5967007LIEEXZX73ZK252024-01-012024-12-315967007LIEEXZX73ZK252023-01-012023-12-315967007LIEEXZX73ZK252024-12-315967007LIEEXZX73ZK252023-12-315967007LIEEXZX73ZK252022-12-31ifrs-full:IssuedCapitalMember5967007LIEEXZX73ZK252022-12-31ifrs-full:SharePremiumMember5967007LIEEXZX73ZK252022-12-31ring:DividendEqualisationFundMember5967007LIEEXZX73ZK252022-12-31ring:OwnerlessCapitalMember5967007LIEEXZX73ZK252022-12-31ring:CompensationFundMemberiso4217:NOKiso4217:NOKxbrli:sharesxbrli:shares5967007LIEEXZX73ZK252022-12-31ring:UnrealisedGainsFundMember5967007LIEEXZX73ZK252022-12-31ifrs-full:OtherReservesMember5967007LIEEXZX73ZK252022-12-31ring:AllocatedToDividendsMember5967007LIEEXZX73ZK252022-12-31ring:AllocatedToGiftsMember5967007LIEEXZX73ZK252022-12-31ifrs-full:EquityAttributableToOwnersOfParentMember5967007LIEEXZX73ZK252022-12-31ring:HybridCapitalMember5967007LIEEXZX73ZK252022-12-31ifrs-full:NoncontrollingInterestsMember5967007LIEEXZX73ZK252022-12-315967007LIEEXZX73ZK252023-01-012023-12-31ifrs-full:IssuedCapitalMember5967007LIEEXZX73ZK252023-01-012023-12-31ifrs-full:SharePremiumMember5967007LIEEXZX73ZK252023-01-012023-12-31ring:DividendEqualisationFundMember5967007LIEEXZX73ZK252023-01-012023-12-31ring:OwnerlessCapitalMember5967007LIEEXZX73ZK252023-01-012023-12-31ring:CompensationFundMember5967007LIEEXZX73ZK252023-01-012023-12-31ring:UnrealisedGainsFundMember5967007LIEEXZX73ZK252023-01-012023-12-31ifrs-full:OtherReservesMember5967007LIEEXZX73ZK252023-01-012023-12-31ring:AllocatedToDividendsMember5967007LIEEXZX73ZK252023-01-012023-12-31ring:AllocatedToGiftsMember5967007LIEEXZX73ZK252023-01-012023-12-31ifrs-full:EquityAttributableToOwnersOfParentMember5967007LIEEXZX73ZK252023-01-012023-12-31ring:HybridCapitalMember5967007LIEEXZX73ZK252023-01-012023-12-31ifrs-full:NoncontrollingInterestsMember5967007LIEEXZX73ZK252023-12-31ring:CompensationFundMember5967007LIEEXZX73ZK252023-12-31ring:AllocatedToGiftsMember5967007LIEEXZX73ZK252023-12-31ifrs-full:EquityAttributableToOwnersOfParentMember5967007LIEEXZX73ZK252023-12-31ifrs-full:IssuedCapitalMember5967007LIEEXZX73ZK252023-12-31ifrs-full:SharePremiumMember5967007LIEEXZX73ZK252023-12-31ring:DividendEqualisationFundMember5967007LIEEXZX73ZK252023-12-31ring:OwnerlessCapitalMember5967007LIEEXZX73ZK252023-12-31ring:UnrealisedGainsFundMember5967007LIEEXZX73ZK252023-12-31ifrs-full:OtherReservesMember5967007LIEEXZX73ZK252023-12-31ring:AllocatedToDividendsMember5967007LIEEXZX73ZK252023-12-31ring:HybridCapitalMember5967007LIEEXZX73ZK252023-12-31ifrs-full:NoncontrollingInterestsMember5967007LIEEXZX73ZK252024-01-012024-12-31ifrs-full:IssuedCapitalMember5967007LIEEXZX73ZK252024-01-012024-12-31ifrs-full:SharePremiumMember5967007LIEEXZX73ZK252024-01-012024-12-31ring:DividendEqualisationFundMember5967007LIEEXZX73ZK252024-01-012024-12-31ring:OwnerlessCapitalMember5967007LIEEXZX73ZK252024-01-012024-12-31ring:CompensationFundMember5967007LIEEXZX73ZK252024-01-012024-12-31ring:UnrealisedGainsFundMember5967007LIEEXZX73ZK252024-01-012024-12-31ifrs-full:OtherReservesMember5967007LIEEXZX73ZK252024-01-012024-12-31ring:AllocatedToDividendsMember5967007LIEEXZX73ZK252024-01-012024-12-31ring:AllocatedToGiftsMember5967007LIEEXZX73ZK252024-01-012024-12-31ifrs-full:EquityAttributableToOwnersOfParentMember5967007LIEEXZX73ZK252024-01-012024-12-31ring:HybridCapitalMember5967007LIEEXZX73ZK252024-01-012024-12-31ifrs-full:NoncontrollingInterestsMember5967007LIEEXZX73ZK252024-12-31ifrs-full:IssuedCapitalMember5967007LIEEXZX73ZK252024-12-31ifrs-full:SharePremiumMember5967007LIEEXZX73ZK252024-12-31ring:DividendEqualisationFundMember5967007LIEEXZX73ZK252024-12-31ring:OwnerlessCapitalMember5967007LIEEXZX73ZK252024-12-31ring:CompensationFundMember5967007LIEEXZX73ZK252024-12-31ring:UnrealisedGainsFundMember5967007LIEEXZX73ZK252024-12-31ifrs-full:OtherReservesMember5967007LIEEXZX73ZK252024-12-31ring:AllocatedToDividendsMember5967007LIEEXZX73ZK252024-12-31ring:AllocatedToGiftsMember5967007LIEEXZX73ZK252024-12-31ifrs-full:EquityAttributableToOwnersOfParentMember5967007LIEEXZX73ZK252024-12-31ring:HybridCapitalMember5967007LIEEXZX73ZK252024-12-31ifrs-full:NoncontrollingInterestsMember
2024
Årsrapport
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
Innhold
Kort om Sparebank 1 Ringerike Hadeland s. 4
Konsernsjefen har ordet s. 6
Tilbakeblikk 2023 s. 9
Historikk s. 10
Hoved-/nøkkeltall s. 12
Finansielle-, markeds- og organisasjonsmål s. 14
Bankens strategi og satsingsområder s. 18
Forretningsområder s. 20
SpareBank 1-alliansen s. 26
Organisasjonskart s. 28
Presentasjon av konsernledelsen s. 30
Presentasjon av styret s. 32
Styrets årsberetning 2024 s. 34
ÅRSREGNSKAP 2024
Resultatregnskap s. 55
Utvidet resultatregnskap s. 56
Balanse s. 57
Endring i egenkapital s. 58
Kontantstrømoppstilling s. 60
Noter til regnskapet s. 62
Erklæring i henhold til verdipapirhandellovens § 5-5 s. 135
Eierstyring og selskapsledelse s. 136
Aktivitet- og redegjørelsesplikten (ARP) s. 142
Likestilling og mangfold s. 144
Redegjørelse for aktsomhetsvurderingeretter åpenhetsloven s. 148
Bankens tillitsvalgte 2024 s. 154
Revisjonsberetning s. 156
VIRKSOMHETEN
Bærekraftrapportering s. 164
3
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
Dette er SpareBank 1 Ringerike Hadeland
– en drivkraft for bærekraftig vekst og utvikling
SpareBank 1 Ringerike Hadeland ble etablert for å utvikle lokalsamfunn. Vi er til stede for å hjelpe våre kunder
med investeringer som skaper arbeidsplasser, trygghet og vekst for både enkeltpersoner og lokalsamfunnet.
Vi har vært her i over 200 år som lokalbank, lokalpatriot og en aktiv deltaker i regionens utvikling. Vår misjon
har alltid vært å gi kundene kraft til å ta neste steg, enten det gjelder sparing for privatpersoner eller vekst for
lokalt næringsliv.
Vi er lidenskapelig opptatt av å hjelpe våre kunder fordi vi ønsker å gjøre regionen til et bedre sted å bo og leve.
Ved å være nær og til stede i lokalmiljøene, kjenner vi kundene våre og lokale forhold. Dette er grunnlaget for at
vi kan bidra til vekst og utvikling der vi er, og være den lokale banken for våre kunder.
Vi bidrar til bærekraftig vekst og utvikling i vår region sammen med lokalsamfunnene, kundene og SpareBank
1-stiftelsene. Sammen skaper vi positive ringvirkninger ved at kundene våre bruker bankens tjenester, bankens
utbytte blir gaver som SpareBank 1-stiftelsene deler ut til lokalsamfunnet. Denne modellen, som vi kaller den positive
sirkelen, bygger på sparebanktradisjonene og sikrer at vi kan bidra til at våre lokalsamfunn trives og vokser.
DEN POSITIVE SIRKELEN
KUNDENE
BANKEN
SPAREBANK-
STIFTELSENE
GAVER
UTBYTTE
Tjenester
4
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
Lokalpatrioter samlet i ett finanshus
SpareBank 1 Ringerike Hadeland er regionens ledende finanskonsern og en del av SpareBank 1-alliansen. Med
kontorer i Hønefoss, Jevnaker, Gran og Nittedal er vi en integrert del av regionens lokalsamfunn. Vi er lidenskape-
lig opptatt av å gjøre regionen til et godt sted å bo, jobbe og leve. Som regionens største private bidragsyter til
allmennyttige formål og næringsutvikling, er vi stolte over å bidra til bærekraftig vekst og utvikling.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland består av morbank, eiendomsmeglervirksomhet og økonomi- og regnskapshus.
Vi samarbeider tett på tvers av selskapene for å gi kundene våre alle tjenestene de trenger samlet under ett tak.
Norges beste mobilbank!
I 2024 ble SpareBank 1 sin mobilbank kåret til Norges beste. Dette er vi stolte av, fordi det betyr at vi leverer de
tjenestene kundene forventer. Det er viktig for oss å tilby de beste tjenestene, slik at vi kan gi kundene våre kraft
til å ta neste steg. Gjennom gode tjenester, sømløst samarbeid mellom våre selskaper og lokal tilstedeværelse jobber
vi hver dag for å være mer enn en bank. Vi er lokalpatriot, heiagjeng og aktiv deltaker i lokalsamfunnene.
Lokalpatrioter: Noen av våre ansatte som møtte 700 av bankens kunder på arrangementet Bedre råd i Hønefoss, Nittedal og Gran.
5
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
Konsernsjefen har ordet
2024 har vært et år der vi har navigert gjennom et økonomisk landskap som har vært preget av høy inflasjon,
høye renter og en generell nedgang i den økonomiske aktiviteten. Til tross for dette har banken klart å
opprettholde en solid finansiell posisjon og levere gode resultater for våre eiere og lokalsamfunn.
2024 ble året der rentene bet seg fast
Fra inngangen til 2024 har mange ventet lenge på at
Norges Bank skulle begynne å kutte rentene. Hovedår-
saken til at rentekuttene lot vente på seg gjennom
2024 var den svake kronen, og at det har tatt tid å
få ned inflasjonen. Kombinasjon av høye renter og
prisstigning har påvirket både husholdninger og
bedrifter. Banken er på mange måter et speilbilde av
økonomien vi opererer i, og den lave aktiviteten har
også medført lavere kredittvekst.
Når økonomien er på vei ut av vanskelige tider vil ban-
ken sannsynligvis måtte stå i det en periode til, og det-
te har vi rustet oss for i 2024. Jeg er stolt over resulta-
ter fra det gode bankhåndtverket, og overskuddene
i gode tider gjør det mulig for banken å stå sterkt og
hjelpe folk og bedrifter når de trenger det.
Vi ønsker å fylle rollen som en god og sterk støttespil-
ler også i mer krevende tider. Gjennom 2025 forventer
vi fortsatt en lav aktivitet og en dempet vekst. Det ser
ut til det første rentekuttet kommer i mars 2025, og
det er mest trolig at rentene kun blir kuttet to eller tre
ganger i år. Dette vil antagelig bidra til å øke aktivitets-
nivået noe fra det lave nivået, mot slutten av 2025.
Mer enn en bank
Helt tilbake fra våre røtter i 1833, har sparebanktra-
disjonen stått sterkt i det som i dag er SpareBank
1 Ringerike Hadeland. I det legger vi at den lokale
sparebanken er en relasjonsbank som står sammen
med kundene i deres hverdag. Banken er i skjebne-
fellesskap med utviklingen av lokalsamfunn der vi er.
Verdien av sparebankkulturen og samfunnskapitalen er
avgjørende i denne sammenhengen.
Hos oss forvaltes lokalsamfunnets andel av verdiskap-
ningen i banken av SpareBank 1-stiftelsen Ringerike,
SpareBank 1-stiftelsen Jevnaker Lunner Nittedal og
SpareBank 1-stiftelsen Gran. De tre SpareBank 1- stif-
telsene eier nær 65 prosent av SpareBank 1 Ringerike
Hadeland.
De siste ti årene har banken, de tre SpareBank 1-stif-
telsene og SpareBank 1 Næringsstiftelse til sammen
bidratt med over 800 millioner kroner i midler til
idrettslag, kulturlivet, frivillige organisasjoner og
omstillingsprosjekter. Vi vet dette setter dype spor i
regionen og betyr mye for mange. Jeg er derfor stolt
over at nesten 2/3 deler av de gode resultatene vi har
levert i 2024 vil bidra til attraktive og bærekraftige
lokalsamfunn rundt oss.
Bærekraft
Omstillingen til mer bærekraftige samfunn og lavere
klimagassutslipp skjer ikke av seg selv. En slik omstilling
er nødvendig og her spiller bankene er viktig rolle. I
tillegg til å jobbe for å redusere bankens egne utslipp,
så jobber vi for å påvirke våre kunders investeringer
til å bli mer bærekraftige. Banken har påvirkningsmu-
lighet gjennom både incentiver og gjennom å stille
krav til kundene våre. Det gjenstår fortsatt mye arbeid
for å kunne innhente innsikt og data om våre kunders
indirekte utslipp, og for å kunne rapportere og følge
opp utviklingen innenfor området. Banken forbereder
seg nå på de økte rapporteringskravene som kommer
med full kraft i årene fremover.
Fremtidsutsikter
Hvordan 2025 kommer til å se ut, er vanskelig å spå.
I slike usikre tider er SpareBank 1 Ringerike Hadeland
viktigere enn noen gang, og vi står sterkt – både
finansielt og markedsmessig. Banken har i 2024 levert
god egenkapitalavkastning og vi driver svært effektivt
når vi ser på kostnad/inntektsbrøken i markedet av
6
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
sammenlignbare banker. Myndighetene planlegger
å endre rammebetingelsene for bankene i løpet av
2025, noe som ytterligere øker vår konkurransekraft i
markedet.
Gjennom å være en del av SpareBank 1-alliansen
oppnår vi stordriftsfordeler og sikrer oss de beste
teknologiske løsningene, og med lokal tilstedevæ-
relse, engasjerte og dyktige medarbeidere oppnår
vi konkurransefortrinn som kundene verdsetter. Vi vil
fortsette vårt arbeid for å styrke bankens posisjon
videre fremover.
Takk
Jeg vil takke alle medarbeidere i konsernet for den
innsatsen som er lagt ned i 2024. Jeg er stolt over at
vi har levert bankhåndverk av høy kvalitet i en urolig
periode, og jeg ser frem til å fortsette denne reisen
sammen med dere i 2025. Jeg vil også takke våre kun-
der og partnere for samarbeidet, og vi skal utvikle oss
videre for å vise oss fortjent til tillitten dere viser oss.
Med vennlig hilsen
Bjørn Rune Rindal
Konsernsjef SpareBank 1 Ringerike Hadeland
7
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
Fra 1833 til 2024
1833
Ringerike Sparebank etableres som Norges første
landssparebank og syvende bank i landet.
1857
Gran Sparebank blir stiftet med formål om å skape
verdi for bygda.
1862
Jevnaker Sparebank blir stiftet med omsorg for
bygdesamfunnets velferd og trivsel som en viktig
motivasjon.
1996
De tre bankene er med på å etablere SpareBank
1-alliansen, et bank- og produktsamarbeid som
utnytter stordriftsfordeler og sørger for effektivitet
i kombinasjon med nærhet til kunder og markedet.
Dette året blir Ringerike Sparebank børsnotert for
å skape gode investeringsmuligheter samt knytte
kundene enda tettere til seg.
2010
De tre sparebankene fusjoneres og blir SpareBank 1
Ringerike Hadeland, et offensivt tiltak for å etablere
en selvstendig, fremtidsrettet og konkurransedyktig
bank i regionen. Ønsket er det samme som grunn-
leggerne hadde: En sterk og solid bank med god
kjennskap til markedet og sine kunder, samfunnsen-
gasjement og med godt omdømme.
2010
For hver av de tre fusjonerte bankene ble det eta-
blert sparebankstiftelser, som dermed ble bankens
største eiere.
2024
SpareBank 1 Ringerike Hadeland er et børsnotert
bankkonsern som tilbyr alle typer finanstjenester i
ett finanshus lokalisert på Ringerike, Jevnaker, Gran
og Nittedal.
9
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
Året 2024
Januar: Kunstig intelligens gjennom
Copilot i Microsoft Office-pakken rulles
ut som ny digital assistent i banken
Mars: Alle kunder i SpareBank 1 går
over til den nye BankID-appen, og
Engangskodeapp avvikles
April: Fire forhåndskvalifiserte
virksomheter i det nye SpareBank
1 Vekstprogram avslutter første
kull. Programmet er etablert for å
øke vekstkompetansen til lokale
virksomheter. Det åpne vekstseminaret
gjennomføres samtidig i Ringerike og
Hadeland, med over 100 deltakere
26. april: Spare-
banken Sogn og
Fjordane beslutter
å bli del av Samspar
og SpareBank 1
-alliansen
21. mai: Norske banker samles
i kampen mot svindel gjennom
kampanjen «No way – du lurer
ikke meg». Målet er å øke
befolkningens selvforsvar mot
svindelforsøk
23. mai: Bankboks
som tjeneste avvikles
19. juni: Sammenslåing
av Fremtind og Eika
21. juni: Alle lokasjoner
i banken er Miljøfyrtårn-
sertifisert
8. januar: Den siste i en
lang rekke renteøkninger fra
Norges Bank er bakgrunn
for renteendring i banken.
Samtidig innføres et nytt
spareprodukt (Sparekonto
Pluss) med fem prosent rente,
som gjør banken prisledende
i Norge
7. mars: Krister
Sørgård presenteres
som ny daglig leder
i Eiendoms Megler 1
Ringerike Hadeland
10
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
15. juli: Tidligere banksjef (fra
2009-2023) Steinar Haugli går
bort etter sykdom
1. oktober: Fremtid og
Eika Forsikring slår seg
sammen
10. oktober: Bankens
første podkast-episoder
lages om henholdsvis
mangfold og antisvindel
11. oktober: SpareBank
1 kåres til Topp tre mest
attraktive arbeidsgivere
28. oktober: Ny
fondshandels-
plattform lanseres
13. november:
SpareBank 1 får
hederen «Norges beste
mobilbank» fra Cicero
9. november: Som
hovedsponsor for HBK-
kvinner feirer vi deres
opprykk til Toppserien for
kvinner
9. desember: Våre kunder
kan betale kontaktløst med
mobiltelefon gjennom Vipps
sin tjeneste «Tæpping»
10. desember: SpareBank
1 kunngjør at Apple Pay
blir tilgjengelig for sine
kunder før sommeren
11
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
Økonomisk utvikling i
SpareBank 1 Ringerike Hadeland
RESULTATSAMMENDRAG 2024 2023 2022 2021 2020
(Beløp i mnok)
Netto renteinntekter 826 735 559 461 437
Netto provisjons- og andre inntekter 354 327 334 357 317
Netto avkastning på finansielle investeringer 209 19 55 103 78
Sum inntekter 1 389 1081 949 921 832
Sum driftskostnader 478 455 395 369 349
Driftsresultat før tap 911 626 554 552 483
Tap på utlån og garantier 33 14 19 -6 28
Resultat før skatt 878 612 535 558 455
Skattekostnad 173 150 114 112 88
Periodens resultat 704 461 421 446 367
Sum øvrige resultatposter ført mot egenkapitalen 21 9 -12 -9 -3
Totalresultat 725 470 409 437 363
Hovedtall og nøkkeltall
12
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
NØKKELTALL 2024 2023 2022 2021 2020
Lønnsomhet
Egenkapitalavkastning 14,9 % 10,4 % 9,9 % 11,0 % 9,5 %
Egenkapitalavkastning (totalresultat) 15,3 % 10,6 % 9,6 % 10,8 % 9,4 %
Kostnadsprosent (morbank) 28,8 % 31,3 % 33,0 % 33,0 % 37,6 %
Kostnadsprosent (konsern) 34,4 % 42,1 % 41,6 % 40,0 % 41,9 %
Balansetall
Brutto utlån til kunder 25 646 25 055 24 574 23 131 22 009
Brutto utlån til kunder inkl. overført til kredittforetak 39 114 37 949 36 958 34 361 32 001
Innskudd fra kunder 21 014 19 350 19 118 17 990 17 069
Innskuddsdekning 81,9 % 77,2 % 77,8 % 77,8 % 77,6 %
Utlånsvekst siste 12 måneder 2,4 % 2,0 % 6,2 % 5,1 % 3,6 %
Utlånsvekst siste 12 måneder inkl. overført til kredittforetak 3,1 % 2,7 % 7,6 % 7,4 % 6,3 %
Innskuddsvekst siste 12 måneder 8,6 % 1,2 % 6,3 % 5,4 % 10,9 %
Gjennomsnittlig forvaltningskapital 30 914 29 952 28 797 27 612 26 148
Forvaltningskapital 31 534 30 294 29 610 27 984 27 239
Forvaltningskapital inkl. overført kredittforetak 45 002 43 189 41 994 39 214 37 231
Tap og mislighold i % av brutto utlån
Tapsprosent utlån 0,1 % 0,0 % 0,1 % 0,0 % 0,1 %
Misligholdte engasjement i % av brutto utlån 0,4 % 0,2 % 0,0 % 0,0 % 0,1 %
Andre tapsutsatte engasjement i % av brutto utlån 1,0 % 0,3 % 0,7 % 0,6 % 0,2 %
Soliditet (forholdsmessig konsolidert)
Kapitaldekningsprosent 20,3 % 20,4 % 19,6 % 19,5 % 20,7 %
Kjernekapitaldekningsprosent 18,3 % 19,0 % 18,1 % 18,0 % 19,1 %
Ren kjernekapitalprosent 16,6 % 17,9 % 18,0 % 17,8 % 18,9 %
Ren kjernekapitalprosent Morbank 20,6 % 18,6 % 18,1 % 17,8 % 19,2 %
Netto ansvarlig kapital 4 897 4 643 4 234 4 037 4 011
Kjernekapital 4 415 4 328 3 918 3 718 3 694
Ren kjernekapital 4 012 4 089 3 876 3 674 3 652
Uvektet kjernekapitalandel (Leverage ratio) 9,0 % 9,1 % 8,6 % 8,8 % 9,1 %
Kontor og bemanning
Antall kontor 4 4 4 4 4
Antall årsverk 270 253 228 218 218
Egenkapitalbevis
Egenkapitalbevisbrøk 97,34 % 97,34 % 97,34 % 97,34 % 97,34 %
Børskurs (NOK)
329,00 304,00 324,00 330,00 238,00
Børsverdi (mnok) 5 149 4 758 5 071 5 165 3 725
Bokført egenkapital per egenkapitalbevis (NOK) 306,65 283,19 268,91 260,06 244,70
Resultat pr egenkapitalbevis (NOK) (morbank) 38,64 34,44 28,20 27,65 19,42
Resultat pr egenkapitalbevis (NOK) (konsern) 43,79 28,67 26,16 27,72 22,77
Utbytte pr egenkapitalbevis (NOK) 30 20,00 13,10 16,20 11,40
Pris / Resultat per egenkapitalbevis annualisert 7,51 10,60 12,38 11,91 10,45
Pris / Bokført egenkapital 1,04 1,07 1,20 1,27 0,97
Alle alternative resultatmål er definert i eget vedlegg til finansiell rapportering tilgjengelig på bankens hjemmesider, www.rhbank.no.
13
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
De finansielle, markeds- og organisasjonsmålene som er valgt er et uttrykk for at styret anser at banken fortsatt
har lønnsomme vekstmuligheter gjennom sin posisjonering i en spennende vekstregion sentralt beliggende i
Stor-Oslo nord. Styret har fokus på å balansere soliditet, lønnsomhet og vekst til det beste for regionen, eiere,
kunder og ansatte.
Finansielle måltall og måloppnåelse
Finansielle mål og oppnåelse 2025 2024 2023 2022 2021 2020
Lønnsomhet
Egenkapitalavkastning
Målsetting 11,00 % 11,00 % 11,00 % 11,00 % 10,00 % 10,00 %
Oppnåelse 15,30 % 10,40 % 9,90 % 11,00 % 9,50 %
Utdeling
Minst 50 % av konsernets
resultat
Målsetting 60 % 50 % 50 % 50 % 50 % 50 %
Oppnåelse 70,80 % 69,70 % 50,10 % 58,40 % 50,10 %
Soliditet
Ren kjernekapitaldekning
Målsetting
Myndighets krav*
+ 100 bsp
Myndighetskrav*
+ 100 bsp
Myndighetskrav*
+ 100 bsp
Myndighetskrav*
+ 100 bsp
0,155 0,155
Oppnåelse 16,60 % 17,90 % 18,10 % 17,80 % 18,90 %
*) Myndighetskrav per 31.12.2023 var 14.9 % inkl. 56,25 % av pilar 2 krav på 1,6%.
14
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
Egenkapitalbeviset til SpareBank 1 Ringerike Hadeland er notert på Oslo Børs med tickeren RING.
Ved utgangen av 2024 var forretningskapitalen til SpareBank 1 Ringerike Hadeland på 43 (43) mrd. kroner. Mar-
kedsverdien på egenkapitalbevisene var 5,1 (4,8) mrd. kroner basert på en sluttkurs på 304 (304) kroner. Høyeste
notering i 2024 var 349 kroner, mens laveste var 290. kroner
Kursen på egenkapitalbeviset tilsvarer en pris/bok på 1,04 (1,07).
SpareBank 1 Ringerike Hadeland gjennomførte sist en rettet emisjon av egenkapitalbevis den 27. mars 2017 til teg-
ningskurs 185 kroner per egenkapitalbevis, med en påfølgende reparasjonsemisjon.
Egenkapitalbeviset
Nøkkeltall for egenkapitalbeviset 2024 2023 2022 2021 2020
Børskurs per 31.12, kroner 349 304 324 328 236
- Lav 290 290 306 232 184
- Høy 349 342 370 342 238
Antall utstedte bevis per 31.12 (l 1000) 1 565 1 565 1 565 1 565 1 565
Antall egenkapitalbeviseiere per 31.12 2 048 2 033 1 897 1 897 1 844
Børsverdi per 31.12 (mill. kr) 5 149 4 758 5 071 5 165 3 725
Eierandelsbrøk per 31.12. I (%) 97,34 % 97,34 % 97,34 % 97,34 % 97,34 %
Snitt daglig handelsvolum (I 1000) 2,2 1,3 1,6 1,5 2,1
Årlig handelsvolum (l 1000) 573 324 402 397 434
Snitt daglig handelsvolum (I 1000 kr) 719 395 516 429 373
Årlig handelsvolum (I 1000 kr) 184 750 101 202 133 168 111 224 95 110
Resultat per egenkapitalbevik (kr) 43,79 28,67 25,32 27,72 22,77
Utbytte per egenkapitalbevis (kr) 30,00 20,00 13,10 16,20 11,40
Utbyttegrad i % 70,8 % 69,7 % 50,1 % 58,4 % 50,1 %
8,6 % 6,6 % 4,0 % 4,9 % 4,8 %
Direkteavkastning i % 14,8 % -6,2 % -1,2 % 38,7 % 3,5 %
Totalavkastning i % 21,4 % -2,1 % 3,8 % 43,5 % 9,3 %
Kumulativ totalavkastning 21,4 % 17,9 % 21,5 % 73,3 % 85,1 %
Bokført egenkapital per EKB (kr) 306,65 283,19 268,91 260,06 244,70
Pris/bokført egenkapital (P/B) 1,04 1,07 1,20 1,27 0,97
Pris/resultat per EKB (P/E) 7,51 10,60 12,38 11,91 10,45
15
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
Kursutviklingen på RING for 2024 var på 8,2 prosent. Totalavkastningen for RING-beviset inkludert utbytte var 14,8
(minus 2,1) prosent i 2024. Akkumulert avkastning siden forrige emisjon i mars 2017 var ved utgangen av 2024 på
129 prosent.
Totalt ble det handlet 0,6 (0,3) millioner RING-egenkapitalbevis i 2024. SpareBank 1 Markets har stilt en likviditetsga-
rantiavtale (market making) for RING-beviset siden april 2024.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland er en del av Oslo Børs Egenkapitalindeks med en vekt på 1,65 prosent.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland legger vekt på å gi
sine eiere et konkurransedyktig og stabilt kontantut-
bytte basert på god lønnsomhet og høy utbyttekapa-
sitet. Banken har som mål at egenkapitalbeviseierne
skal oppnå en avkastning i form av utbytte og kurs-
stigning som over tid er konkurransedyktig i forhold til
sammenlignbare plasseringer.
Ved fastsettelse av størrelsen på gaver og årlig utbyt-
te skal det tas hensyn til konsernets kapitalbehov, her-
under kapitaldekningskrav, samt konsernets finansielle
mål og strategiske planer. Med mindre kapitalbehovet
tilsier noe annet, er styrets mål at minst 60 prosent av
konsernets resultat etter skatt deles ut som gaver og
utbytte i tråd med . Det er videre et mål om at eier-
brøken opprettholdes.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland har et mål om å levere
en egenkapitalavkastning på over 11 prosent over tid.
Banken har per 2024 et minumumsmål på 15,9 prosent
for ren kjernekapitaldekning.
Bokført eierandelskapital ved utgangen av 2024 var
1.565 mill. kroner fordelt på 15,65 millioner egenkapital-
bevis hvert pålydende 100 kroner. SpareBank 1 Ringe-
rike Hadeland hadde ved utgangen av året 2 048 (2
033) private og institusjonelle eiere, hvorav 81 prosent
har tilhørighet (bosted/forretningsadresse) i bankens
kjerneområde. Målt i markedsverdier er 98,4 prosent
av egenkapitalbeviseierne eid av norske investorer.
De største eiere er SpareBank 1-stiftelsen Ringerike,
SpareBank 1-stiftelsen Gran og SpareBank 1-stiftelsen
Jevnaker Lunner Nittedal som til sammen eier 64,34
(64,34) prosent av egenkapital-bevisene. Stiftelsene
har blant annet som formål å utøve et betydelig,
langsiktig og stabilt eierskap i SpareBank 1 Ringerike
Hadeland. I tillegg bidrar stiftelsene sterkt til å utvikle
lokalsamfunnene i vårt markedsområde gjennom å
dele ut betydelige gavebeløp. Stiftelsene har sammen
med banken delt utover en 1 mrd. kroner til allmennyt-
tige formål siden etablering av SpareBank 1 Ringerike
Hadeland i 2010.
Banken hadde ingen egenbeholdning av egenkapital-
bevis ved utgangen av året.
Avkastning og omsetning
Utbyttepolitikk
Egenkapitalbevis og eierstruktur
0,9
0,95
1
1,05
1,1
1,15
1,2
1,25
1,3
1,35
29.12.2023
29.01.2024
29.02.2024
31.03.2024
30.04.2024
31.05.2024
30.06.2024
31.07.2024
31.08.2024
30.09.2024
31.10.2024
30.11.2024
31.12.2024
OSEEX OSEBX RING
16
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
SpareBank 1 Ringerike Hadeland har en utstederrating fra Moody’s Investors Service (Moody’s) på A2 med stabile
framtidsutsikter. Dette begrunnes i god kredittkvalitet, sterk kapitalisering og gode økonomiske prestasjoner over tid.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland har siden 2022 hatt et spareprogram i egenkapitalbevis for ansatte i
konsernet. Programmet videreføres i 2025. Gjennom programmet kan ansatte investere inntil 2 000 kroner per
måned gjennom året. To år etter hver tildeling vil ansatte som ikke har solgt egenkapitalbevis kjøpt gjennom
spareprogrammet motta kostnadsfritt egenkapitalbevis for hvert annet kjøpte bevis. Det er høy oppslutning blant
konsernets ansatte og 61 prosent av konsernets ansatte deltok i ordningen for 2024
Rating
De 20 største egenkapitalbeviseierne Antall egenkapitalbevis Andel
1 SPAREBANK 1-STIFTELSEN RINGERIKE 4 634 470 29,61 %
2 SPAREBANK 1-STIFTELSEN GRAN 3 086 627 19,72 %
3 SPAREBANKSTIFTELSEN JEVNAKER LUNNE 2 347 840 15,00 %
4 VPF EIKA EGENKAPITALBEVIS 630 695 4,02 %
5 TRONRUD AS 311 934 1,99 %
6 SPESIALFONDET BOREA UTBYTTE 265 277 1,69 %
7 KOMMUNAL LANDSPENSJONSKASSE GJENSI 254 481 1,62 %
8 MP PENSJON PK 246 222 1,57 %
9 NORDEA BANK ABP 232 000 1,48 %
10 AKA AS 100 000 0,63 %
11 DNB BANK ASA 86 489 0,55 %
12 FRES AS 86 335 0,55 %
13 ALLUMGÅRDEN AS 77 311 0,49 %
14 THORSTEIN KVALE AS 58 570 0,37 %
15 G.A.S. HOLDING AS 50 679 0,32 %
16 ELGAR KAPITAL AS 43 490 0,25 %
17 RG HOLDING AS 41 338 0,26 %
18 LUNNER ALMENNING 40 322 0,25 %
19 ADLON AS 40 000 0,25 %
20 STAAVI, BJØRN 38 000 0,24 %
20 HAHV INVEST AS 38 000 0,24 %
Sum 20 største eiere 12 710 080 81,21 %
Øvrige eiere 2 940 325 18,79 %
Utstedte egenkapitalbevis 15 650 405 100 %
17
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
Vi har slått rot, men bidrar til videre vekst med nær og dyktig rådgivning.
Vi benytter fremtidsrettede digitale løsninger, og engasjerer oss i utviklingen av lokalsamfunnet
Forretningsidé
SpareBank 1 Ringerike Hadeland skal bidra til bærekraftig vekst og utvikling i vår region. Vi oppnår dette ved å
tilby et bredt spekter av finansielle tjenester, eiendomsmegling, regnskapstjenester og økonomisk rådgivning til
både privatpersoner og bedrifter.
Vår ambisjon er å skille oss ut fra konkurrentene ved å forstå våre kunder bedre, være mer tilgjengelige, svare
raskere og gjøre en positiv forskjell i lokalsamfunnene vi betjener. For å møte kundenes behov og forventninger,
utnytter vi mulighetene som ligger i effektivisering, nye forretningsmuligheter, digitalisering og automatisering.
Ved å bruke data og teknologi, kan våre dyktige medarbeidere bruke mer av sin tid på å skape kundeverdi.
Visjon
Vi skal være en drivkraft for bærekraftig vekst og utvikling i vår region. Dette skiller oss fra andre aktører i mar-
kedet. Vi er mer enn en bank og et finanshus; vi vet at når det går godt for våre kunder og lokalsamfunn, kan det
også gå godt for vår bank.
Verdier
Våre verdier er mer enn ord; de er grunnlaget for vår virksomhet.
• Nær: Vi kjenner, forstår og støtter våre kunder og lokalsamfunn. Vi bruker vår kunnskap til å løse kundebehov,
gi personlig service og bygge sterke relasjoner. Våre ansatte er synlige og engasjerte i lokalmiljøet.
• Dyktig: Vi oppdaterer kontinuerlig vår kompetanse og omsetter ny kunnskap til tjenester som øker
kundetilfredsheten.
• Fremtidsrettet: Vi utforsker nye muligheter og tilpasser oss endrede behov og forventninger. Vi hjelper
kundene med å skape verdier som vokser og varer, og som del av SpareBank 1-alliansen leder vi an i
utviklingen av Norges beste banktjenester.
• Engasjert: Vi bryr oss – og det vises. Vi deltar aktivt, inspirerer og bruker vår positive innflytelse i
lokalsamfunnet.
Bankens strategi og satsingsområder
18
Vi har slått rot, men bidrar til videre vekst med nær og dyktig rådgivning.
Vi benytter fremtidsrettede digitale løsninger, og engasjerer oss i utviklingen av lokalsamfunnet
Strategi og satsingsområder
Lønnsom og bærekraftig vekst oppnås ved å hjelpe kundene og samfunnet til å lykkes. Vi gjør dette ved å være
nære og dyktige rådgivere, utnytte teknologiske fremskritt og engasjere oss i positiv utvikling. Vi skal være en
offensiv og pålitelig samarbeidspartner. Vår strategi svarer på tre megatrender: digitalisering, endrede kunde-
forventninger og bærekraft/det grønne skiftet. Vi har definert fire strategiske satsingsområder:
• Bærekraft: Vi bidrar til bærekraftige lokalsamfunn og en bedre fremtid i tråd med Paris-avtalen. Dette
oppnår vi gjennom kontinuerlig kompetanseutvikling, reduserte utslipp fra egen drift, vekst i grønn aktivitet
og datadrevet beslutningstaking og rapportering.
• Digitalisering: Vi øker vår konkurransekraft ved å utnytte teknologi til effektivisering, bygge kunderelasjoner
og øke inntekter. Målet er økt kundeverdi gjennom automatisering av manuelt arbeid og effektivisering som
gir raskere responstid.
• Alltid personlig: Vi skal skille oss ut som den personlige banken – vennlig, trygg og til å stole på. Vår misjon
er å gi kundene kraft til å ta neste steg i livet. Vi er lidenskapelig opptatt av å hjelpe kundene til å lykkes og
gjøre regionen til et bedre sted å bo og drive verdiskapning.
• Mer enn en bank: Vi skal være en positiv drivkraft i lokalsamfunnene. Gjennom samarbeid med lokale krefter,
deling og tilbakeføring, bidrar vi til næringsutvikling, kompetansebygging og støtter lokale initiativer.
Fremover
I 2024 har vi utviklet et rammeverk for balansert målstyring. Utviklingsmålene er konkretisert gjennom et strategi-
kart for vår Kundeservicestrategi. I 2025 vil vårt prioriterte utviklingsområde være betjeningskonsepter.
Alltid personlig: Vi skal skille oss ut som den personlige banken, og våre rådgivere er nære og dyktige. Foto: Akari.
Personmarkedet
25.900 mnok 594 mnok
Volum utlån Volumvekst utlån
2,3 % 14.100 mnok
%Vekst utlån Volum Innskudd
1.329 mnok 10,4 %
Volumvekst Innskudd %Vekst innskudd
70 (2024) 64.000
Kunderelasjonsindeks
Antall kunder
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2022
20
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
Personmarkedet
Vi jobber hver dag for å skape de beste kundeopple-
velsene. Vi etablerer og videreutviklinger initiativ for
å lykkes med dette arbeidet. I vårt betjeningskonsept
er samspill mellom det digitale og det fysiske viktig.
Teknologi skal både forenkle kundenes hverdag og
frigjøre kapasitet i banken, slik at vi kan skape enda
bedre kundeopplevelser. Det har vært styrende også
i 2024.
Sparebank 1 Ringerike Hadeland skal være en driv-
kraft for bærekraftig vekst og utvikling i vår region.
For privatmarkedet betyr det at vi skal hjelpe kundene
med å lykkes i sin privatøkonomi, bygge og trygge
verdier som varer, slik at de kan realisere drømmer og
leve et godt liv. Våre personkunder betjenes av kom-
petente rådgivere ved vårt kundesenter, på våre fire
fysiske kontorer, og gjennom digitale kanaler. Digita-
lisering i samfunnet påvirker forventningene kundene
har til oss. For å levere de beste kundeopplevelsene til
våre kunder forventes raske svar, høy kvalitet i råd-
givning og personlig kundebehandling i alle kanaler.
Effektiv bruk av teknologi mener vi kan gi nødvendig
hjelp til å frigjøre tid til å levere på den personlige
servicen.
Kompetanse
I banken har vi de siste årene jobbet systematisk med
kompetanse og utvikling av våre medarbeidere. De
viktigste områdene i 2024 var:
• Hele personmarkedet har gjennomført et omfatten-
de utviklingsprogram knyttet til verdibasert rådgiv-
ning. Programmet har blitt gjennomført i tre sekven-
ser fordelt gjennom hele året, med hensikt å skape
bedre kundeopplevelser og kundeverdi.
• Banken står i et generasjonsskifte der erfarne rådgi-
vere går av med pensjon, og nye dyktige rådgivere
kommer inn. Vi har strukturert arbeidet med autori-
sering av våre rådgivere. Dette er gjennomført med
samlet kompetanseheving, og det har blitt gjennom-
ført tester innenfor de ulike fagområdene gjennom
året. I løpet av 2024 har 13 rådgivere blitt autorisert.
• Vi har sett gode resultater fra etableringen av egen
opplæringsansvarlig innenfor kredittområdet, som
bistår nye rådgivere med opplæring frem til praktisk
prøve i kreditt. I løpet av året har seks rådgivere blitt
autorisert innenfor kredittområdet.
Organisering
Vi møter kundenes økte forventninger offensivt. Der-
for har personmarkedet de siste årene jobbet med
spesialisering og oppgaveorganisering på tvers av de
fysiske lokasjonene. I 2024 har vi videreutviklet dette
ved å tilby kunder fast kontaktperson i banken. Målet
er en enda bedre og tilpasset kundeopplevelse.
Kundearrangement
Det er gjennomført mange kundearrangementer i
2024. Omkring 2 500 privatkunder har deltatt. Det
viktigste arrangementet for personmarkedet er
satsningen på «Bedre råd». Årets tema var sparing og
hverdagsøkonomi. Årets arrangementsturné ble gjen-
nomført på tre forskjellige steder i vårt markedsområ-
de, hvor vi samlet til sammen 700 av bankens kunder.
Plan for 2025
Vi fortsetter å utvikle lokalbanken, med mål om både
å innfri og overgå kundenes forventninger. Kundenes
behov er ulike. For å gi alle enestående kundeopple-
velser, vil personmarkdet jobbe med å videreutvikle
betjeningskonsepter for ulike kundegrupper. Arbeidet
vil være data- og innsiktsdrevet, og har særlig søkelys
på kundedialog, i både fysiske og digitale kanaler.
21
Bedriftsmarkedet
13.200 mnok 520 mnok
Volum utlån Volumvekst utlån
4,1 % 6.900 mnok
%Vekst utlån Volum Innskudd
337 mnok 5,1 %
Volumvekst Innskudd %Vekst innskudd
67 (2024) 6.100
Kunderelasjonsindeks
Antall kunder
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2022
22
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
Bedriftsmarkedet
Sparebank 1 Ringerike Hadeland har en sterk posi-
sjon og har ambisjon om å være det fortrukne bank-
konsernet for regionens næringsliv. På bedriftsmarke-
det er vi 30 rådgivere og fagspesialister som jobber
for at regionens små og mellomstore bedrifter skal
lykkes. Vi er en sentral aktør for vekst og utvikling i re-
gionen vår, og en rådgiver og støttespiller som bidrar
med kunnskap, kapital og nettverk til videreutvikling av
næringslivet.
Til bedriftskundene våre tilbyr vi tjenester innenfor
bank, forsikring, regnskapstjenester og eiendoms-
megling. Hos oss har vi korte beslutningsprosesser og
lokale beslutningstakere, noe som er trygt og forutsig-
bart for kundene våre.
Vi kombinerer personlig rådgivning med gode digitale
løsninger. Vi har stordriftsfordeler gjennom SpareBank
1-alliansen, samtidig som vi har en sterk lokal forankring
og tilstedeværelse som gjør at du blir kjent med oss
som jobber her.
2024 har vært preget av vedvarende geopolitisk usta-
bilitet, med flere konflikter som har gitt fortsatt store
utfordringer for global handel og logistikk. Vedvaren-
de høye energi- og råvarepriser og høy inflasjon, har
bidratt til at rentenivået er opprettholdt på et høyere
nivå gjennom året. Dette har utfordret rammevilkå-
rene for store deler av næringslivet. Investerings- og
forbruksmønsteret har svekket seg videre gjennom
året, noe som særlig har påvirket aktiviteten i bygge-
og anleggsnæringen, samt handel og tjenesteytende
næringer. Det har vært lav aktivitet i regionen gjennom
året, selv om vi ser noen tendenser til at noen få aktø-
rer forsøker å realisere enkeltprosjekter.
Hovedfokuset vårt har vært å være til stede for kundene
våre, og finne tilpassede løsninger for de virksomhetene
som har hatt behov for det. Det er økende mislighold og
flere bedrifter har tatt grep for å tilpasse seg vedva-
rende krevende rammevilkår Sterke relasjoner og en
solid lokal forankring bidrar til at vi finner gode løsninger
sammen med kundene våre, og vi er en bank å regne
med i både gode og mer krevende tider Vi har i 2024
sammen med SpareBank 1-stiftelsene og SpareBank 1 Rin-
gerike Hadeland Næringsstiftelse videreført Sparebank 1
Vekstprogram, for å bidra til næringsutvikling
og bygge kunnskap og kompetanse i regionen. Første
kull med fire lokale virksomheter ble ferdigstilt somme-
ren 2024, hvor konsernet har bidratt med kompetanse
og ressurser for å bidra til å realisere vekstpotensialet i
den enkelte virksomhet. Programmet videreføres i 2025,
hvor det er valgt ut fire nye lokale bedrifter med ambi-
sjoner og potensiale for vekst.
Viktige aktiviteter i 2024:
• Vi har startet runde to med SpareBank 1 Vekst-
program med fire nye utvalgte bedrifter for å bidra
til næringsutvikling i regionen.
• Vi har etablert et eget SpareBank 1 Regnskap team i
konsernet for tilgjengelig og kompetent oppfølging
av økende kundemasse i konseptet mellom bank og
regnskap.
• Vi har gjennomført kundeseminar med fokus på
mangfold for bankens bedriftskunder.
• Videreutviklet bankens betjeningskonsept for
bedriftskunder.
• Vi har besluttet å etablere et betjeningskonsept for
bankens landbrukskunder, for å sikre relevant kun-
deoppfølging og relevante initiativ ovenfor dette
kundesegmentet.
• Banken har gjennom året økt porteføljen med grønne
utlån til bedriftsmarkedet med 125 mill. kroner. Ban-
ken har bidratt med grønn byggelånsfinansiering til
en nytt boligprosjekt med energieffektive boliger.
Plan for 2025
For å kunne gi de beste kundeopplevelsene til våre
kunder vil vi fortsette arbeidet med å etablere relevante
betjeningskonsepter for bankens bedriftskunder.
23
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
SpareBank 1 Økonomihuset AS
• 80 ansatte
• ca. 1 700 kunder
• Markedsledende i regionen
• Solid selskap med høy kvalitet og offensiv strategi
Sparebank 1 Økonomihuset er distriktets største regn-
skapsforetak, og leverer tjenester innenfor regnskap,
lønn og økonomis rådgivning.
Gjennom 2023 og 2024 så har selskapet endret hele
sin IT struktur og fremstår nå som ledende innfor digi-
talisering og moderne regnskapsførsel. Utnyttelse av
teknologi og KI står i fokus for fremtiden og selskapet
vil være ledende i sin bransje for å ta i bruk dette i
årene som kommer.
Økonimihuset satser på å bygge fremtidens kompe-
tansehus innen økonomisk rådgivning, og har de siste
årene etablert egen avdeling for rådgivning som nå
teller 10 personer med høy kompetanse innfor dette
fagfeltet. Sammen med konsernet er satsningen på
Sparebank 1 Regnskap i sterk vekst og kundetilveksten
på konseptet er sterkt økende. Dette er et dedikert
satsningsområdet for selskapet i årene fremover.
Fokusområder for Økonomihuset fremover er at vi skal
være digitale først for å skille oss ut som relasjonelle.
Vi ønsker nærhet til kunde for å levere kvalitet og god
rådgivning. Vi kjenner vår region og vil lede an for øke
den lokale konkurransekraften.
Bedriftskunder (BM)
Vi skal styrke BM sitt relasjonskonsept gjennom å
utvikle et mer tilpassede konsept for primærnæringen.
Vi skal styrke og videreutvikle posisjonen mot nærings-
livet i Nittedal. Samtidig skal vi videreutvikle et digitalt
betjeningskonsept som skal ivareta effektive og gode
prosesser for de selvbetjente kundene våre. Fremover
vil vi fortsatt jobbe aktivt med å videreutvikle gode
digitale løsninger og skille oss ut som en relasjonell
og personlig samarbeidspartner. Vi setter kunden i
sentrum og skal levere de beste kundeopplevelsene til
våre kunder med tilpassede betjeningskonsepter, rask
responstid og kompetent rådgivning. Teknologi skal
øke kvaliteten i våre arbeidsprosesser og frigjøre kapa-
sitet slik at vi kan etablere nye og utvikle eksisterende
kunderelasjoner.
Bedriftskundemarkedet leverer et godt resultat med en
resultatoppgang på 8 prosent før skatt. Resultatopp-
gangen skyldes økt rentenetto og fortsatt lave tap.
Antall konkurser i bankens markedsområde ligger
fortsatt på et lavt nivå. Foretak som har gått konkurs, er
foretak som har hatt få ansatte, relativ liten bankgjeld
og har hatt kort levetid fra etableringsår. Netto rente-
inntekter har økt med 36 (73) mill. kroner til 435 (399)
mill. kroner som følge økt kundemargin og volumvekst.
Netto renteinntekter målt mot brutto utlån inkl. kreditt-
foretakene har styrket seg og økte 9,02 (3,20) prosent.
Brutto utlån til bedriftsmarkedskunder, inklusive utlån
overført til SpareBank 1 Næringskreditt økte med 520
(358) mill.kroner i 2024, tilsvarende en årsvekst på 4,1
(2,1) prosent. Volumveksten er påvirket av innfrielser av
enkelte større byggelåns-finansieringer gjennom året.
Samtidig har etterspørselen etter nye byggelåns-finan-
sieringer vært på et lavt nivå, da det igangsettes færre
større nye boligprosjekter som følge av et økende
rentenivå,høye byggekostnader og svakt forhåndssalg.
(Hele mill. kroner) 2024 2023 Endring
Netto renteintekter og provisjon BK 435 399 36
Netto andre provisjonsinntekter 58 48 10
Netto andre inntekter 1 0 1
Driftskostnader 123 116 7
Resultat før tap 371 332 39
Tap på utlån og garantier 27 12 15
Resultat før skatt 344 320 24
24
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
EiendomsMegler 1 Ringerike Hadeland er en del av
EiendomsMegler 1-kjeden, som er en av Norges største
eiendomsmeglerkjeder. Vi har kontorer i Hønefoss, på
Gran og i Nittedal, med totalt 26 ansatte fordelt på
disse avdelingene.
Kontoret i Hønefoss dekker kommunene Ringerike,
Jevnaker og Hole. Kontoret på Gran inkluderer kommu-
nene Gran og Lunner, mens kontoret i Nittedal dekker
kommunen Nittedal.
Vi har egen prosjektavdeling som jobber med nybygg/
prosjekt og næringseiendom i alle kommunene vi er
representert i.
EiendomseMegler 1 Ringerike Hadeland er tydelig mar-
kedsleder i hele markedsområdet med en markedsan-
del i 2024 på over 43,5 %.
Vi er opptatt av at kjøper og selger av bolig skal bli
best mulig ivaretatt og føle trygghet gjennom hele
prosessen når de velger oss.
Våre viktigste tjenester:
• Salg av bruktboliger: Vi hjelper med å selge eksis-
terende boliger, og styrken til alle våre meglere er vel-
dig godt kjennskap til markedsområdene og prisnivået.
• Salg av fritidsboliger: Vi har også svært erfaring med
salg av hytter og fritidsboliger, spesielt i Ringerike og
Hadelands-regionen.
• Nybygg/prosjekt: Vår prosjektavdeling bistår både
utbyggere og kjøpere med prosjekter innen nybygg,
og tilrettelegger for en smidig salgsprosess.
• Kundeoppfølging er en viktig del av vår tjeneste, og
vi legger stor vekt på å ha en åpen og god dialog med
kundene gjennom hele salgsprosessen. Dette inklude-
rer alt fra verdivurdering til markedsføring og visninger.
I 2024 har trenden i boligmarkedet fra 2023 fortsatt i stor
grad, men med en liten bedring etter sommeren. Det
er lavere kjøpekraft enn tidligere år som følge av høye
renter på lån. Bruktboligmarkedet oppleves som godt
og stabilt i 2024. Nyboligmarkedet opplevde betydelig
fall i 2023, og dette har fortsatt inn i 2024. Vår prosjek-
tavdeling har jobbet godt gjennom denne tiden, og har
mange prosjekter ute for salg. Prosjektavdelingen har
også fått inn flere nye oppdrag på prosjekter som skal
igangsettes. Når markedet tar seg opp igjen er vi godt
rustet og klare til å møte etterspørselen.
I 2024 opplevde vi ofte at kjøpere ønsker å selge egen
bolig før de kjøper annet. Dette medfører at det blir lagt
ut flere boliger for salg enn det selges. Tiden boligen lig-
ger ute for salg har også vært lang sammenlignet med
tidligere år. I våre markedsområder var gjennomsnittsti-
den boligen ligger ute for salg i 2024 var 56 dager.
Vi har sterke konkurrenter i store deler av markedsom-
rådet. Privatmegleren har etablert seg i Hønefoss, og
tar stadig markedsandeler i kommunene Hole, Ringeri-
ke og Jevnaker. DnB er en sterk konkurrent i hele vårt
markedsområde, og det er flere mindre konkurrenter.
Vi merker også stadig konkurranse fra meglerkontorer i
Asker/Bærum og Oslo.
Samhandling bank/megler: Dette er aktiviteten som gjø-
res av megler og bank for at begge parter skal få flest
mulig nye kunder, og beholde eksisterende kunder.
Markedsandelen er viktig for begge parter og vi vet at
den påvirkes av samhandling. Samtidig er det viktig å
unngå lovstridig kobling mellom bank og eiendomsme-
glertjenestene. Flere arbeidsprosesser og digitale verk-
tøy er tilpasset. Ledelse i megler og bank jobber tett
sammen for å oppdatere hverandre på informasjon og
markedssituasjon, og iverksette nødvendig tiltak for å
øke samhandlingen. Ett av virkemidlene er programmet
«Rådgivende verdisalg» som både megler og bank har
gjennomført. Vi har hatt flere møter mellom megler og
bank for å utveksle erfaringer, og bli enige om hvordan
vi kan øke samhandlingsgraden i tiden fremover.
Viktige hendelser i 2024:
• 1. januar ble egen prosjektavdeling opprettet som en
egen enhet på lik linje med de andre avdelingene.
• Meglerstøtte på tvers av avdelingene ble systematisert.
• En eiendomsfullmektig gikk over til å jobbe for fullt
som ansvarlig megler.
• Bytte av daglig leder 3. juni.
Plan for 2025:
• Øke markedsandelen på alle kontorene.
• Øke samhandlingsgraden mellom bank/megler.
• Få i gang nyansatt megler på Hønefoss fra 1. mars.
• Ansette en ny megler på Hadeland eller Nittedal.
• Legge strategi for neste 3-5 års periode.
Nøkkeltall for 2024:
• 771 bolig og næringsformidlinger.
• 2,7 mrd i formidlingsbeløp.
• Gjennomført 2127 befaringer.
• Gjennomført 1527 visninger
• Fått inn 1098 nye oppdrag.
EiendomsMegler 1 Ringerike Hadeland AS
25
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
Kundene skal oppleve at SpareBank 1-alliansen er den
beste på nærhet, lokal forankring og kompetanse.
Hensikten med Alliansesamarbeidet er å levere attrak-
tive produkter og tjenester med fokus på gode kunde-
opplevelser for å bidra til SpareBank 1-bankenes kon-
kurransekraft og lønnsomhet, slik at de forblir sterke
og selvstendige. Alliansen har totalt ca. 8 900 ansatte,
hvorav ca. 2 600 er tilknyttet SpareBank 1 Gruppen AS
og SpareBank 1 Utvikling DA med datterselskaper.
Alliansesamarbeidets visjon er:
Attraktiv for kundene og bankene.
SpareBank 1 Gruppen AS
SpareBank 1 Gruppen AS er morselskap til seks dat-
terselskaper, som alle utvikler og leverer produkter til
alliansebankene, som igjen tilbyr disse til kunder i sine
kunder.
SpareBank 1 Utvikling DA
SpareBank 1 Utvikling DA leverer forretningsplattfor-
mer og felles forvaltnings- og utviklingstjenester til
alliansebankene, og bidrar til felles utvikling og felles
aktiviteter gir bankene stordrifts- og kompetanse-
fordeler. Selskapet eier og forvalter også alliansens
immaterielle rettigheter under det felles merkevare-
navnet SpareBank 1.
SpareBank 1 Utvikling DA utvikler og leverer felles IT/
mobilløsninger, merkevare- og markedsføringskon-
septer, forretningskonsepter, kompetanse, analyser,
prosesser, beste-praksis-løsninger og innkjøp.
SpareBank 1-alliansen
SpareBank 1-alliansen er et bank- og produktsamarbeid der SpareBank
1 bankene i Norge samarbeider gjennom de felleseide selskapene
SpareBank 1 Gruppen AS og SpareBank 1 Utvikling DA, deres
datterselskaper og andre felleseide selskaper. SpareBank 1-alliansen
er Norges nest største finansgruppering – målt i forvaltningskapital.
Alliansen består i dag av 12 selvstendige sparebanker som er
fullverdige leverandører av finansielle produkter og tjenester
til privatpersoner, bedrifter og organisasjoner. Alliansen har
etablert en nasjonal markedsprofil og utviklet en felles
strategi for merkevarebygging og kommunikasjon. Den
markedsstrategiske plattformen danner også basis for
felles produkt- og konseptutvikling. Markedsinnsatsen
er i hovedsak rettet mot privatmarkedet, små og
mellomstore bedrifter samt forbund tilknyttet LO. Både
bankene og produktområdene hevder seg godt i
konkurransebildet, og resultatutviklingen er god.
SpareBank 1 Gudbrandsdal
SpareBank 1 Hallingdal Valdres
Sparebank 1 Helgeland
SpareBank 1 Lom og Skjåk
SpareBank 1 Nordmøre
SpareBank 1 Østlandet
SpareBank 1 Ringerike Hadeland
SpareBank 1 SMN
SpareBank 1 Sør -Norge
SpareBank 1 Sogn og Fjordane
SpareBank 1 Østfold Akershus
SpareBank 1 Nord Norge
Disse 12 bankene utgjør SpareBank 1-alliansen
Hovedkontorene til
regionbankene i SpareBank 1-
alliansen
Hovedkontorene til de
samarbeidende lokalbankene
(SamSpar) i SpareBank 1-alliansen
26
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
SpareBank 1 Ringerike Hadeland
SpareBank 1 SMN
SpareBank 1 Sør -Norge
SpareBank 1 Sogn og Fjordane
SpareBank 1 Østfold Akershus
SpareBank 1 Nord Norge
Eier- og selskapsstruktur i SpareBank 1-alliansen
SpareBank 1 Forvaltning AS
SpareBank 1 Gruppen AS
SpareBank 1 Betaling AS
SpareBank 1 Forsikring AS Eiendomsmegler 1 Norge AS
Eiendomsmegler 1 Kundesenter AS
SpareBank 1 Factoring AS
SpareBank 1 Spleis AS
(AutoPASS-utsteder)
SpareBank 1 Kreditt AS
SpareBank 1 Boligkreditt AS
SpareBank 1 Næringskreditt AS
SpareBank 1 Markets AS
BN Bank ASA
SpareBank 1 Gjeldsinformasjon AS
SpareBank 1 Bank og Regnskap AS
SpareBank 1 Utvikling DA
Fremtind Forsikring AS (DNB eier 35 %)
(Pensjonsforsikring)
Fremtind Livforsikring AS (100 % datter)
(Livsforsikring)
Fremtind Service AS (100 % datter)
(AutoPASS-utsteder)
27
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
Organisasjonskart 2024
Styret
Adm.
Direktør/Konsernsjef
Bjørn Rune Rindal
Økonomi/Finans
Jørgen Ruud
Avdelingsbank
Gran/Nittedal
Terje Haugen
Intern revisjon
Risikostyring Compliance
Ida Hagelsteen Vik
Organisasjon og utv.
Marthe Westlie
Personmarked
Thorbjørn Kjerstadmo
Marked og
kommunikasjon
Bjørn Harald Blaker
Bedriftsmarked
Lars Erik Refsahl
Avdelingsbank
Ringerike/Jevnaker
Marianne Rustad
Thoresen
Avdelingsbank
Nye Kunder
Kjetil Aasen
Felles
kundefront
Roger Skretteberg
Bedriftsmarked
Ringerike
Lars Petter Elsrud
Bedriftsmarked
Hadeland/Nittedal
Kjersti Røstøen
Lereng
Investeringsteam
Liv Grinna
Forsikringssenter
BM/PM
Linda Teigland
Bedriftssenter
Stine Næss
Inderberg
28
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
Konsernledelsen i SpareBank 1
Ringerike Hadeland
Bjørn Rune Rindal (1975) – Adm. direktør/konsernsjef
Lars Erik Refsahl (1979) – Banksjef Bedriftsmarked
Torbjørn Kjerstadmo (1977) – Banksjef Personmarked
Høgskolekandidat (1997-1999) innen økonomi og administrasjon fra
Høgskolen i Buskerud. Grunn- og mellomfagstudier i matematikk
(1999-2000) fra Universitetet i Oslo. Delutdanning hovedfagsstudier
(2002-2007) innen bedriftsøkonomisk analyse fra Høgskolen i
Buskerud. Tidligere erfaring som Banksjef Bedriftsmarked fra 2010 til
2022. Ansatt som adm. direktør og konsernsjef fra 1. oktober 2022.
Utdannet Siviløkonom fra Handelshøyskolen BI, og MBA fra Norges
Handelshøyskole. Arbeidserfaring fra Handelsbanken, og som leder
av BM avdelingene ved Nittedal og Ringerike i SpareBank 1 Ringerike
Hadeland fra 2012 til 2022. Banksjef Bedriftsmarked fra 1. november
2022.
Master of Management fra BI i 2017. Arbeidserfaring fra bank siden
2003, som rådgiver for personmarked og bedriftsmarked i Spareban-
ken Jevnaker Lunner, og som leder personmarked i Hønefoss Spare-
bank fra 2011 til 2019. Banksjef Personmarked fra august 2019.
30
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
Marthe Westlie (1979) – Banksjef Organisasjon og utvikling
Ida Hagelsteen Vik (1985) – Banksjef Risikostyring og Compliance
Jørgen Ruud (1977) – Banksjef Økonomi og finans
Bjørn Harald Blaker (1976) – Banksjef Marked og kommunikasjon
Bachelor i Økonomi og administrasjon ved BI i 2001. Arbeidserfaring
fra Sykehuspartner HR som blant annet prosjektleder, og avdelingsle-
der for Rådgivningstjenester og for regionale HR-tjenester. Banksjef
Organisasjon og utvikling fra august 2019.
Utdannet statsautorisert revisor og jurist med advokatbevilgning. Hun
er utdannet med master i regnskap og revisjon fra Norges Handels-
høyskole og master i rettsvitenskap i Bergen. Hennes arbeidserfaring
er fra 11 år i KPMG, herunder 3 år som revisor og åtte år som advokat i
KPMG Law Advokatfirma. Banksjef Risikostyring og compliance fra
1. november 2021.
Profesjonsstudiet i Samfunnsøkonomi fra Universitetet i Oslo
(2005), fordypningsstudiet i Porteføljeforvaltning, NFF/NHH 2012.
Arbeidserfaring fra Finanstilsynet og kredittsjef i SpareBank 1 Ringerike
Hadeland 2014 til 2017. Banksjef Risikostyring/Compliance 2017 til 2021,
og Banksjef økonomi og finans fra 2021.
Høgskolekandidat fra Høgskolen i Hedmark i 1999. Arbeidserfaring fra
avisbransjen, ansvarlig redaktør i Hadeland fra 2008-2011, og ansvarlig
redaktør og daglig leder i Ringerikes Blad fra 2012 til 2019. Banksjef
Marked og kommunikasjon siden august 2019.
31
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
Styret i SpareBank 1
Ringerike Hadeland
Olav Fjell (1951) – Styreleder
Wenche Ravlo (1965) – Nestleder
Terje Mjøs (1961) – Styremedlem
Utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole (NHH). Olav Fjell
har omfattende ledererfaring i norske og utenlandske selskaper, som
tidligere konsernsjef i Statoil (Equinor), adm. direktør i Postbanken og
konsernsjef i Lindorff Group. Valgt inn i styret i mars 2019.
Utdannet sivilingeniør ved NTNU Trondheim. Har tidligere vært adm.
direktør ved Norske Skog Follum og Store Norske Spitsbergen,
Kulkompani AS. Er i dag adm. direktør ved Smurfit Kappa Norge AS i
Hønefoss. Valgt inn i styret i mars 2018.
Utdannet fra Norwegian Business School (BI) og Universitetet i Oslo
innen fagene informatikk og databehandling. Kommer fra rollen som
CEO i Telecomputing AS/Visolit AS. Ble valgt inn i styret i 2024.
32
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
Hans Anton Stubberud (1962) – Styremedlem
Jane K. Gravbråten (1975) – Styremedlem
Liv Bente Kildal (1963) – Styremedlem
Espen Gundersen (1986) – Styremedlem
Utdannet Ph.d. i strategi og ledelse fra NHH. Har vært tilknyttet og an-
satt som rektor og dekan ved Høgskolen i Buskerud de senere årene,
og er i dag dekan ved Universitetet i Sørøst-Norge. Valgt inn i styret i
mars 2018.
Utdannet siviløkonom med høyere revisorstudier (statsautorisert revi-
sor). Har arbeidserfaring fra blant annet PwC og som banksjef øko-
nomi/finans i SpareBank 1 Ringerike Hadeland. Er i dag adm. direktør i
AKA AS. Ble valgt inn i styret i 2018.
Bakgrunn som Finansrådgiver fra Postbanken og kunderådgiver i
Sparebanken Jevnaker Lunner. Hovedtillitsvalgt og varamedlem i
styret siden juli 2010. Innvalgt som styremedlem i mars 2012.
Utdannelse fra BI, Executive Master of Management. Har allsidig
erfaring fra banken fra 2007, blant annet som kunderådgiver, leder av
avdeling Produksjonsstøtte, og i dag kundereiseansvarlig for person-
kundemarkedet. Innvalgt i styret i mars 2022.
33
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
Redegjørelse og
finansielle resultater
34
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
Styrets årsberetning 2024
SpareBank 1 Ringerike Hadeland er et finanskonsern som opererer i en attraktiv region med positiv
tilflytting, lav arbeidsledighet og optimisme i næringslivet. Det foregår stadig byggearbeider knyttet til
infrastrukturprosjekter for å knytte regionen enda nærmere Oslo. Forventet langsiktig utvikling vil sannsynligvis
føre til langt flere innbyggere og bedrifter i regionen, noe som gir banken gode muligheter for fremtidig
lønnsom vekst.
Vår visjon er å være «en drivkraft for bærekraftig vekst
og utvikling i vår region». Vi skal bygge videre på våre
konkurransefortrinn som en sterk bank med solid lokal
forankring. Vi har en forretningsmodell som står seg
også gjennom utfordrende tider, og vi har fortsatt
ambisjon om å skille oss klart ut i markedet som banken
som er den beste og mest personlige samarbeidspart-
neren i både gode og vanskelige tider.
Vi opplever at flere kunder setter pris på en bank der
de får kombinasjonen av lokal tilstedeværelse, korte
beslutningslinjer, konkurransedyktige priser og gode di-
gitale løsninger. Konsernet har kompetente medarbei-
dere som leverer et bredt tjenestetilbud. Kundetilfreds-
heten er høy. Strategien ble revidert i 2024, og med
flere og tydeligere kundebetjeningskonsepter, vil vi
styrke kundeservice og vår distribusjonskraft framover.
Konsernet leverte et resultat før skatt på 878 (612) mill.
kroner. 120 mill. kr. av resultatet skyldes finansielle gevin-
ster knyttet til Eika- og Fremtind transaksjonen, og inn-
tredenen til Sparebanken Sogn og Fjordane i SamSpar. I
tillegg pårvirkes resultatet av at banken har resultatført
deler av tidligere års pensjonsforpliktelse som isolert
bedrer resultatet med 27 mill. kroner.
Korrigert for engangshendelser viser konsernregnska-
pet fortsatt god drift med en resultatoppgang på 131
mill. kroner (21 %) fra 2023, drevet av god inntektsvekst
og fortsatt lave tap. Høy underliggende kostnadsvekst
demper resultatoppgangen.
Styret er godt fornøyd med konsernets resultater for
2024, og vil videreføre oppmerksomhet på å balansere
soliditet, lønnsomhet, kostnadsutvikling og vekst i tiden
fremover.
Konsernets sammensetning
og virksomhetsområde
SpareBank 1 Ringerike Hadeland har hovedkontor i Hø-
nefoss og til sammen 4 kontorer i Ringerike- og Hade-
landsregionen, samt Nittedal.
Konsernets hovedvirksomhet er salg og formidling av
finansielle produkter og tjenester, samt eiendomsmeg-
ling og regnskapstjenester/økonomisk rådgivning
Konsernet omfatter per 31. desember 2024 morbanken,
to datterselskaper og to felleskontrollerte virksomhe-
ter.
Regnskapene til datterselskapene konsolideres fullt ut i
konsernregnskapet til SpareBank 1 Ringerike Hadeland,
mens resultatene fra tilknyttede og felleskontrollerte
selskaper resultatføres i bankens konsernregnskap til-
svarende bankens eierandel etter egenkapitalmetoden.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland har gjennom 2024
endret sin eierandel i SamSpar som følge av SpareBank
1 Sogn og Fjordane sin inntreden i SamSpar
1
og Spare-
Bank 1 Sørøst-Norge
2
sin uttreden av SamSpar, hvor
banken henholdsvis solgte seg ned og kjøpte seg opp
i SamSpar. Samspar består av selskapene Samarbeiden-
de Sparebanker AS, Samarbeidende Sparebanker Utvik-
ling DA og SpareBank 1 SamSpar AS.
For mer informasjon om konsernet vises til eget kapittel
«Om SpareBank 1 Ringerike Hadeland».
Se figur neste side.
1
Børsmeldning 12.09.2024
2
Børsmeldning 20.12.2024
35
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
Konsernets utvikling
Hovedpunkter i 2024
• Resultatet fra den underliggende bankvirksomheten
ble 674 (590) mill. kroner, og skyldes god inntekts-
vekst og fortsatt lave tap. Korrigert for engangseffek-
ter knyttet til resultatføring av pensjonsforpliktelser
(27), har kostnadsveksten vært høy. Den skyldes flere
årsverk, høy lønnsvekst og sterk prisøkning, spesielt
på IKT-området og kjøp av eksterne tjenester. Kost-
nader vies nå spesiell oppmerksomhet.
• God aktivitet i bruktboligmarkedet, men stillstand
i nyboligmarkedet. Bruktboligprisene er om lag
uendret, mens antall solgte boliger er på nivå med
fjoråret. EiendomsMegler 1 Ringerike Hadeland opp-
rettholder sin sterke markedsposisjon.
• Utlånsveksten i privatmarkedet påvirkes av lav generell
låneetterspørsel og høy konkurranse om boliglånskun-
dene. I bedriftsmarkedet har utlånsveksten tatt seg
opp som følge av økt satsning mot Romeriksregionen.
• Banken har jobbet med å øke innskuddsdekningen, og
tiltakene har gitt høy innskuddsvekst spesielt i 1. halvår.
• Kvaliteten i bankens utlånsportefølje vurderes fortsatt
som god. Vi ser fortsatt ikke stor endring i risiko
(negativ risikomigrering) eller konkurser i utlånspor-
teføljen. Arbeidsledigheten i bankens markedsom-
råde ligger under nasjonalt nivå. Etterspørselen
etter avdragsfrihet er fortsatt lav. Imidlertid ser vi at
kombinasjonen av økte priser og et høyt rentenivå
øker risikoen knyttet til bolig- og eiendomsutvikling.
Banken har derfor opprettholdt den skjønnsmessige
tapsavsetningen på 12,5 mill. kroner fra 4. kvartal 2023.
• Norges Bank har holdt styringsrenten uendret på 4,50
prosent i 2024. SpareBank 1 Ringerike Hadeland har
repriset innskudds- og utlånsporteføljen etter siste
rentebeslutning i desember 2023, med full effekt fra
medio mars.
• SpareBank 1 Ringerike Hadelands resultatbidrag fra eier-
posten i Sparebank 1 Gruppen utgjør 97 (-6) mill. kroner.
• Sparebanken Sogn og Fjordane har kjøpt 13,0 % i
SamSpar-selskapene Sparebank 1 SamSpar AS, Samar-
beidende Sparebanker Utvikling DA og Samarbeiden-
de Sparebanker AS. Transaksjonen ble gjennomført
i to omganger hhv. 2. mai 2024 og 13. september
2024. SpareBank 1 Ringerike Hadeland har i 3. kvartal
resultatført en gevinst på 56 mill. kroner som følge av
Sparebanken Sogn og Fjordanes inntreden i Spare-
Bank 1 SamSpar og SpareBank 1-allliansen.
• Inntreden av Eika Forsikring AS i Fremtind Holding AS
fra 1. juli medførte en økt egenkapital i SpareBank 1
Gruppen konsern. SpareBank 1 Ringerike Hadelands
andel av denne økningen utgjorde 64 millioner kroner
som ble resultatført i 3. kvartal.
• SpareBank 1 Ringerike Hadeland har økt sin eierandel i
SamSpar-selskapene etter SpareBank 1 Sørøst-Norges
uttreden av SamSpar. Transaksjonen ble gjennomført
30. desember 2024 og reduserte bankens rene kjer-
nekapitaldekning med 0,5 prosentpoeng.
• Styret foreslår et utbytte på 30,0 (20,0) kroner per
egenkapitalbevis som tilsvarer en utbyttegrad på
70,8 (69,7) prosent av konsernets resultat.
SpareBank 1
Ringerike Hadeland
(morbank)
Datterselskaper
Sparebank 1 Økonomihuset (100 %)
Eiendomsmegler 1 Ringerike Hadeland (94 %)
SpareBank 1 Boligkreditt AS (4,27 %)
SpareBank 1 Næringskreditt AS (9,82 %)
SpareBank 1 Finans Østlandet AS (9,9 %)
SpareBank 1 Kreditt AS (2,59 %)
SpareBank 1 Betaling AS (2,69 %)
SpareBank 1 Forvaltning AS (2,90 %)
SpareBank 1 Bank og Regnskap AS (3,43 %)
SpareBank 1 Markets AS (1,47 %)
SpareBank 1 Gjeldsinformasjon AS (4,02 %)
SpareBank 1 Gruppen (2,8 %)
(fullkonsolidert)
Tilknyttede- og felleskontrollerte
Samarbeidende Sparebanker AS
(20,11 %)
Sparebank 1 Samspar AS
(19,8 %)
selskaper (EK-metoden)
Direkte eide selskaper
Finanskonsernet
36
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
Konsernregnskap for 2024
Konsernresultat før skatt ble 878 (612) mill. kroner. Resul-
tatoppgangen påvirkes av finansielle gevinster knyttet til
Eika- og Fremtind transaksjonen, og inntreden til Spare-
banken Sogn og Fjordane i SamSpar, som isolert løftet
resultatet med 120 mill. kr. I tillegg pårvirkes resultatet av
at banken har resutatført deler av tidligere års pensjons-
forpliktelser grunnet endring av pensjonsreguleringer,
som isolert bedrer resultatet med 27 mill. kroner.
Korrigert for engangshendelser viser konsernregnska-
pet fortsatt god drift med en resultatoppgang på 131
mill. kroner (21 %) fra 2023, drevet av god inntektsvekst
og fortsatt lave tap. Høy underliggende kostnadsvekst
demper resultatoppgangen.
Konsernresultat etter skatt ble 704 (461) mill. kroner, som
ga en egenkapitalavkastning på 14,9 (10,2) prosent.
3
SpareBank 1 Ringerike Hadeland har et mål om å levere
en egenkapitalavkastning på over 11 prosent over tid.
Netto renteinntekter inkl. provisjoner fra kredittforetak
Netto renteinntekter ble 826 (736) mill. kroner, mens
provisjonsinntekter fra utlån overført til kredittforetak
beløp seg til 59 (39) mill. kroner. Samlet økte netto
renteinntekter inkludert provisjonsinntekter fra kreditt-
foretak med 14 (25) prosent og beløp seg til 885 (775)
mill. kroner. Økningen fra 2023 skyldes utlånsvekst og
reprising av portefølje som følge av økte styringsren-
ter. Økt innskuddsdekning og lavere markedsfinansier-
ing har bidratt til å understøtte rentenettoen.
Netto renteinntekter målt mot gjennomsnittlig forvaltningskapital inkl. kredittforetakene var 2,01 (1,82) prosent.
3
Ekskl. hybridkapital
(Beløp i mnok) 2024 2023
Endring
I mnok I %
Netto renteinntekter inkl. prov kredittforetak 885 775 110 14 %
Netto provisjons- og andre inntekter 295 287 8 3 %
Netto resultat fra finansielle eiendeler 209 19 190 1 012 %
Sum inntekter 1.389 1.081 144 10 %
Sum driftskostnader 478 455 23 5 %
Resultat før tap 911 626
285
46 %
Tap på utlån og garantier 33 14 19 132 %
Resultat før skatt 878 612
266
44 %
Skattekostnad 173 150 23 15 %
Periodens resultat 704 461
243
53 %
519
566
618
776
885
2020 2021 2022 2023 2024
Netto renteinntekter inkl. provisjoner fra kredittforetak
Mill. kr
37
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
Netto øvrige provisjons- og andre inntekter
Netto øvrige provisjonsinntekter ble på 153 (151) mill. kroner.
Netto provisjonsinntekter fra betalingsformidling ble på
84 (78) mill. kroner. Økningen på 6 mill. kroner skyldes
økte provisjonsinntekter fra VISA, SpareBank 1 Kreditt
og økte gebyrinntekter fra nettbank og mobilbank.
Netto provisjonsinntekter fra forsikring utgjorde 43
(48) mill. kroner. Inntektene fra forsikringsområdet er
påvirket av lavere lønnsomhetsprovisjon som følge av
økt skadeprosent grunnet både høyere skadefrekvens
og høyere gjennomsnittlig erstatning per skade. Fort-
satt god bestandsvekst og premieøkning har redusert
inntektsfallet fra lønnsomhetsprovisjon.
Netto provisjonsinntekter fra spare- og plasserings-
området ble på 17 (13) mill. kroner. Økningen skyldes
hovedsakelig at mottat provisjon fra pensjon tidligere
ble ført som forsikringsprovisjon.
Andre driftsinntekter består hovedsakelig av inntekter
fra døtre og utgjorde 141 (136) mill. kroner.
