e6ringen; \u2022 foretar ilandf\u00f8ring i l\u00f8pet av en 5-\u00e5rsperiode som for de 3 beste \u00e5rene utgj\u00f8r under 70% av industrigjennom- snittet. Dette vil i s\u00e5 tilfelle resultere i et delvis tap av rettigheter med en kvotereduksjon tilsvarende forskjellen mellom gjennomsnittet og foretakets faktiske ilandf\u00f8ring; \u2022 gjentatte ganger unnlater \u00e5 melde inn statistisk informasjon som foretaket er p\u00e5krevd \u00e5 melde inn ved lov; \u2022 unnlater \u00e5 betale fiskerelaterte eller spesifikke fiskeskatter. Det innvilges en 30 dagers henstandsperiode etter forfall; \u2022 id\u00f8mmes straff av en domstol for spill av kjemikalier eller andre farlige stoffer til vann; \u2022 gjentatte ganger id\u00f8mmes straff for NOTE 29 forts. Regnskapsprinsipper ulovlige eller uautoriserte modifikasjoner eller endringer p\u00e5 fiskefart\u00f8y; \u2022 tre eller flere ganger i l\u00f8pet av en 2-\u00e5rsperiode id\u00f8mmes straff for brudd p\u00e5 fagforeningslovgivning som gjelder arbeidere om bord p\u00e5 fart\u00f8y. Dette vil resultere i et delvis tap av rettigheter tilsvarende 10% av kvoten for hovedarten fart\u00f8yet drev fiske p\u00e5 tidspunktet da bruddet ble beg\u00e5tt. Et endringsforslag vedr\u00f8rende fiskeri- loven fra 2013 er kunngjort av regjeringen. Dette skal sendes til Kongressen i l\u00f8pet av 2023. Ingen detaljer er offentliggjort enn\u00e5. VAREMERKER Varemerker som er ervervet separat eller som et ledd i en foretaksintegrasjon aktiveres som et varemerke dersom det oppfyller definisjonen som en immateriell eiendel og regnskapsf\u00f8ringskriteriene er oppfylt. Varemerker ervervet som en del av en foretaksintegrasjon verdsettes til virkelig verdi basert p\u00e5 en vurdering foretatt av eksterne vurderingseksperter. Varemerker som vurderes \u00e5 ha ubegrenset \u00f8konomisk levetid avskrives ikke, men testes minst \u00e5rlig for verdifall dersom hendelser eller endringer i omstendig- hetene tilsier at bokf\u00f8rte bel\u00f8p kan v\u00e6re redusert. ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DescriptionOfAccountingPolicyForBusinessCombinationsAndGoodwillExplanatory",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f13194": {
"value": "GOODWILL Goodwill oppst\u00e5r ved kj\u00f8p av virksomhet og utgj\u00f8r summen av vederlag, bel\u00f8p som innregnes for ikke- kontrollerende eierinteresser samt virkelig verdi p\u00e5 oppkj\u00f8pstidspunktet av tidligere eierandel i det oppkj\u00f8pte selskapet, som overstiger virkelig verdi av netto identifiserbare eiendeler. Ved kj\u00f8p p\u00e5 gunstige vilk\u00e5r, der summen av vederlaget, bel\u00f8p som innregnes for ikke-kontrollerende eierinteresse og virkelig verdi av tidligere eierandel er lavere enn virkelig verdi av netto identifiserbare eiendeler, inntektsf\u00f8res differansen. For etterf\u00f8lgende nedskrivingstesting tilordnes goodwill de kontant- genererende enheter eller grupper av kontantgenererende enheter som forventes \u00e5 f\u00e5 fordeler av oppkj\u00f8pet. Goodwill allokeres ned til enheter, eller grupper av enheter, som representerer det laveste niv\u00e5et i foretaket hvor goodwill f\u00f8lges opp for interne ledelses- form\u00e5l. Goodwill f\u00f8lges opp for hvert driftssegment. Nedskrivning vurderes \u00e5rlig, eller oftere om det forekommer hendelser eller endrede omstendigheter som indikerer et mulig verdifall. Balansef\u00f8rt verdi av den kontantgenererende enheten som inneholder goodwill sammenlignes med gjenvinnbart bel\u00f8p, som er det h\u00f8yeste av bruksverdi og virkelig verdi fratrukket salgsutgifter. En eventuell nedskrivning blir ikke reversert i senere perioder. KONSESJONER/RETTIGHETER Det gis her en n\u00e6rmere redegj\u00f8relse for konsernets vurderinger der hvor konsernet har fastsatt at eiendelen har en ubestemt utnyttbar levetid, jf. IAS 38.122. Immaterielle eiendeler med ubestemt utnyttbar levetid avskrives ikke, men testes for verdifall minst en gang i \u00e5ret. For nedskrivingstest vises det til note 11 for immaterielle eiendeler. Konsernets lisenser/konsesjoner tildeles av de respektive lands myndigheter og er underlagt de respektive lands til enhver tid gjeldende fiskerilovgivning. Konsesjoner knyttet til havbruksvirksom- heten avskrives ikke. Konsesjoner balansef\u00f8res til kostpris fratrukket eventuelle akkumulerte nedskrivninger. Konsesjonene testes \u00e5rlig for verdifall. En oversikt over de ulike konsesjonene som inng\u00e5r i dette virksomhetsomr\u00e5det, med henblikk p\u00e5 b\u00e5de type, antall og volum, er gitt i note 10. N\u00e6rmere redegj\u00f8relse som st\u00f8tter vurderingen av at eiendelene har ubestemt utnyttbar levetid, er gitt under. Konsesjonsregimet i Norge Konsesjonsregimet for produksjon av laks og \u00f8rret i Norge er innf\u00f8rt av Stortinget og vedtatt i lov om Akvakultur (akvakulturloven). Det er N\u00e6rings- og Fiskeridepartementet (NFD) som tildeler NOTE 29 forts. Regnskapsprinsipper tillatelse for akvakultur (konsesjon). All akvakulturvirksomhet er konsesjonspliktig og ingen kan drive oppdrett av laks/ \u00f8rret uten tillatelse fra myndighetene, jf. akvakulturloven \u00a7 4. Alle konsesjoner er undergitt det samme regelverket (dagens akvakulturlov) uavhengig av n\u00e5r tillatelsen er utstedt. Akvakulturtillatelsen gir konsernet rett til produksjon av laks og \u00f8rret p\u00e5 avgrensede geografiske omr\u00e5der (lokaliteter), med de til enhver tid fastsatte begrensningene p\u00e5 tillatelsens omfang. Departementet kan i enkeltvedtak eller forskrift gi n\u00e6rmere bestemmelser om innholdet i akvakulturtillatelser. Akvakulturloven forvaltes sentralt av NFD, med Fiskeridirektoratet som tilsyns- myndighet. Regionalt er det en rekke sektormyndigheter som sammen har et komplett forvaltnings- og tilsynsansvar innenfor akvakulturlovens regulerings- omr\u00e5de. Fylket er regionalt forvaltnings- organ med Fiskeridirektoratet som ankeinstans i lokalitets- og konsesjonssaker. Hovedvilk\u00e5r ved konsesjonstypen Produksjonsbegrensningen i akvakulturtillatelser for laks og \u00f8rret har siden januar 2005 v\u00e6rt regulert etter et regime kalt Maksimal tillatt biomasse (MTB). Dette angir den maksimale biomassen rettighetshaver av en konsesjon til enhver tid kan ha i sj\u00f8en. Konsernet disponerer tilstrekkelig med lokaliteter (lokalitets-MTB) i de enkelte regionene til \u00e5 ha en tilfredsstillende utnyttelse av konsernets samlede MTB. Samtlige kommersielle konsesjoner er i drift. For de ulike typene konsesjoner som konsernet besitter gjelder f\u00f8lgende regler om produksjonsbegrensninger: Matfiskkonsesjoner er begrenset i antall, det vil si at akt\u00f8rene ikke tildeles nye konsesjoner eller f\u00e5r \u00f8kt produksjonsvolum uten at dette skjer gjennom politisk besluttede tildelingsrunder. Tidligere har maksimalt tillatt biomasse v\u00e6rt p\u00e5 780 tonn laks eller \u00f8rret per konsesjon. For fylkene Troms og Finnmark (region Nord- Norge) har maksimal tillatt biomasse (MTB) tidligere v\u00e6rt 945 tonn laks eller \u00f8rret per konsesjon. Etter at det i 2017 ble vedtatt politisk at det skulle kunne tildeles prosentvis vekst per konsesjon utfra forskjellige forutsetninger, s\u00e5 har det ikke lenger v\u00e6rt en fast maksimal biomasse per konsesjon. Systemet har f\u00e5tt navnet \u00abtrafikklyssystemet\u00bb. Trafikklyssystemet er ment som et varig rammeverk for \u00e5 regulere kapasitetsvekst i norsk havbruksn\u00e6ring. I dette systemet er kysten langs Norge delt inn i totalt 13 produksjonsomr\u00e5der. Med en varighet p\u00e5 to \u00e5r om gangen, blir produksjonsomr\u00e5dene klassifisert i fargene r\u00f8dt, gult eller gr\u00f8nt, basert p\u00e5 gitte kriterier. I r\u00f8de omr\u00e5der reduseres kapasiteten. I gule omr\u00e5der blir det ingen endring. I gr\u00f8nne omr\u00e5der \u00e5pnes det for vekst. En andel av veksten blir tilbudt akt\u00f8rene til fastpris, mens resten av veksten blir tilbudt p\u00e5 auksjon. Akt\u00f8rene st\u00e5r fritt til \u00e5 velge om de vil kj\u00f8pe tilbudt vekst eller ikke. Se note 11 for n\u00e6rmere informasjon om \u00e5rets endringer. Gr\u00f8nne konsesjoner er konsesjoner som ble tildelt i 2015 gjennom en egen konsesjonsrunde. Det ble knyttet s\u00e6rlige vilk\u00e5r til disse konsesjonene som i hovedsak dreide seg om milj\u00f8forbedrende tiltak. Konsesjonene ble tildelt i form av \u00e5pne auksjoner eller i konkurranse om milj\u00f8fokusert teknologi og driftskonsept. Visningskonsesjoner er konsesjoner definert til s\u00e6rlige form\u00e5l. Visningstillatelser blir tildelt for \u00e5 dele kunnskap om havbruksn\u00e6ringen. Disse drives ofte i samarbeid med en ikke- kommersiell akt\u00f8r. Undervisningskonsesjoner er ogs\u00e5 konsesjoner definert til s\u00e6rlige form\u00e5l. Undervisningstillatelser blir tildelt for \u00e5 spre kunnskap om havbruksn\u00e6ringen. Konsesjonene er knyttet opp mot konkrete undervisningsinstitusjoner, og er av denne grunn regulert av fylket. Forsknings- og utviklingskonsesjoner er konsesjoner som er tildelt i forbindelse med forsknings- og utviklingsprosjekter i n\u00e6ringen, hvor det er behov for egne konsesjoner til \u00e5 gjennomf\u00f8re FoU aktiviteten. Slaktemerdkonsesjoner (ventemerd- konsesjoner) disponeres til merdsetting av levende fisk for slakting. Disse konsesjonene er knyttet til en spesifikk lokalisering, ved konsernets slakterier for laks og \u00f8rret. Stamfiskkonsesjoner er ogs\u00e5 konsesjoner definert til s\u00e6rlige form\u00e5l. Stamfiskkonsesjoner blir tildelt for \u00e5 kunne produsere lakserogn som brukes til settefiskproduksjon. Settefiskkonsesjoner er tillatelser til settefiskproduksjon av laks og \u00f8rret i ferskvann som samlet gir rettighetshaver mulighet til \u00e5 produsere et visst antall settefisk av laks og \u00f8rret. Det er visse begrensninger p\u00e5 hvor stor settefisk som kan produseres i den enkelte tillatelse. Konsesjonene er gitt med utgangspunkt i en utslippstillatelse for et gitt antall fisk / biomasse med et maksimalt tillatt f\u00f4rforbruk per \u00e5r. I de tilfeller hvor vann- kilden eies av tredjepart foreligger det ogs\u00e5 avtale om rettighet til bruk av vann. Varighet og fornyelse Det f\u00f8lger av akvakulturloven \u00a7 5 andre ledd at departementet i enkeltvedtak eller forskrift kan gi n\u00e6rmere bestemmelser om innholdet i akvakulturtillatelser, herunder omfang, avgrensing i tid mv. I forarbeidene til akvakulturloven, ot.prp. nr. 61 (2004\u20132005) st\u00e5r det f\u00f8lgende p\u00e5 side 59: Det vil fremdeles v\u00e6re slik at tillatelser normalt gis uten en s\u00e6rskilt tidsbegrensing. Bruk av dette virkemiddelet b\u00f8r forbeholdes de tilfeller hvor tidsavgrensning ut ifra den konkrete situasjon realiserer lovens form\u00e5l p\u00e5 en bedre m\u00e5te enn om tillatelsen gis uten s\u00e6rskilt tidsavgrensning. Varigheten av konsesjoner fremg\u00e5r ogs\u00e5 av akvakulturloven, som ved siste revidering av loven understreket eierskapet til konsesjoner ved \u00e5 tillate at konsesjonene kan pantsettes til fordel for l\u00e5ngiver. Det er ingen tidsbegrensning angitt i konsernet sine vilk\u00e5r for matfisk- og settefiskkonsesjoner, og de anses derfor som tidsubestemte produksjonsrettigheter etter dagens regelverk. Dette gjelder ogs\u00e5 for gr\u00f8nne konsesjoner. Ettersom konsesjonene ikke er knyttet til en tidsbegrenset periode er det f\u00f8lgelig heller ikke behov for \u00e5 s\u00f8ke om fornyelse av disse. Konsesjonene anses gyldige etter akvakulturloven med mindre de trekkes tilbake etter denne loven. Akvakulturloven \u00a7 9 omtaler grunnlaget for tilbaketrekking av konsesjon. Her fremg\u00e5r det at det m\u00e5 foreligge vesentlige brudd p\u00e5 vilk\u00e5rene for at en konsesjon kan inndras. I den forbindelse vises det til at det aldri er foretatt inndragning av operative konsesjoner for laks og \u00f8rret i Norge. N\u00e5r det gjelder forsknings- og utviklings- konsesjoner er disse tidsbegrenset, og gjelder som et utgangspunkt s\u00e5 lenge som prosjektet l\u00f8per. Ofte er disse knyttet opp mot laksens livsl\u00f8p, dvs. tre \u00e5r. FOU konsesjoner drives i n\u00e6rt samarbeid med forskningsmilj\u00f8er og kan s\u00f8kes forlenget for ny tre\u00e5rs periode etter endt prosjekt. Konsesjonene for stamfisk gis for 15 \u00e5r av gangen og fornyes ved s\u00f8knad, dog forutsatt at rettighetshaver driver produksjon av stamfisk for laks eller \u00f8rret. Stamfiskproduksjon er en integrert del av konsernets verdikjede (i verdikjeden skjer stamfiskproduksjon f\u00f8r produksjon av rogn og settefisk) og har derfor sv\u00e6rt n\u00e6r tilknytning til avlssystemet for laks og \u00f8rret. Foretakets konsesjoner har alltid blitt fornyet, noe som ogs\u00e5 er i tr\u00e5d med gjeldende bransjepraksis. Konsesjonene for slaktemerd gis for 10 \u00e5r av gangen. Slike konsesjoner fornyes ved s\u00f8knad forutsatt at de er tilknyttet et godkjent slakteri og kun benyttes til oppbevaring av slakteklar fisk i umiddelbar n\u00e6rhet til slakteri. Konsernets visningskonsesjoner er gitt med ti \u00e5rs varighet. Disse fornyes ved s\u00f8knad forutsatt at vilk\u00e5rene for konsesjonen er oppfylt i henhold til akvakulturloven. Konsernets undervisningskonsesjoner er gitt med ti \u00e5rs varighet. Disse fornyes ved s\u00f8knad forutsatt at vilk\u00e5rene for konsesjonen er oppfylt i henhold til akvakulturloven. Regler knyttet til r\u00e5derett: overf\u00f8ring, leie, flytting mv. Alle konsesjoner kan overf\u00f8res og pantsettes iht. akvakulturloven \u00a7 19 og \u00a7 20. Det er et eget register (Akvakulturregisteret) hvor overf\u00f8ring og pantsettelser skal tinglyses. Det er ikke tillatt \u00e5 leie ut konsesjoner eller konsesjonskapasitet. Matfiskkonsesjoner og stamfiskkonsesjoner kan tilknyttes ulike lokaliteter, men det er knyttet visse begrensninger til flytting mellom Fiskeridirektoratets regioner. I praksis betyr dette at konsesjoner ikke kan flyttes mellom definerte regioner, som oftest fylker. Settefisktillatelser er stedbundet til den lokaliteten som tillatelsen gjelder. Kostnader knyttet til konsesjoner I nyere tildelingsrunder har man betalt vederlag for nye konsesjoner. Vederlaget varierer avhengig av tildelingskriteriene, for eksempel fastpris eller auksjonsprinsipp. Ettersom det ikke er krav til s\u00f8knad om fornyelse av konsesjonene, er det heller ingen kostnad knyttet til fornyelse. Kostnader med \u00e5 opprettholde akvakulturkonsesjoner i Norge er ubetydelige. Det er ikke noe \u00e5rlig gebyr eller andre former for avgifter knyttet til selve konsesjonen. Det p\u00e5l\u00f8per imidlertid gebyrer for tilsyn og kontroll med konsesjonene. Det m\u00e5 ogs\u00e5 betales gebyr ved etablering av nye lokaliteter og/eller ved utvidelse/endring av lokaliteter. Som hovedregel betales det kr 12 000 per konsesjon som er omfattet av en endringss\u00f8knad p\u00e5 lokalitetsniv\u00e5, jf. forskrift om gebyr og avgift i forbindelse med akvakulturvirksomhet \u00a7 2. Alle gebyrer og kostnader kostnadsf\u00f8res l\u00f8pende som driftskostnader. Vurdering av \u00f8konomisk levetid Lovverket, samt alminnelig oppfatning og praksis i bransjen, er og har v\u00e6rt at norske oppdrettskonsesjoner ikke er en tidsbegrenset rettighet, og at konsesjoner derfor ikke skal avskrives. N\u00e5r det gjelder tidsbegrensede FoU- konsesjoner, visningskonsesjoner og undervisningskonsesjoner, er disse tildelt vederlagsfritt, og avskrivning er da normalt ikke aktuelt. Dersom det er aktivert andre kostnader knyttet til ervervelsen eller fornyelsen, vil disse avskrives over levetiden. Matfiskkonsesjoner og settefiskkonsesjoner F\u00f8lgende forhold var n\u00f8kkelfaktorer ved vurdering av hvorvidt konsesjoner har ubestemt utnyttbar levetid, jf. her ogs\u00e5 beskrivelsen av konsesjonstypene over: (1) ingen tidsbegrensning p\u00e5 konsesjonene (2) ubetydelige kostnader knyttet til opprettholdelse av konsesjonene (3) h\u00f8y terskel for inndragning av konsesjoner (dette har aldri skjedd i Norge) I tillegg bemerkes det at konsesjonene er registrert i Akvakulturregisteret som tidsubegrenset. Basert p\u00e5 dette ble \u00f8konomisk levetid vurdert \u00e5 v\u00e6re ubestemt for matfisk- konsesjonene og settefiskkonsesjonene, i samsvar med IAS 38.90. Stamfiskkonsesjoner Som beskrevet over gis konsesjonene for 15 \u00e5r av gangen, men de kan fornyes etter s\u00f8knad. I 2007 ble varighet av stamfiskkonsesjoner endret fra 10 til 15 \u00e5r (forskriftsendring av 14.08.2007 nr. 986). I h\u00f8ringsbrev av 07.06.2007 uttalte departementet f\u00f8lgende om tids- begrensning for stamfiskkonsesjoner i punkt 3.3: \u00abForslaget inneb\u00e6rer at tillatelsene skal v\u00e6re tidsbegrenset for en periode (\u2026) med klar forutsigbarhet for forlengelse for nye perioder. Tidsbegrensede tillatelser vil imidlertid kunne skape mindre forutsigbarhet for akt\u00f8rene enn tidsubegrensede tillatelser. Forutsigbarhet er viktig fordi avl og stamfiskproduksjon er tid- og ressurskrevende virksomhet, men dette ivaretas ved (\u2026) \u00e5rem\u00e5lsperiode med klar forutsigbarhet for forlenging.