{ "documentInfo": { "documentType": "https://xbrl.org/2021/xbrl-json", "features": { "xbrl:canonicalValues": true }, "namespaces": { "ifrs-full": "https://xbrl.ifrs.org/taxonomy/2022-03-24/ifrs-full", "iso4217": "http://www.xbrl.org/2003/iso4217", "scheme": "http://standards.iso.org/iso/17442", "snor": "http://bank.no", "xbrl": "https://xbrl.org/2021" }, "taxonomy": [ "http://bank.no/SNOR-2022-12-31.xsd" ] }, "facts": { "fact-1": { "value": "Norge", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DomicileOfEntity", "language": "no", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00" } }, "fact-84": { "value": "\u00c5RSBERETNING 2022 Virksomhetsomr\u00e5de og marked Konsernet SpareBank 1 Nordm\u00f8re best\u00e5r av morbanken og 69 % av SpareBank 1 \u00d8konomipartner Nordm\u00f8re AS. Dette regnskaps- og r\u00e5dgivningsselskapet er resultat av en sammensl\u00e5ing i 4. kvartal 2022 mellom de to tidligere datterselskapene SpareBank 1 Regnskapshuset Nordvest AS og Trio Regnskapsservice AS. SpareBank 1 Nordm\u00f8re har sitt prim\u00e6re markedsomr\u00e5de i M\u00f8re og Romsdal. Konsernet er totalleverand\u00f8r av pro- dukter og tjenester innen finansiering, leasing, sparing og plassering, forsikring, betalingsformidling, r\u00e5dgivning og regnskapstjenester. Konsernet har kontorer i kom- munene Surnadal, Sm\u00f8la, Heim, Aure, Aver\u00f8y, Kristians- und, Tingvoll, Hustadvika, Gjemnes, Molde, \u00c5lesund og Trondheim. Bankens virksomhet i 2022 \u00c5ret 2022 var det f\u00f8rste hele drifts\u00e5ret for SpareBank 1 Nordm\u00f8re etter sammensl\u00e5ingen av SpareBank 1 Nord- vest og Surnadal Sparebank i mai 2021. Banken oppn\u00e5dde en historisk h\u00f8y utl\u00e5nsvekst i 2022, med hele 2.355 mill. kroner i netto utl\u00e5nsvekst. Utl\u00e5nsveksten inklusiv avlastning til kredittforetak ble 8,4 %, mot 5,0 % i 2021 (proforma). Resultat f\u00f8r skatt ble 390 mill. kroner, som er tidenes beste resultat. Banken eller de sammensl\u00e5tte bankene i sum har aldri oppn\u00e5dd et bedre resultat. Som en f\u00f8lge av sammensl\u00e5ing er det i l\u00f8pet av \u00e5ret gjennomf\u00f8rt ekstra mange prosjekter og prosesser for \u00e5 videreutvikle og forbedre bankens virksomhet, og det var samtidig et rekordstort aktivitetsniv\u00e5 ogs\u00e5 utad. Banken tar samfunnsengasjementet p\u00e5 alvor, og er en aktiv st\u00f8ttespiller for sv\u00e6rt mange aktiviteter og arrangement. Banken innf\u00f8rte i drifts\u00e5ret en spareordning i bankens egenkapitalbevis SNOR for ansatte i konsernet for 2022 og 2023. Hele 150 ansatte meldte seg inn i ordningen. Banken er b\u00e5de direkte og indirekte medeier i mange selskaper i SpareBank 1-alliansen, og samarbeider bredt med disse i konsernets operative virksomhet. Samar- beidsavtalen som ble signert med LO i 2019, har gitt banken tilgang til mange nye kunder og \u00f8kt mersalg ogs\u00e5 i 2022. Tallst\u00f8rrelser i regnskap, balanse og noter for 2021 refe- rerer seg til tidligere SpareBank 1 Nordvest i fire m\u00e5ne- der og deretter 8 m\u00e5neder som SpareBank 1 Nordm\u00f8re. I note 44 er det utarbeidet proforma regnskapstall for den sammensl\u00e5tte banken for \u00e5rene 2020, 2021 og 2022. Bankens egenkapitalbevis er notert p\u00e5 Oslo B\u00f8rs med ticker SNOR. Resultatutvikling, inntekter, kostnader og nedskrivinger Konsernet fikk i 2022 et resultat f\u00f8r skatt p\u00e5 390 mill. kro- ner, mot 293 mill. kroner (eks fusjonskostnader) i 2021. Netto renteinntekter ble 467 mill. kroner, som er 1,77 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Netto provisjons- og andre inntekter utgjorde 237 mill. kroner i 2022. Netto avkastning fra finansielle eiendeler inklusive resul- tatandeler og utbytter ble 95 mill. kroner i 2022. Inkludert i dette er realisasjon av bankens eierandel i Eika Grup- pen AS som ble solgt i 4. kvartal. Tidligere meldt verdi- endring og realisert gevinst utgj\u00f8r i sum 47,5 mill. kroner for 2022. Driftskostnader Sum driftskostnader i 2022 utgjorde 381 mill. kroner, som er 1,45 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Kost- nadsprosenten for morbanken er 42,1 % og for konsernet 47,7 %. Regnskaps- og r\u00e5dgivningsvirksomheten i konsernet har en helt annen forretningsmodell enn banken, som gir seg utslag i kostnadsprosent for konsernet. M\u00e5let for konsernet er i sum \u00e5 ha et konkurransedyktig kostnadsbilde i forhold til andre banker det er naturlig \u00e5 sammenligne seg med. Nedskriving p\u00e5 utl\u00e5n og garantier Krig i Ukraina, h\u00f8y inflasjon og stor makropolitisk usikker- het har utfordret konsernets estimering av p\u00e5virkning p\u00e5 utl\u00e5nsportef\u00f8ljene og forventet kredittap (ECL). P\u00e5 ba- lansetidspunktet er det lite tegn til svekkelse av kreditt- kvaliteten i utl\u00e5nsportef\u00f8ljen. Samtidig er usikkerheten for at dette vil kunne skje fortsatt til stede, spesielt for enkelte bransjer som har v\u00e6rt sterkt p\u00e5virket av ned- stengninger grunnet pandemien. Scenarioene og scenariovektingen er gjenstand for l\u00f8pende vurdering basert p\u00e5 tilgjengelig informasjon. I tr\u00e5d med oppdaterte makroanalyser gjennom h\u00f8sten 2022 er alle scenarioene justert negativt i forhold til forventet utvikling. Med bakgrunn i at scenarioene er jus- tert negativt har banken valgt \u00e5 la scenariovektene v\u00e6re uendret. Bakgrunnen er at den generelle usikkerheten p\u00e5 dette tidspunktet vurderes \u00e5 v\u00e6re tilstrekkelig hensyn- tatt ved de justeringene som allerede er gjennomf\u00f8rt. Tilsynsmyndighetene har understreket viktigheten av at det fokuseres p\u00e5 forventede langsiktige effekter av krisen og det har ogs\u00e5 v\u00e6rt bankens fokus i disse vurde- ringene. Nedskrivning p\u00e5 utl\u00e5n og garantier i prosent av brutto utl\u00e5n utgj\u00f8r 0,13 % pr. 31.12.2022, som er 0,03 %-poeng lavere enn etter 4. kvartal 2021. Til sammenligning var gjennomsnittet for norske banker 0,04 % pr. 3 kvartal 2022. Mislighold ut over 90 dager av brutto utl\u00e5n utgjorde 0,95 % pr. 31.12.2022, som er 0,31 %-poeng h\u00f8yere enn etter 4. kvartal 2021. Til sammenligning var gjennomsnitt- lig mislighold over 90 dager 0,50 % for norske banker pr. 3. kvartal 2022. I hovedsak er noe h\u00f8yere andel nedskrivninger og mislighold knyttet til noen f\u00e5 kjente engasjement innen bedriftsmarkedet. Banken vurderer sikkerhetene for disse som gode, og engasjementene f\u00f8lges tett. Det er bokf\u00f8rt nedskrivninger p\u00e5 utl\u00e5n og garantier med 28 mill. kroner i 2022. Pr. 31.12.2022 utgj\u00f8r bankens ned- skrivninger p\u00e5 utl\u00e5n og garantier: Nedskrivninger trinn 1 23 mill. kroner Nedskrivninger trinn 2 18 mill. kroner Nedskrivninger trinn 3 42 mill. kroner Totalt 83 mill. kroner Styret anser nedskrivningene for \u00e5 v\u00e6re tilstrekkelige sett i forhold til tapsrisikoen. Det er i 2022 ikke aktivert kostnader vedr\u00f8rende forskning og utvikling. Slike aktiviteter utf\u00f8res i hovedsak i SpareBank 1 Utvikling DA. Om SpareBank 1 i 2022 SpareBank 1 Gruppen AS SpareBank 1 Gruppen konsern fikk et resultat p\u00e5 1.399 (4.105) mill. kroner f\u00f8r skatt for \u00e5ret 2022 og 1.137 (3.250) etter skatt, hvorav 857 (2.415) mill. kroner utgjorde majori- tetens andel av resultatet etter skatt. SpareBank 1 Nordm\u00f8re har en indirekte eierandel p\u00e5 1,47 % av SpareBank 1 Gruppen AS. Sammenlignet med fjor\u00e5ret er finansinntektene i forsi- kringsselskapene betydelig lavere i \u00e5r grunnet svake aksjemarkeder og \u00f8kte renter samt nedskrivning av investeringseiendommer. Annualisert egenkapitalavkast- ning var 7,6 (21,9) %. Fremtind Forsikring konsern rapporterer et resultat f\u00f8r skatt p\u00e5 1.078 (3.085) mill. kroner. Resultat etter skatt ble 800 (2.386) mill. kroner. Resultatsvekkelsen skyldes b\u00e5de et svakere forsikrings- og finansresultat. Bestandspremi- en \u00f8kte med 1.050 mill. kroner hittil i \u00e5r, noe som tilsvarer en \u00e5rlig vekst p\u00e5 7,7 %. Annualisert egenkapitalavkast- ning var 9,6% (28,4) %. SpareBank 1 Forsikrings resultat f\u00f8r skatt ble 68 (894) mill. kroner. Resultat etter skatt ble 53(778). Brutto forfalt premie \u00f8kte med 11,7 % sammenlignet med samme periode i 2021. Annualisert egenkapitalavkast- ning var 0,9 (15) %. SpareBank 1 Factoring oppn\u00e5dde et resultat f\u00f8r skatt p\u00e5 97 (72) mill. kroner. Resultatet etter skatt ble 73 (54). Annualisert egenkapitalavkastning var 13,7 (12,3) %. Datterselskaper, bankstruktur og strategisk samarbeid Informasjon om datterselskaper, bankstruktur og strate- gisk samarbeid er beskrevet i eget temakapittel i \u00e5rsrap- porten, \u00abBanken og virksomheten\u00bb. Bankens investeringer i Samarbeidende Sparebanker AS (SpareBank 1 Gruppen AS) er i morbanken f\u00f8rt til kost- pris, og i konsernregnskapet etter egenkapitalmetoden. Morbank og konsernregnskapstall Forskjellen mellom resultat- og balansetall for morbank og konsern skyldes hovedsakelig bankens deltagelse som aksjon\u00e6r i selskaper i SpareBank 1-alliansen (Samar- beidende Sparebanker AS m.fl.). Disse eierpostene er vurdert \u00e5 inng\u00e5 i