Årsrapport 2023

Innhold

Konsernsjefen har ordet .............................................................................................................................. 4

Hvordan lese årsrapporten ....................................................................................................................... 7

1. OM SPAREBANK 1 ØSTFOLD AKERSHUS ........................................................................8

Hovedtall .............................................................................................................................................................9

Et finanshus i et av landets mest attraktive markedsområder ............................................. 12

Vårt samfunnsansvar ....................................................................................................................................17

Våre strategiske ambisjoner ...................................................................................................................22

Privatmarkedet ...............................................................................................................................................24

Bedriftsmarkedet ..........................................................................................................................................25

EiendomsMegler 1 ........................................................................................................................................26

SpareBank 1 Regnskapshuset Østfold Akerhus AS ......................................................................27

SpareBank 1-alliansen ...................................................................................................................................28

Egenkapitalbeviset ...................................................................................................................................... 30

2. VIRKSOMHETSSTYRING ................................................................................................... 32

Vår organisering ............................................................................................................................................33

Utvidet ledergruppe ...................................................................................................................................34

Konsernledelsen i SpareBank 1 Østfold Akershus ........................................................................ 35

Styret i SpareBank 1 Østfold Akershus ...............................................................................................37

Konsernstrukutur ...........................................................................................................................................39

Eierstyring og selskapsledelse ............................................................................................................. 40

Medarbeiderne våre ................................................................................................................................... 55

3. TILBAKEBLIKK 2023 ........................................................................................................... 68

4. BÆREKRAFT OG SAMFUNN ............................................................................................ 73

Slik jobber vi med bærekraft ..................................................................................................................74

Vi støtter globale og regionale iniativer og følger en rekke rammerverk ....................79

Interessentdialog og vesentlighetsanalyse ....................................................................................82

5. VESENTLIGE TEMAER INNEN BÆREKRAFT ................................................................ 86

Ansvarlige utlån ..............................................................................................................................................87

Ansvarlige investeringer ............................................................................................................................95

Arbeid mot økonomisk kriminalitet ................................................................................................... 101

Personvern og informasjonssikkerhet .............................................................................................. 107

Bidrag til bærekraftige formål .............................................................................................................. 111

6. REDEGJØRELSER OG FINANSIELLE RESULTATER ................................................... 118

Styrets årsberetning ...................................................................................................................................119

Resultatregnskap .........................................................................................................................................138

Totalresultat ...................................................................................................................................................139

Balanse ..............................................................................................................................................................139

Egenkapital ......................................................................................................................................................141

Kontantstrømoppstilling ..........................................................................................................................143

Noter .................................................................................................................................................................. 144

Erklæring fra styret og administrerende direktør ....................................................................229

Revisorberetning ........................................................................................................................................ 230

7. DETALJER KNYTTET TIL BÆREKRAFT ........................................................................ 235

GRI-indeks.......................................................................................................................................................236

Energi- og klimaregnskap ...................................................................................................................... 240

Finansierte utslipp i bedriftsmarkedporteføljen ....................................................................... 247

Klimarisiko .......................................................................................................................................................256

Naturrisiko ...................................................................................................................................................... 278

Interessentdialog ....................................................................................................................................... 284

Bærekraft i innkjøp ....................................................................................................................................287

Redaksjon: Baard Skamsar Øien, Mari Kolsrud Hustoft. Layout: Line Dahle.

Vi har tilpasset organisasjonen, økt

satsningen på rådgivings- og regnskaps-

tjenester og tiltrukket oss ny og viktig

kompetanse for å møte fremtidens

behov og krav. Målet er å forsterke vår

posisjon som relasjonsbank for å øke

konkurransekraften. Jeg er godt for-

nøyd med den nye organiseringen hvor

kundene og deres behov har vært i

førersetet under hele prosessen.

Vårt samfunnsoppdrag er å bidra til

enbærekraftig utvikling av lokalsam-

funnene der vi holder til. Her er vi tett

på med dyktige ansatte ilokalbankene,

korte beslutningsveier og teknologien

gjennom SpareBank 1-alliansen.

Slik kan vi være en relasjonsbank rigget

for nærkontakt både fysisk og digitalt.

Sparebankmodellen gjør at vi kan dele

raust av overskuddet til utvikling av

lokalsamfunnene, og det sitter i rygg-

margen å engasjere seg og bry seg

langt utover den daglige bankdriften.

Her spiller banken og eierstiftelsene

pålag med organisasjonsliv, kulturliv

ognæringsliv. Sammen får vi bra ting

tilå skje gjennom gavevirksomheten

Lønnsom, engasjert og rigget

for videre vekst i regionen

Finanshuset SpareBank 1 Østfold Akershus har hatt et

spennende år i 2023, hvor vi har gjort endringer og

forbedringer for å klargjøre oss for årene som kommer.

som er en viktig del av hvordan vi tar

samfunns ansvar. I 2023 delte vi sammen

ut rekord store 81 millioner kroner til

gode formål og prosjekter. Dette er

vårmåte å bidra

tilbake til regionen og

lokalsamfunnet, også

når verden rundt

kan være utfordrende.

Bærekraft og samfunnsansvar er

forankret i virksomhetsstrategien, og

det jobbes godt med fagområdet i

organisasjonen. Som finansinstitusjon

har vi en nøkkelrolle gjennom at vi bidrar

med kapital, kompetanse og grønne

produkter, og vi har en tydelig ambisjon

om å gjøre det enklere for kundene å ta

bærekraftige valg knyttet til hele ESG

området. Samtidig jobber vi i tråd med

myndighetenes rammebetingelser

sammen med kundene mot målet om

åredusere utslippene. I 2023 har vi videre-

ført arbeidet

med kompetanseløft,

klimarisiko og klimaavtrykk. Vi er i gang

med et eget prosjekt knyttet opp mot

mer finansiell inkludering, og ved inn-

gangen til 2024 er vi i ferd med å bli

sertifisert som Miljøfyrtårn. Vi har arrangert

og samarbeidet om flere gode møte-

plasser med bærekraft på agendaen,

og lansert nye grønne låneprodukter

både på privatmarkedet og bedrifts-

markedet.

Finanshuset SpareBank 1 Østfold Akershus

har i 2023 blitt enda større innenfor

regn skap. Etter kjøpet av Vigres AS

(nåSpareBank 1 Regnskapshuset Østfold

Akershus AS) har vi fortsatt veksten og

begynner å se gode synergier mellom

bank og regnskap. Jeg tror økonomisk

rådgiving og regnskapstjenester er

viktig og naturlig kompetanse å ha

ietlokalt finanshus. Både i forhold til

behovet vi ser ute hos kundene, men

også opp mot den interne kompetansen

vi trenger for å gjøre en forskjell for sam-

funnet. Det er gjennom folkene som er

ansatt hos oss vi gjør den store for-

Som finansinstitusjon har vi

en nøkkelrolle gjennom at

vi bidrar med kapital, kompetanse

og grønne produkter, og vi har

en tydelig ambisjon om å gjøre

det enklere for kundene å ta

bærekraftige valg.

”

Arild Bjørn Hansen

administrerende direktør

skjellen. Og det er gjennom dem vi

skaper verdier for samfunnet. Det er

derfor godt å se at vi har så mange

kompetente og dyktige medarbeidere

på laget vårt.

I den siste tiden har strukturelle endringer

preget bransjen. Jeg ser en tendens til

at de mindre bankene finner sammen

med hverandre eller med en større IRB-

bank. Fusjonene er ofte begrunnet i at

rammebetingelser for drift av bank blir

stadig mer omfattende og med behov

for stadig mer ressurser. Eller at regel-

verket gjør at man frigjør betydelig

kapital ved å gå fra standard metode

tilIRB metode. I så måte kan man si at

restruktureringen som foregår i bransjen

er myndighetsstyrt.

For SpareBank 1 Østfold Akershus er

detviktig å være en pådriver for lokalt

styrte og lokalt eide sparebanker. Vi er

overbevist om at en region har behov

for en sterk lokal sparebank. En bank

som har regionens utvikling som sitt

fremste anliggende. En bank som er

opptatt av å være til stede for de som

bor, lever og driver næring i regionen,

med lokal finanskompetanse og kort-

reiste beslutninger. Vi tror det er viktig

for utviklingen av regionen at det sitter

lokal beslutningskraft og risikoforståelse

nær de som bruker all sin tid på å

skapeverdier i lokalsamfunnene og

byene som utgjør vår region.

Vi ønsker åvære en slik aktør for

regionen, og

tenker at eventuelle

strukturelle endringer

bør komme som

en konsekvens av at andre banker i

regionen tenker det samme og ikke

basert på at ramme betingelsene gjør

det utfordrende ådrive en god bank.

Resultatene vi legger frem i 2023 er

vistolte over, og dette hadde ikke

værtmulig uten ansatte som er gode

påå drive bank, eiendoms megler og

regnskapshus. Jeg vil takke alle ansatte

for innsatsen, og for de gode resultat ene

vi har klart å skape sammen. I et marked

preget av kniv skarp konkurranse og

mange fusjoner rundt om i bank-Norge,

opprettholder vi vår posisjon som

regionens ledende selvstendige

sparebank.

Vi er overbevist om at

regionen har behov for en

sterk lokal sparebank, en bank

som har regionens utvikling som

sitt fremste anliggende.

”

Hvordan lese årsrapporten

I kapitlet Om SpareBank 1 Østfold Akers-

hus finner du hovedtall fra konsernet

samt nøkkelinformasjon om banken, vår

virksomhet, kundene våre og vår rolle

ide lokalsamfunnene som banken er en

del av. Rammeverket for vår bærekrafts-

satsing og vesentlighetsanalysen viser

områder der vi kan forsterke vår positive

og redusere vår negative påvirkning på

mennesker, miljø og samfunn.

Under Virksomhetsstyring er våre

prinsipper for eierstyring og selskaps-

ledelse omtalt, samt informasjon om

bankens styre.

Tilbakeblikk 2023 viser viktige hendelser

for banken gjennom året som har gått.

Vi arbeider for en bærekraftig utvikling av

regionen og våre lokalsamfunn. I kapitlene

Bærekraft og samfunn og Våre vesent lige

temaer innen bærekraft kan du lese mer

om vårt bærekraftsarbeid.

Kapitlet Styrets årsberetning og resultater

utgjør

hoveddelen av årsrapporten og

innehol

der styrets årsberetning, resultat-

regnskap,

balanse, noter, erklæring fra

styret og adm. dir. og revisors beretning.

I kapitelet Detaljer knyttet til bærekraft

finner du mer informasjon om bankens

bærekraftsarbeid og det gis utdypende

informasjon om de mest vesentlige

temaene. SpareBank 1 Østfold Akershus

rapporterer i henhold til kravene i den

internasjonalt ledende standarden for

rapportering av bærekraftsdata.

SpareBank 1 Østfold Akershus har

rapportert informasjonen med hen-

visning til GRI standarden 2021.

Denne rapporten er digital og kan

lastes ned som PDF eller ESEF på vår

hjemmeside: www.sparebank1.no/nb/

ostfold- akershus/om-oss/investor/

rapporter.html

Denne årsrapporten er basert på prinsippene for integrert

rapportering. Denviser hvordan SpareBank 1 Østfold Akershus

bidrar til bærekraftig vekst og utvikling for kundene våre, eiere,

ansatte og i samfunnet forøvrig.

1. Om SpareBank 1

Østfold Akershus

Hovedtall og nøkkeltall siste 5 år

(Millioner kroner)

KONSERN 2023 2022 2021 2020 2019

Resultat

Netto renteinntekter 720 569 428 428 427

Netto provisjons- og andre inntekter 357 354 361 318 272

Netto inntekter på finansielle instrumenter til virkelig verdi 56 66 131 97 142

Sum netto inntekter 1 132 989 920 843 841

Sum driftskostnader før tap 481 412 378 368 355

Driftsresultat før tap 651 577 542 475 486

Tap på utlån og garantier 16 9 - 7 20 - 3

Resultat før skatt 635 567 549 455 489

Skattekostnad 142 115 106 86 86

Årsresultat fra videreført virksomhet 493 452 443 369 404

Resultat virksomhet holdt for salg, etter skatt 0 0 0 0 0

Årsresultat 493 452 443 369 404

Resultat i % av gjennomsnittlig forvaltningskapital

Netto renteinntekter 2,63 % 2,14 % 1,62 % 1,71 % 1,78 %

Netto provisjons- og andre inntekter 1,31 % 1,33 % 1,37 % 1,27 % 1,13 %

Netto inntekter på finansielle instrumenter til virkelig verdi 0,20 % 0,25 % 0,50 % 0,39 % 0,59 %

Sum netto inntekter 4,14 % 3,72 % 3,49 % 3,37 % 3,50 %

Sum driftskostnader før tap på utlån 1,76 % 1,55 % 1,43 % 1,47 % 1,48 %

Driftsresultat før tap 2,38 % 2,17 % 2,06 % 1,90 % 2,02 %

Tap på utlån og garantier 0,06 % 0,04 % -0,02 % 0,08 % -0,01 %

Resultat før skatt 2,33 % 2,13 % 2,08 % 1,82 % 2,03 %

Skattekostnad 0,52 % 0,43 % 0,40 % 0,34 % 0,36 %

Årsresultat fra videreført virksomhet 1,81 % 1,70 % 1,68 % 1,48 % 1,68 %

Resultat virksomhet holdt for salg, etter skatt 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 %

Årsresultat 1,81 % 1,70 % 1,68 % 1,48 % 1,68 %

Lønnsomhet

Egenkapitalavkastning

11,4 % 11,2 % 11,6 % 10,5 % 12,1 %

Resultat av ordinær drift % 2,18 % 1,92 % 1,56 % 1,51 % 1,43 %

Kostnadsprosent

42,4 % 41,7 % 41,0 % 43,7 % 42,2 %

Balansetall

Brutto utlån til kunder 22 151 21 303 20 694 20 173 19 154

Brutto utlån til kunder inkl. overført til kredittforetak 35 641 34 243 33 046 30 868 28 392

Innskudd fra kunder 18 738 18 072 17 701 16 549 15 412

Innskuddsdekning 84,6 % 84,8 % 85,5 % 82,0 % 80,5 %

Utlånsvekst siste 12 måneder inkl. overført til kredittforetak 4,2 % 3,6 % 7,1 % 8,7 % 4,4 %

Innskuddsvekst siste 12 måneder 3,7 % 2,1 % 7,0 % 7,4 % 7,3 %

Gjennomsnittlig forvaltningskapital 27 318 26 583 26 360 24 991 24 048

Forvaltningskapital 28 025 26 674 26 353 25 641 24 004

Forvaltningskapital inkl. overført til kredittforetak 41 514 39 614 38 705 36 337 33 243

1) Resultat etter skatt i prosent av gjennomsnittlig egenkapital

2) Sum kostnader i prosent av sum driftsinntekter

1. Om SpareBank 1 Østfold Akershus

• 15 kommuner

• 450 000 innbyggere

• Attraktivt diversifisert

markedsområde

for bolig og fritid,

næring, industri,

landbruk, handel

og logistikk

• Topper statistikken

på netto tilflytting

(Millioner kroner)

KONSERN 2023 2022 2021 2020 2019

Nøkkeltall

Tapsprosent utlån

0,07 % 0,04 % -0,03 % 0,10 % -0,02 %

Nedskrivning i prosent av BU inkl. overført KF 0,26 % 0,23 % 0,21 % 0,28 % 0,23 %

Utlån trinn 3 i prosent av BU inkl. overført KF 0,00 % 0,04 % 0,03 % 0,07 % 0,07 %

Soliditet, forholdsmessig konsolidert konsern

Kapitaldekningsprosent 19,5 % 20,5 % 20,2 % 20,8 % 20,5 %

Kjernekapitalsprosent 18,4 % 19,4 % 19,0 % 19,6 % 19,1 %

Ren kjernekapitalsprosent 17,5 % 18,4 % 18,0 % 18,5 % 17,8 %

Netto ansvarlig kapital 4 332 4 234 4 067 3 831 3 452

Kjernekapital 4 097 4 008 3 836 3 610 3 223

Ren kjernekapital 3 895 3 799 3 634 3 405 3 012

Risikovektet balanse 22 226 20 671 20 173 18 431 16 877

Uvektet kjernekapitalandel (Leverage Ratio) 8,7 % 8,9 % 8,8 % 9,2 % 8,9 %

Kontor og ansatte

Antall kontor 7 7 7 7 7

Antall årsverk 259 222 216 212 207

Sykefravær 5,4 % 7,0 % 4,8 % 4,8 % 4,7 %

Andel kvinnelige ledere 50 % 49 % 50 % 50 % 45 %

Turnover 5,0 % 5,8 % 5,9 % 5,9 % 8,4 %

3) Netto tap i prosent av gjennomsnittlig brutto utlån

TRANSAKSJONER

36 000 000

Kort og betalingstransaksjoner

MOBIL- OG NETTBANK

18 000

aktive kunder nettbank (privat)

42 500

aktive kunder mobilbank (privat)

4 500

kunder nettbank (bedrift)

HENVENDELSER

105 200

henvendelser

til kundesenteret

24 300

henvendelser

til bedriftssenteret

KUNDEFORHOLD

83 500

kunder

60 600

privatkunder

6 900

16 000

bedriftskunder

alliansekunder

= kunder som har

fond, forsikring eller

kredittkort, men ikke

konto hos oss.

1. Om SpareBank 1 Østfold Akershus

Vi er et regionalt finanshus med

Østfold

og søndre del av Akershus som vårt priori-

terte markedsområde

. Hovedkontoret

ligger i Moss og banken, med sine dat-

terselskaper, har 277 ansatte fordelt på

259 årsverk ved utgangen av 2023. Vi

har kontor i Vestby, Askim, Moss, Sarps-

borg, Fredrikstad, Halden og Drøbak.

Finanshuset vårt består av morbanken

og de heleide datterselskapene;

Eiendoms Megler 1 Østfold Akershus AS,

Nekor Gårdselskap AS, SpareBank 1

Regnskapshuset Østfold Akershus AS

og Varna veien 43 E Kontor AS.

SpareBank 1 Østfold Akershus er en del

av SpareBank 1-alliansen. SpareBank 1-

alliansen er et bank-, produkt-, og tjeneste-

samarbeid der SpareBank 1-bankene i

Norge samarbeider gjennom SpareBank 1

Et finanshus i et av

landets mest attraktive

markedsområder

Gruppen, SpareBank 1 Utvikling DA,

deres datterselskaper og andre felles-

eide selskap.

VÅRE PRODUKTER OG TJENESTER

Vi tilbyr et bredt spekter av produkter

innen utlån, innskudd, forsikring, pensjon,

betalingstjenester, eiendomsformidling,

regnskaps tjenester, leasing og finan-

siering.

KUNDENE VÅRE

Vi holder til i en region med stort potensia-

, som er i god utvikling. Kombi nasjonen

av geografisk beliggenhet nær hoved-

staden, viktige transportårer til EU, god

infrastruktur, korte avstander mellom

byene, levende bygder og et velfunge-

rende næringsliv gjør oss attrak tive både

for tilflyttere og potensielle bedrifter.

SpareBank 1 Østfold Akershus har røtter tilbake

til 1835 oghar et konkurransefortrinn gjennom

sin 188-årige historie og sterke lokalkunnskap.

1. Om SpareBank 1 Østfold Akershus

Konkurransen i markedet oppleves som

tøff, men sunn. Vi er konkurransedyktige

og opprettholder vår posisjon som den

ledende sparebanken i sørøstre del av

Viken (tidligere Østfold og Akershus syd).

Vi jobber for å styrke vår posisjon og ta

ytterligere markedsandeler.

VI GJØR BANKHVERDAGEN ENKLERE

FOR KUNDENE

Stadig flere av kundene våre ønsker

selvbetjente, effektive og digitale pro-

sesser innen finansiering, sparing og

forsikring. Samtidig ser vi fortsatt en økt

etterspørsel etter personlig rådgivning

ved større økonomiske hendelser i livet.

Målet vårt er derfor å være til stede der

kundene ønsker det, både fysisk og

digitalt.

PM 79 %

BM 21 %

Øvrige

bransjer

21,2 %

Eiendomsutleie

48,2 %Landbruk

8,1 %

Eiendoms-

prosjekt

22,5 %

PM 77 % BM 23 %

Eiendom utleie

61 %

Land-

bruk

mv.

8 %

Eiendom

prosjekt

15 %

Øvrige

bransjer

16 %

UTLÅNSPORTEFØLJE

KONTINUERLIG FORBEDRING

Vi jobber med effektivisering av alle

prosesser, både der vi ser vi kan effekti-

visere interne prosesser, og der vi kan

forbedre kundeopplevelser. Lean og

kontinuerlig forbedring av produkter,

tjenester og prosesser er en del av vår

strategi. Målet med dette arbeidet er å

bygge en kultur for medarbeiderdrevet

forbedring, med kundens behov i fokus.

I dag jobber vi med kontinuerlig forbe-

dring i kjerneprosessene, i forbedring

av IT-systemene våre, og i gjennomførin-

gen av små og store prosjekter. Vi har

en digital forslagskasse der det kommer

inn over 100 forbedringsforslag i året

fra ansatte.

1. Om SpareBank 1 Østfold Akershus

PROSJEKTSTYRING

Vi har til enhver tid flere viktige prosjek-

ter gående i hele finanshuset. Våren

2023 ble det etablert en ny rolle som

skal støtte og profesjonalisere alt av

prosjektarbeid, for å sikre bedre kapasi-

tetsutnyttelse og økt gevinstoppnåelse.

Gjennom året ble rollen besatt og det

ble etablert en prosjektveileder med til-

hørende malverk og brukerveiledninger.

Dette er forankret i konsernledelsen og

tatt i bruk for flere pågående prosjekter

og nye prosjekter i en forberedelses-

fase. Den nærmeste tiden jobbes det

med intern kompetanseheving og inn-

arbeidelse av struktur og malverk for at

dette skal få ønsket effekt og gjøre utvi-

klingsarbeidet mer målrettet og effektivt.

AUTOMATISERING

SpareBank 1 Østfold Akershus bruker au-

tomatiseringsløsninger for å gjøre en-

kelte prosesser smidigere for oss og for

kundene. Vi har automatisering gjennom

Samarbeidende Sparebanker (SamSpar)

og i eget hus. I SamSpar har roboten

Robbie ansvaret for å kjøre over 25 pro-

sesser for oss. I tillegg til disse proses-

sene har SpareBank 1 Østfold Akershus

også en egen robotløsning, Sofie, som

bidrar i ytterligere 20 prosesser. I løpet

av 2023 har vi også fått tilgang til Power

Automate og Power Apps, som vil gjøre

det lettere å automatisere de prosesse-

ne som i dag går i Microsofts systemer.

I sum bidrar automatiseringsløsningene

våre med mangfoldige timer og flere

millioner kroner spart.

INNOVASJON

SpareBank 1 Utvikling leverer jevnlig nye

eller forbedrede produkter og tjenester

til bankene i alliansen. Leveransene som

kommer herfra kan være alt fra små

endringer i brukergrensesnittet i mobil-

banken, ny funksjonalitet eller helt nye

Innskuddsvolum og -dekning

Mrd. kr.

Innskudd fra kunder

Innskuddsdekning

20232019 2020 2021 2022

80,5%

84,6%

77,1% 77,1%

81,2%

Brutto utlånsvolum

Brutto utlån til kunder inkl. overført

til kredittforetak

Brutto utlån til kunder

20232019 2020 2021 2022

34,2

35,6

28,4

30,9

33,0

Mrd. kr.

1. Om SpareBank 1 Østfold Akershus

systemer eller apper. Den strukturerte

innovasjonen er det dermed SpareBank

1 Utvikling som står for, mens bankene

skal implementere disse leveransene så

godt som mulig. I mange av leveransene

er det beregnet en potensiell gevinst for

de bankene som implementerer leveran-

sen. Den viktigste jobben blir derfor

åansvarliggjøre gevinsteierne i banken

slik at vi får realisert denne gevinsten.

Banken jobber på sin side med innova-

sjoner i forbindelse med utvikling og

forbedring av tjenester og produkter

lokalt, samt gjennom automatiserings-

løsninger.

MEDARBEIDERNE VÅRE

Dyktige og engasjerte medarbeidere

som skaper gode kundeopplevelser er

avgjørende for å være et anbefalt finans-

hus. Innsatsen fra medarbeiderne våre,

som hver dag, individuelt og i sam arbeid,

jobber for å nå mål og gjennomføre

strategien er sentralt for bankens gode

resultater og utvikling.

KOMPETANSEUTVIKLING

Raske endringer, ny teknologi, nye aktø-

rer, nye regulatoriske krav og endret

kundeadferd gjør endrings- og lærings-

evne viktig for å kontinuerlig videre-

utvikle fagkompetanse og digital kom-

petanse. Hver enkelt medarbeiders

eierskap tilstrategien forankres gjen-

nom individu elle mål- og utviklings-

samtaler. Ulike lærings tiltak og vår

digitale lærings plattform bidrar til

kontinuerlig utvikling. Alle våre kunde-

råd givere autoriseres gjennom de

gjeldende autorisasjons løpene til

100 %

er autorisert

i relevant ordning

100 %

er dekket av

kollektive

tariffavtaler

73 %

er organisert

i fagforening

1. Om SpareBank 1 Østfold Akershus

Finans næringens autorisasjonsordnin-

ger. Les mer om kompetanseutvikling

på side 58.

ARBEIDSFORHOLD OG MILJØ

Det å være en attraktiv arbeidsgiver som

tiltrekker, utvikler og beholder kompetente

medarbeidere er viktig for oss. Det gjen-

nomføres organisasjons undersøkelser

iløpet av året og disse diskuteres i styret,

med tillitsvalgte og verne ombud, og

følges opp i avdelingene gjennom invol-

vering av medarbeidere. Arbeidsmiljøet

oppleves som godt, med engasjerte

medarbeidere som er stolte av banken

og opptatt av samarbeid, kunnskaps-

deling og utvikling.

Vi jobber aktivt med forebygging av

sykdom, og sykemeldte eller andre per-

soner med redusert arbeidsevne følges

opp med tilrettelegging og tilpasninger.

Vi har et samarbeid med Fontenehuset

kjønnsfordeling

i alle lederstiller og

styrende organer

48,6%

kvinner

51,4%

menn

57,5%

av alle ansatte

er kvinner

med ansettelse av personer som har

behov for arbeidstrening.

Vi jobber for å forhindre alle former for

diskriminering. Det er ikke rapportert

om noen tilfeller av dette i 2023.

Les mer om arbeidsforhold på side 60.

MANGFOLD OG LIKESTILLING

Alle i konsernet skal ha like rettigheter

og muligheter uavhengig av alder, kjønn,

funksjonshemning, kulturell bakgrunn,

religiøs tro eller seksuell orientering.

Vi ønsker å representere samfunnet vi

er en del av og rekruttere personer som

reflekterer dette. Et viktig mål er å videre-

føre at begge kjønn er representert i

balansert grad både blant medarbeidere

og i ledergruppene. Statistikk for lønns-

forskjeller mellom kvinner og menn

vurderes årlig sammen med tillitsvalgte.

Les mer om likestilling og tiltak mot

diskriminering på side 62.

1. Om SpareBank 1 Østfold Akershus

Arbeidet med samfunnsansvar er nært

knyttet opp mot bærekraftsarbeidet og

visjonen vår om å bli regionens anbefal-

te finanshus – fordi vi bryr oss.

Vi skaper verdier for regionen og tar

aktivt del i samfunnsutviklingen som en

lokal og ansvarlig samfunnsaktør. Eier-

modellen vår, som har vært med oss

siden tidenes morgen, bidrar til at

verdier og overskudd som skapes lokalt

gis tilbake lokalt. Slik kan vi sammen

med våre eierstiftelser strekke oss langt

utover den daglige virksomheten, og

bidra raust med økonomisk støtte og

gjennom egne ansattes engasjement

tilvekst og utviklingen av gode og

levende lokalsamfunn der vi holder til.

Verdiskapningen som bedrifter bidrar

med gjennom økonomisk vekst, syssel-

Vårt samfunnsansvar

Det er viktig for oss å ta et tydelig samfunnsansvar og være en aktiv

pådriver for bærekraftige, attraktive og levende lokalsamfunn.

1. Om SpareBank 1 Østfold Akershus

setting og miljøpåvirkningen, er selve

motoren i utviklingen av bærekraftige

lokalsamfunn. Skal vi få nok regional

kraft til omstillingen mot et lavutslipps-

samfunn er det derfor avgjørende at

hele næringslivet og arbeidslivet står

samlet. Vi skal være en pådriver for

grønn omstilling i hele regionen vår.

I tillegg til å ha orden i den daglige

virksomheten vår i eget hus, heier vi på

gode møteplasser for næringslivet som

skaper aktivitet, styrker samarbeid og

lokal tilhørighet.

Arbeidet med å legge til rette og enga-

sjere oss i gode møteplasser for grønn

kompetansebygging, inspirasjon og

nettverksbygging var derfor sentralt

også i 2023. Vi har et langsiktig engasje-

ment som en av arrangørene av Østfold-

konferansen sammen med NHO Viken

Oslo, LO Østfold og Partnerskapet for

Næringsutvikling i Østfold, og har

gjennom året både bidratt og vært

med åarrangere flere faglige samlinger

med grønn omstilling på agendaen.

I 2023 gav vi rekordstore 81 millioner

kroner tilbake til regionen gjennom

gavevirksomheten. I tillegg kommer

sponsing på 4,5 millioner kroner.

Sammen får vi ting til å skje!

KOMPETANSEDELING

Som bank er jobben vår å hjelpe folk og

bedrifter med gode råd, produkter og

tjenester som bidrar til at det blir enkelt

å holde orden på økonomien, og som

gjør at hver enkelt får mest mulig ut av

pengene sine.

Bærekraftskompetanse er en avgjøren-

de forutsetning for å bidra til en bære-

kraftig omstilling, og vi har som mål å

dele og spre mer kunnskap om bære-

kraft til kundene våre, våre samarbeids-

partnere og andre interessenter.

Ansatte

Kompetanseheving i egen organisasjon

er et av de viktigste målene for god

forankring og en vellykket operasjonali-

sering av arbeidet.

I 2023 har vi gjennomført et kompetan-

seløft for våre rådgivere på privat- og

bedriftsmarkedet. Der tok vi for oss

temaer som energieffektivisering av

bolig og næringsbygg, støtteordninger,

regulatoriske oppdateringer og klima-

risiko (herunder fysisk risiko og over-

gangsrisiko). Dette vil ruste våre råd -

givere i samtaler med kunder og ved

vurdering av bærekraftsrisiko.

I høst deltok ansatte for andre gang ikli-

makonkurransen i regi av Ducky og

Framtiden i våre hender. Der var målet

åredusere mest mulig CO2e gjennom

ulike «grønne» handlinger i hverdagen

knyttet til forbruk. Klimakonkurransen er

et enkelt og engasjerende initiativ, ment

som en lavterskel kompetanse- og kultur-

byggende aktivitet for våre ansatte.

Vi skal være pådriver

for grønn omstilling

ihele regionen vår.

”

1. Om SpareBank 1 Østfold Akershus

Målet med konkurransen er å bli mer

bevisste på vanene våre og hva vi fore-

tar oss i hverdagen.

Kunder og partnere

Med mål om å dele og spre kunnskap

om bærekraft til kundene våre, samar-

beidspartnere og andre interessenter

har vi vært med på eller igangsatt flere

initiativer i løpet av 2023. Vi har blant an-

net, i samarbeid med Miljøfestivalen

Moss, arrangert Miljøfestivalens Næ-

ringslivsdag, med kompetansebygging

og bærekraft på agendaen. Som part-

nerbedrift i Klimapartnere Viken har vi

et godt nettverk for kompetansebyg-

ging. Vi har også i 2023 bidratt inn i det-

te nettverket med et innlegg om klimari-

siko og bankens arbeid med det. I

samarbeid med Natural State inviterte vi

med kunder på en tematur til Nederland

med fokus på bærekraft og sirkulær-

økonomi. Vi besøkte bedrifter og fore-

tak i Rotterdam og Amsterdam som er

godt i gang med å omstille sin økonomi

til å bli sirkulær.

Økonomisk kriminalitet er et sterkt økende

samfunnsproblem. Det jobbes på man-

ge nivåer i bransjen, og sammen med

andre samfunnsinstanser for å styrke

arbeidet. I finanshuset vårt jobber vi

kontinuerlig både internt og ut mot

kundene med opplæring og tiltak for

åforebygge og avsløre kriminalitet.

Etviktig forebyggende tiltak ut mot

kundene, er informasjon og opplæring

rundt svindel. Målet er å øke kunn-

1. Om SpareBank 1 Østfold Akershus

skapen, sikkerheten og bevisst-

heten rundt det å håndtere

økonomien sin digitalt, og

gjenkjenne digitale hendelser

initiert av svindlere. Gjentatte

påminnelser og informasjon

idigitale nyhetsbrev, infor-

masjonsbrev til eldre samt

storsynlighet på nettsider og

isosiale medier er eksempler på

tiltak vi har gjort mot kundene

våre i 2023.

Finansiell inkludering

Finans Norge etablerte i 2022 en ny

bransjenorm for å sikre digital inklude-

ring for analoge bankbrukere. Målet er

å unngå økonomisk ekskludering med

begrenset tilgang til banktjenester, for-

sikringer, og andre finansielle tjenester

som stadig blir mer digitaliserte. Vi har

et ansvar for å sikre at våre banktjenes-

ter er tilgjengelige og brukervennlige

for alle, uavhengig av digital kompetan-

se eller tilgang. Noe av det banken har

igangsatt er å tilby opplæring og ekstra

støtte for de som er mindre kjent med

digitale verktøy, samt å opprettholde

alternative kanaler for de som fore-

trekker eller er avhengige av ikke

digitale løsninger.

Barn og unge

Det er stort behov for å øke økonomi-

forståelsen i befolkningen, særlig blant

barn og unge. Dette for å kunne ta gode

og trygge økonomiske valg, som bidrar

til en bærekraftig utvikling. Vi har et

mange årig samarbeid med Ungt

Entreprenørskap (UE) hvor vi bidrar

økonomisk og støtter med fag-

kompetanse iulike opplæringsløp

ogpro sjekter.

I løpet av året har bankens ansatte

deltatt i juryarbeid i forbindelse med

ungdomsbedrifter og elevbedrifter

tilknyttet UE, og gjennomført syv

opplærings dager iprivatøkonomi via

UE-programmet Økonomi og karriere-

valg. Programmet hjelper elevene til å

tenke over hva som er viktig når de skal

velge utdanning og senere yrke. De får

erfare hvilke konsekvenser valg av yrker

og levevaner har for deres framtidige

livssituasjon og personlige økonomi.

Vi har også samarbeidet med to videre-

gående skoler Moss, og hatt fire opp-

læringsdager for 12 klasser rundt per-

sonlig økonomi.

1. Om SpareBank 1 Østfold Akershus

VI DELER OVERSKUDDET

For å bidra til utvikling og vekst i lokal-

samfunnene våre, er gavevirksomheten

en viktig del av samfunnsansvaret vårt.

Vi er en sterk og engasjert lokal sam-

arbeidspartner for en rekke ulike kultur-

begivenheter, idrettsarrangementer og

allmennyttige prosjekter i hele markeds-

området vårt.

Hvor mye vi gir i gaver beregnes hvert

år ut fra finanshusets overskudd. Dette

deles ut gjennom nevnte gavevirksom-

het fra våre to eierstiftelser – Spare-

Bank1stiftelsen Halden, og SpareBank 1

Stiftelsen Østfold Akershus, samt ban-

kens gavefond. I tillegg gir vi sponsor-

midler til klubber, lag, foreninger og ulike

arrangementer.

Les mer om gavevirksomheten vår i kapi-

tel 5.5 Bidrag til bærekraftige formål.

Vi er en sterk og engasjert lokal samarbeidspartner for

en rekke ulike kulturbegivenheter, idrettsarrangementer

og allmennyttige prosjekter i hele markedsområdet vårt.

”

1. Om SpareBank 1 Østfold Akershus

Våre strategiske

ambisjoner

FORRETNINGSIDÉ

Vi tilbyr finansiell rådgiving, produkter og

tjenester innen bank, finans, regnskap

og eiendomsmegling til privatpersoner,

bedrifter og offentlig sektor. Basert på

gode kundeopplevelser og dyktige

medarbeidere bidrar vi til bærekraftig

vekst og utvikling i lokalsamfunnene

våre og for kunder, eiere og ansatte.

Ambisjonen vår er å gi kundene våre

trygghet og oversikt, og å være der når

de trenger oss. I SpareBank 1 Østfold

Akershus skal vi være best på å kombi-

nere det fysiske og nære sammen med

digital selvbetjening og enkelhet.

VISJONEN VÅR

Vår langsiktige målsetning er å bli regio-

nens anbefalte finanshus, fordi vi bryr oss.

Å bli anbefalt stiller store krav til hvordan

vi betjener kundene våre i hele konsernet

enten det er bank, eiendomsmegler eller

regnskapshus. Vi bryr oss om kundene

våre slik at de opplever enkelhet, trygg-

het og forutsigbarhet. Vi bryr oss om

lokalsamfunnet og regionen vi er en del

av, og vi bryr oss om våre ansatte.

SAMFUNNSANSVAR OG BÆREKRAFT

Visjonen vår bygger på det opprinnelige

formålet til en sparebank – å være en

samfunnsbygger som bidrar til gode og

levende lokalsamfunn gjennom utvikling

av næringsliv, kultur, idrett, frivillighet og

regionens vekstkraft. Å skape bærekraftige

samfunn var årsaken til at vi ble stiftet og

er fortsatt vår viktigste misjon. Hos oss er

ikke bærekraft noe nytt begrep, men et

begrep hvor innholdet skifter med tiden

vi lever i.

1. Om SpareBank 1 Østfold Akershus

De fire

kundeløftene våre

For fortsatt å ta markeds-

andeler og en tydelig posisjon

i bank markedet i regionen vår,

jobber vi hver dag for å

tydeliggjøre hvem vi er og

hva du får hos oss opp mot

konkurrentene. For å få til

dette jobber vi på mange

områder for at kunden skal si

dette om oss. Gjør de det har

vi lykkes:

1. BEST FOR FOLK OG BEDRIFTER FLEST

Vi hjelper kundene våre hver dag med åfå oversikt over hverdags økonomien,

skape trygghet og økonomisk frihet. Vioppfattes som folkelige og vi kjenner

lokalmiljøet og næringslivet best.

2. ALLTID PERSONLIG

Vi kjenner kundene våre på tvers av kanaler, setter deres behov og muligheter

først, tar kontakt og er relevante basert på innsikt, og vi legger planer sammen.

3. MEST NYTTIGE INNOVASJONER

Vi jobber hele tiden med å utvikle gode kundeopplevelser og ønsker å bli

kjent for å være først ute med nyttige innovasjoner for folk og bedrifter flest.

4. STERK OG ENGASJERT LOKAL PARTNER

Vi tar på alvor at vi skal bidra til en bærekraftig utvikling. I like stor grad som

at vi skal ta vare på miljøet, handler dette om økonomisk og sosial bærekraft.

Som bank er vi med på å skape gode ringvirkninger og bidrar til vekst,

utvikling og bolyst her vi holder til.

1. Om SpareBank 1 Østfold Akershus

Privatmarkedet

▶ 60 600 kunder

▶ 26,8 milliarder i utlån

▶ 150 000 henvendelser

▶ 2,3 % utlånsvekst

Med seks lokalkontorer og 87 årsverk rundt om i regionen vår, er det alltid enkelt

åta en prat med oss. Vi jobber hver dag for å gi kundene våre gode råd, trygghet

og oppfølgning i den økonomiske hverdagen deres. Kon kurransekraften vår ligger

ipersonlig rådgivning. Vi er alltid tilgjengelig for kundene våre, enten fysisk på et

kontor, på telefon eller i digitale flater. Hos oss får kundene i tillegg konkurranse-

dyktige priser og smarte, digitale løsninger. Mobilbanken vår er kåret til Norges

beste ved flere anled ninger, og for mange er den et viktig og brukervennlig

verktøyi hverdagen.

2023 har vært preget av økt styrings rente, økt inflasjon og lavere aktivitet i

eiendomsmarkedet. Vårt hovedfokus har vært å hjelpe kundene våre og være en

støttespiller i en tøff tid. Vi har gjort flere grep internt i privatmarkedet i 2023 for

åstyrke den proaktive konkurranse kraften ut mot kundene. Kundene skal oppleve

effektive løsninger som gjør hverdagen enklere for dem, og råd givere som er til

stede når de har behov for det.

Våre kontorer ligger i Halden, Sarpsborg, Fredrikstad, Moss, Vestby og Askim. Lokal

tilhørighet og utvikling av våre lokalsamfunn er viktig for å skape en sterk region.

1. Om SpareBank 1 Østfold Akershus

▶ 6 900 kunder

▶ 7,7 milliarder i utlån

▶ 6,2 milliarder i innskudd

På bedriftsmarkedet er vi rådgivere og

støttespillere for små og mellomstore

bedrifter. Vi tilbyr bedriftskundene våre

en totalpakke av tjenester innenfor bank,

forsikring, regnskapstjenester og eien-

domsmegling. Hos oss har vi korte

beslutningsprosesser og lokale beslut-

ningstakere, som gjør det trygt og raskt

for kundene våre. Vi kombinerer personlig

rådgivning med enkle, digitale løsninger,

og mobilbanken vår inneholder tjenester

som gjør arbeidshverdagen lettere for

arbeidsfolk på farta.

Bedriftsmarkedet

Hovedfokuset vårt i 2023 har vært å ta vare

på kundene våre gjennom et tøft år preget

av høy inflasjon og høye renter.

Viktige aktiviteter i 2023:

• Lansering av en heldigital løsning som gjør

det mye enklere for folk å starte opp en

bedrift

• Vigres AS fusjonerer med SpareBank 1

regnskap og bytter navn til SpareBank 1

Regnskapshuset Østfold Akershus AS

•

Ansettelse av ny direktør for bedriftsmarkedet

1. Om SpareBank 1 Østfold Akershus

EiendomsMegler 1

▶ NPS (Net Promoter Score) på 87,5 %

▶ 1378 bolig- og næringsomsetninger,

totalt 5,44 milliarder

▶ Egen avdeling for næringseiendom, samt

dedikert nybygg- og prosjektkompetanse

Med syv kontorer og 62 ansatte spredt over hele

regionen vår, harvi medarbeidere som kjenner

lokalsamfunnene godt. I tillegg tilat vi har en lokal

forankring, er vi opptatt av å tilføre kompetanse, trygghet

og merverdi i eiendomshandelen.

Kjøp og salg av bolig er en viktig hendelse med store

konsekvenser i folks liv, og vi jobber for å ta vare på både

kjøper og selger gjennom hele prosessen. Da er det viktig

at vi har et godt sam

arbeid med banken for å gi kundene

våre alle nødvendige produkter,

forutsigbarhet, trygghet

og et godt resultat ut av boligreisen.

Gjennom en totalpakke av tjenester fra hele finanshuset

SpareBank 1 Østfold Akershus, er vi også med å bidra i

handler innenfor bedriftsmarkedet.

Vi har kontorer i Halden, Sarpsborg, Fredrikstad, Moss,

Vestby, Drøbak og Askim.

SpareBank 1

Regnskapshuset

Østfold Akershus AS

Bransjeglidningen mellom bank og

regnskap er et faktum. For ytterligere

åutvide tjenestetilbudet i finanshuset

vårt ble SpareBank 1 Regnskapshuset

Østfold Akershus AS etablert i 2021.

I2023 økte vi satsingen ved å kjøpe

100% av aksjene i Vigres AS, og med oss

fikk vi 35 nye årsverk. Vi har ambisjoner

om vekst og økt omsetning, og er

overbevist om at satsningen vil merkes

iform av enda bedre kundeopplevelser

på tvers av finanshuset. Regnskapshuset

▶ 43 millioner i omsetning

▶ 38 ansatte

▶ Kontorer i Sarpsborg, Moss, Fredrikstad

har en viktig oppgave i å bidra til

utvikling av regionen vår gjennom

åhjelpe bedriftsledere og -eiere med

åutvikle sine virksomheter. Det å bruke

en regnskapsfører er et smart valg for

en bedrift, og du kan være trygg på

atbedriftens regnskap følger lover

ogregler. Våre regnskapsførere har

etteam av fagfolk i ryggen, og kan gi

rådinnenfor områder som regnskap,

lønnskjøringer, årsregnskap og

rådgiving.

1. Om SpareBank 1 Østfold Akershus

SpareBank 1-alliansen er Norges nest

største finansgruppering. Alliansen

består av 12 selvstendige banker som

erfullverdige leverandører av finansielle

produkter og tjenester til privatpersoner,

bedrifter og organisasjoner. Alliansen

har etablert en nasjonal markedsprofil

og utviklet en felles strategi for merke-

varebygging og kommunikasjon. Den

markedsstrategiske plattformen danner

også basis for felles produkt- og

konseptutvikling. Markeds innsatsen er

ihovedsak rettet mot privatmarkedet,

små og mellomstore bedrifter samt

forbund tilknyttet LO. Både bankene og

produktområdene hevder seg godt i

konkurransebildet, ogresultatutviklingen

er god.

SpareBank 1-alliansen

Kundene skal oppleve at SpareBank 1-

alliansen er den beste på nærhet, lokal

forankring og kompetanse. Totalt har

alliansen ca. 8 900 medarbeidere,

hvorav

ca. 1 850 er tilknyttet SpareBank 1

Gruppen

og SpareBank 1 Utvikling med

datterselskaper.

SpareBank 1 Gruppen og SpareBank 1

Utvikling utgjør Alliansesam arbeidet.

Hensikten med Allianse sam arbeidet er

ålevere attraktive produkter og tjenester

med fokus på gode kunde opplevelser

for å bidra til SpareBank 1-bankenes

konkurransekraft og lønn somhet, slik at

de forblir sterke og selvstendige.

Alliansesamarbeidets visjon er:

Attraktiv for kundene og bankene.

Disse 12 selvstendige bankene er sammen om SpareBank 1-alliansen:

SpareBank 1 Helgeland SpareBank 1 Lom og Sjåk

SpareBank 1 Østfold Akershus SpareBank 1 SR-Bank ASA

SpareBank 1 Gudbrandsdal SpareBank 1 Østlandet

SpareBank 1 Nord-Norge SpareBank 1 Hallingdal Valdres

SpareBank 1 Sørøst-Norge SpareBank 1 Nordmøre

SpareBank 1 Ringerike Hadeland SpareBank 1 SMN

SpareBank 1-alliansen er et bank- og produktsamarbeid der

SpareBank 1-bankene i Norge samarbeider gjennom

SpareBank 1 Gruppen, SpareBank 1 Utvikling DA, deres

datterselskap og andre felleseide selskap.

EiendomsMegler 1

Norge AS

SpareBank 1

Kundesenter AS

SpareBank 1 Forsikring AS,

(Livsforsikring)

Fremtind forsikring AS (65%)

SpareBank 1 Spleis AS

Kredinor AS (50%)

SpareBank 1 Factoring AS

Alliansesamarbeidet

Alliansepartnere/eiere:

Ulike eierbrøker

SpareBank 1

Utvikling DA

SpareBank 1

Gruppen AS

SpareBank 1

Betaling AS (VIPPS)

SpareBank 1

Gjeldsinformasjon AS

SpareBank 1

Kreditt ASA

SpareBank 1

Forvaltning AS

SpareBank 1

Bank og Regnskap AS

SpareBank 1

Boligkreditt AS

SpareBank 1

Næringskreditt AS

SpareBank 1

Markets AS

BN Bank ASA

SpareBank 1 Utvikling leverer

forretningsplatt former og felles

forvaltnings- og utviklingstjenester til

alliansebankene som kunder, og bidrar

til at felles utvikling og felles aktiviteter

gir bankene stordrifts- og kompetanse-

fordeler. Selskapet eier og forvalter

også alliansens immaterielle rettigheter

under det felles merkevarenavnet

Spare Bank 1.

SpareBank 1 Utvikling utvikler og leverer

felles IT/mobilløsninger,

merkevare- og

markedsføringskonsepter

forretningskonsepter, kompetanse,

analyser, prosesser, beste-praksis-

løsninger og innkjøp.

1. Om SpareBank 1 Østfold Akershus

Ved utgangen av 2023 var forretnings-

kapitalen til SpareBank 1 Østfold Akers-

hus på 41,5 milliarder kroner. Markeds-

verdien på egenkapitalbevisene var

3,96milliarder kroner basert på en slutt-

kurs på 320 kroner. Høyeste notering

i2023 var 344 kroner, mens laveste var

304 kroner.

Kursutviklingen på SOAG for 2023 var

på1,3 prosent. Totalavkastningen for

SOAG-beviset inkludert utbytte var på

6,9 prosent. Kursen på egenkapital-

beviset ved utgangen av året tilsvarer

en pris/bok på 0,97.

Mer informasjon er tilgjengelig på ban-

kens nettside: www.sparebank1.no/nb/

ostfold-akershus/om-oss/investor.html

OMSETNING

Totalt ble det omsatt 0,3 millioner

SOAG-egenkapitalbevis i 2023.

UTBYTTEPOLITIKK

SpareBank 1 Østfold Akershus skal til

enhver tid ha en klar og forutsigbar

utbyttepolitikk. Det er et mål å forvalte

bankens ressurser på en slik måte at

aksjonærene oppnår avkastning i form

Egenkapitalbeviset

Dette er en oversikt over utviklingen i egenkapitalbeviset

til SpareBank 1 Østfold Akershus (SOAG).

av utbytte og kursstigning som over

tider konkurransedyktig i forhold til

sammenlignbare plasseringer.

Ved fastsettelse av størrelsen på gaver

og årlig utbytte skal det tas hensyn til

konsernets kapitalbehov, herunder

kapitaldekningskrav, samt konsernets

mål og strategiske planer. Med mindre

kapitalbehovet tilsier noe annet, er

styrets mål at inntil 50 prosent av årets

resultat etter skatt i morbanken deles

utsom gaver og utbytte. Det er videre

et mål at eierbrøken opprettholdes.

Banken har et mål om å levere en egen-

kapitalavkastning over 10 prosent over

tid. Banken har pr 2023 et minimumsmål

på 16,5 prosent for ren kjernekapital-

dekning.

EGENKAPITALBEVIS OG EIERSTRUKTUR

Bokført eierandelskapital ved utgangen

av 2023 var 1239 millioner kroner fordelt

på 12,4 millioner egenkapitalbevis påly-

dende 100 kroner. SpareBank 1 Østfold

Akershus hadde ved utgangen av året

1366 private og institusjonelle investorer.

Største eiere var SpareBank 1 Stiftelsen

Østfold Akershus, som eide 39,3 prosent

1. Om SpareBank 1 Østfold Akershus

av egenkapitalbevisene og Sparebank1-

stiftelsen Halden som eide 25,2 prosent

av egenkapitalbevisene.

Målt i markedsverdier er 98 prosent

avegenkapitalbevisene eid av norske

investorer. Ser vi på antall investorer

ligger Oslo kommune på topp med

15,6prosent, foran Moss kommune

med15,1 prosent.

RATING

SpareBank 1 Østfold Akershus har

enArating med «stable outlook»

fraNordic Credit Rating.

Geografisk

fordeling

av investorene

Fredrikstad Moss Råde

Vestby Våler Halden

Sarpsborg Oslo Øvrige

48,6 %

5,9 %

15,1 %

2,8 %

2,6%

3,3 %

3,1 %

4,0 %

15,6 %

Egenkapitalbeviseiere

Det var 1 366 eiere av egenkapitalbevis per 31.12.2023. De 20 største var: Antall % andel

1 SpareBank 1 Stiftelsen Østfold Akershus 4 863 436 39,3 %

2 SpareBank 1 Stiftelsen Halden 3 126 414 25,2 %

3 Pareto Invest Norge As 1 234 613 10,0 %

4 Vpf Eika Egenkapitalbevis 520 755 4,2 %

5 Spesialfondet Borea Utbytte 242 887 2,0 %

6 The Bank Of New York Mellon Sa/Nv 189 548 1,5 %

7 Landkreditt Utbytte 187 497 1,5 %

8 Kommunal Landspensjonskasse Gjensidig Forsikringsselskap 180 205 1,5 %

9 Wenaasgruppen As 120 000 1,0 %

10 Hausta Investor As 71 295 0,6 %

11 Bergen Kommunale Pensjonskasse 70 000 0,6 %

12 Foretakskonsulenter As 65 043 0,5 %

13 Bkk Pensjonskasse 64 000 0,5 %

14 Catilina Invest As 60 941 0,5 %

15 Melesio Invest As 51 330 0,4 %

16 J.P. Morgan Se 46 000 0,4 %

17 Mp Pensjon Pk 43 792 0,4 %

18 Wikborg 37 956 0,3 %

19 Forsvarets Personellservice 32 217 0,3 %

20 Stavanger Kommune 30 954 0,2 %

Sum 20 største 11 238 883 90,7 %

Øvrige egenkapitalbevisbeviseiere 1 149 677 9,3 %

Totalt antall egenkapitalbevisbevis (pålydende 100 kroner) 12 388 560 100,0 %

Beholdning av egne egenkapitalbevis utgjør 1 736 bevis som tilsvarer 0,01% av totalt antall bevis.

2. Virksomhetsstyring

KONSERNETS ORGANISASJONSSTRUKTUR ER SOM FØLGER:

• 6 bank kontorer

• Direktebanken

• Bedriftsrådgivere

• Bedrifts senter

• Kreditt og spesialengasjement

• Kredittstøtte

• Rådgiverstøtte

• IT og systemdrift

• Juridisk

• Sikkerhet

• HR

• Marked

• Analyse

• CRM

• Prosjekter

• Leveranser

• Økonomi, regnskap

og eiendoms drift

• Finans og bærekraft

Risikostyring

og etterlevelse

• 7 megler kontorer

• Stab

• 3 regnskapskontorer

• Stab

Bedriftsmarked

Kreditt- og

rådgiverstøtte

EiendomsMegler 1

Regnskapshuset

Økonomi, finans

og bærekraft

Mennesker

og teknologi

Strategi, merkevare

og kommunikasjon

Vår organisering

KONSERNET HAR FIRE FORRETNINGSOMRÅDER:

• Privatmarked

• Bedriftsmarked

• Eiendomsmegling

• Regnskapsførsel og -rådgivning

FORRETNINGSOMRÅDENE STØTTES AV STAB SOM ER INNDELT

IANSVARSOMRÅDENE:

• Økonomi, finans og bærekraft

• Mennesker og teknologi

• Kreditt og rådgiverstøtte

• Strategi, merkevare og kommunikasjon

• Risikostyring og etterlevelse

Privatmarked

Administrerende

direktør

2. Virksomhetsstyring

Utvidet ledergruppe

Bak fra venstre: Håkon Fossvik (EiendomsMegler 1),

Lillian E. Lundberg (viseadm. dir.), Geir A. Haugan

(strategi, markevare og kommunikasjon), Arild Bjørn

Hansen (adm. dir.), Annicken Steinsvik Herje

(risikostyring og etterlevelse), Ina Tiller (kreditt og

rådgiverstøtte), Chris Magne Martinsen (privat-

marked). Foran fra venstre: Jorunn Solstad

(mennesker og teknologi), Kjetil Andresen (bedrifts-

marked), Thor Anders Hansen (Regnskapshuset).

2. Virksomhetsstyring

Konsernledelsen

i SpareBank 1 Østfold Akershus

Lillian E. Lundberg (1970)

Viseadministrerende direktør/CFO

Lillian er utdannet statsautorisert revisor fra Norges

Handelshøyskole 1996. Har tidligere arbeidet i KPMG og PwC

som revisor og konsulent. Ble ansatt i Rygge-Vaaler Sparebank

som økonomisjef i 2006. Har hatt stillinger som økonomisjef,

banksjef økonomi/finans og økonomi- og administrasjons-

direktør. Lillian har vært en del av bankens konsernledelse

siden 2011 og viseadministrerende direktør/CFO siden 2013.

Chris Magne Martinsen (1988)

Direktør for privatmarkedet

Chris har en bachelorgrad fra handelshøgskolen i Stavanger,

samt ledelsesfag fra BI. Han har bred bakgrunn fra hotell-

ogrestaurantbransjen i Norge. Han har vært innom de fleste

hotellkjedene, og jobbet innen food and beverage, booking

og som kjøkkensjef. Videre har Chris ti års erfaring fra

SpareBank 1 Nord-Norge, i hovedsak som leder for

direktebanken (del av privat markedet), hvor han har jobbet

mye med effektivisering, prosesser og digitalisering.

Arild Bjørn Hansen (1969)

Administrerende direktør

Arild Bjørn har en MBA-Siviløkonom fra University of Stirling

1992. Har tidligere arbeidet i Bergen kommune, DnB, Nordea

og Halden Sparebank. Siste lederstillinger var administrerende

banksjef i Halden Sparebank og viseadministrerende

direktøri SpareBank 1 Østfold Akershus. Arild Bjørn har

værtadministrerende direktør i banken siden 2013.

2. Virksomhetsstyring

Jorunn Solstad (1968)

Direktør Mennesker og teknologi

Jorunn har utdannelse fra Luftkrigsskole 2. og Stabsskole 1.,

mellomfag i sosiologi og statsvitenskap, pedagogikk grunnfag,

enkeltprogram innenfor økonomi og markedsføring samt master-

program i dataanalyse for strategisk ledelse og informasjons-

sikkerhet. Hun har hatt lederstillinger i Luftforsvaret, Statnett og

PeabAS. Jorunn ble ansatt i 2008, og har de siste årene ledet

områder innen blant annet HR, IT og sikkerhet. Hun har vært en

delav bankens konsernledelse siden 2013.

Geir A. Haugan (1965)

Direktør Strategi og marked

Geir har utdannelse fra Bankakademiet og BI og har lang leder-

erfaring fra ulike lederstillinger i bank: avdelingssjef i Landsbanken

Sarpsborg, leder for Privatmarkedet i Halden Sparebank og

direktør Samhandling og Synergi, SpareBank 1 Østfold Akershus.

Geir har vært en del av bankens konsern ledelse siden 2013.

Kjetil Andresen (1975)

Direktør for bedriftmarked

Kjetil er utdannet siviløkonom fra Universitet i Agder i 2001. I til-

legg har han grunnfag i statsvitenskap og 2-årig befalsutdanning

(BSFA) fra Forsvaret. Han har tidligere arbeidet innenfor bedrifts-

markedet i Danske Bank i 5 år og Nordea i 18 år. Fra 2014 hadde

Kjetil ulike sentrale lederroller i Nordea, innenfor SMB og

storkundesegmentet i Stor-Oslo. Kjetil ble ansatt som direktør for

bedriftsmarkedet i SpareBank 1 Østfold Akershus i desember 2023.

Ina Tiller (1970)

Direktør for kreditt og rådgiverstøtte

Ina er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole

i1995. Hun har tidligere arbeidet som bedriftsrådgiver

iSparebanken NOR/Gjensidige NOR og som salgsanalytiker

iBrynild Salg AS. Ina ble ansatt som bedriftsrådgiver i Halden

Sparebank i 2006, og har deretter hatt stillinger som

fagansvarlig for kreditt, lokalbanksjef i Sarpsborg og

avdelingsleder og kredittsjef for bedriftsmarkedet.

2. Virksomhetsstyring

Styret i SpareBank 1 Østfold Akershus

Per A. Lilleng (1959)

Styreleder

Bor i Moss. Utdannet Siviløkonom fra Norges Handels høyskole. Topp-

leder og styreleder i flere selskaper i mange bransjer med erfaring

fra nyetableringer, ekspansjon og krevende omstillinger. Er i dag

administrerende direktør iSirkel Material gjenvinning AS. Styreleder

iSpareBank 1 Østfold Akershus iperioden 2013-2016 og fra 2018.

Elin Cathrine Hagen (1976)

Nestleder

Bor i Halden. Utdannet Master of Science in Business and Economics

ved Södertörns högskola i Stockholm. Tidligere fagleder og konstituert

økonomisjef i Halden kommune og direktør Fellestjenester/ CFO ved

Institutt for Energiteknikk (IFE). Jobber i dag som direktør felles-

funksjoner i Sarpsborg kommune. Leder av bankens risikoutvalg.

Styremedlem iSparebank1stiftelsen Halden fra 2011 til 2020.

Styremedlem i Sparebank 1 Østfold Akershus fra 2016.

Kristin Utakleiv (1968)

Styremedlem

Bor i Son. Arbeider som daglig leder i Moss I Sentrum, tidligere

salgs- og markedsdirektør ved Son spa og daglig leder Ving Moss.

Medlem av bankens Godtgjørelsesutvalg og Revisjons utvalg.

Styremedlem i SpareBank1 Østfold Akershus fra 2017.

Bjarne Peder Lind (1977)

Styremedlem

Bor i Fredrikstad. Siviløkonom fra Handelshøyskolen BI med

spesialisering innen internasjonal økonomi og shipping. Utvikler og

leder egne investeringsselskaper selskaper innen kapital, eiendom

og shipping. Har siden 2018 vært administrerende i investerings-

selskapet CUBE8 med fokus på bærekraftige investeringer og

sosial innovasjon. Leder av kunstgalleriet CUBE8 gallery i

Fredrikstad.

Erfaring fra styrearbeid i ulike bransjer.

Medlem av bankens Risikoutvalg

og leder av Revisjonsutvalget.

Styremedlem i SpareBank 1 Østfold Akershus fra 2022.

2. Virksomhetsstyring

Christina Westerveld Haug (1970)

Styremedlem

Bor i Marker. Utdannet Cand.pharm fra Universitetet i Oslo. Tidligere

gründer og toppleder i norske og internasjonale selskaper. Lang erfaring

fra ledelse, forretnings- og organisasjonsutvikling. Jobber i dag bredt

med næringsutvikling med et særlig engasjement for gründerselskaper

gjennom investeringer og styrearbeid. Medlem av bankens Risikoutvalg.

Styremedlem i SpareBank 1 Østfold Akershus fra 2023.

André Tandberg (1986)

Styremedlem

Bor i Vestby. Utdannet Master i Entreprenørskap og

Innovasjon fra Norges Miljø og Biovitenskaplige Universitet.

Tidligere regionsjef i Varner. Prosjektleder i Mosseregionens

Næringsutvikling AS med hovedansvar for etablererådgiving

ogØstfold Follo Nyskapingsfond. Medlem av Revisjons

utvalget.

Styremedlem i SpareBank 1 Østfold Akershus fra 2023.

Elisabeth N. Snerlebakken (1965)

Styremedlem, ansattes representant

Bor i Rygge. Utdannet bedriftsøkonom på BI. Jobbet i banken fra

1994 i forskjellige avdelinger og har bred bankfaglig erfaring.

Idagjobber hun som rådgiver i sikkerhet. Medlem av bankens

Godtgjørelsesutvalg. Styremedlem i SpareBank 1 Østfold Akershus

fra 2020.

Øystein Ulrich Larsen (1975)

Styremedlem, ansattes representant

Bor i Moss. Er utdannet siviløkonom fra NHH i Bergen og

internasjonal økonomi på Høyskolen i Halden. Har tidligere jobbet

med større finansieringer innenfor nærings- og bolig eiendom i Oslo

og med privatmarkedet i Nordea. Han har vært ansatt i banken siden

2008 og jobber på bedriftsmarkedet. Styremedlem i SpareBank 1

Østfold Akershus fra 2016.

2. Virksomhetsstyring

EiendomsMegler 1 Østfold Akershus AS

Nekor Gårdselskap AS

Varnaveien 43 E Kontor AS

SpareBank 1 Regnskapshuset Østfold Akershus AS

Samarbeidende Sparebanker AS (16,45 %)

(indirekte eierskap i SpareBank 1 Gruppen på 3,21 %)

SamSpar Utvikling DA (15,81 %)

(eierskap i SpareBank 1 Utvikling DA på 2,85 %)

SpareBank 1 Samspar AS (16,49 %)

BN Bank ASA (2,52 %)

(tilknyttet selskap)

SpareBank 1 Boligkreditt AS (4,62 %)

SpareBank 1 Næringskreditt AS (7,57 %)

SpareBank 1 Kreditt AS (4,51 %)

SpareBank 1 Finans Midt-Norge AS (5,95 %)

SpareBank 1 Finans Østlandet AS (5,00 %)

SpareBank 1 Betaling AS (3,09 %)

Sparebank 1 Markets (0,87 %)

SpareBank 1 Forvaltning AS (2,44 %)

SpareBank 1 Gjeldsinformasjon AS (4,07 %)

SpareBank 1 Bank og Regnskap AS (3,37%)

Datterselskaper – fullkonsolidert

Tilknyttede og felleskontrollerte selskaper – egenkapitalmetoden

Direkte eide selskaper – virkelig verdi

Finanskonsernet

SpareBank 1 Østfold Akershus

2. Virksomhetsstyring

Eierstyring og

selskapsledelse 2023

En bærekraftig og ansvarlig virksomhet forutsetter

god virksomhetsstyring og godt lederskap.

Punkt 1 Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse

tett på – for kundene. SpareBank 1

Østfold Akershus skal kjennetegnes av

høy etisk standard og god eierstyring

og selskapsledelse. Profesjonalitet og

ansvarlighet skal prege vårt arbeid med

kunder og overfor samfunnet for øvrig.

Gjennom god eierstyring og selskaps-

ledelse skal konsernet sikre en forsvarlig

forvaltning som samsvarer med de lov-

regler som til enhver tid gjelder for spa-

rebanker. SpareBank 1 Østfold Akershus

har som formål å forvalte de midler som

vi rår over på en trygg måte og i samsvar

med de lovregler som til enhver tid er

gjeldene for sparebanker.

Det foreligger ingen vesentlige avvik

mellom anbefalingen og hvordan denne

etterleves i SpareBank 1 Østfold Akers-

hus. Konsernet følger Norsk anbefaling

for eierstyring og selskapsledelse så

langt det passer for sparebanker med

egenkapitalbevis. Eventuelle avvik er

det redegjort for i teksten nedenfor.

SpareBank 1 Østfold Akershus er til for

åskape vekst og utvikling i regionen.

Konsernets strategi bygger på visjonen

om å være regionens anbefalte finans-

hus, fordi vi bryr oss. Dette er forankret

iverdigrunnlaget vårt – Bedre sammen,

Eierstyring og selskapsledelse i Spare-

Bank 1 Østfold Akershus omfatter de

verdier, mål og overordnede prinsipper

som selskapet styres og kontrolleres et-

ter. Det legger grunnlaget for langsiktig

verdiskaping til beste for kundene,

egenkapitalbeviseierne, medarbeiderne

og andre interessenter. Finansforetaks-

loven med forskrifter, regnskapslovens

§3-3b og norsk anbefaling for eier styring

og selskapsledelse ligger til grunn for

redegjørelsen.

2. Virksomhetsstyring

SpareBank 1 Østfold Akershus har særlig

vektlagt:

• En struktur som sikrer målrettet og

uavhengig styring og kontroll.

• Systemer som sikrer måling og

ansvarliggjøring.

• En helhetlig og effektiv risikostyring

• helhetlig informasjon og effektiv

kommunikasjon.

• Likebehandling av aksjonærer.

• Overholdelse av lover, regler

ogetiskestandarder.

Som en del av styringsstrukturen har

SpareBank 1 Østfold Akershus etablert

et hierarki for styrende dokumenter.

Styringsstrukturen består av fem nivåer:

• Niva 1: Styringsprinsipper og strategier

• Niva 2: Policyer

• Niva 3: Standarder

• Niva 4: Rutiner

• Niva 5: Arbeidsbeskrivelser

2. Virksomhetsstyring

NIVÅ 1 – STYRINGSPRINSIPPER OG

STRATEGIER

SpareBank 1 Østfold Akershus sine

styringsprinsipper og strategier utgjør

det øverste styringsnivået i konsernet

som gir føringer for all styring av virk-

somheten. De enkelte datterselskaper

vil ha egne styringsprinsipper og strate-

gier hvor dette er påkrevd (egne styre-

instrukser, selskapsstrategier mv.).

• Områder av særskilt betydning og

regulatoriske føringer gjennom lov,

forskrift, retningslinjer mv.

• Strategier, vedtekter mv.

• Definerer ønsket retning, kultur

ogpraksis på overordnet nivå.

• Legger føringer for øvrige nivåer

avstyrende dokumentasjon.

NIVÅ 2 – POLICYER

Policyer angir sentrale overordnede

prinsipper knyttet til et virksomhets-

eller fagområde.

• Understøtter krav til virksomhets-

styring og ivaretar sentrale lovkrav.

• Skal ivareta krav til intern og ekstern

kommunikasjon og innholdet må derfor

tilpasses dette formålet.

• Utdypes og detaljeres i standarder

ogrutiner.

NIVÅ 3 – STANDARDER

Standarder detaljerer krav og føringer

knyttet til et virksomhets- eller fagområde.

• Utdyper og detaljerer overordnede

prinsipper i mer detaljerte krav som

muliggjør operasjonalisering i detaljerte

rutiner.

• Definerer roller og ansvar for å sikre

etterlevelse og etablering av intern-

kontroll.

• Operasjonaliseres i rutiner, prosess-

ogarbeidsbeskrivelser.

NIVÅ 4 – RUTINER

Detaljerte rutiner, prosess- og arbeids-

beskrivelser knyttet til et virksomhets-

eller fagområde.

• Operasjonaliserer krav og prinsipper

iøvrig styrende dokumentasjon.

• Fremstilles i et skriftlig og lett tilgjen-

gelig format, og redegjør for hvordan,

når og hvem som skal utføre.

NIVÅ 5 – ARBEIDSBESKRIVELSER

Detaljerte rutiner, prosess- og arbeids-

beskrivelser knyttet til et virksomhets-

eller fagområde.

• Operasjonaliserer krav og prinsipper

iøvrig styrende dokumentasjon.

• Fremstilles i et skriftlig og lett tilgjen-

gelig format, og redegjør for hvordan,

når og hvem som skal utføre.

Avvik fra anbefalingens punkt 1: Ingen

2. Virksomhetsstyring

SpareBank 1 Østfold Akershus er et selv-

stendig finanskonsern og medlem av

SpareBank 1-alliansen. I henhold til ved-

tektene i SpareBank 1 Østfold Akershus,

er formålet å fremme sparing ved å ta

imot innskudd fra en ubestemt krets av

innskytere, levere finansielle tjenester til

privatpersoner, næringsliv og offentlig

sektor, og forvalte på en trygg måte de

midler den rår over i samsvar med de

lovregler som til enhver tid gjelder for

sparebanker. Vi kan utføre alle forretnin-

ger og tjenester som det er vanlig eller

naturlig at sparebanker kan utføre ihen-

hold til gitte konsesjoner og den til en-

hver tid gjeldende lovgivning. Vedtekte-

ne finnes på nettsiden vår.

Vi skal yte finansiell rådgiving til privat-

personer, bedrifter og offentlig sektor i

det primære markedsområdet,

som de-

fineres som Viken sørøst (tidligere

Øst-

fold og Akershus syd). Vi skal være en

relasjonsbank som kombinerer fysisk, lo-

kal og digital betjening. Vi skal være en

samfunnsbygger som bidrar til gode og

levende lokalsamfunn gjennom utvikling

av næringsliv, kultur, idrett, frivillighet og

regionens vekstkraft.

Styret i SpareBank 1 Østfold Akershus er

ansvarlig for selskapets strategiske plan-

legging. De skal også gjøre vedtak som

danner grunnlag for selskapets ledelse til

å forberede og gjennomføre investeringer

og strukturelle tiltak. Mål, strategier

og risikoprofil vurderes minst årlig.

Selskapets etiske retningslinjer er

til gjengelig på bankens nettside.

SAMFUNNSANSVAR OG BÆREKRAFT

SpareBank 1 Østfold Akershus skal være

et finanshus som inntar en tydelig bære-

kraftprofil ved å være en pådriver for

den bærekraftige utviklingen av regio-

nen vi er en del av. Vi legger samfunns-

ansvar og bærekraft til grunn for våre

aktiviteter og integrerer dette tydelig i

vår merkevare. Policy for samfunnsansvar

og bærekraft skal være retningsgivende

for konsernets daglige arbeid med sam-

funnsansvar og bærekraft. Det vises for

øvrig til kapittel kapittel 4 «Bærekraft og

samfunn» og kapittel 5 «Våre vesentlige

temaer innen bærekraft».

FORHINDRE ØKONOMISK

KRIMINALITET OG HVITVASKING

Arbeid mot økonomisk kriminalitet og

hvitvasking er en høyt prioritert opp-

gave i konsernet. Policy og rutiner

bygger på årlig risikovurdering, som

igjen gir grunnlag for opplæring og

informasjon for å sikre etterlevelse i

organisasjonen. Gjennomføringsgrad

for e-læringer følges opp og under-

søkelser blant med arbeidere og ledere

viser stor grad av etterlevelse. Jevnlig

interne kontroller og årlige intern revisjoner

Punkt 2 Virksomheten

2. Virksomhetsstyring

Punkt 3 Selskapskapital og utbytte

Styret foretar løpende en vurdering av

kapitalsituasjonen i lys av selskapets mål,

strategi og ønsket risikoprofil.

Ved utgangen av 2023 hadde Spare-

Bank 1 Østfold Akershus et mål på ren

kjernekapitaldekning på 15,8 prosent.

Konsernets mål er satt inkludert full mot-

syklisk buffer, økning i systemrisiko buffer

til 4,5prosent samt en buffer på 80 basis-

punkter. I tillegg er overgangsregel for

sammensetning av pilar 2 kapitalkravet

lagt til grunn. For detaljert informasjon

om kapital dekningen, se egen note i års-

rapporten. For en nærmere omtale av

reglene om kapitaldekning og hvilke

prinsipper SpareBank 1 Østfold Akershus

legger til grunn for å vurdere kapital-

behovet, vises det til selskapets Pilar3-

rapportering som er publisert på ban-

kens nett side.

UTBYTTE

Konsernet skal til enhver tid ha en klar

og forutsigbar utbyttepolitikk som er

fastsatt av styret. Utbyttepolitikken danner

grunnlag for de utbytteforslagene som

fremmes av styret for representant-

skapet. Utbyttepolitikken er offentlig

tilgjengelig på våre hjemmeside.

Styret vurderer til enhver tid konsernets

behov for tilstrekkelig egenkapital relatert

til konsernets mål, strategi og risikoprofil.

Styret har utarbeidet føringer for bankens

utbyttepolitikk. Bankens Representant-

skap fastsetter det årlige utbyttet basert

på forslag fra styret.

KJØP AV EGNE EGENKAPITALBEVIS

Styret har fullmakt til å kjøpe egne egen-

kapitalbevis for inntil 15 millioner kroner

innenfor de

rammer som er angitt i lov

bidrar til utvikling og dedikert arbeid

innen området. Les mer om arbeidet for

å motvirke økonomisk kriminalitet i kapit-

tel 5.3.

INFORMASJONSSIKKERHET OG

PERSONVERN

Informasjonssikkerhet er vesentlig for

åsikre kundens og bankens data og

informasjon. Styret får årlig gjennomgang

av risiko- og sårbarhetsanalyse for IKT

som inkluderer personvern. Analysen

bidrar til inngående forståelse for ulike

risiko, og iverksetting av spesifikke tiltak.

Sikring og overvåkning av system og

IKT-utstyr er sammen med opplæring og

bevisstgjøring om god sikkerhetskultur

hos ansatte viktige forsvarsverk.

Les mer om personvern og

informasjons sikkerhet i kapittel 5.4.

Avvik fra anbefalingens punkt 2: Ingen

2. Virksomhetsstyring

Punkt 4 Likebehandling av egenkapitalbeviseiere

SpareBank 1 Østfold Akershus har én

egenkapitalbevisklasse. Gjennom ved-

tektene og i styrets og ledelsens arbeid

legges det vekt på at alle egenkapital-

beviseiere skal likebehandles og ha

samme mulighet for innflytelse.

Alleegenkapitalbevis har lik stemmerett.

Selskapet forholder seg til finansforetaks-

lovens regler for eier- og stemmeretts-

begrensninger så langt bestemmelsene

gjelder for sparebanker med egenkapital-

bevis. Uten særskilt lovbestemmelse

eller tillatelse fra Finanstilsynet eller Fi-

nansdepartementet kan ingen eier av

egenkapitalbevis ha en eierandel i ban-

ken som representerer 10 prosent eller

mer av bankens egenkapital eller som

representerer 10 prosent eller mer av

stemmene i representantskapet («kvalifi-

sert eier andel»). Eier av egenkapitalbevis

som har tillatelse til å inneha en kvalifisert

eier andel, kan på valgmøte ikke avgi

stemme for egenkapitalbevis som re-

presenterer mer enn 30 prosent av

bankens totale antall utstedte egen-

kapitalbevis.

Ved forhøyelse av eierandelskapitalen

skal eksisterende eiere ha fortrinnsrett

med mindre særlige forhold tilsier at

dette fravikes. Slik fravikelse vil i så fall

bli begrunnet.

Utøvelse av fullmakt om kjøp

av egne

egenkapitalbevis skal skje ved kjøp

iverdipapirmarkedet via Oslo Børs.

TRANSAKSJONER MED NÆRSTÅENDE

Det bør foreligge en uavhengig verdi-

vurdering ved ikke uvesentlige transak-

sjoner mellom SpareBank 1 Østfold

Akershus og egenkapitalbeviseiere, styre-

medlem, ledende ansatte eller nær stående

av disse. Dette gjelder ikke når repre-

sentantskapet behandler trans aksjonen

etter allmennaksjelovens regler om avta-

ler med nærstående og konsern interne

og forskrift og under følgende forut-

setninger:

• Den samlede beholdningen av egen-

kapitalbevis som banken eier kan ikke

over stige 10 prosent av bankens eier-

andelskapital.

• Det minste beløpet som kan betales

for egenkapitalbevisene er 1 krone og

det høyeste beløp er 550 kroner.

Tilbakekjøp av egne egenkapitalbevis

benyttes utelukkende til videreformid-

ling i forbindels med bankens egen-

kapitalbevispareprogram for ansatte.

KAPITALFORHØYELSE

Styret har ikke fullmakt til forhøyelse

aveierandelskapitalen.

Avvik fra anbefalingens punkt 3: Ingen

2. Virksomhetsstyring

Punkt 5 Egenkapitalbeivs og omsettelighet

Selskapets egenkapitalbevis er notert

på Oslo Børs med ticker SOAG og er

fritt omsettelige. Vedtektene inneholder

ingen begrensninger på omsetteligheten.

Punkt 6 Representantskapet

Representantskapet er bankens øverste

organ og skal se til at banken virker etter

sitt formål i samsvar med lov, vedtekter

og Representantskapets vedtak.

Representant skapet fastsetter regn-

skapet samt velger medlemmene til

styret og en valgkomité. Videre vedtar

Representantskapet prinsippene for

lederlønn, godtgjørelse til bankens

tillitsvalgte og valgte revisor.

Representantskapet i SpareBank 1

Østfold Akershus har 25 medlemmer.

10representanter for egenkapitalbevis-

eierne, 10 representanter for innskytere

og 5 representanter valgt av ansatte.

Hvert annet år avholdes valgmøte for

egenkapitalbeviseiere hvor represen-

tanter til Representantskapet velges.

Dette møtet benyttes også til å opp-

datere egenkapital bevis eierne på

konsernets finansielle stilling og frem-

tidsutsikter.

