4 Sbanken Daglig leders brev Sbanken har lagt bak seg et spesielt år. Vi gikk inn i 2021 med fokus på å realisere vår nye strategi. Så kom budet fra DNB 15. april. Resten av året ble en øvelse i å ta vare på kunder og medarbeidere, drive banken som normalt og levere på strategien, samtidig som vi skulle håndtere usikkerhet og oppmerksomhet rundt en langvarig oppkjøpsprosess. Det har vært utfordrende, og det har preget driften vår, men vi har kommet styrket ut av det. Organisasjonen har vist en formidabel evne til å sette kunden først, uansett hva som skjer rundt oss. Kundene våre er mer fornøyd enn noen gang, og nå skal vi gjøre vårt for at fremtidens kundeopplevelser skal bli enda bedre. Vi hadde tydelige ambisjoner for 2021. To satsingsområder var staket ut: Å bli det norske folks foretrukne sparepartner og å levere markedets mest automatiserte og skalerbare bankprodukter. Det var krevende oppgaver, men vi visste hva vi skulle levere på: Finansieringsbevis på sekunder. Boliglån på minutter. En mer ﬁnmasket prismodell. Vi ville gjøre det enkelt og attraktiv å spare mer i fond. En annen viktig ambisjon var å senke kostnadsgraden for å kunne drive mer kostnadseffektivt til beste for kunder og eiere. En overraskende oppkjøpsprosess I første kvartal fokuserte vi fullt og helt på å levere på strategien. På tampen av kvartalet ﬁkk vi mer å tenke på, da vi ﬁkk vite at DNB ønsket å kjøpe Sbanken. Det var overraskende, og engasje- mentet ble stort, både internt og eksternt, og særlig blant våre kunder, da budet ble annonsert 15. april. Kundenes engasjement tydeliggjorde styrken i vår merkevare på en måte vi aldri hadde sett før, men det skapte også usikkerhet om bankens fremtid som uavhengig. Det ble viktig å berolige kunder og medar- beidere, ivareta den daglige driften best mulig og ikke minst ta best mulig vare på aksjonærenes verdier. Oppkjøpsprosessen har naturligvis påvirket resultatene våre og evnen til å prestere i henhold til våre mål og planer. I tillegg hadde vi utfordringer som følge av at både samfunnet og samfunnsøkonomien i 2021 fortsatt til en viss grad var preget av pandemien. Daglig leders brev

5 Årsrapport 2021 Resultatnedgang Året endte med et resultat før skatt på 956 millioner kroner, 51 millioner kroner lavere enn året før. Nedgangen skyldes både lavere inntekter og høyere kostnader i hovedsak som direkte eller indirekte konsekvens av oppkjøpsprosessen. Tydeligere bærekraftmål Innenfor bærekraftområdet har vi etablert tydeligere mål og leveranser som er vesentlige for vår forretningsmodell. Vi har utslippsmål for egen drift og overvåker klimarisikoen i porteføljen. Men Sbankens største påvirkningsmulighet ligger i vårt sosiale ansvar. Vi vil gjøre bank enkelt og tilgjengelig for alle uten å gjøre forskjell på folk. Vi vil fortsette å jobbe for åpenhet og transparens; uten skjulte gebyrer og priser, og med et ukuelig kundefokus. Hos oss skal kunden være trygg på at de får råd som gjør at de kan ta de smarteste valgene for sin økonomi. Slik skaper vi varige verdier - for alle bankens interessenter. Imponerende medarbeidere og fornøyde kunder Jeg er uansett stolt over hva Sbanken har prestert i en krevende periode. Våre medarbeidere har vist en utrolig innsats. De har stilt opp for hverandre. De har fokusert på hverdagsoppgavene og satt kunden først. Det gir resultater. Ferske målinger viser høyere kundetilfredshet og lojalitet enn noen gang. Vi har oppnådd «pallplassering» i «Kundeservice- indeksen» 2021, blitt kåret til «Beste mobilbank» og vunnet Innovasjonsprisen 2021 i regi av NHH. Vekst innen sparing og boliglån Vi har også levert på ﬂere av våre strategiske ambisjoner. Vi har fortsatt å vokse innenfor spareområdet. I juni ﬁkk vi som første bank i verden sertiﬁsert vår robotrådgiver med autori- sasjonsmerke. Vi leverer ﬁnansieringsbevis på sekunder og boliglån på minutter, alt i henhold til planen. Veksten i boliglån er også tilbake etter en kort periode med stillstand i starten av oppkjøpsprosessen. Solid kapitalsituasjon Sbanken står støtt på vei inn i et nytt år. Kapitalsituasjonen er solid, med kjernekapitaldekning på 15,0 prosent. I februar 2022 vedtok styret å forslå et utbytte for 2021 på 6,60 kroner per aksje. En lang oppkjøpsprosess er endelig avgjort Mange har ventet lenge på en konklusjon i oppkjøpsprosessen. Da budet fra DNB kom i april 2021 valgte vi å fokusere på mulig- heter. Vi hadde gode samtaler med DNB om felles ambisjoner og innstilte oss på en felles fremtid. Saken gikk ﬂere runder i Konkurransetilsynet, og i november kom vedtaket om å forby oppkjøpet. DNB klaget på vedtaket, og i påvente av Konkurran- seklagenemdas avgjørelse ble DNB og vi enige om å fokusere på egne fremtidsplaner. Den 16. mars 2022 kom beskjeden fra klagenemda om at DNB allikevel får kjøpe Sbanken. Jeg tror alle ble overrasket, men vi er tilpasningsdyktige. Nå starter en ny fase, og det reiser mange spørsmål om hva som nå venter oss. Foreløpig har vi ikke så mange svar. Nå skal vi bli litt kjent med hverandre, og vi skal sammen ﬁnne ut hvordan vi kan hente det beste fra to verdener for å skape enda bedre kundeopplevelser i tiden som kommer. Det er en spennende mulighet som vi deﬁnitivt vil gripe. Vi er spente og nysgjerrige på hvordan dette blir, og det håper vi at kundene våre også er. Kjernefokuset vårt har alltid vært å sette kundene først, og å gjøre det enkelt å ta gode, smarte økonomiske valg. Å tenke på kundenes beste ligger i vårt DNA, og kommer vi aldri til å slutte med. Angrepet på Ukraina Når denne årsrapporten for 2021 skrives, har Russland angrepet Ukraina og utløst en dypt tragisk humanitær situasjon. Ingen vil være helt uberørt av denne situasjonen. Det er imidlertid lite vi kan si om de konkrete konsekvensene for oss i Norge, herunder for Sbanken, på det nærværende tidspunkt. Takk! Helt til slutt vil jeg rette en stor takk til våre kunder, medarbeidere, eiere og samarbeidspartnere for innsats, engasjement og all støtte gjennom det mest krevende året i bankens historie! Øyvind Thomassen Daglig leder, Sbanken ASA Daglig leders brev

6 Sbanken Viktigste hendelser Q3 Tredje kvartal • Konkurransetilsynet varsler et mulig inngrep mot DNBs planlagte oppkjøp av Sbanken. Konkurransetilsynets varsel er begrunnet i bekymringer knyttet til mulige konkurranse- messige virkninger av oppkjøpet i markedet for fondsdis- tribusjon. • Norges Bank øker styringsrenten til 0,25 prosent, den første renteøkningen etter at styringsrenten ble senket til rekordlave null prosent etter utbruddet av coronavirus i første halvår 2020. • Sbanken tildeles karakteren B+ i rapporten «Bærekraft på børs 2021» rapporten, utarbeidet av The Governance Group. Banken trekkes frem som et selskap med klar forbedring innen bærekraftsrapportering. Q4 Fjerde kvartal • Konkurransetilsynet fatter vedtak om forbud mot DNBs planlagte oppkjøp av Sbanken. DNB påklager i ettertid vedtaket og klagen fremlegges til Konkurranseklage- nemnda, som vil avgjøre saken senest 16. mars 2022. • Styret i Sbanken beslutter å benytte tildelt fullmakt til å utdele 4,40 kroner per aksje i utbytte for regnskapsåret 2020. • Norges Bank øker styringsrenten til 0,50 prosent. • Sbanken kåres som virksomheten med mest fornøyde kunder innen privat sparing og investering i Norge. Dette er første gang EPSI vurderer dette markedet i Norge. Q1 Første kvartal • Sbanken rangeres som best i bransjen på Norges Handelshøyskole (NHH) sin innovasjonsindeks for 2020. Uavhengig av bransje havner Sbanken øverst i kåringen for digital innovasjon. Med dette er banken blant landets fremste aktører på innovasjon og utvikling i en måling hvor kundene er dommerne. • Mobilbanken til Sbanken kåres som Norges beste i en stor test av Cicero. Testen omfatter 16 mobilbanker, og for Sbanken sin mobilbank blir brukervennlighet, godt design og nyttige funksjoner for både enkelt og mer avansert bruk spesielt fremhevet. • Styret i Sbanken beslutter å benytte tildelt fullmakt til å utdele 3,15 kroner per aksje i utbytte for regnskapsåret 2019. Utbyttet ble ikke utdelt som planlagt i 2020 etter oppfordring fra Finanstilsynet i lys av den økt usikkerheten etter coronavirusutbruddet. For regnskapsåret 2020 foreslås det å tildele styret en utbyttefullmakt på inntil 4,40 kroner per aksje. Q2 Andre kvartal • DNB lanserer et anbefalt frivillig tilbud for å kjøpe alle aksjene i Sbanken ASA til en kurs på 103,85 kroner per aksje. Tilbudsprisen blir i juni økt til 108,85 kroner, tilsvarende et samlet vederlag på 11,6 milliarder kroner, og oppnår en akseptgrad i kombinasjon med DNBs egen beholdning på 91,2 prosent. Tilbudet er betinget av regula- torisk godkjenning fra Finansdepartementet og Konkur- ransetilsynet. • Som første bank i Norge lanserer Sbanken rentegaranti for alle boliglånskunder, en garanti med varighet til årsslutt 2021. • For 20. året på rad kåres Sbanken til banken med de mest fornøyde og lojale kundene av Norsk Kundebarometer. • Sbanken sin sparerobot autoriseres som verdens første robotrådgiver av Finansnæringens Autorisasjonsordning (FinAut). Viktigste hendelser

8 Sbanken Nøkkeltall NOK i tusen Referanse 2021 2020 Resultatsammendrag Netto renteinntekt 1 517 710 1 644 137 Netto provisjonsinntekt 210 573 184 310 Andre driftsinntekter -34 995 22 050 Sum driftsinntekter 1 693 288 1 850 497 Driftskostnader -741 203 -710 371 Driftsresultat før tap på utlån 952 085 1 140 126 Tap på utlån 3 470 -133 482 Resultat før skatt 955 555 1 006 643 Skattekostnad -222 015 -223 601 Resultat etter skatt 733 540 783 042 Lønnsomhet Egenkapitalavkastning 1 10,3 % 11,4 % Rentemargin 2 1,53 % 1,66 % Kostnadsgrad (K/I) 3 43,8 % 38,4 % Resultat per aksje (NOK) 6,62 7,00 Balansetall (millioner kroner) Brutto utlån 84 671 83 438 Innskudd fra kunder 64 240 58 644 Innskuddsdekning 4 75,2 % 68,4 % Utlånsvekst (brutto) siste 12 mnd 1,5 % 2,4 % Gjennomsnittlig forvaltningskapital 5 98 953 98 939 Forvaltningskapital periodeslutt 102 274 100 726 Bøkført verdi per aksje 63,50 64,72 Tap og mislighold Tapsprosent utlån 6 0,00 % 0,16 % Soliditet 7 Ren kjernkapital 15,0 % 15,5 % Kjernekapital 16,8 % 17,3 % Ansvarlig kapital 19,0 % 19,6 % Uvektet kjernekapitalandel (Leverage ratio) 6,1 % 6,3 % Organisasjon og ledelse Antall årsverk 323 334 Kvinner i ledergruppen 44 % 25 % Organisasjonsundersøkelse: Ansatte som er stolt av å være ansatt i Sbanken på en skala fra 1 til 5 4,20 3,70 Kundetilfredshet Norsk kundebarometer (skala 0-100) 81,50 82,00 EPSI (skala 0-100) 82,10 80,80 Nøkkeltall Referanser: 1) Resultat etter skatt som kan henføres til aksjonærer i prosent av periodens gjennomsnittlige egenkapital. 2) Sum rentenetto i prosent av periodens gjennomsnittlig forvaltningskapital. 3) Sum driftskostnader før tap i prosent av sum driftsinntekter. 4) Periodens gjennomsnittlige innskudd fra kunder i prosent av gjennom- snittlig utlån til kunder. 5) Gjennomsnittlig forvaltningskapital i perioden. 6) Netto tap i prosent av gjennomsnittlig brutto utlån i perioden. 7) Soliditetstallene er justert for foreslått utbytte per aksje for 2020 og 2021.

9 Årsrapport 2021 Nøkkeltall 2,50 % 2,00 % 1,50 % 1,00 % 0,50 % 0,00 % Rentemargin 3 m Nibor (årlig snitt) 1,65 % 1,53 % 0,89 % 1,06 % 1,55 % 1,68 % 0,70 % 1,66 % 0,47 % 1,53 % 2017 2018 2019 2020 2021 Rentemargin i prosent 0 % 2 % 4 % 6 % 8 % 10 % 12 % 14 % 13,1 % 12,9 % 11,4 % 11,4 % 10,3 % 2017 2018 2019 2020 2021 Egenkapitalavkastning i prosent 1800 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 1518 956 734 Netto renteinntekter Resultat før skatt Årsresultat 2017 2018 2019 2020 2021 Resultatutvikling i millioner kroner 25 % 35 % 40 % 45 % 50 % 2017 2018 2019 2021 2020 Kostnadsgrad Kostnadsgrad justert for engangseffekter 39,4 % 41,5 % 39,0 % 39,0 % 38,6 % 40,4 % 37,7 % 38,4 % 43,1 % 43,8 % 20 % 30 % Kostnadsgrad i prosent -0,10 % 0,00 % 0,10 % 0,20 % 0,30 % 0,40 % 200 150 100 50 0 -50 Tap på utlån Tapsprosent utlån (h.a.) -1 0,00 % 2017 -3 0,00 % 2021 76 0,10 % 2018 153 0,19 % 133 0,16 % 2019 2020 Tap på utlån i millioner kroner og prosent 13,7 % 72,1 Utlån til kunder Utlånsvekst (h.a.) 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 65 70 75 80 85 90 9,8 % 79,2 81,5 2,9 % 83,4 2,4 % 84,7 1,5 % 2017 2018 2019 2020 2021 Utlån til kunder og utlånsvekst i milliarder kroner og prosent

10 Sbanken Sbankens historie Sbanken ble startet i april 2000 som den første rene nett- banken i Norge, under navnet Skandiabanken. Banken var fra starten en norsk ﬁlial av Skandiabanken AB, en del av forsikrings- konsernet Skandia Livsforsäkring AB. Med en differensiert tilnærming i markedet ble banken raskt kjent for gebyrfrie produkter, konkurransedyktige priser, svært fornøyde kunder og innovative, digitale løsninger. Den 5. oktober 2015 ble Skandiabankens norske virksomhet omdannet til et eget ASA med norsk konsesjon, og 2. november 2015 ble banken notert på Oslo Børs med en markedsverdi på 4,6 milliarder kroner. Skandiabanken hadde, tross at banken ikke var blant de største i forvaltningskapital, blitt et av Norges mest aner- kjente merkevarer innen bank og ﬁnans. Et vilkår i omdannelsen til å bli et eget selskap var at banken måtte skifte navn innen tre år, noe som skjedde den 6. november 2017 da banken endret navn til Sbanken. Norske bankkunder anerkjenner i dag Sbanken for de samme verdier og sterke kundeorientering, som banken opprinnelig ble tuftet på. Banken har også med merkevaren Sbanken fortsatt å ligge på topp i målinger på kunde- og merke- varetilfredshet eller lojalitet. I 2021 kom Sbanken igjen på topp Sbankens historie innen bank og ﬁnans i kåringene til Norsk Kundebarometer, EPSI Rating og Norsk Innovasjonsindeks. Dette befester vår posisjon som kundenes favorittbank. Sbanken startet i 2018 en satsing på et bankkonsept for bedrifter. Med en svært moderne og skalerbar digital plattform kunne Sbanken utfordre storbankenes tjenestekonsept, gebyrstruktur og prisnivå for SMB-virksomheter. Ved utgangen av 2021 hadde Sbanken 484 000 privatkunder og 10 000 bedriftskunder, 342 medarbeidere (323 årsverk) og en forvaltningskapital på 102,3 milliarder kroner. Bankens fem største eiere er Altor (25 %), DNB (9,9 %), Odin Forvaltning (4,8 %), Paradigm Capital Management Inc. (2,6%) The Vanguard Group Inc. (2,4 %). Den 15. april fremsatte DNB et anbefalt frivillig tilbud for å kjøpe alle aksjene i Sbanken ASA til en kurs på 103,85 kroner per aksje. Tilbudsprisen ble i juni økt til 108,85 kroner, tilsvarende et samlet vederlag på 11,6 milliarder kroner, og oppnådde en akseptgrad i kombinasjon med DNBs egen beholdning på 91,2 prosent. I den påfølgende regulatoriske godkjenningsprosessen fattet Konkurransetilsynet vedtak om forbud mot DNBs planlagte oppkjøp av Sbanken og DNB klaget vedtaket inn til Konkurranseklagenemnda. Skandiabanken lanseres som Norges første rene nettbank. Gullmedalje for «Beste høyrente» og «Beste lønnskonto» i Dine Penger Bank NM. Fondstilbudet utvides med norske verdi- papirfond som den første distributøren med en nomine- eløsning i det norske markedet. Lanserer mobilbank. Vinner EPSIs kunde- tilfredshetspris «De mest fornøyde kundene» for første gang. Lanserer kredittkort. Old Mutual kjøper Skandia AB. Lanserer chat- funksjon for kundene. Lanserer innskudds- konto/høyrentekonto. Selger Skandia Bilﬁnans. Første bank som vinner Norsk Kundebarometers «Kundetilfreds- hetspris» på tvers av alle bransjer. Lanserer Aksjehandel. Vinner RepTrak, Norges omdømme- pris «Beste omdømme i Norge» for første gang. Vinner Fidusprisen for «God informasjons- sikkerhet» for første gang. Første bank i Norge som lanserer etisk merking av fond. Første bank i Norge som lanserer BankID på mobil. 2000 2001 2002 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

11 Årsrapport 2021 Sbankens historie Bransjevinner i TNS Gallup og Dolphins kundeservicepris «Årets beste kundeservice». Skandia Liv kjøper Skandia AB fra Old Mutual. Etablering av markeds- ﬁnansiering gjennom utstedelse av senior obligasjoner og sertiﬁkater. Sparerobot lanseres. Utstedelse av obliga- sjoner med fortrinnsrett i Euro under EMTN- programmet. Samarbeidsavtaler med bl.a. Lånekassen og ﬂere norske banker, gir kundene mulighet til å se saldo fra andre banker i Sbankens nettbank. Utvidelse av markeds- ﬁnansieringen gjennom etablering av et program for obliga- sjoner med fortrinnsrett (OMF-er) med norske boliglån som sikkerhet. Lanserer første steg av ny nettbank på felles plattform med responsiv design. Altfor Fund IV kjøper 25 prosent av aksjene i Skandiabanken og blir med det bankens største aksjonær. Etablerer stiftelsen Framgang sammen. YouGov sin BrandIndex- undersøkelse viser at Skandiabanken er Norges mest anbefalte merkevare på tvers av alle bransjer. Bedriftsbanken lanseres. Returprovisjonen på fond kuttes og mer kundevennlig prismodell lanseres. Verdens første autoriserte sparerobot. DNB legger inn bud på Sbanken Kaprer markeds- andeler gjennom rendyrket sparesatsning. Lanserer lavkarbon- merking av fond. Introduserer Skandiabanken 3.0. Første bank som fungerer like godt på mobil, nettbrett og desktop. Kåret til beste mobil- bank av penger.no. Lanserer forbrukslån/ brukslån. Blir selvstendig selskap og notert på Oslo Børs. Banken fullfører separasjonen fra svenske Skandia Liv og skifter navn fra Skandiabanken til Sbanken. 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021

15 Årsrapport 2021 Sbankens virksomhet Sbanken er norske kunders favorittbank. I over 20 år har vi utfordret ineffektivitet, manglende transparens, og unødvendige gebyrer og kost- nader gjennom digital innovasjon, bærekraftig rådgivning og gode kundeopplevelser. Det har vi tenkt å fortsette med - på vegne av alle norske bankkunder. Vi kombinerer en digital tilnærming med sunn bankdrift, har ingen ﬁlialer, og holder til i Bergen. Siden etableringen i år 2000 har Sbanken tilbudt ukompliserte og enkle produkter gjennom selvbetjente, digitale løsninger til konkurransedyktige priser. Vi har høy tilgjengelighet og gir rask respons når kunden trenger personlig hjelp og har en uformell og løsningsorientert dialog. Denne kundefokuserte tilnær- mingen har bidratt sterkt til at Sbanken gjennom mange år har vært på toppen i nasjonale rangeringer i kundetilfredshet og lojalitet. 494 000 kunder Siden børsnotering i 2015 har bankens utlånsportefølje vokst fra 55 til 85 milliarder. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig vekst på rundt 8 prosent og økte markedsandeler. Innen sparing i fond har banken hatt en enda sterkere vekst og bare de siste tre årene har kunders sparing på bankens uavhengige spareplattform mer enn doblet seg i volum til over 33 milliarder. Kundeporteføljen har vokst jevnt i den samme perioden. Banken ﬁkk 10 000 nye kunder i 2021 og hadde med det totalt 484 000 privatkunder og 10 000 bedriftskunder ved utgangen av året. Sbanken tilbyr boliglån, betalings- og korttjenester, sparing, investeringsprodukter og kortsiktige lån som forbrukslån og billån til privatmarkedet. Til bedriftsmarkedet tilbyr banken betalings- og korttjenester, sparing og en innovativ integrasjon med skybaserte regnskapstjenester. Utlån med høy kvalitet Bankens boliglånsportefølje hadde en gjennomsnittlig belån- ingsgrad på vel 51 prosent per 31. desember 2021 og er av høy kvalitet. Hoveddelen av utlånene er til aldersgruppen 35–49 år og er geograﬁsk konsentrert i likvide boligmarkeder i og rundt landets største byer. Sbanken har over tid vist evne til å vokse lønnsomt. Det skal banken fortsette med fremover. Samtidig skal banken videre- utvikle sine tjenester og produkter, blant annet innen sparing og løsninger for små bedrifter. Boliglån vil fortsatt utgjøre størstedelen av utlånsporteføljen, men banken vil fortsette å diversiﬁsere utlån mot andre kredittprodukter. Gjennom inves- tering og satsning på sparing og andre produkter vil banken over tid søke å øke andelen av kapitallette inntekter. Sbankens virksomhet

16 Sbanken Vi fortsetter å utfordre til kundenes beste I 20 år på rad har vi hatt Norges mest fornøyde kunder ifølge Norsk Kundebarometer. Det både inspirerer og forplikter. Etter et utfordrende år er det med stor stolthet vi kan fastslå at merke- varen vår står like stødig som før. Helt siden oppstarten i 2000 har kundene vært den egentlige sjefen i Sbanken. Kundene er og skal være kompasset og termostaten på alt vi gjør. I 2021 ﬁkk vi virkelig bekreftet den viktige rollen Sbanken spiller i markedet, og vi er utrolig stolte over alt som forbindes med og leveres gjennom merkevaren Sbanken. 20 år med fornøyde kunder Hvert år siden 2002 har Sbanken vært på topp i undersøkelsen Norsk kundebarometer, som gjennomføres årlig av Barcode BI. Undersøkelsen viser at kundene er tilfredse og lojale, og at banken har et særdeles godt omdømme. Selv om vi har vunnet mange ganger før, er det like stas hver gang. En topplassering i Norsk Kundebarometer er slett ingen sovepute for oss. Vi vet at vi alltid kan gjøre ting enda bedre, enda enklere og enda smartere. Og vi vet at fornøyde kunder er noe vi gjør oss fortjent til ved å jobbe beinhardt hver dag. I EPSI Rating sin årlige bankundersøkelse topper Sbanken også listen når det gjelder kundetilfredshet. Resultatet på 82,1 er det Vi fortsetter å utfordre til kundenes beste

17 Årsrapport 2021 Vi fortsetter å utfordre til kundenes beste beste resultatet vi har hatt i EPSI-målingens historie. Det skjedde til alt overmål i et år som var preget av generell tilba- kegang for kundetilfredsheten i bankbransjen. I tillegg til topplassering og rekordresultat for kundetilfredshet, havner mobilbanken vår på toppen av pallen. - Sbanken skiller seg markant fra sine hovedkonkurrenter gjennom sin heldigitale modell, og skårer ikke overraskende spesielt godt på enkelhet, på det å tenke nytt og å være innovative, heter det i EPSI sin bankstudie for 2021. Et omdømme av rang Sbanken har fra første stund hatt mål om å tilby enkle, selvbet- jente og digitale løsninger til det beste for alle kunder. Dette har gitt resultater, blant annet i form av lojale kunder og et godt omdømme. Kommunikasjonsbyrået Apeland gjennomførte i første tertial 2021 omdømmemålingen Traction, der omdømmet til 50 virksomheter ble målt. I undersøkelsen skårer Sbanken 77 poeng, noe som gir en 10. pass totalt og plasserer banken langt foran alle andre aktører innenfor bank og ﬁnans. Målt mot konkurrentene viser tall fra YouGov at Sbankens omdømme har vært godt gjennom hele 2021, og kun i liten og forbigående grad har blitt påvirket av prosessene som har foregått. Best på digitale innovasjoner Norsk innovasjonsindeks er en kundebasert rangering av innovative virksomheter, som gjennomføres av Norges Handelshøyskole. Indeksen består av tre underindekser, og Sbanken er - som ett av kun ﬁre norske selskaper - på topp ti-listen for alle disse. I kåringen for 2021, topper Sbanken den digitale innovasjonsindeksen, ligger på 3. plass i kommersielle innovasjoner og på 6. plass for sosiale innovasjoner. Dette viser med stor tydelighet at kundene både legger merke til og verdsetter Sbankens innovasjonsevne. Tilgjengelige, konstruktive og sikre Sbanken jobber aktivt med å være tilgjengelige for våre kunder. Sammen med bankens leverandører settes det mål for å sikre høy tilgjengelighet til våre tjenester. Dette måles kontinuerlig for å overvåke at vi innfrir oppetidsmål. Resultatene på disse målene følges opp kontinuerlig med våre leverandører. I 2021 har kundene opplevd god tilgjengelighet til bankens tjenester. God kundedialog og aktive kunder I 2021 mottok Kundeservice 631 727 henvendelser fra kunder på telefon, chat og e-post. Kundeservice svarer også på spørsmål og meldinger som kommer gjennom sosiale medier. En del av henvendelsene som kommer er forslag til forbe- dringer av tjenestene og produktene våre samt forslag til nye. I snitt logget Kundeservice 145 forbedringsforslag hver måned i 2021, og Sbanken jobber målrettet med alle forslag som kommer. Takket være forslag fra kundene våre har vi gjennomført en rekke forbedringer. At antall henvendelser om forbedring har blitt færre år for år, tolker vi som et klart tegn på at brukervennligheten er blitt bedre – og at kundene er fornøyde. Vi mottok bare 51 kundeklager i hele 2021, dette er en nedgang på hele 71 prosent sammenlignet med året før. Nedgangen har sammenheng med måten vi behandler henvendelser på. Alle kunder som sender en klage blir kontaktet på telefon, og de aller ﬂeste sakene løses i denne kontakten. Vårt mål er at alle henvendelser i størst mulig grad skal løses i den første dialogen kunden har med Kundeservice, i stedet for at kunden skal sende en klage i ettertid. Dette ser vi god effekt av, både i form av færre klager og mer fornøyde kunder. Se epsi-norway.org for detaljer MEST TILFREDSE PRIVATKUNDER 2021 S B A N K E N Se epsi-norway.org for detaljer BANK Se epsi-norway.org for detaljer MEST TILFREDSE PRIVATKUNDER 2021 INVESTERING OG SPARING S B A N K E N Se epsi-norway.org for detaljer

18 Sbanken Norges beste på digitale innovasjoner Gjennom årene har Sbanken ivaretatt posisjonen som ledende digitalbank, og også i 2021 ble dette anerkjent i markedet. Sbanken ble dette året kåret til Norges beste mobilbank i det som ble omtalt som den første skikkelige testen av 16 norske mobilbanker. Samtidig viste NHHs måling at Sbanken rangeres som best i innovasjon i ﬁnans-bransjen. Dette er den første målingen hvor en bank havner på topp i kategorien digital innovasjon. Og sist, men ikke minst, Sbankens sparerobot ble i sommer verdens første autoriserte robotrådgiver og har satt norsk ﬁnansnæring på kartet som første land i verden med en robot som foretar autorisert ﬁnansiell robotrådgivning. Ledende kultur for innovasjon Sbanken har i ﬂere år fått anerkjennelse for å være en innovativ bank som er rask til å gi sine kunder smarte og brukervennlige tjenester basert på stadig ny teknologi. 2021 var heller ikke noe unntak, hvor Norsk Innovasjonsindeks kåret Sbanken sammen med Netﬂix og HBO som vinnere innen digitale innovasjoner. Sbanken var ett av få selskaper som havnet på topp ti-listen i samtlige innovasjonskategorier. Årets måling er den fjerde målingen på rad hvor Sbanken måles som best i ﬁnansbransjen og den første hvor banken havner på topp i kategorien digital innovasjon. Resultatene føyer seg inn i en lang rekke topplasseringer i målinger på kundetilfredshet, innovasjon og merkevare som Sbanken har vunnet. Norges beste på digitale innovasjoner

19 Årsrapport 2021 Norges beste på digitale innovasjoner - Sbanken er en bjelleku i innovasjonskontekst En av hjernene bak Norsk Innovasjonsindeks er NHH-professor Tor W. Andreassen. Han sier at indeksen i år har gått fra å inneholde to måleparametere til tre, og at Sbanken er et av få selskap som havner på topp ti-listen i samtlige: - Selskapene som havner på topp i Norsk Innovasjonsindeks er banebrytende, kreative og kundevennlige. I innovasjonskon- tekst er Sbanken en bjelleku, som siden første stund har truffet på det kundene etterspør. I koronatiden har Sbanken gjort det enda sterkere enn før, både fordi de er en digitalbank under en tid med lockdown grunnet koronaviruset og fordi de lanserer stadig ﬂere grønne og miljøvennlige løsninger for sine kunder, sier Andreassen. Teknologi som konkurransefortrinn Sbanken har siden 2017 investert i kompetanse og teknologi- løsninger for å kunne tilby automatisert sparerobot for våre kunder. Vi er kjent for å levere nye og digitale løsninger for kundene våre som forenkler og forbedrer deres daglige inter- aksjon med banken, og i 2021 krysset vi nok en betydelig milepæl. Sbanken ble verdens første bank som nå kan tilby sine sparekunder en autorisert sparerobot. Vi ser på autorisasjonen som meget viktig for å bidra til å skape tillitt til ny teknologi og at robotrådgivning på en effektiv måte kan gjøre sparingen til tusenvis av nordmenn smartere og bedre på kundens premisser. Det er et kvalitetsstempel og en trygghet for forbrukerne å vite at roboten ikke bare etterlever strenge regulatoriske regelverk, men også yrkesetiske regler, bransjenorm og atferdsregler som følger Finansnæringens autorisasjonsordningers «God skikk ved rådgivning og annen kundebehandling». Automatiserte låneprosesser I Sbanken registrerer kunder selv alle lånesøknader i nettbanken. Av boliglån som kan signeres elektronisk, ble cirka 93 prosent levert papirløst i 2021 ved bruk av digital signering med BankID. I 2021 har vi hatt fokus på å automatisere og forenkle boliglånsprosessen ytterligere, og blant annet tilrettelagt for av ﬂere av disse søknadene kan behandles automatisk. Kunder som tidligere måtte vente på at en saksbe- handler vurderte inntektsdokumentasjon kan nå få svar umiddelbart. Dette forenkler søknadsprosessen og reduserer risikoen for feil og svakheter ved dokumentasjon. I 2021 ble cirka 90 prosent av boliglånene innvilget automatisk. Automatisk godkjente forbrukslån og kortsiktige kreditt- produkter blir gjort tilgjengelig på kundens konto med en gang, mens automatisk godkjente boliglån og billån kontrolleres før de utbetales til kunden. Prisvinnende mobilapp Stadig ﬂere av våre kunder er ‘digital natives’ og trenden fortsetter å være tydelig – mer og mer bruk går mot mobilappen vår. Dette gjør at kravene til brukervennlighet, ytelse og tilgjengelighet stiller stadig større krav til oss som bank og det er veldig ﬁnt å se de fantastiske resultatene vi får når Cicero Consulting i 2021 gjennomførte den mest omfat- tende testen av norske mobilbanker noensinne og rangerte Sbanken som Norges beste mobilbank! Testen ble utført på de 16 største mobilbankene og mobilbank- testen er samstemt med kundene: Sbanken leverer. Noe av det som sies om Sbankens mobilapp er at den er gjennomført når det kommer til brukervennlighet og graﬁsk design samt at det er god ﬂyt og ikke noe som «lagger». Sbanken klarer å skape en slags Netﬂix-følelse av at alt bare fungerer. Videre sier de at Sbanken har opp gjennom årene klart å bygge et digitalt brand, og at de færreste tenker på Sbanken som en Bergens-bank, selv om hovedkontoret ligger der. Vi er naturligvis veldig stolte av anerkjennelsen og prisen, men vi ser også store utfordringer framover ved å være en liten bank i verdenssammenheng, som stadig sammenlignes med og konkurrerer med brukervennligheten til de store internasjonale gigantene. Så selv om vi i 2021 ﬁkk mye skryt så er det viktig å ikke hvile på laurbærene fremover.

20 Sbanken Slik tar Sbanken samfunnsansvar Sbanken har som ambisjon å påvirke mennesker, miljøet og samfunnet rundt oss på en positiv måte. Alt banken foretar seg skal drives av ambisjonen om balanse mellom fornøyde kunder, ansatte og eiere, og en positiv påvirkning på samfunnet rundt. Det kaller vi en Fair Deal, som er vår tilnærming til å skape varige verdier for alle bankens interessenter. Sbanken er en heldigital bank med 484 000 personkunder og 10 000 bedriftskunder i SMB-segmentet. Tilbudet til person- kundene omfatter digitale og kundevennlige tilbud innen boliglån, billån og forbrukslån, spareprodukter og dagligbank- tjenester. Tilbudet til bedriftskundene omfatter ikke kreditt- givning, men består av effektive digitale dagligbanktjenester og sparetilbud. Tillit er selve fundamentet for å drive bank. Tillit fra kunder, medarbeidere, eiere og myndigheter er avgjørende for å lykkes over tid. For å oppnå den tilliten må vi evne å balansere de ulike interessentenes ønsker og behov. Om samfunnsansvar i forretningsmodellen E: Klima og miljø Sbankens virksomhet har i utgangspunktet et beskjedent miljøav- trykk og dermed ikke så mange muligheter til å påvirke klima- og miljøfaktorer direkte gjennom sin virksomhet: Banken er en heldi- gital personkundebank uten ﬁlialer, ﬁrmabiler eller behov for utstrakt reisevirksomhet fra hovedkontoret. I bankens produkt- tilbud til personkunder er det også begrensede muligheter for påvirkning. Banken tilbyr heller ikke kreditt til bedriftskundene og ﬁnansierer dermed ingen utslippsintensive selskaper. Banken er ikke en fondsforvalter, men kun en distributør av fond. I overgangen til et lavutslippssamfunn, må bankens påvirknings- muligheter sees i lys av dette. Forretningsmodellen påvirker derved også strategi, mål og rapportering på klimarisiko. Bankens arbeid for å redusere direkte (scope 1) og indirekte utslipp (scope 2 og 3) inkluderer: • Miljøsertiﬁsering gjennom Miljøfyrtårn som baserer klimakalkulatoren på klassiﬁseringen til Greenhouse Gas Protocol (GHG). Miljøfyrtårn er anerkjent av EU for høy miljøstandard og kvalitet på linje med internasjonale merkeordninger (EMAS og ISO 14001). Miljøregnskapet oppfyller Regnskapsloven § 3-3 «Årsberetningens innhold», og Miljøinformasjonsloven § 16. «Rett til miljø- Slik tar Sbanken samfunnsansvar

21 Årsrapport 2021 Slik tar Sbanken samfunnsansvar informasjon om virksomhet». Klima- og miljørapporten underbygger dessuten et prinsipp som er like viktig i miljø- ledelse som i økonomi; kontinuerlig forbedring. Bankens klimamål for utslippsreduksjon i egen drift er i tråd med Paris/Glasgow-avtalen. • Årlig rapportering til Carbon Disclosure Project (CDP). • Årlig rapportering av klimarisiko med referanse til Task Force on Climate-related Financial Disclosures (TCFD) sine anbefalinger. • Rammeverk for grønne obligasjoner. • Tiltak knyttet til kundenes investeringer i fond - Dialog med fondsforvaltere om investeringer i utslipps- intensive selskaper. - Lavutslippsmerking av fond. - ESG-merking av fond, «etisk merking» • Forventninger og krav til leverandører om tydelige utslippsmål, strategi og rapportering. • Forventninger til selskaper hvor banken har eierskap om tydelige utslippsmål, strategi og rapportering. • Løpende vurdering av nye produktmuligheter med vesentlig positiv påvirkningsmulighet. S: Sosiale forhold Sbanken skal ikke forskjellsbehandle eller diskriminere kunder, ansatte, eiere eller interessenter i samfunnet. Å gjøre ﬁnansielle tjenester enkelt og tilgjengelig slik at kunden kan ta kloke valg i hverdagen, ligger i bankens DNA. Bankens strategi for å sikre likebehandling og redusere forskjeller inkluderer: • Kredittvurdering av kundene etter objektive kriteriesett. Banken forskjellsbehandler ikke innenfor gitte risikoklasser. • Digitale spareløsninger - Avansert ﬁnansiell rådgiving tilgjengelig for alle ved hjelp av bankens sparerobot. - ESG-vurdering og merking av fond kalt «etisk merking». Bidrar til å kanalisere kapital inn i bransjer og selskaper som tar ESG-prinsippene på alvor, herunder fokus på menneske- rettigheter og arbeidslivsrettigheter. Enkle verktøy for å unngå ESG-risiko er dermed tilgjengelig for alle. • En av markedets mest transparente prismodeller. • Sbanken skal være en arbeidsplass hvor medarbei- derne opplever åpenhet og rettferdighet vedrørende sine arbeidsforhold. Medarbeiderne skal ha forutsigbare rammer for sine daglige gjøremål, og rettferdig tilgang på kompetanseutvikling. • Forventninger og krav til leverandører om å etterleve menneskerettigheter og arbeidslivsrettigheter, tilstrebe likestilling. • Forventninger til selskaper hvor banken har eierskap om tydelige utslippsmål, strategi og rapportering. • Økonomisk støtte til prosjekter som arbeider for å forhindre utenforskap blant barn og unge, gjennom bankens stiftelse Framgang Sammen. G: Forretningsetiske forhold Selskapsstyring i ESG-perspektiv handler både om eierstyring og selskapsledelse, og om risikostyring og hvordan bankens bærekraftarbeid styres. Banken anser god eierstyring som en forutsetning for verdiskaping og troverdighet, samt tilgang til konkurransedyktig priset kapital. For å sikre sterk og bærekraftig eierstyring er det viktig at banken sørger for god og sunn forretningspraksis, pålitelig økonomisk rapportering og et miljø for etterlevelse av lover og forskrifter. Selskapets policy for eierstyring og selskapsledelse angir prinsipper for hvordan virksomheten skal drives. Sbanken er underlagt krav om årlig redegjørelse for eierstyring og selskapsle- delse i henhold til Regnskapsloven § 3-3b og Oslo Børs’ Regelbok II, kapittel 4.4. Sbanken avgir sin redegjørelse i henhold til Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse. Regnskapsloven ﬁnnes på lovdata.no. Oslo Børs’ Regelbok II ﬁnnes på oslobors.no/Oslo-Boers/Regelverk. Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse ﬁnnes på nues.no. Den årlige redegjørelsen for eierstyring og selskapsledelse ﬁnnes i kapittel 19 i denne årsrapporten og utgjør en integrert del av styrets beretning og bærekraftrapporten. Med stadig strengere og mer komplekse lovreguleringer er det avgjørende for Sbanken, som har høy grad av automatiske prosesser, å ha gode styringssystemer. Solide risikostyrings- og kontrollsystemer for tema som antihvitvask, korrupsjon og terrorﬁ- nansiering, personvern og informasjonssikkerhet, er en del av fundamentet for å ivareta «license to operate». For å støtte opp om bankens samfunnsansvarsambisjon og sikre at hensynet til klima og miljø, sosiale og styringsmessige forhold ivaretas i Sbankens daglige virksomhet, har styret vedtatt en policy for samfunnsansvar og bærekraft som legger føringer for bankens tilnærming til og etterlevelse av nasjonale og interna- sjonale ESG-prinsipper, altså evnen til å ivareta miljømessige og sosiale forhold, samt selskapsstyring. I tillegg har styret vedtatt egne policyer for blant annet etikk og forretningsatferd, antihvitvask, informasjonssikkerhet og personvern. Nevnte policyer behandles årlig av styret, som i tillegg er tett involvert i bankens bærekraftsrapportering. For å sikre at intensjonene i de ulike policydokumentene oppfylles, har ledelsen utarbeidet mer detaljerte retningslinjer som skal støtte organisasjonen i å følge interne policies og eksternt regelverk i sitt daglige arbeid. En nærmere beskrivelse av styrings- systemet for samfunnsansvar (ESG) ﬁnnes i avsnittet «Slik styrer Sbanken sitt ESG-arbeid» nedenfor.

22 Sbanken Slik tar Sbanken samfunnsansvar Fair Deal – bankens tilnærming til samfunnsansvar Fair Deal er bygget opp rundt ﬁre interessenter hvor de tre hovedpartene er kunder, medarbeidere og eiere. Rundt disse ligger samfunnet som gjenspeiler lover, regler, normer og forventninger om hvordan organisasjonen bør ta samfunns- ansvar. At eierperspektivet er inkludert, synliggjør at totaliteten i bankens bærekraftige initiativer og aktiviteter må være lønnsomme og bygge aksjonærverdier. Interessentmodellen Fair Deal bygger opp under bankens verdier som er åpen, enkel, skvær og vennlig rebell. Verdiene beskriver hvordan banken ønsker at interessentene skal oppleve bankens forret- ningsmodell og praksis. Sbankens hovedfokus er å gjøre det enkelt for kundene å ta kloke økonomiske valg, herunder å gjøre avansert ﬁnansiell rådgiving tilgjengelig for alle. For å lykkes med det, er banken avhengig av at medarbeiderne opplever at organisasjonens kultur er preget av gjensidig tillit, rettferdighet og innovasjon, og at banken tilstreber kjønnsbalanse og likelønn som bevis på like muligheter og rettigheter uavhengig av kjønn og andre mangfoldsparametre. Eierne vil på sin side sikre sine investe- ringer i en bank som evner å forstå kundenes behov, og dermed er en attraktiv aktør i markedet, som skaper god avkastning. For å skape varige verdier både for kundene, medarbeiderne og eierne, må banken opptre som en ansvarlig samfunnsaktør gjennom å innrette virksomheten på en måte som bidrar til å forsterke den positive påvirkningen og redusere den negative påvirkningen på omverdenen. Fair Deal-konseptet er godt integrert i alle bankens prosesser og setter derfor en naturlig ramme rundt bankens arbeid med og rapportering av samfunnsansvar og bærekraft, heretter også omtalt som bankens ESG-arbeid (Environmental, Social and Governance). Bankens dialog med interessentene i Fair Deal Åpen og inkluderende interessentdialog er viktig for at Sbanken kan ivareta sitt ansvar, imøtekomme og forstå forventninger, tilpasse seg endringer og skape tillit overfor de ulike interes- sentene i Fair Deal. For mer informasjon, se vedlegg «Interessentdialog». Dialog med kundene skjer regelmessig gjennom spørreunder- søkelser. Ved produktutvikling anvendes brukerundersøkelser. I tillegg mottar banken fortløpende innspill fra kundene gjennom digitale kontaktﬂater som nettbank og app. Banken har i 2021 iverksatt et arbeid for å systematisere innspill banken får gjennom nettsidene «Ris og ros». Banken garanterer at alle innspill blir lest og formidlet til riktige interne ressurser for vurdering og potensiell implementering i bankens produkter og tjenester. Målet for 2022 er å forbedre systemene slik at kunden selv kan kategorisere sine innspill. Det vil muliggjøre direkte tilbakemelding til de riktige fagressursene i banken, og dermed sikre at kundedialogen blir enda bedre ivaretatt. Både formell og uformell dialog mellom ledelse og medar- beidere er avgjørende for å oppnå en felles forståelse for behov i organisasjonen, motivere og engasjere mot felles mål, og sikre et godt og produktivt arbeidsmiljø der mening, mestring og utvikling er drivere for gode resultater. Det viktigste verktøyet for systematisk innsamling av informasjon og innspill fra medarbeiderne er regelmessige organisasjonsundersø- kelser. Undersøkelsen sikrer medarbeiderne full anonymitet via ekstern leverandør. Resultatene formidles på tilpassede aggre- gerte nivå til avdelinger og team som sammen arbeider med å forsterke positive trender, iverksette tiltak etter behov og sette forbedringsmål. Medarbeiderne inviteres regelmessig til allmøter hvor bankens ledere også er i dialog med medarbei- derne gjennom åpen og direkte Q&A. Banken har jevnlige møter med bankens største eiere og analy- tikere som følger banken. I tillegg har banken ESG-dialog med aksjonærer som ønsker dette. I 2021 ble det avholdt ordinær generalforsamling. Aksjonærer og obligasjonsinvestorer holdes ytterligere oppdatert gjennom børsmeldinger og kvartalsrapporter. For å være en ansvarlig samfunnsaktør, er banken aktivt til stede i ulike fora i samfunnet. Banken har løpende dialog med relevante myndighetsorgan om blant annet rammebetingelser og etterlevelse av lover og regler. Fagekspertise samarbeider i og på tvers av bransjer både regionalt, nasjonalt og interna- sjonalt. Ved valg av leverandører og samarbeidspartnere, samt ved kontraktsinngåelse, er ESG en del av den formelle prosessen. Fair deal Fornøyde kunder Fornøyde medarbeidere Fornøyde eiere Samfunnet Samfunnet Samfunnet

23 Årsrapport 2021 Slik tar Sbanken samfunnsansvar Sbanken er opptatt av å sette kunden i fokus, men samtidig la hensynet til ansatte, samfunnet rundt og eiere ha tydelig innvirkning på hvordan virksomheten innrettes. Virksomheten er avhengig av høy grad av tillitt fra alle markedsaktører, og kun ved å handle profesjonelt og med høy integritet sikrer banken god tilgang til kapitalmarkedene, herunder til både egenkapital og fremmedkapital. Ved å integrere ESG i forretningsmodellen, tilstreber banken å redusere den ﬁnansielle risikoen og bidra til å skape langsiktige verdier for både eiere og samfunnet for øvrig. Aksjonærer og obligasjonseiere som investerer i Sbanken, investerer i en bank som kun låner ut til privatpersoner, hvor hoveddelen av utlån er til en geograﬁsk veldiversiﬁsert boliglånsportefølje, begrenset til Norge. Et resultat av dette er at banken som investeringsobjekt vurderes å ha noe lavere klimarisiko enn mange andre banker som blant annet har utlån til bedrifter i næringer med høyt karbonfotavtrykk. Se vedlegg for rapportering av klimarisiko etter anbefalinger fra TCFD. Sbanken har et rammeverk for utstedelse av grønne obliga- sjoner med fortrinnsrett. Rammeverket samsvarer med bankens ESG strategi og støtter opp om FNs bærekraftsmål. Sbanken har hittil ikke utstedt grønne obligasjoner. For detaljer om boliglånsmasse etter energiklasse, se vedlegg «Rapportering av klimarisiko etter anbefalinger fra TCFD». Gjennomførte tiltak i 2021: • Policy revidert med tydeliggjøring av forretningsetiske forhold (Governance) og ﬂere relevante tema inkludert. • Klimarisiko rapportert. • Ytterligere standardisering av Årsrapport gjennomført med referanse til GRI og Regnskapsloven § 3-3. • «Eierstyring og selskapsledelse» i Årsrapport følger av regnskapsloven § 3-3b og NUES - norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse sist oppdatert 14. oktober 2021. Utvikling: ESG-score fra eksterne ratingbyråer Måleparameter 2019 2020 2021 Bærekraft på Børs - D B+ CDP F C C MSCI AA AA AA Sustainalytics ESG Risk Rating - 21,1 20,1 Etisk bankguide 64 % 74 % Ikke mottatt pt Sbankens eiere Slik styrer Sbanken sitt ESG-arbeid Sbanken forplikter seg til å ta hensyn til menneskerettigheter og arbeidslivsstandarder, klima og miljø, samt bidra til å bekjempe korrupsjon og hvitvasking i alle aktiviteter. Dette inkluderer utvikling av produkter og tjenester, rådgivning og salg, og investerings- og kredittbeslutninger. Sbankens ESG-arbeid omfatter egen drift og egne investeringer, samt all virksomhet i tilknytning til kunder, leverandører og andre forretningsforbindelser. Norske og internasjonale forpliktelser Sbankens ESG-arbeid følger norsk lov. Tema som å forebygge ﬁnansiell kriminalitet, arbeid med informasjonssikkerhet og personvern, og arbeid for ivaretagelse av medarbeidernes arbeidslivs- og menneskerettigheter, herunder likestilling og arbeidsmiljø, er tydelig lovregulert og styres deretter. Finansdepartementet har i Prop. 208 LS (2020–2021) foreslått å gjennomføre to EU-forordninger om henholdsvis offentlig- gjøring av bærekraftsinformasjon i ﬁnanssektoren og et klassiﬁ- seringssystem (taksonomi) for bærekraftig økonomisk aktivitet i en ny lov om bærekraftig ﬁnans. Etter lovforslaget skal banker, forsikringsforetak og børsnoterte foretak med over 500 ansatte inkludere informasjon i sine årsrapporter om i hvilken grad deres aktiviteter kan klassiﬁseres som bærekraftige etter EU-taksonomien. Sbanken har under 500 ansatte og bankens aktiviteter er derfor ikke omfattet av taksonomiregelverket slik det foreligger i dag for regnskapsåret 2021.

24 Sbanken Slik tar Sbanken samfunnsansvar Klima- og miljørelatert arbeid og rapportering, faller inn under regnskapslovens § 3-3 C, ‘Redegjørelse om samfunnsansvar’, som legger føringer for tema banken kan rapportere på innen samfunnsansvar. Loven stiller krav til store foretak, mens rapporteringen er frivillig for Sbanken. Som børsnotert selskap, velger banken å innrette sitt ESG-arbeid og rapportering etter Oslo Børs – Euronext sine anbefalinger om samfunnsansvars- rapportering etter Global Reporting Initiative (GRI). GRI kom i 2021 med nye retningslinjer som vil stille krav til informasjon publisert etter 1.januar 2023. Banken referer til 2016-versjonen av GRI i denne rapporten. I tillegg følger Sbanken en rekke frivillige normer og initiativer for selvregulering i sitt ESG-arbeid. I hovedsak gjelder det følgende rammeverk: • FNs miljøprogram for ﬁnanssektoren (UNEP FI) • FNs Global Compact (UN GC) • FNs bærekraftsmål • Klimaavtalen fra Paris og Glasgow Sbanken er medlem av FNs miljøprogram for ﬁnanssektoren (UNEP FI), har signert prinsippene for ansvarlig bankdrift (UN PRB), og rapporterer og vurderer egen påvirkningsmulighet ved bruk av verktøyet «Portfolio Impact Analysis Tool». UN Principles for Responsible Investing (UN PRI) anvendes, men er mindre relevant siden Sbanken ikke er en fondsforvalter. Sbanken følger opp veiledninger og relevante bransje- standarder for å tilrettelegge for nødvendige tilpasninger i arbeidet med samfunnsansvar og bærekraft. Banken er medlem av referansegruppen for bærekraft i Finans Norge. Styringssystem for overordnet samfunnsansvar og bærekraft Styret i Sbanken er ansvarlig for at banken skaper verdier på en bærekraftig måte, og beslutter den overordnede bærekraf- tstrategien for banken gjennom ‘Policy for samfunnsansvar og bærekraft’. Policyen revurderes årlig. I 2021 ble ﬂere tema diskutert og inkludert som følge av Bankens ESG-prosjekt for å styrke årsrapporten som et styringsverktøy for Bankens ESG-arbeid. Styret la spesielt vekt på å tydeliggjøre håndtering av forretningsetiske forhold (Governance) omtalt som «Ansvar, styring og rapportering» i policyen. Policyen inneholder strate- giske føringer tilknyttet følgende tema: • Menneskerettigheter og arbeidslivsrettigheter • Etikk og forretningsadferd (ny 2021) • Klimaendringer og biologisk mangfold • Ansvarlig kreditt (ny 2021) • Ansvarlig markedsføring, salg og kommunikasjon (ny 2021) • Ansvarlige investeringer • Informasjonssikkerhet og personvern (ny 2021) • Finansiell kriminalitet • Skatt • Innkjøp av varer og tjenester • Ansvarlig fondsparing • Bærekraftig selskapspåvirkning globalt • Samfunnsnyttige formål Styret delegerer daglig drift til bankens ledelse gjennom styre- besluttede policyer. Ledergruppen i banken behandler ‘Retningslinjer for samfunnsansvar og bærekraft’ som beskriver hvordan banken skal etterleve den styrevedtatte policyen. I Sbankens ledergruppe er det daglig leder (CEO) som har det strategiske ansvaret for at ESG er implementert i hele organisa- sjonen. Leder for organisasjon, lederskap og kultur (COLC) har ansvaret for å innrette bankens virksomhet slik at arbeidet med samfunnsansvar og bærekraft utøves optimalt. Ledergruppen beslutter mål og tiltak for bankens ESG-arbeid. Bankens ansvarlige for samfunnsansvar og bærekraft (CSR) har det operative ansvaret, og leder bankens Bærekraftskomite som arbeider for å sikre etterlevelse av bankens ESG-rammeverk, herunder implementere mål og tiltak besluttet i ledergruppen. Komiteen er et tverrfaglig organ bredt sammensatt av medar- beidere fra HR, spare, kreditt, risiko, drift, innkjøp, IR og kommunikasjon. Organiseringen og ansvarsfordelingen skal sikre at Sbanken til enhver tid ivaretar sine forpliktelser overfor alle interessentene i Fair Deal. Styring av operasjonell ESG-risiko Bankens rammeverk for styring av operasjonell risiko skal sikre at virksomheten drives iht. lovgivning, konsernets overordnede strategi for risikostyring og internkontroll, og på en trygg og lønnsom måte innenfor fastsatt risikoappetitt. Gjennomføring av strukturerte risikovurderinger er en integrert del av styringen av operasjonell risiko i Banken. Dette innebærer blant annet at: • ESG-relaterte risikoer er del av kvartalsvis risikovurdering (Risk assessment). • ESG-kriterier er implementert i Bankens godkjennings- prosess ved utvikling av nye produkter og ved vesentlige endringer av eksisterende produkter, New Product Approval Policy (NPAP).

25 Årsrapport 2021 Slik tar Sbanken samfunnsansvar Vesentlighetsanalyse og FNs bærekraftsmål Banken anser vesentlighetsanalyse gjennomført i 2020 som relevant og riktig også i 2021. Analysen deﬁnerer den faktiske påvirkningen banken har på interessentene i Fair Deal; både reell korrelasjon mellom delmålene til FNs bærekraftsmål og Sbankens identitet, forretningsmodell og verdier, og hva inter- essentene til banken faktisk er opptatt av. Påvirket av at analysen ble gjennomført under en pandemi, ble førstehåndsin- formasjon hentet fra interne interessenter gjennom dybdeinter- vjuer, samt data fra spørreundersøkelse blant alle medarbei- derne i banken. For eksterne interessenter er det innhentet informasjon fra sekundærkilder. Analysens rettesnor var å identiﬁsere hvor Sbanken har størst påvirkningsmulighet, basert på den forståelsen at Sbanken sine aktiviteter har minimal negativ effekt, men kan ha betydelig positiv effektfor å oppnå Bankens overordnede ESG-mål for vesentlige tema Basert på bankens vesentlighetsanalyse (2020), og bankens strategiske prioriteringer og forretningsmodell, er det etablert følgende overordnede ESG-mål etter SMART-modellen (Speciﬁc, Measurable, Attainable, Relevant, Time-bound): Fokusområde FNs bærekraftsmål Kort sikt (0-3 år) Mellomlang sikt (3-8 år) Lang sikt (8-25 år) Kommentar Prosentvis reduksjon av egne utslipp i tråd med etablerte klimamål 10 % reduksjon årlig 10 % reduksjon årlig 2029: Halvering av utslipp på 10 år fra baseyear 2019. Nullutslipp 2050 Parisavtalen har som mål å begrense global oppvarming til 2 grader, og aller helst 1,5 grader. Ifølge FNs klimapanel må verden halvere klimagassutslippene innen 2030, og få dem ned mot null innen 2050 for at 1,5-gradersmålet skal være mulig å nå. Se utslippstall i kapittel «Sbanken og samfunnet», avsnitt Klima og miljø. Kjønnsbalanse på alle ledernivå og i beslutningsfora 40/60 40/60 40/60 Se tabell i kapittel «Medarbeiderne i Sbanken», avsnitt Mangfold, likestilling og liklønn. Andel «Grønt billån» av total låneportefølje bil 85 % 100 % 100 % Se tall i kapittel «Sbankens kunder», avsnitt Ansvarlig kreditt. Andel FUM i fond med positiv ESG-proﬁl Min 90 % Min 95 % 100 % Se tabell i kapittel «Sbankens kunder», avsnitt Ansvarlig fondsparing. Andel leverandører som har signert ‘Egenerklæring vedrø- rende leverandørenes samfunnsansvar’ 90 % 100 % 100 % Se tall i kapittel «Sbanken og samfunnet», avsnitt Samarbeid og dialog. STOPPE KLIMAENDRINGENE STOPPE KLIMAENDRINGENE LIKESTILLING MELLOM KJØNNENE ANSTENDIG ARBEID OG ØKONOMISK VEKST FNs bærekraftsmål, med referanse til at: «Bankens ambisjon er å påvirke mennesker, miljø og samfunnet på en positiv måte». Konklusjonen ble å legge hovedfokus på følgende av FNs bærekraftsmål: • Mål 5: Likestilling mellom kjønnene • Mål 8: Anstendig arbeid og økonomisk vekst • Mål 9: Industri, innovasjon og infrastruktur • Mål 10: Redusere ulikhet • Mål 13: Stoppe klimaendringene • Mål 17: Samarbeid for å nå målene Les mer om resultat av vesentlighetsanalysen under «FNs bærekraftsmål i Sbankens samfunnsansvar».

26 Sbanken Slik tar Sbanken samfunnsansvar Sbanken har i mer enn 20 år satt sin ære i å spille på lag med kundene, og blitt anerkjent for det. Banken har uttalte mål om å skape enkle løsninger for kundene, og å legge til rette for at kundene kan ta smarte økonomiske valg. Også 2021 har vist at banken har svært lojale og engasjerte kunder. Da det oppsto usikkerhet rundt fremtidig eierskap i Sbanken, viste kundene enormt engasjement i sosiale og tradisjonelle medier, og i direkte kontakt med banken. Det ble omtalt av medier og analy- tikere som et «kundeopprør» man sjelden ser i banksektoren. Verdier og tillit I tråd med bankens verdier, skal banken inspirere til fornuftige økonomiske valg, være modig, og skape positiv endring ved å gjøre banktjenester enkle og tilgjengelige for folk ﬂest. Kunden kan forvente at Sbanken: • Opptrer åpent, ærlig og rettferdig. • Gir gode råd om både låneopptak og sparing basert på kundens behov og økonomiske situasjon. • Har høy tilgjengelighet med utgangspunkt i kundens forventninger og behov. • Selger og markedsfører ﬁnansielle tjenester på en infor- mativ og transparent måte. • Gir god informasjon om hvordan kundenes sparemidler forvaltes gjennom fondene som tilbys på spareplatt- formen. • Legger til rette for dialog der kunden kan komme med innspill til forbedringer av bankens produkter og tjenester. Bankers virksomhet og tjenester forutsetter høy grad av tillit. Tillit fra kunder og andre interessenter bygger på et godt omdømme og at det opprettholdes en høy etisk standard i alle deler av virksomheten. Bankens virksomhet baserer seg på å tilby produkter og tjenester som på best mulig måte tilfreds- stiller de ulike kundesegmentenes behov. God forretnings- adferd og god rådgivningsskikk er viktige begreper for kunde- behandlingen. Profesjonell og etisk god kundebehandling er av avgjørende betydning for kundene og viktig for bankens tillit og omdømme generelt. Kundetilfredshet For Sbanken handler innovasjon om å løse reelle utfordringer i kundenes hverdag. Gjennom gode digitale løsninger og enkle og oversiktlige produkter og tjenester, får kundene oversikt over egen økonomi og mulighet til å løse de ﬂeste bankopp- gaver når og hvor det passer dem. En rekke eksterne målinger viser at Sbankens kunder er svært tilfredse og lojale. I 20 år har vi hatt Norges mest fornøyde bankkunder. Det ser vi som et bevis på at vi evner å tilby enkle løsninger det er behov for i hverdagen. Samtidig er det en posisjon som forplikter, det tar vi på alvor og lover å fortsette å utfordre på kundens vegne. Ansvarlig markedsføring, salg og kommunikasjon All markedsføring skal være seriøs og objektiv, og etterleve gjeldende markedsføringsregler og god forretningsskikk. For Sbanken betyr det at: • Markedet eller enkeltkunder aldri skal gis et falskt eller overdrevent bilde av bankens produkter og tjenester. Informasjon om konkurrenter skal være saklig, og ikke misbrukes. • Kunden skal opplyses om de ulike risikoer som er tilknyttet produkter som tilbys. • Ved personlig salg og rådgivning skal kunden aldri tilbys et produkt kunden ikke har bruk for. • Kunden skal aldri overtales til å bytte til et annet produkt med mindre det gir kunden en fordel. • Banken skal utvise særskilt varsomhet ved markedsføring rettet mot barn og unge. I tillegg til å følge Markedsføringsloven, og har banken signert og skal etterleve prinsippene i Grønnvaskingsplakaten, et initiativ fra Skift, Miljøstiftelsen Zero, WWF og Framtiden i våre hender. Formålet med plakatens prinsipper er å bekjempe grønnvasking - en form for misledende markedsføring der et produkt eller en virksomhet fremstilles som bedre enn den faktisk er med hensyn til innvirkning på klima, natur og mennesker Banken har i 2021 ikke mottatt klager eller henven- delser om kritikkverdige forhold knyttet til bankens markeds- føring av produkter og tjenester. Sbankens kunder

27 Årsrapport 2021 Slik tar Sbanken samfunnsansvar Ansvarlig kreditt Sbanken har siden oppstart i 2000, vært en bank for privat- kunder. I tillegg tilbys små og mellomstore bedrifter en gebyrfri og heldigital bedriftsbank, men uten kredittilgang. Det betyr at banken ikke ﬁnansierer bedrifter med verken lav eller høy grad av ESG-risiko. Solid utlånsportefølje med lav risiko Over 95 prosent av Sbankens utlån er boliglån. Alle slike lån er sikret med pant i bolig eller fritidsbolig. Gjennomsnittlig belåningsgrad for Sbankens boliglånsportefølje var 52 prosent ved utgangen av 2021, en reduksjon fra 53 prosent i 2020. Årsaken til reduksjonen er knyttet til vekst i rammelån, et ﬂeksibelt boliglån inntil 60 % av boligens verdi. Rammelån ble relansert våren 2021 med svært gunstige vilkår. Både boliglån og usikrede lån er underlagt strenge reguleringer fra tilsynsmyndighetene. Sbanken ser det som et samfunns- ansvar at utlånspraksisen sikrer at kundene har tilfredsstillende evne til å bære sin gjeld. Sbanken ønsker å bidra til at kundene også i forbindelse med gjeldsopptak gjør kloke økonomiske valg for fremtiden. Denne tilnærmingen har gjort at Sbanken har en solid utlånsportefølje, som setter Sbanken i stand til å tilby utlånsrenter som over tid er godt konkurransedyktige. Rettferdig rente basert på objektive kredittkriterier Sbanken har en transparent og forutsigbar prismodell. Banken diskriminerer ikke enkelte kunder eller kundegrupper. Kunden vurderes etter objektive kriteriesett for kredittgiving, og banken forskjellsbehandler ikke innenfor de kredittklassene kunden tilhører. Bankens prisliste er åpen og tilgjengelig for alle. Forbrukslån prises individuelt utfra kundens estimerte risiko for mislighold, basert på objektive kriterier. Sbankens renter er over tid lavere enn gjennomsnittet i bransjen, noe som gjenspeiles i vår moderate risikoproﬁl. Se graf under hvor Sbanken er mørk blå og gjennomsnittet av sammenlignbare konkurrenter i lys grønn. Grafen viser effektiv rente på boliglån LTV 75. Banken tilbyr utlån til fastrente med løpetid på 3, 5 eller 10 år. Fastrente passer godt for kunder som ønsker forutsigbare låneutgifter. I 2021 har det ikke vært vekst i utlån med fastrente. Rentegarantien banken ga for 2021 har gitt alle boliglånskunder forutsigbare låneutgifter i perioden. Grønnere billån Sbanken ønsker gjennom sine produkter å fremme bærekraftige valg hos sine kunder. Produktet «Grønt billån» kan bidra positivt på veien mot et lavutslippsamfunn. Sbanken tilbyr dette produktet med lavere rente for biler med utslipp under 120 gram per kilometer. I 2021 ble det besluttet at kun biler med nullutslipp vil kvaliﬁsere for lavere renter. Endringen vil skje i løpet av første halvår 2022. Banken ønsker at produktnavnet skal gjenspeile en dokumenterbar miljøeffekt. Utvikling: «Grønt billån» Måle- parameter 2019 2020 2021 Kort sikt* Mellom Lang sikt Andel «Grønt billån» av total låneporte- følje bil 67 % 69 % 75% 85 % 100 % 100 % * Kort sikt er definert som mål innen 3 år, mellomlang sikt innen 8 år og lang sikt innen 25 år. 2017 2018 2019 2020 2021 2022 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 Snitt Sbanken

28 Sbanken Slik tar Sbanken samfunnsansvar Gjennomførte tiltak i 2021 tilknyttet ansvarlig kreditt: • Sbanken er en stor leverandør av boliglån og per utgangen av 2021 ﬁnansierte banken bolig for mer enn 47.000 av bankens kunder. Som en konsekvens av koronapandemien opplevet mange i Norge å få en strammere økonomisk hverdag gjennom 2020 og 2021. Sbanken har gjennom begge disse årene innvilget avdragsfrihet til samtlige som har hatt behov for betalingslettelser og i 2020 søkte i overkant av 400 av bankens kunder om avdragsfrihet. Gjennom 2021 har banken fortsatt sin praksis på dette området, og som i 2020 ble det søkt om avdragsfrihet fra om lag 400 kunder også i 2021. I tillegg har en stor andel av bankens kunder en belåningsgrad som er innenfor 60 % av boligens verdi og som derfor tilfredsstiller Finans- tilsynets regulering av avdragsfrihet. Disse kundene kan på egenhånd velge avdragsfrihet i nettbanken. • Rentegaranti: Banken opplevde som tidligere nevnt, et enormt engasjement etter at nyheten om at DNB ville kjøpe banken kom i midten av april. For å forsikre kundene om at banken fortsatt er på lag med kundene ga banken en rentegaranti på boliglån ut året. Dette innbar at banken ikke satte opp boliglånsrenten for verken eksisterende eller nye kunder i 2021, til tross for økning i styringsrenten både i september og desember. Et viktig tiltak for å trygge kunder i møte med usikkerhet rundt bankens fremtidige status. • Betalingsforsikring på boliglån: I november lanserte banken betalingsforsikring for boliglån. Forsikringen gir ekstra økonomisk trygghet for de som har boliglån, ved at den dekker rentekostnadene i inntil 12 måneder ved arbeidsledighet eller sykdom. Tilbud om betalingsfor- sikring gis både på eksisterende og nye lån. • Nye produkter: I mai 2021 lanserte Sbanken en ny kategori av billån, med lavere belåningsgrad (65%) og lavere priser enn eksisterende kategorier. Produktets egenskaper er i tråd med Sbankens øvrige kredittprodukter, med gebyr- frihet, objektive kriteriesett og åpne priser. • Formalisert kredittkompetanse: I 2021 har banken fått autorisert sine første kredittrådgivere. Autorisasjonsord- ningen i kreditt er en nasjonal autorisasjonsordning under Finansnæringens autorisasjonsordninger. Autorisasjons- ordningen har som mål å styrke kvaliteten på rådgivning slik at kunder kan foreta gode og riktige valg, ved at kredittrådgivere får formell kompetanse innen økonomi, regelverk, bærekraft og etikk. Dette er i tråd med bankens strategi om å gjøre kundene i stand til å ta smarte og bærekraftige valg. Ansvarlig fondsparing Sbanken tilrettelegger for at kundene skal kunne bruke sin forbrukermakt til å kanalisere verdier i retning av etiske og bærekraftige investeringer, og arbeider kontinuerlig for å tilby kundene et rikt utvalg av fond som oppfyller internasjonalt anerkjente ESG-kriterier. Banken har et bredt fondsutvalg med om lag 480 fond fra 38 ulike fondsleverandører. I 2021 har banken opplevd en stor økning i kundenes fondssparing. Ved årsslutt utgjorde kunders investeringer i verdipapirfond 33,1 milliarder kroner, en økning på 42,6 prosent fra 2020. Over halvparten av økningen var et resultat av rekordhøy netto fondstegning. Standardisering av bærekraftrapportering I 2021 trådde Sustainable Finance Disclosure Regulation (SFDR) i kraft i Norge. Regelverket pålegger produsenter og rådgivere rapporterings- og opplysningskrav om hvordan bærekraft hensyntas i selskapets aktiviteter og produkter. For å sikre et felles klassiﬁseringssystem har EU utarbeidet en taksonomi med retningslinjer for hvilke aktiviteter som anses som bærekraftige. For fondsbransjen betyr dette at produsenter av fond må klassi- ﬁsere sine fond innenfor artikkel 6, 8 eller 9, og rapportere i henhold til de kravene som er satt. I 2022 vil Sbanken arbeide for å utnytte mulighetene SFDR medfører og bruke regelverket for å videreutvikle vår eksisterende etiske merking av fond. Begrepsavklaring «etisk merking» som ESG-vurdering «Etisk merking» er verktøyet Sbanken bruker for å kommunisere til interessentene hvilken ESG-proﬁl banken mener at de ulike fondene banken tilbyr på sin plattform har. Merkingen setter dermed kunden i stand til å ta investeringsvalg de mener er riktige for seg selv og samfunnet rundt dem. Sbanken analy- serer, vurderer og gir fond «etisk merking» i henhold til FNs ti prinsipper for bærekraftig næringsliv, UN Global Compact, og Statens pensjonsfond utland sin liste over selskap som er utelukket fra deres investeringsunivers. Det betyr at det ikke bare er etikk som vurderes, men ESG-kriterier for menneskeret- tigheter, arbeidstakerrettigheter, miljø og klima, og antikor- rupsjon, antihvitvask og annen ﬁnansiell kriminalitet. For å

29 Årsrapport 2021 Slik tar Sbanken samfunnsansvar tydeliggjøre at «etisk merking» dekker hele ESG-området, og ikke bare er etiske prinsipper, vil «etisk merking» fra nå av omtales som en ESG-proﬁl gitt etter tydelige kriterier. En positiv ESG-proﬁl er gitt de fondene som tilfredsstiller krav til gult eller grønne blader. Les mer om kravene på bankens nettside «Slik merker vi fondene våre». Sbanken var i 2010 den første norske banken som innførte merking av fond etter ESG-proﬁl, og kategoriserer fond slik: • To grønne blader har en robust ESG-proﬁl • Ett grønt blad tilfredsstiller anerkjente ESG-kriterier. • Ett gult blad tilfredsstiller anerkjente ESG-kriterier på lik linje med ett grønt blad og vurderes til å ha en positiv ESG-proﬁl, men følger ikke Oljefondets ekskluderingsliste eller har en annen deﬁnisjon av ESG-kriteriene som er utilstrekkelig til å oppfylle bankens kriterier for grønt blad. • Rød varseltrekant indikerer at fondet bryter med anerkjente ESG-kriterier. • Umerkede fond er en konsekvens av at fondsleverandør ikke har samtykket til bankens ‘Declaration on sustai- nable investment’, men investeringene er i samsvar med anerkjente ESG-kriterier, og unngår dermed å merkes med rød varseltrekant. ESG-dialog med fondsforvalterne Sbanken forventer at forvaltere som tilbyr sine fond på bankens plattform integrerer ESG-kriterier i sin forvaltning. Alle fonds- forvaltere som tilbyr fond på bankens plattform oppfordres til å samtykke til vår erklæring om bærekraftige investeringer kalt ‘Declaration on Sustaianble Investment’, tilgjengelig på bankens hjemmeside. Her angir forvalteren hvilken fondskategori de mener fondet deres skal tilhøre utifra ESG-kriteriene banken har satt. Deretter blir fondet evaluert og merket av banken. Vår samarbeidspartner ISS-ESG analyserer hvert kvartal hele bankens fondsunivers. Brudd på ESG-kriteriene ﬂagges og rapporteres til Sbanken. Banken oppretter deretter dialog med de aktuelle forvalterne for å avdekke om varslene er reelle. • I 2021 hadde banken 20 forvalterdialoger som følge av bruddene som ble avdekket av ISS-ESG. Syv av dialogene førte til at forvalter solgte seg ut av det aktuelle selskapet, for å kunne opprettholde eksisterende positiv merking, eller at ESG-merkingen ble nedgradert til et lavere nivå. I de tilfellene hvor forvalters engasjement mot selskapene vurderes som tilstrekkelig får fondene opprettholde eksisterende merking. • Fond som ikke oppnår en positiv ESG-proﬁl blir ekskludert fra bankens sammensatte spareprodukter og fonds- seleksjon til rådgivning, herunder spareroboten. • Banken tar ikke inn nye fond for distribusjon dersom de ikke tilfredsstiller kravene til positiv ESG-merking. • Av alle forvalterne som tilbyr fond på bankens fonds- plattform, har 67 prosent stilt seg bak bankens ESG-kriterier som deﬁnert i ‘Declaration on sustainable investment’ for å få sine fond merket etter ESG-proﬁl. • Ved utgangen av året er 95 prosent av kundenes fonds- beholdning plassert i fond med positiv ESG-proﬁl, altså fond merket med grønt eller gult blad. Kriterier for beste ESG-proﬁl Fond som blir merket med to grønne blader på bankens plattform, vurderes av banken til å ha en robust bærekraftstandard og klimastrategi. Kriteriene for bankens høyest rangerte ESG-proﬁl, er strengere enn Oljefondets eksklusjonskriterier, og omfatter følgende eksklusjoner: • Kontroversielle våpen • Tobakkproduksjon • Pornograﬁproduksjon • Utvinning av skiferolje eller gass • Oljesandproduksjon • Oljeboring i arktiske områder • Energiproduksjon fra fossil energi: mindre enn 30 % av omsetningen • Energiproduksjon fra termisk kull: mindre enn 5% av omsetningen • Utvinning av termisk kull: mindre enn 5% av omsetningen Banken har de siste årene sett en betydelig økning i kundenes investeringer i fond med beste ESG-proﬁl, to grønne blader. Fremover forventes den årlige veksten å være mer stabil. Dette skyldes at kravene for hva banken anser som en robust ESG-proﬁl strammes inn over tid, i tråd med overgangen til et lavutslippsamfunn. Vi reviderer våre kriterier for ESG-merking årlig og i løpet av 2021 strammet vi inn våre kullkriterier. Dette medførte en nedjustering av andelen termisk kull fra 20% til 5%, som i praksis betyr ekskludering av alle selskap med inntekter fra termisk kull. Endringen har utgangspunkt i EU sine uttalte utslippsmål frem mot 2030, som medfører at utfasingen av termisk kull må akselereres dersom utslippsmålet skal kunne realiseres. Utvikling: Fondsbeholdning i fond med to grønne blader Måleparameter 2019 2020 2021 Fondsbeholdning i NOK 708 millioner 2,7 mrd 3,97 mrd Andel av fondsbeholdning totalt 4,3% 11,6% 12%

30 Sbanken Slik tar Sbanken samfunnsansvar Lavkarbonmerking av fond Banken ønsker å gjøre det enkelt for kundene å investere i fond som kan bidra til å redusere verdens karbonutslipp. Derfor er fondene på bankens plattform merket etter karbonrisiko, i tillegg til overordnet ESG-proﬁl. Merket ‘Lav C02-risiko’ blir gitt av bankens leverandør av fondsdata, Morningstar, til fond som scorer lavt på karbonrisiko og som har lav eksponering mot fossilt brensel. Betegnelsen er en indikator på at selskapene i fondsporteføljen er på vei mot overgangen til en lavkarbonøkonomi. • Per årsslutt 2021 oppfylte 40 prosent av fondene i Sbanken kravene til «lav CO 2 risiko». • Om lag 41 prosent av kundenes fondsbeholdning var plassert i lavkarbon-fond. Transparent prisstruktur uten returprovisjon Som et viktig ledd i å lansere innovative og gode produkt- løsninger til fordel for kundene, lanserte Sbanken i 2019 en ny plattform og prisingsstruktur for fondsdistribusjon. I den nye plattformen tilbakebetales et fonds returprovisjon fra banken til kunden, mens banken samtidig introduserer fast plattform- avgift. Med introduksjon av denne modellen kunne Sbanken også redusere prisen kunden betaler for distribusjon av fond og derav redusere kundens kostnader for fondssparing. Sbanken har gjennom 2021 fortsatt å presse på for kostnadseffektiv distribusjon i Norge, og for at fordelen av dette skal tilfalle kunden. Sbanken vil fortsette å arbeide for effektiv konkurranse i markedet for fondssparing i Norge og for å gi kundene de beste spareløsningene uten skjulte kostnader. Investeringsråd tilgjengelig for alle Et av Sbankens hovedmål er å gjøre ﬁnansielle tjenester enkle, rimelige og tilgjengelig for alle. I 2021 ble Sbankens sparerobot verdens første «Autoriserte robotrådgiver i Sparing og Inves- tering», tildelt av Finansnæringens Autorisasjonsordninger (FinAut). Sbanken sin sparerobot skal gjøre det enklere for kunden å ta gode økonomiske valg for framtiden. Finansiell rådgivning, som kun har vært tilgjengelig for folk med vesentlig økonomisk formue eller kompetanse, er gjennom bankens sparerobot blitt tilgjengelig for alle. Spareroboten benytter kun fond med positiv ESG-proﬁl. Sbanken havnet i 2021 på toppen av EPSI sin undersøkelse av kundetilfredshet i sparing og investering, med en score på 74,3, mens resten av bransjen hadde et snitt på 65,6. Selv om Sbanken topper undersøkelsen, ser vi at hele bransjen har et tydelig forbedringspotensial. Sbanken skal bidra med å forbedre kundenes helhetsinntrykk ved å skape tillit til våre investeringsrådgivere gjennom å gi objektive råd som er til kundens beste. Nøytral investeringsrådgiving Kunden blir aldri anbefalt å investere i fond med negativ ESG-proﬁl av bankens investeringsrådgivere, dog ﬁnnes slike i vårt fondsunivers. For å sikre at rådene kundene får er behovs- rettede og nøytrale, har ikke investeringsrådgiverne insentiver eller bonuser knyttet til hvilke fond som anbefales eller antall salg som gjennomføres. Sbankens inntekter fra investeringsråd- givning er også helt uavhengig av fondsvalg. Alle Sbankens investeringsrådgivere er autoriserte ﬁnansielle rådgivere. Deres kompetanse oppdateres årlig i henhold til de kravene Autorisa- sjonsordningen for ﬁnansielle rådgivere (AFR) stiller til kompetanse. Utvikling: samfunnsansvarlig sparing Måle- parameter 2019 2020 2021 Kort sikt* Mellom Lang sikt Kunders behold- ning i fond med positiv ESG-proﬁl 92 % 92 % 95% Min. 90 % Min 95 % 100 % * Kort sikt er definert som mål innen 3 år, mellomlang sikt innen 8 år og lang sikt innen 25 år. 2020 2021 = Fond merket: 11,6 % 12 % = Fond merket: 70,4 % 68,3 % = Fond merket: 10,4 % 15,1 % = Fond merket: 2,0 % 1,4 % = Fond som ikke er merket 5,6 % 3,2 % Etisk merking av fond 2021 15,1 % 68,3 % 12 % 3,2 % 1,4 %

31 Årsrapport 2021 Slik tar Sbanken samfunnsansvar Stabile IT-systemer: Kundeopplevd tilgjengelighet Som heldigital bank, har Sbanken bygget en infrastruktur som gjør banktjenester tilgjengelig for alle, når og hvor det passer dem. Det er en klar forventning fra kundene om svært stabile og pålitelige systemer. For å sikre at banken lever opp til kundenes forventninger, har bankens teknologimiljø over ﬂere år fulgt en standardisert måling av «kundeopplevd tilgjenge- lighet» som rapporteres månedlig til ledelsen og styret. Banken anvender en bransjestandard som kalles Apdex (Application Performance Index) som er en åpen standard utviklet av en allianse av selskaper for å måle ytelsen til programvare i databehandling. Hensikten er å konvertere målinger til innsikt om brukertilfredshet, ved å spesiﬁsere en enhetlig måte å analysere og rapportere om i hvilken grad målt ytelse oppfyller brukerens forventninger. Målepunktene vi bruker er knyttet til de overordnet viktigste forretningstjenestene våre. Disse dekker innlogging og signering, fakturabetaling (inn- og utland), kontoinformasjon, lån, annen kreditt og spareområdet. Score Tilfredshet Betydning 0.94-1 Fornøyd/Utmerket Brukeren er i stand til å bruke applikasjonen uten ytelsesfrus- trasjoner eller nedganger, noe som gjør dem fullt produktive. 0.85-0.95 Fornøyd/God 0.7-0.85 Tolerant/Grei Brukeren kan legge merke til små forsinkelser eller nedgan- ger, men er i stand til å tolerere dem og fortsette å gjøre arbei- det sitt. 0.5-0.7 Tolerant/Dårlig 0-0.5 Frustrert/Uakseptabelt Brukere vurderer å slutte og vente, eller til og med bruke verktøyet, på grunn av lange ventetider med jevne mellom- rom. Kilde: .apdex.org Interne målinger av kundeopplevd tilgjengelighet kombinert med andre kundetilfredshets-undersøkelser, bekrefter at banken har stabile og tilgjengelige tjenester for våre kunder. Informasjonssikkerhet og personvern Personvern og informasjonssikkerhet er svært viktige faktorer for tilliten til digitale tjenester for alle interessentene i Fair Deal, men banken anser det som aller viktigst at kundene skal føle seg trygge på at personopplysninger og ﬁnansiell informasjon blir korrekt og respektfullt behandlet i Sbanken. Personopplys- ninger og sensitiv informasjon om bankens kunder, ansatte og eiere skal ikke komme uvedkommende i hende. Banken jobber med personvern og informasjonssikkerhet på alle nivåer; i bankens ledelse, prosesser, informasjonssystemer, og sammen med bankens medarbeidere, leverandører og partnere. I 2021 oppdaterte banken sin policy for samfunnsansvar og bærekraft, og har i denne inkludert personvern og informasjonssikkerhet som et av de viktige områdene. Banken jobber strukturert og målrettet for å fange opp, korrekt behandle og rapportere personvernavvik til Datatilsynet i tråd med krav i personopplysningsloven. Banken tilstreber natur- ligvis færrest mulig avvik, men frykter at en absolutt målsetting om lavt antall kan føre til uønsket underrapportering. Utvikling: Informasjonssikkerhet og personvern Måleparameter 2019 2020 2021 Målsetting Andel ansatte gjennomført digitalt kurs om personvern 86 % 92 % 92 % 95 % Andel ansatte gjennomført digitalt kurs om sikkerhet og phishing 86 % 89 % 92% 95 % Personvernavvik meldt til Datatilsynet 7 15 14 - Ilagt overtredelsesgebyr av Datatilsynet for brudd på GDPR 0 0 0 0 Aktivt bransjesamarbeid Banken følger nøye med på endringer i trusselbildet og nye former for digital kriminalitet. Sbanken deltar aktivt i ﬁnans- bransjens fora hvor informasjonsutveksling om trusler og hendelser skal gjøre bransjen mer effektiv i sitt arbeid med å forebygge, oppdage og håndtere uønskede hendelser. Banken er medlem av Nordic Financial CERT som bistår medlemmer i den nordiske ﬁnansnæringen ved hendelser, sikrer god informasjonsutveksling og aktivt overvåker trusselbildet. Banken har styrket sitt arbeid med intern koordinering av trusselinformasjon, risiko og hendelser i et bredt sammensatt, operativt forum som møtes ukentlig. Sikkerhetsarbeidet gjøres også i tett samarbeid med leveran- dører. Viktige leverandører blir fulgt opp for å sikre at kundens rettigheter til personvern og informasjonssikkerhet blir ivaretatt. Gjennomført tiltak tilknyttet informasjonssikkerhet og personvern i 2021: • Angreps- og svindelaktivitet rettet mot bankkunder har vært på et høyt nivå i 2021. Banken har sørget for at kundene har mottatt advarsler og veiledning i ﬂere kanaler. • Banken har styrket og økt obligatorisk aktivitet og opplæring innen personvern og informasjonssikkerhet for alle medarbeidere i 2021. • Sbanken har bidratt med erfaringsdeling som foredrags- holder i ﬂere eksterne fora igjennom året.