felleskontrollert virksomhet og blir i konsernregnskapet regnskapsf\u00f8rt etter egen kapitalmetoden. Dette inneb\u00e6rer at regn- skapsf\u00f8rt verdi p\u00e5 aksje postene bestemmes av utvikling i egenkapital i de underliggende selskap og at banken hvert \u00e5r regnskapsf\u00f8rer sin prosentvise andel av resultat etter skatt som inntekter av eierinteresser. Eierinteressen i Samarbeidende Sparebanker AS gjen- speiler de \u00f8konomiske resultatene i SpareBank 1 Grup- pen AS og \u00f8vrige allianseselskaper. Banken regnskaps- f\u00f8rt et positivt resultatelement p\u00e5 11,3 mill. kroner i 2022 mot 44,4 mill. kroner i 2021. Datterselskapet SpareBank 1 \u00d8konomipartner Nordm\u00f8re AS oppn\u00e5dde en omsetning p\u00e5 83,4 mill. kroner mot 81,4 mill. kroner i 2021. Resultatbidraget fra selskapet etter skatt er 7,4 mill. kroner mot 12,7 mill. kroner i 2021. Bel\u00f8- pene for 2021 er summerte og proforma tall for de to tidligere datterselskapene SpareBank 1 Regnskapshuset Nordvest AS og Trio Regnskapsservice AS. Disponering av \u00e5rets overskudd Morbankens resultat f\u00f8r skatt er 396 mill. kroner. Etter samlet skattekostnad p\u00e5 55 mill. kroner er morbankens resultat etter skatt 341 mill. kroner for 2022. Morbankens overskudd er anvendt som f\u00f8lger: Overf\u00f8rt til gavefond 14 mill. krone Overf\u00f8rt utjevningsfond 128 mill. krone Overf\u00f8rt til eierne av fondsobligasjon 15 mill. krone Overf\u00f8rt til sparebankenes fond 184 mill. krone Totalt 341 mill. krone SpareBank 1 Nordm\u00f8re har en m\u00e5lsetning om at mellom 50 % og 70 % av eierkapitalens andel av overskuddet utbetales som utbytte. Dette forutsatt at soliditeten er p\u00e5 et tilfredsstillende niv\u00e5. Styret foresl\u00e5r \u00e5 utbetale et kontantutbytte p\u00e5 kr 8,00 per egenkapitalbevis. Dette tilsvarer 56,5 % av resultatet per egenkapitalbevis, eks- klusive renter p\u00e5 hybridkapital. Bankens egenkapitalbevis (SNOR) Bankens eierandelskapital best\u00e5r av 9.061.837 egenkapi- talbevis p\u00e5lydende kr 100, totalt 906,18 mill. kroner. Eier- br\u00f8ken per 31.12.2022 er 39,35 %. Banken har i sum 1.498 egenkapitalbeviseiere ved utl\u00f8pet av drifts\u00e5ret. Med en b\u00f8rskurs per \u00e5rsskiftet p\u00e5 125 kroner per egenkapitalbe- vis er bankens samlede b\u00f8rsverdi 1.133 mill. kroner. Balanseutvikling Konsernets forvaltningskapital var ved \u00e5rsskiftet 27.169 mill. kroner. Forretningskapitalen (forvaltningskapitalen med tillegg av l\u00e5n formidlet til SpareBank 1 Boligkreditt AS og SpareBank 1 N\u00e6ringskreditt AS) er 35.083 mill. kroner. Utl\u00e5n til kunder p\u00e5 egen balanse utgj\u00f8r totalt 22.098 mill. kroner. I tillegg har banken en l\u00e5neportef\u00f8lje p\u00e5 7.462 mill. kroner som forvaltes av SpareBank 1 Boligkreditt AS og 452 mill. kroner som forvaltes av SpareBank 1 N\u00e6- ringskreditt AS. Banken opplevde rekordh\u00f8y vekst i utl\u00e5n i 2022. \u00d8kningen ble 2.355 mill. kroner, og dette utgj\u00f8r en vekst p\u00e5 8,4 %. Banken har arbeidet m\u00e5lrettet for \u00e5 im\u00f8tekomme kredittettersp\u00f8rselen i markedsomr\u00e5det, og kredittgivningen har i hovedsak skjedd etter samme retningslinjer som i 2021. Innskudd fra kunder utgj\u00f8r totalt 16.508 mill. kroner. Inn- skuddsveksten i drifts\u00e5ret ble 558 mill. kroner, og dette tilsvarer en vekst p\u00e5 3,5 %. Bankens innskuddsdekning er 54,9 % av brutto utl\u00e5n inklusiv kredittforetak. Banken har tilf\u00f8rt regionen betydelige midler via l\u00f8pen- de markedsfinansiering. Ved \u00e5rsskiftet bel\u00f8p dette seg til 6.501 mill. kroner i senior obligasjonsfinansiering samt 300 mill. kroner i ansvarlige l\u00e5n. Konsernets beholdning av verdipapirer utgjorde ved \u00e5rsskiftet 2.712 mill. kroner. Av dette var aksjeportef\u00f8ljen 893 mill. kroner, hvorav 697 mill. kroner f\u00f8res til virkelig verdi. Hele obligasjonsportef\u00f8ljen p\u00e5 1.819 mill. kroner f\u00f8res til virkelig verdi. Ved utl\u00f8pet av drifts\u00e5ret er konsernets egenkapital (eksklusive fondsobligasjoner klassifisert som egenkapi- tal) 3.345 mill. kroner. Fondsobligasjoner klassifisert som egenkapital utgj\u00f8r ved \u00e5rsskiftet 285 mill. kroner. Banken har en ren kjernekapitaldekning, forholdsmes- sig konsolidert, p\u00e5 17,9 %, mot 17,7 % etter 2021. Uvektet kjernekapitaldekning, forholdsmessig konsolidert, er 9,1 % mot 9,2 % \u00e5ret f\u00f8r. Marked Personmarked Vi i SpareBank 1 Nordm\u00f8re jobber kontinuerlig for \u00e5 utgj\u00f8re en forskjell for v\u00e5re kunder og de lokalmilj\u00f8ene vi er en del av, og vi \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re attraktive og fram- st\u00e5 som den foretrukne banken i v\u00e5rt nedslagsfelt ogs\u00e5 i framtiden. Hvis det g\u00e5r godt for samfunnet og v\u00e5re kunder, g\u00e5r det ogs\u00e5 godt for banken. Innenfor personmarkedet er v\u00e5rt verdiforslag helhetlig \u00f8konomisk r\u00e5dgivning p\u00e5 tvers av bankens ulike kana- ler. Konsernet er per i dag til stede med kontor 16 ulike steder fra \u00c5lesund i s\u00f8r til Trondheim i nord. P\u00e5 fire av disse stedene er banken samlokaliserte med SpareBank 1 \u00d8konomipartner. I tillegg har \u00d8konomipartner kontor i Aure, Kristiansund, Tingvoll og Trondheim. Kundene skal ha god mulighet til fysisk \u00e5 komme i kontakt med oss ved behov. Vi tror fortsatt p\u00e5 geografisk n\u00e6rhet til kundene. Fram til n\u00e5 har vi benyttet SpareBank 1 Kundesenter AS i Stavanger b\u00e5de p\u00e5 dagtid, ettermiddag og helg. Dette har v\u00e6rt et godt tilbud til v\u00e5re kunder, men vi har n\u00e5besluttet \u00e5 rigge et internt kundesenter i SpareBank 1 Nordm\u00f8re. I l\u00f8pet av h\u00f8sten 2023 vil v\u00e5re kunder komme til bankens eget kundesenter n\u00e5r de tar kontakt med oss p\u00e5 dagtid. Vi tror dette vil gi v\u00e5re kunder en enda bedre og mer lokal kundeopplevelse, da denne l\u00f8sningen leg- ger til rette for bedre samhandling internt i banken. V\u00e5r digitalbank er en av de beste i Norge, hvor v\u00e5re kunder selv i stor grad kan l\u00f8se det aller meste. Dette er v\u00e5r desidert mest bes\u00f8kte kanal. Kanalsamspillet og det mulighetsrommet det gir til v\u00e5re kunder er et av v\u00e5re viktigste konkurransefortrinn. En unik kombinasjon av det fysiske og digitale, gir meget god, fleksibel og effektiv tilgjengelighet for v\u00e5re kunder. Kundene v\u00e5re ettersp\u00f8r personlig \u00f8konomisk r\u00e5dgivning i forbindelse med store livshendelser og st\u00f8rre \u00f8kono- miske disposisjoner. Koronapandemien satte ytterligere fart i digitaliseringen, og vi ser n\u00e5 ogs\u00e5 at mye av r\u00e5d- givningen foreg\u00e5r via telefon eller videom\u00f8ter, noe som viser at vi fortsatt er en meget viktig diskusjonspartner for v\u00e5re kunder. I 2022 innf\u00f8rte vi et nytt CRM-verkt\u00f8y. Dette mener vi bidrar til enda bedre kundeopplevelser og mer effektive kundeprosesser internt i banken. Implementeringen av dette verkt\u00f8yet og denne arbeidsmetodikken preget siste del av 2022. Vi sikrer n\u00e5 at flere av kundene i enda st\u00f8rre grad enn tidligere blir ivaretatt og sett uavhen- gig av hvilken kanal kunden velger og hvem kunden tar kontakt med. Kundene v\u00e5re opplever n\u00e5 at den de snakker med har mer informasjon og innsikt i det kunden er opptatt av, enn det som var tilfelle tidligere. Dette uavhengig av om kunden snakker med sin faste r\u00e5dgiver eller en annen r\u00e5dgiver i banken. V\u00e5rt nye CRM-verkt\u00f8y har blitt ban- kens felles hukommelse. Dette sikrer at vi i kundedialo- gen tilf\u00f8rer \u00f8kt verdi og gir bedre kundeopplevelser til v\u00e5re kunder gjennom bedre og et mer effektivt samspill mellom den fysiske og digitale dialogen med kunden. Vi har ogs\u00e5 i \u00e5ret som har g\u00e5tt lagt stor vekt p\u00e5 kompe- tanseheving og sertifisering, slik at vi sikrer at vi er p\u00e5 det \u00f8nskede niv\u00e5et innenfor fag og r\u00e5dgivningskompe- tanse. Dette har v\u00e6rt spesielt viktig for oss i 2022, da personmarked i SpareBank 1 Nordm\u00f8re gjennom \u00e5ret har f\u00e5tt en rekke nye medarbeidere. Personmarked i banken best\u00e5r n\u00e5 av en fin miks av nyansatte og erfarne r\u00e5dgivere. Vi tror dette vil bidra til enda bedre kunde- opplevelser b\u00e5de p\u00e5 kort og lang sikt. Gjennom 2022 har vi hatt en god vekst i utl\u00e5nsporte- f\u00f8ljen v\u00e5r. Totalt for \u00e5ret fikk vi en samlet vekst p\u00e5 litt i underkant av 7 %, noe som betyr en samlet \u00f8kning i por- tef\u00f8ljen p\u00e5 litt over 1,4 mrd kroner. Innskuddsportef\u00f8ljen v\u00e5r vokste gjennom 2022 med 5,5 %. I kroner tilsvarer denne veksten noe i overkant av 0,5 mrd. kroner. Det har ogs\u00e5 gjennom \u00e5ret v\u00e6rt h\u00f8y ettersp\u00f8rsel etter og h\u00f8yt salg av forsikringsprodukter. Samlet ble det solgt skadeforsikring for i overkant av 50 mill. kroner og personforsikring for 6,3 mil. kroner. Dette har gitt en vekst i portef\u00f8ljen p\u00e5 5,3 % innenfor skadeforsikring og 9,5 % innenfor personforsikring. Banken opplevde i 2022 stor interesse for bilfinansiering og