Innkalling skjer ved brev via Verdipapir-

sentralen eller per post til eierne av

transaksjoner. Etter loven skal represen-

tantskapet godkjenne visse avtaler mel-

lom selskapet og egenkapitalbeviseiere,

når vederlaget utgjør over en tjuedel av

aksjekapitalen på tidspunktet for ervervet.

I denne forbindelse skal styret sørge for

at en uavhengig sakkyndig, som stats-

autorisert eller registrert revisor, utar-

beider en redegjørelse for blant annet

avtalen og eien delene mv.

Avvik fra anbefalingens punkt 4: Ingen

Avvik fra anbefalingens punkt 5: Ingen

2. Virksomhetsstyring

Punkt 7 Valgkomité

i Representantskapet og valgkomiteen

og øvrige medlemmer til valgkomiteen,

leder, nestleder og øvrige medlemmer

og varamedlemmer til styret. I tillegg

skal valgkomiteen foreslå godtgjørelse

til Representantskapet, styret og valg-

komiteen.

Avvik fra anbefalingens punkt 7: Ingen

Representantskapet velger en valgkomi-

té blant Represen tant skapets medlem-

mer bestående av seks medlemmer og

seks personlige varamedlemmer. Valg-

komiteen

skal ha representanter fra alle

grupper i Representantskapet. Ansatt-

representanten i valgkomiteen har fått

en lederstilling i banken og stiller ikke til

gjenvalg i februar 2024. Valgkomiteen

skal forberede valg til leder og nestleder

Punkt 8 Styret, sammensetning og uavhengighet

Styret i banken velges av Representant-

skapet og består av åtte medlemmer og

fire varamedlemmer, inkludert ansatte-

representanter. Administrerende

direktør er ikke medlem av styret, men

har møte- og talerett.

Ingen av styremedlemmene valgt av

Representantskapet har noen

ansettelses forhold eller oppdragstaker-

forhold til konsernet utover sine verv

som tillitsvalgte.

Styret i SpareBank 1 Østfold Akershus

tilfredsstiller kravene til uavhengighet

som

følger av Norsk Anbefaling for

eierstyring

og selskapsledelse.

Avvik fra anbefalingens punkt 8: Ingen

registrerte egenkapitalbevis senest

14dager før møtet. Hvert egenkapital-

bevis gir rett til en stemme. Alle egen-

kapitalbeviseiere kan delta på møtet og

det er anledning til å stemme med full-

makt. Det er innført stemmeretts-

begrensning på 30 prosent av bankens

totale antall utstedte egenkapitalbevis.

Avvik fra anbefalingens punkt 6: Ingen

2. Virksomhetsstyring

I 2023 ble det holdt elleve ordinære

styre møter og tre ekstraordinære styre-

møter. Styret fastsetter årlig møte- og

arbeidsplaner for sitt arbeid. Agendaen

for det enkelte styre møte fastsettes av

styrets leder i samarbeid med adminis-

trerende direktør. Det legges vekt på at

styremøtene skal være godt forberedt

og at alle medlemmene skal kunne delta

i beslutningsprosessen.

Styret har det overordnede ansvaret for

forvaltning og orga nisering av banken i

tråd med lover, vedtekter og forskrifter.

I tillegg skal styret fastsette instrukser

for den daglige ledelse, strategi, bud-

sjett, markeds- og organisasjonsmessige

mål. Styret er ansvarlig for at de midler

banken rår over forvaltes på en trygg

og hensiktsmessig måte. Av dette følger

at styret også har plikt til å påse at

bokføring og formuesforvaltning er

gjenstand for betryggende kontroll.

Styremedlemmer skal utøve forsvarlig

skjønn ved utøvelse av sitt ansvar og

oppgaver.

REVISJONSUTVALG OG RISIKOUTVALG

Styret har etablert et revisjonsutvalg

oget risikoutvalg som begge består av

tre medlemmer fra selskapets styre. I ri-

sikoutvalget har det i 2023 i tillegg vært

en observatør. Medlemmene velges for

ett år av gangen. Utvalgene møtes mel-

lom fire til åtte ganger i året.

Revisjonsutvalget og risikoutvalget er

forberedende og rådgivende arbeids-

utvalg for styret, med formål å foreta

vurderinger av utpekte saksområder

ogderved forbedre styrebehandlingen.

Styret fastsetter mandat for revisjons-

utvalget og risikoutvalget.

Revisjonsutvalgets oppgaver er regulert

i finansforetaksloven § 8-19. Revisjons-

utvalget skal overvåke prosessen for

finansiell rapportering og vurdere om

internkontrollen innenfor finansiell rap-

portering fungerer effektivt. Revisjons-

utvalget skal gjennomgå og vurdere de

regler og prosedyrer som SpareBank 1

Østfold Akershus har utarbeidet for å

oppfylle sin regnskapsrapportering og

annen økonomisk rapportering til Oslo

Børs og finansmarkedene. Revisjonsut-

valget skal i denne sammenheng forbe-

rede styrets kvalitetssikring av Spare-

Bank 1 Østfold Akershus sin finansielle

rapportering. I tillegg skal revisjonsutval-

get også gjennomgå og vurdere ban-

kens rapportering knyttet til bærekraft

og samfunnsansvar. Utvalget skal løpen-

de ha kontakt med ekstern revisor og

påse at konsernet har en uavhengig og

effektiv ekstern revisjon. Itillegg skal

utvalget forberede konsernets valg av

ekstern revisor.

Risikoutvalgets oppgaver er regulert

i finansforetaksloven § 13-6 (4). Risiko-

Punkt 9 Styrets arbeid

2. Virksomhetsstyring

Punkt 10 Risikostyring og internkontroll

Kjernevirksomheten til SpareBank 1

Østfold Akershus er å skape verdier

gjennom å ta bevisst og akseptabel

risiko. Risikostyringen i SpareBank 1

Østfold Akershus har som hovedformål

å optimalisere forholdet mellom risiko

og verdiskapning i et langsiktig

perspektiv og samtidig sikre finansiell

stabilitet. Dette skal oppnås gjennom:

• En god forståelse av hvilke risikoer

som driver inntjeningen.

• Å ha en god risikokultur som kjenne-

tegnes av høy bevissthet om risiko-

styringen og konsernets verdigrunnlag.

• Å ha et tilstrekkelig kapitalnivå ut fra

valgt strategi og risikoprofil.

• Utnyttelse av synergi- og diversifiser-

ingseffekter.

• Å unngå at uventede enkelthendelser

skal kunne skade konsernets finansielle

stilling i alvorlig grad.

Konsernet har etablert en prosess som

på en systematisk måte identifiserer,

vurderer, overvåker og rapporterer risi-

koer i hele konsernet som skal bidra til

SpareBank 1 Østfold Akershus sin

måloppnåelse.

Forretningsstrategien fastsetter konser-

nets forretningsstrategiske mål, og kon-

sernets risikostrategi fastsetter risiko-

appetitten konsernet er villig til å

akseptere for å oppnå de forretnings-

strategiske målene. Risikoappetitten

består av risikoutsagn med tilhørende

risikorammer. Disse er knyttet opp til

ulike risikokategorier som SpareBank 1

Østfold Akershus anser som vesentlige.

• Lønnsomhet

• Kapitaldekning

• Kredittrisiko

• Markedsrisiko

• Likviditetsrisiko

utvalget skal overvåke systemene for

internkontroll, risikostyring og intern-

revisjon i konsernet og etterse at disse

fungerer effektivt.

For nærmere beskrivelse om utvalgenes

oppgaver se Pilar 3-rapporten som er

tilgjengelig på www.sparebank1.no/

nb/ostfold-akershus/om-oss/investor/

rapporter.html

GODTGJØRELSESUTVALG

Det er etablert et eget godtgjørelses-

utvalg, regulert i finansforetaksloven

§15-4. Se nærmere beskrivelse under

punkt 11 og 12.

Avvik fra anbefalingens punkt 9: Ingen

2. Virksomhetsstyring

• Operasjonell risiko

• Eierrisiko

• Omdømmerisiko

Risikostrategien, risikoappetitten, risiko-

utsagn og risikorammer er gjenstand for

årlig revidering og besluttes av styret.

Internkontrollen i SpareBank 1 Østfold

Akershus består av dynamiske og inte-

grerte prosesser og systemer for å vur-

dere og teste at risikostyringen funge-

rer som forutsatt, og støtter opp under

konsernets måloppnåelse. Internkontrol-

len skal sikre effektiv drift, pålitelig intern

og ekstern finansiell og ikke-finansiell

rapportering og etterlevelse av lover,

regelverk og interne krav. Internkontrol-

len i SpareBank 1 Østfold Akershus

består av ulike hovedkomponenter,

herunder styringsmiljø, risikovurdering,

kontrollaktiviteter, informasjon og kom-

munikasjon, og overvåkingsaktiviteter.

Denne modellen bygger på European

Banking Authorities Guidelines on Inter-

nal Governance og rammeverket fra

Committee of Sponsoring Organizations

of the Treadway Commission, COSO.

I arbeidet med effektiv og hensikts-

messig risikostyring og internkontroll er

risikokulturen grunnmuren som de andre

elementene bygger på. Konsernet job-

ber kontinuerlig med å bygge og videre-

utvikle en sunn og god risikokultur.

Fokus på gode holdninger, adferd og

arbeidspraksis, systematisk arbeid med

å identifisere og vurdere risiko og eta-

blere og evaluere tiltak bidrar til en sunn

og god risikokultur. SpareBank 1 Østfold

Akershus har etablert et tydelig verdi-

grunnlag og etiske retningslinjer som er

godt kommunisert i hele organisasjonen.

Konsernet har utarbeidet en gjenopp-

rettingsplan samt andre beredskaps- og

kontinuitetsplaner som revideres jevnlig.

Disse skal sikre at driften kan videre-

føres, og tap begrenses ved vesentlige

og uforutsette hendelser. Gjenoppret-

tingsplanen er en viktig del av Spare-

Bank 1 Østfold Akershus sin beredskap.

Igjenopprettingsplanen er det et sett

med tiltak. Planen har som formål å sta-

bilisere og gjenopprette konsernets

finansielle stilling i en alvorlig stressitua-

sjon. Gjenopprettingsplanen utarbeides

som en integrert del av konsernets risiko-

og kapitalstyring, og kan inntre ved

brudd på ulike indikatorer. Brudd på

indikatorene utløser en grundig evalue-

ring av situasjonen og vurdering av

eventuelle tiltak. Noen av indikatorene

skal fungere som et tidlig varslings-

system, og det er av den grunn en

overlapp mellom gjenopprettings-

indikatorene og risikorammene.

Økonomi, finans og bærekraft ivaretar

den finansielle rapporteringen både på

morbank- og konsernnivå og påser at

rapporteringen skjer i samsvar med gjeld-

ende lovgivning, regnskapsstandarder

og selskapets regnskapsprinsipper. Det

er etablert nøkkelkontroller i prosesse-

ne knyttet til finansiell rapportering hvor

det er risiko for vesentlige feil.

2. Virksomhetsstyring

Risikostyring og internkontroll ivaretas

av tre forsvarslinjer:

Førstelinjeforsvaret består av konser-

nets operative funksjoner (forretnings,

stabsstøtteområder) som i sitt daglige

arbeide skal sørge for å etablere, styre

og følge opp internkontrollen, herunder

risikostyring og etterlevelse, innenfor

eget ansvarsområde. Medarbeidere

haransvar for å gjennomføre intern-

kontrollen gjennom sine daglige arbeids-

oppgaver. Alle fullmakter knyttet til før-

steforsvarslinje sin risikotakning skal være

personlige med unntak av for kreditt-

komité for bedriftsmarkedet (KK BM)

som benytter kollektiv fullmakt.

Konsernets operative funksjoner; første-

forsvarslinje, eier all risiko.

Andrelinjeforsvaret er en uavhengig

kontrollfunksjon som overvåker risikobil-

det, internkontrollen og følger opp at

konsernet etterlever gjeldende lover og

forskrifter. Funksjonen bistår organisa-

sjonen i arbeidet med å iverksette og

implementere effektive prosesser for å

identifisere, vurdere og håndtere risiko.

Den flagger utviklingstrender for eksis-

terende risikoer og potensielle nye trus-

ler og muligheter. Kvartalsvis rapporte-

rer Risikostyring og etterlevelse status

på risikobildet, internkontrollen og et-

terlevelse til ledelsen og styret. Risiko-

styring og etterlevelse er organisert uav-

hengig av konsernets operative

funksjoner (forretnings, stabsstøtte-

områder) og rapporterer direkte til ad-

ministrerende direktør, samt har mulig-

het til å rapportere direkte til styret.

Tredjelinjeforsvaret skal bidra til hen-

siktsmessig risikostyring, internkontroll

og pålitelighet i risikorapportering og

finansiell rapportering. Internrevisjonen

har sitt mandat fra styret som også

godkjenner internrevisjonens årsplan og

budsjett. Internrevisjonens mandat er å

gi en uavhengig vurdering av kvaliteten

og effektiviteten i konsernets virksom-

hetsstyring, risiko- og kapitalstyring, in-

ternkontroll og etterlevelse. Den interne

revisjonsfunksjonen utføres av ekstern

leverandør, noe som sikrer uavhengig-

het, kompetanse og kapasitet. Internre-

visjonen rapporterer til styret. Internre-

visjonens rapporter og anbefalinger

knyttet til forbedringer i konsernets

risikostyring, blir løpende gjennomgått

og vurdert implementert.

Revisjonsutvalg og risikoutvalg omtales

ipunkt 9 over. Ekstern revisor omtales

ipunkt 15 nedenfor.

Note 7 finansiell risikostyring samt

selskapets Pilar 3-rapport inneholder

enytterligere beskrivelse av risiko- og

kapitalstyring og internkontroll.

Avvik fra anbefalingens punkt 10: Ingen

2. Virksomhetsstyring

Punkt 11 og 12 Godtgjørelse til styret og ledende ansatte

Medlemmer av styret mottar en årlig

godtgjørelse som fastsettes av bankens

Representantskap, etter innstilling fra

Valgkomiteen. Styremedlemmers honorar

er ikke knyttet til bankens resultat eller

lignende. Ingen av styrets medlemmer

valgt av Representantskapet har opp-

gaver for konsernet utover styr evervet.

Fastsetting av lønn og annen godt-

gjørelse til

administrerende direktør

foretas av styret.

Det er etablert eget

Godtgjørelses utvalg som underutvalg

tilstyret.

Bankens ordning for godtgjørelse er i

tråd med forskrift om godtgjørelsesord-

ninger i finansinstitusjoner, verdipapir-

foretak og forvaltningsselskaper for

verdi papirfond. Det er utarbeidet egne

Retningslinjer for lønn og annen godtgjø-

relse til ledende personer. Retningslinjene

er utarbeidet av styret og vedtatt av ban-

kens representantskap.

Fastlønn er hovedkomponenten i godt-

gjørelsen, ingen i morbank har individu-

elle bonuser. Ledende ansatte, risiko-

takere og ansatte med selvstendige

kontrollfunksjoner i konsernet er identifi-

sert i henhold til forskriften.

Ytelser til konsernledelsen og styret er

det opplyst om i rapport om lønn til

ledende personer i Sparebank 1 Østfold

Akershus for 2023. Rapporten er

tilgjengelig på bankens nettsider:

www.sparebank1.no/nb/ostfold-akershus/

om-oss/investor/rapporter.html.

Avvik fra anbefalingens punkt 11 og 12:

Ingen

2. Virksomhetsstyring

Punkt 14 Selskapsovertakelse

SpareBank 1 Østfold Akershus er en del-

vis selveiende institusjon som ikke kan

bli overtatt av andre gjennom oppkjøp

uten behandling i selskapets organer.

SpareBank 1 Stiftelsen Østfold Akershus

og Sparebank1stiftelsen Halden har sty-

revedtatt hver for seg at de begge som

et minimum skal eie 15 prosent av egen-

kapitalbevisene i SpareBank 1 Østfold

Akershus.

Eierstrukturen i en sparebank er lov-

regulert og det må gis tillatelse fra

Finanstilsynet for eierandel over 10 pro-

sent aveierandelskapitalen. Oversikt

over destørste egenkapitalbeviseierne

i SpareBank 1 Østfold Akershus finnes

iegen note i årsrapporten.

Avvik fra anbefalingens punkt 14:

Lovpålagte eierbegrensninger.

Korrekt, tidsriktig og effektiv kommuni-

kasjon om konsernets utvikling og resul-

tater skaper tillit og troverdighet over-

for investormarkedet og øvrige

interessegrupper som ønsker å følge

bankens utvikling. All rapportering er

basert på åpenhet og likebehandling

avaktørene i verdipapirmarkedet.

SpareBank1 Østfold Akershus har egne

nettsider for investorinformasjon.

Finanskalender, års- og

kvartalsrapporter,

presentasjonsmateriell og Pilar 3 gjøres

tilgjengelig her. Itillegg til investorsidene

og børsmeldinger, formidles informasjon

til markedet gjennom regelmessige

presentasjoner ovenfor samarbeids-

partnere, lånegivere og investorer.

SpareBank 1 Østfold Akershus følger IR-

anbefalingen til Oslo Børs av 1. mars 2021.

Avvik fra anbefalingens punkt 13: Ingen

Punkt 13 Informasjon og kommunikasjon

2. Virksomhetsstyring

Avdeling Økonomi, finans og bærekraft

ledes av viseadministrerende direktør/

CFO og er organisert uavhengig av

forretnings områdene. Avdelingen ivare-

tar den finansielle rapporteringen både

på morbank- og konsernnivå og påser

at rapporteringen skjer i samsvar med

gjeldende lovgivning, regnskapsstan-

darder og selskapets regnskapsprinsip-

per. Viseadministrerende direktør rappor-

terer direkte til administrerende

direktør.

Ekstern revisor foretar full revisjon av

selskapets og konsernets årsregnskap,

itillegg foretas begrenset revisjon av

delårsregnskap på forespørsel.

Ekstern revisor velges av representant-

skapet etter anbefaling fra revisjons-

utvalget og innstilling fra styret. Selskapet

har samme revisor i morselskapet og i

alle datterselskap. Ekstern revisor fore-

tar den lovbestemte bekreftelsen av den

økonomiske informasjon som foretakene

gir i sine offentlige regnskap. Ekstern

revisor presenterer årlig en plan for

revisjonsarbeidet for revisjonsutvalget.

Ekstern revisor deltar i styremøtene

som behandler årsregnskapet. I tillegg

møter revisor i revisjonsutvalgets møter

som behandler kvartalsregnskapet.

Styret avholder årlig minst ett møte

med revisor uten at administrerende

direktør eller andre fra administrasjonen

er til stede.

Eventuell rådgivning fra ekstern revisor

skal til enhver tid ligge innenfor rammene

av revisorlovens regler. Representant-

skapet vedtar ekstern revisors godt-

gjørelse for revisjon og eventuelt andre

tjenester. Ekstern revisor gir revisjons-

utvalget en beskrivelse av hovedelemen-

tene i revisjonen foregående regnskapsår,

herunder om det er identifisert vesent-

lige svakheter i selskapets interne kontroll

knyttet til regnskapsrapporterings-

prosessen inklusive eventuelle forslag til

forbedringer. I tillegg bekrefter revisor

sin uavhengighet og opplyser om hvilke

andre tjenester enn lovpliktig revisjon

som er levert til foretaket i løpet av

regnskapsåret.

Avvik fra anbefalingens punkt 15: Ingen.

Punkt 15 Revisor

2. Virksomhetsstyring

KOMPETANSE OG

ORGANISASJONS UTVIKLING

Omstillingsevne og kontinuerlig utvikling

er avgjørende for å være relevant for

kundene i fremtiden og dermed bankens

konkurransekraft. Derfor er oppdatert

fagkompetanse og digital kompetanse

kombinert med endrings- og lærings evne

vesentlig for fremtidens med arbeidere.

Tilrettelegging av strukturert kompetanse-

utvikling er et viktig tiltak. Samtidig er

den enkeltes arbeidsopp gaver en

betydning

full læringsarena. En stor del av

utviklingen

og læringen skjer i det dagli-

ge. Dette forutsetter en god læringskul-

tur med

bevissthet om hva og hvordan vi

lærer, og systematikk for kunnskapsdeling.

Kompetanse utvikles etter hvert som

behov oppstår som følge av nye opp-

gaver og nye måter å utføre prosesser

på. Virkemidlene er både utvikling av

dagens medarbeidere og rekruttering

av nye medarbeidere med annen type

kompetanse. I et marked med stor kon-

kurranse om arbeidskraft, fremstår vi

som en attraktiv arbeidsgiver, og har

klart å tiltrekke oss dyktige medarbeide-

re i utlyste stillinger gjennom året.

Vi har i løpet av 2023 gjennomfør et

omorganiseringsprosjekt som omfattet

hele organisasjonen med bakgrunn

iåsikre en sterk markedsposisjon og

arbeidsplasser inn i fremtiden. Dette

gjør vi ved å frigjøre tid til rådgivinig

ogbedre oppfølging av kunder for i

større grad å levere på ambisjonen vår

om å være en relasjonsbank.

Medarbeidere som er godt kjent med

retningen og målene er rustet til å ta

gode beslutninger som gir gode kunde-

opplevelser. Strategien danner utgangs-

punktet for kompetanseplaner og for

halvårlig strategisamlinger som foran-

krer og operasjonaliserer strategien i

orga nisasjonen. Fastsetting av mål for

avdelingene skal gjennomføres med

invol vering av medarbeidere, og pro-

sessen rundt resultatledelse bidrar til å

utvikle lederteamenes kollektive ansvar

for mål oppnåelse. Mål- og utviklings-

samtaler tydeliggjør medarbeidernes

Medarbeiderne våre

Våre viktigste ressurser er engasjerte og dyktige medarbeidere

som hver dag bidrar til å skape resultater. I 2023 var det 259 (222)

årsverk i finanshuset vårt.

Bærekraftsmål:

4 God utdanning

8 Anstendig arbeid og økonomisk vekst

UTRYDDE

FATTIGDOM

REN ENERGI

TIL ALLE

STOPPE

KLIMAENDRINGENE

LIVET I

HAVET

LIVET PÅ

LAND

FRED, RETTFERDIGHET

OG VELFUNGERENDE

INSTITUSJONER

SAMARBEID

FOR Å NÅ MÅLENE

ANSTENDIG ARBEID

OG ØKONOMISK

VEKST

MINDRE

ULIKHET

BÆREKRAFTIGE

BYER OG

LOKALSAMFUNN

ANSVARLIG

FORBRUK OG

PRODUKSJON

UTRYDDE

SULT

GOD HELSE OG

LIVSKVALITET

GOD

UTDANNING

LIKESTILLING

MELLOM KJØNNENE

RENT VANN OG GODE

SANITÆRFORHOLD

INDUSTRI,

INNOVASJON OG

INFRASTRUKTUR

UTRYDDE

FATTIGDOM

REN ENERGI

TIL ALLE

STOPPE

KLIMAENDRINGENE

LIVET I

HAVET

LIVET PÅ

LAND

FRED, RETTFERDIGHET

OG VELFUNGERENDE

INSTITUSJONER

SAMARBEID

FOR Å NÅ MÅLENE

ANSTENDIG ARBEID

OG ØKONOMISK

VEKST

MINDRE

ULIKHET

BÆREKRAFTIGE

BYER OG

LOKALSAMFUNN

ANSVARLIG

FORBRUK OG

PRODUKSJON

UTRYDDE

SULT

GOD HELSE OG

LIVSKVALITET

GOD

UTDANNING

LIKESTILLING

MELLOM KJØNNENE

RENT VANN OG GODE

SANITÆRFORHOLD

INDUSTRI,

INNOVASJON OG

INFRASTRUKTUR

2. Virksomhetsstyring

eierskap og sikrer oppfølging av opp-

gaver og kompetansetiltak mellom ledere

og med arbeiderne. Lederutvikling

forankret i vår leder- og organisasjons-

kulturplattform, samt strategi, er av stor

betydning for å bygge kultur og nå stra-

tegiske mål. Det er i 2023 gjennomført

både fysiske og digitale samlinger for

lederutvikling, i tillegg til individuell vei-

ledning.

En kompetanseportal er tilknyttet syste-

met for mål- og utviklingssamtaler hvor

den enkelte gjennomfører kurs og opp-

dateringer løpende. En egen SØA-skole,

der ansatte får opplæring i relevante

fagområder i nye roller, bidrar til struktu-

rert og effektivt mottak og opplæring av

nyansatte og ved interne forflytninger.

Internt eller eksternt utviklede kurs, fag-

samlinger, treninger og e-læringer er

normalt en veksling mellom digitale og

fysiske arenaer. Det gjennom føres læ-

ringsaktiviteter både rettet mot det en-

kelte fagområdet og hele organisasjo-

nen. Samtlige med arbeidere får jevnlig

kompetanse oppdatering innen områder

som IT- sikkerhet, håndtering av person-

opplysninger, etikk, antihvitvasking og

antiterror finansiering.

Banken er tilknyttet alle nasjonale auto-

risasjons- og godkjenningsordninger i

bank- og finansbransjen; autorisasjons-

ordning for sparing og investering (AFR),

autorisasjonsordning for kreditt (KDR),

godkjenningsordningene for skade-

forsikring (SF) og personforsikring (PF).

Ihenhold til Forsikringsformidlingsloven

har alle autoriserte rådgivere gjennom-

ført minimum 15 timer med kompetanse-

oppdateringer. Samtlige rådgivere auto-

riseres før de jobber selvstendig med

kunder innen disse områdene.

Engasjerte medarbeidere med høy

kompetanse innen sitt fagområde skal

være vårt kjennetegn. Vi vil også i 2024

fortsette arbeidet med systematisk

kompetanseutvikling og styrke lærings-

kulturen blant medarbeiderne våre.

Fremover skal vi fortsatt ha fokus på

åbruke potensialt i medarbeiderne

gjennom involvering i prosesser og

beslutninger. Blant læringstiltakene

inngår utviklingen av kompetanse om

bærekraft og klimarisiko gjennom

generell og rolletilpasset opplæring.

Retningslinjer: Kompetansestrategi,

retningslinjer for læring og utvikling,

verktøy for mål- og utviklingssamtaler,

personalhåndbok, policy og rutiner

forde ulike fagområdene.

Evaluering: Kundetilfredshetsmålinger,

organisasjons undersøkelser, oppfølging

av kursgjennomføringer, mål- og utviklings-

samtaler.

200

220

240

260

280

300

2019 2020 2021 2022 2023

Ansatte og årsverk

Antall

Ansatte Årsverk

230

278

242

227

218

222

259

229

209

207

2. Virksomhetsstyring

Bærekraftsmål:

5 likestilling mellom kjønnene

10 mindre ulikhet

UTRYDDE

FATTIGDOM

REN ENERGI

TIL ALLE

STOPPE

KLIMAENDRINGENE

LIVET I

HAVET

LIVET PÅ

LAND

FRED, RETTFERDIGHET

OG VELFUNGERENDE

INSTITUSJONER

SAMARBEID

FOR Å NÅ MÅLENE

ANSTENDIG ARBEID

OG ØKONOMISK

VEKST

MINDRE

ULIKHET

BÆREKRAFTIGE

BYER OG

LOKALSAMFUNN

ANSVARLIG

FORBRUK OG

PRODUKSJON

UTRYDDE

SULT

GOD HELSE OG

LIVSKVALITET

GOD

UTDANNING

LIKESTILLING

MELLOM KJØNNENE

RENT VANN OG GODE

SANITÆRFORHOLD

INDUSTRI,

INNOVASJON OG

INFRASTRUKTUR

UTRYDDE

FATTIGDOM

REN ENERGI

TIL ALLE

STOPPE

KLIMAENDRINGENE

LIVET I

HAVET

LIVET PÅ

LAND

FRED, RETTFERDIGHET

OG VELFUNGERENDE

INSTITUSJONER

SAMARBEID

FOR Å NÅ MÅLENE

ANSTENDIG ARBEID

OG ØKONOMISK

VEKST

MINDRE

ULIKHET

BÆREKRAFTIGE

BYER OG

LOKALSAMFUNN

ANSVARLIG

FORBRUK OG

PRODUKSJON

UTRYDDE

SULT

GOD HELSE OG

LIVSKVALITET

GOD

UTDANNING

LIKESTILLING

MELLOM KJØNNENE

RENT VANN OG GODE

SANITÆRFORHOLD

INDUSTRI,

INNOVASJON OG

INFRASTRUKTUR

ARBEIDSMILJØ OG ARBEIDSFORHOLD

Det er et mål å være en attraktiv arbeids-

giver som tiltrekker, utvikler og beholder

riktig kompetanse. En god organisasjons-

kultur er et fundament for å realisere

bankens strategi. For å skape resultater

som gir gode vilkår til kunder, lokalsam-

funn og eiere kreves dyktige, engasjerte

medarbeidere og ledere med felles

norm for handlinger.

Ved å ha kunden i fokus og ta kundens

perspektiv skal vi utvikles i takt med kunde-

behov, med kontinuerlige forbedringer

som en del av vår organisa sjons kultur.

Bedre-Sammen-Tett på representerer

viktige verdier i organisasjonskulturen,

og er godt kjente og hyppig brukte be-

grep blant medar beidere og ledere.

I 2023 har vi tatt i bruk et nytt verktøy for

medarbeiderundersøkelser. Undersøkel-

sen sendes til alle ansatte i hele konsernet

med en frekvens på annenhver uke. Dette

gir leder en pulsundersøkelse som grunn-

lag for jevnlig oppfølging i den enkelte av-

deling med en minimum frekvens på an-

nenhver måned.

Arbeidsmiljøet oppleves generelt

somgodt. I 2023 har vi gjennomført en

omorganisering som har inkludert

rekruttering av ny leder for privatmarke-

det, ny leder for bedriftsmarkedet og

leder for den nyopprettede linjen

Kreditt og rådgiverstøtte.

Organisasjonen består av engasjerte

medarbeidere som er stolte av arbeids-

plassen sin, opptatt av samarbeid, kunn-

skapsdeling og utvikling. Samarbeid i

team og på tvers av avdelinger er viktig

for den enkelte og bankens utvikling.

Det gjennomføres ulike aktiviteter, både

avdelingsvis og som konserntiltak, som

skal bidra til et godt sosialt miljø og god

fysisk helse. Det er lagt til rette for bruk

av fleksibel arbeids tid i de avdelinger

hvor det er mulig. Enegen sosialkomité

jobber på tvers av organisasjonen med

ulike tiltak for trivsel og medarbeider-

skap. I tillegg har vi reettablert Bedrifts-

idrettslaget som har arrangert en rekke

spennende og morsomme aktiviteter

gjennom året.

2. Virksomhetsstyring

ARBEIDSTAKERRETTIGHETER

Det er et mål å ivareta arbeidstakernes

rettigheter og fremme et trygt og sik-

kert arbeidsmiljø på en god og syste-

matisk måte, for medarbeidere i alle

alders grupper og livsfaser. Arbeidstake-

res rettigheter er regulert gjennom

tariff avtaler, interne retningslinjer og

samarbeid gjennom jevnlige møter med

tillitsvalgte og verne ombud. Vi anerkjen-

ner organisasjons friheten og retten til å

kunne kreve tariffavtale. Vi har etablert

tariffavtaler med begge de to store fag-

foreningene som organiserer de fleste

ansatte i bransjen. Samarbeidet mellom

ledelsen og ansattes representanter er

meget god.

Det er etablert elektronisk personal-

håndbok og HMS-håndbok som til

enhver tid eroppdatert på gjeldende

lover og retningslinjer.

Retningslinjer: System for mål- og

utviklingssamtaler, personalhåndbok,

HMS-håndbok, etiske retningslinjer.

Evaluering: Kundetilfredshetsmålinger,

organisasjonsundersøkelser, opp følging

av kursgjennomføringer, mål – og

utviklingssamtaler.

Erlend Pedersen

Kunderådgiver

Laila Lunde

Kunderådgiver

2. Virksomhetsstyring

Bærekraftsmål:

5 likestilling mellom kjønnene

8 anstendig arbeid og økonomisk vekst

10 mindre ulikhet

UTRYDDE

FATTIGDOM

REN ENERGI

TIL ALLE

STOPPE

KLIMAENDRINGENE

LIVET I

HAVET

LIVET PÅ

LAND

FRED, RETTFERDIGHET

OG VELFUNGERENDE

INSTITUSJONER

SAMARBEID

FOR Å NÅ MÅLENE

ANSTENDIG ARBEID

OG ØKONOMISK

VEKST

MINDRE

ULIKHET

BÆREKRAFTIGE

BYER OG

LOKALSAMFUNN

ANSVARLIG

FORBRUK OG

PRODUKSJON

UTRYDDE

SULT

GOD HELSE OG

LIVSKVALITET

GOD

UTDANNING

LIKESTILLING

MELLOM KJØNNENE

RENT VANN OG GODE

SANITÆRFORHOLD

INDUSTRI,

INNOVASJON OG

INFRASTRUKTUR

UTRYDDE

FATTIGDOM

REN ENERGI

TIL ALLE

STOPPE

KLIMAENDRINGENE

LIVET I

HAVET

LIVET PÅ

LAND

FRED, RETTFERDIGHET

OG VELFUNGERENDE

INSTITUSJONER

SAMARBEID

FOR Å NÅ MÅLENE

ANSTENDIG ARBEID

OG ØKONOMISK

VEKST

MINDRE

ULIKHET

BÆREKRAFTIGE

BYER OG

LOKALSAMFUNN

ANSVARLIG

FORBRUK OG

PRODUKSJON

UTRYDDE

SULT

GOD HELSE OG

LIVSKVALITET

GOD

UTDANNING

LIKESTILLING

MELLOM KJØNNENE

RENT VANN OG GODE

SANITÆRFORHOLD

INDUSTRI,

INNOVASJON OG

INFRASTRUKTUR

UTRYDDE

FATTIGDOM

REN ENERGI

TIL ALLE

STOPPE

KLIMAENDRINGENE

LIVET I

HAVET

LIVET PÅ

LAND

FRED, RETTFERDIGHET

OG VELFUNGERENDE

INSTITUSJONER

SAMARBEID

FOR Å NÅ MÅLENE

ANSTENDIG ARBEID

OG ØKONOMISK

VEKST

MINDRE

ULIKHET

BÆREKRAFTIGE

BYER OG

LOKALSAMFUNN

ANSVARLIG

FORBRUK OG

PRODUKSJON

UTRYDDE

SULT

GOD HELSE OG

LIVSKVALITET

GOD

UTDANNING

LIKESTILLING

MELLOM KJØNNENE

RENT VANN OG GODE

SANITÆRFORHOLD

INDUSTRI,

INNOVASJON OG

INFRASTRUKTUR

LIKESTILLING OG TILTAK MOT

DISKRIMINERING

– arbeidsgivers aktivitet-

ogredegjørelsesplikt

Vi er en viktig samfunnsaktør med for-

pliktelser til å drive en bærekraftig virk-

somhet. Vi ønsker å gjenspeile

samfunnet vi er en del av, og rekruttere

personer som reflekterer det. Ulikhet i

kjønn, alder, erfaring, kulturell bakgrunn,

funksjonsevne, etnisitet og livssyn vil

imange sammenhenger ha positive

effekter på arbeidsmiljø, utvikling

ogverdiskaping for kundene våre.

Det er viktig å skape et trygt og inklude-

rende arbeidsmiljø hvor medarbeiderne

opplever verdsetting for den de er.

HELSE OG SIKKERHET

SpareBank 1 Østfold Akershus skal til en-

hver tid ha hensiktsmessige prosedyrer

og rutiner i henhold til gjeldende lover

og forskrifter for alle aktiviteter som kan

påvirke arbeidsmiljø og sikkerhet.

Sykefraværet (syke- og egenmeldt fra-

vær) var 5prosent i 2023 mot 7prosent

i 2022. Det har gennom året vært stor

fokus på sykefraværet i organisasjonen

og sykemeldte følges tett opp med mu-

lighet for ulike tilrettelegginger. Fysisk

aktivitet tilrettelegges og støttes gjen-

nom ulike ordninger. Blant annet har

Bedriftsidrettslaget gjennmført ulike

aktiviteter i hele vårt geografiske områ-

det. Medarbeiders trivsel og helse har

høy prioritet, og Sosialgruppen og

B edriftsidrettslaget har viktige roller

iden sammenheng og har gjennomført

en rekke aktiviteter.

Det gjennomføres jevnlige vernerunder

på arbeidsstedene i samarbeid med

verneombud. Samtlige medarbeidere er

tilknyttet helseforsikring, har tilgang på

hev- og senkbare arbeidsbord og mulig-

het for ergonomisk veiledning gjennom

vår bedriftshelsetjeneste. Det gjennom-

føres jevnlig informasjon og øvelser for

å håndtere krisesituasjoner, både i form

av deltakelse i større øvelser, egne

øvelser eller varslingsøvelser for krise-

ledelse og krisestab.

2. Virksomhetsstyring

Mangfold er alt som gjør

mennesker og grupper

unike og forskjellige fra hver-

dre. Alle i konsernet skal ha like

rettig heter

og muligheter uavhengig

avalder, kjønn, funksjonsnedsettelser,

kulturell bakgrunn, religiøs tro eller

seksuell orientering.

Det er et mål at begge kjønn er repre-

sentert i balansert grad der beslutningene

treffes, og at det er mangfold i leder-

gruppene og blant bankens ansatte.

Det legges vekt på kompetanse og

egnethet i utvelgelsesprosesser, og det

er ingen forskjeller i forhold til kvinner

og menns mulighet til å søke og komme

i betraktning for videre utvikling og nye

stillinger.

Kriterier for fastsettelse av lønn er ikke

påvirket av den ansattes kjønn. Lokale

lønnstillegg skjer ut fra fastlagt prosess

ien årlig vurdering av individuelle pre-

stasjoner og bidrag til kollektiv resultat-

oppnåelse over tid. Det skal ikke fore-

komme lønnsforskjeller som er basert

på kjønn. I de årlige lokale lønnsvurder-

ingene er likelønn et fast fokusområde.

Statistikk for lønnsforskjeller mellom

kvinner og menn vurderes årlig sammen

med tillitsvalgte.

Fleksitid kan benyttes i de fleste avdelin-

ger, og det er fleksible ordninger som

tilrettelegger for å kombinere jobb og

familieliv i ulike livsfaser. Det er ingen

ansatte som arbeider ufrivillig deltid.

Vier fleksibel når det gjelder å innvilge

permisjon og deltidsordninger for

kvinner og menn som er i en omsorgs-

situasjon. Ved fødselspermisjon tilstås

Astrid Aaserød

Finansrådgiver

Jørn Tore Nilsen

Finansrådgiver

2. Virksomhetsstyring

lønn utover 6 G, og det blir automatisk

gitt lønnsøkning tilsvarende et lønns-

trinn når kvinner vender tilbake fra fød-

selspermisjon.

Det arbeides aktivt for å forhindre

diskri minering som følge av kjønn, ved

graviditet, permisjon ved fødsel eller

adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet,

religion, livssyn, funksjonsnedsettelse,

seksuell orientering, kjønnsidentitet,

kjønnsuttrykk, alder eller kombinasjon

avdisse. Dette omfatter blant annet

bevissthet og oppfølging knyttet til

rekruttering, lønns og arbeidsvilkår,

forfremmelse og utviklingsmuligheter.

Det aksepteres ingen form for diskrimi-

nering, mobbing, trakassering, inkludert

uønsket seksuell oppmerksomhet eller

annen upassende atferd, av kollegaer

eller andre man forholder seg til som

medarbeider. Dette tydeliggjøres i etiske

retningslinjer som inkluderer rutiner for

varsling av kritikkverdige forhold. Med

utgangspunkt i nulltoleranse for mobbing

trakassering blir temaet alltid satt

søkelys på fra ledelsen i forbindelse med

oppfølging av temaet i medarbeider-

undersøkelsene som gjøres gjevnlig

gjennom året. Det er ingen varslingssa-

ker knyttet til mobbing eller trakasse-

ring i 2023.

Det er også i år gjort vurderinger sam-

men med tillitsvalgte og verne ombud for

å avdekke om det er områder hvor det

er risiko for holdninger, fordommer eller

strukturer som kan føre til diskriminering

eller om det er hindre for likestilling.

Dette er blant annet vurdert innen

områder som rekruttering, lønns- og

arbeidsvilkår, forfremmelse, utvikling

Kristian Witnes

Bedriftsrådgiver

Sondre Aabø

Bedriftsrådgiver

2. Virksomhetsstyring

ogopplæring, tilrettelegging, kombina-

sjon av arbeid og familieliv. Det er ikke

avdekket noen slike hindre, men det er

satt mål for å styrke arbeidet innenfor

noen områder.

Tiltakene dreier seg blant annet om å

opprettholde kjønnsbalansen på leder-

nivåer. Det jobbes også aktivt med å til-

by arbeidsutprøving for å øke inklude-

ring, blant annet gjennom videreføring

av samarbeid med Fontenehuset og vi

har gjennom året hatt ansatte på ar-

beidsprøving fra Ukraina. Det er også

satt mål om å øke andel ansatte med

innvandrerbakgrunn. Retningslinjer for

rekrutteringsprosessen tydeliggjør at

mangfold skal vektlegges, både med

hensyn til kjønn og alder. Etnisitet skal

vies spesiell oppmerksomhet ved gjen-

nomgang av søknader slik at vi sikrer at

kvalifiserte søkere uavhengig av etnisitet

innkalles til intervju. Dette følges opp

tydeligere overfor ledere knyttet til hver

enkelt stilling fremover. Det er gjennom-

ført lederopplæring for å styrke bevisst-

heten i arbeidet for økt mangfold.

Arbeids trening og sommerjobber for

personer med innvandrerbakgrunn er

blant virkemidlene for å nå målet. Lokalene

våre er utformet for å ivareta nedsatt fy-

sisk funksjonsevne, og det legges til ret-

te for medarbeidere med redusert hør-

sels- eller synsevne ved behov.

På de neste sidene vises statistikker for

ulike områder knyttet til likestilling, og

en handlingsplan som viser en skjema-

tisk oversikt over enkelte tiltak for økt

mangfold, likestilling og inkludering.

Resultatene av det målrettede arbeidet

med kjønnsbalanse i besluttende organer

synliggjøres av kjønnsfordelingen blant

ledere i styrende organer og i virksom-

heten. I bankens styre er det åtte faste

medlemmer, av disse er fire kvinner og

fire menn. Det er tre kvinner og fire menn

i konsernets øverste ledergruppe. Blant

bankens øvrige ledere, avdelingsledere

og banksjefer er det 11 kvinner og 11 menn.

Av morbankens 181 ansatte er det 104

kvinner og 77 menn.

Det skal også fremover arbeides aktivt

gjennom oppfølging og vurderinger

sammen med tillitsvalgte for å avdekke

og forebygge risiko for diskriminering

og oppmerksomhet om likestilling.

Kjønnsbalansen i enkelte avdelinger og

totalt sett skal også vies økt oppmerk-

somhet fremover.

Retningslinjer: Etisk retningslinjer,

Personalhåndbok, HMS-håndbok, prosess

for rekruttering, godtgjørelsespolitikk.

Evaluering: Kundetilfredshetsmålinger,

organisasjonsundersøkelser, oppfølging

av kursgjennomføringer mål og utviklings-

samtaler.

Mangfold skal vektlegges,

både med hensyn til

kjønn og alder. Etnisitet skal vies

spesiell oppmerksomhet ved

gjennomgang av søknader slik

at vi sikrer at kvalifiserte søkere

uavhengig av etnisitet innkalles

til intervju.

”

2. Virksomhetsstyring

Nyansettelser og turnover

Oppgi det totale antallet og frekvensen av nye

ansettelser i rapporteringsåret fordelt på alder

6 under 30

14 mellom 30-50

0 over 50

Oppgi det totale antallet og frekvensen av nye

kvinnelige ansettelser i rapporteringsåret

7 kvinner ansatt

Oppgi det totale antallet og frekvensen av nye

mannlige ansettelselser i rapporteringsåret

13 menn ansatt

Oppgi det totale antallet og frekvensen av nye

ansettelser under rapporteringsåret fordelt på region

Banken har sin virksomhet i en samlet region

Oppgi det totale antallet og gjennomtrekk-frekvensen

av ansatte under rapporteringsåret fordelt på alder

Totalt (inkl. pensjonister):

Under 30: 1 sluttet, 6 ansatt

30-50: 3 sluttet, 14 ansatt

Over 50: 5 sluttet (5 alder-/uførepensjon),

0ansatt

Oppgi det totale antallet og gjennomtrekk-frekvensen

av kvinnelige ansatte under rapporteringsåret

4 sluttet og 7 nye ansatte kvinner

Oppgi det totale antallet og gjennomtrekk-frekvensen

av mannlige ansatte under rapporteringsåret

5 sluttet og 13 nye ansatte menn

Oppgi det totale antallet og gjennomtrekk-frekvensen

av ansatte under rapporteringsåret fordelt på region

Banken har sin virksomhet i en samlet region

Fordeler gitt til fulltids-ansatte, men ikke til midlertidige eller deltidsansatte

Fordeler gitt til fulltidsansatte, men ikke til

deltidsansatte eller midlertidig ansatte

Alle fast ansatte med 20 % stilling eller mer

har samme rettigheter og ansattgoder

Vikarer er tilsluttet pensjonsordning og

yrkesskadeforsikring

Årsverk og kjønnsfordeling

Antall årsverk morbank 174,5

Antall kvinner 104/57,5%

Andel kvinnelige ledere (eksl. konsernledelsen) 11/50%

Andel kvinner i konsernledelsen 3/43%

Andel kvinner i styret 4/50 %

Sykefravær 5 %

Antall rekrutteringer morbank internt 9

Antall rekrutteringer morbank eksternt 20

Gjennomsnittsalder 47

Gjennomsnittlig ansettelsestid 9,1

Andel midlertidige ansettelser 0,5 %

Andel midlertidige ansettelser inkl. innleide

1,1 %

2. Virksomhetsstyring

Prosentandel av ansatte som har regelmessige medarbeidersamtaler

Andel ansatte som får regelmessige prestasjons-

ogkarriereutviklingstilbakemeldinger

Omfatter alle medarbeidere, ingen forskjell

på kjønn. 55 % av medarbeiderne er

registrert i systemet at de har gjennomført

min. en mål- og utviklingssamtale i 2023

Foreldre permisjon

Totalt antall ansatte med rett til foreldrepermisjon, fordelt på kjønn Samtlig ansatte

Totalt antall kvinnelige ansatte som tok foreldrepermisjon 4

Totalt antall mannlige ansatte som tok ut foreldrepermisjon 3

Totalt antall kvinnelige ansatte som returnerte til arbeid

irapporteringsperioden etter endt foreldrepermisjon

1, 3 er fortsatt i permisjon

Totalt antall mannlige ansatte som returnerte til arbeid

irapporteringsperioden etter endt foreldrepermisjon

1, 2 er fortsatt i permisjon

Kjønnssammensetning i styrende organer og ledelsen

Rapporter den prosentvise andelen av individer

i alder 30-50 år i organisasjonens styringsorgan

50 % Styret,

ikke inkl. vara

Rapporter den prosentvise andelen av individer

i alder over 50 år i organisasjonens styringsorgan

50 % Styret,

ikke inkl. vara

Rapporter på den prosentvise andelen av ansatte

ialder under 30 år per ansattkategori

KL: 0 %

Linje: 0 %

Stab/støtte: 0%

Særlige stillinger: 0

Fast ansatte

Rapporter på den prosentvise andelen av ansatte

ialder 30-50 år per ansattkategori

KL: 28,5%

Linje: 66,7 %

Stab/støtte: 50%

Særlige stillinger: 27,3%

Fast ansatte

Rapporter på den prosentvise andelen av ansatte

ialder over 50 år per ansattkategori

KL: 71,5%

Linje: 33,3 %

Stab/støtte: 50%

Særlige stillinger: 72,7%

Fast ansatte

Rapporter på den prosentvise andelen av ansatte

der annen indikasjon på mangfold er relevant (som

minoriteter og sårbare grupper) per ansattkategori

Ingen data på tidspunktet

Minoriteter

og sårbare

grupper) per

ansattkategori

2. Virksomhetsstyring

Lønnsforskjeller mellom menn og kvinner

Forholdet mellom grunnlønn og godtgjørelse

forkvinner til menn for hver ansattkategori

fordeltetter «viktige arbeidssteder».

Innberettet lønn/

naturalytelser i 2023 for

ansatte ved årsskiftet.

Utformingen av stillingsnivåene er basert på

eksisterende stillingskategorier i virksomheten

ogen vurdering av hvilke stillinger som inngår

ideulike nivåene.

Eksempel på vurderinger: Tidligere ledere som

har gått ned i stilling, men beholdt lønnen, inngår

istatistikken i nåværende stillingskategori.

KL inkl Adm.dir: 79,1 %

KL ekskl. Adm.dir:

103,2%

Særlige stillinger: 90,3 %

Stab/støtte: 87,5 %

Linje: 86,5 %.

Analysene er ikke

korrigert for strukturelle

forhold, stillingsprosent

eller knyttet til alder,

ansiennitet og

utdanningsnivå.

Kvinners gjennomsnittslønn i prosent av menns

gjennomsnittslønn:

Rapportert på regionen

samlet.

Rapporter definisjonen brukt for «viktige

arbeidssteder».

Rapportert for regionen

samlet.

Vikarer, deltid og permisjon

Antall ufrivillig deltid 0

Deltid 14 kvinner og 1 mann

Vikarer pr 31/12 1 kvinner og 1 menn

Gjennomsnitt uker i perm 25 uker for kvinner og 18,4 uker

for menn

Antall tilfeller av diskriminering og korrigerende tiltak som er iverksatt

Totalt antall tilfeller av diskriminering Ingen rapporterte

Uttak av permisjon, sykefravær, deltid 2023 2022

Uttak av permisjon dagsverk

Menn: 221 141

Kvinner: 501 210

Sykefravær kjønn (egen-, legemeldt, koronafravær)

Menn: 1,89 % 3,69 %

Kvinner: 8,06 % 9,4 %

Fravær syke barn inkl. korona dagsverk

Menn: 31 68

Kvinner: 82 109

Andel deltid (av antall deltid)

Menn 6,70 % 6,7 %

Kvinner 93,30 % 93,3 %

2. Virksomhetsstyring

Arbeid for likestilling og mot diskriminering

Personal-

område

Tiltak Mål for tiltaket Status Oppfølging

Rekruttering Begge kjønn skal som

hovedregel være

representert som

finale kandidater til

leder stillinger for å

opprettholde kjønns-

balansen.

Øke bevisstheten hos

ledere om å innkalle

personer med annen

etnisitet enn norsk

ved utvelgelse av

kandidater til intervju.

Opprettholde god

kjønnsbalanse mellom

kvinner og menn i på

alle ledernivå.

Øke mangfold.

I dagens rekrutterings-

prosess står det at

mangfold skal vekt-

legges i avdelingen

og banken hva gjelder

alder og kjønn. Ledere

er bevisstgjort dette

gjennom eget møte.

Økt opp-

følging og

bevisst-

gjøring av

ledere ire-

krutterings-

proseser fra

HR, herunder

tema knyttet

til mangfold

og ubevisste

fordommer.

Forfremmel-

se og

utviklings-

muligheter

Opprettholde sta-

tus om å legge

vekt på kompe-

tanse og egnethet i

utvelgelses prosesser.

Utarbeide oversikt

for å tydeliggjøre

karriere- ogutviklings-

muligheter internt.

Like muligheter – det

skal fortsatt være slik at

det ikke er forskjeller i

forhold til kvinner og

menns mulighet til å

søke og komme i be-

traktning for videre ut-

vikling og nye stillinger.

Det legges vekt på

kompetanse og egnet-

het i utvelgelses-

prosesser.

Følges opp

av HR i sam-

arbeid med

tillitsvalgte.

Lønns- og

arbeids vilkår

Fortsette med be-

visstgjøringsarbeid

overfor ledere om at

det ikke skal være

lønnsforskjeller som

er basert på kjønn.

Opprettholde at kriteri-

er for fastsettelse av

lønn ikke påvirkes av

den ansattes kjønn.

Kriterier for fast-

settelse av lønn er ikke

påvirket av den ansat-

tes kjønn.

Følges opp

ifm lokale

lønnsoppgjør

fra HR.

Tilrette-

legging for

mangfold

Aktiv holdning for å

ta inn mennesker

på arbeidsutprøving/

tilsvarende.

Tilby sommerjobber

og arbeidstrening

for personer med

innvandrerbakgrunn.

Øke mangfold. Samabeid med

Fontenehuset om

arbeidstrening.

Følges opp

av HR i sam-

arbeid med

ledere.

2. Virksomhetsstyring

Arbeid for likestilling og mot diskriminering

Mulighet til

å balansere

privatliv og

arbeidsliv

på en god

måte,

omsorgs-

oppgaver,

permisjon

ved fødsel

eller adop-

sjon.

Øke fokus på ordnin-

gene knyttet til livs-

fasepoltikk og tilret-

telegging.

Være en attraktiv

arbeidsplass i alle livs-

faser.

Fleksitid kan benyttes i

de fleste avdelinger.

Fleksible ordninger

som tilrettelegger for

åkombinere jobb og

familieliv i ulike livs-

faser. Fleksibel ift å inn-

vilge permisjon og

deltidsordninger for

kvinner og menn som

er i en omsorgssitua-

sjon. Ved fødsels-

permisjon tilstås lønn

utover 6 G, og det blir

automatisk gitt lønns-

økning (tilsvarende et

lønnstrinn) når kvinner

vender tilbake fra fød-

selspermisjon.

Følges opp

av HR.

Trakasser-

ing, seksuell

trakassering

og kjønns-

basert vold.

Øke lederes kompe-

tanse om mangfolds-

arbeid og kombina-

sjonsrisikoer.

Et trygt og inkluderende

arbeidsmiljø.

Det er ikke rapportert

om konkrete saker,

men det er alltid en

risiko for at noe ikke

fanges opp.

Tema på

ledersamling,

følges opp av

HR.

3. Tilbakeblikk 2023

Rentebeslutning

Norges Bank.

Styringsrenten

ble satt opp.

Action Now i regi av

Sarpsborg 08. Gjennom

Action Now deltar vi i et

nettverk av bedrifter som

jobber med bærekraftig

strategi og forretnings-

utvikling i regionen vår.

Makrofrokost med

bankens egne Henry

Tvete og Jon Tørmoen.

Dagens frokost gjest var

Stine Ferguson fra Solid

Gruppen med et innlegg

om bærekraft i praksis.

Ny finansavtalelov. Lovens

hovedformål er å styrke folks

rettigheter og forebygge

gjeldsproblemer.

1. kvartal 2023

Vi vant anbuds-

konkurransen og er

Moss kommunes

hovedbankavtale

for en ny periode.

Sarpsborg.

Kontoret vårt i

Sarpsborg har blitt

pusset opp og lagt

enda bedre til rette

for kundebesøk.

Ansvarsforsikring.

Alle små elektriske

kjøretøy må

forsikres med

egen ansvars-

forsikring.

PM-oppdraget.

Fortsettelse av en

nasjonal kampanje

med fokus på

kundeløftet vårt

«Mest nyttige

innovasjoner».

Samarbeidsavtale

medFontenehuset

iFredrikstad om

overgangsarbeid mellom

Fontenehuset i

Fredrikstad og

lokalbanken vår på

Værste.

Østfold

konferansen

2023 i

Sarpsborg

2. kvartal 2023

Sommerbyttehelg.

Sammen med

Stjernen Hockey

Ung arrangerte vi

sommerbyttehelg

med salg av brukt

sportsutstyr.

Winningtemp tas i bruk i banken. Winningtemp

er et medarbeider undersøkelsesverktøy som tar

pulsen på organisajonen gjennom året. Resten av

konsernet får tilgang senere i 2023.

Ny rentebeslutning.

Styringsrenten ble satt opp.

Ny rentebeslutning.

Styringsrenten ble

satt opp.

Makrofrokost med

Henry Tvete og Jon

Tørmoen: Nedtur

eller opptur – hva

skjer med renta

fremover?

Grønt landbrukslån

Vi tilbyr nå lån til miljø tiltak på

bolig, drifts bygninger og

maskiner i landbruk og skogbruk.

Idyll festivalen.

Vi har vært hoved-

sponsor forIdyll

festivalen i Fredrikstad i

flere år, ogi2023 hadde

vi også sommerfest for

alle ansatte på

festivalen.

3. kvartal 2023

Ny rentebeslutning.

Styringsrenten ble

satt opp.

Ina Tiller Ny direktør

for Kreditt og

rådgiverstøtte, en

nyopprettet linje i

banken.

Miljøfestivalens

Næringslivsdag. Sammen

med Miljøfestivalen Moss

arrangerte vi for første

gang en egen festivaldag

for næringslivet i regionen

vår, med tema «Hvordan

skape business utav

bærekraft».

Ny rentebeslutning.

Styringsrenten ble

satt opp.

Karianne Pettersen

Nylokalbanksjef Vestby.

Kundearrangementer

omfremtidsfullmakt.

Isamarbeid med advokat-

firmaet Legalis har vi hold flere

kundearrangementer med

fremtidsfullmakt som tema i

2023. Arrangementene har

vært fulltegnet og etterspurt,

og vi fortsetter med dette

rundtom i regionen

vår i 2024.

Vinner av

Gründerprisen2023 på

hele500000 kroner gikk til

selskapet Quarry Scan AS fra

Hølen. De utvikler et verktøy

som skal søke etter sjeldne

mineraler til bruk i el-biler og

andre tekniske duppeditter.

Prisen ble delt ut hos

SPINiSarpsborg.

4. kvartal 2023

Chris Magne

Martinsen

Nydirektør for

privatmarkedet.

Dugnad på Spleis. Lansering

av flere dugnadsprodukter og

dugnadskalkulator hos Spleis.

Klimakonkurranse.

Alleansatte deltok på en

lav terskel konkurranse i to

uker. Målet med klima-

konkurransen er å

motivere ansatte i

fellesskap til å ta

klimagrep i egen

hverdag.

Verdensdagen for

psykisk helse ble

markert internt i

banken med

program hele uka.

Uro i verdens-

økonomien pågrunn

av konflikter i Europa

og Midtøsten.

Kundetur til Nederland med

sirkulær økonomi som tema.

I Propelljakten konkurrerer

ungdoms bedrifter om å få

med seg en «propell» i

form av en gavesjekk på

1000 kroner. Takk til Bodil

og Maritha fra banken og

Ole Christian Trandem fra

Utomhus – Østfold Gress

for flott juryinnsats.

Kjetil Andresen ansatt som ny

direktør for bedriftsmarkedet

i banken.

Vigres endrer formelt navn til

SpareBank 1 Regnskapshuset

Østfold Akershus AS

Vi lanserer flere

grønne

låneprodukter for

privatkundene våre.

Ny rentebeslutning.

Styringsrenten ble

holdt uendret.

Siste rente beslutning fra

Norges Bank 14.desember.

Styringsrenten ble satt opp.

Mona Schanke

Magnussen ny leder

av nyopprettede

Direktebanken.

Marita Harlem Bjørgen

leder for den nyopprettede

avdelingen Rådgiverstøtte.

Daniel Conrad Nilsen

ny lokalbanksjef i Askim.

Starte AS. SpareBank 1

har, isamarbeidet med

Brønnøysund registrene,

laget enny og enklere

løsning for å starte et

aksje selskap. Vivar første

bank iSpareBank 1-

alliansen som tok ibruk

denne løsningen.

NHO på besøk Ole Erik

Almlid, admini strerende

direktør iNHO, Emil

Inversini, administrerende

banksjef i Askim

ogSpydeberg Sparebank

og Arild Bjørn Hansen,

administrerende direktør

iSpareBank 1 Østfold

Akershus.

Byttehelgen.

Lørdag 8. november

gikk bruktmarkedet

Byttehelgen av

stabelen i flere byer

iregionen vår.

Fremtind

Forsikring As og

Eika forsikring

inngår intensjons-

avtale om å slå

seg sammen.

Deto neste

årene skal vi

levere bank-

tjenester til

Halden

kommune.

5. Våre vesentlige temaer innen bærekraft

4. Bærekraft og samfunn

Bærekraft er godt forankret i vår konsern-

strategi, og vi ønsker å bidra til en bære-

kraftig utvikling av regionen og våre

lokalsamfunn. Vi jobber derfor for at

hensynet til bærekraft skal være gjen-

nomgående i hele vår virksomhet. Sam-

tidig som det også er viktig å ha det

globale perspektivet, da vi lever i en

verden med stadig mer komplekse ut-

fordringer og en økende bevissthet om

vårt felles ansvar. Vi skal forsterke den

positive og redusere den negative

påvirkningen vi har på mennesker, miljø

og samfunn. Som bank erkjenner vi at

vihar stor innflytelse og påvirkning på

retningen til pengestrømmen og de

midlene vi håndterer og forvalter.

Bære kraft skal være gjennomgående

ialt vi gjør, og vi skal sikre en helhet

oggod framdrift i dette arbeidet.

Vårstrategi og våre handlingsplaner

presiserer hvordan vi skal jobbe innen-

for områdene økonomi, miljø, klima og

sosiale forhold. Styringsdokumentene

våre veileder beslutningstaking og

arbeid i banken, og tydeliggjør krav

ogretningslinjer innenfor klima og

bærekraft som er grunnlag for banken

sitt arbeid.

Det er vedtatt fire hovedsatsinger på

bærekraft:

• Være en bank for fremtiden –

bærekraft i kjernevirksomhet.

• Være en pådriver for omstilling

avlokalt næringsliv og grønt skifte

ilokaltnæringsliv.

• Være en bank med hjerte for

lokalsamfunnet.

• Ha fokus på bærekraft i eget hus

(utslipp fra egen drift samt

leverandørkjede).

Et gjennomgående mål for oss er

kompetanseutvikling. Kompetanse

innenfor bærekraftsområdet må ligge til

grunn hos alle våre ansatte for å sikre at

bærekraft er en del av vårt arbeid.

ORGANISERING AV ARBEIDET MED

BÆREKRAFT

Styret i SpareBank 1 Østfold Akershus

har fastsatt konsernets strategiske

Slik jobber vi

med bærekraft

SpareBank 1 Østfold Akershus skal bidra til en bærekraftig utvikling

i regionen vår. I dette arbeidet skal vi både bidra aktivt gjennom

vår daglige virksomhet og gjennom å engasjere oss ekstra i

utfordringer som samfunnet står overfor.

4. Bærekraft og samfunn

ansvarlig for kontinuerlig oppdatering

og faktisk etterlevelse av gjeldende

regler og retningslinjer. De skal kom-

muni sere og implementere endringer i

regel verket innenfor sitt ansvarsområde,

og sørge for at mål og tiltak relevante

for virksomhets områdene er kjent for

de ansatte.

Konsernet har opprettet et strategisk

prosjekt; Tilpasning til nye ESG-regel verk,

med deltakere på tvers av kons ernet,

også eiendomsmegler og regn skaps-

hus. Prosjektet har startet med prosjekt-

møter i løpet av høsten 2023.

Styringsgruppen for dette prosjektet er

konsernledelsen med representanter fra

datterselskapene og representant fra

styret og revisjons utvalget. Prosjektet er

et ledd i forberedelsene og tilpasning ene

til at vi skal rapportere etter Corporate

Sustainability Reporting Directive (CSRD).

Regelverket vil ha betydning for om-

målbilde, hvor bærekraft er ett av de

overordnede strategiske målene. Styret

har det øverste ansvaret for konsernets

arbeid med bærekraft, og konsernets

strategi setter ambisjonsnivået. Styret

vedtar konsernets policy for samfunns-

ansvar og bærekraft, som gir føringer

for det operative arbeidet. Styret infor-

meres om framgang, påvirkning, risiko

og muligheter innenfor bære krafts-

området i styremøter og gjennom faste

rapporteringer.

I det daglige forvaltes ansvaret for fag-

området av administrerende direktør

og konsernledelsen. Ansvaret for

operasjonalisering av arbeidet med

bærekraft er lagt til linjen for Økonomi,

finans og bærekraft, med en egen

fagansvarlig for bærekraft.

Fagansvarlige og øvrige ledere for

virksomhetsområdene i konsernet er

4. Bærekraft og samfunn

fanget og innholdet i konsernets rap-

portering. I forbindelse med dette vil vi i

løpet av første halvår 2024 gjen nomføre

en dobbelt vesentlighets analyse.

BÆREKRAFT HOS LEVERANDØRER

Vi stiller en rekke krav til arbeidet med

bærekraft hos våre leverandører. Vi har

et ansvar for å ivareta klima, miljø,

samfunn og menneske- og arbeidstaker-

rettigheter i våre leverandørkjeder.

Se kapittel 7 Detaljer om bærekraft

RAPPORTERING

Gjennom vår rapportering ønsker vi å gi

interessenter en transparent oversikt

over våre bærekraftinitiativ, og vi

rapporterer årlig i tråd med ulike

rapporteringsstandarder. Bærekraft-

informasjonen er integrert i årsrapporten,

og vi rapporterer med henvisning til

standarden Global Reporting Initiative

(GRI). Se kapittel 7 for detaljer om

bærekraft for nærmere detaljer om

GRI-rapporteringen.

KLIMARISIKO

Klimaendringer og omstillingen til

lavutslippssamfunnet skaper et nytt

risikobilde for næringslivet og finans-

næringen, og utgjør en finansiell risiko.

Task Force on Climate-related Financial

Disclosures (TCFD) er et internasjonalt

anerkjent rammeverk for klimarisiko-

rapportering, og brukes i vurdering av

klimarisiko. Dette hjelper oss å forstå

risiko og muligheter innenfor klima og

bærekraft. I 2022 og 2023 har vi jobbet

mye med å kartlegge den fysiske klima-

risikoen i markedsområdet vårt og i vår

utlånsportefølje, samt vår overgangs-

risiko. Vi har utarbeidet scenario analyser,

og i 2023 utførte vi stresstester av porte-

føljen på utvalgte risikoer. Se kapittel 7

Detaljer om bærekraft for vår rapportering

på klimarisiko (TCFD).

NATURRISIKO

Naturrisiko er risikoen for strategiske

eller finansielle konsekvenser for bedrifter

og samfunn når tap av natur, eller over-

gangen til et samfunn hvor bruk av natur

er innenfor jordens tålegrenser, endrer

forutsetningene og rammene for nærings-

virksomhet og økonomien. Task Force

on Nature-related Financial Disclosures

(TNFD) brukes i vurdering av naturrisiko.

Dette hjelper oss å forstå risiko og

muligheter innenfor natur og bærekraft.

2023 er det første året vi rapporterer

på naturrisiko. Se kapittel 7 Detaljer om

bærekraft for vår rapportering på

naturrisiko (TNFD).

KLIMAREGNSKAP

For å kartlegge klimagassutslipp knyttet

til vår virksomhet har vi utarbeidet et

klimaregnskap for egen drift, som inklu-

derer utslipp fra Scope 1, Scope 2 og

Scope 3 (tjenestereiser). Den internasjo-

nale standarden Greenhouse Gas (GHG)

protokollen er rammeverket som ligger

til grunn for klimaregnskapet. Dette er

et viktig verktøy i arbeidet vårt med å

identifisere konkrete tiltak for å kunne

redusere klimagassutslipp fra egen drift.

I Scope 3 kartlegger vi finansierte klima-

gassutslipp. Som bank har vi et stort

potensial for å kunne bidra til betyde-

4. Bærekraft og samfunn

lige utslippsreduserende tiltak gjennom

målrettede utlån og på den måten

støtte opp under Parisavtalen og

klimamålene satt av regjeringen.

Vi har kjøpt klimakvoter utstedt av

FNfor å kompensere for vårt kartlagte

klimagassutslipp på 49 tonn CO2-

ekvivalenter (tCO2e) i 2023.

Les mer i kapittel 7 Detaljer om

bærekraft.

CORPORATE SUSTAINABILITY

REPORTING DIRECTIVE (CSRD)

Som nevnt under avsnittet «Organisering

av arbeidet med bærekraft» jobber vi

med å klargjøre oss for å rapportere

etter det nye bærekraftsrapporterings-

direktivet. CSRD skal sikre at bedrifter

rapporterer på innvirkningen av virksom -

hetenes sosiale og miljømessige

aktiviteter, og muliggjør en større grad

av sammenlignbarhet mellom selskap.

CSRD krever at selskaper rapporterer

isamsvar med en ny europeisk standard

for bærekraftsrapportering, European

Sustainability Reporting Standards (ESRS).

Vi har i 2023 hatt med to represen tanter

på Akademiet for bærekrafts rapportering

i regi av Revisorforeningen for å få mer

innblikk idirektivet og kravene.

I løpet av første halvår 2024 vil konsernet

gjennomføre en dobbelt vesentlighets-

analyse for å kartlegge hvilke ESRS-er vi

skal rapportere etter, og i andre halvår

2024 vil vi gjennomføre en gap-analyse

mot kravene i CSRD for å avdekke og

lukke vesentlige gap før vi blir rappor-

teringspliktige.

4. Bærekraft og samfunn

EU-TAKSONOMIEN

EU-taksonomien er et rammeverk for å

klassifisere økonomiske aktiviteter etter

deres miljømessige bærekraftighet. Dette

gir en felles forståelse og standard for

hva som anses som en bærekraftig

økonomisk aktivitet. Målet er å fremme

investeringer i miljøvennlige prosjekter

og bidra til å oppfylle EUs langsiktige

klimamål, inkludert Paris avtalen. EU-

taksonomien dekker en rekke sektorer.

Etter taksonomiforordningen så vil

rapporteringsplikten i første omgang

gjelde noterte foretak samt alle banker

og forsikringsforetak med over 500

ansatte og som regnes som store fore-

tak etter EUs regnskapsdirektiv. For vår

del betyr dette at vi foreløpig ikke er

rapporteringspliktige, og avventer

rapportering. Det foreligger derfor ikke

rapportering for 2023.

Ansvarlighet forankret i våre

retningslinjer:

• Policy for samfunnsansvar

ogbærekraft

• Menneske- og

arbeidstakerrettigheter

• Etiske retningslinjer

• Policy for antikorrupsjon

• Bekjempelse av økonomisk

kriminalitet

• Likestilling og mangfold

• Retningslinjer for leverandører

• Policy for personvern

• Helse, miljø og sikkerhet

• Godtgjørelsesordninger

• Retningslinjer for markedsføring

og markedskommunikasjon

• Policy for compliance

• SpareBank 1 Østfold Akershus

grønt rammeverk

Retningslinjene ligger tilgjengelig

på vår nettside:

https://www.sparebank1.no/nb/

ostfold-akershus/om-oss/

samfunnsansvar/retningslinjer-og-

rammeverk.html

4. Bærekraft og samfunn

FNS BÆREKRAFTSMÅL

Vi stiller oss bak FNs bærekrafts-

mål, og har identifisert fire bære-

kraftsmål som vi skal ha særlig

fokus på. Det er disse vi mener er

mest relevante for vår virksomhet

og der vårt arbeid kan bidra i mest

positiv retning. Dette er 4, 8, 11 og 13

Vi er medlem av og samarbeider med mange organisasjoner, og

benytter en rekke rammeverk, for å bidra til å oppfylle vår del av

bærekraftsmålene.

FNS PRINSIPPER FOR ANSVARLIG

BANKDRIFT

Vi signerte dette initiativet i 2022,

og jobber aktivt for å realisere de

seks prinsippene. Med dette

forplikter vi oss til å innta en

pådriverrolle i arbeidet med å nå

FNs bærekraftsmål og oppfylle

forpliktelsene i Parisavtalen.

FN GLOBAL COMPACT

FNs Global Compact er verdens

største nettverk innen bærekraft

og bærekraftig næringsliv. Vi ble

tilsluttet dette initiativet i 2021,

ogforplikter oss å følge FN sine ti

prinsipper for ansvarlig næringsliv

som skal sikre ansvarlig drift innen

menneskerettigheter, arbeidsliv,

antikorrupsjon og miljø.

GLOBAL REPORTING INITIATIVE

(GRI)

Dette er foreløpig den ledende

standarden for bærekrafts-

rapportering. Vesentlighet er et

hovedprinsipp i denne rapport-

eringen. Vi har rapportert etter

denne standarden siden 2020.

Vår del av det globale ansvaret

– rammeverk og initiativ

4. Bærekraft og samfunn

TASK FORCE ON CLIMATE-

RELATED FINANCIAL

DISCLOSURES (TCFD)

Dette rammeverket brukes i

vurdering av og rapportering

påklimarisiko, og banken har

rapportert i henhold til TCFD

siden2020.

PARTNERSHIP FOR CARBON

ACCOUNTING FINANCIALS

(PCAF)

Dette er et globalt partnerskap

der finansinstitusjoner rapporterer

på klimagassutslipp i porteføljen.

Vi har siden 2021 vært med i dette

partnerskapet.

TASK FORCE ON NATURE-RELATED

FINANCIAL DISCLOSURE (TNFD)

Dette rammeverket brukes i

vurdering av og rapportering på

naturrisiko. Dette er første gang

virapporterer på naturrisiko.

STRAKSTILTAK FOR

KLIMATILPASNING

Vi stiller oss bak de 8 straks-

tiltakene for klimatilpasning i

næringslivet, og vil gjøre vårt

ytterste for å implementere disse.

4. Bærekraft og samfunn

ACTION NOW

Action Now er et nettverk av bedrifter og ble gjennomført

iregi av Sarpsborg 08. Gjennom Action Now fikk vi i 2023

deltatt i en handlingsorientert og faglig prosess med

bærekraftig strategi og forretningsutvikling. Programmet

initierer til samarbeid for lokalt næringsliv, organisasjoner og

offentlige myndigheter for å løfte fram FNs bærekraftsmål.

MILJØFYRTÅRN

Miljøfyrtårn er et anerkjent miljø-

ledelsessystem (EMS), også av EU.

I2023 påbegynte vi sertifiserings-

prosessen, og håper å sluttføre

denne prosessen i løpet av første

halvår 2024.

KLIMAPARTNERE VIKEN

Klimapartnere Viken er et partner-

skap for bedrifter og organisa-

sjoner som ønsker å bidra til grønn

næringsutvikling og klimagass-

reduksjon. Vi har vært med i dette

partnerskapet siden 2022.

4. Bærekraft og samfunn

I starten av arbeidet med bærekraft

ikonsernet i 2020 gjennomførte vi en

vesentlig hetsanalyse med våre viktigste

interessenter. I 2022 og 2023 har vi

oppdatert denne analysen i tråd med

anbefalingene i GRI 2021. Analysen

gikk

ut på å kartlegge positive og negative

påvirkninger banken har, både faktiske

og potensielle påvirkninger. En standard

for rapportering er etablert, og

påvirkningene er gruppert i materielle

emner.

Vesentlige temaer vi kartla:

• Ansvarlige utlån

• Ansvarlige investeringer

• Arbeid mot økonomisk kriminalitet

• Personvern

• Bidrag til bærekraftige formål

INTERESSENTDIALOG

Dialog og samarbeid med våre interes-

senter er viktig for vi skal nå våre

ambisjoner, levere på omgivel senes

ønsker og vår plass i lokal samfunnet.

Det har blitt utført intervjuer og

samtaler med de interessentgruppene

vi identifiserte som mest relevante på

ulike arenaer, om mange ulike temaer.

Av interessentkartet på neste side

fremgår de gruppene vi identifiserte

som mest relevante.

Se tabell med oversikt over bankens

interessentdialog i vedlegget «Detaljer

knyttet til bærekraft». Samarbeidet med

interessenter er høyt prioritert, da de

påvirker og gir innspill til hvordan vi skal

prioritere arbeidet med bærekraft.

Dette gir oss et bredt perspektiv og

best mulig grunnlag for å kunne gjøre

gode valg og prioriteringer for hvordan

vi kan bidra til bærekraftig utvikling i vår

region frem over i lys av hva som er viktig

for våre omgivelser. Følgene interessent -

grupper og roller var representert i

interessentdialogen:

• Ansatte

• Tillitsvalgte

• Kunder

• Eiere og investorer

• Viktige organisasjoner (LO og NHO,

Innovasjon Norge, Klima Østfold)

• Regionale politikere

Dialog og samarbeid med våre interessenter er avgjørende

for at vi

skal kunne nå våre mål. Det gir oss viktig innsikt i hvilke muligheter

og risikoer interessentene mener SpareBank 1 Østfold Akershus

står overfor, hvordan vi kan gjøre en positiv forskjell og hvor vi

kanminske vår negative påvirkning.

Interessentdialog og

vesentlighetsanalyse

4. Bærekraft og samfunn

Nasjonale myndigheter ble representert

ved interne ressurser som har god innsikt

i lovverk og gjeldende retningslinjer.

Temaene som ble kartlagt i interessent-

analysen var innenfor områdene leveran-

dører, egen drift, kreditt-området, invester-

inger, forvaltning og gavevirksomheten.

Hvordan og hvem vi samarbeider med

er nærmere beskrevet i ulike kapitler

iårsrapporten.

OMRÅDER SOM PEKTE SEG UT

IVESENTLIGHETSANALYSEN

Det er høye forventninger til konsernets

rolle som lokal støttespiller, og for det

lokale næringslivet. Konsernet bør ta en

rolle som pådriver og rådgiver for grønn

omstilling i næringslivet, gjennom ansvarlige

utlån og investeringer samt gjennom

arbeidet med økonomisk kriminalitet,

personvern og informasjons sikkerhet.

I tillegg var mange opptatt av at gave-

virksomheten fortsatt bør regnes med

som en viktig ressurs for å kunne bidra

til fremtidig bærekraftig utvikling.

På bakgrunn av vesentlighetsanalysen

fulgt opp av interne prosesser, skal

banken legge hovedvekten av sin bære-

kraftsatsing innenfor fire hoved satsninger.

Vi skal jobbe med bærekraft innenfor

kjernevirksomheten vår ved å være råd-

giver og pådriver for å bidra til bære-

kraftig omstilling i det lokale nærings-

livet. Det handler også om vår rolle som

lokal støttespiller og å ivareta og for-

bedre klima og miljøavtrykk i eget hus.

Ut fra disse områdene, har vi valgt ut

STRATEGISK VIKTIGHET FOR INTERESSENTER

Viktigst

• Mangfold og likestilling

• Innovasjon og

digitalisering

• Ansvarlig utlån

• Ansvarlig investeringer

• Bekjempe økonomisk

kriminalitet

• Personvern

• Lokal støttespiller

Viktigere

• Transport

• Avfall og matsvinn

• HMS

• Grønne produkter

iprivatmarkedet

• Klima og miljø i eget hus

• Livslang læring

Viktig

• Aktivt eierskap

• Naturmangfold

• Ansvarlig markedsføring

• Fornybar energi og

energieffektivisering

• Krav til leverandører om

arbeidstakerrettigheter

• Miljøkrav til leverandører

ogsamarbeidspartnere

Viktig Viktigere Viktigst

STRATEGISK VIKTIGHET FOR SPAREBANK 1 ØSTFOLD AKERSHUS

4. Bærekraft og samfunn

fem vesentlige temaer som utdypes i

neste kapittel i denne rapporten.

God kompetanse og kommunikasjon er

avgjørende faktorer for å lykkes i

arbeidet med våre vesentlige temaer.

Første halvår 2024 skal konsernet

gjennomføre en dobbelt vesentlig-

hetsanalyse, som et ledd i forbered-

elsene til rapportering etter Corporate

Sustainability Reporting Directive (CSRD).