Utvikling i inntekter fra døtre er nærmere omtalt under
avsnittet «Forretningsområder»
1,46 %
1,48 %
1,52 %
1,82 %
2,01 %
2020 2021 2022 2023 2024
Rentenetto
i % av gjennomsnittlig forvaltningskapital inkl. kredittforetak
123
133
155
151
153
2020 2021 2022 2023 2024
Netto øvrige provisjonsinntekter
Mill.kr
2020 2021 2022 2023 2024
38
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
Netto resultat fra finansielle investeringer
Netto resultat fra finansielle eiendeler viser en gevinst på 209 (19) mill. kroner. Økningen på 191 mill. kroner skyldes
hovedsakelig finansielle gevinster knyttet til Eika- og Fremtind transaksjonen, og inntreden til Sparebanken Sogn
og Fjordane i SamSpar. I tillegg ble resultatbidraget fra SamSpar vesentlig høyere i 2024, grunnet gode resultater i
SpareBank 1 Gruppen.
Inntekter fra eierinteresser,
Samarbeidende SpareBanker (SamSpar)
SamSpar-bankene eier 19,5 prosent av SpareBank 1
Gruppen og SpareBank 1 Ringerike Hadeland mottar
resultatbidrag fra SpareBank 1 Gruppen gjennom sin
eierandel i Samarbeidende SpareBanker AS (SamSpar).
SpareBank 1 Gruppen konsern fikk et resultat etter skatt
på 2.233 (251) mill. kroner, hvorav 1.155 (-169) mill. kroner
utgjør majoritetens andel av resultatet etter skatt.
Resultatet i SpareBank 1 Gruppen påvirkes positivt av et
godt finans- og forsikringsresultat i forsikringsselskape-
ne Fremtind og SpareBank 1 Forsikring, mens Kredinor
kan vise til positiv underliggende drift etter store utfor-
dringer i 2023. Egenkapitalavkastning etter skatt var 13,1
(1,9) prosent.
Gjennom 2024 har vår indirekte eierandel i SpareBank
1 Gruppen blitt endret som følge av SpareBank 1 Sogn
og Fjordane sin inntreden i SamSpar
4
og SpareBank 1
Sørøst-Norge
5
sin uttreden av SamSpar, hvor banken
henholdsvis solgte seg ned og kjøpte seg opp i Sam-
arbeidende SpareBanker AS. Det er eierandelen for de
respektive periodene som ligger til grunn for inntekts-
føring av vår majoritetsandel av SpareBank 1 Gruppens
resultat etter IFRS-reglene for egenkapitalmetoden. Vår
banks del av resultatet i SpareBank 1 Gruppen var 33 (-6)
mill. kroner.
Den 1. juli kom Eika Forsikring inn i Fremtind Holding
konsern til virkelig verdi. Dette økte egenkapitalen i
konsernet til SB1 Gruppen med 7 mrd. kroner. Majori-
teten (SpareBank 1-bankene og LO) sin andel av denne
økningen var 2,3 milliarder kroner. Samarbeidende Spa-
rebanker sin andel utgjør ca. 452 millioner kroner og er
ført over resultatregnskapet i selskapet. SpareBank 1
Ringerike Hadelands andel av denne økningen utgjor-
de 64 millioner kroner som ble resultatført i 3. kvartal.
Fremtind Holding konsern, som er eid 51,44 % av Spare-
Bank 1 Gruppen AS. , fikk et resultat før skatt på 2.994
(1.160) millioner i 2024.
Utbytte
Utbytte fra døtre, felleskontrollert virksomhet og tilknyt-
tet virksomhet fremkommer som «Inntekter av eierin-
teresser» i morbank. I konsern inntektsføres konsernets
andel av resultatet løpende.
Mottatt utbytte fra andre investeringer utgjør 36 (22)
mill. kroner.
Netto resultat fra andre finansielle investeringer
Netto resultat fra andre finansielle eiendeler viser en
gevinst på 77 (2) mill. kroner. Nettogevinsten skyldes ho-
vedsakelig gevinst ved salg av eierandeler i SamSpar-sel-
skaper til Sparebanken Sogn og Fjordane, positiv verdijus-
tering av aksjeporteføljen, samt positiv verdiendring på
fastrenteporteføljen med tilhørende sikringer.
16
83
-21
15
89
-1
31
27
-2
22
-5
2
36
97
77
Utbytte Inntekter av eierinteresser Netto resultat fra andre
finansielle investeringer
Netto resultat fra finansielle eiendeler
Mill. kr
2020 2021 2022 2023 2024
4
Børsmeldning 12.09.2024
5
Børsmeldning 20.12.2024
39
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
Sparebanken Sogn og Fjordane har kjøpt 13,0 % i
SamSpar-selskapene Sparebank 1 SamSpar AS, Samar-
beidende Sparebanker Utvikling DA og Samarbeidende
Sparebanker AS. Transaksjonen ble gjennomført i to
omganger hhv. 2., mai 2024 og 13. september 2024. Spa-
reBank 1 Ringerike Hadeland har resultatført en gevinst
på 56 mill. kroner som følge av Sparebanken Sogn og
Fjordanes inntreden i SpareBank 1 SamSpar og Spare-
Bank 1-allliansen.
SpareBank 1 Ringerike Hadelands beholdning av sertifi-
kater og obligasjoner utgjør 2.919 (2.136) mill. kroner per
31.12.2024. Samlede netto verdiendringer på obligasjons-
porteføljen utgjør en netto urealisert gevinst på 1 (tap 5)
mill. kroner hittil i år.
SpareBank 1 Ringerike Hadelands beholdning av fastren-
telån utgjør 1.497 (1.266 ) mill. per 31.12.2024. Samlede
netto verdiendringer på fasterenteporteføljen utgjør en
netto urealisert gevinst på 4 (6) mill. kroner. Av verdijus-
teringen består 2 mill. kroner av positiv verdiendring
på porteføljen av fastrentelån og 2 mill. kroner i positiv
effekt fra tilhørende sikringsobjekter.
SpareBank 1 Ringerike Hadelands aksjeportefølje ekskl.
felleskontrollerte- og tilknyttede selskap, samt datter-
selskaper, utgjør 1.241 (1.101) mill. kroner per 31.12.2024.
Aksjeporteføljen har hatt en positiv verdiutvikling i 2024
på 14 (gevinst 2) mill. kroner.
Driftskostnader
Konsernets driftskostnader ble 478 (455) mill. kroner og
utgjorde 34,4 (42,1) prosent av netto inntekter. Morban-
ken har en kostnadsprosent på 28,8 (31,3) prosent.
Driftskostnadene i 2024 er påvirket av at banken har
resultatført deler av tidligere års pensjonsforpliktelser
grunnet endring av pensjonsreguleringer og som iso-
lert bidrar til å redusere personalkostnader i morbank
med 27 mill. kroner
Økningen i driftskostnader fra 2023 skyldes flere
årsverk og lønnsvekst i morbank, samt sterk prisvekst,
spesielt på IKT-området og kjøp av eksterne tjenester.
Antall årsverk i konsernet var 270 ved utgangen av
året, 17 flere enn per 31.12.2023. Bemanningsøkningen
i morbank skyldes dels et etterslep i forbindelse med
pågående generasjonsskifte i banken, samt økt sats-
ning innenfor kunderettet virksomhet. I tillegg har noe
av økningen kommet for å ta høyde for økte regulato-
riske krav innenfor IKT-, antihvitvasking- og bærekrafts-
området.
Kredittrisiko og porteføljeutvikling
Kredittrisiko knyttet til utlånsporteføljen er bankens
største risikoområde. Kreditter besluttes i henhold til
bankens bevilgningsreglement og banken følger aktivt
opp løpende engasjementer. Overvåking av kredittri-
sikoen skjer gjennom et risikoklassifiseringssystem ut-
viklet i samarbeid med SpareBank 1 Alliansen. Tapsutvik-
lingen påvirkes av den økonomiske utviklingen i Norge
generelt og i bankens markedsområde spesielt.
128
82
46
93
131
91
47
100
141
96
51
108
155
115
57
128
149
131
56
143
Personalkostnader
morbank
Andre driftskostnader
morbank
Alliansekostnader Driftskostnader
datterselskaper
Driftskostnader
Mill. kr
2020 2021 2022 2023 2024
40
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
71 (72) prosent av bankens utlån inkl. overført til kreditt-
foretak er klassifisert i svært lav eller lav risikoklasse.
SpareBank 1 Ringerike Hadelands utlånsportefølje
består av 65 (66) prosent utlån til personmarkedet og
35 (34) prosent utlån til bedriftsmarkedet.
Utlån til personmarkedet består hovedsakelig av lån
med sikkerhet i boligeiendom og belåningen er gjen-
nomgående moderat sett opp mot sikkerhetsverdie-
ne. Dette tilsier begrenset tapsrisiko. Gjennomsnittlig
belåningsgrad for personmarkeds-porteføljen er på 57
prosent inkludert utlån overført til kredittforetak, og 61
prosent ekskludert utlån overført til kredittforetak. Be-
låningsgrad beregnes på innvilget ramme. Utviklingen
i belåningsgrad avhenger av kundenes avdragsprofil
og utviklingen i markedsverdien på eiendommene som
er stilt som sikkerhet. Markedsverdien på sikkerhet i
boligeiendom oppdateres hovedsakelig hvert kvartal.
SpareBank 1 Ringerike Hadelands utlånsportefølje til
bedriftsmarkedet gjenspeiler i stor grad næringsstruk-
turen i bankens region. Av bankens kredittportefølje
mot bedriftskunder er 49 (50) prosent av utlånene knyt-
tet til omsetning og drift av eiendom ekskl. borrettslag,
13 (13) prosent til bygg og anleggsvirksomhet, 10 (10)
prosent til primærnæring, hovedsakelig landbruk, og 7
(7) prosent til forretningsmessig tjenesteyting.
Banken sitter på en godt diversifisert portefølje med
næringseiendom, hvor hovedregelen er langsiktige
leietakere eller eiendom til eget bruk. De største
eksponeringene er mot lokale profesjonelle aktører
vi har lang historikk med, og som vi har fulgt over tid.
Banken har lav refinansieringsrisiko da bruken av korte
kommitteringer er svært begrenset, og eksponeringen
mot syndikatfinansiering er lav. Banken har en gjen-
nomsnittlig belåningsgrad i eiendomsporteføljen på
litt under 65 prosent.
Det gjennomføres gjennomganger av samtlige større
engasjementer i bedriftsmarkeds-porteføljen kvartals-
vis. Trekk på kreditter, avdragsutsettelser og utvikling i
mislighold i hele utlånsporteføljen følges løpende opp.
Tilsvarende er det innført tett oppfølging av de stør-
ste kredittengasjementene på personmarkedet samt
engasjementer i høy og høyeste risikoklasse.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland ser fortsatt liten
negativ risikomigrering eller konkurser i utlånsporteføl-
jen. Arbeidsledighet i bankens markedsområde ligger
under nasjonalt nivå. Etterspørselen etter avdrags-
frihet har avtatt noe gjennom året. Andel volum i
privatmarkedet med avtalt avdragsutsettelse utgjør
9 (10) prosent per 31.12.2024. Opptrekk på bedrifters
rammekreditter ligger innenfor normale nivåer.
Misligholdte- og tapsutsatte engasjementer har det
siste året økt, og var 367 (125) mill. kroner ved utgan-
gen av året. Økningen skyldes enkeltkunder og er
forventet å være forbigående. Misligholdte -og taps-
utsatte engasjementer er fortsatt på et lavt nivå sett
opp mot total portefølje, og utgjør 0,94 (0,33) prosent
av brutto utlån inkl. lån overført til kredittforetak. En-
gasjementene er nedskrevet med 49 (30) mill. kroner,
som gir en avsetningsgrad på 13,5 (24,0) prosent.
Kvaliteten i utlånsporteføljen er etter styrets vurdering
god, og det jobbes målrettet med mislighold og taps-
utsatte engasjement. Det vil fortsatt være stor opp-
merksomhet på dette arbeidet fremover, da mislig-
holdte og tapsutsatte engasjementer trolig vil øke noe
som følge av et vedvarende høyt rentenivå, høy lønns-
og prisvekst og fortsatt lav aktivitet i bedriftene.
Tap og mislighold
SpareBank 1 Ringerike Hadeland har i 2024 resultatført
tap på utlån og garantier på 33 (14) mill. kroner.
Modellmessige tapsavsetninger (trinn 1 og 2, samt 3j og
3j karens) økte 24 (12) mill. kroner, hvor oppdatert taps-
beregnings (ECL-modell) med forklarer 16 mill. kroner av
økningen. Viser til note 3 for ytterligere forklaring.
Individuelle nedskrivninger (trinn 3k) på enkeltengasje-
ment har økt med 9 (6) mill. kroner. Periodens netto
71,9 %
70,8 %
71,2 %
70,6 % 70,9 %
0,0 %
20,0 %
40,0 %
60,0 %
80,0 %
Andel i svært lav og lav risikoklasse
4. kvartal 2023 1. kvartal 2024 2. kvartal 2024 3. kvartal 2024 4. kvartal 2024
41
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
konstaterte tap var 1 (0,5) mill. kroner.
Avsetning for antatt, ikke-observerbar migrering som
følge av vedvarende usikkerhet rundt den makroøkono-
miske utviklingen er holdt uendret fra forrige kvartal på
12,5 mill. kroner.
Det vises til note 4 hvor bankens vurderinger rundt
faktorer som påvirker tapsavsetninger er nærmere
beskrevet.
Sum tapsavsetninger på utlån og garantier utgjør 149 (119)
mill. kroner, og fordeler seg 27 (21) mill. kroner fra person-
markedet og 123 (99) mill. kroner fra bedriftsmarkedet.
Tapsavsetninger på utlån utgjør 0,59 (0,48) prosent av
bankens samlede brutto utlån, og 0,39 (0,31) prosent av
brutto utlån inklusive lån overført til kredittforetak.
Tapsavsetninger i trinn 3 var 45 (30) mill. kroner per
31.12.2024. Trinn 3 tapsavsetninger har økt både i PM og
BM, og var henholdsvis 10 (7 mill. kroner og 35 (23) mill.
kroner ved utgangen av kvartalet.
Balanseutvikling
Utlån til kunder
Brutto utlån til kunder, inklusive utlån overført til kre-
dittforetakene økte med 1.165 (992) mill. kroner til 39.114
(37.949) mill. kroner i 2024. Det gir en årsvekst på 3,1 (2,7)
prosent. Markedsveksten målt ved kredittindikatoren
K2 var henholdsvis 3,7 prosent og 1,3 prosent for hus-
holdninger og ikke-finansielle foretak.
Volumveksten er påvirket av større enkelt engasjemen-
ter i bedriftsmarkedet, og den generelle låneetterspør-
selen har gjennom året vært lav. Det er fortsatt sterk
konkurranse, spesielt om boliglån.
For 2025 har banken målsetning om å vokse 1-1,5 pro-
sent over markedsvekst målt med kredittindikatoren K2.
Innskudd fra kunder
Innskudd fra kunder økte med 1.664 (232) mill. kroner til
21.014 (19.350) mill. kroner i 2024. Det tilsvarer en år-
svekst på 8,6 (1,2) prosent.
Banken har jobbet med å øke innskuddsdekningen, og
tiltakene har gitt høy innskuddsvekst, spesielt i 1. halvår.
Innskuddsdekningen inkl. lån overført til kredittforetak
var 54 (51) prosent ved utgangen av året.
Personmarked
Mrd. kroner og vekst % siste 12 måneder
Bedrif ts ma rke d
Mrd. kroner og vekst % siste 12 måneder
Utlån til kunder
Andeler
33%
67%
Innskudd til kunder
Andeler
PM
BM
26%
74%
Label
100%
Bundet Ikke bu ndet
73%
27%
Label
100%
Dekket
Ikke dekket av innskud dsgarant ien
12.4
12.8
14.1
4. kv. 22 4. kv. 23 4. kv. 24
+3,4%
+10,4%
6.8
6.6
6.9
4. kv. 22 4. kv. 23 4. kv. 24
-2,8%
+5,1%
Personmarked
Mrd. kroner og vekst % siste 12 måneder
Bedrif ts ma rke d
Mrd. kroner og vekst % siste 12 måneder
34%
66%
Utlån til kunder
Andeler
PM
BM
66%
32%
2%Label
100%
Egen balanse
SB1 Boligkreditt
SB1 Næringskreditt
24.7
25.4
26.0
4. kv. 22 4. kv. 23 4. kv. 24
+2,7%
+2,4%
12.3
12.6
13.2
4. kv. 22 4. kv. 23 4. kv. 24
+2,6%
+4,1%
42
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
Forretningsområdene
Resultat før skatt fordelt på forretningsområder hittil i år.
Personkundemarkedet leverer et resultat før skatt på 214 (209) mill. kroner. Økt rentenetto inkludert provisjoner fra
utlån overført til SpareBank 1 Boligkreditt bidrar positivt, mens økte driftskostnader og tap trekker resultatet ned.
Personkundemarkedet har høyt fokus på breddesalg hvor flere og kapitallette produkter bidrar til økt kundelønn-
somhet og tettere kunderelasjon. Det ble satt ambisiøse salgsmål på forsikring- og spareprodukter for 2024, som
er videreført i 2025. Virksomhetsområdet leverte over salgsbudsjett i 2024, og den svake utviklingen i netto andre
provisjonsinntekter skyldes fall i lønnsomhetsprovisjon grunnet både økt skadefrekvens og økt gjennomsnittlig
erstatning per skade i forsikringsporteføljen.
Utlånsmargin i PM har gjennom året økt med 0,40 (0,33) prosentpoeng og skyldes reprising av portefølje etter ren-
teendringene fra Norges Bank gjennom høsten 2023. 3 måneders NIBOR-rente har ligget stabilt i perioden har hatt
liten effekt på utlånsmarginen. Det er fortsatt betydelig priskonkurranse på godt sikrede boliglån, noe som gjør det
krevende å opprettholde utlånsmarginen over tid.
Personkunder (PM)
Resultatbidrag før skatt hittil i år 2024 2023 Endring
Personmarked 214 209 5
Bedriftsmarked 344 320 24
EiendomsMegler 1 Ringerike Hadeland 8 5 2
SpareBank 1 Økonomihuset -3 1 -4
Øvrig virksomhet og elimineringer 315 77 238
Resultat før skatt 878 612 366
(Hele mill. kroner) 2024 2023 Endring
Netto renteinntekter og provisjon BK 355 328 27
Netto andre provisjonsinntekter 107 105 2
Netto andre inntekter 0 -0 1
Driftskostnader 242 221 21
Resultat før tap 220 212 8
Tap på utlån og garantier 6 3 4
Resultat før skatt 214 209 5
0,36 %
0,85 %
0,51 %
0,33 %
0,69 %
0,92 %
1,01%
1,06 %
1,10%
1,62 %
1,12 %
1,60 %
2,11 %
1,89 %
1,57 %
1,54 %
1,59 %
1,55 %
Q4-22 Q1-23 Q2-23 Q3-23 Q4-23 Q1-24 Q2-24 Q3-24 Q4-24
Marginutvikling PM
målt mot snitt 3mnd NIBOR
Utlånsmargin Innskuddsamrgin
43
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
Innskuddsmargin i PM har gjennom året falt med 0,35 (+0,28) prosentpoeng, på grunn av reprising av portefølje
etter renteendringene fra Norges Bank gjennom høsten 2023 og tilpasninger til konkurransesituasjonen. Banken
forventer noe fall i innskuddsmarginen fremover, men dette vil avhenge av konkurransesituasjonen og utviklingen i
NIBOR.
Brutto utlån til personkunder, inklusive utlån overført til SpareBank 1 Boligkreditt økte med 594 (669) mill. kroner til
25.948 (25.354) mill. kroner i 2024. Det tilsvarer en årsvekst på 2,3 (2,7) prosent. Den lave volumveksten skyldes fort-
satt lav låneetterspørsel generelt i markedet, samt bankens fokus på lønnsom vekst.
I 2024 har trenden i boligmarkedet fra 2023 fortsatt i stor grad, men med en liten bedring etter sommeren. Det er la-
vere kjøpekraft enn tidligere år som følge av høye renter på lån. Bruktboligmarkedet oppleves som godt og stabilt i
2024, mens ny- boligmarkedet har gått ytterligere ned.
Utlånsvekst PM
Q4 2024
Siste 12 mnd
Volumvekst siste 12 mnd
0,3 %
2,3 %
594 MNOK
Innskudd fra personkunder økte med 1.329 (423) mill. kroner i 2024. Det gir en årsvekst på 10,4 (3,4) prosent.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland lanserte et nytt innskuddsprodukt i 1. kvartal, Sparekonto Pluss, som et tiltak for
å bedre innskuddsdekningen og har hatt god effekt av dette i form av økt innskuddsvekst.
Innskuddsdekningen inklusive utlån overført til SpareBank 1 Boligkreditt var i PM 54 (50) prosent ved utgangen av
året.
Bedriftskundemarkedet leverer et godt resultat før skatt på 344 (320) mill. kroner, en resultatoppgang på 7,6 prosent
før skatt. Resultatoppgangen skyldes økt rentenetto og økte inntekter fra betalingsformidling. Økte modellmessige
tap, trekker i motsatt retning.
Antall konkurser i bankens markedsområde ligger på et stabilt og et lavt nivå. Foretak som har gått konkurs, er fore-
tak som har hatt få ansatte, relativ liten bankgjeld og har hatt kort levetid fra etableringsår.
Bedriftskundemarkedet har høyt fokus på breddesalg hvor flere og kapitallette produkter bidrar til økt kunde-
lønnsomhet og tettere kunderelasjon. Det ble satt ambisiøse salgsmål på forsikring- og spareprodukter for 2024,
som er videreført i 2025. Virksomhetsområdet leverte over salgsbudsjett i 2024.
Utlånsmargin i BM har gjennom året økt med 0,18 (0,14) prosentpoeng på grunn av reprising av portefølje etter ren-
teendringene fra Norges Bank gjennom høsten 2023. 3 måneders NIBOR-rente har vært stabil i perioden og har hatt
liten effekt. Margin i BM er i større grad direkte knyttet til NIBOR-rentens utvikling siden 55 (54) prosent av låneporte-
føljen er NIBOR-knyttet.
Bedriftskunder (BM)
Hittil i år (Hele mill. kroner) 2024 2023 Endring
Netto renteinntekter og provisjon BK 435 399 36
Netto andre provisjonsinntekter 58 48 10
Netto andre inntekter 1 0 1
Driftskostnader 123 116 7
Resultat før tap 371 332 40
Tap på utlån og garantier 27 12 15
Resultat før skatt 344 320 24
44
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
Selskapet leverte et resultat før skatt på 8 (5) mill. kroner i 2024. Av ordinære bruktboligsalg har selskapet solgt 489
eiendommer, målt mot 464 i 2023. Nyboligsalget oppleves fortsatt som svakt og salget gikk ned 40 prosent i 2024.Sel-
skapet har gjennom året opprettholdt sin sterke markedsposisjon med en markedsandel på i underkant av 45 prosent.
Aktiviteten i bruktboligmarkedet er på nivå med fjoråret. Selv om det er bedre balanse mellom antall salg og antall boliger lagt
ut for salg, ligger antall usolgte enheter fremdeles på et høyere nivå enn normalt. Dette bidrar til at det tar vesentlig lenger
tid å få solgt en bolig nå enn i fjor, samtidig som at flere boliger selges til en lavere pris enn pris antydning. Boligprisene
holder seg fremdeles oppe.
Innskuddsmargin i BM har gjennom året falt med 0,16 (+0,36) prosentpoeng, på grunn av reprising av portefølje
etter renteendringer fra Norges Bank gjennom høsten 2023. 11 (12) prosent av innskuddene har NIBOR tilknytning.
Brutto utlån til bedriftsmarkedskunder, inklusive utlån overført til kredittforetak økte med 520 (316) mill. kroner i 2024.
Det tilsvarer en årsvekst på 4,1 (2,6) prosent.
Volumveksten i 2024 er påvirket av større enkeltkunder og bankens satsning i Romeriksregionen. Den generelle låne-
etterspørselen fra næringslivet er fortsatt lavere enn normalt. Etterspørselen etter nye byggelånsfinansieringer ligger
på lavt nivå, da det igangsettes få nye og planlagte boligprosjekter i regionen som følge av et høyt rentenivå, høye
byggekostnader og lav etterspørsel i nyboligmarkedet. Byggelånsporteføljen beløp seg til 359 (340) mill. kroner ved
utgangen av året.
Innskuddsdekningen inklusive utlån overført til kredittforetak var i BM 53 (52) prosent ved utgangen av året.
EiendomsMegler 1 Ringerike Hadeland AS
Hittil i år (Hele mill. kroner) 2024 2023 Endring
Netto inntekter 56,2 51,2 5
Driftskostnader 49 46 3
Resultat før skatt 7,7 5,4 2
1,98 %
2,20 %
2,00 %
2,00 %
2,09 %
2,24 %
2,27 %
2,30 %
2,27 %
1,40 %
1,23 %
1,44 %
1,78 %
1,76 %
1,59 %
1,51 %
1,59 %
1,60 %
Q4-22 Q1-23 Q2-23 Q3-23 Q4-23 Q1-24 Q2-24 Q3-24 Q4-24
Marginutvikling BM
målt mot snitt 3 mnd NIBOR
Utlånsmargin Innskuddsmargin
Utlånsvekst BM
Q4 2024 Siste 12 mndVolumvekst siste 12 mnd
-0,8 % 4,1 %520 MNOK
45
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
Inntektene fra forretningsområdet er naturlig sykliske med høyeste inntekter i 2. og 3. kvartal. Ordreinngangen ved
utgangen av året ligger om lag på samme nivå på samme tid i fjor, og det er en forventning om et aktiviteten skal
øke utover våren 2025, grunnet lettelser i utlånsforskriften og at Norges Bank trolig vil sette styringsrenten ned i
mars 2025.
Meglerforetaket er samlokalisert med banken på Hønefoss, Gran og Nittedal, og det jobbes systematisk med sam-
handling mellom bank og eiendomsmegler. Dette gjør at konsernet kan gi et bredere tilbud til kundene, samtidig
som det gir et bedre inntjeningsgrunnlag for konsernets samlede virksomhet.
SpareBank 1 Økonomihuset AS leverte et negativt resultat før skatt på -3 (+1 ) mill. kroner i 2024.
Aktiviteten i selskapet er god, men inntektsveksten har vært svakere enn forventet i 2024. Selskapet har som målset-
ning å øke andelen basiskunder fremover, ettersom økt bruk av basisprising gir økt lønnsomhet per kunde og gir
større rom for å øke andelen rådgivningstimer.
Kostnadene er drevet av økte lønnskostnader, og generell prisvekst i andre driftskostnader. Avskrivningene utgjør 2
(1,5) mill. kroner av driftskostnadene, og skyldes avskriving av goodwill i forbindelse med oppkjøp av to regnskaps-
kontorer i 2023. Det er forventet at selskapet vil kunne ta ut flere kostnadsynergier på IT-siden gjennom 2025.
Det jobbes systematisk med å øke samhandlingen mellom banken og Økonomihuset. Dette gjør at konsernet kan gi et
bredere tilbud til kundene, samtidig som det vil gi et bedre inntjeningsgrunnlag for konsernets samlede virksomhet.
Felleskontrollerte virksomheter
Bankkonsernet eier andeler i SpareBank 1 Gruppen AS indirekte gjennom Samarbeidende Sparebanker AS. Bankens
indirekte eierandel i SpareBank 1 Gruppen AS utgjør 3,92 (3,20) prosent. Innregnet resultat fra felles kontrollerte virk-
somheter utgjorde totalt 97 (-6) mill. kroner i 2024.
Finansiering og likviditet
SpareBank 1 Ringerike Hadeland har en veldiversifisert finansieringsportefølje som er spredt på ulike markeder, innlånskilder,
instrumenter og løpetider.
Regnskapstjenester
Hittil i år (Hele mill. kroner) 2024 2023 Endring
Netto inntekter 87,1 84,9 2
Driftskostnader 90 84 6
Resultat før skatt -3,0 0,9 -4
53%
13%
34%
0%
Innskudd
Verdipapirgjeld og ansvarlig lån
Kredittforetak
Kredittinstitusjoner
Finansieringsporteføljen er godt diversifisert
God spredning på forfallene på bankens innlån - forfall neste 12
måneder er 0,4 mrd. kr
0.4
0.8
0.8
3.3
2024 2026 2027 >2028
Verdipapirgjeld til forfall (Mrd.)
39,7
mrd. kr
46
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
Bankens primære finansieringskilde er innskudd fra kunder. Innskuddsdekningen var ved utgangen av kvartalet 81
(77) prosent og 54 (51) prosent inkl. lån overført til kredittforetak. SpareBank 1 Ringerike Hadeland har som ambisjon
om å øke innskuddsdekningen inkl. lån overført til kredittforetak til 56 prosent fram mot 2027.
SpareBank 1 Bolig- og Næringskreditt er også viktige finansieringskilder for banken. Volum overført til kredittforeta-
kene var 13.468 (12.895) mill. kroner ved utgangen av kvartalet. Bankens øvrige finansiering består hovedsakelig av
verdipapirgjeld og tilleggskapital. Konsernets samlede verdipapirgjeld utgjorde nominelt 5.228 (5.916) mill. kroner
ved utgangen av kvartalet, hvorav 350 mill. kr i fondsobligasjon og 400 mill. kroner i ansvarlige lån.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland utstedte et nytt ansvarlig lån på 150 mill. kroner i februar og en ny fondsobligasjon i
november på 150 mill. kroner.
Gjennomsnittdurasjonen i innlånsporteføljen var på 3,22 (3,37) år.
Banken publiserte i 2022 et grønt obligasjonsrammeverk som gir grunnlag for utstedelse av grønne obligasjoner.
Det grønne obligasjonsrammeverket er en del av bankens satsning på bærekraft og banken har utstedt 700 mill.
kroner i grønne obligasjoner.
LCR (Liquidity Coverage Ratio) var 205 (340) prosent ved utgangen av året.
Likviditetsbufferen var 3,6 (3,1) mrd. kroner ved utgangen av kvartalet og dekker normal drift i 47 (50) måneder og
uten netto utlånsvekst. Bankens forfall på fremmedfinansiering de neste 12 månedene utgjør 378 (616) mill. kroner. I
tillegg til likvidtetsbufferen har banken 4,7 (5,1) mrd. kroner i boliglån klargjort for OMF-finansiering.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland er ratet av Moody’s med karakteren A2 med stabile utsikter. Dette begrunnes i god
kredittkvalitet, lave tap, sterk kapitalisering og gode økonomiske prestasjoner over tid.
Styret vurderer likviditetssituasjonen som god, samtidig som finansieringsmarkedet er velfungerende.
53%
13%
34%
0%
Innskudd
Verdipapirgjeld og ansvarlig lån
Kredittforetak
Kredittinstitusjoner
Finansieringsporteføljen er godt diversifisert
God spredning på forfallene på bankens innlån - forfall neste 12
måneder er 0,4 mrd. kr
0.4
0.8 0.8
3.3
2024 2026 2027 >2028
Verdipapirgjeld til forfall (Mrd.)
39,7
mrd. kr
Soliditet og kapitaldekning
SpareBank 1 Ringerike Hadeland er tilfredsstillende kapitalisert. Ved utgangen av 4. kvartal hadde banken en ren
kjernekapitaldekning forholdsmessig konsolidert på 16,6 (17,9) prosent, en kjernekapitaldekning på 18,3 (19,0) prosent
og en kapitaldekning på 20,3 (20,4) prosent. Uvektet kjernekapitaldekning var på 9,0 (8,8) prosent.
SpareBank 1 Ringerike har som mål å utbetale overskuddskapital til sine eiere når det er mulig, samtidig som banken
opprettholder en solid kapitalbase for å støtte videre vekst og sikre finansiell stabilitet. Styret foreslår overfor re-
presentantskapet å betale ut et samlet utbytte på 470 mill. kroner til sine eiere, og er hovedforklaringen på nedgan-
gen i ren kjernekapitaldekning forholdsmessig konsolidert.
47
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
17,9 %
17,7 % 17,7 %
17,9 %
16,6 %
1,1 %
1,0 %
1,0 %
1,0 %
1,7 %
1,4 % 2,0 % 2,1 %
2,1 %
2,0 %
0 %
5 %
10 %
15 %
20 %
25 %
Q4-23 Q1-24 Q2-24 Q3-24 Q4-24
Kapitaldekning forholdsmessig konsolidert
Ren kjernekapital Hybridkapital Tilleggskapital
Kapitaldekningen i morbank er solid, og var henholdsvis 20,6 (18,6), 22,4 (19,7) og 24,4 (21,0) prosent for ren kjerne-,
kjerne- og totalkapital. Uvektet kjernekapitaldekning var på 13,7 (11,4) prosent. Økningen fra i fjor skyldes i stor grad
en isolert effekt fra prinsippendring i beregningen av morbankens kapitaldekning, hvor banken ikke lenger tar fra-
drag for eierandeler i selskaper som forholdsmessig konsolideres i ren kjernekapital i morbanken. Prinsippendringen
er nærmere forklart i note 5. I motsatt retning trekker bankens oppkjøp av aksjer i Samarbeidende Sparebanker AS
som ble gjennomført i forbindelse med SpareBank 1 Sørøst-Norges uttreden av SamSpar. Den økte eierandelen
bidro til at banken passerte minstekravet på 10 % av ren kjernekapital i eiendeler i finansielle selskaper og banken må
ta fradrag for vesentlige investeringer i finansielle selskaper i ren kjernekapital.
Finanstilsynet vedtok 18. mars 2023 et nytt Pilar 2-krav for banken på 1,6 prosent som trådte i kraft fra 31.03.2023.
Minst 56,25 prosent av kravet skal dekkes av ren kjernekapital, mens minst 75 prosent må dekkes av kjernekapital.
Finanstilsynet mener at banken bør ha en kapitalkravsmargin på 1,0 prosent og at denne skal oppfylles med ren
kjernekapital.
Samlet krav til ren kjernekapital, kjernekapital og totalkapital for banken var hhv. 15,9 prosent, 17,7 prosent og 20,1
prosent per 31. desember 2024, hensyntatt en kapitalkravsmargin på 1,0 prosent.
Finansdepartementet forventer at de nye kapitalkravsreglene som følger av EU-direktivet CRR3 vil tre i kraft i Norge
løpet av 2025. Regelverksendringen forventes å bedre morbankens rene kjernekapitaldekning med om lag 1,5 til
2,0 prosentpoeng på implementeringstidspunkt. Finansdepartementet har samtidig besluttet å øke det såkalte
risikovektgulvet for boliglån fra 20 til 25 prosent for banker som bruker interne risikomodeller (IRB), med virkning fra
1. juli 2025. Dette vil påvirke bankens kapitaldekning ettersom SpareBank 1 Boligkreditt konsolideres forholdsmessig
inn i bankens kapitaldekning. Det er fortsatt usikkerhet rundt hvilken effekt det nye regelverket vil ha for bankens
kapitaldekning forholdsmessig konsolidert. Samlet effekt, med forbehold om usikkerhet, fra CRR3 i forholdsmessig
konsolidert kapitaldekning er anslått til mellom 1 og 1,5 prosentpoeng ved ikraftredelsestidspunkt, gitt at CRR3
innføres før, eller samtidig som gulvet økes for banker som bruker interne risikomodeller.
Redegjørelse om kapitaldekning i note 5.
Ren kjernekapitaldekning Uvektet kjernekapitaldekning
16,6 % 9,1 %
(Forholdsmessig konsolidert)
48
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
Rating
Moody’s Investors Service (Moody’s) videreførte ban-
kens utstederrating på A2 med stabile utsikter i 2024.
Dette begrunnes i god kredittkvalitet, lave tap, sterk
kapitalisering og gode økonomiske prestasjoner over
tid.
Egenkapitalbevis
Med mindre kapitalbehovet tilsier noe annet, er styrets
mål at minst 60 prosent av konsernets årsresultat deles
ut som utbytte. Konsernet har et mål om egenkapitalav-
kastning på 11 prosent.
En oversikt over bankens 20 største egenkapitalbevisei-
ere fremgår av note 39.
Kursen på bankens egenkapitalbevis (RING) var 329
kroner ved utgangen av året. Det gir en direkteavkast-
ning på 8,2 (minus 6,2) prosent i 2024. Totalavkastning
for RING-beviset (inkl. utbytte utbetalt i april) ble 14,8
(-2,1) prosent.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland priset til pris/bok 1,04
(1,04) ved utgangen av kvartalet.
Konsernet har en egen spareordning for ansatte.
Gjennom programmet kan ansatte investere inntil 2
000 kroner per måned gjennom året. To år etter hver
tildeling vil ansatte som ikke har solgt egenkapitalbevis
kjøpt gjennom spareprogrammet, motta kostnadsfritt
ett egenkapitalbevis for hvert annet kjøpte bevis.. Det
er høy oppslutning blant konsernets ansatte og 61 pro-
sent av konsernets ansatte deltok i ordningen for 2024.
Styret har vedtatt å videreføre spareordningen for
ansatte i konsernet i 2025.
Forslag til overskuddsdisponering
Styret foreslår overfor bankens representantskap et
ordinært kontantutbytte for 2024 på 30,0 (20,0) kroner
per egenkapitalbevis.
Utdelingsgraden totalt er 70,8 (69,7) prosent for regn-
skapsåret 2024 av egenkapitalbeviseiernes andel av
konsernets resultat.
Det er morbankens resultat som danner grunnlag for
disponering av årsoverskuddet.
1
Årsoverskudd til dis-
ponering fremkommer etter endringer i fond for ureali-
serte gevinster på minus 7 (0) mill. kroner. Samlet beløp
til disponering er 615 (554) mill. kroner. Resultatet er
fordelt mellom grunnfondet og egenkapitalbeviseierne
i henhold til deres respektive andel av egenkapitalen.
Risiko- og kapitalstyring
Kjernevirksomheten til SpareBank 1 Ringerike Hadeland
er å skape verdier gjennom å ta bevisst og aksepta-
bel risiko. Konsernet bruker betydelige ressurser på å
utvikle gode risikostyringssystemer og -prosesser.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland skal ha en moderat risi-
koprofil. Risiko- og kapitalstyring skal støtte opp under
konsernets strategiske målbilde og bidra til oppretthol-
delse av ønsket risikoprofil. Risiko- og kapitalstyringen
skal videre sikre finansiell stabilitet og forsvarlig formu-
esforvaltning. Dette skal oppnås gjennom:
• Å ha en tydelig bedriftskultur som kjennetegnes av
høy bevissthet om risikostyring og konsernets verdi-
grunnlag
• Å ha en god forståelse av hvilke risikoer som er dri-
vere for inntjening, kostnader og tap
• Å i størst mulig grad prise tjenester og produkter i
tråd med underliggende risiko
• Å ha en tilstrekkelig soliditet sett i forhold til langsikti-
ge strategiske mål og valgt risikoprofil
• Å utnytte diversifiseringsgevinster
• Å unngå at uventede enkelthendelser skader konser-
nets finansielle stilling i alvorlig grad
Banken har etablert en struktur som på en systematisk
måte identifiserer, vurderer, kommuniserer og håndte-
rer risiko gjennom hele konsernet, og det foretas en
løpende overvåking. Risikostyring tar utgangspunkt
i fastsatt visjon, strategi og mål, samt de rammer for
risikoeksponering som er fastsatt av styret. Bered-
skaps- og kontinuitetsplaner skal sikre at driften kan
videreføres og tap begrenses ved vesentlige, uforut-
sette hendelser.
Konsernets risikostyring er nærmere beskrevet i note 6
Overskuddsdisponering 2024
Årsoverskudd i morbank 621
Overført fond for urealiserte gevinster -7
Årsoverskudd til disponering 615
Utbytte (30,0 kr/EKB) 470
Overført til utjevningsfond 113
Grunnfondskapital 3
Gaver 13
Renter til fondsobligasjonseierne 17
Sum disponert 615
Utdelingens andel av morbankens
årsoverskudd til disponering
80,7 %
Utdelingens andel av konsernets
årsoverskudd til disponering
70,8 %
1
Forskjellen mellom morbank og konsern er eierinteresser i datterselskap (Eiendomsmegleren Ringerike Hadeland AS og SpareBank 1 Øko-
nomihuset AS) og felleskontrollerte virksomheter (Samarbeidende SpareBanker AS og SpareBank 1 SamSpar AS). I regnskapet til morbank
blir disse investeringene ført etter kost-metoden (kostpris på aksjer balanseføres og utbytte resultatføres). Derimot i konsernregnskapet
full-konsolideres datterselskapene mens investeringene i felles kontrollerte virksomheter føres etter egenkapitalmetoden (vår andel av
egenkapital og resultatet).
49
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
Compliance (etterlevelse)
Compliancerisiko er risikoen for at konsernet pådrar
seg offentlige sanksjoner/bøter eller økonomiske
tap som følge av manglende etterlevelse av lover og
forskrifter. SpareBank 1 Ringerike Hadeland vektlegger
gode prosesser for å sikre etterlevelse av gjeldende
lover og forskrifter. Styret vedtar konsernets comp-
liance policy som beskriver hovedprinsippene for
ansvar og organisering. Det arbeides kontinuerlig med
å vurdere beste tilpasning til nye reguleringer og nytt
regelverk for både å ivareta etterlevelse og effektivitet
i organisasjonen. Nye reguleringer og nytt regelverk
som påvirker driften skal fortløpende inkluderes i ruti-
ner og retningslinjer.
Styret understreker at konsernet har lav toleranse for
compliancerisiko, og det er nulltoleranse for bevisste
brudd på regelverk. Ingen compliancehendelser skal
kunne skade konsernets soliditet, resultat eller omdøm-
me i vesentlig grad. Konsernets forretningsdrift skal
utføres på en måte som hindrer bøter og sanksjoner.
Det er ikke gjennom internkontroll eller internrevisjon
identifisert øvrige alvorlige compliancebrudd i konser-
net i 2024.
Konsernets risikostyring inkludert compliancerisiko er
nærmere beskrevet i note 6.
Forsikring for styrets medlemmer og
daglig leder
SpareBank 1 Ringerike Hadeland med datterselskaper
har sammen md de andre selskapene i SpareBank
1-alliansen tegnet forsikring til styrets medlemmer og
daglig leder for deres mulige ansvar over foretaket og
tredjepersoner.
Forsikringsdekningen for styreansvar er 800 mill. kroner
per skade og samlet per år, mens forsikringsdekningen
for profesjonsansvar- og kriminalitetsforsikringen er 1
200 mill. kroner per skade og samlet per år.
Virksomhetsstyring
Eierstyring og selskapsledelse
Eierstyring og selskapsledelse i SpareBank 1 Ringerike Ha-
deland omfatter de verdier, mål og overordnede prinsip-
per som konsernet styres og kontrolleres etter for å sikre
egenkapitalbevis- eiernes, kundenes, medarbeidernes,
innskyternes og andre gruppers interesser i banken.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland følger den norske
anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse av 14. ok-
tober 2021, og retter seg etter de anbefalinger som er
relevante for en sparebank med egenkapitalbevis. Det
foreligger ingen vesentlige avvik mellom anbefalingen
og implementeringen i SpareBank 1 Ringerike Hadeland.
En nærmere beskrivelse av konsernets eierstyring og sel-
skapsledelse, herunder informasjon om styring og kontroll
knyttet til finansiell rapportering i henhold til regnskapslo-
vens §2-9, finnes i eget kapittel i årsrapporten.
Etikk og varsling
Verdiskapning skal skje i tråd med god rådgivningsskikk
og innenfor rammer der den enkelte medarbeider ikke
bryter etiske retningslinjer for å tilfredsstille økono-
miske mål. Det gjennomføres jevnlige e-læringer og
læringstiltak for å opprettholde bevisstheten rundt
etiske problemstillinger inkludert kjennskap til varslings-
plakat med rutiner for varsling av kritikkverdige forhold.
Retningslinjene skal bidra til at medarbeiderne overhol-
der taushetsplikten, unngår opptreden som kan skade
bankens omdømme, ivaretar sin habilitet og håndterer
interessekonflikter. Videre beskriver retningslinjene
hvordan medarbeiderne skal forholde seg til gaver,
kunder og representasjon. Styret gjennomgår reviderte
retningslinjer årlig.
Nærmere redegjørelse er gitt i konsernets bære-
kraftrapport for 2024.
Informasjonssikkerhet og personvern
Vårt konsern er avhengig av høy tillit fra kunder, og våre
kunder skal ha tillit til at personopplysningene deres
er trygge hos oss. Sikkerhetskultur og etterlevelse av
personvernregelverket har høyt fokus i SpareBank 1
Ringerike Hadeland. Det er etablert et internt ramme-
verk for å ivareta personvernet til kunder, ansatte og
andre som inkluderer personvernerklæring og policy
for behandling av personopplysninger med tilhørende
retningslinjer. Styret gjennomgår revidert policy og
overordnede retningslinjer minimum hvert tredje år.
Gjennom 2024 har det vært gjennomført opplæringstil-
tak og e-læringskurs for å styrke kompetansen knyttet
til informasjonssikkerhet- og personvern.
Personvern og informasjonssikkerhet henger tett
sammen. Tilgjengelighet, integritet og konfidensialitet
for bankens og kundens data og informasjon er et ve-
sentlig element i bankens virksomhet. Cyberangrep er
en alvorlig og økende risiko. Beskyttelse av infrastruk-
tur og sikkerhetsrutiner er sammen med oppdaterte
varslingssystemer og løpende håndtering av hendelser
i SpareBank 1-alliansen og banken kritisk for å ivareta
IKT-sikkerhet og stabile IT-systemer. Det er etablert et
felles rammeverk for å ivareta informasjonssikkerheten
i alliansen og som er implementert i egen bank. Styret
gjennomgår revidert policy og overordnede retnings-
linjer årlig.
Sikring og overvåking av system og IKT-utstyr inkl.
tilgangssystem, er sammen med opplæring og rutiner
viktige elementer knyttet til beredskap og kontinuitet,
50
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
både for forebygging og hendelseshåndtering for å
gjennomrette normal drift. Det gjennomføres jevnlige
e-læringer og læringstiltak for å opprettholde bevisst-
heten rundt informasjonssikkerhet i organisasjonen
Tiltak for å ivareta informasjonssikkerhet og forsvar mot
cyberangrep har svært høy prioritet og styret holdes
løpende orientert om trusselbildet.
Nærmere redegjørelse er gitt i konsernets bære-
kraftrapport for 2024
Kampen mot økonomisk kriminalitet er en del av
vårt bærekraftarbeid
Gjennom etterlevelse av plikter og regelverk bidrar
konsernet til å ruste det finansielle systemet slik at
kriminelle aktører erfarer at økonomisk kriminalitet blir
slått ned på. Vi arbeider for å forebygge, avdekke og
avverge at banken benyttes til kriminelle formål. Arbei-
det er risikobasert og styres av en overordnet retnings-
linje, rammeverk og operative rutiner for etterlevelse av
hvitvaskingsregelverket. Styret gjennomgår reviderte
risikoanalyser og overordnede retningslinjer årlig. Det
er gjennomført årlig kompetanseoppdatering av ansat-
te, ledelse og styret slik at samtlige har en forståelse
for bankens samfunnsansvar og hvorfor arbeidet mot
økonomisk kriminalitet er viktig.
Nærmere redegjørelse er gitt i konsernets bære-
kraftrapport for 2024
Medarbeidere og arbeidsforhold
Engasjerte og dyktige medarbeidere er kritisk for
at vi skal lykkes med vår strategi. I en tid med raske
endringer og endrede kundebehov jobber vi hver dag
med at våre ansatte skal være robuste, ha relevant
kompetanse og ha en godt trent endringsmuskel. Om-
stillingsevne og kontinuerlig utvikling er avgjørende for
å være relevante i kundenes liv, nå og i fremtiden. 2024
har vært preget av endringer i organisasjonen. Rebalan-
sering av strategi, endring i organisering, mange nyan-
satte og nye ledere. Banken står midt i et generasjons-
skifte som påvirker oss, og som stiller krav til hvordan
vi jobber med kompetanseoverføring, opplæring og
kulturutvikling,
Vi har som mål å være en trygg og god arbeidsplass
med hensyn til fysisk og psykososialt arbeidsmiljø. Ar-
beidstakerrettigheter ivaretas gjennom etterlevelse av
lov og tariffavtaleverk og i jevnlig dialog med medarbei-
dernes tillitsvalgte og verneombud i flere faste møte- og
samarbeidsarenaer. En viktig indikator på hvordan dette
arbeidet går er resultatene i Winningtemp, som er puls-
undersøkelser av vårt arbeidsmiljø. Vi har jevnt over høy
svarprosent og vi skårer høyt på eNPS (Employee Net
Promoter Score) med +30. Dette viser at våre ansatte i
stor grad anbefaler oss som arbeidsgiver. Til sammenlig-
ning ligger bransjen på 27 i eNPS.
Vår turnover var i 2024 på 6,2 prosent. Vi er midt i et
generasjonsskifte i banken. Dyktige medarbeidere og
viktige kulturbærere går ut, og vi jobber aktivt med re-
kruttering, onboarding og opplæring for å lykkes med
denne omstillingen.
Sykefraværet vårt er lavt og var på 4,3 prosent i 2024,
hvorav 3,2 prosent er legemeldt sykefravær. Det er i
2024 ikke rapport om noen yrkesskader.
Selskapet har en ambisjon om å fremme likestilling, sikre
like muligheter og rettigheter og hindre diskriminering
på grunn av nedsatt funksjonsevne, etnisitet, nasjonal
opprinnelse, hudfarge, språk, religion og livssyn. Lønns-
forskjeller skal kunne begrunnes med objektive kriterier.
Nærmere redegjørelse om likestilling og mangfold er
gitt i kapittel «12.2 – Aktivitets- og redegjørelsesplikten».
Bærekraft og samfunnsansvar
Vår visjon er å være en drivkraft for bærekraftig vekst
og utvikling i vår region. Visjonen peker retning for ar-
beidet vårt og etablerer bærekraft som en sentral del
av vår virksomhet. Samfunnsutfordringer innen klima,
miljø, natur og voksende sosiale og økonomiske for-
skjeller, gjør det viktig for oss å tenkte nytt, innovativt
og langsiktig rundt utøvelsen av vårt samfunnsansvar.
Formålet er å bidra til bærekraftige lokalsamfunn og
en bedre fremtid i tråd med Parisavtalen. Vi skal hjelpe
kundene våre i omstilling til bærekraftige løsninger
ved å tilby relevante produkter og tjenester og god
finansiell rådgivning. Styret har behandlet statusrappor-
ter om bærekraft hvert kvartal i 2024 og satsingen på
bærekraft er godt forankret i konsernets virksomhets-
strategi.
I 2024 har vi oppdatert vår dobbel vesentlighetsanaly-
se for å kartlegge vesentlige tema i selskapets påvirk-
ning på omverden og bærekraftforhold som påvirker
selskapet. Vi har gjennomført et kompetanseløft om
bærekraft i konsernet, med kurs tilpasset behovene i
de ulike avdelingene og i styret. Justering av strategi,
ambisjoner og mål og innarbeiding av bærekraft i våre
styrende dokumenter er et arbeid vi har investert tid i,
for å legge grunnlaget og rammer for det videre bære-
kraftarbeidet vårt. Som del av arbeidet med å redusere
utslipp fra vår egen drift ble vi Miljøfyrtårnsertifisert i
2024. Nærmere redegjørelse om bankens ytre påvirk-
ninger er gitt i bankens bærekraftsrapport, herunder
kapitlene "Dobbel vesentlighetsanalyse", "Klimarisiko",
"Finansierte klimagassutslipp" og "Klimaregnskap for vår
egen virksomhet".
SpareBank 1 Ringerike Hadeland har et stort samfunn-
sengasjement og støtter lokale initiativ innenfor kultur,
idrett og utdanning. Dette har skjedd ved sponsor-
virksomhet, gjennom opprettet næringsstiftelse og
51
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
talentstipend og ikke minst ved godt samspill med
sparebankstiftelsene. Utbytte fra banken og avkastning
på stiftelsenes investeringer danner grunnlag for gaver til
allmennyttige formål fra stiftelsene. Stiftelsenes formål er
å videreføre sparebanktradisjonene i sine respektive lokal-
samfunn samt forvalte kapital og eierinteresser i banken.
Sparebankstiftelsene
Bankens største eiere er tre lokale sparebankstiftelser;
SpareBank 1-stiftelsen Ringerike, SpareBank 1-stiftelsen
Jevnaker Lunner Nittedal og SpareBank 1-stiftelsen
Gran. Til sammen eier disse tre sparebankstiftelsene 64
prosent av egenkapitalbevisene i banken. Utbytte fra,
og avkastning på investeringen i banken danner grunn-
lag for gaver til allmennyttige formål fra sparebankstif-
telsene. Deres formål er å utvise stort samfunnsenga-
sjement i sine respektive lokalsamfunn samt forvalte
kapital og eierinteresser i banken.
Samspillet med sparebankstiftelsene er viktig for
bankens sterke samfunnsengasjement. Banken anser
eierstrukturen og sparebankstiftelsenes sterke engasje-
ment for å være et konkurransefortrinn.
Åpenhetsloven
SpareBank 1 Ringerike Hadeland er underlagt åpen-
hetsloven. Det betyr blant annet at vi skal gjennomføre
aktsomhetsvurderinger i tråd med OECDs retningslin-
jer for flernasjonale selskaper om ansvarlig næringsliv.
Redegjørelsen for våre aktsomhetsvurderinger etter
åpenhetsloven for 2024 er gitt som et eget kapittel i
årsrapporten og vil også bli publisert på våre websider.
Nærmere redegjørelse er gitt i kapittel 12.3 – Redegjø-
relse for aktsomhetsvurderinger etter åpenhetsloven.
Revisjon
Ekstern revisjon
Konsernets eksterne revisor er Deloitte AS. Ekstern revi-
sor rapporterer til representantskapet i banken.
Intern revisjon
Konsernets internrevisor er Pricewaterhousecoopers
AS. Internrevisjonen rapporterer til styret i banken.
Fortsatt drift
Morbanken og konsernet er solid med en tilfredsstillen-
de kapitaldekning og driften er lønnsom. Det er gode
forutsetninger for fortsatt framgang for konsernet i
2025. Styret bekrefter herved, i samsvar med regn-
skapsloven, at årsregnskapet for 2024 er avlagt under
forutsetning om fortsatt drift.
Utsiktene fremover
I 2024 stabiliserte rentene seg, med en styringsrente på
4,5 prosent. Norges Bank signaliserer at styringsrenten
kan bli satt noe ned i 2025, og markedet forventer ett til
tre rentekutt, med en etterfølgende ny stabilisering på
omkring 3,75 prosent. Det store usikkerhetsmomentet i
renteutviklingen er en svak kronekurs. Boligprisene ventes
å stige betydelig fremover, primært i sentrale områder.
Arbeidsledigheten ventes å stige noe, men fra lave nivåer.
Vi er markedsleder i en region som ligger fordelaktig
til, i randsonen til den sterke vekstregionen i hoved-
stadsområdet. Infrastrukturprosjekter i nord-sør aksen
på både øst- og vestsiden av Oslo er under bygging.
E16 mellom Sandvika og Skaret vil stå ferdig i 2025, og
vil bety bedre, sikrere og raskere veitransport. Regule-
ringsarbeidet for ulike utviklingsprosjekter har tatt seg
opp, og det planlegges for byggestart flere steder. I
kombinasjon med utsikter til noe lavere rente, er det
grunn til å forvente økt vekst i boligmarkedet, flere
innbyggere, og også vekst i lokalt næringsliv, noe som
vil gjøre at banken har gode muligheter for fortsatt
lønnsom vekst.
I 2024 har trenden i bruktboligmarkedet fra 2023
fortsatt, men med en liten bedring etter sommeren.
Det er lavere kjøpekraft enn tidligere år som følge av
høye renter på lån. Prisene har holdt seg oppe, og
omsetningstiden har gått noe ned gjennom 2024. Det
er grunn til å forvente at veksten tiltar fremover, drevet
av økt nyboligbygging, boligprispress i hovedstads-
området, lettelser i utlånsforskriften, lavere rentenivå,
og bedre infrastruktur og kommunikasjon med hoved-
stadsområdet. EiendomsMegler 1 Ringerike Hadeland
er markedsleder, har styrket sin markedsandel i regi-
onen gjennom 2024, og er godt rigget for å ta del i
veksten fremover.
I 2025 er det varslet innføring av nye kapitaldekningsre-
gler for standardmetodebanker. Vi venter at dette vil
utjevne noe av konkurranseulempene som over tid har
vokst frem mellom store IRB- og mindre standardme-
todebanker. Dette gjør at vi kan bygge videre på våre
konkurransefortrinn som en sterk bank med solid lokal
forankring. Strategien ble revidert i 2024, og med flere
og tydeligere kundebetjeningskonsepter som sentrale
utviklingsområder, vil vi styrke kundeservice og distribu-
sjonskraft.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland skal være attraktiv for
både kunder, ansatte og eiere. Vi har et overordnet
mål om at egenkapitalavkastningen skal være minimum
11 prosent. I 2024 økte vi målet for utbytteutdeling fra
minst 50 til minst 60 prosent av konsernets resultat,
forutsatt at konsernets soliditet tilser det.
Banken kjennetegnes av lønnsom og solid drift, og den
52
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
er tilfredsstillende kapitalisert. Gjennom sterk mar-
kedsposisjon, med nære kunderelasjoner og effektiv
utnyttelse av digitale muligheter, anser styret at banken
fortsatt har gode vekstmuligheter i en attraktiv region.
Styret vil fortsatt balansere soliditet, lønnsomhet, kost-
nadsutvikling og vekst i tiden fremover.
Styret vil takke konsernets ansatte og tillitsvalgte for
god innsats og positivt samarbeid.
Styret vil rette en takk til de tre sparebankstiftelsene for
samarbeidet gjennom året, og ser frem til å fortsette
samspillet til glede for, og utvikling av, regionen.
Samspillet mellom innbyggere, næringsliv og bank
er viktig for å sikre en god utvikling i regionen. Styret
takker konsernets kunder, eiere og samarbeidspart-
nere for øvrig, og vil legge vekt på å videreføre dette
samspillet i 2024.
Hønefoss, 14. februar 2025
I styret for SpareBank 1 Ringerike Hadeland
Olav Fjell
Leder
Jane K. Gravbråten
Espen Gundersen
Wenche Ravlo
Nestleder
Liv Bente Kildal
Bjørn Rune Rindal
Adm. direktør
Terje Mjøs
Hans Anton Stubberud
53
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
w
Årsregnskap
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 202354
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
Resultatregnskap
MORBANK KONSERN
2023
2024
(beløp i mnok)
Note
2024
2023
1 482
1 779
Renteinntekter effektiv rentes metode
2, 17
1 779
1 482
41
46
Andre renteinntekter
2, 17
46
41
785
998
Rentekostnader
17
999
787
737
827
Netto renteinntekter
826
736
205
227
Provisjonsinntekter
18
227
205
15
15
Provisjonskostnader
18
15
15
3
3
Andre driftsinntekter
18
141
136
194
215
Netto provisjons- og andre inntekter
354
327
22
35
Utbytte
19, 37
36
22
89
4
Inntekter av eierinteresser
19, 37
97
- 5
2
80
Netto resultat fra andre finansielle investeringer
19
77
2
113
119
Netto resultat fra finansielle eiendeler
209
19
1 044
1 161
Sum inntekter
1 389
1 081
155
149
Personalkostnader
20, 22
262
260
172
186
Andre driftskostnader
16, 21
216
195
327
335
Sum driftskostnader
478
455
717
826
Resultat før tap
911
626
14
33
Tap på utlån og garantier
10
33
14
703
793
Resultat før skatt
878
612
149
172
Skatt
23
173
150
554
621
Resultat for regnskapsåret
704
461
0
Ikke-kontrollerende eierinteresser
0,4
0,4
34,44
38,64
Resultat/utvannet resultat per egenkapitalbevis (Majoritet) (NOK)
43,81
28,68
55
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
Utvidet resultatregnskap
56
MORBANK
KONSERN
2023
2024
(Beløp i mnok)
2024
2023
554
621
Resultat for regnskapsåret
704
461
Poster som ikke vil bli reklassifisert til resultat
13,4
28
Aktuarielle gevinster og tap vedrørende ytelsespensjon
28
13
Andre inntekter og kostnader tilknyttet
0
felleskontrollert virksomhet
1
1
-3,4
-7
Skatt
(7)
(3)
Poster som vil bli reklassifisert til resultat
Andre inntekter og kostnader tilknyttede foretak og
0
felleskontrollert virksomhet
-
-
-2,95
-0,8
Endring i virkelig verdi utlån PM
(1)
(3)
1
0,2
Skatt
0,2
1
7,9
21
Sum andre inntekter og kostnader
22
9
562
642
Totaltresultat for regnskapsåret
727
470
Ikke-kontrollerende eierinteresser
0,4
0,4
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
Olav Fjell
Leder
Balanse
MORBANK KONSERN
MORBANK
KONSERN
2023
2024
(Beløp i mnok)
2024
2023
EIENDELER
103
110
Kontanter og fordringer på sentralbanker
110
103
1 294
856
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner
7
856
1 294
24 944
25 451
Netto utlån til kunder
8, 9, 10
25 451
24 943
2 136
2 919
Sertifikater og obligasjoner
26
2 919
2 136
66
88
Finansielle derivater
27
88
66
1 101
1 240
Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser
28
1 241
1 101
323
527
Investering i eierinteresser
37
600
319
77
77
Investering i konsernselskaper
37
0
-
83
75
Eiendom, anlegg og utstyr
30,40
96
107
24
8
Utsatt skattefordel
23
8
24
0
-
Goodwill og andre immaterielle eiendeler
29
68
69
99
63
Andre eiendeler
31
96
130
30 251
31 415
Sum eiendeler
31 534
30 294
GJELD
0
0
Gjeld til kredittinstitusjoner
32
0
0
19 363
21 028
Innskudd fra og gjeld til kunder
33
21 014
19 350
5 477
4 461
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer
29
4 461
5 477
94
87
Finansielle derivater
24, 35, 40
87
94
313
229
Annen gjeld og balanseførte forpliktelser
34
289
369
251
402
Ansvarlig lånekapital
34
402
251
25 497
26 206
Sum gjeld
26 253
25 540
EGENKAPITAL
1 565
1 565
Egenkapitalbevis
39
1 565
1 565
492
492
Overkursfond
490
490
2 015
2 148
Utjevningsfond
2 148
2 015
313
470
Avsatt utbytte
470
313
9
13
Avsatt til gaver
13
9
106
110
Grunnfond
110
106
5
5
Kompensasjonsfond
5
5
200
350
Hybridkapital
350
200
49
57
Annen egenkapital
130
50
0
0
Ikke-kontrollerende eierinteresser
1
1
4 754
5 209
Sum egenkapital
5 281
4 754
30 251
31 415
Sum gjeld og egenkapital
31 534
30 294
Wenche RavloTerje Mjøs
Nestleder
Jane K. GravbråtenLiv Bente KildalHans Anton Stubberud
Espen GundersenBjørn Rune Rindal
Adm. direktør
2023 2024 (Beløp i mnok) 2024 2023
554 621 Resultat for regnskapsåret 704 461
Poster som ikke vil bli reklassifisert til resultat
13,4 28 Aktuarielle gevinster og tap vedrørende ytelsespensjon 28 13
Andre inntekter og kostnader tilknyttet
0 felleskontrollert virksomhet 1 1
-3,4 -7 Skatt (7) (3)
Poster som vil bli reklassifisert til resultat
Andre inntekter og kostnader tilknyttede foretak og
0 felleskontrollert virksomhet - -
-2,95 -0,8 Endring i virkelig verdi utlån PM (1) (3)
1 0,2 Skatt 0,2 1
7,9 21 Sum andre inntekter og kostnader 22 9
562 642 Totaltresultat for regnskapsåret 727 470
Ikke-kontrollerende eierinteresser 0,4 0,4
Hønefoss, 14. februar 2025
I styret for SpareBank 1 Ringerike Hadeland
57
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
Endring i egenkapital
MORBANK
(Beløp i mnok)
Eier-
andels
kapital
1
Overkurs-
fond
Ut-
jevnings-
fond
Grunn-
fonds-
kapital
Komp.-
fond
Fond for
urealiserte
gevinster
Annen
egen-
kapital
Avsatt
utbytte
Avsatt
gaver
Hybrid-
kapital
Sum
egen-
kapital
Egenkapital 31.12.22 1 565 492 1 779 101 5 69 -17 205 6 0 4 203
Periodens resultat 0 0 226 6 0 0 0 313 9 0 554
Utvidede resultatposter
Netto aktuarielle gevinster
og tap 0 0 10 0 0 0 0 0 0 0 10
Endring i virkelig verdi utlån
PM 0 0 0 0,0 0 -2 0 0 0 0 -2
Sum utvidede resultatposter 0 0 10 0 0 -2,2 0 0 0 0 7,9
Totalresultat 0 0 236 6 0 -2 0 313 9 0 562
Transaksjoner med eierne
Hybridkapital 0 0 0 0 0 0 0 0 0 200 200
Renter på hybridkapital 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
Besluttet utbytte for 2022 0 0 0 0 0 0 0 -205 0 0 -205
Utdelt gavefond 2022 0 0 0 0 0 0 0 0 -6 0 -6
Sum transaksjoner med eierne 0 0 0 0 0 0 0 -205 -6 200 -11
Egenkapital 31.12.23 1 565 492 2 015 106 5 67 -17 313 9 200 4 754
Egenkapital 31.12.23 1 565 492 2 015 106 5 67 -17 313 9 200 4 754
Periodens resultat 0 0 113 3 0 7 0 470 13 17 621
Utvidede resultatposter
Netto aktuarielle gevinster
og tap 0 0 21 1 0 0,0 0 0 0 0 21
Endring i virkelig verdi utlån
PM 0 0 0 0 0 -0,6 0 0 0 0 -1
Sum utvidede resultatposter 0 0 21 1 0 -1 0 0 0 0 21
Totalresultat 0 0 137 4 0 6 1 470 13 17 642
Transaksjoner med eierne
Hybridkapital 0 0 0 0 0 0 0 0 0 150 150
Renter på hybridkapital 0 0 0 0 0 0 0 0 0 -17 -17
Besluttet utbytte for 2023 0 0 0 0 0 0 0 -313 0 0 -313
Utdelt gavefond 2023 0 0 0 0 0 0 0 0 -9 0 -9
Sum transaksjoner med eierne 0 0 0 0 0 0 0 -313 -9 133 -188
Egenkapital 31.12.24 1 565 492 2 148 110 5 72 -16 470 13 350 5 209
1)
Pr 31.12.24 består eierandelskapitalen av 15.650.405 egenkapitalbevis à NOK 100.
58
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
1)
Pr 31.12.2024 består eierandelskapitalen av 15.650.405 egenkapitalbevis à NOK 100.
2)
Poster ført direkte mot egenkapital i FKV
KONSERN
Eier-Over-Ut-Grunn-Fond for Annen Mino-Sum
andelskurs-jevnings-fonds-Komp.-urealiserte egen-Avsatt Avsatt Hybrid-ritets egen-
(Beløp i mnok)
kapital
1
fondfondkapitalfondgevinsterkapitalutbytte
gaver
Sum
kapitalinteressekapital
Egenkapital 31.12.22
1 565
491
1 779
100
5
42
132
205
6
 4 324
-
1
4 324
Periodens resultat
-
-
226
6
-
(0)
(93)
313
9
461
-
0
461
Utvidede resultatposter
Netto aktuarielle
gevinster og tap
-
-
10
0
-
-
-
-
-
10
-
-
10
Endring i virkelig verdi
utlån PM
-
-
-
-
-
1
-
-
-
1
-
-
1
Andre inntekter og
kostnader tilknyttet
felleskontrollert
virksomhet
-
-
-
-
-
(2)
-
-
-
(2)
-
-
(2)
Sum utvidede
resultatposter
-
-
10
0
-
(1)
-
-
-
9
-
-
9
Totalresultat
-
-
236
6
-
(1)
(93)
313
9
470
-
0
470
Transaksjoner med eierne
Andre føringer over EK
2)
-
(0)
-
-
-
-
(30)
-
-
(30)
-
-
(30)
Utdelt ekstraordinært utbytte
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
Utdelt gavefond
ekstraordinært utbytte
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
Utdelt utbytte for 2022
-
-
-
-
-
-
0
(205)
-
(205)
-
(0)
(205)
Utdelt gavefond 2022
-
-
-
-
-
-
-
-
(6)
(6)
-
-
(6)
Hybridkapital
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
200
-
200
Renter på hybridkapital
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
Sum transaksjoner med
eierne
-
(0)
-
-
-
-
(30)
(205)
(6)
(241)
200
(0)
(41)
Egenkapital 31.12.23
1 565
490
2 015
106
5
41
9
313
9
4 553
200
1
4 754
Egenkapital 31.12.23
1 565
490
2 015
106
5
41
9
313
9
4 553
200
1
4 754
Periodens resultat
-
-
113
3
-
7
82
470
13
687
17
0
704
Utvidede resultatposter
Netto aktuarielle
gevinster og tap
-
-
21
1
-
-
-
-
-
21
-
-
21
Endring i virkelig verdi
utlån PM
-
-
-
-
-
1
-
-
-
1
-
-
1
Andre inntekter og
kostnader tilknyttet
felleskontrollert
virksomhet
-
-
-
-
-
(1)
-
-
-
(1)
-
-
(1)
Sum utvidede
resultatposter
-
-
21
1
-
1
-
-
-
22
-
-
22
Totalresultat
-
-
133
4
-
7
82
470
13
709
17
0
726
Transaksjoner med eierne
Andre føringer over EK
2)
-
-
-
-
-
-
(9)
-
-
(9)
-
-
(9)
Utdelt ekstraordinært
utbytte
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
Utdelt gavefond
ekstraordinært utbytte
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
Utdelt utbytte for 2023
-
-
-
-
-
-
(0)
(313)
-
(313)
-
0
(313)
Utdelt gavefond 2023
-
-
-
-
-
-
-
-
(9)
(9)
-
-
(9)
Hybridkapital
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
150
-
150
Renter på hybridkapital
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
(17)
-
(17)
Sum transaksjoner med
eierne
-
-
-
-
-
-
(9)
(313)
(9)
(331)
133
0
(198)
Egenkapital 31.12.24
1 565
490
2 148
110
5
48
82
470
13
 4 931
350
1
5 281
59
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
Kontantstrømoppstilling
MORBANK
KONSERN
2023
2024
(Beløp i mnok)
2024
2023
-432
-1 007
Netto utlån til kunder
(1 007)
(432)
1 313
1 566
Renteinnbetalinger på utlån til kunder
1 566
1 313
234
1 665
Innskudd fra kunder
1 668
234
-491
-679
Renteutbetalinger på innskudd fra kunder
(674)
(490)
-151
438
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner
438
(151)
48
60
Renter på utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner
60
48
-128
-580
Sertifikater og obligasjoner
(580)
(128)
102
149
Renteinnbetalinger på sertifikater og obligasjoner
149
102
-38
-48
Renteutbetaling derivater
(48)
(38)
187
208
Provisjonsinnbetalinger
351
322
-142
-80
Utbetalinger til lønn
(210)
(246)
-100
-130
Andre utbetalinger til drift
(137)
(132)
-112
-114
Betalt skatt
(115)
(115)
20
33
Andre tidsavgrensninger
21
25
310
1 481
A Netto likviditetsendring fra operasjonelle aktiviteter
1 481
310
-0
6
Investering i varige driftsmidler
6
(0)
-
-
Innbetaling fra salg av varige driftsmidler
-
-
-125
-413
Utbetaling til investeringer i aksjer og fond
(413)
(125)
24
140
Innbetaling fra salg av aksjer og fond
140
24
111
35
Utbytte fra investeringer i aksjer
35
111
10
-231
B Netto likviditetsendring investering
(231)
10
1 100
150
Opptak av gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer
150
1 100
-1 183
-1 138
Tilbakebetaling - utstedelse av verdipapirer
(1 138)
(1 183)
200
150
Opptak av ansvarlig lånekapital
150
200
-200
-
Innfrielse ansvarlig lånekapital
-
(200)
200
150
Opptak av hybridkapital
150
200
-198
-209
Renteutbetalinger på gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer
(209)
(198)
-16
-25
Renteutbetalinger på ansvarlig lånekapital
(25)
(16)
-211
-322
Utbetaling til utbytte og gavefond
(322)
(211)
-307
-1 243
C Netto likviditetsendring finansiering
(1 243)
(307)
13
7
A+B+C Netto endring likvider i året
7
13
90
103
Likviditetsbeholdning 1.1.
103
90
103
110
Likviditetsbeholdning 31.12
110
103
Likviditetsbeholdning spesifisert
103
110
Kontanter og fordringer på sentralbanken
110
103
103
110
Likviditetsbeholdning sist i mnd
110
103
60
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
Noter til regnskapet
62
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
Noter
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2023
Generell informasjon
1. Generell informasjon s. 64
2. Regnskapsprinsipper IFRS s. 64
3. Kritiske estimater og vurderinger vedrørende bruk av regnskapsprinsipper s. 72
4. Segmentinformasjon s. 74
5. Kapitaldekning s. 76
6. Finansiell risikostyring s. 78
KREDITTRISIKO
7. Kredittinstitusjoner - fordringer og gjeld s. 83
8. Utlån til og fordringer på kunder s. 84
9. SpareBank 1 Boligkreditt AS og SpareBank 1 Næringskreditt AS s. 87
10. Tap på utlån og garantier s. 89
11. Maksimal kreditteksponering, ikke hensyntatt pantstillelser s. 95
12. Finansielle instrumenter og motregning s. 96
13. Kredittkvalitet per klasse av finansielle eiendeler s. 97
MARKEDSRISIKO
14. Markedsrisiko knyttet til renterisiko s. 99
LIKVIDITETSRISIKO
15. Likviditetsrisiko s. 100
16. Forfallsanalyse av eiendeler og forpliktelser/likviditetsrisiko s. 101
RESULTATREGNSKAP
17. Netto renteinntekter s. 105
18. Netto provisjons- og andre inntekter s. 106
19. Netto resultat fra finansielle eiendeler s. 106
20. Personalkostnader og ytelser til ledende ansatte og tillitsvalgte s. 107
21. Adm. kostnader og andre driftskostnader s. 108
22. Pensjoner s. 108
23. Skatt s. 111
BALANSE
24. Vurdering av virkelig verdi på finansielle instrumenter s. 113
25. Virkelig verdi på finansielle instrumenter vurdert til amortisert kost s. 116
26. Sertifikater og obligasjoner s. 118
27. Finansielle derivater s. 119
28. Aksjer, andeler og andre egenkapitalinstrumenter s. 120
29. Goodwill og andre immaterielle eiendeler s. 120
30. Eiendom, anlegg og utstyr s. 122
31. Andre eiendeler s. 123
32. Innskudd fra og gjeld til kunder s. 123
33. Gjeld ved utstedelse av verdipapirer s. 124
34. Ansvarlig lånekapital s. 124
35. Annen gjeld og forpliktelser s. 125
36. Bundne midler s. 128
37. Investeringer i eierinteresser s. 129
ØVRIGE OPPLYSNINGER
38. Vesentlige transaksjoner med nærstående selskaper s. 131
39. Eierandelskapital- og eierstruktur s. 132
40. Leieavtaler s. 134
41. Hendelser etter balansedagen s. 134
63
63
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
Note 1 – Generell informasjon
Note 2 – Regnskapsprinsipper IFRS
Beskrivelse av virksomheten
SpareBank 1 Ringerike Hadeland har til formål å frem-
me sparing ved å ta i mot innskudd fra en ubestemt
krets av innskytere, levere finansielle tjenester til publi-
kum, næringsliv og offentlig sektor, og å forvalte på
trygg måte de midler den rår over i samsvar med de
lovregler som til enhver tid gjelder for sparebanker.
Bankens formål er å yte investeringstjenester og
tilknyttede tjenester innenfor rammen av verdipapir-
handelloven. Banken kan utføre alle vanlige bankfor-
retninger og finansielle tjenester i samsvar med den til
enhver gjeldende lovgivning.
Bankens forretningside er å være en solid, lønnsom og
selvstendig sparebank i markedsområdene Ringeriks-
og Hadelandsregionen og i Nittedalsområdet. Banken
skal tilby et bredt spekter av finansielle tjenester til
personkunder, små og mellomstore bedrifter og of-
fentlig sektor i bankens virkeområde.
Bankens visjon, verdier, mål og forretningside er ved-
tatt av styret og inntatt i årsrapporten.
Konsernet SpareBank 1 Ringerike Hadeland
SpareBank 1 Ringerike Hadeland har sitt hovedkontor på
Hønefoss, Søndre Torv 6, i Ringerike kommune (morbank)
og lokalbanker i kommunene Ringerike, Jevnaker, Nittedal
og Gran. Hoveddelen av lokalbankene er samlokalisert
med Eiendomsmegleren Ringerike Hadeland AS.
Konsernet SpareBank 1 Ringerike Hadeland består av
morbanken, datterselskapet Eiendomsmegleren Ringe-
rike Hadeland AS (94 % eierandel) og datterselskapet
SpareBank 1 Økonomihuset AS (100 % eierandel).
SpareBank 1 Ringerike Hadeland er notert på Oslo Børs
(”RING”).
Årsregnskapet for 2024 ble vedtatt av styret 14. februar
2025.
Grunnlaget for utarbeidelse av det konsoliderte
årsregnskapet
Selskaps- og konsernregnskapet 2024 for SpareBank
1 Ringerike Hadeland er satt opp i overensstemmelse
med Internasjonale standarder for finansiell rappor-
tering (IFRS) som er gjort gjeldende i Norge. Dette
omfatter også tolkninger fra Den internasjonale tolk-
ningskomité for finansiell rapportering (IFRIC) og dens
forgjenger, Den faste tolkningskomité (SIC). Regnska-
pet er avlagt basert på IFRS standarder og fortolknin-
ger obligatoriske for årsregnskap som avlegges per
31. desember 2024.
Konsernregnskapet og selskapsregnskapet er avlagt
under forutsetning om fortsatt drift.
Øvrige endringer med virkning for fremtidige perio-
der
Etter bankens vurderinger er det ingen IFRSer eller
IFRIC-fortolkninger som ikke er tredd i kraft som for-
ventes å ha en vesentlig påvirkning på regnskapet .
Presentasjonsvaluta
Presentasjonsvalutaen er norske kroner (NOK), som
også er bankens funksjonelle valuta. Alle beløp er i
millioner kroner med mindre annet er angitt.
Konsolidering
Konsernregnskapet omfatter banken og dattersel-
skap. Datterselskap konsolideres hvis de oppfyller
kriteriene til konsolidering etter IFRS 10. IFRS 10 angir
tre vilkår som må være oppfylt av banken for at det
skal foreligge konsolideringsplikt:
I. banken må ha bestemmende innflytelse over
virksomheten herunder kunne styre aktiviteter som
i vesentlig grad har innvirkning på avkastningen i
datterselskapet
II. banken har mulighet eller rett til å motta avkastning
fra virksomheten
III. banken har mulighet eller rett til å bruke sin
innflytelse til å påvirke avkastningens størrelse.
64
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
Datterselskap er konsolidert fra det tidspunkt banken
har overtatt slik kontroll, og det tas ut av konsoliderin-
gen fra det tidspunkt banken gir fra seg slik kontroll.
Gjensidige balanseposter og alle vesentlige resulta-
telementer er eliminert. Minoritetens andel av konser-
nets resultat blir presentert i egen linje under resultat
etter skatt i resultatregnskapet. I egenkapitalen vises
minoritetens andel som en egen post .