\" IAS 38.94 viser til at dersom de kontrakts- messige eller juridiske rettene er overdratt for en avgrenset periode som kan fornyes, skal den immaterielle eiendelens utnyttbare levetid omfatte fornyelses- perioden(e) dersom det kan dokumenteres at fornyelse fra foretakets side kan skje uten betydelige utgifter. IAS 38.96 gir veiledning om faktorer som kan vurderes. F\u00f8lgende faktorer har v\u00e6rt sentrale for konsernets vurdering av ubestemt utnyttbar levetid for stamfiskkonsesjonene: a) Foretakets konsesjoner har alltid blitt fornyet. Fornyelse krever ikke samtykke fra tredjemann, men bygger p\u00e5 forhold som er innenfor foretakets kontroll, dvs. \u00e5 oppfylle konsesjonsvilk\u00e5r og sende s\u00f8knad om fornyelse ved utl\u00f8pet av 15-\u00e5rsperioden. Hovedvilk\u00e5ret for fornyelse er at stamfiskproduksjonen skal skje i tilknytning til et avlssystem. Stamfiskproduksjonen vil ogs\u00e5 i fremtiden v\u00e6re en integrert del av konsernets verdikjede, og kravet vil s\u00e5ledes v\u00e6re oppfylt. b) Foretaket har selv oversikt over oppfyllelse av konsesjonsvilk\u00e5r. c) Foretakets utgifter ved fornyelser er ikke betydelige sammenlignet med de fremtidige \u00f8konomiske fordelene som forventes \u00e5 tilflyte foretaket etter fornyelsen. Visningskonsesjoner Konsernets visningskonsesjoner er gitt med ti \u00e5rs varighet. Disse fornyes ved s\u00f8knad forutsatt at vilk\u00e5rene for konsesjonen er oppfylt i henhold til akvakulturloven. Som for stamfisk er dette en konsesjonstype definert til s\u00e6rlige form\u00e5l. B\u00e5de stamfisk- og visningsaktivitet er en form for aktivitet uten noen klar tidsmessig begrensning. I hovedsak vil de samme betraktningene som for stamfisk- konsesjoner her gj\u00f8re seg gjeldende. Undervisningskonsesjoner Konsernets undervisningskonsesjoner er, med ett unntak, gitt med ti \u00e5rs varighet. Disse fornyes ved s\u00f8knad forutsatt at vilk\u00e5rene for konsesjonen er oppfylt i henhold til akvakulturloven. Konsernet har i tillegg f\u00e5tt overtatt driften p\u00e5 en undervisningskonsesjon gjennom en avtale med en undervisningsinstitusjon som l\u00f8per inntil videre. Siden avtalen har en begrenset ikke definert levetid, er antatt varighet satt til ett \u00e5r. Konsesjonsregimet for fiskeritillatelser i Norge Deltakerloven (lov om retten til \u00e5 delta i fiske og fangst) og havressurslova (lov om forvaltning av viltlevande marine ressursar) danner det rettslige rammev- erket for tildeling og forvaltning av fiskeritillatelser og kvoter i Norge. Adgangen til \u00e5 drive fiske som n\u00e6rings- virksomhet er regulert i eller i medhold av deltakerloven. Deltakerloven sl\u00e5r fast at et fiskefart\u00f8y ikke kan nyttes til ervervsmessig fiske eller fangst uten at det er gitt ervervstillatelse av departementet. Slik ervervstillatelse gis til fart\u00f8yets eier for et bestemt fart\u00f8y. Deltakerloven oppstiller blant annet krav til fart\u00f8yets utforming og vilk\u00e5r om aktivitet, nasjonalitet og bosted for fart\u00f8yeier \u00e5 f\u00e5 tildelt ervervstillatelse. En ervervstillatelse gir bare rett til \u00e5 ut\u00f8ve fiske eller fangst i samsvar med de bestemmelser som til enhver tid er fastsatt i eller i medhold av havressurslova. Ved skifte av fart\u00f8y m\u00e5 det s\u00f8kes om ervervstillatelse for \u00e5 overf\u00f8re fiskeritillatelsene til det nye fart\u00f8yet. Dette innvilges normalt dersom kravene i deltakerloven oppfylles. Ved overdragelse av aksje eller part i selskap/sammenslutning som direkte eller indirekte eier i fart\u00f8yet m\u00e5 departementet p\u00e5 forh\u00e5nd har gitt tillatelse til endring i eiersammensetningen. En ervervstillatelse faller bort n\u00e5r eieren taper eiendomsretten til fart\u00f8yet, herunder ved tvangssalg, kondemnering og forlis. En ervervstillatelse skal, og kan, tilbakekalles dersom fart\u00f8yeieren ikke oppfyller vilk\u00e5r etter deltakerloven. I mindre alvorlige tilfeller kan departementet bestemme at en ervervstillatelse skal tilbakekalles for et bestemt tidsrom. Spesiell tillatelse etter deltakerloven \u00a7\u00a7 12 flg I de fleste \u00f8konomiske viktige fiskeriene er det i tillegg krav om enten spesiell tillatelse (konsesjon) eller \u00e5rlig deltaker- adgang for \u00e5 delta i lukket gruppe. I det alt vesentlige har havfiskefl\u00e5ten konsesjonsordninger, mens kystfl\u00e5ten er regulert med \u00e5rlige adgangsbegrensninger. Konsernets fart\u00f8y har spesiell tillatelse (konsesjon) innenfor pelagisk fiskeri og hvitfisk. Fiskeritillatelser innenfor pelagisk fiskeri og hvitfisk Det er ingen forh\u00e5ndsfastsatt tidsbegrensning angitt i konsernet sine vilk\u00e5r for fiskeritillatelser som gjelder grunnkvote innenfor pelagisk fiskeri og hvitfisk, og de anses derfor som tidsube- stemte rettigheter etter dagens regelverk. Ettersom fiskerirettigheter ikke er knyttet til en tidsbegrenset periode er det f\u00f8lgelig heller ikke behov for \u00e5 s\u00f8ke om fornyelse av disse. Fiskerirettighetene anses gyldige etter deltakerloven med tilh\u00f8rende forskrifter med mindre disse bortfaller eller trekkes tilbake etter reglene i deltakerloven. Konsernet innehar ogs\u00e5 fiskerirettigheter innenfor pelagisk fiskeri og hvitfisk som er tidsbegrenset, s\u00e5kalte strukturkvoter. Disse avskrives over levetiden til de enkelte strukturkvoter. Konsesjonene innenfor pelagisk fiskeri og hvitfisk best\u00e5r av grunnkvoter uten tidsbegrensing og strukturkvoter med tidsbegrensning p\u00e5 hhv. 20 og 25 \u00e5r. Strukturkvotene har bestemt utnyttbar levetid og blir avskrevet over lengden p\u00e5 strukturperioden. Grunnkvotene har ubestemt utnyttbar levetid og blir ikke avskrevet, men \u00e5rlig testet for verdifall. Konsesjonene oppfyller definisjonen av immaterielle eiendeler i henhold til IAS 38 fordi de er juridiske rettigheter og er identifiserbar, og gir \u00f8konomiske fordeler som er kontrollerbare for selskapet. Behandlingen av kvotemeldingen (Meld. St. 32 (2018\u20132019)) i mai 2020, ga ikke den n\u00f8dvendige avklaring av sentrale rammevilk\u00e5r for fl\u00e5ten. Dette gjaldt blant annet Stortingets beslutning vedr\u00f8rende hvordan strukturgevinsten skal fordeles n\u00e5r tidsbegrensningen i strukturkvote- ordningen p\u00e5 20/25 \u00e5r utl\u00f8per. I Stortingets vedtak fra behandlingen av kvotemeldingen ble regjeringen ogs\u00e5 bedt om \u00e5 foreta en konsekvensutredning av forhold som ikke var tilstrekkelig utredet i meldingen. P\u00e5 bakgrunn av dette er det sendt ut p\u00e5 h\u00f8ring sentrale temaer som skal danne grunnlaget for en ny kvote- melding 2.0 som regjeringen har varslet at den vil legge frem for Stortinget, herunder forslag om fordeling av strukturgevinst fra utl\u00f8pet av tidsbegrensning i struktur- kvoteordningen. H\u00f8ringsfristen er utl\u00f8pt men saken er fortsatt under behandling. N\u00e6rmere informasjon om konsesjoner/ fiskerettigheter er gitt i note 10. Ved \u00abLov om endringer i deltakerloven og havressursloven (endringer i kvotesystemet)\u00bb, LOV-2021-03-05-7, er det vedtatt en rekke endringer i deltakerloven og havressursloven, men de sentrale endringene er ikke tr\u00e5dt i kraft. Redegj\u00f8relsen foran baserer seg p\u00e5 gjeldende rett og tar derfor ikke h\u00f8yde for endringer som vil v\u00e6re en f\u00f8lge av at endringsloven helt eller delvis trer i kraft. Konsesjonsregimet for fiskerettigheter i Peru Fangstkvoter tildeles av Produksjons- departementet (Ministerio de la Producci\u00f3n) for fangst av hydrobiologiske ressurser, og er underlagt fiskeforskriftene som fastsettes av Generell fiskerilov (Decreto Ley N\u00b0 25977) og denne lovens forskrifter (Decreto Supremo N\u00b0 012- 2001-PE). En fiskeritillatelse utl\u00f8per kun dersom den juridiske eier unnlater \u00e5 overholde kravene som er fastsatt i den ovennevnte Artikkel 33 i forskriften til den generelle loven om fiskerier (ikke overskride godkjent lastekapasitet for fart\u00f8yets virksomhet, og ha betalt for tilsvarende tillatelser), ellers forblir fiskeritillatelsen gjeldende p\u00e5 ubestemt tid. Fiskeritillatelsenes ubegrensede varighet er avhengig av at ingen strenge straffesanksjoner er avsagt (maksimalt er fire tillatt over en periode p\u00e5 ett \u00e5r). Konsesjonsregimet for fiskerettigheter i Chile Fiske- og havbruksaktivitet er regulert i \u00abgenerell lov om fiske og havbruk nr. 18.892 av 1989\u00bb (\u00abLey General de Pesca y Acuicultura\u00bb eller \u00abLGPA\u00bb), som flere ganger har v\u00e6rt gjenstand for endringer, sist ved lov nr. 20.657 av 09.02.2013 Inntil 2013-endringene til fiskeriloven ble innf\u00f8rt, var fisketillatelsene knyttet til bestemte fiskefart\u00f8y og kunne ikke fordeles eller overf\u00f8res uavhengig av fart\u00f8ystilknytningen. Denne typen fisketillatelser (\u00abPermiso de Pesca\u00bb) eksisterer enda for arter som ikke er omfattet av ordningen med overf\u00f8rbare fisketillatelser (\u00abLicencia Transable de Pesca\u00bb eller \u00abLTP\u00bb), som for eksempel kjempeblekksprut og makrell, samt for eiere av sm\u00e5skalafart\u00f8y. Fiskeriloven av 2013 gir eiere av industrielle fart\u00f8y fisketillatelser av typen \u00abLTP-A\u00bb, som automatisk fornyes hvert 20. \u00e5r, forutsatt at eieren har utvist god adferd n\u00e5r det gjelder milj\u00f8- og arbeidsreguleringer. Disse LTP-tillatelsene er inndelt etter fiskearter og makroregioner (gruppert etter landets geografisk-administrative regioninndeling). Fiskeriloven av 2013 fastsl\u00e5r ogs\u00e5 at 15% av LTP-tillatelsene vil bli auksjonert bort n\u00e5r fiskerin\u00e6ringen n\u00e5r 90% av det maksimale b\u00e6rekraftige utbyttet (\u00abMSY\u00bb, eller \u00abRMS\u00bb p\u00e5 spansk), eller 3 \u00e5r etter at loven tr\u00e5dte i kraft, ved \u00e5rlige 5%-tildelinger. For hestmakrell var dette gjort i 2017. De nye kvotene vil bli trukket fra LTP-A-tillatelsen, og nye \u00abLTP-B\u00bb-tillatelser med en gyldighet p\u00e5 20 \u00e5r vil bli opprettet for hver bortauksjonerte andel. Etter dette vil det v\u00e6re p\u00e5krevd med en ny auksjonsrunde. LTP-tillatelsene er overf\u00f8rbare og kan overf\u00f8res permanent eller midlertidig, og kan ogs\u00e5 brukes som garantier overfor finansielle institusjoner, noe som ikke var mulig med den tidligere lovgivningen. Fisketillatelser for arter som ikke er omfattet av LTP-ordningen og fortsatt tilknyttet et fysisk fiskefart\u00f8y, regnes for permanente. LTP-A-fisketillatelsene tildeles for en periode p\u00e5 20 \u00e5r med automatisk fornying for samme tidsperiode, forutsatt at rettighetshaver har overholdt arbeids- og milj\u00f8lovgivning, og tillatelser som faller inn under LTP-A- ordningen, anses derfor for \u00e5 v\u00e6re permanente. En LTP-B-tillatelse er en 20-\u00e5rig ikke-fornybar fisketillatelse. Overtredelse kan medf\u00f8re tap eller reduksjon (delvis tap) av rettigheter dersom et foretak: \u2022 overfisker med over 10% av kvoten 2 \u00e5r p\u00e5 rad; \u2022 ikke driver fiskeaktivitet p\u00e5 2 \u00e5r, eller 12 sammenhengende m\u00e5neder, med mindre dette skyldes et tilfelle av force majeure, hvilket i s\u00e5 fall m\u00e5 godkjennes av Statssekret\u00e6ren for fiskerin\u00e6ringen; \u2022 foretar ilandf\u00f8ring i l\u00f8pet av en 5-\u00e5rsperiode som for de 3 beste \u00e5rene utgj\u00f8r under 70% av industrigjennom- snittet. Dette vil i s\u00e5 tilfelle resultere i et delvis tap av rettigheter med en kvotereduksjon tilsvarende forskjellen mellom gjennomsnittet og foretakets faktiske ilandf\u00f8ring; \u2022 gjentatte ganger unnlater \u00e5 melde inn statistisk informasjon som foretaket er p\u00e5krevd \u00e5 melde inn ved lov; \u2022 unnlater \u00e5 betale fiskerelaterte eller spesifikke fiskeskatter. Det innvilges en 30 dagers henstandsperiode etter forfall; \u2022 id\u00f8mmes straff av en domstol for spill av kjemikalier eller andre farlige stoffer til vann; \u2022 gjentatte ganger id\u00f8mmes straff for NOTE 29 forts. Regnskapsprinsipper ulovlige eller uautoriserte modifikasjoner eller endringer p\u00e5 fiskefart\u00f8y; \u2022 tre eller flere ganger i l\u00f8pet av en 2-\u00e5rsperiode id\u00f8mmes straff for brudd p\u00e5 fagforeningslovgivning som gjelder arbeidere om bord p\u00e5 fart\u00f8y. Dette vil resultere i et delvis tap av rettigheter tilsvarende 10% av kvoten for hovedarten fart\u00f8yet drev fiske p\u00e5 tidspunktet da bruddet ble beg\u00e5tt. Et endringsforslag vedr\u00f8rende fiskeri- loven fra 2013 er kunngjort av regjeringen. Dette skal sendes til Kongressen i l\u00f8pet av 2023. Ingen detaljer er offentliggjort enn\u00e5. VAREMERKER Varemerker som er ervervet separat eller som et ledd i en foretaksintegrasjon aktiveres som et varemerke dersom det oppfyller definisjonen som en immateriell eiendel og regnskapsf\u00f8ringskriteriene er oppfylt. Varemerker ervervet som en del av en foretaksintegrasjon verdsettes til virkelig verdi basert p\u00e5 en vurdering foretatt av eksterne vurderingseksperter. Varemerker som vurderes \u00e5 ha ubegrenset \u00f8konomisk levetid avskrives ikke, men testes minst \u00e5rlig for verdifall dersom hendelser eller endringer i omstendig- hetene tilsier at bokf\u00f8rte bel\u00f8p kan v\u00e6re redusert. ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DescriptionOfAccountingPolicyForGoodwillExplanatory",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f13232": {
"value": "KONSESJONER/RETTIGHETER Det gis her en n\u00e6rmere redegj\u00f8relse for konsernets vurderinger der hvor konsernet har fastsatt at eiendelen har en ubestemt utnyttbar levetid, jf. IAS 38.122. Immaterielle eiendeler med ubestemt utnyttbar levetid avskrives ikke, men testes for verdifall minst en gang i \u00e5ret. For nedskrivingstest vises det til note 11 for immaterielle eiendeler. Konsernets lisenser/konsesjoner tildeles av de respektive lands myndigheter og er underlagt de respektive lands til enhver tid gjeldende fiskerilovgivning. Konsesjoner knyttet til havbruksvirksom- heten avskrives ikke. Konsesjoner balansef\u00f8res til kostpris fratrukket eventuelle akkumulerte nedskrivninger. Konsesjonene testes \u00e5rlig for verdifall. En oversikt over de ulike konsesjonene som inng\u00e5r i dette virksomhetsomr\u00e5det, med henblikk p\u00e5 b\u00e5de type, antall og volum, er gitt i note 10. N\u00e6rmere redegj\u00f8relse som st\u00f8tter vurderingen av at eiendelene har ubestemt utnyttbar levetid, er gitt under. Konsesjonsregimet i Norge Konsesjonsregimet for produksjon av laks og \u00f8rret i Norge er innf\u00f8rt av Stortinget og vedtatt i lov om Akvakultur (akvakulturloven). Det er N\u00e6rings- og Fiskeridepartementet (NFD) som tildeler tillatelse for akvakultur (konsesjon). All akvakulturvirksomhet er konsesjonspliktig og ingen kan drive oppdrett av laks/ \u00f8rret uten tillatelse fra myndighetene, jf. akvakulturloven \u00a7 4. Alle konsesjoner er undergitt det samme regelverket (dagens akvakulturlov) uavhengig av n\u00e5r tillatelsen er utstedt. Akvakulturtillatelsen gir konsernet rett til produksjon av laks og \u00f8rret p\u00e5 avgrensede geografiske omr\u00e5der (lokaliteter), med de til enhver tid fastsatte begrensningene p\u00e5 tillatelsens omfang. Departementet kan i enkeltvedtak eller forskrift gi n\u00e6rmere bestemmelser om innholdet i akvakulturtillatelser. Akvakulturloven forvaltes sentralt av NFD, med Fiskeridirektoratet som tilsyns- myndighet. Regionalt er det en rekke sektormyndigheter som sammen har et komplett forvaltnings- og tilsynsansvar innenfor akvakulturlovens regulerings- omr\u00e5de. Fylket er regionalt forvaltnings- organ med Fiskeridirektoratet som ankeinstans i lokalitets- og konsesjonssaker. Hovedvilk\u00e5r ved konsesjonstypen Produksjonsbegrensningen i akvakulturtillatelser for laks og \u00f8rret har siden januar 2005 v\u00e6rt regulert etter et regime kalt Maksimal tillatt biomasse (MTB). Dette angir den maksimale biomassen rettighetshaver av en konsesjon til enhver tid kan ha i sj\u00f8en. Konsernet disponerer tilstrekkelig med lokaliteter (lokalitets-MTB) i de enkelte regionene til \u00e5 ha en tilfredsstillende utnyttelse av konsernets samlede MTB. Samtlige kommersielle konsesjoner er i drift. For de ulike typene konsesjoner som konsernet besitter gjelder f\u00f8lgende regler om produksjonsbegrensninger: Matfiskkonsesjoner er begrenset i antall, det vil si at akt\u00f8rene ikke tildeles nye konsesjoner eller f\u00e5r \u00f8kt produksjonsvolum uten at dette skjer gjennom politisk besluttede tildelingsrunder. Tidligere har maksimalt tillatt biomasse v\u00e6rt p\u00e5 780 tonn laks eller \u00f8rret per konsesjon. For fylkene Troms og Finnmark (region Nord- Norge) har maksimal tillatt biomasse (MTB) tidligere v\u00e6rt 945 tonn laks eller \u00f8rret per konsesjon. Etter at det i 2017 ble vedtatt politisk at det skulle kunne tildeles prosentvis vekst per konsesjon utfra forskjellige forutsetninger, s\u00e5 har det ikke lenger v\u00e6rt en fast maksimal biomasse per konsesjon. Systemet har f\u00e5tt navnet \u00abtrafikklyssystemet\u00bb. Trafikklyssystemet er ment som et varig rammeverk for \u00e5 regulere kapasitetsvekst i norsk havbruksn\u00e6ring. I dette systemet er kysten langs Norge delt inn i totalt 13 produksjonsomr\u00e5der. Med en varighet p\u00e5 to \u00e5r om gangen, blir produksjonsomr\u00e5dene klassifisert i fargene r\u00f8dt, gult eller gr\u00f8nt, basert p\u00e5 gitte kriterier. I r\u00f8de omr\u00e5der reduseres kapasiteten. I gule omr\u00e5der blir det ingen endring. I gr\u00f8nne omr\u00e5der \u00e5pnes det for vekst. En andel av veksten blir tilbudt akt\u00f8rene til fastpris, mens resten av veksten blir tilbudt p\u00e5 auksjon. Akt\u00f8rene st\u00e5r fritt til \u00e5 velge om de vil kj\u00f8pe tilbudt vekst eller ikke. Se note 11 for n\u00e6rmere informasjon om \u00e5rets endringer. Gr\u00f8nne konsesjoner er konsesjoner som ble tildelt i 2015 gjennom en egen konsesjonsrunde. Det ble knyttet s\u00e6rlige vilk\u00e5r til disse konsesjonene som i hovedsak dreide seg om milj\u00f8forbedrende tiltak. Konsesjonene ble tildelt i form av \u00e5pne auksjoner eller i konkurranse om milj\u00f8fokusert teknologi og driftskonsept. Visningskonsesjoner er konsesjoner definert til s\u00e6rlige form\u00e5l. Visningstillatelser blir tildelt for \u00e5 dele kunnskap om havbruksn\u00e6ringen. Disse drives ofte i samarbeid med en ikke- kommersiell akt\u00f8r. Undervisningskonsesjoner er ogs\u00e5 konsesjoner definert til s\u00e6rlige form\u00e5l. Undervisningstillatelser blir tildelt for \u00e5 spre kunnskap om havbruksn\u00e6ringen. Konsesjonene er knyttet opp mot konkrete undervisningsinstitusjoner, og er av denne grunn regulert av fylket. Forsknings- og utviklingskonsesjoner er konsesjoner som er tildelt i forbindelse med forsknings- og utviklingsprosjekter i n\u00e6ringen, hvor det er behov for egne konsesjoner til \u00e5 gjennomf\u00f8re FoU aktiviteten. Slaktemerdkonsesjoner (ventemerd- konsesjoner) disponeres til merdsetting av levende fisk for slakting. Disse konsesjonene er knyttet til en spesifikk lokalisering, ved konsernets slakterier for laks og \u00f8rret. Stamfiskkonsesjoner er ogs\u00e5 konsesjoner definert til s\u00e6rlige form\u00e5l. Stamfiskkonsesjoner blir tildelt for \u00e5 kunne produsere lakserogn som brukes til settefiskproduksjon. Settefiskkonsesjoner er tillatelser til settefiskproduksjon av laks og \u00f8rret i ferskvann som samlet gir rettighetshaver mulighet til \u00e5 produsere et visst antall settefisk av laks og \u00f8rret. Det er visse begrensninger p\u00e5 hvor stor settefisk som kan produseres i den enkelte tillatelse. Konsesjonene er gitt med utgangspunkt i en utslippstillatelse for et gitt antall fisk / biomasse med et maksimalt tillatt f\u00f4rforbruk per \u00e5r. I de tilfeller hvor vann- kilden eies av tredjepart foreligger det ogs\u00e5 avtale om rettighet til bruk av vann. Varighet og fornyelse Det f\u00f8lger av akvakulturloven \u00a7 5 andre ledd at departementet i enkeltvedtak eller forskrift kan gi n\u00e6rmere bestemmelser om innholdet i akvakulturtillatelser, herunder omfang, avgrensing i tid mv. I forarbeidene til akvakulturloven, ot.prp. nr. 61 (2004\u20132005) st\u00e5r det f\u00f8lgende p\u00e5 side 59: Det vil