Cindy Merete Spernes Sørstrøm,

Elisabeth Hafsrød Holt og Olav Torp

Kunderådgivere

4. Bærekraft og samfunn

Interessentkart

SpareBank 1

Østfold Akershus

ANSATTE

Ansatte, tillitsvalgte,

verneombud

og pensjonist-

foreningene.

KUNDER

Personkunder,

bedriftskunder, offentlige

organisasjonskunder,

gründere.

EIERE

SpareBank 1 Stiftelsen

Østfold Akershus,

Sparebank1stiftelsen

Halden, øvrige

egenkapitalbeviseiere.

DATTERSELSKAPER

DELEIDE

SELSKAPER

SpareBank 1 Østfold

Akershus har

eierandeler i en rekke

SpareBank 1-selskap

og løpende dialog

med disse. Se nærmere

beskrivelse i note 30.

MYNDIGHETER

Kommuner, regionråd,

fylkeskommuner,

Fylkesmenn, regjering,

rettsapparatet, Stortinget,

Finanstilsynet, Norges

Bank, Konkurransetilsynet,

Datatilsynet, Økokrim,

Forbrukerombudet og

Skatteetaten.

KAPITALMARKEDET

Egenkapitalbevisinvestorer,

fremmed kapital investorer,

andre banker og meglerhus.

LEVERANDØRER

Ulike produkt- og

tjenesteleverandører

innen IT, drift, marked,

revisjon, konsulent-

virksomhet, personal,

HMS, pengetransport,

sikkerhet, energi,

håndverksbedrifter og

andre.

KONKURRENTER

Banker, forsikringsselskap,

fonds forvaltere m.m.

Lokale, nasjonale og

internasjonale aktører.

SPONSORATER

Organisasjoner,

foreninger, lag og

klubber.

SAMARBEIDS-

PARTNERE

SpareBank 1-alliansen,

sentrale og lokale

aktører.

GAVEMOTTAKERE

Gaver til allmennyttige

formål.

INTERESSE-

ORGANISASJONER

Finans Norge,

Sparebankforeningen,

Forbrukerrådet, LO, NHO

(ikke uttømmende oversikt).

BRANSJE-

ORGANISASJONER

Østfold Bondelag,

KlimaØstfold,

Klimapartnere Viken.

UTDANNING- OG

FORSKNINGSMILJØER

NMBU (Norges miljø- og

biovitenskapelige

universitet) i Ås, Høgskolen

i Østfold, Klimapartnere

Viken, Ungt Entreprenørskap,

Fontenehuset i Moss og

Fredrikstad og Smart

Innovation Norway.

SAMFUNNET,

OPINIONEN,

OFFENTLIGE

AKTØRER

Ikke-kunder,

potensielle kunder,

finansklage nemnda,

opinionen, politikere,

akuttberedskap:

politi/helse/brann.

MEDIA

Lokalaviser,

regionale medier,

riksmedier, NRKriks

og lokal, NTB.

SOSIALE

MEDIER

Opinionen i sosiale

medier.

KREDITT VURDERINGS-

BYRÅER

OG ANALYTIKERE

Nordic Credit Rating,

SpareBank 1 Markets AS,

Arctic Securities AS, Pareto

Securities, Norne.

OSLO BØRS

5. Vesentlige temaer

innen bærekraft

5. Våre vesentlige temaer innen bærekraft

Vårt overordnede mål er å fremme øko-

nomisk vekst i våre lokalsamfunn. Som

ansvarlige aktører i lånesektoren foretar

vi grundige vurderinger før vi tildeler

lån. Med vår betydelige innflytelse i

bransjen, søker vi også aktivt å veilede

bedrifter og enkeltpersoner mot mer

bærekraftige og miljøvennlige løsninger.

Gjennom ansvarlige utlån skal vi bidra til

lokal verdiskaping og tilrettelegge for

at regionen vår er et attraktivt område

for de menneskene som bor og driver

næringsvirksomhet her.

Som långiver er vi bevisst ansvaret og

mulighetene våre. Det betyr at vi

gjør

vurderinger på hva vi låner ut penger

til.

Vi har stor påvirkningskraft, og gjennom

finansiering kan vi være en pådriver for

omstilling og lede bedrifter og privat-

personer i en bærekraftig retning.

5.1 Ansvarlige utlån

Bankens hovedoppgave er å tilby lån til privatkunder og

bedriftskunder. Vi anser samfunnsansvar som en integrert del av

vår forretningspraksis, motivert av både etiske overveielser og

nødvendigheten av effektiv risikostyring.

Vår nylig oppdaterte vesentligshetsanalyse danner grunnlaget for

hvilke tema innenfor bærekraft konsernet skal ha særskilt fokus på.

Her finner du en nærmere utdyping om våre fem vesentlige tema.

5.1 Ansvarlige utlån

5.2 Ansvarlig investering

5.3 Arbeid mot økonomisk kriminalitet

5.4 Personvern og informasjonssikkerhet

5.5 Bidrag til bærekraftige formål

5. Våre vesentlige temaer innen bærekraft

Bedriftsmarkedet (BM) står for omlag en

fjerdedel av bankens utlån. Det er her vi

har størst mulighet for positiv påvirkning

og størst risiko for negativ påvirkning

på miljø, natur og klima, menneske- og

arbeidstakerrettigheter,

samt økonomisk

kriminalitet og eierstyring

(forkortes gjer-

ne ESG-risiko). Banken finansierer virk-

somheter som er avgjørende for opp-

rettholdelse av arbeidsplasser, og

gjennom finansielle tjenester stimulerer

vi til etablering av nye virksomheter og

vekst i eksisterende bedrifter.

Ved å for-

hindre svart arbeid og brudd på

sosiale

rettigheter, bidrar vi blant annet til

at de

som driver etterrettelig kan overleve.

Vi ønsker ikke å finansiere virksomheter

eller prosjekter som ikke driver itråd

med bankens krav, og vi vurderer nye

kunder opp mot våre «Retningslinjer for

samfunnsansvar og bærekraft for be-

driftsmarkedet». Vurderingene er særlig

rettet mot bransjer og typer aktiviteter

vi ikke ønsker å finansiere, risiko for

brudd på arbeidsmiljø og arbeidstaker-

rettig heter, menneskerettighetsbrudd

og risiko for manglende etterlevelse

avlover, blant annet innen økonomisk

kriminalitet og hvitvasking.

DETTE BLE GJORT I 2023

Siden 2021 har det vært krav om vur-

dering av ESG-risiko i alle lånesa-

ker over en gitt størrelse, på lik

linje med øvrige risiko forhold.

Gjennom ansvarlig utlån skal

banken være en pådriver

for at kundene våre redu-

serer bærekraftsrisikoen.

I samarbeid med de an-

dre bankene i alliansen er

det utviklet et vurderings-

verktøy for å kartlegge

bærekraftrisikoen i låne-

søknader. I 2023 er denne

modulen videreutviklet til å

være enda mer spesfikk hvor

det fokuseres i større grad på

Bedriftsmarkedet (BM)

5. Våre vesentlige temaer innen bærekraft

STRATEGISK FORANKRING OG

MÅL FOR OMRÅDET

Viktige retningslinjer: Policy for

samfunnsansvar og bærekraft

samt Retningslinjer for samfunns-

ansvar og bærekraft for bedrifts-

markedet.

Mål for 2024:

• Vi skal ha en bærekraftig kreditt-

portfølje.

• Våre rådgivere skal vurdere rele-

vante ESG-faktorer i alle kreditt-

saker for BM.

• Vi skal bidra til at kundene våre

får et bevisst forhold til bære-

kraft, klima og miljø risiko.

SDG: 8.10, 9.4, 12.2, 12.6, 12.8, 13.3,

15.a, 15.b og 16.4.

UTRYDDE

FATTIGDOM

REN ENERGI

TIL ALLE

STOPPE

KLIMAENDRINGENE

LIVET I

HAVET

LIVET PÅ

LAND

FRED, RETTFERDIGHET

OG VELFUNGERENDE

INSTITUSJONER

SAMARBEID

FOR Å NÅ MÅLENE

ANSTENDIG ARBEID

OG ØKONOMISK

VEKST

MINDRE

ULIKHET

BÆREKRAFTIGE

BYER OG

LOKALSAMFUNN

ANSVARLIG

FORBRUK OG

PRODUKSJON

UTRYDDE

SULT

GOD HELSE OG

LIVSKVALITET

GOD

UTDANNING

LIKESTILLING

MELLOM KJØNNENE

RENT VANN OG GODE

SANITÆRFORHOLD

INDUSTRI,

INNOVASJON OG

INFRASTRUKTUR

UTRYDDE

FATTIGDOM

REN ENERGI

TIL ALLE

STOPPE

KLIMAENDRINGENE

LIVET I

HAVET

LIVET PÅ

LAND

FRED, RETTFERDIGHET

OG VELFUNGERENDE

INSTITUSJONER

SAMARBEID

FOR Å NÅ MÅLENE

ANSTENDIG ARBEID

OG ØKONOMISK

VEKST

MINDRE

ULIKHET

BÆREKRAFTIGE

BYER OG

LOKALSAMFUNN

ANSVARLIG

FORBRUK OG

PRODUKSJON

UTRYDDE

SULT

GOD HELSE OG

LIVSKVALITET

GOD

UTDANNING

LIKESTILLING

MELLOM KJØNNENE

RENT VANN OG GODE

SANITÆRFORHOLD

INDUSTRI,

INNOVASJON OG

INFRASTRUKTUR

UTRYDDE

FATTIGDOM

REN ENERGI

TIL ALLE

STOPPE

KLIMAENDRINGENE

LIVET I

HAVET

LIVET PÅ

LAND

FRED, RETTFERDIGHET

OG VELFUNGERENDE

INSTITUSJONER

SAMARBEID

FOR Å NÅ MÅLENE

ANSTENDIG ARBEID

OG ØKONOMISK

VEKST

MINDRE

ULIKHET

BÆREKRAFTIGE

BYER OG

LOKALSAMFUNN

ANSVARLIG

FORBRUK OG

PRODUKSJON

UTRYDDE

SULT

GOD HELSE OG

LIVSKVALITET

GOD

UTDANNING

LIKESTILLING

MELLOM KJØNNENE

RENT VANN OG GODE

SANITÆRFORHOLD

INDUSTRI,

INNOVASJON OG

INFRASTRUKTUR

UTRYDDE

FATTIGDOM

REN ENERGI

TIL ALLE

STOPPE

KLIMAENDRINGENE

LIVET I

HAVET

LIVET PÅ

LAND

FRED, RETTFERDIGHET

OG VELFUNGERENDE

INSTITUSJONER

SAMARBEID

FOR Å NÅ MÅLENE

ANSTENDIG ARBEID

OG ØKONOMISK

VEKST

MINDRE

ULIKHET

BÆREKRAFTIGE

BYER OG

LOKALSAMFUNN

ANSVARLIG

FORBRUK OG

PRODUKSJON

UTRYDDE

SULT

GOD HELSE OG

LIVSKVALITET

GOD

UTDANNING

LIKESTILLING

MELLOM KJØNNENE

RENT VANN OG GODE

SANITÆRFORHOLD

INDUSTRI,

INNOVASJON OG

INFRASTRUKTUR

ning som gjør at omstillingsarbeidet er i

tråd med krav som er og vil bli pålagt.

Sentralt i denne vurderingen er kundens

holdning og økonomiske evne til å kun-

ne etter leve krav som er og vil bli på-

lagt.

Som en pådriver for relevant omstilling

ble det i fjerde kvartal innført krav ved

finansiering av store bolig- eller næ-

ringsbygg om fremleggelse av en reha-

biliteringsplan dersom eiendommen har

energikarakter F eller G. Planen må vise

konkrete tiltak som skal resultere i ener-

gikarakter E eller bedre, med frist for å

gjennomføre tiltakene.

VÅRE PRODUKTOMRÅDER MED

SOSIAL OG MILJØMESSIG PROFIL

Vi har et samarbeid med Innovasjon

Norge om å tilby gunstige lån gjennom

vekstgarantiordningen. Dette er lån som

gis til innovative eller raskt voksende

små og mellomstore bedrifter. Via den-

ne ordningen ønsker vi å bidra til vekst

og nyskapning i regionen vår, som igjen

vil bidra til å sikre arbeidsplasser. Vi har

innvilget totalt ni slike lån, på til sammen

27,7 millioner kroner.

GRØNT LANDBRUKSLÅN

For å imøtekomme kundenes behov for

å gjøre miljøtiltak har banken etablert

grønt landbrukslån. Forutsetnigen for fi-

nansieringen må være bærekraftige

landbruks- og energiløsninger eller mil-

jøvennlige teknologier tilpasset landbru-

ket. Dette støtter opp om målene i land-

brukets klimaplan med reduksjon av

5000 CO2-ekvivalenter innen 2030.

kundens dokumentasjon på iverksatte

tiltak. Spørsmålene er relevante og til-

passet kundens bransje. Basert på sva-

rene blir kundene klassifisert i lav, mode-

rat eller høy bærekraftrisiko. Avdekket

bærekraftrisiko kan i noen tilfeller føre til

at vi ikke ønsker åinnvilge lånesøknader.

På denne måten kan banken bidra til at

alle bedriftskundene får relevant veiled-

5. Våre vesentlige temaer innen bærekraft

I 2024 skal det utarbeides en forenklet

utgave av ESG-modulen som er skredder-

sydd de mindre bedriftskundene. Målet

er å kartlegge relevante risikoforhold og

bistå de mindre kundene i omstilllingen.

Gjennom samarbeid med Eksportfinans

Norge skal det etableres et låneprodukt

som legger til rette for at eksport-

bedrifter i vår region skal lykkes utenfor

landegrensene. Dette er et virkemiddel

for å sikre aktivitet og arbeidsplasser.

I dialog med kundene merker vi økt

interessere for planlagte energitiltak.

Med vår påvirkningskraft ønsker vi å

være en pådriver for at kundene våre

reduserer risikoene gjennom bærekraftige

invester inger, økt fokus på energimerking

og rehabiliteringstiltak. I 2024 skal vi derfor

etablere miljøprodukter tilpasset eien-

domskundene som utgjør den største

andelen av utlån på bedriftsmarkedet.

Vi vil fortsette opplæring av ansatte og

erfaringsutveksling med kunder gjennom

2024. Det positive er at gjennom den

dialogen som oppstår iforbindelse med

kartlegging og innsamling av informasjon,

erfarer vi en gradvis økende bevissthet

hos kundene.

Etter hvert som vi opparbeider oss

kompetanse, erfaring og tallgrunnlag på

området, vil interne retningslinjer, vurde-

ringskriterier og kredittrammer utvikles

fortløpende.

OPPLÆRING AV ANSATTE

Det er gjennomført opplæring i form av

relevante kurs for rådgiverne. Følgende

temaer ble gjennomgått:

• Sirkulærøkonomi.

• Næringsbygg med fokus på EUs tak-

sonomi for bærekraftige aktiviteter.

• Rapportering og lovkrav – hva betyr

dette for byggenæringen?

• BREEAM-familien, andre sertifiseringer,

klimagassutslipp, bærekraftige leie-

arealer.

•

Klimarisikoer, klimaendringer i Norge, hva

er grønt bygg og hva bør man gjøre?

• Elektrifisering og en utslippsfri trans-

portsektor, samt offentlige anbud med

utslippsfrie anleggsplasser.

• De viktigste støtteordningene for null-

utslipp.

I 2023 har både kunnskap og modning

økt i organisasjonen, og vi har kommet

videre med intern forankring av arbeidet

med å integrere bærekraft i kreditt-

prosessen. Samtidig ser vi en modning

og økt fokus hos kundene.

Målet har vært få en bredere forståelse

av hvabærekraft og ansvarlige utlån

innebærer, samt hvordan vi kan være

enpådriver for at kundene skal foreta

relevante investeringer i den grønne

omstillingen.

Veien videre

5. Våre vesentlige temaer innen bærekraft

Banken gir ikke lån til selskaper som:

• Ikke har nødvendig godkjennelse fra offentlige miljøvernmyndigheter.

• Driver utvinning av eller kraft produksjon basert på kull eller oljesand.

• Benytter tømmer fra aktører som driver med ulovlig tømmerhogst, salg av

ulovlig hogd tømmer eller avskoging, som ødelegger tropiske regnskoger,

fjerner primærskog eller fredede skoger.

• Er imot faglig organisering eller som vanskeliggjør dette.

• På noen måte er involvert i utvikling, testing, produksjon, lagring eller transport

av kontroversielle våpen eller komponenter eksklusivt beregnet på

kontroversielle våpen herunder klasevåpen, antipersonellminer, atomvåpen,

kjemiske våpen og biologiske våpen.

• Driver med produksjon av tobakks produkter eller komponenter eksplisitt

beregnet på slike produkter.

• Driver med produksjon av pornografisk materiale.

•

Ikke har oppfylt våre dokumentasjons

krav i forhold til reelle rettighets havere og

midlers opprinnelse i kundeetableringsdokumentasjon.

• Bedriver grov overprising og profitterer på krig, katastrofer eller konflikter.

5. Våre vesentlige temaer innen bærekraft

DETTE BLE GJORT I 2023

Som lokal samfunnsaktør skal vi bidra til

ansvarlige utlån og bærekraftig forbruk

og økonomi for privatkundene våre. Vårt

bærekraftsarbeid dreier seg blant annet

om at kundene våre skal ta smartere og

mer ansvarlige valg.

I 2023 har vi økt vårt fokus på kompe -

tanse heving og operasjonalisering av

bærekraftstrategien for PM.

PM har forsterket bankens satsing på

bærekraft ved å lansere flere grønne

boliglån. Det ble også lansert et miljølån

til oppgradering av boliger.

Det har i 2023 vært et større fokus på

opplæring hvor vi spesielt har vektlagt

energieffektivitet, rehabilitering og

fysisk klimariskiko. Dette for å sikre at

visammen kan tilby kundene våre god

og relevant rådgivning innen bærekraft,

men også sikre etterlevelse i hverdagen.

DIGITALISERING OG GOD

RÅDGIVNING

I 2023 har styringsrenten steget fra

2,75prosent til 4,50 prosent gjennom

seks renteøkninger i løpet av året. Dette

har ført til enda høyere utlånsrenter som

sammen med en fortsatt høy inflasjon

har ført til strammere økonomi for de

fleste. Som en lokal sparebank ønsker vi

å ta en sær skilt rolle for kunder som har

fått en vanskelig økonomisk situasjon el-

ler gjennom går en livskrise.

Gjennom god økonomisk rådgivning og

personlig oppfølging legger vi til rette

for gode løsninger og en sunn hverdags-

økonomi for kundene våre.

Det er stadig utvikling i digitale søknads -

prosesser og fysiske rådgivingsløsninger

som forenkler hverdagsøkonomien til

kundene våre. Som bank ønsker vi å være

til stede for kundene våre i alle livets

faser. Vi er derfor stolte over å tilby og

stadig utvikle et produktspekter; fra den

første sparekontoen, kjøp av bolig og

helt til arv og skifte.

Vi har gjennom flere år redusert bruken

av fysiske dokumenter og utskrifter i låne-

prosessen. Økt digitalisering sparer

miljøet gjennom redusert papirbruk og

effektiviserer og trygger kredittproses-

sen. I 2023 ble dette ytterligere redusert

da endringer i finansavtaleloven la til ret-

te for at kausjonister kan signere doku-

menter digitalt.

ØKONOMISK KRIMINALITET

Økonomisk kriminalitet er et samfunns-

problem som rammer både enkelt-

personer, næringslivet og økonomien,

og den blir stadig mer kompleks og

sammensatt.

Privatmarkedet (PM)

5. Våre vesentlige temaer innen bærekraft

Bankens innsats i form av åfastslå kun-

denes identitet, kjenne våre kunders fak-

tiske bruk av banken og hvor kundenes

egenkapital ved lånesøknader kommer

fra, er bidrag til å motvirke hvitvasking

og terror finansiering. Kundene spesielt,

og samfunnet generelt, skal ha tillit til at

banken jobber aktivt på dette området.

PRODUKTER MED SOSIAL OG

MILJØMESSIG PROFIL

I siste halvdel av 2023 lanserte vi grønt

førstehjemslån, grønt boliglån for unge,

samt grønt flexilån. Dette er rabatterte

boliglån for de som har eller skal kjøpe

en energieffektiv bolig som har energi-

karakter A eller B.

Det ble også lansert et miljølån for de

som skal gjøre miljøvennlige og energi-

besparende tiltak i sin bolig eller fritids-

bolig som støttes eller anbefales av Enova.

I tillegg har vi en rekke lån med sosial

profil:

• LOfavør førstehjemslån er vårt rimelig-

ste lån til kjøp av første bolig, uansett

alder.

• Boliglån ung og LOfavør Boliglån ung er

rabatterte produkter som skal hjelpe

unge boligkjøpere inn på boligmarkedet.

• Lån lønnsgarantifondet LO er et lån til

boliglånsrente dersom bedriften kunden

jobber i skulle gå konkurs i påvente av

utbetaling fra lønnsgarantifondet.

5. Våre vesentlige temaer innen bærekraft

Veien videre

PM vil fortsette å være en lokal

pådriver

mot et bærekraftig lokal-

samfunn gjennom

å være en lokal

relasjonsbank hvor kjerne

virksom-

heten er å gi lån til privatkunder.

I årene som kommer vil utlån i økende

grad styres mot nye energi vennlige

boliger.

Vi merker at kompetansehevende

tiltak har gitt resultater og at råd-

giverne blir stadig tryggere i sine

rådgiversamtaler med kundene.

På slutten av 2023 lanserte vi også

flere grønne lånetyper som har bi-

dratt til økt fokus på energivennlige

boliger både fra våre kunder og

rådgivere. Dette vil ytterligere

forsterkes i 2024.

Nye boliger bygges i større grad

etter miljømessige og energigivende

standarder og eksisterende boliger

vil oppgraderes til å bli mer miljø-

vennlige og energieffektive.

Vi ønsker å tilby lån som hjelper kun-

dene å ta grønne valg. Investering

og oppgradering av spesielt eksiste-

rende bygningsmasse representerer

ofte en betydelig investering. Derfor

lanserte vi i 2023 et miljølån beregnet

på oppgradering av eksisterende

boligmasse.

• LOfavør konfliktlån er et lån med bolig-

lånsrente til kunder som havner i lang-

varig arbeidskonflikt i forbindelse med

tariffoppgjør.

OPPLÆRING AV ANSATTE

Rådgivere som håndterer bankens privat-

kunder får som nyansatte opplæring via

vår interne «SØA-skole» og faller i tillegg

inn under flere godkjenningsordninger

som sparing og plassering, skadeforsik-

ring, personforsikring og kreditt.

Det tilrettelegges for lesedager og

jevnlige kompetanseoppdateringer i

form av fagdager i tillegg til individuelle

kompetanseplaner utarbeidet i sam-

arbeid med nærmeste leder. I løpet av

et år gjennomføres det også flere kurs

innenfor relevante temaer. I 2023 var

bærekraft et viktig tema.

Vi har gjennom 2023 lagt ytterligere

grunnlag for videre kompetanseheving

både gjennom den opplæringen som

ergjennomført og lanseringen av nye

grønne låneprodukter.

Ytterligere opplæring vil bli gitt frem-

over og det vil jobbes aktivt for økt

kompetanse både på leder og råd-

givernivå.

5. Våre vesentlige temaer innen bærekraft

5.2Ansvarlig investering

HVORFOR

Som bank investerer vi selv, eller på veg-

ne av kundene våre, betydelige midler.

Dette gjennom våre kunders plassering

av midler i fondsprodukter, SpareBank 1

Forsikring sin plassering av våre kunders

pensjonsmidler og bankens plassering

av overskuddslikviditet.

Det er krevende å ha oversikt over de

ulike investeringsmulighetenes bære-

kraftspåvirkning, både innen miljø, klima,

menneske- og arbeidstakerrettigheter,

økonomisk kriminalitet og virksomhets-

styring. Som navet i finansieringsproses-

sen har vi stor påvirkningsmulighet og vi

kan gjennom bevisste valg og god infor-

masjon bidra til ansvarlige invester inger

som bidrar til å skape en bærekraftig

fremtid.

FONDSSPARING

Kundene våre har plassert 3,3 milliarder

kroner i ulike fonds- og spareprodukter.

Basert på bankens retningslinjer for

sam funnsansvar og bærekraft oppdate-

res det årlig en omfattende bære krafts-

ana lyse. Denne gir en gradert fonds-

merking for alle verdipapirfondene som

Som navet i finansieringsprosessen har vi stor påvirkningsmulighet, og

vi kan gjennom bevisste valg og god informasjon bidra til ansvarlige

invester inger som kan være med å skape en bærekraftig fremtid.

til bys kundene. Merkingen skal gjøre

det lettere for kundene å velge fond

basert på bærekrafts kriterier. Myeav

arbeidet med fond er sentralisert i

SpareBank 1- alliansen via et sam arbeid

mellom SpareBank 1-bankene, Spare-

Bank1 Utvikling og The Governance

Group. De 174 fondene er gradert etter

faktorer oppgitt nedenfor. I 2023 gjorde

vi en stor endring i porteføljen vår ved

at vi utleukket mange fond som ikke

kunne levere andelsklasser med netto-

prising. Banken har besluttet en modell

hvor vi ikke lenger praktiserer returpro-

visjon for fond og tilpasser oss dette.

En konsekvens av dette er at det er van-

skelig og lite hensiktsmessig å sammen-

ligne utviklingen av fondene på platt-

formen vår hva gjelder bærekraft, mot

året før.

Men vi er fornøyde med at mer enn

90% av fondene vi tilbyr har karakter B

eller bedre på ESG og at ingen nå sco-

rer til karakter E eller F.

Vi har som mål å gjøre det lettere for

kundene vår å velge fond som har en

5. Våre vesentlige temaer innen bærekraft

ESG tilpasning som passer dem. I våre

retningslinjer for ansvarlig distribusjon

av verdipapirfond har vi definert hva vi

oppfordrer forvalterne til å gjøre innen

bærekraft, hva vi forventer av dem og

hva vi krever av dem. Som en siste utvei

dersom dialog ikke fører frem vil vi

stenge vår plattform for fond som ikke

etterlever dette. Vi forventer at for-

valterne er aktive og gjør tiltak overfor

selskap de er investert i for å sørge for

en mer bærekraftig tilnærming.

Alle forvaltere må besvare en rekke

spørsmål knyttet til ESG for det fondet

de forvalter. Dette legger grunnlaget

for vår scoring av fondet. Scorings-

modellen går fra A som er best til F som

er dårligst. Fond med score på A, B

ellerC tilfredsstiller vårt minimumskrav

til bærekraft.

Av fondene som forvaltes av vårt deleide

datterselskap ODIN og SpareBank 1

Forvaltning, får Odin bærekraft og Odin

Sustainable Corporate Bond høyeste

score A. Øvrige Odin- og SpareBank

1-fond scores til B. Disse benytter ikke

positiv screening og fondene oppnår

dermed ikke det siste poenget. De har

ihovedsak valgt åfokusere sin forvalt-

ning på aktivt eierskap som metode da

de mener dette gir større påvirknings-

kraft. I vår rådgivning til kunder er det

primært Odin- og SpareBank1-fond som

blir anbefalt til breddesegmentet.

Poengfordeling blant 174 kartlagte fond

153

fond får

5poeng

fond får

4poeng

fond får

3poeng

fond får

2poeng

fond får

1poeng

fond får

0poeng

5. Våre vesentlige temaer innen bærekraft

I tillegg til merking av de fondene vi

tilbyr vil SpareBank 1 Østfold Akershus

sine retningslinjer for fondsforvaltning

ligge til grunn for alle nye fond som tas

inn på vår fondsplattform. Våre anbefal-

te fond, som er rundt 50 av totalt 174

fond på plattformen, vil kun være fond

som følger bankens retningslinjer.

FORSIKRING

Kundene våre har ca. 1,3 milliarder plassert

i ulike typer livsforsikring og pensjons-

sparing. Videre har over 10 000 av dem

en eller flere skadeforsikringer.

SCREENING 2023

174 fond totalt

2022

221 fond totalt

NEGATIV SCREENING, fondet investerer ikke i selskaper som;

Investerer i kontroversielle våpen 174 201

Investerer i våpen eller militært utstyr til land med restriksjoner 174 N/A

Får vesentlige deler av sine inntekter fra termisk kull, eller som baserer

vesentlige deler av sin virksomhet på termisk kull

170 193

Bidrar til alvorlig miljøskade 174 199

På et aggregert selskapsnivå fører til uakseptable nivåer av klimagasser 162 185

Er involvert i alvorlige brudd på menneskerettigheter 174 199

Er involvert i alvorlige brudd på individuelle rettigheter i krig og konflikt 173 N/A

Er involvert i grov korrupsjon 171 194

Investerer i tobakksproduksjon 162 N/A

Positiv Screening

Fond som gjennomfører positiv seleksjon av selskaper basert på

samfunnsnyttige ikke-finansielle forhold

6 9

Aktivt eierskap

Fond som i sitt aktive eierskap kommuniserer med selskapene om ESG 174 199

Fond som i sitt aktive eierskap kommuniserer med selskapene om ESG og

stemmer på generalforsamlinger

172 197

Fond som rapporterer offentlig om hvordan aktivt eierskap utøves 174 199

Bærekraftvurderinger og identifisering

av risikofaktorer knyttet til miljø, sam-

funns forhold og selskapsstyring har en

sentral plass i SpareBank 1 Pensjon sin

investerings strategi og inngår i alle be-

slutninger. Strategien har vært praktisert

lenge som en naturlig del av den aktive

investeringsforvaltning. SpareBank 1

Forsikring mener at aktivt og ansvarlig

eierskap vil bidra til verdiskaping og

raskere omstilling til et bærekraftig sam-

funn. Det er utarbeidet egne Retningslin-

jer for ansvarlige investeringer som be-

skriver tilnærmingen til blant annet

5. Våre vesentlige temaer innen bærekraft

• FNs prinsipper for ansvarlige invester-

inger (UN Pri) er undertegnet og det

forplikter til å iverksette seks prinsip-

per for ESG-integrering.

integrer ing av bærekraft ikapitalforvalt-

ningen. For SpareBank 1 Forsikring er

fremtidsanalysen, og dermed bære-

kraftsrisiko, selve utgangspunktet i for-

valtningen. SpareBank 1 Forsikring er, og

skal være, et bærekraftig selskap som

tar samfunns ansvar.

Å ekskludere et selskap med problemer

knyttet til ESG er nødvendigvis ikke en

bærekraftig og konstruktiv løsning på

lang sikt, ettersom endringen av eier-

skap i seg selv (ofte til mindre ansvarlige

eiere) ikke vil føre til en forbedring i må-

ten selskapet opptrer på. SpareBank1

Forsikring ser på utelukkelse som siste

utvei og foretrekker å bruke

eierengasje mentet til å påvirke et sel-

skap i en mer bærekraftig og ansvarlig

retning. Altså hjelpe disse selskapene

over i «grønn sone» fremfor eksklusjon.

SpareBank 1 Forsikring jobber med

bære kraft i hele driften:

• Kultur: Jobber med å skape en kultur

for langsiktige og bærekraftige

beslutninger.

• Produkter: Jobber kontinuerlig med

vedlikehold av eksisterende produkt-

portefølje samt utforske nye bære-

kraftige pensjonsløsninger.

• Kommunikasjon og kompetanse:

SpareBank 1 Forsikring skal være

tilgjengelig, tydelig og relevant og

hakompetanse til å veilede kundene

til bærekraftige valg.

• Strategisk og operasjonelt:

Bærekraft er forankret i selskapets

strategi prosess med involvering av

alle ledd iorganisasjonen.

STRATEGISK FORANKRING

OGMÅL FOR OMRÅDET

Viktige retningslinjer: Strategi for

samfunnsansvar og bærekraft.

Generelle retningslinjer for samfunns-

ansvar

og bærekraft. Retningslinjer

for samfunnsansvar og bærekraft

for distribusjon av verdipapirfond.

Mål for 2024: Vi undersøker

kundens klima preferanser som en

del av egnethets vurder ingen og

tilbyr produkter som er iover-

enstemmelse med kundens klima-

preferanser. (HP 1.1.4). Vi gir kunden

god informasjon om klima profilen

ialle våre fond. (HP 1.1.5). Vi har

arrangert minst to kundearrange-

ment om fondsplassering der ESG

er tema. (HP 1.1.6)

SDG: 8.10, 12.8,

UTRYDDE

FATTIGDOM

REN ENERGI

TIL ALLE

STOPPE

KLIMAENDRINGENE

LIVET I

HAVET

LIVET PÅ

LAND

FRED, RETTFERDIGHET

OG VELFUNGERENDE

INSTITUSJONER

SAMARBEID

FOR Å NÅ MÅLENE

ANSTENDIG ARBEID

OG ØKONOMISK

VEKST

MINDRE

ULIKHET

BÆREKRAFTIGE

BYER OG

LOKALSAMFUNN

ANSVARLIG

FORBRUK OG

PRODUKSJON

UTRYDDE

SULT

GOD HELSE OG

LIVSKVALITET

GOD

UTDANNING

LIKESTILLING

MELLOM KJØNNENE

RENT VANN OG GODE

SANITÆRFORHOLD

INDUSTRI,

INNOVASJON OG

INFRASTRUKTUR

UTRYDDE

FATTIGDOM

REN ENERGI

TIL ALLE

STOPPE

KLIMAENDRINGENE

LIVET I

HAVET

LIVET PÅ

LAND

FRED, RETTFERDIGHET

OG VELFUNGERENDE

INSTITUSJONER

SAMARBEID

FOR Å NÅ MÅLENE

ANSTENDIG ARBEID

OG ØKONOMISK

VEKST

MINDRE

ULIKHET

BÆREKRAFTIGE

BYER OG

LOKALSAMFUNN

ANSVARLIG

FORBRUK OG

PRODUKSJON

UTRYDDE

SULT

GOD HELSE OG

LIVSKVALITET

GOD

UTDANNING

LIKESTILLING

MELLOM KJØNNENE

RENT VANN OG GODE

SANITÆRFORHOLD

INDUSTRI,

INNOVASJON OG

INFRASTRUKTUR

UTRYDDE

FATTIGDOM

REN ENERGI

TIL ALLE

STOPPE

KLIMAENDRINGENE

LIVET I

HAVET

LIVET PÅ

LAND

FRED, RETTFERDIGHET

OG VELFUNGERENDE

INSTITUSJONER

SAMARBEID

FOR Å NÅ MÅLENE

ANSTENDIG ARBEID

OG ØKONOMISK

VEKST

MINDRE

ULIKHET

BÆREKRAFTIGE

BYER OG

LOKALSAMFUNN

ANSVARLIG

FORBRUK OG

PRODUKSJON

UTRYDDE

SULT

GOD HELSE OG

LIVSKVALITET

GOD

UTDANNING

LIKESTILLING

MELLOM KJØNNENE

RENT VANN OG GODE

SANITÆRFORHOLD

INDUSTRI,

INNOVASJON OG

INFRASTRUKTUR

5. Våre vesentlige temaer innen bærekraft

PLASSERING AV

OVERSKUDDSLIKVIDITET

SpareBank 1 Østfold Akershus er en

samfunnsbevisst og ansvarlig bank, med

en bærekraftig forvaltning. Bankens

investeringsvirksomhet følger norske

lover og regler.

Vi har for likviditetsformål investert ien

portefølje av obligasjoner som ved

årsslutt var på 2,0 milliarder kroner.

Vårlikviditetsportefølje består ute luk-

kende av investeringer i stats garanterte

papirer, obligasjoner med fortrinnsrett

og nordiske kom muner. Vi har utarbeidet

strenge retningslinjer for likviditets-

styringen hvor det ikke tillates å investere

i egen- eller fremmedkapital i industri -

selskaper. Dette sikrer samtidig en god

bære kraftig plassering.

OPPLÆRING

Bærekraft er tatt inn som en naturlig del av

det løpende kurs- og kompetansehevning,

herunder den årlige AFR autorisasjonen.

KLIMAGASSUTSLIPP I FOND

SpareBank 1 Østfold Akershus driver

ikke egen fondsforvaltning, og vi har

derfor ikke tilgang på uttømmende data

for klima gassutslipp i alle fond vi tilbyr.

Vivil likevel tilstrebe å arbeide for å rap-

portere på og redusere CO2-utslippene

i fondsporteføljen framover. Vi eier indi-

rekte 2,2 prosent av ODIN Forvaltning

gjennom SpareBank 1 Forvaltning AS.

ODINs fond er blant våre anbefalte fond

i definerte kundesegmenter. ODIN star-

tet å måle karbonavtrykk i sine fond alle-

rede i 2017. Se neste side for klimagass-

utslipp i ODINs fond for 2023:

100

5. Våre vesentlige temaer innen bærekraft

DETTE VISER GRAFEN

Karbonavtrykket her er målt ved karbon-

intensitet. Det er en måte å måle fondets

eksponering mot utslippsintensive

selskaper. Karbonavtrykket viser porte-

føljeselskapenes utslipp (CO2e over ett

år) i forhold til deres omsetning (årlig

omsetning ifondets valuta), justert for

porteføljevekt. Beregningene er ikke-

Karbonintensitet i noen av våre utvalgte fond

Fond

Indeks

100

120

140

160

180

200

220

240

260

280

300

ODIN Aksje

ODIN Bærekraft

ODIN Eiendom

ODIN Emerging Markets

ODIN Europa

ODIN Global

ODIN Kreditt

ODIN Norden

ODIN Norge

ODIN Rente

ODIN Small Cap

ODIN Sust. Corp. Bond

ODIN Sverige

ODIN USA

SpareBank 1 Aksje

SpareBank 1 Flex 50

SpareBank 1 Horisont 80

SpareBank 1 Indeks Global

SpareBank 1 Konservativ 20

SpareBank 1 Norge Verdi

SpareBank 1 Utbytte

SpareBank 1 Verden Verdi

Verdi på innehav

Total verdi på porteføljen

Porteføljeselskapets utslipp

av CO2e (scope 1 & 2)

Porteføljeselskapets inntekter

(i fondets valuta)

utfyllende fordi de ikke inkluderer alle

indirekte utslipp. Eksempelvis er det slik

at selskapets utslipp forbundet med

innkjøpt elektrisitet (som er et indirekte

utslipp scope 2) inkluderes, men utslipp

forbundet med en underleverandørs

innkjøpe elektrisitet inkluderes ikke

(scope 3). Karbonintensiteten beregnes

ved å bruke følgende formel:

101

5. Våre vesentlige temaer innen bærekraft

HVORFOR

Økonomisk kriminalitet motarbeider det

finansielle systemets integritet og utgjør

en trussel mot et sunt næringsliv og

velferdssamfunnet. Det er kontinuerlig

risiko for at bankers produkter og

tjenester kan bli forsøkt misbrukt for

åkanalisere midler som stammer fra

kriminell virksomhet.

Økonomisk kriminalitet bidrar til å redu-

sere inntektsgrunnlaget for Norge og

andre stater, noe som svekker evnen til

å levere tjenester innen utdanning, helse

og velferd. Økonomisk kriminalitet og

hvitvasking involverer mange typer kri-

minalitet, eksempelvis menneskehandel,

overgrep, narkotikaforbrytelser og ter-

rorfinansiering. Miljøkriminalitet er ofte

knyttet til organisert kriminalitet som

strekker seg over landegrensene.

Handel med illegale varer og tjenester,

hvor utbyttet tilfaller kriminelle aktører,

bidrar til å svekke en bærekraftig utvik-

ling og menneskerettigheter.

Svindel blir stadig mer profesjonalisert.

Komplekse phishingoperasjoner,

inkludert bruk av deep fake, forventes

åfortsette i stort omfang. Midler som

stammer fra svindel brukes ofte til å

finansiere annen form for kriminalitet.

Myndigheter, kunder og konkurrenter

skal ha tillit til at SpareBank 1 Østfold

Akershus jobber profesjonelt og rede-

lig, og at vi til enhver tid etterlever

gjeldende lover og retningslinjer.

HVORDAN

Banken anerkjenner sitt viktige samfunns-

ansvar, og arbeider målrettet for å av-

verge at banken utnyttes til økonomisk

kriminalitet. Vårt arbeid med å forebyg-

ge og avdekke hvitvasking, terrorfinan-

siering, omgåelse av sanksjons regel-

verket, bedrageri og svindel er knyttet

til bærekraftsmål 16. Ulovlige finans-

strømmer, organisert kriminalitet,

korrupsjon og brudd på menneske-

rettig heter er vedvarende trusler som

viarbeider dedikert for å bekjempe.

5.3 Arbeid mot

økonomisk kriminalitet

Vi arbeider kontinuerlig med å bekjempe økonomisk

kriminalitet, og ivareta bankens og det finansielle systemets

integritet.

102

5. Våre vesentlige temaer innen bærekraft

Gjennom å etterleve plikter og regel-

verk, bidrar vi til å gjøre det finansielle

systemet mindre attraktivt for kriminelle

aktører.

Etterlevelse av regelverk knyttet til hvit-

vasking, terrorfinansiering og bekjem-

pelse av økonomisk kriminalitet gis høy

oppmerksomhet i alle deler av organisa-

sjonen. Vi følger endringer i trussel bildet

og justerer arbeidet basert på risiko.

Gjennom løpende vurderinger og den

årlige risikovurderingen for hvitvasking,

kartlegger vi hvilke risikofaktorer vi må

være spesielt oppmerksomme på.

Denne risikovurderingen danner grunn-

laget for gjennomgang av policy, rutiner

og for arbeidet innenfor området.

Vi er opptatt av at alle ansatte skal

forstå vårt samfunnsansvar og hvorfor

arbeidet mot hvitvasking er viktig. Alle

som jobber hos oss skal kjenne til og

følge regler og rutiner for antihvitvask-

ings arbeid og varslingsrutiner. Ansatte

skal aktivt jobbe for å forebygge, av-

dekke og rapportere forhold eller trans-

aksjoner som er knyttet til utbytte av

straffbare handlinger eller tilknytning til

terrorvirksomhet. Vi styrker kontinuerlig

kompetansen i organisasjonen og gjen-

nomfører flere opplæringer og e-lærin-

ger tilpasset den enkeltes rolle gjennom

året. Alle ansatte, også de uten direkte

kundekontakt, gjennomfører minst én

opplæring i året.

Alle bankens aktive kunder skal være

korrekt legitimert, og kundene skal jevn-

lig oppdatere kundeforholdets formål

og tilsiktede art, som skal samsvare

med bankens kjennskap til kunden og

dens virksomhet.

103

5. Våre vesentlige temaer innen bærekraft

STRATEGISK FORANKRING OG

MÅL FOR OMRÅDET

Viktige retningslinjer: Hvitvaskings-

loven med forskrifter, AHV-risikoa-

nalyse, -policy og -rutiner, etiske

retningslinjer, varslingsplakat, poli-

cy for interessekonflikter, policy

for antikorrupsjon, virksomhetssty-

ring i SpareBank 1 Østfold Akers-

hus.

Mål for 2024:

• Fortsatt dedikert arbeid med

gjennomføring av riktige og til-

passede kundetiltak for å forhin-

dre økonomisk kriminalitet, hvit-

vasking, terrorfinansiering og

sanksjonsomgåelse gjennom vår

bank.

• Videreføre arbeidet med utvik-

ling av systemstøtte for antihvit-

vasking, og digitale verktøy for

håndtering av svindelsaker.

• Øke forebyggende informasjon

til kunder om svindel.

• Fortsette arbeidet med å øke

kunnskap og årvåkenhet hos an-

satte gjennom informasjon og

opplæring for en god risikokultur.

SDG: 8 og 16.2, 16.4, 16.5

UTRYDDE

FATTIGDOM

REN ENERGI

TIL ALLE

STOPPE

KLIMAENDRINGENE

LIVET I

HAVET

LIVET PÅ

LAND

FRED, RETTFERDIGHET

OG VELFUNGERENDE

INSTITUSJONER

SAMARBEID

FOR Å NÅ MÅLENE

ANSTENDIG ARBEID

OG ØKONOMISK

VEKST

MINDRE

ULIKHET

BÆREKRAFTIGE

BYER OG

LOKALSAMFUNN

ANSVARLIG

FORBRUK OG

PRODUKSJON

UTRYDDE

SULT

GOD HELSE OG

LIVSKVALITET

GOD

UTDANNING

LIKESTILLING

MELLOM KJØNNENE

RENT VANN OG GODE

SANITÆRFORHOLD

INDUSTRI,

INNOVASJON OG

INFRASTRUKTUR

UTRYDDE

FATTIGDOM

REN ENERGI

TIL ALLE

STOPPE

KLIMAENDRINGENE

LIVET I

HAVET

LIVET PÅ

LAND

FRED, RETTFERDIGHET

OG VELFUNGERENDE

INSTITUSJONER

SAMARBEID

FOR Å NÅ MÅLENE

ANSTENDIG ARBEID

OG ØKONOMISK

VEKST

MINDRE

ULIKHET

BÆREKRAFTIGE

BYER OG

LOKALSAMFUNN

ANSVARLIG

FORBRUK OG

PRODUKSJON

UTRYDDE

SULT

GOD HELSE OG

LIVSKVALITET

GOD

UTDANNING

LIKESTILLING

MELLOM KJØNNENE

RENT VANN OG GODE

SANITÆRFORHOLD

INDUSTRI,

INNOVASJON OG

INFRASTRUKTUR

UTRYDDE

FATTIGDOM

REN ENERGI

TIL ALLE

STOPPE

KLIMAENDRINGENE

LIVET I

HAVET

LIVET PÅ

LAND

FRED, RETTFERDIGHET

OG VELFUNGERENDE

INSTITUSJONER

SAMARBEID

FOR Å NÅ MÅLENE

ANSTENDIG ARBEID

OG ØKONOMISK

VEKST

MINDRE

ULIKHET

BÆREKRAFTIGE

BYER OG

LOKALSAMFUNN

ANSVARLIG

FORBRUK OG

PRODUKSJON

UTRYDDE

SULT

GOD HELSE OG

LIVSKVALITET

GOD

UTDANNING

LIKESTILLING

MELLOM KJØNNENE

RENT VANN OG GODE

SANITÆRFORHOLD

INDUSTRI,

INNOVASJON OG

INFRASTRUKTUR

Digital kriminalitet og bedrageri er øk-

ende, og den økonomiske kriminaliteten

er i stor grad grensekryssende. Finansi-

elle transaksjoner går raskere og krever

dedikert innsats for å forhindre økono-

misk kriminalitet. Vi gjennomfører en

rekke tiltak og kontroller for å følge opp

arbeidet, og området revideres minst

én gang i året. Det undersøkes og rap-

porteres hvert år en rekke mistenkelige

transaksjoner og forhold til Økokrim.

Kapasiteten knyttet til arbeidet med

økonomisk kriminalitet er økt det siste

året. Det har vært høyere treffsikkerhet

isystemene, og stabil innrapportering

av saker forbundet med mistanke om

hvitvasking i 2023.

Vi arbeider kontinuerlig med utvikling av

systemer og verktøy for bekjempelse av

hvitvasking, terrorfinansiering og annen

type økonomisk kriminalitet. I 2023 har det

blitt benyttet betydelige ressurser både

for videreutvikling av egnede maskin-

læringsmodeller, og forbedring av sys-

temer innen området. Arbeidet med

sanksjonsoppfølging som følge av krigen

i Ukraina har også krevd vesentlig kapa-

sitet i 2023.

Svindel er tett knyttet til hvitvasking. I de

fleste tilfeller må utbytte fra bedrageri

hvitvaskes, og det er ofte en sammen-

heng med organisert kriminalitet hvor

utbyttet brukes til å finansiere ulike

typer kriminalitet.

Svindel og svindelforsøk mot bankens

kunder blir stadig mer utbredt og avan-

sert. Våre kunder er utsatt for cyber-

5. Våre vesentlige temaer innen bærekraft

trusler og hendelser, ofte gjennom

kriminelle aktørers misbruk av kundens

tilgang i mobil- og nettbank. Vi arbeider

aktivt med forebygging og håndtering

av slike hendelser, og gir løpende infor-

masjon til kunder direkte via våre nett-

sider og gjennom media om pågående

svindelforsøk og forebygging. Vi legger

stor vekt på å ha dialog med personer

som er ofre for svindel. Dette kan dreie

seg om ulike typer svindel som kjærlig-

hetssvindel, investeringssvindel, direktør-

svindel, falske fakturaer og phishing.

Utnyttelse av både yngre og eldre kun-

der gjennom ulike former for sosial

manipulering er blant bedrageriformene

som har rammet kundene våre. Det er

også tilfeller der kunder, enten bevisst

eller ubevisst, stiller sin konto til disposi-

sjon for hvitvasking av penger. Flere

svindelforsøk er avverget som følge av

bankens kontroller og oppfølging. Bety-

delige beløp tilfaller allikevel ulike krimi-

nelle aktører. Som følge av ny Finans-

avtalelov er banken pliktig å dekke

mange av svindeltilfellene.

Hvitvasking og økonomisk tap som følge

av svindel er også et tap for samfunnet

fordi det gir inntekter til kriminelle aktører.

Resultater av vårt arbeid i 2023:

• E-læringer om antihvitvask:

8 rollebaserte kurs distribuert 2023

• 100% av de ansatte har gjennomført

flere AHV-kurs i løpet av året.

• Total gjennomføringsgrad for alle

tildelte kurs: 97 prosent.

Videre arbeid

Arbeidet innenfor området er

målrettet og det utvikles og kon-

kretiseres kontinuerlig for å ivare-

ta samfunnsansvaret vårt.

Samarbeid mellom banker gjennom

kunnskapsdeling vil fortsatt være

vesentlig for å forhindre økonomisk

kriminalitet. Samarbeid med myn-

digheter gjennom eget fora for

offentlig-privat samarbeid (DSOP)

iregi av Finans Norge vil fortsette

åvære en viktig arena for kunn-

skapsdeling. Ulike samarbeidsfora

ialliansen vil fortsatt være viktig

arena for kunnskapsdeling.

Kontinuerlig oppdatering om trussel-

bildet for å justere tiltak og utvikling

av manuelle og automatiserte pro-

sesser innen området er vesentlig

for arbeidet. Løpende kompetanse-

oppdatering hos medarbeidere vil

også i 2024 være viktig for å styrke

vår evne til bekjempelse av økono-

misk kriminalitet.

• Andre opplæringsaktiviteter:

flere opplærings- og informasjons-

runder iavdelinger og med nyansatte.

• Innmeldte saker til Økokrim på samme

nivå som fjoråret.

104

105

5. Våre vesentlige temaer innen bærekraft

Etikk og antikorrupsjon

HVORFOR

Bærekraftig utvikling er en del av

vår

virksom

het, og samfunnsansvaret vårt om-

fatter økonomiske, sosiale og miljømessige

forhold. Vi skal ikke medvirke til krenkelse

av menneske- og arbeidstaker rettig heter,

korrupsjon, alvorlig miljø skade eller andre

handlinger som kan oppfattes som uetiske,

verken internt eller i samfunnet for øvrig.

Vi er avhengig av høy tillit fra kunder,

interessenter og resten av samfunnet.

Profesjonalitet og integritet skal prege

ansatte som jobber hos oss. Alle ansatte

og tillitsvalgte i konsernet skal ha en aktiv

holdning til egen etikk og integritet og

opptre ansvarlig og lojalt i henhold til

den etiske standard. Korrup sjon gjennom

å gi, tilby, kreve, mot ta eller akseptere

en utilbørlig fordel knyttet til stilling,

verv eller oppdrag er straffbart både

for den som gir og den som mottar slike

ytelser.

HVORDAN

Konsernets etiske retningslinjer skal

bidra til bevisstgjøring og etterlevelse

hos ansatte og tillitsvalgte. Retningslinjene

oppdateres og godkjennes årlig av

styret, og omhandler blant annet taus-

hetsplikt, habilitet, interessekonflikter,

deltakelse og verv i næringsvirksomhet.

Det er nulltoleranse for korrupsjon

internt og hos forretningspartnere.

Korrupsjons bekjempelse gjennom fokus

på gaver, andre fordeler eller koblinger

til seg selv eller nærstående i forhold til

ansettelses forhold eller verv omhandles

i de etiske retningslinjene. Policy for anti-

korrupsjon utdyper føringene for kon-

sernets holdninger til, og arbeid med å

forebygge korrupsjon, påvirkningshan-

del, bestikkelser og bruk av tilretteleg-

gelsespenger. Gjennom policy for inte-

5. Våre vesentlige temaer innen bærekraft

Videre arbeid

Korrupsjonsbekjempelse er en del

av etiske retningslinjer og inngår i

ulike e-læringskurs knyttet til den, i

tillegg som del av opplæring i anti-

hvitvask og i autorisasjonsordning

for finansielle rådgivere.

Bekreftede tilfeller av korrupsjon

ogkorrigerende tiltak

Bekreftede tilfeller

av korrupsjon og

korrigerende tiltak

Det er ikke

registrert

brudd på

retningslinjer

knyttet til

korrupsjon

ressekonflikter tydeliggjøres og

risikovurderes potensielle interessekon-

flikter som fremmer etisk bevissthet.

Korrupsjon kan forekomme knyttet til

stort sett alle forretnings- og virksom-

hetsområder i banken. Risikoområder

kartlegges blant annet gjennom bak-

grunnsarbeid knyttet til policy for inte-

ressekonflikter. Videre inngår

dette i risi-

kovurderinger knyttet til interne

misligheter, og det gjennomføres ulike

internkontroller for å forhindre og av-

dekke slike tilfeller. Hendelser skal hånd-

teres i tråd med konsernretningslinjer

for mislighold og uregelmessigheter.

Avdekking av korrupsjon omfattes av

arbeidet knyttet til økonomisk kriminalitet,

hvor blant annet kartlegging av reelle

rettighetshavere og politisk eksponerte

personer inngår.

Det gjennomføres årlig en bevisstgjø-

ringskampanje om innholdet i de etiske

retningslinjene gjennom e-læringer som

skal bekreftes av alle ansatte. Etikk, be-

kjempelse av korrupsjon og økonomisk

kriminalitet er tema på ulike samlinger og

læringsmoduler for ledere og ansatte.

Etiske retningslinjer er også tema på

introduksjonskurs for nyansatte. All råd-

givning til kunder skal være faglig og

etisk forsvarlig. Alle ansatte som utfører

rådgivning skal gjøre seg kjent med, og

etterleve retningslinjer for «God skikk ved

rådgivning og annen kundebehandling».

Etiske dilemmaer blant annet knyttet til

korrupsjon er tema gjennom AFR-sertifi-

seringen av rådgiverne våre, gjennom

forståelse av retningslinjer for antihvit-

vasking, og gjennom e-læringer og opp-

læringsaktiviteter gjennom året.

Det er etablert en egen varslingsplakat

med rapporteringslinjer, og det er mulig

å varsle anonymt, også til ekstern mot-

taker. Varslingsplakaten er sammen med

etiske retningslinjer tilgjengelig på vårt

intranett. Det er ikke registrert brudd på

retningslinjene knyttet til korrupsjon.

106

107

5. Våre vesentlige temaer innen bærekraft

HVORFOR

Personvern skal sikre hensynet til den

enkeltes personlige integritet og privat-

liv. Kundene våre skal ha tillit til at deres

personopplysninger er trygge hos oss

og behandles i tråd med gjeldende re-

gelverk og GDPR, EUs forordning for

personvern.

HVORDAN

God etterlevelse av personvernregel-

verket innebærer en kontinuerlig forbe-

dring og videreutvikling av styring, pro-

sesser og rutiner. Det er etablert et

internt rammeverk for å ivareta person-

vernet til kunder, medarbeidere og an-

dre som inkluderer personvernerklæring

og policy for personvern med tilhøren-

de rutiner.

Konsernet utarbeider årlig flere risiko-

analyser hvor risikoen av behandling av

personvernopplysninger inngår. Disse

analysene gir grunnlag for ulike tiltak for

å hindre uønskede konsekvenser knyttet

til behandling av personopplysninger.

5.4 Personvern og

informasjonssikkerhet

Vi tar personvern og informasjonssikkerhet på alvor. Kundene

våre skal ha tillit til at deres personopplysninger og øvrige

informasjon behandles trygt og i tråd med gjeldende regelverk.

5. Våre vesentlige temaer innen bærekraft

Itillegg gjennomføres det internkontrol-

ler av både første forsvarslinje og andre

forsvarslinje (Etterlevelse) for å sikre et-

terlevelse av internt og eksternt ramme-

verk.

Personvernombud involveres i alle

spørsmål som gjelder vern av person-

opplysninger, inkludert spørsmål ved

lansering av nye systemer, produkter og

tjenester. Personvernombudet rappor-

terer jevnlig til styret om status, avvik,

opplæring og informasjon gitt til ansat-

te om personvern og hvilke aktiviteter

som er planlagt framover. Det utarbei-

des kvartalsvis etterlevelsesrapport fra

andre forsvarslinje (Etterlevelse) til kon-

sernledelsen og styret som både inklu-

derer vurderinger av etterlevelse, status

på internkontroller, avvik og klager

innenfor personvernområdet. I tillegg

gjennomføres det internrevisjoner på

området.

Gjennom 2023 har det vært gjennomført

flere opplæringstiltak om personvern

for alle ansatte.

Vi opplever at brudd på personvernet

avdekkes raskt hos oss, og at vi har lav

terskel for å melde disse til Datatilsynet.

I 2023 har det blitt registret 13 enkelttil-

feller hvor personopplysninger har blitt

sendt feil mottaker eller personopplys-

ninger på annen måte har vært tilgjen-

geliggjort for andre enn kunden eller

den registrerte. Vi er ikke kjent med at

sakene har medført konsekvenser for

de berørte avvik knyttet til personopp-

lysningsloven. SpareBank 1 Østfold

Akershus har i 2023 ikke mottatt klager

fra utenforstående interessenter eller

blitt ilagt overtredelsesgebyr eller på-

legg fra Datatilsynet eller andre myndig-

hetsorganer.

Veien videre

Den raske digitale utviklingen

innebærer at vi behandler flere

personopplysninger og at denne

behandlingen stadig blir mer

avansert grunnet nye digitale

løsninger.

Dette krever at vi har høy opp-

merksomhet på personvern frem-

over for å fortsatt ivareta tilliten

fra alle kundene våre, medarbeid-

ere og andre interessenter.

Personvernkulturen hos oss skal

fortsatt utvikles gjennom at

personvern står høyt på agendaen

i konsernets ledergrupper og

styrer. Vi skal gjennom 2024

fortsette arbeidet med å styrke

kompetansen knyttet til person-

vern ved flere opplæringstiltak og

e-læringskurs.

Det vil samtidig arbeides ytterlig-

ere med å integrere personvern i

hele virksomheten.

Vårt interne rammeverk oppdateres

årlig for å sikre at vi alltid ivaretar

personvernet til kundene våre,

medarbeidere og andre

interessenter.

108

109

5. Våre vesentlige temaer innen bærekraft

STRATEGISK FORANKRING OG

MÅL FOR OMRÅDET

Viktige retningslinjer: Personver-

nerklæring, Policy for behandling

av personopplysninger med tilhø-

rende retningslinjer. Etiske ret-

ningslinjer, IKT-forskriften, Policy in-

formasjonssikkerhet,

IKT-sikkerhetserklæring, taushets-

erklæring, beredskapsplaner.

Mål for 2024: Kontinuerlig videre-

utvikle personvern og sikkerhets-

kulturen gjennom kompetanse hos

både medarbeidere og kunder.

Personvern og informasjonssikker-

het skal være integrert i hele virk-

somhetens systemer, produkter

og tjenester. Gjennomføre tiltak

for implementering av regulerin-

ger av krav i EUs Digital Operatio-

anal Resilience Act (DORA).

Opplæring: Kurs og andre

opp læringstiltak.

SDG: 4, 8, 9 og 16

UTRYDDE

FATTIGDOM

REN ENERGI

TIL ALLE

STOPPE

KLIMAENDRINGENE

LIVET I

HAVET

LIVET PÅ

LAND

FRED, RETTFERDIGHET

OG VELFUNGERENDE

INSTITUSJONER

SAMARBEID

FOR Å NÅ MÅLENE

ANSTENDIG ARBEID

OG ØKONOMISK

VEKST

MINDRE

ULIKHET

BÆREKRAFTIGE

BYER OG

LOKALSAMFUNN

ANSVARLIG

FORBRUK OG

PRODUKSJON

UTRYDDE

SULT

GOD HELSE OG

LIVSKVALITET

GOD

UTDANNING

LIKESTILLING

MELLOM KJØNNENE

RENT VANN OG GODE

SANITÆRFORHOLD

INDUSTRI,

INNOVASJON OG

INFRASTRUKTUR

UTRYDDE

FATTIGDOM

REN ENERGI

TIL ALLE

STOPPE

KLIMAENDRINGENE

LIVET I

HAVET

LIVET PÅ

LAND

FRED, RETTFERDIGHET

OG VELFUNGERENDE

INSTITUSJONER

SAMARBEID

FOR Å NÅ MÅLENE

ANSTENDIG ARBEID

OG ØKONOMISK

VEKST

MINDRE

ULIKHET

BÆREKRAFTIGE

BYER OG

LOKALSAMFUNN

ANSVARLIG

FORBRUK OG

PRODUKSJON

UTRYDDE

SULT

GOD HELSE OG

LIVSKVALITET

GOD

UTDANNING

LIKESTILLING

MELLOM KJØNNENE

RENT VANN OG GODE

SANITÆRFORHOLD

INDUSTRI,

INNOVASJON OG

INFRASTRUKTUR

Informasjonssikkerhet

HVORFOR

Personvern og informasjonssikkerhet

henger tett sammen. Beskyttelse av

kundens og konsernets informasjon er

avgjørende for vår virksomhet. Gode

sikkerhetstiltak skal sørge for høy til-

gjenge lig het, integritet og konfidensiali-

tet for bankens og kundens informasjon.

Risiko for cyberangrep har vært høy i

2023. Trusselbildet har vært påvirket av

en mer usikker og stadig endrede geo-

politiske situasjonen. Dette har resultert

i nye trusselaktører og økt trussel på hy-

bride angrepsmetoder mot eksempel-

vis infrastruktur. Ulike metoder kan ram-

me bankens egne systemer eller våre

leverandørers systemer. Leverandør-

kjedeangrep er en økende trend, hvor

en angriper kan ramme et selskap via

leverandører som leverer tjenester.

Svindel og phishingangrep mot våre

kunder er en høy trussel. Det benyttes

stadig nye og mer sofistikerte metoder

for å lure kunder og ansatte iforsøk på

å svindle til seg penger. Kunstig intelli-

gens (KI) og generativ KI vurderes som

en økende trussel. Trusselsituasjonen

kan bli mer kompleks og vanske ligere

åhåndtere når aktører lykkes med å

bruke KI i nye angrepstyper.

Beskyttelse av infrastruktur og sikker-

hetsrutiner er sammen med oppdaterte

varslingssystemer og løpende håndter-

ing av hendelser, i alliansen og banken,

kritisk for å ivareta IKT-sikkerhet og

stabile IT-systemer.

HVORDAN

Informasjonssikkerhet og cyberrisiko

gissvært høy oppmerksomhet. Bankens

data og informasjon om virksomheten,

kunder og ansatte skal til enhver tid

være omfattet av sikkerhetstiltak for

åsikre integritet, tilgjengelighet og

konfidensialitet.

5. Våre vesentlige temaer innen bærekraft

Videre arbeid

Tiltak for å ivareta informasjons-

sikkerhet og forsvar mot cybe-

rangrep har svært høy prioritet

fremover, og tekniske og organi-

satoriske tiltak innføres i takt med

endringer i trusselbildet.

Det vil i 2024 også fokuseres på

åsørge for at banken er i samsvar

med føringer og krav som følger

av EUs Digital Operatioanal Resi-

lience Act (DORA) som trer i kraft

januar 2025.

Opplæring og bevisstgjøring

om informasjonssikkerhet vil

fortsatt være en kontinuerlig

aktivitet både overfor med-

arbeidere og kunder.

Trusselbildet knyttet til digital sikkerhet

overvåkes kontinuerlig og risikoreduse-

rende tiltak iverksettes av banken eller

isamarbeid med SpareBank 1 Utvikling.

Det gjennomføres minimum årlig en

risiko- og sårbarhetsanalyse for hele

bankens IKT-området. Analysen fore-

legges styret og danner utgangspunkt

for etablering eller endringer i hand-

lingsplaner, policydokumenter på sikker-

hetsområdet og oppfølgning av infor-

masjonssikkerhet.

Oppfølging av IKT-leverandører er en

viktig del av arbeidet med informasjons-

sikkerhet. Dette for å sikre en sikker og

stabil drift av varer og tjenester. Nye

systemer, produkter og tjenester risiko-

vurderes fortløpende for å sikre at de

er i tråd med gjeldende strategier,

ivaretakelse av informasjonssikkerhet,

personvern og lovkrav. Sikring og over-

våkning av system og IKT-utstyr, inklu-

dert tilgangshandtering er vesentlige

faktorer i det løpende arbeidet.

Opplæring og rutiner knyttet til hendel-

seshåndtering fremkommer gjennom

beredskapsplanverket. Scenarier fra

risiko- og sårbarhetsanalyser og det lø-

pende trusselbildet gir viktige input til

planverket. Det gis jevnlig

informasjon og gjennomfø-

res regelmessig øvelser for

å håndtere krise- og trusselsi-

tuasjoner, både i form av del-

takelse i større øvelser, egne

øvelser i banken eller

varslingsøvelser for krise-

ledelse og krisestab.

God sikkerhetskultur med oppmerk-

somme og bevisste ansatte er et viktig

forsvarsverk. Det er gjennomført flere

obligatoriske e-læringer for ansatte

knyttet til informasjonssikkerhet i 2023.

Det gis også løpende informasjon til

kunder direkte eller via nettsiden vår om

informasjonssikkerhet knyttet til opp-

merksomhet om deling av egne person-

lige data for å unngå digitale bedrageri.

Digital svindel og svindelforsøk mot kun-

dene våre blir mer utbredt og mer avan-

sert for hvert år, og omtales nærmere i

kapitel 5.3 Økonomisk kriminalitet.

110

111

5. Våre vesentlige temaer innen bærekraft

HVORFOR

Både interessentene og bankens ledelse

vektlegger viktigheten av rollen som en

ansvarlig og lokal samarbeidspartner.

Årsaken til at vi ble stiftet var å bidra til

utviklingen av bærekraftige lokalsamfunn,

og det er fortsatt SpareBank 1 Østfold

Akershus sin viktigste misjon. Dette er

også godt forankret gjennom konsernets

visjon; Regionens anbefalte finanshus,

fordi vi bryr oss.

Som sparebank har vi alltid bidratt til

åskape verdier i regionen gjennom vår

lokale tilstedeværelse, og gjennom vår

rolle som lokal og engasjert samarbeids-

partner med overskuddsdelingen til

lokalsamfunnene.

Gavevirksomheten er et viktig bidrag for

å få til dette og vi har delt ut midler til

gaver øremerket allmennyttige formål til

gode prosjekter og ildsjeler i lokalsam-

funnene siden bankens oppstart. Gave-

virksomheten utgjør dermed en viktig

del av hvordan vi jobber med samfunns-

ansvar, hvor vi sammen med våre to eier-

stiftelser bidrar med økonomisk støtte til

gode lokale formål og samfunnsbyggende

prosjekter i hele regionen.

HVORDAN

Vi har en sentral rolle for å påvirke til en

mer bærekraftig omstilling og over-

gangen til et samfunn som i større grad

tar ansvar for klima-, miljø- og bærekraft-

aspekter. Ambisjonen vår er å være en

pådriver i dette arbeidet ved å bidra til

engasjement og samarbeid på tvers av

næringslivet og i lokalsamfunnet for å

bidra til omstillingen til et lavutslipps-

samfunn.

I tillegg til vår virksomhet innen bank, eien-

domsmegling og regnskaps tjenester, er

gavevirksomheten en viktig del av for-

retningsmodellen vår og hvordan vi ut-

øver vårt samfunnsengasjement i praksis.

Gjennom forretningsmodellen vår, blir

det tatt ut utbytte til eierne og gaver til

allmennyttige formål. Basert på utbyttet,

øremerkes en betydelig sum tilgode

lokale prosjekter som gjør det mulig for

oss a bidra til bærekraftig utvikling av

regionen. SpareBank 1 Stiftelsen Østfold

5.5 Bidrag til

bærekraftige formål

Rollen vår som lokal og engasjert samarbeidspartner speiles

både av ansvarlig drift og hvordan vi engasjerer oss og tar

samfunnsansvar i regionen.

112

5. Våre vesentlige temaer innen bærekraft

STRATEGISK FORANKRING OG

MÅL FOR OMRÅDET

Viktige retningslinjer:

Bærekraftstrategien er integrert

ivirksomhetsstrategien.

Policy for samfunnsansvar og

bærekraft.

I 2024 vil vi jobbe videre med å

videreutvikle retningslinjer for

bankens gavevirksomhet.

Mål for 2024

Arbeidet med gavevirksomheten

er langsiktig. Vi har en ambisjon

om å inspirere og tiltrekke oss

flere lokale ildsjeler og prosjekter

som bidrar til bærekraftig utvikling

av regionen vår. Vi vil effektivisere

søknadsprosessen, og jobbe

strategisk med å øke kunnskap og

intern stolthet rundt

gavevirksomheten.

Ekstern måling:

Arbeid og progresjon måles

jevnlig gjennom

kunderelasjonsmåling som

kartlegger kundenes oppfattelse

av vårt bærekraftarbeid, og vår

rolle som lokal og engasjert

samarbeidspartner.

SDG: 4.4, 4.7, 11.3, 11.a og 11.b

UTRYDDE

FATTIGDOM

REN ENERGI

TIL ALLE

STOPPE

KLIMAENDRINGENE

LIVET I

HAVET

LIVET PÅ

LAND

FRED, RETTFERDIGHET

OG VELFUNGERENDE

INSTITUSJONER

SAMARBEID

FOR Å NÅ MÅLENE

ANSTENDIG ARBEID

OG ØKONOMISK

VEKST

MINDRE

ULIKHET

BÆREKRAFTIGE

BYER OG

LOKALSAMFUNN

ANSVARLIG

FORBRUK OG

PRODUKSJON

UTRYDDE

SULT

GOD HELSE OG

LIVSKVALITET

GOD

UTDANNING

LIKESTILLING

MELLOM KJØNNENE

RENT VANN OG GODE

SANITÆRFORHOLD

INDUSTRI,

INNOVASJON OG

INFRASTRUKTUR

UTRYDDE

FATTIGDOM

REN ENERGI

TIL ALLE

STOPPE

KLIMAENDRINGENE

LIVET I

HAVET

LIVET PÅ

LAND

FRED, RETTFERDIGHET

OG VELFUNGERENDE

INSTITUSJONER

SAMARBEID

FOR Å NÅ MÅLENE

ANSTENDIG ARBEID

OG ØKONOMISK

VEKST

MINDRE

ULIKHET

BÆREKRAFTIGE

BYER OG

LOKALSAMFUNN

ANSVARLIG

FORBRUK OG

PRODUKSJON

UTRYDDE

SULT

GOD HELSE OG

LIVSKVALITET

GOD

UTDANNING

LIKESTILLING

MELLOM KJØNNENE

RENT VANN OG GODE

SANITÆRFORHOLD

INDUSTRI,

INNOVASJON OG

INFRASTRUKTUR

Akershus og Sparebank1 stiftelsen Halden

er vesentlige eiere i banken, og bidrar

sammen med banken til det meste av

gavevirksomheten. Enstor andel av

utbyttet vil derfor kanaliseres tilbake til

lokalsamfunnene gjennom gavevirksom-

heten til stiftelsene og banken.

Kompetansebygging på bærekraft internt

har stort fokus hos oss, og vi er godt

igang med et eget opplegg for dette.

Viskal være gode rådgivere for kundene

våre, og kompetanse og økt bevissthet

rundt dagens sosiale, klima- og samfunns-

utfordringer blir stadig viktigere for at

privatpersoner og næringslivet skal ta

gode og trygge økonomiske valg. I til-

legg implementeres stadig nye regula-

toriske krav fra myndigheter knyttet til

bærekraft som treffer bedriftskundene.

Utover økonomisk rådgivning til kunder,

bidrar vi til undervisning i privatøkonomi

i skolen gjennom vårt samarbeid med

Ungt Entreprenørskap. Vi er også åpne

når media hen vender seg til oss og

strekker oss langt for å bidra med vår

kompetanse.

Inkluderende samfunn og arbeidsliv er

sammen med kompetanse rundt bære-

kraft, viktige byggestener i omstillingen

til mer bærekraftige lokalsamfunn.

Vistøtter derfor mange

prosjekter som

bidrar til inkludering og mangfold, og er

en pådriver og fasilitator for aktiviteter

og møteplasser som bidrar til økt

kompetanse på bærekraftområdet.

Eksemplene vi har plukket ut fra

prosjekter vi har støttet i 2023 støtter

oppunder dette.

113

5. Våre vesentlige temaer innen bærekraft

DETTE SKJEDDE I 2023

Flere muligheter til barn og unge

iHalden

I Halden har banken og Sparebank 1

stiftelsen Halden delt ut veldig mange

mindre beløp gjennom gavevirksom-

heten, hvor en stor del av aktivitetene

er rettet mot barn og unge. Med disse

midlene bidrar vi særlig innen områd ene

inkludering, mangfold og utjevning av

ulikheter samt redusere fattigdom og

fysisk og psykisk helse. Det handler om

at barn og unge kan få muligheten til å

trene og delta gratis på ulike aktiviteter

de ellers ikke hadde hatt råd til, og

tiltak som bidrar til å forhindre frafall fra

skolene, rus og utenforskap.

Prosjektet Fargespill Østfold er et

eksempel på et samarbeid med den

ideelle organisasjonen Verdensbro som

tilbyr gratis kulturtilbud og arrange-

menter for barn og unge gjennom året.

Fargespill Østfold er et interkulturelt

musikkprosjekt, som lager konsert-

forestillinger sammen med barn og

ungdom. På Fargespill jobber de med

både sang og dans fra mange forskjellige

land. Målet er den store Fargespill-

forestillingen hvert år.

Samarbeid med Fontenehusene og

NAV for mindre utenforskap

Muligheten til å kjenne på mestring og

inkludering gjennom deltakelse i ut-

danning og arbeid, er veldig viktig for

livskvali teten. Dessverre er utenforskap

et voksende samfunnsproblem, hvor

over 600 000 (Kilde: NAV) står utenfor

arbeids livet. Som arbeidsgiver har vi et

viktig samfunns ansvar i å bidra til mer

inklu dering slik at færre faller utenfor.

I2023 har vi samarbeidet med NAV,

kommun ene og Fontenehusene i Moss/

Rygge og Fredrikstad på dette

området.

Vi har ansatt en flyktning fra

Ukraina som flyktet til Norge

med datteren sin i mars

2022. Etter prøve-

perioden fikk hun jobb

som kunderådgiver hos

oss, og hun er en stor

ressurs i lokalbanken

iMoss.

Vi har samarbeidet med

Fontenehusene i Moss-

Rygge helt fra oppstarten

Vi er med

ogstøtter

Fargespill

Østfold.

114

5. Våre vesentlige temaer innen bærekraft

i2016 hvor vi sammen med SpareBank 1

Stiftelsen Østfold Akershus har støttet

ulike prosjekter. Siden 2019 hatt vi et

samarbeid om overgangs arbeid ved

hovedkontoret i Moss. Overgangs-

arbeid er et eget opplegg som gir med-

lemmer muligheten til å prøve seg idet

ordinære arbeids markedet under trygge

rammer med lønnet jobb tre ganger i

uka over en seksmåneders periode. Det

er partner bedriften som betaler lønnen.

I 2023 utvidet vi samarbeidet med over-

gangs arbeid gjennom et samarbeid

med Fontenehuset i Fredrikstad.

Samarbeidet fungerer veldig bra, og vi

er veldig glade for å kunne bidra til at

mennesker som av ulike årsaker har falt

utenfor arbeidslivet får nye muligheter.

Hva er et Fontenehus: Fontenehus er et

lavterskeltilbud som tilbyr rehabilitering

og arbeidsinkludering på samme tid.

Det er et er et frivillig arbeidsfellesskap

for mennesker som har eller har hatt

psykiske helseproblemer eller tidligere

rusutfordringer.

FASILITATOR OG PÅDRIVER FOR

VIKTIGE MØTEPLASSER

Vi er en sentral aktør og pådriver for

enrekke viktige møteplasser i regionen

gjennom året hvor vi er med og sørger

for at viktige temaer innen bærekraft er

på agendaen. Samtlige har som mål å

bidra til læring, inspirasjon, nettverks-

bygging, nyskapning og samarbeid.

Miljøfestivalen Moss,

Næringslivsdagen

Selv om Norge er et lite land, er vi

dessverre i toppen av statistikken for

forbruk. Miljøfestivalen Moss har vokst

til å bli et regionalt lavterskeltilbud som

sammen med «grønne» samarbeids-

partnere setter forbruk på agendaen

gjennom kultur, grønn mat, aktiviteter,

inspirerende foredrag, diskusjoner og

underholdning. SpareBank 1 Østfold

Akershus har vært med som hoved-

støttespiller siden opp starten i 2021,

ogi 2023 utvidet vi sam arbeidet med

åarrangere en egen næringslivsdag

iaugust med bærekraft på agendaen.

Litt senere på høsten inviterte vi også

Vi er stolt hoved-

støttespiller av

Miljøfestivalen.

115

5. Våre vesentlige temaer innen bærekraft

tilen egen kundetur til Nederland hvor

temaet var sirkulærøkonomi.

Næringslivsdagen var et initiativ fra oss

for å hjelpe og inspirere bedrifter til å

tenke nytt og se muligheter med

utgangs punkt i den grønne omstillingen

vi står midt inne i. De gjennomgikk et

innovasjonskurs hvor målet var å få nye

verktøy for å skape konkurransekraft og

grønn vekst gjennom innovasjon. Over

60 personer deltok, med svært gode

tilbakemeldinger. Næringslivsdagen ble

i hovedsak dekket gjennom gavevirk-

som heten, og slik kunne vi invitere til et

åpent arrangement med en symbolsk

deltakeravgift.

Kundetur til Rotterdam og Amsterdam

I oktober tok vi med inviterte kunder på

tur til Nederland, hvor sirkulærøkonomi

stod på agendaen.

Østfoldkonferansen

Vi er en av fire arrangører sammen med

NHO Viken Oslo, LO Østfold og Partner-

skapet for Næringsliv i Østfold. Sammen

jobber vi for at Østfold konferansen er

skreddersydd for vår region og i 2023

hadde vi blant annet både grønn

konkurransekraft og inkluderende

arbeidsliv på agendaen.

Verdifestivalen

Vi er hovedsamarbeidspartner støttet

av gavevirksomheten, og har vært

medfra oppstarten i 2022. Psykiske

utfordringer er utbredt i Norge og i

løpet av livet vil

30–50% av befolkningen

oppleve psykiske

utfordringer av større

eller mindre grad. (Helsedirektoratet

i2015).

Verdifestivalen jobber med å

forebygge

utenforskap, redusere

fordommer, rasisme

og diskriminering

gjennom egne arrange

menter for barn,

unge og voksne. Dette speiler også inn-

holdet i programmet for

festivalen.

Formålet er å skape et varmere

sam funn,

bidra til mer inkludering, skape et godt

fellesskap og bidra til at folk

opplever å høre til.