Felleskontrollert virksomhet
En felleskontrollert virksomhet er en virksomhet der
to eller flere parter har felles kontroll og er kjenneteg-
net ved at partene er bundet av en kontraktsregulert
ordning som gir to eller flere av disse partene felles
kontroll over den felleskontrollerte virksomheten.
SpareBank 1 Gruppen eies med 19,5 prosent hver av
SpareBank 1 SR-Bank, SpareBank 1 SMN, SpareBank 1
Nord-Norge og Samarbeidende Sparebanker AS. Øvri-
ge eiere er SpareBank 1 Østlandet (12,4 prosent) og LO
(9,6 prosent).
Styringsstrukturen for SpareBank 1-samarbeidet er
regulert i en avtale mellom eierne. Samspar regnskaps-
fører investeringer i felleskontrollert virksomhet etter
egenkapitalmetoden. SpareBank 1 Ringerike Hadeland
eier 20,11 prosent av Samarbeidende Sparebanker AS
og 19,80 prosent Sparebank 1 SamSpar AS. Sparebank
1 SamSpar AS var tidligere et datterselskap av Samar-
beidende Sparebanker AS.
Styringsstrukturen i Samspar-samarbeidet er regulert
i en avtale mellom eierne som tilfredsstiller kravene til
felleskontrollert virksomhet. Bankens eierandel regn-
skapsføres etter egenkapitalmetoden i konsernregn-
skapet og kostmetoden i morbankregnskapet.
Kontanter
Kontanter består av kontanter i NOK og valuta, samt
innskudd i Norges Bank .
Finansielle eiendeler
Etter IFRS 9 skal finansielle eiendeler klassifiseres i tre
målekategorier: virkelig verdi med verdiendring over
resultatet, virkelig verdi med verdiendring over andre
inntekter og kostnader (other comprehensive income
- OCI) og amortisert kost. Målekategori bestemmes
ved førstegangs regnskapsføring av eiendelen. For
finansielle eiendeler skilles mellom gjeldsinstrumenter,
derivater og egenkapitalinstrumenter, hvor gjeldsin-
strumenter er alle finansielle eiendeler som ikke er de-
rivater eller egenkapitalinstrumenter. Klassifiseringen
av finansielle eiendeler bestemmes ut fra kontrakts-
messige vilkår for de finansielle eiendelene og hvilken
forretningsmodell som brukes for styring av porteføl-
jen som eiendelene inngår i.
Finansielle eiendeler som er gjeldsinstrumenter
Gjeldsinstrumenter med kontraktfestede kontant-
strømmer som bare er betaling av rente og hovedstol
på gitte datoer og som holdes i en forretningsmodell
med formål å motta kontraktsmessige kontantstrøm-
mer skal i utgangspunktet måles til amortisert kost.
Instrumenter med kontraktfestede kontantstrømmer
som bare er betaling av rente og hovedstol på gitte
datoer og som holdes i en forretningsmodell med for-
mål både å motta kontraktsmessige kontantstrømmer
og salg, skal i utgangspunktet måles til virkelig verdi
med verdiendringer over OCI, med renteinntekt, va-
lutaomregningseffekter og eventuelle nedskrivninger
presentert i det ordinære resultatet. Verdiendringer
ført over OCI skal reklassifiseres til resultatet ved salg
eller annen avhendelse av eiendelene.
Banken benytter seg av SpareBank 1 Boligkreditt AS
som finansieringsverktøy (se Note 9 for øvrig beskri-
velse). Banken overfører bare deler av de utlån som
kvalifiserer for overføring til boligkredittselskapet.
Utlån som inngår i forretningsmodeller (porteføljer)
med utlån som kvalifiserer for overføring kan derfor
sies å holdes både for å motta kontraktsmessige kon-
tantstrømmer og for salg, en forretningsmodell som
er konsistent med måling til virkelig verdi med verdi-
endringer over OCI i både morbankens og konsernets
resultat.
Ut fra en vurdering av betingelser for utlån til per-
son- og bedriftsmarkedskunder, er det derfor kon-
kludert med at hele PM-porteføljen, med unntak av
fastrenteutlån, klassifiseres til måling til virkelig verdi
over OCI. BM-utlån, som ikke er fastrenteutlån, måles
til amortisert kost. Kontanter og fordringer på sentral-
banker samt utlån til og fordringer på kredittinstitusjo-
ner måles også til amortisert kost.
Øvrige gjeldsinstrumenter skal måles til virkelig verdi
med verdiendring over resultatet. Dette gjelder
instrumenter med kontantstrømmer som ikke bare er
betaling av normal rente (tidsverdi av penger, kreditt-
margin og andre normale marginer knyttet til utlån og
fordringer) og hovedstol, og instrumenter som holdes
i en forretningsmodell hvor formålet i hovedsak ikke er
mottak av kontraktfestede kontantstrømmer. Bankens
investeringer i sertifikater og obligasjoner måles til
virkelig verdi med verdiendring over resultat på grunn
av bankens forretningsmodell. Instrumenter som i
utgangspunktet skal måles til amortisert kost eller til
virkelig verdi med verdiendring over OCI kan måles til
virkelig verdi med verdiendring over resultatet dersom
dette eliminerer eller reduserer, med vesentlig grad,
et regnskapsmessig misforhold.
Instrumenter som i utgangspunktet skal måles til amor-
tisert kost eller til virkelig verdi med verdiendringer
over OCI kan utpekes til måling til virkelig verdi med
verdiendringer over resultatet dersom dette elimine-
rer eller vesentlig reduserer et regnskapsmessig mis-
forhold. Som følge av at vurdering av fastrenteutlån
til amortisert kost ville medført et regnskapsmessig
65
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
misforhold grunnet regnskapsføring av sikringsinstru-
menter til virkelig verdi, har SpareBank 1 Ringerike Ha-
deland valgt å måle alle fastrenteutlån til virkelig verdi
med verdiendringer over resultatet.
Derivater og investeringer i egenkapitalinstrumenter
Alle derivater skal i utgangspunktet måles til virkelig
verdi med verdiendring over resultatet, men derivater
som er utpekt som sikringsinstrumenter skal regn-
skapsføres i tråd med prinsippene for sikringsbokfø-
ring. Investeringer i egenkapitalinstrumenter skal måles
i balansen til virkelig verdi med mindre man oppfyller
kravene til måling til virkelig verdi over OCI og velger
dette ved første gangs innregning. SpareBank 1 Ringe-
rike Hadeland regnskapsfører alle egenkapitalinstru-
menter til virkelig verdi over resultat. Renter knyttet til
derivater som sikrer fastrentefinansiering presenteres
under «Rentekostnader» sammen med rentekostnader
fra sikringsobjektet. Renter knyttet til derivater hvor
det ikke benyttes sikringsbokføring presenteres under
«Andre renteinntekter». Verdiendring blir ført under
«Netto resultat fra andre finansielle investeringer».
Sikringsbokføring
Banken benytter virkelig verdi sikring av sine fastren-
teinnlån for å styre sin renterisiko. Banken vurderer og
dokumenterer sikringens effektivitet, både ved før-
stegangs klassifisering og på løpende basis i samsvar
med IFRS 9. I sin sikringsaktivitet sikrer banken seg mot
bevegelser i swap renten. Endringer i kredittspread
er derfor ikke hensyntatt i sikringseffektiviteten eller
verdivurderingen. Ved virkelig verdi sikring blir sik-
ringsinstrumentet regnskapsført til virkelig verdi og
sikringsobjektet blir regnskapsført til amortisert kost
justert for endring i virkelig verdi av den sikrede risiko.
Endringer i disse verdiene fra inngående balanse blir
resultatført .
Banken inngår sikringsforretninger med anerkjente
banker for å redusere egen risiko. Derivatforretninge-
ne er knyttet til ordinær bankvirksomhet og gjennom-
føres for å redusere risiko knyttet til bankens innlån i
finansmarkedene og for å avdekke og redusere risiko
relatert til kunderettede aktiviteter. Kun sikringer knyt-
tet til bankens innlånsvirksomhet defineres som ”virke-
lig verdisikring” i henhold til IFRS 9. Banken har ingen
kontrakter som kvalifiserer for kontantstrømsikring.
Tapsnedskrivning utlån
Den generelle modellen for nedskrivninger av finansi-
elle eiendeler i IFRS 9 vil gjelde for finansielle eiendeler
som måles til amortisert kost eller gjeldsinstrumenter
til virkelig verdi med verdiendringer over OCI, og som
ikke hadde inntrufne tap ved første gangs balan-
seføring. I tillegg er også lånetilsagn og finansielle
garantikontrakter som ikke måles til virkelig verdi over
resultatet omfattet.
Målingen av avsetningen for forventet tap i den gene-
relle modellen avhenger av om kredittrisikoen har økt
vesentlig siden første gangs balanseføring. Ved før-
stegangs balanseføring og når kredittrisikoen ikke har
økt vesentlig etter førstegangs balanseføring skal det
avsettes for 12-måneders forventet tap. 12-måneders
forventet tap er det tapet som er forventet å inntreffe
over levetiden til instrumentet, men som kan knyttes til
begivenheter som inntreffer de første 12 månedene.
Hvis kredittrisikoen har økt vesentlig etter førstegangs
innregning, skal det avsettes for forventet tap over
hele levetiden. Forventet kredittap er beregnet basert
på nåverdien av alle kontantstrømmer over gjenvæ-
rende forventet levetid, det vil si forskjellen mellom
de kontraktsmessige kontantstrømmer i henhold til
kontrakten og den kontantstrømmen som banken
forventer å motta, diskontert med effektiv rente på
instrumentet.
Nærmere beskrivelse av bankens nedskrivningsmodell
Tapsanslaget lages kvartalsvis, og bygger på historikk
over konto- og kundedata for hele kredittporteføljen.
Tapsestimatene blir beregnet basert på 12 måneders
og livslang sannsynlighet for mislighold (probability
of default – PD), tap ved mislighold (loss given default
– LGD) og eksponering ved mislighold (exposure at
default – EAD). Banken har historikk for observert PD
og observert LGD, som danner grunnlag for estimater
på fremtidige verdier for PD og LGD. Bankens modell
for beregning av forventet kredittap benytter ikke
klimarelaterte data for å beregne hvordan klimarisiko
påvirker størrelsen på forventede kredittap.
Modellen inneholder 3 ulike scenarier, «Base case»,
«Best case» og «Worst case», og det beregnes et
forventet tap (expected credit loss – ECL) for hvert
scenario. ECL for en kombinasjon av de tre scenariene
er et vektet gjennomsnitt for de tre scenariene, hvor
«Base case» vektes med 80 %, «Best case» vektes med
10 % og «Worst case» vektes med 10 %. Se «Note 3 –
Kritiske estimater og vurderinger vedrørende bruk av
regnskapsprinsipper» for utfyllende informasjon om
scenarioene.
I tråd med IFRS 9 grupperer banken sine utlån i tre
trinn:
Trinn 1:
Dette er startpunkt for alle finansielle eiendeler omfat-
tet av den generelle tapsmodellen. Alle eiendeler som
ikke har vesentlig høyere kredittrisiko enn ved første-
gangsinnregning får en avsetning for tap som tilsvarer
12 måneders forventet tap. I denne kategorien ligger
alle eiendeler som ikke er overført til trinn 2 eller 3.
Trinn 2:
I trinn 2 i tapsmodellen er eiendeler som har hatt en
66
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
vesentlig økning i kredittrisiko siden førstegangsinn-
regning, men hvor det ikke er objektive bevis på tap.
For disse eiendelene skal det avsettes for forventet
tap over levetiden. I denne gruppen finner vi eiendeler
med vesentlig grad av kredittforverring, men som på
balansedato tilhører kunder som ikke er klassifisert
som kredittforringet. Når det gjelder avgrensning mot
trinn 1, definerer banken vesentlig grad av kredittfor-
verring ved å ta utgangspunkt i hvorvidt et engasje-
ments beregnede PD har økt vesentlig.
Følgende regler for kategorisering av trinn 2 gjelder:
• En konto skal ha kategori 2 når kontoen er i overtrekk
eller har restanse på 30 dagers varighet eller mer.
• En konto skal ha kategori 2 når den tilhører en kunde
som har blitt satt til særlig oppfølging. Kriteriene for
dette fastsetter banken og kontoen settes i kategori
2 manuelt. Kriteriene kan bl.a. være at kunden er på
watchlist. Det vil si at kunden har vesentlig forhøyet
risiko og banken vurderer at det er behov for tettere
oppfølging.
• En konto skal ha kategori 2 når kundens PD har økt
med over 150 prosent til et nivå over 0,60 prosent.
Endringen måles ved å sammenligne kundens PD
samme måned som kontoen ble innregnet («PD_IB»)
med kundens PD for måneden det rapporteres på
(«PD_UB»).
Dersom de kvantitative eller kvalitative forholdene
som medførte flytting til trinn 2 bedres tilstrekkelig,
slik at de ikke lenger treffer de nevnte kriterier, vil
engasjementet flyttes tilbake til trinn 1.
Trinn 3:
I trinn 3 i tapsmodellen er eiendeler som har hatt en
vesentlig økning i kredittrisiko siden innvilgelse og
hvor det er objektive bevis på kreditttap som med-
fører redusert fremtidig kontantstrøm til betjening av
engasjementet. For disse eiendelene avsettes det for
forventet tap over levetiden. Banken har definert at
det er objektive bevis for tap når et utlån er i mislig-
hold (klasse J og K). Etter IFRS 9 skal tapsavsetningene
innregnes basert på forventet kredittap (expected
credit loss - ECL). Dersom det er objektive bevis på at
kredittap har inntruffet, beregnes størrelsen på tapet
til differansen mellom eiendelens bokførte verdi og
nåverdien av estimerte fremtidige kontantstrømmer
diskontert med den finansielle eiendelens opprinneli-
ge effektive rentesats.
Kredittapet må være et resultat av en eller flere hen-
delser inntruffet etter første gangs innregning (taps-
hendelse) og resultatet av tapshendelsen må også
kunne måles pålitelig. Objektive bevis på kredittap
omfatter observerbare data som blir kjent for konser-
net om følgende tapshendelser:
• Vesentlige finansielle vanskeligheter hos utsteder
eller låntaker
• Ikke uvesentlig mislighold av kontrakt, som manglen-
de betaling av avdrag og renter
• Konsernet innvilger låntaker spesielle betingelser
med bakgrunn i økonomiske eller legale grunner
knyttet til låntakers økonomiske situasjon
• Sannsynlighet for at skyldner vil inngå gjeldsforhand-
linger eller andre finansielle reorganiseringer
• På grunn av finansielle problemer opphører de
aktive markedene for den finansielle eiendelen
• Kunder med mer enn 90 dagers betalingsmislighold
vil alltid flyttes til trinn 3
Konsernet vurderer først om det eksisterer individuelle
objektive bevis på kredittap for finansielle eiendeler
som er individuelt signifikante. Bokført verdi av eiende-
len reduseres ved bruk av en nedskrivningskonto og
tapet innregnes i resultatregnskapet. En kunde som er
klassifisert som misligholdt, og følgelig ligger i katego-
ri 3 skal ha 3 eller 12 måneders karensperiode etter at
misligholdet er gjort opp avhengig av hvorvidt det er
gitt betalingslettelser, før kunden går inn i en prøvepe-
riode på 12 eller 24 måneder.
Misligholdte engasjement
Samlet engasjement fra en kunde regnes som mislig-
holdt og tas med i bankens oversikt over misligholdte
engasjementer når forfalte avdrag eller renter ikke er
betalt innen 90 dager etter forfall eller rammekreditter
er overtrukket i 90 dager eller mer. I tillegg kommer ut-
lån og andre engasjementer som ikke er betalings-mis-
ligholdte over 90 dager, men hvor kundens økonomis-
ke situasjon gjør det sannsynlig at banken vil bli påført
tap. Engasjementer som anses å ha underliggende
verdier med pant i boliger som dekker engasjementet
fullt ut nedskrives ikke. Misligholdte engasjement vil
ligge i trinn 3 i tapsmodellen.
Forbearance-merkede engasjement
Forbearance er definert som endringer i tidligere avtalt
rentenivå, betingelser eller nedbetalingsplan for kunder
i økonomiske vanskeligheter, som banken ikke ville gitt
til en kunde som ikke var i økonomisk vanskeligheter.
Engasjementer skal forbearance-merkes, forutsatt
at kunden er i økonomiske vanskeligheter dersom
det innvilges lettelser slik beskrevet over. Forbearan-
ce-merkede kunder vil ligge i kategori 2.
Konstaterte tap
Konstatering av tap (fraregning av balanseført verdi)
foretas når banken ikke har rimelige forventninger om
å gjenvinne et engasjement i sin helhet eller en del av
den. Kriterier når dette skal gjøres er blant annet:
· Avsluttet konkurs i selskaper med begrenset ansvar
67
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
· Stadfestet akkord/gjeldsforhandlinger
· Avvikling for øvrige selskaper med begrenset ansvar
· Avsluttet bo ved dødsfall
· Ved rettskraftig dom
· Sikkerheter er realisert
Engasjementet vil normalt legges på langstidsovervåk-
ning i tilfelle debitor igjen skulle bli søkegod. Innbe-
talinger på tidligere konstaterte lån framgår av note
10 og presenteres under «Tap på utlån og garantier» i
resultatregnskapet.
Innregning og fraregning av finansielle eiendeler
og forpliktelser
Finansielle eiendeler og forpliktelser innregnes på
handledagen, det vil si tidspunktet banken blir part i
instrumentenes kontraktsmessige betingelser.
Finansielle eiendeler fraregnes når de kontrakts-
messige rettighetene til kontantstrømmene fra den
finansielle eiendelen er utløpt, eller når rettighetene til
kontantstrømmene fra eiendelen er overført på en slik
måte at risiko og avkastning knyttet til eierskapet i det
alt vesentlige er overført.
Finansielle forpliktelser fraregnes når de kontraktsmes-
sige betingelsene er innfridd, kansellert eller utløpt.
Modifiserte eiendeler og forpliktelser
Dersom det gjøres modifiseringer eller endringer i
vilkårene til en eksisterende finansiell eiendel eller
forpliktelse behandles instrumentet som en ny finan-
siell eiendel dersom de reforhandlede vilkårene er
vesentlig forskjellige fra de gamle vilkårene. Dersom
vilkårene er vesentlig forskjellig fraregnes den gam-
le finansielle eiendelen eller forpliktelsen, og en ny
finansiell eiendel eller forpliktelse innregnes. Generelt
vurderes et utlån til å være en ny finansiell eiendel
dersom det utstedes ny lånedokumentasjon, samtidig
som det foretas ny kredittprosess med fastsettelse av
nye lånevilkår.
Dersom det modifiserte instrumentet ikke vurderes å
være vesentlig forskjellig fra det eksisterende instru-
mentet, anses instrumentet regnskapsmessig å være
en videreføring av det eksisterende instrumentet. Ved
en modifisering som regnskapsføres som en videre-
føring av eksisterende instrument, diskonteres de nye
kontantstrømmene med instrumentets opprinnelige
effektive rente og eventuell forskjell mot eksisterende
balanseført beløp resultatføres.
Modifiserte lån der kunder er i en vanskelig økonomisk
situasjon er gjenstand for individuell vurdering om
behov for tapsavsetning.
Immaterielle eiendeler
Immaterielle eiendeler består av identifisert merverdi
knyttet til oppkjøpte kunderelasjoner samt goodwill
i konsernet SpareBank 1 Ringerike Hadeland. Good-
will oppstår som differanse mellom virkelig verdi av
vederlaget ved kjøp av en virksomhet og virkelig verdi
av identifiserbare eiendeler og forpliktelser. Goodwill
avskrives ikke, men er gjenstand for en årlig nedskriv-
ningstest i samsvar med IAS 36 med sikte på å avdek-
ke et eventuelt verdifall.
Eiendom, anlegg og utstyr
Eiendom, anlegg og utstyr førsteganginnregnes til
anskaffelseskost og avskrives deretter lineært over
forventet levetid. Ved fastlegging av avskrivningsplan
splittes de enkelte eiendeler i nødvendig utstrekning
opp i komponenter med forskjellig levetid, og det tas
hensyn til estimert restverdi. Eiendom, anlegg og ut-
styr som hver for seg er av liten betydning, eksempel-
vis PC-er og annet kontorutstyr, vurderes ikke individu-
elt for restverdier, levetid eller verdifall, men vurderes
som grupper.
Tomter avskrives ikke. Andre driftsmidler avskrives
etter den lineære metode, slik at anleggsmidlenes
anskaffelseskost, eller revaluert verdi, avskrives til rest-
verdi over forventet utnyttbar levetid, som er:
Bygninger 20-50 år
Maskiner og IT-utstyr 3-7 år
Transportmidler 4-5 år
Inventar 3-10 år
Eiendom, anlegg og utstyr som avskrives, er gjenstand
for en nedskrivningstest i samsvar med IAS 36 når om-
stendighetene indikerer det.
Overtatte eiendeler
Som ledd i behandlingen av misligholdte lån og garan-
tier overtar banken i enkelte tilfeller eiendeler som har
vært stilt som sikkerhet for slike engasjementer. Ved
overtakelse verdsettes eiendelene til antatt realisa-
sjonsverdi. Overtatte eiendeler som skal realiseres,
klassifiseres som beholdninger eller anleggsmidler
holdt for salg og regnskapsføres etter henholdsvis IAS
2 eller IFRS 5. Eventuelle tap/gevinster ved avhendelse
eller revurdering av verdi på slike eiendeler føres som
tillegg eller fradrag i tap på utlån.
Leieavtaler
IFRS 16 Leieavtaler har ført til at vesentlige leieavtaler
for konsernet og morbank er balanseført. Standarden
krever innregning av en bruksrettseiendel (rett til å
bruke den leide eiendelen) og en finansiell forpliktelse
til å betale leie for vesentlige leiekontrakter.
IFRS 16 inneholder valgmulighet til å unnlate å innreg-
ne bruksretten og tilhørende leieforpliktelsen for en
leieavtale dersom leieavtalen er kortsiktig (under 12
68
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
måneder) eller leie av eiendelen har lav verdi. Konser-
net og morbank har benyttet seg av dette fritaket.
Nåverdien av leieforpliktelsen beregnes ved å neddis-
kontere resterende leiebetalinger med bankens mar-
ginale lånerente (fundingrente). Opsjoner til å forlenge
leieperioden tas med dersom de med rimelig sikker-
het forventes å bli benyttet. Nåverdien for opsjonen
innregnes da i leieforpliktelsen og bruksretten.
Nedskrivning på ikke-finansielle eiendeler
Balanseført beløp av bankens eiendeler omfattet av
IAS 36 (ikke-finansielle eiendeler), blir gjennomgått
på balansedagen, for å vurdere om det foreligger
indikasjoner på verdifall. Dersom det foreligger slike
indikasjoner, estimeres eiendelens gjenvinnbare
beløp. Nedskrivninger foretas når balanseført verdi
av en eiendel eller kontantstrømgenererende enhet
overstiger gjenvinnbart beløp. Nedskrivninger føres
over resultatregnskapet under andre driftskostnader.
Nedskrivning av goodwill reverseres ikke. For andre
eiendeler reverseres nedskrivninger dersom det er
en endring i estimater som er benyttet for å beregne
gjenvinnbart beløp.
Renteinntekter og –kostnader
Renteinntekter og -kostnader knyttet til eiendeler og
forpliktelser som måles til amortisert kost og virkelig
verdi over utvidet resultat resultatføres løpende ba-
sert på en effektiv rente-metode. Alle gebyrer knyttet
til rentebærende innlån og utlån inngår i beregningen
av effektiv rente og amortiseres dermed over forven-
tet løpetid.
For rentebærende instrumenter som måles til virkelig
verdi vil endring i markedsverdien klassifiseres som
netto resultat fra andre finansielle investeringer, mens
renteelementet klassifiseres som renteinntekt.
For utlån overført til Trinn 3 er inntektsføring av renter
på utlån basert på netto utlån, og inntektsføring av
renter på utlån i Trinn 1 og 2 er basert på brutto utlån .
Provisjonsinntekter og -kostnader
Provisjonsinntekter og –kostnader blir generelt
periodisert i takt med at en tjeneste blir ytt. Gebyrer
knyttet til rentebærende instrumenter blir ikke ført
som provisjoner, men inngår i beregningen av effektiv
rente og resultatføres tilsvarende. Garantiprovisjoner
blir beregnet som et fastbeløp per garanti utstedt og
inntektsføres i takt med opptjening. Honorar og gebyr
ved omsetning eller formidling av finansielle instrumen-
ter, eiendom eller andre investeringsobjekter som ikke
genererer balanseposter i konsernets regnskap, resul-
tatføres når transaksjonen sluttføres. Banken mottar
provisjon fra SpareBank 1 Boligkreditt og Sparebank 1
Næringskreditt tilsvarende differansen mellom lånets
rente og den finansieringskostnad Boligkreditt og
Næringskreditt oppnår med tillegg av et administrativt
påslag. I bankens regnskap fremkommer dette som
provisjonsinntekter.
Andre driftsinntekter
I andre driftsinntekter inngår inntekter i eiendomsme-
glervirksomheten og regnskapstjenester som ytes i
konsernet. Andre driftsinntekter blir generelt periodi-
sert i takt med at en tjeneste blir levert. Honorar for
rådgivning opptjenes i samsvar med inngått rådgiv-
ningsavtale, som oftest etter hvert som tjenesten ytes.
Honrar og gebyr vedomsetning eller formidling av
eieindomeller andre investeringsobjekter osm ikke
genererer balanseposter i bankens eller konsernets
regnskap resutlatføres når transaksjonen sluttføres.
Transaksjoner og beholdninger i utenlandsk valuta
Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til norske
kroner ved transaksjonskursen på balansetidspunktet.
Gevinst og tap knyttet til gjennomførte transaksjoner
eller til omregning av beholdninger av pengeposter
på balansedagen resultatføres.
Skatt
Resultatført skatt består av periodeskatt (betalbar
skatt) og utsatt skatt. Periodeskatt er beregnet skatt
på årets skattepliktige resultat.
Utsatt skatt regnskapsføres etter gjeldsmetoden i
samsvar med IAS 12. Det beregnes forpliktelse eller ei-
endel ved utsatt skatt på midlertidige forskjeller, som
er differansen mellom balanseført verdi og skattemes-
sig verdi på eiendeler og forpliktelser. Det beregnes
likevel ikke forpliktelse eller eiendel ved utsatt skatt på
goodwill som ikke gir skattemessige fradrag, og heller
ikke på førstegangsinnregnede poster som verken
påvirker regnskapsmessig eller skattepliktig resultat.
Det beregnes en eiendel ved utsatt skatt på fremfør-
bare skattemessige underskudd. Eiendel ved utsatt
skatt innregnes bare i det omfang det forventes
fremtidig skattepliktige resultater som gjør det mulig å
utnytte den tilhørende skattefordelen.
Formueskatt blir presentert som driftskostnad i kon-
sernets regnskap.
Innskudd fra kunder
Innskudd fra kunder vurderes til amortisert kost.
Gjeld ved utstedelse av verdipapirer
Lån innregnes førstegang til opptakskost. Dette er
virkelig verdi av det mottatte vederlaget etter fradrag
av transaksjonsutgifter. Lån måles deretter til amorti-
sert kost. Enhver forskjell mellom opptakskost og opp-
gjørsbeløpet ved forfall blir dermed periodisert over
lånetiden ved hjelp av lånets effektive rente. Lån med
69
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
fastrente sikringsbokføres (virkelig verdi sikring). Det
benyttes ikke virkelig verdi opsjon for konsernets gjeld.
Usikre forpliktelser
Banken utsteder finansielle garantier som ledd i den
ordinære virksomheten. Tapsvurderinger skjer som
ledd i vurderingen av tap på utlån og etter de samme
prinsipper og rapporteres sammen med disse. Det
foretas avsetninger for andre usikre forpliktelser der-
som det er sannsynlighetsovervekt for at forpliktelsen
materialiserer seg og de økonomiske konsekvensene
kan beregnes pålitelig. Det gis opplysninger om usikre
forpliktelser som ikke fyller kriteriene for balanseføring
dersom de er vesentlige.
Pensjoner
SpareBank 1 Ringerike Hadeland konsernet har eta-
blert ulike pensjonsordninger for sine ansatte. Pen-
sjonsordningene tilfredsstiller kravene om obligatorisk
tjenestepensjon.
Ytelsesbasert ordning
I en ytelsesbasert ordning er arbeidsgiver forpliktet
til å yte pensjon av nærmere angitt størrelse. Ut-
gangspunktet for beregning av pensjonskostnader er
lineær fordeling av pensjonsopptjening mot sannsynlig
akkumulert forpliktelse ved pensjoneringstidspunktet.
Kostnadene beregnes ut fra årets påløpte pensjons-
rettigheter og rentekostnader på tidligere påløpte
rettigheter, fratrukket avkastning på pensjonsmidlene
og periodisert arbeidsgiveravgift. Pensjonsforpliktel-
sene beregnes som nåverdien av estimerte fremtidige
pensjonsytelser som regnskapsmessig anses opptjent
på balansedagen. Ved beregning av pensjonsfor-
pliktelsene benyttes aktuarmessige og økonomiske
forutsetninger om blant annet levealder, lønnsvekst og
uttakstilbøyelighet. Konsernet benytter økonomiske
forutsetninger som anbefalt av Norsk Regnskapsstiftel-
se. Konsernet har benyttet K2013BE som tabell for le-
vetidsalder utarbeidet av Gabler. Tabellen gir styrkede
forutsetninger for levetid enn K2013, men er mer forsik-
tig enn finanstilsynets dødelighetsmodell K2013FT.
Endring i pensjonsplaner resultatføres ved planen-
dringstidspunktet. Pensjonskostnaden er basert på
forutsetninger fastsatt ved periodens begynnelse og
klassifiseres som personalkostnader i regnskapet. Det
avsettes arbeidsgiveravgift på pensjonskostnader og
pensjonsforpliktelser. Estimatavvik resultatføres over
konsernets totalresultat.
Konsernets ytelsesbaserte ordninger er lukket for nye
ansatte.
Innskuddsbasert ordning
Innskuddsbaserte pensjonsordninger innebærer
at konsernet ikke gir løfte om fremtidig pensjon av
en gitt størrelse, men betaler et årlig tilskudd til de
ansattes pensjonssparing. Den fremtidige pensjonen
vil avhenge av størrelsen på tilskuddet og den årlige
avkastningen på pensjonssparingen. Konsernet har
ingen ytterligere forpliktelser knyttet til levert arbeids-
innsats etter at det årlige innskuddet er betalt. Det
er ingen avsetning for påløpte pensjonsforpliktelser i
slike ordninger. Innskuddsbaserte pensjonsordninger
kostnadsføres direkte.
Konsernet har tilbudt innskuddsbasert pensjonsord-
ning for sine ansatte siden 1. juli 2010.
Pensjonsavtaler finansiert direkte over driften
Banken har også pensjonsavtaler finansiert direkte
over driften. Basert på forsikringstekniske prinsipper
beregnes nåverdien av antatt fremtidige pensjons-
ytelser. Disse pensjonsforpliktelsene er avsatt som
langsiktig gjeld i regnskapet.
Avtalefestet førtidspensjon
Bank- og finansnæringen har inngått avtale om avta-
lefestet pensjon (AFP). Ordningen dekker førtidspen-
sjon fra 62 til 67 år. Bankens ansvar er 100 prosent av
pensjonen som utbetales mellom 62 og 64 år og 60
prosent av pensjonen som utbetales mellom 65 og 67
år. Opptak av nye pensjonister opphørte med virkning
fra 31. desember 2010.
Lov om statstilskudd til arbeidstakere som tar ut av-
talefestet pensjon i privat sektor (AFP-tilskuddsloven)
trådte i kraft 19. februar 2010. Arbeidstakere som tar
ut AFP med virkningstidspunkt i 2011 eller senere, vil
bli gitt ytelser etter den nye ordningen. Ny AFP-ord-
ning utgjør et livsvarig påslag på Folketrygden og kan
tas ut fra 62 år. Arbeidstakere tjener årlig opp rett til
AFP med 0,314 % av pensjonsgivende inntekt opp til
7,1G frem til 62 år. Opptjening i ny ordning beregnes
på bakgrunn av arbeidstakerens livsinntekt, slik at alle
tidligere arbeidsår innregnes i opptjeningsgrunnlaget.
Den nye AFP-ordningen anses regnskapsmessig å
være en ytelsesbasert flerforetaksordning. Dette inne-
bærer at det enkelte foretaket skal regnskapsføre sin
proporsjonale andel av ordningens pensjonsforpliktel-
se, pensjonsmidler og pensjonskostnad. Dersom det
ikke foreligger beregninger av de enkelte komponen-
tene i ordningen og et konsistent og pålitelig grunnlag
for allokering, regnskapsføres den nye AFP-ordningen
som en innskuddsordning. På det nåværende tids-
punkt foreligger det ikke slikt grunnlag, og den nye
AFP-ordningen regnskapsføres derfor som en inn-
skuddsordning. Regnskapsføring av ny AFP-ordning
som ytelsesordning vil først skje når pålitelig måling
og allokering kan foretas. Ny ordning skal finansieres
ved at Staten dekker 1/3 av pensjonsutgiftene og 2/3
skal dekkes av arbeidsgiverne. Arbeidsgivernes pre-
mie skal fastsettes som en prosentandel av lønnsutbe -
70
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
talinger mellom 1G og 7,1G.
I tråd med anbefalingen fra Norsk Regnskapsstiftel-
se er det i regnskapsåret ikke foretatt avsetning for
konsernets reelle AFP-forpliktelse. Dette skyldes at
Felleskontoret for LO/NHO så langt ikke har foretatt
de nødvendige beregninger.
Segmentrapportering
SpareBank 1 Ringerike Hadeland har Privatmarked
(privatkunder og mindre bedriftsengasjementer) og
Bedriftsmarked (BM, større engasjementer), i tillegg til
eiendomsmeglervirksomhet samt IT- og regnskapstje-
nester, som sitt primære rapporteringsformat. Kon-
sernet presenterer en sektor- og næringsfordeling av
utlån og innskudd som sitt sekundære rapporterings-
format, hvor «key decision maker» er definert som
konsernets ledergruppe. Konsernets segmentrappor-
tering er i samsvar med IFRS 8.
Ansvarlige lån og fondsobligasjoner
Ansvarlige lån har prioritet etter all annen gjeld.
Ansvarlige lån klassifiseres som ansvarlig lånekapital i
balansen. Ansvarlige lån med flytende rente måles et-
ter amortisert kost slik som andre langsiktige lån med
flytende rente. Ansvarlig lån med fastrente tilfredsstil-
ler kravene til sikringsbokføring, og det vil der det er
aktuelt bli benyttet virkelig verdi-sikring, hvor utstedel-
sen inngår i et sikringsforhold med individuelt tilpasse-
de sikringsderivater.
En fondsobligasjon er en obligasjon med pålydende
rente, men konsernet har ingen plikt til å betale ut
renter i en periode hvor det ikke utbetales utbytte,
og investor har heller ikke senere krav på renter som
ikke er utbetalt, som betyr at rente akkumuleres ikke.
Finanstilsynet kan kreve at fondsobligasjonen skrives
ned proporsjonalt med egenkapitalen dersom konser-
nets kjernekapitaldekning faller under 5 % eller samlet
kapitaldekning faller under 8 %. Nedskrevne beløp på
fondsobligasjonen skal være skrevet opp før det kan
utbetales utbytte til egenkapitalbeviseierne eller egen-
kapitalen skrives opp.
Fondsobligasjon klassifiseres som gjeld i balansen der-
som de tilfredsstiller definisjonen av finansiell forplik-
telse i henhold til IAS 32. Renter på fondsobligasjoner
klassifisert som gjeld resultatføres. Fondsobligasjoner
som ikke tilfredsstiller betingelsene klassifiseres som
egenkapital under posten hybridkapital. Renter på
fondsobligasjoner klassifisert som egenkapital presen-
teres ikke som rentekostnad i resultatet, men som en
reduksjon i egenkapitalen.
Utbytte og gaver
Foreslått utbytte på egenkapitalbevis og gaver pre -
senteres som egenkapital i perioden frem til det er
vedtatt av bankens representantskap.
Hendelser etter balansedagen
Regnskapet anses som godkjent for offentliggjøring
når styret har behandlet regnskapet. Representant-
skap og regulerende myndigheter vil etter dette kun-
ne nekte å godkjenne regnskapet, men ikke forandre
dette.
Hendelser fram til regnskapet anses godkjent for
offentliggjøring og som vedrører forhold på balanse-
dagen, vil inngå i informasjonsgrunnlaget for fastset-
telsen av regnskapsestimater og således reflekteres
fullt ut i regnskapet. Hendelser som vedrører forhold
etter balansedagen, vil bli opplyst om dersom de er
vesentlige.
Alternative resultatmål (APM)
I kvartals- og årsrapporten presenteres det alternative
resultatmål i tillegg til måltall som reguleres av IFRS.
Dette vil kunne hjelpe brukere til å forstå virksomhe-
ten bedre og gi mer tydelig informasjon om hvordan
konsernet har prestert eller forventer å prestere. For
en nærmere beskrivelse av de alternative resultatmåle-
ne som benyttes henvises det til bankens hjemmeside:
www.rhbank.no.
71
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
Note 3 – Kritiske estimater og vurderinger vedrørende bruk av
regnskapsprinsipper
Ved utarbeidelse av selskaps- og konsernregnskapet
foretar ledelsen estimater, skjønnsmessige vurderinger
og forutsetninger som påvirker effekten av anvendelsen
av regnskapsprinsipper og informasjon i noter. Dette
vil derfor påvirke regnskapsførte beløp for eiendeler,
forpliktelser, inntekter og kostnader og noteopplysnin-
ger. Estimater og skjønnsmessige vurderinger evalueres
løpende og er basert på historisk erfaring og forventnin-
ger om fremtidige hendelser som anses å være sannsyn-
lige på balansetidspunktet. Faktiske resultater vil avvike
fra de estimerte størrelser. Postene omtalt under er
utvalgte poster hvor det utvises størst grad av skjønn.
Tap på utlån og garantier
Det vises til note 2 for en detaljert beskrivelse av an-
vendt tapsmodell i henhold til IFRS 9. Modellen inne-
holder flere kritiske estimater. De viktigste er knyttet
til definisjonen av vesentlig økt kredittrisiko og viktige
forutsetninger i den generelle tapsmodellen.
Vesentlig økt kredittrisiko
Målingen av nedskrivingen for forventet tap i den
generelle tapsmodellen avhenger av om kredittrisikoen
har økt vesentlig siden første gangs balanseføring. Kre-
dittforverringen måles ved utviklingen i økonomisk PD.
Økonomisk PD er bankens beste vurdering av kundens
misligholdsrisiko. Banken definerer at en vesentlig grad
av kredittforverring inntreffer når kundens PD har økt
med over 150 prosent til et PD-nivå over 0,60 prosent.
I tillegg anses kredittrisikoen være vesentlig økt når en
konto er i overtrekk eller har restanse på 30 dager eller
mer, samt når kunden er satt til særlig oppfølging.
Sensitivitet og diverse forutsetninger i
basisscenarioet
Banken har simulert effekter av å endre på forutsetnin-
gene for basisscenarioet. Det er simulert effekten av
å øke PD- og LGD estimatene første år (andre forhold
er holdt like). Simulering hvis PD øker med 100 prosent
(andre forhold er holdt like) tilsier at nivået på forventet
tap endres vesentlig. Forventet tap på utlån i morban-
ken øker med 66 mill. kroner (+47 prosent). Effekten av
migrering er ikke inkludert her.
Tilsvarende simulering hvis LGD øker med 100 prosent
(andre forhold er holdt like). Simuleringen tilsier at nivå-
et på forventet tap endres vesentlig også her. Forven-
tet tap på utlån i morbanken øker med 108 mill. kroner
(+78 prosent).
Scenariovekting og estimat på forventet utvikling på
misligholds- og tapsnivå
Den generelle tapsmodellen beregner forventet tap
under tre scenarier for økonomisk utvikling; base case,
best case og worst case. Scenarioene benytter fremti-
dige prognoser på arbeidsledighet og rentenivå for å
beregne misligholdsrisiko (PD). Tap gitt mislighold (LGD)
beregnes basert på prognoser på utvikling i sikkerhets-
verdier. som er de viktigste forutsetningene for bereg-
ningene av forventet tap (ECL).
Base case er forventet utvikling, og de makroøkono-
miske prognosene i Norges Bank Pengepolitisk rapport
4/24 er lagt til grunn. Arbeidsledigheten forventes å
øke litt de neste to årene før den stabilserer seg på et
nivå tilsvarende 2022-nivåer. Rentebanen tilsier en grad-
vis nedgang fra 1. kvartal 2025 ned til rundt 3 prosent.
Prisutvikling på sikkerheter i BM-segmentet synker gjen-
nom de neste par årene, før den øker igjen mot slutten
av prognoseperioden.
Best case reflekterer en flat utvikling i rente- og ar-
beidsledighetsprognosene gjennom perioden. Prisut-
vikling i BM-segmentet er forventet å øke med infla-
sjonsmålet årlig. Etterslep i boligbygging forventes å
bidra til at prisveksten på boliger er noe høyere.
Worst case reflekterer en kraftig forverring av makro-
forutsetningene, med et raskt økende rentenivå, økt
arbeidsledighet og fallende sikkerhetsverdier. Bankens
worst case er basert på Finanstilsynets Finansiell Utvik-
ling 06/24 framskrevet fra dagens rente-, arbeidsledig-
hets- og sikkerhetsverdinivå.
Scenariovektingen er gjenstand for løpende vurdering
basert på tilgjengelig informasjon.
Gjennom året er scenariovekting på 80-10-10 opprett-
holdt som tidligere, da banken ikke har identifisert en
endring i de makroøkonomiske forholdene som tilsier
at vektingen burde endres. Bankens modelloverstyrin-
ger og skjønnsmessige tilpasninger beskrives under
«faktisk utvikling».
BM PM Totalt
Endring av PD nivå med 100% 54 12 66
Endring av LGD-nivå med 100% 85 23 108
Totalt 139 35 174
72
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
Sensitivitet scenariovekting
En 10%-poengs reduksjon i sannsynlighet for ba-
sis-scenariet og tilsvarende 10%-poengs økning i sann-
synligheten for stress-scenariet (worst case) resulterte i
økte tapsavsetninger på ca. 20,6 mill.kr. Dette illustrerer
sensitiviteten ved en høyere vekting av sannsynlighet
for at worst-case scenariet slår til.
En 10%-poengs reduksjon i sannsynlighet for ba-
sis-scenariet og tilsvarende 10 %-poengs økning i sann-
synlighet for det beste scenariet (best case) resulterer
i økte tapsavsetninger på ca. 2 mill.kr. Dette illustrerer
sensitiviteten ved en høyere vekting av sannsynlighet
for at best-case scenariet slår til.
Faktisk utvikling
Vi har over tid observert høy prisvekst i Norge, med
økte konsumpriser og lønnsvekst som resultat. Infla-
sjonen er fortsatt klart over målet, og Norges Bank har
holdt styringsrenten uendret på 4,5 % gjennom 2024,
og er på et høyt nivå. Sist styringsrenten var på samme
nivå var ved utløpet av 2008. Dette øker usikkerheten
knyttet både til den økonomiske utviklingen og usikker-
het rundt når, og i hvor stor grad effekten av renteø-
kningen vil bli synlig i kredittmodellen, enten gjennom
atferdsvariabler eller regnskapstall for bedrifter.
Bankens BM og PM avdelinger har i løpet året, som
tidligere, gjennomført kvartalsvise engasjementsgjen-
nomganger med vurdering av kredittrisikoen som følge
av dagens markedssituasjon - og fordi det er grunn til
å tro at effekter av økt rentenivå vil slå inn i kredittmo-
dellene med forsinkelse Banken valgte å opprettholde
den skjønnsmessige tilleggsavsetningen på 12,5 mill.
kr. i påvente av at vi ser bedring i atferdsvariabler som
følge av bedring i økonomiske rammevilkår.
Videre er bankens modell for beregning av forvente-
de tap oppdatert og grunnet mer forventningsrette
LGD-estimater økte tapsavsetningen med om lag 16
mill. kr. ved ikrafttredelse av ny modell.
Virkelig verdi egenkapitalinteresser
Måling av virkelig verdi på aksjer som ikke omsettes
i et aktivt marked vil bestemmes ved å bruke en av
følgende verdsettelsesmetoder: (i) siste kjente trans-
aksjonskurs, (ii) resultat per aksje, (iii) utbytte per aksje,
(iv) rapportert EBITDA for underliggende aksjeselskap
og (v) siste kjente transaksjonskurs på sammenlignbare
instrumenter. Slike verdsettelser vil være beheftet med
usikkerhet.
BM PM Totalt
ECL i forventet scenario (Base case) 94 23 117
ECL i nedsidescenario (Worst case) 249 74 322
ECL i oppsidescenario (Best case) 108 28 136
ECL med anvendt scenariovekting
80/10/10 *) 111 28 139
ECL med alternativ scenariovekting
70/20/10 126 34 160
ECL med alternativ scenariovekting
70/10/20 112 29 141
73
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
Note 4 – Segmentinformasjon
Inndelingen i segmentene som beskrevet under er
knyttet til den måten konsernet styres og følges opp
på internt i virksomheten slik besluttet i konsernledelsen
iht. IFRS 8. På balanseposter segmentrapporteres det
i morbanken kun på utlån og innskudd. Øvrige balanse-
poster er klassifisert under øvrige.
Rapporteringen av segmenter er inndelt i følgende
områder: Privatmarked inneholder privatkunder for
hele banken, samt mindre bedriftskunder. Bedriftsmar-
ked inneholder større bedriftsengasjementer. Eien-
domsmegling samt IT- og regnskapstjenester inne-
holder virksomhet i datterselskaper.
Segment PM og segment BM er definert som kunder
håndtert av henholdsvis PM og BM avdelingene. Det
vil være kunder med BM sektor som behandles av PM
avdelingene, og motsatt. Segmentinformasjonen vil
derfor ikke samsvare med note 11 . Segmentnote er
utarbeidet etter samme prinsipper som årsregnskapet.
Konsern 31.12.2024
(Beløp i mnok)
Privat-
marked
Bedrifts-
marked
Eiendoms-
megling
IT- og
regnskaps-
tjenester
Øvrig
virksomhet/
elimineringer
Totalt
konsern
RESULTAT
Netto renteinntekter og provisjon kredittforetak 355 435 0 0 80 871
Netto andre provisjonsinntekter 107 58 0 0 2 168
Netto andre inntekter 0 1 56 87 206 350
Driftskostnader 242 123 49 90 -26 478
Resultat før tap 220 371 8 -3 315 911
Tap på utlån og garantier 6 27 0 0 0 33
Resultat før skatt 214 344 8 -3 315 877
(Beløp i mnok)
Privat-
marked
Bedrifts-
marked
Eiendoms-
megling
IT- og
regnskaps-
tjenester
Øvrig
virksomhet/
elimineringer
Totalt
konsern
BALANSE
Utlån til kunder 13 540 12 264 0 0 -158 25 646
Nedskrivning utlån -25 -120 0 0 0 -145
Verdiendring utover tapsnedskrivning 2 0 0 0 -51 -49
Andre eiendeler 0 0 33 38 6 014 6 085
Sum eiendeler pr segment 13 516 12 144 33 38 5 805 31 534
Innskudd fra og gjeld til kunder 14 099 6 766 0 0 149 21 014
Annen gjeld og egenkapital 0 0 33 38 10 451 10 522
Sum egenkapital og gjeld pr segment 14 099 6 766 33 38 10 600 31 534
74
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
Konsern 31.12.2023
(Beløp i mnok)
Privat-
marked
Bedrifts-
marked
Eiendoms-
megling
IT- og
regnskaps-
tjenester
Øvrig
virksomhet/
elimineringer
Totalt
konsern
RESULTAT
Netto renteinntekter og provisjon kredittforetak 328 399 0 0 47 775
Netto andre provisjonsinntekter 105 48 0 0 -2 151
Netto andre inntekter 0 0 51 85 19 155
Driftskostnader 221 116 46 84 -13 455
Resultat før tap 212 332 5 1 77 626
Tap på utlån og garantier 3 12 0 0 0 14
Resultat før skatt 209 320 5 1 77 612
(Beløp i mnok)
Privat-
marked
Bedrifts-
marked
Eiendoms-
megling
IT- og
regnskaps-
tjenester
Øvrig
virksomhet/
elimineringer
Totalt
konsern
BALANSE
Utlån til kunder 13 455 11 638 0 0 -38 25 055
Nedskrivning utlån -19 -94 0 0 0 -113
Verdiendring utover tapsnedskrivning 2 0 0 0 0 2
Andre eiendeler 0 0 28 40 5 283 5 351
Sum eiendeler pr segment 13 438 11 544 28 40 5 245 30 294
Innskudd fra og gjeld til kunder 12 770 6 587 0 0 -7 19 350
Annen gjeld og egenkapital 0 0 28 40 10 877 10 945
Sum egenkapital og gjeld pr segment 12 770 6 587 28 40 10 869 30 294
75
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
Note 5 – Kapitaldekning
SpareBank 1 Ringerike Hadeland benytter standardme-
toden for kredittrisiko og basismetoden for operasjo-
nell risiko. Per 31.12.2023 er kravet til bevaringsbuffer 2,5
prosent, systemrisikobuffer 4,5 prosent og motsyklisk
kapitalbuffer 2,5 prosent. Disse kravene er i tillegg til
kravet om ren kjernekapital på 4,5 prosent, slik at samlet
minstekrav til ren kjernekapital er 14 prosent. I tillegg
har Finanstilsynets fastsatt et pilar 2-krav for SpareBank
1 Ringerike Hadeland på 1,6 prosent med virkning fra
31.03.2023, hvorav 0,9 prosent tilordnes ren kjernekapi-
tal. Totalt minstekrav til ren kjernekapital, inklusive pilar
2-kravet, er dermed 14,9 prosent. Styret har fastsatt mål
for ren kjernekapitaldekning for banken og konsernet
på regulatorisk minstekrav + 1 prosentpoeng.
Bankens investering i datterselskapene Eiendomsmegle-
ren Ringerike Hadeland og SpareBank 1 Økonomihuset AS
faller inn under størrelsesunntaket i CRR/CRD IV forskrif-
tenes §17, og det utarbeides således ikke kapitaldekning
på konsolidert nivå. Finanstilsynet har imidlertid pålagt
bankene utvidet konsolideringsplikt for eierforetak i
samarbeidende gruppe for eierandeler under 10%. Be-
stemmelsen gjelder eierandeler i andre finansforetak som
forestår den virksomheten som samarbeidet omfatter, jfr
Finansforetaksloven § 17-13. Banken anvender regelen om
forholdsmessig konsolidering av eierandeler i samarbei-
dende gruppe for SB1 Boligkreditt AS, SB1 Næringskreditt
AS, SB1 Kredittkort AS og SB1 Finans Østlandet AS.
Banken har per 31.12.2024 gjort vurdering av risikoen i eien-
domsutviklingsprosjekter i henhold til Finansdepartements
konklusjon og har flyttet engasjementer der det ikke er
inngått juridisk bindende kjøpsavtale som dekker mer enn
halvparten av engasjementsbeløpet til 150% risikovekt.
Finanstilsynet har i en tilsynsrapport for en annen
sparebank i august 2023, og under innlegg på Høstkon-
feransen til Bankenes Sikringsfond 15. september 2023,
presisert at standardmetodebanker iht. kapitalkravsfor-
ordningen (CRR) artikkel 124 skal vekte boligdel av lån til
konsesjonspliktig landbruk med 100 prosent risikovekt.
Dette vil innebære en betydelig endring i standardme-
todebankenes praksis for risikovekting for slike ekspo-
neringer. Sparebank 1 Ringerike Hadeland benytter, i
likhet med andre standardmetodebankers praksis, 35
prosent risikovekt for boligdel av lån til konsesjons-
pliktig landbruk forutsatt at det foreligger en takst
på eiendommen som angir verdi på boligdel og at
belåningsgraden er under 80 prosent. Dette har vært
etablert praksis blant norske standardmetodebanker
siden Basel II standarden ble innført i Norge i 2007.
Banken har fulgt utviklingen i saken tett, og Finans-
departementet instruerte Finanstilsynet i brev av
13.12.2023 om å utarbeide det nødvendige tallgrunnla-
get for å redusere risikovekten fra 100 prosent til
50 prosent. Den foreslåtte endringen ble fastsatt i
forskrift 27.06.2024 og gjort gjeldende fra 30.06.2024.
Endringen fra 35 % til 50 % risikovekt utgjorde om lag
80 millioner kroner i økt beregningsgrunnlag.
Banken har fram til 1. kvartal 2024, i likhet med resten av
standardmetodebankene i Alliansen, praktisert å ta eieran-
deler i selskaper som forholdsmessig konsolideres inn til
fradrag i ren kjernekapital i morbanken. Dette prinsippet
har banken endret, i likhet med resten av standardmeto-
debankene i Alliansen, ved rapportering for 2. kvartal 2024,
slik at man samsvarer med unntaksregelen i beregnings-
forskriften § 18 bokstav c. Dette medfører at man har økt
kapitaldekning i alle kapitalklasser for morbanken. Prinsip-
pendringen medfører ingen endring for de forholdsmes-
sig konsoliderte tallene. Historikk er ikke omarbeidet.
Finansdepartementet forventer at de nye kapitalkravsre-
glene som følger av EU-direktivet CRR3 vil tre i kraft i Nor-
ge løpet av 2025. Regelverksendringen forventes å bedre
morbankens rene kjernekapitaldekning med om lag 1,5 til
2,0 prosentpoeng på implementeringstidspunkt. Finans-
departementet har samtidig besluttet å øke det såkalte ri-
sikovektgulvet for boliglån fra 20 til 25 prosent for banker
som bruker interne risikomodeller (IRB), med virkning fra 1.
juli 2025. Dette vil påvirke bankens kapitaldekning etter-
som SpareBank 1 Boligkreditt konsolideres forholdsmes-
sig inn i bankens kapitaldekning. Det er fortsatt usikkerhet
rundt hvilken effekt det nye regelverket vil ha for bankens
kapitaldekning forholdsmessig konsolidert. Samlet effekt,
med forbehold om usikkerhet, fra CRR3 i forholdsmessig
konsolidert kapitaldekning er anslått til mellom 1 og 1,5
prosentpoeng ved ikraftredelsestidspunkt, gitt at CRR3
innføres før, eller samtidig som gulvet økes for banker
som bruker interne risikomodeller.
Forholdsmessig konsolidering
(Beløp i mnok) 31.12.2023 31.12.2024
Ren kjernekapital 4 089 4 012
Kjernekapital 4 328 4 415
Ansvarlig kapital 4 643 4 897
Totalt beregningsgrunnlag 22 783 24 122
Ren kjernekapitaldekning 17,9 % 16,6 %
Kjernekapitaldekning 19,0 % 18,3 %
Kapitaldekning 20,4 % 20,3 %
Uvektet kjernekapitaldekning (Leverage ratio ) 9,1 % 9,0 %
76
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
MORBANK
(Beløp i mnok) 31.12.2023 31.12.2024
Egenkapitalbevis 1 565 1 565
Overkursfond 497 492
Utjevningsfond, grunnfond og kompensasjonsfond 2 121 2 263
Fond for urealiserte gevinster 66 72
Hybridkapital 200 350
Avsatt til gaver og utbytte 322 482
Annen egenkapital -17 -16
Balanseført egenkapital 4 754 5 209
Balanseført egenkapital som ikke inngår i kjernekapital -522 -839
Verdiendringer som følge av kravene om forsvarlig verdsettelse (AVA) -17 -18
Fradrag for utsatt skatt, goodwill og andre immaterielle eiendeler - -42
Fradrag for direkte og indirekte investeringer i selskaper i finansiell sektor -847 -127
Tilleggsfradrag i ren kjernekapital som institusjonen anser som nødvendige -53 -59
Ren kjernekapital 3 315 4 122
Fondsobligasjoner 200 350
Fradrag for vesentlige og ikke vesentlige eierandeler i finansiell sektor -5 -2
Kjernekapital 3 510 4 470
Tidsbegrenset ansvarlig kapital 250 400
Fradrag for direkte og indirekte investeringer i selskaper i finansiell sektor
1)
-23 -8
Ansvarlig kapital 3 738 4 862
Risikoveid beregningsgrunnlag:
Stater - 10
Lokale og regionale myndigheter - 73
Offentlige foretak - 97
Institusjoner 282 193
Foretak 5 255 5 697
Massemarked 2 597 2 386
Pantsikkerhet i eiendom 6 025 6 024
Forfalte engasjementer 164 375
Høyrisikoengasjementer 837 993
Obligasjoner med fortrinnsrett 169 145
Egenkapitalposisjoner 649 1 786
Øvrige engasjementer 129 238
Sum kredittrisiko 16 107 18 016
Operasjonell risiko 1 707 1 922
Motpartsrisiko derivater (CVA-risiko) 26 26
Totalt beregningsgrunnlag 17 840 19 964
Kapitaldekning
Ren kjernekapitaldekning 18,6 % 20,6 %
Kjernekapitaldekning 19,7 % 22,4 %
Kapitaldekning 21,0 % 24,4 %
Bufferkrav
Bevaringsbuffer (2,50%) 446 499
Motsyklisk buffer (2,50%) 357 399
Systemrisikobuffer (4,50 %) 803 898
Sum bufferkrav til ren kjernekapital 1 606 1 797
Minimumskrav til ren kjernekapital (4,50%) 803 898
Tilgjengelig ren kjernekapital 907 1 427
Uvektet kjernekapitaldekning (Leverage ratio ) 11,4 % 13,7 %
77
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
Note 6 – Finansiell risikostyring
Overordnet ansvar og kontroll
Kjernevirksomheten til SpareBank 1 Ringerike Hadeland
er å skape verdier gjennom å ta bevisst og aksepta-
bel risiko. Konsernet bruker betydelige ressurser på å
utvikle gode risikostyringssystemer og -prosesser.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland skal ha en moderat risi-
koprofil. Risiko- og kapitalstyring skal støtte opp under
konsernets strategiske målbilde og bidra til oppretthol-
delse av ønsket risikoprofil. Risiko- og kapitalstyringen
skal videre sikre finansiell stabilitet og forsvarlig formu-
esforvaltning. Dette skal oppnås gjennom:
• Å ha en tydelig bedriftskultur som kjennetegnes av
høy bevissthet om risikostyring og konsernets verdi-
grunnlag
• Å ha en god forståelse av hvilke risikoer som er
drivere for inntjening, kostnader og tap
• I størst mulig grad prise tjenester og produkter i tråd
med underliggende risiko
• Å ha en tilstrekkelig soliditet sett i forhold til lang-
siktige strategiske mål og valgt risikoprofil
• Å utnytte diversifiseringsgevinster
• Å unngå at uventede enkelthendelser skader
konsernets finansielle stilling i alvorlig grad
For å sikre en effektiv og hensiktsmessig prosess for
risiko- og kapitalstyring er virksomhetsstyringen bygget
på følgende rammeverk:
• Konsernets strategiske målbilde
• Organisering og bedriftskultur
• Risikokartlegging
• Risikoanalyse
• Finansiell framskriving og stresstester
• Risikostrategier (fastsettelse av risikoevne og risikovilje)
• Kapitalstyring (inkl. avkastning og kapitaldekning)
• Rapportering og oppfølging
• Evaluering og tiltak
• Beredskapsplaner
• Compliance (etterlevelse)
Styring og kontroll omfatter alle prosesser og kon-
trolltiltak som er iverksatt av konsernets ledelse for å
sikre en effektiv forretningsdrift og gjennomføring av
konsernets strategier. Konsernet legger vekt på en
kontroll- og styringsstruktur som fremmer målrettet og
uavhengig styring og kontroll.
Adm. banksjef
Første forsvarslinje
Daglig risikostyring
Andre forsvarslinje
Overordnet risikoopp-
følging og rapportering
Instrukser, rammer og fullmakter Formell rapportering Adgang til rapportering
Tredje forsvarslinje
Uavhengig bekreftelse
Internrevisjonen
Styret
Fastsetter konsernets risikoprofil og påser at konsernet har ansvarlig kapital som er forsvarlig
ut fra risikoen i konsernet og myndighetenes krav
Risikostyring og
Compliance
Forretningseneheter
og støtteområder
78
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
Styret har ansvaret for å påse at konsernet har en an-
svarlig kapital som er forsvarlig ut fra strategisk målbilde,
vedtatt risikoprofil og myndighetspålagte krav. Styret
fastsetter de overordnede målsettingene relatert til
risikoprofil og avkastning. Styret fastlegger videre over-
ordnede rammer, fullmakter og retningslinjer for risiko- og
kapitalstyringen i konsernet, samt etiske retningslinjer
som skal bidra til høy etisk standard. Videre skal styret
påse at ledelsen sørger for en hensiktsmessig og effektiv
risikostyringsprosess i samsvar med lover, forskrifter og
myndighetenes forventinger, samt fastsette beredskaps-
og kontinuitetsplaner for å sikre at driften kan videreføres
og tap begrenses ved vesentlige uforutsette hendelser.
Styrets arbeid er nedfelt i en årsplan som oppdateres
årlig. Dette sikrer at styret har tilstrekkelig tid og fokus på
sentrale oppgaver.
Styret har egne utvalg for risikostyring, revisjon og godt-
gjøring. Utvalgene skal bistå styret i forberedelsen av
saker, men beslutningen skal fastsettes av styret samlet.
Instruks for utvalgene fastsettes av styret. Risikoutvalget
er et forberedende organ for styret i saker som vedrører
konsernets risikostyring og internkontroll, mens revisjons-
utvalget forbereder saker som vedrører finansiell informa-
sjon og internkontroll knyttet til denne. Utvalgene består
av de samme tre medlemmene utgått av styret, men ut-
valgene har ikke samme leder. Godtgjøringsutvalget skal
tilsvarende bistå styret i dets arbeid med ansettelsesvilkår
for administrerende direktør, samt når det gjelder hoved-
prinsipper og strategi for kompensasjon av det øverste
ledersjikt i konsernet. Godtgjøringsutvalget består av tre
styremedlemmer inklusive ansattrepresentant.
Administrerende direktør har ansvaret for den overordne-
de risikostyringen. Det betyr at administrerende direktør
er ansvarlig for at det implementeres effektive risikosty-
rings- systemer i konsernet og at risikoeksponeringen
overvåkes. Administrerende direktør er videre ansvarlig
for delegering av fullmakter og rapportering til styret.
Ledere av forretnings- og støtteområdene har ansvaret
for den daglige risikostyringen innenfor sine ansvars-
områder, og skal påse at risikostyring –og eksponering
er innenfor de rammer og fullmakter som er fastsatt av
styret eller administrerende direktør.
Avdeling for risikostyring og compliance er organisert
uavhengig av linje- og stabsenhetene og rapporterer di-
rekte til administrerende direktør. I tillegg har avdelingen
adgang til å rapportere direkte til styret. Avdelingen er
ansvarlig for uavhengig oppfølging og rapportering av
risikoeksponeringen og følger opp at konsernet etterle-
ver gjeldende lover og forskrifter.
Internrevisjonen rapporterer til styret og er primært sty-
rets, men også administrasjonens redskap for overvåking
av risikostyringsprosessens effektivitet og hensiktsmes-
sighet. Internrevisjonens anbefalinger til forbedringer blir
løpende gjennomgått og vurdert implementert.
RISIKOEKSPONERING I SPAREBANK 1 RINGERIKE
HADELAND
Kredittrisiko i utlånsporteføljen utgjør bankens stør-
ste finansielle risikoområde, og defineres som risiko
for tap som kan oppstå som følge av at kunder ikke
har evne og/eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser
overfor banken. I tillegg påfører bankens portefølje av
rentebærende verdipapir banken kredittrisiko. Banken
benytter standardmetoden for beregning av kredittrisi-
ko i kapitalberegningen.
Gjennom den årlige revisjonen av bankens kredittpolicy
konkretiserer styret bankens risikoappetitt gjennom
fastsettelse av mål og rammer for bankens kredittpor-
tefølje. Kredittpolicyen er forankret i bankens over-
ordnede policy for risiko og kapitalstyring som legger
forutsetningene for en moderat risikoprofil.
Bankens kredittpolicy inneholder retningslinjer for
risikoprofilen, herunder maksimal misligholdssannsyn-
lighet (PD) og maksimalt tap gitt mislighold (LGD) for
privatmarkedet, bedriftsmarkedet og totalt. Kredittpo-
licyen inneholder også kredittstrategiske rammer som
styrer bankens konsentrasjonsrisiko, herunder rammer
for maksimal eksponering innenfor bransjer og på en-
keltengasjement. Banken har videre som policy å avstå
fra kredittgivning hvor bærekraftsrisikoen vurderes å
være høy, og denne ikke er av forbigående karakter.
Etterlevelse av kredittpolicy og vedtatte rammer og
måltall overvåkes løpende og rapporteres kvartalsvis til
styret.
Bankens risikoklassifiseringssystem er utviklet for å kun-
ne styre bankens utlånsportefølje i tråd med bankens
kredittpolicy og gjennom risikoklassifisering, risikopri-
sing og porteføljestyring bidra til å sikre den risikojus-
terte avkastningen. Styret er ansvarlig for konsernets
låne- og kredittinnvilgelser, men delegerer innen visse
rammer kredittfullmaktene til administrerende direktør,
som igjen kan delegere disse videre innenfor egne
fullmakter. Utlånsfullmaktene er gradert i forhold til
engasjementsstørrelse og risikoprofil.
Kredittgivning og styring av kredittrisiko skal bidra og
være i henhold til bankens overordnede strategi for
bærekraft. Bærekraftsrisikoer, herunder antihvitvaskri-
siko, vurderes i forbindelse med all kredittbehandling.
Vurderingen er risikobasert og tilpasset segmentet
kunden tilhører. Hensikten er å vurdere hvordan kre-
dittrisikoen påvirkes når det gjelder betjeningsevne,
verdi av sikkerheter og omdømme. For privatkunder
og mindre bedriftskunder er vurderingen hovedsakelig
knyttet til antihvitvask og økonomisk kriminalitet. For
bedriftskundene med engasjement på over 5 millioner
79
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
kroner gjennomføres en bærekraftsanalyse av kunden.
Data fra disse analysene muliggjør overvåkning av
porteføljen med tanke på overgangsrisiko og fysisk
klimarisiko og koblingen mellom bærekraft og kredittri-
siko. Banken har per i dag ikke identifisert engasjemen-
ter som har økt tapsrisiko grunnet overgangsrisiko og/
eller fysisk klimarisiko, selv etter uværet Hans høsten
2023. Klimarisiko vurderes dermed ikke ha påvirkning
på bankens forventede kredittap og hensyntas derfor
ikke i kredittmodellene eller i tapsmodellen. Banken
har via Sparebank 1-alliansen en stresstestmodell for
å simulere hvordan klimascenarioer påvirker risiko og
tap i kredittporteføljen. Slike simuleringer og utfall av
relevante hendelser, for eksempel uværet Hans høsten
2023, er relevante for fremtidig utvikling av kreditt- og
tapsmodeller.
Bankens risikoklassifisering bygger på tre sentrale
statistiske modeller, misligholdssannsynlighet (PD), ek-
sponering ved mislighold (EAD) og tap gitt mislighold
(LGD). Disse tre komponentene utgjør også grunnlaget
for bankens tapsmodell ihht. IFRS9.
Misligholdssannsynlighet (PD):
Bankens kredittmodeller er basert på statistiske be-
regninger av misligholdssannsynlighet for alle kunder.
Misligholdssannsynligheten beregnes på grunnlag av
nøkkeltall knyttet til inntjening, tæring og adferd og
benyttes som grunnlag for nøkkeltall for risikoklassifi-
sering av kunden. I tillegg benyttes risikoklassen for å
klassifisere hver enkelt kunde i en risikogruppe. Model-
lene er basert på scoring av utlånsporteføljen hvor det
tas hensyn til finansiell stilling samt interne og eksterne
adferdsdata. Modellene reflekterer misligholdssann-
synligheten i løpet av de neste tolv månedene under
de gjeldende konjunkturforhold. Modellen benytter 11
risikoklasser (A-K) hvorav 2 risikoklasser (J-K) for kunder
med misligholdte og/eller nedskrevne engasjement.
Kundene re-scores månedlig i bankens porteføljesty-
ringssystem basert på objektive kriterier.
Eksponering ved mislighold (EAD):
”Eksponering ved mislighold” EAD er en beregnet størrelse
som angir eksponering mot kunden ved et tenkt fremtidig
misligholdstidspunkt. Denne eksponeringen består av
henholdsvis utlånsvolum, garantier og innvilgede, men ikke
trukne rammer. For trekkrettigheter og garantier benyttes
en konverteringsfaktor for å anslå hvor mye av ubenyttede
trekkrettigheter og avgitte garantier som blir trukket og
gjort gjeldende ved et fremtidig misligholdstidspunkt.
For nærmere spesifikasjon av utlånsvolum, garantier og
innvilgede, men ikke trukne rammer vises til note 11.
Tap gitt mislighold (LGD):
”Tap gitt mislighold” angir hvor mye konsernet potensi-
elt kan tape dersom kunden misligholder sine forpliktel-
ser. Banken estimerer tapsgrad for hvert lån basert på
forventet realisasjonsverdi (RE-verdi) på underliggende
sikkerheter, gjenvinningsgrad på usikret del av lånene
samt kostnadene konsernet har ved å drive inn mislig-
holdte engasjement. RE-verdi beregnes med utgang-
punkt i markedsverdi som justeres ned med en faktor
som tar høyde for verdifall ved realisering av pantet i
en i en nedgangskonjunktur.
Majoriteten av bankens utlån er sikret gjennom fysisk sikker-
het (pant), garantier eller avtaler om motregning. Hoved-
typene av pant som benyttes er pant i boligeiendom, næ-
ringseiendom og annen fast eiendom, fordringer, varelager
og driftsmidler. Fysisk sikkerhet skal som hovedregel være
forsikret. Pantsatte eiendeler befinner seg hovedsakelig i
bankens definerte markedsområde, samt Oslo.
Modellene for PD, EAD og LGD valideres jevnlig både
med hensyn på evne til å rangere kundene samt å esti-
mere nivå. Den kvantitative valideringen skal sikre at de
benyttede estimater for misligholdssannsynlighet, ek-
sponering ved mislighold og tapsgrad ved mislighold
holder en tilstrekkelig god kvalitet. Det gjennomføres
analyser som vurderer modellenes evne til å rangere
kundene etter risiko (diskrimineringsevne), og evnen til
å fastsette riktig nivå på risikoparameterne. Resultatene
fra validering av bankens kredittmodeller bekrefter at
modellenes treffsikkerhet er innenfor interne mål og
internasjonale anbefalinger.
Bankens risikoklassifiseringssystem klassifiserer hvert
engasjement i risikogruppene laveste, lav, middels, høy,
høyeste og misligholdt/nedskrevet basert på kundens
PD/Sikkerhetsdekning
A [0,0 - 0,10 %>
B [0,1 - 0,25 %>
C [0,25 - 0,50 %>
D [0,50 - 0,75 %>
E [0,75 - 1,25 %>
F [2,25 - 2,50 %>
G [2,50 - 5,00 %>
H [5,00 - 10,00 %>
I [10,00 - 99,99 %>
J [100 %>
K [100 %>
1 [0-60%>
Laveste
Laveste
Laveste
Laveste
Lav
Middels
Middels
Høy
Høyest
Misligholdt
Misligholdt og nedskrevet
2 [60-70%>
Laveste
Laveste
Laveste
Laveste
Lav
Middels
Middels
Høy
Høyest
Misligholdt
Misligholdt og nedskrevet
3 [70-75%>
Laveste
Laveste
Laveste
Lav
Middels
Middels
Middels
Høy
Høyest
Misligholdt
Misligholdt og nedskrevet
4 [75-80%>
Laveste
Lav
Lav
Middels
Middels
Middels
Middels
Høy
Høyest
Misligholdt
Misligholdt og nedskrevet
5 [80-90%>
Laveste
Lav
Lav
Middels
Middels
Middels
Høy
Høyest
Høyest
Misligholdt
Misligholdt og nedskrevet
6 [90-100%>
Laveste
Middels
Middels
Middels
Middels
Høy
Høyest
Høyest
Høyest
Misligholdt
Misligholdt og nedskrevet
7 [100%-
Lav
Middels
Middels
Middels
Middels
Høy
Høyest
Høyest
Høyest
Misligholdt
Misligholdt og nedskrevet
80
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
misligholdssannsynlighet (PD) og sikkerhetsdekning
(sikkerhetsklasse).
Likviditetsrisiko
Likviditetsrisiko er risiko for ikke være i stand til å innfri for-
pliktelser på forfall eller ikke evne til å finansiere eiendeler,
herunder ønsket vekst, uten vesentlig økte kostnader.
Styring av likviditetsrisiko skjer gjennom styrevedtatte
rammer, og fastsettes årlig gjennom revisjon av likviditets-
policyen. Rammene ligger godt innenfor de minimums-
grenser fastsatt av regulatoriske myndigheter og kon-
sernets konservative risikoprofil innen området. Policyen
setter blant annet rammer for størrelse og kvalitet på
likviditetsreserver og lengden på den tidsperioden som
banken skal være uavhengig av ny markedsfinansiering.
Styring av likviditetsrisiko skal bidra og bygge opp under
bankens overordnede strategi for bærekraft. Risiko
knyttet til miljø, sosiale forhold, eierskap og selskaps-
styring (ESG) skal vurderes i forbindelse med bankens
fundingstrategi. Vurderingen skal være i tråd med ban-
kens grønne rammeverk, og bidra til å bygge opp under
bankens vedtatte bærekraftsmål.
I tilknytning til styringsdokumentene er det etablert egen
beredskapsplan for håndtering av likviditetssituasjonen
i perioder med urolige finansmarkeder. I tillegg til likvi-
ditets-prognoser benyttes stresstester som analyserer
konsernets likviditetsmessige sårbarhet i perioder uten
tilgang på ekstern finansiering.
Avdeling for Økonomi/Finans er ansvarlig for bankens
finansiering -og likviditetsstyring.
Risikoeksponering- og utvikling overvåkes løpende og
rapporteres periodisk til styret og ledelse av avdeling for
risikostyring og compliance.
For ytterligere informasjon vises til note 14 og 15.
Markedsrisiko
Markedsrisiko er en felles betegnelse for risikoen for
tap som oppstår som følge av endringer i kurser eller
priser på finansielle instrumenter. Markedsrisiko oppstår
hovedsakelig i forbindelse med bankens investeringer
i obligasjoner, sertifikater, aksjer, egenkapitalbevis og
aksjefond, og posisjoner i rente- og valutamarkedene.
Styring av markedsrisiko skjer gjennom styrevedtatte
rammer, og fastsettes årlig gjennom revisjon av mar-
kedsrisikopolicyen. Rammene ligger godt innenfor de
maksimalgrenser fastsatt av regulatoriske myndigheter,
og konsernets konservative risikoprofil innen området.
Risikoeksponering- og utvikling overvåkes løpende og
rapporteres periodisk til konsernets styre og ledelse.
Styret har blant annet vedtatt rammer for renterisiko,
spreadrisiko, aksjerisiko og valutarisiko
For ytterligere informasjon vises det til note 14.
Konsentrasjon
Konsentrasjoner av risiko oppstår når finansielle
instrumenter med tilsvarende kjennetegn påvirkes på
samme måte ved endringer i økonomiske eller andre
forhold. Identifiseringen av konsentrasjoner innebærer
utøvelsen av skjønn. SpareBank 1 Ringerike Hadeland
kontrollerer risikokonsentrasjon gjennom rammesetting
på ulike områder. For kredittrisiko begrenses større
risikokonsentrasjoner gjennom rammer for store enga-
sjementer, høyrisikoengasjementer og bransjeekspone-
ring. Faktisk eksponering fordelt på risikogrupper, sek-
tor og næring samt geografiske områder presenteres
i note 8. For markedsrisiko begrenses konsentrasjons-
risikoen gjennom rammer for maksimal spreadrisiko,
renterisiko, valutarisiko, og aksjeeksponering. Konsen-
trasjon av renterisiko er presentert i note 15. Konsernets
eksponering i valuta består av valutabeholdning i ban-
kens minibanker. Aksjeeksponering er spesifisert i note
28. Konsernet har ikke identifisert betydelige risikoer
utover dom som fremkommer i nevnte noter.
Operasjonell risiko
All virksomhet i konsernet er i større eller mindre grad
utsatt for operasjonell risiko, som defineres som risiko
for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende
interne prosesser eller systemer, menneskelige feil eller
eksterne hendelser.
Operasjonell risiko styres gjennom policy for opera-
sjonell risiko som fastsettes minimum årlig av styret.
Policyen tar utgangspunkt i Finanstilsynets tilnærming
til operasjonell risiko definert i «Modul for vurdering av
operasjonell risiko» som igjen bygger på COSO, et in-
ternasjonalt akseptert rammeverk for helhetlig risikosty-
ring. Rammeverket består av åtte innbyrdes relaterte
komponenter; internt miljø, etablering av målsettinger,
identifisering av hendelser, risikovurdering, risikohåndte-
ring, kontrollaktiviteter, informasjon og kommunikasjon
og oppfølging.
Etterlevelse av rammer og risikotoleranse overvåkes av
avdeling for risikostyring, og status rapporteres kvar-
talsvis til styret. Vurdering av internkontroll innenfor sen-
trale områder innenfor operasjonell risiko rapporteres
til styret kvartalsvis som del av bankens risikorapport.
Compliancerisiko er risikoen for at konsernet pådrar
seg offentlige sanksjoner/bøter, økonomisk tap og/
eller svekket omdømme som følge av manglende
etterlevelse av lover/forskrifter, standarder og/eller
interne retningslinjer og verdier (strategier, policyer,
fullmaktsreglement, rutiner og etiske retningslinjer).
Compliancerisiko styres gjennom policy for compliance
som fastsettes minimum årlig av styret
Bankens krise- og kontinuitetsplan beskriver beslut-
ningsstruktur og organisering av en krise der en eller
flere avdelinger er involvert. Planen bygger på Spare-
Bank 1-alliansens «Krise- og kontinuitetsplan for selska-
per i SpareBank 1 –alliansen» og ivaretar bankens rolle i
81
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
en eventuell krise som omfatter flere enheter i Alliansen.
Overordnet Krise- og beredskapsplan er utarbeidet og
godkjent av styret. Bankens kriseledelse gjennomfører
jevnlig kriseøvelser både i egen regi og i samarbeid
med SpareBank 1 Alliansen.
IT-virksomheten er en vesentlig faktor for at konsernet
skal nå sine forretningsmessige mål. Bankens IT-virksom-
het er også sentral for regnskapsføringen og den finan-
sielle rapporteringen. SpareBank 1 Alliansen har inngått
avtale med IT-leverandøren EVRY om drift og videre-
utvikling av kjerneløsningen til Allianse-bankene. Spare-
Bank 1 Alliansen har også avtaler med andre leverandø-
rer om ulike IT-løsninger. Gjennom avtalen banken har
med SpareBank 1 Alliansen om deltakelse i sammenslut-
ningen, tiltrer banken som part i de utkontrakteringsav-
taler SpareBank 1 Alliansen gjør med underleverandører
av IT-tjenester. Det er etablert databehandleravtaler
mellom de leverandørene og bankene som blant annet
sikrer håndtering av taushetsbelagt informasjon. Alle
viktige beslutninger i IT-virksomheten er forankret hos
ledelsen i banken. Bankens internkontrollerarbeid innen-
for IT har særlig fokus på driftsstabilitet, endringshånd-
tering og informasjonssikkerhet.
