Årsrapport 2024

Innhold

Konsernsjefen har ordet .............................................................................................................................. 4

Hvordan lese årsrapporten ....................................................................................................................... 8

1. OM SPAREBANK 1 ØSTFOLD AKERSHUS ........................................................................9

Hovedtall ...........................................................................................................................................................10

Et finanshus i et av landets mest attraktive markedsområder ..............................................13

Vårt samfunnsansvar ................................................................................................................................... 19

Våre strategiske ambisjoner ...................................................................................................................25

Privatmarkedet ...............................................................................................................................................27

Bedriftsmarkedet ..........................................................................................................................................28

EiendomsMegler 1 ........................................................................................................................................29

SpareBank 1 Regnskapshuset Østfold Akershus AS ................................................................... 30

SpareBank 1-alliansen ....................................................................................................................................31

Egenkapitalbeviset .......................................................................................................................................33

2. VIRKSOMHETSSTYRING ................................................................................................... 35

Vår organisering ............................................................................................................................................36

Utvidet ledergruppe ...................................................................................................................................37

Konsernledelsen i SpareBank 1 Østfold Akershus ........................................................................38

Styret i SpareBank 1 Østfold Akershus .............................................................................................. 40

Konsernstrukutur ...........................................................................................................................................42

Eierstyring og selskapsledelse ..............................................................................................................43

Medarbeiderne våre ...................................................................................................................................59

3. TILBAKEBLIKK 2024 ........................................................................................................... 72

4. BÆREKRAFT OG SAMFUNN .............................................................................................77

Slik jobber vi med bærekraft ..................................................................................................................78

Rapportering på bærekraft ..................................................................................................................... 81

Interessentdialog og vesentlighetsanalyse ....................................................................................83

5. VESENTLIGE TEMAER INNEN BÆREKRAFT ................................................................ 87

Ansvarlige utlån ..............................................................................................................................................88

Ansvarlige investeringer ........................................................................................................................... 96

Arbeid mot økonomisk kriminalitet .................................................................................................. 100

Personvern og informasjonssikkerhet ............................................................................................. 106

Bidrag til bærekraftige formål ............................................................................................................. 110

6. REDEGJØRELSER OG FINANSIELLE RESULTATER ................................................... 118

Styrets årsberetning ...................................................................................................................................119

Resultatregnskap .........................................................................................................................................137

Totalresultat ...................................................................................................................................................138

Balanse .............................................................................................................................................................. 138

Egenkapital ..................................................................................................................................................... 139

Kontantstrømoppstilling ..........................................................................................................................143

Noter ..................................................................................................................................................................145

Erklæring fra styret og administrerende direktør ....................................................................229

Revisorberetning ........................................................................................................................................ 229

7. DETALJER KNYTTET TIL BÆREKRAFT ........................................................................ 235

GRI-indeks.......................................................................................................................................................236

Energi- og klimaregnskap ...................................................................................................................... 239

Finansierte utslipp ......................................................................................................................................246

Klimarisiko ....................................................................................................................................................... 253

Naturrisiko ......................................................................................................................................................274

Interessentdialog .......................................................................................................................................280

Bærekraft i innkjøp ....................................................................................................................................283

Redaksjon: Baard Skamsar Øien, Mari Kolsrud Hustoft og Mette Wold Larsen. Layout: Line Dahle.

Forsidebilde: Studio Wallin

Jeg vil takke alle ansatte for innsatsen

og kunder, investorer og samarbeids-

partnere for tilliten.

Verden rundt oss er preget av geopolitisk

uro og raske økonomiske og teknologiske

endringer. I dette landskapet er vår evne

til å snu oss raskt og effektivt og tilpasse

oss markedet en viktig konkurransefordel

som vi tar med oss videre. Ramme-

betingelser for næringen er under

endring, og både innenfor og utenfor

SpareBank 1-alliansen ser vi fusjoner

ogmer samarbeid på tvers for å øke

konkurransekraften og møte fremtidens

utfordringer i bransjen.

Vi mobiliserer organisasjonen for å kunne

levere på sterke vekstmål gjennom økt

kundeorientering, og vi mener det er

viktig for regionen å ha et finanshus

med korte beslutningsveier og lokal

beslutningskompetanse i alle ledd.

I 2025 kan vi feire at banken har blitt

190år. Kombinasjonen lokalt eierskap,

lokal beslutningskraft og en relasjons-

basert forretningsmodell, har gitt oss

og gir oss muligheten til å være en lang-

siktig og stabil partner for kundene våre.

Vi tror på verdien av å være en sterk

ogselvstendig bank som bidrar aktivt

tillokal verdiskaping gjennom ansvarlig

Regionen fortjener

ensterk lokal sparebank

SpareBank 1 Østfold Akershus har hatt et godt år med sterke

resultater, og vi opprettholder posisjonen som den ledende

selvstendige sparebanken i regionen.

drift i tillegg til at deler av overskuddet

vi skaper går tilbake til samfunnet

gjennom gavevirksomheten vår.

Slik kan vi best være en drivkraft for

etkonkurransedyktig næringsliv, skape

arbeidsplasser og utvikle gode

lokalsamfunn.

NY ORGANISERING FOR BEDRE

KUNDEOPPLEVELSER

I en stadig mer digitalisert verden er

det viktig å ha et godt samspill mellom

det digitale og mennesket i kunde-

betjeningen.

Vårt betjeningskonsept kombinerer

digitale tjenester, lokal tilstedeværelse

og personlig service. Vi vil fortsette å

utvikle og investere både i teknologi

ogmennesker i fremtiden for å skape

enda bedre kundeopplevelser.

Som deltaker i SpareBank 1-alliansen er

vi med og investerer i et stort og

ledende kompetansemiljø som driver

utviklingen av digitale produkter helt

itoppsjiktet, blant annet Norges beste

mobilbank i 2024. Vi ser viktigheten av

god tilgjengelighet og synlighet gjennom

lokalbankene, og i september åpnet vi

det nye finanshuset vårt i Fredrikstad

som samler bank-, eiendomsmegling-

ogregnskapstjenester under ett tak.

Dette styrker vår tilstedeværelse og

satsing i Nedre Glomma-området, og

girkundene våre en enda bedre og mer

helhetlig opplevelse. De lokale finans-

husene har også en viktig funksjon for

åskape gode arbeidsplasser for våre

ansatte.

Medarbeiderne er vår viktigste ressurs,

og deres kompetanse og trivsel priori-

teres høyt for at SpareBank 1 Østfold

Akershus skal være et godt sted å jobbe.

Vi skal være en attraktiv arbeidsgiver

slik at vi beholder og tiltrekker oss

medarbeidere som møter kundenes

forventninger og som leverer gode

kundeopplevelser og høy kvalitet i hele

verdikjeden.

I 2024 justerte vi i organisasjonen for

åstyrke oss i rollen som relasjonsbank.

Målet med justeringen er å frigjøre mer

tid til å skape gode kundeopplevelser

gjennom å effektivisere kundehåndter-

ingen, og utnytte synergier mellom

forretningsområdene.

VI TAR KUNDENE OG FREMTIDIGE

GENERASJONER PÅ ALVOR

Som finanshus tar vi vårt ansvar for å

fremme bærekraftig utvikling. Ikke bare

for å møte dagens krav, men også for

åsikre en bærekraftig fremtid for

kommende generasjoner. Som en viktig

aktør i bolig- og bedriftsmarkedet er

vien pådriver overfor kundene våre for

å hjelpe dem til å ta mer bærekraftige

valg. Ved å tilby god rådgivning og

grønne lån med bedre betingelser for

energieffektive boliger eller finansiering

for bedrifter som investerer i klima-

vennlige løsninger, stimulerer banken

Vi tar kundene

og fremtidige

generasjoner på alvor.

”

tilen mer bærekraftig utvikling. Dette er

ikke bare et moralsk ansvar, men også

en forretningsmulighet som kan gi banken

og regionen spennende muligheter og

langsiktige gevinster fremover.

Gjennom vår virksomhet, beslutningene

vi tar og investeringene vi gjør, har vi

betydelig innflytelse på overgangen til

et lavutslippssamfunn. Dette gjelder ikke

bare i vår region, men også som en del

av den globale dugnaden. For å lykkes

idette viktige arbeidet jobber vi mål-

rettet gjennom ansvarlig drift og bygger

relevant kompetanse sammen med våre

kunder og partnere. Omstillingen til lav-

utslippssamfunnet er et felles samfunns-

løft, hvor vi må samarbeide og spille

hverandre gode. Slik vil vi best skape

nye muligheter og drive frem positive

endringer for fremtiden.

Bærekraftsarbeidet er et langsiktig

arbeid godt integrert i vår strategi. Vi

har satt oss som mål å oppnå nullutslipp

innen 2050, og fortsette arbeidet med

åutvikle kompetanse og forberede oss

på nye rapporteringskrav. Vi jobber med

å redusere karbonutslipp i egen drift og

låneportefølje, og alle bankkontorene

ble Miljøfyrtårn-sertifisert i løpet av året.

Sammen med våre kunder og partnere

har vi arrangert, støttet og deltatt på en

rekke møteplasser og i prosjekter som

fremmer grønn omstilling. Slik kan vi

fortsette å bygge kompetanse, nettverk

og omstille oss for å øke regionens

samlede konkurransekraft. Sammen får

vi ting til å skje!

OVERSKUDD SOM SKAPES LOKALT

GIS TILBAKE LOKALT

Vi er stolte av vår eiermodell som bidrar

til at verdier og overskudd som skapes

lokalt, gis tilbake lokalt gjennom gave-

virksomheten vår. Sammen med eier-

stiftelsene, bidrar vi til vekst og utvikling

i våre lokalsamfunn.

Dette er en viktig del av hvordan vi tar

samfunnsansvar. I 2024 bidro banken og

eierstiftelsene med rekordstore 99milli-

oner kroner øremerket gode formål og

prosjekter som bygger denneregionen.

Listen over organisasjoner og personer

Arild Bjørn Hansen

administrerende direktør

vi har støttet og samarbeidet med utvides

hvert år, og det er plass til flere. Målet

er at Østfold og Akershus syd skal bli et

bedre sted å vokse opp, drive næring

og bo gjennom tiltak som fremmer

inkluderende lokalsamfunn, levende

lokalmiljøer og en grønn omstilling.

Deter mange eksempler på prosjekter

og aktiviteter vi har støttet og bidratt til,

og for å vise litt av bredden vil jeg

nevne Østfoldkonferansen, Byttehelgen,

Miljøfestivalens Næringslivskonferanse,

Ungt Entreprenørskap, Fellesskap for

mat – matutdeling i Moss, festkveld for

frivilligheten i Moss, gatelagene i

Østfold, Gründerprisen og samarbeidet

med tre

lokale Fontenehus om

arbeidsinkludering.

Tusen takk til frivillige, ansatte og alle

andre som engasjerer seg og gir av

sintid for at andre skal få det bedre.

Deres innsats er ikke bare en uvurderlig

verdiskapning, men også et konkret

uttrykk for samfunnsansvar gjennom at

regionen blir et bedre sted å bo, jobbe

og vokse opp.

VEIEN VIDERE OG FREMTIDSUTSIKTER

Ved inngangen til 2025 er SpareBank 1

Østfold Akershus godt posisjonert for

vekst.

Vi har en tydelig vekststrategi og skal

fortsette å vokse i både volum og nye

kunder. Eiendomsmegleren sin oppgave

er å ta markedsandeler og skape nye

gode kundeopplevelser. Regnskaps-

huset skal øke omsetningen også i årene

fremover. Banken skal vokse i både

privatmarked og bedriftsmarked, og

vihar rigget oss for det. Når verden

rundt oss knirker så er det godt å ha

entydelig og godt forankret strategi

åbygge videre på.

Jeg gleder meg til å lede SpareBank 1

Østfold Akershus inn i et spennende år

hvor vi skal utvikle oss videre, vokse og

ta en større del av markedet. Regionen

fortjener en sterk lokal sparebank som

bryr seg. En lokal bank som kjenner

behovene og utfordringene både i

gode og dårlige tider. Jeg tror at lokale

banker som mestrer balansen mellom

teknologi, personlig oppfølging og

utmerket kundebehandling, sann-

synligvis vil være de som lykkes best

ifremtiden. Akkurat der skal vi være.

Tusen takk til frivillige,

ansatte og alle andre som

engasjerer seg og gir av sin tid

for at andre skal få det bedre.

”

Hvordan lese årsrapporten

I kapitlet Om SpareBank 1 Østfold Akers-

hus finner du hovedtall fra konsernet,

nøkkelinformasjon om banken, virksom-

het, kundene våre og vår rolle ide lokal-

samfunnene som banken er en del av.

Rammeverket for bærekrafts satsing og

vesentlighetsanalysen viser områder der

vi kan forsterke vår positive og redusere

vår negative påvirkning på mennesker,

miljø og samfunn.

Under Virksomhetsstyring er våre

prinsipper for eierstyring og selskaps-

ledelse omtalt, samt informasjon om

bankens styre.

Tilbakeblikk 2024 viser viktige hendelser

gjennom året som har gått.

Vi arbeider

for en bærekraftig utvikling av

regionen

og våre lokalsamfunn. I kapitlene Bærekraft

og samfunn og Våre vesent lige temaer

innen bærekraft kan du lese mer om vårt

bærekraftsarbeid.

Kapitlet Styrets årsberetning og resultater

utgjør

hoveddelen av årsrapporten og

innehol

der styrets årsberetning, resultat-

regnskap,

balanse, noter, erklæring fra

styret og administrerendre direktør og

revisors beretning.

I kapitelet Detaljer knyttet til bærekraft

finner du mer informasjon om bankens

bærekraftsarbeid og utdypende infor-

masjon om de mest vesentlige temaene.

SpareBank 1 Østfold Akershus rapporterer

i henhold til kravene i den internasjonalt

ledende standarden for rapportering av

bærekraftsdata.

SpareBank 1 Østfold Akershus har rappor

tert informasjonen med hen visning til

GRI standarden 2021.

Denne rapporten er digital og kan

lastes ned som PDF eller ESEF på

bankens nettside: www.sparebank1.no/

nb/ostfold- akershus/om-oss/investor/

rapporter.html

Denne årsrapporten er basert på prinsippene for integrert

rapportering. Denviser hvordan SpareBank 1 Østfold Akershus

bidrar til bærekraftig vekst og utvikling for våre kunder, eiere,

ansatte og samfunnet forøvrig.

1. Om SpareBank 1

Østfold Akershus

Hovedtall og nøkkeltall siste 5 år

(Millioner kroner)

KONSERN 2024 2023 2022 2021 2020

Resultat

Netto renteinntekter 756 720 569 428 428

Netto provisjons- og andre inntekter 382 356 354 361 318

Netto inntekter på finansielle instrumenter til virkelig verdi 220 56 66 131 97

Sum netto inntekter 1 357 1 131 989 920 843

Sum driftskostnader før tap 521 480 412 378 368

Driftsresultat før tap 836 651 577 542 475

Tap på utlån og garantier 42 16 9 - 7 20

Resultat før skatt 795 635 567 549 455

Skattekostnad 143 142 115 106 86

Årsresultat 651 493 452 443 369

Resultat i % av gjennomsnittlig forvaltningskapital

Netto renteinntekter 2,62 % 2,63 % 2,14 % 1,62 % 1,71 %

Netto provisjons- og andre inntekter 1,32 % 1,31 % 1,33 % 1,37 % 1,27 %

Netto inntekter på finansielle instrumenter til virkelig verdi 0,76 % 0,20 % 0,25 % 0,50 % 0,39 %

Sum netto inntekter 4,71 % 4,14 % 3,72 % 3,49 % 3,37 %

Sum driftskostnader før tap på utlån 1,81 % 1,76 % 1,55 % 1,43 % 1,47 %

Driftsresultat før tap 2,90 % 2,38 % 2,17 % 2,06 % 1,90 %

Tap på utlån og garantier 0,14 % 0,06 % 0,04 % -0,02 % 0,08 %

Resultat før skatt 2,76 % 2,33 % 2,13 % 2,08 % 1,82 %

Skattekostnad 0,50 % 0,52 % 0,43 % 0,40 % 0,34 %

Årsresultat fra videreført virksomhet 1,87 % 1,81 % 1,70 % 1,68 % 1,48 %

Resultat virksomhet holdt for salg, etter skatt 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 %

Årsresultat 1,81 % 1,70 % 1,68 % 1,48 % 1,68 %

Lønnsomhet

Egenkapitalavkastning

14,3 % 11,4 % 11,2 % 11,6 % 10,5 %

Resultat av ordinær drift % 2,14 % 2,18 % 1,92 % 1,56 % 1,51 %

Kostnadsprosent

38,4 % 42,4 % 41,7 % 41,0 % 43,7 %

Balansetall

Brutto utlån til kunder 23 545 22 151 21 303 20 694 20 173

Brutto utlån til kunder inkl. overført til kredittforetak 37 893 35 641 34 243 33 046 30 868

Innskudd fra kunder 19 102 18 738 18 072 17 701 16 549

Innskuddsdekning 81,1 % 84,6 % 84,8 % 85,5 % 82,0 %

Utlånsvekst siste 12 måneder inkl. overført til kredittforetak 6,3 % 4,2 % 3,6 % 7,1 % 8,7 %

Innskuddsvekst siste 12 måneder 1,9 % 3,7 % 2,1 % 7,0 % 7,4 %

Gjennomsnittlig forvaltningskapital 28 821 27 318 26 583 26 360 24 991

Forvaltningskapital 29 421 28 025 26 674 26 353 25 641

Forvaltningskapital inkl. overført til kredittforetak 43 770 41 514 39 614 38 705 36 337

1) Resultat etter skatt i prosent av gjennomsnittlig egenkapital

2) Sum kostnader i prosent av sum driftsinntekter

1. Om SpareBank 1 Østfold Akershus

• 15 kommuner

• 450 000 innbyggere

• Attraktivt diversifisert

markedsområde

for bolig og fritid,

næring, industri,

landbruk, handel

og logistikk

• Topper statistikken

på netto tilflytting

(Millioner kroner)

KONSERN 2024 2023 2022 2021 2020

Nøkkeltall

Tapsprosent utlån

0,18 % 0,07 % 0,04 % -0,03 % 0,10 %

Nedskrivning i prosent av BU inkl. overført KF 0,35 % 0,26 % 0,23 % 0,21 % 0,28 %

Utlån trinn 3 i prosent av BU inkl. overført KF 0,13 % 0,00 % 0,04 % 0,03 % 0,07 %

Soliditet, forholdsmessig konsolidert konsern

Kapitaldekningsprosent 21,3 % 19,5 % 20,5 % 20,2 % 20,8 %

Kjernekapitalsprosent 19,0 % 18,4 % 19,4 % 19,0 % 19,6 %

Ren kjernekapitalsprosent 17,4 % 17,5 % 18,4 % 18,0 % 18,5 %

Netto ansvarlig kapital 4.978 4 332 4 234 4 067 3 831

Kjernekapital 4.431 4 097 4 008 3 836 3 610

Ren kjernekapital 4.061 3 895 3 799 3 634 3 405

Risikovektet balanse 23 333 22 226 20 671 20 173 18 431

Uvektet kjernekapitalandel (Leverage Ratio) 9,1 % 8,7 % 8,9 % 8,8 % 9,2 %

Kontor og ansatte

Antall bankkontor 7 7 7 7 7

Antall årsverk 271,5 263,2 222,0 216,3 211,5

Sykefravær 7,0 % 5,4 % 7,0 % 4,8 % 4,8 %

Andel kvinnelige ledere 53,5 % 50 % 49 % 50 % 50 %

Turnover 9,5 % 5,0 % 5,8 % 5,9 % 5,9 %

3) Netto tap i prosent av gjennomsnittlig brutto utlån

TRANSAKSJONER

43 000 000

Kort og betalingstransaksjoner

MOBIL- OG NETTBANK

21 300

aktive kunder nettbank (privat)

47 200

aktive kunder mobilbank (privat)

4 500

kunder nettbank (bedrift)

HENVENDELSER

125 000

henvendelser

til kundesenteret

23 000

henvendelser

til bedriftssenteret

KUNDEFORHOLD

87 000

kunder

63 000

privatkunder

7 200

16 800

bedriftskunder

alliansekunder

= kunder som har

fond, forsikring eller

kredittkort, men ikke

konto hos oss.

1. Om SpareBank 1 Østfold Akershus

Vi er et regionalt finanshus med

Østfold

og søndre del av Akershus som vårt priori-

terte markedsområde

. Hovedkontoret

ligger i Moss og banken, med sine dat-

terselskaper, hadde 292 ansatte fordelt

på 271,5 årsverk ved utgangen av 2024.

Vi har kontor i Vestby, Askim, Moss, Sarps-

borg, Fredrikstad, Halden og Drøbak.

Finanshuset vårt består av morbanken

og de heleide datterselskapene;

Eiendoms Megler 1 Østfold Akershus AS,

SpareBank 1 Regnskapshuset Østfold

Akershus AS og Varna veien 43 E Kontor AS.

SpareBank 1 Østfold Akershus er en del

av SpareBank 1-alliansen. SpareBank 1-

alliansen er et bank-, produkt-, og tjeneste-

samarbeid der SpareBank 1-bankene i

Norge samarbeider gjennom SpareBank 1

Et finanshus i et av

landets mest attraktive

markedsområder

Gruppen, SpareBank 1 Utvikling DA,

deres datterselskaper og andre felles-

eide selskap.

VÅRE PRODUKTER OG TJENESTER

Vi tilbyr et bredt spekter av produkter

innen utlån, innskudd, forsikring,

pensjon, betalingstjenester, eiendoms-

formidling, regnskaps tjenester, leasing

ogfinan siering.

KUNDENE VÅRE

Vi holder til i en region med stort potensia-

, som er i god utvikling. Kombi nasjonen

av geografisk beliggenhet nær hoved-

staden, viktige transportårer til EU, god

infrastruktur, korte avstander mellom

byene, levende bygder og et velfunge-

rende næringsliv gjør oss attrak tive både

for tilflyttere og potensielle bedrifter.

SpareBank 1 Østfold Akershus har røtter tilbake til 1835

oghar et konkurransefortrinn gjennom sin 189-årige

tilstedeværelse og sterke lokalkunnskap.

1. Om SpareBank 1 Østfold Akershus

Konkurransen i markedet oppleves som

tøff, men sunn. Vi er konkurransedyktige

og opprettholder posisjonen vår som

den ledende sparebanken i Østfold og

Akershus syd. Vi jobber for å styrke posi-

sjonen vår og ta ytterligere markeds-

andeler.

VI GJØR BANKHVERDAGEN ENKLERE

FOR KUNDENE

Stadig flere av kundene våre ønsker

selvbetjente, effektive og digitale pro-

sesser innen finansiering, sparing og

forsikring. Samtidig ser vi fortsatt en økt

etterspørsel etter personlig rådgivning

ved større økonomiske hendelser i livet.

Målet vårt er derfor å være til stede der

kundene ønsker det, både fysisk og

digitalt.

PM 79 %

BM 21 %

Øvrige

bransjer

21,2 %

Eiendomsutleie

48,2 %Landbruk

8,1 %

Eiendoms-

prosjekt

22,5 %

PM 76,1 % BM 23,9 %

Eiendom utleie

64 %

Eiendom

prosjekt

14 %

Øvrig BM

15 %

Jordbruk mv.

7 %

UTLÅNSPORTEFØLJE

KONTINUERLIG FORBEDRING

Vi jobber med effektivisering av alle

prosesser, både der vi ser vi kan effekti-

visere interne prosesser, og der vi kan

forbedre kundeopplevelser. Lean og

kontinuerlig forbedring av produkter,

tjenester og prosesser er en del av vår

strategi. Målet med dette arbeidet er å

bygge en kultur for medarbeiderdrevet

forbedring, med kundens behov i fokus.

Vi jobber med kontinuerlig forbedring i

kjerneprosesser, i IT-systemene våre og

i gjennomføringen av små og store pro-

sjekter. Vi har en digital forslagskasse

der det kommer inn over 100 forbe-

dringsforslag i året fra ansatte.

1. Om SpareBank 1 Østfold Akershus

PROSJEKTSTYRING

Vi har til enhver tid flere viktige prosjek-

ter gående i hele finanshuset. I 2024 ble

det levert flere prosjekter med god

støtte av utarbeidet malverk og dedi-

kert rolle i konsernet. Flere ansatte har

tatt prosjektledelseskurs og tatt i bruk

deler av malverket i små og store pro-

sjekter de har fått ansvar for. Utover å

drive prosjekter fremover skal det også

evalueres i hvilken grad malverket etter-

leves og hvilke tilpasninger som er nød-

vendig for sterkere adopsjon i organisa-

sjonen.

AUTOMATISERING

SpareBank 1 Østfold Akershus bruker au-

tomatiseringsløsninger for a gjøre en-

kelte prosesser smidigere for oss og for

kundene. Vi har automatisering gjennom

Samarbeidende Sparebanker (SamSpar)

og i eget hus. I SamSpar har roboten

Robbie ansvaret for å kjøre over 25 pro-

sesser for oss. I tillegg til disse proses-

sene har SpareBank 1 Østfold Akershus

også en egen robotløsning, Sofie, som

bidrar i ytterligere 20 prosesser. Vi har

også tatt i bruk Power Automate og Po-

wer Apps til å forbedre prosesser som

går i Microsoft 365-sfæren. I sum bidrar

automatiseringsløsningene våre med

mangfoldige timer og flere millioner

kroner spart.

INNOVASJON

SpareBank 1 Utvikling leverer jevnlig nye

eller forbedrede produkter og tjenester

til bankene i alliansen. Leveransene som

kommer herfra kan være alt fra små

endringer i brukergrensesnittet i mobil-

banken, ny funksjonalitet eller helt nye

systemer eller apper. Den strukturerte

1. Om SpareBank 1 Østfold Akershus

innovasjonen er det dermed SpareBank1

Utvikling som står for, mens bankene

skal implementere disse leveransene så

godt som mulig. I mange av leveransene

er det beregnet en potensiell gevinst for

de bankene som implementerer leveran-

sen. Den viktigste jobben blir derfor

åansvarliggjøre gevinsteierne i banken

slik at vi får realisert denne gevinsten.

Banken jobber på sin side med innova-

sjoner i forbindelse med utvikling og

forbedring av tjenester og produkter

lokalt, samt gjennom automatiserings-

løsninger.

LANSERING OG GEVINST

Bankens lanserings- og gevinstansvarlig

(LGA) sikrer at nye eller vesentlige end-

ringer av leveranser, produkter, tjenes-

ter, prosesser og systemer håndteres

strukturert og effektivt.

I 2024 mottok banken 220 nye leveranser.

LGA sørger for at nye eller endrede pro-

dukter, tjenester, prosesser eller systemer

er forankret og besluttet på riktig nivå,

med nødvendig dokumentasjon, samt

sikrer også gevinstrealisering, slik

investeringene gir forventede effekter.

Ved mottak av nye leveranser vurderer

LGA produktsanering og gjennomfører

risikoanalyse før implementering. LGA

sikrer at alle berørte parter involveres

og informeres til riktig tid.

Prosessen identifiserer og analyserer

risikobildet, og sikrer at konsernet ikke

eksponeres for uønsket risiko i henhold

til våre risikostrategier. Den bidrar også

til gevinstuttak ved å sikre nødvendig

dokumentasjon for alle prosjekter, og

atover, forskrifter og interne rutiner

etterleves.

1. Om SpareBank 1 Østfold Akershus

MEDARBEIDERNE VÅRE

Dyktige og engasjerte medarbeidere

som skaper gode kundeopplevelser er

avgjørende for å være et anbefalt finans-

hus. Innsatsen fra medarbeiderne våre,

som hver dag, individuelt og i sam arbeid,

jobber for å nå mål og gjennomføre

strategien er sentralt for bankens gode

resultater og utvikling.

KOMPETANSEUTVIKLING

Raske endringer, ny teknologi, nye aktører,

nye regulatoriske krav og endret kunde-

adferd gjør endrings- og læringsevne

viktig for å kontinuerlig videre utvikle

fagkompetanse og digital kompetanse.

Hver enkelt medarbeiders eierskap

tilstrategien forankres gjennom

individu elle mål- og utviklings samtaler.

Ulike lærings tiltak samt vår digitale

lærings plattform bidrar til kontinuerlig

utvikling. Alle våre kunde råd givere auto-

riseres gjennom de gjeldende

autorisasjons løpene til Finans næringens

autorisasjonsordninger. Les mer om

kompetanseutvikling på side 59.

ARBEIDSFORHOLD OG MILJØ

Det å være en attraktiv arbeidsgiver som

tiltrekker, utvikler og beholder kompetente

medarbeidere er viktig for oss. Det gjen-

nomføres medarbeiderundersøkelser

iløpet av året og disse diskuteres i styret,

med tillitsvalgte og verne ombud, og

følges opp i avdelingene gjennom invol-

vering av medarbeidere. Arbeidsmiljøet

oppleves som godt, med engasjerte

medarbeidere som er stolte av banken

og opptatt av samarbeid, kunnskaps-

deling og utvikling.

100 %

er autorisert

i relevant ordning

100 %

er dekket av

kollektive

tariffavtaler

72 %

er organisert

i fagforening

1. Om SpareBank 1 Østfold Akershus

Vi jobber aktivt med forebygging av

sykdom, og sykemeldte eller andre per-

soner med redusert arbeidsevne følges

opp med tilrettelegging og tilpasninger.

Vi har et samarbeid med Fontenehuset

med ansettelse av personer som har

behov for arbeidstrening.

Vi jobber for å forhindre alle former for

diskriminering. Det er ikke rapportert

om noen tilfeller av dette i 2024.

Les mer om arbeidsforhold på side 62.

MANGFOLD OG LIKESTILLING

Alle i konsernet skal ha like rettigheter

og muligheter uavhengig av alder, kjønn,

funksjonshemning, kulturell bakgrunn,

religiøs tro eller seksuell orientering.

Vi ønsker å representere samfunnet vi

er en del av og rekruttere personer som

reflekterer dette. Et viktig mål er å videre-

føre at begge kjønn er representert i

balansert grad både blant medarbeidere

og i ledergruppene. Statistikk for lønns-

forskjeller mellom kvinner og menn

vurderes årlig sammen med tillitsvalgte.

Les mer om likestilling og til-

tak mot diskriminering på

side 64.

Kjønnsfordeling

iledelse og

styrendeorganer

52,6%

kvinner

47,4%

menn

54,3%

av alle ansatte

er kvinner

1. Om SpareBank 1 Østfold Akershus

Arbeidet med samfunnsansvar er derfor

en grunnpilar i virksomhetsstrategien og

nært knyttet opp mot visjonen vår om å

bli regionens anbefalte finanshus – fordi

vi bryr oss.

Sunn økonomisk vekst og lokale arbeids-

plasser driver frem bærekraftige lokal-

samfunn. Vi jobber derfor målrettet

sammen med næringslivet, kundene og

frivilligheten for å fremme nettopp det-

te gjennom ansvarlig drift, fokus på

kompetanse og innovasjon.

Vi er til for å bygge regionen vår, og

bidrar til verdiskapning gjennom vår

virksomhet med en forretningsmodell

laget for at vi kan reinvestere deler av

overskuddet gjennom gavevirksom heten

som er øremerket lokalsam funnene

derverdiene er skapt. Dette sikrer

betydelig støtte til lokalt næringsliv

Vårt samfunnsansvar

Som finansinstitusjon og regionens største selvstendige sparebank

har vi et viktig ansvar for å påvirke samfunnsutviklingen positivt

gjennom vår virksomhet og tilstedeværelse. 

1. Om SpareBank 1 Østfold Akershus

ogprosjekter innen kultur, idrett, ut-

danning og sosialt entreprenørskap.

I2024 ga vi 99 millioner kroner tilbake

tilregionen gjennom gavevirksomheten.

Et rekordstort samfunnsbidrag som

fører til store positive ringvirkninger

i regionen vår.

Les mer om gavevirksomheten i kapittel

5, Bidrag til bærekraftige formål.

VI STIMULERER TIL BÆREKRAFTIGE

VALG

Banken har et viktig samfunnsansvar

iovergangen til et lavutslippssamfunn.

Som en viktig aktør i bolig- og bedrifts-

markedet skal vi hjelpe kundene med å

ta bærekraftige økonomiske valg gjen-

nom god rådgivning og grønne lån for

energieffektive boliger og klimavennlige

investeringer. Ansvarlig kapitalforvaltning

er også en viktig del av arbeidet der vi

sikrer at investeringene våre støtter

bærekraftige prosjekter og ikke bidrar

til skade på miljøet eller samfunn.

Slikkan vi stimulere og hjelpe bedriftene

med omstilling, med å tilpasse seg nye

krav og markeder og bidra til å øke

konkurransekraften.

GRÜNDERPRISEN PÅ 500 000 KRONER

– TIL INNOVASJON OG VEKST

Østfold og Follo har et stort potensial

for vekst og utvikling, og det ønsker vi

åstimulere til. For å realisere dette po-

tensialet trenger regionen flere gründe-

re. Gründere er viktige fordi de skaper

nye arbeidsplasser, driver innovasjon og

bidrar til økonomisk vekst. Ved å etablere

nye bedrifter, bringer gründere nye ideer

og løsninger til markedet, noe som kan

føre til økt konkurranseevne ogbære-

kraftig utvikling i regionen. SpareBank 1

Stiftelsen Østfold Akershus og banken

har derfor etablert Gründerprisen på

500 000 kroner for å støtte og oppmun-

tre til entreprenørskap i regionen. Prisen

er ment å anerkjenne og belønne de

som tar initiativ til å starte nye virksom-

heter ogsom viser en sterk entreprenør -

ånd. Juryarbeidet er et samarbeid mellom

banken, Innovation Norway, Innovasjon

Norge, Vestby Næringsforum og Mosse-

regionens Næringsutvikling. Vinneren av

prisen i 2024 var Greenerway, som er en

totalleverandør av fornybare energi-

løsninger innenfor batteri, styrings-

systemer og hurtiglading med nasjonale

og internasjonale ambisjoner.

KOMPETENTE ANSATTE SIKRER AT

VIKAN GI DE BESTE RÅDENE

Kompetanse er viktig for at vi som bank

skal kunne oppfylle vårt ansvar i over-

gangen til et lavutslippssamfunn. I en

stadig mer kompleks og raskt skiftende

verden, er det essensielt at våre ansatte

har oppdatert kunnskap og ferdigheter

for å kunne navigere i dette landskapet.

For SpareBank 1 Østfold Akershus

I 2024 ga vi

99 millioner

kroner tilbake til

regionen gjennom

gavevirksomheten.

”

1. Om SpareBank 1 Østfold Akershus

innebærer dette en kontinuerlig inve-

stering i opplæring og utvikling av med-

arbeiderne, men også målrettet arbeid

og kommunikasjon mot kundene og

omverdenen.

Kompetente ansatte sikrer at banken

kan gi de beste rådene til kundene.

Dette gjelder spesielt i forhold til grøn-

ne lån og bærekraftige investeringer,

hvor kunnskap om energieffektivisering,

støtteordninger, reguleringer og klima-

risiko er avgjørende. Ved å ha ansatte

med høy kompetanse innen disse områ-

dene, kan vi bidra til å veilede kundene

gjennom komplekse beslutningsprosesser

og stimulere til bærekraftige økono miske

valg. Ansvarlig kapitalforvaltning krever

også dybdekunnskap om bærekraftige

prosjekter og evnen til å identifisere

investeringer som gir både økonomisk

avkastning og positive miljø messige og

sosiale effekter. Dette bidrar til å sikre

at bankens investeringer ikke bare er

lønnsomme, men også støtter en bære-

kraftig utvikling.

KOMPETANSEDELING

En viktig del av å være en kompetanse-

bedrift er å fremme delingskultur blant

ansatte. Deling av kunnskap og beste

praksis bidrar til raskere læring, innova-

sjon og helhetlig kompetanseutvikling.

Det skaper et miljø hvor medarbeidere

støtter hverandre, inspirerer til nye idé-

er og finner de beste løsningene for

1. Om SpareBank 1 Østfold Akershus

kundene. En slik kultur øker trivsel og

engasjement, styrker konkurransekraften

og vår evne til å tilpasse oss endringer

imarkedet.

Vi har også et stort ansvar for kundenes

kompetanse. Ved å tilby personlig råd-

givning som en del av vårt betjenings-

konsept, bidrar vi til å styrke den økono-

miske tryggheten for mange som skal ta

store beslutninger for sin økonomi, eller

som opplever en krevende livssituasjon.

Men det gjelder ikke bare for rådgivnin-

gen vi gir i det daglige, vi jobber også

mye med målrettet kommunikasjon som

bidrar vi til økt forståelse og bevissthet

rundt viktige tema som for eksempel

økonomisk kriminalitet og svindel.

Vi reiser også ut til skoler, bedrifter og

organisasjoner og holder innlegg om

økonomi i ulike sammenhenger. Slik kan

kunder og bedrifter ta bedre og mer

informerte beslutninger og håndtere

økonomien på en tryggere og mer

effektiv måte.

VI MÅ SPILLE HVERANDRE GODE

Arbeidet med å fremme banken og

engasjere oss i møteplasser for kompe-

tanse- og nettverksbygging for nærings-

livet har hatt stor prioritet også i 2024.

Dette er langsiktig arbeid, hvor vi verds-

etter og heier på gode partnerskap.

Det gode samarbeidet med NHO Viken

Oslo, LO Østfold og Partnerskapet for

Næringsutvikling i Østfold om Østfold-

konferansen ble derfor videreført i

2024. Vi arrangerte også Næringslivs-

konferansen på andre året i samarbeid

med Miljøfestivalen Moss, med en

1. Om SpareBank 1 Østfold Akershus

tydelig agenda for å hjelpe lokale be-

drifter til å operasjonalisere sitt bære-

kraftarbeid, og i samarbeid med Natural

State inviterte vi til en egen temadag

med sirkulærøkonomi på agendaen.

ØKE KUNNSKAP OG BEVISSTHET

RUNDT ØKONOMISK KRIMINALITET

Økonomisk kriminalitet er dessverre et

sterkt økende samfunnsproblem og en

stor trussel for den finansielle sikkerheten.

Det jobbes for fullt på mange nivåer i

bransjen vår, og i SpareBank 1-alliansen

og egen bank investeres det tungt

i teknologi, mer ressurser og målrettet

kommunikasjon for å styrke arbeidet.

I tillegg til vårt eget interne forsvar, er

kommunikasjon og opplæringen av

kundene et viktig forebyggende tiltak

som vi prioriterer høyt med målrettet

løpende kommunikasjon i egne kanaler

og i samarbeid med eksterne partnere.

I2024 samlet finansbransjen seg om en

nasjonal svindelkampanje, «NO WAY –

du lurer ikke meg» som vi brukte mye

ressurser på å støtte oppunder, vi løftet

tematikken i en egen brosjyre for kunder

som ikke er så digitale, vi snakket om

svindel i pensjonistforeninger og vi

hadde flere redaksjonelle saker i lokal-

avisene. Målet er at kunder i alle aldre

skal bli enda tryggere på å håndtere

Målet er at kunder i alle aldre skal bli enda tryggere på

åhåndtere økonomien sin digitalt, og gjenkjenne digitale

hendelser initiert av svindlere.

”

1. Om SpareBank 1 Østfold Akershus

økonomien sin digitalt,

oggjenkjenne digitale

hendelser initiert av

svindlere.

FINANSIELL

INKLUDERING

Finans Norge etablerte

i2022 en ny bransjenorm

for å sikre digital inklu-

dering for analoge bank-

brukere. Målet er å unngå

økonomisk ekskludering med

begrenset tilgang til banktjenester,

forsikringer, og andre finansielle

tjenester som stadig blir mer digitali-

serte. Vi har et ansvar for a sikre at våre

banktjenester er tilgjengelige og bruker-

vennlige for alle, uavhengig av digital

kompetanse eller tilgang. Noe av det

banken har igangsatt er å tilby opp-

læring og ekstra støtte, og vi har laget

en egen brosjyre for de som er mindre

kjent med digitale verktøy. Vi opprett-

holder også alternative kanaler og

tjenester for de som foretrekker eller

eravhengige av ikke digitale løsninger.

BARN OG UNGE

Det er et stort behov for å øke økonomi-

forståelsen i befolkningen, særlig blant

barn og unge. Dette for at alle skal kunne

ta gode og trygge økonomiske valg

som bidrar til en bærekraftig utvikling.

Vi har et mangeårig samarbeid med

Ungt Entreprenørskap (UE) gjennom

programmene «Økonomi og karriere-

valg» hvor vi i løpet av året har møtt

2194 elever i 85 skoleklasser, og

«Propelljakten» hvor ansatte deltar

ijuryarbeid og tilretteleggelse.

UE hjelper elevene til å tenke over hva

som er viktig når de skal velge utdanning

og senere yrke. De får erfare hvilke

konsekvenser valg av yrker og levevaner

har for deres framtidige livssituasjon og

personlige økonomi.

Vi holder også minikurset «Personlig

økonomi på 1-2-3» for videregående-

elever, hvor vi i 2024 møtte over 800

elever. Og i Fredrikstad hadde vi suksess

med arrangementet «Pengesnakk» for

unge i samarbeid med Idyllfestivalen,

Litteraturhuset Fredrikstad og Stjernen

Hockey.

1. Om SpareBank 1 Østfold Akershus

Våre strategiske

ambisjoner

FORRETNINGSIDÉ

Vi tilbyr finansiell rådgiving, produkter og

tjenester innen bank, finans, regnskap

og eiendomsmegling til privatpersoner,

bedrifter og offentlig sektor. Basert på

gode kundeopplevelser og dyktige

medarbeidere bidrar vi til bærekraftig

vekst og utvikling i lokalsamfunnene

våre og for kunder, eiere og ansatte.

Ambisjonen vår er å gi kundene våre

trygghet og oversikt, og å være der når

de trenger oss. I SpareBank 1 Østfold

Akershus skal vi være best på å kombi-

nere det fysiske og nære sammen med

digital selvbetjening og enkelhet.

VISJONEN VÅR

Vår langsiktige målsetning er å bli regio-

nens anbefalte finanshus, fordi vi bryr oss.

Å bli anbefalt stiller store krav til hvordan

vi betjener kundene våre i hele konsernet

enten det er bank, eiendomsmegler eller

regnskapshus. Vi bryr oss om kundene

våre slik at de opplever enkelhet, trygg-

het og forutsigbarhet. Vi bryr oss om

lokalsamfunnet og regionen vi er en del

av, og vi bryr oss om våre ansatte.

SAMFUNNSANSVAR OG BÆREKRAFT

Visjonen vår bygger på det opprinnelige

formålet til en sparebank – å være en

samfunnsbygger som bidrar til gode og

levende lokalsamfunn gjennom utvikling

av næringsliv, kultur, idrett, frivillighet og

regionens vekstkraft. Å skape bærekraftige

samfunn var årsaken til at vi ble stiftet og

er fortsatt vår viktigste misjon. Hos oss er

ikke bærekraft noe nytt begrep, men et

begrep hvor innholdet skifter med tiden

vi lever i.

1. Om SpareBank 1 Østfold Akershus

De fire

kundeløftene våre

For fortsatt å ta markeds-

andeler og en tydelig posisjon

i bank markedet i regionen vår,

jobber vi hver dag for å

tydeliggjøre hvem vi er og

hva du får hos oss opp mot

konkurrentene. Sier kundene

dette om oss, vil vi lykkes:

1. BEST FOR FOLK OG BEDRIFTER FLEST

Vi hjelper kundene våre hver dag med åfå oversikt over hverdags økonomien,

skape trygghet og økonomisk frihet. Vioppfattes som folkelige og vi kjenner

lokalmiljøet og næringslivet best.

2. ALLTID PERSONLIG

Vi kjenner kundene våre på tvers av kanaler, setter deres behov og muligheter

først, tar kontakt og er relevante basert på innsikt, og vi legger planer sammen.

3. MEST NYTTIGE INNOVASJONER

Vi jobber hele tiden med å utvikle gode kundeopplevelser og ønsker å bli

kjent for å være først ute med nyttige innovasjoner for folk og bedrifter flest.

4. STERK OG ENGASJERT LOKAL PARTNER

Vi tar på alvor at vi skal bidra til en bærekraftig utvikling. I like stor grad som

at vi skal ta vare på miljøet, handler dette om økonomisk og sosial bærekraft.

Som bank er vi med på å skape gode ringvirkninger og bidrar til vekst,

utvikling og bolyst her vi holder til.

1. Om SpareBank 1 Østfold Akershus

Privatmarkedet

▶ 63 000 kunder

▶ 28,8 milliarder i utlån

▶ 125 000 henvendelser

▶ 5,1 % utlånsvekst

Med seks lokalkontorer og 86 ansatte i

privatmarkedet er det alltid lett å komme

i kontakt med oss. Lokal tilhørighet og

utvikling av våre lokal samfunn er viktig

for å skape en strek region.

Vi jobber daglig med å tilby kundene

våre rådgivning, trygghet og oppfølg-

ing i deres økonomiske hverdag. Styrken

vår ligger i rask responstid og personlig

tilpasset rådgivning. Vi er alltid tilgjenge-

lige, enten det er fysisk på et kontor, via

telefon eller gjennom digitale kanaler.

Itillegg tilbyr vi selvfølgelig konkurranse-

dyktige priser og smarte selvbetjente

løsninger.

I 2024 ble mobilbanken vår kåret til Norges

beste på bakgrunn av sin brukervenn-

lighet og funksjonalitet, og på tampen

av året lanserte vi muligheten for

å«tæppe» med Vipps. Begge deler

engode for kundene våre.

2024 var nok et år preget av økt høy

styringsrente, høy inflasjon og lavere

aktivitet i eiendomsmarkedet. Disse

faktorene har påvirket private hushold-

ninger, og det har vært viktig for oss å

støtte kundene våre i en krevende tid.

Gjennom året har vi videreutviklet

betjeningskonseptene våre, hvor sam-

spillet mellom digitale løsninger og

personlig rådgivning står sentralt.

Sammen med bruk av nye teknologiske

løsninger ser vi at dette er med på å

frigjøre tid til enda bedre kundeopp-

levelser. Vi har også jobbet med

spesialisering slik at kundene skal få den

hjelpen de trenger ved første kontakt.

1. Om SpareBank 1 Østfold Akershus

▶ 7 200 kunder

▶ 9 milliarder i utlån

▶ 6,3 milliarder i innskudd

▶ 10,3 % utlånsvekst

På bedriftsmarkedet er vi rådgivere og

støttespillere for små og mellomstore

bedrifter. Vi tilbyr bedriftskundene våre

en totalpakke av tjenester innenfor

bank, forsikring, regnskapstjenester og

eien domsmegling. Hos oss har vi korte

beslutningsprosesser og lokale beslut-

ningstakere, som gjør det trygt og raskt

for kundene våre. Vi kombinerer personlig

rådgivning med enkle, digitale løsninger,

og mobilbanken vår inneholder tjenester

som gjør arbeidshverdagen lettere for

arbeidsfolk på farta.

Bedriftsmarkedet

Hovedfokuset vårt i 2024 har vært å ta vare

på kundene våre gjennom et tøft år preget

av høy inflasjon og høye renter.

Viktige aktiviteter i 2024:

• Omorganisering av bedriftsmarkedet slik

atvi er bedre rigget for vekst innenfor

etbredt næringsliv i vår region.

• Tydeligere og mer proaktiv satsing på

småog mellomstore bedriftskunder.

• Introduserte grønne låneprodukter til

bedrifts kundene våre som gir næringslivs-

kunder insentiver til å foreta bærekraftige

investeringer.

1. Om SpareBank 1 Østfold Akershus

EiendomsMegler 1

Med syv kontorer og 66 ansatte spredt

over hele regionen vår, harvi medarbeid-

ere som kjenner lokalsamfunnene godt.

Itillegg tilen lokal forankring, er vi opptatt

av å tilføre kompetanse, trygghet og

merverdi i eiendomshandelen.

Kjøp og salg av bolig er en viktig hendelse

med store konsekvenser i folks liv, og vi

jobber for å ta vare på både kjøper og

selger gjennom hele prosessen. Da er

det viktig at vi har et godt sam

arbeid

med banken for å gi kundene våre alle

nødvendige produkter,

forutsigbarhet,

trygghet og et godt resultat ut av

boligreisen.

Gjennom en totalpakke av tjenester fra

hele finanshuset SpareBank 1 Østfold

Akershus, er vi også med å bidra i

handler innenfor bedriftsmarkedet.

Vi har kontorer i Halden, Sarpsborg,

Fredrikstad, Moss, Vestby, Drøbak og

Askim.

▶ NPS (Net Promoter Score) på 85,6 %

▶ 1375 bolig- og næringsomsetninger, totalt 5,44 milliarder

▶ Egen avdeling for næringseiendom, samt dedikert nybygg-

og prosjektkompetanse

SpareBank 1

Regnskapshuset

Østfold Akershus AS

Regnskapshuset har en viktig oppgave

iå bidra til utvikling av regionen blant

annet gjennom å hjelpe bedriftsledere

og -eiere med å utvikle sine virksomheter.

Bransjeglidningen mellom bank og

regnskap er et faktum.

Selskapet har hatt en fantastisk vekst

desiste årene og både store og små

bedrifter har valgt SpareBank 1

Regnskapshuset som sin sparrings-

partner og støttespiller.

De utfordrende tidene vi lever i gjør at

stadig flere bedrifter ser behovet for

kompetente rådgivere innen regnskap,

lønn/HR og finans. Vi har ambisjoner om

fortsatt vekst og økt omsetning, og er

overbevist om at satsningen vil merkes

iform av enda bedre kundeopplevelser

i bank og regnskapshus.

Grundige analyser er helt avgjørende

for riktige beslutninger og tilfeldigheter

er helt fraværende når representantene

fra Regnskapshuset innleder et sam-

arbeid med nye kunder. Først av alt

foretas en grundig analyse av selskapets

tall og regnskap og man ser på strategien

▶ 47 millioner i omsetning

▶ 40 ansatte

▶ Kontorer i Sarpsborg, Moss og Fredrikstad

selskapet har når det gjelder vekst og

utvikling. Ikke minst er bedriftens forhold

til å ta i bruk moderne teknologi og

viljen til omstilling og fornyelse viktig.

Klimaregnskap er også et satsings-

område for Regnskapshuset i 2025,

ogvi står klare til å veilede deg og ditt

selskap når det gjelder rapporteringer.

1. Om SpareBank 1 Østfold Akershus

SpareBank 1-alliansen er Norges nest

største finansgruppering. Alliansen

består av 12 selvstendige banker som er

spredt over hele Norge og som alle

erfullverdige leverandører av finansielle

produkter og tjenester til privatpersoner,

bedrifter og organisasjoner. Alliansen

har etablert en nasjonal markedsprofil

og utviklet en felles strategi for merke-

varebygging og kommunikasjon.

Den markedsstrategiske plattformen

danner også basis for felles produkt- og

konseptutvikling. Markeds innsatsen er

ihovedsak rettet mot privatmarkedet,

små og mellomstore bedrifter samt

forbund tilknyttet LO.

SpareBank 1-alliansen

Både bankene og produktområdene

hevder seg godt i konkurranse bildet,

ogresultat utviklingen er god.

Kundene skal oppleve at SpareBank 1-

alliansen er den beste på nærhet, lokal

forankring og kompetanse. Totalt har

alliansen ca. 10 500 medarbeidere,

hvorav i underkant av 2 000

er tilknyttet

SpareBank 1 Gruppen

og SpareBank 1

Utvikling med datterselskaper.

SpareBank 1 Gruppen og SpareBank 1

Utvikling utgjør Alliansesam arbeidet.

Hensikten med Allianse sam arbeidet er

ålevere attraktive produkter og tjenester

med fokus på gode kunde opplevelser

Disse 12 selvstendige bankene er sammen om SpareBank 1-alliansen:

SpareBank 1 Helgeland SpareBank 1 Lom og Sjåk

SpareBank 1 Østfold Akershus SpareBank 1 Sogn og Fjordane

SpareBank 1 Gudbrandsdal SpareBank 1 Østlandet

SpareBank 1 Nord-Norge SpareBank 1 Hallingdal Valdres

SpareBank 1 Sør-Norge SpareBank 1 Nordmøre

SpareBank 1 Ringerike Hadeland SpareBank 1 SMN

SpareBank 1-alliansen er et bank- og produktsamarbeid

der SpareBank 1-bankene i Norge samarbeider gjennom

SpareBank 1 Gruppen, SpareBank 1 Utvikling DA, deres

datterselskap og andre felleseide selskap.

1. Om SpareBank 1 Østfold Akershus

DATTERSELSKAPER

EiendomsMegler 1 Norge AS

SpareBank 1 Kundesenter AS

DATTERSELSKAPER

SpareBank 1 Forsikring AS

SpareBank 1 Factoring AS

Spleis AS

Fremtind Holding AS

• Fremtind Liv AS

• Fremtind Service AS

SELSKAPER MED

EIERINTERESSER

LOfavør AS

Kredinor AS

ALLIANSESAMARBEIDET:

To felleseide selskapsgrupperinger

DELEIDE SELSKAPER UTENFOR

ALLIANSESAMARBEIDET

SpareBank 1 Utvikling DA SpareBank 1 Gruppen AS

BN Bank ASA

SpareBank 1 Boligkreditt AS

SpareBank 1 Forvaltning AS

• Odin Forvaltning AS

SpareBank 1 Kreditt AS

SpareBank 1 Markets AS

SpareBank 1 Næringskreditt AS

SpareBank 1 Bank og Regnskap AS

SELSKAPER SOM KUN

FORVALTER EIERINTERESSER

SpareBank 1 Betaling AS

SpareBank 1 Mobilitet Holding AS

SpareBank 1 Gjeldsinformasjon AS

for å bidra til SpareBank 1-bankenes

konkurransekraft og lønn somhet, slik

atde forblir sterke og selvstendige.

Alliansesamarbeidets visjon er:

Attraktiv for kundene og bankene.

SpareBank 1 Utvikling leverer forretnings -

platt former og felles forvaltnings- og

utviklingstjenester til alliansebankene

som kunder, og bidrar til at felles utvikling

og felles aktiviteter gir bankene

stordrifts- og kompetanse fordeler. Sel-

skapet eier og forvalter også alliansens

immaterielle rettigheter under det felles

merkevare navnet Spare Bank 1.

SpareBank 1 Utvikling utvikler og leverer

felles IT- og mobilløsninger,

merkevare-

markedsførings konsepter, forretnings-

kon

septer, kompetanse, analyser,

prosesser, beste-praksis-løsninger

oginnkjøp.

1. Om SpareBank 1 Østfold Akershus

Ved utgangen av 2024 var forretnings-

kapitalen til SpareBank 1 Østfold Akers-

hus på 43,8 milliarder kroner. Markeds-

verdien på egenkapitalbevisene var

4,71milliarder kroner basert på en slutt-

kurs på 380 kroner. Høyeste notering

i2024 var 389 kroner, mens laveste var

322 kroner.

Kursutviklingen på SOAG for 2024 var

på18,8 prosent. Totalavkastningen for

SOAG-beviset inkludert utbytte var på

25,0 prosent. Kursen på egenkapital-

beviset ved utgangen av året tilsvarer

en pris/bok på 1,07.

Mer informasjon er tilgjengelig på ban-

kens nettside: www.sparebank1.no/nb/

ostfold-akershus/om-oss/investor.html

OMSETNING

Totalt ble det omsatt 0,49 millioner

SOAG-egenkapitalbevis i 2024.

UTBYTTEPOLITIKK

SpareBank 1 Østfold Akershus skal til

enhver tid ha en klar og forutsigbar

utbyttepolitikk. Det er et mål å forvalte

bankens ressurser på en slik måte at

aksjonærene oppnår avkastning i form

av utbytte og kursstigning som over

Egenkapitalbeviset

Dette er en oversikt over utviklingen i egenkapitalbeviset

til SpareBank 1 Østfold Akershus (SOAG).

tider konkurransedyktig i forhold til

sammenlignbare plasseringer.

Ved fastsettelse av størrelsen på gaver

og årlig utbytte skal det tas hensyn til

konsernets kapitalbehov, herunder

kapitaldekningskrav, samt konsernets

mål og strategiske planer. Med mindre

kapitalbehovet tilsier noe annet, er

styrets mål at inntil 50 prosent av årets

resultat etter skatt i morbanken deles

utsom gaver og utbytte. Det er videre

et mål at eierbrøken opprettholdes.

Banken har et mål om å levere en egen-

kapitalavkastning over 10 prosent over tid.

EGENKAPITALBEVIS OG EIERSTRUKTUR

Bokført eierandelskapital ved utgangen

av 2024 var 1239 millioner kroner fordelt

på 12,4 millioner egenkapitalbevis påly-

dende 100 kroner. SpareBank 1 Østfold

Akershus hadde ved utgangen av året

1406 private og institusjonelle investorer.

Største eiere var SpareBank 1 Stiftelsen

Østfold Akershus, som eide 39,3 prosent

av egenkapitalbevisene og Sparebank1-

stiftelsen Halden som eide 25,2 prosent

av egenkapitalbevisene.

1. Om SpareBank 1 Østfold Akershus

Målt i markedsverdier er 87 prosent av

egenkapitalbevisene eid av norske

invest orer. Ser vi på antall investorer

ligger Moss kommune på topp med

15,0prosent, foran Oslo kommune

med14,3 prosent.

RATING

SpareBank 1 Østfold Akershus har

enArating med «stable outlook»

fraNordic Credit Rating.

Geografisk

fordeling

av investorene

Fredrikstad Moss Råde

Vestby Våler Halden

Sarpsborg Oslo Øvrige

48,9 %

6,0 %

15,0 %

2,6 %

3,1 %

2,8 %

3,5 %

3,8 %

14,3 %

Egenkapitalbeviseiere

Det var 1 406 eiere av egenkapitalbevis per 31.12.2024. De 20 største var: Antall % andel

1 SpareBank 1 Stiftelsen Østfold Akershus 4 863 436 39,3 %

2 SpareBank 1 Stiftelsen Halden 3 126 414 25,2 %

3 Skandinaviska Enskilda Banken AB 1 232 791 10,0 %

4 Vpf Eika Egenkapitalbevis 591 162 4,8 %

5 Salt Value AS 246 344 2,0 %

6 Spesialfondet Borea Utbytte 224 851 1,8 %

7 Kommunal Landspensjonskasse Gjensidige 187 091 1,5 %

8 The Bank Of New York Mellon SA/NV 150 548 1,2 %

9 Nordea Bank ABP 120 000 1,0 %

10 Bkk Pensjonskasse 74 000 0,6 %

11 Hausta Investor AS 66 999 0,5 %

12 Foretakskonsulenter AS 65 043 0,5 %

13 J.P. Morgan SE 51 000 0,4 %

14 Melesio Invest AS 44 830 0,4 %

15 Mp Pensjon PK 43 792 0,4 %

16 Catilina Invest AS 40 441 0,3 %

17 Wikborg 37 956 0,3 %

18 Espedal & Co AS 34 696 0,3 %

19 Forsvarets Personellservice 32 217 0,3 %

20 Stavanger Kommune 30 954 0,2 %

Sum 20 største 11 264 565 90,9 %

Øvrige egenkapitalbevisbeviseiere 1 123 995 9,1 %

Totalt antall egenkapitalbevisbevis (pålydende 100 kroner) 12 388 560 100,0 %

Beholdning av egne egenkapitalbevis utgjør 330 bevis som tilsvarer 0,00% av totalt antall bevis.

2. Virksomhetsstyring

KONSERNETS ORGANISASJONSSTRUKTUR ER SOM FØLGER:

• 6 bank kontorer

• Direktebanken

• Bedriftsrådgivere

• Bedrifts senter

• Kreditt og spesialengasjement

• Kredittstøtte

• Rådgiverstøtte

• IT og systemdrift

• Juridisk

• Sikkerhet

• HR

• Marked og kommunikasjon

• Prosjekter og leveranser

• Analyse og lean

• Økonomi, regnskap

og eiendoms drift

• Finans og bærekraft

Risikostyring

og etterlevelse

• 7 megler kontorer

• Stab

• 3 regnskapskontorer

• Stab

Bedriftsmarked

Kreditt- og

rådgiverstøtte

EiendomsMegler 1

Regnskapshuset

Økonomi, finans

og bærekraft

Mennesker

og teknologi

Strategi, merkevare

og kommunikasjon

Vår organisering

KONSERNET HAR FIRE FORRETNINGSOMRÅDER:

• Privatmarked

• Bedriftsmarked

• Eiendomsmegling

• Regnskapsførsel og -rådgivning

FORRETNINGSOMRÅDENE STØTTES AV STAB SOM ER INNDELT

IANSVARSOMRÅDENE:

• Økonomi, finans og bærekraft

• Mennesker og teknologi

• Kreditt og rådgiverstøtte

• Strategi, merkevare og kommunikasjon

• Risikostyring og etterlevelse

Privatmarked

Administrerende

direktør

2. Virksomhetsstyring

Utvidet ledergruppe

Bak fra venstre: Håkon Fossvik (EiendomsMegler 1),

Lillian E. Lundberg (viseadm. dir.), Geir A. Haugan

(strategi, markevare og kommunikasjon), Arild Bjørn

Hansen (adm. dir.), Annicken Steinsvik Herje

(risikostyring og etterlevelse), Ina Tiller (kreditt og

rådgiverstøtte), Chris Magne Martinsen (privat-

marked). Foran fra venstre: Jorunn Solstad

(mennesker og teknologi), Kjetil Andresen (bedrifts-

marked), Thor Anders Hansen (Regnskapshuset).

2. Virksomhetsstyring

Konsernledelsen

i SpareBank 1 Østfold Akershus

Lillian E. Lundberg (1970)

viseadministrerende direktør/CFO

Lillian er utdannet statsautorisert revisor fra Norges

Handelshøyskole 1996. Har tidligere arbeidet i KPMG og PwC

som revisor og konsulent. Ble ansatt i Rygge-Vaaler Sparebank

som økonomisjef i 2006. Har hatt stillinger som økonomisjef,

banksjef økonomi/finans og økonomi- og administrasjons-

direktør. Lillian har vært en del av bankens konsernledelse

siden 2011 og viseadministrerende direktør/CFO siden 2013.

Chris Magne Martinsen (1988)

direktør for privatmarkedet

Chris har en bachelorgrad fra handelshøgskolen i Stavanger,

samt ledelsesfag fra BI. Han har bred bakgrunn fra hotell-

ogrestaurantbransjen i Norge. Han har vært innom de fleste

hotellkjedene, og jobbet innen food and beverage, booking

og som kjøkkensjef. Videre har Chris ti års erfaring fra

SpareBank 1 Nord-Norge, i hovedsak som leder for

direktebanken (del av privat markedet), hvor han har jobbet

mye med effektivisering, prosesser og digitalisering.

Arild Bjørn Hansen (1969)

administrerende direktør

Arild Bjørn har en MBA-Siviløkonom fra University of Stirling

1992. Har tidligere arbeidet i Bergen kommune, DnB, Nordea

og Halden Sparebank. Siste lederstillinger var administrerende

banksjef i Halden Sparebank og viseadministrerende

direktøri SpareBank 1 Østfold Akershus. Arild Bjørn har

værtadministrerende direktør i banken siden 2013.

2. Virksomhetsstyring

Jorunn Solstad (1968)

direktør for mennesker og teknologi

Jorunn har utdannelse fra Luftkrigsskole 2. og Stabsskole 1.,

mellomfag i sosiologi og statsvitenskap, pedagogikk grunnfag,

enkeltprogram innenfor økonomi og markedsføring samt

master program i dataanalyse for strategisk ledelse og

informasjons sikkerhet. Hun har hatt lederstillinger i Luftforsvaret,

Statnett og PeabAS. Jorunn ble ansatt i 2008, og har de siste

årene ledet områder innen blant annet HR, IT og sikkerhet.

Hunhar vært en delav bankens konsernledelse siden 2013.

Geir A. Haugan (1965)

direktør for strategi og marked

Geir har utdannelse fra Bankakademiet og BI og har lang leder-

erfaring fra ulike lederstillinger i bank: avdelingssjef i Landsbanken

Sarpsborg, leder for Privatmarkedet i Halden Sparebank og

direktør Samhandling og Synergi, SpareBank 1 Østfold Akershus.

Geir har vært en del av bankens konsern ledelse siden 2013.

Kjetil Andresen (1975)

direktør for bedriftmarkedet

Kjetil er utdannet siviløkonom fra Universitet i Agder i 2001. I til-

legg har han grunnfag i statsvitenskap og 2-årig befalsutdanning

(BSFA) fra Forsvaret. Han har tidligere arbeidet innenfor bedrifts-

markedet i Danske Bank i 5 år og Nordea i 18 år. Fra 2014 hadde

Kjetil ulike sentrale lederroller i Nordea, innenfor SMB og

storkundesegmentet i Stor-Oslo. Kjetil ble ansatt som direktør for

bedriftsmarkedet i SpareBank 1 Østfold Akershus i desember 2023.

Ina Tiller (1970)

direktør for kreditt og rådgiverstøtte

Ina er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole

i1995. Hun har tidligere arbeidet som bedriftsrådgiver

iSparebanken NOR/Gjensidige NOR og som salgsanalytiker

iBrynild Salg AS. Ina ble ansatt som bedriftsrådgiver i Halden

Sparebank i 2006, og har deretter hatt stillinger som

fagansvarlig for kreditt, lokalbanksjef i Sarpsborg og

avdelingsleder og kredittsjef for bedriftsmarkedet.

2. Virksomhetsstyring

Styret i SpareBank 1 Østfold Akershus

Per A. Lilleng (1959)

styreleder

Bor i Rygge. Utdannet Siviløkonom fra Norges Handels høyskole.

Topp leder og styreleder i flere selskaper i mange bransjer med

erfaring fra nyetableringer, ekspansjon og krevende omstillinger.

Er i dag administrerende direktør iSirkel Material gjenvinning AS.

Leder av bankens Godtgjørelsesutvalg. Styreleder iSpareBank 1

Østfold Akershus iperioden 2013-2016 og fra 2018.

Elin Cathrine Hagen (1976)

nestleder

Bor i Halden. Utdannet Master of Science in Business and Economics

ved Södertörns högskola i Stockholm. Tidligere fagleder og konstituert

økonomisjef i Halden kommune og direktør Fellestjenester/ CFO ved

Institutt for Energiteknikk (IFE). Jobber i dag som direktør felles-

funksjoner i Sarpsborg kommune. Leder av bankens Revisjonsutvalg.

Styremedlem iSparebank1stiftelsen Halden fra 2011 til 2020.

Styremedlem i Sparebank 1 Østfold Akershus fra 2016.

Kristin Utakleiv (1968)

styremedlem

Bor i Son. Arbeider som daglig leder i Moss I Sentrum, tidligere

salgs- og markedsdirektør ved Son spa og daglig leder Ving Moss.

Medlem av bankens Godtgjørelsesutvalg og Risikoutvalg.

Styremedlem i SpareBank1 Østfold Akershus fra 2017.

André Tandberg (1986)

styremedlem

Bor i Vestby. Utdannet Master i Entreprenørskap og

Innovasjon fra Norges Miljø og Biovitenskaplige Universitet.

Tidligere regionsjef i Varner. Prosjektleder i Mosseregionens

Næringsutvikling AS med hovedansvar for etablererådgiving

ogØstfold Follo Nyskapingsfond. Medlem av Revisjons

utvalget.

Styremedlem i SpareBank 1 Østfold Akershus fra 2023.

2. Virksomhetsstyring

Elisabeth N. Snerlebakken (1965)

styremedlem, ansattes representant

Bor i Rygge. Utdannet bedriftsøkonom på BI. Jobbet i banken

fra 1994 i forskjellige avdelinger og har bred bankfaglig erfaring.

Idagjobber hun som rådgiver i sikkerhet. Medlem av bankens

Godtgjørelsesutvalg. Styremedlem i SpareBank 1 Østfold

Akershus fra 2020.

Øyvind Funderud (1964)

styremedlem, ansattes representant

Bor i Svindal. Er utdannet økonom, agronom og landbruks-

takstmann. Han har vært ansatt i banken siden 1993 og jobber

på bedrifts markedet. Styremedlem i SpareBank 1 Østfold

Akershus fra 2024.

Bjarne Peder Lind (1977)

styremedlem

Bor i Fredrikstad. Siviløkonom fra Handelshøyskolen BI med

spesialisering innen internasjonal økonomi og shipping. Utvikler og

leder egne investeringsselskaper selskaper innen kapital, eiendom

og shipping. Har siden 2018 vært administrerende i investerings-

selskapet CUBE8 med fokus på bærekraftige investeringer og

sosial innovasjon. Leder av kunstgalleriet CUBE8 gallery i Fredrikstad.

Erfaring fra styrearbeid i ulike bransjer. L

eder av bankens Risikoutvalg.

Styremedlem i SpareBank 1 Østfold Akershus fra 2022.

Christina Westerveld Haug (1970)

styremedlem

Bor i Marker. Utdannet Cand.pharm fra Universitetet i Oslo.

Tidligere gründer og toppleder i norske og internasjonale

selskaper. Lang erfaring fra ledelse, forretnings- og organisasjons-

utvikling. Jobber i dag bredt med næringsutvikling med et særlig

engasjement for gründerselskaper gjennom investeringer og

styrearbeid. Medlem av bankens Risikoutvalg

og Revisjonsutvalg.

Styremedlem i SpareBank 1 Østfold Akershus fra 2023.

2. Virksomhetsstyring

EiendomsMegler 1 Østfold Akershus AS

SpareBank 1 Regnskapshuset Østfold Akershus AS

Varnaveien 43 E Kontor AS

Samarbeidende Sparebanker AS (20,16 %, indirekte eierskap i

SpareBank 1 Gruppen på 3,93 %)

SamSpar Utvikling DA (22,96 %, eierskap i SpareBank 1

Utvikling DA på 4,13 %)

SpareBank 1 Samspar AS (19,85 %)

BN Bank ASA (2,52 %, (tilknyttet selskap)

SpareBank 1 Boligkreditt AS (4,55 %)

SpareBank 1 Næringskreditt AS (9,32 %)

SpareBank 1 Kreditt AS (4,58 %)

SpareBank 1 Finans Midt-Norge AS (3,80 %)

SpareBank 1 Finans Østlandet AS (5,00 %)

SpareBank 1 Betaling AS (3,09 %)

Sparebank 1 Markets (0,87 %)

SpareBank 1 Forvaltning AS (2,47 %)

SpareBank 1 Gjeldsinformasjon AS (4,07 %)

SpareBank 1 Bank og Regnskap AS (3,37%)

Datterselskaper – fullkonsolidert

Tilknyttede og felleskontrollerte selskaper – egenkapitalmetoden

Direkte eide selskaper – virkelig verdi

Finanskonsernet

SpareBank 1 Østfold Akershus

2. Virksomhetsstyring

Eierstyring og

selskapsledelse 2024

En bærekraftig og ansvarlig virksomhet forutsetter

god virksomhetsstyring og godt lederskap.

Punkt 1 Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse

tett på – for kundene. SpareBank 1

Østfold Akershus skal kjennetegnes av

høy etisk standard og god eierstyring

og selskapsledelse. Profesjonalitet og

ansvarlighet skal prege arbeidet vårt

med kunder og overfor samfunnet for

øvrig. Gjennom god eierstyring og

selskaps ledelse skal konsernet sikre en

forsvarlig forvaltning som samsvarer med

de lovregler som til enhver tid gjelder

for sparebanker. SpareBank 1 Østfold

Akershus har som formål å forvalte de

midler som vi rår over på en trygg måte

og i samsvar med de lovregler som til

enhver tid er gjeldene for sparebanker.

Det foreligger ingen vesentlige avvik

mellom anbefalingen og hvordan denne

etterleves i SpareBank 1 Østfold Akers-

hus. Konsernet følger Norsk anbefaling

for eierstyring og selskapsledelse så

langt det passer for sparebanker med

egenkapitalbevis. Eventuelle avvik er

det redegjort for i teksten nedenfor.

SpareBank 1 Østfold Akershus er til for

åskape vekst og utvikling i regionen.

Konsernets strategi bygger på visjonen

om å være regionens anbefalte finans-

hus, fordi vi bryr oss. Dette er forankret

iverdigrunnlaget vårt – Bedre sammen,

Eierstyring og selskapsledelse i Spare-

Bank 1 Østfold Akershus omfatter de

verdier, mål og overordnede prinsipper

som selskapet styres og kontrolleres et-

ter. Det legger grunnlaget for langsiktig

verdiskaping til beste for kundene,

egenkapitalbeviseierne, medarbeiderne

og andre interessenter. Finansforetaks-

loven med forskrifter, regnskapslovens

§3-3b og norsk anbefaling for eier styring

og selskapsledelse ligger til grunn for

redegjørelsen.

2. Virksomhetsstyring

SpareBank 1 Østfold Akershus har særlig

vektlagt:

• En struktur som sikrer målrettet og

uavhengig styring og kontroll.

• Systemer som sikrer måling og

ansvarliggjøring.

• En helhetlig og effektiv risikostyring

• Helhetlig informasjon og effektiv

kommunikasjon.

• Likebehandling av aksjonærer.

• Overholdelse av lover, regler

ogetiskestandarder.

Som en del av styringsstrukturen har

SpareBank 1 Østfold Akershus etablert

et hierarki for styrende dokumenter.

Styringsstrukturen består av fem nivåer:

• Niva 1: Styringsprinsipper og strategier

• Niva 2: Policyer

• Niva 3: Standarder

• Niva 4: Rutiner

• Niva 5: Arbeidsbeskrivelser

2. Virksomhetsstyring

NIVÅ 1 – STYRINGSPRINSIPPER OG

STRATEGIER

SpareBank 1 Østfold Akershus sine

styringsprinsipper og strategier utgjør

det øverste styringsnivået i konsernet

som gir føringer for all styring av virk-

somheten. De enkelte datterselskaper

vil ha egne styringsprinsipper og strate-

gier hvor dette er påkrevd (egne styre-

instrukser, selskapsstrategier mv.).

• Områder av særskilt betydning og

regulatoriske føringer gjennom lov,

forskrift, retningslinjer mv.

• Strategier, vedtekter mv.

• Definerer ønsket retning, kultur

ogpraksis på overordnet nivå.

• Legger føringer for øvrige nivåer

avstyrende dokumentasjon.

NIVÅ 2 – POLICYER

Policyer angir sentrale overordnede

prinsipper knyttet til et virksomhets-

eller fagområde.

• Understøtter krav til virksomhets-

styring og ivaretar sentrale lovkrav.

• Skal ivareta krav til intern og ekstern

kommunikasjon og innholdet må derfor

tilpasses dette formålet.

• Utdypes og detaljeres i standarder

ogrutiner.

NIVÅ 3 – STANDARDER

Standarder detaljerer krav og føringer

knyttet til et virksomhets- eller fagområde.

• Utdyper og detaljerer overordnede

prinsipper i mer detaljerte krav som

muliggjør operasjonalisering i detaljerte

rutiner.

• Definerer roller og ansvar for å sikre

etterlevelse og etablering av intern-

kontroll.

• Operasjonaliseres i rutiner, prosess-

ogarbeidsbeskrivelser.

NIVÅ 4 – RUTINER

Detaljerte rutiner, prosess- og arbeids-

beskrivelser knyttet til et virksomhets-

eller fagområde.

• Operasjonaliserer krav og prinsipper

iøvrig styrende dokumentasjon.

• Fremstilles i et skriftlig og lett tilgjen-

gelig format, og redegjør for hvordan,

når og hvem som skal utføre.

NIVÅ 5 – ARBEIDSBESKRIVELSER

Detaljerte rutiner, prosess- og arbeids-

beskrivelser knyttet til et virksomhets-

eller fagområde.

• Operasjonaliserer krav og prinsipper

iøvrig styrende dokumentasjon.

• Fremstilles i et skriftlig og lett tilgjen-

gelig format, og redegjør for hvordan,

når og hvem som skal utføre.

Avvik fra anbefalingens punkt 1: Ingen

2. Virksomhetsstyring

SpareBank 1 Østfold Akershus er et selv-

stendig finanskonsern og medlem av

SpareBank 1-alliansen. I henhold til ved-

tektene i SpareBank 1 Østfold Akershus,

er formålet å fremme sparing ved å ta

imot innskudd fra en ubestemt krets av

innskytere, levere finansielle tjenester til

privatpersoner, næringsliv og offentlig

sektor, og forvalte på en trygg måte de

midler den rår over i samsvar med de

lovregler som til enhver tid gjelder for

sparebanker. Vi kan utføre alle forretnin-

ger og tjenester som det er vanlig eller

naturlig at sparebanker kan utføre ihen-

hold til gitte konsesjoner og den til en-

hver tid gjeldende lovgivning. Vedtekte-

ne finnes på nettsiden vår.

Vi skal yte finansiell rådgiving til privat-

personer, bedrifter og offentlig sektor

idet primære markedsområdet,

som

defineres som

Østfold og Akershus syd.

Viskal være en relasjonsbank som kom-

binerer fysisk, lokal og digital betjening.

Vi skal være en samfunnsbygger som

bidrar til gode og levende lokalsamfunn

gjennom utvikling av næringsliv, kultur,

idrett, frivillighet og regionens vekst-

kraft.

Styret i SpareBank 1 Østfold Akershus er

ansvarlig for selskapets strategiske plan-

legging. De skal også gjøre vedtak som

danner grunnlag for selskapets ledelse til

å forberede og gjennomføre investeringer

og strukturelle tiltak. Mål, strategier

og risikoprofil vurderes minst årlig.

Selskapets etiske retningslinjer er

til gjengelig på bankens nettside.

SAMFUNNSANSVAR OG BÆREKRAFT

SpareBank 1 Østfold Akershus ønsker

åvære et finanshus med en klar bære-

kraftsprofil, og vi skal aktivt bidra til den

bærekraftige utviklingen i vår region.

Vilegger samfunnsansvar og bærekraft

til grunn for våre aktiviteter, og integre-

rer dette tydelig i vår merkevare. Policy

for samfunnsansvar og bærekraft skal

være retningsgivende for konsernets

daglige arbeid med samfunnsansvar

ogbærekraft.