Samarbeid med Vitenparken

Campus for åforhindre

skolefrafall

Vitenparken Campus Ås er et

viten senter ved NMBU som

utvikler og leverer kreative og

engasjerende aktiviteter for

fritidspublikum og skolen. Skolene

sliter med manglende tilbud til elever

som er irisikogruppa for å falle ut av

Leo Ajkic var en av

foredragsholderne

på Verdifestivalen.

116

5. Våre vesentlige temaer innen bærekraft

skolen.

Støtten vi gir gjennom gavevirk-

som heten,

bidrar til at flere ung dommer

mellom 13-17 år, som potensielt står i

fare for å droppe ut av skolen, får tilbud

om gratisundervisning. Undervisningen

består av engasjerende og alternative

arbeidsmetoder, med bærekraft som

overordnet fokus og tverfaglig tema.

Det vil være rekke samlinger gjennom

skoleåret, samt tilhørende Vitencamper

som sosialt fritidstilbud. Tilbudet møter

barnas utfordringer via aktiviteter i tråd

med forskning, og det legges opp til

kreative prosjekter der ungdommene

får utfolde seg i bl.a realfag, natur-

vitenskap og teknologi med 'Learning

by doing' som pedagogisk tilnærming.

Eevene har stor verdi og nytte for

samfunnet og vår fremtidige utvikling,

de trenger kun tilpassede tilbud slik at

de motiveres og kan nå sitt fulle potensial,

samt føle seg inkludert og sett.

Fra sponsing av topplagene til

inkludering avrusmisbrukere

Gatelaget er et flott initiativ som passer

godt med våre ambisjoner om å bidra til

et inkluderende og bærekraftig samfunn.

Fredrikstad Fotballklubb (FFK) var først

ute med gatelag for mennesker med

rusrelaterte utfordringer allerede i 2011.

Prosjektet ble en stor suksess med

svært mange positive ringvirkninger,

både for klubben og for deltakerne selv.

Gjennom vårt bidrag til

gatelagene til Moss,

Fredrikstad og

Sarpsborg er vi med

på å skape et

inkluderende og

bærekraftig samfunn.

5. Våre vesentlige temaer innen bærekraft

FFK sitt initiativ ble inspirasjon for resten

av fotball-Norge. I dag er det hele 30

gatelag i hele landet, og idrettens

største samfunnsprosjekt. Vi hadde

allerede et etablert samarbeid med

gatelagene til FFK og Moss Fotball-

klubb, og er glade for at også

Sarpsborg 08 etablerte eget gatelag

i2023 slik at vi kunne bidra til å hjelpe

enda flere gjennom å inngå en avtale

med dem.

Fremover

Det jobbes i dag veldig godt med

gavevirksomheten gjennom

stiftelsene og bankens gavefond.

En videreføring av dette arbeidet

sammen med våre to eierstiftelser

er dermed naturlig. Midler til gaver

øremerket allmennyttige bære-

kraftige formål har med få avbrekk

vært delt ut til gode prosjekter og

ildsjeler ilokalsamfunnene siden

bankens start. Regnskapet for 2023

viser at banken er lønnsom, solid

og godt rigget for videre vekst.

Dette legger gode føringer for at

vi kan fortsette vårt brede samfunns-

engasjement og bidra til bære-

kraftig utvikling i årene som kommer

gjennom gavevirksomheten vår.

Dette arbeidet fortsetter vi med

i2024. Internt er vi opp tatt av

åbygge kompetanse og intern

stolthet rundt konsernets bære-

kraftarbeid. Eksternt er målet å

bygge kunnskap og kjennskap for

åmotivere, inspirere og tiltrekke

oss krefter som kan tenke nytt

oginnovativt rundt bærekraftig

utvikling i regionen vår. Slik kan

vifå innspill og ideer til proaktive

prosjekter som vi enten kan støtte

alene eller sammen med andre

aktører.

117

118

6. Redegjørelser og

finansielle resultater

119

Styrets årsberetning

SpareBank 1 Østfold Akershus er et finanskonsern i et av landets

mest attraktive markedsområder med en forretningsmodell som

står seg godt, også gjennom utfordrende tider.

2023 har vært nok et år med omveltning

og usikkerhet. Krig og uroligheter har

preget verdensblidet. Høy in flasjon med

dertil økte renter og svekket valutakurs

har medført et svakere boligmarked og

svekket kjøpekraft for mange i Norge.

Det har vært god pågang både fra nye

og eksisterende kunder i 2023. Samtidig

har aktiviteten i boligmarkedet falt.

Bankenopplever at kunder, kanskje

spesielt i urolige tider, ønsker seg en

bank der de får kombinasjonen lokal

tilstedeværelse, konkurranse dyktige

priser og gode digitale løsninger.

Konsernet leverte et resultat etter skatt

i 2023 på 493 mill. kr (452 mill. kr) og en

egenkapitalavkastning på 11,4% (11,2%).

Styret er godt fornøyd med resultatet

for 2023.

KONSERNETS SAMMENSETTING OG

VIRKSOMHETSOMRÅDE

Konsernet SpareBank 1 Østfold Akershus

består av SpareBank 1 Østfold Akershus

og de 100% eide datterselskapene

EiendomsMegler 1 Østfold Akershus AS,

SpareBank 1 Regnskapshuset Østfold

Akershus AS, Varnaveien 43E Kontor AS

og Nekor Gårdselskap AS. Regnskapene

til ovennevnte selskaper konsolideres

fullt ut i konsernregnskapet.

SpareBank 1 Østfold Akershus eier indi-

rekte 3,21% av SpareBank 1 Gruppen AS

og 2,85% i SpareBank 1 Utvikling DA og

direkte 2,52% av BN bank ASA. Disse eier-

interessene resultatføres i konsernets

resultat regnskap tilsvarende bankens

ierandel.

SpareBank 1 Østfold Akershus har eier-

andeler i en rekke SpareBank 1-selskap.

Se nærmere beskrivelse i note 30, samt

om SpareBank 1-alliansen i kapittel 1.

Utbytte fra disse selskapene tas til

inntekt i konsernets resultat regnskap.

SpareBank 1 Østfold Akershus har hoved-

kontor i Moss og markeds området er

Østfold og Akershus syd.

For mer informasjon omkonsernet

visestil eget kapittel «OmSpareBank 1

Østfold Akershus».

120

6. Redegjørelser og finansielle resultater

KONSERNETS UTVIKLING

Resultat før skatt for 2023 ble på 635 mill.

kr (567 mill. kr). Resultatet fra ordinær

drift etter tap utgjorde 580 mill. kr (502

mill. kr). Økningen i ordinært resultat er

sammensatt av bedret rentenetto og

økte kostnader.

Oppkjøpet av 100% av aksjene i Vigres

AS (nå SpareBank 1 Regnskapshuset

Østfold Akershus AS) ble gjennomført

10.januar 2023. Selskapet er konsolidert

fra og med første kvartal 2023 og dette

påvirker både inntekts- og kostnads-

siden for 2023 med henholdsvis 40,8 mill.

kr og 37,7 mill. kr.

Rentenettoen inklusiv utlån overført til

kredittforetak ble 1,93 % (1,69 %). Den

påvirkes positivt av marginforbedring

påinnskudd.

Netto renteinntekt og rentenetto

ex. kredittforetak

20232019 2020 2021 2022

100

150

200

250

300

350

400

450

500

550

600

650

700

750

800

Mill. kr.

1,78%

1,62%

2,14%

2,63%

1,71%

Netto avkastning på finansielle instru-

menter, inklusive inntekter fra eier-

interesser, viste en gevinst på 56 mill. kr

(66mill. kr) for 2023.

Kostnadene økte med 55 mill. kr.

Korrigert for kostnader i SpareBank 1

Regnskapshuset Østfold Akershus AS,

økte kostnadene med 18 mill. kr.

Økningen skyldes primært lønnsvekst

oggenerell prisstigning.

Resultatført tap for 2023 ble på 16 mill. kr

(9 mill. kr). Banken tilbakeførte 10 mill. kr

iledelsesbuffer i første kvartal 2023.

Egenkapitalavkastningen for 2023 ble

på11,4 % (11,2 %).

NETTO RENTEINNTEKTER OG

PROVISJONER FRA KREDITTFORETAK

Rentenettoen for 2023 ble på 720 mill. kr

(569 mill. kr). Rentenettoen utgjorde 2,63%

(2,14 %) av gjennomsnittlig forvaltnings-

kapital. Økningen er i hovedsak relatert

til marginforbedring på innskudd.

Rentenettoen påvirkes av overførsler

tilkredittforetak. En betydelig del av

inntektene på utlån er som følge av

overførsler flyttet fra netto renteinn-

tekter til provisjonsinntekter og utgjor-

de 62 mill. kr (97 mill. kr) for 2023.

Nedgangen skyldes primært margin-

reduksjon på overførte utlån samt

tidsetterslep på renteregulering.

RESULTAT

121

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Sum netto renteinntekter inkludert provi-

sjonsinntekter fra kredittforetak utgjorde

782 mill. kr (666 mill. kr) og 1,93 % (1,69 %)

for 2023. Økning i kroner sammenlignet

med fjoråret skyldes i hovedsak margin-

forbedring på innskudd som følge av

gjennomførte rentereguleringer og tid-

setterslep på renteendringer. Marginen

knyttet til utlån er fallende og påvirket

av tidsetterslep på renteregulering.

NETTO PROVISJONSINNTEKTER

OGANDRE INNTEKTER

Netto provisjonsinntekter og andre inn-

tekter for 2023 ble på 357 mill. kr (354

mill. kr) inklusive provisjonsinntekter fra

kredittforetak på 62 mill. kr (97 mill. kr).

Provisjoner fra regnskapstjenester øker

til 41 mill. kr. fra 1 mill. kr grunnet opp-

kjøpet av Vigres AS (nå SpareBank 1

Regnskapshuset Østfold Akershus AS).

Videre øker provisjoner fra betalings-

formidling noe. Provisjoner fra kreditt-

foretak faller jf. forrige avsnitt. Se nær-

mere spesifikasjon i note 19.

AVTALE OM SAMMENSLÅING AV

FREMTIND FORSIKRING OG EIKA

FORSIKRING

SpareBank 1 Gruppen AS, DNB Bank ASA,

Eika Gruppen AS, Fremtind Forsikring AS

og Eika Forsikring AS inngikk 19. januar

2024 avtale om sammenslåing. Transak-

sjonen vil bestå i at de tre eierne over-

fører sine aksjer i Fremtind Forsikring AS

og Eika Forsikring AS til et felleseid sel-

skap som vil hete Fremtind Holding AS.

DNB kjøper et antall aksjer i Fremtind

Holding AS fra Eika Gruppen AS, der etter

fusjoneres de to forsikringsselskapene.

SpareBank 1 Østfold Akershus er indirek-

te eier av 3,21% av aksjene i SpareBank 1

Gruppen AS, som etter gjennomføring

av transaksjonen vil eie 51,44 % av aksje-

ne i Fremtind Holding.

Basert på tall per 30. juni 2023 og pro-

forma konsernregnskap vil transaksjo-

nen medføre en økt egenkapital for

konsernet SpareBank 1 Gruppen på ca.

7milliarder kroner. Majoriteten (Spare-

Bank 1-bankene og LO) sin andel av den-

ne økningen er 2,4 milliarder kroner.

SpareBank 1 Østfold Akershus sin andel

av denne økningen utgjør ca. 78 millio-

ner kroner og vil bli resultatført i regn-

skapet når transaksjonen gjennomføres

i 2024. Effekten på bankens kapitaldek-

ning vil bli tilnærmet nøytral, da egen-

kapital økningen kommer til fradrag i

kapital deknings beregningen.

Sammenslåingen er betinget av at par-

tene inngår en transaksjonsavtale med

tilhørende dokumenter. Partene har alle-

rede fremforhandlet tilnærmet ferdige

utkast til avtaleverket, og transaksjons-

avtalen forventes inngått tidlig i første

kvartal 2024. Gjennomføringen av trans-

aksjonsavtalen vil blant annet være be-

tinget av at partene oppnår samtlige

nødvendige myndighetsgodkjenninger

uten vilkår som er vesentlig tyngende.

Det forventes at transaksjonen tidligst

vil kunne gjennomføres sommeren 2024.

NETTO AVKASTNING PÅ FINANSIELLE

INSTRUMENTER

Netto avkastning på finansielle instrumen-

ter, inklusive inntekter fra eier interesser,

122

6. Redegjørelser og finansielle resultater

viste en gevinst på 56 mill. kr (66mill. kr)

for 2023.

Inntekter fra eierinteresser,

SpareBank 1 Gruppen [*tall for 2022 er

omarbeidet iht. IFRS17 og IFRS9]

SpareBank 1 Gruppen konsern fikk et

resultat for 2023 på 213 mill. kr (1 796 mill.

kr*) før skatt og 247 mill. kr (1 428* mill. kr*)

etter skatt. I fjerde kvartal ble eierande-

len i Kredinor nedskrevet med 769 mill.

kr. Annualisert egenkapitalavkastning

ble 1,9 %. SpareBank 1 Østfold Akershus

sin inntektsføring fra SpareBank 1 Grup-

pen utgjorde - 6 mill. kr (27mill. kr).

Overgang til IFRS 17 og IFRS 9 medførte

en negativ implementeringseffekt på

1045 mill. kr. Overgangen innebærer pri-

mært en annen periodisering av inntekt,

hvorpå en større del av inntekten tas

ved levering av tjenesten til sluttkunde,

f.eks. ved utbetaling av pensjonsforplik-

telse. SpareBank 1 Østfold Akershus sin

andel av implementerings-effekten, 30,7

mill. kr, er ført direkte mot egenkapitalen.

Fremtind Forsikring konsern rapporte-

rer et resultat før skatt på 1160 mill. kr

(1570 mill. kr*). Resultat av forsikringstje-

nester utgjør 849 mill. kr (1 864 mill. kr).

Skadeprosenten har økt hittil i år som

følge av storskaden i Halden (natur),

«Hans», styrtregn på Østlandet, avvi-

klingstap ogøkt skadefrekvens og snitt-

skade for hovedproduktene. Annualisert

egen kapitalavkastning var 13,7 (14,3) %.

Bestandspremien økte med 1 148 mill. kr

(1 050 mill. kr) for 2023, noe som tilsvarer

en årlig vekst på 7,8 %.

Netto forsikringsrelatert finansresultat

ble -479 mill. kr (467 mill. kr*). Netto finans-

resultat fra forsikringstjenester består

Resultat og avkastning

Mill. kr.

2019 2020 2021 2022 2023

Resultat før skatt Resultat ordinær drift

Egenkapitalavkastning

12,1%

11,2%

11,4%

12,6%

10,8%

100

200

300

400

500

600

700

Driftskostnader og kostnadsprosent

Mill. kr.

Sum driftskostnader før tap

Kostnadsprosent

2019 2020 2021 2022 2023

Mill. kr.

100

150

200

250

300

350

400

450

500

550

41,7%

42,4%

42,2%

43,7%

41,0%

123

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Sparebanken Sogn og Fjordane investe-

rer 630 mill. kroner for å bli medeier i

SpareBank 1 og deres inntreden blir som

aksjonær og deltaker i SamSpar-selska-

pene, sammen med de øvrige bankene

i SamSpar. I sum vil Sparebanken Sogn

og Fjordane bli eier av 13 prosent av

aksjene i SamSpar.

Et foreløpig anslag for gevinsten for

SpareBank 1 Østfold Akershus er antatt

å ligge i intervallet 53 til 58 mill. kroner

for morbanken. Transaksjonen er ventet

gjennomført i løpet av 2024.

Inntekter fra eierinteresser, BN Bank ASA

BN Bank ASA sitt resultat for 2023 ble på

764 mill. kr (595 mill. kr). SpareBank 1

Østfold Akershus sin andel av BN Banks

resultat utgjorde 19 mill. kr (15 mill. kr).

av diskonteringseffekten på avsetninger.

Endringen skyldes renteendring i peri oden.

Netto inntekter fra investeringer ble 994

mill. kr (-506 mill. kr*), noe som er 1 500

mill. kr høyere enn samme periode i fjor.

Netto inntekt fra investeringer hittil i år

er påvirket positivt av en nedgang i mar-

kedsrentene og god utvikling i aksje-

markedene.

SpareBank 1 Forsikrings resultat før skatt

ble 278 mill. kr (-30 mill. kr*). Resultat

etter skatt ble 208 mill. kr ( -21 mill. kr*).

Annualisert egenkapitalavkastning etter

skatt var 4,1 (-0,4)* %.

SpareBank 1 Factoring oppnådde et re-

sultat før skatt på 108 mill. kr (97 mill. kr).

Utlånene har hatt en økning på 78 mill.

kroner eller 3,6 % mot samme periode

ifjor.

SpareBank 1 Spleis fikk et resultat før

skatt for året på -17 mill. kr (-14 mill. kr).

Kredinor er for SpareBank 1 Gruppen en

felleskontrollert virksomhet. SpareBank 1

Gruppen AS har foretatt en verdivurde-

ring av selskapet og den oppdaterte

verdien medfører en nedskrivning av

eierposten og har en negativ resultat-

effekt på SpareBank 1 Gruppen sitt

mor- og konsernresultat på 769 millioner

kroner i 4. kvartal 2023 og for året 2023.

Sparebanken Sogn og Fjordande kjøper

seg inn i Samspar og SpareBank 1

Sparebanken Sogn og Fjordane signerte

ultimo april en intensjonsavtale for å bli

eier i SamSpar-selskapene og tiltre som

den 14. banken i SpareBank 1-alliansen.

Tap og tap i prosent av brutto utlån

inkl. kredittforetak

Tap på utlån og garantier

Tapsprosent

Mill. kr.

-10

-5

2019 2020 2021 2022 2023

0,03%

0,05%

-0,01%

0,06%

-0,02%

124

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Inntekter fra eierinteresser, totalt

Utbytte fra døtre, felleskontrollert virk-

somhet og tilknyttet virksomhet vises

som «Inntekter av eierinteresser» i mor-

bank og ble på 92 mill. kr (63 mill. kr).

Endringen fra fjoråret skyldes primært

et vesentlig større utbytte fra Sam-

arbeidende Sparebanker AS (som igjen

har eierandel i Sparebank 1 Gruppen).

I konsern er døtre fullkonsolidert og inn-

går da ikke i posten inntekter fra eier-

interesser. Konsernets andel av resultat

fra øvrige eierinteresser regnskapsføres

løpende i konsernregnskapet i henhold

til egenkapitalmetoden. Inntekter fra

eierinteresser for 2023 ble på 14 mill. kr

(42 mill. kr).

Mottatt utbytte

Mottatt utbytte fra andre investeringer,

hovedsakelig knyttet til investering i

andre selskap i SpareBank 1-alliansen,

utgjør 23 mill. kr for 2023 (27 mill. kr).

Verdiendring på finansielle eiendeler

Nettoeffekt av finansielle instrumenter

for 2023 ble 18 mill. kr (-4 mill. kr) og be-

står primært av positiv verdiendring på

obligasjoner og aksjer til virkelig verdi.

SUM NETTO INNTEKTER

Sum netto inntekter for 2023 ble på 1 132

mill. kr (989 mill. kr).

DRIFTSKOSTNADER

Driftskostnadene for 2023 ble på 481 mill.

kr (412 mill. kr) og utgjorde 1,76 % (1,55 %)

av gjennomsnittlig forvaltningskapital.

Økningen er sammensatt. Oppkjøpet av

Vigres AS bidrar med 30 nye årsverk.

Dette, kombinert med lønnsvekst trekker

lønnskostnadene opp. Økningen i andre

kostnader skyldes generell inflasjon,

øktekostnader til IT utvikling sentralisert

til SpareBank 1 Utvikling, samt noe økning

i avskrivninger.

Kostnadsprosenten ble 42,4 % (41,7 %).

Målet for konsernet er å ha en kostnads-

prosent som er konkurransedyktig med

andre banker det er naturlig å sammen-

ligne seg med. Kostnadsprosent ex. fi-

nans som bedre speiler underliggende

drift er uendret fra fjoråret 44,6 % (44,6 %).

TAP, MISLIGHOLD OG

PORTEFØLJEUTVIKLING

Resultatført tap for 2023 ble på 16 mill.

kr (9 mill. kr). I andre kvartal 2023 ble det

for første gang anvendt en oppgradert

tapsmodell som gir forslag til sentrale

forutsetninger ved bruk av regresjons-

analyse og simulering. Se nærmere

beskrivelse i note 11.

Banken fjernet ledelsesbufferen på

10mill. kr i første kvartal 2023. Effekter

av den økte usikkerheten som oppstod

tidlig i 2022 er nå gjenspeilet i bankens

kreditmodeller.

Bransjene Eiendom Utleie og Prosjekt er

vurdert ekstra nøye de siste kvartalene

da de utgjør en stor andel av bedrifts-

markedsporteføljen. Som et aktivt tiltak

er policykrav til belåningsgrad strammet

inn på hhv Eiendom Utleie (diversifisert

på næring og bolig), Eiendom Prosjekt

og Tomt. Det er i tillegg gjort en gjen-

125

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Innskuddsvolum og -dekning

Mrd. kr.

Innskudd fra kunder

Innskuddsdekning

20232019 2020 2021 2022

80,5%

84,6%

77,1% 77,1%

81,2%

Brutto utlånsvolum

Brutto utlån til kunder inkl. overført

til kredittforetak

Brutto utlån til kunder

20232019 2020 2021 2022

34,2

35,6

28,4

30,9

33,0

Mrd. kr.

nomgang ut fra et klassifiseringssystem

av samtlige kunder med utviklingspro-

sjekter på engasjement over 5 mill. kr.

Basert på gitte kriterier var det kun 2

kunder med avdekket økt risiko. Disse

ble flyttet til kategori 2 som gir økt taps-

avsetning.

Netto tap utgjorde 0,05 % (0,03 %) av

brutto utlån inklusive utlån overført til

kredittforetak. Tapsavsetningene utgjorde

0,26% av brutto utlån inklusive utlån

overført til kredittforetak.

RESULTAT OG DISPONERING

Konsernet fikk for 2023 et resultat på

493 mill. kr (452 mill. kr). Tilsvarende for

morbank var 570 mill. kr (471 mill. kr)

For 2023 foreslår styret et utbytte på kr.

21,50 (kr. 17,80) pr egenkapitalbevis, til

sammen 266 mill. kr. Det tilsvarer 50 % av

egenkapitalbeviseiernes andel av over-

skuddet i morbank. Det foreslås tilsva-

rende en utdeling av gaver på 18 mill. kr.

Etter disponering og utdeling opprett-

holdes egenkapitalbrøken på samme

nivå. Utbytte for 2023 er i tråd med

tidligere kommuniserte målsetninger.

126

6. Redegjørelser og finansielle resultater

FORVALTNINGSKAPITAL

Forvaltningskapitalen inklusive utlån

overført til kredittforetak utgjorde

41514 mill. kr ved utgangen av 2023.

Enendring i 2023 på 4,8 %/1900 mill. kr.

Forvaltningskapitalen uten utlån over-

ført til kredittforetak var 28 025 mill. kr.

UTLÅN

Brutto utlån inklusive overføring til

kredittforetak utgjorde 35641 mill. kr

(34198 mill. kr) ved utgangen av 2023.

Det tilsvarer en utlånsvekst på 1443 mill.

kr i 2023, tilsvarende 4,2 % (3,5 %).

Eksklusive lån overført til kredittforetak

utgjorde brutto utlån 22 151 mill. kr

(21 258 mill. kr) ved utgangen av 2023.

Det tilsvarer en økning på 894 mill. kr

i2023, tilsvarende 4,2 % (2,7 %).

INNSKUDD

Konsernets innskudd har endret seg

med 3,7 % (2,1 %) i 2023 til 18 738 mill. kr

(18 072 mill. kr). Innskuddsdekningen var

på 84,6 % (85,0 %).

PRIVATMARKEDET

2023 har vært et år preget av usikkerhet

knyttet til norsk økonomi, stigende rente

og kampen mot stigende inflasjon.

Omsetningstiden på boliger har vært

stigende igjennom hele 2023 og dette

påvirket også aktiviteten på utlån. Etter

mange rentehevinger var det en ventet

nedgang. Nedgangen er på ingen måte

dramatisk, men det er grunn til å anta at

den trenden vil fortsette i starten av

2024. Antall lånesøknader inn til banken

holder seg likevel godt, med en ned-

gang i fjerde kvartal 2023 på ca. 15 %

sammenlignet med samme kvartal i fjor.

Stigende inflasjon som økte renter, har

bidratt til lavere kjøpekraft og redusert

lånekapasitet for de aller fleste. Det be-

tyr at lånebeløpet til hver enkelt er lave-

re nå enn det var for ett år siden. Bolig-

markedet generelt står seg likevel

relativt godt i vår region og noe korri-

gering på pris knyttet til rentehevinger

er som forventet. Det er generelt i mar-

kedet en nedgang i bygging av nye

boliger, og det bidrar trolig til å holde

markedet oppe på bruktboliger.

Utlånsveksten innen privatmarkedet ble

på 2,3 % for 2023. Innskuddsveksten ble

2,5 %.

Regionen vår har etablert seg som et

svært attraktivt område for både arbeid

og bosetting. Den reduserte reisetiden

mellom Oslo og vår region har ikke bare

økt tilgjengeligheten, men også styrket

forbindelsen mellom beboerne i regionen

og de økonomiske mulighetene som

hovedstaden har å tilby.

Vår privatmarkedsportefølje har mode-

rat belåningsgrad, tapene er lave og

lønnsomheten god. Antall henvendelser

om avdragsfrihet og overhopp var

svakt stigende gjennom høsten i 2023,

men har stabilisert seg. Vi ser likevel en

BALANSEN

127

6. Redegjørelser og finansielle resultater

45 %

32 %

11 %

10 %

1 %

Kundeinnskudd

Kredittforetak

Obligasjonslån

Egenkapital ex. hybridkapital

Ansvarlige lån, fondsobligasjoner og hybridkapital

Øvrig

FINANSIERINGSKILDER

svak økning i antall saker som trenger

rådgivning og tilrettelegging. Privat-

kundene våre er flinke med pengene

sine og flinke til å ta kontakt med oss for

økonomisk sparring når det er behov

for det. I en tid hvor kundene våre ram-

mes av en tøffere økonomisk hverdag

ser vi at behovet for økonomisk råd-

givning er stigende. I en slik situasjon er

det mange av våre kunder som setter

pris på å ha et åpent og tilgjengelig

kontornett med personlig rådgivning fra

rådgivere som kjenner sitt lokalmarked

godt. Vi er lett tilgjengelig for våre kun-

der både fysisk og digitalt.

Inflasjonen i Norge har vedvarende

ligget over det langsiktige målet satt av

Norges Bank. Den norske økonomien vi-

ser tegn til høy aktivitet, med et stramt

arbeidsmarked og stigende lønnsvekst.

I tillegg har den norske kronen vært

svakere enn på lenge. Vi forventer fort-

satt en periode med noe høy inflasjon

og stabiliserende renter i den nærmeste

fremtid, noe som kan påvirke kundenes

økonomi.

Den usikkerheten som er knyttet til den

økonomiske utviklingen, er fremdeles til

stede. Likevel tror vi at kundene har til-

passet seg og justert sitt forbruksmøn-

ster etter den usikre perioden i økono-

mien det siste året. Vårt hovedfokus er

å bistå kundene med å navigere gjennom

og tilpasse seg økonomiske endringer,

spesielt med tanke på økte renter og en

mulig periode med høyere levekostnader.

Vi er oppmerksomme på at dette kan

innebære utfordringer for kundenes

økonomi, og vårt mål er å gi støtte og

veiledning for å sikre en jevn overgang

gjennom endringene. Vi tror på å være

proaktive og hjelpe kundene med å for-

stå og tilpasse seg de økonomiske ut-

fordringene de kan møte. Sammen med

kundene vil vi arbeide for å sikre en

solid og bærekraftig økonomisk fremtid,

til tross for de nåværende usikre for-

holdene på markedet.

BEDRIFTSMARKEDET

Kraftig prisvekst og økt rentenivå

preger fortsatt næringslivet i regionen,

spesielt innen bygg- og anleggsbransjen.

Bygg- og eiendomsutvikling, som utgjør

128

6. Redegjørelser og finansielle resultater

1,1 milliarder og ca. 18% av bankens utlån

innen bedriftsmarkedet opplever at det

er vanskeligere å få god økonomi i sine

byggeprosjekter og mange utsetter

igangsetting av nye prosjekter som

følge av dette.

Kunder innenfor alle næringer følges

tett opp av våre rådgivere som skal

bidra til at skadevirkningene blir så små

som mulig. Så langt har vi likevel ingen

konkret indikasjon på at risikoen i utlåns-

porteføljen vår har økt vesentlig. Vi følger

utviklingen av risikoen i porteføljen vår

tett og iverksetter tiltak om det blir

nødvendig. I krevende perioder er det

viktig for næringslivet å ha gode råd-

givere, med lokal tilhørighet og kunn-

skap, for å gi de den merverdien de

behøver for å lykkes. Vi har mange

dyktige medarbeidere som står klare

tilå ha konstruktive samtaler med våre

eksisterende og nye kunder.

Utlånsveksten innen bedriftsmarkedet

ble 11,3 % i 2023. Innskuddsveksten

ble 5,9 %.

Inntektene er stigende og rentenetto har

styrket seg i takt med økt rente generelt.

Bedriftsmarkedet i SpareBank 1 Østfold

Akershus er rigget for vekst og vår am-

bisjon er å ta markedsandeler fremover.

Etter til sammen 14 rentehevinger fra

Norges Bank forventes det nå at rente-

toppen er nådd for denne gang og

markedet begynner å spekulere i første

rentekutt. De lange rentene har kommet

en del ned, og forhåpentligvis vil vi som

følge av dette merke en positiv endring

i bedriftenes investeringsvilje. Vi forven-

ter reallønnsvekst og økt kjøpekraft i 2024.

Hos oss får også kundene alt de trenger

innen bank, forsikring, regnskap, og har

tilgang til smarte verktøy som gjør det

lett å holde orden på økonomien. Vi er

en bank som kundene kan vokse med.

Vi har god kapasitet til tett kunde-

oppfølging av SMB segmentet og har

de mest fornøyde mobilbank-brukerne

imarkedet. Kundene gir oss meget

gode tilbakemeldinger på hjelp fra vårt

lokale bedriftssenter og vår ambisjon er

å bli anbefalt av alle våre kunder.

REGNSKAPSHUS

SpareBank 1 Østfold Akershus ønsker å

bidra til utvikling av regionen blant annet

gjennom å hjelpe bedriftsledere og

-eiere med å utvikle sine virksomheter.

Bransjeglidningen mellom bank og regn-

skap er et faktum.

For ytterligere å utvide tjenestetilbudet,

etablerte konsernet SpareBank 1 Regn-

skapshuset Østfold Akershus AS i 2021

og økte denne satsingen i 2023 gjen-

nom å kjøpe 100 % av aksjene i Vigres

AS. Regnskapshuset har etter sammen-

slåing 31 årsverk med kontorer i Sarps-

borg, Moss og Fredrikstad.

Vi har ambisjoner om fortsatt vekst og

økt omsetning, og er overbevist om at

satsningen vil merkes i form av enda

bedre kundeopplevelser i bank og

regnskapshus.

129

6. Redegjørelser og finansielle resultater

EIENDOMSMEGLING

Nasjonalt endte fjerde kvartal med en

nedgang i boligprisene på -3,2% mens

2023 samlet sett endte med en liten øk-

ning på 0,5%. Lokalt er prisutviklingen i

hovedtrekk lik som for landet, men den

har vært marginalt svakere og 2023 end-

te med negativ prisutvikling for alle de

syv områdene vårt markedsområde er

delt inn i.

Selv om 2023 endte med nedgang er

markedet tilsynelatende sunt og stabilt

med 0,5% oppgang for året samlet. Kor-

rigerer vi for en konsumprisvekst på

mellom 4 og 5% har det imidlertid vært

et markant realboligprisfall. Det er nå

bedre balanse mellom tilbud og etter-

spørsel i boligmarkedet ved inngangen

til 2024, og det rapporteres om et gan-

ske normalt marked.

KAPITALANSKAFFELSE

Kapitalmarkedene har i 2023 vært rela-

tivt velfungerende. Låneforfall neste 12

måneder er 800 mill. kr. Risikoen relatert

til funding og likviditet er lav noe som

bekreftes av alle nøkkeltall inkludert LCR

på 196 % og NSFR på 132 %.

Bankens stresstester viser at likviditets-

bufferen dekker normal drift uten refi-

nansiering av låneforfall lengere enn

24måneder og lengere enn 9 måneder

istor krise i bank og i markedet. Spare-

Bank 1 Østfold Akershus er ratet med

karakter A med stabile utsikter fra

Nordic Credit Rating.

Banken har i 2023 utstedt ansvarlig lån

og fondsobligasjonslån hver pålydende

150 mill. kr. Gjennomsnittlig vektet løpetid

på samlet utestående gjeld er på 3,2år.

Konsernets gjeld stiftet ved utstedelse

av verdipapirer var ved utgangen av

perioden på 4 167 mill. kr (3 747 mill. kr).

Ansvarlig lån på 151 mill. kr (151 mill. kr)

og en fondsobligasjon på 150 mill. kr

(150 mill. kr) klassifisert som egenkapital.

Ved utgangen av perioden er 13490

mill. kr (12940 mill. kr) av bankens utlån

overført til SpareBank 1 Boligkreditt og

SpareBank 1 Næringskreditt. Boliglån

som er klargjort for overførsel til Spare-

Bank 1 Boligkreditt utgjør ved utgangen

av perioden 6 882 mill. kr.

Bankens innskuddsdekning er på et til-

fredsstillende nivå med 84,6 % eksklusi-

ve kredittforetak og 52,6 % inkl. kreditt-

foretak.

Bankens likviditetsrisiko er redusert

gjennom spredning av innlånene på uli-

ke markeder, innlånskilder, instrumenter

og løpetider. Bankens styre har vedtatt

en likviditetsstrategi som blant annet

inneholder beredskapsplaner og stress-

analyser. Styret vurderer likviditetssitua-

sjonen som god.

KAPITALDEKNING

Ved utgangen av 2023 hadde banken en

ren kjernekapitaldekning forholdsmessig

konsolidert på 17,5 % (18,4 %), en kjerne-

130

6. Redegjørelser og finansielle resultater

kapitaldekning på 18,4 % (19,4 %) og en

kapitaldekning på 19,5 % (20,5 %). Uvek-

tet kjernekapitaldekning forholdsmessig

konsolidert var på 8,7 % (8,9 %). Reduk-

sjonen i ren kjernekapital er todelt. Ren

kjernekapital reduseres som følge av

fradrag for goodwill og immaterielle ei-

endeler i ren kjernekapital knyttet til

oppkjøpet av Vigres. Beregningsgrunn-

laget øker som følge av vekst, operasjo-

nell risiko og forfalte engasjement.

Tilsvarende tall for morbanken var hen-

holdsvis 17,8 % (17,8 %), 18,7 % (18,8 %) og

19,6 % (19,7 %). Uvektet kjernekapitaldek-

ning var på 10,7 % (10,6 %).

SpareBank 1 Østfold Akershus har ved-

tatt nye rammer for kapital basert på Fi-

nanstilsynets rundskriv 3/2022, som om-

handler Finanstilsynets praksis for

vurdering av risiko og kapitalbehov.

Irundskrivet åpnes det opp for at pilar2

kravet ikke lenger skal dekkes 100 % av

ren kjernekapital, men at kravet skal dek-

kes av minimum 56,25 % ren kjernekapital

og 75 % kjernekapital. Finansdepartemen-

tet fastsatte i forskrift en overgangsregel

i desember som gjorde at kravene til ka-

pitalsammensetning i pilar 2 som følger

av kapitalkravsdirektivet skulle gjelde

for alle banker fra 31. desember 2023.

Basert på dette har styret vedtatt at

konsernet ved utgangen av 2023 skal ha

minst en ren kjernekapitaldekning på

15,8 %, en kjernekapitaldekning på 17,6 %

og en kapitaldekning på 20 %. Målene er

satt inkludert pilar 2 krav på 1,7 prosent-

poeng og en management buffer på 0,8

prosentpoeng, økning i systemrisikobuf-

fer på 1,5 prosentpoeng og full motsyklisk

buffer på 2,5 prosentpoeng. Videre er

det vedtatt en ramme på uvektet kjer-

nekapitaldekning ved utgangen av 2023

på 4,0 %.

Konsernet er ved utgangen av 2023 i

dialog med Finanstilsynet i forbindelse

med ny SREP-vurdering. Resultatet av

denne prosessen er enda ikke klart.

KAPITALSTYRING

Kapitalstyringen skal sikre at SpareBank

1 Østfold Akershus balanserer forholdet

mellom:

• En effektiv kapitalanskaffelse og

kapital anvendelse i forhold til konser-

nets strategiske målbilde og vedtatte

strategi.

Kapitaldekning

Prosent

Kapitaldekningsprosent

Kjernekapitalprosent

Ren kjernekapitalprosent

2019 2020 2021 2022 2023

17,8%

17,5%

13,1%

15,6%

16,6%

131

6. Redegjørelser og finansielle resultater

• En tilfredsstillende kapitaldekning ut

fra den valgte risikoprofil og de til

enhver tid gjeldende krav fra myndig-

heter og markedsaktører.

• Konkurransedyktig avkastning.

• Konkurransedyktige vilkår og en

langsiktig god tilgang på innlån i

kapitalmarkedene.

• Utnyttelse av vekstmuligheter i konser-

nets definerte markedsområde.

• At ingen enkelthendelse skal kunne

skade konsernets finansielle stilling

i alvorlig grad.

Det utarbeides årlig en kapitalplan for

åsikre en langsiktig og effektiv kapital-

styring. Disse fremskrivningene tar hen-

syn til både forventet utvikling i de neste

årene, samt en situasjon med et alvorlig

økonomisk tilbakeslag over flere år. Et

viktig verktøy for å analysere en situasjon

med et alvorlig økonomisk tilbakeslag er

stresstester. Det gjøres stresstester av

enkeltfaktorer og scenario analyser hvor

konsernet utsettes for en rekke ulike

negative makroøkonomiske hendelser.

SpareBank 1 Østfold Akershus har i tillegg

utarbeidet beredskapsplaner på likviditets-

og kapitaldekningsområdet for i størst

mulig grad å kunne håndtere slike kriser

hvis de skulle oppstå. Banken rapporterer

kapitaldekning etter standardmetoden.

EGENKAPITALBEVIS

Med mindre kapitalbehovet tilsier noe

annet, er styrets mål at inntil 50 % av

morbankens årsresultat deles ut som

gaver og utbytte. Konsernet har et lang-

siktig mål om egenkapitalavkastning på

over 10 %.

En oversikt over bankens 20 største egen -

kapitalbeviseiere fremgår av note 41.

Konsernet har gjennom flere år hatt en

egen spareordning for egenkapitalbe-

vis. Alle fast ansatte i konsernet samt

bankens styre- og varamedlemmer får

anledning til å kjøpe egenkapitalbevis

for et gitt sparebeløp, maksimalt be-

grenset til 48.000 kroner pr ansatt pr år.

Egenkapitalbevisene kjøpes til markeds-

pris. To år etter oppstart av spareperio-

den tildeles et gratis egenkapitalbevis

for hvert andre egenkapitalbevis kjøpt

gjennom spareperioden. 156 av konser-

nets ansatte, samt medlemmer av styret

i banken, deltar i spareprogrammet som

går fra september 2023 til august 2024.

REGNSKAPSPRINSIPPER

Konsernregnskapet og morbank regn-

skapet

or 2023 er utarbeidet i samsvar

med IFRS® Accounting Standards som

godkjent av EU

. Dette omfatter også

tolkninger fra Den internasjonale

tolknings komité for finansiell

rapporter ing (IFRIC). Styret og daglig

leder bekrefter at forutsetningene om

fortsatt drift er lagt til grunn ved

utarbeidelsen av årsregnskapet.

RISIKOSTYRING OG INTERNKONTROLL

Kjernevirksomheten i banknæringen er

åskape verdier gjennom å ta bevisst

ogakseptabel risiko. Risiko- og kapital-

styringen i SpareBank 1 Østfold Akers-

hus skal støtte opp under konsernets

strate giske utvikling og måloppnåelse,

og sam tidig sikre finansiell stabilitet

ogforsvarlig formuesforvaltning.

132

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Detteskal oppnås gjennom:

• En god forståelse av hvilke risikoer

som driver inntjeningen. Å ha en god

risikokultur som kjennetegnes av høy

bevissthet om risikostyringen og

kon sernets verdigrunnlag. Å ha et

til strek kelig kapitalnivå ut fra valgt

strategi og risikoprofil.

• Utnyttelse av synergi- og diversifi-

serings effekter.

• Å unngå at uventede enkelthendelser

skal kunne skade konsernets finansielle

stilling i alvorlig grad.

Konsernet har etablert en struktur som

på en systematisk måte identifiserer,

vurderer, overvåker og rapporterer risi-

koer i hele konsernet. Risikostyring tar

utgangspunkt i fastsatt visjon, strategi

og mål, samt risikostrategi, inkludert risi-

koappetitt, som er fastsatt av styret. Be-

redskaps- og kontinuitetsplaner skal sik-

re at driften kan videreføres og tap

begrenses ved vesentlige, uforutsette

hendelser. Konsernets risikostyring er

nærmere beskrevet i note 7 og i Pilar 3.

ETTERLEVELSE

Etterlevelsesrisiko er risikoen for at

SpareBank 1 Østfold Akershus pådrar

seg økonomisk tap og/eller svekket om-

dømme som følge av uredelig opptre-

den, brudd på god forretnings skikk eller

manglende etterlevelse av gjeldende

regelverk. Konsernet skal preges av

gode prosesser og god etterlevelses-

kultur for å sikre at gjeldende regleverk

blir fulgt. Nytt regelverk som påvirker

driften skal fortløpende inkluderes idet

interne rammeverket. Konsernets risiko-

styring inkludert etterlevelsesrisiko er

nærmere beskrevet i note 7 og i Pilar 3.

FORSIKRING FOR STYRETS

MEDLEMMER OG DAGLIG LEDER

Det er tegnet ansvarsforsikring for

styremedlemmer og daglig leder.

Forsikringen dekker sikredes ansvar for

formueskade som skyldes krav fremsatt

i forsikringsperioden som følge av en

påstått ansvarsbetingende handling

eller unnlatelse. I tillegg til å dekke selve

formueskaden, omfatter forsikringen de

nødvendige saksomkostninger for å

avgjøre erstatningsspørsmålet forutsatt

at erstatningskravet er omfattet av

forsikringen. Forsikringen dekker også

rimelige og nødvendige kostnader til

rådgiver ved offentlig undersøkelser.

Dette vil være utgifter som sikrede

pådrar seg før det fremmes et krav mot

vedkommende. Videre dekker forsikrin-

gen krav rettet mot sikrede av eller på

vegne av en ansatt som følge av diskri-

minering, trakassering eller andre ulov-

ligheter begått under ansettelsen eller

unnlatelse av å innføre eller gjennom-

føre en adekvat personalpolitikk eller

prosedyrer. Forsikringen er tegnet i

Willis Towers Watson.

133

6. Redegjørelser og finansielle resultater

EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE

Eierstyring og selskapsledelse i Spare-

Bank 1 Østfold Akershus bygger på

Finansforetaksloven med forskrifter,

regnskapslovens § 3-3b og norsk anbe-

faling for eierstyring og selskaps ledelse.

SpareBank 1 Østfold Akershus vurderer

årlig prinsippene for eierstyring og

selskapsledelse og hvordan de fungerer

i selskapet. SpareBank 1 Østfold Akers-

hus avlegger en redegjørelse for prin-

sipper og praksis for eierstyring og

selskaps ledelse. Bankens redegjørelse

fremgår av kapittel 2.

ETIKK OG VARSLING

Profesjonalitet og ansvarlighet preger

konsernets arbeid med kunder og in-

ternt. Det gjennomføres jevnlige e-lærin-

ger og læringstiltak for å opprettholde

bevisstheten rundt etiske problem-

stillinger inkludert kjennskap til varslings-

plakat med rutiner for varsling av kritikk-

verdige forhold. Styret gjennomgår

reviderte retningslinjer årlig.

INFORMASJONSSIKKERHET OG

PERSONVERN

Sikkerhetskultur og etterlevelse av

personvernregelverket har høy fokus i

SpareBank 1 Østfold Akershus. Trussel-

bildet overvåkes kontinuerlig, og teknis-

ke og organisatoriske tiltak iverksettes

løpende i samarbeid med SpareBank1-

alliansen. Den årlige risiko- og sårbar-

hetsanalyse for IKT gjennomgås av styret

og synliggjør arbeidet med sikring av

VIRKSOMHETSSTYRING

integritet, tilgjengelighet og konfidensi-

alitet for bankens data og kunde-

informasjon. Lesmer om informasjons-

sikkerhet og personvern i kapittel 5.

ARBEIDET FOR Å FORHINDRE OG

AVDEKKE ØKONOMISK KRIMINALITET

Økonomisk kriminalitet undergraver det

finansielle systemets integritet og er en

trussel mot et sunt næringsliv og vel-

ferds samfunnet. Det arbeides dedikert

med å forhindre økonomisk kriminalitet

og hvit vasking. Risikovurdering og policy

for arbeidet mot hvitvasking og terror-

finansiering gjennomgås og godkjennes

årlig i styret. Styret har også i 2023 gjen-

nomført opplæringsaktiviteter i form av

e-læring og en tilpasset opplæring-

sekvens. Les mer om dette i kapittel 5.

MEDARBEIDERE OG

ARBEIDSFORHOLD

Omstillingsevne og kontinuerlig utvikling

er avgjørende for å være relevant for

kundene i fremtiden og dermed bankens

konkurransekraft. Utvikling av medarbei-

dere og rekrut tering for å sikre riktig

kompetanse og medarbeider engasje-

ment for fremtiden er et løpende arbeid.

Det gjennomføres flere organisasjons-

undersøkelser gjennom året. Det har

vært jobbet med ulike samlinger og

tiltak rettet mot ansatte gjennom året.

Arbeidsmiljøet oppleves som godt.

Sykefraværet var 5% i2023. Det arbeides

målrettet med sykefraværsoppfølging.

134

6. Redegjørelser og finansielle resultater

For overblikk over lønn og andre perso-

nalkostnader se i note 21 iårsregnska-

pet. Videre vises det til konsernets

godtgjørelsesrapport som er tilgjenge-

lig på våre hjemmesider;

https://www.sparebank1.no/nb/

ostfold-akershus/om-oss/investor/

rapporter.html

Les mer om medarbeidere og arbeids-

forhold i kapittel 2. Dette kapittelet er

også vår redegjørelse for arbeidet

med å fremme likestilling og hindre

diskriminering.

BÆREKRAFT

Å skape bærekraftige lokalsamfunn var

årsaken til at vi ble stiftet for 187 år siden,

og det er fortsatt vår viktigste misjon.

Med utviklingen av nye samfunns utford-

ringer innen klima og miljø, samt voksende

sosiale og økonomiske forskjeller, er det

viktig for oss som finanshus å tenke nytt,

innovativt, og langsiktig rundt utøvelsen

av vårt samfunnsansvar. Bærekraft er

derfor vårt viktigste samfunnsbyggende

satsingsområde. Sammen med kundene

og næringslivet skal vi søke å finne nye

gode løsninger for en bærekraftig utvik-

ling av regionen og våre lokalsamfunn.

Når vi skal nå klima målene om et lavut-

slippssamfunn, er det viktig å tenke nytt

og ansvarlig for at Det grønne skiftet

skal bli en realitet. Gjennom å finansiere,

investere og bidra med rådgiving i vår

region, skal vi som bank være en på-

driver for omstilling og lede bedrifter og

privat personer i en bærekraftig retning.

Satsingen på bærekraft er godt foran-

kret i konsernets virksomhets strategi.

Dette gir oss et godt utgangspunkt for

målrettet jobbing med aktiviteter som

bidrar til bærekraftig utvikling. Les mer

om vårt arbeid med bærekraft og sam-

funnsansvar i kapittel 4 og 5.

ANSVARLIG INNKJØP

OG ÅPENHETSLOVEN

SpareBank 1 Østfold Akershus jobber

systematisk i hele konsernet for å redu-

sere negativ påvirkning av miljø, bedre

sosiale forhold og sikre etisk forretnings-

virksomhet i hele sin leverandørkjede.

SpareBank 1 Østfold Akershus stiller krav

til leverandørene og foretar løpende

risikovurdering og oppfølgning av leve-

randører. Store deler av dette arbeidet

gjøres i samarbeid med andre Spare-

Bank 1-selskaper gjennom vårt innkjøps-

samarbeid som er organisert i Spare-

Bank 1 Utvikling DA.

Les mer om vårt arbeid med ansvarlig

innkjøp i kapittel 7 samt vår redegjørel-

se for aktsomhetsvurderinger som

er tilgjengelig på vår nettside;

https://www.sparebank1.no/nb/ostfold-

akershus/om-oss/samfunnsansvar/

apenhetsloven.html. Vår redegjørelse

oppdateres årlig. Redegjørelsen for

2023 vil bli lagt ut senest innen lovens

frist 30. juni 2024.

Åpenhetsloven legger rammer for våre

innkjøp, herunder krav til aktsomhetsvur-

deringer og vår redegjørelse for disse.

135

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Som redegjørelsen viser har enkelte

leverandører utfordringer hos under-

leverandører, men jobber slik vi ser det

godt med de ulike bærekraftsaspektene.

Bærekraft er sentralt i kravene vi stiller

til leverandørene våre. De som ikke lever

opp til våre standarder vil bli valgt bort.

Rentenettoen har styrket seg gjennom

2023. Banken har repriset utlåns- og inn-

skuddsporteføljen i takt med endringene

fra Norges Bank. Siste renteendring som

ble foretatt i banken i januar 2024 vil få

full effekt fra 10 mars 2024.

Konsernet skal levere en egenkapital-

avkastning på minimum 10 % og en ren

kjernekapitaldekning på minimum 15,8 %.

Det foregår i disse dager diskusjoner

med Finanstilsynet vedrørende ny

vurdering av pilar 2-kravet til konsernet.

Konsernet vil fastsette nytt minimums-

krav til ren kjernekapitaldekning når

prosessen rundt fastsettelse av kon-

sernets pilar 2-krav er ferdig.

Konsernets utbyttepolitikk er uendret og

innebærer at inntil 50 % av morbankens

resultat utbetales i utbytte og gaver

dersom konsernets soliditet tilsier det.

Styret foreslår et utbytte på kr. 21,50 per

egenkapitalbevis, tilsvarende 266 mill.

kr., for 2023. Dette tilsvarer en utbytte-

grad på 50 % av morbankens resultat.

I 2024 vil administrasjonen jobbe med

åutrede konsekvensene av ny standard-

metode på kreditt som Finansdeparte-

mentet forventer innført i 2025. Ny stan-

dardmetode ønskes velkommen og vil

bedre rammebetingelsene og redusere

konkurranseulempene som standard-

UTSIKTENE FREMOVER

136

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Moss, 6. mars 2024

I styret for SpareBank 1 Østfold Akershus

Per A. Lilleng Elin Cathrine Hagen Kristin Utakleiv

Styreleder Styrets nestleder

Bjarne Peder Lind André Tandberg Christina Westerveld Haug

Elisabeth N. Snerlebakken Øystein U. Larsen Arild Bjørn Hansen

Ansattes repr. Ansattes repr. Adm. direktør

metodebankene i dag har sammenlignet

med IRB-bankene.

Dyrtid og renteøkninger har medført re-

dusert etterspørsel etter boliglån i 2023,

mens etterspørselen etter lån på bedrifts-

markedet har vært relativt god.

Bankens markedsområde vil også frem-

over være attraktivt for tilflytting.

Beliggenheten i forhold til Oslo og gren-

sen mot EU er viktig, og regionen kan

tilby realisasjon av boligdrømmen i alle

prisklasser. SpareBank 1 Østfold Akershus

eren bank som er opptatt av å være

tilstede for de som bor, lever og driver

næring i denne regionen, med lokal

finanskompetanse og kortreiste

beslutninger.

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Resultatregnskap

MORBANK				KONSERN
2022	2023	(millioner kroner)	Note	2023	2022
718	1 203	Renteinntekter beregnet etter effektivrentemetoden		1 203	718
87	132	Renteinntekter fra eiendeler målt til virkelig verdi over		132	87
		resultatet
237	617	Rentekostnader		615	235
567	718	Netto renteinntekter	14, 18	720	569
280	254	Provisjonsinntekter		372	363
13	20	Provisjonskostnader		20	13
7	8	Andre driftsinntekter		5	4
274	242	Netto provisjonsinntekter og andre inntekter	19	357	354
27	23	Utbytte		23	27
63	92	Inntekter av eierinteresser		14	42
- 4	18	Netto resultat fra andre finansielle instrumenter		18	- 4
86	133	Netto inntekter på finansielle instrumenter	20, 38	56	66
928	1 094	Sum netto inntekter		1 132	989
170	186	Personalkostnader	21, 23	278	235
163	179	Andre driftskostnader	22	203	176
333	366	Sum driftskostnader før tap		481	412
594	728	Driftsresultat før tap		651	577
9	16	Tap på utlån og garantier	11	16	9
585	712	Resultat før skatt		635	567
114	142	Skattekostnad	24	142	115
471	570	Årsresultat		493	452
		Pr. egenkapitalbevis	41
35,56	43,04	Resultat / Utvannet resultat		37 ,27	34, 17

137

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Totalresultat

MORBANK KONSERN

2022 2023 (millioner kroner) Note 2023 2022

471 570 Periodens resultat 493 452

Poster som ikke kan bli reklassifisert over resultatet

- 1 - 2 Aktuarmessige gevinster og tap 23 - 2 - 1

0 0 Skatteeffekt 0 0

Poster som kan bli reklassifisert over resultatet

- - Andel utvidet resultat i felleskontrollert virksomhet 1 -

- 1 - 1 Endring virkelig verdi, utlån - 1 - 1

0 0 Skatteeffekt 0 0

- 1 - 2 Periodens utvidede resultat - 1 - 1

469 567 Totalresultat 492 451

Pr. egenkapitalbevis (hele kroner)

- 0,03 -0,08 Utvidet resultat / Utvannet utvidet resultat -0,00 - 0,03

35,53 42,96 Totalresultat / Utvannet totalresultat 37 ,26 34, 14

Resultat i % av forvaltningskapital

MORBANK KONSERN

2022 2023 2023 2022

2,15 2,64 Netto renteinntekter 2,63 2,14

1,04 0,89 Netto provisjonsinntekter og andre inntekter 1,31 1,33

0,33 0,49 Netto inntekter på finansielle instrumenter 0,20 0,25

3,52 4,03 Sum netto inntekter 4,14 3,72

1,26 1,35 Sum driftskostnader før tap 1,76 1,55

2,25 2,68 Driftsresultat før tap 2,38 2,17

0,04 0,06 Tap på utlån og garantier 0,06 0,04

2,22 2,62 Resultat før skatt 2,33 2,13

0,43 0,52 Skattekostnad 0,52 0,43

0,00 0,00 Resultat virksomhet holdt for salg, etter skatt 0,00 0,00

1,78 2,10 Periodens resultat 1,81 1,70

138

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Balanse

MORBANK KONSERN

31.12.2022 31.12.2023 (millioner kroner) Note 31.12.2023 31.12.2022

93 101 Kontanter og fordringer på sentralbanker 101 93

1 442 1 710 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 26 1 710 1 442

21 136 22 018 Netto utlån til kunder 8,10,11,12 22 018 21 136

1 853 2 000 Sertifikater og obligasjoner 26,28,35 2 000 1 853

30 33 Derivater 26,29 33 30

1 091 1 130 Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser 26,30 1 130 1 091

303 384 Investering i eierinteresser 38,39 545 559

217 250 Investering i konsernselskaper 38,39 0 0

0 0 Immaterielle eiendeler 31 34 0

156 153 Varige driftsmidler 32 283 280

15 11 Utsatt skattefordel 24 8 16

138 125 Andre eiendeler 33 163 175

26 474 27 915 Sum eiendeler 17 28 025 26 674

10 14 Innskudd fra kredittinstitusjoner 26 14 10

18 104 18 781 Innskudd fra og gjeld til kunder 26,34 18 738 18 072

3 747 4 167 Gjeld stiftet ved ustedelse av verdipapirer 26,35 4 167 3 747

111 99 Derivater 25,26,29 99 111

116 140 Betalbar skatt 24 142 118

2 0 Utsatt skatt 24 0 4

199 211 Annen gjeld og pensjonsforpliktelser 36,23 195 162

151 151 Ansvarlig lånekapital 37 151 151

22 440 23 563 Sum gjeld 17 23 506 22 375

139

6. Redegjørelser og finansielle resultater

MORBANK KONSERN

31.12.2022 31.12.2023 (millioner kroner) Note 31.12.2023 31.12.2022

1 239 1 239 Egenkapitalbevis 41 1 239 1 239

247 247 Overkurs 247 247

1 838 2 082 Utjevningsfond 2 082 1 838

236 285 Avsatt utbytte og gaver 285 236

150 150 Hybridkapital 150 150

227 244 Grunnfondskapital 244 227

95 103 Fond for urealiserte gevinster 103 95

2 2 Annen egenkapital 170 269

4 034 4 351 Sum egenkapital 4 519 4 300

26 474 27 915 Sum gjeld og egenkapital 28 025 26 674

Moss, 6. mars 2024

I styret for SpareBank 1 Østfold Akershus

Per A. Lilleng Elin Cathrine Hagen Kristin Utakleiv

Styreleder Styrets nestleder

Bjarne Peder Lind André Tandberg Christina Westerveld Haug

Elisabeth N. Snerlebakken Øystein U. Larsen Arild Bjørn Hansen

Ansattes repr. Ansattes repr. Adm. direktør

140

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Egenkapital

Endring i egenkapital – Morbank

(millioner kroner) Egen-

Over-

Utjevn ings-

Grunn-

Fond for

Annen

Avsatt

Sum

kapital-

kurs fond

fond

fonds-

urealiserte

egen-

utbytte

egen-

bevis

kapital

gevinster

kapital +

og gaver

kapital

fondsobl.

Egenkapital 01.01.2022 1 239 247 1 702 218 17 150 214 3 786

Utbetalt renter på

-8 -8

hybridkapital

Utbetalt utbytte for 2021 -200 -200

Utbetalt gaver for 2021 -14 -14

Disponert totalresultat 136 9 78 10 236 469

Egenkapital 31.12.2022 1 239 247 1 838 227 95 152 236 4 034

Egenkapital 01.01.2023 1 239 247 1 838 227 95 152 236 4 034

Utbetalt renter på

-14 -14

hybridkapital

Kjøp/salg av egne

0 0

egenkapitalbevis

Utbetalt utbytte for 2022 -220 -220

Utbetalt gaver for 2022 -15 -15

Ustedt hybridkapital 150 150

Tilbakekjøp hybridkapital -150 -150

Disponert totalresultat 244 17 8 14 285 567

Egenkapital 31.12.2023 1 239 247 2 082 244 103 152 285 4 351

141

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Endring i egenkapital – Konsern
(millioner kroner)	Egen-	Over-	Utjevn ings-	Grunn-	Fond for	Annen	Avsatt	Sum
	kapital-	kurs fond	fond	fonds-	urealiserte	egen-	utbytte	egen-
	bevis			kapital	gevinster	kapital +	og gaver	kapital
						fondsobl.
Egenkapital 01.01.2022	1 239	247	1 702	218	17	440	214	4 077
Utbetalt renter på						-8		-8
hybridkapital
Korreksjon tidligere års						-6		-6
resultat felleskontrollert
virksomhet
Utbetalt utbytte for 2021							-201	-201
Utbetalt gaver for 2021							-14	-14
Disponert totalresultat			136	9	78	-8	236	451
Egenkapital 31.12.2022	1 239	247	1 838	227	95	419	236	4 300
Egenkapital 01.01.2023	1 239	247	1 838	227	95	419	236	4 300
Utbetalt renter på						-14		-14
hybridkapital
Kjøp/salg av egne						0		0
egenkapitalbevis
Korreksjon tidligere års						1		1
resultat felleskontrollert
virksomhet
Implementeringseffekt						-31		-31
IFRS17 i felleskontrollert
virksomhet
Andre						6		6
egenkapitaljusteringer
i felleskontrollert
virksomhet
Utbetalt utbytte for 2022							-220	-220
Utbetalt gaver for 2022							-15	-15
Ustedt hybridkapital						150		150
Tilbakekjøp hybridkapital						-150		-150
Disponert totalresultat			244	17	8	-61	285	492
Egenkapital 31.12.2023	1 239	247	2 082	244	104	320	285	4 518

142

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Kontantstrømoppstilling

Morbank Konsern

2022 2023 (millioner kroner) 2023 2022

Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter

- 609 - 894 Netto utbetaling av lån til kunder - 894 - 609

737 1 186 Renteinnbetaling på utlån til kunder 1 186 737

341 677 Netto inn-/utbetaling av innskudd fra kunder 666 371

-124 -392 Renteutbetaling på innskudd fra kunder -392 -123

51 - 16 Netto inn-/utbetaling av lån til kredittinstitusjoner - 16 51

30 72 Renteinnbetaling på lån til kredittinstitusjoner 72 30

- 15 - 16 Andre renteutbetalinger - 15 - 13

- 3 331 - 6 113 Innbetaling sertifikater og obligasjoner - 6 113 - 3 331

3 426 5 966 Utbetaling sertifikater og obligasjoner 5 966 3 426

38 77 Renteinnbetalinger på sertifikat og obligasjoner 77 38

274 242 Netto provisjonsinnbetalinger 357 354

- 384 -325 Utbetalinger til drift -435 - 496

- 118 - 116 Betalt skatt - 116 - 118

315 349 A Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 343 315

Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter

- 15 0 Utbetaling ved investering i varige driftsmidler 0 - 15

0 30 Innbetaling fra salg av varige driftsmidler 30 0

- 151 - 191 Utbetaling ved kjøp av langsiktig investering i verdipapirer - 191 - 151

160 31 Innbetaling fra salg av langsiktige investeringer i verdipapirer 31 160

90 115 Utbytte fra langsiktige investeringer i aksjer 111 82

84 - 15 B Netto kontantstrøm fra investeringsaktivitet - 19 75

Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter

950 1 400 Innbetaling ved utstedelse av verdipapirgjeld 1 400 950

- 1 234 -1.005 Utbetaling ved forfall verdipapirgjeld -1.005 - 1 234

- 87 - 198 Renteutbetaling på verdipapirgjeld - 198 - 87

6 4 Netto inn/-utbetaling ved innskudd fra kredittinstitusjoner 4 6

0 0 Renteutbetaling på innskudd fra kredittinstitusjonar 0 0

- 5 - 9 Renteutbetalinger på ansvarlige lån og fondsobligasjon - 9 - 5

- 8 - 14 Renteutbetalinger på ansvarlige lån - 14 - 8

- 15 - 17 Utbetaling knyttet til rett til bruk driftsmidler - 7 - 6

6 6 Kjøp av egne aksjer 6 6

- 6 - 6 Salg av egne aksjer - 6 - 6

- 214 - 236 Utbetaling av utbytte og gaver - 236 - 214

- 606 -74 C Netto kontantstrøm fra finansieringsaktivitet -65 - 597

- 207 259 A + B + C Netto endring likvider i perioden 259 - 207

1 339 1 178 Likviditetsbeholdning IB 1 178 1 339

1 132 1 437 Likviditetsbeholdning UB 1 437 1 132

Likvidetsbeholdning spesifisert:

93 101 Kontanter og fordringer på Sentralbanken 101 93

1 039 1 337 Fordringer på kredittinstitusjoner uten oppsigelsestid 1 337 1 039

1 132 1 437 Likviditetsbeholdning 1 437 1 132

143

144

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Note 1 Generell informasjon ............................................................................................................ 146

Note 2 Regnskapsprinsipper ........................................................................................................... 146

Note 3 Kritiske estimater og vurderinger vedrørende bruk

av regnskapsprinsipper ...................................................................................................... 162

Note 4 Implementeringseffekter ................................................................................................... 164

Note 5 Segmentinformasjon .............................................................................................................165

Note 6 Kapitaldekning ......................................................................................................................... 167

Note 7 Finansiell risikostyring .......................................................................................................... 169

KREDITTRISIKO

Note 8 Utlån til og fordringer på kunder ...................................................................................174

Note 9 Overføring av utlån til kredittforetak ............................................................................ 177

Note 10 Aldersfordeling på forfalte, men ikke nedskrevet utlån .....................................181

Note 11 Tap på utlån og garantier ...................................................................................................182

Note 12 Maks kredittrisikoeksponering, ikke hensyntatt pantstillelser ....................... 188

Note 13 Kredittkvalitet pr. klasse av finansielle eiendeler ..................................................190

MARKEDSRISIKO

Note 14 Markedsrisiko knyttet til renterisiko ..............................................................................191

Note 15 Markedsrisiko knyttet til valutarisiko .............................................................................193

LIKVIDITETSRISIKO

Note 16 Likviditetsrisiko/Gjenværende kontraktsmessig løpetid på forpliktelser ....193

Note 17 Forfallsanalyse av eiendeler og forpliktelser ...........................................................195

RESULTATREGNSKAP

Note 18 Netto renteinntekter ............................................................................................................ 197

Note 19 Netto provisjonsinntekter .................................................................................................. 198

Note 20 Netto inntekter fra finansielle instrumenter ............................................................. 198

Note 21 Personalkostnader og ytelser til ledende ansatte og tillitsvalgte ............... 199

Note 22 Andre driftskostnader ........................................................................................................ 200

Note 23 Pensjoner .................................................................................................................................... 201

Note 24 Skatt ............................................................................................................................................... 203

INNHOLDSFORTEGNELSE NOTER

145

6. Redegjørelser og finansielle resultater

BALANSE

Note 25 Klassifikasjon av finansielle instrumenter ...................................................................204

Note 26 Vurdering av virkelig verdi på finansielle instrumenter ......................................205

Note 27 Virkelig verdi av finansielle instrumenter vurdert

til amortisert kost eller kostpris ......................................................................................207

Note 28 Sertifikater og obligasjoner ............................................................................................. 208

Note 29 Finansielle derivater ............................................................................................................. 209

Note 30 Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser ................................................... 210

Note 31 Andre immaterielle eiendeler ........................................................................................... 211

Note 32 Varige driftsmidler .................................................................................................................. 211

Note 33 Andre eiendeler .......................................................................................................................213

Note 34 Innskudd fra og gjeld til kunder ......................................................................................214

Note 35 Gjeld ved utstedelse av verdipapirer ..........................................................................215

Note 36 Annen gjeld og forpliktelse .............................................................................................. 216

Note 37 Ansvarlig lånekapital ogfondsobligasjonslån .........................................................217

Note 38 Sikringsbokføring ....................................................................................................................218

Note 39 Investeringer i eierinteresser ................................................................................................220

ØVRIGE OPPLYSNINGER

Note 40 Vesentlige transaksjoner med nærstående parter .................................................. 223

Note 41 Eierandelskapital- og eierstruktur .................................................................................224

Note 42 Eiendeler klassifisert som holdt for salg

og virksomhet under avhendelse .................................................................................. 227

Note 43 Hendelser etter balansedagen ......................................................................................227

Note 44 Kjøpesumsallokering ............................................................................................................228

146

6. Redegjørelser og finansielle resultater

GENERELL INFORMASJON

SpareBank 1 Østfold Akershus har sitt hovedkontor i Moss kommune og lokalkontor

i kommunene Askim, Halden, Sarpsborg, Fredrikstad, Moss, Frogn og Vestby.

Bankens organisasjonsnummer i Foretaksregistret er 837 884 942. Konsernet har

virksomhet utelukkende i Norge og reguleres av norsk rett. SpareBank 1 Østfold

Akershus er notert på Oslo Børs med ticker-kode SOAG.

SpareBank 1 Østfold Akershus er medlem innskudds garanti ordningen til Bankenes

sikringsfond (BSF). Infor ma sjon om denne er tilgjengelig på www.sparebank1.no/

ostfold-akershus/ og www.bankenessikringsfond.no.

Regnskapet for morbank og konsern 2023 ble vedtatt av styret 6. mars 2024.

GRUNNLAGET FOR UTARBEIDELSE AV DET KONSOLIDERTE ÅRSREGNSKAPET

Konsernregnskapet og morbankregnskapet for 2023 er utarbeidet i samsvar med

IFRS® Accounting Standards som godkjent av EU. Dette omfatter også tolkninger

fra Den internasjonale tolkningskomité for finansiell rapportering (IFRIC).

Målegrunnlaget for både konsernregnskapet og morbankregnskapet er historisk

kost prinsippet med følgende modifikasjoner: finansielle eiendeler og forpliktelser

vurdert til virkelig verdi over resultatet eller utvidet resultat og investerings-

eiendommer som vurderes til virkelig verdi.

Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med IFRS krever bruk av estimater. Videre

krever anvendelse av selskapets regnskapsprinsipper at ledelsen må utøve skjønn.

Områder som i høy grad inneholder slike skjønnsmessige vurderinger eller høy grad

av kompleksitet, eller områder hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for

konsernregnskapet, er beskrevet i note 3.

Årsregnskapet er avlagt basert på IFRS standarder og fortolkninger obligatoriske

for årsregnskapet som avlegges pr 31.12.2023.

Note 2 Regnskapsprinsipper

Note 1 Generell informasjon

147

6. Redegjørelser og finansielle resultater

ENDRINGER MED VIRKNING FOR 2023

Konsernet har i 2023 tatt i bruk IFRS17 Forsikringskontrakter gjennom at konsernets

eierskap i SpareBank 1 Gruppen er regnskapsført etter egenkapitalmetoden.

Se neste avsnitt for beskrivelse av IFRS17. . Utover dette er det ikke tatt i bruk

standarder, endringer eller fortolkninger som påvirker regnskapet vesentlig.

Konsernet har ikke valgt tidliganvendelse av noen nye eller endrede IFRSer eller

IFRIC-fortolkninger.

IFRS 17 FORSIKRINGSKONTRAKTER

IFRS 17 Forsikringskontrakter erstatter IFRS 4 Forsikringskontrakter og angir prinsipper

for innregning, måling, presentasjon og opplysninger forsikringskontrakter.

Formål med ny standard er å eliminere uensartet praksis i regnskapsføring av

forsikringskontrakter og hovedtrekkene i den nye modellen er som følger:

• Et estimat på nåverdien av fremtidige kontantstrømmer for en gruppe av forsikrings-

kontrakter. Fremtidige kontantstrømmer omfatter fremtidige premieinnbetalinger

og utbetalinger av forsikringsoppgjør, erstatninger og andre utbetalinger til

forsikringstaker. Estimatet skal ta hensyn til en eksplisitt justering for risiko og

estimatene skal være basert på forholdene på balansedato.

• En kontraktsmargin («Contractual Service Margin») som er lik dag én-gevinsten i estima-

tet av nåverdien av fremtidige kontantstrømmer fra en gruppe av forsikringskontrakter.

Dette svarer til fortjenesteelementet i forsikringskontraktene som skal innregnes over

den perioden tjenesten ytes, det vil si over dekningsperioden til forsikringene.

• Visse endringer i estimatet for nåverdien av fremtidige kontantstrømmer justeres

mot kontraktsmarginen, og innregnes derved i resultatet over gjenværende periode

de aktuelle kontraktene dekker.

• Effekten av endring i diskonteringsrente skal, som et valg av regnskapsprinsipp,

presenteres enten i det ordinære resultatet eller i andre inntekter og kostnader.

IFRS 17 skal som et utgangspunkt anvendes retrospektivt, men det er åpnet for en

modifisert retrospektiv anvendelse eller en anvendelse basert på virkelig verdi på

overgangstidspunktet dersom retrospektiv anvendelse er upraktisk («impracticable»).

Ikrafttredelsestidspunktet var 1. januar 2023, se note 4 for beskrivelse av

implementeringseffekt.

ENDRINGEN I IFRS 10 KONSERNREGNSKAP OG IAS 28 INVESTERINGER I

TILKNYTTEDE FORETAK OG FELLES KONTROLLERT VIRKSOMHET

Endringen omhandler en inkonsistens mellom kravene i IFRS 10 og IAS 28 når det

gjelder salg eller overføring av eiendeler mellom en investor og investorens

tilknyttede foretak eller felleskontrollerte virksomhet. Den viktigste konsekvensen

148

6. Redegjørelser og finansielle resultater

av endringen er at gevinst

eller tap innregnes fullt ut når en transaksjon omfatter

en virksomhet

(uavhengig av om denne er lagt inn i et datterselskap eller ikke).

Gevinst eller tap innregnes partielt når en transaksjon omfatter eiendeler som

ikke utgjør en virksomhet, også når eiendelene er lagt inn i et datterselskap.

IASB har utsatt ikrafttredelsestidspunktet for endringen på ubestemt tid, men et selskap

som likevel velger en tidliganvendelse av disse endringene må implementere disse

prospektivt. Konsernet vil anvende disse endringene når de trer i kraft.

ØVRIGE ENDRINGER MED VIRKNING FOR FREMTIDIGE PERIODER

Det kommer endringer i IFRS3, IFRS 9, IFRS 11, IAS 12, IAS 19, IAS 23 og IAS 28.

Konsernet har vurdert virkningene av endringene og ser ikke at disse vil få

vesentlige konsekvenser for konsernets resultat og balanse. For øvrig er det

ingen andre IFRS’er eller IFRIC-for tolk ninger som ikke er trådt i kraft som forventes

å ha en vesentlig påvirkning på regnskapet.

PRESENTASJONSVALUTA

Presentasjonsvalutaen er norske kroner (NOK), som også er bankens

og samtlige

selskaper i konsernet sin funksjonelle valuta. Alle beløp er angitt i hele millioner

kroner med mindre noe annet er angitt.

DATTERSELSKAP

I morbankregnskapet til SpareBank 1 Østfold Akershus blir eier andelene i datter-

selskap vurdert etter kostmetoden. Investeringen er vurdert til anskaffelseskost for

aksjene med mindre nedskrivning har vært nødvendig. Utbytte, konsernbidrag og

andre utdelinger inntektsføres året etter regnskapsåret.

KONSOLIDERING

Konsernregnskapet omfatter banken og datterselskap. Datterselskap konsolideres

hvis de oppfyller kriteriene til konsolidering etter IFRS 10. IFRS 10 angir tre vilkår som

må være oppfylt av banken for at det skal foreligge konsolideringsplikt. Dette er at

(i) banken må ha bestemmende innflytelse over virksomheten herunder kunne styre

aktiviteter som i vesentlig grad har innvirkning på avkastningen i datterselskapet,

(ii) banken har mulighet eller rett til å motta avkastning fra virksomheten, og

(iii) banken har mulighet eller rett til å bruke sin innflytelse til å påvirke avkastningens

størrelse. Datterselskap er konsolidert fra det tidspunkt banken har overtatt slik

kontroll, og det tas ut av konsolideringen fra det tidspunkt banken gir fra seg slik

kontroll. Gjensidige balanseposter og alle vesentlige resultatelementer er eliminert.

149

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Konserninterne transaksjoner, mellomværende og urealisert fortjeneste mellom

konsernselskaper er eliminert. Regnskapsprinsipper i datterselskaper endres når

dette er nødvendig for å oppnå samsvar med konsernets regnskapsprinsipper.

FELLESKONTROLLERT VIRKSOMHET

Felleskontrollert virksomhet kan bestå av felleskontrollert drift, felleskontrollerte

eiendeler og felleskontrollerte foretak. Felles

kontroll innebærer at SpareBank 1

Østfold Akershus gjennom avtale

utøver kontroll sammen med andre deltakere.

Felleskontrollert foretak regnskapsføres etter egenkapitalmetoden i konsern-

regnskapet og til kostmetoden i selskapsregnskapet.

Se note 39 for informasjon om felleskontrollert virksomhet.

VIRKSOMHETSSAMMENSLUTNINGER

Ved overtagelse av virksomhet anvendes overtagelses metoden. Vederlaget måles

til virkelig verdi. Direkte overtagelsesutgifter kostnadsføres når de oppstår, med

unntak av emisjons- og låneopptaksutgifter. Overtatte eien deler og forpliktelser blir

vurdert til virkelig verdi på tidspunkt for overtagelsen. Dersom vederlaget overstiger

verdien av identifiserte eiendeler og forpliktelser, regnskapsføres differansen som

goodwill. Dersom anskaffelseskost er lavere enn identifiserte eiendeler og

forpliktelser, resultat føres differansen på transaksjonstidspunktet. Ved trinn vise

oppkjøp av datterselskaper vil konsernet måle tidligere eierandeler i selskapet til

virkelig verdi umiddelbart før kontrollovergang, og eventuelle gevinster eller tap

resultatføres. Betingede vederlag vurderes til virkelig verdi uavhengig av

sannsynligheten for at vederlaget vil bli betalt. Justering av betingede vederlaget

i etterfølgende perioder regnskapsføres i henhold til relevante standarder.

KONTANTER

Kontanter består av kontanter i NOK og valuta, samt fordring på sentralbanken.

Likviditetsbeholdningen i kontant strøm oppstillingen inkluderer i tillegg netto utlån

og fordr inger på andre kredittinstitusjoner uten oppsigelsestid. Ingen del av

likviditetsbeholdningen har bindingstid.

INNREGNING OG FRAREGNING AV FINANSIELLE EIENDELER OG FORPLIKTELSER

Finansielle eiendeler og forpliktelser innregnes på handledagen, det vil si tids-

punktet banken blir part i instrumentenes kontrakts messige betingelser. Finansielle

eiendeler fraregnes når de kontraktsmessige rettighetene til kontantstrømmene fra

den finansielle eiendelen er utløpt, eller når rettighetene til kontantstrømmene fra

eiendelen er overført på en slik måte at risiko og avkastning knyttet til eierskapet

i det alt vesentlige er overført. Finansielle forpliktelser fraregnes når de kontrakts-

150

6. Redegjørelser og finansielle resultater

messige betingelsene er innfridd, kansellert eller utløpt. Modifiserte eiendeler og

forpliktelser Dersom det gjøres modifiseringer eller endringer i vilkårene til en

eksisterende finansiell eiendel eller forpliktelse behandles instrumentet som en ny

finansiell eiendel dersom de reforhandlede vilkårene er vesentlig forskjell fra de

gamle vilkårene. Dersom vilkårene er vesentlig forskjellig fraregnes den gamle

finansielle eiendelen eller forpliktelsen, og en ny finansiell eiendel eller forpliktelse

innregnes. Generelt vurderes et utlån til å være en ny finansiell eiendel dersom det

utstedes ny lånedokumentasjon, samtidig som det foretas ny kredittprosess med

fastsettelse av nye lånevilkår.

Dersom det modifiserte instrumentet ikke vurderes å være vesentlig forskjellig

fra det eksisterende instrumentet, anses instrumentet regnskapsmessig å være en

videreføring av det eksisterende instrumentet. Ved en modifisering som regnskaps-

føres som en videreføring av eksisterende instrument, diskonteres de nye

kontantstrømmene med instrumentets opprinnelige effektive rente og eventuell

forskjell mot eksisterende balanseført.

UTLÅN OG TAP PÅ UTLÅN

Måling av utlån avhenger i henhold IFRS 9 av forretningsmodell.