Det foretas kartlegging av den operasjonelle risiko
i forbindelse med oppfyllelse av internkontroll- og
IKT-forskriftene. Det gjennomføres videre særskilte
risikoanalyser av prosesser og forretningsområder der
dette anses nødvendig.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland legger vekt på full-
maktsstrukturer, gode rutinebeskrivelser, definerte
ansvarsforhold og en kultur som stimulerer til organisa-
torisk læring for å håndtere den operasjonelle risikoen.
ESG-risiko
ESG-risiko er risiko for tap som følge av
• Fysiske endringer i klima- natur- og/eller miljøforhold
(Environment) som direkte eller indirekte vil kunne ha
negativ effekt for konsernet. Klimarisiko handler både
om hvordan de fysiske konsekvensene av klima-
endringer vil påvirke natur og samfunn (fysisk klimarisi-
ko), og hva overgangen til et samfunn med netto null
utslipp vil innebære (overgangsrisiko)
• Manglende etterlevelse av markedets forventninger el-
ler regulatoriske krav knyttet til arbeidstakerrettigheter,
menneskerettigheter og god forretningsskikk (Social)
• Manglende etterlevelse av markedets forventninger
eller regulatoriske krav knyttet til styring og kontroll
(Government)
ESG-risiko ansees være en underliggende risikodriver,
spesielt til kredittrisiko, markedsrisiko, likviditetsrisiko
og operasjonell risiko. Det er foretatt risikokartleg-
ging som ligger til grunn for bankens ambisjoner innen
bærekraftsområdet og som danner grunnlaget for den
årlige revideringen av policy for styring og kontroll av
bærekraftrisiko. Policydokumentet angir bankens risiko-
toleranse og -håndtering, roller og ansvar, rapportering
og overvåking, samt prosess for kontinuerlig forbe-
dring og mål for bankens bærekraftsarbeid. ESG-risiko
er inkludert i alle øvrige overordnede styringsdokumen-
ter og retningslinjer til konsernet.
På bakgrunn av banken sin dobbelt vesentlighetsana-
lyse er følgende vesentlige temaer definert innenfor
bærekraft og samfunn:
Påvirkninger:
• Indirekte natur- og klimapåvirkning i bedrifts og
privatmarkedet.
• God styring, antihvitvask-arbeid, personvern og data-
sikkerhet.
• Ivaretakelse av våre medarbeidere.
• Menneskerettighets- og arbeidsforhold i leverandør-
kjeden.
Muligheter:
• Tilgang til kapital gjennom grønne obligasjoner
• Øke konkurransefortrinn ved lokal tilstedeværelse
• Tilby produkter og tjenester med fokus på bærekraft
• Tilby god ESG-rådgivning
Risikoer:
• ESG-reguleringsbrudd
• For liten grønn portefølje
• For lav ESG-kompetanse
• Tap som følge av svindel av våre kunder
Det er gitt en nærmere omtale av de ovennevnte mest
vesentlige teamene innenfor bærekraft og samfunn i
bankens bærekraftsrapportering.
For ytterligere informasjon vises til b.la. følgende
noter:
Note 8: Utlån til og fordringer på kunder
Note 11: Maksimal kredittrisikoeksponering,
ikke hensyntatt pantstillelser
Note 14: Markedsrisiko knyttet til renterisiko
Note 15: Likviditetsrisiko
Note 26: Sertifikater og obligasjoner
Note 28: Aksjer, andeler og andre
egenkapitalinteresser
82
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
Note 7 – Kredittinstitusjoner - fordringer og gjeld
Innskudd og utlån til kredittinstitusjoner er i NOK og har i hovedsak flytende rente.
Gjennomsnittlig rente er beregnet på grunnlag av faktisk renteinntekt/-kostnad i året i prosent av
gjennomsnittlig fordring og gjeld til kredittinstitusjoner .
MORBANK Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner KONSERN
2023 2024 (Beløp i mnok) 2024 2023
1 114 619 Utlån og fordringer uten avtalt løpetid eller oppsigelsestid 619 1 114
180 236 Utlån og fordringer med avtalt løpetid eller oppsigelsestid 236 180
1 294 855 Sum 855 1 294
3,7 % 4,6 % Gjennomsnittlig rente 4,6 % 3,7 %
83
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
Note 8 – Utlån til og fordringer på kunder
I bankens interne risikoklassifiseringssystem klassifiseres alle engasjementer med individuelle nedskrivninger på utlån og garantier som
misligholdt uavhengig av ekstern definisjon på mislighold (jf. note 2). De fordeles ikke på ulike risikogrupper slik som øvrige engasjement.
Fordeling på risikogrupper er basert på at banken beregner misligholdssannsynlighet for alle kunder i utlånsporteføljen basert på objektive
historiske data. Misligholdssannsynligheten benyttes deretter sammen med sikkerhetsverdier til å klassifisere kundene i ulike risikogrupper.
Kundene rescores månedlig i bankens porteføljesystem basert på objektive kriterier.
MORBANK KONSERN
2023 2024 (Beløp i mnok) 2024 2023
Utlån fordelt på fordringstype
2 397 2 103 Kasse-/drifts- og brukskreditter 2 103 2 397
398 401 Byggelån 401 398
22 146 23 021 Nedbetalingslån 23 021 22 146
115 121 Påløpte renter 121 115
25 055 25 646 Brutto utlån og fordringer på kunder 25 646 25 055
Nedskrivninger fordelt på fordringstype
-94 -120 Tap på utlån til amortisert kost -120 -94
-19 -25 Tap på på utlån til virkelig verdi over utvidet resultat -25 -19
2 -49 Verdiendring utover tapsnedskrivning -49 2
24 944 25 451 Netto utlån og fordringer på kunder 25 451 24 943
Utlån fordelt på markeder
12 984 12 995 Lønnstakere 12 995 12 984
11 956 12 529 Næringsfordelt 12 529 11 956
0 0 Offentlig 0 0
115 121 Påløpte renter 121 115
25 055 25 646 Brutto utlån og fordringer på kunder 25 646 25 055
Nedskrivninger fordelt på markeder
-19 -25 Nedskrivninger lønnstakere -25 -19
-94 -120 Nedskrivninger næring -120 -94
2 -49 Verdiendring utover tapsnedskrivning -49 2
24 944 25 451 Netto utlån og fordringer på kunder 25 451 24 943
Av nedbetalingslån utgjør lån utpekt til virkelig
verdi over resultatet (FVO):
1 179 1 452 - Fastrentelån til kunder, bokført verdi 1 452 1 179
1 304 1 497 - Fastrentelån til kunder, pålydende verdi 1 497 1 226
84
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
MORBANK KONSERN
2023 2024 Totalt engasjement fordelt på sektor og næring 2024 2023
14 222 14 105 Lønnstakere o.l 14 105 14 222
1 21 Offentlig forvaltning 21 1
1 519 1 663 Primærnæringer 1 663 1 519
558 522 Industri 522 558
2 176 2 233 Bygg og anleggsvirksomhet 2 233 2 176
549 660 Varehandel 660 549
124 129 Transport og lagring 129 124
188 204 Hotell- og restaurantdrift 204 188
947 1 090 Forretningsmessig tjenesteyting 1 085 942
7 215 7 553 Omsetning/drift eiendommer 7 498 7 205
454 427 Diverse næringer 427 454
27 953 28 607 Sum totalt engasjement fordelt på sektor og næring 28 547 27 938
MORBANK KONSERN
2023 2024 Brutto utlån fordelt på sektor og næring 2024 2023
12 984 12 995 Lønnstakere o.l 12 995 12 984
1 239 1 390 Primærnæringer 1 390 1 239
387 335 Industri 335 387
1 714 1 747 Bygg og anleggsvirksomhet 1 747 1 714
413 507 Varehandel 507 413
94 101 Transport og lagring 101 94
159 173 Hotell- og restaurantdrift 173 159
859 987 Forretningsmessig tjenesteyting 987 859
6 700 6 915 Omsetning/drift eiendommer 6 915 6 699
391 373 Diverse næringer 373 391
115 121 Påløpte renter, ikke sektorfordelt 121 115
25 055 25 646 ordelt på sektor og næring 25 646 25 055
MORBANK KONSERN
2023 2024 Brutto utlån fordelt på geografiske områder 2024 2023
2 867 2 979 Innlandet 2 979 2 867
18 325 - Viken - 18 324
- 7 620 Akershus 7 620 0
- 10 834 Buskerud 10 834 0
3 052 3 095 Oslo 3 095 3 052
777 1 080 Landet for øvrig 1 080 777
33 38 Utlandet 38 33
25 055 25 646 Sum brutto utlån fordelt på geografiske områder 25 646 25 055
MORBANK KONSERN
2023 2024 Utlån til ansatte 2024 2023
416 435 Utlån til ansatte 567 558
188 228 Herav lån i SpareBank 1 Boligkreditt 228 188
5 7 Rentesubsidiering ansatte 9 6
Nedbetalingslån til ansatte gis med inntil 30 års nedbetalingstid og månedlige terminer. Rentesats for nedbetalingslån og flexilåntil ansatte
tilsvarer 60 % av rentesats for nedbetalingslån over 2 MNOK i privatkundemarkedet dersom belåningen liggerinnenfor henholdsvis 85 % av
forsvarlig verdi for nedbetalingslån og innenfor 60 % av forsvarlig verdi for flexilån. Totalt lånebeløp innenfor disse betingelsene kan ikke
overstige 3,5 millioner kroner for den enkelte ansatte.
85
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
Kredittrisiko - konsern
Tabellen viser kredittrisiko fremstilt i bruttoverdier på finansielle eiendeler vurdert til amortisert kost, virkelig verdi over OCI ,finansielle ga-
rantikontrakter og lånetilsagn. Bankens risikoklassifiseringssystem klassifiserer hvert engasjement i risikogruppene lavest, lav, middels, høy,
høyeste og misligholdt/nedskrevet basert på kundens misligholdssannsynlighet (PD) og sikkerhetsdekning (sikkerhetsklasse).
Se for øvrig note 6 for ytterligere informasjon om bankens risikostyring og risikoklassifisering.
2023 2024
Utlån og forskudd til kunder totalt Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total
Lavest 10 551 123 0 10 675 10 417 56 0 10 473
Lav 5 772 135 0 5 907 5 890 126 0 6 015
Middels 5 584 1 427 0 7 011 5 624 1 491 0 7 114
Høy 324 432 0 756 598 402 0 1 000
Høyest 237 344 0 581 270 467 27 764
Misligholdt 0 0 125 125 0 21,532 258 280
Bruttoverdi
22 469
2 461 125 25 055 22 799 2 562 285 25 646
Verdiendring utover tapsnedskrivning 2 2 3 3
Sum avsetning (40) (45) (29) (113) (42) (56) (47) (145)
Nettoverdi 22 431 2 416 97 24 944 22 759 2 506 239 25 503
2023 2024
Utlån og forskudd til kunder til virkelig
verdi over utvidet resultat (PM) Trinn 2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total
Lavest 5 855 39 - 5 894 6 052 22 - 6 074
Lav 3 758 51 - 3 809 3 425 46 - 3 471
Middels 1 729 469 - 2 198 1 713 437 - 2 149
Høy 107 208 - 316 83 212 - 295
Høyest 67 207 - 274 69 188 3 260
Misligholdt - - 58 58 - - 134 134
Bruttoverdi 11 517 973 58 12 548 11 342 905 137 12 384
2023 2024
Utlån og forskudd til kunder til amorti-
sert kost (BM) Trinn 2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total
Lavest 4 696 85 - 4 781 4 365 34 - 4 399
Lav 2 014 84 - 2 097 2 464 79 - 2 544
Middels 3 855 958 - 4 813 3 911 1 054 - 4 965
Høy 216 224 - 440 515 190 - 705
Høyest 170 137 - 307 201 278 24 503
Misligholdt - - 67 67 - 22 124 146
Bruttoverdi 10 952 1 488 67 12 507 11 456 1 657 149 13 262
86
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
Note 9 – SpareBank 1 Boligkreditt AS, SpareBank 1 Næringskreditt AS og
Sparebank 1 Kredittkort AS
SPAREBANK 1 BOLIGKREDITT AS
SpareBank 1 Boligkreditt AS er eid av sparebanker som
inngår i SpareBank 1-alliansen og er samlokalisert med
SpareBank 1 Næringskreditt AS i Stavanger. Banken har
en eierandel på 4,27 prosent pr 31.12.2024 (4,42 prosent
pr 31.12.2023). Hensikten med kredittforetaket er å sikre
bankene i alliansen stabil og langsiktig finansiering av
boliglån til konkurransedyktige priser. Obligasjonene
til SpareBank 1 Boligkreditt har en rating på Aaa fra
Moody's. SpareBank 1 Boligkreditt erverver utlån med
pant i boliger og utsteder obligasjoner med fortrinns-
rett innenfor regelverket for dette som ble etablert i
2007. Som en del av alliansen kan banken overføre utlån
til foretaket, og som en del av bankens finansierings-
strategi er det overført utlån til foretaket. Lån overført
til SpareBank 1 Boligkreditt AS er sikret med pant i
bolig innenfor 75 prosent av takst. Overførte utlån er
juridisk eid av SpareBank 1 Boligkreditt AS og banken
har, utover forvaltningsrett og rett til å overta helt eller
delvis nedskrevne lån, ingen rett til bruk av lånene.
Ved utgangen av desember 2024 er bokført verdi av
overførte utlån 12,55 milliarder kroner. Banken forestår
forvaltningen av overførte utlån og mottar en provisjon
basert på nettoen av avkastningen på utlånene banken
har overført og kostnadene i foretaket.
Mottatt vederlag for lån overført fra banken til Spare-
Bank 1 Boligkreditt AS tilsvarer nominell verdi på over-
førte utlån og vurderes tilnærmet sammenfallende med
lånenes virkelige verdi per utgangen av 2024 og 2023.
De lånene som er overført til SpareBank 1 Boligkreditt
AS er svært godt sikret og har en svært liten tapssann-
synlighet.
Banken har også inngått en aksjonæravtale med ak-
sjonærene i SpareBank 1 Boligkreditt AS. Denne inne-
bærer blant annet at banken skal bidra til at SpareBank
1 Boligkreditt AS til enhver tid har en ren kjernekapital-
dekning (Core Tier 1) som tilsvarer de krav som myndig-
heter fastsetter (inkludert krav til bufferkapital og Pilar
2 beregninger), og eventuelt å tilføre kjernekapital om
den faller til et lavere nivå. SpareBank 1 Boligkreditt AS
har interne retningslinjer om kjernekapitaldekning som
overstiger myndighetenes krav, samt management
buffer på 0,4%. Ut fra en konkret vurdering har banken
valgt ikke å holde kapital for denne forpliktelsen, fordi
risikoen for at banken skal bli tvunget til å bidra anses
som svært liten. Det vises i den forbindelse også til at
det finnes en rekke handlingsalternativer som også kan
være aktuelle dersom en slik situasjon skulle inntreffe.
Banken har tidligere, sammen med de andre eierne av
SpareBank 1 Boligkreditt AS, inngått avtaler om eta-
blering av likviditetsfasilitet til SpareBank 1 Boligkreditt
AS. Dette innebærer at bankene har forpliktet seg til
å kjøpe obligasjoner med fortrinnsrett for det tilfellet
at SpareBank 1 Boligkreditt AS ikke kan refinansiere sin
virksomhet i markedet. Denne avtalen ble terminert
per 26.03.2024, og det er derfor ikke lengre knyttet en
avtale til likviditetsfasilitering mellom banken og kreditt-
foretaket.
SPAREBANK 1 NÆRINGSKREDITT AS
De lånene som er overført til SpareBank 1 Nærings-
kreditt AS er svært godt sikret og har en svært liten
tapssannsynlighet.
SpareBank 1 Næringskreditt ble etablert i 2009 og
har konsesjon fra Finanstilsynet til å drive som kreditt-
foretak. Banken har en eierandel på 9,82 prosent pr
31.12.2024 (8,02 prosent pr 31.12.2023). Obligasjonene
til SpareBank1 Næringskreditt har en Aaa rating fra
Moody's. Foretaket er eid av sparebanker som inngår
i SpareBank1-alliansen og er samlokalisert med Spare-
Bank 1 Boligkreditt i Stavanger. Hensikten med kredittfo-
retaket er å sikre bankene i alliansen stabil og langsiktig
finansiering av næringseiendom til konkurransedyktige
priser. SpareBank1 Næringskreditt erverver utlån med
pant i næringseiendom og utsteder obligasjoner med
fortrinnsrett innenfor regelverket for dette som ble eta-
blert i 2007. Som en del av bankens finansieringsstrategi
er det overført utlån til foretaket. Lån overført til Spa-
rebank 1 Næringskreditt er sikret med pant i næringsei-
endom innenfor 60 prosent av takst. Overførte lån er
juridisk eid av Sparebank 1 Næringskreditt og banken
har, utover forvaltningsrett og rett til å overta helt eller
delvis nedskrevne lån (til nedskrevet verdi), ingen rett
til bruk av lånene. Ved utgangen av desember 2024 er
bokført verdi av solgte utlån til SpareBank 1 Nærings-
kreditt AS 923 mill. kr. Banken forestår forvaltningen av
overførte utlån og mottar en provisjon basert på netto-
en av avkastningen på utlånene banken har overført og
kostnadene i foretaket.
Mottatt vederlag for lån overført fra banken til Spa-
reBank 1 Næringskreditt AS tilsvarer nominell verdi på
overførte utlån og vurderes tilnærmet sammenfallende
med lånenes virkelige verdi per utgangen av 2024 og
2023.
De lånene som er overført til SpareBank 1 Nærings-
kreditt AS er svært godt sikret og har en svært liten
tapssannsynlighet.
87
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
Banken har også inngått en aksjonæravtale med
aksjonærene i SpareBank 1 Næringskreditt AS. Denne
innebærer blant annet at banken skal bidra til at Spare-
Bank 1 Næringskreditt kjernekapitaldekningen minst er
på 11,0 prosent, og eventuelt å tilføre kjernekapital om
den faller til et lavere nivå. SpareBank 1 Næringskreditt
AS har interne retningslinjer om kjernekapitaldekning
som overstiger myndighetenes krav, samt management
buffer på 0,4%. Ut fra en konkret vurdering har banken
valgt ikke å holde kapital for denne forpliktelsen, fordi
risikoen for at banken skal bli tvunget til å bidra anses
som svært liten. Det vises i den forbindelse også til at
det finnes en rekke handlingsalternativer som også kan
være aktuelle dersom en slik situasjon skulle inntreffe.
Banken har tidligere, sammen med de andre eierne av
SpareBank 1 Næringskreditt AS, inngått avtaler om eta-
blering av likviditetsfasilitet til SpareBank 1 Næringskre-
ditt AS. Dette innebærer at bankene har forpliktet seg
til å kjøpe obligasjoner med fortrinnsrett for det tilfellet
at SpareBank 1 Næringskreditt AS ikke kan refinansiere
sin virksomhet i markedet. Denne avtalen ble terminert
per 26.03.2024, og det er derfor ikke lengre knyttet en
avtale til likviditetsfasilitering mellom banken og kreditt-
foretaket.
SPAREBANK 1 KREDITT AS
SpareBank 1 Kreditt AS er eid av sparebanker som
inngår i SpareBank 1-alliansen, og har som formål å være
felles kredittkortselskap for bankenes kunder. Spare-
Bank 1 Ringerike Hadeland har inngått en aksjonæravta-
le med aksjonærene i SpareBank 1 Kredittkort AS og
med Sparebank 1 Kreditt AS. Avtalen innebærer blant
annet at banken er forpliktet til å bidra med egenka-
pital slik at SpareBank 1 Kreditt AS har en forsvarlig
ansvarlig kapital, og til enhver tid oppfyller de minste-
krav til ansvarlig kapital som følger av lovgivning og/
eller anbefalinger fra Finanstilsynet og som er nødven-
dig for en forsvarlig drift av Sparebank 1 Kreditt. Banken
er også forpliktet til å bidra med funding av egen
portefølje (total balanse). Banken mottar provisjon fra
Sparebank 1 Kreditt AS tilsvarende bankens andel av
renteinntekter fratrukket fundingkostnader og konsta-
terte tap, bankens andel av transaksjonsinntekter samt
nysalgsprovisjon .
88
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
Note 10 – Tap på utlån og garantier
Morbank og konsern
Alle beløp er like for morbank og konsern bortsett fra en konsolidering fra en datter for brutto og netto utlån, se note 5. Beløp
i mnok. Utlån til privatmarkedet er vurdert til virkelig verdi over utvidet resultat. Tapsvurdering etter IFRS 9 inngår som en del av
grunnlaget for virkelig verdivurdering.
Bankens BM og PM avdelinger har i løpet av de siste kvartalene gjennomført engasjementsgjennomgang med vurdering av
kredittrisikoen som følge av dagens markedssituasjon. Vi har over tid observert høy prisvekst i Norge, med økte konsumpriser og
lønnsvekst som resultat. Inflasjonen er over målet og, prisveksten må videre ned for å nå inflasjonsmålet. På bakgrunn av dette
besluttet Norges Bank i rentemøtet 18. desember 2024 å holde styringsrenten uendret på 4,50 prosent og signaliserte at dette
sannsynligvis vil være rentenivået en god stund fremover. Prognosene er usikre, men signalene fra Norges Bank tilsier at "tiden
snart er inne for å begynne å sette renten ned". Prognosen for styringsrenten tilsier en gradvis nedtrapping fra første kvartal 2025.
På bakgrunn av økte renter og presumptivt reduserte verdier på spesielt næringsbygg gjennomførte banken en utvidet gjennom-
gang av fire næringskoder i BM-porteføljen som mulig er ekstra tapsutsatt i Q4 2023. Næringskodene «68.209 – Utleie av egen
eller leid fast eiendom ellers», «68.100 – Kjøp og salg av egen fast eiendom», «41.109 – Utvikling og salg av egen fast eiendom
ellers», og «41.200 – Oppføring av bygninger» har blitt gjennomgått. Hjemlet i en risikobasert tilnærming har banken gjennomgått
alle engasjementer med en EAD på over 5,0 mill. kr i næringene 68.100, 41.109 og 41.200, i tillegg til engasjementer som har migrert
negativt i risikoklasse siste 12 måneder og som har fått innvilget betalingslettelser i kategori 1 etter førstegangsinnregning i nærin-
gen 68.209. Samlet har 126 selskaper, med en samlet EAD på 3.800 mill.kr vært gjenstand for utvidet gjennomgang. Resultatet av
gjennomgangen var at det ble identifisert 14 engasjementer med forhøyet risiko. Samlet EAD på disse engasjementene var 232
mill. kr. Disse engasjementene har blitt overstyrt til kategori 2 dersom de ikke allerede lå i kategori 2. Skjønnsmessig tapsavsetning
beløper seg 12,5 mill. kr. ved utløpet av året grunnet vedvarende usikkerhet rundt makrofohold. Misligholdte- og tapsutsatte enga-
sjementer har det siste året økt, og var 367 (125) mill. kroner ved utgangen av kvartalet. Økningen kan relateres til noen enkeltkun-
der med lavt tapspotensiale og er forventet å være forbigående.
Tabellene under avstemmer inngående og utgående balanse per trinn.
Avstemmingsposter inkluderer:
- Bevegelser mellom trinn, IB for lån som er flyttet til trinnene.
- Nye ustedte lån, som reflekterer tapsavsetningen for nye innregnede lån, inkludert utlån som tidligere er fraregnet som følge av
endrede vilkår.
- Utlån som er fraregnet reflekterer avsetning for utlån som er fraregnet i perioden uten at det er nedskrevet som følge av kredit-
tap inkludert lån som er fraregnet som følge av endringer i vilkår
- Ny måling av tap inkluderer effekt av endringer i input eller forutsetninger i modellen, delvis tilbakebetaling, opptrekk i eksis-
terende kreditt, og endringer i måling som følge av overføring mellom trinn.
MORBANK/KONSERN 2023
Tap på utlån og garantier 01.01.2023
Endring
avsetning for
tap
Netto
konstatert/
innbetalt
tidligere
konstatert 31.12.2023
Avsetning til tap etter amortisert kost - bedriftsmarkedet 82 9 - 101
Virkelig verdi over utvidet resultat (OCI) - Privatmarked 19 (3) 0 16
’Skjønnsvis gruppevis tapsavsetning 10 3 13
Sum avsetning til tap på utlån og garantier 111 8 - 119
MORBANK/KONSERN 2024
Tap på utlån og garantier 01.01.2024
Endring
avsetning for
tap
Netto
konstatert/
innbetalt
tidligere
konstatert 31.12.2024
Avsetning til tap etter amortisert kost - bedriftsmarkedet 101 33 -0 134
Virkelig verdi over utvidet resultat (OCI) - Privatmarked 16 -1 0 15
’Skjønnsvis gruppevis tapsavsetning 13 - 13
Sum avsetning til tap på utlån og garantier 119 32 -0 149
89
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
MORBANK/KONSERN 2023
Totalt balanseført tapsavsetning på utlån og garantier Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total
01.01.2023 56 26 29 111
Avsetning til tap
Overført til (fra) trinn 1 4 (4) - -
Overført til (fra) Trinn 2 (4) 4 (0) -
Overført til (fra) Trinn 3 (0) (2) 2 -
Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler 5 3 2 9
Økning i trekk på eksisterende lån 13 32 7 52
Reduksjon i trekk på eksisterende lån (29) (8) (5) (42)
Utlån som har blitt fraregnet (5) (4) (1) (10)
Endring som skyldes konstaterte nedskrivninger (konstaterte tap) - (0) (3) (3)
Skjønnsmessig gruppevis tapsavsetning 3 - - 3
31.12.2023 43 47 30 119
MORBANK/KONSERN 2024
Totalt balanseført tapsavsetning på utlån og garantier Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total
01.01.2024 43 47 30 119
Avsetning til tap
Overført til (fra) trinn 1 6 -5 -1 -
Overført til (fra) Trinn 2 -2 2 -1 -
Overført til (fra) Trinn 3 -0 -5 5 -
Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler 6 6 0 13
Økning i trekk på eksisterende lån 9 32 20 62
Reduksjon i trekk på eksisterende lån -16 -15 -7 -38
Utlån som har blitt fraregnet -2 -2 -1 -5
Endring som skyldes konstaterte nedskrivninger (konstaterte tap) -0 -0 -2 -2
Skjønnsmessig gruppevis tapsavsetning - - - -
31.12.2024 44 60 45 149
MORBANK/KONSERN 2023
Totalt balanseført tapsavsetning på utlån til virkelig verdi over
utvidet resultat (PM) Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total
01.01.2023 5 9 4 17
Avsetning til tap
Overført til (fra) trinn 1 1 -1 - -
Overført til (fra) Trinn 2 -0,2 0 -0,0 -
Overført til (fra) Trinn 3 -0,0 -0,3 0 -
Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler 0 1 2 3
Økning i trekk på eksisterende lån 0,5 7 2 9
Reduksjon i trekk på eksisterende lån -4 -4 -0 -9
Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet -1 -1 -1 -3
Endring som skyldes konstaterte nedskrivninger (konstaterte tap) - - - -0 -0
31.12.2023 2 10 6 18
MORBANK/KONSERN 2024
Totalt balanseført tapsavsetning på utlån til virkelig verdi over
utvidet resultat (PM) Trinn1 Trinn 2 Trinn 3 Total
01.01.2024 2 10 6 18
Avsetning til tap
Overført til (fra) trinn 1 2 -2 -0 -
Overført til (fra) Trinn 2 -0 1 -0 -
Overført til (fra) Trinn 3 -0 -2 2 -
Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler 1 1 0 2
Økning i trekk på eksisterende lån 1 6 5 13
Reduksjon i trekk på eksisterende lån -2 -2 -3 -8
Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet -0 -1 -1 -2
Endring som skyldes konstaterte nedskrivninger (konstaterte tap) -0 - -0 -0
31.12.2024 2 10 10 23
90
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
MORBANK/KONSERN 2023
Totalt balanseført tapsavsetning på utlån til amortisert kost (BM) Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total
01.01.2023 44 16 25 85
Avsetning til tap
Overført til (fra) trinn 1 2 -2 - -
Overført til (fra) Trinn 2 -3 3 - -
Overført til (fra) Trinn 3 -0 -1,1 1 -
Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler 4 2 0,1 6
Økning i trekk på eksisterende lån 11 26 5 42
Reduksjon i trekk på eksisterende lån -21 -5 -5 -32
Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet -2 -3 -0 -5
Endring som skyldes konstaterte nedskrivninger (konstaterte tap) - -0 -3 -3
Skjønnsmessig gruppevis tapsavsetning 3 - - 3
31.12.2023 37 35 24 96
MORBANK/KONSERN 2024
Totalt balanseført tapsavsetning på utlån til amortisert kost (BM) Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total
01.01.2024 37 35 24 96
Avsetning til tap
Overført til (fra) trinn 1 3 -3 -0 -
Overført til (fra) Trinn 2 -1 2 -0 -
Overført til (fra) Trinn 3 -0 -3 3 -
Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler 6 3 - 9
Økning i trekk på eksisterende lån 7 26 15 48
Reduksjon i trekk på eksisterende lån -11 -12 -4 -28
Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet -1 -1 -0 -2
Endring som skyldes konstaterte nedskrivninger (konstaterte tap) -0 -0 -2 -2
Skjønnsmessig gruppevis tapsavsetning - - - -
31.12.2024 39 46 35 120
MORBANK/KONSERN 2023
Totalt balanseført tapsavsetning på tilsagn/ubenyttet/ garantier Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total
01.01.2023 7 1 0 9
Avsetning til tap
Overført til (fra) trinn 1 0,9 (0,9) - -
Overført til (fra) Trinn 2 (0,4) 0,4 - -
Overført til (fra) Trinn 3 (0,03) (0,01) 0,04 -
Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler 0 0,01 - 0
Økning i trekk på eksisterende lån 1,7 1 0,4 3
Reduksjon i trekk på eksisterende lån (4) (0,5) (0,44) (5)
Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet (2) (0,0) (0) (2)
Endring som skyldes konstaterte nedskrivninger (konstaterte tap) - (0,000) - (0)
31.12.2023 4 1 0 5
MORBANK/KONSERN 2024
Totalt balanseført tapsavsetning på tilsagn/ubenyttet/ garantier Trinn1 Trinn 2 Trinn 3 Total
01.01.2024 4 1 0 5
Avsetning til tap
Overført til (fra) trinn 1 1 -1 -0 0
Overført til (fra) Trinn 2 -0 0 - -
Overført til (fra) Trinn 3 -0 -0 0 -
Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler 0 2 - 3
Økning i trekk på eksisterende lån 1 1 0 2
Reduksjon i trekk på eksisterende lån -3 -0 -0 -3
Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet -0 -0 -0 -0
Endring som skyldes konstaterte nedskrivninger (konstaterte tap) - -0 -0 -0
31.12.2024 3 3 0 6
91
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
MORBANK/KONSERN 2023
Brutto utlån totalt Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total
01.01.2023 22 545 1 921 108 24 574
Avsetning til tap overført til Trinn 1 488 -488 - -
Avsetning til tap overført til Trinn 2 -1 225 1 228 -4 0
Avsetning til tap overført til Trinn 3 -2 -46 48 -
"Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler 3 720 153 10 3 883
Økning i trekk på eksisterende lån 4 071 370 9 4 449
Reduksjon i trekk på eksisterende lån -4 699 -453 -32 -5 184
Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet -2 429 -222 -11 -2 662
Endring som skyldes konstaterte nedskrivninger (konstaterte tap) - -3 -3 -6
31.12.2023 22 469 2 461 125 25 055
Avsetning til tap i % av brutto utlån 0,19 % 1,90 % 24,00 % 0,48 %
MORBANK/KONSERN 2024
Brutto utlån totalt Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total
01.01.2024 22 469 2 461 125 25 055
Avsetning til tap overført til Trinn 1 567 -555 -12 -0
Avsetning til tap overført til Trinn 2 -967 980 -12 -0
Avsetning til tap overført til Trinn 3 -26 -102 128 -
"Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler 3 694 204 6 3 904
Økning i trekk på eksisterende lån 3 752 280 92 4 125
Reduksjon i trekk på eksisterende lån -3 969 -501 -29 -4 499
Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet -2 721 -204 -11 -2 936
Endring som skyldes konstaterte nedskrivninger (konstaterte tap) -0 -1 -2 -3
31.12.2024 22 799 2 562 285 25 646
Avsetning til tap i % av brutto utlån 0,19 % 2,32 % 15,90 % 0,59 %
MORBANK/KONSERN 2023
Brutto utlån PM Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total
01.01.2023 13 707 989 40 14 736
Avsetning til tap overført til Trinn 1 215 -215 - -
Avsetning til tap overført til Trinn 2 -469 473 -4 -0
Avsetning til tap overført til Trinn 3 -2 -19 21 -
"Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler 2 783 129 11 2 923
Økning i trekk på eksisterende lån 2 390 130 6 2 525
Reduksjon i trekk på eksisterende lån -5 106 -393 -4 -5 503
Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet -2 000 -121 -11 -2 132
Endring som skyldes konstaterte nedskrivninger (konstaterte tap) - - -0 -0
31.12.2023 11 517 973 58 12 548
Avsetning til tap i % av brutto utlån 0,01 % 1,03 % 11,08 % 0,14 %
MORBANK/KONSERN 2024
Brutto utlån PM Trinn1 Trinn 2 Trinn 3 Total
01.01.2024 11 517 973 58 12 548
Avsetning til tap 282 -271 -11 0
Overført til (fra) trinn 1 -387 395 -8 0
Overført til (fra) Trinn 2 -20 -54 73 -
Overført til (fra) Trinn 3 2 557 108 7 2 672
Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler 2 022 99 41 2 162
Økning i trekk på eksisterende lån -2 675 -188 -14 -2 877
Reduksjon i trekk på eksisterende lån -1 954 -159 -8 -2 121
Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet -0 - -0 -0
31.12.2024 11 342 905 137 12 384
Avsetning til tap i % av brutto utlån 0,02 % 1,13 % 7,29 % 0,18 %
92
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
MORBANK/KONSERN 2023
Brutto utlån BM Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total
01.01.2023 8 838 932 68 9 838
Avsetning til tap overført til Trinn 1 271 -271 - -
Avsetning til tap overført til Trinn 2 -754 754 - -
Avsetning til tap overført til Trinn 3 -0 -23 23 -
"Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler 1 064 39 1 1 105
Økning i trekk på eksisterende lån 3 871 363 4 4 238
Reduksjon i trekk på eksisterende lån -1 792 -187 -26 -2 005
Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet -547 -116 -0 -663
Endring som skyldes konstaterte nedskrivninger (konstaterte tap) - -3 -3 -6
31.12.2023 10 952 1 488 67 12 507
Avsetning til tap i % av brutto utlån 0,34 % 2,36 % 35,14 % 0,76 %
MORBANK/KONSERN 2024
Brutto utlån BM Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total
01.01.2024 10 952 1 488 67 12 507
Avsetning til tap overført til Trinn 1 281 -281 -0 0
Avsetning til tap overført til Trinn 2 -580 584 -4 -0
Avsetning til tap overført til Trinn 3 -6 -49 55 -
"Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler 1 292 99 - 1 391
Økning i trekk på eksisterende lån 1 647 181 51 1 880
Reduksjon i trekk på eksisterende lån -1 283 -310 -15 -1 608
Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet -847 -54 -4 -905
Endring som skyldes konstaterte nedskrivninger (konstaterte tap) -0 -1 -2 -3
31.12.2024 11 456 1 658 148 13 262
Avsetning til tap i % av brutto utlån 0,34 % 2,79 % 23,78 % 0,91 %
MORBANK/KONSERN 2023
Tilsagn og ubenyttede kreditter, brutto eksponering Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total
01.01.2023 2 095 231 -0 2 326
Avsetning til tap overført til Trinn 1 21 -21 - -
Avsetning til tap overført til Trinn 2 -116 116 - -
Avsetning til tap overført til Trinn 3 -1 -0 1 -
"Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler 247 0 - 247
Økning i trekk på eksisterende lån 383 20 1 404
Reduksjon i trekk på eksisterende lån -506 -65 -2 -572
Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet -291 -0 -0 -291
Endring som skyldes konstaterte nedskrivninger (konstaterte tap) - -0 - -0
31.12.2023 1 833 282 -0 2 114
MORBANK/KONSERN 2024
Tilsagn og ubenyttede kreditter, brutto eksponering Trinn1 Trinn 2 Trinn 3 Total
01.01.2024 1 833 282 -0 2 114
Avsetning til tap overført til Trinn 1 68 -67 -1 0
Avsetning til tap overført til Trinn 2 -51 51 - -
Avsetning til tap overført til Trinn 3 -0 -2 2 -
"Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler 202 25 - 228
Økning i trekk på eksisterende lån 488 11 - 498
Reduksjon i trekk på eksisterende lån -483 -29 -5 -517
Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet -163 -2 - -164
Endring som skyldes konstaterte nedskrivninger (konstaterte tap) - -0 -0 -0
31.12.2024 1 894 269 -4 2 159
93
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
MORBANK/ KONSERN
Periodens tap på utlån og garantier 31.12.2023 31.12.2024
Endring i nedskrivning Trinn 1 & 2 5 16
Endring i nedskrivning Trinn 3 4 18
Effekt skjønnsmessig nedskrivning 3 -
Konstaterte tap med tidligere nedskrivninger 3 -
Konstaterte tap uten tidligere nedskrivninger 2 0
Inngang på tidligere konstaterte nedskrivninger -5 -1
Andre korreksjoner / amortisering av nedskrivninger 2 1
Sum tap på utlån og garantier 14 34
MORBANK/ KONSERN
31.12.2023 31.12.2024
Misligholdte engasjement:
Brutto misligholdte engasjement over 90 dager 45 112
Trinn 3 nedskriving - 11 - 11
Netto misligholdte engasjement 34 101
Avsetningsgrad 23,9 % 9,8 %
Brutto misligholdte engasjement i % av brutto utlån 0,2 % 0,4 %
Øvrig tapsutsatte engasjement 80 173
Trinn 3 nedskriving - 19 - 34
Netto tapsutsatte engasjement 61 217
Avsetningsgrad 24,0 % 15,1 %
Øvrig tapsutsatte engasjement i % av brutto utlån 0,3 % 1,0 %
MORBANK/ KONSERN
Trinn 2 Trinn 3 Sum
Lån med betalingslettelser *)
Lån med betalingslettelser 406 101 507
Lån med betalingslettelser 406 101 507
Etter gitte instrukser blir misligholdte lån/ kreditter og overtrukne konti overført til Modhi Collect AS (inkasso).
Pr 31.12.2024 utgjorde konstaterte tap, som banken fortsatt har juridisk rett på, 4,3 mill. kroner.
*) Tabellen viser lån hvor det er innvilget betalingslettelse for å avhjelpe finansielle problemer hos kunden (blir etter IFRS 9 klassifisert enten i
trinn 2 eller trinn 3).
Lån som har en vesentlig økt kredittrisiko siden førstegangsinnregning, skal klassifiseres i trinn 2, mens kredittforringede lån skal klassifiseres
i trinn 3.
I de tilfeller hvor engasjementene antas å ha underliggende verdier i pantet, bekreftet av takst eller verdivurdering fra eksterne kilder, som
overstiger engasjementets størrelse er det ikke gjort tapsavsetninger.
94
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
Note 11 – Maksimal kreditteksponering, ikke hensyntatt pantstillelser
Tabellen nedenfor viser maksimal eksponering mot kredittrisiko i balansen, inkludert derivater.
Eksponeringen er vist brutto før eventuelle pantstillelser og tillatte motregninger.
Det er kun posten utlån som fordeles etter geografiske områder, ref. note 8. Andre eiendeler er kun eksponert i Norge.
For mer informasjon av sikkerhetens beregning og estimater henvises leseren til note 3 .
1 )
Netto utlån til og fordringer på kunder målt til virkelig verdi over resultatet utgjør kr 1.452 mill. kr. pr 31.desember 2024 (1.179 mill. kr.)
for morbank og konsern.
MORBANK Brutto eksponering KONSERN
2023 2024 (Beløp i mnok) 2024 2023
Eiendeler
103 110 Kontanter og fordringer på sentralbanker 110 103
1 294 856 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 856 1 294
25 055 25 646 Brutto utlån til og fordringer på kunder 25 646 25 055
2 136 2 919 Sertifikater og obligasjoner til virkelig verdi 2 919 2 136
66 88 Derivater 88 66
100 63 Andre eiendeler (note 31) 96 131
28 755 29 682 Sum eiendeler 29 715 28 786
Forpliktelser
769 788 Betingede forpliktelser (stilte garantier) 743 724
2 129 2 174 Ubenyttede kreditter 2 159 2 114
759 808 Innvilgede lånetilsagn (ikke diskontert) 808 759
3 656 3 769 Sum finansielle kredittforpliktelser 3 709 3 597
32 411 33 451 Sum total kredittrisikoeksponering 33 424 32 383
MORBANK Kredittrisikoeksponering knyttet til finansielle eiendeler fordelt på land KONSERN
2023 2024 (Beløp i mnok) 2024 2023
Kreditteksponering knyttet til utlån inkl. ubenyttede kreditter
32 377 33 413 Norge 33 386 32 349
34 38 Utlandet 38 34
32 411 33 451 Totalt fordelt på geografiske områder 33 424 32 383
95
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
Note 12 – Finansielle instrumenter og motregning
Sikkerheter pr. sikkerhetsklasse
Tabellen under viser total verdi av sikkerheter fordelt pr. sikkerhetsklasse i bankens risikoklassifiseringssystem. Risikoklasseinnde-
ling skjer ved at det beregnes misligholdssannsynlighet for alle kunder i utlånsporteføljen basert på objektive data og scores på
månedlig basis. Banken reduserer kredittrisikoen ved å ta sikkerhet i pant, og den vanligste formen for sikkerhet er pant i fast eien-
dom, men det benyttes også andre typer sikkerheter. Verdien av sikkerheten er beregnet som omsetningsverdi på de respektive
sikkerhetstypene. Omsentingsverdi for andre sikkerheter enn eiendom er vanligvis satt som bokført verdi i siste avlagte årsregn-
skap. Sikkerhetsdekning er beregnet som verdi av sikkerheten delt på exposure at default (EAD).
Verdiene er beregnet ut i fra et gjennomsnitt av sikkerhetsdekningsintervallene innenfor hver klasse .
I henhold til IFRS 7 skal det opplyses om hvilke finan-
sielle instrumenter banken anser å oppfylle kravene til
nettoføring ihht. IAS 32.42,
samt hvilke finansielle instrumenter man har inngått
motregningsavtaler på. Begge ihht. IFRS 7.13 A-F.
I den finansielle oppstillingen har banken ingen finansiel-
le instrumenter som bokføres netto.
Sparebank 1 Ringerike Hadeland har avtaler som regule-
rer motpartsrisiko og netting av derivater. Mot kunder
i person- og bedriftsmarkedet anvendes rammeavtaler
med krav om sikkerhetsstillelse.
Mot finansielle institusjoner inngår konsernets standar-
diserte og hovedsaklig bilaterale ISDA-avtaler. Under
ISDA har konsernet inngått tilleggsavtale om kontant
sikkerhetsstillelse (CSA) mot institusjonelle motparter.
Kunder i person- og bedriftsmarkedet som driver
tradingvirksomhet henvises til Sparebank 1 SMN for
utøvelse av virksomheten.
Eiendelene og forpliktelsene nedenfor kan motregnes.
MORBANK OG KONSERN Prosentvis snitt pr klasse 2024 2023
Sikkerhetsklasse 1 120 % 2 902 2 675
Sikkerhetsklasse 2 110 % 4 732 5 020
Sikkerhetsklasse 3 90 % 6 399 5 687
Sikkerhetsklasse 4 70 % 7 738 7 886
Sikkerhetsklasse 5 50 % 1 819 1 923
Sikkerhetsklasse 6 30 % 552 370
Sikkerhetsklasse 7 10 % 608 621
Sum sikkerheter fra risikoklassifisering 24 750 24 183
2024
Brutto finansielle
eiendeler/
forpliktelser Nettoført
Netto finansi-
elle eiendeler/
forpliktelser i
balansen
Avgitt/mottatt
kontant-
sikkerhet
Derivater som eiendeler 88 0 88 -20
Derivater som forpliktelser -87 0 -87 14
2023
Brutto finansielle
eiendeler/
forpliktelser Nettoført
Netto finansi-
elle eiendeler/
forpliktelser i
balansen
Avgitt/mottatt
kontant-
sikkerhet
Derivater som eiendeler 66 0 66 -28
Derivater som forpliktelser -94 0 -94 2
96
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
2024
Brutto finansielle
eiendeler/
forpliktelser Nettoført
Netto finansi-
elle eiendeler/
forpliktelser i
balansen
Avgitt/mottatt
kontant-
sikkerhet
Derivater som eiendeler 88 0 88 -20
Derivater som forpliktelser -87 0 -87 14
2023
Brutto finansielle
eiendeler/
forpliktelser Nettoført
Netto finansi-
elle eiendeler/
forpliktelser i
balansen
Avgitt/mottatt
kontant-
sikkerhet
Derivater som eiendeler 66 0 66 -28
Derivater som forpliktelser -94 0 -94 2
Note 13 – Kredittkvalitet per klasse av finansielle eiendeler
MORBANK Risikoklasse
2024 (Beløp i mnok) Noter
Laveste
risiko Lav risiko
Middels
risiko Høy risiko
Høyeste
risiko Misligholdt Sum
Utlån til og fordringer på kreditt-
institusjoner 7 856 856
Brutto utlån til og fordringer på
kunder
Privatmarked 8 5 210 3 241 1 989 294 251 132 11 116
Bedriftsmarked 8 4 468 2 390 4 910 697 503 146 13 114
Brutto utlån til og fordring på
kunder og kredittinstitusjoner
klassifisert som finansielle eiendeler
til virkelig verdi over resultatet
Privatmarked 8 591 230 161 1 9 2 995
Bedriftsmarked 8 205 153 55 8 421
Sum brutto utlån 11 329 6 015 7 114 1 000 764 280 26 502
Finansielle investeringer
Sertifikater og obligasjoner 27 2 600 319 2 919
Sum finansielle investeringer 2 600 319 0 0 0 0 2 919
Totalt utlånsrelaterte eiendeler 13 929 6 334 7 114 1 000 764 280 29 420
Risikoklasse
2023 (Beløp i mnok) Noter
Laveste
risiko Lav risiko
Middels
risiko Høy risiko
Høyeste
risiko Misligholdt Sum
Utlån til og fordringer på kreditt-
institusjoner 7 1 294 1 294
Brutto utlån til og fordringer på
kunder
Privatmarked 8 5 390 3 652 2 085 313 268 58 11 766
Bedriftsmarked 8 4 727 1 943 4 625 440 307 67 12 110
Brutto utlån til og fordring på
kunder og kredittinstitusjoner
klassifisert som finansielle eiendeler
til virkelig verdi over resultatet
Privatmarked 8 505 157 113 2 5 0 783
Bedriftsmarked 8 54 154 188 396
Sum brutto utlån 11 969 5 907 7 011 756 581 125 26 349
Finansielle investeringer
Sertifikater og obligasjoner 27 2 095 41 2 136
Sum finansielle investeringer 2 095 41 0 0 0 0 2 136
Totalt utlånsrelaterte eiendeler 14 065 5 947 7 011 756 581 125 28 485
97
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
KONSERN Risikoklasse
2024 (Beløp i mnok) Noter
Laveste
risiko Lav risiko
Middels
risiko Høy risiko
Høyeste
risiko Misligholdt Sum
Utlån til og fordringer på
kredittinstitusjoner 7 856 856
Brutto utlån til og fordringer på
kunder
PM 8 5 210 3 241 1 989 294 251 132 11 116
BM 8 4 468 2 390 4 910 697 503 146 13 114
Brutto utlån til og fordring på
kunder og kredittinstitusjoner
klassifisert som finansielle eiendeler
til virkelig verdi over resultatet
Privatmarked 8 591 230 161 1 9 2 995
Bedriftsmarked 8 205 153 55 8 0 0 421
Sum brutto utlån 11 329 6 015 7 114 1 000 764 280 26 502
Finansielle investeringer
Sertifikater og obligasjoner 27 2 600 319 0 0 0 0 2 919
Sum finansielle investeringer 2 600 319 0 0 0 0 2 919
Totalt utlånsrelaterte eiendeler 13 929 6 334 7 114 1 000 764 280 29 420
Risikoklasse
2023 (Beløp i mnok) Noter
Laveste
risiko Lav risiko
Middels
risiko Høy risiko
Høyeste
risiko Misligholdt Sum
Utlån til og fordringer på kreditt-
institusjoner 7 1 294 1 294
Brutto utlån til og fordringer på
kunder
PM 8 5 390 3 652 2 085 313 268 58 11 766
BM 8 4 727 1 943 4 624 440 307 67 12 110
Brutto utlån til og fordring på
kunder og kredittinstitusjoner
klassifisert som finansielle eiendeler
til virkelig verdi over resultatet
Privatmarked 8 505 157 113 2 5 0 783
Bedriftsmarked 8 54 154 188 0 0 0 396
Sum brutto utlån 11 970 5 907 7 010 756 581 125 26 349
Finansielle investeringer
Sertifikater og obligasjoner 27 2 095 41 0 0 0 0 2 136
Sum finansielle investeringer 2 095 41 0 0 0 0 2 136
Totalt utlånsrelaterte eiendeler 14 065 5 947 7 010 756 581 125 28 485
Bankens risikoklassifiseringssystem klassifiserer hvert engasjement i risikogruppene laveste, lav, middels, høy, høyeste og misligholdt/ -
nedskrevet basert på kundens misligholdssannsynlighet (PD) og sikkerhetsdekning (sikkerhetsklasse).
Se for øvrig note 6 for ytterligere informasjon om bankens risikostyring og risikoklassifisering.
98
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
Note 14 – Markedsrisiko knyttet til renterisiko
Bankens renterisiko beregnes ved å benytte 6
standardiserte rentesjokkscenarier som definert i EBAs
retningslinje Annex III.
Renterisiko er sannsynligheten for at endringer i
markedsrenten vil påvirke kontantstrømmer eller
virkelig verdi av bankens finansielle instrumenter. Styret
har fastsatt rammer for bankens renteeksponering.
Det foretas løpende overvåking og rapportering
av bankens renteeksponering. Banken benytter
instrumenter for å sikre at eksponering er innenfor
fastsatte rammer.
Under presenteres bankens renterisiko ved et parallelt
renteskift på 2 prosentpoeng for hele rentekurven for
alle relevante balanseposter per 31.12.24.
Renterisiko, 2 % økning
Basisrisiko konsern (Beløp i mnok) 2024 2023
Obligasjoner og sertifikater -8 -5
Fastrenteutlån til kunder -78 -72
Derivater relatert til fastrenteutlån til kunder 51 52
Øvrige utlån og innskudd 1 -3
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer (hensyntatt sikringsderivater) 17 19
Annet -1 5
Total renterisiko, effekt på resultat før skatt -19 -5
Renterisiko, 2 % økning
Rentekurverisiko konsern (Beløp i mnok) 2024 2023
0-3 mnd -2 -2
3-12 mnd 10 8
12-36 mnd -18 -1
36-60 mnd 2 -8
>60 mnd -10 -2
Total renterisiko, effekt på resultat før skatt -19 -5
Negativt fortegn indikerer at banken taper på en renteoppgang.
99
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
Note 15 – Likviditetsrisiko
Likviditetsrisiko er risikoen for at konsernet ikke kan
overholde sine betalingsforpliktelser når disse forfaller,
eller erstatte innskudd når disse trekkes ut, med den
konsekvens at konsernet misligholder forpliktelsene til
å innfri innskudd og gi lån. Likviditetsrisiko blir styrt og
målt ved hjelp av flere metoder. Se for øvrig omtale
under note 6.
Tabellen under viser bankens forventede fremtidige
kontantstrømmer knyttet til forpliktelser. I tabellen er
det lagt til grunn nominelle verdier, samt rentenivå
slik det foreligger per 31.12.24. Løpetid på innskudd til
fastrente er satt til utløpet av fastrenteperioden. Løpe-
tid på øvrige innskudd er ansett å være på forespørsel
noe som også medfører at fremtidige renteelementer
ikke er lagt til. Løpetid på derivater er satt til utgangen
av kontraktsperioden. Kontraktsmessig kontantstrøm
på derivater er ikke balanseført. Løpetid på verdipa-
pirgjeld og ansvarlig lånekapital er satt til første avtalte
forfallstidspunkt. Sannsynligheten for at eventuelle
call-muligheter blir benyttet er ikke hensyntatt. Løpetid-
en på øvrige forpliktelser er satt til forfallstidspunktet.
MORBANK Per 31.12.2024 (Beløp i mnok)
På
forespørsel
Under 3
måneder
3-12
måneder 1 - 5 år over 5 år Totalt
Kontantstrømmer knyttet til forpliktelser
Innskudd fra og gjeld til kunder 19 573 485 967 3 0 21 028
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 0 456 295 4 222 147 5 120
Derivater 0 0 -15 -38 -1 -55
Annen gjeld og balanseførte forpliktelser 0 126 117 0 0 243
Ansvarlig lånekapital 0 14 42 193 421 670
Sum kontantstrøm forpliktelser 19 573 1 081 1 406 4 379 567 27 006
KONSERN Per 31.12.2024 (Beløp i mnok)
På
forespørsel
Under 3
måneder
3-12
måneder 1 - 5 år over 5 år Totalt
Kontantstrømmer knyttet til forpliktelser
Innskudd fra og gjeld til kunder 19 560 485 967 3 0 21 014
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 0 456 295 4 222 147 5 120
Derivater 0 0 -15 -38 -1 -55
Annen gjeld og balanseførte forpliktelser 0 126 117 0 46 289
Ansvarlig lånekapital 0 14 42 193 421 670
Sum kontantstrøm forpliktelser 19 560 1 081 1 406 4 379 612 27 038
MORBANK Per 31.12.2023 (Beløp i mnok)
På
forespørsel
Under 3
måneder
3-12
måneder 1 - 5 år over 5 år Totalt
Kontantstrømmer knyttet til forpliktelser
Innskudd fra og gjeld til kunder 17 940 531 802 90 0 19 364
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 0 461 510 901 1 137 3 010
Derivater 0 19 -31 2 -1 -10
Annen gjeld og balanseførte forpliktelser 0 133 127 0 0 261
Ansvarlig lånekapital 0 4 12 56 283 356
Sum kontantstrøm forpliktelser 17 940 1 150 1 421 1 049 1 419 22 980
KONSERN Per 31.12.2023 (Beløp i mnok)
På
forespørsel
Under 3
måneder
3-12
måneder 1 - 5 år over 5 år Totalt
Kontantstrømmer knyttet til forpliktelser
Innskudd fra og gjeld til kunder 17 926 531 802 90 0 19 350
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 0 461 510 901 1 137 3 010
Derivater 0 19 -31 2 -1 -10
Annen gjeld og balanseførte forpliktelser 0 133 127 0 109 369
Ansvarlig lånekapital 0 4 12 56 283 356
Sum kontantstrøm forpliktelser 17 926 1 150 1 421 1 049 1 528 23 075
100
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
Note 16 – Forfallsanalyse av eiendeler og forpliktelser
MORBANK Per 31.12.2024 (Beløp i mnok)
På
forespørsel
Under 3
måneder
3-12
måneder 1 - 5 år over 5 år Totalt
Eiendeler
Kontanter og fordringer på sentralbanker 110 - - - - 110
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 856 - - - - 856
Netto utlån til og fordringer på kunder 7 127 52 177 1 835 16 260 25 451
Sertifikater, obligasjoner og rentefond - 433 298 2 187 - 2 919
Finansielle derivater - 4 9 62 13 88
Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser - - - - 1 240 1 240
Investering i eierinteresser - - - - 527 527
Investering i konsernselskaper - - - - 77 77
Eiendom, anlegg og utstyr - - - - 75 75
Goodwill og andre immaterielle eiendeler - - - - - -
Eiendel ved utsatt skatt - - - 8 8
Andre eiendeler 52 11 0 0 0 63
Eiendeler 8 145 499 484 4 092 18 193 31 415
Gjeld
Gjeld til kredittinstitusjoner - - - - - -
Innskudd fra og gjeld til kunder 19 573 485 967 3 - 21 028
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer - 273 166 3 875 147 4 461
Finansielle derivater - 0 8 74 6 87
Annen gjeld og balanseført forpliktelse - 127 117 - (15) 229
Ansvarlig lånekapital - - - - 402 402
Sum gjeld 19 573 885 1 257 3 951 540 26 206
101
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
KONSERN Per 31.12.2024 (Beløp i mnok)
På
forespørsel
Under 3
måneder
3-12
måneder 1 - 5 år over 5 år Totalt
Eiendeler
Kontanter og fordringer på sentralbanker 110 0 0 0 0 110
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 856 0 0 0 0 856
Netto utlån til og fordringer på kunder 7 127 52 177 1 835 16 260 25 451
Sertifikater, obligasjoner og rentefond 0 433 298 2 187 0 2 918
Finansielle derivater 0 4 9 62 13 87
Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser 0 0 0 0 1 241 1 241
Investering i eierinteresser 0 0 0 0 600 600
Investering i konsernselskaper 0 0 0 0 0 0
Eiendom, anlegg og utstyr 0 0 0 0 96 96
Goodwill og andre immaterielle eiendeler 0 0 0 0 68 68
Eiendel ved utsatt skatt 0 0 0 8 0 8
Andre eiendeler 52 43 0 0 1 96
Eiendeler 8 145 532 484 4 092 18 281 31 534
Gjeld
Gjeld til kredittinstitusjoner 0 0 0 0 0 0
Innskudd fra og gjeld til kunder 19560 485 967 3 0 21014
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 0 273 166 3875 147 4461
Finansielle derivater 0 0 8 73 7 88
Annen gjeld og balanseført forpliktelse 0 181 123 0 -15 289
Ansvarlig lånekapital 0 0 0 0 402 402
Sum gjeld 19 560 939 1 263 3 951 541 26 253
Utlån og innskudd til fast rente er fordelt ut fra løpetiden på engasjementet. Innskudd til flytende rente er i sin helhet vurdert å forfalle på
forespørsel grunnet at kunden her står fritt til å løse ut engasjementet på et hvert ønskelig tidspunkt.
102
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
MORBANK Per 31.12.2023 (Beløp i mnok)
På
forespørsel
Under 3
måneder
3-12
måneder 1 - 5 år over 5 år Totalt
Eiendeler
Kontanter og fordringer på sentralbanker 103 - - - - 103
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 1 114 - - 180 - 1 294
Netto utlån til og fordringer på kunder 2 690 42 130 1 274 20 808 24 944
Sertifikater, obligasjoner og rentefond - 110 214 1 813 - 2 136
Finansielle derivater - (0) 1 39 26 66
Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser - - - - 1 101 1 101
Investering i eierinteresser - - - - 323 323
Investering i konsernselskaper - - - - 77 77
Eiendom, anlegg og utstyr - - - - 82 82
Goodwill og andre immaterielle eiendeler - - - - - -
Eiendel ved utsatt skatt - - - 24 24
Andre eiendeler 49 18 - - 33 99
Eiendeler 3 957 169 346 3 329 22 450 30 251
Gjeld
Gjeld til kredittinstitusjoner - - - - - -
Innskudd fra og gjeld til kunder 17 939 531 802 90 - 19 363
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer - 333 346 3 660 1 137 5 477
Finansielle derivater - 1 - 94 - 94
Annen gjeld og balanseført forpliktelse - 133 127 - 52 313
Ansvarlig lånekapital - - - - 251 251
Sum gjeld 17 939 999 1 276 3 844 1 440 25 498
103
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
KONSERN Per 31.12.2023 (Beløp i mnok)
På
forespørsel
Under 3
måneder
3-12
måneder 1 - 5 år over 5 år Totalt
Eiendeler
Kontanter og fordringer på sentralbanker 103 - - - - 103
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 1 114 - - 180 - 1 294
Netto utlån til og fordringer på kunder 2 690 42 130 1 274 20 807 24 943
Sertifikater, obligasjoner og rentefond - 110 214 1 813 - 2 136
Finansielle derivater - (0) 1 39 26 66
Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser - - - - 1 101 1 101
Investering i eierinteresser - - - - 319 319
Investering i konsernselskaper - - - - 0 0
Eiendom, anlegg og utstyr - - - - 106 106
Goodwill og andre immaterielle eiendeler - - - - 69 69
Eiendel ved utsatt skatt - - - 24 - 24
Andre eiendeler 49 48 - - 33 130
Eiendeler 3 957 200 346 3 329 22 462 30 294
Gjeld
Gjeld til kredittinstitusjoner - - - - - -
Innskudd fra og gjeld til kunder 17 926 531 802 90 - 19 350
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer - 333 346 3 660 1 137 5 477
Finansielle derivater - 1 - 93 - 94
Annen gjeld og balanseført forpliktelse - 186 131 - 52 369
Ansvarlig lånekapital - - - - 251 251
Sum gjeld 17 926 1 051 1 280 3 843 1 440 25 540
104
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
Note 17 – Netto renteinntekter
MORBANK KONSERN
2023 2024 (Beløp i mnok) 2024 2023
Renteinntekter
48 60 Renter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 60 48
1 351 1 611 Renter av utlån til og fordringer på kunder 1 610 1 351
123 154 Renter av sertifikater, obligasjoner og derivater 154 123
1 522 1 825 Sum renteinntekter 1 825 1 522
Rentekostnader
0 0 Renter på gjeld til kredittinstitusjoner 0
490 677 Renter på innskudd fra og gjeld til kunder 678 492
279 305 Renter på utstedte verdipapirer 305 279
16 16 Renter på annen gjeld 16 16
785 998 Sum rentekostnader 999 787
737 827 Sum netto renteinntekter 826 736
Renter på annen gjeld inkluderer avgift til Sikringsfondet med 15,5 (15,6) mill. kroner i 2024 .
105
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
Note 18 – Netto provisjons- og andre inntekter
Note 19 – Netto resultat fra finansielle eiendeler
MORBANK KONSERN
2023 2024 (Beløp i mnok) 2024 2023
Provisjonsinntekter
5 5 Garantiprovisjon 5 5
16 19 Verdipapiromsetning 19 16
89 95 Betalingsformidling 95 89
48 43 Forsikringstjenester 43 48
39 59 Boligkreditt 59 39
7 7 Andre provisjonsinntekter 7 7
205 227 Sum provisjonsinntekter 227 205
Provisjonskostnader
11 11 Betalingsformidling 11 11
4 4 Andre provisjonskostnader 4 4
15 15 Sum provisjonskostnader 15 15
Andre driftsinntekter
1 1 Driftsinntekter fast eiendom 1 1
0 0 Provisjon fra megler- og regnskapstjenester 139 133
2 2 Andre driftsinntekter 2 2
3 3 Sum andre driftsinntekter 141 136
194 215 Sum netto provisjons- og andre driftsinntekter 354 327
MORBANK KONSERN
2023 2024 (Beløp i mnok) 2024 2023
22 35 Sum utbytte 36 22
89 4 Inntekt fra eierinteresser i felleskontrollert virksomhet 97 27
(5) 1 Sertifikater og obligasjoner målt til virkelig verdi over resultatet 1 (5)
0,3 2
Netto verdiendring på derivater og sikringsobjekt knyttet til sikring av
verdipapirgjeld 2 0,3
4 4
Netto verdiendring på derivater og sikringsobjekt knyttet til
fastrenteutlån 4 4
2 73
Netto verdiendring på egenkapitalinstrumenter til virkelig verdi over
resultatet 70 2
0,6 0,5 Netto gevinst/ tap på valutabeholdning 0,5 0,6
- - Netto verdiendring på garantiforpliktelser - -
2 80 Sum netto resultat fra andre finansielle investeringer 77 2
113 119 Netto resultat fra finansielle eiendeler 210 19
106
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
Ytelser til ledende ansatte og tillitsvalgte
2024 (hele tusen kroner)
Navn
Lønn og andre
kortsiktige
ytelser
2
Herav
utbetalt
bonus
2024
Opptjente
pensjons-
rettigheter
siste år
Inn-
betaling
innskudds-
pensjon
Styr e-
honorar i
døtre og
lignende Lån
Antall
egen-
kapital
bevis
1
Ledergruppen 11 488 0 0 1 281 0 37 772 20 640
Styret 1 635 0 0 0 0 8 692 7 396
Ytelser til ledende ansatte og tillitsvalgte
2023 (hele tusen kroner)
Navn
Lønn og andre
kortsiktige ytelser
2
Herav
utbetalt
bonus
2023
Opptjente
pensjons-
rettigheter
siste år
Inn-
betaling
innskudds-
pensjon
Styr e-
honorar i
døtre og
lignende Lån
Antall
egenkapi-
tal bevis
1
Ledergruppen 10 689 0 0 1 207 0 36 681 18 897
Styret 1 579 0 0 0 0 8 692 7 063
Note 20 – Personalkostnader og ytelser til ledende ansatte og tillitsvalgte
MORBANK KONSERN
2023 2024 (Beløp i mnok) 2024 2023
110 123 Lønn 210 192
12 -13 Pensjonskostnader (note 23) -7 17
33 39 Sosiale kostnader 59 51
155 149 Sum personalkostnader 262 260
153 172 Antall årsverk pr 31.12. 273 246
1
Antall egenkapitalbevis vedkommende eier i SpareBank 1 Ringerike Hadeland pr 31.12. Det er også tatt med egenkapitalbevis tilhørende
den nærmeste familie og foretak hvor vedkommende selv eller nærmeste familie har bestemmende innflytelse, jf regnskapsloven § 1-3, 2.
ledd.
2
Kun honorarer er inkludert i godtgjørelse til ansattevalgte styre- og representantskapsmedlemmer
Det vises til ”Rapport godtgjørelse til ledende personer” på bankens nettsider for nærmere beskrivelse.
Spareprogram for ansatte
I 2022 startet konsernet et ettårig Spareprogram for sine ansatte. Dette har blitt videre ført. For annethvert egenkapitalbevis den ansatte
kjøper gjennom spareordningen gir Sparebank 1 Ringerike Hadeland konsern den ansatte ett bonus-egenkapitalbevis. Tildelingen av
"bonusbevis" skjer to år etter kjøp av egenkapitalbevis i spareprogrammet og forutsetter at den ansatte fortsatt eier de opprinnelige
oppsparte egenkapitalbevisene, samt fortsatt er ansatt i konsernet. Konsernets balanseførte forpliktelse knyttet til kjøp av fremtidige
bonusbevis var 2,9 mill. kroner per 31.12.2024, hvorav 1,5 mill. kroner gjelder ordningen i 2024.
107
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
Note 21 – Andre driftskostnader
Note 22 – Pensjoner
MORBANK KONSERN
2023 2024 (Beløp i mnok) 2024 2023
65 67 IT-kostnader 71 68
22 22 Markedsføring 23 26
10 10 Ordinære avskrivinger ( note 30 og 31) 12 11
0 1 Formuesskatt 1 0
11 12 Driftskostnader faste eiendommer 12 11
11 15 Eksterne honorarer 21 13
53 60 Øvrige driftskostnader 77 66
172 186 Sum adm. kostn. og andre driftskostnader 216 195
Godtgjørelse til ekstern revisor
1,8 2,0 Lovpålagt revisjon 2,3 1,9
0,2 0,1 Teknisk bistand 0,1 0,2
0,2 0,1 Andre tjenester 0,1 0,2
2,1 2,2 Sum (inklusiv merverdiavgift) 2,5 2,2
Generell beskrivelse av konsernets pensjonsordninger
Konsernet er pliktig å ha tjenestepensjonsordning
etter lov om obligatorisk ytelsespensjon. Konsernets
pensjonsordninger tilfredsstiller kravene i denne lov.
Konsernet benytter IAS 19 ved beregning av sine
pensjonsforpliktelser.
Ansatte i morbanken
Det eksisterer tre ulike ytelsesbaserte pensjonsord-
ninger for bankens ansatte, som stammer fra de tre
bankene, SpareBank 1 Gran, SpareBank 1 Ringerike
og SpareBank 1 Jevnaker Lunner før fusjonen i 2010.
YTP-ordningene administreres av hhv Storebrand, Rin-
gerike Pensjonskasse og SpareBank 1 Forsikring. De kol-
lektive ytelsespensjonsordningene er lukket, og ansatte
som ikke er omfattet av disse inngår i en innskuddspen-
sjonsordning. Alle som er ansatt etter 1. juli 2010 inngår i
innskuddspensjonsordningen.
Styret i banken besluttet i april 2017 å gjennomføre en
2. gangslukking av bankens ytelsesbaserte pensjons-
ordninger med virkning
fra 1. juli 2017. Pensjonister og ansatte født til og med
1960 har blitt værende i ytelsesordningene, mens yngre
årsklasser er overført bankens innskuddspensjonsord-
ning og kompensert for forskjellen mellom ordningene.
I tillegg kommer AFP (Avtalefestet Førtidspensjon) som
gjelder alle ansatte. Banken har også udekkede pen-
sjonsforpliktelser som finansieres over driften.
Ny AFP-ordning gjeldende fra 2011 skal regnskapsføres
som en ytelsesbasert foretaksordning og finansieres
gjennom en årlig premie som fastsettes som en pro-
sent av lønn. Det foreligger foreløpig ikke tilgjengelig
informasjon for innregning av den nye forpliktelsen
og ordningen er derfor foreløpig behandlet som en
innskuddspensjonsordning.
Ansatte i Eiendomsmegleren Ringerike Hadeland AS
Alle ansatte (26) er tilsluttet ITP.
Ansatte i Sparebank 1 Økonomihuset AS
Alle ansatte (75) er tilsluttet ITP.
108
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
MORBANK/KONSERN 31.12.2024 31.12.2023
(Beløp i mnok) Sikret Usikret Sum Sikret Usikret Sum
Påløpte pensjonsforpliktelser -201 -39 -240 -228 -61 -288
Verdi pensjonsmidlene 254 - 254 236 0 236
Netto pensjonsforpliktelser 53 -39 14 8 -61 -53
Arbeidsgiveravgift - 1 1 - 1 1
Balanseførte pensjonsforpliktelser 53 -38 15 8 -60 -52
Lukkede ytelsespensjoner MORBANK KONSERN
Ansatte 7 7
Pensjonister 105 105
Innskuddspensjon MORBANK KONSERN
Ansatte 165 266
Økonomiske forutsetninger 01.01.2025 01.01.2024
Diskonteringsrente 3,90 % 3,10 %
Forventet avkastning på midlene 3,90 % 3,10 %
Forventet fremtidig lønnsutvikling 3,75 % 3,50 %
Forventet G-regulering 3,75 % 3,28 %
Forventet pensjonsregulering 1,8%/3,75% 1,8%/3,25%
Arbeidsgiveravgift 14,10 % 14,10 %
Finansskatt 5,00 % 5,00 %
Forventet frivillig avgang
5% nedtrappes til
0% fra 50 år
5% nedtrappes til
0% fra 50 år
Forventet AFP-uttak fra 62 år
Ulike for de ulike
"ordningene"
Ulike for de ulike
"ordningene"
Benyttet uførhetstabell IR02 IR73
Benyttet dødelighetstabell K2013BE K2013BE
Til grunn for beregning av kostnader og forpliktelser for lukket pensjonsordning ligger følgende forutsetninger :
Netto pensjonsforpliktelse i balansen
De tidspunkt som er angitt ovenfor angir fra hvilket tidspunkt forpliktelsen beregnes med endrede forutsetninger.
Dette innebærer eksempelvis at pensjonsforpliktelsen per 31.12.2024 er neddiskontert med de forutsetninger som
gjelder 01.01.2025, mens årskostnaden for 2024 er basert på de forutsetninger som gjaldt ved årets begynnelse.
109
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
MORBANK 31.12.2024 31.12.2023
(Beløp i mnok) Sikret Usikret Sum Sikret Usikret Sum
Nåverdi av årets pensjonsopptjening 1 0 1 1 0 1
Rentekostnad på pensjonsforpliktelsen 7 2 9 7 2 9
Planendring -27 0 -27 0
Forventet avkastning på pensjonsmidlene -7 0 -7 -7 0 -7
Arbeidsgiveravgift 0 0 0 0 0 0
Sum ytelsesbaserte ordninger -27 2 -25 2 2 4
Innskuddsbaserte pensjonsordninger 0 12 12 0 8 8
Netto pensjonskostnader -27 14 -13 2 10 12
KONSERN 31.12.2024 31.12.2023
(Beløp i mnok) Sikret Usikret Sum Sikret Usikret Sum
Nåverdi av årets pensjonsopptjening 1 0 1 1 0 1
Rentekostnad på pensjonsforpliktelsen 7 2 9 7 2 9
Planendring -27 0 -27 0 0 0
Forventet avkastning på pensjonsmidlene -7 0 -7 -7 0 -7
Arbeidsgiveravgift 0 0 0 0 0 0
Sum ytelsesbaserte ordninger -27 2 -25 2 2 4
Innskuddsbaserte pensjonsordninger 0 18 18 0 13 13
Netto pensjonskostnader -27 20 -7 2 15 17
Årets pensjonskostnad
Sensitivitet konsern 2024
(Beløp i mnok)
Sikret ordning PBO -1,0 % +1,0%
Diskonteringsrente 224 181
Lønnsregulering 200 202
Pensjonsregulering 181 214
Sikret ordning PBO (%)
Diskonteringsrente 13,2 % -10,9 %
Lønnsregulering -0,8 % 0,8 %
Pensjonsregulering -10,6 % 12,5 %
Usikret ordning PBO -1,0 % +1,0%
Diskonteringsrente 35 29
Lønnsregulering 32 32
Pensjonsregulering 29 35
Usikret ordning PBO (%)
Diskonteringsrente 11,5 % -8,3 %
Lønnsregulering 0,3 % 1,4 %
Pensjonsregulering -8,1 % 11,1 %
110
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
Sensitivitet konsern 2023
(Beløp i mnok)
Sikret ordning PBO -1,0 % +1,0%
Diskonteringsrente 257 202
Lønnsregulering 225 229
Pensjonsregulering 203 255
Sikret ordning PBO (%)
Diskonteringsrente 13,2 % -10,9 %
Lønnsregulering -0,8 % 0,8 %
Pensjonsregulering -10,6 % 12,5 %
Usikret ordning PBO -1,0 % +1,0%
Diskonteringsrente 56 46
Lønnsregulering 51 51
Pensjonsregulering 46 56
Usikret ordning PBO (%)
Diskonteringsrente 11,5 % -8,3 %
Lønnsregulering 0,3 % 1,4 %
Pensjonsregulering -8,1 % 11,1 %
Note 23 – Skatt
MORBANK KONSERN
2023 2024 (Beløp i mnok) 2024 2023
703 793 Resultat før skattekostnad 800 612
-108 -109 +/-permanente forskjeller * -70 2
-45 -66 +/- endring midlertidige forskjeller i henhold til spesifikasjon -65 -44
10 29 - herav ført direkte mot egenkapitalen 29 10
560 646 Årets skattegrunnlag/skattepliktig inntekt 694 581
140 162 Herav betalbar skatt 163 141
140 162 Betalbar skatt i balansen 163 141
140 162 Betalbar skatt av årets overskudd 163 142
11 17 +/- endring i utsatt skatt 17 11
-2,0 -7 +/- øvrige endringer utsatt skatt -7 -2,0
-0,6 0,9 +/- for mye/lite avsatt betalbar skatt tidligere år 0,9 -0,6
0,0 0,0 +/- andre endringer 0,0 0,00
149 172 Årets skattekostnad 173 151
111
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
31 34 - Driftsmidler 36 30
52 -15 - Netto pensjonsforpliktelse -15 52
21 18 - Finansielle instrumenter 18 21
104 37 Sum negative skattereduserende midlertidige forskjeller 39 103
26 9 Utsatt skattefordel 11 25
24 8 Netto bokført utsatt skattefordel 8 24
2023 2024
Utsatt skattefordel og utsatt skatt i balansen vedrører følgende
midlertidige forskjeller 2024 2023
6 5 - Gevinst-/tapskonto 6 8
1 3 - Andre poster 3 1
7 7 Sum positive skatteøkende midlertidige forskjeller 9 9
2 2 Utsatt skatt 2 2
2 023 2024
Utsatt skatt i resultatregnskapet vedrører endring i følgende
midlertidige forskjeller 2024 2023
0,4 0,3 - Gevinst-/tapskonto 0,3 0,4
-5 -1 - Finansielle instrumenter -1 -5
1 0,8 - Varige driftsmidler 0,8 1
-8 -17 - Netto pensjonsforpliktelse -17 -8
1 0,0 - Andre midlertidige forskjeller -0,2 1
-11 -16 Netto endring utsatt skatt -17 -11
2 023 2024 Avstemming av resultatført periodeskatt med resultat før skatt 2024 2023
176 198 25 % av resultat før skatt 229 153
3 -11 Ikke skattepliktige resultatposter (permanente forskjeller) * -40 3
-28 -10 Aksjeutbytte -10 0
0 0 Gevinst verdipapirer under fritaksmetoden 0 0
1 0,3 Tilbakeføring av 3% av skattefrie inntekter etter fritaksmodellen 0,3 1
0 0 Effekt av endret skattesats 0,0 0,0
-2 -7 Andre endringer -7 -5
-0,6 0,9 For mye/lite avsatt betalbar skatt tidligere år 0,9 -0,6
149 172 Resultatført periodeskatt 173 151
21 % 22 % Effektiv skattesats i % 25 % 25 %
* Inkluderer ikke skattepliktige resultatposter samt fradrag for resultatandel knyttet til tilknyttede og felleskontrollerte selskaper
(resultatandeler trekkes ut ettersom de allerede er skattlagt hos det enkelte selskap) .
112
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
Note 24 – Vurdering av virkelig verdi på finansielle instrumenter
I henhold til IFRS 7 skal finansielle instrumenter som
regnskapsføres til virkelig verdi klassifiseres i ulike
nivåer:
Nivå 1:
Verdsettelse basert på noterte priser i aktivt marked
Virkelig verdi av finansielle instrumenter som handles
i aktive markeder er basert på markedspris på balan-
sedagen. Et marked er betraktet som aktivt dersom
markedskursene er enkelt og regelmessig tilgjengelige.
Instrumenter inkludert i nivå 1 omfatter kun egenkapita-
linstrumenter notert på Oslo Børs.
Nivå 2:
Verdsettelse basert på observerbare markedsdata
Virkelig verdi av finansielle instrumenter som
ikke handles i et aktivt marked (for eksempel
enkelte OTC derivater) bestemmes ved å bruke
verdsettelsesmetoder. Disse verdsettelsesmetodene
maksimerer bruken av observerbare data der det er
tilgjengelig, og belager seg minst mulig på konsernets
egne estimater. Dersom alle vesentlige data som
kreves for å fastsette virkelig verdi av et instrument er
observerbare data, er instrumentet inkludert i nivå 2.
Instrumenter inkludert i nivå 2 omfatter renteswapper
og obligasjoner og sertifikater som inngår i
likviditetsporteføljen, samt egenkapitalinstrumenter
notert på utenlandsk børs.
Nivå 3:
Verdsettelse basert på annet enn observerbare data
Dersom fastsettelsen av verdi ikke er tilgjengelig i for-
hold til nivå 1 og 2, benyttes verdsettelsesmetoder som
baserer seg på ikke-observerbar informasjon.