Konsernets arbeid for å ivareta arbeidet

med samfunnsansvar og bærekraft er

beskrevet i flere kapitler i årsrapporten,

det vises til kapittel 2 Virksomhets styring

og avsnittet Medarbeiderne våre, kapit-

tel 4 Bærekraft og samfunn, kapittel 5

Våre vesentlige temaer innen bærekraft

og kapittel 7 Detaljer knyttet til bære-

kraft.

FORHINDRE ØKONOMISK

KRIMINALITET OG HVITVASKING

Arbeid mot økonomisk kriminalitet og

hvitvasking er en høyt prioritert opp-

gave i konsernet. Policy og rutiner

bygger på årlig risikovurdering, som

Punkt 2 Virksomheten

2. Virksomhetsstyring

igjen gir grunnlag for opplæring og

informasjon for å sikre etterlevelse

i organisasjonen. Gjennomføringsgrad

for e-læringer følges opp og under-

søkelser blant med arbeidere og ledere

viser stor grad av etterlevelse. Jevnlig

interne kontroller og årlige intern revisjoner

bidrar til utvikling og dedikert arbeid

innen området.

Les mer om arbeidet for å motvirke

økonomisk kriminalitet i kapittel 5.3.

INFORMASJONSSIKKERHET

OGPERSONVERN

Informasjonssikkerhet er vesentlig for

åsikre kundens og bankens data og

informasjon. Styret får årlig gjennomgang

av risiko- og sårbarhetsanalyse for IKT

som inkluderer personvern. Analysen

bidrar til inngående forståelse for ulike

risiko, og iverksetting av spesifikke tiltak.

Sikring og overvåkning av system og

IKT-utstyr er sammen med opplæring og

bevisstgjøring om god sikkerhetskultur

hos ansatte viktige forsvarsverk.

Les mer om personvern og

informasjons sikkerhet i kapittel 5.4.

Avvik fra anbefalingens punkt 2: Ingen

2. Virksomhetsstyring

Punkt 3 Selskapskapital og utbytte

Styret foretar løpende en vurdering av

kapitalsituasjonen i lys av selskapets mål,

strategi og ønsket risikoprofil.

Ved utgangen av 2024 hadde Spare-

Bank 1 Østfold Akershus et mål på ren

kjernekapitaldekning på 16,0 prosent.

Konsernets mål er satt inkludert full mot-

syklisk buffer, økning i systemrisiko buffer

til 4,5prosent samt en kapitalkravsmargin

på 1,0 prosent. For detaljert informasjon

om kapital dekningen, se egen note i års-

rapporten. For en nærmere omtale av

reglene om kapitaldekning og hvilke

prinsipper SpareBank 1 Østfold Akershus

legger til grunn for å vurdere kapital-

behovet, vises det til selskapets Pilar3-

rapportering som er publisert på ban-

kens nett side.

UTBYTTE

Konsernet skal til enhver tid ha en klar

og forutsigbar utbyttepolitikk som er

fastsatt av styret. Utbyttepolitikken danner

grunnlag for de utbytteforslagene som

fremmes av styret for representant-

skapet. Utbyttepolitikken er offentlig

tilgjengelig på bankens nettside.

Styret vurderer til enhver tid konsernets

behov for tilstrekkelig egenkapital relatert

til konsernets mål, strategi og risikoprofil.

Styret har utarbeidet føringer for bankens

utbyttepolitikk. Bankens Representant-

skap fastsetter det årlige utbyttet basert

på forslag fra styret.

KJØP AV EGNE EGENKAPITALBEVIS

Styret har fullmakt til å kjøpe egne egen-

kapitalbevis for inntil 25 millioner kroner

innenfor de

rammer som er angitt i lov

og forskrift og under følgende forut-

setninger:

• Den samlede beholdningen av egen-

kapitalbevis som banken eier kan ikke

over stige 10 prosent av bankens eier-

andelskapital.

• Det minste beløpet som kan betales

for egenkapitalbevisene er 1 krone

ogdet høyeste beløp er 600 kroner.

Tilbakekjøp av egne egenkapitalbevis

benyttes utelukkende til videreformid-

ling i forbindelse med bankens egen-

kapitalbevispareprogram for ansatte.

Utøvelse av fullmakt om kjøp

av egne

egenkapitalbevis skal skje ved kjøp

iverdipapirmarkedet via Oslo Børs.

KAPITALFORHØYELSE

Styret har ikke fullmakt til forhøyelse

aveierandelskapitalen.

Avvik fra anbefalingens punkt 3: Ingen

2. Virksomhetsstyring

Punkt 4 Likebehandling av egenkapitalbeviseiere

SpareBank 1 Østfold Akershus har én

egenkapitalbevisklasse. Gjennom ved-

tektene og i styrets og ledelsens arbeid

legges det vekt på at alle egenkapital-

beviseiere skal likebehandles og ha

samme mulighet for innflytelse.

Alleegenkapital bevis har lik stemmerett.

Selskapet forholder seg til finansforetaks-

lovens regler for eier- og stemmeretts-

begrensninger så langt bestemmelsene

gjelder for sparebanker med egenkapital-

bevis. Uten særskilt lovbestemmelse

eller tillatelse fra Finanstilsynet eller Fi-

nansdepartementet kan ingen eier av

egenkapitalbevis ha en eierandel i ban-

ken som representerer 10 prosent eller

mer av bankens egenkapital eller som

representerer 10 prosent eller mer av

stemmene i representantskapet («kvalifi-

sert eier andel»). Eier av egenkapitalbevis

som har tillatelse til å inneha en kvalifisert

eier andel, kan på valgmøte ikke avgi

stemme for egenkapitalbevis som re-

presenterer mer enn 30 prosent av

bankens totale antall utstedte egen-

kapitalbevis.

Ved forhøyelse av eierandelskapitalen

skal eksisterende eiere ha fortrinnsrett

med mindre særlige forhold tilsier at

dette fravikes. Slik fravikelse vil i så fall

bli begrunnet.

TRANSAKSJONER MED NÆRSTÅENDE

Det bør foreligge en uavhengig verdi-

vurdering ved ikke uvesentlige transak-

sjoner mellom SpareBank 1 Østfold

Akershus og egenkapitalbeviseiere, styre-

medlem, ledende ansatte eller nær stående

av disse. Dette gjelder ikke når repre-

sentantskapet behandler trans aksjonen

etter allmennaksjelovens regler om avta-

ler med nærstående og konsern interne

transaksjoner. Etter loven skal represen-

tantskapet godkjenne visse avtaler mel-

lom selskapet og egenkapitalbeviseiere,

når vederlaget utgjør over en tjuedel av

aksjekapitalen på tidspunktet for ervervet.

I denne forbindelse skal styret sørge for

at en uavhengig sakkyndig, som stats-

autorisert eller registrert revisor, utar-

beider en redegjørelse for blant annet

avtalen og eien delene mv.

Avvik fra anbefalingens punkt 4: Ingen

2. Virksomhetsstyring

Punkt 5 Egenkapitalbeivs og omsettelighet

Selskapets egenkapitalbevis er notert

på Oslo Børs med ticker SOAG og er

fritt omsettelige. Vedtektene inneholder

ingen begrensninger på omsetteligheten.

Avvik fra anbefalingens punkt 5: Ingen

Punkt 6 Representantskapet

Representantskapet er bankens øverste

organ og skal se til at banken virker etter

sitt formål i samsvar med lov, vedtekter

og Representantskapets vedtak.

Representant skapet fastsetter regn-

skapet samt velger medlemmene til

styret og en valgkomité. Videre vedtar

Representantskapet prinsippene for

lederlønn, godtgjørelse til bankens

tillitsvalgte og valgte revisor.

Representantskapet i SpareBank 1

Østfold Akershus har 25 medlemmer.

10representanter for egenkapitalbevis-

eierne, 10 representanter for innskytere

og 5 representanter valgt av ansatte.

EGENKAPITALBEVISEIERNES

VALGMØTE

Hvert annet år avholdes valgmøte for

egenkapitalbeviseiere hvor represen-

tanter til Representantskapet velges.

Dette møtet benyttes også til å opp-

datere egenkapital bevis eierne på

konsernets finansielle stilling og frem-

tidsutsikter.

Innkalling skjer ved brev via Verdipapir-

sentralen eller per post til eierne av

registrerte egenkapitalbevis senest

14dager før møtet. Hvert egenkapital-

bevis gir rett til en stemme. Alle egen-

kapitalbeviseiere kan delta på møtet

ogdet er anledning til å stemme med

fullmakt. Det er innført stemmeretts-

begrensning på 30 prosent av bankens

totale antall utstedte egenkapitalbevis.

Avvik fra anbefalingens punkt 6: Ingen

2. Virksomhetsstyring

Punkt 7 Valgkomité

ognestleder i Representantskapet og

valgkomiteen og øvrige medlemmer

tilvalgkomiteen, leder, nestleder og

øvrige medlemmer og varamedlemmer

til styret. I tillegg skal valgkomiteen fore-

slå godtgjørelse til Representantskapet,

styret og valgkomiteen.

Representantskapet velger en valgkomi-

té blant Represen tant skapets medlem-

mer bestående av seks medlemmer og

seks personlige varamedlemmer. Valg-

komiteen

skal ha representanter fra alle

grupper i Representantskapet. Valg-

komiteen skal forberede valg til leder

Punkt 8 Styret, sammensetning og uavhengighet

Styret i banken velges av Representant-

skapet og består av åtte medlemmer og

fire varamedlemmer, inkludert ansatte-

representanter. Administrerende direktør

er ikke medlem av styret, men har møte-

og talerett.

Ingen av styremedlemmene valgt av

Representantskapet har noen ansettelses

forhold eller oppdragstakerforhold til

konsernet utover sine verv som tillits-

valgte.

Styret i SpareBank 1 Østfold Akershus

tilfredsstiller kravene til uavhengighet

som

følger av Norsk Anbefaling for

eierstyring

og selskapsledelse.

Avvik fra anbefalingens punkt 8: Ingen

2. Virksomhetsstyring

I 2024 ble det holdt ti ordinære styre-

møter og fem ekstraordinære styre-

møter. Styret fastsetter årlig møte- og

arbeidsplaner for sitt arbeid. Agendaen

for det enkelte styre møte fastsettes av

styrets leder i samarbeid med adminis-

trerende direktør. Det legges vekt på at

styremøtene skal være godt forberedt

og at alle medlemmene skal kunne delta

i beslutningsprosessen.

Styret har det overordnede ansvaret for

forvaltning og orga nisering av banken i

tråd med lover, vedtekter og forskrifter.

I tillegg skal styret fastsette instrukser

for den daglige ledelse, strategi, bud-

sjett, markeds- og organisasjonsmessige

mål. Styret er ansvarlig for at de midler

banken rår over forvaltes på en trygg

og hensiktsmessig måte. Av dette følger

at styret også har plikt til å påse at

bokføring og formuesforvaltning er

gjenstand for betryggende kontroll.

Styremedlemmer skal utøve forsvarlig

skjønn ved utøvelse av sitt ansvar og

oppgaver.

REVISJONSUTVALG OG RISIKOUTVALG

Styret har etablert et revisjonsutvalg

oget risikoutvalg som begge består av

tre medlemmer fra selskapets styre.

Medlemmene velges for ett år av gan-

gen. Utvalgene møtes mellom fire til

åtte ganger i året.

Revisjonsutvalget og risikoutvalget er

forberedende og rådgivende arbeids-

utvalg for styret, med formål å foreta

vurderinger av utpekte saksområder

ogderved forbedre styrebehandlingen.

Styret fastsetter mandat for revisjons-

utvalget og risikoutvalget.

Revisjonsutvalgets oppgaver er regulert

i finansforetaksloven § 8-19. Revisjons-

utvalget skal overvåke prosessen for

finansiell rapportering og vurdere om

internkontrollen innenfor finansiell rap-

portering fungerer effektivt. Revisjons-

utvalget skal gjennomgå og vurdere de

regler og prosedyrer som SpareBank 1

Østfold Akershus har utarbeidet for å

oppfylle sin regnskapsrapportering og

annen økonomisk rapportering til Oslo

Børs og finansmarkedene. Revisjonsut-

valget skal i denne sammenheng forbe-

rede styrets kvalitetssikring av Spare-

Bank 1 Østfold Akershus sin finansielle

rapportering. I tillegg skal revisjonsutval-

get også gjennomgå og vurdere ban-

kens rapportering knyttet til bærekraft

og samfunnsansvar. Utvalget skal løpen-

de ha kontakt med ekstern revisor og

påse at konsernet har en uavhengig og

effektiv ekstern revisjon. Itillegg skal

utvalget forberede konsernets valg av

ekstern revisor.

Punkt 9 Styrets arbeid

2. Virksomhetsstyring

Risikoutvalgets oppgaver er regulert

i finansforetaksloven § 13-6 (4). Risiko-

utvalget skal overvåke systemene for

internkontroll, risikostyring og intern-

revisjon i konsernet og etterse at disse

fungerer effektivt.

For nærmere beskrivelse om utvalgenes

oppgaver se Pilar 3-rapporten som er

tilgjengelig på www.sparebank1.no/

nb/ostfold-akershus/om-oss/investor/

rapporter.html

GODTGJØRELSESUTVALG

Det er etablert et eget godtgjørelses-

utvalg, regulert i finansforetaksloven

§15-4. Se nærmere beskrivelse under

punkt 11 og 12.

Avvik fra anbefalingens punkt 9: Ingen

Punkt 10 Risikostyring og internkontroll

Kjernevirksomheten til SpareBank 1

Østfold Akershus er å skape verdier

gjennom å ta bevisst og akseptabel

risiko. Risikostyringen i SpareBank 1

Østfold Akershus har som hovedformål

å optimalisere forholdet mellom risiko

og verdiskapning i et langsiktig

perspektiv og samtidig sikre finansiell

stabilitet. Dette skal oppnås gjennom:

• En god forståelse av hvilke risikoer

som driver inntjeningen.

• Å ha en god risikokultur som kjenne-

tegnes av høy bevissthet om risiko-

styringen og konsernets verdigrunnlag.

• Å ha et tilstrekkelig kapitalnivå ut fra

valgt strategi og risikoprofil.

• Utnyttelse av synergi- og diversifiser-

ingseffekter.

• Å unngå at uventede enkelthendelser

skal kunne skade konsernets finansielle

stilling i alvorlig grad.

Konsernet har etablert en prosess som

på en systematisk måte identifiserer,

vurderer, overvåker og rapporterer

risikoer i hele konsernet som skal bidra

til SpareBank 1 Østfold Akershus sin

måloppnåelse.

Forretningsstrategien fastsetter konser-

nets forretningsstrategiske mål, og kon-

sernets risikostrategi fastsetter risiko-

appetitten konsernet er villig til å

akseptere for å oppnå de forretnings-

strategiske målene. Risikoappetitten

består av risikoutsagn med tilhørende

risikorammer. Disse er knyttet opp til

2. Virksomhetsstyring

ulike risikokategorier som SpareBank 1

Østfold Akershus anser som vesentlige.

• Lønnsomhet

• Kapitaldekning

• Kredittrisiko

• Markedsrisiko

• Likviditetsrisiko

• Operasjonell risiko

• Eierrisiko

• Omdømmerisiko

Risikostrategien, risikoappetitten, risiko-

utsagn og risikorammer er gjenstand for

årlig revidering og besluttes av styret.

Internkontrollen i SpareBank 1 Østfold

Akershus består av dynamiske og inte-

grerte prosesser og systemer for å vur-

dere og teste at risikostyringen funge-

rer som forutsatt, og støtter opp under

konsernets måloppnåelse. Internkontrol-

len skal sikre effektiv drift, pålitelig intern

og ekstern finansiell og ikke-finansiell

rapportering og etterlevelse av lover,

regelverk og interne krav. Internkontrol-

len i SpareBank 1 Østfold Akershus

består av ulike hovedkomponenter,

herunder styringsmiljø, risikovurdering,

kontrollaktiviteter, informasjon og kom-

munikasjon, og overvåkingsaktiviteter.

Denne modellen bygger på European

Banking Authorities Guidelines on Inter-

nal Governance og rammeverket fra

Committee of Sponsoring Organizations

of the Treadway Commission, COSO.

I arbeidet med effektiv og hensikts-

messig risikostyring og internkontroll er

risikokulturen grunnmuren som de andre

elementene bygger på. Konsernet

jobber kontinuerlig med å bygge og vi-

dereutvikle en sunn og god risikokultur.

Fokus på gode holdninger, adferd og

arbeidspraksis, systematisk arbeid med

å identifisere og vurdere risiko og eta-

blere og evaluere tiltak bidrar til en sunn

og god risikokultur. SpareBank 1 Østfold

Akershus har etablert et tydelig verdi-

grunnlag og etiske retningslinjer som er

godt kommunisert i hele organisasjonen.

Konsernet har utarbeidet en gjenopp-

rettingsplan samt andre beredskaps- og

kontinuitetsplaner som revideres jevnlig.

Disse skal sikre at driften kan videre-

føres, og tap begrenses ved vesentlige

og uforutsette hendelser. Gjenoppret-

tingsplanen er en viktig del av Spare-

Bank 1 Østfold Akershus sin beredskap.

Igjenopprettingsplanen er det et sett

med tiltak. Planen har som formål å sta-

bilisere og gjenopprette konsernets

finansielle stilling i en alvorlig stressitua-

sjon. Gjenopprettingsplanen utarbeides

som en integrert del av konsernets risiko-

og kapitalstyring, og kan inntre ved

brudd på ulike indikatorer. Brudd på

indikatorene utløser en grundig evalue-

ring av situasjonen og vurdering av

eventuelle tiltak. Noen av indikatorene

skal fungere som et tidlig varslings-

system, og det er av den grunn en

overlapp mellom gjenopprettings-

indikatorene og risikorammene.

Økonomi, finans og bærekraft ivaretar

den finansielle rapporteringen både på

morbank- og konsernnivå og påser at

2. Virksomhetsstyring

rapporteringen skjer i samsvar med gjeld-

ende lovgivning, regnskapsstandarder

og selskapets regnskapsprinsipper. Det

er etablert nøkkelkontroller i prosesse-

ne knyttet til finansiell rapportering hvor

det er risiko for vesentlige feil.

Risikostyring og internkontroll ivaretas

av tre forsvarslinjer:

Førstelinjeforsvaret består av konser-

nets operative funksjoner (forretnings,

stabsstøtteområder) som i sitt daglige

arbeide skal sørge for å etablere, styre

og følge opp internkontrollen, herunder

risikostyring og etterlevelse, innenfor

eget ansvarsområde. Medarbeidere

haransvar for å gjennomføre intern-

kontrollen gjennom sine daglige arbeids-

oppgaver. Alle fullmakter knyttet til før-

steforsvarslinje sin risikotakning skal være

personlige med unntak av for kreditt-

komité for bedriftsmarkedet (KK BM)

som benytter kollektiv fullmakt.

Konsernets operative funksjoner; første-

forsvarslinje, eier all risiko.

Andrelinjeforsvaret er en uavhengig

kontrollfunksjon som overvåker risikobil-

det, internkontrollen og følger opp at

konsernet etterlever gjeldende lover og

forskrifter. Funksjonen bistår organisa-

sjonen i arbeidet med å iverksette og

implementere effektive prosesser for å

identifisere, vurdere og håndtere risiko.

Den flagger utviklingstrender for eksis-

terende risikoer og potensielle nye trus-

ler og muligheter. Kvartalsvis rapporte-

rer Risikostyring og etterlevelse status

på risikobildet, internkontrollen og et-

terlevelse til ledelsen og styret. Risiko-

styring og etterlevelse er organisert uav-

hengig av konsernets operative

funksjoner (forretnings, stabsstøtte-

områder) og rapporterer direkte til ad-

ministrerende direktør, samt har mulig-

het til å rapportere direkte til styret.

Tredjelinjeforsvaret skal bidra til hen-

siktsmessig risikostyring, internkontroll

og pålitelighet i risikorapportering og

finansiell rapportering. Internrevisjonen

har sitt mandat fra styret som også

godkjenner internrevisjonens årsplan og

budsjett. Internrevisjonens mandat er å

gi en uavhengig vurdering av kvaliteten

og effektiviteten i konsernets virksom-

hetsstyring, risiko- og kapitalstyring, in-

ternkontroll og etterlevelse. Den interne

revisjonsfunksjonen utføres av ekstern

leverandør, noe som sikrer uavhengig-

het, kompetanse og kapasitet. Internre-

visjonen rapporterer til styret. Internre-

visjonens rapporter og anbefalinger

knyttet til forbedringer i konsernets

risikostyring, blir løpende gjennomgått

og vurdert implementert.

Revisjonsutvalg og risikoutvalg omtales

ipunkt 9 over. Ekstern revisor omtales

ipunkt 15 nedenfor.

Note 7 finansiell risikostyring samt

selskapets Pilar 3-rapport inneholder

enytterligere beskrivelse av risiko- og

kapitalstyring og internkontroll.

Avvik fra anbefalingens punkt 10: Ingen

2. Virksomhetsstyring

Punkt 11 og 12 Godtgjørelse til styret og ledende ansatte

Medlemmer av styret mottar en årlig

godtgjørelse som fastsettes av bankens

Representantskap, etter innstilling fra

Valgkomiteen. Styremedlemmers honorar

er ikke knyttet til bankens resultat eller

lignende. Ingen av styrets medlemmer

valgt av Representantskapet har opp-

gaver for konsernet utover styr evervet.

Fastsetting av lønn og annen godt-

gjørelse til

administrerende direktør

foretas av styret.

Det er etablert eget

Godtgjørelses utvalg som underutvalg

tilstyret.

Bankens ordning for godtgjørelse er

itråd med forskrift om godtgjørelses-

ordninger i finansinstitusjoner, verdi-

papir foretak og forvaltningsselskaper

for verdi papirfond. Det er utarbeidet

egne Retningslinjer for lønn og annen

godtgjørelse til ledende personer. Ret-

ningslinjene er utarbeidet av styret og

vedtatt av bankens representantskap.

Fastlønn er hovedkomponenten i godt-

gjørelsen, ingen i morbank har individu-

elle bonuser. Ledende ansatte, risiko-

takere og ansatte med selvstendige

kontrollfunksjoner i konsernet er identifi-

sert i henhold til forskriften.

Ytelser til konsernledelsen og styret er

det opplyst om i rapport om lønn til

ledende personer i Sparebank 1 Østfold

Akershus for 2024. Rapporten er

tilgjengelig på bankens nettsider:

www.sparebank1.no/nb/ostfold-akershus/

om-oss/investor/rapporter.html.

Avvik fra anbefalingens punkt 11 og 12:

Ingen

2. Virksomhetsstyring

Korrekt, tidsriktig og effektiv kommuni-

kasjon om konsernets utvikling og resul-

tater skaper tillit og troverdighet over-

for investormarkedet og øvrige

interessegrupper som ønsker å følge

bankens utvikling. All rapportering er

basert på åpenhet og likebehandling

avaktørene i verdipapirmarkedet.

SpareBank1 Østfold Akershus har egne

nettsider for investorinformasjon.

Finanskalender, års- og

kvartalsrapporter,

presentasjonsmateriell og Pilar 3 gjøres

tilgjengelig her. Itillegg til investorsidene

og børsmeldinger, formidles informasjon

til markedet gjennom regelmessige

presentasjoner ovenfor samarbeids-

partnere, lånegivere og investorer.

SpareBank 1 Østfold Akershus følger IR-

anbefalingen til Oslo Børs av 1. mars 2021.

Avvik fra anbefalingens punkt 13: Ingen

Punkt 13 Informasjon og kommunikasjon

Punkt 14 Selskapsovertakelse

SpareBank 1 Østfold Akershus er en del-

vis selveiende institusjon som ikke kan

bli overtatt av andre gjennom oppkjøp

uten behandling i selskapets organer.

SpareBank 1 Stiftelsen Østfold Akershus

og Sparebank1stiftelsen Halden har sty-

revedtatt hver for seg at de begge som

et minimum skal eie 15 prosent av egen-

kapitalbevisene i SpareBank 1 Østfold

Akershus.

Eierstrukturen i en sparebank er lov-

regulert og det må gis tillatelse fra

Finanstilsynet for eierandel over 10 pro-

sent aveierandelskapitalen. Oversikt

over de største egenkapitalbeviseierne i

SpareBank 1 Østfold Akershus finnes på

bankens hjemmeside Om oss/Investor

og i egen note i årsrapporten.

Avvik fra anbefalingens punkt 14:

Lovpålagte eierbegrensninger.

2. Virksomhetsstyring

Avdeling Økonomi, finans og bærekraft

ledes av viseadministrerende direktør/

CFO og er organisert uavhengig av

forretnings områdene. Avdelingen ivare-

tar den finansielle rapporteringen både

på morbank- og konsernnivå og påser

at rapporteringen skjer i samsvar med

gjeldende lovgivning, regnskapsstan-

darder og selskapets regnskapsprinsip-

per. Viseadministrerende direktør rappor-

terer direkte til administrerende direktør.

Ekstern revisor foretar full revisjon av

selskapets og konsernets årsregnskap,

itillegg foretas begrenset revisjon av

delårsregnskap på forespørsel.

Ekstern revisor velges av representant-

skapet etter anbefaling fra revisjons-

utvalget og innstilling fra styret. Selskapet

har samme revisor i morselskapet og i

alle datterselskap. Ekstern revisor fore-

tar den lovbestemte bekreftelsen av den

økonomiske informasjon som foretakene

gir i sine offentlige regnskap. Ekstern

revisor presenterer årlig en plan for

revisjonsarbeidet for revisjonsutvalget.

Ekstern revisor deltar i styremøtene

som behandler årsregnskapet. I tillegg

møter revisor i revisjonsutvalgets møter

som behandler kvartalsregnskapet.

Styret avholder årlig minst ett møte

med revisor uten at administrerende

direktør eller andre fra administrasjonen

er til stede.

Eventuell rådgivning fra ekstern revisor

skal til enhver tid ligge innenfor rammene

av revisorlovens regler. Representant-

skapet vedtar ekstern revisors godt-

gjørelse for revisjon og eventuelt andre

tjenester. Ekstern revisor gir revisjons-

utvalget en beskrivelse av hovedelemen-

tene i revisjonen foregående regnskapsår,

herunder om det er identifisert vesent-

lige svakheter i selskapets interne kontroll

knyttet til regnskapsrapporterings-

prosessen inklusive eventuelle forslag til

forbedringer. I tillegg bekrefter revisor

sin uavhengighet og opplyser om hvilke

andre tjenester enn lovpliktig revisjon

som er levert til foretaket i løpet av

regnskapsåret.

Avvik fra anbefalingens punkt 15: Ingen.

Punkt 15 Revisor

2. Virksomhetsstyring

KOMPETANSE OG

ORGANISASJONS UTVIKLING

Omstillingsevne og kontinuerlig utvikling

er avgjørende for å være relevant for

kundene i fremtiden og dermed bankens

konkurransekraft. Derfor er oppdatert

fagkompetanse og digital kompetanse

kombinert med endrings- og lærings evne

Medarbeiderne våre

Våre viktigste ressurser er engasjerte og dyktige medarbeidere

som hver dag bidrar til å skape resultater. I 2024 var det 271,5

(263) årsverk i finanshuset vårt.

Bærekraftsmål:

4 God utdanning

8 Anstendig arbeid og økonomisk vekst

UTRYDDE

FATTIGDOM

REN ENERGI

TIL ALLE

STOPPE

KLIMAENDRINGENE

LIVET I

HAVET

LIVET PÅ

LAND

FRED, RETTFERDIGHET

OG VELFUNGERENDE

INSTITUSJONER

SAMARBEID

FOR Å NÅ MÅLENE

ANSTENDIG ARBEID

OG ØKONOMISK

VEKST

MINDRE

ULIKHET

BÆREKRAFTIGE

BYER OG

LOKALSAMFUNN

ANSVARLIG

FORBRUK OG

PRODUKSJON

UTRYDDE

SULT

GOD HELSE OG

LIVSKVALITET

GOD

UTDANNING

LIKESTILLING

MELLOM KJØNNENE

RENT VANN OG GODE

SANITÆRFORHOLD

INDUSTRI,

INNOVASJON OG

INFRASTRUKTUR

UTRYDDE

FATTIGDOM

REN ENERGI

TIL ALLE

STOPPE

KLIMAENDRINGENE

LIVET I

HAVET

LIVET PÅ

LAND

FRED, RETTFERDIGHET

OG VELFUNGERENDE

INSTITUSJONER

SAMARBEID

FOR Å NÅ MÅLENE

ANSTENDIG ARBEID

OG ØKONOMISK

VEKST

MINDRE

ULIKHET

BÆREKRAFTIGE

BYER OG

LOKALSAMFUNN

ANSVARLIG

FORBRUK OG

PRODUKSJON

UTRYDDE

SULT

GOD HELSE OG

LIVSKVALITET

GOD

UTDANNING

LIKESTILLING

MELLOM KJØNNENE

RENT VANN OG GODE

SANITÆRFORHOLD

INDUSTRI,

INNOVASJON OG

INFRASTRUKTUR

Vetle Haugan

kunderådgiver

2. Virksomhetsstyring

vesentlig for fremtidens med arbeidere.

Tilrettelegging av strukturert kompetanse-

utvikling er et viktig tiltak. Samtidig er den

enkeltes arbeidsopp gaver en betydnings

full læringsarena. En stor del av utviklin-

gen

og læringen skjer i det daglige. Det-

te forutsetter en god læringskultur med

bevissthet om hva og hvordan vi

lærer,

og systematikk for kunnskapsdeling.

Kompetanse utvikles etter hvert som

behov oppstår som følge av nye opp-

gaver og nye måter å utføre prosesser

på. Virkemidlene er både utvikling av

dagens medarbeidere og rekruttering

av nye medarbeidere med annen type

kompetanse. I et marked med stor kon-

kurranse om arbeidskraft, fremstår vi

som en attraktiv arbeidsgiver, og har

klart å tiltrekke oss dyktige medarbeide-

re i utlyste stillinger gjennom året.

Vi har igjennom 2024 fortsatte å jobbe

med omorganiseringen som vi gjennom-

førte i 2023, for å tilpasse organisasjo-

nen for å nå målet om en sterk markeds-

posisjon og sikre arbeidsplasser inn

ifremtiden.

Strategien danner utgangspunktet for

kompetanseplaner og for halvårlig mål-

ting som forankrer og operasjonaliserer

strategien i orga nisasjonen. Fastsetting

av mål for avdelingene skal gjennomfø-

res med invol vering av medarbeidere,

og prosessen rundt resultatledelse bi-

drar til å utvikle lederteamenes kollekti-

ve ansvar for mål oppnåelse. Mål- og

utviklings samtaler tydeliggjør medarbei-

dernes eierskap og sikrer opp følging av

opp

gaver og kompetanse tiltak mellom

ledere

og med arbeiderne. Lederutvik-

ling forankret i vår leder- og

organisasjons kulturplattform, samt stra-

tegi, er av stor betydning for å bygge

kultur og nå strategiske mål. Det er i

2024 gjennomført både fysiske og digi-

tale samlinger for lederutvikling, i tillegg

til individuell veiledning.

En kompetanseportal er tilknyttet syste-

met for mål- og utviklingssamtaler hvor

den enkelte gjennomfører kurs og opp-

dateringer løpende. En egen SØA-skole,

der ansatte får opplæring i relevante

fagområder i nye roller, bidrar til struktu-

rert og effektivt mottak og opplæring av

nyansatte og ved interne forflytninger.

Internt eller eksternt utviklede kurs, fag-

samlinger, treninger og e-læringer er

normalt en veksling mellom digitale og

fysiske arenaer. Det gjennom føres lærings-

aktiviteter både rettet mot det enkelte

fagområdet og hele organisasjonen.

Samtlige med arbeidere får jevnlig

kompetanse oppdatering innen områder

som IT- sikkerhet, håndtering av person-

opplysninger, etikk, antihvitvasking og

antiterror finansiering.

200

220

240

260

280

300

2020 2021 2022 2023 2024

Ansatte og årsverk

Antall

Ansatte Årsverk

230

278

292

227

218

222

259

272

209

207

2. Virksomhetsstyring

Banken er tilknyttet alle nasjonale auto-

risasjons- og godkjenningsordninger i

bank- og finansbransjen; autorisasjons-

ordning for sparing og investering (AFR),

autorisasjonsordning for kreditt (KDR),

godkjenningsordningene for skade-

forsikring (SF) og personforsikring (PF).

Ihenhold til Forsikringsformidlingsloven

har alle autoriserte rådgivere gjennom-

ført minimum 15 timer med kompetanse-

oppdateringer. Samtlige rådgivere auto-

riseres før de jobber selvstendig med

kunder innen disse områdene.

Engasjerte medarbeidere med høy

kompetanse innen sitt fagområde skal

være vårt kjennetegn. Vi vil også i 2025

fortsette arbeidet med systematisk

kompetanseutvikling og styrke lærings-

kulturen blant medarbeiderne våre.

Fremover skal vi fortsatt ha fokus på

åbruke potensialt i medarbeiderne

gjennom involvering i prosesser og

beslutninger. Blant læringstiltakene

inngår utviklingen av kompetanse om

KI, bærekraft og klimarisiko gjennom

generell og rolletilpasset opplæring.

Retningslinjer: Kompetansestrategi,

retningslinjer for læring og utvikling,

verktøy for mål- og utviklingssamtaler,

personalhåndbok, policy og rutiner

forde ulike fagområdene.

Evaluering: Kundetilfredshetsmålinger,

organisasjons undersøkelser, oppfølging

av kursgjennomføringer, mål- og utviklings-

samtaler.

Laila Lunde og Jonas Johansen

kunderådgivere

2. Virksomhetsstyring

Bærekraftsmål:

5 likestilling mellom kjønnene

10 mindre ulikhet

UTRYDDE

FATTIGDOM

REN ENERGI

TIL ALLE

STOPPE

KLIMAENDRINGENE

LIVET I

HAVET

LIVET PÅ

LAND

FRED, RETTFERDIGHET

OG VELFUNGERENDE

INSTITUSJONER

SAMARBEID

FOR Å NÅ MÅLENE

ANSTENDIG ARBEID

OG ØKONOMISK

VEKST

MINDRE

ULIKHET

BÆREKRAFTIGE

BYER OG

LOKALSAMFUNN

ANSVARLIG

FORBRUK OG

PRODUKSJON

UTRYDDE

SULT

GOD HELSE OG

LIVSKVALITET

GOD

UTDANNING

LIKESTILLING

MELLOM KJØNNENE

RENT VANN OG GODE

SANITÆRFORHOLD

INDUSTRI,

INNOVASJON OG

INFRASTRUKTUR

UTRYDDE

FATTIGDOM

REN ENERGI

TIL ALLE

STOPPE

KLIMAENDRINGENE

LIVET I

HAVET

LIVET PÅ

LAND

FRED, RETTFERDIGHET

OG VELFUNGERENDE

INSTITUSJONER

SAMARBEID

FOR Å NÅ MÅLENE

ANSTENDIG ARBEID

OG ØKONOMISK

VEKST

MINDRE

ULIKHET

BÆREKRAFTIGE

BYER OG

LOKALSAMFUNN

ANSVARLIG

FORBRUK OG

PRODUKSJON

UTRYDDE

SULT

GOD HELSE OG

LIVSKVALITET

GOD

UTDANNING

LIKESTILLING

MELLOM KJØNNENE

RENT VANN OG GODE

SANITÆRFORHOLD

INDUSTRI,

INNOVASJON OG

INFRASTRUKTUR

ARBEIDSMILJØ OG ARBEIDSFORHOLD

Det er et mål å være en attraktiv arbeids-

giver som tiltrekker, utvikler og beholder

riktig kompetanse. En god organisasjons-

kultur er et fundament for å realisere

bankens strategi. For å skape resultater

som gir gode vilkår til kunder, lokalsam-

funn og eiere kreves dyktige, engasjerte

medarbeidere og ledere med felles

norm for handlinger.

Ved å ha kunden i fokus og ta kundens

perspektiv skal vi utvikles i takt med kunde-

behov, med kontinuerlige forbedringer

som en del av vår organisa sjons kultur.

Bedre-Sammen-Tett på representerer

viktige verdier i organisasjonskulturen,

og er godt kjente og hyppig brukte be-

grep blant medar beidere og ledere.

Konsernet bruker Winningtemp som verk-

tøy for medarbeiderundersøkelser. Under-

søkelsen sendes til alle ansatte med en fre-

kvens på annenhver uke. Dette gir leder en

pulsundersøkelse som grunnlag for jevnlig

oppfølging i den enkelte avdeling med en

minimum frekvens på annenhver måned.

Arbeidsmiljøet oppleves generelt

somgodt og har hatt en positiv utvik-

ling hvis vi ser på 2024 som helhet.

Organisasjonen består av engasjerte

medarbeidere som er stolte av arbeids-

plassen sin, opptatt av samarbeid, kunn-

skapsdeling og utvikling. Samarbeid i

team og på tvers av avdelinger er viktig

for den enkelte og konsernets utvikling.

Det gjennomføres ulike aktiviteter, både

avdelingsvis og som konserntiltak, som

skal bidra til et godt sosialt miljø og god

fysisk helse. Det er lagt til rette for bruk

av fleksibel arbeids tid i de avdelinger

hvor det er mulig. Enegen sosialkomité

jobber på tvers av organisasjonen med

ulike tiltak for trivsel og medarbeider-

skap. I tillegg har vi et bedrifts idrettslag

som har arrangert en rekke spennende

og morsomme aktiviteter gjennom året.

ARBEIDSTAKERRETTIGHETER

Det er et mål å ivareta arbeidstakernes

rettigheter og fremme et trygt og sik-

kert arbeidsmiljø på en god og syste-

2. Virksomhetsstyring

matisk måte, for medarbeidere i alle

alders grupper og livsfaser. Arbeidstake-

res rettigheter er regulert gjennom

tariff avtaler, interne retningslinjer og

samarbeid gjennom jevnlige møter med

tillitsvalgte og verne ombud. Vi anerkjen-

ner organisasjons friheten og retten til å

kunne kreve tariffavtale. Vi har etablert

tariffavtaler med begge de to store fag-

foreningene som organiserer de fleste

ansatte i bransjen. Samarbeidet mellom

ledelsen og ansattes representanter er

meget god.

Det er etablert elektronisk personal-

håndbok og HMS-håndbok som til

enhver tid eroppdatert på gjeldende

lover og retningslinjer.

Retningslinjer: System for mål- og

utviklingssamtaler, personalhåndbok,

HMS-håndbok, etiske retningslinjer.

Evaluering: Kundetilfredshetsmålinger,

organisasjonsundersøkelser, opp følging

av kursgjennomføringer, mål – og

utviklingssamtaler.

HELSE OG SIKKERHET

SpareBank 1 Østfold Akershus skal til en-

hver tid ha hensiktsmessige prosedyrer

og rutiner i henhold til gjeldende lover

og forskrifter for alle aktiviteter som kan

påvirke arbeidsmiljø og sikkerhet.

Sykefraværet (syke- og egenmeldt fra-

vær) var 7prosent i 2024 mot 5prosent

i 2023. Det har gennom året vært stor

fokus på sykefraværet i organisasjonen

og sykemeldte følges tett opp med mu-

lighet for ulike tilrettelegginger. Fysisk

aktivitet tilrettelegges og støttes gjen-

nom ulike ordninger. Blant annet har

Bedriftsidrettslaget gjennmført ulike

aktiviteter i hele vårt geografiske områ-

de. Medarbeiders trivsel og helse har

høy prioritet, og Sosialgruppen og

B edriftsidrettslaget har viktige roller

iden sammenheng og har gjennomført

en rekke aktiviteter.

Det gjennomføres jevnlige vernerunder

på arbeidsstedene i samarbeid med

verneombud. Samtlige medarbeidere er

tilknyttet helseforsikring, har tilgang på

hev- og senkbare arbeidsbord og mulig-

het for ergonomisk veiledning gjennom

vår bedriftshelsetjeneste. Det gjennom-

føres jevnlig informasjon og øvelser for

å håndtere krisesituasjoner, både i form

av deltakelse i større øvelser, egne

øvelser eller varslingsøvelser for krise-

ledelse og krisestab.

2. Virksomhetsstyring

Bærekraftsmål:

5 likestilling mellom kjønnene

8 anstendig arbeid og økonomisk vekst

10 mindre ulikhet

UTRYDDE

FATTIGDOM

REN ENERGI

TIL ALLE

STOPPE

KLIMAENDRINGENE

LIVET I

HAVET

LIVET PÅ

LAND

FRED, RETTFERDIGHET

OG VELFUNGERENDE

INSTITUSJONER

SAMARBEID

FOR Å NÅ MÅLENE

ANSTENDIG ARBEID

OG ØKONOMISK

VEKST

MINDRE

ULIKHET

BÆREKRAFTIGE

BYER OG

LOKALSAMFUNN

ANSVARLIG

FORBRUK OG

PRODUKSJON

UTRYDDE

SULT

GOD HELSE OG

LIVSKVALITET

GOD

UTDANNING

LIKESTILLING

MELLOM KJØNNENE

RENT VANN OG GODE

SANITÆRFORHOLD

INDUSTRI,

INNOVASJON OG

INFRASTRUKTUR

UTRYDDE

FATTIGDOM

REN ENERGI

TIL ALLE

STOPPE

KLIMAENDRINGENE

LIVET I

HAVET

LIVET PÅ

LAND

FRED, RETTFERDIGHET

OG VELFUNGERENDE

INSTITUSJONER

SAMARBEID

FOR Å NÅ MÅLENE

ANSTENDIG ARBEID

OG ØKONOMISK

VEKST

MINDRE

ULIKHET

BÆREKRAFTIGE

BYER OG

LOKALSAMFUNN

ANSVARLIG

FORBRUK OG

PRODUKSJON

UTRYDDE

SULT

GOD HELSE OG

LIVSKVALITET

GOD

UTDANNING

LIKESTILLING

MELLOM KJØNNENE

RENT VANN OG GODE

SANITÆRFORHOLD

INDUSTRI,

INNOVASJON OG

INFRASTRUKTUR

UTRYDDE

FATTIGDOM

REN ENERGI

TIL ALLE

STOPPE

KLIMAENDRINGENE

LIVET I

HAVET

LIVET PÅ

LAND

FRED, RETTFERDIGHET

OG VELFUNGERENDE

INSTITUSJONER

SAMARBEID

FOR Å NÅ MÅLENE

ANSTENDIG ARBEID

OG ØKONOMISK

VEKST

MINDRE

ULIKHET

BÆREKRAFTIGE

BYER OG

LOKALSAMFUNN

ANSVARLIG

FORBRUK OG

PRODUKSJON

UTRYDDE

SULT

GOD HELSE OG

LIVSKVALITET

GOD

UTDANNING

LIKESTILLING

MELLOM KJØNNENE

RENT VANN OG GODE

SANITÆRFORHOLD

INDUSTRI,

INNOVASJON OG

INFRASTRUKTUR

LIKESTILLING OG TILTAK MOT

DISKRIMINERING

– arbeidsgivers aktivitet-

ogredegjørelsesplikt

Vi er en viktig samfunnsaktør med

forpliktelser til å drive en bærekraftig

virksomhet. Vi ønsker å gjenspeile

samfunnet vi er en del av, og rekruttere

personer som reflekterer det. Ulikhet i

kjønn, alder, erfaring, kulturell bakgrunn,

funksjonsevne, etnisitet og livssyn vil

imange sammenhenger ha positive

effekter på arbeidsmiljø, utvikling

ogverdiskaping for kundene våre.

Det er viktig å skape et trygt og inklude-

rende arbeidsmiljø hvor medarbeiderne

opplever verdsetting for den de er.

Mangfold er alt som gjør mennesker og

grupper unike og forskjellige fra hver-

andre. Alle i konsernet skal ha like rettig-

heter og muligheter uavhengig avalder,

kjønn, funksjonsnedsettelser, kulturell

bakgrunn, religiøs tro eller seksuell

orientering.

Det er et mål at begge kjønn er repre-

sentert i balansert grad der beslutningene

treffes, og at det er mangfold i leder-

gruppene og blant bankens ansatte.

Det legges vekt på kompetanse og

egnethet i utvelgelsesprosesser, og det

er ingen forskjeller i forhold til kvinner

og menns mulighet til å søke og komme

i betraktning for videre utvikling og nye

stillinger.

Kriterier for fastsettelse av lønn er ikke

påvirket av den ansattes kjønn. Lokale

lønnstillegg skjer ut fra fastlagt prosess

ien årlig vurdering av individuelle pre-

stasjoner og bidrag til kollektiv resultat-

oppnåelse over tid. Det skal ikke fore-

komme lønnsforskjeller som er basert

på kjønn. I de årlige lokale lønnsvurder-

ingene er likelønn et fast fokusområde.

Statistikk for lønnsforskjeller mellom

kvinner og menn vurderes årlig sammen

med tillitsvalgte.

Fleksitid kan benyttes i de fleste avdelin-

ger, og det er fleksible ordninger som

tilrettelegger for å kombinere jobb og

familieliv i ulike livsfaser. Det er ingen

ansatte som arbeider ufrivillig deltid.

Vier fleksibel når det gjelder å innvilge

permisjon og deltidsordninger for

kvinner og menn som er i en omsorgs-

situasjon. Ved foreldrepermisjon gis

lønn utover 6 G, og det blir automatisk

2. Virksomhetsstyring

gitt lønnsøkning tilsvarende et lønns-

trinn når ansatte vender tilbake fra

foreldrepermisjon med varighet i

minimum 5 måneder.

Det arbeides aktivt for

å forhindre diskri minering

som følge av kjønn, ved

graviditet, permisjon ved

fødsel eller adopsjon,

omsorgsoppgaver, etnisitet,

religion, livssyn, funksjonsned-

settelse, seksuell orientering,

kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk,

alder eller kombinasjon avdisse.

Dette omfatter blant annet

bevissthet og oppfølging knyttet til

rekruttering, lønns og arbeidsvilkår,

forfremmelse og utviklingsmuligheter.

Det aksepteres ingen form for diskrimi-

nering, mobbing, trakassering, inkludert

uønsket seksuell oppmerksomhet eller

annen upassende atferd, av kollegaer

eller andre man forholder seg til som

medarbeider. Dette tydeliggjøres i etiske

retningslinjer som inkluderer rutiner for

varsling av kritikkverdige forhold.

Medutgangspunkt i nulltoleranse for

mobbing og trakassering blir temaet

alltid satt søkelys på fra ledelsen i for-

bindelse med oppfølging av temaet

imedarbeiderundersøkelsene som

gjøres gjevnlig gjennom året. Det er

ingen varslingssaker knyttet til mobbing

eller trakassering i 2024.

Det er også i år gjort vurderinger sam-

men med tillitsvalgte og verne ombud

for å avdekke om det er områder hvor

det er risiko for holdninger, fordommer

eller strukturer som kan føre til diskrimi-

nering eller om det er hindre for likestil-

ling. Dette er blant annet vurdert innen

områder som rekruttering, lønns- og

arbeidsvilkår, forfremmelse, utvikling

ogopplæring, tilrettelegging, kombina-

sjon av arbeid og familieliv. Det er ikke

avdekket noen slike hindre, men det er

satt mål for å styrke arbeidet innenfor

noen områder.

Tiltakene dreier seg blant annet om å

opprettholde kjønnsbalansen på leder-

nivåer. Det jobbes aktivt med å tilby

arbeidsutprøving for å øke inkludering,

blant annet gjennom videreføring av

samarbeid med Fontenehuset og vi har

gjennom året hatt ansatte på arbeids-

prøving fra Ukraina. Det er også satt

2. Virksomhetsstyring

mål om å øke andel ansatte med innvan-

drerbakgrunn. Retningslinjer for rekrut-

teringsprosessen tydeliggjør at mang-

fold skal vektlegges, både med hensyn

til kjønn og alder. Etnisitet skal vies spe-

siell oppmerksomhet ved gjennomgang

av søknader slik at vi sikrer at kvalifiserte

søkere uavhengig av etnisitet innkalles

til intervju. Dette følges opp tydeligere

overfor ledere knyttet til hver enkelt stil-

ling fremover. Det er gjennomført leder-

opplæring for å styrke bevisstheten i

arbeidet for økt mangfold.

Arbeids trening og sommerjobber for

personer med innvandrerbakgrunn er

blant virkemidlene for å nå målet. Loka-

lene våre er utformet for å ivareta ned-

satt fysisk funksjonsevne, og det legges

til rette for medarbeidere med redusert

hørsels- eller synsevne ved behov.

På de neste sidene vises statistikker for

ulike områder knyttet til likestilling, og

en handlingsplan som viser en skjema-

tisk oversikt over enkelte tiltak for økt

mangfold, likestilling og inkludering.

Resultatene av det målrettede arbeidet

med kjønnsbalanse i besluttende organer

synliggjøres av kjønnsfordelingen blant

ledere i styrende organer og i virksom-

heten. I bankens styre er det åtte faste

medlemmer, av disse er fire kvinner og

fire menn. Det er tre kvinner og fire

menn i konsernets øverste ledergruppe.

Blant bankens øvrige ledere, avdelings-

ledere og banksjefer er det 13 kvinner

og 10 menn. Av morbankens 187 ansatte

er det 103 kvinner og 84 menn.

Det skal fremover arbeides aktivt

gjennom oppfølging og vurderinger

sammen med tillitsvalgte for å avdekke

og forebygge risiko for diskriminering

og oppmerksomhet om likestilling.

Kjønnsbalansen i enkelte avdelinger og

totalt sett skal vies økt oppmerksomhet

fremover.

Retningslinjer: Etisk retningslinjer,

Personalhåndbok, HMS-håndbok,

prosess for rekruttering, godtgjørelses-

politikk.

Evaluering: Kundetilfredshetsmålinger,

organisasjonsundersøkelser, oppfølging

av kursgjennomføringer mål og

utviklings samtaler.

Det jobbes aktivt med

åtilby arbeidsutprøving

for å øke inkludering, blant

annet gjennom videreføring av

samarbeid med Fontenehuset.

”

2. Virksomhetsstyring

Nyansettelser og turnover

Oppgi det totale antallet og frekvensen av nye

ansettelser i rapporteringsåret fordelt på alder

9 under 30

12 mellom 30-50

0 over 50

Oppgi det totale antallet og frekvensen av nye

kvinnelige ansettelser i rapporteringsåret

7 kvinner ansatt

Oppgi det totale antallet og frekvensen av nye

mannlige ansettelselser i rapporteringsåret

14 menn ansatt

Oppgi det totale antallet og frekvensen av nye

ansettelser under rapporteringsåret fordelt på region

Banken har sin virksomhet i en samlet region

Oppgi det totale antallet og gjennomtrekk-frekvensen

av ansatte under rapporteringsåret fordelt på alder

Totalt (inkl. pensjonister):

Under 30: 2 sluttet, 9 ansatt

30-50: 8 sluttet, 12 ansatt

Over 50: 7 sluttet (6 alder-/uførepensjon),

0ansatt

Oppgi det totale antallet og gjennomtrekk-frekvensen

av kvinnelige ansatte under rapporteringsåret

9 sluttet og 7 nye ansatte kvinner

Oppgi det totale antallet og gjennomtrekk-frekvensen

av mannlige ansatte under rapporteringsåret

8 sluttet og 14 nye ansatte menn

Oppgi det totale antallet og gjennomtrekk-frekvensen

av ansatte under rapporteringsåret fordelt på region

Banken har sin virksomhet i en samlet region

Fordeler gitt til fulltids-ansatte, men ikke til midlertidige eller deltidsansatte

Fordeler gitt til fulltidsansatte, men ikke til

deltidsansatte eller midlertidig ansatte

Alle fast ansatte med 20 % stilling eller mer

har samme rettigheter og ansattgoder

Vikarer er tilsluttet pensjonsordning og

yrkesskadeforsikring

Årsverk og kjønnsfordeling

Antall årsverk morbank 179,5

Antall kvinner 103/55,1%

Andel kvinnelige ledere (eksl. konsernledelsen) 13/56,5%

Andel kvinner i konsernledelsen 3/43%

Andel kvinner i styret 4/50 %

Sykefravær 7,1 %

Antall rekrutteringer morbank internt 21

Antall rekrutteringer morbank eksternt 21

Gjennomsnittsalder 48

Gjennomsnittlig ansettelsestid 12,7

Andel midlertidige ansettelser 3,2 %

Andel midlertidige ansettelser inkl. innleide

3,6 %

2. Virksomhetsstyring

Prosentandel av ansatte som har regelmessige medarbeidersamtaler

Andel ansatte som får regelmessige prestasjons-

ogkarriereutviklingstilbakemeldinger

Omfatter alle medarbeidere, ingen forskjell

på kjønn. 64 % av medarbeiderne er

registrert i systemet at de har gjennomført

min. en mål- og utviklingssamtale i 2024

Foreldre permisjon

Totalt antall ansatte med rett til foreldrepermisjon, fordelt på kjønn Samtlig ansatte

Totalt antall kvinnelige ansatte som tok foreldrepermisjon 7

Totalt antall mannlige ansatte som tok ut foreldrepermisjon 5

Totalt antall kvinnelige ansatte som returnerte til arbeid

irapporteringsperioden etter endt foreldrepermisjon

2, 5 er fortsatt i permisjon

Totalt antall mannlige ansatte som returnerte til arbeid

irapporteringsperioden etter endt foreldrepermisjon

5, 0 er fortsatt i permisjon

Kjønnssammensetning i styrende organer og ledelsen

Rapporter den prosentvise andelen av individer

i alder 30-50 år i organisasjonens styringsorgan

37,5 % Styret,

ikke inkl. vara

Rapporter den prosentvise andelen av individer

i alder over 50 år i organisasjonens styringsorgan

62,5 % Styret,

ikke inkl. vara

Rapporter på den prosentvise andelen av ansatte

ialder under 30 år per ansattkategori

KL: 0 %

Linje: 14,3 %

Stab/støtte: 3,1%

Særlige stillinger: 0

Fast ansatte

Rapporter på den prosentvise andelen av ansatte

ialder 30-50 år per ansattkategori

KL: 28,6%

Linje: 51,8 %

Stab/støtte: 50%

Særlige stillinger: 27,3%

Fast ansatte

Rapporter på den prosentvise andelen av ansatte

ialder over 50 år per ansattkategori

KL: 71,4 %

Linje: 33,9 %

Stab/støtte: 46,9%

Særlige stillinger: 72,2 %

Fast ansatte

Rapporter på den prosentvise andelen av ansatte

der annen indikasjon på mangfold er relevant (som

minoriteter og sårbare grupper) per ansattkategori

Ingen data på tidspunktet

Minoriteter

og sårbare

grupper) per

ansattkategori

2. Virksomhetsstyring

Lønnsforskjeller mellom menn og kvinner

Forholdet mellom grunnlønn og godtgjørelse

forkvinner til menn for hver ansattkategori

fordeltetter «viktige arbeidssteder».

Innberettet lønn/

naturalytelser i 2024 for

ansatte ved årsskiftet.

Utformingen av stillingsnivåene er basert på

eksisterende stillingskategorier i virksomheten

ogen vurdering av hvilke stillinger som inngår

ideulike nivåene.

Eksempel på vurderinger: Tidligere ledere som

har gått ned i stilling, men beholdt lønnen, inngår

istatistikken i nåværende stillingskategori.

KL inkl Adm.dir: 79,6 %

KL ekskl. Adm.dir:

103,9%

Særlige stillinger: 92,9 %

Stab/støtte: 89,0 %

Linje: 90.6 %.

Analysene er ikke

korrigert for strukturelle

forhold, stillingsprosent

eller knyttet til alder,

ansiennitet og

utdanningsnivå.

Kvinners gjennomsnittslønn i prosent av menns

gjennomsnittslønn:

Rapportert på regionen

samlet.

Rapporter definisjonen brukt for «viktige

arbeidssteder».

Rapportert for regionen

samlet.

Vikarer, deltid og permisjon

Antall ufrivillig deltid 0

Deltid 14 kvinner og 1 mann

Vikarer pr 31/12 6 kvinner og 1 menn

Gjennomsnitt uker i perm 17,5 uker for kvinner og 6,8 uker

for menn

Antall tilfeller av diskriminering og korrigerende tiltak som er iverksatt

Totalt antall tilfeller av diskriminering Ingen rapporterte

Uttak av permisjon, sykefravær, deltid 2024 2023

Uttak av permisjon dagsverk

Menn: 117 221

Kvinner: 614 501

Sykefravær kjønn (egen-, legemeldt, koronafravær)

Menn: 3,6 % 1,89 %

Kvinner: 10,1 % 8,1 %

Fravær syke barn inkl. korona dagsverk

Menn: 53 31

Kvinner: 63 82

Andel deltid (av antall deltid)

Menn 6,7 % 6,7 %

Kvinner 93,3 % 93,3 %

2. Virksomhetsstyring

Arbeid for likestilling og mot diskriminering

Personal-

område

Tiltak Mål for tiltaket Status Oppfølging

Rekruttering Begge kjønn skal som

hovedregel være

representert som

finale kandidater til

leder stillinger for å

opprettholde kjønns-

balansen.

Øke bevisstheten hos

ledere om å innkalle

personer med annen

etnisitet enn norsk

ved utvelgelse av

kandidater til intervju.

Opprettholde god

kjønnsbalanse mellom

kvinner og menn i på

alle ledernivå.

Øke mangfold.

I dagens rekrutterings-

prosess står det at

mangfold skal vekt-

legges i avdelingen

og banken hva gjelder

alder og kjønn. Ledere

er bevisstgjort dette

gjennom eget møte.

Økt opp-

følging og

bevisst-

gjøring av

ledere ire-

krutterings-

proseser fra

HR, herunder

tema knyttet

til mangfold

og ubevisste

fordommer.

Forfremmel-

se og

utviklings-

muligheter

Opprettholde sta-

tus om å legge

vekt på kompe-

tanse og egnethet i

utvelgelses prosesser.

Utarbeide oversikt

for å tydeliggjøre

karriere- ogutviklings-

muligheter internt.

Like muligheter – det

skal fortsatt være slik

atdet ikke er forskjeller

i forhold til kvinner og

menns mulighet til å

søke og komme i be-

traktning for videre ut-

vikling og nye stillinger.

Det legges vekt på

kompetanse og egnet-

het i utvelgelses-

prosesser.

Følges opp

av HR i sam-

arbeid med

tillitsvalgte.

Lønns- og

arbeids vilkår

Fortsette med be-

visstgjøringsarbeid

overfor ledere om at

det ikke skal være

lønnsforskjeller som

er basert på kjønn.

Opprettholde at kriteri-

er for fastsettelse av

lønn ikke påvirkes av

den ansattes kjønn.

Kriterier for fast-

settelse av lønn er ikke

påvirket av den ansat-

tes kjønn.

Følges opp

ifm lokale

lønnsoppgjør

fra HR.

Tilrette-

legging for

mangfold

Aktiv holdning for

åta inn mennesker

på arbeidsutprøving/

tilsvarende.

Tilby sommerjobber

og arbeidstrening

for personer med

innvandrerbakgrunn.

Øke mangfold. Samarbeid med

Fontenehuset om

arbeidstrening.

Følges opp

av HR i sam-

arbeid med

ledere.

2. Virksomhetsstyring

Arbeid for likestilling og mot diskriminering

Mulighet til

å balansere

privatliv og

arbeidsliv

på en god

måte,

omsorgs-

oppgaver,

permisjon

ved fødsel

eller adop-

sjon.

Øke fokus på

ordningene knyttet

til livs fasepoltikk og

tilrettelegging.

Være en attraktiv

arbeidsplass i alle livs-

faser.

Fleksitid kan benyttes i

de fleste avdelinger.

Fleksible ordninger

som tilrettelegger for

åkombinere jobb og

familieliv i ulike livs-

faser. Fleksibel ift å inn-

vilge permisjon og

deltidsordninger for

kvinner og menn som

er i en omsorgssituasjon.

Ved fødsels permisjon

tilstås lønn utover 6 G,

og det blir automatisk

gitt lønnsøkning (tilsva-

rende et lønnstrinn) når

kvinner vender tilbake

fra fødselspermisjon.

Følges opp

av HR.

Trakasser-

ing, seksuell

trakassering

og kjønns-

basert vold.

Øke lederes kompe-

tanse om mangfolds-

arbeid og kombina-

sjonsrisikoer.

Et trygt og inkluderende

arbeidsmiljø.

Det er ikke rapportert

om konkrete saker,

men det er alltid en

risiko for at noe ikke

fanges opp.

Tema på

ledersamling,

følges opp

avHR.

3. Tilbakeblikk 2024

Bedriftsløftet: For over fire

år siden gikk startskuddet

for Bedriftsløftet. Gjennom

åtte kampanjeperioder

har vi kommunisert ut

vårt løfte i markedet:

Viskal hjelpe flere

bedrifter å lykkes

–ihele Norge.

Go’Vakker Marcia:

For oss er det å heie

og være engasjerte

en del av sjelen vår.

Derfor støtter vi

Fredrikstads beste

reisetilbud og kler

Go’Vakker Marcia

iny drakt.

Alt-i-ett: En ny

komplett

fondsløsning fra

SpareBank 1 som

gjør det mye

enklere for

kundene våre

åstarte med

fondssparing.

1. kvartal 2024

Barnas Mini-VM:

En omreisende

skikarusell for å

spre skiglede og

VM-entusiasme for

de aller yngste.

Gründerprisen 2024 gikk til Greenerway i Fredrikstad

–Gründerprisen, på 500 000 kroner, ble etablert av

SpareBank1 Stiftelsen Østfold Akershus i 2020 for å fremme

lokal innovasjon, entreprenørskap og jobbskapning.

Grønne bedriftslån

girbedriftene gode

muligheter til å gjøre

investeringer

ibærekraftige og

miljøvennlige

prosjekter.

Yrkesmessen Indre

Østfold i Askim fikk

besøk av over 3.000

ungdommer. Vi var

godt representert.

Østfoldkonferansen:

Årets største

konferanse for

arbeidsliv, næringsliv

og akademia for

Østfold og Follo-

regionen.

Jentekveld om

sparing på Vestby

kulturkvartal.

Sjefsøkonom Elisabeth

Holvik innledet om ståa

i verdensøkonomien

mens spareguru

Joachim Jensen gav

oss gode sparetips.

Kundearrangement

om sirkulærøkonomi

for bedriftskunder i

samarbeid med

Natural State.

PM-oppdraget

«Total kontroll»:

Imai lanserte vi

en ny kampanje

rettet mot

privatmarkedet.

Pengesnakk:

Arrangement for

ungdom i samarbeid

med Litteraturhuset

Fredrikstad og IDYLL

Festivalen. For ungdom

mellom 15-19 år som

ønsker å få noen gode

tips og råd om penger

og økonomi. Det ble

servert pizza, og det

hele ble toppet med

Rambow-konsert.

PRIDE: Vi jobber

med inkludering

og mangfold, og

at alle skal få

være seg selv,

hver dag –

hele året

rundt.

Men i pride-

måneden juni

gir vi det

littekstra

oppmerksomhet.

3. kvartal 2024

A Walk in the Park: Norges hyggeligste

familiefestival, gikk av stabelen i flere byer

i regionen vår. Med blant annet show

med DJWalkie og gøyale aktiviteter

forsmå og store.

Miljøfestivalens

Næringslivs-

konferanse:

Isamarbeid med

Miljøfestivalen

Moss arrangerte

vien inspirerende

dag fylt med

anerkjente

foredragsholdere

og en tydelig agenda

for å hjelpe lokale

bedrifter til å

operasjonalisere sitt

bærekraftarbeid.

2. kvartal 2024

Nasjonal svindel-

kampanje: Finans

Norge har, sammen

med representanter

fra flere banker,

laget en forbruker-

informasjons-

kampanje om

svindel: «NO WAY –

du lurer ikke meg».

IDYLL Festivalen:

Vi er stolt

samarbeidspartner

med IDYLL.

Arv og

testamentet:

Kundearrangement

i samarbeid med

Advokatfirmaet

Legalis om arv

ogtestament.

IFredrikstad, Halden

og Askim.

Konvertering fra

engangskode-appen

til BankID-app

Miljøfestivalen Moss er

et flerårig samarbeid som

tilbyr lavterskeltilbud for

ålære mer om bærekraft

og hvordan vi alle kan ta

ansvar og bidra til en

grønnere fremtid.

Åpning av nye lokaler

iFredrikstad: Vi har flytta

tilgågata i Fredrikstad!

Nærmere bestemt

Nygaardsgata 39. Nå er

banken, eiendomsmegleren

og regnskapshuset vårt

samlet under samme tak.

4. kvartal 2024

Eika forsikring og Fremtind forsikring fusjonerte 1. oktober

2024. Det nye selskapet heter Fremtind Forsikring.

Sparebanken Sogn

og Fjordane ble en

del av Samarbeidene

Sparebanker

(SamSpar).

Boligkveld i banken – i Moss, Fredrikstad og Halden.

Banken og EiendomsMegler 1 arrangerte boligkveld i

banken med inspirerende foredrag fra Henry, bankens

finanssjef og Lene som er fagansvarlig for bærekraft,

teknisk innsikt fra en byggmester og takstmann, og

kreative innspill fra en boligfotograf.

Propelljakten fra Ungt

Entreprenørskap: Over

70 ungdoms bedrifter i

Østfold pitchet idéene

sine til representanter

fra næringslivet i

regionen og ansatte i

banken. Propelljakten

ble gjennomført i lokal-

bankene våre i

Fredrikstad, Sarpsborg

og Halden.

Verdifestivalen

samler lokalsamfunnet

for å delta i en rekke

arrangementer, inkludert

foredrag, workshops,

kunstutstillinger og

konserter.

Årets samfunnsbidrag

til IDYLL Festivalen:

Gjennom vårt bidrag

med gratis skolesekker

til førsteklassinger i

hele Fredrikstad, har vi

vært med på å bidra til

et mer inkluderende

samfunn.

Vipps + tæpping = sant

Når du nå kan tæppe

med Vipps, betyr

detat du kan

betale med

Vipps i

butikken, bare

ved å legge

mobilen inntil

kortterminalen.

Makrofrokost

sammen med

Regnskapshuset:

Med markeds-

oppdatering fra

finanssjef Henry

Tvete og «ESG-

bølgen» blant

temaene.

Byttehelgen:

Sammen med flere

lokale klubber

arrangerte vi

Byttehelgen

flere steder

i regionen

vår.

Festkveld for

frivilligheten i Moss. Vi

feiret frivilligheten med en

festkveld for 500 ildsjeler i

Mosseregionen, som i

tillegg til heder og ære,

fikk konserter med de

talentfulle artistene Frida

Ånnevik og Chris Holsten.

Lokale

ringedugnad for årets

NRK TV-aksjonen.

Pengene gikk til

Barnekreftforeningen.

Miljøfyrtårn:

Alle kontorene

våre er nå

sertifisert som

Miljøfyrtårn.

5. Våre vesentlige temaer innen bærekraft

4. Bærekraft og samfunn

Bærekraft er en sentral del av vår

konsern strategi, og vi ønsker å bidra

tilen bærekraftig utvikling i regionen

ogivårt lokalsamfunn. Vi arbeider for

atbærekraft skal integreres i hele

virksomheten vår.

Samtidig er det viktig å ha et globalt

perspektiv. Vi lever i en verden med

stadig mer komplekse utfordringer og

en økende bevissthet om vårt felles

ansvar. Vi skal styrke vår påvirkning og

redusere våre negative påvirkninger på

mennesker, miljø og samfunn. Som bank

vet vi at vi har stor påvirkning på penge-

strømmene og de midlene vi forvalter.

Vi skal sikre en helhet og tydelig frem-

drift med bærekraft i konsernet.

Vår

strategi og handlingsplaner beskriver

hvordan vi skal jobbe med økonomi,

miljø, klima og sosiale forhold. Og her

jobbes det med kontinuerlig forbedring.

Våre styrings dokumenter veileder

beslutnings taking og arbeid i banken,

og tydeliggjør krav og retningslinjer

innen klima og bærekraft som grunnlag

for bankens arbeid.

Et gjennomgående mål for oss er

kompetanseutvikling. Kompetanse

innen for bærekraftsområdet må ligge til

grunn hos alle våre ansatte for å sikre at

bærekraft er en del av arbeidet vårt.

ORGANISERING AV ARBEIDET

MEDBÆREKRAFT

Styret i SpareBank 1 Østfold Akershus

har fastsatt konsernets strategiske

målbilde, hvor bærekraft er ett av de

overordnede strategiske målene.

Slik jobber vi

med bærekraft

SpareBank 1 Østfold Akershus ønsker å fremme bærekraftig

utvikling i vår region. Vi vil bidra aktivt både gjennom vår

daglige drift og ved å engasjere oss i samfunnets utfordringer.

Det er vedtatt fire hovedsatsinger

på bærekraft:

• Være en bank for fremtiden

–bærekraft i kjernevirksomhet.

• Være en pådriver for omstilling

avlokalt næringsliv og grønt skifte

ilokaltnæringsliv.

• Være en bank med hjerte for

lokalsamfunnet.

• Ha fokus på bærekraft i eget hus

(utslipp fra egen drift samt

leverandørkjede).

4. Bærekraft og samfunn

Fagansvarlige og ledere for virksomhets-

områdene i konsernet er ansvarlig for

kontinuerlig oppdatering og faktisk

etter levelse av gjeldende regler og

retningslinjer. De skal kom muni sere og

implementere regelverksendringer

innenfor sitt ansvarsområde, og sørge

for at relevante mål og tiltak er kjent

forde ansatte.

CORPORATE SUSTAINABILITY

REPORTING DIRECTIVE (CSRD)

I 2023 ble det opprettet et strategisk

prosjekt, «Tilpasning til ESG-regelverk»,

som skal sørge for at vi sikrer en god

implementering og etterlevelse av

eksisterende og kommende reguleringer

innenfor bærekraftsområdet. I prosjektet

er det med deltakere fra hele konsernet,

og konsernledelsen er styringsgruppe.

Styrethar det øverste ansvaret for

konsernets bærekraftsarbeid, og

strategien setter

ambisjonsnivået for

dette. Styret vedtar konsernets

policy for

samfunns ansvar og bærekraft, som gir

retningslinjer for det operative arbeidet.

Styret infor meres om fram gang,

påvirkning, risiko og muligheter innenfor

bære krafts området i styre møter og

gjennom faste rapporteringer som blant

annet risiko- og etterlevelses rapporter. I

2024 var bærekraft et eget

agendapunkt på fire styremøter.

I det daglige ligger ansvaret for fag-

området av administrerende direktør

og konsernledelsen. Arbeidet med

bærekraft operasjonaliseres av linjen for

økonomi, finans og bærekraft, som har

en egen fagansvarlig for bærekraft.

Linjen styrkes ytterligere med en

bærekraftskontroller i 2025.

4. Bærekraft og samfunn

En viktig del av bærekraftsarbeidet og

prosjektet i 2024 har vært å påbegynne

forberedelser til rapportering etter

CSRD for regnskaps året 2025. CSRD skal

sikre at bedrifter rapporterer på inn-

virkning av virksom hetens sosiale og

miljømessige aktiviteter, og muliggjør

enstørre grad av sammen lignbarhet

mellom selskaper. CSRD krever at

selskap rapporterer i samsvar med en

ny europeisk standard for bære krafts-

rapportering, European Sustainability

Reporting Standards (ESRS). Et krav

iESRS er at bedriftene gjennomfører

endobbelt vesentlighetsanalyse for

åkartlegge sine vesentlige temaer.

I 2024 har vi derfor hatt et delprosjekt

for å gjennomføre en dobbelt vesentlig-

hetsanalyse. Deltakere fra prosjektet

«Tilpasning til ESG-regelverk» har bidratt,

i tillegg til en representant fra bankens

styre. Bankens styre vedtok de vesent lige

temaene på sitt styremøte i august 2024.

I starten på 2025 vil vi gjennomføre en

gap-analyse der målet er å avdekke

hvorvidt det er et gap mellom

aktiviteter, prosesser og rutiner vi

trenger for å kunne rapportere på

vesent lige tema, og de eksisterende

aktiviteter,

prosesser og rutiner. I tillegg

skal analysen

avdekke hvorvidt forventet

informasjon/data avviker fra tilgjengelig

informasjon/data. Ut ifra denne

kartleggingen vil vi lage en prioritert

tiltaksplan for hvordan gapene skal

lukkes de neste årene.

Ansvarlighet forankret i våre

retningslinjer:

• Policy for samfunnsansvar

ogbærekraft

• Menneske- og arbeidstaker-

rettigheter

• Etiske retningslinjer

• Policy for antikorrupsjon

• Bekjempelse av økonomisk

kriminalitet

• Likestilling og mangfold

• Retningslinjer for leverandører

• Policy for personvern

• Helse, miljø og sikkerhet

• Godtgjørelsesordninger

• Retningslinjer for markedsføring

og markedskommunikasjon

• Policy for etterlevelse

• SpareBank 1 Østfold Akershus

grønt rammeverk

Retningslinjene ligger tilgjengelig

på vår nettside:

https://www.sparebank1.no/nb/

ostfold-akershus/om-oss/

samfunnsansvar/retningslinjer-og-

rammeverk.html

4. Bærekraft og samfunn

Fra og med regnskapsåret 2025 vil

dette endre seg da vi hovedsakelig

skalrapportere etter CSRD.

Bærekraftsinformasjonen er integrert

iårsrapporten, og vi rapporterer etter

henvisning til standarden Globale

Reporting Initative (GRI). I årsrapport

for2024 er derfor vår vesentlighets-

analyse knyttet til krav i denne

standarden beskrevet.

Rapportering på bærekraft

Gjennom vår rapportering ønsker vi å gi interessenter

entransparent oversikt over vårt bærekraftsarbeid, og

virapporterer i tråd med ulike rapporteringsstandarder.

Vi er medlem av og samarbeider med flere organisasjoner,

og benytter en rekke rammeverk. Dette gjør vi for å bidra

til å opp fylle vår del av bærekraftsmålene.

Vår del av det globale ansvaret

–rammeverk og initiativ

UTRYDDE

FATTIGDOM

REN ENERGI

TIL ALLE

STOPPE

KLIMAENDRINGENE

LIVET I

HAVET

LIVET PÅ

LAND

FRED, RETTFERDIGHET

OG VELFUNGERENDE

INSTITUSJONER

SAMARBEID

FOR Å NÅ MÅLENE

ANSTENDIG ARBEID

OG ØKONOMISK

VEKST

MINDRE

ULIKHET

BÆREKRAFTIGE

BYER OG

LOKALSAMFUNN

ANSVARLIG

FORBRUK OG

PRODUKSJON

UTRYDDE

SULT

GOD HELSE OG

LIVSKVALITET

GOD

UTDANNING

LIKESTILLING

MELLOM KJØNNENE

RENT VANN OG GODE

SANITÆRFORHOLD

INDUSTRI,

INNOVASJON OG

INFRASTRUKTUR

Se kapittel 7 Detaljer knyttet til bærekraft

for nærmere detaljer om GRI-rapporter-

ingen.

Vi er pliktige til å rapportere på EUs

taksonomi for rapporteringsåret 2025

og avventer rapportering til dette. Det

foreligger derfor ikke taksonomi-

rapportering for 2024.

4. Bærekraft og samfunn

UTRYDDE

FATTIGDOM

REN ENERGI

TIL ALLE

STOPPE

KLIMAENDRINGENE

LIVET I

HAVET

LIVET PÅ

LAND

FRED, RETTFERDIGHET

OG VELFUNGERENDE

INSTITUSJONER

SAMARBEID

FOR Å NÅ MÅLENE

ANSTENDIG ARBEID

OG ØKONOMISK

VEKST

MINDRE

ULIKHET

BÆREKRAFTIGE

BYER OG

LOKALSAMFUNN

ANSVARLIG

FORBRUK OG

PRODUKSJON

UTRYDDE

SULT

GOD HELSE OG

LIVSKVALITET

GOD

UTDANNING

LIKESTILLING

MELLOM KJØNNENE

RENT VANN OG GODE

SANITÆRFORHOLD

INDUSTRI,

INNOVASJON OG

INFRASTRUKTUR

UTRYDDE

FATTIGDOM

REN ENERGI

TIL ALLE

STOPPE

KLIMAENDRINGENE

LIVET I

HAVET

LIVET PÅ

LAND

FRED, RETTFERDIGHET

OG VELFUNGERENDE

INSTITUSJONER

SAMARBEID

FOR Å NÅ MÅLENE

ANSTENDIG ARBEID

OG ØKONOMISK

VEKST

MINDRE

ULIKHET

BÆREKRAFTIGE

BYER OG

LOKALSAMFUNN

ANSVARLIG

FORBRUK OG

PRODUKSJON

UTRYDDE

SULT

GOD HELSE OG

LIVSKVALITET

GOD

UTDANNING

LIKESTILLING

MELLOM KJØNNENE

RENT VANN OG GODE

SANITÆRFORHOLD

INDUSTRI,

INNOVASJON OG

INFRASTRUKTUR

UTRYDDE

FATTIGDOM

REN ENERGI

TIL ALLE

STOPPE

KLIMAENDRINGENE

LIVET I

HAVET

LIVET PÅ

LAND

FRED, RETTFERDIGHET

OG VELFUNGERENDE

INSTITUSJONER

SAMARBEID

FOR Å NÅ MÅLENE

ANSTENDIG ARBEID

OG ØKONOMISK

VEKST

MINDRE

ULIKHET

BÆREKRAFTIGE

BYER OG

LOKALSAMFUNN

ANSVARLIG

FORBRUK OG

PRODUKSJON

UTRYDDE

SULT

GOD HELSE OG

LIVSKVALITET

GOD

UTDANNING

LIKESTILLING

MELLOM KJØNNENE

RENT VANN OG GODE

SANITÆRFORHOLD

INDUSTRI,

INNOVASJON OG

INFRASTRUKTUR

UTRYDDE

FATTIGDOM

REN ENERGI

TIL ALLE

STOPPE

KLIMAENDRINGENE

LIVET I

HAVET

LIVET PÅ

LAND

FRED, RETTFERDIGHET

OG VELFUNGERENDE

INSTITUSJONER

SAMARBEID

FOR Å NÅ MÅLENE

ANSTENDIG ARBEID

OG ØKONOMISK

VEKST

MINDRE

ULIKHET

BÆREKRAFTIGE

BYER OG

LOKALSAMFUNN

ANSVARLIG

FORBRUK OG

PRODUKSJON

UTRYDDE

SULT

GOD HELSE OG

LIVSKVALITET

GOD

UTDANNING

LIKESTILLING

MELLOM KJØNNENE

RENT VANN OG GODE

SANITÆRFORHOLD

INDUSTRI,

INNOVASJON OG

INFRASTRUKTUR

SDG 4 – GOD UTDANNING

• Kompetanseheving i egen organisasjon som bidrar til

kompetanseheving inn mot person- og bedriftskunder og

lokalsamfunnet

SDG 8 – ANSTENDIG ARBEID OG ØKONOMISK VEKST

• Innovasjon og digitalisering

• Ansvarlige utlån, investeringer og forvaltning

• Anstendig arbeid, likestilling og mangfold i arbeidslivet

• Sysselsetting

• Anti-korrupsjonsarbeid og etikk

• Innsats mot hvitvasking og økonomisk kriminalitet

SDG 11 – BÆREKRAFTIGE BYER OG SAMFUNN

• Bistå næringslivet i omstilling og bidra til lokal næringsutvikling

• Bankens rolle i lokalsamfunnet

• Bygge bro mellom bygd og by

• Jordbruk

• Kyst

SDG 13 – STOPPE KLIMAENDRINGENE

• Klimakompensert bank

• Bistå næringslivet i det grønne skiftet

• Tilpasning til klimaendringer

• Bankens egen drift

Våre bærekraftsmål

Banken har sluttet seg til FNs bærekraftsmål der vi anerkjenner det globale

samarbeidet som må ligge til grunn for å lykkes. Vi stiller oss bak alle målene

når vi utøver vårt arbeid. Vi har identifisert fire bærekraftsmål som vi skal ha

særlig fokus på, og som vi mener er mest relevante for vår virksomhet og

der vårt arbeid kan bidra i mest positiv retning.