fremdeles v\u00e6re slik at tillatelser normalt gis uten en s\u00e6rskilt tidsbegrensing. Bruk av dette virkemiddelet b\u00f8r forbeholdes de tilfeller hvor tidsavgrensning ut ifra den konkrete situasjon realiserer lovens form\u00e5l p\u00e5 en bedre m\u00e5te enn om tillatelsen gis uten s\u00e6rskilt tidsavgrensning. Varigheten av konsesjoner fremg\u00e5r ogs\u00e5 av akvakulturloven, som ved siste revidering av loven understreket eierskapet til konsesjoner ved \u00e5 tillate at konsesjonene kan pantsettes til fordel for l\u00e5ngiver. Det er ingen tidsbegrensning angitt i konsernet sine vilk\u00e5r for matfisk- og settefiskkonsesjoner, og de anses derfor som tidsubestemte produksjonsrettigheter etter dagens regelverk. Dette gjelder ogs\u00e5 for gr\u00f8nne konsesjoner. Ettersom konsesjonene ikke er knyttet til en tidsbegrenset periode er det f\u00f8lgelig heller ikke behov for \u00e5 s\u00f8ke om fornyelse av disse. Konsesjonene anses gyldige etter akvakulturloven med mindre de trekkes tilbake etter denne loven. Akvakulturloven \u00a7 9 omtaler grunnlaget for tilbaketrekking av konsesjon. Her fremg\u00e5r det at det m\u00e5 foreligge vesentlige brudd p\u00e5 vilk\u00e5rene for at en konsesjon kan inndras. I den forbindelse vises det til at det aldri er foretatt inndragning av operative konsesjoner for laks og \u00f8rret i Norge. N\u00e5r det gjelder forsknings- og utviklings- konsesjoner er disse tidsbegrenset, og gjelder som et utgangspunkt s\u00e5 lenge som prosjektet l\u00f8per. Ofte er disse knyttet opp mot laksens livsl\u00f8p, dvs. tre \u00e5r. FOU konsesjoner drives i n\u00e6rt samarbeid med forskningsmilj\u00f8er og kan s\u00f8kes forlenget for ny tre\u00e5rs periode etter endt prosjekt. Konsesjonene for stamfisk gis for 15 \u00e5r av gangen og fornyes ved s\u00f8knad, dog forutsatt at rettighetshaver driver produksjon av stamfisk for laks eller \u00f8rret. Stamfiskproduksjon er en integrert del av konsernets verdikjede (i verdikjeden skjer stamfiskproduksjon f\u00f8r produksjon av rogn og settefisk) og har derfor sv\u00e6rt n\u00e6r tilknytning til avlssystemet for laks og \u00f8rret. Foretakets konsesjoner har alltid blitt fornyet, noe som ogs\u00e5 er i tr\u00e5d med gjeldende bransjepraksis. Konsesjonene for slaktemerd gis for 10 \u00e5r av gangen. Slike konsesjoner fornyes ved s\u00f8knad forutsatt at de er tilknyttet et godkjent slakteri og kun benyttes til oppbevaring av slakteklar fisk i umiddelbar n\u00e6rhet til slakteri. Konsernets visningskonsesjoner er gitt med ti \u00e5rs varighet. Disse fornyes ved s\u00f8knad forutsatt at vilk\u00e5rene for konsesjonen er oppfylt i henhold til akvakulturloven. Konsernets undervisningskonsesjoner er gitt med ti \u00e5rs varighet. Disse fornyes ved s\u00f8knad forutsatt at vilk\u00e5rene for konsesjonen er oppfylt i henhold til akvakulturloven. Regler knyttet til r\u00e5derett: overf\u00f8ring, leie, flytting mv. Alle konsesjoner kan overf\u00f8res og pantsettes iht. akvakulturloven \u00a7 19 og \u00a7 20. Det er et eget register (Akvakulturregisteret) hvor overf\u00f8ring og pantsettelser skal tinglyses. Det er ikke tillatt \u00e5 leie ut konsesjoner eller konsesjonskapasitet. Matfiskkonsesjoner og stamfiskkonsesjoner kan tilknyttes ulike lokaliteter, men det er knyttet visse begrensninger til flytting mellom Fiskeridirektoratets regioner. I praksis betyr dette at konsesjoner ikke kan flyttes mellom definerte regioner, som oftest fylker. Settefisktillatelser er stedbundet til den lokaliteten som tillatelsen gjelder. Kostnader knyttet til konsesjoner I nyere tildelingsrunder har man betalt vederlag for nye konsesjoner. Vederlaget varierer avhengig av tildelingskriteriene, for eksempel fastpris eller auksjonsprinsipp. Ettersom det ikke er krav til s\u00f8knad om fornyelse av konsesjonene, er det heller ingen kostnad knyttet til fornyelse. Kostnader med \u00e5 opprettholde akvakulturkonsesjoner i Norge er ubetydelige. Det er ikke noe \u00e5rlig gebyr eller andre former for avgifter knyttet til selve konsesjonen. Det p\u00e5l\u00f8per imidlertid gebyrer for tilsyn og kontroll med konsesjonene. Det m\u00e5 ogs\u00e5 betales gebyr ved etablering av nye lokaliteter og/eller ved utvidelse/endring av lokaliteter. Som hovedregel betales det kr 12 000 per konsesjon som er omfattet av en endringss\u00f8knad p\u00e5 lokalitetsniv\u00e5, jf. forskrift om gebyr og avgift i forbindelse med akvakulturvirksomhet \u00a7 2. Alle gebyrer og kostnader kostnadsf\u00f8res l\u00f8pende som driftskostnader. Vurdering av \u00f8konomisk levetid Lovverket, samt alminnelig oppfatning og praksis i bransjen, er og har v\u00e6rt at norske oppdrettskonsesjoner ikke er en tidsbegrenset rettighet, og at konsesjoner derfor ikke skal avskrives. N\u00e5r det gjelder tidsbegrensede FoU- konsesjoner, visningskonsesjoner og undervisningskonsesjoner, er disse tildelt vederlagsfritt, og avskrivning er da normalt ikke aktuelt. Dersom det er aktivert andre kostnader knyttet til ervervelsen eller fornyelsen, vil disse avskrives over levetiden. Matfiskkonsesjoner og settefiskkonsesjoner F\u00f8lgende forhold var n\u00f8kkelfaktorer ved vurdering av hvorvidt konsesjoner har ubestemt utnyttbar levetid, jf. her ogs\u00e5 beskrivelsen av konsesjonstypene over: (1) ingen tidsbegrensning p\u00e5 konsesjonene (2) ubetydelige kostnader knyttet til opprettholdelse av konsesjonene (3) h\u00f8y terskel for inndragning av konsesjoner (dette har aldri skjedd i Norge) I tillegg bemerkes det at konsesjonene er registrert i Akvakulturregisteret som tidsubegrenset. Basert p\u00e5 dette ble \u00f8konomisk levetid vurdert \u00e5 v\u00e6re ubestemt for matfisk- konsesjonene og settefiskkonsesjonene, i samsvar med IAS 38.90. Stamfiskkonsesjoner Som beskrevet over gis konsesjonene for 15 \u00e5r av gangen, men de kan fornyes etter s\u00f8knad. I 2007 ble varighet av stamfiskkonsesjoner endret fra 10 til 15 \u00e5r (forskriftsendring av 14.08.2007 nr. 986). I h\u00f8ringsbrev av 07.06.2007 uttalte departementet f\u00f8lgende om tids- begrensning for stamfiskkonsesjoner i punkt 3.3: \u00abForslaget inneb\u00e6rer at tillatelsene skal v\u00e6re tidsbegrenset for en periode (\u2026) med klar forutsigbarhet for forlengelse for nye perioder. Tidsbegrensede tillatelser vil imidlertid kunne skape mindre forutsigbarhet for akt\u00f8rene enn tidsubegrensede tillatelser. Forutsigbarhet er viktig fordi avl og stamfiskproduksjon er tid- og ressurskrevende virksomhet, men dette ivaretas ved (\u2026) \u00e5rem\u00e5lsperiode med klar forutsigbarhet for forlenging.\" IAS 38.94 viser til at dersom de kontrakts- messige eller juridiske rettene er overdratt for en avgrenset periode som kan fornyes, skal den immaterielle eiendelens utnyttbare levetid omfatte fornyelses- perioden(e) dersom det kan dokumenteres at fornyelse fra foretakets side kan skje uten betydelige utgifter. IAS 38.96 gir veiledning om faktorer som kan vurderes. F\u00f8lgende faktorer har v\u00e6rt sentrale for konsernets vurdering av ubestemt utnyttbar levetid for stamfiskkonsesjonene: a) Foretakets konsesjoner har alltid blitt fornyet. Fornyelse krever ikke samtykke fra tredjemann, men bygger p\u00e5 forhold som er innenfor foretakets kontroll, dvs. \u00e5 oppfylle konsesjonsvilk\u00e5r og sende s\u00f8knad om fornyelse ved utl\u00f8pet av 15-\u00e5rsperioden. Hovedvilk\u00e5ret for fornyelse er at stamfiskproduksjonen skal skje i tilknytning til et avlssystem. Stamfiskproduksjonen vil ogs\u00e5 i fremtiden v\u00e6re en integrert del av konsernets verdikjede, og kravet vil s\u00e5ledes v\u00e6re oppfylt. b) Foretaket har selv oversikt over oppfyllelse av konsesjonsvilk\u00e5r. c) Foretakets utgifter ved fornyelser er ikke betydelige sammenlignet med de fremtidige \u00f8konomiske fordelene som forventes \u00e5 tilflyte foretaket etter fornyelsen. Visningskonsesjoner Konsernets visningskonsesjoner er gitt med ti \u00e5rs varighet. Disse fornyes ved s\u00f8knad forutsatt at vilk\u00e5rene for konsesjonen er oppfylt i henhold til akvakulturloven. Som for stamfisk er dette en konsesjonstype definert til s\u00e6rlige form\u00e5l. B\u00e5de stamfisk- og visningsaktivitet er en form for aktivitet uten noen klar tidsmessig begrensning. I hovedsak vil de samme betraktningene som for stamfisk- konsesjoner her gj\u00f8re seg gjeldende. Undervisningskonsesjoner Konsernets undervisningskonsesjoner er, med ett unntak, gitt med ti \u00e5rs varighet. Disse fornyes ved s\u00f8knad forutsatt at vilk\u00e5rene for konsesjonen er oppfylt i henhold til akvakulturloven. Konsernet har i tillegg f\u00e5tt overtatt driften p\u00e5 en undervisningskonsesjon gjennom en avtale med en undervisningsinstitusjon som l\u00f8per inntil videre. Siden avtalen har en begrenset ikke definert levetid, er antatt varighet satt til ett \u00e5r. Konsesjonsregimet for fiskeritillatelser i Norge Deltakerloven (lov om retten til \u00e5 delta i fiske og fangst) og havressurslova (lov om forvaltning av viltlevande marine ressursar) danner det rettslige rammev- erket for tildeling og forvaltning av fiskeritillatelser og kvoter i Norge. Adgangen til \u00e5 drive fiske som n\u00e6rings- virksomhet er regulert i eller i medhold av deltakerloven. Deltakerloven sl\u00e5r fast at et fiskefart\u00f8y ikke kan nyttes til ervervsmessig fiske eller fangst uten at det er gitt ervervstillatelse av departementet. Slik ervervstillatelse gis til fart\u00f8yets eier for et bestemt fart\u00f8y. Deltakerloven oppstiller blant annet krav til fart\u00f8yets utforming og vilk\u00e5r om aktivitet, nasjonalitet og bosted for fart\u00f8yeier \u00e5 f\u00e5 tildelt ervervstillatelse. En ervervstillatelse gir bare rett til \u00e5 ut\u00f8ve fiske eller fangst i samsvar med de bestemmelser som til enhver tid er fastsatt i eller i medhold av havressurslova. Ved skifte av fart\u00f8y m\u00e5 det s\u00f8kes om ervervstillatelse for \u00e5 overf\u00f8re fiskeritillatelsene til det nye fart\u00f8yet. Dette innvilges normalt dersom kravene i deltakerloven oppfylles. Ved overdragelse av aksje eller part i selskap/sammenslutning som direkte eller indirekte eier i fart\u00f8yet m\u00e5 departementet p\u00e5 forh\u00e5nd har gitt tillatelse til endring i eiersammensetningen. En ervervstillatelse faller bort n\u00e5r eieren taper eiendomsretten til fart\u00f8yet, herunder ved tvangssalg, kondemnering og forlis. En ervervstillatelse skal, og kan, tilbakekalles dersom fart\u00f8yeieren ikke oppfyller vilk\u00e5r etter deltakerloven. I mindre alvorlige tilfeller kan departementet bestemme at en ervervstillatelse skal tilbakekalles for et bestemt tidsrom. Spesiell tillatelse etter deltakerloven \u00a7\u00a7 12 flg I de fleste \u00f8konomiske viktige fiskeriene er det i tillegg krav om enten spesiell tillatelse (konsesjon) eller \u00e5rlig deltaker- adgang for \u00e5 delta i lukket gruppe. I det alt vesentlige har havfiskefl\u00e5ten konsesjonsordninger, mens kystfl\u00e5ten er regulert med \u00e5rlige adgangsbegrensninger. Konsernets fart\u00f8y har spesiell tillatelse (konsesjon) innenfor pelagisk fiskeri og hvitfisk. Fiskeritillatelser innenfor pelagisk fiskeri og hvitfisk Det er ingen forh\u00e5ndsfastsatt tidsbegrensning angitt i konsernet sine vilk\u00e5r for fiskeritillatelser som gjelder grunnkvote innenfor pelagisk fiskeri og hvitfisk, og de anses derfor som tidsube- stemte rettigheter etter dagens regelverk. Ettersom fiskerirettigheter ikke er knyttet til en tidsbegrenset periode er det f\u00f8lgelig heller ikke behov for \u00e5 s\u00f8ke om fornyelse av disse. Fiskerirettighetene anses gyldige etter deltakerloven med tilh\u00f8rende forskrifter med mindre disse bortfaller eller trekkes tilbake etter reglene i deltakerloven. Konsernet innehar ogs\u00e5 fiskerirettigheter innenfor pelagisk fiskeri og hvitfisk som er tidsbegrenset, s\u00e5kalte strukturkvoter. Disse avskrives over levetiden til de enkelte strukturkvoter. Konsesjonene innenfor pelagisk fiskeri og hvitfisk best\u00e5r av grunnkvoter uten tidsbegrensing og strukturkvoter med tidsbegrensning p\u00e5 hhv. 20 og 25 \u00e5r. Strukturkvotene har bestemt utnyttbar levetid og blir avskrevet over lengden p\u00e5 strukturperioden. Grunnkvotene har ubestemt utnyttbar levetid og blir ikke avskrevet, men \u00e5rlig testet for verdifall. Konsesjonene oppfyller definisjonen av immaterielle eiendeler i henhold til IAS 38 fordi de er juridiske rettigheter og er identifiserbar, og gir \u00f8konomiske fordeler som er kontrollerbare for selskapet. Behandlingen av kvotemeldingen (Meld. St. 32 (2018\u20132019)) i mai 2020, ga ikke den n\u00f8dvendige avklaring av sentrale rammevilk\u00e5r for fl\u00e5ten. Dette gjaldt blant annet Stortingets beslutning vedr\u00f8rende hvordan strukturgevinsten skal fordeles n\u00e5r tidsbegrensningen i strukturkvote- ordningen p\u00e5 20/25 \u00e5r utl\u00f8per. I Stortingets vedtak fra behandlingen av kvotemeldingen ble regjeringen ogs\u00e5 bedt om \u00e5 foreta en konsekvensutredning av forhold som ikke var tilstrekkelig utredet i meldingen. P\u00e5 bakgrunn av dette er det sendt ut p\u00e5 h\u00f8ring sentrale temaer som skal danne grunnlaget for en ny kvote- melding 2.0 som regjeringen har varslet at den vil legge frem for Stortinget, herunder forslag om fordeling av strukturgevinst fra utl\u00f8pet av tidsbegrensning i struktur- kvoteordningen. H\u00f8ringsfristen er utl\u00f8pt men saken er fortsatt under behandling. N\u00e6rmere informasjon om konsesjoner/ fiskerettigheter er gitt i note 10. Ved \u00abLov om endringer i deltakerloven og havressursloven (endringer i kvotesystemet)\u00bb, LOV-2021-03-05-7, er det vedtatt en rekke endringer i deltakerloven og havressursloven, men de sentrale endringene er ikke tr\u00e5dt i kraft. Redegj\u00f8relsen foran baserer seg p\u00e5 gjeldende rett og tar derfor ikke h\u00f8yde for endringer som vil v\u00e6re en f\u00f8lge av at endringsloven helt eller delvis trer i kraft. Konsesjonsregimet for fiskerettigheter i Peru Fangstkvoter tildeles av Produksjons- departementet (Ministerio de la Producci\u00f3n) for fangst av hydrobiologiske ressurser, og er underlagt fiskeforskriftene som fastsettes av Generell fiskerilov (Decreto Ley N\u00b0 25977) og denne lovens forskrifter (Decreto Supremo N\u00b0 012- 2001-PE). En fiskeritillatelse utl\u00f8per kun dersom den juridiske eier unnlater \u00e5 overholde kravene som er fastsatt i den ovennevnte Artikkel 33 i forskriften til den generelle loven om fiskerier (ikke overskride godkjent lastekapasitet for fart\u00f8yets virksomhet, og ha betalt for tilsvarende tillatelser), ellers forblir fiskeritillatelsen gjeldende p\u00e5 ubestemt tid. Fiskeritillatelsenes ubegrensede varighet er avhengig av at ingen strenge straffesanksjoner er avsagt (maksimalt er fire tillatt over en periode p\u00e5 ett \u00e5r). Konsesjonsregimet for fiskerettigheter i Chile Fiske- og havbruksaktivitet er regulert i \u00abgenerell lov om fiske og havbruk nr. 18.892 av 1989\u00bb (\u00abLey General de Pesca y Acuicultura\u00bb eller \u00abLGPA\u00bb), som flere ganger har v\u00e6rt gjenstand for endringer, sist ved lov nr. 20.657 av 09.02.2013 Inntil 2013-endringene til fiskeriloven ble innf\u00f8rt, var fisketillatelsene knyttet til bestemte fiskefart\u00f8y og kunne ikke fordeles eller overf\u00f8res uavhengig av fart\u00f8ystilknytningen. Denne typen fisketillatelser (\u00abPermiso de Pesca\u00bb) eksisterer enda for arter som ikke er omfattet av ordningen med overf\u00f8rbare fisketillatelser (\u00abLicencia Transable de Pesca\u00bb eller \u00abLTP\u00bb), som for eksempel kjempeblekksprut og makrell, samt for eiere av sm\u00e5skalafart\u00f8y. Fiskeriloven av 2013 gir eiere av industrielle fart\u00f8y fisketillatelser av typen \u00abLTP-A\u00bb, som automatisk fornyes hvert 20. \u00e5r, forutsatt at eieren har utvist god adferd n\u00e5r det gjelder milj\u00f8- og arbeidsreguleringer. Disse LTP-tillatelsene er inndelt etter fiskearter og makroregioner (gruppert etter landets geografisk-administrative regioninndeling). Fiskeriloven av 2013 fastsl\u00e5r ogs\u00e5 at 15% av LTP-tillatelsene vil bli auksjonert bort n\u00e5r fiskerin\u00e6ringen n\u00e5r 90% av det maksimale b\u00e6rekraftige utbyttet (\u00abMSY\u00bb, eller \u00abRMS\u00bb p\u00e5 spansk), eller 3 \u00e5r etter at loven tr\u00e5dte i kraft, ved \u00e5rlige 5%-tildelinger. For hestmakrell var dette gjort i 2017. De nye kvotene vil bli trukket fra LTP-A-tillatelsen, og nye \u00abLTP-B\u00bb-tillatelser med en gyldighet p\u00e5 20 \u00e5r vil bli opprettet for hver bortauksjonerte andel. Etter dette vil det v\u00e6re p\u00e5krevd med en ny auksjonsrunde. LTP-tillatelsene er overf\u00f8rbare og kan overf\u00f8res permanent eller midlertidig, og kan ogs\u00e5 brukes som garantier overfor finansielle institusjoner, noe som ikke var mulig med den tidligere lovgivningen. Fisketillatelser for arter som ikke er omfattet av LTP-ordningen og fortsatt tilknyttet et fysisk fiskefart\u00f8y, regnes for permanente. LTP-A-fisketillatelsene tildeles for en periode p\u00e5 20 \u00e5r med automatisk fornying for samme tidsperiode, forutsatt at rettighetshaver har overholdt arbeids- og milj\u00f8lovgivning, og tillatelser som faller inn under LTP-A- ordningen, anses derfor for \u00e5 v\u00e6re permanente. En LTP-B-tillatelse er en 20-\u00e5rig ikke-fornybar fisketillatelse. Overtredelse kan medf\u00f8re tap eller reduksjon (delvis tap) av rettigheter dersom et foretak: \u2022 overfisker med over 10% av kvoten 2 \u00e5r p\u00e5 rad; \u2022 ikke driver fiskeaktivitet p\u00e5 2 \u00e5r, eller 12 sammenhengende m\u00e5neder, med mindre dette skyldes et tilfelle av force majeure, hvilket i s\u00e5 fall m\u00e5 godkjennes av Statssekret\u00e6ren for fiskerin\u00e6ringen; \u2022 foretar ilandf\u00f8ring i l\u00f8pet av en 5-\u00e5rsperiode som for de 3 beste \u00e5rene utgj\u00f8r under 70% av industrigjennom- snittet. Dette vil i s\u00e5 tilfelle resultere i et delvis tap av rettigheter med en kvotereduksjon tilsvarende forskjellen mellom gjennomsnittet og foretakets faktiske ilandf\u00f8ring; \u2022 gjentatte ganger unnlater \u00e5 melde inn statistisk informasjon som foretaket er p\u00e5krevd \u00e5 melde inn ved lov; \u2022 unnlater \u00e5 betale fiskerelaterte eller spesifikke fiskeskatter. Det innvilges en 30 dagers henstandsperiode etter forfall; \u2022 id\u00f8mmes straff av en domstol for spill av kjemikalier eller andre farlige stoffer til vann; \u2022 gjentatte ganger id\u00f8mmes straff for ulovlige eller uautoriserte modifikasjoner eller endringer p\u00e5 fiskefart\u00f8y; \u2022 tre eller flere ganger i l\u00f8pet av en 2-\u00e5rsperiode id\u00f8mmes straff for brudd p\u00e5 fagforeningslovgivning som gjelder arbeidere om bord p\u00e5 fart\u00f8y. Dette vil resultere i et delvis tap av rettigheter tilsvarende 10% av kvoten for hovedarten fart\u00f8yet drev fiske p\u00e5 tidspunktet da bruddet ble beg\u00e5tt. Et endringsforslag vedr\u00f8rende fiskeri- loven fra 2013 er kunngjort av regjeringen. Dette skal sendes til Kongressen i l\u00f8pet av 2023. Ingen detaljer er offentliggjort enn\u00e5. VAREMERKER Varemerker som er ervervet separat eller som et ledd i en foretaksintegrasjon aktiveres som et varemerke dersom det oppfyller definisjonen som en immateriell eiendel og regnskapsf\u00f8ringskriteriene er oppfylt. Varemerker ervervet som en del av en foretaksintegrasjon verdsettes til virkelig verdi basert p\u00e5 en vurdering foretatt av eksterne vurderingseksperter. Varemerker som vurderes \u00e5 ha ubegrenset \u00f8konomisk levetid avskrives ikke, men testes minst \u00e5rlig for verdifall dersom hendelser eller endringer i omstendig- hetene tilsier at bokf\u00f8rte bel\u00f8p kan v\u00e6re redusert. ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DescriptionOfAccountingPolicyForIntangibleAssetsOtherThanGoodwillExplanatory",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f13971": {
