Årsrapport

2022

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

REKORDÅRET 2022

Leder 2022 4

Strategihuset 6

OM VIRKSOMHETEN

Vårt særpreg 8

Viktige hendelser i 2022 10

Egenkapitalbeviset 12

Hovedtall konsern 14

Banken og virksomheten 16

BÆREKRAFT OG SAMFUNN

Vårt bærekraftsarbeid 20

Vesentlige temaer innen bærekraft 28

Innhold

Forside: Kristiansund - klatring

Foto Johan Wildhagen/Palookaville

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

ÅRSREGNSKAP

Årsberetning 44

Regnskap 56

Noter 61

Revisors beretning 122

STYRE OG LEDELSE

Eierstyring og selskapsledelse 130

Tillitsvalgte 136

VEDLEGG

Vedlegg til bankens bærekraftsrapportering 137



Foto Oddgeir Visnes / wisitnorthwest.no

Redaksjon: Janicke Mortensen, Solfrid Elgenes, Even Gaarde-Landre, Lars Naalsund, Steinar Sogn

Layout: Gunvor Austheim.

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

LEDER 2022

Jeg er meget godt fornøyd med utviklingen, resultatene og det vi har klarte å oppnå i banken og

konsernet i 2022. Dette som et resultat av fantastisk innstilling, engasjement og innsats blant alle

mine dyktige kolleger, i godt samarbeid med våre kunder og samarbeidspartnere.

Rekordåret 2022

2022 var det første hele driftsåret for SpareBank 1 Nord-

møre, etter sammenslåingen av SpareBank 1 Nordvest

og Surnadal Sparebank i 2021. En sammenslåing av to

sparebanker er en omfattende operasjon, spesielt når

bankene i utgangspunktet var i to ulike allianser og der-

med hadde ulike produkter, tjenester, tekniske plattfor-

mer og rutiner.

-

møre til en bank som skulle bli enda bedre enn de to

hver for seg, og i sum. Det har vi langt på vei klart, med

blant annet tidenes beste resultat og rekordstor vekst.

Men vi ser samtidig at vi har potensial for ytterligere

forbedring.

Vi oppnådde en historisk høy vekst med hele 2.355 milli-

oner kroner i netto utlånsvekst i 2022. Banken eller de to

bankene i sum har aldri hatt tilsvarende utlånsvekst. Med

denne veksten har vi tatt enda større markedsandeler

og bedret vår posisjon som ledene bank i regionen. At



banken, viser at vi har forsterket vår konkurransedyktig-

het og attraktivitet.

Vi oppnådde også tidenes beste resultat i 2022, med

et resultat før skatt på 390 millioner kroner. Aldri har

banken eller de sammenslåtte bankene i sum oppnådd

et bedre resultat. God forretningsmessig drift og gode



-

rettholde og videreutvikle vår attraktivitet, gode kunde-

opplevelser og det store samfunnsengasjementet vårt.

Resultatet og veksten kommer av at mange dyktige og



jobb med å opprettholde et sterkt fokus på kunder og



interne prosesser for utvikling, forbedring og omstilling.



gir dette et godt grunnlag videre positiv utvikling for

banken i 2023 og fremover.

Banken og næringslivet

Gjennom sammenslåingen har banken styrket sin egen-

kapital og soliditet betydelig, noe som har ført til at

-

ter og næringsliv. Vi opplever derfor at vi nå er enda

mer attraktiv som samarbeidspartner for næringslivet i

regionen.

En solid lokal sparebank som kjenner det lokale nærings-





næringslivet. I banken har vi dyktige rådgivere som har

en bred og komplementær bransjeinnsikt som bidrar til

dette.

Foto Lediard Foto

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022



skapes ny aktivitet og nye arbeidsplasser. Vi ønsker å

bidra enda mer til dette, og har derfor i 2022 valgt å

satse ytterligere på rådgivning og tilbud av tjenester



gründerkoordinator i banken. Dette kommer i tillegg til

akseleratorprogrammet Zurf som vi hvert år tilbyr til 4 - 5

utvalgte bedrifter med stort vekstpotensial.

Vi er også en viktig bidragsyter i næringsutvikling. Vi er

medeier, støttespiller og samarbeidspartner til en rekke

selskap og organisasjoner som er viktige for næringsut-

viklingen i regionen.

Etter oppkjøpet av Trio Regnskapsservice i 2021 hadde

banken to regnskapshus som datterselskap. Gjennom



disse, og i desember i 2022 var den sammenslåtte Spa-

reBank 1 Økonomipartner Nordmøre en realitet. Dette

har blitt et selskap med 80 ansatte og over 80 millioner i

omsetning,

Utvikling og forbedring

For å sikre at vi kan opprettholde en lokal og sterk

sparebank og i tillegg være konkurransedyktig, må vi

sørge for god og effektiv forretningsmessig drift. Vi

legger ned mye arbeid i stadig utvikling og forbedring

som både skal gi våre kunder enda bedre produkter og

tjenester fremover, men også samtidig at vi kan levere

disse tjenestene og produktene på en effektiv og best

mulig måte. Her har vi også stor glede av vårt gode

samarbeid i alliansen både i SpareBank 1 SamSpar og i

SpareBank 1-alliansen.

Mange krefter i samfunnet og omgivelsene påvirker oss

som bank. Det gir oss nye muligheter og nye utfordrin-

ger. Vi legger stor vekt på og legger ned mye arbeid

og å møte disse utfordringene og utnytte mulighetene.

Økte krav fra myndighetene er en viktig del av dette.

Vi har i løpet av 2022 betydelig styrket teamet vårt som

-

ing. Videre har vi jobbet med å styrke vårt arbeid innen

bærekraft, og har satt ambisiøse mål på bærekraft for

kommende strategiperiode. Vi ønsker å inspirere våre

kunder, medarbeidere, samarbeidspartnere og lokal-

samfunn til å ta bærekraftige valg. I tillegg har vi også

styrket våre team innen svindel og personvern.

Samfunnsengasjement

SpareBank 1 Nordmøre er en aktiv støttespiller på Nord-

vestlandet. Vi er den lokale forskjellen og bryr oss om

fellesskap, kultur, merverdi, vekst og utvikling av samfun-

net vi er en del av. Banken spiller på lag med barn og

unge.

For oss er det viktig å gi noe tilbake lokalt, og vi er opp-

tatt av at andre lykkes. Vårt engasjement skaper hjerte-



forskjell i lokalsamfunnet.

Vi har aldri vært mer aktiv i samfunnsengasjementet vårt

enn i 2022. Vi har med betydelig økonomisk støtte, inn-

sats og kompetanse bidratt til mange arrangement og

-

ment i egen regi og ikke minst sponset mer enn 120 lag

og foreninger.

Det gode resultatet gir oss en mulighet til å betale et

godt utbytte til våre eiere. Våre to største eiere Spare-

bankstiftelsen Nordvest og Sparebankbankstiftelsen Sur-

nadal Sparebank får med utbytte fra bankens overskudd

tilført betydelige midler som de kan benytte til bygge

ytterligere kapital, og til å fortsette det gode arbeidet

med å dele ut gaver til allmennyttige formål i regionen.

Kamp om kompetent arbeidskraft

2022 har vært et år med stor konkurranse om kompetent

arbeidskraft. Noen av våre kolleger har valgt fristende



tillegg har hatt behov for å øke ressursene på noen

områder i banken, har det bidratt til at vi aldri har ansatt



opplever vi å være en meget attraktiv arbeidsgiver som

-

re på de stillingene vi har utlyst.

Strategi

Vi har i 2022 etablert og forankret en ny overordnet for-

retningsstrategi for SpareBank 1 Nordmøre. Strategien

bygger på misjonen som er grunnmuren for strategien:

SpareBank 1 Nordmøre skaper vekst og bærekraftig

utvikling for våre kunder, eiere og lokalsamfunnet.



grunn hatt denne misjonen i 188 år. Vi må ha respekt for

historien, men samtidig utvikle banken videre for fremti-

dige utfordringer og muligheter.

En forutsetning for videre utvikling av banken er attrak-

tivitet, vekst og lønnsomhet.

For å bygge videre på dette fokuserer vi på at vi må

drive en lønnsom lokal sparebank, at våre kunder skal

oppleve fantastiske kundeopplevelser slik at de er

gode ambassadører, at vi har en super plass å jobbe

slik at mine kolleger virkelig bidrar til kundeopplevelser

og positiv utvikling. I tillegg skal fokusområdet «Aktivt

samfunnsengasjement for generasjoner» bidra til at vi

underbygger misjonen vår.

Fremtiden

Vi er inne i en 



å møte eventuelle utfordringer fremover.

Surnadal/Kristiansund, 21. mars 2023

Allan Troelsen

Administrerende direktør

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

STRATEGIHUSET

Bankens overordnede forretningsstrategi bygger på en misjon, som er grunnmuren i vårt strategihus: SpareBank 1

Nordmøre skaper vekst og bærekraftig utvikling for våre kunder, eiere og lokalsamfunnet.



ha respekt for historien, men samtidig utvikle banken videre for fremtidige utfordringer og muligheter.

Attraktivitet, vekst og lønnsomhet er forutsetninger som ligger til grunn for videre utvikling av banken. Vi må drive en

lønnsom og lokal sparebank tuftet på våre verdier og vår kultur for at kundene skal oppleve fantastiske kundeopple-

velser. Slik blir de gode ambassadører, og våre ansatte får en super plass å jobbe.



og befolkningsvekst i våre kommuner og bidra til at banken er attraktiv og skaper verdier for våre kunder, eiere og





Lønnsomt og lokalt

finanshus

Fantastiske

kundeopplevelser

En super plass

å jobbe

Aktivt

samfunnsengasjement

for generasjoner

Visjon

Vi utgjør en forskjell

Nyskapende - Ærlig - Raus

Verdier

Vår kultur

fesjonell med god kvalitet og etterlevelse - Sterkt kundefokus - Engasjement for innovasjon og utvikling

Vår misjon

SpareBank 1 Nordmøre skaper verdier og bærekraftig utvikling for våre kunder, eiere og lokalsamfunnet

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

OM VIRKSOMHETEN

Vårt særpreg 8

Viktige hendelser i 2022 10

Egenkapitalbeviset 12

Hovedtall konsern 14

Banken og virksomheten 16

Rådgivere Kristiansund

Foto ???

Kristiansund - Rådgivere

Foto: Andreas Wærnes Schnell

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

VÅRT SÆRPREG

Fantastiske

kundeopplevelser!

Som èn av 13 banker i SpareBank 1-alliansen, er

SpareBank 1 Nordmøre en del av en større bankfamilie.

Vi skal bidra til en bærekraftig utvikling i norske





personlig rådgiving til våre kunder. Vi ønsker å bidra

til å skape bolyst, verdiskapning og et rikt og godt



og vårt markedsområde. Skape trygghet, samt være

relevant og til stede, uavhengig av kanal.

SpareBank 1 Nordmøre har en ambisjon om å gi

fantastiske kundeopplevelser, uansett. En fantastisk

kundeopplevelse vil være subjektiv og på mange måter

fortjent ut ifra hvordan vi håndterer kundene våre. Vi

ønsker å strekke oss, være mer enn bare en bank, mer

enn forventet. Fantastiske kundeopplevelser er vårt

lokale særpreg.

For oss i SpareBank 1 Nordmøre handler det om å

være tydelig på hvem vi er og hvordan vi kan skille oss





samt kontinuerlig jobbe for å bidra til en bærekraftig

utvikling i norske lokalsamfunn.

Merkevare handler først og fremst om de opplevelsene

kundene har med oss og de produktene og tjenestene

vi leverer. Samtidig vil en sterk merkevare være bra for

forretningen og vil kunne tiltrekke nye kunder, gode

samarbeidspartnere, samt skape oppmerksomhet til en

super plass å jobbe.





2) Alltid personlige

3) De mest nyttige innovasjonene

4) Sterke og engasjerte lokale partnere

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

Vi satser på en kombinasjon av dyktige rådgivere



Kristiansund – Surnadal – Molde –

Ålesund – Trondheim – Averøy – Eide

– Smøla – Gjemnes – Heim – Tingvoll

Illustrasjonen på forrige side viser SpareBank 1-huset og

alliansens felles merkevareplattform. I tillegg til å levere





samt kontinuerlig jobbe for å bidra til en bærekraftig

utvikling i norske lokalsamfunn.

Bankmarkedet endres raskt, og krever nye måter å

jobbe på. Vi ser at kundene både mestrer og ønsker

digital samhandling. Kundeadferden endrer seg raskt og



har hatt den største veksten de siste par årene. Kundene

er i snitt inne èn gang pr. dag i mobilbanken. I fjor ble 98

prosent av utlån i privatmarked startet selvbetjent. Det

har også vært en økning i digitale lånesøknader fra

bedriftskunder.

Vi har en ambisjon om å være nyskapende, ærlig og



rådgivninger for oss et fremtredende og tydelig

varemerke.

Som en del av SpareBank 1-alliansen vil vi også kunne

gi kundene noen av de fremste teknologiske og mest

innovative løsningene.

Utvikling og forbedring i banken

Vi har en egen forretningsenhet som skal etterleve både

krav og ønsker om å bli en bank som setter forretnings-

utvikling på dagsorden. Dette skal være med å sikre

at banken settes i stand, helhetlig, til å ta den ønskede

posisjon som i praksis er å skape fantastiske kundeopp-

levelser. Denne enheten har i løpet av året blitt styrket

-

re utvikling. Banken er også i ferd med å implementere

en prosjektportal for å ivareta alle prosjekter og aktivi-

teter samlet på en effektiv måte i og med at oppgaver

i bank stadig blir mer komplekse og krever tverrfaglig

samhandling.

Kunnskapen om datasikkerhet blir stadig større, også

blant angripere. Rask teknologisk utvikling og økt kom-

pleksitet krever at bankens kunnskap på dette området

kontinuerlig ivaretas. Finansbransjen er mer sikkerhets-

utsatt enn noe gang, og vi jobber kontinuerlig med å

sørge for at alle våre kunder har en trygg og sikker



kompetanseheving på svindelområdet.

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

Januar

Signerer ny avtale med KBK

sammen med SpareBank 1

Økonomipartner, EM1 og

SMN Finans om 1-tribunen på

Kristiansund stadion.

Februar

Årsresultatet i konsernet SpareBank

1 Nordmøre viser et resultat før skatt

på 175,3 millioner kroner i 2021.

Operafestukene i Kristiansund 3.-19.

februar med hovedforestillingene

Trubaduren og Tosca.

Signerer nye sponsoravtaler med

Dahle IL og IL Nordlandet.

Mars

Nettverkstreff og Næringslivsdag

i Surnadal for 18. gang. Vinner

av Utviklingsprisen er Norsk

Kvalitetsmat.

Norges Bank hever styringsrenten

fra 0,50 til 0,75 prosent.

April

Bidragsyter til musikal Fame på Averøy

kulturskole.

Inngår ny sponsoravtale med Kvass/

Ulvungen IL. Klubbens idrettsanlegg

får navnet «SpareBank 1 Nordmøre

idrettspark»

Mai

Arrangerer informasjonsmøter

til lag og foreninger i Surnadal

og Kristiansund om sponsing,



spillemidler.

Juni

Tahitifestivalen i Kristiansund.

125 lag og organisasjoner tildelt

gavemidler til allmennyttige formål for

900.000 kroner. Det totale beløpet for

utdeling av gavemidler i 2022 endte

på 12 millioner kroner.

Norges Bank hever styringsrenten

med en «dobbeltheving» fra 0,75 til

1,25 prosent.

VIKTIGE HENDELSER I 2022

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

Juli

Nordic Light sommerutstilling.

Gurispelet på Smøla.

August

Norges Bank hever styringsrenten

fra 1,25 til 1,75 prosent.

SpareBank 1 Nordmøre Open

golfturnering i Molde, Surnadal og

Kristiansund

September

Bjønsonfestivalen i Molde.

Inngår hovedsamarbeidsavtale

med United Cities Internship



Norges Bank hever

styringsrenten fra 1,75 til 2,25

prosent.

Arrangerer fotballskole i

Kristiansund og Aure.

Oktober

Hovedsponsor av den 17. Nordic Light

fotofestival som arrangeres i Kristiansund.

Sponsor av Fargespill i Ålesund.

Kvernberget Opp.

Verdiskaperkonferansen arrangeres i

Kulturfabrikken i Kristiansund. Vinner av

Verdiskaperprisen er Auto 8-8.



Surnadal og Kristiansund som en del av

Sparebank-uka.

November

Legger frem Konjunkturbarometer

for Nordmøre 14. november.

Inngår avtale om ny idrettshall i

Surnadal, samarbeid med bank og

stiftelse.

Rekrutteringsmessen Bli med hjem

i Trondheim.

Inngår ny generalsponsoravtale

med Kristiansund BK.

Norges Bank hever styringsrenten

fra 2,25 til 2,50 prosent.

Desember

Sammenslåing av SpareBank 1 Regnskapshuset

og Trio Regnskapsservice til SpareBank 1

Økonomipartner Nordmøre

Er bidragsyter i KBKs arbeid med å endre

stadionnavn fra Kristiansund stadion til

Nordmøre stadion.

Norges Bank hever styringsrenten fra 2,50 til

2,75 prosent.

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

51 %

22 %

8 %

2 %

1 %

4 %

7 %

5 %

0 %

Geografisk fordeling

av investorene

Kristiansund

Surnadal

Øvrige kommuner på

Nordmøre

Molde og øvrige kommuner i

Romsdal

Ålesund og øvrige kommuner

på Sunnmøre

Trondheim og øvrige

kommuner i Trøndelag

Oslo

Øvrige kommuner i Norge

Utlandet

EGENKAPITALBEVISET



Ved utgangen av 2022 var forretningskapitalen til SpareBank 1 Nordmøre på 35,1 milliarder kroner. Markedsverdien på

egenkapitalbevisene var 1,1 milliarder kroner basert på en sluttkurs på 125 kroner.

Kursutviklingen på SNOR for 2021 var på minus 5,3 prosent og totalavkastningen for SNOR-beviset inkludert utbytte



på egenkapitalindeksen på Oslo Børs endte på minus 6,7 % i 2022.

Høyeste sluttkurs i 2022 var 139 kroner i februar og i april, som også er «all time high», mens laveste sluttkurs var 121

kroner i oktober.



Omsetning

Totalt ble det handlet 1,6 millioner SNOR egenkapitalbevis i 2022 i 3007 handler. I utbyttepolitikken til SpareBank 1

Nordmøre er det en uttrykt målsetning om at mellom 50 og 70 prosent av eierkapitalens andel av overskuddet utbe-

tales som utbytte. Dette forutsatt at soliditeten er på et tilfredsstillende nivå. Ved fastsettelse av utbyttet skal det tas

hensyn til forventet resultatutvikling, eksterne rammebetingelser og behov for kjernekapital.

Egenkapitalavkastningen for 2022 i morbanken var 10,5 prosent, og for konsernet 9,9 prosent. Målet for egenkapital-

avkastning i 2022 var 10 prosent.

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

Egenkapitalbevis og eierstruktur

Bokført eierandelsk

egenkapitalbevis pålydende 100 kroner. SpareBank 1 Nordmøre hadde ved utgangen av året 1 498 private og institu-

sjonelle investorer. Største eiere var Sparebankstiftelsen Nordvest, som eide 37,7 prosent av egenkapitalbevisene og

Sparebankstiftelsen Surnadal Sparebank som eide 15,5 prosent av egenkapitalbevisene.

-

rer har 51,3 prosent postadresse i Kristiansund kommune, og 21,6 prosent postadresse i Surnadal kommune.

Rating

SpareBank 1 Nordmøre har en «A-» rating med «stable outlook» fra Scope Ratings, sist bekreftet 19. januar 2023.

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

HOVEDTALL KONSERN

Resultatsammendrag 2022 % 2021 % 2020 % 2019 % 2018 %

Netto renteinntekter 467 1,77 339 1,50 236 1,40 261 1,66 242 1,69

Netto provisjons- og andre inntekter 237 0,90 236 1,05 159 0,94 150 0,96 155 1,09

 95 0,36 57 0,25 51 0,30 130 0,83 38 0,27

Sum inntekter 799 3,03 632 2,80 447 2,65 541 3,45 435 3,05

Sum driftskostnader før tap på utlån og garantier 381 1,45 422 1,87 252 1,49 257 1,64 238 1,67

Driftsresultat før nedskrivning på utlån og garantier 418 1,59 210 0,93 195 1,16 285 1,81 197 1,38

Nedskrivning på utlån og garantier 28 0,11 35 0,16 20 0,12 21 0,14 23 0,16

Driftsresultat før skatt 390 1,48 175 0,78 175 1,04 263 1,68 173 1,22

Skattekostnad 58 0,22 29 0,13 30 0,18 32 0,21 34 0,24

Resultat etter skatt 333 1,26 146 0,65 145 0,86 231 1,47 140 0,98

Nøkkeltall 2022 2021 2020 2019 2018

Lønnsomhet

Egenkapitalavkastning

9,9 % 5,2 % 6,5 % 11,4 % 7,1 %

Egenkapitalavkastning morbank

10,5 % 5,6 % 5,3 % 11,6 % 7,0 %

Kostnadsprosent 47,7 % 66,7 % 56,3 % 47,4 % 54,8 %

Kostnadsprosent morbank 42,1 % 62,9 % 56,8 % 44,2 % 52,2 %

Gjennomsnittlig rentemargin 1,77 % 1,50 % 1,40 % 1,66 % 1,69 %

Balansetall

Brutto utlån til kunder 22 179 21 390 14 205 13 122 12 189

Brutto utlån til kunder inkl kredittforetak 30 092 27 757 19 004 17 869 16 650

Innskudd fra kunder 16 508 15 950 10 609 9 333 8 086

Innskuddsdekning 74,4 % 74,6 % 74,7 % 71,1 % 66,3 %

Innskuddsvekst siste 12 mnd 3,5 % 50,3 % 13,7 % 15,4 % 1,0 %

Utlånsvekst inkl kredittforetak siste 12 mnd 8,4 % 46,1 % 6,3 % 7,3 % 7,3 %

Forvaltningskapital 27 169 25 583 17 391 15 940 14 490

Forvaltningskapital inkl kredittforetak 35 083 31 949 22 190 20 687 18 951

Nedskrivninger på utlån og mislighold

Nedskrivninger i % av brutto utlån 0,13 % 0,16 % 0,14 % 0,16 % 0,19 %

Nedskrivninger i % av brutto utlån inkl kredittforetak 0,09 % 0,13 % 0,11 % 0,12 % 0,14 %

Engasjement med mislighold over 90 dager i % av brutto utlån 0,95 % 0,64 % 0,57 % 0,44 % 0,68 %

Øvrige kredittforringede engasjement i % av brutto utlån 1,27 % 1,03 % 0,92 % 1,09 % 0,44 %

Soliditet forholdsmessig konsolidert

Ren kjernekapitaldekning 17,9 % 17,7 % 16,7 % 17,0 % 15,5 %

Kjernekapitaldekning 19,7 % 19,4 % 18,5 % 19,0 % 17,5 %

Kapitaldekning 21,7 % 21,5 % 20,5 % 21,2 % 20,1 %

 9,1 % 9,2 % 8,9 % 9,5 % 9,5 %

Ren Kjernekapital 3 058 2 810 1 911 1 827 1 712

Likividitet (morbank)

 309 % 219 % 267 % 286 % 147 %

Kontor og bemanning

 150 135 104 109 105

Antall årsverk 219 206 148 153 149

Antall bankkontorer 12 12 10 10 10



fratrukket resultatet.



SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

NØKKELTALL

KONSERNRESULTAT

FØR SKATT:

EGENKAPITAL-

AVKASTNING:

UTLÅNSVEKST:

INNSKUDDSVEKST:

SUM NETTO

RENTEINNTEKTER:

VOLUM GRØNNE

BOLIGLÅN:

REN KJERNE-

KAPITALDEKNING:

390

9,9

8,4

3,5

799

95,7

374

17,9

mill kr (175)

prosent (5,2)

prosent (5,0)

prosent (5,4)

mill kr (632)

prosent ( 97,4)

mill kr (N.A.)

prosent (17,7)

(fjorårets tall i parentes)

TILSTEDEVÆRELSE:

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

BANKEN OG VIRKSOMHETEN

Konsernet

SpareBank 1 Nordmøre ble i 2021 en realitet etter sam-

menslåing av Surnadal Sparebank og SpareBank 1 Nord-

vest. Konsernet består av morbanken og 69 prosent av

SpareBank 1 Økonomipartner Nordmøre AS.

Øvrige virksomheter der SpareBank 1 Nordmøre er eier

sammen med andre SpareBank 1 banker:

EiendomsMegler 1 Midt-Norge AS

SpareBank 1 Nordmøre eier 7,6 % av dette selskapet,

som har eiendomsmeglervirksomhet i Trøndelag og

Møre og Romsdal.

SpareBank 1 Finans Midt-Norge AS

SpareBank 1 Nordmøre eier 7,1 % av dette selskapet som





av driftstilbehør, varelager og fordringer til bedriftskun-

der.

Markedsområde

SpareBank 1 Nordmøre har sitt primære markedsområde

i Møre og Romsdal. Banken har sin største markedsandel

på Nordmøre.

Banken har et godt utbygd kontornett med totalt 12 kon-

torer i kommunene Surnadal, Smøla, Heim, Kristiansund,

Averøy, Tingvoll, Hustadvika, Gjemnes, Molde, Ålesund

og Trondheim.

Datterselskapet SpareBank 1 Økonomipartner Nordmø-

re er samlokalisert med banken i Eide, Halsa, Tingvoll





Konsernet SpareBank 1 Nordmøre er totalleverandør



sparing og plassering, forsikring, betalingsformidling,

eiendomsmegling og regnskapstjenester.

13 regionale og lokale SpareBank 1-banker

er partnere i alliansen

SamSpar-bankene

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

SpareBank 1-alliansen

SpareBank 1-alliansen er et bank- og produktsamarbeid

Norge

SpareBank 1 Gruppen, SpareBank 1 Utvikling, deres dat-

terselskap og andre felleseide selskap.

-

pering. Alliansen består av 13 selvstendige banker som



tjenester til privatpersoner, bedrifter og organisasjoner.



utviklet en felles strategi for merkevarebygging og kom-

munikasjon. Den markedsstrategiske plattformen danner

også basis for felles produkt- og konseptutvikling. Mar-

kedsinnsatsen er i hovedsak rettet mot privatmarkedet,

små og mellomstore bedrifter samt forbund tilknyttet

LO. Både bankene og produktområdene hevder seg

godt i konkurransebildet, og resultatutviklingen er god.

Kundene skal oppleve at SpareBank 1-alliansen er den

beste på nærhet, lokal forankring og kompetanse. Totalt

har alliansen ca. 7000 medarbeidere, hvorav ca. 1200 er

tilknyttet SpareBank 1 Gruppen og SpareBank 1 Utvikling

med datterselskaper.



Alliansesamarbeidet. Hensikten med Alliansesamarbei-

det er å levere attraktive produkter og tjenester med

fokus på gode kundeopplevelser for å bidra til Spare-

Bank 1-bankenes konkurransekraft og lønnsomhet, slik at

de forblir sterke og selvstendige. Alliansesamarbeidets

visjon er: Attraktiv for kundene og bankene.

SpareBank 1 Utvikling leverer forretningsplattformer og

fellesforvaltnings- og utviklingstjenester til allianseban-

kene som kunder, og bidrar til at felles utvikling og felles

aktiviteter gir bankene stordrifts- og kompetansefor-

deler. Selskapet eier og forvalter ogsa alliansens imma-

terielle rettigheter under det felles merkevarenavnet

SpareBank 1.

SpareBank 1 Utvikling utvikler og leverer felles IT/mo-

billøsninger, merkevare- og markedsforingskonsepter,

forretningskonsepter, kompetanse, analyser, prosesser,

beste-praksis-løsninger og innkjøp.

To felleseide selskapsgrupperinger (Alliansesamarbeidet

(Sparebank 1 Nordmøre har indirekte eierandeler i disse selskapene )

NNii ddeelleeiiddee sseellsskkaappeerr uutteennffoorr AAlllliiaannsseessaammaarrbbeeiiddeett::

(Sparebank 1 Nordmøre har direkte eierandeler i disse selskapene )

SpareBank 1 Boligkreditt AS

SpareBank 1 Forvaltning AS

ODIN Forvaltning AS

SpareBank 1 Kreditt AS

SpareBank 1 Markets AS

SpareBank 1 Næringskreditt AS

SpareBank 1 Bank og Regnskap AS

SSEELLSSKKAAPPEERR SSOOMM KKUUNN FFOORRVVAALLTTEERR

EEIIEERRIINNTTEERREESSSSEERR::

SpareBank 1 Betaling AS

SpareBank 1 Mobilitet Holding AS

SpareBank 1 Gjeldsinformasjon AS

SpareBank 1 Utvikling DA

DDAATTTTEERRSSEELLSSKKAAPPEERR::

EiendomsMegler 1 Norge AS

SpareBank 1 Kundesenter AS

DDAATTTTEERRSSEELLSSKKAAPPEERR::

SpareBank 1 Forsikring AS

SpareBank 1 Factoring AS

Spleis AS

Fremtind Forsikring AS

- Fremtind Liv AS

- Fremtind Service AS

SSEELLSSKKAAPPEERR MMEEDD EEIIEERRIINNTTEERREESSSSEERR::

LOfavør AS

Kredinor AS

SpareBank 1 Gruppen AS

Oversikt over hele SpareBank 1-alliansen:

( 9,6 %)

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

STERKERE LOKALT FINANSHUS

Regnskapsbransjen og næringslivet er i endring, med stor utvikling innen teknologi, kompetanse og regelverk. Et nytt

stort grep for å ivareta disse behovene ble tatt når det ble bestemt å slå sammen SpareBank 1 Regnskapshuset Nord-



navnet SpareBank 1 Økonomipartner.

Einar Bergem, som tidligere var daglig leder i SpareBank 1 Regnskapshuset Nordvest fortsetter som administrerende

direktør i det fusjonerte selskapet.

– Når vi går sammen er vi med på å sikre og utvikle attraktive lokale arbeidsplasser i et større kompetansemiljø. Det

gir både ansatte og kunder store muligheter fremover. Vi blir en sterkere organisasjon, vi trygger arbeidsplassene

og rigger oss for å vokse videre. Kundene våre vil vinne på dette fordi de får et styrket tilbud, fra et miljø med enda

bredere kompetanse enn i dag.

SpareBank 1 Økonomipartner Nordmøre blir et datterselskap av konsernet SpareBank 1 Nordmøre, og vil bestå av 80

medarbeidere som betjener kunder hovedsakelig på Nordmøre og i Trøndelag. Selskapet eies 69 prosent av bank-

konsernet, mens ledelsen i SpareBank 1 Økonomipartner Nordmøre vil ha en eierandel på 31 prosent.

Administrerende direktør Allan Troelsen i SpareBank 1 Nordmøre sier at banken sammen med SpareBank 1 Økonomi-

partner Nordmøre skal kunne tilby alle kunder et enda bedre og bredere tjenestetilbud.

–Dette er nok en merkedag i historien om SpareBank 1 Nordmøre og for vår ambisjon om å bygge et enda sterkere

-

ter.

Økonomipartnere

Foto: Even Gaarde Landre

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

BÆREKRAFT OG SAMFUNN

Vårt bærekraftsarbeid 20

Etikk og anti-korrupsjon 28

Ansvarlige utlån bedriftsmarked 29

Ansvarlige utlån personmarked 30

     

Samfunnsengasjement 33

Etisk markedskommunikasjon og salg 36

Innovasjon og produktutvikling 37

Oppfølging av leverandørkjede 38

Arbeid mot økonomisk kriminalitet 39

Mangfold, likestilling og inkludering 40

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

VÅRT BÆREKRAFTSARBEID



i kapittelet:

ESG: Environment, Social and

Governance. Miljø, sosiale

forhold og styringsmessige

forhold.

GRI: Global Reporting Initiative.

Rapporteringsstandard.

TCFD: Task force on clima-



Rapporteringsstandard for

klimarisiko.

Klimarisiko: Samfunnets risiko

som følge av at klimaet og

klimapolitikken endrer seg.

Begrepet består av tre deler:

fysisk risiko, overgangsrisiko og

ansvarsrisiko.







til kunder, leverandører, egne ansatte og andre interessenter. FNs bærekraftsmål kan

kun realiseres dersom vi har et sterkt engasjement for partnerskap og samarbeid, av

-

de i vårt arbeid.

-

drifter og privatpersoner å ta bærekraftige valg; økonomisk, sosialt og miljømessig.



og leverandører for å bidra til bærekraftige løsninger.

SpareBank 1 Nordmøre skal ha en ansvarlig og bærekraftig forretningsadferd som er i

tråd med FNs bærekraftmål. Vi ønsker å forsterke vår positive påvirkning og redusere

vår negative påvirkning på mennesker, miljø og samfunn.



med lokal tilstedeværelse, kunnskap og gode digitale løsninger. SpareBank 1 Nord-

møre bidrar til bærekraftig verdiskaping og et sterkt regionalt samfunnsengasjement,



SpareBank 1 Nordmøre skal ha en ansvarlig og

bærekraftig forretningsadferd som er i tråd

med FNs bærekraftmål. Vi ønsker å forsterke vår

positive påvirkning og redusere vår negative

påvirkning på mennesker, miljø og samfunn.

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022





















Bærekraft er en integrert del av bankens virksomhet

Drivkrefter kommer både internt fra banken og fra kunder, bransje- og interesseorganisasjoner, myndig-

heter, leverandører og kapitalmarkedene. For at vi i SpareBank 1 Nordmøre skal opprettholde og utvikle

oss i en bærekraftig retning er god dialog med våre interessenter essensielt og en vesentlig del av ban-

kens bærekraftambisjoner. Banken fokuserer på våre viktigste interessenter, som vist i oversikten under.

For utdypende oversikt over vår interessentdialog, se vedlegg til vår bærekraftsrapportering.

Initiativer vi støtter

FNs bærekraftsmål

FNs bærekraftsmål er verdens felles ambisjonsplan for en bærekraftig framtid. SpareBank 1 Nordmøre job-

ber for å støtte disse målene.

UTRYDDE

FATTIGDOM

REN ENERGI

TIL ALLE

STOPPE

KLIMAENDRINGENE

LIVET I

HAVET

LIVET PÅ

LAND

FRED, RETTFERDIGHET

OG VELFUNGERENDE

INSTITUSJONER

SAMARBEID

FOR Å NÅ MÅLENE

ANSTENDIG ARBEID

OG ØKONOMISK

VEKST

MINDRE

ULIKHET

BÆREKRAFTIGE

BYER OG

LOKALSAMFUNN

ANSVARLIG

FORBRUK OG

PRODUKSJON

UTRYDDE

SULT

GOD HELSE OG

LIVSKVALITET

GOD

UTDANNING

LIKESTILLING

MELLOM KJØNNENE

RENT VANN OG GODE

SANITÆRFORHOLD

INDUSTRI,

INNOVASJON OG

INFRASTRUKTUR

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022







retning eller redusere evt. negativ påvirkning. Målene er integrert i bankens daglige arbeid.

FNs Global Compact

SpareBank 1 Nordmøre har vært medlem i Global Compact siden 2020. Den vedlagte GRI-indeksen bakerst i rappor-

ten viser hvordan vi leverer på Global Compacts 10 prinsipper.

FNs prinsipper for ansvarlig bankvirksomhet (The Principles for responsible Banking)







resultat fra analysen under avsnitt «Slik prioriterer vi i vårt bærekraftsarbeid».

Rammeverk vi følger

Global Reporting Initiative (GRI)

SpareBank 1 Nordmøre rapporterer på samfunnsansvar og bærekraft i henhold til GRI standard. Dette er den interna-

sjonalt ledende standarden for bærekraftsrapportering som er anbefalt av Oslo Børs. GRI-indeksen er vedlagt årsrap-

porten. Årsrapport for 2022 er oppdatert i henhold til ny GRI-standard, Foundation 2021.

Task Force on Climate Related Financial Disclosure (TCFD)

Rapportering på TCFD gir mulighet til å bedre forstå og beskrive virksomheters klimarisiko og -muligheter, og







TCFD.

Partnership for Carbon Accounting Financials (PCAF)

-



SAMARBEID

FOR Å

NÅ

MÅLENE

ANSVARLIG

FORBRUK OG

PRODUKSJON

ANSTENDIG ARBEID

OG ØKONOMISK

VEKST







SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

Slik prioriterer vi i vårt bærekraftsarbeid



-

sen gir oss innsikt i de positive og negative påvirkningene vi som bank har, og er et supplement til vesentlighetsanaly-

sen.

Vesentlighetsanalyse



påvirkning på økonomiske, miljømessige og sosiale forhold, og hvor viktig slike temaer er for interne og eksterne

interessenter. Vesentlighetsanalysen danner grunnlaget for en prioritering av fokusområder i bankens bærekraftsar-

beid og er utgangspunktet for bærekraftsrapportering etter GRI2021. Resultatet av analysen vises i tabellen.

Påvirkning Påvirkningsnivå Tidshorisont

Samfunn og kunder

Samfunnsengasjement – S

Personvern og informasjonssikkerhet – SG

Ansvarlig utlån og bærekraftsdialog med kunder - ESG

Etisk markedskommunikasjon og salg – G

Forretningsmodell og innovasjon

Innovasjon og produktutvikling – ESG

Oppfølging av leverandørkjede – ESG

Medarbeidere Mangfold, likestilling og inkludering – SG

Virksomhetsstyring Arbeid mot økonomisk kriminalitet - G

Høy påvirkning Lang tidshorisont

Mellomang tidshorisont

Kort tidshorisont

Middels påvirkning

Lav påvirkning

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022



også tre temaer som inngår i alle andre vesentlige temaer. Disse overordnede temaene er:

• Robust forretningsmodell

• Risikostyring

• Etikk og anti-korrupsjon

-

bust forretningsmodell og god risikostyring er en naturlig del av årsrapporten. Etikk og anti-korrupsjon presenteres i



for i note 6 i årsregnskapet, samt i årsberetning.







SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

Påvirkningsanalyse



har størst positiv og negativ påvirkning på våre omgivelser og er et supplement til vesentlighetsanalysen. Vi vil der-



Bedriftsmarkedet

Positiv påvirkning Negativ påvirkning

Inkluderende, sunne økonomier Klima

Sysselsetting Ressursutnyttelse og ressurssikkerhet

Helse og sanitær Avfall

Personmarkedet

Positiv påvirkning Negativ påvirkning

Sysselsetting Inkluderende, sunne økonomier

Inkluderende, sunne økonomier Ressursutnyttelse og ressurssikkerhet

Bolig Klima

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022





SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

VESENTLIGE TEMAER INNEN BÆREKRAFT















Etikk og anti-korrupsjon

Hvorfor er temaet vesentlig for banken?

Vår evne til å skape verdier er avhengig av at vi følger høye etiske

standarder, og skaper et forhold basert på tillit til våre kunder, med-

arbeidere, eiere samarbeidspartnere og samfunnet for øvrig.

Korrupsjon setter langsiktig verdiskapning i fare og skaper mistillit til

systemene i samfunnet. Banken har nulltoleranse for korrupsjon og

aksepterer ikke handlinger som kan oppfattes som bestikkelser eller

forsøk på å påvirke saksbehandlingen på en utilbørlig måte. Adferd

og beslutninger skal bygge opp under bankens strategi og mål for

samfunnsansvar og bærekraft.

Arbeidet med etikk og anti-korrupsjon er forankret i bankens etiske

retningslinjer. Retningslinjene skal bidra til at medarbeiderne over-

holder taushetsplikten, unngår opptreden som kan skade bankens





også lagt til rette for anonym varsling med eksternt varslingsmottak.

Banken hadde 0 kjente tilfeller av korrupsjon i 2022.

Arbeidet med etikk og anti-korrupsjon knytter vi til bærekraftsmål 16

om fred og rettferdighet, delmål 5 om å redusere i alle former for

korrupsjon og bestikkelser.

Hva har vi fått til i 2022?



-

ventninger til banken og våre medarbeidere knyttet til blant annet

likestilling, mangfold og inkludering. Samt hvordan medarbeidere

skal forholde seg til gaver, kunder og representasjon. Disse retnings-

-

beidere hvert år.

Vi gir også en opplæring i etikk til alle nyansatte.



korrupsjonsvurdering har vært inkludert. Denne har vært behandlet i

bankens konsernledelse og i styret.

Hva skal vi jobbe videre med på området?



annet skal det etableres et habilitietsregister og det skal utarbeides

en policy for anti-korrupsjon.

FRED, RETTFERDIGHET

OG VELFUNGERENDE

INSTITUSJONER

Surnadal - kajakk



SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

Ansvarlige utlån bedriftsmarked

Hvorfor er temaet vesentlig for banken?



negativ påvirkning. Vi har et overordnet mål om å bidra til en bærekraftig omstilling i vårt markeds-

område. For å lykkes med det er vi avhengig av en god dialog med våre kunder om bærekraftig

utvikling. Vi ønsker å ha god kompetanse om våre kunders viktigste bærekraftsutfordringer og

muligheter, og tilby incentiver som motiverer til å ta gode valg. Vi må være innovative og se på nye



Hva har vi fått til i 2022?

Noen av våre viktigste resultater i året som har gått er følgende:

Gjennomført klimastresstest

For å bedre forstå vår klimarisiko og bli kjent med de bransjer hvor banken har eksponering har vi

-



styrket vår kompetanse både på fysisk klimarisiko og overgangsrisiko i bankens utlånsportefølje.

ESG-modul til kredittvurderinger

Vi har i 2022 tatt i bruk en ESG-modul for vurdering av våre utlån. ESG-modulen er benyttet for alle

engasjement over 5 millioner kroner, og lagt ved kredittsaken. SpareBank 1-alliansen har laget en

felles veileder som har gitt grunnlaget for analysene som rådgiverne har utarbeidet.

Vedtatt nye strategiske mål for perioden

Vi har vedtatt nye strategiske mål for kommende periode, som angitt i avsnittet tidligere.

Strategiske mål for området

For strategiperioden 2023-2025 er dette våre viktigste mål

Mål nr. Mål 2023-2025 Status 2022 Tiltak (ikke utfyllende)

1 Utvikle god bærekraftskompetanse,

slik at vi kan gi råd til våre kunder om

å ta bærekraftige valg og redusere

vår ESG-risiko

Varierende kompetanse Kartlegge manglende kompetanse,

kjøpe/lage kurs som dekker våre og

våre kunders behov

2 

Grønt obligasjonsrammeverk og/eller

EUs Taksonomi med 7 % årlig

Vi har revidert vår portefølje

per 30.09 i forbindelse med



obligasjonsrammeverk

Dialog med kundene, jakte gode

prosjekter, tilby gunstigere betingelser

3 ESG-vurdering av alle engasjement

over 5 millioner kroner

Tatt i bruk generell ESG-modul for

alle større engasjement

Alliansen har videreutviklet ESG-modulen

ved inngangen til 2023, hvor man



4 Redusere våre utslipp i porteføljen



nullutslipp i 2050

Se vedlegg til

bærekraftsrapportering for

beregning av våre utslipp på

bedriftsmarkedsportefølje

Ha dialog med våre kunder om

redusering av utslipp



-

ere ESG score). Det vil i starten av 2023 jobbes med å lage en konkret handlingsplan for hvordan

de nye målene skal nås.









ANSTENDIG ARBEID

OG ØKONOMISK

VEKST

BÆREKRAFTIGE

BYER OG

LOKALSAMFUNN

ANSVARLIG

FORBRUK OG

PRODUKSJON

STOPPE

KLIMAENDRINGENE

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

Ansvarlige utlån personmarked

Hvorfor er temaet vesentlig for banken?

Vi ønsker å påvirke våre kunder til å spare for å redusere forbruket. Store deler av de globale



og bidra til at kundene tar bærekraftige valg. Vår ambisjon er at våre kunder skal få god veiled-

ning og produktinformasjon innen hele bankens produktbredde. Vi skal promotere bærekraftige

produkter og løsninger for kundene der det er naturlig. Vi ønsker også å tilby produkter med so-

-



Hva har vi fått til i 2022?

Noen av våre viktigste resultater i året som har gått er følgende:





det skal bli enklere for unge å etablere seg i vårt markedsområde. Vi tilbyr følgende produkter



• 

• Førstehjemslån

• LO Favør boliglån for unge



personmarkedet.

Økning i grønne boliglån og byggelån





de er bygget før 2010. Dette skal dokumenteres i salgsprospekt eller ved energiattest. Tilsva-



karakter A eller B.





på området.

Vi tilbyr i tillegg grønne lån til energitiltak opptil 250 000 kr.

Strategiske mål for området

For strategiperioden 2023-2025 er dette våre viktigste mål

Mål nr. Status 2022 Tiltak (ikke utfyllende)

1 Utvikle god bærekraftskompetanse,

slik at vi kan gi råd til våre kunder om å

ta bærekraftige valg og redusere vår

ESG-risiko

Varierende kompetanse Kartlegge manglende kompetanse,

kjøpe/lage kurs som dekker våre og

våre kunders behov

2 Frem til 2025 skal våre utlån til grønne

boliger dobles målt mot 2022-nivå



utlånt til grønne boliger



til tiltak hos våre kunder

3  Tilbyr dette allerede i dag Vurdere andre produkter med sosial



rådgivere og kunder

4 

tydelig informasjon til kunder og/eller

pårørende og åpne kontorer

God på dette i dag Vurdere andre tiltak som sikrer god





 



       

ANSTENDIG ARBEID

OG ØKONOMISK

VEKST

BÆREKRAFTIGE

BYER OG

LOKALSAMFUNN

ANSVARLIG

FORBRUK OG

PRODUKSJON

STOPPE

KLIMAENDRINGENE

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

Personvern og informasjonssikkerhet

Hvorfor er temaene vesentlig for banken?

Banken er avhengig av tillit fra våre interessenter. Vi arbeider for at kun-

der skal føle seg trygg på at deres rettigheter og SpareBank 1 Nord-

møre sine plikter under personvernregelverket ivaretas på tilfreds-

stillende måte. Informasjonsikkerhet er svært viktig for å håndtere



for behandling av personopplysninger. Banken behandler informasjon

og personopplysninger i stor skala og det er en høy grad av digitali-



-



og informasjonssikkerhet «henger tett sammen».

Informasjonssikkerhet

Cyberrisikoen for banker har over tid økt, risikobildet er komplekst og

påvirkes av krigen i Ukraina. Det har vært et økende antall svindelakti-

viter rettet mot bankkunder. Vi går inn i en tid med stor usikkerhet som



er høyt fokus på risikobilde og sikkerhetstiltak som skal bidra til at våre

kunder og ansatte verdier og opplysninger ivaretas på en tilfredsstil-

lende måte.

Derfor gir banken informasjon til kunder som skal bidra til å ivareta de-

res sikkerhet f.eks ved utstedelse av BankID, for å forhindre at kunden

ikke oppgir kontoinformasjon, passord og kode. Ved høy svindelakti-

vitet gir vi advarsler til kunden før pålogging i nettbank og mobilbank

-

gelighet ved behandling av informasjon og personopplysninger. Det

er i den sammenhengen også viktig å ha fokus på informasjonsikker-

hetsarbeid knyttet til bankens leverandørkjeder.

-

ment for all behandling av informasjon. Banken har etablert en egen

policy for utkontraktering av IT tjenester og det er en felles sikkerhets-

trategi for SpareBank 1 alliansen.

Hva har vi fått til i 2022 på informasjonssikerhet?