4. Bærekraft og samfunn

I starten av arbeidet med bærekraft

ikonsernet i 2020 gjennomførte vi en

vesentlig hetsanalyse med våre viktigste

interessenter. Analysen er deretter

oppdatert årlig i tråd med anbefaling-

ene i GRI 2021. Analysen har hjulpet oss

å kartlegge de positive og negative

påvirkningene som banken har, både

faktiske og potensielle. Påvirkningene er

gruppert i vesentlige temaer.

Vesentlige temaer vi har kartlagt:

• Ansvarlige utlån

• Ansvarlige investeringer

• Arbeid mot økonomisk kriminalitet

• Personvern

• Bidrag til bærekraftige formål

DIALOG MED INTERESSENTER

Dialog og samarbeid med våre interes-

senter er viktig for vi skal nå våre

ambisjoner, levere på omgivel senes

ønsker, og vår plass i lokal samfunnet.

Det har blitt utført intervjuer og

samtaler med interessentgruppene vi

identifiserte som mest relevante på

ulike arenaer, om mange ulike temaer.

Interessentkartet senere i dette

avsnittet viser de gruppene vi

identifiserte mest relevante.

Se tabell med oversikt over bankens

interessentdialog i kapittel 7 Detaljer

knyttet til bærekraft. Samarbeidet med

interessenter er høyt prioritert, da de

påvirker og gir innspill til hvordan vi skal

prioritere arbeidet med bærekraft.

Dette gir oss et bredt perspektiv og

best mulig grunnlag for å kunne gjøre

gode valg og prioriteringer for hvordan

vi kan bidra til bærekraftig utvikling i vår

region frem over i lys av hva som er viktig

for våre omgivelser. Følgene interessent -

grupper og roller var representert i

interessentdialogen:

• Ansatte

• Tillitsvalgte

• Kunder

• Eiere og investorer

• Viktige organisasjoner (LO og NHO,

Innovasjon Norge, Klima Østfold,

Klimapartnere Viken, WWF)

• Regionale politikere

Dialog og samarbied med våre interessenter er viktig for at vi

skal nå våre mål. Dette gir oss verdifull innsikt i hvilke muligheter

og risikoer interessentene ser for SpareBank 1 Østfold Akershus,

hvordan vi kan gjøre en positiv forskjell og hvor vi kan redusere vår

negative påvirkning.

Interessentdialog og

vesentlighetsanalyse

4. Bærekraft og samfunn

Nasjonale myndigheter ble representert

ved interne ressurser som har god innsikt

i lovverk og gjeldende retningslinjer.

Temaene som ble kartlagt i interessent-

analysen var innenfor områdene leveran-

dører, egen drift, kreditt-området, invester-

inger, forvaltning og gavevirksomheten.

Hvordan og hvem vi samarbeider med

er nærmere beskrevet i de ulike

kapitlene iårsrapporten.

OMRÅDER SOM PEKER SEG UT

IVESENTLIGHETSANALYSEN

Det er høye forventninger til konsernets

rolle som lokal støttespiller, og for det

lokale næringslivet. Konsernet bør ta en

rolle som pådriver og rådgiver for en

grønn

omstilling i næringslivet, gjennom

ansvarlige

utlån og investeringer, samt

gjennom arbeidet med økonomisk

kriminalitet, personvern og informasjons-

sikkerhet.

I tillegg er mange opptatt av at gave-

virksomheten fortsatt bør regnes med

som en viktig ressurs for å kunne bidra

til fremtidig bærekraftig utvikling.

På bakgrunn av vesentlighetsanalysen,

skal banken legge hovedvekten av sin

bære

kraftsatsing innenfor fire hoved-

satsninger.

Vi skal jobbe med bærekraft

innenfor kjernevirksomheten vår ved å

være råd giver og pådriver for å bidra til

bære kraftig omstilling i det lokale

nærings livet. Det handler også om vår

rolle som lokal støttespiller og å ivareta

og for bedre klima og miljøavtrykk i eget

hus. Ut fra disse områdene, har vi valgt

STRATEGISK VIKTIGHET FOR INTERESSENTER

Viktigst

• Mangfold og likestilling

• Innovasjon og digitalisering

• Ansvarlig utlån

• Ansvarlig investeringer

• Bekjempe økonomisk

kriminalitet

• Personvern

• Lokal støttespiller

Viktigere

• Transport

• Avfall og matsvinn

• HMS

• Grønne produkter

iprivatmarkedet

• Klima og miljø i eget hus

• Livslang læring

Viktig

• Aktivt eierskap

• Naturmangfold

• Ansvarlig markedsføring

• Fornybar energi og

energieffektivisering

• Krav til leverandører om

arbeidstakerrettigheter

• Miljøkrav til leverandører

ogsamarbeidspartnere

Viktig Viktigere Viktigst

STRATEGISK VIKTIGHET FOR SPAREBANK 1 ØSTFOLD AKERSHUS

4. Bærekraft og samfunn

ut fem vesentlige temaer som utdypes i

neste kapittel i denne rapporten.

God kompetanse og kommunikasjon er

avgjørende faktorer for å lykkes i

arbeidet med våre vesentlige temaer.

I 2024 har konsernet utført en dobbel

vesentlighetsanalyse, som et ledd i

forberedelsene til rapportering etter

CSRD. Denne prosessen vil beskrives

ytterligere i årsrapport for 2025, da vi

pliktig skal rapportere etter CSRD.

4. Bærekraft og samfunn

Interessentkart

SpareBank 1

Østfold Akershus

ANSATTE

Ansatte, tillitsvalgte,

verneombud

og pensjonist-

foreningene.

KUNDER

Personkunder,

bedriftskunder, offentlige

organisasjonskunder,

gründere.

EIERE

SpareBank 1 Stiftelsen

Østfold Akershus,

Sparebank1stiftelsen

Halden, øvrige

egenkapitalbeviseiere.

DATTERSELSKAPER

DELEIDE

SELSKAPER

SpareBank 1 Østfold

Akershus har

eierandeler i en rekke

SpareBank 1-selskap

og løpende dialog

med disse. Se nærmere

beskrivelse i note 30.

MYNDIGHETER

Kommuner, regionråd,

fylkeskommuner,

Fylkesmenn, regjering,

rettsapparatet, Stortinget,

Finanstilsynet, Norges

Bank, Konkurransetilsynet,

Datatilsynet, Økokrim,

Forbrukerombudet og

Skatteetaten.

KAPITALMARKEDET

Egenkapitalbevisinvestorer,

fremmed kapital investorer,

andre banker og meglerhus.

LEVERANDØRER

Ulike produkt- og

tjenesteleverandører

innen IT, drift, marked,

revisjon, konsulent-

virksomhet, personal,

HMS, pengetransport,

sikkerhet, energi,

håndverksbedrifter og

andre.

KONKURRENTER

Banker, forsikringsselskap,

fonds forvaltere m.m.

Lokale, nasjonale og

internasjonale aktører.

SPONSORATER

Organisasjoner,

foreninger, lag og

klubber.

SAMARBEIDS-

PARTNERE

SpareBank 1-alliansen,

sentrale og lokale

aktører.

GAVEMOTTAKERE

Gaver til allmennyttige

formål.

INTERESSE-

ORGANISASJONER

Finans Norge,

Sparebankforeningen,

Forbrukerrådet, LO, NHO

(ikke uttømmende oversikt).

BRANSJE-

ORGANISASJONER

Østfold Bondelag,

KlimaØstfold,

Klimapartnere Viken.

UTDANNING- OG

FORSKNINGSMILJØER

NMBU (Norges miljø- og

biovitenskapelige

universitet) i Ås, Høgskolen

i Østfold, Klimapartnere

Viken, Ungt Entreprenørskap,

Fontenehuset i Moss og

Fredrikstad og Smart

Innovation Norway.

SAMFUNNET,

OPINIONEN,

OFFENTLIGE

AKTØRER

Ikke-kunder,

potensielle kunder,

finansklage nemnda,

opinionen, politikere,

akuttberedskap:

politi/helse/brann.

MEDIA

Lokalaviser,

regionale medier,

riksmedier, NRKriks

og lokal, NTB.

SOSIALE

MEDIER

Opinionen i

sosialemedier.

KREDITT VURDERINGS-

BYRÅER

OG ANALYTIKERE

Nordic Credit Rating,

SpareBank 1 Markets AS,

Arctic Securities AS, Pareto

Securities, Norne.

OSLO BØRS

5. Vesentlige temaer

innen bærekraft

5. Våre vesentlige temaer innen bærekraft

Vårt overordnede mål er å fremme øko-

nomisk vekst i lokalsamfunnene vi er en

del av. Bankens hovedoppgave er å tilby

lån til privatkunder og bedriftskunder.

Vianser samfunnsansvar som en integrert

del av vår forretningspraksis, motivert

av både etiske overveielser og nødven-

digheten av effektiv risikostyring.

Som en ansvarlig aktør i lånemarkedet,

gjennomfører vi nøye vurderinger før vi

tildeler lån. Med vår posisjon og inn flytelse

i bransjen, arbeider vi aktivt for å veilede

både bedrifter og privat personer mot

bærekraftige og miljøvennlige løsninger.

Gjennom ansvarlig utlån ønsker vi å

bidra til lokal verdiskaping og gjøre

regionen vår til et attraktivt sted for

både innbyggere og næringsliv.

Som långiver er vi bevisste på både

vårtansvar og de mulighetene vi har til

å påvirke. Vi tar grundige vurderinger

på hva vi låner ut penger til, og gjennom

finansiering kan vi være en pådriver for

bærekraftig omstilling, og veilede

kunder i en mer bærekraftig retning.

5.1 Ansvarlige utlån

Bankens hovedoppgave er å tilby lån til både privat- og

bedriftskunder. Vi ser samfunnsansvar som en naturlig del av

vår forretningsmodell, og dette drives både av etiske hensyn

og behovet for effektiv risikostyring.

Vår nylig oppdaterte vesentligshetsanalyse danner grunnlaget for

hvilke tema innenfor bærekraft konsernet skal ha særskilt fokus på.

Her finner du en nærmere utdyping om våre fem vesentlige tema.

5.1 Ansvarlige utlån

5.2 Ansvarlig investering

5.3 Arbeid mot økonomisk kriminalitet

5.4 Personvern og informasjonssikkerhet

5.5 Bidrag til bærekraftige formål

5. Våre vesentlige temaer innen bærekraft

Bedriftsmarkedet (BM) utgjør omtrent

en fjerdedel av bankens utlån. Dette er

området hvor vi har størst mulighet til å

påvirke positivt, men også størst risiko

for negativ påvirkning på miljø, natur og

klima, menneskerettigheter og arbeids-

takerrettigheter, samt økonomisk krimi-

nalitet og eierstyring (ofte referert til

som ESG-risiko). Banken finansierer virk-

somheter som er essensielle for å opp-

rettholde arbeidsplasser, og gjennom

våre finansielle tjenester stimulerer vi til

etablering av nye virksomheter og vekst

i eksisterende bedrifter. Ved å forhindre

svart arbeid og brudd på sosiale rettig-

heter, bidrar vi til at de som driver etter-

rettelig kan overleve.

Vi ønsker ikke å finansiere virksomheter

eller prosjekter som ikke oppfyller ban-

kens krav. Derfor vurderer vi nye kunder

i henhold til våre «Retningslinjer for sam-

funnsansvar og bærekraft for bedrifts-

markedet». Vurderingene fokuserer

spesielt på bransjer og typer aktiviteter

vi ikke ønsker å finansiere, risiko for

brudd på arbeidsmiljø og arbeidstaker-

rettigheter, menneskerettighetsbrudd

og risiko for manglende etterlevelse av

lover, inkludert økonomisk kriminalitet

og hvitvasking.

DETTE BLE GJORT I 2024

Siden 2021 har det vært et krav

om å vurdere ESG-risiko i alle

låne saker over en viss stør-

relse, på lik linje med andre

risikoforhold. Gjennom

ansvarlig utlån skal banken

være en pådriver for at

kundene våre reduserer

bærekraftsrisikoen.

I samarbeid med de

andre bankene i alliansen

har vi utviklet et verktøy

for å vurdere bærekrafts-

risikoen i lånesøknader.

Dette verktøyet er stadig

iutvikling.

Bedriftsmarkedet (BM)

5. Våre vesentlige temaer innen bærekraft

STRATEGISK FORANKRING OG

MÅL FOR OMRÅDET

Viktige retningslinjer: Policy for

samfunnsansvar og bærekraft

samt Retningslinjer for samfunns-

ansvar og bærekraft for bedrifts-

markedet.

Mål for 2025:

• Vi skal ha en bærekraftig kreditt-

portfølje.

• Våre rådgivere skal vurdere rele-

vante ESG-faktorer i alle kreditt-

saker for BM.

• Vi skal bidra til at kundene våre

får et bevisst forhold til bære-

kraft, klima og miljø risiko.

UTRYDDE

FATTIGDOM

REN ENERGI

TIL ALLE

STOPPE

KLIMAENDRINGENE

LIVET I

HAVET

LIVET PÅ

LAND

FRED, RETTFERDIGHET

OG VELFUNGERENDE

INSTITUSJONER

SAMARBEID

FOR Å NÅ MÅLENE

ANSTENDIG ARBEID

OG ØKONOMISK

VEKST

MINDRE

ULIKHET

BÆREKRAFTIGE

BYER OG

LOKALSAMFUNN

ANSVARLIG

FORBRUK OG

PRODUKSJON

UTRYDDE

SULT

GOD HELSE OG

LIVSKVALITET

GOD

UTDANNING

LIKESTILLING

MELLOM KJØNNENE

RENT VANN OG GODE

SANITÆRFORHOLD

INDUSTRI,

INNOVASJON OG

INFRASTRUKTUR

UTRYDDE

FATTIGDOM

REN ENERGI

TIL ALLE

STOPPE

KLIMAENDRINGENE

LIVET I

HAVET

LIVET PÅ

LAND

FRED, RETTFERDIGHET

OG VELFUNGERENDE

INSTITUSJONER

SAMARBEID

FOR Å NÅ MÅLENE

ANSTENDIG ARBEID

OG ØKONOMISK

VEKST

MINDRE

ULIKHET

BÆREKRAFTIGE

BYER OG

LOKALSAMFUNN

ANSVARLIG

FORBRUK OG

PRODUKSJON

UTRYDDE

SULT

GOD HELSE OG

LIVSKVALITET

GOD

UTDANNING

LIKESTILLING

MELLOM KJØNNENE

RENT VANN OG GODE

SANITÆRFORHOLD

INDUSTRI,

INNOVASJON OG

INFRASTRUKTUR

UTRYDDE

FATTIGDOM

REN ENERGI

TIL ALLE

STOPPE

KLIMAENDRINGENE

LIVET I

HAVET

LIVET PÅ

LAND

FRED, RETTFERDIGHET

OG VELFUNGERENDE

INSTITUSJONER

SAMARBEID

FOR Å NÅ MÅLENE

ANSTENDIG ARBEID

OG ØKONOMISK

VEKST

MINDRE

ULIKHET

BÆREKRAFTIGE

BYER OG

LOKALSAMFUNN

ANSVARLIG

FORBRUK OG

PRODUKSJON

UTRYDDE

SULT

GOD HELSE OG

LIVSKVALITET

GOD

UTDANNING

LIKESTILLING

MELLOM KJØNNENE

RENT VANN OG GODE

SANITÆRFORHOLD

INDUSTRI,

INNOVASJON OG

INFRASTRUKTUR

UTRYDDE

FATTIGDOM

REN ENERGI

TIL ALLE

STOPPE

KLIMAENDRINGENE

LIVET I

HAVET

LIVET PÅ

LAND

FRED, RETTFERDIGHET

OG VELFUNGERENDE

INSTITUSJONER

SAMARBEID

FOR Å NÅ MÅLENE

ANSTENDIG ARBEID

OG ØKONOMISK

VEKST

MINDRE

ULIKHET

BÆREKRAFTIGE

BYER OG

LOKALSAMFUNN

ANSVARLIG

FORBRUK OG

PRODUKSJON

UTRYDDE

SULT

GOD HELSE OG

LIVSKVALITET

GOD

UTDANNING

LIKESTILLING

MELLOM KJØNNENE

RENT VANN OG GODE

SANITÆRFORHOLD

INDUSTRI,

INNOVASJON OG

INFRASTRUKTUR

VÅRE PRODUKTOMRÅDER MED

SOSIAL OG MILJØMESSIG PROFIL

Vi samarbeider med Innovasjon Norge

for å tilby gunstige lån gjennom vekst-

garantiordningen. Disse lånene gis til

innovative eller raskt voksende små og

mellomstore bedrifter. Gjennom denne

ordningen ønsker vi å fremme vekst og

nyskapning i vår region, noe som igjen

vil bidra til å sikre arbeidsplasser. Vi har

innvilget slike lån med en samlet verdi

på ca. 50 millioner kroner.

I 2024 etablerte vi også samarbeid med

Eksportfinans Norge om et låneprodukt

som legger til rette for at eksportbedrif-

ter i vår region skal lykkes utenfor lande-

grensene. Dette tiltaket er ment å sikre

aktivitet og arbeidsplasser.

GRØNNE LÅN

For å imøtekomme kundenes behov for

miljøtiltak har banken tidligere etablert

grønt landbrukslån. Forutsetningen for

finansieringen er at det benyttes bære-

kraftige landbruks- og energiløsninger

eller miljøvennlige teknologier tilpasset

landbruket. Dette støtter opp om måle-

ne i landbrukets klimaplan, som inklude-

rer en reduksjon på 5 000 CO2-ekviva-

lenter innen 2030. I 2024 har vi etablert

grønne lån for nærings- og boligeien-

dom, samt grønt lån til rehabilitering av

næringsbygg. Dette er finansiering av

prosjekter og eiendeler som oppfyller

spesifikke kvalifikasjonskriterier. Initiati-

vet støtter bærekraftige investeringer

og støtte overgangen til en grønnere

økonomi.

I 2024 har alliansen har gjort tilpasninger

i beslutningsstøtteverktøyet for eiendoms-

utleie, der energikarakter E eller dårligere

begrenser bruken av lav reutleierisiko,

noe som igjen påvirker simulert kontant-

strøm.

5. Våre vesentlige temaer innen bærekraft

I alliansen har det i 2024 foregått et

prosjekt som har tatt for seg et felles

grønt produktrammeverk. Banken har

besluttet å implementere deler av

rammeverket i 2025, når fullstendig opp-

læringsmateriell og verktøy er levert.

I dialog med kundene merker vi økt

interesse for planlagte energitiltak.

Medvår påvirkningskraft ønsker vi

åvære en pådriver for at kundene

vårereduserer risikoene gjennom

bærekraftige investeringer, økt fokus

påenergimerking og rehabiliteringstiltak.

Derfor skal vi i 2025 etablere flere miljø-

produkter.

Vi vil fortsette opplæring av ansatte og

erfaringsutveksling med kunder gjennom

2025. Den positive effekten av dialogen

som oppstår i forbindelse med kart-

legging og innsamling av informasjon, er

en gradvis økende bevissthet hos kundene.

Etter hvert som vi opparbeider oss

kompetanse, erfaring og tallgrunnlag på

området, vil interne retningslinjer, vurde-

ringskriterier og kredittrammer utvikles

fortløpende.

OPPLÆRING AV ANSATTE

Vi har gjennomført opplæring for rådgi-

verne gjennom relevante kurs samt hatt

besøk av ulike foredragsholdere.

Følgende temaer ble dekket:

• Sirkulærøkonomi ABC for rådgivere

• Energimerke og energikartlegging av

en energirådgiver.

• Opplæring i bruk av ESG-modellen

innenfor bransjene landbruk og

transport (flere bransjer skal

gjennomgås i 2025).

• Interne kurs.

• Miljøfestivalen.

• Gjennomgang av åpenhetsloven.

I 2024 har både kunnskap og modenhet

økt i organisasjonen, og vi har gjort

betydelige fremskritt med å integrere

bærekraft i kredittprosessen. Samtidig

ser vi en økt bevissthet og fokus hos

kundene.

Målet har vært å oppnå en bredere

forståelse av hva bærekraft og ansvar-

lige utlån innebærer, samt hvordan vi

kan være en pådriver for at kundene

skal foreta relevante investeringer i den

grønne omstillingen.

Veien videre

5. Våre vesentlige temaer innen bærekraft

Banken gir ikke lån til selskaper som:

• Ikke har nødvendig godkjennelse

fraoffentlige miljøvernmyndigheter.

• Driver utvinning av eller kraft-

produksjon basert på kull eller

oljesand.

• Benytter tømmer fra aktører som

driver med ulovlig tømmerhogst,

salgav ulovlig hogd tømmer eller

avskoging, som ødelegger tropiske

regnskoger, fjerner primærskog

ellerfredede skoger.

• Er imot faglig organisering eller

somvanskeliggjør dette.

• På noen måte er involvert i utvikling,

testing, produksjon, lagring eller

transport av kontroversielle våpen

eller komponenter eksklusivt beregnet

på kontroversielle våpen herunder

klase våpen, antipersonellminer, atom-

våpen, kjemiske våpen og biologiske

våpen.

• Driver med produksjon av tobakks-

produkter eller komponenter eksplisitt

beregnet på slike produkter.

• Driver med produksjon av pornografisk

materiale.

• Ikke har oppfylt våre dokumentasjons-

krav i forhold til reelle rettighets havere

og midlers opprinnelse i kunde-

etablerings dokumentasjon.

• Bedriver grov overprising og profitterer

på krig, katastrofer eller konflikter.

5. Våre vesentlige temaer innen bærekraft

DETTE BLE GJORT I 2024

Som en lokal samfunnsaktør har vi et

ansvar for å fremme ansvarlige utlån og

bærekraftig forbruk blant våre privat-

kunder. Vårt bærekraftsarbeid fokuserer

på å hjelpe kundene våre med å ta

smartere og mer bevisste valg, både

økonomisk og miljømessig.

I 2024 har vi fortsatt hatt fokus på

kompe tanse heving og operasjonalisering

av bærekraftstrategien for PM.

PM har forsterket bankens fokus på

bærekraft ved å innvilge flere grønne

boliglån. I tillegg tilbyr banken miljølån

tilde som gjør energioppgradering av

boligen sin, men p.t. har vi få kunder

med dette låneproduktet.

I oktober inviterte vi til «Boligkveld i

banken» ved våre lokalkontorer i

Halden, Fredrikstad og Moss. Disse

arrangementene var gratis og åpen for

alle. Et av temaene på disse kveldene

omhandlet energitiltak for å spare

strøm, og hvilke andre grep som kan tas

for å energieffektivisere boligene.

Deltakerne fikk også en gjennomgang

av hvilke økonomiske tilskudd Enova

tilbyr, samt andre gode tips og råd fra

vår fagansvarlig for bærekraft.

For PM er energieffektivitet, rehabilite-

ring og fysisk klimarisiko noe vi ønsker å

ha fokus på. Dette for å sikre at vi tilbyr

kundene våre god og relevant rådgivning

innen bærekraft, men også sikre etter-

levelse i hverdagen.

DIGITALISERING OG GOD RÅDGIVNING

I 2024 har styringsrenten vært stabil

på4,5 % gjennom hele året, etter flere

økninger året før. Sammen med høye

priser på strøm og mat, har dette ført til

en strammere økonomi for mange, selv

om lønnsoppgjøret og avtagende infla-

sjon har gitt lettelser for flere. Som lokal

sparebank ønsker vi å spille en viktig rolle

for kunder som opplever økonomiske

utfordringer eller går gjennom livskriser.

Derfor har vi i løpet av året ytterligere

styrket våre rådgivningstjenester, slik at

våre rådgivere er godt rustet til å hjelpe

kunder med økonomiske vanskeligheter.

Gjennom god økonomisk rådgivning og

personlig oppfølging, jobber vi for å finne

de beste løsningene og sikre en sunn

hverdagsøkonomi for våre kunder.

Vi utvikler kontinuerlig både digitale

søknadsprosesser og fysiske rådgivnings-

tjenester for å gjøre hverdagsøkonomien

enklere for våre kunder. Som bank ønsker

Privatmarkedet (PM)

5. Våre vesentlige temaer innen bærekraft

vi å være en god støtte gjennom alle

livets faser, og derfor er vi stolte av

å tilby et bredt og stadig utviklende

produktspekter – fra den første spare-

kontoen, boligkjøp, til arv og skifte.

ØKONOMISK KRIMINALITET

Økonomisk kriminalitet er et alvorlig

samfunnsproblem som påvirker både

enkeltpersoner, næringslivet og økono-

mien som helhet. Denne kriminaliteten

blir stadig mer kompleks og sammensatt.

Som bank er vi proaktive i vårt arbeid

for å motvirke hvitvasking og terror-

finansiering. Vi jobber blant annet med

å verifisere kundenes identitet, forstå

deres faktiske bruk av banken, og kart-

legge opprinnelsen til egenkapital ved

lånesøknader. Dette er vårt bidrag til et

tryggere og mer transparent finans-

system. Både våre kunder og samfunnet

generelt skal kunne ha tillit til at vi tar

ansvar og arbeider aktivt for å bekjempe

økonomisk kriminalitet.

PRODUKTER MED SOSIAL OG

MILJØMESSIG PROFIL

Banken har i tillegg til ordinært grønt

boliglån også grønt førstehjemslån, grønt

boliglån for unge, samt grønt flexilån.

Dette er rabatterte boliglån for de som

har eller skal kjøpe en energieffektiv

bolig som har energikarakter A eller B.

Vi har også et miljølån for de som skal

gjøre miljøvennlige og energi besparende

tiltak i sin bolig eller fritidsbolig som

støttes eller anbefales av Enova.

5. Våre vesentlige temaer innen bærekraft

Veien videre

PM vil fortsatt være en lokal

pådriver for et bærekraftig sam-

funn ved å være en relasjonsbank

der kjernevirksomheten er å tilby

lån til privatkunder

I årene fremover vil utlån i økende

grad styres mot nye energi vennlige

boliger og energieffektivisering av

boliger med lav energikarakter.

Vi skal i 2025 gjennomføre flere kom-

petansehevende tiltak, da vi erfarer

at kompetansehevende tiltak gir

resultater og at råd giverne blir

tryggere i sine rådgiversamtaler

medkundene.

Vi har flere grønne lånetyper som

har bidratt til økt fokus på energi-

vennlige boliger både fra våre

kunder og rådgivere.

Nye boliger bygges i større grad

etter miljømessige og energigivende

standarder og eksisterende boliger

vil oppgraderes til å bli mer miljø-

vennlige og energieffektive.

Vi ønsker å tilby lån som hjelper

kundene å ta grønne valg. Investering

og oppgradering av eksisterende

bygningsmasse representerer ofte en

betydelig investering hvor vårt miljø-

lån skal bidra til bedre lånebetingelser.

I tillegg har vi en rekke lån med sosial

profil:

• LOfavør førstehjemslån er vårt rimelig-

ste lån til kjøp av første bolig, uansett

alder.

• Boliglån ung og LOfavør Boliglån ung

er rabatterte produkter som skal

hjelpe unge boligkjøpere inn på bolig-

markedet.

• Lån lønnsgarantifondet LO er et lån til

boliglånsrente dersom bedriften kun-

den jobber i skulle gå konkurs i påven-

te av utbetaling fra lønnsgarantifondet.

• LOfavør konfliktlån er et lån med bolig-

lånsrente til kunder som havner i lang-

varig arbeidskonflikt i forbindelse med

tariffoppgjør.

OPPLÆRING AV ANSATTE

Rådgivere som jobber med bankens

privatkunder får opplæring gjennom vår

interne «SØA-skole» ved ansettelse, og

de omfattes også av flere godkjennings-

ordninger innen områder som sparing

og investering, skadeforsikring, person-

forsikring og kreditt.

Vi legger til rette for kontinuerlig faglig

utvikling gjennom jevnlige lesedager,

fagdager og individuelle kompetanse-

planer utarbeidet i samarbeid med

nærmeste leder. I tillegg har de ansatte

muligheter til å delta på eksterne kurs

og webinarer når det er ønske eller

behov for dette.

5. Våre vesentlige temaer innen bærekraft

5.2Ansvarlig investering

BEVISSTE VALG

Som bank investerer vi betydelige mid-

ler, både selv og på vegne av kundene

våre. Vi investerer gjennom våre kun-

ders plassering av midler i fondsproduk-

ter, SpareBank 1 Forsikring sin plassering

av våre kunders pensjonsmidler og ban-

kens plassering av overskuddslikviditet.

Det er krevende å ha oversikt over de

ulike investeringsmulighetenes bærekrafts-

påvirkning, både innen miljø, klima, men-

neske- og arbeidstakerrettigheter, øko-

nomisk kriminalitet og virksomhetsstyring.

Som navet i finansieringsprosessen har

vi stor påvirkningsmulighet og vi kan gjen-

nom bevisste valg og god informasjon

bidra til ansvarlige invester inger som bi-

drar til å skape en bærekraftig fremtid.

FONDSSPARING

Kundene våre har plassert mer enn 4

milliarder kroner i ulike fonds- og spare-

produkter ved utgangen av 2024.

Basert på bankens retningslinjer for

sam funnsansvar og bærekraft oppdate-

res det årlig en omfattende bære krafts-

ana lyse. Denne gir en gradert fonds-

merking for alle verdipapirfondene som

til bys kundene. Merkingen skal gjøre

det lettere for kundene å velge fond

Som navet i finansieringsprosessen har vi stor påvirkningsmulighet, og

vi kan gjennom bevisste valg og god informasjon bidra til ansvarlige

invester inger som kan være med å skape en bærekraftig fremtid.

basert på bærekrafts kriterier. Myeav

arbeidet med fond er sentralisert i

SpareBank 1- alliansen via et sam arbeid

mellom SpareBank 1-bankene, Spare-

Bank1 Utvikling og The Governance

Group.

Ved utgangen av 2024 tilbyr banken 203

fond når vi inkluderer alle fondsklasser

og fondstyper. De 203 fondene er mer-

ket etter fire kategorier innen bære-

kraft. Denne kategoriseringen er ny og

ble innført i fjerde kvartal 2024. Dette

medfører at antall fond og tilhørende

rating ikke er sammenlignbart mot 2023.

Endringen er gjort for å sikre at den er i

tråd med gjeldende og kommende re-

gulatoriske krav i SFDR. Dette inkluderer

eventuelle endringer i opplysnings- og

rapporteringskrav som er fastsatt av EU

for å øke transparens og sammenlignbar-

het av bærekraftsinformasjon. Det er et

ledd i å sikre at merkingen er i tråd med

gjeldende regulering og bedre tilgjen-

gelig informasjon. Den nye metodikken

er mer robust og transparent, og legger

til rette for økt bruk av bærekrafts-KPIer

fra selskaper og fond. Banken benytter

seg av scoring satt av Morningstar som

benytter bransjestandard for SFDR artik-

kelklassifisering. Vi vurderer kontinuerlig

5. Våre vesentlige temaer innen bærekraft

behovet for å oppdatere metodikken,

spesielt ved eventuelle nye EU-regler

eller etablering av beste praksis.

Hvordan merkes fondene?

«Bærekraftsfokus – Ja»

SFDR artikkel 9-fond merket med «J» i

våre oversikter. Dette er fond med bæ-

rekraftige investeringer som hovedfor-

mål. Disse fondene skal kun gjøre bære-

kraftige investeringer, definert i SFDR

som en investering i en økonomisk akti-

vitet som bidrar til miljømessige og sosi-

ale mål, uten å gjøre vesentlig skade på

andre slike mål, i selskaper som har god

styrepraksis. Artikkel 9 fond under SFDR

blir merket Bærekraftsfokus – Ja.

«Bærekraftsfokus – Delvis»

SFDR artikkel 8-fond merket med «D» i

våre oversikter. Dette er fond som frem-

mer miljømessige og sosiale egenskaper

i sin forvaltning, men som ikke har bære-

kraft som hovedformål. Disse fondene

integrerer bærekraftsinformasjon i sine

investeringsstrategier. Artikkel 8 under

SFDR blir merket Bærekraftsfokus – Delvis.

«Bærekraftsfokus - Nei»

SFDR artikkel 6-fond merket med «N» i

våre oversikter. Dette er fond som ikke

aktivt integrerer bærekraftsinformasjon

i investeringsprosessen. Artikkel 6 under

SFDR blir merket Bærekraftsfokus - Nei.

Vi har også en kategori merket med «I»

for fond som ikke har bærekraftsdata til-

gjengelig. Ved utgangen av 2024 hadde

vi ingen fond i denne kategorien.

Vi er fornøyde med at mer enn 90% av

fondene vi tilbyr er artikkel 8 eller bedre.

Vi har som mål å gjøre det lettere for

kundene vår å velge fond som har en

ESG-tilpasning som passer dem. I våre

retningslinjer for ansvarlig distribusjon

av verdipapirfond har vi definert hva vi

oppfordrer forvalterne til å gjøre innen

bærekraft, hva vi forventer av dem og

Poengfordeling blant 203 kartlagte fond

173

fond får score

«Ja»

fond får score

«Delvis»

fond får score

«Nei»

fond får score

«Ikke tilgjengelig»

5. Våre vesentlige temaer innen bærekraft

hva vi krever av dem. Som en siste utvei

dersom dialog ikke fører frem vil vi

stenge vår plattform for fond som ikke

etterlever dette. Vi forventer at for-

valterne er aktive og gjør tiltak overfor

selskap de er investert i for å sørge for

en mer bærekraftig tilnærming.

Av fondene som forvaltes av vårt deleide

datterselskap Odin og SpareBank 1

Forvaltning, er Odin bærekraft og Odin

Sustainable Corporate Bond artikkel 9.

Øvrige fond fra Odin og SpareBank 1 er

kategori 8-fond. I vår rådgivning til kun-

der er det primært Odin- og Spare-

Bank1-fond som blir anbefalt til bredde-

segmentet.

I tillegg til merking av de fondene vi tilbyr

vil SpareBank 1 Østfold Akershus sine

retningslinjer for fondsforvaltning ligge

til grunn for alle nye fond som tas inn på

vår fondsplattform. Våre 44 anbefalte

fond av totalt 203 fond på plattformen,

vil kun være fond som er artikkel 8 eller

bedre.

FORSIKRING

Kundene våre har ca. 1,7 milliarder plassert

i ulike typer livsforsikring og pensjons-

sparing.

Bærekraftvurderinger og identifisering

av risikofaktorer knyttet til miljø, sam-

funns forhold og selskapsstyring har en

sentral plass i SpareBank 1 Pensjon sin

investerings strategi og inngår i alle be-

slutninger. Strategien har vært praktisert

lenge som en naturlig del av den aktive

investeringsforvaltning. SpareBank 1

Forsikring mener at aktivt og ansvarlig

eierskap vil bidra til verdiskaping og

raskere omstilling til et bærekraftig sam-

funn. Det er utarbeidet egne Retningslin-

jer for ansvarlige investeringer som be-

skriver tilnærmingen til blant annet

integrer ing av bærekraft ikapitalforvalt-

ningen. For SpareBank 1 Forsikring er

fremtidsanalysen, og dermed bære-

kraftsrisiko, selve utgangspunktet i for-

valtningen. SpareBank 1 Forsikring er, og

skal være, et bærekraftig selskap som

tar samfunns ansvar.

Å ekskludere et selskap med problemer

knyttet til ESG er nødvendigvis ikke en

bærekraftig og konstruktiv løsning på

lang sikt, ettersom endringen av eier-

skap i seg selv (ofte til mindre ansvarlige

eiere) ikke vil føre til en forbedring i må-

ten selskapet opptrer på. SpareBank1

Forsikring ser på utelukkelse som siste

utvei og foretrekker å bruke eierengasje -

mentet til å påvirke et selskap i en mer

bærekraftig og ansvarlig retning. Altså

åhjelpe disse selskapene over i «grønn

sone» fremfor eksklusjon.

SpareBank 1 Forsikring jobber med

bære kraft i hele driften:

• Kultur: Jobber med å skape en kultur

for langsiktige og bærekraftige

beslutninger.

• Produkter: Jobber kontinuerlig med

vedlikehold av eksisterende produkt-

portefølje samt utforske nye bære-

kraftige pensjonsløsninger.

• Kommunikasjon og kompetanse:

SpareBank 1 Forsikring skal være

tilgjengelig, tydelig og relevant

5. Våre vesentlige temaer innen bærekraft

oghakompetanse til å veilede kundene

til bærekraftige valg.

• Strategisk og operasjonelt:

Bærekraft er forankret i selskapets

strategi prosess med involvering av

alle ledd iorganisasjonen.

• FNs prinsipper for ansvarlige invester-

inger (UN Pri) er undertegnet og det

forplikter til å iverksette seks prinsip-

per for ESG-integrering.

PLASSERING AV

OVERSKUDDSLIKVIDITET

SpareBank 1 Østfold Akershus er en

samfunnsbevisst og ansvarlig bank,

meden bærekraftig forvaltning.

Bankens investeringsvirksomhet følger

norske lover og regler.

For likviditetsformål har vi investert ien

portefølje av obligasjoner som ved

årsslutt var på 2,1 milliarder kroner.

Vår likviditetsportefølje består ute luk-

kende av investeringer i stats garanterte

papirer, obligasjoner med fortrinnsrett

og nordiske kom muner. Vi har utarbeidet

strenge retningslinjer for likviditets-

styringen hvor det ikke tillates å investere

i egen- eller fremmedkapital i industri -

selskaper. Dette sikrer samtidig en god

bære kraftig plassering.

OPPLÆRING

Bærekraft er tatt inn som en naturlig del av

det løpende kurs- og kompetansehevning,

herunder den årlige AFR-autorisasjonen.

KLIMAGASSUTSLIPP I FOND

SpareBank 1 Østfold Akershus driver

ikke egen fondsforvaltning, og vi har

STRATEGISK FORANKRING

OGMÅL FOR OMRÅDET

Viktige retningslinjer: Strategi for

samfunnsansvar og bærekraft.

Generelle retningslinjer for samfunns-

ansvar

og bærekraft. Retningslinjer

for samfunnsansvar og bærekraft

for distribusjon av verdipapirfond.

Mål for 2025: Vi undersøker

kundens klima preferanser som en

del av egnethets vurder ingen og

tilbyr produkter som er iover-

enstemmelse med kundens klima-

preferanser. (HP 1.1.4). Vi gir kunden

god informasjon om klima profilen

ialle våre fond. (HP 1.1.5). Vi har

arrangert minst to kundearrange-

ment om fondsplassering der ESG

er tema. (HP 1.1.6)

SDG: 8.10, 12.8,

UTRYDDE

FATTIGDOM

REN ENERGI

TIL ALLE

STOPPE

KLIMAENDRINGENE

LIVET I

HAVET

LIVET PÅ

LAND

FRED, RETTFERDIGHET

OG VELFUNGERENDE

INSTITUSJONER

SAMARBEID

FOR Å NÅ MÅLENE

ANSTENDIG ARBEID

OG ØKONOMISK

VEKST

MINDRE

ULIKHET

BÆREKRAFTIGE

BYER OG

LOKALSAMFUNN

ANSVARLIG

FORBRUK OG

PRODUKSJON

UTRYDDE

SULT

GOD HELSE OG

LIVSKVALITET

GOD

UTDANNING

LIKESTILLING

MELLOM KJØNNENE

RENT VANN OG GODE

SANITÆRFORHOLD

INDUSTRI,

INNOVASJON OG

INFRASTRUKTUR

UTRYDDE

FATTIGDOM

REN ENERGI

TIL ALLE

STOPPE

KLIMAENDRINGENE

LIVET I

HAVET

LIVET PÅ

LAND

FRED, RETTFERDIGHET

OG VELFUNGERENDE

INSTITUSJONER

SAMARBEID

FOR Å NÅ MÅLENE

ANSTENDIG ARBEID

OG ØKONOMISK

VEKST

MINDRE

ULIKHET

BÆREKRAFTIGE

BYER OG

LOKALSAMFUNN

ANSVARLIG

FORBRUK OG

PRODUKSJON

UTRYDDE

SULT

GOD HELSE OG

LIVSKVALITET

GOD

UTDANNING

LIKESTILLING

MELLOM KJØNNENE

RENT VANN OG GODE

SANITÆRFORHOLD

INDUSTRI,

INNOVASJON OG

INFRASTRUKTUR

UTRYDDE

FATTIGDOM

REN ENERGI

TIL ALLE

STOPPE

KLIMAENDRINGENE

LIVET I

HAVET

LIVET PÅ

LAND

FRED, RETTFERDIGHET

OG VELFUNGERENDE

INSTITUSJONER

SAMARBEID

FOR Å NÅ MÅLENE

ANSTENDIG ARBEID

OG ØKONOMISK

VEKST

MINDRE

ULIKHET

BÆREKRAFTIGE

BYER OG

LOKALSAMFUNN

ANSVARLIG

FORBRUK OG

PRODUKSJON

UTRYDDE

SULT

GOD HELSE OG

LIVSKVALITET

GOD

UTDANNING

LIKESTILLING

MELLOM KJØNNENE

RENT VANN OG GODE

SANITÆRFORHOLD

INDUSTRI,

INNOVASJON OG

INFRASTRUKTUR

derfor ikke tilgang på uttømmende data

for klima gassutslipp i alle fond vi tilbyr.

Vivil likevel tilstrebe å arbeide for å rap-

portere på og redusere CO2-utslippene

i fondsporteføljen framover. Vi eier indi-

rekte 2,2 prosent av ODIN Forvaltning

gjennom SpareBank 1 Forvaltning AS.

ODINs fond er blant våre anbefalte fond

i definerte kundesegmenter.

100

5. Våre vesentlige temaer innen bærekraft

HVORFOR

Økonomisk kriminalitet motarbeider det

finansielle systemets integritet og utgjør

en trussel mot et sunt næringsliv og

velferdssamfunnet. Det er kontinuerlig

risiko for at bankers produkter og

tjenester kan bli forsøkt misbrukt for

åkanalisere midler som stammer fra

kriminell virksomhet.

Økonomisk kriminalitet bidrar til å redu-

sere inntektsgrunnlaget for Norge og

andre stater, noe som svekker evnen til

å levere tjenester innen utdanning, helse

og velferd. Økonomisk kriminalitet og

hvitvasking involverer mange typer kri-

minalitet, eksempelvis menneskehandel,

overgrep, narkotikaforbrytelser og ter-

rorfinansiering. Miljøkriminalitet er ofte

knyttet til organisert kriminalitet som

strekker seg over landegrensene.

Handel med illegale varer og tjenester,

hvor utbyttet tilfaller kriminelle aktører,

bidrar til å svekke en bærekraftig utvik-

ling og menneskerettigheter.

Svindel blir stadig mer profesjonalisert.

Komplekse phishingoperasjoner,

inkludert bruk av kunstig intelligens, for-

ventes åfortsette i stort omfang. Midler

som stammer fra svindel brukes ofte til

å finansiere annen form for kriminalitet.

Myndigheter, kunder og konkurrenter

skal ha tillit til at SpareBank 1 Østfold

Akershus jobber profesjonelt og rede-

lig, og at vi til enhver tid etterlever

gjeldende lover og retningslinjer.

HVORDAN

Banken anerkjenner sitt viktige samfunns-

ansvar, og arbeider målrettet for å av-

verge at banken utnyttes til økonomisk

kriminalitet. Vårt arbeid med å forebyg-

ge og avdekke hvitvasking, terrorfinan-

siering, omgåelse av sanksjons regel-

verket, bedrageri og svindel er knyttet

til bærekraftsmålene 8 og 16. Ulovlige

finansstrømmer, organisert kriminalitet,

korrupsjon og brudd på menneske-

rettig heter er vedvarende trusler som

viarbeider dedikert for å bekjempe.

5.3 Arbeid mot

økonomisk kriminalitet

Vi arbeider kontinuerlig med å bekjempe økonomisk kriminalitet,

og ivareta bankens og det finansielle systemets integritet.

101

5. Våre vesentlige temaer innen bærekraft

Gjennom å etterleve plikter og regel-

verk, bidrar vi til å gjøre det finansielle

systemet mindre attraktivt for kriminelle

aktører.

Etterlevelse av regelverk knyttet til hvit-

vasking, terrorfinansiering og bekjem-

pelse av økonomisk kriminalitet gis høy

oppmerksomhet i alle deler av organisa-

sjonen. Vi følger endringer i trussel bildet

og justerer arbeidet basert på risiko.

Gjennom løpende vurderinger og den

årlige risikovurderingen for hvitvasking,

kartlegger vi hvilke risikofaktorer vi må

være spesielt oppmerksomme på.

Denne risikovurderingen danner grunn-

laget for gjennomgang av policy, rutiner

og for arbeidet innenfor området.

Vi er opptatt av at alle ansatte skal

forstå vårt samfunnsansvar og hvorfor

arbeidet mot hvitvasking er viktig. Alle

som jobber hos oss skal kjenne til og

følge regler og rutiner for antihvitvask-

ings arbeid og varslingsrutiner. Ansatte

skal aktivt jobbe for å forebygge, av-

dekke og rapportere forhold eller trans-

aksjoner som er knyttet til utbytte av

straffbare handlinger eller tilknytning til

terrorvirksomhet. Vi styrker kontinuerlig

kompetansen i organisasjonen og gjen-

nomfører flere opplæringer og e-lærin-

ger tilpasset den enkeltes rolle gjennom

året. Alle ansatte, også de uten direkte

kundekontakt, gjennomfører minst én

opplæring i året.

Alle bankens aktive kunder skal være

korrekt legitimert, og kundene skal jevn-

lig oppdatere kundeforholdets formål

og tilsiktede art, som skal samsvare

med bankens kjennskap til kunden og

dens virksomhet.

Digital kriminalitet og bedrageri er øk-

ende, og den økonomiske kriminaliteten

102

5. Våre vesentlige temaer innen bærekraft

STRATEGISK FORANKRING OG

MÅL FOR OMRÅDET

Viktige retningslinjer: Hvitvaskings-

loven med forskrifter, AHV-risikoa-

nalyse, -policy og -rutiner, etiske

retningslinjer, varslingsplakat, poli-

cy for interessekonflikter, policy

for antikorrupsjon, virksomhetssty-

ring i SpareBank 1 Østfold Akers-

hus.

Mål for 2025:

• Fortsatt dedikert arbeid med

gjennomføring av riktige og til-

passede kundetiltak for å forhin-

dre økonomisk kriminalitet, hvit-

vasking, terrorfinansiering og

sanksjonsomgåelse gjennom vår

bank.

• Videreføre arbeidet med utvik-

ling av systemstøtte for antihvit-

vasking, og digitale verktøy for

håndtering av svindelsaker.

• Øke forebyggende informasjon

til kunder om svindel.

• Fortsette arbeidet med å øke

kunnskap og årvåkenhet hos an-

satte gjennom informasjon og

opplæring for en god risikokultur.

SDG: 8 og 16.2, 16.4, 16.5

er i stor grad grensekryssende. Finansi-

elle transaksjoner går raskere og krever

dedikert innsats for å forhindre økono-

misk kriminalitet. Vi gjennomfører en

rekke tiltak og kontroller for å følge opp

arbeidet, og området revideres minst

én gang i året. Det undersøkes og rap-

porteres hvert år en rekke mistenkelige

transaksjoner og forhold til Økokrim.

Kapasiteten knyttet til arbeidet med

økonomisk kriminalitet er økt det siste

året. Antall saker som er rapportert til

myndighetene har økt noe det siste

året.

Vi arbeider kontinuerlig med utvikling

avsystemer, maskinlæringsmodeller og

andre verktøy for bekjempelse av hvit-

vasking, terrorfinansiering og annen

type økonomisk kriminalitet.

Svindel er tett knyttet til hvitvasking. I de

fleste tilfeller må utbytte fra bedrageri

hvitvaskes, og det er ofte en sammen-

heng med organisert kriminalitet hvor

utbyttet brukes til å finansiere ulike

typer kriminalitet.

Svindel og svindelforsøk mot bankens

kunder blir stadig mer utbredt og avan-

sert. Våre kunder er utsatt for cyber-

trusler og hendelser, ofte gjennom

kriminelle aktørers misbruk av kundens

tilgang i mobil- og nettbank. Vi arbeider

aktivt med forebygging og håndtering

av slike hendelser, og gir løpende infor-

masjon til kunder direkte via våre nett-

sider og gjennom media om pågående

svindelforsøk og forebygging. Vi legger

stor vekt på å ha dialog med personer

5. Våre vesentlige temaer innen bærekraft

som er ofre for svindel. Dette kan dreie

seg om ulike typer svindel som kjærlig-

hetssvindel, investeringssvindel, direktør-

svindel, falske fakturaer og phishing.

Utnyttelse av både yngre og eldre kun-

der gjennom ulike former for sosial

manipulering er blant bedrageriformene

som har rammet kundene våre. Det er

Videre arbeid

Arbeidet innenfor området er

målrettet og det utvikles og kon-

kretiseres kontinuerlig for å ivare-

ta samfunnsansvaret vårt.

Samarbeid mellom banker gjennom

kunnskapsdeling vil fortsatt være

vesentlig for å forhindre økonomisk

kriminalitet. Samarbeid med myn-

digheter gjennom eget fora for

offentlig-privat samarbeid iregi av

Finans Norge vil fortsette åvære en

viktig arena for kunnskapsdeling.

Ulike samarbeidsfora iSpareBank 1

alliansen vil fortsatt være viktig for

kunnskapsdelingen.

Kontinuerlig oppdatering om trussel-

bildet for å justere tiltak og utvikling

av manuelle og automatiserte pro-

sesser innen området er vesentlig

for arbeidet. Løpende kompetanse-

oppdatering hos medarbeidere vil

også i 2025 være viktig for å styrke

vår evne til bekjempelse av økono-

også tilfeller der kunder, enten bevisst

eller ubevisst, stiller sin konto til disposi-

sjon for hvitvasking av penger. Flere

svindelforsøk er avverget som følge av

bankens kontroller og oppfølging. Bety-

delige beløp tilfaller allikevel ulike krimi-

nelle aktører. Som følge av Finans-

avtaleloven er banken pliktig å dekke

mange av svindeltilfellene.

Hvitvasking og økonomisk tap som følge

av svindel er også et tap for samfunnet

fordi det gir inntekter til kriminelle aktører.

Resultater av vårt arbeid i 2024:

• E-læringer om antihvitvask:

8 rollebaserte kurs distribuert 2024

• 100% av de ansatte har gjennomført

minimum 2 AHV-kurs i løpet av året.

• Total gjennomføringsgrad for alle

tildelte kurs: 98 prosent.

• Andre opplæringsaktiviteter:

flere opplærings- og informasjons-

runder iavdelinger og med nyansatte.

• Innmeldte saker til Økokrim på samme

nivå som fjoråret.

103

104

5. Våre vesentlige temaer innen bærekraft

Etikk og antikorrupsjon

HVORFOR

Bærekraftig utvikling er en del av

vår

virksom

het, og samfunnsansvaret vårt om-

fatter økonomiske, sosiale og miljømessige

forhold. Vi skal ikke medvirke til krenkelse

av menneske- og arbeidstaker rettig heter,

korrupsjon, alvorlig miljø skade eller andre

handlinger som kan oppfattes som uetiske,

verken internt eller i samfunnet for øvrig.

Vi er avhengig av høy tillit fra kunder,

interessenter og resten av samfunnet.

Profesjonalitet og integritet skal prege

ansatte som jobber hos oss. Alle ansatte

og tillitsvalgte i konsernet skal ha en aktiv

holdning til egen etikk og integritet og

opptre ansvarlig og lojalt i henhold til

den etiske standard. Korrup sjon gjennom

å gi, tilby, kreve, mot ta eller akseptere

en utilbørlig fordel knyttet til stilling,

verv eller oppdrag er straffbart både

for den som gir og den som mottar slike

ytelser.

HVORDAN

Konsernets etiske retningslinjer skal

bidra til bevisstgjøring og etterlevelse

hos ansatte og tillitsvalgte. Retningslinjene

oppdateres og godkjennes årlig av

styret, og omhandler blant annet taus-

hetsplikt, habilitet, interessekonflikter,

deltakelse og verv i næringsvirksomhet.

Det er nulltoleranse for korrupsjon

internt og hos forretningspartnere.

Korrupsjons bekjempelse gjennom fokus

på gaver, andre fordeler eller koblinger

til seg selv eller nærstående i forhold til

ansettelses forhold eller verv omhandles

5. Våre vesentlige temaer innen bærekraft

Videre arbeid

Korrupsjonsbekjempelse er en del

av etiske retningslinjer og inngår i

ulike e-læringskurs knyttet til den, i

tillegg som del av opplæring i anti-

hvitvask og i autorisasjonsordning

for finansielle rådgivere.

Ny digital varslingskanal etableres

iførste kvartal 2025.

Bekreftede tilfeller av korrupsjon

ogkorrigerende tiltak

Bekreftede tilfeller

av korrupsjon og

korrigerende tiltak

Det er ikke

registrert

brudd på

retningslinjer

knyttet til

korrupsjon

i de etiske retningslinjene. Policy for anti-

korrupsjon utdyper føringene for kon-

sernets holdninger til, og arbeid med

åforebygge korrupsjon, påvirknings-

handel, bestikkelser og bruk av tilrette-

leggelsespenger. Gjennom policy for

interessekonflikter tydeliggjøres og

risiko vurderes potensielle interessekon-

flikter som fremmer etisk bevissthet.

Korrupsjon kan forekomme knyttet til

stort sett alle forretnings- og virksom-

hetsområder i banken. Risikoområder

kartlegges blant annet gjennom bak-

grunnsarbeid knyttet til policy for inte-

ressekonflikter. Videre inngår

dette i risi-

kovurderinger knyttet til interne

misligheter, og det gjennomføres ulike

internkontroller for å forhindre og av-

dekke slike tilfeller. Hendelser skal hånd-

teres i tråd med konsernretningslinjer

for mislighold og uregelmessigheter.

Avdekking av korrupsjon omfattes av

arbeidet knyttet til økonomisk kriminalitet,

hvor blant annet kartlegging av reelle

rettighetshavere og politisk eksponerte

personer inngår.

Det gjennomføres årlig en bevisstgjø-

ringskampanje om innholdet i de etiske

retningslinjene gjennom e-læringer som

skal bekreftes av alle ansatte. Etikk, be-

kjempelse av korrupsjon og økonomisk

kriminalitet er tema på ulike samlinger og

læringsmoduler for ledere og ansatte.

Etiske retningslinjer er også tema på

introduksjonskurs for nyansatte. All råd-

givning til kunder skal være faglig og

etisk forsvarlig. Alle ansatte som utfører

rådgivning skal gjøre seg kjent med,

og

etterleve retningslinjer for «God skikk

ved

rådgivning og annen kundebehand-

ling». Etiske dilemmaer blant annet knyt-

tet til korrupsjon er tema gjennom AFR-

sertifiseringen av rådgiverne våre,

gjennom forståelse av retningslinjer for

antihvitvasking, og gjennom e-læringer

og opplæringsaktiviteter gjennom året.

Det er etablert en egen varslingsplakat

med rapporteringslinjer, og det er mulig

å varsle anonymt, også til ekstern mot-

taker. Varslingsplakaten er sammen med

etiske retningslinjer tilgjengelig på vårt

intranett. Det er ikke registrert brudd på

retningslinjene knyttet til korrupsjon.

105

106

5. Våre vesentlige temaer innen bærekraft

HVORFOR

Personvern skal sikre hensynet til den

enkeltes personlige integritet og privat-

liv. Kundene våre skal ha tillit til at deres

personopplysninger er trygge hos oss

og behandles i tråd med gjeldende

regelverk og GDPR, EUs forordning for

personvern.

HVORDAN

God etterlevelse av personvernregel-

verket innebærer en kontinuerlig

forbedring og videreutvikling av styring,

prosesser og rutiner. Det er etablert et

internt rammeverk for å ivareta person-

vernet til kunder, medarbeidere og andre

som inkluderer personvernerklæring og

policy for personvern med tilhørende

rutiner.

Konsernet utarbeider årlig flere risiko-

analyser hvor risikoen av behandling av

personvernopplysninger inngår. Disse

analysene gir grunnlag for ulike tiltak for

å hindre uønskede konsekvenser knyttet

til behandling av personopplysninger.

Itillegg gjennomføres det internkontrol-

ler av både første forsvarslinje og andre

forsvarslinje (Etterlevelse) for å sikre

etterlevelse av internt og eksternt

rammeverk.

Personvernombud involveres i alle

spørsmål som gjelder vern av person-

opplysninger, inkludert spørsmål ved

lansering av nye systemer, produkter

ogtjenester. Personvernombudet

rapporterer jevnlig til styret om status,

avvik, opplæring og informasjon gitt

tilansatte om personvern og hvilke

aktiviteter som er planlagt framover.

Det utarbeides kvartalsvis etterlevelses-

rapport fra andre forsvarslinje (Etter-

levelse) til konsernledelsen og styret

som både inkluderer vurderinger av

etterlevelse, status på internkontroller,

avvik og klager innenfor personvern-

området. I tillegg gjennomføres det

internrevisjoner på området.

Gjennom 2024 har det vært gjennom-

ført flere opplæringstiltak om person-

vern for alle ansatte. Videre har banken

i2024 arbeidet med å oppdatere risiko-

vurderinger for å ivareta person-

opplysningssikkerheten.

5.4 Personvern og

informasjonssikkerhet

Vi tar personvern og informasjonssikkerhet på alvor. Kundene

våre skal ha tillit til at deres personopplysninger og øvrige

informasjon behandles trygt og i tråd med gjeldende regelverk.

5. Våre vesentlige temaer innen bærekraft

Det faglige personvernmiljøet samarbei-

der med tilsvarende fagmiljøer i SamS-

par og SpareBank 1-alliansen hvor det

jevnlig gjennomføres møter og faglige

samlinger.

Banken oppfordrer ansatte til å melde

fra om personvernavvik og vi opplever

at det er en lav terskel for å melde avvik.

Bankens ansatte har fått stadig bedre

kompetanse til å vurdere hva som er et

personvernavvik. Evnen til å oppdage

avvik øker, og dette gir oss mulighet til

forbedringer.

Ved internkontroll har ledere bekreftet

at de kjenner rutinene og rapporterer

avvik når det oppstår.

Banken har ikke fått pålegg eller over-

tredelsesgebyr fra Datatilsynet i 2024

for noen avvik. Dette skyldes at avvikene

ikke er vurdert som alvorlige brudd på

personvernsikkerheten, videre har det

blitt iverksatt tilstrekkelige tiltak for å

rette opp feil og hindre framtidige avvik.

Sakene har i hovedsak vært feilforsen-

delser, mangler i tilgangskontroll og

andre mindre alvorlige avvik knyttet

tilkonfidensialitet, integritet og til-

gjengelighet.

Veien videre

Den raske digitale utviklingen

innebærer at vi behandler flere

personopplysninger og at denne

behandlingen stadig blir mer

avansert grunnet nye digitale

løsninger.

Dette krever at vi har høy opp-

merksomhet på personvern frem-

over for å fortsatt ivareta tilliten

fra alle kundene våre, medarbeid-

ere og andre interessenter.

Personvernkulturen hos oss skal

fortsatt utvikles gjennom at

personvern står høyt på agendaen

i konsernets ledergrupper og

styrer. Vi skal gjennom 2025

fortsette arbeidet med å styrke

kompetansen knyttet til person-

vern ved flere opplæringstiltak

oge-læringskurs.

Det vil samtidig arbeides ytter-

ligere med å integrere personvern

i hele virksomheten.

Vårt interne rammeverk oppdateres

årlig for å sikre at vi alltid ivaretar

personvernet til kundene våre,

medarbeidere og andre

interessenter.

107

108

5. Våre vesentlige temaer innen bærekraft

STRATEGISK FORANKRING OG

MÅL FOR OMRÅDET

Viktige retningslinjer: Personver-

nerklæring, Policy for behandling

av personopplysninger med tilhø-

rende retningslinjer. Etiske ret-

ningslinjer, IKT-forskriften, Policy in-

formasjonssikkerhet,

IKT-sikkerhetserklæring, taushets-

erklæring, beredskapsplaner.

Mål for 2025: Kontinuerlig videre-

utvikle personvern og sikkerhets-

kulturen gjennom kompetanse hos

både medarbeidere og kunder.

Personvern og informasjonssikker-

het skal være integrert i hele virk-

somhetens systemer, produkter

og tjenester. Gjennomføre tiltak

for implementering av regulerin-

ger av krav i EUs Digital Operatio-

anal Resilience Act (DORA).

Opplæring: Kurs og andre

opp læringstiltak.

SDG: 4, 8, 9 og 16

UTRYDDE

FATTIGDOM

REN ENERGI

TIL ALLE

STOPPE

KLIMAENDRINGENE

LIVET I

HAVET

LIVET PÅ

LAND

FRED, RETTFERDIGHET

OG VELFUNGERENDE

INSTITUSJONER

SAMARBEID

FOR Å NÅ MÅLENE

ANSTENDIG ARBEID

OG ØKONOMISK

VEKST

MINDRE

ULIKHET

BÆREKRAFTIGE

BYER OG

LOKALSAMFUNN

ANSVARLIG

FORBRUK OG

PRODUKSJON

UTRYDDE

SULT

GOD HELSE OG

LIVSKVALITET

GOD

UTDANNING

LIKESTILLING

MELLOM KJØNNENE

RENT VANN OG GODE

SANITÆRFORHOLD

INDUSTRI,

INNOVASJON OG

INFRASTRUKTUR

UTRYDDE

FATTIGDOM

REN ENERGI

TIL ALLE

STOPPE

KLIMAENDRINGENE

LIVET I

HAVET

LIVET PÅ

LAND

FRED, RETTFERDIGHET

OG VELFUNGERENDE

INSTITUSJONER

SAMARBEID

FOR Å NÅ MÅLENE

ANSTENDIG ARBEID

OG ØKONOMISK

VEKST

MINDRE

ULIKHET

BÆREKRAFTIGE

BYER OG

LOKALSAMFUNN

ANSVARLIG

FORBRUK OG

PRODUKSJON

UTRYDDE

SULT

GOD HELSE OG

LIVSKVALITET

GOD

UTDANNING

LIKESTILLING

MELLOM KJØNNENE

RENT VANN OG GODE

SANITÆRFORHOLD

INDUSTRI,

INNOVASJON OG

INFRASTRUKTUR

Informasjonssikkerhet

HVORFOR

Personvern og informasjonssikkerhet

henger tett sammen. Beskyttelse av

kundens og konsernets informasjon er

avgjørende for vår virksomhet. Gode og

effektive sikkerhetstiltak skal sørge for

høy til gjenge lig het, integritet og konfi-

densialitet for bankens og kundens in-

formasjon.

Risiko for cyberangrep har vært høy

i2024. Trusselbildet har også i år vært

påvirket av en mer usikker og stadig

endret geopolitiske sikkerhetssitua-

sjonen. Denne uroligheten har resultert

inye trusselaktører og økt trussel på

hybride angrepsmetoder mot eksem-

pelvis infrastruktur. Ulike angrep kan

ramme bankens egne systemer eller

våre leverandørers systemer. Leveran-

dørkjedeangrep er en stadig trussel,

hvor en angriper kan ramme et selskap

via leverandører som leverer tjenester.

Svindel og phishingangrep mot våre

kunder er stadig høy og en økende

trussel. Det benyttes nye og mer

sofistikerte metoder for å lure kunder

og ansatte iforsøk på å svindle til seg

penger. Kunstig intelligens (KI) og gene-

rativ KI vurderes som en økende trussel.

Trusselsituasjonen kan bli mer kompleks

og vanske ligere åhåndtere når aktører

lykkes med å bruke KI effektivt i nye

angrepstyper.

Beskyttelse av infrastruktur og sikker-

hetsrutiner er sammen med oppdaterte

varslingssystemer og løpende håndter ing

av hendelser, i alliansen og banken,

kritisk for å ivareta IKT-sikkerhet og

stabile IT-systemer.

For beskyttelse av kritisk IKT-infrastruk-

tur har vi varslingsrutiner og sikkerhets-

rutiner som skal sikre rask og effektiv

håndtering av hendelser. Dette skal

sørge for sikker og stabil drift av interne

og eksterne tjenester.

5. Våre vesentlige temaer innen bærekraft

Videre arbeid

Tiltak for å ivareta informasjons-

sikkerhet og forsvar mot cyber-

angrep har svært høy prioritet

fremover, og tekniske og orga-

nisatoriske tiltak innføres i takt

med endringer i trusselbildet.

I 2025 vil det det pågende arbei-

det med å øke digital robusthet

itråd med EUs Digital Opera-

tioanal Resilience Act (DORA),

somtrer i kraft i 2025, ha høy

oppmerksomhet.

Opplæring og bevisstgjøring om

informasjonssikkerhet vil fortsatt

være en kontinuerlig aktivitet både

overfor medarbeidere og kunder.

HVORDAN

Informasjonssikkerhet og cyberrisiko

gissvært høy oppmerksomhet. Bankens

data og informasjon om virksomheten,

kunder og ansatte skal til enhver tid

være omfattet av sikkerhetstiltak for

åsikre integritet, tilgjengelighet og

konfidensialitet.

Trusselbildet knyttet til digital sikkerhet

overvåkes kontinuerlig og risikoreduse-

rende tiltak iverksettes av banken eller

isamarbeid med SpareBank 1 Utvikling.

Det gjennomføres minimum årlig en

risiko- og sårbarhetsanalyse for hele

bankens IKT-området. Analysen fore-

legges styret og danner utgangspunkt

for revidering og tilpassninger i hand-

lingsplaner, styringsdokumenter og

oppfølging av informasjonssikkerhet.

Oppfølging av IKT-leverandører er en viktig

del av arbeidet med informasjonssikker-

het. Dette for å sikre en sikker og stabil

drift av varer og tjenester. Nye systemer,

produkter og tjenester risiko vurderes

forå sikre at de er i tråd med gjeldende

strategier, ivaretakelse av informasjons-

sikkerhet, personvern og lovkrav.

Opplæring og rutiner knyttet til hendel-

seshåndtering fremkommer gjennom

beredskapsplanverket. Scenarier fra

risiko- og sårbarhetsanalyser og det lø-

pende trusselbildet gir viktige input til

planverket. Det gis regelmessig trening

og øvelser for å håndtere krise- og

trusselsituasjoner. Dette gjennomføres

iform av deltakelse i større øvelser i alli-

ansen eller som egne øvelser i banken.

God sikkerhetskultur med oppmerk-

somme og bevisste ansatte er et viktig

forsvarsverk. Det er gjennomført flere

obligatoriske e-læringer for ansatte

knyttet til informasjonssikkerhet i 2024.

Det gis også løpende informasjon til

kunder direkte eller via nettsiden vår om

informasjonssikkerhet knyttet til opp-

merksomhet om deling av egne person-

lige data for å unngå digitale bedrageri.

Digital svindel og svindelforsøk mot kun-

dene våre blir mer utbredt og mer avan-

sert for hvert år, og omtales nærmere

ikapitel 5.3 Økonomisk kriminalitet.

109

110

5. Våre vesentlige temaer innen bærekraft

HVORFOR

Både interessentene og bankens ledelse

vektlegger viktigheten av rollen som en

ansvarlig og lokal samarbeidspartner, og

det henger godt sammen med

SpareBank 1 Østfold Akershus sin misjon

som er å bidra til en bærekraftig utvikling

av denne regionen. Det er også godt

forankret gjennom konsernets visjon som

er å bli regionens anbefalte finanshus,

fordi vi bryr oss.

HVORDAN

I det daglige er vi både tilrettelegger

og pådriver gjennom å hjelpe kundene

å ta ansvarlige valg for sin økonomi

innen bank, eiendomsmegling og regn-

skapstjenester. I tillegg er gave virksom-

heten en viktig del av hvordan vi utøver

vårt samfunnsengasjement i praksis.

Det er avgjørende at banken bidrar til

bære kraftige formål gjennom gave-

virksom heten fordi det fremmer positive

sam funnsendringer og styrker lokalsam-

funnene. Ved å kanalisere økonomisk

støtte til prosjekter som fremmer miljø-

vennlige løsninger, styrker vi sosiale

bånd og forbedrer oppvekstsvilkårene

for barn og unge. Slik bidrar banken til

regional utvikling og til en mer bære-

kraftig fremtid.

SpareBank 1 Stiftelsen Østfold Akershus

og Sparebank1stiftelsen Halden er de

største eierne i banken, og sammen

med banken spiller de derfor en nøkkel-

rolle i finansieringen og den praktiske

håndteringen av gavevirksomheten.

Banken og stiftelsene har delt ut midler

til gaver øremerket allmennyttige formål

siden bankens oppstart, og gjennom

forretningsmodellen vår blir det tatt ut

utbytte til eierne og til gaver øremerket

samfunnsbyggende prosjekter. Basert

på utbyttet, kanaliseres gavepengene

tilbake til lokalsamfunnene via bankens

og stiftelsenes gavefond.

I 2024 delte vi sammen med stiftelsene

ut 99 millioner kroner. Et rekordstort

beløp som bidrar til å finansiere viktige

samfunnsbyggende prosjekter og

lokalsamfunn som folk har lyst til å bo

iog leve i. Slik kan vi skape positive

5.5 Bidrag til

bærekraftige formål

Som finansinstitusjon og regionens største selvstendige sparebank

har vi et stort samfunnsansvar for å fremme overgangen til et mer

klima-, miljø- og bærekraftig orientert samfunn.

111

5. Våre vesentlige temaer innen bærekraft

STRATEGISK FORANKRING

OGMÅL FOR OMRÅDET

Viktige retningslinjer:

Bærekraftstrategien er integrert

ivirksomhetsstrategien.

Vi har en Policy for

samfunnsansvar og bærekraft og

har i 2024 utarbeidet en Policy for

forvaltning og utdeling av bankens

gavefond.

Mål for 2025

Arbeidet med gavevirksomheten

er langsiktig. Vi har en ambisjon

om å inspirere og tiltrekke oss

flere lokale ildsjeler og prosjekter

som bidrar til bærekraftig utvikling

av regionen vår. Vi har utarbeidet

en ny søknadsportal for bankens

gavefond for å effektivisere

søknadsprosessen, og sammen

med eierstiftelsene vil vi jobbe

videre gjennom strategisk

kommunikasjon for å øke kunnskap

ogintern stolthet rundt gave-

virksomheten.

Ekstern måling:

Arbeid og progresjon måles

jevnlig gjennom kunderelasjons-

måling som kartlegger kundenes

oppfattelse av vårt bærekraft-

arbeid, og vår rolle som lokal og

engasjert samarbeidspartner.

SDG: 4.4, 4.7, 11.3, 11.a og 11.b

endringer, og bidra til å sikre en bedre

fremtid for innbyggerne i regionen.

KOMPETANSEBYGGING

Kompetansebygging rundt

bærekrafttemaer er en del av hvordan

vi jobber med samfunnsansvar. Uansett

om vi er enkeltpersoner, bedrifter eller

organisasjoner, spiller vår forståelse og

innsats for bærekraft en nøkkelrolle i å

skape positive endringer, og for å kunne

møte de utfordringene vi står overfor.

Økt bevissthet om økonomi, klima-

endringer, miljøpåvirkning og sosialt

ansvar bidrar til at vi alle kan ta infor-

merte og ansvarlige valg. Undersøkelser

viser at det er stort behov for å øke

kompe tansen rundt privatøkonomi blant

unge. Vi er derfor stolte over at bankens

engasjerte ansatte bidrar langt utover

egen stilling for å fremme økonomi-

kompetanse i skolen.

Vi har et mangeårig samarbeid med Ungt

Entreprenørskap gjennom programmene

«Økonomi og karrierevalg» hvor vi i 2024

har møtt 2194 elever i 85 skoleklasser,

og «Propelljakten» hvor ansatte deltar

ijuryarbeid og tilrettelgeggelse. Vi holder

minikurset «Personlig økonomi på 1-2-3»

for videregåendeelever hvor vi har møtt

over 800 elever, og i Fredrikstad hadde

vi suksess med arrangementet «Penge-

snakk» for unge i samarbeid med Idyll

Festivalen, Stjernen Hockey og

Litteraturhuset Fredrikstad. Vi er også

alltid tilgjengelige med vår fagkompe-

tanse mot media, hvor vi blant har

jobbet med forebygging av svindel.

112

5. Våre vesentlige temaer innen bærekraft

Et annet viktig område er arbeidet med

å bidra til et mer inkluderende samfunn

og øke kompetansen og bevisstheten

rundt hvordan vi alle kan bidra til dette.

Gjennom gavevirksomheten støtter vi

derfor en rekke prosjekter som bidrar til

inkludering og mangfold, og er en

pådriver og tilrettelegger for aktiviteter

og møteplasser som bidrar til økt

bevissthet og kompetanse på området.

Det er gledelig at lista over gode formål

vi heier på støtter oppunder dette, og

at den er både variert og lang.

Nedenfor har vi plukket ut noen

eksempler på prosjekter og aktiviteter

hvor banken har bidratt sammen med

eierstiftelsene i 2024.

Støtte til gjennomføring av Barnas

verdensdag i Fredrikstad

Barnas verdensdag i

Fredrikstad er en gratis,

fargerik familie festival hvor

barna får oppleve musikk,

dans og kreative

aktiviteter sammen med

artister og kunstnere fra

hele verden! Festivalen

bidrar til samfunns utvikling

ved bevisst gjøring,

synliggjøring og forståelse

for andre nasjonaliteter og

kulturer. Gjennom farge-

sprakende omgivelser og

fengende rytmer, får publikum en

rikere opplevelse av det mangfoldige

samfunnet vi lever i. Det ble talt over

3000 publikum som var en betraktelig

økning fra i fjor. Festivalen hadde rekord-

mange unge frivillige (over 100) i tillegg

Dette skjedde i 2024

til deltakelse fra Frivillighets sentralen,

Speideren, Aleneforeningen,

Kystforeningen og St. Croix huset.

113

5. Våre vesentlige temaer innen bærekraft

Ny arena for inkludering og mangfold

i Halden

I Halden deler banken og Sparebank1-

stiftelsen Halden mange mindre beløp

gjennom gavevirksomheten. En stor del

av aktivitetene er rettet mot barn og

unge, og med disse midlene bidrar vi

særlig innen områdene inkludering,

mangfold og utjevning av ulikheter samt

redusere fattigdom og fysisk og psykisk

helse.

Det handler om at barn og unge kan få

muligheten til å trene og delta gratis på

ulike aktiviteter de ellers ikke hadde hatt

råd til, og tiltak som bidrar til å forhindre

frafall fra skolene, rus og utenforskap.

Støtte til Krapfoss Industrier og FROG

prosjektet

FROG Ledelse og Livsmestring er for

ungdom og unge voksne mellom 17 og

30 år som ikke er i skole eller jobb. Det

er et gruppebasert program der inntil

tolv deltakere med to sertifiserte

trenere gjennomfører 150 timer med

identitetstrening over syv uker.

Gjennom programmet finner deltakerne

sine unike styrker og verdier, de får nytt

håp og mot til å ta tak i egen fremtid.

Metoden er godt utprøvd og bygger

på teorier fra neurofysiologi, kognitive

grunnprinsipper, kommunikasjonsteori

fra filmfag, ledelsesutvikling og co-

active coaching.

Resultater gjenspeiler blant annet at

75prosent av deltakerne fra FROG-

masterprogram går tilbake til skole,

jobb eller annen selvvalgt aktivitet på

vei mot drømmen. Undersøkelses-

resultater indikerer en høy grad av

tilfredshet med livet sitt.

Deltakere som har gjennomført FROG

rapporterer økt komfort nivå av tillit,

personlig mestring, tilknytning og

engasjement. Defleste oppgir

også at det utvikles varige

vennskap med andre deltakere

som øker selvtilliten og bygger

et støttenettverk.

Fordel for næringslivet

ogsamfunnet: Bedrifter

rapporterer at deltakere

fraFROG-programmene

viserbedre oppmøte,

problemløsnings evner og ytelse

114

5. Våre vesentlige temaer innen bærekraft

på jobben. Det er også bevist redusert

avhengighet av statlig sosialtjeneste-

finansiering og -ressurser.