32 Sbanken Medarbeiderne i Sbanken For medarbeiderne i Sbanken har 2021 vært preget både av pandemi og av DNBs tilbud om kjøp av banken. For ledelsen har det vært viktig å holde organisasjonen stabil, og ivareta medarbeidernes arbeidsforhold og informasjonsbehov gjennom et krevende år. Ledelsen har lagt vekt på tett dialog med tillitsvalgte, medarbeidere og ledere på alle nivå, for å dempe usikkerhet og svare på spørsmål. Gjennom året har vi, som tallene viser, hatt en noe høyere turnover sammenlignet med et normalt år, men samtidig viser organisasjonsunder- søkelser et sterkt engasjement og stolthet over å jobbe i Sbanken. En fremtidsrettet arbeidsplass Sbanken skal være en arbeidsplass hvor medarbeiderne opplever åpenhet og rettferdighet vedrørende sine arbeids- forhold. Medarbeiderne skal ha forutsigbare rammer for sine daglige gjøremål, og rettferdig tilgang på kompetanseutvikling. Banken skal legge til rette for kompetansetiltak likt fordelt mellom kjønn, og ha en systematisk rekruttering av medarbeidere inn i nøkkelroller. Alle medarbeidere har grunn- leggende rettigheter til å være representert ved en fagforening, og banken respekterer rettighetene de ansatte og deres fagforeninger har til å forhandle om kollektive avtaler. Banken oppfordrer alle nyansatte til å bli fagorganisert. I 2021 var 60 prosent av bankens faste ansatte medlem av Finansforbundet. Alle medarbeiderne er dekket av tariffavtalen mellom Finansfor- bundet og Finans Norge, som blant annet sikrer alle rett til foreldrepermisjon på like vilkår og med like rettigheter. I henhold til tariffavtalen praktiserer banken minimum oppsigel- sestid på 3 måneder. Alle ansatte i banken er medlem av bankens pensjonsordning. Ordningen for 2021 var 5 % av lønn opptil 7,1G, og 12 % fra 7,1-12G. I 2021 ble det besluttet å endre bankens innskudds- pensjon. De nye satsene for er fra 1.1.2022 7,0 % av lønn fra første krone til 7,1G og 15 % fra 7,1 G til 12G. Bankens ytelses- pensjon ble samtidig avsluttet for alle under 58 år, med kompensasjon for de under 58 som med overgangen kom dårligere ut med innskuddsordning. Alle ansatte i Sbanken får full lønn under foreldrepermisjon, og får i tråd med avtaleverket en lønnsøkning på minimum ett lønnstrinn når de er tilbake, dersom permisjonen varer over fem måneder. Medarbeiderne i Sbanken

33 Årsrapport 2021 Medarbeiderne i Sbanken Faste ansatte har adgang til noen ansattgoder som ikke gjelder midlertidig ansatte, herunder adgang til rabatterte lån i Sbanken, og individuelle kompetanseutviklingstiltak. Det har ikke vært varslet om diskrimineringstilfeller eller andre kritikkverdige forhold på arbeidsplassen i 2020. Sbanken har ikke hatt tilfeller av varslinger etter bedriftens oppstart i 2000. Skjema, rutine og oversikt over verneombud er tilgjengelig for de ansatte på bankens intranett. Arbeidsmiljø, sykefravær og HMS Banken gjennomfører jevnlige organisasjonsundersøkelser blant alle medarbeidere og lager tiltaksplaner basert på resul- tatene. For de overordnede resultatene har banken satt måltall basert på egne prioriteringer og benchmark mot andre organi- sasjoner. Hovedresultatene av organisasjonsundersøkelsene presenteres for alle medarbeidere, og tilbakemeldinger på disse legger grunnlag for forbedringstiltak som gjelder hele organisasjonen. Hver avdeling går gjennom sine resultater og lager tiltaksplan som gjelder eget arbeidsmiljø og gir sine innspill til forbedringstiltak for hele banken. I 2021 svarte 85 prosent av bankens medarbeidere på organisasjonsundersøkelsen. Banken innførte i 2021 nye medarbeiderutviklingsprosesser. Dette innebærer strukturerte samtaler mellom leder og medar- beider knyttet til eget bidrag og utvikling to ganger i året, og hyppige status- og oppfølgingssamtaler. Banken mener det er viktig å ha god balanse mellom arbeidsliv og privatliv, og legger til rette for ﬂeksibel arbeidstid for at medarbeiderne kan kombinere karriere og privatliv. Banken har gjennom hele pandemien hatt gode erfaringer med å tilrette- legge for hjemmekontor både når det har vært nødvendig av smittevernhensyn, og for å tilrettelegge for ﬂeksibilitet for våre medarbeidere. Høsten 2021 gjorde vi ﬂere undersøkelser blant medarbeidere og ledere for å ﬁnne den riktige balansen mellom tilstedeværelse, hybridkontor og hjemmekontor i en post-covid hverdag. I 2021 var 22 ansatte i foreldrepermisjon hele eller deler av året. 93 % av våre kvinnelige medarbeidere, og 100 % av våre mannlige medarbeidere som avsluttet foreldrepermisjon i 2021, kom tilbake i jobb etter endt permisjon. Sykefraværet er redusert fra 3,8 prosent i 2020 til 3,6 prosent i 2021. Banken følger opp og evaluerer sykefraværet månedlig, og iverksetter tiltak så tidlig som mulig. Ansatte som er langtidssykemeldte får tilbud om rådgivning og veiledning av bankens HR-avdeling. Det er ikke meldt om noen arbeidsrela- terte skader i 2021. Total turnover i banken i 2021 var 16 %, mot 9,6 % i 2020. Den høyere turnoveren ligger i periodene rundt annonsering av DNBs tilbud om kjøp av banken i vår, og utsettelsene av Konkurransetilsynets avgjørelse av hvorvidt oppkjøpet ville tillates i høst. Banken har i 2021 ansatt 52 nye medarbeidere. Pandemien har påvirket Sbankens HMS arbeid, særlig hvordan forebyggende arbeid for mental og fysisk helse på hjemme- kontor prioriteres. Jevnlig kontakt med leder med vekt på å ivareta menneskelige relasjoner gjennom uformelle samtaler, samt dialog med kolleger har vært sentralt. Det har også vært viktig å prioritere sosiale aktiviteter utendørs når innendørs samlinger har blitt utsatt eller avlyst. I de periodene det har vært mulig å arrangere varierte sosiale aktiviteter, har vi prioritert tid og midler til dette. Vi har også gjort det mulig for ansatte å låne eller få økonomisk støtte til nødvendig utstyr for å gjøre hjemmekontorsituasjonen ergonomisk bedre. Alle ansatte har også egen kontorplass i Sbankens lokaler. De ansatte i Sbanken er dekket av behandlingsforsikring, som også gir tilgang på psykologtjenester ved behov. Banken tilbyr de ansatte en rekke gratis aktivitetstilbud, og har trenings- og garderobefasiliteter tilgjengelig på arbeidsplassen. Statistikk: Sbanken som arbeidsplass Måleparameter per 31.12.21 Total Kvinner Menn Fast ansatte 342 155 (48 %) 168 (52 %) Fulltid 314 151 (48 %) 164 (52 %) Deltid 28 14 (50 %) 14 (50 %) under 30 år 87 39 (45 %) 48 (55 %) 30-50 år 202 92 (46 %) 110 (54 %) over 50 år 54 34 (63 %) 20 (37 %) I foreldrepermisjon 22 15 (68 %) 7 (32 %) Tilbake fra foreldrepermisjon 21 93 % 100 % Sluttet I 2021 67 38 (57 %) 29 (43 %) under 30 år 14 9 (64 %) 5 (36 %) 30-50 år 38 19 (50 %) 19 (50 %) over 50 år 15 10 (66 %) 5 (33 %) Tiltrådt i 2021 42 18 (43 %) 24 (57 %) under 30 år 27 12 (44 %) 15 (56 %) 30-50 år 13 6 (46 %) 7 (54 %) over 50 år 2 0 (0 %) 2 (100 %)

34 Sbanken Medarbeiderne i Sbanken Mangfold, likestilling og likelønn Sbanken tilstreber kjønnsbalanse og mangfold i alle deler av virksomheten. Vi har likelønn som prinsipp, deﬁnert som lik lønn for likt arbeid, ansvars- og myndighetsforhold. Individuelle forskjeller i lønnsutvikling vil både handle om utvikling i rolle, ansvar og prestasjoner over tid. Vi har i 2021 innført ny lønns- prosess, for å styrke rettferdig og transparent gjennomføring, med tydelige kriterier for lønnsdannelse inn i lønnsoppgjøret. Det har gitt ledere på alle nivå tydelige føringer, ansvar og midler til fordeling i lønnsoppgjøret, med dedikert støtte fra HR slik at kriterier og prosess fungerer likt på tvers av banken. Vi ser at prioriteringen av likelønn og ellers tydelige kriterier for prioritering av lønnsmidler, i stor grad har lukket lønnsgap når vi sammenligner grupper av ansatte over tid, på ulike nivå i organisasjonen. Den resterende skjevheten i likelønn målt som kvinners lønn som andel av menns lønn på aggregert nivå i Sbanken, handler i stor grad om skjev kjønnsrepresentasjon i enkelte områder og spesialiststillinger. Dette har prioritet fremover gjennom vårt systematiske arbeid for lik represen- tasjon av kjønn på alle områder i banken. Bankens fokus på inkludering og mangfold omfatter mer enn bare kjønn. Viktige kvaliteter, ferdigheter og erfaringer hos medarbeiderne kan være knyttet til alder, oppvekst og livserfaring, etnisitet og nasjonalitet, funksjonsevne, sosio- økonomisk status, utdanning og arbeidserfaring, verdier og personlighet. Vi skal gjennom å utøve åpent og støttende lederskap sikre at bankens medarbeidere på denne måten representerer et livs- og meningsmangfold. Da vil banken også bedre forstå kundenes adferd, behov og forventninger og kontinuerlig utvikle en lærende organisasjon med deling av et mangfold av erfaring og innsikt. Det skaper resultater. For Sbanken har det vært viktig å sikre at det også i øverste ledergruppe er en balanse mellom kjønn. Dette er vesentlig forbedret i løpet av 2021, og den består nå av 4 kvinner og 4 menn, i tillegg til administrerende direktør som er mann. Leder- gruppen representerer også viktig mangfold på andre kriterier som bakgrunn, alder, kompetanse og personlige egenskaper. Det er også i 2021 jobbet aktivt med å sikre og bedre mangfold på øvrige ledernivå og i beslutningsfora. Rekrutterings- prosessen til banken er gjennomgått for å sikre at vi tiltrekker oss et mangfold av kandidater. Det har blant annet resultert i endring av annonsetekster i stillingsutlysninger, tydelig deﬁnering av ønskede kvaliﬁkasjoner og egenskaper som skal vurderes for stillingen, forventning om mangfold i intervju- situasjonen for å motvirke mulig «bias» og forventning om mangfold representert i ﬁnalerunde i ansettelsesprosesser. I 2021 har banken rekruttert mange nye ledere internt. Eksem- pelvis er det på teknologiområdet kvinner fra egne rekker som har vært de best kvaliﬁserte til ﬂere av de nyopprettede leder- stillingene på teamnivå. Dette er et viktig steg mot økt mangfold i teknologiledelsen i banken, og et eksempel på at intern talentutvikling gir en effektiv tilgang på god kompetanse, gir den enkelte muligheter til utvikling og vekst, og gir mangfold. På ledernivået som rapporterer til ledergruppen har kvinne- andelen gått fra 33 % til 32 %, på tross av ﬂere interne anset- telser av kvinner i nye roller. Den fortsatte skjevheten har både bakgrunn i reelt for lavt mangfold i enkelte områder i banken, og at det ikke enda er rekruttert erstatter for kvinnelige ledere som er sluttet eller gått over i annen stilling. Målet er også her å ha en balanse mellom kjønn på 40/60, og for øvrig et mangfold i alder, bakgrunn og egenskaper. Det vil være et viktig fokus når det skal rekrutteres i 2022, både med intern mobilitet og eksterne prosesser. Utvikling: Likestilling og likelønn Måleparameter per 31.12.21 Beskrivelse 31.12. 2020 31.12. 2021 Mål- setting 2021 Mangfold blant ansatte, andel kvinner Ledergruppen inkludert CEO 25 % 44 % Min 40 % Ledergruppen eks. CEO 29% 50 % Min 40 % Ledere som rapporterer til ledergruppen 33 % 32 % Min 40 % Øvrige ledere* 53 % Min 40 % Andel kvinner av totalt antall ledere* 41 % Min 40 % Hele banken (ekskl. LG) 49 % 48 % Min 40 % Lønn (kvinners lønn som andel av menn) Ledergruppe ekskl. CEO 74 % 72 % Ledere som rapporterer til ledergruppen 103 % 95 % Øvrige ledere* 98 % Alle ledere* 87 % Hele banken (eksl. LG) 86 % 84 % *Kategoriene «Øvrige ledere» og «Alle ledere» er i 2021 tydelig definert som følge av ny karrieremodell, og vil rapporteres på fremover.

35 Årsrapport 2021 Medarbeiderne i Sbanken Kompetanse og lederutvikling Leder – medarbeider- og kompetanseutvikling Banken har i 2021 innført nye prosesser for medarbeider- utvikling. Som oppfølging av medarbeiderutviklingssamtalene våren 2021 ble det satt av ekstraordinære midler til kurs og kompetanseheving, som ledere har disponert til tiltak for sine medarbeidere, basert på utviklingsønsker og –behov. Det har også vært interne kompetansehevende tiltak iverksatt med blant annet temadager, åpne foredrag med interne og eksterne krefter og sertiﬁseringsløp både for teknologer og innenfor kredittrådgivning. For medarbeidere der karriereavslutning eller –endring er aktuelt, tilbyr banken rådgivning internt eller eksternt, for å trygge hver enkelt i sin beslutning og gjøre overgangen til ny hverdag god for den enkelte. Banken har i tillegg evaluert og endret de interne prosessene for karriere- og medarbeiderutvikling. Med dette har banken tydeliggjort interne utviklingsmuligheter både innen lederroller- og fagroller. Det er sikret systematisk og transparent støtte til intern talent- og kompetanseutvikling hos alle medarbeidere. Ledere på alle nivå har bedre muligheter til å støtte og guide sine medarbeidere i egen utvikling, både i eksisterende og eventuelle nye roller i banken. Mot slutten av 2021 innførte banken nytt e-læringssystem, som vil gi enklere tilgang til strukturert kunnskapsdeling og oversikt over kurs gjennomgått. Det er allerede tatt i bruk til obligatorisk opplæring innen etiske retningslinjer, sikkerhet og personvern, og det er forberedt kursmateriell blant annet til til onboarding av nye medarbeidere og kunnskapsdeling på tvers av avdelinger og fagmiljø. De enkelte fagmiljøene lager selv kollegaopplæring for egen og andre avdelinger. Banken deltar i ﬂere eksterne samarbeid som også bidrar til intern kompetanseutvikling, blant annet med SINTEF og VOXT. Banken har i 2021 jobbet med lederutvikling gjennom jevnlige ledersamlinger med ulike aktuelle tema for bankens ledere. Det er også etablert «peer coaching» grupper for ledere på samme nivå. Individuell deltakelse i eksterne coachingløp eller leder- utviklingsprogram følges opp gjennom medarbeiderutviklings- prosessene for ledere. Motivasjon, tilfredshet og mestring Banken har i 2021 innført målstyring på ledernivå, og forberedte høsten 2021 implementering av ny metodikk for hele banken. Målstyringsverktøyet Objective and Key Results (OKR) skal innføres for å deﬁnere kvantiﬁserbare mål og vurdere grad og kvalitet av implementeringen. Gjennom organisasjonsunder- søkelsene ser vi tydelig sammenheng mellom målorientert ledelse, autonomi og engasjement og gjennomføringsevne. Banken ser det som viktig at hver enkelt medarbeider forstår vår strategi, og ser sammenhengen mellom eget bidrag og bankens overordnede mål. Tydelige prosesser for mål- og resultatoppfølging, involvering av ledere og medarbeidere i prioritering og tiltak for måloppnåelse, støttende lederskap og læring underveis gir opplevelse av mestring, motivasjon og trivsel. På utsagnet «jeg er stolt av å være ansatt i Sbanken» i organi- sasjonsundersøkelsen, scorer medarbeiderne 4.2 på en skala fra en til fem hvor fem er helt enig. Det er en oppgang på 0.5 fra 2020.

36 Sbanken Medarbeiderne i Sbanken Etikk og forretningsadferd Bankens styrevedtatte policy for etikk og forretningsadferd er organisasjonens rettesnor, og gjelder for samtlige medar- beidere i banken, inkludert personer som, uten å være ansatt i banken, arbeider på oppdrag eller som konsulenter for banken. Overordnet omfatter denne policyen også bankens styre, med mindre annet er presisert eller er regulert i «Styreinstruks for Sbanken ASA», eller gjennom lovgivning. For å opprettholde en høy etisk standard i alle deler av virksom- heten, har de enkelte produkt- og forretningsområdene etablert konkrete prinsipper, regler og prosesser for å håndtere relevante etiske spørsmål. Ansatte skal ved tvil om riktig fremgangsmåte ved etiske spørsmål i forretningsforhold, henvende seg til nærmeste leder. Bankens verdigrunnlag for øvrig skal ligge til grunn for beslutninger som tas, og være styrende for kulturen i virksomheten. Varsling og arbeidsmiljøoppfølging Banken ønsker å legge til rette for en åpen kultur hvor det å si fra eller varsle om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen oppleves som trygt. Det er viktig for banken at det legges til rette for et trygt miljø for å ta opp forhold som er viktige for arbeidsmiljøet, medarbeidernes trivsel og for at banken skal kunne drives på best mulig måte. Sbanken har egen rutine for varsling av kritikkverdige forhold i virksomheten i henhold til arbeidsmiljølovens varslingsregler. Gjengjeldelse mot arbeids- taker er forbudt, og når en medarbeider varsler med egen identitet har medarbeideren i henhold til Arbeidsmiljøloven varslervern, og kan kreve oppreisning dersom gjengjeldelse ﬁnner sted. Banken har eget varslingssystem, der man kan man velge å varsle med navn eller anonymt. Etter at et varsel mottas i systemet, går det ut en melding til varslingsutvalget som består av leder HR, Chief Compliance Ofﬁcer (CCO) og bankens hovedverneombud. Varslingsutvalget har ansvar for å følge opp og sørge for at varselet behandles av rett instans i banken. Avdekker varslingsutvalgets undersøkelser at det foreligger et kritikkverdig forhold, skal varselet håndteres i tråd med varslingsreglene. Gjelder det et avvik eller en personalsak, må arbeidsgiver sørge for oppfølging i tråd med prosedyrer og regler for denne type saker. Varslingsutvalget kan ved behov få juridisk bistand fra systemle- verandøren. Skjema, rutine, og oversikt over verneombud er tilgjengelig for de ansatte på bankens intranett. I 2021 ble mottatt to meldinger i varslingskanalen. Disse ble undersøkt av varslingsutvalget i tråd med bankens rutiner, og vurdert til ikke å være deﬁnert som kritikkverdige forhold. De ble videreformidlet til øverste leder for gjeldende område, og leder Organisasjon- lederskap og kultur for videre håndtering i linjen og med tillitsvalgte. Varslingsutvalget har fulgt opp at håndteringen i linjen har vært forsvarlig ihht meldingenes innhold. Korrupsjon og bestikkelser Som en del av de etiske retningslinjene deﬁneres korrupsjon, og konkretiseres med eksempler innen kategorier som bestik- kelser, utilbørlig fordel, gaver, tjenester etc., som er relevante for bankens medarbeidere, og forklarer hvordan medarbeider skal håndtere situasjoner der de er i tvil. Retningslinjene gjennomgås jevnlig og oppdateres etter behov. Retningslinjene ligger tilgjengelig for alle medarbeidere på intranett, legges ved alle ansettelseskontrakter og bekreftes lest ved signering. Alle medarbeidere skal hvert år gjennomføre obligatorisk opplæring i etiske retningslinjer, sikkerhet og personvern. Dette gjennom- føres ved utsending av e-læringsmoduler til alle ansatte, med frist for gjennomføring. Medarbeidere som er sykemeldt eller i permisjon skal gjennomføre opplæring når det er praktisk mulig, etter nærmere dialog med leder. Dersom medarbeidere unnlater å gjennomføre opplæringen kan det få konsekvenser for arbeidsforholdet. For opplæringen i 2021 hadde banken en gjennomføringsgrad på 92 %, justert for medarbeidere i permisjon og sykemelding.

37 Årsrapport 2021 Sbanken og samfunnet Sbanken og samfunnet Som en ansvarlig samfunnsaktør, har banken dialog med ulike interessenter for å øke fokuset på samfunnsansvarlig og bærekraftig forretningsdrift. Sbanken forventer at leverandører, selskaper banken har eierskap i, og bedriftskunder implemen- terer ESG-prinsipper i sine forretningsmodeller. Gjennom dialog, samt ved bruk av egenerklæringsskjema hvor samarbeidspart- nerne signerer på at de vil utøve sin virksomhet i tråd med Sbankens ESG-rammeverk som beskrevet i ‘Policy for samfunnsansvar og bærekraft’ og ‘Retningslinjer for samfunns- ansvar og bærekraft’, herunder å tilse at deres egne leveran- dører overholder samme ESG-rammeverk, ønsker banken å bidra til å påvirke etisk og samfunnsansvarlig forretningsatferd i samfunnet. Andre eksempler på interessenter i samfunnet er myndigheter, EU (EØS), bransjens interesseorganisasjoner, media, rating- byråer og analytikere, ikke-statlige organisasjoner (NGOs), og internasjonale initiativer som FNs miljøprogram for ﬁnanssek- toren (UNEP FI). Klima og miljø Finansnæringen spiller en nøkkelrolle i omstillingen til et lavutslippssamfunn. I tråd med klimaavtalen fra Paris og Glasgow har banken fokus på å måle og redusere egne utslipp, samt oppfordre våre kunder og andre forretningsforbindelser til å gjøre det samme. Banken anser klimarisiko som risikoen for ﬁnansielle tap som følge av klimaendringer og klimapolitikk. Siden Sbanken kun har utlån til privatpersoner og har en geograﬁsk veldiversiﬁsert boliglånsportefølje, vurderer Sbanken at eksponeringen mot klimarisiko er noe lavere enn for mange andre banker. Les mer om klimarisiko i vedlegg. Miljøregnskap og klimafotavtrykk Som heldigital bank, har Sbanken et beskjedent klimafotavtrykk. Banken er likevel opptatt av å redusere egne utslipp, og har satt som mål å halvere egne utslipp innen 2030, med en årlig reduksjon på 10 prosent. 2021 var et år med få ﬂyreiser for medarbeiderne i banken, noe som ga en betydelig reduksjon i utslippene. Klimaregnskap innebærer en ny metodikk hvor rammeverk fremdeles er under utvikling. Man kan oppleve at ulike virksom- heter inkluderer ulike elementer og bruker ulike utslippsfaktorer. Banken presiserer derfor grunnlaget for sitt eget klimaregnskap: • Scope 1: gass til oppvarming av bankens eneste kontor- lokaler. Utslippsfaktor for propan (LPG): 3,675 CO 2 /Kg • Scope 2: strømforbruk i bankens eneste kontorlokaler. Sbanken kjøper opprinnelsesgaranti på strøm, noe som teknisk sett garanterer fornybar energi. Hvis man velger å regne ut klimaavtrykk etter markedsbasert metode, vil dermed dette forbruket utgjøre null utslipp. Banken er imidlertid miljøsertiﬁsert, og Miljøfyrtårn bruker såkalt lokasjonsbasert metode med utslippsfaktor 0,04 Kg CO 2 / kWh • Scope 3: bankens indirekte utslipp regnes ut fra ﬂyreiser i arbeidssammenheng og restavfall i kontorbygget (inkludert kantinen). Se utslippsfaktorer på bankens nettsider, «Klima- og miljøregnskap for Sbanken». • Scope 4: unngåtte klimautslipp. For å fange opp og spore bankens totale aktiviteter knyttet til forpliktelsene i klimaavtalen fra Paris og Glasgow, inkluderes scope 4; unngåtte utslipp. Scope 4 er foreløpig ikke standar- disert på lik linje med 1,2 og 3, men konseptet forener GHG-protokollens prinsipper med beslutninger tatt i selskapet og forventede handlinger for å redusere klimautslipp. For Sbanken er rapporterte unngåtte utslipp knyttet til gjenbruk og resirkulering av utrangerte elektriske og elektroniske produkter. Utslippstallene er beregnet av Atea gjennom tjenesten Goitloop. Lavt tall for 2021 kan forklares med utstrakt bruk av hjemme- kontor som konsekvens av pandemien, og dertil ekstraordinært behov for IT-utstyr hos medarbeidere. For klima- og miljørapport 2021, har Miljøfyrtårn oppgradert indikatortyper og oppdatert omregningsfaktorer. For detaljer, se Miljøfyrtårn side nettsider . For å gjøre 2021-tall sammenlignbare med basisår 2019, er tallene i denne rapporten regnet ut etter ny modell. Miljøavtrykk beregnet av Miljøfyrtårn: CO2-utslipp i tonn for 2021 85,96 -34% endring fra 2020

38 Sbanken Sbanken og samfunnet Utvikling: Utslipp med nye utslippsindikatorer fra Miljøfyrtårn Måleparameter 2019 2020 2021 Mål 2030 Scope 1 47,41 48,52 37,6 23,7 Scope 2 40,47 33,97 33,74 20,24 Scope 3 76,18 48,61 14,63 38,9 Totalt 164,05 131,1 85,96 82 Utslipps intensitet: Scope 1 og 2 per FTE** 0,24 0,25 0,22 - Scope 4 - 9,3 0,3 - *Utslippene er oppgitt i tonn CO2 ekvivalenter (tCO2e). **FTE: Full Time Equivalents (årsverk) Samarbeid og dialog Internasjonalt samarbeid Sbanken er medlem av FNs miljøprogram for ﬁnanssektoren (UNEP FI), og har signert prinsippene for ansvarlig bankdrift (UN PRB). Over 250 banker globalt har signert prinsippene som ble ofﬁsielt lansert 22. september 2019. Målet er at banker verden over skal ta en pådriverrolle i arbeidet med å nå FNs bærekraftsmål og oppfylle forpliktelsene i Parisavtalen. I 2021 rapporterte banken, i henhold til forventningene fra UNEP FI, for første gang om organisasjonens implementering av de seks prinsippene. Rapporten er å ﬁnne på bankens hjemmesider. Ansvarlig leverandørkjede I 2021 brukte Sbanken i overkant av 480 millioner kroner på kjøp av varer og tjenester, hvor tjenestekjøp utgjorde mer enn 95 prosent av innkjøpskostnadene. Sbanken hadde ca. 370 leverandører hvorav de 10 største leverandørene sto for over 50 prosent av innkjøpskostnadene. Sbankens retningslinjer for innkjøp har samfunnsansvar og miljøperspektiv som en integrert del av avtaleverket, og i anskaf- felsesprosesser kan banken stille krav til at leverandør må være miljøfyrtårnsertiﬁsert eller liknende, samt at leverandøren må beskrive hvordan de er seg sitt samfunnsansvar bevisst. I Sbankens egen mal «Egenerklæring vedrørende leverandørens samfunnsansvar» forplikter leverandørene seg til å blant annet utøve sin virksomhet i tråd med Sbankens retningslinjer og prinsipper, samt å påse at leverandørens egne underleveran- dører ikke bryter med internasjonalt anerkjente prinsipper og retningslinjer, lover eller regler, knyttet til miljø, korrupsjon, antihvitvask, menneskerettigheter og arbeidsforhold i forbin- delse med leveranser til Sbanken. Sbanken ønsker at leverandørene våre signerer Sbankens egen mal for egenerklæring vedrørende leverandørens samfunns- ansvar, men dersom leverandøren har eget rammeverk tilsva- rende til Sbanken, vil banken vurdere om dette er tilstrekkelig for å etterleve anerkjente ESG-prinsipper. I 2021 har 89 prosent av bankens største leverandører (med leveranser over NOK 10 millioner) miljøsertiﬁsering som ISO/ EMAS/Miljøfyrtårn eller tilsvarende. Dette tallet var 71 prosent i 2020. Utvikling: Leverandørdialog Måle- parameter 2019 2020 2021 Kort sikt* Mel- lom Lang sikt Andel leveran- dører som har signert bankens egenerklæring 64 % 67 % 80 % 90 % 100 % 100 % * Kort sikt er definert som mål innen 3 år, mellomlang sikt innen 8 år og lang sikt innen 25 år. Aktivt eierskap Banken investerer ikke egne midler i selskaper som selv eller gjennom enheter de kontrollerer driver virksomhet som er i strid med internasjonale normer for menneskerettigheter, arbeidsta- kerrettigheter, miljø- og klimahensyn, og ﬁnansiell kriminalitet. Bankens aksjeinvesteringer er moderate og begrenser seg til investeringer i infrastruktur og teknologi som er relevant for bankens daglige virksomhet. Sbanken har enkelte mindre inves- teringer i bransjespesiﬁkke selskaper; Vipps AS, VN Norge AS og Quantfolio AS. Bankens innehav fremgår av note 36. Samtlige av disse tre selskapene har signert bankens «Egenerklæring vedrørende samfunnsansvar for selskap der Sbanken har eierskap». Som et ledd i Sbankens likviditetsstyring investerer Sbanken primært i sertiﬁkater, seniorobligasjoner og obligasjoner med fortrinnsrett som kan benyttes som sikkerhet for lån i Norges Bank, eller som inngår som likvide midler i beregning av LCR (Liquidity Coverage Ratio). Bankens treasury-avdeling er ansvarlig for forvaltning av bankens likvide midler. Sammen- setning av likviditetsporteføljen fremgår av note 35. Avtalefestet samfunnsansvar for bedriftskunder Sbanken tilbyr en gebyrfri og heldigital bedriftsbank for små og mellomstore bedrifter slik at bedriftseierne kan bruke sine ressurser på verdiskapende arbeid. Små og mellomstore bedrifter står for om lag halvparten av landets verdiskaping, og to av tre nye arbeidsplasser. Sbanken ser på det å redusere kostnadene og forenkle hverdagen for denne kundegruppen som en del av sitt samfunnsansvar. Banken tilbyr imidlertid ikke kreditt til bedriftene. Sbanken stiller tydelige krav om samfunnsansvarlig drift til bedrifter som ønsker å være kunde. Banken forventer at bedriftskunden har en god etisk adferd og forholder seg til bankens policyer og retningslinjer for samfunnsansvar og bærekraft. Sbanken har avtalefestet at det vil kunne gi grunnlag for oppsigelse av kundeforholdet fra bankens side dersom en bedriftskunde opptrer i strid med avtalen.

39 Årsrapport 2021 Sbanken og samfunnet Etisk selskapspåvirkning Banken samarbeider med andre ﬁnansinstitusjoner og investorer for å påvirke store selskaper globalt til å drifte sin virksomhet etter etablerte ESG-prinsipper. Initiativet kalles Pooled Engagement og gjennomføres av bankens samarbeidspartner ISS-ESG. På vegne av Sbanken og andre ﬁnansinstitusjoner og investorer, går ISS-ESG i dialog med selskaper som er involvert i alvorlige eller systematisk brudd på internasjonale standarder og konven- sjoner som FNs Global Compact sine ti prinsipper, OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv og FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter. Etisk selskapspåvirkning gjennomføres således av banken på vegne av kundene, og for å bidra til et globalt press på selskaper som driver i strid med etablerte ESG-prinsipper. Statistikk: Dialog med selskaper gjennom Pooled Engagement (ISS-ESG) Måleparameter: Brudd avdekket etter tema Antall dialoger med selskaper Environmental 21 Social 64 Governance 15 Overlapping 33 Totalt 2021 142 Forebygge økonomisk kriminalitet Finansiell kriminalitet, herunder hvitvasking og terrorﬁnansiering, utgjør en alvorlig trussel mot både samfunnet og enkelt- personer. Sbanken arbeider proaktivt med å forebygge og avdekke hvitvasking, terrorﬁnansiering, bedrageri og andre former for ﬁnansiell kriminalitet. På makronivå øker svindel og bedrageri, også i det norske samfunn. Globalisering og digitalisering har gjort det enklere å begå massebedrageri, og norske bedrifter og privatpersoner er attraktive mål også for utenlandske bedragere og kriminelle. Sbanken har solide rutiner og benytter moderne teknologi for å redusere sannsynligheten for at bedrifter og privatpersoner utsettes for svindel og bedrageri. Banken har etablerte systemer, infrastruktur og rutiner for å sikre at transaksjoner og forhold som trenger ytterligere undersøkelser identiﬁseres og vurderes. Alle mistenkelige forhold som avdekkes blir grundig undersøkt og rapportert til Enheten for ﬁnansiell etterretning (EFE) i Økokrim. For å sikre en god risikobasert tilnærming til arbeidet med ﬁnan- siell kriminalitet, herunder forebygging av hvitvasking og terrorﬁ- nansiering, innehar Sbankens avdeling for ﬁnansiell kriminalitet et tverrfaglig kompetansemiljø. Avdelingen benytter både automatiserte og manuelle kontroller for å forhindre kriminalitet. Ved hjelp av teknologiske løsninger, legger Sbanken stor vekt på å fornye arbeidsmetodene i takt med endringene i kriminali- tetsbildet og trendene i samfunnet. Sbanken har tro på både et grundig overordnet antihvitvask- arbeid og integrering av antihvitvask tiltak i alle prosesser og områder i banken. Sbanken gjennomfører årlig ﬂere kompetan- sehevende opplæringstiltak internt, og holder også foredrag eksternt om tiltak for å motvirke ﬁnansiell kriminalitet. Utvikling: Mistenkelige transaksjoner Måleparameter 2019 2020 2021 Antall transaksjoner undersøkt ifht antihvitvask 46 368 74 714 97 239 Mistenkelige forhold rapportert til Økokrim 460 512 534 Det bemerkes at antall mistenkelige forhold rapportert til Økokrim ikke øker proporsjonalt med antall transaksjoner som er undersøkt. I hovedsak skyldes det økt kvalitet og effektivitet i bankens saksbehandling. UN Global Compact Norm Area Corruption Environment Human rights Labour rights Over lapping 33 21 15 38 26

40 Sbanken Sbanken og samfunnet Gjennomførte tiltak tilknyttet arbeid mot ﬁnansiell kriminalitet: • For å styrke fagmiljøet, samt effektivisere og samkjøre innsatsen mot alle former for ﬁnansiell kriminalitet, har banken i 2021 ytterligere operasjonalisert en omorgani- sering fra 2020 for å inkludere bedrageri og svindel i det som tidligere ble kalt avdelingen for antihvitvask, og se ﬁnansiell kriminalitet som et mer helhetlig område. • Banken har fokus på kontinuerlig videreutvikling av fagmiljøet, og medarbeiderne har deltatt på en rekke opplæringer både internt og eksternt. En ansatt ble også sertiﬁsert av ACAMS (Association of Certiﬁed Anti-Money Laundering Specialists). • I 2021 har Sbanken deltatt aktivt i digitaliseringsprosjektet Digital Samhandling Offentlig Privat (DSOP) sitt OPS AT-prosjekt; en nasjonal innsats mot antihvitvask i regi av programkontoret i DSOP. Gjennom samarbeid mellom offentlige instanser og rapporteringspliktige etter hvitvas- kingsloven, er målet å forbedre den risikobaserte tilnær- mingen til hvitvaskingsarbeidet nasjonalt, og effektivisere arbeidet for den enkelte rapporteringspliktige. • Koronapandemien har ført til en økning i investeringsbe- dragerier spesielt. Sbanken bidrar med sine rutiner og teknologi til å redusere sannsynligheten for at bedrifter og privatpersoner utsettes for svindel. I 2021 har banken hatt særlig fokus på, i samsvar med myndighetenes priori- tering, å avdekke misbruk av koronastøtte. • Mot slutten av 2021 har Sbanken observert en markant økning i andre svindelmoduser, hovedsakelig knyttet til phishing, vishing og smishing. For detaljer, se bankens nettsider. I tråd med denne trenden har banken hatt økt fokus på disse modusene og bekjempelsen av dette av hensyn til både kunder og det ﬁnansielle systemet. Støtte til arbeid mot utenforskap blant barn og unge Gjennom Sbankens stiftelse Framgang sammen, støtter banken prosjekter som bidrar positivt til barn og unges utvikling og samfunnsintegrering. Prosjekter som får støtte, må aktivisere og involvere barn og unge opp til 25 år og fremme likestilling og likebehandling uavhengig av religion, kjønn, helse, seksuell orientering eller etnisk bakgrunn. I 2021 iverksatte stiftelsen en ny tildelingsmodell hvor fem utvalgte prosjekter garanteres økonomisk støtte på NOK 200 000 over tre år. Samtidig ble det opprettet en arbeidsgruppe internt i banken for å tilrettelegge for medarbeidernes engasjement i stiftelsens arbeid. Gjennom arbeidsgruppen og åpen stemmeavgivning, har hele banken engasjert seg i arbeidet. Prosjektene som ble valgt i 2021 er: • Aktivt pusterom • Møhlenpris Idrettslag • Unify • KIL fond • Se Meg I tillegg tilrettela banken for at medarbeiderne kunne gi deler eller hele sin julegave fra banken, til et av prosjektene, KIL fond, som gir støtte til familier og andre som trenger det. Til sammen ga medarbeiderne gavekort til en verdi av NOK 83 000 til den veldedige organisasjonen. Fondet Framgang sammen, og avkastning Pengestøtten som gis til prosjekter som arbeider for barn og unge fra stiftelse Framgang Sammen, er hovedsakelig avkastning fra fondet Framgang Sammen hvor Sbanken og bankens kunder er investert. Hvert år gir fondet 1,5 % av verdien til Stiftelsen Framgang sammen. Fondet forvaltes av Alfred Berg, som har kopiert investeringsproﬁlen til Alfred Berg Humanfond. Fondet har høy risikoproﬁl da det er et rent aksjefond. Fondet er etisk merket med to grønne blader. Per 31.12.2021 sto det NOK 1,4 millioner på stiftelsens konto. Andelen på 1,5% av fondets avkastning i 2021, blir overført i 2022. Stiftelsen vil da motta et rekordbeløp på NOK 1,7 millioner, som skal deles ut i 2022.

41 Årsrapport 2021 FNs bærekraftsmål i Sbankens samfunnsansvar FNs bærekraftsmål i Sbankens samfunns- ansvar FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. FNs bærekraftsmål består av 17 mål og 169 delmål. Målene skal fungere som en felles global retning og prioritert innsats for nasjoner, næringsliv og sivilsamfunn frem mot 2030. • Sbanken har valgt å fokusere på følgende av de 17 målene: • Mål 5: Likestilling mellom kjønnene • Mål 8: Anstendig arbeid og økonomisk vekst • Mål 9: Industri, innovasjon og infrastruktur • Mål 10: Redusere ulikhet • Mål 13: Stoppe klimaendringene (tatt inn i 2020) • Mål 17: Samarbeid for å nå målene I den følgende delen vil hvert av bankens utvalgte bærekraftsmål knyttes direkte til bankens aktiviteter, målset- tinger, hvilke utfordringer og muligheter Sbanken har, og hva måloppnåelse betyr for interessentene i Fair Deal. Bærekraftsmål 5: Likestilling mellom kjønnene Likestilling handler om en rettferdig fordeling av makt, innﬂy- telse og ressurser. Å leve et fritt liv uten vold og diskriminering er en grunnleggende menneskerettighet og er avgjørende for utvikling av menneskene og for samfunnet. Det er bevist mange ganger at politisk, økonomisk og sosial likestilling mellom kjønnene bidrar til en positiv utvikling på alle plan. Aktuelle delmål: 5.1), 5.2), 5.4), 5.5), 5.a) og 5.b) Hvorfor dette er viktig for Sbanken Likestilling og kvinners rettigheter er et gjennomgående tema i bærekraftsmålene, og er helt essensielt for å kunne nå alle FNs bærekraftsmål innen 2030. Sbanken skal ha mangfold og likestilling i egen organisasjon. Sbanken har økt sin oppmerk- somhet rundt dette bærekraftsmålet ytterligere i 2021. Sbankens aktiviteter knyttet til dette bærekraftsmålet: • Banken jobber målrettet for å bygge og opprettholde kjønnsbalanse og likelønn i organisasjonen. Les mer i avsnittet «Medarbeiderne i Sbanken». • Banken tilrettelegger for at kjønn eller andre mangfolds- parametere ikke skal medføre ulik tilgang til ﬁnansielle tjenester. Les mer i avsnittet «Rettferdig rente basert på objektive kredittkriterier». • Banken har god kjønnsbalanse i styret og i ledergruppen. Se kapittelet «Styret Sbanken ASA» og «Medarbeiderne i Sbanken- Mangfold, likestilling og likelønn». Hva måloppnåelse betyr for interessentene i Fair Deal For kundene betyr det at Sbanken har god forståelse for ulike kundebehov fordi medarbeiderne speiler mangfoldet i befolk- ningen for øvrig. Sbankens kunder behandles likt uavhengig av kjønn, og kundene velger en bank som prioriterer likestilling blant sine medarbeidere. For medarbeiderne betyr det at kvinner og menn har samme karrieremuligheter innad i banken, at det er kjønnsbalanse i alle deler av bedriften, og at de får lik lønn for likt arbeid/ansvar. Medarbeiderne opplever nulltoleranse for diskriminering og trakassering, og alle har lik mulighet til å ta foreldrepermisjon og å følge opp barn. For eierne betyr det at Sbanken tiltrekker seg de beste hodene da banken oppleves som en attraktiv arbeidsplass for både kvinner og menn. Banken oppfyller de samme likestillingskrite- riene som stilles til bankens samarbeidspartnere.

42 Sbanken FNs bærekraftsmål i Sbankens samfunnsansvar For samfunnet betyr det at Sbanken fremstår som et eksempel på reell likestilling, og fremmer rollemodeller som vil kunne oppmuntre unge talenter uavhengig av kjønn til å velge bank og ﬁnans som arbeidsplass. Bærekraftsmål 8: Anstendig arbeid og økonomisk vekst For å utrydde fattigdom og bekjempe ulikhet i verden må alle ha jobber. For at det skal kunne skje må vi skape en rettferdig økonomisk vekst og nye arbeidsplasser. Det betyr at vi må inkludere de unge i arbeidsmarkedet, sørge for fast og trygt arbeidsliv, legge til rette for å få ﬂere kvinner i arbeid og redusere uformelt og svart arbeid. Aktuelle delmål: 8.2), 8.3), 8.4), 8.5), 8.6), 8.7), 8.8) og 8.10) Hvorfor dette er viktig for Sbanken Manglende tilgang til kapital er ett av de viktigste hindrene for stabilitet og økonomisk vekst. Sbanken bidrar med enkel og tilgjengelig dagligbank og kapital for å sikre økonomisk forutsig- barhet, stabilitet og vekst. Banken tilbyr produkter og tjenester som gir mennesker mulighet til å oppnå en sunn økonomi, samtidig som banken er en ansvarlig kredittgiver og jobber systematisk for å forhindre ﬁnansiell kriminalitet. Sbankens aktiviteter knyttet til dette bærekraftsmålet: • Banken skal sikre menneskerettigheter og arbeidslivs- rettigheter i egen drift (les mer i «Medarbeiderne i Sbanken») og i verdikjeden (les mer i «Samarbeid og dialog»). • Banken har et godt styringssystem for å forebygge ﬁnansiell kriminalitet. Les mer i «Forebygge ﬁnansiell krimi- nalitet». Hva måloppnåelse betyr for interessentene i Fair Deal For kundene betyr det at de behandles rettferdig uavhengig av formue. Kunder i Sbanken opplever bankens tjenester og produkter som forutsigbare og gode verktøy til klok økonomi- styring, og banken skal gi trygghet for kundenes innskuddsmidler. For medarbeiderne betyr det at Sbanken drives økonomisk forsvarlig, tilbyr gode arbeidsforhold og et trygt miljø for å varsle om avvik eller ubehagelige opplevelser. For eierne betyr det at Sbanken oppnår gode resultater og et godt omdømme i markedet, der banken jobber systematisk med å forhindre uetisk forretningsatferd og ﬁnansiell kriminalitet. For samfunnet betyr det at Sbanken er en ansvarlig samfunns- aktør som stiller krav og forventninger om anstendige arbeids- forhold også hos sine samarbeidspartnere. Bærekraftsmål 9: Industri, innovasjon og infrastruktur Bygge solid infrastruktur og fremme inkluderende og bærekraftig industrialisering og innovasjon Aktuelle delmål: 9.1), 9.2), 9.3), 9.4) og 9.a) Hvorfor dette er viktig for Sbanken Sbanken har bygget en infrastruktur som gjør banktjenester tilgjengelig for alle uten at kundene må møte opp i en ﬁlial. Kundene kan løse bankoppgaver når og hvor det passer dem. For Sbanken handler innovasjon om å løse reelle utfordringer i kundenes hverdag. Et premiss for en bærekraftig utvikling av informasjonsteknologi, er å ivareta informasjonssikkerhet, personvern og etisk forretningsatferd. Sbankens aktiviteter knyttet til dette bærekraftsmålet: • Kundenes totale vurdering av virksomhetens innova- sjonsevne er svært god. Les mer i «Norges beste på digitale innovasjoner». • Banken kan vise til pålitelige IT-systemer målt gjennom kundeopplevd tilgjengelighet. Les mer i «Stabile IT-systemer». • Banken har gode rutiner for å ivareta informasjonssik- kerhet, personvern og etisk forretningsatferd. Hva måloppnåelse betyr for interessentene i Fair Deal For kundene betyr det digital tilgang til banktjenester for alle. Det betyr tjenester som er enkle å forstå, og at kundenes personvern ivaretas. For medarbeiderne betyr det å jobbe i et innovativt miljø. Det betyr at Sbanken er en attraktiv arbeidsplass for de som ønsker å skape og utfordre. For eierne betyr det at Sbanken evner å omsette teknologiske muligheter til noe kundene har behov og betalingsvilje for og dermed sikrer god avkastning over tid. For samfunnet betyr det Sbanken er en pådriver for innovasjon av banktjenester med mål om å være tilgjengelig, smart og enkel for alle.

43 Årsrapport 2021 FNs bærekraftsmål i Sbankens samfunnsansvar Bærekraftsmål 10: Redusere ulikhet 10.2) Innen 2030 sikre myndiggjøring og fremme sosial, økonomisk og politisk inkludering av alle, uavhengig av alder, kjønn, funksjonsevne, rase, etnisitet, nasjonal opprinnelse, religion eller økonomisk eller annen status Aktuelle delmål: 10.2), 10.3), 10.4), 10.5) og 10.c) Hvorfor dette er viktig for Sbanken Økende ulikheter er godt dokumentert både nasjonalt og globalt. Manglende tilgang til kapital er ett av de viktigste hindrene for økt levestandard. Å bidra til økt ﬁnansiell inklu- dering uavhengig av kjønn, rase og etnisitet er derfor høyt prioritert i Sbanken. Ved hjelp av objektive kriteriesett for kreditt for personkunder og digitale spareløsninger, bidrar banken til å redusere ulikhet og gi ﬂere kunder mulighet til å ta del i samfunnets generelle økonomiske vekst. Sbankens aktiviteter knyttet til dette bærekraftsmålet: • Bankens sparerobot gjør avansert ﬁnansiell rådgiving tilgjengelig for alle. Les mer under «Ansvarlig fondsparing». • Ved hjelp av «etisk merking» av fond, bidrar banken til å kanalisere kapital inn i bransjer og selskaper som tar ESG-prinsippene på alvor, herunder fokus på menneske- rettigheter og arbeidslivsrettigheter. Enkle verktøy for å unngå ESG-risiko er dermed tilgjengelig for alle kunder. Les mer under «Ansvarlig fondsparing». • Personkundene kredittvurderes etter objektive kriteri- esett. Les mer under «Ansvarlig kreditt». • Banken har en av markedets mest transparente prismodeller. Les mer under «Ansvarlig kreditt». • Gjennom stiftelsen Framgang sammen støtter banken prosjekter som arbeider for å forhindre utenforskap blant barn og unge. Les mer under «Støtte til arbeid mot utenforskap…». Hva måloppnåelse betyr for interessentene i Fair Deal For kundene betyr det lik tilgang på ﬁnansiell rådgivning uansett formue, og rettferdig kredittvurdering etter objektive kriteriesett. Banken diskriminerer ikke enkeltkunder eller kundegrupper, eller forskjellsbehandler innenfor de kreditt- klassene man tilhører basert på de objektive kriteriene. For medarbeiderne betyr det at det er mulig å bli ansatt uten å ha den samme bakgrunnen som alle andre, og det betyr å ha en arbeidsplass hvor man ikke opplever forskjellsbehandling. For eierne gir mangfold hos de ansatte en dypere forståelse av behov i ulike kundesegmenter, noe som igjen gir grobunn for nye tjenester og videre vekst. For samfunnet betyr enkle banktjenester og lett tilgjengelige ﬁnansielle tjenester, en mulighet for ﬂere til å oppnå økonomisk velferd. Bærekraftsmål 13: Stoppe klimaendringene Handle umiddelbart for å stoppe klimaendringene og bekjempe konsekvensene Aktuelle delmål: 13.1), 13.3) og 13.a) Hvorfor dette er viktig for Sbanken Klimaendringer er et globalt spørsmål og kjenner ingen lande- grenser. Det er viktig å begrense økningen av gjennomsnitts- temperaturen til 1,5 °C dersom verden ønsker å slippe katas- trofale konsekvenser i fremtiden. I tillegg til å kutte i utslipp og fange og lagre CO2, må det satses mer på fornybar energi, nye industrielle systemer og endring i infrastruktur. Alle må investere i å verne, tilpasse seg og begrense skadeomfanget av klimaendringene. Sbankens aktiviteter knyttet til dette bærekraftsmålet: • Som heldigital bank har Sbanken et beskjedent klimafotav- trykk. Banken har allikevel mål om å halvere egne utslipp innen 2030. • Sbankens utlånsportefølje er basert på boliglån, og banken ﬁnansierer ingen forurensende bedriftsvirksomhet. • Banken tilbyr produkter med tydelige klimakriterier. • Banken rapporterer til Carbon Disclosure Project (CDP). • Banken rapporterer klimarisiko med referanse til Task Force on Climate-related Financial Disclosures (TCFD) sine anbefalinger. Les mer under «Klima og miljø» og «Om samfunnsansvar i forretningsmodellen». Hva måloppnåelse betyr for interessentene i Fair Deal For kundene betyr det at de kan være trygge på at innskuddene deres ikke går til å ﬁnansiere forurensende prosjekter eller selskaper. Ved hjelp av verktøyet «etisk merking», som er bankens overordnede ESG-vurdering av fond, og «lavkarbon merking» av fond, kan kundene bruke sin forbru- kermakt til å bidra i omstillingen til et lavutslippssamfunn. For medarbeiderne betyr det at Sbanken deltar i det globale arbeidet med å redusere sine klimagassutslipp, og at banken, ved hjelp av gode digitale løsninger, legger til rette for at medarbeiderne kan ta klimavennlige valg i hverdagen. For eierne betyr det at banken har et rammeverk for å kunne utstede grønne obligasjoner, og at aksjonærene unngår å eksponere seg for høy klimarisiko gjennom eierskap i banken. For samfunnet betyr det at Sbanken reduserer sine direkte og indirekte utslipp, og påvirker sine samarbeidspartnere til å gjøre det samme.

44 Sbanken FNs bærekraftsmål i Sbankens samfunnsansvar Bærekraftsmål 17: Samarbeid for å nå målene Styrke virkemidlene som trengs for å gjennomføre arbeidet, og fornye globale partnerskap for bærekraftig utvikling. Aktuelle delmål: 17.6), 17.8), 17.9, 17.14, 17.15, 17.16), 17.17) og 17.19) Hvorfor dette er viktig for Sbanken Finans Norge har etablert et grønt veikart, og det arbeides stadig med å forbedre standarder for rapportering på bærekraft. Slike felles standarder er nødvendige for å kunne sammenligne hvordan ulike aktører lykkes med sitt bærekraftsarbeid, og åpenhet vil bidra til å påvirke holdninger. Sbankens tilslutning til UNEP FI er en beslutning som forplikter, og banken ser på UNEP FI som en arena for samarbeid hvor vi kan være involvert i utvikling av nye tiltak for bankbransjen. Sbanken ønsker å bidra til harmonisering av rammeverk og standarder gjennom våre samarbeidsﬂater. Sbankens aktiviteter knyttet til dette bærekraftsmålet: • Banken er medlem av FNs miljøprogram for ﬁnanssektoren. • Banken er medlem av referansegruppen for bærekraft i Finans Norge. • Banken er medlem av Sustainability Hub Norge • Banken driver etisk selskapspåvirkning globalt gjennom samarbeid med ISS-ESG. • Banken har dialog med, stiller krav og tydelige forvent- ninger til sine samarbeidspartnere om implementering av ESG-kriterier. • Banken er åpen om prosessen bak «etisk merking» av fond, og hvordan produkter klassiﬁseres som grønne. Les mer under «Ansvarlig fondsparing». Les mer under «Samarbeid og dialog». Hva måloppnåelse betyr for interessentene i Fair Deal Varig verdiskaping er et samarbeid mellom alle interessentene. For kundene betyr det at Sbanken gir dem verktøy til å ta gode økonomiske valg og gjøre samfunnsansvarlige kjøp og investe- ringer som bidrar til at verden når FNs bærekraftsmål. For medarbeiderne betyr det at ledelsen og medarbeiderne samarbeider om å drive Sbanken i en bærekraftig retning, og jobber for å forhindre grønnvasking av banken og bankens produkter. For eierne betyr det at Sbanken respekteres som en bærekraftig bank som tar samfunnsansvar, og dermed er et ettertraktet investeringsobjekt for investorer med ESG-fokus. For samfunnet betyr det at Sbanken samarbeider med andre i bransjen og på tvers av bransjer, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt, for å ﬁnne gode løsninger, og at Sbanken benytter seg av etablerte standarder og rammeverk slik at banken kan sammenlignes med andre.

46 Sbanken Makroøkonomisk utvikling Den makroøkonomiske utviklingen i Norge og internasjonalt har i 2021 i stor grad vært preget av utbruddet av koronaviruset Covid-19. Siden koronapandemien brøt ut våren 2020 har aktiviteten i norsk økonomi og antallet arbeidsledige svingt i takt med endringer i smittesituasjonen og omfanget av smitte- verntiltak. I april i 2021 startet myndighetene en gradvis gjenåpning av samfunnet med trinnvise lettelser i smittevern- tiltakene, og i slutten av september ble de ﬂeste tiltakene avviklet. Gjenåpningen av samfunnet førte til en markert oppgang i norsk økonomi. Ved fjorårets slutt, steg smitten igjen, og antall sykehusinnleggelser har økt. Spredningen av den nye virusvarianten omikron bidro til økt usikkerhet om det videre pandemiforløpet. Det ble gjeninnført omfattende nasjonale og lokale smitteverntiltak, som vil påvirke den økonomiske utvik- lingen også i 2022. Pandemien har lagt store begrensninger på husholdningenes forbruksmuligheter. Smitte og smitteverntiltak har særlig påvirket konsum av tjenester som restaurantbesøk og kultur- opplevelser samt folks muligheter til å reise utenlands. Det har ført til at husholdningene har spart mer enn de pleier. Etter hvert som samfunnet åpnet mer og mer opp, økte husholdnin- genes konsum betydelig. Strømprisen økte markant høsten 2021 og holdt seg høye gjennom vinteren. Prisøkningen bidro til å trekke ned dispo- nibel realinntekt i år og starten av neste år, selv om regjeringens strømstøtteordning reduserer noe av effekten av høye strøm- priser på disponibel realinntekt. BNP vekst -2 -1 0 1 2 3 4 5 6 7 8 Q4 Q3 Q2 Q1 Norges Bank økte renten i to omganger i 2021. Først i september fra 0 til 0,25 prosent og videre opp i desember til en styringsrente på 0,5 prosent. Etter hvert som smittevern- tiltakene avtar, arbeidsledigheten faller og aktiviteten tar seg opp, planlegger Norges Bank for ytterligere oppgang og norma- lisering av styringsrenten i 2022. Registrert ledighet i prosent av arbeidsstyrken Arbeidsledighet jan. 21 mar. 21 mai 21 jul. 21 sep. 21 nov. 21 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Arbeidsmarkedet ble betydelig påvirket av smittevernstiltakene da økte permitteringer medførte en kraftig økning i arbeidsledig- heten. Siden toppen i mars 2020 har arbeidsledigheten falt tilbake til nivået før pandemien. Ved utgangen av november 2021 var det rundt 65 000 helt ledige, som utgjør 2,3 prosent av arbeidsstyrken, justert for normale sesongvariasjoner. Det var dermed om lag like mange arbeidsledige i november som før pandemien. De siste månedene har sysselsettingen økt mer enn ledigheten har falt. Det gjenspeiler at ﬂere som har stått utenfor arbeidsmarkedet, har kommet i jobb. Etter å ha steget markant gjennom 2020 har boligprisveksten vært mer moderat siden april i 2021. Fallet i boligprisveksten skyldes trolig forventninger om økte utlånsrenter og en normali- sering av husholdningenes forbruksmønster i takt med gjenåp- ningen av samfunnet. I Norge har avdempingen vært tydeligst i Oslo, og i november hadde Oslo den laveste tolvmåneder- sveksten blant de store norske byene. Boligprisvekst jan. 21 mar. 21 mai 21 jul. 21 sep. 21 nov. 21 3 6 9 12 15 Makroøkonomisk utvikling i Norge 2021

47 Årsrapport 2021 Sbanken på børs Sbanken ble notert på Oslo Børs 2. november 2015 og bankens tickerkode er SBANK. Sbanken er inkludert i delindeksen OBX Financials (Finansindeksen). Sbanken har én aksjeklasse og alle aksjer har lik stemmerett. Per årsslutt var antall utestående aksjer 106 869 333. Aksjekursutvikling Et lavt rentenivå og ﬁnanspolitisk stimulering bidro til et svært sterkt ﬁnansmarked i 2021, med en kraftig økning i aksje- kursene på tross av den pågående pandemien. Markedets vurdering av ﬁnansiell risiko har vært stabilt lav gjennom året, etter et turbulent 2020. Etter at ﬂere sentralbanker i løpet av andre halvår begynte å stramme inn pengepolitikken, ble kursutviklingen noe mindre sterk. Oslo Børs Hovedindeks endte opp 23,4 prosent i 2021, mens den amerikanske S&P 500-indeks endte opp 28,8 prosent. Utvikling i kredittpåslag OMF (bp) -10 -5 0 5 10 15 20 25 30 jan. feb. mars april mai juni juli aug. sept. okt. nov. des. 1 år 3 år 5 år Sbanken-aksjen har hatt store kurssvingninger gjennom året som følge av DNB-budet. Laveste kurs på 66,40 var i starten av året og høyeste 107,80 i juni, etter at DNB hevet sitt bud til 108,85 per aksje. Etter at usikkerheten rundt regulatorisk godkjenning økte falt kursen noe og endte året på 93,70. Det ble i gjennomsnitt omsatt 181 000 av bankens aksjer per dag på Oslo Børs, mot 172 000 aksjer per dag i 2020. Ved utgangen av året hadde Sbanken en markedsverdi på 10,0 milliarder kroner. Kursutvikling 2021 Relativ kursutvikling siden børsnotering (rebasert) nov. 15 nov. 16 nov. 17 nov. 18 nov. 19 nov. 20 nov. 21 70 120 170 220 270 OSEBX (rebasert) OSE40GI (rebasert) SBANK Utbyttepolicy Sbanken har som mål å sikre en attraktiv og konkurransedyktig egenkapitalavkastning, samt legge til rette for planlagt vekst, for å skape forutsetninger for økt aksjonærverdi over tid gjennom positiv kursutvikling og utdeling av overskuddskapital. Utdeling av overskuddskapital kan skje i form av kontantutbytte og tilbakekjøp av aksjer. I henhold til oppdatert utbyttepolicy tilstreber banken at rundt 50 prosent av konsernets resultat etter skatt utdeles som kontantutbytte. Da banken i 2021 ikke oppnådde ønsket vekst i utlån og dermed var overkapitalisert ved utgangen av året, er policyen avveket og det er foreslått et utbytte på tett opptil 100 prosent av resultatet. Målet om 50 prosent utdeling er basert på gjeldende kapitalkrav, og eventuelle fremtidige endringer i reguleringer, det økonomiske klimaet eller i bankens strategi kan føre til endringer i utbyttepolicy. Styret vedtok i februar 2021 å utdele 3,15 kroner per aksje i utbytte for regnskapsåret 2019, tilsvarende 49,6 prosent av konsernets resultat etter skatt. Utdelingen av 2019-utbyttet ble utsatt etter at regulerende myndigheter våren 2020 anmodet banker om å avvente utdeling med bakgrunn i den økte usikker- heten som følge av koronavirusutbruddet. Begrensningen ble opphevet pr 31. september 2021 og styret vedtok i oktober å benytte fullmakt til å utdele 4,40 kroner per aksje, tilsvarende en utbyttegrad på 62,8 prosent av konsernets resultat etter skatt for regnskapsåret 2020. Aksjonærstruktur Ved utgangen av 2021 var aksjekapitalen i Sbanken på 1 068 693 330 fordelt på 106 869 333 aksjer med en nominell verdi på 10 kroner per aksje. Per årsslutt 2021 hadde Sbanken 4471 registrerte aksjonærer, en nedgang på 18,5 prosent i antall aksjonærer fra 2020. De 20 største aksjonærene hadde en samlet beholdning på 69,8 millioner aksjer, tilsvarende 65,4 prosent av den utstedte aksje- kapitalen. Største aksjonær er Altor Fund IV som eier 25 prosent Sbanken på børs jan. 21 mar. 21 mai 21 jul. 21 sept. 21 nov. 21 OSEBX Total Return Index Sbanken 0 20 40 60 80 100 120 140 160 180

48 Sbanken Sbanken på børs av bankens aksjer. Per 31. desember 2021 utgjorde andelen aksjer eid av institusjonelle investorer (medregnet DNB) 78 prosent. Norske institusjonelle investorers andel av dette var 23 prosent, opp fra 17 prosent ved årsslutt 2020. Geograﬁsk fordeling institusjonelle eiere Sverige 35 % Norge 23 % UK 8 % Finland 3 % Verden forøvrig 2 % USA 21 % Europa forøvrig 8 % Rating Sbanken ASA har en langsiktig innskuddsrating på A2 fra Moody’s med positive utsikter. Obligasjoner med fortrinnsrett utstedt av bankens heleide boliglånsselskap, Sbanken Bolig- kreditt AS, har en rating på Aaa, den høyeste ratingen fra Moody’s. Sbanken ASAs rating ble sist bekreftet 9. desember. Kapitalmarkedsﬁnansiering Kapitalmarkedsﬁnansiering utgjorde ved årsslutt 29,4 prosent av bankens ﬁnansering, fordelt på 23,3 milliarder kroner i obligasjoner med fortrinnsrett og 5,2 milliarder kroner i senior obligasjonslån. Figuren under viser forfallsstruktur på kapital- markedsﬁnansieringen i Sbanken ASA per årsslutt 2021. For detaljer rundt de enkelte obligasjonslån og ﬁnansiering via fremmedkapitalmarkedet, se note [20-22]. Forfallsstruktur per instrument i mrd. kroner Senior OMF AT1 T2 2022 2023 2024 2025 2026- 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Investor Relations Sbanken overholder Oslo Børs sin IR anbefaling av juli 2019. All informasjon fra Sbanken som er relevant for prising av ﬁnansielle instrumenter utstedt av Sbanken ASA eller datterselskapet Sbanken Boligkreditt AS, skal gis samtidig til alle markedsaktører. All økonomisk informasjon vil etter offentliggjøring bli gjort tilgjen- gelig på Sbankens nettsider. Fremleggelse av kvartalsresultater skal skje på engelsk og gjøres tilgjengelig som webcast. I tillegg vil ansvarlig for Investor Relations, sammen med representanter fra ledelsen, gjennomføre møter med eksisterende investorer, potensielle investorer og analytikere i og utenfor Norge. Alt nytt prestasjonsmateriale som meddeles markedet utarbeides på engelsk og publiseres i en børsmelding før det presenteres og gjøres tilgjengelig på bankens nettsted. Sbanken skal ha rutiner som sikrer at investorer og analytikere gis lik muntlig informasjon basert på tidligere publisert materiell, i møter og ved annen direkte kontakt. En utdypende beskrivelse av likebe- handling av aksjonærer ﬁnner du i kapitlet «Eierstyring og Selskapsledelse». Sbankens retningslinjer for Investor Relations er tilgjengelig på sbanken.no/ir. Ved utgangen av 2021 hadde seks meglerhus analysedekning av Sbanken. Oppdatert kontakt- informasjon for disse ﬁnnes på sbanken.no/ir . 20 største eiere per 31.12.2021* Andel i % 1 Altor Fund IV 25,0 % 2 DNB ASA 9,9 % 3 ODIN Forvaltning AS 4,8 % 4 Paradigm Capital Management, Inc. 2,6 % 5 The Vanguard Group, Inc. 2,4 % 6 Nordea Funds Oy 2,2 % 7 Sand Grove Capital Management LLP 2,0 % 8 Neuberger Berman, LLC 1,9 % 9 Didner & Gerge Fonder AB 1,7 % 10 Templeton Investment Counsel, L.L.C. 1,7 % 11 Fidelity Management & Research Company LLC 1,6 % 12 Kempen Capital Management N.V. 1,4 % 13 Polar Capital LLP 1,4 % 14 Dimensional Fund Advisors, L.P. 1,3 % 15 Farringdon Capital Management SA 1,1 % 16 Samson Rock Capital LLP 1,0 % 17 Water Island Capital, LLC 1,0 % 18 Cigogne Management S.A. 0,8 % 19 Eika Kapitalforvaltning AS 0,8 % 20 BlackRock Institutional Trust Company, N.A. 0,8 % * Det reelle eierskap bak nominee-konti er anslått basert på analyser og skjønnsmessige vurdering. Uidentiﬁserte reelle eiere kan være blant selska- pets største aksjonærer.