SpareBank 1-alliansen og banken jobber kontinuerlig med tekniske og

organisatoriske tiltak som bidrar til lavere risiko på dette området.



og banken har sørget for at rutiner og planverk er oppdatert og godt

kjent i banken. Det er fokus på å informere kunder om svindelaktivitet

slik at de kan unngå svindel. Banken vurderer årlig etterlevelsen av IKT

forskriften, og eventuelle avvik følges opp og rapporteres til styret.



obligatoriske holdningsprogram for informasjonssikkerhet. Det jobbes



til informasjonssikkerhet. De aktuelle tema for kursene i 2022 var: «Cy-

bertrusler i 2022», «Situasjonen i Europa er svært spent», «Beskytt pass-

ordene dine», «Løsepengeangrep», og «Har du kontroll på mobilen

din?» samt «Kartlegging av sikkerhetskulturen». Det er viktig at bankens



tilstrekkelig kunnskap til å varsle om hendelser, slik at de håndteres på

tilfredsstillende måte til beste for banken og kundene.

I kommende periode vil banken og SpareBank 1-alliansen fortsatt ha

høyt fokus på informasjonssikkerhetsarbeid og risikobildet vi opererer

i. Dette er viktig i en tid med uro og usikkerhet. Banken skal også frem-

over ha høyt fokus på å beskytte kunder og ansattes verdier.

FRED, RETTFERDIGHET

OG VELFUNGERENDE

INSTITUSJONER

ANSTENDIG ARBEID

OG ØKONOMISK

VEKST

Intervju med HR direktør, Kathrine Gjestad

Foto: Even Gaarde-Landre

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

Personvern

Banken har mål om å være åpen om hva og hvordan vi behandler personopplysninger. Bankens

-



Banken har etablert et eget rammeverk som skal bidra til et god behandling av personopplysnin-

ger. Dette består av policyer, standarder og ulike rutiner som skal sikre at vi etterlever person-

vernregelverket på en god måte. Det er etablert egen behandlingsprotokoll som gir oversikt over

bankens behandlinger av personopplysninger for ulike formål.

Banken har eget personvernombud som gir råd til administrerende direktør om hvordan banken

skal ivareta personverninteressene.

Banken sørger for at brudd på personvernregelverket meldes til Datatilsynet i hht med personvern-

forordningen.

2020 2021 2022

Hendelser meldt til datatilsynet 3 10 5

Banken mottok ikke innsynsforespørsler i 2022.

Hva har vi fått til innenfor personvern i 2022?

-





for personvern er revidert.

Alle ansatte har i 2022 skrevet under datadisiplinerklæringen som angir retningslinjer for bruk av IKT

systemer for ytterligere å styrke bankens fokus på informasjonssikkerhet.

-

levelse av personvernregelverket.

Opplæring



tjenestlig behov for bruk av bankens fagsystemer, med bakgrunn i fokus Finanstilsynet har vist for

«snokesaken» til TietoEvry som ble offentlig kjent i 2021.

Nyansatte får generell opplæring i personvern.

Strategiske mål for området

For strategiperioden 2023-2025 er våre viktigste overordnede mål

at vi skal ha:

• God kvalitet på håndtering av informasjonssikkerhet

• God kompetanse knyttet til personvern og informasjonssikkerhet



Mål nr. Mål Status 2022

1  

e-post og dokumenter

2 Datadisiplinerklæringer skal innhentes årlig for alle ansatte Signert av alle ansatte

3  

4  

5  Nytt mål for strategiperioden 2023-2025



















SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

Samfunnsengasjement

SpareBank 1 Nordmøre er en aktiv støttespiller på hele Nordvestlandet, fra Trondheim i nord til

Ålesund i sør. Vårt mål er å skape bolyst og befolkningsvekst i våre kommuner.

For oss er det viktig å gi noe tilbake lokalt. Vi er opptatt av at andre lykkes og at vårt engasjement

skaper hjertebank som berører og engasjerer nærmiljøet.

Vi bryr oss om felleskap, kultur, merverdi, vekst og bærekraftig utvikling av samfunnet vi er en del



Banken spiller på lag med barn og unge, vi bygger for generasjoner.

Vi ønsker å inspirere og hjelpe så mange vi kan til å ta bærekraftige valg, derfor er dette et viktig



samt ved våre arrangement, både der vi deltar sammen med andre og selv er arrangør. Det skal

være bærekraftfokus i alle prosesser vi er en del av.

GOD HELSE OG

LIVSKVALITET

ANSTENDIG ARBEID

OG ØKONOMISK

VEKST

INDUSTRI,

INNOVASJON OG

INFRASTRUKTUR

BÆREKRAFTIGE

BYER OG

LOKALSAMFUNN

SAMARBEID

FOR Å NÅ MÅLENE

Kristiansund - Ballklubb

Foto: Terje Stamnes

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

Noen av våre bidrag og arrangementer i 2022

• KBK: Etter en spennende sesong hvor klubben kjempet

en desperat kamp for å holde seg i Eliteserien, så ble det

nedrykk til OBOS i siste serierunde. Banken inngikk en ny og

historisk stor avtale, for å vise Nordmøre at vi sammen går

for opprykk i 2023.

• United Cities Internship Program (UCIP): Et internasjonalt



ni deltakere fra åtte ulike land startet opp i Kristiansund,

september 2022. Det nye bærekraftsprogrammet er et felles

initiativ mellom Kristiansund Kommune, Møre og Romsdal Fyl-

keskommune og den FN-tilknyttede organisasjonen United

Cities. SpareBank 1 Nordmøre er stolt sponsor og hovedsam-

arbeidspartner.

• Bjørnsonfestivalen: Vi er generalsponsor for den årlige

Bjørnsonfestivalen som avholdes i Molde og Nesset. Festi-

valen har sitt navn etter forfatteren Bjørnstjerne Bjørnson.

Bjørnsons engasjement for ytringsfrihet og andre mennes-

kerettigheter er spesielt viktig for festivalen. I tillegg til fem

ordinære festivaldager i september har Bjørnsonfestivalen

også et helårsprogram.

• Kvernberget Opp: En bærekraftig, steinhellesti for alle som

ønsker å gå tørrskodd opp til Kvernberget i Kristiansund.



spleiselag mellom privatpersoner, bedrifter og spillemidler.



masse aktiviteter i løypa og stor folkevandring opp og ned

Kvernberget.

• Berit Mogstad: -

sjoner i skiløypa en årrekke. Berit går for Team Elon Midt-Nor-

ge, som er en av fem regionale langrennslag. Under NM i

stafett vant hun gull for Strindheim sammen med Alise Einmo,





• Næringslivsdagen i Surnadal: Arrangert 23. mars for 18.

-



Uteligger.

• SpareBank 1 Nordmøre challenge: Golfturneringer arrangert

både i Surnadal, Molde og Kristiansund med god deltakelse

alle steder.

• Toppidrettsveka for kids: Som en del av Toppidrettsveka

2022, ble Toppidrettsveka for kids arrangert i Aure, hvor

totalt 500 barn deltok. Vi var sponsor, deltok på aktiviteter,

serverte pølser m.m.

• Show med Paw Patrol: Familiearrangement i Surnadal og

Kristiansund som en del av Sparebankuka i oktober. Mer enn

2000 barn og voksne deltok.

Sponsorat

Kristiansund - Sherpatrappa

Foto: Even Landre-Gaarde

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

SpareBank 1 Nordmøres mål for vår sponsorvirksomhet er å bidra til attraktivitet, trivsel og vekst i regionen. Vi har derfor

valgt å fokusere på sponsorobjekt som jobber for et bredt og positivt tilbud i lokalmiljøene. Alle sponsoravtalene er ba-



Gavemidler

Bankens gavemidler brukes til å støtte allmennyttige formål på Nordvestlandet. Bidrag til slike formål gis i helhet som en

gave eller som en kombinasjon av gave- og sponsormidler. En andel av den totale potten har en årlig tildeling medio juni.

Strategiske mål for området

For strategiperioden 2023-2025 er våre viktigste overordnede mål på bærekraft dette:

Mål nr. Mål Status 2022 Tiltak (ikke utfyllende)

1 Det oppfordres til og forventes at

sponsorobjekter og mottakere av

gavemidler har fokus på bærekraft.

Sentralt fokusområde i dialog med

sponsorat og utdeling av gavemidler.

Kontiunerlig fokus på dette fremover.

2 

for eksempel byttehelg.

Oppfordrer våre intressenter og bidrar



Vurdere ytterlige aktiviteter som bidrar



3 Bidra til bolyst, befolkningsvekst og



lokalsamfunnet

Hovedstøtteområder

Etisk markedskommunikasjon og salg

KULTUR



på talenter og de som bruker tid og

krefter på å skape et levende og trivelig

lokalsamfunn.

KOMPETANSE

For å skape vekst og å tiltrekke dyktige

mennesker er det viktig å utvikle nye

kompetansearbeidsplasser. Vi heier på nye

gode hoder som tar utdanning i regionen.

IDRETT

Det er spesielt viktig at spesielt

barn og unge i vårt nærmiljø har

et godt tilbud av aktiviteter.

HJERTEBANK

Å fortelle historier som treffer hjertet er en

stor glede og tradisjon. Hjertesaker som

berører hele lokalsamfunnet.

NÆRINGSUTVIKLING

Vi er en aktiv medspiller for å skape nye

arbeidsplasser og gode rammebetingelser for

næringslivet i regionen.

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

Hvorfor er temaet vesentlig for banken?

Det er viktig at våre produkter og tjenester er transparente og forståelige. Våre kunder skal være

godt informert for å ta gode beslutninger. Vi etterlever lover og regler knyttet til markedsføring

og ivaretar kundens personvern.

Hva har vi fått til i 2022?





knyttet til markedsføring av kreditt. Rammeverket skal bidra til etterlevelse av lover og forskrifter

på området, og banken har etablert etterlevelseskontroller knyttet til markedsaktivitetene. Banken

benytter kun de opplysninger som er relevante for den aktuelle aktiviteten for å ivareta kundens

personvern. Banken har også på dette området høyt fokus på etterlevelse av taushetspliktbestem-



kunde som kan bidra til å hjelpe kunden til å ta informerte valg.

Det er i 2022 ikke rapportert om brudd på regelverk og retningslinjer for produkt og – tjenestein-

formasjon og merking. Det er heller ikke rapportert om manglende overholdelse av forskrifter og/

eller frivillige retningslinjer for markedsføring, inkludert reklame, promotering og sponsing.

Strategiske mål for området

For strategiperioden 2023-2025 har vi satt følgende mål for området.

Mål nr. Mål Status 2022

1 Signere grønnvaskingsplakaten for å øke bevissthet rundt

grønnvasking

Ikke signert pt.

2 Gjennomføre systematiske etterlevelsekontroller knyttet til

markedsaktiviteter

Allemarkedsaktiviteter kontrolleres på etterlevelse

3 Fortsette å ha høyt fokus på etikk innen markedskommunika-

sjon og salg

Høyt fokus på dette i 2022.

ANSTENDIG ARBEID

OG ØKONOMISK

VEKST

ANSVARLIG

FORBRUK OG

PRODUKSJON

SAMARBEID

FOR Å NÅ MÅLENE



















SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

Innovasjon og produktutvikling

Vi skal spille våre interessenter gode ved å bidra til innovasjon på området, og utvikle produkter

som kundene våre ønsker og trenger for å bidra til en bærekraftig utvikling.

I dette arbeidet skal vi samarbeide med relevante aktører som Campus Kristiansund, Unitied Cities

-

tansen i vår region.

Hva har vi fått til i 2022?

-

hip program for bærekraftig utvikling på Campus Kristiansund. Dette er et internasjonalt praksis-

program for unge mennesker med masterutdanning som ønsker å jobbe med bærekraftig utvikling



-



derfor også vært brukt til å planlegge denne konferansen.

Strategiske mål for området

Våre strategisk valgte mål for området i perioden 2023-2025 er følgende

Mål nr. Mål Status 2022 Tiltak (ikke utfyllende)

1 Utvikle minst ett nytt

bærekraftsprodukt på

bedriftsmarkedet

Kartlagt at det er et behov.

Gjennomført et oppstartsmøte

Utarbeide rammeverk for

grønne bærekraftsprodukt

bedriftsmarked

2 Utvikle minst ett nytt

bærekraftsprodukt på

personmarkedet



personmarkedet

Vurdere markedssituasjon og

behov for nye produkter

3 Etablere viktige samarbeid

med fagspesialister på

området

Etablert samarbeid med Unitied





som kommer

Vurdere andre samarbeid

Andre viktige mål for området er å øke kunnskap om og bevissthet rundt bærekraftig utvikling i

våre kanaler, samt bidra til forskning og utvikling på bærekraft i vår region.

ANSVARLIG

FORBRUK OG

PRODUKSJON

INDUSTRI,

INNOVASJON OG

INFRASTRUKTUR

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

Oppfølging av leverandørkjede

Leverandører og samarbeidspartnere skal respektere grunnleggende krav til miljø, sosiale forhold

-

randører og samarbeidspartnere.

Vi forventer at leverandørene videreformidler disse retningslinjer til sine under- leverandører og

bidrar til deres etterlevelse av dem, i tillegg til å jobbe for å etterleve kravene selv.

Hva har vi fått til i 2022?

Vi har hatt fokus på å implementere kravene i åpenhetsloven, og dette har blitt tatt inn i våre inn-

kjøpsrutiner.

-



Strategiske mål for området

Våre strategisk valgte mål for området i perioden 2023-2025 er følgende

Mål nr. Mål Status 2022 Tiltak (ikke utfyllende)

1 Bærekraft skal vurderes ved større



åpenhetsloven)

Terskelverdi er satt, og risikobransjer er

inkludert i rutine.

Sikre implementering av rutine og

dialog med leverandører med særlig

høyere risiko.

2 Bærekraft skal alltid vurderes ved

utkontraktering

Inkludert i utkontrakteringsrutine Sikre implementering av rutine



som er forbundet med de ulike områdene.

ANSTENDIG ARBEID

OG ØKONOMISK

VEKST

ANSVARLIG

FORBRUK OG

PRODUKSJON

FRED, RETTFERDIGHET

OG VELFUNGERENDE

INSTITUSJONER

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

Arbeid mot økonomisk kriminalitet

Hvorfor er temaet vesentlig for banken?





kompleks og sammensatt. Bankens innsats for å forebygge og avdekke kriminalitet og hindre at banken



for enkeltkunder som blir utsatt for svindel og som en del av bankens samfunnsoppdrag.

Banken har etter hvitvaskingsregelverket en vid undersøkelsesplikt om kundeforholdet. Vi er pålagt

å kjenne våre kunder, bruken av våre produkter og tjenester og omfanget av kundeforholdet. For å



mistenkelige forhold til Økokrim, og følger med på lokale og nasjonale utviklingstrekk som kan relateres

til kriminelle handlinger. Dette arbeidet knyttes opp mot bærekraftsmål 16, delmål 16.4, om å redusere

-

tes også opp mot bærekraftsmål 8.

-

slutninger som setter konsernet i fare for å komme i brudd med hvitvaskingsregelverket skal ikke utføres.

Det skal etableres systemer og kontrollrutiner som sikrer effektiv etterlevelse og kontroll av etterlevelse.

Hva har vi fått til i 2022?



til egen virksomhet. Risikovurderingen utarbeides med bred involvering av bankens ansatte, og er be-



på området. Ledere bekrefter årlig at de ivaretar rutiner og regelverk knyttet til arbeid med antihvitvask



Opplæring





SpareBank 1 Nordmøre har utarbeidet en detaljert opplæringsplan for å sikre at alle medarbeidere



-

linger, indikatorer og trender. Det arbeides kontinuerlig med å forankre arbeidet med bekjempelse av

økonomisk kriminalitet i banken.

Strategiske mål for området

Våre hovedmål for området er å forebygge, avdekke og rapportere økonomisk kriminalitet. Samt å for-



2023-2025:

Mål nr. Mål Status 2022 Tiltak (ikke

utfyllende)

1 Gjennomføre løpende

antihvitvask-opplæring for alle

medarbeidere



ekstern opplæring til

styret, konsernledelse

og alle kunderådgivere, i

tillegg til e-læringer

Detaljert

opplæringsplan

2 Ta i bruk ESG-modul til kjenn

din kunde-prosessen for større

bedriftsmarkedsengasjement

Ikke igangsatt Ta i bruk modul, eller

annen teknologi

3 Ta i bruk ny teknologi for å

effektivisere kjenn din kunde



Er i gang med et nytt

verktøy

Ta i bruk nye

digitale verktøy

4 Bruke våre kanaler til å gi våre

kunder kompetanse på å

avdekke svindelforsøk

Flere saker og høyt fokus

i 2022

Vurderer løpende

5 Løpende oppdatere rutiner iht.

ny risiko og modus

Relevante rutiner

oppdateres ved behov

og minimum årlig

Relevante rutiner

oppdateres ved

behov og minimum

årlig

ANSTENDIG ARBEID

OG ØKONOMISK

VEKST

FRED, RETTFERDIGHET

OG VELFUNGERENDE

INSTITUSJONER

I 2022 ble totalt 2 719

-

sert for videre kontroll.

Etter nærmere

undersøkelser ble 31

saker rapportert til



etterretning (EFE) i

Økokrim.

























SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

Mangfold, likestilling og inkludering

Hvorfor er temaet vesentlig for banken?

Bankens medarbeidere er vår viktigste ressurs.



uavhengig av etnisitet, kulturell bakgrunn, legning, religion og kjønn. Vi ønsker å skape et

trygt og inkluderende arbeidsmiljø der alle verdsettes for sine ulikheter. Balansen mellom

arbeid, hjem og fritid for alle ansatte skal være god. Likestilling og mangfold følges opp i alle

deler av virksomheten og diskriminering aksepteres ikke.

-

te temaet.

Hva har vi fått til i 2022?

Banken etterstreber å være en åpen og inkluderende organisasjon, og har et høyt fokus på

involvering og medvirkning av våre medarbeidere. Samarbeid står sterkt i vår arbeidskultur

og vi har gode arenaer som tilrettelegger for dette med tillitsvalgte, blant annet ansattutvalg

og samarbeidsutvalg.

Vi har et mål om at nærværet i banken skal være på minst 97 %.

Mål: Minst 97 % nærvær.

Mål Resultat 2022 Måloppnåelse

Tilstedeværelse 97 % 95,7 % Ikke oppnåd

I siste kvartal 2022 ble det startet med kontinuerlig måling av våre medarbeideres tilfredshet

og engasjement. Målet er at undersøkelsen skal bidra til økt kommunikasjon og mer åpent kli-

ma, større delaktighet og økt teamfølelse. Målet er økt medarbeiderengasjement. Verktøyet

gir oss også en enklere oppfølging av retningslinjer og lover om psykososialt arbeidsmiljø.

Banken har egen rutine for varsling av kritikkverdige forhold, inkludert alle former for trakas-

sering og annen utilbørlig opptreden slik som mobbing og seksuell trakassering, diskrimine-

ring, kriminelle forhold og forhold der liv og helse er i fare. Varsler som mottas blir kvalitets-

sikret og vurdert før det videresendes til de som skal involveres i den videre behandlingen av

varselet. Banken har både en intern og ekstern varslingskanal. Den eksterne varslingskanalen

er en sikker elektronisk varslingsløsning og driftes av granskningsenheten i rådgivnings- og



Likestilling

SpareBank 1 Nordmøre har som mål å betale lik lønn for likt arbeid og lik prestasjon uavhen-



år satt av en pott til lønnstilpasning. Det ble også i 2022 satt av midler til denne potten.

GRI 405-2 Lønnsforskjell mellom menn og kvinner. Kvinners lønn som andel av menns etter

stillingsnivå:

2021 2022

Kunderådgiver 94 % 98 %

Rådgiver personmarked 95 % 94 %

Rådgiver bedriftsmarked 79 % 89 %

Stab/støtte 95 % 99 %

Teamleder 89 % 93 %

Mellomleder 94 % 86 %

Konsernledelse 70 % 70 %

Det er et mål å ha en god fordeling mellom kjønnene i organisasjonen og i lederroller. Det er

en god kjønnsfordeling, se oversikt nedenfor.

ANSTENDIG ARBEID

OG ØKONOMISK

VEKST

LIKESTILLING

MELLOM KJØNNENE

MINDRE

ULIKHET

Kjønnsfordeling totalt

Kv inne r

Menn

Kjønnsfordeling i konsernledelsen

Kv inne r

Menn

Kjønnsfordeling i styret

Kv inner

Menn

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

Opplæring og utvikling av våre medarbeidere

Banken etablerte for noen år siden et utviklingsprogram der målet er å styrke medarbeidere i dagens





tilfang fra begge kjønn i rekrutteringsprosesser til interne stilinger.

Bankens ambisjon er å sikre at våre medarbeidere har riktig kompetanse til å utføre dagens arbeidsopp-

gaver i henhold til bankens forretningsmessige mål, retningslinjer / policyer og regulatoriske krav. Det





Kompetansebehov avdekkes i den årlige medarbeidersamtalen. Videre rapporterer lederne i den årlige

lederbekreftelsen eventuelle udekkede kompetansebehov innenfor eget ansvarsområde.

Opplæringsaktiviteter fastsettes og følges opp i «Utsikt» som er bankens Learning Management System



Strategiske mål for området



Mål nr. Mål Status 2022 Tiltak (ikke utfyllende)

1 Kjønnsbalanse på ledernivåer



Innenfor på alle ledernivåer per

2022

Kontinuerlig arbeid ved

rekruttering og utvikling av

medarbeidere

2 Minst 97 % nærvær Noe lavere enn målet Kontinuerlig arbeid med

arbeidsmiljø og oppfølging

3 Ha en god oversikt over

kompetansekrav som kreves av

våre medarbeidere på bærekraft

Ikke igangsatt Utarbeide oversikt

Vi har i tillegg satt opp noen delmål som skal bidra til at vi når disse hovedmålene. Dette er

• Jobbe aktivt for å ha kjønnsbalanse i rekruttering av lederstillinger

• Jobbe forebyggende og systematisk med nærvær

• 

heve kompetanse

• Jobbe systematisk med det psykososiale arbeidsmiljøet















SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

GRI 401-1 Nyansettelser og turnover

a. 1 Oppgi det totale antallet og frekvensen av nye ansettelser i rapporteringsåret

fordelt på alder

8 stk under 30

16 stk 30 – 50

2 over 50

a. 2 Oppgi det totale antallet og frekvensen av nye kvinnelige ansettelser i

rapporteringsåret

a. 3 Oppgi det totale antallet og frekvensen av nye mannlige ansettelser i

rapporteringsåret

a. 4 Oppgi det totale antallet og frekvensen av nye ansettelser under

rapporteringsåret fordelt på region

24 i Møre og Romsdal

og 2 i Trøndelag

b. 1 

rapporteringsåret fordelt på alder

b. 2 

i rapporteringsåret



b. 3 

rapporteringsåret



b. 4 

rapporteringsåret fordelt på region

2 i Trøndelag, 14 i Møre

og Romsdal

GRI 401-3 Foreldrepermisjon

a. 1 Totale antall kvinnelige ansatte som hadde rett til foreldrepermisjon Alle

a. 2 Totalt antall mannlige ansatte som hadde rett til foreldrepermisjon Alle

b. 1 Totalt antall kvinnelige ansatte som tok ut foreldrepermisjon 1

b. 2 Totalt antall mannlige ansatte som tok ut foreldrepermisjon 4

c. 1 Totalt antall kvinnelige ansatte som returnerte til arbeid i

rapporteringsperioden etter endt foreldrepermisjon

c. 2 Totalt antall mannlige ansatte som returnerte til arbeid i rapporteringsperioden

etter endt foreldrepermisjon

d. 1 Totalt antall kvinnelige ansatte som returnerte til arbeid etter

foreldrepermisjonen og som fortsatt var ansatt 12 måneder etter

foreldrepermisjon

d. 2 Totalt antall mannlige ansatte som returnerte til arbeid etter foreldrepermisjon

og som fortsatt var ansatt 12 måneder etter

e. 1 Oppgi prosentandel kvinnelige ansatte som returnerte til arbeid etter

foreldrepermisjon

100 %

e. 2 Oppgi prosentandel mannlige ansatte som returnerte til arbeid etter

foreldrepermisjon

100 %

e. 3 Oppgi prosentandel kvinnelige ansatte som fortsatt var ansatt 12 måneder

etter retur fra foreldrepermisjon

66%

e. 4 Oppgi prosentandel mannlige ansatte som fortsatt var ansatt 12 måneder etter

retur fra foreldrepermisjon

100 %

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

Årsberetning 44

Regnskap 56

Noter 61

Revisors beretning 123

ÅRSREGNSKAP

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

Noen hovedtall etter 2022 (2021)

• 

• Utlånsvekst inkl. avlastning til kredittforetak 8,4 %



• Innskuddsvekst 3,5 %

• Driftsresultat før skatt 390 mill. kroner



• 

• 



Foto Oddgeir Visnes/visitnorthwest.no

ÅRSBERETNING 2022

Virksomhetsområde og marked

Konsernet SpareBank 1 Nordmøre består av morbanken

og 69 % av SpareBank 1 Økonomipartner Nordmøre AS.

Dette regnskaps- og rådgivningsselskapet er resultat av

en sammenslåing i 4. kvartal 2022 mellom de to tidligere

datterselskapene SpareBank 1 Regnskapshuset Nordvest

AS og Trio Regnskapsservice AS.

SpareBank 1 Nordmøre har sitt primære markedsområde

i Møre og Romsdal. Konsernet er totalleverandør av pro-

dukter og tjenester innen finansiering, leasing, sparing

og plassering, forsikring, betalingsformidling, rådgivning

og regnskapstjenester. Konsernet har kontorer i kom-

munene Surnadal, Smøla, Heim, Aure, Averøy, Kristians-

und, Tingvoll, Hustadvika, Gjemnes, Molde, Ålesund og

Trondheim.

Bankens virksomhet i 2022

Året 2022 var det første hele driftsåret for SpareBank 1

Nordmøre etter sammenslåingen av SpareBank 1 Nord-

vest og Surnadal Sparebank i mai 2021.

Banken oppnådde en historisk høy utlånsvekst i 2022,

med hele 2.355 mill. kroner i netto utlånsvekst.

Utlånsveksten inklusiv avlastning til kredittforetak ble 8,4

%, mot 5,0 % i 2021 (proforma).

Resultat før skatt ble 390 mill. kroner, som er tidenes

beste resultat. Banken eller de sammenslåtte bankene i

sum har aldri oppnådd et bedre resultat.

Som en følge av sammenslåing er det i løpet av året

gjennomført ekstra mange prosjekter og prosesser

for å videreutvikle og forbedre bankens virksomhet,

og det var samtidig et rekordstort aktivitetsnivå også

utad. Banken tar samfunnsengasjementet på alvor, og

er en aktiv støttespiller for svært mange aktiviteter og

arrangement.

0,0%

2,0%

4,0%

6,0%

8,0%

10,0 %

12,0 %

14,0 %

100

200

300

400

500

2018 2019 2020 2021 2022

Mill. kr

Resultat før skatt og Egenkapitalavkastning

Resultat før skatt

Egenkapitalavkastning

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

Banken innførte i driftsåret en spareordning i bankens

egenkapitalbevis SNOR for ansatte i konsernet for 2022

og 2023. Hele 150 ansatte meldte seg inn i ordningen.

Banken er både direkte og indirekte medeier i mange

selskaper i SpareBank 1-alliansen, og samarbeider bredt

med disse i konsernets operative virksomhet. Samar-

beidsavtalen som ble signert med LO i 2019, har gitt

banken tilgang til mange nye kunder og økt mersalg

også i 2022.

Tallstørrelser i regnskap, balanse og noter for 2021 refe-

rerer seg til tidligere SpareBank 1 Nordvest i fire måne-

der og deretter 8 måneder som SpareBank 1 Nordmøre.

I note 44 er det utarbeidet proforma regnskapstall for

den sammenslåtte banken for årene 2020, 2021 og 2022.

Bankens egenkapitalbevis er notert på Oslo Børs med

ticker SNOR.

Resultatutvikling, inntekter, kostnader og

nedskrivinger

Konsernet fikk i 2022 et resultat før skatt på 390 mill. kro-

ner, mot 293 mill. kroner (eks fusjonskostnader) i 2021.

Netto renteinntekter ble 467 mill. kroner, som er 1,77 % av

gjennomsnittlig forvaltningskapital.

Netto provisjons- og andre inntekter utgjorde 237 mill.

kroner i 2022.

Netto avkastning fra finansielle eiendeler inklusive resul-

tatandeler og utbytter ble 95 mill. kroner i 2022. Inkludert

i dette er realisasjon av bankens eierandel i Eika Grup-

pen AS som ble solgt i 4. kvartal. Tidligere meldt verdi-

endring og realisert gevinst utgjør i sum 47,5 mill. kroner

for 2022.

Driftskostnader

Sum driftskostnader i 2022 utgjorde 381 mill. kroner, som

er 1,45 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Kost-

nadsprosenten for morbanken er 42,1 % og for konsernet

47,7 %.

Regnskaps- og rådgivningsvirksomheten i konsernet har

en helt annen forretningsmodell enn banken, som gir

seg utslag i kostnadsprosent for konsernet.

Målet for konsernet er i sum å ha et konkurransedyktig

kostnadsbilde i forhold til andre banker det er naturlig å

sammenligne seg med.

Nedskriving på utlån og garantier

Krig i Ukraina, høy inflasjon og stor makropolitisk usikker-

het har utfordret konsernets estimering av påvirkning på

utlånsporteføljene og forventet kredittap (ECL). På ba-

lansetidspunktet er det lite tegn til svekkelse av kreditt-

kvaliteten i utlånsporteføljen. Samtidig er usikkerheten

for at dette vil kunne skje fortsatt til stede, spesielt for

enkelte bransjer som har vært sterkt påvirket av ned-

stengninger grunnet pandemien.

Scenarioene og scenariovektingen er gjenstand for

løpende vurdering basert på tilgjengelig informasjon. I

tråd med oppdaterte makroanalyser gjennom høsten

2022 er alle scenarioene justert negativt i forhold til

forventet utvikling. Med bakgrunn i at scenarioene er jus-

tert negativt har banken valgt å la scenariovektene være

uendret. Bakgrunnen er at den generelle usikkerheten på

dette tidspunktet vurderes å være tilstrekkelig hensyn-

tatt ved de justeringene som allerede er gjennomført.

Tilsynsmyndighetene har understreket viktigheten av

at det fokuseres på forventede langsiktige effekter av

krisen og det har også vært bankens fokus i disse vurde-

ringene.

Nedskrivning på utlån og garantier i prosent av brutto

utlån utgjør 0,13 % pr. 31.12.2022, som er 0,03 %-poeng

lavere enn etter 4. kvartal 2021. Til sammenligning var

gjennomsnittet for norske banker 0,04 % pr. 3 kvartal

2022.

Mislighold ut over 90 dager av brutto utlån utgjorde

0,95 % pr. 31.12.2022, som er 0,31 %-poeng høyere enn

etter 4. kvartal 2021. Til sammenligning var gjennomsnitt-

lig mislighold over 90 dager 0,50 % for norske banker pr.

3. kvartal 2022.

I hovedsak er noe høyere andel nedskrivninger og

mislighold knyttet til noen få kjente engasjement innen

bedriftsmarkedet. Banken vurderer sikkerhetene for

disse som gode, og engasjementene følges tett.

30,0 %

35,0 %

40,0 %

45,0 %

50,0 %

55,0 %

60,0 %

65,0 %

70,0 %

100

200

300

400

500

2018 2019 2020 2021 2022

Mill. kr

Driftskostnader og Kostnadsprosent

Driftskostnader Kostnadsprosent

0,19 %

0,16 %

0,14 %

0,16 %

0,13 %

0,00 %

0,04 %

0,08 %

0,12 %

0,16 %

0,20 %

2018 2019 2020 2021 2022

Tap i prosent av brutto utlån

242

261

236

339

467

155

150

159

236

237

200

400

600

800

10 00

2018 2019 2020 2021 2022

Inntektsprofil - Konsern

Netto prov og andre inntekter

Mill kr

Netto avk finansielle invest

130

Netto renteinntekter

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

Det er bokført nedskrivninger på utlån og garantier med

28 mill. kroner i 2022. Pr. 31.12.2022 utgjør bankens ned-

skrivninger på utlån og garantier:

Nedskrivninger trinn 1 23 mill. kroner

Nedskrivninger trinn 2 18 mill. kroner

Nedskrivninger trinn 3 42 mill. kroner

Totalt 83 mill. kroner

Styret anser nedskrivningene for å være tilstrekkelige sett i

forhold til tapsrisikoen.

Det er i 2022 ikke aktivert kostnader vedrørende forskning

og utvikling. Slike aktiviteter utføres i hovedsak i SpareBank 1

Utvikling DA.

Om SpareBank 1 i 2022

SpareBank 1 Gruppen AS

SpareBank 1 Gruppen konsern fikk et resultat på 1.399

(4.105) mill. kroner før skatt for året 2022 og 1.137 (3.250)

etter skatt, hvorav 857 (2.415) mill. kroner utgjorde majori-

tetens andel av resultatet etter skatt.

SpareBank 1 Nordmøre har en indirekte eierandel på 1,47

% av SpareBank 1 Gruppen AS.

Sammenlignet med fjoråret er finansinntektene i forsi-

kringsselskapene betydelig lavere i år grunnet svake

aksjemarkeder og økte renter samt nedskrivning av

investeringseiendommer. Annualisert egenkapitalavkast-

ning var 7,6 (21,9) %.

Fremtind Forsikring konsern rapporterer et resultat før

skatt på 1.078 (3.085) mill. kroner. Resultat etter skatt ble

800 (2.386) mill. kroner. Resultatsvekkelsen skyldes både

et svakere forsikrings- og finansresultat. Bestandspremi-

en økte med 1.050 mill. kroner hittil i år, noe som tilsvarer

en årlig vekst på 7,7 %. Annualisert egenkapitalavkast-

ning var 9,6% (28,4) %.

SpareBank 1 Forsikrings resultat før skatt ble 68 (894) mill. 

kroner. Resultat etter skatt ble 53(778).

Brutto forfalt premie økte med 11,7 % sammenlignet med

samme periode i 2021. Annualisert egenkapitalavkast-

ning var 0,9 (15) %.

SpareBank 1 Factoring oppnådde et resultat før skatt

på 97 (72) mill. kroner. Resultatet etter skatt ble 73 (54).

Annualisert egenkapitalavkastning var 13,7 (12,3) %.

Datterselskaper, bankstruktur og strategisk

samarbeid

Informasjon om datterselskaper, bankstruktur og strate-

gisk samarbeid er beskrevet i eget temakapittel i årsrap-

porten, «Banken og virksomheten».

Bankens investeringer i Samarbeidende Sparebanker AS

(SpareBank 1 Gruppen AS) er i morbanken ført til kost-

pris, og i konsernregnskapet etter egenkapitalmetoden.

Morbank og konsernregnskapstall

Forskjellen mellom resultat- og balansetall for morbank

og konsern skyldes hovedsakelig bankens deltagelse

som aksjonær i selskaper i SpareBank 1-alliansen (Samar-

beidende Sparebanker AS m.fl.).

Disse eierpostene er vurdert å inngå i felleskontrollert

virksomhet og blir i konsernregnskapet regnskapsført

etter egen kapitalmetoden. Dette innebærer at regn-

skapsført verdi på aksje postene bestemmes av utvikling

i egenkapital i de underliggende selskap og at banken

hvert år regnskapsfører sin prosentvise andel av resultat

etter skatt som inntekter av eierinteresser.

Eierinteressen i Samarbeidende Sparebanker AS gjen-

speiler de økonomiske resultatene i SpareBank 1 Grup-

pen AS og øvrige allianseselskaper. Banken regnskaps-

ført et positivt resultatelement på 11,3 mill. kroner i 2022

mot 44,4 mill. kroner i 2021.

Datterselskapet SpareBank 1 Økonomipartner Nordmøre

AS oppnådde en omsetning på 83,4 mill. kroner mot 81,4

mill. kroner i 2021. Resultatbidraget fra selskapet etter

skatt er 7,4 mill. kroner mot 12,7 mill. kroner i 2021. Belø-

pene for 2021 er summerte og proforma tall for de to

tidligere datterselskapene SpareBank 1 Regnskapshuset

Nordvest AS og Trio Regnskapsservice AS.

Disponering av årets overskudd

Morbankens resultat før skatt er 396 mill. kroner. Etter samlet

skattekostnad på 55 mill. kroner er morbankens resultat etter

skatt 341 mill. kroner for 2022. Morbankens overskudd er

anvendt som følger:

Overført til gavefond 14 mill. krone r

Overført utjevningsfond 128 mill. krone r

Overført til eierne av fondsobligasjon 15 mill. krone r

Overført til sparebankenes fond 184 mill. krone r

Totalt 341 mill. krone r

SpareBank 1 Nordmøre har en målsetning om at mellom

50 % og 70 % av eierkapitalens andel av overskuddet

utbetales som utbytte. Dette forutsatt at soliditeten er

på et tilfredsstillende nivå. Styret foreslår å utbetale et

kontantutbytte på kr 8,00 per egenkapitalbevis. Dette

tilsvarer 56,5 % av resultatet per egenkapitalbevis, eks-

klusive renter på hybridkapital.

Bankens egenkapitalbevis (SNOR)

Bankens eierandelskapital består av 9.061.837 egenkapi-

talbevis pålydende kr 100, totalt 906,18 mill. kroner. Eier-

brøken per 31.12.2022 er 39,35 %. Banken har i sum 1.498

egenkapitalbeviseiere ved utløpet av driftsåret. Med en

børskurs per årsskiftet på 125 kroner per egenkapitalbe-

vis er bankens samlede børsverdi 1.133 mill. kroner.

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

Balanseutvikling

Konsernets forvaltningskapital var ved årsskiftet 27.169

mill. kroner. Forretningskapitalen (forvaltningskapitalen

med tillegg av lån formidlet til SpareBank 1 Boligkreditt

AS og SpareBank 1 Næringskreditt AS) er 35.083 mill.

kroner.

Utlån til kunder på egen balanse utgjør totalt 22.098 mill.

kroner. I tillegg har banken en låneportefølje på 7.462

mill. kroner som forvaltes av SpareBank 1 Boligkreditt AS

og 452 mill. kroner som forvaltes av SpareBank 1 Næ-

ringskreditt AS. Banken opplevde rekordhøy vekst i utlån

i 2022. Økningen ble 2.355 mill. kroner, og dette utgjør

en vekst på 8,4 %. Banken har arbeidet målrettet for å

imøtekomme kredittetterspørselen i markedsområdet,

og kredittgivningen har i hovedsak skjedd etter samme

retningslinjer som i 2021.

Innskudd fra kunder utgjør totalt 16.508 mill. kroner. Inn-

skuddsveksten i driftsåret ble 558 mill. kroner, og dette

tilsvarer en vekst på 3,5 %. Bankens innskuddsdekning er

54,9 % av brutto utlån inklusiv kredittforetak.

Banken har tilført regionen betydelige midler via løpen-

de markedsfinansiering. Ved årsskiftet beløp dette seg

til 6.501 mill. kroner i senior obligasjonsfinansiering samt

300 mill. kroner i ansvarlige lån.

Konsernets beholdning av verdipapirer utgjorde ved

årsskiftet 2.712 mill. kroner. Av dette var aksjeporteføljen

893 mill. kroner, hvorav 697 mill. kroner føres til virkelig

verdi. Hele obligasjonsporteføljen på 1.819 mill. kroner

føres til virkelig verdi.

Ved utløpet av driftsåret er konsernets egenkapital

(eksklusive fondsobligasjoner klassifisert som egenkapi-

tal) 3.345 mill. kroner. Fondsobligasjoner klassifisert som

egenkapital utgjør ved årsskiftet 285 mill. kroner.

Banken har en ren kjernekapitaldekning, forholdsmes-

sig konsolidert, på 17,9 %, mot 17,7 % etter 2021. Uvektet

kjernekapitaldekning, forholdsmessig konsolidert, er 9,1

% mot 9,2 % året før.

Marked

Personmarked

Vi i SpareBank 1 Nordmøre jobber kontinuerlig for å

utgjøre en forskjell for våre kunder og de lokalmiljøene

vi er en del av, og vi ønsker å være attraktive og fram-

stå som den foretrukne banken i vårt nedslagsfelt også

i framtiden. Hvis det går godt for samfunnet og våre

kunder, går det også godt for banken.

Innenfor personmarkedet er vårt verdiforslag helhetlig

økonomisk rådgivning på tvers av bankens ulike kana-

ler. Konsernet er per i dag til stede med kontor 16 ulike

steder fra Ålesund i sør til Trondheim i nord. På fire av

disse stedene er banken samlokaliserte med SpareBank

1 Økonomipartner. I tillegg har Økonomipartner kontor

i Aure, Kristiansund, Tingvoll og Trondheim. Kundene

skal ha god mulighet til fysisk å komme i kontakt med

oss ved behov. Vi tror fortsatt på geografisk nærhet til

kundene.

Fram til nå har vi benyttet SpareBank 1 Kundesenter AS i

Stavanger både på dagtid, ettermiddag og helg. Dette

har vært et godt tilbud til våre kunder, men vi har nå

besluttet å rigge et internt kundesenter i SpareBank 1

Nordmøre. I løpet av høsten 2023 vil våre kunder komme

til bankens eget kundesenter når de tar kontakt med oss

på dagtid. Vi tror dette vil gi våre kunder en enda bedre

og mer lokal kundeopplevelse, da denne løsningen leg-

ger til rette for bedre samhandling internt i banken.

Vår digitalbank er en av de beste i Norge, hvor våre

kunder selv i stor grad kan løse det aller meste. Dette er

vår desidert mest besøkte kanal.

Kanalsamspillet og det mulighetsrommet det gir til våre

kunder er et av våre viktigste konkurransefortrinn. En

unik kombinasjon av det fysiske og digitale, gir meget

god, fleksibel og effektiv tilgjengelighet for våre kunder.

Kundene våre etterspør personlig økonomisk rådgivning

i forbindelse med store livshendelser og større økono-

miske disposisjoner. Koronapandemien satte ytterligere

fart i digitaliseringen, og vi ser nå også at mye av råd-

givningen foregår via telefon eller videomøter, noe som

viser at vi fortsatt er en meget viktig diskusjonspartner

for våre kunder.

I 2022 innførte vi et nytt CRM-verktøy. Dette mener vi

bidrar til enda bedre kundeopplevelser og mer effektive

kundeprosesser internt i banken. Implementeringen av

dette verktøyet og denne arbeidsmetodikken preget

siste del av 2022. Vi sikrer nå at flere av kundene i enda

større grad enn tidligere blir ivaretatt og sett uavhen-

gig av hvilken kanal kunden velger og hvem kunden tar

kontakt med.

Kundene våre opplever nå at den de snakker med har

mer informasjon og innsikt i det kunden er opptatt av,

enn det som var tilfelle tidligere. Dette uavhengig av om

kunden snakker med sin faste rådgiver eller en annen

rådgiver i banken. Vårt nye CRM-verktøy har blitt ban-

kens felles hukommelse. Dette sikrer at vi i kundedialo-

gen tilfører økt verdi og gir bedre kundeopplevelser til

våre kunder gjennom bedre og et mer effektivt samspill

mellom den fysiske og digitale dialogen med kunden.

Vi har også i året som har gått lagt stor vekt på kompe-

tanseheving og sertifisering, slik at vi sikrer at vi er på

det ønskede nivået innenfor fag og rådgivningskompe-

tanse. Dette har vært spesielt viktig for oss i 2022, da

personmarked i SpareBank 1 Nordmøre gjennom året

har fått en rekke nye medarbeidere. Personmarked i

banken består nå av en fin miks av nyansatte og erfarne

rådgivere. Vi tror dette vil bidra til enda bedre kunde-

opplevelser både på kort og lang sikt.

Gjennom 2022 har vi hatt en god vekst i utlånsporte-

føljen vår. Totalt for året fikk vi en samlet vekst på litt i

underkant av 7 %, noe som betyr en samlet økning i por-

teføljen på litt over 1,4 mrd kroner. Innskuddsporteføljen

vår vokste gjennom 2022 med 5,5 %. I kroner tilsvarer

denne veksten noe i overkant av 0,5 mrd. kroner.

Det har også gjennom året vært høy etterspørsel etter

og høyt salg av forsikringsprodukter. Samlet ble det

solgt skadeforsikring for i overkant av 50 mill. kroner

og personforsikring for 6,3 mil. kroner. Dette har gitt en

vekst i porteføljen på 5,3 % innenfor skadeforsikring og

9,5 % innenfor personforsikring.

Banken opplevde i 2022 stor interesse for bilfinansiering

og spareprodukter. Vi ser en videre utvikling i retning av

at våre kunder orienterer seg rundt sparing i våre digita-

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

le kanaler. I tillegg er de fleste av våre rådgivere enten

sertifisert innenfor AFR eller de har tatt sertifisering som

informasjonsgivere innenfor spareområdet, noe som be-

tyr at de fleste av våre rådgivere kan gi investeringsråd

eller yte generelle råd rundt investering og plassering.

Samtidig har vi i 2022 styrket fagmiljøet sentralt i banken,

slik at vi nå har ressurser som ved behov kan bistå både

kunder og rådgivere med spisset kompetanse innenfor

området

Gjennom 2022 har det vært en rekke renteoppganger.

Dette, sammen med økte kostnader på matvarer, strøm

og ulike andre områder, fører til en noe mer krevende

økonomi for en god del av våre kunder. Det er viktig at

vi er til stede som en god diskusjonspartner for våre

kunder gjennom 2023 og videre framover. Det er i tider

med litt større utfordringer at vår modell og vår lokale

tilstedeværelse virkelig kan gi kunder og lokalsamfunnet

en merverdi.

Bedriftsmarked

Utlånsvolumet til bedriftsmarkedet økte med 964 mill.

kroner i 2022. Dette gir en vekst på 14,0 % i 2022, in-

kludert avlastning til SpareBank 1 Næringskreditt. Ved

utgangen av 2022 var samlede utlån til bedriftsmarkedet

7,836 mrd. kroner Den samlede utlånsveksten til ikke

finansielle foretak i Norge var 8,0 % 2022 (kilde SSB).

Også finansiering ved bruk av leasing var etterspurt i

2022, og det ble inngått nye leasingavtaler for hele 324

mill. kroner i løpet av året. Innskuddene fra bedriftsmar-

kedet og det offentlige utgjorde 6,2 mrd. kroner pr.

31.12.2022 som tilsvarer en vekst på 2,7 %. Også i 2022

har vi opplevd stor etterspørsel etter våre produkter

innen skadeforsikring og pensjonsløsninger. Vår skade-

forsikringsportefølje innen bedriftsmarked økte med

hele 22 % til 33,7 mill. kroner og den årlige premieveksten

innen pensjonssparing hos våre bedriftskunder økte

med 39 %.

Konjunkturbarometer som SpareBank 1-bankene utar-

beidet for Midt-Norge høsten 2022, viste at 2021 ble et

godt år for næringslivet i Midt-Norge. Regnskapsana-

lysen for de 15.000 største bedriftene viste høy vekst

på 11,2 %, og god lønnsomhet med 8,8 % i driftsmargin. I

analysen er næringslivet delt opp i 18 hovedbransjer og

det som er unikt for regnskapsåret 2021 er at alle bran-

sjene viste økning i omsetning og bedring i lønnsomhet.

Som en del av konjunkturbarometeret ble det høsten

2022 gjennomført intervju med 600 bedriftsledere i

Midt-Norge i regi av Sentio Research Norge. Etter sterke

regnskapstall i 2021 har stemningen snudd. Optimismen

blant midtnorske bedriftsledere har ikke vært lavere

siden finanskrisen i 2008, med unntak av koronaens

utbrudd i mars 2020. Den samme tendensen ser man

i Norges Bank sin regionale nettverksundersøkelse nr.

4/2022. Bedriftene venter at sterk pris- og kostnads-

vekst, høyere renter og færre nye oppdrag fra offentlig

sektor som vil bidra til lavere aktivitet gjennom vinteren.