"value": "VARIGE DRIFTSMIDLER OG BRUKSRETTEIENDELER Varige driftsmidler har frem til 01.01.2019 best\u00e5tt av b\u00e5de egne driftsmidler og finansielt leasede driftsmidler. I den nye regnskapsstandarden om leieavtaler, IFRS 16, som ble implementert 01.01.2019, er skillet mellom operasjonelle og finansielle leieavtaler opph\u00f8rt for leietaker. Alle leieavtaler skal etter den nye standarden balansef\u00f8res. Leide driftsmidler er i den nye standarden benevnt som bruksretteiendeler. Konsernet har valgt \u00e5 vise bruksretteiendeler p\u00e5 en separat regnskapslinje i balansen. I den forbindelse ble alle tidligere balansef\u00f8rte leieavtaler (finansiell lease) overf\u00f8rt fra balanselinjene \u00abSkip\u00bb og \u00abTomter, bygninger og andre driftsmidler\u00bb til den nye regnskapslinjen \u00abBruksretteiendeler\u00bb. I tillegg ble de operasjonelle leieavtalene, tidligere kun opplyst om i note, balansef\u00f8rt. Varige driftsmidler Varige driftsmidler er i regnskapet oppf\u00f8rt til anskaffelseskost etter fradrag for akkumulerte avskrivninger og eventuelle tap ved verdifall. Det samme gjelder bruksretteiendeler. Anskaffelseskost kan ogs\u00e5 omfatte gevinster eller tap overf\u00f8rt fra egenkapital, som skyldes sikring av kontantstr\u00f8m i utenlandsk valuta ved kj\u00f8p av varige driftsmidler. P\u00e5f\u00f8lgende utgifter legges til driftsmidlenes balansef\u00f8rte verdi eller balansef\u00f8res separat, n\u00e5r det er sannsynlig at fremtidige \u00f8konomiske fordeler tilknyttet p\u00e5kostningen vil tilflyte konsernet, og utgiften kan m\u00e5les p\u00e5litelig. \u00d8vrige reparasjons- og vedlikeholdskostnader f\u00f8res over resultatet i den perioden utgiftene p\u00e5dras. Avskrivningene knyttet til varige drifts- midler er fordelt line\u00e6rt over forventet utnyttbar levetid (avskrivningstid). Vesentlige deler av driftsmidler som har ulik avskrivningstid, dekomponeres og avskrives for seg. Avskrivningene knyttet til bruksretteiendeler er fordelt line\u00e6rt over leieperioden. I leieperioden er eventuelle opsjoner p\u00e5 forlengelse inkludert dersom det er sannsynlig at opsjonen vil bli benyttet. Tomter avskrives ikke. Bygninger best\u00e5r hovedsakelig av fabrikker og kontorer. Den forventede gjennomsnittlige utnyttbare levetiden for varige driftsmidler, hensyntatt dekomponering, er estimert til: Driftsmidlenes utnyttbare levetid, restverdi og avskrivningsmetoder, vurderes p\u00e5 hver balansedag og endres hvis n\u00f8dvendig. N\u00e5r balansef\u00f8rt verdi p\u00e5 et driftsmiddel er h\u00f8yere enn estimert gjenvinnbart Beskrivelse Sektor Avskrivningsperiode Transportmidler Villfangst og havbruk 3-10 \u00e5r Inventar og annet utstyr Villfangst og havbruk 3-25 \u00e5r Bygninger Villfangst og havbruk 12-50 \u00e5r Fiskeb\u00e5ter og utstyr knyttet til \ufb01skeb\u00e5tene Villfangst 8-30 \u00e5r Maskiner og utstyr knyttet til \ufb01skemelfabrikker Villfangst 10-50 \u00e5r Maskiner og utstyr knyttet til konsumfabrikker Villfangst 7-30 \u00e5r Annet produksjonsutstyr Villfangst 3-30 \u00e5r F\u00f4rings\ufb02\u00e5ter knyttet til oppdrettsproduksjon Havbruk 10-15 \u00e5r B\u00e5ter i oppdrettsproduksjon Havbruk 10-15 \u00e5r Tekn. installasjoner (komponenter) p\u00e5 f\u00f4rings\ufb02\u00e5ter/b\u00e5ter Havbruk 5-10 \u00e5r Annet produksjonsutstyr i sj\u00f8 - oppdrett Havbruk 5-15 \u00e5r Produksjonsutstyr (p\u00e5 land) - oppdrett Havbruk 5-15 \u00e5r Komponenter knyttet til produksjonsutstyr p\u00e5 land Havbruk 10 \u00e5r bel\u00f8p, skrives verdien ned til gjenvinnbart bel\u00f8p. Gevinst og tap ved avgang utgj\u00f8r forskjellen mellom salgspris og balansef\u00f8rt verdi. Disse vises i resultatet som andre gevinster og tap. Bruksretteiendeler Konsernet leier br\u00f8nnb\u00e5ter p\u00e5 time charter- kontrakter hvor det kontraktsfestede leiebel\u00f8pet best\u00e5r b\u00e5de av leie av br\u00f8nnb\u00e5t, leie av mannskap og andre driftskostnader. Det er kun den andelen av leiebel\u00f8pet som gjelder leie av br\u00f8nn- b\u00e5t som balansef\u00f8res som leieforpliktelse og tilh\u00f8rende bruksretteiendel. Leiebel\u00f8pet som gjelder leie av mannskap og andre driftskostnader kostnadsf\u00f8res direkte i resultatregnskapet. Det kontraktsfestede leiebel\u00f8pet fordeles p\u00e5 de ulike komponentene basert p\u00e5 den relative \u00abstand-alone\u00bb prisen. Konsernet har valgt \u00e5 bruke innregnings- unntakene for kortsiktige leieavtaler og leieavtaler der den underliggende eiendelen har lav verdi. Leieavtaler som har en leieperiode p\u00e5 tolv m\u00e5neder eller mindre er ikke balansef\u00f8rt, men kostnads- f\u00f8rt direkte i resultatregnskapet. Det samme gjelder for leieavtaler der underliggende eiendel har lavere verdi enn NOK 50 000. Betalt leiekostnad p\u00e5 ikke balansef\u00f8rte leieavtaler er vist i note 23. Konsernet skiller mellom leieavtaler med kredittinstitusjoner og leieavtaler med andre. Skillet er vist i note om leieavtaler. Erverv av bruksretteiendeler gjennom leieavtaler (leasingavtaler) med kreditt- institusjoner ansees som investeringer, mens erverv av bruksretteiendeler gjennom leieavtaler med andre (tradisjonell leie) anses ikke som investeringer. Dette skillet gjelder tilsvarende p\u00e5 gjeldssiden, og i definisjonen av netto renteb\u00e6rende gjeld. Se note 23 for n\u00e6rmere beskrivelse. VERDIFALL P\u00c5 IKKE-FINANSIELLE EIENDELER Eiendeler med ubestemt utnyttbar levetid avskrives ikke og vurderes \u00e5rlig for verdifall. Eiendeler som avskrives vurderes for verdifall n\u00e5r det foreligger indikatorer p\u00e5 at fremtidig inntjening ikke kan forsvare eiendelens balansef\u00f8rte verdi. En nedskrivning resultatf\u00f8res med forskjellen mellom balansef\u00f8rt verdi og gjenvinnbart bel\u00f8p. Gjenvinnbart bel\u00f8p er det h\u00f8yeste av virkelig verdi med fradrag av salgskostnader og bruksverdi. Ved vurdering av verdifall, grupperes anleggsmidlene p\u00e5 det laveste niv\u00e5et der det er mulig \u00e5 skille ut uavhengige kontantstr\u00f8mmer (kontantstr\u00f8m- genererende enheter). Ved hver rapporteringsdato vurderes mulighetene for reversering av tidligere ned- skrivninger p\u00e5 ikke-finansielle eiendeler (unntatt goodwill). ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DescriptionOfAccountingPolicyForLeasesExplanatory",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f13972": {
"value": "VARIGE DRIFTSMIDLER OG BRUKSRETTEIENDELER Varige driftsmidler har frem til 01.01.2019 best\u00e5tt av b\u00e5de egne driftsmidler og finansielt leasede driftsmidler. I den nye regnskapsstandarden om leieavtaler, IFRS 16, som ble implementert 01.01.2019, er skillet mellom operasjonelle og finansielle leieavtaler opph\u00f8rt for leietaker. Alle leieavtaler skal etter den nye standarden balansef\u00f8res. Leide driftsmidler er i den nye standarden benevnt som bruksretteiendeler. Konsernet har valgt \u00e5 vise bruksretteiendeler p\u00e5 en separat regnskapslinje i balansen. I den forbindelse ble alle tidligere balansef\u00f8rte leieavtaler (finansiell lease) overf\u00f8rt fra balanselinjene \u00abSkip\u00bb og \u00abTomter, bygninger og andre driftsmidler\u00bb til den nye regnskapslinjen \u00abBruksretteiendeler\u00bb. I tillegg ble de operasjonelle leieavtalene, tidligere kun opplyst om i note, balansef\u00f8rt. Varige driftsmidler Varige driftsmidler er i regnskapet oppf\u00f8rt til anskaffelseskost etter fradrag for akkumulerte avskrivninger og eventuelle tap ved verdifall. Det samme gjelder bruksretteiendeler. Anskaffelseskost kan ogs\u00e5 omfatte gevinster eller tap overf\u00f8rt fra egenkapital, som skyldes sikring av kontantstr\u00f8m i utenlandsk valuta ved kj\u00f8p av varige driftsmidler. P\u00e5f\u00f8lgende utgifter legges til driftsmidlenes balansef\u00f8rte verdi eller balansef\u00f8res separat, n\u00e5r det er sannsynlig at fremtidige \u00f8konomiske fordeler tilknyttet p\u00e5kostningen vil tilflyte konsernet, og utgiften kan m\u00e5les p\u00e5litelig. \u00d8vrige reparasjons- og vedlikeholdskostnader f\u00f8res over resultatet i den perioden utgiftene p\u00e5dras. Avskrivningene knyttet til varige drifts- midler er fordelt line\u00e6rt over forventet utnyttbar levetid (avskrivningstid). Vesentlige deler av driftsmidler som har ulik avskrivningstid, dekomponeres og avskrives for seg. Avskrivningene knyttet til bruksretteiendeler er fordelt line\u00e6rt over leieperioden. I leieperioden er eventuelle opsjoner p\u00e5 forlengelse inkludert dersom det er sannsynlig at opsjonen vil bli benyttet. Tomter avskrives ikke. Bygninger best\u00e5r hovedsakelig av fabrikker og kontorer. Den forventede gjennomsnittlige utnyttbare levetiden for varige driftsmidler, hensyntatt dekomponering, er estimert til: Driftsmidlenes utnyttbare levetid, restverdi og avskrivningsmetoder, vurderes p\u00e5 hver balansedag og endres hvis n\u00f8dvendig. N\u00e5r balansef\u00f8rt verdi p\u00e5 et driftsmiddel er h\u00f8yere enn estimert gjenvinnbart bel\u00f8p, skrives verdien ned til gjenvinnbart bel\u00f8p. Gevinst og tap ved avgang utgj\u00f8r forskjellen mellom salgspris og balansef\u00f8rt verdi. Disse vises i resultatet som andre gevinster og tap. Driftsmidlenes utnyttbare levetid, samt restverdi, vurderes p\u00e5 hver balansedag og endres hvis n\u00f8dvendig. N\u00e5r balansef\u00f8rt verdi p\u00e5 et driftsmiddel er h\u00f8yere enn estimert gjenvinnbart bel\u00f8p, skrives verdien ned til gjenvinnbart bel\u00f8p. Gevinst og tap ved avgang resultatf\u00f8res, under andre (tap)/gevinster, netto og utgj\u00f8r forskjellen mellom salg",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DescriptionOfAccountingPolicyForPropertyPlantAndEquipmentExplanatory",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f14018": {
"value": "Avskrivningene knyttet til varige drifts- midler er fordelt line\u00e6rt over forventet utnyttbar levetid (avskrivningstid). Vesentlige deler av driftsmidler som har ulik avskrivningstid, dekomponeres og avskrives for seg. Avskrivningene knyttet til bruksretteiendeler er fordelt line\u00e6rt over leieperioden. I leieperioden er eventuelle opsjoner p\u00e5 forlengelse inkludert dersom det er sannsynlig at opsjonen vil bli benyttet. Tomter avskrives ikke. Bygninger best\u00e5r hovedsakelig av fabrikker og kontorer. Den forventede gjennomsnittlige utnyttbare levetiden for varige driftsmidler, hensyntatt dekomponering, er estimert til: Driftsmidlenes utnyttbare levetid, restverdi og avskrivningsmetoder, vurderes p\u00e5 hver balansedag og endres hvis n\u00f8dvendig. N\u00e5r balansef\u00f8rt verdi p\u00e5 et driftsmiddel er h\u00f8yere enn estimert gjenvinnbart bel\u00f8p, skrives verdien ned til gjenvinnbart bel\u00f8p. Gevinst og tap ved avgang utgj\u00f8r forskjellen mellom salgspris og balansef\u00f8rt verdi. Disse vises i resultatet som andre gevinster og tap. Bruksretteiendeler Konsernet leier br\u00f8nnb\u00e5ter p\u00e5 time charter- kontrakter hvor det kontraktsfestede leiebel\u00f8pet best\u00e5r b\u00e5de av leie av br\u00f8nnb\u00e5t, leie av mannskap og andre driftskostnader. Det er kun den andelen av leiebel\u00f8pet som gjelder leie av br\u00f8nn- b\u00e5t som balansef\u00f8res som leieforpliktelse og tilh\u00f8rende bruksretteiendel. Leiebel\u00f8pet som gjelder leie av mannskap og andre driftskostnader kostnadsf\u00f8res direkte i resultatregnskapet. Det kontraktsfestede leiebel\u00f8pet fordeles p\u00e5 de ulike komponentene basert p\u00e5 den relative \u00abstand-alone\u00bb prisen. Konsernet har valgt \u00e5 bruke innregnings- unntakene for kortsiktige leieavtaler og leieavtaler der den underliggende eiendelen har lav verdi. Leieavtaler som har en leieperiode p\u00e5 tolv m\u00e5neder eller mindre er ikke balansef\u00f8rt, men kostnads- f\u00f8rt direkte i resultatregnskapet. Det samme gjelder for leieavtaler der underliggende eiendel har lavere verdi enn NOK 50 000. Betalt leiekostnad p\u00e5 ikke balansef\u00f8rte leieavtaler er vist i note 23. Konsernet skiller mellom leieavtaler med kredittinstitusjoner og leieavtaler med andre. Skillet er vist i note om leieavtaler. Erverv av bruksretteiendeler gjennom leieavtaler (leasingavtaler) med kreditt- institusjoner ansees som investeringer, mens erverv av bruksretteiendeler gjennom leieavtaler med andre (tradisjonell leie) anses ikke som investeringer. Dette skillet gjelder tilsvarende p\u00e5 gjeldssiden, og i definisjonen av netto renteb\u00e6rende gjeld. Se note 23 for n\u00e6rmere beskrivelse. Driftsmidlenes utnyttbare levetid, samt restverdi, vurderes p\u00e5 hver balansedag og endres hvis n\u00f8dvendig. N\u00e5r balansef\u00f8rt verdi p\u00e5 et driftsmiddel er h\u00f8yere enn estimert gjenvinnbart bel\u00f8p, skrives verdien ned til gjenvinnbart bel\u00f8p. Gevinst og tap ved avgang resultatf\u00f8res, under andre (tap)/gevinster, netto og utgj\u00f8r forskjellen mellom salg",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DescriptionOfAccountingPolicyForDepreciationExpenseExplanatory",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f14139": {
"value": "VERDIFALL P\u00c5 IKKE-FINANSIELLE EIENDELER Eiendeler med ubestemt utnyttbar levetid avskrives ikke og vurderes \u00e5rlig for verdifall. Eiendeler som avskrives vurderes for verdifall n\u00e5r det foreligger indikatorer p\u00e5 at fremtidig inntjening ikke kan forsvare eiendelens balansef\u00f8rte verdi. En nedskrivning resultatf\u00f8res med forskjellen mellom balansef\u00f8rt verdi og gjenvinnbart bel\u00f8p. Gjenvinnbart bel\u00f8p er det h\u00f8yeste av virkelig verdi med fradrag av salgskostnader og bruksverdi. Ved vurdering av verdifall, grupperes anleggsmidlene p\u00e5 det laveste niv\u00e5et der det er mulig \u00e5 skille ut uavhengige kontantstr\u00f8mmer (kontantstr\u00f8m- genererende enheter). Ved hver rapporteringsdato vurderes mulighetene for reversering av tidligere ned- skrivninger p\u00e5 ikke-finansielle eiendeler (unntatt goodwill). FINANSIELLE EIENDELER Klassifisering Konsernet klassifiserer finansielle eiendeler i f\u00f8lgende kategorier: Til virkelig verdi over resultatet, l\u00e5n og fordringer og eiendeler tilgjengelige for salg. Klassifiseringen avhenger av hensikten med eiendelen. Ledelsen klassifiserer finansielle eiendeler ved anskaffelse. ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DescriptionOfAccountingPolicyForImpairmentOfNonfinancialAssetsExplanatory",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f14162": {
"value": "FINANSIELLE EIENDELER Klassifisering Konsernet klassifiserer finansielle eiendeler i f\u00f8lgende kategorier: Til virkelig verdi over resultatet, l\u00e5n og fordringer og eiendeler tilgjengelige for salg. Klassifiseringen avhenger av hensikten med eiendelen. Ledelsen klassifiserer finansielle eiendeler ved anskaffelse. (a) Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet er finansielle eiendeler holdt for handelsform\u00e5l. En finansiell eiendel klassifiseres i denne kategorien dersom den prim\u00e6rt er anskaffet med henblikk p\u00e5 \u00e5 gi fortjeneste fra kortsiktige prissvingninger. Derivater klassifiseres som holdt for handelsform\u00e5l, med mindre de er en del av en sikring (se \u00abDerivater og sikring\u00bb under). Eiendeler i denne kategorien er klassifisert som oml\u00f8psmidler dersom de skal omsettes innen 12 m\u00e5neder, hvis ikke er de klassifisert som anleggsmidler. (b) Utl\u00e5n og fordringer Utl\u00e5n og fordringer er finansielle eiendeler som ikke er derivater og som har faste eller bestemte betalinger, og som ikke omsettes i et aktivt marked. De klassifiseres som oml\u00f8psmidler, med mindre de forfaller mer enn 12 m\u00e5neder etter balansedagen. Utl\u00e5n og fordringer best\u00e5r av kundefordringer og andre fordringer, samt kontanter og kontantekvivalenter i balansen (note 9). (c) Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg er finansielle eiendeler som ikke er derivater og som man velger \u00e5 plassere i denne kategorien eller som ikke tilh\u00f8rer noen annen kategori. De klassifiseres som anleggsmidler s\u00e5 sant ikke investeringen forfaller eller ledelsen ikke har til hensikt \u00e5 selge investeringen innen 12 m\u00e5neder fra balansedagen. Innregning og m\u00e5ling Vanlige kj\u00f8p og salg av investeringer innregnes p\u00e5 avtaletidspunktet, som er den dagen konsernet forplikter seg til \u00e5 kj\u00f8pe eller selge eiendelen. Alle finansielle eiendeler som ikke f\u00f8res til virkelig verdi over resultatet, balansef\u00f8res f\u00f8rste gang til virkelig verdi med tillegg av transaksjons- utgifter. Finansielle eiendeler som f\u00f8res til virkelig verdi over resultatet regnskapsf\u00f8res ved anskaffelsen til virkelig verdi og transaksjonskostnader resultatf\u00f8res. Finansielle eiendeler fraregnes balansen n\u00e5r rettighetene til \u00e5 motta kontant- str\u00f8mmer fra investeringen opph\u00f8rer eller n\u00e5r disse rettighetene er blitt overf\u00f8rt og konsernet har overf\u00f8rt det aller vesentligste av risiko- og gevinstpotensialet. Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg og finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet m\u00e5les i etterf\u00f8lgende perioder til virkelig verdi. Endringer i virkelig verdi p\u00e5 pengepost- verdipapirer i utenlandsk valuta som er klassifisert som tilgjengelig for salg splittes i omregningsdifferanse, eventuelle endringer i amortisert kost p\u00e5 verdipapirene og annen endring i regnskapsf\u00f8rt verdi av verdipapirene. Omregningsdifferanser knyttet til pengepostverdipapirer resultatf\u00f8res, mens endringer i andre verdipapirer f\u00f8res direkte i egenkapitalen. Annen endring i regnskapsf\u00f8rt verdi av peng- epostverdipapirer og verdiendringer p\u00e5 egenkapitalinstrumenter klassifisert som tilgjengelig for salg f\u00f8res som utvidet resultat. N\u00e5r verdipapirer klassifisert som tilgjengelig for salg selges eller nedskrives, f\u00f8res samlet verdiregulering som er f\u00f8rt i egenkapitalen over resultatet som gevinst eller tap fra investeringer i verdipapirer. Effektiv rente p\u00e5 renteb\u00e6rende instrumenter kalkulert ved effektiv rente-metoden resultatf\u00f8res under finansinntekter. Utbytte p\u00e5 aksjer klassifisert som tilgjengelig for salg f\u00f8res over resultatet, under andre inntekter, n\u00e5r konsernets rett til utbyttet er fastsl\u00e5tt. Finansielle eiendeler og forpliktelser presenteres netto i balansen n\u00e5r det foreligger en motregningsrett som kan h\u00e5ndheves juridisk og en har til hensikt \u00e5 gj\u00f8re opp netto eller realisere eiendelen og gj\u00f8re opp forpliktelsen samtidig. Retten til motregning kan ikke v\u00e6re betinget av en framtidig hendelse, og m\u00e5 v\u00e6re juridisk h\u00e5ndhevbar i alle situasjoner (ordin\u00e6r drift, mislighold, insolvens eller konkurs) som selskapet eller motparten kan komme i. Virkelig verdi av b\u00f8rsnoterte investeringer er basert p\u00e5 gjeldende kj\u00f8pskurs. Hvis markedet for verdipapiret ikke er aktivt (eller hvis det gjelder et verdipapir som ikke er b\u00f8rsnotert), bruker konsernet verdsettelsesteknikker for \u00e5 fastsette den virkelige verdien. Disse omfatter nylig gjennomf\u00f8rte transaksjoner til markedsvilk\u00e5r, henvisning til andre instrumenter som i vesentlig grad er like, bruk av diskontert kontantstr\u00f8msanalyse og opsjonsmodeller. Teknikkene vektlegger markedsinformasjon i st\u00f8rst mulig grad og i minst mulig grad selskapsspesifikk informasjon. P\u00e5 hver balansedag vurderer konsernet om det finnes objektive indikatorer som tyder p\u00e5 verdiforringelse av enkelte eiendeler eller grupper av finansielle eiendeler. Dersom det foreligger indikasjoner p\u00e5 verdifall for et gjeldsinstrument, og verdireduksjoner tidligere har v\u00e6rt f\u00f8rt over utvidet resultat, skal bel\u00f8p som tidligere er innregnet i utvidet resultat omklassifiseres og f\u00f8res over resultatregnskapet som nedskrivning. Bel\u00f8pet m\u00e5les som differansen mellom anskaffelseskost og dagens virkelige verdi, med fradrag for nedskrivninger som tidligere er resultatf\u00f8rt. Dersom den virkelige verdien av et gjeldsinstrument klassifisert som tilgjengelig for salg i en etterf\u00f8lgende periode \u00f8ker, og \u00f8kningen objektivt kan knyttes til en hendelse som skjedde etter at nedskrivningen ble resultatf\u00f8rt, skal verdifallet reverseres i resultatregnskapet. For egenkapitalinstrumenter er en vesentlig eller langvarig reduksjon i virkelig verdi p\u00e5 instrumentet under anskaffelseskost, ogs\u00e5 en indikasjon p\u00e5 at eiendelen er utsatt for verdifall. Dersom det foreligger indikasjoner p\u00e5 verdifall, og verdireduksjoner tidligere har v\u00e6rt f\u00f8rt over utvidet resultat, skal det akkumulerte tapet som er innregnet i utvidet resultat omklassifiseres og nedskrivningen resultatf\u00f8res. Bel\u00f8pet m\u00e5les som differansen mellom anskaffelseskost og dagens virkelige verdi, med fradrag for verdifall som tidligere er nedskrevet over resultatet. Slike nedskrivninger skal ikke reverseres over resultatregnskapet. VARELAGER Varer vurderes til det laveste av anskaffelseskost og netto realisasjons- verdi. Anskaffelseskost beregnes ved bruk av f\u00f8rst-inn, f\u00f8rst-ut metoden (FIFO). For ferdig tilvirkede varer og varer under tilvirkning best\u00e5r anskaffelseskost av utgifter til materialforbruk, direkte l\u00f8nnskostnader, andre direkte kostnader og indirekte produksjonskostnader (basert p\u00e5 normal kapasitet). L\u00e5nekostnader medregnes ikke. Netto realisasjonsverdi er estimert salgspris fratrukket kostnader for ferdigstillelse og salg. KUNDEFORDRINGER Kundefordringer m\u00e5les til virkelig verdi p\u00e5 transaksjonstidspunktet, som i de fleste tilfeller vil v\u00e6re sammenfallende med p\u00e5lydende p\u00e5 fordringen. Ved senere m\u00e5ling vurderes kundefordringer til p\u00e5lydende, fratrukket avsetninger for tap. Avsetning for tap regnskapsf\u00f8res n\u00e5r det foreligger objektive indikatorer for at konsernet ikke vil motta oppgj\u00f8r i samsvar med opprinnelige betingelser. Vesentlige \u00f8konomiske problemer hos kunden, sannsynlighet for at kunden g\u00e5r konkurs eller gjennomg\u00e5r \u00f8konomisk restrukturering og utsettelser og mangler ved betaling ansees som indikatorer p\u00e5 at kundefordringer m\u00e5 helt eller delvis nedskrives. Bokf\u00f8rt verdi av kundefordringene reduseres ved bruk av en avsetningskonto, endringer i avsetningen resultatf\u00f8res som andre driftskostnader. N\u00e5r en kundefordring er tapt, blir den f\u00f8rt mot avsetningskonto for tap p\u00e5 fordringer. Eventuelle senere innbetalinger p\u00e5 tidligere tapsf\u00f8rte fordringer resultatf\u00f8res under andre driftskostnader. KONTANTER OG KONTANTEKVIVALENTER Kontanter og kontantekvivalenter best\u00e5r av kontanter, bankinnskudd, andre kortsiktige, lett omsettelige investeringer med maksimum tre m\u00e5neders opprinnelig l\u00f8petid og trekk p\u00e5 kassekreditt. I balansen er kassekreditt inkludert i l\u00e5n under kortsiktig gjeld. GJELD TIL KREDITTINSTITUSJONER OG \u00d8VRIGE L\u00c5N L\u00e5n regnskapsf\u00f8res til virkelig verdi n\u00e5r utbetaling av l\u00e5net finner sted, med fradrag for transaksjonskostnader. L\u00e5n klassifiseres som kortsiktig gjeld med mindre det foreligger en ubetinget rett til \u00e5 utsette betaling av gjelden i mer enn 12 m\u00e5neder fra balansedato. L\u00e5neutgifter som p\u00e5l\u00f8per under konstruksjon av driftsmidler balansef\u00f8res fram til eiendelen er klar til p\u00e5tenkt bruk. Andre l\u00e5neutgifter kostnadsf\u00f8res. DERIVATER OG SIKRING Derivater balansef\u00f8res til virkelig verdi p\u00e5 det tidspunkt derivatkontrakten inng\u00e5s, og deretter l\u00f8pende til virkelig verdi. Regnskapsf\u00f8ringen av tilh\u00f8rende gevinster og tap avhenger av hvorvidt derivatet er utpekt som et sikrings- instrument, og hvis dette er tilfelle, typen av sikring. Konsernet klassifiserer derivater som inng\u00e5r i en sikring av virkelig verdi av en balansef\u00f8rt eiendel, forpliktelse eller ikke regnskapsf\u00f8rt bindende tilsagn (virkelig verdisikring) som virkelig verdisikring, eller b) sikring av variabilitet i kontantstr\u00f8mmer knyttet til en s\u00e6rskilt risiko i en balansef\u00f8rt eiendel, forpliktelse eller sv\u00e6rt sannsynlig planlagt transaksjon (kontantstr\u00f8msikring). Ved inng\u00e5else av sikringsforholdet dokumenterer konsernet sammenhengen mellom sikringsinstrumentene og sikringsobjektene, i tillegg til form\u00e5let med risikostyringen og strategien bak de forskjellige sikringstransaksjonene. Konsernet dokumenterer ogs\u00e5 sin vurdering av hvorvidt derivatene som benyttes er sv\u00e6rt effektive i \u00e5 utligne endringene i virkelig verdi eller kontantstr\u00f8m knyttet til sikringsobjektene. Slike vurderinger dokumenteres b\u00e5de ved inng\u00e5else av sikringsforholdet og l\u00f8pende i sikringsperioden. Virkelig verdisikring av derivater er vist i note 12. Virkelig verdi av et sikrings- instrument blir klassifisert som anleggs- middel eller langsiktig forpliktelse, dersom sikringsinstrumentet har forfall om mer enn 12 m\u00e5neder, og som kortsiktig dersom forfall er om mindre enn 12 m\u00e5neder. (a) Verdisikring Endringer i virkelig verdi p\u00e5 derivater som \u00f8remerkes og kvalifiserer for sikring av virkelig verdi og som er effektive, resultatf\u00f8res sammen med endringen i virkelig verdi knyttet til den sikrede risikoen p\u00e5 den tilh\u00f8rende sikrede eiendel eller forpliktelse. Sikring av virkelig verdi benyttes kun til sikring av fastrentel\u00e5n. Gevinsten eller tapet knyttet til den effektive del av rentebytteavtaler som sikrer fastrentel\u00e5n resultatf\u00f8res som \u00abFinanskostnader\u00bb. Gevinst eller tap knyttet til den ineffektive del resultatf\u00f8res som \u00abNetto andre (tap) gevinster\u00bb. Endringer i virkelig verdi p\u00e5 det sikrede fastrentel\u00e5net som kan henf\u00f8res til sikret renterisiko resultatf\u00f8res som \u00abFinanskostnader\u00bb. Dersom sikringen ikke lenger oppfyller kriteriene for sikringsbokf\u00f8ring, skal regnskapsf\u00f8rt effekt av sikringen for sikringsobjekter som f\u00f8res til amortisert kost, amortiseres over perioden frem til instrumentets forfall. (b) Kontantstr\u00f8msikring Den effektive delen av endring i virkelig verdi p\u00e5 derivater som \u00f8remerkes og kvalifiserer som sikringsinstrument i en kontantstr\u00f8msikring, regnskapsf\u00f8res over utvidet resultat. Gevinst og tap p\u00e5 den ineffektive delen resultatf\u00f8res som \u00abNetto andre (tap) gevinster\u00bb. Sikringsgevinster eller -tap som er f\u00f8rt over utvidet resultat og akkumulert i egenkapitalen omklassifiseres til resultatregnskapet i den perioden sikringsobjektet p\u00e5virker resultatet (for eksempel n\u00e5r det planlagte sikrede salget finner sted). Gevinster eller tap som knytter seg til den effektive del av rentebytte- avtaler som sikrer l\u00e5n med flytende rente resultatf\u00f8res under \u00abFinanskostnader\u00bb. Gevinsten eller tapet som knytter seg til den ineffektive delen resultatf\u00f8res som \u00abNetto andre (tap) gevinster \u00bb. N\u00e5r den planlagte transaksjonen som sikres f\u00f8rer til balansef\u00f8ring av en ikke-finansiell eiendel (for eksempel varer eller varige driftsmidler), omklassifiseres gevinst og tap som tidligere er f\u00f8rt over utvidet resultat som justering av anskaffelses- kost for eiendelen. Til slutt blir bel\u00f8pet resultatf\u00f8rt i form av varekostnad eller som avskrivning av varige driftsmidler. N\u00e5r et sikringsinstrument utl\u00f8per eller selges, eller n\u00e5r en sikring ikke lenger tilfredsstiller kriteriene for sikringsbokf\u00f8ring, forblir samlet gevinst eller tap f\u00f8rt over utvidet resultat i egenkapitalen og blir omklassifisert til resultatet samtidig med at den sikrede transaksjonen blir resultatf\u00f8rt. Hvis en sikret transaksjon ikke lenger forventes \u00e5 bli gjennomf\u00f8rt omklassifiseres balansef\u00f8rt bel\u00f8p i egenkapitalen umiddelbart til resultatregnskapet p\u00e5 linjen \u00abNetto andre (tap) gevinster\u00bb. ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DescriptionOfAccountingPolicyForFinancialInstrumentsExplanatory",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f14163": {
"value": "FINANSIELLE EIENDELER Klassifisering Konsernet klassifiserer finansielle eiendeler i f\u00f8lgende kategorier: Til virkelig verdi over resultatet, l\u00e5n og fordringer og eiendeler tilgjengelige for salg. Klassifiseringen avhenger av hensikten med eiendelen. Ledelsen klassifiserer finansielle eiendeler ved anskaffelse. (a) Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet er finansielle eiendeler holdt for handelsform\u00e5l. En finansiell eiendel klassifiseres i denne kategorien dersom den prim\u00e6rt er anskaffet med henblikk p\u00e5 \u00e5 gi fortjeneste fra kortsiktige prissvingninger. Derivater klassifiseres som holdt for handelsform\u00e5l, med mindre de er en del av en sikring (se \u00abDerivater og sikring\u00bb under). Eiendeler i denne kategorien er klassifisert som oml\u00f8psmidler dersom de skal omsettes innen 12 m\u00e5neder, hvis ikke er de klassifisert som anleggsmidler. (b) Utl\u00e5n og fordringer Utl\u00e5n og fordringer er finansielle eiendeler som ikke er derivater og som har faste eller bestemte betalinger, og som ikke omsettes i et aktivt marked. De klassifiseres som oml\u00f8psmidler, med mindre de forfaller mer enn 12 m\u00e5neder etter balansedagen. Utl\u00e5n og fordringer best\u00e5r av kundefordringer og andre fordringer, samt kontanter og kontantekvivalenter i balansen (note 9). (c) Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg er finansielle eiendeler som ikke er derivater og som man velger \u00e5 plassere i denne kategorien eller som ikke tilh\u00f8rer noen annen kategori. De klassifiseres som anleggsmidler s\u00e5 sant ikke investeringen forfaller eller ledelsen ikke har til hensikt \u00e5 selge investeringen innen 12 m\u00e5neder fra balansedagen. Innregning og m\u00e5ling Vanlige kj\u00f8p og salg av investeringer innregnes p\u00e5 avtaletidspunktet, som er den dagen konsernet forplikter seg til \u00e5 kj\u00f8pe eller selge eiendelen. Alle finansielle eiendeler som ikke f\u00f8res til virkelig verdi over resultatet, balansef\u00f8res f\u00f8rste gang til virkelig verdi med tillegg av transaksjons- utgifter. Finansielle eiendeler som f\u00f8res til virkelig verdi over resultatet regnskapsf\u00f8res ved anskaffelsen til virkelig verdi og transaksjonskostnader resultatf\u00f8res. Finansielle eiendeler fraregnes balansen n\u00e5r rettighetene til \u00e5 motta kontant- str\u00f8mmer fra investeringen opph\u00f8rer eller n\u00e5r disse rettighetene er blitt overf\u00f8rt og konsernet har overf\u00f8rt det aller vesentligste av risiko- og gevinstpotensialet. Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg og finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet m\u00e5les i etterf\u00f8lgende perioder til virkelig verdi. Endringer i virkelig verdi p\u00e5 pengepost- verdipapirer i utenlandsk valuta som er klassifisert som tilgjengelig for salg splittes i omregningsdifferanse, eventuelle endringer i amortisert kost p\u00e5 verdipapirene og annen endring i regnskapsf\u00f8rt verdi av verdipapirene. Omregningsdifferanser knyttet til pengepostverdipapirer resultatf\u00f8res, mens endringer i andre verdipapirer f\u00f8res direkte i egenkapitalen. Annen endring i regnskapsf\u00f8rt verdi av peng- epostverdipapirer og verdiendringer p\u00e5 egenkapitalinstrumenter klassifisert som tilgjengelig for salg f\u00f8res som utvidet resultat. N\u00e5r verdipapirer klassifisert som tilgjengelig for salg selges eller nedskrives, f\u00f8res samlet verdiregulering som er f\u00f8rt i egenkapitalen over resultatet som gevinst eller tap fra investeringer i verdipapirer. Effektiv rente p\u00e5 renteb\u00e6rende instrumenter kalkulert ved effektiv rente-metoden resultatf\u00f8res under finansinntekter. Utbytte p\u00e5 aksjer klassifisert som tilgjengelig for salg f\u00f8res over resultatet, under andre inntekter, n\u00e5r konsernets rett til utbyttet er fastsl\u00e5tt. Finansielle eiendeler og forpliktelser presenteres netto i balansen n\u00e5r det foreligger en motregningsrett som kan h\u00e5ndheves juridisk og en har til hensikt \u00e5 gj\u00f8re opp netto eller realisere eiendelen og gj\u00f8re opp forpliktelsen samtidig. Retten til motregning kan ikke v\u00e6re betinget av en framtidig hendelse, og m\u00e5 v\u00e6re juridisk h\u00e5ndhevbar i alle situasjoner (ordin\u00e6r drift, mislighold, insolvens eller konkurs) som selskapet eller motparten kan komme i. Virkelig verdi av b\u00f8rsnoterte investeringer er basert p\u00e5 gjeldende kj\u00f8pskurs. Hvis markedet for verdipapiret ikke er aktivt (eller hvis det gjelder et verdipapir som ikke er b\u00f8rsnotert), bruker konsernet verdsettelsesteknikker for \u00e5 fastsette den virkelige verdien. Disse omfatter nylig gjennomf\u00f8rte transaksjoner til markedsvilk\u00e5r, henvisning til andre instrumenter som i vesentlig grad er like, bruk av diskontert kontantstr\u00f8msanalyse og opsjonsmodeller. Teknikkene vektlegger markedsinformasjon i st\u00f8rst mulig grad og i minst mulig grad selskapsspesifikk informasjon. P\u00e5 hver balansedag vurderer konsernet om det finnes objektive indikatorer som tyder p\u00e5 verdiforringelse av enkelte eiendeler eller grupper av finansielle eiendeler. Dersom det foreligger indikasjoner p\u00e5 verdifall for et gjeldsinstrument, og verdireduksjoner tidligere har v\u00e6rt f\u00f8rt over utvidet resultat, skal bel\u00f8p som tidligere er innregnet i utvidet resultat omklassifiseres og f\u00f8res over resultatregnskapet som nedskrivning. Bel\u00f8pet m\u00e5les som differansen mellom anskaffelseskost og dagens virkelige verdi, med fradrag for nedskrivninger som tidligere er resultatf\u00f8rt. Dersom den virkelige verdien av et gjeldsinstrument klassifisert som tilgjengelig for salg i en etterf\u00f8lgende periode \u00f8ker, og \u00f8kningen objektivt kan knyttes til en hendelse som skjedde etter at nedskrivningen ble resultatf\u00f8rt, skal verdifallet reverseres i resultatregnskapet. For egenkapitalinstrumenter er en vesentlig eller langvarig reduksjon i virkelig verdi p\u00e5 instrumentet under anskaffelseskost, ogs\u00e5 en indikasjon p\u00e5 at eiendelen er utsatt for verdifall. Dersom det foreligger indikasjoner p\u00e5 verdifall, og verdireduksjoner tidligere har v\u00e6rt f\u00f8rt over utvidet resultat, skal det akkumulerte tapet som er innregnet i utvidet resultat omklassifiseres og nedskrivningen resultatf\u00f8res. Bel\u00f8pet m\u00e5les som differansen mellom anskaffelseskost og dagens virkelige verdi, med fradrag for verdifall som tidligere er nedskrevet over resultatet. Slike nedskrivninger skal ikke reverseres over resultatregnskapet. VARELAGER Varer vurderes til det laveste av anskaffelseskost og netto realisasjons- verdi. Anskaffelseskost beregnes ved bruk av f\u00f8rst-inn, f\u00f8rst-ut metoden (FIFO). For ferdig tilvirkede varer og varer under tilvirkning best\u00e5r anskaffelseskost av utgifter til materialforbruk, direkte l\u00f8nnskostnader, andre direkte kostnader og indirekte produksjonskostnader (basert p\u00e5 normal kapasitet). L\u00e5nekostnader medregnes ikke. Netto realisasjonsverdi er estimert salgspris fratrukket kostnader for ferdigstillelse og salg. KUNDEFORDRINGER Kundefordringer m\u00e5les til virkelig verdi p\u00e5 transaksjonstidspunktet, som i de fleste tilfeller vil v\u00e6re sammenfallende med p\u00e5lydende p\u00e5 fordringen. Ved senere m\u00e5ling vurderes kundefordringer til p\u00e5lydende, fratrukket avsetninger for tap. Avsetning for tap regnskapsf\u00f8res n\u00e5r det foreligger objektive indikatorer for at konsernet ikke vil motta oppgj\u00f8r i samsvar med opprinnelige betingelser. Vesentlige \u00f8konomiske problemer hos kunden, sannsynlighet for at kunden g\u00e5r konkurs eller gjennomg\u00e5r \u00f8konomisk restrukturering og utsettelser og mangler ved betaling ansees som indikatorer p\u00e5 at kundefordringer m\u00e5 helt eller delvis nedskrives. Bokf\u00f8rt verdi av kundefordringene reduseres ved bruk av en avsetningskonto, endringer i avsetningen resultatf\u00f8res som andre driftskostnader. N\u00e5r en kundefordring er tapt, blir den f\u00f8rt mot avsetningskonto for tap p\u00e5 fordringer. Eventuelle senere innbetalinger p\u00e5 tidligere tapsf\u00f8rte fordringer resultatf\u00f8res under andre driftskostnader. KONTANTER OG KONTANTEKVIVALENTER Kontanter og kontantekvivalenter best\u00e5r av kontanter, bankinnskudd, andre kortsiktige, lett omsettelige investeringer med maksimum tre m\u00e5neders opprinnelig l\u00f8petid og trekk p\u00e5 kassekreditt. I balansen er kassekreditt inkludert i l\u00e5n under kortsiktig gjeld. ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DescriptionOfAccountingPolicyForFinancialAssetsExplanatory",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f14174": {