Virkelig verdi av finansielle instrumenter som ikke er basert på observerbare markedsdata, er fastsatt på grunnlag
av verdianslag innhentet fra eksterne parter eller SpareBank 1 Gruppen. Verdivurdering er basert på en eller et gjen-
nomsnitt av flere av fem ulike metoder:
- siste kjente transaksjonskurs
- resultat per aksje
- utbytte per aksje
- rapportert EBITDA for underliggende aksjeselskap
- siste kjente transaksjonskurs på sammenlignbare instrumenter
Instrumenter inkludert i nivå 3 som verdsettes etter dissse verdsettelsesmetoder omfatter unoterte egenkapitalin-
strumenter, som vurderes til virkelig verdi over resultatet.
Strategiske eierposter i SpareBank 1 selskapene verdsettes i hovedsak til gjennomsnittlig emisjonskurs. Ved verdifall
som ikke anses å være forbigående, nedskrives eierposten til vår andel av bokført egenkapital i selskapet.
Fastrentelån klassifisert i nivå 3 verdivurderes kvartalsvis basert på en neddiskontert nåverdi av fremtidige kontan-
strømmer fra porteføljen. Diskonteringsrenten settes lik en stipulert markedsrente for porteføljen. Verdien tilsvarer
bankens beste estimat på prisen en markedsdeltaker vil være villig til å betale for fastrenteutlånsporteføljen i et
annenhåndsmarked for fastrenteutlån . Boliglån med flytende rente klassifisert til virkelig verdi med verdiendringer
over utvidet resultat (FVOCI) blir verdsatt basert på pålydende saldo og
forventet tap.
113
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
Følgende tabell presenterer konsernets eiendeler og gjeld målt til virkelig verdi per 31. desember 2024.
Følgende tabell presenterer konsernets eiendeler og gjeld målt til virkelig verdi per 31. desember 2023.
Eiendeler (beløp i mnok) Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Total
Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet
- Derivater 88 88
- Obligasjoner og sertifikater 2 919 2 919
- Egenkapitalinstrumenter og verdipapirfond 2 1 238 1 240
- Fastrentelån 1 452 1 452
Finansielle eiendeler til virkelig verdi over OCI
- Utlån klassifisert til virkelig verdi over OCI 0 13 516 13 516
Sum eiendeler 0 3 009 16 206 19 215
Eiendeler (beløp i mnok) Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Total
Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet
- Derivater 66 66
- Obligasjoner og sertifikater 2 136 2 136
- Egenkapitalinstrumenter og verdipapirfond 0 2 1 099 1 101
- Fastrentelån 1 179 1 179
Finansielle eiendeler til virkelig verdi over OCI
- Utlån klassifisert til virkelig verdi over OCI 13 438 13 438
Sum eiendeler 0 2 204 15 716 17 920
Forpliktelser (beløp i mnok) Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Total
Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet
- Derivater 87 87
Sum forpliktelser 0 87 0 87
Forpliktelser (beløp i mnok) Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Total
Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet
- Derivater 0 94 0 94
Sum forpliktelser 0 94 0 9 4
114
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
Følgende tabell presenterer endringene i instrumentene klassifisert i nivå 3 per 31. desember 2024:
Fastrentelån
Egenkapital-
instrumenter Sum
Inngående balanse 1 179 1 099 2 277
Investeringer i perioden 0 182 182
Tilbakebetaling av kapital 0 0 0
Salg i perioden (til bokført verdi) 0 -41 -41
Netto volumendring i perioden 271 0 271
Gevinst eller tap ført i resultatet 2 0 2
Gevinst eller tap ført direkte mot utvidet resultat 0 0 0
Utgående balanse 1 452 1 240 2 691
Verdsettelsen av fastrentelånene er basert på endringer i markedsrenten og endringer i porteføljens kunderente hensyntatt gjennomsnitlig
gjenværende løpetid på porteføljen. Gjennomført sensitivitetsanalyse indikerer at en økning i markedsrenten på 10 basispunkter ville
medført en brutto negativ resultateffekt på 4,0 mill kroner. Tilsvarende ville en reduksjon i markedsrenten på 10 basispunkter medført en
brutto positiv resultateffekt på 4,0 mill kroner.
115
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
Note 25 – Virkelig verdi av finansielle instrumenter vurdert til amortisert kost
MORBANK (Beløp i mnok) Bokført verdi Virkelig verdi Bokført verdi Virkelig verdi
31.12.24 31.12.24 31.12.23 31.12.23
EIENDELER
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 856 856 1 294 1 294
Netto utlån til og fordringer på kunder:
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner (BM) 11 450 11 450 11 109 11 109
Sum finansielle eiendeler 12 305 12 305 12 403 12 403
FORPLIKTELSER
Innskudd fra og gjeld til kunder 21 028 21 028 19 363 19 363
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer til amortisert kost 1 759 1 766 2 110 2 111
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer, virkelig verdi-sikret 2 701 2 701 3 366 3 366
Ansvarlig lånekapital 402 409 251 252
Hybridkapital 350 356 201 202
Sum finansielle forpliktelser 26 227 26 246 25 090 25 093
KONSERN (Beløp i mnok) Bokført verdi Virkelig verdi Bokført verdi Virkelig verdi
31.12.24 31.12.24 31.12.23 31.12.23
EIENDELER
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 856 856 1 294 1 294
Netto utlån til og fordringer på kunder:
Utlån (BM) 11 450 11 450 11 108 11 108
Sum finansielle eiendeler 12 305 12 305 12 403 12 403
FORPLIKTELSER
Innskudd fra og gjeld til kunder 21 014 21 014 19 350 19 350
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer til amortisert kost 1 759 1 766 2 110 2 111
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer, virkelig verdi-sikret 2 701 2 701 3 366 3 366
Ansvarlig lånekapital 402 409 251 252
Hybridkapital 350 356 201 202
Sum finansielle forpliktelser 26 227 26 246 25 077 25 079
116
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
Virkelig verdivurdering av poster ført til amortisert kost
Ved virkelig verdivurdering av poster ført til amortisert
kost har vi delt inn i følgende: utlån til og fordringer på
kredittinstitusjoner, utlån til kunder bedriftsmarked, inn-
skudd fra og gjeld til kunder, gjeld til kredittinstitusjoner
og gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer.
Utlån til kunder og kredittinstitusjoner prises på ulike
måter. Her følger en oversikt over ulike prismodeller
fordelt på de ulike kategoriene:
- Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner prises
med utgangspunkt i NIBOR.
- Utlån til kunder personmarked prises med flytende
kunderente.
- Utlån til kunder bedriftsmarked prises med flytende
kunderente samt en del lån prises med utgangspunkt
i NIBOR.
Banken vurderer at lån til bedriftsmarkedet med
flytende rente har en riktig markedspris på balanse-
tidspunktet. Begrunnelsen for dette er at den flytende
renten kontinuerlig vurderes og justeres i henhold til
rentenivået i kapitalmarkedet og endringer i konkurran-
sesituasjonen.
NIBOR-lån på til sammen 6.425 mill kroner (hovedsa-
kelig bedriftsmarkedet) per 31.12.2024 er inngått med
forskjellige marginer og med ulike tidsintervall for ren-
teregulering. Alle disse NIBOR-lånene kan reforhandles
kontinuerlig. Banken tilstreber at disse lånene har rett
markedspris til enhver tid.
Gjeld til kredittinstitusjoner og innskudd til kunder
For innskudd til kunder og gjeld til kredittinstitusjoner
estimeres virkelig verdi lik bokført verdi siden disse i
all hovedsak har flytende rente. Basert på overnevnte
vurderinger blir det ingen forskjell mellom bokført verdi
og virkelig verdi i tabellen over.
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer og
ansvarlig lånekapital
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer og ansvar-
lig lånekapital blir verdivurdert ved teoretisk markeds-
verdivurering basert på rente- og spreadkurve fra
Verdipapirfondenes forening.
117
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
Rating av sertifikater og obligasjoner er hentet fra Standard & Poor’s, Moodys eller Fitch. Risikoklassene er i henhold til Finanstilsynets
grupperinger og kapitalkravsforskriften.
Note 26 – Sertifikater og obligasjoner
MORBANK Sertifikater og obligasjoner fordelt på utstedersektor KONSERN
2023 2024 (beløp i mnok) 2024 2023
Stat- og statsgarantert
490 510 - pålydende verdi 510 490
504 517 - virkelig verdi 517 504
Annen offentlig utsteder
60 604 - pålydende verdi 604 60
61 604 - virkelig verdi 604 61
0 Finansielle foretak
1 554 1 761 - pålydende verdi 1 761 1 554
1 558 1 779 - virkelig verdi 1 779 1 558
2 104 2 875 Sum rentepapirer, pålydende verdi 2 875 2 104
14 18 - påløpte renter 18 14
2 136 2 918 Sum rentepapirer, virkelig verdi over resultatet 2 918 2 136
MORBANK Sertifikater og obligasjoner fordelt på risikoklasse KONSERN
2023 2024 Virkelig verdi (beløp i mnok) 2024 2023
2 082 1 967 Risikoklasse 1 (Rating AAA til AA-) 1 967 2 082
0 399 Risikoklasse 2 (Rating A+ til A-) 399 0
41 534 Risikoklasse 3 (Rating BBB+ til BBB- og rentepapirer uten rating) 534 41
2 122 2 901 Sum sertifikater og obligasjoner 2 901 2 122
14 18 - påløpte renter 18 14
2 136 2 918 Sum rentepapirer, virkelig verdi over resultatet 2 918 2 136
118
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
Note 27 – Finansielle derivater
Generell beskrivelse
Oppstillingen nedenfor viser virkelig verdi av bankens
finansielle derivater bokført som eiendeler og
gjeld samt nominelle verdier av kontraktene. Positiv
markedsverdi av kontrakter blir bokført som eiendel,
mens negativ markedsverdi blir bokført som gjeld.
Kontraktsvolumet, oppført brutto, viser størrelsen av
derivatenes underliggende eiendeler, og er grunnlaget
for måling av endringer i virkelig verdi av bankens
derivater. Det oppgitte volumet viser utestående volum
av transaksjoner ved årets slutt og gir ingen indikasjon
på markedsrisiko eller kredittrisiko.
Banken har ingen kontrakter som kvalifiserer for
kontantstrømsikring .
Virkelig verdisikring
Konsernet har gjennomført en verdisikring av
fastrenteinnlån med en balanseverdi på 3.520
mill. kroner. Innlånene sikres 1:1 gjennom eksterne
kontrakter hvor det er samsvar mellom løpetid og
fastrenten i sikringsobjektet og sikringsforretningen.
Konsernet utarbeider kvartalsvis dokumentasjon
på at sikringsobjektet og sikringsinstrumentet er
sikringseffektivt. Ved bruk av sikringsbokføring sikrer
konsernet seg mot bevegelser i markedsrenten.
Endringer i kredittspread mot markedsrenten er ikke en
del av sikret risiko og påvirker derfor ikke effektiviteten
i sikringsbokføringen.
Endring i virkelig verdi av sikringsinstrumentet i 1:1
sikringen var -36,6 mill. kroner i 2024 (11,6 mill. kroner),
mens endring i virkelig verdi av sikringsobjektet i
1:1 sikringen var -38,9 mill. kroner (-11,3 mill.kroner).
Sikringsineffektiviteten innregnet i resultatet
utgjorde dermed 2,3 mill.kroner (0,3 mill.kroner).
Resultateffektene er inkludert i resultatlinjen "netto
resultat fra andre finansielle investeringer".
MORBANK OG KONSERN
Alle beløp er like for morbank og konsern (beløp i mnok).
Til virkelig verdi over resultatet 2024 2023
Kontraktssum
Virkelig verdi
Kontraktssum
Virkelig verdi
Eiendeler Forpliktelser Eiendeler Forpliktelser
Renteinstrumenter
Renteswapper fastrente utlån 1 001 34 0 909 33 0
Sum renteinstrumenter 1 001 34 0 909 33 0
Sikring av innlån
Rentebytteavtaler (inkl. renteswap) 3 520 54 87 3 634 33 93
Sum renteinstrumenter sikring 3 520 54 87 3 634 33 93
Sum finansielle derivater
Sum renteinstrumenter 4 521 88 87 4 543 66 94
Sum finansielle derivater 4 521 88 87 4 543 66 94
119
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
Note 28 – Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser
Note 29 – Goodwill og andre immaterielle eiendeler
MORBANK KONSERN
2023 2024 (Beløp i mnok) 2024 2023
Aksjer og andeler
Til virkelig verdi over resultat
- - - Børsnoterte egenkapitalbevis - -
1 101 1 240 - Unoterte selskaper 1 240 1 101
0,02 0,02 - Unoterte fond 0,02 0,02
1 101 1 240 Sum aksjer og andeler 1 240 1 101
- - Sum børsnoterte selskaper -
1 101 1 240 Sum unoterte selskaper 1 240 1 101
MORBANK KONSERN
2023 2024 (Beløp i mnok) 2024 2023
0 0 Goodwill 61 61
0 0 Andre imaterielle eiendeler 7 7
0 0,0 Sum goodwill og andre immaterielle eiendeler 31.12 68 69
MORBANK KONSERN
2023 2024 (Beløp i mnok) 2024 2023
Goodwill
0 1 Anskaffelsekost 01.01 50 50
0 0 Avgang 0 0
0 0 Tilgang 14 13
0 1 Anskaffelsekost 01.01 64 63
1 Akkumulerte nedskrivninger 01.01 2 0
0 Årets nedskrivninger 1 1
1 Akkumulerte nedskrivninger 31.12 3 2
0 0 Balanseført goodwill 31.12 61 61
Balanseført goodwill i konsernet knytter seg til goodwill tilknyttet Eiendomsmegler 1 Ringerike Hadeland AS i forbindelse med
morbankfusjonen mellom tidligere Ringerike Sparebank, Sparebanken Jevnaker Lunner og Gran Sparebank i 2010 (16,2 mill. kroner) samt
goodwill ved oppkjøp av SpareBank 1 Økonomihuset AS og SpareBank1 Økonomihuset IT-Nett AS i 2015 (33,6 mill. kroner). Tilgangen i 2024
skyldes goodwill sluttoppgjør ved oppkjøp og innfusjonering av Fokus Regnskap AS og BS Regnskap AS i 2023. Rest goodwill knytter seg til
oppkjøpet av datterdatter (Eiendomsmegler 1 Gjøvik AS) i 2010 som samme år ble fusjonert inn i Eiendomsmegleren Ringerike Hadeland AS
(datterselskap).
120
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
MORBANK KONSERN
2023 2024 (Beløp i mnok) 2024 2023
Andre immaterielle eiendeler
40 40 Anskaffelsekost 01.01 52 52
0 0 Tilgang 0 0
0 0 Avgang 0 0
40 40 Anskaffelsekost 31.12 52 52
40 40 Akkumulerte av- og nedskrivninger 01.01 45 45
0 0 Avgang akkumulerte av- og nedskrivninger 0 0
0,0 0 Årets av- og nedskrivninger 0 0
40 40 Akkumulerte av- og nedskrivninger 31.12 45 45
0 0 Andre immaterielle eiendeler 31.12 7 7
Andre immaterielle eiendeler i konsern består i tillegg av identifisert og beregnet merverdi på kundeportefølje og merkevare ved
oppkjøpet av SpareBank 1 Økonomihuset AS og SpareBank 1 Økonomihuset IT-nett AS i 2015 samt ervervede lisenser i EiendomsMegler 1
Ringerike Hadeland AS.
121
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
MORBANK KONSERN
Bygg,
tomter og
annen fast
eiendom
Maskiner,
inventar
og
transport-
midler
Anlegg
under
utførelse
IFRS 16
bruksrett Totalt (Beløp i mnok)
Bygg,
tomter og
annen fast
eiendom
Maskiner,
inventar
og
transport-
midler
Anlegg
under
utførelse
IFRS 16
bruksrett Totalt
147 40 3 8 197 Anskaffelseskost 01.01.2023 153 45 3 39 240
3 0 1 0 4 Tilgang 3 2 1 0 6
0 - 2 0 2 Avgang 0 0 2 0 2
149 40 1 8 199 Anskaffelseskost 31.12.2023 156 47 1 39 243
72 29 0 5
Akkumulert av -og
nedskrivning 74 35 0 16
7 2 0 1 Årets avskrivning 7 3 0 3
0 - 0 0 Årets nedskrivning 0 0 0 0
0 - 0 Årets avgang 0 0 0 0
78 31 0 6 115
Akkumulert avskrivning og
nedskrivning 31.12.2023 81 37 0 19 137
71 9 1 2 83 Balanseført verdi 31.12.2023 75 10 1 20 107
\
149 40 1 8 199 Anskaffelseskost 01.01.2024 156 47 1 39 243
1 1 0 0 3 Tilgang 1 3 0 0 4
0 (0) 1 0 1 Avgang 0 0 1 0 1
150 42 0 8 200 Anskaffelseskost 31.12.2024 157 50 0 39 246
78 31 0 6 115
Akkumulert av- og
nedskrivning 81 37 0 19 137
7 2 0 1 10 Årets avskrivning 7 3 0 3 12
0 - 0 0 0 Årets nedskrivning 0 0 0 0 0
0 (0) 0 0 0 Årets avgang 0 0 0 0 0
85 34 0 7 125
Ak kumulert avskrivning og
nedskrivning 31.12.2024 87 40 0 22 150
65 9 0 2 75,419 Balanseført verdi 31.12.2024 70 9 0 17 96
Note 30 – Eiendom, anlegg og utstyr
Avskrivning
Prosentsats for ordinære avskrivninger er 2-5 %
for bankbygg og annen fast eiendom, tomter 0 %,
innredning og inventar 10-30 %, maskiner- og IT-utstyr
15-30 % og transportmidler 20-25 % .
Sikkerhetsstillelse
Banken har ikke pantsatt eller akseptert andre
rådighetsbegrensninger for sine anleggsmidler.
122
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
Note 31 – Andre eiendeler
Note 32 – Innskudd fra og gjeld til kunder
MORBANK KONSERN
2023 2024 (Beløp i mnok) 2024 2023
62 14 Forskuddsbet. ikke påløpte kostnader og opptj. ikke mottatte innt. 47 94
37 49 Andre eiendeler 49 37
99 63 Sum andre eiendeler 96 130
MORBANK KONSERN
2023 2024 (Beløp i mnok) 2024 2023
14 351 15 168 Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid 15 154 14 338
5 012 5 860 Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid 5 860 5 012
19 363 21 028 Sum innskudd fra og gjeld til kunder 21 014 19 350
2023 2024 Innskudd fordelt på sektor og næring 2024 2023
12 482 13 755 Lønnstakere o.l 13 755 12 482
622 609 Offentlig sektor 609 622
416 473 Primærnæringen 473 416
244 289 Industri 289 244
908 938 Bygg- og anleggsvirksomhet 938 908
435 435 Varehandel 435 435
160 161 Transport og lagring 161 160
131 139 Hotell og restaurantdrift 139 131
1 829 2 104 Forretningsmessig tjenesteyting 2 094 1 818
1 392 1 305 Omsetning/drift eiendommer 1 301 1 390
721 772 Diverse næringer 772 721
24 48 Påløpte renter 48 24
19 363 21 028 Sum innskudd fordelt på sektor og næring 21 014 19 350
2023 2024 Innskudd fordelt på geografiske områder 2024 2023
3 313 3 628 Innlandet 3 628 3 313
13 793 Viken 13 780
6 683 Akershus 6 683
7 884 Buskerud 7 871
1 638 1 867 Oslo 1 867 1 638
457 779 Landet for øvrig 779 457
161 186 Utlandet 186 161
19 363 21 028 Sum innskudd fordelt på geografiske områder 21 014 19 350
123
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
MORBANK KONSERN
2023 2024 (Beløp i mnok) 2024 2023
Sertifikater og andre kortsiktige låneopptak
- - - pålydende verdi - -
- - virkelig verdi - -
Obligasjonsgjeld
5 466 4 478 - pålydende verdi 4 478 5 466
5 477 4 461 - bokført verdi 4 461 5 477
5 466 4 478 Sum gjeld ved utstedelse av verdipapirer, pålydende verdi 4 478 5 466
5 477 4 461 Sum gjeld ved utstedelse av verdipapirer, bokført verdi 4 461 5 477
2023 2024 Obligasjonsgjeld fordelt på forfallstidspunkt 2024 2023
616 0 2024 0 616
900 378 2025 378 900
750 750 2026 750 750
800 800 2027 800 800
1 250 1 250 2028 1 250 1 250
1 150 1 150 2029 1 150 1 150
0 0 2030 0 0
0 0 2031 0 0
0 0 2032 0 0
0 150 2033 150 0
5 466 4 478 Sum obligasjonsgjeld, pålydende verdi 4 478 5 466
2023 2024 Verdipapirgjeld fordelt på vesentlige valutaer 2024 2023
5 466 4 478 NOK 4 478 5 466
5 466 4 478 Sum verdipapirgjeld fordelt på vesentlige valutaer 4 478 5 466
MORBANK OG KONSERN
Endring i verdipapirgjeld 31.12.2024 Emittert
Forfalt/
innløst Tilbakekjøp 31.12.2023
Obligasjonsgjeld, nominell verdi 4 478 150 -616 -522 5 466
Påløpte renter 68 70
Verdijusteringer -85 -59
Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 4 461 150 -616 -522 5 477
Endring i verdipapirgjeld 31.12.2023 Emittert
Forfalt/
innløst Tilbakekjøp 31.12.2022
Obligasjonsgjeld, nominell verdi 5 466 1 100 -574 -609 5 549
Påløpte renter 70 58
Verdijusteringer -59 -58
Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 5 477 1 100 -574 -609 5 549
Note 33 – Gjeld ved utstedelse av verdipapirer
124
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
Andre effekter
Endring i forpliktelser fra finansiering 31.12.2024 Påløpt rente
Valuta-
effekter
Verdi-
justeringer
Kontant-
strøm 31.12.2023
Gjeld ved utstedelse av verdipapirer 4 461 -3 0 -26 -988 5 477
Ansvarlig lånekapital 402 1 0 0 150 251
Sum 4 863
-2 0 -26 -838 5 728
Andre effekter
Endring i forpliktelser fra finansiering 31.12.2023 Påløpt rente
Valuta-
effekter
Verdi-
justeringer
Kontant-
strøm 31.12.2022
Gjeld ved utstedelse av verdipapirer 5 477 12 0 -1 -83 5 549
Ansvarlig lånekapital 251 0 0 0 0 251
Sum 5 728
12 0 -1 -83 5 800
125
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
MORBANK KONSERN
2023 2024 (Beløp i mnok) 2024 2023
Ansvarlig lånekapital
250 400 - tidsbegrenset ansvarlig lånekapital
1)
400 250
1 2 - påløpte renter 2 1
251 402 Sum ansvarlig lånekapital 402 251
MORBANK KONSERN
2022 2023 (Beløp i mnok) 2023 2022
Ansvarlig lånekapital
250 250 - tidsbegrenset ansvarlig lånekapital
1)
250 250
1 1 - påløpte renter 1 1
251 251 Sum ansvarlig lånekapital 251 251
MORBANK OG KONSERN
Endring i ansvarlig lånekapital 31.12.2024 Emittert
Forfalt/
innløst Tilbake-kjøp 31.12.2023
Tidsbegrenset ansvarlig lånekapital, nominell verdi 400 150 0 -0 250
Påløpte renter 2 0 0 0 1
Sum ansvarlig lånekapital 402 0 0 0 251
MORBANK OG KONSERN
Endring i ansvarlig lånekapital 31.12.2023 Emittert
Forfalt/
innløst Tilbake-kjøp 31.12.2022
Tidsbegrenset ansvarlig lånekapital, nominell verdi 250 200 -78 -122 250
Påløpte renter 1 0 0 0 1
Sum ansvarlig lånekapital 251 200 -78 -122 251
Note 34 – Ansvarlig lånekapital
1)
Ansvarlig lån har en løpetid på 10 år med mulighet for call etter 5 år. Pr 31.12.2024 har banken utstedt totalt 400 mill. kroner i ansvarlig
lånekaptial, med tidspunkt for «call» 30.09.2026 (50 mill kr), 06.09.28 (200 mill kr.) og 28.08.29 (150 mill kr.). .
126
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
MORBANK KONSERN
2023 2024 (Beløp i mnok) 2024 2023
Annen gjeld og balanseførte forpliktelser
25 25 Påløpte kostnader og mottatte ikke opptjente inntekter 85 82
52 -15 Pensjonsforpliktelser (note 23) -15 52
236 219 Annen gjeld 219 236
313 229 Sum annen gjeld og balanseførte forpliktelser 289 369
Stilte garantier mv. (avtalte garantibeløp)
124 115 Betalingsgarantier 115 124
170 138 Kontraktsgarantier 138 170
0 0 Lånegarantier 0 0
0,1 0 Garantier for skatter 0 0,1
475 535 Annet garantiansvar 490 430
769 788 Sum stilte garantier (ikke balanseført) 743 724
Andre ikke balanseførte forpliktelser
2 129 2 174 Ubenyttede kreditter 2 159 2 114
759 808 Innvilgede lånetilsagn (ikke diskontert) 808 759
2 887 2 982 Sum andre ikke balanseførte forpliktelser 2 967 2 873
3 969 3 998 Totale forpliktelser 3 999 3 966
Bygg Verdipapir
1)
Sum Pantstillelser Bygg Verdipapir
1)
Sum
Pantstillelse 2024
1 947 1 947 Tilhørende forpliktelse 2024 1 947 1 947
Pantstillelse 2023
1 863 1 863 Tilhørende forpliktelse 2023 1 863 1 863
1)
Verdipapirer stilt som sikkerhet for låneadgang i Norges Bank
Note 35 – Annen gjeld og forpliktelser
127
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
MORBANK KONSERN
2023 2024 (Beløp i mnok) 2024 2023
Bundne midler
6 6 Skattetrekk 10 10
6 6 Sum bundne midler 10 10
MORBANK KONSERN
2023 2024 (Beløp i mnok) 2024 2023
0 0 Bokført klientansvar per 31.12. -46 -82
0 0 Innestående klientmidler bank per 31.12. 69 102
0 0 Avsetning til tap på fordringer -0,18 -0,31
0 0 Bokførte klientfordringer per 31.12. 22 20
Note 36 – Bundne midler
Klientmidler
Datterselskapet Eiendomsmegleren Ringerike Hadeland AS oppbevarer klientmidler på egne bankkonti og har
klientansvar i forbindelse med eiendomsmeglingen. I konsernregnskapet fremkommer dette som en netto fordring
knyttet til provisjon.
128
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
Firma (Beløp i mnok) Anskaffelseskost. Forretningskontor Eierandel i prosent
Investering i datterselskaper
Aksjer eid av morbanken
Eiendomsmegleren Ringerike Hadeland AS 13 Hønefoss 94 %
Sparebank 1 Økonomihuset AS 64 Hønefoss 100 %
77
Investeringer i felleskontrollert virksomhet
Samarbeidende Sparebanker AS 488 Oslo 20,11 %
SpareBank 1 SamSpar AS 39 Oslo 19,80 %
509
2024 (beløp i mnok)
Sel-
skapets
aksje-
kapital
Antall
aksjer
Pålyd-
ende
(nok)
Eien-
deler Gjeld
Sum
inntek-
ter
Sum
kost-
nader
Sel-
skapets
års-
resultat
Bokført
verdi
2024
Eiendomsmegleren Ringerike Hadeland AS 0,562 700 803 33 23 76 69 6 13
Sparebank 1 Økonomihuset AS 10 1 000 10 000 38 19 93 96 (3) 64
Sum investering i datterselskaper 77
Sum investeringer i konsernselskap
morbank 77
2023 (beløp i mnok)
Sel-
skapets
aksje-
kapital
Antall
aksjer
Pålyd-
ende
(nok)
Eien-
deler Gjeld
Sum
inntek-
ter
Sum
kost-
nader
Sel-
skapets
års-
resultat
Bokført
verdi
2022
Eiendomsmegleren Ringerike Hadeland AS 0,562 700 803 28 19 69 65 4 13
Sparebank 1 Økonomihuset AS 10 1 000 10 000 40 18 88 87 1 64
Sum investering i datterselskaper 77
Sum investeringer i konsernselskap
morbank 77
Note 37 – Investering i datterselskaper og felleskontrollert virk-
somhet
Aksjer i datterselskaper morbank
Investeringer er bokført til anskaffelseskost i morbanken. Det foretas full konsolidering i konsernregnskapet .
Inntekter fra investering i datterselskap 2024 2023
Utbytte fra Eiendomsmegleren Ringerike Hadeland AS 4 6
Utbytte fra Sparebank 1 Økonomihuset AS - -
129
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
( Beløp i mnok)
2024 Eiendeler Gjeld Inntekter Kostnader Resultat
Bokført
verdi Eierandel
Antall
aksjer
Samarbeidende SpareBanker AS 491 0 97 0 97 582 20,11 % 187 182
SpareBank 1 SamSpar AS 15 9 29 29 0 20 19,80 % 175 639
506 9 126 29 97 602
2023 Eiendeler Gjeld Inntekter Kostnader Resultat
Bokført
verdi Eierandel
Antall
aksjer
Samarbeidende SpareBanker AS 292 0 1 6 (6) 312 16,41 % 127 230
SpareBank 1 SamSpar AS 13 9 21 21 0 7 16,45 % 25 467
306 9 22 28 (5) 319
MORBANK KONSERN
2023 2024 (Beløp i mnok) 2024 2023
244 323 Balanseført verdi per 01.01. 319 361
79 204 Tilgang/avgang 137 26
0 0 EK-endringer 7 20
0 0 Resultatandel 97 -5
0 0 Utbetalt utbytte 0 -83
323 527 Balanseført verdi per 31.12. 600 319
MORBANK KONSERN
2023 2024 (Beløp i mnok) 2024 2023
0 0 Resultatandel fra Samarbeidende Sparebanker AS 97 -6
0 0 Resultatandel fra Sparebank 1 SamSpar AS 0 0
83 0 Utbytte fra Samarbeidende Sparebanker AS 0 0
0 0 Utbytte fra SpareBank 1 SamSpar AS 0 0
83 0 Sum inntekt 97 -5
Investeringer i felleskontrollert virksomhet
Tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet er bokført til anskaffelseskost i morbanken.
Konserntall er presentert etter egenkapitalmetoden.
Inntekter fra investeringer i felleskontrollert virksomhet
Konsernets eierandeler i felleskontrollet virksomhet
130
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
Nærstående selskaper
Felleskontrollerte
virksomheter
Lån (Beløp i mnok) 2024 2023 2024 2023
Lån utestående pr 1.1. 1 0 12 16
Lån innvilget i perioden 2 1 0 0
Tilbakebetaling 0,0 0,0 8 -4
Utestående lån per 31.12. 3 1 20 12
Renteinntekter 0,2 0,2 0,6 0,8
Tap ved utlån 0 0 0 0
Innskudd (Beløp i mnok)
Innskudd per 1.1. 13 12 0 0
Nye innskudd i perioden 11 2 0 0
Uttak 0 0 0 0
Innskudd per 31.12. 24 13 0 0
Rentekostnader 0,03 0,03 0 0
Alle lån til nærstående parter er bokført i morbanken.
Note 38 – Vesentlige transaksjoner med nærstående selskaper
Transaksjoner mellom nærstående parter. Med nærstående parter menes her tilknyttede selskaper,
felleskontrollerte virksomheter og datterselskaper. Se note 37 for investeringer i eierinteresser. Bankens
mellomværende med ansatte og tillitsvalgte vises i note 20.
131
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
MORBANK
(Beløp i mnok) 31.12.2024 31.12.2023 31.12.2022
Egenkapitalbeviskapital 1 565 1 565 1 565
Overkursfond 492 492 492
Utjevningsfond eksklusive utbytte og
fond for urealiserte gevinster 2 036 1 779 1 580
A. Sum egenkapitalbeviseierenes kapital 4 093 3 836 3 637
Grunnfondskapital eksklusive gaver og fond for urealiserte gevinster 106 100 94
Kompensasjonsfond 5 5 5
B. Sum samfunnseid kapital 111 105 99
Egenkapital eksklusiv utbytte og fond for urealiserte gevinster 4 203 3 941 3 736
Eierandelsbrøk (A/(A+B)) 97,35 % 97,34 % 97,35 %
Note 39 – Eierandelskapital- og eierstruktur
Egenkapitalbeviskapital
Bankens egenkapitalbeviskapital utgjør 1.565.040.500 kroner fordelt på 15.650.405 egenkapitalbevis, hvert
pålydende 100 kroner. Per 31.12.2024 var det 2048 egenkapitalbeviseiere (2033 per 31.12.2023).
Styret foreslår for representantskapet et utbytte på kr 30,- per egenkapitalbevis, totalt 470 mill. kr. Utbyttet
foreslås utbetalt 10. april 2025 og egenkapitalbeviset noterer ekslusive utbytte 28. mars 2025.
Eierandelskapitalen er tatt opp på følgende måte:
År Endring
Endring i
egenkapitalbeviskapital Total eierandelskapital Antall egenkapitalbevis
1996 Emisjon ifbm børsnotering 50 000 000 50 000 000 500 000
2010 Kapitalutvidelse ifbm fusjon 1 344 665 200 1 394 665 200 13 446 652
2017 Emisjon 170 375 300 1 565 040 500 1 703 753
132
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
De 20 største egenkapitalbeviseierne
Antall
egenkapitalbevis Andel
1 SPAREBANK 1-STIFTELSEN RINGERIKE 4 634 470 29,61 %
2 SPAREBANK 1-STIFTELSEN GRAN 3 086 627 19,72 %
3 SPAREBANKSTIFTELSEN JEVNAKER LUNNE 2 347 840 15,00 %
4 VPF EIKA EGENKAPITALBEVIS 630 695 4,02 %
5 TRONRUD AS 311 934 1,99 %
6 SPESIALFONDET BOREA UTBYTTE 265 277 1,69 %
7 KOMMUNAL LANDSPENSJONSKASSE GJENSI 254 481 1,62 %
8 MP PENSJON PK 246 222 1,57 %
9 NORDEA BANK ABP 232 000 1,48 %
10 AKA AS 100 000 0,64 %
11 DNB BANK ASA 86 489 0,55 %
12 FRES AS 86 335 0,55 %
13 ALLUMGÅRDEN AS 77 311 0,49 %
14 THORSTEIN KVALE AS 58 570 0,37 %
15 G.A.S. HOLDING AS 50 679 0,32 %
16 ELGAR KAPITAL AS 43 490 0,28 %
17 RG HOLDING AS 41 338 0,26 %
18 LUNNER ALMENNING 40 322 0,26 %
19 ADLON AS 40 000 0,26 %
20 STAAVI 38 000 0,24 %
20 HAHV INVEST AS 38 000 0,24 %
Sum 20 største eiere 12 710 080 80,31 %
Øvrige eiere 2 940 325 19,69 %
Utstedte egenkapitalbevis 15 650 405 100 %
Intervall Antall eiere % Antall EKB %
10.001- 85 4 % 13 788 605 88 %
5.001-10.000 79 4 % 563 951 4 %
1.000-5.000 398 19 % 883 673 6 %
201-1.000 681 33 % 341 514 2 %
0-200 805 39 % 72 662 0 %
2 048 100 % 15 650 405 100 %
Kommune Antall eiere % Antall EKB %
RINGERIKE 733 36 % 6 352 900 41 %
GRAN 162 8 % 3 314 720 21 %
JEVNAKER 167 8 % 2 602 002 17 %
OSLO 189 9 % 1 532 742 10 %
BERGEN 19 1 % 405 268 2 %
HOLE 154 8 % 268 744 1 %
0 % 98 471 1 %
Sum 1 424 70 % 14 574 847 93 %
Øvrige 624 30 % 1 075 558 7 %
Totalt 2 048 100 % 15 650 405 100 %
133
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
Note 40 – Leieavtaler
Note 41 – Hendelser etter balansedagen
IFRS 16 Leieavtaler fører til at vesentlige leieavtaler for konsernet balanseføres. Bruksrett er presentert i balansen
som en del av "Eiendom, anlegg og utstyr", mens leieforpliktelsen presenteres som "Annen gjeld og balanseført
forpliktelser". SpareBank 1 Ringerike Hadeland har benyttet seg av fritak som finnes for kortsiktige leieavtaler
(under 12 måneder) og leieavtaler med lav verdi. Disse leiekostnadene utgjorde 0,80 mill. kroner for morbank og
0,9 mill. kroner for konsernet i 2024.
Alle beløp er i millioner kroner.
Det har ikke inntruffet vesentlige hendelser etter balansedagen som påvirker konsernets regnskap.
MORBANK KONSERN
31.12.2023 31.12.2024 Balansen 31.12.2024 31.12.2023
2 2 Leieforpliktelser 23 25
2 2 Bruksrett 16 19
MORBANK KONSERN
31.12.2023 31.12.2024 Resultatregnskap 31.12.2024 31.12.2023
1 1 Avskrivninger 4 4
0,1 0,1 Renter 1,1 0,7
1 1 Sum 5 3
134
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-6
Vi erklærer, etter beste overbevisning, at delårsregnskap for SpareBank 1 Ringerike Hadeland for perioden 1. janu-
ar til 31. desember 2024 er utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder, herunder IAS 34 Delårsrap-
portering, og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av morbankens og konsernets eiendeler,
gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet.
Vi erklærer også, etter beste overbevisning, at delårsberetningen gir en rettvisende:
• oversikt over viktige begivenheter i regnskapsperioden og deres innflytelse på delårsregnskapet
• beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer konsernet står overfor i neste regnskapsperiode
• beskrivelse av vesentlige transaksjoner med nærstående.
Hønefoss, 14. februar 2025
I styret for SpareBank 1 Ringerike Hadeland
Olav Fjell
Leder
Jane K. Gravbråten
Espen Gundersen
Wenche Ravlo
Nestleder
Liv Bente Kildal
Bjørn Rune Rindal
Adm. direktør
Terje Mjøs
Hans Anton Stubberud
135
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
Eierstyring og selskapsledelse
Styret og ledelsen i SpareBank 1 Ringerike Hadeland vurderer årlig prinsippene for eierstyring og selskapsledel-
se og hvordan de fungerer i konsernet. De formelle kravene for denne følger av regnskapslovens § 2-9 og Oslo
Børs krav om å følge og forklare eventuelle avvik fra Norsk anbefaling for eierskapsstyring og selskapsledelse
(NUES).
1
Pkt. 1 Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse
God virksomhetsstyring i SpareBank 1 Ringerike Ha-
deland omfatter de verdier, mål og overordnede
prinsipper som konsernet styres og kontrolleres etter
for å sikre egenkapitalbeviseiernes, kundenes, medar-
beidernes og andre gruppers interesser i konsernet.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland følger den norske an-
befalingen for eierstyring og selskapsledelse og retter
seg etter dens anbefalinger som er relevante for en
sparebank med egenkapitalbevis. Styret gir en rede-
gjørelse for selskapets eierstyring og selskapsledelse
i årsberetningen. Det foreligger ingen vesentlige avvik
mellom anbefalingen og hvordan denne etterleves i
SpareBank 1 Ringerike Hadeland.
Avvik fra anbefalingen: Ingen
Pkt. 2 Virksomhet
SpareBank 1 Ringerike Hadeland er i dag et moderne,
børsnotert bankkonsern som tilbyr alle typer finanstje-
nester. Bankens vedtatte visjon er å være en « drivkraft
for bærekraftig vekst og utvikling i vår region».
Bankens overordnede strategiske mål er å være et
lønnsomt, bærekraftig og solid bankkonsern som er
attraktiv for kunder, egenkapitalbeviseiere, medarbei-
dere og lokalsamfunnet. Den overordnede strategien
skal gjenspeile disse ambisjonene. Som følge av dette
skal bankkonsernet
• Være en drivkraft for bærekraftig vekst og utvikling
• Nær og dyktig – med kortreiste beslutninger
• Utnytte teknologien og digitale løsninger
• Være samfunnsengasjert og skape stolthet for regionen
• Bedriftskultur med arbeidsglede, åpenhet og kontinu-
erlig forbedring
• Selvstendig og offensiv eier i SpareBank 1-alliansen
Styret evaluerer løpende konsernets strategiske mål-
bilde og fastsetter de overordnede mål-setningene
relatert til risikoprofil og avkastning. Videre fastsetter
styret overordnede rammer og retningslinjer for risiko-
og kapitalstyringen i konsernet, samt etiske retningslin-
jer som skal bidra til høy etisk standard.
Bankens vedtekter finnes på bankens nettside.
Samfunnsansvar er en integrert del av SpareBank 1 Rin-
gerike Hadeland sin virksomhet og uttrykkes gjennom
strategier, tiltak og aktiviteter banken gjennomfører i
lokalsamfunnet. Et aktivt samfunns¬engasjement er di-
rekte verdiskapende ved at det reduserer risiko, gir nye
forretningsmuligheter, skaper motiverte medarbeidere
og ikke minst bidrar til å opprettholde bankens gode
omdømme.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland har egne nettsider for
samfunnsansvar. Det vises ellers til eget kapittel om bæ-
rekraft i årsrapporten og bærekraftsrapporten.
Bærekraftig verdiskaping
Banken har en viktig rolle som utviklingsaktør og ønsker
å være et forbilde på god forretningsdrift, også når
det gjelder ESG-relaterte (Environmental, Social and
Governance) spørsmål. Konsernets mål er at all forret-
ningsdrift, investeringer og økonomisk verdiskaping
skal være bærekraftig og ivareta hensynet til etikk,
1
Vurderingen tar utgangspunkt i sist oppdaterte anbefaling fra NUES pr. 14.oktober 2021.Det er ingen endringer i 2022,2023 og 2024.
136
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
miljø, sosiale forhold samt arbeidstaker- og mennes-
kerettigheter. SpareBank 1 Ringerike Hadeland skal
kjennetegnes av høy etisk standard, god eierstyring og
selskapsledelse.
Styret har vedtatt etikkregler for konsernet, og etikk er
fast tema på kurs for alle nyansatte. I tillegg gjennom-
føres årlig en etikkuke med fokus på aktuelle områder
hvor ansatte deltar i diskusjoner rundt utvalgte tema.
Dette skal bidra til at bevisstgjøring av konsernets
verdigrunnlag og at etiske retningslinjer blir godt kom-
munisert og gjort kjent i hele organisasjonen. Det er
etablert varslingsrutiner dersom ansatte får kunnskap
om forhold som er i strid med eksterne eller interne be-
stemmelser eller andre forhold som kan være med på å
skade selskapets omdømme eller finansielle situasjon.
Avvik fra anbefalingen: Ingen
Pkt. 3 Selskapskapital og utbytte
Styret foretar løpende en vurdering av kapitalsituasjo-
nen i lys av selskapets mål, strategi og ønsket risi-
koprofil, samt regulatoriske krav. SpareBank 1 Ringerike
Hadeland har et langsiktig mål for ren kjernekapital på
myndighetskrav + 1,0 prosentpoeng
2
. Styret vurderer
kapitaldekningen å være tilfredsstillende.
2
Kapitalplanleggingen hensyntar forventede endringer i regulatoriske
krav. Forutsatt et pilar 2-krav på 1,6% vil kravet til ren kjernekapital være
14,9% med fullt påskrudd kapitalbuffere.
Merk at kapitaldekningen ren kjernekapital per 31.12.2024 er 17,95 for-
holdsmessig konsolidert.
For detaljert informasjon om kapitaldekningen, se note
5 i årsrapporten. For en nærmere omtale av reglene om
kapitaldekning og hvilke prinsipper SpareBank 1 Ringeri-
ke Hadeland legger til grunn for å vurdere kapitalbeho-
vet, vises det til konsernets Pilar 3-rapportering som er
publisert på bankens nettside.
Utbytte
SpareBank 1 Ringerike Hadeland skal til enhver tid
ha en klar og forutsigbar utbyttepolitikk som er
fastsatt av styret. Utbyttepolitikken gir grunnlag for
de utbytteforslagene som fremmes av styret for
representantskapet.
Ved fastsettelse av størrelsen på årlig utbytte skal det
tas hensyn til konsernets kapitalbehov, resultatutvikling
og eksterne rammevilkår. Styret legger til grunn at minst
60 prosent av konsernets resultat etter skatt utbetales
som kontantutbytte. Årsoverskuddet blir fordelt
mellom egenkapital¬beviseierne og sparebankens fond
i samsvar med deres andel av bankens egenkapital.
Konsernets investor- og utbyttepolitikk er tilgjengelig
på bankens nettside.
Tilbakekjøp av aksjer
Styret i SpareBank 1 Ringerike Hadeland har per
31.12.2024 tillatelse fra Finanstilsynet til å erverve og ta
pant i egne egenkapitalbevis for samlet pålydende inn-
til 50 mill. kr. Tillatelsen er gyldig frem til neste represen-
tantskapsmøte senest 30.04.2025, eller inntil Finanstilsy-
net ut fra hensynet til konsernets soliditet tilbakekaller
tillatelsen.
Kapitalforhøyelser
Styrefullmakter til kapitalforhøyelser gis på bakgrunn av
konkrete og definerte formål. Per 31.12.2024 foreligger
det ingen styrefullmakter til å foreta kapitalforhøyelser i
SpareBank 1 Ringerike Hadeland.
Avvik fra anbefalingen: Ingen.
Pkt. 4 Likebehandling av egenkapitalbeviseiere og
transaksjoner med nærstående
SpareBank 1 Ringerike Hadeland har en egenkapitalbe-
visklasse og alle egenkapitalbevis har lik stemme¬rett.
Styret og ledelsen legger vekt på at alle egenkapital¬-
beviseierne skal likebehandles og ha samme mulighet
for innflytelse. Ved aksjekapitalforhøyelser skal eksis-
terende aksjonærer gis for¬trinns¬rett, med mindre
særskilte forhold tilsier at dette kan fravikes. Slik fravikel-
se vil i så fall bli begrunnet.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland forholder seg til
finansforetakslovens regler for eier- og stemme¬retts¬-
begrensninger så langt bestemmelsene gjelder for
sparebanker med egenkapitalbevis.
Avvik fra anbefalingen: Ingen
Pkt. 5 Fri omsettelighet
Bankens egenkapitalbevis er notert på Oslo Børs med
ticker RING og er fritt omsettelige. Vedtektene inne-
holder ingen begrensninger på omsetteligheten.
Avvik fra anbefalingen 5: Ingen
Pkt. 6 Generalforsamling (Representantskapet)
En sparebank er i utgangspunktet en selveid institusjon
og styringsstrukturen og sammensetningen av styrings-
organene skiller seg fra aksjeselskaper, jfr. finansfore-
taksloven kapittel 8 om hvilke organer en sparebank
skal ha. SpareBank 1 Ringerike Hadeland forholder seg
til finansforetakslovens bestemmelser om finansfore-
taks organer.
Representantskapet er konsernets øverste organ.
Representantskapet skal se til at sparebanken virker
etter sitt formål i samsvar med lov, vedtekter og repre-
sentantskapets vedtak. Etter lovgivingen legges det
vekt på at de valgte medlemmer skal sammen avspeile
sparebankens kundestruktur, andre interessegrupper
og samfunnsfunksjon. Egenkapitalbeviseierne og innsky-
terne har ni representanter hver, mens ansatte har seks
representanter.
137
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
Representantskapet fastsetter konsernets årsregnskap,
gir styret fullmakt til å ta opp ansvarlig lån og til å foreta
kapitalforhøyelser, samt velge medlemmene til bank-
konsernets styre og valgkomité.
Ordinært representantskapsmøte skal i henhold til
vedtektene avholdes innen utgangen av mars måned
hvert år. Styret kan velge å gjennomføre representant-
skapsmøtet som fysisk eller elektronisk møte
3
. Innkal-
ling og saksdokumenter sendes medlemmene og er
tilgjengelig på bankens nettside senest 21 dager før
møtet avholdes. Ved forfall innkalles varamedlemmer.
Det er ikke anledning til å møte ved fullmektig eller med
rådgiver. På representantskapsmøtet deltar styreleder,
minst en representant fra valgkomiteen og ekstern
revisor. Andre styremedlemmer kan stille. Fra adminis-
trasjonen deltar adm. direktør og banksjef økonomi/fi-
nans. Øvrige medlemmer av konsern¬ledelsen kan stille.
Det er kun medlemmer av representantskapet som har
stemmerett og generelt fattes beslutninger med almin-
nelig flertall. Protokoll fra møtene i representantskapet
er tilgjengelig på bankens nettside.
3
Dersom representantskapsmøtet blir avholdt elektronisk, må det
foreligge systemer som sikrer at lovens krav er oppfylt, samt krav til
bekreftelse av elektronisk stemmegivning.
En oversikt over representantskapets medlemmer
finnes på bankens nettside.
Egenkapitalbeviseiernes valgmøte
Det avholdes årlig ett valgmøte for egenkapitalbevisei-
erne hvor representanter til representant-skapet velges
og hvor det informeres om selskapets finansielle stilling.
Egenkapitalbeviseierne innkalles til valgmøte senest 14
dager før valgmøtet avholdes. Innkallingen inkluderer
valgkomiteens innstilling til representanter til represen-
tantskapet samt andre relevante sakspapirer. Hvert
egen¬kapital¬bevis gir rett til en stemme. Den som har
stemmerett er valgbar. Alle egenkapitalbeviseiere kan
delta på møtet, og det er anledning til å stemme med
fullmakt.
Avvik fra anbefalingen: SpareBank 1 Ringerike Hadeland
forholder seg til lover og forskrifter som regulerer finans-
foretak i sammensetningen av styrende organer. Avvikene
vurderes ikke å ha noen reell forskjell fra anbefalingen.
Pkt. 7 Valgkomiteer
I samsvar med SpareBank 1 sine vedtekter er det eta-
blert en valgkomité for innskyterne og en valgkomite
for egenkapitalbeviseierne. I tillegg har de ansatte et
valgstyre for sine representanter.
Valgkomite for representantskapet
Representantskapet i SpareBank 1 Ringerike Hadeland
velger en valgkomité blant representant-skapets med-
lemmer. Valgkomiteen består av fem medlemmer, hvor
det minst er en representant fra henholdsvis egenkapital-
beviseierne, innskyterne og de ansatte, samt ett uavhen-
gig medlem av interessegruppene som ikke er medlem
av representantskapet. Det er ikke adgang for styrets
medlemmer eller ledende ansatte i SpareBank 1 Ringerike
Hadeland å være medlem av valgkomiteen. Komitéen
ledes av representantskapets leder. Valget gjelder for to
år om gangen.
Valgkomitéen avgir begrunnet innstilling representant-
skapet for valg av styrets leder og medlemmer, samt
medlemmer av valgkomiteen. Innstillingen skal gi relevant
informasjon om kandidatens bakgrunn og uavhengighet.
Valgkomiteen tilstreber å gjennomføre individuelle samta-
ler med styrets medlemmer i denne forbindelse. Valgko-
miteen har også som oppgave å gjennomgå og foreslå
eventuelle endringer i honorarstrukturen for selskapets
tillitsvalgte.
Valgkomitéen skal forberede innskyternes valg av repre-
sentantskapsmedlemmer og varamedlemmer til repre-
sentantskapet. Valgkomiteens innstilling skal foreligge
senest to uker før innskytervalget skal gjennomføres.
Informasjon om valgkomiteen finnes på bankens nettside.
Valgkomite egenkapitalbeviseierne
Valgkomiteen skal forberede egenkapitalbeviseiernes
valg av medlemmer og varamedlem til representant¬-
skapet, samt leder og medlemmer til valgkomiteen.
Valgene gjennomføres på egenkapitalbeviseiernes
valgmøter.
Valgstyre for ansattes valg
Valg av ansatte som medlemmer av representantska-
pet foretas av og blant de ansatte i selskapet i henhold
til egen instruks.
Avvik fra anbefalingen: Ingen.
Pkt. 8 Styret, sammensetning og uavhengighet
Styret velges av representantskapet for inntil to år av
gangen. Styret består av syv medlemmer, hvorav to er
ansatte representanter. Styret skal være sammensatt
slik at de ivaretar bankens behov for kompetanse,
kapasitet og mangfold. Ved valg av styrets medlem-
mer foretas en egnethets¬vurdering som blant annet
tar hensyn til behovet for både kontinuitet og uavhen-
gighet. De valgte styremedlemmene skal til sammen
oppfylle alle nødvendige lovpålagte kompetansekrav.
Begge kjønn skal være representert ved minst 40
prosent i styret.
Ingen av styremedlemmene som er valgt av repre-
sentantskapet har noen ansattes- eller oppdrags¬for-
hold til selskapet utover sine verv som tillitsvalgte. De
enkelte styremedlemmenes bakgrunn er beskrevet i
årsrapporten på selskapets nettsider.
Ingen i konsernledelsen er medlem av styret.
138
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
Styret har minimum 9 møter i året og medlemmenes
deltakelse på styremøtene er beskrevet i årsrappor-
ten.
Avvik fra anbefalingen: Et styremedlem er ansatt som
adm. direktør i en av bankens største kunder. Styre-
medlemmets uavhengighet er vurdert av valgkomiteen.
Utover dette har selskapet ingen avvik fra anbefalingen
Pkt. 9 Styrets arbeid
Styrets oppgaver reguleres av en egen styreinstruks
vedtatt av representantskapet og det utarbeides
årsplaner for styrets arbeid. Instruksen regulerer blant
annet styrets ansvar og plikter, saks¬behandling og
hvilke saker som skal styrebehandles, samt regler for
innkalling og møtebehandling. Instruksen angir også
retningslinjer for behandling av avtaler med nærståen-
de parter.
Styret leder konsernets virksomhet i samsvar med lover,
forskrifter, vedtekter og vedtak fattet i representant-
skapet. Styret er ansvarlig for at midler konsernet rår
over forvaltes på en trygg og hensiktsmessig måte,
samt å påse at bokføring og formuesforvaltning er
gjenstand for betryggende kontroll. I tillegg fastsetter
styret konsernets strategi, budsjett og markeds- og
organisasjonsmessige mål. Det er styret som ansetter
og avsetter adm. direktør. Styret har også fastsatt sty-
ringsinstruks for adm. direktør.
Styremedlemmer tar ikke del i behandlingen eller avgjø-
relsen av spørsmål som har særlig betydning for ved-
kommende selv eller noen av sine nærstående. Styrets
nestleder leder diskusjonen dersom styreleder erklærer
seg inhabil. Se for øvrig punkt 4 hvor interessekonflikter
og inhabilitet omtales nærmere.
Styret mottar periodisk rapportering av resultatutvik-
ling, markedsutvikling, ledelses-, personal- og organisa-
sjonsmessig utvikling og utvikling i risikobildet og risi-
koeksponeringen for selskapet. Styret foretar årlig en
egenevaluering av sitt virke med henblikk på arbeids-
form, saksbehandling, møte¬struktur og prioritering av
oppgaver, og dette gir grunnlag for endringer og tiltak.
I tillegg foretas en evaluering av hvilken kompetanse
styret besitter.
Styret har opprettet tre faste styreutvalg som består
av medlemmer av styret, som er nærmere beskrevet
nedenfor. Utvalgene er forberedende og rådgivende
arbeidsutvalg for styret, med formål å foreta vurderin-
ger av utpekte saksområder og derved forbedre styre-
behandlingen. Styret fastsetter instruks for utvalgene.
Transaksjoner med nærstående
Styreinstruksen i SpareBank 1 Ringerike Hadeland angir
at styremedlemmer og adm. direktør ikke må delta i
behandlingen eller avgjørelsen av spørsmål som har slik
særlig betydning for egen del eller for noen nærståen-
de at vedkommende må anses for å ha personlig eller
økonomisk særinteresse i saken. Det samme følger av
konsernets etiske retningslinjer. Den enkelte plikter selv å
påse at han ikke er inhabil ved behandlingen av en sak.
Styreinstruksen angir videre at styremedlemmer på
eget initiativ skal opplyse om enhver interesse den
enkelte eller vedkommendes nærstående kan ha i av-
gjørelsen av et spørsmål. Med mindre styremedlemmet
selv velger å fratre ved behandlingen eller avgjørelsen
av en sak, skal styret beslutte om vedkommende skal
fratre. Ved vurderingen skal det legges vekt på alle
former for personlige, økonomiske eller andre interes-
ser hos styremedlemmet og behovet for allmennhe-
tens tillit til bankens virksomhet. Styrets vurderinger av
habilitetsspørsmål protokolleres.
Godtgjørelsesutvalg
Godtgjørelsesutvalget består av tre medlemmer, inklu-
dert en ansattrepresentant fra konsernets styre, som
møtes minimum to ganger årlig. Utvalget skal forbere-
de styrets behandling av blant konsernets godtgjørel-
sesordning og forberede behandling av adm. direktørs
kontrakt og vilkår for årlig behandling av et samlet
styret.
Godgjøringsutvalget er regulert i finansforetakslovens
§ 15-4 (2)
Risikoutvalget
Risikoutvalget består av tre medlemmer fra konsernets
styre, og møtes normalt fem ganger i året. Risikout-
valget skal forberede behandlingen av saker knyttet
til styrets styring og kontroll av konsernets samlede
risiko, samt jevning vurdere om konsernets styring- og
kontrollordninger er tilpasset risikonivå og omfang av
virksomheten. Utvalget skal videre overvåke systemene
for internkontroll, herunder konsernets interne revisjon.
Risikoutvalgets oppgaver er regulert i finansforetakslo-
ven § 13-6 (4).
Revisjonsutvalget
Revisjonsutvalg består av tre medlemmer fra konsernets
styre, og møtes normalt fem ganger i året. Utvalgets
sammensetning oppfyller anbefalingens krav til uavhen-
gighet og kompetanse. Revisjons¬utvalget skal forbere-
de styrets oppfølging av regnskapsrapporteringspro-
sessen, samt avgi uttalelse for valg av revisor. Utvalget
skal ha løpende kontakt med revisor om årsregnskapet
og vurdere og overvåke revisors uavhengighet og
objektivitet, herunder i hvilken grad andre tjenester enn
revisjon som er levert av revisor som kan ha betydning
for revisors uavhengighet og objektivitet.
Revisjonsutvalgets sammensetning og oppgaver er
regulert i finansforetakslovens § 8-18 – 8-20
Avvik fra anbefalingen: Ingen
139
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
Pkt. 10 Risikostyring og internkontroll
Styret i SpareBank 1 Ringerike Hadeland har fokus på
risikostyring og internkontroll, og at det er en integrert
del av styrets arbeid. God risiko- og kapitalstyring er
sentralt i konsernets langsiktige verdiskaping. Intern-
kontroll skal bidra til å sikre effektiv drift og forsvarlig
håndtering av risikoer av betydning for å oppnå konser-
nets forretningsmessige mål
Bankkonsernets pilar 3-rapport, inneholder en beskri-
velse av risiko- og kapitalstyring og er tilgjengelig på
bankens nettsider.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland har som mål å opp-
rettholde en moderat risikoprofil og ha så høy kvalitet i
risikooppfølgingen at ingen enkelthendelser skal kunne
skade konsernets finansielle stilling i alvorlig grad.
Selskapets risikoprofil er fastsatt gjennom styrings-
dokumenter for ulike risikoområder og er kvantifisert
gjennom styrefastsatte rammer.
Konsernets overordnede risikoeksponering og risiko-
utvikling følges opp gjennom periodiske risiko¬rap-
porter til konsernets ledelse og styret. Overordnet
risikoovervåking og rapportering foretas av avdeling
for risikostyring og compliance som er uavhengig av
forretningsenhetene.
Internkontroll finansiell rapportering
Bankens avdeling for økonomi og finans utarbeider
finansiell rapportering i SpareBank 1 Ringerike Hade-
land og påser at rapporteringen skjer i samsvar med
gjeldende lovgivning, regnskapsstandarder og konser-
nets regnskapsprinsipper. Banksjef økonomi og finans
rapporterer direkte til adm. direktør.
Ekstern revisor foretar hvert kvartal begrenset revisjon
av selskapets delårsregnskap i tillegg til full revisjon av
selskapets årsregnskap.
Internrevisjonen
Internrevisor er et redskap for styret og administra-
sjonen for overvåking av at risiko¬styrings-prosessene
er målrettede, effektive og fungerer som forutsatt.
Det er PwC som står for leveransen av internrevisor-
tjenester til konsernet, og omfatter morbanken og
datterselskaper underlagt forskrift om risikostyring og
internkontroll.
Internrevisjonen rapporterer halvårlig til styret, som
vedtar årsplaner og budsjett for intern-revisjonen. In-
ternrevisjonens rapporter og anbefalinger blir løpende
gjennomgått og vurdert implementert.
Avvik fra anbefalingens: Ingen
Pkt. 11 Godtgjørelse til styret
Styrets medlemmer mottar en årlig kompensasjon
fastsatt av representantskapet. Styre-medlemmenes
honorar er ikke resultatavhengige og det utstedes
ikke opsjoner til styre-medlemmene. Ingen av styrets
medlemmer valgt av representantskapet har oppgaver
for selskapet utover styrevervet eller verv avledet av
dette.
Nærmere informasjon om kompensasjon for styret
fremgår av note til årsregnskapet.
Avvik fra anbefalingen: Ingen
Pkt. 12 Godtgjørelse til ledende ansatte
Fastsetting av lønn og annen godtgjørelse til adm.
direktør foretas av styret. Styret har etablert et godt¬-
gjørelsesutvalg som velges av og blant styrets med-
lemmer. Utvalget skal forberede alle saker om godtgjø-
relsesordninger som skal avgjøres av styret.
Nærmere informasjon om kompensasjon for ledende
ansatte fremgår av note til årsregnskapet.
Styrets erklæring om lederlønn er eget saksdokument
til representantskapet.
Det er ingen aksjeverdibasert godtgjørelse i konsernet.
Avvik fra anbefalingen: Ingen
Pkt. 13 Informasjon og kommunikasjon
SpareBank 1 Ringerike Hadeland legger betydelig vekt
på at korrekt, relevant og tidsriktig informasjon om kon-
sernets utvikling og resultater skal skape tillit overfor
investormarkedet.
Informasjon til markedet formidles gjennom inves-
torpresentasjoner, hjemmesider på internett, pres-
semeldinger og regnskapsrapporter. Det avholdes
regelmessige presentasjoner overfor investorer, långi-
vere og andre samarbeidspartnere.
Avvik fra anbefalingen: Ingen
Pkt. 14 Selskapsovertakelse
SpareBank 1 Ringerike Hadeland er en selveiende
institusjon som ikke kan bli overtatt av andre gjennom
oppkjøp. Eierstrukturen i en sparebank er lovregulert
og det må gis tillatelse fra Finanstilsynet for eierandel
over 10 prosent av eierandelskapitalen.
Oversikt over de største egenkapitalbeviseiere i Spare-
Bank 1 Ringerike Hadeland fremkommer av årsregnskap
og kvartalsrapporter.
Avvik fra anbefalingen: Lovpålagt eierbegrensning
Pkt. 15 Revisor
Ekstern revisor velges av representantskapet etter
anbefaling fra revisjonsutvalget og innstilling fra
140
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
styret. Revisors hovedoppgave er å vurdere hvorvidt
årsregnskapet er avgitt i samsvar med lov og
forskrifter, og foretar den lovbestemte bekreftelsen
av den økonomiske informasjon konsernet gir i
sine offentlige regnskap. Ekstern revisor deltar i
styremøtene som behandler årsregnskapet. I tillegg
møter revisor i revisjonsutvalgets møter som behandler
regnskapet.
Styret har fastsatt retningslinjer for den daglige
ledelsens adgang til å benytte ekstern revisor til andre
tjenester enn revisjon.
Ekstern revisor presenterer årlig en plan for
revisjonsarbeidet for revisjonsutvalget og styret.
Revisor gir revisjonsutvalget en beskrivelse
av hovedelementene i revisjonen foregående
regnskapsår, herunder om det er identifisert vesentlige
svakheter i selskapets interne kontroll knyttet til
regnskapsrapporteringsprosessen, samt eventuelle
forbedringsforslag.
Avvik fra anbefalingen: Ingen
141
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
Aktivitet- og redegjørelsesplikten
(ARP)
Våre medarbeidere
I SpareBank 1 Ringerike Hadeland jobber det medarbei-
dere som er mellom 20 og 68 år. Vi har ulik kompetan-
se, erfaring og perspektiver som vi tar med oss i opp-
gaveløsning på jobb. Vi må sikre at ansatte føler seg
inkludert uavhengig av ulikheter, og jobber etter vårt
slagord «gode sammen». Vi har høy kompetanse om
eget fagfelt, om relasjonsbygging og vår region. Vi ut-
vikler oss i takt med kundenes behov, og det stiller krav
til endringsviljen - og evnen vår. Dyktige og engasjerte
medarbeidere er bankens viktigste konkurransefortrinn.
Arbeidsforhold
Banken har som mål å være en trygg og god arbeids-
plass med hensyn til fysisk og psykososialt arbeidsmiljø.
Arbeidstakerrettigheter ivaretas gjennom etterlevel-
se av lov og tariffavtaleverk og i jevnlig dialog med
medarbeidernes tillitsvalgte og verneombud i flere
faste møte- og samarbeidsarenaer. Vi er også tilknyt-
tet bedriftshelsetjenesten Agil Helse, som bistår både
proaktivt og ved hendelser.
2024 har vært preget av endringer i organisasjonen.
Relansering av strategi, endringer i organisering, mange
nyansatte og nye ledere. Banken står midt i et gene-
rasjonsskifte som påvirker oss, og som stiller krav til
hvordan vi jobber med kompetanseoverføring, opplæ-
ring og kulturutvikling.
Organisasjonsendringer som har vært i fokus er hoved-
sakelig at vi etablerer team og avdelinger som jobber
med samme oppgaver, for å spesialisere oss og utvikle
betjeningskonsepter for å være relevante for de ulike
kundegruppene våre. Endringer i stillinger og team har
gjort at vi 2024 blant annet har hatt fokus på å oppda-
tere stillingsbeskrivelser og sikre tilstrekkelig risikosty-
ring og kontroll innenfor de ulike ansvarsområdene.
Vi arbeider kontinuerlig med utvikling av vår bedriftskul-
tur. Vi har utviklet en felles lederplattform for konsernet
og gjennomført to ledersamlinger for ledere i banken.
Lederne har stor påvirkning, og måten vi leder på er
viktig for å lykkes med strategi, endringer og kulturut-
vikling. Vi har to viktige mål for lederne våre – de skal
ha mot og evne til å gjennomføre endring og utvikling
og bygger sammen med teamet psykologisk trygghet
for å skape gode prestasjoner. Vi har hatt to samlinger
for alle ansatte, med fokus på å bygge relasjoner og
nettverk, samt bygge faglig forståelse for prioriterte
områder.
HMS og sykefravær
Sparebank 1 Ringerike Hadeland jobber systematisk
med HMS. Samarbeids - og arbeidsmiljøutvalget har
flere faste møte - og samarbeidsarenaer gjennom året,
og blir enige om tiltak for å sikre at vi har et trygt og
godt fysisk og psykososialt arbeidsmiljø. I 2024 gjen-
nomførte vi en intern risikovurdering for HR og HMS.
Basert på dette jobber vi med ulike tiltak for å møte
disse utfordringene. Fokus for 2024 har vært stress
og arbeidsbelastning, samt oppfølging av enkelte
avdelinger basert på resultater i vår organisasjonsun-
dersøkelse Winningtemp.
Vi legger til rette for fysisk aktivitet for våre ansatte. Vi
har et aktivt bedriftsidrettslag som arrangerer alt fra
yoga, teknikktrening på langrenn og felles deltakelse
på Ringeriksmaraton. Dette er gode helsefremmende
tiltak. Vi gir også individuell, økonomisk støtte til trening
og konkurranser.
Vi har avtale med bedriftshelsetjeneste med periodisk
oppfølging av ansattes helsesituasjon, samt individu-
ell oppfølging med blant annet psykolog ved behov.
I 2024 gjennomførte vi helseunderundersøkelser for
ansatte over 50 år og alle ansatte på lokasjonene
Nittedal, Jevnaker og Gran. 76 helseundersøkelser ble
gjennomført. Totalvurdering til Agil Helse er at det
generelt er svært god trivsel på arbeidsplassen. Vi har
noen utfordringer med nakke – og skulderplager, samt
at vi ser at arbeidsbelastning også blir fanget opp av
helseundersøkelsene.
Vi legger til rette for å redusere fysiske arbeidsbelast-
ninger blant våre ansatte og investerer i hjelpemidler
for å sikre gode arbeidsstillinger på kontoret. Hoved-
142
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
arbeidsplassen vår er kontoret, og alle har sin egen
ergonomisk tilpassede arbeidsplass i lokalene våre.
I 2024 var sykefraværet i banken 6,44 %, som er en opp-
gang fra 4,37 % i 2023. Legemeldt langtidsfravær utgjør
den største andelen av sykefraværet. Banken arbeider
aktivt med sykefraværsoppfølgingen, med vekt på å
komme tidlig i gang med oppfølgingsplaner og aktuel-
le tilretteleggingstiltak.
Det er i 2024 ikke rapport om noen arbeidsulykker.
Organisasjonsutvikling og kompetanse
I løpet av 2024 har vi gjennomført flere organisatoriske
endringer for å håndtere et generasjonsskifte i ban-
ken. Dette har resultert i mange nye medarbeidere og
ledere som må integreres effektivt. Vi har prioritert
teamutvikling gjennom workshops og coaching for
å etablere og utvikle team. Dette har vært et viktig
verktøy for å lykkes med endringsarbeidet. Fokus har
vært på å forstå og utnytte forskjeller i teamene for å
maksimere deres potensial. I tillegg har vi arbeidet med
å organisere arbeidet effektivt og utnytte teknologi og
automasjon for å realisere potensialet.
Kompetanseutvikling er et prioritert område, som skal
bidra til at den enkelte medarbeider opplever mestring
og utvikling i sitt arbeid, samtidig som banken sikrer
nødvendig fremtidig kompetanse. Det store løftet på
kompetanse i 2024 har vært et program for alle som
jobber i Personmarked kalt «Rådgivende verdisalg».
Rådgivende verdisalg med Excellerate er en metodikk
som brukes for å forbedre kundedialogen og salgspro-
sessen i banken. Effekten er å forbedre salgsresultate-
ne ved å skape en mer verdifull og tilpasset kundeopp-
levelse. Dette skal bidra til å øke kundetilfredsheten,
styrke kundelojaliteten og forbedre bankens markeds-
posisjon.
Et annet initiativ har vært innføring av en kunstig intelli-
gens assistent – Copilot. Her er det laget en læringssti
for brukerne, et ambassadørnettverk og ulike bruker-
scenarier.
De årlige utviklingssamtalene er et verktøy for å sikre at
strategien forankres hos hver medarbeider og at vi får
kartlagt kompetanse – og utviklingsbehovene. På bak-
grunn av samtalene, og målene for strategien, utvikles
tiltaksplaner.
Opplæring, kurs og utdanning skjer i samarbeid med
både interne og eksterne partnere. Vi har flere ansatte
som går på bransjeprogram på NTNU og Handelshøy-
skolen BI innenfor bærekraft og kunstig intelligens og
digitalisering. En rekke medarbeidere har også deltatt
på eksterne kurs spesifikke for sin rolle. Arbeidet med
å sikre opprettholdelse av autorisasjoner for rådgivere
og kundebehandlere gjøres strukturert og systematisk,
spesielt med tanke på mange nyansatte gjennom året
2024.
For å kontinuerlig måle og ta pulsen på vår organisa-
sjon, gjennomfører vi løpende organisasjonsunder-
søkelser ved bruk av Winningtemp. Dette er et viktig
verktøy for å kontinuerlig måle og justere hvordan vårt
arbeidsmiljø er, og hvordan våre medarbeidere har det.
Sykefravær
Kvinner 8,72 %
Menn 2,97 %
Fravær pga. syke barn (samlet antall dagsverk)
Kvinner 84
Menn 71
143
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
Vi har 168 fast ansatte i banken per desember 2024 og av disse er 64 % kvinner og 36 % menn. Vi har 10 midlertidig
ansatte, hvorav 5 er kvinner. Vi har ingen innleide konsulenter utover dette.
Totalt sett er kvinner underrepresentert på ledernivåer i SpareBank 1 Ringerike Hadeland. Men på ledernivå 3 har vi
nådd målsetningen om 60/40 med 44 % kvinner. Det har i 2024 ikke vært noen endringer i ledergruppen med nivå
2-ledere.
Alderssammensetning i virksomheten
Del 1: Tilstand for kjønnslikestilling
Kjønnsbalanse i virksomheten
2024 2023 2022
Andel kvinner totalt 64 % 62 % 63 %
Andel kvinner i ulike stillingskategorier
Nivå 3-leder 44 % 44 % 69 %
Nivå 2-ledere 33 % 33 % 33 %
Andel kvinner i styret 43 % 43 % 43 %
2024 2023 2022
Ansatte under 30 16 19 17
Ansatte 30-40 51 45 39
Ansatte 40-50 40 39 39
Ansatte 50-60 35 35 38
Ansatte over 60 26 24 20
2024 2023 2022
Ledere under 30 1 1 1
Ledere 30-40 5 6 6
Ledere 40-50 13 11 11
Ledere 50-60 4 2 1
Ledere over 60 2 3 2
Likestilling og mangfold
144
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
Av 168 faste ansatte jobber 11 deltid. Banken har god oversikt over de deltidsansatte, og har ingen indikasjon på at
det forekommer ufrivillig deltid.
Turnover i 2024 har vært 4,8 prosent, som er en nedgang fra 6,1 prosent i 2023.
Det ble ansatt 30 nye eksternt rekrutterte medarbeidere i 2024. Av disse var 16 menn og 14 kvinner.
Dette er en økning fra i fjor hvor vi rekrutterte 28 eksterne medarbeidere.
I forbindelse med årlig lønnsjustering, er spesielt balanse mellom kjønn lagt vekt på, slik at lønnsforskjeller kan forklares
med objektive kriterier.
Heltid – deltid fordelt på kjønn
Foreldrepermisjon
Turnover og rekruttering
Lønn fordelt på kjønn og stillingsgrupper (faste ansatte og vikarer)
Andel deltid 2024 2023 2022
Kvinner 9,7 % 8,0 % 9,7 %
Menn 1,5 % 2,5 % 1,4 %
Uttak av foreldrepermisjon (samlet antall dagsverk)
Kvinner 521
Menn 347,6
Gjennomsnittslønn 2024 2023 2022
Gjennomstnittslønn totalt Kr 749.652 Kr 719.970 Kr 713 122
Kvinner Kr 699.771 Kr 669.450 Kr 643.007
Menn Kr 826.613 Kr 801.454 Kr 830.863
Kvinners lønn som andel av menns i ulike stillingskategorier 2024 2023 2022
Rådgivere personmarked 97 % 95 % 93%
Rådgivere bedriftsmarked 102 % 95 % 99%
Kundebehandlere/saksbehandlere 105 % 102 % 102%
Mellomledere 102 % 106%
145
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
Rammeverk og målsetninger
Vår policy for bærekraft skal sikre at banken har en
virksomhet som operer i tråd med bankens bære-
kraftsambisjoner. SpareBank 1 Ringerike Hadeland har
bærekraft som én av sine fire strategiske satsningsom-
råder. Sentralt i bærekraftarbeidet er menneskerettig-
heter og like muligheter for alle, slik at vi sikrer likestil-
ling og mangfold, og forhindrer diskriminering. Vi har
en Standard for likestilling, inkludering og mangfold og
den tydeliggjør og er retningsgivende for vårt arbeid
og støtter medarbeidere og ledere i beslutninger og
daglig arbeid. tillegg er våre retningslinjer for etikk med
å danne grunnlaget for hvordan vi jobber med dette,
samt vår bedriftsavtale, personalhåndbok og standard
for varsling av kritikkverdige forhold.
Vi har to overordnende målsetninger på dette området:
• Kjønnsbalanse på alle ledernivåer (minimum 40% av
hvert kjønn)
• Lønnsforskjeller skal kunne begrunnes med objektive
kriterier
I SpareBank 1 Ringerike Hadeland vet vi at ulikheter i
de ansattes egenskaper komplementerer og beriker.
Vårt mangfold av ansatte skal speile det samfunnet vi
er en del av. Uansett hvem du er, har du som jobber i
SpareBank 1 Ringerike Hadeland de samme spennende
mulighetene som dine kolleger.
Vi har nulltoleranse for diskriminering, og i våre etiske
retningslinjer er det nedfelt at vi skal bidra til at diskrimi-
nering, trakassering, seksuell trakassering eller mobbing
ikke forekommer i konsernet. Vi skal også oppføre oss
på en måte som ikke krenker menneskeverdet og vise
respekt for grunnleggende menneskerettigheter.
Slik jobber vi i praksis
Likestilling, mangfolds- og diskrimineringsarbeidet er
stadig viktigere i daglig drift. Dette viser seg i rekrutte-
ringer, lønnsvurderinger og organisasjonsundersøkelser.
Undersøkelser og kartlegging
• Vårt verktøy for organisasjonsundersøkelser Winning-
temp har likestilling/diskriminering som eget kartleg-
gingstema
• Årlig blir kjønnsfordeling og lønnsforskjeller på ulike
stillingsnivåer, kjønnsforskjeller, deltid, midlertidighet
og foreldrepermisjon gjennomgått. I tillegg ser vi
på kjønn- og aldersfordeling på kompetansetiltak og
intern mobilitet
• SAMU, partssammensatt utvalg, har temaet likestilling,
mangfold og diskriminering som fast tema gjennom
året. Basert på innsikten vi samler inn ved kartleggin-
ger over diskuteres tiltak
Iverksette tiltak
Med utgangspunkt i kartlegginger, undersøkelser og
løpende tilbakemeldinger, iverksettes ulike tiltak. Tilta-
kene diskuteres i partssammensatte utvalg, ledelsen og
HR, avhengig av størrelse og omfang på tiltakene.
Vurdere resultater av arbeidet
Resultater av tiltakene vurderes fortløpende, samt i de
årlige kartleggingene og analysene.
Beskrivelse av tiltak i 2024, eller som del av daglig drift
Rekruttering
• Kompetansebasert rekruttering. Vi har satt kom-
petansebasert rekruttering i system. Vi definerer
kompetanse som er viktig for en rolle og disse står
sentralt gjennom hele rekrutteringsprosessen. Dette
reduserer risikoen for ubevisste preferanser og diskri-
minering i rekruttering
• Utforming av stillingsannonser blir vurdert med tanke
på språk og bildebruk, slik at underrepresenterte
profiler oppfordres til å søke
• Ved ansettelse til lederstillinger er det gjort flere
tiltak for å sikre kandidater av begge kjønn i finale-
prosessen. Dette har blitt gjort blant annet gjennom
search etter kvinnelige kandidater i tillegg til ordinær
utlysning. Den best kvalifiserte kandidaten er ikke
nødvendigvis den med lengst erfaring, men den som i
tillegg vil å være kvalifisert bidrar til mangfold i teamet
Lønns- og arbeidsvilkår
• I den årlige lønnsjusteringsprosessen er det rettet
spesielt fokus på å avdekke lønnsforskjeller som ikke
kan begrunnes med objektive kriterier
• Likebehandling knyttet til lønn et sentralt tema i re-
krutteringsprosessene og i Ansettelsesutvalget
• Medarbeidere uavhengig av kjønn og alder, har fått
innvilget permisjoner som følge av omsorgsoppga-
ver, nedsatt funksjonsevne, sykdom og alder
• Vi har i 2024 innført et stillingsvurderingssystem for
objektiv vurdering av stillinger og lønn. Verktøyet
gir en rangering av stillinger basert på faktorer som
ansvar, problemløsning og kompetanse. Dette bidrar
til å sikre at stillinger vurderes på en konsistent måte,
noe som kan forbedre lønnsfastsettelse og reduserer
bias og hindrer eventuelt (ubevisst) diskriminering
Karriere og utvikling
• I ulike kompetansetiltak der det er begrenset med
plasser har vi en prosess for utvelgelse som hensyn-
tar likestilling og mangfold
• I 2024 gjennomførte alle ledere med personalansvar,
fagsjefer og tillitsvalgte samt verneombud fire modu-
ler e-læring om Mangfold og inkludering. Formålet er
å øke kompetanse og bevissthet rundt viktigheten av
Del 2: Vårt arbeid med likestilling, mangfold og inkludering
146
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
mangfold, for å kunne ta gode beslutninger
• I etikkuken i 2024 hadde vi fokus på kunstig intelligens
og etikk, spesielt sett opp mot potensiell diskrimine-
ring. Alle ansatte har fått e-læring, samt dilemmadis-
kusjoner i de ulike avdelingene
• I 2024 arrangerte vi en NæringsPuls om mangfold.