spareprodukter. Vi ser en videre utvikling i retning av at v\u00e5re kunder orienterer seg rundt sparing i v\u00e5re digita- le kanaler. I tillegg er de fleste av v\u00e5re r\u00e5dgivere enten sertifisert innenfor AFR eller de har tatt sertifisering som informasjonsgivere innenfor spareomr\u00e5det, noe som be- tyr at de fleste av v\u00e5re r\u00e5dgivere kan gi investeringsr\u00e5d eller yte generelle r\u00e5d rundt investering og plassering. Samtidig har vi i 2022 styrket fagmilj\u00f8et sentralt i banken, slik at vi n\u00e5 har ressurser som ved behov kan bist\u00e5 b\u00e5de kunder og r\u00e5dgivere med spisset kompetanse innenfor omr\u00e5det Gjennom 2022 har det v\u00e6rt en rekke renteoppganger. Dette, sammen med \u00f8kte kostnader p\u00e5 matvarer, str\u00f8m og ulike andre omr\u00e5der, f\u00f8rer til en noe mer krevende \u00f8konomi for en god del av v\u00e5re kunder. Det er viktig at vi er til stede som en god diskusjonspartner for v\u00e5re kunder gjennom 2023 og videre framover. Det er i tider med litt st\u00f8rre utfordringer at v\u00e5r modell og v\u00e5r lokale tilstedev\u00e6relse virkelig kan gi kunder og lokalsamfunnet en merverdi. Bedriftsmarked Utl\u00e5nsvolumet til bedriftsmarkedet \u00f8kte med 964 mill. kroner i 2022. Dette gir en vekst p\u00e5 14,0 % i 2022, in- kludert avlastning til SpareBank 1 N\u00e6ringskreditt. Ved utgangen av 2022 var samlede utl\u00e5n til bedriftsmarkedet 7,836 mrd. kroner Den samlede utl\u00e5nsveksten til ikke finansielle foretak i Norge var 8,0 % 2022 (kilde SSB). Ogs\u00e5 finansiering ved bruk av leasing var etterspurt i 2022, og det ble inng\u00e5tt nye leasingavtaler for hele 324 mill. kroner i l\u00f8pet av \u00e5ret. Innskuddene fra bedriftsmar- kedet og det offentlige utgjorde 6,2 mrd. kroner pr. 31.12.2022 som tilsvarer en vekst p\u00e5 2,7 %. Ogs\u00e5 i 2022 har vi opplevd stor ettersp\u00f8rsel etter v\u00e5re produkter innen skadeforsikring og pensjonsl\u00f8sninger. V\u00e5r skade- forsikringsportef\u00f8lje innen bedriftsmarked \u00f8kte med hele 22 % til 33,7 mill. kroner og den \u00e5rlige premieveksten innen pensjonssparing hos v\u00e5re bedriftskunder \u00f8kte med 39 %. Konjunkturbarometer som SpareBank 1-bankene utar- beidet for Midt-Norge h\u00f8sten 2022, viste at 2021 ble et godt \u00e5r for n\u00e6ringslivet i Midt-Norge. Regnskapsana- lysen for de 15.000 st\u00f8rste bedriftene viste h\u00f8y vekst p\u00e5 11,2 %, og god l\u00f8nnsomhet med 8,8 % i driftsmargin. I analysen er n\u00e6ringslivet delt opp i 18 hovedbransjer og det som er unikt for regnskaps\u00e5ret 2021 er at alle bran- sjene viste \u00f8kning i omsetning og bedring i l\u00f8nnsomhet. Som en del av konjunkturbarometeret ble det h\u00f8sten 2022 gjennomf\u00f8rt intervju med 600 bedriftsledere i Midt-Norge i regi av Sentio Research Norge. Etter sterke regnskapstall i 2021 har stemningen snudd. Optimismen blant midtnorske bedriftsledere har ikke v\u00e6rt lavere siden finanskrisen i 2008, med unntak av koronaens utbrudd i mars 2020. Den samme tendensen ser man i Norges Bank sin regionale nettverksunders\u00f8kelse nr. 4/2022. Bedriftene venter at sterk pris- og kostnads- vekst, h\u00f8yere renter og f\u00e6rre nye oppdrag fra offentlig sektor som vil bidra til lavere aktivitet gjennom vinteren. Utsiktene er de svakeste siden januar 2009. Mange be- drifter omtaler markedet som avventende, og de fleste betegner usikkerheten som uvanlig stor. Bedriftene i varehandel og bygg- og anleggsn\u00e6ringen venter den st\u00f8rste nedgangen, En vesentlig del av norsk sj\u00f8mateksport kommer fra M\u00f8re og Romsdal og 2022 ble nok en gang tidenes bes- te \u00e5r for norsk sj\u00f8mateksport. Totalt ble det eksportert sj\u00f8mat til en verdi av 152 mrd. kroner i 2022, noe som er en \u00f8kning p\u00e5 25,3 % sammenlignet med forrige topp\u00e5r 2021. Knappe 60 % av eksportverdien kommer fra handel med EU og ca 70 % av den samlede eksportverdien kommer fra laks. Det knyttes fremdeles stor usikkerhet rundt innf\u00f8ring av grunnrenteskatt for havbruksn\u00e6rin- gen. Skatten vil etter alt \u00e5 d\u00f8mme innf\u00f8res fra 01.01.2023, men hvordan skatten vil innordnes forventes f\u00f8rst ved- tatt av Stortinget n\u00e6rmere sommeren. 2022 ender ut som et av de aller mest l\u00f8nnsomme \u00e5rene innenfor hvitfiskn\u00e6ringen p\u00e5 lang tid. L\u00f8nnsomheten har v\u00e6rt \u00f8kende siste 5-6 \u00e5rene, hvor kvoter og landinger har v\u00e6rt h\u00f8ye samtidig som prisene har \u00f8kt. Trenden med gode priser vedvarer inn i 2023 drevet av god ettersp\u00f8rsel kombinert med vesentlig lavere kvoter, spe- sielt for torsk. Lave kvoter vil resultere i lavere fangstvo- lum i \u00e5rene som kommer, slik at samlet fangstinntekter ventelig vil avta i 2023 \u2013 2025. Den norske kronen svekket seg mot Euro senh\u00f8sten 2022, men den gjennomsnittlige kursen for 2022 viser en marginal styrking. Dersom man ser \u00e5ret under ett, har eksportn\u00e6ringene som er rettet mot Europa ikke f\u00e5tt stor drahjelp fra valutaen. Den norske kronen svekket seg ogs\u00e5 mot USD senh\u00f8s- ten 2022, men her viser den gjennomsnittlige kursen for 2022 en betydelig svekkelse p\u00e5 hele 13 % fra 2021. Eksportrettete n\u00e6ringer som selger i USD har dermed f\u00e5tt god drahjelp gjennom 2022. Den russiske invasjonen av Ukraina i februar 2022 har gitt rekordh\u00f8ye olje- og gasspriser gjennom \u00e5ret. Gjennom- snittlig oljepris i 2022 ble 101 USD/fat, opp fra 71 USD i 2021. Pandemi\u00e5ret 2020 hadde den laveste oljeprisen siden 2004 med en pris p\u00e5 42 USD. Omstillingen i n\u00e6rin- gen har de siste \u00e5rene v\u00e6rt omfattende, og avskalingen i n\u00e6ringen etter 2014 har v\u00e6rt stor b\u00e5de i antall bedrif- ter og i antall ansatte. Fokuset i retning fornybar energi har gitt n\u00e6ringen en mulighet til omstilling og ikke minst utnyttelse av teknologi som er opparbeidet gjennom ti\u00e5r. Flere oljeserviceselskaper melder ved utgangen av 2022 at ordreb\u00f8kene igjen fylles, og at det er tiltagende optimisme for de kommende \u00e5rene. Det er registrert 143 konkurser i M\u00f8re og Romsdal i 2022 mot 133 i 2021 og 159 i 2020. H\u00f8ye energipriser og generell prisstigning p\u00e5 mange ulike innsatsfaktorer har skapt st\u00f8rre usikkerhet for den kommende perioden. Det forventes en \u00f8kning i antall konkurser i 2023/2024. Flere bransjer som dagligvare, m\u00f8bel, sport og bygge- vare hadde meget gode regnskapstall i 2021, men det forventes en betydelig svekkelse for 2022. Risikoprofilen i bankens bedriftsmarkedsportef\u00f8lje er moderat, men har \u00f8kt noe gjennom de konsekven- ser som Covid-19, \u00f8kte renter og inflasjon har hatt for n\u00e6ringslivet. Banken har lav eksponering i konjunkturut- satte n\u00e6ringer og dette bidrar til \u00e5 dempe de negative konsekvensene. Banken har fortsatt god diversifisering i bedriftsmarkedsportef\u00f8ljen. Banken er en viktig st\u00f8ttespiller i utviklingen av lokalt n\u00e6ringsliv, og virksomheten er rettet mot sm\u00e5 og mel- lomstore bedrifter. Kompetente r\u00e5dgivere innen fagfel- tene finans, cash management, plassering, pensjon og forsikring \u2013 kombinert med bransje- og lokalkunnskap \u2013 er v\u00e5r styrke. Gjennom sammensl\u00e5ingen i 2021 er kompe- tansen og kapasiteten innen bedriftsmarkedet betydelig forbedret. Vi har flere r\u00e5dgivere med enda bredere kompetanse og kjennskap til ulike bransjer, og vi har mer kapasitet til \u00e5 finansiere det lokale n\u00e6ringslivet. Vi har ogs\u00e5 enda st\u00f8rre evne til \u00e5 bidra med n\u00e6ringsutvikling, og i 2022 har vi ansatt egen r\u00e5dgiver som skal jobbe spesielt rettet mot nyetablerte bedrifter. V\u00e5re beslut- ningstakere sitter lokalt og dette gir en effektiv saksbe- handlingsprosess med god responstid. Soliditet \u2013 kapitaldekning Kapitaldekningsregelverket bygger p\u00e5 3 pilarer: Pilar 1: Minstekrav til ansvarlig kapital. Pilar 2: Krav til vurdering av samlet kapitalbehov og tilsynsmessig oppf\u00f8lging. Pilar 3: Offentliggj\u00f8ring av finansiell informasjon etter CRR/CRD IV forskriften. SpareBank 1 Nordm\u00f8re beregner kreditt- og markeds- risikoen etter standardmetoden, og den operasjonelle risikoen etter basismetoden. Regulatorisk krav til soliditet 31.12.2022 31.12.2021 Ren kjernekapital inkl. pilar 2 - tillegg 14,7 % 13,7 % Kjernekapital (Tier 1) inkl. pilar 2 - tillegg 15,2 % 15,2 % Kapitaldekning (Tier 2) inkl. pilar 2 - tillegg 18,2 % 17,2 % Regulatorisk krav til bankens soliditet ble i 2021 endret med bakgrunn i at Finanstilsynet har vurdert at det er en forh\u00f8yet operasjonell risiko i forbindelse med banksam- mensl\u00e5ingen. Pilar 2-tillegget ble p\u00e5 denne bakgrunn \u00f8kt fra 2,4 % p\u00e5 morselskap til 2,7 % konsolidert. I f\u00f8lge Fi- nanstilsynet skulle banken f\u00e5 en ny vurdering av Pilar 2 til- legg i 2022, men det forligger enn\u00e5 ikke endelig vedtak. Vi forventer derfor at vi vil f\u00e5 et oppdatert Pilar 2 vedtak i 2023 som er redusert i forhold til dagens krav. Banken inng\u00e5r i Finanstilsynets gruppe 3. For denne gruppen