Utsiktene er de svakeste siden januar 2009. Mange be-

drifter omtaler markedet som avventende, og de fleste

betegner usikkerheten som uvanlig stor. Bedriftene i

varehandel og bygg- og anleggsnæringen venter den

største nedgangen,

En vesentlig del av norsk sjømateksport kommer fra

Møre og Romsdal og 2022 ble nok en gang tidenes bes-

te år for norsk sjømateksport. Totalt ble det eksportert

sjømat til en verdi av 152 mrd. kroner i 2022, noe som er

en økning på 25,3 % sammenlignet med forrige toppår

2021. Knappe 60 % av eksportverdien kommer fra handel

med EU og ca 70 % av den samlede eksportverdien

kommer fra laks. Det knyttes fremdeles stor usikkerhet

rundt innføring av grunnrenteskatt for havbruksnærin-

gen. Skatten vil etter alt å dømme innføres fra 01.01.2023,

men hvordan skatten vil innordnes forventes først ved-

tatt av Stortinget nærmere sommeren.

2022 ender ut som et av de aller mest lønnsomme årene

innenfor hvitfisknæringen på lang tid. Lønnsomheten har

vært økende siste 5-6 årene, hvor kvoter og landinger

har vært høye samtidig som prisene har økt. Trenden

med gode priser vedvarer inn i 2023 drevet av god

etterspørsel kombinert med vesentlig lavere kvoter, spe-

sielt for torsk. Lave kvoter vil resultere i lavere fangstvo-

lum i årene som kommer, slik at samlet fangstinntekter

ventelig vil avta i 2023 – 2025.

Den norske kronen svekket seg mot Euro senhøsten

2022, men den gjennomsnittlige kursen for 2022 viser en

marginal styrking. Dersom man ser året under ett, har

eksportnæringene som er rettet mot Europa ikke fått

stor drahjelp fra valutaen.

Den norske kronen svekket seg også mot USD senhøs-

ten 2022, men her viser den gjennomsnittlige kursen

for 2022 en betydelig svekkelse på hele 13 % fra 2021.

Eksportrettete næringer som selger i USD har dermed

fått god drahjelp gjennom 2022.

Den russiske invasjonen av Ukraina i februar 2022 har gitt

rekordhøye olje- og gasspriser gjennom året. Gjennom-

snittlig oljepris i 2022 ble 101 USD/fat, opp fra 71 USD i

2021. Pandemiåret 2020 hadde den laveste oljeprisen

siden 2004 med en pris på 42 USD. Omstillingen i nærin-

gen har de siste årene vært omfattende, og avskalingen

i næringen etter 2014 har vært stor både i antall bedrif-

ter og i antall ansatte. Fokuset i retning fornybar energi

har gitt næringen en mulighet til omstilling og ikke minst

utnyttelse av teknologi som er opparbeidet gjennom

tiår. Flere oljeserviceselskaper melder ved utgangen av

2022 at ordrebøkene igjen fylles, og at det er tiltagende

optimisme for de kommende årene.

Det er registrert 143 konkurser i Møre og Romsdal i

2022 mot 133 i 2021 og 159 i 2020. Høye energipriser og

generell prisstigning på mange ulike innsatsfaktorer har

skapt større usikkerhet for den kommende perioden.

Det forventes en økning i antall konkurser i 2023/2024.

Flere bransjer som dagligvare, møbel, sport og bygge-

vare hadde meget gode regnskapstall i 2021, men det

forventes en betydelig svekkelse for 2022.

Risikoprofilen i bankens bedriftsmarkedsportefølje

er moderat, men har økt noe gjennom de konsekven-

ser som Covid-19, økte renter og inflasjon har hatt for

næringslivet. Banken har lav eksponering i konjunkturut-

satte næringer og dette bidrar til å dempe de negative

konsekvensene. Banken har fortsatt god diversifisering i

bedriftsmarkedsporteføljen.

Banken er en viktig støttespiller i utviklingen av lokalt

næringsliv, og virksomheten er rettet mot små og mel-

lomstore bedrifter. Kompetente rådgivere innen fagfel-

tene finans, cash management, plassering, pensjon og

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

forsikring – kombinert med bransje- og lokalkunnskap –

er vår styrke. Gjennom sammenslåingen i 2021 er kompe-

tansen og kapasiteten innen bedriftsmarkedet betydelig

forbedret. Vi har flere rådgivere med enda bredere

kompetanse og kjennskap til ulike bransjer, og vi har mer

kapasitet til å finansiere det lokale næringslivet. Vi har

også enda større evne til å bidra med næringsutvikling,

og i 2022 har vi ansatt egen rådgiver som skal jobbe

spesielt rettet mot nyetablerte bedrifter. Våre beslut-

ningstakere sitter lokalt og dette gir en effektiv saksbe-

handlingsprosess med god responstid.

Soliditet – kapitaldekning

Kapitaldekningsregelverket bygger på 3 pilarer:

Pilar 1: Minstekrav til ansvarlig kapital.

Pilar 2: Krav til vurdering av samlet kapitalbehov og

tilsynsmessig oppfølging.

Pilar 3: Offentliggjøring av finansiell informasjon etter

CRR/CRD IV forskriften.

SpareBank 1 Nordmøre beregner kreditt- og markeds-

risikoen etter standardmetoden, og den operasjonelle

risikoen etter basismetoden.

Regulatorisk krav til soliditet 31.12.2022 31.12.2021

Ren kjernekapital inkl. pilar 2 - tillegg 14,7 % 13,7 %

Kjernekapital (Tier 1) inkl. pilar 2 - tillegg 15,2 % 15,2 %

Kapitaldekning (Tier 2) inkl. pilar 2 - tillegg 18,2 % 17,2 %

Regulatorisk krav til bankens soliditet ble i 2021 endret

med bakgrunn i at Finanstilsynet har vurdert at det er en

forhøyet operasjonell risiko i forbindelse med banksam-

menslåingen. Pilar 2-tillegget ble på denne bakgrunn økt

fra 2,4 % på morselskap til 2,7 % konsolidert. I følge Fi-

nanstilsynet skulle banken få en ny vurdering av Pilar 2 til-

legg i 2022, men det forligger ennå ikke endelig vedtak.

Vi forventer derfor at vi vil få et oppdatert Pilar 2 vedtak

i 2023 som er redusert i forhold til dagens krav. Banken

inngår i Finanstilsynets gruppe 3. For denne gruppen

gjennomgås ICAAP minimum hvert tredje år.

Pilar 2 - tillegg

Finanstilsynet meddelte i brev av 2. februar 2021 sin

tillatelse til sammenslåing av SpareBank 1 Nordvest og

Surnadal Sparebank, som endret navn til SpareBank 1

Nordmøre etter juridisk fusjon 3. mai 2021. Sammenslåin-

gen vil styrke SpareBank 1 Nordmøre sin kapitaldekning.

I vedtaket om tillatelse til banksammenslåing forutsatte

Finanstilsynet at den fusjonerte banken på konsolidert

nivå minimum skal ha en ren kjernekapitaldekning på 13,7

% (som inkluderer et pilar 2-tillegg på 2,7 %).

Styret besluttet i desember 2021 at banken til enhver tid

minimum skal ha ren kjernekapital som minimum er på 1

%-poeng høyere enn regulatorisk krav til ren kjernekapi-

tal.

Tabellen nedenfor gir opplysninger om ansvarlig kapital,

herunder ren kjernekapital og kjernekapital, til morban-

ken SpareBank 1 Nordmøre. Investering i datterselskap

faller under vesentlighetsgrensen for rapportering av

fullkonsolidert kapitaldekningsoppgave etter regelver-

ket i CRR/CRD IV. Det utarbeides derfor ikke kapitaldek-

ning på konsolidert nivå.

Banken oppfyller regulatorisk krav til ren kjernekapital-

dekning inklusiv Pilar 2-tillegg pr 31.12.2022.

Soliditet for morbanken

SpareBank 1 Nordmøre

2022 2021

Netto ansvarlig kapital 3.308 2.920

Ren kjernekapital i % 18,7 % 17,4 %

Kjernekapital i % 20,7 % 19,1 %

Kapitaldekning i % 22,7 % 21,2 %

Uvektet egenkapital 11,1 % 10,3 %

Finanstilsynet har med hjemmel i finanstilsynsloven § 4

nummer 3, pålagt bankene utvidet konsolideringsplikt

for eierforetak i samarbeidende gruppe for kapitaldek-

ningsformål for eierandeler under 10 %. Kravet trådte

i kraft 1. januar 2018 og gjelder selskapene i tabellen

under jfr. finansforetaksloven § 17–13.

Tabellen under viser morbank konsolidert med sam-

arbeidende gruppe med SpareBank 1 Boligkreditt AS

eierandel 2,7 %, SpareBank 1 Næringskreditt eierandel 2,1

%, SpareBank 1 Kreditt AS eierandel 2,4 % og SpareBank 1

Finans Midt-Norge AS eierandel 7,1 %.

Soliditet for SpareBank 1 Nordmøre

forholdsmessig konsolidert med

samarbeidende gruppe

2022 2021

Netto ansvarlig kapital 3.719 3.423

Ren kjernekapital i % 17,9 % 17,7 %

Kjernekapital i % 19,7 % 19,4 %

Kapitaldekning i % 21,7 % 21,5 %

Uvektet egenkapital 9,2 % 9,2 %

Banken soliditet vurderes å være tilfredsstillende.

15,5 %

17,0 %

16,7 %

17,7 %

17,9 %

2,0 %

1,8 %

1,7 %

1,8 %

0,0%

5,0%

10,0 %

15,0 %

20,0 %

25,0 %

2018 2019 2020 2021 2022

Kapitaldekning

Renk jernekapital Hybridkapital Tilleggskapital

2,2 %

2,0 %

2,1 %

2,0 %

2,6 %

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

Risikostyring

Kjernevirksomheten til SpareBank 1 Nordmøre er å opp-

nå verdiskapning gjennom å ta bevisst og akseptabel

risiko. Styret har gjennom sin strategiplan vedtatt ram-

mebetingelser for risikoen knyttet til bankens drift.

Risiko- og kapitalstyring i SpareBank 1 Nordmøre støtter

opp under bankens strategiske utvikling og måloppnå-

else for å bidra til å sikre finansiell stabilitet og forsvarlig

formuesforvaltning. Styret har vedtatt strategi for

risiko– og kapitalstyring for SpareBank 1 Nordmøre.

Dokumentet definerer det overordnede rammeverket

for risikostyring og skal bidra til at banken har en effektiv

kapitalanskaffelse og anvendelse opp mot strate-

giske mål og bidra til at bankens kapitaldekning er på et

tilfredsstillende nivå. Banken utarbeider årlig en kapital-

plan i henhold til regulatoriske krav som skal sikre lang-

siktig og effektiv kapitalstyring. Prognosen tar utgangs-

punkt i en forventet utvikling hvor bankens strategiske

mål hensyntas. I tillegg utarbeides det en prognose for

et scenario med en alvorlig nedgangskonjunktur, det

utarbeides i tillegg til dette ulike stresstester. Banken har

utarbeidet egne beredskapsplaner for krisehåndtering,

formålet med dette er å sette banken i stand til en effek-

tiv krisehåndtering om kriser skulle oppstå.

Banken skal drives med en moderat risikoprofil innenfor

bankens forretningsområder. Med dette menes at en

enkelthendelse ikke skal kunne true bankens finansielle

stabilitet.

Risiko knyttet til samfunnsansvar og bærekraft

Det er et overordnet mål for SpareBank 1 Nordmøre å ha

en ansvarlig og bærekraftig forretningsadferd som er i

tråd med FNs bærekraftsmål og bidra til en bærekraftig

omstilling i vårt markedsområde. Vi skal i vår virksom-

het verken direkte eller indirekte medvirke til krenkelse

av menneske- og arbeidstakerrettigheter, korrupsjon,

alvorlig miljøskade eller handlinger som kan oppfattes

som uetiske. Banken ønsker å inspirere og bidra til at

våre kunder, medarbeidere og samarbeidspartnere tar

bærekraftige valg. SpareBank 1 Nordmøre har vedtatt

en ny bærekraftstrategi for perioden 2023-2025 som

skal bidra til at banken får en tilfredsstillende overgang

mot et lavutslippssamfunn. Banken bidrar mest til dette

gjennom den indirekte påvirkningen på en bærekraftig

utvikling av person og bedriftsmarkedsporteføljen. For

flere detaljer, se kapittel Bærekraft og samfunn.

Kredittrisiko

Kredittrisikoen styres gjennom bankens overordnede

strategi, strategi for kredittrisiko, bevilgningsreglement

og kredittbehandlingsrutiner. Kredittstrategien fast-

settes minimum årlig av styret. Bankens kredittstrategi

fokuserer på risikosensitive måltall og rammer. Disse er

satt sammen slik at de på en mest mulig hensiktsmessig

og effektiv måte styrer bankens risikoprofil på kreditt-

området. Dette gjøres gjennom begrensninger knyttet

til eksponering og risikoprofil på porteføljenivå, bransjer

og enkeltkunder. Kredittstrategien for personmarkeds-

avdelingen fastsetter en lav risikoprofil i porteføljen. For

bedriftsmarkedsporteføljen fastsetter kredittstrategien

en moderat risikoprofil. Kredittrisikoen i utlånsporteføl-

jen er bankens største risiko. Hva gjelder mislighold og

nedskrivninger etter IFRS 9 vises det til note 11.

 Arbeidsledigheten i fylket er utgjorde 1,5 % ved utgan-

gen av 2022, hvilket er under landsgjennomsnittet på

1,6 %, og en nedgang fra 2021 da arbeidsledigheten

utgjorde 2,1 %. Det er tilfredsstillende aktivitet i regionen. 

Boligprisene i bankens hovedmarkedsområde Møre og

Romsdal har i 2022 økt, for Kristiansund med 2,7 %, Mol-

de med 2,5% og Ålesund med 4,9 %.

Hovedtyngden av bankens utlånsportefølje i både be-

drifts- og personmarkedet har ikke vesentlige endringer

i risikoklassifisering på porteføljenivå. Kvaliteten i

utlånsporteføljene vurderes som tilfredsstillende, og

banken har høyt fokus på risikohåndtering. Kvaliteten i

personmarkedsporteføljen er god, preges av godt sik-

rede engasjement i fast eiendom, og vurderes å ha lav

risikoprofil. For ytterligere informasjon om mislighold og

nedskrivninger etter IFRS 9 vises det til henholdsvis note

11. Bedriftsmarkedsporteføljen vurderes å ha en moderat

risikoprofil. Styret vurderer at SpareBank 1 Nordmøres

samlede kredittrisiko er innenfor bankens vedtatte risi-

kotoleranse.

Markedsrisiko

Markedsrisikoen styres gjennom strategi for markedsrisi-

ko som gjennomgås minimum årlig av bankens styre. Sty-

ret setter i strategien rammer for bankens investeringer

i aksjer, obligasjoner, samt rente- og valutaposisjoner.

Strategien setter blant annet føringer for kvaliteten av

bankens obligasjonsportefølje. Risikoeksponeringen og

utviklingen overvåkes løpende og rapporteres periodisk

til bankens styre og ledelse.

Bankens investeringsportefølje forvaltes av Odin Forvalt-

ning AS med utgangspunkt i bankens markedsstrategi.

Deler av bankens markedsrisiko er knyttet til investerin-

ger i obligasjoner, med 1 819 mill. kroner. Disse investe-

ringene inngår i bankens likviditetsportefølje. I kvantifise-

ringen av risikoen knyttet til verdifall i denne porteføljen

skiller banken mellom markedsrisikoen og misligholdrisi-

koen knyttet til motparten. Misligholdrisikoen kvantifise-

res som kredittrisiko.

Risikoaktivitetene knyttet til handel i valuta, renter og

verdipapirer skjer innenfor de til enhver tid vedtatte

rammer og fullmakter for slik eksponering. SpareBank

1 Nordmøre har svært lavt volum og minimal risiko i

fremmed valuta. Virksomhetens inntekter skapes i størst

mulig grad i form av kundemarginer. Dette for å bidra til

et stabilt inntjeningsbilde.

Styret vurderer at SpareBank 1 Nordmøre samlede mar-

kedsrisiko er innenfor bankens risikotoleranse. Konser-

nets risikoeksponering innenfor markedsrisikoområdet

vurderes som lav.

Likviditetsrisiko

Likviditetsrisikoen styres gjennom strategi for likviditets-

risiko med tilhørende beredskapsplaner, som gjenspeiler 

en konservativ risikoprofil. I tillegg er det etablert en

egen innskuddsstrategi. Strategiene revideres og be-

handles minimum årlig av bankens styre. Det er i strategi-

en blant annet satt krav til tidshorisonter der konsernet

skal være uavhengig av ny ekstern finansiering, størrel-

sen og kvalitet på likviditetsreserven, langsiktigheten

og diversifiseringen av finansieringen. Bankens utlån

finansieres hovedsakelig av kundeinnskudd og langsiktig

verdipapirgjeld.

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

Banken har egne modeller for å overvåke likviditeten,

prognostisere utviklingen og kapitalbehov 12 måneder

frem i tid. I tillegg til obligasjonsporteføljen som omtalt

under markedsrisiko, har banken en likviditetsreserve i

form av kontanter, fond og aksjer samt tilrettelagte lån

for salg til kredittforetakene. Bankens innskuddsdekning

utgjør 74 % av brutto utlån. Inkluderes avlastning til Spa-

reBank 1 Boligkreditt og SpareBank 1 Næringskreditt AS,

utgjør den 55 %. Av innskuddsporteføljen er ca.

68 % dekket av innskuddsgarantiordningen til Bankenes

sikringsfond. Bankens innskuddsdekning vurderes som

tilfredsstillende ved utgangen av året.

Finansiering gjennom seniorobligasjonsmarkedet var

på 6,5 mrd. kroner ved utgangen av 2022. Banken har

forfall i seniorobligasjonsporteføljen som utgjør ca. 826

mill. kroner de neste 12 månedene. I tillegg finansierer

banken seg gjennom SpareBank 1 Boligkreditt AS og

SpareBank 1 Næringskreditt. Ved årsskiftet var boliglån

for 7,5 mrd. kroner overført til SpareBank 1 Boligkreditt

AS, boliglån som er klargjort for OMF finansiering utgjør

6,0 mrd. kroner. I bedriftsmarkedet er lån som utgjør 458

mill. kroner overført til SpareBank 1 Næringskreditt AS.

Banken har fokus på å ha god refinansieringsevne, og

målstyrer likviditet og funding. På denne måten finansi-

eres mer illikvide eiendeler langsiktig. LCR og NSFR har

vært på et stabilt nivå over 100 % gjennom året. Banken

har mål om at klargjorte lån til SpareBank 1 Boligkreditt til

enhver tid skal dekke et gitt minimumsnivå i forhold til et

boligprisfall.

Banken har gjennom 2022 hatt god likviditet, og hatt

god tilgang på likviditet. Likviditetsrisiko vurderes å

være lav.

Eierrisiko

Banken har eierandeler i følgende strategiske selskaper

i SpareBank 1-familien som det beregnes eierrisiko for:

SpareBank 1 Gruppen AS (gjennom eierskap i Samar-

beidende Sparebanker AS), SpareBank 1 Boligkreditt

AS, SpareBank 1 Næringskreditt AS, Samarbeidende

Sparebanker Utvikling DA, EiendomsMegler 1 Midt-Nor-

ge AS, SpareBank 1 Finans Midt–Norge AS, SpareBank 1

Markets AS, SpareBank 1 Kreditt AS, SpareBank 1 Betaling

AS. I tillegg beregnes det eierrisiko for datterselskapet

SpareBank 1 Økonomipartner Nordmøre AS. Eierrisikoen

vurderes å være moderat.

Operasjonell risiko

Styring av operasjonell risiko tar utgangspunkt i Strate-

gi for operasjonell risiko som revideres minimum årlig.

Prosessen for styring av operasjonell risiko skal bidra

til at ingen enkelthendelser forårsaket av operasjonelle

hendelser i SpareBank 1 Nordmøre skal kunne skade

konsernets finansielle stilling i alvorlig grad.

Det gjennomføres risikoanalyser knyttet til vesentlige

forretningsområder minimum årlig. Det gjøres i tillegg

risikovurderinger knyttet til nye tjenester, systemer og

ved vesentlige endringer i eksisterende produkter og

systemer før implementering i henhold til styrevedtatt

rutine. Bankens kontrollplan er etablert i egen database.

Banken har fokus på kvalitet og kontinuerlig forbedring,

det er i dette perspektivet hendelser følges opp. Ban-

ken har kontinuerlig fokus på å være en konkurransedyk-

tig, med evne til løpende forbedringer av innovasjons-

og prestasjonsevnen for at vi skal utgjøre en forskjell!

Det er høyt fokus og samarbeid i SpareBank 1- alliansen

for å sikre god og stabil drift av IT-systemer. Banken har

etablert eget rammeverk for oppfølging av utkontrak-

tert virksomhet som følge av at en stor del av IT-driften

er utkontraktert. Datakriminalitet har for finansnærin-

gen vært en generelt økende trend, og det er innenfor

bransjen etablert samarbeid med blant andre Nordic

Financial Cert, Nasjonal sikkerhetsmyndighet med flere

for å forebygge ondsinnede angrep. Denne risikoen har

høyt fokus i banken og i SpareBank 1-alliansen og det er

prioritert å gjennomføre ulike forebyggende tiltak mot

eventuelle ondsinnede angrep. Banken har gjennom året

gjort tiltak for å styrke bankens sikkerhetskultur.

Innenfor operasjonell risiko har banken høyt fokus på å

forebygge hvitvasking og terrorfinansiering, samt over

tid vært fokusert på bankens håndtering av personopp-

lysninger for å bygge en god etterlevelseskultur som

ivaretar kunder, ansatte og andres rettigheter.

Bankens beregning av risikojustert kapital for operasjo-

nell risiko tar utgangspunkt i basismetoden. Det er ikke

registrert hendelser som har medført vesentlige økono-

miske tap for banken. Den operasjonelle risiko vurderes

å være lav til moderat.

Compliance-risiko (etterlevelse)

Compliancerisiko er risikoen for at banken pådrar seg

sanksjoner, bøter, andre strafferettslige sanksjoner, om-

dømmetap eller økonomisk tap som følge av manglende

etterlevelse av lover, forskrifter, myndighetsfastsatte

retningslinjer og offentlige pålegg.

Omfanget av regulatoriske endringer har vært bety-

delige de siste årene. Deler av det nye regelverket,

for eksempel regelverket på hvitvaskings- og person-

vernområdet, innebærer økte sanksjonsmuligheter for

myndighetene. Dette bidrar til å øke compliancerisikoen.

Banken følger regelverksutviklingen og den tilhørende

compliance-risikoen tett. Det er styrets vurdering at ban-

ken har tilfredsstillende styring og kontroll med compli-

ancerisikoen, og at bankens eksponering for complian-

cerisiko er forsvarlig.

Forretningsskikkrisiko («conduct risk»)

Forretningsskikkrisiko er risikoen for offentlige sanksjo-

ner, straffereaksjoner, omdømmetap eller økonomisk tap

som følge av at bankens forretningsmetoder eller de

ansattes jobbadferd i vesentlig grad skader kundenes

interesser eller markedets integritet. Reguleringen av

finansbransjen har over tid utviklet seg til i stadig større

omfang også å omfatte regelverk for å beskytte kunder

og forbrukere. Bankens forretningsskikkrisiko er derfor

nært forbundet med bankens compliance-risiko.

Sentrale virkemidler for å sikre en god forretningsskikk

omfatter blant annet etiske retningslinjer, interne infor-

masjons- og opplæringstiltak, gjennomføring av risiko-

analyser, system for håndtering av kundeklager samt

en hensiktsmessig varslingskanal. Ved etablering eller

endring av produkter og tjenester skal det gjennomfø-

res nødvendig kvalitetssikring før lansering. Belønnings-

og godtgjørelsesordninger er utformet slik at ønsket

adferd i forhold til forretningsskikk sikres og fremmes.

Etter styrets vurdering er bankens eksponering for for-

retningsskikkrisiko forsvarlig.

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

Forsikring for styret og ledende ansatte

Styret og ledende ansatte er omfattet av selskapets

løpende styreansvarsforsikring. Denne er plassert hos

forsikringsgiver med solid finansiell styrke / kredittrating.

Eierstyring og selskapsledelse

SpareBank 1 Nordmøre følger Norsk anbefaling for

eierstyring og selskapsledelse av 14. oktober 2021. An-

befalingen er tilgjengelig på www.nues.no, og gjelder så

langt den passer for sparebanker med utstedte egenka-

pitalbevis. Finansforetaksloven inneholder noen bestem-

melser som avviker fra bestemmelser i allmennaksjelo-

ven.

Nærmere om prinsipper og praksis knyttet til eierstyring

og selskapsledelse fremgår av egen redegjørelse som

er publisert i eget kapittel i årsrapporten.

Revisjon

Konsernets eksterne revisor er PricewaterhouseCoopers

AS. KPMG AS er intern revisor i banken. Internrevisjonen

rapporterer til bankens styre.

Samfunnsansvar og bærekraft

SpareBank 1 Nordmøre har integrert bærekraft i vår

strategi og vår daglige drift. Hensynet til bærekraft skal

være gjennomgående i all vår virksomhet, både måten

virksomheten drives på og de krav vi stiller til kunder,

leverandører, ansatte og andre interessenter.

Både de miljømessige, sosiale og styringsmessige

aspektene av bærekraft er viktig for vårt arbeid med

dette.

Bankens redegjørelse for bærekraft og samfunnsansvar

finnes i et eget kapittel i årsrapporten, Bærekraft og

samfunn. Her står det om våre viktigste resultater av

vårt bærekraftsarbeid og viktige mål for strategiperio-

den som kommer (2023-2025). Rapporteringen dekker

hvordan banken jobber for å ivareta sitt samfunnsansvar

innen arbeidstakerrettigheter og sosiale forhold, ytre

miljø/miljøpåvirkning og bekjempelse av økonomisk

kriminalitet og korrupsjon. Det rapporteres i henhold til

rapporteringsstandarden GRI (Global Reporting Initiativ).

Samfunnsengasjement

SpareBank 1 Nordmøre er en bank med stort samfunn-

sengasjement i vårt markedsområde. Vår misjon er å:

«Skape verdier og bærekraftig utvikling for våre kunder,

eiere og lokalsamfunnet.» I det ligger det at banken tar

en viktig samfunnsrolle og et ansvar i lokalsamfunnet. I

dette ligger blant annet å være:

• Samarbeidspartner og diskusjonspartner til nærings-

livskunder

• Bidragsyter og deltaker i næringsutviklingsprosjek-

ter (bla ZURF programmet)

• Arrangør av næringslivskonferanser og seminarer

• Medeier i flere utviklings- og investeringsselskap

• Banken for gründere

I nærmere 200 år har SpareBank 1 Nordmøre sitt formål

vært å ta del i samfunnsutviklingen som en lokal, enga-

sjert og ansvarlig samfunnsaktør. Banken har røtter i

mange sparebanker i vår region som har vært viktige

samfunnsaktører i de områdene de ble etablert. Vi har

skapt verdier og delt av vårt overskudd for å utvikle le-

vende lokalsamfunn. I bankens samfunnsrolle ligger det

en sterk verdiforankring.

Vårt samfunnsengasjement rommer både hverdagsliv,

kulturliv og næringsliv og vi har derfor definert 5 ho-

vestøtteområder: Kultur, kompetanse, idrett, hjertebank,

og næringsutvikling.

SpareBank 1 Nordmøre sitt mål for vår sponsorvirk-

somhet er å bidra til trivsel og vekst i regionen, og å gi

næring til ideer som bidrar til utvikling, modernisering og

levende lokalsamfunn. Som et resultat av dette, har vi

valgt å fokusere på sponsorater som jobber for et bredt

og positivt tilbud i lokalmiljøene. Alle sponsoravtalene er

basert på en kommersiell samarbeidsavtale hvor målet

er gjensidig engasjement.

Barn og unge er en viktig del av målgruppen for ban-

kens gavetildelinger. Gode vilkår for barn og unge gir

gode vilkår for vår region. Banken ønsker å støtte gode

tiltak som kommer allmenheten til gode. Det skal satses

på bredde fremfor smale målgrupper, og lag fremfor

enkeltutøvere.

Bankens arbeid innen sosiale forhold er aktiviteter ut

over den klassiske arbeidshverdagen. Her inngår blant

annet sosiale aktiviteter, sponsorat og undervisning i

nærmiljøet. Banken har også retningslinjer på at over-

skudd skal deles i lokalmiljøet gjennom sponsorat og

gavemidler.

En betydelig del av bankens overskudd går til gave-

midler. Midlene deles hvert år ut til allmennyttig formål

innenfor kultur, idrett, utdanning og næringsliv. Se flere

detaljer omkring vårt samfunnsengasjement i kapittel

Bærekraft og samfunn.

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

I forbindelse med banksammenslåingen i 2021 ble det

etablert to stiftelser, Sparebankstiftelsen Surnadal Spa-

rebank og Sparebankstiftelsen Nordvest. Stiftelsene får

tilført betydelige midler gjennom utbytte fra bankens

drift og resultater. Disse midlene forvalter stiftelsene i

sin virksomhet, herunder utdeling av støtte til almennyt-

tige formål.

Fortsatt drift

Styret bekrefter at forutsetningen for fortsatt drift er til

stede, og årsregnskapet er avgitt under denne forutset-

ning. Det er styrets oppfatning at årsregnskap og noter

gir et rettvisende bilde av utviklingen og resultatet av

bankens virksomhet. Etter regnskapsårets utløp er det

ikke inntrådt forhold som er av betydning for vurderin-

gen av regnskapet.

Utsiktene fremover

2022 var det første hele driftsåret for SpareBank 1 Nord-

møre, etter sammenslåingen av SpareBank 1 Nordvest

og Surnadal Sparebank i 2021.

På mange områder ble 2022 et godt år for banken. Rek-

ordresultat og rekordstor vekst kommer som et resultat

av synergieffekter etter sammenslåing, samt at mange

dyktige og engasjerte medarbeidere i banken har lagt

ned en meget god jobb ved å opprettholde et sterkt

fokus på kunder, vekst og lønnsomhet. Samtidig har det

blitt gjennomført intern kompetanseutvikling, forbedring

og omstillingsprosesser gjennom året. Disse utviklings-

tiltakene og endringen gir et godt grunnlag for videre

positiv utvikling for banken i 2023 og fremover.

Vårt konjunkturbarometer som ble lagt ut i november,

viste at optimismen blant bedriftsledere i regionen ikke

har vært lavere siden finanskrisen i 2008, med unntak av

koronaens utbrudd i mars 2020. Vi opplever likevel at

næringslivet fremdeles går bra i regionen.

Arbeidsledigheten er fortsatt svært lav med 1,5 % helt

ledige i Møre og Romsdal ved utgangen av desember,

og vi opplever også at privatkundene betjener sine lån

som forutsatt. Dette styrker oss i troen på at vi får en

god start på 2023.

Et sterkt resultat i 4. kvartal bidro til at konsernet i 2022

oppnådde tidenes beste resultat med et resultat før

skatt på 390 millioner kroner. Aldri har banken eller de

sammenslåtte bankene i sum oppnådd et bedre resultat.

Bankens egenkapitalavkastning for 4. kvartal ble på 15,8

% for morbanken og 14,4 % for konsernet. For hele 2022

endte egenkapitalavkastningen for morbanken på 10,5 %

og for konsernet på 9,9 %. Målet for året var 10 %.

Med det utgangspunktet banken nå har etter sammen-

slåingen, mange gjennomførte forbedringstiltak samt de 

forventninger vi nå har til utviklingen i regionen, mener vi

at det ligger godt til rette for en god egenkapitalavkast-

ning i 2023.

Banken oppnådde også en historisk høy utlånsvekst,

med mer enn 2,3 mrd kroner i økning. Med denne vek-

sten har banken tatt større markedsandeler og bedret

posisjonen som ledene bank i regionen.

Utlånsveksten inkludert kredittforetak endte på 8,4 %

mot et mål på 8,0 %.

Med utgangspunkt i posisjonen banken har og de mulig-

heter vi opplever i markedet vårt, med blant annet stor

eiendomsomsetning og større investeringer i vår region,

forventer vi å opprettholde utlånsveksten utover i 2023.

Dette selv om høyere renter og en svakere boligprisut-

vikling forventes å bidra til nedgang i veksttakten for lån

til husholdningene på landsbasis.

Det er fremdeles mørke skyer i horisonten, med betyde-

lig usikkerhet og utfordrende makroøkonomiske forhold.

Tross dette er flere analytikere nå mer optimistiske enn

tidligere, og mener at sannsynlighet for en hard landing i

norsk økonomi er redusert.

Banken har ved utgangen av 2022 god soliditet og

ekstra god likviditet for å være best mulig rustet for den

usikkerheten vi står overfor både nasjonalt og interna-

sjonalt. Dette vil bidra til at vi kan være en sterk og enga-

sjert støttespiller for våre kunder, samarbeidspartnere

og lokalsamfunn også i tiden som kommer.

Kristiansund/Surnadal, 21.03.2023

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

ERKLÆRING FRA STYRET OG ADMINISTRERENDE DIREKTØR I SPAREBANK 1 NORDMØRE

Styret og administrerende direktør har i dag behandlet og fastsatt årsberetningen og årsregnskapet for SpareBank

1 Nordmøre, konsern og morbank, pr 31. desember 2022, inklusive sammendratte sammenligningstall pr 31. desember

2021.

Etter styrets og administrerende direktørs beste overbevisning er årsregnskapet for 2022 utarbeidet i samsvar med

gjeldende regnskapsstandarder, og opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av morbanken og konser-

nets eiendeler, gjeld og finansielle stilling og resultat som helhet pr 31. desember 2022.

Årsberetningen for konsernet og morbanken gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultat og stillingen til mor-

banken og konsernet og de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer morbanken og konsernet står overfor.

Kristiansund/Surnadal, 21.03.2023

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

Kristiansund - Grip

Foto Johan Wildhagen/Palookaville

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

RESULTATREGNSKAP

Morbank Konsern

2021 2022 Noter 2022 2021

460 752 Renteinntekter, beregnet etter effektiv rentes metode 4,18 752 460

33 57 Renteinntekter, øvrige 4,18 57 33

155 342 Rentekostnader 4,18 342 155

338 467 Netto renteinntekter 467 339

165 164  4,19 164 165

11 12  4,19 12 11

2 2 Andre driftsinntekter 4,19 85 83

155 154 Netto provisjons- og andre inntekter 237 236

26 34 Utbytte 34 26

61 27 Netto resultat fra eierinteresser 39 11 46

-15 49  20 49 -15

72 111  95 57

566 732 Sum netto inntekter 799 632

127 146  21,23 202 180

228 162 Andre driftskostnader 4,22 178 242

356 308 Sum driftskostnader før nedskrivning på utlån og garantier 381 422

210 424 Driftsresultat før nedskrivning på utlån og garantier 418 210

35 28 Nedskrivning på utlån og garantier 4,11 28 35

175 396 Driftsresultat før skatt 390 175

26 55 Skattekostnad 24 58 29

149 341 Resultat før øvrige resultatposter 333 146

11 15 Hybridkapitaleierenes andel av periodens resultat 15 11

138 326 Majoritetens andel av periodens resultat 316 131

Minoritetens andel av periodens resultat 2 4

6,10 14,15 Resultat per egenkapitalbevis ek renter på hybridkapitalen 41 13,79 5,97

Utvidet resultatregnskap

149 341 Resultat etter skatt 333 146



-4 12 Estimatavvik pensjoner 23 12 -4

1 -3 Skatteeffekt estimatavvik pensjoner 24 -3 1

0 0 Verdiregulering virkelig verdi bygg 31 0 0

0 0 Skatteeffekt verdiregulering virkelig verdi bygg 24 0 0



5 -5  28 -5 5

Andre inntekter og kostnader tilknyttet foretak og FKV 0 0

-1 1 Skatteeffekt 24 1 -1

1 5 Sum periodens utvidede resultat 5 1

150 346 Totalresultat 338 147

15 Hybridkapitaleierenes andel av periodens totalresultat 15 11

331 Majoritetens andel av periodens totalresultat 321 132

Minoritetens andel av periodens totalresultat 2 4

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

BALANSE

Morbank Konsern

31.12.2021 31.12.2022 Noter 31.12.2022 31.12.2021

Eiendeler

80 80 Kontanter og fordringer på sentralbanker 14 80 80

1 037 1 792 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 7, 14, 28 1 793 1 039

21 312 22 098 Utlån til og fordringer på kunder 4,8,10,11,12,13,28 22 098 21 311

1 811 1 819  14,25,28,29 1 819 1 811

2 33 Finansielle derivater 29 33 2

758 695 Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser 2, 28,29 697 760

32 31 Investering i konsernselskaper 39 0 0

87 110 Investering i eierinteresser 39 196 190

217 221 Varige driftsmidler 31 223 219

29 27 Immaterielle eiendeler 32 69 72

66 126 Andre eiendeler 24,31,34 161 99

25 431 27 031 Sum eiendeler 27 169 25 583

Gjeld

15 961 16 514  4,16,28,35 16 508 15 950

5 795 6 469 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 16,28,36 6 469 5 795

18 46 Finansielle derivater 30 46 18

97 86  23,24,37 117 133

23 72 Betalbar skatt 24 74 26

25 18 Utsatt skatt 24 22 28

301 303 Ansvarlig lånekapital 16,28,38 303 301

22 221 23 507  23 539 22 252

Egenkapital

909 906 Eierandelskapital 41 906 909

116 118 Overkursfond 118 116

131 214 Utjevningsfond 41 214 131

1 712 1 896 Sparebankens fond 1 896 1 712

49 47 Fond for urealiserte gevinster 47 49

13 15 Gavefond 15 13

245 285  285 245

36 43 Annen egenkapital 58 48

Fond for vurderingsforskjeller 86 103

Minoritetsinteresser 5 5

3 211 3 524 Sum egenkapital 5 3 630 3 331

25 431 27 031  27 169 25 583

Kristiansund/Surnadal, 21.03.2023

I styret for SpareBank 1 Nordmøre

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

ENDRING I EGENKAPITAL

Morbank Eierandels-

kapital

Overkurs-

fond

Utjevnings-

fond

Spare-

bankens

fond

Gavefond Fond for

urealiserte

gevinster

Fondsobl.

kl. som

egen-

kapital

Annen

egen-

kapital

Sum

egen-

kapital

Egenkapital pr 01.01.21 224 8 68 1 617 16 51 185 10 2 180

Fusjon Surnadal Sparebank 671 108 22 22 3 60 23 908

Resultat 55 73 10 11 149

Resultateffekter ført over utvidet

resultat

1 1

Utbetalt renter på fondsobl. klass som EK -11 -11

Nytegnet fondsobl. klass som EK 85 85

Innløst fondsobl. klass som EK -85 -85

Avskrivning på verdiregulering -2 2 0

Utbetalt utbytte -15 -15

Utdelt fra gavefond -17 -17

Kjøp og salg egne egenkapitalbevis 11 2 14

Egenkapital pr 31.12.21 906 118 131 1 712 13 49 245 36 3 211

Egenkapital pr 01.01.22 906 118 131 1 712 13 49 245 36 3 211

Resultat 128 184 14 15 341

Resultateffekter ført over utvidet resultat 5 5

Utbetalt renter på fondsobl. klass som EK -15 -15

Nytegnet fondsobl. klass som EK 200 200

Innløst fondsobl. klass som EK -160 -160

Avskrivning på verdiregulering -2 2 0

Utbetalt utbytte -45 -45

Utdelt fra gavefond -12 -12

Egenkapital pr 31.12.22 906 118 214 1 896 15 47 285 43 3 524

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

Konsern Eier-

andels-

kapital

Over-

kurs-

fond

Utjevnings-

fond

Spare-

bankens

fond

Gavefond Fond for

urealiserte

gevinster

Fondsobl.

kl. som

egen-

kapital

Annen

egen-

kapital

Fond for

vurderings-

forskjeller

Minoritets-

interesser

Sum

egen-

kapital

Egenkapital pr 01.01.21 224 8 68 1 617 16 51 185 24 99 13 2 307

Fusjon Surnadal Sparebank 671 108 22 22 3 0 60 23 908

Utbetalt renter på fondsobl.

klass som EK

-11 -11

Nytegnet fondsobl. klass

som EK

85 85

Innløst fondsobl. klass som

-85 -85

Resultat 55 73 10 -1 5 4 146

Estimatavvik pensjon -3 -3

Avskrivning på

verdiregulering

-2 2 0

Utbetalt utbytte -15 -15

Utdelt fra gavefond -17 -17

Veriendring på utlån



4 4

Kjøp og salg egne

egenkapitalbevis

11 2 14

Andre inntekter og

kostnader fra FKV

0 0

Andre endringer 9 -1 -11 -3

Egenkapital pr 31.12.21 906 118 131 1 712 13 49 245 48 103 5 3 331

Egenkapital pr 01.01.22 906 118 131 1 712 13 49 245 48 103 5 3 331

Resultat 128 184 14 18 -13 2 333

Resultateffekter ført over

utvidet resultat

5 0 5

Utbetalt renter på

fondsobl. klass som EK

-15 -15

Nytegnet fondsobl. klass

som EK

200 200

Innløst fondsobl. klass som

-160 -160

Avskrivning på

verdiregulering

-2 2 0

Utbetalt utbytte -45 -45

Utdelt fra gavefond -12 -12

Kjøp og salg egne

egenkapitalbevis

0 0

Andre endringer -1 -4 -2 -6

Egenkapital pr 31.12.22 906 118 214 1 896 15 47 285 58 86 5 3 630

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

KONTANTSTRØMOPPSTILLING

Morbank Konsern

2021 2022 2022 2021

-7 159 -805 Endring utlån kunder -804 -7 155

541 752 Renteinnbetaling på utlån til kunder 752 541

5 327 552 Endring innskudd kunder 547 5 316

-91	-170	Renteutbetalinger på innskudd fra kunder	-170	-91
-754	-11		-11	-754
-87	-149		-149	-87
		verdipapirer
166	152		235	247
-400	-302	Utbetalinger til drift	-375	-466
-16	-55	Betalt skatt	-55	-16
1 035	-115	Andre tidsavgrensninger	-128	1 025
-1 437	-151	A Netto kontantstrøm fra virksomhet	-156	-1 439
-64	27	Investering i varige driftsmidler	29	-62
0	0	Innbetaling fra salg av varige driftsmidler	0	0
88	62	Utbytte og resultat fra investeringer	62	88
-302	-113	Kjøp av aksjer og fond	-110	-299
52	216	Salg av aksjer og fond	216	52
-226	191	B Netto kontantstrøm fra investeringer	196	-222
2 425	2 275		2 275	2 425
-730	-1 577		-1 577	-730
200	0	Opptak ansvarlig lånekapital	0	200
-301	0	Tilbakebetaling ansvarlig lånekapital	0	-301
0	200		200	0
0	-160		-160	0
-11	-15		-15	-11
-4	-4	Utbetaling knyttet til leieforpliktelse	-4	-4
0	0	Kjøp av egne aksjer	0	0
14	0	Salg av egne aksjer	0	14
-13	-12	Utbetalt fra gavefond	-12	-13
-15	-45	Utbetalt utbytte	-45	-15
1 565	662		662	1 565
-98	703	A+B+C Netto endring likvider i året	701	-96
1 023	925	Likviditetsbeholdning periodens start	927	1 023
925	1 627	Likviditetsbeholdning periodens slutt	1 629	927
		
80	80	Kontanter og fordringer på sentralbanker	80	80
845	1 548	Fordringer på kredittintitusjoner uten oppsigelsestid	1 549	848
925	1 627	Likviditetsbeholdning	1 629	927
Likviditetsbeholdningen inkluderer kontanter og fordringer på sentralbanken, samt den del av sum utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner


fått tilført likvide midler og hvordan disse er brukt. Totalt ble likviditetsbeholdningen i konsernet økt med 701 millioner i 2022.

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

1 Generell informasjon 62

2 Regnskapsprinsipper 63

3 Kritiske estimater og vurderinger vedrørende bruk av regnskapsprinsipper 68

4 Segmentinformasjon 69

5 Kapitaldekning 70

6 Finansiell risikostyring 72

Kredittrisiko

7 Utlån til og fordringer på kredittistitusjoner 74

8 Utlån til og fordringer på kunder 75

9 Overføring av utlån til kredittforetak 79

10 Aldersfordeling på forfalte, men ikke nedskrevne utlån 80

11 Nedskrivning på utlån og garantier 80

12 Kreditteksponering for hver interne risikorating 88

13 Maksimal kreditteksponering, ikke hensyntatt pantstillelser 88

14  89

Markedsrisiko

15 Markedsrisiko knyttet til renterisiko 90

Likviditetsrisiko

16 Likviditetsrisiko / Gjenværende kontraktsmessig løpetid på forpliktelser 91

17 Forfallsanalyse av eiendeler og forpliktelser 93

Resultatregnskap

18 Netto renteinntekter 94

19 Netto provisjons- og andre inntekter 95

20  95

21  96

22 Andre driftskostnader 96

23  97

24 Skatt 99

Balanse

25  100

26 Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser 101

27  102

28 

29  104

30 Finansielle derivater 106

31 Varige driftsmidler 107

32 Immaterielle eiendeler 108

33 Leieavtaler 109

34 Andre eiendeler 110

35  111

36 112

37  113

38 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån 114

Øvrige opplysninger

39 Investeringer i eierinteresser 115

40 Vesentlige transaksjoner med nærstående selskaper 116

41 Eierandelskapital- og eierstruktur 117

42 Finansielle instrumenter og motregning 121

43 Hendelser etter balansedagen 121

44 122

NOTER

Gjeld ved utstedelse av verdipapirer og ansvarlig lånekapital

Virksomhetssammenslutning og proforma regnskapstall

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

Note 1 Generell informasjon

Konsernet SpareBank 1 Nordmøre

Konsernet SpareBank 1 Nordmøre består av morbanken og 69 % av

SpareBank 1 Økonomipartner Nordmøre AS. Selskapene er fullkon-

solidert. Ut over dette har banken eierandeler i felles kontrollerte

virksomheter i SpareBank 1-alliansen som påvirker konsernregnska-

pet for 2022. For fullstendig oversikt over konsernets struktur og

detaljert informasjon, se note 39.

SpareBank 1 Nordmøre er en av 9 eierbanker i Samarbeidende

Sparebanker AS, som sammen med SpareBank 1 SR-Bank ASA,

SpareBank 1 Nord-Norge, og SpareBank 1 SMN hver eier 19,5 % av

 sernet SpareBank 1 Gruppen AS. Sammen med Sparebank

1 Østlandet (12,4 % eierandel) utgjør disse eierne SpareBank 1-allian-

sen, som SpareBank 1 Nordmøre er en aktiv deltager i. Alliansen er

et bank- og forsikringssamarbeid og samlet sett en av de største til-

bydere av finansielle produkter og tjenester i det norske markedet.

Bankene i SpareBank 1-alliansen distribuerer SpareBank 1 Gruppens

produkter og samarbeider på sentrale områder som merkevare,

arbeidsprosesser, kompetansebygging, IT-drift, systemutvikling og

innkjøp. Sparebank 1 Nordmøre har inngått strategisk samarbeids-

avtale med LO og LO favør.

Via samarbeidet i Alliansen er SpareBank 1 Nordmøre en totalle-

verandør av produkter og tjenester innen finansiering, sparing og

plassering, forsikring og betalingsformidling. Banken er medeier i

EiendomsMegler 1 som tilbyr eiendomsmegling i hele Midt-Norge.

Den 3. mai 2021 ble det gjennomført sammenslåing av SpareBank

1 Nordvest og Surnadal Sparebank med regnskapsmessig effekt

fra samme dato. Fusjonen er behandlet etter oppkjøpsmetoden i

samsvar med IFRS 3.