Målet var å øke bevisstheten og kompetansen om
mangfold og likestilling sammen med lokalsamfunnet,
og bruke stemmen vår til å være en pådriver i lokalt
næringsliv
Tilrettelegging, balanse jobb og familieliv
• Virksomheten tilrettelegger så langt det lar seg gjøre
for mulighet for å kombinere jobb og familieliv.
o Fleksible arbeidstidsløsninger
o Mulighet for å arbeide hjemmefra
o Kortere arbeidstid om sommeren
o Fra 64 år har heltidsansatte rett til en time kortere
daglig arbeidstid
• Banken har omfattende velferdsordninger som skal
sikre tilrettelegging av særlig tyngende omsorgsopp-
gaver, sykdom og nedsatt funksjonsevne.
o Alle ansatte har tilbud om utvidet helsekontroll
og oppfølging
o Alle ansatte får arbeidsplassvurdering ved behov
og tilpasning av utstyr
o Bedriftshelsetjenesten brukes aktivt i et
forebyggende og reparerende perspektiv ved
livskriser, helseutfordringer eller sykdom
o Tilrettelegging og arbeidsutprøving ved
sykefravær
• Arbeidstrening for eksterne personer, for å bidra til at
mennesker i vårt lokalsamfunn får arbeidserfaring til
hjelp for å komme ut igjen i arbeidslivet.
Trakassering, seksuell trakassering og
kjønnsbasert vold
• Alle ansatte deltar i årlig etikkuke, hvor etiske ret-
ningslinjer gjennomgås
• Det gjennomføres løpende pulsmåling med egne
spørsmål om mobbing og trakassering
• Egen varslingsrutine for hvordan man melder fra om
uønskede hendelser er gjort kjent og tilgjengeliggjort
synlig og enkelt for alle medarbeidere.
• Egen ekstern varslingskanal, sikrer ekstern bistand til
undersøkelser og håndtering, samt anonym varsling
ved behov.
• Ansatte som blir utsatt for truende kundeadferd, blir
ivaretatt gjennom egen rutine for ettervern.
Planer og forventninger til videre arbeid
I 2025 skal vi gjennomføre en ny risikokartlegging for
likestilling, mangfold og inkludering, for deretter å juste-
re vår standard for likestilling, mangfold og inkludering.
Vi vil jobbe bredt med dette i virksomheten og sette i
gang tiltak basert på denne kartleggingen.
Det er rimelig å anta at et konkret tiltak vil være økt
mangfoldskompetanse, og bygge videre på kompetan-
setiltak som er satt i gang i 2024.
Vil skal også jobbe med lønn og arbeidsvilkår, da vi skal
revidere vår lønnspolicy i 2025. Der målet om at lønns-
forskjeller skal kunne begrunnes med objektive kriterier
er viktig.
147
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
Redegjørelse for aktsomhets-
vurderinger etter åpenhetsloven
Forord
Åpenhetsloven trådte i kraft 1. juli 2022 og «skal fremme
virksomheters respekt for grunnleggende menneske-
rettigheter og anstendige arbeidsforhold i forbindelse
med produksjon av varer og levering av tjenester».
Videre skal loven «sikre allmennheten tilgang til infor-
masjon om hvordan virksomheter håndterer negative
konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter
og anstendige arbeidsforhold».
I henhold til loven skal store bedrifter i Norge «utføre
aktsomhetsvurderinger i tråd med OECDs retningslinjer
for flernasjonale selskaper. Aktsomhetsvurderingene
skal utføres regelmessig og stå i forhold til virksom-
hetens størrelse, virksomhetens art, konteksten virk-
somheten finner sted innenfor, og alvorlighetsgraden
av og sannsynligheten for negative konsekvenser for
grunnleggende menneskerettigheter og anstendige
arbeidsforhold».
Formålet med redegjørelsen
Dette er redegjørelsen for aktsomhetsvurderingene
vi har gjort i 2024 for vårt konsern. Formålet er å gi
relevant informasjon om vår virksomhet og hvordan
vi jobber med å forebygge og håndtere negative
konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter
og anstendige arbeidsforhold. Rapporten gir også in-
formasjon om våre funn i arbeidet og de tiltakene som
vi har iverksatt.
Datterselskapet EiendomsMegler 1 Ringerike Hadeland
AS oppfylte per 31.12.24 ikke kriteriene for større virksom-
heter etter åpenhetsloven, og utarbeider derfor ikke
egen redegjørelse. Datterselskapet SpareBank 1 Øko-
nomihuset AS oppfylte per 31.12.24 kriteriene for større
virksomheter etter åpenhetsloven og leverer egen
redegjørelse for sine aktsomhetsvurderinger for 2024
som publiseres på deres webside.
Har du innspill eller spørsmål til vårt arbeid med bære-
kraft håper vi du tar kontakt! Du kan sende en e-post til
vår fagsjef for bærekraft (maria.rosenberg@rhbank.no)
eller kontakte vårt kundesenter.
Menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter
Grunnleggende menneskerettigheter følger av blant
annet FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og
kulturelle rettigheter fra 1966, FNs konvensjon om sivile
og politiske rettigheter fra 1966 og ILOs kjernekonven-
sjoner om grunnleggende rettigheter og prinsipper i
arbeidslivet. Når det er anstendige arbeidsforhold i en
bedrift, ivaretas de grunnleggende menneskerettighete-
ne og helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen. Videre
får de ansatte en lønn som det er mulig å leve av.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland skal være en organisa-
sjon som har et aktivt forhold til bærekraft. Konsernet
skal ikke, verken direkte eller indirekte, medvirke til
krenkelse av menneske- og arbeidstakerrettigheter,
økonomisk kriminalitet, hvitvasking, korrupsjon, alvorlig
natur- og miljøskade eller andre handlinger som kan
oppfattes som uetiske.
Som del av SpareBank 1 Gruppen var vi medlem av
FNs Global Compact i 2024. Dette er verdens største
initiativ for næringslivets samfunnsansvar. Medlemmer
er forpliktet til å følge FNs ti prinsipper for ansvarlig
næringsliv.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland
- regionens ledende finanskonsern
SpareBank 1 Ringerike Hadeland er regionens ledende
finanskonsern. Hovedkontoret ligger i Hønefoss og
konsernet med sine datterselskap har i alt 270 ansatte.
Konsernet har fire bankkontorer, tre meglerkontorer
og et økonomi- og regnskapshus. Disse er lokalisert i
Ringerike, Nittedal, Jevnaker og Gran kommuner.
Konsernet er totalleverandør innen finansiering, spa-
ring og plassering, forsikring og betalingstjenester til
privatkunder og bedrifter, eiendomsmegling og regn-
skapstjenester.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland er en del av SpareBank
1-alliansen, som er et bank- og produktsamarbeid der
SpareBank 1-bankene i Norge samarbeider gjennom de
felleseide selskapene SpareBank 1 Gruppen AS og Spa-
reBank 1 Utvikling DA, deres datterselskaper og andre
felleseide selskaper. I tillegg er SpareBank 1 Ringerike
Hadeland en del av de samarbeidende lokalbankene
(SamSpar) i SpareBank 1-alliansen.
Visjon, strategi og satsingsområder
Vår visjon er å være en drivkraft for bærekraftig vekst
og utvikling i vår region. Lønnsom og bærekraftig vekst
er resultatet av å hjelpe kundene og samfunnet til å
lykkes. Vi gjør det gjennom å være nære og dyktige råd-
givere, benytte fremtidsrettede digitale muligheter, og å
engasjere oss i positiv utvikling. Vi skal være en offensiv
og god samarbeidspartner.
Vår strategi er bygget for å svare opp tre megatren-
der: Digitalisering, endrede kundeforventninger, og
bærekraft/det grønne skiftet. Vi har definert fire strate-
giske satsingsområder:
148
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
• Bærekraft: Vi bidrar til bærekraftige lokalsamfunn –
og en bedre fremtid i tråd med Paris-avtalen.
• Digitalisering: Vi øker vår konkurransekraft gjennom
å utnytte teknologi til å effektivisere, bygge kunde-
relasjoner, og øke inntekter.
• Alltid personlig: Vi skiller oss klart fra konkurrentene
som nære og personlige.
• Mer enn en bank: Markedet skal oppleve at vi er en
positiv drivkraft der folk bor.
Aktsomhetsvurderinger
I henhold til § 4 i åpenhetsloven skal SpareBank 1 Rin-
gerike Hadeland utføre aktsomhetsvurderinger i tråd
med OECDs retningslinjer. Dette innebærer å kartlegge,
forebygge, avbøte og redegjøre for hvordan konser-
net håndterer negative konsekvenser av egen virksom-
het, leverandørkjede og forretningsforbindelser.
I vårt arbeid legger vi til grunn at aktsomhets-
vurderinger er:
• forebyggende, der formålet er å unngå å forårsake
eller bidra til negativ påvirkning.
• risikobaserte og bør være basert på prioriteringer
på grunnlag av alvorlighetsgrad og sannsynlighet for
skade.
• en pågående og gjentagende prosess, som stadig
må forbedres.
Våre aktsomhetsvurderinger skal være tilpasset vår
størrelse, bransje og forretningsmodell, vår kontekst
og risiko. Gjennomføringen av aktsomhetsvurderingene
skal så langt som mulig innpasses i SB1 Ringerike Hade-
lands øvrige beslutnings- og rapporteringssystemer og
de etablerte rutinene for risikostyring. Vi skal jobbe for
kontinuerlig forbedring og utvikling av våre systemer
og rutiner for etterlevelse av åpenhetsloven.
Figuren nedenfor viser trinnene i aktsomhetsvurderin-
ger i tråd med OECDs retningslinjer:
Kilde: Norges kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv
Forankring av ansvarlighet i
retningslinjer og styringssystemer
Styret er ansvarlig for å fastsette strategi, mål, policy og
risikotoleranse for bærekraftrisiko. Styret vedtar også
policy for bærekraft og etiske retningslinjer, samt behand-
ler interne kvartalsrapporter om bærekraft der arbeidet
etter åpenhetsloven inngår. Styret behandler også rap-
porten om aktsomhetsvurderinger etter åpenhetsloven.
Administrerende direktør har overordnet ansvar for det
daglige arbeidet med bærekraft. Banksjef Organisasjon
og utvikling har overordnet ansvar for etterlevelse og
rapportering etter åpenhetsloven.
Ansvarlighet og respekt for menneskerettighetene er
innarbeidet i en rekke styringsdokumenter. Innholdet i
de aktuelle styringsdokumentene er nærmere beskre-
vet i tabellen på neste side.
149
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
I tillegg til etablerte ordninger, som varslingskanal for
våre egne ansatte og klagemekanismer for våre kunder,
har vi mulighet for at alle som ønsker å gi innspill til vårt
bærekraftarbeid eller arbeid etter åpenhetsloven, kan
gjøre det via våre websider. Vi oppfordrer på webside-
ne til å ta kontakt for å gi tilbakemelding eller innspill til
forbedringer av vårt arbeid med menneskerettigheter
og anstendige arbeidsforhold i vår egen drift, hos våre
leverandører eller forretningspartnere.
Kartlegging og vurdering av negativ
påvirkning
OECDs veileder for aktsomhetsvurderinger for
ansvarlig næringsliv anbefaler en overordnet
analyse av alle virksomhetsområder, operasjoner og
forretningsforbindelser, inkludert leverandørkjeden.
Styringsdokument Beskrivelse
Policy for bærekraft
Beskriver hvordan virksomheten skal håndtere bærekraftrisiko, inkludert re
-
spekt for menneskerettigheter.
Etiske retningslinjer
Setter standarder for etisk adferd og ansvarlighet i virksomheten.
Policy for utkontraktering
Sikrer at utkontrakterte tjenester også overholder kravene til menneskerettig
-
heter.
Policy for personvern
Dekker hvordan virksomheten skal beskytte personopplysninger og respekte
-
re individets rettigheter.
Standard for etterlevelse av
åpenhetsloven
Gir retningslinjer for hvordan virksomheten skal etterleve åpenhetsloven og
sikre respekt for menneskerettigheter.
Innkjøpsrutine
Sikrer at innkjøp skjer på en måte som respekterer menneskerettigheter.
Krav til leverandører om
bærekraft og forretningsetiske
forhold
Stiller krav til leverandører om å overholde bærekraftige og etiske standarder.
Retningslinjer for ansvarlig
distribusjon av verdipapirfond
i SpareBank 1
Skal sikre ansvarlig distribusjon av verdipapirfond.
Sponsoravtaler
Inkluderer krav om respekt for menneskerettigheter.
Arbeidet med åpenhetsloven bør innlemmes i
eksisterende styringssystemer og risikovurderinger.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland sin gjeldende dobbel
vesentlighetsanalyse innen bærekraft vil være den
overordnede analysen etter åpenhetsloven, som
prioriterer de viktigste risikoområdene, og skal
oppdateres jevnlig. Verdikjedeanalysen skal kartlegge
våre største påvirkninger, positive og negative, fra
oppstrøm til nedstrøm, inkl. datterselskaper. Faktiske
og potensielle påvirkninger skal identifiseres for
leverandører, egne operasjoner, samfunnsengasjement,
og kundeleddet bedriftsmarked og personmarked.
Gjeldende analyse viser at den største potensielle og
faktiske påvirkningen på bærekrafttema samlet sett
ligger nedstrøms i privat- og bedriftsmarkeder. Dette
innebærer at det er her SB1 Ringerike Hadeland skal
sette inn størst ressurser i bærekraftarbeidet.
Analysen viser også at vi har påvirkning knyttet til
menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold
hos våre leverandører. SpareBank 1 Ringerike Hadeland
kan ha en potensiell positiv påvirkning gjennom
ansvarlige innkjøp og oppfølging av åpenhetsloven,
som styrker konkurransebetingelsene for leverandører
som ivaretar anstendige arbeidsforhold.
Videre viser analysen at vi som arbeidsgiver har en
mulighet til å påvirke hvordan våre medarbeidere har
det på jobb. Vi har som mål å være en trygg og god
arbeidsplass med hensyn til fysisk og psykososialt
arbeidsmiljø. Vi har en særlig påvirkningsmulighet
knyttet til anstendige arbeidsforhold og lønnsvilkår,
mangfold, likestilling og inkludering, samt
utdannings- og utviklingsmuligheter for våre ansatte.
Denne overordnede analysen suppleres med nærmere
kartlegginger og risikovurderinger som det er
redegjort for i kapitlene som følger.
150
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
OPPSTRØM NEDSTRØM – Påvirkning gjennom kunder og samarbeidspartnere
Bedriftsmarked (BM)Privatmarked (PM)Leverandører
EGNE OPERASJONER
SamfunnsengasjementEgne ansatte & kontorer
Innkjøp av varer og tjenester:
Bærekraft og etisk
forretningsvirksomhet hos
leverandører
Leverandører i alliansen:
• SpareBank 1 SamSpar AS
• Samarbeidende Sparebanker AS
• SpareBank 1 Utvikling DA
• Sparebank 1 Kundesenter AS
• SpareBank 1 Gruppen AS
• SpareBank 1 Forsikring AS
• SpareBank 1 Factoring AS
• Spleis AS
• Fremtind Forsikring AS
• SpareBank 1 Boligkreditt AS
• SpareBank 1 Forvaltning AS
• SpareBank 1 Kreditt AS
• SpareBank 1 Markets AS
• SpareBank 1 Næringskreditt AS
• SpareBank 1 Betaling AS
Fysiske kontorer:
- Hovedkontor Hønefoss
- Kontor Jevnaker, Gran og Nittedal
Samfunnsengasjement:
- Sponsorvirksomhet
- Samarbeid i lokalsamfunnet
Tjenester:
- Finansieringsprodukter
- Spare- og investeringsprodukter
- Betalingsformidling
- Forsikringsprodukter
Tjenester:
- Betalingsformidling
- Finansieringsprodukter
- Spare- og investeringsprodukter
- Pensjonsprodukter
- Forsikringsprodukter
- Garantiprodukter
Fysiske kontorer:
- 2 kontorer i Hønefoss
(Kartverksveien og Ankersgate)
Samfunnsengasjement:
- Støtte til idrett og kultur
Tjenester:
- Økonomisk rådgivning innen
finansiering, skatt, avgift,
generasjonsskifte
- Pensjon
Tjenester:
- Økonomisk rådgivning innen
bedriftsøkonomi
- Pensjon
- Lønnstjenester
- Regnskapstjenester
- HR-tjenester
- Digitale løsninger
Fysiske kontorer:
- Kontor Nittedal, Hønefoss, Gran
Samfunnsengasjement:
- Støtte til idrett og kultur
- Deltakelse på lokale arrangementer
Tjenester:
- Verdivurdering
- Eiendomsmegling
- Oppgjørsoppdrag
Tjenester:
- Prosjektmegling nybygg
- Eiendomsmegling
- Oppgjørsoppdrag
Kartlegging og vurdering av potensiell
negativ påvirkning gjennom våre leve-
randører og leverandørkjeder
Allianseinnkjøp gjennomføres av SpareBank 1 Utvikling
som inngår leverandøravtaler på vegne av hele alliansen
og følger opp bærekraftrisiko relatert til disse. En nærme-
re omtale av arbeidet er gitt nedenfor. I tillegg er Spare-
Bank 1 Ringerike Hadeland en del av de samarbeidende
lokalbankene (SamSpar) i SpareBank 1-alliansen, som ivare-
tar etterlevelse av åpenhetsloven for leverandørkjedene i
sin virksomhet. Vi gjør også lokale innkjøp.
Felles avtaler i SpareBank 1-alliansen
De viktigste innkjøpskategoriene som allianseinnkjøp
forvalter er administrasjonstjenester, bemanning, beta-
lingsformidling, facility management, HR/personalkost-
nader og IKT. Allianseinnkjøp har særlig fulgt opp leve-
randører av møbler, IT-utstyr som PC, skjermer m.m.,
og store leverandører av IT-tjenester, konsulenter og
bemanningstjenester når det gjelder åpenhetsloven.
SpareBank 1 Utvikling rapporterer at de jobber systema-
tisk med å forebygge og avdekke risiko for forhold tilknyt-
tet deres virksomhet som er i strid med grunnleggende
menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.
Aktsomhetsvurderinger skal sikre at selskapet ivaretar sitt
sosiale ansvar ved all virksomhetsutøvelse i selskapet, i
leverandørkjeden og tilknyttede forretningspartnere.
Selskapet har en «Policy for ivaretakelse av grunnleggende
menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold» og
stiller krav til leverandører om bærekraft og forretningse-
tiske forhold. Alle avtaler om kjøp av varer eller tjenester i
SpareBank 1 Utvikling skal risikokategoriseres og følges opp
for å påse at forpliktelsene etter Åpenhetsloven ivaretas.
Funn og tiltak
Siste redegjørelse for aktsomhetsvurderinger fra Spa-
reBank 1 Utvikling finnes her. I redegjørelsen omtales
hvordan faktiske og mulige negative konsekvenser for
menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold
kartlegges, vurderes og følge opp. I siste tilgjengelige
redegjørelse beskrives blant annet hvordan en stør-
re leverandør av IT-utstyr og en større leverandør av
IT-tjenester er fulgt opp nærmere og hvilke tiltak som
er iverksatt.
Innkjøp gjennom SpareBank 1 SamSpar
SpareBank 1 SamSpar driver blant annet med felles
innkjøp og leveranse av tjenester og produkter for
eierbankene. Selskapet har egne rutiner for forankring
av arbeidet med menneskerettigheter og anstendige
arbeidsforhold, og en policy for etterlevelse på områ-
det. Siste redegjørelse for aktsomhetsvurderinger fra
SpareBank 1 SamSpar finnes her.
Funn og tiltak
I siste tilgjengelige redegjørelse fra SpareBank 1 Sam-
Spar står det at det ikke er avdekket funn tilknyttet
rapporteringsperioden.
Lokale innkjøp
Med lokale innkjøp menes innkjøp som ikke dekkes av
Allianseinnkjøp eller SamSpar og der SpareBank 1 Ringe-
rike Hadeland-konsernet selv initierer og gjennomfører
anskaffelsesprosessen.
Funn og tiltak
Vi har på rapporteringstidspunktet ikke avdekket
faktiske negative konsekvenser eller vesentlig risiko for
negative konsekvenser gjennom våre aktsomhetsvur-
deringer av lokale innkjøp.
I 2024 har vi fulgt opp flere leverandører med nærmere
spørsmål om hvordan de sikrer hensynet til respekt for
menneskerettigheter og ivaretakelse av anstendige
arbeidsforhold i deres virksomhet og/eller leverandør-
kjeder, basert på våre kvartalsrutiner som er nærmere
beskrevet nedenfor. Vi har også etterlyst redegjørelse
Vår verdikjede
151
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
for aktsomhetsvurderinger hos enkelte leverandører
som er omfattet av åpenhetsloven og der vi ikke fant
redegjørelsen på deres websider. I tillegg har vi iden-
tifisert en leverandør som vi bør iverksette noen tiltak
ovenfor dersom den skal benyttes videre. Det er også
tatt initiativ til å forbedre interne rutiner for å sikre at vi
ivaretar våre plikter på en enda bedre måte fremover.
I mars 2024 kom regjeringen med en fraråding til norske
selskaper av handel og næringsvirksomhet som bidrar til
å opprettholde folkerettsstridige israelske bosettinger. I
oktober 2024 skjerpet regjeringen denne frarådingen. Vi
har fulgt opp frarådingen, hovedsakelig gjennom felles
initiativer fra fagråd for bærekraft i SamSpar. Videre har
vi gjennomgått egne leverandører opp mot FNs liste
over selskaper med aktiviteter i okkuperte områder. Ban-
ken har ikke benyttet noen av leverandørene på listen
direkte i perioden det ble kontrollert for.
Tiltak ved gjennomføring av nye anskaffelser
Vi gjør følgende tiltak for å forebygge negativ påvirk-
ning på menneskerettighetene og anstendige arbeids-
forhold i størst mulig grad:
• Ved lokale innkjøp gjelder vår innkjøpsrutine som
stiller krav til at hensynet til bærekraft ivaretas i alle
innkjøp.
• Ved krav om skriftlig kontrakt skal nye leverandører,
før inngåelse av avtale, gjennom en leverandørgod-
kjenningsprosess.
• Ved avtaleinngåelse skal leverandører forplikte seg
til våre krav til leverandører om bærekraft og for-
retningsetiske forhold.
Tiltak for å følge opp eksisterende leverandører og
leverandørkjeder
• Vi gjør i tillegg jevnlig risikobaserte tiltak for å over-
våke og avdekke risiko for negativ påvirkning på
menneskerettighetene og anstendige arbeidsforhold
som måtte oppstå etter kontraktsinngåelse:
• Kvartalsvis gjennomgang av de største leverandøre-
ne målt etter omsetning. De 40 største leverandøre-
ne målt etter omsetning, samt leverandører blant de
100 største som opererer i risikobransjer legges inn i
digitalt verktøy for kontinuerlig overvåking.
• Nye leverandører som opererer i risikobransjer skal
gjennomgå en vurdering som dokumenteres.
• Kvartalsvis gjennomgang av varsler med tilhørende
eventuelle oppfølgingstiltak av leverandørene som til
enhver tid er registrert i digitalt verktøy.
• Det skal gjennomføres jevnlige dialogmøter med
utvalgte leverandører basert på en risikovurdering.
Orientering om og funn fra dette arbeidet skal inngå i
kvartalsvise rapporter til styret om bærekraft.
Ivaretakelse av menneskerettigheter
og anstendige arbeidsforhold for
egne ansatte
Våre viktigste ressurser er engasjerte og dyktige med-
arbeidere som hver dag bidrar til å skape gode kunde-
opplevelser og resultatene til konsernet. Vi har som mål å
være en trygg og god arbeidsplass med hensyn til fysisk
og psykososialt arbeidsmiljø. Arbeidstakerrettigheter iva-
retas gjennom etterlevelse av norsk lov og tariffavtaleverk
og i jevnlig dialog med medarbeidernes tillitsvalgte og
verneombud i flere faste møte- og samarbeidsarenaer.
Sparebank 1 Ringerike Hadeland jobber systematisk
med HMS. Banken gjør risikovurderinger med hensyn til
helse, miljø og sikkerhet, i samarbeid med verneombud,
ledere og medarbeidere. Vi legger til rette for fysisk
aktivitet for våre ansatte og støtter utgifter til trening
og konkurranser. Banken har avtale med bedriftshelsetje-
neste med periodisk oppfølging av ansattes helsesitua-
sjon. Vi legger til rette for å redusere fysiske arbeidsbe-
lastninger blant våre ansatte og investerer i hjelpemidler
for å sikre gode arbeidsstillinger på kontoret.
Hovedarbeidsplassen vår er kontoret, og alle har sin
egen ergonomisk tilpassede arbeidsplass i lokalene
våre. Den enkelte har på frivillig basis inngått en skriftlig
avtale om hjemmekontor.
Konsernet bruker verktøyet Winningtemp for å gjøre
organisasjonsundersøkelser. Verktøyet måler regelmessig
hvordan den enkelte ansatte i organisasjonen har det, og
bidrar til at organisasjonen mer effektivt kan jobbe med
tiltak for å bedre arbeidsmiljøet ytterligere. Sykefraværet
i banken var på 6,44 % i 2024. Legemeldt langtidsfravær
utgjør den største andelen av sykefraværet. Det er i 2024
ikke rapportert om noen arbeidsulykker.
Vi har varslingskanal som gjelder for alle ansatte,
tillitsvalgte og innleide og gir mulighet for å varsle om
kritikkverdige forhold jfr. arbeidsmiljøloven §2A, samt
mistenkelige transaksjoner (hvitvaskingsloven). Vars-
leren kan være anonym og kan benytte ulike kanaler
for å varsle. Alle varslene går til EY som en anonym
tredjepart. De mottar varslet på vegne av Sparebank 1
Ringerike Hadeland og gir råd om videre oppfølging.
Deretter overføres varselet til varslingsansvarlig.
I SpareBank 1 Ringerike Hadeland vet vi at ulikheter i de
ansattes egenskaper komplementerer og beriker. Vårt
mangfold av ansatte skal speile det samfunnet vi er en
del av. Vi har nulltoleranse for diskriminering, og i våre
etiske retningslinjer er det nedfelt at vi skal bidra til at
diskriminering, trakassering, seksuell trakassering eller
mobbing ikke forekommer i konsernet. Vi skal også
oppføre oss på en måte som ikke krenker menneskever-
det og vise respekt for grunnleggende menneskeret-
tigheter. I 2024 vedtok banken standard for likestilling,
inkludering og mangfold. Nærmere redegjørelse er gitt i
kapittelet «Likestilling og mangfold» i årsrapporten.
Kunderettet arbeid knyttet til respekt
for menneskerettigheter og anstendige
arbeidsforhold
Bedriftsmarkedet
Banken hadde rundt 5.700 bedriftskunder i 2024. Spare-
152
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
Bank 1 Ringerike Hadeland har en sterk posisjon og har
ambisjon om å være det foretrukne bankkonsernet for
regionens næringsliv.
Våre kunder skal operere innenfor norske lover, og i
bærekraftperspektivet vektlegges særskilt lover knyttet til
beskatning, arbeidsmiljø, diskriminering og forurensning.
I alle kredittsaker skal det gjøres en vurdering av ESG- og
klimarisiko. Vurderingen skal være risikobasert og tilpasset
segmentet kunden tilhører. Hensikten er å vurdere hvordan
kredittrisikoen påvirkes når det gjelder betjeningsevne, ver-
di av sikkerheter og omdømme. Banken benytter en egen
modul for vurdering av ESG og klimarisiko i kredittsaker
for kredittengasjementer av en viss størrelse. For mindre
kunder gjør rådgiverne en overordnet vurdering av om
virksomheten er utsatt for negative effekter som følge av
klimarelaterte endringer, brudd på menneske -og arbeids-
takerrettigheter eller økonomisk kriminalitet.
Vi gjør også en rekke tiltak og kontroller av nye og
eksisterende kunder som ledd i vårt arbeid mot øko-
nomisk kriminalitet. Dette arbeidet er nærmere omtalt i
bærekraftrapporten for 2024.
Privatmarkedet
Banken hadde rundt 63 900 personkunder i 2024. Spa-
reBank 1 Ringerike Hadeland skal være en drivkraft for
bærekraftig vekst og utvikling i vår region. For privatmar-
kedet betyr det at vi skal hjelpe kundene med å lykkes i
sin privatøkonomi, bygge og trygge verdier som varer,
slik at de kan realisere drømmer og leve et godt liv.
I tillegg til tiltak vi gjør som ledd i vårt arbeid mot øko-
nomisk kriminalitet, er vi opptatt av å unngå utilsiktede
negative konsekvenser for våre kunder med hensyn til
personvern. Vi lever av tillit og våre kunder skal ha tillit
til at personopplysningene deres er trygge hos oss. Vi
behandler alle personopplysninger i tråd med gjelden-
de lovkrav og GDPR. En nærmere omtale av vårt arbeid
med personvern finnes i vår bærekraftrapport for 2024.
Ifølge Finans Norge er over 600 000 nordmenn ikke
digitale, enten fordi de ikke har digitale ferdigheter, for-
di de har ulike handicap eller fordi de ikke kan språket
godt nok. For å sikre at disse menneskene likevel får
tilgang til banktjenester, har bankene i Norge blitt enige
om en bransjenorm for finansiell inkludering. Denne nor-
men har også SpareBank 1 Ringerike Hadeland sluttet
seg til. Dette innebærer at banken skal ha de viktigste
tjenestene analogt tilgjengelig for kundene.
Ansvarlig forvaltning i fond
Fondssparing er et viktig spareprodukt for våre kunder.
Fondene vi tilbyr er investert i selskaper innen svært
mange ulike sektorer, både i Norge og globalt. Det er
krevende å få oversikt over selskapenes ansvarlighet
og bærekraftprestasjoner, både innen miljø, klima, men-
neske- og arbeidstakerrettigheter, økonomisk kriminali-
tet og virksomhetsstyring. Ved å gi god informasjon og
rådgivning har vi mulighet til å hjelpe våre kunder som
er opptatt av bærekraft med å gjøre ansvarlige investe-
ringer som kan bidra til å skape en bærekraftig fremtid.
Vi formidler fond fra ulike fondsforvaltere videre til våre
kunder. For å sikre en ansvarlig forvaltning, stiller vi krav
til fondsforvalterne som vi distribuerer fond fra. Når vi
samarbeider om dette i SpareBank 1-alliansen er vi en
stor aktør med påvirkningskraft.
Ved utgangen av 2024 hadde kundene til SpareBank
1 Ringerike Hadeland plassert om lag 4,7 mrd. kroner i
ulike fond- og spareprodukter (verdipapirfond, spare-
forsikringer og aktiv forvaltning). Banken er tilknyttet
agent for ODIN og kan i medhold av ODINs konsesjon
yte investeringsrådgivning på verdipapirfond.
I tillegg til fondsutvalget vi distribuerer tilbyr banken,
gjennom SpareBank 1 Forvaltning, aktiv forvaltning. På
vegne av våre kunder investerer SpareBank 1 Forvalt-
ning hovedsakelig i andre fond (eksterne fondsleveran-
dører), i tillegg til direkteinvesteringer i selskaper. Siste
redegjørelse for aktsomhetsvurderinger fra SpareBank
1 Forvaltning finnes her. Her omtales blant annet selska-
pets arbeid knyttet til situasjonen i Midtøsten. Informa-
sjon om ODINs arbeid med åpenhetsloven finnes her.
Mer informasjon om ansvarlig forvaltning i fond finnes i
vår bærekraftrapport for 2024.
Olav Fjell
Leder
Hønefoss, 14.02.25
I styret for SpareBank 1 Ringerike Hadeland
Jane K. Gravbråten
Espen Gundersen
Wenche Ravlo
Nestleder
Liv Bente Kildal
Bjørn Rune Rindal
Adm. direktør
Terje Mjøs
Hans Anton Stubberud
153
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
Bankens tillitsvalgte 2024
Representantskapet
Innskytervalgt
Medlemmer
Steinar Aasnæss (nestleder)
Kjersti Olberg
Jon Klever Gulbrandsen
Lill Heidin Tinholt
Ann Kristin Bakke
John Vestengen
Kari-Anne Jønnes (leder)
Kjetil Gulbrandsen
Erik Schjerven
Varamedlemmer
Roy S. Torheim
Nora Mahendran Berge
Jane Dahl Sogn (repr. samf. funksjon)
Egenkapitalbeviseiervalgt
Medlemmer
Frederik W. Skarstein
Kjell Baug
Tor Eid
Mona Hanekne Andersen
Guro Cathrine Thoresen
Tore Berg
Kjell Eddie Wang
Lars Torgeir Dahl
Torgeir Brørby
Varamedlemmer
Thorstein Kvale
Nils Kjetil Tronrud
Gro Sønsteby Strande
Ansattevalgt
Medlemmer
Randi Irene Roa
Liv Grinna
Emil Lundberg
Heidi Brusveen
Lars Petter Elsrud
Varamedlemmer
Hans Andresen
Maria Rosenberg
154
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
Styret og valgkomiteer
Styret
Medlemmer
Olav Fjell (leder)
Wenche Ravlo (nestleder)
Jane K. Gravbråten
Terje Mjøs
Hans Anton Stubberud
Liv Bente Kildal (ansatt repr.)
Espen Gundersen (ansatt repr.)
Valgkomite Representantskapet
Medlemmer
Kari Anne Jønnes (leder)
Peer Veiby
Ann Kristin Bakke
Tor Eid
Randi Irene Roa
Valgkomite Egenkapitalbeviseiere
Medlemmer
Lars Torgeir Dahl (leder)
Guro Cathrine Thoresen
Kjell Eddie Wang
155
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2022
Revisjonsberetning
156
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
157
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
158
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
159
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
160
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
161
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
162
Bærekraftrapport
for SpareBank 1
Ringerike Hadeland
2024
Foto: johner.se/Anna Kern
Bærekraft
GENERELL INFORMASJON 166
Prinsipper for bærekraftrapportering 166
Rammeverk og FNs bærekraftmål 166
Våre bærekraftmål 168
Våre bærekraftforventninger 168
Forankring og organisering av bærekraftarbeidet 169
Interessenter 171
Dobbel vesentlighetsanalyse 171
Vesentlige bærekrafttemaer 174
KLIMA OG MILJØ 176
Strategisk forankring 176
Rammeverk for grønn obligasjon 178
Produkter og tjenester med fokus på bærekraft 178
Klimarisiko 180
Finansierte klimagassutslipp 186
Klimaregnskap for vår egen virksomhet 189
Estimerte utslipp per omsetning 193
SOSIALE FORHOLD 196
Strategisk forankring 196
Ivaretakelse av våre medarbeidere 198
Menneskerettigheter og arbeidsforhold i leverandørkjeden 201
Bankens rolle i lokalsamfunnet 202
ANSVARLIG OG ETISK FORRETNINGSDRIFT 204
Strategisk forankring 204
Arbeid mot økonomisk kriminalitet og hvitvasking 206
Personvern 208
IT-sikkerhet 210
God styring 210
Ansvarlig forvaltning i fond 212
GRI-INDEKS 213
OPPSUMMERT TCFD-RAPPORTERING 217
VEDLEGG:
Vedlegg 1: Klimagassutslipp egen virksomhet 218
Metode for beregning av utslipp 218
Vedlegg 2: Metode for beregning av estimerte, finansierte klimagassutslipp 219
Overordnet om data og datakvalitet 219
Bedriftsmarkedsporteføljen 219
Boliglånsporteføljen 2 2 2
165SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024
Prinsipper for bærekraftrapporteringen
GENERELL INFORMASJON
Rammeverk og FNs bærekraftmål
Hensikten med vår bærekraftrapportering er å vise
hvordan vår virksomhet bidrar til en bærekraftig utvik-
ling, hvilken påvirkning vi har på klima og miljø, sosiale
forhold og samfunnet rundt oss, samt hvilke vesentlige
risikoer og muligheter vi ser for vår virksomhet som
følge av bærekraftfaktorer.
Bærekraftrapporten redegjør blant annet for våre mål og
forventninger til oss selv, vesentlige tema vi jobber med,
hva vi har gjort i 2024, samt hva vi skal jobbe med fremover.
Vi jobber for at vår rapportering om bærekraft i størst
mulig grad skal være:
• Nøyaktig; vi skal rapportere korrekt informasjon på
tilstrekkelig detaljnivå slik at leseren kan vurdere virk-
ningene av arbeidet vårt.
• Balansert; vi skal rapportere nøkternt om både positi-
ve og negative forhold.
• Klar og tydelig; informasjonen skal presenteres på en
forståelig måte.
• Sammenlignbar; slik at leseren kan få et inntrykk av
utviklingen over tid og også sammenligne våre resul-
tater med andre bedrifters rapportering.
• Fullstendig; vi skal gi informasjon som viser bred-
den i bærekraftarbeidet vårt og virkninger for hele
rapporteringsperioden. Dette innebærer også at vi
fremover må rapportere mer informasjon om bære-
kraftarbeidet i konsernets datterselskaper.
• Etterprøvbar; slik at rapporteringen kan kontrolleres.
En forutsetning for god rapportering etter disse
prinsippene er gode bærekraftdata. Per nå har vi svak
datakvalitet på flere punkter. Derfor legger vi vekt på
å vise hvilke forutsetninger, antakelser og estimater
vi har brukt, samt fortelle om tiltak vi iverksetter for å
forbedre datakvaliteten fremover.
Vi rapporterer årlig i forbindelse med årsrapporten.
Dersom ikke annet er spesifisert, gjelder vår rapport
for morbankens virksomhet.
Bærekraftrapporteringen er utarbeidet etter rapporte-
ringsstandardene Global Reporting Initiative (GRI) og Task
Force on Climate-related Financial Disclosures (TCFD).
Beregningene av finansierte klimagassutslipp er basert
på Veileder for beregning av finansierte klimagassut-
slipp fra Finans Norge og PCAF-metodikken. Disse er
basert på den internasjonale standarden «A Corporate
Accounting and Reporting Standard», som er utviklet
av «The Greenhouse Gas Protocol Initiative», også kalt
GHG-protokollen. Dette er den mest anvendte meto-
den globalt for å måle egne utslipp av klimagasser. Vi
har også brukt denne metoden for å beregne våre
utslipp fra egen drift.
Eksterne rammeverk, forpliktelser og
medlemskap
Bankens bærekraftarbeid bygger på prinsippene i FNs
bærekraftmål, FNs Global Compacts ti prinsipper for
ansvarlig næringsliv og FNs prinsipper for bærekraftig
bankdrift (UNEP FI). I tillegg bygger arbeidet på bankens
sparebanktradisjoner, gjeldende virksomhetsstrategi og
på anbefalingene fra bransjeorganisasjonen Finans Norge
i «Veikart for grønn konkurransekraft i finanssektoren».
Som del av SpareBank 1 Gruppen var vi medlem i FNs
Global Compact i 2024. Dette er verdens største
initiativ for næringslivets samfunnsansvar. I 2023 ble vi
medlem av PCAF (Partnership for Carbon Accounting
Financials), et internasjonalt partnerskap for standardi-
sert beregning og rapportering
av klimagassutslipp. I 2024 ble
banken miljøfyrtårnsertifisert.
FNs bærekraftmål
FNs 17 bærekraftmål ligger til grunn for konsernets
bærekraftarbeid. Basert på vår doble vesentlighetsana-
lyse og strategi har vi valgt fem mål som vi mener er
spesielt relevante for vår virksomhet og påvirkning:
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024166
Mål 8: Anstendig arbeid og økonomisk vekst: Fremme varig, inkluderende og bære-
kraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle.
Vi skal fremme inkludering og mangfold gjennom vår forretningsdrift. Vi skal bruke
vår rolle som finansiell samarbeidspartner til å skape økt bevissthet om bærekraft, og
bidra til sunn vekst i form av bærekraftige arbeidsplasser og økonomi. Vi skal bidra til
beskyttelse av arbeiderrettigheter gjennom krav til våre leverandører og forretnings-
partnere.
Mål 9: Industri, innovasjon og infrastruktur: Bygge solid infrastruktur og fremme
inkluderende og bærekraftig industrialisering og innovasjon
Vi skal fremme bærekraftig næringsutvikling og bidra til omstilling av næringslivet i vårt
markedsområde til å bli mer bærekraftig, med mer effektiv bruk av ressurser og mer
utstrakt bruk av rene og miljøvennlige teknologiformer og industriprosesser.
Mål 13: Stoppe klimaendringene: Handle umiddelbart for å bekjempe klima-
endringene og konsekvensene av dem.
Vi skal hjelpe våre kunder i omstilling til bærekraftige løsninger ved å tilby relevante
produkter og tjenester samt god finansiell rådgivning.
Mål 17: Samarbeid for å nå målene: Styrke virkemidlene som trengs for å gjennom-
føre arbeidet, og fornye globale partnerskap for bærekraftig utvikling.
Vi er overbevist om at samarbeid er den beste strategien for å nå felles mål. Sammen
med våre kunder bygger vi bevissthet og kunnskap. Vi fokuserer på muligheter og
lønnsomhet. Som del av SpareBank 1 -alliansen samarbeider vi med 12 andre banker til
det beste for våre kunder.
Mål 16: Fred, rettferdighet og velfungerende institusjoner: Fremme fredelige og
inkluderende samfunn for å sikre bærekraftig utvikling
Gjennom vårt arbeid mot økonomisk kriminalitet bidrar vi til reduksjon av ulovlige
finansstrømmer som undergraver en velfungerende velferdsstat. Arbeidet bidrar også
til å stanse overgrep, utnytting og menneskehandel.
STOPPE
KLIMAENDRINGENE
SAMARBEID
FOR Å NÅ MÅLENE
ANSTENDIG ARBEID
OG ØKONOMISK
VEKST
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024 167
Vi har satt følgende overordnede mål innen bærekraft. Det skal fremover settes flere mål og delmål og lages
tiltaksplaner for relevante avdelinger i konsernet for å sikre at de overordnede målene nås.
Datakvalitet
Erfaringene våre hittil viser at manglende data eller
svak datakvalitet er en utfordring særlig når det
gjelder målene våre innen klima og miljø og grønn
omstilling. Arbeidet med å sette gode mål blir der-
med et arbeid som vil fortsette i 2025, samtidig som
vi jobber med å øke datatilfanget og datakvaliteten,
og forbereder etterlevelse av bærekraftrapporte-
ringskravene (CSRD).
Konsernet skal bidra til å nå målsettingene innen
bærekraft gjennom arbeid med følgende forventnin-
ger som vi har til vår organisasjon, våre produkter og
tjenester, vårt samfunnsengasjement og overfor våre
leverandører, forretningspartnere og våre kunder.
For bankvirksomheten
Klima og miljø
• Egen virksomhet er klimanøytral i 2030.
Dette innebærer at vi innen utgangen av 2030
skal kutte utslippene fra egen drift i scope 1-3
med minimum 50 prosent i forhold til 2019, og
kompensere for resten på en ansvarlig måte.
• Klimanøytral finansierings- og investeringsporte-
følje i 2050. Vi skal sette delmål for vårt arbeid
innen klima og miljø i tråd med CSRD-regelverket
med tilhørende standarder.
Grønn omstilling
• Finansiere 5 mrd. kroner i bærekraftige utlån og
aktiviteter i 2030.
Bærekraftige utlån og aktiviteter er i henhold til
vårt grønne obligasjonsrammeverk og/eller EUs
taksonomi. Målet gjelder grønne utlån samlet for
privatmarked (PM) og bedriftsmarked (BM), inklu-
dert utlån overført til kredittforetak. Det settes
delmål for personmarked og bedriftmarked for å
oppnå det overordnede målet.
For hele konsernet
Kampen mot økonomisk kriminalitet
• Vi har nulltoleranse knyttet til økonomisk
kriminalitet.
• Konsernet skal kjennetegnes av høy etisk standard.
Likestilling
• Kjønnsbalanse på alle ledernivåer
Minimum 40% av hvert kjønn.
• Lønnsforskjeller skal kunne begrunnes med
objektive kriterier.
Våre bærekraftforventninger
Våre bærekraftmål
Vår organisasjon
• Vi skal innarbeide bærekraft i alle relevante arbeidsprosesser
• Vi skal jobbe kontinuerlig og systematisk for å redusere klimagassutslipp fra vår egen virksomhet
• Vi skal respektere internasjonalt anerkjente menneskerettigheter og ikke medvirke til brudd på disse
rettighetene
• Vi skal jobbe aktivt for likestilling, mangfold og inkludering i vår organisasjon
• Vi skal ha kompetanse på bærekraft
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024168
Formålet med vårt bærekraftarbeid er å bidra til bære-
kraftige lokalsamfunn og en bedre fremtid i tråd med
Parisavtalen. Vi skal hjelpe kundene våre i omstilling til
bærekraftige løsninger ved å tilby relevante produkter
og tjenester, og god finansiell rådgivning.
Vi jobber med bærekraft for å sikre at vi:
• er relevante og konkurransedyktige for kundene våre
• forsterker de positive påvirkningene vi har på
samfunnet rundt oss, og begrenser de negative
• opprettholder økonomisk lønnsomhet
• forvalter vårt gode omdømme
• opprettholder god risikohåndtering
• fortsetter å være et attraktivt investeringsobjekt
• fortsetter å være en attraktiv arbeidsplass
Forankring i visjon, verdier og
virksomhetsstrategi
Vår visjon er å være en drivkraft for bærekraftig vekst
og utvikling i vår region. Visjonen peker retning for
arbeidet vårt og etablerer bærekraft som en sentral
del av vår virksomhet.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland har fire grunnverdier:
Nær, dyktig, engasjert og framtidsrettet. Verdiene
bygger på sparebanktradisjonen og innebærer å ta et
utvidet ansvar for utviklingen av samfunnet. Bærekraft
er slik solid forankret i bankens verdigrunnlag.
Bærekraft er ett av fire hovedområder i bankens virk-
somhetsstrategi. Arbeidet med bærekraft skal sikre at
vi er relevante og konkurransedyktige. Innen bærekraft
er det pekt på fire strategiske områder som virksom-
heten må jobbe med: kompetanse, grønn portefølje,
reduksjon av klimagassutslipp i egen drift, samt data.
Forankring og organisering av bærekraftarbeidet
Våre bærekraftforventninger
Våre produkter og tjenester
Vårt samfunnsengasjement
Våre kunder
Våre leverandører og forretningspartnere
• Vi skal hjelpe kundene våre i omstilling til bærekraftige løsninger ved å tilby relevante produkter og tje-
nester og god finansiell rådgivning
• Vi skal bidra til at våre kunder har en aktiv holdning til bærekraft og klima- og naturrisiko
• Vi skal vurdere ESG-faktorer i kredittprosessene i bankvirksomheten
• Vi skal være lokal kompetansebygger på økonomi og bidra til å styrke utdanningsmiljøet lokalt
• Vi skal støtte initiativ som bedrer oppvekstsvilkår
• Vi skal bidra til lokale klima- og naturtiltak
• Vi forventer at våre kunder inntar en bevisst holdning til bærekraft og klima- og naturrisiko, og følger
lover og forskrifter
• Skal ha et bevisst forhold til bærekraftrisiko i sin egen virksomhet og leverandørkjede
• Skal utøve sin virksomhet i tråd med retningslinjer for ansvarlig næringsliv og bidra til en bærekraftig omstilling
• Vi forventer at våre leverandører oppfyller våre krav til leverandører om bærekraft og etisk forretnings-
virksomhet
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024 169
Bærekraft i virksomhetsstrategien:
Policy og behandling i styrende organer
Policy for bærekraft er bankens øverste styrende
dokument for arbeidet med bærekraft. Retningslinjen
gjelder for hele konsernet så langt det er relevant.
Retningslinjen fastsettes av styret og oppdateres årlig,
blant annet basert på dobbel vesentlighetsanalysen og
risikokartlegging av bærekraftområdet.
I 2024 har styret behandlet flere saker knyttet til ban-
kens bærekraftarbeid, herunder kvartalsvise bære-
kraftrapporter. Bankens representantskap har også hatt
bærekraft på agendaen.
Slik organiserte vi bærekraftarbeidet i 2024
Styret er ansvarlig for å fastsette strategi, mål, policy
og risikotoleranse for bærekraftrisiko. Administrerende
direktør har overordnet ansvar for det daglige arbei-
det med bærekraft. Banksjef Organisasjon og utvikling
har ansvar for bærekraftarbeidet på vegne av admi-
nistrerende direktør. Fagsjef bærekraft rapporterer til
banksjef Organisasjon og utvikling og har fagansvar for
bærekraftområdet.
Banksjef Økonomi/Finans har ansvar for å gjennomføre
og videreutvikle selskapets eksterne bærekraftrap-
portering etter regnskapsloven. Bærekraftcontroller
rapporterer til økonomisjef og samarbeider tett med
fagsjef bærekraft. Det daglige arbeidet med bærekraft
foregår også i bankens ulike avdelinger. Ansvarsfor-
delingen er nærmere beskrevet i kapittelet Styring av
klimarelaterte risikoer og muligheter samt i vår policy
for bærekraft.
Det er etablert et bærekraftforum i banken som skal
bidra til informasjonsdeling og koordinering av bære-
kraftarbeidet på tvers i tråd med overordnet strategi
og planer. Forumet skal gi ledergruppa innspill i stra-
tegiske og prinsipielle bærekraftspørsmål og består
av ansatte som arbeider tettest med oppfølging av
bærekrafttiltak eller har andre nøkkelroller i bære-
kraftarbeidet.
Samarbeid i SamSpar
SpareBank 1 Ringerike Hadeland deltar i SamSpar, et
samarbeid mellom de mindre sparebankene i Spare-
Bank 1-alliansen. Samarbeidet om bærekraft er formali-
sert gjennom et eget fagråd for bærekraft. Fagrådet
ble ledet av SpareBank 1 Ringerike Hadeland frem til
august 2024. Faglig samarbeid er viktig for å utvikle
bærekraftområdet til det beste for våre kunder og
lokalsamfunnene vi er en del av.
Kompetanse
Egen drift
Grønn portefølje
Data
Økt kunnskap om bærekraft er første skritt.
I kommende periode skal vi utvikle dette til
kompetanse gjennom praksis for god bruk – i
økonomisk rådgivning for kunder, og i andre
interne fagområder som datainnhenting, analyse,
etterlevelse og rapportering.
Vi skal bidra til å bli et lavutslippssamfunn gjennom
løpende å redusere egne klimautslipp i vår
virksomhet. Dette skjer eksempelvis gjennom
lavere innkjøpt energimengde, reduserte utslipp fra
anskaffelser av varer og tjenester, gjennom grønnere
transport og gjennom økt digitalisering.
På sikt vil det bli mer gunstig for oss å finansiere
grønne eiendeler, som vi ønsker skal komme
kundene våre til gode. Vi prioriterer derfor å
jobbe aktivt for å øke finansiering av nye eiendeler
som tilfredsstiller taksonomien og vårt grønne
rammeverk. Vi bidrar til at grønne produkter skal
være økonomisk lønnsomme for våre kunder
gjennom helhetlig økonomisk rådgivning.
For å styre bærekraftrisikoer og realisere muligheter
som oppstår, trenger vi gode data om objektene vi
finansierer. Vi skal innhente og behandle nødvendige
data om våre pant, gjennom identifisering av
datakilder, god samhandling med våre kunder og
samarbeidspartnere, og med gode systemer for
løpende oppdatering.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024170
Eiere
Lokalsamfunn
Ansatte og
tillitsvalgte
Kunder
Myndigheter
Leverandører
Kapital-
markedene
Lokal politikk
og kommunal
forvaltning
Media
Interesse-
organisasjoner
Interessenter
Dobbel vesentlighetsanalyse
SpareBank 1 Ringerike Hadeland forholder seg til om-
givelsene, der utvikling og forvaltning av verdier skjer
i samspill med kunder, eiere, medarbeidere, myndig-
heter, media, lokalsamfunn med flere. Alle disse aktøre-
ne har forventninger til oss knyttet til bærekraft, og det
er derfor vi anser dem som interessenter. Vi vil skille oss
positivt ut – og arbeider for å oppfylle forventningene
hver dag.
Hensikten med vår interessentdialog er å forstå våre
interessenters forventninger til oss og få innspill til vårt
bærekraftarbeid. Det er også nyttig å utforske nye
muligheter sammen. Interessentdialogen foregår blant
annet som ledd i den doble vesentlighetsanalysen vi
gjennomfører på bærekraft, men også i form av kunde-
undersøkelser, årlig bærekraftundersøkelse, deltakelse
i ulike nettverk og møteplasser, samt i dialog med våre
tillitsvalgte og ansatte, kunder og leverandører. På bak-
grunn av interessentdialogen prioriterer vi stadig tiltak
for å forbedre og utvikle arbeidet vårt.
En dobbel vesentlighetsanalyse handler om å vurdere
hvordan et selskap påvirker og blir påvirket av omgi-
velsene, for å prioritere hvor fokuset for bærekraftar-
beidet skal rettes. Formålet med en dobbel vesent-
lighetsanalyse er å forstå både (1) hvilken påvirkning
selskapets aktiviteter har på omverdenen gjennom
selskapets verdikjede, samt (2) hvilke bærekraftforhold
som påvirker selskapets langsiktige verdiskapning, altså
finansiell vesentlighet. Analysen er et godt grunnlag for
vårt arbeid med bærekrafttiltak og rapportering.
Vi utarbeidet vår første dobbel vesentlighetsanalyse
i 2023. Det ble gjennomført en grundig prosess med
bred involvering av interne og eksterne interessenter.
Prosessen er dokumentert i vår bærekraftrapport for
2023.
I 2024 ble analysen noe oppdatert, med hensikt å
fange opp vesentlig utvikling både eksternt og internt,
samt videreutvikle metodikken for analysen slik at den
ble mer i tråd med føringene i CSRD-regelverket.
Våre interessenter innen bærekraft:
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024 171
Oppdateringsarbeidet ble strukturert i tre deler:
A: Forstå konteksten for vår virksomhet
B: Identifisere faktiske og potensielle påvirkninger, risikoer og muligheter knyttet til bærekraft
C: Vurdere og fastsette vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter knyttet til bærekraft. Arbeidet i 2024 ble
hovedsakelig utført av bankens bærekraftforum og var en mindre omfattende oppdatering, ikke en fullstendig ny
analyse.
Verdikjede og påvirkninger
Vår verdikjede på konsernnivå inklusive datterforetak er vist i figuren ovenfor.
Alle foretak har en innvirkning på samfunnet og verden rundt seg innen bærekrafttemaer, både positivt og negativt,
og dette belyses i en påvirkningsanalyse. Analysen viser at den største potensielle og faktiske påvirkningen ligger
nedstrøms i privat- og bedriftsmarkeder. De mest vesentlige påvirkningene er vist i figuren nedenfor. Nytt siden
forrige analyse er at ivaretakelse av våre medarbeidere er tatt inn.
OPPSTRØM NEDSTRØM – Påvirkning gjennom kunder og samarbeidspartnere
Bedriftsmarked (BM)Privatmarked (PM)Leverandører
EGNE OPERASJONER
SamfunnsengasjementEgne ansatte & kontorer
Innkjøp av varer og tjenester:
Bærekraft og etisk
forretningsvirksomhet hos
leverandører
Leverandører i alliansen:
• SpareBank 1 SamSpar AS
• Samarbeidende Sparebanker AS
• SpareBank 1 Utvikling DA
• Sparebank 1 Kundesenter AS
• SpareBank 1 Gruppen AS
• SpareBank 1 Forsikring AS
• SpareBank 1 Factoring AS
• Spleis AS
• Fremtind Forsikring AS
• SpareBank 1 Boligkreditt AS
• SpareBank 1 Forvaltning AS
• SpareBank 1 Kreditt AS
• SpareBank 1 Markets AS
• SpareBank 1 Næringskreditt AS
• SpareBank 1 Betaling AS
Fysiske kontorer:
- Hovedkontor Hønefoss
- Kontor Jevnaker, Gran og Nittedal
Samfunnsengasjement:
- Sponsorvirksomhet
- Samarbeid i lokalsamfunnet
Tjenester:
- Finansieringsprodukter
- Spare- og investeringsprodukter
- Betalingsformidling
- Forsikringsprodukter
Tjenester:
- Betalingsformidling
- Finansieringsprodukter
- Spare- og investeringsprodukter
- Pensjonsprodukter
- Forsikringsprodukter
- Garantiprodukter
Fysiske kontorer:
- 2 kontorer i Hønefoss
(Kartverksveien og Ankersgate)
Samfunnsengasjement:
- Støtte til idrett og kultur
Tjenester:
- Økonomisk rådgivning innen
finansiering, skatt, avgift,
generasjonsskifte
- Pensjon
Tjenester:
- Økonomisk rådgivning innen
bedriftsøkonomi
- Pensjon
- Lønnstjenester
- Regnskapstjenester
- HR-tjenester
- Digitale løsninger
Fysiske kontorer:
- Kontor Nittedal, Hønefoss, Gran
Samfunnsengasjement:
- Støtte til idrett og kultur
- Deltakelse på lokale arrangementer
Tjenester:
- Verdivurdering
- Eiendomsmegling
- Oppgjørsoppdrag
Tjenester:
- Prosjektmegling nybygg
- Eiendomsmegling
- Oppgjørsoppdrag
Type påvirkning fra selskapet Hvor i verdikjeden? Vurdering av påvirkningen
Indirekte klima- og naturpåvirkning Bedriftsmarkedet og
privatmarkedet
Nå: Negativ påvirkning
God styring, antihvitvask-arbeid,
personvern og datasikkerhet
Bedriftsmarkedet,
privatmarkedet og i
samfunnet
Nå: Positiv påvirkning.
Ivaretakelse av våre medarbeidere Egen virksomhet Nå: Positiv påvirkning
Menneskerettighets- og
arbeidsforhold i leverandørkjeden
Leverandørkjeden Potensiell positiv eller
negativ
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024172
Indirekte klima- og naturpåvirkning i
privatmarkedet og bedriftsmarkedet
Vi har per nå en negativ, indirekte påvirkning på sam-
funnet rundt oss fordi vi gjennom å gi lån til bedrifter
og privatpersoner, finansierer klimagassutslipp og
naturpåvirkning. I bedriftsmarkedet har næringene vi er
eksponert for negative påvirkninger på klima gjennom
blant annet ressursbruk og avfall, anleggsvirksomhet,
transport og drift. Næringene har negativ naturpåvirk-
ning gjennom arealbruk og forurensning.
Fremover kan vi ha en positiv påvirkning på utviklingen,
hvis vi klarer å bidra til utslippskutt og ivaretakelse av
natur gjennom våre produkter og rådgivning.
God styring, antihvitvask-arbeid, personvern
og datasikkerhet
Økonomisk kriminalitet undergraver det finansielle
systemets integritet og er en trussel mot velferdssamfun-
net og et sunt næringsliv. Vi og andre banker har plikt til å
gjennomføre tiltak for å forebygge, avdekke og avverge
svindel, hvitvasking, sanksjonsomgåelse og terrorhandlin-
ger. Ved å jobbe aktivt på dette feltet og etterleve lover
og retningslinjer, gir vi i dag et positivt bidrag til et sunt
næringsliv i vårt markedsområde. Dersom vi ikke jobber
godt på dette feltet, kan virkningen potensielt bli negativ.
Personvern og datasikkerhet er strengt regulert, og vi
er avhengige av kundenes tillit. Det er derfor viktig for
oss å sikre verdiene og dataene vi forvalter. Gjennom
gode rutiner, verktøy og kontroller er påvirkningen i
dag positiv, men den kan bli negativ om noe skulle gå
galt på disse områdene.
Ivaretakelse av våre medarbeidere
Som arbeidsgiver har vi en mulighet til å påvirke hvor-
dan våre medarbeidere har det på jobb. Vi har som mål
å være en trygg og god arbeidsplass med hensyn til
fysisk og psykososialt arbeidsmiljø. Vi har en særlig på-
virkningsmulighet knyttet til anstendige arbeidsforhold
og lønnsvilkår, mangfold, likestilling og inkludering, samt
utdannings- og utviklingsmuligheter for våre ansatte.
Menneskerettighets- og arbeidsforhold
i leverandørkjeden
SpareBank 1 Ringerike Hadeland kan ha en potensi-
ell positiv påvirkning gjennom ansvarlige innkjøp og
oppfølging av åpenhetsloven, som styrker konkurranse-
betingelsene for leverandører som ivaretar anstendige
arbeidsforhold.
Risikoer og muligheter
Tabellen nedenfor viser de mest vesentlige risikoene
og mulighetene vi har identifisert. Nytt i forhold til forri-
ge analyse er at risikoen for tap som følge av svindel av
våre kunder er tatt inn.
Muligheter
Tilgang til kapital gjennom
grønne obligasjoner
Ved å utstede grønne obligasjoner kan banken utvide muligheten til
kapitaltilgang
Øke konkurransefortrinn ved
lokal tilstedeværelse
Vi har høy markedsandel i regionen og kan bruke vår lokale tilstedeværelse til
å skape verdi for kunden og lokalsamfunnet knyttet til bærekraft
Tilby produkter og tjenester
med fokus på bærekraft
Utvikling av et bredt utvalg av produkter og tjenester med fokus på bærekraft
kan gi et utvidet mulighetsrom i markedet
Tilby god ESG-rådgivning
God rådgivning i privat- og bedriftsmarkedet kan bidra til bærekraftig utvikling
i vårt markedsområde og en god omstilling for våre kunder
Risikoer
ESG-reguleringsbrudd
Manglende kapasitet, kompetanse eller ressurser kan potensielt medføre at
vi ikke klarer å følge opp de regulatoriske kravene
For liten grønn portefølje
Banken kan potensielt oppleve utfordringer i fremtiden dersom andelen av
utlånsporteføljen som er rettet mot bærekraftige prosjekter blir for lav
For lav ESG-kompetanse
Kan potensielt lede til mangelfull eller feilaktig rådgivning, mangelfulle
retningslinjer, svake rutiner, og feilaktige kredittvurderinger
Tap som følge av svindel av
våre kunder
Banken observerer økning i svindelforsøk og har i løpet av de siste årene
iverksatt omfattende tiltak for å motvirke dette
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024 173
Vesentlige bærekrafttemaer
Gjennom oppdateringen av vår dobbel vesentlighets
analyse som tidligere omtalt, har vi identifisert vesent-
lige bærekrafttema for vår virksomhet. Et bærekraftte-
ma kan være vesentlig fordi det medfører betydelige
risikoer eller muligheter, eller fordi selskapet har en
betydelig påvirkning på miljø og samfunn, eller begge
deler. De vesentlige temaene er oppsummert
i figuren nedenfor:
Vi vil videreutvikle vår analyse slik at den blir i tråd med
kravene i CSRD før vår rapportering etter dette regel-
verket. Det vil kunne medføre endringer i vesentlige
tema for vår bank i forhold til gjeldende analyse.
Vesentlige påvirkninger Nærmere omtale i rapporten (kapittelnavn og side)
Indirekte klima- og naturpåvirkning i
privatmarkedet og bedriftsmarkedet
Klima og miljø fra side 176
God styring, antihvitvask-arbeid, per-
sonvern og datasikkerhet
Ansvarlig og etisk forretningsdrift fra side 204
Ivaretakelse av våre medarbeidere Ivaretakelse av våre medarbeidere fra s. 198
Menneskerettighets- og arbeidsforhold
i leverandør kjeden
Menneskerettigheter og arbeidsforhold i leverandørkjeden side 201
Muligheter og risiko
Tilgang til kapital gjennom grønne
obligasjoner
Rammeverk for grønn obligasjon side 178
Øke konkurransefortrinn ved lokal tilste-
deværelse
Bankens rolle i lokalsamfunnet fra side 202
Tilby produkter og tjenester med fokus
på bærekraft
Produkter og tjenester med fokus på bærekraft fra side 178
Tilby god ESG-rådgivning Klima og miljø fra side 176
ESG-reguleringsbrudd Ansvarlig og etisk forretningsdrift fra side 204
For liten grønn portefølje Produkter og tjenester med fokus på bærekraft fra side 178
For lav ESG-kompetanse Kompetanse om bærekraft fra side 198
Tap som følge av svindel av våre kun-
der
Ansvarlig og etisk forretningsdrift fra side 204
Våre viktigste påvirkninger på ESG
• Indirekte klima- og naturpåvirkning i privat-
markedet og bedriftsmarkedet
• God styring, antihvitvask-arbeid,
personvernog datasikkerhet
• Ivaretakelse av våre medarbeidere
• Menneskerettighets og arbeidsforhold i
leverandørkjeden
Muligheter
• Tilgang til kapital gjennom grønne obligasjoner
• Øke konkurransefortrinn ved lokal tilstedeværelse
• Tilby grønne produkter og tjenester
• Tilby god ESG-rådgivning
Risikoer
• ESG-reguleringsbrudd
• For liten grønn portefølje
• For lav ESG-kompetanse
• Tap som følge av svindel av våre kunder
Viktigste risikoer og muligheter fra ESG
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024174
Foto: Suzan Kaptan
KLIMA OG MILJØ
Finansbransjen har en svært sentral
rolle i arbeidet med bærekraft og
grønn omstilling. Gjennom kreditt-
givning og finansiering er bransjen
en premissgiver for utviklingen av
både næringsliv og private hus-
holdninger.
Vi ønsker å bidra til bærekraftige
lokalsamfunn og en bedre frem-
tid i tråd med Parisavtalen. Vi skal
hjelpe kundene våre i omstilling til
bærekraftige løsninger ved å tilby
relevante produkter og tjenester
og god finansiell rådgivning.
Vi har rundt 63 900 personkunder,
5 700 bedriftskunder og 1 400 lag
og foreningskunder. Daglig har
våre rådgivere gode samtaler
med mange av våre kunder rundt
spørsmål om dagens og fremtidige
økonomiske verdier for person og
selskap.
Vår posisjon knyttet til finansiering
av investeringer, virksomheter og
prosjekter gir oss en mulighet til å
påvirke og understøtte en bære-
kraftig samfunnsutvikling. Vi ønsker
å jobbe sammen med kundene
våre for å nå bærekraftmålene, og
bidra til høyere bevissthet, kompe-
tanse og endringshastighet.
Vi har per nå en negativ, indirekte
klima- og naturpåvirkning på sam-
funnet rundt oss fordi vi, gjennom
å gi lån til bedrifter og privatperso-
ner, finansierer klimagassutslipp og
naturpåvirkning. Dette er et vesent-
lig bærekrafttema for oss. Frem-
over kan vi ha en positiv påvirkning
på utviklingen, hvis vi klarer å bidra
til utslippskutt og ivaretakelse av
natur gjennom våre produkter og
rådgivning.
Strategisk forankring
STOPPE
KLIMAENDRINGENE
ANSTENDIG ARBEID
OG ØKONOMISK
VEKST
Våre bærekraftmål
For bankvirksomheten
Klima og miljø
• Egen virksomhet er klimanøytral i 2030
• Klimanøytral finansierings- og investeringsportefølje i 2050
Grønn omstilling
• Finansiere 5 mrd. kroner i bærekraftige utlån og aktiviteter i 2030
Våre bærekraftforventninger
Til vår organisasjon
• Vi skal innarbeide bærekraft i alle relevante arbeidsprosesser
• Vi skal jobbe kontinuerlig og systematisk for å redusere klima-
gassutslipp fra vår egen virksomhet
• Vi skal ha kompetanse på bærekraft
Til våre produkter og tjenester
• Vi skal hjelpe kundene våre i omstilling til bærekraftige løsninger
ved å tilby relevante produkter og tjenester og god finansiell
rådgivning.
• Vi skal bidra til at våre kunder har en aktiv holdning til bærekraft
og klima- og naturrisiko
• Vi skal vurdere ESG-faktorer i kredittprosessene i bankvirksomhe-
ten
Til vårt samfunnsengasjement
• Vi skal bidra til lokale klima- og naturtiltak
Til våre leverandører og forretningspartnere
• Våre leverandører og forretningspartnere skal ha et bevisst for-
hold til bærekraftrisiko i sin egen virksomhet og leverandørkjede
Til våre kunder
• Vi forventer at våre kunder inntar en bevisst holdning til bærekraft
og klima- og naturrisiko
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024176
KLIMA OG MILJØ
Området klima og miljø innebærer
både muligheter og risikoer for
banken. Vi ønsker å bidra til at
produkter med fokus på bærekraft
skal være økonomisk lønnsomme
for våre kunder gjennom helhet-
lig økonomisk rådgivning. Ved å
utstede grønne obligasjoner kan
banken utvide tilgangen til kapital.
Et bredt utvalg av produkter og
tjenester med fokus på bærekraft
vil kunne gi et utvidet mulighetsrom
i markedet. Samtidig kan banken
potensielt oppleve utfordringer
i fremtiden dersom andelen av
utlånsporteføljen som er rettet mot
bærekraftige prosjekter blir for lav.
Forankring i virksomhetsstrategien
• Kompetanse
• Grønn portefølje
• Reduksjon av klimagass i egen drift
• Data
Policyer og retningslinjer
• Policy for bærekraft
• Policy for styring av kredittrisiko
• Kreditthåndbøker
• Krav til leverandører om bærekraft og forretningsetiske forhold
Gjennomførte tiltak i 2024
• Etablert mål for grønne utlån for 2025
• Jobbet aktivt for å utvikle flere grønne produter til våre bedrifts-
kunder
• Videreutviklet våre retningslinjer og krav for innhenting av energi-
klasse og energiattest for næringseiendommer
• Videreutviklet modeller for datainnsikt når det gjelder finansierte
klimagassutslipp, fysisk klimarisiko, energimerker og utslipp fra
egen drift
• Revidert policy for bærekraft og oppdatert dobbel vesentlig-
hetsanalyse
• Videreført arbeidet med å innarbeide bærekraftvurderinger i
relevante risikovurderinger og styringsdokumenter
• Har blitt miljøfyrtårnsertifisert og jobber med tiltak for å reduse-
re våre egne utslipp
• Gjennomført tiltak for å øke kompetanse hos egne medarbeide-
re og utadrettede kompetansetiltak – se nærmere omtale under
Sosiale forhold
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024 177
Rammeverk for grønn obligasjon
Produkter og tjenester med fokus på bærekraft
Banker kan bidra til å gjøre obligasjonsmarkedet «grøn-
nere» ved å øke utstedelser av grønne obligasjoner
1
.
Dette kan også øke bankens tilgang til kapital, slik det
er identifisert i vår dobbel vesentlighetsanalyse.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland har i samarbeid med
SEB utviklet et grønt rammeverk som dekker følgende
områder:
• Energieffektive boliger
• Energieffektive næringsbygg
• Vannkraft
• Bioenergi
• Distribusjon av kraft
• Skogbruk
• Jordbruk
Rammeverket er klassifisert «Medium green» i tredje-
partsattesteringen fra Cicero. Karakteren gis når
rammeverket er vurdert å bidra til prosjekter og løsnin-
ger som er i tråd med FNs langsiktige bærekraftmål.
Multiconsult har, som uavhengig aktør, vurdert effekten
av den delen av SpareBank 1 Ringerike Hadelands låne-
portefølje som er kvalifisert for grønne obligasjoner. En
nærmere rapportering på rammeverket er publisert på
bankens websider.
For ytterligere å bidra til å gjøre obligasjonsmarke-
det grønnere har banken vedtatt å preferere grønne
obligasjoner fremfor ikke-grønne, ved investering av
bankens likviditetsportefølje. Dette er nærmere omtalt i
kapittelet om god styring.
Personkundemarkedet
Banken har etablert et grønt rammeverk med tilhøren-
de produkter. Produktene som er etablert og videre-
utviklet for personkundemarkedet er miljølån og grønt
boliglån. Banken tilbyr i tillegg lån til el-bil. Produktene
har blitt tilpasset og videreutviklet i takt med utviklin-
gen gjennom året.
I personmarkedet har grønne utlån mer enn doblet seg
fra fjoråret, og er godt over målsetningen på 600 mill.
Per 31.12.2024 er den grønne utlånsporteføljen på 833
mill. kroner. Gjennom året har vi tilpasset både kunde-
reiser og prisene på de grønne produktene, og ser
en positiv utvikling av nye grønne lån. Gjennom volu-
møkningen i 2024 har vi gjort oss erfaringer både med
tanke på kunderådgivning og produktutvikling. Disse
erfaringene tar vi med oss inn i det videre arbeidet
med utvikling av produkter som skal bidra til reell oms-
tilling til det grønne skifte i vårt lokalsamfunn.
Bedriftskundemarkedet
Vårt grønne rammeverk har vært utgangspunktet for
utvikling av produkter med fokus på bærekraft innen
bedriftsmarkedet. Vi tilbyr grønne bygge- og ned-
betalingslån til virksomheter, prosjekter og tiltak som
bidrar til det grønne skiftet i vår region. Aktiviteter som
kan kvalifisere er nybygg, kjøp og oppgradering av
næringsbygg, landbruk, skogbruk og fornybar energi.
I tillegg tilbyr vi miljølån til bankes privatkunder, som vi
har som målsetting å distribuere via våre bedriftskun-
der som leverer produkter og tjenester som kvalifiserer
for miljølånet.
I 2024 har bærekraft fortsatt vært tema i kundesam-
taler, kundemøter og avdelingsmøter i bedriftsmar-
kedsavdelingen. Rådgivning til våre bedriftskunder
bidrar til å sette fokus på hva den enkelte virksomhet
og næringslivet i fellesskap kan bidra til i det grønne
skiftet, og hvor vi i økende grad retter vår påvirkning
mot omstilling og bærekraftstiltak. Banken har vært
samarbeidspartner til flere arrangementer for nærings-
livet der bærekraft var tema, blant annet Næringspuls,
Ringerikskonferansen og Hadelandskonferansen.
Et av våre viktigste bidrag til bærekraftig utvikling er
konsernets satsning på næringsutvikling gjennom vårt
vekstprogram i samarbeid med Næringsstiftelsen.
Vekstprogrammet ble lansert i 2023 og videreføres i
2024 og 2025 for å fremme næringsutvikling som en
viktig drivkraft for samfunnsutviklingen lokalt.
I 2024 har vi vedtatt å etablere et tverrfaglig land-
bruksteam i bedriftsmarkedsavdelingen for å kunne
ivareta dette kundesegmentet på en bedre måte.
1
Jf. Veikart for grønn konkurransekraft i finansnæringen, fra Finans Norge.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024178
Rammeverk for grønn obligasjon
Produkter og tjenester med fokus på bærekraft
Landbrukskundene står for en stor andel av våre esti-
merte, finansierte klimagassutslipp og de er utsatt for
effektene av klimaendringene. Sosiale forhold er også
viktig å ivareta på en god måte. Ved å samle kunnskap,
innsikt og forståelse for landbruksbransjen i ett team,
ønsker vi å bli en enda mer relevant samarbeidspartner
for våre kunder i denne viktige næringen.
Vi har gjort endringer i vår kredittpolicy knyttet til
bærekraft med tydeligere krav til innhenting av ener-
giattester ved finansiering, og revidert ESG kriterier i
utlån og finansiering. Risiko knyttet til bærekraft er en
integrert del av kredittrisikovurderingen av våre be-
driftskunder, og inngår som et vurderingskriterie i alle
kredittsaker.
ESG-modellen vår er et sentralt verktøy i vurdering av
ESG-risikoen til våre bedriftskunder. Modellen er utviklet
i fellesskap i SpareBank 1 alliansen og har som formål å
avdekke kredittrisiko relatert til ESG, hvor kunden sco-
res på en skala fra 1 til 10. Spørsmålene i ESG-modellen
er tilpasset bransjen som kunden opererer i, i tillegg til
vurderinger rundt klimarisiko, sosiale risikofaktorer, samt
governance. ESG-modellen er et verktøy for bedrifts-
rådgiveren i kundedialogen, både for vurdering av
ESG-risiki, men også som utgangspunkt for å diskutere
risikobildet for kundens bransje, og tiltak kunden kan
gjøre for å redusere sin egen ESG-risiko. Vi har et krav
om vurdering av ESG-risiko med bruk av modellen for
alle kredittengasjement over fem millioner kroner. Risi-
konivået kategoriseres som lavt, medium eller høyt.
Fysisk klimarisiko blir stadig med aktuelt, og vår erfaring
med ekstremværet ”Hans” har vist at flere av våre kun-
der er utsatt for klimarisiko i form av flom og ekstrem-
nedbør. Erfaringen så langt indikerer at kredittrisikoen
har vært begrenset, men at forsikringsselskapene har
båret risikoen og tatt de største konsekvensene og
tapene som har rammet husholdninger og virksomhe-
ter i vår region.
Overgangsrisiko er en viktig bærekraftsrisiko, og vi
jobber for å få på plass et hensiktsmessig produktram-
meverk som særlig rettes inn mot overgangs- og tiltaks-
finansiering hos våre kunder.
Banken har et ansvar for å påvirke reduksjon av klima-
gassutslipp i vår utlånsportefølje som følge av aktivi-
teten til våre BM kunder. Dette er et krevende arbeid
for næringslivet i stort, og hvor vi er avhengig av at vi i
fellesskap incentiverer og påvirker valg og prioriterin-
ger fremover. I første omgang dreier dette seg om å
videreutvikle innsikt og data for å få et riktig bilde av
hvor vi står i dag, for deretter å bruke vår innsikt og
kompetanse til å adressere utfordringer og ta initiativ til
gode løsninger sammen med kundene våre.
Anti-hvitvask og anti-korrupsjonsarbeid i bedriftsmarke-
det er et viktig og prioritert område, hvor vi som bank
har et viktig samfunnsoppdrag. Vi jobber aktivt for å av-
dekke og forhindre økonomisk kriminalitet og gjennom
det bidra til at virksomheter bidrar til bærekraftsmål 8:
bærekraftig økonomisk vekst, full og produktiv syssel-
setting og anstendig arbeid for alle.
Kompetanseløft innenfor bærekraft har vært et fo-
kus for bedriftsmarkedsavdelingen gjennom 2023 og
2024, og hvor vi også har jobbet for kompetanseløft i
næringslivet gjennom blant annet prosjekt Bærekraft
Hadeland. Vi må sette våre bedriftsrådgivere i stand
til å være gode sparringspartnere for næringslivet og
gjennom samarbeid lykkes med videre kompetanseut-
vikling i banken og i regionen. Vi har videre etablert en
Grønn gruppe BM som har et ekstra ansvar for å sette
bærekraft på agendaen i alt vi gjør i det daglige.
Som nevnt, er banken deltaker i prosjektet Bærekraft
Hadeland, som har som mål at næringslivet på Hade-
land skal gå bærekraftig og lønnsomt inn i fremtiden.