"value": "(a) Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet er finansielle eiendeler holdt for handelsform\u00e5l. En finansiell eiendel klassifiseres i denne kategorien dersom den prim\u00e6rt er anskaffet med henblikk p\u00e5 \u00e5 gi fortjeneste fra kortsiktige prissvingninger. Derivater klassifiseres som holdt for handelsform\u00e5l, med mindre de er en del av en sikring (se \u00abDerivater og sikring\u00bb under). Eiendeler i denne kategorien er klassifisert som oml\u00f8psmidler dersom de skal omsettes innen 12 m\u00e5neder, hvis ikke er de klassifisert som anleggsmidler. (b) Utl\u00e5n og fordringer Utl\u00e5n og fordringer er finansielle eiendeler som ikke er derivater og som har faste eller bestemte betalinger, og som ikke omsettes i et aktivt marked. De klassifiseres som oml\u00f8psmidler, med mindre de forfaller mer enn 12 m\u00e5neder etter balansedagen. Utl\u00e5n og fordringer best\u00e5r av kundefordringer og andre fordringer, samt kontanter og kontantekvivalenter i balansen (note 9). (c) Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg er finansielle eiendeler som ikke er derivater og som man velger \u00e5 plassere i denne kategorien eller som ikke tilh\u00f8rer noen annen kategori. De klassifiseres som anleggsmidler s\u00e5 sant ikke investeringen forfaller eller ledelsen ikke har til hensikt \u00e5 selge investeringen innen 12 m\u00e5neder fra balansedagen. ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DescriptionOfAccountingPolicyForFinancialInstrumentsAtFairValueThroughProfitOrLossExplanatory",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f14191": {
"value": "(b) Utl\u00e5n og fordringer Utl\u00e5n og fordringer er finansielle eiendeler som ikke er derivater og som har faste eller bestemte betalinger, og som ikke omsettes i et aktivt marked. De klassifiseres som oml\u00f8psmidler, med mindre de forfaller mer enn 12 m\u00e5neder etter balansedagen. Utl\u00e5n og fordringer best\u00e5r av kundefordringer og andre fordringer, samt kontanter og kontantekvivalenter i balansen (note 9). (c) Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg er finansielle eiendeler som ikke er derivater og som man velger \u00e5 plassere i denne kategorien eller som ikke tilh\u00f8rer noen annen kategori. De klassifiseres som anleggsmidler s\u00e5 sant ikke investeringen forfaller eller ledelsen ikke har til hensikt \u00e5 selge investeringen innen 12 m\u00e5neder fra balansedagen. ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DescriptionOfAccountingPolicyForLoansAndReceivablesExplanatory",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f14203": {
"value": "(c) Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg er finansielle eiendeler som ikke er derivater og som man velger \u00e5 plassere i denne kategorien eller som ikke tilh\u00f8rer noen annen kategori. De klassifiseres som anleggsmidler s\u00e5 sant ikke investeringen forfaller eller ledelsen ikke har til hensikt \u00e5 selge investeringen innen 12 m\u00e5neder fra balansedagen. Innregning og m\u00e5ling Vanlige kj\u00f8p og salg av investeringer innregnes p\u00e5 avtaletidspunktet, som er den dagen konsernet forplikter seg til \u00e5 kj\u00f8pe eller selge eiendelen. Alle finansielle eiendeler som ikke f\u00f8res til virkelig verdi over resultatet, balansef\u00f8res f\u00f8rste gang til virkelig verdi med tillegg av transaksjons- utgifter. Finansielle eiendeler som f\u00f8res til virkelig verdi over resultatet regnskapsf\u00f8res ved anskaffelsen til virkelig verdi og transaksjonskostnader resultatf\u00f8res. Finansielle eiendeler fraregnes balansen n\u00e5r rettighetene til \u00e5 motta kontant- str\u00f8mmer fra investeringen opph\u00f8rer eller n\u00e5r disse rettighetene er blitt overf\u00f8rt og konsernet har overf\u00f8rt det aller vesentligste av risiko- og gevinstpotensialet. Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg og finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet m\u00e5les i etterf\u00f8lgende perioder til virkelig verdi. Endringer i virkelig verdi p\u00e5 pengepost- verdipapirer i utenlandsk valuta som er klassifisert som tilgjengelig for salg splittes i omregningsdifferanse, eventuelle endringer i amortisert kost p\u00e5 verdipapirene og annen endring i regnskapsf\u00f8rt verdi av verdipapirene. Omregningsdifferanser knyttet til pengepostverdipapirer resultatf\u00f8res, mens endringer i andre verdipapirer f\u00f8res direkte i egenkapitalen. Annen endring i regnskapsf\u00f8rt verdi av peng- epostverdipapirer og verdiendringer p\u00e5 egenkapitalinstrumenter klassifisert som tilgjengelig for salg f\u00f8res som utvidet resultat. N\u00e5r verdipapirer klassifisert som tilgjengelig for salg selges eller nedskrives, f\u00f8res samlet verdiregulering som er f\u00f8rt i egenkapitalen over resultatet som gevinst eller tap fra investeringer i verdipapirer. Effektiv rente p\u00e5 renteb\u00e6rende instrumenter kalkulert ved effektiv rente-metoden resultatf\u00f8res under finansinntekter. Utbytte p\u00e5 aksjer klassifisert som tilgjengelig for salg f\u00f8res over resultatet, under andre inntekter, n\u00e5r konsernets rett til utbyttet er fastsl\u00e5tt. Finansielle eiendeler og forpliktelser presenteres netto i balansen n\u00e5r det foreligger en motregningsrett som kan h\u00e5ndheves juridisk og en har til hensikt \u00e5 gj\u00f8re opp netto eller realisere eiendelen og gj\u00f8re opp forpliktelsen samtidig. Retten til motregning kan ikke v\u00e6re betinget av en framtidig hendelse, og m\u00e5 v\u00e6re juridisk h\u00e5ndhevbar i alle situasjoner (ordin\u00e6r drift, mislighold, insolvens eller konkurs) som selskapet eller motparten kan komme i. Virkelig verdi av b\u00f8rsnoterte investeringer er basert p\u00e5 gjeldende kj\u00f8pskurs. Hvis markedet for verdipapiret ikke er aktivt (eller hvis det gjelder et verdipapir som ikke er b\u00f8rsnotert), bruker konsernet verdsettelsesteknikker for \u00e5 fastsette den virkelige verdien. Disse omfatter nylig gjennomf\u00f8rte transaksjoner til markedsvilk\u00e5r, henvisning til andre instrumenter som i vesentlig grad er like, bruk av diskontert kontantstr\u00f8msanalyse og opsjonsmodeller. Teknikkene vektlegger markedsinformasjon i st\u00f8rst mulig grad og i minst mulig grad selskapsspesifikk informasjon. P\u00e5 hver balansedag vurderer konsernet om det finnes objektive indikatorer som tyder p\u00e5 verdiforringelse av enkelte eiendeler eller grupper av finansielle eiendeler. Dersom det foreligger indikasjoner p\u00e5 verdifall for et gjeldsinstrument, og verdireduksjoner tidligere har v\u00e6rt f\u00f8rt over utvidet resultat, skal bel\u00f8p som tidligere er innregnet i utvidet resultat omklassifiseres og f\u00f8res over resultatregnskapet som nedskrivning. Bel\u00f8pet m\u00e5les som differansen mellom anskaffelseskost og dagens virkelige verdi, med fradrag for nedskrivninger som tidligere er resultatf\u00f8rt. Dersom den virkelige verdien av et gjeldsinstrument klassifisert som tilgjengelig for salg i en etterf\u00f8lgende periode \u00f8ker, og \u00f8kningen objektivt kan knyttes til en hendelse som skjedde etter at nedskrivningen ble resultatf\u00f8rt, skal verdifallet reverseres i resultatregnskapet. For egenkapitalinstrumenter er en vesentlig eller langvarig reduksjon i virkelig verdi p\u00e5 instrumentet under anskaffelseskost, ogs\u00e5 en indikasjon p\u00e5 at eiendelen er utsatt for verdifall. Dersom det foreligger indikasjoner p\u00e5 verdifall, og verdireduksjoner tidligere har v\u00e6rt f\u00f8rt over utvidet resultat, skal det akkumulerte tapet som er innregnet i utvidet resultat omklassifiseres og nedskrivningen resultatf\u00f8res. Bel\u00f8pet m\u00e5les som differansen mellom anskaffelseskost og dagens virkelige verdi, med fradrag for verdifall som tidligere er nedskrevet over resultatet. Slike nedskrivninger skal ikke reverseres over resultatregnskapet. ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DescriptionOfAccountingPolicyForAvailableforsaleFinancialAssetsExplanatory",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f14215": {
"value": "Innregning og m\u00e5ling Vanlige kj\u00f8p og salg av investeringer innregnes p\u00e5 avtaletidspunktet, som er den dagen konsernet forplikter seg til \u00e5 kj\u00f8pe eller selge eiendelen. Alle finansielle eiendeler som ikke f\u00f8res til virkelig verdi over resultatet, balansef\u00f8res f\u00f8rste gang til virkelig verdi med tillegg av transaksjons- utgifter. Finansielle eiendeler som f\u00f8res til virkelig verdi over resultatet regnskapsf\u00f8res ved anskaffelsen til virkelig verdi og transaksjonskostnader resultatf\u00f8res. Finansielle eiendeler fraregnes balansen n\u00e5r rettighetene til \u00e5 motta kontant- str\u00f8mmer fra investeringen opph\u00f8rer eller n\u00e5r disse rettighetene er blitt overf\u00f8rt og konsernet har overf\u00f8rt det aller vesentligste av risiko- og gevinstpotensialet. Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg og finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet m\u00e5les i etterf\u00f8lgende perioder til virkelig verdi. Endringer i virkelig verdi p\u00e5 pengepost- verdipapirer i utenlandsk valuta som er klassifisert som tilgjengelig for salg splittes i omregningsdifferanse, eventuelle endringer i amortisert kost p\u00e5 verdipapirene og annen endring i regnskapsf\u00f8rt verdi av verdipapirene. Omregningsdifferanser knyttet til pengepostverdipapirer resultatf\u00f8res, mens endringer i andre verdipapirer f\u00f8res direkte i egenkapitalen. Annen endring i regnskapsf\u00f8rt verdi av peng- epostverdipapirer og verdiendringer p\u00e5 egenkapitalinstrumenter klassifisert som tilgjengelig for salg f\u00f8res som utvidet resultat. N\u00e5r verdipapirer klassifisert som tilgjengelig for salg selges eller nedskrives, f\u00f8res samlet verdiregulering som er f\u00f8rt i egenkapitalen over resultatet som gevinst eller tap fra investeringer i verdipapirer. Effektiv rente p\u00e5 renteb\u00e6rende instrumenter kalkulert ved effektiv rente-metoden resultatf\u00f8res under finansinntekter. Utbytte p\u00e5 aksjer klassifisert som tilgjengelig for salg f\u00f8res over resultatet, under andre inntekter, n\u00e5r konsernets rett til utbyttet er fastsl\u00e5tt. Finansielle eiendeler og forpliktelser presenteres netto i balansen n\u00e5r det foreligger en motregningsrett som kan h\u00e5ndheves juridisk og en har til hensikt \u00e5 gj\u00f8re opp netto eller realisere eiendelen og gj\u00f8re opp forpliktelsen samtidig. Retten til motregning kan ikke v\u00e6re betinget av en framtidig hendelse, og m\u00e5 v\u00e6re juridisk h\u00e5ndhevbar i alle situasjoner (ordin\u00e6r drift, mislighold, insolvens eller konkurs) som selskapet eller motparten kan komme i. Virkelig verdi av b\u00f8rsnoterte investeringer er basert p\u00e5 gjeldende kj\u00f8pskurs. Hvis markedet for verdipapiret ikke er aktivt (eller hvis det gjelder et verdipapir som ikke er b\u00f8rsnotert), bruker konsernet verdsettelsesteknikker for \u00e5 fastsette den virkelige verdien. Disse omfatter nylig gjennomf\u00f8rte transaksjoner til markedsvilk\u00e5r, henvisning til andre instrumenter som i vesentlig grad er like, bruk av diskontert kontantstr\u00f8msanalyse og opsjonsmodeller. Teknikkene vektlegger markedsinformasjon i st\u00f8rst mulig grad og i minst mulig grad selskapsspesifikk informasjon. P\u00e5 hver balansedag vurderer konsernet om det finnes objektive indikatorer som tyder p\u00e5 verdiforringelse av enkelte eiendeler eller grupper av finansielle eiendeler. Dersom det foreligger indikasjoner p\u00e5 verdifall for et gjeldsinstrument, og verdireduksjoner tidligere har v\u00e6rt f\u00f8rt over utvidet resultat, skal bel\u00f8p som tidligere er innregnet i utvidet resultat omklassifiseres og f\u00f8res over resultatregnskapet som nedskrivning. Bel\u00f8pet m\u00e5les som differansen mellom anskaffelseskost og dagens virkelige verdi, med fradrag for nedskrivninger som tidligere er resultatf\u00f8rt. Dersom den virkelige verdien av et gjeldsinstrument klassifisert som tilgjengelig for salg i en etterf\u00f8lgende periode \u00f8ker, og \u00f8kningen objektivt kan knyttes til en hendelse som skjedde etter at nedskrivningen ble resultatf\u00f8rt, skal verdifallet reverseres i resultatregnskapet. For egenkapitalinstrumenter er en vesentlig eller langvarig reduksjon i virkelig verdi p\u00e5 instrumentet under anskaffelseskost, ogs\u00e5 en indikasjon p\u00e5 at eiendelen er utsatt for verdifall. Dersom det foreligger indikasjoner p\u00e5 verdifall, og verdireduksjoner tidligere har v\u00e6rt f\u00f8rt over utvidet resultat, skal det akkumulerte tapet som er innregnet i utvidet resultat omklassifiseres og nedskrivningen resultatf\u00f8res. Bel\u00f8pet m\u00e5les som differansen mellom anskaffelseskost og dagens virkelige verdi, med fradrag for verdifall som tidligere er nedskrevet over resultatet. Slike nedskrivninger skal ikke reverseres over resultatregnskapet. VARELAGER Varer vurderes til det laveste av anskaffelseskost og netto realisasjons- verdi. Anskaffelseskost beregnes ved bruk av f\u00f8rst-inn, f\u00f8rst-ut metoden (FIFO). For ferdig tilvirkede varer og varer under tilvirkning best\u00e5r anskaffelseskost av utgifter til materialforbruk, direkte l\u00f8nnskostnader, andre direkte kostnader og indirekte produksjonskostnader (basert p\u00e5 normal kapasitet). L\u00e5nekostnader medregnes ikke. Netto realisasjonsverdi er estimert salgspris fratrukket kostnader for ferdigstillelse og salg. KUNDEFORDRINGER Kundefordringer m\u00e5les til virkelig verdi p\u00e5 transaksjonstidspunktet, som i de fleste tilfeller vil v\u00e6re sammenfallende med p\u00e5lydende p\u00e5 fordringen. Ved senere m\u00e5ling vurderes kundefordringer til p\u00e5lydende, fratrukket avsetninger for tap. Avsetning for tap regnskapsf\u00f8res n\u00e5r det foreligger objektive indikatorer for at konsernet ikke vil motta oppgj\u00f8r i samsvar med opprinnelige betingelser. Vesentlige \u00f8konomiske problemer hos kunden, sannsynlighet for at kunden g\u00e5r konkurs eller gjennomg\u00e5r \u00f8konomisk restrukturering og utsettelser og mangler ved betaling ansees som indikatorer p\u00e5 at kundefordringer m\u00e5 helt eller delvis nedskrives. Bokf\u00f8rt verdi av kundefordringene reduseres ved bruk av en avsetningskonto, endringer i avsetningen resultatf\u00f8res som andre driftskostnader. N\u00e5r en kundefordring er tapt, blir den f\u00f8rt mot avsetningskonto for tap p\u00e5 fordringer. Eventuelle senere innbetalinger p\u00e5 tidligere tapsf\u00f8rte fordringer resultatf\u00f8res under andre driftskostnader. KONTANTER OG KONTANTEKVIVALENTER Kontanter og kontantekvivalenter best\u00e5r av kontanter, bankinnskudd, andre kortsiktige, lett omsettelige investeringer med maksimum tre m\u00e5neders opprinnelig l\u00f8petid og trekk p\u00e5 kassekreditt. I balansen er kassekreditt inkludert i l\u00e5n under kortsiktig gjeld. ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DescriptionOfAccountingPolicyForImpairmentOfFinancialAssetsExplanatory",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f14571": {