Beskrivelse av virksomheten

SpareBank 1 Nordmøre er en sparebank som har sitt primære

markedsområde i Møre og Romsdal samt sentrale og sørlige deler

av Trøndelag. Banken har et godt utbygd kontornett med kontorer i

kommunene Trondheim, Smøla, Heim, Kristiansund, Averøy, Tingvoll,

Hustadvika, Gjemnes, Molde og Ålesund.

SpareBank 1 Nordmøre har røtter tilbake til 5. april 1835 da Kristi-

ansunds Sparebank startet sin virksomhet. Banken føler et særskilt

ansvar for å bidra til en positiv utvikling for næringsliv og privatper-

soner i Møre og Romsdal. Banken har sin største markedsandel på

Nordmøre. I Trøndelag, Romsdal og på Sunnmøre er banken i en

utfordrerposisjon. Årsregnskapet og konsernregnskapet for 2022

ble godkjent av styret i SpareBank 1 Nordmøre den 21. mars 2023.

SpareBank 1 Nordmøre har sin egen hjemmeside på www.bank.no.

Banken sine egenkapitalbevis ble 2. oktober 2017 børsnotert på

Oslo Børs under tickeren SNOR og har også børsnoterte obligasjo-

ner og er dermed underlagt børsregelverket.

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

Note 2 Regnskapsprinsipper

Grunnlaget for utarbeidelse av det konsoliderte årsregnskapet

Årsregnskapet for morbanken og konsernet er utarbeidet i

samsvar med Internasjonale standarder for finansiell rapportering

(IFRS) som er godkjent av EU. Dette omfatter også tolkninger

fra IFRS fortolkningskomité (IFRIC). Årsregnskapet behandles

av generalforsamlingen 29.03.2023 for endelig godkjennelse.

Frem til endelig godkjennelse har styret myndighet til å endre

årsregnskapet.

Målegrunnlaget for konsernregnskapet er historisk kost med unntak

for finansielle eiendeler og gjeld til virkelig verdi over resultat og

bankbygg til virkelig verdi.

Presentasjonsvaluta

Presentasjonsvalutaen er norske kroner (NOK), som også er bankens 

funksjonelle valuta. Alle beløp i notene er angitt i hele millioner

kroner med mindre noe annet er angitt.

Konsolidering

Konsernregnskapet omfatter banken og alle dens datterforetak

som ikke er vurdert som uvesentlige i forhold til å forstå omfanget

og resultatet for konsernet. Som datterforetak regnes alle foretak

hvor banken har kontroll, dvs. makt til å styre et foretaks finansielle

og driftsmessige prinsipper i den hensikt å oppnå fordeler av

foretakets aktiviteter.

Datterforetak er konsolidert fra det tidspunkt banken har overtatt

kontroll, og tas ut av konsolideringen fra det tidspunkt banken ikke

lenger har kontroll. I morbanken er datterselskapene regnskapsført

etter kostmetoden. Utbytte og konsernbidrag inntektsføres i

morbanken i samme år som utbyttet eller konsernbidraget vedtas i

datterselskapet.

Felleskontrollert virksomhet

Felleskontroll innebærer at SpareBank 1 Nordmøre

gjennom avtale utøver felles kontroll sammen med andre

deltakere. Felleskontrollerte foretak regnskapsføres etter

egenkapitalmetoden i bankens konsernregnskap og kostmetoden

i selskapsregnskapet. Utbytte regnskapsføres samme år som

utbyttet vedtas av det underliggende selskapet.

SpareBank 1 Nordmøre har indirekte eierposter i SpareBank 1

Gruppen AS gjennom sin aksjepost i Samarbeidende Sparebanker

AS. Investeringen klassifiseres som felles kontrollert virksomhet på

grunn av de avtalene eierne av selskapet har inngått.

Innregning og fraregning av finansielle eiendeler og

forpliktelser

Finansielle eiendeler og forpliktelser innregnes på handledagen, det

vil si tidspunktet banken blir part i instrumentenes kontraktsmessige

betingelser. Finansielle eiendeler fraregnes når de kontraktsmessige

rettighetene til kontantstrømmene fra den finansielle eiendelen er

utløpt, eller når rettighetene til kontantstrømmene fra eiendelen er

overført på en slik måte at risiko og avkastning knyttet til eierskapet

i det alt vesentlige er overført. Finansielle forpliktelser fraregnes

når de kontraktsmessige betingelsene er innfridd, kansellert eller

utløpt. Modifiserte eiendeler og forpliktelser. Dersom det gjøres

modifiseringer eller endringer i vilkårene til en eksisterende

finansiell eiendel eller forpliktelse behandles instrumentet som

en ny finansiell eiendel dersom de reforhandlede vilkårene er

vesentlig forskjell fra de gamle vilkårene. Dersom vilkårene er

vesentlig forskjellig fraregnes den gamle finansielle eiendelen eller

forpliktelsen, og en ny finansiell eiendel eller forpliktelse innregnes.

Generelt vurderes et utlån til å være en ny finansiell eiendel dersom

det utstedes ny lånedokumentasjon, samtidig som det foretas ny

kredittprosess med fastsettelse av nye lånevilkår.

Dersom det modifiserte instrumentet ikke vurderes å være vesentlig

forskjellig fra det eksisterende instrumentet, anses instrumentet

regnskapsmessig å være en videreføring av det eksisterende

instrumentet. Ved en modifisering som regnskapsføres som en

videreføring av eksisterende instrument, diskonteres de nye

kontantstrømmene med instrumentets opprinnelige effektive rente

og eventuell forskjell mot eksisterende resultatføres.

Utlån og tap på utlån

Måling av utlån avhenger i henhold IFRS 9 av forretningsmodell.

Gjeldsinstrumenter, herunder utlån, med kontraktfestede

kontantstrømmer som bare er betaling av rente og hovedstol på

gitte datoer og som holdes i en forretningsmodell med formål å

motta kontraktsmessige kontantstrømmer skal i utgangspunktet

måles til amortisert kost. Bedriftsmarkeds porteføljen til

konsernet tilfredsstiller disse kriteriene og måles, med unntak av

fastrenteutlån, til amortisert kost.

Instrumenter med kontraktfestede kontantstrømmer som bare er

betaling av rente og hovedstol på gitte datoer og som holdes i

en forretningsmodell med formål både å motta kontraktsmessige

kontantstrømmer og salg, skal i utgangspunktet måles til

virkelig verdi med verdiendringer over OCI, med renteinntekt,

valutaomregningseffekter og eventuelle nedskrivninger presentert

i det ordinære resultatet. Verdiendringer ført over OCI skal

reklassifiseres til resultatet ved salg eller annen avhendelse av

eiendelene. Dette har medført at hele PM porteføljen med unntak

av fastrenteutlån etter IFRS 9 reklassifiseres til målt til virkelig verdi

over OCI. Øvrige gjeldsinstrumenter skal måles til virkelig verdi

med verdiendring over resultatet. Dette gjelder instrumenter

med kontantstrømmer som ikke bare er betaling av normal rente

(tidsverdi av penger, kredittmargin og andre normale marginer

knyttet til utlån og fordringer) og hovedstol, og instrumenter som

holdes i en forretningsmodell hvor formålet i hovedsak ikke er

mottak av kontraktfestede kontantstrømmer.

Instrumenter som i utgangspunktet skal måles til amortisert kost

eller til virkelig verdi med verdiendringer over OCI kan utpekes til

måling til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet dersom

dette eliminerer eller vesentlig reduserer et regnskapsmessig

misforhold. Vurdering av fastrenteutlån til amortisert kost, vil

medføre et regnskapsmessig misforhold og SpareBank 1 Nordmøre

har valgt å måle disse til virkelig verdi med verdiendringer over

resultatet.

Tapsavsetninger på brutto utlån og garantier

Etter IFRS 9 skal tapsavsetningene innregnes basert på forventet

kredittap (ECL). Den generelle modellen for tapsavsetninger av

finansielle eiendeler i IFRS 9 gjelder for finansielle eiendeler som

måles til amortisert kost eller til virkelig verdi med verdiendringer

over utvidet resultat (OCI), og som ikke hadde inntrufne tap ved

første gangs balanseføring. I tillegg er lånetilsagn og finansielle

garantikontrakter som ikke måles til virkelig verdi over resultatet

omfattet.

Målingen av avsetningen for forventet tap i den generelle modellen

avhenger av om kredittrisikoen har økt vesentlig siden første gangs

balanseføring. Ved førstegangs balanseføring og når kredittrisikoen

ikke har økt vesentlig etter førstegangs balanseføring skal det

avsettes for 12 måneders forventet tap. 12 måneders forventet

tap er det tapet som er forventet å inntreffe over levetiden til

instrumentet, men som kan knyttes til mislighold som inntreffer

de neste 12 månedene. Hvis kredittrisikoen har økt vesentlig etter

førstegangsinnregning skal det avsettes for forventet tap over hele

levetiden.

Forventet kredittap er beregnet basert på nåverdien av alle

kontantstrømmer over gjenværende forventet levetid, dvs.

forskjellen mellom de kontraktsmessige kontantstrømmer i henhold

til kontrakten og den kontantstrømmen som banken forventer å

motta, diskontert med effektiv rente på instrumentet.

Nedskrivningsmodellen

Tapsanslaget lages kvartalsvis og bygger på data i

datavarehuset som har historikk over konto- og kundedata for

hele kredittporteføljen. Tapsestimatene beregnes basert på 12

måneders og livslang sannsynlighet for mislighold (probability

of default – PD), tap ved mislighold (loss given default – LGD)

og eksponering ved mislighold (exposure at default – EAD).

Datavarehuset inneholder historikk for observert PD og observert

LGD og danner grunnlag for å lage gode estimater på fremtidige

verdier for PD og LGD. Tapsestimatene overstyres hvis individuelle

vurderinger tilsier en annen tapsrisiko. Se nærmere beskrivelse

under av dette i note 11 Nedskrivning på utlån og garantier.

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

Kontanter og fordringer på sentralbanker samt utlån til og fordringer på

kredittinstitusjoner er holdt utenfor tapsvurderingene med bakgrunn i lav

kredittrisiko.

I tråd med IFRS 9 grupperer banken sine utlån i tre trinn:

TRINN 1:

Dette er startpunkt for alle finansielle eiendeler omfattet av den

generelle tapsmodellen. Alle eiendeler som ikke har vesentlig

høyere kredittrisiko enn ved førstegangsinnregning får en avsetning

for tap som tilsvarer 12 måneders forventet tap. I denne kategorien

ligger alle eiendeler som ikke er overført til trinn 2 eller 3. I modellen

forutsettes at kunder med PD på 0,6 % eller lavere kan kategoriseres 

som lav risiko og defineres som kategori 1 uavhengig av endring i

PD.

TRINN 2:

I trinn 2 i tapsmodellen er eiendeler som har hatt en vesentlig

økning i kredittrisiko siden førstegangsinnregning, men hvor

det ikke er objektive bevis på tap. For disse eiendelene skal det

avsettes for forventet tap over levetiden. I denne gruppen finner

vi kontoer med vesentlig grad av kredittforverring, men som på

balansedato tilhører kunder som er klassifisert som friske. Når det

gjelder avgrensning mot trinn 1, definerer banken vesentlig grad av

kredittforverring ved å ta utgangspunkt i hvorvidt et engasjements

beregnede misligholdssannsynlighet (PD) har økt vesentlig.

Følgende regler for kategorisering av trinn 2 gjelder:

1. En konto skal ha kategori 2 når kontoen er i overtrekk eller har

restanse på 30 dagers varighet eller mer

2. En konto skal ha kategori 2 når den tilhører en kunde som har

blitt satt til særlig oppfølging. Kriteriene for dette fastsetter

banken og kontoen settes i kategori 2 manuelt. Kriteriene kan

bl.a. inneholde at kunden er på watchlist eller at kontoen er i

såkalt forbearance.

Kontoen skal flyttes tilbake i kategori 1 når:

a) Kunden fjernes fra watchlist/forbearance, eller

b)Engasjementet blir restrukturert med vilkår som tar hensyn

til forholdene som forårsaket at kunden kom på watchlist/

forbearance

3. En konto skal ha kategori 2 når kundens PD har økt med over

150 prosent til et nivå over 0,60 prosent. Endringen måles ved å

sammenligne kundens 12 måneders PD samme måned som kontoen

ble opprettet/fornyet («PD_IB») med kundens 12 måneders PD for

måneden det rapporteres på («PD_UB»).

TRINN 3:

I trinn 3 i tapsmodellen er eiendeler, som har hatt en vesentlig

økning i kredittrisiko siden innvilgelse og hvor det er objektive bevis

på tap på balansedato. For disse eiendelene skal det avsettes for

forventet tap over levetiden.

Det benyttes ikke makroøkonomiske tall direkte inn i modellen, men modellen

tillater scenariovekting på porteføljenivå der det er mulig å overstyre vekten

for tre makroøkonomiske scenario. Vektingen holdes stabil såfremt det

ikke skjer noe vesentlig om underbygger justering. Vektingen til SpareBank

1 Nordmøre har i hele 2022 vært satt til 80/10/10. Scenarioene har vært

gjennstand for negativ justering utover 2022 i tråd med makroanalysene til

Norges Bank og SSB.

Scenario 1: «Base case». Det scenarioet man tror mest på, avviker

ikke vesentlig fra dagens situasjon. Her legges det til grunn

makroøkonomiske prognosene (for eksempel til Norges Bank),

men banken kan ha grunner til å avvike fra dette f.eks. når bankens

markedsområde utvikler seg annerledes enn landet totalt sett.

Dette scenarioet er vektet 80 %.

Scenario 2: «Worst case». Økonomiske utsikter er dårligere enn

scenario 1 (gitt at man faktisk ikke er i og står overfor en fortsatt

alvorlig lavkonjunktur). Her legges det til grunn en lavkonjunktur

tilsvarende det man bruker i ICAAP. PD og LGD er vesentlig høyere

enn i scenario 1, tilsvarende nivåene ved forrige finanskrise, justert

for endringer i porteføljekvalitet. Dette scenarioet er vektet 10 %.

Scenario 3: «Best case». Økonomiske utsikter som er bedre enn

scenario 1. Her legges det til grunn et PD og LGD-nivå som kan

forventes i et år da norsk økonomi er i en god konjunktursituasjon

med høy oljepris, meget lav arbeidsledighet og lav rente. Dette

scenarioet er vektet 10 %.

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

Overtatte eiendeler

Som ledd i behandlingen av misligholdte lån og garantier, overtar

banken i enkelte tilfeller eiendeler som har vært stilt som sikkerhet

for slike engasjementer. Ved overtakelse verdsettes eiendelene til

antatt realisasjonsverdi. Overtatte eiendeler som skal realiseres,

klassifiseres som beholdninger eller anleggsmidler holdt for salg,

og regnskapsføres etter henholdsvis IAS 2 eller IFRS 5.

Immaterielle eiendeler

Immaterielle eiendeler består av identifisert merverdi knyttet til

oppkjøpte kunderelasjoner samt goodwill i konsernet SpareBank

1 Nordmøre. Goodwill oppstår som differanse mellom virkelig

verdi av vederlaget ved kjøp av en virksomhet og virkelig verdi av

identifiserbare eiendeler og forpliktelser. Goodwill avskrives ikke,

men er gjenstand for en årlig nedskrivningstest i samsvar med IAS

36 med sikte på å avdekke et eventuelt verdifall. Kunderelasjonen

avskrives over forventet utnyttbar levetid.

Derivater

Alle derivater måles og klassifiseres i utgangspunktet til virkelig

verdi med verdiendring over resultatet, men derivater som er

utpekt som sikringsinstrumenter regnskapsføres i tråd med

prinsippene for sikringsbokføring.

Sikringsbokføring

Banken benytter virkelig verdi sikring for å styre sin renterisiko

for gjeld ved utstedelse av verdipapirer til fastrente. Banken

vurderer og dokumenterer sikringens effektivitet, både ved

førstegangs klassifisering og på løpende basis. Ved virkelig verdi

sikring blir sikringsinstrumentet regnskapsført til virkelig verdi

og sikringsobjektet blir regnskapsført til amortisert kost justert

for endring i virkelig verdi av den sikrede risiko.Endringer i disse

verdiene blir resultatført.

Banken har ingen kontrakter som kvalifiserer forkontantstrømsikring.

Overføring av utlån

Banken har inngått avtale om juridisk salg av utlån med høy sikkerhet

og pant i fast eiendom til SpareBank 1 Boligkreditt AS og SpareBank

1 Næringskreditt AS. I tråd med forvaltningsavtale mellom banken

og kredittforetakene forestår banken forvaltning av utlånene og

opprettholder kundekontakten. Banken mottar et vederlag i form av

provisjon for de plikter som følger med forvaltning av utlånene. Det

vises til beskrivelse i note 9 og 37.

Eiendom, anlegg og utstyr

Eiendom, anlegg og utstyr omfatter bygninger, tomter og

driftsløsøre. Egne eide bygg verdireguleres periodisk hvert 3-5 år

til virkelig verdi, som danner basis for lineære avskrivninger over

forventet levetid. Siste innhentede verdier er pr Q3 2020 og disse

verdiene er reflektert i regnskapet. Verdivurderingen utføres av

uavhengige takstmenn hyppig nok til at den virkelige verdien

av byggene ikke avviker vesentlig fra balanseført verdi. Øvrige

bygninger og driftsløsøre førsteganginnregnes til anskaffelseskost

og avskrives deretter lineært over forventet levetid. Ved

fastlegging av avskrivningsplan splittes de enkelte eiendeler i

nødvendig utstrekning opp i komponenter med forskjellig levetid,

og det tas hensyn til estimert restverdi. Eiendom, anlegg og utstyr

som hver for seg er av liten betydning, eksempelvis PC-er og

annet kontorutstyr, vurderes ikke individuelt for restverdier eller

verdifall, men vurderes som grupper. Tomter er bokført til kostpris

fratrukket nedskrivninger. Kostpris inkluderer alle direkte henførbare

kostnader knyttet til kjøpet av eiendelen.

Økninger i balanseført verdi som følge av verdiregulering av

egne eide bygg føres over utvidet resultat til Fond for urealiserte

gevinster i balansen. Hvert år overføres differansen mellom

resultatførte avskrivninger, som er basert på driftsmidlenes

verdiregulerte verdi, og de avskrivningene som ville blitt gjort

basert på anskaffelseskost, fra Fond for urealiserte gevinster til

Sparebankens fond. Nedreguleringer av tidligere verdiøkninger

føres motsatt av verdiøkningene, inntil nedreguleringene eventuelt

overstiger tidligere økninger. I så fall resultatføres ytterligere

nedreguleringer.

Etterfølgende utgifter balanseføres som driftsmidler i den grad

dette representerer påkostninger som kan måles pålitelig og

øker driftsmidlenes fremtidige økonomiske fordeler som kommer

banken til gode. Øvrige reparasjons- og vedlikeholdskostnader

resultatføres i den perioden disse pådras.

Leieavtaler

Ved inngåelse av en kontrakt vurderer banken om kontrakten inne-

holder en leieavtale. Kontraktene inneholder en leieavtale dersom

kontrakten overfører retten til å ha kontroll med bruken av en identi-

fisert eiendel i en periode i bytte om et vederlag.

IFRS 16 inneholder valgmulighet til å unnlate å innregne bruksretten

og leieforpliktelsen for en leieavtale dersom leieavtalen er kortsiktig

(under 12 måneder) eller den underliggende eiendelen har lav verdi.

Banken har benyttet seg benyttet seg av dette unntaket. For disse

leieavtalene blir kostnaden innregnet lineært over leieperioden.

For øvrige leieavtaler innregner banken på iverksettelsestidspunktet

en bruksrett og en leieforpliktelse.

Leieforpliktelsen måles ved førstegangsinnregning til

nåverdien av leiebetalinger som ikke er betalt på tidspunkt for

regnskapsavleggelsen. Diskonteringsrenten som blir benyttet

er foretaket/konsernets marginale lånerente. Ved etterfølgende

målinger måles leasingforpliktelsen til amortisert kost ved bruk

av effektiv rente-metoden. Leieforpliktelsen måles på nytt når

det skjer en endring i fremtidige leiebetalinger som oppstår som

følge av endring i en indeks eller hvis banken endrer vurdering

om den vil utøve forlengelses- eller termineringsopsjoner. Når

leasingforpliktelsen måles på nytt på denne måten, foretas en

tilsvarende justering av balanseført verdi av bruksretten, eller blir

ført i resultatet dersom den balanseførte verdien av bruksretten er

redusert til null.

Ved første gangs innregning i balansen måles bruksretten til

anskaffelseskost dvs. leieforpliktelsen (nåverdi av leiebetalingene)

pluss forskudsleiepluss og eventuelle direkte anskaffelseskostnader.

I etterfølgende perioder måles bruksretten ved anvendelse av en

anskaffelsesmodell.

Bruksretten inngår i linjen Andre eiendeler mens leieforpliktelsen

inngår i linjen Annen gjeld og balanseført forpliktelse.

Transaksjoner og beholdninger i utenlandsk valuta

Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner

ved transaksjonskursen. Gevinst og tap knyttet til gjennomførte

transaksjoner eller til omregning av beholdninger av pengeposter

på balansedagen innregnes i resultatregnskapet under netto

resultat fra andre finansielle instrumenter. Bankens beholdning av

valuta begrenser seg til beholdning i 2 minibanker.

Skatt

Resultatført skatt består av periodeskatt (betalbar skatt) og endring 

i utsatt skatt. Periodeskatt er beregnet skatt på årets skattepliktige

resultat.

Utsatt skatt regnskapsføres etter gjeldsmetoden i samsvar med

IAS 12. Det beregnes forpliktelse eller eiendel ved utsatt skatt på

midlertidige forskjeller, som er differansen mellom balanseført

verdi og skattemessig verdi på eiendeler og forpliktelser. Det

beregnes likevel ikke forpliktelse eller eiendel ved utsatt skatt

på goodwill som ikke gir skattemessige fradrag, og heller

ikke på førstegangsinnregnede poster som verken påvirker

regnskapsmessig eller skattepliktig resultat. Formuesskatt regnes

ikke som skatt etter IAS 12 og er ført som driftskostnad.

Det beregnes en eiendel ved utsatt skatt på fremførbare

skattemessige underskudd. Eiendel ved utsatt skatt innregnes bare

i det omfang det forventes fremtidige skattepliktige resultater som

gjør det mulig å utnytte den tilhørende skattefordelen.

Skatteeffekten på poster som føres over utvidet resultat føres i

samme oppstilling.

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

Gjeld ved utstedelse av verdipapirer

Lån innregnes første gang til opptakskost. Dette er virkelig verdi

av det mottatte vederlaget etter fradrag av transaksjonsutgifter.

Lån måles deretter til amortisert kost. Enhver forskjell mellom

opptakskost og oppgjørsbeløpet ved forfall blir dermed

periodisert over lånetiden ved hjelp av lånets effektive rente. Det

benyttes ikke virkelig verdi opsjon for konsernets gjeld.

Ansvarlige lån og fondsobligasjoner

Ansvarlige lån har prioritet etter all annen gjeld. Ansvarlige lån

klassifiseres som ansvarlig lånekapital i balansen. Flytende ansvarlig

lån måles etter amortisert kost slik som andre langsiktige lån med

flytende rente.

En fondsobligasjon er en obligasjon med pålydende rente, men

konsernet har ingen plikt til å betale ut renter i en periode hvor det

ikke utbetales utbytte, og investor har heller ikke senere krav på

renter som ikke er utbetalt, det vil si rentene akkumuleres ikke.

Fondsobligasjonene klassifiseres som gjeld i balansen dersom de

tilfredsstiller definisjonen av finansiell forpliktelse i henhold til IAS

32. Renter på fondsobligasjoner klassifisert som gjeld resultatføres.

Fondsobligasjoner som ikke tilfredsstiller betingelsene klassifiseres

som egenkapital. Renter på slike fondsobligasjoner presenteres

ikke som rentekostnad i resultatet, men som en reduksjon i

egenkapitalen. Skatteeffekten på disse rentene presenteres som

skattekostnad i resultatet.

Pensjoner

Banken dekker sine pensjonsforpliktelser overfor de ansatte

gjennom kollektive pensjonsordninger og tilleggsavtaler

for enkelte ansatte/grupper av ansatte. Regnskapsmessig

forpliktelse for ytelsesordningene er nåverdien av forpliktelsen på

balansedagen, med fradrag for virkelig verdi av pensjonsmidlene.

Bruttoforpliktelsen er beregnet av uavhengige aktuarer

som anvender lineærmetoden ("unit credit method") ved

beregningen. Nåverdien av de definerte ytelsene bestemmes

ved å diskontere estimerte fremtidige utbetalinger med renten

på en foretaksobligasjon med fortrinnsrett (OMF), jfr. NRS V

Pensjonsforutsetninger. Banken mener at renten for OMF kan

benyttes da disse omsettes i et aktivt marked og verdipapirene er

av høy kvalitet. Videre er løpetiden i tilfredsstillende samsvar med

gjenværende opptjeningstid i pensjonsordningene.

Gevinster og tap som oppstår ved rekalkulering av forpliktelsen

som følge av erfaringsavvik og endringer i aktuarmessige

forutsetninger føres mot egenkapitalen via utvidet resultat i

perioden de oppstår.

Virkningen av endringer i ordningenes ytelser resultatføres

umiddelbart.

Ved verdsettelse av pensjonsmidlene (som inkluderer

premiereserve, premiefond, tilleggsavsetninger og

pensjonsreguleringsfond) benyttes estimert verdi på balansedagen.

Den estimerte verdien korrigeres hvert år i samsvar med oppgave

fra livsforsikringsselskapet over pensjonsmidlenes flytteverdi. Avvik

mellom estimert verdi og faktisk verdi inngår i estimatavvik og

resultatføres som beskrevet i andre avsnitt.

Årets pensjonskostnad knyttet til ytelsesbaserte pensjoner består

av årets pensjonsopptjening basert på lineær metode tillagt

rentekostnad på forpliktelsen og fratrukket avkastning på midlene.

Ved innskuddsplaner regnskapsfører selskapet pensjonskostnad i

takt med at plikten til å betale innskudd påløper. Pensjonskostnader

klassifiseres som lønnskostnad i resultatregnskapet.

Usikre forpliktelser

Banken utsteder finansielle garantier som ledd i den ordinære

virksomheten. Tapsvurderinger skjer som ledd i vurderingen

av tap på utlån og vurderes i henhold til IFRS 9 og IAS 37. Det

foretas avsetninger for andre usikre forpliktelser dersom det er

sannsynlighetsovervekt for at forpliktelsen materialiserer seg og

de økonomiske konsekvensene kan beregnes pålitelig. Det gis

opplysninger om usikre forpliktelser som ikke fyller kriteriene for

balanseføring dersom de er vesentlige.

Avsetning for restruktureringsutgifter foretas når banken har en

avtalemessig eller rettslig forpliktelse.

Egenkapital

Bankens egenkapital består av eierandelskapital, fondsobligasjon

klassifisert som egenkapital, overkursfond, utjevningsfond,

grunnfond, verdireguleringsfond, gavefond, fond for

vurderingsforskjeller og annen egenkapital som ikke er resultatført.

Fondsobligasjon klassifisert som egenkapital

Banken sine fondsobligasjoner som er evigvarende uten plikt

til å betale renter under gitte omstendigheter tilfredsstiller

ikke definisjonen av finansiell forpliktelse i henhold til IAS 32.

De er evigvarende og SpareBank 1 Nordmøre har rett til ikke

å betale renter til investorene under gitte vilkår. Rentene

presenteres ikke som rentekostnad i resultatet, men som en

reduksjon i egenkapitalen. Rentene behandles som skattemessig

fradragsberettiget og føres over resultatet.

Utjevningsfond

Utjevningsfondet består av eierandelskapitaleiernes andel av

resultatet. Utbytte som deles ut til eierandelskapitaleierne belastes

utjevningsfondet.

Sparebankens fond

Sparebankens fond kan benyttes fritt innenfor de rammene

finanslovgivningen og kravene til kapitaldekning gir. Bankens

resultater fordeles mellom eierandelskapitaleierne og

Sparebankens fond i den grad deler av resultatet etter lov eller

vedtak ikke skal henføres andre fond. Sparebankens fond inngår

fullt ut i bankens ansvarlige kapital.

Gavefond

Banken har anledning til å overføre en viss andel av årets resultat til

et gavefond for allmennyttige formål. Fondsmidlene representerer

den ikke-benyttede delen av disse øremerkede midlene.

Gavefondet inngår fullt ut i bankens ansvarlige kapital.

Fond for urealiserte gevinster

Forskjeller mellom bokførte verdier på egne bygg vurdert til

virkelig verdi og tilsvarende avskrevet verdi etter historisk kost skal

tillegges verdireguleringsfondet.

Fond for vurderingsforskjeller

Forskjeller mellom bokførte verdier på investeringer i

felleskontrollerte virksomheter vurdert etter egenkapitalmetoden

og tilsvarende verdi etter historisk kost, tillegges fond for

vurderingsforskjeller, som inngår fullt ut i bankens ansvarlige kapital.

Kontantstrømoppstilling

Kontantstrømoppstillingen viser kontantstrømmene gruppert etter

kilder og anvendelsesområder. Kontanter er definert som kontanter, 

fordringer på sentralbanker og fordringer på kredittinstitusjoner

uten oppsigelsesfrist. Kontantstrømoppstillingen utarbeides etter

direktemetoden.

Segmentrapportering

Banken har forretningsområde som sitt primære

rapporteringsformat. Selv om banken opererer i ulike byer, anser

banken å operere innenfor ett og samme geografiske marked.

Konsernet rapporter derfor kun segmentinformasjon knyttet til

forretningsområdene, som er definert å være banktjenester for

personmarked og bedriftsmarked samt regnskapstjenester.

Hendelser etter balansedagen

Regnskapet anses som godkjent for offentliggjøring når styret

har behandlet regnskapet. Forstanderskap og regulerende

myndigheter vil etter dette kunne nekte å godkjenne regnskapet,

men ikke forandre dette. Hendelser fram til regnskapet anses

godkjent for offentliggjøring og som vedrører forhold på

balansedagen, vil inngå i informasjonsgrunnlaget for fastsettelsen

av regnskapsestimater og således reflekteres fullt ut i regnskapet.

Hendelser som vedrører forhold etter balansedagen, vil bli opplyst

om dersom de er vesentlige.

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

Fortsatt drift

Regnskapet er avlagt etter en forutsetning om fortsatt drift. Denne

forutsetningen var etter styrets oppfatning til stede på det tids-

punkt regnskapet ble godkjent for fremleggelse. Nye og endrede

standarder implementert i 2022.

Ingen nye eller endrede standarder som gjelder fra 2022 har hatt

vesentlig effekt for regnskapet, verken for morselskapet eller

konsernet.

For konsernet er IFRS 17 Forsikringskontrakter ny standard

i 2023 som erstatter IFRS 4 Forsikringskontrakter og angir

prinsipper for innregning, måling, presentasjon og opplysninger

forsikringskontrakter.

Formål med ny standard er å eliminere uensartet praksis i

regnskapsføring av forsikringskontrakter og hovedtrekkene i den

nye modellen er som følger:

• Et estimat på nåverdien av fremtidige kontantstrømmer for en

gruppe av forsikringskontrakter. Fremtidige kontantstrømmer

omfatter fremtidige premieinnbetalinger og utbetalinger

av forsikringsoppgjør, erstatninger og andre utbetalinger

til forsikringstaker. Estimatet skal ta hensyn til en eksplisitt

justering for risiko og estimatene skal være basert på

forholdene på balansedato.

• En kontraktsmargin («Contractual Service Margin») som er

lik dag én-gevinsten i estimatet av nåverdien av fremtidige

kontantstrømmer fra en gruppe av forsikringskontrakter. Dette

svarer til fortjenesteelementet i forsikringskontraktene som

skal innregnes over den perioden tjenesten ytes, det vil si over

dekningsperioden til forsikringene.

• Visse endringer i estimatet for nåverdien av fremtidige

kontantstrømmer justeres mot kontraktsmarginen, og

innregnes derved i resultatet over gjenværende periode de

aktuelle kontraktene dekker.

• Effekten av endring i diskonteringsrente skal, som et valg av

regnskapsprinsipp, presenteres enten i det ordinære resultatet

eller i andre inntekter og kostnader.

IFRS 17 skal som et utgangspunkt anvendes retrospektivt, men

det er åpnet for en modifisert retrospektiv anvendelse eller en

anvendelse basert på virkelig verdi på overgangstidspunktet

dersom retrospektiv anvendelse er upraktisk («impracticable»).

Ikrafttredelsestidspunktet er 1. januar 2023 med krav om at det

oppgis sammenliknbare tall. Tidlig implementering er tillatt. Det

forventes en effekt på egenkapitalen i konsernet som følge av

at det tilknyttede selskapet SpareBank 1 Gruppen implementerer

denne standarden. Arbeidet i SpareBank 1 Gruppen er ikke

ferdigstilt, og implementeringseffektene vil bli kommentert i 1.

kvartal 2023.

Det er videre ingen andre standarder eller fortolkninger som

ikke er trådt i kraft som forventes å gi en vesentlig påvirkning på

konsernets regnskap.

Kristiansund - Varden

Foto Gunvor Austheim

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

Note 3 Kritiske estimater og vurderin-

ger vedrørende bruk av regnskaps-

prinsipper

Ved utarbeidelse av årsregnskapet i henhold til IFRS har

konsernets ledelse benyttet estimater og forutsetninger,

som påvirker regnskapsført beløp for eiendeler, forpliktelser,

egenkapital og resultat. Benyttede estimater er basert på beste

skjønn og forutsetninger som er vurdert å være realistiske på

balansetidspunktet. Ny informasjon og fremtidige hendelser kan

medføre vesentlig endrede estimater med tilhørende endring i

regnskapsførte størrelser.

Tap på utlån, ubenyttet kreditt og garantier

Praktisering av bankens tapsmodell krever bruk av skjønn

på flere nivå. For nærmere beskrivelse av tapsmodellen og

estimeringsusikkerhet vises til note 2.

De vesentligste elementene som er underlagt stor grad av

skjønnsmessig vurdering vil bli omtalt nedenfor:

• Framtidsrettet makroinformasjon i ulike scenarier krever

bruk av skjønn. Det legges imidlertid til grunn at denne

skjønnsanvendelsen skal være konsistent med bankens

øvrige agering i forhold til makrosyn. Dette er krevende og

utfallsrommet er stort. For vurdering av makroutsikter har

banken tatt utgangspunkt i Pengepolitisk Rapport fra Norges

Bank.

• Videre krever det utstrakt bruk av skjønn for å transformere et

makrosyn til bransjenes PD-baner og panteverdier.

• Identifikasjon av engasjement til watch list med påfølgende

overstyring av automatiske modellberegninger er også en

skjønnsbasert prosess.

• Individuelle tapsvurderinger blir gjort for engasjement hvor

det foreligger objektive indikasjoner på at det har inntruffet

en eller flere hendelser siden førstegangsinnregning av

eiendelen, og som forventes å innebære en risiko for redusert

betjeningsevne. I disse tilfellene vil det bli anvendt skjønn

både i vurdering av objektive hendelsers påvirkning av

betjeningsevne og estimering av potensiell tapsstørrelse.

Nedskrivningsbeløp fastsettes ut fra en vurdering av

forskjellen mellom balanseført verdi (hovedstol + påløpte

renter på vurderingstidspunktet) og nåverdien av fremtidige

kontantstrømmer, neddiskontert med effektiv rente over lånets

forventede levetid.

Ved estimering av nedskriving på enkeltkunder vurderes både

aktuell og forventet fremtidig finansiell stilling. For engasjement

i bedriftsmarkedet vurderes også markedssituasjonen for

kunden, markedsforholdene innenfor aktuell bransje og generelle

markedsforhold av betydning for engasjementet. Videre vurderes

mulighetene for restrukturering, refinansiering og rekapitalisering.

Samlet vurdering av disse forholdene legges til grunn for estimering

av fremtidig kontantstrøm. Neddiskonteringsperioden estimeres

individuelt eller basert på erfaringsdata om perioden fram til en

løsning på de forhold som har forårsaket at engasjementet er utsatt

for verdifall.

Estimering av fremtidige kontantstrømmer baseres på

erfaringsmateriale, tolkning av tilgjengelig informasjon samt utstrakt

bruk av skjønn. Gjennomføring av bankens tapsvurderinger vil være

et resultat av en prosess som involverer forretningsområdene,

sentrale kredittmiljøer og andre fagmiljøer.

Sensitivitetsinformasjon om disse vurderingen fremgår av note 11.

I banken er det hyppig gjennomgang av risikoutsatte engasjement,

minimum kvartalsvis. Gjennomgangen har særskilt fokus på utsatte

bransjer. Gjennomgangen innebærer aktiv oppfølging av kunden for

å kartlegge likviditet, ordresituasjon og betjeningsevne.

Virkelig verdi på finansielle instrumenter

Virkelig verdi på finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt

marked, fastsettes ved å benytte ulike verdsettelsesteknikker.

Dette gjøres basert på antagelser om hva markedet vil legge til

grunn for verdsettelse av tilsvarende finansielle instrumenter og

tilgjengelig informasjon på balansedagen. Det vises til noter for

finansielle instrumenter, samt regnskapsprinsipper for beskrivelse

av de teknikker som er benyttet. I verdsettelsene av finansielle

instrumenter som ikke handles i et aktivt marked kreves det utstrakt

bruk av skjønn.

Fastrenteutlån:

I henhold til IFRS skal verdsettelsen være basert på en vurdering

av hva en ekstern investor ville lagt til grunn ved investering i

tilsvarende utlån. Det eksisterer ikke et velfungerende marked for

kjøp og salg av fastrentelån mellom markedsaktører. Verdien av

fastrenteutlånene estimeres ved å diskontere kontantstrømmene

med en risikojustert diskonteringsfaktor som skal hensynta

markedsaktørenes preferanser. Diskonteringsfaktoren beregnes

basert på en observerbar swaprente tillagt et marginkrav.

Molde panorama

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

Note 4 Segmentinformasjon

Segmentrapportering er knyttet til den måten konsernet styres og følges opp på internt av ledelsen i virksomheten gjennom resultat og

kapitalrapportering, fullmakter og rutiner. Bankens rapporteringsmodell fordeler de aller fleste kostnader og inntekter på morbankens

forretningsområder PM og BM. Gjeld og eiendeler er ikke fordelt på forretningsområdende utover innskudd og utlån. Konsernelimineringer

fremkommer sammen med øvrige poster i egen kolonne (Øvrige) dersom de ikke er fordelt. Fusjonskostnader er ikke fordelt på

forretningsområdene og fremkommer under Øvrige i 2021.

Konsern

31.12.22 Personmarked Bedriftsmarked Økonomipartner Øvrige Total t

Resultatregnskap

Netto renteinntekter 251 216 0 0 46 7

Netto provisjonsinntekter 123 30 83 2 23 7

Netto resultat fra finansielle eiendeler 46 18 0 31 9 5

Driftskostnader 219 89 73 0 38 1

Nedskrivning på utlån og garantier -5 33 0 0 2 8

Driftsresultat før skatt 205 142 10 33 39 0

Balanse

Brutto utlån til kunder 14 889 7 289 0 0 22 17 9

Nedskrivninger trinn 1 og 2 -15 -26 0 0 - 41

Nedskrivninger trinn 3 -7 -33 0 0 -4 0

Andre eiendeler 0 0 52 5 019 5 07 1

Sum eiendeler pr segment 14 867 7 230 52 5 019 27 16 9

Innskudd fra og gjeld til kunder 10 299 6 209 0 0 16 50 8

Annen gjeld 0 0 32 7 005 7 03 7

Sum gjeld 10 299 6 209 32 7 005 23 54 5

Egenkapital 20 3 605 3 62 5

Sum egenkapital og gjeld pr segment 10 299 6 209 52 10 609 27 16 9

Konsern

31.12.21 Personmarked Bedriftsmarked Økonomipartner Øvrige Total t

Resultatregnskap

Netto renteinntekter 174 164 0 0 33 9

Netto provisjons- og andre inntekter 133 23 81 0 23 6

Netto resultat fra finansielle eiendeler 35 17 1 4 5 7

Driftskostnader 166 72 67 118 42 2

Nedskrivning på utlån og garantier 10 25 0 0 3 5

Driftsresultat før skatt 167 107 15 -114 17 5

Balanse

Brutto utlån til kunder 14 925 6 461 0 0 21 38 6

Nedskrivninger trinn 1 og 2 -16 -26 0 0 -4 2

Nedskrivninger trinn 3 -10 -27 0 0 -3 7

Andre eiendeler 0 0 80 4 196 4 27 7

Sum eiendeler pr segment 14 899 6 407 80 4 196 25 58 3

Innskudd fra og gjeld til kunder 9 905 6 044 0 15 95 0

Annen gjeld 0 0 43 6 259 6 30 2

Sum gjeld 9 905 6 044 43 6 259 22 25 2

Egenkapital 38 3 293 3 33 1

Sum egenkapital og gjeld pr segment 9 905 6 044 80 9 553 25 583

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

Note 5 Kapitaldekning

SpareBank 1 Nordmøre benytter standardmetoden for kredittrisiko og basismetoden for operasjonell risiko.

Minstekravet til ren kjernekapital i pilar 1 er på 4,5 %. I tillegg kommer de ulike bufferkravene. Ved utgangen av perioden var kravet til

bevaringsbuffer 2,5 %, systemrisikobuffer 3,0 % og motsyklisk buffer 2,0 %. Det innebærer at minstekravet til ren kjernekapitaldekning var

på 12,0 %, kjernekapitaldekning var på 13,5 % og kapitaldekning på 15,5 %. Fusjonen mellom SpareBank 1 Nordvest og Surnadal Sparebank





fusjonen. Dette gir krav til ren kjernekapitaldekning på 14,7 %, kjernekapitaldekning på 16,2 % og total kapitaldekning på 18,2 %.



SpareBank 1 Nordmøre sine mål for ren kjernekapitaldekning, kjernekapitaldekning og kapitaldekning er fastsatt til å være 1 %-poeng over



Forholdsmessig konsolidering

Bankens investering i datterselskap faller inn under størrelsesunntaket. Det utarbeides derfor ikke kapitaldekning på konsolidert nivå.



SpareBank 1 Nordmøre foretar forholdsmessig konsolidering av eierandeler i SpareBank 1 Boligkreditt AS, SpareBank 1 Næringskreditt AS,

SpareBank 1 Kredittkort AS og SpareBank 1 Finans Midt-Norge AS.

Forholdsmessig konsolidering 31.12.22 31.12.21

Ren kjernekapital 3 058 2 810

Kjernekapital 3 373 3 082

Ansvarlig kapital 3 719 3 423

Totalt beregningsgrunnlag 17 121 15 893

Ren kjernekapitaldekning 17,9 % 17,7 %

Kjernekapitaldekning 19,7 % 19,4 %

Kapitaldekning 21,7 % 21,5 %

 9,2 % 9,2 %

Morbank 31.12.22 31.12.20

Eierandelskapital 906 909

Overkursfond 118 116

Utjevningsfond 214 131

Sparebankens fond 1 896 1 712

Verdireguleringsfond 47 49

Gavefond 15 13

 285 245

Annen egenkapital 43 36

Balanseført egenkapital 3 524 3 211

 -285 -245

 3 239 2 966

Del av delårs-resultat som ikke medregnes -87 -55

 -20 -22

Verdijusteringer som følge av kravene om forsvarlig verdsettelse -17 -17

Tilleggsfradrag i ren kjernekapital som institusjonen anser som nødvendige -44 -26

 -343 -452

Ren kjernekapital 2 726 2 392

Fondsobligasjoner 285 245

 -3 -5

Kjernekapital 3 009 2 632

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

Ansvarlig lånekapital 303 301

 -4 -14

Ansvarlig kapital 3 308 2 920

Risikovektet beregningsgrunnlag

Kredittrisiko 13 459 12 692

Operasjonell risiko 1 080 1 067

 8 13

Totalt beregningsgrunnlag 14 547 13 771

Kapitaldekning

Ren kjernekapitaldekning 18,7 % 17,4 %

Kjernekapitaldekning 20,7 % 19,1 %

Kapitaldekning 22,7 % 21,2 %

 11,1 % 10,3 %

Bufferkrav

Bevaringsbuffer 2,5 % 364 344

Motsyklisk buffer 2,0 % 291 138

Systemrisikobuffer 3,0 % 436 413

Sum bufferkrav til ren kjernekapital 7,5 % 1 091 895

Minimumskrav til ren kjernekapital 4,5 % 655 620

 981 877



Stater 12 13

Lokale og regionale myndigheter 59 56

Offentlig eide foretak 0 0

Institusjoner 328 214

Foretak 2 951 2 660

Massemarked 1 901 1 831

 6 246 6 126

Forfalte engasjementer 572 398

Høyrisiko-engasjementer 413 562

Obligasjoner med fortrinnsrett 73 99

Andeler i verdipapirfond 62 61

Egenkapitalposisjoner 466 371

Øvrige engasjementer inkl utsatt skatt 377 302

Sum kredittrisiko 13 459 12 692

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

Kjernevirksomheten til SpareBank 1 Nordmøre er å skape verdier

gjennom å ta bevisst og akseptabel risiko. Banken har høyt

fokus på god risikostyring i tråd med ledende praksis. Banken

har egen strategi for risiko og kapitalstyring som blant annet

angir bankens ønskede risikoprofil, strategien vedtas av styret

minimum årlig. Leder for risikostyring er organisert uavhengig av

forretningsområdene, og har overordnet ansvar for rammeverket,

oppfølging og rapportering knyttet til risikostyring. Risikostyring er

ansvarlig for uavhengig oppfølging og rapportering av eksponering

opp imot bankens mål og rammer.

Risiko- og kapitalstyring i SpareBank 1 Nordmøre støtter opp under

bankens strategi og måloppnåelse og sikrer finansiell stabilitet og

forsvarlig formuesforvaltning. Det er etablert egen beredskapsplan

for kapitaldekning.

Arbeidet bygger på følgende prinsipper:

• Høy bevissthet om risikostyring og konsernets verdigrunnlag

• Forsvarlig uavhengig kontroll

• God forståelse av hvilke risikoer som driver inntjening og tap

• I størst mulig grad prise aktiviteter og produkter i tråd med

underliggende risiko

• Å ha tilstrekkelig soliditet ut fra valgt risikoprofil og samtidig

tilstrebe optimal kapitalanvendelse

• At bankens risikovilje bidrar til tilstrekkelig buffer i forhold til

bankens risikoevne som bidrar til at enkelthendelser ikke skade

konsernets finansielle stilling i alvorlig grad

• Prosess for risikoidentifikasjon i skal gjennomføres jevnlig i et

fremoverskuende perspektiv

• Gjennomføre stresstester

• Utnyttelse av synergi- og diversifiseringseffekter

• Jobbe for tilpasning til ett lavutslippssamfunn

• Strategier for de ulike risikoer oppdateres og styrebehandles

minimum årlig

• Det skal utarbeides gjenopprettingsplan som skal bidra til at

banken håndrerer krisesituasjoner og får indikasjon på triggere

som kan utløse slike situasjoner.

Konsernet har mål om å ha lav til moderat risikoprofil samt å ha

en god kvalitet i sin risikooppfølging slik at ingen enkelthendelser

skal kunne skade bankens finansielle stilling i alvorlig grad. Bankens

risikoprofil er styrevedtatt og kvantifisert gjennom ulike mål og

rammer for den enkelte risiko.

Konsernet skal minst årlig gjennomføre en finansiell framskrivning

med varighet på minimum 3 år, og den skal minimum dekke

en forventet finansiell utvikling samt en periode med alvorlig

økonomisk tilbakeslag. Det alvorlige økonomiske tilbakeslaget

skal være strengt, men realistisk. Banken har ha en oversiktlig og

periodisk risikooppfølging og rapportering.