50 Sbanken Eierstyring og selskapsledelse 1. Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse Styret og ledelsen i Sbanken ASA vurderer årlig prinsippene for eierstyring og selskapsledelse og hvordan de fungerer i konsernet. De formelle krav og anbefalinger til denne redegjø- relsen følger av regnskapsloven § 3-3b, og norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse av 14. oktober 2021 tilgjengelig på .nues.no. Bankens retningslinjer for eierstyring er tilgjen- gelig på bankens nettside. Redegjørelsen nedenfor følger anbefalingens systematikk, og beskriver hvordan Sbanken har innrettet seg i forhold til de 15 punktene. Eventuelle avvik er kommentert under redegjørelsen. Avvik fra anbefaling: Ingen 2. Virksomhet Sbanken ASA er et ﬁnanskonsern som i tillegg til morbanken består av Sbanken Boligkreditt AS. Sbanken er en digital utfor- drerbank uten ﬁlialer som tilbyr moderne banktjenester til norske privatkunder og småbedrifter gjennom en brukervennlig og ﬂeksibel bankplattform. Sbankens virksomhet framgår av selskapets vedtekter som er tilgjengelig på bankens nettside. Vedtektsfestet formål er å drive bankvirksomhet innenfor rammen av den lovgivning som til enhver tid gjelder. Banken utfører forretninger og tjenester som det er vanlig eller naturlig at banker utfører. Styret treffer sine beslutninger innenfor den virksomheten som er fastsatt av generalforsamlingen. Styret leder selskapets strategiske planlegging og utarbeider klare mål, strategier og risikoproﬁl for bankens virksomhet. Informasjon om dette framgår av styrets beretning. Mål, strategier og risikoproﬁl evalueres minst årlig, blant annet gjennom arbeidet med forretningsplan og ICAAP. Disse dokumentene vedtas av bankens styre. Sbanken skal inspirere til smarte økonomiske og bærekraftige valg for fremtiden og bankens verdier er: Åpen, Enkel, Skvær og Vennlig Rebell. Bankens virksomhet og tjenester forutsetter høy grad av tillit. Tillit fra kunder og samfunnet for øvrig bygger på et godt omdømme, og at det opprettholdes en høy etisk standard i alle deler av virksomheten. Sammen med bankens verdigrunnlag skal dette ligge til grunn for beslutninger som tas, og være styrende for kulturen i virksomheten. Banken rappor- terer klimarisiko etter anbefalinger fra Task Force on Climate Related Financial Disclosure (TCFD). Eierstyring og selskapsledelse

51 Årsrapport 2021 Eierstyring og selskapsledelse Bankens mål og verdier ligger til grunn for bankens regler for samfunnsansvar, bærekraft og etikk. Policy for etikk og forret- ningsadferd og Policy for samfunnsansvar og bærekraft, inkludert informasjon om etisk merking av fond i Sbanken, er tilgjengelig på bankens nettside. Bankens utøvelse av samfunnsansvar er beskrevet i styrets beretning og i eget kapittel i årsrapporten. Avvik fra anbefaling: Ingen 3. Selskapskapital og utbytte Kapitaldekning Styret vurderer løpende kapitalsituasjonen i lys av selskapets mål, strategier og risikoproﬁl. Policy for kapitalrisiko er vedtatt av bankens styre. Gjennom den årlige ICAAP som vedtas av styret, analyseres bankens kapitalbehov med utgangspunkt i forretningsplan og ﬁnansiell plan. Detaljer angående bankens kapitalsituasjon fremgår av regnskapsinformasjonen. Utbytte Ved fastsettelse av størrelsen på årlig utbytte tas det hensyn til konsernets kapitalbehov, herunder kapitaldekningskrav, konsernets mål og strategiske planer. Sbanken har en oppdatert utbyttepolicy og i henhold til denne tilstreber banken at rundt 50 % av konsernets fortjeneste etter skatt for året utdeles som kontantutbytte. Overskuddskapital kan utdeles gjennom en kombinasjon av kontantutbytte og tilbakekjøp av aksjer. Fullmakter til styret Den ordinære generalforsamlingen, avholdt 22. april 2021, ga styret fullmakt til • å utstede fondsobligasjonslån mellom Sbanken ASA som låntaker og Nordic Trustee ASA som tillitsmann for obligasjonseierne med samlet pålydende verdi inntil 600 millioner kroner, • å utstede ansvarlige lån mellom Sbanken ASA som låntaker og Nordic Trustee ASA som tillitsmann med samlet pålydende verdi inntil 750 millioner kroner, • å kjøpe, på vegne av selskapet, egne aksjer med en samlet verdi opp til 32 millioner kroner, hvilket tilsvarer 3,0 prosent av selskapets aksjekapital. Formålet med fullmakten er å gi Selskapet anledning til å kjøpe egne aksjer for å legge til rette for en optimalisering av kapital- situasjonen, og/eller å kjøpe egne aksjer for tildeling til ansatte i henhold til tidligere vedtatte aksjekjøpspro- grammer. Det høyeste beløpet som kan betales per aksje er 150 kroner og det minste er 10 kroner. Styret kan etter fullmakten erverve og avhende aksjer slik styret ﬁnner det hensiktsmessig. Erverv skal likevel ikke skje ved tegning av egne aksjer, og • å øke aksjekapitalen med inntil 100 millioner kroner. Formålet med fullmakten er mulighet til å innhente kapital i forbindelse med eventuelle oppkjøp og/eller ved behov for økt kapital for å muliggjøre utlånsvekst. Fullmaktene gjelder fra vedtakelsestidspunktet og frem til det tidligste tidspunkt av ordinær generalforsamling i 2022 og 30. april 2022. Avvik fra anbefaling: Ingen 4. Likebehandling av aksjonærer og transaksjoner med nærstående Sbanken har én aksjeklasse og alle aksjer har lik stemmerett. Ved aksjekapitalforhøyelser skal eksisterende aksjonærer gis fortrinnsrett, med mindre særskilte forhold tilsier at dette kan fravikes. Slik fravikelse vil i så fall bli begrunnet. I tilfeller der styret ber generalforsamlingen om fullmakt til tilbakekjøp av egne aksjer, skal dette skje etter Oslo Børs sine retningslinjer. Største aksjonær Altor Fund IV, som via Altor Invest 3 AS og Altor Invest 4 AS samlet eier 25 prosent av aksjene, er Sbanken ASAs største aksjonær. Transaksjoner med nærstående Ved transaksjoner som anses som ikke-uvesentlige mellom Selskapet og dets aksjonærer, en aksjonærs morselskap, styre- medlemmer, medlemmer av ledelsen eller nære forbindelser av en slik part, skal styret sørge for en uavhengig vurdering fra en tredjepart. Godkjennelse av transaksjoner av general- forsamlingen i henhold til bestemmelsene i allmennaksjeloven skjer i samsvar med bestemmelsene. Uavhengig vurdering skal også gjennomføres ved transaksjoner mellom selskaper innen Konsernet hvis noen av de involverte selskapene har minori- tetsaksjonærer. Medlemmer av styret og ledelsen må varsle styret når vedkommende har vesentlige direkte eller indirekte interesser i en transaksjon som Selskapet utfører. Avvik fra anbefaling: Ingen 5. Aksjer og omsettelighet Aksjene i Sbanken ASA er notert på Oslo Børs med ticker SBANK og er fritt omsettelige. Vedtektene inneholder ingen begrensninger på adgangen til å eie, omsette eller stemme for aksjer i selskapet. Vedtektenes kapittel 4 gjør nærmere rede for utøvelse av stemmeretten på generalforsamlingen. Avvik fra anbefaling: Ingen

52 Sbanken Eierstyring og selskapsledelse 6. Generalforsamling Øverste myndighet i Sbanken ASA er generalforsamlingen som representerer bankens aksjonærer. Ordinær generalforsamling skal i henhold til vedtektene avholdes hvert år innen utgangen av april måned. Innkalling, samt påmeldings- og fullmakts- skjema sendes aksjonærer og gjøres tilgjengelig på bankens nettside senest 21 dager før generalforsamlingsdatoen. Det legges til rette for at aksjonærer kan utøve sine rettigheter ved å delta på generalforsamlingen. Aksjonærer som ikke selv kan delta kan avgi stemme ved bruk av fullmakt. Fullmaktsskjemaet er utformet slik at det kan gis stemmeinstruks for hver enkelt sak som skal behandles. Frist for påmelding, forhåndsstemming og bruk av fullmektig settes så nær tidspunktet for generalfor- samlingen som mulig. I henhold til vedtektene blir saksdokumentene kun gjort tilgjen- gelige på bankens nettside innen samme frist, men aksjonærer som krever det kan få tilsendt saksdokumentene pr. post. Styret legger til rette for at generalforsamlingen kan velge en uavhengig møteleder for generalforsamlingen. Daglig leder, styreleder og leder for valgkomiteen er til stede på generalfor- samlingen. Revisor skal også møte når de saker som skal behandles er av en slik art at dette må anses for å være nødvendig. Generalforsamlingsprotokoller er tilgjengelige på bankens nettside. Generalforsamlingen velger styreleder, medlemmer til styret, leder av valgkomite og medlemmer av valgkomiteen. Aksjo- nærer kan stemme på hver enkelt kandidat til verv i styret og valgkomiteen. Generalforsamlingen velger også ekstern revisor. Avvik fra anbefaling: Ingen 7. Valgkomité Sbanken har en vedtektsfestet valgkomite som består av tre medlemmer; to medlemmer og en leder, valgt av general- forsamlingen for inntil 2 år av gangen. Valgkomiteens leder har hovedansvar for komiteens arbeid. Ingen styremedlemmer eller representanter fra ledelsen i banken er medlem av valgkomiteen. Medlemmer av valgkomiteen kan bli gjenvalgt høyst to ganger, slik at total tjenestetid ikke overstiger seks år. Valgkomiteen avgir en begrunnet innstilling til general- forsamlingen om: • valg av aksjonærvalgte medlemmer til og leder av styret • valg av medlemmer til og leder av valgkomiteen • godtgjørelse til styret og valgkomiteen Valgkomiteens innstilling til generalforsamlingen er tilgjengelig sammen med de øvrige saksdokumentene til generalforsam- lingen senest 21 dager før generalforsamlingsdatoen. Informasjon om valgkomiteen og informasjon om hvordan det kan gis innspill til valgkomiteen, samt instruksen for valgk- omiteen, ﬁnnes på bankens nettside. Avvik fra anbefaling: Ingen 8. Styret, sammensetning og uavhengighet Styrets sammensetning Generalforsamlingen velger styreleder og styremedlemmer for inntil 2 år av gangen. Per 31. desember 2021 hadde styret fem aksjonærvalgte styremedlemmer i tillegg til to ansattevalgte styremedlemmer. Informasjon om styremedlemmene fremgår av bankens nettside og i årsrapporten. Valgkomiteen tilstreber i sitt arbeid å fremme en innstilling til generalforsamlingen for at styret skal være sammensatt slik at det kan ivareta aksjonærfellesskapets interesser og selskapets behov for kompetanse, kapasitet og mangfold. Det blir også tatt hensyn til at styret kan fungere godt som et kollegialt organ. Styresammensetningen i Sbanken oppfyller kravene i ﬁnanslovgivningen og i Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse vedrørende uavhengighet fra selskapets ledelse, hovedaksjonærer og vesentlige forretnings- forbindelser. Hverken daglig leder eller ledende ansatte er medlem av styret. Tre av styrets medlemmer er kvinner, hvorav to er aksjonær- valgt av generalforsamlingen og én er ansattevalgt. Verv i Sbanken som enten styremedlem eller styreleder kan ikke innehas i et sammenhengende tidsrom lenger enn 12 år. Styreverv kan ikke innehas i et i et lengre tidsrom enn 20 år. Styremedlemmene oppfordres til å eie aksjer i banken. På bankens nettside og i årsrapporten fremgår en oversikt over styremedlemmenes aksjeerverv.

53 Årsrapport 2021 Eierstyring og selskapsledelse Styrets uavhengighet Alle aksjonærvalgte styremedlemmer anses uavhengige av bankens daglige ledelse. Flertallet av de aksjonærvalgte styre- medlemmer anses uavhengige av selskapets hovedaksjonærer. Styremedlem Herman Korsgaard er representant for Altor Fund IV som igjen eier 25 % av bankens aksjer via Altor Invest 3 AS og Altor Invest 4 AS. Videre anses ﬂertallet av de aksjonær- valgte styremedlemmene som uavhengige av selskapets vesentlige forretningsforbindelser. Styremedlem August Baumann har fra desember 2020 til januar 2021 hatt konsulent- oppdrag for Sbanken. Deltagelse i styremøter og styreutvalg i 2021 Det har vært gjennomført 26 styremøter i løpet av året, herav 19 ekstraordinære styremøter. Revisjonsutvalget har hatt 7 møter, Godtgjørelsesutvalget 14 møter og Risiko- og compliance- utvalget har gjennomført 7 møter. I tillegg har det vært gjennomført møter knyttet til strategiarbeid og kompetanse- utvikling for styremedlemmene. Følgende tabell viser styremedlemmenes deltakelse i styre- møter og styrets utvalg: Styre- møter Revi- sjons- utvalg Risiko- og compliance- utvalg Godtgjørelses- utvalg Niklas Midby 26 5 7 13 Ragnhild Wiborg* 9 2 3 August Baumann 26 5 14 Mai-Lill Ibsen 26 7 Hugo Maurstad* 9 Herman Korsgaard** 15 3 Cathrine Klouman 23 6 Stein Zahl-Pettersen 25 Sarah Mjåtvedt*** 9 7 Karianne Mjøs- Haugland*** 17 7 * Ragnhild Wiborg og Hugo Maurstad gikk ut av styret 22.04.2021 i forbindelse med ordinær generalforsamling 22.04.2021. ** Herman Korsgaard ble valgt inn som styremedlem i ordinær generalfor- samling 22.04.2021, og ble samtidig utnevnt som leder av Revisjonsutvalget. *** Ansattvalgt Sarah Mjåtveit hadde foreldrepermisjon fram til november 2021, og Karianne Mjøs-Haugland stilte som vararepresentant for ansattvalgt Avvik fra anbefaling: Styremedlem August Baumann har bistått banken med konsulentoppdrag vedrørende godtgjørelse i konsernet desember 2020 og januar 2021, og mottok vederlag for dette. Bankens vurdering for bruk av Baumann er at han kjenner selskapet og organisasjonen godt, har kompetanse på området og oppdraget er begrenset i tid og omfang. Baumann vil påse egen uavhengighet i forhold til eventuell senere styre- saksbehandling som vedrører det som denne avtalen gjelder. Styret opprettet en spesialkomité i forbindelse med budet fra DNB. Arbeidet i komiteen ble meget omfattende og ble delvis utført som konsulentoppdrag. Medlemmer i komitéen som har mottatt vederlag for dette er Niklas Midby, Mai-Lill Ibsen og Ragnhild Wiborg (mars 2021 – 22.04.21). 9. Styrets arbeid Styrets oppgaver Styrets oppgaver er vedtatt i styreinstruks som blant annet regulerer styrets ansvar og plikter, styrets saksbehandling og hvilke saker som skal styrebehandles, samt regler for innkalling og møtebehandling. Styreinstruksen inneholder også bestem- melser om egnethet, inhabilitet og håndtering av interesse- konﬂikter. Styremedlemmer og ledende ansatte har plikt til å gjøre selskapet kjent med vesentlige interesser de måtte ha i saker som styret skal behandle. Styret har fastsatt instruks for daglig leders fullmakter, rapportering til styret og plikt til å sikre at styrets vedtak blir iverksatt. Styret vedtar årlig sin møte- og arbeidsplan som blant annet omfatter strategiarbeid, ﬁnansiell rapportering, risikostyring og internkontroll. Styresakene forberedes av daglig leder og styresekretær i samarbeid med styrets leder. Som børsnotert konsern har Sbanken tre styreutvalg, beskrevet nærmere nedenfor. Medlemmer til utvalgene velges av og blant styrets medlemmer. Utvalgene skal samlet ha den kompetanse som er nødvendig i forhold til Sbankens organisasjon og virksomhet. Styret har fastsatt egne instrukser for hvert utvalg, som blant annet omfatter bestemmelser om utvalgenes formål, sammensetning, oppgaver og funksjoner. Utvalgene fatter ingen vedtak, men fører på styrets vegne tilsyn med admini- strasjonens arbeid og forbereder saker for behandling i styret innenfor utvalgenes saksområdet. Saksbehandlingen ved inngåelse av avtaler med tilknyttede parter er nærmere beskrevet i punkt 4 over. Godtgjørelsesutvalg Godtgjørelsesutvalget besto i 2021 av tre medlemmer av selskapets styret. I tillegg til utvalgets medlemmer, møter leder for organisasjon, lederskap og kultur fast i utvalget. Utvalget skal i henhold til instruks fastsatt av styret blant annet sørge for en grundig og uavhengig forberedelse av saker som gjelder godtgjørelsen i banken. Minst årlig skal utvalget vurdere og gi anbefaling til styrets vedtak av hvilke roller og ansatte som skal regnes som ledede ansatte, ansatte med arbeidsoppgaver av vesentlig betydning for foretakets risikoeksponering og ansatte med kontrolloppgaver. Utvalget skal også forberede behandling av selskapets godtgjørelsesordninger og erklæring om fastsettelse av lønn til daglig leder og ansatte som nevnt overfor. Revisjonsutvalg Revisjonsutvalget besto i 2021 av tre medlemmer av selskapets styre. Utvalgets sammensettning oppfyller anbefalingens krav til uavhengighet og kompetanse. Minst ett av de uavhengige medlemmene har tilfredsstillende kvaliﬁkasjoner innen regnskap og/eller revisjon. I tillegg til utvalgets medlemmer, møter leder for ﬁnans og leder for risikostyring fast i møtene. Revisjonsutvalget skal blant annet forberede styrets oppfølging av regnskapsrapporterings- prosessen, overvåke systemene for internkontroll og

54 Sbanken Eierstyring og selskapsledelse risikostyring samt påse at konsernet har en uavhengig og effektiv ekstern revisor og en tilfredsstillende regnskaps- rapportering i samsvar med lover og forskrifter. Det er utarbeidet egen instruks for revisjonsutvalget, som er vedtatt av styret. Risiko- og complianceutvalg Risiko- og complianceutvalget besto i 2021 av tre medlemmer av selskapets styre. I tillegg til utvalgets medlemmer møter leder for ﬁnans, leder for risikostyring og leder for compliance fast i møtene. Utvalget skal sørge for at risiko- og kapitalstyring i konsernet støtter opp under konsernets strategiske utvikling og måloppnåelse, og sikrer ﬁnansiell stabilitet og forsvarlig forvaltning av eiendelene. Det er utarbeidet egen instruks for risiko- og complianceutvalget, som er vedtatt av styret. Styrets egenevaluering Styret gjennomfører årlig en evaluering av sitt arbeid og kompe- tanse som gir grunnlag for endringer i styrets og styre- utvalgenes arbeid og sammensetning. Hovedpunktene fra styreevalueringen blir fremlagt for valgkomiteen i tillegg til at valgkomiteen avholder møte med hvert styremedlem. Avvik fra anbefaling: Ingen 10. Risikostyring og internkontroll I Sbanken er risikostyring en integrert del av styrets arbeid. Styret har vedtatt en overordnet strategi for risikostyring og internkontroll. Banken skal ha en sunn risikokultur basert på åpenhet, transparens og kompetanse, og den skal stadig utfordre sine metoder, prosesser og rutiner for å forbedre seg. Styret i Sbanken fastsetter risikoappetitten for deﬁnerte risiko- kategorier og beslutter retningslinjer som operasjonaliserer risikoappetitten til virksomheten. Sbanken skal ha en helhetlig risikostyring. Dette innebærer følgende overordnede prinsipper: • Risikoappetitten for hver enkelt risikokategori skal omsettes til konkrete styringsrammer i tråd med risiko- appetitten. • Hver risikokategori skal tildeles kapital i tråd med faktisk risiko som igjen skal være tilpasset bankens risikoappetitt. • Bankens systemer og rutiner for risikostyring skal være tilpasset kompleksiteten i virksomheten. • Risikostyring skal være en løpende og kontinuerlig prosess. • Rapportering av risiko skal utformes på en forståelig måte som gir et godt bilde av bankens risiko for alle interes- senter. • Styring av risiko skal skje på tvers av selskapene i konsernet, på alle nivåer i hvert enkelt selskap i konsernet, og for konsernet som helhet. • Banken skal kun ta risiko der banken og den enkelte beslutningstaker har kompetanse og systemer for å håndtere risikoen. • Ansvar for å inngå avtaler som påfører banken risiko delegeres gjennom personlige fullmakter. • Det skal tilstrebes størst mulig grad av sammenheng mellom risiko og lønnsomhet. Lønnsomhet skal måles individuelt på kunde og engasjementnivå, på delporte- føljer/segmenter/avdelinger og for banken som helhet. Lønnsomheten skal måles på risikojustert basis og basert på allokert økonomisk kapital. Bankens organisering bygger på prinsippet om tre forsvarslinjer. Første forsvarslinje Den operative ledelsen i banken utgjør den første forsvarslinjen, og skal ha eierskap til risikotakingen. Forretningsenhetene er ansvarlig for å håndtere drift og kontroll av egne risikoer, og for å gjennomføre risikovurderinger og implementere risiko- og internkontroll som gjør at banken opererer innenfor styrets rammer, gjeldende reguleringer og fastsatte risikoappetitt. Andre forsvarslinje Funksjoner i andre forsvarslinje overvåker og kontrollerer at banken opererer innenfor vedtatte risikorammer. Funksjonen ivaretas av leder for risikostyring og leder for compliance. Leder for risikostyring er leder for bankens risikostyrings- funksjon. Leder for compliance er leder for compliancefunksjonen. Risikostyringsfunksjonen er ansvarlig for å etablere og vedlike- holde systemer og prosesser som underbygger at banken etterlever vedtatte risikostrategier, policyer og rutiner for risiko.

55 Årsrapport 2021 Eierstyring og selskapsledelse Funksjonen utarbeider faste risikorapporter til styret, og skal i tillegg rapportere ved brudd på rammer og retningslinjer. Leder for risikostyring er uavhengig av ledere med ansvar for risikotaking, og vedkommende deltar ikke i beslutninger som direkte relaterer seg til områder som overvåkes og rapporteres. Leder for risikostyring rapporterer organisatorisk direkte til daglig leder, men har også en rett og en plikt til å rapportere direkte til styret. Leder for risikostyring kan ikke gis oppsigelse uten styrets samtykke. Leder for compliance er uavhengig av ledere med ansvar for risikotaking og ansvarlig for den delen av andrelinjeforsvaret som omfatter rutine- og regeletterlevelse (compliance). Funksjonen er administrativt underlagt daglig leder, men er i sitt arbeid uavhengig av bankens ledelse, og øvrige stabs- og kontrollfunksjoner. Leder for compliance gjennomfører kontroller av regeletterlevelse basert på styrets instrukser og rapporterer til styret om forhold av faglig art. Leder for compliance kan ikke gis oppsigelse uten styrets samtykke. Tredje forsvarslinje Bankens internrevisor gjennomfører uavhengige tester av risik- ostyringsprosedyrene. Internrevisor skal være uavhengig av operative funksjoner i banken og rapporterer til styret. Internre- visjonen skal blant annet kontrollere at selskapet er organisert og drives på en forsvarlig måte og i samsvar med gjeldende krav til banken. Internrevisor utøver sin revisjon iht. årlig styre- vedtatt revisjonsplan og instruks fastsatt av styret. KPMG var i 2021 uavhengig internrevisor. Årlig gjennomføres en egenevaluering av risiko og internkontroll hvor alle bankens ledere deltar, og resultatet forelegges styret. Bankens systemer for risikostyring og internkontroll omfatter alle deler av virksomheten, herunder forholdet til omverdenen. Avvik fra anbefalingen: Ingen 11. Godtgjørelse til styret Godtgjørelse til medlemmer av styret og styreutvalgene fastsettes av generalforsamlingen basert på en anbefaling fra valgkomiteen. Styremedlemmenes honorar er ikke betinget av eller på annen måte knyttet til selskapets resultater eller øvrige mål. Det er ikke utstedt opsjoner til styremedlemmene. Informasjon om alle godtgjørelser utbetalt til de enkelte styremedlemmer er presentert i notene til årsregnskapet. Avvik fra anbefaling: Ingen 12. Godtgjørelse til ledende ansatte Sbankens policy for godtgjørelse til ansatte i Sbanken ASA er godkjent av banken styre, og godtgjørelsesordningen gjelder for alle ansatte. Bankens godtgjørelsespolitikk skal bidra til at banken kan tiltrekke seg, beholde og motivere medarbeidere. Godtgjørel- sespolitikken tar utgangspunkt i bankens forretningsidé og mål, markeds- og konkurransesituasjonen, samt bankens økono- miske forutsetninger. Lønnsnivået skal vektlegge hensynet til at banken skal være kostnadseffektiv og konkurransedyktig på samme tid. Godtgjørelsesordningen skal være i samsvar med bankens overordnede mål, risikotoleranse og langsiktige interesser. Godtgjørelsesordningen er utformet slik at banken etterlever gjeldende forskrift om godtgjørelsesordninger i ﬁnansforetak. Bankens godtgjørelsesordning har særskilte regler for blant annet ledende ansatte, andre ansatte og tillitsvalgte med arbeidsoppgaver av betydning for bankens risikoeksponering og for ansatte med kontrolloppgaver. Bankens resultatlønns- ordning er omfattet av unntak som beskrevet i Finanstilsynets Rundskriv 2/2020, kapittel 2.2. Policy om fastsettelse av godtgjørelse til ledende ansatte blir årlig fremlagt for aksjonærer i forbindelse med innkallingen til ordinær generalforsamling. Se notene til årsregnskapet. Policy om fastsettelse av godtgjørelse til ledende ansatte ﬁnnes på bankens hjemmeside. Avvik fra anbefaling: Ingen 13. Informasjon og kommunikasjon Styret i Sbanken ASA har vedtatt policy for ﬁnansiell rappor- tering, for å sikre at banken oppfyller krav om å gi transparent og pålitelig informasjon om virksomheten til ledelsen, styret, eiere, øvrige investorer, myndigheter, ansatte og kunder. Sbanken har egne sider for investorinformasjon, sbanken.no/ir, hvor blant annet rutine for ﬁnansiell kommunikasjon er beskrevet. Banken legger stor vekt på at korrekt, relevant og tidsriktig informasjon om konsernets utvikling og resultater skal skape tillit blant investorer. All kurssensitiv informasjon offent- liggjøres på norsk og engelsk. Børsmeldinger, års- og kvartals- rapporter, presentasjonsmateriale og webcast-sendinger er tilgjengelige på bankens nettside. Informasjon til markedet formidles også gjennom kvartalsvise investorpresentasjoner. Det avholdes regelmessig presenta- sjoner overfor nasjonale og internasjonale investorer. All rapportering er basert på åpenhet og likebehandling av aktørene i verdipapirmarkedet. Konsernets ﬁnanskalender offentliggjøres på bankens nettside. Avvik fra anbefaling: Ingen.

56 Sbanken Eierstyring og selskapsledelse 14. Selskapsovertakelse Sbankens retningslinjer for eierstyring er godkjent av bankens styre og gir føringer for hvordan styret skal opptre ved et tilbud om overtakelse. Styret i Sbanken vil håndtere eventuelle overtakelsestilbud i samsvar med prinsippet om likebehandling av aksjonærer. Samtidig vil styret bidra til at aksjonærene får mest mulig fyllest- gjørende informasjon i alle situasjoner som påvirker aksjonæ- renes interesser. Ved erverv av aksjer i en ﬁnansinstitusjon som medfører eierskap utover 10 prosent av aksjekapitalen må det søkes om tillatelse fra Finanstilsynet. Avvik fra anbefaling: Ingen. 15. Ekstern revisor Ekstern Revisor for Sbanken ASA siden 2015 er Deloitte AS. Ekstern revisor presenterer årlig en plan for revisjonsarbeidet for revisjonsutvalget og styret. Revisjonsutvalget evaluerer og innstiller på valg av revisor til styret. Styret avholder årlig møte med revisor uten at administrasjonen er til stede. Revisjonsut- valget innstiller til styret på godkjennelse av ekstern revisors honorar. Styret framlegger deretter forslagene for generalforsamlingen til godkjennelse. Ekstern revisor gir revisjonsutvalget en beskrivelse av hoved- elementene i revisjonen for foregående regnskapsår, herunder særlig om vesentlige svakheter som er avdekket ved internkon- troll knyttet til regnskapsrapporteringsprosessen. Adgang for den daglige ledelsen til å benytte revisor til andre tjenester enn revisjon og revisjonsnære tjenester er regulert i interne retningslinjer godkjent av styret, samt i engasje- mentsbrev fra Deloitte AS. Avvik fra anbefaling: Ingen Redegjørelse om foretaksstyring etter regnskapsloven § 3-3b. 1. Redegjørelsen følger lovens krav. Sbanken følger den norske anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse utgitt av Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse (NUES). 2. Anbefalingen ﬁnnes på .nues.no 3. Eventuelle avvik fra anbefalingen er kommentert i denne rapport under styrets redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse. 4. I punkt 10 i rapporten blir det gitt en beskrivelse av hoved- elementene i systemer for internkontroll og risikostyring knyttet til prosess for regnskapsrapportering. 5. Sbanken har ingen vedtektsbestemmelser som avviker fra allmennaksjelovens kapittel 5, som omhandler general- forsamlingen eller norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse av NUES. 6. Det redegjøres for sammensettingen av styre og general- forsamling. Det gis også en beskrivelse av hovedelementene i retningslinjer og mandat for organene i punkt 8 og 9 i rapporten. 7. Det redegjøres for vedtektsbestemmelser som regulerer oppnevningen og utskifting av styremedlemmer i punkt 8 i rapporten. 8. Det redegjøres for vedtektsbestemmelser og fullmakter som gir styret adgang til å beslutte at foretaket skal kjøpe tilbake eller utstede egne aksjer i punkt 3 i rapporten.

58 Sbanken Ledelsen Ledelsen Øyvind Thomassen • Administrerende direktør Født: 1962. Bakgrunn: Siviløkonom fra Norges Handelshøyskole (NHH). Thomassen var administrerende direktør i daværende Skandiabanken fra oppstarten i år 2000 og frem til 2010. Videre ﬁkk han økt ansvar og ble ansvarlig for Skandiabanken AB og satsingen i både Norge og Sverige. Thomassen var også medlem i styret til Skandiabanken og Sbanken fram til 2016. I perioden 2016 til 2018 var Thomassen administrerende direktør i Bluestep Bank AB. Antall aksjer pr. 31.12.21: 101 629 Henning Nordgulen • Finansdirektør Født: 1965. Bakgrunn: Bachelorgrad fra Handelshøyskolen BI og tilleggsutdanning fra IMF Lausanne. Nordgulen har vært ansatt i Sbanken siden 2015 som ﬁnansdirektør. Han har tidligere vært ﬁnansdirektør i Bergen Group ASA og direktør Bedriftsmarked i Sparebanken Vest. Antall aksjer pr. 31.12.21: 70 472 *aksjene eies gjennom nærstående selskap North Hill Invest AS. Lene Eltvik Vindfeld • Leder for organisasjon, lederskap og kultur Født: 1978. Bakgrunn: Siviløkonom med høyere avdeling strategi og ledelse Norges Handelshøyskole (NHH) og MBA i økonomisk styring og ledelse ved NHH. Tilleggsutdanning i likestilling, organisasjon og ledelse fra Universitetet i Agder. Eltvik Vindfeld har vært leder for organisasjon, lederskap og kultur i Sbanken siden oktober 2020. Hun kom fra rollen som direktør i PwC, med ansvar for konsulenthusets virksomhet innen området People & Organization i region Vest. Før dette arbeidet hun ﬂere år i Schibsted Norge og Bergens Tidende i ulike roller, sist som organisasjonsdirektør i Stavanger Aftenblad og Bergens Tidende. Antall aksjer pr. 31.12.21: 212 Morten Jacobsen • Teknologidirektør**** Født: 1976. Bakgrunn: Master i Computer Science fra Universitetet i Oslo og Cornell University. Jacobsen har vært ansatt i Sbanken siden juni 2020 som teknologidirektør. Han har tidligere vært CTO (Chief Technology Ofﬁcer) for Schibsted News Media og Schibsted Norge, og der hatt ansvar for deres globale produkt- og teknologiorganisasjon. Antall aksjer pr. 31.12.21: 7 371 Eirik Christensen • Leder Bank Født: 1978. Bakgrunn: Doktorgrad i samfunnsøkonomi fra Universitetet i Bergen. Christensen ble ansatt i Sbanken i 2015 som leder for risikostyring. I 2020 overtok han som leder for området Bank. Han har tidligere vært leder for risikostyring i Sparebanken Vest. Antall aksjer pr. 31.12.21: 15 000

59 Årsrapport 2021 Ledelsen Arlin Opsahl Mæland • Chief Compliance Ofﬁcer Født: 1961. Bakgrunn: Executive master innen Business Administration (EMBA) fra Universitetet i Stavanger (UiS) og Bachelorgrad fra Handelshøyskolen BI. Mæland har vært CCO i Sbanken siden 2015. Hun kom fra rollen som Compliance Manager i SpareBank 1 SR-Bank og hadde før dette roller som Risk Manager, analytiker og ﬁnansdirektør i henholdsvis GE Capital Bank, Statoil ASA og Aeriton Aircraft AS. Antall aksjer pr. 31.12.21: 2 978 Jørgen Gudmundsson • Leder risikostyring Født: 1981. Bakgrunn: Mastergrad fra Norges Handelshøyskole (NHH). Gudmundsson har vært ansatt i Sbanken siden 2020 som leder for risikostyring. Han har tidligere vært rådgiver i Norges Bank og innehatt ulike stillinger i Sparebanken Vest, senest CFO. Antall aksjer pr. 31.12.21: 7 840 Line Sverdrup Ulvesæter • Leder Bedrift** Født: 1980. Bakgrunn: Siviløkonom fra Handelshøyskolen BI. Ulvesæter har vært leder for Bedrift siden februar 2021. Hun ble ansatt som forretningsutvikler i Sbanken i 2018, og har vært sentral i oppbyggingen av Sbankens bedriftssatsning. Line har bred erfaring som konsulent og forretningsutvikler innen ﬁnans, industri og shipping, blant annet i Grieg Star AS og Green Reefers ASA. Antall aksjer pr. 31.12.21: 1 248 Hanne Alver Krum • Leder Marked*** Født: 1968. Bakgrunn: Cand.mag. fra Universitetet i Bergen, master i Organisasjon og ledelse fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og lederutdanning fra AFF. Krum har vært leder for Marked siden 1. november 2021. Hun er utleid fra Sopra Steria, der hun har stilling som Senior Manager og jobber med kommunikasjon og merkevare, strategi, endringsledelse og digital forretningsutvikling. Antall aksjer pr. 31.12.21: 0 * Jostein Dalland fratrådte rollen som Leder for Spare og Marked i Sbanken 31.10.2021 ** Line Ulvesæter tiltrådte rollen som Leder Bedrift 24.02.2021 og gikk inn i Ledergruppen i Sbanken 26.05.2021 *** Hanne Krum gikk inn i rollen som Leder Marked 1.11.2021 **** Morten Jacobsen sluttet i Sbanken pr 28.02.2022

60 Sbanken Styret i Sbanken ASA Styret i Sbanken ASA Niklas Midby • Styreleder siden 2015 Født: 1959. Bakgrunn: Siviløkonom fra Handelshögskolan i Stockholm. Midby har tidligere vært konserndirektør i OM (nå Nasdaq OMX), og har erfaring fra Boston Consulting Group og ulike selskap innen investment banking og private equity både nasjonalt og internasjonalt. Midby er svensk statsborger og bosatt i Sverige. Midby er bl.a. styreleder i Proﬁt TopCo Oy og Credon AB, og styremedlem i OX2 AB. Andre verv i styreutvalg: Organisasjons- og godtgjørelsesutvalget, Revisjonsutvalget, Risiko- og complianceutvalget. Antall styremøter i 2021: 26 (26) Antall aksjer pr. 31.12.2021: 77 776* *aksjene eies delvis gjennom nærstående selskap Flagstone International Ltd. Mai-Lill Ibsen • Styremedlem siden 2015 Født: 1955. Bakgrunn: Siviløkonom fra Handelshøyskolen BI og MBA fra Stanford Graduate School of Business. Ibsen har innehatt ﬂere lederstillinger innen internasjonal ﬁnans, inkludert administrerende direktør for NOS ASA, Managing Director/CCO for Citibank International plc i Norge, og viseadministrerende direktør i Eksportﬁnans ASA. Hun har de siste 10-15 årene hatt en rekke styreverv i både børsnoterte og offentlige selskaper i de nordiske landene. Ibsen er norsk statsborger og bosatt i Norge. Ibsen er pt. styreleder i Sbanken Boligkreditt AS, styremedlem i Fjellinjen AS og Carnegie AS. Ibsen leder også noen valgkomiteer, herunder i Europris ASA. Hun er også kontrollkomitemedlem i Redningsselskapet. Andre verv i styreutvalg: Risiko- og complianceutvalget (leder) Antall styremøter i 2021: 26 (26) Antall aksjer pr. 31.12.2021: 5 528 August Baumann • Styremedlem siden 2015 Født: 1966. Bakgrunn: Mastergrad i Shipping og Trade Finance fra Cass Business School i London. Baumann har innehatt ﬂere ledende stillinger i ulike IT- og telekomselskaper, sist som Senior Vice President i Atea ASA. Før det hadde han ﬂere ledende stillinger i Telia Norge AS, herunder som administrerende direktør og ﬁnansdirektør. Baumann er norsk statsborger og bosatt i Norge. Andre verv i styreutvalg: Organisasjons og godtgjørelsesutvalget (leder) og Revisjonsutvalget Antall styremøter i 2021: 26 (26) Antall aksjer pr. 31.12.2021: 41 630* *aksjene eies delvis gjennom nærstående selskap Baumann Industrier AS.

61 Årsrapport 2021 Styret i Sbanken ASA Herman Korsgaard • Styremedlem siden 2021 Født: 1987. Bakgrunn: Executive Program fra Stanford University, MBA fra INSEAD, Bachelor i ﬁnans fra Cass Business School i London. Korsgaard innehar stilling som Direktør i Altor Equity Partners AS. Før han startet i Altor i 2016 jobbet han med ﬁnans og strategi, blant annet i investeringsbanken Morgan Stanley International. Korsgaard er norsk statsborger og bor i Norge. Korsgaard er også styremedlem i Rossignol Group og Dale of Norway. Andre verv i styreutvalg: Revisjonsutvalget (leder) Antall styremøter i 2021: 15 (26) Antall aksjer pr. 31.12.2021: 0 Cathrine Klouman • Styremedlem siden 2018 Født: 1962. Bakgrunn: MSc i Business Administration fra Handelshøyskolen BI og lederprogram fra MIT Sloan School of Management. Klouman innehar stillingen som Chief Digital Ofﬁcer (CDO) i Møller Mobility Group. Før stillingen i Møller Mobility Group var hun ansatt som CDO i Fredensborg. Klouman har mer enn 20 års erfaring fra både IT- og ﬁnansnæringen og har hatt ledende stillinger i IBM, BankAxept, DNB og Lindorff. Klouman er norsk statsborger og bosatt i Norge. Andre verv i styreutvalg: Risiko- og complianceutvalget Antall styremøter i 2021: 23 (26) Antall aksjer pr. 31.12.2021: 18 428* *aksjene eies gjennom nærstående selskap Caselba AS. Stein Zahl-Pettersen • Ansattvalgt styremedlem siden 2020 Født: 1969. Bakgrunn: Bachelorgrad i engelsk, religionsvitenskap og historie fra Universitetet i Bergen, i tillegg til en ekstramodul i historie fra Universitetet i Bergen og SOAS University of London. Zahl-Pettersen har vært ansatt i Sbanken siden 2008, og arbeider i dag som tester i bankens IT-avdeling. Han er også tillitsvalgt i banken, en rolle han har hatt siden 2018. Zahl-Pettersen er norsk statsborger og bosatt i Norge. Antall styremøter i 2021: 25 (26) Antall aksjer pr 31.12.2021: 304 Sarah Lunde Mjåtvedt • Ansattvalgt styremedlem siden 2020 Født: 1986. Bakgrunn: Bachelorgrad i samfunnsøkonomi fra Universitet i Bergen. Mjåtvedt har arbeidet i Sbanken siden 2010, og har innehatt ﬂere roller i banken. I dag arbeider hun på avdelingen for ﬁnansiell kriminalitet. Hun er også hovedtillitsvalgt i banken, en rolle hun har hatt siden 2018. Mjåtvedt er norsk statsborger og bosatt i Norge. Andre verv i styreutvalg: Organisasjons- og godtgjørelsesutvalget Antall styremøter i 2021: 9 (26) Antall aksjer pr 31.12.2021: 795 * Karianne Mjøs-Haugland og Svein Frøystad var ansattvalgte styremedlemmer frem til april 2020, og ble da erstattet av Sarah Lunde Mjåtvedt og Stein Zahl-Pettersen. Fra april 2020 er Mjøs-Haugland og Frøystad vararepresentanter for ansattvalgte styremedlem.

62 Sbanken Styrets beretning Virksomhetsberetning 2021 2021 ble et spesielt år i bankens historie. Etter en forutgående prosess annonserte DNB den 15. april et anbefalt frivillig tilbud for å kjøpe alle aksjene i Sbanken ASA. Den påfølgende regula- toriske godkjenningsprosessen vedvarte gjennom året, påvirket bankens drift og prioriteringer og frembragte et sterkt engasjement fra kunder, media og omverden. Banken valgte å gjøre en rekke tiltak og tilpasninger for å sikre kundeportefølje, balanseverdier og stabilitet i bemanning. Tiltakene påvirket bankens resultater negativt gjennom året. Samfunn og økonomi ble også i 2021 preget av koronaviruset. I lys av dette leverte Sbanken et godt resultat i 2021. Resultatet var kjennetegnet av noe reduksjon i inntekter, situasjons- betinget kostnadsøkning og reduserte tap. Konsernet oppnådde et resultat før skatt på 955,6 millioner kroner, en reduksjon på 51,1 millioner kroner sammenlignet med 2020. Resultatet etter skatt ble 733,5 (783,0) millioner kroner. Egenkapitalavkastningen endte på 10,3 prosent i 2021, sammenlignet med 11,4 prosent i 2020. Utlånsveksten i 2021 endte på 1,5 prosent. Sammenlignet med 2020, hvor utlånsveksten var på 2,4 prosent, var 2021 kjennetegnet av vekst i boliglån og et fall i usikrede utlån, hvor det var størst reduksjon for forbrukslån. Netto renteinntekter falt med 126,4 millioner kroner, i hovedsak et resultat av svakere rentemargin som følge av tiltakene banken iverksatte i forbindelse med DNB-budet. Rente- marginen endte på 1,53 prosent, ned fra 1,66 prosent i 2020. Netto provisjonsinntekter ble 210,6 millioner kroner, en økning på 26,3 millioner kroner fra 2020 som følge av økt høy aktivitet innen sparing og økt aktivitet innen kort- og betalingstjenester. Konsernets driftskostnader økte med 4,3 prosent sammenlignet med 2020, til 741,2 millioner kroner. Direkte transaksjonskostnader i DNB-prosessen og relaterte tiltak iverksatt i forbindelse med dette sto for den største andelen av kostnadsveksten. Kostnadsgraden ble 43,8 prosent, opp fra 38,4 prosent i 2020. Tap på utlån var positivt med 3,5 millioner kroner, en forbedring på 137,0 millioner kroner fra 2020, tilsvarende en tapsgrad på 0,00 (0,16) prosent. Utviklingen var primært drevet av redusert volum og risiko i porteføljen for forbrukslån. Styrets beretning

63 Årsrapport 2021 Styrets beretning Sbanken hadde ved utgangen av 2021 en ren kjernekapital- dekning 15,0 prosent, sammenlignet med 15,5 % året før. Minstekravet til ren kjernekapital var 12,5 prosent som følge av at motsyklisk kapitalbuffer forble 1 prosent gjennom 2021 etter reduksjon i 2020 forbundet med koronapandemien. Styret foreslo i februar et utbytte for 2021 på 6,60 kroner per aksje, tilsvarende rett under 100 prosent av årets resultat etter skatt. Sbankens styre arbeider for å sikre en attraktiv og konkurranse- dyktig egenkapitalavkastning, hensyntatt hvordan virksomheten påvirker mennesker, miljø og samfunnet. Sbanken har et langsiktig perspektiv om å forvalte virksom- heten på en ansvarlig og bærekraftig måte. For å lykkes er banken avhengig av tillit, både fra kunder og fra samfunnet for øvrig. Styret legger opp til at det opprettholdes en høy etisk standard i alle deler av virksomheten, der bankens verdi- grunnlag skal ligge til grunn for alle beslutninger. Viktige hendelser 2021 DNB fremsatte bud på Sbanken Året ble i betydelig grad preget av at DNB den 15. april annon- serte et anbefalt frivillig tilbud om å kjøpe alle aksjene i Sbanken ASA. Tilbudsprisen på 103,85 kroner per aksje ble i juni økt til 108,85 kroner, tilsvarende et samlet vederlag på 11,6 milliarder kroner, og tilbudet oppnådde en akseptgrad i kombinasjon med DNBs egen beholdning på 91,2 prosent. Den påfølgende regula- toriske godkjenningsprosessen vedvarte gjennom året og påvirket bankens drift og prioriteringer. Grupper av kunder reagerte negativt på nyheten og mobiliserte i sosiale medier mot oppkjøpet. Enkelte konkurrenter rettet markedsføring direkte mot bankens kjernesegment og økt volumavgang resulterte i negativ utlånsvekst i andre kvartal. Ansatte ble kontaktet med tilbud om å bytte arbeidsgiver. Risikoreduserende tiltak påvirket drift og økonomi Som respons på disse omstendighetene valgte banken å gjøre en rekke tiltak og tilpasninger for å sikre kundeportefølje, balanseverdier og stabilitet i bemanning. Dette inkluderte intro- duksjon av en rentegaranti i 2021, nye boliglånsprodukter og ulike medarbeidertiltak. Den negative utlånsveksten i andre kvartal ble snudd til positivt i tredje kvartal. God inngang av lånesøknader og redusert avgang resulterte i god vekst i fjerde kvartal og et godt moment mot starten på 2022. Samlet påvirket tiltakene både inntekter og kostnader negativt gjennom året. Ansatte og drift ble også påvirket av prosessen i det daglige og det var i en periode ﬂere ansatte enn vanlig som valgte å forlate banken. Til tross for dette har Sbanken gjennom hele året hatt normal drift, uten uønskede hendelser og innenfor alle deﬁnerte risikorammer. Ved årsslutt 2021 hadde banken 323 årsverk av egne ansatte, en nedgang på 11 årsverk fra årsslutt 2020. Sbanken innførte rentegaranti I tredje kvartal økte Norges Bank styringsrenten til 0,25 prosent, den første renteøkningen etter at styringsrenten ble senket til rekordlave null prosent etter utbruddet av koronavirus i første halvår 2020. Dette ble fulgt av ytterligere en økning i fjerde kvartal til 0,50 prosent. Som følge av rentegaranti til bankens kunder ble boliglånsrentene ikke hevet i 2021. Konkurransetilsynet forbød DNB-oppkjøpet DNB ﬁkk Finanstilsynets og Finansdepartementets godkjenning til å kjøpe Sbanken, mens Konkurransetilsynet tidlig i sin godkjenningsprosess varslet at det planlagte oppkjøpet ble ansett å kunne ha negative konsekvenser for konkurransen i sparemarkedet. Etter en langvarig prosess der DNB blant annet fremmet forslag til avhjelpende tiltak, gjorde Konkurransetilsynet 16. november et endelig vedtak om å stanse oppkjøpet. DNB var uenige i vedtaket og klaget saken inn for Konkurranseklage- nemda. Ved utgangen av 2021 var saken derfor fortsatt ikke helt avgjort. Mindre konsekvenser av korona enn året før Koronaviruset påvirket samfunnet og banken også i 2021 og ansatte har gjennom det meste av året i hovedsak arbeidet fra hjemmekontor. Det rekordlave rentenivået som ble etablert i 2020 fortsatte å legge press på bankenes rentemargin også i 2021, men samlet ﬁkk koronakrisen mindre konsekvenser i 2021 enn året før. SMB-satsing hemmet av pandemien Sbankens lansering av banktjenester til små og mellomstore bedrifter ble også i 2021 påvirket av koronavirus, og DNB-prosessen, som gjorde kunder mer avventende til å skifte bank. Viktige teknologiske fremganger i 2021 inkluderte integrasjon mot ﬂere skybaserte ERP-systemer. Ved utgangen av året hadde banken 10 400 bedriftskunder med totale innskudd på 2,8 milliarder kroner og over 1 800 regnskapsintegrasjoner. Rekordhøy vekst for spareområdet Innen spareområdet ble også 2021 et år med rekordhøy vekst. Sparing i fond økte med 42,7 prosent til 33,1 milliarder kroner, mens kunders nettotegning i fond ble rekordhøye 5,1 milliarder kroner, tilsvarende rundt 24 prosent av nettotegning i norske fond i Norge i 2021. Sbanken sin sparerobot ble autorisert av Finansnæringens Autorisasjonsordning og ble med dette verdens første autoriserte robotrådgiver. Økning i kundeporteføljen I 2021 ﬁkk Sbanken 7 500 nye privatkunder og 2 500nye bedriftskunder, og hadde ved slutten av året i overkant av 494 000 kunder. Oppgradert kredittrating til A2 Moody’s langsiktige rating av Sbanken ASA ble oppgradert til A2 og de positive ratingutsiktene ble videreført. Endringen var et resultat av at banken hadde mottatt kravet til etterstilt gjeld («MREL») fra Finanstilsynet. Obligasjoner med fortrinnsrett utstedt av Sbanken Boligkreditt AS har rating Aaa med stabile utsikter, den høyeste ratingen fra Moody’s.

64 Sbanken Styrets beretning Solid kapitaldekning Etter Finansdepartementets reduksjon av motsyklisk kapitalbuffer i mars 2020 var bankens samlede regulatoriske minstekrav til ren kjernekapital ved årsslutt 12,5 prosent, mens bankens kapitalmål var 13,0 prosent. Etter å ha utdelt utbytte på 3,15 kroner per aksje for 2019, 4,40 kroner per aksje for 2020, og med et forslag om 6,60 kroner per aksje i utbytte for 2021 hadde Sbanken en ren kjernekapitalandel på 15 prosent ved utgangen av året. Styret vurderer et kapitalmål på 0,5 prosentpoeng over regulatorisk mål som adekvat, hensyntatt bankens samlede risiko. Børsoppgang i 2021 Et lavt rentenivå og ﬁnanspolitisk stimulering bidro til et svært sterkt ﬁnansmarked i 2021, med en kraftig økning i aksjekursene, på tross av den pågående pandemien. Etter at ﬂere sentral- banker i løpet av andre halvår begynte å stramme inn pengepoli- tikken, ble kursutviklingen noe mindre sterk. Hovedindeksen på Oslo Børs (OSEBX) endte året 23,4 prosent i pluss, mens Finansindeksen (OBX Financials) steg 37,0 prosent. Svingninger i aksjekursen Sbanken-aksjen har hatt store svingninger gjennom året som følge av DNB-budet. Laveste kurs på 66,40 var i starten av året og høyeste 107,80 i juni, etter at DNB hevet sitt bud til 108,85 per aksje. Etter at usikkerheten rundt regulatorisk godkjenning økte falt kursen noe og endte året på 93,70. Det ble i gjennomsnitt omsatt 181 000 av bankens aksjer per dag i Oslo Børs, mot 172 000 aksjer per dag i 2020. Ved utgangen av året hadde Sbanken en markedsverdi på 10,0 milliarder kroner. Strategi og mål Sbanken er en heldigital bank uten ﬁlialer. Banken tilbyr banktje- nester gjennom en brukervennlig nettbank som er tilgjengelig på digitale ﬂater med fokus på mobil. Sbanken har som mål å utfordre til det beste for kunden. Utvikling av bankens konsept har siden starten i 2000 blitt gjennomført etter følgende tre dimensjoner: (i) å tilby en enkel og åpen prisstruktur som sikrer at kunden får en «fair deal», (ii) å kontinuerlig oppdatere og forbedre produkttilbudet basert på tilbakemelding fra kundene, (iii) å tilby bankprodukter og tjenester på en enkel og effektiv digital plattform med ledende brukeropplevelse og tilgjengelighet. Hovedelementene i bankens strategi er: (i) diversiﬁsert vekst i inntekter gjennom å levere et komplett banktilbud til eksiste- rende kunder, (ii) ha de enkleste og mest automatiserte løsningene for dagligbank, (iii) være ledende partner på sparing for folk ﬂest, (iv) dra nytte av skalerbarheten i konseptet til å skape en attraktiv avkastning for eierne. I 2022 vil banken operasjonalisere dette gjennom å realisere potensialet for kryssalg i egen kundeportefølje, vekst innen boliglån og fondssparing og levere Norges mest effektive og automatiserte kjernebanktjenester. På grunn av den langvarige prosessen med DNB har banken ikke oppdatert sine mål for de nærmeste årene. Bankens ﬁnan- sielle og operasjonelle mål med tidshorisont til 2023 er fremdeles som følger: • En avkastning på egenkapitalen på 14 prosent. • En vekst i resultat per aksje over de siste tolv månedene på 10 prosent. • Et forhold mellom kostnader og inntekter på 30 prosent. • En ren kjernekapital dekning på 50 punkter over myndig- hetskravet. Målene er basert på bankens gjeldende kapitalkrav. Eventuelle fremtidige endringer i reguleringer, makroøkonomiske forhold eller bankens strategi kan føre til endring i bankens mål. Finansielle resultater I samsvar med krav i norsk regnskapslovgivning bekrefter styret at betingelsene om fortsatt drift er til stede. I henhold til regnskapsloven § 3-9 utarbeider Sbanken konsernregnskap i samsvar med IFRS, International Financial Reporting Standards, som er godkjent av EU. Årsregnskapet til Sbanken ASA er utarbeidet i samsvar med norske IFRS-bestemmelser. Netto renteinntekter falt med 7,7 prosent fra 2020 til 1 517,7 millioner kroner. Reduksjonen i netto renteinntekter var primært et resultat av svekkelse i rentemargin til 1,53 prosent, fra 1,66 prosent i 2020. Veksten i utlån til kunder var drevet av vekst i boliglån som økte med 1,9 prosent. Volumet av forbrukslån ble redusert med 19,9 prosent til 1,3 milliarder kroner. Ved slutten av året utgjorde forbrukslån 1,6 prosent av bankens utlån, mens renteinntekter fra dette produktet representerte 7,6 prosent av årets samlede renteinntekter. Volumene på billån og andre produkter utover boliglån og forbrukslån utgjorde ved utgangen av året 1,6 prosent av totale utlån, ned fra 2,8 prosent ved utgangen av 2020. Netto provisjonsinntekter økte med 14,2 prosent til 210,6 (184,3) millioner kroner. Veksten kom som følge av økt høy aktivitet innen sparing, økt aktivitet innen kort- og betalings- tjenester etter en gradvis normalisering av samfunnet. Ved utgangen av 2020 utgjorde kunders investeringer i verdi- papirfond 33,1 milliarder kroner, tilsvarende en økning på 42,7 prosent fra 2020. Netto fondstegning fra kundene var positiv med 5,1 milliarder kroner, en økning på 0,7 milliarder kroner fra fjoråret. Bidrag fra faste spareavtaler hadde i desember vokst til 192 millioner kroner, mens for året i sum var gjennomsnittlig bidrag 163 millioner kroner per måned. Ved utgangen av året tilsvarte volumet av kundenes sparing i fond gjennom banken, 8,4 prosent av norske privatkunders investeringer i norske fond, en økning fra 8,1 prosent ved utgangen av 2020. Driftskostnadene i 2021 økte med 4,3 prosent til 741.2 (710,4) millioner kroner. Direkte transaksjonskostnader relatert til

65 Årsrapport 2021 Styrets beretning DNB-prosessen sto for 17,2 millioner kroner av kostnads- økningen. Relaterte tiltak som fulgte av DNB-prosessen var årsak til deler av den resterende kostnadsveksten, som i hovedsak besto av økning i personalkostnader og innleie, samt ulike eksterne tjenester. Banken hadde i 2021 en kostnadsgrad på 43,8 (38,4) prosent. Kostnadsgraden justert for transak- sjonskostnader var 42,8 prosent. Netto kostnadsførte tap var positive med 3,5 (133,5) millioner kroner i 2021, tilsvarende en tapsgrad på utlån på 0,00 (0,16) prosent. Av den totale kostnaden påvirket reduksjon i taps- avsetning resultatet positivt med 32,5 (97,3) millioner kroner. Faktiske tap utgjorde 29,9 (36,7) millioner kroner. Banken har gjennom hele året hatt lave tap på alle utlånsprodukter. Skatt Sbankens skattekostnad var 222,0 (223,6) millioner kroner, tilsvarende en effektiv skattesats på 23,2 (22,2) prosent. I 2021 var skatt på alminnelig inntekt for banker og ﬁnans- institusjoner 25 prosent, mens den for andre næringer var 22 prosent. Resultatet i Sbanken ASA skattlegges med 25 prosent, mens resultatet i det heleide datterselskapet Sbanken Bolig- kreditt AS skattlegges med 22 prosent. Finansiering, likviditet og balanse Kundeinnskudd er bankens primære ﬁnansieringskilde, og i 2021 økte innskudd med 9,5 prosent til 64,2 (58,6) milliarder kroner. Innskuddsdekningen ved årsslutt var 76,2 (65,1) prosent. Økningen i innskuddsdekning ble positivt påvirket av høyere sparerate blant norske husholdninger og bankens moderate utlånsvekst i 2021. I 2021 utstedte Sbanken 0,5 milliarder kroner i senior usikret obligasjonsgjeld og 7,0 milliarder kroner i obligasjoner med fortrinnsrett, gjennom Sbanken Boligkreditt AS. Obligasjonene med fortrinnsrett ble ved utstedelse kjøpt av morbank. I løpet av året solgte morbanken 0,6 milliarder kroner av disse i annenhåndsmarkedet. Sbanken ASA hadde ved årsslutt en langsiktig innskuddsrating på A2 fra Moody’s med positive utsikter, mens utstedelser i Sbanken Boligkreditt AS hadde Moody’s høyeste langsiktige rating på Aaa. I desember 2020 fattet Finanstilsynet vedtak om minimumskrav til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld (MREL). MREL-kravet ble satt til 31,0 prosent av justert beregnings- grunnlag og ble gjeldende fra 31. mars 2021. Kravet til etterstil- lelse skal være oppfylt innen 1. januar 2024 og skal som et minimum fases inn lineært frem til det. I 2021 utstedte banken totalt 1,2 milliarder i senior etterstilt obligasjonsgjeld for å tilfredsstille det regulatoriske kravet. I tråd med bankens fokus på samfunnsansvar og diversiﬁsering av ﬁnansieringskilder, har banken etablert et rammeverk for å utstede grønne obligasjoner. Rammeverket støtter opp om FNs bærekraftsmål og følger ICMAs Green Bond Principles. Rente- og valutarisiko som oppstår i forbindelse med ﬁnansi- ering i utenlandsk valuta avdekkes gjennom sikringsforretninger i derivatmarkedet. Sbanken har utelukkende tremåneders Nibor som referanserente på sin kapitalmarkedsﬁnansiering. Kreditt- påslag på norske bankers kapitalmarkedsﬁnansiering har vært stabile gjennom året og var tilnærmet på samme nivå ved slutten av 2021 som ved starten av året. Egenkapitalen ble i 2021 redusert til 7,5 (7,6) milliarder kroner. Reduksjonen er hovedsakelig relatert til utbetalt utbytte på 3.15 pr aksje, tilsvarende 336,6 millioner for 2019 og 4,40 per aksje, tilsvarende 470,2 millioner kroner for 2020. Sbanken hadde ved slutten av året likvide aktiva på 19,6 (16,5) milliarder kroner. Disse besto av 1,4 (2,1) milliarder kroner i kortsiktige lån til sentralbanker og andre ﬁnansinstitusjoner, og 15,5 (14,4) milliarder kroner i rentebærende verdipapirer utstedt av nasjonalstater, kommuner og ﬁnansinstitusjoner. Ved årsslutt hadde banken en likvidtetsdekningsgrad (LCR – Liquidity Coverage Ratio) på 285 (331) prosent, mot et minstekrav på 100 prosent. Bankens tilgjengelige stabile ﬁnansiering relativt til nødvendig stabil ﬁnansiering (NSFR – Net Stable Funding Ratio) var på 144 (144) prosent. Forvaltningskapitalen økte fra 100,7 milliarder kroner i 2020 til 102,3 milliarder kroner ved utgangen av 2021. Dette skyldes primært en økning i utlån til kunder på 1,3 milliarder kroner og en økning i porteføljen av rentebærende verdipapirer på 1,1 milliarder kroner. Ved utgangen av 2020 hadde 47,1 (44,3) prosent av bankens boliglån blitt solgt til det heleide dattersel- skapet Sbanken Boligkreditt AS.

66 Sbanken Styrets beretning Utbytte og disponering av resultat Sbanken har som mål å sikre en attraktiv og konkurransedyktig avkastning, samt legge til rette for planlagt vekst, for å skape forutsetninger for økt aksjonærverdi over tid gjennom positiv kursutvikling og utdeling av overskuddskapital. Utdeling av overskuddskapital kan skjer i form av kontantutbytte og tilba- kekjøp av aksjer. For 2021 har styret foreslått et utbytte på 6,60 kroner per aksje. Dette tilsvarer en utbyttegrad på 99,5 prosent av konsernets resultat etter skatt. Det foreslåtte utbyttet er dermed langt høyere enn policyen skulle tilsi. Dette skyldes at banken etter svak vekst i utlån var overkapitalisert ved utgangen av året. NOK 1000 Morbankens resultat etter skatt for året 767 230 Fordeles til hybridkapitalinvestorer 25 759 Fordeles til egenkapitalinvestorer 741 472 Herav utbytte 705 338 Herav opptjent egenkapital 36 134 Etter styrets oppfatning vil Sbanken, gitt overstående dispo- nering, ha en sterk ﬁnansiell stilling og solid kapitaldekning til å understøtte bankens planlagte vekst og aktiviteter. Risiko og kapitaldekning Kapitaldekning Ved årsslutt hadde banken en ren kjernekapitaldekning på 15,0 (15,5) prosent mot et minstekrav på 12,5 prosent. Totalkapital- dekning var ved årsskiftet på 19,0 (19,6) prosent. På samme tid hadde Sbanken en uvektet kjernekapitalandel på 6,1 (6,3) prosent, mot et regulatorisk krav på 5,0 prosent for konsernet. Kapitaldekningen er hensyntatt det foreslåtte utbyttet for 2021. Finansdepartementet besluttet i mars 2020 å senke motsyklisk kapitalbuffer fra 2,5 prosent til 1,0 prosent etter råd fra Norges Bank. I 2021 har departementet fattet beslutning om å øke motsyklisk kapitalbuffer til 1,5 prosent med virkning fra 30. juni 2022 og til 2,0 prosent med virkning fra 31. desember 2022. I desember 2020 ble økning i systemrisikobuffer fra 3,0 prosent til 4,5 prosent som følge av innføringen av CRR/CRD IV i Norge fastsatt i forskrift. For Sbanken, og andre banker som ikke benytter avansert IRB-metode, vil økningen få virkning fra 31. desember 2022. Finansdepartementet ba samtidig Finans- tilsynet evaluere prosessen rundt fastsettelse av bankenes pilar 2 krav. Sbankens pilar 2 krav er satt til 1,5 prosent, sist oppdatert i april 2019. Sbanken er av den oppfatning at bankens pilar 2 krav bør reduseres som følge av den ensidige økningen i systemrisikobuffer fra 31. desember 2022, og avventer Finanstilsynets konklusjon. Risikostyring Sbankens kjernevirksomhet er å tilby banktjenester innenfor innskudd, sparing, utlån og betalingsformidling til privatper- soner, samt banktjenester eksklusiv kredittgivning til SMB-bedrifter. Sbanken skal ikke ta annen vesentlig risiko enn det som fremkommer av å opprettholde og videreutvikle kjernevirksomheten. Sbanken skal være en trygg og solid bank for privatpersoner og SMB-bedrifter, og ha en kredittpolicy basert på åpenhet, trans- parens og kompetanse, og skal stadig utfordre sine metoder, prosesser og rutiner for å forbedre seg. Sbanken følger et etablert rammeverk for deﬁnering og implementering av ønsket risikoappetitt i sin risikostyring. Rammeverket sikrer at faktisk risikotaking i virksomheten er i henhold til styrets fastsatte risikorammer på deﬁnerte områder. De viktigste risikoene banken er eksponert mot er kredittrisiko, markedsrisiko, likvidi- tetsrisiko, operasjonell risiko, forretnings- og strategisk risiko og ESG-risiko inklusiv klimarisiko. Kredittrisiko Kredittrisiko utgjør den vesentligste risikoen for Sbanken og er deﬁnert som risikoen for tap som følge av at en motpart ikke overholder sine forpliktelser, samtidig som eventuell sikkerhet som er stilt ikke dekker utestående krav. Sbankens kredittrisiko er knyttet til utlån til privatpersoner, fortrinnsvis i form av boliglån, billån, forbrukslån, kontokreditt og kredittkort, samt lån mot sikkerhet i verdipapirer. Bankens utlånsportefølje er av høy kvalitet, hvor utlån med pant i bolig representerer 95,5 prosent av utlån til kunder. Boliglånsporte- føljen har relativt lav belåningsgrad, og ved årsslutt var gjennomsnittlig belåningsgrad 51,3 (52,9) prosent. Ved innvilgning av kreditt brukes i hovedsak et automatisert kredittvurderingssystem som evaluerer betalingsevne, sannsynlighet for mislighold og sikkerhetsstillelse. Automatisert kredittvurdering og kontrollprosesser sikrer en konsistent kredittpraksis og en utlånsportefølje av høy kvalitet. Innføring av gjeldsregisteret fra 2019 har gitt banken bedre oversikt over kunders totale usikrede lån, og bidrar isolert sett positivt til kredittvurdering av nye utlån. Sbankens overskuddslikviditet er investert i kortsiktige lån til sentralbanker og andre ﬁnansinstitusjoner, samt i rente- bærende verdipapirer utstedt av nasjonalstater, kommuner og ﬁnansinstitusjoner. Bankens kredittrisiko forble innenfor styre- vedtatte rammer gjennom 2021. Markedsrisiko Markedsrisiko er risiko for tap på grunn av ugunstige endringer i ulike markedsvariabler. Sbanken er utsatt for markedsrisikoer som renterisiko, kredittspreadrisiko, valutarisiko og aksjekursrisiko. Sbanken har etablert EMTN-program for ﬁnansiering i utenlandsk valuta for å øke diversiﬁseringen av ﬁnansieringskilder. Ved årsskiftet utgjorde konsernets ﬁnansiering i utenlandsk valuta 500 millioner euro med løpetid til april 2023. Valuta- og renterisiko som oppstår i forbindelse med slik ﬁnansi- ering avdekkes gjennom sikringsforretninger i derivatmarkedet. Sbanken hadde ved årsslutt ikke utlån i utenlandsk valuta. Konsernets valutarisiko er lav og innenfor styrevedtatte rammer.

67 Årsrapport 2021 Styrets beretning Banken har i hovedsak utlån med variable renter, men har siden 2020 bygget opp en portefølje av fastrentelån til bolig. Renterisiko som oppstår ved inngåelse av fastrentelån avdekkes løpende ved bruk av rentebytteavtaler. Bankens innskudd har kun variable renter, mens bankens kapitalmarkedsﬁnansiering har tremåneders Nibor som referanserente. Det gjelder også ﬁnansiering i utenlandsk valuta hvor det er inngått rente- og valutaswap til norske kroner, hvilket medfører lav renterisiko. Kredittspreadrisiko er risikoen for at verdien av bankens beholdning av rentebærende verdipapirer vil bli redusert som følge av en økning i kredittspread for disse instrumentene. Banken beregner eksponering mot kredittspread i henhold til Finans- tilsynets praksis for vurdering av risiko og kapitalbehov (Rundskriv 12/2016). Bankens kredittspreadrisiko ved slutten av året var beregnet til 283,7 (186,0) millioner kroner og var knyttet til porte- føljen av rentebærende verdipapirer. Banken har begrenset aksjekursrisiko, og eksponering var ved slutten av året 129,9 (122,9) millioner kroner. Av dette var 72,2 millioner kroner relatert til verdien av Sbankens eierandel i VN Norge AS, mens 41,6 millioner kroner er knyttet til bankens eierandel i Vipps AS. Resterende 16,1 millioner kroner er relatert til eierskap i Quantfolio AS og et fåtall mindre investeringer i verdipapirfond. Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko består av reﬁnansieringsrisiko, som er risikoen for at banken ikke klarer å reﬁnansiere sine forpliktelser etter hvert som de forfaller, samt prisrisiko som deﬁneres som risikoen for at banken ikke får reﬁnansiert sine forpliktelser uten vesentlig kostnadsøkning. Sbanken styrer likviditetsrisikoen slik at ﬁnansieringskostnaden minimeres, samtidig som reﬁnansieringsrisikoen holdes innenfor styrets risikoappetitt. For å holde risikoen innenfor deﬁnert risikotoleranse har banken etablert rammer som sikrer en balansert forfallsstruktur og diversiﬁsering av innlånskilder. Banken styres med lav reﬁnansieringsrisiko, og det gjennom- føres stresstester på likviditetsområdet med scenarioer som dekker både generelt likviditetsstress i markedet og spesiﬁkt for banken. Likviditetsrisikoen følges opp på selskapsnivå og for konsernet som helhet. Operasjonell risiko Operasjonell risiko er deﬁnert som risikoen for uventede tap på grunn av utilstrekkelig internkontroll, menneskelige feil, feil i prosesser eller systemer, eller uventede tap som følge av eksterne hendelser. I den operasjonelle risikostyringen legger banken vekt på internkontroll, inkludert et sterkt kontrollmiljø, en systematisk risikovurderingsprosess og etablerte prosedyrer og gjennomføring av øvelser i tilfelle kritiske hendelser. Under operasjonell risiko håndteres også conductrisiko, cyber- risiko og compliancerisiko. Sbanken har svært lav toleranse for compliancebrudd, og bankens omdømme og konsesjoner skal ikke utsettes for unødvendig risiko. Compliance i virksomheten styrets gjennom regelmessige gjennomganger og kontroller som rapporteres til bankens styre og ledelse. Eierrisiko Eierrisiko deﬁneres som risiko for at konsernet blir påført negative resultater fra eierposter i strategisk eide selskaper, i tillegg til behov for å tilføre ny egenkapital i disse selskapene. Investeringer i strategisk eide selskaper behandles i styret og bankens risikoappetitt for eierrisiko er lav. Forretningsrisiko og strategisk risiko Forretningsrisiko er risikoen for at bankens inntjening i vesentlig grad svekkes. Det omfatter endringer i volumer, rentemarginer og andre prisendringer knyttet til innskudd og utlån, samt svekkede netto provisjonsinntekter, som blant annet kan oppstå som følge av konjunkturendringer, endrede konkur- ranseforhold og endret kundeatferd. I Sbankens måling av forretningsrisiko hensyntas forandringer som følge av kredittap, samt annen risiko som markedsrisiko, likviditetsrisiko og operasjonell risiko. Størrelsen på forretnings- risikoen påvirkes av variasjoner i rentenetto og provisjonsinn- tekter. Banken håndterer forretningsrisikoen gjennom diversiﬁ- sering av inntektsstrømmer, stabilitet i inntektsgenerering og kostnadskontroll. For Sbanken er strategisk risiko den langsiktige risikoen som oppstår som følge av feilaktige eller feil innrettede forretnings- beslutninger, uheldig eller feilaktig implementering av beslut- ninger eller manglende lydhørhet for forandringer i samfunnet, konkurransesituasjon, teknologi, regulering eller bank- og ﬁnanssektoren. Kapitalrisiko Kapitalrisiko er risikoen for at banken ikke overholder regulato- riske kapitalkrav. Kapitalmål settes årlig og følges opp gjennom løpende, og minst kvartalsvis, kontroller av kapitaldekningen. Sbanken gjennomfører en intern framoverskuende kapitalvurde- ringsprosess (ICAAP – Internal Capital Adequacy Assessment Process) for å ta stilling til kapitalbehov minst en gang i året. Modellrisiko Modellrisiko er risiko for ﬁnansielle tap som følge av svakheter og feil i modeller som brukes i styringen av konsernet, herunder modeller knyttet til kredittrisiko, markedsrisiko, likvidi- tetsrisiko og kapitalrisiko. Risikoen styres gjennom spesiﬁserte krav til validering beskrevet i bankens styringsdokumenter og retting av eventuelle modellsvakheter. ESG-risiko ESG-risiko deﬁneres som risiko for at konsernet blir påført negative resultater som følge av endringer i klima og miljø- forhold (E), manglende etterlevelse av krav og forventninger til arbeidstakerrettigheter, menneskerettigheter og god forret- ningsskikk (S) og manglende etterlevelse av krav eller forvent- ninger til selskapsstyring og kontroll (G). Banken har vedtatt en policy for samfunnsansvar og bærekraft som overordnet skal styre denne risikoen.

68 Sbanken Styrets beretning Teknologi og produktutvikling Sbanken har gjennom årene ivaretatt posisjonen som en ledende digitalbank i utfordrerposisjon. I 2021 har banken fortsatt arbeidet med å utvikle mobilbanken for ulike kunde- behov, styrke data- og teknologisk plattform og forbedre grunnlag til å kunne gi innsiktsbaserte råd til kunder. I løpet av året ble Sbankens ledende posisjon bekreftet i ﬂere nasjonale undersøkelser. Mobilbanken til Sbanken ble kåret som Norges beste i en stor test utført av Cicero, som omfattet 16 norske mobilbanker. Sbanken ble igjen kåret til best på digitale innova- sjoner av Norsk Innovasjonsindeks (NII). Sbanken sin spare- robot ble autorisert av Finansnæringens Autorisasjonsordning og ble med dette verdens første autoriserte robotrådgiver. Sbankens digitale plattform er basert på en ﬂeksibel IT-arkitektur med begrenset avhengighet til eldre kjerne- systemer. Banken bruker smidige arbeidsmetoder for utvikling av digitale tjenester og har som mål å utnytte ny teknologi for å tilby jevnlige forbedringer til kundene. Sbankens kunder kan velge å teste bankens løsninger under utvikling. Dette gir verdi- fulle tilbakemeldinger fra kunder før lansering. Kombinert med Sbankens ﬂeksible IT-arkitektur, gir dette banken mulighet til å ligge i tet i den teknologiske utviklingen. Et eksempel på dette er bankens regnskaps-integrasjoner for bedriftskunder som er lansert slik at utveksling av informasjon skjer i sanntid. Ansvarlig og innsiktsfull bruk av kundedata for å kunne tilby verdiøkende tjenester og produkter vil være avgjørende for å utvikle morgendagens digitale banktjenester. For å understøtte dette har Sbanken et styrende prinsipp om å ha intern ekspertise på områder som gir konkurransefortrinn. Drift av applikasjonsplattformer skal som hovedregel utkontrakteres og grensesnitt mot tredjeparter skal standardiseres. Rett kompe- tanse, god ytelse og forventninger rundt ESG-forhold av partnere og leverandører er med på å sikre en robust, ﬂeksibel og kostnadseffektiv plattform. Samfunnsansvar Det er Sbankens ambisjon å påvirke mennesker, miljø og samfunnet rundt på en positiv måte. For banken både starter og slutter arbeidet med samfunnsansvar med det banken kaller «Fair Deal». Alt banken foretar seg skal til enhver tid drives av en ambisjon om balanse mellom fornøyde kunder, ansatte og eiere, og en positiv påvirkning på samfunnet rundt. Fra bankens perspektiv vil godt bærekraftsarbeid gi positive ringvirkninger til alle interessenter. Sbankens hovedfokus er å gjøre det enkelt for kunden å ta smarte økonomiske valg. For å lykkes med dette er banken avhengig av at medarbeiderne opplever arbeidsplassen som trygg, rettferdig og innovativ der medarbeidere har mulighet til å utvikle seg og bidra til å skape resultater. Eierne vil på sin side dra nytte av å investere i en bank som evner å forstå kundenes behov. For å skape langsiktige verdier både for kundene, medarbeiderne og eierne må banken opptre som en ansvarlig samfunnsaktør. Sbanken er underlagt følgende rapporteringskrav knyttet til samfunnsansvar: • Regnskapsloven § 3-3c: Rapportere om selskapets innsats for å integrere samfunnsansvar i sine forretningsstrategier og daglig drift. • Regnskapsloven §3-3a, 9. og 10. ledd: Gi opplysninger om arbeidsmiljø, skader og ulykker, sykefravær, samt miljøpå- virkning • Likestillingslovens §26a: Krav om å gjøre rede for (i styrets årsberetning eller annet offentlig dokument) den faktiske tilstanden når det gjelder kjønnslikestilling i virksomheten og hva de gjør for å oppfylle aktivitetsplikten etter § 26. • Sbanken har samlet sin rapportering om temaene knyttet til samfunnsansvar i et eget bærekraftkapittel på side 20 i årsrapporten, samt i vedlegg til årsrapporten på side 181 til 192. Eierstyring og selskapsledelse Sbanken anser at god eierstyring og selskapsledelse er en forutsetning for tillit og verdiskaping samt tilgang til kapital over tid. Selskapets policy for eierstyring og selskapsledelse angir prinsipper for hvordan virksomheten skal drives. Sbanken er underlagt krav om årlig redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse i henhold til Regnskapsloven § 3-3b og Oslo Børs’ Regelbok II, kapittel 4.4. Sbanken avgir sin redegjø- relse i henhold til Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse. Regnskapsloven ﬁnnes på lovdata.no. Oslo Børs’ Regelbok II ﬁnnes på oslobors.no/Oslo-Boers/Regelverk. Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse ﬁnnes på nues.no. Den årlige redegjørelsen for eierstyring og selskapsledelse ﬁnnes på side 50 i denne årsrapporten og utgjør en integrert del av styrets beretning. Styrets arbeid i 2021 Styret i Sbanken ASA har i 2021 gjennomført 26 møter og en strategisamling. En hovedprioritering for styret i 2021 har vært arbeidet med den pågående transaksjonen med DNB, herunder å forstå økono- miske og andre konsekvenser for selskapets ulike interessenter som følge av DNB-prosessen. Styret har videreført arbeidet med å sørge for gode rutiner for internkontroll og å ha tilfredsstillende systemer, prosedyrer, kapasitet og kompetanse i organisasjonen. Bankens ﬁnansielle resultater, ﬁnansiering og risikostyring har også vært prioritert, i tillegg til å vurdere endringer av regulatoriske forhold. Styret har tre underutvalg: Revisjonsutvalget, Risiko- og compli- anceutvalget og Organisasjons- og godtgjørelsesutvalget. Utvalgene har jevnlige møter knyttet til sine ansvarsområder.