Etablering av Dyrkningshaven på Rød

Herregård

Rød Herregård, med sitt unike hage- og

parkanlegg, har en stor kulturhistorisk

og nasjonal hagehistorisk verdi. Parken

brukes flittig av Haldens befolkning og

tilreisende gjennom hele året. I 2021

bidro Sparebank1stiftelsen Halden til

utviklingsprosjektet «Lek, læring,

opplevelse rekreasjon – utvikling av

hage- og parkanlegget på Rød

Herregård for et mangfoldig publikum»

I 2024 bidro stiftelsen igjen med midler

for å gjenskape kjøkkenhage-funksjonen

som den vestre delen av hageanlegget

har hatt helt siden 1700-tallet. Målet er

åbruke Dyrkingshagen på Rød som en

arena for arbeidsinkludering og et helse-

fremmende lavterskeltilbud for mennesker

med ulike utordringer, og de håper å

kunne få til et samarbeid med Kirkens

Bymisjon, NAV, Halden kommune, DPS-

Halden, Østfold fylkeskommune og andre.

Og sist, men ikke minst, skal det være en

møteplass og aktivitetsarena for alle.

Samarbeid med Fontenehusene

ogNAV for inkludering og mindre

utenforskap

Utenforskap er et voksende samfunns-

problem, samtidig som muligheten til

åkjenne på mestring og inkludering

gjennom deltakelse i utdanning og

arbeid, er avgjørende for livskvaliteten.

Som arbeidsgiver har vi et viktig sam-

funnsansvar i å bidra til mer inkludering

slik at færre faller utenfor. I 2024 har vi

utvidet vårt samarbeid med Fontene-

husene og videreført ansettelsen av en

flyktning fra Ukraina som jobber som

kunderådgiver hos oss. Fontenehus er

lavterskeltilbud som tilbyr rehabilitering

og arbeidsinkludering på samme tid.

Det er et frivillig arbeidsfellesskap for

Foto: Brita Amdal Flor

115

5. Våre vesentlige temaer innen bærekraft

mennesker som har eller har hatt

psykiske helseproblemer eller tidligere

rusutfordringer. Siden 2019 hatt vi et

samarbeid om overgangsarbeid ved

hovedkontoret i Moss som ble utvidet

til å gjelde Fredrikstadkontoret i 2023

og Vestbykontoret i 2024.

Overgangsarbeid er «brua» mellom

Fontenehusene og arbeidslivet. Det er

et eget opplegg som gir medlemmer

muligheten til å prøve seg i det ordinære

arbeidsmarkedet under trygge rammer

med lønnet jobb tre ganger i uka over

en seksmåneders periode. Det er banken

som betaler lønnen. Samarbeidet fung-

erer veldig bra, og vi er veldig glade for

å kunne bidra til at mennesker som av

ulike årsaker har falt utenfor arbeidslivet

får nye muligheter. Vi samarbeider og

støtter også andre prosjekter som

bidrar til mer kunnskap og kjennskap

tilFontenehusenes tilbud i distriktet.

FASILITATOR OG PÅDRIVER FOR

VIKTIGE MØTEPLASSER

Vi er en langsiktig partner og pådriver

for en rekke årlige møteplasser, og er

opptatt av å skape dette gjennom

gode samarbeid med lokale aktører.

Slikkan vi være med å fremme at viktige

temaer innen bærekraft er på agendaen,

og målet er å bidra gjennom til læring,

inspirasjon, nettverksbygging, nyskaping

og inkludering.

Miljøfestivalen Moss, og

Miljøfestivalens Næringslivs-

konferanse i Moss

Selv om Norge er et lite land, er vi

dessverre i verdenstoppen for forbruk.

Miljøfestivalen Moss med Camilla Bache

Mathiesen i spissen, har de siste årene

vokst til å bli en regional folkefestival.

Målet er å spre mer kunnskap og

bevissthet om miljø, klima og bærekraft

gjennom inspirerende foredrag, kultur,

aktiviteter, kortreist mat og diskusjoner.

Vi har vært med som hovedstøttespiller

siden oppstarten i 2021, og sammen

Moss Kommune og andre sponsorer

er festivalen et gratis lavterskel-

tilbud til folk i alle aldre.

Miljøfestivalens Næringslivs-

konferanse ble etablert

i2023,og var et initiativ

foråhjelpe og inspirere

bedrifter til åtenke nytt

ogse muligheter for åøke

konkurransekraften med

utgangs punkt i den grønne

omstillingen. I2024fortsatte

5. Våre vesentlige temaer innen bærekraft

videt gode samarbeidet og bidro

gjennom gavevirksom heten med

egne ansatte til gjennomføringen.

Visamarbeidet med Moss

iSentrum og elever fra

Restaurant og matfag- og

Salgog service-linjene ved

Kirkeparken videregående skole,

som sørget for lokal mat til

deltakerne og praktisk gjennom-

føring av konferansen. Etflott sam-

arbeid og verdifull arbeidserfaring

forelevene.

I 2023 inviterte vi til en egen kundetur til

Nederland i samarbeid med «Natural

State» hvor temaet var sirkulærøkonomi.

Deltakerne gjennomgikk et innovasjons-

kurs hvor målet var å få nye verktøy for

å skape konkurransekraft og grønn

vekst gjennom innovasjon. I 2024 fulgte

vi opp med en ny faglig samling

sammen med «Natural state» hvor vi

jobbet videre med samme tematikk.

Østfoldkonferansen 2024

Østfoldkonferansen skal bringe regionen

sammen, og er den største møteplassen

for arbeidslivet, næringslivet og beslut-

ningstakere i Østfold. Her samles regio-

nens bedrifter, deres tillitsvalgte, det

offentlige og akademia. Der folk møtes

skapes nye relasjoner og gode løsninger.

Og målet er å lage en inspirerende, nyttig

og verdifull møteplass for arrangører,

samarbeidspartnere og deltakere på

konferansen.

Vi er en av fire arrangører av Østfold-

konferansen sammen med NHO Viken

116

Oslo, LO Østfold og Partnerskapet for

Næringsliv i Østfold. Det gir oss en unik

mulighet til å være med å påvirke tema-

tikk og innholdet. Slik at vi kan vi sam-

men med dyktige og solide partnere

bidra til at konferansen er skreddersydd

til regionens og behov. Vi har arrangert

konferansen i tre år hvor grønn omstilling

er og blir en naturlig del av programmet.

Verdifestivalen 2024

Vi er hovedsamarbeidspartner støttet

av gavevirksomheten, og har vært med

fra oppstarten i 2022.

Psykiske utfordringer er utbredt i Norge

og i løpet av livet vil 30–50 % av befolk-

ningen oppleve psykiske utfordringer av

større eller mindre grad. (Helsedirekto-

ratet i 2015). Verdifestivalen jobber med

å forebygge utenforskap, redusere

fordommer, rasisme og diskriminering

117

5. Våre vesentlige temaer innen bærekraft

gjennom egne arrangementer for barn,

unge og voksne. Dette speiler også

innholdet i programmet for festivalen.

Formålet er å skape et varmere sam-

funn, bidra til mer inkludering, skape

etgodt fellesskap og bidra til at folk

opplever åhøre til.

Fra sponsing av topplagene til

inkludering av rusmisbrukere

Gatelaget er et flott initiativ som passer

godt med våre ambisjoner om å bidra

til et inkluderende og bærekraftig sam-

funn. Fredrikstad Fotballklubb (FFK) var

først ute med gatelag for mennesker

med rusrelaterte utfordringer allerede

i2011. Prosjektet ble en stor suksess med

svært mange positive ringvirkninger,

både for klubben og for deltakerne selv.

Gjennom vårt bidrag til gatelagene

iMoss (MFK), Fredrikstad (FFK) og

Sarpsborg (Sarpsborg 08) er vi med på

å skape et inkluderende og bærekraftig

samfunn. I dag er det hele 30 gatelag i

hele landet, og er et av idrettens største

samfunnsprosjekt.

I 2024 samarbeidet vi også med gate-

laget til Sarpsborg 08 i forbindelse med

Verdensdagen for psykisk helse og et

internt arrangement.

Fremover

Det jobbes i dag veldig godt med

gavevirksomheten gjennom

stiftelsene og bankens gavefond.

En videreføring av dette arbeidet

sammen med våre to eierstiftelser

er dermed naturlig. Midler til gaver

øremerket allmennyttige bære-

kraftige formål har med få avbrekk

vært delt ut til gode prosjekter og

ildsjeler i lokalsamfunnene siden

bankens start. Regnskapet for 2024

viser at banken er lønnsom, solid

og godt rigget for videre vekst.

Internt er vi opptatt av å bygge

kompetanse og intern stolthet

rundt konsernets bærekraftarbeid.

Banken har utviklet en ny gave-

strategi og en enklere søknads-

portal. Dette legger gode rammer

for målet vårt om å skape økt

bevissthet og kunnskap for å

motivere, inspirere og tiltrekke

osskrefter som kan tenke nytt

oginnovativt rundt bærekraftig

utvikling i regionen vår. Slik kan

vifå flere innspill og ideer til

proaktive prosjekter som vi

entenkan støtte alene eller

sammen med andre aktører.

118

6. Redegjørelser og

finansielle resultater

119

Styrets årsberetning

SpareBank 1 Østfold Akershus er et finanskonsern i et av landets

mest attraktive markedsområder.

2024 har vært et år hvor verdensbildet

forsetter å være preget av omveltning

og usikkerhet. Krig, uroligheter og raskt

endrede politiske forhold fortsetter.

Økonomisk er in flasjon noe dempet og

rentemarkedet forholdsvis stabilt. Norsk

økonomi har i all hovedsak klart seg bra.

Det har vært god pågang både fra nye

og eksisterende kunder i 2024. Aktivite-

ten i boligmarkedet tok seg noe opp i

siste halvår av 2024. Bankenopplever at

kunder ønsker seg en bank der de får

kombinasjonen lokal tilstedeværelse,

konkurranse dyktige priser og gode digi-

tale løsninger.

Konsernet leverte et resultat etter skatt

i 2024 på 651 mill. kr (493 mill. kr) og en

egenkapitalavkastning på 14,3% (11,4%).

Styret er godt fornøyd med resultatet

for 2024.

SPAREBANK 1 ØSTFOLD AKERSHUS

Konsernet SpareBank 1 Østfold Akershus

består av SpareBank 1 Østfold Akershus

og de 100% eide datterselskapene

EiendomsMegler 1 Østfold Akershus AS,

SpareBank 1 Regnskapshuset Østfold

Akershus AS og Varnaveien 43E Kontor

AS. Regnskapene til datterselskap kon-

solideres fullt ut i konsernregnskapet.

SpareBank 1 Østfold Akershus eier indi-

rekte 3,93% av SpareBank 1 Gruppen AS,

4,13% i SpareBank 1 Utvikling DA og di-

rekte 2,52% av BN bank ASA. Disse eierin-

teressene resultatføres i konsernets

resultat regnskap tilsvarende bankens

e ierandel.

SpareBank 1 Østfold Akershus har eier-

andeler i en rekke SpareBank 1-selskap.

Se nærmere beskrivelse i note 30, samt

om SpareBank 1-alliansen i kapittel 1.

Utbytte fra disse selskapene tas til inn-

tekt i konsernets resultat regnskap.

SpareBank 1 Østfold Akershus har hoved-

kontor i Moss og markeds området er

Østfold og Akershus syd.

For mer informasjon omkonsernet se

eget kapittel OmSpareBank 1 Østfold

Akershus.

120

6. Redegjørelser og finansielle resultater

KONSERNETS UTVIKLING

Resultat før skatt for 2024 ble på 795 mill.

kr (635 mill. kr). Resultatet fra ordinær

drift etter tap utgjorde 575 mill. kr

(580mill. kr). Resultat før skatt er påvirket

av gevinst knyttet til salg av andeler i

Samarbeidende Sparebanker AS og

SpareBank 1 Samspar til SpareBank 1

Sogn og Fjordande, samt resultateffekt

knyttet til fusjonen mellom Eika Forsikring

og Fremtind Forsikring, hvor sist nevnte

er overtakende part.

Rentenettoen inklusivt utlån overført til

kredittforetak ble 1,93 % (1,93 %).

Netto avkastning på finansielle instrumen-

ter, inklusive inntekter fra eier interesser,

viste en gevinst på 220 mill. kr (56 mill. kr)

for 2024.

Netto renteinntekt og rentenetto

ex. kredittforetak

20242020 2021 2022 2023

100

150

200

250

300

350

400

450

500

550

600

650

700

750

800

Mill. kr.

1,62%

2,14%

2,63%

1,71%

2,62%

Kostnadene økte med 41 mill. kr sammen-

lignet med 2023, en økning på 8,6 %.

Endringen utover generell prisstigning

skyldes primært økning i antall årsverk

imorbank.

Egenkapitalavkastningen for 2024 ble på

14,3 % (11,4 %).

NETTO RENTEINNTEKTER OG

PROVISJONER FRA KREDITTFORETAK

Rentenettoen for 2024 ble på 756 mill. kr

(720 mill. kr). Rentenettoen utgjorde 2,62 %

(2,63 %) av gjennomsnittlig forvaltnings-

kapital. Marginbildet har vært relativt

stabilt i 2024 og preges av et godt

marginbilde på innskudd, spesielt på

privatmarkedet. Margin på utlån i privat-

markedet har falt noe og er lavere enn

ordinært nivå de siste årene.

Rentenettoen påvirkes av overførsler til

kredittforetak. En betydelig del av inn-

tektene på utlån er som følge av over-

førsler flyttet fra netto renteinntekter til

provisjonsinntekter og utgjorde 71 mill.

kr (62 mill. kr) for 2024.

Sum netto renteinntekter inkludert pro-

visjonsinntekter fra kredittforetak ut-

gjorde 827 mill. kr (782 mill. kr) og 1,93 %

(1,93 %) for 2024. Økning i kroner sammen

lignet med fjoråret skyldes primært

volumvekst.

RESULTAT

121

6. Redegjørelser og finansielle resultater

NETTO PROVISJONSINNTEKTER

OGANDRE INNTEKTER

Netto provisjonsinntekter og andre inn-

tekter for 2024 ble på 382 mill. kr (356

mill. kr) inklusive provisjonsinntekter fra

kredittforetak på 71 mill. kr (62 mill. kr).

Økningen relaterer seg til betalingsfor-

midling, eiendomsmegling og provisjon

fra kredittforetak, se nærmere spesifika-

sjon i note 19.

NETTO AVKASTNING PÅ FINANSIELLE

INSTRUMENTER

Netto avkastning på finansielle instrumen-

ter, inklusive inntekter fra eierinteresser,

viste en gevinst på 220 mill. kr (56 mill. kr)

for 2024. Økningen skyldes fusjonen mel-

lom Fremtind Forsikring AS og Eika For-

sikring AS, samt inntreden av Sogn og

Fjordane i Samarbeidende Sparebanker.

Videre leverer SpareBank 1 Gruppen bed-

re resultat i 2024 enn i 2023.

Sammenslåing av Fremtind Forsikring

og Eika Forsikring

SpareBank 1 Gruppen AS, DNB Bank ASA,

Eika Gruppen AS, Fremtind Forsikring AS

og Eika Forsikring AS inngikk 19. januar

2024 en avtale om sammenslåing og

denne ble gjennomført 1. juli etter at Fi-

nanstilsynet godkjente sammenslåingen

27. juni. Transaksjonen medførte at de

tre eierne overførte sine aksjer i Frem-

tind Forsikring AS og Eika Forsikring AS

til et felleseid selskap som heter Frem-

tind Holding AS. DNB kjøpte et antall

aksjer i Fremtind Holding AS fra Eika

Gruppen AS.

SpareBank 1 Østfold Akershus eide på

transaksjonstidspunktet indirekte 2,77%

av aksjene i SpareBank 1 Gruppen AS,

som etter gjennomføring av trans-

aksjonen vil eie 51,44 % av aksjene i

Fremtind Holding.

Transaksjonen medførte en økt egen-

kapital for konsernet SpareBank 1 Gruppen

på ca. 7 milliarder kroner. SpareBank 1

Østfold Akershus sin andel av denne øk-

ningen utgjorde ca. 64 millioner kroner.

Sparebanken Sogn og Fjordande har

kjøpt seg inn i SamSpar og SpareBank 1

Sparebanken Sogn og Fjordane signerte i

april 2023 en intensjonsavtale for å bli eier

iSamSpar-selskapene og en del av Spare-

Bank 1-alliansen.

Sparebanken Sogn og Fjordane trådte

inn som 13 % eier av SpareBank 1 Sam-

Spar AS og Samarbeidende Spareban-

ker Utvikling DA med virkning fra 2. mai

2024. Sparebanken Sogn og Fjordanes

inntreden i forsikringssamarbeidet og

som 13% eier i Samarbeidende Spare-

banker AS skjedde 13. september 2024.

SpareBank 1 Østfold Akershus solgte 13,2%

av sin eierpost, og gikk fra en eierandel

på 16,45% til 14,22%. Gevinsten knyttet

til transaksjonene ble totalt 53 mill. kr

ikonsern, og 60 mill. kr i morbank.

Kjøp av andeler fra SpareBank 1

Sør-Norge

SpareBank 1 Østfold Akershus økte sin

eierandel i Samarbeidende sparebanker

122

6. Redegjørelser og finansielle resultater

som følge av fusjonen mellom Spare-

Bank 1 SR-Bank og tidligere SamSpar-

bank SpareBank 1 Sørøst-Norge.

Etter forhandlinger ble det den 19. des-

ember 2024 inngått avtale om at øvrige

banker i SamSpar i en avtalefestet for-

deling kjøpte samtlige aksjer som Spare-

Bank 1 Sørøst-Norge, nå innfusjonert

iSpareBank 1 Sør-Norge, eide i hen-

holdsvis Samarbeidende Sparebanker

AS, SpareBank 1 SamSpar AS og Samar-

beidende Sparebanker Utvikling DA.

Transaksjonen ble gjennomført den

30.desember 2024.

Etter at transaksjonen ble gjennomført

eier SpareBank 1 Østfold Akershus

20,16% i Samarbeidende Sparebanker

AS, 19,80% i SpareBank 1 SamSpar AS og

22,96% i Samarbeidende Sparebanker

Utvikling DA. Dette tilsvarer en indirekte

eierandel på 3,93 % i SpareBank 1 Gruppen

AS og 4,13 % i SpareBank 1 Utvikling DA.

Den økte eierandelen i Samarbeidende

Sparebanker AS, SpareBank 1 SamSpar

AS og Samarbeidende Sparebanker

Utvikling DA reduserer isolert sett ren

kjernekapitaldekning forholdsmessig

konsolidert med om lag 1,10 prosent-

poeng i SpareBank 1 Østfold Akershus.

SpareBank 1 Østfold Akershus har som

intensjon å selge seg noe ned i eier-

andel i SamSpar-selskapene. Et eventuelt

nedsalg i eierandel vil ha positiv effekt

på ren kjernekapitaldekning for Spare-

Bank 1 Østfold Akershus.

Resultat og avkastning

Mill. kr.

2020 2021 2022 2023 2024

Resultat før skatt Resultat ordinær drift

Egenkapitalavkastning

12,1%

11,2%

11,4%

14,3%

10,8%

100

200

300

400

500

600

700

800

Driftskostnader og kostnadsprosent

Mill. kr.

Sum driftskostnader før tap

Kostnadsprosent

2020 2021 2022 2023 2024

100

150

200

250

300

350

400

450

500

550

41,7%

42,4%

38,4%

43,7%

41,0%

123

6. Redegjørelser og finansielle resultater

fusjonen mellom Eika Forsikring og

Fremtind.

Fremtind Forsikring konsern rapporterer

et resultat før skatt på 2994 mill. kr (849

mill. kr). Resultat etter skatt ble 2382 mill.

kr (1200 mill. kr).

Resultat av forsikringstjenester ble 2281

mill. kr, en oppgang på 849 mill. kr fra

samme periode i fjor. I fjor oppstod sto-

re kostnader knyttet til «Hans» i 3.kvar-

tal, mens det i 2024 har vært færre na-

turskader. Økte premieinntekter og

forbedret underliggende lønnsomhet

bidrar til forbedringen.

Netto inntekter fra investeringer ble

1396 mill. kr (994 mill. kr), noe som er

4.02 mill. kr høyere enn samme periode

ifjor. Netto finansresultat fra forsikrings-

tjenester var -305 mill. kr (-479 mill. kr).

Inntekter fra eierinteresser,

SpareBank 1 Gruppen

SpareBank 1 Østfold Akershus mottar

sitt resultatbidrag fra SpareBank 1

Gruppen gjennom sin eierandel i Sam-

arbeidende Sparebanker AS, som

sammen med andre SamSpar-banker

eier 19,5 % av SpareBank 1 Gruppen.

SpareBank 1 Østfold Akershus sin eier-

andel i Samarbeidende Sparebanker er

ved utgangen av året på 20,16%, den

indirekte eierandelen i SpareBank 1

Gruppen blir dermed 3,93%.

SpareBank 1 Gruppen konsern fikk et

resultat på 2875 mill. kr (218 mill. kr) før

skatt og 2233 mill. kr (251 mill. kr) etter

skatt i 2024, hvorav 1.155 mill. kr (-169 mill.

kr) utgjør majoritetens andel av resulta-

tet etter skatt. Resultatet er preget av

god finansavkastning og godt forsikrings-

resultat hos forsikringsselskapene.

1. juli kom Eika Forsikring inn i Fremtind

Holding sitt konsern til virkelig verdi,

noe som bidro til å øke egen kapitalen i

konsernet med 7 mrd. kroner. Majorite-

ten (SpareBank 1-bankene og LO) sin an-

del av denne økningen var 2,3milliarder

kroner. Samarbeidende

Sparebanker sin

andel av denne økningen

utgjør 452 mill.

kr og er ført over resul tatet og kommer

i tillegg til det underliggende resultatet

fra SpareBank 1 Gruppen.

SpareBank 1 Østfold Akershus sin andel

av resultatet fra investeringen i Sam-

arbeidende Sparebanker AS, og deri-

gjennom SpareBank 1 Gruppen, utgjorde

96 mill. kr (-6 mill. kr). 64 mill. kr relatert til

Tap og tap i prosent av brutto utlån

inkl. kredittforetak

Mill. kr.

Tap på utlån og garantier

Tapsprosent

-10

-5

2020 2021 2022 2023 2024

0,03%

0,05%

0,11%

0,06%

-0,02%

124

6. Redegjørelser og finansielle resultater

SpareBank 1 Forsikrings resultat før skatt

ble 459 mill. kr (278 mill. kr). Resultat

etter skatt ble 355 mill. kr (208 mill. kr).

Det er hovedsakelig bedret resultat fra

forsikringskontrakter og avkastningen

på selskapsporteføljen som bidrar til

positiv resultatutvikling hittil i år.

Mer informasjon om SpareBank 1 Grup-

pens resultat finnes i deres års- og

delårsrapporter, som er tilgjengelig på

selskapets nettside.

Inntekter fra eierinteresser, BN Bank ASA

BN Bank ASA sitt resultat for 2024 ble på

880 mill. kr (764 mill. kr). SpareBank 1

Østfold Akershus sin andel av BN Banks

resultat utgjorde 22 mill. kr (19 mill. kr).

Inntekter fra eierinteresser, totalt

Utbytte fra døtre, felleskontrollert virk-

somhet og tilknyttet virksomhet vises

som «Inntekter av eierinteresser» i mor-

bank og ble på 62 mill. kr (92 mill. kr).

I konsern er døtre fullkonsolidert og inn-

går da ikke i posten inntekter fra eier-

interesser. Konsernets andel av resultat

fra øvrige eierinteresser regnskapsføres

løpende i konsernregnskapet i henhold

til egenkapitalmetoden. Inntekter fra

eierinteresser for 2024 ble på 171 mill. kr

(14 mill. kr). Dette inkluderer gevinst ved

salg av aksjer i Samarbeidende Spare-

banker AS og SpareBank 1 Samspar AS.

Mottatt utbytte

Mottatt utbytte fra andre investeringer,

hovedsakelig knyttet til investering i

andre selskap i SpareBank 1-alliansen,

utgjør 35 mill. kr for 2024 (23 mill. kr).

Økningen fra fjoråret skyldes i hovedsak

høyere utbytte fra SpareBank 1 Bolig-

kreditt AS.

Verdiendring på finansielle eiendeler

Nettoeffekt av finansielle instrumenter

for 2024 ble 14 mill. kr (18 mill. kr) og be-

står primært av positiv verdiregulering

på aksjeporteføljen.

SUM NETTO INNTEKTER

Sum netto inntekter for 2024 ble på

1357 mill. kr (1131 mill. kr).

DRIFTSKOSTNADER

Driftskostnadene for 2024 ble på 521

mill. kr (480 mill. kr) og utgjorde 1,81 %

(1,76 %) av gjennomsnittlig forvaltnings-

kapital. Økningen utover generell pris-

stigning skyldes primært noe økning i

antall årsverk i morbank grunnet økt

satsning innen privatmarkedet.

Kostnadsprosenten ble 38,4 % (42,4 %).

Målet for konsernet er å ha en kostnads-

prosent som er konkurransedyktig med

andre banker det er naturlig å sammen-

ligne seg med. Kostnadsprosent ex. fi-

nans som bedre speiler underliggende

drift øker noe sammenlignet med fjorår-

et 45,8 % (44,6 %).

TAP, MISLIGHOLD OG

PORTEFØLJEUTVIKLING

Resultatført tap for 2024 ble på 42 mill. kr

(16 mill. kr). Tap fordeler seg på 26 mill.

kr knyttet til noen enkeltengasjementer

ibedriftsmarkedet, mens øvrige økning

er relatert til modellavsetninger itrinn

125

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Brutto utlånsvolum

Brutto utlån til kunder inkl. overført

til kredittforetak

Brutto utlån til kunder

20242020 2021 2022 2023

34,2

35,6

37,9

30,9

33,0

Mrd. kr.

1og 2. Bankens portefølje viser ingen

konkrete indikasjoner på at risikoen i

utlånsporteføljen har økt vesentlig.

Bransjene Eiendom Utleie og Prosjekt er

vurdert ekstra nøye de siste kvartalene,

da disse er i en krevende situasjon med

noe usikre fremtidsutsikter i det korte

bildet. Det er etablert strengere policy-

krav for forhåndssalg. Videre stilles det

økte krav til soliditet og valg av risko-

dempende enterpriseform.

Netto tap utgjorde 0,11 % (0,05 %) av

brutto utlån inklusive utlån overført til

kredittforetak. Tapsavsetningene utgjor-

de 0,35 % av brutto utlån inklusive utlån

overført til kredittforetak.

RESULTAT OG DISPONERING

Fra og med fjerde kvartal 2024 har ban-

ken reklassifisert tidligere avsatte gaver

fra gjeld til gavefond. Dette utgjør ca.

15mill. kr. Endringen er gjennomført da

markedspraksis på området er endret

etter Finanstilsynets gjennomgang av

håndteringen i andre banker.

Konsernet fikk for 2024 et resultat på

651 mill. kr (493 mill. kr). Tilsvarende for

morbank var 535 mill. kr (570 mill. kr)

For 2024 vil styret foreslå et utbytte på

kr. 20,10 (kr. 21,50) pr egenkapitalbevis, til

sammen 249 mill. kr. Det tilsvarer 50 % av

egenkapitalbeviseiernes andel av over-

skuddet i morbank. Det foreslås tilsva-

rende en utdeling av gaver på 18 mill. kr.

Etter disponering og utdeling opprett-

Innskuddsvolum og -dekning

Mrd. kr.

Innskudd fra kunder

Innskuddsdekning

20242020 2021 2022 2023

80,5%

84,6%

81,1%

77,1%

81,2%

holdes egenkapitalbrøken på samme

nivå. Utbytte for 2024 er i tråd med tidli-

gere kommuniserte målsetninger.

126

6. Redegjørelser og finansielle resultater

FORVALTNINGSKAPITAL

Forvaltningskapitalen inklusive utlån

overført til kredittforetak utgjorde

43770 mill. kr ved utgangen av 2024.

Enendring i 2024 på 5,4 %/2255 mill. kr.

Forvaltningskapitalen uten utlån over-

ført til kredittforetak var 29421 mill. kr.

UTLÅN

Brutto utlån inklusive overføring til

kredittforetak utgjorde 37893 mill. kr

(35641 mill. kr) ved utgangen av 2024.

Det tilsvarer en utlånsvekst på 2252 mill.

kr i 2024, tilsvarende 6,3 % (4,2 %).

Eksklusive lån overført til kredittforetak

utgjorde brutto utlån 23545 mill. kr

(22151 mill. kr) ved utgangen av 2024.

Det tilsvarer en økning på 1393 mill. kr

i2024, tilsvarende 6,3 % (4,2 %).

INNSKUDD

Konsernets innskudd har endret seg

med 1,9 % (3,7 %) i 2024 til 19102 mill. kr

(18738 mill. kr). Innskuddsdekningen var

på 81,1 % (84,6 %).

PRIVATMARKEDET

I 2024 har rentemarkedet vært stabilt,

og inflasjonen har gradvis avtatt gjennom

året. Omsetningstiden på boliger har vært

lavere enn i 2023 og markedet viser seg

å være velfungerende med en moderat

prisøkning. Etterspørselen etter nye

boliglån har økt de siste kvartalene, med

en merkbar økning i desember sammen-

lignet med samme måned året før.

Utlånsveksten innen privatmarkedet

blepå 5,1 % for 2024. Innskuddsveksten

ble 6,0 %.

Vår region har etablert seg som et

svært attraktivt område for både fritid,

arbeid og bosetting. Den reduserte

reisetiden mellom Oslo og vår region

har ikke bare økt tilgjengeligheten,

menogså styrket forbindelsen mellom

regionens innbyggere og de økonomiske

mulighetene hovedstaden tilbyr.

Vår privatmarkedsportefølje har en

moderat belåningsgrad, lave tap og

fortsatt god lønnsomhet. Antall henven-

delser om avdragsfrihet og betalings-

utsettelser har vært stabilt og moderat

gjennom 2024, noe som tyder på at kun-

dene har god kontroll på sin økonomi.

Våre privatkunder er økonomisk ansvar-

lige og søker ofte økonomisk rådgivning

ved behov. Mange av våre kunder

verdsetter et åpent og tilgjengelig

kontornett med personlig rådgivning fra

rådgivere som har god kjennskap til det

lokale markedet. Vi er lett tilgjengelige

for våre kunder både fysisk og digitalt.

Inflasjonen i Norge har gjennom 2024

vært høyere enn det langsiktige målet

satt av Norges Bank. Den norske økono-

mien viser tegn til høy aktivitet, med et

stramt arbeidsmarked og stigende

lønnsvekst. Vi forventer at situasjonen vil

vedvare og at en gradvis normalisering

BALANSEN

127

6. Redegjørelser og finansielle resultater

43 %

33 %

11 %

10 %

2 %

1 %

Kundeinnskudd

Kredittforetak

Obligasjonslån

Egenkapital ex. hybridkapital

Ansvarlige lån, fondsobligasjoner og hybridkapital

Øvrig

FINANSIERINGSKILDER

vil ta noe tid. Kundene har i stor grad

tilpasset seg den nye økonomiske situa-

sjonen og justert sitt forbruksmønster

deretter.

Vårt mål er å gi støtte og veiledning for

å sikre en jevn overgang gjennom end-

ringene. Vi tror på å være proaktive og

hjelpe kundene med å forstå og tilpasse

seg de økonomiske utfordringene de

kan møte. Sammen med kundene vil vi

arbeide for å sikre en solid og bære-

kraftig økonomisk fremtid. Vi opplever

at kundene har en positiv holdning til

den økonomiske situasjonen i 2024, selv

om et rentekutt uteble. Gjennom ulike

tiltak har vi videreutviklet våre betjenings-

konsepter, hvor samspillet mellom digi-

tale løsninger og personlig rådgivning

står sentralt. Ved bruk av nye teknolo-

giske løsninger ser vi at dette frigjør tid

til å sikre enda bedre kundeopplevelser.

Vi har aktivt jobbet med spesialisering

og oppgavefordeling slik at kundene

skal få den hjelpen de trenger ved første

kontakt.

EIENDOMSMEGLING

2024 endte med en nasjonal bolig-

prisvekst på 6,4%, noe som isolert sett

virker mye, men sett mot inflasjonen

regnes som moderat. Vi må også ta

ibetraktning at vi nå har hatt flere år

med nedgang i realboligprisene.

Årsveksten for 2024 ligger noe lavere

lokalt enn nasjonalt, med Frogn nær-

mest den nasjonale, og dermed høyest

lokalt med 5,9%. Det er Sarpsborg som

har lavest årsvekst lokalt, med 1,3%.

Mellom her finner vi Vestby nest øverst

med 4,2%, Indre Østfold 4,0%, Distriktene

i Østfold 3,8%, Moss 3,6%, Fredrikstad

2,3%, og Halden 1,7%.

I fjerde kvartal finner vi den største lokale

økningen av solgte boliger mot samme

kvartal i fjor i Vestby, med hele 53,7%.

Deretter er det Fredrikstad med 31,6%,

Indre Østfold 30,8%, Halden 28,1%,

Sarpsborg 12,2% og Moss 0,9%, som

har oppgang denne perioden. Frogn

går sidelengs med 0,0%, mens den

eneste lokale med nedgang denne peri-

oden er distriktene i Østfold med -8,0%.

Norge hadde siste kvartal en økning på

18,9%.

128

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Vi kan konkludere boligåret 2024 med at

vi fortsatt har et sterkt og stabilt brukt-

boligmarked. Når vi ser videre inn i 2025,

er den korte versjonen at kjøpekraften

er stigende, ledigheten er lav, og til-

budssiden i boligmarkedet er relativt

stram. I tillegg er det lettet på egen-

kapitalkravet, som også kan gi et ekstra

trykk i markedet.

EiendomsMelger 1 Østfold Akershus

leverte et resultat på 2,2 mill. kr (-0,9 mill.

kr) i 2024.

BEDRIFTSMARKEDET

Bankmarkedet i regionen er preget av

sterk konkurranse noe som medfører at

marginene for inn- og utlån har blitt satt

under press. Spesielt merker vi dette på

innskuddssiden. I dette krevende marke-

det har bedriftsmarkedet levert sterke

resultater som bidrar godt til veksten.

Vitar markedsandeler i bedriftsmarke-

det. Resultatet er drevet av en økning

ibrutto utlån og øvrige inntekter.

Utlånsveksten innen bedriftsmarkedet

ble 10,3 % i 2024 og innskuddsveksten

ble -5,5 %.

Veksten i utlån vurderes kontrollert og

kredittkvaliteten i porteføljen viser

generelt god kvalitet. Økning i taps-

avsetninger gjelder primært et par en-

gasjementer. Foruten dette og til tross

for at vi er inne i en periode med relativt

høy inflasjon, høye renter og press på

marginer innenfor flere bransjer, så viser

bankens portefølje ingen konkrete

indikasjoner på at risikoen i utlåns-

porteføljen har økt vesentlig. Vi følger

utviklingen av risikoen i porteføljen vår

tett og iverksetter tiltak om det blir

nødvendig. I krevende perioder er det

viktig for våre næringslivskunder å ha

gode rådgivere, med lokal tilhørighet

og kunnskap, for å gi de den merverdien

de behøver for å lykkes.

Vi har mange dyktige medarbeidere som

står klare til å ha konstruktive samtaler

med våre eksisterende og nye kunder.

Hos oss får kundene alt de trenger

innen bank, forsikring og regnskap.

I tillegg har de tilgang til smarte verktøy

som gjør det lett å holde orden på øko-

nomien. Vi er en bank som kundene kan

vokse med. Vi har god kapasitet til tett

kundeoppfølging av SMB-segmentet

oghar de mest fornøyde mobilbank-

brukerne i markedet. Kundene gir oss

meget gode tilbakemeldinger på hjelp fra

vårt lokale bedriftssenter og vår ambisjon

er å bli anbefalt av alle våre kunder.

REGNSKAPSHUS

SpareBank 1 Regnskapshuset Østfold

Akershus ønsker å bidra til utvikling av

regionen blant annet gjennom å hjelpe

bedriftsledere og -eiere med å utvikle

sine virksomheter. Bransjeglidningen

mellom bank og regnskap er et faktum.

Regnskapshuset har nesten 40 ansatte

med kontorer i Sarpsborg, Moss og

Fredrikstad hvor vi i sistnevnte nå er

samlet i et nytt finanshus sammen med

EiendomsMegler 1 og SpareBank 1

Østfold Akershus.

129

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Selskapet har hatt en god vekst de siste

årene og både store og små bedrifter

har valgt SpareBank 1 Regnskapshuset

som sin sparringspartner og støttespiller.

De utfordrende tidene vi lever i gjør at

stadig flere bedrifter ser behovet for

kompetente rådgivere innen regnskap,

lønn/HR og finans. Vi har ambisjoner om

fortsatt vekst og økt omsetning, og er

overbevist om at satsningen vil merkes

iform av enda bedre kundeopplevelser

i bank og regnskapshus.

Grundige analyser er helt avgjørende

for riktige beslutninger og tilfeldigheter

skal alltid være fraværende når repre-

sentantene fra Regnskapshuset innleder

et samarbeid med nye kunder.

Først av alt foretas en grundig analyse

av selskapets tall og regnskap og man

ser på strategien selskapet har når det

gjelder vekst og utvikling. Ikke minst er

bedriftens forhold til å ta i bruk moderne

teknologi og viljen til omstilling og for-

nyelse viktig.

Klimaregnskap er også et satsingsområde

for Regnskapshuset, og vi står klare til å

hjelpe våre kunder med rapportering.

Spare Bank 1 Regnskapshuset Østfold

Akershus leverte et resultat på 3,5 mill.

kr (2,8 mill. kr) i 2024.

KAPITALANSKAFFELSE

Kapitalmarkedene har i 2024 vært vel-

fungerende. Låneforfall neste 12 måne-

der er 1 085 mill. kr. Risikoen relatert til

funding og likviditet er lav noe som

bekreftes av alle nøkkeltall inkludert LCR

på 162 % og NSFR på 136 %.

Bankens stresstester viser at likviditets-

bufferen dekker normal drift uten refi-

nansiering av låneforfall i lengere enn

24måneder og lengere enn 9 måneder

istor krise i bank og i markedet.

SpareBank 1 Østfold Akershus er ratet

med karakter A med stabile utsikter fra

Nordic Credit Rating.

Banken har i 2024 utstedt tre ansvarlig

lån hver pålydende 150 mill. kr. Gjennom-

snittlig vektet løpetid på samlet ute-

stående gjeld er på 3,0 år.

Konsernets gjeld stiftet ved utstedelse

av verdipapirer var ved utgangen av pe-

rioden på 4396 mill. kr (4167 mill. kr). I til-

legg kommer ansvarlig lån på 452 mill. kr

(151 mill. kr) og to fondsobligasjoner på

300 mill. kr (150 mill. kr) som er klassifisert

som egenkapital.

Ved utgangen av perioden er 14348

mill. kr (13490 mill. kr) av bankens utlån

overført SpareBank 1 Boligkreditt og

SpareBank 1 Næringskreditt. Boliglån

som er klargjort for overførsel til Spare-

Bank 1 Boligkreditt utgjør ved utgangen

av perioden 6647 mill. kr.

Bankens innskuddsdekning er på et til-

fredsstillende nivå med 81,1 % eksklusive

kredittforetak og 50,4 % inkl. kredittforetak.

Banken har blitt varslet av Finanstilsynet

om at banken vil omfattes av utvidelsen

av antall foretak som får vedtak om MREL.

130

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Et begrenset antall foretak vil få vedtak

om fullt krav til MREL, men uten krav til

etterstillelse. Disse foretakene får foren-

klede krav til rapportering og opp-

følging av europeiske retningslinjer for

krisehåndterbarhet. Finanstilsynet vil

fastsette forenklede kriseplaner i hen-

hold til finansforetaksloven § 20-7 annet

ledd. Vedtaket vil trolig komme i 2025,

og banker som mottar vedtak i 2025 må

oppfylle kravet innen utløpet av 2027.

Bankens likviditetsrisiko er redusert

gjennom spredning av innlånene på ulike

markeder, innlånskilder, instrumenter og

løpetider. Bankens styre har vedtatt en

likviditetsstrategi som blant annet inne-

holder beredskapsplaner og stress-

analyser.

KAPITALDEKNING

Ved utgangen av 2024 hadde banken

en ren kjernekapitaldekning forholds-

messig konsolidert på 17,4 % (17,5 %), en

kjernekapitaldekning på 19,0 % (18,4 %)

og en kapitaldekning på 21,3 % (19,5 %).

Uvektet kjernekapitaldekning forholds-

messig konsolidert var på 9,1 % (8,7 %).

Årets resultatdisponering er inkludert

iberegningen. Det er en reduksjon i ren

kjernekapital sammenlignet med forrige

kvartal som var 18,2 %. Dette skyldes

ihovedsak oppkjøp og økt eierandel

iSamarbeidende Sparebanker.

Goodwill knyttet til oppkjøpet har gått

til fradrag i kapitalen i tillegg til at inves-

teringen i seg selv har økt fradraget

i kapital fordi investering i andre finans-

institusjoner øker.

Fra og med andre kvartal har morbanken,

i beregningen av kapitaldekning, benyt-

tet bestemmelsen i CRR artikkel 49 (2)

som gir unntak for fradrag i ansvarlig

kapital for investeringer i ansvarlig kapital

i foretak i finansiell sektor som inngår i

konsolidering. Dette innebærer at inves-

teringene som inngår i konsolidering og

forholdsmessig konsolidering på konso-

lidert nivå, for morbanken er tillagt be-

regningsgrunnlaget og vektet 100 % fra

og med andre kvartal. I tidligere perio-

der har disse investeringene gått til fra-

drag i kapitalen. Fjorårstallene er ikke

omarbeidet og er derfor ikke sammen-

lignbare. Ren kjernekapitaldekning,

kjernekapitaldekning og kapitaldekning

for morbanken var henholdsvis 21,9 %

(17,8 %), 23,5 % (18,7 %) og 26,0 % (19,6 %).

Uvektet kjernekapitaldekning var på

Kapitaldekning

Prosent

Kapitaldekningsprosent

Kjernekapitalprosent

Ren kjernekapitalprosent

2020 2021 2022 2023 2024

17,8%

17,5%

17,4%

15,6%

16,6%

131

6. Redegjørelser og finansielle resultater

14,2% (10,7 %). Reduksjonen i ren kjerne-

kapitaldekning sammenlignet med forrige

kvartal som var 22,7 % skyldes i hovedsak

oppkjøpet i Samarbeidende Sparebanker

som er omtalt ovenfor. Økningen sammen-

lignet med fjoråret skyldes hovedsake-

lig bruk av unntaktsbestemmelsen iCRR-

artikkel 49 (2) som omtalt ovenfor.

17. februar 2025 mottok konsetrnet nytt

krav til pilar 2 fra Finanstilsynet. Spare-

bank 1 Østfold Akershus skal ha et fore-

taksspesifikt kapitalkrav (pilar 2-krav)

som utgjør minst 1,9 prosent av det kon-

soliderte beregningsgrunnlaget etter fi-

nansforetaksloven § 14-2. Minstekravet

skal oppfylles med minimum 56,25 pro-

sent ren kjernekapital og minst 75 pro-

sent kjernekapital. Kravet skal oppfylles

fra 31. mars 2025.

Implementeringstidspunktet for CRR3 er

fortsatt usikkert, men ønskes velkommen,

da det bedrer konkurransesituasjonen til

standardmetodebankene. Foreløpige

beregninger for konsernet viser at CRR3

vil gi en økning i ren kjernekapitaldekning

på mellom 1 til 2 prosentpoeng.

De gjeldende styrevedtatte rammene

for 2024 er som følger: ren kjernekapital-

dekning skal minimum være på 16,0 %,

kjernekapitaldekning skal minimum være

på 17,8 % og kapitaldekning skal minimum

være på 20,2 %. Rammene inneholder en

kapitalkravsmargin på 1,0 prosentpoeng.

Rammen knyttet til uvektet kjernekapital-

dekning er på 4,0 % og inneholder en

margin på 1,0 prosentpoeng.

KAPITALSTYRING

Kapitalstyringen skal sikre at SpareBank 1

Østfold Akershus balanserer forholdet

mellom:

• En effektiv kapitalanskaffelse og kapital -

anvendelse i forhold til konsernets stra-

tegiske målbilde ogvedtatte strategi.

• En tilfredsstillende kapitaldekning

utfra den valgte risikoprofil og de

til enhver tid gjeldende krav fra

myndigheter og markedsaktører.

• Konkurransedyktig avkastning.

• Konkurransedyktige vilkår og en

langsiktig god tilgang på innlån

i kapitalmarkedene.

• Utnyttelse av vekstmuligheter i kon-

sernets definerte markedsområde.

• At ingen enkelthendelse skal kunne

skade konsernets finansielle stilling

i alvorlig grad.

Det utarbeides årlig en kapitalplan for

åsikre en langsiktig og effektiv kapital-

styring. Disse fremskrivningene tar

hensyn til både forventet utvikling i de

neste årene, samt en situasjon med et

alvorlig økonomisk tilbakeslag over flere

år. Et viktig verktøy for å analysere en

situasjon med et alvorlig økonomisk

tilbakeslag er stresstester. Det gjøres

stresstester av enkeltfaktorer og

scenario analyser hvor konsernet utset-

tes for en rekke ulike negative makro-

økonomiske hendelser. SpareBank 1 Øst-

fold Akershus har i tillegg utarbeidet

beredskapsplaner på likviditets- og

kapitaldekningsområdet for i størst

mulig grad å kunne håndtere slike kriser

hvis de skulle oppstå. Banken rapporterer

kapitaldekning etter standardmetoden.

132

6. Redegjørelser og finansielle resultater

EGENKAPITALBEVIS

Med mindre kapitalbehovet tilsier noe

annet, er styrets mål at inntil 50 % av

morbankens årsresultat deles ut som

gaver og utbytte. Konsernet har et lang-

siktig mål om egenkapitalavkastning på

over 10 %.

En oversikt over bankens 20 største egen -

kapitalbeviseiere fremgår av note 41.

Konsernet har gjennom flere år hatt en

egen spareordning for egenkapitalbevis.

Alle fast ansatte i konsernet samt bankens

styre- og varamedlemmer får anledning

til å kjøpe egenkapitalbevis for et gitt

sparebeløp, maksimalt begrenset til

48000 kroner pr ansatt pr år. Egenkapital-

bevisene kjøpes til markedspris. To år

etter oppstart av spareperioden tildeles

et gratis egenkapitalbevis for hvert

andre egenkapitalbevis kjøpt gjennom

spareperioden.

177 av konsernets ansatte, samt med-

lemmer av styret i banken, deltar i spare-

programmet som går fra september

2024 til august 2025.

REGNSKAPSPRINSIPPER

Konsernregnskapet og morbank regn-

skapet for 2024 er utarbeidet i samsvar

med IFRS® Accounting Standards som er

godkjent av EU. Dette omfatter også

tolkninger fra Den internasjonale tolk-

nings komité for finansiell rapporter ing

(IFRIC). Styret og daglig leder bekrefter

at forutsetningene om fortsatt drift er

lagt til grunn ved utarbeidelsen av års-

regnskapet.

RISIKOSTYRING OG INTERNKONTROLL

Kjernevirksomheten i banknæringen er

åskape verdier gjennom å ta bevisst

ogakseptabel risiko. Risiko- og kapital-

styringen i SpareBank 1 Østfold Akers-

hus skal støtte opp under konsernets

strate giske utvikling og måloppnåelse,

og sam tidig sikre finansiell stabilitet

ogforsvarlig formuesforvaltning.

Detteskal oppnås gjennom:

• En god forståelse av hvilke risikoer

som driver inntjeningen. Å ha en god

risikokultur som kjennetegnes av høy

bevissthet om risikostyringen og

kon sernets verdigrunnlag. Å ha et

til strek kelig kapitalnivå ut fra valgt

strategi og risikoprofil.

•

Utnyttelse av synergi- og diversifi serings

effekter.

• Å unngå at uventede enkelthendelser

skal kunne skade konsernets finansielle

stilling i alvorlig grad.

Konsernet har etablert en struktur som

på en systematisk måte identifiserer,

vurderer, overvåker og rapporterer risi-

koer i hele konsernet. Risikostyring tar

utgangspunkt i fastsatt visjon, strategi

og mål, samt risikostrategi, inkludert

risikoappetitt, som er fastsatt av styret.

Beredskaps- og kontinuitetsplaner skal

sikre at driften kan videreføres og tap

begrenses ved vesentlige, uforutsette

hendelser. Konsernets risikostyring er

nærmere beskrevet i note 7 og i Pilar 3.

ETTERLEVELSE

Etterlevelsesrisiko er risikoen for at

SpareBank 1 Østfold Akershus pådrar

133

6. Redegjørelser og finansielle resultater

seg økonomisk tap og/eller svekket om-

dømme som følge av uredelig opptreden,

brudd på god forretnings skikk eller

manglende etterlevelse av gjeldende

regelverk. Konsernet skal preges av

gode prosesser og god etterlevelses-

kultur for å sikre at gjeldende regleverk

blir fulgt. Nytt regelverk som påvirker

driften skal fortløpende inkluderes idet

interne rammeverket. Konsernets risiko-

styring inkludert etterlevelsesrisiko er

nærmere beskrevet i note 7 og i Pilar 3.

FORSIKRING FOR STYRETS

MEDLEMMER OG DAGLIG LEDER

Det er tegnet ansvarsforsikring for

styremedlemmer og daglig leder.

Forsikringen dekker sikredes ansvar for

formueskade som skyldes krav fremsatt

i forsikringsperioden som følge av en

påstått ansvarsbetingende handling

eller unnlatelse. I tillegg til å dekke selve

formueskaden, omfatter forsikringen de

nødvendige saksomkostninger for å

avgjøre erstatningsspørsmålet forutsatt

at erstatningskravet er omfattet av

forsikringen. Forsikringen dekker også

rimelige og nødvendige kostnader til

rådgiver ved offentlig undersøkelser.

Dette vil være utgifter som sikrede

pådrar seg før det fremmes et krav mot

vedkommende. Videre dekker forsikrin-

gen krav rettet mot sikrede av eller på

vegne av en ansatt som følge av diskri-

minering, trakassering eller andre ulov-

ligheter begått under ansettelsen eller

unnlatelse av å innføre eller gjennom-

føre en adekvat personalpolitikk eller

prosedyrer. Forsikringen er tegnet i

Willis Towers Watson.

EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE

Eierstyring og selskapsledelse i Spare-

Bank 1 Østfold Akershus bygger på

Finansforetaksloven med forskrifter,

regnskapslovens § 3-3b og norsk anbe-

faling for eierstyring og selskaps ledelse.

SpareBank 1 Østfold Akershus vurderer

årlig prinsippene for eierstyring og

selskapsledelse og hvordan de fungerer

i selskapet. SpareBank 1 Østfold Akers-

VIRKSOMHETSSTYRING

hus avlegger en redegjørelse for prin-

sipper og praksis for eierstyring og

selskaps ledelse. Bankens redegjørelse

fremgår av kapittel 2.

ETIKK OG VARSLING

Profesjonalitet og ansvarlighet preger

konsernets arbeid med kunder og internt.

Det gjennomføres jevnlige e-læringer

og læringstiltak for å opprettholde

134

6. Redegjørelser og finansielle resultater

bevisstheten rundt etiske problem-

stillinger inkludert kjennskap til varslings-

plakat med rutiner for varsling av kritikk-

verdige forhold. Styret gjennomgår

reviderte retningslinjer årlig.

INFORMASJONSSIKKERHET

OGPERSONVERN

Sikkerhetskultur og etterlevelse av

personvernregelverket har høy fokus i

SpareBank 1 Østfold Akershus. Trussel-

bildet overvåkes kontinuerlig, og teknis-

ke og organisatoriske tiltak iverksettes

løpende i samarbeid med SpareBank

1-alliansen. Den årlige risiko- og sårbar-

hetsanalyse for IKT gjennomgås av styret

og synliggjør arbeidet med sikring av

integritet, tilgjengelighet og konfidensi-

alitet for bankens data og kunde-

informasjon.

Lesmer om informasjons sikkerhet

ogpersonvern i kapittel 5.

ARBEIDET FOR Å FORHINDRE OG

AVDEKKE ØKONOMISK KRIMINALITET

Økonomisk kriminalitet undergraver det

finansielle systemets integritet og er en

trussel mot et sunt næringsliv og vel-

ferds samfunnet. Det arbeides dedikert

med å forhindre økonomisk kriminalitet

og hvit vasking. Risikovurdering og policy

for arbeidet mot hvitvasking og terror-

finansiering gjennomgås og godkjennes

årlig i styret. Styret har også i 2024 gjen-

nomført opplæringsaktiviteter i form av

e-læring og en tilpasset opplæring-

sekvens. Les mer om dette i kapittel 5.

MEDARBEIDERE OG ARBEIDSFORHOLD

Omstillingsevne og kontinuerlig utvikling

er avgjørende for å være relevant for

kundene i fremtiden og dermed bankens

konkurransekraft. Utvikling av medarbei-

dere og rekrut tering for å sikre riktig

kompetanse og medarbeider engasje-

ment for fremtiden er et løpende arbeid.

Det gjennomføres flere organisasjons-

undersøkelser gjennom året. Det har

vært jobbet med ulike samlinger og

tiltak rettet mot ansatte gjennom året.

Arbeidsmiljøet oppleves som godt.

Sykefraværet var 7% i2024. Det arbeides

målrettet med sykefraværsoppfølging.

For overblikk over lønn og andre perso-

nalkostnader se i note 21. Videre vises

det til konsernets godtgjørelsesrapport

som er tilgjengelig på våre nettsider;

https://www.sparebank1.no/nb/

ostfold-akershus/om-oss/investor/

rapporter.html

Les mer om medarbeidere og arbeids-

forhold i kapittel 2. Dette kapittelet er

også vår redegjørelse for arbeidet med

å fremme likestilling og hindre diskrimi-

nering.

BÆREKRAFT

Å skape bærekraftige lokalsamfunn var

årsaken til at vi ble stiftet, og det er fort-

satt vår viktigste misjon. Med økte sam-

funnsutfordringer knyttet til klima og

miljø, samt økende sosiale og økonomis-

ke ulikheter, er det avgjørende for oss

som finanshus å tenke nytt, innovativt

og langsiktig rundt utøvelsen av vårt

samfunnsansvar. Bærekraft er derfor

vårt viktigste samfunnsbyggende sat-

singsområde. Sammen med kundene

135

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Konsernet har et mål om en egen-

kapitalavkastning på minimum 10 % og

en ren kjernekapitaldekning på minimum

16,0 % og har levert godt på begge

målene over lang tid.

Konkurransen i markedsområdet er

sterk, allikevel har vi tatt markedsande-

ler i bedriftsmarkedet i 2024. Utlånsvek-

sten på privatmarkedet har god fart ut

av 2024 og lover godt for 2025.

UTSIKTENE FREMOVER

ognæringslivet vil vi finne nye gode

løsninger for en bærekraftig utvikling

avregionen og våre lokalsamfunn.

For å nå målene om et lavutslippssam-

funn, må vi tenke nytt og ansvarlig for

åbidra til å realisere det grønne skiftet.

Gjennom å finansiere, investere og bidra

med rådgiving i vår region, skal vi som

bank være en på driver for omstilling og

lede bedrifter og privat personer i en

bærekraftig retning.

Vår satsing på bærekraft er godt foran-

kret i konsernets virksomhetsstrategi,

noe som gir oss et godt utgangspunkt

for målrettet arbeid med aktiviteter som

bidrar til en bærekraftig utvikling.

Lesmer om vårt arbeid med bærekraft

og samfunnsansvar i kapittel 4 og 5.

ANSVARLIG INNKJØP

OG ÅPENHETSLOVEN

SpareBank 1 Østfold Akershus jobber

systematisk i hele konsernet for å redu-

sere negativ påvirkning av miljø, bedre

sosiale forhold og sikre etisk forretnings-

virksomhet i hele sin leverandørkjede.

SpareBank 1 Østfold Akershus stiller krav

til leverandørene og foretar løpende

risikovurdering og oppfølgning av leve-

randører. Store deler av dette arbeidet

gjøres i samarbeid med andre Spare-

Bank 1-selskaper gjennom vårt innkjøps-

samarbeid som er organisert i Spare-

Bank 1 Utvikling DA.

Åpenhetsloven legger rammer for våre

innkjøp, herunder krav til aktsomhetsvur-

deringer og vår redegjørelse for disse.

Bærekraft er sentralt i kravene vi stiller

til leverandørene våre. De som ikke lever

opp til våre standarder vil bli valgt bort.

Les mer om vårt arbeid med bærekraft

iinnkjøp i kapittel 7 samt vår redegjørel-

se for aktsomhetsvurderinger som er til-

gjengelig på vår nettside; https://www.

sparebank1.no/nb/ostfold-akershus/om-

oss/samfunnsansvar/apenhetsloven.html

Vår redegjørelse oppdateres årlig.

Redegjørelse for aktsomhetsvurderin-

ger for 2024 vil bli lagt ut på nettsidene

senest 30. juni 2025.

136

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Moss, 3. mars 2025

I styret for SpareBank 1 Østfold Akershus

Per A. Lilleng Elin Cathrine Hagen Kristin Utakleiv

Styreleder Styrets nestleder

Bjarne Peder Lind André Tandberg Christina Westerveld Haug

Elisabeth N. Snerlebakken Øyvind Funderud Arild Bjørn Hansen

Ansattes repr. Ansattes repr. Adm. direktør

Ny standardmetode ønskes velkommen

og vil bedre rammebetingelsene og re-

dusere konkurranseulempene som stan-

dardmetodebankene i dag har sammen-

lignet med IRB-bankene. Vi ser frem til

en avklaring på når den nye standard-

metoden skal tas i bruk.

Konsernet vil revidere rammene knyttet

til kapitaldekning i løpet av 1. kvartal 2025.

Konsernets utbyttepolitikk er uendret

og innebærer at det er foreslått at 50 %

av morbankens resultat skal utbetales

iutbytte og gaver for 2024.

SpareBank 1 Østfold Akershus er en

bank som er opptatt av å være til stede

for de som bor, lever og driver næring

iregionen, med lokal finanskompetanse

og kortreiste beslutninger. Vi tror at

regionen trenger en sterk lokalbank

som har akkurat denne regionen som

sitt viktigste anliggende. Vi anser den

geografiske plasseringen og bankens

ansatte som bankens største verdi, en

verdi vi skal kapitalisere på også i frem-

tiden.

137

6. Redegjørelser og finansielle resultater

MORBANK				KONSERN
2023	2024	(millioner kroner)	Note	2024	2023
1 203	1 423	Renteinntekter beregnet etter effektivrentemetoden		1 423	1 203
132	212	Renteinntekter fra eiendeler målt til virkelig verdi over		212	132
		resultatet
617	880	Rentekostnader		879	615
718	754	Netto renteinntekter	14, 18	756	720
254	268	Provisjonsinntekter		268	254
20	19	Provisjonskostnader		19	19
8	8	Andre driftsinntekter		132	121
242	257	Netto provisjonsinntekter og andre inntekter	19	382	357
23	35	Utbytte		35	23
92	62	Inntekter av eierinteresser		171	14
18	14	Netto resultat fra andre finansielle instrumenter		14	18
133	111	Netto inntekter på finansielle instrumenter	20, 38	220	56
1 094	1 122	Sum netto inntekter		1 357	1 132
186	208	Personalkostnader	21, 23	305	278
179	195	Andre driftskostnader	22	216	203
366	403	Sum driftskostnader før tap		521	481
728	719	Driftsresultat før tap		836	651
16	42	Tap på utlån og garantier	11	42	16
712	678	Resultat før skatt		795	635
142	142	Skattekostnad	24	143	142
570	535	Årsresultat		651	493
		Pr. egenkapitalbevis	41
43,04	40,29	Resultat / Utvannet resultat		49,01	37 ,27

Resultatregnskap

138

6. Redegjørelser og finansielle resultater

MORBANK KONSERN

2023	2024	(millioner kroner)	Note	2024	2023
570	535	Periodens resultat		651	493
		Poster som ikke kan bli reklassifisert over resultatet
- 2	- 0	Aktuarmessige gevinster og tap	23	- 0	- 2
0	0	Skatteeffekt		0	0
		Poster som kan bli reklassifisert over resultatet
-	-	Andel utvidet resultat i felleskontrollert virksomhet		2	1
- 1	1	Endring virkelig verdi, utlån		1	- 1
0	- 0	Skatteeffekt		- 0	0
- 2	0	Periodens utvidede resultat		2	- 1
567	536	Totalresultat		653	492
		Pr. egenkapitalbevis (hele kroner)
-0,08	0,04	Utvidet resultat / Utvannet utvidet resultat		0, 15	- 0,00
42,96	40,33	Totalresultat / Utvannet totalresultat		49, 16	37 ,26

MORBANK KONSERN

2023 2024 2024 2023

2,64 2,63 Netto renteinntekter 2,62 2,63

0,89 0,90 Netto provisjonsinntekter og andre inntekter 1,32 1,30

0,49 0,39 Netto inntekter på finansielle instrumenter 0,76 0,20

4,03 3,92 Sum netto inntekter 4,71 4,14

1,35 1,41 Sum driftskostnader før tap 1,81 1,76

2,68 2,51 Driftsresultat før tap 2,90 2,38

0,06 0,15 Tap på utlån og garantier 0,14 0,06

2,62 2,37 Resultat før skatt 2,76 2,33

0,52 0,50 Skattekostnad 0,50 0,52

2,10 1,87 Periodens resultat 2,26 1,81

Totalresultat

Resultat i % av forvaltningskapital

139

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Balanse

MORBANK KONSERN

31.12.2023	31.12.2024	(millioner kroner)	Note	31.12.2024	31.12.2023
101	100	Kontanter og fordringer på sentralbanker		100	101
1 710	1 163	Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	26	1 163	1 710
22 018	23 375	Netto utlån til kunder	8,10,11,12	23 375	22 018
2 000	2 120	Sertifikater og obligasjoner	26,28,35	2 120	2 000
33	23	Derivater	26,29	23	33
1 130	1 277	Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser	26,30	1 277	1 130
384	585	Investering i eierinteresser	38,39	856	545
250	242	Investering i konsernselskaper	38,39	0	0
0	0	Immaterielle eiendeler	31	33	34
153	137	Varige driftsmidler	32	269	283
137	152	Andre eiendeler	24,33	206	171
27 915	29 172	Sum eiendeler	17	29 421	28 025
14	4	Innskudd fra kredittinstitusjoner	26	4	14
18 781	19 133	Innskudd fra og gjeld til kunder	26,34	19 102	18 738
4 167	4 396	Gjeld stiftet ved ustedelse av verdipapirer	26,35	4 396	4 167
99	96	Derivater	25,26,29	96	99
351	336	Annen gjeld og pensjonsforpliktelser	23,24,36	334	337
151	452	Ansvarlig lånekapital	37	452	151
23 563	24 417	Sum gjeld	17	24 384	23 506

140

6. Redegjørelser og finansielle resultater

MORBANK					KONSERN
31.12.2023	31.12.2024	(millioner kroner)	Note	31.12.2024	31.12.2023
1 239	1 239	Egenkapitalbevis	41	1 239	1 239
247	247	Overkurs		247	247
2 082	2 302	Utjevningsfond		2 302	2 082
285	249	Avsatt utbytte og gaver		249	285
150	300	Hybridkapital		300	150
244	260	Grunnfondskapital		260	244
0	33	Gavefond		33	0
103	125	Fond for urealiserte gevinster		125	103
2	0	Annen egenkapital		283	170
4 351	4 755	Sum egenkapital		5 037	4 519
27 915	29 172	Sum gjeld og egenkapital		29 421	28 025

Moss, 3. mars 2025

I styret for SpareBank 1 Østfold Akershus

Per A. Lilleng Elin Cathrine Hagen Kristin Utakleiv

Styreleder Styrets nestleder

Bjarne Peder Lind André Tandberg Christina Westerveld Haug

Elisabeth N. Snerlebakken Øyvind Funderud Arild Bjørn Hansen

Ansattes repr. Ansattes repr. Adm. direktør

141

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Endring i egenkapital – Morbank

(millioner kroner) Egen-

kapital-

bevis

Over-

kurs-

fond

Utjevn ings-

fond

Grunn-

fonds-

kapital

Gave-

fond

Fond for

urealiserte

gevinster

Annen

egen-

kapital +

fondsobl.

Avsatt

utbytte

gaver

Sum

egen-

kapital

Egenkapital 01.01.2023 1 239 247 1 838 227 0 95 152 236 4 034

Utbetalt renter på

hybridkapital

- 14 - 14

Kjøp/salg av egne

egenkapitalbevis

0 0

Utbetalt utbytte for 2022 - 220 - 220

Utbetalt gaver for 2022 - 15 - 15

Ustedt hybridkapital 150 150

Tilbakekjøp hybridkapital - 150 - 150

Disponert totalresultat 244 17 8 14 285 567

Egenkapital 31.12.2023 1 239 247 2 082 244 0 103 152 285 4 351

Egenkapital 01.01.2024 1 239 247 2 082 244 0 103 152 285 4 351

Utbetalt renter på

hybridkapital

- 14 - 14

Kjøp/salg av egne

egenkapitalbevis

0 0

Korreksjon fra gjeld

tilegenkapital

15 15

Utstedelse

fondsobligasjonslån

des2024

150 150

Utbetalt utbytte for 2023 - 266 - 266

Utbetalt gaver for 2023 - 18 - 18

Disponert totalresultat 220 16 18 22 11 249 536

Egenkapital 31.12.2024 1 239 247 2 302 260 33 125 300 249 4 754

Egenkapital

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Egenkapital forts.

Endring i egenkapital – Konsern
(millioner kroner)	Egen-	Over-	Utjevn ings-	Grunn-	Gave-	Fond for	Annen	Avsatt	Sum
	kapital-	kurs-	fond	fonds-	fond	urealiserte	egen-	utbytte	egen-
	bevis	fond		kapital		gevinster	kapital +	og	kapital
							fondsobl.	gaver
Egenkapital 01.01.2023	1 239	247	1 838	227	0	95	419	236	4 300
Utbetalt renter på							- 14		- 14
hybridkapital
Kjøp/salg av egne							0		0
egenkapitalbevis
Korreksjon tidligere års							1		1
resultat felleskontrollert
virksomhet
Implementeringseffekt							- 31		- 31
IFRS17 i felleskontrollert
virksomhet
Andre							6		6
egenkapitaljusteringer
i felleskontrollert
virksomhet
Utbetalt utbytte for 2022								- 220	- 220
Utbetalt gaver for 2022								- 15	- 15
Ustedt hybridkapital							150		150
Tilbakekjøp hybridkapital							- 150		- 150
Disponert totalresultat			244	17		8	- 61	285	492
Egenkapital 31.12.2023	1 239	247	2 082	244	0	104	320	285	4 518
Egenkapital 01.01.2024	1 239	247	2 082	244	0	104	320	285	4 518
Utbetalt renter på							- 14		- 14
hybridkapital
Kjøp/salg av egne							0		0
egenkapitalbevis
Korreksjon fra gjeld					15				15
tilegenkapital
Utstedelse							150		150
fondsobligasjonslån
des2024
Andre							- 2		- 2
egenkapitaljusteringer
i felleskontrollert
virksomhet
Utbetalt utbytte for 2023								- 266	- 266
Utbetalt gaver for 2023								- 18	- 18
Disponert totalresultat			220	16	18	22	128	249	653
Egenkapital 31 12 2024	1 239	247	2 302	260	33	125	583	249	5 037

142

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Kontantstrømoppstilling

Morbank				Konsern
2023	2024	(millioner kroner)	Note	2024	2023
		Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter
- 894	- 1 402	Netto utbetaling av lån til kunder	8	- 1 402	- 894
1 186	1 447	Renteinnbetaling på utlån til kunder	18	1 447	1 186
677	338	Netto inn-/utbetaling av innskudd fra kunder	34	350	666
- 392	- 572	Renteutbetaling på innskudd fra kunder	18	- 571	- 392
- 145	- 96	Netto inn-/utbetaling av lån til kredittinstitusjoner	25	- 96	- 16
72	85	Renteinnbetaling på lån til kredittinstitusjoner	18	85	72
- 16	- 18	Andre renteutbetalinger	18	- 18	- 15
- 6 113	- 2 544	Innbetaling sertifikater og obligasjoner	25	- 2 544	- 6 113
5 966	2 423	Utbetaling sertifikater og obligasjoner	25	2 423	5 966
77	119	Renteinnbetalinger på sertifikat og obligasjoner	18	119	77
242	257	Netto provisjonsinnbetalinger	19	382	357
- 334	- 387	Utbetalinger til drift	21,22,23	- 523	- 444
- 116	- 142	Betalt skatt	24,36	- 142	- 116
211	- 492	A Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter		- 491	334
		Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter
0	- 13	Utbetaling ved investering i varige driftsmidler	32	- 13	0
30	1	Innbetaling fra salg av varige driftsmidler	32	1	30
- 191	- 370	Utbetaling ved kjøp av langsiktig investering i verdipapirer	30	- 364	- 191
31	110	Innbetaling fra salg av langsiktige investeringer i verdipapirer	30	96	31
115	38	Utbytte fra langsiktige investeringer i aksjer	20,39	35	111
- 15	- 235	B Netto kontantstrøm fra investeringsaktivitet		- 245	- 19
		Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter
1 400	1 400	Innbetaling ved utstedelse av verdipapirgjeld og	35,37	1 400	1 400
		fondsobligasjon
- 1 005	- 1 165	Utbetaling ved forfall eller tilbakekjøp av verdipapirgjeld og	35,37	- 1 165	- 1 005
		fondsobligasjon
- 188	- 247	Renteutbetaling på verdipapirgjeld	18	- 247	- 188
4	- 10	Netto inn/-utbetaling ved innskudd fra kredittinstitusjoner		- 10	4
0	0	Renteutbetaling på innskudd fra kredittinstitusjonar		0	0
0	300	Innbetaling ved utstedelse av ansvarlig lån og fondsobligasjon	35,37	300	0
0	0	Utbetaling ved forfall ansvarlig lån og fondsobligasjon	35,37	0	0
- 9	- 27	Renteutbetalinger på ansvarlige lån og fondsobligasjon	18	- 27	- 9
0	150	Innbetaling ved utstedelse av hybridkapital	EK	150	0
0	0	Utbetaling ved forfall hybridkapital	EK	0	0
- 14	- 14	Renteutbetalinger på hybridkapital	EK	- 14	- 14
- 17	- 18	Utbetaling knyttet til rett til bruk driftsmidler		- 9	- 7
6	6	Kjøp av egne aksjer		6	6
- 6	- 6	Salg av egne aksjer		- 6	- 6
- 236	- 287	Utbetaling av utbytte og gaver	EK	- 287	- 236
- 65	83	C Netto kontantstrøm fra finansieringsaktivitet		92	- 56

143

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Kontantstrømoppstilling forts.

Morbank			Konsern
2023	2024	(millioner kroner)	2024	2023
131	- 644	A + B + C Netto endring likvider i perioden	- 644	259
1 178	1 309	Likviditetsbeholdning IB	1 309	1 178
1 309	665	Likviditetsbeholdning UB	665	1 309
		Likvidetsbeholdning spesifisert:
101	100	Kontanter og fordringer på Sentralbanken	100	101
1.208	566	Fordringer på kredittinstitusjoner uten oppsigelsestid	566	1 208
1 309	665	Likviditetsbeholdning	665	1 309

144

145

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Note 1 Generell informasjon .............................................................................................................147

Note 2 Regnskapsprinsipper ............................................................................................................147

Note 3 Kritiske estimater og vurderinger vedrørende bruk

av regnskapsprinsipper ...................................................................................................... 162

Note 4 Implementeringseffekter ................................................................................................... 164

Note 5 Segmentinformasjon ............................................................................................................ 164

Note 6 Kapitaldekning ......................................................................................................................... 166

Note 7 Finansiell risikostyring .......................................................................................................... 169

KREDITTRISIKO

Note 8 Utlån til og fordringer på kunder ...................................................................................174

Note 9 Overføring av utlån til kredittforetak ............................................................................ 177

Note 10 Aldersfordeling på forfalte, men ikke nedskrevet utlån ....................................180

Note 11 Tap på utlån og garantier ................................................................................................... 181

Note 12 Maks kredittrisikoeksponering, ikke hensyntatt pantstillelser ........................187

Note 13 Kredittkvalitet pr. klasse av finansielle eiendeler .................................................. 189

MARKEDSRISIKO

Note 14 Markedsrisiko knyttet til renterisiko .............................................................................190

Note 15 Markedsrisiko knyttet til valutarisiko ............................................................................ 192

LIKVIDITETSRISIKO

Note 16 Likviditetsrisiko/Gjenværende kontraktsmessig løpetid på forpliktelser ... 192

Note 17 Forfallsanalyse av eiendeler og forpliktelser .......................................................... 194

RESULTATREGNSKAP

Note 18 Netto renteinntekter ............................................................................................................ 196

Note 19 Netto provisjonsinntekter .................................................................................................. 197

Note 20 Netto inntekter fra finansielle instrumenter ............................................................. 198

Note 21 Personalkostnader og ytelser til ledende ansatte og tillitsvalgte ............... 198

Note 22 Andre driftskostnader ......................................................................................................... 199

Note 23 Pensjoner ................................................................................................................................... 200

Note 24 Skatt ...............................................................................................................................................202

INNHOLDSFORTEGNELSE NOTER

146

6. Redegjørelser og finansielle resultater

BALANSE

Note 25 Klassifikasjon av finansielle instrumenter ...................................................................203

Note 26 Vurdering av virkelig verdi på finansielle instrumenter ......................................204

Note 27 Virkelig verdi av finansielle instrumenter vurdert

til amortisert kost eller kostpris ..................................................................................... 206

Note 28 Sertifikater og obligasjoner ..............................................................................................207

Note 29 Finansielle derivater ............................................................................................................. 208

Note 30 Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser .................................................. 209

Note 31 Andre immaterielle eiendeler .......................................................................................... 210

Note 32 Varige driftsmidler ................................................................................................................. 210

Note 33 Andre eiendeler .......................................................................................................................212

Note 34 Innskudd fra og gjeld til kunder ......................................................................................213

Note 35 Gjeld ved utstedelse av verdipapirer ..........................................................................214

Note 36 Annen gjeld og forpliktelse ...............................................................................................215

Note 37 Ansvarlig lånekapital ogfondsobligasjonslån ........................................................ 216

Note 38 Sikringsbokføring ....................................................................................................................217

Note 39 Investeringer i eierinteresser .................................................................................................219

ØVRIGE OPPLYSNINGER

Note 40 Vesentlige transaksjoner med nærstående parter .................................................. 222

Note 41 Eierandelskapital- og eierstruktur .................................................................................223

Note 42 Eiendeler klassifisert som holdt for salg

og virksomhet under avhendelse ..................................................................................226

Note 43 Hendelser etter balansedagen ......................................................................................227

Note 44 Kjøpesumsallokering ............................................................................................................227

147

6. Redegjørelser og finansielle resultater

GENERELL INFORMASJON

SpareBank 1 Østfold Akershus har sitt hovedkontor i Moss kommune og lokalkontor

i kommunene Askim, Halden, Sarpsborg, Fredrikstad, Moss, Frogn og Vestby.

Bankens organisasjonsnummer i Foretaksregistret er 837 884 942. Konsernet har

virksomhet utelukkende i Norge og reguleres av norsk rett. SpareBank 1 Østfold

Akershus er notert på Oslo Børs med ticker-kode SOAG.

SpareBank 1 Østfold Akershus er medlem innskudds garanti ordningen til Bankenes

sikringsfond (BSF). Infor ma sjon om denne er tilgjengelig på www.sparebank1.no/

ostfold-akershus/ og www.bankenessikringsfond.no.

Regnskapet for morbank og konsern 2024 ble vedtatt av styret 3. mars 2025.

GRUNNLAGET FOR UTARBEIDELSE AV DET KONSOLIDERTE ÅRSREGNSKAPET

Konsernregnskapet og morbankregnskapet for 2024 er utarbeidet i samsvar med

IFRS® Accounting Standards som godkjent av EU. Dette omfatter også tolkninger

fra Den internasjonale tolkningskomité for finansiell rapportering (IFRIC).

Målegrunnlaget for både konsernregnskapet og morbankregnskapet er historisk

kost prinsippet med følgende modifikasjoner: finansielle eiendeler og forpliktelser

vurdert til virkelig verdi over resultatet eller utvidet resultat og investerings-

eiendommer som vurderes til virkelig verdi.

Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med IFRS krever bruk av estimater. Videre

krever anvendelse av selskapets regnskapsprinsipper at ledelsen må utøve skjønn.

Områder som i høy grad inneholder slike skjønnsmessige vurderinger eller høy grad

av kompleksitet, eller områder hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for

konsernregnskapet, er beskrevet i note 3.

Årsregnskapet er avlagt basert på IFRS standarder og fortolkninger obligatoriske

for årsregnskapet som avlegges pr 31.12.2024.

Note 2 Regnskapsprinsipper

Note 1 Generell informasjon

148

6. Redegjørelser og finansielle resultater

ENDRINGER MED VIRKNING FOR 2024

Konsernet har i 2024 ikke tatt i bruk IFRS’er eller IFRIC-for tolk ninger som har

vesentlig effekt på regnskapet. Konsernet har ikke valgt tidliganvendelse av noen

nye eller endrede IFRSer eller IFRIC-fortolkninger.

Merk at eiendomsmegling og regnskapstjenester er reklassifisert fra provisjons-

inntekter til andre inntekter. Provisjonsinntekter vil nå utlukkende bestå av inntekts-

poster i morbank. Andre inntekter vil bestå av inntekter fra eiendomsmegling,

regnskapstjenester og utleie av eiendom med mer. Dette gjelder også for

sammenligningstall.

ENDRINGEN I IFRS 10 KONSERNREGNSKAP OG IAS 28 INVESTERINGER

I TILKNYTTEDE FORETAK OG FELLES KONTROLLERT VIRKSOMHET

Endringen omhandler en inkonsistens mellom kravene i IFRS 10 og IAS 28 når det

gjelder salg eller overføring av eiendeler mellom en investor og investorens

tilknyttede foretak eller felleskontrollerte virksomhet. Den viktigste konsekvensen

av endringen er at gevinst

eller tap innregnes fullt ut når en transaksjon omfatter

en virksomhet

(uavhengig av om denne er lagt inn i et datterselskap eller ikke).