Gjeldsinstrumenter, herunder utlån, med kontraktfestede kontantstrømmer

som bare er betaling av rente og hovedstol på gitte datoer og som holdes i en

forretningsmodell med formål å motta kontraktsmessige kontantstrømmer skal i

utgangspunktet måles til amortisert kost. BM porteføljen til konsernet tilfredsstiller

disse kriteriene og måles, med unntak av fastrenteutlån, til amortisert kost.

Instrumenter med kontraktfestede kontantstrømmer som bare er betaling av rente

og hovedstol på gitte datoer og som holdes i en forretningsmodell med formål

både å motta kontraktsmessige kontantstrømmer og salg, skal i utgangspunktet

måles til virkelig verdi med verdiendringer over OCI, med renteinntekt, valuta-

omregningseffekter og eventuelle nedskrivninger presentert i det ordinære

resultatet. Verdiendringer ført over OCI skal reklassifiseres til resultatet ved salg

eller annen avhendelse av eiendelene. Dette har medført at hele PM porteføljen med

unntak av fastrenteutlån etter IFRS 9 reklassifiseres til målt til virkelig verdi over OCI.

Øvrige gjeldsinstrumenter skal måles til virkelig verdi med verdiendring over resultatet.

Dette gjelder instrumenter med kontantstrømmer som ikke bare er betaling av normal

rente (tidsverdi av penger, kredittmargin og andre normale marginer knyttet til utlån

og fordringer) og hovedstol, og instrumenter som holdes i en forretningsmodell hvor

formålet i hovedsak ikke er mottak av kontraktfestede kontantstrømmer.

151

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Instrumenter som i utgangspunktet skal måles til amortisert kost eller til virkelig

verdi med verdiendringer over OCI kan utpekes til måling til virkelig verdi med

verdiendringer over resultatet dersom dette eliminerer eller vesentlig reduserer

et regnskapsmessig misforhold. Vurdering av fastrenteutlån til amortisert kost,

vil medføre et regnskapsmessig misforhold og SpareBank 1 Østfold Akershus har

valgt å måle disse til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet.

Resultateffekten av dette fremkommer i note 20 til regnskapet og balanseførte

verdier fremkommer i note 29 og note 13.

DEFINISJON PÅ MISLIGHOLD

Bankens misligholdsdefinisjon følger retningslinjene til European Banking Authority

samt presiseringer i CRR/CRD IV forskriften. Mislighold defineres i to kategorier:

• Betalingsmislighold med vesentlig overtrekk med mer enn 90 dagers varighet

• Mislighold på grunn av manuell misligholdsmerking etter kredittfaglige vurderinger.

Mislighold på grunn av manuell misligholdsmerking baserer seg i større grad på

kredittfaglige vurderinger, og i mindre grad på automatikk. Hendelser som inngår

i denne kategorien er tapsavsetninger på kunden, konkurs/gjeldsordning, for-

bearancetiltak med et nåverditap på mer enn en prosent, henstand over 180 dager

og indikasjoner på at kunden ikke ville kunne oppfylle sine forpliktelser til banken

(Unlikeliness to Pay (UTP)).

Misligholdsdefinisjonen innehodler krav om karenstid. Kunden blir kategorisert som

misligholdt en periode etter at engasjementet er friskmeldt (bragt i orden). Karens-

tiden er 3 eller 12 måneder avhengig av den underliggende årsaken til misligholdet.

Ved mislighold er det regler for smitte innad i finanskonsernet. Foretakskunder med

misligholdte engasjement i datterselskap vil også anses som misligholdt i morban-

ken. For lån til privatpersoner er det angitt terskelverdier som medfører misligholds-

smitte i konsernet. Dersom det misligholdte engasjementet overstiger 20 prosent

av samlet engasjement, vil det anses som misligholdt på konsernnivå. Dersom et en-

gasjement vurderes som misligholdt vil det plasseres i trinn 3 i tapsmodellen.

TAPSNEDSKRIVNING UTLÅN

Etter IFRS 9 skal tapsavsetningene innregnes basert på forventet kredittap (ECL).

Den generelle modellen for nedskrivninger av finansielle eiendeler i IFRS 9 gjelder

for finansielle eiendeler som måles til amortisert kost eller til virkelig verdi med

verdiendringer over OCI, og som ikke hadde inntrufne tap ved første gangs

balanseføring. I tillegg er også lånetilsagn, finansielle garantikontrakter som ikke

måles til virkelig verdi over resultatet og leieavtalefordringer omfattet.

152

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Målingen av avsetningen for forventet tap i den generelle modellen avhenger av om

kredittrisikoen har økt vesentlig siden første gangs balanseføring. Ved førstegangs

balanseføring og når kredittrisikoen ikke har økt vesentlig etter førstegangs balanse-

føring skal det avsettes for 12-måneders forventet tap. 12-måneders forventet tap

er det tapet som er forventet å inntreffe over levetiden til instrumentet, men som

kan knyttes til begivenheter som inntreffer de første 12 månedene. Hvis kreditt-

risikoen har økt vesentlig etter førstegangsinnregning skal det avsettes for

forventet tap over hele levetiden. Forventet kredittap er beregnet basert på

nåverdien av alle kontantstrømmer over gjenværende forventet levetid, det vil si

forskjellen mellom de kontraktsmessige kontantstrømmer i henhold til kontrakten

og den kontantstrømmen som banken forventer å motta, diskontert med effektiv

rente på instrumentet.

I tillegg til den generelle modellen er det egne prinsipper for utstedte, herunder

reforhandlede lån som behandles som nye, og kjøpte lån hvor det er påløpt

kredittap ved førstegangs balanseføring. For disse skal det beregnes en effektiv

rente som hensyntar forventet kredittap, og ved endringer i forventede kontant-

strømmer skal endringen diskonteres med den opprinnelig fastsatte effektive

renten og resultatføres. For disse eiendelene er det derved ikke behov for å

overvåke hvorvidt det har vært en vesentlig økning i kredittrisiko etter førstegangs

balanseføring da forventet tap over hele levetiden uansett skal hensyntas.

NÆRMERE BESKRIVELSE AV BANKENS NEDSKRIVNINGSMODELL

Tapsanslaget lages kvartalsvis og bygger på data i datavarehuset som har historikk

over konto- og kundedata for hele kreditt porteføljen. Tapsestimatene beregnes

basert på 12 måneders og livslang sannsynlighet for mislighold (probability of

default – PD), tap ved mislighold (loss given default – LGD) og eksponering ved

mislighold (exposure at default – EAD). Datavarehuset inneholder historikk for

observert PD og observert LGD og danner grunnlag for å lage gode estimater på

fremtidige verdier for PD og LGD. Tapsestimatene overstyres hvis individuelle

vurderinger tilsier en annen tapsrisiko. Se nærmere beskrivelse under «Tap på utlån

og garantier» i note 3.

Kontanter og fordringer på sentralbanker samt utlån til og fordringer

på kreditt-

institusjoner er holdt utenfor tapsvurderingene med bakgrunn i lav kredittrisiko.

153

6. Redegjørelser og finansielle resultater

I tråd med IFRS 9 grupperer banken sine utlån i tre trinn:

TRINN 1: Dette er startpunkt for alle finansielle eiendeler omfattet av den

generelle tapsmodellen. Alle eiendeler som ikke har vesentlig høyere

kredittrisiko enn ved førstegangsinnregning får en avsetning for tap som

tilsvarer 12 måneders forventet tap. I denne kategorien ligger alle eiendeler

som ikke er overført til trinn 2 eller 3. I modellen forutsettes at kunder med

PD på 0,6 % eller lavere kan kategoriseres som lav risiko og defineres som

kategori 1 uavhengig av endring i PD.

TRINN 2: I trinn 2 i tapsmodellen er eiendeler som har hatt en vesentlig økning

i kredittrisiko siden førstegangsinnregning, men hvor det ikke er objektive

bevis på tap. For disse eiendelene skal det avsettes for forventet tap over

levetiden. I denne gruppen finner vi kontoer med vesentlig grad av

kredittforverring, men som på balansedato tilhører kunder som er klassifisert

som friske.

Når det gjelder avgrensning mot trinn 1, definerer banken vesentlig grad

av kredittforverring ved å ta utgangspunkt i hvorvidt et engasjements

beregnede misligholdssannsynlighet (PD) har økt vesentlig.

Følgende regler for kategorisering av trinn 2 gjelder:

1. En konto skal ha kategori 2 når kontoen er i overtrekk eller har restanse

på 30 dagers varighet eller mer.

2. En konto skal ha kategori 2 når den tilhører en kunde som har blitt satt til

særlig oppfølging. Kriteriene for dette fastsetter banken og kontoen settes

i kategori 2 manuelt. Kriteriene kan bl.a. inneholde at kunden er på watchlist

eller at kontoen er i såkalt forbearance. Kontoen skal flyttes tilbake i

kategori 1 når:

a) Kunden fjernes fra watchlist/forbearance, eller

b) Engasjementet blir restrukturert med vilkår som tar hensyn til

forholdene som forårsaket at kunden kom på watchlist/forbearance

3. En konto skal ha kategori 2 når kundens PD har økt med over 150 prosent til

et nivå over 0,60 prosent. Endringen måles ved å sammenligne kundens 12

måneders PD samme måned som kontoen ble opprettet/fornyet («PD_IB»)

med kundens 12 måneders PD for måneden det rapporteres på («PD_UB»).

154

6. Redegjørelser og finansielle resultater

TRINN 3: I trinn 3 i tapsmodellen er eiendeler, som har hatt en vesentlig økning

i kreditt risiko siden innvilgelse og hvor det er objektive bevis på tap på

balansedato. For disse eiendelene skal det avsettes for forventet tap over

levetiden.

Modellen benytter makroøkonomiske tall. Fremtidig misligholdsnivå (PD) predikeres

basert på forventet utvikling i pengemarkedsrente og arbeidsledighet. Fremtidig

tapsnivå (LGD) simuleres basert på sikkerhetsverdier og forventninger til

prisutvikling for ulike sikkerhetsobjekter. Se nærmere beskrivelse i note 11 for de

makroøkonomiske forutsetningene som er lagt til grunn.

VERDIPAPIR OG DERIVATER

Verdipapirer og derivater består av aksjer og andeler, sertifikater og obligasjoner

og derivative valuta- og renteinstrumenter. Aksjer og andeler klassifiseres til virkelig

verdi over resultatet. Sertifikater og obligasjoner klassifiseres til virkelig verdi over

resultatet. Derivater klassifiseres til virkelig verdi over resultatet.

Alle finansielle instrumenter klassifisert som til virkelig verdi over resultatet måles til

virkelig verdi, og endring i verdi fra inngående balanse resultatføres som inntekt fra

andre finansielle investeringer. Finansielle eiendeler holdt for handelsformål

karakteriseres av at instrumenter i porteføljen omsettes hyppig og at posisjoner

etableres med mål om kortsiktig gevinst. Øvrige slike finansielle eiendeler til virkelig

verdi over resultatet er investeringer som ved førstegangsinnregning blir definert

som vurdert til virkelig verdi over resultatet.

Finansielle derivater presenteres som en eiendel når virkelig verdi er positiv og som

en forpliktelse når virkelig verdi er negativ.

IMMATERIELLE EIENDELER

Immaterielle eiendeler består av kunderelasjoner og utsatt skattefordel. Kunde-

relasjonen tilfredsstiller kravet til kontraktsmessige rettigheter for identifikasjon som

immateriell eiendel. Verdien i en kunderelasjon ligger i fordelen ved å få overført en

kunde portefølje ved en transaksjon i motsetning til å måtte gå ut i markedet for selv

å skaffe nye kunder ved ordinær drift. Andre immaterielle eiendeler vil innregnes når

kravene til balanseføring er tilstede. Kunderelasjonen avskrives over forventet

utnyttbar levetid.

155

6. Redegjørelser og finansielle resultater

EIENDOM, ANLEGG OG UTSTYR

Eiendom, anlegg og utstyr, med unntak av investerings eiendommer og eierbenyttet

eiendom, førsteganginnregnes til anskaffelses kost

og avskrives deretter lineært over

forventet levetid. Ved fastlegging

av avskrivningsplan splittes de enkelte eiendeler

i nødvendig utstrekning opp i komponenter med forskjellig levetid, og det tas

hensyn til estimert restverdi. Eiendom, anlegg og utstyr som hver for seg er av

liten betydning, eksempelvis PC-er og annet kontorutstyr, vurderes ikke individuelt

for restverdier, leve tid eller verdifall, men vurderes som grupper.

Eierbenyttet eiendom er etter definisjonen i IAS 40 eiendommer som i hovedsak

benyttes av morbanken eller dens datterselskap til sin egen virksomhet. Banken

benyttet seg av muligheten i regelverket som tillot virkelig verdi som ny kostpris

ved overgangen til IFRS. Eierbenyttet eiendom regnskapsføres etter kostmetoden,

i samsvar med IAS 16.

Tomter og kunst avskrives ikke. Andre driftsmidler avskrives etter den lineære

metode, slik at anleggsmidlenes anskaffelseskost, eller revaluert verdi, avskrives

til rest verdi over forventet utnyttbar levetid, som er:

Bygninger ..........................................20–50 år

Påkostninger leide bygg .......... 3–12,5 år

Maskiner ..................................................3–5 år

Kjøretøy .................................................. 4–5 år

Inventar ................................................. 3–10 år

Eiendom, anlegg og utstyr som avskrives, er gjenstand for en nedskrivningstest

i samsvar med IAS 36 når omstendighetene indikerer det. Eiendommer som eies med

det formål å oppnå leieinntekter eller verdistigning klassifi seres som investerings-

eiendommer og måles til virkelig verdi i samsvar med IAS 40. Oppdaterte takster

på eiendomsmassen innhentes hvert tredje år. I mellomperiodene vurderes takstene

mot markedsutvikling. Leieinntekter, driftskostnader og effekten av verdiendringer

knyttet til investeringseiendommer presenteres særskilt i note 32. På invester ings-

eiendommer blir verdiendring fra inngående balanse resultatført under andre

driftskostnader.

OVERTATTE EIENDELER

Som ledd i behandlingen av misligholdte lån og garantier overtar banken i en

del tilfeller eiendeler som har vært stilt som sikkerhet for slike engasjementer.

Ved overtakelse verdsettes eiendelene til antatt realisasjonsverdi. Overtatte

eiendeler som skal realiseres, klassifiseres som beholdninger eller anleggsmidler

holdt for salg og regn skaps føres etter henholdsvis IAS 2 eller IFRS 5.

156

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Eventuelle tap etter gevinster ved avhendelse eller revurdering av verdi på slike

eiendeler føres som tillegg eller fradrag i tap på utlån.

LANGSIKTIGE LÅN

Lån førstegangsinnregnes til opptakskost, som er virkelig verdi av det mottatte

vederlaget etter fradrag av trans aksjonsutgifter. Lån til flytende rente måles

deretter til amorti sert kost. Enhver forskjell mellom opptakskost og oppgjørs-

beløpet ved forfall blir dermed periodisert over lånetiden ved hjelp av lånets

effektive rente. For lån til fastrente ble opsjonen om virkelig verdivurdering med

verdiendring over resultatet benyttet inntil høsten 2009. Resultateffekten av dette

fremkommer i note 20 til regnskapet og balanseførte verdier fremkommer i note 29

og note 35.

PENSJONER

Konsernet har etablert ulike pensjonsordninger for sine ansatte.

Pensjonsordningene tilfredsstiller kravene om obligatorisk tjeneste pensjon.

INNSKUDDSBASERT PENSJONSORDNING

Innskuddsbaserte pensjonsordninger innebærer at konsernet ikke gir løfte om

fremtidig pensjon av en gitt størrelse, men betaler et årlig tilskudd til de ansattes

kollek tive pensjonssparing. Den fremtidige pensjonen vil avhenge av størrelsen på

tilskuddet og den årlige avkastningen på pensjonssparingen. Konsernet har ingen

ytterligere forpliktelser knyttet til levert arbeidsinnsats etter at det årlige

innskuddet er betalt. Innskuddsbaserte pensjonsordninger kostnadsføres direkte.

AVTALEFESTET FØRTIDSPENSJON

Banken har inngått avtale om avtalefestet pensjon. AFP er en livsvarig ytelse som

er frikoblet arbeidsinntekter som samtidig oppebæres. Det skjer derfor ingen

avkortning i AFP-pensjonen om man på samme tid mottar lønn. Ordning lar seg pt.

ikke aktuarberegne og inngår derfor ikke i pensjonsforpliktelsen. Den behandles

som en innskuddsbasert ordning og kostnadsført direkte.

ØVRIGE ORDNINGER

Tidligere administrerende direktører i banken har individuelle tilleggsavtaler

som garanterer en viss ytelse. Avtalene er aktuarberegnet.

USIKRE FORPLIKTELSER

Banken utsteder finansielle garantier som ledd i den ordinære virksomheten.

Tapsvurderinger skjer som ledd i vurderingen av tap på utlån og etter de samme

prinsipper og rapporteres sammen med disse. Det gis opplysninger om usikre

forpliktelser som ikke fyller kriteriene for balanseføring dersom de er vesentlige.

157

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Avsetning for tap på finansielle garantier fremkommer under annen gjeld

og pensjonsforpliktelser i balansen.

ANSVARLIGE LÅN OG FONDSOBLIGASJONER

Ansvarlige lån har prioritet etter all annen gjeld. Ansvarlige lån klassifiseres som

ansvarlig lånekapital i balansen. Ansvarlige lån med flytende rente måles etter

amortisert kost slik som andre langsiktige lån med flytende rente. Ansvarlig lån

med fastrente tilfredsstiller kravene til sikringsbokføring. Sikring ens effektivitet

måles løpende og nettoeffekten blir resultatført. Se note 20 og note 38.

En fondsobligasjon er en obligasjon med pålydende rente, men konsernet har ingen

plikt til å betale ut renter i en periode hvor det ikke utbetales utbytte, og investor har

heller ikke senere krav på renter som ikke er utbetalt, det vil si rentene akkumuleres

ikke.

Finanstilsynet kan kreve at fondsobligasjonen skrives ned proporsjonalt

med egen-

kapitalen dersom Konsernets kjernekapitaldekning faller under 5 % eller samlet

kapitaldekning faller under 8 %. Nedskrevne beløp på fondsobligasjonen skal være

skrevet opp før det kan utbetales utbytte til egenkapitalbeviseierne eller

egenkapitalen skrives opp.

Fondsobligasjonene klassifiseres som gjeld i balansen dersom de tilfredsstiller

definisjonen av finansiell forpliktelse i henhold til IAS 32. Renter på fondsobligasjoner

klassifisert som gjeld resultat føres. Fondsobligasjoner som ikke tilfredsstiller

betingelsene klassifiseres som egenkapital (posten hybridkapital).

Renter på slike fondsobligasjoner presenteres ikke som rentekostnad i resultatet,

men som en reduksjon i egenkapitalen.

Fondsobligasjonene klassifisert som gjeld tilfredsstiller kravene til sikringsbokføring,

sikringens effektivitet måles løpende og nettoeffekten er resultatført.

MOTREGNING AV FINANSIELLE EIENDELER OG FORPLIKTELSER

Finansielle eiendeler og forpliktelser skal motregnes og presenteres

netto i balansen

når det er en motregningsrett som kan håndheves og en har til hensikt å gjøre opp

netto eller realisere eiendelen og gjøre opp forpliktelsen samtidig.

UTBYTTE OG KONSERNBIDRAG

Hensyntatt bankens egenkapitalutvikling og soliditet, tar banken sikte på at opptil

50 % av årets overskudd kan benyttes til utbyttemidler (kontantutbytte og gaver til

allmennyttige formål). Det er en målsetting for banken å like behandle bankens to

eiergrupperinger i tråd med intensjonene i gjeldende lovgivning. Dette medfører

at banken vil søke å unngå uønskede inn- og utvanningseffekter som følge av ulik

behandling av de to eiergrupperingene.

158

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Styrets forslag til utbytte fremgår av årsberetningen og av opp stilling over endring

i egenkapital. Foreslått utbytte klassifiseres som egenkapital inntil det er endelig

vedtatt av bankens representant skap. Konsernbidrag bokføres regnskapsmessig

året etter regnskapsåret.

RENTEINNTEKTER OG -KOSTNADER

Renteinntekter og -kostnader knyttet til finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser

som måles til amortisert kost eller gjeld sinstrumenter som måles til virkelig verdi over

utvidet resultat, resultatføres løpende basert på en effektiv rentemetode. Effektiv

rente er den renten som medfører at nåverdien av forventet kontantstrøm, over

forventet levetid for en finansi ell eiendel eller finansiell forpliktelse, blir lik bokført

verdi (før avsetning for tap) av den respektive finansielle eiendelen eller forpliktelsen.

Ved beregningen av effektiv rente estimeres kon tantstrømseffekten som ligger i

avtalen, men uten å ta hensyn til framtidige kredittap. Beregningen tar således hensyn

til blant annet gebyrer, transaksjonskostnader, overkurs og underkurs.

Renteinntekter for eiendeler som måles til amortisert kost beregnes på brutto

bokført beløp med mindre eiendelene har objektive bevis for tap.

Renteinntekter for eiendeler med objektive bevis for tap og rentekostnader for

finansielle forpliktelser beregnes på netto bokført beløp.

Renteinntekter og -kostnader på finansielle instrumenter som måles til amortisert kost

eller til virkelig verdi, klassifiseres som henholdsvis renteinntekter og rentekostnader.

Fordeling av ren teinntekter og -kostnad som måles til amortisert kost og virkelig verdi

fremgår i note 18. Øvrige verdiendringer klassifiseres som inntekter fra finansielle

instrumenter.

PROVISJONSINNTEKTER OG -KOSTNADER

Provisjonsinntekter og -kostnader blir generelt periodisert i takt med at en tjeneste

blir ytt. Provisjonsinntekter knyttet til lån overført til kredittforetak inngår her.

Gebyrer knyttet til rentebærende

instrumenter blir ikke ført som provisjoner, men

inngår i beregningen

av effektiv rente og resultatføres tilsvarende. Garanti provisjoner

blir beregnet som et fastbeløp per garanti utstedt og inntekts føres fortløpende.

Honorarer for rådgivning opptjenes i samsvar

med inngått rådgivningsavtale, som

oftest etter hvert som tjenesten

ytes. Det samme gjelder for løpende forvaltnings-

tjenester. Honorar og gebyr ved omsetning eller formidling av finansielle

investeringer, eiendom eller andre investeringsobjekter som ikke genererer

balanseposter i bankens regnskap, resultatføres når transaksjonen sluttføres.

159

6. Redegjørelser og finansielle resultater

TRANSAKSJONER OG BALANSEPOSTER I UTENLANDSK VALUTA

Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner ved kursen på

transaksjonstidspunktet. Gevinst og tap knyttet til gjennom førte transaksjoner

eller til omregning av beholdninger av balanseposter i valuta på balanse dagen

resultat føres. Gevinst og tap knyttet til omregning av andre poster enn

pengeposter, innregnes på samme måte som den tilhørende balansepost.

LEIEAVTALER

IFRS 16 angir en felles modell som skal anvendes for alle leieavtaler, med enkelte

konkrete unntak. Konsekvensen er at leieavtaler som regnskapsføres i tråd med

den nye modellen, balanseføres i regnskapet til leietaker i form av en leieforpliktelse

og en eiendel som representerer leietakers rett til å bruke den underliggende

eiendelen. Leieforpliktelsen skal måles til nåverdi av fremtidige leiebetalinger

i leieperioden neddiskontert med implisitt rente i leiekontrakten eller leietakers

marginale lånerente. Opsjoner i leieavtalen skal tas hensyn til i beregning av

nåverdi av forpliktelsen dersom det er sannsynlig at de vil bli benyttet. Beregning av

nåverdien av leieforpliktelsen kan inkludere elementer som faste leiebetalinger og

variable leiebetalinger som er avhengig av en indeks eller en rentesats. I tillegg skal

beløp som kommer til betaling for leietaker i henhold til eventuelle restverdigarantier

inkluderes. Det samme gjelder utøvelseskurs for en kjøpsopsjon eller betaling av bot

for å si opp leieavtalen, dersom leietaker med rimelig sikkerhet vil utøve opsjonen.

På iverksettelsespunktet måles bruksretten til leieforpliktelsen pluss betalt

forskuddsleie, direkte anskaffelseskostnader og avsetninger for utgifter ved

tilbakeføring av eiendel til utleier. Eventuelle avsetning for utgifter ved tilbakeføring

føres som en separat forpliktelse i balansen og inngår ikke i leieforpliktelsen.

Bruksretten avskrives lineært, justeres for eventuelle nye målinger av leie forpliktelsen

og testes for verdifall i samsvar med IAS 36.

Bruksretten presenteres i balansen under regnskapslinjen «Varige driftsmidler».

Tilhørende leieforpliktelse presenteres under regnskapslinjen «Annen Gjeld».

Leiebetalingene føres mot forpliktelsen sammen med rentekostnaden.

I resultatregnskapet blir driftskostnadene erstattet med avskrivninger på

bruksretten og rentekostnad på forpliktelsen.

Kontantstrømmen fra operasjonelle aktiviteter vil øke sammenliknet med tidligere

perioder fordi betaling av hovedstolen av leieforpliktelsen klassifiseres som en

finansieringsaktivitet etter IFRS 16. Bare den delen av betalingen som er renter

kan nå presenteres som kontant-strøm fra operasjonelle aktiviteter.

160

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Under IFRS 16 er, eller inneholder en kontrakt, en leieavtale dersom kontrakten overfører

retten til å kontrollere bruken av en identifisert eiendel for en periode i bytte mot veder-

lag. For konsernet SpareBank 1 Østfold Akershus er det i all hovedsak husleiekontrakter.

SKATT

Resultatført skatt består av periodeskatt (betalbar skatt) og utsatt

skatt.

Periodeskatt er beregnet skatt på årets skattepliktige resultat.

Utsatt skatt regnskapsføres etter gjeldsmetoden i samsvar med IAS 12. Det beregnes

forpliktelse eller eiendel ved utsatt skatt på midlertidige forskjeller, som er differansen

mellom balanseført verdi og skattemessig verdi på eiendeler og forpliktelser. Det

beregnes likevel ikke forpliktelse eller eiendel ved utsatt skatt på goodwill som ikke

gir skattemessige fradrag, og heller ikke på førstegangs innregnede poster som

verken påvirker regnskapsmessig eller skattepliktig resultat.

Det beregnes en eiendel ved utsatt skatt på fremførbare skattemessige under-

skudd. Eiendel ved utsatt skatt innregnes bare i det omfang det forventes fremtidig

skattepliktige resultater som gjør det mulig å utnytte den tilhørende skattefordelen.

Formuesskatt regnes ikke som skatt etter IAS 12 og er derfor ført som driftskostnad.

Renter på fondsobligasjoner klassifisert som egenkapital er presentert som

permanent forskjell og inngår i grunnlaget for betalbar skatt.

SEGMENTRAPPORTERING

Konsernets virksomhet er inndelt i primærsegmentene privat marked, bedrifts marked

og eiendomsmegling. Dette er i henhold til konsernets interne rapportering.

Det er i note 5 til regnskapet gitt informasjon om fordelingene.

OVERFØRING AV LÅNEPORTEFØLJER

SpareBank 1 Østfold Akershus har inngått avtale om juridisk salg av utlån med

høy sikkerhet og pant i fast eiendom til SpareBank 1 Boligkreditt AS og SpareBank 1

Næringskreditt AS. I tråd med forvaltningsavtale mellom banken og kreditt-

foretakene, forestår banken forvaltning av utlånene og opprettholder kunde-

kontakten. Det vises til beskrivelse i note 9.

HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN

Regnskapet anses som godkjent for offentliggjøring når styret har behandlet

regnskapet. Representantskap vil etter dette kunne nekte å godkjenne regnskapet,

men ikke forandre dette. Regulerende myndighet vil kunne kreve endring av avlagt

regnskap.

161

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Hendelser fram til regnskapet anses godkjent for offentliggjøring og som vedrører

forhold som allerede var kjent på balansedagen, vil inngå i informasjonsgrunnlaget

for fastsettelsen av regnskaps estimater og således reflekteres fullt ut i regnskapet.

Hendelser som vedrører forhold som ikke var kjent på balansedagen, vil bli opplyst

om dersom de er vesentlige.

Regnskapet er avlagt etter en forutsetning om fortsatt drift. Denne forutsetningen

var etter styrets oppfatning til stede på det tidspunkt regnskapet ble godkjent for

fremleggelse.

ALTERNATIVE RESULTATMÅL (APM)

I kvartals- og årsrapporten presenteres det alternative resultatmål i tillegg til

måltall som reguleres av IFRS. Dette vil kunne hjelpe brukere til å forstå

virksomheten bedre og gi mer tydelig informasjon om hvordan konsernet har

prestert eller forventer å prestere. For en nærmere beskrivelse av de alternative

resultatmålene som benyttes henvises det til bankens hjemmeside:

www.sparebank1.no/nb/ostfold-akershus/om-oss/investor.html

162

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Ved utarbeidelse av konsernregnskapet foretar ledelsen estimater, skjønnsmessige

vurderinger og tar forutsetninger som påvirker effekten av anvendelsen av

regnskapsprinsipper. Dette vil derfor påvirke regnskapsførte beløp for eiendeler,

forpliktelser, inntekter og kostnader. Esti mater og skjønnsmessige vurderinger

evalueres løpende og er basert på historisk erfaring og forventninger om

fremtidige hendelser som anses å være sannsynlige på balansetidspunktet.

TAP PÅ UTLÅN OG GARANTIER

Morbanken gjennomgår hele bedriftsmarkedsporteføljen kvartals vis.

Lån til privat-

personer gjennomgås også kvartalsvis med utgangs punkt i at de er misligholdt mer

en 65 dager eller dersom de har en

særlig dårlig betalingshistorikk. Bankens systemer

for risikoklassifisering

er omtalt under finansiell risikostyring. Banken foretar individuelle

nedskrivninger dersom det foreligger en objektiv hendelse som kan

identifiseres på

enkeltengasjement, og den objektive hendelsen med

fører redusert fremtidig

kontantstrøm til betjening av engasjementet.

Objektiv hendelse vil kunne være

mislighold, konkurs, likviditet eller andre vesentlige finansielle problemer.

Individuelle nedskrivninger beregnes som forskjellen mellom lånets bokførte

verdi og nåverdien av diskontert forventet kontantstrøm basert på effektiv rente

på tidspunktet for første gangs beregning av individuelle ned skriv ninger.

For lån med flytende renter tas det hensyn til senere rente endringer.

Øvrige nedskrivninger i trinn 1–3 baserer seg på tapsestimat beregnet med

grunnlag på 12 måneders og livslang sannsynlighet for mislighold (probability

of default – PD), tap ved mislighold (loss given default – LGD) og eksponering

ved mislighold (exposure at default – EAD). Datavarehuset inneholder historikk

for observert PD og observert LGD og danner grunnlag for gode estimater

på fremtidige verdier for PD og LGD.

Se for øvrig beskrivelse av bankes tapsmodell i note 2.

VIRKELIG VERDI EGENKAPITALINTERESSER

Egenkapitalinteresser vurderes til virkelig verdi over resultat regnskapet.

Egenkapitalinteresser vil normalt omsettes i aktive markeder og verdien vil således

kunne fastsettes med rimelig grad av sikkerhet. Aksjekurser vil i de fleste tilfeller

være sist omsatte kurs. Markedsverdiene vil i hovedsak være basert på

verdivurderinger eller siste kjente omsetning av aksjen.

Note 3 Kritiske estimater og vurderinger

vedrørende bruk av regnskapsprinsipper

163

6. Redegjørelser og finansielle resultater

For eiendeler som ikke handles i aktivt marked baseres på beste

estimat,

f.eks. diskonterte forventede kontantstrømmer, multiplikator

analyser eller andre

beregningsmetoder. Slike estimat vil kunne være beheftet med betydelig

usikkerhet. For egenkapital interesser som ikke lar seg verdivurdere anses

kostpris som beste estimat på virkelig verdi såfremt ikke annet tilsier lavere verdi.

VIRKELIG VERDI DERIVATER

Virkelig verdi av derivater fremkommer vanligvis ved bruk av verdi vurderingsmodeller

der prisen på underliggende, eksempelvis renter og valuta innhentes i markedet.

For opsjoner vil volatiliteter

være observerte implisitte volatiliteter eller beregnede

volatiliteter

basert på historiske kursbevegelser for underliggende. I de til feller

bankens risikoposisjon er tilnærmet nøytral, vil midtkurser bli anvendt.

Med nøytral

risikoposisjon menes eksempelvis at renterisiko innenfor et løpetidsbånd er tilnærmet

null. I motsatt fall brukes den relevante kjøps eller salgskurs for å vurdere

nettoposisjonen.

For derivater der motpart har svakere kredittrating enn banken, vil prisen reflektere

en underliggende kreditt risiko. I den utstrekning markedspriser innhentes med

utgangspunkt i transaksjoner med

lavere kredittrisiko, vil dette bli tatt hensyn til ved

at den opprinnelige

prisdifferansen målt mot slike transaksjoner med lavere kreditt-

risiko amortiseres over løpe tiden.

164

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Note 4 Implementeringseffekter

SpareBank 1 Gruppen, og derigjennom Samarbeidende Sparebanker AS,

som konsolideres etter egenkapitalmetoden tok pr. 1.1.2023 i bruk IFRS 17

Forsikringskontrakter. Den erstatter IFRS 4 Forsikringskontrakter og angir prinsipper

for innregning, måling, presentasjon og opplysninger forsikringskontrakter.

Formålet med ny standard er å eliminere uensartet praksis i regnskapsføring

av forsikringskontrakter. Les mer om standarden i note 2. Videre er også IFRS9

implementert i SpareBank 1 Gruppen.

Effekten på egenkapitalen som følge av implementeringen er en reduksjon på 31 mill.

kr pr. 1.1.2023. Sammenlingingstall er ikke omarbeidet.

Dersom standarden hadde vært gjeldene i Samarbeidende Sparebanker AS for 2022

ville det hadde følgende påvirkning på konsernets egenkapital (det som vises under

er konsernets innkonsoliderte andel):

Effekt av IFRS17 på egenkapital

Egenkapital 01.01.2022 før implementering 349,2

Implementering IFRS 17/IFRS 9 i SB1 Gruppen -35,7

Effekt totalresultat som følge av implementering IFRS 17/IFRS 9 i SB1 Gruppen 4,8

IFRS 17/IFRS9 implementeringseffekt på egenkapital -30,8

Andre endringer 0,9

Egenkapital Samarbeidende Sparebanker 31.12.2022 319,3

Effekt av IFRS17 på resultat

Andel av resultat etter skatt 2022 før implementering 50,2

Effekt på resultat av implementering IFRS17/9 i SB1 Gruppen 4,3

Andel av resultat Samarbeidende Sparebanker AS etter skatt (omarbeidet) 54,5

SpareBank 1 Østfold Akershus har for øvrig ikke ta i bruk nye regnskaps regler

som medfører implementeringseffekter.

165

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Note 5 Segmentinformasjon

Segmentinformasjon er definert som virksomhetsområder eller geografiske

markeder. Det vurderes ikke å foreligge vesentlige forskjeller i risiko og

avkastning på produkter og tjenester i markedene som er definert som bankens

hovedmarkeder.

Konsernet har tre virksomhetsområder. Bankvirksomheten er delt i privatmarked

(PM) og bedriftsmarked (BM). Videre driver konsernet eiendomsmegling gjennom

datterselskapet EiendomsMegler 1 Østfold Akershus AS og utleie av eiendom

via andre datterselskap. Sistnevnte er ikke ansett som eget segment og inngår

i «Ufordelt».

Segment PM og segment BM er definert som kunder håndtert av henholdsvis

PM og BM avdelingene. Det vil være kunder med BM sektor som behandles av

PM avdelingene, og motsatt. Segment

informasjonen vil derfor ikke samsvare med

sektorinndelingen i note 8.

166

6. Redegjørelser og finansielle resultater

31.12.2023

(millioner kroner) PM BM

Eiendoms-

megling

Regnskaps-

tjenester Ufordelt Konsern

Resultatregnskap

Netto renteinntekter 380 291 1 48 720

Netto provisjonsinntekter 196 53 77 41 - 15 352

Andre driftsinntekter 5 5

Netto avkastning på finansielle investeringer 56 56

Driftskostnader - 158 - 55 - 78 - 38 - 151 - 481

Driftsresultat før tap 419 288 - 1 3 - 57 651

Tap på utlån og garantier 0 - 16 0 0 0 - 16

Resultat før skatt 418 272 - 1 3 - 57 635

Balanse

Brutto Utlån til kunder 14 531 7 051 570 22 151

Avsetning for tap - 22 - 63 - 85

Virkelig verdivurdering utover tap - 48 0 - 48

Øvrige eiendeler 51 6 5 950 6 007

Sum eiendeler 14 461 6 988 51 6 6 520 28 025

Innskudd fra og gjeld til kunder 12 430 6 205 103 18 738

Øvrig gjeld 22 - 1 4 747 4 768

Sum gjeld 12 430 6 205 22 - 1 4 850 23 506

Egenkapital 4 519

Sum gjeld og egenkaptial 28 025

31.12.2022

(millioner kroner) PM BM

Eiendoms-

megling Ufordelt Konsern

Resultatregnskap

Netto renteinntekter 338 220 1 11 569

Netto provisjonsinntekter 215 57 81 - 4 350

Andre driftsinntekter 4 4

Netto avkastning på finansielle investeringer 66 66

Driftskostnader - 125 - 46 - 77 - 164 - 412

Driftsresultat før tap 428 231 5 - 87 577

Tap på utlån og garantier 0 - 10 0 0 - 9

Resultat før skatt 429 221 5 - 87 567

Balanse

Brutto Utlån til kunder 14 593 6 204 507 21 303

Avsetning for tap - 22 - 49 0 - 71

Virkelig verdivurdering utover tap - 51 0 - 51

Andre eiendeler 56 5 437 5 493

Sum eiendeler 14 519 6 155 56 5 943 26 674

Innskudd fra og gjeld til kunder 12 075 5 905 92 18 072

Annen gjeld 23 4 280 4 303

Sum gjeld 12 075 5 905 23 4 372 22 375

Egenkapital 4 299

Sum gjeld og egenkaptial 26 674

167

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Note 6 Kapitaldekning

Banken følger EUs kapitaldekningsregelverk for banker og verdipapirforetak CRD

IV/CRR. Banken benytter standardmetoden for kredittrisiko og basismetoden for

operasjonell risiko. Banken foretar forholdsmessig konsolidering for eierandeler i

SpareBank 1 Boligkreditt AS, SpareBank 1 Næringskreditt AS, SpareBank 1 Kreditt AS,

SpareBank 1 Finans Midt-Norge AS, SpareBank 1 Finans Østlandet AS og BN Bank ASA.

Minstekravet til ren kjernekapital i pilar 1 er på 4,5 %, i tillegg kommer de ulike

bufferkravene. SpareBank 1 Østfold Akershus hadde for 2023 et minimumsmål på ren

kjernekapitaldekning på 15,8 %, kjernekapitaldekningen skal utgjøre minimum 17,6 %

og kapitaldekningen skal utgjøre minimum 20 %.

Målene er satt inkludert pilar 2 krav på 1,7 prosentpoeng en management buffer

på 0,8 prosentpoeng, økning i systemrisikobuffer på 1,5 prosentpoeng og full

motsyklisk buffer på 2,5 prosentpoeng. Regulatorisk krav til ren kjernekapitaldekning

ved utgangen av perioden iht. nytt rundskriv er 15 % eksklusive management buffer,

og 15,8 % inklusive management buffer. Regulatorisk krav til kjernekapitaldekning

og kapitaldekning eksklusive buffer var henholdsvis 16,8 % og 19,2 %. Mål på uvektet

kjernekapitalandel er 4,0 %.

Konsernet er ved utgangen av 2023 i dialog med Finanstilsynet i forbindelse med

ny SREP-vurdering. Resultatet av denne prosessen er enda ikke klart.

Morbank Konsern

(forholdsmessig

konsolidert)

31.12.2022 31.12.2023 (millioner kroner) 31.12.2023 31.12.2022

4 034 4 351 Sum balanseført egenkapital 4 519 4 300

-150 -150 - Hybridkapital - 150 - 150

0 0 - Goodwill mv. -40 0

-236 -285 - Resultat som ikke kan medtas - 285 - 238

3 648 3 917 Egenkapital relevant for kapitaldekning 4 044 3 911

0 0 Andre immatrielle eiendeler - 8 - 4

-18 -18 Justering i ren kjernekapital knyttet til regulatoriske filtre - 20 - 20

0 0 Goodwill - 29 0

0 0 Positive verdier av justert forventet tap - 31 0

-61 -61 Tilleggsfradrag i ren kjernekapital som institusjonen anser som

nødvendige

- 61 - 61

-886 -955 Fradrag for ikke vesentlig eierandel i finansiell sektor 0 0

2 683 2 883 Sum ren kjernekapital 3 895 3 799

168

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Morbank Konsern

(forholdsmessig

konsolidert)

31.12.2022 31.12.2023 (millioner kroner) 31.12.2023 31.12.2022

150 150 Hybridkapital 202 209

-4 -9 Fradrag for ikke vesentlig eierandel i finansiell sektor 0 0

2 830 3.023 Sum kjernekapital 4 097 4 008

150 150 Tilleggskapital 235 226

-7 -11 Fradrag for ikke vesentlig eierandel i finansiell sektor 0 0

2 973 3 163 Sum ansvarlig kapital 4 332 4 234

Risikoveid beregningsgrunnlag

13 516 14 342 Kreditt-, motparts,- og forringelsesrisiko 19 846 18 485

1 546 1 784 Operasjonell risiko 2 086 1 889

22 25 CVA-tillegg (motpartsrisiko derivater) 293 205

0 0 Andre fradrag i beregningsgrunnlaget 0 93

15 085 16 151 Beregningsgrunnlag 22 226 20 671

17,8 % 17,8 % Ren kjernekapitaldekning 17,5 % 18,4 %

18,8 % 18,7 % Kjernekapitaldekning 18,4 % 19,4 %

19,7 % 19,6 % Kapitaldekning 19,5 % 20,5 %

10,6 % 10,7 % Uvektet kjernekapitaldekning (Leverage Ratio) 8,7 % 8,9 %

Bufferkrav

377 404 Bevaringsbuffer 2,5 % (2,5%) 556 517

226 323 Motsyklisk buffer 2,5% (2,0 %) 556 310

453 458 Systemrisikobuffer 4,5% (3,0 %) 1 000 620

1 056 1 534 Sum bufferkrav til ren kjernekapital 2 111 1 447

679 727 Minimumskrav til ren kjernekapital (4,5 %) 1 000 930

948 622 Tilgjengelig ren kjernekapital utover bufferkrav 784 1 422

Spesifikasjon av risikovektet kredittrisiko

9 38 Stater og sentralbanker 43 1

63 24 Lokale og regionale myndigheter 84 19

15 71 Institusjoner 225 172

3 659 3 823 Foretak 4 765 4 808

2 175 2 351 Massemarked 3 342 2 635

4 940 5 100 Pantesikkerhet i eiendom: 8 335 8 211

241 385 Forfalte engasjementer 456 187

1 129 1.111 Høyrisikoengasjementer 1 111 1 011

117 137 Obligasjoner med fortrinnsrett 254 249

208 242 Fordring på institusjoner og foretak med kortsiktig rating 242 287

0 0 Andeler i verdipapirfond 0 0

668 755 Egenkapitalposisjoner 502 491

291 302 Øvrige engasjementer 488 414

13 516 14 342 Sum 19 846 18 485

169

6. Redegjørelser og finansielle resultater

RISIKOSTYRING

Kjernevirksomheten til SpareBank 1 Østfold Akershus er å skape verdier gjennom

å ta bevisst og akseptabel risiko. Risikostyringen i SpareBank 1 Østfold Akershus

har som hovedformål å optimalisere forholdet mellom risiko og verdiskapning

i et langsiktig perspektiv og samtidig sikre finansiell stabilitet. Dette skal oppnås

gjennom:

• En god forståelse av hvilke risikoer som driver inntjeningen.

• Å ha en god risikokultur som kjennetegnes av høy bevissthet om risikostyringen

og konsernets verdigrunnlag.

• Å ha et tilstrekkelig kapittelnivå ut fra valgt strategi og risikoprofil.

• Utnyttelse av synergi- og diversifiseringseffekter.

• Å unngå at uventede enkelthendelser skal kunne skade konsernets

finansielle stilling i alvorlig grad.

Konsernet har etablert en prosess som på en systematisk måte identifiserer,

vurderer, overvåker og rapporterer risikoer i hele konsernet som skal bidra

til SpareBank 1 Østfold Akershus sin måloppnåelse.

Forretningsstrategien fastsetter konsernets forretningsstrategiske mål, og konsernets

risikostrategi fastsetter risikoappetitten konsernet er villig til å akseptere for å

oppnå de forretningsstrategiske målene. Risikoappetitten består av risikoutsagn

med tilhørende risikorammer. Risikostrategien, risikoappetitten, risikoutsagn og

risikorammer er gjenstand for årlig revidering og besluttes av styret.

Internkontrollen i SpareBank 1 Østfold Akershus består av dynamiske og integrerte

prosesser og systemer for å vurdere og teste at risikostyringen fungerer som

forutsatt og støtter opp under konsernets måloppnåelse. Internkontrollen skal sikre

effektiv drift, pålitelig intern og ekstern finansiell og ikke-finansiell rapportering og

etterlevelse av lover, regelverk og interne krav. Internkontrollen i spareBank 1

Østfold Akershus består av ulike hovedkomponenter, herunder styringsmiljø, risiko-

vurdering, kontrollaktiviteter, informasjon og kommunikasjon, og overvåkings-

aktiviteter. Denne modellen bygger på European Banking Authorities Guidelines on

Internal Governance og rammeverket fra Committee of Sponsoring Organizations

of the Treadway Commission, COSO.

Note 7 Finansiell risikostyring

170

6. Redegjørelser og finansielle resultater

I arbeidet med effektiv og hensiktsmessig risikostyring og internkontroll er risiko-

kulturen grunnmuren som de andre elementene bygger på. Konsernet jobber

kontinuerlig med å bygge og videreutvikle en sunn og god risikokultur. Fokus på

gode holdninger, adferd og arbeidspraksis, systematisk arbeid med å identifisere

og vurdere risiko og etablere og evaluere tiltak bidrar til en sunn og god risikokultur.

SpareBank 1 Østfold 1 Akershus har etablert et tydelig verdigrunnlag og etiske

retningslinjer som er godt kommunisert i hele organisasjonen.

KREDITTRISIKO

Kredittrisiko er risiko for tap som følge av kundens manglende evne eller vilje til å

oppfylle sine forpliktelser. Kredittrisikoen styres gjennom rammeverket for kreditt-

innvilgelse, engasjementsoppfølging og porteføljestyring. Konsernets kredittpolicy,

hvor kredittrammer og måltall er inkludert, er satt sammen slik at den på en mest

mulig hensiktsmessig og effektiv måte styrer konsernets risikoprofil på kreditt-

området. Kredittrammer og måltall fastsettes årlig av styret.

Kredittrisiko er kapitalbehovsvurdert med utgangspunkt i SpareBank 1-alliansens

modell for beregning av misligholdssannsynlighet (PD), forventet tap (EL), tap gitt

mislighold (LGD) og uventet tap (UL). Konsernet bruker aktivt risikoklassifiserings-

system, risikoprisingsmodell og et porteføljestyringssystem for å styre utlåns-

porteføljen i tråd med rammer, retningslinjer og rutiner og fullmakter. Dette setter

klare krav til kredittbehandlingsprosessen og risikovurderingene. De ovennevnte

risikostyringssystemene dekker både kunder i bedrifts- og privatmarkedsområdet.

Risikomodellene som ligger til grunn for risikostyringssystemene tar utgangspunkt

i statistiske beregninger. Modellene valideres minst årlig og er under kontinuerlig

videreutvikling og testing. Modellene baserer seg på tre hovedkomponenter:

1. Sannsynlighet for mislighold (PD): Kundene blir klassifisert i risikoklasse ut

fra sannsynligheten for at kunden skal misligholde sine forpliktelser i løpet

av en 12 måneders periode. Sannsynligheten for mislighold beregnes på

grunnlag av historiske dataserier for finansielle nøkkeltall, samt ikke

finansielle kriterier som atferd og alder. For å gruppere kundene etter

misligholdssannsynlighet benyttes det ni risikoklasser (A – I). I tillegg

benyttes 2 risikoklasser (J og K) for kunder med misligholdte og/eller

nedskrevne engasjement.

2. Forventet eksponering ved mislighold (EAD): Dette er en beregnet

størrelse over hvor stor den forventede eksponeringen er hvis en kunde

går i mislighold. Denne eksponeringen består av henholdsvis utlånsvolum,

garantier og innvilgede ikke trukne rammer. For trekkrettigheter og

garantier benyttes en konverteringsfaktor for å anslå hvor mye av

ubenyttede trekkrettigheter og avgitte garantier som blir trukket og gjort

gjeldende ved et fremtidig misligholdstidspunkt.

171

6. Redegjørelser og finansielle resultater

3. Tap ved mislighold (LGD): Dette er en vurdering av hvor mye konsernet vil

tape dersom kunden misligholder sine forpliktelser. Vurderingen tar hensyn

til de sikkerhetene kundene har avgitt, og de kostnadene konsernet har

ved å drive inn misligholdte engasjement. Disse størrelsene fastsettes

på bakgrunn av erfaringer over tid. Det benyttes syv klasser (1 – 7) for

klassifisering etter tapsgrad ved mislighold.

De tre overnevnte komponentene danner også grunnlaget for konsernets porte-

føljeklassifisering og statistisk baserte beregninger av forventet tap og behovet for

risikojustert kapital. Porteføljeklassifiseringen har som formål å gi informasjon om

nivået og utviklingen i den samlede kredittrisikoen i totalporteføljen, og porteføljen

er derfor delt inn i fem risikogrupper – henholdsvis laveste, lav, middels, høy og

høyeste risiko. Inndelingen i risikogrupper foretas på grunnlag av statistisk beregning

av hvert enkelt engasjements sannsynlighet for mislighold (PD). Modellene valideres

jevnlig både med hensyn på evne til å rangere kundene samt å estimere PD-nivå.

Den kvantitative valideringen skal sikre at de benyttede estimater for misligholds-

sannsynlighet, eksponering ved mislighold og tapsgrad ved mislig hold holder en

tilstrekkelig god kvalitet. Det gjennomføres analyser som vurderer modellenes evne

til å rangere kundene etter risiko (diskrimineringsevne), og evnen til å fastsette riktig

nivå på risikoparameterne. Den kvantitative valideringen suppleres også med mer

kvalitative vurderinger. Resultatene fra validering av bankens kreditt modeller bekrefter

at modellens treffsikkerhet er innenfor interne mål og internasjonale

anbefalinger.

MARKEDSRISIKO

Markedsrisiko er risiko for tap som følge av endringer i markedspriser som renter.

Risikoen for endringer i generelle kredittpriser blir også regnet som markedsrisiko.

Markedsrisiko oppstår hovedsakelig fra konsernets investeringer i obligasjoner,

sertifikater og aksjer, og som følge av aktiviteter som utføres for å understøtte

bankdriften som funding og rentehandel. Styringen av markedsrisiko skjer gjennom

detaljerte rammer for blant annet investeringer i aksjer, obligasjoner og posisjoner

i rentemarkedene. Rammene gjennomgås og fornyes på årlig basis. Størrelsen på

rammene fastsettes på bakgrunn av stresstester og analyser av negative

markedsbevegelser. Konsernets markedsrisikoeksponering er lav.

LIKVIDITETSRISIKO

Likviditetsrisiko defineres som risiko for at konsernet ikke klarer å finansiere

økninger i eiendelene, og innfri sine forpliktelser etter hvert som finansierings-

behovet øker. Styring av konsernets finansieringsstruktur tar utgangspunkt i en

overordnet likviditetsstrategi som blir gjennomgått og vedtatt av styret minimum

årlig. Likviditetsstrategien gjenspeiler konsernets lave risikoprofil. Som en del av

172

6. Redegjørelser og finansielle resultater

likviditetsstrategien inngår beredskapsplan for håndtering av likviditetssituasjonen

i perioder med urolige finansmarkeder. Konsernets økonomi/finansavdeling har

ansvaret for likviditetsstyringen og rapporterer utnyttelse av rammer i henhold

til likviditetsstrategien, mens Risikostyring Etterlevelse overvåker og rapporterer

utnyttelsen av rammer i henhold til likviditetsstrategien. Likviditetsrisikoen reduseres

gjennom spredning av innlånene på ulike markeder, innlånskilder, instrumenter og

løpetider. For å redusere likviditetsrisikoen ytterligere, holdes en reserve i form av

kommiterte trekkrettigheter.

OPERASJONELL RISIKO

Operasjonell risiko i SpareBank 1 Østfold Akershus defineres som risikoen for tap,

som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer,

menneskelige feil eller eksterne hendelser. SpareBank 1 Østfold Akershus har et mål

om lav operasjonell risiko og lave tap. Styring av operasjonell risiko skal i størst

mulig grad sikre effektiv og hensiktsmessig drift og at ingen enkelthendelser

forårsaket av operasjonell risiko skal kunne skade konsernets finansielle stilling

i alvorlig grad. Konsernet jobber kontinuerlig med å bygge og videreutvikle en

sunn og god risikokultur. Fokus på gode holdninger, adferd og arbeidspraksis,

systematisk arbeid med å identifisere og vurdere risiko og etablere og evaluere tiltak

samt rapportering av hendelser bidrar til en sunn og god risikokultur. Alle hendelser

registreres i en hendelsesdatabase slik at forbedringstiltak kan vurderes og igang-

settes der hvor det vurderes hensiktsmessig. Risikostyring Etterlevelse har ansvaret

for den løpende uavhengige overvåkingen av den operasjonelle risikoen. Konsernet

benytter basismetoden ved beregning av kapitalbehov for operasjonell risiko.

ETTERLEVELSERISIKO

Etterlevelsesrisiko er risikoen at SpareBank 1 Østfold Akershus pådrar seg

økonomisk tap og/eller svekket omdømme som følge av uredelig opptreden,

brudd på god forretningsskikk eller manglende etterlevelse av gjeldende regelverk.

Styring og kontroll med bankens etterlevelsesrisiko er basert på policy for

etterlevelse som årlig blir revidert og styrevedtatt. Policyen fastsetter risiko-

toleransen for etterlevelsesrisiko, ansvarsfordeling innad i konsernet samt krav

til prosesser for å sikre og følge opp regelverksetterlevelse. Konsernet har en

lav toleranse for etterlevelserisiko, og det er nulltoleranse for bevisste brudd

på regelverk. Ingen etterlevelsehendelser skal kunne skade konsernets soliditet,

resultat eller omdømme i vesentlig grad. Konsernets forretningsdrift skal anrettes

på en måte som hindrer bøter og sanksjoner. Konsernet skal preges av gode

prosesser, god etterlevelseskultur og godt kontrollmiljø for å sikre etterlevelse

av gjeldende regelverk. Nytt regelverk som påvirker driften skal fortløpende

173

6. Redegjørelser og finansielle resultater

inkluderes i det interne rammeverket. Konsernet har høyt fokus på utviklingen

innenfor relevante regelverk og etterlevelserisikoen.

KLIMARISIKO

Klimarisiko defineres som risiko for økonomisk tap og finansiell ustabilitet som følge

av fysiske klimaendringer eller omstillingen til et lavutslippssamfunn. Klimarisiko

deles gjerne opp i to hovedkategorier: fysisk klimarisiko og overgangsrisiko.

Fysisk klimarisiko består av akutt risiko og kronisk risiko. Akutt fysisk risiko er risiko

som oppstår over en kort tidsperiode, gjerne i løpet av timer/dager/måneder, som

følge av fysiske klimahendelser. Noen eksempler på akutt fysisk risiko er risiko

knyttet til økt nedbørsmengde og frekvens, flom, skred og tørke. Kronisk fysisk

risiko stammer fra mer langsiktige klimaendringer og kan forårsakes av endringer i

temperatur, økt havnivå, reduksjon i tilgjengelighet av vann og tap av biomangfold.

Basert på en overordnet analyse ser vi at det primært er enkeltobjekter, og liten

andel av utlånsporteføljen, som er utsatt for fysiske risikoer.

Overgangsrisiko defineres som risiko som oppstår som følge av omstilling til et

lavutslippssamfunn. Overgangsrisiko stammer gjerne fra endringer i reguleringer

som innføres eller utvikles for å bremse utslipp, markedsendringer, teknologi-

utvikling eller endringer i kundepreferanser som følge av større klimabevissthet.

De største risikoene vil være på lang sikt, dette vil gi banken tid til å tilpasse

portefølje, produkter og prising.

SpareBank 1 Østfold Akershus er eksponert for klimarelaterte risikoer gjennom sin

virksomhetsutøvelse. Klimarisiko er en integrert del av alle elementer ved konsernets

virksomhet og er en del av den helhetlige risiko- og kapitalstyringen og intern-

kontrollen i konsernet. Klimarisiko er en integrert del av konsernets rammeverk for

risiko- og kapitalstyring og internkontroll og identifiseres, vurderes, overvåkes og

rapporteres i henhold til dette rammeverket. Konsernet anser ikke klimarisiko som

en egen isolert risiko, men som en viktig risikofaktor som påvirker andre risiko-

kategorier som kredittrisiko, operasjonell risiko, markedsrisiko osv.

For ytterligere informasjon knyttet til risikostyring, se bankens Pilar 3 rapport.

174

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Tabellene i noten spesifiserer tall for både morbank og konsern.

Morbank har ikke utlån til konsernselskap i 2023 og 2022.

Note 8 Utlån til og fordringer på kunder

Utlån

Konsern 2023 2022

Fordelt på fordringstype

Kasse-/drifts- og brukskreditter 1 983 1 516

Byggelån 411 453

Nedbetalingslån 19 757 19 289

Brutto utlån 22 151 21 258

Fordelt på geografiske områder

Viken 0 18 125

Oslo 2 468 2 065

Landet for øvrig 19 631 1 029

Utlandet 52 40

Brutto utlån 22 151 21 258

Fordelt på sektor

Privatmarkedet 14 651 14 602

Bedriftsmarkedet 7 500 6 656

Brutto utlån 22 151 21 258

Nedskrivninger for tap på utlån - 85 - 71

Virkelig verdivurdering utlån vurdert til virkelig verdi over utvidet resultat (PM) 3 5

Virkelig verdivurdering fastrente - 51 - 56

Netto utlån og fordringer på kunder 22 018 21 136

Totalt

engasjement

Brutto

utlån

Nedskrivninger

Usikret

eksponering

Konsern

– fordelt på risikogruppe 2023 2022 2023 2022 2023 2022 2023 2022

Svært lav 15 717 15 289 14 546 13 993 5 2 17,0 % 15,1 %

Lav 4 178 4 212 3 993 4 032 8 3 20,0 % 20,6 %

Middels 2 894 3 003 2 492 2 416 29 31 25,1 % 32,2 %

Høy 531 374 502 355 16 11 28,3 % 49,2 %

Svært høy 383 304 378 296 10 10 16,7 % 21,3 %

Misligholdt og nedskrevne 296 186 240 167 19 13 25,9 % 20,7 %

Sum 23 998 23 368 22 151 21 258 85 71 18,8 % 18,6 %

175

6. Redegjørelser og finansielle resultater

I bankens interne risikoklassifiseringssystem klassifiseres alle engasjementer

med individuelle nedskrivninger som misligholdt uavhengig av ekstern definisjon

på mislighold (jmf note 2). De fordeles ikke på ulike risikogrupper slik som øvrige

engasjement.

Fordeling på risikogrupper er basert på at banken beregner misligholds-

sannsynlighet for alle kunder i utlånsporteføljen basert på objektive historiske data.

Misligholdssannsynligheten benyttes deretter til å klassifisere kundene i ulike

risikogrupper. Kundene rescores månedlig i bankens porteføljesystem.

Banken beregner misligholdssannsynlighet for alle kunder i utlånsporteføljen

på innvilgelsestidspunktet. Misligholdssannsynligheten beregnes på grunnlag

av nøkkeltall knyttet til inntjening, tæring og adferd. Misligholdssannsynligheten

benyttes som grunnlag for risikoklassifisering av kunden. Kundene re-scores

månedlig i bankens porteføljestyringssystem. Engasjementsoppfølging gjøres

ut i fra engasjementets størrelse, risiko og migrering. Risikoprising av næringslivs-

engasjement gjøres med bakgrunn i forventet tap og nødvendig økonomisk kapital

for det enkelte engasjement. Forventet årlig gjennomsnittlig netto tap er beregnet

for de neste 12 måneder. Beregning av nedskrivninger på gruppenivå er knyttet til

vekst i utlånsvolum, konjunktursituasjon og porteføljesammensetning næring.

Kredittkvaliteten måles og håndteres ved et kredittratingssystem utviklet for og

med interne retningslinjer for SpareBank 1 – alliansen. SpareBank 1 Østfold Akershus

fastsetter realisasjonsverdien på stilte sikkerheter slik at disse ut fra en konservativ

vurdering reflekterer den antatte realisasjonsverdi i en nedgangskonjunktur. Den

konservative vurderingen innebærer at faktisk oppnådd realisasjonsverdi kan bli

høyere enn estimert realisasjonsverdi.

176

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Totalt engasjement

Utlån

Konsern – fordelt på sektor og næring 2023 2022 2023 2022

Eiendom utleie 4 426 3 837 4 335 3 710

Eiendom prosjekt 1 594 1 660 1 233 1 134

Jordbruk, skogbruk og andre primærnæringer 717 709 651 653

Finansierings- og forsikringsvirksomhet 167 156 31 19

Offentlig og sosial tjenesteyting 245 235 227 219

Borettslag 242 124 244 124

Forretningsmessig tjenesteyting 269 252 199 188

Bygg og anlegg 207 222 129 124

Varehandel 240 231 142 128

Industri 115 164 50 67

Øvrig eiendom 59 85 58 72

Energiproduksjon og -forsyning 50 60 50 60

Transport og lagring 68 79 45 50

Hotell, restaurant og reiseliv 51 47 43 40

Øvrige 131 - 10 38 38

Informasjon og kommunikasjonsteknologi 31 34 21 24

Verftsindustri 6 4 5 4

Shipping 1 1 1 1

Offentlig sektor 5 72 0 0

Sum næring 8 624 7 961 7 500 6 656

Lønnstakere o.l. 15 503 15 407 14 651 14 602

Sum brutto 24 127 23 368 22 151 21 258

177

6. Redegjørelser og finansielle resultater

SpareBank 1 Østfold Akershus har avtaler om juridisk salg av utlån med høy sikkerhet

og pant i eiendom til SpareBank 1 Boligkreditt AS og SpareBank 1 Næringskreditt AS.

I henhold til inngått forvaltningsavtale med disse to selskapene i alliansen forestår

SpareBank 1 Østfold Akershus forvalting av utlånene og opprettholder kunde-

kontakten. SpareBank 1 Østfold Akershus mottar et vederlag i form av provisjoner

for de plikter som følger med forvaltningen av lånene. SpareBank 1 Østfold Akers-

hus har vurdert de regnskapsmessige implikasjonene dit hen at vesentlige kompo-

nenter av risiko og fordeler ved eierskap knyttet til de solgte utlånene er overført.

Banken vurderer sin fortsatte involvering i de overførte utlånene som å være

uvesentlig. Det innebærer at lånene ikke lenger er ført på bankens balanse.

Mottatt vederlag for lån som er overført til SpareBank 1 Boligkreditt AS og

SpareBank 1 Næringskreditt AS

tilsvarer bokført verdi og vurderes å samsvare med

lånenes virkelige

verdi på overføringstidspunktet. SpareBank 1 Østfold Akershus

innregner alle rettigheter og plikter som skapes eller beholdes ved overføringen

separat som eiendeler eller forpliktelser.

Hvis kredittforetakene får tap på overtatte lån har de en viss motregningsrett i

pro

visjoner fra samtlige banker som har overført lån. Det foreligger dermed en

begrenset

gjenværende involvering knyttet til solgte utlån ved mulig begrenset

avregning av tap mot provisjon. Denne mot regningsadgangen anses imidlertid ikke

å være av en slik karakter at den endrer på konklusjonen om at det vesentligste

av risiko og fordeler ved eierskap er overført. SpareBank 1 Østfold Akershus sin

maksimale eksponering for tap er representert ved det høyeste beløpet som vil

kunne kreves dekket under avtalene.

Kredittforetakene kan foreta videresalg av utlån som er kjøpt av SpareBank 1

Østfold Akershus, samtidig som SpareBank 1 Østfold Akershus sin rett til å forvalte

kundene og motta provisjon følger med. Dersom SpareBank 1 Østfold Akershus ikke

er i stand til å betjene kundene kan retten til betjening og provisjon falle bort.

Videre kan SpareBank 1 Østfold Akershus ha opsjon til å kjøpe til bake utlån under

gitte betingelser.

Eierandel i kredittforetak fremgår av note 30.

SPAREBANK 1 BOLIGKREDITT AS

SpareBank 1 Boligkreditt AS erverver utlån med pant i boliger og utsteder OMF

innenfor regelverket for dette som ble etablert i 2007. Lån solgt til SpareBank 1

Note 9 Overføring av utlån til kredittforetak

178

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Boligkreditt AS er sikret med pant i bolig innenfor 70 % av takst. Solgte lån er juridisk

eid av SpareBank 1 Boligkreditt AS og SpareBank 1 Østfold Akershus har, utover

retten til å forestå forvaltning og motta provisjon, samt rett til å overta helt eller

delvis nedskrevet verdi, ingen rett til bruk av lånene. SpareBank 1 Østfold Akershus

forestår forvaltningen av de solgte utlånene og SpareBank 1 Østfold Akershus mottar

en provisjon basert på nettoen av avkastningen på utlånene SpareBank 1 Østfold

Akershus har solgt og kostnadene i selskapet.

Totalt er det overført boliglån til SpareBank 1 Boligkreditt for 12,8 mrd kroner ved

utgangen av 2023.

Mottatt vederlag for lån overført fra banken til SpareBank 1 Boligkreditt AS tilsvarer

nominell verdi på overførte utlån og vurderes tilnærmet sammenfallende med låne-

nes virkelige verdi per utgangen av 2023 og 2022.

De lånene som er overført til SpareBank 1 Boligkreditt AS er svært godt sikret og

har en svært liten tapssannsynlighet.

Banken har også inngått en aksjonæravtale med aksjonærene i SpareBank 1 Bolig-

kreditt AS. Denne innebærer blant annet at banken skal bidra til at SpareBank 1

Boligkreditt AS til enhver tid har en ren kjernekapitaldekning (Core Tier 1) som

til svarer de krav som myndigheter fastsetter (inkl krav til bufferkapital og Pilar 2

beregninger), og eventuelt å tilføre kjernekapital om den faller til et

lavere nivå.

SpareBank 1 Boligkreditt AS har interne retningslinjer om kjernekapitaldekning som

overstiger myndighetenes krav, samt en management buffer på 0,8 %. Ut fra en

konkret vurdering har banken valgt ikke å holde kapital for denne forpliktelsen, fordi

risikoen for at banken skal bli tvunget til å bidra anses som svært liten. Det vises

i den forbindelse også til at det finnes en rekke handlingsalternativer som også

kan være aktuelle dersom en slik situasjon skulle inntreffe.

Banken har, sammen med de andre eierne av SpareBank 1 Bolig kreditt AS, inngått

avtaler om etablering av likviditetsfasilitet til SpareBank 1 Boligkreditt AS. Dette inne-

bærer at bankene har forpliktet seg til å kjøpe obligasjoner med fortrinnsrett for det

tilfellet at SpareBank 1 Bolig kreditt AS ikke kan refinansiere sin virksomhet i markedet.

Kjøp av obligasjonene forutsetter at foretakets sikkerhets masse ikke har innført

betalingsstans, slik at den faktisk er i stand til å utstede slike obligasjoner. Det foreligger

derfor ingen kredittgaranti som kan påberopes i tilfelle at foretaket eller sikkerhets-

massen er insolvent. Kjøpet er begrenset til en samlet verdi av de til enhver tid neste

tolv måneders forfall i foretaket. Tidligere kjøp under denne avtalen trekkes fra frem-

tidige kjøps forpliktelser. Hver eier hefter prinsipalt for sin andel av behovet, subsidiært

179

6. Redegjørelser og finansielle resultater

for det dobbelte av det som er det primære ansvaret i henhold til samme avtale.

Obligasjonene kan deponeres i Norges Bank og medfører således ingen vesentlig

økning i risiko for banken. SpareBank 1 Boligkreditt AS har en intern målsetningom å

holde likviditet for de neste 6 måneders forfall. Den likviditeten SpareBank 1 Bolig-

kreditt AS faktisk har beregningstidspunktet trekkes fra ved vurderingen av

bankenes ansvar. Det er derfor kun dersom SpareBank 1 Boligkreditt AS ikke har

likviditet for de neste 12 måneders forfall av OmF at banken vil rapportere noe en-

gasjement her mht. kapitaldekning eller store engasjementer.

SPAREBANK 1 NÆRINGSKREDITT AS

SpareBank 1 Næringskreditt AS ble etablert i 2009 og har konsesjon fra Finanstilsynet

til å drive som kredittforetak som utsteder obligasjoner med fortrinnsrett (OMF).

OMF utstedt av SpareBank 1

Næringskreditt AS har en Aaa rating fra Moody’s. Foreta-

ket er eid av

sparebanker som inngår i SpareBank 1-alliansen og er samlokalisert med

SpareBank 1 Boligkreditt AS i Stavanger. Hensikten med kreditt

foretaket er å sikre ban-

kene i alliansen stabil og langsiktig finansiering

av næringseiendom til konkurranse-

dyktige priser. SpareBank 1 Næringskreditt AS erverver ut lån med pant i næringseie-

ndom og utsteder OMF innenfor regelverket for dette som ble etablert i 2007. Lån

solgt til SpareBank 1 Næringskreditt AS er sikret med pant i næringseiendom innen-

for 60 % av takst. Solgte lån er juridisk eid av SpareBank 1 Næringskreditt AS og

SpareBank 1 Østfold Akershus har, utover retten til å forestå forvaltning og motta

provisjon, samt rett til å overta helt eller delvis nedskrevet verdi, ingen rett til bruk

av lånene. SpareBank 1 Østfold Akershus forestår forvaltningen av de solgte utlånene

og SpareBank 1 Østfold Akershus mottar en provisjon basert på nettoen av

avkastningen på utlånene SpareBank 1 Østfold Akershus har solgt og kostnadene

i selskapet.

Ved utgangen av 2023 er bokført verdi av overførte utlån til SpareBank 1 Nærings-

kreditt AS 700 mill. kr.

Mottatt vederlag for lån overført fra banken til SpareBank 1 Næringskreditt AS

tilsvarer nominell verdi på overførte utlån og vurderes tilnærmet sammenfallende

med lånenes virkelige verdi per utgangen av 2023 og 2022.

De lånene som er overført til SpareBank 1 Næringskreditt AS er svært godt sikret

og har en svært liten tapssannsynlighet.

Banken har også inngått en aksjonæravtale med aksjonærene i SpareBank 1

Næringskreditt AS. Denne innebærer blant annet at banken skal bidra til at

SpareBank 1 Næringskreditt kjernekapitaldekningen minst er på 12,0 %, og eventuelt

180

6. Redegjørelser og finansielle resultater

å tilføre kjerne

kapital om den faller til et lavere nivå. SpareBank 1 Næringskreditt AS

har interne retningslinjer om kjernekapitaldekning som overstiger myndighetenes

krav, samt en management buffer på 0,4 %. Ut fra en konkret vurdering har banken

valgt ikke å holde kapital for denne forpliktelsen, fordi risikoen for at banken skal bli

tvunget til å bidra anses som svært liten. Det vises i den forbindelse også til at det

finnes en rekke handlingsalternativer som også kan være aktuelle dersom en slik

situasjon skulle inntreffe.

Banken har, sammen med de andre eierne av SpareBank 1 Næringskreditt AS, inngått

avtaler om etablering av likviditetsfasilitet til SpareBank 1 Næringskreditt AS. Dette

innebærer at bankene har forpliktet seg til å kjøpe obligasjoner med fortrinnsrett

for det tilfellet at SpareBank 1 Næringskreditt AS ikke kan refinansiere sin virksomhet

i markedet. Kjøp av obligasjonene forutsetter at foretakets sikkerhetsmasse ikke har

innført betalingsstans, slik at den faktisk er i stand til å utstede slike obligasjoner.

Det foreligger derfor ingen kredittgaranti som kan påberopes i tilfelle at foretaket

eller sikkerhetsmassen er insolvent. Kjøpet er begrenset til en samlet verdi av de til

enhver tid neste tolv måneders forfall i

foretaket. Tidligere kjøp under denne avtalen

trekkes fra fremtidige

kjøpsforpliktelser. Hver eier hefter prinsipalt for sin andel av

behovet, subsidiært for det dobbelte av det som er det primære ansvaret i henhold

til samme avtale. Obligasjonene kan deponeres i Norges Bank og medfører således

ingen ves e ntlig økning i risiko for banken. SpareBank 1 Næringskreditt AS har en in-

tern målsetningom å holde likviditet for de neste 6 måneders forfall. Den likviditeten

SpareBank 1 Næringskreditt AS faktisk har beregningstidspunktet trekkes fra ved

vurderingen av bankenes ansvar. Det er derfor kun dersom SpareBank 1 Næringskre-

ditt AS ikke har likviditet for de neste 12 måneders forfall av OmF at banken vil rap-

portere noe engasjement her mht. kapitaldekning eller store engasjementer.

181

6. Redegjørelser og finansielle resultater

De misligholdte engasjementene uten nedskrivning, anses å ha underliggende

verdier som dekker engasjementet. Engasjementene er gjennomgått gjennom

året og sist per balansedato. Ved vurdering av underliggende verdier legges ned-

skrevne takster til grunn. Dersom takster ikke foreligger baseres verdiestimatet

på saksbehandlers verdivurdering.

Tabellen viser forfalte beløp på utlån og overtrekk på kreditt/inskudd fordelt på

antall dager etter forfall som ikke skyldes forsinkelser i betalingsformidlingen.

Note 10 Aldersfordeling på forfalte,

men ikke nedskrevet utlån

MORBANK/KONSERN 2023

Under 30

dager

31–60

dager

61–90

dager

Over 91

dager Totalt

Utlån til og fordringer på kunder

Privatmarked 1 1 0 7 9

Bedriftsmarked 7 0 0 0 7

Sum 8 1 0 7 16

MORBANK/KONSERN 2022

Under 30

dager

31–60

dager

61–90

dager

Over 91

dager Totalt

Utlån til og fordringer på kunder

Privatmarked 1 0 0 1 2

Bedriftsmarked 0 0 0 0 0

Sum 1 0 0 1 2

182

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Note 11 Tap på utlån og garantier

Fremtidig misligholdsnivå (PD) predike-

res basert på forventet utvikling i pen-

gemarkedsrente og arbeidsledighet.

Fremtidig tapsnivå (LGD) simuleres ba-

sert på sikkerhetsverdier og forventnin-

ger til prisutvikling for ulike sikkerhets-

objekter. Norges Banks Pengepolitisk

rapport er valgt som hovedkilde for for-

klaringsvariablene rente og arbeidsle-

dighet samt forventet prisutvikling eien-

dom. Ledelsens estimater og

skjønnsmessige vurderinger om forven-

tet utvikling for misligholds- og tapsnivå

(PD og LGD) er i stor grad basert på

makroprognoser fra Pengepolitisk rap-

port (PPR) 4/23. I PPR 4/23 forventes sti-

gende arbeidsledighet og samtidig ble

rentebanen moderat senket. Forventet

prisutvikling på nærings eiendom ble

justert lavere, samt moderat justering

på boligeiendom. Arbeidsledighet iht.

PPR er justert opp med 1,1%-poeng da

statistikk viser at vårt markedsområde

over tid har høyere arbeidsledighet enn

landsgjennomsnittet.

Tapsmodellen beregner tap etter tre uli-

ke scenarioer:

Scenario 1 er basert på PPR 4/23, med

sannsynlighet 80%. PPR 4/23 inneholder

prognoser for 2024-26. For 2027 og

2028 har vi antatt at arbeidsledighet og

rente er om lag på nivå med historisk

gjennomsnitt. Gjennomsnittet for ar-

beidsledighet (AKU) for 1983-2022 er på

ca 4 prosent. For rente har vi antatt at

renteprognosen til Norges Bank for

2026 er nær likevekt og derfor lagt til

grunn 3,5 prosent.

Arbeidsledighet er i PPR 4/23 oppgitt

som NAV registrerte ledige. I modellen

bruker vi arbeidskraftundersøkelsen

(AKU) fra SSB. Prognosene for AKU er lik

prognosen fra PPR for registrerte ledi-

ge multiplisert med forholdet mellom

disse to for 2022 (1,8) .

Prisutviklingen for bolig og for næ-

ringseiendom er også hentet fra PPR.

For næringseiendom har vi brukt Finan-

siell stabilitet 2/23 (publisert i nov 23).

For de øvrige segmentene finnes det

ikke anslag i PPR og vi har på skjønns-

messig grunnlag satt disse basert på

prisutviklingen for bolig og for næ-

ringseiendom.

Scenario 1,

sentrale

parameter

År 0 År 1 År 2 År 3 År 4 År 5

Arbeidsledighet 4,3 4,9 5,3 5,4 5,3 5,1

Rente 3,8 4,8 4,3 3,6 3,5 3,5

Prisutvikling

Næringseiendom

0 % -17 % -19 % -18 % -13 % 1 %

Prisutvikling

Bolig

0 % 1 % 5 % 11 % 17 % 23 %

Scenario 2 er et worst case scenario

med sannsynlighet 10%. Forutsetningene

er basert på stresstesten til Finanstilsy-

net i Finansielt utsyn juni 2023. I dette

scenarioet øker pengemarkedsrenten til

6,1 prosent på det høyeste. Samtidig

øker arbeidsledigheten og kommer opp

183

6. Redegjørelser og finansielle resultater

på like høye nivåer som tidlig på

1990-tallet. Vi har lagt til grunn at ar-

beidsledigheten og rentenivået er tilba-

ke på normalt nivå i siste prognoseår.

Høy rente og høy arbeidsledighet fører

til kraftig og langvarig prisfall på sikker-

hetene. Etter hvert som rentene og ar-

beidsledigheten normaliseres øker sik-

kerhetsverdiene igjen, men ikke nok til

at prisene er tilbake på dagens nivå. Ni-

vået på arbeidsledigheten er på linje

med nivået på slutten av 1980 og star-

ten av 1990-tallet. Perioden 1989-1992 er

årene med svakest konjunktur herunder

det høyeste nivået på arbeidsledighe-

ten, høyeste rentenivå og største prisfall

i eiendomsmarkedet for de siste 34 år.

Prisene for bolig og næringseiendom

falt med om lag 30 og 40 % i perioden.

Vi har derfor antatt vekt 4/34 ≈ 10 % for

dette scenarioet.

Scenario 3 er et best case scenario

med sannsynlighet 10 %. Vi antar her at

det lave nivået på arbeidsledigheten

vedvarer og at rentenivået går ned til

2,5 prosent. Sikkerhetsverdiene antas å

øke 2 % årlig for BM. For PM antas årlig

prisvekst for bolig på 5 % som følge av

lav rente og arbeidsledighet. For PM

uten pant i bolig antar vi ca 2,5 % årlig

prisvekst.