69 Årsrapport 2021 Styrets beretning Styreansvarsforsikring Sbanken har tegnet styreansvarsforsikring for konsernet og datterselskap. Forsikringen dekker styret, daglig leder og medlem av ledelsen eller tilsvarende styreorgan i konsernet, samt enhver tidligere eller nåværende eller fremtidig ansatt i konsernet som kan pådra seg et selvstendig ledelsesansvar. Hendelser etter balansedagen 17. januar 2022 hevet banken renten på boliglån med inntil 0,25 prosentpoeng og innskudd med inntil 0,15 prosentpoeng med virkning fra 1. mars 2022 for eksisterende kunder og 17. januar 2022 for nye kunder. 24. februar 2022 gikk Russland til angrep på Ukraina. Denne dypt tragiske utviklingen gir en geopolitisk usikkerhet som kan påvirke makroøkonomiske forhold i 2022 og fremover. 16. mars 2022 ble Konkurransetilsynets vedtak om å forby oppkjøpet opphevet. Sbanken ble dermed et datterselskap av DNB fra 30. mars 2022. 24. mars hevet Norges Bank styringsrenten med 0.25 prosent- poeng. Samtidig vedtok sentralbanken å heve den motsykliske kapital-bufferen med 0.5 prosentpoeng til 2,5 prosent, med virkning fra 31. mars 2023. Utsikter Etter en kort periode med økt usikkerhet forbundet med covid pandemien fra midten av desember 2021 til midten av januar 2022 er utsiktene for den norske økonomien positive. Det er en høy og økende andel vaksinerte og tross kortsiktig økning i smitte tyder alt på at helsevesenet vil klare å håndtere situasjonen. Vekstanslag fra Norges Bank tilsier en vekst i fastlands- økonomien på 4,1 prosent i 2022 før veksten avtar mot 1.6 prosent i 2023 og 1 prosent i 2024. Arbeidsledigheten er anslått å falle til 2,0 prosent i 2022. Norges Banks rentebane tilsier at styringsrenten vil bli hevet med 0,25 % i juni og gradvis økes til 2,50 % i slutten av 2023. På kort sikt vil økte pengemarkedsrenter og rentegarantien som var effektiv i andre halvdel av 2021 ha negativ innvirkning på bankens rentemargin, siden første renteendring etter garan- tiens utløp ikke ﬁkk full effekt før 1. mars 2022. På lenger sikt forventes et høyere rentenivå å ha en positiv innvirkning på lønnsomheten. De samlede effektene på rentemarginen påvirkes også av utvikling i markedsrenter og konkurranseintensitet. Etter ﬂere år med høy boligprisvekst, forventer Norges Bank at boligprisveksten avtar til 4,4 prosent i 2022, faller til -0,8 prosent i 2023 og stiger igjen til 0,9 prosent i 2024. Kreditt- veksten i husholdningen er vente å ligge i overkant av 5 prosent i 2022 og falle mot 4,6 prosent i 2024. Bankens tap for både sikret og usikret kreditt har vært lave gjennom 2021, noe som underbygger den høye kvaliteten i utlånsporteføljen. Det forventes at samlede tap vil ligge under 0,05 % gjennom 2022. Takk for innsatsen Styret ønsker å takke alle ansatte for en god innsats og et godt samarbeid i et spesielt 2021. Videre vil styret takke bankens kunder, investorer, samarbeidspartnere og leverandører for god oppslutning om banken. Bergen, 30. mars 2022 Styret i Sbanken ASA Niklas Midby Mai-Lill Ibsen August Baumann (Styreleder) Hermann Korsgaard Cathrine Klouman Sarah Lunde Mjåtvedt Stein Zahl-Pettersen Øyvind Thomassen (Daglig leder)

71 Årsrapport 2021 Resultatregnskap 72 Oppstilling over totalresultat 72 Balanse 71 Endring i egenkapital – konsern 74 Endring i egenkapital – morselskap 75 Kontantstrømoppstilling 01.01–31.12 76 Note 1 – Regnskapsprinsipper 77 Note 2 – Viktige estimater 83 Note 3 – Segmentinfomasjon 87 Note 4 – Kapitaldekning 87 Note 5 – Uvektet kjernekapitalandel 91 Note 6 – Finansiell risikostyring 92 Note 7 – Kredittrisiko 94 Note 8 – Maksimal eksponering for kredittrisiko 97 Note 9 – Utlån til kunder 99 Note 10 – Utlån til kunder fordelt på geograﬁske områder 104 Note 11 – Kreditteksponering og sikkerhetstillelser 105 Note 12 – Kredittinstitusjoner - fordringer og gjeld 107 Note 13 – Fordringer på sentralbanker 108 Note 14 – Tap på utlån 109 Note 15 – Misligholdte og tapsutsatte utlån 115 Note 16 – Lån med betalingslettelser 117 Note 17 – Pantstillelser og garantier 118 Note 18 – Likviditetsrisiko 119 Note 19 – Forfallsanalyse av forpliktelser 120 Note 20 – Ansvarlig lånekapital 122 Note 21 – Hybridkapital 123 Note 22 – Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 124 Note 23 – Innskudd fra kunder 126 Note 24 – Markedsrisiko og sensitiviteter 127 Note 25 – Derivater 131 Note 26 – Derivater og sikringsbokføring 132 Note 27 – Reprisingsstruktur for eiendeler og forpliktelser 133 Note 28 – Operasjonell risiko 137 Note 29 – Netto renteinntekter 138 Note 30 – Netto provisjonsinntekter 139 Note 31 – Netto gevinst/tap på ﬁnansielle instrumenter 140 Note 32 – Driftskostnader 141 Note 33 – Godtgjørelse til ekstern revisor 141 Note 34 – Personalkostnader og ytelser til ledende ansatte og styrende organ 142 Note 35 – Skattekostnad 145 Note 36 – Klassiﬁsering av ﬁnansielle instrumenter 147 Note 37 – Sertiﬁkater og obligasjoner 149 Note 38 – Aksjer og andeler 151 Note 39 – Virkelig verdi på ﬁnansielle instrumenter til amortisert kost 153 Note 40 – Finansielle instrumenter til virkelig verdi 157 Note 41 – Andre eiendeler 161 Note 42 – Immaterielle eiendeler 161 Note 43 – Varige driftsmidler og leasingrettigheter 162 Note 44 – Leasingrettigheter 163 Note 45 – Andre forpliktelser 164 Note 46 – Pensjoner 165 Note 47 – Opplysninger om nærstående parter 169 Note 48 – Aksjekapital og eierstruktur 170 Note 49 – Aksjekjøpsprogram 171 Note 50 – Resultat pr. aksje 171 Note 51 – Hendelser etter balansedagen 171 Regnskap og noter

72 Sbanken Regnskap og noter Resultatregnskap Oppstilling over totalresultat Sbanken ASA morselskap Sbanken ASA konsern 2020 2021 NOK i tusen Note 2021 2020 1 683 659 1 377 607 Renteinntekter fra ﬁnansielle instrumenter ved bruk av effektiv rentes metode 29 1 939 390 2 380 696 0 0 Andre renteinntekter 29 0 0 -381 594 -218 410 Rentekostnader 29 -421 680 -736 560 1 302 065 1 159 197 Netto renteinntekter 1 517 710 1 644 137 345 717 332 604 Provisjonsinntekter 30 332 604 345 717 -161 407 -122 031 Provisjonskostnader 30 -122 031 -161 407 184 310 210 573 Netto provisjonsinntekter 210 573 184 310 288 806 285 260 Gevinst(tap) på ﬁnansielle instrumenter 31 -35 005 21 920 8 379 8 662 Andre inntekter 10 130 297 186 293 922 Sum andre driftsinntekter -34 995 22 050 -348 192 -336 357 Personalkostnader 34, 46 -336 733 -348 558 -291 946 -330 823 Administrasjonskostnader 32, 33 -332 152 -296 053 -65 760 -72 318 Avskrivning og nedskrivning på varige driftsmidler og immaterielle eiendeler 32 -72 318 -65 760 1 077 663 924 193 Resultat før tap 952 085 1 140 126 -133 297 2 709 Tap på utlån 14 3 470 -133 482 944 366 926 902 Resultat før skatt 955 555 1 006 643 -159 763 -159 672 Skattekostnad 35 -222 015 -223 601 784 603 767 230 Resultat etter skatt 733 540 783 042 Som kan henføres til 750 136 741 472 Aksjonærene 50 707 781 748 575 34 467 25 759 Hybridkapitalinvestorene 21 25 759 34 467 784 603 767 230 Resultat etter skatt 733 540 783 042 Resultat pr. aksje, se note 50. Sbanken ASA morselskap Sbanken ASA konsern 2020 2021 NOK i tusen Note 2021 2020 784 603 767 230 Resultat etter skatt 733 540 783 042 Andre resultatkomponenter 36 803 -96 721 Netto endring i virkelig verdi av ﬁnansielle eiendeler tilgjengelig for salg -34 200 99 -9 201 24 180 Skatteeffekt 35 8 637 65 27 602 -72 541 Andre resultatkomponenter som kan bli reklassiﬁsert til resultatet (etter skatt) -25 563 164 -9 637 -8 430 Aktuarielle gevinster(tap) 46 -8 430 -9 637 2 410 2 107 Skatteeffekt 35 2 107 2 410 -7 227 -6 323 Andre resultatkomponenter som ikke kan bli reklassiﬁsert til resultatet (etter skatt) -6 323 -7 227 20 375 -78 864 Sum andre resultatkomponenter -31 886 -7 063 804 978 688 366 Årets totalresultat 701 654 775 979 Som kan henføres til 770 511 662 607 Aksjonærene 675 895 741 512 34 467 25 759 Hybridkapitalinvestorene 21 25 759 34 467 804 978 688 366 Årets totalresultat 701 654 775 979

73 Årsrapport 2021 Regnskap og noter Balanse Sbanken ASA morselskap Sbanken ASA konsern 31.12.20 31.12.21 NOK i tusen Note 31.12.21 31.12.20 Eiendeler 1 423 268 510 676 Utlån til sentralbanker 8, 13 510 676 1 423 268 2 958 456 6 511 755 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 8, 12 856 622 654 517 47 904 688 46 217 101 Utlån til og fordringer på kunder 7, 8, 9, 10, 11 84 346 875 83 082 252 52 286 412 53 239 532 Netto utlån til sentralbanker, kredittinstitusjoner og kunder 85 714 173 85 160 037 20 434 972 22 846 290 Rentebærende verdipapirer 8, 36, 37 15 487 702 14 412 990 393 011 536 668 Aksjer, andeler og fond 8, 38, 40 309 142 163 701 29 533 143 382 Derivater 25 377 403 561 305 1 699 880 1 699 880 Aksjer i datterselskap 38 0 0 114 645 103 350 Immaterielle eiendeler 42 103 350 114 645 7 738 36 577 Utsatt skattefordel 35 35 638 21 679 127 755 86 411 Eiendom, anlegg og utstyr 43, 44 86 411 127 755 341 533 344 219 Andre eiendeler 41 85 488 110 850 53 498 74 550 Forskuddsbetalte kostnader og påløpte inntekter 74 280 53 498 75 488 979 79 110 860 Sum eiendeler 102 273 586 100 726 459 Gjeld 2 250 000 0 Innskudd fra og gjeld til sentralbanker 13 0 2 250 000 1 602 243 1 109 560 Innskudd fra og gjeld til kredittinstitusjoner 12, 18,19 326 830 542 731 58 643 627 64 240 315 Innskudd fra og gjeld til kunder 18, 19, 23 64 240 315 58 643 627 4 291 792 5 177 881 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 18, 19, 22 28 500 950 29 974 370 21 738 14 607 Derivater 25 14 607 21 738 161 643 160 280 Betalbar skatt 35 217 805 224 640 36 998 22 459 Pensjonsforpliktelse 46 22 459 36 998 497 581 546 169 Andre forpliktelser 45 564 335 515 589 898 831 899 151 Ansvarlig lånekapital 19, 20 899 151 898 831 68 404 453 72 170 422 Sum gjeld 94 786 452 93 108 523 Egenkapital 1 068 693 1 068 693 Aksjekapital 48 1 068 693 1 068 693 2 625 895 2 625 895 Overkurs 2 625 895 2 625 895 701 223 701 389 Hybridkapital 21 701 389 701 223 2 688 715 2 544 460 Opptjent egenkapital 3 091 157 3 222 125 7 084 526 6 940 437 Sum egenkapital 7 487 134 7 617 936 75 488 979 79 110 860 Sum gjeld og egenkapital 102 273 586 100 726 459 Hendelser etter balansedagen 51

74 Sbanken Regnskap og noter Endring i egenkapital – konsern Sbanken ASA konsern NOK i tusen Aksje- kapital Overkurs Hybrid- kapital Aktuarielle gevinster og tap Endring i virkelig verdi av ﬁnansielle instrumenter Opptjent egenkapital Sum egen- kapital Sum balanseført verdi 01.01.20 1 068 693 2 625 895 705 858 -17 778 -23 084 2 526 815 6 886 398 Periodens resultat til opptjent egenkapital, aksjonærene 748 575 748 575 Periodens resultat til hybridkapitalinvestorene 34 467 34 467 Utbetalinger til hybridkapitalinvestorene -39 102 -39 102 Utstedelse av hybridkapital (Tier 1) 400 000 -800 399 200 Tilbakekjøp/forfall av hybridkapital (Tier 1) -400 000 -400 000 Aktuarielle gevinster og tap på pensjon -7 227 -7 227 Verdiendring på verdipapirer til virkelig verdi over utvidet resultat 164 164 Betalinger relatert til aksjekjøpsprogram -4 538 -4 538 Utbetalt utbytte til aksjonærene 0 0 Sum balanseført verdi 31.12.20 1 068 693 2 625 895 701 223 -25 005 -22 920 3 270 052 7 617 936 Periodens resultat til opptjent egenkapital, aksjonærene 707 781 707 781 Periodens resultat til hybridkapitalinvestorene 25 759 25 759 Utbetalinger til hybridkapitalinvestorene -25 593 -25 593 Aktuarielle gevinster og tap på pensjon -6 323 -6 323 Verdiendring på verdipapirer til virkelig verdi over utvidet resultat -25 563 -25 563 Utbetalt utbytte til aksjonærene, februar -336 638 -336 638 Utbetalt utbytte til aksjonærene, oktober -470 225 -470 225 Sum balanseført verdi 31.12.21 1 068 693 2 625 895 701 389 -31 328 -48 483 3 170 970 7 487 134

75 Årsrapport 2021 Regnskap og noter Endring i egenkapital – morselskap Sbanken ASA morselskap NOK i tusen Aksje- kapital Overkurs Hybrid- kapital Aktuarielle gevinster og tap Endring i virkelig verdi av ﬁnansielle instrumenter Opptjent egenkapital Sum egen- kapital Sum balanseført verdi 01.01.20 1 068 693 2 625 895 705 858 -17 778 -10 945 1 952 266 6 323 989 Periodens resultat til opptjent egenkapital, aksjonærene 750 136 750 136 Periodens resultat til hybridkapitalinvestorene 34 467 34 467 Utbetalinger til hybridkapitalinvestorene -39 102 -39 102 Utstedelse av hybridkapital (Tier 1) 400 000 -800 399 200 Tilbakekjøp/forfall av hybridkapital (Tier 1) -400 000 -400 000 Aktuarielle gevinster og tap på pensjon -7 227 -7 227 Verdiendring på verdipapirer til virkelig verdi over utvidet resultat 27 602 27 602 Betalinger relatert til aksjekjøpsprogram -4 538 -4 538 Utbetalt utbytte til aksjonærene 0 0 Sum balanseført verdi 31.12.20 1 068 693 2 625 895 701 223 -25 005 16 657 2 697 064 7 084 526 Periodens resultat til opptjent egenkapital, aksjonærene 741 472 741 472 Periodens resultat til hybridkapitalinvestorene 25 759 25 759 Utbetalinger til hybridkapitalinvestorene -25 593 -25 593 Aktuarielle gevinster og tap på pensjon -6 323 -6 323 Verdiendring på verdipapirer til virkelig verdi over utvidet resultat -72 541 -72 541 Utbetalt utbytte til aksjonærene, februar -336 638 -336 638 Utbetalt utbytte til aksjonærene, oktober -470 225 -470 225 Sum balanseført verdi 31.12.21 1 068 693 2 625 895 701 389 -31 328 -55 884 2 631 673 6 940 437

76 Sbanken Regnskap og noter Kontantstrømoppstilling 01.01 – 31.12 Sbanken ASA morselskap Sbanken ASA konsern 2020 2021 NOK i tusen Note 2021 2020 Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter -1 164 488 1 573 224 Netto tilbake- /utbetalinger på utlån til kunder 8, 9,10 -1 380 979 -1 990 799 1 412 970 1 089 672 Renteinnbetaling på utlån til kunder 29 1 774 035 2 237 788 5 798 746 5 596 668 Netto tilbake- /utbetalinger på innlån fra kunder 23 5 596 688 5 798 746 -306 451 -151 980 Renteutbetaling på innlån fra kunder 29 -151 980 -306 451 493 797 -3 952 683 Netto tilbake- /utbetalinger på utlån til/innlån fra konsernselskap 0 0 39 622 32 468 Netto renteinnbetaling på utlån til/innlån fra konsernselsakp 0 0 -9 109 085 -2 644 217 Netto inn-/utbetalinger knyttet til kjøp og salg av verdipapirer i likviditetsportefølje 37 -1 325 202 -5 379 526 224 826 233 288 Renteinnbetaling fra verdipapirer i likviditetsportefølje 29 149 644 143 062 2 250 000 -2 250 000 Netto inn-/utbetalinger på innlån fra sentralbanken 13 -2 250 000 2 250 000 0 108 807 Innbetaling av collateral fra derivater -215 902 320 684 0 0 Netto tilbake- /utbetalinger på innlån fra kredittinstitusjoner 12 0 0 -6 180 -2 201 Renteutbetaling på innlån fra kredittinstitusjoner og sentralbank -2 201 -6 180 4 610 900 Renteinnbetaling på utlån til kredittinstitusjoner og sentralbank 29 2 601 7 089 331 229 306 367 Provisjonsinnbetalinger 30 306 367 331 229 -138 775 -119 029 Provisjonsutbetalinger 30 -119 029 -138 775 -311 458 -314 108 Utbetalinger knyttet til administrasjon og drift 32, 33 -315 529 -315 232 -351 267 -317 501 Utbetalinger knyttet til personalkostnader 34 -317 877 -351 633 -161 469 -163 586 Betalt skatt 35 -231 178 -208 769 67 645 65 028 Andre inn- /utbetalinger 76 467 56 431 -925 728 -908 883 Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 1 595 925 2 447 663 Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter 0 0 Kapitalutvidelse i datterselskap 0 0 0 230 000 Mottatt utbytte fra datterselskap 0 0 0 0 Investering i hybridkapital (Tier 1kapital) i datterselskap 0 0 -427 0 Investering i tilknyttet selskap 38 0 -427 -1 183 -4 588 Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler 43, 44 -4 588 -1 183 -13 349 -23 418 Utbetalinger ved kjøp av immaterielle eiendeler 42 -23 418 -13 349 -14 959 201 994 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter -28 006 -14 959 Kontantstrømmer fra ﬁnansieringsaktiviteter 0 0 Innbetaling av aksjekapital og overkurs EK 0 0 0 -806 863 Utbetaling av utbytte til aksjonærer EK -806 863 0 500 000 0 Innbetaling av ansvarlig lånekapital 20 0 500 000 -500 000 0 Utbetalinger i forbindelse med tilbakebetaling av utstedt ansvarlig lånekapital 0 -500 000 -28 003 -17 151 Utbetaling av renter ansvarlig lånekapital 29 -17 151 -28 003 400 000 0 Innbetaling av hybridkapital (Tier 1 Kapital) 21 0 400 000 -400 000 0 Utbetalinger i forbindelse med tilbakebetaling av utstedt hybridkapital 0 -400 000 -39 102 -25 593 Utbetaling av renter hybridkapital (Tier 1 Kapital) EK -25 593 -39 102 3 250 000 1 700 000 Innbetaling i forbindelse med utstedelse av sertiﬁkater og obligasjoner 22 7 480 000 7 800 000 -1 991 454 -814 531 Utbetalinger i forbindelse med tilbakebetaling av utstedte sertiﬁkater og obligasjoner 22 -8 662 775 -9 486 393 -47 277 -39 460 Utbetaling av renter på sertiﬁkater og obligasjoner 29 -246 025 -475 729 1 144 064 -3 598 Netto kontantstrøm fra ﬁnansieringsaktiviteter -2 278 407 -2 229 327 203 377 -710 488 Årets kontantstrøm -710 488 203 377 1 874 250 2 077 627 Likviditetsbeholdning ved periodens start 2 077 785 1 874 408 2 077 627 1 367 140 Likviditetsbeholdning ved periodens slutt 1 367 297 2 077 785 203 377 -710 488 Endring i likviditetsbeholdning -710 488 203 377 Likvide midler 1 423 268 510 676 Kontanter og fordringer på sentralbank 510 676 1 423 268 654 359 856 465 Utlån til kredittinstitusjoner 856 622 654 517 2 077 627 1 367 140 Likvide midler 1 367 297 2 077 785 EK = Se oppstilling over endring i egenkapital

77 Årsrapport 2021 Regnskap og noter Note 1 – Regnskapsprinsipper 1. Generelt Sbanken ASA er et børsnotert allmennaksjeselskap og er hjemmehørende i Norge. Selskapets hovedkontor er lokalisert i Folke Bernadottesvei 38 i Bergen. Sbanken ASA konsern består av Sbanken ASA og datterselskapet Sbanken Boligkreditt AS. Sbanken ASA og Sbanken Boligkreditt AS ble stiftet 17. april 2015. Den 5. oktober 2015 ble Skandiabanken AB NUF (ﬁlial av Skandiabanken AB i Sverige) omorganisert til Skandiabanken ASA med Skandiabanken Boligkreditt AS som heleid datter- selskap. Regnskapsmessig ble omorganiseringen behandlet som en «Capital reorganisation». Skandiabanken ASA ble børsnotert på Oslo Børs 2. november 2015. 2. Grunnlag for utarbeidelse av regnskapet Konsernregnskapet for Sbanken ASA er avlagt i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS). Banken har benyttet alle standarder og fortolkninger utgitt av International Accounting Standards Board (IASB) og International Financial Reporting Interpretations Committee (IFRIC), som er vedtatt av EU, relevante for virksomheten og som skal benyttes for rapporteringsperioder som begynner 1. januar 2021. Regnskapet for Sbanken ASA morselskapet er avlagt i samsvar med regnskapsloven § 3-9 og forskrift om årsregnskap for banker, kredittforetak og ﬁnansieringsforetak. Ved anvendelse av denne forskrift i selskapsregnskapet legges de samme prinsipper til grunn som for IFRS med unntak av regnskaps- føring av utbytte og konsernbidrag fra datterselskaper. Dette kan etter § 3-1 i forskriften inntektsføres på balansetidspunktet. For Sbanken ASA morselskapet er det ingen andre forskjeller fra anvendelse av full IFRS. Konsernregnskapet og selskapsregnskapet legger til grunn prinsippene i et historisk kost regnskap. For ﬁnansielle eiendeler og gjeld i konsernet benyttes amortisert kost, med unntak av ﬁnansielle instrumenter på eiendelssiden (likvidi- tetsportefølje, aksjer og utlån med fast rente). Alle verdipapirer på eiendelssiden bokføres enten til virkelig verdi over andre resultatkomponenter eller til virkelig verdi over resultat. Finansielle derivater bokføres til virkelig verdi over resultat og benyttes i sikringsbokføring. I morselskapets regnskap benyttes samme klassiﬁsering som i konsernet med unntak at utlån til kunder hvor forretningsmodellen både er å motta faste kontantstrømmer og å selge. Dette gjelder boliglån som poten- sielt sett kan selges til Sbanken Boligkreditt AS. Disse utlånene klassiﬁseres til virkelig verdi over andre resultatkomponenter. Konsernregnskapet og selskapsregnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift, og ble godkjent av styret 30. mars 2022. 3. Nye og reviderte standarder for regnskapsåret 2021 Sbanken ASA har tatt i bruk nye regnskapsstandardene gjeldende fra 1. januar 2021, inkludert endringer i IAS 1 og IAS 8 vedrørende vesentlighet og endringer i IFRS 9 og IFRS 7 knyttet til sikringsbokføring som følge av IBOR-reformen. 4. Nye og reviderte standarder for regnskapsåret 2022 eller senere Standarder og fortolkninger som trer i kraft for årsperioder som begynner 1. januar 2022 eller senere er ikke benyttet ved utarbeidelsen av regnskapet. For Sbanken ASA vil ingen nye standarder ha vesentlig effekt. 5. Innregning av inntekter og kostnader Netto renteinntekter Renteinntekter inntektsføres ved bruk av effektiv rentemetode. Dette innebærer løpende inntektsføring av renter når de er påløpt, med tillegg av amortisering av etableringsgebyrer og eventuelt andre gebyrer, som er å anse som en integrert del av den effektive renten. Bruk av effektiv rentemetode benyttes både på balanseposter som vurderes til amortisert kost og balanseposter som vurderes til virkelig verdi over andre resultatkomponenter. Renter på nedskrevne utlån i steg 3 beregnes som effektiv rente av den nedskrevne verdien på utlånet. I steg 1 og 2 beregnes rente på lånet før eventuelle nedskrivninger. Rentekostnader kostnadsføres også ved bruk av effektiv rente- metode. Netto provisjonsinntekter Provisjonsinntekter fra ulike kundetjenester innregnes avhengig av hvilket formål som ligger til grunn. Gebyrer innregnes som inntekt når tjenestene er levert eller når en betydelig del er utført. Gebyrer som mottas for utførte tjenester innregnes som inntekt i den perioden tjenestene blir utført. Provisjonskostnader er transaksjonsbasert og innregnes i perioden tjenestene mottas.

78 Sbanken Regnskap og noter Netto resultat av investering i verdipapirer Realiserte gevinster og tap innregnes i det ordinære resultatet ved tidspunkt for realisasjon. Urealiserte gevinster og tap innregnes i andre resultatkomponenter når investeringene klassiﬁseres til virkelig verdi over andre resultatkomponenter, og i det ordinære resultatet når investeringene er knyttet til derivater eller andre verdipapirer som klassiﬁseres til virkelig verdi over resultatet. Driftskostnader Driftskostnader består av personalkostnader og administra- sjonskostnader. Personalkostnader periodiseres gjennom året, mens administrasjonskostnader innregnes i perioden tjenestene mottas. I tillegg kommer kostnader som følge av avskrivninger knyttet til varige driftsmidler og immaterielle eiendeler. Tap på utlån Nedskrivninger for verdifall på utlån til kunder og kreditt- institusjoner presenteres netto under tap på utlån i resultatregnskapet. Tap i perioden knyttet til det enkelte engasjementet presenteres netto etter å ha hensyntatt alle sikkerhetsstillelser og eventuelle andre garantier. Se note 2 for prinsippene knyttet til beregning av nedskrivning for verdifall på utlån til kunder og kredittinstitusjoner. 6. Valuta Sbankens presentasjonsvaluta og funksjonelle valuta er norske kroner. Transaksjoner i fremmed valuta omregnes til den funksjonelle valutaen til transaksjonskurs. Realisert valutage- vinst eller valutatap ved oppgjør, og omregning av pengeposter i fremmed valuta til kursen på balansedagen, resultatføres. 7. Varige driftsmidler Varige driftsmidler omfatter forbedringer av leide eiendommer, IT-utstyr, møbler og annet utstyr. Varige driftsmidler vurderes til anskaffelseskost redusert med akkumulerte avskrivninger. Anskaffelseskost inkluderer utgifter som er direkte henførbare til anskaffelsen. Kostnader som oppstår etter eiendelen er tatt i bruk balanseføres bare når det er sannsynlig at fremtidige økonomiske fordeler vil tilﬂyte foretaket, og kostnaden kan måles pålitelig. Balanseført verdi av en komponent av en eiendel fraregnes når komponenten skiftes ut. Andre reparasjons- og vedlikeholdskostnader kostnadsføres i resultatet i den perioden de påløper. De varige driftsmidlene avskrives lineært over eiendelens estimerte levetid. Levetiden fastsettes individuelt for det enkelte driftsmidlet. På hvert rapporteringstidspunkt vurderes det om det foreligger indikasjoner på verdifall knyttet til et varig driftsmiddel. Foreligger slike indikatorer estimeres et gjenvinnbart beløp og en nedskrivning foretas hvis det antas å ikke være forbigående. Nedskrivningen vil være forskjellen mellom den tidligere balan- seførte verdien og nytt estimert gjenvinnbart beløp. 8. Leieavtaler IFRS 16 Leieavtaler IFRS 16 Leieavtaler ble vedtatt med virkning fra 1. januar 2019. Etter IFRS 16 skal forpliktelsen knyttet til fremtidige leiebeta- linger for bankens vesentlige leieavtaler som har en varighet utover 12 måneder regnskapsføres i balansen som en forplik- telse. Tilsvarende skal retten til fremtidig bruk av eiendeler som er leiet, regnskapsføres som en eiendel i balansen. I resultat- regnskapet blir avskrivninger fra bruksrettseiendelen presentert separat fra rentekostnaden knyttet til leieforpliktelsen og til sammen erstatter disse leiekostnader under IAS 17. Sbanken ASA har besluttet å benytte følgende regnskaps- prinsipper og løsninger: • unntaket for eiendeler med lav verdi (primært for kontorutstyr) • å anvende tilpasset tilbakevirkende tilnærming ved implemen- tering av IFRS 16 Det siste punktet innebærer at man ikke omarbeidet sammen- ligningstall ved implementering. Rett til å bruke eiendelen og leieforpliktelsen ble målt til samme beløp, justert for forskudds- betalinger, periodiseringer og avsetninger som var i balansen ved implementering. Rett til å bruke eiendelen klassiﬁseres som varige driftsmiddel i balansen, mens leieforpliktelsen klassiﬁseres som annen gjeld. Sbanken ASA sine leieforpliktelser knytter seg til leie av næringseiendom i tillegg til noe IT utstyr. Total leieforpliktelse og rett til å bruke eiendel ved implementering var 155 millioner kroner. Rett til å bruke eiendelen er tilordnet en risikovekt på 100 prosent og effekten på ren kjernekapital ble mindre enn 0,1 prosentpoeng (negativ effekt). Effekten på resultatet vil endre seg over tid, men kombina- sjonen av rente- og avskrivningskostnad fra IFRS 16 er ventet å være noe høyere enn leiekostnader under IAS 17 i starten av leieperioden og lavere mot slutten. 9. Immaterielle eiendeler Immaterielle eiendeler er identiﬁserbare, ikke monetære eiendeler uten fysisk substans. Sbanken har rett til de fremtidige økonomiske fordelene fra eiendelen og kontrollerer dermed også eiendelen. Immaterielle eiendeler i Sbanken består i all hovedsak av IT-utvikling og programvare. Note 1 – Regnskapsprinsipper (forts.)

79 Årsrapport 2021 Regnskap og noter IT-utvikling/programvare: Utviklingskostnader som er direkte henførbare til design og testing av identiﬁserbare og unike programvare kontrollert av konsernet, balanseføres som en immateriell eiendel når følgende kriterier møtes: - den genererer fremtidige økonomiske fordeler og kontantstrømmer - det er teknisk mulig å fullføre programvaren og gjøre den tilgjengelig for bruk, - ledelsen har til hensikt å ferdigstille programvare for bruk - det eksisterer en mulighet til å bruke eller selge programvaren - det eksisterer tilgjengelige tekniske, ﬁnansiell eller andre ressurser for å ferdigstille programvaren, - kostnaden knyttet til programvareutviklingen kan måles pålitelig. Balanseførte utviklingskostnader regnskapsføres som immate- rielle eiendeler og avskrives når eiendelen er tatt i bruk. Programvare omfatter også kjøpte programvarelisenser som ikke er fysiske eiendeler. De immaterielle eiendelene avskrives lineært over en periode på 3 til 7 år. Kostnader knyttet til vedlikehold av programvare kostnadsføres i resultatet når kostnaden er påløpt. Verdifall på immaterielle eiendeler: På hvert rapporteringstidspunkt vurderes det om det foreligger indikasjoner på verdifall knyttet til en immateriell eiendel. Dersom det er indikatorer som tilsier at det foreligger et verdifall estimeres et gjenvinnbart beløp og en nedskriving foretas hvis det antas å ikke være forbigående. Indikatorer som kan utløse en nedskrivingstest kan være: - vesentlig resultatsvikt knyttet til eiendelen - vesentlig endring i bruk av eiendelen - vesentlig negative trender - andre eksterne eller interne faktorer 10. Finansielle instrumenter (eiendeler) Innregning og fraregning Finansielle eiendeler og forpliktelser innregnes i balansen når selskapet blir part i instrumentets kontraktsmessige betin- gelser. Alminnelige kjøp og salg av ﬁnansielle instrumenter, er regnskapsført på transaksjonsdagen. Når en ﬁnansiell eiendel eller en ﬁnansiell forpliktelse blir førstegangsinnregnet (eiendel/ forpliktelse som ikke er til virkelig verdi over resultatet), måles den til virkelig verdi pluss transaksjonsutgifter som er direkte henførbare på anskaffelsen eller utstedelsen av den ﬁnansielle eiendelen eller den ﬁnansielle forpliktelsen. Finansielle eiendeler fraregnes når (a) de kontraktsmessige rettene til kontantstrømmene fra den ﬁnansielle eiendelen utløper, eller (b) når foretaket overfører den ﬁnansielle eiendelen i en transaksjon hvor all eller tilnærmet all risiko og fortjeneste- muligheter knyttet til eierskap av eiendelen overføres. Etter IFRS 9 skal klassiﬁsering til rett målekategori skje basert på både karakteristika for de kontraktsmessige kontantstrømmene og forretningsmodellen for styring av de ﬁnansielle eiendelene. IFRS 9 har følgende målekategorier: A) Gjeldsinstrumenter til amortisert kost Instrumentene som inngår i denne målekategorier er de hvor man har som formål å motta kontraktsmessige kontantstrømmer, samt at disse kontantstrømmene bare utgjør betaling av rente og hovedstol. Sbanken ASA konsern benytter denne kategorien for alle utlån til kunder med ﬂytende rente, utlån til sentralbank og kreditt- institusjoner, samt for poster som inngår i regnskapslinjen andre ﬁnansielle eiendeler. Sbanken ASA (morselskap) benytter denne kategorien for utlån til kunder med unntak av nedbetalingslån med sikkerhet i bolig (alle boliglån med unntak av rammelån), utlån til sentralbank og kredittinstitusjoner, samt for poster som inngår i regnskaps- linjen andre ﬁnansielle eiendeler. B) Gjeldsinstrumenter til virkelig verdi med verdiendringer over andre resultatkomponenter (FVOCI) Instrumentene som inngår i denne målekategorier er de hvor man har som formål både å motta kontraktsmessige kontant- strømmer og selge. Kontantstrømmene skal også her bare utgjøre betaling av rente og hovedstol. Sbanken ASA konsern benytter denne kategorien for gjelds- instrumenter i selskapets likviditetsportefølje. Sbanken ASA (morselskap) benytter denne kategorien for gjeldsinstrumenter i selskapets likviditetsportefølje, samt for utlån til kunder som er nedbetalingslån og sikret med pant i bolig (alle boliglån med unntak av rammelån). Årsaken til dette er at Sbanken ASA har en forretningsmodell som tilsier at alle kvaliﬁserbare boliglån kan bli solgt til datterselskapet Sbanken Boligkreditt AS. Note 1 – Regnskapsprinsipper (forts.)

80 Sbanken Regnskap og noter C) Gjeldsinstrumenter, derivater og egenkapitalinstrumenter til virkelig verdi over resultat (FVTPL) Følgende instrumenter vil inngå i denne målekategorien: 1) Derivater skal alltid til virkelig verdi over resultat 2) Egenkapitalinstrumenter skal som hovedregel her 3) Gjeldsinstrumenter kan havne her dersom kriteriene for bruk av virkelig verdi-opsjon (FVO) er til stede eller forretnings- modell tilsier at instrumentet styres og følges opp til virkelig verdi (trading). Sbanken ASA konsern og morselskap benytter denne kategorien for investeringer i aksjer og andeler, samt utlån til kunder med fast rente. D) Egenkapitalinstrumenter hvor det er benyttet OCI-opsjon, hvor instrumentet måles til virkelig verdi over andre resultat- komponenter uten resirkulering Selskapet kan velge å benytte seg av en opsjon til å føre egenkapitalinstrumenter med verdiendring over andre resultat- komponenter i stedet for i resultatet forutsatt at instrumentet ikke holdes for trading. Velges denne muligheten vil det ikke bli reklassiﬁsering til resultatet ved realisasjon. Sbanken ASA konsern og morselskap benytter ikke denne kategorien. 11. Finansiell gjeld Bankens ﬁnansielle gjeld består av gjeld til kredittinstitusjoner, innskudd fra kunder, utstedte obligasjoner med fortrinnsrett og senior obligasjoner. Gjeld til kredittinstitusjoner og innskudd fra kunder Gjeld til kredittinstitusjoner og innskudd fra kunder regnskaps- føres til virkelig verdi ved opptak justert for eventuelle trans- aksjonskostnader. Ved etterfølgende måling regnskapsføres gjelden til amortisert kost etter effektiv rentemetode. Obligasjoner med fortrinnsrett og senior obligasjoner Banken har gjennom datterselskapet Sbanken Boligkreditt AS utstedt obligasjoner med fortrinnsrett. Obligasjonene med fortrinnsrett regnskapsføres til virkelig verdi ved låneopptak, justert for eventuelle transaksjonskostnader. Ved etterfølgende måling regnskapsføres obligasjonene med fortrinnsrett til amortisert kost ved bruk av effektive rentemetode. Samme regnskapsmessige behandling gjelder også for senior obligasjoner. Ansvarlig lån Ansvarlig lånekapital er regnskapsført til virkelig verdi ved låneopptak, justert for eventuelle transaksjonskostnader. Ved etterfølgende måling er ansvarlig kapital målt til amortisert kost etter effektiv rentemetode. 12. Sikringsbokføring Sbanken benytter derivater for å sikre seg mot rente- og valutarisiko ved utstedelse av gjeld i Euro. Når selskapet utsteder verdipapirer i andre valutaer enn norske kroner sier bankens policy for markedsrisiko at man skal inngå sikrings- forretninger, slik at banken ikke får eksponering i fremmed valuta og at valutarisikoen dermed minimeres. Ved førstegangs- innregning utpekes derivater og lån som sikringsinstrumenter og regnskapsføres som virkelig verdi sikringer. En formell øremerking og dokumentasjon av sikringsforholdet ﬁnner sted når sikringsforholdet er etablert. Det er en direkte og dokumentert sammenheng mellom svingninger i verdien på sikringsobjektet som skyldes sikret risiko og verdien av de ﬁnansielle derivatene. Sikringen er dokumentert i forhold til selskapets risikostyringsstrategi med en beskrivelse av den sikrede risikoen og hvorfor sikringen forventes å være effektiv. Sikringsinstrumentene (rente- og valutaswapper) regnskaps- føres til virkelig verdi, mens sikringsobjektene er vurdert til virkelig verdi for sikrede risikoer (rente og valuta). Sikrings- ineffektivitet, deﬁnert som forskjellen mellom verdireguleringen av sikringsinstrumenter og verdiregulering av sikringsobjektene blir innregnet i det ordinære resultatet etter hvert som det oppstår. Unntaket er delen av verdireguleringen som er forårsaket av en endring i basisspread knyttet til sikringsinstru- mentene som blir innregnet i andre resultatkomponenter. 13. Hybridkapital Sbanken ASA har utstedt hybridkapitalinstrumenter. Instru- mentene er evigvarende med rett for utsteder til å tilbakebetale kapitalen på bestemte datoer, første gang 5 år etter utstedel- sesdatoen. Avtalevilkårene oppfyller kravene i Kapitalkravsfor- skriften og instrumentene er inkludert i bankens kjernekapital for kapitaldekningsformål. Dette innebærer at banken har en ensidig rett til å la være å betale renter og/eller tilbakebetale pålydende på instrumentene til hybridkapitalinvestorene. På bakgrunn av dette tilfredsstiller ikke instrumentene gjelds- deﬁnisjonen i IAS 32 og er klassiﬁsert som egenkapital. En andel av resultatet som tilsvarer påløpte renter allokeres til hybridkapitalinvestorene og akkumuleres som hybridkapital som en del av bankens egenkapital. Tilsvarende vil renteutbe- talinger redusere hybridkapitalen ved utbetaling til hybridkapi- talinvestorene. Transaksjonskostnader knyttet til utstedelse av hybridkapital er regnskapsført som fradrag i annen egenkapital, tilsvarende som emisjonsutgifter ved egenkapitalemisjoner. Note 1 – Regnskapsprinsipper (forts.)

81 Årsrapport 2021 Regnskap og noter 14. Virkelig verdi Virkelig verdi er det beløp en eiendel kan omsettes for eller en forpliktelse gjøres opp med i en transaksjon på armlengdes avstand mellom velinformerte og frivillige parter. For ﬁnansielle eiendeler som er notert på børs eller annen regulert markeds- plass, settes virkelig verdi til kjøpskurs siste handelsdag frem til og med balansedagen, og for en eiendel som skal anskaffes eller en forpliktelse som innehas, salgskurs. Der markedet for et ﬁnansielt instrument ikke er aktivt, fastsettes virkelig verdi ved hjelp av verdsettingsmetoder. Verdsettingsmetoder omfatter bruk av nylig foretatte markeds- transaksjoner på armlengdes avstand mellom velinformerte og frivillige parter, dersom slike er tilgjengelige, henvisning til løpende virkelig verdi av et annet instrument som er praktisk talt det samme, diskontert kontantstrømsberegning og opsjonsprisingsmodeller. Det vises til note 40 for en beskrivelse av virkelig verdi- hierarkiet. 15. Utbytte Utbytte fra investeringer innregnes når selskapet har en ubetinget rett til å motta utbyttet. For Sbanken ASA morselskapet tillater forskrift om årsregnskap for banker § 3-1 at utbytte og konsernbidrag fra datterselskap blir innregnet i henhold til regnskapslovens bestemmelser. Dette vil medføre at morselskapet kan innregne utbytte fra sitt heleide datterselskap Sbanken Boligkreditt AS på balansetidspunktet. Foreslått utbytte innregnes som en forpliktelse fra det tidspunkt generalforsamlingen vedtar utbytteutdelingen. 16. Regnskapsmessige avsetninger for forpliktelser Avsetninger for forpliktelser er ikke-ﬁnansielle forpliktelser med usikkert oppgjørstidspunkt eller beløp. Banken foretar avsetning for forpliktelser når det foreligger en juridisk eller selvpålagt forpliktelse som følge av tidligere hendelser, hvor det er sannsynlighetsovervekt for at forpliktelsen vil komme til oppgjør og det kan utarbeides et pålitelig estimat. 17. Pensjoner Sbanken har både innskuddsbaserte og ytelsesbaserte pensjonsordninger for sine ansatte. I den innskuddsbaserte ordningen får de ansatte innbetalt et bidrag til en personlig pensjonskonto i Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS hver måned. Dette utgjør 5 prosent av lønn mellom 0 og 7,1 G og 12 prosent av lønn mellom 7,1 og 12 G. Opptjeningsalder i ordningen er maksimalt frem til fylte 70 år. Pensjonsalder vil variere fra 62 til 70 år avhengig av den enkelte arbeidstakers ønske. Innskuddsbaserte pensjonsplaner blir kostnadsført direkte. I den ytelsesbaserte ordningen vil den ansatte få utbetalt en alderspensjon på om lag 66 % av pensjonsgrunnlaget (maks 12 G) forutsatt full opptjeningstid på 30 år. Den ansatte bærer ingen risiko ut over at en eventuell død før pensjonsalder vil føre til at midlene tilfaller de andre deltakerne i pensjonsord- ningen og ikke de etterlatte. Ytelsesbaserte pensjonsplaner, vurderes til nåverdien av de fremtidige pensjonsytelser som regnskapsmessig anses opptjent på balansedagen fratrukket pensjonsmidler målt til virkelig verdi. Pensjonsforpliktelsen estimeres årlig av en uavhengig aktuar. Nåverdien av en ytelsespensjon bestemmes ved å diskontere fremtidige kontantstrømmer som forventes utbetalt i ordningen med renten på obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) på balanse- dagen, med et tillegg for å ta hensyn til relevant løpetid for forpliktelsen. Netto rentekostnad beregnes ved å benytte diskonterings- renten på netto pensjonsforpliktelse. Netto rentekostnad inkluderes under personalkostander i resultatet. Aktuarielle tap og gevinster regnskapsføres i perioden de oppstår i andre resultatkomponenter. Endringer i pensjonsforpliktelsen som skyldes planendringer regnskapsføres i resultatet direkte. 18. Skatt Skattekostnaden representerer summen av periodeskatt og utsatt skatt. Periodeskatt er betalbar skatt basert på skatte- messig resultat for året, pluss eventuelle endringer i beregnet periodeskatt fra tidligere år. Utsatt skatt beregnes på bakgrunn av forskjeller mellom balanseførte verdier og skattemessige verdier av eiendeler og gjeld på rapporteringstidspunktet. Note 1 – Regnskapsprinsipper (forts.)

82 Sbanken Regnskap og noter Utsatt skatteforpliktelse innregnes generelt for alle skattbare (skatteøkende) midlertidige forskjeller og utsatt skattefordel innregnes generelt for alle fradragsberettigede (skatte- reduserende) midlertidige forskjeller i den grad det er sannsynlig at skattbare inntekter vil være tilgjengelige som de fradrags- berettigede midlertidige forskjeller kan utnyttes mot. Periode- skatt og utsatt skatt innregnes som kostnad eller inntekt i resultatregnskapet, med unntak av utsatt skatt på poster som er ført direkte mot egenkapitalen, hvor skatten da innregnes direkte i egenkapitalen, eller i de tilfeller hvor de oppstår som følge av regnskapsføring av en virksomhetssammenslutning. 19. Tilknyttede selskaper Tilknyttede selskaper (Quantfolio AS, eierandel 22,4 prosent) er enheter der konsernet har betydelig innﬂytelse, men ikke kontroll. Betydelig innﬂytelse foreligger normalt for investeringer der konsernet eier mellom 20 og 50 prosent av stemmeberet- tiget kapital. Investeringer i tilknyttede selskaper regnskapsføres etter egenkapitalmetoden. På kjøpstidspunktet regnskapsføres investering i tilknyttede selskaper til anskaffelseskost. Inves- teringer i tilknyttet selskap inkluderer goodwill identiﬁsert på oppkjøpstidspunktet, redusert med eventuelle senere nedskriv- ninger. Andel av over- eller underskudd i tilknyttede selskaper resultatføres og tillegges balanseført verdi av investeringene sammen med andel av ikke resultatførte egenkapitalendringer. Konsernet resultatfører ikke andel av underskudd hvis dette medfører at balanseført verdi av investeringen blir negativ, med mindre konsernet har påtatt seg forpliktelser eller avgitt garantier for det tilknyttede selskapets forpliktelser. 20. Konsolidering Konsernregnskapet omfatter Sbanken ASA og datterselskaper hvor Sbanken ASA kan kontrollere selskapets drift (faktisk kontroll). Kontroll foreligger når banken har makt over inves- teringsobjektet, er utsatt for eller har rettigheter til variabel avkastning fra investeringsobjektet, og evne til å bruke makt til å styre de aktiviteter hos investeringsobjektet som i vesentlig grad påvirker avkastningen. Dette medfører at konsolideringsplikt også må vurderes i tilfeller der det ikke foreligger aksjemajoritet. Eliminering av interne transaksjoner Interne mellomværende, interne gevinster og tap, renter og utbytte og lignende mellom konsernselskapene er eliminert i konsernregnskapet. 21. Segmentrapportering Det er ikke utarbeidet segmentinformasjon da hele virksom- heten til Sbanken ASA konsern er å anse som ett segment «Privatmarked» i henhold til IFRS 8. Sbanken ASA konsern lanserte i juni 2019 en løsning rettet mot små og mellomstore bedrifter (SMB). I dag utgjør verken kundegrunnlaget eller inntektene fra SMB kundene et eget rapporteringssegment. I oppfølgningsaktivitetene som utføres av styret og ledelsen blir kundegrunnlaget ikke delt inn i forskjellige forretningsområder som følges opp over tid. Selskapets produkter er delt inn i ulike grupper som følges opp av ulike verdikjeder og produktansvarlige. Disse gruppene består av følgende produkter og tjenester: Utlån: Boliglån, billån, kredittkort, kontokreditt, forbrukslån og verdipapirkreditt Innskudd: Alt-i-ett, høyrente, depotkonto og boligsparing for ungdom Betalingstjenester: Regningsbetaling, utenlandsbetaling, korttransaksjoner mv. Sikkerhet: Innlogging, sikkerhetsløsninger etc. Produktene i disse gruppene følges opp av ledelsen, men vies ulik fokus og vekt ut fra et overordnet bilde for hele virksomheten. Bankens egne investeringsaktiviteter er ikke et separat rapporterbart segment og presenteres derfor sammen med Privatmarked. Ettersom banken kun opererer i Norge er rapportering på geograﬁske sekundærsegmenter vurdert som ikke relevant. Viktige eiendelsposter (boliglån) og gjeldsposter (innskudd) er imidlertid oppgitt fordelt på fylker i egen note. 22. Nærstående parter Sbanken ASA deﬁnerer nærstående parter som: - Aksjonærer med betydelig innﬂytelse - Datterselskaper - Tilknyttede selskaper - Ledende personer - Andre nærstående parter Alle transaksjoner med nærstående parter gjøres etter prinsippet om armlengdes prising. Se note 34 og 47 for ytterligere informasjon om nærstående parter. Note 1 – Regnskapsprinsipper (forts.)

83 Årsrapport 2021 Regnskap og noter Note 2 – Viktige estimater Utarbeidelsen av regnskapet i samsvar med IFRS og anvendelse av de valgte regnskapsprinsipper innebærer at ledelsen må foreta vurderinger, utarbeide estimater og anvende forutsetninger som påvirker regnskapsført verdi av eiendeler, forpliktelser, inntekter og kostnader. Estimatene og tilhørende forutsetninger er basert på historisk erfaring og andre faktorer som er vurdert å være forsvarlige basert på de underliggende forholdene. Faktiske tall kan avvike fra disse estimatene. Estimatene og de tilhørende forutsetninger blir gjennomgått regelmessig. Endringer i regnskapsmessige estimater innregnes i den perioden estimatene endres hvis endringen bare påvirker denne perioden eller i perioden estimatene endres, og fremtidige perioder hvis endringene påvirker både eksisterende og fremtidige perioder. De regnskapsprinsippene som benyttes av selskapet hvor vurderinger, estimater og forutsetninger kan avvike signiﬁkant fra faktiske resultater er omtalt nedenfor. A) Virkelig verdi av ﬁnansielle eiendeler og gjeld Det vil være usikkerhet knyttet til prisingen av ﬁnansielle instrumenter som ikke prises i et aktivt marked. Dette gjelder særlig for de typer verdipapirer som er priset på bakgrunn av ikke-observerbare forutsetninger (nivå 3 i virkelig verdi hierarkiet), og for disse investeringene benyttes ulike verdsettelsesteknikker for å fastsette virkelig verdi. Det vises til note 40 for ytterligere beskrivelse av ﬁnansielle instrumenter verdsatt til virkelig verdi. B) Tap på ﬁnansielle eiendeler IFRS 9 sine prinsipper knyttet til nedskrivning for tap på ﬁnansielle instrumenter er fundert på det utgangspunkt at man skal sette av for forventede tap (Expected credit loss (ECL). Dette er en endring fra tidligere standard IAS 39 som var basert på en incurred loss tankegang. Det innebar at nedskrivning for tap kun skulle skje når det var objektive bevis for at en tapshendelse hadde inntruffet. Endringen innebærer at man i mye større grad en tidligere skal estimere de fremtidige kredittapene uavhengig om det ﬁnnes et objektivt bevis for en tapshendelse. De nye prinsippene i IFRS 9 for nedskrivning gjelder for ﬁnansielle eiendeler som er gjeldsinstrumenter, og som måles til amortisert kost eller til virkelig verdi med verdiendringer ført over andre resultatkomponenter (OCI). I tillegg er også lånetilsagn omfattet. 1. Beskrivelse av rammeverket Banken har utarbeidet et rammeverk for å beregne nedskrivninger i henhold til krav i IFRS 9. Modellen beregner forventet tap på kontonivå for følgende produkter: - Boliglån og Boligkreditter - Forbrukslån - Billån - Kredittkort - Kontokreditt Beregning av forventet tap – Expected credit loss (ECL) baseres på en modell bestående av tre «trinn». Se ﬁgur under. Når et lån førstegangsinnregnes i bankens balanse vil det inngå i «Trinn 1». Dersom det vurderes at engasjementet har hatt en signiﬁkant økning i kredittrisiko siden førstegangsinnregning ﬂyttes det til «Trinn 2». Misligholdte engasjement allokeres til «Trinn 3». For engasjement i trinn 1 skal det beregnes 12 måneders ECL (12M ECL), mens det for engasjement i trinn 2 og 3 skal beregnes ECL for engasjementets restløpetid - Lifetime ECL (LT ECL). Trinn 1 og 2 erstatter de gruppevise nedskrivningene under IAS 39, mens trinn 3 i all hovedsak tilsvarer de individuelle nedskrivingene under IAS 39. ECL er et forventningsrett estimat basert på ﬂere utfall/ scenarioer. Bankens tilnærming til dette er beskrevet under punktet 4 under. Banken beregner ECL som summen av marginale tap. De margi- nale tapene baseres på parametere som estimerer eksponering og tap gitt mislighold (EAD og LGD) samt sannsynlighet for mislighold (PD) for hver periode. Beregning av 12M ECL og LT ECL baseres på samme logikk. Forskjellen mellom de to estimatene er perioden ECL beregnes for (hhv. 12 måneder og engasjementets forventede gjenværende levetid). Kredittrisiko i henhold til forventning 12 mnd. ECL Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Lifetime ECL Signiﬁkant økning i kredittrisiko Mislighold

84 Sbanken Regnskap og noter Note 2 – Viktige estimater (forts.) Misligholdsannsynlighet (PD) Banken har, basert på interne misligholdsdata, utviklet statistiske modeller for å estimere sannsynligheten for at et engasjement går i mislighold i løpet av påfølgende 12 måneders periode (12 måneders PD). Banken har egne søknadsscore- og rescoremodeller for hvert produkt. Søknadsscoremodellene benyttes for å beregne PD når en kunde søker om et lån eller en kreditt, mens rescoremodellene brukes til å beregne PD for alle løpende engasjement ved utgangen av hver måned. Alle PD-modellene gir point-in-time estimater som blir justert for å hensynta fremoverskuende informasjon før de benyttes i IFRS 9 modellen. I tillegg til PD-modellene som gir 12 måneders PD har banken også utviklet PD-kurver som benyttes til å beregne marginal-PDer for eksponeringens gjenværende levetid. PD-kurvene benyttes både i vurderingen av om et engasjement har hatt en signiﬁkant økning i kredittrisiko og ved beregning av LT ECL for engasjement i trinn 2. Tap gitt mislighold (Loss Given Default - LGD) LGD representerer det banken forventer å tape gitt at et engasjement går i mislighold. Banken har egne LGD-modeller for sikrede og usikrede lån/kreditter. Alle modellene bygger på to komponenter: sannsynligheten for at et misligholdt engasjement blir friskmeldt (Cure rate) og forventet tap dersom engasjementet ikke blir friskmeldt (Loss given loss - LGL). For lån sikret med pant i boligeiendom fastsettes Cure rate på kontonivå, basert på karakteristika ved den underliggende sikkerheten. For andre porteføljer avhenger Cure rate av hvor lenge lånet har vært i mislighold. For sikrede lån hentes forventede realisasjonsverdier av underliggende sikkerhet ved fastsettelse av LGL. Forventet realisasjonsverdi av boliger i porteføljen er statistisk anslåtte verdier fra eiendomsverdi.no, som oppdateres i porteføljen til Sbanken kvartalsvis. Sbanken utfører rimelighetsvurdering av boligverdiene fra eiendomsverdi.no. Forventet realisasjonsverdi av biler i porteføljen er statistisk anslåtte verdier fra Eurotaxglass Norge AS, som oppdateres i porteføljen til Sbanken fortløpende. For usikrede lån er LGL basert på historiske gjenvinningsrater på tilsvarende misligholdte fordringer. Eksponering på misligholdstidspunktet (Exposure at Default – EAD) EAD representerer forventet eksponering mot kunden på et fremtidig misligholdstidspunkt. For lån hvor det foreligger en kontraktsfestet nedbetalingsplan (Boliglån, Billån og Forbrukslån) benyttes denne som utgangspunkt for fastsettelse av EAD. Det gjennomføres videre en justering for å hensynta sannsynligheten for at kunden betaler tilbake lånet raskere enn det som er gitt av nedbetalingsplanen. Dette inkluderer sannsynligheten for at kunden innfrir lånet før avtalt innfrielsestidspunkt. For kreditter med ramme (Boligkreditt, Kredittkort og Konto- kreditt) baseres EAD på forventet opptrekk på rammen på misligholdstidspunktet. Videre hensyntas en årlig sannsynlighet for at kreditten termineres. Forventet levetid (Lifetime) For lån og kreditter i Trinn 2 skal ECL beregnes for resterende forventet levetid (Lifetime). For lån og kreditter med en kontraktsfestet løpetid, tilsvarer lifetime gjenværende løpetid på rapporteringstidspunktet. For revolverende kreditter (Kontokreditt og Kredittkort) er forventet levetid hensyntatt i EAD, ved at det justeres for sannsynligheten for at kreditten termineres. 2. Migrering mellom de tre trinnene i modellen Under følger et ﬂytdiagram som illustrerer regelverket for migrering mellom modellens tre trinn. Alle misligholdte engasjement allokeres til trinn 3. Alle engasjement som vurderes å ha hatt en signiﬁkant økning i kredittrisiko siden førstegangsinnregning allokeres til trinn 2. Resterende engasjement inngår i trinn 1. Er engasjementet misligholdt? Trinn 3 Trinn 2 Trinn 2 Trinn 2 Trinn 1 Er engasjementet mer enn 30 dager over forfall? Er engasjementet Forbearancemerket? Består engasjementet PD-testen? Ja Nei Ja Nei Ja Nei Ja Nei

85 Årsrapport 2021 Regnskap og noter Note 2 – Viktige estimater (forts.) 2.1 Signiﬁkant økning i kredittrisiko Migrering fra steg 1 til steg 2 styres av deﬁnisjonen av signiﬁkant økning i kredittrisiko. Dette regelsettet består av tre elementer – et kvantitativt element, et kvantitativt element og en back-stop. 2.1.1 Kvantitativt element Det kvantitative elementet er hoveddriveren for migrering fra steg 1 til steg 2 og består av en vurdering av differansen mellom levetids PD beregnet på rapporteringstidspunktet og forventet PD på rapporteringstidspunktet beregnet på oppstartstidspunktet. Dette omtales som PD-testen. PD-estimatene som benyttes i PD-testen hensyntar fremover- skuende informasjon og er et vektet estimat basert på ﬂere mulige scenarioer. PD-testen består av to kriterier som begge må være oppfylt for at et engasjement vurderes å ha hatt en signiﬁkant økning i kredittrisiko. Et engasjement vurderes å ha hatt en signiﬁkant økning i kredittrisiko dersom PD på rapporteringsdato er 2,5 ganger høyere enn forventet PD beregnet på innregnings- tidspunktet. Videre må økningen i PD være større enn ett prosentpoeng for at det skal vurderes som en signiﬁkant økning. Hvis banken ikke hadde benyttet absoluttgrense på 1 prosent- poeng ved vurdering av signiﬁkant økning i kredittrisiko, ville 4,4 milliarder kroner av utlånene som i dag ligger i steg 1 ligget i steg 2. Om lag 88 % av disse er boliglån, mens 8% av er billån og 4 % usikrede utlån. På grunn av den høye andelen boliglån ville økningen i ECL som følge av migreringen mellom stegene være marginal med om lag 1,9 millioner kroner. 2.1.2 Kvalitativt element Banken anser betalingslette som en indikator for signiﬁkant økning i kredittrisiko. Betalingslette hensytar smitte mellom kundens produkter, noe om ikke nødvendigvis fanges opp i PD. Operasjonelt vil Betalingslette inngå som en back-stop i modellen. Dette innebærer at engasjement som er merket med betalingslette alltid vil inngå i steg 2, med mindre de er i mislighold. Utlån med innvilgelse av avdragsfrihet og hvor det ikke er andre indikasjoner på at kunden har betalingsproblemer ansees ikke som betalingslette i henhold til IFRS 9 og plassert i steg 1. 2.1.3 Back-stop Dersom et engasjement er mer enn 30 dager over forfall skal det ﬂyttes til steg 2 uavhengig av om det består den kvantitative og kvalitative testen. 2.2 Migrering til lavere steg Et engasjement som har migrert til steg 2 kan migrere tilbake til steg 1 dersom det ikke lenger oppfyller noen av de de tre kriteriene beskrevet overfor. Det inngår ikke noen eksplisitt karanteneperiode før et engasjement kan migrere til et lavere steg. Engasjement som har gått i mislighold vil migrere til steg 1 eller 2 når de ikke lenger er misligholdsmerket. 3. Misligholdsdeﬁnisjon Fra 2021 anvendes en ny misligholdsdeﬁnisjon i Sbanken ASA. Deﬁnisjonen er tilpasset retningslinjer fra European Banking Authority (EBA) 2016/07, og krav til vesentlighetsgrense for betalingsmislighold i CRR/CRD IV-forskriften. Etter bankens misligholdsdeﬁnisjon anses et engasjement som misligholdt dersom minst ett av følgende kriterier inntreffer: - Et krav er forfalt i mer enn 90 sammenhengende dager og beløpet overstiger vesentlighetsgrensen (over 1000 kr og over 1 prosent av balanseført engasjement). - Et forfalt krav overstiger ﬁre terminbeløp. - Det registreres gjeldsordning på avtalen, lånet nedskrives, eller et kredittprodukt har inkassostatus med varighet mer enn 90 dager. - Mislighold inntreffer på annen avtale i samme produkt- kategori. Følgende produktkategorier er deﬁnert: - Bolig - Billån - Usikret kreditt - Mislighold inntreffer på minst 20 prosent av kundens avtaler, målt som andel av kundens samlede balanseførte engasjement. - Det registreres gjentatte betalingslettelser på avtalen eller sum avdragsfrihet overstiger enn viss varighet innenfor siste to år, i kombinasjon med forfalt krav på minst to terminbeløp, eller avtalen klassiﬁseres i FINREP som tapsutsatt eksponering med betalingslettelse. Betalingslettelser som kunden selv kan initiere innenfor kontraktens rammer, er ikke relevante i denne sammenheng. Før et engasjement kan friskmeldes fra mislighold, må engasjementet gjennom en karanteneperiode. For mislighold utløst av det første kriteriet over, starter karantenen når engasjementet er a jour. For mislighold utløst av det siste kriteriet, starter karantenen når engasjementet er a jour og eventuell avdragsfrihet er utløpt. For øvrige mislighold starter karantenen når forutsetningene for misligholds- merkingen ikke lenger er til stede. Karantenen varer i minst 90 dager, eller i minst 365 dager for mislighold utløst av betalingslettelser og i tilfeller der det er gitt betalingslettelse etter at misligholdet inntraff. Engasjementet reklassiﬁseres til frisk status når kunden hhv. siste 90 eller 365 dager har overholdt visse friskmeldingskriterier. Blant annet skal engasjementet være helt a jour siste del av karanteneperioden.

86 Sbanken Regnskap og noter Note 2 – Viktige estimater (forts.) 4. Makroscenarioer Som tidligere beskrevet hensyntar banken fremoverskuende informasjon både i beregningen av om det foreligger en signiﬁkant økning i kredittrisiko siden første gangs innregning av eiendelen og for å komme frem til et forventningsrett estimat på ECL. Dette innebærer at en først benytter en vektet PD mellom de ulike scenarioene, som grunnlag for vurdering av migrering mellom de ulike stegene i ECL-modellen. Bokført ECL beregnes ved å sannsynlighetsvekte de estimert ECL for de ulike scenarioene. Det er valgt å legge til grunn 3 scenarioer i beregningen (base, optimistisk og pessimistisk) og prognose- perioden er satt til 3 år. Etter prognoseperioden er det forutsatt at det ikke er noen forskjell mellom de ulike scenarioene. Prosessen for vurdering av fremoverskuende informasjon og fastsettelse av de ulike scenarioene, bygger på innhentede prognoser fra Statistisk sentralbyrå og Norges Bank, samt bankens årlige ICAAP-prosess. Dette skal blant annet sikre at bankens eget makrosyn blir satt med utgangspunkt i eksterne og uavhengige prognoser, og at forutsetningene for ECL-modellen blir stresstestet ved jevne mellomrom. Makroscenarioene blir vurdert og eventuelt oppdatert i forkant av hver kvartalsrapportering. For fastsettelse av sammenhengen mellom makroøkonomiske forutsetninger og modellparameterne i ECL-modellen (PD, LGD og EAD), har banken vurdert at eksisterende historiske grunnlag ikke er tilstrekkelig til å kunne modellere tilstrekkelig sikre statistiske sammenhenger. Banken har derfor valgt en tilnærming som i stor grad er basert på ekspertvurderinger. Vurderingen som gjøres skiller primært mellom sikrede produkter (bolig- og billån) og usikrede produkter. Basert på en samlet vurdering av de vesentligste makrovariablene, fastsettes det en justeringsfaktor for PD for hvert av de ulike scenarioene over prognoseperioden. I fastsettelsen av fremoverskuende LGD vil prognosen på boligprisutvikling bli hensyntatt direkte (indeksert boligprisutvikling). Makrovariablene som blir lagt til grunn i vurderingene er: endring i rentenivå (NIBOR 3M), BNP-vekst, arbeidsledighet og endring i boligprisene. 5. Governance Banken har etablert en governancestruktur for modellen som benyttes til å beregne tapsavsetninger med tydelig deﬁnert ansvar for henholdsvis vedlikehold av modellpark og -metodikk, kvalitet og fullstendighet i dataene som ligger til grunn for beregningene, samt utarbeidelse av makroscenarioer. Makroscenarioene behandles med kvartalsvis frekvens i eksisterende tverrfaglig komité (utvidet kredittkomite). 6. Bokføring Nedskrivinger for tap regnskapsføres alltid ved bruk av en avsetningskonto for å skrive ned den balanseførte verdien på eiendelen. Dersom nedskrivingsbeløpet reduseres i en etterfølgende periode reverseres nedskrivingen ved å justere avsetningskontoen over resultatet. Etterfølgende innbetalinger på tidligere avskrevne tap godskrives tapsavsetningskontoen over resultatet. Konstatering av tap Sbanken konstaterer og reduserer dermed balanseført verdi av en ﬁnansiell eiendel når det ikke er rimelige forventninger om gjenvinning. Det kan for eksempel være tilfelle når en rettsinstans har kommet til en endelig beslutning, en beslutning om ettergivelse av gjeld er tatt eller en overenskomst om gjeldssanering er inngått. Konstatering kan gjelde hele eiendelen eller en andel av eiendelen og kan utgjøre en fraregningshendelse. Sbanken opprettholder det rettslige kravet mot kunder selv om konstateringen er gjennomført. Sensitivitetsanalyse av utvikling i boligprisen med effekt på Expected credit loss (ECL) NOK i tusen Boligprisendring Sbanken ASA konsern Endring i steg 1 Endring i steg 2 Endring i steg 3 Sum endring i expected credit loss (ECL) i kroner 10 % økning -772 -1 663 -5 799 -8 234 5 % økning -426 -957 -3 262 -4 645 5 % reduksjon 505 1 189 3 949 5 644 10 % reduksjon 1 093 2 699 8 951 12 742 20 % reduksjon 2 539 6 995 21 162 30 695 30 % reduksjon 4 352 12 802 37 196 54 350 40 % reduksjon 6 537 19 915 56 130 82 582 60 % reduksjon 11 896 36 827 98 830 147 554 Sensitivitetsanalysen har tatt utgangspunkt i utlån til bolig og bøttefordeling av utlånene pr. 31.12.2021. Det er ikke gjort justeringer for eventuelle endringer i misligholdet som følge av at boligprisene øker eller reduseres.

87 Årsrapport 2021 Regnskap og noter Note 3 – Segmentinfomasjon Note 4 – Kapitaldekning Det er ikke utarbeidet segmentinformasjon da hele virksom- heten til Sbanken ASA konsern er å anse som ett segment «Privatmarked» i henhold til IFRS 8. Sbanken ASA konsern lanserte i juni 2019 en løsning rettet mot små og mellomstore bedrifter (SMB). I dag utgjør verken kundegrunnlaget eller inntektene fra SMB kundene et eget rapporteringssegment. I oppfølgningsaktivitetene som utføres av styret og ledelsen blir kundegrunnlaget ikke delt inn i forskjellige forretningsområder som følges opp over tid. Selskapets produkter er delt inn i ulike grupper som følges opp av ulike verdikjeder og produktansvarlige. Disse gruppene består av følgende produkter og tjenester: - Utlån: Boliglån, billån, kredittkort, kontokreditt, brukslån og verdipapirkreditt - Innskudd: Alt-i-ett(ordinær innskuddskonto), høyrente, depotkonto og boligsparing for ungdom - Betalingstjenester: Regningsbetaling, utenlandsbetaling, korttransaksjoner mv. - Sikkerhet: Innlogging, sikkerhetsløsninger etc. Produktene i disse gruppene følges opp av ledelsen, men vies ulik fokus og vekt ut fra et overordnet bilde for hele virksom- heten. Bankens egne investeringsaktiviteter er ikke et separat rapporterbart segment og presenteres derfor sammen med Privatmarked. Ettersom banken kun opererer i Norge er rappor- tering på geograﬁske sekundærsegmenter vurdert som ikke relevant. Viktige eiendelsposter (boliglån) og gjeldsposter (innskudd) er imidlertid oppgitt fordelt på geograﬁ i egen note. Det er også gitt relevant informasjon på produktnivå i en rekke noter. Kapitaldekningsregelverket skal bedre risikostyringen i institusjonene og sørge for bedre samsvar mellom risiko og kapital. Gjeldende regelverk for norske banker er tilpasset EUs kapitaldekningsregelverk for banker og verdipapirforetak (CRD IV/CRR). Sbanken ASA benytter standardmetoden for fastsettelse av beregningsgrunnlag for kredittrisiko og sjablongmetoden for operasjonell risiko. Banken har ingen eksponering som behandles etter reglene for markedsrisiko. Konsernet består kun av bankvirksomhet og det gjøres full konsolidering av bankens heleide datterselskap, Sbanken Boligkreditt AS. Det eksisterer således ingen forskjeller mellom soliditets- og regnskapsmessig konsolidering. C) Pensjonsforpliktelser egne ansatte Virkelig verdi av pensjonsforpliktelser beregnes basert på ﬂere aktuarielle og økonomiske forutsetninger. Enhver endring i forutsetningene benyttet, påvirker den beregnede forpliktelsen. Endringer i diskonteringsrenten har den vesentligste påvirkning. Diskonteringsrenten fastsettes lokalt for hver pensjonsordning basert på det økonomiske området planen er etablert i. Diskonteringsrenten og andre forutsetninger gjennomgås normalt en gang i året når den aktuarielle beregningen foretas, med mindre det er vesentlige endringer i løpet av året. Pensjonsforpliktelser beregnes av uavhengig kvaliﬁsert aktuar, basert på forutsetninger gitt av Norsk Regnskapsstiftelse («NRS»). Forutsetningene vurderes opp mot bankens faktiske forhold før de endelig fastsettes. D) Immaterielle eiendeler Ved indikasjoner på verdifall, foretas det nedskrivningstest for å kontrollere om bokført verdi for egenutviklet programvare er til stede. I den forbindelse estimeres gjenvinnbart beløp. Det foreligger usikkerhet knyttet til estimat av kontantstrømmer og diskonteringsfaktor, i forbindelse med beregning av gjenvinnbart beløp.