SpareBank 1 Nordmøre er eksponert for ulike typer risikoer

Nedenfor er de risikoene som i størst grad påvirker finansiell

rapportering beskrevet. For ytterligere beskrivelse av risikoforhold

og risikohåndtering vises det til SpareBank 1 Nordmøre sin Pilar

III-rapport og Eierstyring og selskapsledelse (NUES). Rapportene

ligger tilgjengelig på bankens hjemmeside www.snv.no under «Om

oss» og «Investor».

Kredittrisiko

Kredittrisiko: risikoen for tap som følge kunder eller andre

motparters manglende evne eller vilje til å oppfylle sine

forpliktelser.

Kredittrisikoen styres av overordnet kredittstrategi for

person- og bedriftsmarkedet med rammeverk for innvilgelse,

engasjementsoppfølging og porteføljestyring som vedtas av styret

minimum årlig.

Kredittstrategien består av rammer som skal sikre en diversifisert

portefølje og en tilfredsstillende risikoprofil. Den gir blant annet

rammer for forventet tap, forventet misligholdssannsynlighet og

eksponering i ulike bransjediversifisering for bedriftsmarkedet.

Banken har i tillegg høyt fokus på konsentrasjonsrisikoen innenfor

bankens kredittportefølje både i forhold til eksponering mot

store enkelt kunder, og mot enkeltbransjer. Banken har egne

rammer for eksponering mot store enkeltkunder og eksponering i

enkeltbransjer i tillegg til regulering gjennom CRR.

Bankens rammeverk for bedriftsmarkedet og personmarkedet

angir bankens retningslinjer og vilkår for kredittinnvilgelse som skal

sikre at bankens risikoprofil og eksponering er i tråd med bankens

strategi. Retningslinjene angir vilkår for innvilgelse innenfor ulike

bransjer, eksempelvis settes det ved finansiering av utbygging

av eiendom krav til forhåndssalg. I personmarkedet settes der

for boligfinansiering krav som skal bidra til at utlånsforskriften

etterleves.

Styret er ansvarlig for bankens lån og kredittinnvilgelse,

men delegerer innenfor visse rammer kredittfullmaktene til

Administrerende Direktør som delegerer kredittfullmakter videre.

Kredittfullmaktene er personlige og knyttet opp mot det enkelte

engasjements misligholdssannsynlighet og sikkerhetsdekning.

Banken bruker kredittmodeller som er utviklet av SpareBank

1-alliansen for risikoklassifisering, og porteføljestyring. Modellen

baserer seg på følgende hovedkomponenter:

1) Sannsynlighet for mislighold: Kundene klassifiseres i

misligholdsklasser ut fra sannsynligheten for mislighold

i løpet av en 12 måneders periode basert på langsiktig

utfall. Misligholdssannsynligheten beregnes på grunnlag

av historiske dataserier for finansielle nøkkeltall

knyttet til inntjening og tæring, samt grunnlag av ikke

finansielle kriterier som adferd og alder. For å gruppere

kundene etter misligholdssannsynlighet benyttes

det misligholdsklasser (A – I). I tillegg har banken to

misligholdsklasser (J og K) for kunder med misligholdte

og /eller nedskrevne engasjement.

2) Eksponering ved mislighold: Dette er en beregnet

størrelse som beregner bankens antatte eksponering

mot kunden ved mislighold. Denne eksponeringen

består av henholdsvis utlånsvolum, garantier og

innvilgede ikke trukne rammer. Garantier og innvilgede

ikke trukne rammer på kunder multipliseres med en

konverteringsfaktor.

3) Tapsgrad ved mislighold. Dette er en beregnet størrelse

av hvor mye det er antatt at konsernet potensielt kan

tape dersom kunden misligholder sine forpliktelser.

Vurderingen tar hensyn til verdien av underliggende

sikkerheter og de kostnader banken har ved å

inndrive misligholdte engasjement. Banken fastsetter

realisasjonsverdien på stilte sikkerheter på bakgrunn av

erfaringer over tid, og slik at disse ut fra en konservativ

vurdering reflekterer den antatte realisasjonsverdien i en

lavkonjunktur. Det benyttes sju klasser

(1 – 7) for klassifisering av engasjementer i henhold til

tapsgrad ved mislighold.

Note 6 Finansiell risikostyring

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

Banken har en kontinuerlig oppfølging og etterprøving av

risikostyringssystemet. Det gjennomføres løpende kvantitativ

validering av modellen som skal sikre at bankens estimater for

mislighold, eksponering ved mislighold og tapsgrad ved mislighold

holder en tilstrekkelig kvalitet. Det analyseres om modellens

evne til å rangere kundene etter risiko og evnen til å fastsette

riktig nivå på risikoparameterne. I tillegg analyseres stabiliteten

i modellens estimater og modellens konjunkturfølsomhet.

Det er kompetansesenter for kreditt i SpareBank 1-alliansen

som videreutvikler de modeller banken legger til grunn i sin

kredittgivning som sammen med kredittstrategien til banken skal

sikre en god kvalitet i bankens kredittportefølje over tid.

Det vises til note 8 for nærmere beskrivelse av porteføljen ved

utgangen av året.

Likviditetsrisiko

Likviditetsrisiko: risikoen for at konsernet ikke er i stand til å

refinansiere sin gjeld eller ikke har evne til å finansiere sine økninger

i eiendeler uten vesentlige ekstrakostnader.

Styring av bankens likviditetsrisiko og finansieringsstruktur tar

utgangspunkt i bankens overordnede likviditetsstrategi som blir

revidert og vedtatt av styret minimum årlig.

Likviditetsstyringen bygger på rammer og gjenspeiler bankens

vedtatte risikoprofil. Strategien setter rammer for størrelsen på

likviditetsreserver, markedsfinansieringens løpetid og lengden på

den tidsperioden banken skal tilstrebe å være uavhengig av ny

markedsfinansiering. Forvaltning av likviditetsporteføljen er satt ut

til Odin Forvaltning.

Likviditetsreserven består av kontanter, deponerbare papirer i

Norges Bank, lån som er klargjort for salg til SpareBank 1 Bolig- og

Næringskreditt, samt børsnoterte verdipapirer. Salg av godt sikrede

lån til SpareBank 1 Bolig- og Næringskreditt bidrar til å dempe

finansieringsbehovet og dermed likviditetsrisikoen til SpareBank 1

Nordmøre.

Bankens utlån finansieres hovedsakelig med kundeinnskudd og

langsiktig verdipapirgjeld. Likviditetsrisikoen begrenses ved at

verdipapirgjelden fordeles på ulike innlånskilder, instrumenter og

løpetider. Det utarbeides årlig en finansieringsplan for bankens

aktivitet.

Det er etablert en egen beredskapsplan for likviditet, planen

revideres minimum årlig og vedtas av bankens styre.

Det er finans- og økonomiavdelingen som har ansvaret for den

daglige risikostyringen, mens risikostyring overvåker og rapporterer

utnyttelse av rammer i henhold til likviditetsstrategien til banken

styre.

For ytterligere informasjon vises til note 16 og 17.

Markedsrisiko

Markedsrisikoen: risikoen for at tap som skyldes endringer i

observerbare markedsvariabler som renter, Eiendomspriser

valutakurser og verdipapirmarkeder.

Markedsrisikoen styres gjennom bankens strategi for markedsrisiko

med tilhørende rammer og fullmakter. Strategien revideres

minimum årlig og vedtas av bankens styre.

Renterisiko er risikoen for tap som oppstår ved endringer i

rentenivået. Valutarisiko er risikoen for tap ved endringer i

valutakursene. Banken har noe turistvaluta i euro. Sett i forhold til

bankens størrelse er denne eksponeringen ubetydelig. SpareBank

1 Nordmøre har inngått avtale med SpareBank 1 SMN knyttet til

leveranse av valutatransaksjoner for bankens kunder. Valutarisikoen

består av garantier stilt overfor SpareBank 1 SMN for enkelte av

bankens kunder som har tatt opp valutalån eller inngått avtaler om

valutaderivater. Det er stilt strenge krav til rådgivning og vurdering

av kundens kompetanse når garantier for valutalån innvilges.

Kursrisiko på verdipapirer er risikoen for tap som oppstår ved

endringer i verdien på obligasjoner og egenkapitalpapirer som

banken har investert i. Bankens risikoeksponering mot den formen

for risiko er regulert gjennom rammer for maksimale investeringer i 

de ulike porteføljene.

Se note 15 for nærmere informasjon.

Operasjonell risiko

Operasjonell risiko: risikoen for tap som følge av utilstrekkelige elle r

sviktende prosesser eller systemer, menneskelige feil eller ekstern e

hendelser.

Risikoen styres av bankens strategi for operasjonell risiko med

tilhørende rammer. Strategien revideres årlig og vedtas av styret.

Bankens organisasjonskultur er den viktigste enkeltfaktor

som påvirker denne risikoen. Banken gjennomfører jevnlige

organisasjonsundersøkelser som måler organisasjonens tilfredshet

og risikokultur.

Det gjennomføres risikoanalyser knyttet til vesentlige

forretningsområder minimum årlig. Det gjennomføres i tillegg

risikovurderinger knyttet til nye tjenester, systemer og ved

vesentlige endringer i eksisterende produkter og systemer før

implementering i henhold til styrevedtatt rutine. Det er høyt fokus

og samarbeid i SpareBank 1 alliansen for å sikre god og stabil

drift av IT-systemer. Banken har fokus på kvalitet og kontinuerlig

forbedring. Dette skal bidra til at banken er en konkurransedyktig

organisasjon, med evne til løpende forbedringer av innovasjons- o g

prestasjonsevnen.

Administrerende Direktør fremlegger årlig dokumentasjon på

bankens internkontroll til styret. Risikostyring har ansvaret for den

løpende uavhengige oppfølgingen av den operasjonelle risikoen.

Banken benytter basismetoden for beregning av kapitalbehov for

operasjonell risiko.

Eierrisiko

Eierrisiko: risikoen for at SpareBank 1 Nordmøre blir påført negativ e

resultat fra eierposter i strategiske eide selskap og/eller må tilføre

ny egenkapital i disse selskapene.

Dette er hovedsakelig risiko for at banken kan påføres negative

resultater knyttet til strategiske eierposter i SpareBank 1-alliansen

som vurderes som felleskontrollert og tilknyttede selskaper samt

risikoen knyttet til bankens datterselskaper.

For ytterligere informasjon vises til note 39 og 40.

Compliance-risiko (etterlevelsesrisiko)

Compliance-risiko: risikoen for at konsernet pådrar seg offentlige

sanksjoner/bøter eller økonomisk tap som følge av manglende

etterlevelse av lover og forskrifter

Risikoen styres av strategi for compliance som revideres

minimum årlig og vedtas av styret. Strategi for compliance gir

overordnede føringer for hvordan regulatoriske krav skal styres

og kontrolleres. Strategien gir også føringer for hvordan banken

skal sikre etterlevelse av interne retningslinjer og rutiner som

operasjonaliserer etterlevelse av eksternt regelverk.

Banken er opptatt av å ha gode prosesser å sikre etterlevelse av

gjeldende og kommende regulatoriske krav. Disse prosessene skal 

bidra til å sikre at banken når finansielle og strategiske mål uten å

ikke pådrar seg kritikk, offentlige sanksjoner/bøter eller økonomis k

tap som følge av manglede implementering av og etterlevelse av

lover og forskrifter.

Leder for Compliance er organisert uavhengig av

forretningsområdene og har overordnet ansvar for rammeverket,

oppfølging og rapportering på compliance- området.

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

ESG – Risiko

Environmental, Social og Governance - ESG-risiko:

• Risiko for tap som følge av endringer i natur, klima eller miljø-

forhold har direkte negativ effekt.

• Manglende etterlevelse av regulatoriske krav eller markedets

forventning til menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter

og god forretningsskikk.

• Manglende etterlevelse av regulatoriske krav eller markedets

forventning knyttet til styring og kontroll.

Risikoen styres av egen bærekraftstrategi, som skal bidra til

overgangen til et lavutslippssamfunn, samt at vi overholder krav

og forventninger til sosiale forhold og god styring og kontroll.

Ny bærekraftstrategi ble vedtatt av styret i desember 2022 og

gjelder for perioden 2023-2025. Det ble også gjennomført ny

vesentlighetsanalyse i forbindelse med oppdatering av ny strategi,

se detaljer i kapittel «Bærekraft og samfunn».

Et resultat av vesentlighetsanalysen er at banken har størst

indirekte påvirkning gjennom vår utlånsportefølje til privat- og

bedriftsmarkedet. For å bidra til å redusere risikoen tilbys grønne

produkter til våre kunder, samt grønn finansiering. Videre vurderes

alle våre bedriftsmarkedsutlån over 5 millioner kroner på ESG-

faktorer i en standard ESG-modell utarbeidet i SpareBank 1-alliansen

for alle alliansebankene. Fra og med 2023 er denne modellen også

inkludert bransjespesifikke spørsmål og vurderinger.

Et annet viktig tiltak for å redusere vår risiko er å øke våre

medarbeideres kompetanse på bærekraft; relevant kompetanse

tilpasset til den enkeltes rolle. Dette er også ett av våre mål i

strategien. Grunnen til at dette vil redusere risikoen er at god

kompetanse på området gjør oss i stand til å gi gode råd til våre

kunder på området, som igjen vil redusere vår ESG-risiko.

Det er etablert mål og rammer for denne risikoen for 2023, disse er

gjengitt i kapittel «Bærekraft og samfunn». Blant annet skal vi doble

våre utlån til grønne boliger i strategiperioden, samt øke våre utlån

til bedriftsmarkedet som kvalifiserer til grønt obligasjonsrammeverk 

og/eller EUs Taksonomi med 7 % årlig. Dette vil redusere vår

overgangsrisiko ved at overgangsrisikoen i vår portefølje

reduseres, og redusere sannsynligheten for strandede eiendeler i

porteføljen.

Banken har også satt et langsiktig mål om nullutslipp i vår utlåns-

og investeringsportefølje i 2050. Vi har ikke kostnadsført beløp

knyttet til utslippskutt. Årsaken til dette er at utslippskutt trolig vil

ha en rekke positive effekter som er vanskelig å kvantifisere: vår

omdømmerisiko reduseres, det blir lavere iboende klimarisiko i

porteføljen. Hva som blir nettoeffekten, er vanskelig å estimere. Vi

vil i kommende periode ha fokus på hvordan vi skal oppnå netto

nullutslipp og lage konkrete planer for dette området.

Det vises til kapittel «Bærekraft og samfunn» for flere detaljer

på mål i kommende strategiperiode og måloppnåelse. Se også

vedlegg for TCFD (Task Force on Climate-Related Financial

Dislosures) for ytterligere informasjon om vår klimarisiko og hvordan

dette styres i banken.

Note 7 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner

Morbank/Konsern

Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 2022 2021

Utlån til og fordringer uten avtalt løpetid eller oppsigelsestid 1 548 845

Utlån til og fordringer med avtalt løpetid eller oppsigelsestid 244 191

Sum 1 792 1 037

Innskudd og utlån fra/til kredittinstitusjoner har flytende rente

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

Note 8 Utlån til og fordringer på kunder

Tabellene spesifiserer tall for både morbank og konsern.

I bankens interne risikoklassifiseringssystem klassifiseres alle engasjementer med individuelle nedskrivninger som misligholdt uavhengig av

ekstern definisjon på mislighold (jmf note 2). De fordeles ikke på ulike risikogrupper slik som øvrige engasjement.

Fordeling på risikogrupper er basert på at banken beregner misligholdssannsynlighet for alle kunder i utlånsporteføljen basert på

objektive historiske data. Misligholdssannsynligheten benyttes deretter til å klassifisere kundene i ulike risikogrupper. Kundene rescores

månedlig i bankens porteføljesystem.

Banken beregner misligholdssannsynlighet for alle kunder i utlånsporteføljen på innvilgelsestidspunktet. Misligholdssannsynligheten

beregnes på grunnlag av nøkkeltall knyttet til inntjening, tæring og adferd. Misligholdssannsynligheten benyttes som grunnlag for

risikoklassifisering av kunden. Kundene re-scores månedlig i bankens porteføljestyringssystem. Engasjementsoppfølging gjøres ut i fra

engasjementets størrelse, risiko og migrering. Risikoprising av næringslivsengasjement gjøres med bakgrunn i forventet tap og nødvendig

økonomisk kapital for det enkelte engasjement. Forventet årlig gjennomsnittlig netto tap er beregnet for de neste 12 måneder. Beregning

av nedskrivninger på gruppenivå er knyttet til vekst i utlånsvolum, konjunktursituasjon og porteføljesammensetning næring.

Kredittkvaliteten måles og håndteres ved et kredittratingssystem utviklet for og med interne retningslinjer for SpareBank 1-alliansen.

SpareBank 1 Nordmøre fastsetter realisasjonsverdien på stilte sikkerheter slik at disse ut fra en konservativ vurdering reflekterer den

antatte realisasjonsverdi i en nedgangskonjunktur. Den konservative vurderingen innebærer at faktisk oppnådd realisasjonsverdi kan bli

høyere enn estimert realisasjonsverdi.

Morbank/Konsern

Utlån fordelt på fordringstype 31.12.22 31.12.21

Kasse-/drifts- og brukskreditter 1 358 1 200

Byggelån 461 506

Nedbetalingslån 20 388 19 674

Brutto utlån 22 207 21 380

Utlån fordelt på sektorer

Personmarked 14 711 14 854

Bedriftsmarked 7 496 6 526

Brutto utlån 22 207 21 380

Virkelig verdivurdering fastrente utlån -33 5

Virkelig verdivurdering på utlån til virkelig verdi over utvidet resultat 4 9

Nedskrivninger privatmarked -22 -27

Nedskrivninger bedriftsmarkedet -59 -53

Utlån til og fordringer på kunder 22 098 21 314

Morbank/Konsern

Brutto utlån fordelt på geografiske områder 31.12.22 31.12.21

Kristiansund 7 340 7 436

Surnadal 1 631 1 873

Øvrige kommuner på Nordmøre 3 487 2 879

Molde 1 239 1 093

Øvrige kommuner i Romsdal 1 183 995

Ålesund 1 717 1 433

Øvrige kommuner på Sunnmøre 651 573

Trondheim 1 467 1 607

Øvrige kommuner i Trøndelag 643 698

Øvrige kommuner i Norge og utlandet 2 850 2 792

Totalt 22 207 21 380

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

Morbank/Konsern Brutto utlån Engasjement

Fordelt på sektor og næring 31.12.22 31.12.21 31.12.22 31.12.21

Personkunder 14 711 14 854 15 209 15 372

Jordbruk og skogbruk 349 361 381 384

Havbruk, fiske og fangst 1 723 1 084 1 894 1 142

Annen industri 244 254 374 365

Bygg, anlegg, kraft og vannforsyning 204 309 297 409

Varehandel 249 179 362 335

Overnattings- og serveringsvirksomhet 189 142 197 150

Borettslag 487 411 487 411

Eiendom utleie 2 373 1 995 2 561 2 086

Eiendom prosjekt 799 917 884 1 057

Forretningsmessig tjenesteyting 444 449 499 529

Transport, frakt og annen relatert virksomhet 137 127 167 170

Offentlig forvaltning 145 150 169 170

Finansierings- og forsikringsvirksomhet 102 92 106 92

Øvrige sektorer 52 57 59 69

Sum totalt fordelt på sektor og næring 22 207 21 380 23 646 22 740

Kredittrisiko - konsern

Tabellen viser kredittrisiko fremstilt i bruttoverdier på finansielle eie 

garantikontrakter og lånetilsagn. Bankens risikoklassifiseringssyste 

høy, høyeste og misligholdt/nedskrevet basert på kundens misligh 

øvrig note 6 for ytterligere informasjon om bankens risikostyring o 

Morbank/ Konsern Brutto utlån E ngasjement Gjennomsnittlig

forventet tap

Usikret eksponering

Fordelt på risikogruppe 31.12.22 31.12.21 31. 12.22 31.12.21 31.12.22 31.12.21 31.12.22 31.12.21

Lavest 6 933 7 715 7 723 8 474 2 2 7,9 % 6,8 %

Lav 6 810 6 623 7 500 6 833 5 4 30,8 % 31,2 %

Middels 6 864 5 316 6 774 5 581 19 16 33,0 % 35,2 %

Høy 584 795 597 872 8 10 33,6 % 31,7 %

Høyest 561 553 590 590 19 17 38,5 % 31,6 %

Misligholdt og nedskrevet 455 378 464 391 76 17 46,2 % 48,9 %

Totalt 22 207 21 380 2 3 648 22 740 129 67 24,5 % 23,4 %

Risikogruppe PD*

Sikkerh.kl. 1 Sikkerh.kl. 2 Sikkerh.kl. 3 Sikkerh.kl. 4 Sikkerh.kl. 5 Sikkerh.kl. 6 Sikkerh.kl. 7

(Misligholds-

sannsynlighet)

Over 120% 100 - 120% 80 - 100% 60 - 80% 40 - 60% 20 - 40% 0 - 20%

A 0,00 - 0,10 %

0,10 - 0,25 %

C 0,25 - 0,50 %

D 0,50 - 0,75 %

E 0,75 - 1,25 %

F 1,25 - 2,50 %

G 2,50 - 5,00 %

H 5,00 - 10,00 %

10,00 - 99,99 %

J Mislighold

K Mislighold

 * Forventet årlig gjennomsnittlig netto tap er det 

utlånsporteføljen i løpet av en 12-måneders period e.

 Beregningene er basert på et langsiktig snitt gjen 

 * Ved nedskriving blir kapital på alle utlån uavheng 

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

Opplysninger om sikkerhet

Banken benytter sikkerheter for å redusere risiko avhengig av marked og type transaksjon. Sikkerhet kan være i form av fysisk sikkerhet, gara ntier,

innskudd eller avtaler om motregning. Fysisk sikkerhet skal som hovedregel være forsikret og kan være boliger, bygninger eller varelager. V ed

vurdering av sikkerhetens verdi legges til grunn en forutsetning om fortsatt drift. Det tas hensyn til forhold som kan påvirke sikkerhetens ver di,

nedskrivninger eller servitutter. Sikringsobjekter i privatmarkedet består i det alt vesentlige av eiendom. Banken benytter faste reduksjonsat ser som

varierer fra 20 til 50 prosent ut fra typer sikkerheter. Nedenfor er en oppstilling over sikkerhetsdekning fordelt på utlån innenfor PM og BM, 

påløpt rente.

Sikkerhetsdekning i % 2022 2021

Morbank/Konsern PM BM Totalt PM BM Totalt

Sikkerhetsklasse 7 under 20 % 1 031 639 1 670 123 233 356

Sikkerhetsklasse 6 - 20 % - 40 % 1 617 1 138 2 755 205 252 457

Sikkerhetsklasse 5 - 40 % - 60 % 3 652 1 460 5 112 960 1 437 2 396

Sikkerhetsklasse 4 - 60 % - 80 % 7 052 2 211 9 263 6 488 1 692 8 180

Sikkerhetsklasse 3 - 80 % - 100 % 1 020 1 420 2 439 3 938 989 4 928

Sikkerhetsklasse 2 - 100 % - 120 % 209 430 639 1 984 931 2 915

Sikkerhetsklasse 1 - over 120 % 130 199 329 1 156 992 2 148

SUM 14 711 7 496 22 207 14 854 6 526 21 380

Sikkerhetstillelser knyttet til kredittforringede engasjementer

2022 Brutto beløp Tapsavsetninger Netto verdi Sikkerhe tsverdier *

Personmarked 922 10 912 694

Næringslivsmarked 761 21 741 610

Jordbruk/skogbruk 11 1 10 14

Fiske og fangst 107 0 106 104

Havbruk 0 0 0 0

Industri 1 0 1 18

Bygg og anlegg, Kraft- og vannforsyning 81 1 79 101

Varehandel 17 0 17 24

Transport og kommunikasjon 12 0 12 10

Hotell- og restaurantdrift 20 0 20 17

Borettslag 0 0 0 0

Eiendomsdrift 310 11 300 206

Forretningsmessig tjenesteyting 174 8 167 91

Øvrig næring 28 0 28 27

Totalt 1 683 30 1 653 1 304

* Sikkerhetsverdiene er etter reduksjonsfaktorer på 40 - 70 % slik at markedsverdi er betydelig høyere enn sikkerhetsverdier.

31.12.2022 Morbank / Konsern

Engasjement med betalingslettelser Trinn 2 Trinn 3 SUM

Engasjement med betalingslettelser uten nedskrivning 2 72 73

Nedskrevne engasjement med betalingslettelser 59 59

Totale engasjement med betalingslettelser 2 130 132

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

2021 Brutto beløp Tapsavsetninger Netto verdi Sikkerhetsverdier *

Personmarked 720 12 708 532

Næringslivsmarked 739 29 710 559

Jordbruk/skogbruk 16 0 15 13

Fiske og fangst 168 0 168 150

Havbruk 66 0 66 61

Industri 17 0 17 17

Bygg og anlegg,

Kraft- og

vannforsyning

23 2 21 33

Varehandel 19 0 19 14

Transport og

kommunikasjon

4 0 4 3

Hotell- og

restaurantdrift

12 0 11 16

Borettslag 0 0 0 0

Eiendomsdrift 266 13 253 174

Forretningsmessig

tjenesteyting

123 11 112 60

Øvrig næring 25 2 23 17

Totalt 1 458 41 1 418 1 091

* Sikkerhetsverdiene er etter reduksjonsfaktorer på 40 - 70 % slik at markedsverdi er betydelig høyere enn sikkerhetsverdier.

31.12.2021 Morbank / Konsern

Engasjement med betalingslettelser Trinn 2 Trinn 3 SUM

Engasjement med betalingslettelser uten nedskrivning 14 54 68

Nedskrevne engasjement med betalingslettelser 36 36

Totale engasjement med betalingslettelser 14 89 104

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

SpareBank 1 Nordmøre har avtaler om juridisk salg av utlån med

høy sikkerhet og pant i eiendom til SpareBank 1 Boligkreditt

AS og SpareBank 1 Næringskreditt AS. I henhold til inngått

forvaltningsavtale med disse to selskapene i alliansen forestår

SpareBank 1 Nordmøre forvalting av utlånene og opprettholder

kundekontakten. SpareBank 1 Nordmøre mottar et vederlag i form

av provisjoner for de plikter som følger med forvaltningen av

lånene. SpareBank 1 Nordmøre har vurdert de regnskapsmessige

implikasjonene dit hen at det vesentligste av risiko og fordeler ved

eierskap knyttet til de solgte utlånene er solgt. Det innebærer full

fraregning. Mottatt vederlag for lån som er solgt til SpareBank 1

Boligkreditt AS og SpareBank 1 Næringskreditt AS tilsvarer bokført

verdi og vurderes å samsvare med lånenes virkelige verdi på

overføringstidspunktet. SpareBank 1 Nordmøre innregner alle

rettigheter og plikter som skapes eller beholdes ved overføringen

separat som eiendeler eller forpliktelser. Hvis kredittforetakene får

tap på overtatte lån har de en viss motregningsrett i provisjoner

fra samtlige banker som har solgt lån. Det foreligger dermed

en begrenset gjenværende involvering knyttet til solgte utlån

ved mulig begrenset avregning av tap mot provisjon. Denne

motregningsadgangen anses imidlertid ikke å være av en slik

karakter at den endrer på konklusjonen om at det vesentligste av

risiko og fordeler ved eierskap er solgt. SpareBank 1 Nordmøre

sin maksimale eksponering for tap er representert ved det

høyeste beløpet som vil kunne kreves dekket under avtalene.

Kredittforetakene kan foreta videresalg av utlån som er kjøpt av

SpareBank 1 Nordmøre, samtidig som SpareBank 1 Nordmøre sin

rett til å forvalte kundene og motta provisjon følger med. Dersom

SpareBank 1 Nordmøre ikke er i stand til å betjene kundene kan

retten til betjening og provisjon falle bort. Videre kan SpareBank 1

Nordmøre ha opsjon til å kjøpe tilbake utlån under gitte betingelser.

Eierandel i kredittforetak fremgår av note 26.

SpareBank 1 Boligkreditt AS

SpareBank 1 Boligkreditt AS er eid av sparebanker som inngår

i SpareBank 1-alliansen og er samlokalisert med SpareBank 1

Næringskreditt AS i Stavanger. Banken har en eierandel på 2,96 %

pr 31. desember 2022. Hensikten med kredittforetaket er å sikre

bankene i alliansen stabil og langsiktig finansiering av boliglån

til konkurransedyktige priser. Obligasjonene til SpareBank 1

Boligkreditt har en rating på Aaa fra Moody's. SpareBank 1

Boligkreditt erverver utlån med pant i boliger og utsteder

obligasjoner med fortrinnsrett innenfor regelverket for dette som

ble etablert i 2007. Som en del av alliansen kan banken overføre

utlån til foretaket, og som en del av bankens finansieringsstrategi er

det solgt utlån til foretaket. Lån solgt til SpareBank 1 Boligkreditt AS

er sikret med pant i bolig innenfor 75 prosent av takst. Solgte utlån

er juridisk eid av SpareBank 1 Boligkreditt AS og banken har, utover

forvaltningsrett og rett til å overta helt eller delvis nedskrevne lån

(til nedskrevet verdi), ingen rett til bruk av lånene. Ved utgangen

av desember 2022 er bokført verdi av solgte utlån 7,462 milliarder

kroner. Banken forestår forvaltningen av solgte utlån og mottar en

provisjon basert på nettoen av avkastningen på utlånene banken

har solgt og kostnadene i foretaket.

Mottatt vederlag for lån solgt fra banken til SpareBank 1 Boligkreditt

AS tilsvarer nominell verdi på solgte utlån og vurderes tilnærmet

sammenfallende med lånenes virkelige verdi per utgangen av 2022

og 2021.

De lånene som er solgt til SpareBank 1 Boligkreditt AS er svært godt

sikret og har en svært liten tapssannsynlighet.

Banken har også inngått en aksjonæravtale med aksjonærene

i SpareBank 1 Boligkreditt AS. Denne innebærer blant annet at

banken skal bidra til at SpareBank 1 Boligkreditt AS til enhver tid

har en ren kjernekapitaldekning (Core Tier 1) som tilsvarer de krav

som myndigheter fastsetter (inkl krav til bufferkapital og Pilar 2

beregninger), og eventuelt å tilføre kjernekapital om den faller til et

lavere nivå. SpareBank 1 Boligkreditt AS har interne retningslinjer om

kjernekapitaldekning som overstiger myndighetenes krav, samt en

management buffer på 0,4%. Ut fra en konkret vurdering har banken

valgt ikke å holde kapital for denne forpliktelsen, fordi risikoen for at

banken skal bli tvunget til å bidra anses som svært liten. Det vises i

den forbindelse også til at det finnes en rekke handlingsalternativer

som også kan være aktuelle dersom en slik situasjon skulle inntreffe.

Banken har, sammen med de andre eierne av SpareBank 1

Boligkreditt AS, inngått avtaler om etablering av likviditetsfasilitet

til SpareBank 1 Boligkreditt AS. Dette innebærer at bankene har

forpliktet seg til å kjøpe obligasjoner med fortrinnsrett for det

tilfellet at SpareBank 1 Boligkreditt AS ikke kan refinansiere sin

virksomhet i markedet. Kjøp av obligasjonene forutsetter at

foretakets sikkerhetsmasse ikke har innført betalingsstans, slik at

den faktisk er i stand til å utstede slike obligasjoner. Det foreligger

derfor ingen kredittgaranti som kan påberopes i tilfelle at foretaket

eller sikkerhetsmassen er insolvent. Kjøpet er begrenset til en

samlet verdi av de til enhver tid neste tolv måneders forfall i

foretaket. Tidligere kjøp under denne avtalen trekkes fra fremtidige

kjøpsforpliktelser. Hver eier hefter prinsipalt for sin andel av

behovet, subsidiært for det dobbelte av det som er det primære

ansvaret i henhold til samme avtale. Obligasjonene kan deponeres

i Norges Bank og medfører således ingen vesentlig økning i risiko

for banken. SpareBank 1 Boligkreditt AS holder etter sin interne

policy likviditet for de neste 6 måneders forfall. Denne trekkes fra

ved vurderingen av bankenes ansvar. Det er derfor kun dersom

SpareBank 1 Boligkreditt AS ikke har likviditet for de neste 12

måneders forfall at banken vil rapportere noe engasjement her mht.

kapitaldekning eller store engasjementer.

SpareBank 1 Næringskreditt AS

SpareBank 1 Næringskreditt ble etablert i 2009 og har konsesjon

fra Finanstilsynet til å drive som kredittforetak. Banken har en

eierandel på 3,08 % pr 31. desember 2022. Obligasjonene til

SpareBank1 Næringskreditt har en Aaa rating fra Moody's.

Foretaket er eid av sparebanker som inngår i SpareBank1-

alliansen og er samlokalisert med SpareBank 1 Boligkreditt i

Stavanger. Hensikten med kredittforetaket er å sikre bankene i

alliansen stabil og langsiktig finansiering av næringseiendom til

konkurransedyktige priser. SpareBank1 Næringskreditt erverver

utlån med pant i næringseiendom og utsteder obligasjoner med

fortrinnsrett innenfor regelverket for dette som ble etablert i 2007.

Som en del av bankens finansieringsstrategi er det solgt utlån til

foretaket. Lån solgt til Sparebank 1 Næringskreditt er sikret med

pant i næringseiendom innenfor 60 prosent av takst. Solgte lån er

juridisk eid av Sparebank 1 Næringskreditt og banken har, utover

forvaltningsrett og rett til å overta helt eller delvis nedskrevne lån

av desember 2022 er bokført verdi av solgte utlån 452 millioner

kroner. Banken forestår forvaltningen av solgte utlån og mottar en

provisjon basert på nettoen av avkastningen på utlånene banken

har solgt og kostnadene i foretaket.

Mottatt vederlag for lån solgt fra banken til SpareBank 1

Næringskreditt AS tilsvarer nominell verdi på solgte utlån og

vurderes tilnærmet sammenfallende med lånenes virkelige verdi per

utgangen av 2022 og 2021.

De lånene som er solgt til SpareBank 1 Næringskreditt AS er svært

godt sikret og har en svært liten tapssannsynlighet.

Banken har også inngått en aksjonæravtale med aksjonærene

i SpareBank 1 Næringskreditt AS. Denne innebærer blant

annet at banken skal bidra til at SpareBank 1 Næringskreditt

kjernekapitaldekningen minst er på 11,0 prosent, og eventuelt å

tilføre kjernekapital om den faller til et lavere nivå. SpareBank 1

Næringskreditt AS har interne retningslinjer om kjernekapitaldekning

som overstiger myndighetenes krav, samt en managementbuffer

på 0,4%. Ut fra en konkret vurdering har banken valgt ikke å holde

kapital for denne forpliktelsen, fordi risikoen for at banken skal bli

tvunget til å bidra anses som svært liten. Det vises i den forbindelse



være aktuelle dersom en slik situasjon skulle inntreffe.

Note 9 Overføring av utlån til kredittforetak

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

Banken har, sammen med de andre eierne av SpareBank

1 Næringskreditt AS, inngått avtaler om etablering av

likviditetsfasilitet til SpareBank 1 Næringskreditt AS. Dette

innebærer at bankene har forpliktet seg til å kjøpe obligasjoner

med fortrinnsrett for det tilfellet at SpareBank 1 Næringskreditt

AS ikke kan refinansiere sin virksomhet i markedet. Kjøp av

obligasjonene forutsetter at foretakets sikkerhetsmasse ikke har

innført betalingsstans, slik at den faktisk er i stand til å utstede slike

obligasjoner. Det foreligger derfor ingen kredittgaranti som kan

påberopes i tilfelle at foretaket eller sikkerhetsmassen er insolvent.

Kjøpet er begrenset til en samlet verdi av de til enhver tid neste

tolv måneders forfall i foretaket. Tidligere kjøp under denne avtalen

trekkes fra fremtidige kjøpsforpliktelser. Hver eier hefter prinsipalt

for sin andel av behovet, subsidiært for det dobbelte av det som

er det primære ansvaret i henhold til samme avtale. Obligasjonene

kan deponeres i Norges Bank og medfører således ingen vesentlig

økning i risiko for banken. SpareBank 1 Næringskreditt AS holder

etter sin interne policy likviditet for de neste 6 måneders forfall.

Denne trekkes fra ved vurderingen av bankenes ansvar. Det er

derfor kun dersom SpareBank 1 Næringskreditt AS ikke har likviditet

for de neste 12 måneders forfall at banken vil rapportere noe

engasjement her mht. kapitaldekning eller store engasjementer.

Note 10 Aldersfordeling på forfalte, men ikke nedskrevne utlån

Tabellen viser forfalte beløp på utlån og overtrekk på kreditt/innskudd fordelt på antall dager etter forfall. Mislighold innenfor tidsrommet

0-3 dager er holdt utenfor. Hele utlånsengasjementet er inkludert når deler av engasjementet er forfalt.

2022 Konsern/Morbank

Utlån til og fordringer på kunder Under 30 dager 31-90 dager Over 91 dager Totalt

 45 24 44 113

- Bedriftsmarked 24 23 164 212

Sum 69 48 208 325

2021 Konsern/Morbank

Utlån til og fordringer på kunder Under 30 dager 31-90 dager Over 91 dager Totalt

 55 13 23 91

- Bedriftsmarked 3 8 27 38

Sum 58 21 50 129

Note 11 Balanseførte nedskrivninger på utlån, bevilgninger og

garantier

Nedskrivningene er like for morbank og konsern.

Situasjonen på vei ut av koronapandemien og med krig i Europa har utfordret konsernets estimering av forventet kredittap (ECL).

Utfordringen består i å definere forventningsrette antagelser om en krise, hvor alvorlighet og varighet er høyst usikker.

Scenariovektingen er gjenstand for løpende vurdering basert på tilgjengelig informasjon. Banken valgt å la scenariovektene være 80/10/10

for henholdsvis Normal/worst case / best case senarioene, dette er det samme som ved utgangen av 2021. Bakgrunnen er at den generelle

usikkerheten vurderes på dette tidspunktet å være tilstrekkelig hensyntatt ved de justeringene som er gjennomført i scenarioene, samt at

forventet scenario i modellen hensyntar den økte usikkerheten basert på Norges Banks rapport for finansiell stabilitet. Normalscenarioet

i modellen tar nå høyde for negativ verdiutvikling i eiendom og sikkerheter samt høyerer lånerente og prisstigning. Tilsynsmyndighetene

har understreket viktigheten av at det fokuseres på forventede langsiktige effekter av krisen og det har også vært bankens fokus i disse

vurderingene.

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

Tabellene under avstemmer inngående og utgående balanse per trinn. Avstemmingsposter inkluderer:

• bevegelser mellom trinn, IB for lån som er flyttet til trinnene.

• nye ustedte lån, som reflekterer tapsavsetningen for nye innregnede lån, inkludert utlån som tidligere er fraregnet som følge av

endrede vilkår.

• utlån som er fraregnet reflekterer avsetning for utlån som er fraregnet i perioden uten at det er nedskrevet som følge av kredittap

inkludert lån som er fraregnet som følge av endringer i vilkår.

• ny måling av tap inkluderer effekt av endringer i input eller forutsetninger i modellen, delvis tilbakebetaling, opptrekk i eksisterende

kreditt, og endringer i måling som følge av overføring mellom trinn.

Totalt balanseført tapsavsetning på utlån,

bevilgninger og garantier

2022 2021

Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total

IB 01.01. 25 20 37 82 16 14 24 54

Overført til (fra) trinn 1 5 -5 0 0 4 -4 0 0

Overført til (fra) Trinn 2 -2 3 -1 0 -2 2 0 0

Overført til (fra) Trinn 3 -1 -5 6 0 0 -1 1 0

Nye utstedte eller kjøpte utlån 9 2 8 19 14 6 15 35

Økning i trekk på eksisterende lån 3 10 14 28 5 9 4 17

Reduksjon i trekk på eksisterende lån -11 -3 -6 -21 -11 -4 -3 -18

Utlån som har blitt fraregnet -5 -3 -9 -18 -1 -1 -1 -4

Konstaterte nedskrivninger 0 0 0 0 0 0 -2 -2

Innbetalinger på tidligere nedskrivninger 0 0 -7 -7 0 0 0 0

UB 31.12. 23 18 42 83 25 20 37 82

Engasjement totalt 2022 2021

Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total

IB 01.01. 20 993 1 357 391 22 740 14 036 1 028 202 15 265

Overført til (fra) trinn 1 463 -428 -35 0 391 -389 -2 0

Overført til (fra) Trinn 2 -687 687 -25 -26 -624 624 0 0

Overført til (fra) Trinn 3 -70 -137 207 0 -27 -21 48 0

Nye utstedte eller kjøpte utlån 9 086 268 60 9 414 9 794 432 181 10 408

Økning i trekk på eksisterende lån 268 39 31 338 3 781 156 33 3 971

Reduksjon i trekk på eksisterende lån -912 -136 -38 -1 087 -4 203 -305 -34 -4 542

Utlån som har blitt fraregnet -7 254 -352 -111 -7 717 -2 156 -167 -24 -2 346

Konstaterte nedskrivninger 0 0 0 0 0 0 -18 -18

Innbetalinger på tidligere nedskrivninger 0 0 -16 -16 0 0 4 4

UB 31.12. 21 886 1 298 464 23 648 20 993 1 357 391 22 740

01.01. Avsetning til tap i % av engasjement 0,12 % 1,45 % 9,59 % 0,36 % 0,18 % 1,92 % 18,56 % 0,54 %

31.12. Avsetning til tap i % av engasjement 0,11 % 1,37 % 9,02 % 0,35 % 0,16 % 1,89 % 12,95 % 0,49 %

Kredittrisiko utlån, bevilgninger og

garantier

2022 2021

Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total

Svært lav 7 703 20 0 7 723 8 400 74 0 8 474

Lav 7 465 36 0 7 500 6 715 117 0 6 833

Middels 6 117 657 0 6 774 4 948 634 0 5 581

Høy 343 254 0 597 628 243 0 872

Svært høy 258 331 0 590 302 288 0 590

Misligholdte og nedskrevne 0 0 464 464 0 0 391 391

UB 31.12. 21 886 1 298 464 23 648 20 993 1 357 391 22 740

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

Nedskrivning på utlån 2022 2021

Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total

IB 01.01. 24 18 37 80 14 13 24 52

Overført til (fra) trinn 1 5 -5 0 0 4 -3 0 0

Overført til (fra) Trinn 2 -2 3 -1 0 -2 2 0 0

Overført til (fra) Trinn 3 -1 -4 5 0 0 -1 1 0

Nye utstedte eller kjøpte utlån 4 1 13 17 14 6 7 27

Økning i trekk på eksisterende lån 8 11 14 33 5 8 11 23

Reduksjon i trekk på eksisterende lån -13 -5 -6 -25 -10 -4 -3 -17

Utlån som har blitt fraregnet -3 -1 -14 -17 -1 -1 -1 -4

Konstaterte nedskrivninger 0 0 0 0 0 0 0 0

Innbetalinger på tidligere nedskrivninger 0 0 -7 -7 0 0 -2 -2

UB 31.12. 22 17 42 81 24 18 37 80

Utlån 2022 2021

Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total

IB 01.01. 19 726 1 277 378 21 380 13 000 977 199 14 175

Overført til (fra) trinn 1 493 -459 -33 0 356 -354 -1 0

Overført til (fra) Trinn 2 -668 693 -25 0 -551 551 0 0

Overført til (fra) Trinn 3 -69 -100 169 0 -27 -21 48 0

Nye utstedte eller kjøpte utlån 3 393 140 56 3 589 9 692 408 171 10 271

Økning i trekk på eksisterende lån 5 404 173 63 5 640 3 525 147 34 3 706

Reduksjon i trekk på eksisterende lån -4 598 -365 -45 -5 008 -4 207 -266 -31 -4 504

Utlån som har blitt fraregnet -3 167 -119 -92 -3 378 -2 064 -164 -23 -2 251

Konstaterte nedskrivninger 0 0 0 0 0 0 0 0

Innbetalinger på tidligere nedskrivninger 0 0 -16 -16 0 0 -18 -18

UB 31.12. 20 514 1 239 455 22 207 19 726 1 277 378 21 380

01.01. Avsetning til tap i % av utlån 0,12 % 1,44 % 9,89 % 0,37 % 0,26 % 2,39 % 25,34 % 0,41 %

31.12. Avsetning til tap i % av utlån 0,11 % 1,41 % 9,16 % 0,37 % 0,22 % 2,23 % 16,78 % 0,37 %

Kredittrisiko utlån 2022 2021

Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total

Svært lav 6 917 16 0 6 933 7 648 67 0 7 715

Lav 6 756 54 0 6 810 6 508 116 0 6 623

Middels 6 194 669 0 6 864 4 701 615 0 5 316

Høy 380 205 0 584 578 217 0 795

Svært høy 266 295 0 561 291 263 0 553

Misligholdte og nedskrevne 0 0 455 455 0 0 378 378

UB 31.12. 20 514 1 239 455 22 207 19 726 1 277 378 21 380

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

Nedskrivning på utlån til personmarked 2022 2021

Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total

IB 01.01. 8 8 10 27 4 7 4 15

Overført til (fra) trinn 1 2 -2 0 0 1 -1 0 0

Overført til (fra) Trinn 2 -1 1 0 0 0 0 0 0

Overført til (fra) Trinn 3 0 0 1 0 0 -1 1 0

Nye utstedte eller kjøpte utlån 1 1 0 2 6 3 4 12

Økning i trekk på eksisterende lån 1 4 1 7 2 3 4 9

Reduksjon i trekk på eksisterende lån -6 -3 -2 -11 -3 -2 -1 -6

Utlån som har blitt fraregnet -1 -1 -1 -3 -1 -1 0 -2

Konstaterte nedskrivninger 0 0 0 0 0 0 0 0

Innbetalinger på tidligere nedskrivninger 0 0 -3 -3 0 0 -1 -1

UB 31.12. 4 7 6 18 8 8 10 27

Brutto utlån til personmarked 2022 2021

Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total

IB 01.01. 14 135 626 93 14 854 9 035 505 50 9 590

Overført til (fra) trinn 1 178 -171 -6 0 141 -140 -1 0

Overført til (fra) Trinn 2 -382 389 -7 0 -220 220 0 0

Overført til (fra) Trinn 3 -23 -13 36 0 -13 -12 25 0

Nye utstedte eller kjøpte utlån 2 311 157 6 2 474 7 770 215 34 8 019

Økning i trekk på eksisterende lån 3 744 126 3 3 874 2 668 87 4 2 759

Reduksjon i trekk på eksisterende lån -3 583 -169 -21 -3 773 -3 369 -167 -6 -3 542

Utlån som har blitt fraregnet -2 615 -88 -9 -2 712 -1 876 -83 -8 -1 967

Konstaterte nedskrivninger 0 0 0 0 0 0 0 0

Innbetalinger på tidligere nedskrivninger 0 0 -6 -6 0 0 -4 -4

UB 31.12. 13 765 856 90 14 711 14 135 626 93 14 854

01.01. Avsetning til tap i % av utlån 0,06 % 1,31 % 10,88 % 0,18 % 0,04 % 1,39 % 7,61 % 0,15 %

31.12. Avsetning til tap i % av utlån 0,03 % 0,84 % 7,18 % 0,12 % 0,06 % 1,31 % 10,88 % 0,18 %

Kredittrisiko utlån til personmarked 2022 2021

Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total

Svært lav 5 183 7 0 5 190 5 938 4 0 5 942

Lav 5 482 37 0 5 519 5 406 22 0 5 429

Middels 2 882 497 0 3 378 2 489 347 0 2 836

Høy 70 160 0 231 104 117 0 221

Svært høy 148 154 0 303 198 136 0 333

Misligholdte og nedskrevne 0 0 90 90 0 0 93 93

UB 31.12. 13 765 856 90 14 711 14 135 626 93 14 854

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

Nedskrivning på utlån til bedriftsmarked 2022 2021

Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total

IB 01.01. 16 10 27 53 11 6 21 37

Overført til (fra) trinn 1 3 -3 0 0 2 -2 0 0

Overført til (fra) Trinn 2 -2 2 -1 0 -1 1 0 0

Overført til (fra) Trinn 3 -1 -4 4 0 0 -1 1 0

Nye utstedte eller kjøpte utlån 2 0 13 15 8 3 4 15

Økning i trekk på eksisterende lån 7 7 13 27 4 5 6 14

Reduksjon i trekk på eksisterende lån -7 -2 -4 -13 -7 -2 -2 -11

Utlån som har blitt fraregnet -1 0 -12 -14 0 0 -1 -2

Konstaterte nedskrivninger 0 0 0 0 0 0 0 0

Innbetalinger på tidligere nedskrivninger 0 0 -5 -5 0 0 -1 -1

UB 31.12. 18 10 35 63 16 10 27 53

Brutto utlån til bedriftsmarked 2022 2021

Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total

IB 01.01. 5 590 651 284 6 526 3 965 472 149 4 586

Overført til (fra) trinn 1 315 -288 -27 0 215 -215 0 0

Overført til (fra) Trinn 2 -286 304 -18 0 -331 331 0 0

Overført til (fra) Trinn 3 -46 -87 133 0 -14 -9 23 0

Nye utstedte eller kjøpte utlån 1 081 -16 50 1 114 1 923 193 136 2 252

Økning i trekk på eksisterende lån 1 660 46 60 1 767 858 60 30 948

Reduksjon i trekk på eksisterende lån -1 015 -197 -24 -1 236 -838 -99 -25 -962

Utlån som har blitt fraregnet -552 -31 -83 -666 -187 -81 -15 -284

Konstaterte nedskrivninger 0 0 0 0 0 0 0 0

Innbetalinger på tidligere nedskrivninger 0 0 -10 -10 0 0 -14 -14

UB 31.12. 6 749 383 364 7 496 5 590 651 284 6 526

01.01. Avsetning til tap i % av utlån 0,28 % 1,56 % 9,56 % 0,82 % 0,27 % 1,33 % 13,77 % 0,82 %

31.12. Avsetning til tap i % av utlån 0,27 % 2,68 % 9,66 % 0,85 % 0,28 % 1,56 % 9,56 % 0,82 %

Kredittrisiko utlån til bedriftsmarked 2022 2021

Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total

Svært lav 1 734 8 0 1 743 1 710 63 0 1 773

Lav 1 274 17 0 1 291 1 101 93 0 1 195

Middels 3 312 173 0 3 485 2 213 268 0 2 480

Høy 310 44 0 354 474 100 0 574

Svært høy 118 141 0 259 93 127 0 220

Misligholdte og nedskrevne 0 0 364 364 0 0 284 284

UB 31.12. 6 749 383 364 7 496 5 590 651 284 6 526

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

Totalt balanseført tapsavsetning på

ubenyttet kreditt, garantier og tilsagn

2022 2021

Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total

IB 01.01. 1 1 0 3 2 1 0 2

Overført til (fra) trinn 1 0 0 0 0 0 0 0 0

Overført til (fra) Trinn 2 0 0 0 0 0 0 0 0

Overført til (fra) Trinn 3 0 -1 1 0 0 0 0 0

Nye utstedte eller kjøpte utlån 6 1 -5 2 1 0 7 8

Økning i trekk på eksisterende lån -5 -1 0 -6 0 1 -7 -6

Reduksjon i trekk på eksisterende lån 2 2 -1 4 -1 0 0 -1

Utlån som har blitt fraregnet -3 -2 5 0 0 0 0 0

Konstaterte nedskrivninger 0 0 0 0 0 0 -2 -2

Innbetalinger på tidligere nedskrivninger 0 0 0 0 0 0 2 2

UB 31.12. 1 0 0 2 1 1 0 3

Ikke balanseførte poster (ubenyttet

kreditt, garantier og tilsagn)

2022 2021

Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total

IB 01.01. 1 267 80 13 1 360 1 036 51 3 1 090

Avsetning til tap overført til Trinn 1 -30 31 -2 0 35 -35 0 0

Avsetning til tap overført til Trinn 2 -20 -6 0 -26 -73 73 0 0

Avsetning til tap overført til Trinn 3 -1 -36 38 0 0 0 0 0

Nye utstedte eller kjøpte finansielle

eiendeler

5 693 128 4 5 825 102 24 11 136

Økning i trekk på eksisterende lån -5 137 -134 -32 -5 302 256 10 -1 265

Reduksjon i trekk på eksisterende lån 3 686 229 7 3 922 3 -39 -3 -38

Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet -4 087 -233 -19 -4 339 -92 -3 0 -95

Endring som skyldes konstaterte

nedskrivninger (konstaterte tap)

0 0 0 0 0 0 -18 -18

Innbetalinger på tidligere nedskrivninger 0 0 0 0 0 0 21 21

UB 31.12. 1 372 59 9 1 441 1 267 80 13 1 360

01.01. Avsetning til tap i % av ubenyttet

kreditt, garantier og tilsagn

0,09 % 1,71 % 0,86 % 0,19 % 0,17 % 1,06 % 0,00 % 0,21 %

31.12. Avsetning til tap i % av ubenyttet

kreditt, garantier og tilsagn

0,10 % 0,62 % 2,07 % 0,13 % 0,09 % 1,71 % 0,86 % 0,19 %

Kredittrisiko ubenyttet kreditt, garantier

og tilsagn

2022 2021

Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total

Svært lav 786 4 0 790 752 8 0 759

Lav 709 -18 0 690 208 2 0 209

Middels -77 -12 0 -89 247 19 0 265

Høy -37 50 0 13 50 26 0 77

Svært høy -8 36 0 28 11 26 0 37

Misligholdte og nedskrevne 0 0 9 9 0 0 13 13

UB 31.12. 1 372 59 9 1 441 1 267 80 13 1 360

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

Periodens tap på utlån, bevilgninger og garantier 2022 2021

PM BM 2022 PM BM 2021

Endring i IFRS 9 nedskrivning

-5

Konstaterte tap med tidligere nedskrivninger

Konstaterte tap uten tidligere nedskrivninger

-2

-0

-2

Inngang på tidligere konstaterte

nedskrivninger

-3

-1

Andre korreksjoner / amortisering av

nedskrivninger

-5

-1

Sum nedskrivning på utlån, bevilgninger og garantier -5 33 28 10 25 35

Sensitivitetsanalyse tapsmodell

Tabellene under viser hvor sensitiv banken sitt resultat før skatt er for endringer i scenariovektingen i tapsmodellen. For nærmere

beskrivelse av tapsmodellen se note 2.