Makroparameter i Scenario 1 justeres

kvartalsmessig. Forutsetningene for

scenario 2 og 3 vurderes kvartalsmessig

men ligger som utgangspunkt fast

dersom ikke annet er kommentert.

Utlån til privatmarkedet er vurdert til

virkelig verdi over utvidet resultat.

Tapsvurderingen etter IFRS 9 inngår

som en del av grunnlaget for virkelig

verdivurderingen.

Utfallet av tapsberegningene vises

i tabellene under.

Tap på utlån, ubenyttet, garantier og tilsagn 31.12.2022

Endring

avsetning

for tap

Netto

konstatert/

innbetalt

tidligere

konstatert

Året

2023

Avsetning til tap etter amortisert kost – organisasjoner 39 29 0 68

Virkelig verdi over utvidet resultat (OCI) – privatpersoner 29 -3 0 26

Uspesifisert avsetning byggenæringen, ledelesbuffer 10 -10 0 0

Sum avsetning til tap på utlån og garantier 78 16 0 94

Presentert som:

Netto utlån; avsetning til tap på utlån reduserer brutto utlån 71 15 0 85

Annen gjeld; avsetning til tap på garantier, ubenyttet kreditt, lånetilsagn 7 1 0 8

Alle beløp er like for morbank og konsern. Merk at fordelingendenne noten ikke

samsvarer med sektorinndelingen i regnskapet, dette da risikodata er fordelt på

hhv. personnummer og orgnummer.

184

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Total balanseført tapsavsetning

2023 2022

Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total

IB 01.01. 41 24 13 78 43 17 9 69

Overført til (fra) Trinn 1 5 - 3 - 2 0 4 - 3 - 1 0

Overført til (fra) Trinn 2 - 5 6 - 1 0 - 3 3 0 0

Overført til (fra) Trinn 3 0 - 1 1 0 0 - 1 1 0

Nye utstedte eller kjøpte

utlån

6 4 0 9 7 2 0 9

Økning i måling av tap 13 26 11 50 21 14 3 39

Reduksjon i måling av tap - 26 - 9 -2 - 38 -1 3 -6 - 2 - 21

Utlån som har blitt

fraregnet

- 2 - 3 - 1 - 5 - 18 - 3 - 1 - 22

Konstaterte nedskrivninger

0 0 0 0 0 0 1 1

Innbetalinger på tidligere

nedskrivninger

0 0 0 0 0 0 2 2

UB 31.12. 31 44 19 94 41 24 13 78

herav lån til privatpersoner 3 9 13 25 5 12 11 27

herav lån til selskap /

enheter med orgnr

23 31 6 60 20 12 2 34

herav ubenyttet, garantier

og tilsagn

5 3 0 8 6 0 0 7

herav buffer 0 0 0 0 10 0 0 10

IB 01.01.i prosent av utlån

inkl. kredittforetak

0,12 % 0,07 % 0,04 % 0,23 % 0,13 % 0,05 % 0,03 % 0,21 %

UB 31.12. i prosent av utlån

inkl. kredittforetak

0,09 % 0,12 % 0,05 % 0,26 % 0,12 % 0,07 % 0,04 % 0,23 %

Tapsavsetning på utlån til virkelig verdi over utvidet resultat (lån til privatpersoner)

2023 2022

Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total

IB 01.01. 5 12 11 27 5 11 9 25

Overført til (fra) Trinn 1 4 - 1 - 2 0 2 - 1 - 1 0

Overført til (fra) Trinn 2 0 1 - 1 0 0 0 0 0

Overført til (fra) Trinn 3 0 - 1 1 0 0 - 1 1 0

Nye utstedte eller kjøpte

utlån

1 1 0 2 1 2 0 4

Økning i måling av tap 1 5 5 11 2 6 3 10

Reduksjon i måling av tap - 5 - 4 - 2 - 11 - 4 - 3 - 2 - 9

Utlån som har blitt

fraregnet

- 1 - 2 - 1 - 4 - 1 - 3 - 1 - 5

Konstaterte nedskrivninger

0 0 0 0 0 0 1 1

Innbetalinger på tidligere

nedskrivninger

0 0 0 0 0 0 2 2

UB 31.12. 3 9 13 25 5 12 11 27

IB 01.01.i prosent av utlån 0,04 % 1,12 % 8,47 % 0,19 % 0,04 % 1,23 % 8,85 % 0,18 %

UB 31.12. i prosent av utlån 0,02 % 0,90 % 9,17 % 0,18 % 0,04 % 1,12 % 8,47 % 0,19 %

185

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Brutto utlån til virkelig verdi over utvidet resultat (lån til privatpersoner)

2023 2022

Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total

IB 01.01. 12 768 1 040 129 13 937 12 700 913 98 13 711

Overført til (fra) Trinn 1 292 - 265 - 28 - 174 - 163 - 11 -

Overført til (fra) Trinn 2 - 393 399 - 6 - - 360 364 - 4 -

Overført til (fra) Trinn 3 - 5 - 45 50 - - 22 - 34 56 -

Nye utstedte eller kjøpte

utlån

3 348 168 2 3 517 3 306 192 0 3 498

Økning i trekk på

eksisterende lån

2 798 140 19 2 957 3 095 162 13 3 270

Reduksjon i trekk på

eksisterende lån

- 2 477 - 163 - 13 - 2 653 - 3 302 - 146 - 10 - 3 458

Utlån som har blitt

fraregnet

- 3 682 - 240 -15 - 3 937 - 2 823 - 247 - 13 - 3 083

Konstaterte nedskrivninger

0 0 0 0 0 0 0 - 1

Innbetalinger på tidligere

nedskrivninger

0 0 0 0 0 0 0 0

UB 31.12. 12 649 1 035 138 13 822 12 768 1 040 129 13 937

Kredittrisiko, utlån til virkelig verdi over utvidet resultat (lån til privatpersoner)

2023 2022

Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total

Svært lav 6 776 57 0 6 833 6 997 33 0 7 031

Lav 4 277 58 0 4 334 4 053 67 0 4 120

Middels 1 453 443 0 1 896 1 565 559 0 2 123

Høy 78 158 0 236 75 147 0 222

Svært høy 65 319 1 385 77 235 0 312

Misligholdt og nedskrevne 0 0 137 137 0 0 129 129

UB 31.12. 12 649 1 035 138 13 822 12 768 1 040 129 13 937

Tapsavsetning på utlån til amortisert kost (lån til selskap og andre enheter med orgnr.)

2023 2022

Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total

IB 01.01. 20 12 2 34 30 5 1 36

Overført til (fra) Trinn 1 2 - 2 0 0 1 - 1 0 0

Overført til (fra) Trinn 2 - 3 3 0 0 - 2 2 0 0

Overført til (fra) Trinn 3 0 0 0 0 0 0 0 0

Nye utstedte eller kjøpte utlån

5 2 0 7 3 0 0 4

Økning i måling av tap 10 20 5 36 8 8 0 16

Reduksjon i måling av tap - 9 - 4 - 1 - 15 - 8 - 3 0 - 10

Utlån som har blitt fraregnet

- 1 0 0 - 1 - 13 0 0 - 13

Konstaterte nedskrivninger

0 0 0 0 0 0 1 1

Innbetalinger på tidligere

nedskrivninger

0 0 0 0 0 0 0 0

UB 31.12. 23 31 6 60 20 12 2 34

IB 01.01.i prosent av utlån 0,43 % 1,48 % 4,77 % 0,62 % 0,61 % 2,16 % 5,51 % 0,70 %

UB 31.12. i prosent av utlån 0,43 % 3,16 % 6,01 % 0,94 % 0,43 % 1,48 % 4,77 % 0,62 %

186

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Brutto utlån til amortisert kost (lån til selskap og andre enheter med orgnr.)

2023 2022

Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total

IB 01.01. 4 610 821 38 5 469 4 919 237 12 5 169

Overført til (fra) Trinn 1 93 - 93 0 0 88 - 77 - 10 0

Overført til (fra) Trinn 2 - 349 349 0 0 - 523 523 0 0

Overført til (fra) Trinn 3 - 59 - 2 60 0 - 31 0 32 0

Nye utstedte eller kjøpte utlån

860 53 0 913 659 4 7 670

Økning i trekk på

eksisterende lån

1 524 277 28 1 830 1 026 236 0 1 262

Reduksjon i trekk på

eksisterende lån

- 1 120 - 405 - 25 - 1 550 - 908 - 88 - 1 - 997

Utlån som har blitt fraregnet

- 280 - 9 0 - 289 - 619 - 14 - 1 - 635

Konstaterte nedskrivninger

0 - 1 0 - 1 0 0 1 1

Innbetalinger på tidligere

nedskrivninger

0 0 0 0 0 0 0 0

UB 31.12. 5 280 990 101 6 371 4 610 821 38 5 469

Kredittrisiko, utlån til amortisert kost (lån til selskap og andre enheter med orgnr.)

2023 2022

Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total

Svært lav 1 030 48 0 1 078 865 58 0 923

Lav 2 471 288 0 2 759 1 206 21 0 1 227

Middels 1 547 272 0 1 819 2 381 643 0 3 024

Høy 201 240 0 441 145 89 0 233

Svært høy 31 109 0 141 14 9 0 23

Misligholdt og nedskrevne 0 33 101 134 0 0 38 38

UB 31.12. 5 280 990 101 6 371 4 610 821 38 5 469

Tapsavsetning på ubenyttet, garantier og tilsagn

2023 2022

Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total

IB 01.01. 6 0 0 7 8 1 0 8

Overført til (fra) Trinn 1 0 0 0 0 0 0 0 0

Overført til (fra) Trinn 2 - 2 2 0 0 0 0 0 0

Overført til (fra) Trinn 3 0 0 0 0 0 0 0 0

Nye utstedte eller kjøpte

poster

0 0 0 0 2 0 0 2

Økning i måling av tap 2 2 0 5 2 0 1 3

Reduksjon i måling av tap - 2 - 1 0 - 3 - 1 0 0 - 1

Poster som har blitt

fraregnet

0 0 0 0 - 4 0 0 - 4

Konstaterte nedskrivninger

0 0 0 0 0 0 - 1 - 1

Innbetalinger på tidligere

nedskrivninger

0 0 0 0 0 0 0 0

UB 31.12. 5 3 0 8 6 0 0 7

187

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Ikke balanseførte poster (ubenyttet, garantier og tilsagn)

2023 2022

Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total

IB 01.01. 3 505 81 1 3 587 3 111 61 2 3 175

Overført til (fra) Trinn 1 41 - 41 0 0 30 - 30 0 0

Overført til (fra) Trinn 2 - 146 146 0 0 - 68 68 0 0

Overført til (fra) Trinn 3 - 3 0 3 0 0 0 0 0

Nye utstedte eller kjøpte

poster

167 4 0 171 495 4 0 499

Økning i eksisterende

poster

406 14 0 420 637 14 1 652

Reduksjon i eksisterende

poster

- 930 - 104 - 1 - 1 035 - 430 - 28 - 2 - 460

Poster som har blitt

fraregnet

- 274 - 5 0 - 279 - 270 - 7 0 - 278

Konstaterte nedskrivninger

- 1 0 0 - 1 0 0 0 0

Innbetalinger på tidligere

nedskrivninger

0 0 0 0 0 0 0 0

UB 31.12. 2 765 95 3 2 863 3 505 81 1 3 587

Kredittrisiko, ubenyttet, garantier og tilsagn

2023 2022

Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total

Ukjent 935 0 0 0 0 0 0 0

Svært lav 2 619 21 0 2 640 70 0 0 70

Lav 492 16 0 508 107 1 0 108

Middels 740 91 0 831 1 308 25 0 1 333

Høy 110 165 0 275 969 14 0 984

Svært høy 24 30 0 53 268 9 0 278

Misligholdt og nedskrevne 0 3 3 6 0 0 1 1

UB 31.12. 4 918 326 3 5 247 3 505 81 1 3 587

Tapsavsetning, buffer

2023 2022

Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total

IB 01.01. 10 0 0 10 0 0 0 0

Overført til (fra) Trinn 1

Overført til (fra) Trinn 2

Overført til (fra) Trinn 3

Nye utstedte eller kjøpte poster

Økning i måling av tap 10 10

Reduksjon i måling av tap - 10 - 10 - 10

Poster som har blitt fraregnet

Konstaterte nedskrivninger

Innbetalinger på tidligere

nedskrivninger

UB 31.12. 0 0 0 0 10 0 0 10

Tapsavsetning buffer er en tilleggsavsetning utover bankens IFRS 9-modell. Banken har avsett denne for å ta høyde

for makroøkonomisk usikkerhet som forventes å slå inn i bankens risikomodeller med forsinkelse.

188

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Kredittrisiko representerer det største risikoområdet for bankkonsernet og ved-

rører alle fordringer på kunder, i hovedsak utlån. Ansvar i henhold til andre utstedte

kreditter, garantier, rentebærende verdipapirer, innvilgede, ikke trukne kreditter

samt motpartsrisiko som oppstår gjennom derivater og valutakontrakter, innebærer

også kredittrisiko. Oppgjørsrisiko, som oppstår i forbindelse med betalingsformid-

ling som et resultat av at ikke alle transaksjonene skjer i realtid, medfører også

motpartsrisiko.

Note 12 Maks kredittrisikoeksponering,

ikke hensyntatt pantstillelser

Vekt PM BM Totalt

Scenario 1 (Base case) 80 % 25 60 85

Scenario 2 (Worst case) 10 % 70 157 227

Scenario 3 (Best case) 10 % 20 28 48

Anvendt vekting 100 % 29 67 94

Scenario 1 (Base case) 70 % 25 60 85

Scenario 2 (Worst case) 20 % 70 157 227

Scenario 3 (Best case) 10 % 20 28 48

Worst case 100 % 34 76 110

Scenario 1 (Base case) 70 % 25 60 85

Scenario 2 (Worst case) 10 % 70 157 227

Scenario 3 (Best case) 20 % 20 28 48

Best case 100 % 29 63 92

Utestående kontraktsmessige beløp av finansielle eiendeler som er nedskrevet, men som fremdeles er gjenstand

for håndhevingsaktiviteter utgjorde 27,2 mill. kr.

Sensitivitetsanalyse Tapsmodell

Modellen beregner nedskrivning på engasjementer for tre ulike scenarier hvor sannsynligheten for at det enkelte

scenariet inntreffer vektes. Basisscenario for IFRS 9-beregningene bygger i hovedsak på referansebanen i

Pengepolitisk rapport fra Norges Bank og inneholder forventninger om makroøkonomiske faktorer som arbeids-

ledighet, BNP-vekst, rentenivå, boligpriser mv. En 10 % poengs reduksjon i sannsynlighet for normal case og

tilsvarende 10 %-poengs økning i sannsynlighet for worst case resulterer i økte tapsavsetninger med ca. 21 mill. kr,

hvilket illustrerer sensitiviteten ved en moderat forverring i nasjonale og/eller regionale makroøkonomiske faktorer.

Resultatførte tap på utlån og garantier: 2023 2022

Endring i nedskrivninger 16 7

Konstaterte tap 1 2

Inngang på tidligere konstaterte nedskrivninger - 0 - 2

Andre korreksjoner/amortisering av nedskrivninger - 1 1

Sum tap på utlån og garantier 16 9

Lån med betalingslettelser

Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Totalt

BM 0 68 66 134

PM 0 66 71 137

Totalt

0 134 137 271

189

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Kredittrisikoeksponering (millioner kroner) 2023 2022

Kreditteksponering for øvrige poster (ikke merket med *) fordelt på geografisk område

Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner

Norge 1 710 1 396

Sertifikater og obligasjoner til virkelig verdi

Norge 1 414 1 397

Sverige 306 154

Danmark 119 120

Finland 130 151

Øvrig 31 32

Derivater

Norge 28 27

Sverige

5 3

Sum kredittrisikoeksponering for øvrige poster 3 743 3 280

Kredittrisikoeksponering (millioner kroner) 2023 2022

Eiendeler på balansen

Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 1 710 1 396

Brutto utlån til og fordringer på kunder* 22 151 21 303

Sertifikater og obligasjoner til virkelig verdi 2 000 1 853

Finansielle derivater

33 30

Sum eiendeler på balansen 25 894 24 582

Forpliktelser ikke balanseført*

Betingede forpliktelser 599 799

Ubenyttede kreditter 1 458 1 488

Lånetilsagn

936 1 386

Sum finansielle garantistillelser 2 994 3 673

Sum kredittrisikoeksponering 28 888 28 256

Kreditteksponering for kundeposter (merket med * over) fordelt på geografisk område

Østfold 16 684 16 903

Akershus 4 839 4 837

Oslo 2 626 2 266

Landet for øvrig 925 911

Utlandet

71 60

Sum kredittrisikoeksponering for kundeposter 25 145 24 977

Tabellen nedenfor viser maksimal eksponering mot kredittrisiko i balansen, inkludert

derivater. Eksponeringen er vist brutto før eventuelle pantstillelser og tillatte mot-

regninger.

Tabellene i noten spesifiserer kun konsern da forskjellen mellom morbank og

konsern er uvesentlig og består utelukkende av utlån til døtre. Se note 8.

190

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Kreditteksponering mot norske finansinstitusjoner er vurdert med lav risiko og mot

utenlandske finansinstitusjoner med middels risiko. Norske kraftselskaper er vurdert

til lav risiko. Kreditteksponering mot eiendomsselskaper og eiendomsfond som

investerer i norsk eiendom er vurdert med middels risiko, likeså konsernets

industriobligasjoner.

Kredittkvaliteten på utlån og fordringer på kunder er basert på en modell

utarbeidet av SpareBank 1-alliansen.

Tabellene nedenfor viser kredittkvaliteten per klasse av eiendeler for utlånsrelaterte

eiendeler i balansen, basert på bankens eget kredittratingsystem. Risikogruppe

fastsettes basert på kundens misligholdssannsynelighet (ni risikoklasser) og

sikkerhetsklasse på underliggende pant (syv klasser). Disse vektes i en matrise og

gir en samlet risikogruppe i 6 trinn, fra lavest risiko til misligholdt. Risikogruppe gir

slik informasjon om engasjementets samlede risiko.

Note 13 Kredittkvalitet pr. klasse av finansielle

eiendeler

Utlån til

kreditt-

institusjoner

Brutto utlån

Noterte

obligasjoner

Unoterte

obligasjoner TOTALT

Konsern – fordelt

på risikogruppe 2023 2022 2023 2022 2023 2022 2023 2022* 2023 2022* 2023 2022

Svært lav 0 0 11 308 11 464 3 108 2 469 1 680 1 517 0 0 16 096 15 450

Lav 1 710 1 396 2 099 1 980 1 924 2 069 0 0 292 336 6 025 5 781

Middels 0 0 657 662 1 884 1 824 0 0 28 0 2 569 2 486

Høy 0 0 149 167 354 189 0 0 0 0 502 355

Svært høy 0 0 323 248 56 47 0 0 0 0 378 296

Misligholdt og

nedskrevne

0 0 116 80 174 105 0 0 0 0 290 185

Sum 1 710 1 396

14 651

14 602

7 500 6 702 1 680 1 517 320 336 25 861

24 553

191

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Renterisiko oppstår som følge av at rentebærende eiendeler og forpliktelser har ulik

gjenstående rentebindingstid. Den totale renterisikoen kan splittes i fire elementer:

• Basisrisiko

• Administrativ renterisiko

• Rentekurverisiko

• Spreadrisiko

Bankens styre har vedtatt rammer for den totale renterisikoen. Banken styrer rente-

risikoen mot det ønskede nivå på plasseringer og innlån gjennom rentebinding, samt

ved bruk av rentederivater.

Basisrisiko er den verdiendring på bankens eiendeler og gjeld som finner sted når

hele rentekurven parallellforskyver seg. Denne risikoen er vist i tabellen nedenfor ved

at renterisiko er beregnet som effekten på instrumentenes virkelige verdi av en

renteendring hvor hele rentekurven forutsettes å parallellforskyve seg med ett pro-

sentpoeng. Det er ikke tatt hensyn til administrativ renterisiko, dvs. effekten av at det

i praksis vil gå noe tid fra en renteendring inntreffer i markedet til banken har fått

justert vilkårene på innskudd og utlån med flytende rente. Finansavtaleloven krever

som hovedregel minimum seks ukers varslingsfrist ved renteøkning på utlån til kunder

og åtte uker ved rentereduksjon på innskudd.

Banken måler renterisiko som resultateffekten ved parallelt skift i rentekurven.

Konsernets og morbankens renterisiko er lik. Konsernet har kun renterisiko knyttet

til norske kroner.

Note 14 Markedsrisiko knyttet til renterisiko

192

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Sum renterisiko utgjør kr. - 12,5 mill. kr. Dvs. at banken vil tape på en renteopgang. Det

er imidlertid ikke likegyldig hvordan renteoppgangen skjer. Tabellen under viser den

såkalte rentekurverisikoen, dvs. risikoen for at rentekurven forskyver seg ulikt innenfor

ulike tidsbånd ved en renteendring, ved å måle bankens netto renteeksponering

innenfor de ulike tidsintervallene.

Renterisiko,

1 % endring

Rentekurverisiko konsern (millioner kroner) 2023 2022

0 – 1 mnd 1,3 1,0

1 – 3 mndr -8,9 -3,6

3 – 6 mndr 1,2 1,1

6 – 12 mndr 0,2 0,6

1 – 2 år -1,4 -1,9

2 – 3 år -10,6 10,6

3 – 4 år 0,2 -16,2

4 – 5 år 4,8 7,0

5 – 7 år 0,2 -4,8

7 – 10 år 0,5 -2,2

Total renterisiko -12,5 -8,4

Renterisiko,

1 % endring

Basisrisiko konsern (millioner kroner) 2023 2022

Obligasjoner og sertifikater -5,6 -2,2

Fastrenteutlån -34,8 -40,3

Utlån -26,2 -20,7

Fastrenteinnskudd 3,2 1,7

Innskudd 21,3 21,7

Sertifikatlån 0,0 0,0

Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer (hensyntatt sikringsderivater)* 5,9 69,6

Derivater 27,1 -34,9

Aksjer -4,2 -3,8

Andre balanseposter 0,8 0,7

Total renterisiko, effekt på resultat før skatt -12,5 -8,4

*2022 tall er ikke hensyntatt sikringsderivater.

Negativt fortegn indikerer at banken taper på en renteoppgang.

193

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Note 15 Markedsrisiko knyttet til valutarisiko

SpareBank 1 Østfold Akershus tilbyr kunder valutalån. Valutalån skal fortrinnsvis tilbys

bedrifter med formål å redusere valutarisikoen. Unntak kan gjøres, men da kun til

bedrifter med god soliditet og meget god likviditet. Valutalån skal kun gis med

sikkerhet i fast eiendom. Valutalån skal alltid gis som konvertible lån, slik at lånet

enkelt kan konverteres til NOK. SpareBank 1 SMN er kundens kontraktsmotpart.

SpareBank 1 Østfold Akershus har avgitt en garanti til SMN

SpareBank 1 Østfold Akershus er utover dette ikke utsatt for vesentlig valutarisiko.

Likviditetsrisiko er risikoen for at konsernet ikke kan overholde sine betalings-

forpliktelser når disse forfaller, eller erstatte innskudd når disse trekkes ut, med

den konsekvens at konsernet misligholder forpliktelsene til å innfri innskudd og

gi lån. Likviditetsrisiko blir styrt og målt ved hjelp av flere metoder.

Styringen av likviditetsrisikoen tar utgangspunkt i Policy for markeds- likviditetsrisiko

samt «Rammer for likviditet og markedsrisiko» som årlig vedtas av styret. Disse

dokumenter setter rammer for størrelsen på likviditetsreserven samt netto likviditets-

behov for ulike løpetider. Det er vedtatt at størrelsen på likviditetsreserven til

enhver tid skal være slik at banken i en ordinær driftssituasjon er uavhengig av

ekstern finansiering i 12 måneder. I tillegg skal banken i et scenario med høy stress

i både markedet og i banken kunne opprettholde sin drift i minimum 3 måneder.

Basert på forutsetningene som er lagt til grunn for en normalsituasjon i bank og

marked overlever banken pr. 31.12.2023 i mer enn 24 måneder (modellen er ikke utar-

beidet for lengere enn 24 måneder). Basert på forutsetningene som er lagt til grunn

for stor krise i bank og marked overlever banken pr. 31.12.2023 i mer enn 9 måneder.

Likviditetsreserven består av kontanter, obligasjoner og deponerte papirer i

Norges Bank som gir låneadgang, ikke benyttede kommiterte trekkrettigheter

samt lån som er klargjort for salg til kredittforetak.

Note 16 Likviditetsrisiko/Gjenværende

kontraktsmessig løpetid på forpliktelser

194

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Tabellen nedenfor viser en analyse av når finansiell gjeld har sitt kontaktsmessige

forfallstidspunkt. I tabellen er lagt til grunn nominelle verdier, samt rentenivå slik det

foreligger pr. 31.12.2023 Kontraktsmessig kontantstrøm på derivater er ikke balanse-

ført. Det er ikke medtatt renter på gjeld som ikke har kontraktsmessig forfall, dvs.

på forespørsel. Forfall på ansvarlige lån og fondsobligasjon er forutsatt til call-

tidspunktet.

Tabellene i noten spesifiserer kun konsern da forskjellen mellom morbank

og konsern er uvesentlig og består utelukkende av utlån til døtre.

Morbank/Konsern

Per 31.12.2023 (millioner kroner)

På fore-

spørsel

Under 3

måneder

3-12

måneder 1–3 år 4–5 år over 5 år Totalt

KONTANTSTRØMMER KNYTTET TIL

FORPLIKTELSER

Avdrag/forfall gjeld til

kredittinstitusjoner

14 0 0 0 0 0 14

Renter på gjeld til kredittinstitusjoner 0 0 0 0 0 0 0

Innskudd fra og gjeld til kunder 17 928 294 510 6 0 0 18 738

Renter på innskudd til kunder 0 9 16 0 0 0 25

Avdrag gjeld stiftet ved utstedelse av

verdipapirer

0 600 200 1 425 1 350 650 4 225

Renter på gjeld stiftet ved utstedelse

av verdipapirer

0 14 2 41 87 33 178

Derivater 0 0 6 43 54 - 4 99

Ansvarlig lånekapital 0 0 0 0 150 0 150

Renter på ansvarlig lånekapital 0 4 8 20 11 0 43

Sum kontantstrøm forpliktelser 17 942 920 743 1 536 1 653 679 23 472

Per 31.12.2022 (millioner kroner)

På fore-

spørsel

Under 3

måneder

3-12

måneder 1-3 år 4-5 år over 5 år Totalt

KONTANTSTRØMMER KNYTTET TIL

FORPLIKTELSER

Avdrag/forfall gjeld til kredittinstitusjoner

10 0 0 0 0 0 10

Renter på gjeld til kredittinstitusjoner 0 0 0 0 0 0 0

Innskudd fra og gjeld til kunder 17 774 77 215 6 0 0 18 072

Renter på innskudd til kunder 0 0 1 0 0 0 1

Avdrag gjeld stiftet ved utstedelse av

verdipapirer

0 0 705 1 550 975 600 3 830

Renter på gjeld stiftet ved utstedelse

av verdipapirer

0 65 78 135 73 30 381

Derivater 0 1 0 17 41 53 111

Ansvarlig lånekapital 0 0 150 0 0 0 150

Renter på ansvarlig lånekapital 0 1 2 4 0 0 6

Sum kontantstrøm forpliktelser 17 784 144 1 151 1 711 1 089 683 22 562

195

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Kasse-, drifts- og brukskreditter (inkludert flexilån) og opptjente renter er inkludert i

intervallet «På forespørsel». Tabellene i noten spesifiserer kun konsern da forskjellen

mellom morbank og konsern er uvesentlig.

Note 17 Forfallsanalyse av eiendeler og forpliktelser

Morbank/Konsern

Per 31.12.2023

(millioner kroner)

På fore-

spørsel

Under 3

måneder

3-12

måneder 1-3 år 4-5 år over 5 år

Uten rest-

løpetid Totalt

Eiendeler

Kontanter og fordringer

på sentralbanker

101 0 0 0 0 0 0 101

Utlån til og fordringer på

kredittinstitusjoner

1 337 17 56 300 0 0 0 1 710

Brutto utlån til og

fordringer på kunder

2 390 646 1 575 2 344 1 797 13 399 0 22 151

Nedskrivninger på utlån - 85 0 0 0 0 0 0 - 85

Virkelig verdivurdering - 48 0 0 0 0 0 0 - 48

Netto utlån til og

fordringer på kunder

2 257 646 1 575 2 344 1 797 13 399 0 22 018

Sertifikater, obligasjoner 0 192 120 548 963 177 0 2 000

Finansielle derivater 0 6 3 12 40 - 29 0 33

Aksjer, andeler og andre

egenkapitalinteresser

0 0 0 0 0 0 1 130 1 130

Investering i eierinteresser 0 0 0 0 0 0 545 545

Immatrielle eiendeler 0 0 0 0 0 0 34 34

Varige driftsmidler 0 0 0 0 0 0 283 283

Eiendel ved utsatt skatt 0 0 0 0 0 0 8 8

Andre eiendeler 0 0 0 0 0 0 163 163

Sum eiendeler 3 695 861 1 755 3 204 2 800 13 547 2 163 28 025

Gjeld

Innskudd fra og gjeld til

kredittinstitusjoner

14 0 0 0 0 0 0 14

Innskudd fra og gjeld til

kunder

17 928 294 510 6 0 0 0 18 738

Gjeld stiftet ved

utstedelse av verdipapirer

0 602 167 1 372 1 343 683 0 4 167

Finansielle derivater 0 0 6 43 54 - 4 0 99

Betalbar skatt 0 71 71 0 0 0 0 142

Utsatt skatt 0 0 0 0 0 0 0 0

Annen gjeld og

balanseført forpliktelse*

77 46 35 4 17 15 0 195

Ansvarlig lånekapital 0 0 0 0 151 0 0 151

Sum gjeld 18 019 1 015 794 1 440 1 578 712 0 23 506

*herav Leieforpliktelser 0 2 6 15 13 17 0 52

196

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Morbank/Konsern

Per 31.12.2022

(millioner kroner)

På fore-

spørsel

Under 3

måneder

3-12

måneder 1-3 år 4-5 år over 5 år

Uten rest-

løpetid Totalt

Eiendeler

Kontanter og fordringer

på sentralbanker

93 0 0 0 0 0 0 93

Utlån til og fordringer på

kredittinstitusjoner

989 81 170 154 3 0 0 1 396

Brutto utlån til og

fordringer på kunder

2 728 465 1 083 2 203 1 822 13 003 0 21 303

Nedskrivninger på utlån - 71 0 0 0 0 0 0 - 71

Virkelig verdivurdering - 51 0 0 0 0 0 0 - 51

Netto utlån til og

fordringer på kunder

2 605 465 1 083 2 203 1 822 13 003 0 21 181

Sertifikater, obligasjoner 0 327 20 557 562 387 0 1 853

Finansielle derivater 0 0 5 18 7 0 0 30

Aksjer, andeler og andre

egenkapitalinteresser

0 0 0 0 0 0 1 091 1 091

Investering i eierinteresser 0 0 0 0 0 0 559 559

Immatrielle eiendeler 0 0 0 0 0 0 0 0

Varige driftsmidler 0 0 0 0 0 0 280 280

Eiendel ved utsatt skatt 0 0 0 0 0 0 16 16

Andre eiendeler 0 0 0 0 0 0 175 175

Sum eiendeler 3 687 872 1 278 2 932 2 394 13 390 2 121 26 674

Gjeld

Innskudd fra og gjeld til

kredittinstitusjoner

10 0 0 0 0 0 0 10

Innskudd fra og gjeld til

kunder

17 774 77 215 6 0 0 0 18 072

Gjeld stiftet ved

utstedelse av verdipapirer

0 42 714 1 499 862 630 0 3 747

Finansielle derivater 0 1 0 17 41 53 0 111

Betalbar skatt 0 59 59 0 0 0 0 118

Utsatt skatt 4 0 0 0 0 0 0 4

Annen gjeld og

balanseført forpliktelse*

57 55 21 6 13 9 0 162

Ansvarlig lånekapital 0 0 151 0 0 0 0 151

Sum gjeld 17 845 234 1 161 1 527 916 692 0 22 375

*herav Leieforpliktelser 0 1 4 11 7 1 0 23

197

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Morbank Konsern

2022 2023 (millioner kroner) 2023 2022

Renteinntekter

30 72 Renteinntekter fra kredittinstitusjoner 72 30

688 1 131 Renteinntekter beregnet etter effektivrentemetoden 1 131 688

49 55 Renteinntekter fra eiendeler målt til virkelig verdi over resultatet 55 49

12 25 Renter av sertifikater og obligasjoner 25 12

26 52 Renter av OMF 52 26

0 0 Andre renteinntekter 0 0

804 1 335 Sum renteinntekter 1 335 804

Rentekostnader

0 0 Renter på gjeld til kredittinstitusjoner 0 0

124 392 Renter på innskudd fra og gjeld til kunder 390 122

92 198 Renter på utstedte verdipapirer vurdert til amortisert kost 198 92

5 9 Renter på ansvarlig lånekapital 9 5

0 0 Renter på fondsobligasjon 0 0

15 16 Avgifter til bankenes sikringsfond 16 15

2 2 Renter på leieforpliktelser etter IFRS16 2 2

0 0 Andre rentekostnader og lignende kostnader 0 0

237 617 Sum rentekostnader 615 235

567 718 Netto renteinntekter 720 569

Note 18 Netto renteinntekter

198

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Morbank Konsern

2022 2023 (millioner kroner) 2023 2022

Provisjonsinntekter

97 62 Provisjon knyttet til utlån overført til kredittforetak 62 97

97 105 Betalingsformidling_i 105 97

52 52 Forsikringstjenester 52 52

0 0 Eiendomsmegling 77 81

0 0 Regnskapstjenester 41 1

9 10 Verdipapiromsetning 10 9

3 3 Garantiprovisjon 3 3

7 7 Interbankprovisjon 7 7

15 16 Andre provisjonsinntekter 16 15

280 254 Sum provisjonsinntekter 372 363

Provisjonskostnader

13 20 Betalingsformidling 20 13

13 20 Sum provisjonskostnader 20 13

Andre driftsinntekter

3 4 Driftsinntekter faste eiendommer 0 0

0 1 Gevinst/tap Anleggsmidler 1 0

4 3 Andre driftsinntekter 3 4

7 8 Sum andre driftsinntekter 5 4

274 242 Sum netto provisjons- og andre driftsinntekter 357 354

Morbank Konsern

2022 2023 (millioner kroner) 2023 2022

1 24 Netto verdiendring på aksjer og andre verdipapirer 24 1

- 50 7 Verdiendring på fastrenteutlån 7 - 50

45 - 12 Verdiendring på fin eiendeler og gjeld til virkelig verdi - 12 45

- 5 - 5 Sum netto verdiending på finansielle eiendeler til virkelig verdi - 5 - 5

27 23 Utbytte fra egenkapitalinstrumenter 23 27

27 23 Sum netto inntekt fra finansielle eiendeler til virkelig verdi 23 27

9 4 - døtre 0 0

54 88 - felleskontrollert virksomhet 14 42

63 92 Sum inntekter av eierinteresser 14 42

86 133 Sum netto inntekter fra andre finansielle instrumenter 56 66

Note 19 Netto provisjonsinntekter

Note 20 Netto inntekter fra finansielle instrumenter

199

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Note 21 Personalkostnader og ytelser

til ledende ansatte og tillitsvalgte

Ytelser til konsernledelsen og styret er opplyst om i rapport om lønn til ledende

personer i Sparebank 1 Østfold Akershus for 2023. Rapporten er tilgjengelig på våre

nettsider: www.sparebank1.no/nb/ostfold-akershus/om-oss/investor/rapporter.html.

Morbank (millioner kroner) Konsern

2022 2023 Personalkostnader 2023 2022

122 133 Lønn 205 177

16 17 Pensjonskostnader inkl. arbeidsgiveravgift og finansskatt 21 19

Sosiale kostnader

25 28 - arbeidsgiveravgift og finansskatt 35 32

3 4 - personalforsikring 4 3

4 5 - øvrige sosiale kostnader 13 4

170 186 Sum personalkostnader 278 235

Antall ansatte/årsverk

172 176,4 Gjennomsnittlig antall ansatte 266 231

165 174 Antall årsverk pr 31.12 259 222

170 183 Antall ansatte pr 31.12 277 230

200

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Morbank Konsern

2022 2023 (millioner kroner) 2023 2022

122 133 Lønn 204 176

14 14 Pensjoner 19 18

34 39 Sosiale kostnader 55 42

170 186 Personalkostnader 278 235

9 11 Avskrivning varige driftsmidler 18 16

0 0 Avskrivning immaterielle eiendeler 1 0

14 17 Avskrivning bruksrettigheter 7 6

8 5 Eiendomskostnader 12 13

51 58 IKT 64 56

21 22 Markedsføring 23 23

2 2 Reise / Represent / Gaver 2 2

18 23 Kjøpte Tjenester 24 19

40 41 Øvrige kostnader 51 43

163 179 Andre kostnader 203 176

333 366 Sum driftskostnader 481 412

Morbank Konsern

2022 2023 (millioner kroner) 2023 2022

Godtgjørelse til revisor

1,0 1,4 Lovpålagt revisjon 1,5 1,1

- - Andre attestasjonsoppgaver - -

- - Granskningstjenester - -

- - Skatterådgiving - -

0,1 0,1 Andre tjenester 0,2 0,2

1,1 1,5 Sum godtgjørelse til revisor 1,7 1,3

Godtgjørelse til revisor er inklusive ikke fradragsført merverdiavgift.

Note 22 Andre driftskostnader

201

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Note 23 Pensjoner

INNSKUDDSBASERT PENSJONSORDNING

Alle ansatte er inkludert i innskuddsbaserte pensjonsordninger.

ØVRIGE ORDNINGER

I tillegg har morbanken usikrede pensjonsforpliktelser i form av avtalefestet førtids-

pensjon (AFP) for ansatte fra fylte 62 år. Ordningen lar seg foreløpig ikke

aktuarberegne og behandles som en innskuddsbasert ordning.

Tidligere administrerende direktører i banken har individuelle tilleggsavtaler som

garanterer en viss ytelse og dekkes over løpende drift. Det er ikke dedikert

pensjonsmidler for å dekke forpliktelsene. Avtalene er aktuarberegnet i desember

2023.

For administrerende direktør er det for lønn over 12 G i tillegg tegnet en

«Pensjonskonto». Avtalen inkluderer i tillegg uførepensjon. Avtalen innberettes

som skattepliktig inntekt.

202

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Netto pensjonsforpliktelse i balansen Morbank/Konsern

(millioner kroner) 2023 2022 2021 2020 2019

Nåverdi pensjonsforpliktelse 17,2 16,8 16,6 17,5 17,7

Virkelig verdi av pensjonsmidler - - - - -

Underskudd/ - overskudd 17,2 16,8 16,6 17,5 17,7

Erfarte justeringer på pensjonsforpliktelsene 1,1 1,1 0,2 0,7 6,2

Erfarte justeringer på pensjonsmidlene - - - - -

Morbank (millioner kroner) Konsern

2022 2023 Pensjonskostnad (ytelse, usikret ordning) 2023 2022

- - Resultatført netto forpliktelse ved oppgjør - -

0,2 0,5 Rentekostnad påløpt pensjonsforpliktelse 0,5 0,2

0,2 0,5 Periodens pensjonskostnad usikret ordning 0,5 0,2

13,5 13,9 Resultatført innskuddspensjon, AFP og gavepensjon 17,9 16,4

2,6 2,7 Arbeidsgiveravgift og finansskatt 3,2 3,0

16,1 16,6 Netto pensjonskostnad innskuddspensjon 21,1 19,4

16,3 17,1 Periodens pensjonskostnad innskuddspensjon og usikret ordning 21,5 19,6

Morbank (millioner kroner) Konsern

2022 2023 Pensjonsforpliktelse 2023 2022

-16,6 -16,8 Netto pensjonsforpliktelse i balansen 1.1 (nåverdi) -16,8 -16,6

-0,2 -0,5 Netto resultatført pensjonskostnad -0,5 -0,2

- - Resultatført netto forpliktelse ved oppgjør - -

-1,1 -1,1 Estimatavvik over utvidet resultat -1,1 -1,1

1,1 1,1 Utbetalt 1,1 1,1

-16,8 -17,2 Netto pensjonsforpliktelse i balansen 31.12 (nåverdi) -17,2 -16,8

Morbank Konsern

2022 2023 Medlemmer lukket ordning: 2023 2022

3 3 Antall personer som er med i ytelsespensjonsordningen 3 3

Økonomiske forutsetninger 2023* 2022*

Diskonteringsrente 1) 3,10 % 3,00 %

Forventet G-regulering 3,25 % 3,25 %

Forventet pensjonsregulering 0,00 % 0,00 %

203

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Note 24 Skatt

Morbank Sammensetning av resultatført skatt Konsern

2022 2023 (millioner kroner) 2023 2022

585 712 Resultat før skattekostnad 635 567

-120 -126 +/- permanente forskjeller -85 -134

11 -9 +/- endring midlertidige forskjeller i henhold til spesifikasjon -17 7

475 576 Årets skattegrunnlag fra ordinært resultat 533 440

-1 -2 Aktuarielle gevinster og tap ført over utvidet resultat -2 -1

-1 -1 Endring i virkerlig verdi på utlån ført over utvidet resultat -1 -1

-2 -3 Årets skattegrunnlag fra utvidet resultat -3 -2

-8 -14 Renter på hybridkapital ført direkte mot egenkapital -14 -8

-8 -14 Årets skattegrunnlag på poster ført direkte mot egenkapital -14 -8

467 560 Skattepliktig inntekt (grunnlag for betalbar skatt i balansen) 516 430

116 140 Herav betalbar skatt i balansen 142 118

119 144 Betalbar skatt av årets skattegrunnlag fra ordinært resultat 135 111

0 0 For (mye)/lite avsatt skatt forrige år 0 0

119 144 Årets endring i betalbar skatt i resultatet 135 111

0 0 +/- endring i utsatt skatt som følge av endret skattesats 0 0

-5 -2 +/- endring i utsatt skatt 7 4

114 142 Årets skattekostnad i ordinært resultat 142 115

0 1 Årets skattekostnad i utvidet resultat 1 0

-2 - Årets skatt på poster ført direkte mot egenkapital - -2

Sammensetning av balanseført utsatt skatt:

Morbank Midlertidige forskjeller på: Konsern

31.12.2022

31.12.2023

(millioner kroner)

31.12.2023

31.12.2022

8 9 - Driftsmidler 23 12

-4 -3 - Leide bygg og leieforpliktelser (IFRS16) -1 -1

-4 -5 - Gevinst og tapskonto -5 -4

-17 -17 - Netto pensjonsforpliktelse -17 -17

-37 -29 - Verdipapirer og sikringsinstrumenter -29 -37

-54 -45 Sum midlertidige forskjeller som inngår i utsatt skatt -29 -46

8 9 Herav positive forskjeller 24 18

62 54 Herav negative forskjeller 54 64

-13 -11 Utsatt skatt(efordel) -8 -16

204

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Morbank Sammensetning av resultatført utsatt skatt Konsern

2022 2023 (millioner kroner) 2023 2022

Endring i midlertidige forskjeller på:

-1 1 - Driftsmidler 9 1

0 1 - Leide bygg og leieforpliktelser (IFRS16) 2 0

1 -1 - Gevinst og tapskonto -2 2

0 0 - Netto pensjonsforpliktelse 0 0

-9 8 - Verdipapirer 8 -9

-11 9 Sum endring midlertidige forskjeller 17 -7

0 0 - Korreksjon utsatt skatt forrige år 0 0

-11 9 Sum endring midlertidige forskjeller som inngår i utsatt skatt 17 -7

-3 2 Endring i utsatt skatt resultatført 8 5

Formuesskatt blir etter IFRS regelverket klassifisert som en avgift og ikke som en skattekostnad og inngår derfor ikke.

Tabellene i noten spesifiserer kun konsern da forskjellen mellom morbank og

konsern er uvesentlig og består utelukkende av utlån til døtre. Se note 8.

Konsern 2023

Finansielle

instrumenter

til virkelig

verdi over

resultatet

Finansielle

instrumenter

til virkelig

verdi over

utvidet

resultat

Finansielle

derivater

som

sikrings-

intrument

Finansielle

instrumenter

til amortisert

kost

Totalt(millioner kroner)

Kontanter og fordringer på sentralbanker 101 101 93

Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 1 710 1 710 1 396

Netto utlån til kunder 1 829 0 20 189 22 018

Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende 2 000 2 000

Finansielle derivater 33 33 30

Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser 1 130 1 130

Sum finansielle instrumenter eiendeler 4 992 0 0 22 000 26 992

Gjeld til kredittinstitusjoner 14 14 10

Innskudd fra og gjeld til kunder 18 738 18 738 18 072

Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 4 167 4 167 3 747

Finansielle derivater 61 38 99 111

Ansvarlig lånekapital 151 151 151

Sum finansielle instrumenter gjeld 61 0 38 23 070 23 170

1) Inkluderer sikret gjeld

Note 25 Klassifikasjon av finansielle instrumenter

205

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Konsern 2022

Finansielle

instrumenter

til virkelig

verdi over

resultatet

Finansielle

instrumenter

til virkelig

verdi over

utvidet

resultat

Finansielle

derivater

som

sikrings-

intrument

Finansielle

instrumenter

til amortisert

kost

Totalt(millioner kroner)

Kontanter og fordringer på sentralbanker 93 93 94

Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 1 396 1 396 1 652

Netto utlån til kunder 1 842 13 937 5 402 21 181

Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende 1 853 1 853

Finansielle derivater 30 30 17

Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser 1 091 1 091

Sum finansielle instrumenter eiendeler 4 786 13 937 30 6 891 25 644

Gjeld til kredittinstitusjoner 10 10 3

Innskudd fra og gjeld til kunder 18 072 18 072 17 701

Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 3 747 3 747 4 122

Finansielle derivater 111 0 111 22

Ansvarlig lånekapital 151 151 151

Sum finansielle instrumenter gjeld 111 0 0 21 980 22 091

1) Inkluderer sikret gjeld

Note 26 Vurdering av virkelig verdi på finansielle

instrumenter

Følgende tabell presenterer konsernets eiendeler og gjeld målt til virkelig verdi.

Nivå 1: Verdsettelse etter priser i aktivt marked

Nivå 2: Verdsettelse etter observerbare markedsdata

Nivå 3: Verdsettelse etter annet enn observerbare markedsdata

31.12.2023 31.12.2022

Morbank og konsern

(millioner kroner)

Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Totalt Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Totalt

Finansielle eiendeler til virkelig

verdi over resultatet

- Obligasjoner og sertifikater 2 000 2 000 1 853 1 853

- Egenkapitalinstrumenter 12 1 118 1 130 9 1 082 1 091

- Fastrentelån 1 829 1 829 1 842 1 842

Finansielle instrumenter som

sikringsinstrument

Derivater 33 33 30 30

Finansielle eiendeler til virkelig

verdi over utvidet resultat

- Netto utlån privatpersoner 13 800 13 800 13 914 13 914

Sum eiendeler 12 15 833 2 947 18 792 9 15 797 2 924 18 730

206

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Virkelig verdi av finansielle instrumenter som handles i aktive markeder er basert

på markedspris på balansedagen. Disse instrumentene er inkludert i nivå 1.

Virkelig verdi av finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked (for

eksempel enkelte OTC derivater) bestemmes ved å bruke verdsettelsesmetoder.

Disse verdsettelsesmetodene maksimerer bruken av observerbare data der det

er tilgjengelig, og belager seg minst mulig på konsernets egne estimater. Dersom

alle vesentlige data som kreves for å fastsette virkelig verdi av et instrument er

observerbare data, er instrumentet inkludert i nivå 2.

Dersom en eller flere vesentlige data ikke er basert på observerbare markedsdata,

er instrumentet inkludert i nivå 3. Følgende tabell presenterer endringene i

instrumentene klassifisert i nivå 3.

31.12.2023 31.12.2022

Morbank og konsern

(millioner kroner)

Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Totalt Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Totalt

Finansiell gjeld til virkelig verdi

over resultatet

Finansielle derivater forpliktelser

99 99 111 111

Finansielle instrumenter som

sikringsinstrument

Derivater 0 0 0 0

Sum forpliktelser 0 99 0 99 0 111 0 111

31.12.2023 31.12.2022

Morbank og konsern (millioner kroner) Fastrentelån

Egenkapital-

instrumenter

Fastrentelån

Egenkapital-

instrumenter

Inngående balanse 1 842 1 082 1 808 1 072

Tilgang 350 77 566 151

Avgang -369 -31 -482 -160

Overgang fra nivå 1 og 2 0 0 0 0

Verdiendring og utdelinger ført i resultatet 7 -10 -50 18

Utgående balanse 1 829 1 118 1 842 1 082

* Endring av netto utlån til privatpersoner fremgår av note 2

207

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Note 27 Virkelig verdi av finansielle instrumenter

vurdert til amortisert kost eller kostpris

Tabellene i noten spesifiserer kun konsern da forskjellen mellom morbank

og konsern er uvesentlig og består utelukkende av utlån til døtre.

Konsern 2023 2022

(millioner kroner) Nivå* Bokført

verdi

Virkelig

verdi

Bokført

verdi

Virkelig

verdi

EIENDELER

Kontanter og fordringer på sentralbanker 1 101 101 93 93

Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 3 1 710 1 710 1 396 1 396

Netto utlån til kunder 3 20 189 20 212 5 402 5 422

Sum finansielle eiendeler 22 000 22 022 6 891 6 911

FORPLIKTELSER

Gjeld til kredittinstitusjoner 1 14 14 10 10

Innskudd fra og gjeld til kunder 3 18 738 18 738 18 072 18 072

Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 1 4 167 4 254 3 747 3 850

Ansvarlig lånekapital 1 151 151 151 151

Fondsobligasjoner 1 0 0 0 0

Sum finansielle forpliktelser 23 070 23 157 21 980 22 083

* Se note 26 for beskrivelse av nivå

Prinsipper som ligger til grunn for å fastsette virkelig verdi på finansielle instrumenter:

UTLÅN

Fastrente utlån er etter IFRS bokført til neddiskontert nåverdi av kontantstrøm, og

bokført verdi er derav lik virkelig verdi. Flytende utlån er bokført til amortisert kost.

Utlån er videre korrigert for nedskrivninger i trinn 2 og trinn 3 samt tillagt påløpte

renter. Dette anses som beste tilnærming til virkelig verdi.

VERDIPAPIRER

Verdipapirene er i utgangspunktet verdsatt til virkelig verdi. Som virkelig verdi på

beholdning av obligasjoner og sertifikater er benyttet markedskurser pr. 31.12 tillagt

påløpt rente. Sertifikater og obligasjoner er bestemt bokført til virkelig verdi over

resultatet.

DERIVATER

Derivater består av renteswapper, valutaterminkontrakter og instrumenter

forbundet med strukturerte produkter.

208

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Derivatene er i sin helhet bokført til virkelig verdi over resultatet basert på kurser

fastsatt av uavhengig part.

INNSKUDD

For innskudd med kort rentebinding er bokført verdi tilnærmet lik virkelig verdi.

Innskudd med avkastningskrav er balanseført til virkelig verdi med utgangspunkt

i renteswappen på det strukturerte produktet.

GJELD STIFTET VED UTSTEDELSE AV VERDIPAPIRER

Fastrente obligasjonslån er bokført til virkelig verdi basert på markedskurser

pr. 31.12 tillagt påløpt rente. Obligasjonslån med flytende renter bokført i balansen

til amortisert kost. I balansen er påløpte rentekostnader på gjeld bokført til amorti-

sert kost klassifisert sammen med obligasjonsgjelden. Obligasjonslån ved flytende

rente er i oppstillingen ovenfor vurdert til virkelig verdi fastsatt av uavhengig part.

Note 28 Sertifikater og obligasjoner

Sertifikater, obligasjoner og pengemarkedsfond fordelt på utstedersektor

Konsern/morbank 2023 2022

Stat og kommune

- pålydende 475 644

- virkelig verdi 490 661

Annen offentlig utsteder

- pålydende 290 30

- virkelig verdi 292 32

Finansielle foretak

- pålydende 1 147 1 153

- virkelig verdi 1 218 1 160

Ikke-finansielle foretak

- pålydende 0 0

- virkelig verdi 0 0

Pengemarkedsfond

- pålydende 0 0

- virkelig verdi 0 0

Påløpte renter 0 0

Sum rentepapirer, pålydende verdi 1 912 1 827

Sum rentepapirer, bokført verdi 2 000 1 853

209

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Note 29 Finansielle derivater

GENERELL BESKRIVELSE:

Alle derivater bli bokført i henhold til IAS 39 til virkelig verdi over resultat. Dersom «dirty

price» på derivatet viser en nettogevinst blir derivatet ført som eiendel og tilsvarende.

Dersom «dirty price» på derivatet viser netto tap blir derivatet ført som gjeld.

Virkelig verdi av finansielle derivater framkommer ved bruk av verdivurderings-

modeller der prisen på underliggende, eksempelvis rente og valuta innhentes

i markedet.

Konsernet gjennomfører en verdisikring av fastrenteinnlån. Hver enkelt sikring

er dokumentert i konsernets verdipapirsystem.

I den finansielle oppstillingen har banken ingen finansielle instrumenter som bok-

føres netto. Mot kunder i person- og bedriftsmarkedet anvendes rammeavtaler

med krav om sikkerhetsstillelse. Mot finansielle institusjoner har banken inngått

ISDA-avtaler med CSA tillegg for å regulere motpartsrisiko.

Alle beløp er like for morbank og konsern.

Konsern/Morbank (millioner kroner) 31.12.2023 31.12.2022

Virkelig verdi Virkelig verdi

Renteinstrumenter Kontrakts-

sum

Eiendeler

For -

pliktelser

Kontrakts-

sum

Eiendeler

For -

pliktelser

Renteswapper fastrente utlån 1 0 0 0

Renteswapper fastrente utlån 1475 23 1 1875 27 2

Renteswapper fastrente obl. lån 0 0 0 0 0 0

Valutarenteswap obligasjoner 0 0 0 0 0 0

Påløpte renter på rente- og valutaswapper 1 2 0 2

Sum renteinstrumenter 25 2 27 4

Renteinstrumenter sikring

Renteswapper, nettoeffekt 2525 9 97 2125 3 107

Sum renteinstrumenter sikring 9 97 3 107

Sum alle renteinstrumenter 33 99 30 111

Konsernet har gjennomført en verdisikring av fastrenteinnlån med en balanseverdi

på 2 525 mill. kr. Innlånene sikres 1:1 gjennom eksterne kontrakter hvor det er

samsvar mellom løpetid og fastrenten i sikringsobljektet og sikringsforretningen.

210

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Note 30 Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser

Aksjer og andeler

Morbank/konsern

(millioner kroner) 2023 2022

Til virkelig verdi over resultat

- Børsnoterte 12 9

- Unoterte 1 118 1 082

Sum aksjer og andeler 1 130 1 091

Spesifikasjon av aksjer og andeler:

Eierandel %

Beholdning

(antall)

Anskaffelses-

kost

Markeds-

verdi

Bokført

verdi

Børsnoterte selskaper:

Visa Inc. A- og C-aksjer 0,00 % 4 507 2 12 12

Unoterte selskaper:

SpareBank 1 Boligkreditt AS

(orgnr. 988738387) 4,62 % 3 598 607 540 540 540

SpareBank 1 Næringskreditt AS

(orgnr. 894111232) 7,57 % 1 228 896 155 154 154

SpareBank 1 Kreditt AS

(orgnr. 975966453) 4,51 % 229 149 76 85 85

SpareBank 1 Betaling AS

(orgnr. 919116749) 3,09 % 964 733 32 61 61

Sparebank 1 Bank og Regnskap AS

(orgnr. 917143501) 3,37 % 674 5 7 7

SpareBank 1 Markets AS

(orgnr. 992999101) 0,87 % 46 644 9 19 19

SpareBank 1 Forvaltning AS

(orgnr. 925239690) 2,44 % 112 586 38 43 43

SpareBank 1 Finans Østlandet AS

(orgnr. 975963748 ) 5,00 % 88 500 94 104 104

SpareBank 1 Finans Midt-Norge AS

(orgnr. 938521549) 5,95 % 7 140 79 90 90

VN Norge AS

(orgnr. 821083052) 0,82 % 8 184 165 0 7 7

Øvrige aksjer og andeler 9 9 9 24

Sum aksjer i morbank og konsern 1 040 1 130 1 130 1 091

Aksjer er målt til virkelig verdi over resultat iht. IFRS 9 (med unntak av konsernselskap, tilknyttede selskap og

felleskontrollert virksomhet).

Aksjer som ikke kan måles pålitelig vurderes til kostpris som tilnærming til virkelig verdi etter IAS 39.46

Aksjer i konsernselskap, tilknyttede selskap og felleskontrollert virksomhet inngår ikke i spesifikasjonen.

Konsern/Morbank (millioner kroner) 2023 2022

Inngående balanse 1 091 1 075

Investeringer i perioden 77 151

Salg i perioden (til bokført verdi) -28 -154

Verdiendring ført over resultat -10 18

Utgående balanse 1 130 1 091

Totalt er seks lån med en hovedstol på 2 525 mill kr. sikringsbokført pr. 31.12.2023. I alle

bankens sikringsforhold per 31.12.2023 har sikringsobjektet og sikringsinstrumentet

samme hovedstol samt lik durasjon og kupong på det faste benet (1:1 sikring). Den

faste renten byttes til flytende rente på 3 måneders basis. Netto kontantstrømmer for

verdi papirutstedelser med fast rente i sikringsforhold blir følgelig lik kontant strømmen

for en tilsvarende verdipapirutstedelse i med flytende 3 månders Nibor-rente. Sikringen

har vært effektiv i 2023 og det forventes at sikringen vil være effektiv også i fremtiden.

211

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Morbank Konsern

2022 2023 (millioner kroner) 2023 2022

30 30 Anskaffelsekost 01.01 30 30

0 0 Tilgang/avgang 36 0

30 30 Anskaffelsekost 31.12 66 30

30 30 Akkumulerte avskrivninger 01.01 30 30

0 0 Avgang akkumulerte avskrivninger 0 0

0 0 Årets avskrivninger 1 0

30 30 Akkumulerte avskrivninger 31.12 31 30

0 0 Andre immaterielle eiendeler 31.12 34 0

Andre immaterielle eiendeler i morbank består av kjøpte kunderettigheter i forbindelse fusjon med Halden

Sparebank. Tilgang på konsern i 2023 er knyttet til kjøpet av Vigres AS. Se oppkjøpsanalyse i note 44.

Note 31 Andre immaterielle eiendeler

Note 32 Varige driftsmidler

Morbank 2023 Konsern 2023

Maskiner,

inventar

og transp

midl

Påkostning

leide

bygninger

Bygning

og annen

fast

eiendom Totalt (millioner kroner) Totalt

Bygning

og annen

fast

eiendom

Påkostning

leide

bygninger

Maskiner,

inventar

og transp

midl

43 13 73 130 Anskaffelseskost/

regulert verdi pr 1.1.

374 271 22 81

7 17 0 24 Tilgang 30 6 17 7

- 8 7 - 58 - 58 Avgang - 58 - 58 7 - 8

42 38 15 96 Anskaffelseskost/

regulert verdi pr 31.12.

346 219 47 80

- 22 - 11 - 25 - 57 Akkumulert avskrivning

og nedskrivning 1.1.

- 121 - 68 - 18 - 34

- 6 - 4 - 1 - 11 Årets avskrivning/

nedskrivning

- 18 - 7 - 5 - 6

6 4 18 28 Akkumulert avskrivning

årets avgang *

24 18 0 6

- 22 - 10 - 8 - 40 Akkumulert avskrivning

og nedskrivning 31.12.

- 115 - 57 - 23 - 35

0 1 0 1 Anskaffelser som ikke er

tatt i bruk pr. 31.12.

1 0 1 0

20 29 8 57 Balanseført verdi

eiendom og utstyr pr.

31.12.

232 162 24 45

95 Balanseførte

leieforpliktelser pr. 31.12.

153 Balanseført verdi

varige driftsmidler 31.12

283

212

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Morbank 2022 Konsern 2022

Maskiner,

inventar

og transp

midl

Påkostning

leide

bygninger

Bygning

og annen

fast

eiendom Totalt (millioner kroner) Totalt

Bygning

og annen

fast

eiendom

Påkostning

leide

bygninger

Maskiner,

inventar

og transp

midl

41 13 68 122 Anskaffelseskost/

regulert verdi pr 1.1.

364 264 22 79

3 0 5 8 Tilgang 11 8 0 3

- 1 0 0 - 1 Avgang - 1 0 0 - 1

43 13 73 130 Anskaffelseskost/

regulert verdi pr

31.12.

374 271 22 81

- 17 - 10 - 21 - 48 Akkumulert

avskrivning og

nedskrivning 1.1.

- 106 - 60 - 16 - 29

- 5 - 1 - 3 - 9 Årets avskrivning/

nedskrivning

- 16 - 8 - 2 - 6

0 0 0 0 Akkumulert

avskrivning årets

avgang *

0 0 0 0

- 22 - 11 - 25 - 57 Akkumulert

avskrivning og

nedskrivning 31.12.

- 121 - 68 - 18 - 34

0 15 0 15 Anskaffelser som

ikke er tatt i bruk

pr. 31.12.

15 0 15 0

21 17 49 88 Balanseført verdi

eiendom og utstyr

pr. 31.12.

268 203 18 47

68 Balanseførte

leieforpliktelser pr.

31.12.

156 Balanseført verdi

varige driftsmidler

31.12

280

SIKKERHETSSTILLELSE

Banken har ikke pantsatt eller akseptert andre rådighetsbegrensninger for sine

anleggsmidler

BRUTTOVERDI AV FULLT UT AVSKREVNE EIENDELER FORTSATT I BRUK

Bruttoverdien av anleggsmidler som er fullt ut avskrevet og fortsatt i bruk anses

å være uvesentlig.

UUTNYTTEDE DRIFTSMIDLER

Alle driftsmidler benyttes av konsernet.

213

6. Redegjørelser og finansielle resultater

OMVURDERINGER

Det er foretatt verdivurdering av samtlige bygninger pr. 31.12. Banken foretar ikke

løpende omvurderinger av anleggsmidler som benyttes i egen virksomhet. Virkelig

verdi egne bygg er basert på verdivurdering ved utgangen av regnskapsåret. I

noen tilfeller er markedsverdi antatt lavere enn bruksverdi, i disse tilfellene er

bokført verdi lagt til grunn basert på forutsetning om forsatt bruk.

Investeringseiendom verdireguleres løpende og avskrives ikke, men endringer i

markedsverdien føres over resultatet. Prosentsats for ordinære avskrivninger er 10-

33 prosent for maskiner, inventar og transportmidler, og 2-4 prosent for bankbygg

og annen fast eiendom.

FORPLIKTELSER

Pr. 31.12.2023 har konsernet ikke vesentlige avtaler om anskaffelse av eiendom,

anlegg og utstyr.

INVESTERINGSEIENDOM

Konsernet har ikke eiendom som er klassifisert som investeringseiendom.

Morbank Konsern

2022 2023 (millioner kroner) 2023 2022

2 2 Opptjente ikke mottatte inntekter 2 2

0 0 Netto klientmidler og utlegg 36 29

2 4 Fordring provisjon Boligkreditt / Næringskreditt 4 2

134 120 Forskuddsbetalt, øvrige debitorer og annet 121 142

138 125 Sum andre eiendeler 163 175

Note 33 Andre eiendeler

214

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Note 34 Innskudd fra og gjeld til kunder

Tabellene i noten spesifiserer kun konsern da forskjellen mellom morbank og konsern

er uvesentlig og består utelukkende av innskudd fra døtre. Disse tilhører sektor

«Omsetning/drift eiendommer». Følgende innskudd fra døtre som er eliminert i konsern:

2023: 43

2022: 32

Innskudd fra og gjeld til kunder 2023 2022

Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid 17 375 17 177

Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid 1 363 895

Sum innskudd fra og gjeld til kunder 18 738 18 072

Gjennomsnittlig amortisert rente 2,14 % 0,68 %

Andel fastrenteinnskudd av totale innskudd 3,81 % 1,65 %

Innskudd fordelt på sektor og næring 2023 2022

Eiendom utleie 659 696

Eiendom prosjekt 350 370

Jordbruk, skogbruk og andre primærnæringer 270 224

Finansierings- og forsikringsvirksomhet 276 296

Offentlig og sosial tjenesteyting 1 186 1 087

Borettslag 22 17

Forretningsmessig tjenesteyting 661 482

Bygg og anlegg 472 451

Varehandel 536 431

Industri 153 142

Øvrig Eiendom 128 227

Energiproduksjon og -forsyning 35 22

Transport og lagring 219 172

Hotell, restaurant og reiseliv 139 102

Øvrige 77 67

Informasjon og kommunikasjonsteknologi 84 61

Verftsindustri 14 23

Shipping 1 1

Offentlig sektor 1 341 1 380

Sum næring 6 623 6 253

Lønnstakere o.l.* 12 115 11 820

Sum innskudd 18 738 18 072

*Utland er lagt under lønnstakere o.l. i oppstillingen over.

Innskudd fordelt på geografiske områder 2023 2022

Østfold 14 600 13 965

Akershus 2 466 2 556

Oslo 764 629

Landet for øvrig 577 625

Utlandet 330 297

Sum innskudd fordelt på geografiske områder 18 738 18 072

215

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Note 35 Gjeld ved utstedelse av verdipapirer

Morbank og konsern (millioner kroner) 2023 2022

Sertifikater og andre kortsiktige låneopptak, nominell verdi 0 0

Obligasjonsgjeld, nominell verdi 4 225 3 830

Sum gjeld ved utstedelse av verdipapirer, pålydende verdi 4 225 3 830

Virkelig verdi justering - 108 - 120

Påløpte renter 50 36

Sum gjeld ved utstedelse av verdipapirer, virkelig verdi inkludert påløpte renter 4 167 3 747

Gjennomsnittlig rente sertifikater og obligasjonsgjeld for året 4,85 % 2,50 %

Verdipapirgjeld fordelt på forfallstidspunkt 2023 2022

Obligasjonsgjeld med forfall i løpet av 2023 705

Obligasjonsgjeld med forfall i løpet av 2024 800 800

Obligasjonsgjeld med forfall i løpet av 2025 1 000 750

Obligasjonsgjeld med forfall i løpet av 2026 425 425

Obligasjonsgjeld med forfall i løpet av 2027 500 300

Obligasjonsgjeld med forfall i løpet av 2028 850 600

Obligasjonsgjeld med forfall i løpet av 2029

Obligasjonsgjeld med forfall i løpet av 2030 400

Obligasjonsgjeld med forfall i løpet av 2031 250 250

Sum verdipapirgjeld, pålydende verdi 4 225 3 830

Morbank og konsern

Endring i verdipapirgjeld 31.12.2023 Emittert

Forfalt/

innløst

Øvrige

endringer 31.12.2022

F-lån, Norges Bank 0 0 0 0 0

Sertifikatgjeld, pålydende verdi 0 0 0 0 0

Obligasjonsgjeld, pålydende verdi 4 225 1 400 - 1 005 0 3 830

Verdijusteringer - 108 0 0 12 - 120

Opptjente renter 50 0 0 14 36

Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 4 167 1 400 - 1 005 25 3 747

Endring i verdipapirgjeld 31.12.2022 Emittert

Forfalt/

innløst

Øvrige

endringer 31.12.2021

F-lån, Norges Bank 0 0 0 0 0

Sertifikatgjeld, pålydende verdi 0 0 0 0 0

Obligasjonsgjeld, pålydende verdi 3 830 950 - 1 234 0 4 114

Verdijusteringer - 120 0 0 - 99 - 21

Opptjente renter 36 0 0 7 29

Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 3 747 950 - 1 234 - 92 4 122

216

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Note 36 Annen gjeld og forpliktelse

Morbank Konsern

2022 2023 Annen gjeld og balanseført forpliktelse (millioner kroner) 2023 2022

17 17 Pensjonsforpliktelser (note 23) 17 17

28 34 Påløpte kostnader og mottatt ikke opptj innt 49 45

1 1 Margintrekk og annen mellomregning 1 1

72 98 Leieforpliktelser iht. IFRS16 52 12

60 44 Leverandørgjeld og øvrig kortsiktig gjeld 59 66

178 193 Sum annen gjeld og balanseført forpliktelse ex. gavekonto 177 141

Avsetninger gavekonto

18 21 Avsetning per 1.1 21 18

- 12 - 18 Brukt i løpet av året - 18 - 12

15 15 Avsatt i løpet av året 15 15

21 17 Sum avsetninger gavekonto 17 21

Stilte garantier mv. (avtalte garantibeløp)

304 302 Betalingsgarantier 302 304

109 68 Kontraktsgarantier 68 109

387 230 Annet garantiansvar 230 387

799 599 Sum stilte garantier 599 799

Andre forpliktelser ikke balanseført

1 488 1 458 Ubenyttede kreditter 1 458 1 488

1 386 936 Innvilgede lånetilsagn (ikke diskontert) 936 1 386

2 874 2 394 Sum andre forpliktelser 2 394 2 874

3 872 3 204 Totale forpliktelser 3 189 3 835

Pantstillelser

0 0 Pantstillelse Verdipapirer 0 0

0 0 Tilhørende forpliktelse pantsatte verdipapirer 0 0

FORPLIKTENDE AVTALER OM ANSKAFFELSER AV EIENDOM, ANLEGG OG UTSTYR

Pr. 31.12.2023 har konsernet ikke vesentlige avtaler om anskaffelse av eiendom,

anlegg og utstyr.

PÅGÅENDE RETTSTVISTER

Pr. 31.12.2023 er konsernet ikke involvert i pågående rettstvister.

OPERASJONELLE LEASINGBETALINGER

Konsernet har kun et fåtall mindre leasingavtaler. Fremtidig forpliktet leie er mindre

enn 0,5 mnok.

217

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Note 37 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån

Morbank og konsern (millioner kroner) 2023 2022

FRN ansvarlig obligasjonslån 2013/2023 med innløsningsrett for utsteder. 0 150

FRN ansvarlig obligasjonslån 2013/2023 med innløsningsrett for utsteder. 150 150

Påløpt renter 0 1

Over-/underkurs/markedsverdi 0 0

Sum tidsbegrenset ansvarlig lån 151 151

Sum fondsobligasjonslån 0 0

Sum ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån 151 151

Gjennomsnittlig rente 6,30 % 3,27 %

Evigvarende fondsobligasjonslån pålydende MNOK 150 har innløsningsrett for

utsteder 27.08.2028 er klassifisert som egenkapital og er ikke med i oversikten over.

Rente på dette lånet er 3 mnd. Nibor +4,15%.

Morbank og konsern

Endringer i ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån

31.12.2023 Emittert

Forfalt/

innløst

Øvrige

endringer

Ordinær ansvarlig lånekapital, nominell verdi 150 150 - 150 0 150

Fondsobligasjonslån, nominell verdi 0 0 0 0

Verdijusteringer 0 0 0 0 0

Påløpte renter 1 0 0 0 1

Sum ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån 151 0 0 0 151

Morbank og konsern

Endringer i ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån

31.12.2022 Emittert

Forfalt/

innløst

Øvrige

endringer

31.12.2021

Ordinær ansvarlig lånekapital, nominell verdi 150 0 0 0 150

Fondsobligasjonslån, nominell verdi 0 0 0 0 0

Verdijusteringer 0 0 0 0 0

Påløpte renter 1 0 0 1 1

Sum ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån 151 0 0 1 151

218

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Note 38 Sikringsbokføring

Markedsrisiko er risikoen for tap som skyldes endringer i observerbare markedsva-

riabler. Markedsrisiko knyttet til renterisiko oppstår som følge av at rentebærende

eiendeler og forpliktelser har ulik gjenstående rentebindingstid. Styring av markeds-

risiko skjer gjennom styrevedtatte rammer, og fastsettes årlig gjennom revisjon av

markedsrisikostrategien med tilhørende policy.

Risikoeksponering og -utvikling overvåkes løpende og rapporteres periodisk til ban-

kens styre og ledelse. Bankens styre har vedtatt rammer for den totale renterisikoen

med hensyn til parallellskift i rentekurven og vridning i rentekurven (rentekurverisiko).

Renterisikoen holdes tilfredsstillende lav gjennom å matche rentebindingen på ban-

kens forpliktelser med rentebindingen på bankens eiendeler.

Kupongen på utstedt verdipapirgjeld består av en markedsrentekomponent og et

utstederspesifikt kredittrisikopåslag. For verdipapirinnlån med fast rente sikrer ban-

ken seg mot verdiendringer som skyldes endringer i markedsrenter (NIBOR). Både

NIBOR og kredittrisikopåslaget er vesentlige komponenter ved beregning av virke-

lig verdi på fastrenteinnlån. Banken benytter virkelig verdi-sikring, hvor verdipapirut-

stedelsene inngår i et sikringsforhold med individuelt tilpassede sikringsderivater. I

alle bankens sikringsforhold per 31.12.2023 har sikringsobjektet og sikringsinstrumen-

tet samme hovedstol samt lik durasjon og kupong på det faste benet (1:1 sikring).

Den faste renten byttes til flytende rente på tre måneders basis. Netto kontant-

strømmer for verdipapirutstedelser med fast rente i sikringsforhold blir følgelig lik

kontantstrømmen for en tilsvarende verdipapirutstedelse med flytende tre måne-

ders NIBOR-rente.

Opplysninger om sikringsinstrumentene

2023

Nominelt beløp på

sikringsinstrument

Balanseført beløp på

sikringsinstrument

Regnskapslinje i

balansen

Endringer i virkelig

verdi benyttet

for å bergne

ineffektivitetEiendeler

Forpliktelser

Verdipapirgjeld NOK 2 525 8,8 96,2 Finansielle

derivater

13,2

202

Verdipapirgjeld NOK 2 125 2,9 106,4 Finansielle

derivater

- 48,0

219

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Opplysninger om sikringsobjektene

2023

Nominelt

beløp på

sikrings-

instrument

Balanseført på

sikrings objekt

Akkumulert

verdiendring på

sikringsobjektet

som følge av

virkelig verdi på

sikring

Regnskaps linje i

balansen

Endringer i

virkelig verdi

benyttet for

å bergne

ineffektivitet

Verdipapirgjeld NOK 2 525 2 525 0 Verdipapirgjeld - 11,4

2022

Verdipapirgjeld NOK 2 125 2 125 0 Verdipapirgjeld 44,7

Opplysninger om ineffektvitet ved sikring

2023

Ineffektivitet

innregnet i resultat Regnskapslinje i resultatet

Virkelig verdi sikring (renterisiko)

Verdipapirgjeld i NOK 1,75 Netto resultat fra finansielle eiendeler og forpliktelser

2022

Virkelig verdi sikring (renterisiko)

Verdipapirgjeld i NOK - 3,26 Netto resultat fra finansielle eiendeler og forpliktelser

Informasjon om løpetid og rentebetingelser på sikringsinstrumentene

2023 Under 3 mnd 3-12 måneder 1-5 år Over 5 år Total

Verdipapirgjeld nominelt beløp 400 200 1 275 650 2 525

Verdipapirgjeld, gjennomsnittlig rente på fast ben 2,68 % 2,18 % 2,26 % 3,41 % 2,62 %

2022

Verdipapirgjeld nominelt beløp 1 625 500 2 125

Verdipapirgjeld, gjennomsnittlig rente på fast ben 2,43 % 1,84 % 2,29 %

Ineffektivitet i bankens sikringsforhold oppstår hovedsakelig på grunn av virkelig

verdijusteringer av det flytende benet i sikringsinstrumentet samt bruk av ulike

rentekurver for diskontering av sikringsinstrument og sikringsobjekt på grunn av

kredittspreadkomponenten. Etter innregning endres rentekurvene for sikrings-

instrument og sikringsobjekt likt. Bankens sikrede verdipapirgjeld i NOK på MNOK

2.525 forfaller i 2024 eller senere.

220

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Note 39 Investeringer i konsernselskap

og eierinteresser

Morbankens aksjer i datterselskaper 2023

(millioner kroner) Selskapets

aksjekapital

Eiendeler i

prosent

Antall

aksjer

Kostpris Bokført

verdi

Mottatt

utbytte

Eiendomsmegler 1 Østfold Akershus AS 2,2 100 % 2 177 29 24 3,0

SpareBank 1 Regnskapshuset Østfold

Akershus AS

2,0 100 % 30 000 39 39 -

Varnaveien 43E Kontor AS 2,0 100 % 1 000 180 180 1,0

Nekor Gårdselskap AS 0,8 100 % 838 225 6 6 -

Sum aksjer i datterselskaper 254 250 4,0

* Alle datterselskap har foretningskontor i Moss.

Morbankens aksjer i datterselskaper 2022

(millioner kroner) Selskapets

aksjekapital

Eiendeler i

prosent

Antall

aksjer

Kostpris Bokført

verdi

Mottatt

utbytte

Eiendomsmegler 1 Østfold Akershus AS 2,2 100 % 2 177 29 24 7,0

SpareBank 1 Regnskapshuset Østfold

Akershus AS

2,0 100 % 30 000 2 2 -

Varnaveien 43E Kontor AS 2,0 100 % 1 000 185 185 1,6

Nekor Gårdselskap AS 0,8 100 % 838 225 6 6 -

Sum aksjer i datterselskaper 221 217 8,6

* Alle datterselskap har foretningskontor i Moss.

Morbankens aksjer i felleskontrollert virksomhet 2023

(millioner kroner) Selskapets

aksjekapital

Eiendeler i

prosent

Antall

aksjer

Kostpris Bokført

verdi

Mottatt

utbytte

Samarbeidende Sparebanker AS 355 16,45 % 145 924 297 297 83,0

Samspar AS 706 16,49 % 145 924 31 31 -

Samarbeidende Sparebanker Utvikling DA

- 15,81 % - 22 22 -

BN Bank ASA 706 2,52 % 356 135 34 34 5,0

Sum aksjer i felleskontrollert virksomhet 384 384 88,0

* BN Bank ASA har foretningskontor i Trondheim, øvrige selskap i Oslo.

Morbankens aksjer i felleskontrollert virksomhet 2022

(millioner kroner) Selskapets

aksjekapital

Eiendeler i

prosent

Antall

aksjer

Kostpris Bokført

verdi

Mottatt

utbytte

Samarbeidende Sparebanker AS 355 15,25 % 135 303 221 221 49,1

Samspar AS

706 15,25 % 135 303 28 28 -

Samarbeidende Sparebanker Utvikling DA

- 15,44 % - 20 20 -

BN Bank ASA 706 2,52 % 356 135 34 34 5,0

Sum aksjer i felleskontrollert virksomhet 303 303 54,1

* BN Bank ASA har foretningskontor i Trondheim, øvrige selskap i Oslo.