88 Sbanken Regnskap og noter Note 4 – Kapitaldekning (forts.) Sbanken ASA konsern NOK i tusen 31.12.21 31.12.20 Spesiﬁkasjon av risikovektet volum Engasjement beløp, nominelt Risikovektet volum Engasjement beløp, nominelt Risikovektet volum Stater og sentralbanker 1 636 276 0 2 064 169 0 Myndigheter 1 576 900 228 088 4 845 555 829 664 Multilaterale utviklingsbanker 1 563 271 0 1 144 014 0 Institusjoner 1 717 129 377 910 1 224 701 198 079 Massemarkedsengasjementer 8 614 935 3 337 562 8 826 783 3 529 607 Engasjementer med pantesikkerhet i eiendom 99 193 525 30 877 352 94 431 929 29 942 281 Forfalte engasjementer 519 364 582 455 349 658 411 482 Obligasjoner med fortrinnsrett 10 536 254 1 053 625 7 430 527 743 053 Egenkapitalposisjoner 399 720 400 265 177 694 181 260 Øvrige eiendeler 162 307 162 307 191 696 191 696 Sum kredittrisiko, standardmetoden 125 919 681 37 019 564 120 686 726 36 027 122 Risiko for svekket kredittverdighet for motpart (CVA) 56 442 54 711 Operasjonell risiko 2 773 710 2 693 289 Sum risikovektet volum 39 849 716 38 775 122 Spesiﬁkasjon av ansvarlig kapital Aksjekapital 1 068 693 1 068 693 Overkurs 2 625 895 2 625 895 Annen egenkapital 3 091 157 3 222 125 Hybridkapital inkludert netto påløpte renter 701 389 701 223 Sum bokført egenkapital 7 487 134 7 617 936 Hybridkapital inkludert netto påløpte renter -701 389 -701 223 Egenkapital som inngår i ren kjernekapital 6 785 745 6 916 713 Fradrag Goodwill, utsatt skattefordel og andre immaterielle eiendeler -77 513 -85 984 Verdijustering for krav om forsvarlig verdsettelse -15 796 -14 576 Del av årsresultat som ikke kan medregnes i ren kjernekapital 1 0 -336 638 Ren kjernekapital 6 692 436 6 479 515 Annen godkjent kjernekapital 700 000 700 000 Kjernekapital 7 392 436 7 179 515 Tilleggskapital 900 000 900 000 Ansvarlig kapital 8 292 436 8 079 515 Spesiﬁkasjon av kapitalkrav Minimumskapital ren kjernekapital 4,5 % 1 793 237 4,5 % 1 744 880 Institutisjons spesiﬁkk Pillar II påslag 1,5 % 597 746 1,5 % 581 627 Bevaringsbuffer 2,5 % 996 243 2,5 % 969 378 Systemrisikobuffer 3,0 % 1 195 491 3,0 % 1 163 254 Motsyklisk buffer 1,0 % 398 497 1,0 % 387 751 Annen godkjent kjernekapital 1,5 % 597 746 1,5 % 581 627 Tilleggskapital 2,0 % 796 994 2,0 % 775 502 Sum minimum- og bufferkrav 16,0 % 6 375 955 16,0 % 6 204 020 Overskudd ren kjernekapital etter dekning av bufferkrav 1 711 222 1 632 625 Overskudd ansvarlig kapital 1 916 482 1 875 496 Kapitaldekning % (regulatorisk) Ren kjernekapital 16,8 % 16,7 % Annen godkjent kjernekapital 1,8 % 1,8 % Tilleggskapital 2,3 % 2,3 % Ansvarlig kapital 20,8 % 20,8 %

89 Årsrapport 2021 Regnskap og noter Note 4 – Kapitaldekning (forts.) Sbanken ASA konsern NOK i tusen 31.12.21 31.12.20 Kapitaldekning % 2 Engasjement beløp, nominelt Risikovektet volum Engasjement beløp, nominelt Risikovektet volum Ren kjernekapital 15,0 % 15,5 % Annen godkjent kjernekapital 1,8 % 1,8 % Tilleggskapital 2,3 % 2,3 % Ansvarlig kapital 19,0 % 19,6 % 1) Årsslutt 2021 inkluderer fullt resultat for 2021. Årsslutt 2020 inkluderer fullt resultat for 2020 og 50,4 prosent av resultat for 2019 i henhold til utbytteforslaget. 2) Årsslutt 2021 er inkluderer fullt resultat for 2021 justert for foreslått utbytte. Årsslutt 2020 inkluderer 37,2 prosent av resultat for 2020 og 50,4 prosent av resultat for 2019. Sbanken ASA morselskap NOK i tusen 31.12.21 31.12.20 Spesiﬁkasjon av risikovektet volum Engasjement beløp, nominelt Risikovektet volum Engasjement beløp, nominelt Risikovektet volum Stater og sentralbanker 1 611 053 0 2 038 554 0 Myndigheter 1 577 839 230 435 4 831 614 794 811 Multilaterale utviklingsbanker 1 469 749 0 1 144 014 0 Institusjoner 29 981 388 3 742 762 32 825 074 3 402 274 Massemarkedsengasjementer 8 612 228 3 335 532 8 825 210 3 528 427 Engasjementer med pantesikkerhet i eiendom 61 177 525 17 584 879 59 340 645 17 629 689 Forfalte engasjementer 408 298 471 389 264 951 326 776 Obligasjoner med fortrinnsrett 17 687 733 1 768 773 13 152 493 1 315 249 Egenkapitalposisjoner 2 652 980 2 653 525 2 432 507 2 436 073 Øvrige eiendeler 421 308 421 308 192 389 192 389 Sum kredittrisiko, standardmetoden 125 600 101 30 208 603 125 047 451 29 625 688 Risiko for svekket kredittverdighet for motpart (CVA) 37 612 26 410 Operasjonell risiko 2 316 820 2 290 161 Sum risikovektet volum 32 563 035 31 942 259 Spesiﬁkasjon av ansvarlig kapital Aksjekapital 1 068 693 1 068 693 Overkurs 2 625 895 2 625 895 Annen egenkapital 2 544 460 2 688 715 Hybridkapital inkludert netto påløpte renter 701 389 701 223 Sum bokført egenkapital 6 940 437 7 084 526 Hybridkapital inkludert netto påløpte renter -701 389 -701 223 Egenkapital som inngår i ren kjernekapital 6 239 048 6 383 303 Fradrag Goodwill, utsatt skattefordel og andre immaterielle eiendeler -77 513 -85 983 Verdijustering for krav om forsvarlig verdsettelse -23 057 -20 503 Del av årsresultat som ikke kan medregnes i ren kjernekapital 1) 0 -336 638 Ren kjernekapital 6 138 478 5 940 179 Annen godkjent kjernekapital 700 000 700 000 Kjernekapital 6 838 478 6 640 179 Tilleggskapital 900 000 900 000 Ansvarlig kapital 7 738 478 7 540 179

90 Sbanken Regnskap og noter Note 4 – Kapitaldekning (forts.) Sbanken ASA morselskap NOK i tusen 31.12.21 31.12.20 Spesiﬁkasjon av kapitalkrav Engasjement beløp, nominelt Risikovektet volum Engasjement beløp, nominelt Risikovektet volum Minimumskapital ren kjernekapital 4,5 % 1 465 337 4,5 % 1 437 402 Bevaringsbuffer 2,5 % 814 076 2,5 % 798 556 Systemrisikobuffer 3,0 % 976 891 3,0 % 958 268 Motsyklisk buffer 1,0 % 325 630 1,0 % 319 423 Annen godkjent kjernekapital 1,5 % 488 446 1,5 % 479 134 Tilleggskapital 2,0 % 651 261 2,0 % 638 845 Sum minimum- og bufferkrav 14,5 % 4 721 640 14,5 % 4 631 628 Overskudd ren kjernekapital etter dekning av bufferkrav 2 556 545 2 426 531 Overskudd ansvarlig kapital 3 016 838 2 908 552 Kapitaldekning % (regulatorisk) Ren kjernekapital 18,9 % 18,6 % Annen godkjent kjernekapital 2,1 % 2,2 % Tilleggskapital 2,8 % 2,8 % Ansvarlig kapital 23,8 % 23,6 % Kapitaldekning % 2) Ren kjernekapital 16,7 % 17,1 % Annen godkjent kjernekapital 2,1 % 2,2 % Tilleggskapital 2,8 % 2,8 % Ansvarlig kapital 21,6 % 22,1 % 1) Årsslutt 2021 inkluderer fullt resultat for 2021. Årsslutt 2020 inkluderer fullt resultat for 2020 og 50,4 prosent av resultat for 2019 i henhold til utbytteforslaget. 2) Årsslutt 2021 er inkluderer fullt resultat for 2021 justert for foreslått utbytte. Årsslutt 2020 inkluderer 37,2 prosent av resultat for 2020 og 50,4 prosent av resultat for 2019.

91 Årsrapport 2021 Regnskap og noter Note 5 – Uvektet kjernekapitalandel Bestemmelser om uvektet kjernekapital er et supplement til de risikovektede minstekravene, og pålegger ﬁnansinstitusjoner at kjernekapitalen minst skal utgjøre en bestemt prosent av verdien av foretakets eiendeler og ikke balanseførte forplik- telser, beregnet uten risikovekting. Kapitalmålet skal bestå av kjernekapital og eksponeringsmålet skal svare til det som følger av kommisjonsforordning (EU) 2015/62. Minstekravet til uvektet kjernekapitalandel for norske banker og kredittforetak er 3 prosent med et bufferkrav på minimum 2 prosent. I tabellen under vises beregning for banken basert på gjeldende regler for norske banker. Dette omfatter at konverte- ringsfaktorer for ikke balanseførte forpliktelser er basert på dagens standardmetode, med et nedre gulv på 10 prosent. Sbanken ASA morselskap Sbanken ASA konsern 31.12.20 31.12.21 NOK i tusen 31.12.21 31.12.20 6 930 34 575 Reinvesteringskostnader på derivater 50 573 21 249 40 800 47 275 Fremtidig eksponering ved bruk av markedsverdimetoden på derivater 95 325 88 850 32 756 893 29 847 924 Poster utenom balansen 7 450 518 6 146 043 75 114 801 78 864 127 Lån og øvrige eiendeler 101 792 833 100 050 509 0 0 Regulatoriske justeringer i kjernekapitalen 0 0 107 919 424 108 793 901 Totalt eksponeringsmål 109 389 249 106 306 651 6 640 179 6 838 478 Kjernekapital 1) 7 392 436 7 179 515 6,2 % 6,3 % Uvektet kjernekapitalandel % (regulatorisk) 6,8 % 6,8 % 5,7 % 5,6 % Uvektet kjernekapitalandel % 2) 6,1 % 6,3 % Spesiﬁkasjon av uvektet kjernekapitalandel 3 237 583 3 263 817 3,0 % Minimumskrav 3,0 % 3 281 677 3 189 200 0 0 0,0 % Bufferkrav 2,0 % 2 187 785 2 126 133 3 237 583 3 263 817 3,0 % Sum minimum- og bufferkrav 5,0 % 5 469 462 5 315 333 3 402 596 3 574 661 Overskudd kjernekapital etter dekning av minimum- og bufferkrav 1 922 974 1 864 182 2 932 371 2 869 324 Overskudd kjernekapital etter dekning av minimum- og bufferkrav 2) 1 217 636 1 393 958 1) Årsslutt 2021 inkluderer fullt resultat for 2021. Årsslutt 2020 inkluderer fullt resultat for 2020 og 50,4 prosent av resultat for 2019 i henhold til utbytteforslaget. 2) Årsslutt 2021 er inkluderer fullt resultat for 2021 justert for foreslått utbytte. Årsslutt 2020 inkluderer 37,2 prosent av resultat for 2020 og 50,4 prosent av resultat for 2019.

92 Sbanken Regnskap og noter Note 6 – Finansiell risikostyring Bankens risikostrategi består av dens risikokultur, risikoappetitt og prinsipper for styring av risiko. Risikokultur Sbankens kjernevirksomhet er å tilby standard banktjenester innenfor innskudd, sparing, utlån og betalingsformidling til privatkunder og for de minste SMB-bedriftene, med spissing mot sparekunder og regnskapsintegrasjoner. Sbanken skal ikke ta annen vesentlig risiko enn det som fremkommer av å opprettholde og videreutvikle denne kjernevirksomheten, det vil si på de områdene det er angitt en risikoappetitt. Sbanken skal være en trygg og solid bank for privatpersoner og små SMB-bedrifter, og ha en kredittpolicy tilpasset angitt risiko- appetitt. Sbanken skal ha en sunn risikokultur basert på åpenhet, transparens og kompetanse, og skal stadig utfordre sine metoder, prosesser og rutiner for å forbedre seg. Bankens risikoappetitt skal være forenlig med bankens risikokapasitet. Risikoappetitt For risikostyringsformål klassiﬁserte banken i 2021 risiko i følgende kategorier: • Kredittrisiko • Markedsrisiko • Eierrisiko • Likviditetsrisiko • Kapitalrisiko • Operasjonell risiko (herunder modellrisiko) • Forretningsrisiko • Strategisk risiko Styret i Sbanken fastsetter risikoappetitten for hver av de nevnte risikokategoriene, og beslutter retningslinjer som opera- sjonaliserer risikoappetitten til virksomheten. Banken har i 2021 styrt etter følgende risikoappetitt: • Kredittrisiko: Lav • Markedsrisiko: Moderat • Eierrisiko: Lav • Likviditetsrisiko: Lav • Kapitalrisiko: Lav • Operasjonell risiko: Moderat • Forretningsrisiko: Moderat • Strategisk risiko: Moderat Prinsipper for styring av risiko Banken skal ha en helhetlig risikostyring. Dette innebærer følgende overordnede prinsipper: • Risikoappetitten skal omsettes til konkrete styringsrammer i tråd med risikoappetitten. • Hvert risikoområde skal tildeles kapital i tråd med faktisk risiko som igjen skal være tilpasset angitt risikoappetitt. • Risikostyring og -rapportering skal utøves i samsvar med rammer og mål. • Bankens systemer og rutiner for risikostyring skal være tilpasset kompleksiteten i virksomheten. • Risikostyring skal være en løpende og kontinuerlig prosess. • Rapportering av risiko skal utformes på en forståelig måte som gir et godt bilde av bankens risiko for alle interessenter. • Styring av risiko skal skje på tvers av selskapene i konsernet, på alle nivåer i hvert enkelt selskap i konsernet, og for konsernet som helhet. • Banken skal kun ta risiko som forstås av banken og den enkelte beslutningstaker. • Banken skal gjennomføre risikovurderinger før vesentlige endringer iverksettes. • Ansvar for å inngå avtaler som påfører banken risiko delegeres gjennom personlige fullmakter. • Det skal tilstrebes størst mulig grad av sammenheng mellom risiko og lønnsomhet. Lønnsomheten skal måles på risiko- justert basis og basert på allokert økonomisk kapital. Organisering av risikostyringen Organiseringen av banken er basert på bankens prinsipper for risikostyring og internkontroll, og er utformet slik at den sikrer gjennomføringen av bankens risikostrategi. Styret Sbankens styre har det overordnede ansvaret for at banken styrer risiko på en effektiv måte. Styret fastsetter bankens risikoappetitt, rammeverk for risikostyringen og overvåker bankens risikoeksponering. Bankens styre er også ansvarlig for at banken er tilstrekkelig kapitalisert i forhold til risikofaktorene. Styrets revisjonsutvalg Revisjonsutvalget overvåker og sikrer kvalitet i ﬁnansiell rapportering, tilfredsstillende internkontroll knyttet til ﬁnansiell rapportering og eksternrevisors arbeid og uavhengighet.

93 Årsrapport 2021 Regnskap og noter Note 6 – Finansiell risikostyring (forts.) Styrets risiko- og complianceutvalg Risiko- og complianceutvalget overvåker og gir anbefalinger til styret knyttet til styring av bankens risikoeksponering. Innenfor dette mandatet ligger et ansvar om å regelmessig vurdere at bankens system for internkontroll og styring er hensiktsmessig tilpasset risikoeksponeringen og omfanget av bankens virksomhet, i tillegg til å evaluere arbeidet og uavhengigheten til internrevisor. Styrets godtgjørelsesutvalg Godtgjørelsesutvalget sørger for en grundig og uavhengig forberedelse av saker som gjelder godtgjørelse til bankens ledende medarbeidere. Daglig leder og komiteer Daglig leder har overordnet ansvar for implementeringen av risikostyringsrutiner som sikrer oppnåelse av de målsetninger styret har besluttet, herunder effektive styringssystemer for risikostyring og internkontroll. En rekke rådgivende komiteer er etablert for å støtte daglig leder i sitt ansvar for risikostyringen. Risiko- og compliancekomité Risiko- og compliancekomiteen ledes av bankens CRO og CCO og rapporterer til daglig leder. Komiteen overvåker bankens risikostyrings- og complianceprogram, herunder overvåking av bankens systemer for risikostyring, internkontroll og overhol- delse av regulatorisk rammeverk. ALCO Asset & Liability Committee (ALCO) ledes av bankens CFO og rapporterer til daglig leder. Komiteen gir råd om strategisk styring av bankens balanse- og risikostyringsrammeverk. i forbindelse med at pris- og rentekomité er nedlagt beslutter også ALCO større renteendringer i banken. Kredittkomité Komiteen ledes av bankes risikostyringsfunksjon ved fagan- svarlig kredittrisiko og rapporterer til daglig leder. Komiteen evaluerer dagens og framtidig risikoeksponering og deﬁnerer parametere for kredittinnvilgelsesprosessen. Organiseringen i Sbanken bygger på prinsippet om tre forsvarslinjer: Første forsvarslinje Den første forsvarslinjen består av alle medarbeidere og ledelse i banken som ikke er en del av andre forsvarslinje. Førstelinjen gjennomfører risikovurderinger og implementerer risiko- og internkontroller som gjør at banken opererer innenfor styrets rammer og fastsatte risikoappetitt. Det er første forsvarslinje som er risikoeier og ansvarlig for overvåkning og implemen- tering av kontrollhandlinger. Andre forsvarslinje Den andre forsvarslinjen består av to uavhengige kontroll- funksjoner – Risikostyring og Compliance – som overvåker og kontrollerer at banken opererer innenfor styrevedtatte rammer og relevante lover og regulering. Chief Risk Ofﬁcer (CRO) er leder for bankens risikostyrings- funksjon. Risikostyringsfunksjonen er ansvarlig for å etablere og vedlikeholde systemer og prosesser, som underbygger at banken etterlever vedtatte risikostrategier, policyer og rutiner for risiko. Funksjonen utarbeider faste risikorapporter til styret og skal i tillegg rapportere ved brudd på rammer og retningslinjer. CRO er uavhengig av ledere med ansvar for risikotaking, og vedkommende deltar ikke i beslutninger som direkte relaterer seg til områder som overvåkes og rapporteres. CRO rapporterer organisatorisk direkte til daglig leder, men har en rett og en plikt til å rapportere direkte til styret dersom styret ikke får nødvendig informasjon om vesentlige risikoer via ordinær rapportering. CRO kan ikke gis oppsigelse uten styrets samtykke. Chief Compliance Ofﬁcer (CCO) leder den delen av andre- linjeforsvaret som omfatter rutine- og regeletterlevelse (compliance). Funksjonen er administrativt underlagt daglig leder, men er i sitt arbeid uavhengig av bankens ledelse, og øvrige stabs- og kontroll funksjoner. CCO gjennomfører kontroller av regeletterlevelse basert på styrets instrukser og rapporterer til styret om forhold av denne art. Tredje forsvarslinje Den tredje forsvarslinjen består av internrevisor, og er ansvarlig for uavhengig testing av risikostyringsprosedyrene. Funksjonen er uavhengig av ledelsen og er utnevnt av og rapporterer til styret. Internrevisor utøver sin revisjon i henhold til årlig styre- vedtatt revisjonsplan og instruks. Internrevisor avgir en oppsummering av bankens internkontroll en gang per år.

94 Sbanken Regnskap og noter Note 7 – Kredittrisiko Kredittrisiko utgjør en vesentlig risiko for Sbanken, og deﬁneres som risikoen for tap som følge av at motpart ikke overholder sine forpliktelser, og at eventuelle stilte sikkerheter ikke dekker utestående krav. Styringen av kredittrisiko bestemmes av om kredittrisikoen er knyttet til utlån til kunder eller øvrige ekspo- neringer, framfor alt plassering av overskuddslikviditet. Bankens utlån til kunder er i form av lån til enkeltpersoner. Banken tilbyr lån med sikkerhet i fast eiendom, borettslag, bil eller verdipapirer og usikrede lån i form av forbrukslån, konto- kreditt og kredittkort. Risikoen fra utlån til kunder styres ved at alle kredittsaker gjennomgår en vurdering av låntakers betalingsevne, betalings- vilje og verdivurdering av eventuelle sikkerheter. Det tas også hensyn til kundens totale engasjement, inkludert en eventuell medlåntakers engasjement. Kredittvurderingen skjer i all hovedsak gjennom et automatisert kredittregelverk med kredittscoring som et sentralt element. Banken måler kredittrisiko fra utlån til kunder gjennom kreditt- risikomodeller. Risikoklassiﬁserings- systemet består av en rekke systemer, prosesser og metoder som brukes for å kvanti- ﬁsere kredittrisikoen. Kredittscoringsmodeller for alle utlåns- produkter er bygget på statistiske data, men i enkelte modeller er det også tatt hensyn til ekspertvurderinger. Modellene estimerer sannsynlighet for mislighold som blant annet tar hensyn til faktorer som betalingshistorikk, inntekt, eiendeler og antall låntakere. For utlån med tilhørende sikkerhet estimeres tap gitt mislighold, hvor tapsgrad i hovedsak er basert på verdien av sikkerhet i forhold til lånebeløp. Sbanken holder overskuddslikviditet som plasseres kortsiktig i interbankmarkedet og i verdipapirer med motparter og utstedere innenfor stat, kommuner, institusjoner og foretak. Denne kredittrisikoen styres ved at eksponeringer bedømmes ved å vurdere motpartens tilbakebetalingsevne og ﬁnansielle stilling. Styret har gitt retningslinjer for hvilke rammer som kan tildeles motparter/utstedere, mens godkjenning av motparter/ utstedere og fjerning av kredittrammer gjøres av daglig leder basert på innstilling fra ALCO. Kredittrisiko inkluderer også konsentrasjonsrisiko, herunder risiko relatert til vesentlig eksponering mot en spesiﬁkk kunde- gruppe eller et geograﬁsk område. Banken søker å redusere konsentrasjonsrisiko gjennom diversiﬁserte produkter og geograﬁsk spredning. Porteføljen er kategorisert som masse- marked eller som engasjementer med pantesikkerhet i bolig- eiendom i henhold til relevante bestemmelser i kapitalkrav- forordningen. Det foreligger således ikke konsentrasjonsrisiko i denne porteføljen. Konsentrasjonsrisiko i likviditetsporteføljen håndteres ved at det innvilges rammer på enkeltmotparter innenfor styrebesluttede rammer. Disse rammene tar også hensyn til regulatoriske krav til store engasjementer. Risiko skal veies mot avkastning og balanseres slik at banken holder seg innenfor fastsatt risikoappetitt. Kredittrisiko som er høyere enn bankens fastsatte risikoappetitt skal ikke kompen- seres av høy pris. Regler og verktøy for kredittvurderinger skal sikre at banken unngår svært risikable kreditteksponeringer. Det vises til egen note for oversikt over eksponering for kredittrisiko og tilhørende sikkerheter. Klimarisiko Klimarisiko er risikoen for ﬁnansielle tap som følge av klimaend- ringer og klimapolitikk. Sbanken er utsatt for klimarisiko i form av fysisk risiko og overgangsrisiko. Banken sorterer klimarisiko under kredittrisiko og strategisk risiko. Fysisk risiko handler om direkte effekter og konsekvenser av klimaendringer som kan føre til fysisk skade. Fysisk risiko er relevant for bankens boliglånsportefølje, og kan påvirke bankens kredittrisiko gjennom reduserte eiendomsverdier i utsatte områder. Sbanken har foreløpig ikke gjort endring av kredittprosessen eller ECL-modellering på basis av klimarisiko knyttet til bankens boliglånsportefølje, da dette per nå ikke anses å være en vesentlig risiko med påvirkning på kredittgivning og ECL. Overgangsrisiko er risiko forbundet med overgangen til et lavutslippssamfunn, og overlapper med både kredittrisiko og strategisk risiko. På kredittområdet kan overgangsrisiko blant annet være økende energipriser og krav til energieffektivitet og utslipp som kan påvirke kundens betjeningsevne og verdier av pant i bolig og bil. På det strategiske området kan overgangs- risiko blant annet være omdømmerisiko som følge av økt oppmerksomhet på klima og endrede forbrukerpreferanser. Det vises for øvrig til bankens rapportering av klimarisiko etter anbefalinger fra TCFD (Task Force on Climate Related Financial Disclosure). Risikoklassiﬁsering av utlån til massemarkedet Kredittrisiko styres gjennom bankens kredittpolicy, bevilgnings- fullmakter, kredittkriterier og kredittprosesser som gir retnings- linjer for bankens kredittgivning. Risiko overvåkes og rappor- teres månedlig til ledelse og kvartalsvis til styret. For måling og overvåking av kredittrisiko er det etablert rammer for mislig- holdsannsynlighet (PD - Probability of Default), og observert mislighold siste 12 måneder for usikret kreditt og boliglån, for å bidra til tettere oppfølging av disse porteføljene. Fra 2021 anvendes en ny misligholdsdeﬁnisjon i Sbanken ASA. Deﬁnisjonen er tilpasset retningslinjer fra European Banking Authority (EBA) 2016/07, og krav til vesentlighetsgrense for betalingsmislighold i CRR/CRD IV-forskriften. Etter bankens misligholdsdeﬁnisjon anses et engasjement som misligholdt dersom minst ett av følgende kriterier inntreffer:

95 Årsrapport 2021 Regnskap og noter Note 7 – Kredittrisiko (forts.) - Et krav er forfalt i mer enn 90 sammenhengende dager og beløpet overstiger vesentlighetsgrensen (over 1000 kr og over 1 prosent av balanseført engasjement). - Et forfalt krav overstiger ﬁre terminbeløp. - Det registreres gjeldsordning på avtalen, lånet nedskrives, eller et kredittprodukt har inkassostatus med varighet mer enn 90 dager. - Mislighold inntreffer på annen avtale i samme produkt- kategori. Følgende produktkategorier er deﬁnert: - Bolig - Billån - Usikret kreditt - Mislighold inntreffer på minst 20 prosent av kundens avtaler, målt som andel av kundens samlede balanseførte engasjement. - Det registreres gjentatte betalingslettelser på avtalen eller sum avdragsfrihet overstiger enn viss varighet innenfor siste to år, i kombinasjon med forfalt krav på minst to terminbeløp, eller avtalen klassiﬁseres i FINREP som tapsutsatt eksponering med betalingslettelse. Betalingslettelser som kunden selv kan initiere innenfor kontraktens rammer, er ikke relevante i denne sammenheng. Før et engasjement kan friskmeldes fra mislighold, må engasjementet gjennom en karanteneperiode. For mislighold utløst av det første kriteriet over, starter karantenen når engasjementet er a jour. For mislighold utløst av det siste kriteriet, starter karantenen når engasjementet er a jour og eventuell avdragsfrihet er utløpt. For øvrige mislighold starter karantenen når forutsetningene for misligholds- merkingen ikke lenger er til stede. Karantenen varer i minst 90 dager, eller i minst 365 dager for mislighold utløst av betalingslettelser og i tilfeller der det er gitt betalingslettelse etter at misligholdet inntraff. Engasjementet reklassiﬁseres til frisk status når kunden hhv. siste 90 eller 365 dager har overholdt visse friskmeldingskriterier. Blant annet skal engasjementet være helt a jour siste del av karantene- perioden. Basert på interne misligholdsdata, har banken utviklet statis- tiske modeller for å estimere sannsynligheten for at et engasjement går i mislighold i løpet av påfølgende 12 måneders periode. For klassiﬁsering av misligholdsannsynlighet anvendes følgende gruppering: Lav risiko: Misligholdsannsynlighet under 1,25 % Middels risiko: Misligholdsannsynlighet fra 1,25 % til 5 % Høy risiko: Misligholdsannsynlighet over 5 % NOK i tusen 31.12.21 Risikoklasser balanseførte verdier Boliglån boligkreditt foretak Boliglån morselskap Billån Verdipapir- kreditt Usikrede kreditter Sum Sbanken ASA morselskap Sum Sbanken ASA konsern Lav risiko 37 137 453 40 981 111 926 398 291 152 1 029 941 43 228 602 80 366 055 Medium risiko 599 711 1 013 370 80 891 652 824 1 747 085 2 346 796 Høy risiko 280 815 469 681 28 973 365 021 863 675 1 144 489 Sum ikke misligholdt og tapsutsatt 38 017 979 42 464 162 1 036 262 291 152 2 047 786 45 839 362 83 857 340 Misligholdte 116 992 298 085 15 832 0 382 859 696 776 813 768 Sum utlån til kunder (brutto) 38 134 971 42 762 247 1 052 094 291 152 2 430 645 46 536 138 84 671 109 Risikoklasser ubenyttet kredittramme Boliglån boligkreditt foretak Boliglån morselskap Billån Verdipapir- kreditt Usikrede kreditter Sum Sbanken ASA morselskap Sum Sbanken ASA konsern Lav risiko 0 10 239 579 0 198 861 4 776 941 15 215 381 15 215 381 Medium risiko 0 27 279 0 0 74 496 101 775 101 775 Høy risiko 0 611 0 0 18 122 18 733 18 733 Sum ikke misligholdt og tapsutsatt 0 10 267 469 0 198 861 4 869 559 15 335 889 15 335 889 Misligholdte 3 196 8 584 11 780 11 780 Sum alle rammer og kreditter 0 10 270 665 0 198 861 4 878 143 15 347 669 15 347 669 0 Lånetilsagn og ﬁnansieringsbevis 0 8 445 886 153 628 0 37 096 8 636 610 8 636 610 0 Sum poster på og utenfor balansen (brutto) 38 134 971 61 478 798 1 205 722 490 013 7 345 884 70 520 417 108 655 387

96 Sbanken Regnskap og noter Note 7 – Kredittrisiko (forts.) NOK i tusen 31.12.20 Risikoklasser balanseførte verdier Boliglån boligkreditt foretak Boliglån morselskap Billån Verdipapir- kreditt Usikrede kreditter Sum Sbanken ASA morselskap Sum Sbanken ASA konsern Lav risiko 33 820 409 41 982 446 823 764 238 007 1 141 671 44 185 888 78 006 297 Medium risiko 747 968 1 259 248 22 425 832 130 2 113 803 2 861 771 Høy risiko 530 438 795 377 19 274 615 113 1 429 764 1 960 202 Sum ikke misligholdt og tapsutsatt 35 098 815 44 037 071 865 463 238 007 2 588 914 47 729 455 82 828 270 Misligholdte 84 706 161 278 12 146 0 351 718 525 142 609 847 Sum utlån til kunder (brutto) 35 183 521 44 198 349 877 609 238 007 2 940 632 48 254 597 83 438 118 Risikoklasser ubenyttet kredittramme Boliglån boligkreditt foretak Boliglån morselskap Billån Verdipapir- kreditt Usikrede kreditter Sum Sbanken ASA morselskap Sum Sbanken ASA konsern Lav risiko 0 8 206 761 0 183 616 4 867 425 13 257 802 13 257 802 Medium risiko 0 29 234 0 0 74 733 103 967 103 967 Høy risiko 0 440 0 0 15 770 16 210 16 210 Sum ikke misligholdt og tapsutsatt 0 8 236 435 0 183 616 4 957 928 13 377 979 13 377 979 Misligholdte 2 819 6 108 8 927 8 927 Sum alle rammer og kreditter 0 8 239 254 0 183 616 4 964 036 13 386 906 13 386 906 0 Lånetilsagn og ﬁnansieringsbevis 0 7 068 920 48 515 0 24 408 7 141 843 7 141 843 0 Sum poster på og utenfor balansen (brutto) 35 183 521 59 506 523 926 124 421 623 7 929 076 68 783 346 103 966 867 Tabellen nedenfor viser konsernets boliglånsportefølje fordelt på utestående lånesaldo, type sikkerhetsobjekt og type nedbetalingsplan. Tabellen viser også samlet volum for bankens ti og femti største boliglån nominelt og som andel av total boliglånsportefølje. Sbanken ASA konsern 31.12.21 Sbanken ASA konsern 31.12.20 NOK i tusen Fordeling basert på utestående lånesaldo Balanseført verdi (brutto) Fordeling i prosent Balanseført verdi (brutto) Fordeling i prosent Opptil 1 million kroner 9 389 501 11,6 % 9 625 111 12,1 % 1 - 2 millioner kroner 20 429 483 25,3 % 21 616 054 27,2 % 2 - 3 millioner kroner 22 423 622 27,7 % 23 020 193 29,0 % 3 - 4 millioner kroner 14 447 385 17,9 % 13 200 511 16,6 % 4 - 5 millioner kroner 7 757 823 9,6 % 6 861 240 8,6 % > 5 millioner kroner 6 449 404 8,0 % 5 058 761 6,4 % Sum utlån sikret med pant i bolig 80 897 218 100,0 % 79 381 870 100,0 % Fordeling basert på type sikkerhetsobjekt Enebolig 41 651 256 51,5 % 40 770 934 51,4 % Delt bolig 15 306 496 18,9 % 15 698 024 19,8 % Leilighet 20 875 054 25,8 % 20 023 449 25,2 % Fritidsbolig 3 064 412 3,8 % 2 889 463 3,6 % Sum utlån sikret med pant i bolig 80 897 218 100,0 % 79 381 870 100,0 % Fordeling basert på type nedbetalingsplan Nedbetalingslån 61 443 450 76,0 % 61 978 328 78,1 % Nedbetalingslån med avdragsfrihet 9 463 708 11,7 % 11 235 732 14,2 % Rammelån 9 990 060 12,3 % 6 167 810 7,8 % Sum utlån sikret med pant i bolig 80 897 218 100,0 % 79 381 870 100,0 % Fordeling basert på de 50 største utlånene 50 største (andel av totale utlån til bolig) 480 126 0,59 % 456 994 0,58 % 10 største (andel av totale utlån til bolig) 116 493 0,14 % 106 474 0,13 %

97 Årsrapport 2021 Regnskap og noter Note 8 – Maksimal eksponering for kredittrisiko Kredittrisiko eller motpartsrisiko er risiko for tap som følge av at bankens kunder og motparter ikke oppfyller sine betalingsfor- pliktelser. Den maksimale kreditteksponeringen til banken vil være balanseført verdi for de ﬁnansielle eiendelene og eventuelle tilhørende forpliktelser utenom balansen. Tabellen nedenfor viser bankens maksimale kredittrisiko- eksponering for ﬁnansielle instrumenter fordelt på målekategorier. Sbanken ASA konsern 31.12.21 NOK i tusen Balanseført verdi (brutto) Poster utenom balansen Maksimal eksponering for kredittrisiko Utlån til sentralbanker 510 676 0 510 676 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 856 622 0 856 622 Sum utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner og sentralbank 1 367 298 0 1 367 298 Utlån til kunder, sikret med pant 74 072 421 19 069 040 93 141 461 Utlån til kunder, usikret 2 430 645 4 915 239 7 345 884 Sum utlån til og fordringer på kunder 76 503 066 23 984 279 100 487 345 Aksjer i tilknyttet selskap 364 0 364 Andre ﬁnansielle eiendeler med kredittrisiko 159 768 0 159 768 Sum ﬁnansielle eiendeler til amortisert kost (brutto) 78 030 496 23 984 279 102 014 775 Renterbærende verdipapirer 15 487 702 0 15 487 702 Sum ﬁnansielle eiendeler til virkelig verdi over andre resultatkomponenter 15 487 702 0 15 487 702 Aksjer og andeler 308 778 0 308 778 Derivater 377 403 0 377 403 Utlån til kunder, sikret med pant 8 168 042 0 8 168 042 Sum ﬁnansielle eiendeler til virkelig verdi over ordinært resultat 8 854 223 0 8 854 223 Sum brutto eksponering med kredittrisiko 102 372 421 23 984 279 126 356 700 Avsetning til tap på utlån -324 234 -4 822 -329 056 Sum netto eksponering med kredittrisiko 102 048 187 23 979 457 126 027 644 Andre eiendeler uten kredittrisiko 225 399 n/a n/a Sum eiendeler 102 273 586 n/a n/a Sbanken ASA morselskap 31.12.21 NOK i tusen Balanseført verdi (brutto) Poster utenom balansen Maksimal eksponering for kredittrisiko Utlån til sentralbanker 510 676 0 510 676 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 6 511 755 348 319 6 860 074 Sum utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner og sentralbank 7 022 431 348 319 7 370 750 Utlån til kunder, sikret med pant 11 333 305 19 069 040 30 402 345 Utlån til kunder, usikret 2 427 938 4 915 239 7 343 177 Loans to and receivables from customers at amortised cost 13 761 243 23 984 279 37 745 522 Aksjer i tilknyttet selskap 364 0 364 Rentebærende verdipapirer til amortisert kost 325 854 0 325 854 Aksjer i datterselskap 1 699 880 0 1 699 880 Andre ﬁnansielle eiendeler med kredittrisiko 418 769 0 418 769 Sum ﬁnansielle eiendeler til amortisert kost (brutto) 23 228 541 24 332 598 47 561 139 Renterbærende verdipapirer 22 520 436 0 22 520 436 Utlån til kunder, sikret med pant 24 606 853 0 24 606 853 Sum ﬁnansielle eiendeler til virkelig verdi over andre resultatkomponenter 47 127 289 0 47 127 289 Aksjer og andeler 536 304 0 536 304 Derivater 143 382 0 143 382 Utlån til kunder, sikret med pant 8 168 042 0 8 168 042 Sum ﬁnansielle eiendeler til virkelig verdi over ordinært resultat 8 847 728 0 8 847 728 Sum brutto eksponering med kredittrisiko 79 203 558 24 332 598 103 536 156 Avsetning til tap på utlån -319 037 -4 822 -323 859 Sum netto eksponering med kredittrisiko 78 884 521 24 327 776 103 212 297 Andre eiendeler uten kredittrisiko 226 339 n/a n/a Sum eiendeler 79 110 860 n/a n/a

98 Sbanken Regnskap og noter Sbanken ASA konsern 31.12.20 NOK i tusen Balanseført verdi (brutto) Poster utenom balansen Maksimal eksponering for kredittrisiko Utlån til sentralbanker 1 423 268 0 1 423 268 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 654 517 0 654 517 Sum utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner og sentralbank 2 077 785 0 2 077 785 Utlån til kunder, sikret med pant 72 575 818 15 540 305 88 116 123 Utlån til kunder, usikret 2 940 632 4 988 444 7 929 076 Sum utlån til og fordringer på kunder 75 516 450 20 528 749 96 045 199 Aksjer i tilknyttet selskap 364 0 364 Andre ﬁnansielle eiendeler med kredittrisiko 164 348 0 164 348 Sum ﬁnansielle eiendeler til amortisert kost (brutto) 77 758 947 20 528 749 98 287 696 Renterbærende verdipapirer 14 412 990 0 14 412 990 Sum ﬁnansielle eiendeler til virkelig verdi over andre resultatkomponenter 14 412 990 0 14 412 990 Aksjer og andeler 163 337 0 163 337 Derivater 561 305 0 561 305 Utlån til kunder, sikret med pant 7 921 668 0 7 921 668 Sum ﬁnansielle eiendeler til virkelig verdi over ordinært resultat 8 646 310 0 724 642 Sum brutto eksponering med kredittrisiko 100 818 247 20 528 749 113 425 328 Avsetning til tap på utlån -355 866 -5 667 -361 533 Sum netto eksponering med kredittrisiko 100 462 381 20 523 082 120 985 463 Andre eiendeler uten kredittrisiko 264 079 n/a n/a Sum eiendeler 100 726 459 n/a n/a Sbanken ASA morselskap 31.12.20 NOK i tusen Balanseført verdi (brutto) Poster utenom balansen Maksimal eksponering for kredittrisiko Utlån til sentralbanker 1 423 268 0 1 423 268 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 2 958 456 3 695 903 6 654 359 Sum utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner og sentralbank 4 381 724 3 695 903 8 077 627 Utlån til kunder, sikret med pant 7 280 843 15 540 305 22 821 148 Utlån til kunder, usikret 2 940 632 4 988 444 7 929 076 Loans to and receivables from customers at amortised cost 10 221 475 20 528 749 30 750 224 Aksjer i tilknyttet selskap 364 0 364 Rentebærende verdipapirer til amortisert kost 325 622 0 325 622 Aksjer i datterselskap 1 699 880 0 1 699 880 Andre ﬁnansielle eiendeler med kredittrisiko 395 031 0 395 031 Sum ﬁnansielle eiendeler til amortisert kost (brutto) 17 024 096 24 224 652 41 248 748 Renterbærende verdipapirer 20 109 350 0 20 109 350 Utlån til kunder, sikret med pant 30 111 454 0 30 111 454 Sum ﬁnansielle eiendeler til virkelig verdi over andre resultatkomponenter 50 220 804 0 50 220 804 Aksjer og andeler 392 647 0 392 647 Derivater 29 533 0 29 533 Utlån til kunder, sikret med pant 7 921 668 0 7 921 668 Sum ﬁnansielle eiendeler til virkelig verdi over ordinært resultat 8 343 848 0 422 180 Sum brutto eksponering med kredittrisiko 75 588 748 24 224 652 91 891 732 Avsetning til tap på utlån -349 909 -5 667 -355 576 Sum netto eksponering med kredittrisiko 75 238 839 24 218 985 99 457 824 Andre eiendeler uten kredittrisiko 250 140 n/a n/a Sum eiendeler 75 488 979 n/a n/a Note 8 – Maksimal eksponering for kredittrisiko (forts.)

99 Årsrapport 2021 Regnskap og noter Note 9 – Utlån til kunder Sbanken ASA konsern 31.12.21 NOK i tusen Brutto utlån - Utlån til kunder (til amortisert kost og virkelig verdi) Steg 1 12 mnd ECL Steg 2 Lifetime ECL (ikke mislig- holdte) Steg 3 Lifetime ECL (misligholdte) Sum Inngående balanse brutto bokført beløp (før overføringer) 78 483 644 4 344 627 609 847 83 438 118 Overføring til steg 1 (12 mnd ECL) 1 202 654 -1 198 999 -3 655 0 Overføring til steg 2 (Lifetime ECL - ikke misligholdte) -1 112 425 1 121 602 -9 177 0 Overføring til steg 3 (Lifetime ECL - misligholdte) -132 312 -278 852 411 164 0 Nye utlån til kunder 31 064 310 441 955 36 751 31 543 016 Utlån til kunder som har blitt fraregnet -28 567 347 -1 366 555 -246 742 -30 180 644 Endring i periodiserte renter -2 577 -2 962 15 582 10 043 Andre bevegelser -139 424 0 0 -139 424 Utgående balanse brutto bokført beløp 80 796 523 3 060 816 813 768 84 671 109 NOK i tusen Bøttefordeling balanseførte verdier Steg 1 12 mnd ECL Steg 2 Lifetime ECL (ikke mislig- holdte) Steg 3 Lifetime ECL (misligholdte) Sum Boliglån 78 079 836 2 402 305 415 077 80 897 218 Billån 948 617 87 645 15 832 1 052 094 Verdipapirkreditt 291 152 0 0 291 152 Usikrede kreditter 1 476 919 570 867 382 859 2 430 645 Sum utlån til kunder (brutto) 80 796 523 3 060 816 813 768 84 671 109 NOK i tusen Bøttefordeling ubenyttet kredittramme Steg 1 12 mnd ECL Steg 2 Lifetime ECL (ikke mislig- holdte) Steg 3 Lifetime ECL (misligholdte) Sum Boliglån boligkredittforetak 0 0 0 0 Boliglån morselskap 10 256 281 11 188 3 196 10 270 665 Billån 0 0 0 0 Verdipapirkreditt 198 861 0 0 198 861 Usikrede kreditter 4 786 561 82 998 8 584 4 878 143 Sum alle rammer og kreditter 15 241 703 94 186 11 780 15 347 669 Lånetilsagn og ﬁnansieringsbevis bolig 8 445 886 0 0 8 445 886 Lånetilsagn og ﬁnansieringsbevis bil 153 628 0 0 153 628 Lånetilsagn forbrukslån 37 096 0 0 37 096 Sum lånetilsagn og ﬁnansieringsbevis 8 636 610 0 0 8 636 610 Sum poster på og utenfor balansen (brutto) 104 674 836 3 155 002 825 548 108 655 387 Sbanken ASA konsern 31.12.21 NOK i tusen Brutto utlån - Utlån til kunder Steg 1 12 mnd ECL Steg 2 Lifetime ECL (ikke mislig- holdte) Steg 3 Lifetime ECL (misligholdte) Sum Lav risiko 79 634 202 731 853 80 366 055 Medium risiko 1 009 884 1 336 912 2 346 796 Høy risiko 152 437 992 051 813 768 1 958 257 Sum utlån til kunder (brutto) 80 796 523 3 060 816 813 768 84 671 109

100 Sbanken Regnskap og noter Sbanken ASA konsern 31.12.21 NOK i tusen Løpetidsfordeling utlån til kunde: Steg 1 12 mnd ECL Steg 2 Lifetime ECL (ikke mislig- holdte) Steg 3 Lifetime ECL (misligholdte) Sum Utlån med avtalt løpetid boligkredittforetak 36 843 621 1 174 358 116 992 38 134 971 Utlån med avtalt løpetid morselskap 43 034 947 1 517 424 556 499 45 108 870 Utlån uten avtalt løpetid, sikret morselskap 291 152 0 0 291 152 Utlån uten avtalt løpetid, usikret morselskap 626 803 369 034 140 277 1 136 114 Sum utlån til kunder (brutto) 80 796 523 3 060 816 813 768 84 671 109 Sbanken ASA morselskap 31.12.21 NOK i tusen Brutto utlån - Utlån til kunder (til amortisert kost og virkelig verdi) Steg 1 12 mnd ECL Steg 2 Lifetime ECL (ikke mislig- holdte) Steg 3 Lifetime ECL (misligholdte) Sum Inngående balanse brutto bokført beløp (før overføringer) 44 882 047 2 847 409 525 141 48 254 597 Overføring til steg 1 (12 mnd ECL) 576 473 -572 818 -3 655 0 Overføring til steg 2 (Lifetime ECL - ikke misligholdte) -587 893 594 742 -6 849 0 Overføring til steg 3 (Lifetime ECL - misligholdte) -100 920 -219 044 319 964 0 Nye utlån til kunder 31 064 310 441 955 36 751 31 543 016 Utlån til kunder som har blitt fraregnet -31 736 645 -1 203 170 -191 291 -33 131 106 Endring i periodiserte renter -5 045 -2 615 16 715 9 055 Andre bevegelser -139 424 0 0 -139 424 Utgående balanse brutto bokført beløp 43 952 903 1 886 459 696 776 46 536 138 Note 9 – Utlån til kunder (forts.) NOK i tusen Løpetidsfordeling utlån til kunde: Sbanken ASA konsern Mindre enn 1 år 4 122 772 1-5 år 7 377 008 Lengre enn 5 år 71 722 121 Ingen avtalt løpetid, usikret 1 449 208 Sum utlån til kunder (brutto) 84 671 109 Sbanken ASA morselskap 31.12.21 NOK i tusen Bøttefordeling balanseførte verdier Steg 1 12 mnd ECL Steg 2 Lifetime ECL (ikke mislig- holdte) Steg 3 Lifetime ECL (misligholdte) Sum Boliglån 41 236 215 1 227 947 298 085 42 762 247 Billån 948 617 87 645 15 832 1 052 094 Verdipapirkreditt 291 152 0 0 291 152 Usikrede kreditter 1 476 919 570 867 382 859 2 430 645 Sum utlån til kunder (brutto) 43 952 903 1 886 459 696 776 46 536 138

101 Årsrapport 2021 Regnskap og noter Sbanken ASA morselskap 31.12.21 NOK i tusen Løpetidsfordeling utlån til kunde: Steg 1 12 mnd ECL Steg 2 Lifetime ECL (ikke mislig- holdte) Steg 3 Lifetime ECL (misligholdte) Sum Utlån med avtalt løpetid morselskap 43 034 947 1 517 424 556 499 45 108 870 Utlån uten avtalt løpetid, sikret morselskap 291 152 0 0 291 152 Utlån uten avtalt løpetid, usikret morselskap 626 803 369 034 140 277 1 136 114 Sum utlån til kunder (brutto) 43 952 903 1 886 459 696 776 46 536 138 Note 9 – Utlån til kunder (forts.) Sbanken ASA morselskap 31.12.21 NOK i tusen Bøttefordeling ubenyttet kredittramme Steg 1 12 mnd ECL Steg 2 Lifetime ECL (ikke mislig- holdte) Steg 3 Lifetime ECL (misligholdte) Sum Boliglån boligkredittforetak 0 0 0 0 Boliglån morselskap 10 256 281 11 188 3 196 10 270 665 Billån 0 0 0 0 Verdipapirkreditt 198 861 0 0 198 861 Usikrede kreditter 4 786 561 82 998 8 584 4 878 143 Sum alle rammer og kreditter 15 241 703 94 186 11 780 15 347 669 Lånetilsagn og ﬁnansieringsbevis bolig 8 445 886 0 0 8 445 886 Lånetilsagn og ﬁnansieringsbevis bil 153 628 0 0 153 628 Lånetilsagn forbrukslån 37 096 0 0 37 096 Sum lånetilsagn og ﬁnansieringsbevis 8 636 610 0 0 8 636 610 Sum poster på og utenfor balansen (brutto) 67 831 216 1 980 645 708 556 70 520 416 Sbanken ASA konsern 31.12.20 Brutto utlån - Utlån til kunder (til amortisert kost og virkelig verdi) Steg 1 12 mnd ECL Steg 2 Lifetime ECL (ikke mislig- holdte) Steg 3 Lifetime ECL (misligholdte) Sum Inngående balanse brutto bokført beløp (før overføringer) 76 018 582 4 914 417 561 254 81 494 253 Overføring til steg 1 (12 mnd ECL) 1 011 599 -1 006 213 -5 386 0 Overføring til steg 2 (Lifetime ECL - ikke misligholdte) -1 683 822 1 696 344 -12 522 0 Overføring til steg 3 (Lifetime ECL - misligholdte) -70 329 -182 191 252 520 0 Nye utlån til kunder 34 946 820 602 554 17 799 35 567 173 Utlån til kunder som har blitt fraregnet -31 700 068 -1 675 353 -201 371 -33 576 792 Endring i periodiserte renter -30 823 -4 931 -2 447 -38 201 Andre bevegelser -8 315 0 0 -8 315 Utgående balanse brutto bokført beløp 78 483 644 4 344 627 609 847 83 438 118

102 Sbanken Regnskap og noter Sbanken ASA konsern 31.12.20 Bøttefordeling balanseførte verdier Steg 1 12 mnd ECL Steg 2 Lifetime ECL (ikke mislig- holdte) Steg 3 Lifetime ECL (misligholdte) Sum Boliglån 75 721 265 3 414 621 245 984 79 381 870 Billån 826 969 38 494 12 146 877 609 Verdipapirkreditt 238 007 0 0 238 007 Usikrede kreditter 1 697 401 891 513 351 718 2 940 632 Sum utlån til kunder (brutto) 78 483 644 4 344 627 609 847 83 438 118 Bøttefordeling ubenyttet kredittramme Boliglån boligkredittforetak 0 0 0 0 Boliglån morselskap 8 222 534 13 901 2 819 8 239 254 Billån 0 0 0 0 Verdipapirkreditt 183 616 0 0 183 616 Usikrede kreditter 4 859 968 97 960 6 108 4 964 036 Sum alle rammer og kreditter 13 266 118 111 861 8 927 13 386 906 Lånetilsagn og ﬁnansieringsbevis bolig 7 068 920 0 0 7 068 920 Lånetilsagn og ﬁnansieringsbevis bil 48 515 0 0 48 515 Lånetilsagn forbrukslån 24 408 0 0 24 408 Sum lånetilsagn og ﬁnansieringsbevis 7 141 843 0 0 7 141 843 Sum poster på og utenfor balansen (brutto) 98 891 605 4 456 488 618 774 103 966 867 Brutto utlån - Utlån til kunder Lav risiko 77 280 817 725 480 78 006 297 Medium risiko 974 148 1 887 622 2 861 770 Høy risiko 228 677 1 731 525 609 847 2 570 050 Sum utlån til kunder (brutto) 78 483 644 4 344 627 609 847 83 438 118 Note 9 – Utlån til kunder (forts.) Løpetidsfordeling utlån til kunde: Sbanken ASA konsern Mindre enn 1 år 4 060 353 1-5 år 7 265 319 Lengre enn 5 år 70 636 238 Ingen avtalt løpetid, usikret 1 476 208 Sum utlån til kunder (brutto) 83 438 118 Sbanken ASA konsern 31.12.20 NOK i tusen Løpetidsfordeling utlån til kunde: Steg 1 12 mnd ECL Steg 2 Lifetime ECL (ikke mislig- holdte) Steg 3 Lifetime ECL (misligholdte) Sum Utlån med avtalt løpetid boligkredittforetak 33 601 597 1 497 218 84 706 35 183 521 Utlån med avtalt løpetid morselskap 44 025 189 2 372 613 380 587 46 778 389 Utlån uten avtalt løpetid, usikret morselskap 856 858 474 796 144 554 1 476 208 Sum utlån til kunder (brutto) 78 483 644 4 344 627 609 847 83 438 118

103 Årsrapport 2021 Regnskap og noter Sbanken ASA morselskap 31.12.20 Brutto utlån - Utlån til kunder (til amortisert kost og virkelig verdi) Steg 1 12 mnd ECL Steg 2 Lifetime ECL (ikke mislig- holdte) Steg 3 Lifetime ECL (misligholdte) Sum Inngående balanse brutto bokført beløp (før overføringer) 43 291 823 3 347 084 484 221 47 123 128 Overføring til steg 1 (12 mnd ECL) 568 179 -564 304 -3 875 0 Overføring til steg 2 (Lifetime ECL - ikke misligholdte) -977 551 986 301 -8 750 0 Overføring til steg 3 (Lifetime ECL - misligholdte) -52 404 -149 942 202 346 0 Nye utlån til kunder 34 946 820 602 554 17 799 35 567 173 Utlån til kunder som har blitt fraregnet -32 869 182 -1 370 470 -163 996 -34 403 648 Endring i periodiserte renter -17 323 -3 814 -2 604 -23 741 Andre bevegelser -8 315 0 0 -8 315 Utgående balanse brutto bokført beløp 44 882 047 2 847 409 525 141 48 254 597 Bøttefordeling balanseførte verdier Boliglån 42 119 668 1 917 403 161 278 44 198 349 Billån 826 969 38 494 12 146 877 609 Verdipapirkreditt 238 007 0 0 238 007 Usikrede kreditter 1 697 401 891 513 351 718 2 940 632 Sum utlån til kunder (brutto) 44 882 047 2 847 409 525 141 48 254 597 Bøttefordeling ubenyttet kredittramme Boliglån boligkredittforetak 0 0 0 0 Boliglån morselskap 8 222 534 13 901 2 819 8 239 254 Billån 0 0 0 0 Verdipapirkreditt 183 616 0 0 183 616 Usikrede kreditter 4 859 968 97 960 6 108 4 964 036 Sum alle rammer og kreditter 13 266 118 111 861 8 927 13 386 906 Lånetilsagn og ﬁnansieringsbevis bolig 7 068 920 0 0 7 068 920 Lånetilsagn og ﬁnansieringsbevis bil 48 515 0 0 48 515 Lånetilsagn forbrukslån 24 408 0 0 24 408 Sum lånetilsagn og ﬁnansieringsbevis 7 141 843 0 0 7 141 843 Sum poster på og utenfor balansen (brutto) 65 290 008 2 959 270 534 068 68 783 346 Løpetidsfordeling utlån til kunde: Utlån med avtalt løpetid morselskap 44 025 189 2 372 613 380 587 46 778 389 Utlån uten avtalt løpetid, usikret morselskap 856 858 474 796 144 554 1 476 208 Sum utlån til kunder (brutto) 44 882 047 2 847 409 525 141 48 254 597 Note 9 – Utlån til kunder (forts.)

104 Sbanken Regnskap og noter Note 10 – Utlån til kunder fordelt på geograﬁske områder Sbanken ASA morselskap Sbanken ASA konsern 31.12.20 31.12.21 31.12.21 31.12.20 Prosent Brutto utlån Prosent Brutto utlån NOK i tusen Prosent Brutto utlån Prosent Brutto utlån 19,2 % 9 244 698 18,8 % 8 753 321 Oslo 19,6 % 16 624 883 19,9 % 16 587 403 34,9 % 16 821 178 35,7 % 16 616 287 Viken 36,5 % 30 906 250 36,0 % 29 998 971 3,0 % 1 467 675 3,2 % 1 489 942 Innlandet 3,0 % 2 504 712 2,8 % 2 376 916 5,8 % 2 783 533 5,9 % 2 755 608 Vestfold og Telemark 5,9 % 4 959 643 5,6 % 4 659 072 2,5 % 1 204 000 2,7 % 1 257 500 Agder 2,3 % 1 962 117 2,2 % 1 854 129 8,0 % 3 842 806 7,3 % 3 405 838 Rogaland 6,7 % 5 685 835 7,1 % 5 931 366 12,9 % 6 216 281 12,8 % 5 944 612 Vestland 12,6 % 10 676 736 13,0 % 10 810 382 1,9 % 920 676 2,0 % 927 753 Møre og Romsdal 1,7 % 1 444 691 1,7 % 1 421 465 5,0 % 2 422 151 4,9 % 2 262 518 Trøndelag 4,8 % 4 076 377 4,8 % 4 004 499 2,9 % 1 393 797 2,9 % 1 337 030 Nordland 2,9 % 2 426 571 2,9 % 2 378 943 4,0 % 1 937 802 3,8 % 1 785 729 Troms og Finnmark 4,0 % 3 403 294 4,1 % 3 414 972 100,0 % 48 254 597 100,0 % 46 536 138 Sum brutto utlån fordelt på geograﬁske områder 100,0 % 84 671 109 100,0 % 83 438 118 Grunnlaget for den geograﬁske fordelingen er knyttet til kundens bostedsadresse

105 Årsrapport 2021 Regnskap og noter Note 11 – Kreditteksponering og sikkerhetstillelser Sbanken ASA konsern NOK i tusen 31.12.21 31.12.20 Belåningsgrad boliglån (fordeling av andel av lånet) Fordeling i prosent Balanseført verdi (brutto) Fordeling i prosent Balanseført verdi (brutto) 0 % - 85 % 99,27 % 80 304 145 99,18 % 78 731 845 85 % - 100 % 0,44 % 352 590 0,47 % 369 336 > 100 % 0,30 % 240 483 0,35 % 280 689 Sum utlån sikret med pant i bolig 100,0 % 80 897 218 100,0 % 79 381 870 Kredittrisiko eller motpartsrisiko er risiko for tap som følge av at bankens kunder og motparter ikke oppfyller sine betalings- forpliktelser. Den maksimale kreditteksponeringen til banken vil være balanseført verdi for de ﬁnansielle eiendelene og eventuelle tilhørende forpliktelser utenom balansen. Bankens kundeengasjementer vil utgjøre hoveddelen av bankens totale kreditteksponering. Bankens utlån er i stor grad sikret ved pantstillelser. Sikringsobjekter i privatmarkedet består i det alt vesentligste av eiendom og noe kjøretøy. Tabellen nedenfor viser sammenhengen mellom total kreditt- eksponering og tilhørende sikkerheter fordelt på engasjementsklasser. For utlån sikret med pant i bolig er det inkludert den prosentvise fordelingen av engasjement knyttet til ulike nivåer for belåningsgrad. Eksempelvis betyr linjen 0–40 % at engasjementene er lavere enn 40 % av verdien av sikringsobjektet. 100 % betyr at lånebeløpet overstiger verdien på sikringsobjektet eller er usikret. Hele utlånet per sikkerhets- objekt er plassert i samme belåningsgrad. Eiendomsverdiene som er lagt til grunn i beregningene er oppdaterte i kvartalets siste måned og er derfor representative for dagens markedsverdi. I beregning av belåningsgrad er ikke tilleggssikkerheter hensynstatt. Sbanken ASA konsern NOK i tusen 31.12.21 31.12.20 Belåningsgrad, utlån sikret med pant Fordeling i prosent Balanseført verdi (brutto) Poster utenom balansen Fordeling i prosent Balanseført verdi (brutto) Poster utenom balansen 0 % - 40 % 27,3 % 22 111 687 5 341 938 27,2 % 21 628 359 4 170 008 40 % - 60 % 34,1 % 27 594 337 4 126 770 32,9 % 26 111 581 2 991 990 60 % - 80 % 27,8 % 22 505 324 591 487 29,5 % 23 389 013 783 201 80 % - 90 % 7,5 % 6 090 897 91 154 7,0 % 5 520 414 118 890 90 % - 100 % 1,6 % 1 318 962 54 777 1,7 % 1 364 044 71 625 > 100 % 1,6 % 1 276 011 64 539 1,7 % 1 368 459 103 540 Sum utlån sikret med pant i bolig 100,0 % 80 897 218 10 270 665 100,0 % 79 381 870 8 239 254 < 50 % 14,4 % 151 465 0 13,1 % 114 815 0 50 % - 80 % 42,9 % 451 446 0 32,1 % 281 990 0 80 % - 100 % 20,0 % 210 440 0 25,6 % 224 965 0 > = 100 % 22,7 % 238 743 0 29,2 % 255 839 0 Sum billån sikret med pant i kjøretøy 100,0 % 1 052 094 0 100,0 % 877 609 0 Verdipapirkreditt sikret med pant i noterte papirer 100,0 % 291 152 198 861 100,0 % 238 007 183 616 Lånetilsagn og ﬁnansieringsbevis, sikret 0 8 599 514 0 7 117 435 Sum utlån til kunder, sikret med pant 82 240 463 19 069 040 80 497 486 15 540 305 Tabellen under viser den prosentvise fordelingen av engasjement for utlån til bolig knyttet til ulike nivåer for belåningsgrad. Der man i tabellen over har plassert hele engasjementet i tilhørende nivå for belåningsgrad, vises det i tabellen under den relative andelen av låneengasjement i hvert nivå.

106 Sbanken Regnskap og noter Note 11 – Kreditteksponering og sikkerhetstillelser (forts.) Sbanken ASA morselskap NOK i tusen 31.12.21 31.12.20 Belåningsgrad boliglån (fordeling av andel av lånet) Fordeling i prosent Balanseført verdi (brutto) Fordeling i prosent Balanseført verdi (brutto) 0 % - 85 % 98,67 % 42 196 027 98,60 % 43 578 291 85 % - 100 % 0,79 % 338 228 0,79 % 351 144 > 100 % 0,54 % 230 700 0,61 % 268 914 Sum utlån sikret med pant i bolig 100,0 % 42 764 955 100,0 % 44 198 349 Sbanken ASA morselskap NOK i tusen 31.12.21 31.12.20 Belåningsgrad, utlån sikret med pant Fordeling i prosent Balanseført verdi (brutto) Poster utenom balansen Fordeling i prosent Balanseført verdi (brutto) Poster utenom balansen 0 % - 40 % 26,2 % 11 210 435 5 341 938 27,3 % 12 051 589 4 170 008 40 % - 60 % 28,5 % 12 189 519 4 126 770 25,2 % 11 151 178 2 991 990 60 % - 80 % 25,5 % 10 903 957 591 487 29,4 % 12 997 604 783 201 80 % - 90 % 14,0 % 5 977 848 91 154 11,9 % 5 259 606 118 890 90 % - 100 % 2,9 % 1 251 909 54 777 3,1 % 1 363 196 71 625 > 100 % 2,9 % 1 231 287 64 539 3,1 % 1 375 176 103 540 Sum utlån sikret med pant i bolig 100,0 % 42 764 955 10 270 665 100,0 % 44 198 349 8 239 254 < 50 % 14,4 % 151 465 0 13,1 % 114 815 0 50 % - 80 % 42,9 % 451 446 0 32,1 % 281 990 0 80 % - 100 % 20,0 % 210 440 0 25,6 % 224 965 0 > = 100 % 22,7 % 238 743 0 29,2 % 255 839 0 Sum billån sikret med pant i kjøretøy 100,0 % 1 052 094 0 100,0 % 877 609 0 Verdipapirkreditt sikret med pant i noterte papirer 100,0 % 291 152 198 861 100,0 % 238 007 183 616 Lånetilsagn og ﬁnansieringsbevis, sikret 0 8 599 514 0 7 117 435 Sum utlån til kunder, sikret med pant 44 108 200 19 069 040 45 313 965 15 540 305

107 Årsrapport 2021 Regnskap og noter Note 12 – Kredittinstitusjoner – fordringer og gjeld Sbanken ASA morselskap Sbanken ASA konsern 2020 2021 NOK i tusen 2021 2020 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 2 879 384 6 427 905 Utlån til og fordringer uten avtalt løpetid eller oppsigelsestid 772 772 575 445 79 072 83 850 Utlån til og fordringer med avtalt løpetid eller oppsigelsestid 83 850 79 072 2 958 456 6 511 755 Brutto utlån og fordringer på kredittinstitusjoner 856 622 654 517 0 0 Nedskrivninger for utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 0 0 2 958 456 6 511 755 Netto utlån og fordringer på kredittinstitusjoner 856 622 654 517 Utlån til kredittinstitusjoner fordelt på geograﬁske områder 654 359 855 358 Oslo og Viken 856 622 654 517 2 304 097 5 656 397 Vestland og Rogaland 0 0 2 958 456 6 511 755 Sum 856 622 654 517 2020 2021 NOK i tusen 2021 2020 Gjeld til kredittinstitusjoner 1 602 243 1 109 560 Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsestid 326 830 0 0 0 Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsestid 0 542 731 1 602 243 1 109 560 Sum gjeld til kredittinstitusjoner 326 830 542 731 Løpetid Gjenstående løpetid (balanseført verdi) 1 602 243 1 109 560 Betalbar på anmodning 326 830 0 0 0 Maksimum 3 måneder 0 0 0 0 3 mnd - 1 år 0 0 0 0 1 - 5 år 0 542 731 0 0 Mer enn 5 år 0 0 1 602 243 1 109 560 Sum 326 830 542 731 Gjeld til kredittinstitusjoner fordelt på geograﬁske områder 0 108 807 Oslo og Viken 326 830 542 731 1 602 243 1 000 753 Vestland og Rogaland 0 0 0 0 Utlandet 0 0 1 602 243 1 109 560 Sum 326 830 542 731

109 Årsrapport 2021 Regnskap og noter Note 14 – Tap på utlån Expected credit loss (ECL) - Utlån til kunder Sbanken ASA konsern 2021 NOK i tusen Steg 1, 12-mnd ECL Steg 2, Lifetime ECL (ikke misligholdte) Steg 3, Lifetime ECL (misligholdte) Sum Inngående balanse ECL (Expected credit loss) 01.01.21 konsern 23 111 91 857 246 565 361 533 Endring i PDs/LGDs/EADs på eksisterende portefølje: Overføring til Steg 1 1 156 -14 178 -927 -13 949 Overføring til Steg 2 -1 041 7 941 -1 540 5 360 Overføring til Steg 3 -231 -3 888 22 769 18 650 Endring i PDs/LGDs/EADs på eksisterende portefølje, uten overføringer mellom steg 1 -5 784 -14 998 11 835 -8 947 Andre endringer: Nye utlån til kunder 5 344 11 295 6 386 23 025 Utlån til kunder som har blitt fraregnet eller konstatert tapt -6 487 -20 893 -20 650 -48 030 Utlån til kunder som har blitt fraregnet ved salg av portefølje -31 715 -31 715 Endring i modellforutsetninger 2 -1 249 -16 896 41 274 23 129 Andre endringer 0 0 0 0 Utgående balanse ECL (Expected credit loss) 31.12.21 konsern 14 819 40 240 273 997 329 056 1 Pr 31.12.21 har banken gjort en tilleggsavsetning på 25 millioner kroner på tapsavsetningen som går utenpå det modellberegnede tapet. Avsetningen er relatert til usikrede utlån og inkludert for å ta høyde for usikkerhet knyttet til effekter fra utbrudd av coronavirus. Fordelingen av tilleggsavsetningen er som følger: Steg 1: 0,8 millioner kroner, Steg 2: 2,3 millioner kroner og Steg 3: 21,9 millioner kroner og er lagt under linjen «endring i PD/LGD/EAD på eksiterende portefølje, uten over- føringer mellom steg.» 2 Effekter relatert til ny misligholdsdeﬁnisjon Spesiﬁkasjon ECL Sbanken ASA konsern I NOK tusen 31.12.21 ECL av poster på balansen 31.12.21 12 943 38 788 272 503 324 234 ECL av poster utenom balansen 31.12.21 1 876 1 452 1 494 4 822 Utgående balanse ECL (Expected credit loss) 31.12.21 14 819 40 240 273 997 329 056 Sbanken ASA konsern I NOK tusen 31.12.21 ECL på utlån sikret med pant 3 390 5 118 47 798 56 306 ECL på utlån uten sikkerhet 11 429 35 122 226 199 272 750 Sum 14 819 40 240 273 997 329 056 Spesiﬁkasjon av tap på utlån Sbanken ASA konsern I NOK tusen 2021 Endring i Expected credit loss (ECL) steg 1 8 292 Endring i Expected credit loss (ECL) steg 2 51 616 Endring i Expected credit loss (ECL) steg 3 -27 431 Konstaterte tap -29 858 Innkommet på tidligere konstaterte tap 851 Tap på utlån 3 470 ECL (Expected credit loss) fordelt på geograﬁsk område Sbanken ASA konsern I NOK tusen 31.12.21 Østlandet utenom Oslo 116 930 Oslo 48 571 Sørlandet 13 436 Vestlandet 99 104 Midt-Norge 22 120 Nord-Norge 28 895 Sum 329 056

110 Sbanken Regnskap og noter Note 14 – Tap på utlån (forts.) Sensitiviteter på utlån til kunder (konsern): 1) Sensitivitetsanalyse av utvikling i boligprisen med effekt på expected credit loss (ECL): Sum endring i expected credit loss (ECL) i kroner NOK i tusen Boligprisendring Endring i steg 1 Endring i steg 2 Endring i steg 3 10 % økning -772 -1 663 -5 799 -8 234 5 % økning -426 -957 -3 262 -4 645 5 % reduksjon 505 1 189 3 949 5 644 10 % reduksjon 1 093 2 699 8 951 12 742 20 % reduksjon 2 539 6 995 21 162 30 695 30 % reduksjon 4 352 12 802 37 196 54 350 40 % reduksjon 6 537 19 915 56 130 82 582 60 % reduksjon 11 896 36 827 98 830 147 554 Sensitivitetsanalysen har tatt utgangspunkt i utlån til bolig og stegfordeling av utlånene pr 31.12.21. Det er ikke gjort justeringer for eventuelle endringer i misligholdet som følge av at boligprisene øker eller reduseres. Endring av expected credit loss (ECL) i prosent 2) Sensitivitet i modellberegnede nedskrivninger (% differanse fra rapportert expected credit loss (ECL)) Endring i forventet tap ved 100 % vekting av best case scenario -4,46 % Endring i forventet tap ved 100 % vekting av worst case scenario 13,47 % Endring i forventet tap ved stress (Rå-PD er øker med 20 % og sikkerheter faller med 20 %) 15,20 % Sbanken ASA har ikke avsetning til forventet tap (ECL) på følgende klasser av ﬁnansielle instrumenter: Utlån til sentralbank, utlån til kredittinstitusjoner og investeringer i rentebærende verdipapirer.

111 Årsrapport 2021 Regnskap og noter Note 14 – Tap på utlån (forts.) Expected credit loss (ECL) - Utlån til kunder Sbanken ASA konsern 2020 NOK i tusen Steg 1, 12-mnd ECL Steg 2, Lifetime ECL (ikke misligholdte) Steg 3, Lifetime ECL (misligholdte) Sum Inngående balanse ECL (Expected credit loss) 01.01.20 konsern 18 615 77 120 168 508 264 243 Endring i PDs/LGDs/EADs på eksisterende portefølje: Overføring til Steg 1 1 865 -13 184 -575 -11 894 Overføring til Steg 2 -1 931 22 983 -1 563 19 489 Overføring til Steg 3 -827 -12 175 61 779 48 777 Endring i PDs/LGDs/EADs på eksisterende portefølje, uten overføringer mellom steg 3 929 18 057 58 968 80 954 Andre endringer: Nye utlån til kunder 6 956 18 750 2 969 28 675 Utlån til kunder som har blitt fraregnet eller konstatert tapt -5 496 -19 694 -23 419 -48 609 Utlån til kunder som har blitt fraregnet ved salg av portefølje -20 102 -20 102 Endring i modellforutsetninger 0 0 0 0 Andre endringer 0 0 0 0 Utgående balanse ECL (Expected credit loss) 31.12.20 konsern 23 111 91 857 246 565 361 533 Pr 31.12.20 har banken gjort en tilleggsavsetning på 30 millioner kroner på tapsavsetningen som går utenpå det modellberegnede tapet. Avsetningen er relatert til usikrede utlån og inkludert for å ta høyde for usikkerhet knyttet til effekter fra utbrudd av coronavirus. Fordelingen av tilleggsavsetningen er som følger: Steg 1: 2,3 millioner kroner, Steg 2: 8,5 millioner kroner og Steg 3: 19,2 millioner kroner og er lagt under linjen «endring i PD/LGD/EAD på eksiterende portefølje, uten overførin- ger mellom steg.» Spesiﬁkasjon ECL (Expected credit loss) Sbanken ASA konsern I NOK tusen 31.12.20 ECL av poster på balansen 31.12.20 21 025 89 953 244 888 355 866 ECL av poster utenom balansen 31.12.20 2 086 1 903 1 678 5 667 Utgående balanse ECL (Expected credit loss) 31.12.20 23 111 91 857 246 565 361 533 Sbanken ASA konsern I NOK tusen 31.12.20 ECL på utlån sikret med pant 3 012 12 444 40 977 56 433 ECL på utlån uten sikkerhet 20 099 79 413 205 588 305 100 Sum 23 111 91 857 246 565 361 533 Spesiﬁkasjon av tap på utlån Sbanken ASA konsern I NOK tusen 2020 Endring i Expected credit loss (ECL) steg 1 -4 496 Endring i Expected credit loss (ECL) steg 2 -14 737 Endring i Expected credit loss (ECL) steg 3 -78 057 Konstaterte tap -36 672 Innkommet på tidligere konstaterte tap 480 Tap på utlån -133 482 ECL (Expected credit loss) fordelt på geograﬁsk område Sbanken ASA konsern I NOK tusen 31.12.20 Østlandet utenom Oslo 127 527 Oslo 51 408 Sørlandet 14 567 Vestlandet 111 058 Midt-Norge 24 567 Nord-Norge 32 406 Sum 361 533

112 Sbanken Regnskap og noter Note 14 – Tap på utlån (forts.) Sensitiviteter på utlån til kunder (konsern): 1) Sensitivitetsanalyse av utvikling i boligprisen med effekt på expected credit loss (ECL) Sum endring i expected credit loss (ECL) i kroner NOK i tusen Boligprisendring Endring i steg 1 Endring i steg 2 Endring i steg 3 10 % økning -783 -2 862 -4 464 -8 109 5 % økning -444 -1 646 -2 631 -4 721 5 % reduksjon 554 2 168 3 383 6 105 10 % reduksjon 1 213 4 908 7 546 13 667 20 % reduksjon 2 839 12 434 18 346 33 619 30 % reduksjon 4 901 22 802 31 742 59 445 40 % reduksjon 7 391 35 413 47 225 90 029 60 % reduksjon 13 595 66 121 83 696 163 411 Sensitivitetsanalysen har tatt utgangspunkt i utlån til bolig og stegfordeling av utlånene pr 31.12.20. Det er ikke gjort justeringer for eventuelle endringer i misligholdet som følge av at boligprisene øker eller reduseres. Endring av expected credit loss (ECL) i prosent 2) Sensitivitet i modellberegnede nedskrivninger (% differanse fra rapportert expected credit loss (ECL)) Endring i forventet tap ved 100 % vekting av best case scenario -6,34 % Endring i forventet tap ved 100 % vekting av worst case scenario 16,15 % Endring i forventet tap ved stress (Rå-PD er øker med 20 % og sikkerheter faller med 20 %) 17,54 % Sbanken ASA har ikke avsetning til forventet tap (ECL) på følgende klasser av ﬁnansielle instrumenter: Utlån til sentralbank, utlån til kredittinstitusjoner og investeringer i rentebærende verdipapirer.