Sensitivitetsanalyse tapsmodell Valgt scenariovekting 2021 Valgt scenariovekting 2020

Scenario-

vekter

PM BM Totalt Scenario-

vekter

PM BM Totalt

Scenario 1 (Normal utvikling) 80 %

80 %

Scenario 2 (Stress) 10 % 54 170 22 10 % 91 148 24

Scenario 3 (Positiv utvikling) 10 % 3 11 1 10 % 13 37 5

Totalt 100 % 13 37 49 100 % 27 56 82

Sensitivitetsanalyse tapsmodell Alternativt scenariovekting, økt best case Alternativt scenariovekting, økt worst case

Scenario-

vekter

PM BM Totalt Scenario-

vekter

PM BM Totalt

Scenario 1 (Normal utvikling) 70 %

75 %

Scenario 2 (Stress) 10 % 54 170 22 15 % 91 148 24

Scenario 3 (Positiv utvikling) 20 % 3 11 3 10 % 13 37 10

Totalt 100 % 12 35 47 100 % 26 55 8 1

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

Sensitivitetsanalyse tapsmodell Alternativt scenariovekting, økt worst case Alternativt scenario-vekting, økt worst case

Scenario-

vekter

PM BM Totalt Scenario-

vekter

PM BM Totalt

Scenario 1 (Normal utvikling) 70 %

70 %

Scenario 2 (Stress) 20 % 54 170 45 20 % 91 148 48

Scenario 3 (Positiv utvikling) 10 % 3 11 1 10 % 13 37 5

Totalt 100 % 17 51 68 100 % 34 66 100

Individuelle nedskrivninger fordelt på sektor og næring i trinn 3 2022 2021

Lønnstakere o.l 4 9

Havbruk, fiske og fangst 5 4

Jordbruk og skogbruk 1 0

Bygg og anlegg, Kraft- og vannforsyning 15 6

Varehandel 0 0

Transport og kommunikasjon 1 0

Hotell- og restaurantdrift -0 0

Eiendomsdrift 0 9

Forretningsmessig tjenesteyting 2 1

Øvrig næring 1 5

Sum nedskrivninger trinn 3 28 35





SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

Note 12 Kreditteksponering for hver interne risikorating

Banken benytter eget klassifiseringssystem for overvåking av kredittrisiko i porteføljen. Risikoklasseinndeling skjer ut fra hvert enkelt

engasjements sannsynlighet for mislighold. I tabellen er denne inndelingen sammenholdt med tilsvarende ratingklasser hos Moody's.

Misligholdssannsynlighet grupperer deretter den enkelte kunde inn i risikogrupper som vist nedenfor.

Konsern / Morbank

Totalt engasjement bedriftsmarked 2022 2021

Laveste risiko 2 094 2 055

Lav risiko 1 487 1 325

Middels risiko 3 628 2 750

Høy risiko 415 648

Høyeste risiko 304 264

Misligholdt og nedskrevet 396 294

Totalt 8 324 7 337

Konsern / Morbank

Totalt engasjement personmarked 2022 2021

Laveste risiko 5 628 6 421

Lav risiko 6 014 5 460

Middels risiko 3 147 2 849

Høy risiko 182 222

Høyeste risiko 286 336

Misligholdt og nedskrevet 67 97

Totalt 15 324 15 385

Note 13 Maksimal kredittrisikoeksponering, ikke hensyntatt

pantestillels er

Tabellen nedenfor viser maksimalt eksp onering mot kredittrisiko for komponentene i balansen, inkludert derivater. Eksponeringen er vist

brutto før eventuelle pantestillelser og ti llatte motregninger.

Konsern/ Morbank

EIENDELER 2022 2021

Kontanter og fordringer på sentralbank er 80 80

Utlån til og fordringer på kredittinstitusj oner 1 793 1 039

Brutto utlån til og fordringer på kunder 22 098 21 311

Verdipapirer - til virkelig verdi 1 819 1 811

Finansielle derivater 33 2

Sum eiendeler 25 823 24 243

Konsern/ Morbank

FORPLIKTELSER 2022 2021

Betingede forpliktelser 315 285

Ubenyttede kreditter 1 126 1 076

Lånetilsagn 407 359

Finansielle garantistillelser 586 856

Total kredittrisikoeksponering 28 257 28 840

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

Note 14 Kredittkvalite 

Tallene er rapportert kun for konsern. Di 

av finansielle eiendeler håndteres ved at 

kredittkvaliteten pr klasse av eiendeler f or utlånsrelaterte eiendeler i balansen, basert på bankens eget kredittratingsystem.

Konsern 2022 Hverken forfalt eller nedskrevet

Misligholdt

eller

individuelt

nedskrevet

Utlån Laveste

risiko

Lav

risiko

Middels

risiko

Høy

risiko

Høyeste

risiko

Sum

Fordringer på sentralbanken 69 0 0 0 0 0 69

Utlån til og fordringer på kredittinstitusj oner 0 1 793 0 0 0 0 1 793

Utlån til og fordringer på kunder

Personmarked 5 190 5 519 3 378 231 303 90 14 711

Bedriftsmarked 1 519 1 281 3 497 369 302 375 7 344

Sum 6 778 8 593 6 876 600 604 465 23 917

Finansielle investeringer

Noterte statsobligasjoner 98 0 0 0 0 0 98

Noterte andre obligasjoner 279 1 120 0 0 0 0 1 399

Unoterte obligasjoner 0 322 0 0 0 0 322

Sum 377 1 442 0 0 0 0 1 819

Totalt 7 155 10 036 6 876 600 604 465 25 736

Konsern 2021 Hverken forfalt eller nedskrevet

Misligholdt

eller

individuelt

nedskrevet

Laveste

risiko

Lav

risiko

Middels

risiko

Høy

risiko

Høyeste

risiko

Sum

Utlån

Fordringer på sentralbanken 68 0 0 0 0 0 68

Utlån til og fordringer på kredittinstitusj oner 0 1 039 0 0 0 0 1 039

Utlån til og fordringer på kunder

Personmarked 5 942 5 429 2 836 221 333 93 14 854

Bedriftsmarked 1 773 1 195 2 480 574 220 284 6 526

Sum 7 783 7 662 5 316 795 553 378 22 488

Finansielle investeringer

Noterte statsobligasjoner 97 0 0 0 0 0 97

Noterte andre obligasjoner 211 1 169 0 0 0 0 1 380

Unoterte obligasjoner 0 335 0 0 0 0 335

Sum 307 1 504 0 0 0 0 1 811

Totalt 8 090 9 167 5 316 795 553 378 24 299

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

Note 15 Markedsrisiko knyttet til renterisiko

Renterisiko er sannsynligheten for at endringer i markedsrenten vil påvirke kontansstrømmer eller virkelig verdi av bankens finansielle

instrumenter.

Nedenfor er effekten av 1% økning i renten beregnet for bankens totale rentebærende finansielle instrumenter:

Rentefølsomhet fordelt på balanseposter 31.12.2022 31.12.2021

 Obligasjoner og sertifikater -16 -16

Fastrente utlån til kunder -140 -151

Derivater relatert til fastrenteutlån til kunder 146 212

 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer (hensyntatt sikringsderivat) 69 65

Total renterisiko etter skatt 59 110

Rentefølsomhet pr. tidsperiode 31.12.2022 31.12.2021

0 - 3 mnd 44 40

3 - 12 mnd 1 -1

12 - 36 mnd -10 12

36 - 60 mnd -34 -25

> 60 mnd 58 85

Total renterisiko etter skatt 59 110

Valutarisiko

Valutarisiko oppstår ved at konsernet har forskjeller mellom eiendeler og forpliktelser i den enkelte valuta. Handelsaktiviteten i SpareBank

1 Nordvest er kun knyttet til reisevaluta i Euro og USD hvor årlig totalvolum varierer i fra 0,9-1,5 mill.kr. Andre valutabehov dekkes gjennom

samarbeidende bank innen Alliansen.

Prisrisiko aksjer og andre verdipapirer

Denne risikoen er begrenset til bokført beløp. Se note 25 og 26 for ytterligere informasjon om disse investeringene.

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

Note 16 Likviditetsrisiko/Gjenværende kontraktsmessig løpetid

på forpliktelser

For detaljert beskrivelse henvises til note 6 Finansiell risikostyring.

Morbank

Pr 31.12.2022 På

forespørsel

Under 3

måneder

3-12

måneder

1 - 5 år over 5 år Totalt

Gjeld

Innskudd fra og gjeld til kunder 11 090 3 917 1 228 267 - 16 502

Renteutbetalinger - - 12 - - 12

Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer - 277 552 4 009 1 631 6 469

Renteutbetalinger - 61 166 461 17 704

Finansielle derivater - - 200 634 350 1 184

Renteutbetalinger - - 2 4  (4) 2

Ansvarlig lånekapital - - - 303 - 303

Renteutbetalinger - 4 11 16 - 31

Sum kontantstrømforpliktelser 11 090 4 258 2 171 5 693 1 994 25 206

Konsern

Pr 31.12.2022 På

forespørsel

Under 3

måneder

3-12

måneder

1 - 5 år over 5 år Totalt

Gjeld

Innskudd fra og gjeld til kunder 11 086 3 916 1 228 267 - 16 496

Renteutbetalinger - - 12 - 12

Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer - 277 552 4 009 1 631 6 469

Renteutbetalinger - 61 166 461 17 704

Finansielle derivater - - 200 634 350 1 184

Renteutbetalinger - - 2 4  (4) 2

Ansvarlig lånekapital - - - 303 - 303

Renteutbetalinger - 4 11 16 - 31

Sum kontantstrømforpliktelser 11 086 4 257 2 170 5 693 1 994 25 201

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

Morbank

Pr 31.12.2021 På

forespørsel

Under 3

måneder

3-12

måneder

1 - 5 år over 5 år Totalt

Gjeld

Innskudd fra og gjeld til kunder 11 344 3 834 366 416 - 15 959

Renteutbetalinger - - 2 - - 2

Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer - 100 654 4 392 649 5 795

Renteutbetalinger - 21 60 146 14 240

Finansielle derivater - 350 50 834 350 1 584

Renteutbetalinger - 2 3 6 0 11

Ansvarlig lånekapital - - - - - 301

Renteutbetalinger - 2 19 14 - 35

Sum kontantstrømforpliktelser 11 344 4 308 1 154 5 807 1 013 23 928

Konsern

Pr 31.12.2021 På

forespørsel

Under 3

måneder

3-12

måneder

1 - 5 år over 5 år Totalt

Gjeld

Innskudd fra og gjeld til kunder 11 344 3 822 366 416 - 15 948

Renteutbetalinger - - 2 - - 2

Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer - 100 654 4 392 649 5 795

Renteutbetalinger - 21 60 146 14 240

Finansielle derivater - 350 50 834 350 1 584

Renteutbetalinger - 2 3 6 0 11

Ansvarlig lånekapital - - - 301 - 301

Renteutbetalinger - 2 19 14 - 35

Sum kontantstrømforpliktelser 11 344 4 297 1 154 6 108 1 013 23 916

Derivater er lagt inn med brutto utbetalinger.

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

Note 17 Forfallsanalyse av eiendeler og forpliktelser

Morbank Pr 31.12.2022 På

forespørsel

Under 3

måneder

3-12

måneder

1 - 5 år over 5 år Totalt

Eiendeler

Kontanter og fordringer på sentralbanker 80 - - - - 80

Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 1 548 - - 244 - 1 792

Netto utlån til og fordringer på kunder 1 887 33 178 1 057 18 944 22 098

Sertifikater, obligasjoner og rentefond 310 77 114 1 318 - 1 819

Finansielle derivater - - 3 8 22 33

Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser 695 - - - - 695

Investering i konsernselskaper 31 - - - - 31

Investering i eierinteresser 110 - - - - 110

Bygg, andre faste eiendommer og utstyr 248 - - - - 248

Andre eiendeler -16 111 - 3 28 126

Sum eiendeler 4 892 220 295 2 630 18 994 27 031

Gjeld

Innskudd fra og gjeld til kunder 11 090 3 917 1 240 267 - 16 514

Gjeld stiftet ved utstedelse av av verdipapirer - 277 552 4 009 1 631 6 469

Finansielle derivater - - - 29 17 46

Annen gjeld - 58 13 1 - 72

Leieforpliktelse - - 4 4 - 8

Betalbar skatt - - 78 - - 78

Utsatt skatt - - - - 18 18

Ansvarlig lånekapital - - - 303 - 303

Sum gjeld 11 090 4 252 1 887 4 613 1 666 23 507

Konsern Pr 31.12.2022 På

forespørsel

Under 3

måneder

3-12

måneder

1 - 5 år over 5 år Totalt

Eiendeler

Kontanter og fordringer på sentralbanker 80 - - - - 80

Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 1 549 - - 244 - 1 793

Netto utlån til og fordringer på kunder 1 887 33 178 1 057 18 944 22 098

Sertifikater, obligasjoner og rentefond 310 77 114 1 318 - 1 819

Finansielle derivater - - 3 8 22 33

Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser 695 - - - 3 697

Investering i konsernselskaper - - - - - -

Investering i eierinteresser 196 - - - - 196

Bygg, andre faste eiendommer og utstyr 292 - - - - 292

Andre eiendeler -16 129 - 20 28 161

Sum eiendeler 4 992 238 295 2 647 18 997 27 169

Gjeld

Innskudd fra og gjeld til kunder 11 086 3 916 1 240 267 - 16 508

Gjeld stiftet ved utstedelse av av verdipapirer - 277 552 4 009 1 631 6 469

Finansielle derivater - - - 29 17 46

Annen gjeld - 60 13 13 - 86

Leieforpliktelse - - 7 18 - 25

Betalbar skatt - - 80 - - 80

Utsatt skatt - - - - 22 22

Ansvarlig lånekapital - - - 303 - 303

Sum gjeld 11 086 4 252 1 892 4 639 1 670 23 539

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

Note 18 Netto renteinntekter

Morbank Konsern

2021 2022 Renteinntekter 2022 2021

5 23 Renter av utlån til og fordringer på kredittinstitsjoner 23 5

204 349 Renter av utlån til og fordringer på kunder, målt til amortisert kost 349 204

260 380 Renter av utlån til og fordringer på kunder, målt til virkelig verdi over utvidet resultat 380 260

-9 0 Andre renteinntekter 0 -9

460 752 Renteinntekter, beregnet etter effektiv rentes metode 752 460

14 34 Renter av utlån til og fordringer på kunder, målt til virkelig verdi 34 14

19 23 Renter av sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende papirer 23 19

33 57 Renteinntekter, øvrige 57 33

493 809 Sum renteinntekter 809 493

2021 2022 Rentekostnader 2022 2021

79 170 Renter på innskudd fra og gjeld til kunder 171 79

61 152 Renter på utstedte verdipapirer 152 61

6 10 Renter på ansvarlig lånekapital 10 6

9 10 Andre rentekostnader (Avgift til Bankenes Sikringsfond) 10 9

155 342 Sum rentekostnader 342 155

338 467 Sum netto renteinntekter 467 339

2021 2022 Gjennomsnittsrenter og gjennomsnittlig rentebærende eiendeler og gjeld 2022 2021

Eiendeler

18 252 21 831 Gjennomsnittlig rentebærende saldo utlån til kunder 21 831 18 252

2,6 % 3,5 % Gjennomsnittsrente utlån til kunder 3,5 % 2,6 %

Gjeld

13 973 14 804 Gjennomsnittlig rentebærende saldo innskudd 14 804 13 973

0,6 % 1,0 % Gjennomsnittsrente innskudd 1,0 % 0,6 %

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

Note 19 Netto provisjons- og andre inntekter

Morbank Konsern

31.12.21 31.12.22 31.12.22 31.12.21

5 6 Provisjon finansiering 6 5

53 35 Provisjon kredittforetak 35 53

52 65 Inntekter betalingsformidling 65 52

29 31 Provisjon Skadeforsikring 31 29

11 13 Provisjon Liv og Fond 13 11

6 4 Provisjon Sparing 4 6

2 3 Garantiprovisjon 3 2

7 7 Øvrige provisjoner 7 7

165 164 Provisjonsinntekter 164 165

9 11 Kostnader betalingsformidling 11 9

2 1 Øvrige provisjonskostnader 1 2

11 12 Provisjonskostnader 12 11

2 2 Driftsinntekter faste eiendommer 2 2

0 0 Honorarer fra regnskapsførervirksomhet 83 81

0 0 Andre driftsinntekter 0 0

2 2 Andre driftsinntekter 85 83

155 154 Netto provisjons- og andre inntekter 237 236

Note 20 Inntekter fra andre finansielle investeringer

Morbank Konsern

2021 2022 Netto inntekter fra finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultat 2022 2021

-4 -5 Verdiendring på renteinstrumenter -5 -4

3 5 - Verdiøkning obligasjoner og sertifikater 5 3

7 10 - Verdireduksjon obligasjoner og sertifikater 10 7

-6 60 Verdiendring på egenkapitalinstrumenter 60 -6

12 61 - Verdiøkning egenkapitalinstrumenter 61 12

18 2 - Verdireduksjon egenkapitalinstrumenter 2 18

-3 -6 Verdiendring på derivater -6 -3

30 57 - Verdiøkning på derivater 57 30

33 63 - Verdinedgang på derivater 63 33

-13 49 Sum netto inntekter fra finansielle eiendeler 49 -13

Valutahandel

0 0 Resultat netto inntekter fra valutahandel 0 0

-13 49 Netto resultat fra andre finansielle instrumenter 49 -13

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

Note 21 Personalkostnader

Banken har en godtgjørelsesmodell med fast lønn som vesentligste komponent. I 2021 og 2022 har ikke banken hatt bonsuordning.

Bankens ledelse deltar i den generelle pensjonsordningen i selskapet som beskrevet i note 23 Pensjon. For informasjon om ytelser til

konsernets ledelse henvises til Rapport for lederlønn som er veldagt årsrapporten og publisert på vår hjemmeside www.bank.no

Morbank Konsern

2021 2022 2022 2021

92 130 Lønn 179 132

10 7 Pensjonskostnader 10 13

25 9 Sosiale kostnader 13 35

127 146 Sum personalkostnader 202 180

136 149 Gjennomsnittlig antall ansatte 220 206

141 150 Antall årsverk pr 31.12. 220 211

143 155 Antall ansatte pr 31.12. 228 218

Note 22 Andre driftsk ostnader

Morbank Konsern

2021 2022 2022 2021

50 54 IKT-kostnader 57 54

17 19 Markedsføring 20 17

22 23  25 23

14 17 Driftskostnader faste eiendommer 20 19

112 27 Eksterne honorarer 27 112

15 23 Andre driftskostnader 28 18

228 162 Sum andre driftskostnader 178 242



0,5 1,0 Lovpålagt revisjon 1,1 0,6

0,1 0,0 Andre attestasjonstjenester 0,0 0,1

0,0 0,2 Skatterådgivning 0,2 0,0

0,8 0,1 Andre tjenester 0,1 0,8

1,4 1,3 Sum inklusiv merverdiavgift 1,4 1,5

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

Note 23 Pensjoner

Selskapet har flere pensjonsordninger, b 

Selskapets pensjonsordninger

Banken har en innskuddsbasert tjeneste 

25,1 % av lønn mellom 7,1 – 12 G.

Den fremtidige pensjonen er avhengig a v avkastning og størrelsen på det årlige sparebeløpet. Innbetalingen skjer til et forsikringsselskap.

Selskapet har ingen forpliktelse utover å yte det årlige bidraget.

Banken har også en ytelsesbasert pensj onsordning. Ordningen ble lukket for aktive medlemmer i 2016 og deres opptjening i

ytelsesordningen er overført til fripolise. Alle tidligere medlemmer av ytelsespensjonsordningen, som var aktive medlemmer ved tidspunkt

for lukking av ytelsesordningen, er overf ørt til kollektiv innskuddsordning. Det utbetales kompensasjon til de personene som ved

overgang fra ytelsespensjonsordningen 

ytelsesordningen og ny kapital i innskud dsordningen ved fylte 67 år sammenlignet med tidligere ytelsesordning. Kompensasjonsbeløpet

tas over drift. Denne kompensasjonen ut betales løpende til ansatte født etter 1962 mens banken setter av til utbetaling etter pensjonering

for de øvrige.

Pensjonister som mottar ytelsespensjon 

løpende pensjoner.

Ordningen omfatter ved årets slutt 0 akt ive medlemmer og 71 pensjonister.

En ansatt opptjener pensjonstillegg for l 

pensjonsrettigheter sikres gjennom innb 

Selskapet er omfattet av AFP-ordningen 

De ansatte som er omfattet av ordninge 

år, også ved siden av å stå i jobb. Den n 

som fastsettes som en prosent av lønn. 

To personer har til utbetaling livsvarig g avepensjon. Denne ordningen er ikke forsikret.

Selskapets tjenestepensjonsforsikringer tilfredsstiller kravene i lov om foretakspensjon.

Pr. 31.desember 2022 2021

Nåverdien av ytelsesbasert pensjonsfor pliktelse 69 89

Virkelig verdi av pensjonsmidlene 97 93

Overdekning 28 4

Morbank/Konsern

Netto pensjonsforpliktelse/midler i bal ansen 2022 2021

Nåverdi pensjonsforpliktelse i fondsbas erte ordninger 69 89

Virkelig verdi av pensjonsmidler 97 93

Netto pensjonsmidler fondsbaserte ord ninger -28 -4

Netto pensjonsmidler i balansen sikre de ordninger -28 -4

DBO ved periodens slutt usikret ordning 5 6

Netto pensjonsforpliktelse i balansen usikret ordning 5 6

Periodens pensjonskostnad

 Ytelsesbasert pensjon opptjent i period  0 -1

 Resultatført netto forpliktelse ved oppg -11 0

Netto resultatført ytelsesbasert pensj onskostnad -11 -1

 AFP-ordning 2 1

Gavepensjon/kompensasjoner 4 1

Innskuddsbasert pensjonskostnad 12 9

Periodens pensjonskostnad 7 11

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

Bevegelse i netto pensjonsforpliktelse i balansen

Netto pensjonsforpliktelse i balansen 1.1. 6 7

Årets pensjonsopptjening inkl arb.g.avg. 0 1

Aktuarielt tap (gevinst) ført mot utvidet resultat -0 -3

Rentekostnad på pensjonsforpliktelsen -0 1

Arb.g.avg. av innbetalte pensjonsmidler -0 0

Netto pensjonsforpliktelse i balansen 31.12. (Note 36) 5 6

Endringer i pensjonsmidler i løpet av året

Saldo 1. januar 93 97

Forventet avkastning på pensjonsmidler 2 1

Estimatavvik - tap og (gevinst) 7 1

Innbetaling fra arbeidsgiver 0 0

Utbetalte ytelser -5 -6

Oppgjør 0 0

Saldo 31. desember 97 93

Pensjonsmidlene 31. desember består av

Aksjer 12 12

Obligasjoner 66 63

Eiendom 18 17

Annet 1 1

Sum 97 93

Faktisk avkastning på pensjonsmidlene 9 2

Medlemmer ytelsesbasert pensjon

Antall personer som er med i pensjonsordningen 71 78

-herav aktive 0 5

-herav pensjonister og uføre 71 73

2022 2021

Økonomiske forutsetninger Kostnader Forpliktelser Kostnader Forpliktelser

Diskonteringsrente 3,00 % 3,00 % 1,90 % 1,90 %

Forventet avkastning på midlene 3,00 % 3,00 % 1,90 % 1,90 %

Forventet fremtidig lønnsutvikling 3,50 % 3,50 % 2,75 % 2,75 %

Forventet G-regulering 3,25 % 3,25 % 2,50 % 2,50 %

Forventet pensjonsregulering 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 %

Arbeidsgiveravgift 14,10 % 14,10 % 14,10 % 14,10 %

Forventet frivillig avgang (etter 50år) 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 %

Dødelighetstabell GAP GAP

GAP er en dødelighetstabell utviklet av Gabler i samarbeid med Universitetet i Oslo.

Pensjonsforpliktelser (brutto/PBO) utgjør nåverdien av opptjente pensjonsytelser når det i tillegg er tatt hensyn til forutsatt fremtidig lønns-

og G-vekst. (PBO = Projected Benefit Obligation).

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

Note 24 Skatt

Morbank Konsern

2021 2022 Oversikt over resultatført skatt 2022 202 1

175 396 Resultat før skattekostnad 390 17 5

-11 -15 Renter på hybridkapital ført direkte mot egenkapitalen -15 -11

2 7 Resultatposter ført over utvidet resultat 7 1

166 388 Totalresultat før skatt 382 16 6

-60 -115 +/-permanente forskjeller -115 -6 1

-18 -12 +/- endring resultatførte midlertidige forskjeller -5 -1 8

88 261 Grunnlag betalbar skatt i resultatregnskapet 262 8 7

88 261 Årets skattegrunnlag/skattepliktig inntekt 262 8 7

22 65 Herav betalbar skatt 65 2 5

0 -5 For (mye)/lite avsatt skatt foregående år -8 0

5 -3 +/- endring i utsatt skatt -1 5

26 57 Årets skattekostnad 56 3 0

0 2 herav ført over utvidet resultat 2 0

16,0 % 14,7 % Effektiv skattesats i % 14,7 % 18,0 %

27 62 Betalbar skatt i skattekostnaden 64 3 0

27 62 Betalbar skatt i balansen (inkluderer ikke formuesskatt, driftskostnad etter IFRS) 64 3 0

Morbank Konsern

2021 2022 Oversikt over balanseført utsatt skatt 2022 202 1

45 17 Driftsmidler 19 5 2

1 -1 Gevinst og tapskonto -1 1

-2 23 Netto pensjonsforpliktelse 23 - 2

9 4 Utlån og tap 4 9

29 27 Immaterielle eiendeler 43 -29

82 70 Sum midlertidige forskjeller 88 3 1

21 18 Utsatt skatt / utsatt skattefordel (-) 22 8

2021 2022 Oversikt over resultatført utsatt skatt 2022 202 1

15 -28 Driftsmidler -28 1 5

0 -2 Gevinst og tapskonto -2 0

-3 25 Netto pensjonsforpliktelse 25 - 3

7 -5 Utlån og tap -5 7

0 -2 Immaterielle eiendeler -2 0

18 -12 Sum endring midlertidige forskjeller -12 1 8

5 -3 Endring i utsatt skatt -3 5

100

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

Note 25 Sertifikater, obligasjoner og rentefond

Morbank/Konsern

Sertifikater, obligasjoner og rentefond fordelt på utstedersektor 2022 2021

Stat

- pålydende verdi 59 65

- virkelig verdi 59 65

Annen offentlig utsteder

- pålydende verdi 712 692

- virkelig verdi 726 699

Finansielle foretak

- pålydende verdi 1 020 1 037

- virkelig verdi 1 034 1 047

Ikke-finansielle foretak

- pålydende verdi 0 0

- virkelig verdi 0 0

Sum rentepapirer, pålydende verdi 1 791 1 794

Sum rentepapirer, virkelig verdi over resultatet 1 819 1 811

For nærmere spesifikasjon av risiko knyttet til rentepapirer henvises til note 15.

Straumsnes - Herredsdalsvatnet

Foto Even Gaarde-Landre

101

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

Note 26 Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser

Generell beskrivelse

Banken klassifiserer disse investeringene til virkelig verdi med verdiendring over resultatet.

Morbank Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser Konsern

2021 2022 2022 2021

Til virkelig verdi over resultatet

0 0 - Børsnoterte 0 0

758 695 - Unoterte 698 761

Tilgjengelig for salg, virkelig verdi over utvidet resultat

0 0 - Børsnoterte 0 0

0 0 - Unoterte 0 0

758 695 Sum aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser 698 761

Morbank og Konsern

Spesifikasjon av aksjer og andeler: Eierandel % Antall aksjer Anskaffelses-

kost

Markeds-

verdi

Bokført verdi

Børsnoterte selskaper: Org.nummer

Romsdal Sparebank 937 900 775 1000 0,1 0,1 0,1

Sunndal Sparebank 937 899 963 1000 0,1 0,1 0,1

Unoterte selskaper: Org.nummer

SpareBank 1 Boligkreditt AS 988 738 387 2,96 % 2 309 810 347 346 346

SpareBank 1 Næringskreditt AS 894 111 232 3,08 % 499 441 63 63 63

SpareBank 1 Finans Midt-Norge AS 938 521 549 7,10 % 7 455 82 90 90

SpareBank 1 Kreditt AS 975 966 453 2,52 % 100 948 33 36 36

SpareBank 1 Betaling AS 919 116 749 1,74 % 614 486 27 44 44

EiendomsMegler 1 Midt-Norge AS 936 159 419 7,57 % 417 17 15 15

SpareBank 1 Markets AS 992 999 101 0,74 % 23 406 5 8 8

Øvrige aksjer 83 91 91

Sum aksjer i morbank 663 695 695

Øvrig aksjer 3 3 3

Sum aksjer i konsern 666 698 698

102

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

Note 27 Klassifikasjon av finansielle instrumenter

Tallene i tabellen under gjelder konsern da forskjellen mellom morbank og konsern er uvesentlig og består utelukkende av innskudd fra døtre.

Konsern / Morbank 2022 Finansielle

instrumenter til

virkelig verdi over

resultatet

Finansielle

instrumenter til

virkelig verdi over

utvidet resultat

Finansielle

derivater som

sikringsintrument

Finansielle

instrumenter til

amortisert kost

Totalt

Finansielle instrumenter eiendeler

Kontanter og fordringer på sentralbanker 0 0 0 80 80

Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 0 0 0 1 793 1 793

Netto utlån til og fordringer på kunder 723 14 091 0 7 284 22 098

Sertifikater, obligasjoner og rentefond 1 819 0 0 0 1 819

Finansielle derivater* 33 0 0 0 33

Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser 697 0 0 0 697

Sum finansielle instrumenter eiendeler 3 272 14 091 0 9 157 26 520

Finansielle instrumenter gjeld

Innskudd fra og gjeld til kunder 0 0 0 16 508 16 508

Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 0 0 0 6 469 6 469

Finansielle derivater* 0 0 46 0 46

Fondsobligasjoner 0 0 0 0 0

Ansvarlig lånekapital 0 0 0 303 303

Sum finansielle instrumenter gjeld 0 0 46 23 280 23 326

Konsern / Morbank 2021 Finansielle

instrumenter til

virkelig verdi over

resultatet

Finansielle

instrumenter til

virkelig verdi over

utvidet resultat

Finansielle

derivater som

sikringsintrument

Finansielle

instrumenter til

amortisert kost

Totalt

Finansielle instrumenter eiendeler

Kontanter og fordringer på sentralbanker 0 0 0 80 80

Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 0 0 0 1 039 1 039

Netto utlån til og fordringer på kunder 779 14 118 0 6 414 21 311

Sertifikater, obligasjoner og rentefond 1 811 0 0 0 1 811

Finansielle derivater* 2 0 0 0 2

Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser 760 0 0 0 760

Sum finansielle instrumenter eiendeler 3 353 14 118 0 7 533 25 004

Finansielle instrumenter gjeld

Innskudd fra og gjeld til kunder 0 0 0 15 961 15 961

Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 0 0 0 5 795 5 795

Finansielle derivater* 0 0 18 0 18

Fondsobligasjoner 0 0 0 0 0

Ansvarlig lånekapital 0 0 0 301 301

Sum finansielle instrumenter gjeld 0 0 18 22 058 22 076

* For nærmere beskrivelse om og behandling av SpareBank 1 Nordmøre sin bruk av Finansielle derrivater og omfang av dette se Note 2 og Note 30

103

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

Note 28 Virkelig verdi 

amortisert k ost

Morbank Nivå* 31.12.22 31.12.21

EIENDELER Bokført verdi Virkelig verdi Bokført verdi Virkelig verdi

Utlån til og fordringer på kredittinstitusj oner 2 1 792 1 792 1 037 1 037

Utlån til og fordringer på kunder: 3 7 344 7 344 6 494 6 494

Sum finansielle eiendeler 9 135 9 135 7 531 7 531

FORPLIKTELSER

Innskudd fra og gjeld til kunder 2 16 514 16 514 15 961 15 961

Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapi rer 2 6 469 6 469 5 795 5 795

Fondsobligasjoner 2 0 0 0 0

Ansvarlig lånekapital 2 303 303 301 301

Sum finansielle forpliktelser 23 286 23 286 22 058 22 058

Konsern Nivå* 31.12.22 31.12.21

EIENDELER Bokført verdi Virkelig verdi Bokført verdi Virkelig verdi

Utlån til og fordringer på kredittinstitusj oner 2 1 793 1 793 1 039 1 039

Utlån til og fordringer på kunder: 3 7 344 7 344 6 494 6 494

Sum finansielle eiendeler 9 137 9 137 7 533 7 533

FORPLIKTELSER

Innskudd fra og gjeld til kunder 2 16 508 16 508 15 950 15 950

Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapi rer 2 6 469 6 469 5 795 5 795

Fondsobligasjoner 2 0 0 0 0

Ansvarlig lånekapital 2 303 303 301 301

Sum finansielle forpliktelser 23 280 23 280 22 046 22 046

* Virkelig verdi fastsettes etter ulike met 

nærmere definisjon av nivåene.

Prinsipper som ligger til grunn for å fa 

Bankens utlån og innlån kan hovedsakeli g ikke omsettes i et aktivt marked. Overføringer av blant annet innlån til en annen part vil kreve

godkjennelse fra den enkelte kunde. Ban kens risikopåslag på utlånene endres kun ved større endringer i markedsforholdene. Slike utlån

anses i hovedsak å ha flytende rentebeti 

lagt til grunn for nye utlån på balanseda gen.

Banken har justert kredittrisikopåslaget 

gjennom året. Banken har ved årets slutt 

foretatt til de samme påslagene. Kunde ne kan innfri denne type lån til pålydende. Banken vurderer derfor at lån med referansebaserte

betingelser innregnet til amortisert kost representerer beste estimat på virkelig verdi.

Verdipapirgjeld og ansvarlig lånekapital 

flytende rente og det er ingen endringe

104

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

Note 29 Vurdering av virkelig verdi på finansielle instrumenter

Finansielle eiendeler og forpliktelser målt til virkelig verdi inndeles i følgende nivåer:

Nivå 1 - verdsettelsen basert på notert pris i et aktivt marked for en identisk eiendel eller forpliktelse.

Virkelig verdi av finansielle instrumenter som handles i aktive markeder er basert på markedspris på balansedagen. Et

marked er betraktet som aktivt dersom markedskursene er enkelt og regelmessig tilgjengelige fra en børs, handler,

megler, næringsgruppering, prissettingstjeneste eller reguleringsmyndighet, og disse prisene representerer faktiske og

regelmessige forekommende markedstransaksjoner på en armlengdes avstand. Markedsprisen som benyttes for finansielle

eiendeler er gjeldende kjøpskurs; for finansielle forpliktelser benyttes gjeldende salgskurs. Disse instrumentene er inkludert i

nivå 1.

Nivå 2 - verdsettelsen basert på andre observerbare faktorer, enten direkte (pris) eller indirekte (utledet fra priser), enn notert pris (brukt i

nivå 1) for eiendelen eller forpliktelsen.

Virkelig verdi av finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked (for eksempel enkelte OTC-derivater) bestemmes

ved å bruke verdsettelsesmetoder. Disse verdsettelsesmetodene maksimerer bruken av observerbare data der det er

tilgjengelig, og belager seg minst mulig på bankens egne estimater. Dersom alle vesentlige data som kreves for å fastsette

virkelig verdi av et instrument er observerbare data, er instrumentet inkludert i nivå 2. Virkelig verdi av rentebytteavtaler

er beregnet som nåverdien av estimert fremtidig kontantstrøm basert på observerbar rentekurve.For disse instrumentene

innhenter banken markedsverdier fra en ekstern aktør.

Nivå 3 Dersom en eller flere vesentlige data ikke er basert på observerbare markedsdata, er instrumentet inkludert i nivå 3.

Verdsettelsesmetoder som brukes til å fastsette virkelig verdi for nivå 2 og 3:

• Rentebytteavtaler: Virkelig verdi er beregnet som nåverdien av estimert fremtidig kontantstrøm basert på observerbar rentekurve.

• Aksjer: Eierandelene i Nets Holding og Nordito Property verdivurderes hvert kvartal av SpareBank 1 Gruppen AS og distribueres til

alle alliansebankene. Denne verdivurderingen er basert på et gjennomsnitt av fem ulike metoder hvor siste kjente transaksjonskurs,

resultat per aksje, utbytte per aksje og EBITDA er input i vurderingene. Verdsettelsen av øvrige aksjeposter til virkelig verdi er

tilnærmet lik kapitalen som er skutt inn i selskapene.

• Bygg og andre faste eiendommer: Bankens egne eide bygg verdireguleres til virkelig verdi, der verdien fastsettes av uavhengige

takstmenn. Banken innhenter takster innenfor et intervall på 3-5 år ihht IAS 16.31 og 16.34.

Sensitivitetsanalyse, nivå 3:

Investeringene i Sparebank 1 Boligkreditt AS og Sparebank 1 Næringskreditt AS utgjør størsteparten av aksjebeholdningen. Det er et

samspill mellom overføring av utlån til disse selskapene, stille nødvendig kapital og nivået på provisjonen som mottas. Effekten på

konsernets resultat av alternative verdier vurderes å være begrenset.

Følgende tabell presenterer konsernets eiendeler og forpliktelser målt til virkelig verdi pr. 31.12.22:

Eiendeler Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Total

Finansielle eiendeler til virkelig verdi:

- Derivater (rentebytteavtaler) 0 33 0 33

- Fastrenteutlån 0 0 723 723

- Utlån til og fordringer på kunder over utvidet resultat 0 0 14 145 14 145

- Obligasjoner, sertifikater og rentefond 0 1 819 0 1 819

- Egenkapitalinstrumenter 0 0 697 697

- Bygg og andre faste eiendommer 0 0 155 155

Sum eiendeler 0 1 852 15 720 17 572

Forpliktelser Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Total

Finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet:

- Derivater (rentebytteavtaler) 0 46 0 46

Sum forpliktelser 0 46 0 46

105

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022



Finansielle eiendeler og forpliktelser målt til virkelig verdi inndeles i følgende nivåer:

Nivå 1 - verdsettelsen basert på notert pris i et aktivt marked for en identisk eiendel eller forpliktelse.





megler, næringsgruppering, prissettingstjeneste eller reguleringsmyndighet, og disse prisene representerer faktiske og





nivå 1.

Nivå 2

nivå 1) for eiendelen eller forpliktelsen.



ved å bruke verdsettelsesmetoder. Disse verdsettelsesmetodene maksimerer bruken av observerbare data der det er



virkelig verdi av et instrument er observerbare data, er instrumentet inkludert i nivå 2. Virkelig verdi av rentebytteavtaler

er beregnet som nåverdien av estimert fremtidig kontantstrøm basert på observerbar rentekurve.For disse instrumentene

innhenter banken markedsverdier fra en ekstern aktør.

Nivå 3 

Verdsettelsesmetoder som brukes til å fastsette virkelig verdi for nivå 2 og 3:

• Rentebytteavtaler: Virkelig verdi er beregnet som nåverdien av estimert fremtidig kontantstrøm basert på observerbar rentekurve.

• 



resultat per aksje, utbytte per aksje og EBITDA er input i vurderingene. Verdsettelsen av øvrige aksjeposter til virkelig verdi er

tilnærmet lik kapitalen som er skutt inn i selskapene.

• Bygg og andre faste eiendommer: Bankens egne eide bygg verdireguleres til virkelig verdi, der verdien fastsettes av uavhengige

takstmenn. Banken innhenter takster innenfor et intervall på 3-5 år ihht IAS 16.31 og 16.34.

Sensitivitetsanalyse, nivå 3:



samspill mellom overføring av utlån til disse selskapene, stille nødvendig kapital og nivået på provisjonen som mottas. Effekten på

konsernets resultat av alternative verdier vurderes å være begrenset.

Følgende tabell presenterer konsernets eiendeler og forpliktelser målt til virkelig verdi pr. 31.12.22:

Eiendeler Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Total

Finansielle eiendeler til virkelig verdi:

 0 33 0 33

- Fastrenteutlån 0 0 723 723

- Utlån til og fordringer på kunder over utvidet resultat 0 0 14 145 14 145

 0 1 819 0 1 819

- Egenkapitalinstrumenter 0 0 697 697

- Bygg og andre faste eiendommer 0 0 155 155

Sum eiendeler 0 1 852 15 720 17 572

Forpliktelser Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Total

Finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet:

 0 46 0 46

Sum forpliktelser 0 46 0 46

Følgende tabell presenterer konsernets eiendeler og forpliktels er målt til virkelig verdi pr. 31.12.21:

Eiendeler Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Total

Finansielle eiendeler til virkelig verdi:

- Derivater (rentebytteavtaler) 0 2 0 2

- Fastrenteutlån 0 0 779 779

- Utlån til og fordringer på kunder over utvidet resultat 0 0 14 119 14 119

- Obligasjoner, sertifikater og rentefond 0 1 811 0 1 811

- Egenkapitalinstrumenter 0 0 760 760

- Bygg og andre faste eiendommer 0 0 157 157

Sum eiendeler 0 1 814 15 816 17 630

Forpliktelser Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Total

Finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet:

- Derivater (rentebytteavtaler) 0 18 0 18

Sum forpliktelser 0 18 0 18

Endringer i instrumentene klassifisert i nivå 3: Egenkapital-

instrumenter

Bygg og andre faste

eiendommer

Utlån til kunder

2022 2021 2022 2021 2022 2021

Bokført verdi 01.01. 760 524 116 116 14 899 9 664

Anskaffelser i perioden 113 302 49 48 6 585 10 733

Salg i perioden (salgsverdi) -216 -52 0 0 -6 587 -5 509

Gevinst eller tap ført i resultatet 48 11 0 0 0 0

Gevinst eller tap ført direkte mot totalresultatet 0 0 0 0 0 0

Avskrivninger i perioden 0 0 -7 -7 -1 -4

Verdiregulering til virkelig verdi -9 -25 0 0 -28 14

Bokført verdi 31.12. 697 760 159 157 14 867 14 899

Gevinst eller tap for perioden inkludert i resultatet for

eiendeler eiet på balansedagen

-14 -25

Effekt i resultat av finansielle intrumenter tilhørende nivå 3: 31.12.22 31.12.21

Realisert gevinst/tap -48 -11

Endring i urealisert gevinst/tap 87 -3

Sum effekt i resultat 39 -14

106

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

Note 30 Finansielle derivater

Generell beskrivelse

Oppstillingen nedenfor viser virkelig verdi av bankens finansielle derivater bokført som eiendeler og gjeld samt nominelle verdier av

kontraktene. Positiv markedsverdi av kontrakter blir bokført som eiendel, mens negativ markedsverdi blir bokført som gjeld. Kontraksvolume 

oppført brutto, viser størrelsen av derivatenes underliggende eiendeler, og er grunnlaget for måling av endringer i virkelig verdi av bankens

derivater. Det oppgitte volumet viser utestående volum av transaksjoner ved årets slutt og gir ingen indikasjon på markedsrisiko eller

kredittrisiko. Banken benytter seg kun av rentesikring.