221

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Konsernets eierandeler i felleskontrollert virksomhet 2023

(millioner kroner) Konsern

Goodwill Eiendeler Gjeld

Inntekter

Kostnader Resultat

Samarbeidende Sparebanker AS 54 293 0 - 5 1 - 6

Samspar AS 26 14 9 21 21 0

Samarbeidende Sparebanker Utvikling DA 0 24 0 55 54 1

BN Bank ASA 0 1 202 1 058 27 8 19

Sum aksjer i felleskontrollert virksomhet 80 1 532 1 067 99 84 14

Konsernets eierandeler i felleskontrollert virksomhet 2022

(millioner kroner) Konsern

Goodwill Eiendeler Gjeld

Inntekter

Kostnader Resultat

Samarbeidende Sparebanker AS 53 330 4 32 5 27

Samspar AS 24 10 6 0 7 0

Samarbeidende Sparebanker Utvikling DA 0 21 0 48 47 0

BN Bank ASA 0 1 127 996 23 8 15

Sum aksjer i felleskontrollert virksomhet 77 1 488 1 006 103 68 42

Felleskontrollert virksomhet er regnskapsført til anskaffelseskost i morbanken og

etter egenkapitalmetoden i konsern.

Konsernet har goodwill ved kjøp av aksjer i Samarbeidende Sparebanker AS som

utgjør 53,5 mill. kr pr 31.12.2023. Posten er i 2023 påvirket av tingsutdeling av aksjene

i Samspar AS samt kjøp av aksjer fra SpareBank 1 Søre Sunnmøre. I periode 2012 til

2022 var goodwillposten 53,2 mill. kr. Dette var spesifisert feil i noteteksten for

regnskapene i perioden 2015–2022, hvorpå et for høyt beløp var angitt.

Balanseført verdi i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet

Morbank Konsern

2022 2023 (millioner kroner) 2023 2022

275 303 Per 01.01. 559 549

28 80 Tilgang 80 28

0 0 Avgang 0 0

0 0 Ek-endringer - 21 - 6

0 0 Resultatandel 14 42

0 0 Utbetalt utbytte - 88 - 54

303 384 Balanseført verdi 31.12 545 559

222

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Spesifikasjon av årets endring på konsern

(millioner kroner) Tilgang Avgang EK-endring Resultat andel Utbetalt

utbytte

Samarbeidende Sparebanker AS 76 0 - 21 - 6 - 83

Samspar AS 3 0 0 0 0

Samarbeidende Sparebanker Utvikling DA 1 0 0 1 0

BN Bank ASA 0 0 0 19 - 5

Sum aksjer i felleskontrollert virksomhet 80 0 - 21 14 - 88

Fordringer og gjeld til felleskontrollerte virksomheter pr. 31.12.

(millioner kroner) Lån Innskudd Ansvarlig lån

Sum aksjer i felleskontrollert virksomhet 0 0 0

Foretningsadresse og orgnr for tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet

ved utgangen av 2023

Orgnr. Foretningsadresse

Eiendomsmegler 1 Østfold Akershus AS 833384252 Moss

SpareBank 1 Regnskapshuset Østfold Akershus AS 967122610 Moss

Varnaveien 43E Kontor AS 919040750 Moss

Nekor Gårdselskap AS 929776941 Moss

Samarbeidende Sparebanker AS 977061164 Oslo

SpareBank 1 Samspar AS 992258381 Oslo

Samarbeidende Sparebanker Utvikling DA

987804467 Oslo

BN Bank ASA 914864445 Trondheim

Inntekter fra investeringer i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet

Morbank Konsern

2022 2023 (millioner kroner) 2023 2022

49 83 Resultatført fra Samarbeidende Sparebanker AS - 6 27

0 0 Resultatført fra Samspar AS 0 0

0 0 Samarbeidende Sparebanker Utvikling DA 1 0

5 5 Resultatført fra BN Bank ASA 19 15

54 88 Sum inntekter 14 42

I morbank inntektsføres utbytte fra selskapene. På konsern resultatføres resultatandel redusert for reduksjon

i selskapenes egenkapital som følge av utbytte.

223

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Note 40 Vesentlige transaksjoner

med nærstående parter

Med nærstående parter menes her tilknyttede selskaper, felleskontrollerte virksom-

heter og datterselskaper. Selskaper klassifisert som datterselskap, fellskontrollert

virksomhet eller tilknyttede selskap fremgår av note 39. Videre er SpareBank 1

Gruppen AS inkludert grunnet indirekte eie via Samarbeidende Sparebanker AS.

Bankens mellomværende med ansatte og medlemmer av styret vises i note 9 og 13.

Alle lån til nærstående parter er bokført i morbanken.

Datterselskaper TS, FKV og andre

nærstående

Lån (millioner kroner) 2023 2022 2023 2022

Lån utestående pr 1.1. 0 0 102 172

Eiendeler klassifisert som holdt for salg (lån) 0 0 0 0

Lån innvilget i perioden / Innfusjonert 0 0 0 - 71

Tilbakebetaling 0 0 0 0

Utestående lån per 31.12. 0 0 102 102

Innskudd (millioner kroner)

Innskudd per 1.1. 32 62 0 0

Netto endring 11 - 30 0 0

Innskudd per 31.12. 43 32 0 0

Renteinntekter 0 0 4 3

Leie av lokaler 12 11 0 0

Driftskostnader (IT, utvikling, markedsføring) 0 0 58 66

Tap ved utlån 0 0 0 0

Nedskrivning aksjer i datterselskap 0 0 0 0

Eiendeler klassifisert som holdt for salg (lån) 0 0 0 0

Rentekostnader 2 2 0 0

Valutahandel 0 0 0 0

Provisjonsinntekt 0 0 0 0

Utstedte garantier og kausjonsansvar 1 1 0 0

224

6. Redegjørelser og finansielle resultater

EIERANDELSKAPITAL

Bankens eierandelskapital utgjør 1 239 million kroner fordelt på 12 388 560

egenkapitalbevis, hvert pålydende 100 kroner.

Eierandelskapitalen er tatt opp på følgende måte:

År Endring Endring i

eierandels-

kapital

Total

eierandels-

kapital

Antall

egenkapital-

bevis

2007 - 2010 147 1 472 600

2011 Fondsemisjon og tingsinnskudd 782 929 9 288 399

2012 - 2014 929 9 288 399

2015 Rettet emisjon og reprasjonsemisjon, ansattemisjon 198 1 127 11 267 449

2016 1 127 11 267 449

2017 Rettet emisjon 112 1 239 12 388 560

2018 - 2023 1 239 12 388 560

Egenkapitalbevisbrøk

(millioner kroner) 31.12.2023 31.12.2022 31.12.2021 31.12.2020 31.12.2019 31.12.2018

Egenkapitalbevis 1 239 1 239 1 239 1 239 1 239 1 239

Overkursfond 247 247 247 247 247 247

Utjevningsfond 2 082 1 838 1 702 1 556 1 291 1 124

Andel fond for urealiserte gevinster 97 89 16 8 11 8

Andel annen egenkapital 2 2

A. Sum egenkapitalbeviseiernes kapital 3 666 3 414 3 203 3 050 2 787 2 618

2 2

Grunnfondskapital 244 227 218 208 190 178

Andel fond for urealiserte gevinster 7 6 1 1 1 1

Andel annen egenkapital

B. Sum sparebankens fond 250 233 219 208 190 179

Egenkapital ekskl. avsatt utbytte og

gaver og hybridkapital

3 916 3 648 3 422 3 258 2 978 2 796

Egenkapitalbevisbrøk (A/(A+B)) 93,6 % 93,6 % 93,6 % 93,6 % 93,6 % 93,6 %

Note 41 Eierandelskapital- og eierstruktur

225

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Egenkapitalbeviseiere

Det var 1 304 eiere av egenkapitalbevis pr. 31.12.2023. De 20 største var: Antall % andel

1 SpareBank 1 Stiftelsen Østfold Akershus 4 863 436 39,3 %

2 SpareBank 1 Stiftelsen Halden 3 126 414 25,2 %

3 Pareto Invest Norge As 1 234 613 10,0 %

4 Vpf Eika Egenkapitalbevis 520 755 4,2 %

5 Spesialfondet Borea Utbytte 242 887 2,0 %

6 The Bank Of New York Mellon Sa/Nv 189 548 1,5 %

7 Landkreditt Utbytte 187 497 1,5 %

8 Kommunal Landspensjonskasse Gjensidig Forsikringsselskap 180 205 1,5 %

9 Wenaasgruppen As 120 000 1,0 %

10 Hausta Investor As 71 295 0,6 %

11 Bergen Kommunale Pensjonskasse 70 000 0,6 %

12 Foretakskonsulenter As 65 043 0,5 %

13 Bkk Pensjonskasse 64 000 0,5 %

14 Catilina Invest As 60 941 0,5 %

15 Melesio Invest As 51 330 0,4 %

16 J.P. Morgan Se 46 000 0,4 %

17 Mp Pensjon Pk 43 792 0,4 %

18 Wikborg 37 956 0,3 %

19 Forsvarets Personellservice 32 217 0,3 %

20 Stavanger Kommune 30 954 0,2 %

Sum 20 største 11 238 883 90,7 %

Øvrige egenkapitalbevisbeviseiere 1 149 677 9,3 %

Totalt antall egenkapitalbevisbevis (pålydende kr. 100) 12 388 560 100 %

Spredning av egenkapitalbevis pr. 31.12.2023

Intervall Antall eiere % Antall Ek-bevis %

10001- 37 2,7 % 11 487 477 92,7 %

5001-10000 23 1,7 % 146 430 1,2 %

1001-5000 218 15,8 % 461 572 3,7 %

201-1000 479 34,7 % 243 163 2,0 %

0-200 622 45,1% 49 918 0,4 %

1 379 100 % 12 388 560 100 %

Egenkapitalbeviseiere fordelt på kommuner pr. 31.12.2023

Kommune Antall eiere % Antall Ek-bevis %

Fredrikstad 81 5,9 % 57 564 0,5 %

Moss 206 15,1 % 5 042 516 40,7 %

Råde 38 2,8 % 23 351 0,2 %

Vestby 36 2,6 % 26 798 0,2 %

Våler 45 3,3 % 44 684 0,4 %

Halden 42 3,1 % 3 151 402 25,4 %

Sarpsborg 54 4,0 % 24 456 0,2 %

Sum 502 36,7 % 8 370 771 67,6 %

Oslo 213 15,6 % 2 767 174 22,3 %

Øvrige 663 48,5 % 1 250 615 10,1 %

Totalt 1 379 100 % 12 388 560 100 %

226

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Egenkapitalbeviseiere

Det var 1 304 eiere av egenkapitalbevis pr. 31.12.2022. De 20 største var: Antall % andel

1 SpareBank 1 Stiftelsen Østfold Akershus 4 863 436 39,3 %

2 SpareBank 1 Stiftelsen Halden 3 126 414 25,2 %

3 Pareto Invest Norge As 1 237 140 10,0 %

4 Vpf Eika Egenkapitalbevis 489 304 3,9 %

5 The Bank Of New York Mellon Sa/Nv 209 805 1,7 %

6 Landkreditt Utbytte 195 000 1,6 %

7 Kommunal Landspensjonskasse Gjensidig Forsikringsselskap 170 205 1,4 %

8 Spesialfondet Borea Utbytte 157 223 1,3 %

9 Wenaasgruppen As 120 000 1,0 %

10 Bergen Kommunale Pensjonskasse 70 000 0,6 %

11 Catilina Invest As 68 467 0,6 %

12 Foretakskonsulenter As 65 043 0,5 %

13 Bkk Pensjonskasse 64 000 0,5 %

14 Hausta Investor As 58 000 0,5 %

15 Sanden Equity As 53 819 0,4 %

16 Melesio Invest As 51 330 0,4 %

17 J.P. Morgan Se 46 000 0,4 %

18 Mp Pensjon Pk 45 292 0,4 %

19 Wikborg 36 001 0,3 %

20 Forsvarets Personellservice 32 217 0,3 %

Sum 20 største 11 158 696 90,1 %

Øvrige egenkapitalbevisbeviseiere 1 229 864 9,9 %

Totalt antall egenkapitalbevisbevis (pålydende kr. 100) 12 388 560 100,0 %

Nøkkeltall Egenkapitalbevis morbank

Nøkkeltall (millioner kroner) 2023 2022 2021 2020 2019

Børskurs per egenkapitalbevis (i hele kroner) 320,00 316,00 348,00 264,00 240,00

Antall utstedte EKB (i hele tall) 12 388 560 12 388 560 12 388 560 12 388 560 12 388 560

Egenkapitalbeviskapital 1 239 1 239 1 239 1 239 1 239

Børsverdi 3 964 3 915 4 311 3 271 2 973

Utjevningsfond 2 082 1 838 1 702 1 556 1 291

Overkursfond 247 247 247 247 247

Utbytte per egenkapitalbevis (i hele kroner) 21,50 17,80 16,20 3,50 12,00

Direkte avkastning

6,7 % 5,6 % 4,7 % 1,3 % 5,0 %

Effektiv avkastning

8,1 % -4,1 % 38,0 % 11,5 % 29,2 %

Bokført verdi per egenkapitalbevis 3) (i hele kroner) 295,91 275,61 258,58 246,18 224,98

Resultat per egenkapitalbevis 4) (i hele kroner) 37,27 34,17 33,46 27,90 30,49

P/E (børskurs/resultat per bevis) 8,59 9,25 10,40 9,46 7,87

P/B etter utdeling (børskurs/bokført EK per bevis) 1,08 1,15 1,35 1,07 1,07

Utdelingsforhold

50,0 % 50,0 % 49,9 % 15,2 % 41,6 %

Egenkapitalbevisprosent

93,6 % 93,6 % 93,6 % 93,6 % 93,6 %

1) Utbytte i prosent av børskurs ved årets slutt.

2) Kursstigning gjennom året pluss utbetalt utbytte i prosent av børskurs ved årets begynnelse.

3) Egenkapitalbeviskapitalen, utjevningsfondet og overkursfondet dividert på antall utestående egenkapitalbevis.

4) Egenkapitalbevisenes andel av konsernets resultat etter skatt.

5) Utbytte per bevis i prosent av årsresultat i morbank per bevis. For 2019 ble utbytte endret grunnet koronakrisen

og myndighetenes føringer i den forbindelse.

6) Bokført EK til egenkapitalbeviseierne i prosent av morbankens EK ved utgangen av året.

227

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Morbank Konsern

Resultat pr egenkapitalbevis 2023 2022 2023 2022

Gjennomsnitlig antall egenkapitalbevis (kvartalsvis beregning) 12 388 560 12 388 560 12 388 560 12 388 560

Gjennomsnitlig antall egenkapitalbevis, utvannet (kvartalsvis

beregning)

12 388 560 12 388 560 12 388 560 12 388 560

Årsresultat 570 471 493 452

Årsresultat fra videreført virksomhet 570 471 493 452

Totalresultat 567 469 492 451

Egenkapitaleiernes andel av årsresultat 533 441 462 423

Egenkapitaleiernes andel av årsresultat fra videreført virksomhet 533 441 462 423

Egenkapitaleiernes andel av totalresultat 531 439 461 422

Pr egenkapialbevis, årsresultat/utvannet årsresultat

43,04 35,56 37,27 34,17

Pr egenkapialbevis, årsresultat/utvannet årsresultat fra videreført

virksomhet

43,04 35,56 37,27 34,17

Pr egenkapialbevis, totalresultat/utvannet totalresultat

42,87 35,45 37,18 34,06

7) Resultat delt på gjennomsnittlig egenkapitalbevis, kvartalsvis beregning

Konsernet har ikke eiendeler klassifisert som holdt for salg og/eller virksomhet

under avhendelse.

Styret eller bankens ledelse er ikke kjent med hendelser etter 31. desember 2023

som er egnet til å påvirke det fremlagte årsregnskapet.

Note 42 Eiendeler klassifisert som holdt for

salg og virksomhet under avhendelse

Note 43 Hendelser etter balansedagen

228

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Konsernet kjøpte i januar 2023 regnskapsbyrået Vigres AS for 36 mnok. Selskapet har

i løpet av 2023 endret navn til SpareBank 1 Regnskapshuset Østfold Akershus AS.

I henhold til IFRS 3 er det gjennomført en kjøpesumallokering (PPA). Avvik mellom

identifiserte netto eiendeler og gjeld henføres til goodwill.

Kjøpesumsallokering

Driftsmidler 1,1

Kundefordringer 3,7

Bankinnskudd 4

Gjeld -7

Bokført EK i kjøpt selskap 1,8

Kundekontrakter 5,1

Goodwill 29,1

Kjøpesum 36,0

Kundekontrakter avskrives over forventet løpetid, 5 år.

Goodwill framkommer som differanse mellom identifiserbare eiendeler inklusive

merverdi og kostpris for de identifiserbare eiendelene. Goodwill postens elementer

relaterer seg til framtidig inntjening i selskapet, og underbygges av nåverdibereg-

ninger av framtidig forventet inntjening, som dokumenterer en framtidig økonomisk

fordel ved kjøp av selskapet. Goodwill postens elementer verdivurderes årlig og

nedskrives dersom det etter en konkret vurdering er grunnlag for det.

Note 44 Kjøpesumallokering

229

6. Redegjørelser og finansielle resultater

Erklæring fra styret og administrerende direktør

Styret og administrerende direktør har i dag behandlet og fastsatt årsregnskapet

og årsberetningen for SpareBank 1 Østfold Akershus og konsernet SpareBank 1

Østfold Akershus per 31. desember 2023 inklusive sammendratte sammenligningstall

per 31. desember 2022.

Etter styrets og administrerende direktørs beste overbevisning er årsregnskapet for

2023 utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder, og opplysningene

iregnskapet gir et rettvisende bilde av selskapet og konsernets eiendeler, gjeld og

finansielle stilling og resultat som helhet per 31. desember 2023 og 31. desember

2022.

Årsberetningen gir en rettvisende oversikt over viktige begivenheter i regnskaps-

perioden og deres innflytelse på årsregnskapet. Beskrivelsen av de mest sentrale

risiko- og usikkerhetsfaktorer virksomheten står overfor i neste regnskapsperiode,

samt beskrivelsen av nærståendes vesentlige transaksjoner, gir en rettvisende oversikt.

Moss, 6. mars 2024

I styret for SpareBank 1 Østfold Akershus

Per A. Lilleng Elin Cathrine Hagen Kristin Utakleiv

Styreleder Styrets nestleder

Bjarne Peder Lind André Tandberg Christina Westerveld Haug

Elisabeth N. Snerlebakken Øystein U. Larsen Arild Bjørn Hansen

Ansattes repr. Ansattes repr. Adm. direktør

230

PricewaterhouseCoopers AS, Dronning Eufemias gate 71, Postboks 748 Sentrum, NO-0106 Oslo

T: 02316, org. no.: 987 009 713 MVA, www.pwc.no

Statsautoriserte revisorer, medlemmer av Den norske Revisorforening og autorisert regnskapsførerselskap

Til representantskapet i SpareBank 1 Østfold Akershus

Uavhengig revisors beretning

Uttalelse om årsregnskapet

Konklusjon

Vi har revidert årsregnskapet for SpareBank 1 Østfold Akershus, som består av:

 selskapsregnskapet, som består av balanse per 31. desember 2023, resultatregnskap,

totalresultat, egenkapital og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen

og noter til årsregnskapet, herunder vesentlige opplysninger om regnskapsprinsipper, og

 konsernregnskapet, som består av balanse per 31. desember 2023, resultatregnskap, totalresultat,

egenkapital og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til

årsregnskapet, herunder vesentlige opplysninger om regnskapsprinsipper.

Etter vår mening

 oppfyller årsregnskapet gjeldende lovkrav,

 gir selskapsregnskapet et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling per 31. desember 2023

og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar

med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU, og

 gir konsernregnskapet et rettvisende bilde av konsernets finansielle stilling per 31. desember 2023

og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar

med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU.

Vår konklusjon er konsistent med vår tilleggsrapport til revisjonsutvalget.

Grunnlag for konklusjonen

Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver

og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og plikter ved

revisjonen av årsregnskapet. Vi er uavhengige av selskapet og konsernet i samsvar med kravene i

relevante lover og forskrifter i Norge og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert

internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics Standards Board for Accountants

(IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Innhentet

revisjonsbevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.

Vi er ikke kjent med at vi har levert tjenester som er i strid med forbudet i revisjonsforordningen (EU) No

537/2014 artikkel 5 nr. 1.

Vi ble første gang valgt som revisor for SpareBank 1 Østfold Akershus før 2001, og har nå vært revisor

sammenhengende i minst 23 år, med gjenvalg av representantskapet den 29. mars 2022.

Sentrale forhold ved revisjonen

Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold vi mener var av størst betydning ved revisjonen av

årsregnskapet for 2023. Disse forholdene ble håndtert ved revisjonens utførelse og da vi dannet oss vår

mening om årsregnskapet som helhet, og vi konkluderer ikke særskilt på disse forholdene.

Virksomheten i banken har i hovedsak vært uendret sammenlignet med fjoråret. Det har ikke vært

regulatoriske endringer, transaksjoner eller hendelser av vesentlig betydning som har gitt nye

fokusområder. Verdien av utlån til kunder har samme karakteristika og risikoer i år som i fjor, og har følgelig

vært et viktig fokusområde i vår revisjon også i 2023.

231

2 / 5

Sentrale forhold ved revisjonen

Hvordan vi i vår revisjon håndterte sentrale

forhold ved revisjonen

Verdien av utlån til kunder

Utlån utgjør en betydelig andel av verdien av

eiendelene i balansen. Vurdering av nedskrivninger

er basert på et modellbasert rammeverk med

elementer som krever at ledelsen bruker skjønn.

Rammeverket er komplekst og omfatter store

mengder data og skjønnsmessige parametere.

Vi fokuserte på verdsettelsen av utlån til kunder

fordi ledelsens bruk av skjønn i forbindelse med

nedskrivningsvurderinger kan ha en vesentlig

virkning både på balanseført verdi av utlån og på

resultatet i perioden. I tillegg er det en iboende

risiko for feil på grunn av kompleksiteten og

mengden data som benyttes i modellen.

Banken rapporterer etter IFRS 9 og

nedskrivningsmodellen skal reflektere forventet

kredittap.

Bruk av modeller for å beregne forventet kredittap

omfatter bruk av skjønn. Vi har særlig fokusert på:

 klassifisering av porteføljene etter risiko og type

segment,

 identifisering av lån hvor det har vært en

vesentlig økning i kredittrisiko,

 hvordan lånene blir kategorisert i ulike trinn, og

 ulike parametere som sannsynlighet for

mislighold, tap ved mislighold og og bruk av

scenarioer for å hensynta ikke-linearitet.

I tillegg foretas individuelle avsetninger for utlån

hvor det foreligger objektive indikasjoner på

verdifall. Denne vurderingen krever også at

ledelsen bruker skjønn.

Notene 2, 3, 7, 8, 10 og 11 til regnskapet er

relevante for beskrivelsen av selskapets t

apsmodell

og for hvordan selskapet estimerer sine

tapsavsetninger ved hjelp av IFRS 9.

Ved vår revisjon av forventede tapsavsetninger

vurderte vi utformingen og effektiviteten av

kontroller for kvalitetssikring av anvendte

forutsetninger og beregningsmetoder. Videre

testet vi detaljer både i avsetningene beregnet

ved bruk av modellen og i avsetningene som er

beregnet individuelt.

For utlån hvor det ikke forelå objektive

indikasjoner på verdifall ble nedskrivningsbeløp

beregnet for grupper av utlån basert på et

modellverk. Vi testet modellverket og tok stilling

til relevansen og rimeligheten av viktige

forutsetninger som var benyttet i beregningen.

Vi opparbeidet oss en detaljert forståelse av

prosessen og utførte relevante

revisjonshandlinger for å vurdere:

 om modellen som ble benyttet, var i henhold

til rammeverket og om modellen virket som

den skulle, og

 påliteligheten og nøyaktigheten av data som

blir benyttet i modellen.

For å kontrollere kalkulasjoner og metoden som

ble benyttet, baserte vi vår revisjon på ISAE

3000 rapport fra revisor engasjert hos

leverandør av modellen. Vi vurderte også

revisorens objektivitet og kompetanse,

gjennomgikk rapporten og vurderte mulige avvik

og tiltak. Vår gjennomgang ga ingen

indikasjoner på vesentlige feil i modellen eller

avvik fra IFRS 9.

Vårt arbeid omfattet også tester rettet mot

selskapets finansielle rapporteringssystemer

relevant for finansiell rapportering. Selskapet

benytter eksterne service-leverandører for å

drifte enkelte sentrale IT-systemer. Revisor hos

de relevante serviceorganisasjonene ble

benyttet til å evaluere design og effektivitet av

og teste etablerte kontroller som skal sikre

integriteten av IT-systemene som er relevante

for finansiell rapportering. Revisors testing

omfattet blant annet om sentrale beregninger

foretatt av kjernesystemet ble utført i tråd med

forventningene, herunder renteberegninger og

amortiseringer. Testingen omfattet dessuten

232

3 / 5

integriteten av data, endringer av og tilgang til

systemene.

For å ta stilling til om vi kunne legge

informasjonen i revisors rapporter til grunn for

våre vurderinger, forsikret vi oss om revisorens

kompetanse og objektivitet og gjennomgikk

tilsendte rapporter og vurderte mulige avvik og

tiltak. Vi har testet også selv

tilgangskontroller til

IT-systemer og arbeidsdeling der det var

nødvendig av hensyn til våre egne konkrete

revisjonshandlinger.

Våre vurderinger og tester underbygget at vi

kunne legge til grunn at dataene som håndteres

i- og beregningene som foretas av selskapets

eksterne kjernesystem var pålitelige. Dette var

et nødvendig grunnlag for vår revisjon.

Vi testet spesielt om modellen klassifiserte utlån

i riktig trinn, herunder om lån hadde hatt en

vesentlig økning i kredittrisiko. Vi vurderte

videre rimeligheten av tapsavsetningene i trinn

1 og 2 ved å sammenligne nivået med andre

banker.

For alle utlån hvor det forelå objektive

indikasjoner på verdifall og hvor

nedskrivningsbeløpet var individuelt beregnet

vurderte vi forutsetningene og beregningene

ledelsen hadde lagt til grunn for å underbygge

nedskrivningsbeløpet. Resultatet av denne

testingen av de individuelle nedskrivningene

viste at ledelsen hadde benyttet rimelige

forutsetninger i beregningen av

nedskrivningsbeløpene.

Vi diskuterte også betydningen av den

makroøkonomiske situasjonen for størrelsen på

tapsavsetninger med ledelsen.

Det ble ikke avdekket vesentlige avvik i

forbindelse med våre revisjonshandlinger.

Vi leste også de relevante notene og fant at

informasjonen knyttet til tapsmodell, ulike

parametere og skjønnsmessige vurderinger var

tilstrekkelige og dekkende.

Øvrig informasjon

Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlige for informasjonen i årsberetningen og annen øvrig

informasjon som er publisert sammen med årsregnskapet. Øvrig informasjon omfatter informasjon i

årsrapporten bortsett fra årsregnskapet og den tilhørende revisjonsberetningen. Vår konklusjon om

årsregnskapet ovenfor dekker verken informasjonen i årsberetningen eller annen øvrig informasjon.

I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese årsberetningen og annen øvrig

informasjon. Formålet er å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom årsberetningen,

233

4 / 5

annen øvrig informasjon og årsregnskapet og den kunnskap vi har opparbeidet oss under revisjonen av

årsregnskapet, eller hvorvidt informasjon i årsberetningen og annen øvrig informasjon ellers fremstår som

vesentlig feil. Vi har plikt til å rapportere dersom årsberetningen eller annen øvrig informasjon fremstår som

vesentlig feil. Vi har ingenting å rapportere i så henseende.

Basert på kunnskapen vi har opparbeidet oss i revisjonen, mener vi at årsberetningen

 er konsistent med årsregnskapet og

 inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav.

Vår uttalelse om årsberetningen gjelder tilsvarende for redegjørelser om foretaksstyring og

samfunnsansvar.

Ledelsens ansvar for årsregnskapet

Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med

IFRS Accounting Standards som godkjent av EU. Ledelsen er også ansvarlig for slik intern kontroll som den

finner nødvendig for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon,

verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil.

Ved utarbeidelsen av årsregnskapet er ledelsen ansvarlig for å ta standpunkt til selskapets og konsernets

evne til fortsatt drift og opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift skal

legges til grunn for årsregnskapet med mindre ledelsen enten har til hensikt å avvikle konsernet eller å

legge ned virksomheten, eller ikke har noe realistisk alternativ til dette.

Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet

Vårt mål er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig

feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning som

inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en

revisjon utført i samsvar med ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon. Feilinformasjon kan

oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon er å anse som vesentlig dersom den

enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke de økonomiske beslutningene som brukerne

foretar på grunnlag av årsregnskapet.

Som del av en revisjon i samsvar med ISA-ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell skepsis

gjennom hele revisjonen. I tillegg:

 identifiserer og vurderer vi risikoen for vesentlig feilinformasjon i regnskapet, enten det skyldes

misligheter eller utilsiktede feil. Vi utformer og gjennomfører revisjonshandlinger for å håndtere

slike risikoer, og innhenter revisjonsbevis som er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for

vår konklusjon. Risikoen for at vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir avdekket,

er høyere enn for feilinformasjon som skyldes utilsiktede feil, siden misligheter kan innebære

samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av

internkontroll.

 opparbeider vi oss en forståelse av intern kontroll som er relevant for revisjonen, for å utforme

revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en

mening om effektiviteten av selskapets og konsernets interne kontroll.

 evaluerer vi om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om

regnskapsestimatene og tilhørende noteopplysninger utarbeidet av ledelsen er rimelige.

 konkluderer vi på om ledelsens bruk av fortsatt drift-forutsetningen er hensiktsmessig, og, basert

på innhentede revisjonsbevis, hvorvidt det foreligger vesentlig usikkerhet knyttet til hendelser eller

forhold som kan skape tvil av betydning om selskapets og konsernets evne til fortsatt drift. Dersom

vi konkluderer med at det eksisterer vesentlig usikkerhet, kreves det at vi i revisjonsberetningen

henleder oppmerksomheten på tilleggsopplysningene i årsregnskapet, eller, dersom slike

tilleggsopplysninger ikke er tilstrekkelige, at vi modifiserer vår konklusjon. Våre konklusjoner er

basert på revisjonsbevis innhentet frem til datoen for revisjonsberetningen. Etterfølgende hendelser

eller forhold kan imidlertid medføre at selskapet og konsernet ikke kan fortsette driften.

234

5 / 5

 evaluerer vi den samlede presentasjonen, strukturen og innholdet i årsregnskapet, inkludert

tilleggsopplysningene, og hvorvidt årsregnskapet gir uttrykk for de underliggende transaksjonene

og hendelsene på en måte som gir et rettvisende bilde.

 innhenter vi tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis vedrørende den finansielle

informasjonen til enhetene eller forretningsområdene i konsernet for å kunne gi uttrykk for en

mening om konsernregnskapet. Vi er ansvarlige for å lede, følge opp og gjennomføre

konsernrevisjonen. Vi har eneansvar for vår konklusjon om konsernregnskapet.

Vi kommuniserer med styret blant annet om det planlagte innholdet i og tidspunkt for revisjonsarbeidet og

eventuelle vesentlige funn i revisjonen, herunder vesentlige svakheter i intern kontroll som vi avdekker

gjennom revisjonen.

Vi avgir en uttalelse til revisjonsutvalget om at vi har etterlevd relevante etiske krav til uavhengighet, og

kommuniserer med dem alle relasjoner og andre forhold som med rimelighet kan tenkes å kunne påvirke

vår uavhengighet, og, der det er relevant, om iverksatte tiltak for å eliminere trusler eller iverksatte

forholdsregler.

Av de forholdene vi har kommunisert med styret, tar vi standpunkt til hvilke som var av størst betydning for

revisjonen av årsregnskapet for den aktuelle perioden, og som derfor er sentrale forhold ved revisjonen. Vi

beskriver disse forholdene i revisjonsberetningen med mindre lov eller forskrift hindrer offentliggjøring av

forholdet, eller dersom vi, i ekstremt sjeldne tilfeller, beslutter at forholdet ikke skal omtales i

revisjonsberetningen siden de negative konsekvensene ved å gjøre dette med rimelighet må forventes å

oppveie allmennhetens interesse av at forholdet blir omtalt.

Uttalelse om andre lovmessige krav

Uttalelse om etterlevelse av krav om felles elektronisk rapporteringsformat (ESEF)

Konklusjon

Som en del av revisjonen av årsregnskapet for SpareBank 1 Østfold Akershus har vi utført et

attestasjonsoppdrag for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som inngår i årsrapporten med

filnavn sparebank1ostfoldakershus-2023-12-31-no.zip i det alt vesentlige er utarbeidet i overensstemmelse

med kravene i delegert kommisjonsforordning (EU) 2019/815 om et felles elektronisk rapporteringsformat

(ESEF-regelverket) etter forskrift gitt med hjemmel i verdipapirhandelloven § 5-5, som inneholder krav til

utarbeidelse av årsrapporten i XHTML-format og iXBRL-markering av konsernregnskapet.

Etter vår mening er årsregnskapet som inngår i årsrapporten i det alt vesentlige utarbeidet i

overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket.

Ledelsens ansvar

Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsrapporten i overensstemmelse med ESEF-regelverket. Ansvaret

omfatter en hensiktsmessig prosess, og slik intern kontroll ledelsen finner nødvendig.

Revisors oppgaver og plikter

For beskrivelse av revisors oppgaver og plikter ved attestasjonen av ESEF-rapporteringen, vises det til:

https://revisorforeningen.no/revisjonsberetninger

Oslo, 7. mars 2024

PricewaterhouseCoopers AS

Anne Lene Stensholdt

Statsautorisert revisor

(elektronisk signert)

235

7. Detaljer knyttet

til bærekraft

236

7. Detaljer knyttet til bærekraft

GRI standard Beskrivelse Rapportering 2023

GRI 2:

Generell informasjon

2-1 Detaljer om organisasjonen: Navn

på virksomhet, eierskap og juridisk

selskpaform, hovedkontor, land

virksomheten opererer i

SpareBank 1 Østfold Akershus, årsrapport,

Varnaveien 43E, 1526 Moss, Norge

2-2 Enheter inkludert iorganisasjonens

bærekrafts-rapportering

Årsrapport: «Et finanshus iet av landets

mest attraktive markedsområder» s. 12

2-3 Rapporteringsperiode, hyppighet

ogbærekraftsrapportering

2023, årlig, Lene Zimmermann

Gjermundsen (lene.g@sparebank1oa.no)

2-4 Endring av historiske data fra tidligere

rapporter

Det er gjort endringer i hvordan utslipp

fra utlånsporteføljen er regnet ut.

Sevedlegg «Finansierte utslipp» s. 247

2-5 Gjeldende praksis for ekstern

verifikasjon av rapporteringen

Årsberetning, regnskap og noter

er eksternt verifisert gjennom PWC.

Bærekraftsinformasjonen er ikke revidert

isin helhet.

2-6 Aktiviteter, verdikjede ogandre

forretningsforbindelser

Årsrapport: kapitlene «Om SpareBank 1

Østfold Akershus» s. 8, «Et finanshus i et av

landets mest attraktive markedsområder»

s. 12, «Våre strategiske ambisjoner s. 22,

«Styrets årsberetning» s. 119, «Bærekraft

iinnkjøp» s. 287

2-7 Ansatte Årsrapport: Kapitlene «Medarbeiderne

våre» s. 55, «Vår organisering» s. 33,

«Konsernledelsen i SpareBank 1 Østfold

Akershus» s. 35, «Styret i SpareBank 1

Østfold Akershus» s. 37

2-8 Arbeidere som ikke er ansatte Årsrapport: «Medarbeiderne våre» s. 55

2-9 Styringsstruktur ogsammensetning Årsrapport: kapitlene «Om SpareBank 1

Østfold Akershus» s. 8,

«Virksomhetsstyring» s. 32, «Punkt 8 Styret,

sammensetning og uavhengighet» s.47,

«Punkt 9 Styrets arbeid» s. 48

2-10 Nominering ogutvelgelse av øverste

beslutningsorgan

Årsrapport: «Virksomhetsstyring»

punkt 6 representantskapet og punkt 7

Valgkomité s. 46-47

2-11 Informasjon om styreleder Årsrapport: «Om SpareBank 1 Østfold

Akershus» s. 37

2-12 Styrets ogkonsernledelsens oversikt

over håndteringen av organisasjonens

påvirking

Årsrapport: «Bærekraft og samfunn»

s.74-75, «Virksomhetsstyring» punkt 9

styrets arbeid s. 48

2-13 Delegering av ansvar for åhåndtere

organisasjonens påvirkning

Årsrapport: «Bærekraft og samfunn»

s.74-75

GRI-indeks

Global Reporting Initiative (GRI) er den ledende standarden for bærekrafts-

rapportering. GRI-rammeverket består av prinsipper, veiledning og resultat-

indikatorer som kan brukes av selskaper til å måle og rapportere på økonomiske,

miljømessige og sosiale forhold.

SpareBank 1 Østfold Akershus har rapportert informasjonen referert i denne GRI-

indeksen for perioden 01.01.2023-31.12.2023 med henvisning til GRI-standarden 2021

(GRI 1: Foundation 2021). Se globalreporting.org for mer informasjon om GRI.

237

7. Detaljer knyttet til bærekraft

GRI standard Beskrivelse Rapportering 2023

GRI 2:

Generell informasjon

forts.

2-14 Styrets godkjenning av

bærekraftsrapportering

Årsrapport: «Bærekraft og samfunn»

s. 74-75

2-15 Interessekonflikter Årsrapport: «Våre vesentlige temaer innen

bærekraft» s. 105-106. Ingen betydelige

interesse konflikter å rapportere om til

interessenter.

2-16 Kommunikasjon av kritiske hensyn til

styret

Vi har rutiner for varsling, etiske

retningslinjer og standard varsling av

kritikkverdige forhold. Avvik: Ingen

2-17 Styrets samlede kunnskap om

bærekraftstrategien

Årsrapport: «Bærekraft og samfunn»

s. 74-75

2-18 Evaluering av styrets ytelse Årsrapport: «Virksomhetsstyring» s.52

2-19 Retninglinjer for godtgjørelse Årsrapport: «Virksomhetsstyring» s. 52.

Banken vil i løpet av kommende år vurdere

på hvilken måte det er hensiktsmessig å

koble ESG-mål og lederlønninger.

Lederes avlønningsmodell er den samme

som for øvrige ansatte i morbanken.

Se vår nettside for retningslinjer; https://

www.sparebank1.no/nb/ostfold-akershus/

om-oss/samfunnsansvar/retningslinjer-og-

rammeverk.html

2-20 Prosessen rundt åfastsette

godtgjørelse

Årsrapport: «Virksomhetsstyring» punkt 11

og 12 s. 52

2-21 Årlige totale kompensasjonsforhold Årsrapport: «Redegjørelser og finansielle

resultater» note 21 s. 199

2-22 Uttalelse om bærekraftsstrategi Årsrapport: «Konsernsjefen har ordet» s. 4

2-23 Bedriftens retningslinjer Årsrapport: kapitlene «Virksomhetsstyring»

s. 32, «Bærekraft og samfunn» s. 78, «Våre

vesentlige temaer innen bærekraft» s. 86

2-24 Innarbeidelse av bedriftens

retningslinjer

Årsrapport: kapitlene «Virksomhetsstyring»

s. 32, «Bærekraft og samfunn» s. 74, «Våre

vesentlige temaer innen bærekraft» s. 86,

vedlegg «Klimarisiko», «Naturrisiko»,

«Bærekraft i innkjøp» og

«Interessentdialog 2023»

2-25 Klageordninger ogprosessen

foråutbedre negativ påvirkning

Årsrapport: «Våre vesentlige temaer innen

bærekraft» s.86

2-26 Varsling ogandre ordninger

for åsøke råd ogsende

bekymringsmeldinger

Årsrapport: kapitlene

«Virksomhetsstyring» s. 61 , «Våre

vesentlige temaer innen bærekraft» s. 106

2-27 Etterlevelse av lover ogreguleringer Årsrapport: «Virksomhetsstyring» s. 32

2-28 Medlemskap ibransjeorganisasjoner

eller andre sammenslutninger

Finans Norge. Årsrapport: «Bærekraft og

samfunn» s. 79

2-29 Tilnærming til interessentdialog Årsrapport: «Bærekraft og samfunn» s. 82

vedlegg «Interessentdialog 2023» s. 284

2-30 Tariffavtaler Årsrapport: kapitlene «Om SpareBank 1

Østfold Akershus» s. 15

238

7. Detaljer knyttet til bærekraft

GRI standard Beskrivelse Rapportering 2023

GRI 3:

Vesentlige Temaer

3-1 Prosess for åkartlegge vesentlige

temaer

Årsrapport: kapitlene «Bærekraft

ogsamfunn» s. 82, vedlegg

«Interessentdialog 2023» s. 284

3-2 Liste påvesentlige temaer Årsrapport: «Bærekraft og samfunn» s. 82

3-3 Håndtering av vesentlige temaer Årsrapport: kapitlene «Bærekraft og

samfunn» s. 82, «Våre vesentlige temaer

innen bærekraft» s. 86-117

GRI 201:

Økonomiske resultater

201-1 Direkte økonomisk verdigenerert

ogdistribuert

Årsrapport: «Redegjørelse og finansielle

resultater» s. 118-229

201-2 Finansielle konsekvenser ogandre

risikoer ogmuligheter som følge av

klimaendringer

Årsrapport: kapitlene «Vesentlige temaer

innen bærekraft» s. 86-117, vedlegg

«Klimarisiko» s. 257, «Naturrisiko» s. 278

201-3 Pensjonsforpliktelser ogandre

ytelser

Årsrapport: «Redegjørelse og finansielle

resultater» note 23 s. 201

201-4 Offentlige støtteordninger Ikke vesentlig

GRI 205:

Anti-korrupsjon og

økonomisk kriminalitet

205-1 Transaksjoner som er risikovurdert Årsrapport: «Våre vesentlige temaer innen

bærekraft» s. 101-104

205-2 Kommunikasjon og opplæring om

policier og prosedyrer knyttet til anti-

korrupsjon

Årsrapport: «Våre vesentlige temaer innen

bærekraft» s. 105-106

205-3 Bekreftende tilfeller av korrupsjon

og korrigerende tiltak

Årsrapport: «Våre vesentlige temaer innen

bærekraft» s. 106

GRI 305:

Utslipp

305-1 Direkte utslipp av klimagasser

(Scope 1)

Årsrapport: vedlegg «Energi- og

klimaregnskap 2023» s. 240-246

305-2 Indirekte utslipp av klimagasser

knyttet til energiforbruk (Scope 2)

Årsrapport: vedlegg «Energi- og

klimaregnskap 2023» s. 240-246

305-3 Andre indirekte utslipp av

klimagasser (Scope 3)

Årsrapport: vedlegg "Energi- og

klimaregnskap 2023" s. 240-246, vedlegg

«Finansierte utslipp» s. 248-255

305-4 Intensitet på klimagassutslipp Årsrapport: vedlegg «Energi- og

klimaregnskap 2023» s. 240-246, vedlegg

«Finansierte utslipp» s. 247-255, kapittel

«Bærekraft og samfunn»

305-5 Reduksjon av klimagasser Årsrapport: vedlegg «Energi- og

klimaregnskap 2023» s. 240-246, vedlegg

«Finansierte utslipp» s. 247-255, kapittel

«Bærekraft og samfunn»

305-6 Utslipp av stoffer som skader ozon-

laget

Ikke relevant

305-7 Nitrogenoksider (Nox), svoveloksider

(Sox) og andre signifikante utslipp til luft

Ikke relevant

GRI 308:

Miløvurdering av

Leverandører

308-1 Nye leverandører som er vurdert

opp mot miljøkriterier

Årsrapport: Vedlegg «Bærekraft i innkjøp»

s. 289

308-2 Negativ påvirkning på miljø i

leverandørkjeden og iversatte tiltak

Årsrapport: Vedlegg «Bærekraft i innkjøp»

s. 289

GRI 401:

Ansatte

401-1 Antall nyansettelser og turnover Årsrapport: «Medarbeiderne våre» s. 63

401-2 Fordeler gitt til fulltidsansatte, men

ikke til midlertidige eller deltidsansatte

Årsrapport: «Medarbeiderne våre» s. 63

401-3 Foreldrepermisjon Årsrapport: «Medarbeiderne våre» s. 64

GRI 403:

Helse, Miljø og

Sikkerhetsstyring

403-1 Styringssystem for helse og

sikkerhet på arbeidsplassen

Årsrapport: «Medarbeiderne våre» s. 55

239

7. Detaljer knyttet til bærekraft

GRI standard Beskrivelse Rapportering 2023

GRI 404:

Opplæring

404-1 Gjennomsnittlig antall timer med

opplæring per år per ansatt

Årsrapport: «Medarbeiderne våre»

s. 55-67, "Våre vesentlige temaer innen

bærekraft" s. 86-117

404-2 Programmer for videreutdanning og

overgangen til pensjonisttilværelsen

Årsrapport: «Medarbeiderne våre»

s. 55-67

404-3 Pronsentandel av ansatte som har

regelmessige medarbeidersamtaler

Årsrapport: «Medarbeiderne våre» s. 64

GRI 405:

Diversitet og like

muligheter

405-1 Kjønnssammensetning i styrende

organer og ledelsen

Årsrapport "Medarbeiderne våre" s. 64

405-2 Lønnsforskjeller mellom menn og

kvinner

Årsrapport: kapitlene «Medarbeiderne

våre» s.65

GRI 406: Ikke-

dikriminering

406-1 Antall tilfeller av diskriminering og

korrigerende tiltak som er iverksatt

Ingen kjente tilfeller av diskriminering

GRI 418:

Personvern

418-1 Dokumenterte klager angående

brudd på kundenes personvern og tap av

kundedata

Årsrapport: «Våre vesentlige tema innen

bærekraft» s. 108

240

7. Detaljer knyttet til bærekraft

Energi- og

klimaregnskap 2023

Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens

klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi.

Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet med å identifisere konkrete tiltak for

å redusere sitt energiforbruk og tilhørende GHG-utslipp. Denne årlige rapporten gjør

organisasjonen i stand til å måle nøkkeltall og dermed evaluere seg selv over tid.

Rapporten omfatter hele driften til SpareBank 1 Østfold Akershus, konsern og filialer.

Informasjonen som benyttes i et klimaregnskap stammer både fra eksterne og

interne kilder, og blir omregnet til tonn CO2-ekvivalenter. Analysen er basert på den

internasjonale standarden «A Corporate Accounting and Reporting Standard», som

er utviklet av «the Greenhouse Gas Protocol Initiative» – GHG protokollen. Dette er

den mest anvendte metoden verden over for å måle sine utslipp av klimagasser.

ISOstandard 14064-I er basert på denne.

Rapporteringsår Energi og Klimagassutslipp

Utslippskilde Forklaring Forbruk Enhet Energi (MWh) Utslipp tCO2e Utslippsandel

Elektrisitet total 1 038,1 29,1 59,3 %

Elektrisitet Nordisk miks 1 038 145,0 kWh 1 038,1 29,1 59,3 %

Fjernvarmested total 215,4 5,2 10,6 %

Fjernvarme Moss 215 380,0 kWh 215,4 5,2 10,6 %

Scope 2 total 1 ,253,5 34,3 69,9 %

Tjenestereiser total - 7,3 18,5 %

Elbil Nordisk 117,1 pkm - - -

Car (avg. NO fuel mix) 116 153,0 pkm - 7,9 16,1 %

Train (NO) 9 040,0 pkm - 0,1 0,1 %

Air travel, domestic 6 800,0 flight trip - 6,8 13,9 %

Scope 3 total - 14,8 30,1 %

Total 1 25,5 49,0 100,0 %

KJ 4 512 690 000,0

Reporting Year Energy and GHG Emissions

Utslippskilde Forklar ing Forbruk Enhet Ener g i Utslipp Utslippsandel

(MWh) tCO

Elektrisitet total 1,123.7 34.8 90.5 %

Elektrisitet Nordisk miks 1,123,700.0 kWh 1,123.7 34.8 90.5 %

Fjernv ar mested total 168.0 1.4 3.8 %

Fjernvarme Moss 168,000.0 kWh 168.0 1.4 3.8 %

Scope 2 total 1,291.7 36.3 94.2 %

Tjenestereiser total - 2.2 5.8 %

Mileage all. el car Nordic 3,437.0 km - - 0.1 %

Car (avg. NO fuel mix) 18,534.0 km - 1.9 5.1 %

Fly innenlands 1,800.0 pkm - 0.2 0.6 %

Train (NO) 1,600.0 pkm - - 0.1 %

Scope 3 total - 2.2 5.8 %

Total 1,291.7 38.5 100.0 %

KJ 4,650,120,000.0

241

7. Detaljer knyttet til bærekraft

Reporting Year Energy and GHG Emissions

Utslippskilde Forklar ing Forbruk Enhet Ener g i Utslipp Utslippsandel

(MWh) tCO

Elektrisitet total 1,123.7 34.8 90.5 %

Elektrisitet Nordisk miks 1,123,700.0 kWh 1,123.7 34.8 90.5 %

Fjernv ar mested total 168.0 1.4 3.8 %

Fjernvarme Moss 168,000.0 kWh 168.0 1.4 3.8 %

Scope 2 total 1,291.7 36.3 94.2 %

Tjenestereiser total - 2.2 5.8 %

Mileage all. el car Nordic 3,437.0 km - - 0.1 %

Car (avg. NO fuel mix) 18,534.0 km - 1.9 5.1 %

Fly innenlands 1,800.0 pkm - 0.2 0.6 %

Train (NO) 1,600.0 pkm - - 0.1 %

Scope 3 total - 2.2 5.8 %

Total 1,291.7 38.5 100.0 %

KJ 4,650,120,000.0

Markedsbaserte utslipp i rapporteringsåret

Kategori Enhet 2023

Elektrisitet markedsbasert tCO2e -

Scope 2 markedsbasert tCO2e 5,2

Total markedsbasert tCO2e 19,9

Klimaregnskap 2023

I 2023 hadde SpareBank 1 Østfold Akershus et totalt klimagassutslipp på 49 tonn

CO2-ekvivalenter (tCO2e). Utslippet har steget med 25% sammenlignet med utslippet

på 39,2 tCO2e rapportert i 2022. Endringen skyldes hovedsakelig en økning i utslipp

tilknyttet tjenestereiser, og da særlig tjenestereiser gjort med fossilbiler.

SCOPE 1

Scope 1 er obligatorisk rapportering av direkte utslipp fra fossile kilder knyttet

tiltransport eller stasjonær forbrenning. SpareBank 1 Østfold Akershus har ingen

firmabiler og har ikke brukt biofyringsolje i 2023 og har dermed ingen utslipp

iScope 1 for dette året.

SCOPE 2

Scope 2 er obligatorisk rapportering av indirekte utslipp knyttet til elektrisitet og

fjernvarme/-kjøling. SpareBank 1 Østfold Akershus sitt utslipp fra Scope 2 utgjør et

utslipp på 34,3 tCO2e i 2023. Dette er en økning på 7,2% fra utslippet rapportert i

2022. Selv om elektrisitetsforbruket til banken ble redusert fra 1 154,2 MWh i 2022,

til1 038,1 MWh i 2023, har utslippene gått opp. Dette skyldes en endring i utslipps-

faktoren brukt, Nordisk Miks. Utslippsfaktoren har fått en større andel av kull og

naturgass, samt en mindre andel i produksjonen av biomasse, solenergi og avfall.

Endringen i utslippsfaktoren er derfor grunnen til at utslippene fra elektrisitet økte,

mens forbruket av elektrisitet sank.

242

7. Detaljer knyttet til bærekraft

Utslippet fra fjernvarme i Scope 2 kommer fra fjernvarme brukt for kontoret i Moss.

Forbruket av fjernvarme økte fra 165,7 MWh i 2022, til 215,4 MWh i 2023.

Detteresulterte i at utslippene fra fjernvarme økte fra 2 tCO2e i 2022 til 5,2 tCO2e

i2023, hvilket tilsvarer en økning på 160%.

Utslipp fra Scope 2 kan beregnes ved bruk av lokasjonsbasert- eller markedsbasert

metode.

Lokasjonsbasert metode: Denne utslippsfaktoren er basert på faktiske utslipp

knyttet til elektrisitetsproduksjon innenfor et spesifikt område. Innenfor dette området

er det ulike energiprodusenter som benytter en miks av energibærere, der de

fossile energibærerne (kull, gass, olje) medfører direkte utslipp av klimagasser.

Disse klimagassene reflekteres gjennom utslippsfaktoren og fordeles dermed til

hver enkelt forbruker.

Markedsbasert metode: Beregningen av utslippsfaktor baseres på om virksom-

heten velger å kjøpe opprinnelsesgarantier eller ikke. Utslipp fra strømforbruk for

SpareBank 1 Østfold Akershus ifølge den markedsbaserte metoden er uendret da

det ble kjøpt opprinnelsesgarantier i både 2022 og 2023. Dermed er utslipp knyttet

til elektrisitetsforbruk ifølge den markedsbaserte metoden lik 0 tCO2e.

SCOPE 3

Scope 3 er frivillig rapportering av indirekte utslipp knyttet til virksomhetens

aktiviteter i verdikjeden som går utenfor virksomhetens kontroll.

SpareBank 1 Østfold Akershus har inkludert utslipp fra forretningsreiser i sine Scope

3 beregninger.

Utslipp fra tjenestereiser har økt betydelig fra 7,3 tCO2e i 2022 til 14,8 tCO2e i 2023,

hvilket tilsvarer en økning på 102,7%. Økningen stammer hovedsakelig fra en kraftig

økning i km kjørt med fossilbil, fra 28 444 person kilometer (pkm) i 2022, til 116 153

pkm i 2023. Dette tilsvarer en økning fra 2,1 tCO2e i 2022 til 7,9 tCO2e i 2023. Det har

også vært en økning i utslipp knyttet til innenlandsflyreiser. Her har utslippene gått

fram 5,1 tCO2e i 2022 til 6,8 tCO2e i 2023, tilsvarende en økning på 33,3%.

Reporting Year Energy and GHG Emissions

Utslippskilde Forklar ing Forbruk Enhet Ener g i Utslipp Utslippsandel

(MWh) tCO

Elektrisitet total 1,123.7 34.8 90.5 %

Elektrisitet Nordisk miks 1,123,700.0 kWh 1,123.7 34.8 90.5 %

Fjernv ar mested total 168.0 1.4 3.8 %

Fjernvarme Moss 168,000.0 kWh 168.0 1.4 3.8 %

Scope 2 total 1,291.7 36.3 94.2 %

Tjenestereiser total - 2.2 5.8 %

Mileage all. el car Nordic 3,437.0 km - - 0.1 %

Car (avg. NO fuel mix) 18,534.0 km - 1.9 5.1 %

Fly innenlands 1,800.0 pkm - 0.2 0.6 %

Train (NO) 1,600.0 pkm - - 0.1 %

Scope 3 total - 2.2 5.8 %

Total 1,291.7 38.5 100.0 %

KJ 4,650,120,000.0

243

7. Detaljer knyttet til bærekraft

Årlige klimagassutslipp

Kategori Forklaring 2021 2022 2023 % endring fra forrige år

Elektrisitet total 34.8 30,0 29,1 - 3,0 %

Elektrisitet Nordisk miks 34.8 30,0 29,1 - 3,0 %

Fjernvarmested total 1.4 2,0 5,2 160 %

Fjernvarme Moss 1.4 2,0 5,2 160 %

Scope 2 total 36.3 32,0 34,3 7,2 %

Tjenestereiser total 2.2 7,3 7,14,8 102,7 %

Mileage all. el car Nordic - - - -

Elbil Nordisk - - - -

Car (avg. NO fuel mix) 1,9 2,1 7,9 276,2 %

Air travel, domestic 0,2 5,1 6,8 33,3 %

Train (NO) - - 0,1 100,0 %

Scope 3 total 2.2 7,3 14,8 102,7 %

Total 38.5 39,2 48,0 25,0 %

Prosentvis endring 100 % 1,8 % 25,0 %

Årlig energiforbruk (MWh) Scope 2

1253,5

1291,7

1319,9

2021

2022

2023

300

600

900

1200

1500

Reporting Year Energy and GHG Emissions

Utslippskilde Forklar ing Forbruk Enhet Ener g i Utslipp Utslippsandel

(MWh) tCO

Elektrisitet total 1,123.7 34.8 90.5 %

Elektrisitet Nordisk miks 1,123,700.0 kWh 1,123.7 34.8 90.5 %

Fjernv ar mested total 168.0 1.4 3.8 %

Fjernvarme Moss 168,000.0 kWh 168.0 1.4 3.8 %

Scope 2 total 1,291.7 36.3 94.2 %

Tjenestereiser total - 2.2 5.8 %

Mileage all. el car Nordic 3,437.0 km - - 0.1 %

Car (avg. NO fuel mix) 18,534.0 km - 1.9 5.1 %

Fly innenlands 1,800.0 pkm - 0.2 0.6 %

Train (NO) 1,600.0 pkm - - 0.1 %

Scope 3 total - 2.2 5.8 %

Total 1,291.7 38.5 100.0 %

KJ 4,650,120,000.0

Årlige markedsbaserte utslipp

Kategori Enhet 2021 2022 2023

Elektrisitet Sum (Scope 2) med

Markedsbaserte beregninger

tCO2e - - -

Scope 2 Sum med Markedsbaserte

strømberegninger

tCO2e 1,4 2,0 5,2

Scope 1+2+3 Totalt med

Markedsbaserte strømberegninger

tCO2e 3,7 9,2 19,9

Prosentvis endring 100,0 % 148,6 % 116,3 %

244

7. Detaljer knyttet til bærekraft

GHG-protokollen er utviklet av «World Resources Institute» (WRI) og «World Business

Council for Sustainable Development» (WBCSD). Analysen i denne rapporten er

utført iht. «A Corporate Accounting and Reporting Standard Revised edition», én av

fire regnskapsstandarder under GHG-protokollen. Standarden omfatter følgende

klimagasser, som omregnes til CO2-ekvivalenter: CO2, CH4 (metan), N2O (lystgass),

SF6, NF3, HFK og PFK gasser.

Denne analysen er basert på operasjonell kontroll aspektet, som dermed definerer

hva som skal inngå i klimaregnskapet av en organisasjons driftsmidler, så vel som

fordeling mellom de ulike scopene. I metoden skilles det mellom operasjonell kontroll

og finansiell kontroll. Hvis operasjonell kontrollmetoden benyttes så inkluderes

utslippskilder som organisasjonen fysisk kontrollerer, men ikke nødvendigvis eier.

Man rapporterer dermed heller ikke over utslippskilder som man eier, men ikke har

kontroll (f.eks. det er leietaker som rapporterer strømforbruket i scope 2, ikke utleier).

Klimaregnskapet er inndelt i tre nivåer (scopes) som består av både direkte og

indirekte utslippskilder.

Scope 1 Obligatorisk rapportering inkluderer alle utslippskilder knyttet til drifts midler

der organisasjonen har operasjonell kontroll. Dette inkluderer all bruk av fossilt

brensel for stasjonær bruk eller transportbehov (egeneide, leiede eller leasede

kjøretøy, oljekjeler etc.). Videre inkluderes eventuelle direkte prosessutslipp (av de

seks klimagassene).

Scope 2 Obligatorisk rapportering av indirekte utslipp knyttet til innkjøpt energi;

elektrisitet eller fjernvarme/-kjøling. Dette gjelder f.eks. for bygg som man leier og

ikke nødvendigvis eier. Utslippsfaktorene som benyttes i CEMAsys for elektrisitet

erbasert på nasjonale brutto produksjonsmikser fra International Energy Agency's

statistikk (IEA Stat). I forhold til utslippsfaktorer på fjernvarme benyttes enten faktisk

produksjonsmiks basert på innhentet informasjon fra den enkelte produsent, eller

gjennomsnittsmikser basert på IEA statistikk (se kildehenvisning).

I januar 2015 ble GHG Protokollens (2015) nye retningslinjer for beregning av utslipp

fra elektrisitetsforbruk publisert. Her åpnes det for todelt rapportering av

elektrisitetsforbruk.

Metodikk og kilder

Reporting Year Energy and GHG Emissions

Utslippskilde Forklar ing Forbruk Enhet Ener g i Utslipp Utslippsandel

(MWh) tCO

Elektrisitet total 1,123.7 34.8 90.5 %

Elektrisitet Nordisk miks 1,123,700.0 kWh 1,123.7 34.8 90.5 %

Fjernv ar mested total 168.0 1.4 3.8 %

Fjernvarme Moss 168,000.0 kWh 168.0 1.4 3.8 %

Scope 2 total 1,291.7 36.3 94.2 %

Tjenestereiser total - 2.2 5.8 %

Mileage all. el car Nordic 3,437.0 km - - 0.1 %

Car (avg. NO fuel mix) 18,534.0 km - 1.9 5.1 %

Fly innenlands 1,800.0 pkm - 0.2 0.6 %

Train (NO) 1,600.0 pkm - - 0.1 %

Scope 3 total - 2.2 5.8 %

Total 1,291.7 38.5 100.0 %

KJ 4,650,120,000.0

245

7. Detaljer knyttet til bærekraft

I praksis betyr det at virksomheter som rapporterer sine klimagassutslipp skal

synliggjøre både reelle klimagassutslipp som stammer fra produksjonen av

elektrisitet, og de markedsbaserte utslippene knyttet til kjøp av opprinnelses-

garantier. Hensikten med denne endringen er på den ene siden å vise effekten av

energieffektivisering og sparetiltak (fysisk), og på den annen siden å vise effekten

av å inngå kjøp av fornybar elektrisitet gjennom opprinnelsesgaranti (marked).

Dermed belyses effekten av samtlige tiltak som en virksomhet kan gjennomføre

knyttet til forbruk av elektrisitet.

Fysisk perspektiv (lokasjonsbasert metode): Denne utslippsfaktoren er basert

påfaktiske utslipp knyttet til elektrisitetsproduksjon innenfor et spesifikt område.

Innenfor dette området er det ulike energiprodusenter som benytter en miks av

energibærere, der de fossile energibærerne (kull, gass, olje) medfører direkte

utslipp av klimagasser. Disse klimagassene reflekteres gjennom utslippsfaktoren

ogfordeles dermed til hver enkelt forbruker.

Markedsbasert perspektiv: Beregningen av utslippsfaktor baseres på om virksom-

heten velger å kjøpe opprinnelsesgarantier eller ikke. Ved kjøp av opprinnelses-

garantier dokumenterer leverandøren at kjøpt elektrisitet kommer fra kun fornybare

kilder, som gir en utslippsfaktor på 0 gram CO2e per kWh.

Elektrisitet som ikke er knyttet til opprinnelsesgarantier får en utslippsfaktor basert

på produksjonen som er igjen etter at opprinnelsesgarantiene for fornybar andel

ersolgt. Dette kalles residual miks, og er normalt signifikant høyere enn den

lokasjonsbaserte faktoren.

Scope 3 Frivillig rapportering av indirekte utslipp knyttet til innkjøpte varer eller

tjenester. Dette er utslipp som indirekte kan knyttes til organisasjonens aktiviteter,

men

som foregår utenfor deres kontroll (derav indirekte). Typisk scope 3

rapportering vil inkludere flyreiser, logistikk/transport av varer, avfall, forbruk av

ulike råstoff etc.

Generelt bør et klimaregnskap inkludere nok relevant informasjon slik at det kan

brukes som beslutningsstøtteverktøy for virksomhetens ledelse. For å få til dette

erdet viktig å inkludere de elementer som har økonomisk relevans og tyngde, og

som det er mulig å gjøre noe med.

Reporting Year Energy and GHG Emissions

Utslippskilde Forklar ing Forbruk Enhet Ener g i Utslipp Utslippsandel

(MWh) tCO

Elektrisitet total 1,123.7 34.8 90.5 %

Elektrisitet Nordisk miks 1,123,700.0 kWh 1,123.7 34.8 90.5 %

Fjernv ar mested total 168.0 1.4 3.8 %

Fjernvarme Moss 168,000.0 kWh 168.0 1.4 3.8 %

Scope 2 total 1,291.7 36.3 94.2 %

Tjenestereiser total - 2.2 5.8 %

Mileage all. el car Nordic 3,437.0 km - - 0.1 %

Car (avg. NO fuel mix) 18,534.0 km - 1.9 5.1 %

Fly innenlands 1,800.0 pkm - 0.2 0.6 %

Train (NO) 1,600.0 pkm - - 0.1 %

Scope 3 total - 2.2 5.8 %

Total 1,291.7 38.5 100.0 %

KJ 4,650,120,000.0

246

7. Detaljer knyttet til bærekraft

Referanser:

Department for Business, Energy & Industrial Strategy (2022). Government emission conversion factors for greenhouse

gas company reporting (DEFRA)

IEA (2022). CO2 emission factors, International Energy Agency (IEA), Paris.

IEA (2022). Electricity information, International Energy Agency (IEA), Paris.

EcoInvent 3.8 and 3.9.1. Wernet, G., Bauer, C., Steubing, B., Reinhard, J., Moreno-Ruiz, E., and Weidema, B., 2016. The

ecoinvent database version 3 (part I): overview and methodology. The International Journal of Life Cycle Assessment.

IMO (2020). Reduction of GHG emissions from ships - Third IMO GHG Study 2014 (Final report). International Maritime

Organisation, http://www.iadc.org/wp-content/uploads/2014/02/MEPC-67-6-INF3-2014-Final-Report-complete.pdf

IPCC (2014). IPCC fifth assessment report: Climate change 2013 (AR5 updated version November 2014).

http://www.ipcc.ch/report/ar5/

AIB, RE-DISS (2022). Reliable disclosure systems for Europe – Phase 2: European residual mixes.

WBCSD/WRI (2004). The greenhouse gas protocol. A corporate accounting and reporting standard (revised edition).

World Business Council on Sustainable Development (WBCSD), Geneva, Switzerland /World Resource Institute (WRI),

Washington DC, USA, 116 pp.

WBCSD/WRI (2011). Corporate value chain (Scope 3) accounting and reporting standard: Supplement to the GHG

Protocol corporate accounting and reporting standard. World Business Council on Sustainable Development

(WBCSD), Geneva, Switzerland /World Resource Institute (WRI), Washington DC, USA, 149 pp.

WBCSD/WRI (2015). GHG protocol Scope 2 guidance: An amendment to the GHG protocol corportate standard.

World Business Council on Sustainable Development (WBCSD), Geneva, Switzerland /World Resource Institute (WRI),

Washington DC, USA, 117 pp.

Referanselisten over er ikke komplett, men inneholder de viktigste referansene som benyttes i CEMAsys. I tillegg vil

det være en rekke lokale/nasjonale kilder som kan være aktuelle, avhengig av hvilke utslippsfaktorer som benyttes.

Reporting Year Energy and GHG Emissions

Utslippskilde Forklar ing Forbruk Enhet Ener g i Utslipp Utslippsandel

(MWh) tCO

Elektrisitet total 1,123.7 34.8 90.5 %

Elektrisitet Nordisk miks 1,123,700.0 kWh 1,123.7 34.8 90.5 %

Fjernv ar mested total 168.0 1.4 3.8 %

Fjernvarme Moss 168,000.0 kWh 168.0 1.4 3.8 %

Scope 2 total 1,291.7 36.3 94.2 %

Tjenestereiser total - 2.2 5.8 %

Mileage all. el car Nordic 3,437.0 km - - 0.1 %

Car (avg. NO fuel mix) 18,534.0 km - 1.9 5.1 %

Fly innenlands 1,800.0 pkm - 0.2 0.6 %

Train (NO) 1,600.0 pkm - - 0.1 %

Scope 3 total - 2.2 5.8 %

Total 1,291.7 38.5 100.0 %

KJ 4,650,120,000.0

The purpose of the project activity is to generate power using renewable

energy source (wind energy) and sell the power generated to the Indian grid.

The project activity generates electricity using wind energy. The generated

electricity is exported to the Indian grid system which is under the purview of

the INDIAN electricity grid of India. The project activity replaces anthropogenic

emissions of greenhouse gases estimated to be approximately 101,733 tCO2e

per year, thereon displacing 108,597 MWh/year amount of electricity from the

generation-mix of power plants connected to the INDIAN GRID, which is mainly

dominated by thermal/ fossil fuel-based power plant.

Wind

India

101 733 tonnes CO

247

7. Detaljer knyttet til bærekraft

Finansierte utslipp

Veilederen fra Finans Norge viser hvordan finansinstitusjoner

kan regne ut og oppgi klimagassutslippene fra sine lån og

investeringer. Den bygger på PCAFs globale standard og

dekker ti aktivaklasser, blant annet innen energi, mat og

transport. Direkte og indirekte utslipp, samt datakvaliteten

for ulike kilder og metoder, er tatt med i beregningene.

Finans Norge har utviklet en veileder for

beregning av finansierte klimagass-

utslipp. Veilederen er basert på PCAFs

(Partnership for Carbon Accounting

Financials) metodikk, og fyller ut

standarden med relevante datakilder

og aktivaklasser. Listen over aktiva-

klasser omfatter seks fra PCAF-

standarden, og i tillegg kommer shipping,

olje og gass, akvakultur og landbruk.

Konsernet har beregnet finansierte

utslipp av CO2-ekvivalenter fra porte-

føljen i tråd med denne veilederen.

METODE OG DATAKVALITET

•

Estimerte utslipp beregnes i henhold til

«Veileder for beregning av finansierte

klimagassutslipp», i hovedsak PCAF-

metodikken.

• Beregningen inkluderer scope 1, som

er direkte utslipp der selskapet har

operasjonell kontroll, og scope 2, som

er indirekte utslipp i forbindelse med

innkjøp av energi.

PCAF er et globalt partnerskap

av finansinstitusjoner som

samarbeider for å utvikle og

implementere en harmonisert

tilnærming for å vurdere og

rapportere klimagassutslippene

som er knyttet til deres lån og

investeringer. PCAF har som mål

å hjelpe banker og investorer

med å tilpasse sin portefølje til

Parisavtalen, og sette vitenskaps-

baserte mål ved å bruke en

åpen kildekode; global

standard

for klimagass regnskap.

CO2-ekvivalenter er en måle-

enhet som brukes for å sam-

menligne effekten av ulike

klima gasser på den globale

oppvarmingen. Hver klimagass

har et visst oppvarmings-

potensial, som angir hvor mye

den bidrar til drivhuseffekten

iforhold til CO2.

248

7. Detaljer knyttet til bærekraft

•

Scope 3 (andre indirekte utslipp tidligere

eller senere i porteføljen) er ikke

inkluder i den totale utslippsmengden

da det vil føre til mye overlapping, da

et selskaps indirekte utslipp kan være

et annet selskaps direkte utslipp.

Beregning av de underliggende klima-

gass utslippene som inngår i finansierte

klimagassutslipp deles inn i tre kate gorier

(rangert fra høyest til lavest etter data-

kvalitet 1–5, hvor 1 er høy og 5 er lavest):

1. Klimagassutslipp som er rapportert av

de underliggende selskapene selv

(PCAF datakvalitetsscore 1 og 2).

2. Klimagassutslipp som er beregnet via

fysiske faktorer som energiforbruk,

antall produserte varer eller lignende

(PACF datakvalitetsscore 3).

3. Klimagassutslipp som er beregnet via

utslipp pr. økonomisk aktivitet som

utslipp pr. omsetning eller pr. balanse-

verdi (PCAF datakvalitetsscore 4 og 5)

FINANSIERTE UTSLIPP I

BEDRIFTSMARKEDSPORTEFØLJEN

Bankens klimagassutslipp er i hovedsak

beregnet etter den siste kategorien, dvs.

via økonomisk aktivitet. Aksje selskapene

beregnes etter omsetning multiplisert

med belåningsgrad og utslippsfaktor.

Enkeltpersonforetak og personlig nærings

drivende beregnes etter balanseverdi,

og beregnes etter utslippsfaktor multi-

plisert med utlån. Utslippsfaktoren be-

stemmes etter datakvalitet, land og

bransje (NACE-kode som er en europeisk

standard for gruppering av næringer).

5: 34,4 %

4: 46,2 %

3: 19,4 %

Fordeling datakvalitet etter lån

Vi har i snitt

datakvalitet 4,0

73,6 %

3,4 %

5,9 %

9,0 %

2,3 %

3,0 %

2,7 %

Landbruk

IndustriEiendom

Bygg og anlegg

Eiendom prosjekt

Varehandel

Annet

Andel finansierte utslipp

Den største

utslippskilden er

jordbruk, skogbruk og

andre primærnæringer,

med 73,6% av de samlede

utslippene fra

bedriftsmarkeds-

porteføljen

249

7. Detaljer knyttet til bærekraft

For jordbruk beregnes utslipp basert på

en fysisk aktivitetsbasert beregning,

datakvalitet 3.

I beregninger brukes faktorer fra Platon-

rapporten «Klimagassutslipp fra norsk

jordbruk fordelt på areal, dyr og mat-

produksjon». Faktorene multipliseres med

antall dyr og areal per produksjons kode

for hver jordbrukskunde, som igjen

multipliseres med fordelingsfaktor på

kunden. Data om antall dyr og antall mål

per kategori for hver enkelt jordbruks-

kunde hentes fra Landbruksdirektoratets

offentlige database med produksjons-

og avløsertilskudd til jordbruksforetak.

Det er en del bankkunder som er

registret på NACE-koder for landbruk,

men som ikke lenger er aktive produ-

senter, men «bo-landbruk». Disse ekspo-

neringene er i denne beregningen

kalkulert som privatlån.

For beregning av utslipp av nærings-

eiendom har vi fra 2023 benyttet PCAFs

database for eiendom. Utslipp blir bereg-

net basert på energiforbruk (Mwt),

multiplisert med faktor som er tilpasset

energimerking, størrelse og type bygg.

Dette kategoriseres også som fysiske

faktorer og kan derfor også beregnes

etter datakvalitet 3.

250

7. Detaljer knyttet til bærekraft

Bransje

2023 Scope 1 og 2

Utlån

MNOK

Estimerte

utslipp scope

fra BM-

porteføljen

(1000 tonn CO2-

ekvivalenter)

%-vise

andeler

utslipp

Vektet

gjennom-

snittelig

data-

kvalitet,

scope 1 og 2

Karbon-

intensitet

(tonn

CO2e per

MNOK i

utlån)

Eiendom 4 637 1 006 3,4 % 3,9 0,2

Bygg og anlegg 129 804 2,7 % 4,4 6,3

Energi produksjon og -forsyning 50 611 2,1 % 4,0 12,2

Finansierings- og forsikrings virksomhet 31 2 0,0 % 4,5 0,1

Forretnings messig tjenesteyting 199 649 2,2 % 4,6 3,3

Hotell, restaurant og reiseliv 43 118 0,4 % 4,6 2,8

Industri 50 870 3,0 % 4,3 17,5

Informasjon- og kommu nikasjons teknologi 21 26 0,1 % 4,5 1,3

Jordbruk, skogbruk og andre primær næringer 446 21 604 73,6 % 3,0 48,4

Offentlig og sosial tjenesteyting 227 381 1,3 % 4,6 1,7

Eiendom prosjekt 1 233 686 2,3 % 4,4 0,6

Shipping 1 42 0,1 % 5,0 50,5

Transport og lagring 45 358 1,2 % 4,9 7,9

Varehandel 142 1 743 5,9 % 4,3 12,3

Verftsindustri 5 37 0,1 % 4,6 7,3

Øvrige 38 414 1,4 % 4,4 11,0

Sum bedriftsmarked 7 295 29 351 100,0 % 4,0 4,0

Bolig 14 857 1 704 100,0 % 3,5 0,1

Bransje

2022 Scope 1 og 2

Utlån

MNOK

Estimerte

utslipp scope

1 og 2 fra BM-

porteføljen

(1000 tonn CO2-

ekvivalenter)

%-vise

andeler

utslipp

Vektet

gjennom-

snittelig

data-

kvalitet,

scope 1 og 2

Karbon-

intensitet

(tonn

CO2e per

MNOK i

utlån)

Eiendom 3 906 632 2,2 % 4,1 0,2

Bygg og anlegg 124 768 2,6 % 4,4 6,2

Energi produksjon og -forsyning 60 826 2,8 % 4,0 13,8

Finansierings- og forsikrings virksomhet 19 0 0,0 % 4,6 0,0

Forretnings messig tjenesteyting 188 693 2,4 % 4,5 3,7

Hotell, restaurant og reiseliv 40 159 0,5 % 4,5 3,9

Industri 67 1 248 4,3 % 4,3 18,7

Informasjon- og kommu nikasjons teknologi 24 36 0,1 % 4,6 1,5

Jordbruk, skogbruk og andre primær næringer 462 20 739 71,2 % 3,0 44,9

Offentlig og sosial tjenesteyting 219 495 1,7 % 4,5 2,3

Eiendom prosjekt 1 134 521 1,8 % 4,3 0,5

Shipping 1 68 0,2 % 5,0 57,3

Transport og lagring 50 413 1,4 % 4,9 8,3

Varehandel 128 2 019 6,9 % 4,3 15,8

Verftsindustri 4 26 0,1 % 5,0 6,9

Øvrige 38 465 1,6 % 4,5 12,3

Sum bedriftsmarked 6 464 29 108 100,0 % 4,1 4,5

Bolig 14 793 1 692 100,0 % 3,6 0,1

Fordelingen mellom næring og bolig avviker fra inndelingen i regnskapet grunnet ulike prinsipper for landbruk.

Idenne tabellen er landbruk definert som eiendom med aktiv landbruksaktivitet. Landbrukseiendommer som ikke

er aktive produsenter, er definert som bolig

251

7. Detaljer knyttet til bærekraft

Lokasjonsbasert metode

Denne utslippsfaktoren er basert på faktiske utslipp knyttet til energi-

for bruk innenfor definerte geografiske områder. Innenfor disse

områdene er det ulike energiprodusenter som benytter en miks av

energibærere hvor de fossile energibærerne (kull,

gass og olje)

medfører direkte utslipp

av klimagasser. I Norge kommer strømmen

hovedsakelig fra forny bare energikilder, og den lokasjons baserte

utslippsfaktoren er basert på AIB (Association of Issuing Bodies) sine

beregninger for nordisk miks.

Markedsbasert metode

Ved kjøp av opprinnelsesgarantier dokumenterer strømleverandøren

at kjøpt energi stammer utelukk ende fra fornybare kilder med en

utslippsfaktor på 0 gram CO2e per kWh. Den strømmen som selges

uten opprinnelsesgarantier er basert på europeisk restmiks, og utgjør

en høy fossilandel. Dette gjør at den markedsbaserte utslipps faktoren

er mye høyere enn den lokasjonsbaserte.

Den nye veilederen for rapportering av klimagassutslipp knyttet til eiendom, fra

blant annet PCAF fra mars 2023, anbefaler at finansforetak rapporterer både

markedsbasert og lokasjonsbasert for eiendomseksponeringer.

2023 Lokasjonsbasert scope 1-2 Markedssbasert scope 1-2

Lokasjonsbasert

vs markedsbasert

strømmiks

Utlån

MNOK

Estimerte utslipp

(1000 tonn CO2-

ekvivalenter)

Karbon-intensitet

(tonn CO2e per

MNOK i utlån)

Estimerte utslipp

(1000 tonn CO2-

ekvivalenter)

Karbon-intensitet

(tonn CO2e per

MNOK i utlån)

Eiendom

(bedriftsmarked)

4 637 1 006 0,2 26 580 5,7

Bolig 14 857 1 704 0,1 45 017 3,0

252

7. Detaljer knyttet til bærekraft

USIKKERHETER

Det er flere svakheter med metoden,

her er noen av dem:

• Det kan forekomme feil i

datagrunn laget ved at

enkeltkunder har en

næringskode som ikke

reflekterer den faktiske

aktiviteten i foretaket, og

som derfor gir en

misvisende utslippsfaktor.