gjennomg\u00e5s ICAAP minimum hvert tredje \u00e5r. Pilar 2 - tillegg Finanstilsynet meddelte i brev av 2. februar 2021 sin tillatelse til sammensl\u00e5ing av SpareBank 1 Nordvest og Surnadal Sparebank, som endret navn til SpareBank 1 Nordm\u00f8re etter juridisk fusjon 3. mai 2021. Sammensl\u00e5in- gen vil styrke SpareBank 1 Nordm\u00f8re sin kapitaldekning. I vedtaket om tillatelse til banksammensl\u00e5ing forutsatte Finanstilsynet at den fusjonerte banken p\u00e5 konsolidert niv\u00e5 minimum skal ha en ren kjernekapitaldekning p\u00e5 13,7 % (som inkluderer et pilar 2-tillegg p\u00e5 2,7 %). Styret besluttet i desember 2021 at banken til enhver tid minimum skal ha ren kjernekapital som minimum er p\u00e5 1 %-poeng h\u00f8yere enn regulatorisk krav til ren kjernekapi- tal. Tabellen nedenfor gir opplysninger om ansvarlig kapital, herunder ren kjernekapital og kjernekapital, til morban- ken SpareBank 1 Nordm\u00f8re. Investering i datterselskap faller under vesentlighetsgrensen for rapportering av fullkonsolidert kapitaldekningsoppgave etter regelver- ket i CRR/CRD IV. Det utarbeides derfor ikke kapitaldek- ning p\u00e5 konsolidert niv\u00e5. Banken oppfyller regulatorisk krav til ren kjernekapital- dekning inklusiv Pilar 2-tillegg pr 31.12.2022. Soliditet for morbanken SpareBank 1 Nordm\u00f8re 2022 2021 Netto ansvarlig kapital 3.308 2.920 Ren kjernekapital i % 18,7 % 17,4 % Kjernekapital i % 20,7 % 19,1 % Kapitaldekning i % 22,7 % 21,2 % Uvektet egenkapital 11,1 % 10,3 % Finanstilsynet har med hjemmel i finanstilsynsloven \u00a7 4 nummer 3, p\u00e5lagt bankene utvidet konsolideringsplikt for eierforetak i samarbeidende gruppe for kapitaldek- ningsform\u00e5l for eierandeler under 10 %. Kravet tr\u00e5dte i kraft 1. januar 2018 og gjelder selskapene i tabellen under jfr. finansforetaksloven \u00a7 17\u201313. Tabellen under viser morbank konsolidert med sam- arbeidende gruppe med SpareBank 1 Boligkreditt AS eierandel 2,7 %, SpareBank 1 N\u00e6ringskreditt eierandel 2,1 %, SpareBank 1 Kreditt AS eierandel 2,4 % og SpareBank 1 Finans Midt-Norge AS eierandel 7,1 %. Soliditet for SpareBank 1 Nordm\u00f8re forholdsmessig konsolidert med samarbeidende gruppe 2022 2021 Netto ansvarlig kapital 3.719 3.423 Ren kjernekapital i % 17,9 % 17,7 % Kjernekapital i % 19,7 % 19,4 % Kapitaldekning i % 21,7 % 21,5 % Uvektet egenkapital 9,2 % 9,2 % Banken soliditet vurderes \u00e5 v\u00e6re tilfredsstillende.Risikostyring Kjernevirksomheten til SpareBank 1 Nordm\u00f8re er \u00e5 opp- n\u00e5 verdiskapning gjennom \u00e5 ta bevisst og akseptabel risiko. Styret har gjennom sin strategiplan vedtatt ram- mebetingelser for risikoen knyttet til bankens drift. Risiko- og kapitalstyring i SpareBank 1 Nordm\u00f8re st\u00f8tter opp under bankens strategiske utvikling og m\u00e5loppn\u00e5- else for \u00e5 bidra til \u00e5 sikre finansiell stabilitet og forsvarlig formuesforvaltning. Styret har vedtatt strategi for risiko\u2013 og kapitalstyring for SpareBank 1 Nordm\u00f8re. Dokumentet definerer det overordnede rammeverket for risikostyring og skal bidra til at banken har en effektiv kapitalanskaffelse og anvendelse opp mot strate- giske m\u00e5l og bidra til at bankens kapitaldekning er p\u00e5 et tilfredsstillende niv\u00e5. Banken utarbeider \u00e5rlig en kapital- plan i henhold til regulatoriske krav som skal sikre lang- siktig og effektiv kapitalstyring. Prognosen tar utgangs- punkt i en forventet utvikling hvor bankens strategiske m\u00e5l hensyntas. I tillegg utarbeides det en prognose for et scenario med en alvorlig nedgangskonjunktur, det utarbeides i tillegg til dette ulike stresstester. Banken har utarbeidet egne beredskapsplaner for kriseh\u00e5ndtering, form\u00e5let med dette er \u00e5 sette banken i stand til en effek- tiv kriseh\u00e5ndtering om kriser skulle oppst\u00e5. Banken skal drives med en moderat risikoprofil innenfor bankens forretningsomr\u00e5der. Med dette menes at en enkelthendelse ikke skal kunne true bankens finansielle stabilitet. Risiko knyttet til samfunnsansvar og b\u00e6rekraft Det er et overordnet m\u00e5l for SpareBank 1 Nordm\u00f8re \u00e5 ha en ansvarlig og b\u00e6rekraftig forretningsadferd som er i tr\u00e5d med FNs b\u00e6rekraftsm\u00e5l og bidra til en b\u00e6rekraftig omstilling i v\u00e5rt markedsomr\u00e5de. Vi skal i v\u00e5r virksom- het verken direkte eller indirekte medvirke til krenkelse av menneske- og arbeidstakerrettigheter, korrupsjon, alvorlig milj\u00f8skade eller handlinger som kan oppfattes som uetiske. Banken \u00f8nsker \u00e5 inspirere og bidra til at v\u00e5re kunder, medarbeidere og samarbeidspartnere tar b\u00e6rekraftige valg. SpareBank 1 Nordm\u00f8re har vedtatt en ny b\u00e6rekraftstrategi for perioden 2023-2025 som skal bidra til at banken f\u00e5r en tilfredsstillende overgang mot et lavutslippssamfunn. Banken bidrar mest til dette gjennom den indirekte p\u00e5virkningen p\u00e5 en b\u00e6rekraftig utvikling av person og bedriftsmarkedsportef\u00f8ljen. For flere detaljer, se kapittel B\u00e6rekraft og samfunn. Kredittrisiko Kredittrisikoen styres gjennom bankens overordnede strategi, strategi for kredittrisiko, bevilgningsreglement og kredittbehandlingsrutiner. Kredittstrategien fast- settes minimum \u00e5rlig av styret. Bankens kredittstrategi fokuserer p\u00e5 risikosensitive m\u00e5ltall og rammer. Disse er satt sammen slik at de p\u00e5 en mest mulig hensiktsmessig og effektiv m\u00e5te styrer bankens risikoprofil p\u00e5 kreditt- omr\u00e5det. Dette gj\u00f8res gjennom begrensninger knyttet til eksponering og risikoprofil p\u00e5 portef\u00f8ljeniv\u00e5, bransjer og enkeltkunder. Kredittstrategien for personmarkeds- avdelingen fastsetter en lav risikoprofil i portef\u00f8ljen. For bedriftsmarkedsportef\u00f8ljen fastsetter kredittstrategien en moderat risikoprofil. Kredittrisikoen i utl\u00e5nsportef\u00f8l- jen er bankens st\u00f8rste risiko. Hva gjelder mislighold og nedskrivninger etter IFRS 9 vises det til note 11. Arbeidsledigheten i fylket er utgjorde 1,5 % ved utgan- gen av 2022, hvilket er under landsgjennomsnittet p\u00e5 1,6 %, og en nedgang fra 2021 da arbeidsledigheten utgjorde 2,1 %. Det er tilfredsstillende aktivitet i regionen. Boligprisene i bankens hovedmarkedsomr\u00e5de M\u00f8re og Romsdal har i 2022 \u00f8kt, for Kristiansund med 2,7 %, Mol- de med 2,5% og \u00c5lesund med 4,9 %. Hovedtyngden av bankens utl\u00e5nsportef\u00f8lje i b\u00e5de be- drifts- og personmarkedet har ikke vesentlige endringer i risikoklassifisering p\u00e5 portef\u00f8ljeniv\u00e5. Kvaliteten i utl\u00e5nsportef\u00f8ljene vurderes som tilfredsstillende, og banken har h\u00f8yt fokus p\u00e5 risikoh\u00e5ndtering. Kvaliteten i personmarkedsportef\u00f8ljen er god, preges av godt sik- rede engasjement i fast eiendom, og vurderes \u00e5 ha lav risikoprofil. For ytterligere informasjon om mislighold og nedskrivninger etter IFRS 9 vises det til henholdsvis note 11. Bedriftsmarkedsportef\u00f8ljen vurderes \u00e5 ha en moderat risikoprofil. Styret vurderer at SpareBank 1 Nordm\u00f8res samlede kredittrisiko er innenfor bankens vedtatte risi- kotoleranse. Markedsrisiko Markedsrisikoen styres gjennom strategi for markedsrisi- ko som gjennomg\u00e5s minimum \u00e5rlig av bankens styre. Sty- ret setter i strategien rammer for bankens investeringer i aksjer, obligasjoner, samt rente- og valutaposisjoner. Strategien setter blant annet f\u00f8ringer for kvaliteten av bankens obligasjonsportef\u00f8lje. Risikoeksponeringen og utviklingen overv\u00e5kes l\u00f8pende og rapporteres periodisk til bankens styre og ledelse. Bankens investeringsportef\u00f8lje forvaltes av Odin Forvalt- ning AS med utgangspunkt i bankens markedsstrategi. Deler av bankens markedsrisiko er knyttet til investerin- ger i obligasjoner, med 1 819 mill. kroner. Disse investe- ringene inng\u00e5r i bankens likviditetsportef\u00f8lje. I kvantifise- ringen av risikoen knyttet til verdifall i denne portef\u00f8ljen skiller banken mellom markedsrisikoen og misligholdrisi- koen knyttet til motparten. Misligholdrisikoen kvantifise- res som kredittrisiko. Risikoaktivitetene knyttet til handel i valuta, renter og verdipapirer skjer innenfor de til enhver tid vedtatte rammer og fullmakter for slik eksponering. SpareBank 1 Nordm\u00f8re har sv\u00e6rt lavt volum og minimal risiko i fremmed valuta. Virksomhetens inntekter skapes i st\u00f8rst mulig grad i form av kundemarginer. Dette for \u00e5 bidra til et stabilt inntjeningsbilde. Styret vurderer at SpareBank 1 Nordm\u00f8re samlede mar- kedsrisiko er innenfor bankens risikotoleranse. Konser- nets risikoeksponering innenfor markedsrisikoomr\u00e5det vurderes som lav. Likviditetsrisiko Likviditetsrisikoen styres gjennom strategi for likviditets- risiko med tilh\u00f8rende beredskapsplaner, som gjenspeiler en konservativ risikoprofil. I tillegg er det etablert en egen innskuddsstrategi. Strategiene revideres og be- handles minimum \u00e5rlig av bankens styre. Det er i strategi- en blant annet satt krav til tidshorisonter der konsernet skal v\u00e6re uavhengig av ny ekstern finansiering, st\u00f8rrel- sen og