113 Årsrapport 2021 Regnskap og noter Note 14 – Tap på utlån (forts.) Expected credit loss (ECL) - Utlån til kunder (til amortisert kost og virkelig verdi) Sbanken ASA morselskap 2021 NOK i tusen Steg 1, 12-mnd ECL Steg 2, Lifetime ECL (ikke mislig- holdte) Steg 3, Lifetime ECL (misligholdte) Sum Inngående balanse ECL (Expected credit loss) 01.01.21 morselskap 22 986 90 873 241 717 355 576 Endring i PDs/LGDs/EADs på eksisterende portefølje: Overføring til Steg 1 1 142 -13 775 -927 -13 560 Overføring til Steg 2 -1 026 7 807 -1 540 5 241 Overføring til Steg 3 -230 -3 799 22 217 18 188 Endring i PDs/LGDs/EADs på eksisterende portefølje, uten overføringer mellom steg -5 623 -14 570 11 968 -8 225 Andre endringer: Nye utlån til kunder 5 344 11 295 6 386 23 025 Utlån til kunder som har blitt fraregnet eller konstatert tapt -6 725 -21 137 -19 938 -47 800 Utlån til kunder som har blitt fraregnet ved salg av portefølje -31 715 -31 715 Endring i modellforutsetninger -1 249 -16 896 41 274 23 129 Andre endringer 0 0 0 0 Utgående balanse ECL (Expected credit loss) 31.12.21 morselskap 14 619 39 798 269 442 323 859 Spesiﬁkasjon ECL (Expected credit loss) Sbanken ASA morselskap I NOK tusen 31.12.21 ECL av poster på balansen 31.12.21 12 743 38 346 267 948 319 037 ECL av poster utenom balansen 31.12.21 1 876 1 452 1 494 4 822 Utgående balanse ECL (Expected credit loss) 31.12.21 14 619 39 798 269 442 323 859 Sbanken ASA morselskap I NOK tusen 31.12.21 ECL på utlån sikret med pant 3 190 4 676 43 243 51 109 ECL på utlån uten sikkerhet 11 429 35 122 226 199 272 750 Sum 14 619 39 798 269 442 323 859 Spesiﬁkasjon av tap på utlån Sbanken ASA morselskap I NOK tusen 2021 Endring i Expected credit loss (ECL) steg 1 8 367 Endring i Expected credit loss (ECL) steg 2 51 074 Endring i Expected credit loss (ECL) steg 3 -27 725 Konstaterte tap -29 858 Innkommet på tidligere konstaterte tap 851 Tap på utlån 2 709

114 Sbanken Regnskap og noter Note 14 – Tap på utlån (forts.) Expected credit loss (ECL) - Utlån til kunder Sbanken ASA morselskap 2020 NOK i tusen Steg 1, 12-mnd ECL Steg 2, Lifetime ECL (ikke misligholdte) Steg 3, Lifetime ECL (misligholdte) Sum Inngående balanse ECL (Expected credit loss) 01.01.20 morselskap 18 396 75 830 164 245 258 471 Endring i PDs/LGDs/EADs på eksisterende portefølje: Overføring til Steg 1 1 859 -12 754 -575 -11 470 Overføring til Steg 2 -1 892 22 474 -1 508 19 074 Overføring til Steg 3 -826 -12 138 61 242 48 278 Endring i PDs/LGDs/EADs på eksisterende portefølje, uten overføringer mellom steg 4 085 18 382 58 681 81 148 Andre endringer: 0 Nye utlån til kunder 6 604 18 378 2 969 27 951 Utlån til kunder som har blitt fraregnet eller konstatert tapt -5 240 -19 299 -23 235 -47 774 Utlån til kunder som har blitt fraregnet ved salg av portefølje -20 102 -20 102 Endring i modellforutsetninger 0 0 0 0 Andre endringer 0 0 0 0 Utgående balanse ECL (Expected credit loss) 31.12.20 morselskap 22 986 90 873 241 717 355 576 Spesiﬁkasjon ECL (Expected credit loss) Sbanken ASA morselskap I NOK tusen 31.12.20 ECL av poster på balansen 31.12.20 20 900 88 970 240 039 349 909 ECL av poster utenom balansen 31.12.20 2 086 1 903 1 678 5 667 Utgående balanse ECL (Expected credit loss) 31.12.20 22 986 90 873 241 717 355 576 Sbanken ASA morselskap I NOK tusen 31.12.20 ECL på utlån sikret med pant 2 887 11 460 36 129 50 476 ECL på utlån uten sikkerhet 20 099 79 413 205 588 305 100 Sum 22 986 90 873 241 717 355 576 Spesiﬁkasjon av tap på utlån Sbanken ASA morselskap I NOK tusen 2020 Endring i Expected credit loss (ECL) steg 1 -4 590 Endring i Expected credit loss (ECL) steg 2 -15 043 Endring i Expected credit loss (ECL) steg 3 -77 472 Konstaterte tap -36 672 Innkommet på tidligere konstaterte tap 480 Tap på utlån -133 297

116 Sbanken Regnskap og noter Note 15 – Misligholdte og tapsutsatte utlån (forts.) NOK i tusen 31.12.20 Utlån til kunder: Type sikkerhet Brutto bok- ført verdi Taps- avsetning Netto bokført verdi Virkelig verdi av sikkerheter Netto eksponering Avsetnings- grad hensyn- tatt sikkerhet Boliglån i boligkredittforetaket Eiendom 84 706 -4 848 79 858 79 858 0 100,0 % Boliglån i morselskapet Eiendom 161 278 -30 391 130 887 129 857 1 030 96,7 % Billån Biler 12 146 -5 269 6 877 6 872 5 99,9 % Verdipapirkreditt Noterte verdipapirer 0 0 0 0 0 ia Usikrede lån Ingen 351 718 -204 380 147 338 0 147 338 58,1 % Sum misligholdte lån i konsern 609 847 -244 888 364 960 216 587 148 373 62,3 % Herav misligholdte lån i morselskap 525 142 -240 040 285 102 136 729 148 373 61,8 % 31.12.20 Forfalte utlån NOK i tusen 7-30 dager 31 - 60 dager 61 - 90 dager Mer enn 90 dager Sum Boliglån i boligkredittforetaket 223 457 40 775 8 780 84 706 357 718 Boliglån i morselskapet 390 573 84 919 17 197 159 781 652 470 Billån 17 951 4 241 888 12 146 35 226 Andre utlån 86 759 37 990 9 015 347 035 480 799 Sum forfalte utlån til kunder i konsern 718 740 167 925 35 880 603 668 1 526 213 Herav sum forfalte utlån til kunder i morselskap 495 283 127 150 27 100 518 962 1 168 495 31.12.20 Boliglån - Loan to value Misligholdte utlån (Brutto bokført beløp) 0 % - 40 % 18 550 40 % - 60 % 61 029 60 % - 80 % 102 686 80 % - 90 % 20 310 90 % - 100 % 8 284 > 100 % 35 125 Sum konsern 245 984 Misligholdte utlån NOK i tusen 31.12.20 Forfalte utlån - mer enn 90 dager 603 668 Andre misligholdte utlån 6 179 Sum 609 847 Aldersfordeling på forfalte, men ikke nedskrevet utlån Tabellen under viser bokført verdi av forfalte utlån og overtrekk på kreditter fordelt på antall dager etter forfall, hvor det ikke er foretatt nedskrivning. Formålet er å gi en analyse over engasjement hvor det foreligger manglende betalingsevne/-vilje og ikke forfall som skyldes forsinkelse i betalingsformidling. Ut fra dette og ban- kens interne rutiner for overvåkning av forfalte engasjement, må betalingsmisligholdet overstige kr 800 og være på mer enn 6 dager - for å være inkludert i tabellen nedenfor.

117 Årsrapport 2021 Regnskap og noter Sbanken ASA konsern I NOK tusen, 31.12.21 Steg 1, 12-mnd ECL Steg 2, Lifetime ECL (ikke mislig- holdte) Steg 3, Lifetime ECL (misligholdte) Sum Betalingslettelser utlån til kunder (sikret med pant), brutto 305 412 257 033 78 749 641 194 Nedskrivninger (ECL) -98 -160 -20 727 -20 985 Sum betalingslettelser utlån til kunder (sikret med pant), netto 305 314 256 873 58 022 620 209 Betalingslettelser utlån til kunder (usikrede), brutto 0 0 23 711 23 711 Nedskrivninger (ECL) 0 0 -162 -162 Sum betalingslettelser utlån til kunder (usikrede), netto 0 0 23 549 23 549 Sum betalinglettelser utlån til kunder, netto 0 0 81 571 643 758 Sbanken ASA morselskap I NOK tusen, 31.12.21 Steg 1, 12-mnd ECL Steg 2, Lifetime ECL (ikke mislig- holdte) Steg 3, Lifetime ECL (misligholdte) Sum Betalingslettelser utlån til kunder (sikret med pant), brutto 218 002 121 698 60 741 400 441 Nedskrivninger (ECL) -97 -102 -17 832 -18 031 Sum betalingslettelser utlån til kunder (sikret med pant), netto 217 905 121 596 42 909 382 410 Betalingslettelser utlån til kunder (usikrede), brutto 0 0 23 711 23 711 Nedskrivninger (ECL) 0 0 -162 -162 Sum betalingslettelser utlån til kunder (usikrede), netto 0 0 23 549 23 549 Sum betalinglettelser utlån til kunder, netto 0 0 66 458 405 959 I NOK tusen, 31.12.20 Betalingslettelser utlån til kunder (sikret med pant), brutto 1 471 795 420 585 51 937 1 944 317 Nedskrivninger (ECL) -150 -481 -15 045 -15 676 Sum betalingslettelser utlån til kunder (sikret med pant), netto 1 471 645 420 104 36 892 1 928 641 Betalingslettelser utlån til kunder (usikrede), brutto 1 271 4 112 20 217 25 600 Nedskrivninger (ECL) -8 -354 -13 942 -14 304 Sum betalingslettelser utlån til kunder (usikrede), netto 1 263 3 758 6 275 11 296 Sum betalinglettelser utlån til kunder, netto 1 472 908 423 862 43 167 1 939 937 I NOK tusen, 31.12.20 Betalingslettelser utlån til kunder (sikret med pant), brutto 1 168 793 246 224 39 081 1 454 098 Nedskrivninger (ECL) -147 -413 -12 448 -13 008 Sum betalingslettelser utlån til kunder (sikret med pant), netto 1 168 646 245 811 26 633 1 441 090 Betalingslettelser utlån til kunder (usikrede), brutto 1 271 4 112 20 217 25 600 Nedskrivninger (ECL) -8 -354 -13 942 -14 304 Sum betalingslettelser utlån til kunder (usikrede), netto 1 263 3 758 6 275 11 296 Sum betalinglettelser utlån til kunder, netto 1 169 909 249 569 32 908 1 452 386 Note 16 – Lån med betalingslettelser Lån med betalingslettelser (forbearance) Lån med betalingslettelser deﬁneres som utlån hvor det er gitt lettelser i vilkår i sammenheng med at kunden har fått betalings- problemer, og at man ikke ville gitt disse vilkår ved en ordinær låneutstedelse.

118 Sbanken Regnskap og noter Note 17 – Pantstillelser og garantier Sikkerhet Norges Bank Sbanken ASA har stilt verdipapirer som sikkerhet for låneadgang i Norges Bank. For å kunne få lån/trekkrettighet i Norges Bank kreves det at det stilles sikkerhet i rentebærende verdipapirer som oppfyller gitte kriterier. Pr. 31.12.21 hadde Sbanken ASA 0 kroner i lån i Norges Bank, mot 2,25 milliarder kroner i 2020. NOK i tusen 2021 2020 Markedsverdi (bokført verdi) av verdipapirer stilt som sikkerhet for lån/trekkrettighet i Norges Bank 11 532 377 13 080 036 Haircut av markedsverdi -538 146 -874 590 Verdi stilt som sikkerhet hos Norges Bank 10 994 231 12 205 446 NOK i tusen 2021 2020 Nominell verdi utstedte obligasjoner med fortrinnsrett 30 405 000 30 805 000 - eiet av Sbanken ASA -7 420 000 -5 731 000 Sum konsernintern likviditetsfasilitet 22 985 000 25 074 000 Forfallsstruktur på konsernintern likviditetsfasilitet: 2021 2020 Mindre enn 6 måneder 0 0 6 - 12 måneder 1 182 000 1 719 000 1-2 år 7 000 000 7 000 000 2-4 år 14 203 000 14 855 000 4-5 år 600 000 1 500 000 Over 5 år 0 0 Sum 22 985 000 25 074 000 Sbanken ASA hadde pr. 31.12.2021 ytterligere verdipapirer til en markedsverdi på 2 811 millioner kroner som ville ha kvaliﬁsert som sikkerhet i Norges Bank. Konsernintern likviditetsfasilitet Sbanken ASA har stilt til rådighet en likviditetsfasilitet knyttet til forfall på obligasjoner med fortrinnsrett utstedt av Sbanken Boligkreditt AS. Sikkerhetsstillelse aksjehandelsoppgjør Sbanken ASA har i forbindelse med aksjehandelsoppgjør til kunder stilt sikkerhet ovenfor clearingselskapet Six x-clear Ltd NUF. Dette selskapet forestår alt oppgjør mellom kjøper og selger i forbindelse med aksjehandel foretatt av Sbanken ASA sine kunder. Sikkerheten som Sbanken ASA har stilt er todelt hvor av den ene delen er en fast komponent og en del av et default-fond i Six x-clear, mens den andre komponenten er variabel og kalkuleres ut fra omfanget av handler foretatt over børs. Pr 31.12.21 var den faste komponenten på NOK 8,3 (8,6) millioner, mens den variable komponenten var på NOK 46,1 (49,2) millioner.

119 Årsrapport 2021 Regnskap og noter Note 18 – Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko består av følgende to elementer: Reﬁnansieringsrisiko: Risikoen knyttet til at banken ikke får reﬁnansiert forpliktelsene sine etter hvert som de forfaller. Prisrisiko: Risikoen knyttet til at banken ikke får reﬁnansiert sine forpliktelser uten en vesentlig økning i kostnader. Likviditetsrisiko skal styres slik at banken minimerer sine ﬁnan- sieringskostnader, samtidig som reﬁnansieringsrisikoen holdes innenfor styrets risikoappetitt. Likviditetsrisiko skal styres på overordnet konsolidert nivå, på ulike selskapsnivå og ned på den enkelte transaksjon. Banken måler likviditetsrisiko på kort og lang sikt. På kort sikt benyttes blant annet liqudity coverage ratio (LCR), i tillegg til interne stresstester. På lang sikt benyttes i hovedsak net stable funding ratio (NSFR). LCR og NSFR måles i tråd med metodikk fastsatt av Finanstilsynet. Sbanken holder en likviditetsportefølje som består av tilgjen- gelige midler som bankens Treasury-funksjon disponerer og som kvaliﬁserer, eller vil kvaliﬁsere, som sikkerhet hos Norges Bank. Dette gir en mulighet til å balansere svingninger i bankens likviditetsbehov. Håndtering av iboende risiko knyttet til forfallsstruktur CFO er ansvarlig for at det utarbeides løpende prognoser for konsernets ﬁnansieringsbehov for minimum de neste 12 månedene. Finansieringsplanen behandles i ALCO ved inngangen til hver prognoseperiode, minimum kvartalsvis. Daglig leder beslutter ﬁnansieringsplanen etter råd fra ALCO, og Treasurys operasjoner skal være forankret i denne. Videre bidrar styringsrammene for likviditetsrisiko til at den kortsiktige ﬁnansieringsrisikoen er lav. Konsernet skal styre mot å ha en balansert forfallsstruktur, og skal som hovedregel ikke ha forfallskonsentrasjon som tilsier at mer enn 30 % av kapital- markedsﬁnansieringen forfaller de neste 12 måneder. Finansieringskilder Banken foretrekker relasjonsbasert innlåning, men skal også ha en diversiﬁsert innlånskilde. Sbankens ﬁnansiering består av obligasjoner med fortrinnsrett, senior obligasjoner og innskudd, hvor sistnevnte er hovedkilden til ﬁnansiering. Banken har lav toleranse for kortsiktig ﬁnansieringsrisiko og skal være i stand til å håndtere et sterkt stress-scenario. I forbindelse med ICAAP/ILAAP utarbeider banken ulike stresstester hvor konse- kvensene av ﬁnansieringsbehov knyttet til ulike endringer i bankens viktigste eiendeler og gjeld analyseres.

120 Sbanken Regnskap og noter Note 19 – Forfallsanalyse av forpliktelser Sbanken ASA konsern Udiskonterte kontantstrømmer 2021 1 mnd 1-3 mnd 3-12 mnd 1-5 år Mer enn 5 år Uten forfall Sum Forfallsoversikt Innskudd fra og gjeld til sentralbanker 0 0 Innskudd fra og gjeld til kredittinstitusjoner 326 830 326 830 Innskudd fra og gjeld til kunder 64 240 315 64 240 315 Renteutbetaling på innskudd fra og gjeld til kunder 7 020 67 803 74 823 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 250 000 1 870 000 26 380 950 28 500 950 Renteutbetaling på gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 6 988 66 658 326 358 758 509 1 158 513 Ansvarlig lånekapital 0 900 000 900 000 Renteutbetaling på ansvarlig lån 0 4 533 15 955 58 984 79 472 Betalbar skatt 116 033 124 239 240 272 Andre ﬁnansielle forpliktelser (ekskl. påløpte renter) 101 157 4 859 27 190 143 350 0 276 556 Ikke ﬁnansiell gjeld (hybridkapital) 700 000 700 000 Renteutbetaling hybridkapital 0 6 781 20 548 69 760 97 089 Lånetilsagn og ubenyttede kreditter 23 984 279 23 984 279 Sum utbetalinger 88 666 589 448 864 2 452 093 28 311 553 0 700 000 120 579 099 Sbanken ASA konsern Udiskonterte kontantstrømmer 2020 1 mnd 1-3 mnd 3-12 mnd 1-5 år Mer enn 5 år Uten forfall Sum Forfallsoversikt Innskudd fra og gjeld til sentralbanker 2 250 000 2 250 000 Innskudd fra og gjeld til kredittinstitusjoner 542 731 542 731 Innskudd fra og gjeld til kunder 58 643 627 58 643 627 Renteutbetaling på innskudd fra og gjeld til kunder 6 753 57 300 64 053 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 243 000 2 219 000 27 346 350 29 808 350 Renteutbetaling på gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 20 974 32 032 159 878 384 132 597 016 Ansvarlig lånekapital 0 900 000 900 000 Renteutbetaling på ansvarlig lån 0 4 219 13 199 61 933 79 351 Betalbar skatt 104 510 120 120 224 630 Andre ﬁnansielle forpliktelser (ekskl. påløpte renter) 406 361 4 706 19 177 64 947 68 118 563 309 Ikke ﬁnansiell gjeld (hybridkapital) 700 000 700 000 Renteutbetaling hybridkapital 0 6 293 19 499 82 871 108 663 Lånetilsagn og ubenyttede kreditter 20 528 749 20 528 749 Sum utbetalinger 80 149 195 394 760 4 858 173 28 840 233 68 118 700 000 115 010 479 Finansielle derivater Kontraktsmessige kontantstrømmer ut -20 762 -549 -75 427 -5 046 125 -23 118 n/a -5 165 981 Kontraktsmessige kontantstrømmer inn 9 285 0 57 411 5 469 448 19 711 n/a 5 555 855

121 Årsrapport 2021 Regnskap og noter Note 19 – Forfallsanalyse av forpliktelser (forts.) Sbanken ASA morselskap Udiskonterte kontantstrømmer 2021 1 mnd 1-3 mnd 3-12 mnd 1-5 år Mer enn 5 år Uten forfall Sum Forfallsoversikt Innskudd fra og gjeld til sentralbanker 0 0 Innskudd fra og gjeld til kredittinstitusjoner 1 109 560 1 109 560 Innskudd fra og gjeld til kunder 64 240 315 64 240 315 Renteutbetaling på innskudd fra og gjeld til kunder 7 020 67 803 74 823 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 250 000 690 000 4 500 000 5 440 000 Renteutbetaling på gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 3 067 14 524 83 204 219 149 319 944 Ansvarlig lånekapital 0 900 000 900 000 Renteutbetaling på ansvarlig lån 0 4 533 15 955 58 984 79 472 Betalbar skatt 81 793 81 793 163 586 Andre ﬁnansielle forpliktelser (ekskl. påløpte renter) 101 127 4 859 21 867 143 350 0 271 203 Ikke ﬁnansiell gjeld (hybridkapital) 700 000 700 000 Renteutbetaling hybridkapital 0 6 781 20 548 69 760 97 089 Lånetilsagn og ubenyttede kreditter 23 984 279 23 984 279 Sum utbetalinger 89 445 368 362 490 981 170 5 891 243 0 700 000 97 380 271 Sbanken ASA morselskap Udiskonterte kontantstrømmer 2020 1 mnd 1-3 mnd 3-12 mnd 1-5 år Mer enn 5 år Uten forfall Sum Forfallsoversikt Innskudd fra og gjeld til sentralbanker 2 250 000 2 250 000 Innskudd fra og gjeld til kredittinstitusjoner 1 602 243 1 602 243 Innskudd fra og gjeld til kunder 58 643 627 58 643 627 Renteutbetaling på innskudd fra og gjeld til kunder 6 753 57 300 64 053 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 243 000 500 000 3 550 000 4 293 000 Renteutbetaling på gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 2 147 6 972 26 026 74 193 109 338 Ansvarlig lånekapital 0 900 000 900 000 Renteutbetaling på ansvarlig lån 0 4 219 13 199 61 933 79 351 Betalbar skatt 81 274 81 274 162 548 Andre ﬁnansielle forpliktelser (ekskl. påløpte renter) 406 234 4 706 19 177 64 947 68 118 563 309 Ikke ﬁnansiell gjeld (hybridkapital) 700 000 700 000 Renteutbetaling hybridkapital 0 6 293 19 499 82 871 108 663 Lånetilsagn og ubenyttede kreditter 20 528 749 20 528 749 Sum utbetalinger 81 189 753 346 464 2 966 475 4 733 944 68 118 700 000 90 004 881 Finansielle derivater Kontraktsmessige kontantstrømmer ut -11 368 -549 -45 785 -165 110 -23 118 n/a -245 930 Kontraktsmessige kontantstrømmer inn -11 368 -549 -45 785 -165 110 -23 118 n/a -245 930

122 Sbanken Regnskap og noter Note 20 – Ansvarlig lånekapital NOK i tusen Valuta 31.12.21 31.12.20 Ansvarlig lånekapital NOK 899 151 898 831 Sum gjeld stiftet ved utstedelse av ansvarlig lånekapital NOK 899 151 898 831 Spesiﬁkasjon av ansvarlig lånekapital pr. 31.12.21: ISIN Utstedende selskap Nominell verdi Valuta Rente Forfall1 Balanseført verdi NO0010786767 Sbanken ASA 150 000 NOK 3M Nibor + 1,65 % 02.03.27 149 980 NO0010847205 Sbanken ASA 125 000 NOK 3M Nibor + 1,60 % 21.03.29 125 000 NO0010871502 Sbanken ASA 125 000 NOK 3M Nibor + 1,30 % 19.12.29 124 944 NO0010885197 Sbanken ASA 350 000 NOK 3M Nibor + 1,60 % 17.06.30 349 455 NO0010891922 Sbanken ASA 150 000 NOK 3M Nibor + 1,25 % 28.08.30 149 772 Sum ansvarlig lånekapital 900 000 899 151 1 Første mulige calldato for utsteder er 5 år før forfall. Betingelsene i låneavtalene tilfredsstiller kravene til at lånene kvalifiserer som tilleggskapital (Tier 2 kapital). Januar – desember 2021 Endring i ansvarlig lånekapital 31.12.20 Emittert Forfalt/ innløst Tilbakekjøpt Øvrige endringer 31.12.21 Ansvarlig lånekapital (pålydende) 900 000 0 0 0 0 900 000 Sum 900 000 0 0 0 0 900 000 Den 31.desember 2021 var det 1,1 millioner kroner i påløpte ikke betalte renter knyttet til ansvarlig lånekapital. Beløpet er bokført som en del av andre forpliktelser. Se note 29 for rentekostnader i 2021. Noten er lik for konsern og morselskapet

123 Årsrapport 2021 Regnskap og noter Note 21 – Hybridkapital NOK i tusen Valuta 31.12.21 31.12.20 Hybridkapital NOK 700 000 700 000 Sum hybridkapital NOK 700 000 700 000 Spesiﬁkasjon av hybridkapital pr. 31.12.21: ISIN Utstedende selskap Nominell verdi Valuta Rente Forfall* Balanseført verdi NO0010786759 Sbanken ASA 100 000 NOK 3M Nibor + 3.6 % Evigvarende 1 100 000 NO0010847213 Sbanken ASA 100 000 NOK 3M Nibor + 3.6 % Evigvarende 2 100 000 NO0010871494 Sbanken ASA 100 000 NOK 3M Nibor + 3.15 % Evigvarende 3 100 000 NO0010885205 Sbanken ASA 300 000 NOK 3M Nibor + 3.10 % Evigvarende 4 300 000 NO0010891914 Sbanken ASA 100 000 NOK 3M Nibor + 3.0 % Evigvarende 5 100 000 Sum hybridkapital 700 000 700 000 1 Hybridkapitalen er evigvarende med en opsjon for utsteder til å innløse kapitalen på bestemte datoer, første gang 2. mars 2022. 2 Hybridkapitalen er evigvarende med en opsjon for utsteder til å innløse kapitalen på bestemte datoer, første gang 23. mars 2024. 3 Hybridkapitalen er evigvarende med en opsjon for utsteder til å innløse kapitalen på bestemte datoer, første gang 19. desember 2024. 4 Hybridkapitalen er evigvarende med en opsjon for utsteder til å innløse kapitalen på bestemte datoer, første gang 17. juni 2025. 5 Hybridkapitalen er evigvarende med en opsjon for utsteder til å innløse kapitalen på bestemte datoer, første gang 28. august 2025. Januar - desember 2021 Endring i hybridkapital 31.12.20 Emittert Forfalt/ innløst Tilbakekjøpt Øvrige endringer 31.12.21 Hybridkapital (pålydende) 700 000 0 0 0 0 700 000 Sum 700 000 0 0 0 0 700 000 Den 31. desember 2021 var det 1,3 millioner i påløpte ikke betalte renter knyttet til hybridkapital. Disse har blitt bokført som en del av hybridkapitalen. Den balanseførte verdien av hybridkapital inkludert renter er 701,3 millioner kroner pr. 31.12.21.Se egenkapitaloppstilling for betalte renter knyttet til hybridkapital. Sbanken ASA har utstedt hybridkapital-instrumenter med en nominell verdi på 700 millioner kroner. Instrumentene er evigvarende med en rett for utsteder til å tilbakebetale kapitalen på bestemte datoer, første gang 5 år etter utstedel- sesdatoen. Renten som betales er 3 måneders NIBOR pluss en margin. Avtalevilkårene oppfyller kravene Kapitalkravs- forskriften og instrumentene er inkludert i bankens kjerneka- pital for kapitaldekningsformål. Dette innebærer at banken har en ensidig rett til å la være å betale renter og/eller tilbakebetale pålydende på instrumentet til hybridkapitalinvestorene. På bakgrunn av dette tilfredsstiller ikke instrumentene gjelds- deﬁnisjonen i IAS 32 og er klassiﬁsert som egenkapital. Noten er lik for konsern og morselskapet

124 Sbanken Regnskap og noter Note 22 – Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Vurdert til amortisert kost: Sbanken ASA konsern NOK i tusen Valuta 31.12.21 31.12.20 Sertiﬁkatlån NOK 0 0 Obligasjonslån NOK 28 500 950 29 974 370 Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 28 500 950 29 974 370 Spesiﬁkasjon av sertiﬁkatlån og obligasjonslån pr. 31.12.21: ISIN Utstedende selskap Nominell verdi Valuta Rente Forfall Balanseført verdi Sertiﬁkatlån 0 0 Sum sertiﬁkatlån 0 0 Senior obligasjoner NO0010862048 Sbanken ASA 690 000 NOK Nibor + 0,02 % 09.09.22 689 917 NO0010874878 Sbanken ASA 1 000 000 NOK Nibor + 0,35 % 10.02.23 998 541 NO0010886757 Sbanken ASA 800 000 NOK Nibor + 0,62 % 26.09.23 801 241 NO0010895519 Sbanken ASA 1 000 000 NOK Nibor + 0,56 % 12.04.24 999 713 NO0010920762 Sbanken ASA 500 000 NOK Nibor + 0,42 % 12.12.24 500 001 Sum senior obligasjoner 3 990 000 3 989 413 Bonds, senior non-preferred NO0011087587 Sbanken ASA 600 000 NOK Nibor + 0,49 % 08.09.25 599 729 NO0011087595 Sbanken ASA 600 000 NOK Fast 0,615 07.09.27 588 739 Total bonds, senior non-preferred 1 200 000 1 188 468 Obligasjoner med fortrinnsrett 1 NO0010786999 Sbanken Boligkreditt AS 1 182 000 NOK Nibor + 0,57 % 27.04.22 1 182 701 NO0010790603 Sbanken Boligkreditt AS 7 000 000 NOK Nibor + 0,50 % 10.02.23 7 009 063 NO0010887078 Sbanken Boligkreditt AS 4 980 000 NOK Nibor + 0,10 % 17.06.24 4 995 815 NO0010878978 Sbanken Boligkreditt AS 4 418 000 NOK Nibor + 0,145 % 20.06.25 4 457 836 NO0010958093 Sbanken Boligkreditt AS 600 000 NOK Nibor + 0,60 % 20.11.26 611 107 XS1813051858 Sbanken Boligkreditt AS 500 000 EURO Fast 0,375 % 2 26.04.23 5 066 547 Sum obligasjoner med fortrinnsrett 23 323 069 Sum sertiﬁkatlån, senior obligasjoner og obligasjoner med fortrinnsrett 28 500 950 1 Alle obligasjoner med fortrinnsrett har «soft bullet» med mulighet for utsettelse av forfallsdato med ett år. 2 Det er inngått en swap-avtale med Nibor+ 0,425 % Januar – desember 2021 Endring av verdipapirgjeld: 31.12.20 Emittert Forfalt/ innløst Tilbakekjøpt Øvrige endringer 31.12.21 Sertiﬁkatlån (pålydende) 0 0 0 0 0 0 Senior obligasjonslån (pålydende) 4 293 000 1 700 000 -743 000 -60 000 0 5 190 000 Obligasjoner med fortrinnsrett (pålydende) 25 074 000 5 780 000 0 -7 869 000 0 22 985 000 Sum 29 367 000 7 480 000 -743 000 -7 929 000 0 28 175 000

125 Årsrapport 2021 Regnskap og noter Note 22 – Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer (forts.) Vurdert til amortisert kost: Sbanken ASA morselskap NOK i tusen Valuta 31.12.21 31.12.20 Sertiﬁkatlån NOK 0 0 Obligasjonslån NOK 5 177 881 4 291 792 Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 5 177 881 4 291 792 Spesiﬁkasjon av sertiﬁkatlån og obligasjonslån pr. 31.12.21: ISIN Utstedende selskap Nominell verdi Valuta Rente Forfall Balanseført verdi Sertiﬁkatlån 0 0 Sum sertiﬁkatlån 0 0 Senior obligasjoner NO0010862048 Sbanken ASA 690 000 NOK Nibor + 0,02 % 09.09.22 689 917 NO0010874878 Sbanken ASA 1 000 000 NOK Nibor + 0,35 % 10.02.23 998 541 NO0010886757 Sbanken ASA 800 000 NOK Nibor + 0,62 % 26.09.23 801 241 NO0010895519 Sbanken ASA 1 000 000 NOK Nibor + 0,56 % 12.04.24 999 713 NO0010920762 Sbanken ASA 500 000 NOK Nibor + 0,42 % 12.12.24 500 001 Sum senior obligasjoner 3 990 000 3 989 413 Bonds, senior non-preferred NO0011087587 Sbanken ASA 600 000 NOK Nibor + 0,49 % 08.09.25 599 729 NO0011087595 Sbanken ASA 600 000 NOK Fast 0,615 07.09.27 588 739 Total bonds, senior non-preferred 1 200 000 1 188 468 Sum sertiﬁkatlån og senior obligasjoner 5 177 881 Januar – desember 2021 Endring av verdipapirgjeld: 31.12.20 Emittert Forfalt/ innløst Tilbakekjøpt Øvrige endringer 31.12.21 Sertiﬁkatlån (pålydende) 0 0 0 0 0 0 Senior obligasjonslån (pålydende) 4 293 000 1 700 000 -743 000 -60 000 0 5 190 000 Sum 4 293 000 1 700 000 -743 000 -60 000 0 5 190 000

126 Sbanken Regnskap og noter Note 23 – Innskudd fra kunder 31.12.21 31.12.20 NOK i tusen Andel Innskudd Andel Innskudd Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid 100,0 % 64 240 315 100,0 % 58 643 627 Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid 0,0 % 0 0,0 % 0 Sum 100,0 % 64 240 315 100,0 % 58 643 627 Gjennomsnittlig rente 0,25 % 0,54 % Innskudd dekket av innskuddsgaranti hos Bankenes sikringsfond 91,01 % 58 464 952 93,51 % 54 838 468 Innskudd fordelt på sektor og næring Andel Innskudd Andel Innskudd Personkunder 95,9 % 61 582 499 96,9 % 56 805 103 Små og mellomstore bedrifter (SMB) 4,1 % 2 657 816 3,1 % 1 838 524 Sum innskudd fordelt på sektor og næring 100,0 % 64 240 315 100,0 % 58 643 627 Innskudd fordelt på geograﬁske områder Oslo 23,8 % 15 265 846 22,5 % 13 211 925 Viken 28,2 % 18 084 227 27,4 % 16 052 024 Innlandet 2,7 % 1 705 155 2,8 % 1 617 385 Vestfold og Telemark 4,9 % 3 147 917 5,0 % 2 949 151 Agder 2,7 % 1 729 261 2,7 % 1 609 635 Rogaland 6,4 % 4 103 634 6,7 % 3 918 171 Vestland 14,9 % 9 547 023 15,6 % 9 152 784 Møre og Romsdal 2,5 % 1 587 104 2,6 % 1 501 311 Trøndelag 6,8 % 4 347 973 7,0 % 4 118 071 Nordland 3,1 % 1 985 263 3,2 % 1 880 138 Troms og Finnmark 4,3 % 2 736 912 4,5 % 2 633 032 Sum innskudd fordelt på geograﬁske områder 100,0 % 64 240 315 100,0 % 58 643 627 Løpetid, innskudd Gjenstående løpetid (balanseført verdi) Betalbar på anmodning 100,0 % 64 240 315 100,0 % 58 643 627 Maksimum 3 mnd 3-12 mnd 1-5 år Mer enn 5 år Sum 100,0 % 64 240 315 100,0 % 58 643 627 Noten er lik for konsern og morselskapet

127 Årsrapport 2021 Regnskap og noter Sbanken ASA morselskap 31.12.21 Sbanken ASA konsern 31.12.21 Verdiendring Snittdurasjon Verdiendring Rentefølsom balanse Volum (tusen) Snittdurasjon Verdiendring 87 498 0,12 37 915 792 Utlån til kunder (pt-rente) 76 045 566 0,12 175 490 353 717 2,13 8 301 309 Utlån til kunder (fastrente) 8 301 309 2,13 353 717 19 050 0,12 8 255 000 Renteswapper (ﬂytende) 8 255 000 0,12 19 050 66 119 0,14 23 253 352 Obligasjoner og sertiﬁkater 15 666 933 0,14 44 473 0 0,00 9 640 407 Andre eiendeler 2 259 778 0,00 0 526 383 0,34 79 110 860 Sum eiendeler 102 273 586 0,27 592 730 148 247 0,12 64 240 315 Innskudd fra kunder 64 240 315 0,12 148 247 15 586 0,15 5 177 881 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 28 497 081 0,14 81 917 360 450 2,18 8 255 000 Renteswapper (fast) 8 255 000 2,18 360 450 6 292 0,20 1 592 494 Hybridkapital og ansvarlig lånekapital 1 592 493 0,20 6 292 0 0,00 1 700 842 Annen gjeld 996 626 0,00 0 0 0,00 6 399 328 Egenkapital uten hybridkapital 6 947 071 0,00 0 530 574 0,33 79 110 860 Sum gjeld og egenkapital 102 273 586 0,29 596 905 -4 191 Total -4 175 Figuren nedenfor viser seks stresscenario til behandling av renterisiko i bankboken i tråd med EBA/GL/2018/02: "Guidelines on the management of interest rate risk arising from non-trading activities"). Sbanken har per 31.12.2021 i hovedsak balanseposter med renteendring mellom 0 og 3 måneder frem i tid. Dermed vil scenario for løpetider over tidsbånd 3-6 måneder ikke få særlig effekt for Sbanken, og følgelig er scenario 3 og 6 og scenario 4 og 5 tilnærmet identiske. Sbanken ASA konsern 31.12.21 Over- night O/N - 1 mnd 1–3 mnd 3–6 mnd 6–9 mnd 9–12 mnd 12–18 mnd 18–24 mnd 2–3 år SUM Scenario 1 : parallellskift opp (200bp) 0 -11 652 11 787 1 857 0 673 0 0 0 2 664 Scenario 2 : parallellskift ned (200bp) 0 11 652 -11 787 -1 857 0 -673 0 0 0 -2 664 Scenario 3: korte ned (300bp) lange opp (150bp) 0 17 479 -17 681 -2 785 0 -1 009 0 0 0 -3 997 Scenario 4: korte opp (300 bp), lange ned (150 bp) 0 -17 479 17 681 2 785 0 1 009 0 0 0 3 997 Scenario 5: korte renter opp (300 bp) 0 -17 479 17 681 2 785 0 1 009 0 0 0 3 997 Scenario 6: korte renter ned (300 bp) 0 17 479 -17 681 -2 785 0 -1 009 0 0 0 -3 997 Note 24 – Markedsrisiko og sensitiviteter Markedsrisiko Markedsrisiko er risiko for tap på grunn av ugunstige endringer i markedsvariabler slik som renter, valutakurser og kredittspreader. Konsernet er eksponert for følgende markedsrisikoer: - Renterisiko som er risikoen for tap som følge av generell endring i markedsrenter, grunnet ulik løpetid på eiendels- og gjeldssiden av balansen. - Valutakursrisiko er risikoen for tap som følge av endringer i valutakurser. Dersom det skal gjøres innlån i annen valuta enn NOK ,så skal det gjøres sikringsforretninger som innebærer at valutarisikoen minimeres. - Kredittspreadrisiko er risiko for at verdien av rentepapirer mister verdi som følge av at kredittspread for tilsvarende kreditter øker i markedet. Banken beregner eksponeringen mot kredittspreadrisiko i henhold til Finanstilsynets praksis for vurdering av risiko og kapitalbehov (Rundskriv 12/2016). - Aksjerisiko er risikoen for tap som følge av fall i aksjepriser. Rentesensitivitet Den rentefølsomme delen av Sbankens balanse består hovedsakelig av posisjoner med ﬂytende rente. I siste kvartal av 2019 lanserte Sbanken boliglån med fastrente, som ved utgangen av 2021 utgjør 10,25 % av utlånsporteføljen. Som mål på renterisiko benyttes et 2 %- poengs parallellskift i rentenivå, i tråd med Rundskriv 12/2016 fra Finanstilsynet.

128 Sbanken Regnskap og noter Aksjer, verdipapirfond og hybridkapital i andre banker Sbankens aksjeinvesteringer er knyttet til noen mindre andeler i aksjer og fond. Virkelig verdi per 31.12.2021 er totalt 308,8 millioner kroner. Ved et kursfall på 45 % vil verdien av porteføljen falle til 169,8 millioner kroner. 31.12.21 Aksje og fondsportefølje Virkelig verdi (NOK i tusen) Verdi etter 45 % fall Vipps AS 41 565 22 861 VN Norge AS 72 225 39 724 Pensjonskontoregisteret 60 33 Norsk gjeldsinformasjon 710 391 Sum aksjer 114 560 63 008 Utsikt2050 4 031 2 217 Utsikt2040 2 378 1 308 Utsikt2030 2 376 1 307 Framgang Sammen 6 202 3 411 Sum fond 14 987 8 243 Hybridkapital i andre banker 179 230 98 577 Sum hybridkapital 179 230 98 577 Sum aksjer, fond og hybridkapital 308 778 169 827 Kredittspreadrisiko Beregning av kredittspreadrisiko er gjort i tråd med Finanstilsynets rundskriv 12/2016 Sbanken ASA morselskap 31.12.21 Sbanken ASA konsern 31.12.21 Kreditt- spreadrisiko Spread- endring Durasjon (vektet) Markeds- verdi (tusen) Rating Markeds- verdi (tusen) Durasjon (vektet) Spread- endring Kreditt- spreadrisiko 0 0,00 % 3,00 2 452 988 AAA (stat) 2 571 732 2,94 0,00% 0 217 883 0,70 % 2,85 10 907 759 AAA (obligasjoner med fortrinnsrett) 11 309 328 2,78 0,70% 246 654 1 117 0,90 % 1,24 100 223 AAA (kommuner) 100 223 1,24 0,90% 1 117 5 456 1,40 % 4,10 95 129 AA (obligasjoner med fortrinnsrett) 95 129 4,10 1,40% 5 456 11 735 1,10 % 0,77 1 394 048 AA (kommuner)* 1 394 048 0,77 1,10% 11 735 18 674 3,00 % 3,17 196 472 Ikke ratet 196 472 3,17 3,00% 18 674 254 864 0,63 % 2,69 15 146 620 Sum 15 666 933 2,63 0,62% 283 636 *Kommuner uten rating ligger i kategori AA (kommuner). Note 24 – Markedsrisiko og sensitiviteter (forts.) Valuta Netto valutaposisjon (lang eller kort) måles i hver valuta. Videre summeres henholdsvis lange posisjoner og korte posisjoner. Eksponering målt mot ramme er den høyeste absoluttverdien av lang og kort posisjon. Valutarisiko per 31.12.2021 er 3,6 millioner kroner. Sbanken ASA konsern 31.12.21 USD SEK EUR JPY CHF GBP Netto valutaposisjon (NOK tusen) 3 063 0 0 207 0 0 Sbanken ASA morselskap 31.12.21 USD SEK EUR JPY CHF GBP Netto valutaposisjon (NOK tusen) 3 063 0 0 207 0 0 Sbanken ASA morselskap 31.12.21 Over- night O/N - 1 mnd 1–3 mnd 3–6 mnd 6–9 mnd 9–12 mnd 12–18 mnd 18–24 mnd 2–3 år SUM Scenario 1 : parallellskift opp (200bp) 0 -2 203 2 322 1 857 0 0 0 0 0 1 976 Scenario 2 : parallellskift ned (200bp) 0 2 203 -2 322 -1 857 0 0 0 0 0 -1 976 Scenario 3: korte ned (300bp) lange opp (150bp) 0 3 304 -3 483 -2 785 0 0 0 0 0 -2 964 Scenario 4: korte opp (300 bp), lange ned (150 bp) 0 -3 304 3 483 2 785 0 0 0 0 0 2 964 Scenario 5: korte renter opp (300 bp) 0 -3 304 3 483 2 785 0 0 0 0 0 2 964 Scenario 6: korte renter ned (300 bp) 0 3 304 -3 483 -2 785 0 0 0 0 0 -2 964

129 Årsrapport 2021 Regnskap og noter Note 24 – Markedsrisiko og sensitiviteter (forts.) Sbanken ASA morselskap 31.12.20 Sbanken ASA konsern 31.12.20 Verdiendring Snittdurasjon Verdiendring Rentefølsom balanse Volum (tusen) Snittdurasjon Verdiendring 92 251 0,12 39 975 223 Utlån til kunder (pt-rente) 75 152 787 0,12 173 430 446 754 2,82 7 929 465 Utlån til kunder (fastrente) 7 929 465 2,82 446 754 16 246 0,12 8 040 000 Renteswapper (ﬂytende) 8 040 000 0,12 16 246 70 417 0,17 20 702 030 Obligasjoner og sertiﬁkater 14 453 620 0,16 44 937 0 0,00 6 652 261 Andre eiendeler 3 190 587 0,00 0 625 667 0,41 75 258 979 Sum eiendeler 100 726 459 0,33 681 366 135 331 0,12 58 643 627 Innskudd fra kunder 58 643 627 0,12 135 331 25 431 0,19 6 541 792 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 32 205 992 0,12 78 984 452 925 3,22 8 040 000 Renteswapper (fast) 8 040 000 3,22 452 925 6 284 0,20 1 600 054 Hybridkapital og ansvarlig lånekapital 1 600 054 0,20 6 284 0 0,00 2 320 202 Annen gjeld 1 346 290 0,00 0 0 0,00 6 153 303 Egenkapital uten hybridkapital 6 930 497 0,00 0 619 972 0,42 75 258 979 Sum gjeld og egenkapital 100 726 459 0,34 673 524 5 695 Total 7 842 Sbanken ASA konsern 31.12.20 Over- night O/N - 1 mnd 1–3 mnd 3–6 mnd 6–9 mnd 9–12 mnd 12–18 mnd 18–24 mnd 2–3 år SUM Scenario 1 : parallellskift opp (200bp) 0 -15 562 34 443 -2 093 0 0 266 12 437 433 29 924 Scenario 2 : parallellskift ned (200bp) 0 15 562 -34 443 2 093 0 0 -266 -12 437 -433 -29 924 Scenario 3: korte ned (300bp) lange opp (150bp) 0 23 344 -51 664 3 139 0 0 -398 -18 656 0 -44 236 Scenario 4: korte opp (300 bp), lange ned (150 bp) 0 -23 344 51 664 -3 139 0 0 398 18 656 0 44 236 Scenario 5: korte renter opp (300 bp) 0 -23 344 51 664 -3 139 0 0 398 18 656 0 44 236 Scenario 6: korte renter ned (300 bp) 0 23 344 -51 664 3 139 0 0 -398 -18 656 0 -44 236 Sbanken ASA morselskap 31.12.20 Over- night O/N - 1 mnd 1–3 mnd 3–6 mnd 6–9 mnd 9–12 mnd 12–18 mnd 18–24 mnd 2–3 år SUM Scenario 1 : parallellskift opp (200bp) 0 3 612 13 121 -2 093 0 0 266 12 437 433 27 776 Scenario 2 : parallellskift ned (200bp) 0 -3 612 -13 121 2 093 0 0 -266 -12 437 -433 -27 776 Scenario 3: korte ned (300bp) lange opp (150bp) 0 -5 418 -19 682 3 139 0 0 -398 -18 656 0 -41 015 Scenario 4: korte opp (300 bp), lange ned (150 bp) 0 5 418 19 682 -3 139 0 0 398 18 656 0 41 015 Scenario 5: korte renter opp (300 bp) 0 5 418 19 682 -3 139 0 0 398 18 656 0 41 015 Scenario 6: korte renter ned (300 bp) 0 -5 418 -19 682 3 139 0 0 -398 -18 656 0 -41 015 Sbanken ASA konsern 31.12.20 USD SEK EUR JPY CHF GBP Netto valutaposisjon (NOK tusen) 1 923 2 287 3 737 537 0 0 Sbanken ASA morselskap 31.12.20 USD SEK EUR JPY CHF GBP Netto valutaposisjon (NOK tusen) 1 923 2 287 3 737 537 0 0

130 Sbanken Regnskap og noter Note 24 – Markedsrisiko og sensitiviteter (forts.) 31.12.2020 Aksje og fondsportefølje Virkelig verdi (NOK i tusen) Verdi etter 45 % fall Vipps AS 39 518 21 735 VN Norge AS 70 707 38 889 Pensjonskontoregisteret 60 33 Sum aksjer 110 285 60 657 Utsikt2050 3 348 1 841 Utsikt2040 1 975 1 086 Utsikt2030 1 972 1 085 Framgang Sammen 5 127 2 820 Sum fond 12 422 6 832 Hybridkapital i andre banker 40 630 22 347 Sum hybridkapital 40 630 22 347 Sum aksjer, fond og hybridkapital 163 337 89 835 Sbanken ASA morselskap 31.12.20 Sbanken ASA konsern 31.12.20 Kreditt- spreadrisiko Spread- endring Durasjon (vektet) Markeds- verdi (tusen) Rating Markeds- verdi (tusen) Durasjon (vektet) Spread- endring Kreditt- spreadrisiko 0 0,00% 2,63 1 545 951 AAA (stat) 1 571 556 2,61 0,00% 0 149 235 0,70% 2,89 7 380 125 AAA (obligasjoner med fortrinnsrett) 7 430 527 2,89 0,70% 150 187 11 834 0,90% 1,47 897 478 AAA (kommuner) 897 478 1,47 0,90% 11 834 0 0,00% 0,00 0 AA (obligasjoner med fortrinnsrett) 0 0,00 0,00% 0 15 492 1,10% 0,32 4 449 286 AA (kommuner)* 4 449 286 0,32 1,10% 15 492 8 468 3,00% 2,69 104 773 Ikke ratet 104 773 2,69 3,00% 8 468 185 029 0,65% 1,97 14 377 613 Sum 14 453 620 1,98 0,65% 185 980 *Kommuner uten rating ligger i kategori AA (kommuner).

131 Årsrapport 2021 Regnskap og noter Note 25 – Derivater Sbanken ASA benytter ﬁnansielle derivater for å styre rente- og valutarisiko. Finansielle derivater er avtaler som inngås med ﬁnansinstitusjoner for å fastsette rentevilkår og valutakurser for bestemte perioder. Verdsettelsesmetode og regnskapsprinsipper Alle derivater er vurdert til virkelig verdi og kursgevinst/-tap er klassiﬁsert som netto gevinst/tap ﬁnansielle instrumenter. Renter fra derivater som er inngått for å styre renterisiko i bankens ordinære porteføljer er klassiﬁsert som rente og ført som en justering til bankens øvrige renteinntekter/-kostnader. Sbanken ASA har anvendt følgende ﬁnansielle derivater gjennom året: Valutaterminforretninger Valutaterminforretninger er avtaler om kjøp eller salg av et bestemt valutabeløp på et fremtidig tidspunkt til en avtalt kurs. Pr 31.12.21 hadde Sbanken ASA ingen valutaterminer. Renteavtaler Rentebytteavtaler (renteswapper) som er en avtale om bytte av rentebetingelser (fast mot ﬂytende) for et bestemt beløp over en bestemt periode. Rente og valutaderivater Rente- og valutabytteavtaler (cross-currency interest rate swap) der avtalen omfatter bytte både av rente- og valutabetingelser. Tabellen nedenfor viser de ﬁnansielle derivatenes nominelle verdi fordelt på type derivater i tillegg til positive og negative markedsverdier. Positive markedsverdier er innregnet som eiendel i balansen, mens negative markedsverdier er innregnet som gjeld. Sbanken ASA konsern NOK i tusen 31.12.21 31.12.20 Nominell verdi Positiv markedsverdi Negativ markedsverdi Nominell verdi Positiv markedsverdi Negativ markedsverdi Renteswapper 8 855 000 143 382 14 607 8 040 000 29 533 21 738 Sum renteinstrumenter 8 855 000 143 382 14 607 8 040 000 29 533 21 738 Rente og valutaderivater øremerket for sikringsformål 4 805 000 234 020 0 4 805 000 531 772 0 Sum derivater øremerket for sikringsformål 4 805 000 234 020 0 4 805 000 531 772 0 Sum OTC-derivater 13 660 000 377 403 14 607 12 845 000 561 305 21 738 Sbanken ASA morselskap NOK i tusen 31.12.21 31.12.20 Nominell verdi Positiv markedsverdi Negativ markedsverdi Nominell verdi Positiv markedsverdi Negativ markedsverdi Renteswapper 8 855 000 143 382 14 607 8 040 000 29 533 21 738 Sum renteinstrumenter 8 855 000 143 382 14 607 8 040 000 29 533 21 738 Rente og valutaderivater øremerket for sikringsformål 0 0 0 0 0 0 Sum derivater øremerket for sikringsformål 0 0 0 0 0 0 Sum OTC-derivater 8 855 000 143 382 14 607 8 040 000 29 533 21 738

132 Sbanken Regnskap og noter 31.12.21 31.12.20 NOK i tusen Nominell verdi Positiv markedsverdi Negativ markedsverdi Nominell verdi Positiv markedsverdi Negativ markedsverdi Rente og valutaderivater til bruk i sikringsbokføring 4 805 000 234 020 0 4 805 000 531 772 0 Sum derivater til bruk i sikringsbokføring 4 805 000 234 020 0 4 805 000 531 772 0 NOK i tusen Sikrings- instrument bokført verdi Sikringsobjekt bokført verdi Ineffektivitet bokført verdi Sikrings- instrument bokført verdi Sikringsobjekt bokført verdi Ineffektivitet bokført verdi Bokført verdi eiendeler 234 020 0 531 772 0 Bokført verdi gjeld 0 5 066 547 0 5 365 736 Sum 234 020 5 066 547 531 772 5 365 736 NOK i tusen Sikrings- instrument bokført verdi Sikringsobjekt bokført verdi Ineffektivitet bokført verdi Sikrings- instrument bokført verdi Sikringsobjekt bokført verdi Ineffektivitet bokført verdi Akkumulert endring i verdi, utgående balanse 234 020 -240 500 -6 480 531 772 -546 303 -14 531 Akkumulert endring i verdi, inngående balanse 531 772 -546 303 -14 531 201 842 -220 039 -18 197 Sum endring i virkelig verdi -297 752 305 803 8 051 329 930 -326 264 3 666 Bokført via ordinært resultat (akkumulert) 1 453 9 Bokført via andre resultatkomponenter -7 933 -14 540 Sum endring i virkelig verdi 0 0 -6 480 0 0 -14 531 31.12.21 31.12.20 NOK i tusen Sikrings- instrument nominell verdi Sikringsobjekt nominell verdi Inneffektivitet nominell verdi Sikrings- instrument nominell verdi Sikringsobjekt nominell verdi Inneffektivitet nominell verdi Nominell verdi lån i Euro (lån i utenlandsk valuta til fast rente) 500 000 500 000 0 500 000 500 000 0 Sum 500 000 500 000 0 500 000 500 000 0 Note 26 – Derivater og sikringsbokføring Sbanken benytter derivater for å sikre seg mot rente- og valuta- risiko ved utstedelse av gjeld i Euro. Når selskapet utsteder verdipapirer i andre valutaer enn norske kroner sier bankens policy for markedsrisiko at man skal inngå sikringsforretninger, slik at banken ikke får eksponering i fremmed valuta og at valutarisikoen dermed minimeres. Derivatene er bokført til virkelig verdi (se note 1 for ytterligere informasjon). Sbanken ASA konsern benytter sikringsbokføring for å sikre en regnskapsmessig behandling som reﬂekterer hvordan rente- og valutarisiko faktisk styres på lån i utenlandsk valuta. De sikrede postene består utelukkende av gjeld etablert ved utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) og blir bokført i samsvar med IFRS 9 som virkelig verdi sikring. Ved utstedelse av gjeld i utenlandsk valuta inngås det separate rente og valutaswapper (cross currency swap) med tilsvarende hovedstol og forfall som det underliggende sikringsobjektet. Det er hittil utstedt et lån på 500 millioner Euro med en fastrente på 0,375 % , men den inngåtte cross currency swappen bytter hovedstol til norkse kroner og renten til en ﬂytenede rente på 3 mnd Nibor pluss en margin på 0,425 % . Sikringsinstrumentene (rente- og valutaswapper) regnskaps- føres til virkelig verdi, mens sikringsobjektene er vurdert til virkelig verdi for sikrede risikoer (rente og valuta). Sikringsineffektivitet, deﬁnert som forskjellen mellom verdireguleringen av sikringsinstrumenter og verdiregulering av sikringsobjektene blir innregnet i det ordinære resultatet etter hvert som det oppstår. Unntaket er delen av verdireguleringen som er forårsaket av en endring i basisspread knyttet til sikringsinstrumentene som blir innregnet i andre resultat- komponenter. Kilder til sikringsineffektivitet kan være endring i egen kredittrisiko, endring i prising knyttet til ensidig collateral, soft bullet og minimum rating gulv for utsteder. For den inngåtte derivatavtalen er det betingelse om ensidig collateralstillelse, slik at banken mottar collateral i de tilfeller derivatet har en positiv verdi, mens banken slipper å stille collateral i de tilfeller hvor derivatet har en negativ verdi. Motpart i derivatavtalen er Nordea Bank Finland. Noten er kun aktuell for Sbanken ASA konsern

133 Årsrapport 2021 Regnskap og noter Note 27 – Reprisingsstruktur for eiendeler og forpliktelser Sbanken ASA konsern NOK i tusen 2021 1 mnd 1-3 mnd 3-12 mnd 1-5 år Over 5 år Uten rente- eksponering Sum Kontanter og fordringer på sentralbanker 510 676 510 676 Utlån til og fordringer på sentralbanker 0 0 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 856 622 856 622 Utlån til og fordringer på kunder 429 264 84 241 845 84 671 109 Tapsavsetning on-balance -324 234 -324 234 Netto utlån til sentralbanker, kredittinstitusjoner og kunder 1 796 562 84 241 845 0 0 0 -324 234 85 714 173 Rentebærende verdipapirer 3 800 180 10 474 923 903 070 309 529 0 0 15 487 702 Aksjer og andeler 309 142 309 142 Derivater 377 403 377 403 Immaterielle eiendeler 103 350 103 350 Utsatt skattefordel 35 638 35 638 Eiendom, anlegg og utstyr 86 411 86 411 Andre eiendeler 85 488 85 488 Forskuddsbetalte kostnader og påløpte inntekter 74 280 74 280 Sum eiendeler 5 596 742 94 716 768 903 070 309 529 0 747 478 102 273 586 Gjeld Innskudd fra og gjeld til sentralbanker 0 0 Innskudd fra og gjeld til kredittinstitusjoner 326 830 326 830 Innskudd fra og gjeld til kunder 64 240 315 64 240 315 Derivater 14 607 14 607 Betalbar skatt 217 805 217 805 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 2 182 414 20 655 267 5 066 547 0 596 722 28 500 950 Andre forpliktelser 586 794 586 794 Ansvarlig lånekapital 899 151 899 151 Sum gjeld 3 081 565 84 895 582 5 066 547 0 0 1 742 758 94 786 452

134 Sbanken Regnskap og noter Note 27 – Reprisingsstruktur for eiendeler og forpliktelser (forts.) Sbanken ASA konsern NOK i tusen 2020 1 mnd 1-3 mnd 3-12 mnd 1-5 år Over 5 år Uten rente- eksponering Sum Kontanter og fordringer på sentralbanker 583 268 583 268 Utlån til og fordringer på sentralbanker 840 000 840 000 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 654 517 654 517 Utlån til og fordringer på kunder 439 098 82 999 020 83 438 118 Tapsavsetning on-balance -355 866 -355 866 Netto utlån til sentralbanker, kredittinstitusjoner og kunder 2 516 883 82 999 020 0 0 0 -355 866 85 160 037 Rentebærende verdipapirer 3 800 180 9 400 211 903 070 309 529 0 0 14 412 990 Aksjer og andeler 163 701 163 701 Derivater 561 305 561 305 Immaterielle eiendeler 114 645 114 645 Utsatt skattefordel 21 679 21 679 Eiendom, anlegg og utstyr 127 755 127 755 Andre eiendeler 110 850 110 850 Forskuddsbetalte kostnader og påløpte inntekter 53 498 53 498 Sum eiendeler 6 317 063 92 399 231 903 070 309 529 0 797 567 100 726 459 Gjeld Innskudd fra og gjeld til sentralbanker 2 250 000 2 250 000 Innskudd fra og gjeld til kredittinstitusjoner 0 542 731 542 731 Innskudd fra og gjeld til kunder 58 643 627 58 643 627 Derivater 21 738 21 738 Betalbar skatt 224 640 224 640 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 9 731 054 14 877 580 5 365 736 0 29 974 370 Andre forpliktelser 552 587 552 587 Ansvarlig lånekapital 898 831 898 831 Sum gjeld 12 879 885 73 521 207 5 365 736 0 0 1 341 696 93 108 523

135 Årsrapport 2021 Regnskap og noter Note 27 – Reprisingsstruktur for eiendeler og forpliktelser (forts.) Sbanken ASA morselskap NOK i tusen 2021 1 mnd 1-3 mnd 3-12 mnd 1-5 år Over 5 år Uten rente- eksponering Sum Kontanter og fordringer på sentralbanker 510 676 510 676 Utlån til og fordringer på sentralbanker 0 0 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 6 511 755 6 511 755 Utlån til og fordringer på kunder 180 441 46 355 697 46 536 138 Tapsavsetning on-balance -319 037 -319 037 Netto utlån til sentralbanker, kredittinstitusjoner og kunder 7 202 872 46 355 697 0 0 0 -319 037 53 239 532 Rentebærende verdipapirer 4 219 963 17 413 728 903 070 309 529 0 0 22 846 290 Aksjer i datterselskap 1 699 880 1 699 880 Aksjer og andeler 536 668 536 668 Derivater 143 382 143 382 Immaterielle eiendeler 103 350 103 350 Utsatt skattefordel 36 577 36 577 Eiendom, anlegg og utstyr 86 411 86 411 Andre eiendeler 344 219 344 219 Forskuddsbetalte kostnader og påløpte inntekter 74 550 74 550 Sum eiendeler 11 422 835 63 769 425 903 070 309 529 0 2 706 000 79 110 860 Gjeld Innskudd fra og gjeld til sentralbanker 0 0 Innskudd fra og gjeld til kredittinstitusjoner 0 1 109 560 1 109 560 Innskudd fra og gjeld til kunder 64 240 315 64 240 315 Derivater 14 607 14 607 Betalbar skatt 160 280 160 280 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 999 713 3 581 446 0 0 596 722 5 177 881 Andre forpliktelser 568 628 568 628 Ansvarlig lånekapital 899 151 899 151 Sum gjeld 1 898 864 67 821 761 0 0 0 2 449 797 72 170 422

136 Sbanken Regnskap og noter Note 27 – Reprisingsstruktur for eiendeler og forpliktelser (forts.) Sbanken ASA morselskap NOK i tusen 2020 1 mnd 1-3 mnd 3-12 mnd 1-5 år Over 5 år Uten rente- eksponering Sum Kontanter og fordringer på sentralbanker 583 268 583 268 Utlån til og fordringer på sentralbanker 840 000 840 000 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 2 958 456 2 958 456 Utlån til og fordringer på kunder 269 288 47 985 309 48 254 597 Tapsavsetning on-balance -349 909 -349 909 Netto utlån til sentralbanker, kredittinstitusjoner og kunder 4 651 012 47 985 309 0 0 0 -349 909 52 286 412 Rentebærende verdipapirer 4 232 596 14 989 777 903 070 309 529 0 0 20 434 972 Aksjer i datterselskap 1 699 880 1 699 880 Aksjer og andeler 393 011 393 011 Derivater 29 533 29 533 Immaterielle eiendeler 114 645 114 645 Utsatt skattefordel 7 738 7 738 Eiendom, anlegg og utstyr 127 755 127 755 Andre eiendeler 341 533 341 533 Forskuddsbetalte kostnader og påløpte inntekter 53 498 53 498 Sum eiendeler 8 883 608 62 975 086 903 070 309 529 0 2 417 684 75 488 979 Gjeld Innskudd fra og gjeld til sentralbanker 2 250 000 2 250 000 Innskudd fra og gjeld til kredittinstitusjoner 1 602 243 1 602 243 Innskudd fra og gjeld til kunder 58 643 627 58 643 627 Derivater 21 738 21 738 Betalbar skatt 161 643 161 643 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 999 661 3 292 131 0 0 4 291 792 Andre forpliktelser 534 579 534 579 Ansvarlig lånekapital 898 831 898 831 Sum gjeld 4 148 492 63 538 001 0 0 0 717 960 68 404 453

137 Årsrapport 2021 Regnskap og noter Note 28 – Operasjonell risiko Operasjonell risiko Med operasjonell risiko menes risiko for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil eller interne hendelser. Deﬁnisjonen omfatter juridisk risiko, dvs. risikoen for at en avtale eller andre retts- handlinger ikke kan gjennomføres i tråd med forutsetningene, og compliancerisiko, dvs. risikoen for brudd på lover, interne retningslinjer og bransjestandarder mv. Bankens rammeverk for operasjonell risiko, inklusive beredskapsplaner, beskriver forebyggende og skadebegren- sende tiltak. Sbanken har, i tillegg til policyer, instrukser, rutine- og stillingsbeskrivelser, en egenvurderingsprosess for opera- sjonell risiko og internkontroll. Prosessen tar sikte på å identiﬁsere operasjonell risiko og vurdere om internkontrollen fungerer etter hensikten. Dette arbeidet resulterer i handlings- planer der implementeringen er gjenstand for løpende overvåking. Prosessen gjennomføres årlig, med kvartalsvis oppdatering og oppfølging. Sbanken har en dokumentert prosess for gjennomføring av risikovurderinger. Prosessen omfatter også IKT- området, og inkluderer fastsettelse av akseptabelt risikonivå, vurdering, og håndtering av risiko, med ansvarlige for tiltak og oppfølging. Gjennomgang av risiko og forhold som har betydning for IKT-sikkerheten utføres og rapporteres kvartalsvis sammen med øvrige risikoområder knyttet til operasjonell risiko. Compliance risiko Compliancerisiko er deﬁnert som risikoen for sanksjoner eller tap som følge av manglende etterlevelse av regelverk som regulerer virksomheten. Bankens risikoappetitt på compliance-området er «Lav», og det er svært lav toleranse for compliancebrudd: Bankens omdømme og konsesjon(er) skal ikke utsettes for unødvendig risiko. Compliancerisiko styres gjennom regelmessige gjennomganger og kontroller i virksomheten og status rapporteres til styre og ledelse. Forretningsrisiko og strategisk risiko Forretningsrisiko er risikoen for at inntjeningen svekkes, herunder endringer i volumer, endringer i rentemarginer og andre prisendringer knyttet til inn- og utlån, samt svekket provi- sjonsnetto og at inntjeningen ikke er tilstrekkelig til å dekke kostnadene. Risikoen kan oppstå som følge av blant annet konjunkturendringer, konkurranseforhold og endret kundeatferd. Ved måling av forretningsrisiko tas det hensyn til forandringer som skyldes kredittap og annen risiko som markedsrisiko, likviditetsrisiko og operasjonell risiko. Størrelse på forretnings- risikoen påvirkes i første rekke av variasjoner i rente- og provis- jonsnetto. Deler av kostnadene følger forandringen i inntekter basert på volumer og transaksjoner, andre kostnader kan betraktes som variable uten å være volum- eller transaksjonsba- serte mens andre igjen er å anse som faste. Fordelingen mellom variable og faste kostnader avgjør ledelsens mulighet til å på kort sikt kunne påvirke potensielle bortfall i inntekter. Forretningsrisikoen håndteres gjennom diversiﬁsering av inntekter, stabilitet i inntektsgenereringen og kontroll over kostnadene. Med strategisk risiko refererer Sbanken til den langsiktige risikoen som oppstår som følge av feilaktige eller feil innrettede forretningsbeslutninger, uheldig eller feilaktig implementering av beslutninger eller manglende lydhørhet til forandringer i samfunnet, konkurranse, teknologi, regulering eller bank- og ﬁnanssektoren.

138 Sbanken Regnskap og noter Note 29 – Netto renteinntekter Sbanken ASA konsern NOK i tusen 2021 2020 Vurdert til amortisert kost Vurdert til virkelig verdi Sum Vurdert til amortisert kost Vurdert til virkelig verdi Sum Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner og sentralbank 2 601 2 601 7 089 7 089 Utlån til og fordringer på kunder 1 668 596 121 032 1 789 628 2 178 621 48 151 2 226 772 Rentebærende verdipapirer 147 161 147 161 146 835 146 835 Sum renteinntekter 1 671 197 268 193 1 939 390 2 185 710 194 986 2 380 696 Innskudd og lån fra kredittinstitusjoner of sentral- bank -2 201 -2 201 -7 581 -7 581 Innskudd og lån fra kunder -81 492 -81 492 -243 868 -243 868 Utstedte verdipapirer -244 812 -244 812 -394 379 -394 379 Ansvarlig lånekapital -17 364 -17 364 -23 954 -23 954 Andre rentekostnader -75 811 -75 811 -66 778 -66 778 Sum rentekostnader -421 680 0 -421 680 -736 560 0 -736 560 Sum rentenetto 1 249 517 268 193 1 517 710 1 449 150 194 986 1 644 137 Renteinntekter fra utlån til og fordringer på kunder 2021 2020 Boliglån 1 440 781 1 786 028 Billån 44 509 57 077 Forbrukslån 149 629 209 464 Andre utlån 1 154 709 174 203 Renteinntekter fra utlån til og fordringer på kunder 1 789 628 2 226 772 1 Inkluderer kredittkort, kontokreditt og verdipapirkreditt Sbanken ASA morselskap NOK i tusen 2021 2020 Spesiﬁkasjon av risikovektet volum Vurdert til amortisert kost Vurdert til virkelig verdi Sum Vurdert til amortisert kost Vurdert til virkelig verdi Sum Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner og sentralbank 33 369 33 369 44 232 44 232 Utlån til og fordringer på kunder 500 251 603 986 1 104 237 635 374 780 496 1 415 870 Rentebærende verdipapirer 6 622 233 380 240 002 10 427 213 130 223 557 Sum renteinntekter 540 243 837 365 1 377 607 690 034 993 625 1 683 659 Innskudd og lån fra kredittinstitusjoner og sen- tralbank -3 256 -3 256 -8 954 -8 954 Innskudd og lån fra kunder -81 492 -81 492 -243 868 -243 868 Utstedte verdipapirer -45 810 -45 810 -43 634 -43 634 Ansvarlig lånekapital -17 364 -17 364 -23 954 -23 954 Andre rentekostnader -70 488 -70 488 -61 184 -61 184 Sum rentekostnader -218 410 0 -218 410 -381 594 0 -381 594 Sum rentenetto 321 833 837 365 1 159 197 308 440 993 625 1 302 065 Renteinntekter fra utlån til og fordringer på kunder 2021 2020 Boliglån 755 390 975 126 Billån 44 509 57 077 Forbrukslån 149 629 209 464 Andre utlån 1 154 709 174 203 Renteinntekter fra utlån til og fordringer på kunder 1 104 237 1 415 870 1 Inkluderer kredittkort, kontokreditt og verdipapirkreditt

140 Sbanken Regnskap og noter Note 31 – Netto gevinst/tap på ﬁnansielle instrumenter Gevinst/tap på ﬁnansielle instrumenter ført over ordinært resultat: Sbanken ASA morselskap Sbanken ASA konsern 2020 2021 NOK i tusen 2021 2020 1) Realisasjon av instrumenter til virkelig verdi over andre resultatkomponenter: 14 551 16 315 Gevinst/tap ved realisasjon av ﬁnansielle instrumenter -19 700 -3 800 14 551 16 315 Sum gevinst ved realisasjon av instrumenter til virkelig verdi over andre resultat- komponenter -19 700 -3 800 2) Finansielle instrumenter ført til virkelig verdi over resultatet 0 0 Realisert gevinst/tap på aksjer og andeler 0 0 -49 668 2 156 Urealisert gevinst/tap på aksjer og andeler 3 241 -47 023 0 0 Gevinst/tap på derivater til bruk i sikringsbokføring 2 444 776 7 080 134 878 Gevinst/tap på derivater 134 878 7 080 -8 318 -131 106 Urealisert gevinst/tap på utlån til kunder med fast rente -131 106 -8 318 -50 906 5 928 Sum gevinst/(tap) på ﬁnansielle instrumenter ført til virkelig verdi over resultatet 9 457 -47 485 3) Finansielle instrumenter bokført til amortisert kost -4 146 -201 Gevinst/(tap) ved tilbakekjøp av egne obligasjoner til amortisert kost -28 009 -26 089 -4 146 -201 Sum gevinst/(tap) på ﬁnansielle instrumenter bokført til amortisert kost -28 009 -26 089 4) Valutaposter 6 309 3 218 Netto gevinst/(tap) valuta 3 247 6 296 6 309 3 218 Sum gevinst/(tap) på valutaposter 3 247 6 296 5) Utbytte: 95 012 0 Utbytte fra investeringer i fond og aksjer 0 95 012 230 000 260 000 Utbytte fra datterselskap 0 0 325 012 260 000 Sum utbytte 0 95 012 6) Resultat fra tilknyttet selskap: -2 014 0 Resultat fra tilknyttet selskap 0 -2 014 -2 014 0 Sum fra tilknyttet selskap 0 -2 014 288 806 285 260 Sum gevinst/(tap) på ﬁnansielle instrumenter ført over ordinært resultat -35 005 21 920

141 Årsrapport 2021 Regnskap og noter Note 32 – Driftskostnader Note 33 – Godtgjørelse til ekstern revisor Administrasjonskostnader Sbanken ASA morselskap Sbanken ASA konsern 2020 2021 NOK i tusen 2021 2020 -2 463 -2 984 Lokalkostnader 1 -2 984 -2 463 -139 445 -141 731 IT kostnader -141 731 -139 445 -44 593 -46 403 Reklame og markedsføringskostnader -46 403 -44 593 -17 025 -21 817 Vikarbyråer -21 817 -17 025 -41 129 -69 161 Konsulenter og øvrige fremmedtjenester -70 355 -45 053 -14 469 -16 111 Telefon og porto -16 111 -14 469 -32 823 -32 616 Andre driftskostnader -32 750 -33 004 -291 946 -330 823 Sum administrasjonskostnader -332 152 -296 053 1 I henhold til IFRS 16 så er kostnader til lokaler innregnet som en del av avskrivninger og rentekostnader. Av- og nedskrivninger på varige driftsmidler og immaterielle eiendeler -33 120 -28 564 Ordinære avskrivninger varige driftsmidler -28 564 -33 120 -32 640 -33 704 Ordinære avskrivninger immaterielle eiendeler -33 704 -32 640 0 -10 050 Nedskrivning av immaterielle eiendeler -10 050 0 -65 760 -72 318 Sum av- og nedskrivninger på varige driftsmidler og immaterielle eiendeler -72 318 -65 760 Sbanken ASA gjennomførte en nedskrivning av immaterielle eiendeler på 10 millioner kroner i 2021, som er bokført under "Avskrivning og nedskrivning på varige driftsmidler og immaterielle eiendeler". Nedskrivningen er først og fremst relatert til anvendeligheten av kode skrevet i visse moduler og avvikling av noen tjenester. Sbanken ASA morselskap Sbanken ASA konsern 2020 2021 NOK i tusen 2021 2020 1 618 1 390 Lovpålagt revisjon 1 571 1 799 0 0 Andre attestasjonstjenester 20 155 0 0 Skatterådgivning 0 0 157 139 Andre tjenester utenfor revisjon 339 357 1 775 1 529 Sum godtgjørelse til ekstern revisor 1 930 2 311 Godtgjørelse til revisor er oppgitt inkludert merverdiavgift. Selskapets valgte revisor har i regnskapsperioden vært Deloitte AS.