Gevinst eller tap innregnes partielt når en transaksjon omfatter eiendeler som

ikke utgjør en virksomhet, også når eiendelene er lagt inn i et datterselskap.

IASB har utsatt ikrafttredelsestidspunktet for endringen på ubestemt tid, men et selskap

som likevel velger en tidliganvendelse av disse endringene må implementere disse

prospektivt. Konsernet vil anvende disse endringene når de trer i kraft.

ØVRIGE ENDRINGER MED VIRKNING FOR FREMTIDIGE PERIODER

Det kommer endringer i IFRS3, IFRS 9, IFRS 11, IFRS18, IAS 12, IAS 19, IAS 23 og IAS 28.

Konsernet har vurdert virkningene av endringene og ser ikke at disse vil få

vesentlige konsekvenser for konsernets resultat og balanse. For øvrig er det

ingen andre IFRS’er eller IFRIC-for tolk ninger som ikke er trådt i kraft som forventes

å ha en vesentlig påvirkning på regnskapet.

PRESENTASJONSVALUTA

Presentasjonsvalutaen er norske kroner (NOK), som også er bankens

og samtlige

selskaper i konsernet sin funksjonelle valuta. Alle beløp er angitt i hele millioner

kroner med mindre noe annet er angitt.

6. Redegjørelser og finansielle resultater

DATTERSELSKAP

I morbankregnskapet til SpareBank 1 Østfold Akershus blir eier andelene i datter-

selskap vurdert etter kostmetoden. Investeringen er vurdert til anskaffelseskost for

aksjene med mindre nedskrivning har vært nødvendig. Utbytte, konsernbidrag og

andre utdelinger inntektsføres året etter regnskapsåret.

KONSOLIDERING

Konsernregnskapet omfatter banken og datterselskap. Datterselskap konsolideres

hvis de oppfyller kriteriene til konsolidering etter IFRS 10. IFRS 10 angir tre vilkår som

må være oppfylt av banken for at det skal foreligge konsolideringsplikt. Dette er at

(i) banken må ha bestemmende innflytelse over virksomheten herunder kunne styre

aktiviteter som i vesentlig grad har innvirkning på avkastningen i datterselskapet,

(ii) banken har mulighet eller rett til å motta avkastning fra virksomheten, og (iii) banken

har mulighet eller rett til å bruke sin innflytelse til å påvirke avkastningens størrelse.

Datterselskap er konsolidert fra det tidspunkt banken har overtatt slik kontroll, og

det tas ut av konsolideringen fra det tidspunkt banken gir fra seg slik kontroll.

Gjensidige balanseposter og alle vesentlige resultatelementer er eliminert.

Konserninterne transaksjoner, mellomværende og urealisert fortjeneste mellom

konsernselskaper er eliminert. Regnskapsprinsipper i datterselskaper endres når

dette er nødvendig for å oppnå samsvar med konsernets regnskapsprinsipper.

FELLESKONTROLLERT VIRKSOMHET

Felleskontrollert virksomhet kan bestå av felleskontrollert drift, felleskontrollerte

eiendeler og felleskontrollerte foretak. Felles

kontroll innebærer at SpareBank 1

Østfold Akershus gjennom avtale

utøver kontroll sammen med andre deltakere.

Felleskontrollert foretak regnskapsføres etter egenkapitalmetoden i konsern-

regnskapet og til kostmetoden i selskapsregnskapet.

Se note 39 for informasjon om felleskontrollert virksomhet.

VIRKSOMHETSSAMMENSLUTNINGER

Ved overtagelse av virksomhet anvendes overtagelses metoden. Vederlaget måles

til virkelig verdi. Direkte overtagelsesutgifter kostnadsføres når de oppstår, med

unntak av emisjons- og låneopptaksutgifter. Overtatte eien deler og forpliktelser blir

vurdert til virkelig verdi på tidspunkt for overtagelsen. Dersom vederlaget overstiger

verdien av identifiserte eiendeler og forpliktelser, regnskapsføres differansen som

goodwill. Dersom anskaffelseskost er lavere enn identifiserte eiendeler og

forpliktelser, resultat føres differansen på transaksjonstidspunktet. Ved trinn vise

oppkjøp av datterselskaper vil konsernet måle tidligere eierandeler i selskapet til

149

150

6. Redegjørelser og finansielle resultater

virkelig verdi umiddelbart før kontrollovergang, og eventuelle gevinster eller

tap resultatføres. Betingede vederlag vurderes til virkelig verdi uavhengig av

sannsynligheten for at vederlaget vil bli betalt. Justering av betingede vederlaget

i etterfølgende perioder regnskapsføres i henhold til relevante standarder.

KONTANTER

Kontanter består av kontanter i NOK og valuta, samt fordring på sentralbanken.

Likviditetsbeholdningen i kontant strøm oppstillingen inkluderer i tillegg netto utlån

og fordr inger på andre kredittinstitusjoner uten oppsigelsestid. Ingen del av

likviditetsbeholdningen har bindingstid.

INNREGNING OG FRAREGNING AV FINANSIELLE EIENDELER OG FORPLIKTELSER

Finansielle eiendeler og forpliktelser innregnes på handledagen, det vil si tids-

punktet banken blir part i instrumentenes kontrakts messige betingelser. Finansielle

eiendeler fraregnes når de kontraktsmessige rettighetene til kontantstrømmene fra

den finansielle eiendelen er utløpt, eller når rettighetene til kontantstrømmene fra

eiendelen er overført på en slik måte at risiko og avkastning knyttet til eierskapet

i det alt vesentlige er overført. Finansielle forpliktelser fraregnes når de kontrakts-

messige betingelsene er innfridd, kansellert eller utløpt. Modifiserte eiendeler og

forpliktelser Dersom det gjøres modifiseringer eller endringer i vilkårene til en

eksisterende finansiell eiendel eller forpliktelse behandles instrumentet som en ny

finansiell eiendel dersom de reforhandlede vilkårene er vesentlig forskjell fra de

gamle vilkårene. Dersom vilkårene er vesentlig forskjellig fraregnes den gamle

finansielle eiendelen eller forpliktelsen, og en ny finansiell eiendel eller forpliktelse

innregnes. Generelt vurderes et utlån til å være en ny finansiell eiendel dersom det

utstedes ny lånedokumentasjon, samtidig som det foretas ny kredittprosess med

fastsettelse av nye lånevilkår.

Dersom det modifiserte instrumentet ikke vurderes å være vesentlig forskjellig

fra det eksisterende instrumentet, anses instrumentet regnskapsmessig å være en

videreføring av det eksisterende instrumentet. Ved en modifisering som regnskaps-

føres som en videreføring av eksisterende instrument, diskonteres de nye

kontantstrømmene med instrumentets opprinnelige effektive rente og eventuell

forskjell mot eksisterende balanseført.

UTLÅN OG TAP PÅ UTLÅN

Måling av utlån avhenger i henhold IFRS 9 av forretningsmodell.

Gjeldsinstrumenter, herunder utlån, med kontraktfestede kontantstrømmer

som bare er betaling av rente og hovedstol på gitte datoer og som holdes i en

151

6. Redegjørelser og finansielle resultater

forretningsmodell med formål å motta kontraktsmessige kontantstrømmer skal i

utgangspunktet måles til amortisert kost. BM porteføljen til konsernet tilfredsstiller

disse kriteriene og måles, med unntak av fastrenteutlån, til amortisert kost.

Instrumenter med kontraktfestede kontantstrømmer som bare er betaling av rente

og hovedstol på gitte datoer og som holdes i en forretningsmodell med formål

både å motta kontraktsmessige kontantstrømmer og salg, skal i utgangspunktet

måles til virkelig verdi med verdiendringer over OCI, med renteinntekt, valuta-

omregningseffekter og eventuelle nedskrivninger presentert i det ordinære

resultatet. Verdiendringer ført over OCI skal reklassifiseres til resultatet ved salg

eller annen avhendelse av eiendelene. Dette har medført at hele PM porteføljen med

unntak av fastrenteutlån etter IFRS 9 reklassifiseres til målt til virkelig verdi over OCI.

Øvrige gjeldsinstrumenter skal måles til virkelig verdi med verdiendring over resultatet.

Dette gjelder instrumenter med kontantstrømmer som ikke bare er betaling av normal

rente (tidsverdi av penger, kredittmargin og andre normale marginer knyttet til utlån

og fordringer) og hovedstol, og instrumenter som holdes i en forretningsmodell hvor

formålet i hovedsak ikke er mottak av kontraktfestede kontantstrømmer.

Instrumenter som i utgangspunktet skal måles til amortisert kost eller til virkelig

verdi med verdiendringer over OCI kan utpekes til måling til virkelig verdi med

verdiendringer over resultatet dersom dette eliminerer eller vesentlig reduserer

et regnskapsmessig misforhold. Vurdering av fastrenteutlån til amortisert kost,

vil medføre et regnskapsmessig misforhold og SpareBank 1 Østfold Akershus har

valgt å måle disse til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet.

Resultateffekten av dette fremkommer i note 20 til regnskapet og balanseførte

verdier fremkommer i note 29 og note 13.

DEFINISJON PÅ MISLIGHOLD

Bankens misligholdsdefinisjon følger retningslinjene til European Banking Authority

samt presiseringer i CRR/CRD IV forskriften. Mislighold defineres i to kategorier:

• Betalingsmislighold med vesentlig overtrekk med mer enn 90 dagers varighet

• Mislighold på grunn av manuell misligholdsmerking etter kredittfaglige vurderinger.

Mislighold på grunn av manuell misligholdsmerking baserer seg i større grad på

kredittfaglige vurderinger, og i mindre grad på automatikk. Hendelser som inngår

i denne kategorien er tapsavsetninger på kunden, konkurs/gjeldsordning, for-

bearancetiltak med et nåverditap på mer enn en prosent, henstand over 180 dager

og indikasjoner på at kunden ikke ville kunne oppfylle sine forpliktelser til banken

(Unlikeliness to Pay (UTP)).

152

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Misligholdsdefinisjonen innehodler krav om karenstid. Kunden blir kategorisert som

misligholdt en periode etter at engasjementet er friskmeldt (bragt i orden). Karens-

tiden er 3 eller 12 måneder avhengig av den underliggende årsaken til misligholdet.

Ved mislighold er det regler for smitte innad i finanskonsernet. Foretakskunder med

misligholdte engasjement i datterselskap vil også anses som misligholdt i morbanken.

For lån til privatpersoner er det angitt terskelverdier som medfører misligholds-

smitte i konsernet. Dersom det misligholdte engasjementet overstiger 20 prosent

av samlet engasjement, vil det anses som misligholdt på konsernnivå. Dersom et

engasjement vurderes som misligholdt vil det plasseres i trinn 3 i tapsmodellen.

TAPSNEDSKRIVNING UTLÅN

Etter IFRS 9 skal tapsavsetningene innregnes basert på forventet kredittap (ECL).

Den generelle modellen for nedskrivninger av finansielle eiendeler i IFRS 9 gjelder

for finansielle eiendeler som måles til amortisert kost eller til virkelig verdi med

verdiendringer over OCI, og som ikke hadde inntrufne tap ved første gangs

balanseføring. I tillegg er også lånetilsagn, finansielle garantikontrakter som

ikke måles til virkelig verdi over resultatet og leieavtalefordringer omfattet.

Målingen av avsetningen for forventet tap i den generelle modellen avhenger av

om kredittrisikoen har økt vesentlig siden første gangs balanseføring. Ved første-

gangs balanseføring og når kredittrisikoen ikke har økt vesentlig etter førstegangs

balanse føring skal det avsettes for 12-måneders forventet tap. 12-måneders for-

ventet tap er det tapet som er forventet å inntreffe over levetiden til instrumentet,

men som kan knyttes til begivenheter som inntreffer de første 12 månedene.

Hvis kreditt risikoen har økt vesentlig etter førstegangsinnregning skal det avsettes

for forventet tap over hele levetiden. Forventet kredittap er beregnet basert på

nåverdien av alle kontantstrømmer over gjenværende forventet levetid, det vil si

forskjellen mellom de kontraktsmessige kontantstrømmer i henhold til kontrakten

og den kontant strømmen som banken forventer å motta, diskontert med effektiv

rente på instrumentet.

I tillegg til den generelle modellen er det egne prinsipper for utstedte, herunder

reforhandlede lån som behandles som nye, og kjøpte lån hvor det er påløpt

kredittap ved førstegangs balanseføring. For disse skal det beregnes en effektiv

rente som hensyntar forventet kredittap, og ved endringer i forventede kontant-

strømmer skal endringen diskonteres med den opprinnelig fastsatte effektive

renten og resultatføres. For disse eiendelene er det derved ikke behov for å

overvåke hvorvidt det har vært en vesentlig økning i kredittrisiko etter førstegangs

balanseføring da forventet tap over hele levetiden uansett skal hensyntas.

153

6. Redegjørelser og finansielle resultater

NÆRMERE BESKRIVELSE AV BANKENS NEDSKRIVNINGSMODELL

Tapsanslaget lages kvartalsvis og bygger på data i datavarehuset som har historikk

over konto- og kundedata for hele kreditt porteføljen. Tapsestimatene beregnes

basert på 12 måneders og livslang sannsynlighet for mislighold (probability of

default – PD), tap ved mislighold (loss given default – LGD) og eksponering ved

mislighold (exposure at default – EAD). Datavarehuset inneholder historikk for

observert PD og observert LGD og danner grunnlag for å lage gode estimater

på fremtidige verdier for PD og LGD. Tapsestimatene overstyres hvis individuelle

vurderinger tilsier en annen tapsrisiko. Se nærmere beskrivelse under «Tap på utlån

og garantier» i note 3.

Kontanter og fordringer på sentralbanker samt utlån til og fordringer

på kreditt-

institusjoner er holdt utenfor tapsvurderingene med bakgrunn i lav kredittrisiko.

I tråd med IFRS 9 grupperer banken sine utlån i tre trinn:

TRINN 1: Dette er startpunkt for alle finansielle eiendeler omfattet av den

generelle tapsmodellen. Alle eiendeler som ikke har vesentlig høyere

kredittrisiko enn ved førstegangsinnregning får en avsetning for tap som

tilsvarer 12 måneders forventet tap. I denne kategorien ligger alle eiendeler

som ikke er overført til trinn 2 eller 3. I modellen forutsettes at kunder med

PD på 0,6 % eller lavere kan kategoriseres som lav risiko og defineres som

kategori 1 uavhengig av endring i PD.

TRINN 2: I trinn 2 i tapsmodellen er eiendeler som har hatt en vesentlig økning

i kredittrisiko siden førstegangsinnregning, men hvor det ikke er objektive bevis

på tap. For disse eiendelene skal det avsettes for forventet tap over leve tiden.

I denne gruppen finner vi kontoer med vesentlig grad av kredittforverring,

men som på balansedato tilhører kunder som er klassifisert som friske.

Når det gjelder avgrensning mot trinn 1, definerer banken vesentlig grad

av kredittforverring ved å ta utgangspunkt i hvorvidt et engasjements

beregnede misligholdssannsynlighet (PD) har økt vesentlig.

Følgende regler for kategorisering av trinn 2 gjelder:

1. En konto skal ha kategori 2 når kontoen er i overtrekk eller har restanse

på 30 dagers varighet eller mer.

154

6. Redegjørelser og finansielle resultater

2. En konto skal ha kategori 2 når den tilhører en kunde som har blitt satt til

særlig oppfølging. Kriteriene for dette fastsetter banken og kontoen settes

i kategori 2 manuelt. Kriteriene kan bl.a. inneholde at kunden er på watchlist

eller at kontoen er i såkalt forbearance. Kontoen skal flyttes tilbake i

kategori 1 når:

a) Kunden fjernes fra watchlist/forbearance, eller

b) Engasjementet blir restrukturert med vilkår som tar hensyn til

forholdene som forårsaket at kunden kom på watchlist/forbearance

3. En konto skal ha kategori 2 når kundens PD har økt med over 150 prosent til

et nivå over 0,60 prosent. Endringen måles ved å sammenligne kundens 12

måneders PD samme måned som kontoen ble opprettet/fornyet («PD_IB»)

med kundens 12 måneders PD for måneden det rapporteres på («PD_UB»).

TRINN 3: I trinn 3 i tapsmodellen er eiendeler, som har hatt en vesentlig økning

i kreditt risiko siden innvilgelse og hvor det er objektive bevis på tap på

balansedato. For disse eiendelene skal det avsettes for forventet tap over

levetiden.

Modellen benytter makroøkonomiske tall. Fremtidig misligholdsnivå (PD) predikeres

basert på forventet utvikling i pengemarkedsrente og arbeidsledighet. Fremtidig

tapsnivå (LGD) simuleres basert på sikkerhetsverdier og forventninger til

prisutvikling for ulike sikkerhetsobjekter. Se nærmere beskrivelse i note 11 for de

makroøkonomiske forutsetningene som er lagt til grunn.

VERDIPAPIR OG DERIVATER

Verdipapirer og derivater består av aksjer og andeler, sertifikater og obligasjoner

og derivative valuta- og renteinstrumenter. Aksjer og andeler klassifiseres til virkelig

verdi over resultatet. Sertifikater og obligasjoner klassifiseres til virkelig verdi over

resultatet. Derivater klassifiseres til virkelig verdi over resultatet.

Alle finansielle instrumenter klassifisert som til virkelig verdi over resultatet måles til

virkelig verdi, og endring i verdi fra inngående balanse resultatføres som inntekt fra

andre finansielle investeringer. Finansielle eiendeler holdt for handelsformål

karakteriseres av at instrumenter i porteføljen omsettes hyppig og at posisjoner

etableres med mål om kortsiktig gevinst. Øvrige slike finansielle eiendeler til virkelig

verdi over resultatet er investeringer som ved førstegangsinnregning blir definert

som vurdert til virkelig verdi over resultatet.

Finansielle derivater presenteres som en eiendel når virkelig verdi er positiv og som

en forpliktelse når virkelig verdi er negativ.

155

6. Redegjørelser og finansielle resultater

IMMATERIELLE EIENDELER

Immaterielle eiendeler består av kunderelasjoner og utsatt skattefordel. Kunde-

relasjonen tilfredsstiller kravet til kontraktsmessige rettigheter for identifikasjon som

immateriell eiendel. Verdien i en kunderelasjon ligger i fordelen ved å få overført en

kunde portefølje ved en transaksjon i motsetning til å måtte gå ut i markedet for selv

å skaffe nye kunder ved ordinær drift. Andre immaterielle eiendeler vil innregnes når

kravene til balanseføring er tilstede. Kunderelasjonen avskrives over forventet

utnyttbar levetid.

EIENDOM, ANLEGG OG UTSTYR

Eiendom, anlegg og utstyr, med unntak av investerings eiendommer og eierbenyttet

eiendom, førsteganginnregnes til anskaffelses kost

og avskrives deretter lineært over

forventet levetid. Ved fastlegging

av avskrivningsplan splittes de enkelte eiendeler

i nødvendig utstrekning opp i komponenter med forskjellig levetid, og det tas

hensyn til estimert restverdi. Eiendom, anlegg og utstyr som hver for seg er av

liten betydning, eksempelvis PC-er og annet kontorutstyr, vurderes ikke individuelt

for restverdier, leve tid eller verdifall, men vurderes som grupper.

Eierbenyttet eiendom er etter definisjonen i IAS 40 eiendommer som i hovedsak

benyttes av morbanken eller dens datterselskap til sin egen virksomhet. Banken

benyttet seg av muligheten i regelverket som tillot virkelig verdi som ny kostpris

ved overgangen til IFRS. Eierbenyttet eiendom regnskapsføres etter kostmetoden,

i samsvar med IAS 16.

Tomter og kunst avskrives ikke. Andre driftsmidler avskrives etter den lineære

metode, slik at anleggsmidlenes anskaffelseskost, eller revaluert verdi, avskrives

til rest verdi over forventet utnyttbar levetid, som er:

Bygninger ..........................................20–50 år

Påkostninger leide bygg .......... 3–12,5 år

Maskiner ..................................................3–5 år

Kjøretøy .................................................. 4–5 år

Inventar ................................................. 3–10 år

Eiendom, anlegg og utstyr som avskrives, er gjenstand for en nedskrivningstest

i samsvar med IAS 36 når omstendighetene indikerer det. Eiendommer som eies med

det formål å oppnå leieinntekter eller verdistigning klassifi seres som investerings-

eiendommer og måles til virkelig verdi i samsvar med IAS 40. Oppdaterte takster

på eiendomsmassen innhentes hvert tredje år. I mellomperiodene vurderes takstene

mot markedsutvikling. Leieinntekter, driftskostnader og effekten av verdiendringer

156

6. Redegjørelser og finansielle resultater

knyttet til investeringseiendommer presenteres særskilt i note 32. På invester ings-

eiendommer blir verdiendring fra inngående balanse resultatført under andre

driftskostnader.

OVERTATTE EIENDELER

Som ledd i behandlingen av misligholdte lån og garantier overtar banken i en

del tilfeller eiendeler som har vært stilt som sikkerhet for slike engasjementer.

Ved overtakelse verdsettes eiendelene til antatt realisasjonsverdi. Overtatte

eiendeler som skal realiseres, klassifiseres som beholdninger eller anleggsmidler

holdt for salg og regn skaps føres etter henholdsvis IAS 2 eller IFRS 5.

Eventuelle tap etter gevinster ved avhendelse eller revurdering av verdi på slike

eiendeler føres som tillegg eller fradrag i tap på utlån.

LANGSIKTIGE LÅN

Lån førstegangsinnregnes til opptakskost, som er virkelig verdi av det mottatte

vederlaget etter fradrag av trans aksjonsutgifter. Lån til flytende rente måles

deretter til amorti sert kost. Enhver forskjell mellom opptakskost og oppgjørs-

beløpet ved forfall blir dermed periodisert over lånetiden ved hjelp av lånets

effektive rente. For lån til fastrente ble opsjonen om virkelig verdivurdering med

verdiendring over resultatet benyttet inntil høsten 2009. Resultateffekten av dette

fremkommer i note 20 til regnskapet og balanseførte verdier fremkommer i note 29

og note 35.

PENSJONER

Konsernet har etablert ulike pensjonsordninger for sine ansatte.

Pensjonsordningene tilfredsstiller kravene om obligatorisk tjeneste pensjon.

INNSKUDDSBASERT PENSJONSORDNING

Innskuddsbaserte pensjonsordninger innebærer at konsernet ikke gir løfte om

fremtidig pensjon av en gitt størrelse, men betaler et årlig tilskudd til de ansattes

kollek tive pensjonssparing. Den fremtidige pensjonen vil avhenge av størrelsen på

tilskuddet og den årlige avkastningen på pensjonssparingen. Konsernet har ingen

ytterligere forpliktelser knyttet til levert arbeidsinnsats etter at det årlige

innskuddet er betalt. Innskuddsbaserte pensjonsordninger kostnadsføres direkte.

AVTALEFESTET FØRTIDSPENSJON

Banken har inngått avtale om avtalefestet pensjon. AFP er en livsvarig ytelse som

er frikoblet arbeidsinntekter som samtidig oppebæres. Det skjer derfor ingen

avkortning i AFP-pensjonen om man på samme tid mottar lønn. Ordning lar seg pt.

ikke aktuarberegne og inngår derfor ikke i pensjonsforpliktelsen. Den behandles

som en innskuddsbasert ordning og kostnadsført direkte.

157

6. Redegjørelser og finansielle resultater

ØVRIGE ORDNINGER

Tidligere administrerende direktører i banken har individuelle tilleggsavtaler

som garanterer en viss ytelse. Avtalene er aktuarberegnet.

USIKRE FORPLIKTELSER

Banken utsteder finansielle garantier som ledd i den ordinære virksomheten.

Tapsvurderinger skjer som ledd i vurderingen av tap på utlån og etter de samme

prinsipper og rapporteres sammen med disse. Det gis opplysninger om usikre

forpliktelser som ikke fyller kriteriene for balanseføring dersom de er vesentlige.

Avsetning for tap på finansielle garantier fremkommer under annen gjeld

og pensjonsforpliktelser i balansen.

ANSVARLIGE LÅN OG FONDSOBLIGASJONER

Ansvarlige lån har prioritet etter all annen gjeld. Ansvarlige lån klassifiseres som

ansvarlig lånekapital i balansen. Ansvarlige lån med flytende rente måles etter

amortisert kost slik som andre langsiktige lån med flytende rente. Ansvarlig lån

med fastrente tilfredsstiller kravene til sikringsbokføring. Sikring ens effektivitet

måles løpende og nettoeffekten blir resultatført. Se note 20 og note 38.

En fondsobligasjon er en obligasjon med pålydende rente, men konsernet har ingen

plikt til å betale ut renter i en periode hvor det ikke utbetales utbytte, og investor har

heller ikke senere krav på renter som ikke er utbetalt, det vil si rentene akkumuleres

ikke.

Finanstilsynet kan kreve at fondsobligasjonen skrives ned proporsjonalt

med egen-

kapitalen dersom Konsernets kjernekapitaldekning faller under 5 % eller samlet

kapitaldekning faller under 8 %. Nedskrevne beløp på fondsobligasjonen skal være

skrevet opp før det kan utbetales utbytte til egenkapitalbeviseierne eller

egenkapitalen skrives opp.

Fondsobligasjonene klassifiseres som gjeld i balansen dersom de tilfredsstiller

definisjonen av finansiell forpliktelse i henhold til IAS 32. Renter på fondsobligasjoner

klassifisert som gjeld resultat føres. Fondsobligasjoner som ikke tilfredsstiller

betingelsene klassifiseres som egenkapital (posten hybridkapital).

Renter på slike fondsobligasjoner presenteres ikke som rentekostnad i resultatet,

men som en reduksjon i egenkapitalen.

Fondsobligasjonene klassifisert som gjeld tilfredsstiller kravene til sikringsbokføring,

sikringens effektivitet måles løpende og nettoeffekten er resultatført.

158

6. Redegjørelser og finansielle resultater

MOTREGNING AV FINANSIELLE EIENDELER OG FORPLIKTELSER

Finansielle eiendeler og forpliktelser skal motregnes og presenteres

netto i balansen

når det er en motregningsrett som kan håndheves og en har til hensikt å gjøre opp

netto eller realisere eiendelen og gjøre opp forpliktelsen samtidig.

UTBYTTE OG KONSERNBIDRAG

Hensyntatt bankens egenkapitalutvikling og soliditet, tar banken sikte på at opptil

50 % av årets overskudd kan benyttes til utbyttemidler (kontantutbytte og gaver til

allmennyttige formål). Det er en målsetting for banken å like behandle bankens to

eiergrupperinger i tråd med intensjonene i gjeldende lovgivning. Dette medfører

at banken vil søke å unngå uønskede inn- og utvanningseffekter som følge av ulik

behandling av de to eiergrupperingene.

Styrets forslag til utbytte fremgår av årsberetningen og av opp stilling over endring

i egenkapital. Foreslått utbytte klassifiseres som egenkapital inntil det er endelig

vedtatt av bankens representant skap. Konsernbidrag bokføres regnskapsmessig

året etter regnskapsåret.

RENTEINNTEKTER OG -KOSTNADER

Renteinntekter og -kostnader knyttet til finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser

som måles til amortisert kost eller gjeld sinstrumenter som måles til virkelig verdi over

utvidet resultat, resultatføres løpende basert på en effektiv rentemetode. Effektiv

rente er den renten som medfører at nåverdien av forventet kontantstrøm, over

forventet levetid for en finansi ell eiendel eller finansiell forpliktelse, blir lik bokført

verdi (før avsetning for tap) av den respektive finansielle eiendelen eller forpliktelsen.

Ved beregningen av effektiv rente estimeres kon tantstrømseffekten som ligger i

avtalen, men uten å ta hensyn til framtidige kredittap. Beregningen tar således hensyn

til blant annet gebyrer, transaksjonskostnader, overkurs og underkurs.

Renteinntekter for eiendeler som måles til amortisert kost beregnes på brutto

bokført beløp med mindre eiendelene har objektive bevis for tap.

Renteinntekter for eiendeler med objektive bevis for tap og rentekostnader for

finansielle forpliktelser beregnes på netto bokført beløp.

Renteinntekter og -kostnader på finansielle instrumenter som måles til amortisert kost

eller til virkelig verdi, klassifiseres som henholdsvis renteinntekter og rentekostnader.

Fordeling av ren teinntekter og -kostnad som måles til amortisert kost og virkelig verdi

fremgår i note 18. Øvrige verdiendringer klassifiseres som inntekter fra finansielle

instrumenter.

159

6. Redegjørelser og finansielle resultater

PROVISJONSINNTEKTER OG -KOSTNADER

Provisjonsinntekter og -kostnader blir generelt periodisert i takt med at en tjeneste

blir ytt. Provisjonsinntekter knyttet til lån overført til kredittforetak inngår her.

Gebyrer knyttet til rentebærende instrumenter blir ikke ført som provisjoner, men

inngår i beregningen av effektiv rente og resultatføres tilsvarende. Garanti-

provisjoner blir beregnet som et fastbeløp per garanti utstedt og inntekts føres

fortløpende. Honorarer for rådgivning opptjenes i samsvar med inngått rådgivnings-

avtale, som oftest etter hvert som tjenesten ytes. Det samme gjelder for løpende

forvaltnings tjenester. Honorar og gebyr ved omsetning eller formidling av finansi-

elle investeringer, eiendom eller andre investeringsobjekter som ikke genererer

balanseposter i bankens regnskap, resultatføres når transaksjonen sluttføres.

TRANSAKSJONER OG BALANSEPOSTER I UTENLANDSK VALUTA

Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner ved kursen på

transaksjonstidspunktet. Gevinst og tap knyttet til gjennom førte transaksjoner

eller til omregning av beholdninger av balanseposter i valuta på balanse dagen

resultat føres. Gevinst og tap knyttet til omregning av andre poster enn

pengeposter, innregnes på samme måte som den tilhørende balansepost.

LEIEAVTALER

IFRS 16 angir en felles modell som skal anvendes for alle leieavtaler, med enkelte

konkrete unntak. Konsekvensen er at leieavtaler som regnskapsføres i tråd med

den nye modellen, balanseføres i regnskapet til leietaker i form av en leieforpliktelse

og en eiendel som representerer leietakers rett til å bruke den underliggende

eiendelen. Leieforpliktelsen skal måles til nåverdi av fremtidige leiebetalinger

i leieperioden neddiskontert med implisitt rente i leiekontrakten eller leietakers

marginale lånerente. Opsjoner i leieavtalen skal tas hensyn til i beregning av

nåverdi av forpliktelsen dersom det er sannsynlig at de vil bli benyttet. Beregning av

nåverdien av leieforpliktelsen kan inkludere elementer som faste leiebetalinger og

variable leiebetalinger som er avhengig av en indeks eller en rentesats. I tillegg skal

beløp som kommer til betaling for leietaker i henhold til eventuelle restverdigarantier

inkluderes. Det samme gjelder utøvelseskurs for en kjøpsopsjon eller betaling av bot

for å si opp leieavtalen, dersom leietaker med rimelig sikkerhet vil utøve opsjonen.

På iverksettelsespunktet måles bruksretten til leieforpliktelsen pluss betalt

forskuddsleie, direkte anskaffelseskostnader og avsetninger for utgifter ved

tilbakeføring av eiendel til utleier. Eventuelle avsetning for utgifter ved tilbakeføring

føres som en separat forpliktelse i balansen og inngår ikke i leieforpliktelsen.

Bruksretten avskrives lineært, justeres for eventuelle nye målinger av leie forpliktelsen

og testes for verdifall i samsvar med IAS 36.

160

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Bruksretten presenteres i balansen under regnskapslinjen «Varige driftsmidler».

Tilhørende leieforpliktelse presenteres under regnskapslinjen «Annen Gjeld».

Leiebetalingene føres mot forpliktelsen sammen med rentekostnaden.

I resultatregnskapet blir driftskostnadene erstattet med avskrivninger på

bruksretten og rentekostnad på forpliktelsen.

Kontantstrømmen fra operasjonelle aktiviteter vil øke sammenliknet med tidligere

perioder fordi betaling av hovedstolen av leieforpliktelsen klassifiseres som en

finansieringsaktivitet etter IFRS 16. Bare den delen av betalingen som er renter

kan nå presenteres som kontant-strøm fra operasjonelle aktiviteter.

Under IFRS 16 er, eller inneholder en kontrakt, en leieavtale dersom kontrakten overfører

retten til å kontrollere bruken av en identifisert eiendel for en periode i bytte mot veder-

lag. For konsernet SpareBank 1 Østfold Akershus er det i all hovedsak husleiekontrakter.

SKATT

Resultatført skatt består av periodeskatt (betalbar skatt) og utsatt

skatt.

Periodeskatt er beregnet skatt på årets skattepliktige resultat.

Utsatt skatt regnskapsføres etter gjeldsmetoden i samsvar med IAS 12. Det beregnes

forpliktelse eller eiendel ved utsatt skatt på midlertidige forskjeller, som er differansen

mellom balanseført verdi og skattemessig verdi på eiendeler og forpliktelser. Det

beregnes likevel ikke forpliktelse eller eiendel ved utsatt skatt på goodwill som ikke

gir skattemessige fradrag, og heller ikke på førstegangs innregnede poster som

verken påvirker regnskapsmessig eller skattepliktig resultat.

Det beregnes en eiendel ved utsatt skatt på fremførbare skattemessige under-

skudd. Eiendel ved utsatt skatt innregnes bare i det omfang det forventes fremtidig

skattepliktige resultater som gjør det mulig å utnytte den tilhørende skattefordelen.

Formuesskatt regnes ikke som skatt etter IAS 12 og er derfor ført som driftskostnad.

Renter på fondsobligasjoner klassifisert som egenkapital er presentert som

permanent forskjell og inngår i grunnlaget for betalbar skatt.

SEGMENTRAPPORTERING

Konsernets virksomhet er inndelt i primærsegmentene privat marked, bedrifts marked

og eiendomsmegling. Dette er i henhold til konsernets interne rapportering.

Det er i note 5 til regnskapet gitt informasjon om fordelingene.

161

6. Redegjørelser og finansielle resultater

OVERFØRING AV LÅNEPORTEFØLJER

SpareBank 1 Østfold Akershus har inngått avtale om juridisk salg av utlån med

høy sikkerhet og pant i fast eiendom til SpareBank 1 Boligkreditt AS og SpareBank 1

Næringskreditt AS. I tråd med forvaltningsavtale mellom banken og kreditt-

foretakene, forestår banken forvaltning av utlånene og opprettholder kunde-

kontakten. Det vises til beskrivelse i note 9.

HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN

Regnskapet anses som godkjent for offentliggjøring når styret har behandlet

regnskapet. Representantskap vil etter dette kunne nekte å godkjenne regnskapet,

men ikke forandre dette. Regulerende myndighet vil kunne kreve endring av avlagt

regnskap.

Hendelser fram til regnskapet anses godkjent for offentliggjøring og som vedrører

forhold som allerede var kjent på balansedagen, vil inngå i informasjonsgrunnlaget

for fastsettelsen av regnskaps estimater og således reflekteres fullt ut i regnskapet.

Hendelser som vedrører forhold som ikke var kjent på balansedagen, vil bli opplyst

om dersom de er vesentlige.

Regnskapet er avlagt etter en forutsetning om fortsatt drift. Denne forutsetningen

var etter styrets oppfatning til stede på det tidspunkt regnskapet ble godkjent for

fremleggelse.

ALTERNATIVE RESULTATMÅL (APM)

I kvartals- og årsrapporten presenteres det alternative resultatmål i tillegg til

måltall som reguleres av IFRS. Dette vil kunne hjelpe brukere til å forstå

virksomheten bedre og gi mer tydelig informasjon om hvordan konsernet har

prestert eller forventer å prestere. For en nærmere beskrivelse av de alternative

resultatmålene som benyttes henvises det til bankens hjemmeside:

www.sparebank1.no/nb/ostfold-akershus/om-oss/investor.html

162

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Ved utarbeidelse av konsernregnskapet foretar ledelsen estimater, skjønnsmessige

vurderinger og tar forutsetninger som påvirker effekten av anvendelsen av

regnskapsprinsipper. Dette vil derfor påvirke regnskapsførte beløp for eiendeler,

forpliktelser, inntekter og kostnader. Esti mater og skjønnsmessige vurderinger

evalueres løpende og er basert på historisk erfaring og forventninger om

fremtidige hendelser som anses å være sannsynlige på balansetidspunktet.

TAP PÅ UTLÅN OG GARANTIER

Morbanken gjennomgår hele bedriftsmarkedsporteføljen kvartals vis. Lån til privat-

personer gjennomgås også kvartalsvis med utgangs punkt i at de er misligholdt mer

enn 65 dager eller dersom de har en særlig dårlig betalingshistorikk. Bankens systemer

for risikoklassifisering er omtalt under finansiell risikostyring. Banken foretar

individuelle nedskrivninger dersom det foreligger en objektiv hendelse som kan

identifiseres på enkeltengasjement, og den objektive hendelsen med fører redusert

fremtidig kontantstrøm til betjening av engasjementet. Objektiv hendelse vil kunne

være mislighold, konkurs, likviditet eller andre vesentlige finansielle problemer.

Individuelle nedskrivninger beregnes som forskjellen mellom lånets bokførte

verdi og nåverdien av diskontert forventet kontantstrøm basert på effektiv rente

på tidspunktet for første gangs beregning av individuelle ned skriv ninger.

For lån med flytende renter tas det hensyn til senere rente endringer.

Øvrige nedskrivninger i trinn 1–3 baserer seg på tapsestimat beregnet med

grunnlag på 12 måneders og livslang sannsynlighet for mislighold (probability

of default – PD), tap ved mislighold (loss given default – LGD) og eksponering

ved mislighold (exposure at default – EAD). Datavarehuset inneholder historikk

for observert PD og observert LGD og danner grunnlag for gode estimater

på fremtidige verdier for PD og LGD.

Se for øvrig beskrivelse av bankes tapsmodell i note 2.

VIRKELIG VERDI EGENKAPITALINTERESSER

Egenkapitalinteresser vurderes til virkelig verdi over resultat regnskapet.

Egenkapitalinteresser vil normalt omsettes i aktive markeder og verdien vil således

kunne fastsettes med rimelig grad av sikkerhet. Aksjekurser vil i de fleste tilfeller

være sist omsatte kurs. Markedsverdiene vil i hovedsak være basert på

verdivurderinger eller siste kjente omsetning av aksjen.

Note 3 Kritiske estimater og vurderinger

vedrørende bruk av regnskapsprinsipper

163

6. Redegjørelser og finansielle resultater

For eiendeler som ikke handles i aktivt marked baseres på beste estimat,

f.eks. diskonterte forventede kontantstrømmer, multiplikator analyser eller andre

beregningsmetoder. Slike estimat vil kunne være beheftet med betydelig

usikkerhet. For egenkapital interesser som ikke lar seg verdivurdere anses

kostpris som beste estimat på virkelig verdi såfremt ikke annet tilsier lavere verdi.

VIRKELIG VERDI DERIVATER

Virkelig verdi av derivater fremkommer vanligvis ved bruk av verdi vurderings-

modeller der prisen på underliggende, eksempelvis renter og valuta innhentes

i markedet. For opsjoner vil volatiliteter være observerte implisitte volatiliteter eller

beregnede volatiliteter basert på historiske kursbevegelser for underliggende.

I de til feller bankens risikoposisjon er tilnærmet nøytral, vil midtkurser bli anvendt.

Med nøytral risikoposisjon menes eksempelvis at renterisiko innenfor et løpetids-

bånd er tilnærmet null. I motsatt fall brukes den relevante kjøps eller salgskurs for

å vurdere nettoposisjonen.

For derivater der motpart har svakere kredittrating enn banken, vil prisen reflektere

en underliggende kreditt risiko. I den utstrekning markedspriser innhentes med

utgangspunkt i transaksjoner med

lavere kredittrisiko, vil dette bli tatt hensyn til ved

at den opprinnelige

prisdifferansen målt mot slike transaksjoner med lavere kreditt-

risiko amortiseres over løpe tiden.

Note 4 Implementeringseffekter

SpareBank 1 Østfold Akershus har ikke tatt i bruk nye regnskaps regler som medfører

implementeringseffekter i regnskapet for 2024.

164

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Note 5 Segmentinformasjon

Segmentinformasjon er definert som virksomhetsområder eller geografiske

markeder. Det vurderes ikke å foreligge vesentlige forskjeller i risiko og

avkastning på produkter og tjenester i markedene som er definert som bankens

hovedmarkeder.

Konsernet har tre virksomhetsområder. Bankvirksomheten er delt i privatmarked

(PM) og bedriftsmarked (BM). Videre driver konsernet eiendomsmegling gjennom

datterselskapet EiendomsMegler 1 Østfold Akershus AS og utleie av eiendom

via andre datterselskap. Sistnevnte er ikke ansett som eget segment og inngår

i «Ufordelt».

Segment PM og segment BM er definert som kunder håndtert av henholdsvis

PM og BM avdelingene. Det vil være kunder med BM sektor som behandles av

PM avdelingene, og motsatt. Segment

informasjonen vil derfor ikke samsvare med

sektorinndelingen i note 8.

6. Redegjørelser og finansielle resultater

31.12.2024

Eiendoms-

Regnskaps-

(millioner kroner) PM BM

megling

tjenester Ufordelt Konsern

Resultatregnskap

Netto renteinntekter 346 357 1 52 756

Netto provisjonsinntekter 214 59 -24 249

Andre driftsinntekter 84 44 4 132

Netto avkastning på finansielle investeringer 220 220

Driftskostnader -138 -33 -82 -41 -227 -521

Driftsresultat før tap 422 384 3 4 24 836

Tap på utlån og garantier -6 -35 0 0 0 -42

Resultat før skatt 415 349 3 4 25 795

Balanse

Brutto Utlån til kunder 15 485 7 538 522 23 545

Avsetning for tap -29 -95 -124

Virkelig verdivurdering utover tap -46 0 -46

Øvrige eiendeler 61 7 5 979 6 047

Sum eiendeler 15 410 7 443 61 7 6 502 29 421

Innskudd fra og gjeld til kunder 13 012 5 869 221 19 102

Øvrig gjeld 23 -3 5 262 5 282

Sum gjeld 13 012 5 869 23 -3 5 484 24 384

Egenkapital 5 037

Sum gjeld og egenkaptial 29 421

31.12.2023

Eiendoms-

Regnskaps-

(millioner kroner) PM BM

megling

tjenester Ufordelt Konsern

Resultatregnskap

Netto renteinntekter 380 291 1 48 720

Netto provisjonsinntekter 196 53 -15 234

Andre driftsinntekter 77 41 5 122

Netto avkastning på finansielle investeringer 56 56

Driftskostnader -158 -55 -78 -38 -151 -481

Driftsresultat før tap 419 288 -1 3 -57 651

Tap på utlån og garantier 0 -16 0 0 0 -16

Resultat før skatt 418 272 -1 3 -57 635

Balanse

Brutto Utlån til kunder 14 531 7 051 570 22 151

Avsetning for tap -22 -63 -85

Virkelig verdivurdering utover tap -48 0 -48

Andre eiendeler 51 6 5 950 6 007

Sum eiendeler 14 461 6 988 51 6 6 520 28 025

Innskudd fra og gjeld til kunder 12 430 6 205 103 18 738

Annen gjeld 22 -1 4 747 4 768

Sum gjeld 12 430 6 205 22 -1 4 850 23 506

Egenkapital 4 519

Sum gjeld og egenkaptial 28 025

165

166

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Note 6 Kapitaldekning

Banken følger EUs kapitaldekningsregelverk for banker og verdipapirforetak CRD

IV/CRR. Banken benytter standardmetoden for kredittrisiko og basismetoden for

operasjonell risiko. Banken foretar forholdsmessig konsolidering for eierandeler i

SpareBank 1 Boligkreditt AS, SpareBank 1 Næringskreditt AS, SpareBank 1 Kreditt AS,

SpareBank 1 Finans Midt-Norge AS, SpareBank 1 Finans Østlandet AS og BN Bank ASA.

Minstekravet til ren kjernekapital i pilar 1 er på 4,5 %, i tillegg kommer de ulike

bufferkravene. SpareBank 1 Østfold Akershus hadde for 2024 et minimumsmål på

ren kjernekapitaldekning på 16,0 %, kjernekapitaldekning skal minimum være på

17,8 % og kapitaldekning skal minimum være på 20,2 %. Målene er satt inkludert

pilar 2 krav på 1,7 prosentpoeng og en management buffer på 1,0 prosentpoeng.

Fra og med andre kvartal har morbanken, i beregningen av kapitaldekning, benyttet

bestemmelsen i CRR artikkel 49 (2) som gir unntak for fradrag i ansvarlig kapital for

investeringer i ansvarlig kapital i foretak i finansiell sektor som inngår i konsolidering.

Dette innebærer at investeringene som inngår i konsolidering og forholdsmessig

konsolidering på konsolidert nivå, for morbanken er tillagt beregningsgrunnlaget

og vektet 100 % fra og med andre kvartal. I tidligere perioder har disse

investeringene gått til fradrag i kapitalen. Fjorårstallene er ikke omarbeidet og er

derfor ikke sammenlignbare.

Regulatorisk krav til ren kjernekapitaldekning ved utgangen av perioden iht. nytt

rundskriv er 15 % eksklusive management buffer, og 15,8 % inklusive management

buffer. Regulatorisk krav til kjernekapitaldekning og kapitaldekning eksklusive buffer

var henholdsvis 16,8 % og 19,2 %. Mål på uvektet kjernekapitalandel er 4,0 %.

Konsernet mottok 17. februar 2025 nytt krav til pilar 2 fra Finanstilsynet. Konsernet

skal ha et foretaksspesifikt kapitalkrav (pilar 2-krav) som utgjør minst 1,9 prosent av

det konsoliderte beregningsgrunnlaget etter finansforetaksloven § 14-2.

Minstekravet skal oppfylles med minimum 56,25 prosent ren kjernekapital og minst

75 prosent kjernekapital i forbindelse med ny SREP-vurdering. Det nye kravet gjøres

gjeldende fra 31. mars 2025.

Implementeringstidspunktet for CRR3 er fortsatt usikkert, men ønskes velkommen,

da det bedrer konkurransesituasjonen til standardmetodebankene. Foreløpige

beregninger for konsernet viser at CRR3 vil gi en økning i ren kjernekapitaldekning

på mellom 1 til 2 prosentpoeng .

167

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Morbank Konsern

(forholdsmessig

konsolidert)

31.12.2023 31.12.2024 (millioner kroner) 31.12.2024 31.12.2023

4 351 4 755 Sum balanseført egenkapital 5 037 4 519

-150 -300 - Hybridkapital -300 -150

-285 -249 - Resultat som ikke kan medtas -249 -285

3 917 4 206 Egenkapital relevant for kapitaldekning 4 488 4 084

0 0 Justeringer knyttet til felleskontrollert virksomhet -45 -39

0 0 Andre immatrielle eiendeler -7 -8

-18 -19 Justering i ren kjernekapital knyttet til regulatoriske filtre -22 -20

0 -83 Goodwill -112 -29

0 0 Positive verdier av justert forventet tap -34 0

-61 -68 Tilleggsfradrag i ren kjernekapital som institusjonen anser som

nødvendige

-68 -61

-955 -81 Fradrag for ikke vesentlig eierandel i finansiell sektor -139 0

2 883 3 954 Sum ren kjernekapital 4 061 3 895

150 300 Hybridkapital 369 202

-9 0 Fradrag for ikke vesentlig eierandel i finansiell sektor 0 0

3 023 4 254 Sum kjernekapital 4 431 4 097

150 450 Tilleggskapital 549 235

-11 -1 Fradrag for ikke vesentlig eierandel i finansiell sektor -1 0

3 163 4 703 Sum ansvarlig kapital 4 978 4 332

Risikoveid beregningsgrunnlag

14 342 16 109 Kreditt-, motparts,- og forringelsesrisiko 20 712 19 846

1 784 1 964 Operasjonell risiko 2 412 2 086

25 23 CVA-tillegg (motpartsrisiko derivater) 208 293

0 0 Andre fradrag i beregningsgrunnlaget 0 0

16 151 18 096 Beregningsgrunnlag 23 333 22 226

17,8 % 21,9 % Ren kjernekapitaldekning 17,4 % 17,5 %

18,7 % 23,5 % Kjernekapitaldekning 19,0 % 18,4 %

19,6 % 26,0 % Kapitaldekning 21,3 % 19,5 %

10,7 % 14,2 % Uvektet kjernekapitaldekning (Leverage Ratio) 9,1 % 8,7 %

168

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Morbank Konsern

(forholdsmessig

konsolidert)

31.12.2023 31.12.2024 (millioner kroner) 31.12.2024 31.12.2023

Bufferkrav

404 452 Bevaringsbuffer 2,5 % (2,5%) 583 556

404 452 Motsyklisk buffer 2,5% (2,0 %) 583 556

727 814 Systemrisikobuffer 4,5% (3,0 %) 1 050 1 000

1 534 1719 Sum bufferkrav til ren kjernekapital 2 217 2 111

727 814 Minimumskrav til ren kjernekapital (4,5 %) 1 050 1 000

622 1421 Tilgjengelig ren kjernekapital utover bufferkrav 795 784

Spesifikasjon av risikovektet kredittrisiko

38 20 Stater og sentralbanker 77 43

24 45 Lokale og regionale myndigheter 58 84

71 99 Institusjoner 223 225

3 823 3 908 Foretak 5 052 4 765

2 351 2 454 Massemarked 3 357 3 342

5 100 5 425 Pantesikkerhet i eiendom: 8 761 8 335

385 387 Forfalte engasjementer 429 456

1 111 1 288 Høyrisikoengasjementer 1 288 1 111

137 131 Obligasjoner med fortrinnsrett 245 254

242 114 Fordring på institusjoner og foretak med kortsiktig rating 113 242

0 0 Andeler i verdipapirfond 0 0

755 1 917 Egenkapitalposisjoner 558 502

302 322 Øvrige engasjementer 551 488

14 342 16 109 Sum 20 712 19 846

169

6. Redegjørelser og finansielle resultater

RISIKOSTYRING

Kjernevirksomheten til SpareBank 1 Østfold Akershus er å skape verdier gjennom

å ta bevisst og akseptabel risiko. Risikostyringen i SpareBank 1 Østfold Akershus

har som hovedformål å optimalisere forholdet mellom risiko og verdiskapning

i et langsiktig perspektiv og samtidig sikre finansiell stabilitet. Dette skal oppnås

gjennom:

• En god forståelse av hvilke risikoer som driver inntjeningen.

• Å ha en god risikokultur som kjennetegnes av høy bevissthet om risikostyringen

og konsernets verdigrunnlag.

• Å ha et tilstrekkelig kapittelnivå ut fra valgt strategi og risikoprofil.

• Utnyttelse av synergi- og diversifiseringseffekter.

• Å unngå at uventede enkelthendelser skal kunne skade konsernets

finansielle stilling i alvorlig grad.

Konsernet har etablert en prosess som på en systematisk måte identifiserer,

vurderer, overvåker og rapporterer risikoer i hele konsernet som skal bidra

til SpareBank 1 Østfold Akershus sin måloppnåelse.

Forretningsstrategien fastsetter konsernets forretningsstrategiske mål, og konsernets

risikostrategi fastsetter risikoappetitten konsernet er villig til å akseptere for å

oppnå de forretningsstrategiske målene. Risikoappetitten består av risikoutsagn

med tilhørende risikorammer. Risikostrategien, risikoappetitten, risikoutsagn og

risikorammer er gjenstand for årlig revidering og besluttes av styret.

Internkontrollen i SpareBank 1 Østfold Akershus består av dynamiske og integrerte

prosesser og systemer for å vurdere og teste at risikostyringen fungerer som

forutsatt og støtter opp under konsernets måloppnåelse. Internkontrollen skal sikre

effektiv drift, pålitelig intern og ekstern finansiell og ikke-finansiell rapportering og

etterlevelse av lover, regelverk og interne krav. Internkontrollen i spareBank 1

Østfold Akershus består av ulike hovedkomponenter, herunder styringsmiljø, risiko-

vurdering, kontrollaktiviteter, informasjon og kommunikasjon, og overvåkings-

aktiviteter. Denne modellen bygger på European Banking Authorities Guidelines on

Internal Governance og rammeverket fra Committee of Sponsoring Organizations

of the Treadway Commission, COSO.

Note 7 Finansiell risikostyring

170

6. Redegjørelser og finansielle resultater

I arbeidet med effektiv og hensiktsmessig risikostyring og internkontroll er risiko-

kulturen grunnmuren som de andre elementene bygger på. Konsernet jobber

kontinuerlig med å bygge og videreutvikle en sunn og god risikokultur. Fokus på

gode holdninger, adferd og arbeidspraksis, systematisk arbeid med å identifisere

og vurdere risiko og etablere og evaluere tiltak bidrar til en sunn og god risikokultur.

SpareBank 1 Østfold 1 Akershus har etablert et tydelig verdigrunnlag og etiske

retningslinjer som er godt kommunisert i hele organisasjonen.

KREDITTRISIKO

Kredittrisiko er risiko for tap som følge av kundens manglende evne eller vilje til å

oppfylle sine forpliktelser. Kredittrisikoen styres gjennom rammeverket for kreditt-

innvilgelse, engasjementsoppfølging og porteføljestyring. Konsernets kredittpolicy,

hvor kredittrammer og måltall er inkludert, er satt sammen slik at den på en mest

mulig hensiktsmessig og effektiv måte styrer konsernets risikoprofil på kreditt-

området. Kredittrammer og måltall fastsettes årlig av styret.

Kredittrisiko er kapitalbehovsvurdert med utgangspunkt i SpareBank 1-alliansens

modell for beregning av misligholdssannsynlighet (PD), forventet tap (EL), tap gitt

mislighold (LGD) og uventet tap (UL). Konsernet bruker aktivt risikoklassifiserings-

system, risikoprisingsmodell og et porteføljestyringssystem for å styre utlåns-

porteføljen i tråd med rammer, retningslinjer og rutiner og fullmakter. Dette setter

klare krav til kredittbehandlingsprosessen og risikovurderingene. De ovennevnte

risikostyringssystemene dekker både kunder i bedrifts- og privatmarkedsområdet.

Risikomodellene som ligger til grunn for risikostyringssystemene tar utgangspunkt

i statistiske beregninger. Modellene valideres minst årlig og er under kontinuerlig

videreutvikling og testing. Modellene baserer seg på tre hovedkomponenter:

1. Sannsynlighet for mislighold (PD): Kundene blir klassifisert i risikoklasse ut

fra sannsynligheten for at kunden skal misligholde sine forpliktelser i løpet

av en 12 måneders periode. Sannsynligheten for mislighold beregnes på

grunnlag av historiske dataserier for finansielle nøkkeltall, samt ikke

finansielle kriterier som atferd og alder. For å gruppere kundene etter

misligholdssannsynlighet benyttes det ni risikoklasser (A – I). I tillegg

benyttes 2 risikoklasser (J og K) for kunder med misligholdte og/eller

nedskrevne engasjement.

2. Forventet eksponering ved mislighold (EAD): Dette er en beregnet

størrelse over hvor stor den forventede eksponeringen er hvis en kunde

går i mislighold. Denne eksponeringen består av henholdsvis utlånsvolum,

garantier og innvilgede ikke trukne rammer. For trekkrettigheter og

garantier benyttes en konverteringsfaktor for å anslå hvor mye av

ubenyttede trekkrettigheter og avgitte garantier som blir trukket og

gjort gjeldende ved et fremtidig misligholdstidspunkt.

171

6. Redegjørelser og finansielle resultater

3. Tap ved mislighold (LGD): Dette er en vurdering av hvor mye konsernet vil

tape dersom kunden misligholder sine forpliktelser. Vurderingen tar hensyn

til de sikkerhetene kundene har avgitt, og de kostnadene konsernet har

ved å drive inn misligholdte engasjement. Disse størrelsene fastsettes

på bakgrunn av erfaringer over tid. Det benyttes syv klasser (1 – 7) for

klassifisering etter tapsgrad ved mislighold.

De tre overnevnte komponentene danner også grunnlaget for konsernets porte-

føljeklassifisering og statistisk baserte beregninger av forventet tap og behovet for

risikojustert kapital. Porteføljeklassifiseringen har som formål å gi informasjon om

nivået og utviklingen i den samlede kredittrisikoen i totalporteføljen, og porteføljen

er derfor delt inn i fem risikogrupper – henholdsvis laveste, lav, middels, høy og

høyeste risiko. Inndelingen i risikogrupper foretas på grunnlag av statistisk beregning

av hvert enkelt engasjements sannsynlighet for mislighold (PD). Modellene valideres

jevnlig både med hensyn på evne til å rangere kundene samt å estimere PD-nivå.

Den kvantitative valideringen skal sikre at de benyttede estimater for misligholds-

sannsynlighet, eksponering ved mislighold og tapsgrad ved mislig hold holder en

tilstrekkelig god kvalitet. Det gjennomføres analyser som vurderer modellenes evne

til å rangere kundene etter risiko (diskrimineringsevne), og evnen til å fastsette riktig

nivå på risikoparameterne. Den kvantitative valideringen suppleres også med mer

kvalitative vurderinger. Resultatene fra validering av bankens kreditt modeller bekrefter

at modellens treffsikkerhet er innenfor interne mål og internasjonale

anbefalinger.

MARKEDSRISIKO

Markedsrisiko er risiko for tap som følge av endringer i markedspriser som renter.

Risikoen for endringer i generelle kredittpriser blir også regnet som markedsrisiko.

Markedsrisiko oppstår hovedsakelig fra konsernets investeringer i obligasjoner,

sertifikater og aksjer, og som følge av aktiviteter som utføres for å understøtte

bankdriften som funding og rentehandel. Styringen av markedsrisiko skjer gjennom

detaljerte rammer for blant annet investeringer i aksjer, obligasjoner og posisjoner

i rentemarkedene. Rammene gjennomgås og fornyes på årlig basis. Størrelsen på

rammene fastsettes på bakgrunn av stresstester og analyser av negative

markedsbevegelser. Konsernets markedsrisikoeksponering er lav.

LIKVIDITETSRISIKO

Likviditetsrisiko defineres som risiko for at konsernet ikke klarer å finansiere

økninger i eiendelene, og innfri sine forpliktelser etter hvert som finansierings-

behovet øker. Styring av konsernets finansieringsstruktur tar utgangspunkt i en

overordnet likviditetsstrategi som blir gjennomgått og vedtatt av styret minimum

årlig. Likviditetsstrategien gjenspeiler konsernets lave risikoprofil. Som en del av

172

6. Redegjørelser og finansielle resultater

likviditetsstrategien inngår beredskapsplan for håndtering av likviditetssituasjonen

i perioder med urolige finansmarkeder. Konsernets økonomi/finansavdeling har

ansvaret for likviditetsstyringen og rapporterer utnyttelse av rammer i henhold

til likviditetsstrategien, mens Risikostyring Etterlevelse overvåker og rapporterer

utnyttelsen av rammer i henhold til likviditetsstrategien. Likviditetsrisikoen reduseres

gjennom spredning av innlånene på ulike markeder, innlånskilder, instrumenter og

løpetider. For å redusere likviditetsrisikoen ytterligere, holdes en reserve i form av

kommiterte trekkrettigheter.

OPERASJONELL RISIKO

Operasjonell risiko i SpareBank 1 Østfold Akershus defineres som risikoen for tap,

som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer,

menneskelige feil eller eksterne hendelser. SpareBank 1 Østfold Akershus har et mål

om lav operasjonell risiko og lave tap. Styring av operasjonell risiko skal i størst

mulig grad sikre effektiv og hensiktsmessig drift og at ingen enkelthendelser

forårsaket av operasjonell risiko skal kunne skade konsernets finansielle stilling

i alvorlig grad. Konsernet jobber kontinuerlig med å bygge og videreutvikle en

sunn og god risikokultur. Fokus på gode holdninger, adferd og arbeidspraksis,

systematisk arbeid med å identifisere og vurdere risiko og etablere og evaluere tiltak

samt rapportering av hendelser bidrar til en sunn og god risikokultur. Alle hendelser

registreres i en hendelsesdatabase slik at forbedringstiltak kan vurderes og igang-

settes der hvor det vurderes hensiktsmessig. Risikostyring Etterlevelse har ansvaret

for den løpende uavhengige overvåkingen av den operasjonelle risikoen. Konsernet

benytter basismetoden ved beregning av kapitalbehov for operasjonell risiko.

ETTERLEVELSERISIKO

Etterlevelsesrisiko er risikoen at SpareBank 1 Østfold Akershus pådrar seg

økonomisk tap og/eller svekket omdømme som følge av uredelig opptreden,

brudd på god forretningsskikk eller manglende etterlevelse av gjeldende regelverk.

Styring og kontroll med bankens etterlevelsesrisiko er basert på policy for

etterlevelse som årlig blir revidert og styrevedtatt. Policyen fastsetter risiko-

toleransen for etterlevelsesrisiko, ansvarsfordeling innad i konsernet samt krav

til prosesser for å sikre og følge opp regelverksetterlevelse. Konsernet har en

lav toleranse for etterlevelserisiko, og det er nulltoleranse for bevisste brudd

på regelverk. Ingen etterlevelsehendelser skal kunne skade konsernets soliditet,

resultat eller omdømme i vesentlig grad. Konsernets forretningsdrift skal anrettes

på en måte som hindrer bøter og sanksjoner. Konsernet skal preges av gode

prosesser, god etterlevelseskultur og godt kontrollmiljø for å sikre etterlevelse

av gjeldende regelverk. Nytt regelverk som påvirker driften skal fortløpende

173

6. Redegjørelser og finansielle resultater

inkluderes i det interne rammeverket. Konsernet har høyt fokus på utviklingen

innenfor relevante regelverk og etterlevelserisikoen.

KLIMARISIKO

Klimarisiko defineres som risiko for økonomisk tap og finansiell ustabilitet som følge

av fysiske klimaendringer eller omstillingen til et lavutslippssamfunn. Klimarisiko

deles gjerne opp i to hovedkategorier: fysisk klimarisiko og overgangsrisiko.

Fysisk klimarisiko består av akutt risiko og kronisk risiko. Akutt fysisk risiko er risiko

som oppstår over en kort tidsperiode, gjerne i løpet av timer/dager/måneder, som

følge av fysiske klimahendelser. Noen eksempler på akutt fysisk risiko er risiko

knyttet til økt nedbørsmengde og frekvens, flom, skred og tørke. Kronisk fysisk

risiko stammer fra mer langsiktige klimaendringer og kan forårsakes av endringer i

temperatur, økt havnivå, reduksjon i tilgjengelighet av vann og tap av biomangfold.

Basert på en overordnet analyse ser vi at det primært er enkeltobjekter, og liten

andel av utlånsporteføljen, som er utsatt for fysiske risikoer.

Overgangsrisiko defineres som risiko som oppstår som følge av omstilling til et

lavutslippssamfunn. Overgangsrisiko stammer gjerne fra endringer i reguleringer

som innføres eller utvikles for å bremse utslipp, markedsendringer, teknologi-

utvikling eller endringer i kundepreferanser som følge av større klimabevissthet.

De største risikoene vil være på lang sikt, dette vil gi banken tid til å tilpasse

portefølje, produkter og prising.

SpareBank 1 Østfold Akershus er eksponert for klimarelaterte risikoer gjennom sin

virksomhetsutøvelse. Klimarisiko er en integrert del av alle elementer ved konsernets

virksomhet og er en del av den helhetlige risiko- og kapitalstyringen og intern-

kontrollen i konsernet. Klimarisiko er en integrert del av konsernets rammeverk for

risiko- og kapitalstyring og internkontroll og identifiseres, vurderes, overvåkes og

rapporteres i henhold til dette rammeverket. Konsernet anser ikke klimarisiko som

en egen isolert risiko, men som en viktig risikofaktor som påvirker andre risiko-

kategorier som kredittrisiko, operasjonell risiko, markedsrisiko osv.

For ytterligere informasjon knyttet til risikostyring, se bankens Pilar 3 rapport.

174

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Tabellene i noten spesifiserer tall for både morbank og konsern.

Morbank har ikke utlån til konsernselskap i 2024 og 2023 .

Note 8 Utlån til og fordringer på kunder

Utlån

Konsern 2024 2023

Fordelt på fordringstype

Kasse-/drifts- og brukskreditter 2 104 1 983

Byggelån 235 411

Nedbetalingslån 21 206 19 757

Brutto utlån 23 545 22 151

Fordelt på geografiske områder

Østfold 15 824 14 661

Akershus 4 243 4 128

Oslo 2 553 2 490

Landet for øvrig 899 818

Utlandet 25 55

Brutto utlån 23 545 22 151

Fordelt på sektor

Privatmarkedet 15 513 14 651

Bedriftsmarkedet 8 031 7 500

Brutto utlån 23 545 22 151

Nedskrivninger for tap på utlån -124 -85

Virkelig verdivurdering utlån vurdert til virkelig verdi over utvidet resultat (PM) 4 3

Virkelig verdivurdering fastrente -50 -51

Netto utlån og fordringer på kunder 23 375 22 018

Totalt

engasjement

Brutto

utlån

Nedskrivninger

Usikret

eksponering

Konsern

– fordelt på risikogruppe 2024 2023 2024 2023 2024 2023 2024 2023

Svært lav 15 710 15 717 14 303 14 546 15 5 18,2 % 17,0 %

Lav 4 914 4 178 4 667 3 993 7 8 25,3 % 20,0 %

Middels 3 682 2 894 3 423 2 492 28 29 27,7 % 25,1 %

Høy 511 531 472 502 12 16 22,1 % 28,3 %

Svært høy 378 383 370 378 22 10 19,6 % 16,7 %

Misligholdt og nedskrevne 313 296 309 240 41 19 34,0 % 25,9 %

Sum 25 508 23 998 23 545 22 151 124 85 21,2 % 18,8 %

175

6. Redegjørelser og finansielle resultater

I bankens interne risikoklassifiseringssystem klassifiseres alle engasjementer

med individuelle nedskrivninger som misligholdt uavhengig av ekstern definisjon

på mislighold (jmf note 2). De fordeles ikke på ulike risikogrupper slik som øvrige

engasjement.

Fordeling på risikogrupper er basert på at banken beregner misligholds-

sannsynlighet for alle kunder i utlånsporteføljen basert på objektive historiske data.

Misligholdssannsynligheten benyttes deretter til å klassifisere kundene i ulike

risikogrupper. Kundene rescores månedlig i bankens porteføljesystem.

Banken beregner misligholdssannsynlighet for alle kunder i utlånsporteføljen

på innvilgelsestidspunktet. Misligholdssannsynligheten beregnes på grunnlag

av nøkkeltall knyttet til inntjening, tæring og adferd. Misligholdssannsynligheten

benyttes som grunnlag for risikoklassifisering av kunden. Kundene re-scores

månedlig i bankens porteføljestyringssystem. Engasjementsoppfølging gjøres

ut i fra engasjementets størrelse, risiko og migrering. Risikoprising av næringslivs-

engasjement gjøres med bakgrunn i forventet tap og nødvendig økonomisk kapital

for det enkelte engasjement. Forventet årlig gjennomsnittlig netto tap er beregnet

for de neste 12 måneder. Beregning av nedskrivninger på gruppenivå er knyttet til

vekst i utlånsvolum, konjunktursituasjon og porteføljesammensetning næring.

Kredittkvaliteten måles og håndteres ved et kredittratingssystem utviklet for og

med interne retningslinjer for SpareBank 1-alliansen. SpareBank 1 Østfold Akershus

fastsetter realisasjonsverdien på stilte sikkerheter slik at disse ut fra en konservativ

vurdering reflekterer den antatte realisasjonsverdi i en nedgangskonjunktur.

Den konservative vurderingen innebærer at faktisk oppnådd realisasjonsverdi kan

bli høyere enn estimert realisasjonsverdi.

176

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Totalt engasjement

Utlån

Konsern – fordelt på sektor og næring 2024 2023 2024 2023

Eiendom utleie 4 896 4 426 4 734 4 335

Eiendom prosjekt 1 431 1 594 1 259 1 233

Landbruk 714 717 640 651

Finansierings- og forsikringsvirksomhet 109 167 106 31

Offentlig og sosial tjenesteyting 255 245 229 227

Borettslag 59 242 58 244

Forretningsmessig tjenesteyting 340 269 268 199

Bygg og anlegg 230 207 141 129

Varehandel 390 240 245 142

Industri 164 115 68 50

Øvrig Eiendom 53 59 51 58

Energiproduksjon og -forsyning 51 50 50 50

Transport og lagring 82 68 58 45

Hotell, restaurant og reiseliv 60 51 49 43

Øvrige 45 131 48 38

Informasjon og kommunikasjonsteknologi 36 31 22 21

Verftsindustri 6 6 5 5

Shipping 0 1 0 1

Offentlig sektor 101 5 0 0

Sum næring, brutto utlån (BM) 9 021 8 624 8 031 7 500

Lønnstakere o.l., brutto utlån (PM) 16 483 15 503 15 513 14 651

Sum 25 504 24 127 23 545 22 151

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Note 9 Overføring av utlån til kredittforetak

SpareBank 1 Østfold Akershus har avtaler om juridisk salg av utlån med høy sikkerhet

og pant i eiendom til SpareBank 1 Boligkreditt AS og SpareBank 1 Næringskreditt AS.

I henhold til inngått forvaltningsavtale med disse to selskapene i alliansen forestår

SpareBank 1 Østfold Akershus forvalting av utlånene og opprettholder kunde-

kontakten. SpareBank 1 Østfold Akershus mottar et vederlag i form av provisjoner

for de plikter som følger med forvaltningen av lånene. SpareBank 1 Østfold

Akershus har vurdert de regnskapsmessige implikasjonene dit hen at vesentlige

komponenter av risiko og fordeler ved eierskap knyttet til de solgte utlånene er

overført. Banken vurderer sin fortsatte involvering i de overførte utlånene som

å være uvesentlig. Det innebærer at lånene ikke lenger er ført på bankens balanse.

Mottatt vederlag for lån som er overført til SpareBank 1 Boligkreditt AS og

SpareBank 1 Næringskreditt AS tilsvarer bokført verdi og vurderes å samsvare med

lånenes virkelige verdi på overføringstidspunktet. SpareBank 1 Østfold Akershus

innregner alle rettigheter og plikter som skapes eller beholdes ved overføringen

separat som eiendeler eller forpliktelser.

Hvis kredittforetakene får tap på overtatte lån har de en viss motregningsrett

i provisjoner fra samtlige banker som har overført lån. Det foreligger dermed en

begrenset gjenværende involvering knyttet til solgte utlån ved mulig begrenset

avregning av tap mot provisjon. Denne mot regningsadgangen anses imidlertid ikke

å være av en slik karakter at den endrer på konklusjonen om at det vesentligste

av risiko og fordeler ved eierskap er overført. SpareBank 1 Østfold Akershus sin

maksimale eksponering for tap er representert ved det høyeste beløpet som vil

kunne kreves dekket under avtalene.

Kredittforetakene kan foreta videresalg av utlån som er kjøpt av SpareBank 1

Østfold Akershus, samtidig som SpareBank 1 Østfold Akershus sin rett til å forvalte

kundene og motta provisjon følger med. Dersom SpareBank 1 Østfold Akershus ikke

er i stand til å betjene kundene kan retten til betjening og provisjon falle bort.

Videre kan SpareBank 1 Østfold Akershus ha opsjon til å kjøpe til bake utlån under

gitte betingelser.

Eierandel i kredittforetak fremgår av note 30 .

177

178

6. Redegjørelser og finansielle resultater

SPAREBANK 1 BOLIGKREDITT AS

SpareBank 1 Boligkreditt AS erverver utlån med pant i boliger og utsteder OMF

innenfor regelverket for dette som ble etablert i 2007. Lån solgt til SpareBank 1

Boligkreditt AS er sikret med pant i bolig innenfor 75 % av takst. Solgte lån er juridisk

eid av SpareBank 1 Boligkreditt AS og SpareBank 1 Østfold Akershus har, utover

retten til å forestå forvaltning og motta provisjon, samt rett til å overta helt eller

delvis nedskrevet verdi, ingen rett til bruk av lånene. SpareBank 1 Østfold Akershus

forestår forvaltningen av de solgte utlånene og SpareBank 1 Østfold Akershus mot-

tar en provisjon basert på nettoen av avkastningen på utlånene SpareBank 1 Østfold

Akershus har solgt og kostnadene i selskapet.

Totalt er det overført boliglån til SpareBank 1 Boligkreditt for 13,3 mrd kroner ved

utgangen av 2024.

Mottatt vederlag for lån overført fra banken til SpareBank 1 Boligkreditt AS tilsvarer

nominell verdi på overførte utlån og vurderes tilnærmet sammenfallende med låne-

nes virkelige verdi per utgangen av 2024 og 2023.

De lånene som er overført til SpareBank 1 Boligkreditt AS er svært godt sikret og

har en svært liten tapssannsynlighet.

Banken har også inngått en aksjonæravtale med aksjonærene i SpareBank 1 Bolig-

kreditt AS. Denne innebærer blant annet at banken skal bidra til at SpareBank 1

Boligkreditt AS til enhver tid har en ren kjernekapitaldekning (Core Tier 1) som

til svarer de krav som myndigheter fastsetter (inkl krav til bufferkapital og Pilar 2

beregninger), og eventuelt å tilføre kjernekapital om den faller til et lavere nivå.

SpareBank 1 Boligkreditt AS har interne retningslinjer om kjernekapitaldekning som

overstiger myndighetenes krav, samt en management buffer på 0,8 %. Ut fra en

konkret vurdering har banken valgt ikke å holde kapital for denne forpliktelsen, fordi

risikoen for at banken skal bli tvunget til å bidra anses som svært liten. Det vises

i den forbindelse også til at det finnes en rekke handlingsalternativer som også

kan være aktuelle dersom en slik situasjon skulle inntreffe .

179

6. Redegjørelser og finansielle resultater

SPAREBANK 1 NÆRINGSKREDITT AS

SpareBank 1 Næringskreditt AS ble etablert i 2009 og har konsesjon fra Finans-

tilsynet til å drive som kredittforetak som utsteder obligasjoner med fortrinnsrett

(OMF). OMF utstedt av SpareBank 1 Næringskreditt AS har en Aaa rating fra

Moody’s. Foretaket er eid av sparebanker som inngår i SpareBank 1-alliansen og er

samlokalisert med SpareBank 1 Boligkreditt AS i Stavanger. Hensikten med kreditt-

foretaket er å sikre bankene i alliansen stabil og langsiktig finansiering av nærings-

eiendom til konkurranse dyktige priser. SpareBank 1 Næringskreditt AS erverver ut lån

med pant i næringseiendom og utsteder OMF innenfor regelverket for dette som

ble etablert i 2007. Lån solgt til SpareBank 1 Næringskreditt AS er sikret med pant

i næringseiendom innenfor 60 % av takst. Solgte lån er juridisk eid av SpareBank 1

Næringskreditt AS og SpareBank 1 Østfold Akershus har, utover retten til å forestå

forvaltning og motta provisjon, samt rett til å overta helt eller delvis nedskrevet ver-

di, ingen rett til bruk av lånene. SpareBank 1 Østfold Akershus forestår forvaltningen

av de solgte utlånene og SpareBank 1 Østfold Akershus mottar en provisjon basert

på nettoen av avkastningen på utlånene SpareBank 1 Østfold Akershus har solgt og

kostnadene i selskapet.

Ved utgangen av 2024 er bokført verdi av overførte utlån til SpareBank 1 Nærings-

kreditt AS på 1 012 mill. kr.

Mottatt vederlag for lån overført fra banken til SpareBank 1 Næringskreditt AS

tilsvarer nominell verdi på overførte utlån og vurderes tilnærmet sammenfallende

med lånenes virkelige verdi per utgangen av 2024 og 2023.

De lånene som er overført til SpareBank 1 Næringskreditt AS er svært godt sikret

og har en svært liten tapssannsynlighet.

Banken har også inngått en aksjonæravtale med aksjonærene i SpareBank 1

Næringskreditt AS. Denne innebærer blant annet at banken skal bidra til at

SpareBank 1 Næringskreditt kjernekapitaldekningen minst er på 12,0 %, og eventuelt

å tilføre kjerne

kapital om den faller til et lavere nivå. SpareBank 1 Næringskreditt AS

har interne retningslinjer om kjernekapitaldekning som overstiger myndighetenes

krav, samt en management buffer på 0,4 %. Ut fra en konkret vurdering har banken

valgt ikke å holde kapital for denne forpliktelsen, fordi risikoen for at banken skal bli

tvunget til å bidra anses som svært liten. Det vises i den forbindelse også til at det

finnes en rekke handlingsalternativer som også kan være aktuelle dersom en slik

situasjon skulle inntreffe.

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Note 10 Aldersfordeling på forfalte,

men ikke nedskrevet utlån

De misligholdte engasjementene uten nedskrivning, anses å ha underliggende

verdier som dekker engasjementet. Engasjementene er gjennomgått gjennom

året og sist per balansedato. Ved vurdering av underliggende verdier legges ned-

skrevne takster til grunn. Dersom takster ikke foreligger baseres verdiestimatet

på saksbehandlers verdivurdering.

Tabellen viser forfalte beløp på utlån og overtrekk på kreditt/inskudd fordelt på

antall dager etter forfall som ikke skyldes forsinkelser i betalingsformidlingen.