kvalitet p\u00e5 likviditetsreserven, langsiktigheten og diversifiseringen av finansieringen. Bankens utl\u00e5n finansieres hovedsakelig av kundeinnskudd og langsiktig verdipapirgjeld. Banken har egne modeller for \u00e5 overv\u00e5ke likviditeten, prognostisere utviklingen og kapitalbehov 12 m\u00e5neder frem i tid. I tillegg til obligasjonsportef\u00f8ljen som omtalt under markedsrisiko, har banken en likviditetsreserve i form av kontanter, fond og aksjer samt tilrettelagte l\u00e5n for salg til kredittforetakene. Bankens innskuddsdekning utgj\u00f8r 74 % av brutto utl\u00e5n. Inkluderes avlastning til Spa- reBank 1 Boligkreditt og SpareBank 1 N\u00e6ringskreditt AS, utgj\u00f8r den 55 %. Av innskuddsportef\u00f8ljen er ca. 68 % dekket av innskuddsgarantiordningen til Bankenes sikringsfond. Bankens innskuddsdekning vurderes som tilfredsstillende ved utgangen av \u00e5ret. Finansiering gjennom seniorobligasjonsmarkedet var p\u00e5 6,5 mrd. kroner ved utgangen av 2022. Banken har forfall i seniorobligasjonsportef\u00f8ljen som utgj\u00f8r ca. 826 mill. kroner de neste 12 m\u00e5nedene. I tillegg finansierer banken seg gjennom SpareBank 1 Boligkreditt AS og SpareBank 1 N\u00e6ringskreditt. Ved \u00e5rsskiftet var boligl\u00e5n for 7,5 mrd. kroner overf\u00f8rt til SpareBank 1 Boligkreditt AS, boligl\u00e5n som er klargjort for OMF finansiering utgj\u00f8r 6,0 mrd. kroner. I bedriftsmarkedet er l\u00e5n som utgj\u00f8r 458 mill. kroner overf\u00f8rt til SpareBank 1 N\u00e6ringskreditt AS. Banken har fokus p\u00e5 \u00e5 ha god refinansieringsevne, og m\u00e5lstyrer likviditet og funding. P\u00e5 denne m\u00e5ten finansi- eres mer illikvide eiendeler langsiktig. LCR og NSFR har v\u00e6rt p\u00e5 et stabilt niv\u00e5 over 100 % gjennom \u00e5ret. Banken har m\u00e5l om at klargjorte l\u00e5n til SpareBank 1 Boligkreditt til enhver tid skal dekke et gitt minimumsniv\u00e5 i forhold til et boligprisfall. Banken har gjennom 2022 hatt god likviditet, og hatt god tilgang p\u00e5 likviditet. Likviditetsrisiko vurderes \u00e5 v\u00e6re lav. Eierrisiko Banken har eierandeler i f\u00f8lgende strategiske selskaper i SpareBank 1-familien som det beregnes eierrisiko for: SpareBank 1 Gruppen AS (gjennom eierskap i Samar- beidende Sparebanker AS), SpareBank 1 Boligkreditt AS, SpareBank 1 N\u00e6ringskreditt AS, Samarbeidende Sparebanker Utvikling DA, EiendomsMegler 1 Midt-Nor- ge AS, SpareBank 1 Finans Midt\u2013Norge AS, SpareBank 1 Markets AS, SpareBank 1 Kreditt AS, SpareBank 1 Betaling AS. I tillegg beregnes det eierrisiko for datterselskapet SpareBank 1 \u00d8konomipartner Nordm\u00f8re AS. Eierrisikoen vurderes \u00e5 v\u00e6re moderat. Operasjonell risiko Styring av operasjonell risiko tar utgangspunkt i Strate- gi for operasjonell risiko som revideres minimum \u00e5rlig. Prosessen for styring av operasjonell risiko skal bidra til at ingen enkelthendelser for\u00e5rsaket av operasjonelle hendelser i SpareBank 1 Nordm\u00f8re skal kunne skade konsernets finansielle stilling i alvorlig grad. Det gjennomf\u00f8res risikoanalyser knyttet til vesentlige forretningsomr\u00e5der minimum \u00e5rlig. Det gj\u00f8res i tillegg risikovurderinger knyttet til nye tjenester, systemer og ved vesentlige endringer i eksisterende produkter og systemer f\u00f8r implementering i henhold til styrevedtatt rutine. Bankens kontrollplan er etablert i egen database. Banken har fokus p\u00e5 kvalitet og kontinuerlig forbedring, det er i dette perspektivet hendelser f\u00f8lges opp. Ban- ken har kontinuerlig fokus p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re en konkurransedyk- tig, med evne til l\u00f8pende forbedringer av innovasjons- og prestasjonsevnen for at vi skal utgj\u00f8re en forskjell! Det er h\u00f8yt fokus og samarbeid i SpareBank 1- alliansen for \u00e5 sikre god og stabil drift av IT-systemer. Banken har etablert eget rammeverk for oppf\u00f8lging av utkontrak- tert virksomhet som f\u00f8lge av at en stor del av IT-driften er utkontraktert. Datakriminalitet har for finansn\u00e6rin- gen v\u00e6rt en generelt \u00f8kende trend, og det er innenfor bransjen etablert samarbeid med blant andre Nordic Financial Cert, Nasjonal sikkerhetsmyndighet med flere for \u00e5 forebygge ondsinnede angrep. Denne risikoen har h\u00f8yt fokus i banken og i SpareBank 1-alliansen og det er prioritert \u00e5 gjennomf\u00f8re ulike forebyggende tiltak mot eventuelle ondsinnede angrep. Banken har gjennom \u00e5ret gjort tiltak for \u00e5 styrke bankens sikkerhetskultur. Innenfor operasjonell risiko har banken h\u00f8yt fokus p\u00e5 \u00e5 forebygge hvitvasking og terrorfinansiering, samt over tid v\u00e6rt fokusert p\u00e5 bankens h\u00e5ndtering av personopp- lysninger for \u00e5 bygge en god etterlevelseskultur som ivaretar kunder, ansatte og andres rettigheter. Bankens beregning av risikojustert kapital for operasjo- nell risiko tar utgangspunkt i basismetoden. Det er ikke registrert hendelser som har medf\u00f8rt vesentlige \u00f8kono- miske tap for banken. Den operasjonelle risiko vurderes \u00e5 v\u00e6re lav til moderat. Compliance-risiko (etterlevelse) Compliancerisiko er risikoen for at banken p\u00e5drar seg sanksjoner, b\u00f8ter, andre strafferettslige sanksjoner, om- d\u00f8mmetap eller \u00f8konomisk tap som f\u00f8lge av manglende etterlevelse av lover, forskrifter, myndighetsfastsatte retningslinjer og offentlige p\u00e5legg. Omfanget av regulatoriske endringer har v\u00e6rt bety- delige de siste \u00e5rene. Deler av det nye regelverket, for eksempel regelverket p\u00e5 hvitvaskings- og person- vernomr\u00e5det, inneb\u00e6rer \u00f8kte sanksjonsmuligheter for myndighetene. Dette bidrar til \u00e5 \u00f8ke compliancerisikoen. Banken f\u00f8lger regelverksutviklingen og den tilh\u00f8rende compliance-risikoen tett. Det er styrets vurdering at ban- ken har tilfredsstillende styring og kontroll med compli- ancerisikoen, og at bankens eksponering for complian- cerisiko er forsvarlig. Forretningsskikkrisiko (\u00abconduct risk\u00bb) Forretningsskikkrisiko er risikoen for offentlige sanksjo- ner, straffereaksjoner, omd\u00f8mmetap eller \u00f8konomisk tap som f\u00f8lge av at bankens forretningsmetoder eller de ansattes jobbadferd i vesentlig grad skader kundenes interesser eller markedets integritet. Reguleringen av finansbransjen har over tid utviklet seg til i stadig st\u00f8rre omfang ogs\u00e5 \u00e5 omfatte regelverk for \u00e5 beskytte kunder og forbrukere. Bankens forretningsskikkrisiko er derfor n\u00e6rt forbundet med bankens compliance-risiko. Sentrale virkemidler for \u00e5 sikre en god forretningsskikk omfatter blant annet etiske retningslinjer, interne infor- masjons- og oppl\u00e6ringstiltak, gjennomf\u00f8ring av risiko- analyser, system for h\u00e5ndtering av kundeklager samt en hensiktsmessig varslingskanal. Ved etablering eller endring av produkter og tjenester skal det gjennomf\u00f8- res n\u00f8dvendig kvalitetssikring f\u00f8r lansering. Bel\u00f8nnings- og godtgj\u00f8relsesordninger er utformet slik at \u00f8nsket adferd i forhold til forretningsskikk sikres og fremmes. Etter styrets vurdering er bankens eksponering for for- retningsskikkrisiko forsvarlig. Forsikring for styret og ledende ansatte Styret og ledende ansatte er omfattet av selskapets l\u00f8pende styreansvarsforsikring. Denne er plassert hos forsikringsgiver med solid finansiell styrke / kredittrating. Eierstyring og selskapsledelse SpareBank 1 Nordm\u00f8re f\u00f8lger Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse av 14. oktober 2021. An- befalingen er tilgjengelig p\u00e5 www.nues.no, og gjelder s\u00e5 langt den passer for sparebanker med utstedte egenka- pitalbevis. Finansforetaksloven inneholder noen bestem- melser som avviker fra bestemmelser i allmennaksjelo- ven. N\u00e6rmere om prinsipper og praksis knyttet til eierstyring og selskapsledelse fremg\u00e5r av egen redegj\u00f8relse som er publisert i eget kapittel i \u00e5rsrapporten. Revisjon Konsernets eksterne revisor er PricewaterhouseCoopers AS. KPMG AS er intern revisor i banken. Internrevisjonen rapporterer til bankens styre. Samfunnsansvar og b\u00e6rekraft SpareBank 1 Nordm\u00f8re har integrert b\u00e6rekraft i v\u00e5r strategi og v\u00e5r daglige drift. Hensynet til b\u00e6rekraft skal v\u00e6re gjennomg\u00e5ende i all v\u00e5r virksomhet, b\u00e5de m\u00e5ten virksomheten drives p\u00e5 og de krav vi stiller til kunder, leverand\u00f8rer, ansatte og andre interessenter. B\u00e5de de milj\u00f8messige, sosiale og styringsmessige aspektene av b\u00e6rekraft er viktig for v\u00e5rt arbeid med dette. Bankens redegj\u00f8relse for b\u00e6rekraft og samfunnsansvar finnes i et eget kapittel i \u00e5rsrapporten, B\u00e6rekraft og samfunn. Her st\u00e5r det om v\u00e5re viktigste resultater av v\u00e5rt b\u00e6rekraftsarbeid og viktige m\u00e5l for strategiperio- den som kommer (2023-2025). Rapporteringen dekker hvordan banken jobber for \u00e5 ivareta sitt samfunnsansvar innen arbeidstakerrettigheter og sosiale forhold, ytre milj\u00f8/milj\u00f8p\u00e5virkning og bekjempelse av \u00f8konomisk kriminalitet og korrupsjon. Det rapporteres i henhold til rapporteringsstandarden GRI (Global Reporting Initiativ). Samfunnsengasjement SpareBank 1 Nordm\u00f8re er en bank med stort samfunn- sengasjement i v\u00e5rt markedsomr\u00e5de. V\u00e5r misjon er \u00e5: \u00abSkape verdier og b\u00e6rekraftig utvikling for v\u00e5re kunder, eiere og lokalsamfunnet.