143 Årsrapport 2021 Regnskap og noter Note 34 – Personalkostnader og ytelser til ledende ansatte og styrende organ (forts.) Navn og stilling (NOK i tusen) Avtalt årlig fast- lønn pr. 31.12.21 1) Utbetalt fastlønn 2021 2) Utbetalt resultat- lønn 2021 3) Utbetalt annen avtalt godt- gjørelse 2021 4) Sum utbetalt lønn 2021 Øvrige natural ytelser 2021 5) Totale ytelser mottatt i 2021 Pensjons kost- nader 2021 Lån pr. 31.12.21 Aksjer pr. 31.12.21 Ledergruppen Øyvind Thomassen, daglig leder 4 600 4 658 141 143 4 942 15 4 957 104 1 101 629 Henning Nordgulen, CFO 2 550 2 566 68 143 2 777 63 2 840 109 8 129 70 472 Lene Eltvik Vindfeld, leder for organisasjon, lederskap og kultur 1 700 1 612 10 143 1 765 61 1 826 101 9 344 212 Morten Jacobsen, teknologidirektør 2 139 2 122 31 143 2 296 15 2 311 103 0 7 371 Eirik Christensen, leder bank 2 000 2 094 50 143 2 287 42 2 329 106 3 108 15 000 Arlin Opsahl Mæland, Chief compliance ofﬁcer 1 250 1 309 39 143 1 491 35 1 526 105 1 738 2 978 Jørgen Gudmundsson, leder risikostyring 1 750 1 800 44 143 1 987 66 2 053 102 5 888 7 840 Line Sverdrup Ulvesæter, leder bedrift 1 325 1 175 24 88 1 287 69 1 356 84 6 250 1 248 Jostein Dalland (ansatt til 31.10.21) 2 500 1 847 0 119 1 966 12 1 978 n/a n/a n/a Aksjekjøp fra ledelsen i 2021: Medlemmer av ledergruppen i Sbanken ASA har ikke foretatt kjøp av aksjer i 2021. Navn og stilling (NOK i tusen) Avtalt årlig styre- honorar 2021 Avtalt årlig honorar for styre- utvalg 2021 Avtalt årlig ho- norar fra selskap i samme konsern Utbetalt styre- honorar 2021 Utbetalt honorar for styre- utvalg 2021 Utbetalt honorar fra sel- skap i samme konsern Utbetalt annen kompen- sasjon 2021 Totale ytelser mottatt i 2021 Lån pr. 31.12.21 Aksjer pr. 31.12.21 Styret Niklas Midby, styreleder 660 223 0 653 221 0 0 874 0 77 776 August Baumann 355 158 0 352 157 0 0 509 0 41 630 Mai-Lill Ibsen 355 195 209 352 193 205 0 750 0 5 528 Ragnhild Wiborg 7) 355 0 0 115 85 0 0 200 0 n/a Hugo Maurstad 6) 0 0 0 115 0 0 0 115 0 0 Herman Korsgaard 6) 355 160 0 237 107 344 0 0 Cathrine Klouman 355 263 0 352 160 0 0 512 0 18 428 Sarah Lunde Mjåtvedt (styremedlem ansattrepr.) 54 0 0 0 0 0 0 0 0 795 Stein Zahl Pettersen (styremedlem ansattrepr.) 54 0 0 0 0 0 0 0 0 304 Lån til ansatte i Sbanken ASA 803 000 Det er i 2021 utbetalt til sammen 137 000 kroner til medlemmene i valgkomiteen

144 Sbanken Regnskap og noter Note 34– Personalkostnader og ytelser til ledende ansatte og styrende organ (forts.) Navn og stilling (NOK i tusen) Avtalt årlig fast- lønn pr. 31.12.20 1) Utbetalt fastlønn 2021 2) Utbetalt resultat- lønn 2020 3) Utbetalt annen avtalt godt- gjørelse 2020 4) Sum utbetalt lønn 2020 Øvrige natural ytelser 2020 5) Totale ytelser mottatt i 2020 Pensjons kostna- der 2020 Lån pr. 31.12.20 Aksjer pr. 31.12.20 Ledergruppen Øyvind Thomassen, daglig leder 4 500 4 227 117 143 4 488 15 4 502 103 13 101 629 Henning Nordgulen, CFO 2 187 2 232 182 143 2 557 15 2 572 107 3 754 70 472 Lene Eltvik Vindfeld, leder for organisasjon, lederskap og kultur (fra 01.10.2020) 1 600 356 0 30 386 4 390 20 0 212 Geir Berge Hansen, leder strategi 1 780 1 818 148 143 2 109 59 2 169 111 3 385 50 000 Morten Jacobsen, teknologidirektør (fra 01.06.20) 2 134 1 250 0 84 1 334 8 1 342 59 5 7 371 Eirik Christensen, leder bank 1 900 1 923 125 143 2 191 46 2 237 106 3 297 15 000 Arlin Opsahl Mæland, Chief compliance ofﬁcer 1 250 1 276 100 0 1 375 17 1 393 105 2 099 2 978 Jørgen Gudmundsson, leder risikostyring 1 700 1 558 0 143 1 701 72 1 773 99 5 716 7 628 Christoffer Hernæs, leder innovasjon og utvikling (frem til 31.08.2020) n/a 1 331 144 95 1 570 51 1 621 69 n/a n/a Aksjekjøp fra ledelsen i 2020: Medlemmer av ledergruppen i Sbanken ASA har i 2020 foretatt kjøp av aksjer i forbindelse med aksjeprogram for ledelsen, hvor blant annet ny daglig leder har kjøpt 96 418 aksjer. Det vises til børsmelding av 02.03.2020. Navn og stilling (NOK i tusen) Avtalt årlig styre- honorar 2020 Avtalt årlig honorar for styre- utvalg 2020 Avtalt årlig ho- norar fra selskap i samme konsern Utbetalt styre- honorar 2020 Utbetalt honorar for styre- utvalg 2020 Utbetalt honorar fra sel- skap i samme konsern Utbetalt annen kompen- sasjon 2020 Totale ytelser mottatt i 2020 Lån pr. 31.12.20 Aksjer pr. 31.12.20 Styret Niklas Midby, styreleder 640 217 0 640 217 0 0 857 0 77 776 August Baumann 345 154 0 345 154 0 0 499 0 41 630 Mai-Lill Ibsen 345 190 205 345 190 205 0 740 0 5 528 Ragnhild Wiborg 345 255 0 345 255 0 0 600 0 17 731 Hugo Maurstad 6) 345 0 0 345 0 0 0 345 0 0 Cathrine Klouman 345 345 0 342 0 0 0 342 0 18 428 Sarah Lunde Mjåtvedt (styremedlem ansattrepr.) 52 0 0 0 0 0 0 0 0 795 Stein Zahl Pettersen styremedlem ansattrepr.) 52 0 0 0 0 0 0 0 0 304 Lån til ansatte i Sbanken ASA 837 071 Det er i 2020 utbetalt til sammen 133 000 kroner til medlemmene i valgkomiteen 1) Avtalt årlig fastlønn/honorar ved utgangen av året 2) Utbetalt fastlønn og feriepenger av både resultatlønn og annen variabel lønn 3) Utbetalt resultatlønn opptjent tidligere år. Resultatlønn opptjent i 2021 vil bli utbetalt i 2022. Resultatlønn opptjent i 2020 ble utbetalt i 2021. 4) Utbetalt annen avtalt kompensasjon som bilgodtgjørelse og livrente 5) Øvrige naturalytelser inkluderer telefon, bredbånd, forsikringer, rentefordel lån, fordel ﬁrmabil mv. 6) Styrehonorar utbetalt til Altor Fund Manager AB 7) Styremedlem frem til april 2021

145 Årsrapport 2021 Regnskap og noter Note 35 – Skattekostnad Spesiﬁkasjon av skattekostnad: Sbanken ASA morselskap Sbanken ASA konsern 2020 2021 NOK i tusen 2021 2020 161 643 160 280 Betalbar skatt 222 399 224 640 -2 121 -2 551 Endring i utsatt skatt -3 215 -1 289 241 1 943 Korreksjon betalbar skatt tidligere år 2 831 250 159 763 159 672 Sum skattekostnad 222 015 223 601 Avstemming av skattekostnad: 944 366 926 902 Resultat før skatt 955 555 1 006 643 944 366 926 902 -fra Sbanken ASA 926 902 944 366 0 0 -fra Sbanken Boligkreditt AS 356 128 320 119 0 0 -fra konserntransaksjoner relatert til egen gjeld, hybridkapital og utbytte fra datterselskap -327 475 -257 842 236 092 231 726 Skatt etter nominell sats på 25 % i Sbanken ASA 231 726 236 092 0 0 Skatt etter nominell sats på 22 % i Sbanken Boligkreditt AS (22 % i 2020) 78 348 70 426 236 092 231 726 Sum forventet skattekostnad etter ordinær skattesats 310 074 306 518 139 660 Skatteeffekt på ikke fradragsberettigede kostnader og andre skattefrie inntekter 660 139 13 065 -1 012 Skatteeffekt av urealisert gevinst/tap fra aksjer og fondsandeler -1 012 13 727 -80 541 -65 000 Skatteeffekt av skattepliktig avkastning fra aksjer og fondsandeler (3 %) -65 000 -80 541 -10 153 -6 440 Skatteeffekt av kostnader ført direkte mot egenkapital ifm. kapitalforhøyelse og renter hybridkapital -8 409 -12 817 920 -2 205 Andre forskjeller -17 129 -3 675 241 1 943 Korreksjon tidligere år (netto) 2 831 250 159 763 159 672 Sum skattekostnad 222 015 223 601 16,9 % 17,2 % Gjennomsnittlig effektiv skattesats 23,2 % 22,2 % Bevegelse i utsatt skattefordel/(utsatt skatt): 2020 2021 Årets bevegelse i utsatt skattefordel/(utsatt skatt): 2021 2020 12 409 7 738 Utsatt skattefordel/(utsatt skatt) 1.januar 21 679 17 915 2 119 2 551 Endring som er regnskapsført via ordinært resultat 3 215 1 289 -6 791 26 287 Endring som er regnskapsført via andre resultatkomponenter 10 744 2 475 7 738 36 577 Sum utsatt skattefordel/(utsatt skatt) 31. desember 35 638 21 679 -32 3 606 Endring relatert til varige driftsmidler og immaterielle eiendeler 3 606 -32 -34 -5 742 Endring relatert til pensjonsforpliktelse -5 742 -34 2 185 4 687 Endring relatert til verdipapirer 5 351 1 355 2 119 2 551 Sum endring utsatt skattefordel/(utsatt skatt) via ordinært resultat 3 215 1 289 -9 201 24 180 Endring relatert til verdipapirer i likviditetsportefølje 8 637 65 2 410 2 107 Endring relatert til pensjonsforpliktelse 2 107 2 410 -6 791 26 287 Sum endring utsatt skattefordel/(utsatt skatt) via andre resultatkomponenter 10 744 2 475

146 Sbanken Regnskap og noter Note 35 – Skattekostnad (forts.) Sbanken ASA morselskap Sbanken ASA konsern 2020 2021 NOK i tusen 2021 2020 Spesiﬁkasjon av utsatt skattefordel/(utsatt skatt) -211 3 395 Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler 3 395 -211 -1 193 27 674 Verdipapirer i likviditetsportefølje 26 736 12 748 9 142 5 507 Netto pensjonsforpliktelse 5 507 9 142 7 738 36 577 Sum utsatt skattefordel/(utsatt skatt) 35 638 21 679 7 854 10 406 Utsatt skattefordel/(utsatt skatt) i balansen innregnet via ordinært resultat 9 621 6 406 -117 26 171 Utsatt skattefordel/(utsatt skatt) i balansen innregnet via andre resultatkomponenter 26 017 15 273 7 738 36 577 Sum utsatt skattefordel/(utsatt skatt) 35 638 21 679 Utsatt skattefordel og utsatt skatt relaterer seg til sammen skattemyndighet og nettoføres når dette er juridisk holdbart. Sbanken ASA konsern NOK i tusen 31.12.20 Via ordinært resultat Via andre resultat komponenter (OCI) 31.12.21 Bevegelse i utsatt skattefordel/(utsatt skatt) Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler -211 3 606 0 3 395 Verdipapirer i likviditetsportefølje 12 748 5 351 8 637 26 736 Netto pensjonsforpliktelse 9 142 -5 742 2 107 5 507 Sum utsatt skattefordel/(utsatt skatt) 21 679 3 215 10 744 35 638 Sbanken ASA morselskap NOK i tusen 31.12.20 Via ordinært resultat Via andre resultat komponenter (OCI) 31.12.21 Bevegelse i utsatt skattefordel/(utsatt skatt) Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler -211 3 606 0 3 395 Verdipapirer i likviditetsportefølje -1 193 4 687 24 180 27 674 Netto pensjonsforpliktelse 9 142 -5 742 2 107 5 507 Sum utsatt skattefordel/(utsatt skatt) 7 738 2 551 26 287 36 577

147 Årsrapport 2021 Regnskap og noter Note 36 – Klassiﬁsering av ﬁnansielle instrumenter Sbanken ASA konsern NOK i tusen 31.12.21 Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet Finansielle instrumenter til virkelig verdi over OCI Finansielle instrumenter vurdert til amortisert kost Sum Finansielle eiendeler Kontanter og fordringer på sentralbanker 0 0 510 676 510 676 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 0 0 856 622 856 622 Utlån til og fordringer på kunder 8 168 042 0 76 178 833 84 346 875 Rentebærende verdipapir 0 15 487 702 0 15 487 702 Aksjer, andeler og fond 1 308 778 0 364 309 142 Derivater 2 377 403 0 0 377 403 Andre eiendeler 0 0 159 768 159 768 Sum ﬁnansielle eiendeler 8 854 223 15 487 702 77 706 263 102 048 188 Finansiell gjeld Innskudd fra og gjeld til sentralbanker 0 0 0 0 Innskudd fra og gjeld til kredittinstitusjoner 0 0 326 830 326 830 Innskudd fra og gjeld til kunder 0 0 64 240 315 64 240 315 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 3 0 0 28 500 950 28 500 950 Derivater 14 607 0 0 14 607 Ansvarlig lånekapital 0 0 899 151 899 151 Andre forpliktelser 0 0 564 335 564 335 Sum ﬁnansiell gjeld 14 607 0 94 531 581 94 546 188 1 Aksjer i tilknyttet selskap er ikke klassifisert til virkelig verdi over resultatet, men er innregnet ved bruk av egenkapitalmetoden etter IAS 28 og plassert i kategorien amortisert kost 2 Inkluderer derivater benyttet i sikringsbokføring 3 Inkluderer sikrede forpliktelser Sbanken ASA konsern NOK i tusen 31.12.20 Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet Finansielle instrumenter til virkelig verdi over OCI Finansielle instrumenter vurdert til amortisert kost Sum Finansielle eiendeler Kontanter og fordringer på sentralbanker 0 0 1 423 268 1 423 268 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 0 0 654 517 654 517 Utlån til og fordringer på kunder 7 921 668 0 75 160 584 83 082 252 Rentebærende verdipapir 0 14 412 990 0 14 412 990 Aksjer, andeler og fond 1 163 337 0 364 163 702 Derivater 2 561 305 0 0 561 305 Andre eiendeler 0 0 164 348 164 348 Sum ﬁnansielle eiendeler 8 646 310 14 412 990 77 403 081 100 462 381 Finansiell gjeld Innskudd fra og gjeld til sentralbanker 0 0 2 250 000 2 250 000 Innskudd fra og gjeld til kredittinstitusjoner 0 0 542 731 542 731 Innskudd fra og gjeld til kunder 0 0 58 643 627 58 643 627 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 3 0 0 29 974 370 29 974 370 Derivater 21 738 0 0 21 738 Ansvarlig lånekapital 0 0 898 831 898 831 Andre forpliktelser 0 0 515 589 515 589 Sum ﬁnansiell gjeld 21 738 0 92 825 148 92 846 886 1 Aksjer i tilknyttet selskap er ikke klassiﬁsert til virkelig verdi over resultatet, men er innregnet ved bruk av egenkapitalmetoden etter IAS 28 og plassert i kategorien amortisert kost 2 Inkluderer derivater benyttet i sikringsbokføring 3 Inkluderer sikrede forpliktelser

148 Sbanken Regnskap og noter Note 36 – Klassiﬁsering av ﬁnansielle instrumenter (forts.) Sbanken ASA morselskap NOK i tusen 31.12.21 Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet Finansielle instrumenter til virkelig verdi over OCI Finansielle instrumenter vurdert til amortisert kost Sum Finansielle eiendeler Kontanter og fordringer på sentralbanker 0 0 510 676 510 676 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 0 0 6 511 755 6 511 755 Utlån til og fordringer på kunder 8 168 042 24 606 853 13 442 206 46 217 101 Rentebærende verdipapir 0 22 520 436 325 854 22 846 290 Aksjer, andeler og fond 1 536 304 0 364 536 668 Aksjer i datterselskap 0 0 1 699 880 1 699 880 Derivater 143 382 0 0 143 382 Andre eiendeler 0 0 418 769 418 769 Sum ﬁnansielle eiendeler 8 847 728 47 127 289 22 909 504 78 884 521 Finansiell gjeld Innskudd fra og gjeld til sentralbanker 0 0 0 0 Innskudd fra og gjeld til kredittinstitusjoner 0 0 1 109 560 1 109 560 Innskudd fra og gjeld til kunder 0 0 64 240 315 64 240 315 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 0 0 5 177 881 5 177 881 Derivater 14 607 0 0 14 607 Ansvarlig lånekapital 0 0 899 151 899 151 Andre forpliktelser 0 0 546 168 546 168 Sum ﬁnansiell gjeld 14 607 0 71 973 075 71 987 682 1 Aksjer i tilknyttet selskap er ikke klassifisert til virkelig verdi over resultatet, men er innregnet ved bruk av egenkapitalmetoden etter IAS 28 og plassert i kategorien amortisert kost Sbanken ASA morselskap NOK i tusen 31.12.20 Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet - trading Finansielle instrumenter tilgjengelig for salg Finansielle instrumenter vurdert til amortisert kost Sum Finansielle eiendeler Kontanter og fordringer på sentralbanker 0 0 1 423 268 1 423 268 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 0 0 2 958 456 2 958 456 Utlån til og fordringer på kunder 7 921 668 30 111 454 9 871 566 47 904 688 Rentebærende verdipapir 0 20 109 350 325 622 20 434 972 Aksjer, andeler og fond 1 392 647 0 364 393 011 Aksjer i datterselskap 0 0 1 699 880 1 699 880 Derivater 29 533 0 0 29 533 Andre eiendeler 0 0 395 031 395 031 Sum ﬁnansielle eiendeler 8 343 848 50 220 804 16 674 187 75 238 839 Finansiell gjeld Innskudd fra og gjeld til sentralbanker 0 0 2 250 000 2 250 000 Innskudd fra og gjeld til kredittinstitusjoner 0 0 1 602 243 1 602 243 Innskudd fra og gjeld til kunder 0 0 58 643 627 58 643 627 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 0 0 4 291 792 4 291 792 Derivater 21 738 0 0 21 738 Ansvarlig lånekapital 0 0 898 831 898 831 Andre forpliktelser 0 0 497 581 497 581 Sum ﬁnansiell gjeld 21 738 0 68 184 074 68 205 812 1 Aksjer i tilknyttet selskap er ikke klassifisert til virkelig verdi over resultatet, men er innregnet ved bruk av egenkapitalmetoden etter IAS 28 og plassert i kategorien amortisert kost

149 Årsrapport 2021 Regnskap og noter Note 37 – Sertiﬁkater og obligasjoner 31.12.21 Sbanken ASA konsern Sertiﬁkater og obligasjoner klassiﬁsert til virkelig verdi over OCI NOK i tusen Pålydende Kostpris Virkelig verdi Relativ fordeling Stat- og statsgaranterte verdipapirer 2 833 500 3 076 343 2 989 287 19,3 % Annen offentlig utsteder (kommuner) 1 539 236 1 539 339 1 539 746 9,9 % Obligasjoner med fortrinnsrett 10 442 000 10 517 312 10 524 169 68,0 % Øvrige ﬁnansielle foretak 412 000 412 460 411 131 2,7 % Påløpte renter 23 369 0,2 % Sum sertiﬁkater og obligasjoner 15 226 736 15 545 454 15 487 702 100,0 % Børsnoterte verdipapirer 14 449 124 93,3 % Ikke- børsnoterte verdipapirer 1 038 578 6,7 % Sum sertiﬁkater og obligasjoner 15 487 702 100,0 % 31.12.20 Sbanken ASA konsern Sertiﬁkater og obligasjoner klassiﬁsert til virkelig verdi over OCI NOK i tusen Pålydende Kostpris Virkelig verdi Relativ fordeling Stat- og statsgaranterte verdipapirer 1 660 739 1 766 249 1 729 316 12,0 % Annen offentlig utsteder (kommuner) 4 855 972 4 862 434 4 858 283 33,7 % Obligasjoner med fortrinnsrett 7 386 000 7 407 343 7 425 980 51,5 % Øvrige ﬁnansielle foretak 364 000 388 173 373 559 2,6 % Påløpte renter 25 852 0,2 % Sum sertiﬁkater og obligasjoner 14 266 711 14 424 199 14 412 990 100,0 % Børsnoterte verdipapirer 10 379 421 72,0 % Ikke- børsnoterte verdipapirer 4 033 569 28,0 % Sum sertiﬁkater og obligasjoner 14 412 990 100,0 %

150 Sbanken Regnskap og noter Note 37 – Sertiﬁkater og obligasjoner (forts.) 31.12.21 Sbanken ASA morselskap Sertiﬁkater og obligasjoner klassiﬁsert til virkelig verdi over OCI NOK i tusen Pålydende Kostpris Virkelig verdi Relativ fordeling Stat- og statsgaranterte verdipapirer 2 718 500 2 954 465 2 870 999 12,7 % Annen offentlig utsteder (kommuner) 1 539 236 1 539 339 1 539 746 6,8 % Obligasjoner med fortrinnsrett 17 462 000 17 677 377 17 664 966 78,4 % Øvrige ﬁnansielle foretak 412 000 412 460 411 131 1,8 % Påløpte renter 33 594 0,1 % Sum sertiﬁkater og obligasjoner 22 131 736 22 583 641 22 520 436 100,0 % Børsnoterte verdipapirer 21 481 858 95,4 % Ikke- børsnoterte verdipapirer 1 038 578 4,6 % Sum sertiﬁkater og obligasjoner 22 520 436 100,0 % 31.12.20 Sbanken ASA morselskap Sertiﬁkater og obligasjoner klassiﬁsert til virkelig verdi over OCI NOK i tusen Pålydende Kostpris Virkelig verdi Relativ fordeling Stat- og statsgaranterte verdipapirer 1 635 739 1 740 081 1 703 771 8,5 % Annen offentlig utsteder (kommuner) 4 855 972 4 862 434 4 858 283 24,2 % Obligasjoner med fortrinnsrett 13 067 000 13 088 740 13 146 324 65,4 % Øvrige ﬁnansielle foretak 364 000 388 173 373 559 1,9 % Påløpte renter 27 413 0,1 % Sum sertiﬁkater og obligasjoner 19 922 711 20 079 428 20 109 350 100,0 % Børsnoterte verdipapirer 16 075 781 79,9 % Ikke- børsnoterte verdipapirer 4 033 569 20,1 % Sum sertiﬁkater og obligasjoner 20 109 350 100,0 %

151 Årsrapport 2021 Regnskap og noter Note 38 – Aksjer og andeler Virkelig verdi og amortisert kost: Sbanken ASA morselskap Sbanken ASA konsern 2020 2021 NOK i tusen 2021 2020 110 285 114 560 Aksjer 114 560 110 285 12 422 14 987 Fondsandeler 14 987 12 422 269 940 406 757 Hybridkapital 179 230 40 630 392 647 536 304 Sum virkelig verdi over ordinært resultat 308 778 163 337 364 364 Aksjer i tilknyttet selskap 364 364 364 364 Sum amortisert kost 364 364 393 011 536 668 Sum aksjer og andeler 309 142 163 701 Verdsettelsesteknikker: 110 285 114 560 Aksjer vurdert ut fra andre verdsettelsesteknikker (nivå 3)* 114 560 110 285 0 0 Børsnoterte verdipapirer 0 0 393 011 536 668 Ikke-børsnoterte verdipapirer 309 142 163 701 393 011 536 668 Sum 309 142 163 701 Selskapet har pr 31.12.21 følgende innehav av aksjer og andeler: Navn Land Virkelig verdi Bokført verdi Antall aksjer Eierandel Vipps AS Norge 41 565 41 565 12 482 1,00 % VN Norge AS Norge 72 225 72 225 94.25 billiarder 9,42 % Pensjonskontoregisteret AS Norge 60 60 10 1,00 % Norsk gjeldsinformasjon AS Norge 710 710 IA IA Utsikt 2030 Norge 2 376 2 376 11 800 IA Utsikt 2040 Norge 2 378 2 378 11 800 IA Utsikt 2050 Norge 4 031 4 031 20 000 IA Framgang sammen Norge 6 202 6 202 30 000 IA Quantfolio AS Norge IA 364 1 272 899 22,4 % Hybridkapital: Spb 1 SR-Bank ASA 19/PERP FRN C HYB Norge 20 530 20 530 20 000 000 IA Spb 1 SR-Bank ASA 19/PERP FRN C HYB Norge 20 522 20 522 20 000 000 IA Spb 1 Østlandet 19/PERP FRN C HYBRI Norge 17 428 17 428 17 000 000 IA Spb Sogn og Fjordande 19/PERP FRN C H Norge 17 355 17 355 17 000 000 IA OBOS-banken AS 20/PERP FRN C HYBRID Norge 8 055 8 055 8 000 000 IA Spb 1 Østlandet 20/PERP FRN C HYBRI Norge 5 115 5 115 5 000 000 IA Spb 1 Sørøst-Norge 20/PERP FRN C HY Norge 8 157 8 157 8 000 000 IA Spb Sogn og Fjordan 21/PERP FRN C H Norge 9 888 9 888 10 000 000 IA Spb 1 Helgeland 21/PERP FRN C HYBRI Norge 27 655 27 655 28 000 000 IA Spb 1 Østlandet 21/PERP FRN C HYBRI Norge 19 675 19 675 20 000 000 IA Spb Sør 21/PERP FRN C HYBRID Norge 24 850 24 850 25 000 000 IA * Det vises til note 40 for ytterligere beskrivelser

153 Årsrapport 2021 Regnskap og noter NOK i tusen Sbanken ASA konsern Bokført verdi Virkelig verdi Vurdert til amortisert kost 31.12.21 31.12.21 Eiendeler Kontanter og fordringer på sentralbanker 510 676 510 676 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 856 622 856 622 Utlån til og fordringer på kunder 76 178 833 76 178 833 Aksjer og andeler 364 364 Andre eiendeler 159 768 159 768 Sum ﬁnansielle eiendeler til amortisert kost 77 706 263 77 706 263 Gjeld Innskudd fra og gjeld til sentralbanker 0 0 Innskudd fra og gjeld til kredittinstitusjoner 326 830 326 830 Innskudd fra og gjeld til kunder 64 240 315 64 240 315 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 28 500 950 28 545 722 Ansvarlig lånekapital 899 151 910 584 Annen gjeld 564 335 564 335 Sum ﬁnansiell gjeld til amortisert kost 94 531 581 94 587 786 NOK i tusen Sbanken ASA konsern 31.12.21 Verdsettelses- nivå 1 Verdsettelses- nivå 2 Verdsettelses- nivå 3 Totalt Kontanter og fordringer på sentralbanker 510 676 510 676 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 856 622 856 622 Utlån til og fordringer på kunder 76 178 833 76 178 833 Aksjer og andeler 364 364 Andre eiendeler 159 768 159 768 Sum ﬁnansielle eiendeler til amortisert kost 510 676 77 195 587 77 706 263 Gjeld Innskudd fra og gjeld til sentralbanker 0 0 Innskudd fra og gjeld til kredittinstitusjoner 326 830 326 830 Innskudd fra og gjeld til kunder 64 240 315 64 240 315 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 28 545 722 0 28 545 722 Ansvarlig lånekapital 910 584 0 910 584 Annen gjeld 564 335 564 335 Sum ﬁnansiell gjeld til amortisert kost 29 456 306 65 131 480 94 587 786 Note 39 – Virkelig verdi på ﬁnansielle instrumenter til amortisert kost

154 Sbanken Regnskap og noter NOK i tusen Sbanken ASA konsern Bokført verdi Virkelig verdi Vurdert til amortisert kost 31.12.20 31.12.20 Eiendeler Kontanter og fordringer på sentralbanker 1 423 268 1 423 268 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 654 517 654 517 Utlån til og fordringer på kunder 75 160 584 75 160 584 Aksjer og andeler 364 364 Andre eiendeler 164 348 164 348 Sum ﬁnansielle eiendeler til amortisert kost 77 403 081 77 403 081 Gjeld Innskudd fra og gjeld til sentralbanker 2 250 000 2 250 000 Innskudd fra og gjeld til kredittinstitusjoner 542 731 542 731 Innskudd fra og gjeld til kunder 58 643 627 58 643 627 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 29 974 370 30 071 043 Ansvarlig lånekapital 898 831 912 345 Annen gjeld 515 589 515 589 Sum ﬁnansiell gjeld til amortisert kost 92 825 148 92 935 335 Note 39 – Virkelig verdi på ﬁnansielle instrumenter til amortisert kost (forts.) NOK i tusen Sbanken ASA konsern 31.12.20 Verdsettelses- nivå 1 Verdsettelses- nivå 2 Verdsettelses- nivå 3 Totalt Kontanter og fordringer på sentralbanker 1 423 268 1 423 268 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 654 517 654 517 Utlån til og fordringer på kunder 75 160 584 75 160 584 Aksjer og andeler 364 364 Andre eiendeler 164 348 164 348 Sum ﬁnansielle eiendeler til amortisert kost 1 423 268 75 979 813 77 403 081 Gjeld Innskudd fra og gjeld til sentralbanker 2 250 000 2 250 000 Innskudd fra og gjeld til kredittinstitusjoner 542 731 542 731 Innskudd fra og gjeld til kunder 58 643 627 58 643 627 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 30 071 043 30 071 043 Ansvarlig lånekapital 912 345 912 345 Annen gjeld 515 589 515 589 Sum ﬁnansiell gjeld til amortisert kost 30 983 388 61 951 947 92 935 335 Virkelig verdi av ﬁnansielle instrumenter målt til amortisert kost Kontanter og fordringer på sentralbanker, utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner og kunder (som ikke kan selges til Sbanken Boligkreditt AS), innskudd fra og gjeld til kreditt- institusjoner og kunder, ansvarlig lånekapital samt gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer måles til amortisert kost.Måling til amortisert kost innebærer at en ﬁnansiell eiendel eller gjeld regnskapsføres til nåverdien av opprinnelige kontraktsfestede kontantstrømmer ved bruk av effektiv rentes metode, justert for mulig nedskrivning. Denne målemetoden vil ikke nødvendigvis gi en balanseført verdi lik markedsverdien av det samme ﬁnansielle instrumentet som følge av volatilitet i markedet, endrede markedsforhold, ulik tilgang på informasjon og endringer i investors risiko- og avkastningsforventninger. Kontanter og fordringer på sentralbanker og utlån: Virkelig verdi er estimert med utgangspunkt i amortisert kost da alle eiendelene er basert på avtaler med ﬂytende rente og utlån med indikasjoner på verdifall er nedskrevet til virkelig verdi av forventede fremtidige kontantstrømmer. Det eksisterer ikke et aktivt marked for kjøp og salg av utlånsporteføljer. Innskudd fra og gjeld til kredittinstitusjoner/kunder er forpliktelser til ﬂytende rente, og da det heller ikke er skjedd en vesentlig endring i kredittspread vurderes virkelig verdi å tilsvare amortisert kost for disse papirene. Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer og ansvarlig lånekapital er vurdert til virkelig verdi basert på oppgitte verdier fra Nordic Bond Pricing. Nordic Bond Pricing har verdivurdert papirene basert på tilgjengelig informasjon fra ledende verdipapirforetak innen obligasjonshandel.

155 Årsrapport 2021 Regnskap og noter NOK i tusen Sbanken ASA morselskap Bokført verdi Virkelig verdi Vurdert til amortisert kost 31.12.21 31.12.21 Eiendeler Kontanter og fordringer på sentralbanker 510 676 510 676 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 6 511 755 6 511 755 Utlån til og fordringer på kunder 13 442 206 13 442 206 Rentebærende verdipapirer 325 854 326 408 Aksjer og andeler 364 364 Aksjer i datterselskap 1 699 880 1 699 880 Andre eiendeler 418 769 418 769 Sum ﬁnansielle eiendeler til amortisert kost 22 909 504 22 910 058 Gjeld Innskudd fra og gjeld til sentralbanker 0 0 Innskudd fra og gjeld til kredittinstitusjoner 1 109 560 1 109 560 Innskudd fra og gjeld til kunder 64 240 315 64 240 315 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 5 177 881 5 190 218 Ansvarlig lånekapital 899 151 910 584 Annen gjeld 546 168 546 168 Sum ﬁnansiell gjeld til amortisert kost 71 973 075 71 996 845 Note 39 – Virkelig verdi på ﬁnansielle instrumenter til amortisert kost (forts.) NOK i tusen Sbanken ASA morselskap 31.12.21 Verdsettelses- nivå 1 Verdsettelses- nivå 2 Verdsettelses- nivå 3 Totalt Kontanter og fordringer på sentralbanker 510 676 510 676 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 6 511 755 6 511 755 Utlån til og fordringer på kunder 13 442 206 13 442 206 Rentebærende verdipapirer 326 408 326 408 Aksjer og andeler 364 364 Aksjer i datterselskap 1 699 880 1 699 880 Andre eiendeler 418 769 418 769 Sum ﬁnansielle eiendeler til amortisert kost 837 084 22 072 974 22 910 058 Gjeld Innskudd fra og gjeld til sentralbanker 0 0 Innskudd fra og gjeld til kredittinstitusjoner 1 109 560 1 109 560 Innskudd fra og gjeld til kunder 64 240 315 64 240 315 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 5 190 218 5 190 218 Ansvarlig lånekapital 910 584 910 584 Annen gjeld 546 168 546 168 Sum ﬁnansiell gjeld til amortisert kost 6 100 802 65 896 043 71 996 845

156 Sbanken Regnskap og noter NOK i tusen Sbanken ASA morselskap Bokført verdi Virkelig verdi Vurdert til amortisert kost 31.12.20 31.12.20 Eiendeler Kontanter og fordringer på sentralbanker 1 423 268 1 423 268 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 2 958 456 2 958 456 Utlån til og fordringer på kunder 9 871 566 9 871 566 Rentebærende verdipapirer 325 622 327 225 Aksjer og andeler 364 364 Aksjer i datterselskap 1 699 880 1 699 880 Andre eiendeler 395 031 395 031 Sum ﬁnansielle eiendeler til amortisert kost 16 674 187 16 675 790 Gjeld Innskudd fra og gjeld til sentralbanker 2 250 000 2 250 000 Innskudd fra og gjeld til kredittinstitusjoner 1 602 243 1 602 243 Innskudd fra og gjeld til kunder 58 643 627 58 643 627 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 4 291 792 4 300 530 Ansvarlig lånekapital 898 831 912 345 Annen gjeld 497 581 497 581 Sum ﬁnansiell gjeld til amortisert kost 68 184 074 68 206 326 Note 39 – Virkelig verdi på ﬁnansielle instrumenter til amortisert kost (forts.) NOK i tusen Sbanken ASA morselskap 31.12.20 Verdsettelses- nivå 1 Verdsettelses- nivå 2 Verdsettelses- nivå 3 Totalt Kontanter og fordringer på sentralbanker 1 423 268 1 423 268 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 2 958 456 2 958 456 Utlån til og fordringer på kunder 9 871 566 9 871 566 Rentebærende verdipapirer 327 225 327 225 Aksjer og andeler 364 364 Aksjer i datterselskap 1 699 880 1 699 880 Andre eiendeler 395 031 395 031 Sum ﬁnansielle eiendeler til amortisert kost 1 750 493 14 925 297 16 675 790 Gjeld Innskudd fra og gjeld til sentralbanker 2 250 000 2 250 000 Innskudd fra og gjeld til kredittinstitusjoner 1 602 243 1 602 243 Innskudd fra og gjeld til kunder 58 643 627 58 643 627 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 4 300 530 4 300 530 Ansvarlig lånekapital 912 345 912 345 Annen gjeld 497 581 497 581 Sum ﬁnansiell gjeld til amortisert kost 5 212 875 62 993 451 68 206 326

157 Årsrapport 2021 Regnskap og noter Sbanken ASA konsern 31.12.21 Bokført verdi Virkelig verdi NOK i tusen 31.12.21 31.12.21 Eiendeler Rentebærende verdipapirer til virkelig verdi 15 487 702 15 487 702 Aksjer, andeler og fond til virkelig verdi 308 778 308 778 Derivater 377 403 377 403 Utlån til kunder (utlån med fast rente) 8 168 042 8 168 042 Sum ﬁnansielle eiendeler til virkelig verdi 24 341 925 24 341 925 Gjeld Derivater 14 607 14 607 Sum ﬁnansiell gjeld til virkelig verdi 14 607 14 607 Note 40 – Finansielle instrumenter til virkelig verdi 31.12.21 Sbanken ASA konsern NOK i tusen Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Sum Rentebærende verdipapirer til virkelig verdi 1 240 074 14 247 628 0 15 487 702 Aksjer, andeler og fond til virkelig verdi 0 194 218 114 560 308 778 Derivater 0 377 403 0 377 403 Utlån til kunder (utlån med fast rente) 0 0 8 168 042 8 168 042 Sum ﬁnansielle eiendeler til virkelig verdi 1 240 074 14 819 249 8 282 602 24 341 925 Derivater 0 14 607 0 14 607 Sum ﬁnansiell gjeld til virkelig verdi 0 14 607 0 14 607 Aksjer og andeler Finansielle instrumenter målt til virkelig verdi, nivå 3 Utlån til kunder Sum NOK i tusen Inngående balanse 1.januar 2021 7 921 668 110 285 8 031 953 Netto gevinst/(tap) på ﬁnansielle instrumenter (urealisert) -139 424 4 275 -135 149 Tilganger/avganger 385 798 0 385 798 Salg 0 0 0 Oppgjør 0 0 0 Overført fra nivå 1 eller nivå 2 0 0 0 Overført til nivå 1 eller nivå 2 0 0 0 Annet 0 0 0 Utgående balanse 31.desember 2021 8 168 042 114 560 8 282 602 Det har ikke vært overføringer av ﬁnansielle instrumenter mellom nivå 1 og nivå 2 i perioden j anuar til desember 2021. Informasjon om måling av virkelig verdi for verdipapirer plassert i nivå 3: Aksjer i Vipps AS Sbanken har brukt verdi pr aksje lik aksjekurs fra siste emisjon i Vipps AS høsten 2021 for beregning av virkelig verdi av aksjene i Vipps AS per 31. desember 2021, justert for en likviditets- og generell usikkerhetsrabatt på 20 %. Aksjer i VN Norge AS Sbanken har benyttet samme metode som ved utgangen av 2020 for beregning av virkelig verdi av aksjene i VN Norge AS per 31. desember 2021. Ved beregning av virkelig verdi, juste- ringer for endringer i valuta (USD/NOK) og aksjekurs på Visa Inc. er regnskapsført. Sbankens verdsettelse av VN Norge AS inklu- derer en rabatt på 20 prosent for å ta høyde for likviditet og generell usikkerhet. Sensitivitetsanalyse vedrørende aksjer i VN Norge: Parameterendring Effekt i NOK Skift i valutakurs NOK/USD på +/- 10 % +/- 3.0 mill Skift i aksjekursen på Visa Inc. på +/- 10 % +/- 3.0 mill Skift i likviditetsrabatt på VN Norge AS på +/- 10 % +/- 6.6 mill Utlån til kunder som kan selges til Sbanken Boligkreditt AS (gjelder kun Sbanken ASA morselskap): Alle Sbankens nedbetalingslån med sikkerhet i bolig diskonteres første gang i morselskapet (Sbanken ASA). Det vil derfor i morselskapet foreligge både en intensjon om å motta kontant- strømmer fra renter og hovedstol, samt en intensjon om å selge lånene til Sbanken Boligkreditt AS på et fremtidig tidspunkt.

158 Sbanken Regnskap og noter Note 40 – Finansielle instrumenter til virkelig verdi (forts.) Samtlige av nedbetalingslånene med sikkerhet i bolig i selskaps- regnskapet til Sbanken ASA bokføres derfor til virkelig verdi med verdiregulering over andre resultatkomponenter (OCI). I konsernregnskapet vil en kun ha intensjon om å motta kontant- strømmer fra renter og hovedstol, slik at lånene blir bokført til amortisert kost. Det er lagt til grunn at amortisert kost er beste estimat for virkelig verdi for nedbetalingslån knyttet til bolig. Argumentene for dette er at prisingsmodellen til banken gjør at det ikke eksis- terer gebyrer hverken ved etablering eller ved de løpende månedlige forfallene, samt at bankens kunderente er beste estimat på en markedsrente for tilsvarende utlån med samme risikoproﬁl og fundingstruktur. Banken har også vurdert at en avansert modell for beregning av virkelig verdi ikke vil gi brukerne av regnskapet økt informasjonsverdi, men tilføre mer støy og usikkerhet. Utlån til kunder med fast rente: Virkelig verdi av utlån med fast rente bestemmes ved å neddis- kontere avtalte kontantstrømmer fra renter over lånets løpetid ved å bruke en diskonteringsfaktor justert for et marginkrav. Diskonteringsfaktoren tar utgangspunkt i en swaprente men en varighet som er lik gjenværende løpetid for de aktuelle fastren- teutlånene. Forutsetningene for beregning av marginkravet er basert på markedsforholdene på balansedagen og på en vurdering av hva eksterne investorer ville lagt til grunn når de investerer i en tilsvarende portefølje. Sbanken ASA konsern 31.12.20 Bokført verdi Virkelig verdi NOK i tusen 31.12.20 31.12.20 Eiendeler Rentebærende verdipapirer til virkelig verdi 14 412 990 14 412 990 Aksjer, andeler og fond til virkelig verdi 163 337 163 337 Derivater 561 305 561 305 Utlån til kunder (utlån med fast rente) 7 921 668 7 921 668 Sum ﬁnansielle eiendeler til virkelig verdi 23 059 300 23 059 300 Gjeld Derivater 21 738 21 738 Sum ﬁnansiell gjeld til virkelig verdi 21 738 21 738 31.12.20 Sbanken ASA konsern NOK i tusen Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Sum Rentebærende verdipapirer til virkelig verdi 819 725 13 593 265 0 14 412 990 Aksjer, andeler og fond til virkelig verdi 0 53 052 110 285 163 337 Derivater 0 561 305 0 561 305 Utlån til kunder (utlån med fast rente) 0 0 7 921 668 7 921 668 Sum ﬁnansielle eiendeler til virkelig verdi 819 725 14 207 622 8 031 953 23 059 300 Derivater 0 21 738 0 21 738 Sum ﬁnansiell gjeld til virkelig verdi 0 21 738 0 21 738 Finansielle instrumenter målt til virkelig verdi, nivå 3 Utlån til kunder Aksjer og andeler Sum NOK i tusen Inngående balanse 1.januar 2020 164 062 158 401 322 463 Netto gevinst/ (tap) på ﬁnansielle instrumenter (urealisert) -8 315 46 836 38 521 Tilganger/avganger 7 765 921 60 7 765 981 Salg 0 0 0 Oppgjør 0 -95 012 -95 012 Overført fra nivå 1 eller nivå 2 0 0 0 Overført til nivå 1 eller nivå 2 0 0 0 Annet 0 0 0 Utgående balanse 31. desember 2020 7 921 668 110 285 8 031 953 Det har ikke vært overføringer av ﬁnansielle instrumenter mellom nivå 1 og nivå 2 i perioden januar til desember 2020.

159 Årsrapport 2021 Regnskap og noter Sbanken ASA morselskap 31.12.21 Bokført verdi Virkelig verdi NOK i tusen 31.12.21 31.12.21 Eiendeler Rentebærende verdipapirer til virkelig verdi 22 520 436 22 520 436 Aksjer, andeler og fond til virkelig verdi 536 304 536 304 Utlån til kunder til virkelig verdi 32 774 895 32 774 895 Derivater 143 382 143 382 Sum ﬁnansielle eiendeler til virkelig verdi 55 975 017 55 975 017 Gjeld Derivater 14 607 14 607 Sum ﬁnansiell gjeld til virkelig verdi 14 607 14 607 Note 40 – Finansielle instrumenter til virkelig verdi (forts.) 31.12.21 Sbanken ASA morselskap NOK i tusen Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Sum Rentebærende verdipapirer til virkelig verdi 1 240 074 21 280 362 0 22 520 436 Aksjer, andeler og fond til virkelig verdi 0 421 744 114 560 536 304 Utlån til kunder til virkelig verdi 0 0 32 774 895 32 774 895 Derivater 0 143 382 0 143 382 Sum ﬁnansielle eiendeler til virkelig verdi 1 240 074 21 845 488 32 889 455 55 975 017 Derivater 0 14 607 0 14 607 Sum ﬁnansiell gjeld til virkelig verdi 0 14 607 0 14 607 Finansielle instrumenter målt til virkelig verdi, nivå 3 Utlån til kunder Aksjer og andeler Sum NOK i tusen Inngående balanse 1. januar 2021 38 033 122 110 285 38 143 407 Netto gevinst/ (tap) på ﬁnansielle instrumenter (urealisert) -139 424 4 275 -135 149 Netto tilganger/avganger 18 310 806 0 18 310 806 Salg (til Sbanken Boligkreditt AS) -23 429 609 0 -23 429 609 Oppgjør 0 0 0 Overført fra nivå 1 eller nivå 2 0 0 0 Overført til nivå 1 eller nivå 2 0 0 0 Annet 0 0 0 Utgående balanse 31. desember 2021 32 774 895 114 560 32 889 455 Det har ikke vært overføringer av ﬁnansielle instrumenter mellom nivå 1 og nivå 2 i perioden januar til desember 2021. Virkelig verdi hierarkiet Eiendeler og gjeld som er bokført til virkelig verdi, enten som følge av at de er holdt for handelsformål (trading), bestemt bokført til virkelig verdi ved første gangs innregning (virkelig verdi opsjon) eller bokført til virkelig verdi over andre resultat- komponenter (OCI) skal klassiﬁseres etter hvor sikkert estimatet for virkelig verdi er. Klassiﬁseringen har 3 nivåer, der nivå 1 er kvoterte priser i aktive markeder, nivå 2 er verdi utledet fra observerbare priser for lignende aktiva (direkte eller indirekte) og nivå 3 er verdi som ikke er basert på observerbare priser, f. eks ved bruk av egen verdsettelsesmodell. Nivå 1: Notert pris i et aktivt marked. Med aktivt marked menes at noterte prises ﬁnnes lett og jevnlig tilgjengelig på en børs, handelsplass, megler annet foretak som gjør tilgjengelig prisin- formasjon. Satte priser skal representere faktiske og regel- messige transaksjoner. For Sbanken består disse postene av rentebærende verdipapirer og evt. noterte aksjer. Nivå 2: Andre priser enn de noterte prisene som inngår i nivå 1 og som er observerbare enten direkte (prissettinger) eller indirekte (avledet fra priser). Rentebærende verdipapirer som verdsettes til virkelig verdi basert på priser hentet fra handels- plasser, meglere eller andre foretak som gjør tilgjengelig prisin- formasjon og Sbanken ikke kan påvise at handel skjer regel- messig ettersom ikke ofﬁsielle priser foreligger, føres til nivå 2. Ved anvendelse av verdsettelsesmetoder benyttes eksterne data for å diskontere kontantstrømmene (f.eks. priser satt at tredjepart eller priser for lignende ﬁnansielle instrumenter).

160 Sbanken Regnskap og noter Diskonteringsrenten utgår fra markedsrenter med hensyn til kreditt- og likviditetsrisiko. For ﬁnansielle instrument på dette nivået beregnes virkelig verdi gjennom diskontering av framtidige kontantstrømmer. Nivå 3: Vurdering ut i fra ikke observerbare priser. Hele eller vesentlige deler av input ved verdsettelsen krever justering basert på ikke -observerbare priser. Dette er tilfeller for unoterte aksjer og andeler, utlån til fast rente, samt for utlån til kunder som føres til virkelig verdi i morselskapet. Sbanken ASA morselskap 31.12.20 Bokført verdi Virkelig verdi NOK i tusen 31.12.20 31.12.20 Eiendeler Rentebærende verdipapirer til virkelig verdi 20 109 350 20 109 350 Aksjer, andeler og fond til virkelig verdi 392 647 392 647 Utlån til kunder til virkelig verdi 38 033 122 38 033 122 Derivater 29 533 29 533 Sum ﬁnansielle eiendeler til virkelig verdi 58 564 652 58 564 652 Gjeld Derivater 21 738 21 738 Sum ﬁnansiell gjeld til virkelig verdi 21 738 21 738 Note 40 – Finansielle instrumenter til virkelig verdi (forts.) 31.12.20 Sbanken ASA morselskap NOK i tusen Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Sum Rentebærende verdipapirer til virkelig verdi 819 725 19 289 625 0 20 109 350 Aksjer, andeler og fond til virkelig verdi 0 282 362 110 285 392 647 Utlån til kunder til virkelig verdi 0 0 38 033 122 38 033 122 Derivater 0 29 533 0 29 533 Sum ﬁnansielle eiendeler til virkelig verdi 819 725 19 601 520 38 143 407 58 564 652 Derivater 0 21 738 0 21 738 Sum ﬁnansiell gjeld til virkelig verdi 0 21 738 0 21 738 Aksjer og andeler Finansielle instrumenter målt til virkelig verdi, nivå 3 Utlån til kunder Sum NOK i tusen Inngående balanse 1. januar 2020 34 498 792 158 401 34 657 193 Netto gevinst/(tap) på ﬁnansielle instrumenter (urealisert) -8 315 46 836 38 521 Netto tilganger/avganger 25 877 100 60 25 877 160 Salg (til Sbanken Boligkreditt AS) -22 334 455 0 -22 334 455 Oppgjør 0 -95 012 -95 012 Overført fra nivå 1 eller nivå 2 0 0 0 Overført til nivå 1 eller nivå 2 0 0 0 Annet 0 0 0 Utgående balanse 31. desember 2020 38 033 122 110 285 38 143 407 Det har ikke vært overføringer av ﬁnansielle instrumenter mellom nivå 1 og nivå 2 i perioden januar til desember 2020.

161 Årsrapport 2021 Regnskap og noter Note 41 – Andre eiendeler Note 42 – Immaterielle eiendeler Sbanken ASA morselskap Sbanken ASA konsern 31.12.20 31.12.21 NOK i tusen 31.12.21 31.12.20 98 658 83 877 Fordringer på fondsforvaltere 83 877 98 658 12 875 342 Andre fordringer og øvrige eiendeler 1 611 12 192 230 000 260 000 Fordring på datterselskap (utbytte) 0 0 341 533 344 219 Sum andre eiendeler 85 488 110 850 Fordringer på fondsforvaltere og øvrige fordringer består i hovedsak av ikke oppgjorte oppgjør mot forvaltere som oppstår som følge av kundenes salg av aksjer og verdipapirfond. NOK i tusen SMB IT-systemer/ programvare IT-systemer/ programvare Totalt Anskaffelseskost eller regulert verdi pr 1.1.21 62 505 184 628 247 133 Tilgang i perioden 5 921 26 538 32 459 Avgang i perioden 0 0 0 Anskaffelseskost eller regulert verdi pr 31.12.21 68 426 211 166 279 592 Akkumulert avskrivning og nedskrivning 1.1.21 19 045 113 445 132 490 Årets avskrivning (se note 32) 10 764 22 940 33 704 Årets nedskrivning (se note 32) 10 050 0 10 050 Avgang i perioden 0 0 0 Akkumulert avskrivning og nedskrivning 31.12.21 39 859 136 385 176 244 Balanseført verdi per 31.12.21 28 567 74 781 103 350 Anskaffelseskost eller regulert verdi pr 1.1.20 50 885 184 339 235 224 Tilgang i perioden 11 620 1 729 13 349 Avgang i perioden 0 -1 440 -1 440 Anskaffelseskost eller regulert verdi pr 31.12.20 62 505 184 628 247 133 Akkumulert avskrivning og nedskrivning 1.1.20 9 375 90 475 99 850 Årets avskrivning (se note 32) 9 670 22 970 32 640 Årets nedskrivning 0 0 0 Avgang i perioden 0 0 0 Akkumulert avskrivning og nedskrivning 31.12.20 19 045 113 445 132 490 Balanseført verdi per 31.12.20 43 460 71 183 114 645 Økonomisk levetid 5 år 5 år Noten er lik for konsern og morselskapet

162 Sbanken Regnskap og noter NOK i tusen 2021 2020 Anleggsmidler 9 973 11 219 Leasingrettigheter 76 438 116 536 Total varige anleggsmidler og leasingrettigheter 86 411 127 755 Note 43 – Varige driftsmidler og leasingrettigheter NOK i tusen Påkostninger leide lokaler Maskiner, inventar og transportmidler Leasing- rettigheter IFRS 16 Totalt Anskaffelseskost eller regulert verdi pr 1.1.21 11 555 26 697 171 205 209 458 Tilgang i perioden 0 4 682 0 4 682 Avgang i perioden 0 0 -17 462 -17 462 Anskaffelseskost eller regulert verdi pr 31.12.21 11 555 31 379 153 743 196 678 Akkumulert avskrivning og nedskrivning 1.1.21 7 589 19 443 54 670 81 702 Årets avskrivning (se note 32) 1 964 3 964 22 636 28 564 Årets nedskrivning 0 0 0 0 Avgang i perioden 0 0 0 0 Akkumulert avskrivning og nedskrivning 31.12.21 9 553 23 407 77 306 110 266 Balanseført verdi per 31.12.21 2 002 7 972 76 438 86 411 Anskaffelseskost eller regulert verdi pr 1.1.20 11 555 25 514 176 294 213 364 Tilgang i perioden 0 1 183 0 1 183 Avgang i perioden 0 -5 089 -5 089 Anskaffelseskost eller regulert verdi pr 31.12.20 11 555 26 697 171 205 209 458 Akkumulert avskrivning og nedskrivning 1.1.20 5 804 15 212 27 566 48 582 Årets avskrivning (se note 32) 1 785 4 231 27 104 33 120 Årets nedskrivning 0 0 0 0 Avgang i perioden 0 0 0 0 Akkumulert avskrivning og nedskrivning 31.12.20 7 589 19 443 54 670 81 702 Balanseført verdi per 31.12.20 3 966 7 254 116 536 127 755 Økonomisk levetid 5 år 3-5 år Noten er lik for konsern og morselskapet

163 Årsrapport 2021 Regnskap og noter Note 44 – Leasingrettigheter NOK i tusen Leide lokaler Leide It- systemer Totalt Brutto verdi bruksrett pr 1.1.21 136 230 34 975 171 205 Tilgang i perioden 0 0 0 Avgang i perioden 17 462 0 17 462 Brutto verdi bruksrett pr 31.12.21 118 768 34 975 153 743 Akkumulert avskrivning og nedskrivning 1.1.21 28 574 26 096 54 670 Årets avskrivning 13 757 8 879 22 636 Årets nedskrivning 0 0 0 Avgang/termineringer i perioden 0 0 0 Akkumulert avskrivning og nedskrivning 31.12.21 42 330 34 975 77 305 Balanseført verdi per 31.12.21 76 438 0 76 438 Brutto verdi bruksrett pr 1.1.20 136 230 40 064 176 294 Tilgang i perioden 0 0 0 Avgang i perioden 0 5 089 5 089 Brutto verdi bruksrett pr 31.12.20 136 230 34 975 171 205 Akkumulert avskrivning og nedskrivning 1.1.20 13 130 14 436 27 566 Årets avskrivning 15 444 11 660 27 104 Årets nedskrivning 0 0 0 Avgang/termineringer i perioden 0 0 0 Akkumulert avskrivning og nedskrivning 31.12.20 28 574 26 096 54 670 Balanseført verdi per 31.12.20 107 656 8 879 116 535 Leieperiode 120 måneder 60 måneder Gjenstående leieperiode 71 måneder 0 måneder Leieforpliktelser NOK i tusen 2021 2020 Forfallsanalyse kontraktsmessig forfall - udiskontert Kortere enn ett år 16 237 28 784 1 til 5 år 64 947 75 135 Mer enn 5 år 14 884 36 002 Totale udiskonterte leieforpliktelser 31.12 96 068 139 921 Leieforpliktelse balanseført verdi 31.12 78 781 118 432 hvor av kortsiktig 12 661 24 537 hvor av langsiktig 66 120 93 895 Resultatposter NOK i tusen 2021 2020 Rente på leieforpliktelsen 2 231 2 725 Variabel leie som ikke inngår i måling av leieforpliktelsen 6 384 3 029 Kostander kortsiktige leieavtaler 0 0 Kostander til leie der underliggende eiendeler har lav verdi 383 307 Avskrivninger leieavtaler 22 636 27 104 Inntekter fra fremleie 0 0 Sum resultatposter 31 634 33 165 Noten er lik for konsern og morselskapet

165 Årsrapport 2021 Regnskap og noter Note 46 – Pensjoner Beskrivelser av pensjonsordninger i Sbanken ASA Beskrivelser av pensjonsordninger i Sbanken ASA Sbanken ASA er forpliktet til å ha en tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Selskapets pensjonsordninger oppfyller lovens krav. Sbanken ASA hadde fram til 31.12.08 en ytelsesbasert pensjonsordning for alle sine ansatte. Denne ble lukket pr. 01.01.09 og alle ansatte pr. dette tidspunktet kunne velge å beholde sin ytelsesbaserte pensjonsordning eller frivilling gå over til en innskuddsbasert ordning. Alle som har blitt ansatt etter 1.1.09 er automatisk blitt innmeldt i den innskuddsbaserte ordningen. Den ytelsesbaserte ordningen har et maksimalt pensjons- grunnlag på 12 G for alle ansatte og det er ingen ansatte som har ekstra pensjonsordninger som går ut over dette. Denne ordningen er en forsikringsordning levert gjennom Livsforsi- kringsselskapet Nordea Liv Norge AS. I den ytelsesbaserte ordningen utgjør alderspensjonen sammen med ytelser fra folketrygden og hensyntatt eventuelle fripoliser fra tidligere arbeidsforhold cirka 66 prosent av lønn ved fratredelsesalder, forutsatt full opptjeningstid på 30 år. Pensjonsalderen er 67 år. Ytelsesordningen ble besluttet avviklet i fjerde kvartal 2021 for alle ansatte under 58 år og disse kom da inn under en felles innskuddsordning. Ovenstående representerer en endring av pensjonsplan som regnskapsføres over resultatregnskapet. Dermed fremkommer relativt store inntektsføringer av planendringseffekter i pensjonskostnaden (17,1 millioner). Pr 01.01.2022 er 27 personer gjenstående i ytelsesordningen. I den innskuddsbaserte ordningen får de ansatte innbetalt et bidrag til en personlig pensjonskonto i Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS hver måned. Dette utgjør 5 prosent av lønn mellom 0 og 7,1 G og 12 prosent av lønn mellom 7,1 og 12 G. Pensjonsalderen er 67 år. 1 G var pr. 31.12.21 på 106 399 kroner. Mer om ytelsesbaserte ordninger I den ytelsesbaserte ordningen vil den ansatte få utbetalt en alderspensjon på om lag 66 % av pensjonsgrunnlaget (maks 12 G) forutsatt full opptjeningstid på 30 år. Den ansatte bærer ingen risiko ut over at en eventuell død før pensjonsalder vil føre til at midlene tilfaller de andre deltakerne i pensjonsord- ningen og ikke de etterlatte. Basert på faktorer som framtidig lønnsvekst, pensjonsvekt, levealder mv. beregnes det på måletidspunktet en nåverdi av de forventede pensjonsforpliktelsene. Pensjonsmidlene vil på måletidspunktet måles til markedsverdi. Forskjellen mellom nåverdien av forpliktelsene og markedsverdien på midlene vil bokføres som netto pensjonsforpliktelse. Har midlene en verdi som overstiger forpliktelsene vil disse bli bokført som en netto pensjonseiendel i balansen. Avvik mellom estimert pensjons- forpliktelse og estimert verdi av pensjonsmidler ved forrige regnskapsår og aktuarberegnet pensjonsforpliktelse og virkelig verdi av pensjonsmidlene ved årets begynnelse innregnes i andre resultatkomponenter. Når aktuaren foretar sine beregninger knyttet til verdi av netto pensjonsforpliktelse blir det lagt til grunn en rekke økonomiske forutsetninger i beregningen. Disse forutsetningene baserer seg på Norsk regnskapsstiftelse sine anbefalte forutsetninger pr 31.12.21 og er spesiﬁsert i egen tabell under. Den faktoren som påvirker størrelsen på forpliktelsen mest er diskonterings- renten. For diskontering av pensjonsforpliktelsen har man i 2021 og 2020 lagt til grunn OMF-rente. Det vurderes at det norske markedet for obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) oppfyller kravet til foretaksobligasjoner med et tilstrekkelig dypt marked. Forventet avkastning på pensjonsmidlene er basert på langsiktige forventninger til avkastning på de ulike aktiva- klassene. For obligasjoner er denne relatert til diskonterings- renten, mens det for investeringer i eiendom og egenkapitalre- laterte verdipapirer legges til en risikopremie. Årets pensjonskostnad er klassiﬁsert i resultatregnskapet som en personalkostnad. Gjennomsnittlig forventet gjenstående tjenestetid er 5,8 år ved utgangen av 2021. Mer om innskuddsbasert pensjonsordning Innskuddsbaserte pensjonsplaner innebærer at Sbanken ikke gir løfte om framtidig pensjon av en viss størrelse, men betaler et årlig innskudd til de ansattes pensjonssparing. Den framtidige pensjonen vil avhenge av størrelsen på innskuddet og den årlige avkastningen på pensjonssparingen. Sbanken har ingen ytterligere forpliktelse etter at det årlige innskuddet er betalt. Det er ingen avsetning for påløpte pensjonsforpliktelser i slike ordninger. Innskuddsbaserte pensjonsplaner blir kostnadsført direkte. Avtalefestet pensjonsordning Sbanken ASA er med i Fellesordningen om avtalefestet pensjon, AFP. Den private AFP-ordningen gir et livslangt tillegg på den ordinære pensjonen. De ansatte kan velge å ta ut fra AFP-ordningen fra og med fylte 62 år, også ved siden av å stå i jobb. Selv om AFP-ordningen er en ytelsesplan, regnskaps- føres den som en innskuddsordning.

166 Sbanken Regnskap og noter Økonomiske forutsetninger De viktigste økonomiske forutsetningene som er benyttet i aktuarberegningen er som følger: 2021 2020 Diskonteringsrente 1,90 % 1,70 % Forventet avkastning på midlene 1,90 % 1,70 % Fremtidig lønnsutvikling 2,75 % 2,25 % G-regulering 2,50 % 2,00 % Pensjonsregulering 2,50 % 2,00 % Forventet AFP-uttak fra 62 år Faktisk uttak Faktisk uttak Demograﬁsk forutsetninger om dødelighet og sivilstatus K2013BE K2013BE Turnover 5,00 % 5,00 % Uførhet Uføretariff Nordea Uføretariff Nordea Periodens pensjonskostnad NOK i tusen 2021 2020 Nåverdi av årets pensjonsopptjening 5 379 5 258 Periodisert arbeidsgiveravgift 1 135 1 116 Rentekostnad på pensjonsforpliktelse 1 856 2 227 Beregnet avkastning på pensjonsmidler -1 419 -1 763 Administrasjonskostnader 121 120 Resultatført planendring -17 141 0 Kostander til pensjonselskap ved planednring 1 500 0 Netto resultatført ytelsesbasert pensjonskostnad inkludert arbeidsgiveravgift -8 569 6 958 Innskuddsbaserte ordninger inkl. arbeidsgiveravgift 15 090 14 558 Avtalefestet pensjon inkl. arbeidsgiveravgift 5 141 5 151 Netto pensjonskostnader 11 661 26 667 Effekter ført over totalresultatet NOK i tusen 2021 2020 Estimatavvik gevinst/tap - endring i økonomiske forutsetninger 7 078 8 092 Estimatavvik gevinst/tap - erfaringsbaserte justeringer 0 0 Estimatavvik gevinst - endring i andre forhold, pensjonsmidler 0 0 Arbeidsgiveravgift og avsatt ﬁnansskatt 1 352 1 545 Estimatavvik gevinst/tap som følge av endring i medlemsbestand 0 0 Sum ført over totalresultatet før skatteeffekt 8 430 9 637 Sum effekt mot aktuarielle gevinster og tap 8 430 9 637 Aktuarielle gevinster og (tap) pr 1.1. brutto før skatteeffekt -33 189 -23 552 Aktuarielle gevinster og (tap) pr 31.12. brutto før skatteeffekt -41 619 -33 189 Aktuarielle gevinster og (tap) pr 31.12. brutto etter skatteeffekt -31 328 -25 005 Netto pensjonsforpliktelse i balansen NOK i tusen 2021 2020 Nåverdi pensjonsforpliktelse i fondsbaserte ordninger 86 801 109 426 Virkelig verdi av pensjonsmidler -67 943 -78 362 Netto pensjonsforpliktelse i fondsbaserte ordninger 18 858 31 064 Arbeidsgiveravgift og ﬁnansskatt 3 601 5 934 Netto pensjonsforpliktelse i balansen 22 459 36 998 Note 46 – Pensjoner (forts.)

167 Årsrapport 2021 Regnskap og noter Bevegelse i pensjonsforpliktelse i balansen NOK i tusen 2021 2020 Inngående balanse 109 426 97 045 Nåverdi av årets opptjening 5 379 5 258 Årets rentekostnad 1 856 2 227 Estimatavvik som følge av endrede parametere 2 767 9 656 Estimatavvik som følge av avvik fra forventning – erfaring 3 730 -4 345 Resultatført planendring -38 587 0 Aga planendring 2 749 0 Utbetaling til pensjonister -519 -415 Utgående balanse 86 801 109 426 Bevegelse i pensjonsmidler i balansen NOK i tusen 2021 2020 Inngående balanse 78 362 73 960 Beregnet avkastning 1 419 1 763 Administrasjonskostnader -121 -120 Årets pensjonsutbetaling -519 -415 Estimatavvik som følge av endrede parametere -582 -2 782 Estimatavvik som følge av avvik fra forventning 0 0 Innbetalt pensjonspremie 10 830 5 956 Resultatført planendring -21 446 0 Utgående balanse 67 943 78 362 Plassering av pensjonsmidler Den sikrede pensjonsordningen i Norge er i hovedsak forsikret i Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS og pensjonsmidlene er således knyttet til en forsikrings- polise. Det er knyttet en rentegaranti til forsikringen som innebærer at det er Livsforsikringsselskapet Nordea Liv som har risiko for avkastningen på pensjonsmidlene. Fordeling av pensjonsmidler på ulike aktivaklasser 2021 2020 Aksjer 12,70 % 9,10 % Obligasjoner 72,70 % 76,10 % Eiendom 14,00 % 14,10 % Øvrige 0,60 % 0,70 % Sum 100,00 % 100,00 % Sensitivitetsanalyse pensjonsforpliktelse Sensitivitetsanalysen er basert på endring i én av forutsetningene, gitt at alle andre forutsetninger holdes konstante. I realiteten vil det være samvariasjoner mellom forutsetningene, slik at endringer i noen av forutsetningene kan samvariere. Note 46 – Pensjoner (forts.)

169 Årsrapport 2021 Regnskap og noter Eiendeler/gjeld mot Sbanken Boligkreditt AS NOK i tusen 31.12.21 31.12.20 Fordring på opptrukket trekkfasilitet mot Sbanken Boligkreditt AS 5 655 290 2 304 097 Sbanken Boligkreditt sin innskuddskonto i Sbanken ASA 782 646 1 602 401 Sbanken ASA sin andel av obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) utstedt av Sbanken Boligkreditt AS 7 538 556 5 714 265 Sbanken ASA sin andel av ansvarlig lånekapital utstedt av Sbanken Boligkreditt AS 325 000 325 000 Sbanken ASA sin andel av hybridkapital utstedt av Sbanken Boligkreditt AS 225 000 225 000 Sbanken ASA sine transaksjoner med Sbanken Boligkreditt AS NOK i tusen 01.01.21 - 31.12.21 01.01.20 - 31.12.20 Salg av tjenester i henhold til forvaltningsavtale (inntekt) 8 652 8 249 Renter på trekkfasilitet (inntekt) 32 468 39 508 Renter på innskuddskonto (kostnad) 1 055 1 373 Renteinntekt på obligasjoner med fortrinnsrett utstedt av Sbanken Boligkreditt AS 81 018 55 799 Renteinntekt på ansvarlig lånekapital utstedt av Sbanken Boligkreditt AS 6 622 10 427 Andel av resultat fra eierandel av hybridkapital utstedt av Sbanken Boligkreditt AS (inntekt) 8 948 12 109 Utbytte fra Sbanken Boligkreditt AS til Sbanken ASA 260 000 230 000 Transaksjoner med nærstående parter er basert på prinsippet om armlengdes prising Alle resultat- og balanseposter mellom Sbanken ASA og datterselskapet Sbanken Boligkreditt AS er eliminert i konsernregnskapet. Note 47 – Opplysninger om nærstående parter Salg av boliglån til Sbanken Boligkreditt AS Sbanken ASA selger boliglån til sitt boligkredittforetak Sbanken Boligkreditt AS. Det er kun lån med en lavere LTV enn 75 % som kan bli solgt til boligkredittforetaket. Salg og overføring av lån skjer til markedsvilkår. Etter overføring av lånene er det Sbanken Boligkreditt AS som overtar alle risikoer og fordeler knyttet til de solgte boliglånene. Det praktiske rundt overføring av nye lån og tilbakeføring av lån blir foretatt av ansatte i Sbanken ASA. Tilbakeføring av lån fra Sbanken Boligkreditt AS til Sbanken ASA vil i hovedsak kun være aktuelt om kunden ønsker opplåning/reﬁnansiering av sitt lån(opprinnelig lån i Sbanken Boligkreditt blir da innfridd). Misligholdte lån vil bli liggende i Sbanken Boligkreditt AS og behandles på samme måte og som misligholdte utlån til bolig i Sbanken ASA. Forvaltningsavtale mellom Sbanken ASA og Sbanken Boligkreditt AS Det er inngått en forvaltningsavtale mellom Sbanken ASA og Sbanken Boligkreditt AS hvor Sbanken Boligkreditt AS kjøper administrative tjenester fra Sbanken ASA. Dette er tjenester knyttet til blant annet daglig leder, Treasury, IT-tjenester, økonomi, regnskap, risikostyring og Compliance. Avtalen er inngått til forretningsmessige vilkår. Trekkfasiliteter til Sbanken Boligkreditt AS Sbanken ASA har utstedt en trekkfasilitet og en revolverende kredittfasilitet til Sbanken Boligkreditt. Trekkfasiliteten er delt i to kredittfasiliteter, hver på 3 milliarder kroner og med løpetid på henholdsvis 364 dager og tre år. Den revolverende kredittfasiliteten tilsvarer Sbanken Boligkreditts betalings- forpliktelser over de neste 12 månedene i relasjon til utstedte obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) og har en løpetid på inntil ﬁre måneder etter siste forfallsdato på OMFene. Begge fasiliteter har ﬂytende rente med et påslag på 3-måneders NIBOR. Prisfastsettelsen er gjort til forretningsmessige vilkår. Innskuddskontoer i Sbanken ASA Sbanken Boligkreditt AS har to ordinære innskuddskontoer i Sbanken ASA som begge har rente til forretningsmessige vilkår.

170 Sbanken Regnskap og noter Aksjekapital: Endring i aksjekapital Total aksjekapital Pålydende kr Antall aksjer NOK i kroner 16.01.17, Forhøyelse av aksjekapital med kontantinnskudd 3 443 330 1 068 693 330 10 106 869 333 02.11.15, Forhøyelse av aksjekapital med kontantinnskudd 65 250 000 1 065 250 000 10 106 525 000 05.10.15, Nedsettelse av aksjekapital med tilbakebetaling til eier -1 000 000 1 000 000 000 10 100 000 000 05.10.15, Forhøyelse av aksjekapital med tingsinnskudd 1 000 000 000 1 001 000 000 10 101 000 000 17.04.15, Stiftelse av Sbanken ASA 1 000 000 1 000 000 10 100 000 Aksjeeierstruktur 31.12.21: Forvalterkonto Antall aksjer Eierandel i % Spesiﬁkasjon av største aksjeeiere ALTOR INVEST 4 AS Nei 13 358 666 12,50 % ALTOR INVEST 3 AS Nei 13 358 666 12,50 % DNB BANK ASA Nei 10 576 419 9,90 % VERDIPAPIRFOND ODIN NORDEN Nei 5 170 467 4,84 % State Street Bank and Trust Comp Ja 3 998 437 3,74 % GOLDMAN SACHS BANK EUROPE SE Ja 3 641 115 3,41 % UBS AG, LONDON BRANCH Nei 3 111 042 2,91 % Credit Suisse AG Ja 2 537 641 2,37 % J.P. MORGAN SECURITIES PLC Nei 2 391 343 2,24 % MERRILL LYNCH INTERNATIONAL Ja 2 010 317 1,88 % Morgan Stanley & Co. Int. Plc. Ja 1 872 716 1,75 % Skandinaviska Enskilda Banken AB Ja 1 858 534 1,74 % CACEIS Bank Ja 1 469 971 1,38 % JPMorgan Chase Bank, N.A., London Ja 1 415 426 1,32 % J.P. Morgan Securities Plc Ja 1 400 000 1,31 % J.P. Morgan Bank Luxembourg S.A. Ja 1 311 257 1,23 % Goldman Sachs International Ja 1 220 151 1,14 % UBS AG Nei 1 211 555 1,13 % Morgan Stanley & Co. International Nei 1 038 625 0,97 % Morgan Stanley & Co. Int. Plc. Ja 934 549 0,87 % Antall aksjer hos de 20 største eierne 73 886 897 69,14 % Totalt antall aksjer 106 869 333 100,00 % Aksjeeierlisten er basert på Verdipapirsentralen (VPS) sitt aksjeeierregister pr. 31.desember 2021. Det vises til eget kapittel i årsrapporten for en liste over de reelle eierne av aksjer som er plassert på forvalterkonti. Antall aksjer Eierandel i % Geograﬁsk fordeling av aksjeeiere pr. 31.12.21: Norge 49 718 428 46,52 % Europa for øvrig 47 604 394 44,54 % Nord-Amerika 9 546 511 8,93 % Øvrig 0 0,00 % Sum 106 869 333 100,00 % Antall aksjeeiere i Sbanken ASA pr. 31.12.21 var 4 471, hvor av 3 616 aksjeeiere hadde en beholdning på 1 000 aksjer eller mindre. Sbanken ASA har ikke egne aksjer pr. 31.12.21. Note 48 – Aksjekapital og eierstruktur Noten er lik for konsern og morselskapet

171 Årsrapport 2021 Regnskap og noter Salg av aksjer til ansatte 31.12.21 31.12.20 NOK i tusen Salg av aksjer til ansatte (antall aksjer) 0 384 452 Kostnadsført rabatt 0 533 Bokført direkte mot annen egenkapital 0 -4 538 Note 49 – Aksjekjøpsprogram Note 50 – Resultat pr. aksje To ganger i året tilbyr Sbanken ASA sine ansatte muligheten til å kjøpe aksjer med en rabatt på 20 prosent på børskurs ved kjøpstidspunktet. Rabatten begrenses oppad til 3000 kroner hvert år. Den maksimale rabatten er lik beløpet som kan mottas skattefritt hvert år ved kjøp av aksjer gjennom et aksjekjøps- program. I regnskapet er rabatten innregnet som andre personalkostnader. I 2021 ble det på grunn av DNB sitt bud på Sbanken ikke gitt mulighet for å kjøpe aksjer med rabatt for ansatte. I 2020 ble det tildelt 38 228 aksjer til ansatte til en bruttopris på NOK 70,7 per aksje. Totalt utgjorde 533 000 kroner av personalkost- nadene i året kostnader knyttet til aksjekjøpsprogrammet. I 2020 ble alle ansatte tilbudt å kjøpe aksjer med tre års bindingstid. Prisen som ble betalt var 20 prosent under aksjekurs på Oslo Børs. Ved beregning av markedsprisen hensyntatt bindingstid benyttet Sbanken ASA Black-Scholes opsjonsprisemodell, hvor man tok hensyn til effekten av avtalt innlåsingsperiode og historisk volatilitet i aksjekursen. Totalt tegnet ansatte seg for 346 224 aksjer med 3 års bindingstid. Den delen av rabatten som ikke kostnadsføres, regnskapsføres direkte i egenkapitalen i samsvar med IFRS 2. På tilbudstids- punktet i 2020 representerte kjøpesummen markedsverdien av aksjen, med tanke på tre års bindingstid. Alle effekter ble regnskapsført direkte mot annen egenkapital. Sbanken ASA konsern NOK i tusen 2021 2020 Resultat til egenkapitalinvestorene 707 781 000 748 575 000 Antall aksjer (vektet gjennomsnitt) 106 869 333 106 869 333 Resultat pr. aksje (basis) 6,62 7,00 Resultat pr. aksje (utvannet) 6,62 7,00 Nøkkeltallet resultat per aksje har som hovedformål å vise avkastning til konsernets ordinære aksjonærer. Påløpt rente i perioden, som skal utbetales til hybridkapitalinvestorene, er derfor blitt fratrukket resultatet i beregningen av periodens resultat per aksje. Noten er lik for konsern og morselskapet Note 51 – Hendelser etter balansedagen 16. mars 2022 ble Konkurransetilsynets beslutning om å forby oppkjøpet omgjort. Sbanken ble dermed et datterselskap av DNB fra 30. mars 2022. 24. mars hevet Norges Bank styringsrenten med 0.25 prosent- poeng. Samtidig vedtok sentralbanken å heve den motsykliske kapital-bufferen med 0.5 prosentpoeng til 2,5 prosent, med virkning fra 31. mars 2023.