MORBANK/KONSERN 2024

Under 30

31–90

Over 91

(millioner kroner)

dager

dager Totalt

Utlån til og fordringer på kunder

Privatmarked 1 3 11 14

Bedriftsmarked 0 0 1 1

Sum 1 3 12 16

MORBANK/KONSERN 2023

Under 30

31–90

Over 91

(millioner kroner)

dager

dager Totalt

Utlån til og fordringer på kunder

Privatmarked 1 1 7 9

Bedriftsmarked 7 0 0 7

Sum 8 1 7 16

Note 11 Tap på utlån og garantier

Fremtidig misligholdsnivå (PD) predike-

klaringsvariablene rente og arbeids-

res basert på forventet utvikling i pen-

ledighet samt forventet prisutvikling

gemarkedsrente og arbeidsledighet.

eiendom. Ledelsens estimater og

Fremtidig tapsnivå (LGD) simuleres ba-

skjønnsmessige vurderinger om forven-

sert på sikkerhetsverdier og forventnin-

tet utvikling for misligholds- og tapsnivå

ger til prisutvikling for ulike sikkerhets-

(PD og LGD) er i stor grad basert på

objekter. Norges Banks Pengepolitisk

makroprognoser fra Pengepolitisk

rapport er valgt som hovedkilde for for-

rapport (PPR) 4/23. I PPR 4/23 forventes

180

6. Redegjørelser og finansielle resultater

stigende arbeidsledighet og samtidig

gjennomsnitt og nær likevekt. Derfor er

ble rentebanen moderat senket. Forven-

3 prosent lagt til grunn.

tet prisutvikling på eiendom er moderat

økt fra tidligere prognoser. Fra og med

Forutsetningene for prisutvikling er ba-

4. kvartal 2024 justeres det ikke for lokal

sert på PPR 4/24 tabell 4 og Finansiell

arbeidsledighet ettersom denne forven-

Stabilitet 2/24. For prisutvikling i bolig

tes å samvariere med nasjonal ledighet.

som sikkerhet er oppdatert med PPR

Modellens statistikkgrunnlag inkluderer

4/24. Prisutviklingen i næringseiendom

effekten av at bankens markedsområde

følger av Finansiell Stabilitet 2/24. For

over tid har noe høyere arbeidsledighet

de øvrige segmentene finnes det ikke

enn landsgjennomsnittet. Endringen får

anslag i PPR eller noe annet sted. Vi har

i hovedsak effekt på tapsavsetninger

på skjønnsmessig grunnlag satt disse

knyttet til Bedriftsmarked segmentet.

basert på prisutviklingen for bolig og

for næringseiendom.

Tapsmodellen beregner tap etter tre uli-

ke scenarioer:

Scenario 1,

År 0 År 1 År 2 År 3 År 4 År 5

sentrale

Scenario 1 er basert på PPR 4/24, med

parameter

sannsynlighet 80%

Arbeidsledighet 4,0 4,1 4,2 4,2 4,2 3,9

Rente 4,7 4,4 3,6 3,2 3,1 3,0

PPR 4/24 inneholder prognoser for ut-

Prisutvikling

-8 % -9 % -6 % -1 % 5 % 5 %

Næringseiendom

vikling i NAV-ledighet for årene 2024-

Prisutvikling

6 % 14 % 23 % 30 % 36 % 34 %

2027. I modellen bruker vi arbeidskraft-

Bolig

undersøkelsen (AKU) fra SSB for å sette

nivå, til forskjell fra PPR 4/24 som bruker

Scenario 2 er et worst case scenario

NAV-tall. Prognosene for AKU er lik

med sannsynlighet 10 %. Forutsetninge-

prognosen fra PPR for registrerte ledi-

ne er basert på stresstesten til Finanstil-

ge multiplisert med forholdet mellom

synet i deres Finansielt utsyn fra juni

disse to for 2022 og 2023 (1,93). For 2028

2023. KFK vurderer worst case scenario

antar vi at arbeidsledighet er omtrent

i IFRS9-modellen hver gang tilsynet pu-

på nivå med historisk gjennomsnitt.

bliserer nytt Finansielt utsyn. Etter at Fi-

Historisk gjennomsnitt for AKU for 1983

nansielt utsyn ble publisert i 2024 vur-

– 2023 er 3,9 prosent.

derte KFK å beholde forutsetningene

fra rapporten utgitt året før. Dette set-

Vi legger til grunn prognosene til Nor-

tet av forutsetninger sammenfaller i

ges Bank for utvikling i rente (NIBOR),

større grad nivåmessig med det vi har

med unntak av for år 5. Dette tilsvarer år

observert under bankkrisen på 90-tallet.

2028 og prognosene til Norges Bank

I dette scenarioet øker pengemarkeds-

går kun frem til 2027. For 2028 antar vi at

renten til 6,1 prosent på det høyeste.

rente er omtrent på nivå med historisk

Samtidig øker arbeidsledigheten og

181

6. Redegjørelser og finansielle resultater

kommer opp på like høye nivåer som

Scenario 3 er et best case scenario

tidlig på 1990-tallet. Vi har lagt til grunn

med sannsynlighet 10 %. Vi antar her at

at arbeidsledigheten og rentenivået er

det lave nivået på arbeidsledigheten

tilbake på normalt nivå i siste prognose-

vedvarer og at rentenivået går ned til

år. Høy rente og høy arbeidsledighet fø-

2,5 prosent. Sikkerhetsverdiene antas å

rer til kraftig og langvarig prisfall på sik-

øke 2% årlig for BM. For PM antas årlig

kerhetene. Etter hvert som rentene og

prisvekst for bolig på 5-10% som følge

arbeidsledigheten normaliseres øker

av lav rente og arbeidsledighet.

sikkerhetsverdiene igjen, men ikke nok

til at prisene er tilbake på dagens nivå.

Makroparameter i Scenario 1 justeres

kvartalsmessig. Forutsetningene for

Nivået på arbeidsledigheten er på linje

scenario 2 og 3 vurderes kvartalsmessig

med nivået på slutten av 1980 og star-

men ligger som utgangspunkt fast

ten av 1990-tallet. Perioden 1989-1992 er

dersom ikke annet er kommentert.

årene med svakest konjunktur herunder

det høyeste nivået på arbeidsledigheten,

Utlån til privatmarkedet er vurdert til

høyeste rentenivå og største prisfall i

virkelig verdi over utvidet resultat.

eiendomsmarkedet for de siste 34 år.

Tapsvurderingen etter IFRS 9 inngår

som en del av grunnlaget for virkelig

Ved innføringen av LGDv3 i IFRS9-model-

verdivurderingen.

len fremskrives LGD i scenario 2 med en

downturn-faktor, som er modellert til å

Utfallet av tapsberegningene vises

være avhengig av arbeidsledighet og

i tabellene under.

rente.

Alle beløp er like for morbank og konsern. Merk at fordelingen i denne noten ikke

samsvarer med sektorinndelingen i regnskapet, dette da risikodata er fordelt på

hhv. personnummer og orgnummer.

Netto

konstatert/

Endring

innbetalt

avsetning

tidligere

Tap på utlån, ubenyttet, garantier og tilsagn 2023

for tap

konstatert 2024

Avsetning til tap etter amortisert kost – organisasjoner 68 30 -2 96

Virkelig verdi over utvidet resultat (OCI) – privatpersoner 26 9 0 35

Uspesifisert avsetning byggenæringen, ledelesbuffer 0 0 0 0

Sum avsetning til tap på utlån og garantier 94 39 -2 131

Presentert som:

Netto utlån; avsetning til tap på utlån reduserer brutto utlån 85 41 -2 124

Annen gjeld; avsetning til tap på garantier, ubenyttet kreditt, lånetilsagn 8 -2 0 7

182

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Total balanseført tapsavsetning

2024 2023

Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total

IB 01.01. 31 44 19 94 41 24 13 78

Overført til (fra) Trinn 1 8 -8 0 0 5 -3 -2 0

Overført til (fra) Trinn 2 -2 3 -1 0 -5 6 -1 0

Overført til (fra) Trinn 3 0 -10 10 0 0 -1 1 0

Nye utstedte eller kjøpte

9 3 1 13 6 4 0 9

utlån

Økning i måling av tap 12 34 27 72 13 26 11 50

Reduksjon i måling av tap -21 -11 -1 -33 -26 -9 -2 -38

Utlån som har blitt

-4 -5 -4 -12 -2 -3 -1 -5

fraregnet

Konstaterte nedskrivninger

0 0 -2 -2 0 0 0 0

Innbetalinger på tidligere

0 0 0 0 0 0 0 0

nedskrivninger

UB 31.12. 33 49 49 131 31 44 19 94

herav lån til privatpersoner 4 12 18 34 3 9 13 25

herav lån til selskap /

25 35 30 90 23 31 6 60

enheter med orgnr

herav ubenyttet, garantier

4 3 1 7 5 3 0 8

og tilsagn

herav buffer 0 0 0 0 0 0 0 0

IB 01.01.i prosent av utlån

0,09 % 0,12 % 0,05 % 0,26 % 0,12 % 0,07 % 0,04 % 0,23 %

inkl. kredittforetak

UB 31.12. i prosent av utlån

0,09 % 0,13 % 0,13 % 0,35 % 0,09 % 0,12 % 0,05 % 0,26 %

inkl. kredittforetak

Tapsavsetning på utlån til virkelig verdi over utvidet resultat (lån til privatpersoner)

2024 2023

Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total

IB 01.01. 3 9 13 25 5 12 11 27

Overført til (fra) Trinn 1 2 -2 0 0 4 -1 -2 0

Overført til (fra) Trinn 2 0 0 0 0 0 1 -1 0

Overført til (fra) Trinn 3 0 0 1 0 0 -1 1 0

Nye utstedte eller kjøpte

1 2 1 4 1 1 0 2

utlån

Økning i måling av tap 1 7 9 17 1 5 5 11

Reduksjon i måling av tap -2 -1 -2 -6 -5 -4 -2 -11

Utlån som har blitt

-1 -3 -2 -6 -1 -2 -1 -4

fraregnet

Konstaterte nedskrivninger

0 0 0 0 0 0 0 0

Innbetalinger på tidligere

0 0 0 0 0 0 0 0

nedskrivninger

UB 31.12. 4 12 18 34 3 9 13 25

IB 01.01.i prosent av utlån 0,02 % 0,90 % 9,17 % 0,18 % 0,04 % 1,12 % 8,47 % 0,19 %

UB 31.12. i prosent av utlån 0,03 % 1,18 % 11,71 % 0,24 % 0,02 % 0,90 % 9,17 % 0,18 %

183

184

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Brutto utlån til virkelig verdi over utvidet resultat (lån til privatpersoner)

2024 2023

Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total

IB 01.01. 12 649 1 035 138 13 822 12 768 1 040 129 13 937

Overført til (fra) Trinn 1 236 -234 -2 - 292 -265 -28 -

Overført til (fra) Trinn 2 -420 425 -4 - -393 399 -6 -

Overført til (fra) Trinn 3 -18 -31 49 - -5 -45 50 -

Nye utstedte eller kjøpte

utlån

4 177 175 15 4 366 3 348 168 2 3 517

Økning i trekk på

eksisterende lån

2 191 69 9 2 268 2 798 140 19 2 957

Reduksjon i trekk på

eksisterende lån

-2 207 -134 -14 -2 355 -2 477 -163 -13 -2 653

Utlån som har blitt

fraregnet

-3 506 -312 -34 -3 851 -3 682 -240 -15 -3 937

Konstaterte nedskrivninger

0 0 0 0 0 0 0 0

Innbetalinger på tidligere

nedskrivninger

0 0 0 0 0 0 0 0

UB 31.12. 13 102 992 156 14 250 12 649 1 035 138 13 822

Kredittrisiko, utlån til virkelig verdi over utvidet resultat (lån til privatpersoner)

2024 2023

Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total

Svært lav 6 358 16 0 6 374 6 776 57 0 6 833

Lav 4 884 76 0 4 959 4 277 58 0 4 334

Middels 1 732 436 0 2 168 1 453 443 0 1 896

Høy 59 188 0 248 78 158 0 236

Svært høy 69 275 4 348 65 319 1 385

Misligholdt og nedskrevne 0 0 152 152 0 0 137 137

UB 31.12. 13 102 992 156 14 250 12 649 1 035 138 13 822

Tapsavsetning på utlån til amortisert kost (lån til selskap og andre enheter med orgnr.)

2024 2023

Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total

IB 01.01. 23 31 6 60 20 12 2 34

Overført til (fra) Trinn 1 6 -6 0 0 2 -2 0 0

Overført til (fra) Trinn 2 -2 3 -1 0 -3 3 0 0

Overført til (fra) Trinn 3 0 -9 9 0 0 0 0 0

Nye utstedte eller kjøpte utlån

7 1 0 8 5 2 0 7

Økning i måling av tap 10 25 18 52 10 20 5 36

Reduksjon i måling av tap -16 -8 2 -22 -9 -4 -1 -15

Utlån som har blitt fraregnet

-3 -2 -1 -5 -1 0 0 -1

Konstaterte nedskrivninger

0 0 -2 -2 0 0 0 0

Innbetalinger på tidligere

nedskrivninger

0 0 0 0 0 0 0 0

UB 31.12. 25 35 30 90 23 31 6 60

IB 01.01.i prosent av utlån 0,43 % 3,16 % 6,01 % 0,94 % 0,43 % 1,48 % 4,77 % 0,62 %

UB 31.12. i prosent av utlån 0,43 % 4,05 % 20,83 % 1,31 % 0,43 % 3,16 % 6,01 % 0,94 %

185

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Brutto utlån til amortisert kost (lån til selskap og andre enheter med orgnr.)

2024 2023

Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total

IB 01.01. 5 280 990 101 6 371 4 610 821 38 5 469

Overført til (fra) Trinn 1 409 -403 -6 0 93 -93 0 0

Overført til (fra) Trinn 2 -470 482 -12 0 -349 349 0 0

Overført til (fra) Trinn 3 0 -138 138 0 -59 -2 60 0

Nye utstedte eller kjøpte utlån

1 001 64 0 1 065 860 53 0 913

Økning i trekk på

eksisterende lån

1 654 120 0 1 775 1 524 277 28 1 830

Reduksjon i trekk på

eksisterende lån

-1 410 -213 -68 -1 690 -1 120 -405 -25 -1 550

Utlån som har blitt fraregnet

-589 -37 -5 -630 -280 -9 0 -289

Konstaterte nedskrivninger

-1 -1 -5 -7 0 -1 0 -1

Innbetalinger på tidligere

nedskrivninger

0 0 0 0 0 0 0 0

UB 31.12. 5 874 865 145 6 884 5 280 990 101 6 371

Kredittrisiko, utlån til amortisert kost (lån til selskap og andre enheter med orgnr.)

2024 2023

Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total

Svært lav 1 096 0 0 1 096 1 030 48 0 1 078

Lav 1 058 155 0 1 213 2 471 288 0 2 759

Middels 3 305 400 0 3 706 1 547 272 0 1 819

Høy 248 163 0 411 201 240 0 441

Svært høy 168 146 0 314 31 109 0 141

Misligholdt og nedskrevne 0 0 145 145 0 33 101 134

UB 31.12. 5 874 865 145 6 884 5 280 990 101 6 371

Tapsavsetning på ubenyttet, garantier og tilsagn

2024 2023

Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total

IB 01.01. 5 3 0 8 6 0 0 7

Overført til (fra) Trinn 1 0 0 0 0 0 0 0 0

Overført til (fra) Trinn 2 0 0 0 0 -2 2 0 0

Overført til (fra) Trinn 3 0 0 0 0 0 0 0 0

Nye utstedte eller kjøpte

poster

1 0 0 1 0 0 0 0

Økning i måling av tap 1 2 0 3 2 2 0 5

Reduksjon i måling av tap -3 -2 0 -5 -2 -1 0 -3

Poster som har blitt

fraregnet

0 0 0 0 0 0 0 0

Konstaterte nedskrivninger

0 0 0 0 0 0 0 0

Innbetalinger på tidligere

nedskrivninger

0 0 0 0 0 0 0 0

UB 31.12. 4 3 1 7 5 3 0 8

186

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Ikke balanseførte poster (ubenyttet, garantier og tilsagn)

2024 2023

Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total

IB 01.01. 2 765 95 3 2 863 3 505 81 1 3 587

Overført til (fra) Trinn 1 39 -39 0 0 41 -41 0 0

Overført til (fra) Trinn 2 -93 93 0 0 -146 146 0 0

Overført til (fra) Trinn 3 0 -8 8 0 -3 0 3 0

Nye utstedte eller kjøpte

poster

385 24 0 409 167 4 0 171

Økning i eksisterende

poster

389 42 1 432 406 14 0 420

Reduksjon i eksisterende

poster

-463 -37 -5 -505 -930 -104 -1 -1 035

Poster som har blitt

fraregnet

-186 -8 -2 -196 -274 -5 0 -279

Konstaterte nedskrivninger

0 0 -1 -1 -1 0 0 -1

Innbetalinger på tidligere

nedskrivninger

0 0 0 0 0 0 0 0

UB 31.12. 2 835 161 5 3 001 2 765 95 3 2 863

Kredittrisiko, ubenyttet, garantier og tilsagn

2024 2023

Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total

Ukjent 977 0 0 0 935 0 0 0

Svært lav 2 611 2 0 2 614 2 619 21 0 2 640

Lav 519 57 0 576 492 16 0 508

Middels 634 204 0 838 740 91 0 831

Høy 137 50 0 188 110 165 0 275

Svært høy 50 76 0 126 24 30 0 53

Misligholdt og nedskrevne 0 0 5 5 0 3 3 6

UB 31.12. 4 929 390 5 5 324 4 918 326 3 5 247

Tapsavsetning, buffer

2024 2023

Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total

IB 01.01. 0 0 0 10 0 0 10 0

Overført til (fra) Trinn 1

Overført til (fra) Trinn 2

Overført til (fra) Trinn 3

Nye utstedte eller kjøpte poster

Økning i måling av tap 10

Reduksjon i måling av tap -10 -10 - 10

Poster som har blitt fraregnet

Konstaterte nedskrivninger

Innbetalinger på tidligere

nedskrivninger

UB 31.12. 0 0 0 0 0 0 0 10

Tapsavsetning buffer er en tilleggsavsetning utover bankens IFRS 9-modell. Banken har avsett denne for å ta høyde

for makroøkonomisk usikkerhet som forventes å slå inn i bankens risikomodeller med forsinkelse.

187

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Kredittrisiko representerer det største risikoområdet for bankkonsernet og ved-

rører alle fordringer på kunder, i hovedsak utlån. Ansvar i henhold til andre utstedte

kreditter, garantier, rentebærende verdipapirer, innvilgede, ikke trukne kreditter

samt motpartsrisiko som oppstår gjennom derivater og valutakontrakter, innebærer

også kredittrisiko. Oppgjørsrisiko, som oppstår i forbindelse med betalingsformid-

ling som et resultat av at ikke alle transaksjonene skjer i realtid, medfører også

motpartsrisiko.

Note 12 Maks kredittrisikoeksponering,

ikke hensyntatt pantstillelser

Vekt PM BM Totalt

Scenario 1 (Base case) 80 % 28 75 103

Scenario 2 (Worst case) 10 % 71 189 260

Scenario 3 (Best case) 10 % 22 39 62

Anvendt vekting 100 % 32 83 131

Scenario 1 (Base case) 70 % 28 75 103

Scenario 2 (Worst case) 20 % 71 189 260

Scenario 3 (Best case) 10 % 22 39 62

Worst case 100 % 36 94 130

Scenario 1 (Base case) 70 % 28 75 103

Scenario 2 (Worst case) 10 % 71 189 260

Scenario 3 (Best case) 20 % 22 39 62

Best case 100 % 31 79 111

Utestående kontraktsmessige beløp av finansielle eiendeler som er nedskrevet, men som fremdeles er gjenstand

for håndhevingsaktiviteter utgjorde 25,2 mill. kr.

Sensitivitetsanalyse Tapsmodell

Modellen beregner nedskrivning på engasjementer for tre ulike scenarier hvor sannsynligheten for at det enkelte

scenariet inntreffer vektes. Basisscenario for IFRS 9-beregningene bygger i hovedsak på referansebanen i

Pengepolitisk rapport fra Norges Bank og inneholder forventninger om makroøkonomiske faktorer som arbeids-

ledighet, BNP-vekst, rentenivå, boligpriser mv. En 10 % poengs reduksjon i sannsynlighet for normal case og

tilsvarende 10 %-poengs økning i sannsynlighet for worst case resulterer i økte tapsavsetninger med ca. 21 mill. kr,

hvilket illustrerer sensitiviteten ved en moderat forverring i nasjonale og/eller regionale makroøkonomiske faktorer.

Resultatførte tap på utlån og garantier: 2024 2023

Endring i nedskrivninger 39 16

Konstaterte tap 6 1

Inngang på tidligere konstaterte nedskrivninger -0 0

Andre korreksjoner/amortisering av nedskrivninger -4 -1

Sum tap på utlån og garantier 42 16

Lån med betalingslettelser

Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Totalt

BM 0 163 171 334

PM 0 72 42 114

Totalt

0 235 213 448

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Tabellen nedenfor viser maksimal eksponering mot kredittrisiko i balansen,

inkludert derivater. Eksponeringen er vist brutto før eventuelle pantstillelser

og tillatte motregninger.

Tabellene i noten spesifiserer kun konsern da forskjellen mellom morbank

og konsern er uvesentlig og består utelukkende av utlån til døtre. Se note 8.

Kredittrisikoeksponering (millioner kroner) 2024 2023

Eiendeler på balansen

Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 1 163 1 710

Brutto utlån til og fordringer på kunder* 23 545 22 151

Sertifikater og obligasjoner til virkelig verdi 2 120 2 000

Finansielle derivater

23 33

Sum eiendeler på balansen 26 850 25 894

Forpliktelser ikke balanseført*

Betingede forpliktelser 469 599

Ubenyttede kreditter 1 959 1 458

Lånetilsagn

978 936

Sum finansielle garantistillelser 3 406 2 994

Sum kredittrisikoeksponering 30 256 28 888

Kreditteksponering for kundeposter (merket med * over) fordelt på geografisk område

Østfold 18 216 16 684

Akershus 4 870 4 839

Oslo 2 763 2 626

Landet for øvrig 1 061 925

Utlandet

41 71

Sum kredittrisikoeksponering for kundeposter 26 950 23 998

Kredittrisikoeksponering (millioner kroner) 2024 2023

Kreditteksponering for øvrige poster (ikke merket med *) fordelt på geografisk område

Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner

Norge 1 710 1 710

Sertifikater og obligasjoner til virkelig verdi

Norge 1 528 1 414

Sverige 306 306

Danmark 25 119

Finland 229 130

Øvrig 31 31

Derivater

Norge 23 28

Sverige

0 5

Sum kredittrisikoeksponering for øvrige poster 3 306 3 743

188

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Note 13 Kredittkvalitet per klasse av finansielle

eiendeler

Kreditteksponering mot norske finansinstitusjoner er vurdert med lav risiko og mot

utenlandske finansinstitusjoner med middels risiko. Norske kraftselskaper er vurdert

til lav risiko. Kreditteksponering mot eiendomsselskaper og eiendomsfond som

investerer i norsk eiendom er vurdert med middels risiko, likeså konsernets

industriobligasjoner.

Kredittkvaliteten på utlån og fordringer på kunder er basert på en modell

utarbeidet av SpareBank 1-alliansen.

Tabellene nedenfor viser kredittkvaliteten per klasse av eiendeler for utlånsrelaterte

eiendeler i balansen, basert på bankens eget kredittratingsystem. Risikogruppe

fastsettes basert på kundens misligholdssannsynelighet (ni risikoklasser) og

sikkerhetsklasse på underliggende pant (syv klasser). Disse vektes i en matrise og

gir en samlet risikogruppe i 6 trinn, fra lavest risiko til misligholdt. Risikogruppe gir

slik informasjon om engasjementets samlede risiko.

Utlån til

kreditt-

Brutto utlån

Noterte

Unoterte

institusjoner

obligasjoner

obligasjoner TOTALT

Konsern – fordelt

på risikogruppe 2024 2023 2024 2023 2024 2023 2024 2023* 2024 2023* 2024 2023

Svært lav 12 058 11 308 2 234 3 108 1.759 1.680 0 16.051 16.096

Lav 1 163 1 710 2 300 2 099 2 370 1 924 0 302 292 6.135 6.025

Middels 601 657 2 829 1 884 0 42 28 3.472 2.569

Høy 188 149 285 354 0 0 472 502

Svært høy 238 323 132 56 0 0 370 378

Misligholdt og

129 116 181 174 0 0 310 290

nedskrevne

Sum 1 163 1 710 15 513 14 651

8 031 7 500 1.759 1.680 344 320 26.811

25.861

189

190

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Renterisiko oppstår som følge av at rentebærende eiendeler og forpliktelser har ulik

gjenstående rentebindingstid. Den totale renterisikoen kan splittes i fire elementer:

• Basisrisiko

• Administrativ renterisiko

• Rentekurverisiko

• Spreadrisiko

Bankens styre har vedtatt rammer for den totale renterisikoen. Banken styrer rente-

risikoen mot det ønskede nivå på plasseringer og innlån gjennom rentebinding, samt

ved bruk av rentederivater.

Basisrisiko er den verdiendring på bankens eiendeler og gjeld som finner sted når

hele rentekurven parallellforskyver seg. Denne risikoen er vist i tabellen nedenfor

ved at renterisiko er beregnet som effekten på instrumentenes virkelige verdi av en

renteendring hvor hele rentekurven forutsettes å parallellforskyve seg med ett

prosentpoeng. Det er ikke tatt hensyn til administrativ renterisiko, dvs. effekten av at

det i praksis vil gå noe tid fra en renteendring inntreffer i markedet til banken har fått

justert vilkårene på innskudd og utlån med flytende rente. Finansavtaleloven krever

som hovedregel minimum seks ukers varslingsfrist ved renteøkning på utlån til kunder

og åtte uker ved rentereduksjon på innskudd.

Banken måler renterisiko som resultateffekten ved parallelt skift i rentekurven.

Konsernets og morbankens renterisiko er lik. Konsernet har kun renterisiko knyttet

til norske kroner.

Note 14 Markedsrisiko knyttet til renterisiko

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Renterisiko,

2 % endring

Basisrisiko konsern (millioner kroner) 2024 2023

Obligasjoner og sertifikater -9,3 -11,3

Fastrenteutlån -90,1 -69,6

Utlån -55,5 -52,3

Fastrenteinnskudd 9,3 6,5

Innskudd 48,9 42,6

Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer (hensyntatt sikringsderivater)* 7,0 11,7

Derivater 72,9 54,3

Aksjer 0,0 -8,4

Andre balanseposter -0,1 1,6

Total renterisiko, effekt på resultat før skatt -16,9 -25,0

Negativt fortegn indikerer at banken taper på en renteoppgang.

Den totale renterisikoen er -16,9 mill. kr. Negativt fortegn indikerer at banken taper på

en renteoppgang. Tabellen nedenfor viser rentekurverisikoen, som er risikoen for at

rentekurven forskyver seg ulikt innenfor ulike tidsbånd ved en renteendring. Dette

måles ved å se på bankens netto renteeksponering innenfor de ulike tidsintervallene.

Renterisiko,

2 % endring

Rentekurverisiko konsern (millioner kroner) 2024 2023

0 – 1 mnd -0,5 2,6

1 – 3 mndr -2,1 -17,9

3 – 6 mndr 4,2 2,5

6 – 12 mndr 6,1 0,4

1 – 2 år -3,5 -2,8

2 – 3 år -7,6 -21,2

3 – 4 år -7,8 0,5

4 – 5 år -1,8 9,6

5 – 7 år -3,9 0,4

7 – 10 år 0,0 1,0

Total renterisiko -16,9 -25,0

191

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Note 15 Markedsrisiko knyttet til valutarisiko

SpareBank 1 Østfold Akershus tilbyr kunder valutalån. Valutalån skal fortrinnsvis tilbys

bedrifter med formål å redusere valutarisikoen. Unntak kan gjøres, men da kun til

bedrifter med god soliditet og meget god likviditet. Valutalån skal kun gis med

sikkerhet i fast eiendom. Valutalån skal alltid gis som konvertible lån, slik at lånet

enkelt kan konverteres til NOK. SpareBank 1 SMN er kundens kontraktsmotpart.

SpareBank 1 Østfold Akershus har avgitt en garanti til SMN.

SpareBank 1 Østfold Akershus er utover dette ikke utsatt for vesentlig valutarisiko.

Note 16 Likviditetsrisiko/Gjenværende

kontraktsmessig løpetid på forpliktelser

Likviditetsrisiko er risikoen for at konsernet ikke kan overholde sine betalings-

forpliktelser når disse forfaller, eller erstatte innskudd når disse trekkes ut, med

den konsekvens at konsernet misligholder forpliktelsene til å innfri innskudd og

gi lån. Likviditetsrisiko blir styrt og målt ved hjelp av flere metoder.

Styringen av likviditetsrisikoen tar utgangspunkt i Policy for markeds- likviditetsrisiko

samt «Rammer for likviditet og markedsrisiko» som årlig vedtas av styret. Disse

dokumenter setter rammer for størrelsen på likviditetsreserven samt netto likviditets-

behov for ulike løpetider. Det er vedtatt at størrelsen på likviditetsreserven til

enhver tid skal være slik at banken i en ordinær driftssituasjon er uavhengig av

ekstern finansiering i 12 måneder. I tillegg skal banken i et scenario med høy stress

i både markedet og i banken kunne opprettholde sin drift i minimum 3 måneder.

Basert på forutsetningene som er lagt til grunn for en normalsituasjon i bank og marked

overlever banken pr. 31.12.2024 i mer enn 24 måneder (modellen er ikke utarbeidet

for lengere enn 24 måneder). Basert på forutsetningene som er lagt til grunn for

stor krise i bank og marked overlever banken pr. 31.12.2024 i mer enn 9 måneder.

Likviditetsreserven består av kontanter, obligasjoner og deponerte papirer i Norges

Bank som gir låneadgang, ikke benyttede kommiterte trekkrettigheter samt lån som

er klargjort for salg til kredittforetak.

192

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Tabellen nedenfor viser en analyse av når finansiell gjeld har sitt kontaktsmessige

forfallstidspunkt. I tabellen er lagt til grunn nominelle verdier, samt rentenivå slik det

foreligger pr. 31.12.2024 Kontraktsmessig kontantstrøm på derivater er ikke balanse-

ført. Det er ikke medtatt renter på gjeld som ikke har kontraktsmessig forfall, dvs.

på forespørsel. Forfall på ansvarlige lån og fondsobligasjon er forutsatt til call-

tidspunktet.

Tabellene i noten spesifiserer kun konsern da forskjellen mellom morbank

og konsern er uvesentlig og består utelukkende av utlån til døtre.

Morbank/konsern

På fore-

Under 3

3-12

Per 31.12.2024 (millioner kroner)

spørsel

måneder

måneder 1–3 år 4–5 år over 5 år Totalt

KONTANTSTRØMMER KNYTTET TIL

FORPLIKTELSER

Avdrag/forfall gjeld til

4 0 0 0 0 0 4

kredittinstitusjoner

Renter på gjeld til kredittinstitusjoner 0 0 0 0 0 0 0

Innskudd fra og gjeld til kunder 17 618 376 838 270 0 0 19 102

Renter på innskudd til kunder 0 16 35 11 0 0 62

Avdrag gjeld stiftet ved utstedelse av

0 175 660 1 675 1 700 250 4 460

verdipapirer

Renter på gjeld stiftet ved utstedelse

0 2 13 28 43 6 91

av verdipapirer

Derivater 0 0 1 32 21 42 96

Ansvarlig lånekapital 0 0 0 0 450 0 450

Renter på ansvarlig lånekapital 0 4 7 20 1 0 32

Sum kontantstrøm forpliktelser 17 621 572 1 554 2 035 2 216 298 24 296

På fore-

Under 3

3-12

Per 31.12.2023 (millioner kroner)

spørsel

måneder

måneder 1-3 år 4-5 år over 5 år Totalt

KONTANTSTRØMMER KNYTTET TIL

FORPLIKTELSER

Avdrag/forfall gjeld til kredittinstitusjoner

14 0 0 0 0 0 14

Renter på gjeld til kredittinstitusjoner 0 0 0 0 0 0 0

Innskudd fra og gjeld til kunder 17 928 294 510 6 0 0 18 738

Renter på innskudd til kunder 0 9 16 0 0 0 25

Avdrag gjeld stiftet ved utstedelse av

0 600 200 1 425 1 350 650 4 225

verdipapirer

Renter på gjeld stiftet ved utstedelse

0 14 2 41 87 33 178

av verdipapirer

Derivater 0 0 6 43 54 - 4 99

Ansvarlig lånekapital 0 0 0 0 150 0 150

Renter på ansvarlig lånekapital 0 4 8 20 11 0 43

Sum kontantstrøm forpliktelser 17 942 920 743 1 536 1 653 679 23 472

193

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Note 17 Forfallsanalyse av eiendeler og forpliktelser

Kasse-, drifts- og brukskreditter (inkludert flexilån) og opptjente renter er inkludert i

intervallet «På forespørsel». Tabellene i noten spesifiserer kun konsern da forskjellen

mellom morbank og konsern er uvesentlig.

Morbank/Konsern

Per 31.12.2024

På fore-

Under 3

3-12

Uten rest-

(millioner kroner)

spørsel

måneder

måneder 1-3 år 4-5 år over 5 år

løpetid Totalt

Eiendeler

Kontanter og fordringer

100 0 0 0 0 0 0 100

på sentralbanker

Utlån til og fordringer på

566 0 0 598 0 0 0 1 163

kredittinstitusjoner

Brutto utlån til og

2 410 777 1 697 2 503 1 917 14 241 0 23 545

fordringer på kunder

Nedskrivninger på utlån - 124 0 0 0 0 0 0 - 124

Virkelig verdivurdering - 46 0 0 0 0 0 0 - 46

Netto utlån til og

2 240 777 1 697 2 503 1 917 14 241 0 23 375

fordringer på kunder

Sertifikater, obligasjoner 0 303 76 749 641 351 0 2 120

Finansielle derivater 0 0 1 14 7 1 0 23

Aksjer, andeler og andre

0 0 0 0 0 0 1 277 1 277

egenkapitalinteresser

Investering i eierinteresser 0 0 0 0 0 0 856 856

Immatrielle eiendeler 0 0 0 0 0 0 33 33

Varige driftsmidler 0 0 0 0 0 0 269 269

Andre eiendeler 0 0 0 0 0 0 206 206

Sum eiendeler 2 905 1 079 1 774 3 864 2 565 14 594 2 642 29 421

Gjeld

Innskudd fra og gjeld til

4 0 0 0 0 0 0 4

kredittinstitusjoner

Innskudd fra og gjeld til

17 618 376 838 270 0 0 0 19 102

kunder

Gjeld stiftet ved

0 174 663 1 677 1 718 256 0 4 396

utstedelse av verdipapirer

Finansielle derivater 0 0 1 32 21 42 0 96

Annen gjeld og

149 19 124 10 17 15 0 334

balanseført forpliktelse*

Ansvarlig lånekapital 0 0 0 0 452 0 0 452

Sum gjeld 17 771 569 1 626 1 989 2 208 313 0 24 384

*herav Leieforpliktelser 0 1 5 15 13 13 0 46

194

195

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Morbank/konsern

Per 31.12.2023

(millioner kroner)

På fore-

spørsel

Under 3

måneder

3-12

måneder 1-3 år 4-5 år over 5 år

Uten rest-

løpetid Totalt

Eiendeler

Kontanter og fordringer

på sentralbanker

101 0 0 0 0 0 0 101

Utlån til og fordringer på

kredittinstitusjoner

1 337 17 56 300 0 0 0 1 710

Brutto utlån til og

fordringer på kunder

2 390 646 1 575 2 344 1 797 13 399 0 22 151

Nedskrivninger på utlån - 85 0 0 0 0 0 0 - 85

Virkelig verdivurdering - 48 0 0 0 0 0 0 - 48

Netto utlån til og

fordringer på kunder

2 257 646 1 575 2 344 1 797 13 399 0 22 018

Sertifikater, obligasjoner 0 192 120 548 963 177 0 2 000

Finansielle derivater 0 6 3 12 40 - 29 0 33

Aksjer, andeler og andre

egenkapitalinteresser

0 0 0 0 0 0 1 130 1 130

Investering i eierinteresser 0 0 0 0 0 0 545 545

Immatrielle eiendeler 0 0 0 0 0 0 34 34

Varige driftsmidler 0 0 0 0 0 0 283 283

Andre eiendeler 0 0 0 0 0 0 171 171

Sum eiendeler 3 695 861 1 755 3 204 2 800 13 547 2 163 28 025

Gjeld

Innskudd fra og gjeld til

kredittinstitusjoner

14 0 0 0 0 0 0 14

Innskudd fra og gjeld til

kunder

17 928 294 510 6 0 0 0 18 738

Gjeld stiftet ved

utstedelse av verdipapirer

0 602 167 1 372 1 343 683 0 4 167

Finansielle derivater 0 0 6 43 54 - 4 0 99

Annen gjeld og

balanseført forpliktelse*

77 117 105 4 17 15 0 337

Ansvarlig lånekapital 0 0 0 0 151 0 0 151

Sum gjeld 18 019 1 013 789 1 425 1 566 695 0 23 506

*herav leieforpliktelser 0 2 6 15 13 17 0 52

196

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Morbank Konsern

2023 2024 (millioner kroner) 2024 2023

Renteinntekter

0 0 Renteinntekter refinansierbart sentralbank 0 0

72 85 Renter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 85 72

1 131 1 338 Renter av utlån til og fordringer på kunder, amortisert kost 1 338 1 131

55 98 Renter av utlån til og fordringer på kunder, virkelig verdi 98 55

77 114 Renter av sertifikater og obligasjoner 114 77

0 0 Andre renteinntekter 0 0

1 335 1 635 Sum renteinntekter 1 635 1 335

Rentekostnader

0 0 Renter på gjeld til kredittinstitusjoner 0 0

392 586 Renter på innskudd fra og gjeld til kunder 585 390

198 247 Renter på utstedte verdipapirer vurdert til amortisert kost 247 198

9 27 Renter på ansvarlig lånekapital 27 9

0 0 Renter på fondsobligasjon 0 0

16 18 Avgifter til bankenes sikringsfond 18 16

2 3 Renter på leieforpliktelser iht. IFRS 16 3 2

0 0 Andre rentekostnader og lignende kostnader 0 0

617 880 Sum rentekostnader 879 615

718 754 Netto renteinntekter 756 720

Note 18 Netto renteinntekter

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Note 19 Netto provisjonsinntekter

Morbank Konsern

2023 2024 (millioner kroner) 2024 2023

Provisjonsinntekter

62 71 Utlån overført til kredittforetak 71 62

3 3 Garanti 3 3

120 129 Betalingsformidling 129 120

32 30 Forsikringstjenester, skadeforsikring 30 32

13 14 Forsikringstjenester, livforsikring 14 13

7 7 Forsikringstjenester, pensjon 7 7

3 2 Finansiering 2 3

10 8 Sparing og plassering 8 10

4 4 Andre provisjonsinntekter 4 4

254 268 Sum provisjonsinntekter 268 254

Provisjonskostnader

19 19 Betalingsformidling 19 19

19 19 Sum provisjonskostnader 19 19

Andre driftsinntekter

0 0 Eiendomsmegling 84 77

0 0 Regnskapstjenester 44 41

4 4 Driftsinntekter faste eiendommer 1 0

3 3 Andre driftsinntekter 3 3

7 8 Sum andre driftsinntekter 132 121

242 257 Sum netto provisjons- og andre driftsinntekter 382 356

197

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Note 20 Netto inntekter fra finansielle instrumenter

Morbank Konsern

2023 2024 (millioner kroner) 2024 2023

5 1 Verdiendring utlån 1 5

-14 0 Verdiendring verdipapir 0 -14

17 15 Verdiendring aksjer 15 17

0 0 Verdiendring forpliktelser 0 0

10 -2 Verdiendring valuta og derivat -2 10

0 0 Verdiendring fin. garantier 0 0

18 14 Verdiendring på finansielle eiendeler til virkelig verdi 14 18

23 35 Utbytte fra egenkapitalinstrumenter 35 23

23 35 Sum netto inntekt fra finansielle eiendeler 35 23

4 3 - døtre 0 0

88 60 - felleskontrollert virksomhet 171 14

92 62 Sum inntekter av eierinteresser 171 14

133 111 Sum netto inntekter fra andre finansielle instrumenter 220 56

Note 21 Personalkostnader og ytelser

til ledende ansatte og tillitsvalgte

Morbank (millioner kroner) Konsern

2023 2024 Personalkostnader 2024 2023

133 146 Lønn 224 204

14 16 Pensjonskostnader 20 19

Sosiale kostnader

31 35 - arbeidsgiveravgift og finansskatt 40 35

4 5 - personalforsikring 5 4

5 7 - øvrige sosiale kostnader 13 13

186 208 Sum personalkostnader 305 278

Antall ansatte/årsverk

176 187 Gjennomsnittlig antall ansatte 281 265

174 180 Antall årsverk pr 31.12 272 263

182 187 Antall ansatte pr 31.12 292 278

Ytelser til konsernledelsen og styret er opplyst om i rapport om lønn til ledende personer i SpareBank 1 Østfold Akershus for

2024. Rapporten er tilgjengelig på våre nettsider: www.sparebank1.no/nb/ostfold-akershus/om-oss/investor/rapporter.html.

198

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Note 22 Andre driftskostnader

Morbank (millioner kroner) Konsern

2023 2024 Andre driftskostnader 2024 2023

133 146 Lønn 224 204

14 16 Pensjoner 20 19

39 47 Andre personalkostnader 61 55

186 208 Personalkostnader 305 278

27 25 Avskrivning varige driftsmidler 24 25

0 0 Avskrivning immaterielle eiendeler 1 1

17 13 Avskrivning bruksrettigheter 5 7

58 59 IKT Kostnader 63 64

22 23 Markedskostnader 25 23

22 25 Kjøpte tjenester 27 24

5 11 Eiendomskostnader 24 21

4 5 Verdipapirkostnader 5 4

4 5 Erstatning økonomisk kriminalitet 5 4

21 30 Øvrige kostnader 37 29

179 195 Andre kostnader 216 202

365 403 Sum driftskostnader 521 480

Godtgjørelse til revisor

1,4 1,3 Lovpålagt revisjon 1,4 1,5

- - Andre attestasjonsoppgaver - -

- - Granskningstjenester - -

- - Skatterådgiving - -

0,1 0,1 Andre tjenester 0,1 0,2

1,5 1,4 Sum godtgjørelse til revisor 1,5 1,7

Godtgjørelse til revisor er inklusive ikke fradragsført merverdiavgift.

199

200

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Note 23 Pensjoner

INNSKUDDSBASERT PENSJONSORDNING

Alle ansatte er inkludert i innskuddsbaserte pensjonsordninger.

ØVRIGE ORDNINGER

I tillegg har morbanken usikrede pensjonsforpliktelser i form av avtalefestet førtids-

pensjon (AFP) for ansatte fra fylte 62 år. Ordningen lar seg foreløpig ikke aktuar-

beregne og behandles som en innskuddsbasert ordning.

Tidligere administrerende direktører i banken har individuelle tilleggsavtaler som

garanterer en viss ytelse og dekkes over løpende drift. Det er ikke dedikert

pensjonsmidler for å dekke forpliktelsene. Avtalene er aktuarberegnet i desember

2023 og denne beregningen er også lagt til grunn for 2024.

For administrerende direktør er det for lønn over 12 G i tillegg tegnet en

«Pensjonskonto». Avtalen inkluderer i tillegg uførepensjon. Avtalen innberettes

som skattepliktig inntekt .

201

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Netto pensjonsforpliktelse i balansen Morbank/Konsern

(millioner kroner) 2024 2023 2022 2021 2020

Nåverdi pensjonsforpliktelse 16,0 17,2 16,8 16,6 17,5

Virkelig verdi av pensjonsmidler - - - - -

Underskudd/ - overskudd 16,0 17,2 16,8 16,6 17,5

Erfarte justeringer på pensjonsforpliktelsene 0,1 1,1 1,1 0,2 0,7

Erfarte justeringer på pensjonsmidlene - - - - -

Morbank (millioner kroner) Konsern

2023 2024 Pensjonskostnad 2024 2023

- - Resultatført netto forpliktelse ved oppgjør - -

0,5 0,5 Rentekostnad påløpt pensjonsforpliktelse 0,5 0,5

0,5 0,5 Periodens pensjonskostnad usikret ordning 0,5 0,5

13,9 15,0 Resultatført innskuddspensjon, AFP og gavepensjon 19,1 17,9

2,7 2,9 Arbeidsgiveravgift og finansskatt 3,4 3,2

16,6 17,9 Netto pensjonskostnad innskuddspensjon 22,5 21,1

17,1 18,4 Periodens pensjonskostnad inkl. avgifter og renter 23,0 21,5

Morbank (millioner kroner) Konsern

2024 2023 Pensjonsforpliktelse 2024 2023

-16,8 - 17,2 Netto pensjonsforpliktelse i balansen 1.1 (nåverdi) - 17,2 - 16,8

- 0,5 - 0,5 Netto resultatført pensjonskostnad - 0,5 - 0,5

- - Resultatført netto forpliktelse ved oppgjør - -

- 1,5 - 0,1 Estimatavvik over utvidet resultat - 0,1 -1,1

1,5 1,6 Utbetalt 1,1 1,1

- 17,2 - 16,0 Netto pensjonsforpliktelse i balansen 31.12 (nåverdi) -16,0 -17,2

Morbank Konsern

2024 2023 Medlemmer lukket ordning: 2024 2023

3 3 Antall personer som er med i ytelsespensjonsordningen 3 3

Økonomiske forutsetninger 2024* 2023*

Diskonteringsrente 1) 3,10 % 3,10 %

Forventet G-regulering 3,25 % 3,25 %

Forventet pensjonsregulering 0,00 % 0,00 %

202

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Note 24 Skatt

Morbank Sammensetning av resultatført skatt Konsern

2023 2024 (millioner kroner) 2024 2023

712 678 Resultat før skattekostnad 795 635

-126 -108 +/- permanente forskjeller -215 -85

-9 61 +/- endring midlertidige forskjeller i henhold til spesifikasjon 57 -17

576 631 Årets skattegrunnlag fra ordinært resultat 637 533

-2 0 Aktuarielle gevinster og tap ført over utvidet resultat 0 -2

-1 1 Endring i virkerlig verdi på utlån ført over utvidet resultat 1 -1

-3 1 Årets skattegrunnlag fra utvidet resultat 1 -3

140 157 Betalbar skatt av årets skattegrunnlag fra ordinært resultat 158 135

0 0 For mye/lite avsatt skatt forrige år 0 0

140 157 Årets endring i betalbar skatt i resultatet 158 135

0 0 +/- endring i utsatt skatt som følge av endret skattesats 0 0

2 -14 +/- endring i utsatt skatt -14 7

142 142 Årets skattekostnad i ordinært resultat 143 142

1 0 Årets skattekostnad i utvidet resultat 0 1

0 0 Årets skatt på poster ført direkte mot egenkapital 0 0

142 142 Årets skattekostnad i ordinært resultat 143 142

1 0 Årets skattekostnad i utvidet resultat 0 1

0 0 Årets skatt på poster ført direkte mot egenkapital 0 0

Sammensetning av balanseført utsatt skatt:

Morbank Midlertidige forskjeller på: Konsern

31.12.2023

31.12.2024

(millioner kroner)

31.12.2024

31.12.2023

9 5 - Driftsmidler 18 23

- 3 - 4 - Leide bygg og leieforpliktelser (IFRS16) - 2 - 1

- 5 - 5 - Gevinst og tapskonto - 5 - 5

- 17 - 16 - Netto pensjonsforpliktelse - 16 - 17

- 29 - 82 - Verdipapirer og sikringsinstrumenter - 82 - 29

- 45 - 102 Sum midlertidige forskjeller som inngår i utsatt skatt - 87 - 29

9 5 Herav positive forskjeller 19 24

54 107 Herav negative forskjeller 107 54

- 11 - 25 Utsatt skatt(efordel) - 22 - 8

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Morbank Sammensetning av resultatført utsatt skatt Konsern

2023 2024 (millioner kroner) 2024 2023

Endring i midlertidige forskjeller på:

1 - 4 - Driftsmidler - 5 11

1 - 1 - Leide bygg og leieforpliktelser (IFRS16) - 1 - 1

- 1 0 - Gevinst og tapskonto 1 - 2

0 1 - Netto pensjonsforpliktelse 1 0

8 - 53 - Verdipapirer - 53 8

9 - 57 Sum endring midlertidige forskjeller - 58 17

0 0 - Korreksjon utsatt skatt forrige år 0 0

9 - 57 Sum endring midlertidige forskjeller som inngår i utsatt skatt - 58 17

2 - 14 Endring i utsatt skatt resultatført - 14 8

Formuesskatt blir etter IFRS regelverket klassifisert som en avgift og ikke som en skattekostnad og inngår derfor ikke.

Note 25 Klassifikasjon av finansielle instrumenter

Tabellene i noten spesifiserer kun konsern da forskjellen mellom morbank

og konsern er uvesentlig og består utelukkende av utlån til døtre. Se note 8.

Konsern 2024

Finansielle

instrumenter

Finansielle

instrumenter

til virkelig

derivater

Finansielle

til virkelig

verdi over

som

instrumenter

verdi over

utvidet

sikrings-

til amortisert

resultatet

resultat

intrument

kost

(millionerkroner) Totalt

Kontanter og fordringer på sentralbanker 100 93

Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 1 163 1 396

Netto utlån til kunder 2 303 14 250 6 822 23.375

Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende 2 120 2 120

Finansielle derivater 23 23

Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser 1 277 1.277

Sum finansielle instrumenter eiendeler 5 723 14 250 0 8 084 28 057

Gjeld til kredittinstitusjoner 4 4

Innskudd fra og gjeld til kunder 19.102 19.102

Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 4.396 4.396

Finansielle derivater 1 95 96

Ansvarlig lånekapital 452 452

Sum finansielle instrumenter gjeld 1 0 95 23.954 24.050

1) Inkluderer sikret gjeld

203

204

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Konsern 2023

Finansielle

instrumenter

til virkelig

verdi over

resultatet

Finansielle

instrumenter

til virkelig

verdi over

utvidet

resultat

Finansielle

derivater

som

sikrings-

intrument

Finansielle

instrumenter

til amortisert

kost

Totalt (millioner kroner)

Kontanter og fordringer på sentralbanker 101 101

Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 1 710 1710

Netto utlån til kunder 1 829 13 822 6 367 22 018

Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende 2 000 2 000

Finansielle derivater 33 33

Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser 1 130 1 130

Sum finansielle instrumenter eiendeler 4 992 13822 0 8 178 26 992

Gjeld til kredittinstitusjoner 14 14

Innskudd fra og gjeld til kunder 18 738 18 738

Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 4 167 4 167

Finansielle derivater 61 38 99

Ansvarlig lånekapital 151 151

Sum finansielle instrumenter gjeld 61 0 38 23 070 23 170

1) Inkluderer sikret gjeld

Note 26 Vurdering av virkelig verdi på finansielle

instrumenter

Følgende tabell presenterer konsernets eiendeler og gjeld målt til virkelig verdi.

Nivå 1: Verdsettelse etter priser i aktivt marked

Nivå 2: Verdsettelse etter observerbare markedsdata

Nivå 3: Verdsettelse etter annet enn observerbare markedsdata

31.12.2024 31.12.2023

Morbank og konsern

(millioner kroner)

Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Totalt Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Totalt

Finansielle eiendeler til virkelig

verdi over resultatet

- Obligasjoner og sertifikater 2 120 2 120 2 000 2 000

- Egenkapitalinstrumenter 1 277 1 277 12 1 118 1 130

- Fastrentelån 2 303 2 303 1 829 1 829

Finansielle instrumenter som

sikringsinstrument

Derivater 23 23 33 33

Finansielle eiendeler til virkelig

verdi over utvidet resultat

- Netto utlån privatpersoner 14 220 14 220 13 800 13 800

Sum eiendeler 0 16 362 3 580 19 942 12 15 833 2 947 18 792

6. Redegjørelser og finansielle resultater

31.12.2024 31.12.2023

Morbank og konsern

Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Totalt Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Totalt

(millioner kroner)

Finansiell gjeld til virkelig verdi

over resultatet

Finansielle derivater forpliktelser

96 96 99 99

Finansielle instrumenter som

sikringsinstrument

Derivater 0 0 0 0

Sum forpliktelser 0 96 0 96 0 99 0 99

Virkelig verdi av finansielle instrumenter som handles i aktive markeder er basert på

markedspris på balansedagen. Disse instrumentene er inkludert i nivå 1.

Virkelig verdi av finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked (for

eksempel enkelte OTC derivater) bestemmes ved å bruke verdsettelsesmetoder.

Disse verdsettelsesmetodene maksimerer bruken av observerbare data der det er

tilgjengelig, og belager seg minst mulig på konsernets egne estimater. Dersom alle

vesentlige data som kreves for å fastsette virkelig verdi av et instrument er

observerbare data, er instrumentet inkludert i nivå 2.

Dersom en eller flere vesentlige data ikke er basert på observerbare markedsdata,

er instrumentet inkludert i nivå 3. Følgende tabell presenterer endringene i

instrumentene klassifisert i nivå 3.

31.12.2024 31.12.2023

Egenkapital-

Morbank og konsern (millioner kroner) Fastrentelån

instrumenterFastrentelån

instrumenter

Inngående balanse 1 829 1 118 1 842 1 082

Tilgang 915 172 350 77

Avgang -443 -16 -369 -31

Overgang fra nivå 1 og 2 0 0 0 0

Verdiendring og utdelinger ført i resultatet 2 3 7 -10

Utgående balanse 2 303 1 277 1 829 1 118

* Endring av netto utlån til privatpersoner fremgår av note 2

205

206

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Note 27 Virkelig verdi av finansielle instrumenter

vurdert til amortisert kost eller kostpris

Tabellene i noten spesifiserer kun konsern da forskjellen mellom morbank

og konsern er uvesentlig og består utelukkende av utlån til døtre.

Konsern 2024 2023

(millioner kroner) Nivå* Bokført

verdi

Virkelig

verdi

Bokført

verdi

Virkelig

verdi

EIENDELER

Kontanter og fordringer på sentralbanker 1 100 100 101 101

Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 3 1 163 1 163 1 710 1 710

Netto utlån til kunder 3 6 822 6 847 6 822 6 844

Sum finansielle eiendeler 8 084 8 110 8 632 8 655

FORPLIKTELSER

Gjeld til kredittinstitusjoner 1 4 4 14 14

Innskudd fra og gjeld til kunder 3 19 102 19 102 18 738 18 738

Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 1 4 396 4 490 4 167 4 254

Ansvarlig lånekapital 1 452 452 151 151

Fondsobligasjoner 1 0 0 0 0

Sum finansielle forpliktelser 23 954 24 048 23 070 23 157

* Se note 26 for beskrivelse av nivå

Prinsipper som ligger til grunn for å fastsette virkelig verdi på finansielle instrumenter:

UTLÅN

Fastrente utlån er etter IFRS bokført til neddiskontert nåverdi av kontantstrøm, og

bokført verdi er derav lik virkelig verdi. Flytende utlån er bokført til amortisert kost.

Utlån er videre korrigert for nedskrivninger i trinn 2 og trinn 3 samt tillagt påløpte

renter. Dette anses som beste tilnærming til virkelig verdi.

VERDIPAPIRER

Verdipapirene er i utgangspunktet verdsatt til virkelig verdi. Som virkelig verdi på

beholdning av obligasjoner og sertifikater er benyttet markedskurser pr. 31.12 tillagt

påløpt rente. Sertifikater og obligasjoner er bestemt bokført til virkelig verdi over

resultatet.

DERIVATER

Derivater består av renteswapper, valutaterminkontrakter og instrumenter

forbundet med strukturerte produkter.

207

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Derivatene er i sin helhet bokført til virkelig verdi over resultatet basert på kurser

fastsatt av uavhengig part.

INNSKUDD

For innskudd med kort rentebinding er bokført verdi tilnærmet lik virkelig verdi.

Innskudd med avkastningskrav er balanseført til virkelig verdi med utgangspunkt

i renteswappen på det strukturerte produktet.

GJELD STIFTET VED UTSTEDELSE AV VERDIPAPIRER

Fastrente obligasjonslån er bokført til virkelig verdi basert på markedskurser

pr. 31.12 tillagt påløpt rente. Obligasjonslån med flytende renter bokført i balansen

til amortisert kost. I balansen er påløpte rentekostnader på gjeld bokført til amorti-

sert kost klassifisert sammen med obligasjonsgjelden. Obligasjonslån ved flytende

rente er i oppstillingen ovenfor vurdert til virkelig verdi fastsatt av uavhengig part.

Note 28 Sertifikater og obligasjoner

Sertifikater, obligasjoner og pengemarkedsfond fordelt på utstedersektor

Konsern/morbank 2024 2023

Stat og kommune

- pålydende 554 475

- virkelig verdi 561 490

Annen offentlig utsteder

- pålydende 300 290

- virkelig verdi 300 292

Finansielle foretak

- pålydende 1 240 1 147

- virkelig verdi 1 258 1 218

Ikke-finansielle foretak

- pålydende 0 0

- virkelig verdi 0 0

Pengemarkedsfond

- pålydende 0 0

- virkelig verdi 0 0

Sum rentepapirer, pålydende verdi 2 094 1 912

Sum rentepapirer, bokført verdi 2 120 2 000

208

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Note 29 Finansielle derivater

GENERELL BESKRIVELSE:

Alle derivater bli bokført i henhold til IAS 39 til virkelig verdi over resultat. Dersom «dirty

price» på derivatet viser en nettogevinst blir derivatet ført som eiendel og tilsvarende.

Dersom «dirty price» på derivatet viser netto tap blir derivatet ført som gjeld.

Virkelig verdi av finansielle derivater framkommer ved bruk av verdivurderings-

modeller der prisen på underliggende, eksempelvis rente og valuta innhentes

i markedet.

Konsernet gjennomfører en verdisikring av fastrenteinnlån. Hver enkelt sikring

er dokumentert i konsernets verdipapirsystem.

I den finansielle oppstillingen har banken ingen finansielle instrumenter som bok-

føres netto. Mot kunder i person- og bedriftsmarkedet anvendes rammeavtaler

med krav om sikkerhetsstillelse. Mot finansielle institusjoner har banken inngått

ISDA-avtaler med CSA tillegg for å regulere motpartsrisiko.

Alle beløp er like for morbank og konsern.

Konsern/morbank (millioner kroner) 31.12.2024 31.12.2023

Virkelig verdi Virkelig verdi

Renteinstrumenter Kontrakts-

sum

Eiendeler

For -

pliktelser

Kontrakts-

sum

Eiendeler

For -

pliktelser

Renteswapper fastrente utlån 2 075 20 -1 1 475 24 1

Renteswapper fastrente sertifikater og

obligasjoner

55 2 0 0 0 0

Påløpte renter på renteswapper 1 2 1 2

Sum renteinstrumenter 23 1 25 2

Renteinstrumenter sikring

Renteswapper, nettoeffekt 2 175 0 95 2 525 9 97

Sum renteinstrumenter sikring 0 95 9 97

Sum alle renteinstrumenter 23 96 33 99

Konsernet har gjennomført en verdisikring av fastrenteinnlån med en balanseverdi

på 2 175 mill. kr. Innlånene sikres 1:1 gjennom eksterne kontrakter hvor det er samsvar

mellom løpetid og fastrenten i sikringsobljektet og sikringsforretningen .

209

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Note 30 Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser

Aksjer og andeler

Morbank/konsern

(millioner kroner) 2024 2023

Til virkelig verdi over resultat

- Børsnoterte 0 12

- Unoterte 1 277 1 118

Sum aksjer og andeler 1 277 1 130

Spesifikasjon av aksjer og andeler:

Eierandel %

Beholdning

(antall)

Anskaffelses-

kost

Markeds-

verdi

Bokført

verdi

Unoterte selskaper:

SpareBank 1 Boligkreditt AS

(orgnr. 988738387) 4,55 % 4 229 527 635 634 634

SpareBank 1 Næringskreditt AS

(orgnr. 894111232) 9,32 % 1 512 471 190 189 189

SpareBank 1 Kreditt AS

(orgnr. 975966453) 4,58 % 335 868 114 118 118

SpareBank 1 Betaling AS

(orgnr. 919116749) 3,09 % 964 733 32 68 68

SpareBank 1 Gjeldsinformasjon AS

(orgnr. 924911719) 3,90 % 19 072 506 0 0 0

Sparebank 1 Bank og Regnskap AS

(orgnr. 917143501) 3,37 % 674 4 8 8

SpareBank 1 Markets AS

(orgnr. 992999101) 0,87 % 46 644 9 22 22

SpareBank 1 Forvaltning AS

(orgnr. 925239690) 2,46 % 113 809 38 43 43

SpareBank 1 Finans Østlandet AS

(orgnr. 975963748 ) 5,00 % 88 500 94 104 104

SpareBank 1 Finans Midt-Norge AS

(orgnr. 938521549) 3,80 % 5 130 56 76 76

VN Norge AS

(orgnr. 821083052) 0,82 % 8 184 165 0 7 7

Øvrige aksjer og andeler 7 7 7

Sum aksjer i morbank og konsern 1 180 1 277 1 277

Aksjer er målt til virkelig verdi over resultat iht. IFRS 9 (med unntak av konsernselskap, tilknyttede selskap og

felleskontrollert virksomhet). Aksjer som ikke kan måles pålitelig vurderes til kostpris som tilnærming til virkelig

verdi etter IAS 39.46. Aksjer i konsernselskap, tilknyttede selskap og felleskontrollert virksomhet inngår ikke i

spesifikasjonen.

Konsern/morbank (millioner kroner) 2024 2023

Inngående balanse 1 130 1 091

Investeringer i perioden 172 77

Salg i perioden (til bokført verdi) -28 -28

Verdiendring ført over resultat 3 -10

Utgående balanse 1 277 1 130

Totalt er syv lån med en hovedstol på 2 175 mill kr. sikringsbokført pr. 31.12.2024.

I alle bankens sikringsforhold per 31.12.2024 har sikringsobjektet og sikrings-

instrumentet samme hovedstol samt lik durasjon og kupong på det faste benet

(1:1 sikring). Den faste renten byttes til flytende rente på 3 måneders basis.

Netto kontantstrømmer for verdi papirutstedelser med fast rente i sikringsforhold

blir følgelig lik kontant strømmen for en tilsvarende verdipapirutstedelse i med

flytende 3 månders Nibor-rente. Sikringen har vært effektiv i 2024 og det forventes

at sikringen vil være effektiv også i fremtiden.

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Note 31 Andre immaterielle eiendeler

Morbank Konsern

2023 2024 (millioner kroner) 2024 2023

30 30 Anskaffelsekost 01.01 66 30

0 0 Tilgang/avgang 0 36

30 30 Anskaffelsekost 31.12 66 66

30 30 Akkumulerte avskrivninger 01.01 31 30

0 0 Avgang akkumulerte avskrivninger 0 0

0 0 Årets avskrivninger 1 1

30 30 Akkumulerte avskrivninger 31.12 33 31

0 0 Andre immaterielle eiendeler 31.12 33 34

Andre immaterielle eiendeler i morbank består av kjøpte kunderettigheter i forbindelse fusjon med Halden Sparebank.

Merverdi på konsern knyttet til kjøpet av Vigres AS i 2023 (nå SpareBank 1 Regnskapshuset Østfold Akershus AS).

Note 32 Varige driftsmidler

Morbank 2024 Konsern 2024

Maskiner,

Bygning

Maskiner,

inventar

Påkostning

og annen

Påkostning

inventar

og transp

leide

fast

leide

og transp

midl

bygninger

eiendom Totalt (millioner kroner) Totalt

eiendom

bygninger

midl

42 38 15 96 Anskaffelseskost/

346 219 47 80

regulert verdi pr 1.1.

3 9 0 12 Tilgang 14 2 9 3

-2 -2 0 -4 Avgang - 4 0 - 2 - 2

44 44 15 103 Anskaffelseskost/

355 221 53 82

regulert verdi pr 31.12.

-22 -10 -8 -40 Akkumulert avskrivning

- 115 - 57 - 23 - 35

og nedskrivning 1.1.

-8 -4 0 -12 Årets avskrivning/

- 18 - 2 - 9 - 7

nedskrivning

2 2 0 4 Akkumulert avskrivning

2 0 0 2

årets avgang *

-28 -12 -8 -48 Akkumulert avskrivning

- 132 - 59 - 32 - 40

og nedskrivning 31.12.

0 1 0 1 Anskaffelser som ikke

1 0 1 0

er tatt i bruk pr. 31.12.

15 34 7 57 Balanseført verdi

225 161 22 41

eiendom og utstyr

pr. 31.12.

80 Balanseførte

leieforpliktelser pr. 31.12.

137 Balanseført verdi

269

varige driftsmidler 31.12

210

211

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Morbank 2023 Konsern 2023

Maskiner,

inventar

og transp

midl

Påkostning

leide

bygninger

Bygning

og annen

fast

eiendom Totalt (millioner kroner) Totalt

Bygning

og annen

fast

eiendom

Påkostning

leide

bygninger

Maskiner,

inventar

og transp

midl

43 13 73 130 Anskaffelseskost/

regulert verdi pr 1.1.

374 271 22 81

7 17 0 24 Tilgang 30 6 17 7

- 8 7 - 58 - 58 Avgang - 58 - 58 7 - 8

42 38 15 96 Anskaffelseskost/

regulert verdi

pr 31.12.

346 219 47 80

- 22 - 11 - 25 - 57 Akkumulert

avskrivning og

nedskrivning 1.1.

- 121 - 68 - 18 - 34

- 6 - 4 - 1 - 11 Årets avskrivning/

nedskrivning

- 18 - 7 - 5 - 6

6 4 18 28 Akkumulert

avskrivning årets

avgang *

24 18 0 6

- 22 - 10 - 8 - 40 Akkumulert

avskrivning og

nedskrivning 31.12.

- 115 - 57 - 23 - 35

0 1 0 1 Anskaffelser som

ikke er tatt i bruk

pr. 31.12.

1 0 1 0

20 29 8 57 Balanseført verdi

eiendom og utstyr

pr. 31.12.

232 162 24 45

95 Balanseførte

leieforpliktelser

pr. 31.12.

153 Balanseført verdi

varige driftsmidler

31.12

283

SIKKERHETSSTILLELSE

Banken har ikke pantsatt eller akseptert andre rådighetsbegrensninger for sine

anleggsmidler.

BRUTTOVERDI AV FULLT UT AVSKREVNE EIENDELER FORTSATT I BRUK

Bruttoverdien av anleggsmidler som er fullt ut avskrevet og fortsatt i bruk anses

å være uvesentlig.

UUTNYTTEDE DRIFTSMIDLER

Alle driftsmidler benyttes.

6. Redegjørelser og finansielle resultater

OMVURDERINGER

Det er foretatt verdivurdering av samtlige bygninger pr. 31.12. Banken foretar ikke

løpende omvurderinger av anleggsmidler som benyttes i egen virksomhet. Virkelig

verdi egne bygg er basert på verdivurdering ved utgangen av regnskapsåret.

I noen tilfeller er markedsverdi antatt lavere enn bruksverdi, i disse tilfellene er

bokført verdi lagt til grunn basert på forutsetning om forsatt bruk.

Investeringseiendom verdireguleres løpende og avskrives ikke, men endringer

i markedsverdien føres over resultatet. Prosentsats for ordinære avskrivninger er

10-33 prosent for maskiner, inventar og transportmidler, og 2-4 prosent for

bankbygg og annen fast eiendom.

FORPLIKTELSER

Pr. 31.12.2024 har konsernet ikke vesentlige avtaler om anskaffelse av eiendom,

anlegg og utstyr.

INVESTERINGSEIENDOM

Konsernet har ikke eiendom som er klassifisert som investeringseiendom.

Note 33 Andre eiendeler

Morbank Konsern

2023 2024 (millioner kroner) 2024 2023

11 25 Eiendeler ved utsatt skatt 22 8

116 115 Ikke mottatte inntekter 173 155

9 11 Forskuddsbetalte kostnader 11 9

137 152 Sum andre eiendeler 206 171

212

213

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Note 34 Innskudd fra og gjeld til kunder

Tabellene i noten spesifiserer kun konsern da forskjellen mellom morbank og konsern

er uvesentlig og består utelukkende av innskudd fra døtre. Disse tilhører sektor

«Omsetning/drift eiendommer». Følgende innskudd fra døtre som er eliminert i konsern:

2024: 32

2023: 43

Innskudd fra og gjeld til kunder 2024 2023

Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid 17 156 17 375

Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid 1 946 1 363

Sum innskudd fra og gjeld til kunder 19 102 18 738

Gjennomsnittlig amortisert rente 3,08 % 2,14 %

Andel fastrenteinnskudd av totale innskudd 6,53 % 3,81 %

Innskudd fordelt på sektor og næring 2024 2023

Eiendom utleie 585 659

Eiendom prosjekt 295 350

Landbruk 222 270

Finansierings- og forsikringsvirksomhet 253 276

Offentlig og sosial tjenesteyting 1 198 1 186

Borettslag 20 22

Forretningsmessig tjenesteyting 912 661

Bygg og anlegg 478 472

Varehandel 625 536

Industri 136 153

Øvrig Eiendom 186 128

Energiproduksjon og -forsyning 62 35

Transport og lagring 181 219

Hotell, restaurant og reiseliv 103 139

Øvrige 81 77

Informasjon og kommunikasjonsteknologi 102 84

Verftsindustri 12 14

Shipping 0 1

Offentlig sektor 804 1 341

Sum næring 6 256 6 623

Lønnstakere o.l.* 12 845 12 115

Sum innskudd 19 102 18 738

*Utland er lagt under lønnstakere o.l. i oppstillingen over.

Innskudd fordelt på geografiske områder 2024 2023

Østfold 14 750 14 600

Akershus 2 555 2 466

Oslo 829 764

Landet for øvrig 620 577

Utlandet 347 330

Sum innskudd fordelt på geografiske områder 19 102 18 738

214

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Note 35 Gjeld ved utstedelse av verdipapirer

Morbank og konsern (millioner kroner) 2024 2023

Sertifikater og andre kortsiktige låneopptak, nominell verdi 175 0

Obligasjonsgjeld, nominell verdi 4 285 4 225

Sum gjeld ved utstedelse av verdipapirer, pålydende verdi 4 460 4 225

Virkelig verdi justering - 110 - 108

Påløpte renter 46 50

Sum gjeld ved utstedelse av verdipapirer, virkelig verdi inkludert påløpte renter 4 396 4 167

Gjennomsnittlig rente sertifikater og obligasjonsgjeld for året 5,66 % 4,85 %

Verdipapirgjeld fordelt på forfallstidspunkt 2024 2023

Obligasjonsgjeld med forfall i løpet av 2024 800

Obligasjonsgjeld med forfall i løpet av 2025 910 1 000

Obligasjonsgjeld med forfall i løpet av 2026 425 425

Obligasjonsgjeld med forfall i løpet av 2027 1 000 500

Obligasjonsgjeld med forfall i løpet av 2028 850 850

Obligasjonsgjeld med forfall i løpet av 2029 450

Obligasjonsgjeld med forfall i løpet av 2030 400 400

Obligasjonsgjeld med forfall i løpet av 2031 250 250

Sum verdipapirgjeld, pålydende verdi 4 285 4 225

Morbank og konsern

Endring i verdipapirgjeld 31.12.2024 Emittert

Forfalt/

innløst

Øvrige

endringer 31.12.2023

F-lån, Norges Bank 0 0 0 0 0

Sertifikatgjeld, pålydende verdi 175 300 - 125 0 0

Obligasjonsgjeld, pålydende verdi 4 285 1 100 - 1 040 0 4 225

Verdijusteringer - 110 0 0 - 2 - 108

Opptjente renter 46 0 0 - 4 50

Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 4 396 1 400 - 1 165 - 6 4 167

Endring i verdipapirgjeld 31.12.2023 Emittert

Forfalt/

innløst

Øvrige

endringer 31.12.2022

F-lån, Norges Bank 0 0 0 0 0

Sertifikatgjeld, pålydende verdi 0 0 0 0 0

Obligasjonsgjeld, pålydende verdi 4 225 1 400 - 1 005 0 3 830

Verdijusteringer - 108 0 0 12 - 120

Opptjente renter 50 0 0 14 36

Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 4 167 1 400 - 1 005 25 3 747

215

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Note 36 Annen gjeld og forpliktelse

Morbank Konsern

2023 2024 Annen gjeld og balanseført forpliktelse (millioner kroner) 2024 2023

18 19 Leverandørgjeld 19 18

5 4 Skyldige offentlige avgifter 4 5

16 18 Skyldige feriepenger 18 16

17 0 Gaver, ikke utbetalt 0 17

0 0 Vedtatt utbytte, ikke utbetalt 0 0

11 12 Øvrig gjeld 30 26

17 16 Pensjonsforpliktelser 16 17

140 157 Forpliktelser periodeskatt 159 142

0 0 Forpliktelser utsatt skatt 0 0

8 7 Avsetninger for tap på garantier og ubenyttede rammekreditter 7 8

20 20 Påløpne kostnader og forpliktelser 36 35

98 84 Leieforpliktelser IFRS16 46 52

333 336 Annen gjeld og avsetninger 334 319

Stilte garantier mv. (avtalte garantibeløp)

302 396 Betalingsgarantier 396 302

68 59 Kontraktsgarantier 59 68

230 14 Annet garantiansvar 14 230

599 469 Sum stilte garantier 469 599

Andre forpliktelser ikke balanseført

1 458 1 959 Ubenyttede kreditter 1 959 1 458

936 978 Innvilgede lånetilsagn (ikke diskontert) 978 936

2 394 2 937 Sum andre forpliktelser 2 937 2 394

3 327 3 742 Totale forpliktelser 3 740 3 313

Pantstillelser

0 0 Pantstillelse Verdipapirer 0 0

0 0 Tilhørende forpliktelse pantsatte verdipapirer 0 0

FORPLIKTENDE AVTALER OM ANSKAFFELSER AV EIENDOM, ANLEGG OG UTSTYR

Pr. 31.12.2024 har konsernet ikke vesentlige avtaler om anskaffelse av eiendom,

anlegg og utstyr.

PÅGÅENDE RETTSTVISTER

Pr. 31.12.2024 er konsernet ikke involvert i pågående rettstvister.

OPERASJONELLE LEASINGBETALINGER

Konsernet har kun et fåtall mindre leasingavtaler. Fremtidig forpliktet leie er mindre

enn 0,5 mnok.

216

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Note 37 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån

Morbank og konsern (millioner kroner) 2024 2023

FRN ansvarlig obligasjonslån 2023/2033 med innløsningsrett for utsteder. 150 150

FRN ansvarlig obligasjonslån 2024/2034 med innløsningsrett for utsteder. 300

Påløpt renter 2 1

Over-/underkurs/markedsverdi 0 0

Sum tidsbegrenset ansvarlig lån 452 151

Gj.sn rente tidsbegrenset ansv. lånekapital 150 mill 5,92 % 6,30 %

Banken har utstedt to evigvarende fondsobligasjonslån på tilsammen 300 mill. kr.

Begge lånene har pålydende på 150 mill. kr og har innløsningsrett for utsteder

september 2028 og desember 2029. Renten på lånene er 3 mnd. Nibor + hhv. 4,15 %

og 2,85 % Begge lånene er klassifisert som egenkapital og er ikke med i oversikten over.

Morbank og konsern

Endringer i ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån

31.12.2024 Emittert

Forfalt/

innløst

Øvrige

endringer

31.12.2023

Ordinær ansvarlig lånekapital, nominell verdi 450 300 0 0 150

Fondsobligasjonslån, nominell verdi 0 0 0 0 0

Verdijusteringer 0 0 0 0 0

Påløpte renter 2 0 0 1 1

Sum ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån 452 300 0 1 151

Morbank og konsern

Endringer i ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån

31.12.2023 Emittert

Forfalt/

innløst

Øvrige

endringer

31.12.2022

Ordinær ansvarlig lånekapital, nominell verdi 150 150 - 150 0 150

Fondsobligasjonslån, nominell verdi 0 0 0 0

Verdijusteringer 0 0 0 0 0

Påløpte renter 1 0 0 0 1

Sum ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån 151 0 0 0 151

217

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Note 38 Sikringsbokføring

Markedsrisiko er risikoen for tap som skyldes endringer i observerbare markeds-

variabler. Markedsrisiko knyttet til renterisiko oppstår som følge av at rente-

bærende eiendeler og forpliktelser har ulik gjenstående rentebindingstid.

Styring av markedsrisiko skjer gjennom styrevedtatte rammer, og fastsettes årlig

gjennom revisjon av markedsrisikostrategien med tilhørende policy.

Risikoeksponering og -utvikling overvåkes løpende og rapporteres periodisk til ban-

kens styre og ledelse. Bankens styre har vedtatt rammer for den totale renterisikoen

med hensyn til parallellskift i rentekurven og vridning i rentekurven (rentekurverisiko).

Renterisikoen holdes tilfredsstillende lav gjennom å matche rentebindingen på

bankens forpliktelser med rentebindingen på bankens eiendeler.

Kupongen på utstedt verdipapirgjeld består av en markedsrentekomponent og

et utstederspesifikt kredittrisikopåslag. For verdipapirinnlån med fast rente sikrer

banken seg mot verdiendringer som skyldes endringer i markedsrenter (NIBOR).

Både NIBOR og kredittrisikopåslaget er vesentlige komponenter ved beregning av

virkelig verdi på fastrenteinnlån. Banken benytter virkelig verdi-sikring, hvor verdi-

papirutstedelsene inngår i et sikringsforhold med individuelt tilpassede sikrings-

derivater. I alle bankens sikringsforhold per 31.12.2024 har sikringsobjektet og sik-

ringsinstrumentet samme hovedstol samt lik durasjon og kupong på det faste benet

(1:1 sikring). Den faste renten byttes til flytende rente på tre måneders basis.

Netto kontantstrømmer for verdipapirutstedelser med fast rente i sikringsforhold

blir følgelig lik kontantstrømmen for en tilsvarende verdipapirutstedelse med

flytende tre måneders NIBOR-rente.