• Utslippsfaktorene som

ligger til grunn for

beregningene, er delvis

grove estimater som ikke gir

informasjon om kundens

utslipp.

• Vi må forvente at beregningene vil

endre seg i framtiden fordi det blir

stadig mer oppdatert informasjon, og

datakvaliteten øker.

Den største utslippskilden er jordbruk,

skogbruk og andre primærnæringer,

med 73,6% av de samlede utslippene

fra bedriftsmarkedsporteføljen. Med

tanke på vår geografiske beliggenhet

og bransjesammensetning, er det for-

ventet at denne bransjen rangerer høyt.

Norsk landbruk legger stor vekt på

bærekraft, og det investeres betydelige

ressurser for å kartlegge og redusere

klimagassutslippene i sektoren.

Landbruket vil fortsatt være et prioritert

område for banken, og vi vil støtte og

oppmuntre til reduksjon av klimagass-

utslippene i denne sektoren.

Landbruket er vår nest største sektor

etter eiendom (salg og kjøp av eiendom

og eiendom prosjekt) når det gjelder

utlån. Eiendom har et estimert utslipp

på 1,7 tonn Co2e, som tilsvarer 5,8% av

porteføljen.

HISTORISKE UTSLIPP

Banken publiserte utslipp for første

gang i 2021, og har rapportert etter

PCAF rammeverket, men benyttet

Statistisk sentralbyrå (SSB) sine

bransjetall for å beregne utslipp. Dette

området er i stadig utvikling, og det er

derfor ikke mulig å sammenlikne utslipp

over flere år. Årets utslipp er betydelig

lavere enn hva som har blitt rapportert

tidligere, og endringene i utslipp

skyldes i hovedsak en endret metode,

som beskrevet over. Metoden er mer

detaljert og tilpasset norske forhold. Vi

253

7. Detaljer knyttet til bærekraft

730

Eiendom

Industri

Landbruk

Eiendom

prosjekt

Annet

2023

6 464

7 295

2022

+830

(+12,8%)

Endring lån

Historiske utslipp

215

165

276

224

284

2022

Energi-

produksjon

378

Industri

866

Land-

bruk

Vare-

handel

Annet

29 351

Rapportert

2023

Eiendom

prosjekt

Endret

metode

eiendom

29 130

29 068

2023

-3

(-0,2%)

+221

(+0,8%)

CO2e

PCAF beregning 2023 2022

Utlån MNOK 7 295 6 464

Estimerte utslipp scope fra

BM-porteføljen

(1000 tonn CO2-ekvivalenter)

29 068 29 130

Vektet gj.snittelig data-kvalitet,

scope 1 og 2

4,1 4,1

Karbon-intensitet

(tonn CO2e per MNOK i utlån)

4,0 4,5

har kalkulert utslipps tallene for 2022 på

nytt med ny metode i tabellen nedenfor.

Her er utslippet for 2023 noe høyere

enn i forrige tabell, da metoden for

næringseiendom er ny for 2023, og vi

bruker PCAFs metode for økonomisk

aktivitet for å sammenlikne år for år.

7. Detaljer knyttet til bærekraft

De reelle endringene skyldes i hovedsak

endring i lån på eiendom, industri og land-

bruk. Ettersom vi på landbruk har tatt i

bruk fysiske faktorer, er ikke størrelse på

lån i like stor grad påvirket av utslipp,

men antall dyr og areal påvirker også.

Sammenlikner vi 2023 mot 2022 så har

faktisk lån på landbruk gått ned med

16millioner, mens utslipp har gått opp

0,9 tonn CO2e, som følge av invester-

inger i dyr og dyrket mark.

Karbonintensiteten (tonn CO2e per

MNOK i utlån) har gått ned fra 4,5 kg i

2022 til 4,0 kg i 2023 som betyr at

SpareBank 1 Østfold Akershus slipper ut

mindre klimagasser per krone tjent.

FINANSIERTE UTSLIPP I

BOLIGLÅNSPORTEFØLJEN

SpareBank 1 Østfold Akershus har i 2023,

for første gang, beregnet utslipp fra

boliglånsporteføljen. Analysen er basert

på samme metode som med nærings-

eiendom, dvs. fysisk aktivitetsberegning

per bolig, med faktor fra PCAFs data-

base for eiendom. I 2023 hadde vi et

utlån til boliglånsporteføljen på 14,9

milliarder kroner, med et estimert ut-

slipp på 1,7 tonn Co2e etter lokasjons-

basert metode og 45 tonn Co2e etter

markedsbasert metode.

SKOGBRUK

Våre landbrukskunder har også betyde-

lige skogressurser. Et aktivt landbruk

sikrer vedlikehold av skogen og kan

bidra til en bærekraftig skogproduksjon.

Skog og arealbruk i Norge bidrar til å

redusere klimagassene ved å fange opp

omtrent 50 % av det som slippes ut

totalt. I tillegg lagrer de store mengder

karbon. Norsk institutt for bioøkonomi

(NIBIO) har beregnet at skogens netto-

opptak av klimagasser fra skog er - 24,5

millioner CO2-ekvivalenter. Ifølge SSB er

antall produktiv skog 82,8 millioner

dekar. Vi har brukt dette som et estimat

for å beregne arealbasert opptak fra

skog, dvs. areal multiplisert med 0,2959.

Med grunnlag i data fra Norkart har vi

fått en oversikt over våre eiendommer

og tilhørende produktiv skog. Vår

portefølje har et skogsareal på 162.805

dekar produktiv skog, noe som etter

våre estimater, tilsvarer at vi finansierer

et opptak på 22362 tCO2e, noe som

igjen tilsvarer 72% av våre totale utslipp.

Veien videre:

Målet er på sikt å erstatte de

beregnede utslippene med

faktiske rapporterte utslipp.

Ideelt sett bør utslippene på sikt

verifiseres av tredjepart, fra så

mange virksomheter og næringer

som mulig, for å øke kvaliteten i

analysen.

Vi skal fortsette å redusere

utslipp, og vi jobber med flere

tiltak på området. Mål for

utslippskutt, overgangsplaner og

lansering av grønne produkter er

noen av disse målene.

254

255

7. Detaljer knyttet til bærekraft

1 704

Bedrifts-

porteføljen

Boliglåns-

porteføljen

Totalt

utslipp

Estimert

opptak skog

Netto

utslipp

29 351

31 055

8 692

(+ 5,8%)

22 363

(- 72,0%)

Landbruk

Eiendom

Eiendom prosjekt

Industri

Bygg og Anlegg

Varehandel

Annet

Opptak skog

Vårt estimerte utslipp for hele porteføljen reduseres med 72 % grunnet

opptak av klimagasser fra skogsporteføljen

Netto utslipp

-22 363

+ 1 704

256

7. Detaljer knyttet til bærekraft

Klimarisiko

Task Force on Climate-related Financial Disclosures (TCFD) er et

internasjonalt anerkjent rammeverk for klimarisikorapportering.

TCFD anbefaler at selskaper rapporterer om styring, strategi,

risikostyring, og mål og metoder knyttet til klimarisiko.

SpareBank1 Østfold Akershus rapporterer på klimarisiko i tråd

med anbefalingene til TCFD.

Styret i SpareBank 1 Østfold Akershus er

godt kjent med klimarelaterte risikoer

og muligheter gjennom styrets arbeid.

Styret har fastsatt konsernets strategis-

ke målbilde, hvor bærekraft er ett av de

overordnede strategiske målene.

Styret har vedtatt policy for samfunns-

ansvar og bærekraft, som igjen gir førin-

ger for operativt arbeid med klimarisiko

innenfor de ulike fagområdene. Policy

for samfunnsansvar og bærekraft er

oppe til årlig revidering og godkjenning

i styret.

I tillegg til enkeltrapporteringer, infor-

meres også styret om klimarelaterte

spørsmål gjennom faste rapporteringer.

Følgende faste rapporteringer er sen-

trale for styrets klimainnsikt:

• Innvilgelse av større kredittengasje-

ment: Det benyttes egen ESG-modul

for identifisering og vurdering av ESG-

risiko ved kredittinnvilgelse til bedrifts-

markedskunder. Styret behandler så-

ledes klimarelaterte spørsmål til den

enkelte kredittsaken som er til behand-

ling i styret.

• Årlig Internkontrollbekreftelse: Alle

ledere av fag- og forretningsenheter

vurderer internkontrollen innen eget

ansvarsområde.

• Kvartalsvis risikorapport: Risikorap-

port inkludert godkjente bærekrafts-

rammer (vedtatt i 2023), for både be-

driftsmarkedet og privatmarkedet.

ESG-risiko rapporteres som et eget

Virksomhetsstyring

Styrets innsikt i klimarelaterte trusler og muligheter.

257

7. Detaljer knyttet til bærekraft

område i risikorapporten. Her inngår

blant annet regulatoriske endringer,

status på arbeid og status på fastsatte

rammer.

• Kvartalsvis etterlevelsesrapport:

Etterlevelsesrapporten gir styret infor-

masjon om status i SpareBank 1 Østfold

Akershus, samt tilpasninger til det nye

ESG regelverket. I tillegg rapporteres

det om status og fremdrift på prosjek-

ter i regi av SpareBank 1 Østfold Akers-

hus, Samarbeidende Sparebanker

(SamSpar) og SpareBank 1-alliansen.

• Årlig kapitalvurderingsprosess: I for-

bindelse med den interne kapitalvur-

deringsprosessen (ICAAP) gjøres det

analyser av klimarisiko, både fysisk risi-

ko og overgangsrisiko, i porteføljene.

ICAAP blir alltid styrebehandlet.

• Årsrapport: Styret behandler også

bærekraftsrapporteringen som er inn-

lemmet i bankens årsrapport.

• Årlig Pilar 3-rapport: Pilar 3-rapporten

inneholder informasjon om risikostyring,

risikomåling og kapitaldekning i hen-

hold til kravene i CRR og European

Banking Authority (EBA) sine anbefalin-

ger. I Pilar 3-rapporten fremgår det at

klimarisiko er en vesentlig risikodriver

iSpareBank 1 Østfold Akershus.

I tillegg til overstående punkter, har

bærekraft og klimarisiko en fast oriente-

ringssak i styret to ganger årlig. For

2024 er dette økt til fire ganger årlig.

Corporate Sustainability Reporting

Directive (CSRD) samt tilknyttet; Europe-

an Sustainability Reporting Standards

(ESRS) presiserer at virksomheter skal

bruke dobbel vesentlighetsanalyse

vedgjennomføring av sin bærekrafts-

rapportering. Vi har tidligere foretatt en

vesentlighetsanalyse, og våren 2024 skal

det gjennomføres en dobbel vesentlig-

hetsanalyse for å identifisere hvilke

bærekraftstema som er vesentlige

foross.

258

7. Detaljer knyttet til bærekraft

Ledelsens rolle i vurdering og styring av klimarelaterte

trusler og muligheter.

Vår strategi setter ambisjons nivået i

arbeidet med bærekraft inkludert klima-

risiko. Vi anser ikke klimarisiko som en

egen isolert risiko, men som en viktig

risikodriver som påvirker andre risiko-

kategorier som eksempelvis kreditt-

risiko, operasjonell risiko og markeds-

risiko. Klimarisiko identifiseres, vurderes,

overvåkes og rapporteres. Konsern-

strategien er vedtatt av styret. Det over-

ordnede ansvaret for ESG-området som

helhet er tilordnet direktør for Økonomi,

finans og bærekraft hvor det operative

ansvaret ligger hos fag ansvarlig for

bærekraft. I tillegg vurderer og over-

våker ledere i de øvrige områdene

ibanken klimarisiko i det operative

arbeidet. Klimarisiko er integrert i

arbeidet i avdeling for Risikostyring og

etterlevelse som skal påse at bankens

risikoer er tilstrekkelig håndtert.

Konsernledelsen er i forkant av styre-

møter orientert om statusen som gis for

bærekraftsområdet. Ledelsen er også

involvert i prosjekter og saker der risiko-

driveren er involvert.

259

7. Detaljer knyttet til bærekraft

I forretningsstrategien vår framkommer

det at vi skal bidra til en bærekraftig ut-

vikling i våre lokalsamfunn. Gjennom vårt

langsiktige engasjement og ansvarlig

drift og utlån, er vi en trygg og solid

partner som skal bidra til bærekraftig

(sosialt, miljø og økonomisk) utvikling i

årene som kommer. Gjennom de strate-

giske tiltakene for perioden 2023-2025

skal vi oppdatere bærekraftstrategien

og arbeide med tilpasning til nye ESG-

regelverk. Vi skal også i 2024 utarbeide

endobbel vesentlighetsanalyse.

Basert på arbeidet og resultatet av

dobbel vesentlighetsanalyse vil vi sette

nye langsiktige mål og retning på hvor-

dan vi skal nå de langsiktige målene.

Målene skal både reflektere klimarela-

terte risikoer og muligheter på kort, me-

dium og lang sikt. Vi har gjennom det

siste året satt oss måltall knyttet til ener-

gimerking og byggeår for eiendom i ut-

lånsporteføljene til privatmarkedet og

bedriftsmarkedet. I tillegg har vi måltall

knyttet til investeringer i grønne obliga-

sjoner. Måltallene vurderes å være rele-

vante på kort, medium og lang sikt. Vi-

dere er det i 2023 lansert flere grønne

produkter, både på privatmarkedet og

bedriftsmarkedet.

Vi har arbeidet over en lengere periode

med å identifisere klimarelaterte risiko-

er. Tidshorisontene som brukes ved vur-

dering av på hvilket tidspunkt det er

sannsynlig at risikoen kan oppstå er:

Kort (1-10 år), medium (10-30 år) og lang

(30-80) år sikt.

KLIMARISIKO- OG MULIGHETER

IUTLÅNSPORTEFØLJENE

Vi anser oss mest eksponert mot fysisk

klimarisiko og overgangs risiko i ut-

lånsporteføljene innenfor

næringseiendom (utleie og prosjekt),

boligeiendom og landbruk. De fysiske

risikofaktorene er relevant allerede nå,

og forutsettes å øke i omfang og

frekvens over lengre tid hvis ikke tiltak

for omstilling settes i verk i samfunnet.

Tidshorisonten for når risikoene kan

materialisere seg vil her være kort til

medium sikt.

Klimaendringene vil for Østfold føre til

behov for tilpasning til kraftig nedbør

og økte problemer med overvann, end-

ringer i flomforhold og flomstørrelser,

jordskred og flomskred, samt havni-

våstigning og stormflo.

Strategi

Klimarelatert risiko og muligheter virksomheten har identifisert på

kort, medium og lang sikt.

260

7. Detaljer knyttet til bærekraft

SpareBank 1 Østfold Akershus har blant

annet vurdert disse risikoene som rele-

vante:

• Risiko for at bygg kan være utsatt for

fysiske ødeleggelser som følge av

endring i vær og klima, eksempelvis

eksponering mot ras, kvikkleire og

flom.

• Risiko for endring i forsikringsbetingel-

ser grunnet økt ekstremvær og sann-

synlighet for fysiske ødeleggelser.

• Risiko for tørke, ekstrem nedbør og

vind som påvirker inntekstgrunnlaget

til bøndene (for eksempel mengden

og kvaliteten på avlinger, spredning

avplante- og dyresykdommer).

Videre kan overgangsrisiko påvirke oss

ved:

• Risiko for krav om energieffektivisering

og miljøsertifisering av bygg ved ut-

leie.

• Risiko for lavere kontantstrøm grunnet

økte energiavgifter og strømpriser.

• Risiko for strengere krav til ivaretakelse

av biologisk mangfold og hensyn til

naturrisiko.

• Risiko for endring av krav til bygge-

standard, krav om avfallshåndtering og

resirkulering.

Disse risikoene anses å kunne materi-

alisere seg på kort til medium sikt.

Basert på en overordnet analyse ved

hjelp av Norkarts kartverktøy anser vi at

det primært er enkeltobjekter, og liten

andel av utlånsporteføljen, som er utsatt

for fysiske risikoer. Ut ifra de vurderinge-

ne som er gjort vil få eiendommer i vår

portefølje bli påvirket, og vi anser også

risikoen for strandede eiendeler som lav.

Det finnes også mange muligheter knyttet

til klima framover. Gjennomføring av det

grønne skifte vil kreve kapital og god

rådgivning. SpareBank 1 Østfold Akers-

hus skal gjennom å være en trygg og

solid partner være til stede for lokal-

samfunnet, og bidra til omstillingen

gjennom finansiering, rådgivning og krav.

ANALYSE AV KLIMARISIKO

IUTLÅNSPORTEFØLJEN

Bedriftsmarkedet benytter en ESG-

modul for ESG-risikovurderinger i kreditt-

behandlingen. Modulen har bidratt til

forbedret risikovurdering av ESG. I til-

legg benyttes Norkart i vurderingene

avklimarisiko i kredittbehandlingen.

ANALYSE AV KLIMAGASS

IUTLÅNSPORTEFØLJEN

Finans Norge har utviklet en veileder for

beregning av finansierte klimagass-

utslipp. Veilederen er basert på PCAFs

(Partnership for Carbon Accounting

Financials) metodikk, og fyller ut stan-

darden med relevante datakilder og

aktivaklasser. Listen over aktivaklasser

omfatter seks fra PCAF-standarden, og

itillegg kommer shipping, olje og gass,

akvakultur og landbruk. Vi har i2023 be-

regnet finansierte utslipp av CO2-ekviva-

lienter fra porteføljen i tråd med denne

veilederen.

261

7. Detaljer knyttet til bærekraft

SpareBank 1 Østfold Akershus er et

regionalt finanshus, hvor de viktigste

produktene våre er innen utlån,

innskudd, forsikring, pensjon, betalings-

tjenester, eiendomsformidling, regn-

skaps tjenester, leasing og finansiering.

Våre produkter og tjenester blir påvir-

ket gjennom at for eksempel utlån til ei-

endom kan være eksponert mot fysisk

klimarisiko. Eiendommer eller områder

med klimamessige utfordringer kan på-

virke verdien på pantesikkerheten hvis

ikke tilpasninger blir gjort. For konser-

nets kunder vil sviktende inntektsgrunn-

lag og økte kostnader gi lavere betje-

ningsevne, dette i kombinasjon med

lavere verdi på pantesikkerheten vil

medføre økt tapsrisiko.

Klimarisikoene vi har identifisert kan på-

virke konsernet direkte gjennom svek-

kelse av finansielle resultater. Basert på

analyser vurderer vi at risikoen for at

omfanget blir vesentlig, er lav.

EGEN DRIFT

Vi jobber for å redusere våre utslipp,

både fra egen drift og de vi indirekte

medvirker til. I løpet av høsten 2023 har

vi jobbet med alle kriteriene i Miljøfyrtårn-

sertfiseringsprosessen. Ved å ta i bruk

et miljøledelsessystem vil vi få bedre

oversikt, samt finne de rette til takene å

sette inn for å redusere vårt eget klima-

gassutslipp. Sertifiseringen vil ferdigstil-

les i løpet av våren 2024. SpareBank 1

Østfold Akershus vil i fremtiden derfor

rapportere i tråd med Miljøfyrtårns kri-

terier.

PRIVATMARKEDET

Banken ser en overgangsrisiko knyttet til

at en stor andel av boligene i porteføljen

har manglende eller lavt energimerke.

På bakgrunn av dette har vi i løpet av

året lansert flere grønne boliglåns-

produkter, samt satt mål og rammer

knyttet til dette.

I løpet av året er det gjort et kompe-

tanseløft for våre finansielle rådgivere

innenfor energieffektivisering av boliger

og klimarisiko, herunder både over-

gangsrisiko og fysisk klimarisiko. Dette

gjør våre rådgivere bedre rustet i råd-

givningssamtalene. Boligmarkedet kan

på generell basis endres, og etterspør-

selen etter utlån, endres. Endringer i kli-

ma kan også gi muligheter for å bistå

kundene ytterligere med å tilpasse seg

endringene som skjer. De kunder som

gjør tilpasninger vil heve verdien på

eiendommen, og utgjøre en mindre risiko.

Les mer i vår årsrapport under kapittel 5

ansvarlig utlån.

BEDRIFTSMARKEDET

Klimarelaterte trusler og muligheter

harført til at bedriftsmarkedet har satt

igang flere tiltak.

Hvilken påvirkning klimarelatert risiko og muligheter har på

virksomhetens drift, strategi og finansielle planlegging.

262

7. Detaljer knyttet til bærekraft

Siden 2021 har banken gjennomført risiko-

vurderinger knyttet til bærekraft for alle

kredittsaker over 5 millioner kroner. Fy-

sisk klima risiko og overgangsrisiko er en

del av denne vurderingen. I likhet med

boliger på privatmarkedet så ser vi at vi

har en overgangsrisiko knyttet til de fi-

nansierte næringsbyggene i vår porte-

følje. Vi vil derfor også på bedriftsmar-

kedet lansere grønne utlånsprodukter

for næringsbygg, samt se på mål og

rammer knyttet til dette.

I år har vi derfor fokusert på å gi kunde-

ansvarlige et kompetanseløft innenfor

energieffektivisering av næringsbygg

og klimarisiko.

Bankens hovedregel er at vi ikke finansi-

erer store bolig- eller næringsbygg med

lav energiklasse uten at kjøper har klare

ambisjoner om å gjøre tiltak for å bedre

energiklassen. I slike tilfeller skal det stil-

les krav om at kunden må legge frem en

rehabiliteringsplan, med frist for å gjen-

nomføre tiltakene.

Banken skal ikke gi lån til selskaper som:

• Ikke har nødvendig godkjennelse fra

offentlige miljøvernmyndigheter.

• Driver utvinning av eller kraftproduk-

sjon basert på kull eller oljesand.

• Benytter tømmer fra aktører som

driver med ulovlig tømmerhogst, salg

av ulovlig hogd tømmer eller avskog-

ing, eller som ødelegger tropiske regn-

skoger, fjerner primærskog eller frede-

de skoger.

Christian Sukke

ogJonas Johansen

Kunderådgivere

263

7. Detaljer knyttet til bærekraft

• Er imot faglig organisering eller som

vanskeliggjør dette.

• På noen måte er involvert i utvikling,

testing, produksjon, lagring eller trans-

port av kontroversielle våpen eller

komponenter eksklusivt beregnet på

kontroversielle våpen herunder klase-

våpen, antipersonellminer, atomvåpen,

kjemiske våpen og biologiske våpen.

• Driver med produksjon av pornogra-

fisk materiale.

• Ikke har oppfylt våre dokumentasjons-

krav i forhold til reelle rettighetshavere

og midlers opprinnelse i kundeetable-

ringsdokumentasjon.

• Bedriver grov overprising og profitte-

rer på krig, katastrofer eller konflikter.

For landbrukskunder vil et varmere klima

kunne gi lenger vekstperiode og mulig het

for dyrking av andre arter enn tidligere.

Les mer i vår årsrapport under kapittel 5

ansvarlig utlån.

FOND

Som bank investerer vi selv, eller på

vegne av kundene våre, betydelige mid-

ler. SpareBank 1 Østfold Akershus har in-

gen egen fonds- eller aksjeforvaltning,

men formidler fondsprodukter i marke-

det via våre samarbeidspartnere.

Fondene i vår fondsoversikt er merket

med score, og som skal vise hvordan

selskapene har dokumentert det arbei-

det de gjør med bærekraft gjennom

ansvarlig eierskap, samfunnsnyttige in-

vesteringer og eksklusjon. Et fond får

poeng for negativ screening ved å

utelukke enkelte selskaper som ikke er

ønsket, for eksempel selskaper som

driver med miljø-ødeleggelser, våpen-

produksjon eller korrupsjon. For å opp-

nå maks poengsum i denne kategorien

må fondet i tillegg utelukke selskaper

som;

• Bidrar til alvorlig

miljøskade.

• Fører til uakseptable

nivåer av klimagasser.

• Er involvert i alvorlige brudd på

menneskerettigheter.

• Er involvert i korrupsjon.

• Får vesentlige deler av sine

inntekter, eller baserer vesentlige

deler av sin virksomhet fra

termiskkull.

Olav Torp

Kunderådgiver

264

7. Detaljer knyttet til bærekraft

Et fond får poeng for

positiv screening ved å

inkludere selskaper

som tar hensyn til miljø,

samfunnsansvar og

eier styring på en mer

bærekraftig måte enn

andre selskaper i sin

bransje. Poeng-

scoringen følger

EU-regelverket om

bærekraftig finans

(SFDR, artikkel 9).

Les mer i vår årsrapport i kapittel 5

ansvarlige investeringer.

GRØNT RAMMEVERK

SpareBank 1 Østfold Akershus har eta-

blert et grønt rammeverk for utstedelse

av grønne obligasjoner. Rammeverket

er i tråd med ICMA Green Bond Princi-

ples. Rammeverket skal sikre at bruk av

grønne obligasjonsmidler tilfaller finan-

siering av grønne investeringer.

Rammeverket skal sikre grønn finan-

siering av;

• Bygg

• Renovering

• Energieffektivisering

Grønne obligasjoner er populære inves-

teringsobjekter og vil være en pådriver

i bankens klimarisikohåndtering. For å få

innvilget et «grønt lån», må det doku-

menteres at lånet bidrar til å oppfylle

miljømål. Forbedret dokumentasjon av

miljøprofil er en naturlig del av kreditt-

vurderingen og legger grunnlaget for

utstedelse av grønne obligasjoner.

SpareBank 1 Østfold Akershus har som

mål å øke andelen grønne lån og ande-

len grønne utstedelser i 2024.

EIENDOMSMEGLER 1 ØSTFOLD

AKERSHUS OG SPAREBANK 1

REGNSKAPSHUSET ØSTFOLD

AKERSHUS

Våren 2024 skal EiendomsMegler 1 og

SpareBank 1 Regnskapshuset inkluderes

i konsernets doble vesentlighetsanalyse.

Arbeidet med påvirkninger, risikoer og

muligheter vil da påbegynnes.

Malin Totland Guttormsen

Bedriftsrådgiver

Sondre Aabø

Bedriftsrådgiver

265

7. Detaljer knyttet til bærekraft

Arbeidet med scenarioanalyser inkludert

stresstesting av SpareBank 1 Østfold

Akershus forretningsstrategi mot ulike

klimarisikoscenarioer ble påbegynt i

2023.

I arbeidet med scenarioanalyse har ban-

ken tatt utgangspunkt i FNs klimapanels

(IPCC - Intergovernmental Panel on

Climate Change) ulike utslippsbaner.

Ettersom det er viktig at scenarioene

som brukes er brede nok har vi tatt ut-

gangspunkt i ett scenario hvor global

temperaturøkning er mindre enn 1.5 °C

og ett hvor den globale temperaturøk-

ningen overstiger 4 °C. Vi har vurdert og

Ulike scenarioers potensielle påvirkning på virksomhetens drift,

strategi og finansiell planlegging, inkludert et 2°C-scenario.

analysert både fysisk klima risiko som

stammer fra klimaendringer, samt over-

gangsrisiko. Vurderingen av klimarisiko

er gjennomført for ulike tidshorisonter:

• Kortsiktige klimaendringer:

Endringer 1-10 år frem i tid.

• Klimaendringer på medium sikt:

Endringer 10-30 år frem i tid.

• Langsiktige klimaendringer:

Endringer 30-80 år frem i tid.

Ved Scenario 1 (temperaturøkning på

mindre enn 1.5 °C) vil det være relativt

høy overgangsrisiko på kort og medium

sikt, men lavere fysisk risiko da tiltak

som innføres fra myndighetene vil brem-

se temperaturøkningene.

Ved Scenario 2 (temperaturøkning

påover 4 °C) vil det være få tiltak

sominnføres fra myndighetene, slik

atovergangsrisikoen er lav, men de

Scenario 1: 1,5°C Scenario 2: 4°C

Tidshorisont Overgangsrisiko Fysisk risiko Overgangsrisiko Fysisk risiko

Kort

Medium

Lang

Høy risiko Medium risiko Lav risiko

Ved Scenario 1 vil overgangs-

risikoen være høy, og fysiske

konsekvenser begrenset.

Ved Scenario 2 vil fysiske risiko

være høy, og overgangsrisikoen

være begrenset.

266

7. Detaljer knyttet til bærekraft

fysiske konsekvensene vil være betyde-

lig på medium og lang sikt.

Finanshuset vårt anses mest eksponert

mot fysisk klimarisiko og overgangsrisi-

ko i egen utlånsportefølje til bedrifts-

markedet og privatmarkedet innenfor

eiendom og landbruk. Basert på en

overordnet analyse ved hjelp av Nor-

karts kartverktøy er det primært enkelt-

objekter, og liten an

del av utlånsporte-

føljen, som er utsatt for

fysiske risikoer.

Ut ifra de vurderingene

som er gjort, vil

få eiendommer i vår

portefølje bli påvir-

ket, og risikoen for strandede eiendeler

vurderes som lav.

På neste side er det gjort en vurdering

av hvordan klimaendringer gjennom

fysisk risiko

og overgangsrisiko påvirker

de tre største

bransjene i BM-porteføljen.

Øvrige bransjer ansees som mindre

vesentlige å analysere grunnet ekspo-

nering eller lav påvirkning.

SpareBank 1 Østfold Akershus har gjen-

nomført en stresstest innenfor over-

gangsrisiko for å kvantifisere et sannsyn-

lig scenario. Fysisk risiko er vurdert å ha

lavere påvirkning og mindre sannsynlig

for å inntreffe i kredittporteføljen enn

overgangsrisiko. Av den grunn er to

mulige stresscenarioer innenfor fysisk

risiko også vurdert, men kun kvalitativt

beskrevet. Fysisk risiko er vurdert å ha

lavere påvirkning og mindre sannsynlig

for å inntreffe i kredittporteføljen enn

overgangsrisiko.

267

7. Detaljer knyttet til bærekraft

Scenario 1 (mindre enn 1.5 °C)

Eiendom utleie Eiendom prosjekt Landbruk

Overgangsrisiko: Endringer i

preferanser hos leietakere og

endringer i myndighetskrav

(regulatorisk risiko) kan påvirke

etterspørselen av utleieeiendom.

Risikoen øker hos eldre og midre

energieffektive bygg.

Fysisk risiko er lav i dette scenarioet,

og kommenterers derfor ikke

ytterligere.

Overgangsrisiko: Det vil være

naturlig med preferanseendringer

i retning av mer klimavennlige

bygg, men dette vil neppe påvirke

næringen negativt. Det vil bli stadig

strengere krav til energieffektivitet,

noe som øker byggekostnaden

for utvikler. På den annen side er

erfaringen at de samme kostnadene

vil lempes over på kunden.

Fysisk risiko er lav i dette scenarioet,

og kommenterers derfor ikke

ytterligere.

Overgangsrisiko: Svært

utslippsintensiv næring. Normalt

ville man vente at dette var en av

bransjene som rammes desidert

hardest av nye virkemidler.

Risikoen reduseres imidlertid av

at landbrukspolitikken trekker i

retnig av at eventuelle virkemidler

vil innføres på en måte som gjør

at de økonomiske utslagene

for landbrukssektoren er små.

Kortreist mat og økologisk mat

blir mer ettertraktet. Av den grunn

vil norsk landbruk stå sterkere i

konkurransen med utenlandske

landbruksprodukter. Dog er det

store utslipp knyttet til produksjon

av rødt kjøtt og man ser tendenser

til et preferanseskift i retning av

midre forbruk av dette. Lavere

etterspørsel etter kjøtt vil kunne

ramme norsk landbruk hardt, særlig

ettersom de ikke har alternative

markeder å omsette i.

Fysisk risiko er lav i dette scenarioet,

og kommenterers derfor ikke

ytterligere.

Scenario 2 (over 4 °C)

Fysisk risiko: Leiepriser og

utleiegrad antas ikke direkte

påvirket av fysisk klimarisiko på

kort sikt. Vedlikeholdskostnader og

forsikringskostnader kan øke på

lengre sikt, men antas å velte over

i leieprisene på lengre sikt. Unntak

kan være bygg med særilg utsatt

beliggenhet, feks. i sjøkanten eller

områder som jevnlig vil rammes

av flom, disse kan ha en moderat

iboende risiko.

Overgangsrisikoen er lav i dette

scenarioet, og kommenterers

derfor ikke ytterligere.

Fysisk risiko: Med tanke på

beliggenhet, blir vurdert i forkant

av byggeprosjekt. Materialvalg og

kostnader vil kunne øke på lenger

sikt som følge av endret klima, det

samme vil infrastrukturkostnader

knyttet til drenasje mv. I en

overgangsperiode vil det også

kunne være større grad av feil

på bygg dersom byggene ikke

dimensjoneres etter våtere og

villere vær. Det siste vil særlig kunne

gi økt risiko ved byggegarantier.

Overgangsrisikoen er lav i dette

scenarioet, og kommenterers

derfor ikke ytterligere.

Fysisk risiko: Utfordringer

knyttet til økt nedbør, og

særlig ekstremnedbør, og

lengre tørkeperioder. Risiko

for mer innsektsangrep etc.

Matvareproduksjonen på

verdensbasis ventes i følge IPCC

å påvirkes negativt, dermed vil

konkurranseulempen for norsk

landbruk reduseres. Vekstsesongen

for landbruket vil samtidig kunne

forlenges. Høyere temperatur

og CO2-innhold kan gi bedre

vekstforhold.

Overgangsrisikoen er lav i dette

scenarioet, og kommenterers

derfor ikke ytterligere.

Scenarioer og bransjer

268

7. Detaljer knyttet til bærekraft

SpareBank 1 Østfold Akershus er ekspo-

nert for klimarelaterte muligheter og ri-

sikoer gjennom sin virksomhetsutøvelse.

Klimarisiko er en integrert del av alle

elementer ved vår virksomhet og er en

del av den helhetlige risiko- og kapital-

styringen og internkontrollen i konser-

net. Klimarisiko er en integrert del av

vårt rammeverk for risiko- og kapitalsty-

ring og internkontroll, og identifiseres,

vurderes, overvåkes og rapporteres i

henhold til dette ramme verket. Konser-

net anser ikke klimarisiko som en egen

isolert risiko, men som en viktig risiko-

faktor som påvirker andre

risikokategorier som kredittrisiko,

operasjonell risiko, markedsrisiko osv.

Konsernets forretningsstrategi og risiko-

strategi er en del av styringsprinsippene

som utgjør det øverste styringsnivået i

konsernet og gir føringer for all styring

av virksomheten. Forretningsstrategien

fastsetter konsernets forretningsstrate-

giske mål, og konsernets risikostrategi

fastsetter risikoappetitten konsernet er

villig til å akseptere for å oppnå de for-

retningsstrategiske målene.

FORRETNINGSSTRATEGI

Overordnet for alle fire kundeløftene

våre er at konsernet skal bidra til en

bærekraftig utvikling i våre lokalsamfunn.

Gjennom vårt langsiktige engasjement

og ansvarlig drift og utlån, er vi en trygg

og solid partner som skal bidra til bære-

kraftig (sosialt, miljø og økonomisk)

utvikling i årene som kommer.

I de strategiske tiltakene for perioden

2023-2025 framgår det at konsernet skal

oppdatere bærekraftstrategien og ar-

beide med tilpasning til nye ESG-regel-

verk. Konsernet skal i 2024 oppdatere

vesentlighetsanalysen, herunder utar-

beide en dobbel vesentlighetsanalyse.

RISIKOSTRATEGI

Styret har vedtatt risikoutsagn for de

ulike risikokategoriene hvor klimarisiko

er en viktig risikofaktor som påvirker

risikokategoriene. Styret har vedtatt

risikorammer og måltall for kredittrisiko

og markeds- og likviditetsrisiko hvor fle-

re risikorammer og måltall omhandler

klima relaterte risikoer.

De forretningsstrategiske målene og

risikoappetitten innen klimarelatert

risiko er operasjonalisert gjennom

følgende dokumenter:

Etiske retningslinjer

Ansatte i konsernet skal påse at vi ikke

medvirker til krenkelse av menneske- og

arbeidstakerrettigheter, korrupsjon, al-

Risikostyring

Virksomhetens prosess for å identifisere

og vurdere klimarelatert risiko.

269

7. Detaljer knyttet til bærekraft

vorlig miljøskade eller andre handlinger

som kan oppfattes som uetiske internt

eller i samfunnet for øvrig. Ansatte skal

være bevisst de konsekvenser adferd

og beslutninger kan få for det ytre miljø.

Miljøvurderinger og miljøkostnader skal

inkluderes i beslutninger som kan ha en

miljømessig konsekvens. For ytterligere

informasjon om Etiske retningslinjer hen-

vises det til nettsiden vår https://www.

sparebank1.no/nb/ostfold-akershus/om-

oss/samfunnsansvar/retningslinjer-og-

rammeverk.html

Policy for samfunnsansvar

og bærekraft

Konsernet har utarbeidet en bære-

kraftstrategi med utgangspunkt i FNs

bærekraftsmål som rammeverk, både

for å håndtere ESG-risiko konsernet er

eksponert mot, men også for å utnytte

de mulighetene som ligger innenfor om-

rådet ESG, inkludert klimarisiko.

Rutine for nye og endrede produkter

og tjenester

Rutiner for utvikling av nye og endrede

produkter og tjenester er implementert

og operasjonalisert i organisasjonen.

Denne inneholder krav om identifisering

og vurdering av ESG-risiko ved nye pro-

dukter og tjenester eller endring ieksis-

terende produkter og tjenester.

Rammeverk for kredittstyring

Konsernet har utarbeidet rammeverk for

kredittstyring, risikorammer og måltall

som legger føringer for samfunnsansvar

og bærekraft. Disse legger føringer for

hvilke kreditter konsernet kan gi, her-

under begrensninger for kreditter i for

eksempel industri. Klimarelatert risiko

skal vurderes og håndteres på lik linje

som andre risikofaktorer. Vurderingen

skal også inkludere kundenes holdning

og evne til å etterleve eksterne og in-

terne krav som er pålagt og vil bli på-

lagt framover.

Konsernet har forbedret den over-

ordnede risikoanalysen av iboende

fysisk klimarisiko og overgangsrisiko for

bransjene i vår utlånsportefølje inkludert

både bedriftsmarkedet (BM) og privat-

markedet (PM). I begynnelsen av 2023

tok BM i bruk en ny ESG-modul for ESG-

risikovurderinger i kredittbehandlingen.

Modulen har bidratt til forbedret risiko-

vurdering av ESG. I tillegg benyttes

Norkart i vurderingene av klimarisiko

ikredittbehandlingen.

Rammeverk for likviditetsstyring

Konsernet har utarbeidet retningslinjer

for markeds- og likviditetsstyring,

risikorammer og måltall som legger fø-

ringer for samfunnsansvar og bærekraft.

Disse retningslinjene legger føringer for

hvilke investeringer konsernet kan gjøre,

herunder begrensninger for invester-

inger i for eksempel industri. Eksklusjo-

nene er et tiltak for å motvirke ekspone-

ring mot høyutslippsbransjer som kan

føre til overgangsrisiko. Bankens likvidi-

tetsportefølje består utelukkende av in-

vesteringer i stat- og statsgaranterte

papirer, obligasjoner med fortrinnsrett

og norske og nordiske kommuner. Det

er utarbeidet strenge retningslinjer for

likviditetsstyringen hvor det ikke tillates

å investere i egen- eller fremmedkapital

i industriselskaper.

270

7. Detaljer knyttet til bærekraft

Rammeverk for styring av

operasjonellrisiko

Konsernet har utarbeidet rammeverk

forstyring av operasjonell risiko, risiko-

rammer og måltall som legger føringer

for samfunnsansvar og bærekraft. Iløpet

av året blir operasjonelle hendelser

registret og fulgt opp i konsernets hen-

delsesdatabase. Hendelsesdata basen

følges løpende opp for å sikre læring.

Det har også blitt igangsatt flere opp-

læringstiltak knyttet til klima risiko i hele

organisasjonen gjennom 2023 som både

omfatter styret, ledelsen og andre deler

av organisasjonen. Konsernet lager i til-

legg et klimaregnskap. Konsernet har

videre igjennom høsten jobbet med

prosessen for å bli Miljøfyrtårnsertifisert.

Dette har gitt oss en enda bedre over-

sikt over våre utslipp, og hvilke tiltak

som bør settes inn for å redusere de

ytterligere. Sertifiseringen vil ferdig-

stilles i løpet av våren 2024. Vi vil i frem-

tiden derfor

rapportere itråd med

Miljøfyrtårnskriterier.

Konsernet identifiserer, vurderer og

håndterer klimarelaterte risikoer på ulike

nivåer og med ulike metoder.

Vesentlighetsanalyse: Se beskrivelse

om vesentlighetsanalyse i årsrapporten

kapittel 4.

EUs taksonomi: Se beskrivelse om EUS

taksonomi i årsrapporten kapittel 4.

Rammeverk for grønne obligasjoner:

Se ytterligere om rammeverk for grønne

obligasjoner på våre nettsider https://

www.sparebank1.no/nb/ostfold-akers-

hus/om-oss/samfunnsansvar/retnings-

linjer-og-rammeverk.html

ICAAP: Årlig gjennomføres en vurdering

av konsernets risikoeksponering og

kapitalbehov (Internal Capital Adequacy

Assessment Process, ICAAP) hvor også

klimarelaterte risikoer inngår.

Klimarelaterte risikoer er vurdert innen-

for hver risikokategori, herunder hvor-

dan risikoene påvirker både kunder,

lokalsamfunnet og konsernet. I 2023 ble

i ICAAP utarbeidet scenarioanalyser og

stresstester knyttet til klimarelaterte

risikoer. I pågående ICAAP-prosess vil

konsernet søke å forbedre disse ana-

lysene og testene.

Risikostrategi: I forbindelse med fast-

settelsen risikostrategien, herunder

risikoappetitten, gjennomføres ulike

analyser og vurderinger av alle vesent-

lige risikoer inkludert klimarelaterte

risikoer. Det fastsettes en overordnet

risikostrategi og risikostrategier for hver

enkelt risikokategori.

Risikovurderinger: Konsernledelsen

gjennomfører årlig en overordnet risiko-

kartlegging hvor de vesentligste risiko-

ene og mulighetene som konsernet står

overfor de neste 1-3 årene identifiseres

og vurderes. Kartleggingen inkluderer

også klimarelaterte risikoer.

Det gjøres minimum årlige risikokart-

legginger av de vesentligste prosessene

og områdene i konsernet identifiseres

og vurderes. Klimarelaterte risikoer er

271

7. Detaljer knyttet til bærekraft

en integrert del av disse kartleggingene.

Før implementering av nye og endrede

produkter, tjenester og systemer skal

ESG-risiko identifiseres, vurderes og

eventuelle risikoreduserende tiltak gjen-

nomføres.

Risikostyringsstrategier: Risikostyrings-

strategiene skal bygge på vurderingene

av risikoene og sikre at konsernet styrer

risikoene, inkludert klimarelaterte risiko-

er, i tråd med akseptable og godkjente

risikoprofiler, slik at samlet risikoekspo-

nering er i samsvar med konsernets

overordnede risikostrategi.

Kontrallkartlegging: Kontrollkartleggin-

gen skal bygge på vurderingene og risiko-

styringsstrategiene og danne grunnlag

for at konsernet har hensiktsmessig

styring og kontroll også innenfor klima-

relaterte risikoer

Overvåkning og rapportering: Gjennom

analyser og kontroller overvåkes risikoer

i konsernet, inkludert klimarisiko. Risiko-

bildet rapporteres løpende til ledelsen

og styret hvor håndtering av klimarisiko

vurderes eksplisitt. For ytterligere infor-

masjon om innholdet i rapportert se

punktet «Virksomhetsstyring».

SpareBank 1 Østfold Akershus har som

mål å redusere klimagassutslipp og

overgangsrisiko, og bruker følgende

måleparametre for å vurdere risiko og

muligheter innenfor bærekraft og klima-

risiko:

• Andel og årlig vekst av grønne lån

• Volum av utstedte grønne obligasjoner

• Karbonintensitet og utslipp per bransje

i bedriftsmarkedsporteføljen (PCAF)

• Utslipp karbonintensitet og utslipp per

panteobjekt i boliglånsporteføljen

• Enkelte bransjer er ekskludert fra å

fålån fordi vi anser at det er for høy

klimarisiko knyttet til dette.

• Andel av energimerkede objekter

i bolig- og næringsbyggporteføljen

Vi har utarbeidet PowerBI-rapporter

hvor vi kan følge målutviklingen.

Konsernet har igjennom høsten jobbet

med prosessen for å bli Miljøfyrtårnser-

tifisert. Dette har gitt oss en enda bedre

Mål

Beregninger og mål som brukes av virksomheten for

å vurdere klimarelaterte risikoer og muligheter, i tråd

med strategi og risikohåndteringsprosesser.

272

7. Detaljer knyttet til bærekraft

oversikt over våre utslipp, og hvilke til-

tak som bør settes inn for å redusere de

ytterligere. Sertifiseringen vil ferdigstil-

les i løpet av våren 2024. Vi vil i fremti-

den derfor

rapportere i tråd med Miljøfyr-

tårnskriterier.

SpareBank 1 Østfold Akershus har siden

2021 benyttet PCAF til beregning av

finansierte klimagassutslipp i bedrifts-

markedsporteføljen. I år har vi benyttet

veilederen til Finans Norge, og har også

beregnet finansierte klimagassutslipp

knyttet til boliglånsporteføljen.

I løpet av første halvår 2024 skal konser-

net gjennomføre en dobbelt vesentlig-

hetsanalyse. Prosess med å sette enda

tydeligere utslippsreduksjonsmål for

våre direkte og indirekte utslipp, med

tilhørende handlingsplaner, vil gjøres

som en naturlig etterfølgelse av det

arbeidet.

EGEN DRIFT

SpareBank 1 Østfold Akershus har utar-

beidet klimaregnskap i henhold til GHG-

protokollen, hvor Scope 1, Scope 2 og

Scope 3 (tjenestereiser) har vært inkludert

siden 2020. Det er ingen vesentlige end-

ringer fra 2022. Se vedlegg «Energi og

klimaregnskap»

I Scope 3, våre indirekte klimagassutslipp,

inkluderer vi kun tjenestereiser og klima-

gassutslipp knyttet til vår utlånsporteføl-

je. Vi har som målsetting å inkludere alle

kategorier som er relevante for oss i

fremtidige klimaregnskap.

BEDRIFTSMARKED

I 2021 startet vi å rapportere på Scope 3-

utslipp knyttet til utlånsporteføljen på

bedriftsmarkedet ved hjelp av PCAF

(Partnership for Carbon Accounting Fi-

nancials).

Gjennom 2023 har vi jobbet med å for-

bedre denne rapporteringen, ved hjelp

av veilederen til Finans Norge. For be-

driftsmarkedet har vi også med ny me-

tode omregnet for 2021 og 2022, dette

har gitt oss bedre datakvalitet på rap-

porteringen. Rapporteringen vil derfor

vise annen utslippsintensitet for de ulike

bransjene, enn det vi har offentliggjort i

tidligere årsrapporter.

I vår portefølje er det landbruksbran-

sjen som har de høyeste klimagassut-

slippene.

Se kapittel 7 i årsrapport om finansierte

utslipp.

Klimagassutslipp Scope 1, Scope 2, og dersom relevant,

Scope 3 klimagassutslipp (GHG), og relatert risiko.

273

7. Detaljer knyttet til bærekraft

PRIVATMARKED

For 2023 rapporterer vi for første gang

på klimagassutslipp knyttet til finansier-

te boliglån. Tilsvarende som for be-

driftsmarkedet har vi benyttet veilede-

ren til Finans Norge og PCAF.

Se kapittel 7 i årsrapport om finansierte

utslipp.

FOND

SpareBank 1 Østfold Akershus driver

ikke egen fondsforvaltning, men videre-

formidler fond fra andre leverandører.

Vi har derfor ikke beregnet utslipp i vår

fondsportefølje, men offentliggjør ut-

slipp knyttet til fondene til ODIN.

Se kapittel 5 i årsrapport om ansvarlige

investeringer.

Arbeidet med å etablere mål, indikato-

rer og handlingsplaner knyttet til klimari-

siko vil fortsette. SpareBank 1 Østfold

Akershus har ved utgangen av 2023 føl-

gende status:

• 37,9% av boliger i vår portefølje har et

energimerke. Vi har målsetting om å

øke denne andelen fram mot 2025,

som følge av dette har vi lansert flere

boliglånsprodukter. Dette vil bidra til å

redusere vår overgangsrisiko knyttet til

boliger.

• For næringseiendom er det kun 11,4%

som er energimerket, også her har vi

et ønske om å øke andelen fram mot

2025. Av den grunn vil det lanseres

flere utlånsprodukter på bedriftsmar-

kedet, samt at det er knyttet krav til

energimerking i våre lånevilkår.

• ESG-regulatorisk prosjekt er igangsatt

for å tilpasse oss eksisterende og kom-

mende ESG-regelverk. Som følge av

dette vil vi i løpet av første halvår 2024

utføre en dobbelt vesentlighetsanalyse.

• I løpet av 2023 har SpareBank 1 Østfold

Akershus gjennomført et kompetanse-

løft innenfor klimarisiko og energieffek-

tivisering for alle rådgivere på privat-

og bedriftsmarkedet.

• På bedriftsmarkedet skal ESG-risiko

vurderes for alle nye lånesaker over

5millioner kroner. Per desember 2023

er 43% av

alle utlån over 5 millioner kro-

ner ESG-risikovurdert.

Mål vi bruker for å håndtere klimarelatert risiko

og muligheter, samt måloppnåelse.

274

7. Detaljer knyttet til bærekraft

Fysisk klimarisiko i porteføljen

Med grunnlag i data fra Norkart har vi

laget en oversikt over våre eiendommer

iporteføljen vi har pant i og hvorvidt

disse eiendommene er utsatt for ulike

typer avklimafarer og scenarier. For oss

er det viktig å få en oversikt og en etter

hvert også mer detaljert analyse over

bærekraftrisikoen i vår kredittportefølje

og en del av dette er nettopp fysisk

klimarisiko. Dette fordi det vil påvirke

vår egen klima- ogbærekraftrisiko, vår

strategi og våre tiltak.

Farekategori Bolig/fritid Næring Øvrig Totalt %-andel

Ikke risikoeksponert 11 422 788 649 12 859 91,48 %

Risikoeksponert

Flom 119 41 22 182 1,29 %

Snøsskred 124 40 7 171 1,22 %

Steinsprang 30 14 1 45 0,32 %

Kvikkleire 474 84 56 614 4,37 %

Stormflo 278 83 45 406 2,89 %

Antall eiendommer

risikoeksponert per farekategori

1 025 262 131 1 418 10,09 %

Antall eiendommer med flere

farekategorier

131 68 22 221 1,57 %

Antall eiendommer

risikoeksponert

894 194 109 1 197 8,52 %

Sum eiendom 12 316 982 758 14 056 100,00 %

Oversikten er ikke en uttømmende liste

over potensielle klimarisikoer, men

basert på det som er tilgjengelig av

data per desember 2023.

For analysen er det tatt utgangspunkt i

naturfarekart, og delvis

aktsomhetsområder, utarbeidet av blant

andre NVE23 og Kartverket23.

Tabellen nedenfor viser våre pantsatte

eiendommer og hvilken grad disse

ereksponert for klimarisiko.

275

7. Detaljer knyttet til bærekraft

91 % av vår

portefølje

er ikke

risikoeksponert

91 %

9 %

29 %

Stormflo

Snøskred

Steinsprang

Kvikkleire

Flom

13 %

12 %

43 %

Av boliger

som er risiko-

eksponert,

er 43 %

kvikkleire

91 % av vår

portefølje

er ikke

risikoeksponert

91 %

9 %

29 %

Stormflo

Snøskred

Steinsprang

Kvikkleire

Flom

13 %

12 %

43 %

Av boliger

som er risiko-

eksponert,

er 43 %

kvikkleire

113

173

Halden

Sarpsborg Indre

Østfold

Råde Vestby

Våler Andre

428

396

198

150

236

Fredrikstad/Hvaler

310

Moss

177

Snøskred

Flom

Steinsprang

Kvikkleire

Stormflo

Risikoeksponering per område

113

173

Halden

Sarpsborg Indre

Østfold

Råde Vestby

Våler Andre

428

396

198

150

236

Fredrikstad/Hvaler

310

Moss

177

Snøskred

Flom

Steinsprang

Kvikkleire

Stormflo

Risikoeksponering per område

Total Risikoeksponert

Risikoeksponering per område

276

7. Detaljer knyttet til bærekraft

Farekategori Bolig/fritid Næring Øvrig Totalt %-andel

Flom

10 48 17 13 78 0,6 %

20 24 17 2 43 0,3 %

50 16 0 6 22 0,2 %

200 29 6 1 36 0,3 %

500 2 1 0 3 0,0 %

Utenfor 12 197 941 736 13 874 98,7 %

Totalt 12 316 982 758 14 056

Snøskred

Innenfor 124 40 7 171 1,2 %

Utenfor 12 192 942 751 13 885 98,8 %

Totalt 12 316 982 758 14 056

Steinsprang

Innenfor 30 14 1 45 0,3 %

Utenfor 12 286 968 757 14 011 99,7 %

Totalt 12 316 982 758 14 056

Kvikkleire

Høy faregrad 50 6 3 59 0,4 %

Middels faregrad 319 50 46 415 3,0 %

Lav faregrad 105 28 7 140 1,0 %

Utenfor 11 842 898 702 13 442 95,6 %

Totalt 12 316 982 758 14 056

Stormflo

20 210 67 29 306 2,2 %

200 42 8 5 55 0,4 %

1000 26 8 11 45 0,3 %

Utenfor 12 038 899 713 13 650 97,1 %

Totalt 12 316 982 758 14 056

Antall farekategorier pr eiendom

4 3 19 0 22 0,2 %

3 60 3 18 81 0,6 %

2 93 32 7 132 0,9 %

1 738 140 84 962 6,8 %

0 11 422 788 649 12 859 91,5 %

Totalt 12 316 982 758 14 056 100,0 %

277

7. Detaljer knyttet til bærekraft

Farekategori Intervall/sannsynelighet Kilde

Kvikkleire Lav, Middels og Høy faregrad, «ikke innenfor,

men innenfor en 200m område», «ikke

innenfor», «ikke kartlagt»

Faresonekart kvikkleire

Flom 10-,20-,50-,100-,200-,500-års flom,

«ikke innenfor», «ikke kartlagt»

Faresonekart flom

Stormflo 20-, 200-, 1000-års stormflo, «ikke innenfor» Fare

Snøskred Innenfor/ikke innenfor et

sannsynlighetsområde

Faresonekart for ras/skred (alle typer)

+ aktsomhetsområde for snøskred +

aktsomhetsområde snø- og steinskred

Steinsprang Innenfor/ikke innenfor et

sannsynlighetsområde

Faresone for ras/skred + aktsomhetsområde

for steinsprang + aktsomhetsområde snø- og

steinskred

Merk at det foreligger flere usikkerhets-

moment ved en slik analyse:

• En eiendom er definert som et unikt

gårds-, bruks- og seksjonsnummer og

kan bestå av en eller flere bygninger.

• Størrelsen på en eiendom kan variere

betydelig.

• En eiendom kan være innenfor en fare-

sone selv om byggene som ligger på

eiendommen klart er utenfor – f.eks.

ved flom hvor eiendommen grenser

mot elv mens byggene ligger lengre

opp i bakken og er klart utenfor flom-

utsatt område. Tilsvarende gjelder for

stormflo, skredfare mv.

• Dataene sier ingenting om risiko-

minskede tiltak. Når en eiendom ligger

i en faresone, vil kommunen normalt

følge opp dette og kreve tiltak der

dette virker nødvendig.

• Det er utfordringer knyttet til entydig

definisjoner på panteobjekter (f.eks.

krysspant, kausjoner, større eiendommer

har i enkelte tilfeller flere gnr. og bnr.).

• Et tydelig skille mellom bolig og

næringseiendom er vanskelig. Analysen

benytter følgende:

– Eiendom med et eller flere nærings-

bygg er definert som «Næring»,

uavhengig av øvrige bygg på

eiendommen.

– Eiendom med bolig eller fritidsbygg,

som ikke inneholder næringsbygg,

defineres som «Bolig/fritid».

– Eiendom som ikke faller i de to øvre

kategoriene defineres som «Øvrig».

Det kan være for eksempel

kommunal eiendom, eiendom hvor

det mangler tydelige data eller

eiendom som er ubebygd.

De forskjellige farekategoriene som er

brukt i analysen:

278

7. Detaljer knyttet til bærekraft

Naturrisiko

Task Force on Nature-Related Financial Disclosures (TNFD) er et

internasjonalt rammeverk for selskaper for å rapportere og agere

på naturrelaterte risikoer og muligheter. Rammeverket skal hjelpe

oss med å vurdere, styre og rapportere vår avhengighet og

påvirkning på naturen.

Styret har fastsatt konsernets strategiske

målbilde, hvor bærekraft er ett av de

overordnede strategiske målene.

Styret behandler primært naturrisiko

gjennom årlig å revidere risikostrategier

og retningslinjer.

Styret har vedtatt policy for samfunns-

ansvar og bærekraft, som igjen gir førin-

ger for operativt arbeid med klimarisiko

innenfor de ulike fagområdene. Policy

for samfunnsansvar og bærekraft er

oppe til årlig revidering og godkjenning

hos styret.

Det benyttes egen ESG-modul for iden-

tifisering og vurdering av ESG-risiko ved

kredittinnvilgelse til bedriftsmarkeds-

kunder. Styret behandler dermed natur-

relaterte spørsmål til den enkelte kreditt-

saken som er til behandling i styret.

Styret behandler rapportering på natur-

risiko i forbindelse med årsrapporten.

Rapporteringsåret 2023 er første gang

vi rapporterer på naturrisiko. Utover

dette er det ikke påbegynt diskusjoner

med styret angående avhengigheter,

påvirkninger, risikoer eller muligheter.

Corporate Sustainability Reporting

Directive (CSRD) samt tilknyttet European

Sustainability Reporting Standards

(ESRS), presiserer at virksomheter skal

bruke dobbel vesentlighetsanalyse ved

gjennomføring av sin bærekraftsrappor-

tering. Våren 2024 vil Sparebank 1 Øst-

fold Akershus gjennomføre en dobbel

vesentlighetsanalyse for å gjøre en ny

identifisering av hvilke bærekrafttema

som er vesentlige for vår bank hvor

naturrisiko vil inkluderes.

Virksomhetsstyring

Styrets tilsyn med naturrelaterte avhengigheter,

påvirkninger, risikoer og muligheter.

279

7. Detaljer knyttet til bærekraft

Konsernets strategi setter ambisjonsni-

vået i arbeidet med bærekraft inkludert

naturrisiko. Konsernet anser ikke naturri-

siko som en egen isolert risiko, men som

en viktig risikodriver som påvirker andre

risikokategorier som eksempelvis kre-

dittrisiko, operasjonell risiko og mar-

kedsrisiko.

Konsernstrategien er vedtatt av styret.

Det overordnede ansvaret for ESG-om-

rådet som helhet er tilordnet direktør

for økonomi, finans og bærekraft hvor

det operative ansvaret ligger hos fagan-

SpareBank 1 Østfold Akershus sin tilnær-

ming til menneskerettigheter og bære-

kraft er ikke bare en juridisk forpliktelse,

men også et etisk ansvar. Vi anerkjenner

betydningen av å inkludere ulike per-

spektiver og sikre at våre aktiviteter

støtter lokalsamfunnet. Åpen dialog og

engasjement med interessenter er viktig

for å bygge gjensidig tillit og sikre at

våre aktiviteter er i tråd med våre verdi-

er og retningslinjer.

svarlig for bærekraft. I tillegg vurderer

og overvåker ledere i de øvrige områ-

dene i banken naturrisiko i det operative

arbeidet. Naturrisiko er integrert i arbei-

det i avdeling for Risikostyring og etter-

levelse som skal påse at bankens risiko-

er er tilstrekkelig håndtert.

Konsernledelsen er i forkant av styremø-

ter orientert om statusen som gis for

bærekraftsområdet. Ledelsen er også

involvert i prosjekter og saker der natur-

risiko er involvert.

Ansvarlighet er forankret i:

• Etiske retningslinjer

• Retningslinjer for likestilling og mangfold

• Menneske- og arbeidstakerrettigheter

• Retningslinjer for leverandører

• Helse, miljø og sikkerhet

• OECDs retningslinjer

Se våre retningslinjer på våre nettsider:

https://www.sparebank1.no/nb/ostfold-

akershus/om-oss/samfunnsansvar/ret-

ningslinjer-og-rammeverk.html

Ledelsens rolle i vurdering og styring av naturrelaterte

avhengigheter, påvirkninger, risikoer og muligheter.

Virksomhetens retningslinjer for menneskerettigheter,

samt styrets og ledelsens innsyn knyttet til hensynet til

lokalsamfunnet og berørte parter.

280

7. Detaljer knyttet til bærekraft

I 2024 skal konsernet gjennomføre en

dobbelt vesentlighetsanalyse som en

forberedelse og tilpasning til det kom-

mende Corporate Sustainability Repor-

ting Directive (CSRD) hvor ny interes-

sentdialog er en naturlig del av denne

analysen.

Tap av natur og biologisk mangfold har

en negativ påvirkning på økonomien,

noe som kan påvirke konsernet på en

negativ måte. Arbeidet med TNFDs

anbefalinger er et riktig steg videre for

å bevisstgjøre konsernet om risikoer

skapt av endringer i naturen.

SpareBank 1 Østfold Akershus er et regi-

onalt finanskonsern, og våre produkter

og tjenester er innen utlån, innskudd,

forsikring, pensjon, betalingstjenester,

eiendomsformidling, regnskapstjenester,

leasing og finansiering. Slik vi ser det er

det i vår utlånsportefølje at de mest

vesentlige naturrisikoeksponeringene

ligger.

Konsernet har i 2023 påbegynt arbeidet

med å identifisere våre avhengigheter,

påvirkninger, risikoer og muligheter

knyttet til naturrisiko. Identifisert natur-

relatert risiko kan påvirke konsernet

direkte gjennom svekkelse av finansielle

resultater. Foreløpige vurderinger er at

risikoen for at omfanget blir vesentlig, er

lav. Det vurderes at overgangsrisikoen

er større enn den fysiske risikoen i et

kort og mellomlangt tidsperspektiv.

Arbeidet med å identifisere påvirkning

og konsekvenser som følge av tap av

natur og biologisk mangfold vil fortsette

i 2024. I tillegg vil vi fokusere på å heve

kompetansen hos våre rådgivere når

det kommer til naturrisiko.

Konsernet har hittil hatt fokus på pro-

dukter knyttet til klimareduksjon, men vil

framover også se på produkter knyttet

til sirkulær økonomi, som også har stor

betydning for ressursforbruk og natur.

Strategi

Naturrelaterte avhengigheter, påvirkninger, risikoer og muligheter

som virksomheten har identifisert på kort, mellom og lang sikt.

281

7. Detaljer knyttet til bærekraft

SpareBank 1 Østfold Akershus er ekspo-

nert for naturrelaterte muligheter og ri-

sikoer gjennom sin virksomhetsutøvelse.

Konsernet anser ikke naturrisiko som en

egen isolert risiko, men som en risikofak-

tor som påvirker andre risikokategorier

som kredittrisiko, operasjonell risiko,

markedsrisiko osv.

Konsernets forretningsstrategi og risiko-

strategi er en del av styringsprinsippene

som utgjør det øverste styringsnivået i

konsernet og gir føringer for all styring

av virksomheten. Forretningsstrategien

fastsetter konsernets forretningsstrate-

giske mål, og konsernets risikostrategi

fastsetter risikoappetitten konsernet er

villig til å akseptere for å oppnå de for-

retningsstrategiske målene.

FORRETNINGSSTRATEGI

Overordnet for alle fire kundeløftene

våre er at konsernet skal bidra til en

bærekraftig utvikling i våre lokalsam-

funn. Gjennom vårt langsiktige engasje-

ment og ansvarlig drift og utlån, er vi en

trygg og solid partner som skal bidra til

bærekraftig (sosialt, miljø og økonomisk)

utvikling i årene som kommer.

I de strategiske tiltakene for perioden

2023-2025 framgår det at konsernet skal

oppdatere bærekraftstrategien og ar-

beide med tilpasning til nye ESG-regel-

verk. Konsernet skal i 2024 oppdatere

vesentlighetsanalysen, herunder utarbei-

de en dobbel vesentlighetsanalyse.

RISIKOSTRATEGI

Styret har vedtatt risikoutsagn for de

ulike risikokategoriene hvor naturrisiko

er en risikofaktor som påvirker risiko-

kategoriene.

Konsernet har utarbeidet en bære-

kraftstrategi med utgangspunkt i FNs

bærekraftsmål som rammeverk, både

for å håndtere ESG-risiko konsernet er

eksponert mot, men også for å utnytte

de mulighetene som ligger innenfor

ESG, inkludert naturrisiko.

Rutine for nye og endrede produkter

og tjenester

Rutiner for utvikling av nye og endrede

produkter og tjenester er implementert

og operasjonalisert i organisasjonen.

Denne inneholder krav om identifisering

og vurdering av ESG-risiko ved nye pro-

dukter og tjenester eller endring i eksis-

terende produkter og tjenester.

Rammeverk for kredittstyring

Konsernet har utarbeidet rammeverk

forkredittstyring, risikorammer og mål-

tall som legger føringer for samfunns-

Risikostyring

Prosesser for å identifisere, vurdere og prioritere

naturrelaterte avhengigheter, påvirkninger, risikoer

og muligheter i sine direkte operasjoner.

282

7. Detaljer knyttet til bærekraft

ansvar og bærekraft. Naturrelatert risiko

skal vurderes og håndteres på lik linje

som andre risikofaktorer. Vurderingen

skal også inkludere kundenes holdning

og evne til å etterleve eksterne og in-

terne krav som er pålagt og vil bli på-

lagt framover.

I begynnelsen av 2023 tok bedrifts-

markedet i bruk ny ESG-modul i kreditt-

behandlingen, hvor blant annet natur-

risiko er ett av vurderingskriteriene.

Modulen har bidratt til forbedret risiko-

vurdering av ESG.

Likviditetsstyring

Konsernet har utarbeidet rammeverk for

markeds- og likviditetsstyring, risiko-

rammer og måltall som legger føringer

for samfunnsansvar og bærekraft.

Bankens likviditetsportefølje består

utelukkende av investeringer i stat- og

statsgaranterte papirer, obligasjoner

med fortrinnsrett og norske og nordiske

kommuner.

Rammeverk for styring av

operasjonellrisiko

Konsernet har utarbeidet rammeverk for

styring av operasjonell risiko og risiko -

rammer/måltall som legger føringer for

samfunnsansvar og bærekraft. I løpet

av året blir operasjonelle hendelser

registrert og fulgt opp i bankens hendel-

sesdatabase. Hendelsesdata basen

følges løpende opp for å sikre læring.

I 2024 vil det bli igangsatt flere opp-

læringstiltak knyttet til naturrisiko i

organisasjonen.

Vår oppstrøms verdikjede er vår leve-

randørkjede, og nedstrøms er kunder

og investeringer.

Det benyttes egen modul for identifise-

ring og vurdering av ESG-risiko ved kre-

dittinnvilgelse til bedriftsmarkedskun-

der. Det gir oss en overordnet oversikt

over risiko der klima- og naturrisiko er

inkludert. Mye av vårt engasjement er

ibransjer som bygg, eiendom og land-

bruk, og dette er bransjer som det knyt-

ter seg en utfordring til når det kommer

til naturrisiko.

Prosesser for å identifisere, vurdere og prioritere naturrelaterte

avhengigheter, påvirkninger, risikoer og muligheter i oppstrøms-

og nedstrøms verdikjeder.

283

7. Detaljer knyttet til bærekraft

Banken skal ikke gi lån til selskaper som:

• Ikke har nødvendig godkjennelse fra

offentlige miljøvernmyndigheter.

• Driver utvinning av eller kraftproduk-

sjon basert på kull eller oljesand.

• Benytter tømmer fra aktører som driver

med ulovlig tømmerhogst, salg av

ulovlig hogd tømmer eller avskoging,

eller som ødelegger tropiske regnsko-

ger, fjerner primærskog eller fredede

skoger.

• Er imot faglig organisering eller som

vanskeliggjør dette.

• På noen måte er involvert i utvikling,

testing, produksjon, lagring eller trans-

port av kontroversielle våpen eller

komponenter eksklusivt beregnet på

kontroversielle våpen herunder klase-

våpen, antipersonellminer, atomvåpen,

kjemiske våpen og biologiske våpen.

• Driver med produksjon av porno-

grafisk materiale.

• Ikke har oppfylt våre dokumentasjons-

krav i forhold til reelle rettighetshavere

og midlers opprinnelse i kundeetable-

ringsdokumentasjon.

• Bedriver grov overprising og profitte-

rer på krig, katastrofer eller konflikter.

Så langt har vi hatt fokus på produkter

knyttet til klimareduksjon, men vi vil et-

ter hvert også se på produkter knyttet

til sirkulær økonomi, som også har stor

betydning for ressursforbruk og natur.

Konsernet har ved utgangen av 2023

ikke identifisert nøkkeltall eller måltall

for å vurdere og håndtere relevante

naturrelaterte avhengigheter. Konsernet

vil imidlertid framover vurdere hvilke

nøkkeltall og mål som vil være mest

relevante for vår virksomhet.

Nøkkeltall og mål

Måltall for å vurdere og håndtere vesentlige

naturrelaterte avhengige risikoer og muligheter

itråd med strategi og risikostyringsprosess.

Samtytelse i forhold til målsetningene og målene.

284

7. Detaljer knyttet til bærekraft

Interessentdialog 2023

Vi har en løpende prosess for å identifisere og engasjere

interessenter og integrere deres innspill i virksomheten.

Nedenfor er en oversikt over vesentlige deler av vår dialog

med interessenter.

INTERESSENT MØTEPLASS FOR DIALOG VIKTIGSTE TEMAER

INTERESSENTENE ER OPPTATT AV

Kunder • Kunderelasjonsmålinger (måler

tilfredshet og preferanse), løpende

kundetilfredsundersøkelser knyttet

til kundesenter privatmarked,

kundesenter bedriftsmarked og

EiendomsMegler 1.

• Måling av tilfredshet med samtaler.

• Forventningsundersøkelse.

• Kundesenter for privatkunder

(håndterer henvendelser innen

dagligbanktjenester, kreditt og

forsikring).

• Bedriftssenter (kundesenter for

bedriftskunder).

• Lokalkontorer (6 bankkontorer

og 7 eiendomsmeglerkontorer

imarkedsområdet)

• Kundekommunikasjon i nett- og

mobilbanken, chat og chatbot.

• Bankens kanaler i sosiale medier.

Kunderelasjonsmålingen til vår

bank øker. Kunder som har egen

kunderådgiver er mer fornøyde med

banken enn de som ikke har det.

Dagligbank: Kundevedlikehold,

innlogging, kort, betaling/

transaksjoner, lån, direkte

overføring, betalingsavtaler, sparing,

samfunnsengasjement.

Forsikring: Faktura, info og

vilkårsspørsmål, nytt forsikringstilbud/

salg, endring av avtaler/

kundeforhold.

Bedriftssenteret: Etablere

kundeforhold og opprette selskaper,

bruk av Nettbank Bedrift og

integrering mot regnskapssystemer,

finansiering og forsikring.

Svindel: Det har vært en økende

trend knyttet til svindelforsøk i

samfunnet, det har resultert i økt

pågang fra kundene knyttet til det

samme.

AHV/legitimasjon: Alle typer

spørsmål, kommentarer og

synspunkter.

Medarbeidere • Organisasjonsundersøkelse

omansattes tilfredshet.

• Mål og utviklingssamtaler

togangeriåret.

• Allmøter kvartalsvis eller oftere

vedbehov.

• Avdelingsmøter løpende.

• Ledersamlinger.

• Jevnlig dialog og samarbeidsmøter

med tillitsvalgte og verneombud,

faste samarbeidsmøter med alle

tillitsvalgte, verneombud og ledelsen.

Organisasjonsundersøkelsen viser

stabilt høyt engasjement hos

medarbeidere. Verdiene Bedre-

Sammen-Tett på, er godt kjent og

hyppig brukt blant medarbeidere.

285

7. Detaljer knyttet til bærekraft

INTERESSENT MØTEPLASS FOR DIALOG VIKTIGSTE TEMAER

INTERESSENTENE ER OPPTATT AV

Eiere • Investorpresentasjoner

ogkapitalmarkedsdager.

• Representantskapsmøte.

• Børsmeldinger og kvartalsrapporter.

• Nettsider.

• Sosiale medier.

• Økonomiske resultater,

kredittkvalitet, strategisk retning,

avkastning på egenkapitalbeviset,

utbytte og utsiktene fremover.

Leverandører • E-post og møter. • Dialog rundt anbud.

• Oppfølging av retningslinjer innen

bærekraft.

Andre SpareBank 1-

banker og i

fellesutvalg,

blant annet innen

innkjøp og kapital-

forvaltning/fond

• Diskusjonsgrupper etablert.

Månedlige møter i fagråd bærekraft

i SamSpar og månedlige møter

i bærekraftforum i SpareBank

1-alliansen. Møter ved behov rundt

ulike tema.

• Spare- og plasseringsutvalget

i alliansen. SamSpar har egen

representant i utvalget.

• Kommunikasjonsutvalget

(SamSpar rep.).

• Innkjøpsforum Alliansen

(SamSpar rep.).

• Retningslinjer for bærekraft .

• Operasjonalisering innenfor de

ulike avdelingene, krav innen kreditt

og implementering av kravene i

elektroniske låneprosesser.

• Klima- og naturrisiko.

• Etikk og bærekraft i

fondsforvaltning.

• Etikk og bærekraft i innkjøp.

• Omdømmerisiko knyttet til

enkeltsaker og generell praksis.

• Rapportering (CSRD, EU-

taksonomien, finansierte utslipp,

risiko, Åpenhetsloven).

Myndigheter • Kontakt med Finanstilsynet,

Datatilsynet, Økokrim, politiet,

ogskatteetaten.

• Drift.

• GDPR (General Data Protection

Regulation).

• Antihvitvask (hvitvaskingsloven).

Kapitalmarkedet • Spare- og plasseringsutvalget

iSpareBank 1-alliansen.

• Bærekraftforum i SpareBank 1-

alliansen.

• Direkte dialog med forvaltere.

• ESG-temaer knyttet til

enkeltselskaper og fond.

• Oppfølging av ESG i

fondsdistribusjon.

Ratingbyråer

oganalytikere

• E-post, telefonmøter digitale møter

og fysiske møter.

• Kredittkvalitet i porteføljen, ESG,

egenkapitalavkastning og soliditet.

• Økende fokus på bærekraft

fra ratingbyråer og investorer.

Rapportering innen ESG.

Konkurrenter •

Ulike møteplasser innad i SpareBank1

Gruppen med diskusjon av felles

problemstillinger.

• Rammevilkår for banknæringen.

• Klima- og naturrisiko.

• EU - knyttet til regelverkspakken

om bærekraftig finans og

kapitalkravsregelverket.

286

7. Detaljer knyttet til bærekraft

INTERESSENT MØTEPLASS FOR DIALOG VIKTIGSTE TEMAER

INTERESSENTENE ER OPPTATT AV

Interesse-

organisasjoner

• Formelle og uformelle møter og

skriftlig kommunikasjon med blant

andre Klima Østfold, Klimapartnere

Viken, Østfold Bondelag,

Miljøfytårn, NHO Viken, LO Finans

avd. Østfold , Handel og Kontor

Finans avd. Østfold.

• Bankens arbeid med bærekraft,

hovedakelig i kjernevirksomheten.

• Natur- og klimarisiko,

menneskerettigheter,

sirkulærøkonomi, HMS.

Kompetansebehov.

Samfunnet,

opinionen,

offentlige aktører

• Ulike bedriftsnettverk.

• Konferanser og seminarer.

• Utdanningsmiljøer i

markedsområdet.

• Bærekraft, næringsutvikling.

• Utdanning, innovasjon.

Samfunnet for

øvrig, Ungt

Entreprenørskap,

ungdoms- og

videregående

skoler

• Barne-, ungdoms- og videregående

skoler i markedsområdet.

• Heve kunnskapen om økonomi blant

unge.

Idrettsklubber, lag

og foreninger

• Diverse møtearenaer. • Banken sammen med stiftelsene

SpareBank 1 Stilftelsen Østfold

Akerhus og Sparebank1stiftelsen

Halden som lokal støttespiller,

bidragsyter og inspirator.

Hjelpetiltak,

eks. Blå Kors,

krisesentre,

Fontenehuset

• Møter, telefoner, foredrag og

sosiale medier.

• Informere om sine tjenester og søke

midler.

287

7. Detaljer knyttet til bærekraft

INNKJØP I SPAREBANK 1 ØSTFOLD

AKERSHUS

SpareBank 1 Østfold Akershus sine inn-

kjøp av varer og tjenester består til dels

av selskapets egne lokale avtaler og

dels av allianseavtaler som gjelder hele

SpareBank 1-alliansen. De største inn-

kjøpene går gjennom avdeling for

allianse innkjøp i SpareBank 1 Utvikling

DA som inngår leverandøravtaler på

vegne av alliansen.

KRAV OM BÆREKRAFT OG ETISK

FORRETNINGSVIRKSOMHET

SpareBank 1 Østfold Akershus forventer

av våre leverandører og forretnings-

partnere overholder våre krav om bære-

kraft og etisk forretningsvirksomhet,

samt at de aktivt og målrettet jobber for

å redusere negativ påvirkning av klima,

miljø, sosiale forhold og forretnings-

etiske forhold. For vesentlige leveranser

stiller vi krav til at leverandørene har

retnings linjer innen bærekraft, og at

disse skal omsettes til handling. Videre

stilles krav om etterlevelse av åpenhets-

loven, føring av klimaregnskap og plan

for omstilling til netto null utslipp.

Sevåre retningslinjer for leverandører

på vår nettside: https://www.

sparebank1.no/nb/ostfold-akershus/om-

oss/samfunnsansvar/retningslinjer-og-

rammeverk.html

ÅPENHETSLOVEN

Åpenhetsloven legger rammer for våre

innkjøp, herunder krav til aktsomhets-

vurderinger og vår redegjørelse for

disse. Leverandøroppfølgingen innen

bærekraft har siden 2019 vært basert

påOECDs veileder for aktsomhets-

vurderinger. OECD sine retningslinjer

erbærende i åpenhetsloven.

Gjennom risikobasert kartlegging blir

utvalgte leverandører fulgt opp i

forhold til etterlevelse av åpenhets-

loven. Vår redegjørelse for aktsomhets-

vurderinger blir tilgjengelig på vår nett-

side innen fristen 30/6; https://www.

sparebank1.no/nb/ostfold-akershus/om-

oss/samfunnsansvar/apenhetsloven.html

Som redegjørelsen vil vise har enkelte

leverandører utfordringer hos under-

leverandører, men jobber slik vi ser det

godt med de ulike bærekraftsaspektene.

Bærekraft er sentralt i kravene vi stiller

til leverandørene våre. De som ikke

lever opp til våre standarder vil bli

valgtbort.

Bærekraft i innkjøp

288

Varnaveien 43E, 1526 Moss

Postboks 130, 1501 Moss

Telefon: 05700

E-post: kontakt@sparebank1oa.no