172 Sbanken Regnskap og noter Alternative resultatmål Sbanken (banken) presenterer alternative resultatmål som et supplement til tall fra ﬁnansregnskapet som er utarbeidet etter IFRS. Slike resultatmål blir benyttet av analytikere, investorer og andre interessenter for å vurdere bankens prestasjoner relativt til øvrige selskaper. Resultatmålene blir presentert for å gi en dypere innsikt i bankens drift, ﬁnansiering og lønnsomhet. Rentemål blir presentert for å gi en dypere innsikt i den underliggende prestasjonen til bankens netto renteinntekter (rentenetto). Disse resultatmålene brukes blant annet av analytikere for å evaluere prestasjonene og utarbeide prognoser. Gjennomsnittlig forvaltningskapital blir beregnet med daglige observasjoner av bankens totalbalanse dividert på antall dager i perioden. Rentemargin blir beregnet som rentenetto dividert på gjennomsnittlig forvaltningskapital i perioden. Resultatmålet synliggjør marginen mellom mottatt rente og betalt rente. Dette antas å synliggjøre lønnsomheten i bankens utlånsvirksomhet. Effektiv utlånsrente blir beregnet som renteinntekter dividert på gjennomsnittlig forvaltningskapital i perioden. Resultatmålet synliggjør gjennomsnittlig rente mottatt på bankens eiendeler. Effektiv fundingrente blir beregnet som rentekostnader dividert på gjennomsnittlig forvaltningskapital i perioden. Resultatmålet synliggjør gjennomsnittlig rente betalt på bankens forpliktelser. Gjennomsnittlig effektiv rentesats pr. produktgruppe blir beregnet som renteinntekter for produktet dividert på gjennomsnittlig utlånsbalanse pr. produkt. Den gjennomsnittlige utlånsbalansen beregnes med daglige observasjoner dividert på antall rentedager i perioden. NOK i tusen 2021 2020 Rentenetto 1 517 710 1 644 137 Gjennomsnittlig forvaltningskapital 98 953 138 98 938 512 Rentemargin 1,53 % 1,66 % Renteinntekter (annualisert) 1 939 390 2 380 696 Gjennomsnittlig forvaltningskapital 98 953 138 98 938 512 Effective lending rate 1,96 % 2,41 % Rentekostnader (annualisert) 421 680 736 560 Gjennomsnittlig forvaltningskapital 98 953 138 98 938 512 Effektiv fundingrente 0,43 % 0,74 %

173 Årsrapport 2021 Regnskap og noter Alternative resultatmål (forts.) Resultatrelaterte mål Resultatrelaterte mål blir presentert for å gi en dypere innsikt i den underliggende lønnsomheten i bankens virksomhet. Kostnadsgrad (K/I) og egenkapital- avkastning (ROE) benyttes av analytikere og investorer for å vurdere både bankenes og bransjens ﬁnansielle prestasjonen. For å gi et mer sammenlignbart bilde av den underliggende lønnsomheten fra periode til periode har banken presentert disse resultatrelaterte målene justert for gitte engangseffekter. Driftsinntekter er summen av netto renteinntekter, netto provisjonsinntekter, gevinst(tap) på ﬁnansielle instrumenter og andre inntekter. Driftskostnader er summen av personalkostnader, administrasjonskostnader samt avskrivning og nedskrivning på varige driftsmidler og immaterielle eiendeler. Kostnadsgrad (K/I) blir beregnet som driftskostnader dividert på driftsinntekter. Resultatmålet synliggjør bankens operasjonelle effektivitet. Egenkapitalavkastning (ROE) blir beregnet som resultat etter skatt som kan henføres til aksjonærene i prosent av gjennomsnittlig egenkapital i perioden. Hybridkapital (Fondsobligasjon) og tilhørende rentekostnad er ekskludert fra beregningen av ROE. Gjennomsnittlig egenkapital beregnes som et lineært snitt over rapporteringsperioden. NOK i tusen 2021 2020 Driftskostnader 741 203 710 371 Driftsinntekter 1 693 288 1 850 497 Kostnadsgrad (K/I) 43,8 % 38,4 % Driftskostnader 741 203 710 371 Justering engangshendelser -11 514 -23 500 Drifskostnader justert 729 689 686 871 Driftsinntekter 1 693 288 1 850 497 Justering engangshendelser 0 -27 900 Driftsinntekter justert 1 693 288 1 822 597 Kostnadsgrad (K/I) justert 43,1 % 37,7 % Resultat etter skatt som kan henføres til aksjonærer 707 781 748 575 Gjennomsnittlig egenkapital 6 851 229 6 548 627 Egenkapitalavkastning (ROE) 10,3 % 11,4 %

174 Sbanken Regnskap og noter Øvrige resultatmål er presentert i årsrapporten ettersom disse ofte benyttes av analytikere og investorer for å måle prestasjonen til blant annet bankens utlånsbalanse og bankens diversiﬁsering av ﬁnansieringskilder. Gjennomsnittlig brutto utlån blir beregnet som summen av daglige observasjoner av brutto utlån til og fordringer på kunder dividert på antall dager i perioden. Tapsprosent blir beregnet som periodens tap på utlån dividert på gjennomsnittlig brutto utlån i perioden. Resultatmålet brukes ofte av banker og analytikere for å anslå kvaliteten i bankens utlånsbalanse. Gjennomsnittlig innskuddsdekning blir beregnet som gjennomsnittlig innskudd fra kunder i perioden dividert på gjennomsnittlig utlån til kunder i perioden. Gjennomsnittlig innskudd og utlån beregnes som summen av daglige observasjoner dividert på antall dager i perioden. Resultatmålet viser hvor stor del av bankens utlån til kunder som i gjennomsnitt er ﬁnansiert av kundeinnskudd. Innskuddsdekning blir beregnet som innskudd fra kunder ved periodens slutt dividert på utlån til kunder ved periodens slutt. Resultatmålet viser hvor stor del av bankens utlån til kunder som i er ﬁnansiert av kundeinnskudd ved slutten av perioden. Belåningsgrad (LTV) blir beregnet ved å dividere utlånt beløp på den estimerte verdien av pantsatt sikkerhet (eiendommen). Ved beregning av resultatmålet for bankens utlånsbalanse samlet benyttes et vektet gjennomsnitt. I beregningen av det vektede gjennomsnittet benytter banken utlånsbalansen for boliglån og kredittrammen for boligkreditter (rammelån) som vekter. Resultatmålet benyttes for å gi et bilde av risikoeksponeringen i bankens utlånsbalanse. Alternative resultatmål (forts.) NOK i tusen 2021 2020 Tap på utlån (annualisert) -3 470 133 482 Gjennomsnittlig brutto utlån 82 824 694 83 416 532 Tapsprosent 0,00 % 0,16 % Gjennomsnittlig innskudd fra kunder 62 307 679 57 041 527 Gjennomsnittlig utlån til kunder 82 824 694 83 416 532 Gjennomsnittlig innskuddsdekning 75,2 % 68,4 % Innskudd fra kunder 64 240 315 58 643 627 Utlån til kunder 84 346 875 83 082 252 Innskuddsdekning 76,2 % 70,6 % Belåningsgrad (LTV) 51,3 % 52,9 % De regulatoriske likviditetskravene skal sørge for en forsvarlig likviditetsstyring ved at institusjonene har tilstrekkelige likvide eiendeler for å dekke sine forpliktelser ved forfall og til enhver tid har stabil og langsiktig ﬁnansiering. Kortsiktig likviditetsbuffer (Liquidity Coverage Ratio - LCR) skal sikre at institusjonene kan gjøre om tilstrekkelig eiendeler til kontanter til å dekke forventet netto likviditetsutgang neste 30 dager i en situasjon med stress i penge- og kapitalmarkedene. Langsiktig stabil ﬁnansiering (Net Stable Funding Ratio - NSFR) skal sørge for at mindre likvide eiendeler er ﬁnansiert langsiktig. LCR (Liquidity Coverage Ratio) NOK i tusen 31.12.21 31.12.20 Verdi før avkortning Verdi LCR Verdi før avkortning Verdi LCR Nivå 1 - eiendeler ekskl. nivå 1-OMF 4 355 321 4 355 321 4 464 258 4 464 258 Nivå 1 - OMF 8 586 363 7 985 318 6 504 158 6 048 867 Nivå 2A - eiendeler 2 614 867 2 222 637 4 780 653 4 063 555 Nivå 2B - eiendeler 0 0 0 0 Eiendeler som ikke kvaliﬁserer som likvide eiendeler 86 717 035 -45 540 84 977 390 0 Totale eiendeler 102 273 586 14 517 736 100 726 459 14 576 680 Netto utbetalinger 0 5 102 181 0 4 409 270 LCR % 285 % 331 %

176 Sbanken Regnskap og noter Deloitte refers to one or more of Deloitte Touche Tohmatsu Limited (“DTTL”), its global network of member firms, and their related entities (collectively, the “Deloitte organization”). DTTL (also referred to as “Deloitte Global”) and each of its member firms and related entities are legally separate and independent entities, which cannot obligate or bind each other in respect of third parties. DTTL and each DTTL member firm and related entity is liable only for its own acts and omissions, and not those of each other. DTTL does not provide services to clients. Please see www.deloitte.no to learn more. © Deloitte AS Registrert i Foretaksregisteret Medlemmer av Den norske Revisorforening Organisasjonsnummer: 980 211 282 Deloitte AS Lars Hilles gate 30 Postboks 6013 Postterminalen NO-5892 Bergen Norway Tel: +47 55 21 81 00 www.deloitte.no Til generalforsamlingen i Sbanken ASA UAVHENGIG REVISORS BERETNING Uttalelse om årsregnskapet Konklusjon Vi har revidert Sbanken ASAs årsregnskap, som består av: • selskapsregnskapet, som består av balanse per 31. desember 2021, resultatregnskap, oppstilling over totalresultat, oppstilling over endringer i egenkapital og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper, og • konsernregnskapet, som består av balanse per 31. desember 2021, resultatregnskap, oppstilling over totalresultat, oppstilling over endringer i egenkapital og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper. Etter vår mening • oppfyller årsregnskapet gjeldende lovkrav, • gir selskapsregnskapet et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling per 31. desember 2021 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder etter regnskapsloven § 3-9, og • gir konsernregnskapet et rettvisende bilde av konsernets finansielle stilling per 31. desember 2021 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU. Vår konklusjon er konsistent med vår tilleggsrapport til revisjonsutvalget. Grunnlag for konklusjonen Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med de internasjonale revisjonsstandardene International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet. Vi er uavhengige av selskapet og konsernet slik det kreves i lov, forskrift og International Code of Ethics for Professional Accountants utstedt av the International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Innhentet revisjonsbevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Vi er ikke kjent med at vi har levert tjenester som er i strid med forbudet i revisjonsforordningen (EU) No 537/2014 artikkel 5 nr. 1. Selskapet ble tatt opp til notering november 2015. Vi har vært selskapets valgte revisor fra før selskapet ble børsnotert, Vi har vært selskapets valgte revisor sammenhengende i 7 år fra selskapet ble notert inkludert noteringsåret. Sentrale forhold ved revisjonen Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold vi mener var av størst betydning ved revisjonen av årsregnskapet for 2021. Disse forholdene ble håndtert ved revisjonens utførelse og da vi dannet oss vår mening om årsregnskapet som helhet. Vi konkluderer ikke særskilt på disse forholdene.

177 Årsrapport 2021 Regnskap og noter side 2 Uavhengig revisors beretning - Sbanken ASA Nedskrivninger for forventet tap på utlån Sentrale forhold ved revisjonen Hvordan dette er adressert i revisjonen Sbanken ASA har foretatt en vurdering av behovet for nedskrivninger på utlån per 31. desember 2021, og det er knyttet betydelig skjønn til bankens vurderinger av størrelsen på nedskrivningene. Skjønnsutøvelsen knytter seg til framoverskuende vurderinger av sannsynligheten for mislighold og tap gitt mislighold, for å estimere forventet tap. Forutsetningene og estimatene som benyttes i vurderingene er avgjørende for størrelsen på nedskrivningene, og nedskrivninger på utlån er derfor et sentralt forhold i revisjonen. Sbanken ASA har etablert ulike kontrollaktiviteter knyttet til nedskrivninger på utlån. Vi har gjennomgått bankens modelldokumentasjon og vurdert denne mot kravene i IFRS 9. Vi vurderte og testet utformingen av utvalgte kontrollaktiviteter knyttet til nedskrivninger på tapsutsatte boliglån. Kontrollaktivitetene vi vurderte og testet var knyttet til identifikasjon av tapsutsatte utlån og vurdering av sikkerhetsverdier for disse utlånene. For et utvalg av disse kontrollaktivitetene testet vi om de hadde fungert i perioden. For et utvalg av tapsutsatte boliglån testet vi om disse var tidsriktig identifisert og vurderte sikkerhetsverdiene banken hadde estimert for utlånene mot eksterne kilder og annen relevant dokumentasjon hvor dette var aktuelt. For modellen brukt for å beregne tap på utlån, vurderte og testet vi utformingen av utvalgte kontrollaktiviteter knyttet til tapsmodellen, herunder utvalgte kontrollaktiviteter knyttet til: • identifikasjon av økning i kredittrisiko • bruk av ulike økonomiske scenarioer • fastsettelse av sannsynlighet for mislighold, tap gitt mislighold og eksponering på tidspunkt for mislighold, og validering av modellene mot historiske tap For et utvalg av disse kontrollaktivitetene testet vi om de hadde fungert i perioden. Vi vurderte om noteopplysningene om nedskrivninger på utlån tilfredsstiller kravene i IFRS 7.

178 Sbanken Regnskap og noter side 3 Uavhengig revisors beretning - Sbanken ASA IT-systemer og relevante kontroller Sentrale forhold ved revisjonen Hvordan dette er adressert i revisjonen Banken sine ulike IT-systemer er viktige for å sikre riktig registrering og behandling av finansiell informasjon. Ledelsen er avhengig av nøyaktighet i informasjonsflyten mellom forsystemer for utlån, datavarehus og regnskapet, da disse dataene blant annet danner grunnlag for viktige regnskapsestimater som nedskrivning for forventet tap på utlån og relevant tilleggsinformasjon. Det vises til omtale i note 28. Det er derfor viktig for banken at tilgangskontroller, endringskontroller og kontroller over spørringsverktøy er hensiktsmessig designet og implementert, både internt og hos bankens ulike tjenesteleverandører, for å kunne fungere effektivt. Vi har derfor vurdert dette som et sentralt forhold i vår revisjon. For bankens sentrale kontroller knyttet til informasjonssystemer som er viktige for den finansielle rapporteringen, har vi vurdert design og implementering, og testet at kontrollene har fungert effektivt i perioden. Dette inkluderer blant annet kontroller over spørringsverktøy og rapporter som genererer datagrunnlaget for viktige estimater, herunder ledelsens estimat for nedskrivning på utlån. Fullstendighet og nøyaktighet av finansiell informasjon i datavarehuset er revidert gjennom en kombinasjon av: • vurdering av design og test av implementering av utvalgte kontroller, og • avstemming av fullstendigheten av økonomisk informasjon mellom datavarehus og årsregnskapet Vi har også vurdert attestasjonsuttalelsen (ISAE 3402- rapporter) utstedt av uavhengig revisor for bankens tjenesteleverandører, med hensyn til om disse har tilfredsstillende intern kontroll på områder som kan ha betydning for banken sin finansielle rapportering. I tillegg vurderte vi ledelsens prosess for overvåking av tjenesteleverandørene. Vi har benyttet våre interne IT-spesialister i arbeidet med å forstå og vurdere IT-strukturen, og testingen av relevante internkontroller knyttet til IT-systemene. Vi har vurdert hensiktsmessigheten av de noteopplysningene som er gitt av ledelsen knyttet til utvikling, forvaltning og drift av IT-systemene i note 28. Øvrig informasjon Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlige for informasjonen i årsberetningen og annen øvrig informasjon som er publisert sammen med årsregnskapet. Øvrig informasjon omfatter informasjon i årsrapporten bortsett fra årsregnskapet og den tilhørende revisjonsberetningen. Vår konklusjon om årsregnskapet ovenfor dekker verken informasjonen i årsberetningen eller annen øvrig informasjon. I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese årsberetningen og annen øvrig informasjon. Formålet er å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom årsberetningen, annen øvrig informasjon og årsregnskapet og den kunnskap vi har opparbeidet oss under revisjonen av årsregnskapet, eller hvorvidt informasjon i årsberetningen og annen øvrig informasjon ellers fremstår som vesentlig feil. Vi har plikt til å rapportere dersom årsberetningen eller annen øvrig informasjon fremstår som vesentlig feil. Vi har ingenting å rapportere i så henseende.

179 Årsrapport 2021 Regnskap og noter side 4 Uavhengig revisors beretning - Sbanken ASA Basert på kunnskapen vi har opparbeidet oss i revisjonen, mener vi at årsberetningen • er konsistent med årsregnskapet og • inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav. Vår uttalelse om årsberetningen gjelder tilsvarende for redegjørelser om foretaksstyring og samfunnsansvar. Ledelsens ansvar for årsregnskapet Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde, for selskapsregnskapet i samsvar med forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder etter regnskapsloven § 3-9, og for konsernregnskapet i samsvar med International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU. Ledelsen er også ansvarlig for slik intern kontroll som den finner nødvendig for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Ved utarbeidelsen av årsregnskapet må ledelsen ta standpunkt til selskapets og konsernets evne til fortsatt drift og opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for selskapsregnskapet med mindre ledelsen enten har til hensikt å avvikle selskapet eller legge ned virksomheten, eller ikke har noe realistisk alternativ til dette. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for konsernregnskapet med mindre ledelsen enten har til hensikt å avvikle konsernet eller legge ned virksomheten, eller ikke har noe realistisk alternativ til dette. Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet Vårt mål er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon som eksisterer. Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon blir vurdert som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke økonomiske beslutninger som brukerne foretar basert på årsregnskapet. Som del av en revisjon i samsvar med ISA-ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell skepsis gjennom hele revisjonen. I tillegg: • identifiserer og vurderer vi risikoen for vesentlig feilinformasjon i regnskapet, enten det skyldes misligheter eller utilsiktede feil. Vi utformer og gjennomfører revisjonshandlinger for å håndtere slike risikoer, og innhenter revisjonsbevis som er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Risikoen for at vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir avdekket, er høyere enn for feilinformasjon som skyldes utilsiktede feil, siden misligheter kan innebære samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av internkontroll. • opparbeider vi oss en forståelse av den interne kontroll som er relevant for revisjonen, for å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av selskapets og konsernets interne kontroll. • evaluerer vi om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene og tilhørende noteopplysninger utarbeidet av ledelsen er rimelige. • konkluderer vi på hensiktsmessigheten av ledelsens bruk av fortsatt drift-forutsetningen ved avleggelsen av årsregnskapet, basert på innhentede revisjonsbevis, og hvorvidt det foreligger vesentlig usikkerhet knyttet til hendelser eller forhold som kan skape tvil av betydning om selskapets og konsernets evne til fortsatt drift. Dersom vi konkluderer med at det eksisterer vesentlig usikkerhet, kreves det at vi i revisjonsberetningen henleder oppmerksomheten på tilleggsopplysningene i årsregnskapet, eller, dersom slike tilleggsopplysninger ikke er tilstrekkelige, at vi modifiserer vår konklusjon. Våre konklusjoner er basert på revisjonsbevis innhentet inntil datoen for revisjonsberetningen. Etterfølgende hendelser eller forhold kan imidlertid medføre at selskapet og konsernet ikke fortsetter driften. • evaluerer vi den samlede presentasjonen, strukturen og innholdet i årsregnskapet, inkludert tilleggs- opplysningene, og hvorvidt årsregnskapet gir uttrykk for de underliggende transaksjonene og hendelsene på en måte som gir et rettvisende bilde. • innhenter vi tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis vedrørende den finansielle informasjonen til enhetene eller forretningsområdene i konsernet for å kunne gi uttrykk for en mening om det konsoliderte regnskapet. Vi

180 Sbanken Regnskap og noter side 5 Uavhengig revisors beretning - Sbanken ASA er ansvarlige for å lede, følge opp og gjennomføre konsernrevisjonen. Vi alene er ansvarlige for vår revisjonskonklusjon. Vi kommuniserer med styret blant annet om det planlagte omfanget av revisjonen og til hvilken tid revisjonsarbeidet skal utføres. Vi utveksler også informasjon om forhold av betydning som vi har avdekket i løpet av revisjonen, herunder om eventuelle svakheter av betydning i den interne kontrollen. Vi gir revisjonsutvalget en uttalelse om at vi har etterlevd relevante etiske krav til uavhengighet, og om at vi har kommunisert og vil kommunisere med dem alle relasjoner og andre forhold som med rimelighet kan tenkes å kunne påvirke vår uavhengighet, og, der det er relevant, om tilhørende forholdsregler. Av de sakene vi har kommunisert med styret, tar vi standpunkt til hvilke som var av størst betydning for revisjonen av årsregnskapet for den aktuelle perioden, og som derfor er sentrale forhold ved revisjonen. Vi beskriver disse sakene i revisjonsberetningen med mindre lov eller forskrift hindrer offentliggjøring av saken, eller dersom vi, i ekstremt sjeldne tilfeller, beslutter at en sak ikke skal omtales i beretningen siden de negative konsekvensene av en slik offentliggjøring med rimelighet må forventes å oppveie allmennhetens interesse av at saken blir omtalt. Uttalelse om andre lovmessige krav Uttalelse om etterlevelse av forskrift om elektronisk rapporteringsformat (ESEF) Konklusjon Vi har utført et attestasjonsoppdrag for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet med filnavn 967007LIEEXZXB8WO76-2021-12-31-en er utarbeidet i overensstemmelse med verdipapirhandelloven § 5-5 og tilhørende forskrift (ESEF-regelverket). Etter vår mening er årsregnskapet i det alt vesentlige utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket. Ledelsens ansvar Ledelsen er ansvarlig for at årsregnskapet utarbeides, merkes og offentliggjøres i det felles elektroniske rapporteringsformatet som kreves i ESEF-regelverket. Ansvaret omfatter en hensiktsmessig prosess, og slik intern kontroll ledelsen finner nødvendig for utarbeidelsen, merkingen og offentliggjøringen. Revisors oppgaver og plikter Vår oppgave er å gi uttrykk for en mening om årsregnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med det felles elektronisk rapporteringsformat som kreves etter ESEF-regelverket. Vi har utført vårt arbeid i samsvar med internasjonal attestasjonsstandard (ISAE) 3000 – «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon». Standarden krever at vi planlegger og utfører handlinger for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med det felles elektroniske rapporteringsformatet. Som et ledd i vårt arbeid utførte vi handlinger for å gjøre oss kjent med selskapets prosesser for å utarbeide årsregnskapet i det felles elektroniske rapporteringsformatet. Vi rettet kontroller mot fullstendigheten og nøyaktigheten av merkingen, og vurderte ledelsens anvendelse av skjønn. Vårt arbeid omfattet kontroll av samsvar mellom årsregnskapet som er merket i henhold til det felles elektroniske rapporteringsformatet og det reviderte regnskapet i menneskelig lesbart format. Vi mener at innhentet bevis er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Bergen, 30. mars 2022 Deloitte AS H He el lg ge e- -R Ro oa al ld d J Jo oh hn ns se en n statsautorisert revisor

181 Årsrapport 2021 Kapittel tittel Sbanken er en heldigital bank med 484 000 personkunder og 10 000 bedriftskunder i SMB-segmentet. Banken tilbyr ikke kreditt til bedriftskundene og ﬁnansierer dermed ingen utslippsintensive selskaper. Banken er ikke en fondsforvalter, men kun en distributør av fond. Nevnte sider ved bankens forretningsmodell, er førende for hvordan banken håndterer klimarisiko Styring Beskriv virksomhetens styring av klimarelaterte risikoer og muligheter a) Styrets innsikt i klimarelaterte risikoer og muligheter Styret behandler primært klimarisiko i forbindelse med bankens egenvurdering av risiko og kapitalbehov (ICAAP). ICAAP revideres årlig, og inneholder blant annet vurderinger av bankens eksponering mot klimarisiko. Klimarisiko inngår også i bankens ESG-rammeverk og årsrapport, som behandles i styret. I 2021 vedtok styret oppdatert policy for samfunnsansvar og bærekraft. b) Ledelsens rolle i vurderingen og håndteringen av klimarelatert risiko og muligheter: Daglig leder (CEO) rapporterer direkte til styret og er ansvarlig for vurdering og håndtering av klimarelatert risiko og muligheter relatert til bankens utlånsaktiviteter, produkter og tjenester og bankens drift. Ansvaret for å innarbeide og følge opp klimarisiko ligger hos leder risikostyring (CRO) sammen med leder for CRS og bærekraft. Ledergruppen deﬁnerer bankens ambisjoner og følger opp arbeidet. Ledergruppen diskuterer alle saker som går til styret, herunder saker knyttet til klima og klimarisiko. Strategi Beskriv faktisk og potensiell påvirkning av klimarelatert risiko og muligheter på virksomhetens operasjoner, strategi og ﬁnansiell planlegging. a) Hvilke klimarelaterte risikoer og muligheter virksomheten har identiﬁsert på kort, medium og lang sikt: Banken er utsatt for klimarisiko i form av fysisk risiko og overgangsrisiko. Sbanken sorterer klimarisiko under kredittrisiko (risiko for tap på lån og investeringer) og strategisk risiko (trusler mot forretningsmodellen). Fysisk risiko handler om direkte effekter og konsekvenser av klimaendringer som kan føre til fysisk skade. Fysisk risiko er relevant for bankens boliglånsportefølje, og vurderes som liten på kort og mellomlang sikt. Sbanken har en geograﬁsk diversi- ﬁsert boliglånsportefølje som er konsentrert i urbane strøk. Når det gjelder konsekvenser av ekstremvær, legger banken til grunn at urbane områder er bedre kartlagt og sikret. Tettbebyg- gelse er ofte lokalisert i ﬂatere terreng med mindre rasfare, men risiko for overﬂatevann kan være minst like stor som i spredtbygd strøk. Selv om noen byområder kan være utsatt for overﬂatevann, vurderer banken at kvaliteter ved urban lokali- sering bidrar til å opprettholde det generelle prisnivået i byene. Overgangsrisiko er risiko forbundet med overgangen til et lavut- slippssamfunn, og overlapper med både kredittrisiko og strategisk risiko. På kredittområdet kan overgangsrisiko blant annet være økende energipriser og krav til energieffektivitet og utslipp som kan påvirke kundens betjeningsevne og verdier av pant i bolig og bil. På det strategiske området kan overgangs- risiko blant annet være omdømmerisiko som følge av økt oppmerksomhet på klima og endrede forbrukerpreferanser. Samlet sett vurderer banken overgangsrisikoen som lav på kort og mellomlang sikt, men økende på det strategiske området. Av identiﬁserte strategiske muligheter som kan knyttes til overgangsrisiko er bankens tilbud av grønne billån, etisk merking av fond og rammeverk for grønne obligasjoner. Disse initiativene drøftes nærmere nedenfor. Rapportering av klimarisiko etter anbefalinger fra Task Force on Climate Related Financial Disclosure (TCFD)

182 Sbanken Kapittel tittel b) Hvilken påvirkning har klimarelatert risiko og muligheter på virksomhetens drift, strategi og ﬁnansiell planlegging: Klimarelatert risiko og muligheter har påvirket Sbankens strategi innenfor produkt og tjenester, verdikjede, investering i F&U og i operasjonell drift. Sbanken var den første banken i Norge som introduserte ESG-vurdering og merking av fond på vår egen plattform. Ved hjelp av verktøyet «etisk merking», gjør banken det mulig for kunder å ﬁnne informasjon om ulike fonds ESG-proﬁler. Fond som har en negativ ESG-proﬁl er markert med en rød varsel- trekant og er ekskludert fra bankens sammensatte sparepro- dukter og fondsseleksjon til rådgivning, herunder spareroboten. ESG-vurdering av fond følger FNs ti prinsipper for bærekraftig næringsliv, UN Global Compact, og Statens pensjonsfond utland sin ekskluderingsliste. Ved utgangen av 2021 var 95 prosent av kundenes fondsbeholdning plassert i fond med positiv ESG-proﬁl. Midler investert i fond med en svært høy ESG-score, fond som er merket med to grønne blader, har økt fra NOK 2,7 milliarder i 2020 til 3,97 milliarder ved utgangen av 2021. Sbanken har et bærekraftig fokus når det kommer til utvikling av nye produkter for bankens kunder. Banken tilbyr grønne billån til lavere rente for biler som møter EUs CO 2 -utslippsmål på 120 g/ km. Andelen grønne billån har økt jevnt de seneste årene, og i 2021 var andelen grønne billån 75 % av billånsporteføljen. Banken vil i løpet av 2022 stramme inn kravene til grønne billån slik at kun biler med nullutslipp vil kvaliﬁsere. Bankens leverandører signerer et egenerklæringsskjema som blant annet forplikter dem til etterleve bankens policy og retningslinjer for ESG. Bankens strategi inneholder et tydelig deﬁnert mål om å etablere et velfungerende elektronisk kontraktsregister som både er kostnadseffektiv og som gir en bedre oversikt over hvordan bankens leverandører tar ansvar for ESG. Med et komplett digitalt kontraktsarkiv vil banken bedre kunne følge opp sine leverandører. Sbanken fokuserer på å måle og redusere sine egne utslipp, samt å oppfordre samarbeidspartnere til å gjøre det samme. Banken er sertiﬁsert miljøfyrtårn og benytter ulike metoder for å forbedre seg, både knyttet til arbeidsmiljø, avfallssortering, energiforbruk, innkjøp og transport. Vi rapporterer årlig utslipp og setter mål og aksjonsplaner for å redusere bankens negative innvirkning på miljøet. Miljøfyrtårnsystemet opprettholder en høy miljømessig standard og kvalitet, og er kjent i EU for å være i tråd med internasjonale merkevareordninger som EMAS og ISO 140001. Banken ønsker ikke å være eksponert for klimarisiko i egne investering. Sbanken investerer derfor ikke i selskaper som selv, eller gjennom deleide eller tilknyttede selskaper, bryter interna- sjonale standarder for miljø og klima. Utviklingen av bankens grønne obligasjonsrammeverk har blitt gjort for å muliggjøre en alternativ ﬁnansieringskilde, til poten- sielt attraktive rater. Dette påvirker både bankens likviditet og ﬁnansieringsplaner. Mer informasjon om Sbanken Boligkreditt AS Green Bond Framework kan leses her: https://sbanken.no/ globalassets/sbanken.no/om-oss/samfunnsansvar/sbanken- green-bond-framework-ﬁnal.pdf c) Ulike scenariers potensielle påvirkning på virksomhetens drift, strategi og ﬁnansiell planlegging, inkludert et 2 graders-scenario: Arbeid med scenarioanalyser er påbegynt. Så langt har banken gjennomført kvalitative vurderinger på overordnet nivå. Sbanken tilbyr kun lån til privatpersoner, i form av boliglån, billån og usikret kreditt. Det er bankens erfaring at offentlig tilgjengelige eksempler for scenarioanalyser og vurdering av klimarisiko svært ofte er tilpasset til bedriftsporteføljer. Sbanken forventer at det etableres en bransjestandard for klimarisiko-scenarioa- nalyse, hva-hvis-scenario, som tar høyde for lån til privatper- soner (boliglånsporteføljer osv.). Dette vil forbedre vurde- ringene av klimarelatert risiko for kreditt gitt til privatpersoner, samt hvordan Sbanken skal forbedre sin motstandsdyktighet mot denne type risiko. Banken er med i Finans Norge sin referansegruppe for bærekraft, og følger arbeidet med etablering av en bransje- standard tett. Når arbeidet har kommet lengre, vil banken vurdere egen måling og rapportering. Risikostyring Beskriv hvordan virksomheten identiﬁserer, vurderer og håndterer klimarelatert risiko. a) Virksomhetens prosess for å identiﬁsere og vurdere klimarelatert risiko: Klimarisiko vil minst årlig være gjenstand for en særskilt risikovurdering i forbindelse med ICAAP (Internal Capital Adequacy Assessment Process). Når klimarisiko vurderes som vesentlig, vil det inngå i vurderinger i den løpende styringen av kredittrisiko og strategisk risiko. ICAAP er blant annet en omfat- tende risikovurdering som dekker alle relevante risikoer som banken er eksponert for, med involvering og endelig vurdering og avgjørelse på styrenivå. CRO og risikostyringsavdelingen er ansvarlig for den praktiske implementeringen av prosessen. Sbanken benytter seg av anbefalinger og terminologi knyttet til klimarelatert risiko fra TCFD. Banken analyserer fysisk risiko og overgangsrisiko separat. Risikoene er vurdert knyttet til kreditt- risiko (risiko for tap på lån og investeringer) og strategisk risiko (trusler mot forretningsmodellen). Analysen er delt opp i tre deler: i) fysisk risiko/kredittrisiko ii) overgangsrisiko/kredittrisiko iii) overgangsrisiko/strategisk risiko. Når banken benytter seg av eksterne leverandører av produkter og tjenester, vektlegger banken om leverandøren er sertiﬁsert miljøfyrtårn eller ha tilsvarende sertiﬁsering/godkjenning/ merking knyttet til ISO/EMAS, the Nordic Ecolabel eller EU Ecolabel.

183 Årsrapport 2021 Kapittel tittel Mål Beskriv beregninger og mål som brukes for å vurdere og håndtere relevante klimarelaterte risiko og muligheter: a) Rapporter på beregninger og mål som brukes av virksom- heten for å vurdere klimarelaterte risikoer og muligheter, i tråd med strategi og risikohåndteringsprosesser: Sbanken fastsatte i 2020 målsettinger for andel grønne billån i billånsporteføljen til 69 % for 2020, 85 % på kort sikt og 100 % på mellomlang- og lang sikt. Kort sikt er deﬁnert som inntil tre år, mens mellomlang og lang sikt er deﬁnert som 8 og 25 år. Med en andel grønne billån på 75 % av billånsporteføljen for 2021, er banken i rute for å nå sitt kortsiktige mål. Sbanken vil i 2022 revurdere sine mål på bakgrunn av innstramming i kriterier for hvilke billån som kvaliﬁserer som grønne. For ESG-positive fond var målet deﬁnert som andel kunde- beholdninger innenfor fond som har en positiv ESG-proﬁl. I 2021 endte kunders beholdning i fond med positiv ESG-proﬁl på 95%, som samsvarer med bankens uttalte mål på mellomlang sikt. På kort og lang sikt er målet henholdsvis 90 % og 100 %. Sbanken benytter miljøfyrtårnets miljøledelsessystem, og bankens miljøsertiﬁsering er veriﬁsert eksternt. b) Rapporter på scope 1, scope 2, og, dersom relevant, scope 3 klimagassutslipp (GHG), og relatert risiko: Det er redegjort for bankens klimagassutslipp ovenfor, i kapittel «Sbanken og samfunnet». Med et femårsperspektiv, basert på estimerte verdier, forventer vi en reduksjon i våre scope 1-utslipp. Våre scope 2-utslipp forventes å øke grunnet en økningen i bruken av fornybar energi når gass er eliminert til bruk for oppvarming. Vi forventer at scope 3-utslipp vil øke som en konsekvens av at ﬂere relevante utslippskilder fra scope 3-kategorier identiﬁseres. Som en heldigital bank med kun et hovedkontor og ingen ﬁlialer, har Sbanken minimalt med scope 1-utslipp sammenlignet med andre. Av samme årsak er også scope 2-utslippene lave. Vi leier kontorlokale i et bygg som har grønn sertiﬁsering (BREEAM) som bidrar til effektiv energibruk og for å redusere andre utslipp. Avfallssortering har forbedret seg grunnet økt bevissthet hos bankens ansatte, og forbedret infrastruktur for sortering av kontoravfall. Banken arbeider kontinuerlig med å vurdere vesentlighet av ulike scope 3-utslippskilder, herunder evaluere disse kildenes påvirkning på miljøet. b) Virksomhetens prosesser for å håndtere klimarelatert risiko: Sbanken tilbyr grønne billån, som banken mener vil hjelpe å redusere risiko i bankens låneportefølje på lang sikt. Kort-, medium- og langsiktige mål er satt for andel grønne lån i billånsporteføljen. Banken har også satt seg mål for andelen av kundenes fonds- beholdning plassert i fond med positiv ESG-proﬁl. Videre har banken laget et rammeverk for grønne obligasjoner. Komiteen for grønne obligasjoner er ansvarlig for styring og utvikling av bankens rammeverk for utstedelse av grønne obligasjoner for å sikre at rammeverket samsvarer med regulering, markedspraksis og forventinger knyttet til utstedelse av grønne obligasjoner for ﬁnansieringsformål. Komiteen er ledet av bankens CFO og består av representanter fra risiko- styring, treasury, kundelån, investor relations, innkjøp og leder for CSR og bærekraft. Utstedelse av grønne obligasjoner vil bidra til utviklingen av et grønt marked for obligasjoner, som videre vil understøtte en videre vekst i markedet for bærekraftig ﬁnans. Sbanken mener at grønne obligasjoner er en effektiv metode for å rette ﬁnansi- ering mot prosjekter som har et tydelig bidrag til oppnåelsen av FNs bærekraftsmål. Banken er et sertiﬁsert miljøfyrtårn. c) Hvordan er prosesser for å identiﬁsere, vurdere og håndtere klimarelatert risiko integrert i virksomhetens overordnede risikostyring: Klimarelatert risiko er integrert i virksomhetens styringsdoku- menter på risikoområdet og på alle andre relevante områder. Sbanken har også laget en policy for samfunnsansvar og bærekraft, hvor klimarisiko er en sentral del. Ansvaret for klimarisiko ligger hos CRO i samarbeid med leder for CRS og bærekraft. Klimarelatert risiko er integrert i bankens årlige risikovurdering som gjennomføres i forbindelse med ICAAP. Klimarisiko er også vurdert, når relevant, som en del av risikovurderinger knyttet til kredittrisiko og strategisk risiko. Vi opplever at prosesser for å identiﬁsere, vurdere og håndtere klimarelatert risiko er godt integrert i bankens overordnede risikostyring, men vi vil fortsette å ha fokus på dette fremover. Rammeverket for rapportering er i en tidlig fase, og banken følger utviklingen av en bransjestandard for videre forbedring. Vi har oppmerksomhet rettet mot temaet og har dedikerte ressurser til å følge opp.

184 Sbanken Kapittel tittel Sbanken har et rammeverk for utstedelse av grønne obliga- sjoner med fortrinnsrett. Rammeverket samsvarer med bankens ESG strategi og støtter opp om FNs bærekraftsmål. Ramme- verket samsvarer også med ICMAs prinsipper for grønne obliga- sjoner. Sbanken har hittil ikke utstedt grønne obligasjoner. Ved utgangen av 2021 hadde 7,5 % av boliglånsmassen i Sbanken Boligkreditt AS pant i sikkerheter med energiklasse A, B eller C, mens 6,2 % av boliglånene i Sbanken ASA, som kvaliﬁserer for salg til boligkredittforetaket, var tilsvarende kategorisert. Bankens risikostyringsavdeling overvåker endringer i energi- klasser. En betydelig andel av boliglånsmassen er med sikkerhet i boliger som ikke er kategorisert med energiklasse, men deler av disse kan likevel kvaliﬁsere iht. rammeverket. Før ramme- verket blir tatt i bruk, vil kriteriene for kvaliﬁserbare boliglån oppdateres i henhold til EUs taksonomi. Banken har miljøstasjoner for kildesortering av matavfall, plast, papir og papp, elektronisk avfall, og glass og metall. På denne måten støtter banken opp om at medarbeiderne kan ta bærekraftige valg i deres arbeidshverdag. Etter innstilling fra bankens bærekraftskomite, besluttet leder- gruppen i 2020 å sette mål for utslippsreduksjon i egen drift i tråd med Parisavtalen. En årlig reduksjon på 10 prosent vil gi en halvering av bankens utslipp i 2030. c) Hvilke mål bruker virksomheten for å håndtere klimarelatert risiko og muligheter, samt måloppnåelse: Se retningslinjer og handlingsplan for klima og klimarisiko på Samfunnsansvar og bærekraft på vår hjemmeside: https:// sbanken.no/om-oss/om-sbanken/samfunnsansvar/ Banken tilbyr grønne billån for lån innenfor LTV65, LTV80 og LTV100. Grønne billån er innvilget med en lavere rente enn for vanlige billån med tilsvarende LTV. Billån med et maksimums- utslipp av CO 2 på 120 gram kvaliﬁserer for et grønt billån, og gjelder for bensinbiler, dieselbiler og hybrid i tillegg til elbiler, biler som kjører på etanol og gass. CO 2 -utslipp er validert elektronisk. 75 % av billånsporteføljen var grønne billån per 31.12.21. Banken ønsker å gjøre det enkelt for kundene å investere i fond som kan bidra til å redusere verdens karbonutslipp, og tilbyr et spekter av fond med lav karbonrisiko. Karbonrisiko-merking kommer i tillegg til «etisk merking» etter overordnet ESG-proﬁl. Merket ‘Lav C02-risiko’ blir gitt av bankens leverandør av fondsdata, Morningstar, til fond som scorer lavt på karbonrisiko og som har lav eksponering mot fossilt brensel. Betegnelsen er en indikator på at selskapene i fondsporteføljen er i tråd med overgangen til en lavkarbonøkonomi. Per årsslutt 2021 oppfylte 40 prosent av fondene i Sbanken kravene til ‘Lav C02-risiko’. Om lag 41 prosent av kundenes fondsbeholdning var plassert i lavkarbonfond.

185 Årsrapport 2021 Kapittel tittel Interessentdialog Interessentdialog for Sbanken 2021 Banken er opptatt av å identiﬁsere og engasjere våre interes- senter for deretter å hensynta deres innspill i bankens bærekraftige strategi. Bankens overordnede interessentmodell omtales som «Fair Deal», og forklarer bankens ambisjon om å skape varige verdier for hovedinteressentene som er kundene, eierne og medarbeiderne, samtidig som banken ivaretar sine forpliktelser som en viktig samfunnsaktør. Dialog med hovedinteressenter samt øvrige interessenter er systematisert i oversikten under. Interessent Spesiﬁsert Møteplass for dialog Viktige temaer som interessentene er opptatt av Tiltak knyttet til temaene Kunder Privatkunder Bedriftskunder Kundeundersøkelser Kommunikasjon i nettbank Telefon/Chat Sosiale medier E-post fra kunder direkte til fagansvarlige Brukervennlige produkter og tjenester, herunder Apple Pay Priser/renter Personvern Nedetid i nettbanken eller app Klimautslipp Likestilling Kundefokus som gir kundetilfredshet vist i en rekke eksterne målinger. Robotsparsatsing. Automatiserte låne- prosesser. Transparente priser Konkurransedyktige renter Ingen forskjellsbehandling innenfor de risikoklasser kunden tilhører. Rentegaranti ut 2021 Eget personvernombud. Forsterket innsats med personvernambassadører i organisasjonen. Mål for kundeopplevd tilgjengelighet Gode informasjonsverktøy for bærekraftig sparing. Produkter og tjenester tilgjengelig for alle. Medarbeidere Egne ansatte Innleie Organisasjons-undersøkelse. Medarbeidersamtale Allmøte Intranett Slack/Teams Fagforeninger Sosiale sammenkomster Bedriftsidrettslag Arbeidsmiljø Personlig utvikling Rettferdige arbeids og lønnsbetingelser Likestilling og mangfold Klimaendringer Støtte til ideelle organisasjoner Aksjeprogram for ansatte Ny modell for karrierevei og utvikling. Kompetanseøkende tiltak. Transparente og rettferdige rekrutteringsprosesser. Fleksible arbeidstider- og steder. Målstyring for kjønnsbalanse. Deﬁnert prinsipp om og kartlegging av likelønn. Målstyring for utslippsreduksjon. Økt involvering i ideelle prosjekter som støttes gjennom stiftelsen Framgang sammen. Grundig opplæring av nyansatte. Eiere/Investorer Største aksjonær eier 25 % Generalforsamling Investormøter om ESG Børsmeldinger Kvartalspresentasjoner Roadshows / kapitalmarkedsdag Rapportering Lønnsomhet Kredittkvalitet (rating) Avkastning, utbyttepolicy ESG med vekt på Governance Standardisert ESG- rapportering - Med referanse til GRIs rammeverk. - CDP - Klimarisiko (TCFD) Tydeliggjøre strategisk retning og utbyttemål Rammeverk for grønne obligasjoner

186 Sbanken Kapittel tittel Interessentdialog Interessent Spesiﬁsert Møteplass for dialog Viktige temaer som interessentene er opptatt av Tiltak knyttet til temaene Samfunnet Leverandører IT drift IT utstyr Leie av kontorlokale Systemer Rådgivning Kontraktsmøter Konferanser/ seminarer Dialog epost og telefon Forhandlinger Forutsigbarhet Samarbeid Tydelige krav og forventninger om etterlevelse av ESG-kriterier ihht UN Global Compact, Parisavtalen og FNs bærekraftsmål. Myndigheter Finansdepartementet Finanstilsynet Forbrukertilsynet Datatilsynet Møter Høringsrunde Følge lovpålagte krav og reguleringer Intern revisjon. Bidrag i nasjonale og regionale samarbeid for å forbedre innsatsen mot økonomisk kriminalitet, og for å forbedre arbeidet med personvern og informasjonssikkerhet. Ratingbyråer og analytikere Bærekraft på børs Etisk bankguide Sustainalytics MSCI CDP E-post Digitale møter Publisering Pressemøte Børsmelding Metoder for vurdering av bankens ESG-arbeid. Redegjort for vesentlige temaer og relevante resultater. Tydeliggjort strategi og kvantitative målsettinger. Implementert vesentlige tiltak i policy, retningslinjer og praksis. Media Aviser Sosiale medier Nyhetssending Intervju Møter Annonsekampanjer Informere lesere/seere om ESG risiko og muligheter. Verdiskaping. Fokus på ansvarlig markedsføring. Regelmessige nyhetsbrev med ESG-fokus. Interesseorganisasjoner og samarbeid Innad i ﬁnansbransjen • Finans Norge • Finance Innovation • Bits Fagråd Infrastruktur • Visa Norge Client Council • Econa • Finaut • Verdipapirforetakenes forbund • UNEP FI • Nordic Financial CERT Tverrfaglige samarbeid • HR Norge • Booster konferansen • Bergen Næringsråd • Bergen kundeserviceforum • Association of Certiﬁed Anti-Money Laundering Specialist (ACAMS) • Sustainability Hub Norway • Norsk klimastiftelse Seminar/webinar Forskningsprosjekt Deltagelse i diverse komiteer Kompetansebygging Erfaringsutveksling Nettverksbygging Samarbeid for å nå felles mål og rammevilkår

187 Årsrapport 2021 Kapittel tittel GRI-indeks Global Reporting Initiative (GRI) er den ledende standarden for bærekraftrapportering. GRI-rammeverket består av prinsipper, veiledning og resultatindikatorer som kan brukes av selskaper til å måle og rapportere på økonomiske, miljømessige og sosiale forhold. GRI-standarden er i endring og banken følger dette arbeidet tett. Banken referer derfor til GRI i denne rapporten, men rapporterer ikke i henhold til standarden slik den foreligger per 31.12.2020. Se globalreporting.org for mer informasjon om GRI. GRI indikator Beskrivelse Bærekraftsmål (SDG), Global Compact (UN GC) og prinsipper for ansvarlig bankdrift (UNEP FI PRB) Sbankens rapportering 2021 GENERELL INFORMASJON Organisasjonsproﬁl 102-1 Navn på virksomheten PRB 1.1 Sbanken ASA 102-2 Viktgste produkter og tjenester PRB 1.1 Kapittel «Sbankens virksomhet». Kapittel «Slik tar Sbanken samfunnsansvar», andre avsnitt. 102-3 Hovedkontorets lokalisering PRB 1.1 Kapittel «Sbankens virksomhet» 102-4 Antall land hvor virksomheten opererer PRB 1.1 Banken har sin virksomhet utelukkende i Norge. Kapittel «Sbankens virksomhet» 102-5 Eierskap og juridisk selskapsform PRB 1.1 Kapittel «Eierstyring og selskapsledelse» 102-6 Markedene virksomheten opererer i PRB 1.1 Kapittel «Sbankens virksomhet». Kapittel «Slik tar Sbanken samfunnsansvar», andre avsnitt. 102-7 Virksomhetens størrelse og omfang PRB 1.1 Kapittel «Nøkkeltall» 102-8 Antall ansatte etter ansettelsestype og kjønn SDG 5, SDG 8.5 og 16.b, GC 6 Kapittel «Slik tar Sbanken samfunnsansvar» ,avsnitt «Medarbeiderne i Sbanken». Kapittel «Slik tar Sbanken samfunnsansvar», avsnitt «Bærekraftsmål 5 - Likestilling mellom kjønn» 102-9 Beskrivelse av virksomhetens leverandørkjede SDG 8, SDG 17 Kapittel «Samarbeid og dialog», avsnitt «Ansvarlig leverandørkjede» 102-10 Vesentlige endringer i løpet av rapporteringsperioden som gjelder størrelse, struktur, eierskap eller leverandørkjede Ingen vesentlige endringer knyttet til størrelse, struktur,eierskap eller leverandørkjede. 102-11 Beskrivelse av om og hvordan «føre var- prinsippet» anvendes i virksomheten GC 7 Banken anvender «føre-var-prinsippet» i avtalefestet ESG- ansvar for bedriftskunder, gjennom egenerklæringsskjema for leverandører og egenerklæringsskjema for selskaper hvor banken er aksjonær. Dokumentene ligger på bankens nettsider: https:// sbanken.no/om-oss/om-sbanken/samfunnsansvar/en-ansvarlig- bedrift/policyer-og-retningslinjer/ 102-12 Eksterne initiativer eller prinsipper for det økonomiske, miljømessige eller samfunnsmessige området som organisasjonen støtter eller har gitt sin tilslutning til SDG 17 Kapittel «FNs bærekraftsmål i Sbankens samfunnsansvar» , avsnitt «Bærekraftsmål 17» . Kapittel «Samarbeid og dialog», avsnitt: internasjonalt samarbeid. Kapittel «Slik styrer Sbanken sitt ESG- arbeid», avsnitt «Norske og internasjonale forpliktelser» 102-13 Medlemskap i bransjeorganisasjoner eller andre sammenslutninger, og nasjonale/internasjonale lobbyorganisasjoner SDG 17.9, 17.14, 17.16, 17.17 og 17.19 Vedlegg «Interessentdialog». Kapittel «Sbankens eiere», avsnitt «Slik styrer Sbanken sitt ESG-arbeid- Norske og internasjonale forpliktelser» Strategi 102-14 Uttalelse fra administrerende direktør PRB 1.2 Kapittel: «Daglig leders brev» 102-15 Viktige konsekvenser, risiko og muligheter PRB 1.2 Kapittel «Om samfunnsansvar i forretningsmodellen». Kapittel «Slik styrer Sbanken sitt ESG-arbeid, avsnitt «Styring av operasjonell ESG-risiko». Vedlegg «Rapportering av klimarisiko etter anbefalinger fra Task Force on Climate Related Financial Disclosure (TCFD)». Kapittel «Fair Deal – bankens tilnærming til samfunnsansvar».

188 Sbanken Kapittel tittel GRI indikator Beskrivelse Bærekraftsmål (SDG), Global Compact (UN GC) og prinsipper for ansvarlig bankdrift (UNEP FI PRB) Sbankens rapportering 2020 Etikk og integritet 102-16 Virksomhetens verdier, prinsipper, standarder og normer for adferd SDG 8, SDG 16,GC 10, PRB 5.2 Kapittel «Sbankens verdier» . Kapittel «Fair Deal - bankens tilnærming til samfunnsansvar». Kapittel «Etikk og forretningsadferd», første avsnitt. 102-17 Varsling om etiske forhold SDG 8 Kapittel «Medarbeiderne i Sbanken», avsnitt «Etikk og forretningsadferd- Varsling og arbeidsmiljøoppfølging » Styring og kontroll 102-18 Virksomhetens styringsstruktur, herunder øverste myndighet og komiteer som er ansvarlige for beslutninger på økonomiske, miljømessige og samfunnsmessige temaer PRB 5.1 Kapittel «Eierstyring og selskapsledelse». Kapittel «Slik tar Sbanken samfunsnansvar», avsnitt «Om samfunnsansvar i forretningsmodellen-G: Forretningsetiske forhold». Kapittel «Sbankens eiere», avsnitt «Slik styrer Sbanken sitt bærekraftsarbeid- Styringssystem for overordnet samfunnsansvar og bærekraft» 102-19 Delegert myndighet Kapittel «Eierstyring og selskapsledelse». Kapittel: «Slik styrer Sbanken sitt bærekraftsarbeid», avsnitt «Styringssystem for overordnet samfunnsansvar og bærekraft». 102-20 Ansvar på ledernivå for økonomiske, miljømessige og sosiale temaer KapitteL: «Slik styrer Sbanken sitt bærekraftsarbeid», avsnitt «Styringssystem for overordnet samfunnsansvar og bærekraft» 102-21 Dialog med interessenter om økonomiske, miljømessige og sosiale tema Kapittel «Fair Deal – bankens tilnærming til samfunnsansvar», første avsnitt og «Bankens dialog med interessentene i Fair Deal». Kapittel: interessentanalyse 102-22 Sammensetningen av det høyeste styringsorganet og dets komiteer Kapittel «Eierstyring og selskapsledelse» 102-23 Leder for det høyeste styringsorganet Kapittel «Styreproﬁl Niklas Midby». Kapittel: «Eierstyring og selskapsledelse», avsnitt: «Styrets sammensetning og uavhengighet» 102-24 Nominering og valg av det høyeste styringsorganet Kapittel «Eierstyring og selskapsledelse» , asvnitt «Valgkomittee» og «Styrets sammensetning og uavhengighet» 102-25 Interessekonﬂikter Kapittel «Eierstyring og selskapsledelse» , avsnitt «Styrets sammesetning og uavhengighet» 102-26 Rollen til det høyeste styringsorganet når det gjelder å sette formål, verdier og strategi Kapittel «Eierstyring og selskapsledelse», avsnitt «Virksomhet» 102-27 Utvikling og forbedring av det høyeste styringsorganets kunnskap om ESG KapitteL: «Slik styrer Sbanken sitt bærekraftsarbeid», avsnitt «Styringssystem for overordnet samfunnsansvar og bærekraft». Kapittel «Eierstyring og selskapsledelse» 102-28 Evaluering av det høyeste styringsorganets ytelse Kapittel «Eierstyring og selskapsledelse», avsnitt «Generalforsamling» 102-29 Identiﬁsere og håndtere økonomiske, miljømessige og sosiale konsekvenser Kapittel. «Eierstyring og selskapsledelse», avsnitt «Styrets arbeid». Kapittel «Styretes beretning» 102-30 Effektivitet av risikostyringsprosesser Kapittel «Eierstyring og selskapsledelse». Kapittel «Slik tar Sbanken samfunsnansvar», avsnitt «Om samfunnsansvar i forretningsmodellen-G: Forretningsetiske forhold». Kapittel «Sbankens eiere», avsnitt «Slik styrer Sbanken sitt bærekraftsarbeid- Styringssystem for overordnet samfunnsansvar og bærekraft» 102-31 Gjennomgang av økonomiske, miljømessige og sosiale temaer Kapittel «Eierstyring og selskapsledelse», avsnitt «Styrets oppgaver». Kapittel «Slik tar Sbanken samfunnsansvar», avsnitt «Om samfunnsansvar i forretningsmodellen-G: Forretningsetiske forhold». Kapittel «Sbankens eiere», avsnitt «Slik styrer Sbanken sitt bærekraftsarbeid- Styringssystem for overordnet samfunnsansvar og bærekraft» 102- 32 Godkjenning av bærekraftsrapportering Styret er involvert i utarbeidelsen av og godkjenner bankens bærekraftsrapportering 102-35 Godtgjørelsespolitikk Kapittel «Eierstyring og selskapsledelse», avsnitt «Godtgjørelse til styret» og «Godtgjørelse til ledende ansatte». Kapittel «Medarbeidere i Sbanken» , avsnitt «Mangfold, likestilling og likelønn» 102-36 Prosess for fastsettelse av godtgjørelse Kapittel «Eierstyring og selskapsledelse», avsnitt «Godtgjørelse til styret» og « Godtgjørelse til ledende ansatte». Kapittel «Medarbeidere i Sbanken» , avsnitt «Mangfold, likestilling og likelønn» 102-37 Interessenter involverer seg i godtgjørelse Kapittel «Eierstyring og selskapsledelse», avsnitt «Godtgjørelse til styret» og « Godtgjrelse til ledende ansatte». Kapittel «Medarbeidere i Sbanken» , avsnitt «Mangfold, likestilling og likelønn»

189 Årsrapport 2021 Kapittel tittel GRI indikator Beskrivelse Bærekraftsmål (SDG), Global Compact (UN GC) og prinsipper for ansvarlig bankdrift (UNEP FI PRB) Sbankens rapportering 2020 Interessentdialog 102-40 Interessenter som virksomheten er i dialog med SDG 17, PRB 4.1 Vedlegg «Interessentdialog». Kapittel «Fair Deal - bankens tilnærming til samfunnsansvar», første avsnitt og «Bankens dialog med interessentene i Fair Deal». 102-41 Prosent medarbeidere som er dekket av kollektive tariffavtaler SDG 8, GC 3, PRB 4.1 100 % er dekket av kollektive tariffavtaler. Kapittel «Medarbeiderne i Sbanken» 102-42 Beskrivelse av hvordan virksomheten velger relevante interessenter SDG 17, PRB 4.1 Kapittel «Fair Deal - bankens tilnærming til samfunnsansvar», første avsnitt og «Bankens dialog med interessentene i Fair Deal». Vedlegg «Interessentdialog» 102-43 Tilnærming til interessentsamarbeid, inkludert hvor ofte interessentene involveres, fordelt på type og interessentgruppe. SDG 17, PRB 4.1 Kapittel «Fair Deal - bankens tilnærming til samfunnsansvar», første avsnitt og «Bankens dialog med interessentene i Fair Deal». Vedlegg «Interessentdialog» 102-44 Viktige temaer og spørsmål som er blitt tatt opp gjennom dialog med interessenter, og selskapets respons. SDG 17, PRB 4.1 Kapittel «Fair Deal - bankens tilnærming til samfunnsansvar», første avsnitt og «Bankens dialog med interessentene i Fair Deal». Vedlegg «Interessentdialog» Rapporteringspraksis 102-45 Oversikt over alle enhetene som omfattes av organisasjonens årsregnskap eller tilsvarende dokumenter Note 1, «Regnskapsprinsipper» 102-46 Beskrivelse av prosess for å deﬁnere rapportens innhold og avgrensninger samt implementering av rapporteringsprinsippene Kapittel «Slik styrer Sbanken sitt ESG-arbeid», avsnitt «Vesentlighetsanalyse og FNs bærekraftsmål» og «Bankens overordnede ESG-mål for vesentlige tema» 102-47 Oversikt over alle tema som er identiﬁsert som vesentlige Kapittel «Slik styrer Sbanken sitt ESG-arbeid», avsnitt «Vesentlighetsanalyse og FNs bærekraftsmål» og «Bankens overordnede ESG-mål for vesentlige tema# 102-48 Endring av historiske data fra tidligere rapporter Historisk data er endret i bankens klimaregnskap som følge av endringer ekstern leverandør, Miljøfyrtårn, har gjort med utslippsfaktorer. Kapittel «Sbanken og samfunnet», avsnitt «Klima og miljø» 102-49 Vesentlige endringer fra forrige rapport med hensyn til innholdets omfang, avgrensning av rapporten eller målemetoder Note 1, «Regnskapsprinsipper» 102-50 Rapporteringsperiode 2021 102-51 Dato for utgivelse av forrige rapport mar.21 102-52 Rapporteringsfrekvens Årlig 102-53 Kontaktperson for spørsmål vedrørende rapporten eller innholdet Henning.Nordgulen@sbanken.no 102-54 Rapporteringsnivå Standard med referanse til GRI core 102-55 GRI-indeks Vedlegg 102-56 Ekstern veriﬁkasjon av rapporteringen Vedlegg «Revisors beretning» VESENTLIGE TEMA GRI 103- Ledelsestilnærming 103-1 Beskrivelse og avgrensning for vesentlige tema PRB 5.1 Kapittel: «Om samfunnsansvar i forretningsmodellen». Kapittel «FNs bærekraftsmål i Sbankens samfunnsansvar». Kapittel «Slik styrer Sbanken sitt ESG-arbeid», avsnitt «Vesentlighetsanalyse og FNs bærekraftsmål». Bankens nettsider, «Slik styrer vi vårt ESG-arbeid». 103-2 Beskrivelse av styringssystemet som dekker vesentlige tema PRB 5.1 Kapittel« Slik styrer Sbanken sitt ESG-arbeid». Kapittel: «Om samfunnsansvar i forretningsmodellen». Kapittel «FNs bærekraftsmål i Sbanken samfunnsansvar. 103-3 Evaluering av styringssystemet PRB 5.1 Kapittel «Slik styrer Sbanken sitt ESG-arbeid».

190 Sbanken Kapittel tittel GRI indikator Beskrivelse Bærekraftsmål (SDG), Global Compact (UN GC) og prinsipper for ansvarlig bankdrift (UNEP FI PRB) Sbankens rapportering 2020 Likestilling mellom kjønnene 103-1 Ledelsestilnærming SDG 5, Kapittel: «Om samfunnsansvar i forretningsmodellen». Kapittel «FNs bærekraftsmål i Sbankens samfunnsansvar», avsnitt «Bærekraftsmål 5» . Kapittel «Slik styrer Sbanken sitt ESG-arbeid», avsnitt «Vesentlighetsanalyse og FNs bærekraftsmål». Bankens nettsider, «Slik styrer vi vårt ESG-arbeid». 405-1 Mangfold blant ansatte SDG 5, SDG 8.5 og 16.b, GC 6 Kapittel: «Mangfold, likestilling og likelønn». Kapittel: «FNs bærekraftsmål i Sbankens samfunnsansvar», avsnitt «Bærekraftsmål 5, Likestilling mellom kjønn» 405-2 Lik lønn i forhold til stilling/ bakgrunn blant kvinner og menn SDG 5, SDG 8.5 og 16.b, GC 6 Kapittel: «Mangfold, likestilling og likelønn». 406-1 Diskrimineringsssaker og handlingsplaner SDG 5, SDG 8.8 og 16.b, GC 1,2 og 6 Kapittel «Sbankens medarbeidere», avsnitt «Mangfold, likestilling og likelønn» og «Etikk og forretninsgadferd» Anstendig arbeid og økonomisk vekst 103-1 Ledelsestilnærming SDG 8 Kapittel: «Om samfunnsansvar i forretningsmodellen». Kapittel «FNs bærekraftsmål i Sbankens samfunnsansvar», avsnitt «Bærekraftsmål 8». Kapittel «Slik styrer Sbanken sitt ESG-arbeid», avsnitt «Vesentlighetsanalyse og FNs bærekraftsmål». Bankens nettsider, «Slik styrer vi vårt ESG-arbeid». 201-1 Økonomisk verdi generert og distribuert SDG 8.2, SDG 8.5 og 9.4 Kapittel «Regnskap med noter, avsnitt «Resultatregnskap» 201-2 Finanisell risiko og muligheter relatert til klimaendring SDG 13.1,13.2, 13.3 og 13 a), GC 7,8 og 9 Vedlegg «Klimarisiko» 201-3 Ansattefordeler/ pensjonssparingsprogram SDG 8 Kapittel «Medarbeiderne i Sbanken», avsnitt «En framtidsrettet arbeidsplass» 201-4 Finansiering fra offentlige midler SDG 8 Ingen 205-1 Transaksjoner som er risikovurdert for korrupsjon SDG 8, SDG 16.5, GC 10 Kapittel «Sbanken og samfunnet», avsnitt «Forebygge ﬁnansiell kriminalitet» 205-2 Kommunikasjon og opplæring om anti- korrupsjon SDG 8.1, SDG 16.5, GC 10 Kapittel: Etikk og forretningsadferd", avsnitt «korrupsjon og bestikkelser» 205-3 Bekreftede tilfeller av korrupsjon og korrigerende tiltak SDG 8.1, SDG 16.5, GC 10 Ingen internt i banken som virksomheten er gjort oppmerksom på. 401-1 Nye ansatte og gjennomtrekk av arbeidskraft SDG 8.1,SGD 8.5, 8.8 og 16.b, GC 1 og 6 Kapittel «Medarbeiderne i Sbanken», avsnitt «En fremtidsrettet arbeidsplass- Arbeidsmiljø, sykefravær og HMS» 401-2 Fordeler som gis fulltids, men ikke midlertidige eller deltidsansatte. SDG 8.8 og SDG 3.8 Kapittel «Medarbeiderne i Sbanken», avsnitt «En fremtidsrettet arbeidsplass» 401-3 Foreldrepermisjon SDG 8.8, SDG 5.1 og 5.5, og SDG 3.9 Kapittel «Medarbeiderne i Sbanken», avsnitt «En fremtidsrettet arbeidsplass- Arbeidsmiljø, sykefravær og HMS» 402-1 Minimum oppsigelsestid ved driftendringer SDG 8.1 og 8.8 Kapittel «Medarbeiderne i Sbanken», avsnitt «En fremtidsrettet arbeidsplass» 403-1 Arbeidsmiljøstyringssystem SDG 8.1 og 8.8 Kapittel «Medarbeiderne i Sbanken», avsnitt «En fremtidsrettet arbeidsplass» 403-2 Fareidentiﬁkasjon, risikovurdering og etterforskning av hendelser SDG 8.8 Kapittel «Medarbeiderne i Sbanken», avsnitt «En fremtidsrettet arbeidsplass» 403-3 Bedriftshelsetjenester SDG 8.8 og SDG 3.8 Kapittel «Medarbeiderne i Sbanken», avsnitt «En fremtidsrettet arbeidsplass- Arbeidsmiljø, sykefravær og HMS» 403-4 Ansattdeltagelse, konsultasjon og kommunikasjon om arbeidsmiljø og sikkerhet SDG 8.8 Kapittel «Medarbeiderne i Sbanken», avsnitt «En fremtidsrettet arbeidsplass- Arbeidsmiljø, sykefravær og HMS» 403-5 Ansattopplæring om helse og sikkerhet SDG 8.8 Kapittel «Medarbeiderne i Sbanken», avsnitt «En fremtidsrettet arbeidsplass- Arbeidsmiljø, sykefravær og HMS» 403-6 Fremme ansattes helse SDG 8.8 og SDG 3.8 Kapittel «Medarbeiderne i Sbanken», avsnitt «En fremtidsrettet arbeidsplass- Arbeidsmiljø, sykefravær og HMS» 403-8 Arbeidstakere dekket av en bedriftshelse og sikkerhetsledelsesystem SDG 8.8 og SDG 3.8 Kapittel «Medarbeiderne i Sbanken», avsnitt «En fremtidsrettet arbeidsplass- Arbeidsmiljø, sykefravær og HMS» 403-9 Arbeidsrelaterte skader SDG 8.8 Ingen 404-2 Program for implementering av oppgradering av ansattes ferdigheter. Overgangs- støtteprogrammer for å lette ansattbarhet og styring av karriereavslutninger. SDG 8.8, SDG 5.1, 5.5 og SDG 4 Kapittel «Medarbeiderne i Sbanken», avsnitt «Kompetanse og lederutvikling»

191 Årsrapport 2021 Kapittel tittel GRI indikator Beskrivelse Bærekraftsmål (SDG), Global Compact (UN GC) og prinsipper for ansvarlig bankdrift (UNEP FI PRB) Sbankens rapportering 2020 Industri, innovasjon og infrastruktur 103-1 Ledelsestilnærming SDG 9 Kapittel «Om samfunnsansvar i forretningsmodellen» «Slik styrer Sbanken sitt ESG-arbeid» Kapittel «FNs bærekraftsmål 9 - Industri, innovasjon og infrastruktur» 302-4 Reduksjon i energiforbruk SDG 9.1, SDG 13.1, 13.2, 13.3 og 13 a), GC 7,8 og 9 Klimaregnskap i kapittel «Slik tar Sbanken samfunnsansvar- Sbanken og samfunnet» . 413-2 Negative påvirkninger i lokalsamfunnet SDG 9.2, SDG 13.1, 13.2, 13.3 og 13 a), GC 7,8, 9 og 10 Ingen Sbanken er gjort kjent med. Negati påvirkning gjennom utslipp av klimagasser, er en global utfordring. Om bankens arbeid med miljø og klima, samt miljøregnskap, se kapittel «Sbanken og samfunnet», avsnitt «Klima og miljø» 418-1 Dokumenterte klager angående brudd på kundenes personvern og tap av kundedata SDG 9.1 Kapittel «Sbankens kunder», avsnitt «Informasjonssikkerhet og personvern». 417-2 Tilfeller av manglende overholdelse av krav knyttet til infromasjon og merking av produkter og tjenester SDG 9, SDG12, SDG 16 og SDG 17 Ingen manglende overholdelse som banken er kjent med. 417-3 Tilfeller av manglende overholdelse av krav knyttet til kommunikasjon og markedsføring SDG 9.1, SDG 12 og SDG 16 Ingen manglende overholdelse som banken er kjent med. Mindre ulikhet 301 Ledelsestilnærming SDG 10 Kapittel «Om samfunnsansvar i forretningsmodellen» «Slik styrer Sbanken sitt ESG-arbeid» Kapittel «FNs bærekraftsmål 10 - Mindre ulikhet» 405-1 Mangfold blant ansatte SDG 10.2, 10.3, 10.4 og SDG 5.1, 5.5, GC 1 og 6 Kapittel «Slik tar Sbanken samfunnsansvar- Medarbeiderne i Sbanken» side 28 om kjønnsfordeling og side 29 om aldersfordeling 405-2 Lik lønn i forhold til stilling/ bakgrunn blant kvinner og menn SDG 10.2, 10.3, 10.4 og SDG 5.1, 5.5, GC 1 og 6 Kapittel «Slik tar Sbanken samfunnsansvar- Medarbeiderne i Sbanken» side 28 406-1 Korrigerende tiltak for diskriminergingssaker SDG 10.2, 10.3, 10.4 og SDG 5.1, 5.5, GC 1 og 6 Ingen diskrimineringssaker i 2020. Se kapittel «Slik tar Sbanken samfunnsansvar- Medarbeiderne i Sbanken» side 27 Stoppe klimaendringene 301 Ledelsestilnærming SDG 13 Kapittel «Om samfunnsansvar i forretningsmodellen» «Slik styrer Sbanken sitt ESG-arbeid» Kapittel «FNs bærekraftsmål 13 - Stoppe klimaendringene» 201-2 Finanisell risiko og muligheter relatert til klimaendring SDG 13.1,13.2, 13.3 og 13 a), GC 7,8 og 9 Kapittel «Klimarisiko» 302-1 Energiforbruket i organisasjonen SDG 13.1,13.2, 13.3 og 13 a), GC 7,8 og 9 Kapittel «Klima og miljø», avsnitt «Miljøregnskap og klimafotavtrykk». Se detaljert klimaregnskap på bankens nettsider: https://sbanken.no/globalassets/sbanken/pdf/--miljofyrtarn.pdf 302-3 Energiintensitet SDG 13.1, 13.2, 13.3 og 13 a), GC 7,8 og 9 Kapittel «Klima og miljø», avsnitt «Miljøregnskap og klimafotavtrykk». Se detaljert klimaregnskap på bankens nettsider: https://sbanken.no/globalassets/sbanken/pdf/--miljofyrtarn.pdf og «Sbankens klimaregnskap» 302-4 Reduksjon av energiforbruket SDG 13.1, 13.2, 13.3 og 13 a),SDG 9.1, GC 7,8 og 9 Kapittel «Klima og miljø», avsnitt «Miljøregnskap og klimafotavtrykk». Se detaljert klimaregnskap på bankens nettsider: https://sbanken.no/globalassets/sbanken/pdf/--miljofyrtarn.pdf og «Sbankens klimaregnskap» 305-1 Direkte GHG- utslipp SDG 13.1, 13.2, 13.3 og 13 a), GC 7,8 og 9 Kapittel «Klima og miljø», avsnitt «Miljøregnskap og klimafotavtrykk». Se detaljert klimaregnskap på bankens nettsider: https://sbanken.no/globalassets/sbanken/pdf/--miljofyrtarn.pdf og «Sbankens klimaregnskap» 305-2 Indirekte GHG- utslipp SDG 13.1, 13.2, 13.3 og 13 a), SDG 12.4, GC 7,8 og 9 Kapittel «Klima og miljø», avsnitt «Miljøregnskap og klimafotavtrykk». Se detaljert klimaregnskap på bankens nettsider: https://sbanken.no/globalassets/sbanken/pdf/--miljofyrtarn.pdf og «Sbankens klimaregnskap» 305-3 Andre indirekte GHG- utslipp SDG 13.1, 13.2, 13.3 og 13 a),SDG 12.4, GC 7,8 og 9 Kapittel «Klima og miljø», avsnitt «Miljøregnskap og klimafotavtrykk». Se detaljert klimaregnskap på bankens nettsider: https://sbanken.no/globalassets/sbanken/pdf/--miljofyrtarn.pdf og «Sbankens klimaregnskap» 306-2 Avfallstype og avfallshåndteringstype SDG 13.1, 13.2, 13.3 og 13 a),SDG 12.4 og 12.5, GC 7,8 og 9 Kapittel «Klima og miljø», avsnitt «Miljøregnskap og klimafotavtrykk». Se detaljert klimaregnskap på bankens nettsider: https://sbanken.no/globalassets/sbanken/pdf/--miljofyrtarn.pdf og «Sbankens klimaregnskap» 307-1 Brudd på lover og regler knyttet til miljø SDG 13.1, 13.3 og 13.a) Ingen manglende etterlevelse som banken er kjent med.

192 Sbanken Kapittel tittel GRI indikator Beskrivelse Bærekraftsmål (SDG), Global Compact (UN GC) og prinsipper for ansvarlig bankdrift (UNEP FI PRB) Sbankens rapportering 2020 Samarbeid for å nå målene 301 Ledelsestilnærming SDG 13 Kapittel «Samarbeid og dialog». Kapittel: «Slik styrer Sbanken sitt ESG-arbeid». Kapittel «FNS bærekraftsmål 17 - Samarbeid for å nå målene» 207-1 Tilnærming til skatt SDG 17, SDG 8 Banken har sin virksomhet kun i Norge og følger norsk lov. Se kapittel «Styrets beretning- Skatt» 207-2 Styring av skatt og risikoledelse SDG 17, SDG 8 Banken har sin virksomhet kun i Norge og følger norsk lov. Se kapittel «Styrets beretning- Skatt» 207-3 Involvering av interessenter og ledelse relatert til skatt SDG 17, SDG 8 Banken har sin virksomhet kun i Norge og følger norsk lov. Se kapittel «Styrets beretning- Skatt» 207-4 «Land-til-land» rapportering SDG 17, SDG 8 Banken har sin virksomhet kun i Norge og følger norsk lov. Se kapittel «Styrets beretning- Skatt» 308-1 Leverandører vurdert etter miljøkriterier SDG 13.3, GC 7, 8 og 9 Kapittel «Samarbeid og dialog». Avsnitt: ansvarlig leverandørkjede 308-2 Negativ påvirkning på miljø i leverandørkjeden og iverksatte tiltak SDG 17, 13.3, GC 7, 8 og 9, SDG 13.3 Kapittel «Samarbeid og dialog», avsnitt «ansvarlig leverandørkjede» og «etisk selskapspåvirkning» 414-1 Leverandører vurdert etter sosiale kriterier SDG 17, 8.4, 8.7 og 8.8, GC 1,2,3,4,5 og 6 Kapittel «Samarbeid og dialog», avsnitt «ansvarlig leverandørkjede» 414-2 Negativ påvirkning på sosiale forhold i leverandørkjeden og iverksatte tiltak SDG 17, 8.4, 8.7 og 8.8, GC 1,2,3,4,5 og 6 Kapittel «Samarbeid og dialog», avsnitt «ansvarlig leverandørkjede» og «etisk selskapspåvirkning» 415-1 Politiske bidrag SDG 17 Ingen 102-12 Eksterne initiativer SDG 17 Kapittel «FNs bærekraftsmål i Sbankens samfunnsansvar» , avsnitt «Bærekraftsmål 17» . Kapittel «Samarbeid og dialog», avsnitt: internasjonalt samarbeid. Kapittel «Slik styrer Sbanken sitt ESG- arbeid», avsnitt «Norske og internasjonale forpliktelser» 102-13 Medlemskap i bransjeorganisasjoner eller andre sammenslutninger, og nasjonale/internasjonale lobbyorganisasjoner SDG 17.9, 17.14, 17.16, 17.17 og 17.19 Kapittel «FNs bærekraftsmål i Sbankens samfunnsansvar» , avsnitt «Bærekraftsmål 17» . Kapittel «Samarbeid og dialog», avsnitt: internasjonalt samarbeid. Kapittel «Slik styrer Sbanken sitt ESG- arbeid», avsnitt «Norske og internasjonale forpliktelser» 102-40 Interessenter som virksomheten er i dialog med SDG 17.9, 17.14, 17.16, 17.17 og 17.19 Kapittel «Fair Deal - bankens tilnærming til samfunnsansvar», første avsnitt og «Bankens dialog med interessentene i Fair Deal». Vedlegg «Interessentdialog» 102-42 Beskrivelse av hvordan virksomheten velger relevante interessenter SDG 17.9, 17.14, 17.16, 17.17 og 17.19 Kapittel «Fair Deal - bankens tilnærming til samfunnsansvar», første avsnitt og «Bankens dialog med interessentene i Fair Deal». Vedlegg «Interessentdialog» 102-43 Tilnærming til interessentsamarbeid, inkludert hvor ofte interessentene involveres, fordelt på type og interessentgruppe. SDG 17.9, 17.14, 17.16, 17.17 og 17.19 Kapittel «Fair Deal - bankens tilnærming til samfunnsansvar», første avsnitt og «Bankens dialog med interessentene i Fair Deal». Vedlegg «Interessentdialog» 102-44 Viktige temaer og spørsmål som er blitt tatt opp gjennom dialog med interessenter, og selskapets respons. SDG 17.9, 17.14, 17.16, 17.17 og 17.19 Kapittel «Fair Deal - bankens tilnærming til samfunnsansvar», første avsnitt og «Bankens dialog med interessentene i Fair Deal». Vedlegg «Interessentdialog»