"value": "Tapskontrakter er kontrakter hvor utgiftene ved \u00e5 oppfylle kontraktene er h\u00f8yere enn de \u00f8konomiske fordelene som selskapet forventer \u00e5 motta ved oppfylling av kontrakten. Konsernet inng\u00e5r kontrakter knyttet til fremtidig levering av laks og \u00f8rret. Siden biologiske eiendeler er regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi, vil virkelig verdijustering av biologiske eiendeler v\u00e6re inkludert i de forventede utgiftene ved \u00e5 oppfylle kontrakten. Dette medf\u00f8rer at for fysiske leveringskontrakter hvor kontraktsprisen ligger lavere enn prisen lagt til grunn i beregningen av virkelig verdi av de biologiske eiendelene, vil disse bli ansett som en tapskontrakt etter IAS 37, selv om kontraktsprisen ligger h\u00f8yere enn produksjonskostnaden for fisken. Ved periodeslutt vurderer ledelsen om det foreligger tapskontrakter ved \u00e5 estimere verdien av forpliktelsen per kontrakt. Vurderingen bygger p\u00e5 flere forutsetninger og estimater. I beregningen inkluderes alle kontrakter med salg av laks og \u00f8rret hvor fisken er produsert i konsernet. For kontrakter der produktet som skal leveres har en h\u00f8yere foredlingsgrad enn sl\u00f8yd fisk, regnes kontraktsprisen om til pris per kilo sl\u00f8yd vekt basert p\u00e5 estimert utbyttegrad for de ulike produkttypene og normale foredlingskostnader i henhold til konsernets kalkyler. Alle kontrakts- priser regnes om til norske kroner. For kontrakter som inneholder ulike produkt- typer beregnes en vektet pris. Den vektede prisen per kontrakt sammenstilles deretter med en beregnet benchmark- pris per m\u00e5ned. Denne prisen tilsvarer prisen som benyttes som utgangspunkt for verdsettelse av de biologiske eiendelene, og er basert p\u00e5 fremtidspriser fra Fish Pool justert for eksportmargin og frakt fra oppdretter til Oslo. En avsetning innregnes i balansen og er klassifisert som annen kortsiktig gjeld. Ettersom regnskapet ogs\u00e5 presenterer tilvirkningskost for varelageret av levende fisk er det av betydning hvordan d\u00f8delighet behandles. Kostnader knyttet til unormal d\u00f8delighet kostnadsf\u00f8res l\u00f8pende over resultatet og presenteres p\u00e5 linjen for endring varelager, mens normalt svinn anses som en del av tilvirkningskostnaden. Virkelig verdi av biologiske eiendeler p\u00e5virkes ikke av prinsipp for h\u00e5ndtering av d\u00f8delighets- kostnader. Hvorvidt d\u00f8deligheten er normal eller unormal inneb\u00e6rer ut\u00f8velse av skj\u00f8nn. Konsernet benytter en felles indikator og terskel for alle havbruks- enhetene. Dersom d\u00f8deligheten ved en lokalitet i en m\u00e5ned overstiger 1,5 % av inng\u00e5ende antall fisk ved lokaliteten anses dette som en indikasjon p\u00e5 at unormal d\u00f8delighet kan foreligge. Det gj\u00f8res da en n\u00e6rmere vurdering for \u00e5 fastsl\u00e5 om d\u00f8deligheten er unormal. I disse vurderingene tas det hensyn til d\u00f8delighets\u00e5rsak og st\u00f8rrelse p\u00e5 fisken. Se note om biologiske eiendeler for n\u00e6rmere beskrivelse av d\u00f8delighets- kostnader og eventuelle hendelser som har medf\u00f8rt unormal d\u00f8delighet. KUNDEFORDRINGER Kundefordringer m\u00e5les til virkelig verdi p\u00e5 transaksjonstidspunktet, som i de fleste tilfeller vil v\u00e6re sammenfallende med p\u00e5lydende p\u00e5 fordringen. Ved senere m\u00e5ling vurderes kundefordringer til p\u00e5lydende, fratrukket avsetninger for tap. Avsetning for tap regnskapsf\u00f8res n\u00e5r det foreligger objektive indikatorer for at konsernet ikke vil motta oppgj\u00f8r i samsvar med opprinnelige betingelser. Vesentlige \u00f8konomiske problemer hos kunden, sannsynlighet for at kunden g\u00e5r konkurs eller gjennomg\u00e5r \u00f8konomisk restrukturering og utsettelser og mangler ved betaling ansees som indikatorer p\u00e5 at kundefordringer m\u00e5 helt eller delvis nedskrives. Bokf\u00f8rt verdi av kundefordringene reduseres ved bruk av en avsetningskonto, endringer i avsetningen resultatf\u00f8res som andre driftskostnader. N\u00e5r en kundefordring er tapt, blir den f\u00f8rt mot avsetningskonto for tap p\u00e5 fordringer. Eventuelle senere innbetalinger p\u00e5 tidligere tapsf\u00f8rte fordringer resultatf\u00f8res under andre driftskostnader. KONTANTER OG KONTANTEKVIVALENTER Kontanter og kontantekvivalenter best\u00e5r av kontanter, bankinnskudd, andre kortsiktige, lett omsettelige investeringer med maksimum tre m\u00e5neders opprinnelig l\u00f8petid og trekk p\u00e5 kassekreditt. I balansen er kassekreditt inkludert i l\u00e5n under kortsiktig gjeld. AKSJEKAPITAL OG OVERKURS Ordin\u00e6re aksjer klassifiseres som egen- kapital. Utgifter som knyttes direkte til utstedelse av nye aksjer eller opsjoner med fradrag av skatt, f\u00f8res som reduksjon av mottatt vederlag i egenkapitalen. Dersom et konsernselskap kj\u00f8per aksjer i morselskapet, f\u00f8res vederlaget for slike egne aksjer, inkludert eventuelle transaksjonskostnader - fratrukket skatt, til reduksjon i annen innbetalt egenkapital (tilordnet morselskapets aksjon\u00e6rer) inntil aksjene blir annullert, eller solgt igjen. Dersom egne aksjer senere blir solgt f\u00f8res vederlaget, fratrukket direkte marginale transaksjonskostnader og tilknyttede skattevirkninger som \u00f8kning av annen innskutt egenkapital tilordnet morselskapets aksjon\u00e6rer. ANSATTYTELSER Sluttvederlag Sluttvederlag blir betalt n\u00e5r ansettelses- forhold avsluttes av konsernet f\u00f8r det normale tidspunktet for pensjonering eller n\u00e5r en ansatt frivillig aksepterer \u00e5 slutte mot et slikt vederlag. Konsernet regnskapsf\u00f8rer sluttvederlag n\u00e5r det beviselig er forpliktet til enten \u00e5 avslutte arbeidsforholdet til dagens arbeidstakere i henhold til en formell, detaljert plan som konsernet ikke kan trekke tilbake, eller til \u00e5 gi sluttvederlag som f\u00f8lge av et tilbud som er gitt for \u00e5 oppfordre til frivillig avgang. Sluttvederlag som forfaller mer enn 12 m\u00e5neder etter balansedagen diskonteres til n\u00e5verdi. GJELD TIL KREDITTINSTITUSJONER OG \u00d8VRIGE L\u00c5N L\u00e5n regnskapsf\u00f8res til virkelig verdi n\u00e5r utbetaling av l\u00e5net finner sted, med fradrag for transaksjonskostnader. L\u00e5n klassifiseres som kortsiktig gjeld med mindre det foreligger en ubetinget rett til \u00e5 utsette betaling av gjelden i mer enn 12 m\u00e5neder fra balansedato. L\u00e5neutgifter som p\u00e5l\u00f8per under konstruksjon av driftsmidler balansef\u00f8res fram til eiendelen er klar til p\u00e5tenkt bruk. Andre l\u00e5neutgifter kostnadsf\u00f8res. AVSETNINGER Avsetninger (for f.eks. milj\u00f8messige utbedringer, restrukturering og rettslige krav) resultatf\u00f8res n\u00e5r: \u2022 det eksisterer en juridisk eller selvp\u00e5lagt forpliktelse som f\u00f8lge av tidligere hendelser; \u2022 det er sannsynlighetsovervekt for at forpliktelsen vil komme til oppgj\u00f8r i form av en overf\u00f8ring av \u00f8konomiske ressurser; \u2022 og forpliktelsens st\u00f8rrelse kan estimeres med tilstrekkelig grad av p\u00e5litelighet. Avsetning for restruktureringskostnader omfatter termineringsgebyr p\u00e5 leie- kontrakter og sluttvederlag til ansatte. Det avsettes ikke for fremtidige driftstap. I tilfeller hvor det foreligger flere forpliktelser av samme natur, fastsettes sannsynligheten for at forpliktelsen vil komme til oppgj\u00f8r ved \u00e5 vurdere gruppen under ett. Avsetning for gruppen regnskapsf\u00f8res selv om sannsynligheten for oppgj\u00f8r knyttet til gruppens enkelt- elementer kan v\u00e6re lav. Avsetninger m\u00e5les til n\u00e5verdien av forventede utbetalinger for \u00e5 innfri forpliktelsen. Det benyttes en diskonteringssats f\u00f8r skatt som reflekterer n\u00e5v\u00e6rende markedssituasjon og risiko spesifikk for forpliktelsen. \u00d8kningen i forpliktelsen som f\u00f8lge av endret tidsverdi f\u00f8res som finanskostnad. UTBYTTE Utbyttebetalinger til selskapets aksjon\u00e6rer klassifiseres som gjeld fra og med det tidspunkt utbyttet er fastsatt av generalforsamlingen. ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DescriptionOfAccountingPolicyForProvisionsExplanatory",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f14666": {
"value": "KUNDEFORDRINGER Kundefordringer m\u00e5les til virkelig verdi p\u00e5 transaksjonstidspunktet, som i de fleste tilfeller vil v\u00e6re sammenfallende med p\u00e5lydende p\u00e5 fordringen. Ved senere m\u00e5ling vurderes kundefordringer til p\u00e5lydende, fratrukket avsetninger for tap. Avsetning for tap regnskapsf\u00f8res n\u00e5r det foreligger objektive indikatorer for at konsernet ikke vil motta oppgj\u00f8r i samsvar med opprinnelige betingelser. Vesentlige \u00f8konomiske problemer hos kunden, sannsynlighet for at kunden g\u00e5r konkurs eller gjennomg\u00e5r \u00f8konomisk restrukturering og utsettelser og mangler ved betaling ansees som indikatorer p\u00e5 at kundefordringer m\u00e5 helt eller delvis nedskrives. Bokf\u00f8rt verdi av kundefordringene reduseres ved bruk av en avsetningskonto, endringer i avsetningen resultatf\u00f8res som andre driftskostnader. N\u00e5r en kundefordring er tapt, blir den f\u00f8rt mot avsetningskonto for tap p\u00e5 fordringer. Eventuelle senere innbetalinger p\u00e5 tidligere tapsf\u00f8rte fordringer resultatf\u00f8res under andre driftskostnader. ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DescriptionOfAccountingPolicyForTradeAndOtherReceivablesExplanatory",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f14694": {
"value": "KONTANTER OG KONTANTEKVIVALENTER Kontanter og kontantekvivalenter best\u00e5r av kontanter, bankinnskudd, andre kortsiktige, lett omsettelige investeringer med maksimum tre m\u00e5neders opprinnelig l\u00f8petid og trekk p\u00e5 kassekreditt. I balansen er kassekreditt inkludert i l\u00e5n under kortsiktig gjeld. AKSJEKAPITAL OG OVERKURS Ordin\u00e6re aksjer klassifiseres som egen- kapital. Utgifter som knyttes direkte til utstedelse av nye aksjer eller opsjoner med fradrag av skatt, f\u00f8res som reduksjon av mottatt vederlag i egenkapitalen. Dersom et konsernselskap kj\u00f8per aksjer i morselskapet, f\u00f8res vederlaget for slike egne aksjer, inkludert eventuelle transaksjonskostnader - fratrukket skatt, til reduksjon i annen innbetalt egenkapital (tilordnet morselskapets aksjon\u00e6rer) inntil aksjene blir annullert, eller solgt igjen. Dersom egne aksjer senere blir solgt f\u00f8res vederlaget, fratrukket direkte marginale transaksjonskostnader og tilknyttede skattevirkninger som \u00f8kning av annen innskutt egenkapital tilordnet morselskapets aksjon\u00e6rer. ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DescriptionOfAccountingPolicyToDetermineComponentsOfCashAndCashEquivalents",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f14704": {
"value": "AKSJEKAPITAL OG OVERKURS Ordin\u00e6re aksjer klassifiseres som egen- kapital. Utgifter som knyttes direkte til utstedelse av nye aksjer eller opsjoner med fradrag av skatt, f\u00f8res som reduksjon av mottatt vederlag i egenkapitalen. Dersom et konsernselskap kj\u00f8per aksjer i morselskapet, f\u00f8res vederlaget for slike egne aksjer, inkludert eventuelle transaksjonskostnader - fratrukket skatt, til reduksjon i annen innbetalt egenkapital (tilordnet morselskapets aksjon\u00e6rer) inntil aksjene blir annullert, eller solgt igjen. Dersom egne aksjer senere blir solgt f\u00f8res vederlaget, fratrukket direkte marginale transaksjonskostnader og tilknyttede skattevirkninger som \u00f8kning av annen innskutt egenkapital tilordnet morselskapets aksjon\u00e6rer. ANSATTYTELSER ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DescriptionOfAccountingPolicyForIssuedCapitalExplanatory",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f14712": {
"value": "Dersom et konsernselskap kj\u00f8per aksjer i morselskapet, f\u00f8res vederlaget for slike egne aksjer, inkludert eventuelle transaksjonskostnader - fratrukket skatt, til reduksjon i annen innbetalt egenkapital (tilordnet morselskapets aksjon\u00e6rer) inntil aksjene blir annullert, eller solgt igjen. Dersom egne aksjer senere blir solgt f\u00f8res vederlaget, fratrukket direkte marginale transaksjonskostnader og tilknyttede skattevirkninger som \u00f8kning av annen innskutt egenkapital tilordnet morselskapets aksjon\u00e6rer. ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DescriptionOfAccountingPolicyForTreasurySharesExplanatory",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f14726": {
"value": "ANSATTYTELSER Sluttvederlag Sluttvederlag blir betalt n\u00e5r ansettelses- forhold avsluttes av konsernet f\u00f8r det normale tidspunktet for pensjonering eller n\u00e5r en ansatt frivillig aksepterer \u00e5 slutte mot et slikt vederlag. Konsernet regnskapsf\u00f8rer sluttvederlag n\u00e5r det beviselig er forpliktet til enten \u00e5 avslutte arbeidsforholdet til dagens arbeidstakere i henhold til en formell, detaljert plan som konsernet ikke kan trekke tilbake, eller til \u00e5 gi sluttvederlag som f\u00f8lge av et tilbud som er gitt for \u00e5 oppfordre til frivillig avgang. Sluttvederlag som forfaller mer enn 12 m\u00e5neder etter balansedagen diskonteres til n\u00e5verdi. GJELD TIL KREDITTINSTITUSJONER OG \u00d8VRIGE L\u00c5N L\u00e5n regnskapsf\u00f8res til virkelig verdi n\u00e5r utbetaling av l\u00e5net finner sted, med fradrag for transaksjonskostnader. L\u00e5n klassifiseres som kortsiktig gjeld med mindre det foreligger en ubetinget rett til \u00e5 utsette betaling av gjelden i mer enn 12 m\u00e5neder fra balansedato. ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DescriptionOfAccountingPolicyForEmployeeBenefitsExplanatory",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f14729": {
"value": "Sluttvederlag Sluttvederlag blir betalt n\u00e5r ansettelses- forhold avsluttes av konsernet f\u00f8r det normale tidspunktet for pensjonering eller n\u00e5r en ansatt frivillig aksepterer \u00e5 slutte mot et slikt vederlag. Konsernet regnskapsf\u00f8rer sluttvederlag n\u00e5r det beviselig er forpliktet til enten \u00e5 avslutte arbeidsforholdet til dagens arbeidstakere i henhold til en formell, detaljert plan som konsernet ikke kan trekke tilbake, eller til \u00e5 gi sluttvederlag som f\u00f8lge av et tilbud som er gitt for \u00e5 oppfordre til frivillig avgang. Sluttvederlag som forfaller mer enn 12 m\u00e5neder etter balansedagen diskonteres til n\u00e5verdi. GJELD TIL KREDITTINSTITUSJONER OG \u00d8VRIGE L\u00c5N L\u00e5n regnskapsf\u00f8res til virkelig verdi n\u00e5r utbetaling av l\u00e5net finner sted, med fradrag for transaksjonskostnader. L\u00e5n klassifiseres som kortsiktig gjeld med mindre det foreligger en ubetinget rett til \u00e5 utsette betaling av gjelden i mer enn 12 m\u00e5neder fra balansedato. ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DescriptionOfAccountingPolicyForTerminationBenefits",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f14747": {
"value": "GJELD TIL KREDITTINSTITUSJONER OG \u00d8VRIGE L\u00c5N L\u00e5n regnskapsf\u00f8res til virkelig verdi n\u00e5r utbetaling av l\u00e5net finner sted, med fradrag for transaksjonskostnader. L\u00e5n klassifiseres som kortsiktig gjeld med mindre det foreligger en ubetinget rett til \u00e5 utsette betaling av gjelden i mer enn 12 m\u00e5neder fra balansedato. L\u00e5neutgifter som p\u00e5l\u00f8per under konstruksjon av driftsmidler balansef\u00f8res fram til eiendelen er klar til p\u00e5tenkt bruk. Andre l\u00e5neutgifter kostnadsf\u00f8res. ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DescriptionOfAccountingPolicyForFinancialLiabilitiesExplanatory",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f14748": {
"value": "GJELD TIL KREDITTINSTITUSJONER OG \u00d8VRIGE L\u00c5N L\u00e5n regnskapsf\u00f8res til virkelig verdi n\u00e5r utbetaling av l\u00e5net finner sted, med fradrag for transaksjonskostnader. L\u00e5n klassifiseres som kortsiktig gjeld med mindre det foreligger en ubetinget rett til \u00e5 utsette betaling av gjelden i mer enn 12 m\u00e5neder fra balansedato. L\u00e5neutgifter som p\u00e5l\u00f8per under konstruksjon av driftsmidler balansef\u00f8res fram til eiendelen er klar til p\u00e5tenkt bruk. Andre l\u00e5neutgifter kostnadsf\u00f8res. ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DescriptionOfAccountingPolicyForBorrowingsExplanatory",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f14758": {
"value": "L\u00e5neutgifter som p\u00e5l\u00f8per under konstruksjon av driftsmidler balansef\u00f8res fram til eiendelen er klar til p\u00e5tenkt bruk. Andre l\u00e5neutgifter kostnadsf\u00f8res. AVSETNINGER Avsetninger (for f.eks. milj\u00f8messige utbedringer, restrukturering og rettslige krav) resultatf\u00f8res n\u00e5r: \u2022 det eksisterer en juridisk eller selvp\u00e5lagt forpliktelse som f\u00f8lge av tidligere hendelser; \u2022 det er sannsynlighetsovervekt for at forpliktelsen vil komme til oppgj\u00f8r i form av en overf\u00f8ring av \u00f8konomiske ressurser; \u2022 og forpliktelsens st\u00f8rrelse kan estimeres med tilstrekkelig grad av p\u00e5litelighet. Avsetning for restruktureringskostnader omfatter termineringsgebyr p\u00e5 leie- kontrakter og sluttvederlag til ansatte. Det avsettes ikke for fremtidige driftstap. I tilfeller hvor det foreligger flere forpliktelser av samme natur, fastsettes sannsynligheten for at forpliktelsen vil komme til oppgj\u00f8r ved \u00e5 vurdere gruppen under ett. Avsetning for gruppen regnskapsf\u00f8res selv om sannsynligheten for oppgj\u00f8r knyttet til gruppens enkelt- elementer kan v\u00e6re lav. Avsetninger m\u00e5les til n\u00e5verdien av forventede utbetalinger for \u00e5 innfri forpliktelsen. Det benyttes en diskonteringssats f\u00f8r skatt som reflekterer n\u00e5v\u00e6rende markedssituasjon og risiko spesifikk for forpliktelsen. \u00d8kningen i forpliktelsen som f\u00f8lge av endret tidsverdi f\u00f8res som finanskostnad. ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DescriptionOfAccountingPolicyForBorrowingCostsExplanatory",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f14811": {
"value": "UTBYTTE Utbyttebetalinger til selskapets aksjon\u00e6rer klassifiseres som gjeld fra og med det tidspunkt utbyttet er fastsatt av generalforsamlingen. DERIVATER OG SIKRING Derivater balansef\u00f8res til virkelig verdi p\u00e5 det tidspunkt derivatkontrakten inng\u00e5s, og deretter l\u00f8pende til virkelig verdi. Regnskapsf\u00f8ringen av tilh\u00f8rende gevinster og tap avhenger av hvorvidt derivatet er utpekt som et sikrings- instrument, og hvis dette er tilfelle, typen av sikring. Konsernet klassifiserer derivater som inng\u00e5r i en sikring av virkelig verdi av en balansef\u00f8rt eiendel, forpliktelse eller ikke regnskapsf\u00f8rt bindende tilsagn (virkelig verdisikring) som virkelig verdisikring, eller b) sikring av variabilitet i kontantstr\u00f8mmer knyttet til en s\u00e6rskilt risiko i en balansef\u00f8rt eiendel, forpliktelse eller sv\u00e6rt sannsynlig planlagt transaksjon (kontantstr\u00f8msikring). Ved inng\u00e5else av sikringsforholdet dokumenterer konsernet sammenhengen mellom sikringsinstrumentene og sikringsobjektene, i tillegg til form\u00e5let med risikostyringen og strategien bak de forskjellige sikringstransaksjonene. Konsernet dokumenterer ogs\u00e5 sin vurdering av hvorvidt derivatene som benyttes er sv\u00e6rt effektive i \u00e5 utligne endringene i virkelig verdi eller kontantstr\u00f8m knyttet til sikringsobjektene. Slike vurderinger dokumenteres b\u00e5de ved inng\u00e5else av sikringsforholdet og l\u00f8pende i sikringsperioden. Virkelig verdisikring av derivater er vist i note 12. Virkelig verdi av et sikrings- instrument blir klassifisert som anleggs- middel eller langsiktig forpliktelse, dersom sikringsinstrumentet har forfall om mer enn 12 m\u00e5neder, og som kortsiktig dersom forfall er om mindre enn 12 m\u00e5neder. (a) Verdisikring Endringer i virkelig verdi p\u00e5 derivater som \u00f8remerkes og kvalifiserer for sikring av virkelig verdi og som er effektive, resultatf\u00f8res sammen med endringen i virkelig verdi knyttet til den sikrede risikoen p\u00e5 den tilh\u00f8rende sikrede eiendel eller forpliktelse. Sikring av virkelig verdi benyttes kun til sikring av fastrentel\u00e5n. Gevinsten eller tapet knyttet til den effektive del av rentebytteavtaler som sikrer fastrentel\u00e5n resultatf\u00f8res som \u00abFinanskostnader\u00bb. Gevinst eller tap knyttet til den ineffektive del resultatf\u00f8res som \u00abNetto andre (tap) gevinster\u00bb. Endringer i virkelig verdi p\u00e5 det sikrede fastrentel\u00e5net som kan henf\u00f8res til sikret renterisiko resultatf\u00f8res som \u00abFinanskostnader\u00bb. Dersom sikringen ikke lenger oppfyller kriteriene for sikringsbokf\u00f8ring, skal regnskapsf\u00f8rt effekt av sikringen for sikringsobjekter som f\u00f8res til amortisert kost, amortiseres over perioden frem til instrumentets forfall. (b) Kontantstr\u00f8msikring Den effektive delen av endring i virkelig verdi p\u00e5 derivater som \u00f8remerkes og kvalifiserer som sikringsinstrument i en kontantstr\u00f8msikring, regnskapsf\u00f8res over utvidet resultat. Gevinst og tap p\u00e5 den ineffektive delen resultatf\u00f8res som \u00abNetto andre (tap) gevinster\u00bb. Sikringsgevinster eller -tap som er f\u00f8rt over utvidet resultat og akkumulert i egenkapitalen omklassifiseres til resultatregnskapet i den perioden sikringsobjektet p\u00e5virker resultatet (for eksempel n\u00e5r det planlagte sikrede salget finner sted). Gevinster eller tap som knytter seg til den effektive del av rentebytte- avtaler som sikrer l\u00e5n med flytende rente resultatf\u00f8res under \u00abFinanskostnader\u00bb. Gevinsten eller tapet som knytter seg til den ineffektive delen resultatf\u00f8res som \u00abNetto andre (tap) gevinster \u00bb. N\u00e5r den planlagte transaksjonen som sikres f\u00f8rer til balansef\u00f8ring av en ikke-finansiell eiendel (for eksempel varer eller varige driftsmidler), omklassifiseres gevinst og tap som tidligere er f\u00f8rt over utvidet resultat som justering av anskaffelses- kost for eiendelen. Til slutt blir bel\u00f8pet resultatf\u00f8rt i form av varekostnad eller som avskrivning av varige driftsmidler. N\u00e5r et sikringsinstrument utl\u00f8per eller selges, eller n\u00e5r en sikring ikke lenger tilfredsstiller kriteriene for sikringsbokf\u00f8ring, forblir samlet gevinst eller tap f\u00f8rt over utvidet resultat i egenkapitalen og blir omklassifisert til resultatet samtidig med at den sikrede transaksjonen blir resultatf\u00f8rt. Hvis en sikret transaksjon ikke lenger forventes \u00e5 bli gjennomf\u00f8rt omklassifiseres balansef\u00f8rt bel\u00f8p i egenkapitalen umiddelbart til resultatregnskapet p\u00e5 linjen \u00abNetto andre (tap) gevinster\u00bb. ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DescriptionOfAccountingPolicyForDividendsExplanatory",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f14818": {