\u00bb I det ligger det at banken tar en viktig samfunnsrolle og et ansvar i lokalsamfunnet. I dette ligger blant annet \u00e5 v\u00e6re: \u2022 Samarbeidspartner og diskusjonspartner til n\u00e6rings- livskunder \u2022 Bidragsyter og deltaker i n\u00e6ringsutviklingsprosjek- ter (bla ZURF programmet) \u2022 Arrang\u00f8r av n\u00e6ringslivskonferanser og seminarer \u2022 Medeier i flere utviklings- og investeringsselskap \u2022 Banken for gr\u00fcndere I n\u00e6rmere 200 \u00e5r har SpareBank 1 Nordm\u00f8re sitt form\u00e5l v\u00e6rt \u00e5 ta del i samfunnsutviklingen som en lokal, enga- sjert og ansvarlig samfunnsakt\u00f8r. Banken har r\u00f8tter i mange sparebanker i v\u00e5r region som har v\u00e6rt viktige samfunnsakt\u00f8rer i de omr\u00e5dene de ble etablert. Vi har skapt verdier og delt av v\u00e5rt overskudd for \u00e5 utvikle le- vende lokalsamfunn. I bankens samfunnsrolle ligger det en sterk verdiforankring. V\u00e5rt samfunnsengasjement rommer b\u00e5de hverdagsliv, kulturliv og n\u00e6ringsliv og vi har derfor definert 5 ho- vest\u00f8tteomr\u00e5der: Kultur, kompetanse, idrett, hjertebank, og n\u00e6ringsutvikling. SpareBank 1 Nordm\u00f8re sitt m\u00e5l for v\u00e5r sponsorvirk- somhet er \u00e5 bidra til trivsel og vekst i regionen, og \u00e5 gi n\u00e6ring til ideer som bidrar til utvikling, modernisering og levende lokalsamfunn. Som et resultat av dette, har vi valgt \u00e5 fokusere p\u00e5 sponsorater som jobber for et bredt og positivt tilbud i lokalmilj\u00f8ene. Alle sponsoravtalene er basert p\u00e5 en kommersiell samarbeidsavtale hvor m\u00e5let er gjensidig engasjement. Barn og unge er en viktig del av m\u00e5lgruppen for ban- kens gavetildelinger. Gode vilk\u00e5r for barn og unge gir gode vilk\u00e5r for v\u00e5r region. Banken \u00f8nsker \u00e5 st\u00f8tte gode tiltak som kommer allmenheten til gode. Det skal satses p\u00e5 bredde fremfor smale m\u00e5lgrupper, og lag fremfor enkeltut\u00f8vere. Bankens arbeid innen sosiale forhold er aktiviteter ut over den klassiske arbeidshverdagen. Her inng\u00e5r blant annet sosiale aktiviteter, sponsorat og undervisning i n\u00e6rmilj\u00f8et. Banken har ogs\u00e5 retningslinjer p\u00e5 at over- skudd skal deles i lokalmilj\u00f8et gjennom sponsorat og gavemidler. En betydelig del av bankens overskudd g\u00e5r til gave- midler. Midlene deles hvert \u00e5r ut til allmennyttig form\u00e5l innenfor kultur, idrett, utdanning og n\u00e6ringsliv. Se flere detaljer omkring v\u00e5rt samfunnsengasjement i kapittel B\u00e6rekraft og samfunn. I forbindelse med banksammensl\u00e5ingen i 2021 ble det etablert to stiftelser, Sparebankstiftelsen Surnadal Spa- rebank og Sparebankstiftelsen Nordvest. Stiftelsene f\u00e5r tilf\u00f8rt betydelige midler gjennom utbytte fra bankens drift og resultater. Disse midlene forvalter stiftelsene i sin virksomhet, herunder utdeling av st\u00f8tte til almennyt- tige form\u00e5l. Fortsatt drift Styret bekrefter at forutsetningen for fortsatt drift er til stede, og \u00e5rsregnskapet er avgitt under denne forutset- ning. Det er styrets oppfatning at \u00e5rsregnskap og noter gir et rettvisende bilde av utviklingen og resultatet av bankens virksomhet. Etter regnskaps\u00e5rets utl\u00f8p er det ikke inntr\u00e5dt forhold som er av betydning for vurderin- gen av regnskapet. Utsiktene fremover 2022 var det f\u00f8rste hele drifts\u00e5ret for SpareBank 1 Nord- m\u00f8re, etter sammensl\u00e5ingen av SpareBank 1 Nordvest og Surnadal Sparebank i 2021. P\u00e5 mange omr\u00e5der ble 2022 et godt \u00e5r for banken. Rek- ordresultat og rekordstor vekst kommer som et resultat av synergieffekter etter sammensl\u00e5ing, samt at mange dyktige og engasjerte medarbeidere i banken har lagt ned en meget god jobb ved \u00e5 opprettholde et sterkt fokus p\u00e5 kunder, vekst og l\u00f8nnsomhet. Samtidig har det blitt gjennomf\u00f8rt intern kompetanseutvikling, forbedring og omstillingsprosesser gjennom \u00e5ret. Disse utviklings- tiltakene og endringen gir et godt grunnlag for videre positiv utvikling for banken i 2023 og fremover. V\u00e5rt konjunkturbarometer som ble lagt ut i november, viste at optimismen blant bedriftsledere i regionen ikke har v\u00e6rt lavere siden finanskrisen i 2008, med unntak av koronaens utbrudd i mars 2020. Vi opplever likevel at n\u00e6ringslivet fremdeles g\u00e5r bra i regionen. Arbeidsledigheten er fortsatt sv\u00e6rt lav med 1,5 % helt ledige i M\u00f8re og Romsdal ved utgangen av desember, og vi opplever ogs\u00e5 at privatkundene betjener sine l\u00e5n som forutsatt. Dette styrker oss i troen p\u00e5 at vi f\u00e5r en god start p\u00e5 2023. Et sterkt resultat i 4. kvartal bidro til at konsernet i 2022 oppn\u00e5dde tidenes beste resultat med et resultat f\u00f8r skatt p\u00e5 390 millioner kroner. Aldri har banken eller de sammensl\u00e5tte bankene i sum oppn\u00e5dd et bedre resultat. Bankens egenkapitalavkastning for 4. kvartal ble p\u00e5 15,8 % for morbanken og 14,4 % for konsernet. For hele 2022 endte egenkapitalavkastningen for morbanken p\u00e5 10,5 % og for konsernet p\u00e5 9,9 %. M\u00e5let for \u00e5ret var 10 %. Med det utgangspunktet banken n\u00e5 har etter sammen- sl\u00e5ingen, mange gjennomf\u00f8rte forbedringstiltak samt de forventninger vi n\u00e5 har til utviklingen i regionen, mener vi at det ligger godt til rette for en god egenkapitalavkast- ning i 2023. Banken oppn\u00e5dde ogs\u00e5 en historisk h\u00f8y utl\u00e5nsvekst, med mer enn 2,3 mrd kroner i \u00f8kning. Med denne vek- sten har banken tatt st\u00f8rre markedsandeler og bedret posisjonen som ledene bank i regionen. Utl\u00e5nsveksten inkludert kredittforetak endte p\u00e5 8,4 % mot et m\u00e5l p\u00e5 8,0 %. Med utgangspunkt i posisjonen banken har og de mulig- heter vi opplever i markedet v\u00e5rt, med blant annet stor eiendomsomsetning og st\u00f8rre investeringer i v\u00e5r region, forventer vi \u00e5 opprettholde utl\u00e5nsveksten utover i 2023. Dette selv om h\u00f8yere renter og en svakere boligprisut- vikling forventes \u00e5 bidra til nedgang i veksttakten for l\u00e5n til husholdningene p\u00e5 landsbasis. Det er fremdeles m\u00f8rke skyer i horisonten, med betyde- lig usikkerhet og utfordrende makro\u00f8konomiske forhold. Tross dette er flere analytikere n\u00e5 mer optimistiske enn tidligere, og mener at sannsynlighet for en hard landing i norsk \u00f8konomi er redusert. Banken har ved utgangen av 2022 god soliditet og ekstra god likviditet for \u00e5 v\u00e6re best mulig rustet for den usikkerheten vi st\u00e5r overfor b\u00e5de nasjonalt og interna- sjonalt. Dette vil bidra til at vi kan v\u00e6re en sterk og enga- sjert st\u00f8ttespiller for v\u00e5re kunder, samarbeidspartnere og lokalsamfunn ogs\u00e5 i tiden som kommer. Kristiansund/Surnadal, 21.03.2023 ERKL\u00c6RING FRA STYRET OG ADMINISTRERENDE DIREKT\u00d8R I SPAREBANK 1 NORDM\u00d8RE Styret og administrerende direkt\u00f8r har i dag behandlet og fastsatt \u00e5rsberetningen og \u00e5rsregnskapet for SpareBank 1 Nordm\u00f8re, konsern og morbank, pr 31. desember 2022, inklusive sammendratte sammenligningstall pr 31. desember 2021. Etter styrets og administrerende direkt\u00f8rs beste overbevisning er \u00e5rsregnskapet for 2022 utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder, og opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av morbanken og konser- nets eiendeler, gjeld og finansielle stilling og resultat som helhet pr 31. desember 2022. \u00c5rsberetningen for konsernet og morbanken gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultat og stillingen til mor- banken og konsernet og de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer morbanken og konsernet st\u00e5r overfor. Kristiansund/Surnadal, 