Prosjektet, som organiseres av Hadelandshagen,
startet i 2022 og varer i tre år med deltakere fra lokalt
næringsliv og andre aktører i regionen. Det settes fokus
på både miljø- og klima, sosiale forhold og økonomi.
Utfordringen til deltakerne er å omstille sin forretnings-
modell slik at den både er lønnsom og bærekraftig.
Det ble etablert mål for grønne utlån i bedriftsmarke-
det for 2024 på 125 mill. kroner. Grønne utlån økte med
122 mill. kroner gjennomåret, til totalt 147 mill.kroner.
Målet for 2025 er å øke nye grønne utlån med 100 mill.
kroner. Vi skal ta en enda tydeligere posisjon for hvor-
dan vi skal påvirke våre kunder og samarbeidspartnere
for å bidra til å nå FN’s bærekraftmål generelt og våre
bærekraftmål spesielt.
Vi jobber også aktivt for å utvikle flere grønne produk-
ter til våre bedriftskunder som bidrar til det grønne
skiftet, både i form av nye grønne lån og kreditter og
overgangsfinansiering for tiltak og prosjekter som
bidrar til grønn omstilling. Dette er et krevende område
hvor vi har nytte av samarbeidet i Sparebank 1 Alliansen.
(mill. kroner) Mål for 2024
Utlån
2024 Mål for 2025
Grønne utlån privatmarkedet 600 833 1.133
Grønne utlån bedriftsmarkedet 125 147 250
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024 179
Klimarisiko
Styring av klimarelaterte risikoer og muligheter
Klimarisiko er risiko for skader og tap som følge av
endringer i klima og klimapolitikken. Klimarisiko består
av fysisk risiko, overgangsrisiko og ansvarsrisiko. «Fysisk
klimarisiko oppstår fordi det er usikkerhet om fremtidi-
ge klimaendringer, mens overgangsrisiko oppstår fordi
det er usikkerhet knyttet til fremtidig samfunnsutvikling,
klimapolitikk og teknologiutvikling»
2
.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland har en direkte klimarisiko
knyttet til egen drift, og en indirekte risiko knyttet til våre
kunder, leverandører og forretningspartnere. Klimarisiko
kan bidra til mulig økt kredittrisiko; altså faren for tap for
banken som følge av at kunder ikke klarer å betale renter
og avdrag eller oppfylle andre forpliktelser. Klimarisiko
kan også påvirke banken på andre måter. Det er derfor
viktig å kartlegge og styre klimarisikoen i våre porteføljer.
Gjennom å gjøre våre kunder mer bevisste på klimarisiko
kan vi også ha en positiv påvirkning og bidra til klimatilpas-
ning i vårt markedsområde.
Styrets oppsyn med klimarelaterte risikoer
og muligheter
Styret er ansvarlig for å fastsette strategi, mål, policy og
risikotoleranse for bærekraftrisiko. Styret skal også påse
at selskapet har tilstrekkelig styring og kontroll av bære-
kraftrisiko. Følgende system er etablert for å ivareta sty-
rets oppsyn med klimarelaterte risikoer og muligheter:
• Styret behandler årlig forslag til revidering av policy-
en for bærekraft som er det overordnede styrings-
dokumentet om bærekraft i konsernet. Policyen leg-
ger føringer for arbeidet, herunder mål, organisering
og ansvarsforhold, samt risikostyring.
• Det gjøres en årlig, overordnet risikokartlegging av
bærekraftområdet med tilhørende kontrolltiltak.
• Det gjennomføres årlig en dobbel vesentlighetsana-
lyse for å identifisere vesentlige påvirkninger, risikoer
og muligheter i bærekraftarbeidet. Styret behandler
en rapport om analysen.
• Styret behandler kvartalsvis en bærekraftrapport som
gir informasjon om framdrift i arbeidet og utviklingen
i de viktigste bærekraftrisikoene.
• Bærekraft er også inkludert i den kvartalsvise rappor-
teringen fra Risikostyring og Compliance til styret der
det er relevant.
• Styret behandler også den årlige, eksterne bære-
kraftrapporten der klimarelaterte risikoer og mulighe-
ter inngår.
• Styret behandler klimarisiko som en driver til øvrige ri-
siki ved behandling av konsernets ICAAP-prosess. ICA-
AP er en vurdering av samlet kapitalbehov i banken.
2
Kilde: «Klimarisiko og Oljefondet» s 34, Regjeringen.no
Fysisk klimarisiko
Risiko for økonomiske konsekvenser av fysisk skade som følge av klimaendringer, for eksempel skade på eien-
deler. Kilder til fysisk klimarisiko kan for eksempel være økt nedbør, flom, ras og stigende havnivå. Fysisk risiko
inndeles i to grupper; akutt og kronisk, der akutt knytter seg til konsekvensene av ekstreme værhendelser, mens
kronisk gjelder konsekvensene av de mer gradvise endringene som økt tørke.
Overgangsrisiko
Økonomisk risiko knyttet til overgangen til lavutslippssamfunnet, for eksempel som følge av endrede kundepre-
feranser, teknologiendringer eller myndighetskrav. Kilder til overgangsrisiko kan for eksempel være strengere
klimakrav og inntreden av ny teknologi.
Ansvarsrisiko
Erstatningskrav knyttet til beslutninger eller mangel på beslutninger som kan knyttes til klimapolitikk eller klima-
endringer.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024180
Ledelsens rolle i vurdering og håndtering av klima-
relaterte risikoer og muligheter
Administrerende direktør har overordnet ansvar for
det daglige arbeidet med bærekraft og skal påse at
konsernet iverksetter policy for bærekraft. Banksjef Or
-
ganisasjon og utvikling har ansvaret for bankens arbeid
med bærekraft, herunder etterlevelse av bankens policy
for bærekraft, strategi- og utviklingsarbeid, organisering,
kompetanseutvikling og overordnet virksomhets- og
risikostyring.
Banksjef Økonomi/Finans har blant annet ansvar for
gjennomføring og videreutvikling av selskapets ekster
-
ne bærekraftrapportering etter regnskapsloven, og
for sammenstilling, analyse og tilgjengeliggjøring av
bærekraftdata til bruk i rapportering, utviklingsarbeid
og virksomhets- og risikostyring.
I tillegg har Banksjef Risikostyring og Compliance, Bank
-
sjef Marked og kommunikasjon, Banksjef Personmarked
og Banksjef Bedriftsmarked roller og ansvar knyttet til
bærekraft og håndtering av bærekraftrisiko. Fagsjef
bærekraft har ansvar for å bidra til videreutvikling av
bankens bærekraftarbeid med særlig vekt på strategi,
kompetanse og rapportering.
Det er etablert et bærekraftforum i banken som skal bi
-
dra til informasjonsdeling og koordinering. I tillegg har
alle ledere med personalansvar og alle medarbeidere
et ansvar for å bidra i bærekraftarbeidet.
Følgende system er etablert for å ivareta ledelsens
rolle i vurdering og håndtering av klimarelaterte risikoer
og muligheter:
• Arbeidet med bærekraft er forankret i bankens leder
-
gruppe.
• Ledergruppen forbereder revidering av policy for
bærekraft, ICAAP-rapporteringen og andre saker til
styret vedrørende klimarisiko og bærekraft.
• Ledergruppen og øvrig ledelse i banken er involvert i
arbeidet med dobbel vesentlighetsanalyse der klima
-
relaterte risikoer og muligheter inngår.
• Ledergruppen behandler kvartalsrapporter om bærekraft.
• Identifisering, vurdering og dokumentering av bæ
-
rekraftrisiko inngår i risikokartlegginger i banken og
også ved implementering av nye systemer, tjenester,
produkter og prosesser. For de største risikoene
som vurderes, skal det legges en strategi for videre
utvikling og gjøres en vurdering av tilhørende kon
-
trolltiltak.
• I alle kredittsaker i bedriftsmarkedet skal det gjøres
en vurdering av ESG -og klimarisiko.
• Bankens bærekraftforum skal gi ledergruppa innspill i
strategiske og prinsipielle bærekraftspørsmål.
Prosesser for å identifisere, vurdere og håndte-
re klimarelatert risiko
Bærekraft i kredittprosesser i bedriftsmarkedet
Vi finansierer ikke prosjekter knyttet til våpen, kull, por
-
nografi eller uregulert kryptovaluta. Våre kunder skal
operere innenfor norske lover, og i bærekraftperspek-
tivet vektlegges særskilt lover knyttet til beskatning,
ar
beidsmiljø, diskriminering og forurensning. Kunder
som opererer i strid med lover eller allment etisk pro-
blematisk virksomhet, skal ikke innvilges kreditt.
I alle kredittsaker skal det gjøres en vurdering av ESG
-og klimarisiko. Vurderingen skal være risikobasert og
tilpasset segmentet kunden tilhører. Hensikten er å
vurdere hvordan kredittrisikoen påvirkes når det gjel-
der betjeningsevne, verdi av sikkerheter og omdøm-
me. Banken benytter en egen modul for vurdering av
ESG- og klimarisiko i kredittsaker for kredittengasje-
menter av en viss størrelse. For mindre kunder gjør
rådgiverne en overordnet vurdering av om virksom-
heten er utsatt for negative effekter som følge av
klimarelaterte endringer, brudd på menneske -og
arbeidstakerrettigheter eller økonomisk kriminalitet.
Vi har etablert retningslinjer og krav for innhenting av
energiklasse og energiattest for næringseiendomsob-
jekter som finansieres av banken, og dette er doku-
mentasjon som innhentes i forbindelse med innvilgel-
se eller refinansiering av lån og kreditter. Energiklasse
og energitiltak vurderes som det vesentligste områ-
det hvor banken kan være en pådriver i omstillingen
til er lavutslippssamfunn. Fra 2025 har vi satt mål om
volumvektet andel av utlånsporteføljen til næringsei-
endom hvor det er krav om energimerking. Det er
et mål å øke andelen energimerkede næringsbygg
vesentlig.
Vi har som policy at vi skal delta og være en pådriver
i samarbeid med SpareBank 1-alliansen om implemen-
tering av hensiktsmessig verktøy for vurdering av
klima -og miljørisiko, herunder overgangsrisiko, i våre
kredittsaker.
Bærekraft i kredittprosesser i personmarkedet
Innen personmarkedet vil vi i 2025 fortsette arbeidet
med å få inn vurderinger av ESG-kriterier i utlån og
finansieringsløypene. Banken har etablert mål for
volumvektet andel energimerkede boligeiendommer
i utlånsporteføljen. Hensikten med dette er å være en
pådriver for at boliger energimerkes da dette gir oss
muligheten til å bidra med rådgivning og finansier-
ingsløsninger som bygger opp under omstillingen til
et lavutslippssamfunn.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024 181
Klimarisiko i bankens markedsområde
Bankens hovedmarkedsområde er innenfor de seks
kommunene, Ringerike, Gran, Jevnaker, Nittedal, Hole
og Lunner.
Norsk klimaservicesenter har laget klimaprofiler som
oppsummerer hvilke utslag klimaendringene kan gi fram
mot slutten av århundret i norske fylker. Profilene er
basert på et scenario der de globale klimagassutslipp-
ene fortsetter i samme takt som de har gjort de siste
tiårene.
Norsk klimaservicesenter peker på følgende fysiske
klimarisikoer for kommunene i vårt markedsområde
3
:
3
Kilde: Norsk Klimaservicesenter
Sannsynlig økning
Ekstrem nedbør
(Buskerud, Oppland, Akershus)
«Det forventes at episoder med kraftig nedbør øker vesentlig både i intensi-
tet og hyppighet. Dette vil også føre til mer overvann».
Regnflom
(Buskerud, Oppland, Akershus)
«Det forventes flere og større regnflommer, og i mindre bekker og elver må
man forvente en økning i flomvannføringen».
Jord- flom- og sørpeskred
(Buskerud, Oppland, Akershus)
«Økt fare som følge av økte nedbørmengder».
Stormflo
(Buskerud, Akershus)
”Som følge av havnivåstigning forventes stormflonivået å øke.”
Mulig sannsynlig økning
Tørke
(Buskerud, Oppland, Akershus)
«Det forventes små endringer i sommernedbør» i Buskerud og Akershus, og
økt sommernedbør i Oppland. Høyere temperaturer og økt fordamping gir
økt fare for tørke om sommeren i alle fylkene.
Isgang
(Buskerud, Oppland)
«Kortere isleggingssesong, hyppigere vinterisganger samt isganger høyere
opp i vassdragene enn i dag». For Akershus er faren for isgang sannsynlig
uendret eller mindre enn i dag, på grunn av kortere isleggingssesong og
mindre ismengder.
Snøskred
(Buskerud, Oppland)
«Med varmere og våtere klima vil det oftere regne på snødekt underlag.
Dette kan redusere faren for tørrsnøskred og øke faren for våtsnøskred i
skredutsatte områder».
Kvikkleireskred
(Buskerud og Akershus)
«Økt erosjon som følge av kraftig nedbør, og økt flom i elver og bekker, kan
utløse flere kvikkleireskred».
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024182
Dette beskriver forventet utvikling i fysisk klimarisiko i
vårt markedsområde på lang sikt. I neste delkapittel
kan du lese om hvordan vår utlånsportefølje er påvirket
av fysisk klimarisiko per nå.
Ifølge Miljødirektoratets beregninger, var det direkte utslip-
pet fra bankens markedsområde i 2023 på 326.263 tonn
CO2-ekvivalenter, ned 7 prosent fra 2022. Tallene for 2023
er de nyeste tilgjengelige. Utslippene stammer hovedsake-
lig fra veitrafikk som står for om lag 57 prosent av utslippe-
ne. Utslipp fra jordbruk står for 26 prosent.
Utslippene sier både noe om mulige overgangsrisikoer
for næringslivet i vårt område, men viser også en mu-
lighetsside; i hvilke bransjer kan endringstiltak ha størst
utslippsreduserende effekt.
Kilde: Sammenligne klimagassutslippene i flere kommuner - Miljødirektoratet (miljodirektoratet.no)
0
50 000
100 000
150 000
200 000
250 000
300 000
350 000
400 000
2018 2019 2020 2021 2022 2023
Samlet, direkte klimagassutslipp i kommunene i bankens markedsområde
Tonn CO2-ekvivalenter (Kilde: Miljødirektoratet)
Veitrafikk Jordbruk Annen mobil forbrenning Avfall og avløp Industri, olje og gass Energiforsyning Oppvarming Sjøfart Luftfart
Klimarisiko i bankens utlånsportefølje
Bankens utlånsportefølje inkl. kredittselskaper består av
65 prosent utlån til personmarkedet og 35 prosent utlån
til bedriftsmarkedet, jf. note 8 til årsregnskapet. Utlån til
personmarkedet er hovedsakelig til boligformål.
Fysisk klimarisiko
Banken identifiserer pantesikkerheter i utlånsporteføljen
som er utsatt for fysisk klimarisiko basert på informa-
sjon fra Eiendomsverdi som har sammenstilt offentlig
tilgjengelige data. Nedenfor gis en status per 31.12.24
over våre panteobjekter i eiendom. Vi stiller krav om at
panteobjekter vi finansierer er forsikret.
Kvikkleire
Informasjon fra NVE viser at om lag 3,5 prosent av vårt
totale utlånsvolum knyttet til pantesikkerhetene er ut
-
satt for økt risiko knyttet til kvikkleire. Dette omfatter ei-
endommer med lav, middels og høy faregrad. De fleste
har lav risiko, og kun om lag 0,1 prosent av alle pantesik
-
kerhetene er vurdert å ha høy risiko for kvikkleire. 96,5
prosent av panteobjektene har ukjent kvikkleire-risiko.
Det kan innbære at det ikke er kvikkleire-risiko, eller at
risikoen ikke er kartlagt. Sammenlignet med 2023 er mer
kartlagt, noe som resulterer i 0,2 prosentpoeng øking i
pantesikkerhetene som er utsatt for økt risiko.
Snø- og steinskred
Om lag 1,5 prosent av vårt totale utlånsvolum knyttet til
bankens panteobjekter ligger innenfor soner med fare
for snø-og steinskred; aktsomhetsområde. 4,3 prosent
av pantesikkerhetene er vurdert å ikke ha økt risiko for
snø-og steinskred, mens den største delen, 94,2 pro
-
sent er ikke kartlagt. I forhold til 2023 et mer kartlagt,
noe som resulterer i 0,6 prosentpoeng øking i pante
-
sikkerhetene som ligger i et aktsomhetsområde, og en
reduksjon på 0,3 prosentpoeng av pantesikkerhetene
som er vurdert å ikke ha økt risiko.
Flom
Om lag 4,3 prosent av vårt totale utlånsvolum knyttet
til pantesikkerhetene er utsatt for økt flomfare. Dette
omfatter 10, 20, 50, 100, 200, 500 og 1000-årsflom. 11,2
prosent av pantesikkerhetene er vurdert å ikke ha økt
risiko for flom, 10,3 prosent ligger i aktsomhetsområde
og hele 74,2 prosent er ikke kartlagt for denne fysiske
klimarisikoen. I forhold til 2023 er mer kartlagt, noe som
resulterer i 3,2 prosentpoeng øking i pantesikkerhetene
vurdert å ikke ha økt risiko for flom, 0,8 prosentpoeng
øking i pantesikkerhetene som er utsatt for økt flomfa
-
re, og en reduksjon på 3,4 prosentpoeng for pantesik-
kerhetene som ligger i aktsomhetsområde. De fleste
pantesikkerhetene er altså flyttet fra aktsomhetsområ
-
de til ingen økt risiko.
Løsmasserskred
Om lag 0,9 prosent av vårt totale utlånsvolum knyttet til
pantesikkerhetene har økt risiko for store fjellskred. Om
lag 4,8 prosent har ikke økt risiko og den største delen,
94,2 prosent er ikke kartlagt. I forhold til 2023 er mer
kartlagt, noe som resulterer i 0,2 prosentpoeng øking i
pantesikkerhetene som er vurdert å ikke ha økt risiko.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024 183
Samlet viser tilgjengelige data at utlånsporteføljen i
relativt liten grad er utsatt for fysisk klimarisiko, men at
mye fortsatt er ukjent eller ikke kartlagt.
Alvorlige hendelser med akutt fysisk klimarisiko er dra-
matiske for samfunnet, bedriftene og enkeltpersonene
som berøres. Det fikk vårt markedsområde erfare da
ekstremværet «Hans» traff oss med enorme nedbørs-
mengder i august 2023. Flere tusen innbyggere fikk
beskjed om å evakuere husene sine, og det oppsto en
rekke skader. Samtidig viste denne dramatiske hendel-
sen også en god beredskap hos sentrale og lokale
myndigheter, frivillige, privatpersoner og bedrifter i
samspill, noe som trolig reduserte skadene.
Vår erfaring så langt er at dette ekstremværet ikke har
økt bankens kredittrisiko og vi har ikke avdekket kreditt-
engasjement som er tapsutsatt som følge av ekstrem-
været. Imidlertid har «Hans» bidratt til noe redusert
lønnsomhetsprovisjon fra Fremtind forsikringsselskap
som følge av skader, jf. note 18 til regnskapet.
Overgangsrisiko
For boliglånsporteføljen er overgangen til et lavut-
slippssamfunn blant annet knyttet til energieffektivitet i
boligen. I kapittelet om finansierte klimagassutslipp fra
bankens porteføljer omtales dette nærmere. I kapitte
-
let om produkter og tjenester med fokus på bærekraft
står det mer om våre produkter og tjenester knyttet til
boliger.
Bankens utlånsportefølje i bedriftsmarkedet består i ho
-
vedsak av lån til små og mellomstore foretak lokalisert
i Ringerike og Hadelandsregionen innenfor bransjene
eiendom og eiendomsutvikling, bygg- og anleggsvirk
-
somhet, og landbruk.
Bankens utlån til næringsdrivende (inkludert lån overført
til SpareBank 1 Næringskreditt) utgjør 12,5 mrd. kroner,
hvorav utlån til omsetning og drift av eiendommer utgjør
57 prosent av porteføljen, jf. note 8 i regnskapet. Neden
-
for omtales bærekraftrisikoen innen de tre næringene
hvor banken har størst eksponering; omsetning og drift
av eiendommer, primærnæring og bygg og anlegg.
Datakvalitet
Vi har per nå ikke fullgod kvalitet på datagrunnlaget
for vurdering av fysisk klimarisiko i våre porteføljer. For
eksempel har om lag 97 prosent av pantesikkerhetene
ukjent status for kvikkleirefare, og om lag 74 prosent
er ikke kartlagt for flomfare. Vi er i stor grad avhengi-
ge av at offentlige myndigheter utfører flere kartleg-
ginger om fysisk klimarisiko for at datakvaliteten skal
bli bedre.
3,5 %
96,5 %
Kvikkleire
Økt risiko Ukjent
4,3 %
10,3 %
11,3 %
74,1 %
Flom
Økt risiko Aktsomhetsområde Ikke økt risiko Ikke kartlagt
0,9 %
4,8 %
94,2 %
Løsmasserskred
Aktsomhetsområde Ikke økt risiko Ikke kartlagt
1,5 %
4,3 %
94,2 %
Snø-og steinskred
Aktsomhetsområde Ikke økt risiko Ikke kartlagt
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024184
I alle kredittsaker skal det gjøres en vurdering av ESG-
og klimarisiko. Dette er nærmere omtalt i kapittelet
Bærekraft i kredittprosesser i bedriftsmarkedet. Et viktig
risikoreduserende tiltak for å håndtere de identifiserte
risikoene er å bygge og spisse bærekraftkompetanse
hos våre bedriftsrådgivere. I innledningen i kapittel om
klima og miljø og i delkapittel om produkter og tjenester
med fokus på bærekraft, står det mer om hvordan vi
ønsker å bidra til omstilling hos våre bedriftskunder.
Bærekraftrisiko innen omsetning og drift av eiendommer (57 % av BM-porteføljen*)
Kundenes virksomhet innen omsetning og drift av eiendommer kan påvirkes av blant annet følgende bærekraf-
trisiko:
• Økt sannsynlighet for ekstremvær kan påvirke verdien av eiendommene og øke sannsynligheten for fysiske
skader
• Økt etterspørsel etter energieffektive leieobjekter kan påvirke verdien av eksisterende bygningsmasse
• Endrede krav og forventninger med hensyn til biodiversitet i byggeprosjekter
Banken har i sitt arbeid mot kunder innen næringen et særlig fokus på etterlevelse av arbeidsrettsregler, skat-
te- og avgiftsregler, og forebygging av hvitvasking. I tillegg jobber vi for å avdekke og styre overgangsrisiko
knyttet til energieffektivitet. Et tiltak er å kartlegge og øke andelen energimerkede næringsbygg i porteføljen.
Dette skal sette oss i stand til å styre risiko og være en god rådgiver for kundene innen bransjen.
Bærekraftrisiko innen landbruk og skogbruk (11 % av BM-porteføljen*)
Bankens portefølje innen primærnæringen består hovedsakelig av utlån til landbruk og skogbruk. Kundenes virk-
somhet innen næringen kan påvirkes av blant annet følgende bærekraftrisiko:
• Sannsynlig økning i ekstrem nedbør kan påvirke avlinger
• Mulig sannsynlig økning i fare for tørke om somrene kan påvirke avlinger
• Strengere reguleringer knyttet til utslipp, biodiversitet, arealbruk etc. kan påvirke driften
• Endret forventning fra konsumenter med økt fokus på redusert konsum av kjøtt og på økologiske produkter kan
påvirke driften
Landbruket i vår region har vært utsatt for flere værhendelser, både tørkeperioder og nedbør/flom i løpet av de
siste ti årene. For eksempel tørkesommeren 2018. Banken har så langt ikke opplevd tap knyttet til slike ekstremvær-
hendelser.
Banken har i sitt arbeid mot kunder innen næringen et særlig fokus på etterlevelse av arbeidsrettsregler, skatte- og
avgiftsregler, og forebygging av hvitvasking. Vi vil fremover jobbe for å kraftsamle ressurser i vårt konsern for å
sikre fortsatt god rådgivning og risikohåndtering knyttet til kunder i primærnæringen.
Bærekraftrisiko innen bygg og anlegg (14 % av BM-porteføljen*)
Kundenes virksomhet innen bygg og anlegg kan påvirkes av blant annet følgende bærekraftrisiko:
• Økt sannsynlighet for ekstremvær kan øke risikoen for fysiske skader på anleggsvirksomheten
• Endret krav til utslipp ved anleggsvirksomhet, herunder krav til fossilfrie anleggsplasser
• Endret krav og forventninger til hensyn til biodiversitet i byggeprosjekter
Banken har i sitt arbeid mot kunder innen næringen særlig oppmerksomhet på etterlevelse av arbeidsrettsre-
gler, skatte- og avgiftsregler, og forebygging av hvitvasking. Vi har fokus på bærekrafttema i vår dialog med
kunder i denne bransjen, for eksempel utslippsfri byggeplass, innleid arbeidskraft og avfallshåndtering.
* (inkl. næringskreditt)
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024 185
Finansierte klimagassutslipp
Finansierte klimagassutslipp er utslipp som indirekte
kan knyttes til våre aktiviteter innen lån og investerin-
ger, og som er utenfor vår direkte kontroll. Det hand-
ler blant annet om utslippene som banken er med å
finansiere gjennom utlån til privat- og bedriftskunder.
Beregning av finansierte klimagassutslipp er en del av
vår kartlegging av overgangsrisiko. Det gir grunnlag
for vårt arbeid med å videreutvikle våre produkter og
tjenester med fokus på bærekraft og gir bakteppe for
vårt langsiktige arbeid mot målet om å ha en klimanøy-
tral finansierings- og investeringsportefølje i 2050.
Banken er ikke eksponert mot karbonintensive bransjer
som utvinning av olje og gass, oljeraffinering, metall-
produksjon, sjøfart eller luftfart og har derfor en relativt
sett lite karbonintensiv utlånsportefølje. Vi ønsker likevel
å synliggjøre utslippene i utlånsporteføljene, fordi det
er gjennom vår verdikjede at vi har størst mulighet for å
bidra til at Norge når de ambisiøse målene i Parisavtalen.
Fra 2024 rapporterer SpareBank 1 Ringerike Hadeland
finansierte klimagassutslipp fra utlån til bedrifter og bo-
liger, basert på metodikken til Partnership for Carbon
Accounting Financials (PCAFs) og veileder for bereg-
ning av finansierte klimagassutslipp fra Finans Norge fra
desember 2024. Disse er basert på den internasjonale
standarden «A Corporate Accounting and Reporting
Standard», som er utviklet av «The Greenhouse Gas
Protocol Initiative», også kalt GHG-protokollen. Vi har
endret metodikken i forhold til i fjor for å estimere finan-
sierte klimagassutslipp. Dette er nærmere beskrevet i
vedlegg 2 Metode for beregning av estimerte finansi-
erte klimagassutslipp. Vi har brukt samme metodikken
for beregning av 2023 tall for å sikre sammenlignbarhet.
Standarden omfatter følgende klimagasser, som
omregnes til CO2-ekvivalenter: CO2, CH4 (metan), N2O
(lystgass), SF6, NF3, HFK og PFK gasser. Når det blir
beregnet totale klimagassutslipp i utlånsporteføljen,
begrenser vi oss til kundenes direkte utslipp (scope 1
og 2-utslipp).
Det er viktig å understreke at på bakgrunn av analy-
semetodikken og bruk av estimater, er resultatene
som presenteres per nå usikre og må anses som
et startpunkt. Vi oppfatter at dette er en utfordring
for hele bransjen. Det må derfor forventes til dels stor
variasjon i utslippsmålinger fremover ettersom vi får økt
tilgang på faktiske utslippsdata. Målet er på sikt å er-
statte de beregnede utslippene med faktiske rappor-
terte og verifiserte utslipp.
Datakvalitet
Vi benytter ulike datagrunnlag i estimeringene.
PCAF-metodikken har utviklet et datakvalitetshierarki,
med skala fra 1 til 5, der 1 er best datakvalitet. Ved en
scoring på 1 er beregningen basert på rapporterte,
verifiserte utslippstall fra kunden. Ved en scoring på
4 og 5 gjøres beregningene basert på utslipp per
økonomisk aktivitet og bransjespesifikke utslippsfak
-
torer. Vi oppgir i tabellene i dette kapittelet «vektet
gjennomsnittlig datakvalitet» som reflekterer hvor
treffsikker PCAF-metodikken anser datagrunnlaget
for å være.
Ettersom flere selskaper fremover trolig vil rapporte
-
re klimaregnskap blir det viktig å etablere løsninger
for effektiv deling og gjenbruk av disse dataene. Vi
er kjent med at Finans Norge har tatt et bransjeini
-
tiativ for at Brønnøysundregistrene skal få en rolle i
arbeidet, og vi støtter dette initiativet.
Estimert CO2-avtrykk fra bankens utlån til
næringsdrivende (Scope 3)
Bankens utlånsportefølje i bedriftsmarkedet (BM)
består i hovedsak av lån til små og mellomstore foretak
lokalisert i Ringerike og Hadelandsregionen innenfor
bransjene eiendom og eiendomsutvikling, bygg- og
anleggsvirksomhet, landbruk og varehandel.
Bankens utlån til næringsdrivende (ekskludert lån
overført til SpareBank 1 Næringskreditt) utgjør om lag
12,5 mrd. kroner, hvorav utlån til omsetning og drift av
eiendommer utgjør 57 prosent av porteføljen, jf. note 8
i regnskapet.
Brutto utlån fordelt på næring
4
https://www.finansnorge.no/siteassets/dokumenter/maler-og-veiledere/veileder-for-beregning-av-finansierte-klimagassutslipp_oppdatert-desember-2024.pdf
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024186
Estimert scope 1 og 2 CO2-avtrykk fra bankens utlån til
næringsdrivende utgjorde i 2024 56.821 tCO2e, noe som
er en reduksjon på 1,6 prosent sett i forhold til 2023.
Den estimerte utslippsintensiteten, som viser estimerte
utslipp fordelt på utlån, var på 4,5 tCO2e per millioner
kroner i 2024. Dette er en reduksjon i forhold til 2023 da
estimert utslippsintensitet var 4,8. Vi har kun beregnet kli-
magassutslipp for vår utlånsportefølje på egen balanse.
Verdipapirer har vi ikke beregnet utslipp fra.
Estimeringen av finansierte klimagassutslipp påvirkes
av datakvaliteten vi har om utslippene fra vår utlåns-
portefølje. Jo lavere datakvalitet, desto større er
usikkerheten, og derfor benyttes en høyere utslippsfak-
tor i beregningen. Da blir estimert utslipp også høyere.
Estimerte finansierte klimagassutslipp i bedrifts markedet:
Tabellene nedenfor viser fordelingen av estimerte
utslipp på ulike næringer i porteføljen. Vi ser at det er
primærnæringen som står for de klart største utslippe-
ne, hele 46 prosent av totale estimerte utslipp i 2024.
Dette på tross av at utlån til primærnæringen kun utgjør
om lag 11 prosent av samlede utlån til bedriftsmarkedet.
Det er viktig å bemerke at beregningen av estimerte
klimagassutslipp er svært avhengig av at bedrifter er
registrert med den næringskoden som best reflekterer
selskapets aktivitet og det banken har finansiert. Dette
fordi næringskode styrer hvilken utslippsfaktor som skal
brukes i estimeringen. Videre er det viktig å under-
streke at estimeringen av finansierte klimagassutslipp
påvirkes av hvilke utslippsfaktorer som benyttes. Vi har
her benyttet faktorer for ”Advanced economies” på
hovedsektor nivå, noe som gir et annet resultat enn vi
hadde i fjor da vi benyttet faktorer for Norge på sektor
nivå. Vi vil videreutvikle og justere vår estimerings-
metode i tiden fremover.
Finansierte klimagassutslipp
Finansierte klimagassutslipp
2024
2023
4
https://www.finansnorge.no/siteassets/dokumenter/maler-og-veiledere/veileder-for-beregning-av-finansierte-klimagassutslipp_oppdatert-desember-2024.pdf
* Vektet gjennomsnitt (1-5), hvor 1 er best ** tCO2e per MNOK i utlån
For nærmere bakgrunn om beregningsmetode, se vedlegg.
År
Utlån egen balanse
(MNOK)
Estimerte utslipp i
tCO2e
(scope 1 og 2)
Estimert
utslippsintensitet i
tCO2e/MNOK
Data-
kvalitet
2023 11.958 57.754 4,8 3,9
2024 12.529 56.821 4,5 3,8
BM-porteføljen
Utlån egen
balanse
(MNOK)
Andel
utlån
Estimerte ut-
slipp Scope 1
og 2 (tCO2e)
Andel utslipp
Vektet data-
kvalitet*
Karbonintensitet**
Estimerte utslipp
scope 3 (tCO2e)
Bygg- og anleggsvirksomhet 1.747 14 % 2.941 5 % 4,4 1,7 34.532
Diverse næringer 383 3 % 2.326 4 % 4,6 6,1 2..105
Forretningsmessig tjenesteyting 819 7 % 5.106 9 % 4,6 6,2 2.536
Hotell og restaurantdrift 173 1 % 443 1 % 4,1 2,6 2.414
Industri 329 3 % 13.196 23 % 4,1 40,1 18.405
Omsetning/drift eiendommer 7 081 57 % 1.122 2 % 3,6 0,2 1.514
Primærnæringen 1 390 11 % 26.186 46 % 3,0 18,8 31.009
Transport og lagring 101 1 % 3.435 6 % 4,8 34,1 1.930
Varehandel 504 4 % 2.067 4 % 4,2 4,1 11.263
Sum Næring 12 529 100 % 56.821 100 % 3,8 4,5 105.709
BM-porteføljen
Utlån egen
balanse
(MNOK)
Andel
utlån
Estimerte ut-
slipp Scope 1
og 2 (tCO2e)
Andel utslipp
Vektet data-
kvalitet*
Karbonintensitet**
Estimerte
utslipp scope 3
(tCO2e)
Bygg- og anleggsvirksomhet 1 714 14 % 3.037 5 % 4,3 1,8 35.660
Diverse næringer 401 3 % 2.350 4 % 4,6 5,9 2..104
Forretningsmessig tjenesteyting 856 7 % 5.672 10 % 4,6 6,6 3.062
Hotell og restaurantdrift 159 1 % 394 1 % 4,1 2,5 2.149
Industri 380 3 % 14.296 25 % 4,1 37,6 21.523
Omsetning/drift eiendommer 6 703 56 % 1.115 2 % 3,7 0,2 1.603
Primærnæringen 1 239 10 % 25.537 44 % 3,0 20,6 29.181
Transport og lagring 95 1 % 3.494 6 % 4,8 37,0 1.964
Varehandel 411 3 % 1.859 3 % 4,2 4,5 10.131
Sum Næring 11 958 100 % 57.754 100 % 3,9 4,8 107.377
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024 187
Metode-endring siden forrige rapportering
Det å estimere finansierte klimagassutslipp er et områ-
de i stadig utvikling og er beheftet med usikkerhet. Det
har vært vesentlige endringer i metodikken i forhold til
2023 . Vi benyttet et annet utslippsfaktorersett for å be
-
regne klimgassutslipp fra øvrige bransje. Også for esti-
mering av klimagassutslipp fra våre landbrukskunder og
næringseiendomsselskaper har vi endret metodikken i
forhold til årsrapporten 2023. Du kan lese mer om dette
i vedlegg 2. Endringene gir samlet et 8 prosent høyere
estimert utslipp enn rapportert i 2023 (53.243 tCO2e).
2023-tallene i denne rapporten er omarbeidet i henhold
til ny metode.
Estimert CO2-avtrykk fra bankens
boliglånsportefølje (Scope 3)
Denne kategorien omfatter alle lån til kjøp eller refinan-
siering av boligeiendom til privatpersoner. CO2-avtryk-
ket fra bankens boliglånsportefølje er estimert basert
på antatt strømforbruk for boligen. Vi har benyttet
metodikken som er beskrevet i veileder fra Finans Nor-
ge, og som baserer seg på PCAF. Vi har beregnet det
estimerte klimagassutslippet fra boliger ved å bruke
norske lokasjons
5
- og markeds
6
-baserte utslippsfaktorer
fra Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE) for
hvert år. En detaljert beskrivelse av metodikken finnes i
vedlegg.
Vi rapporterer kun utslipp for utlånsvolum på egen
balanse og ikke for lån som er overført til Boligkreditt.
Uttrekket korrigeres for krysspanter. Totale utlånsvolum
stemmer med regnskapsdata. Estimatet er angitt i tonn
CO2-ekvivalenter (tCO2e).
Tabellen nedenfor viser estimert avtrykk fra bankens
boliglånsportefølje. Finansierte lokasjonsbaserte utslipp
i boliglånsporteføljen er estimert til 1 798 tCO2e for
2024. Den lokasjonsbaserte utslippsfaltoren fra NVE
2024 var ikke tilgjengelig på rapporteringstidspunktet.
Derfor har vi brukt faktoren fra 2023 for 2024 som tilsva-
rer 15 gram CO2e/kWh.
Gjennomsnittlig størrelse for næringseiendommer ligger med 431 kvm mye høyere enn for boliger som tilsvarer
133 kvm i privat marked og dermed er strømforbruket og utslippene i bedriftsmarked også mye høyere.
5
https://www.nve.no/energi/energisystem/kraftproduksjon/hvor-kommer-stroemmen-fra/
6
Varedeklarasjon for strømleverandører - NVE
2024
Eiendom
(bedriftsmarked)
Bolig
Lokasjonsbasert finansierte utslipp (tCO2e)
2 063 1 798
Karbon-intensitet lokasjonsbasert (tCO2e per MNOK i utlån)
0,20 0,14
Markedsbasert finansierte utslipp (tCO2e)
81 306 63 105
Karbon-intensitet markedsbasert (tCO2e per MNOK i utlån)
7,84 4,96
Utlån egen balanse (milliarder kr)
10,4 12,7
År Gj.snittlig byggeår Gj.snittlig BRA Antall eiendommer
Eiendom (bedrifts-
marked)
1982 431 2 162
Boliger 1978 133 7 966
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024188
Gjennomsnittlig estimert strømforbruk er mye lavere
for boliger enn for næringseiendommer (42 MWh per
år versus 165).
Metode-endring siden forrige rapportering
Det å estimere finansierte klimagassutslipp er et om-
råde i stadig utvikling, og er beheftet med usikkerhet.
I bærekraftrapporten for 2023 benyttet vi en annen
metode for å estimere finansierte klimagassutslipp
fra utlån til boliger. I fjor estimerte vi strømforbruk og
tilsvarende klimagassutslipp for alle boliger i henhold
til veilederen fra FinansNorge. For 2024 har vi brukt
estimerte utslipp fra Eiendomsverdi der det var tilgjen
-
gelig. Der det var ikke tilgjengelig, har vi brukt samme
metodikk som i fjor. Samlet gir endringene i metodikk
om lag 29 prosent lavere estimert finansiert klimagass
-
utslipp fra boliglånsporteføljen. 2023-tallene i denne
rapporten er omarbeidet i henhold til ny metode.
År
Estimert totalt
strømforbruk for
alle eiendommer
(MWh/år)
Gj. snittlig
strømforbruk (kWh/
m2/år)
Gj.snittlig strømfor-
bruk per eiendom
(MWh/år)
Gj.snittlig utslipp
lokasjonsbasert (kg
CO2e/m2/år)
Eiendom (bedrifts-
marked)
357.041 215 165 3,1
Boliger 332.587 215 42 3,2
Datakvalitet
Det estimerte CO2-avtrykket for bankens boliglån-
sportefølje er beheftet med usikkerhet og beregnet
gitt tilgjengelige data. Særlig er det et problem at vi
mangler energimerke for en rekke boliger. Dette er
en utfordring vi deler med flere banker i Norge. Vi
jobber både internt og eksternt for å forbedre vårt
datagrunnlag. Et viktig tiltak er arbeid overfor norske
myndigheter gjennom Finans Norge slik at
energimerking av boliger kan bli mer utbredt og
data om dette med tilstrekkelig kvalitet kan gjøres
tilgjengelig for bankene. Vi ser at datakvaliteten i våre
beregninger har forbedret seg fra 3,15 i 2023 til 3,12 i
2024 (1 er best). Det er fordi flere boliger fikk et ener-
gimerke (ekte eller estimert).
Klimaregnskap for vår egen virksomhet
Vi jobber for å redusere klimagassutslipp fra vår
virksomhet. Vi har satt mål om at egen virksomhet skal
være klimanøytral innen 2030. Dette innebærer at vi
innen utgangen av 2030 skal kutte utslippene fra egen
drift i scope 1-3 med minimum 50 prosent i forhold til
2019, og kompensere for resten på en ansvarlig måte.
Vi ønsker å være gode forbilder gjennom å redusere
eget forbruk, avfall og CO2-avtrykk.
I 2024 ble vi miljøfyrtårnsertifisert. Dette gir oss et viktig
styringsverktøy i det videre arbeidet mot målet om
klimanøytralitet i 2030. Vi har også energimerket våre
egne bygg, og gjennom dette fått innspill til tiltak som
kan forbedre energieffektiviteten ytterligere. Vi utarbei-
der klimaregnskap for vår egen virksomhet ved hjelp av
Cemasys. Informasjonen som benyttes stammer både
fra eksterne og interne kilder, og blir omregnet til tonn
CO2-ekvivalenter. Analysen er basert på den internasjo-
nale standarden ”A Corporate Accounting and Repor-
ting Standard”, som er utviklet av ”the Greenhouse
Gas Protocol Initiative” - GHG protokollen. En nærmere
beskrivelse av metodikken er beskrevet i vedlegg.
Klimaregnskapet er inndelt i tre nivåer (scopes) som
består av både direkte og indirekte utslippskilder.
Scope 1 inkluderer alle utslippskilder knyttet til drifts-
midler der organisasjonen har operasjonell kontroll.
Scope 2 er rapportering av indirekte utslipp knyttet
til innkjøpt energi; elektrisitet eller fjernvarme/-kjøling.
Utslippsfaktorene som benyttes i Cemasys for elektri-
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024 189
Årlige markedsbaserte utslipp
Hittil i rapporten har vi fremstilt våre utslipp basert
på et fysisk perspektiv, eller lokasjonsbasert metode.
I dette avsnittet skal vi vise våre utslipp basert på et
markedsbasert perspektiv. Beregningen av utslipps
-
faktor baseres da på om virksomheten velger å kjøpe
opprinnelsesgarantier eller ikke. Ved kjøp av opprin
-
nelsesgarantier dokumenterer leverandøren at kjøpt
elektrisitet kommer fra kun fornybare kilder, som gir en
utslippsfaktor på 0 gram CO2e per kWh.
Elektrisitet som ikke er knyttet til opprinnelsesgaranti
-
er får en utslippsfaktor basert på produksjonen som
er igjen etter at opprinnelsesgarantiene for fornybar
andel er solgt. Dette kalles residual miks, og er normalt
signifikant høyere enn den lokasjonsbaserte faktoren.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland har kjøpt opp
-
rinnelsesgarantier for sine banklokasjoner for
elektrisitetsforbruket i 2024 med unntak av strøm-
forbruk på kontoret på Gran, og det markedsbaserte
sitet er basert på nasjonale brutto produksjonsmikser
fra International Energy Agency’s statistikk (IEA Stat).
Den nordiske miksfaktoren dekker produksjonen i
Sverige, Finland, Norge og Danmark og reflekterer det
felles nordiske markedsområdet (Nord Pool Spot). Som
utslippsfaktorer for fjernvarme benyttes enten faktisk
produksjonsmiks basert på innhentet informasjon fra
den enkelte produsent, eller gjennomsnittsmikser ba-
sert på IEA statistikk.
Scope 3 er indirekte utslipp knyttet til innkjøpte varer el-
ler tjenester. Dette er utslipp som indirekte kan knyttes
til organisasjonens aktiviteter, men som foregår utenfor
deres kontroll (derav indirekte). Typisk scope 3 rappor-
tering vil inkludere ansattes pendling, flyreiser, logistikk/
transport av varer, avfall, vannforbruk etc.
Årlige lokasjonsbaserte utslipp
SpareBank 1 Ringerike Hadeland hadde i 2024 et
totalt klimagassutslipp på 46,9 tonn CO2-ekvivalenter
(tCO2e). Dette tilsvarer utslippet fra fire passasjerer
som reiser 32 ganger tur/retur Oslo-Paris med rutefly
økonomiklasse
7
. Det er en økning på 4,2 tCO2e,
tilsvarende 10 prosent, sammenlignet med 2023.
Økningen ligger i scope 3 og skyldes flyreiser og
papir avfall. Særlig flyreiser drar opp samlede utslipp
i scope 3. Utslipp fra flyreiser er nesten tredoblet i
forhold til 2023. I scope 2 er strømforbruket redusert
med 7 prosent i forhold til foregående år. Dette
skyldes at vi har gjort flere strømbesparende tiltak.
0
10
20
30
40
50
60
70
80
2019 2020 2021 2022 2023 2024
Klimagassutslipp, lokasjonbasert metode
(tonn CO2e)
Transport fossile brandstof Fjernvarme Elektrisitet
Kategori 1 Kjøpte tjensester og varer Kategori 5 Avfall Kategori 6 Forretningsreiser
7
Forutsetninger: 133 g CO2e utslipp per passasjer per km. 1392 km å fly fra Oslo til Paris.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024190
Tilleggsinformasjon til klimaregnskapet
Vi har i 2024 investert i underkant av 2,5 mill. kroner i
eiendom, anlegg og utstyr, jf. note 30 i årsregnska
-
pet. Dette er ikke tatt inn i vårt klimaregnskap, men
har generert utslipp. I 2023 investerte vi i solceller til
hovedkontoret. Anlegget har produserert i overkant av
12 tusen kilowattimer i 2024, som tilsvarer en reduksjon i
CO2e-utslipp på 5,6 tonn per år. Banken eier en ferielei
-
lighet i Spania og flere hytter som stilles til disposisjon
for bankens ansatte og pensjonister. I vårt klimaregn
-
skap er strømforbruket for disse tatt med. Reisene til
og fra leiligheten og hyttene er imidlertid ikke regnet
inn, da dette er privatreiser.
utslippet for elektrisitet er derfor redusert til 39,4
tCO2e i 2024. Dette er en reduksjon på 3 prosent sam
-
menlignet med 2023, og kommer av at vi har iverksatt
flere strømbesparende tiltak.
Det totale markedsbaserte utslippet for SpareBank 1
Ringerike Hadeland (scope 1, 2 og 3) lå på 59,2tCO2e i
2024.
Transport fossile brandstof Fjernvarme Elektrisitet
Kategori 1 Kjøpte tjenester og varer Kategori 5 Avfall Kategori 6 Forretningsreiser
0
50
100
150
200
250
300
350
2019 2020 2021 2022 2023 2024
Klimagassutslipp, markedbasert metode
(tonn CO2e)
Kategori 2019 2023 2024
%-vis
endring
Elektrisitet scope 2 med markedsbaserte
beregninger
275,9 40,8 31,5 -23%
Scope 1+2+3 med markedsbaserte strøm-
beregninger
282,6 53,5 51,3 -4%
Datakvalitet
For å lage et fullgodt klimaregnskap trengs det flere
data om vår virksomhet og vi må planlegge i forkant
slik at data er tilgjengelig for rapportering etterpå.
For eksempel må vi i større grad veie materialer og
be om underlagsinformasjon fra våre leverandører
gjennom året. Vi har i år rapportert flere typer utslipp
enn tidligere, og vil fortsette med å forbedre vår
rapportering om egne klimagassutslipp. Et viktig tiltak
som er gjort i 2024 er at virksomheten vår ble Miljø-
fyrtårnsertifisert.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024 191
Korrigeringer siden forrige rapportering
Vi har gjort enkelte justeringer i tidligere rapporterte tall.
Se en nærmere beskrivelse i vedlegg. Samlet medfører
justeringene 10 prosent lavere estimert lokasjonsbasert
klimagassutslipp (scope 1, 2 og 3) enn vi rapporterte i
2023. Dette skyldes hovedsakelig at vi har tatt ut scope
3 - kategori drivstoff og brensel som stod for 5,9 tCO2e.
Klimakompensering
Vi har kjøpt klimakreditter for å kompensere klimag-
assutslippene fra vår egen virksomhet på 46,9 tonn
Co2-ekvivalenter i 2024. Kredittene er betalt i 2025 og
utgiften vil inngå i årsregnskapet for 2025. Klimakre
-
dittene skal bidra til å balansere våre klimagassutslipp
med en tilsvarende mengde unngått eller fjernet ut
-
slipp et annet sted (klimakompensering). Vi ser på det-
te som et bidrag til klimafinansering. Samtidig må vi selv
fortsette arbeidet med å redusere våre egne utslipp.
KLIMASERTIFIKAT 2025
Oslo, 30.01.2025
CEMAsys’ Klimasertifikat™ er herved utstedt som et bevis på kjøp av klimakvoter for
frivillig kompensasjon for egne klimagassutslipp. Klimakvotene har blitt utstedt i tråd
med de relevante standardene sine protokoller og kan spores i registeret med sitt
unike serienummer. Dette forhindrer dobbelttelling og at de kan selges flere ganger.
Selskap
Kvotene dekker
Volum (tonn CO
2
e)
Type
Prosjektnavn
Prosjektreferanse
Klimakvotene er permanent slettet fra markedet slik at de ikke kan benyttes igjen.
For mer informasjon, se prosjektbeskrivelsen.
Kjetil Selmer-Olsen
KLIMAKOMPENSERT
VIRKSOMHET
SERTIFIKAT
100 % FORNYBAR ENERGI
Kraftriket garanterer opprinnelsen til
den fornybare energien levert til
- sammen skaper vi energi!
Sertifikatet garanterer at opprinnelsesmerket strøm levert til
Sparebank 1 Ringerike Hadeland
er dekket opp med dokumentert fornybar vannkraft.
Kraftriket innløser opprinnelsesgarantier tilsvarende 801,36 MWt
for strømleveransen i perioden 01.01.2024 - 31.12.2024
Kraftriket 27.01.2025
Ørjan Bøyum
Daglig leder
100 %
FORNYBAR
ENERGI
Sparebank 1 Ringerike Hadeland
Postboks 518
3502 Hønefoss
Kraftproduksjonen er sertifisert lht. den internasjonale
EECS-standarden (European Energy Certifikate System) og
dokumenteres ved utstedelse av opprinnelsesgarantier.
Utstedelsen av opprinnelsesgarantiene er gjort av Statnett.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024192
Estimerte utslipp per omsetning
Totalt estimert utslipp i banken tilsvarer 58.666 tCO2e
per 2024 (60.007 per 2023) lokasjonsbasert, som tilsva-
rer en reduksjon på 2 prosent fra 2023. Videre har ban-
ken beregnet et nøkkeltall for beregnet utslipp tCO2e
per millioner kroner omsetning. I dette nøkkeltallet har
inntekter fra verdipapirporteføljen ikke blitt hensyntatt,
da banken ikke har estimater på beregnet utslipp i
denne. Utslipp tCO2e per MNOK omsetning synker fra
64,4 tCO2e i 2023 til 56,3 tCO2e i 2024. Dette tilsvarer
en nedgang på 13 prosent.
Årlige klimagassutslipp tCO2e
Retrospektivt Milepæler og mål
Kategori Noter 2019 2023 2024
%-vis
endring
2030 2050
% i for-
hold til
basis år
Totale scope 1 utslipp 6,7 - - - -100 %
Utslipp fra firmabiler, fossil
1.1 6,7 - - -
Totale scope 2 (lokasjonsbasert) utslipp
56,1 30,0 27,1 -8 %
Lokasjonsbaserte utslipp
elektrisitet (norsk miks)
2.1 52 27,1 24,5 -10 %
Lokasjonsbaserte utslipp
elektrisitet (europeisk miks)
2.2 - 1,5 1,4 -7 %
Lokasjonsbaserte utslipp
jernvarme bioenergi
4,1 1,4 1,8 29 %
Totale scope 2 (markedbasert) utslipp
275,9 40,8 31,5 -3 %
Markedsbaserte utslipp elektrisitet
(norsk miks)
271,8 317,4 334,0 8 %
Markedsbaserte utslipp elektrisitet
(europeisk miks)
- 2,7 2,3 -15 %
Lokasjonsbaserte utslipp fjernvarme
bioenergi
4,1 1,4 1,8 29 %
Opprinnelsesgaranti for elektrisitet 2.3 - -280,7 -306,6 9 %
Vesentlige scope 3 utslipp
56 348 20 -100 %
Kategori 1 Kjøpte varer og tjenester
3.1 - 1,2 1,2 0 %
Kategori 5 Avfall 3.2 - 4,7 6,6 40 %
Kategori 6 Forretningsreiser 3.3 11,6 6,8 12,0 76 %
Kategori 15 Investerings- og
utlånsportefølje BM
3.4 - 57.754 56.821 -2 %
Kategori 15 Investerings- og
utlånsportefølje PM
3.5 - 2.210 1.798 -19 %
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024 193
Årlige klimagassutslipp tCO2e
Retrospektivt Milepæler og mål
Kategori Noter 2019 2023 2024
%-vis
endring
2030 2050
% i for-
hold til
basis år
Totale utslipp egen virksomhet
Totale scope 1, 2 (lokasjonsba-
sert) og scope 3 utslipp
62,8 42,7 46,9 10 %
Klimanøytral. Som be-
tyr å kutte utslippene
fra egen drift i scope
1-3 med minimum 50
prosent i forhold til
2019, og kompense-
re for resten på en
ansvarlig måte.
-24 %
Totale scope 1, 2 (markedsba-
sert) og scope 3 utslipp
282,6 53,5 51,3 -4 %
Klimanøytral. Som be-
tyr å kutte utslippene
fra egen drift i scope
1-3 med minimum 50
prosent i forhold til
2019, og kompense-
re for resten på en
ansvarlig måte.
-79 %
Totale utslipp egen virksomhet og finansiert
Totale scope 1, 2 (lokasjonsba-
sert) og scope 3 utslipp
52 53 270 58 666 -2 %
Klima-
nøytral
Totale scope 1, 2 (markedsba-
sert) og scope 3 utslipp
52 52 989 58 670 -2 %
Klima-
nøytral
Utslippsintensitet (markedsbasert)
Per årsverk
4.1 387,2 335,3 -13 %
Etter omsetning morselskap
(per mill. nok)
4.2 64,4 56,3 -13%
Fotnoter til tabellen:
1.1
Utslipp fra forbrenning av drivstoff er basert på antall
kjørte kilometer. Nedgangen skyldes at vi har erstattet
våre bedriftsbiler i 2022 med elbiler.
2.1
Det er en nedgang i utslipp, fordi strømforbruket gikk
ned. Årsaken er redusert bygningsmasse og at vi har
investert i å gjøre våre bygninger med energieffektive.
2.2
Siden 2022 inkluderer vi strømforbruk fra vår bankleilig-
het i Spania.
2.3
Det er kjøpt opprinnelsesgaranti (fornybar energi) som
dekker vårt strømforbruk, eksklusive hyttene og konto-
rer på Gran.
3.1
Kategorien omfatter utslipp fra vannforbruk. Vannfor-
bruk er målt på hovedkontoret og Jevnaker. Basert på
dette og fordeling årsverk per sted er totalt vannfor-
bruk beregnet. Fra og med 2023 omfatter denne kate-
gorien også antall sendte debetkort til kunde.
3.2
Kategorien omfatter målt avfall fra vårt hovedkontor.
Fra juni 2024 omfatter denne kategorien også plastav-
fall, men ikke matavfall og glass/metal. Basert på dette
og fordeling årsverk per sted er totalt avfall beregnet.
Vi skiller papp (resirkulert), papir (resirkulert), restavfall
(forbrent), plast (mykt og hard), matavfall og glass/me-
tal. Det største utslippet i denne kategorien kommer fra
restavfall (som var 75% i 2024).
3.3
Forretningsreiser omfatter kilometergodtgjørelse og
flyreiser i tjeneste. Kilometergodtgjørelse fra ansatte
skilles mellom vanlig bil og elbil og vi har målt siden
2019. Fra og med 2023 har vi også målt flyreiser i tjeneste,
beregnet ut fra oppgitte km fra reisebyrå og tilgjenge-
lige utslippsdata, som tilsvarte 8,2 tCO2e i 2024 og 3,0
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024194
Årlige klimagassutslipp tCO2e
Retrospektivt Milepæler og mål
Kategori Noter 2019 2023 2024
%-vis
endring
2030 2050
% i for-
hold til
basis år
Totale utslipp egen virksomhet
Totale scope 1, 2 (lokasjonsba-
sert) og scope 3 utslipp
62,8 42,7 46,9 10 %
Klimanøytral. Som be-
tyr å kutte utslippene
fra egen drift i scope
1-3 med minimum 50
prosent i forhold til
2019, og kompense-
re for resten på en
ansvarlig måte.
-24 %
Totale scope 1, 2 (markedsba-
sert) og scope 3 utslipp
282,6 53,5 51,3 -4 %
Klimanøytral. Som be-
tyr å kutte utslippene
fra egen drift i scope
1-3 med minimum 50
prosent i forhold til
2019, og kompense-
re for resten på en
ansvarlig måte.
-79 %
Totale utslipp egen virksomhet og finansiert
Totale scope 1, 2 (lokasjonsba-
sert) og scope 3 utslipp
52 53 270 58 666 -2 %
Klima-
nøytral
Totale scope 1, 2 (markedsba-
sert) og scope 3 utslipp
52 52 989 58 670 -2 %
Klima-
nøytral
Utslippsintensitet (markedsbasert)
Per årsverk
4.1 387,2 335,3 -13 %
Etter omsetning morselskap
(per mill. nok)
4.2 64,4 56,3 -13%
tCO2e i 2023. Utslipp i denne kategorien har økt med
76% siden 2023.
3.4
Kategorien omfatter utslipp i scope 1 og 2 lokasjons-
basert fra BM-porteføljen. Vi har brukt lokasjonsbasert
metodikk, fordi Finans Norge anbefaler å bruke dette
når de estimerte finansierte utslippene skal brukes i
videre konsolidering av tallene.
3.5
Kategorien omfatter utslipp i scope 1 og 2 lokasjons-
basert fra PM boliglånportefølje. Vi har brukt
lokasjonsbasert metodikk, fordi Finans Norge
anbefaler å bruke dette når estimerte
finansierte utslipp skal brukes i videre
konsolidering av tallene.
4.1
Markedsbaserte utslipp per årsverk, økning i antall
ansatte med 13 prosent fra 2023 til 2024. Utslipp per
årsverk gikk ned med 13 prosent.
4.2
Lokasjonsbasert utslipp per omsetning gikk ned med
-13% fra 2023 til 2024, blant annet grunnet stor økning i
omsetningen (12%).
Foto: Mikael Svensson
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024 195
SOSIALE FORHOLD
SpareBank 1 Ringerike Hadelands
visjon er å være en drivkraft for
bære kraftig vekst og utvikling i vår
region. Derfor er en av våre viktig-
ste oppgaver å bidra til et sterkt
lokalsamfunn. Dette fordrer lokalt
engasjement - av mennesker, for
mennesker og mellom mennesker.
Vår dobbel vesentlighetsanalyse
peker på muligheten til å øke vårt
konkurransefortrinn ved lokal tilste-
deværelse. Vi har høy markedsan-
del i regionen og kan bruke vår
lokale tilstedeværelse til å skape
verdi for kunden og lokalsamfunnet
knyttet til bærekraft. I dette kapit-
telet kan du lese mer om bankens
rolle i lokalsamfunnet.
Som arbeidsgiver har vi en mulig-
het til å påvirke hvordan våre med-
arbeidere har det på jobb. Vi har
som mål å være en trygg og god
arbeidsplass med hensyn til fysisk
og psykososialt arbeidsmiljø. Vi har
en særlig påvirkningsmulighet knyt-
tet til anstendige arbeidsforhold
og lønnsvilkår, mangfold, likestilling
og inkludering, samt utdannings-
og utviklingsmuligheter for våre
ansatte. I dette kapittelet kan du
lese mer om hvordan vi jobber for
å ivareta våre medarbeidere.
I vår virksomhetsstrategi er kom-
petanse definert som ett av fire
prioriterte områder som vi skal
jobbe med innen bærekraft for å
sikre at vi er relevante og konkur-
ransedyktige. Vår dobbel vesentlig-
hetsanalyse peker også på at om
vi har for lav ESG-kompetanse, kan
det lede til mangelfull eller feilaktig
rådgivning, mangelfulle retnings-
Strategisk forankring
ANSTENDIG ARBEID
OG ØKONOMISK
VEKST
Våre bærekraftmål
For hele konsernet
Likestilling
• Kjønnsbalanse på alle ledernivåer (Minimum 40 % av hvert kjønn).
• Lønnsforskjeller skal kunne begrunnes med objektive kriterier.
Våre bærekraftforventninger
Til vår organisasjon
• Vi skal innarbeide bærekraft i alle relevante arbeidsprosesser
• Vi skal respektere internasjonalt anerkjente menneskerettigheter
og ikke medvirke til brudd på disse rettighetene
• Vi skal jobbe aktivt for likestilling, mangfold og inkludering i vår
organisasjon
• Vi skal ha kompetanse på bærekraft
Til våre produkter og tjenester
• Vi skal bidra til at våre kunder har en aktiv holdning til bærekraft
og klima- og naturrisiko
• Vi skal vurdere ESG-faktorer i kredittprosessene i bankvirksomheten
Til vårt samfunnsengasjement
• Vi skal være lokal kompetansebygger på økonomi og bidra til å
styrke utdanningsmiljøet lokalt
• Vi skal støtte initiativ som bedrer oppvekstsvilkår
• Vi skal bidra til lokale klima- og naturtiltak
Til våre leverandører og forretningspartnere
• Våre leverandører og forretningspartnere skal ha et bevisst for-
hold til bærekraftrisiko i sin egen virksomhet og leverandørkjede
• De skal utøve sin virksomhet i tråd med retningslinjer for ansvarlig
næringsliv og bidra til bærekraftig omstilling.
• Vi forventer at våre leverandører oppfyller våre krav om bære-
kraft og etisk forretningsvirksomhet
Til våre kunder
• Vi forventer at våre kunder inntar en bevisst holdning til bærekraft.
SAMARBEID
FOR Å NÅ MÅLENE
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024196
linjer, svake rutiner, og feilaktige
kredittvurderinger. Derfor har vi i
flere år jobbet med å heve kompe-
tansen om bærekraft i vår organisa-
sjon. I dette kapittelet kan du lese
mer om kompetansearbeidet vi har
gjort i 2024.
Menneskerettighets- og arbeids-
forhold i leverandørkjeden er
pekt på som et vesentlig tema for
bankens bærekraftarbeid fordi vi
kan ha en potensiell positiv på-
virkning gjennom ansvarlige innkjøp
og oppfølging av åpenhetsloven,
som styrker konkurranse-betin-
gelsene for leverandører som
opererer på en god måte. Vi har
redegjort for vårt arbeid med
respekt for menneskerettigheter
i dette kapittelet. I tillegg gir vår
redegjørelse om aktsomhets-
vurderinger etter åpenhetsloven
informasjon om vårt arbeid for å
sikre respekt for menneskerettig-
heter og anstendige arbeidsfor-
hold i våre leverandørkjeder.
Forankring i virksomhetsstrategien
• Strategi for «Mer enn en bank»
• Kompetanse om bærekraft
Policyer og retningslinjer
• Policy for bærekraft
• Etiske retningslinjer
• Standard for likestilling, inkludering og mangfold
• Standard for etterlevelse av åpenhetsloven
• Policy for utkontraktering
• Krav til leverandører om bærekraft og
forretningsetiske forhold
• Sponsorstrategi
Gjennomførte tiltak i 2024
• Gjennomført interne og eksterne tiltak for å øke kompetansen
om bærekraft
• Vedtok vi standard for likestilling, inkludering og mangfold.
• Har blitt miljøfyrtårnsertifisert
• Gjennomført etikk-uke med tema etikk og kunstig intelligens,
inkludert e-læringskurs og diskusjoner
• Videreført våre over 100 samarbeidsavtaler med lokale lag,
foreninger og virksomheter, der vårt bidrag både er kompetan-
se, samarbeid og økonomi. Sammen med SpareBank 1-stiftelsene
har vi bdriatt med 195 mill. kroner til lokalsamfunnet i 2024
• Videreført vårt samarbeid med Ungt Entreprenørskap og vår
omfattende partnerskapsavtale med Universitetet i Sørøst-Norge
• Utdelt SpareBank 1 Ringerike Hadelands Talent stipend og
Ringeriksstipendet
• Etablert SpareBank 1 Vekstprogram, deleier i Ringerike Nærings-
fond, bidratt til SpareBank 1 Ringerike Hadeland næringsstiftelse
og finansiert Vekst- og Næringsbarometer
• Gjennomført en rekke markedsarrangementer som «Bedre
råd»-seminar for kunder i privatmarkedet og Barnas Sparedager
• Gjennomført prosjektet «100 historier om 100 millioner»
• Vi har hatt opplæring av seniorer i digitale banktjenester og tips
for å unngå svindel med over 200 deltakere
• Revidert policy for bærekraft og våre bærekraftmål
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024 197
Ivaretakelse av våre medarbeidere
Vi har som mål å være en trygg og god arbeidsplass
med hensyn til fysisk og psykososialt arbeidsmiljø. Ar-
beidstakerrettigheter ivaretas gjennom etterlevelse av
lov og tariffavtaleverk og i jevnlig dialog med medar-
beidernes tillitsvalgte og verneombud. Vi har flere faste
møte- og samarbeidsarenaer, og er tilknyttet en be-
driftshelsetjeneste som bistår i dette arbeidet – både
proaktivt og ved hendelser. Det er nærmere redegjort
for hvordan vi ivaretar våre egne ansatte i kapittelet om
aktivitet- og redegjørelsesplikten i årsrapporten for 2024.
Likestilling og mangfold
Sentralt i bærekraftarbeidet er menneskerettigheter
og like muligheter for alle, slik at vi sikrer likestilling og
mangfold, og forhindrer diskriminering. I 2024 vedtok
vi standard for likestilling, inkludering og mangfold.
Sammen med våre etiske retningslinjer skal standarden
danne grunnlaget for hvordan vi jobber med likestilling
og mangfold. I tillegg er vår bedriftsavtale, personal-
håndbok og standard for varsling av kritikkverdige
forhold, viktige rammeverk.
Vi har hatt to overordnende målsetninger på dette
området i 2024:
• Kjønnsbalanse på alle ledernivåer innen 2025 (mini-
mum 40 % av hvert kjønn)
• Lønnsforskjeller skal kunne begrunnes med objektive
kriterier
I SpareBank 1 Ringerike Hadeland vet vi at ulikheter i de
ansattes egenskaper komplementerer og beriker. Vårt
mangfold av ansatte skal speile det samfunnet vi er en
del av. Uansett hvem du er, skal du som jobber i Spa-
reBank 1 Ringerike Hadeland ha de samme spennende
mulighetene som dine kolleger.
Vi har nulltoleranse for diskriminering, og i våre etiske
retningslinjer er det nedfelt at vi skal bidra til at diskrimi-
nering, trakassering, seksuell trakassering eller mobbing
ikke forekommer i konsernet. Vi skal også oppføre oss
på en måte som ikke krenker menneskeverdet og vise
respekt for grunnleggende menneskerettigheter.
Vi har 168 fast ansatte i banken og av disse er 62 % kvin-
ner og 38 % menn. Vi har 16 midlertidig ansatte, hvorav 9
er kvinner. Vi har 1 innleid konsulent utover dette.
På ledernivå 3 (lederstillinger med personalansvar) har
vi nådd målsetningen om kjønnsbalanse 60/40 med 47
% kvinner. Det har i 2024 ikke vært noen endringer i le-
dergruppen med nivå 2-ledere, og her er ikke målet om
kjønnsbalanse oppfylt. Det er nærmere redegjort for
arbeidet med kjønnslikestilling i kapittelet om aktivitet-
og redegjørelsesplikten i årsrapporten.
Kompetanse om bærekraft
blant våre ansatte
I vår virksomhetsstrategi er kompetanse definert som
ett av fire prioriterte områder som vi skal jobbe med
innen bærekraft for å sikre at vi er relevante og konkur-
ransedyktige. Vår dobbelt vesentlighetsanalyse peker
også på at om vi har for lav ESG-kompetanse, kan det
lede til mangelfull eller feilaktig rådgivning, mangelfulle
retningslinjer, svake rutiner, og feilaktige kredittvurde-
ringer. Derfor har vi over flere år jobbet med å heve
kompetansen om bærekraft i vår organisasjon.
I 2023 løftet vi kompetansen til alle medarbeidere
innenfor bærekraft, med et stort kompetanseløft rettet
mot alle roller i konsernet. I 2024 har vi spisset kom-
petansetilbudet, og rettet oppmerksomheten mot
spesifikke roller i organisasjonen, bransjer på bedrifts-
markedet og områder der vi har særskilte behov. Vi
Tilstand for kjønnslikestilling 2024 2023 2022
Andel kvinner totalt 64 % 62 % 63 %
Andel kvinner i ulike stillingskategorier
Nivå 3-leder (lederstillinger med personalansvar) 47 % 44 % 69 %
Nivå 2-ledere (bankens ledergruppe) 33 % 33 % 33 %
Andel kvinner i styret 43 % 43 % 43 %
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024198
har gjennom 2024 brukt eksisterende møteplasser og
arbeidsprosesser aktivt som læringsarena. Målet har
vært å gå fra kunnskap til kompetanse innenfor bære-
kraft, og sikre at vi endrer atferd, beslutningstaking og
arbeidsprosesser.
Ett av de viktigste kompetanseområdene for 2024 har
vært bærekraftrapporterings-regelverket CSRD. Det er
gjennomført en rekke aktiviteter for å heve vår kompe-
tanse på området:
• Risiko- og revisjonsutvalget har hatt et kompetanseløft
om bærekraftrapportering fra 2023 og gjennom 2024.
• Kompetansepåfyll om CSRD for bærekraftforum og
ledergruppa gjennom arbeid med oppdatering av
dobbel vesentlighetsanalyse, foredrag og workshop.
• Deltakelse i allianseprosjekt og SamSpar-prosjekt om
forberedelse til CSRD-rapportering.
• Ledergruppa og bærekraftforum har blitt tildelt et
e-læringskurs om bærekraftrapportering.
• Foredrag om dobbel vesentlighet for økonomi- og
finansavdelingen.
• Bærekraftforum har arbeidet med GAP-analyse CSRD.
Utover arbeidet med CSRD har vi utført flere tiltak for å
heve vår bærekraftkompetanse:
• To medarbeidere har gjennomført bransjeprogram
om bærekraft for finansnæringen – NTNU, modul 1 og 2
• To medarbeidere har vært på heldagskurs om grønn-
vaskingsrisiko i kommunikasjon
• Bedriftsmarkedsrådgiverne har fått foredrag om ener-
gimerking av næringsbygg.
• Innlegg om bærekraft for ansatte ved SpareBank 1
Økonomihuset
• Deltakelse i bærekraftnettverket Ringerike
• Deltakelse i prosjektet Bærekraft Hadeland
• Deltakelse på Finans Norges bærekraftkonferanse
Kunstig intelligens har gjort sitt inntog i vår organisasjon
og bringer med seg mange muligheter, men også noen
risikoer. I årets etikkuke var derfor tema etikk og kunstig
intelligens. Målet er at vi sikrer at KI-systemer brukes
på en måte som beskytter personvernet, unngår for-
dommer og diskriminering, og sikrer transparente og
rettferdige beslutningsprosesser. For å fremme en an-
svarlig og etisk bruk av kunstig intelligens, er det viktig
å styrke kompetansen rundt etiske dilemmaer knyttet til
KI. Alle ansatte fikk tildelt fem e-læringsmoduler, samt at
hver avdeling brukte tid på etiske refleksjoner relevant
for sin avdeling.
Vi har implementert en standard for likestilling, inklude-
ring og mangfold, og i den forbindelse har alle ledere,
fagsjefer og personer med roller i Samarbeids – og
arbeidsmiljøutvalg fått kurset «Mangfold og inklude-
Foto: Vi har som mål å være en trygg og god arbeidsplass med hensyn til fysisk og psykososialt arbeidsmiljø. Foto: Akari.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024 199
ring» bestående av tre e-læringskurs. Vi har arrangert
et åpent NæringsPuls med foredrag og debatt om
mangfold, der flere av våre ansatte også deltok.
Alle nyansatte tar, som del av onboardingen, e-læ-
ringskurset Bærekraftig finans og har en obligatorisk
innføring i bærekraft fra fagsjef bærekraft. Kvartalsvise
rapporter om bærekraft er tilgjengeliggjort for alle
medarbeidere i banken. Disse gir blant annet innsikt i
status for vårt bærekraftarbeid og utviklingen på om-
rådet, herunder nyheter om reguleringer. Utover dette
er en rekke e-læringskurs om bærekraft gjennomført i
banken i 2024, blant annet som del av autorisasjonsord-
ningen for rådgivere, jf. tabellen nedenfor.
For 2025 er planen å fortsette å bygge kompetanse
innenfor bærekraft, i takt med nytt bærekraftrapporte-
ringsregelverk, kundebehov og bransjeutfordringer.
Utadrettede kompetansetiltak
Vi ønsker å være en drivkraft for bærekraftig utvikling i
vår region, og da er kompetanse en viktig forutsetning.
Samtidig som vi bygger bærekraftkompetanse internt
i egen organisasjon, har vi gjort følgende utadrettede
kompetansetiltak i 2024:
• Foredrag om bærekraft i vår bank for prosjektet
Bærekraft Hadeland
• Innlegg om bærekraft for sekretariatet for
Regelrådet.
• Innlegg om bærekraft for styremedlemmer i
boligsameier og borettslag i regi av Ringbo
• Deltakelse i prosjekt Bærekraft Hadeland og
bærekraftsnettverk Ringerike
• NæringsPuls-arrangement om mangfold med
innspilt podcast i etterkant om «Hva er greia med
mangfold?»
• Innlegg om bærekraft på Ringerikskonferansen
sammen med bærekraftnettverk Ringerike
• Bidrag til åpent møte på ByLab i Hønefoss i regi av
bærekraftnettverket Ringerike om «Hvordan komme i
gang med bærekraftarbeidet»
• Undervisning for videregående skoler i forbindelse
med Ungt Entreprenørskap, der bærekraft inngikk
som tema.
Bærekraftkurs
Antall som har
gjennomført
kurset
Bærekraft - Nye kompetansekrav 6
Bærekraft i personforsikring 1
Bærekraft i skadeforsikring 2
Bærekraft og landbruk 3
Bærekraftig finans 9
ESG-modulen - introduksjon 24
Etikk og kunstig intelligens 36
Mangfold og inkludering del 1 24
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024200
Foto: Fra arrangementet NæringsPULS med tema ”Hva er greia med mangfold?”
Menneskerettigheter og arbeidsforhold
i leverandørkjeden
SpareBank 1 Ringerike Hadeland kan ha en potensiell
positiv påvirkning på menneskerettigheter og arbeids-
forhold i leverandørkjeden gjennom ansvarlige innkjøp
og oppfølging av åpenhetsloven.Dette styrker konkur-
ransebetingelsene for leverandører som opererer på
en god måte.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland skal være en organi-
sasjon som har et aktivt forhold til bærekraft, og tar
ansvar for miljøutfordringene samfunnet står ovenfor.
Konsernet skal ikke, verken direkte eller indirekte,
medvirke til krenkelse av menneske- og arbeidstakerret-
tigheter, økonomisk kriminalitet, hvitvasking, korrupsjon,
alvorlig natur- og miljøskade eller andre handlinger som
kan oppfattes som uetiske. Dette gjelder både internt
og i forholdet til våre kunder og samfunnet ellers
Våre etiske retningslinjer slår fast at den enkelte an-
satte hos oss skal vise respekt for de grunnleggende
menneskerettighetene, slik disse er beskrevet i sentrale
menneskerettighetskonvensjoner, i utførelsen av sitt
arbeid eller verv i konsernet. Våre ansatte skal aktivt
medvirke til at konsernets leverandørkjede, forretnings-
forbindelser og de selskapene som vi investerer i, re-
spekterer menneskerettighetene. Våre etiske retnings-
linjer er vedtatt av styret og gjelder for hele konsernet.
Som del av SpareBank 1 Gruppen var vi medlem av
FNs Global Compact i 2024. Dette er verdens største
initiativ for næringslivets samfunnsansvar. Medlemmer
er forpliktet til å følge FNs ti prinsipper for ansvarlig
næringsliv, der respekt for menneskerettighetene står
sentralt.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland er underlagt åpenhets-
loven. Redegjørelsen for våre aktsomhetsvurderinger
etter åpenhetsloven i 2024 og en nærmere omtale av
forankringen av arbeidet med menneskerettigheter
finnes i kapittelet «Redegjørelse for aktsomhetsvurde-
ringer etter åpenhetsloven» i årsrapporten.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024 201
Bankens rolle i lokalsamfunnet
SpareBank 1 Ringerike Hadelands visjon er å være en
drivkraft for bærekraftig vekst og utvikling i vår region.
Vi har en lang historie med å bidra til et sterkt lokal-
samfunn, og vi vet at når menneskene trives, vil også
banken trives. Vår tilstedeværelse i lokalsamfunnet er
en mulighet til å skille oss positivt fra konkurrentene
gjennom vårt genuine engasjement.
Vi har positiv påvirkning på lokalsamfunnene gjennom
vårt arbeid og virksomhet. Sett opp mot FNs bære-
kraftmål, gjelder dette mål 3 (god helse og livskvalitet),
mål 4 (god utdanning), mål 8 (økonomisk vekst), mål 10
(mindre ulikskap), mål 16 (fremme fredelige og inklude-
rende samfunn).
Lokalt engasjement er nøkkelen til vår suksess. Vi har
etablert over 100 samarbeidsavtaler med lokale lag,
foreninger og virksomheter, hvor vi bidrar med både
kompetanse, samarbeid og økonomi. Vi samarbeider
med Ungt Entreprenørskap for å fremme økonomiut-
danning og gründerskap blant ungdom. I tillegg har
vi en omfattende partnerskapsavtale med Universi-
tetet i Sørøst-Norge for å muliggjøre lokal utdanning
på doktorgradsnivå og bidra til regional forskning og
kunnskapsbygging.
Bærekraft er en integrert del av vår strategi. Vår
sponsorstrategi er i tråd med bærekraft- og virksom-
hetsstrategien, som innebærer ESG-kartlegging av
samarbeidspartnere og konkrete tiltak for sosial eller
miljømessig bærekraft.
Ansvarlig drift er viktig for oss. Vi driver etisk mar-
kedsføring for å sikre at våre tjenester og produkter
er transparente og forståelige for kundene. Vi måler
kundetilfredshet annethvert år. I 2024 scores vi fortsatt
på et godt nivå, og særlig på kvalitetselementet «Lokal
støttespiller» er score vesentlig høyere enn sammen-
lignbare banker, både i privatmarkedet og blant små
og mellomstore bedrifter.
Hva har vi gjort i 2024?