Opplysninger om sikringsinstrumentene

2024 Kontraktssum

Balanseført beløp på

sikringsinstrument

Regnskapslinje i

balansen

Endringer i virkelig

verdi benyttet

for å bergne

ineffektivitet Eiendeler

Forpliktelser

Verdipapirgjeld NOK 2.175 0,0 95,0 Finansielle

derivater

-2,0

2023

Verdipapirgjeld NOK 2.525 8,8 96,2 Finansielle

derivater

13, 2

218

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Opplysninger om sikringsobjektene

2024 Kontraktssum

Balanseført på

sikrings objekt

Akkumulert

verdiendring på

sikringsobjektet

som følge av

virkelig verdi på

sikring

Regnskaps linje i

balansen

Endringer i

virkelig verdi

benyttet for

å bergne

ineffektivitet

Verdipapirgjeld NOK 2.175 2.129 -46,0 Verdipapirgjeld 4,4

2023

Verdipapirgjeld NOK 2.525 2.479 -46,2 Verdipapirgjeld -11,4

Opplysninger om ineffektvitet ved sikring

2024

Ineffektivitet

innregnet i resultat Regnskapslinje i resultatet

Virkelig verdi sikring (renterisiko)

Verdipapirgjeld i NOK -2,32 Netto resultat fra finansielle eiendeler og forpliktelser

2023

Virkelig verdi sikring (renterisiko)

Verdipapirgjeld i NOK 1,75 Netto resultat fra finansielle eiendeler og forpliktelser

Informasjon om løpetid og rentebetingelser på sikringsinstrumentene

2024 Under 3 mnd 3-12 måneder 1-5 år Over 5 år Total

Verdipapirgjeld nominelt beløp 300 1.225 650 2.175

Verdipapirgjeld, gjennomsnittlig rente på fast ben 2,30 % 2,78 % 3,41 % 2,90 %

2023

Verdipapirgjeld nominelt beløp 400 200 1.275 650 2.525

Verdipapirgjeld, gjennomsnittlig rente på fast ben 2,68 % 2,18 % 2,26 % 3,41 % 2,62 %

Ineffektivitet i bankens sikringsforhold oppstår hovedsakelig på grunn av virkelig

verdijusteringer av det flytende benet i sikringsinstrumentet samt bruk av ulike

rentekurver for diskontering av sikringsinstrument og sikringsobjekt på grunn av

kredittspreadkomponenten. Etter innregning endres rentekurvene for sikrings-

instrument og sikringsobjekt likt. Bankens sikrede verdipapirgjeld i NOK på MNOK

2.175 forfaller i 2025 eller senere.

219

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Note 39 Investeringer i konsernselskap

og eierinteresser

Morbankens aksjer i datterselskaper 2024

(millioner kroner) Selskapets

aksjekapital

Eiendeler i

prosent

Antall

aksjer

Kostpris Bokført

verdi

Mottatt

utbytte

EiendomsMegler 1 Østfold Akershus AS 2,2 100 % 2.177 35 30 0,0

SpareBank 1 Regnskapshuset Østfold

Akershus AS

2,0 100 % 30.000 39 39 0,0

Varnaveien 43E Kontor AS 2,0 100 % 1.000 172 172 2,5

Sum aksjer i datterselskaper 246 242 2,5

* Alle datterselskap har foretningskontor i Moss.

Morbankens aksjer i datterselskaper 2023

(millioner kroner) Selskapets

aksjekapital

Eiendeler i

prosent

Antall

aksjer

Kostpris Bokført

verdi

Mottatt

utbytte

EiendomsMegler 1 Østfold Akershus AS 2,2 100 % 2 177 29 24 3,0

SpareBank 1 Regnskapshuset Østfold

Akershus AS

2,0 100 % 30 000 39 39 -

Varnaveien 43E Kontor AS 2,0 100 % 1 000 180 180 1,0

Nekor Gårdselskap AS 0,8 100 % 838 225 6 6 -

Sum aksjer i datterselskaper 254 250 4,0

* Alle datterselskap har foretningskontor i Moss.

Morbankens aksjer i felleskontrollert virksomhet 2024

(millioner kroner) Selskapets

aksjekapital

Eiendeler i

prosent

Antall

aksjer

Kostpris Bokført

verdi

Mottatt

utbytte

Samarbeidende Sparebanker AS 355 20,16 % 930 736 476 476 0,0

SpareBank 1 SamSpar AS 0,1 19,85 % 887 159 40 40 0,0

Samarbeidende Sparebanker Utvikling DA

- 22,96 % - 36 36 0,0

BN Bank ASA 706 2,52 % 356 135 34 34 0,0

Sum aksjer i felleskontrollert virksomhet 585 585 0,0

* BN Bank ASA har foretningskontor i Trondheim, øvrige selskap i Oslo.

Morbankens aksjer i felleskontrollert virksomhet 2023

(millioner kroner) Selskapets

aksjekapital

Eiendeler i

prosent

Antall

aksjer

Kostpris Bokført

verdi

Mottatt

utbytte

Samarbeidende Sparebanker AS 355 16,45 % 887 159 297 297 83,0

SpareBank 1 SamSpar AS 0,1 16,49 % 887 159 31 31 -

Samarbeidende Sparebanker Utvikling DA

- 15,81 % - 22 22 -

BN Bank ASA 706 2,52 % 356 135 34 34 5,0

Sum aksjer i felleskontrollert virksomhet 384 384 88,0

* BN Bank ASA har foretningskontor i Trondheim, øvrige selskap i Oslo.

220

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Konsernets eierandeler i felleskontrollert virksomhet 2024

(millioner kroner) Konsern

Merverdi Eiendeler Gjeld

Inntekter

Kostnader Resultat

Samarbeidende Sparebanker AS 120 493 0 97 0 96

SpareBank 1 Samspar AS 34 15 9 28 28 0

Samarbeidende Sparebanker Utvikling DA 0 38 0 85 85 0

BN Bank ASA 0 1 312 1 146 31 9 22

Sum aksjer i felleskontrollert virksomhet 154 1 857 1 155 241 122 119

Konsernets eierandeler i felleskontrollert virksomhet 2023

(millioner kroner) Konsern

Merverdi Eiendeler Gjeld

Inntekter

Kostnader Resultat

Samarbeidende Sparebanker AS 54 293 0 - 5 1 - 6

SpareBank 1 SamSpar AS 26 14 9 21 21 0

Samarbeidende Sparebanker Utvikling DA 0 24 0 55 54 1

BN Bank ASA 0 1 202 1 058 27 8 19

Sum aksjer i felleskontrollert virksomhet 80 1 532 1 067 99 84 14

Felleskontrollert virksomhet er regnskapsført til anskaffelseskost i morbanken

og etter egenkapitalmetoden i konsern.

Konsernet har merverdi ved kjøp av aksjer i felleskontrollerte virksomheter

som utgjør 157 mill. kr pr 31.12.2024. Posten er i 2024 påvirket av salg av aksjer

til SpareBank 1 Helgeland samt kjøp av aksjer fra SpareBank 1 Sør-Norge.

Balanseført verdi i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet

Morbank Konsern

2023 2024 (millioner kroner) 2024 2023

303 384 Per 01.01. 545 559

80 249 Tilgang 249 80

0 - 47 Avgang - 58 0

0 0 Ek-endringer 1 - 21

0 0 Resultatandel 119 14

0 0 Utbetalt utbytte 0 - 88

384 585 Balanseført verdi 31.12 856 545

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Inntekter fra investeringer i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet

Morbank Konsern

2023 2024 (millioner kroner) 2024 2023

83 0 Resultatført fra Samarbeidende Sparebanker AS 96 - 6

0 0 Resultatført fra SpareBank 1 Samspar AS 0 0

0 0 Samarbeidende Sparebanker Utvikling DA 0 1

5 0 Resultatført fra BN Bank ASA 22 19

0 0 Av-/nedskrivning av konsern merverdier 0 0

0 60 Gevinst/tap ved salg av andel 52 0

88 60 Sum inntekter 171 14

I morbank inntektsføres utbytte fra selskapene. På konsern resultatføres resultatandel redusert for reduksjon

i selskapenes egenkapital som følge av utbytte.

Spesifikasjon av endring på konsern i 2024

(millioner kroner) Tilgang Avgang EK-endring Resultat andel Utbetalt

utbytte

Samarbeidende Sparebanker AS 245 0 1 96 0

SpareBank 1 SamSpar AS 3 0 0 0 0

Samarbeidende Sparebanker Utvikling DA 1 0 0 0 0

BN Bank ASA 0 0 0 22 0

Sum aksjer i felleskontrollert virksomhet 249 0 1 119 0

Fordringer og gjeld til felleskontrollerte virksomheter pr. 31.12.2024

(millioner kroner) Lån Innskudd Ansvarlig lån

Sum aksjer i felleskontrollert virksomhet 0 0 0

Foretningsadresse og orgnr for konsernselskaper og eierinteresser i felleskontrollert og

tilknyttede virksomheter pr. 31.12.2024

Orgnr. Foretningsadresse

EiendomsMegler 1 Østfold Akershus AS 833384252 Moss

SpareBank 1 Regnskapshuset Østfold Akershus AS 967122610 Moss

Varnaveien 43E Kontor AS 919040750 Moss

Samarbeidende Sparebanker AS 977061164 Oslo

SpareBank 1 Samspar AS 992258381 Oslo

Samarbeidende Sparebanker Utvikling DA

987804467 Oslo

BN Bank ASA 914864445 Trondheim

221

222

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Note 40 Vesentlige transaksjoner

med nærstående parter

Med nærstående parter menes her tilknyttede selskaper, felleskontrollerte virksom-

heter og datterselskaper. Selskaper klassifisert som datterselskap, fellskontrollert

virksomhet eller tilknyttede selskap fremgår av note 39. Videre er SpareBank 1

Gruppen AS inkludert grunnet indirekte eie via Samarbeidende Sparebanker AS.

Bankens mellomværende med ansatte og medlemmer av styret vises i note 9 og 13.

Alle lån til nærstående parter er bokført i morbanken.

Datterselskaper TS, FKV og andre

nærstående

Lån (millioner kroner) 2024 2023 2024 2023

Lån utestående pr 1.1. 0 0 102 102

Eiendeler klassifisert som holdt for salg (lån) 0 0 0 0

Tilbakebetaling 0 0 53 0

Utestående lån per 31.12. 0 0 155 102

Innskudd (millioner kroner)

Innskudd per 1.1. 43 32 0 0

Netto endring - 11 11 0 0

Innskudd per 31.12. 32 43 0 0

Renteinntekter 0 0 4 4

Leie av lokaler 12 12 0 0

Driftskostnader (IT, utvikling, markedsføring) 0 0 60 58

Tap ved utlån 0 0 0 0

Nedskrivning aksjer i datterselskap 0 0 0 0

Eiendeler klassifisert som holdt for salg (lån) 0 0 0 0

Rentekostnader 1 2 0 0

Valutahandel 0 0 0 0

Provisjonsinntekt 0 0 0 0

Utstedte garantier og kausjonsansvar 0 1 0 0

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Note 41 Eierandelskapital- og eierstruktur

EIERANDELSKAPITAL

Bankens eierandelskapital utgjør 1 239 million kroner fordelt på 12 388 560

egenkapitalbevis, hvert pålydende 100 kroner.

Eierandelskapitalen er tatt opp på følgende måte:

År Endring Endring i

Total

Antall

eierandels-

egenkapital-

kapital

bevis

2007 - 2010 147 1 472 600

2011 Fondsemisjon og tingsinnskudd 782 929 9 288 399

2012 - 2014 929 9 288 399

2015 Rettet emisjon og reprasjonsemisjon, ansattemisjon 198 1 127 11 267 449

2016 1 127 11 267 449

2017 Rettet emisjon 112 1 239 12 388 560

2018 - 2024 1 239 12 388 560

Egenkapitalbevisbrøk

(millioner kroner) 31.12.2024 31.12.2023 31.12.2022 31.12.2021 31.12.2020

Egenkapitalbevis 1 239 1 239 1 239 1 239 1 239

Overkursfond 247 247 247 247 247

Utjevningsfond 2 302 2 082 1 838 1 702 1 556

Avsatt til utbytte 249

Andel fond for urealiserte gevinster 116 97 89 16 8

Andel annen egenkapital 0 2 2 0 0

A. Sum egenkapitalbeviseiernes kapital 4 153 3 666 3 414 3 203 3 050

0 2 2 0 0

Grunnfondskapital 260 244 227 218 208

Gavefond 33

Andel fond for urealiserte gevinster 8 7 6 1 1

Andel annen egenkapital 0 0 0 0 0

B. Sum sparebankens fond 302 250 233 219 208

Egenkapital ekskl. hybridkapital 4 455 3 916 3 648 3 422 3 258

Egenkapitalbevisbrøk (A/(A+B)) 93,2 % 93,6 % 93,6 % 93,6 % 93,6 %

223

224

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Egenkapitalbeviseiere

Det var 1 406 eiere av egenkapitalbevis pr. 31.12.2024. De 20 største var: Antall % andel

1 SpareBank 1 Stiftelsen Østfold Akershus 4 863 436 39,3 %

2 Sparebank1stiftelsen Halden 3 126 414 25,2 %

3 Skandinaviska Enskilda Banken Ab 1 232 791 10,0 %

4 Vpf Eika Egenkapitalbevis 591 162 4,8 %

5 Salt Value As 246 344 2,0 %

6 Spesialfondet Borea Utbytte 224 851 1,8 %

7 Kommunal Landspensjonskasse Gjensidig Forsikringsselskap 187 091 1,5 %

8 The Bank Of New York Mellon Sa/Nv 150 548 1,2 %

9 Nordea Bank Abp 120 000 1,0 %

10 Bkk Pensjonskasse 74 000 0,6 %

11 Hausta Investor As 66 999 0,5 %

12 Foretakskonsulenter As 65 043 0,5 %

13 J.P. Morgan Se 51 000 0,4 %

14 Melesio Invest As 44 830 0,4 %

15 Mp Pensjon Pk 43 792 0,4 %

16 Catilina Invest As 40 441 0,3 %

17 Wikborg 37 956 0,3 %

18 Espedal & Co As 34 696 0,3 %

19 Forsvarets Personellservice 32 217 0,3 %

20 Stavanger Kommune 30 954 0,2 %

Sum 20 største 11 264 565 90,9 %

Øvrige egenkapitalbevisbeviseiere 1 123 995 9,1 %

Totalt antall egenkapitalbevisbevis (pålydende kr. 100) 12 388 560 100,0 %

Spredning av egenkapitalbevis pr. 31.12.2024

Intervall Antall eiere % Antall Ek-bevis %

10001- 36 2,6 % 11 497 851 92,8 %

5001-10000 21 1,5 % 133 623 1,1 %

1001-5000 213 15,1 % 459 073 3,7 %

201-1000 477 33,9 % 245 369 2,0 %

0-200 659 46,9 % 52 644 0,4 %

1 406 100 % 12 388 560 100 %

Egenkapitalbeviseiere fordelt på kommuner pr. 31.12.2024

Kommune Antall eiere % Antall Ek-bevis %

Fredrikstad 84 6,0 % 52 878 0 %

Moss 211 15,0 % 5 046 946 41 %

Råde 37 2,6 % 24 157 0 %

Vestby 43 3,1 % 26 567 0 %

Våler 40 2,8 % 45 029 0 %

Halden 49 3,5 % 3 151 045 25 %

Sarpsborg 54 3,8 % 26 472 0 %

Sum 518 36,8 % 8 373 094 68 %

Oslo 201 14,3 % 1 386 401 11 %

Øvrige 687 48,9 % 2 629 065 21 %

Totalt 1 406 100,0 % 12 388 560 100 %

225

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Egenkapitalbeviseiere

Det var 1 304 eiere av egenkapitalbevis pr. 31.12.2023. De 20 største var: Antall % andel

1 SpareBank 1 Stiftelsen Østfold Akershus 4 863 436 39,3 %

2 Sparebank1stiftelsen Halden 3 126 414 25,2 %

3 Pareto Invest Norge As 1 234 613 10,0 %

4 Vpf Eika Egenkapitalbevis 520 755 4,2 %

5 Spesialfondet Borea Utbytte 242 887 2,0 %

6 The Bank Of New York Mellon Sa/Nv 189 548 1,5 %

7 Landkreditt Utbytte 187 497 1,5 %

8 Kommunal Landspensjonskasse Gjensidig Forsikringsselskap 180 205 1,5 %

9 Wenaasgruppen As 120 000 1,0 %

10 Hausta Investor As 71 295 0,6 %

11 Bergen Kommunale Pensjonskasse 70 000 0,6 %

12 Foretakskonsulenter As 65 043 0,5 %

13 Bkk Pensjonskasse 64 000 0,5 %

14 Catilina Invest As 60 941 0,5 %

15 Melesio Invest As 51 330 0,4 %

16 J.P. Morgan Se 46 000 0,4 %

17 Mp Pensjon Pk 43 792 0,4 %

18 Wikborg 37 956 0,3 %

19 Forsvarets Personellservice 32 217 0,3 %

20 Stavanger Kommune 30 954 0,2 %

Sum 20 største 11 238 883 90,7 %

Øvrige egenkapitalbevisbeviseiere 1 149 677 9,3 %

Totalt antall egenkapitalbevisbevis (pålydende kr. 100) 12 388 560 100,0 %

Nøkkeltall Egenkapitalbevis morbank

Nøkkeltall (millioner kroner) 2024 2023 2022 2021 2020

Børskurs per egenkapitalbevis (i hele kroner) 380,00 320,00 316,00 348,00 264,00

Antall utstedte EKB (i hele tall) 12 388 560 12 388 560 12 388 560 12 388 560 12 388 560

Egenkapitalbeviskapital 1 239 1 239 1 239 1 239 1 239

Børsverdi 4 708 3 964 3 915 4 311 3 271

Utjevningsfond 2 302 2 082 1 838 1 702 1 556

Overkursfond 247 247 247 247 247

Utbytte per egenkapitalbevis (i hele kroner) 20,10 21,50 17,80 16,20 3,50

Direkte avkastning

5,3 % 6,7 % 5,6 % 4,7 % 1,3 %

Effektiv avkastning

25,0 % 8,1 % -4,1 % 38,0 % 11,5 %

Bokført verdi per egenkapitalbevis

(i hele kroner) 335,24 295,91 275,61 258,58 246,18

Resultat per egenkapitalbevis

(i hele kroner) 49,01 37,27 34,17 33,46 27,90

P/E (børskurs/resultat per bevis) 7,75 8,59 9,25 10,40 9,46

P/B etter utdeling (børskurs/bokført EK per bevis) 1,13 1,08 1,15 1,35 1,07

Utdelingsforhold

49,9 % 50,0 % 50,0 % 49,9 % 15,2 %

Egenkapitalbevisprosent

93,2 % 93,6 % 93,6 % 93,6 % 93,6 %

1) Utbytte i prosent av børskurs ved årets slutt.

2) Kursstigning gjennom året pluss utbetalt utbytte i prosent av børskurs ved årets begynnelse.

3) Egenkapitalbeviskapitalen, utjevningsfondet og overkursfondet dividert på antall utestående egenkapitalbevis.

4) Egenkapitalbevisenes andel av konsernets resultat etter skatt.

5) Utbytte per bevis i prosent av årsresultat i morbank per bevis. For 2019 ble utbytte endret grunnet koronakrisen

og myndighetenes føringer i den forbindelse.

6) Bokført EK til egenkapitalbeviseierne i prosent av morbankens EK ved utgangen av året .

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Morbank Konsern

Resultat pr egenkapitalbevis 2024 2023 2024 2023

Gjennomsnitlig antall egenkapitalbevis (kvartalsvis beregning) 12 388 560 12 388 560 12 388 560 12 388 560

Gjennomsnitlig antall egenkapitalbevis, utvannet (kvartalsvis

12 388 560 12 388 560 12 388 560 12 388 560

beregning)

Årsresultat 535 570 651 493

Årsresultat fra videreført virksomhet 535 570 651 493

Totalresultat 536 567 653 492

Egenkapitaleiernes andel av årsresultat 499 533 607 462

Egenkapitaleiernes andel av årsresultat fra videreført virksomhet 499 533 607 462

Egenkapitaleiernes andel av totalresultat 500 531 609 461

Pr egenkapialbevis, årsresultat/utvannet årsresultat

40,29 43,04 49,01 37,27

Pr egenkapialbevis, årsresultat/utvannet årsresultat fra videreført

40,29 43,04 49,01 37,27

virksomhet

Pr egenkapialbevis, totalresultat/utvannet totalresultat

40,32 42,87 49,16 37,18

7) Resultat delt på gjennomsnittlig egenkapitalbevis, kvartalsvis beregning

Note 42 Eiendeler klassifisert som holdt for

salg og virksomhet under avhendelse

Konsernet har ikke eiendeler klassifisert som holdt for salg og/eller virksomhet

under avhendelse.

Note 43 Hendelser etter balansedagen

Styret eller bankens ledelse er ikke kjent med hendelser etter 31. desember 2024

som er egnet til å påvirke det fremlagte årsregnskapet.

226

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Note 44 Kjøpesumallokering

Konsernet har i 2024 ikke foretatt virksomhetsoppkjøp som skal være gjenstand for

en kjøpesumsallokering (PPA).

227

228

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Erklæring fra styret og administrerende direktør

Styret og administrerende direktør har i dag behandlet og fastsatt årsregnskapet

og årsberetningen for SpareBank 1 Østfold Akershus og konsernet SpareBank 1

Østfold Akershus per 31. desember 2024 inklusive sammendratte sammenligningstall

per 31. desember 2023.

Etter styrets og administrerende direktørs beste overbevisning er årsregnskapet for

2024 utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder, og opplysningene

iregnskapet gir et rettvisende bilde av selskapet og konsernets eiendeler, gjeld og

finansielle stilling og resultat som helhet per 31. desember 2024 og 31. desember 2023.

Årsberetningen gir en rettvisende oversikt over viktige begivenheter i regnskaps-

perioden og deres innflytelse på årsregnskapet. Beskrivelsen av de mest sentrale

risiko- og usikkerhetsfaktorer virksomheten står overfor i neste regnskapsperiode,

samt beskrivelsen av nærståendes vesentlige transaksjoner, gir en rettvisende oversikt.

Moss, 3. mars 2025

I styret for SpareBank 1 Østfold Akershus

Per A. Lilleng Elin Cathrine Hagen Kristin Utakleiv

Styreleder Styrets nestleder

Bjarne Peder Lind André Tandberg Christina Westerveld Haug

Elisabeth N. Snerlebakken Øyvind Funderud Arild Bjørn Hansen

Ansattes repr. Ansattes repr. Adm. direktør

229

PricewaterhouseCoopers AS, Dronning Eufemias gate 71, Postboks 748 Sentrum, NO-0106 Oslo

T: 02316, org. no.: 987 009 713 MVA, www.pwc.no

Statsautoriserte revisorer, medlemmer av Den norske Revisorforening og autorisert regnskapsførerselskap

Til representantskapet i SpareBank 1 Østfold Akershus

Uavhengig revisors beretning

Uttalelse om årsregnskapet

Konklusjon

Vi har revidert årsregnskapet for SpareBank 1 Østfold Akershus, som består av:

 selskapsregnskapet, som består av balanse per 31. desember 2024, resultatregnskap,

totalresultat, egenkapital og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen

og noter til årsregnskapet, herunder vesentlige opplysninger om regnskapsprinsipper, og

 konsernregnskapet, som består av balanse per 31. desember 2024, resultatregnskap, totalresultat,

egenkapital og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til

årsregnskapet, herunder vesentlige opplysninger om regnskapsprinsipper.

Etter vår mening

 oppfyller årsregnskapet gjeldende lovkrav,

 gir selskapsregnskapet et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling per 31. desember 2024

og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar

med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU, og

 gir konsernregnskapet et rettvisende bilde av konsernets finansielle stilling per 31. desember 2024

og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar

med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU.

Vår konklusjon er konsistent med vår tilleggsrapport til revisjonsutvalget.

Grunnlag for konklusjonen

Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver

og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og plikter ved

revisjonen av årsregnskapet. Vi er uavhengige av selskapet og konsernet i samsvar med kravene i

relevante lover og forskrifter i Norge og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert

internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics Standards Board for Accountants

(IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Innhentet

revisjonsbevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.

Vi er ikke kjent med at vi har levert tjenester som er i strid med forbudet i revisjonsforordningen (EU) No

537/2014 artikkel 5 nr. 1.

Vi ble første gang valgt som revisor for SpareBank 1 Østfold Akershus før 2001, og har nå vært revisor

sammengende i minst 24 år, med gjenvalg av representantskapet den 29. mars 2022.

Sentrale forhold ved revisjonen

Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold vi mener var av størst betydning ved revisjonen av

årsregnskapet for 2024. Disse forholdene ble håndtert ved revisjonens utførelse og da vi dannet oss vår

mening om årsregnskapet som helhet, og vi konkluderer ikke særskilt på disse forholdene.

Virksomheten i banken har i hovedsak vært uendret sammenlignet med fjoråret. Det har ikke vært

regulatoriske endringer, transaksjoner eller hendelser av vesentlig betydning som har gitt nye

fokusområder. Verdien av utlån til kunder har samme karakteristika og risikoer i år som i fjor, og har følgelig

vært et viktig fokusområde i vår revisjon også i 2024.

230

2 / 6

Sentrale forhold ved revisjonen

Hvordan vi i vår revisjon håndterte sentrale

forhold ved revisjonen

Verdien av utlån til kunder

Utlån utgjør en betydelig andel av verdien av

eiendelene i balansen. Vurdering av nedskrivninger

er basert på et modellbasert rammeverk med

elementer som krever at ledelsen bruker skjønn.

Rammeverket er komplekst og omfatter store

mengder data og skjønnsmessige parametere.

Vi fokuserte på verdsettelsen av utlån til kunder

fordi ledelsens bruk av skjønn i forbindelse med

nedskrivningsvurderinger kan ha en vesentlig

virkning både på balanseført verdi av utlån og på

resultatet i perioden. I tillegg er det en iboende

risiko for feil på grunn av kompleksiteten og

mengden data som benyttes i modellen.

Banken rapporterer etter IFRS 9 og

nedskrivningsmodellen skal reflektere forventet

kredittap.

Vi har særlig fokusert på

bruk av skjønn i

selskapets modeller for å beregne forventet

kredittap, herunder:



klassifisering av porteføljene etter risiko og

type segment,

 identifisering av lån hvor det har vært en

vesentlig økning i kredittrisiko,

 hvordan lånene blir kategorisert i ulike

trinn, og

 ulike parametere som sannsynlighet for

mislighold, tap ved mislighold og og bruk

av scenarioer for å hensynta ikke-linearitet.

I tillegg foretas individuelle avsetninger for utlån

hvor det foreligger objektive indikasjoner på

verdifall. Vurderingen av individuelle avsetninger

krever også at ledelsen bruker skjønn.

Notene 2, 3, 7, 8, 10 og 11 til regnskapet er

relevante for beskrivelsen av selskapets tapsmodell

og for hvordan selskapet estimerer sine

tapsavsetninger ved hjelp av IFRS 9.

Ved vår revisjon av forventede tapsavsetninger

vurderte vi utformingen og effektiviteten av

kontroller for kvalitetssikring av anvendte

forutsetninger og beregningsmetoder. Videre

testet vi detaljer både i avsetningene beregnet

ved bruk av modellen og i avsetningene som er

beregnet individuelt.

For utlån hvor det ikke forelå objektive

indikasjoner på verdifall ble nedskrivningsbeløp

beregnet for grupper av utlån basert på et

modellverk. Vi testet modellverket og tok stilling

til relevansen og rimeligheten av viktige

forutsetninger som var benyttet i beregningen.

Vi opparbeidet oss en detaljert forståelse av

prosessen og utførte revisjonshandlinger

rettet mot:

 om modellen som ble benyttet, var i

henhold til rammeverket og om modellen

virket som den skulle, og

 påliteligheten og nøyaktigheten av data

som blir benyttet i modellen.

For å kontrollere kalkulasjoner og metoden som

ble benyttet, baserte vi vår revisjon på ISAE

3000 rapport fra revisor engasjert hos

leverandør av modellen. Vi vurderte også

revisorens objektivitet og kompetanse,

gjennomgikk rapporten og vurderte mulige avvik

og tiltak. Vår gjennomgang ga ingen

indikasjoner på vesentlige feil i modellen eller

avvik fra IFRS 9.

Vårt arbeid omfattet også tester rettet mot

selskapets finansielle rapporteringssystemer

relevant for finansiell rapportering. Selskapet

benytter eksterne service-leverandører for å

drifte enkelte sentrale IT-systemer. Revisor hos

de relevante serviceorganisasjonene ble

benyttet til å evaluere design og teste etablerte

kontroller som skal sikre integriteten av IT-

systemene som er relevante for finansiell

rapportering. Revisors testing omfattet blant annet

om sentrale beregninger foretatt av kjernesystemet

ble utført i tråd med forventningene, herunder

renteberegninger og amortiseringer. Testingen

omfattet dessuten integriteten av data, endringer av

og tilgang til systemene.

231

3 / 6

For å ta stilling til om vi kunne legge

informasjonen i revisors rapporter til grunn for

våre vurderinger, vurderte vi revisorens

kompetanse og objektivitet, gjennomgikk

tilsendte rapporter og vurderte mulige avvik og

tiltak. Der det var nødvendig, gjennomførte vi også

selv testing av arbeidsdeling, herunder

tilgangskontroller til IT-systemer.

Våre vurderinger og tester underbygget at vi

kunne legge til grunn at dataene som håndteres

i- og beregningene som foretas av selskapets

eksterne kjernesystem var pålitelige. Dette var

et nødvendig grunnlag for vår revisjon.

Vi testet om modellen klassifiserte utlån

i riktig trinn, herunder om lån hadde hatt en

vesentlig økning i kredittrisiko. Vi vurderte

videre rimeligheten av tapsavsetningene i trinn

1 og 2 ved å sammenligne nivået med andre

banker.

For alle utlån hvor det forelå objektive

indikasjoner på verdifall og hvor

nedskrivningsbeløpet var individuelt beregnet

vurderte vi forutsetningene og beregningene

ledelsen hadde lagt til grunn for å underbygge

nedskrivningsbeløpet. Resultatet av testingen av

de individuelle nedskrivningene viste at ledelsen

hadde benyttet rimelige forutsetninger i

beregningen av nedskrivningsbeløpene.

Det ble ikke avdekket vesentlige avvik i

forbindelse med vår testing.

Vi leste også de relevante notene og fant at

informasjonen knyttet til tapsmodell, ulike

parametere og skjønnsmessige vurderinger var

tilstrekkelige og dekkende.

Øvrig informasjon

Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlige for informasjonen i årsberetningen og annen øvrig

informasjon som er publisert sammen med årsregnskapet. Øvrig informasjon omfatter informasjon i

årsrapporten bortsett fra årsregnskapet og den tilhørende revisjonsberetningen. Vår konklusjon om

årsregnskapet ovenfor dekker verken informasjonen i årsberetningen eller annen øvrig informasjon.

I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese årsberetningen og annen øvrig

informasjon. Formålet er å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom årsberetningen,

annen øvrig informasjon og årsregnskapet og den kunnskap vi har opparbeidet oss under revisjonen av

årsregnskapet, eller hvorvidt informasjon i årsberetningen og annen øvrig informasjon ellers fremstår som

vesentlig feil. Vi har plikt til å rapportere dersom årsberetningen eller annen øvrig informasjon fremstår som

vesentlig feil. Vi har ingenting å rapportere i så henseende.

232

4 / 6

Basert på kunnskapen vi har opparbeidet oss i revisjonen, mener vi at årsberetningen

 er konsistent med årsregnskapet og

 inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav.

Vår uttalelse om årsberetningen gjelder tilsvarende for redegjørelsen om foretaksstyring.

Ledelsens ansvar for årsregnskapet

Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med

IFRS Accounting Standards som godkjent av EU. Ledelsen er også ansvarlig for slik intern kontroll som den

finner nødvendig for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon,

verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil.

Ved utarbeidelsen av årsregnskapet er ledelsen ansvarlig for å ta standpunkt til selskapets og konsernets

evne til fortsatt drift og opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift skal

legges til grunn for årsregnskapet med mindre ledelsen enten har til hensikt å avvikle konsernet eller å

legge ned virksomheten, eller ikke har noe realistisk alternativ til dette.

Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet

Vårt mål er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig

feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning som

inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en

revisjon utført i samsvar med ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon. Feilinformasjon kan

oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon er å anse som vesentlig dersom den

enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke de økonomiske beslutningene som brukerne

foretar på grunnlag av årsregnskapet.

Som del av en revisjon i samsvar med ISA-ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell skepsis

gjennom hele revisjonen. I tillegg:

 identifiserer og vurderer vi risikoen for vesentlig feilinformasjon i regnskapet, enten det skyldes

misligheter eller utilsiktede feil. Vi utformer og gjennomfører revisjonshandlinger for å håndtere

slike risikoer, og innhenter revisjonsbevis som er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for

vår konklusjon. Risikoen for at vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir avdekket,

er høyere enn for feilinformasjon som skyldes utilsiktede feil, siden misligheter kan innebære

samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av

internkontroll.

 opparbeider vi oss en forståelse av intern kontroll som er relevant for revisjonen, for å utforme

revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en

mening om effektiviteten av selskapets og konsernets interne kontroll.

 evaluerer vi om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om

regnskapsestimatene og tilhørende noteopplysninger utarbeidet av ledelsen er rimelige.

 konkluderer vi på om ledelsens bruk av fortsatt drift-forutsetningen er hensiktsmessig, og, basert

på innhentede revisjonsbevis, hvorvidt det foreligger vesentlig usikkerhet knyttet til hendelser eller

forhold som kan skape tvil av betydning om selskapets og konsernets evne til fortsatt drift. Dersom

vi konkluderer med at det eksisterer vesentlig usikkerhet, kreves det at vi i revisjonsberetningen

henleder oppmerksomheten på tilleggsopplysningene i årsregnskapet, eller, dersom slike

tilleggsopplysninger ikke er tilstrekkelige, at vi modifiserer vår konklusjon. Våre konklusjoner er

basert på revisjonsbevis innhentet frem til datoen for revisjonsberetningen. Etterfølgende hendelser

eller forhold kan imidlertid medføre at selskapet og konsernet ikke kan fortsette driften.

233

5 / 6

 evaluerer vi den samlede presentasjonen, strukturen og innholdet i årsregnskapet, inkludert

tilleggsopplysningene, og hvorvidt årsregnskapet gir uttrykk for de underliggende transaksjonene

og hendelsene på en måte som gir et rettvisende bilde.

 innhenter vi tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis vedrørende den finansielle

informasjonen til enhetene eller forretningsområdene i konsernet for å kunne gi uttrykk for en

mening om konsernregnskapet. Vi er ansvarlige for å lede, følge opp og gjennomføre

konsernrevisjonen. Vi har eneansvar for vår konklusjon om konsernregnskapet.

Vi kommuniserer med styret blant annet om det planlagte innholdet i og tidspunkt for revisjonsarbeidet og

eventuelle vesentlige funn i revisjonen, herunder vesentlige svakheter i intern kontroll som vi avdekker

gjennom revisjonen.

Vi avgir en uttalelse til revisjonsutvalget om at vi har etterlevd relevante etiske krav til uavhengighet, og

kommuniserer med dem alle relasjoner og andre forhold som med rimelighet kan tenkes å kunne påvirke

vår uavhengighet, og, der det er relevant, om iverksatte tiltak for å eliminere trusler eller iverksatte

forholdsregler.

Av de forholdene vi har kommunisert med styret, tar vi standpunkt til hvilke som var av størst betydning for

revisjonen av årsregnskapet for den aktuelle perioden, og som derfor er sentrale forhold ved revisjonen. Vi

beskriver disse forholdene i revisjonsberetningen med mindre lov eller forskrift hindrer offentliggjøring av

forholdet, eller dersom vi, i ekstremt sjeldne tilfeller, beslutter at forholdet ikke skal omtales i

revisjonsberetningen siden de negative konsekvensene ved å gjøre dette med rimelighet må forventes å

oppveie allmennhetens interesse av at forholdet blir omtalt.

Uttalelse om andre lovmessige krav

Uttalelse om etterlevelse av krav om felles elektronisk rapporteringsformat (ESEF)

Konklusjon

Som en del av revisjonen av årsregnskapet for SpareBank 1 Østfold Akershus har vi utført et

attestasjonsoppdrag for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som inngår i årsrapporten med

filnavn SB1ostfoldakershus-2024-12-31-no.zip i det alt vesentlige er utarbeidet i overensstemmelse med

kravene i delegert kommisjonsforordning (EU) 2019/815 om et felles elektronisk rapporteringsformat

(ESEF-regelverket) etter forskrift gitt med hjemmel i verdipapirhandelloven § 5-5, som inneholder krav til

utarbeidelse av årsrapporten i XHTML-format og iXBRL-markering av konsernregnskapet.

Etter vår mening er årsregnskapet som inngår i årsrapporten i det alt vesentlige utarbeidet i

overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket.

Ledelsens ansvar

Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsrapporten i overensstemmelse med ESEF-regelverket. Ansvaret

omfatter en hensiktsmessig prosess, og slik intern kontroll ledelsen finner nødvendig.

234

6 / 6

Revisors oppgaver og plikter

For beskrivelse av revisors oppgaver og plikter ved attestasjonen av ESEF-rapporteringen, vises det til:

https://revisorforeningen.no/revisjonsberetninger

Oslo, 3. mars 2025

PricewaterhouseCoopers AS

Anne Lene Stensholdt

Statsautorisert revisor

(elektronisk signert)

235

7. Detaljer knyttet

til bærekraft

236

7. Detaljer knyttet til bærekraft

GRI standard Beskrivelse Rapportering 2024

GRI 2:

Generell

informasjon

2-1 Detaljer om organisasjonen: Navn på

virksomhet, eierskap og juridisk selskpaform,

hovedkontor, land virksomheten opererer i

SpareBank 1 Østfold Akershus, årsrapport,

Varnaveien 43E, 1526 Moss, Norge

2-2 Enheter inkludert iorganisasjonens

bærekrafts-rapportering

Årsrapport: «Et finanshus iet av landets mest

attraktive markedsområder» s. 13

2-3 Rapporteringsperiode, hyppighet

ogbærekraftsrapportering

2024, årlig, Lene Zimmermann Gjermundsen

(lene.g@sparebank1oa.no)

2-4 Endring av historiske data fra tidligere

rapporter

Det er gjort endringer i hvordan utslipp fra

utlånsporteføljen er regnet ut. Sevedlegg

«Finansierte utslipp» s. 246

2-5 Gjeldende praksis for ekstern verifikasjon

av rapporteringen

Årsberetning, regnskap og noter

er eksternt verifisert gjennom PWC.

Bærekraftsinformasjonen er ikke revidert isin

helhet.

2-6 Aktiviteter, verdikjede ogandre

forretningsforbindelser

Årsrapport: kapitlene «Om SpareBank 1 Østfold

Akershus» s. 10, «Et finanshus i et av landets

mest attraktive markedsområder» s. 13, «Våre

strategiske ambisjoner s. 25, «Styrets

årsberetning» s. 119, «Bærekraft iinnkjøp» s. 283

2-7 Ansatte Årsrapport: Kapitlene «Medarbeiderne våre»

s.59, «Vår organisering» s. 36, «Konsernledelsen

i SpareBank 1 Østfold Akershus» s. 38, «Styret

iSpareBank 1 Østfold Akershus» s. 40

2-8 Arbeidere som ikke er ansatte Årsrapport: «Medarbeiderne våre» s. 59

2-9 Styringsstruktur ogsammensetning Årsrapport: kapitlene «Om SpareBank 1 Østfold

Akershus» s. 10, «Virksomhetsstyring» s. 36,

«Punkt 8 Styret, sammensetning og

uavhengighet» s. 51, «Punkt 9 Styrets arbeid»

s.52

2-10 Nominering ogutvelgelse av øverste

beslutningsorgan

Årsrapport: «Virksomhetsstyring» punkt

6 representantskapet s. 50 og punkt 7

Valgkomité s. 51

2-11 Informasjon om styreleder Årsrapport: «Om SpareBank 1 Østfold

Akershus» s. 40

2-12 Styrets ogkonsernledelsens oversikt

over håndteringen av organisasjonens

påvirking

Årsrapport: «Bærekraft og samfunn»

s. 78, «Virksomhetsstyring» punkt 9 styrets

arbeid s. 52

2-13 Delegering av ansvar for åhåndtere

organisasjonens påvirkning

Årsrapport: «Bærekraft og samfunn» s. 78

GRI-indeks

Global Reporting Initiative (GRI) er den ledende standarden for bærekrafts rapportering.

GRI-rammeverket består av prinsipper, veiledning og resultat indikatorer som kan

brukes av selskaper til å måle og rapportere på økonomiske, miljømessige og

sosiale forhold.

SpareBank 1 Østfold Akershus har rapportert informasjonen referert i denne GRI-

indeksen for perioden 01.01.2024–31.12.2024 med henvisning til GRI-standarden 2021

(GRI 1: Foundation 2021). Se globalreporting.org for mer informasjon om GRI.

237

7. Detaljer knyttet til bærekraft

GRI standard Beskrivelse Rapportering 2024

GRI 2:

Generell

informasjon forts.

2-14 Styrets godkjenning av

bærekraftsrapportering

Årsrapport: «Bærekraft og samfunn»

s. 78

2-15 Interessekonflikter Årsrapport: «Våre vesentlige temaer innen

bærekraft» s. 88. Ingen betydelige interesse-

konflikter å rapportere om til interessenter.

2-16 Kommunikasjon av kritiske hensyn til

styret

Vi har rutiner for varsling, etiske retningslinjer

og standard varsling av kritikkverdige forhold.

Avvik: Ingen

2-17 Styrets samlede kunnskap om

bærekraftstrategien

Årsrapport: «Bærekraft og samfunn» s. 78

2-18 Evaluering av styrets ytelse Årsrapport: «Virksomhetsstyring» s.50

2-19 Retninglinjer for godtgjørelse Årsrapport: «Virksomhetsstyring» s. 53-56.

Banken vil i løpet av kommende år vurdere på

hvilken måte det er hensiktsmessig å koble

ESG-mål og lederlønninger.

Lederes avlønningsmodell er den samme som

for øvrige ansatte i morbanken.

Se vår nettside for retningslinjer; https://www.

sparebank1.no/nb/ostfold-akershus/om-oss/

samfunnsansvar/retningslinjer-og-rammeverk.

html

2-20 Prosessen rundt åfastsette

godtgjørelse

Årsrapport: «Virksomhetsstyring» punkt 11 og

12 s. 56

2-21 Årlige totale kompensasjonsforhold Årsrapport: «Redegjørelser og finansielle

resultater» note 21 s. 198

2-22 Uttalelse om bærekraftsstrategi Årsrapport: «Konsernsjefen har ordet» s. 4

2-23 Bedriftens retningslinjer Årsrapport: kapitlene «Virksomhetsstyring» s. 36,

«Bærekraft og samfunn» s. 78, «Våre vesentlige

temaer innen bærekraft» s. 88

2-24 Innarbeidelse av bedriftens

retningslinjer

Årsrapport: kapitlene «Virksomhetsstyring» s. 36,

«Bærekraft og samfunn» s. 78, «Våre vesentlige

temaer innen bærekraft» s. 88, vedlegg

«Klimarisiko», «Naturrisiko», «Bærekraft i

innkjøp» og «Interessentdialog 2024»

2-25 Klageordninger ogprosessen

foråutbedre negativ påvirkning

Årsrapport: «Våre vesentlige temaer innen

bærekraft» s. 88

2-26 Varsling ogandre ordninger for åsøke

råd ogsende bekymringsmeldinger

Årsrapport: kapitlene «Virksomhetsstyring»

s.63-65 , «Våre vesentlige temaer innen

bærekraft» s. 99-104

2-27 Etterlevelse av lover ogreguleringer Årsrapport: «Virksomhetsstyring» s. 50

2-28 Medlemskap ibransjeorganisasjoner

eller andre sammenslutninger

Finans Norge. Årsrapport: «Bærekraft og

samfunn» s. 81

2-29 Tilnærming til interessentdialog Årsrapport: «Bærekraft og samfunn» s. 83,

vedlegg «Interessentdialog 2024» s. 280

2-30 Tariffavtaler Årsrapport: kapitlene «Om SpareBank 1 Østfold

Akershus» s. 17

GRI 3:

Vesentlige

Temaer

3-1 Prosess for åkartlegge vesentlige temaer Årsrapport: kapitlene «Bærekraft ogsamfunn»

s. 83, vedlegg «Interessentdialog 2024» s. 280

3-2 Liste påvesentlige temaer Årsrapport: «Bærekraft og samfunn» s. 83

3-3 Håndtering av vesentlige temaer Årsrapport: kapitlene «Bærekraft og samfunn»

s. 83-86, «Våre vesentlige temaer innen

bærekraft» s. 88

238

7. Detaljer knyttet til bærekraft

GRI standard Beskrivelse Rapportering 2024

GRI 201:

Økonomiske

resultater

201-1 Direkte økonomisk verdigenerert

ogdistribuert

Årsrapport: «Redegjørelse og finansielle

resultater» s. 119

201-2 Finansielle konsekvenser ogandre

risikoer ogmuligheter som følge av

klimaendringer

Årsrapport: kapitlene «Vesentlige temaer innen

bærekraft» s. 88, vedlegg «Klimarisiko» s. 253,

«Naturrisiko» s. 274

201-3 Pensjonsforpliktelser ogandre ytelser Årsrapport: «Redegjørelse og finansielle

resultater» note 23 s. 200-201

201-4 Offentlige støtteordninger Ikke vesentlig

GRI 205:

Anti-korrupsjon

og økonomisk

kriminalitet

205-1 Transaksjoner som er risikovurdert Årsrapport: «Våre vesentlige temaer innen

bærekraft» s. 100

205-2 Kommunikasjon og opplæring

ompolicier og prosedyrer knyttet til

anti-korrupsjon

Årsrapport: «Våre vesentlige temaer innen

bærekraft» s. 104

205-3 Bekreftende tilfeller av korrupsjon og

korrigerende tiltak

Årsrapport: «Våre vesentlige temaer innen

bærekraft» s. 105

GRI 305:

Utslipp

305-1 Direkte utslipp av klimagasser (Scope 1) Årsrapport: vedlegg «Energi- og klimaregnskap

2024» s. 239

305-2 Indirekte utslipp av klimagasser knyttet

til energiforbruk (Scope 2)

Årsrapport: vedlegg «Energi- og klimaregnskap

2024» s. 239

305-3 Andre indirekte utslipp av klimagasser

(Scope 3)

Årsrapport: vedlegg «Energi- og klimaregnskap

2024» s. 239, vedlegg «Finansierte utslipp» s. 246

305-4 Intensitet på klimagassutslipp Årsrapport: vedlegg «Energi- og klimaregnskap

2024» s. 239, vedlegg «Finansierte utslipp» s. 246

305-5 Reduksjon av klimagasser Årsrapport: vedlegg «Energi- og klimaregnskap

2024» s. 239, vedlegg «Finansierte utslipp» s. 246

305-6 Utslipp av stoffer som skader ozon-

laget

Ikke relevant

305-7 Nitrogenoksider (Nox), svoveloksider

(Sox) og andre signifikante utslipp til luft

Ikke relevant

GRI 308:

Miløvurdering av

leverandører

308-1 Nye leverandører som er vurdert opp

mot miljøkriterier

Årsrapport: Vedlegg «Bærekraft i innkjøp» s. 283

308-2 Negativ påvirkning på miljø i

leverandørkjeden og iversatte tiltak

Årsrapport: Vedlegg «Bærekraft i innkjøp» s. 283

GRI 401:

Ansatte

401-1 Antall nyansettelser og turnover Årsrapport: «Medarbeiderne våre» s. 67

401-2 Fordeler gitt til fulltidsansatte, men ikke

til midlertidige eller deltidsansatte

Årsrapport: «Medarbeiderne våre» s. 67

401-3 Foreldrepermisjon Årsrapport: «Medarbeiderne våre» s. 68

GRI 403:

Helse, Miljø og

Sikkerhetsstyring

403-1 Styringssystem for helse og sikkerhet

på arbeidsplassen

Årsrapport: «Medarbeiderne våre» s. 63

GRI 404:

Opplæring

404-1 Gjennomsnittlig antall timer med

opplæring per år per ansatt

Årsrapport: «Medarbeiderne våre» s. 59,

«Våre vesentlige temaer innen bærekraft» s. 88

404-2 Programmer for videreutdanning og

overgangen til pensjonisttilværelsen

Årsrapport: «Medarbeiderne våre» s. 59

404-3 Pronsentandel av ansatte som har

regelmessige medarbeidersamtaler

Årsrapport: «Medarbeiderne våre» s. 68

GRI 405:

Diversitet og like

muligheter

405-1 Kjønnssammensetning i styrende

organer og ledelsen

Årsrapport «Medarbeiderne våre» s. 68

405-2 Lønnsforskjeller mellom menn og

kvinner

Årsrapport: kapitlene «Medarbeiderne våre» s. 69

GRI 406: Ikke-

dikriminering

406-1 Antall tilfeller av diskriminering og

korrigerende tiltak som er iverksatt

Ingen kjente tilfeller av diskriminering

GRI 418:

Personvern

418-1 Dokumenterte klager angående

brudd på kundenes personvern og tap av

kundedata

Årsrapport: «Våre vesentlige tema innen

bærekraft» s. 106

239

7. Detaljer knyttet til bærekraft

Energi- og

klimaregnskap 2024

Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klima-

gassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi.

Etklimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet med å identifisere konkrete tiltak

forå redusere sitt energiforbruk og tilhørende GHG-utslipp. Denne årlige rapporten

gjør organisasjonen i stand til å måle nøkkeltall og dermed evaluere seg selv over tid.

Rapporten omfatter Sparebank 1 Østfold Akershus.

Informasjonen som benyttes i et klimaregnskap stammer både fra eksterne og

interne kilder, og blir omregnet til tonn CO2-ekvivalenter. Analysen er basert på

deninternasjonale standarden «A Corporate Accounting and Reporting Standard»,

somer utviklet av «the Greenhouse Gas Protocol Initiative» – GHG protokollen.

Dette er den mest anvendte metoden verden over for å måle sine utslipp av

klimagasser. ISO standard 14064-I er basert på denne.

Rapporteringsår energi og klimagassutslipp

Utslippskilde Forklaring Forbruk Enhet Energi (MWh) Utslipp

tCO2e

Utslippsandel

Elektrisitet total 916.4 24.7 59.2 %

Elektrisitet Nordisk miks

Vi betaler for ren vannkraft

897,040.0 kWh 897.0 24.2 58.0 %

Elektrisitet Nordisk miks 19,334.0 kWh 19.3 0.5 1.2 %

Fjernvarmested total 233.4 5.7 13.6 %

Fjernvarme Moss 185,425.0 kWh 185.4 4.8 11.4 %

Fjernvarme Sarpsborg 48,000.0 kWh 48.0 0.9 2.1 %

Scope 2 total 1,149.8 30.4 72.8 %

Tjenestereiser total - 11.4 27.2 %

Tog (Norden) 8,960.0 pkm - 0.1 0.1 %

Flyreiser, propellfly 5,040.0

kgCO2e

- 5.0 12.1 %

Elbil Nordisk 109,361.0 km - 0.6 1.3 %

Car (avg. NO fuel mix) 89,064.0 km - 5.7 13.7 %

Scope 3 total - 11.4 27.2 %

Total* 1,149.8 41.8 100.0 %

KJ* 4,139,276,400.0 49,0 100,0 %

KJ 4 512 690 000,0

*The total numbers for MWh and KJ include only Scope 1 + Scope 2

Reporting Year Energy and GHG Emissions

Utslippskilde Forklaring Forbruk Enhet Energ i Utslipp Utslippsandel

(MWh) tCO

Elektrisite t total 1,123.7 34.8 90.5 %

Elektrisitet Nordisk miks 1,123,700.0 kWh 1,123.7 34.8 90.5 %

Fjer nvarmested total 168.0 1.4 3.8 %

Fjernvarme Moss 168,000.0 kWh 168.0 1.4 3.8 %

Scope 2 total 1,291.7 36.3 94.2 %

Tjenestereiser total - 2.2 5.8 %

Mileage all. el car Nordic 3,437.0 km - - 0.1 %

Car (avg. NO fuel mix) 18,534.0 km - 1.9 5.1 %

Fly innenlands 1,800.0 pkm - 0.2 0.6 %

Train (NO) 1,600.0 pkm - - 0.1 %

Scope 3 total - 2.2 5.8 %

Total 1,291.7 38.5 100.0 %

KJ 4,650,120,000.0

240

7. Detaljer knyttet til bærekraft

Reporting Year Energy and GHG Emissions

Utslippskilde Forklaring Forbruk Enhet Energ i Utslipp Utslippsandel

(MWh) tCO

Elektrisite t total 1,123.7 34.8 90.5 %

Elektrisitet Nordisk miks 1,123,700.0 kWh 1,123.7 34.8 90.5 %

Fjer nvarmested total 168.0 1.4 3.8 %

Fjernvarme Moss 168,000.0 kWh 168.0 1.4 3.8 %

Scope 2 total 1,291.7 36.3 94.2 %

Tjenestereiser total - 2.2 5.8 %

Mileage all. el car Nordic 3,437.0 km - - 0.1 %

Car (avg. NO fuel mix) 18,534.0 km - 1.9 5.1 %

Fly innenlands 1,800.0 pkm - 0.2 0.6 %

Train (NO) 1,600.0 pkm - - 0.1 %

Scope 3 total - 2.2 5.8 %

Total 1,291.7 38.5 100.0 %

KJ 4,650,120,000.0

Markedsbaserte utslipp i rapporteringsåret

Kategori Enhet 2024

Elektrisitet Sum (Scope 2) med Markedsbaserte beregninger tCO2e -

Scope 2 Sum med Markedsbaserte strømberegninger tCO2e 5.7

Scope 1+2+3 Totalt med Markedsbaserte strømberegninger tCO2e 17.1

Klimaregnskap 2024

I 2024 hadde SpareBank 1 Østfold Akershus et totalt klimagassutslipp på 41,8 tonn

CO2-ekvivalenter (tCO2e). Utslippet har blitt redusert med 15,7% sammenlignet med

utslippet på 49,6 tCO2e rapportert i 2023. Endringen skyldes en reduksjon i tCO2e

fra alle rapporterte kategorier sammenlignet med 2023, med unntak av fjernvarme.

SCOPE 1

Scope 1 er obligatorisk rapportering av direkte utslipp fra fossile kilder knyttet til

transport eller stasjonær forbrenning. SpareBank 1 Østfold Akershus har ingen

firmabiler og har ikke brukt stasjonære energikilder i 2024, og har dermed ingen

utslipp i Scope 1 for dette året.

SCOPE 2

Scope 2 er obligatorisk rapportering av indirekte utslipp knyttet til elektrisitet og

fjernvarme/-kjøling. SpareBank 1 Østfold Akershus sitt utslipp fra Scope 2 utgjør et

utslipp på 30.4 tCO2e i 2023. Dette er en reduksjon på 11,4% sammenlignet med

utslippene rapportert i 2023. Elektrisitetsforbruket til banken ble redusert fra 1 038,1

MWh i 2023 til 916,4 MWh i 2024. Samtidig har utslippsfaktoren for den nordiske

energimiksen blitt noe redusert med en nedgang på 3,6%. I sum gjør dette at totale

utslipp relatert til elektrisitet reduseres med 15% år-over-år.

Utslippet fra fjernvarme i Scope 2 kommer fra fjernvarme brukt på kontorene i Moss

og Sarpsborg. Forbruket av fjernvarme økte fra 215,4 MWh til 233,4 MWh. Dette

241

7. Detaljer knyttet til bærekraft

resulterte i at utslippene fra fjernvarme økte fra 5,2 tCO2e i 2023 til 5,7 tCO2e i 2024,

hvilket tilsvarer en økning på 9,1%.

Utslipp fra Scope 2 kan beregnes ved bruk av lokasjonsbasert- eller markedsbasert

metode.

Lokasjonsbasert metode: Denne utslippsfaktoren er basert på faktiske utslipp

knyttet til elektrisitetsproduksjon innenfor et spesifikt område. Innenfor dette

området er det ulike energiprodusenter som benytter en miks av energibærere, der

de fossile energibærerne (kull, gass, olje) medfører direkte utslipp av klimagasser.

Disse klimagassene reflekteres gjennom utslippsfaktoren og fordeles dermed til

hver enkelt forbruker.

Markedsbasert metode: Beregningen av utslippsfaktor baseres på om virksom-

heten velger å kjøpe opprinnelsesgarantier eller ikke. Utslipp fra strømforbruk for

SpareBank 1 Østfold Akershus ifølge den markedsbaserte metoden er uendret da

det ble kjøpt opprinnelsesgarantier i både 2023 og 2024. Dermed er utslipp knyttet

til elektrisitetsforbruk ifølge den markedsbaserte lik 0 tCO2e.

SCOPE 3

Scope 3 er frivillig rapportering av indirekte utslipp knyttet til virksomhetens

aktiviteter i verdikjeden som går utenfor virksomhetens kontroll. SpareBank 1

Østfold Akershus har inkludert utslipp fra forretningsreiser i sine Scope 3

beregninger.

Utslipp fra tjenestereiser har blitt redusert fra 15,4 tCO2e i 2023 til 11,4 tCO2e i 2024,

hvilket tilsvarer en reduksjon på 26%. Reduksjonen stammer hovedsakelig fra en

reduksjon i utslippsfaktorene for bilparken brukt for kilometergodtgjørelse.

Utslippene fra kilometergodtgjørelse er redusert med 29%. I tillegg rapporteres

det en nedgang i innenlandsflyreiser, som reduseres fra 6,8 til 5 tCO2e.

Reporting Year Energy and GHG Emissions

Utslippskilde Forklaring Forbruk Enhet Energ i Utslipp Utslippsandel

(MWh) tCO

Elektrisite t total 1,123.7 34.8 90.5 %

Elektrisitet Nordisk miks 1,123,700.0 kWh 1,123.7 34.8 90.5 %

Fjer nvarmested total 168.0 1.4 3.8 %

Fjernvarme Moss 168,000.0 kWh 168.0 1.4 3.8 %

Scope 2 total 1,291.7 36.3 94.2 %

Tjenestereiser total - 2.2 5.8 %

Mileage all. el car Nordic 3,437.0 km - - 0.1 %

Car (avg. NO fuel mix) 18,534.0 km - 1.9 5.1 %

Fly innenlands 1,800.0 pkm - 0.2 0.6 %

Train (NO) 1,600.0 pkm - - 0.1 %

Scope 3 total - 2.2 5.8 %

Total 1,291.7 38.5 100.0 %

KJ 4,650,120,000.0

242

7. Detaljer knyttet til bærekraft

Årlige klimagassutslipp

Kategori Forklaring 2022 2023 2024 % endring fra forrige år

Elektrisitet lokasjonsbasert total 30.0 29.1 24.7 -15.1 %

Elektrisitet Nordisk miks 30.0 29.1 0.5 -98.3 %

Elektrisitet Nordisk miks

Vi betaler for ren vannkraft

- - 24.2 100.0 %

Fjernvarmested total 2.0 5.2 5.7 9.6 %

Fjernvarme Moss 2.0 5.2 4.8 -7.7 %

Fjernvarme Sarpsborg - - 0.9 100.0 %

Scope 2 total 32.0 34.3 30.4 -11.4 %

Tjenestereiser total 7.3 15.4 11.4 -26.0 %

Elbil Nordisk - 0.6 0.6 -

Car (avg. NO fuel mix) 2.1 7.9 5.7 -27.8 %

Tog (Norden) - 0.1 0.1 -

Flyreiser, propellfly 5.1 6.8 5.0 -26.5 %

Scope 3 total 7.3 15.4 11.4 -26.0 %

Total 39.2 49.6 41.8 -15.7 %

Prosentvis endring 26.5 % -15.7 % 25,0 %

Årlig energiforbruk (MWh) Scope 1 & 2

1253,5

1149,8

1319,9

2022

2023

2024

300

600

900

1200

1500

Reporting Year Energy and GHG Emissions

Utslippskilde Forklaring Forbruk Enhet Energ i Utslipp Utslippsandel

(MWh) tCO

Elektrisite t total 1,123.7 34.8 90.5 %

Elektrisitet Nordisk miks 1,123,700.0 kWh 1,123.7 34.8 90.5 %

Fjer nvarmested total 168.0 1.4 3.8 %

Fjernvarme Moss 168,000.0 kWh 168.0 1.4 3.8 %

Scope 2 total 1,291.7 36.3 94.2 %

Tjenestereiser total - 2.2 5.8 %

Mileage all. el car Nordic 3,437.0 km - - 0.1 %

Car (avg. NO fuel mix) 18,534.0 km - 1.9 5.1 %

Fly innenlands 1,800.0 pkm - 0.2 0.6 %

Train (NO) 1,600.0 pkm - - 0.1 %

Scope 3 total - 2.2 5.8 %

Total 1,291.7 38.5 100.0 %

KJ 4,650,120,000.0

Årlige markedsbaserte utslipp

Kategori Enhet 2022 2023 2024

Elektrisitet Sum (Scope 2) med

Markedsbaserte beregninger

tCO2e - - -

Scope 2 Sum med Markedsbaserte

strømberegninger

tCO2e 2,0 5,2 5,7

Scope 1+2+3 Totalt med

Markedsbaserte strømberegninger

tCO2e 9,2 20,6 17,1

Prosentvis endring 123,9 % -17,0 %

243

7. Detaljer knyttet til bærekraft

GHG-protokollen er utviklet av «World Resources Institute» (WRI) og «World Business

Council for Sustainable Development» (WBCSD). Analysen i denne rapporten er

utført iht. «A Corporate Accounting and Reporting Standard Revised edition"», én

av fire regnskapsstandarder under GHG-protokollen. Standarden omfatter følgende

klimagasser, som omregnes til CO2-ekvivalenter: CO2, CH4 (metan), N2O (lystgass),

SF6, NF3, HFK og PFK gasser.

Denne analysen er basert på operasjonell kontroll aspektet, som dermed

definererhva som skal inngå i klimaregnskapet av en organisasjons driftsmidler,

såvel som fordeling mellom de ulike scopene. I metoden skilles det mellom

operasjonell kontroll og finansiell kontroll. Hvis operasjonell kontrollmetoden

benyttes så inkluderes utslippskilder som organisasjonen fysisk kontrollerer, men

ikke nødvendigvis eier. Man rapporterer dermed heller ikke over utslippskilder

sommaneier, men ikke har kontroll (f.eks. det er leietaker som rapporterer

strømforbruket i scope 2, ikke utleier).

Klimaregnskapet er inndelt i tre nivåer (scopes) som består av både direkte

ogindirekte utslippskilder.

Scope 1 Obligatorisk rapportering inkluderer alle utslippskilder knyttet til driftsmidler

der organisasjonen har operasjonell kontroll. Dette inkluderer all bruk av fossilt

brensel for stasjonær bruk eller transportbehov (egeneide, leiede eller leasede

kjøretøy, oljekjeler etc.). Videre inkluderes eventuelle direkte prosessutslipp

(av de seks klimagassene).

Scope 2 Obligatorisk rapportering av indirekte utslipp knyttet til innkjøpt energi;

elektrisitet eller fjernvarme/-kjøling. Dette gjelder f.eks. for bygg som man leier og

ikke nødvendigvis eier. Utslippsfaktorene om benyttes i CEMAsys for elektrisitet er

basert på nasjonale brutto produksjonsmikser fra International Energy Agency's

statistikk (IEA Stat). I forhold til utslippsfaktorer på fjernvarme benyttes enten faktisk

produksjonsmiks basert på innhentet informasjon fra den enkelte produsent, eller

gjennomsnittsmikser basert på IEA statistikk (se kildehenvisning).

Metodikk og kilder

Reporting Year Energy and GHG Emissions

Utslippskilde Forklaring Forbruk Enhet Energ i Utslipp Utslippsandel

(MWh) tCO

Elektrisite t total 1,123.7 34.8 90.5 %

Elektrisitet Nordisk miks 1,123,700.0 kWh 1,123.7 34.8 90.5 %

Fjer nvarmested total 168.0 1.4 3.8 %

Fjernvarme Moss 168,000.0 kWh 168.0 1.4 3.8 %

Scope 2 total 1,291.7 36.3 94.2 %

Tjenestereiser total - 2.2 5.8 %

Mileage all. el car Nordic 3,437.0 km - - 0.1 %

Car (avg. NO fuel mix) 18,534.0 km - 1.9 5.1 %

Fly innenlands 1,800.0 pkm - 0.2 0.6 %

Train (NO) 1,600.0 pkm - - 0.1 %

Scope 3 total - 2.2 5.8 %

Total 1,291.7 38.5 100.0 %

KJ 4,650,120,000.0

244

7. Detaljer knyttet til bærekraft

I januar 2015 ble GHG Protokollens (2015) nye retningslinjer for beregning av utslipp

fra elektrisitetsforbruk publisert. Her åpnes det for todelt rapportering av

elektrisitetsforbruk.

I praksis betyr det at virksomheter som rapporterer sine klimagassutslipp skal

synliggjøre både reelle klimagassutslipp som stammer fra produksjonen av

elektrisitet, og de markedsbaserte utslippene knyttet til kjøp av opprinnelses-

garantier. Hensikten med denne endringen er på den ene siden å vise effekten av

energieffektivisering og sparetiltak (fysisk), og på den annen siden å vise effekten

av å inngå kjøp av fornybar elektrisitet gjennom opprinnelsesgaranti (marked).

Dermed belyses effekten av samtlige tiltak som en virksomhet kan gjennomføre

knyttet til forbruk av elektrisitet.

Fysisk perspektiv (lokasjonsbasert metode): Denne utslippsfaktoren er basert på

faktiske utslipp knyttet til elektrisitetsproduksjon innenfor et spesifikt område.

Innenfor dette området er det ulike energiprodusenter som benytter en miks av

energibærere, der de fossile energibærerne (kull, gass, olje) medfører direkte

utslipp av klimagasser. Disse klimagassene reflekteres gjennom utslippsfaktoren

ogfordeles dermed til hver enkelt forbruker.

Markedsbasert perspektiv: Beregningen av utslippsfaktor baseres på om virksom-

heten velger å kjøpe opprinnelsesgarantier eller ikke. Ved kjøp av opprinnelses-

garantier dokumenterer leverandøren at kjøpt elektrisitet kommer fra kun fornybare

kilder, som gir en utslippsfaktor på 0 gram CO2e per kWh.

Elektrisitet som ikke er knyttet til opprinnelsesgarantier får en utslippsfaktor basert

på produksjonen som er igjen etter at opprinnelsesgarantiene for fornybar andel er

solgt. Dette kalles residual miks, og er normalt signifikant høyere enn den

lokasjonsbaserte faktoren.

Scope 3 Frivillig rapportering av indirekte utslipp knyttet til innkjøpte varer eller

tjenester. Dette er utslipp som indirekte kan knyttes til organisasjonens aktiviteter,

men som foregår utenfor deres kontroll (derav indirekte). Typisk scope 3

rapportering vil inkludere flyreiser, logistikk/transport av varer, avfall, forbruk av

ulike råstoff etc.

Reporting Year Energy and GHG Emissions

Utslippskilde Forklaring Forbruk Enhet Energ i Utslipp Utslippsandel

(MWh) tCO

Elektrisite t total 1,123.7 34.8 90.5 %

Elektrisitet Nordisk miks 1,123,700.0 kWh 1,123.7 34.8 90.5 %

Fjer nvarmested total 168.0 1.4 3.8 %

Fjernvarme Moss 168,000.0 kWh 168.0 1.4 3.8 %

Scope 2 total 1,291.7 36.3 94.2 %

Tjenestereiser total - 2.2 5.8 %

Mileage all. el car Nordic 3,437.0 km - - 0.1 %

Car (avg. NO fuel mix) 18,534.0 km - 1.9 5.1 %

Fly innenlands 1,800.0 pkm - 0.2 0.6 %

Train (NO) 1,600.0 pkm - - 0.1 %

Scope 3 total - 2.2 5.8 %

Total 1,291.7 38.5 100.0 %

KJ 4,650,120,000.0

245

7. Detaljer knyttet til bærekraft

Generelt bør et klimaregnskap inkludere nok relevant informasjon slik at det kan

brukes som beslutningsstøtteverktøy for virksomhetens ledelse. For å få til dette

erdet viktig å inkludere de elementer som har økonomisk relevans og tyngde,

ogsom det er mulig å gjøre noe med.

Referanser:

Department for Business, Energy & Industrial Strategy (2022). Government emission conversion factors for greenhouse

gas company reporting (DEFRA)

IEA (2022). CO2 emission factors, International Energy Agency (IEA), Paris.

IEA (2022). Electricity information, International Energy Agency (IEA), Paris.

EcoInvent 3.8 and 3.9.1. Wernet, G., Bauer, C., Steubing, B., Reinhard, J., Moreno-Ruiz, E., and Weidema, B.,

2016. The ecoinvent database version 3 (part I): overview and methodology. The International Journal of Life Cycle

Assessment.

IMO (2020). Reduction of GHG emissions from ships - Third IMO GHG Study 2014 (Final report). International Maritime

Organisation,

http://www.iadc.org/wp-content/uploads/2014/02/MEPC-67-6-INF3-2014-Final-Report-complete.pdf

IPCC (2014). IPCC fifth assessment report: Climate change 2013 (AR5 updated version November 2014).

http://www.ipcc.ch/report/ar5/

AIB, RE-DISS (2022). Reliable disclosure systems for Europe – Phase 2: European residual mixes.

WBCSD/WRI (2004). The greenhouse gas protocol. A corporate accounting and reporting standard (revised

edition). World Business Council on Sustainable Development (WBCSD), Geneva, Switzerland /World

Resource Institute (WRI), Washington DC, USA, 116 pp.

WBCSD/WRI (2011). Corporate value chain (Scope 3) accounting and reporting standard: Supplement to the GHG

Protocol corporate accounting and reporting standard. World Business Council on Sustainable Development

(WBCSD), Geneva, Switzerland /World Resource Institute (WRI), Washington DC, USA, 149 pp.

WBCSD/WRI (2015). GHG protocol Scope 2 guidance: An amendment to the GHG protocol corportate standard.

World Business Council on Sustainable Development (WBCSD), Geneva, Switzerland /World

Resource Institute (WRI), Washington DC, USA, 117 pp.

Referanselisten over er ikke komplett, men inneholder de viktigste referansene som benyttes i CEMAsys. I tillegg vil

det være en rekke lokale/nasjonale kilder som kan være aktuelle, avhengig av hvilke utslippsfaktorer som benyttes.

Reporting Year Energy and GHG Emissions

Utslippskilde Forklaring Forbruk Enhet Energ i Utslipp Utslippsandel

(MWh) tCO

Elektrisite t total 1,123.7 34.8 90.5 %

Elektrisitet Nordisk miks 1,123,700.0 kWh 1,123.7 34.8 90.5 %

Fjer nvarmested total 168.0 1.4 3.8 %

Fjernvarme Moss 168,000.0 kWh 168.0 1.4 3.8 %

Scope 2 total 1,291.7 36.3 94.2 %

Tjenestereiser total - 2.2 5.8 %

Mileage all. el car Nordic 3,437.0 km - - 0.1 %

Car (avg. NO fuel mix) 18,534.0 km - 1.9 5.1 %

Fly innenlands 1,800.0 pkm - 0.2 0.6 %

Train (NO) 1,600.0 pkm - - 0.1 %

Scope 3 total - 2.2 5.8 %

Total 1,291.7 38.5 100.0 %

KJ 4,650,120,000.0

246

7. Detaljer knyttet til bærekraft

Finansierte utslipp

Veilederen fra Finans Norge viser hvordan finansinstitusjoner

kan regne ut og oppgi klimagassutslippene fra sine lån

og investeringer. Den bygger på PCAFs globale standard

og dekker syv aktivaklasser og tre bransjespesifikke

anbefalinger. Direkte og indirekte utslipp, samt datakvaliteten

for ulike kilder og metoder, er tatt med i beregningene.

Finans Norge har utviklet en veileder for

beregning av finansierte klimagass-

utslipp. Veilederen er basert på PCAFs

(Partnership for Carbon Accounting

Financials) metodikk, og fyller ut

standarden med relevante datakilder

og aktivaklasser.

Veilederen ble oppdatert i desember

2024. En viktig endring er overgangen

fra detaljerte bransjefaktorer til

«Sektor», med 17 utslippsfaktorer for

inntektsbasert og 17 for balansebasert.

Videre benyttes nå Exiobase-faktorer

for «Advanced Economies» i stedet for

faktorer basert på Norge. Endringen er

en forenkling som skal bedre

sammenlignbarheten samt gi et bredere

statistikk grunnlag for angitte faktorer.

METODE OG DATAKVALITET

•

Estimerte utslipp beregnes i henhold til

«Veileder for beregning av finansierte

klimagassutslipp», i hovedsak PCAF-

metodikken.

PCAF er et globalt partnerskap

av finansinstitusjoner som

samarbeider for å utvikle og

implementere en harmonisert

tilnærming for å vurdere og

rapportere klimagassutslippene

som er knyttet til deres lån og

investeringer. PCAF har som mål

å hjelpe banker og investorer

med å tilpasse sin portefølje til

Parisavtalen, og sette vitenskaps-

baserte mål ved å bruke en

åpen kildekode; global

standard

for klimagass regnskap.

CO2-ekvivalenter er en måle-

enhet som brukes for å sam-

menligne effekten av ulike

klima gasser på den globale

oppvarmingen. Hver klimagass

har et visst oppvarmings-

potensial, som angir hvor mye

den bidrar til drivhuseffekten

iforhold til CO2.

247

7. Detaljer knyttet til bærekraft

• Beregningen inkluderer scope 1, som

er direkte utslipp der selskapet har

operasjonell kontroll, og scope 2, som

er indirekte utslipp i forbindelse med

innkjøp av energi.

•

Scope 3 (andre indirekte utslipp tidligere

eller senere i porteføljen) er ikke

inkluder i den totale utslippsmengden

da det vil føre til mye overlapping, da

et selskaps indirekte utslipp kan være

et annet selskaps direkte utslipp.

Beregning av de underliggende klima-

gass utslippene som inngår i finansierte

klimagassutslipp deles inn i tre kate gorier

(rangert fra høyest til lavest etter data-

kvalitet 1–5, hvor 1 er høy og 5 er lavest):

1. Klimagassutslipp som er rapportert av

de underliggende selskapene selv

(PCAF datakvalitetsscore 1 og 2).

2. Klimagassutslipp som er beregnet via

fysiske faktorer som energiforbruk,

antall produserte varer eller lignende

(PACF datakvalitetsscore 3).

3. Klimagassutslipp som er beregnet via

utslipp pr. økonomisk aktivitet som

utslipp pr. omsetning eller pr. balanse-

verdi (PCAF datakvalitetsscore 4 og 5)

FINANSIERTE UTSLIPP I

BEDRIFTSMARKEDSPORTEFØLJEN

Enkeltpersonforetak og personlig nærings

drivende beregnes primært etter

balanseverdi, og beregnes etter

utslippsfaktor multi plisert med utlån.

Utslippsfaktoren be stemmes etter

datakvalitet, land og bransje (NACE-

kode som er en europeisk standard for

gruppering av næringer).

Datakvalitet 3:

40 %

Datakvalitet 4:

39 %

Datakvalitet 5:

21 %

Fordeling datakvalitet etter lån

Vi har i snitt

datakvalitet 4

37,48 %

12,54 %

3,83 %

10,89 %

5,39 %

8,93 %

7,54 %

5,06 %

5,24 %

Andel finansierte utslipp

Omsetning og drift

av fast eiendom

Jordbruk, skog og fiske

Industri

Bygg og

anlegg

Transport

og lagring

Elektrisitet,

gass mv.

Lønnstakere

Annet

Bergverk

og utvinning

Varehandel

3,11

Den største

utslippskilden er

jordbruk, skogbruk og

andre primærnæringer,

med 37,48 % av de

samlede utslippene fra

bedriftsmarkeds-

porteføljen

248

7. Detaljer knyttet til bærekraft

For næringseiendom har vi fra 2023

benyttet PCAFs

database for eiendom.

Utslipp blir bereg

net basert på

energiforbruk (Mwt), multiplisert med

faktor som er tilpasset energimerking,

størrelse og type bygg. Dette kategori-

seres som fysiske faktorer og kvalifi-

serer til datakvalitet 3. 58% av utslippene

knyttet til næringseiendom er beregnet

etter datakvalitet 3. Datakvalitet 4 utgjør

32% mens resterende er på datakvalitet 5.

For jordbruk beregnes utslipp basert

påen fysisk aktivitetsbasert beregning

(datakvalitet 3). I beregninger brukes

faktorer fra Platon rapporten

«Klimagassutslipp fra norsk jordbruk

fordelt på areal, dyr og mat

produksjon».

Faktorene multipliseres med

antall dyr

og areal per produksjons kode for hver

jordbrukskunde, som igjen multipliseres

med fordelingsfaktor på kunden. Data

om antall dyr og antall mål per kategori

for hver enkelt jordbruks kunde hentes

fra Landbruksdirektoratets offentlige

database med produksjons- og

avløsertilskudd til jordbruksforetak.

Deter en del bankkunder som er registret

på NACE-koder for landbruk, men som

ikke lenger er aktive produ senter, men

«bo-landbruk». Disse ekspo neringene

eri denne beregningen kalkulert som

privatlån.

Beregningene er primært lokasjons-

baserte. Tall for 2023 er også rekalkulert

basert på nye prinsipper.

249

7. Detaljer knyttet til bærekraft

2024

Scope 1 og 2 Scope3

Utlån

MNOK

Estimerte

utslipp (1000

tonn CO2-

ekvivalenter)

%-vise

andeler

utslipp

Data-

kvalitet,

scope 1

og 2

Karbon-

intensitet

Estimerte

utslipp (1000

tonn CO2-

ekvivalenter)

Jordbruk, skog og fiske (A) 644 10 580 47 % 3,7 16,4 35 545

Bergverk og utvinning (B) 18 877 28 % 4,0 47,4 411

Industri (C) 73 3 539 24 % 4,5 48,2 8 098

Elektrisitet, gass mv. (D) 50 1 478 40 % 4,0 29,4 818

Bygg og anlegg (F) 1 240 2 522 56 % 4,4 2,0 29 606

Varehandel (G) 242 1 082 59 % 4,3 4,5 5 895

Transport og lagring (H) 54 2 128 21 % 4,9 39,0 1 194

Overnatting og servering (I) 47 198 38 % 4,6 4,3 1 079

Informasjon og kommunikajson (J) 22 24 37 % 4,6 1,1 100

Finaniseringsvirksomhet (K) 104 6 45 % 4,3 0,1 37

Omsetning og drift av fast eiendom (L) 5 008 1 427 57 % 3,6 0,3 1 914

Tjenesteyting mv. (M-T) 527 1 325 51 % 2,5 2,5 3 723

Sum Næring 8 031 25 184 55 % 3,9 3,1 88 419

Lønnstakere o.l. 15 513 1 522 47 % 3,1 0,1 ia.