21.03.2023", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:StatementOfIFRSCompliance", "language": "no", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00" } }, "fact-17": { "value": "-91000000", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:AdjustmentsForInterestExpense", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-18": { "value": "-170000000", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:AdjustmentsForInterestIncome", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-19": { "value": "-91000000", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:AdjustmentsForInterestIncome", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-20": { "value": "-11000000", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:AdjustmentsForDecreaseIncreaseInFinancialAssetsHeldForTrading", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-21": { "value": "-754000000", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:AdjustmentsForDecreaseIncreaseInFinancialAssetsHeldForTrading", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-22": { "value": "-149000000", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "snor:InterestPaidOnBondsNotesAndDebenturesClassifiedAsFinancingActivities", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-23": { "value": "-87000000", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "snor:InterestPaidOnBondsNotesAndDebenturesClassifiedAsFinancingActivities", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-24": { "value": "235000000", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:ReceiptsFromRoyaltiesFeesCommissionsAndOtherRevenue", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-25": { "value": "247000000", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:ReceiptsFromRoyaltiesFeesCommissionsAndOtherRevenue", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-26": { "value": "-375000000", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:OtherCashPaymentsFromOperatingActivities", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-27": { "value": "-466000000", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:OtherCashPaymentsFromOperatingActivities", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-28": { "value": "-55000000", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:IncomeTaxesPaidClassifiedAsOperatingActivities", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-29": { "value": "-16000000", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:IncomeTaxesPaidClassifiedAsOperatingActivities", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-30": { "value": "-128000000", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:OtherInflowsOutflowsOfCashClassifiedAsOperatingActivities", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-31": { "value": "1025000000", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:OtherInflowsOutflowsOfCashClassifiedAsOperatingActivities", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-32": { "value": "-156000000", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:CashFlowsFromUsedInOperatingActivities", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-33": { "value": "-1439000000", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:CashFlowsFromUsedInOperatingActivities", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-34": { "value": "-29000000", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:PurchaseOfPropertyPlantAndEquipmentIntangibleAssetsOtherThanGoodwillInvestmentPropertyAndOtherNoncurrentAssets", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-35": { "value": "62000000", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:PurchaseOfPropertyPlantAndEquipmentIntangibleAssetsOtherThanGoodwillInvestmentPropertyAndOtherNoncurrentAssets", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-36": { "value": "0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:ProceedsFromDisposalsOfPropertyPlantAndEquipmentIntangibleAssetsOtherThanGoodwillInvestmentPropertyAndOtherNoncurrentAssets", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-37": { "value": "0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:ProceedsFromDisposalsOfPropertyPlantAndEquipmentIntangibleAssetsOtherThanGoodwillInvestmentPropertyAndOtherNoncurrentAssets", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-38": { "value": "62000000", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DividendsReceivedClassifiedAsOperatingActivities", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-39": { "value": "88000000", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DividendsReceivedClassifiedAsOperatingActivities", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-40": { "value": "110000000", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:PurchaseOfOtherLongtermAssetsClassifiedAsInvestingActivities", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-41": { "value": "299000000", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:PurchaseOfOtherLongtermAssetsClassifiedAsInvestingActivities", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-42": { "value": "216000000", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:ProceedsFromOtherLongtermAssetsClassifiedAsInvestingActivities", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-43": { "value": "52000000", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:ProceedsFromOtherLongtermAssetsClassifiedAsInvestingActivities", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-44": { "value": "196000000", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:CashFlowsFromUsedInInvestingActivities", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-45": { "value": "-222000000", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:CashFlowsFromUsedInInvestingActivities", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-46": { "value": "2275000000", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:ProceedsFromIssueOfBondsNotesAndDebentures", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-47": { "value": "2425000000", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:ProceedsFromIssueOfBondsNotesAndDebentures", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-48": { "value": "1577000000", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:RepaymentsOfBondsNotesAndDebentures", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-49": { "value": "730000000", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:RepaymentsOfBondsNotesAndDebentures", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-50": { "value": "0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:ProceedsFromIssueOfSubordinatedLiabilities", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-51": { "value": "200000000", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:ProceedsFromIssueOfSubordinatedLiabilities", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-52": { "value": "0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:RepaymentsOfSubordinatedLiabilities", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-53": { "value": "301000000", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:RepaymentsOfSubordinatedLiabilities", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-54": { "value": "-200000000", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "snor:LaneopptakObligasjonKlassifisertSomEK", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-55": { "value": "0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "snor:LaneopptakObligasjonKlassifisertSomEK", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-56": { "value": "160000000", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "snor:RepaymentsFromIssueOfHybridCapital", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-57": { "value": "0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "snor:RepaymentsFromIssueOfHybridCapital", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-58": { "value": "15000000", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "snor:InterestPaidOnHybridCapital", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-59": { "value": "11000000", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "snor:InterestPaidOnHybridCapital", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-60": { "value": "4000000", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:PaymentsOfLeaseLiabilitiesClassifiedAsFinancingActivities", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-61": { "value": "4000000", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:PaymentsOfLeaseLiabilitiesClassifiedAsFinancingActivities", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-62": { "value": "0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "snor:PurchaseOfOwnShares", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-63": { "value": "0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "snor:PurchaseOfOwnShares", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-64": { "value": "0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "snor:SaleOfOwnShares", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-65": { "value": "-14000000", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "snor:SaleOfOwnShares", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-66": { "value": "12000000", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "snor:UtbetaltFraGavefond", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-67": { "value": "13000000", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "snor:UtbetaltFraGavefond", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-68": { "value": "45000000", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DividendsPaidToEquityHoldersOfParentClassifiedAsFinancingActivities", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-69": { "value": "15000000", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DividendsPaidToEquityHoldersOfParentClassifiedAsFinancingActivities", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-70": { "value": "662000000", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:CashFlowsFromUsedInFinancingActivitiesContinuingOperations", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