Alle beløp er like for morbank og konsern.

Morbank/konsern

Til virkelig verdi over resultatet 2022 2021

Kontraktssum Virkelig verdi Kontraktssum Virkelig verdi

Renteinstrumenter Eiendeler Forpliktelser Eiendeler Forpliktelse r

Renteswapper fastrente utlån

Renteswapper fastrente utlån 684 33 0 1 050 2 1

Renteswapper fastrente obl. lån

Valutarenteswap obligasjoner

Påløpte renter på rente- og

valutaswapper

1 0 0 0

Sum renteinstrumenter 684 33 0 1 050 2 1

Sikring, Renteinstrumenter

Rentebytteavtaler, 500 0 46 500 0 17

Sum renteinstrumenter 500 0 46 500 0 1 7

Toralt renteinstrumenter 1 184 33 46 1 550 2 1 8

Bokført verdi av finansielle derivater er lik virkelig verdi av finansielle derivater.

Sikringsbokføring

Status pr 31.12.22 Sikrings-

instrument

pålydende

Sikrings-

objekt

pålydende

Ineffektivitet

pålydende

Sikrings-

instrument

pålydende

Sikrings-

insobjekt

pålydende

Ineffektivit et

pålydend e

Innlån til fastrente Rente-swap Rente-swap

Pålydende NOK 500 500 0 500 500 0

107

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

Note 31 Varige driftsmidler

Morbank Konsern

Tomter og

bygninger

til virkelig

verdi

Tomter og

bygninger

Maskiner,

inventar

transport-

midler

Totalt Tomter og

bygninger

til virkelig

verdi

Tomter og

bygninger

Maskiner,

inventar

transport-

midler

Totalt

Pr 1. januar 2021

212 88 12 312 Anskaffelseskost eller verdiregulert verdi 212 88 13 313

97 36 10 142 Akkumulerte av/nedskrivinger 97 36 11 143

115 52 3 170 Balanseført verdi 01.01 115 52 2 170

Regnskapsåret 2021

0 0 0 0 Verdiregulering 0 0 0 0

42 15 38 95 Tilgang 42 15 81 139

0 0 0 0 Avgang til anskaffelseskost 0 0 0 0

0 0 0 0 Avgang avskrivninger 0 0 0 0

6 0 0 6 Årets nedskrivninger 6 0 0 6

3 8 2 13 Årets avskrivninger 3 8 2 13

150 63 34 247 Balanseført verdi 31.12 151 62 78 291

Pr 31. desember 2021

254 103 50 407 Anskaffelseskost eller verdiregulert verdi 254 103 95 407

104 41 16 161 Akkumulerte av/nedskrivninger 104 41 16 161

150 63 34 247 Balanseført verdi 31.12 150 62 78 291

Regnskapsåret 2022

0 0 0 0 Verdiregulering 0 0 0 0

7 2 4 12 Tilgang 7 2 11 20

0 0 0 0 Årets nedskrivninger 0 0 0 0

9 5 5 19 Årets avskrivninger 9 5 5 19

148 60 33 240 Balanseført verdi 31.12 148 60 33 292

Pr 31.desember 2022

261 105 54 419 Anskaffelseskost eller verdiregulert verdi 261 105 107 472

113 46 21 180 Akkumulerte av/nedskrivninger 113 46 21 180

148 60 33 240 Balanseført verdi 31.12 148 59 86 292

Investeringseiendommer

Banken besitter ingen eiendomer som klassifiseres som investeringseiendom

Eiendeler holdt for salg

Banken har ingen boliger eller driftsbygninger holdt for salg.

Tomter og bygninger til virkelig verdi

Bankens egne eide bygg verdireguleres nå regelmessig til virkelig verdi, der verdien fastsettes av uavhengige takstmenn. Banken innhenter takster

innenfor et intervall på 3-5 år ihht IAS 16.31 og 16.34. Det ble innhentet takst høsten 2020.

Dersom egne eide bygg hadde blitt regnskapsført til historisk kost, ville balanseført verdi vært:

2022 2021

Anskaffelseskost 146 139

Akkumulerte avskrivninger 57 48

Balanseført verdi 31.12. 89 92

108

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

Note 32 Immaterielle eiendeler

Morbank Konsern

Programvare

og lisenser

Merverdi

kundeporte-

følje

Goodwill Totalt Programvare

og lisenser

Merverdi

kundeporte-

følje

Goodwill Totalt

Regnskapsåret 2021

0 0 0 0 Balanseført verdi 01.01.2021 0 0 18 18

0 15 15 30 Tilgang i året 0 15 39 55

0 0 0 0 Avgang i året 0 0 0 0

0 0 0 0 Avgang avskrivninger 0 0 0 0

0 1 0 1 Årets avskrivninger 0 1 0 1

0 14 15 29 Balanseført verdi 31.12.2021 0 14 57 72

Pr 31.desember 2021

1 15 15 31 Anskaffelseskost 1 15 57 73

1 1 0 2 Akkumulerte avskrivninger 1 1 0 2

0 14 15 29 Balanseført verdi 31.12.2021 0 14 57 72

Regnskapsåret 2022

0 14 15 29 Balanseført verdi 01.01.2022 0 14 57 72

0 0 0 0 Tilgang i året 0 0 0 0

0 0 0 0 Avgang i året 0 0 0 0

0 0 0 0 Avgang avskrivninger 0 0 0 0

0 2 0 2 Årets avskrivninger 0 2 0 2

0 12 15 27 Balanseført verdi 31.12.2022 0 12 57 69

Pr 31.desember 2022

1 15 15 31 Anskaffelseskost 1 15 57 73

1 3 0 4 Akkumulerte avskrivninger 1 3 0 4

0 12 15 27 Balanseført verdi 31.12.2022 0 14 57 69

109

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

Note 33 Leieavtaler

Opsjoner til å forlenge leieperioden tas med dersom de med rimelig sikkerhet forventes å bli benyttet. Nåverdien

for opsjonen innregnes da i leieforpliktelsen og bruksretten. SpareBank 1 Nordmøre har vurdert og benytter en rentesats på 2,2 % i disse

beregningene.

SpareBank 1 Nordmøre har opsjoner som kan bli gjort gjeldene fra 2025 til en årlig forpliktelse på ca 1,6 millioner kroner.

Balanse

Morbank Konsern

31.12.2021 31.12.2022 Bruksrett (presentert i balansen under Andre eiendeler, se note 34) 31.12.2022 31.12.2021

11 12 IB 01.01. 27 12

3 0 Nye kontrakter 5 20

0 0 Terminerte kontrakter 0 0

-2 -4 Avskrivninger -7 -4

12 8 UB 31.12. 25 27

31.12.2021 31.12.2022 Leieforpliktelser (presentert i balansen under Annen gjeld og balanseført

forpliktelse, se note 37)

31.12.2022 31.12.2021

11 12 IB 01.01. 27 12

3 0 Nye kontrakter 5 17

-2 -4 Husleiebetalinger -7 -3

0 0 Kapitalisert rente 0 0

12 8 UB 31.12. 25 27

Morbank Konsern

31.12.2021 31.12.2022 Forfallsstruktur på leieforpliktelsen 31.12.2022 31.12.2021

4 2022 8

3 4 2023 6 5

2 3 2024 5 4

1 1 2025 4 2

1 1 2026 3 1

0 2027 eller senere 8 5

12 8 Sum leieforpliktelse 25 27

Morbank Konsern

31.12.2021 31.12.2022 Resultatposter 31.12.2022 31.12.2021

0 0 Renter 0 0

2 4 Avskrivninger 7 3

2 4 Sum 7 3

SpareBank 1 Nordmøre har benyttet seg av fritak som finnes for kortsiktige leieavtaler (under 12 måneder) og leieavtaler med lav verdi.

Morbank Konsern

31.12.2021 31.12.2022 Innregningsunntak 31.12.2022 31.12.2021

2 2 Kortsiktige og uvesentlige leieavtaler 2 4

110

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

Note 34 Andre eiendeler

Morbank Konsern

2021 2022 2022 2021

8 6 Opptjente provisjoner og andre opptjente inntekter 19 12

6 7 Forskuddsbetalte kostnader 8 7

12 8 Bruksrett leieavtaler (Note 32) 25 27

40 104 Øvrige eiendeler 109 53

66 126 Andre eiendeler 161 99

Surnadalsøra

Foto Eline Karlsdatter Fladseth

111

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

Note 35 Innskudd fra og gjeld til kunder

Morbank Konsern

2021 2022 Innskudd fordelt på løpetid 2022 2021

11 935 11 430 Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid 11 431 11 923

4 026 5 083 Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid 5 083 4 026

15 961 16 514 Sum innskudd fra kunder 16 515 15 950

-572 1 891 Fastrenteinnskudd 1 891 -572

-3,6 % 11,5 % Andel av totale innskudd 11,5 % -3,6 %

2021 2022 Innskudd fordelt på sektor og næring 2022 2021

149 143 Jordbruk og skogbruk 143 149

600 470 Havbruk, fiske og fangst 470 600

281 241 Annen industri 241 281

364 375 Bygg, anlegg, kraft og vannforsyning 375 364

220 192 Varehandel 192 220

66 75 Overnattings- og serveringsvirksomhet 75 66

126 131 Borettslag 131 126

480 600 Eiendom utleie 600 480

193 235 Eiendom prosjekt 235 193

766 971 Forretningsmessig tjenesteyting 971 755

153 186 Transport, frakt og annen relatert virksomhet 186 153

1 807 1 867 Offentlig forvaltning 1 869 1 807

925 694 Finansierings- og forsikringsvirksomhet 693 925

153 231 Øvrige sektorer 231 153

9 677 10 105 Personkunder 10 105 9 677

15 961 16 514 Sum innskudd fordelt på sektor og næring 16 515 15 950

2021 2022 Innskudd fordelt på geografiske områder 2022 2021

4 686 4 676 Kristiansund 4 676 4 686

1 685 1 715 Surnadal 1 716 1 674

3 946 3 481 Øvrige kommuner på Nordmøre 3 481 3 946

436 571 Molde 571 436

345 859 Øvrige kommuner i Romsdal 859 345

469 644 Ålesund 644 469

240 156 Øvrige kommuner på Sunnmøre 156 240

686 671 Trondheim 671 686

613 605 Øvrige kommuner i Trøndelag 605 613

2 763 3 020 Norge for øvrig 3 020 2 763

93 115 Utlandet 115 93

15 961 16 514 Totalt 16 515 15 950

112

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

Note 36 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer og

ansvarlig lånekapital

Morbank / Konsern

Obligasjonsgjeld 31.12.22 31.12.21

Obligasjonsgjeld 6 501 5 803

Sum gjeld ved utstedelse av verdipapirer, pålydende verdi 6 501 5 803

Verdijusteringer -62 -20

Påløpte renter 30 12

Sum gjeld ved utstedelse av verdipapirer, virkelig verdi inkludert påløpte renter verdi 6 469 5 795

Obligasjonsgjeld fordelt på forfallstidspunkt 31.12.22 31.12.21

Forfall i løpet av 2022 826 753

Forfall i løpet av 2023 1 200 1 650

Forfall i løpet av 2024 1 775 1 200

Forfall i løpet av 2025 1 050 500

Forfall i løpet av 2026 1 150 1 050

Forfall i løpet av 2027 350 150

Forfall i løpet av 2028 0 350

Forfall i løpet av 2031 150 150

Sum obligasjonsgjeld 6 501 5 803

Endring i verdipapirgjeld 2021

IB 01.01. 5 795 4 108

Utstedt 2 275 1 225

Fusjon 0 1 200

Forfalt / Innløst -1 577 -730

Verdijusteringer

-42 -20

Opptjente renter 18 12

UB 31.12. 6 469 5 795

For verdipapirinnlån med fast rente sikrer banken seg mot verdiendringer som skyldes endringer i markedsrenter (NBOR).

113

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

Note 37 Annen gjeld og forpliktelser

Morbank Konsern

2021 2022 Andre forpliktelser 2022 2021

6 5 Pensjonsforpliktelser (note 24) 5 6

30 33 Annen gjeld 42 43

12 8 Leieforpliktelse (note 32) 25 27

20 15 Leverandørgjeld 17 23

30 24 Påløpne kostnader og forpliktelser 27 35

97 86 Annen gjeld og balanseført forpliktelse 117 133

Stilte garantier

96 76 Betalingsgarantier 76 96

71 73 Kontraktsgarantier 73 71

4 1 Lånegarantier 1 4

30 60 Garantier for skattetrekk 60 30

83 105 Andre garantier 105 83

285 315 Sum stilte garantier 315 285

Andre forpliktelser

1 076 1 126 Ubenyttede kreditter 1 126 1 076

359 407 Innvilgede lånetilsagn 407 359

1 435 1 533 Sum andre forpliktelser 1 533 1 435

1 817 1 934 Sum annen gjeld og forpliktelser 1 965 1 853

Sum Sum Pantstillelser Sum Sum

856 586 Deponert i Norges Bank 586 856

Pågående rettstvister

Verken banken eller konsernet er deltaker i noen form for vesentlige rettstvister.

114

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

Note 38 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån

Morbank / Konsern

Tidsbegrenset ansvarlig lån: 31.12.22 31.12.21

FRN ansvarlig obligasjonslån, 3 mnd Nibor + 2,050% (Call opsjon 2024) 100 100

FRN ansvarlig obligasjonslån, 3 mnd Nibor + 1,600% (Call opsjon 2024) 100 100

FRN ansvarlig obligasjonslån, 3 mnd Nibor + 1,080 % (Call opsjon 2026) 100 100

Påløpte renter 3 1

Over/underkurs/markedsverdi 0 0

Sum tidsbegrenset ansvarlig lån 303 301

Endring i ansvarlig lån 2022 2021

IB 01.01. 301 201

Utstedt 0 400

Forfalt / Innløst 0 -301

Verdijusteringer 0 0

Opptjente renter 2 1

Sum ansvarlig lån 303 301

Fondsobligasjoner klassifisert som EK: 31.12.22 31.12.21

Evigvarende 3 mnd Nibor + 3,70% (Call opsjon 2022) 0 60

Evigvarende 3 mnd Nibor + 3,60% (Call opsjon 2022) 0 100

Evigvarende 3 mnd Nibor + 2,85% (Call opsjon 2026) 85 85

Evigvarende 3 mnd Nibor + 2,85% (Call opsjon 2026) 200 0

Sum fondsobligasjon klassifisert som EK 285 245

115

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

Note 39 Investeringer i eierinteresser

Firma Type Anskaffelses-

tidspunkt

Forretnings-

kontor

Eierandel

i prosent

Stemmeandel

i prosent

Investering i datterselskaper

SpareBank 1 Økonomipartner Nordmøre AS Datter 27.02.2013 Kristiansund 68,8 % 68,8 %

Investeringer i felleskontrollert virksomh et

Samarbeidende Sparebanker AS FKV 19.10.1999 Oslo 7,53 % 11 %

SpareBank 1 SamSpar AS FKV 08.12.2022 Oslo 7,53 % 11 %

Samarbeidende Sparebanker Utvikling DA FKV 19.10.1999 Oslo 6,32 % 11 %

Morbankens aksjer i datterselskaper (Kon soliderte selskap)

SpareBank 1 Økonomipartner Nordmøre AS

Selskapets

aksjekapital

Antall

aksjer

Pålydende

verdi Eiendeler Gjeld

Sum

inntekter

Sum

kostnader

Selskapets

årsresultat

Bokført

verdi

2022 0,3 190 738 1 33,9 16,3 83,4 75,4 5,1 31,1

2021 0,2 140 1 000 29,9 16,0 51,0 41,1 9,2 16,7

Trio Regnskapsservice AS

Selskapets

aksjekapital

Antall

aksjer

Pålydende

verdi

Eiendeler Gjeld Sum

inntekter

Sum

kostnader

Selskapets

årsresultat

Bokført

verdi

2021 0,1 86 690 1 12,5 9,5 30,5 27,1 3,4 15,4

Investeringer i felleskontrollerte virksom heter (FKV)

Samarbeidende Sparebanker AS Bokførte verdier i FKV Bokført verdi i

Eierandel Ei endeler Gjeld

Sum

inntekter

Sum

kostnader Årsresultat Egenkapital Morbank Konsern

2022 7,53 % 2 297 1 491 157 333 2 296 87 173

2021 7,53 % 2 312 23 699 114 585 2 289 87 190

SpareBank 1 SamSpar AS Bokførte verdier i FKV Bokført verdi i

Eierandel Ei endeler Gjeld

Sum

inntekter

Sum

kostnader Årsresultat Egenkapital Morbank Konsern

2022 7,53 % 102 75 46 47 -1 26 14 14

Samarbeidende Sparebanker

Utvikling DA

Bokførte verdier i FKV Bokført verdi i

Eierandel Ei endeler Gjeld

Sum

inntekter

Sum

kostnader Årsresultat Egenkapital Morbank Konsern

2022 6,32 % 143 0 310 308 2 143 9 9

2021 6,32 % 143 2 259 259 1 141 9 9

Utbytte resultatføres i morbanken samme år som utbyttet vedtas av den felleskontrollerte virksomheten.

116

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

Note 40 Vesentlige transaksjoner med nærstående selskaper

Transaksjoner mellom nærstående parter. Med nærstående parter menes her tilknyttede selskaper, felleskontrollerte virksomheter,

datterselskaper. SpareBank 1 Boligkreditt er en viktig funding kilde for banken og behandles derfor som nærstående part i denne noten.

Bankens mellomværende med ledelsen og medlemmer av styret vises i note 21.

Datterselskaper Felleskontrollerte virksomheter

Lån 2022 2021 2022 2021

Lån utestående pr 1.1. 0 0 51 81

Lån innvilget i perioden 0 0 0 0

- Tilbakebetaling 0 0 0 0

Utestående lån per 31.12. 0 0 51 81

Renteinntekter 0 0 2 1

Nedskrivning ved utlån 0 0 0 0

Innskudd

Innskudd per 1.1. 5 9 0 0

Nye innskudd i perioden 0 0 0 0

- Uttak 0 0

Innskudd per 31.12. 5 9 0 0

Rentekostnader 0,1 0,3 0 0

Valutahandel 0 0 0 0

Provisjonsinntekt 0 0 0 0

Utstedte garantier og kausjonsansvar 0 0 0 0

SpareBank 1 Boligkreditt 2022 2021

Provisjoninntekter 34 56

Godkjent volum ikke overført 5 994 6 860

Godkjent volum overførte utlån 7 462 5 955

SpareBank 1 Næringskreditt 2022 2021

Provisjoninntekter 3 3

Overførte utlån 452 411

For nærmere informasjon om SpareBank 1 Boligkreditt og SpareBank 1 Næringskreditt se note 9

117

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

Note 41 Eierandelskapital- og eierstruktur

Bankens egenkapitalbeviskapital utgjør 906.183.700 kroner fordelt på 9.061.837 egenkapitalbevis, hvert pålydende 100 kroner. Pr 31.12.22 var

det 1494 (1464) egenkapitalbeviseiere. Eierandelskapitalen er tatt opp på følgende måte:

År Endring Eierandels-

kapital

Antall

egenkapital-

bevis

2013 Offentlig emisjon 120 000 000 1 200 000

2017 Offentlig emisjon 104 347 800 1 043 478

2021 Kapitalutvidelse i forbindelse

med fusjon

681 835 900 6 818 359

Total eierandelskapital 906 183 700 9 061 837

Beregning av egenkapitalbevisbrøk 01.01.2022 03.05.2021

Egenkapitalbeviskapital 906 906

Overkursfond 118 118

Utjevningsfond eks utbytte og fond for urealiserte gevinster 86 76

A. Sum egenkapitalbeviseiernes kapital 1 111 1 100

Sparebankens fond 1 712 1 639

B. Sum samfunnseid kapital 1 712 1 639

Egenkapital eks utbytte og fond for urealiserte gevinster 2 822 2 737

Egenkapitalbevisbrøk (A/(A+B)) 39,35 % 40,20 %

Resultat pr egenkapitalbevis 2022 2021

Årsresultat i henhold til årsregnskapet 320 138

Egenkapitaleiernes andel av resultatet for hele regnskapsåret 126 55

Resultat pr egenkapitalbevis for hele regnskapsåret 13,90 6,11

Utvannet resultat pr egenkapitalbevis er lik resultat pr egenkapitalbevis.

Ved beregning av egenkapitalbevisbrøken er Sparebankens fond pr 1.1. lagt til grunn. Egenkapitalbrøken for 2021 er beregnet på

fusjonerte tall.

118

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

De 20 største egenkapitalbeviseierne 31.12.2022 Antall

egenkapital-

bevis

Andel

Sparebankstiftelsen Nordvest 3 418 159 37,7 %

Sparebankstiftelsen Surnadal Sparebank 1 409 099 15,5 %

VPF Eika Egenkapitalbevis 318 577 3,5 %

Erik Ohr Eiendom AS 178 829 2,0 %

Bentneset Invest AS 162 521 1,8 %

LLH 2 AS 148 136 1,6 %

Kommunal Landspensjonskasse Gjensidig Forsikringsselskap 143 158 1,6 %

Togro Holding AS 87 556 1,0 %

Roald Røsand 73 000 0,8 %

SpareBank 1 SMN 69 423 0,8 %

Pikhaugen 3 AS 68 339 0,8 %

Mase Invest AS 66 371 0,7 %

JBT AS 64 092 0,7 %

OS Holding AS 50 386 0,6 %

Oskar Sylte Invest AS 50 000 0,6 %

Odd Einar Folland / Offensive AS 49 670 0,5 %

LJHH Holding AS 48 014 0,5 %

Hoemgruppen AS 43 448 0,5 %

Rindal Sparebank 39 518 0,4 %

Bud og Hustad Forsikring Gjensidig 38 086 0,4 %

Sum 20 største eiere 6 526 382 72,0 %

Øvrige eiere 2 535 455 28,0 %

Utstedte egenkapitalbevis 9 061 837 100,0 %

Geografisk fordeling egnekapitalbeviseiere Antall eiere % Antall EK-

bevis

Sparebankstiftelsene 2 0,14 % 4 827 258 53,27 %

Kristiansund 326 22,27 % 1 228 802 13,56 %

Surnadal 151 10,31 % 544 512 6,01 %

Øvrige kommuner på Nordmøre 263 17,96 % 684 320 7,55 %

Molde og øvrige kommuner i Romsdal 56 3,83 % 182 578 2,01 %

Ålesund og øvrige kommuner på Sunnmøre 45 3,07 % 62 785 0,69 %

Sum Møre og Romsdal 843 57,58 % 7 530 255 83,10 %

Trondheim og øvrige kommuner i Trøndelag 94 6,42 % 405 722 4,48 %

Oslo 259 17,69 % 673 900 7,44 %

Øvrige kommuner i Norge 258 17,62 % 440 770 4,86 %

Utlandet 10 0,68 % 11 190 0,12 %

Totalt 1 464 100,00 % 9 061 837 100,00 %

119

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

Styret Antall

egenkapital-

bevis

Runar Wiik Styreleder 574

Inger Grete Lundemo og nærstående Nestleder 23 003

Heidi Blakstad Dahl og nærstående Leder revisjonsutvalget 7 743

Kirsti Harsvik 0

Halvard Fjeldvær 343

Øystein Aandahl Ansatterepresentant 412

Brit Marie Blekken Ansatterepresentant 1 331

Sum styret 33 406

Ledelsen Antall

egenkapital-

bevis

Allan Troelsen og nærstående Administrerende direktør 24 422

Steinar Sogn og nærstående Direktør økonomi og finans 19 639

Rune Solli Direktør Bedriftsmarked 2 800

Tone Hammer Direktør Forretningsutvikling 860

Kathrine Gjestad Direktør Organisasjon og utvikling 993

Arne Ingar Elven Dirrektør Personmarked 0

Karina Wigum og nærstående Direktør Forretningsstøtte 7 194

Sum styret 55 908

De 20 største egenkapitalbeviseierne 31.12.2021 Antall

egenkapital-

bevis

Andel

Sparebankstiftelsen Nordvest 3 418 159 37,7 %

Sparebankstiftelsen Surnadal Sparebank 1 409 099 15,5 %

VPF Eika Egenkapitalbevis 345 301 3,8 %

Erik Ohr Eiendom AS 174 549 1,9 %

Bentneset Invest AS 162 521 1,8 %

LLH 2 AS 148 136 1,6 %

Togro Holding AS 87 556 1,0 %

Kommunal Landspensjonskasse Gjensidig

Forsikringsselskap

84 721 0,9 %

SpareBank 1 SMN 69 423 0,8 %

Pikhaugen 3 AS 68 339 0,8 %

Mase Invest AS 66 371 0,7 %

JBT AS 64 092 0,7 %

Roald Røsand 63 200 0,7 %

LJHH Holding AS 52 222 0,6 %

OS Holding AS 50 386 0,6 %

Oskar Sylte Invest AS 50 000 0,6 %

Odd Einar Folland / Offensive AS 49 670 0,5 %

Norsaga AS 43 448 0,5 %

Rindal Sparebank 39 518 0,4 %

Sparebankstiftelsen Tingvoll 38 000 0,4 %

Sum 20 største eiere 6 484 711 71,6 %

Øvrige eiere 2 577 126 28,4 %

Utstedte egenkapitalbevis 9 061 837 100,0 %

120

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

Geografisk fordeling egnekapitalbeviseiere 31.12.2021 Antall eiere % Anntal EK-

bevis

Sparebankstiftelsene 2 0,14 % 4 827 258 53,27 %

Kristiansund 326 22,27 % 1 152 908 12,72 %

Surnadal 151 10,31 % 548 034 6,05 %

Øvrige kommuner på Nordmøre 263 17,96 % 925 954 10,22 %

Molde og øvrige kommuner i Romsdal 56 3,83 % 128 332 1,42 %

Ålesund og øvrige kommuner på Sunnmøre 45 3,07 % 112 606 1,24 %

Sum Møre og Romsdal 843 57,58 % 7 695 092 84,92 %

Trondheim og øvrige kommuner i Trøndelag 94 6,42 % 238 151 2,63 %

Oslo 259 17,69 % 770 416 8,50 %

Øvrige kommuner i Norge 258 17,62 % 337 829 3,73 %

Utlandet 10 0,68 % 20 349 0,22 %

Totalt 1 464 100,00 % 9 061 837 100,00 %

Styret Antall

egenkapital-

bevis

31.12.2021

Runar Wiik Styreleder 574

Inger Grete Lundemo Nestleder 20 042

Heidi Blakstad Dahl (inkl ADH Invest) 7 734

Gerd Marit Langøy 0

Halvard Fjeldvær 343

Øystein Aandahl Ansatterepres entant 365

Brit Marie Blekken Ansatterepres entant 1 284

Sum styret 30 342

Ledelsen Antall

egenkapital-

bevis

31.12.2021

Allan Troelsen Administreren de direktør 23 908

Steinar Sogn Direktør økono  16 044

Rune Solli Direktør Bedrif tsmarked 2 705

Tone Hammer Direktør Forret ningsutvikling 860

Kathrine Gjestad Direktør Organ isasjon og utvikling 898

Leif Joar Lamvik Dirrektør Pers  1 868

Karina Wigum Direktør Forret ningsstøtte 6 767

Sum styret 53 050

121

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

Note 42 Finansielle instrumenter og motregning

Fra og med 2013 skal banken opplyse om hvilke finansielle instrumenter banken anser å oppfylle kravene til nettoføring ihht. IAS 32.42, samt

hvilke finansielle instrumenter man har inngått motregningsavtaler på. Begge ihht. IFRS 7.13 A-F. I den finansielle oppstillingen har banken

ingen finansielle instrumenter som bokføres netto. SpareBank 1 Nordmøre har inngått ISDA-avtaler som tillater motregning på finansielle

instrumenter. Kunder som driver tradingvirksomhet henvises til SpareBank 1 SMN for utøvelse av virksomheten.

Note 43 Hendelser etter balansedagen

Styret eller bankens ledelse er ikke kjent med hendelser etter 31. desember 2022 som er egnet til å påvirke det fremlagte årsregnskapet.



122

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

Note 44 Virksomhetssammenslåing og proforma regnskapstall



dato. SpareBank 1 Nordvest var overtakende bank og endret samtidig navn til SpareBank 1 Nordmøre. Fusjonen er behandlet etter

oppkjøpsmetoden i samsvar med IFRS 3.



regnskapsmessig virkning fra 1. januar. Resultatet for SpareBank 1 Nordmøre pr 31.12.2021 er tillagt 01.01. - 30.04.21 for Surnadal Sparebank. For

perioden 31.12.20 er tallene sum av regnskapene til Surnadal Sparebank og SpareBank 1 Nordvest på dette tidspunktet forrige år. Bankene

kostnadsførte i sum 8,8 millioner i fusjonskostnader i fjerde kvartal 2020. Det er i proformaregnskapet for perioden frem til 31.12.2021 bokført

117,8 millioner i fusjonskostnader.

Morbank

Resultatregnskap

Konsern

Regnskap   Regnskap  

31.12.22 31.12.21 31.12.20 31.12.22 31.12.21 31.12.20

467 377 354 Netto renteinntekter 467 377 354

154 168 152 Netto provisjons- og andre inntekter 237 249 199

111 74 42  95 59 67

732 619 548 Sum netto inntekter 799 685 621

146 138 134  202 191 166

162 270 151 Andre driftskostnader 178 284 158

308 409 285 Sum driftskostnader før nedskrivning på utlån og garantier 381 475 324

424 210 263 Driftsresultat før nedskrivning på utlån og garantier 418 211 296

28 35 29 Nedskrivning på utlån og garantier 28 35 29

396 175 234 Driftsresultat før skatt 390 176 267

55 26 49 Skattekostnad 58 30 51

341 149 185 Resultat etter skatt 333 146 217

Nøkkeltall

31.12.22 31.12.21 31.12.20 Lønnsomhet 31.12.22 31.12.21 31.12.20

Egenkapitalavkastning 9,9 % 4,8 % 7,6 %

42,1 % 66,0 % 52,1 % Kostnadsprosent 47,7 % 69,3 % 52,2 %

Gjennomsnittlig rentemargin 1,77 % 1,49 % 1,50 %

Balansetall

Brutto utlån til kunder 22 179 21 390 20 041

Brutto utlån til kunder inkl. kredittforetak 30 092 27 757 26 434

Utlånsvekst inkl kredittforetak siste 12 mnd 8,4 % 5,0 % 5,7 %

Innskudd fra kunder 16 508 15 950 15 128

Innskuddsdekning 74,4 % 74,6 % 75,5 %

Innskuddsdekning inkl. kredittforetak 54,9 % 57,5 % 57,2 %

Innskuddsvekst siste 12 mnd 3,5 % 5,4 % 12,5 %

Forvaltningskapital 27 169 25 583 24 463

Forvaltningskapital inkl kredittforetak 35 083 31 949 30 856

Egenkapital ekskl. hybridkapital 3 345 3 086 2 978

Kontor og bemanning

 150 136 141

Antall bankkontorer 12 12 13

123

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

REVISORS BERETNING

124

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

125

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

126

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

127

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

128

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

129

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

Foto: Eline Karlsdatter Fladseth

Todalen

Foto: Eline Karlsdatter Fladseth, visitnorthwest.no

Eierstyring og selskapsledelse 130

Tillitsvalgte 136

STYRE OG LEDELSE



Foto: Vibeke Landre

130

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE



ledelse

SpareBank 1 Nordmøre følger Norsk anbefaling for

eierstyring og selskapsledelse av 14. oktober 2021. An-



langt den passer for sparebanker med utstedte egenka-

pitalbevis. Finansforetaksloven inneholder noen bestem-

melser som avviker fra bestemmelser i allmennaksjelo-

ven.



anbefalingen er fulgt opp i banken. Eventuelle avvik er

kommentert og begrunnet under det enkelte punkt.

Avvik fra anbefalingens punkt 1: Ingen

2. Virksomhet

SpareBank 1

og del av SpareBank 1-alliansen. I henhold til vedtektenes



og tjenester som det er vanlig eller naturlig at spareban-



lovgivning og de til enhver tid gitte konsesjoner. Vedtek-

tene er lagt ut på bankens nettsider.





betalingsformidling, økonomisk rådgivning og regn-

skapsføring, formuesforvaltning, forsikring og eien-

domsmegling. Våre kjerneverdier er nyskapende, ærlig

-

møre skaper verdier og bærekraftig utvikling for våre

kunder, eiere og lokalsamfunnet». Styret vurderer mål,

strategier og risikoappetitt løpende, og minimum årlig.

Styret har besluttet en egen strategi for bærekraft.

Samfunnsansvar og bærekraft er en integrert del av ban-



strategier, tiltak og aktiviteter banken planlegger og



ressurser, og dialogen med ansatte, eiere, kunder og

øvrige interessenter.

Avvik fra anbefalingens punkt. 2: Ingen

3. Selskapskapital og utbytte

Styret foretar en løpende vurdering av kapitalsituasjo-

nen i lys av konsernets mål, strategi og ønsket risikopro-



egen note i årsrapporten. For nærmere omtale av regle-

ne om kapitaldekning og hvilke prinsipper som legges til

-

porten som publiseres årlig på bankens nettside.

Utbyttepolitikk

SpareBank 1 Nordmøre har som mål å forvalte konser-

nets ressurser slik at egenkapitalbeviseierne får en god,

stabil og konkurransedyktig avkastning i form av utbytte

og kursstigning på egenkapitalbevisene.

Ved fastsettelse av utbyttet blir det tatt hensyn til for-

ventet resultatutvikling, eksterne rammebetingelser og

behov for kjernekapital.

Utbyttepolitikken er publisert på bankens hjemmeside.

Det foreligger ingen fullmakt til styret til å dele ut utbyt-

te.

Kjøp av egne egenkapitalbevis

Generalforsamlingen kan gi styret fullmakt til kjøp av

egne egenkapitalbevis innenfor lovens rammer. Slike

kjøp kan skje ved handel i verdipapirmarkedet via Oslo

Børs. Styret er gitt fullmakt til kjøp av egne egenkapital-

bevis. For 2023 vil det foreslås for generalforsamlingen

29. mars 2023 at styret gis fornyet fullmakt til kjøp av

egne egenkapitalbevis.

Kapitalforhøyelse og opptak av ansvarlig lånekapital

og fondsobligasjonskapital

Anbefalingen sier at styrefullmakter til kapitalforhøyelser



og ikke vare lenger enn frem til neste ordinære gene-

ralforsamling. Styret er gitt fullmakt til utstedelse av

egenkapitalbevis samt opptak av ansvarlig lånekapital

og fondsobligasjonskapital. For 2023 vil det foreslås for

generalforsamlingen 29. mars 2023 at styret får fornyet

-

heten på fullmakten er kun til neste ordinære generalfor-

samling.

Avvik fra anbefalingens punkt 3: NUES-anbefalingen sier

at styrefullmakter bør begrunnes og avgrenses til identi-

-



Så lenge fullmaktene er tydelig begrenset i tid og om-

fang, vurderer styret det slik at det bør tilligge styrets

forvaltningsfullmakt å treffe slike beslutninger fremfor å

måtte avholde ekstraordinære generalforsamlinger.

4. Likebehandling av egenkapitalbeviseiere

SpareBank 1 Nordmøre har én egenkapitalbevisklasse.

Alle egenkapitalbeviseiere likebehandles og har samme



stemmerett.

Ved forhøyelse av eierandelskapitalen skal eksisterende

egenkapitalbeviseiere ha fortrinnsrett med mindre sær-

skilte forholder tilsier at dette fravikes. Slik fravikelse vil i

-

res i børsmelding i forbindelse med kapitalforhøyelsen.

Bankens transaksjoner i egne egenkapitalbevis foretas

131

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022





Avvik fra anbefalingens punkt 4: Ingen

5. Fri omsettelighet

Bankens egenkapitalbevis er notert på Oslo Børs med

ticker SNOR, og er fritt omsettelige.

Vedtektene inneholder heller ingen begrensninger på

omsetteligheten.

Avvik fra anbefalingens punkt 5: Ingen

6. Generalforsamling

En sparebank er i utgangspunktet en selveid institu-

sjon. Styringsstrukturen og sammensetningen av sty-

ringsorganer skiller seg fra allmennaksjeselskaper, jfr.



en sparebank skal ha. Bankens øverste organ er General-

forsamlingen.

Generalforsamlingen skal ha 32 medlemmer med 12 vara-

medlemmer og er satt sammen slik:

• Kundevalgte: 14 medlemmer med 5 varamedlemmer

• Egenkapitalbeviseiere: 10 medlemmer med 4 vara-

medlemmer

• Ansatte: 8 medlemmer med 3 varamedlemmer.

Generalforsamlingen skal se til at banken virker etter sitt

formål i samsvar med lov, vedtekter og generalforsam-



generalforsamlingen henvises det til bankens vedtekter



Det legges vekt på at de valgte medlemmer og va-

ramedlemmer avspeiler sparebankens kundestruktur,

andre interessegrupper og samfunnsfunksjon.

-





tilstrekkelig detaljert til at medlemmene kan ta stilling til

sakene som skal behandles.

Ordinær generalforsamling skal avholdes innen utgan-

gen av april måned hvert år.

Generalforsamlingens leder og nestleder velges på ordi-

nær generalforsamling.

Generalforsamlingens medlemmer og varamedlemmer

møter personlig. Det er ikke anledning til å møte med

-

lemmene er ikke personlige varamedlemmer for de valg-

te faste medlemmene av generalforsamlingen. Varamed-

lemmene kalles inn etter den rekkefølge de er valgt.

En oversikt over generalforsamlingens medlemmer er

lagt ut på bankens nettside.



sammensetning av organer, forholder banken seg til



sier at det bør tilrettelegges for at det kan stemmes

på enkeltkandidater til styre og valgkomité. Det er en



grunn av myndighetsbestemte egnethetskrav. Det leg-

ges derfor opp til at generalforsamlingen stemmer over

valgkomiteens samlede innstilling.

7. Valgkomité

Banken har e

valgkomiteer:

• Generalforsamlingens valgkomite

• Valgkomité for egenkapitalbeviseierne

• Valgkomité for ansatte

 har 7 medlemmer

og 3 varamedlemmer. Valgkomiteen består av represen-

tanter fra kunder, egenkapitalbeviseiere, ansatte og en

uavhengig representant. Styrets medlemmer eller leden-

de ansatte er ikke medlem av valgkomiteen. Informasjon

om hvem som er medlemmer av valgkomiteen ligger på

bankens nettside.

Komiteen forbereder og foreslår kandidater til kunde-

nes valg av medlemmer og varamedlemmer til gene-



valginstruks, videre generalforsamlingens valg av leder

og nestleder, styre og valgkomité. Valgkomiteen har



endringer i honorarstrukturen for bankens tillitsvalgte.

Knudtzonlunden i vintersol

Foto Even Gaarde Landre

132

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

 forbe-

-

kapitalbeviseiernes valg av medlemmer og varamed-

lemmer til generalforsamlingen. Valgkomiteen gir også

innstilling på valg av generalforsamlingens valgkomité.

 -

nomfører ansattes valg av medlemmer og varamed-

lemmer til generalforsamlingen. Valgkomiteen gir også

innstilling på valg av generalforsamlingens valgkomité.

Valgkomiteen velges av de ansatte.

Avvik fra anbefalingens punkt 7: Medlemmene av valgko-

miteen til generalforsamlingen velges blant de gruppe-

ne som er representert i generalforsamlingen i henhold



representant).

8. Styret, sammensetning og uavhengighet

Styret består av 7 medlemmer, med 4 varamedlemmer,

valgt av generalforsamlingen for to år av gangen. To av

medlemmene og to av varamedlemmene er valgt blant

bankens ansatte. Styremedlemmene velges for to år av

gangen. Av styrets 7 medlemmer, er det 4 kvinner og 3

menn.

-

-

foretak. Ved valg av styrets medlemmer legges det vekt

på kompetanse, kapasitet, uavhengighet, mangfold og

at styret skal fungere som et kollegialt organ.

Flertallet av styremedlemmene er uavhengig av ledende

ansatte, vesentlige forretningsforbindelser og største

eiere av egenkapitalbevis. Ingen ledende ansatte er

medlem av styret. Styrets leder og nestleder er valgt av

generalforsamlingen ved særskilte valg.

Avvik fra anbefalingen punkt 8: Ingen

9. Styrets arbeid

Styret har fastsatt en egen instruks for sitt arbeid. Sty-



leder bankens virksomhet i samsvar med lover, vedtek-

ter og beslutninger i generalforsamlingen. Styret er an-

svarlig for at de midler banken råder over, skal forvaltes

på en trygg og hensiktsmessig måte. Styret har også

en plikt til å påse at bokføring og formuesforvaltning er



Styret har avholdt 12 møter i 2022, hvorav ett møte var

avholdt digitalt. Styremedlemmene har effektiv tilgang til



Det er styret som ansetter og avsetter administrerende

direktør.

Ved hvert årsskifte fastsetter styret møteplan for neste

år samt for første halvdel av påfølgende år. I tillegg

fastsetter styret en årsplan for styrets arbeid. I planen er

-

nom året. Bankens samlede styre fungerer som godt-



risikoutvalg. Utvalgene består av uavhengige styremed-

lemmer, og styreleder er med i begge utvalg. Utvalge-

ne er forberedende og rådgivende arbeidsutvalg for

styret, og har ikke besluttende myndighet. Utvalgenes



Ved inhabilitet deltar ikke vedkommende i behandling av

saken, men forlater styrerommet. I saker hvor styreleder

har vært direkte eller indirekte involvert, overtar styrets

nestleder møteledelsen.

-

beid og kompetanse. Valgkomiteen blir orientering om

evalueringen, i tillegg til at de har samtaler med styret

og daglig ledelse om arbeidet og behov for kompetan-

se i styret.

Avvik fra anbefalingens punkt 9: Ingen

10. Risikostyring og internkontroll

Administrerende direktør har ansvaret for bankens sam-

lede risikostyring, herunder utvikling av gode modeller

og rammeverk for styring og kontroll. Risikostyring i

SpareBank 1 Nordmøre støtter opp under konsernets

strategiske mål. Leder for risikostyring er organisert uav-

hengig av forretningsområdene, og rapporterer direkte

til administrerende direktør.

Det utarbeides månedlige og kvartalsvise risikorappor-

ter til ledelsen og styret.

Gjennomgang av bankens viktigste risikoområder, samt



i året og behandles av styret.

SpareBank 1 Nordmøre har som mål å opprettholde en



-

elle stilling i alvorlig grad.

I styrets årsberetning er det et eget av snitt om soliditet

-

ligste risikoområdene i banken.

Compliance

Compliancefunksjonen er organisert uavhengig av

forretningsenhetene, og leder rapporterer direkte til ad-

ministrerende direktør. Compliance vurderer foretakets

prosedyrer, rutiner og regelverk for å sikre regelverkset-

terlevelse, og gir råd til ledelsen og øvrige ansatte om

-

de regelverk. Compliance skal også etablere retningslin-

jer og prosesser for å håndtere compliance-risiko samt

sikre at etterlevelse overvåkes og testes. Det utarbeides

kvartalsvise compliance-rapporter til ledelsen og styret.

Internrevisjon

Bankens internrevisjon er et redskap for styret og

administrasjonen for overvåkning av at risikostyrings-

prosessen er målrettet og effektiv. Internrevisjonens

hovedoppgave er å bekrefte at internkontrollen funge-

rer som forutsatt, samt å påse at risikostyringstiltak er

-

sjonen rapporterer til styret. Internrevisors rapporter og



forbedringstiltak fortløpende. Internrevisjonen utfører

operasjonell revisjon av enheter og forretningsområder,



vært bankens internrevisor siden 2013.

133

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

Foto: Yorick Gontarek



Foto: Even Gaarde Landre



Det er utarbeidet etiske retningslinjer som er vedtatt av

styret. Etikk er et obligatorisk tema på kurs for alle nyan-



bidra til at verdigrunnlaget og de etiske retningslinjene

-

sjonen.

Det er etablert retningslinjer for varsling dersom ansatte

får kunnskap om forhold som er i strid med eksterne

eller interne bestemmelser, eller andre forhold som kan

-

le situasjon.

Avvik fra anbefalingens punkt 10: Ingen



lse fastsettes av generalforsamlingen

etter innstilling fra generalforsamlingens valgkomi-

té. Innstillingen om honorarsatser tar utgangspunkt i

faktorer som styrets ansvar, kompetanse, tidsbruk og

virksomhetens kompleksitet – og nivået for honorar-

satser i sammenlignbare banker. Styrehonoraret er

ikke resultatavhengig, og det utstedes ikke opsjoner til

styret. Styrets leder og nestleder honoreres særskilt, og

styremedlemmer som deltar i styreutvalg mottar egen



Nærmere informasjon om kompensasjon for styret



ledende personer.

Avvik fra anbefalingens punkt 11: Ingen



personer

Det e

bankens overordnede mål, risikotoleranse og langsiktige

interesser. Dette skal bidra til å fremme incentiver til god

styring og kontroll av bankens risiko, motvirke for høy

eller uønsket risikotaking, bidra til å unngå interessekon-



-



administrerende direktør.

Det ble i 2022 iverksatt en spareordning i bankens

egenkapitalbevis for alle medarbeidere i konsernet.

Spareordningen går i første omgang ut året 2023. Ord-

ningen ble vedtatt av styret for å motivere konsernets

medarbeidere til å bli eiere i banken, med felles interes-

se av å skape gode resultater. Ansatte kan spare et fast

beløp hvert år som trekkes over månedlig lønn. Det er

en bindingstid frem til 2025, der den ansatte som ikke

har solgt noen egenkapitalbevis i perioden vil bli tildelt

ett egenkapitalbevis for hvert andre bevis som vedkom-

-

pliktig). Hele 83 prosent av morbankens medarbeidere

ønsket å spare i bankenes egenkapitalbevis. I tillegg har

50 prosent av medarbeiderne i bankens datterselskap

SpareBank 1 Økonomihuset Nordmøre blitt med i spare-

ordningen.