"value": "DERIVATER OG SIKRING Derivater balansef\u00f8res til virkelig verdi p\u00e5 det tidspunkt derivatkontrakten inng\u00e5s, og deretter l\u00f8pende til virkelig verdi. Regnskapsf\u00f8ringen av tilh\u00f8rende gevinster og tap avhenger av hvorvidt derivatet er utpekt som et sikrings- instrument, og hvis dette er tilfelle, typen av sikring. Konsernet klassifiserer derivater som inng\u00e5r i en sikring av virkelig verdi av en balansef\u00f8rt eiendel, forpliktelse eller ikke regnskapsf\u00f8rt bindende tilsagn (virkelig verdisikring) som virkelig verdisikring, eller b) sikring av variabilitet i kontantstr\u00f8mmer knyttet til en s\u00e6rskilt risiko i en balansef\u00f8rt eiendel, forpliktelse eller sv\u00e6rt sannsynlig planlagt transaksjon (kontantstr\u00f8msikring). Ved inng\u00e5else av sikringsforholdet dokumenterer konsernet sammenhengen mellom sikringsinstrumentene og sikringsobjektene, i tillegg til form\u00e5let med risikostyringen og strategien bak de forskjellige sikringstransaksjonene. Konsernet dokumenterer ogs\u00e5 sin vurdering av hvorvidt derivatene som benyttes er sv\u00e6rt effektive i \u00e5 utligne endringene i virkelig verdi eller kontantstr\u00f8m knyttet til sikringsobjektene. Slike vurderinger dokumenteres b\u00e5de ved inng\u00e5else av sikringsforholdet og l\u00f8pende i sikringsperioden. Virkelig verdisikring av derivater er vist i note 12. Virkelig verdi av et sikrings- instrument blir klassifisert som anleggs- middel eller langsiktig forpliktelse, dersom sikringsinstrumentet har forfall om mer enn 12 m\u00e5neder, og som kortsiktig dersom forfall er om mindre enn 12 m\u00e5neder. (a) Verdisikring Endringer i virkelig verdi p\u00e5 derivater som \u00f8remerkes og kvalifiserer for sikring av virkelig verdi og som er effektive, resultatf\u00f8res sammen med endringen i virkelig verdi knyttet til den sikrede risikoen p\u00e5 den tilh\u00f8rende sikrede eiendel eller forpliktelse. Sikring av virkelig verdi benyttes kun til sikring av fastrentel\u00e5n. Gevinsten eller tapet knyttet til den effektive del av rentebytteavtaler som sikrer fastrentel\u00e5n resultatf\u00f8res som \u00abFinanskostnader\u00bb. Gevinst eller tap knyttet til den ineffektive del resultatf\u00f8res som \u00abNetto andre (tap) gevinster\u00bb. Endringer i virkelig verdi p\u00e5 det sikrede fastrentel\u00e5net som kan henf\u00f8res til sikret renterisiko resultatf\u00f8res som \u00abFinanskostnader\u00bb. Dersom sikringen ikke lenger oppfyller kriteriene for sikringsbokf\u00f8ring, skal regnskapsf\u00f8rt effekt av sikringen for sikringsobjekter som f\u00f8res til amortisert kost, amortiseres over perioden frem til instrumentets forfall. (b) Kontantstr\u00f8msikring Den effektive delen av endring i virkelig verdi p\u00e5 derivater som \u00f8remerkes og kvalifiserer som sikringsinstrument i en kontantstr\u00f8msikring, regnskapsf\u00f8res over utvidet resultat. Gevinst og tap p\u00e5 den ineffektive delen resultatf\u00f8res som \u00abNetto andre (tap) gevinster\u00bb. Sikringsgevinster eller -tap som er f\u00f8rt over utvidet resultat og akkumulert i egenkapitalen omklassifiseres til resultatregnskapet i den perioden sikringsobjektet p\u00e5virker resultatet (for eksempel n\u00e5r det planlagte sikrede salget finner sted). Gevinster eller tap som knytter seg til den effektive del av rentebytte- avtaler som sikrer l\u00e5n med flytende rente resultatf\u00f8res under \u00abFinanskostnader\u00bb. Gevinsten eller tapet som knytter seg til den ineffektive delen resultatf\u00f8res som \u00abNetto andre (tap) gevinster \u00bb. N\u00e5r den planlagte transaksjonen som sikres f\u00f8rer til balansef\u00f8ring av en ikke-finansiell eiendel (for eksempel varer eller varige driftsmidler), omklassifiseres gevinst og tap som tidligere er f\u00f8rt over utvidet resultat som justering av anskaffelses- kost for eiendelen. Til slutt blir bel\u00f8pet resultatf\u00f8rt i form av varekostnad eller som avskrivning av varige driftsmidler. N\u00e5r et sikringsinstrument utl\u00f8per eller selges, eller n\u00e5r en sikring ikke lenger tilfredsstiller kriteriene for sikringsbokf\u00f8ring, forblir samlet gevinst eller tap f\u00f8rt over utvidet resultat i egenkapitalen og blir omklassifisert til resultatet samtidig med at den sikrede transaksjonen blir resultatf\u00f8rt. Hvis en sikret transaksjon ikke lenger forventes \u00e5 bli gjennomf\u00f8rt omklassifiseres balansef\u00f8rt bel\u00f8p i egenkapitalen umiddelbart til resultatregnskapet p\u00e5 linjen \u00abNetto andre (tap) gevinster\u00bb. ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DescriptionOfAccountingPolicyForDerivativeFinancialInstrumentsAndHedgingExplanatory",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f14819": {
"value": "DERIVATER OG SIKRING Derivater balansef\u00f8res til virkelig verdi p\u00e5 det tidspunkt derivatkontrakten inng\u00e5s, og deretter l\u00f8pende til virkelig verdi. Regnskapsf\u00f8ringen av tilh\u00f8rende gevinster og tap avhenger av hvorvidt derivatet er utpekt som et sikrings- instrument, og hvis dette er tilfelle, typen av sikring. Konsernet klassifiserer derivater som inng\u00e5r i en sikring av virkelig verdi av en balansef\u00f8rt eiendel, forpliktelse eller ikke regnskapsf\u00f8rt bindende tilsagn (virkelig verdisikring) som virkelig verdisikring, eller b) sikring av variabilitet i kontantstr\u00f8mmer knyttet til en s\u00e6rskilt risiko i en balansef\u00f8rt eiendel, forpliktelse eller sv\u00e6rt sannsynlig planlagt transaksjon (kontantstr\u00f8msikring). Ved inng\u00e5else av sikringsforholdet dokumenterer konsernet sammenhengen mellom sikringsinstrumentene og sikringsobjektene, i tillegg til form\u00e5let med risikostyringen og strategien bak de forskjellige sikringstransaksjonene. Konsernet dokumenterer ogs\u00e5 sin vurdering av hvorvidt derivatene som benyttes er sv\u00e6rt effektive i \u00e5 utligne endringene i virkelig verdi eller kontantstr\u00f8m knyttet til sikringsobjektene. Slike vurderinger dokumenteres b\u00e5de ved inng\u00e5else av sikringsforholdet og l\u00f8pende i sikringsperioden. Virkelig verdisikring av derivater er vist i note 12. Virkelig verdi av et sikrings- instrument blir klassifisert som anleggs- middel eller langsiktig forpliktelse, dersom sikringsinstrumentet har forfall om mer enn 12 m\u00e5neder, og som kortsiktig dersom forfall er om mindre enn 12 m\u00e5neder. (a) Verdisikring Endringer i virkelig verdi p\u00e5 derivater som \u00f8remerkes og kvalifiserer for sikring av virkelig verdi og som er effektive, resultatf\u00f8res sammen med endringen i virkelig verdi knyttet til den sikrede risikoen p\u00e5 den tilh\u00f8rende sikrede eiendel eller forpliktelse. Sikring av virkelig verdi benyttes kun til sikring av fastrentel\u00e5n. Gevinsten eller tapet knyttet til den effektive del av rentebytteavtaler som sikrer fastrentel\u00e5n resultatf\u00f8res som \u00abFinanskostnader\u00bb. Gevinst eller tap knyttet til den ineffektive del resultatf\u00f8res som \u00abNetto andre (tap) gevinster\u00bb. Endringer i virkelig verdi p\u00e5 det sikrede fastrentel\u00e5net som kan henf\u00f8res til sikret renterisiko resultatf\u00f8res som \u00abFinanskostnader\u00bb. Dersom sikringen ikke lenger oppfyller kriteriene for sikringsbokf\u00f8ring, skal regnskapsf\u00f8rt effekt av sikringen for sikringsobjekter som f\u00f8res til amortisert kost, amortiseres over perioden frem til instrumentets forfall. (b) Kontantstr\u00f8msikring Den effektive delen av endring i virkelig verdi p\u00e5 derivater som \u00f8remerkes og kvalifiserer som sikringsinstrument i en kontantstr\u00f8msikring, regnskapsf\u00f8res over utvidet resultat. Gevinst og tap p\u00e5 den ineffektive delen resultatf\u00f8res som \u00abNetto andre (tap) gevinster\u00bb. Sikringsgevinster eller -tap som er f\u00f8rt over utvidet resultat og akkumulert i egenkapitalen omklassifiseres til resultatregnskapet i den perioden sikringsobjektet p\u00e5virker resultatet (for eksempel n\u00e5r det planlagte sikrede salget finner sted). Gevinster eller tap som knytter seg til den effektive del av rentebytte- avtaler som sikrer l\u00e5n med flytende rente resultatf\u00f8res under \u00abFinanskostnader\u00bb. Gevinsten eller tapet som knytter seg til den ineffektive delen resultatf\u00f8res som \u00abNetto andre (tap) gevinster \u00bb. N\u00e5r den planlagte transaksjonen som sikres f\u00f8rer til balansef\u00f8ring av en ikke-finansiell eiendel (for eksempel varer eller varige driftsmidler), omklassifiseres gevinst og tap som tidligere er f\u00f8rt over utvidet resultat som justering av anskaffelses- kost for eiendelen. Til slutt blir bel\u00f8pet resultatf\u00f8rt i form av varekostnad eller som avskrivning av varige driftsmidler. N\u00e5r et sikringsinstrument utl\u00f8per eller selges, eller n\u00e5r en sikring ikke lenger tilfredsstiller kriteriene for sikringsbokf\u00f8ring, forblir samlet gevinst eller tap f\u00f8rt over utvidet resultat i egenkapitalen og blir omklassifisert til resultatet samtidig med at den sikrede transaksjonen blir resultatf\u00f8rt. Hvis en sikret transaksjon ikke lenger forventes \u00e5 bli gjennomf\u00f8rt omklassifiseres balansef\u00f8rt bel\u00f8p i egenkapitalen umiddelbart til resultatregnskapet p\u00e5 linjen \u00abNetto andre (tap) gevinster\u00bb. ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DescriptionOfAccountingPolicyForHedgingExplanatory",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f14820": {
"value": "DERIVATER OG SIKRING Derivater balansef\u00f8res til virkelig verdi p\u00e5 det tidspunkt derivatkontrakten inng\u00e5s, og deretter l\u00f8pende til virkelig verdi. Regnskapsf\u00f8ringen av tilh\u00f8rende gevinster og tap avhenger av hvorvidt derivatet er utpekt som et sikrings- instrument, og hvis dette er tilfelle, typen av sikring. Konsernet klassifiserer derivater som inng\u00e5r i en sikring av virkelig verdi av en balansef\u00f8rt eiendel, forpliktelse eller ikke regnskapsf\u00f8rt bindende tilsagn (virkelig verdisikring) som virkelig verdisikring, eller b) sikring av variabilitet i kontantstr\u00f8mmer knyttet til en s\u00e6rskilt risiko i en balansef\u00f8rt eiendel, forpliktelse eller sv\u00e6rt sannsynlig planlagt transaksjon (kontantstr\u00f8msikring). Ved inng\u00e5else av sikringsforholdet dokumenterer konsernet sammenhengen mellom sikringsinstrumentene og sikringsobjektene, i tillegg til form\u00e5let med risikostyringen og strategien bak de forskjellige sikringstransaksjonene. Konsernet dokumenterer ogs\u00e5 sin vurdering av hvorvidt derivatene som benyttes er sv\u00e6rt effektive i \u00e5 utligne endringene i virkelig verdi eller kontantstr\u00f8m knyttet til sikringsobjektene. Slike vurderinger dokumenteres b\u00e5de ved inng\u00e5else av sikringsforholdet og l\u00f8pende i sikringsperioden. Virkelig verdisikring av derivater er vist i note 12. Virkelig verdi av et sikrings- instrument blir klassifisert som anleggs- middel eller langsiktig forpliktelse, dersom sikringsinstrumentet har forfall om mer enn 12 m\u00e5neder, og som kortsiktig dersom forfall er om mindre enn 12 m\u00e5neder. (a) Verdisikring Endringer i virkelig verdi p\u00e5 derivater som \u00f8remerkes og kvalifiserer for sikring av virkelig verdi og som er effektive, resultatf\u00f8res sammen med endringen i virkelig verdi knyttet til den sikrede risikoen p\u00e5 den tilh\u00f8rende sikrede eiendel eller forpliktelse. Sikring av virkelig verdi benyttes kun til sikring av fastrentel\u00e5n. Gevinsten eller tapet knyttet til den effektive del av rentebytteavtaler som sikrer fastrentel\u00e5n resultatf\u00f8res som \u00abFinanskostnader\u00bb. Gevinst eller tap knyttet til den ineffektive del resultatf\u00f8res som \u00abNetto andre (tap) gevinster\u00bb. Endringer i virkelig verdi p\u00e5 det sikrede fastrentel\u00e5net som kan henf\u00f8res til sikret renterisiko resultatf\u00f8res som \u00abFinanskostnader\u00bb. Dersom sikringen ikke lenger oppfyller kriteriene for sikringsbokf\u00f8ring, skal regnskapsf\u00f8rt effekt av sikringen for sikringsobjekter som f\u00f8res til amortisert kost, amortiseres over perioden frem til instrumentets forfall. (b) Kontantstr\u00f8msikring Den effektive delen av endring i virkelig verdi p\u00e5 derivater som \u00f8remerkes og kvalifiserer som sikringsinstrument i en kontantstr\u00f8msikring, regnskapsf\u00f8res over utvidet resultat. Gevinst og tap p\u00e5 den ineffektive delen resultatf\u00f8res som \u00abNetto andre (tap) gevinster\u00bb. Sikringsgevinster eller -tap som er f\u00f8rt over utvidet resultat og akkumulert i egenkapitalen omklassifiseres til resultatregnskapet i den perioden sikringsobjektet p\u00e5virker resultatet (for eksempel n\u00e5r det planlagte sikrede salget finner sted). Gevinster eller tap som knytter seg til den effektive del av rentebytte- avtaler som sikrer l\u00e5n med flytende rente resultatf\u00f8res under \u00abFinanskostnader\u00bb. Gevinsten eller tapet som knytter seg til den ineffektive delen resultatf\u00f8res som \u00abNetto andre (tap) gevinster \u00bb. N\u00e5r den planlagte transaksjonen som sikres f\u00f8rer til balansef\u00f8ring av en ikke-finansiell eiendel (for eksempel varer eller varige driftsmidler), omklassifiseres gevinst og tap som tidligere er f\u00f8rt over utvidet resultat som justering av anskaffelses- kost for eiendelen. Til slutt blir bel\u00f8pet resultatf\u00f8rt i form av varekostnad eller som avskrivning av varige driftsmidler. N\u00e5r et sikringsinstrument utl\u00f8per eller selges, eller n\u00e5r en sikring ikke lenger tilfredsstiller kriteriene for sikringsbokf\u00f8ring, forblir samlet gevinst eller tap f\u00f8rt over utvidet resultat i egenkapitalen og blir omklassifisert til resultatet samtidig med at den sikrede transaksjonen blir resultatf\u00f8rt. Hvis en sikret transaksjon ikke lenger forventes \u00e5 bli gjennomf\u00f8rt omklassifiseres balansef\u00f8rt bel\u00f8p i egenkapitalen umiddelbart til resultatregnskapet p\u00e5 linjen \u00abNetto andre (tap) gevinster\u00bb. ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DescriptionOfAccountingPolicyForDerivativeFinancialInstrumentsExplanatory",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f14940": {
"value": "BETINGEDE EIENDELER OG FORPLIKTELSER Betingede forpliktelser er definert som i. mulige forpliktelser som oppst\u00e5r av tidligere hendelser, og dens eksistens er betinget av fremtidige hendelser ii. forpliktelser som ikke er innregnet fordi det ikke er sannsynlig at de vil f\u00f8re til str\u00f8m av ressurser fra foretaket iii. forpliktelsen kan ikke m\u00e5les p\u00e5 en p\u00e5litelig m\u00e5te. Betingede forpliktelser er ikke innregnet i \u00e5rsregnskapet bortsett fra de betingede forpliktelser som oppst\u00e5r gjennom overtakelse av en enhet. Betingede forpliktelser av betydning er opplyst om, med unntak av de betingede forpliktelser hvor det anses som sv\u00e6rt usannsynlig at forpliktelsen vil finne sted. Betingede forpliktelser som oppst\u00e5r gjennom overtakelse av virksomhet verd- settes til virkelig verdi selv om forpliktelsen ikke er sannsynlig. Sannsynlighet og virkelig verdi vurderes l\u00f8pende. Endringer i virkelig verdi blir inntektsf\u00f8rt. Betingede eiendeler innregnes ikke i regnskapet, men opplyses om dersom det er sannsynlig at fordelen vil tilfalle konsernet. ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DescriptionOfAccountingPolicyForContingentLiabilitiesAndContingentAssetsExplanatory",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f14985": {
"value": "KONTANTSTR\u00d8MOPPSTILLING Konsernets kontantstr\u00f8m viser selskapets samlede kontantstr\u00f8m fordelt p\u00e5 drifts-, investerings- og finansieringsaktiviteter. Kontantstr\u00f8moppstillingen utarbeides etter den indirekte metoden. Oppstillingen viser de enkelte aktiviteters virkning p\u00e5 beholdning av betalingsmidler. Kontantstr\u00f8m som er knyttet til avhendelse av virksomhet er vist som kontantstr\u00f8m fra investeringsaktiviteter. ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DescriptionOfAccountingPolicyForCashFlowsExplanatory",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"f15008": {
"value": "RESULTAT PER AKSJE Resultat per aksje er beregnet ved \u00e5 dele den delen av \u00e5rsresultatet som er tilordnet selskapets aksjon\u00e6rer med et veid gjennomsnitt av antall utstedte ordin\u00e6re aksjer gjennom \u00e5ret. Ved beregning av utvannet resultat per aksje, benyttes det veide gjennomsnitt av antall utstedte ordin\u00e6re aksjer i oml\u00f8p regulert for effekten av konvertering av alle potensielle aksjer som kan medf\u00f8re utvanning. ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DescriptionOfAccountingPolicyForEarningsPerShareExplanatory",
"language": "en",
"entity": "scheme:5967007LIEEXZXFFDC03",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
}
}
}