• Samarbeidsavtaler med lokale lag, foreninger og
institusjoner med samlet økonomisk bidrag fra banken
på ca 10,5 millioner kroner. Midlene er viktig for å opp-
rettholde et bredt tilbud i lokalsamfunnene som treffer
mange, og også som bidrag til å holde deltakerkostna-
der nede, slik at vi bidrar til mindre ulikhet i muligheter
for innbyggere med ulike økonomiske forutsetninger. I
tillegg kommer SpareBank 1-stiftelsenes tildelinger. Total
sum for bidrag fra den lokale sparebanktradisjonen er
195 millioner kroner
• Talentstipend for utvikling av ferdigheter innen idrett,
kultur, kompetanseutvikling og miljø-/samfunnsen-
gasjement videreføres. I 2024 ble det utdelt om
lag 650.000 kroner fordelt på 11 stipender til lokale
talenter
• Ringeriksstipendet for kombinasjon av universitetsut-
dannelse og toppidrett videreføres. I 2024 ble det
delt ut to stipend på totalt kr 60 000
• Vi er deleier i Ringerike Næringsfond for å skape flere
lokale arbeidsplasser
• Vi bidrar med gave til SpareBank 1 Ringerike Hade-
land næringsstiftelse for innovasjon og næringsutvik-
ling, hvor det blant 49 søkere er gitt prosjektbidrag
og gjort investeringer for til sammen 7,1 millioner
kroner
• Vi har etablert SpareBank 1 Vekstprogram, med fire
bedrifter i ettåring program, og to åpne seminar
med 120 deltaker. Resultatene etter første år er allere-
de økt verdiskapning og etablering av nye arbeids-
plasser
• Finansiering av Vekst- og Næringsbarometer for regi-
onal kunnskap og næringsutvikling
• Gjennomført «Bedre råd»-seminar for kunder i privat-
markedet med deltakelse av over 500 personer,
fordelt på tre arrangementer i regionen
• Temamøte for russ med omkring 100 deltakere
• Bidratt til Ungt Entreprenørskap med gründerskap på
videregående skoler, inkludert foredrag for 75 elever
• Når banken gir gaver til eksterne bidragsytere, gjes-
ter, eller julegaver til ansatte, velger vi utelukkende
kortreiste gaver for å støtte lokal verdiskapning
• Deltatt i det lokale næringsutviklingsprosjektet «Bæ-
rekraft Hadeland»
• Gjennomført prosjektet «100 historier om 100 millio-
ner» for å løfte frem, og fortelle om våre samarbeid
og bidrag til lokalsamfunnet
• Holdt opplæring av seniorer i digitale banktjenester
og tips for å unngå svindel, med over 200 deltakere
• Gjennomført digital undervisning for 10. klassinger om
personlig økonomi og forbrukerrettigheter
• Arrangert Barnas Sparedager, med ulike aktiviteter
knyttet til læring om sparing, med omkring 3 900
mottakere av aktivitet, og 850 besøkende på fysiske
arrangementer
Vi er stolte av vårt engasjement i lokalsamfunnet og vil
fortsette å bidra til bærekraftig vekst og utvikling i vår
region.
Finansiell inkludering
Ifølge Finans Norge er over 600 000 nordmenn i dag
ikke digitale, enten fordi de ikke har digitale ferdig-
heter, fordi de har ulike handicap eller fordi de ikke kan
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024202
språket godt nok
8
. For å sikre at disse menneskene
likevel får tilgang til banktjenester har bankene i Norge
blitt enige om en bransjenorm for finansiell inkludering.
Denne normen har også SpareBank 1 Ringerike Hade-
land sluttet seg til. Dette innebærer at banken har de
viktigste tjenestene analogt tilgjengelig for kundene.
Som et tiltak på bakgrunn av bransjenormen for Finan-
siell inkludering har banken gjennom 2024 gjennomført
flere kurs for eldre på ulike lokasjoner knyttet til bankID,
nettbank og mobilbank. I tillegg er det gjort betydelige
holdningskampanjer i sosiale medier, samt utsendelse av
brev til særlig risikoutsatte grupper knyttet til svindel.
8
https://www.finansnorge.no/tema/finansiell-inkludering/forbrukerinformasjon/
Foto: Fra vår stand på Randsfjordfestivalen 2024
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024 203
ANSVARLIG OG ETISK FORRETNINGSDRIFT
Økonomisk kriminalitet undergraver
det finansielle systemets integritet
og er en trussel mot velferdssam-
funnet og et sunt næringsliv. Vi og
andre banker har plikt til å gjen-
nomføre tiltak for å forebygge,
avdekke og avverge svindel,
hvitvasking, sanksjonsomgåelse
og terrorhandlinger. Ved å jobbe
aktivt på dette feltet og etterleve
lover og retningslinjer, gir vi i dag
et positivt bidrag til et sunt næ-
ringsliv i vårt markedsområde.
Vår dobbel vesentlighetsanalyse
indikerer at dersom vi ikke jobber
godt mot økonomisk kriminalitet,
kan samfunnsvirkningen potensielt
bli negativ. Vi observerer økning i
svindelforsøk av våre kunder, og
har i løpet av de siste årene iverk-
satt omfattende tiltak for å motvir-
ke dette.
Personvern og datasikkerhet er
strengt regulert, og vi er avhengi-
ge av kundenes tillit. Det er derfor
viktig for oss å sikre verdiene og
dataene vi forvalter. Gjennom
gode rutiner, verktøy og kontroller
er påvirkningen i dag positiv, men
samfunnsvirkningen kan bli nega-
tiv om noe skulle gå galt på disse
områdene.
Vår dobbel vesentlighetsanalyse
peker på både muligheter og
risikoer for vår virksomhet som
følge av bærekraftfaktorer. En av
risikoene som analysen peker på,
er faren for ESG-reguleringsbrudd.
Manglende kapasitet, kompetanse
og ressurser kan potensielt med-
føre at vi ikke klarer å følge opp
de regulatoriske kravene som vi
underlegges.
Alt av regelverk som banken er
underlagt skal følges. I 2024 har
vi hatt særskilt fokus på forbere-
delser til etterlevelse av de nye
kravene innen bærekraftrappor-
Våre bærekraftmål
For hele konsernet
Kampen mot økonomisk kriminalitet
• Vi har nulltoleranse knyttet til økonomisk kriminalitet.
• Konsernet skal kjennetegnes av høy etisk standard.
Våre bærekraftforventninger
Til vår organisasjon
• Vi skal innarbeide bærekraft i alle relevante arbeidsprosesser
• Vi skal jobbe kontinuerlig og systematisk for å redusere klimagass-
utslipp fra vår egen virksomhet
• Vi skal ha kompetanse på bærekraft
Til våre leverandører og forretningspartnere
• Våre leverandører og forretningspartnere skal ha et bevisst for-
hold til bærekraftrisiko i sin egen virksomhet og leverandørkjede
• De skal utøve sin virksomhet i tråd med retningslinjer for ansvarlig
næringsliv og bidra til en bærekraftig omstilling
• Vi forventer at våre leverandører oppfyller våre krav om bærekraft
og etisk forretningsvirksomhet
Til våre kunder
• Vi forventer at våre kunder inntar en bevisst holdning til bærekraft
og klima- og naturrisiko og følger lover og forskrifter.
Forankring i virksomhetsstrategien
• Strategi for «Mer enn en bank»
• Kompetanse om bærekraft
• Reduksjon av klimagassutslipp i egen drift
Policyer og retningslinjer
• Policy for bærekraft
• Etiske retningslinjer
• Policy for antihvitvasking, antiterrorfinansiering, sanksjonsetterlevel-
se og antisvindelarbeid
• Policy for styring og kontroll av sikkerhet
• Policy for personvern
ANSTENDIG ARBEID
OG ØKONOMISK
VEKST
SAMARBEID
FOR Å NÅ MÅLENE
Strategisk forankring
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024204
ANSVARLIG OG ETISK FORRETNINGSDRIFT
Policyer og retningslinjer (forts.)
• Standard om interne misligheter
• Standard for etterlevelse av åpenhetsloven
• Standard for etterlevelse av offentliggjøringsforordningen
• Innkjøpsrutine
• Krav til leverandører om bærekraft og forretnings etiske forhold
• Rutine for investeringsrådgivning
• Retningslinjer for ansvarlig distribusjon av verdi papirfond i Spare-
Bank 1
• Eierstyring og selskapsledelse (NUES)
Gjennomførte tiltak i 2024
• Oppdatert dobbel vesentlighetsanalyse innen bærekraft
• Revidert policy for bærekraft og våre bærekraftmål
• Arbeidet med forebygging, hendelseshåndtering og bevisstgjø-
ring av kunder om svindel og økonomisk kriminalitet
• Gjennomført risikovurdering på antihvitvaskområdet, revidert
policy og rammeverk samt gjennomført kompetansetiltak
• Gjennomført kontrollaktiviteter knyttet til personvernområdet og
gjennomgått databehandleravtaler
• Reviderte våre etiske retningslinjer
• Reviderte våre varslingsrutiner
• Gjennomførte etikkuke med obligatoriske kurs og diskusjoner i
avdelingsmøtene
• Oppdaterte autorisasjoner for aktuelle rådgivere, der etikk er et
obligatorisk emne
• Arbeidet for å sikre profesjonelle rekrutteringsprosesser, med
bakgrunnssjekker og introduksjonsprogram som sikrer kunnskap
om blant annet etisk standard
• Implementerte en rekke systemtekniske tiltak, som skal hjelpe
oss i enda større grad å ha kontroll på mulighetene for å begå
interne misligheter
tering (CSRD). Det er en styrke for
banken å være en del av SpareBank
1 - alliansen og SamSpar for å kunne
dra veksler på faglig samarbeid
om etterlevelse av regelverk på en
god måte.
I dette kapittelet kan du lese mer
om vårt arbeid med ansvarlig og
etisk forretningsdrift. Det handler
om vårt arbeid mot økonomisk
kriminalitet, med personvern og
it-sikkerhet og det vi gjør for å sikre
god styring i vår virksomhet.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024 205
Arbeid mot økonomisk kriminalitet og hvitvasking
Økonomisk kriminalitet er et samfunnsproblem som
rammer både enkeltpersoner og næringslivet. Det
undergraver det finansielle systemets integritet og er
en trussel mot velferdssamfunnet og et sunt nærings-
liv. Kanalisering av midler som stammer fra kriminell
virksomhet gjennom banken er en vedvarende trussel
som må avverges. Vi og andre banker har plikt til å
gjennomføre tiltak for å forebygge, avdekke og avver-
ge svindel, hvitvasking, sanksjonsomgåelse og terror-
handlinger. Kundene spesielt, og samfunnet generelt,
skal ha tillit til at SpareBank 1 Ringerike Hadeland
jobber aktivt på dette feltet og til enhver tid etterle-
ver gjeldene lover og retningslinjer på området. Slik
kan vi gi et positivt bidrag til et sunt næringsliv i vårt
markedsområde.
Banken har som en del av bærekraftmålene nedfelt
at «Vi har nulltoleranse knyttet til økonomisk kriminali-
tet» og at «Konsernet skal kjennetegnes av høy etisk
standard».
Hvordan jobber vi for å forhindre økono-
misk kriminalitet og hvitvasking?
Kampen mot økonomisk kriminalitet er en del av vårt
bærekraftarbeid. Gjennom etterlevelse av plikter og
regelverk bidrar konsernet til å ruste det finansielle
systemet slik at kriminelle aktører erfarer at økonomisk
kriminalitet blir slått ned på. Vi arbeider for å fore-
bygge, avdekke og avverge at banken benyttes til
kriminelle formål. Arbeidet er risikobasert og styres av
en overordnet retningslinje, rammeverk og operative
rutiner for etterlevelse av hvitvaskingsregelverket. De
regulatoriske forventningene på området er i utvikling
og økende og banken jobber kontinuerlig for å tilpasse
seg dette. Banken har en egen avdeling for arbeidet
mot økonomisk kriminalitet som består av 7 årsverk. Av-
delingen har i tillegg 4 studenter i deltidsstillinger som
jobber med opprydnings- og listearbeid.
Banken har etter hvitvaskingsregelverket en vid under-
søkelsesplikt om kundeforhold. Kontinuerlig arbeid
med løpende kundeoppfølging og risikovurderinger av
bankens privat- og bedriftskunder er et prioriterings-
område. Dette sørger for at kundene bruker banken
i tråd med opplysninger de har gitt og at forsøk på
økonomisk kriminalitet blir fulgt opp og rapportert.
Hva har vi gjort i 2024?
Banken har gjennom 2024 arbeidet med forebygging,
hendelseshåndtering og bevisstgjøring av kunder. Vi
har gjennomført en egen risikovurdering på området.
Denne er behandlet i bankens styre og legger grunnlag
for tiltak som er nødvendig å ha fokus på videre i 2025.
Vi gjennomfører kvartalsvis rapportering til bankens
ledelse og styre. Bankens policy og rammeverk på
området er revidert og det jobbes kontinuerlig med
forbedring av bankens operative rutiner for etterlevel-
se av hvitvaskingsregelverket.
Svindelforebygging har krevd mye ressurser i avde-
lingen og i banken forøvrig. Antisvindelarbeid er et kre-
vende arbeid og banken er en pådriver inn i fellesska-
pet i SpareBank 1-alliansen for å videreutvikle systemer
som detekterer og fanger opp forsøk på svindel mot
bankens kunder.
Det er gjennomført årlig kompetanseoppdatering
av ansatte, ledelse og styret slik at samtlige har en
forståelse for bankens samfunnsansvar og hvorfor
arbeidet mot økonomisk kriminalitet er viktig.
Området økonomisk kriminalitet og antihvitvasking har
blitt oppdelt i 8 ulike e-læringskurs med forskjellige
temaer tilpasset den enkeltes ansvar og stilling for
å bygge kompetansen som kreves i de ulike rollene.
Enkelte kurs tildeles kun et mindre antall ansatte, mens
andre kreves gjennomført av alle ansatte (inkludert
ledergruppe og styre).
I tillegg gjennomfører Avdeling Økonomisk kriminalitet
jevnlige informasjons- og opplæringsrunder i avde-
lingene. Ansatte i Avdeling Økonomisk kriminalitet har i
løpet av 2024 gjennomført opplæringsseanser innenfor
antihvitvaskingsarbeidet gjennom Spama. Et utvalg
ansatte fra avdelingen deltok på den årlige hvitvas-
kingskonferansen i regi av Finans Norge, Finanstilsynet
og Økokrim. Opplæring og kompetanse av alle ansatte
anses som et vesentlig risikoreduserende tiltak innenfor
området.
Statistikk om vårt arbeid mot økonomisk
kriminalitet i 2024
I 2024 så vi en betydelig økning i antall forsøk på svin-
del og reelle svindelsaker. Banken fulgte opp totalt 912
svindelsaker i 2024 hvorav 891 av disse sakene omhand-
ler bankens kunder som har blitt utsatt for svindelfor-
søk. I 21 av sakene er det en reell mistanke om at det er
en av bankens kunder som opererer som svindler.
Hovedvekten av svindel-tilfellene vi har registrert på
bankens kunder er phising/smishing-forsøk. I tillegg ser
vi et økende omfang av investerings-bedragerier. Det
er bekymringsfullt at stadig flere unge kunder benyt-
ter sin konto i banken til å svindle andre eller operere
som muldyr. Et pengemuldyr er en person som stiller
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024206
Arbeid mot økonomisk kriminalitet og hvitvasking
bankkontoen til disposisjon, mottar penger fra én per-
son og overfører dem videre til en annen (digitalt eller
i kontanter) mot betaling. Dette er hvitvasking og blir
slått hardt ned på. Disse kundene får sitt kundeforhold
avviklet for ulovlig bruk av kontoen.
Det jobbes aktivt både internt og i fellesskap i Spare-
Bank 1-alliansen med å iverksette tiltak for å redusere
svindel. Dette gjelder for eksempel begrensninger i
produkter, tidsforsinkelser i betalinger samt forbedre-
de deteksjonssystemer som kan oppdage unormal
aktivitet på kunder.
Hvert år screenes millioner av transaksjoner gjennom
vår elektroniske overvåking som fanger opp uregel-
messige transaksjoner. Dersom systemer og manuelle
rutiner fanger opp betalinger vi ikke forstår bakgrunnen
for, vil det iverksettes intern undersøkelse.
I 2024 ble totalt 4123 transaksjoner identifisert for
videre kontroll. Dette er flagginger i bankens trans-
aksjonsovervåkning samt flagginger på kunder som
benytter seg av kontant-i-butikk-tilbudet (innskudd
og uttak av kontanter i Norgesgruppen-butikkene).
Banken har igjennom 2024 jobbet med å redusere
antall falske positive flagginger (flagginger som ikke
er mistenkelige). Antall flagginger er på samme nivå
som i 2023 og andelen falske positive flagginger er
fortsatt relativt høy. Spissing av regelsett slik at de
treffer bedre og utvikling av mer avansert maskinlæ-
rings-regler for å fange opp modus vil være fokusom-
rådet også i 2025.
Banken gjorde utvidete undersøkelser i 852 saker. Dette
er saker hvor det granskes, vurderes og følges ytterli-
gere opp for å avverge at banken benyttes til ulovlige
formål. I hovedvekten av disse tilfellene blir kunder fulgt
opp med kundetiltak hvor de blir bedt om redegjørelse
og dokumentasjon tilknyttet transaksjonen.
De ytterligere undersøkelsene resulterte i 74 meldinger
om mistenkelige transaksjoner meldt til Økokrim. En slik
melding blir bearbeidet, beriket og analysert av Øko-
krim og eventuelt videreformidlet til politi, tilsyns og
kontrollmyndigheter, samt utenlandske samarbeidende
tjenester.
Banken avviklet 99 kundeforhold i 2024 fordi vi ikke
kunne gjennomføre nødvendig oppfølging av kunde-
forholdet i tråd med regelverket. Eksempelvis skjer
dette dersom en kunde ikke kan redegjøre for pengers
opprinnelse eller ved manglende svar på bankens hen-
vendelser. Avvikling av kundeforhold kan være inngri-
pende for kundene, og banken avvikler kun dersom vi
har saklige og legitime grunner til det.
31
158
452
891
14
27
452 21
0
100
200
300
400
500
600
700
800
900
1000
2021 2022 2023 2024
Antall svindelsaker
Vår kunde svindlet Vår kunde er svindler
4644
3544
4123
0
500
1000
1500
2000
2500
3000
3500
4000
4500
5000
2022 2023 2024
Antall flaggende saker i
transaksjonsovervåkningen
357
627
852
0
100
200
300
400
500
600
700
800
900
2022 2023 2024
Saker til undersøkelse i banken
Totalt
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
2022 2023 2024
Saker sendt til Økokrim
Saker sendt til Økokrim Tatt inn til analyse
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024 207
Hva skal vi jobbe videre med i 2025?
I 2025 skal banken øke kunnskapen og ha fokus på ef-
fektiv og god opplæring på området økonomisk krimi-
nalitet. Dette gjelder for ansatte på alle nivåer i banken.
Det skal gjøres løpende vurderinger av bankens etter-
levelse av hvitvaskings-regelverket basert på rundskriv
og veiledninger fra Finanstilsynet og aktuelle tilsyns-
rapporter. Bankens ansatte skal følge med på lokale og
nasjonale utviklingstrekk som kan relateres til kriminelle
handlinger.
Banken har etter hvitvaskingsregelverket en vid under-
søkelsesplikt om kundeforhold. Kontinuerlig arbeid
med løpende kundeoppfølging av bankens privat- og
bedriftskunder er et prioriteringsområde. Dette sørger
for at kundene bruker banken i tråd med opplysninger
de har gitt og at forsøk på økonomisk kriminalitet blir
fulgt opp og rapportert.
Videre arbeid med effektive og gode rutiner for
svindeloppfølging og svindelforebygging er et
prioriteringsområde i 2025.
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
2022 2023 2024
Avviklede kundeforhold
Personvern
Vi lever av tillit og våre kunder skal ha tillit til at person-
opplysningene deres er trygge hos oss.
Slik jobber vi for å forhindre at
personopplysninger kommer på avveie
Vi behandler alle personopplysninger i tråd med gjel-
dende regelverk (GDPR). Dette gjøres ved at person-
opplysninger:
• Behandles på en lovlig, rettferdig og åpen måte
• Kun samles inn for spesifikke, uttrykkelig angitte og
berettigede formål og ikke videre-behandles på en
måte som er uforenelig med behandlingens formål
• Er adekvate, relevante og begrenset til det som er
nødvendig (dataminimering)
• Er korrekte og oppdaterte, og mulig å rette dersom
de er uriktige
• Lagres slik at det ikke er mulig å identifisere de
registrerte lenger enn nødvendig
• Behandles på en måte som ivaretar krav til
informasjonssikkerhet
Hva har vi gjort i 2024?
Styring og kontroll
Styringsdokumenter for personvern blir revidert årlig.
Krav til informasjonssikkerhet og personvern følger krav
i IKT-forskriften og personvernregelverket.
I tillegg revideres interne rutiner som regulerer hvordan
personopplysninger skal innhentes, lagres, behandles
og slettes årlig. Oppdatering av behandlingsoversikt,
sikre korrekt tilgangsstyring, tiltak som reduserer risiko-
en for personvernhendelser, opplæring og bevisstgjø-
ring i organisasjonen er punkter som har fokus i banken,
og følges opp av bankes personvernombud, med
bistand fra personsvernrådgiver.
SpareBank 1 Ringerike Hadelands etterlevelse av per-
sonvernregelverket ble revidert av bankens internrevi-
sor i 2022 og delvis i 2024, ved at databehandleravtaler
ble gjennomgått. Resultatet av den uavhengige gjen-
nomgangen var tilfredsstillende, men vi vil jobbe videre
for å øke kvaliteten ytterligere.
Personvernombud og compliance-funksjonen har gjen-
nomført kontrollaktiviteter knyttet til personvernområ-
det i 2024, noe som har bidratt til økt kvalitet.
Personvern ved nye og endrede produkter
og løsninger
Systemeiere og daglige behandlingsansvarlige i Spare-
Bank 1 Ringerike Hadeland ivaretar krav til personvern
når det innføres nye produkter og løsninger, eller når
det gjennomføres endringer.
I samarbeid med de andre alliansebankene er det
utarbeidet et etterlevelsesverktøy som bidrar til å
dokumentere at personvernkravene etterleves. Ri-
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024208
Personvern
sikovurderinger, personvernkonsekvensvurderinger og
vurdering av rettslig grunnlag er en viktig del av denne
dokumentasjonen.
Avvik
Avvik rapporteres til tilsynsmyndigheter og er grunnlag
for systematisk forbedringsarbeid. Banken oppfordrer
alle ansatte til å melde fra om personvernavvik, og
tematikken tas jevnlig opp av personvernombudet og
risikofunksjonen i deres interne informasjonsarbeid i
virksomheten. At det gradvis har blitt flere avvik, viser
at det er økende bevissthet om å melde fra om per-
sonvernavvik.
For 2024 ble det registrert 1 avvik fra SpareBank 1 Rin-
gerike Hadeland, samt 6 avvik fra SpareBank 1 sentralt
og andre tilknyttede selskap på vegne av SpareBank
1 Ringerike Hadeland. Banken har ikke tidligere fått
pålegg eller overtredelsesgebyr fra Datatilsynet. Dette
skyldes at avvikene ikke er vurdert som alvorlige brudd
på personvern-sikkerheten, og at det ble iverksatt
tilstrekkelige tiltak for å rette opp feil og hindre fremti-
dige avvik.
Opplæring
Alle ansatte får jevnlig obligatorisk opplæring i informa-
sjonssikkerhet og personvern. I 2024 var gjennomfø-
ringsgraden på e-læringskurs innen informasjonssikker-
het og personsvern 95 prosent.
Planer for personvernarbeidet fremover
Fagmiljøene i SpareBank 1-alliansen vil fortsette sam-
arbeidet som bidrar til å forbedre vurderinger, støt-
temetoder, opplæringsaktiviteter og -verktøy for
ledere og fagpersoner.
Banken vil fortsette arbeidet med å forbedre dokumen-
tasjonen av hvordan personvernkravene blir etterlevd,
samt følge opp våre leverandører og utkontrakterte
tjenester innen personvernområdet.
2020 2021 2022 2023 2024
Antall avvik 5 11 4 8 24
Antall avvik meldt til Datatilsynet 1 5 1 0 7
Antall pålegg eller sanksjoner fra Datatilsynet 0 0 0 0 0
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024 209
IT-sikkerhet
God styring
SpareBank 1 Ringerike Hadeland forvalter store verdier
og er avhengig av kundenes tillit. Det er derfor viktig
for oss å sikre disse verdiene. IT- sikkerhet er et av
verktøyene vi prioriterer for å sikre oss og kundene.
Norske banker er i forkant i bruk av teknologi, og
dermed blir vi også et attraktivt mål for økonomisk
kriminalitet ettersom store deler av vår bankvirksom-
het skjer digitalt.
Cyberhendelser er en potensiell trussel mot det
finansielle systemet og den finansielle stabiliteten. Vi
jobber derfor aktivt med sikkerhet på ulike områder
for å redusere denne risikoen.
SpareBank 1 er en sterk merkevare, og en betydelig
aktør i det norske finansmarkedet. Derfor er det viktig
å ha en policy som gir et tilfredsstillende sikkerhetsni-
vå og bidrar til en hensiktsmessig organisering av sik-
kerhetsarbeidet og etterlevelse av gjeldende lovkrav.
SpareBank1 Ringerike Hadelands policy for styring
og kontroll av sikkerhet gir overordnede føringer
for hvordan selskapet skal innrette sin virksomhet
slik at selskapet etterlever regelverket på en mest
mulig hensiktsmessig og effektiv måte. SpareBank 1
Ringerike Hadelands policy for styring og kontroll av
sikkerhetsrisiko skal støtte opp under virksomhetens
strategiske valg og den daglige drift. Policyen
revideres årlig og godkjennes av styret. I 2024
har fokuset i revisjonen vært å tilpasse policyen
til det nye regelverket som kommer på digital
motstandsdyktighet (DORA-forordningen).
Gjennom samarbeidet i SpareBank 1 - alliansen har vi
tilgang på kvalifisert kompetanse på cybertrusler og
tiltak vi må sette i drift for å demme opp for truslene
som stadig dukker opp. Banken har egne KPI’er
på ansattes håndtering av sikkerhetshendelser og
phishingangrep.
Etikk og antikorrupsjon
Vårt konsern er avhengig av høy tillit fra kunder,
interessenter og samfunnet ellers. Profesjonalitet
og integritet skal prege ansatte som jobber hos
oss. Korrupsjon er straffbart og vi har nulltoleranse
for økonomisk kriminalitet. Arbeidet med etikk og
antikorrupsjon er viktig for å opprettholde tilliten til oss
som finanskonsern. Ved å gå foran som gode eksempler
kan vi også bidra positivt til samfunnet rundt oss.
Hvordan jobber vi med å sikre etisk
forretningsdrift og forhindre korrupsjon?
Verdiskaping skal skje i tråd med god rådgivningsskikk
og innenfor rammer der den enkelte medarbeider ikke
bryter etiske retningslinjer for å tilfredsstille økonomiske
mål. Banken har nulltoleranse for korrupsjon og aksep-
terer ikke handlinger som kan oppfattes som bestikkel-
ser eller forsøk på å påvirke saksbehandlingen på en
utilbørlig måte.
Ansatte i konsernet SpareBank 1 Ringerike Hadeland
skal under ingen omstendighet benytte sin stilling til å
oppnå personlige fordeler eller opptre på en slik måte
at det kan skade konsernets omdømme eller være i
strid med norsk lov.
Arbeidet med etikk og anti-korrupsjon er forankret i
bankens etiske retningslinjer, som revideres årlig. Ret-
ningslinjene skal bidra til at medarbeiderne overholder
taushetsplikten, unngår opptreden som kan skade ban-
kens omdømme, ivaretar sin habilitet og håndterer in-
teressekonflikter. Videre beskriver retningslinjene hvor-
dan medarbeiderne skal forholde seg til gaver, kunder
og representasjon. Det gjennomføres årlige etikkuker
for å sikre kontinuerlig oppdatering på området.
Vårt interne arbeid er også forankret i retningslinje om
interne misligheter. I tråd med denne, gjennomfører vi
en rekke tiltak for å forebygge, avdekke og håndtere
risiko for interne misligheter. Vårt interne arbeid knyttet
til sikkerhet underbygger også en organisasjonskultur
som kjennetegnes av høy etisk standard.
Vi stiller også krav til våre leverandører gjennom vårt
standard vedlegg om bærekraft som skal benyttes
ved alle avtaleinngåelser. Leverandører og forretnings-
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024210
partnere skal etterleve lover, regler og interne retnings-
linjer, samt opptre i samsvar med god forretningsskikk i
enhver sammenheng. Vi orienterer om at vi ikke godtar
at ansatte i SpareBank 1 Ringerike Hadeland tilbys eller
mottar gaver eller andre fordeler som kan oppfattes
som bestikkelser og korrupsjon. Leverandøren skal heller
ikke akseptere slik praksis i forhold til sine egne ansatte.
I 2024 reviderte vi våre etiske retningslinjer og vars-
lingsrutiner. Vi oppdaterte standard for sponsoravtaler
slik at forretningsetikk inngår som tydelig element. Vi
gjennomførte etikkuke med obligatoriske kurs og disku-
sjoner i avdelingsmøtene og oppdaterte autorisasjoner
for aktuelle rådgivere, der etikk er et obligatorisk emne.
Videre arbeidet vi for å sikre profesjonelle rekrutte-
ringsprosesser, med bakgrunnssjekker og introduk-
sjonsprogram som sikrer kunnskap om blant annet etisk
standard. Vi implementerte en rekke systemtekniske til-
tak, som skal hjelpe oss i enda større grad å ha kontroll
på mulighetene for å begå interne misligheter.
Det er ikke avdekket tilfeller av korrupsjon i konsernet i
2024.
Eierstyring og selskapsledelse
Eierstyring og selskapsledelse i SpareBank 1 Ringerike
Hadeland omfatter de målene og overordnede prin-
sippene som banken styres og kontrolleres etter for å
sikre egenkapitalbeviseiernes, kundenes, medarbeider-
nes og andre gruppers interesser i banken. SpareBank
1 Ringerike Hadeland følger den norske anbefalingen
for eierstyring og selskapsledelse av 2021 og retter
seg etter dens anbefalinger så langt det passer for
en sparebank med egenkapitalbevis. Formålet med
anbefalingene for eierstyring og selskapsledelse er at
selskaper notert på regulerte markeder skal ha eiersty-
ring og selskapsledelse som klargjør rolledeling mellom
egenkapitalbeviseiere, styret og daglig ledelse utover
det som følger av lovgivningen. Konsernet følger i all
hovedsak alle prinsippene.
Nærmere redegjørelse finnes i vedlegget til
årsrapporten om eierstyring og selskapsledelse.
Markedsføring
Det er viktig for banken å drive etisk markedsføring
som gjør tjenestene og produktene våre transparente
og forståelige. Dette er for å sikre at kunden er godt
informert og kan ta gode finansielle beslutninger. Det
har ikke vært noen tilfeller av manglende overholdelse
av krav knyttet til informasjon, merking av produkter
og tjenester, eller til kommunikasjon og markedsføring
i 2024.
Det er viktig for oss at kundene er fornøyd. Hvis noe
ikke er som det skal, setter vi pris på at kunden forteller
det til oss, enten ved å ringe oss eller sende inn klage
via vår klageservice. Kunden kan også gå videre med
sin sak til Finansklagenemda dersom kunden opplever
at klagen ikke løses av SpareBank 1 Ringerike Hadeland.
Ansvarlige investeringer
SpareBank 1 Ringerike Hadelands investeringer utøves
på en slik måte at de oppfyller krav og regelverk i
bankens bærekraftstrategi. Dette betyr at banken
ikke skal investere i selskaper som bidrar til krenkelser
av menneske- og arbeidstakerrettigheter, som for
eksempel tvangsarbeid og barnearbeid. Bankens
investeringer skal heller ikke bidra til alvorlig miljøskade
eller korrupsjon.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland hadde per 31.12.2024
en likviditetsportefølje på 3,6 mrd. kroner, hovedsakelig
bestående i norske boligkredittforetak og kommunepa-
pirer. Banken skal preferere grønne obligasjoner fram-
for ikke grønne, og styret har fastsatt en målsetning om
å øke andelen grønne papirer i likviditetsporteføljen til
50 prosent innen utgangen av 2030. Per 31.12.2024 var
andelen grønt 17 prosent.
Styret i SpareBank 1 Ringerike Hadeland har fastsatt
en investeringsramme på 50 mill. kroner i aksjer utover
det som anses å være strategiske investeringer i felles
kontrollert virksomhet og aksjer i datterselskaper.
Ansvarlige anskaffelser
Bankens anskaffelser skal være mest mulig bærekrafti-
ge og kostnadseffektive. Det meste av bankens innkjøp
ivaretas av innkjøpssamarbeidet i SpareBank 1-alliansen.
Avdeling for allianseinnkjøp inngår leverandøravtaler
på vegne av alliansen og følger opp bærekraftrisiko
relatert til disse. Allianseinnkjøp forventer av leverandø-
rer og forretningspartnere at de har et bevisst forhold
til bærekraftrisiko i sin egen virksomhet og leveran-
dørkjede, samt at de aktivt og målrettet jobber for å
redusere negativ påvirkning av klima, miljø og sosiale-
og forretningsetiske forhold. Det stilles krav til leveran-
dørene om at de har retningslinjer innen bærekraft, og
at disse skal omsettes til handling. Videre stilles krav om
etterlevelse av åpenhetsloven, føring av klimaregnskap
og plan for omstilling til netto null.
Bankens anskaffelser skal gjennomføres i tråd med våre
etiske retningslinjer. Ved krav om skriftlig kontrakt skal
nye leverandører, før inngåelse av avtale, gjennom en
leverandørgodkjenningsprosess. Ved avtaleinngåelse
skal leverandøren forplikte seg til «Standard om
bærekraft i innkjøp».
Se for øvrig styrets redegjørelse etter åpenhetsloven i
årsrapporten.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024 211
Ansvarlig forvaltning i fond
Fondssparing er et viktig spareprodukt for våre
kunder. Fondene vi tilbyr er investert i selskaper innen
svært mange ulike sektorer, både i Norge og globalt.
Det er krevende å få oversikt over selskapenes
ansvarlighet og bærekraftprestasjoner, både innen
miljø, klima, menneske- og arbeidstakerrettigheter,
økonomisk kriminalitet og virksomhetsstyring. Ved å
gi god informasjon og rådgivning har vi mulighet til å
hjelpe våre kunder som er opptatt av bærekraft med
å gjøre ansvarlige investeringer som kan bidra til å
skape en bærekraftig fremtid.
Hvordan jobber vi for å sikre
ansvarlig forvaltning?
Vi formidler fond fra ulike fondsforvaltere videre til våre
kunder. For å sikre en ansvarlig forvaltning, stiller vi krav
til fondsforvalterne som vi distribuerer fond fra. Når vi
samarbeider om dette i SpareBank 1-alliansen er vi en
stor aktør som kan påvirke.
Ved utgangen av 2024 hadde kundene til SpareBank
1 Ringerike Hadeland plassert om lag 4,7 mrd. kroner i
ulike fond- og spareprodukter (verdipapirfond, spare-
forsikringer og aktiv forvaltning). Banken er tilknyttet
agent for ODIN og kan i medhold av ODINs konsesjon
yte investeringsrådgivning på verdipapirfond.
I tillegg til fondsutvalget vi distribuerer tilbyr banken,
gjennom SpareBank 1 Forvaltning, aktiv forvaltning. På
vegne av våre kunder investerer SpareBank 1 Forvalt-
ning hovedsakelig i andre fond (eksterne fondsleve-
randører), i tillegg til direkteinvesteringer i selskaper. Å
ta hensyn til bærekraftsfaktorer er en del av risikosty-
ringen gjennom hele investeringsprosessen. ESG-vur-
deringer inngår, på linje med andre finansielle faktorer,
i investeringsbeslutningene. Utvelgelsen tar utgangs-
punkt i hvilken profil porteføljen skal ha med hensyn til
regioner, sektorer og investeringsstil (risiko- og avkast-
ningsprofil).
SpareBank 1 Forvaltning har etablert egne retningslinjer
for ansvarlig forvaltning. Retningslinjene omfatter både
selskapene det er investert i gjennom de eksterne
fondsleverandørene og direkteinvesteringene. Mulig-
heten til direkte påvirkning er størst i forbindelse med
direkteinvesteringene, men retningslinjene utgjør også
en sentral del av forventningene til fondsleverandører.
I investeringssamtaler med kundene har vi fokus på å
avdekke bærekraftspreferanser. I 2023 ble nytt støtte-
system for rådgiverne våre innen området sparing- og
investering tatt i bruk, noe som bidrar til bedre kun-
desamtaler om bærekraft. Videreutvikling av støtte-
systemet med spørsmål og illustrasjoner gjennom
hele 2024 gjør at rådgivere er enda bedre rustet til å
avdekke kundens bærekraftspreferanser.
Krav til verdipapirfondsforvaltere
Gjennom våre retningslinjer for ansvarlig distribusjon av
verdipapirfond har vi definert hva vi oppfordrer, forven-
ter og krever av forvalterne av verdipapirfondene som
vi distribuerer. Som forutsetning for distribusjon i våre
kanaler skal alle verdipapirfondsforvaltere skriftlig be-
krefte at de er kjent med og følger våre retningslinjer.
SpareBank 1 stiller krav om at fondsforvalterne vi har
distribusjonsavtale med ikke investerer i virksomheter
som selv, eller gjennom enheter de kontrollerer, inves-
terer i kontroversielle våpen i tråd med bestemmelsene
til Statens pensjonsfond utland. Fondenes portefølje
screenes opp mot oljefondets liste for utelukkelse av
selskaper under kriteriene produksjon av kjernevåpen
og statsobligasjonsunntaket. Gjennomgangen skjer
minimum årlig gjennom produktrevisjonen og som del
av godkjennelsesprosessen for nye produkter.
Kort sagt forventer vi at forvalterne av de respektive
fondene er aktive eiere og ekskluderer selskap og sek-
torer for å sørge for en mer bærekraftig utvikling for
selskapet isolert sett, men også for samfunnet og mil-
jøet. Vi tror også dette er viktige faktorer for selskape-
nes verdiskapning til eierne, som igjen er våre kunder.
Dersom en forvalter bryter med kravene og etter dia-
log med oss ikke velger å endre praksis, vil vi stoppe
distribusjonen av det respektive verdipapirfondet. Vi
har i tillegg merket fondene, og ordningen for dette er
nærmere beskrevet nedenfor.
Fond og bærekraft
Vi bruker data fra EUs offentliggjøringsforordning:
Sustainable Finance Disclosure Regulation (SFDR) som
utgangspunkt for å merke fondene. Hvilket merke de
ulike fondene får er definert med utgangspunkt i at
fondsforvaltere rapporterer i henhold til artikkel 6, 8 og
9 i SFDR. Denne rapporteringen omhandler hvordan de
integrerer bærekraftsaspekter i sine investeringsstrate-
gier. Forvalteren har ansvar for å vurdere og rapporte-
re hvordan de oppfyller kravene i tråd med de spesifik-
ke kriteriene som er satt av SFDR.
ESG-faktorer vektlegges i kombinasjon med finansielle
kriterier når SpareBank 1 utarbeider oversikt over anbe-
falte fond.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024212
GRI-indeks
Bruk av GRI
SpareBank 1 Ringerike Hadeland har rapportert i henhold til GRI-standardene for
perioden 1.1.2024-31.12.2024.
GRI 1 vi har brukt GRI 1: Foundation 2021
Relevante GRI Sektor standarder
Generell informasjon (GRI 2: Generell informasjon (General Disclosures) 2021)
GRI-indi-
kator
Beskrivelse
Delvis
rapporte-
ring 2024
Rapportering 2024
1. Organisasjonen og dens rapporteringspraksis
2-1 Detaljer om organisasjonen: Navn på virksomhet;
eierskap og juridisk selskapsform; hovedkontor; land
virksomheten opererer i
Navn: SpareBank 1 Ringerike Hadeland
Vi er en sparebank med egenkapitalbevis notert på Oslo
Børs.
Eierskap: Bankens største eiere er tre lokale sparebank-
stiftelser; SpareBank 1-stiftelsen Ringerike, SpareBank
1 - stiftelsen Jevnaker Lunner Nittedal og SpareBank
1- stiftelsen Gran
Hovedkontor: Hønefoss
Virksomheten opererer i Norge
2-2 Enheter inkludert i organisasjonens bærekraft-
rapportering
Dersom ikke annet er spesifisert, gjelder vår rapport for
morbankens virksomhet.
2-3 Rapporteringsperiode, hyppighet og kontaktperson Rapporteringsperiode er 1.1.2024-31.12.2024
Vi rapporterer årlig
Kontaktperson: maria.rosenberg@rhbank.no
2-4 Endring av historiske data fra tidligere rapporter Se side 188, 189, 192 i bærekraftrapporten.
2-5 Gjeldende praksis for ekstern verifikasjon av
rapportering
Rapporten er behandlet i bankens ledergruppe og
vedtatt i bankens styre. Rapporten er ikke verifisert av
ekstern revisor.
2. Aktiviteter og ansatte
2-6 Aktiviteter, verdikjede og andre
forretningsforbindelser
Se Styrets årsberetning i årsrapporten.
Se også kapittelet Verdikjede og påvirkninger
på side 172 i bærekraftrapporten.
2-7 Ansatte Ivaretakelse av våre medarbeidere på side 198
2-8 Arbeidere som ikke er ansatte Ivaretakelse av våre medarbeidere på side 198
3. Styring
2-9 Styringsstruktur og sammensetning Eierstyring og selskapsledelse/Pkt 9 Styrets arbeid
Styrets årsberetning,
Bankens strategi og satsingsområder
Presentasjon av styret
Tilstand for kjønnslikestilling
2-10 Nominering og utvelgelse av øverste
beslutningsorgan
Eierstyring og selskapsledelse/Punkt 7 Valgkomiteer og
Punkt 8 Styret, sammensetning og uavhengighet
2-11 Informasjon om styreleder Eierstyring og selskapsledelse/Punkt 8 Styret, sammenset-
ning og uavhengighet
Presentasjon av styret
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024 213
GRI-indi-
kator
Beskrivelse
Delvis
rapporte-
ring 2024
Rapportering 2024
2-12 Styrets og konsernledelsens oversikt over
håndteringen av organisasjonens påvirkning
Se følgende kapitler i bærekraftrapporten:
Policy og behandling i styrende organer side 170, Dobbel
vesentlighetsanalyse side 171, Styring av klimarelaterte
risikoer og muligheter side 180
2-13 Delegering av ansvar for å håndtere organisasjonens
påvirkning
Se følgende kapitler i bærekraftrapporten:
Forankring og organisering av bærekraftarbeidet s. 169
og Styring av klimarelaterte risikoer og muligheter s.180
2-14 Styrets rolle i bærekraftrapporteringen Styret har behandlet bankens bærekraftrapport og dob-
bel vesentlighetsanalyse med vesentlige påvirkninger.
2-15 Interessekonflikter Eierstyring og selskapsledelse, punkt 4 og punkt 9
2-16 Kommunikasjon av kritiske hensyn Eierstyring og selskapsledelse
2-17 Styrets samlede kunnskap om bærekraftstrategien Styrets årsberetning
Bærekraftrapporten: Forankring og organisering av bære-
kraftarbeidet side 169, Styrets oppsyn med klimarelaterte
risikoer og muligheter side 180
2-18 Evaluering av styret Eierstyring og selskapsledelse/Punkt 9 Styrets arbeid
2-19 Retningslinjer for godtgjørelse Eierstyring og selskapsledelse/Punkt 11
Note 20 Personalkostnader og ytelser til ledende ansatte
og tillitsvalgte
Note 22 Pensjoner
Retningslinjer for godtgjørelse
2-20 Prosessen rundt å fastsette godtgjørelse Eierstyring og selskapsledelse punkt 11 og punkt 12
2-21 Årlige totale kompensasjonsforhold Note 20 Personalkostnader og ytelser til ledende ansatte
og tillitsvalgte
4. Strategiutforming og utførelse
2-22 Uttalelse om bærekraftstrategi Adm.banksjefs kommentarer
Styrets årsberetning
2-23 Bedriftens retningslinjer for ansvarlig forretningsdrift
Policy for bærekraft og Etiske retningslinjer. Se også:
Rammeverk og FNs bærekraftmål side 166, Våre bære-
kraftforventninger side 168, Menneskerettigheter og
arbeidsforhold i leverandørkjeden side 201, Ansvarlig og
etisk forretningsdrift side 204
2-24 Innarbeidelse av bedriftens retningslinjer Forankring og organisering av bærekraftarbeidet side
169, Dobbel vesentlighetsanalyse side 171, Kompetanse
om bærekraft blant våre ansatte side 198
2-25 Klageordninger og prosessen for å utbedre negativ
påvirkning
Vårt arbeid med likestilling, mangfold og inkludering
Redegjørelse for aktsomhetsvurderinger etter åpenhets-
loven
Markedsføring side 211, Personvern side 208, Ivaretakelse
av våre medarbeidere side 198, Interessenter side 171
2-26 Varsling og andre ordninger for å søke råd og sende
bekymringsmeldinger
Vårt arbeid med likestilling, mangfold og inkludering side
142.
Redegjørelse for aktsomhetsvurderinger etter åpenhets-
loven
Bærekraftrapporten: Markedsføring side 211, Personvern
side 208, Ivaretakelse av våre medarbeidere side 198,
Interessenter side 171
2-27 Etterlevelse av lover og reguleringer Ingen manglende etterlevelse som banken er kjent med.
2-28 Medlemskap i bransjeorganisasjoner eller andre
sammenslutninger
Medlem i Finans Norge, medlem av UN Global Compact
gjennom SpareBank 1-gruppen i 2024, medlem av PCAF
Partnership for Carbon Accounting Financials.
5. Interessenter
2-29 Tilnærming til interessentdialog Interessenter side 171, Dobbel vesentlighetsanalyse side
171,
2-30 Tariffavtaler Fullt dekket av kollektive tariffavtaler.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024214
GRI-indi-
kator
Beskrivelse
Delvis
rapporte-
ring 2024
Rapportering 2024
Spesifikk informasjon (GRI 3: Vesentlig tema (Material topics) 2021)
3-1 Prosess for å identifisere vesentlige tema Dobbel vesentlighetsanalyse side 171
3-2 Liste over vesentlige tema Våre vesentlige påvirkninger:
• Indirekte klima- og naturpåvirkning
• God styring, antihvitvask-arbeid, personvern og
datasikkerhet
• Ivaretakelse av våre medarbeidere (ny)
• Menneskerettighets- og arbeidsforhold i
leverandørkjeden
Indirekte klima- og naturpåvirkning i privatmarkedet og bedriftsmarkedet
GRI 3-3 Håndtering av vesentlige tema
Klima og mijø side 176
SB1RH1 Indirekte klima- og naturpåvirkning i privatmarkedet
og bedriftsmarkedet
201-1 Direkte økonomisk verdi generert og distribuert Resultatsammendrag
Resultatregnskap
201-2 Finansielle konsekvenser og andre risikoer og mulig-
heter som følge av klimaendringer
Rsikoer og muligheter side 173,
Klimarisiko side 180,
Oppsummert TCFD-rapportering side 217
201-3 Pensjonsforpliktelser og andre ytelser
Ikke vesentlige tema, jf. oversikten over.
201-4 Offentlige støtteordninger
305-1 Direkte klimagassutslipp (Scope 1) Klimaregnskap for vår egen virksomhet side 189
Vedlegg 1: Klimagassutslipp egen virksomhet side 218
305-2 Indirekte energirelaterte klimagassutslipp (Scope 2) Klimaregnskap for vår egen virksomhet side 189
Vedlegg 1: Klimagassutslipp egen virksomhet side 218
305-3 Andre indirekte klimagassutslipp (Scope 3) Klimaregnskap for vår egen virksomhet side 189
Vedlegg 1: Klimagassutslipp egen virksomhet side 218
Finansierte klimagassutslipp side 186
Vedlegg 2: Metode for beregning av estimerte, finansier-
te klimagassutslipp side 219
305-4 Klimagass utslippsintensitet Estimerte utslipp per omsetning side 193
305-5 Reduksjoner i klimagassutslipp Finansierte klimagassutslipp side 186
Klimaregnskap for vår egen virksomhet side 189
305-6 Utslipp av ozon-nedbrytende stoffer (ODS) Ikke relevant
305-7 Nitrogenoksider (NOx), svoveloksider, (SOx), og andre
betydelige luftutslipp
Ikke relevant
God styring, antihvitvask-arbeid, personvern og datasikkerhet
GRI 3-3 Håndtering av vesentlige tema
Ansvarlig og etisk forretningsdrift side 204
SB1RH2 God styring, antihvitvask-arbeid, personvern og
datasikkerhet
205-1 Transaksjoner som er risikovurdert Arbeid mot økonomisk kriminalitet og hvitvasking side
206
205-2 Kommunikasjon og opplæring om policyer og prose-
dyrer knyttet til anti-korrupsjon
Arbeid mot økonomisk kriminalitet og hvitvasking side
206, Etikk og antikorrupsjon side 210
205-3 Bekreftede tilfeller av korrupsjon og korrigerende
tiltak
Etikk og antikorrupsjon side 210
418-1 Begrunnede klager som gjelder brudd på kundenes
personvern og tap av kundens data
Personvern side 208
Menneskerettighets- og arbeidsforhold i leverandørkjeden
GRI 3-3 Håndtering av vesentlige tema Menneskerettigheter og arbeidsforhold i leverandørkjeden
side 201, Redegjørelse for aktsomhetsvurderinger etter
åpenhetsloven
SB1RH3 Menneskerettighets- og arbeidsforhold i leverandørkjeden
414-1 Nye leverandører som ble screenet ved hjelp av
sosiale kriterier
Redegjørelse for aktsomhetsvurderinger etter åpenhets-
loven
414-2 Negative sosiale påvirkninger i verdikjeden og iverk-
satte tiltak
Redegjørelse for aktsomhetsvurderinger etter åpenhets-
loven
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024 215
GRI-indi-
kator
Beskrivelse
Delvis
rapporte-
ring 2024
Rapportering 2024
Ivaretakelse av våre medarbeidere
GRI 3-3 Håndtering av vesentlige tema Sosiale forohold s. 196
Ivaretakelse av våre medarbeidere s. 198
Aktivitet og redegjørelsesplikten
SB1RH4 Ivaretakelse av våre medarbeidere
401-1 Nye ansatte og turnover
Rappor-
terer ikke
aldersfor-
deling eller
region for
nye ansatte
Likestiling og mangfold, Turnover og rekruttering
401-2 Fordeler gitt til heltidsansatte som ikke gis til midlerti-
dige eller deltidsansatte.
Ikke relevant
401-3 Foreldrepermisjoner
Rapporte-
rer kun ut-
tak i samlet
antall
dagsverk
per kjønn
Likestiling og mangfold, Foreldrepermisjon
405-1 Mangfold i styringsorganer og blant ansatte Likestilling og mangfold
405-2 Forholdet mellom grunnlønn og godtgjørelse for
kvinner og menn
Likestilling og mangfold, Lønn fordelt på kjønn og stil-
lingsgrupper (faste ansatte og vikarer)
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024216
Oppsummert TCFD-rapportering
Område Lenke til vår rapportering
Styring
Virksomhetens styring av klimarelaterte trusler og muligheter
a) Beskrivelse av styrets oppsyn med klimarelaterte trusler
og muligheter
Styrets oppsyn med klimarelaterte risikoer og muligheter side
180
b) Ledelsens rolle i vurdering og styring av klimarelaterte
trusler og muligheter
Ledelsens rolle i vurdering og håndtering av klimarelaterte
risikoer og muligheter side 181
Strategi
Aktuelle og potensielle virkninger av klimarelaterte trusler og muligheter på virksomhetens forretninger, strategi og finansielle planlegging
a) Klimarelaterte trusler og muligheter virksomheten har
identifisert på kort, mellomlang og lang sikt
Klimarisiko s. 180
Risikoer og muligheter s. 173
b) Betydningen av klimarelaterte trusler og muligheter for
virksomhetens forretninger, strategi og finansielle
planlegging
Klima og miljø side 176, Klimarisiko side 180
c) Den potensielle betydningen av ulike scenarioer på virk-
somhetens forretninger, strategi og finansielle planlegging
Risikoer og muligheter side 173
Risikostyring
Hvordan virksomheten identifiserer, vurderer og håndterer klimarelatert risiko
a) Prosessene virksomheten benytter for å identifisere og
vurdere klimarelatert risiko
Prosesser for å identifisere, vurdere og håndtere
klimarelatert risiko side 181
b) Virksomhetens prosesser for håndtering av klimarelatert
risiko
c) Hvordan prosesser for å identifisere, vurdere og håndtere
klimarelatert risiko er integrert i virksomhetens helhetlige
risikostyring
Mål og metoder
Metoder, mål og parametere som brukes for å vurdere og håndtere relevante klimarelaterte trusler og muligheter
a) Metodene som virksomheten bruker for å vurdere klima-
relaterte trusler og muligheter i lys av dens strategi og
prosesser for risikostyring
Vi benytter bankens ordinære systematikk for risikokartlegging.
Se:
Verdikjede og påvirkninger side 172,
Rsikoer og muligheter side 173,
Klimarisiko i bankens utlånsportefølje side 183,
Finansierte klimagassutslipp side 186
b) Scope 1, scope 2 og scope 3 klimagassutslipp, og de
relaterte risikofaktorene.
Finansierte klimagassutslip side 186,
Klimaregnskap for vår egen virksomhet side 189
Estimerte utslipp per omsetning side 193
c) Målene virksomheten bruker for å håndtere klimarelaterte
trusler og muligheter og resultater i forhold til målene
Våre bærekraftmål side 168
Klima og miljø side 176
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024 217
VEDLEGG 1: Klimagassutslipp egen virksomhet
Bankens mellomlangsiktige mål er at egen virksomhet er
klimanøytral i 2030. Dette innebærer at vi innen utgangen
av 2030 skal kutte utslippene fra egen drift i scope 1-3 med
minimum 50 prosent i forhold til 2019, og kompensere
for resten på en ansvarlig måte. Vi jobber derfor med å
redusere klimagassutslippene i vår egen drift.
Metode for beregning av utslipp
Vi utarbeider klimaregnskap for vår egen virksomhet
ved hjelp av Cemasys. Informasjonen som benyttes i vårt
klimaregnskap stammer både fra eksterne og interne kil-
der, og blir omregnet til tonn CO2-ekvivalenter. Analysen
er basert på den internasjonale standarden ”A Corpora-
te Accounting and Reporting Standard”, som er utviklet
av ”the Greenhouse Gas Protocol Initiative” - GHG pro-
tokollen. Dette er den mest anvendte metoden verden
over for å måle selskapers utslipp av klimagasser.
Scope 1
Scope 1 inkluderer alle utslippskilder knyttet til driftsmid-
ler der organisasjonen har operasjonell kontroll. Dette
inkluderer all bruk av fossilt brensel for stasjonær bruk
eller transportbehov (egeneide, leide eller leasede kjø-
retøy, oljekjeler etc.). Videre inkluderes eventuelle direkte
prosessutslipp (av de seks klimagassene).
Fram til og med 2022, hadde vi biler med fossilt drivstoff.
Utslipp fra forbrenning av drivstoff var basert på antall
kjørte kilometer. I 2022 erstattet vi våre biler med to elbi-
ler, så utslipp i 2023 og 2024 i denne kategorien er 0.
Scope 2
Scope 2 inkluderer indirekte utslipp knyttet til innkjøpt
energi; elektrisitet eller fjernvarme/-kjøling. Utslippsfak-
torene som benyttes i Cemasys for elektrisitet er basert
på nasjonale brutto produksjonsmikser fra Internatio-
nal Energy Agency’s statistikk (IEA Stat). Den nordiske
miksfaktoren dekker produksjonen i Sverige, Finland,
Norge og Danmark og reflekterer det felles nordiske
markedsområdet (Nord Pool Spot). Som utslippsfaktorer
for fjernvarme benyttes enten faktisk produksjonsmiks
basert på innhentet informasjon fra den enkelte produ-
sent, eller gjennomsnittsmikser basert på IEA statistikk.
Vi har brukt Kraftriket som kilde for å se på strømforbruk
for alle banklokasjoner eksklusive Gran og for en av våre
hytter. For Gran har vi fått en faktura med vår totale
strømforbruk.
På kontoret i Jevnaker bruker vi 90 % bio-varme. I tillegg
kommer også strømforbruk fra våre andre hytter og
en ferieleilighet som er tilgjengelig for våre ansatte og
pensjonister. Vi har delt strømforbruket slik at vi har
regnet med rett utslippsfaktor avhengig av geografisk
plassering (leiligheten i Spania beregnes med annen
utslippsfaktor).
Vi har rettet strømforbruk fra i fjor og 2022 for vårt
banklokale på Gran og en av våre hytter, slik at disse
også nå er basert på forbrukstall. Dermed blir totalt
strømforbruk i 2023 på 1.138 MWh, mot 923 MWh som vi
rapporterte i 2023.
Scope 3
Scope 3 er indirekte utslipp knyttet til innkjøpte varer
og tjenester. Dette er utslipp som indirekte kan knyttes
til organisasjonens aktiviteter, men som foregår utenfor
deres kontroll (derav indirekte). Typisk scope 3 rappor-
tering vil inkludere ansattes pendling, flyreiser, logistikk/
transport av varer, avfall, vannforbruk etc.
Kategori 1 Kjøpte varer og tjenester
Denne kategorien inkluderer vårt vannforbruk siden 2022
og våre sendte debetkort til kunder siden 2023. Vi måler
vannforbruk i m3 på hovedkontoret og på Jevnaker.
Basert på disse tallene, og fordeling av årsverk per sted,
har vi estimert vårt totale vannforbruk.
Kategori 5 Avfall
For vårt hovedkontor har vi data for avfall basert på
fakturaer fra vårt avfallsselskap. Basert på dette har vi es-
timert våre totale utslipp basert på årsverk per sted. Fra
2022 hadde vi levert papiravfall som ble resirkulert, pap-
pavfall som ble resirkulert og restavfall som ble forbrent.
Siden juni 2024 måler vi også vår leverte plastmengde
(blandet plast myk og hard plast) på hovedkontret. Vi
sorterer også matavfall, som bli hentet av HRA og blir
til biogass og biogjødsel. Her har vi målt avfallsmengde
på hovedkontor i en uke. Basert på dette og fordeling
av årsverk har vi estimert totale mengden matavfall, som
tilsvarer 3,3 tonn i 2024. Det samme har vi gjort for glass/
metall, som tilsvarer 0,4 tonn. Vi har ikke tatt dette med i
utslippstallene, fordi dette er et veldig grovt og usikkert
estimat.
Kategori 6 Forretningsreiser
Denne kategorien omfatter ansattes kjørelengde i
bil og flyreiser. Kjørelengde i bil er utslipp basert på
kjøregodtgjørelse (elbil og vanlig bil) til våre ansatte
registrert i kilometer. Vi har målt dette siden 2019. Siden
2023 rapporterer vi også forretningsreise (flyreise) ba-
sert på informasjon fra vårt reisebyrå. Vi hadde flyreiser
i Norge, men også noen utenfor Norge. Vi har rettet
tall for 2023 for flyreiser og kjøregodtjørelse, fordi det
ble oppdaget en feil. Dermed blir totalt tCO2e utslipp i
2023 6,8 i stedet for 6,4.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024218
VEDLEGG 2: Metode for beregning av estimerte,
finansierte klimagassutslipp
Banken er fra og med 2023 medlem av og bruker
metoden til PCAF (Partnership for Carbon Accounting
Financials) for å beregne estimert utslipp for
bedriftsmarkedsporteføljen og boliglånsporteføljen. Vi har
basert våre beregninger på veilederen fra Finans Norge
fra desember 2024
9
, som er opprettet for å harmonisere
rapporteringen på klimagassutslipp fra utlånsporteføljer,
blant annet ved å bruke PCAF-metoden. Alle utslipp i
utlånsporteføljene tilhører GHG-protokollen scope 3
underkategori 15 investeringer og lån. Scope 3-utslipp er
utslipp som indirekte knyttes til finansforetakets aktiviteter,
og som er utenfor finansforetakets direkte kontroll.
Beregning av finansierte klimagassutslipp er ikke en
eksakt vitenskap. Veilederen fra Finans Norge er ikke en
fasit på hvordan alle avveininger bør gjøres, men det
gis en rekke anbefalinger av to årsaker: Det bidrar til
å senke terskelen for finansforetakene til å rapportere
finansierte klimagassutslipp, og det bidrar til å øke
sammenlignbarheten på tvers i finansnæringen.
Virksomheter som rapporterer sine klimagassutslipp skal
synliggjøre både reelle klimagassutslipp som stammer
fra produksjonen av elektrisitet, og de markedsbaserte
utslippene knyttet til kjøp av opprinnelsesgarantier. I
lokasjonsbasert metode anlegges et fysisk perspektiv
og utslippsfaktoren er basert på faktiske utslipp
knyttet til elektrisitetsproduksjon innenfor et spesifikt
område. I det markedsbaserte perspektivet, beregnes
utslippsfaktor basert på om virksomheten velger å
kjøpe opprinnelsesgarantier eller ikke. Ved kjøp av
opprinnelsesgarantier dokumenterer leverandøren at
kjøpt elektrisitet kommer fra kun fornybare kilder, som gir
en utslippsfaktor på 0 gram CO2e per kWh. Elektrisitet
som ikke er knyttet til opprinnelsesgarantier får en
utslippsfaktor basert på produksjonen som er igjen etter
at opprinnelsesgarantiene for fornybar andel er solgt.
Dette kalles residual miks, og er normalt signifikant høyere
enn den lokasjonsbaserte faktoren.
Overordnet om data og datakvalitet
For å kunne estimere finansierte klimagassutslipp er
finansforetakene avhengig av informasjon om kunde-
nes eller investeringenes klimagassutslipp. Beregning
av de underliggende klimagassutslippene som inngår i
finansierte klimagassutslipp kan deles inn i tre kategorier
(rangert fra høyest til lavest etter datakvalitet):
• Klimagassutslipp som er rapportert av de under-
liggende selskapene selv (PCAF datakvalitetsscore 1 og 2)
• Klimagassutslipp som er beregnet via fysiske fakto-
rer som energiforbruk, antall produserte varer eller
l ignende (PACF datakvalitetsscore 3)
• Klimagassutslipp som er beregnet via utslipp pr.
økonomisk aktivitet som utslipp pr. omsetning eller pr.
balanseverdi (PCAF datakvalitetsscore 4 og 5)
Bedriftsmarkedsporteføljen
Vi har kun beregnet klimagassutslipp for vår utlånsporte-
følje på egen balanse. Verdipapirer har vi ikke beregnet
utslipp fra.
Metodikk
Vi har tatt utgangspunkt i utlånsvolumet på egen balanse
eksklusive renter per utløpet av året per bedriftskunde.
Volumet er avstemt mot note 5 i årsregnskapet. Avviket
mot egen balanse er mellom 0.1-0,3% per kvartal. Det vil
ikke lykkes å få en 100% avstemming, fordi banken gjør
visse korreksjoner fra kontoers saldo til selve noten.
Som ‘bedriftskunde’ definerer vi alle kunder i vårt system,
bortsett fra kunder som er registrert med sektorkode
8500 (lønnstakere, pensjonister, trygdede studenter mv.)
eller 9800 (utenlandske husholdninger).
Vi har benyttet regnskapsdata fra Brønnøysundregistre-
ne
10
der det har vært tilgjengelig for kunne bruke inntekts-
baserte utslippsfaktorer med PCAF-kvalitet 4. Der det
mangler regnskap, brukes balansebaserte utslippsfakto-
rer med PCAF-kvalitet 5. Vi har brukt Exiobase, som er en
global database som gir oversikt over hvordan finansierte
aktiviteter påvirker miljøet, for å beregne utslippene knyt-
tet til investeringer og utlån. For å avgjøre hvilken næring
et selskap hører til og finne rett Exiobase code, har vi tatt
utgangspunkt i næringskode og brukt PCAF sin Exioba-
se classification mapping- tabell Version 22-09-2023. For
næringskode har vi brukt selskapets næringskode som
registrert i interne systemer.
Vi har brukt følgende tre ulike metoder for beregning
av klimagassutslipp som er beskrevet i veileder fra
Finans Norge:
• Metode for bedriftslån og unoterte verdipapirer
• Metode for landbruk
• Metode for næringseiendomsselskap
Klimagassutslipp fra en gitt bedriftskunde er beregnet
med bruk av kun én av disse metodikkene. Vi har brukt
metoden for næringseiendomsselskap når en kunde har
en næringskode 68100, 68209 eller 68201 og har lån til en
eller flere næringseiendommer. Vi har brukt metoden for
landbruk når en kunde har en næringskode som starter
med 01.xxx eller 02.xxx og får tilskudd jf. databasen for
produksjons- og avløsertilskudd til jordbruksforetak fra
Landbruksdirektoratet
12
. For alle bedriftskunder som har
en næringskode med unntak fra næringseiendomsel-
9
https://www.finansnorge.no/siteassets/dokumenter/maler-og-veiledere/veileder-for-beregning-av-finansierte-klimagassutslipp_oppda-
tert-desember-2024.pdf
10
https://www.brreg.no/
11
https://db.carbonaccountingfinancials.com/PCAF_emission_factor_database.php?getdata=2&fn=EXIOBASE_Industry%20Classification%20
Mapping_240423.xlsx
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024 219
skapskunder (68100, 68209 eller 68201) eller landbrukskun-
der (næringskode som starter med 01.xxx eller 02.xxx) har
vi brukt metoden for bedriftslån og unoterte foretak.
Bedriftslån og unoterte verdipapirer
Her har vi fulgt veilederen fra Finans Norge etter beste
evne. Vi har benyttet Exiobase-faktorer fra høst 2024,
Region=”Advanced economies” og Classification Level
2=”Sector Average” til å hente utslippsfaktorer fra PCAF
Business loans and unlisted equity database, siste ver-
sjon september 2024 [1]. Disse faktorene er også brukt
for 2023, slik at man kan sammenligne endringer over tid.
Når næringskode er 00.000 har vi brukt utslippsfaktorer
som tilsvarer kategori S7. Siden faktorene i PCAF data-
basen er i tCO2/M. EUR, har vi konvertert utlånsvolumer
og driftsinntekter fra NOK til EUR ved å bruke snitt valu-
takurs i 2019. Så har vi gjort inflasjonsjusteringen frem til
måletidspunkt for saldo i rapporteringen. [2]
Der datakvalitet var 4, brukte vi følgende formel for
beregning av vårt finansierte klimagassutslipp:
Endring i metodikken
Faktorsettet som brukes for beregninger av utslippene
i årsrapporten 2024 er forskjellig fra det som ble brukt
for beregninger av utslippene i årsrapporten for 2023.
Da brukte vi Exiobase-faktorer hvor Country=”Norway”.
Fra og med 2024 brukes ikke dette lenger, og i stedet
for å bruke sub-bransje Exiobase-koder, bruker vi den
overordnede bransjekoden. Så det betyr at vi går fra et
faktorsett med mer enn 400 faktorer til kun 34 faktorer.
Vi bruker ny metodikk til å beregne utslippstall også
tilbake for 2023.
Datakvalitet
Siden det er veldig krevende å hente inn faktiske ut-
slippsdata fra selskaper, har vi kun estimerte utslippstall,
så datakvalitet er 4 og 5. Et selskap får datakvalitet 4
dersom regnskapsdata fra Brønnøysundregistrene er
tilgjengelig, hvis ikke blir datakvaliteten 5.
For enkelte bransjer er det identifisert store avvik mel-
lom faktisk rapporterte tall fra rapporterende foretak
og Exiobase-faktorene. Dette gjelder blant annet ren
fornybar energiproduksjon. For denne sektoren har vi
satt utslippene til 0 i tråd med det nasjonale klimagass-
regnskapet som utarbeides av Miljødirektoratet, SSB og
Nibio.
Vi kan oppnå en bedre datakvalitet i fremtiden dersom
vi kan bruke klimaregnskap som selskapene selv rap-
porterer. Per nå er det veldig få selskap i vårt portefølje
som utarbeider egne klimaregnskap. Det ville være vel-
dig praktisk om klimaregnskap blir en del av det som inn-
rapporteres til Brønnøysundregistrene, slik at data enkelt
kan gjenbrukes. Vi er kjent med at det er tatt et bransjei-
nitiativ for å få til dette, og vi støtter dette initiativet.
Svakheter
Metoden vi har benyttet forutsetter at selskapene er
registrert med den næringskoden som passer best
til aktiviteten vi har finansiert. Det kan være vesentlige
forskjeller i estimerte klimagassutslipp mellom ulike næ-
ringskoder.
Landbruk
Her har vi etter beste evne beregnet vårt finansierte
klimagassutslipp basert på veilederen fra Finans Norge.
Vi har hentet data om våre bedriftskunder fra databasen
over produksjons- og avløsertilskudd til jordbruksforetak
fra Landbruksdirektoratet
15
, basert på matrikkelinforma-
sjon for gjeldende år. Dette for å vite hvilke type dyr og
hvor mange dyr, eller type produksjon en kunde har per
Der datakvaliteten var 5, brukte vi følgende formel for beregning av vårt finansierte klimagassutslipp:
12
https://hotell.difi.no/?dataset=ldir/produksjon-og-avlosertilskudd/2023
13
https://db.carbonaccountingfinancials.com/PCAF_emission_factor_database.php?partitionpage=Business+loans+and+unlisted+equity
14
https://www.dnb.no/bedrift/markets/valuta-renter/valutakurser-og-renter/HistoriskeValutakurser/Hovedvalutaer-innevarende/hovedvaluta-
erdaglig-innevaerende.html
15
Digitaliseringsdirektoratet | Datahotell - Difi
16
https://www.platonklima.no/wp-content/uploads/2022/02/Rapport-analyse-5-2022-Klimagassutslipp-fra-jordbruk-1.pdf
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024220
år. Når en landbrukskunde har produksjonstall med både
høst- og vårantall, da prioriteres høstantall over vårantall
i utslippsberegningen. Det er ikke mulig å avstemme ut-
lånstall mot regnskap fordi vi har i våre regnskap ikke et
fungerende skille mellom aktive bønder med landbruks-
basert klimagassutslipp og bo-landbruk. I tillegg ligger
landbrukskunder i BM og PM.
Basert på tabell 16 og 17 fra veilederen, som er basert
på Platon-rapport 5/2022
16
, har vi beregnet hvor mye
klimagassutslipp en kunde har. Vi har brukt utslippsfaktor
(scope 1 og 2) inkludert dieselforbruk. Vi har bereg-
net vårt finansierte klimagassutslipp ved å multiplisere
fordelingsfaktor (Loan to value; LTV) med landbrukskun-
dens utslipp. Fordelingsfaktoren er beregnet ved å dele
utestående eksponering med summen av verdigrunnlag
av alle landbrukseiendommer en kunde har. Når LTV
var større enn 1 har vi korrigert den til 1, fordi vi ikke kan
finansiere mer utslipp enn et selskap har.
Endring i metodikken
Vi har gjort flere endringer i forhold til i fjor. Vi har knyttet
våre eiendommer med matrikkelinformasjonen til produk-
sjons- og avløsertilskuddsdataabasen i stedet for en liste
med bedriftskunde og deres organisasjonsnummer. Det
betyr at vi nå også har tatt med utslipp fra landbruks-
kunder som er registrert som privatkunde i vårt system.
I tillegg har vi for bo-landbrukskundene kun beregnet
utslipp fra deres bolig i stedet for å bruke metodikken
bedriftslån og unoterte verdipapir som vi gjorde i for.
I tillegg har vi rettet for en feil som påvirket at noen
kunder fikk dobbelt så høyt utslipp som de faktisk har.
Så når en landbrukskunde har produksjonstall med både
høst- og vårantall, prioriteres høstantall over vårantall i
stedet for å ta med begge to i utslippsberegningen.
Datakvalitet
Fordi vi har beregnet klimagassutslipp basert på pro-
duksjons- og arealfaktorer er datakvaliteten på nivå 3
for alle landbrukskunder som er beregnet etter denne
metoden. For de landbrukskundene som ikke får tilskudd
og ikke ligger i tilskuddsdatabasen antar vi de kun har
utslipp fra boligen sin, såkalte bo-landbrukskunder. For
skogkunder (kunder som har næringskode 02.xxx) har
vi ikke beregnet utslipp. Vi kan oppnå en bedre datakva-
litet i fremtiden dersom vi kan bruke faktiske rapporterte
utslipp fra landbruket. Det kan oppnås gjennom tilgang til
Landbrukets klimakalkulator
17
(datakvalitet score 2), som er
et digitalt verktøy spesielt utviklet for landbruksnæringen
og den norske bonden. Klimakalkulatoren gir oversikt over
utslipp og hvilke muligheter som finnes både for å redu-
sere utslipp og binde karbon på gårdsnivå. Det er i dag
frivillig for bonden å bruke Landbrukets klimakalkulator, og
signaler fra landbruksnæringen tyder på at det vil kunne ta
noen år før dette blir utbredt. Hvor hurtig dette vil gå vil
være avhengig av blant annet hvor mange av varemottake-
ne og bankene som setter krav til dette, samt av regulato-
risk utvikling.
Næringseiendomsselskap
Her har vi lagt metodikken for næringseiendom i veiled-
eren fra Finans Norge til grunn. Vi har definert låntakere
i denne klassen som kunder med næringskode 68100,
68209 eller 68201 og som har lån til én eller flere næ-
ringseiendommer.
Basert på Country= Norway, regnskapsår, energikarakter,
bruksareal og bygningstype har vi hentet faktoren for
strømintensitet fra PCAF Commercial real estate data-
base
18
. Databasen ble sist oppdatert i august 2023 og er
basert på CRREM Global Pathways.
Faktoren for strømintensitet er deretter brukt for å be-
regne strømforbruk for eiendommene.
Vi har så brukt den lokasjonsbaserte faktoren fra Noregs
vassdrags- og energidirektorat (NVE) for beregning av en
eiendoms lokasjonsbaserte klimagassutslipp.[2] Den siste
kjente faktor er fra 2023 og tilsvarer 15 gram CO2e/kWh.
Denne faktoren er brukt for utslippene i rapporteringsår
2023 og 2024. Deretter har vi multiplisert eiendomsutslipp
med fordelingsfaktoren, for å beregne vårt finansierte klima-
gassutslipp.
For beregningen av fordelingsfaktoren (LTV) har vi ikke
tatt den opprinnelige verdien av bygg, men dagens
estimerte verdi fra det respektive året for et eien-
domsobjekt levert av Eiendomsverdi. Vi har korrigert for
krysspanter. Når LTV var større enn 1 har vi korrigert den til 1,
fordi vi ikke kan finansiere mer utslipp enn en bygning har.
Datakvalitet
Vi har brukt Eiendomsverdi som kilde for energimerke,
bruksareal, bygningstype og antall bygninger. Vi har
brukt energimerket som er lik som energiattesten for
bygningen, men der vi manglet dette, brukte vi det
estimerte energimerket. Der en eiendom hadde flere
pant med ulike energimerker, har vi tatt det dårligste
energimerket som utgangspunkt. For bruksareal har vi
tatt seksjonens bruksareal hvis det er kjent, eller totalt
bruksareal for alle seksjoner hvis eiendommen består av
1 eller 0 seksjoner. Ellers totalt bruksareal delt på antall
seksjoner hvis eiendommen består av mer enn 1 sek-
sjon. For borettslag har vi tatt sum av kjent boareal for
17
https://klimasmartlandbruk.no/klimakalkulatoren/
18
https://building-db.carbonaccountingfinancials.com/index.php
19
https://www.nve.no/energi/energisystem/kraftproduksjon/hvor-kommer-stroemmen-fra/
20
Elhub er et teknologiselskap heleid av Statnett som drifter en dataplattform som inneholder data fra målingspunkter i hele Norge.
21
https://building-db.carbonaccountingfinancials.com/index.php
22
https://carbonaccountingfinancials.com/files/downloads/ghg_emissions_real_estate_guidance_1.0.pdf
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024 221
borettslaget. Vi har laget en mappingtabell for å knytte
bygningstypen fra Eiendomsverdi til «Building category
(level 1)» verdi i PCAF-databasen basert på en ’best
fit’-tilnærming. Vi har ekskludert eiendommer som har
boligtype «garasje» eller «ubebygd», fordi vi antar at de
ikke bruker strøm.
Vi forventer at datakvaliteten vil øke over tid, fordi
flere eiendommer får et energimerke. Fortsatt mangler
mange næringseiendommer i 2024 et energimerke
(ekte eller estimert). Særlig mangler vi energimerke fra
næringslokaler som brukes til butikker, kontor, logistikk
og hotell. I tillegg kan vi øke datakvaliteten ytterligere
dersom vi få tilgang til strømforbruksdatabasen fra
Elhub
20
, som gir tilgang til det faktiske strømforbruket
for en bolig, noe som er bedre enn estimerte tall. Dette
vil kunne gi datakvalitet 1 eller 2.
Boliglånsporteføljen
Denne kategorien omfatter alle lån til kjøp eller refinan-
siering av boligeiendom til privatpersoner. Her har vi
tatt som utgangspunkt eiendommens klimagassutslipp
estimert basert på bruk av Simenergis estimeringsmo-
dell. De fleste boliger har fått et estimert klimagassut-
slipp og har fått datakvalitet 3. Når det mangler, har vi
lagt veilederen fra Finans Norge til grunn og gjort dette
på samme måte som vi har beregnet vårt finansierte
klimagassutslipp for næringseiendomsselskaper. Totalt
utlån og utlån på egen balanse er avstemt med regn-
skapsdata. Avviket mot egen balanse er mellom 1,1-1,4%
per kvartal. Det vil ikke lykkes å få en 100% avstemming,
fordi saldoen per eiendom er beregnet basert på forde-
lingsalgoritme mellom konti, sikkerheter, panteobjekter
og eiendommer. Dette er en optimeringsalgoritme som
inkluderer det ofte komplekse forholdet mellom sikker-
heter og lånekontoer. I denne fordelingen vil saldo ofte
ikke fordeles 100 % innenfor en gitt produktkode, men
snarere “låne” saldo på tvers av produkter. Dette gjør at
man ikke vil kunne avstemme saldo direkte mot regn-
skap for eiendommer. Det må altså forventes avvik mot
regnskap her.
For å få strømintensitetsfaktorer for en bolig har vi brukt
PCAF Mortgage database
21
. Denne ble sist oppdatert i
august 2023 og er basert på «CRREM Global Pathways»
for datakvalitet 4 og 5, og basert på «EPC Norway MDPI,
2019. Energy Performance Certificates - The Role of the
Energy Price, GLOBUS» for datakvalitet 3. Også her har
vi laget en mappingtabell for å knytte bygningstypen
fra Eiendomsverdi til «Building category (level 2)» verdi i
PCAF-databasen basert på en ’best fit’-tilnærming.
Endring i metodikken
I forhold til i fjor har vi nå tatt med utslippsberegninger
gjennomført av Eiendomsverdi og Simenergi. Der dette
mangler, har vi brukt samme metodikk som i fjor.
Datakvalitet
En svakhet ved denne metoden er at når vi mangler
oppvarmet areal av en bolig (datakvalitet 5) er strømfor-
bruket i PCAF databasen basert på et gjennomsnittlig
areal per leilighetsbygg, ikke per leilighet. Variasjoner
i vær fra år til år, kan ha stor innvirkning på energiinten-
siteten i en portefølje. Vi har ikke korrigert for et tenkt
«normalvær», fordi rapporten er ment for refleksjon over
faktiske hendelser og ikke hva som skjedde i et gjen-
nomsnittsår.
22
SpareBank 1 Ringerike Hadeland | Årsrapport 2024222
Foto: johner.se/Anna Kern
PRODUK SJON: THURE TRYKK AS, SKIEN