Samlet utlån 23 545 26 706 49 % 3,3 1,1 ia.

2023

Scope 1 og 2 Scope3

Utlån

MNOK

Estimerte

utslipp (1000

tonn CO2-

ekvivalenter)

%-vise

andeler

utslipp

Data-

kvalitet,

scope 1

og 2

Karbon-

intensitet

Estimerte

utslipp (1000

tonn CO2-

ekvivalenter)

Jordbruk, skog og fiske (A) 633 10 454 49 % 3,5 16,5 38 463

Bergverk og utvinning (B) 19 1 069 48 % 4,0 54,9 501

Industri (C) 55 1 763 35 % 4,7 32,0 5 672

Elektrisitet, gass mv. (D) 50 1 421 38 % 4,0 28,2 477

Bygg og anlegg (F) 1 237 3 593 63 % 4,4 2,9 42 184

Varehandel (G) 142 799 27 % 4,4 5,6 4 355

Transport og lagring (H) 46 1 825 14 % 4,9 39,9 1 026

Overnatting og servering (I) 39 168 38 % 4,6 4,3 914

Informasjon og kommunikajson (J) 21 14 55 % 4,7 0,7 40

Finaniseringsvirksomhet (K) 29 3 58 % 4,5 0,1 16

Omsetning og drift av fast eiendom (L) 4 760 1 376 71 % 3,7 0,3 1 953

Tjenesteyting mv. (M-T) 469 1 204 46 % 2,6 2,6 3 186

Sum Næring 7 500 23 689 64 % 3,9 3,2 98 789

Lønnstakere o.l. 15 513 1 801 46 % 3,1 0,1 ia.

Samlet utlån 23 013 25 490 52 % 3,4 1,1 ia.

250

7. Detaljer knyttet til bærekraft

Lokasjonsbasert metode

Denne utslippsfaktoren er basert på faktiske utslipp knyttet til energi for bruk

innenfor definerte geografiske områder. Innenfor disse områdene er det ulike

energiprodusenter som benytter en miks av energibærere hvor de fossile

energibærerne (kull,

gass og olje) medfører direkte utslipp

av klimagasser.

INorgekommer strømmen hovedsakelig fra forny bare energikilder, og den

lokasjons baserte utslippsfaktoren er basert på AIB (Association of Issuing Bodies)

sine beregninger for nordisk miks.

Markedsbasert metode

Ved kjøp av opprinnelsesgarantier dokumenterer strømleverandøren at kjøpt

energi stammer utelukk ende fra fornybare kilder med en utslippsfaktor på 0 gram

CO2e per kWh. Den strømmen som selges uten opprinnelsesgarantier er basert på

europeisk restmiks, og utgjør en høy fossilandel. Dette gjør at den markedsbaserte

utslipps faktoren er mye høyere enn den lokasjonsbaserte.

PCAF anbefaler at finansforetak rapporterer både markedsbasert og

lokasjonsbasert for eiendomseksponeringer:

2024 Lokasjonsbasert scope 1-2 Markedssbasert scope 1-2

Lokasjonsbasert

vs markedsbasert

strømmiks

Utlån

MNOK

Estimerte utslipp

(1000 tonn CO2-

ekvivalenter)

Karbon-intensitet

(tonn CO2e per

MNOK i utlån)

Estimerte utslipp

(1000 tonn CO2-

ekvivalenter)

Karbon-intensitet

(tonn CO2e per

MNOK i utlån)

Eiendom

(bedriftsmarked)

4.663 1.413 0,3 60.520 13,0

Bolig 15.513 1.522 0,1 53.096 3,4

251

7. Detaljer knyttet til bærekraft

USIKKERHETER

Det er flere svakheter med metoden,

her er noen av dem:

• Det kan forekomme feil

idatagrunn laget ved

atenkeltkunder har en

næringskode som ikke

reflekterer den faktiske

aktiviteten i foretaket,

ogsom derfor gir en

misvisende utslippsfaktor.

• Utslippsfaktorene som

ligger til grunn for

beregningene, er delvis

grove estimater som ikke

girinformasjon om kundens

utslipp.

• Vi må forvente at beregningene vil

endre seg i framtiden fordi det blir

stadig mer oppdatert informasjon,

ogdatakvaliteten øker.

Den største utslippskilden er jordbruk.

Med tanke på vår geografiske

beliggenhet og bransjesammensetning,

er det for ventet at denne bransjen

rangerer høyt. Norsk landbruk legger

stor vekt på bærekraft, og det investeres

betydelige ressurser for å kartlegge og

redusere klimagassutslippene i sektoren.

Landbruket vil fortsatt være et prioritert

område for banken, og vi vil støtte og

oppmuntre til reduksjon av klimagass-

utslippene i denne sektoren.

Landbruket er vår nest største sektor

etter eiendom (salg og kjøp av eiendom

og eiendom prosjekt) når det gjelder

utlån.

TIDLIGERE BEREGNINGER

Banken publiserte utslipp for første

gang i 2021, og har rapportert etter

PCAF rammeverket, men benyttet

Statistisk sentralbyrå (SSB) sine bransje-

tall for å beregne utslipp. For 2024 har

PCAF videre gjort vesentlige endringer

isine anbefalinger, noe som igjen har

resultert i endringer i veilederen til

Finans Norge. Dette området er således

i stadig utvikling, og det er derfor ikke

mulig å sammenlikne årets beregning

med tidligere beregninger.

7. Detaljer knyttet til bærekraft

SKOGBRUK OG NETTO UTSLIPP

Våre landbrukskunder har også betyde-

lige skogressurser. Et aktivt landbruk

sikrer vedlikehold av skogen og kan

bidra til en bærekraftig skogproduksjon.

Skog og arealbruk i Norge bidrar til å

redusere klimagassene ved å fange opp

omtrent 50 % av det som slippes ut

totalt. I tillegg lagrer de store mengder

karbon. Norsk institutt for bioøkonomi

Veien videre:

Målet er på sikt å erstatte de

beregnede utslippene med

faktiske rapporterte utslipp.

Ideelt sett bør utslippene på sikt

verifiseres av tredjepart, fra så

mange virksomheter og næringer

som mulig, for å øke kvaliteten

ianalysen.

Vi skal fortsette å redusere

utslipp, og vi jobber med flere

tiltak på området. Mål for utslipps-

kutt, overgangsplaner oglansering

av grønne produkter er noen av

disse målene.

252

Andel finansierte utslipp

Estimert

netto

utslipp

28 228

-26 707

1 521

5000

10 000

15 000

20 000

25 000

30 000

-30 000

-25 000

-20 000

-15 000

-10 000

-5000

Estimert

effekt

av skog

Lønnstakere

Annet

Bergverk og utvinning

Varehandel

Omsetning og drift

av fast eiendom

Elektrisitet, gass mv.

Transport og lagring

Bygg og anlegg

Industri

Jordbruk, skog og fiske

(NIBIO) har beregnet at skogens netto-

opptak av klimagasser fra skog er 24,5

millioner CO2-ekvivalenter. Ifølge SSB er

antall produktiv skog 82,8 millioner

dekar. Vi har brukt dette som et estimat

for å beregne arealbasert opptak fra

skog, dvs. areal multiplisert med 0,2959.

Med grunnlag i data fra Norkart har vi

fått en oversikt over våre eiendommer

og tilhørende produktiv skog. Vår

portefølje har et skogsareal på 191.131

dekar produktiv skog, noe som etter

våre estimater gir et finansiert opptak

på 26707 tCO2e, noe som nesten

tilsvarer av våre finansierte utslipp.

253

7. Detaljer knyttet til bærekraft

Klimarisiko

Task Force on Climate-related Financial Disclosures (TCFD) er et

internasjonalt anerkjent rammeverk for klimarisikorapportering.

TCFD anbefaler at selskaper rapporterer om styring, strategi,

risikostyring, og mål og metoder knyttet til klimarisiko.

SpareBank1 Østfold Akershus rapporterer på klimarisiko i tråd

med anbefalingene til TCFD.

Styret i SpareBank 1 Østfold Akershus er

kjent med klimarelaterte risikoer og mu-

ligheter gjennom styrets arbeid.

Styret har fastsatt konsernets strategis-

ke målbilde, hvor bærekraft er ett av de

overordnede strategiske målene.

Styret har vedtatt policy for samfunns-

ansvar og bærekraft, som igjen gir førin-

ger for operativt arbeid med klimarisiko

innenfor de ulike fagområdene. Policy

for samfunnsansvar og bærekraft er

oppe til årlig revidering og godkjenning

i styret.

I tillegg til enkeltrapporteringer, infor-

meres også styret om klimarelaterte

spørsmål gjennom faste rapporteringer.

Følgende faste rapporteringer er sen-

trale for styrets klimainnsikt:

• Innvilgelse av større kreditt-

engasjement: Det benyttes egen ESG-

modul for identifisering og vurdering

av ESG-risiko ved kredittinnvilgelse

tilbedriftskunder. Styret behandler

således klimarelaterte spørsmål til

denenkelte kredittsaken som er til

behandling i styret.

• Årlig internkontrollbekreftelse: Alle

ledere av fag- og forretningsenheter

vurderer internkontrollen innen eget

ansvarsområde.

• Kvartalsvis risikorapport: Risiko-

rapport inkludert styregodkjente

bærekraftsmål, for både bedrifts-

ogprivatmarkedet.

Virksomhetsstyring

Styrets innsikt i klimarelaterte trusler og muligheter.

254

7. Detaljer knyttet til bærekraft

• Kvartalsvis etterlevelsesrapport:

Etterlevelsesrapporten gir styret infor-

masjon om status i SpareBank 1 Østfold

Akershus, samt tilpasninger til det nye

ESG-regelverket. I tillegg rapporteres

det om status og fremdrift på prosjek-

ter i regi av SpareBank 1 Østfold Akers-

hus, Samarbeidende Sparebanker

(SamSpar) og SpareBank 1-alliansen.

• Årlig kapitalvurderingsprosess: I for-

bindelse med den interne kapitalvur-

deringsprosessen (ICAAP) gjøres det

analyser av klimarisiko, både fysisk risi-

ko og overgangsrisiko, i porteføljene.

ICAAP blir alltid styrebehandlet.

• Årsrapport: Styret behandler også

bærekraftsrapporteringen som er

integrert i bankens årsrapport.

• Årlig Pilar 3-rapport: Pilar 3-rapporten

inneholder informasjon om risikostyring,

risikomåling og kapitaldekning i

henhold til kravene i CRR og European

Banking Authority (EBA) sine anbefalin-

ger. I Pilar 3-rapporten fremgår det at

klimarisiko er en vesentlig risikodriver

iSpareBank 1 Østfold Akershus.

I tillegg til overstående punkter, har

bærekraft og klimarisiko en fast oriente-

ringssak i styret fire ganger årlig.

Corporate Sustainability Reporting

Directive (CSRD) samt tilknyttet; Europe-

an Sustainability Reporting Standards

(ESRS) presiserer at virksomheter skal

bruke dobbel vesentlighetsanalyse

vedgjennomføring av sin bærekrafts-

rapportering. SpareBank 1 Østfold

Akershus har i 2024 utført en dobbel

vesentlighetsanalyse hvor vi har kartlagt

hvilke bærekraftstema som er vesentlige

for oss. Dette arbeidet er forankret i

konsernledelsen og styret.

255

7. Detaljer knyttet til bærekraft

Ledelsens rolle i vurdering og styring av klimarelaterte

trusler og muligheter.

Vår strategi setter ambisjons nivået i

arbeidet med bærekraft inkludert klima-

risiko. Vi anser ikke klimarisiko som en

egen isolert risiko, men som en viktig

risikodriver som påvirker andre risiko-

kategorier som eksempelvis kreditt-

risiko, operasjonell risiko og markeds-

risiko. Klimarisiko identifiseres, vurderes,

overvåkes og rapporteres. Konsern-

strategien er vedtatt av styret. Det over-

ordnede ansvaret for ESG-området som

helhet er plassert hos direktør for

Økonomi, finans og bærekraft, hvor det

operative ansvaret ligger hos fag-

ansvarlig for bærekraft. I tillegg vurderer

og over våker ledere i de øvrige

områdene ibanken klimarisiko i det

operative arbeidet. Klimarisiko er

integrert i arbeidet for Risikostyring og

etter levelse som skal påse at bankens

risikoer er tilstrekkelig håndtert.

Konsernledelsen er i forkant av styre-

møter orientert om statusen som gis for

bærekraftsområdet. Ledelsen er også

involvert i prosjekter og saker der risiko-

driveren er involvert.

256

7. Detaljer knyttet til bærekraft

I forretningsstrategien vår framkommer

det at vi skal bidra til en bærekraftig ut-

vikling i våre lokalsamfunn. Gjennom vårt

langsiktige engasjement og ansvarlig

drift og utlån, er vi en trygg og solid

partner som skal bidra til bærekraftig

(sosialt, miljø og økonomisk) utvikling i

årene som kommer. Gjennom de strate-

giske tiltakene for perioden 2023-2025

skal vi oppdatere bærekraftstrategien

og arbeide med tilpasning til nye ESG-

regelverk.

I 2024 har vi utført en dobbelt vesentlig-

hetsanalyse i henhold til kravene i Euro-

pean Sustainability Reporting Standards

(ESRS). Vi skal i starten av 2025 gå i gang

med en gap-analyse der vi skal kartleg-

ge gap i vår rapportering og vårt ar-

beid, samt utarbeide planer for hvilke til-

tak som må igangsettes og utføres for å

lukke gapene. Dette innebærer å sette

nye kortsiktige og langsiktige mål, og

lage omstillingsplaner for hvordan vi

skal nå disse målene. Målene skal reflek-

tere klimarelaterte risikoer og mulighe-

ter på kort, medium og lang sikt. Vi har

allerede måltall knyttet til energimerking

og byggeår for eiendom i utlånsporte-

føljen til bedrifts- og privatmarkedet,

bruk av ESG-modell, vekst i grønne utlån

og måltall knyttet til investeringer for

grønne obligasjoner. Disse måltallene

vurderes å være relevante på kort, me-

dium og lang sikt. Og skal nå tilpasses til

målene vi setter for utslippsreduksjon.

Vi har over en lengere tidsperiode ar-

beidet med å identifisere klimarelaterte

risikoer. Tidshorisontene som brukes

ved vurdering av på hvilket tidspunkt

det er sannsynlig at risikoen kan oppstå

er: Kort (1-10 år), medium (10-30 år) og

lang (30-80) år sikt.

KLIMARISIKO- OG MULIGHETER

IUTLÅNSPORTEFØLJENE

Vi anser oss mest eksponert mot fysisk

klimarisiko og overgangs risiko i utlåns-

porteføljene innenfor nærings eiendom

(utleie og prosjekt), boligeiendom og

landbruk. De fysiske risiko faktorene er

relevant allerede nå, og forutsettes å

øke i omfang og frekvens over lengre

tid hvis ikke tiltak for omstilling settes i

verk i samfunnet. Tidshorisonten for når

risikoene kan materialisere seg vil her

være på kort til medium sikt.

Klimaendringene vil for vårt markedsom-

råde føre til behov for tilpasning til kraf-

tig nedbør og økte problemer med

overvann, endringer i flomforhold og

flomstørrelser, jordskred og flomskred,

samt havnivåstigning og stormflo.

Strategi

Klimarelatert risiko og muligheter som virksomheten har

identifisert på kort, medium og lang sikt.

257

7. Detaljer knyttet til bærekraft

SpareBank 1 Østfold Akershus har blant

annet vurdert disse risikoene som rele-

vante:

• Risiko for at bygg kan være utsatt for

fysiske ødeleggelser som følge av

endring i vær og klima, som for eksem-

pel eksponering mot ras, kvikkleire og

flom.

• Risiko for endring i forsikringsbetingel-

ser på grunn av økt ekstremvær og

sannsynlighet for fysiske ødeleggelser.

• Risiko for tørke, ekstrem nedbør og

vind som påvirker inntekstgrunnlaget

til bøndene (for eksempel mengden

og kvaliteten på avlinger, spredning

avplante- og dyresykdommer).

Videre kan overgangsrisiko påvirke oss

ved:

• Risiko for krav om energieffektivisering

og miljøsertifisering av bygg ved ut-

leie.

• Risiko for lavere kontantstrøm på grunn

av økte energiavgifter og strømpriser.

• Risiko for strengere krav til ivaretakelse

av biologisk mangfold og hensyn til

naturrisiko.

• Risiko for endring av krav til bygge-

standard, krav om avfallshåndtering og

resirkulering.

Det er en mulighet for at disse risikoene

kan oppstå på kort til medium sikt.

Basert på en overordnet analyse ved

hjelp av Norkarts kartverktøy tror vi at

det primært er enkeltobjekter, og liten

andel av utlånsporteføljen, som er utsatt

for fysiske risikoer. Ut ifra vurderingene

som er gjort vil få eiendommer i vår

portefølje bli påvirket, og vi tror også

risikoen for strandede eiendeler er lav.

Det finnes også mange muligheter knyttet

til klima framover. Gjennomføring av det

grønne skifte vil kreve kapital og god

rådgivning. SpareBank 1 Østfold Akershus

skal gjennom å være en trygg og solid

partner være til stede for lokalsamfunnet,

og bidra til omstillingen gjennom finan-

siering, rådgivning og krav.

ANALYSE AV KLIMARISIKO

IUTLÅNSPORTEFØLJEN

Bedriftsmarkedet benytter en ESG-

modul for ESG-risikovurderinger i kreditt-

behandlingen. Modulen har bidratt til

forbedret risikovurdering av ESG. I til-

legg benyttes Norkart i vurderingene

avklimarisiko i kredittbehandlingen.

ANALYSE AV KLIMAGASS

IUTLÅNSPORTEFØLJEN

Finans Norge har utviklet en veileder for

beregning av finansierte klimagass-

utslipp. Veilederen er basert på PCAFs

(Partnership for Carbon Accounting

Financials) metodikk, og fyller ut stan-

darden med relevante datakilder og

aktivaklasser. Listen over aktivaklasser

omfatter seks fra PCAF-standarden, og

itillegg kommer shipping, olje og gass,

akvakultur og landbruk. Vi har i2024 be-

regnet finansierte utslipp av CO2-ekviva-

lienter fra porteføljen i tråd med denne

veilederen.

258

7. Detaljer knyttet til bærekraft

SpareBank 1 Østfold Akershus er et

regionalt finanshus, hvor de viktigste

produktene våre er innen utlån,

innskudd, forsikring, pensjon, betalings-

tjenester, eiendomsformidling, regn-

skaps tjenester, leasing og finansiering.

Våre produkter og tjenester blir påvir-

ket gjennom at for eksempel utlån til

eiendom kan være eksponert mot fysisk

klimarisiko. Eiendommer eller områder

med klimamessige utfordringer kan på-

virke verdien på pantesikkerheten hvis

ikke tilpasninger blir gjort. For konser-

nets kunder vil sviktende inntektsgrunn-

lag og økte kostnader gi lavere betje-

ningsevne. Dette i kombinasjon med

lavere verdi på pantesikkerheten vil føre

til økt tapsrisiko.

Klimarisikoene vi har identifisert kan på-

virke konsernet direkte gjennom svek-

kelse av finansielle resultater. Basert på

analyser vurderer vi at risikoen for at

omfanget blir vesentlig, er lav.

EGEN DRIFT

Vi jobber for å redusere våre utslipp,

både fra egen drift og de vi indirekte

medvirker til. I 2024 ble hovedkontoret

og alle lokalkontorene sertifisert til

Miljøfyrtårn. Ved å ta i bruk et miljø-

ledelsessystem vil vi få bedre oversikt,

samt hjelp til å finne de rette tiltakene å

sette inn for å redusere vårt eget klima-

gassutslipp. Vi vil årlig rapportere på

fremgangen i

arbeidet i tråd med Miljø-

fyrtårns kriterier.

PRIVATMARKEDET

Banken ser en overgangsrisiko knyttet til

at en stor andel av boligene i porteføljen

har manglende eller lavt energimerke.

På bakgrunn av dette tilbyr vi grønne

utlånsprodukter til våre kunder, og har

satt mål knyttet til dette.

Vi har tidligere gjennomført kompetanse-

hevende tiltak for våre rådgivere innenfor

energieffektivisering av bygg og klimarisi-

ko, som inkluderer både overgangsrisiko

og fysisk klimarisiko. Vi mener at dette

skal gjøre våre rådgivere bedre rustet

irådgivningssamtalene. Boligmarkedet

kan på generell basis endres, det samme

gjelder etterspørselen etter utlån. End-

ringer i klima kan også gi oss muligheter

for å hjelpe kundene våre ytterligere til å

tilpasse seg endringene som skjer. Kun-

dene som gjør tilpasninger vil heve verdi-

en på eiendommen, og utgjør en mindre

risiko. I 2024 har vi hatt fokus på å hjelpe

våre kunder med å heve sin kompetanse,

og har arrangert boligkveld i banken for

våre kunder i Moss, Fredrikstad og Hal-

den. Temaer for disse boligkveldene var

siste nytt innenfor utviklingen i boligmar-

kedet, rentespørsmål, energieffektivise-

ring av bolig og grønne produkter.

Les mer i vår årsrapport under kapittel 5

ansvarlig utlån.

Hvilken påvirkning klimarelatert risiko og muligheter har på

virksomhetens drift, strategi og finansielle planlegging.

259

7. Detaljer knyttet til bærekraft

BEDRIFTSMARKEDET

Klimarelaterte trusler og

muligheter harført til at

bedriftsmarkedet har satt

igang flere tiltak.

Siden 2021 har banken

gjennomført risiko

vurderinger

knyttet til bærekraft for alle

kredittsaker over 5 millioner kroner.

Fysisk klima risiko og overgangsrisiko

er deler av denne vurderingen. I likhet

med boliger på privatmarkedet så ser

viat vi har en overgangsrisiko knyttet til

de finansierte næringsbyggene i vår

portefølje. I 2024 har vi lansert grønne

utlånsprodukter for næringsbygg og

satt mål knyttet til grønne produkter.

Dette arbeidet vil videreutvikles i 2025.

Bankens hovedregel er at vi ikke finansi-

erer store bolig- eller næringsbygg med

lav energiklasse uten at kjøper har klare

ambisjoner om å gjøre tiltak for å bedre

energiklassen. I slike tilfeller skal det stil-

les krav om at kunden må legge frem en

rehabiliteringsplan, med frist for å gjen-

nomføre tiltakene.

Banken skal ikke gi lån til selskaper som:

• Ikke har nødvendig godkjennelse fra

offentlige miljøvernmyndigheter.

• Driver utvinning av eller kraftproduk-

sjon basert på kull eller oljesand.

• Benytter tømmer fra aktører som

driver med ulovlig tømmerhogst, salg

av ulovlig hogd tømmer eller avskog-

ing, eller som ødelegger tropiske regn-

skoger, fjerner primærskog eller frede-

de skoger.

• Er imot faglig organisering eller som

vanskeliggjør dette.

• På noen måte er involvert i utvikling,

testing, produksjon, lagring eller trans-

port av kontroversielle våpen eller

komponenter eksklusivt beregnet på

kontroversielle våpen herunder klase-

våpen, antipersonellminer, atomvåpen,

kjemiske våpen og biologiske våpen.

• Driver med produksjon av pornogra-

fisk materiale.

• Ikke har oppfylt våre dokumentasjons-

krav i forhold til reelle rettighetshavere

og midlers opprinnelse i kundeetable-

ringsdokumentasjon.

• Bedriver grov overprising og profitte-

rer på krig, katastrofer eller konflikter.

For landbrukskunder vil et varmere klima

kunne gi lenger vekstperiode og mulig het

for dyrking av andre arter enn tidligere.

Les mer i vår årsrapport under kapittel 5

ansvarlig utlån.

260

7. Detaljer knyttet til bærekraft

FOND

Som bank investerer vi selv, eller på veg-

ne av kundene våre, betydelige midler.

SpareBank 1 Østfold Akershus har ingen

egen fonds- eller aksjeforvaltning, men

formidler fondsprodukter i markedet via

våre samarbeidspartnere.

Basert på bankens retningslinjer for

samfunnsansvar og bærekraft oppdate-

res det årlig en omfattende bærekrafts-

analyse. Denne gir en gradert fondsmer-

king for alle verdipapirfondene som

tilbys kundene. Merkingen skal gjøre

det lettere for kundene å velge fond ba-

sert på bærekraftskriterier. Mye av ar-

beidet med fond er sentralisert i Spare-

Bank 1-alliansen via et samarbeid mellom

SpareBank 1-bankene og The Governan-

ce Group. Ved utgangen av 2024 tilbyr

banken 203 fond når vi inkluderer alle

fondsklasser og fondstyper. De 203 fon-

dene er merket etter fire kategorier

innen bærekraft. Denne kategoriserin-

gen er ny og ble innført i fjerde kvartal i

2024. Endringen er gjort for å sikre at

den er i tråd med gjeldende og kom-

mende regulatoriske krav i SFDR.

Les mer i vår årsrapport i kapittel 5

ansvarlige investeringer.

GRØNT RAMMEVERK

SpareBank 1 Østfold Akershus har eta-

blert et grønt rammeverk for utstedelse

av grønne obligasjoner. Rammeverket er

i tråd med ICMA Green Bond Principles.

Rammeverket skal sikre at bruk av grøn-

ne obligasjonsmidler tilfaller finan siering

av grønne investeringer.

Rammeverket skal sikre grønn finan-

siering av:

• Bygg

• Renovering

• Energieffektivisering

Grønne obligasjoner er populære inves-

teringsobjekter og vil være en pådriver

i bankens klimarisikohåndtering. For å få

innvilget et «grønt lån», må det doku-

menteres at lånet bidrar til å oppfylle

miljømål. Forbedret dokumentasjon av

miljøprofil er en naturlig del av kreditt-

vurderingen og legger grunnlaget for

utstedelse av grønne obligasjoner.

SpareBank 1 Østfold Akershus har som

mål å øke andelen grønne lån og ande-

len grønne utstedelser i 2025.

EIENDOMSMEGLER 1 OG

REGNSKAPSHUSET

I 2024 ble det gjennomført en dobbelt

vesentlighetsanalyse for hele konsernet

som også inkluderte EiendomsMegler 1

og Regnskapshuset. I fremtidige vurde-

ringer av risikoer knyttet til bærekraft vil

disse også involveres og inkluderes i

mye større grad.

261

7. Detaljer knyttet til bærekraft

SpareBank 1 Østfold Akershus utarbei-

der scenarioanalyser inkludert stress-

testing av forretningsstragi mot ulike

klimascenarioer.

I arbeidet med scenarioanalyse har ban-

ken tatt utgangspunkt i FNs klimapanels

(IPCC – Intergovernmental Panel on

Climate Change) ulike utslippsbaner.

Ettersom det er viktig at scenarioene

som brukes er brede nok har vi tatt ut-

gangspunkt i ett scenario hvor global

temperaturøkning er mindre enn 1,5 °C

og ett hvor den globale temperaturøk-

ningen overstiger 4 °C. Vi har vurdert og

analysert både fysisk klima risiko som

Ulike scenarioers potensielle påvirkning på virksomhetens drift,

strategi og finansiell planlegging, inkludert et 2°C-scenario.

stammer fra klimaendringer, samt over-

gangsrisiko. Vurderingen av klimarisiko

er gjennomført for ulike tidshorisonter:

• Kortsiktige klimaendringer:

Endringer 1-10 år frem i tid.

• Klimaendringer på medium sikt:

Endringer 10-30 år frem i tid.

• Langsiktige klimaendringer:

Endringer 30-80 år frem i tid.

Ved Scenario 1 (temperaturøkning på

mindre enn 1.5 °C) vil det være relativt

høy overgangsrisiko på kort og medium

sikt, men lavere fysisk risiko da tiltak

som innføres fra myndighetene vil brem-

se temperaturøkningene.

Ved Scenario 2 (temperaturøkning

påover 4 °C) vil det være få tiltak

sominnføres fra myndighetene, slik

atovergangsrisikoen er lav, men de

fysiske konsekvensene vil være betyde-

lig på medium og lang sikt.

Scenario 1: 1,5°C Scenario 2: 4°C

Tidshorisont Overgangsrisiko Fysisk risiko Overgangsrisiko Fysisk risiko

Kort

Medium

Lang

Høy risiko Medium risiko Lav risiko

Ved Scenario 1 vil overgangs-

risikoen være høy, og fysiske

konsekvenser begrenset.

Ved Scenario 2 vil fysiske risiko

være høy, og overgangsrisikoen

være begrenset.

262

7. Detaljer knyttet til bærekraft

Finanshuset vårt anses mest eksponert

mot fysisk klimarisiko og overgangsrisi-

ko i egen utlånsportefølje til bedrifts-

markedet og privatmarkedet innenfor

eiendom og landbruk. Basert på en

overordnet analyse ved hjelp av Nor-

karts kartverktøy er det primært enkelt-

objekter, og liten an

del av utlånsporte-

føljen, som er utsatt for

fysiske risikoer.

Ut ifra de vurderingene

som er gjort, vil

få eiendommer i vår

portefølje bli påvir-

ket, og risikoen for strandede eiendeler

vurderes som lav.

På neste side er det gjort en vurdering

av hvordan klimaendringer gjennom

fysisk risiko

og overgangsrisiko påvirker

de tre største

bransjene i bedriftsmar-

kedsporteføljen. Øvrige bransjer sees

på som mindre vesentlige å analysere

på grunn av ekspo nering eller lav på-

virkning.

SpareBank 1 Østfold Akershus har gjen-

nomført en stresstest innenfor over-

gangsrisiko for å kvantifisere et sannsyn-

lig scenario. Fysisk risiko er vurdert å ha

lavere påvirkning og mindre sannsynlig

for å inntreffe i kredittporteføljen enn

overgangsrisiko. Av den grunn er to

mulige stresscenarioer innenfor fysisk

risiko også vurdert, men kun kvalitativt

beskrevet. Fysisk risiko er vurdert å ha

lavere påvirkning og mindre sannsynlig

for å inntreffe i kredittporteføljen enn

overgangsrisiko.

263

7. Detaljer knyttet til bærekraft

Scenario 1 (mindre enn 1.5 °C)

Eiendom utleie Eiendom prosjekt Landbruk

Overgangsrisiko: Endringer i

preferanser hos leietakere og

endringer i myndighetskrav

(regulatorisk risiko) kan påvirke

etterspørselen av utleieeiendom.

Risikoen øker hos eldre og midre

energieffektive bygg.

Fysisk risiko er lav i dette scenarioet,

og kommenterers derfor ikke

ytterligere.

Overgangsrisiko: Det vil være

naturlig med preferanseendringer

i retning av mer klimavennlige

bygg, men dette vil neppe påvirke

næringen negativt. Det vil bli stadig

strengere krav til energieffektivitet,

noe som øker byggekostnaden

for utvikler. På den annen side er

erfaringen at de samme kostnadene

vil lempes over på kunden.

Fysisk risiko er lav i dette scenarioet,

og kommenterers derfor ikke

ytterligere.

Overgangsrisiko: Svært

utslippsintensiv næring. Normalt

ville man vente at dette var en av

bransjene som rammes desidert

hardest av nye virkemidler.

Risikoen reduseres imidlertid av

at landbrukspolitikken trekker i

retnig av at eventuelle virkemidler

vil innføres på en måte som gjør

at de økonomiske utslagene

for landbrukssektoren er små.

Kortreist mat og økologisk mat

blir mer ettertraktet. Av den

grunn vil norsk landbruk stå

sterkere i konkurransen med

utenlandske landbruksprodukter.

Dog er det store utslipp knyttet til

produksjon av rødt kjøtt og man

ser tendenser til et skifte i retning

av mindre forbruk av dette. Lavere

etterspørsel etter kjøtt vil kunne

ramme norsk landbruk hardt, særlig

ettersom de ikke har alternative

markeder å omsette i.

Fysisk risiko er lav i dette scenarioet,

og kommenterers derfor ikke

ytterligere.

Scenario 2 (over 4 °C)

Fysisk risiko: Leiepriser og

utleiegrad antas ikke direkte

påvirket av fysisk klimarisiko på

kort sikt. Vedlikeholdskostnader og

forsikringskostnader kan øke på

lengre sikt, men antas å velte over

i leieprisene på lengre sikt. Unntak

kan være bygg med særilg utsatt

beliggenhet, feks. i sjøkanten eller

områder som jevnlig vil rammes

av flom, disse kan ha en moderat

iboende risiko.

Overgangsrisikoen er lav i dette

scenarioet, og kommenterers

derfor ikke ytterligere.

Fysisk risiko: Med tanke på

beliggenhet, blir vurdert i forkant

av byggeprosjekt. Materialvalg og

kostnader vil kunne øke på lenger

sikt som følge av endret klima, det

samme vil infrastrukturkostnader

knyttet til drenasje mv. I en

overgangsperiode vil det også

kunne være større grad av feil

på bygg dersom byggene ikke

dimensjoneres etter våtere og

villere vær. Det siste vil særlig kunne

gi økt risiko ved byggegarantier.

Overgangsrisikoen er lav i dette

scenarioet, og kommenterers

derfor ikke ytterligere.

Fysisk risiko: Utfordringer

knyttet til økt nedbør, og

særlig ekstremnedbør, og

lengre tørkeperioder. Risiko

for mer innsektsangrep etc.

Matvareproduksjonen på

verdensbasis ventes i følge IPCC

å påvirkes negativt, dermed vil

konkurranseulempen for norsk

landbruk reduseres. Vekstsesongen

for landbruket vil samtidig kunne

forlenges. Høyere temperatur

og CO2-innhold kan gi bedre

vekstforhold.

Overgangsrisikoen er lav i dette

scenarioet, og kommenterers

derfor ikke ytterligere.

Scenarioer og bransjer

264

7. Detaljer knyttet til bærekraft

SpareBank 1 Østfold Akershus er ekspo-

nert for klimarelaterte muligheter og ri-

sikoer gjennom sin virksomhetsdrift. Kli-

marisiko er også en integrert del av alle

elementer ved vår virksomhet og er en

del av den helhetlige risiko- og kapital-

styringen og internkontrollen i konsernet.

Klimarisiko er en integrert del av vårt

rammeverk for risiko- og kapitalstyring

og internkontroll, og identifiseres,

vurderes, overvåkes og rapporteres

ihenhold til dette ramme verket. Konser-

net anser ikke klimarisiko som en egen

isolert risiko, men som en viktig risikofak-

tor som påvirker andre risiko kategorier

som kredittrisiko, operasjonell risiko,

markedsrisiko osv.

Konsernets forretningsstrategi og risiko-

strategi er en del av styringsprinsippene

som utgjør det øverste styringsnivået i

konsernet og gir føringer for all styring

av virksomheten. Forretningsstrategien

fastsetter konsernets forretningsstrate-

giske mål, og konsernets risikostrategi

fastsetter risikoappetitten konsernet er

villig til å akseptere for å oppnå de for-

retningsstrategiske målene.

FORRETNINGSSTRATEGI

Overordnet for alle fire kundeløftene

våre er at konsernet skal bidra til en

bærekraftig utvikling i våre lokalsamfunn.

Gjennom vårt langsiktige engasjement

og ansvarlig drift og utlån, er vi en trygg

og solid partner som skal bidra til bære-

kraftig (sosialt, miljø og økonomisk)

utvikling i årene som kommer.

I de strategiske tiltakene for perioden

2023-2025 framgår det at konsernet skal

oppdatere bærekraftstrategien og ar-

beide med tilpasning til nye ESG-regel-

verk. Konsernet har i 2024 gjennomført

en dobbelt vesentlighetsanalyse, og

skal gjennom 2025 jobbe videre for å

være klare til pliktig rapportering etter

CSRD for rapporteringsåret 2025.

RISIKOSTRATEGI

Styret har vedtatt risikoutsagn for de

ulike risikokategoriene hvor klimarisiko

er en viktig risikofaktor som påvirker

risikokategoriene. Styret har vedtatt

risikorammer og måltall for kredittrisiko

og markeds- og likviditetsrisiko hvor fle-

re risikorammer og måltall omhandler

klima relaterte risikoer.

De forretningsstrategiske målene og

risikoappetitten innen klimarelatert

risiko er operasjonalisert gjennom

følgende dokumenter:

Etiske retningslinjer

Ansatte i konsernet skal påse at vi ikke

medvirker til krenkelse av menneske-

ogarbeidstakerrettigheter, korrupsjon,

Risikostyring

Virksomhetens prosess for å identifisere

og vurdere klimarelatert risiko.

265

7. Detaljer knyttet til bærekraft

alvorlig miljøskade eller andre handlin-

ger som kan oppfattes som uetiske in-

ternt eller i samfunnet for øvrig. Ansatte

skal være bevisst på konsekvenser som

adferd og beslutninger kan få for det

ytre miljø. Miljøvurderinger og miljøkost-

nader skal inkluderes i beslutninger som

kan ha en miljømessig konsekvens. For

ytterligere informasjon om Etiske ret-

ningslinjer se vår nettsiden https://www.

sparebank1.no/nb/ostfold-akershus/om-

oss/samfunnsansvar/retningslinjer-og-

rammeverk.html

Policy for Samfunnsansvar

og Bærekraft

Konsernet har utarbeidet en Policy for

samfunnsansvar og bærekraft med ut-

gangspunkt i FNs bærekraftsmål som

rammeverk, både for å håndtere ESG-

risiko konsernet er eksponert mot, men

også for å utnytte de mulighetene som

ligger innenfor området ESG, inkludert

klimarisiko.

Rutine for nye og endrede produkter

og tjenester

Rutiner for utvikling av nye og endrede

produkter og tjenester er implementert

og operasjonalisert i organisasjonen.

Denne inneholder krav om identifisering

og vurdering av ESG-risiko ved nye pro-

dukter og tjenester eller endring ieksis-

terende produkter og tjenester.

Rammeverk for kredittstyring

Konsernet har utarbeidet rammeverk for

kredittstyring, risikorammer og måltall

som legger føringer for samfunnsansvar

og bærekraft. Disse legger føringer for

hvilke kreditter konsernet kan gi, her-

under begrensninger for kreditter i for

eksempel industri. Klimarelatert risiko

skal vurderes og håndteres på lik linje

som andre risikofaktorer. Vurderingen

skal også inkludere kundenes holdning

og evne til å etterleve eksterne og in-

terne krav som er pålagt og vil bli på-

lagt framover.

Konsernet har forbedret den over-

ordnede risikoanalysen av iboende

fysisk klimarisiko og overgangsrisiko for

bransjene i vår utlånsportefølje inkludert

både bedriftsmarkedet (BM) og privat-

markedet (PM). BM benytter en ESG-

modul for ESG-risikovurderinger i kreditt-

behandlingen. Modulen bidrar til

for bedret risiko vurdering av ESG.

I tillegg benyttes Norkart i vurderingene

av klimarisiko ikredittbehandlingen.

Rammeverk for likviditetsstyring

Konsernet har utarbeidet retningslinjer

for markeds- og likviditetsstyring, risiko-

rammer og måltall som legger føringer

for samfunnsansvar og bærekraft. Disse

retningslinjene legger føringer for hvilke

investeringer konsernet kan gjøre, her-

under begrensninger for invester inger

ifor eksempel industri. Eksklusjonene er

et tiltak for å motvirke eksponering mot

høyutslippsbransjer som kan føre til

overgangsrisiko. Bankens likviditets-

portefølje består utelukkende av inves-

teringer i stat- og statsgaranterte papi-

rer, obligasjoner med fortrinnsrett og

norske og nordiske kommuner. Det er

utarbeidet strenge retningslinjer for li-

kviditetsstyringen hvor det ikke tillates å

investere i egen- eller fremmedkapital i

industriselskaper.

266

7. Detaljer knyttet til bærekraft

Rammeverk for styring av

operasjonellrisiko

Konsernet har utarbeidet rammeverk

forstyring av operasjonell risiko, risiko-

rammer og måltall som legger føringer

for samfunnsansvar og bærekraft. Iløpet

av året blir operasjonelle hendelser

registret og fulgt opp i konsernets hen-

delsesdatabase. Hendelsesdata basen

følges løpende opp for å sikre læring.

Det utarbeides klimaregnskap.

Konsernet har i 2024 blitt sertifisert til

Miljøfyrtårn, og vil årlig rapportere i tråd

med Miljøfyrtårns kriterier.

Konsernet identifiserer, vurderer og

håndterer klimarelaterte risikoer på ulike

nivåer og med ulike metoder.

Vesentlighetsanalyse: Se beskrivelse

om vesentlighetsanalyse i årsrapporten

kapittel 4.

EUs taksonomi: Se beskrivelse om EUS

taksonomi i årsrapporten kapittel 4.

Rammeverk for grønne obligasjoner:

Se ytterligere om rammeverk for grønne

obligasjoner på våre nettsider https://

www.sparebank1.no/nb/ostfold-akers-

hus/om-oss/samfunnsansvar/retnings-

linjer-og-rammeverk.html

ICAAP: Årlig gjennomføres en vurdering

av konsernets risikoeksponering og

kapitalbehov (Internal Capital Adequacy

Assessment Process, ICAAP) hvor også

klimarelaterte risikoer inngår.

Klimarelaterte risikoer er vurdert innen-

for hver risikokategori, herunder hvor-

dan risikoene påvirker både kunder,

lokalsamfunnet og konsernet. I 2024 ble

i ICAAP utarbeidet scenarioanalyser og

stresstester knyttet til klimarelaterte

risikoer.

Risikostrategi: I forbindelse med fast-

settelsen risikostrategien, herunder

risikoappetitten, gjennomføres ulike

analyser og vurderinger av alle vesent-

lige risikoer inkludert klimarelaterte

risikoer. Det fastsettes en overordnet

risikostrategi og risikostrategier for hver

enkelt risikokategori.

Risikovurderinger: Konsernledelsen

gjennomfører årlig en overordnet risiko-

kartlegging hvor de vesentligste risiko-

ene og mulighetene som konsernet står

overfor de neste 1-3 årene identifiseres

og vurderes. Kartleggingen inkluderer

også klimarelaterte risikoer.

Det gjøres minimum årlige risikokart-

legginger av de vesentligste prosessene

og områdene i konsernet identifiseres

og vurderes. Klimarelaterte risikoer er

en integrert del av disse kartleggingene.

Før implementering av nye og endrede

produkter, tjenester og systemer skal

ESG-risiko identifiseres, vurderes og

eventuelle risikoreduserende tiltak

gjennomføres.

Risikostyringsstrategier: Risikostyrings-

strategiene skal bygge på vurderingene

av risikoene og sikre at konsernet styrer

risikoene, inkludert klimarelaterte risikoer,

267

7. Detaljer knyttet til bærekraft

i tråd med akseptable og godkjente risi-

koprofiler, slik at samlet risikoekspone-

ring er i samsvar med konsernets over-

ordnede risikostrategi.

Kontrollkartlegging: Kontrollkartleggin-

gen skal bygge på vurderingene og risiko-

styringsstrategiene og danne grunnlag

for at konsernet har hensiktsmessig

styring og kontroll også innenfor klima-

relaterte risikoer.

Overvåkning og rapportering: Gjennom

analyser og kontroller overvåkes risikoer

i konsernet, inkludert klimarisiko. Risiko-

bildet rapporteres løpende til ledelsen

og styret hvor håndtering av klimarisiko

vurderes eksplisitt. For ytterligere infor-

masjon om innholdet i rapportert se

punktet «Virksomhetsstyring».

SpareBank 1 Østfold Akershus har som

mål å redusere klimagassutslipp og

overgangsrisiko, og bruker følgende

måleparametre for å vurdere risiko og

muligheter innenfor bærekraft og klima-

risiko:

• Andel og årlig vekst av grønne lån

• Volum av utstedte grønne obligasjoner

• Karbonintensitet og utslipp per bransje

i bedriftsmarkedsporteføljen (PCAF)

• Utslipp karbonintensitet og utslipp per

panteobjekt i boliglånsporteføljen

• Enkelte bransjer er ekskludert fra

åfålån fordi vi anser at det er for

høy klimarisiko knyttet til dette.

• Andel av energimerkede objekter

i bolig- og næringsbyggporteføljen

Vi har utarbeidet PowerBI-rapporter

hvor vi kan følge målutviklingen.

Konsernet har igjennom 2024 jobbet for

å bli Miljøfyrtårnsertifisert. Dette har gitt

oss en enda bedre oversikt over våre

Mål

Beregninger og mål som brukes av virksomheten for

å vurdere klimarelaterte risikoer og muligheter i tråd

med strategi og risikohåndteringsprosesser.

268

7. Detaljer knyttet til bærekraft

utslipp, og hvilke tiltak som bør settes

inn for å redusere disse ytterligere. Spa-

reBank 1 Østfold Akershus vil i fremtiden

rapportere i tråd med Miljøfyrtårns kri-

terier.

SpareBank 1 Østfold Akershus har siden

2021 benyttet PCAF til beregning av

finansierte klimagassutslipp i bedrifts-

markedsporteføljen. I år har vi benyttet

veilederen til Finans Norge, og har også

beregnet finansierte klimagassutslipp

knyttet til boliglånsporteføljen.

SpareBank 1 Østfold Akershus skal jobbe

imot nullutslipp fra egen drift og utlåns-

portefølje innen 2050. I løpet av 2024

har konsernet gjennomført en dobbelt

vesentlighetsanalyse. En prosess med

åsette delmål for utslippsreduksjon for

våre direkte og indirekte utslipp, med

tilhørende handlingsplaner, vil gjøres

som en naturlig etterfølgelse av dette

arbeidet.

EGEN DRIFT

SpareBank 1 Østfold Akershus har utar-

beidet klimaregnskap i henhold til GHG-

protokollen, hvor Scope 1, Scope 2 og

Scope 3 (tjenestereiser) har vært inkludert

siden 2020. Det er ingen vesentlige end-

ringer fra 2023. Se vedlegg «Energi og

klimaregnskap».

I Scope 3, våre indirekte klimagassutslipp,

inkluderer vi kun tjenestereiser og klima-

gassutslipp knyttet til vår utlånsporteføl-

je. Vi har som målsetting å inkludere alle

kategorier som er relevante for oss i

fremtidige klimaregnskap.

BEDRIFTSMARKED

I 2021 startet vi å rapportere på Scope 3-

utslipp knyttet til utlånsporteføljen på

bedriftsmarkedet ved hjelp av PCAF

(Partnership for Carbon Accounting

Financials).

Denne rapporteringen er forbedret,

ved hjelp av veilederen til Finans Norge.

I vår portefølje er det landbruksbran-

sjen som har de høyeste klimagass-

utslippene.

Se kapittel 7 i årsrapport om finansierte

utslipp.

PRIVATMARKED

Vi rapporterer på klimagassutslipp knyt-

tet til finansierte boliglån, og tilsvarende

som for bedriftsmarkedet benytter vi

veilederen til Finans Norge og PCAF.

Se kapittel 7 i årsrapport om finansierte

utslipp.

Klimagassutslipp Scope 1, Scope 2, og dersom relevant,

Scope 3 klimagassutslipp (GHG), og relatert risiko.

269

7. Detaljer knyttet til bærekraft

Arbeidet med å etablere mål, indikatorer

og handlingsplaner knyttet til klimarisiko

vil fortsette. SpareBank 1 Østfold Akers-

hus har ved utgangen av 2024 følgende

status:

• Andel eiendommer med offisiell ener-

gikarakter for privatmarkedet er 34,6 %

Vi har som mål å øke denne andelen

ide kommende årene. Det er lansert

boliglånsprodukter, som i løpet av

2025 vil videreutvikles. Dette vil bidra til

å redusere vår overgangsrisiko knyttet

til boligene i porteføljen. Det er gjort

en endring i innhenting av data i 2024,

som kan medføre avvik fra fjorårets

rapportering.

• For næringseiendom er andelen med

offisiell energikarakter 19,3%. Vi har en

målsetning om å øke andelen i de kom-

mende årene. I 2024 har vi lansert flere

utlånsprodukter knyttet til energieffek-

tivisering for næringseiendom, og vi har

krav til energimerking i våre lånevilkår.

Det er gjort en endring i innhenting av

data i 2024, som kan medføre avvik fra

fjorårets rapportering.

• I 2024 er det utført en dobbelt vesent-

lighetsanalyse. I Q1 2025 vil det gjennom-

føres en gap-analyse som skal avdekke

hvorvidt det foreligger gap mellom

eksisterende praksis og praksis konser-

net trenger for rappportering av

v esentlige tema etter CSRD

• På bedriftsmarkedet skal ESG-risiko

vurderes for alle nye lånesaker over

5millioner kroner. Per desember 2024

er andelen kunder med ESG-analyse

59,1 %.

Mål vi bruker for å håndtere klimarelatert risiko

og muligheter, samt måloppnåelse.

270

7. Detaljer knyttet til bærekraft

Fysisk klimarisiko i porteføljen

Med grunnlag i data fra Norkart har vi

laget en oversikt over våre eiendommer

iporteføljen vi har pant i, og hvorvidt

disse eiendommene er utsatt for ulike

typer avklimafarer og scenarier. For oss

er det viktig å få en oversikt og etter

hvert også en mer detaljert analyse

over bærekraftrisikoen i vår kreditt-

portefølje og en del av dette er nettopp

fysisk klimarisiko. Dette fordi det vil

påvirke vår egen klima- og bærekraft-

risiko, vår strategi og våre tiltak.

Oversikten er ikke en uttømmende

Farekategori Bolig/fritid Næring Øvrig Totalt %-andel

Risikoeksponert

Flom 92 41 48 181 1,2 %

Steinsprang 21 16 16 53 0,4 %

Snøskred 104 41 39 184 1,3 %

Kvikkleire 478 71 170 719 4,9 %

Stormflo 273 62 121 456 3,1 %

Antall risikoeksponeringer 968 231 394 1 593 10,9 %

Antall eiendommer med flere

risikoeksponeringer

-165 -42 -84 -291 2,0 %

Antall eiendommer

risikoeksponert

803 189 310 1 302 8,9 %

Ikke risikoeksponert eiendommer 10 390 516 2 358 13 264 91,1 %

Antall eiendommer totalt 11 193 705 2 668 14 566 100,0 %

listeover potensielle klimarisikoer,

menbasert på det som er tilgjengelig

av data per desember 2024.

For analysen er det tatt utgangspunkt

inaturfarekart, og delvis aktsomhets-

områder, utarbeidet av blant andre NVE

og Kartverket.

Tabellen nedenfor viser våre pantsatte

eiendommer og hvilken grad disse

ereksponert for klimarisiko.

271

7. Detaljer knyttet til bærekraft

91 % av vår

portefølje

er ikke

risikoeksponert

91 %

9 %

29 %

Stormflo

Snøskred

Steinsprang

Kvikkleire

Flom

13 %

12 %

43 %

Av boliger

som er risiko-

eksponert,

er 43 %

kvikkleire

91 % av vår

portefølje

er ikke

risikoeksponert

91 %

9 %

29 %

Stormflo

Snøskred

Steinsprang

Kvikkleire

Flom

13 %

3 %

12 %

43 %

Av boliger

som er risiko-

eksponert,

er 43 %

kvikkleire

Total Risikoeksponert

Stormflo

Snøskred

Steinsprang

Kvikkleire

Flom

Fredrikstad/

Hvaler

Moss/

Råde

Halden Sarpsborg Vestby/

Ås/Frogn

Øvrig

Østfold

Landet

forøvrig

Risikoeksponering per område

116

170

169

173

496

604

118

289

114

189

174

116

0 1

013

272

7. Detaljer knyttet til bærekraft

Farekategori Bolig/fritid Næring Øvrig Totalt %-andel

Flom

10 29 17 29 75 0,5 %

20 20 17 7 44 0,3 %

50 13 0 9 22 0,2 %

200 29 6 2 37 0,3 %

500 1 1 1 3 0,0 %

Utenfor 11 760 880 1 232 13 872 98,7 %

Totalt 11 852 921 1 280 14 053

Snøskred

Innenfor 104 41 39 184 1,3 %

Utenfor 11 748 880 1 241 13 869 98,7 %

Totalt 11 852 921 1 280 14 053

Steinsprang

Innenfor 21 16 16 53 0,4 %

Utenfor 11 831 905 1 264 14 000 99,6 %

Totalt 11 852 921 1 280 14 053

Kvikkleire

Høy faregrad 45 9 15 69 0,5 %

Middels faregrad 309 47 130 486 3,3 %

Lav faregrad 124 15 25 164 1,1 %

Utenfor 10 715 634 2 498 13 847 95,1 %

Totalt 11 193 705 2 668 14 566

Stormflo

20 208 54 105 367 2,5 %

200 35 6 9 50 0,3 %

1000 30 2 7 39 0,3 %

Utenfor 10 920 643 2 547 14 110 96,9 %

Totalt 11 193 705 2 668 14 566

Antall farekategorier pr eiendom

4 12 0 2 14 0,1 %

3 43 17 31 91 0,6 %

2 110 25 51 186 1,3 %

1 655 118 267 1 040 7,1 %

0 10 373 545 2 317 13 235 90,9 %

Totalt 11 193 705 2 668 14 566 100,0 %

273

7. Detaljer knyttet til bærekraft

Farekategori Intervall/sannsynelighet Kilde

Kvikkleire Lav, middels og høy faregrad, «ikke innenfor,

men innenfor en 200m område», «ikke

innenfor», «ikke kartlagt»

Faresonekart kvikkleire

Flom 10-,20-,50-,100-,200-,500-års flom,

«ikke innenfor», «ikke kartlagt»

Faresonekart flom

Stormflo 20-, 200-, 1000-års stormflo, «ikke innenfor» Fare

Snøskred Innenfor/ikke innenfor et

sannsynlighetsområde

Faresonekart for ras/skred (alle typer)

+ aktsomhetsområde for snøskred +

aktsomhetsområde snø- og steinskred

Steinsprang Innenfor/ikke innenfor et

sannsynlighetsområde

Faresone for ras/skred + aktsomhetsområde

for steinsprang + aktsomhetsområde snø- og

steinskred

Merk at det foreligger flere usikkerhets-

moment ved en slik analyse:

• En eiendom er definert som et unikt

gårds-, bruks- og seksjonsnummer og

kan bestå av en eller flere bygninger.

• Størrelsen på en eiendom kan variere

betydelig.

• En eiendom kan være innenfor en fare-

sone selv om byggene som ligger på

eiendommen klart er utenfor – f.eks.

ved flom hvor eiendommen grenser

mot en elv mens byggene ligger

lengre opp i bakken og er klart utenfor

flom utsatt område. Tilsvarende gjelder

for stormflo, skredfare mv.

• Dataene sier ingenting om risiko-

minskede tiltak. Når en eiendom ligger

i en faresone, vil kommunen normalt

følge opp dette og kreve tiltak der

dette virker nødvendig.

• Det er utfordringer knyttet til entydig

definisjoner på panteobjekter (f.eks.

krysspant, kausjoner, større eiendommer

har i enkelte tilfeller flere gnr. og bnr.).

• Et tydelig skille mellom bolig og

næringseiendom er vanskelig. Analysen

benytter følgende:

– Eiendom med et eller flere nærings-

bygg er definert som «Næring»,

uavhengig av øvrige bygg på

eiendommen.

– Eiendom med bolig eller fritidsbygg,

som ikke inneholder næringsbygg,

defineres som «Bolig/fritid».

– Eiendom som ikke faller i de to øvre

kategoriene defineres som «Øvrig».

Det kan være for eksempel

kommunal eiendom, eiendom hvor

det mangler tydelige data eller

eiendom som er ubebygd.

De forskjellige farekategoriene som er

brukt i analysen:

274

7. Detaljer knyttet til bærekraft

Naturrisiko

Task Force on Nature-Related Financial Disclosures (TNFD) er et

internasjonalt rammeverk for selskaper for å rapportere og agere

på naturrelaterte risikoer og muligheter. Rammeverket skal hjelpe

oss med å vurdere, styre og rapportere vår avhengighet og

påvirkning på naturen.

Styret har fastsatt konsernets strategiske

målbilde, hvor bærekraft er ett av de

overordnede strategiske målene.

Styret behandler primært naturrisiko

gjennom årlig å revidere risikostrategier

og retningslinjer.

Styret har vedtatt policy for samfunns-

ansvar og bærekraft, som igjen gir førin-

ger for operativt arbeid med klima- og

naturrisiko innenfor de ulike fagområde-

ne. Policy for samfunnsansvar og bære-

kraft er oppe til årlig revidering og god-

kjenning hos styret.

Det benyttes egen ESG-modul for iden-

tifisering og vurdering av ESG-risiko ved

kredittinnvilgelse til bedriftsmarkeds-

kunder. Styret behandler dermed natur-

relaterte spørsmål til den enkelte kreditt-

sak som er til behandling i styret.

Styret behandler rapportering på natur-

risiko i forbindelse med årsrapporten.

2023 var det første året der vi rappor-

terte på naturrisiko, og dette er videre-

ført for 2024. Det har vært avholdt en

intern workshop på teamet, men utover

dette er det ikke påbegynt diskusjoner

med styret angående avhengigheter,

påvirkninger, risikoer eller muligheter.

Corporate Sustainability Reporting

Directive (CSRD) samt tilknyttet European

Sustainability Reporting Standards (ESRS),

presiserer at virksomheter skal bruke

dobbel vesentlighetsanalyse ved gjen-

nomføring av sin bærekraftsrapportering.

Vi har i 2024 utført en dobbel vesentlig-

hetsanalyse for å identifisere våre

vesentlige tema, og styret vedtok disse

istyremøtet i august. Konsernet er rap-

porteringspliktig etter CSRD for rappor-

teringsåret 2025.

Virksomhetsstyring

Styrets tilsyn med naturrelaterte avhengigheter,

påvirkninger, risikoer og muligheter.

275

7. Detaljer knyttet til bærekraft

Konsernets strategi setter ambisjons-

nivået i arbeidet med bærekraft inkludert

naturrisiko. Konsernet anser ikke natur-

risiko som en egen isolert risiko, men

som en viktig risikodriver som påvirker

andre risikokategorier som eksempelvis

kreditt risiko, operasjonell risiko og

markeds risiko.

Konsernstrategien er vedtatt av styret.

Det overordnede ansvaret for ESG-

området som helhet er tilordnet direktør

for økonomi, finans og bærekraft hvor

det operative ansvaret ligger hos

SpareBank 1 Østfold Akershus sin tilnær-

ming til menneskerettigheter og bære-

kraft er ikke bare en juridisk forpliktelse,

men også et etisk ansvar. Vi anerkjenner

betydningen av å inkludere ulike per-

spektiver og sikre at våre aktiviteter

støtter lokalsamfunnet. Åpen dialog og

engasjement med interessenter er viktig

for å bygge gjensidig tillit og sikre at

våre aktiviteter er i tråd med våre verdi-

er og retningslinjer.

fag ansvarlig for bærekraft. I tillegg

vurderer og overvåker ledere i de

øvrige områdene i banken naturrisiko

idet operative arbeidet. Naturrisiko er

integrert i arbeidet i avdeling for Risiko-

styring og etterlevelse som skal påse

atbankens risikoer er tilstrekkelig

håndtert.

Konsernledelsen er i forkant av styre-

møter orientert om statusen som gis

for bærekraftsområdet. Ledelsen er

også involvert i prosjekter og saker der-

naturrisiko er involvert.

Ansvarlighet er forankret i:

• Etiske retningslinjer

• Retningslinjer for likestilling og mangfold

• Menneske- og arbeidstakerrettigheter

• Retningslinjer for leverandører

• Helse, miljø og sikkerhet

• OECDs retningslinjer

Se våre retningslinjer på våre nettsider:

https://www.sparebank1.no/nb/ostfold-

akershus/om-oss/samfunnsansvar/ret-

ningslinjer-og-rammeverk.html

Ledelsens rolle i vurdering og styring av naturrelaterte

avhengigheter, påvirkninger, risikoer og muligheter.

Virksomhetens retningslinjer for menneskerettigheter,

samt styrets og ledelsens innsyn knyttet til hensynet til

lokalsamfunnet og berørte parter.

276

7. Detaljer knyttet til bærekraft

I den doble vesenltighetsanalysen som

ble gjennomført i 2024 har en dialog

med ulike interessenter vært en naturlig

del. Naturen er en stille interessent, og

ivår interessentdialog har vi derfor hatt

med WWF på naturens vegne.

Tap av natur og biologisk mangfold har

en negativ påvirkning på økonomien,

noe som kan påvirke konsernet på en

negativ måte. Arbeidet med TNFDs

anbefalinger er et riktig steg videre for

å bevisstgjøre konsernet om risikoer

skapt av endringer i naturen.

SpareBank 1 Østfold Akershus er et regi-

onalt finanshus, og våre produkter og

tjenester er innen utlån, innskudd, forsik-

ring, pensjon, betalingstjenester, eien-

domsformidling, regnskapstjenester,

leasing og finansiering. Slik vi ser det

erdet i vår utlånsportefølje at de mest

vesentlige naturrisikoeksponeringene

ligger.

I 2024 er det avholdt risikoworkshops

for privat- og bedriftsmarkedet knyttet

til klima- og naturrisiko.

Konsernet har hittil hatt fokus på pro-

dukter knyttet til klimagassreduksjon og

energieffektivisering, men vil framover

også se på produkter knyttet til sirkulær

økonomi, som også har stor betydning

for ressursforbruk og natur.

Strategi

Naturrelaterte avhengigheter, påvirkninger, risikoer og muligheter

som virksomheten har identifisert på kort, mellom og lang sikt.

277

7. Detaljer knyttet til bærekraft

SpareBank 1 Østfold Akershus er ekspo-

nert for naturrelaterte muligheter og

risikoer gjennom sin virksomhetsdrift.

Konsernet anser ikke naturrisiko som en

egen isolert risiko, men som en risikofak-

tor som påvirker andre risikokategorier

som kredittrisiko, operasjonell risiko,

markedsrisiko osv.

Konsernets forretningsstrategi og risiko-

strategi er en del av styringsprinsippene

som utgjør det øverste styringsnivået i

konsernet og gir føringer for all styring

av virksomheten. Forretningsstrategien

fastsetter konsernets forretningsstrate-

giske mål, og konsernets risikostrategi

fastsetter risikoappetitten konsernet er

villig til å akseptere for å oppnå de for-

retningsstrategiske målene.

FORRETNINGSSTRATEGI

Overordnet for alle fire kundeløftene

våre er at konsernet skal bidra til en

bærekraftig utvikling i våre lokalsam-

funn. Gjennom vårt langsiktige engasje-

ment og ansvarlig drift og utlån, er vi en

trygg og solid partner som skal bidra til

bærekraftig (sosialt, miljø og økonomisk)

utvikling i årene som kommer.

I de strategiske tiltakene for perioden

2023-2025 framgår det at konsernet skal

oppdatere bærekraftstrategien og ar-

beide med tilpasning til nye ESG-regel-

verk. Konsernet har i 2024 utarbeidet en

dobbel vesentlighetsanalyse.

RISIKOSTRATEGI

Styret har vedtatt risikoutsagn for de

ulike risikokategoriene hvor naturrisiko

er en risikofaktor som påvirker risiko-

kategoriene.

Konsernet har utarbeidet en Policy for

Samfunnsansvar og bærekraft med ut-

gangspunkt i FNs bærekraftsmål som

rammeverk, både for å håndtere ESG-ri-

siko konsernet er eksponert mot, men

også for å utnytte de mulighetene som

ligger innenfor ESG, inkludert naturrisiko.

Rutine for nye og endrede produkter

og tjenester

Rutiner for utvikling av nye og endrede

produkter og tjenester er implementert

og operasjonalisert i organisasjonen.

Denne inneholder krav om identifisering

og vurdering av ESG-risiko ved nye pro-

dukter og tjenester eller endring i eksis-

terende produkter og tjenester.

Rammeverk for kredittstyring

Konsernet har utarbeidet rammeverk

forkredittstyring, risikorammer og mål-

tall som legger føringer for samfunns-

ansvar og bærekraft. Naturrelatert risiko

Risikostyring

Prosesser for å identifisere, vurdere og prioritere

naturrelaterte avhengigheter, påvirkninger, risikoer

og muligheter i sine direkte operasjoner.

278

7. Detaljer knyttet til bærekraft

skal vurderes og håndteres på lik linje

som andre risikofaktorer. Vurderingen

skal også inkludere kundenes holdning

og evne til å etterleve eksterne og in-

terne krav som er pålagt og vil bli på-

lagt framover.

Bedriftsmarkedet benytter en ESG-mo-

dul i kredittbehandlingen, der blant an-

net naturrisiko er ett av kriteriene. Mo-

dulen bidrar til en forbedret

risikovurdering av ESG.

Likviditetsstyring

Konsernet har utarbeidet rammeverk

formarkeds- og likviditetsstyring, risiko-

rammer og måltall som legger føringer

for samfunnsansvar og bærekraft.

Bankens likviditetsportefølje består

utelukkende av investeringer i stat- og

statsgaranterte papirer, obligasjoner

med fortrinnsrett og norske og nordiske

kommuner.

Rammeverk for styring av

operasjonellrisiko

Konsernet har utarbeidet rammeverk for

styring av operasjonell risiko og risiko -

rammer/måltall som legger føringer for

samfunnsansvar og bærekraft. I løpet

avåret blir operasjonelle hendelser

registrert og fulgt opp i bankens hendel-

sesdatabase. Hendelsesdata basen

følges løpende opp for å sikre læring.

Vår oppstrøms verdikjede er vår leve-

randørkjede, og nedstrøms er kunder

og investeringer.

Det benyttes egen modul for identifise-

ring og vurdering av ESG-risiko ved kre-

dittinnvilgelse til bedriftsmarkedskun-

der. Det gir oss en overordnet oversikt

over risiko der klima- og naturrisiko er

inkludert. Mye av vårt engasjement er

ibransjer som bygg, eiendom og land-

bruk, og dette er bransjer som det knyt-

ter seg en utfordring til når det kommer

til naturrisiko.

Prosesser for å identifisere, vurdere og prioritere naturrelaterte

avhengigheter, påvirkninger, risikoer og muligheter i oppstrøms-

og nedstrøms verdikjeder.

279

7. Detaljer knyttet til bærekraft

Banken skal ikke gi lån til selskaper som:

• Ikke har nødvendig godkjennelse fra

offentlige miljøvernmyndigheter.

• Driver utvinning av eller kraftproduk-

sjon basert på kull eller oljesand.

• Benytter tømmer fra aktører som driver

med ulovlig tømmerhogst, salg av

ulovlig hogd tømmer eller avskoging,

eller som ødelegger tropiske regn-

skoger, fjerner primærskog eller

fredede skoger.

• Er imot faglig organisering eller som

vanskeliggjør dette.

• På noen måte er involvert i utvikling,

testing, produksjon, lagring eller trans-

port av kontroversielle våpen eller

komponenter eksklusivt beregnet på

kontroversielle våpen herunder klase-

våpen, antipersonellminer, atomvåpen,

kjemiske våpen og biologiske våpen.

• Driver med produksjon av porno-

grafisk materiale.

• Ikke har oppfylt våre dokumentasjons-

krav i forhold til reelle rettighetshavere

og midlers opprinnelse i kundeetable-

ringsdokumentasjon.

• Bedriver grov overprising og profitte-

rer på krig, katastrofer eller konflikter.

Så langt har vi hatt fokus på produkter

knyttet til klimagassreduksjon og energi-

effektivisering, men vi vil etter hvert

også se på produkter knyttet til sirkulær

økonomi, som også har stor betydning

for ressursforbruk og natur.

Konsernet har ved utgangen av 2024

ikke identifisert nøkkeltall eller måltall

for å vurdere og håndtere relevante

naturrelaterte avhengigheter. Konsernet

vil imidlertid framover vurdere hvilke

nøkkeltall og mål som vil være mest

relevante for vår virksomhet.

Nøkkeltall og mål

Måltall for å vurdere og håndtere vesentlige

naturrelaterte avhengige risikoer og muligheter

itråd med strategi og risikostyringsprosess.

Samtytelse i forhold til målsetningene og målene.

280

7. Detaljer knyttet til bærekraft

Interessentdialog i 2024

Vi har en løpende prosess for å identifisere og engasjere

interessenter og integrere deres innspill i virksomheten.

Nedenfor er en oversikt over vesentlige deler av vår dialog

med interessenter.

INTERESSENT MØTEPLASS FOR DIALOG VIKTIGSTE TEMAER

INTERESSENTENE ER OPPTATT AV

Kunder • Kunderelasjonsmålinger (måler

tilfredshet og preferanse), løpende

kundetilfredsundersøkelser knyttet

til kundesenter privatmarked,

kundesenter bedriftsmarked og

EiendomsMegler 1.

• Måling av tilfredshet med samtaler.

• Forventningsundersøkelse.

• Kundesenter for privatkunder

(håndterer henvendelser innen

dagligbanktjenester, kreditt og

forsikring).

• Bedriftssenter (kundesenter for

bedriftskunder).

• Lokalkontorer (6 bankkontorer

og7eiendomsmeglerkontorer

imarkedsområdet)

• Kundekommunikasjon i nett- og

mobilbanken, chat og chatbot.

• Bankens kanaler i sosiale medier.

Kunderelasjonsmålingen til vår bank

øker. Kunder som har egen kunde-

rådgiver er mer fornøyde med

banken enn de som ikke har det.

Dagligbank: Kundevedlikehold,

innlogging, kort, betaling/

transaksjoner, lån, direkte overføring,

betalingsavtaler, sparing,

samfunnsengasjement.

Forsikring: Faktura, info og vilkårs-

spørsmål, nytt forsikringstilbud/salg,

endring av avtaler/ kundeforhold.

Bedriftssenteret: Etablere

kundeforhold og opprette selskaper,

bruk av nettbank Bedrift og

integrering mot regnskapssystemer,

finansiering og forsikring.

Svindel: Det har vært en økende

trend knyttet til svindelforsøk i

samfunnet, det har resultert i økt

pågang fra kundene knyttet til det

samme.

AHV/legitimasjon: Alle typer

spørsmål, kommentarer og

synspunkter.

281

7. Detaljer knyttet til bærekraft

INTERESSENT MØTEPLASS FOR DIALOG VIKTIGSTE TEMAER

INTERESSENTENE ER OPPTATT AV

Medarbeidere • Organisasjonsundersøkelse

omansattes tilfredshet.

• Mål og utviklingssamtaler

togangeriåret.

• Allmøter kvartalsvis eller oftere

vedbehov.

• Avdelingsmøter løpende.

• Ledersamlinger.

• Jevnlig dialog og samarbeidsmøter

med tillitsvalgte og verneombud,

faste samarbeidsmøter med alle

tillitsvalgte, verneombud og ledelsen.

Organisasjonsundersøkelsen viser

stabilt høyt engasjement hos

medarbeidere. Verdiene Bedre-

Sammen-Tett på, er godt kjent og

hyppig brukt blant medarbeidere.

Eiere • Investorpresentasjoner

ogkapitalmarkedsdager.

• Representantskapsmøte.

• Børsmeldinger og kvartalsrapporter.

• Nettsider.

• Sosiale medier.

• Økonomiske resultater,

kredittkvalitet, strategisk retning,

avkastning på egenkapitalbeviset,

utbytte og utsiktene fremover.

Leverandører • E-post og møter. • Dialog rundt anbud.

• Oppfølging av retningslinjer innen

bærekraft.

Andre SpareBank 1-

banker og i

fellesutvalg, blant

annet innen

innkjøp og kapital-

forvaltning/fond

• Diskusjonsgrupper etablert.

Månedlige møter i fagråd bærekraft

i SamSpar og månedlige møter

ibærekraftforum i SpareBank

1-alliansen. Møter ved behov rundt

ulike tema.

• Spare- og plasseringsutvalget

ialliansen. SamSpar har egen

representant i utvalget.

• Kommunikasjonsutvalget

(SamSpar rep.).

• Innkjøpsforum Alliansen

(SamSpar rep.).

• Retningslinjer for bærekraft.

• Operasjonalisering innenfor de

ulikeavdelingene, krav innen kreditt

og implementering av kravene

ielektroniske låneprosesser.

• Klima- og naturrisiko.

• Etikk og bærekraft i

fondsforvaltning.

• Etikk og bærekraft i innkjøp.

• Omdømmerisiko knyttet til

enkeltsaker og generell praksis.

• Rapportering (CSRD, EU-

taksonomien, finansierte utslipp,

risiko, Åpenhetsloven).

Myndigheter • Kontakt med Finanstilsynet,

Datatilsynet, Økokrim, politiet,

ogskatteetaten.

• Drift.

• GDPR (General Data Protection

Regulation).

• Antihvitvask (hvitvaskingsloven).

Kapitalmarkedet • Spare- og plasseringsutvalget

iSpareBank 1-alliansen.

• Bærekraftforum i SpareBank 1-

alliansen.

• Direkte dialog med forvaltere.

• ESG-temaer knyttet til

enkeltselskaper og fond.

• Oppfølging av ESG i

fondsdistribusjon.

282

7. Detaljer knyttet til bærekraft

INTERESSENT MØTEPLASS FOR DIALOG VIKTIGSTE TEMAER

INTERESSENTENE ER OPPTATT AV

Ratingbyråer

oganalytikere

• E-post, telefonmøter, digitale møter

og fysiske møter.

• Kredittkvalitet i porteføljen, ESG,

egenkapitalavkastning og soliditet.

• Økende fokus på bærekraft fra

ratingbyråer og investorer.

Rapportering innen ESG.

Konkurrenter •

Ulike møteplasser innad i SpareBank1

Gruppen med diskusjon av felles

problemstillinger.

• Rammevilkår for banknæringen.

• Klima- og naturrisiko.

• EU - knyttet til regelverkspakken om

bærekraftig finans og

kapitalkravsregelverket.

Interesse-

organisasjoner

• Formelle og uformelle møter og

skriftlig kommunikasjon med blant

andre Klima Østfold, Klimapartnere

Viken, Østfold Bondelag, WWF,

Miljøfytårn, NHO Viken, LO Finans

avd. Østfold, Handel og Kontor

Finans avd. Østfold.

• Bankens arbeid med bærekraft,

hovedakelig i kjernevirksomheten.

• Natur- og klimarisiko,

menneskerettigheter,

sirkulærøkonomi, HMS.

Kompetansebehov.

Samfunnet,

opinionen,

offentlige aktører

• Ulike bedriftsnettverk.

• Konferanser og seminarer.

• Utdanningsmiljøer i

markedsområdet.

• Bærekraft, næringsutvikling.

• Utdanning, innovasjon.

Samfunnet for

øvrig, Ungt

Entreprenørskap,

ungdoms- og

videregående

skoler

• Barne-, ungdoms- og videregående

skoler i markedsområdet.

• Heve kunnskapen om økonomi

blantunge.

Idrettsklubber, lag

og foreninger

• Diverse møtearenaer. • Banken sammen med stiftelsene

SpareBank 1 Stilftelsen Østfold

Akershus og Sparebank1stiftelsen

Halden som lokal støttespiller,

bidragsyter og inspirator.

Hjelpetiltak, eks.

Blå Kors,

krisesentre,

Fontenehuset

• Møter, telefoner, foredrag

ogsosiale medier.

• Informere om sine tjenester og søke

midler.

283

7. Detaljer knyttet til bærekraft

INNKJØP I SPAREBANK 1

ØSTFOLD AKERSHUS

SpareBank 1 Østfold Akershus kjøper

varer og tjenester både gjennom lokale

avtaler og gjennom allianseavtaler som

gjelder for hele SpareBank 1-alliansen.

De største avtalene inngås av avdeling for

allianseinnkjøp i SpareBank 1 Utvikling DA.

Som en betydelig innkjøper av varer og

tjenester, både lokalt og nasjonalt, har

SpareBank 1 Østfold Akershus et ansvar

og mulighet til å påvirke omstilling til et

grønnere og mer rettferdig samfunn.

Gjennom tydelige krav og forventninger,

og systematisk oppfølging sørger vi for

kontinuerlig forbedring av våre

leverandørkjeder. Vi forventer at våre

leverandører er bevisste og handler

målrettet for å redusere negativ påvirk-

ning på miljø, klima og sosiale forhold

isin virksomhet.

Sevåre retningslinjer for leverandører

på vår nettside: www.sparebank1.no/nb/

ostfold-akershus/om-oss/

samfunnsansvar/retningslinjer-og-

rammeverk.html

BÆREKRAFT I LEVERANDØRKJEDEN

Allianseinnkjøps bærekraftsarbeid i 2024

har vært noe annerledes enn tidligere

år. Som følge av økende regulatoriske

krav har de fokusert på opprydding,

revidering og rigging av nye forbedrede

strukturer og metoder. Dette for å bli

mer effektive og sikre etterlevelse av

kommende lovkrav, samt forventninger

ialliansen.

Følgende aktiviteter er gjennomført:

• Interessentinvolvering

• Leverandørundersøkelse om klima-

regnskap

• Avtalerevisjon

• Implementering av Hellios

• Leverandørscreening

•

Klimaavtrykk i skytjenester og datasentre

• Dobbel vesentlighetsanalyse

ÅPENHETSLOVEN

Åpenhetsloven legger rammer for våre

innkjøp, herunder krav til aktsomhets-

vurderinger og vår redegjørelse for disse.

Gjennom risikobasert kartlegging blir

utvalgte leverandører fulgt opp i

forhold til etterlevelse av åpenhets-

loven. Vår redegjørelse for aktsomhets-

vurderinger for 2024 blir tilgjengelig

påvår nettside innen fristen 30. juni;

www.sparebank1.no/nb/ostfold-

akershus/om-oss/samfunnsansvar/

apenhetsloven.html

Bærekraft er sentralt i kravene vi stiller

til leverandørene våre. De som ikke

lever opp til våre standarder vil bli

valgtbort.

Bærekraft i innkjøp

284

Varnaveien 43E, 1526 Moss

Postboks 130, 1501 Moss

Telefon: 05700

E-post: kontakt@sparebank1oa.no