-

de personer ble behandlet av generalforsamlingen i



-

rektør og selskapets konsernledelse er gitt i rapport om



Avvik fra anbefalingens punkt 12: Ingen

134

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

13. Informasjon og kommunikasjon

Bankens informasjonspraksis skal underbygge tillitsfor-

holdet mellom eiere, styret og ledelsen samt sørge for

at bankens interessegrupper har en løpende mulighet til

å vurdere og forholde seg til banken. Bankens praksis er

basert på en aktiv dialog der åpenhet, forutsigbarhet og

-

praksisen skal være i samsvar med etiske retningslinjer

-

ninger som følger av taushetsplikt og de til enhver tid



Korrekt, relevant og tidsriktig informasjon om bankens

utvikling og resultater skal skape tillit i investormarkedet.

Informasjon formidles via kvartalsrapporter, eget Inves-

tor Relations-område på bankens nettsider og i tillegg

avholdes regelmessige presentasjoner overfor samar-

beidspartnere, långivere og investorer.

Banken har ikke fastsatt egne retningslinjer for rappor-



gitt av myndighetene samt Oslo Børs følges.



sine regler. Det vektlegges at kravet om likebehandling

av aktørene i verdipapirmarkedet følges. Finanska-



Avvik fra anbefalingens punkt 13: Ingen

14. Selskapsovertakelse

SpareBank 1 Nordmøres egenkapital består av eieran-

delskapitalen, grunnfondskapitalen og opptjent egenka-

pital. Banken er en delvis selveiende institusjon som ikke

-

ren i en sparebank er lovregulert, og det må gis tillatelse

fra Finanstilsynet for eierandel over 10 % av eierandelska-

pitalen. En oversikt over de 20 største egenkapitalbe-

viseierne er lagt ut på bankens nettside.

Avvik fra anbefalingens punkt 14: Lovpålagt eierbegrens-

ning.

15. Revisor

Ekstern revisor velges av generalforsamlingen etter

anbefaling fra revisjonsutvalget og innstilling fra styret.

Ekstern revisor foretar den lovbestemte bekreftelsen

av økonomisk informasjon som gis i offentlige regnskap.

Revisor presenterer årlig en plan for revisjonsarbeidet,

og ekstern revisor deltar i styremøtene som behandler

årsregnskapet samt i revisjonsutvalget ved behandling

av regnskapet. Ekstern revisor deltar ellers etter behov i

styrets og revisjonsutvalgets møter.

Styret avholder minst ett møte med revisor uten at

administrerende direktør eller andre fra bankens ledelse

er tilstede. Det er fastsett særskilte retningslinjer for den

daglige ledelsens adgang til å benytte revisor til andre

tjenester enn revisjon. Eventuell rådgivning fra ekstern

revisor skal til enhver tid ligge innenfor rammene av

revisorloven.

I ordinær generalforsamling orienterer styret om ekstern



tjenester. Det er generalforsamlingen som fastsetter



Ekstern revisor gir revisjonsutvalget en beskrivelse av

hovedelementene i revisjonen, herunder om det er iden-



knyttet til regnskapsrapporteringsprosessen. I tillegg

bekrefter revisor sin uavhengighet og opplyser om hvil-

ke andre tjenester enn lovpliktig revisjon som er levert i

løpet av regnskapsåret.

Avvik fra anbefalingens punkt 15: Ingen

135

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

Marte Helgetun - Gründer og strikkedesigner

Foto: Joachim Borøchstein

136

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

TILLITSVALGTE

Generalforsamling

Kundevalgte medlemmer

Lars Liabø

Line Hoem

Liv Berit Bach

Jan-Erik Hoem

Nina Mack Korsfur

Sverre Jansen

Mette Belden

Edith Bjerkan

Knut Garshol



Bergsvein Brøske

Eli Wullum Kvande

Anne Lise Wullum

Ivar Vikan

Varamedlemmer

Kari Ansnes

Steve Runar Kalvøy

Jan Steinar Engeli Johansen

Merete Haugen



Egenkapitalbeviseiere

Medlemmer

Erik Ohr

Ole Morten Sørvik

Stine Olsen

Roald Røsand

Trond Aasgård

Ottar Brage Guttelvik

Lars Løseth

Anders Garte

Oddrun Aakvik

Heid Snekvik

Varamedlemmer

Tore Dyrnes

Thomas Hoem

Ivar Melkild

Anna Ingeborg Nordvik

Ansatte

Medlemmer

Bjørn Rød

Hans Mellemsæther



Leif Johan Hestvik

Malene Waage

Liv Dalsegg

Marit Fiske Nes

Ruth Marit Schei Dannevig

Varamedlemmer

Lars Naalsund

Elin Mo

Styret

Runar Wiik styreleder

Inger Grete Lundemo nestleder

Halvard Fjeldvær medlem

Heidi Blakstad Dahl medlem

Gerd Marit Langøy medlem

Brit Marie Blekken ansattevalgt

Øystein Aandahl ansattevalgt

Varamedlemmer

Harald Moen

Rannveig Eikrem

Arne Berset

Randi Lisberg

136

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

137

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

I dette vedlegget presenterer banken utdypende fakta om vårt bærekraftsarbeid.

VEDLEGG

Interessentdialog 140

Bærekraft i innkjøp 142

Energi- og klimaregnskap 144

Beregnet utslipp for våre utlånsporteføljer 146

Frivillig taksonomirapportering 149

Klimarisiko - TCFD 151

GRI-indeks 159

138

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

INTERESSENTDIALOG

God interessentdialog om bærekrafttemaer er viktig for å ivareta SpareBank 1 Nordmøres

ansvar overfor ulike interessentgrupper. Dialogen er en viktig arena for å forstå hva som er



-

per vært inkludert og har mottatt både spørreundersøkelser og deltatt i samtaler med oss

om bærekrafttemaer. Tabellene nedenfor oppgir vår interessentdialog.

Kunder

Møteplass Tema Tiltak

• Kunde- og markedsundersøkelser i

person- og bedriftsmarkedet

• 

Instagram, LinkedIn, e-post, nettbank,

SMS, mobilbank, chat)

• Kundesenter person- og bedriftsmar-

kedet

• Dialog med rådgiver

• Spørreundersøkelse vesentlighetsana-

lyse

• Hvordan konsernet og virksomheten opp-

fattes av kundene våre

• Ansvarlig rådgivning, tillit og åpenhet og

lokal tilstedeværelse

• Kompetansedeling

• Hva våre kunder mener er viktigste bære-

krafttemaer

• Utvikling av forretningsstrategi.

Dialog med kundene og svar på

spørsmål via ulike kanaler

Medarbeidere

Møteplass Tema Tiltak

• Løpende organisasjonsundersøkelse

• Årlig medarbeidersamtale

• Samarbeid med fagforeninger

• Leder- og medarbeiderutvikling

• Arbeidsmiljø

• Utvikling av ansatte

• Trivsel

• Involvering av ansatte

• Kompetanse og kultur

• Forbedringstiltak i samråd med ledel-

se og ansatte

• Utviklingsprogram som ansatte kan

søke om opptak til.

• Fagforening som ressurs

Eiere

Møteplass Tema

• Generalforsamling

• Børsmelding og kvartalsrapporter

• Resultatutvikling og samfunnsansvar

• Regional utvikling

• Valg av medlemmer til generalforsamlingen

• Årsregnskap og måloppnåelse, inkludert disponering av overskudd

• Orientering om konjunkturer og utviklingstrekk

Myndigheter

Møteplass Tema Tiltak

• Kontakt med kontroll- og tilsyns-

-



• Forsvarlig drift, informasjons-sikkerhet hvor

-

het er viktig, personvern mm. regelverk

• Helse, miljø og sikkerhet

• Etisk markedsføring

• Tiltak for etterlevelse av lover





• 

innhentede samtykker fra kunder

SAMARBEID

FOR Å NÅ MÅLENE

139

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

Samfunnet for øvrig

Møteplass Tema Tiltak

• 

• 

samarbeidsavtaler og sponsorater

• Undervisning i ungdomskoler og

videregående skoler om personlig

økonomi

• Zurf Akselerator

• Konjunkturbarometret for Trøndelag

og Møre og Romsdal

• 

bærekraft på Nordmøre

• 

• Tilbud til LO-medlemmer

• Oppfølging av bærekrafttemaer i våre

avtaler

• Dialog om personlig økonomi

• Innovativ gründersatsing

• Makro og bransjeutvikling i regionen

• Kunnskap om regionens potensiale og

utfordringer

• Kompetansebygging innen bærekraft

• LO arrangement i regi av banken

• Bidra til å skape nye markedsområder

for regionale virksomheter

• Webinar med informasjon til bedrifts-

markedskunder

Interessentorganisasjoner

Møteplass Tema Tiltak

• UN Global Compact

• 

• Finans Norge

• Finansforbundet

• LO Finans

• Lokale næringsforeninger

• 

• Rapportering

• Samarbeid bærekrafttemaer

• 

• Lokal næringsutvikling

• Beregning av utslipp fra våre utlånspor-

teføljer

• Bidra til utvikling i lokalt næringsliv

• Beregning av utslipp

Leverandører (både til banken og alliansen)

Møteplass Tema Tiltak

• Inngåelse av kontrakter

• Digitale kanaler

• Telefon/samtaler

• Aktsomhetsvurderinger

• Dialog rundt ESG

• Oppfølging av retningslinjer innen

bærekraft

• 

av hva som ligger i våre bære-

kraftskrav









140

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

BÆREKRAFT I INNKJØP

SpareBank 1 Utviklings avtaler med leverandører av varer og tjenester består til dels av selskapets

egne avtaler og allianseavtaler som bankene/selskapene benytter. Avdeling for Allianseinnkjøp

inngår leverandøravtaler på vegne av alliansen og følger opp bærekraftsrisiko relatert til disse.

SpareBank 1 Utvikling forventer av sine leverandører og forretningspartnere at de har et bevisst

forhold til bærekraftrisiko i sin egen virksomhet og leverandørkjede, samt at de aktivt og målrettet

jobber for å redusere negativ påvirkning av klima, miljø og sosiale- og forretningsetiske forhold. Vi

stiller krav til leverandørene om at de har retningslinjer innen bærekraft, og at disse skal omsettes

til handling.

Risikobasert kartlegging av leverandører

Allianseinnkjøps arbeid med leverandøroppfølging innen bærekraft begynte i 2019 med en risiko-

-

rer hadde noe eller økt risiko for negativ påvirkning av miljø, sosiale- og forretningsetiske forhold. I



oppfølging. Se diagrammet til høyre.

Av de 43 leverandører ble tre hovedkategorier valgt til nærmere oppfølging:

• IT-relaterte anskaffelser: IT-utstyr

• Administrative anskaffelser: Møbler

• Største leverandører: IT-tjenester og konsulenter

Oppfølging av leverandører med økt risiko for negativ påvirkning

I 2021 laget SpareBank 1 Utvikling en handlingsplan for hvordan Allianseinnkjøp skulle fortsette med

leverandøroppfølging innen bærekraft. Tre anskaffelseskategorier utpekte seg: Administrative



av kategoriene og utvelgelse av enkeltleverandører innenfor disse ble følgende vektlagt:

• Størst risiko for negativ påvirkning av miljø, sosiale- og forretningsetiske forhold

• Størst volum i omsetning

• Kjernevirksomhet

• Størst påvirkningsmulighet for å redusere risiko for negativ påvirkning av miljø, sosiale- og

forretningsetiske forhold

SpareBank 1 Utvikling har et antall leverandøravtaler innen de nevnte anskaffelseskategorier. I vide-

re oppfølgingen ble det vurdert som formålstjenlig å gå i dybden til de enkelte leverandørkjedene

fremfor å ta for seg bredden av porteføljen. Det innebar at 12 enkeltleverandører innenfor følgen-

de innkjøpsområder ble valgt ut og prioritert for oppfølging i 2021-2022:

• Kontormøbler

• IT-systemer

• 

• Konsulent- og bemanningsselskaper

Bildet under viser en oppsummert handlingsplan for 2021-2022.



    

ANSVARLIG

FORBRUK OG

PRODUKSJON

FRED, RETTFERDIGHET

OG VELFUNGERENDE

INSTITUSJONER

141

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

Åpenhetsloven

Åpenhetsloven trådte i kraft 1. juli 2022. Som følge av dette ble fokuset i oppfølgingen av de 12 leveran-

dørene rettet mot etterlevelse av loven og deres arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og



skriftlige dybdeundersøkelser og 1:1 møter. For å danne et overordnet bilde av det samme hos resten av

leverandører med høyere risiko, ble det igangsatt en breddeundersøkelse mot 36 leverandører.

Dybdeundersøkelser



modul. Senere ble de fulgt opp med 1:1 møter på Teams. Med leverandører for kontormøbler, samt kon-





-

gingsmøter. Spørsmålene handlet om:

• Mål og strategier for bærekraftsarbeidet

• 

• 

• Arbeidet med åpenhetsloven

Funn ved første kontakt:

• Alle leverandørene hadde mål og strategier på plass

• 

• 

• 

Resultat etter oppfølging :

• 

• Flere styrket sin praktiske leverandøroppfølging

• Flere leverandører meldte at oppfølgingen ga dem kunnskap og motivasjon til å arbeide med bære-

kraft

Resultatene fra dybdeundersøkelsene er presentert i tabellen under.

Måleparameter for 12 leverandører Mål: alle svarer

tilfredsstillende

Resultat ved

undersøkelse

Resultat etter avtalt

forbedring

Mål og strategier for bærekraft 12 11 12

 12 10 12

 12 8 12

Igangsatt arbeid med åpenhetsloven 12 6 12

142

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

Bildet under viser tidsløypen til dybdeundersøkelsene.

Breddeundersøkelse



om de har strategi og mål for selskapets bærekraftsarbeid, retningslinjer for sine leverandører og arbeidet med

åpenhetsloven. Det ble mottatt svar fra 18 leverandører, resten vil bli fulgt opp i 2023.



færre har prosess for leverandøroppfølging. Vel halvparten av leverandørene som svarte har utført eller påbegynt

arbeidet med aktsomhetsvurderinger.

Tabellen under viser resultatene fra breddeundersøkelsen.

Nr. Spørsmål Svar

JA NEI DELVIS

1 Har dere strategi og mål for selskapets bærekraftsarbeid? 17 1 N/A

2 Har dere etablert en prosess for bærekraftoppfølging

av selskapets underleverandører, inkludert rutine for

avvikshåndtering?

13 5 N/A

3 Gjelder åpenhetsloven for din virksomhet? 17 1 N/A

4 Har dere utført aktsomhetsvurdering i henhold til åpenhetsloven? 3 7 8

143

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

Leverandøroppfølging 2019-2022 oppsummert

Måleparameter 249 eksisterende leverandører Mål Resultat

2019 2020 2021 2022

Risikovurdering av leverandører 249 249

Oppfølging av leverandører med økt risiko 91 16 91

Leverandører for ytterligere oppfølging 

Dybdeundersøkelser , antall leverandører 12 6 12

Leverandører med avtalt forbedring N/A 6

Leverandører med oppsagt avtale 0 0

Breddeundersøkelse, leverandører som svarte 36 18

Aktivitetsplan for bærekraft i innkjøp 2022-2025

År Mål Resultat

2022 • Compliant med Åpenhetsloven

• Oppfølging av leverandører med høyere risiko

• Styrke oppfølging av nye leverandører

• Compliant med åpenhetsloven

• Gjennomført dybdeundersøkelser med opp-

følging

• Igangsatt breddeundersøkelse

• Iverksatt tiltak i innkjøpsprosesser før avtalesig-



kontraktskrav og evalueringskriterier relatert til

bærekraft.

• Forbedringsarbeid relatert til styringsdokumen-

ter

2023 • Compliant med Åpenhetsloven

• Ferdigstille breddeundersøkelse

• 

høyrisiko leverandører

• Styrke oppfølging av nye leverandører

• 

innkjøpsprosesser og leverandøroppfølging

N/A

2023-2025 • Compliant med Åpenhetsloven og evt. andre kom-

mende reguleringer

• Fortsette arbeidet med leverandøroppfølging

innen bærekraft

• Forbedre rutiner og prosesser relatert til bære-

kraft i innkjøp

• Samarbeide med andre interne fagmiljøer og ban-

kene for en helhetlig risikobasert leverandøropp-

følging der bærekraft likestilles med andre risiko-

områder som eksempel personvern og IT-sikkerhet.

N/A





















144

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

ENERGI- OG KLIMAREGNSKAP

Et energi- og klimaregnskap gir en oversikt over bankens klimagassutslipp. Dette er et viktig verk-



CemaSys til beregningen, og informasjonen som benyttes i kommer fra både eksterne og interne

kilder og blir omregnet til CO2-ekvivalenter. Analysen er basert på den internasjonale standarden

GHG-protokollen og viser vårt klimagassutslipp fordelt på tre ulike Scope.

De ulike Scopene inneholder følgende:

• Scope 1 inkluderer alle utslippskilder knyttet til driftsmidler der organisasjonen har operasjonell



kjøretøy. Vi har ingen direkte prosessutslipp av klimagasser

• Scope 2 inkluderer indirekte utslipp knyttet til innkjøpt energi: elektrisitet eller fjernvarme/kjø-

ling. Dette er elektrisitet/fjernvarme for alle våre avdelingskontorer samt andre eiendommer

banken disponerer

• Scope 3 inkluderer en frivillig rapportering av indirekte utslipp knuttet til innkjøpte varer eller

tjenester. Dette er utslipp som indirekte kan knyttes til bankens aktiviteter, og vil for oss inklu-

dere forretningsreiser samt avfall på våre avdelinger



Kategori Forbruk Enhet

Utslipp



Scope 1

Diesel og hybridbiler 2.289 Liter 6

SUM Scope 1 6

Scope 2

Elektrisitet 1.840.971 kWh 47,9

El-biler 10.500 km 0,1

SUM Scope 2 48

Scope 3

Forretningsreiser

 93 Antall reiser 19,2

 179.823 Km 10,3

Avfall

Restavfall 17.430 kg 8,7

Resirkulert papir 1.870 kg 0

EE-avfall 8280 kg 0,2

Metall/jern sortert 3.220 kg 0,1

SUM Scope 3 38,5

Totale utslipp

92,5



ANSVARLIG

FORBRUK OG

PRODUKSJON

STOPPE

KLIMAENDRINGENE

145

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

Her ser vi at det er klart «energi/oppvarming» som er vår største utslippskilde i egen drift. Dette

står for 52 % av våre utslipp i egen portefølje.

Utvikling over tid









  



Merk: tallene for 2018-2020 er kun for SpareBank 1 Nordvest, og inkluderer ikke klimagassutslipp fra

Surnadal Sparebank.

-

gen skyldes i hovedsak redusert energiforbruk på våre bygg og mindre forbruk av diesel/hybridbi-







-

-

-

kollen.

-

sitet som ikke er knyttet til opprinnelsesgarantier får en utslippsfaktor basert på produksjonen som







Scope 2

Elektrisitet, markedsbasert 64,8

SUM Scope 2, tonn CO2e 64,8

Totalt beregnet utslipp med markedsbasert beregning er 109,5 tCO2e.

 











 













    



          





















146

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

BEDRIFTSMARKEDSPORTEFØLJE

BRANSJEVIS BEREGNING AV KARBONRELATERT KREDITTEKSPONERING

Som forklart i kapittel for Ansvarlige utlån er våre utlån det området vi har størst mulighet til å bidra





Tilsvarende som for vårt eget energi- og klimaregnskap fordeler våre utlån seg på Scope 1, 2

og 3. Scope 1 er våre kunders beregnede prosessutslipp av klimagasser, samt utslipp knyttet til

transport. Scope 2 er våre kunders beregnede utslipp til indirekte utslipp som elektrisitet eller

fjernvarme/kjøling. Scope 3 er frivillig rapportering av indirekte utslipp knyttet til innkjøpte varer og

tjenester.

Totale utslipp

Karbonintensitet (tonn CO2 ekv. Per

MNOK i utlån)

Bransje

Utlån til næring

(MNOK) Scope 1 og 2 Scope 3 Scope 1 og 2 Scope 1,2 og 3

Jordbruk og skogbruk 349 49.146 10.274 140,8 170,2



fangst 1.723 19.462 44.181 11,3 36,9

Annen industri 244 3.239 8.729 13,3 49,1

Bygg, anlegg, kraft og

vannforsyning 204 1.291 7.596 6,3 43,6

Varehandel 249 2.978 6.393 12,0 37,6

Overnattings- og

serveringsvirksomhet 189 1.687 5.784 8,9 39,6

Eiendomsdrift,

borettslag 3.659 3.966 36.764 1,1 11,1

Forretningsmessig

tjenesteyting 444 7.569 11.753 17,0 43,5

Transport, frakt

og annen relatert

virksomhet 137 6.228 4.029 45,5 74,9

Offentlig forvaltning 145 23 1.389 0,2 9,7

Finansierings- og

forsikringsvirksomhet 102 522 899 5,1 14,0

Øvrige sektorer 52 112 415 2,1 10,1

Sum næring 7.496 96.224 138.207 22,0 45,0

Totalt er det beregnet 96,2 tonn CO2 ekvivalenter i bedriftsmarkedsporteføljen for Scope 1 og 2.

Dette er en reduksjon på 3 tonn CO2 ekvivalenter fra 2021. Vi ser også at vår karbonintensitet er re-

dusert fra 25,1 tonn CO2 ekvivalenter per millioner kroner i utlån til 22 tonn CO2 ekvivalenter i 2022.



porteføljen fra bransjer med mer utslipp til bransjer med noe lavere utslipp.

STOPPE

KLIMAENDRINGENE

147

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

Forutsetninger i beregningene

-

slippsfaktorer basert på lånevolum, hvor alle lån er multiplisert med en faktor for utslipp basert på aktuell







til dobbelttelling, da ett selskaps utslipp direkte kan være et annet selskaps indirekte utslipp.



Feil i datagrunnlaget; dersom det er regionale forskjeller i utslippsintensivitet vil ikke dette komme frem i

modellen siden vi har brukt utslippsfaktorer for Norge. Eller dersom våre utlånskunder har en annen tekno-

logi som gir for eksempel lavere utslipp

Det kan også være enkeltkunder som har en næringskode som representerer den faktiske aktiviteten

Etter hvert som vi øker datakvaliteten vil våre beregninger bli mer presise, og det vil være betydelig variasjon i målin-

gene grunnet oppdatert informasjon og bedre datakvalitet

Resultater

Som vist i tabellen og diagrammet er det jordbruk som står for de største beregnede utslippene i vår portefølje. Vi

vet at dette er en bransje som jobber mye med bærekraft, og ønsker å redusere klimagassutslipp. Dette var også en



Landbruk vil fortsatt være et satsingsområde for banken, og en bransje hvor vi ønsker å bidra med positiv påvirkning.

Vi ser også at dette er en bransje som har redusert sin karbonintensitet fra 2021 til 2022.





























 

   

   

  

  

   

148

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

BOLIGLÅN

BEREGNET UTSLIPP I PORTEFØLJEN

Tilsvarende som for bedriftsmarkedsporteføljen vil vi for boliglån lage et estimat for beregning av

karbonutslipp i porteføljen.

Det er tatt utgangspunkt i pantobjektene registrert i bankens depot, som er tilknyttet bolig- eller



Utslipp CO2-ekvivalenter er beregnet på følgende måte:

For å estimere kWh per år per husstand har vi estimert kWh på de ulike boligtypene. Det er esti-



Ved å benytte CemaSys sin utslippsfaktor for elektrisitet kommer vi frem til følgende beregning:

Type bolig

Antall

eiendommer

Gjennomsnitt

kvm (BRA1)

Gjennomsnittlig

strømforbruk

(kWh)

Totalt forbrukt

kWh

Estimert utslipp per

bolig (kg CO2e per år)

Annet

288

22.234

2.090.000

54.367

Enebolig

6.365

194

24.482

155.826.034

4.053.502

Fritidsbolig

975

106

17.217

16.786.674

436.672

Landbruk

811

292

16.074

13.036.018

339.106

Leilighet

1.814

4.096

7.430.135

193.280

Rekkehus

621

128

12.001

7.452.708

193.867

Tomannsbolig

1.368

152

11.838

16.193.744

421.248

Totalsum

12.048

169

18.162

218.815.313

5.692.042

Vi benytter utslippsfaktor tilsvarende 0,026 gram CO2e per kWh. Med totalt estimert 219 millioner

kWh fordelt på våre 12 000 eiendommer med pant i personmarkedsporteføljen så gir dette et

utslipp på 5 692 tonn CO2-ekvivalenter. Utslippene er i all hovedsak på eneboligene.

STOPPE

KLIMAENDRINGENE



 













           

Merk at det er stor usikkerhet knyttet til beregningen, og det er ikke egnet til sammenligning med

andre banker.

149

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

FRIVILLIG TAKSONOMIRAPPORTERING

-

-

dag 31.12.2023. Finansdepartementet oppfordrer imidlertid å inkludere denne informasjonen i sine

periodiske rapporter for 2022 på frivillig basis.

Selv om det ikke er et krav om at vi skal rapportere på taksonomiforordningen ønsker vi å inkludere

dette i vårt vedlegg til årsrapport for å bidra til transparens og få en bedre forståelse for hvordan



ikke er revidert, og at fremstillingen er etter beste evne. Fremstillingen er basert på mal utarbeidet

av Finans Norge, som er en norsk oversettelse av Anneks 6 i EUs Taksonomi.

Banken har per 31.12.2022 ingen bedriftskunder som selv er dekket av Taksonomirapportering. Årsa-

ken til dette er at våre bedriftskunder i all hovedsak er små og mellomstore bedrifter, og at de ikke







Eiendeler/aktiva

Andel av totale

eiendeler/aktiva %

Eksponering i

millioner kroner



Eksponeringer mot økonomisk aktivitet som omfattes av taksonomien

Dette inkluderer:

 0,0 % -

 4,7 % 1.266,4

 54,9 % 14.711,5

Kommune/fylkeskommune 2,1 % 552,5

Eiendeler som inkluderes i nevner i den grønne brøken



Dette inkluderer:



28,0 % 7.495,8

Eksponeringer mot foretak utenfor EU/EØS

0,0 % -

Derivater

0,1 % 33,5



banker)

5,8 % 1.558,2



4,5 % 1.197,6

Totale eiendeler for beregning av den grønne brøken

100,0 % 26.815,4

Eiendeler som ikke inngår i beregningen av den grønne brøken

Eksponeringer mot stater overnasjonale enheter

Eksponeringer mot sentralbanker

69,2

Handelsporteføljen

STOPPE

KLIMAENDRINGENE

1. 



2. 

3. 

4. Omfatter bolig-, renoverings- og billån

5. 



6. -

driftsmarkedet.

150

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

Eiendeler/aktiva

Andel av totale

eiendeler/aktiva %

Eksponering

i millioner

kroner

Forklaring

Eksponeringer mot

økonomisk aktivitet som

omfattes av taksonomien

61,6 % 16.530,4

Omfatter eksponeringer mot foretak under





fylkeskommuner som er omfattet av de tekniske



totale eiendeler.

Eksponeringer mot

økonomisk aktivitet

som ikke omfattes av

taksonomien

38,4 % 10.285,0

Omfatter eksponeringer mot foretak under





fylkeskommuner som ikke er omfattet av de tekniske



mot bedriftsmarkedet er inkludert her.

Banken vil jobbe med å innlemme taksonomikriteriene i grønt rammeverk for utlånsprodukter og vårt

rammeverk for grønne obligasjoner.

151

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

KLIMARISIKO – TCFD

Vår klimarisikorapport har blitt produsert i henhold til rammeverket til Task-Force for Climate rela-



Styring

Virksomhetens styring av klimarelaterte trusler og muligheter.



Styrets kunnskap





Organisering av klimarisiko i styret

-

korapporten, etterlevelse av ESG-regelverk i compliance-rapport, samt bærekraftsrapportering.

Klimarisiko styrebehandles også ved revidering av risikostrategier og policyer, samt ved behand-



risikoer som følge av klimarisiko i kredittsaker.

Styret godkjente ny bærekraftstrategi for 2023-2025 i 4. kvartal 2022. Bærekraftstrategien inne-

-

er.

Videre planer ved styrets oppsyn av klimarelaterte risikoer og muligheter

Det er høyt fokus på å gi styret tilstrekkelig informasjon om klimarisiko og de muligheter dette gir.

Bankens strategier knyttet til de ulike forretningsområdene revideres minimum årlig og behandles

av styret. Det vil være en kontinuerlig prosess med å ta inn endringer knyttet til ESG-regelverk og

risikoer som påvirker klima-, natur- og /eller overgangsrisiko i bankens styrende dokumenter.

Styret er informert om hvordan klimarisiko fordeler seg i våre porteføljer.



Konsernledelsen setter overordnede mål og retningslinjer for bankens arbeid på dette området.

Bærekraftstrategien ble behandlet i styret i 2022.

Konsernledelsen informeres løpende om bankens arbeid med klimarisiko, som setter de i stand til å



og gi banken nye forretningsmuligheter.

Leder for risikostyring er ansvarlig for oppfølging av risikoer for alle forretningsområder. Dette fri-

tar imidlertid ikke den enkelte risikoeier i konsernledelsen for ansvar for styring av risikoer innen sitt

område. Arbeidet med klimarisiko involverer følgende parter: risikostyring, compliance, bærekraft,

person- og bedriftsmarked.

STOPPE

KLIMAENDRINGENE

152

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

Strategi

Aktuelle og potensielle konsekvenser av klimarelaterte trusler og muligheter på virksomhetens forretning, strategi og





-

ringen av truslene og mulighetene har banken vurdert hvordan fysisk risiko og overgangsrisiko påvirker bankens

kredittporteføljer i henholdsvis privatmarkedet, bedriftsmarkedet samt bankens likviditet, markedsrisiko og operasjo-

nellrisiko.

Oppsummert er vår vurdering at overgangsrisiko har større innvirkning enn fysisk risiko på kort og mellomlang sikt.

Tidsperspektivene ble vurdert basert på bankens egen strategiperiode, nasjonale og internasjonale mål.

TIDSPERSPEKTIV BEGRUNNELSE

KORT SIKT 2023-2025 Bankens strategiperiode

MELLOMLANG SIKT 2030 Nasjonale mål for reduksjon av

klimagassutslipp med 50-55%

LANG SIKT 2050 



Resultatet av denne kartleggingen er tatt inn i denne rapporteringen.

Personmarkedet

Fysisk klimarisiko

Det vurderes til å være lav fysisk klimarisiko i personmarkedsporteføljen på kort sikt. I middels og lang sikt kan enkel-

-

divurderinger av boliger i bankens portefølje.

Overgangsrisiko

I personmarkedsporteføljen vurderes overgangsrisiko som lav. En større etterspørsel etter grønne produkter og tje-

nester kan medføre overgangsrisiko knyttet til bankens sikkerhetsverdier dersom de sikkerheter som eventuelt ikke

holder den standard som etterspørres.. Det er derfor viktig at banken har fokus på regulatoriske endringer og tilbyr



Muligheter



mer energieffektive og klimavennlige boliger. Banken forventer en økt etterspørsel på dette området med bakgrunn



i stand til å møte kundenes forventinger.

153

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

Bedriftsmarkedet

Fysisk klimarisiko

Fysisk klimarisiko vurderes å være lav til moderat i bedriftsmarkedsporteføljen.

Overgangsrisiko

-

ko for alle bransjer banken har eksponering.. Banken har en risikobasert tilnærming i denne kartleggingen, banken har

derfor vurdert hvordan risikoen er med henblikk på aktivitet, bransje og størrelse på bedriften.

Muligheter

• Klimarisiko vil kreve omstilling fra bedriftskundene. Kompetanseheving blant våre rådgivere vil vi banken mulighet

til å gi god rådgiving til bedrifter innenfor ulike bransjer

• Fokusert produktutvikling innenfor ulike bransjer

• 

• Skape møteplasser og læringsarenaer der bærekraftig verdiskapning er tema

154

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

Markedsrisiko

Fysisk klimarisiko er lav på alle tidsperspektivene. Det er en iboende renterisiko som kan påvirkes av akutte hendelser

eller kriser globalt.

Overgangsrisiko

vurderes å være moderat på kort sikt, moderat til lav på mellomlang og lang sikt med tanke på mar-

kedsrisiko.

Muligheter

• Fokus å investere i grønne obligasjoner

155

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

Likviditetsrisiko

Fysisk klimarisiko vurderes som lav for likviditet på kort, mellomlang og lang sikt.

Overgangsrisiko vurderes å være relativt lav knyttet til likviditet på kort, mellomlang og lang sikt.

Muligheter

• God likviditetsbuffer gir oss mulighet til å vokse selv om det er akutte klimarelaterte hendelser

• Grønne obligasjoner gir tilgang til likviditet

• Økning i grønne innskudd kan brukes til grønne utlånsaktiviteter

• Investere i grønne obligasjoner som er bankens likviditetsreserve

156

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

Operasjonell risiko

Fysisk klimarisiko vurderes å være relativt lav, vi ser imidlertid at det kan være en risiko om klimarelaterte hendelser



Overgangsrisiko

Muligheter

• Økt opplæring, kompetansedeling og kompetansebygging









elle planlegging



Greening of the Financial system, sitt rammeverk for å vurdere klimarisiko i ulike scenarioer. Her blir fysisk klimarisiko







-

Ansvarlige utlån bedriftsmarked.

Risikostyring







-



grad av sikkerhet for å oppnå de mål som er satt.

157

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

-

ne om kredittrisiko, markedsrisiko, operasjonell risiko og strategi/omdømmerisiko. ESG-risiko er også implementert i

kvartalsvis risikorapportering til ledelsen og styret.

Ved utvikling av nye produkter og tjenester blir ESG-risiko vurdert. Dette er inkludert i rutinen for implementering,





Videre har banken tatt i bruk en ekstern dataleverandør for å få bedre oversikt over fysisk klimarisiko for våre pan-

-

portefølje og våre næringseiendommer i porteføljen. Vi har benyttet dette i oppdatering av kreditthåndbøker og i

opplæring. Det er ikke tenkt at dette skal benyttes av den enkelte rådgiver, men at dette skal gi oss en oversikt over

spesielt utsatte områder.





gang risikoreduserende tiltak. Dette er blant annet:

• Det er vedtatt kredittramme/mål i kredittstrategi som styrer vår overgangsrisiko på bedriftsmarked og person-

marked. Dette vil inkluderes i risikorapport fra og med 1. kvartal 2023

• Videreutvikling og implementering av ny ESG-modul i kredittprosessen for bedriftskunder. Modulen hensyntar

iboende bransjerisiko

• Gjennomført klimastresstest på vår bedriftsmarkedsportefølje. Analysert hvordan vår portefølje blir påvirket i

ulike scenarioer

• Revidert vårt grønne obligasjonsrammeverk

• ESG-risiko er innarbeidet som en risikofaktor i alle relevante risikostrategier

• 

158

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

Klimarisikoreduserende tiltak som skal igangsettes i 2023:

• Lage handlingsplan/tiltaksplan som følger opp alle mål og områder som er vedtatt i ny bærekraftstrategi og

sikre oppfølging av dette i linjen

• Få oversikt over kompetansekrav og igangsette kompetansehevingstiltak blant ansatte



ring

Klimarisiko er integrert i bankens strategi for risiko og kapitalstyring. Risikostyringstrategien revideres minimum årlig

og behandles av styret. Risikostyring skal sørge for uavhengig oppfølging og overvåkning av at banken til enhver tid



konsernets rammeverk for risikostyring ligger hos leder for risikostyring.

Klima skal integreres i overordnet ESG-risikovurdering. Når banken har implementert rammeverk for ESG-vurdering og



Mål og metoder

Metoder, mål og parametere som brukes for å vurdere og håndtere relevante klimarelaterte trusler og muligheter



kostyring







Bedriftsmarkedsportefølje: Bransjevis beregning av karbonrela-

tert kreditteksponering.

Les mer om mål for området i kapittel Ansvarlige utlån bedriftsmarked.



For vår rapportering for scope 1, scope 2 og scope 3 se vedlegg Energi- og klimaregnskap.

Vi har ikke egen fondsforvaltning, men videreformidler fond fra andre leverandører.



Se A. og B. over.

159

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

GRI-INDEKS



rapportert i henhold til denne standarden. Se globalreport.org for mer informasjon om standarden.

Formålet med GRI-standardene er å skape et felles språk for virksomheter og virksomhetens interessegrupper, hvor

de økonomiske, miljømessige og sosiale konsekvensene av virksomhetenes drift kan kommuniseres og forstås.

Generell informasjon

GRI -indikatorer beskrivelse Bærekraftsmål (SDG)

Global Compact (GC) og

prinsipper for ansvarlig

bankdrift (prb)

Rapportering 2022

ORGANISASJONSPROFIL

2 -1 Om organisasjonen: Navn på

virksomhet; eierskap og juridisk

selskapsform; hovedkontor; land

virksomheten opererer i

 SpareBank 1 Nordmøre, Sparebank

med egenkapitalbevis, Kristiansund

og Surnadal, Norge, kapitel

«Om virksomheten – banken og

virksomheten»

2 -2 Enheter inkludert i organisasjonens

bærekraftsrapportering

SpareBank 1 Nordmøre

Årsrapport, kapitel «Om

virksomheten – Banken og

virksomheten»

2 -3 Rapporteringsperiode, hyppighet og

kontaktperson

2022, årlig rapportering





bærekraft)

2- 4 Endring av historisk data fra tidligere

rapportering

Ingen betydelige endringer

2 -5 Gjeldende praksis for ekstern



Årsberetning, regnskap og



Bærekraftsinformasjonen er ikke



AKTIVITETER OG ANSATTE

2-6 Aktiviteter, verdikjeder og andre

forretningsforbindelser

 Årsrapport, kapitlene «Om

virksomheten – Banken og

virksomheten» og «Om

virksomheten – Relevant og til

stede»

Det er ingen vesentlige endringer

av virksomhetesn størrelse, struktur,

eierskap eller leverandørkjede i

løpet av rapporteringsperioden

2-7 Ansatte  Årsrapport, kapitlene «Om

virksomheten - Hovedtall fra

konsern», «Bærekraft og samfunn –

medarbeidere, mangfold, likestilling

og inkludering»

2-8 Arbeidere som ikke er ansatte Årsrapport, kapitel «Bærekraft

og samfunn – medarbeidere,

mangfold, likestilling og

inkludering»

160

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

STYRING

2-9 Styringsstruktur og sammensetning  Årsrapport, kapitlene «Om

virksomheten – Banken og

virksomheten»

2-10 Nominering og utvelgelse av øverste

beslutningsorgan

Årsrapport, kapitel «eierstyring og

selskapsledelse»

2-11 Informasjon om styreleder Årsrapport, kapitel «Om

virksomheten - banken og

virksomheten»

2-12 Styrets og konsernledelsens

oversikt over håndteringen av

organisasjonens påvirkning

 Årsrapport, kapitel «Eierstyring og

selskapsledelse», «Bærekraft og

samfunn – Vårt bærekraftsarbeid»

og «Vedlegg til bankens

bærekraftsrapportering – TCFD»

2-13 Delegering av ansvar for å håndtere

organisasjonens påvirkning

 Årsrapport, kapitel «Eierstyring og

selskapsledelse», «Bærekraft og

samfunn – Vårt bærekraftsarbeid»

og «Vedlegg til bankens

bærekraftsrapportering»

2-14 Styrets godkjenning av

bærekraftsrapporten

Årsrapport, kapitel «Bærekraft og

samfunn – Vårt bærekraftsarbeid»

og «Årsberetning 2022»

2-15  Årsrapport, kapitel «Bærekraft og

samfunn – Vårt bærekraftsarbeid»

og «Vedlegg til bankens

bærekraftsrapportering»

2-16 Kommunikasjon av kritiske hensyn til

styret

Årsrapport, kapitel «Årsberetning

2022», «Bærekraft og samfuinn –

etikk og antikorrupsjom»

2-17 Styrets samlede kunnskap om

bærekraftstrategien

 Årsrapport, kapitel «Bærekraft og

samfunn – Vårt bærekraftsarbeid»

og «Vedlegg til bankens

bærekraftsrapportering»

2-18 Evaluering av styrets ytelse Årsrapport, kapitel «Eierstyring og

selskapsledelse»

2-19   Årsrapport, kapitel «Eierstyring og

selskapsledelse»

2-20 



 Årsrapport, kapitel «Eierstyring og

selskapsledelse»

2-21 Årlige totale kompensasjonsforhold Årsrapport, kapitel «Eierstyring

og selskapsledelse», note

personalkostnader og ytelse til

ledende ansatte og tillitsvalgte

STRATEGIUTFORMING OG UTFØRELSE

2-22 Uttalelse om bærekraftsstrategi  Årsrapport, kapitel «Om

virksomheten – Leder 2022»

2-23 Bedriftens retningslinjer GC 7 og 10, SDG 8 og 16,



Årsrapport, «bærekraft

og samfunnsansvar – Vårt

bærekraftsarbeid», «Etikk og

anti-korrupsjon», «Eierstyring og

ledelse»

2-24 Innarbeidelse av bedriftens

retningslinjer

Årsrapport, «bærekraft

og samfunnsansvar – Vårt

bærekraftsarbeid»

2-25 Klageordninger og prosessen for

utbedre negativ påvirkning

Årsrapport, «Bærekraft og



informasjonssikkerhet»

2-26 Varsling og andre ordninger

for å søke råd og sende

bekymringsmeldinger

Årsrapport, «Bærekraft og



og informasjonssikkerhet –

Medarbeidere: mangfold,

likestilling og inkludering – etikk og

antikorrupsjon»

161

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

2-27 Etterlevelse av lover og reguleringer GC 7 og 8, SDG 13.3 og

16.6

Årsrapport, «bærekraft

og samfunnsansvar – Vårt

bærekraftsarbeid»

Ingen manglende etterlevelse som

banken er kjent med

2-28 Medlemskap i bransjeorganisasjoner

og andre sammenslutninger

SDG 17 Årsrapport, «bærekraft

og samfunnsansvar – Vårt

bærekraftsarbeid»

INTERESSENTER

2-29 Tilnærming til interessentdialog  Årsrapport, «bærekraft

og samfunnsansvar – Vårt

bærekraftsarbeid» og «Vedlegg til

bankens bærekraftsrapportering»

2-30 Tariffavtaler  Årsrapport, kapitlene «Om

virksomheten – Banken og

virksomheten» og «Bærekraft og

samfunnsansvar – medarbeidere:

mangfold, likestilling og

inkludering»



Økonomi

Overordnet økonomisk rapportering

3-3 Håndtering av vesentlige temaer  Årsrapport, «Bærekraft

og samfunnsansvar – Vårt

bærekraftsarbeid»

Økonomiske resultat

201-1 Direkte økonomisk verdi generert og

distribuert

SDG 8 og 9 Årsrapport, «Om virksomheten –

Hovedtall konsern»

201-2 Finansielle konsekvenser og andre

risikoer som følge av klimaendringer

SDG 13,

GC 7. 8 og 10

Årsrapport, «bærekraft

og samfunnsansvar – Vårt

bærekraftsarbeid» og «Vedlegg til

bankens bærekraftsrapportering»

Anti-korrupsjon

205-1 Transaksjoner som er risikovurdert SDG 16

GC 10

Årsrapport, «Bærekraft og

samfunnsansvar – Etikk og

antikorrupsjon»

205-2 Kommunikasjon og opplæring om

policyer og prosedyrer knyttet til

anti-korrupsjon

Årsrapport, «Bærekraft og

samfunnsansvar – Etikk og

antikorrupsjon»

205-3 Bekreftede tilfeller av korrupsjon og

korrigerende tiltak

Årsrapport, «Bærekraft og

samfunnsansvar – Etikk og

antikorrupsjon»

Miljø

Utslipp og etterlevelse av miljøregelverk

305-1 

SDG 12, 13 og 15

GC 7, 8 og 9

Årsrapport, «Vedlegg til bankens

bærekraftsrapportering»

305-2 Indirekte utslipp av klimagasser



Årsrapport, «Vedlegg til bankens

bærekraftsrapportering»

305-3 Andre indirekte utslipp av



Årsrapport, «Vedlegg til bankens

bærekraftsrapportering»

305-4 Intensitet av klimagassutslipp Årsrapport, «Vedlegg til bankens

bærekraftsrapportering»

305-5 Reduksjon av klimagasser Årsrapport, «Vedlegg til bankens

bærekraftsrapportering»

Oppfølging av leverandører

308-1 Nye leverandører som er vurdert

opp mot miljørkriterier

SDG 13

GC 7, 8 og 9

Årsrapport, «Vedlegg til bankens

bærekraftsrapportering»

308-2 Negativ påvirkning på miljø i

leverandørkjeden og iverksatte tiltak

Årsrapport, «Vedlegg til bankens

bærekraftsrapportering»

414-1 Nye leverandører som er vurdert

opp mot sosiale kriterier

SDG 12 og 16

GC 1, 2, 3, 4, 5 og 6

Årsrapport, «Vedlegg til bankens

bærekraftsrapportering»

414-2 Negativ påvirkning på sosiale forhold

i leverandørkjeden og iverksatte

tiltak

Årsrapport, «Vedlegg til bankens

bærekraftsrapportering»

162

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

Samfunn

Arbeidsforhold

401-1 Antall nyansettelser og turnover SDG 8 og 16

GC 1 og 6

Årsrapport, «Bærekraft og

samfunnsansvar – Medarbeidere:

mangfold, likestilling og

inkludering»

401-2 Fordeler gitt til fulltidsansatte,

men ikke til midlertidige eller

deltidsansatte

Årsrapport, «Bærekraft og

samfunnsansvar – Medarbeidere:

mangfold, likestilling og

inkludering»

401-3 Foreldrepermisjon Årsrapport, «Bærekraft og

samfunnsansvar – Medarbeidere:

mangfold, likestilling og

inkludering»

Opplæring

404-1 Gjennomsnittlig antall timer med

opplæring per år per ansatt

SDG 4 og 8 Årsrapport, «Bærekraft og

samfunnsansvar – Medarbeidere:

mangfold, likestilling og

inkludering»

404-2 

overgangen til pensjonisttilværelse

Årsrapport, «Bærekraft og

samfunnsansvar – Medarbeidere:

mangfold, likestilling og

inkludering»

404-3 

regelmessige medarbeidersamtaler

Årsrapport, «Bærekraft og

samfunnsansvar – Medarbeidere:

mangfold, likestilling og

inkludering»

Mangfold og likestilling

405-1 Kjønnssammensetning i styrende

organer og ledelsen

SDG 8 og 16

GC 6

Årsrapport, «Bærekraft og

samfunnsansvar – Medarbeidere:

mangfold, likestilling og

inkludering»

405-2 Lønnsforskjeller mellom kjønnene Årsrapport, «Bærekraft og

samfunnsansvar – Medarbeidere:

mangfold, likestilling og

inkludering»

Ikke diskriminering

406-1 Antall tilfeller av diskriminering og

korrigerende tiltak iverksatt

SDG 8 og 16

GC 1, 2 og 6

Årsrapport, «Bærekraft og

samfunnsansvar – Medarbeidere:

mangfold, likestilling og

inkludering»

Markedsføring og produktutvikling

417-1 Krav til informasjon og merking av

produkter og tjenester

SDG 9, 12, 13 og 16

GC 2

Årsrapport, «Bærekraft

og samfunnsansvar – Etisk

markedskommunikasjon og salg»

417-2 Tilfeller av manglende overholdelse

av krav knyttet til informasjon og

merking av produkter og tjenester

Årsrapport, «Bærekraft

og samfunnsansvar – Etisk

markedskommunikasjon og salg;

Samfunnsengasjement»

417-3 Tilfeller av manglende overholdelse

av krav knyttet til kommunikasjon og

markedsføring

Årsrapport, «Bærekraft

og samfunnsansvar – Etisk

markedskommunikasjon og salg»

Personvern

418-1 Dokumenterte klager angående

brudd på kundenes personvern og

tap av kundedata

SDG 16

GC 2

Årsrapport, «Bærekraft og



informasjonssikkerhet»

163

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

Hustadvika

164

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

Langveien 21, 6509 Kristiansund

Kristiansund, Norge

Organisasjonsnummer: 937 899 408

Telefon: 915 03900

E-post: nordmore@bank.no