-71": { "value": "1565000000", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:CashFlowsFromUsedInFinancingActivitiesContinuingOperations", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-72": { "value": "701000000", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:IncreaseDecreaseInCashAndCashEquivalents", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-73": { "value": "-96000000", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:IncreaseDecreaseInCashAndCashEquivalents", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-74": { "value": "927000000", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:CashAndCashEquivalents", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2022-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-75": { "value": "1023000000", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:CashAndCashEquivalents", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2021-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-76": { "value": "1629000000", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:CashAndCashEquivalents", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2023-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-77": { "value": "927000000", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:CashAndCashEquivalents", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2022-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-78": { "value": "80000000", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:CashAndBankBalancesAtCentralBanks", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2023-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-79": { "value": "80000000", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:CashAndBankBalancesAtCentralBanks", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2022-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-80": { "value": "1549000000", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "snor:CashBalanceAtBanks", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-81": { "value": "848000000", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "snor:CashBalanceAtBanks", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-82": { "value": "1629000000", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:CashAndCashEquivalents", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2023-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-83": { "value": "927000000", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:CashAndCashEquivalents", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2022-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-3": { "value": "SPAREBANK", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:LegalFormOfEntity", "language": "no", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00" } }, "fact-85": { "value": "Note 1 Generell informasjon Konsernet SpareBank 1 Nordm\u00f8re Konsernet SpareBank 1 Nordm\u00f8re best\u00e5r av morbanken og 69 % av SpareBank 1 \u00d8konomipartner Nordm\u00f8re AS. Selskapene er fullkon- solidert. Ut over dette har banken eierandeler i felles kontrollerte virksomheter i SpareBank 1-alliansen som p\u00e5virker konsernregnska- pet for 2022. For fullstendig oversikt over konsernets struktur og detaljert informasjon, se note 39. SpareBank 1 Nordm\u00f8re er en av 9 eierbanker i Samarbeidende Sparebanker AS, som sammen med SpareBank 1 SR-Bank ASA, SpareBank 1 Nord-Norge, og SpareBank 1 SMN hver eier 19,5 % av sernet SpareBank 1 Gruppen AS. Sammen med Sparebank 1 \u00d8stlandet (12,4 % eierandel) utgj\u00f8r disse eierne SpareBank 1-allian- sen, som SpareBank 1 Nordm\u00f8re er en aktiv deltager i. Alliansen er et bank- og forsikringssamarbeid og samlet sett en av de st\u00f8rste til- bydere av finansielle produkter og tjenester i det norske markedet. Bankene i SpareBank 1-alliansen distribuerer SpareBank 1 Gruppens produkter og samarbeider p\u00e5 sentrale omr\u00e5der som merkevare, arbeidsprosesser, kompetansebygging, IT-drift, systemutvikling og innkj\u00f8p. Sparebank 1 Nordm\u00f8re har inng\u00e5tt strategisk samarbeids- avtale med LO og LO fav\u00f8r. Via samarbeidet i Alliansen er SpareBank 1 Nordm\u00f8re en totalle- verand\u00f8r av produkter og tjenester innen finansiering, sparing og plassering, forsikring og betalingsformidling. Banken er medeier i EiendomsMegler 1 som tilbyr eiendomsmegling i hele Midt-Norge. Den 3. mai 2021 ble det gjennomf\u00f8rt sammensl\u00e5ing av SpareBank 1 Nordvest og Surnadal Sparebank med regnskapsmessig effekt fra samme dato. Fusjonen er behandlet etter oppkj\u00f8psmetoden i samsvar med IFRS 3. Beskrivelse av virksomheten SpareBank 1 Nordm\u00f8re er en sparebank som har sitt prim\u00e6re markedsomr\u00e5de i M\u00f8re og Romsdal samt sentrale og s\u00f8rlige deler av Tr\u00f8ndelag. Banken har et godt utbygd kontornett med kontorer i kommunene Trondheim, Sm\u00f8la, Heim, Kristiansund, Aver\u00f8y, Tingvoll, Hustadvika, Gjemnes, Molde og \u00c5lesund. SpareBank 1 Nordm\u00f8re har r\u00f8tter tilbake til 5. april 1835 da Kristi- ansunds Sparebank startet sin virksomhet. Banken f\u00f8ler et s\u00e6rskilt ansvar for \u00e5 bidra til en positiv utvikling for n\u00e6ringsliv og privatper- soner i M\u00f8re og Romsdal. Banken har sin st\u00f8rste markedsandel p\u00e5 Nordm\u00f8re. I Tr\u00f8ndelag, Romsdal og p\u00e5 Sunnm\u00f8re er banken i en utfordrerposisjon. \u00c5rsregnskapet og konsernregnskapet for 2022 ble godkjent av styret i SpareBank 1 Nordm\u00f8re den 21. mars 2023. SpareBank 1 Nordm\u00f8re har sin egen hjemmeside p\u00e5 www.bank.no. Banken sine egenkapitalbevis ble 2. oktober 2017 b\u00f8rsnotert p\u00e5 Oslo B\u00f8rs under tickeren SNOR og har ogs\u00e5 b\u00f8rsnoterte obligasjo- ner og er dermed underlagt b\u00f8rsregelverket.", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DisclosureOfGeneralInformationAboutFinancialStatementsExplanatory", "language": "no", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00" } }, "fact-4": { "value": "SpareBank 1 Nordm\u00f8re ", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:NameOfReportingEntityOrOtherMeansOfIdentification", "language": "no", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00" } }, "fact-5": { "value": "SpareBank 1 Nordm\u00f8re", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:NameOfParentEntity", "language": "no", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00" } }, "fact-6": { "value": "SpareBank 1 Nordm\u00f8re", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:NameOfUltimateParentOfGroup", "language": "no", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00" } }, "fact-2": { "value": "sernet SpareBank 1 Gruppen AS. Sammen med Sparebank 1 \u00d8stlandet (12,4 % eierandel) utgj\u00f8r disse eierne SpareBank 1-allian- sen, som SpareBank 1 Nordm\u00f8re er en aktiv deltager i. Alliansen er et bank- og forsikringssamarbeid og samlet sett en av de st\u00f8rste til- bydere av finansielle produkter og tjenester i det norske markedet. Bankene i SpareBank 1-alliansen distribuerer SpareBank 1 Gruppens produkter og samarbeider p\u00e5 sentrale omr\u00e5der som merkevare, arbeidsprosesser, kompetansebygging, IT-drift, systemutvikling og innkj\u00f8p. Sparebank 1 Nordm\u00f8re har inng\u00e5tt strategisk samarbeids- avtale med LO og LO fav\u00f8r. Via samarbeidet i Alliansen er SpareBank 1 Nordm\u00f8re en totalle- verand\u00f8r av produkter og tjenester innen finansiering, sparing og plassering, forsikring og betalingsformidling. Banken er medeier i EiendomsMegler 1 som tilbyr eiendomsmegling i hele Midt-Norge. Den 3. mai 2021 ble det gjennomf\u00f8rt sammensl\u00e5ing av SpareBank 1 Nordvest og Surnadal Sparebank med regnskapsmessig effekt fra samme dato. Fusjonen er behandlet etter oppkj\u00f8psmetoden i samsvar med IFRS 3. Beskrivelse av virksomheten SpareBank 1 Nordm\u00f8re er en sparebank som har sitt prim\u00e6re markedsomr\u00e5de i M\u00f8re og Romsdal samt sentrale og s\u00f8rlige deler av Tr\u00f8ndelag. Banken har et godt utbygd", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DescriptionOfNatureOfEntitysOperationsAndPrincipalActivities", "language": "no", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00" } }, "fact-7": { "value": "Kristiansund", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:PrincipalPlaceOfBusiness", "language": "no", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00" } }, "fact-86": { "value": "Note 2 Regnskapsprinsipper Grunnlaget for utarbeidelse av det konsoliderte \u00e5rsregnskapet \u00c5rsregnskapet for morbanken og konsernet er utarbeidet i samsvar med Internasjonale standarder for finansiell rapportering (IFRS) som er godkjent av EU. Dette omfatter ogs\u00e5 tolkninger fra IFRS fortolkningskomit\u00e9 (IFRIC). \u00c5rsregnskapet behandles av generalforsamlingen 29.03.2023 for endelig godkjennelse. Frem til endelig godkjennelse har styret myndighet til \u00e5 endre \u00e5rsregnskapet. M\u00e5legrunnlaget for konsernregnskapet er historisk kost med unntak for finansielle eiendeler og gjeld til virkelig verdi over resultat og bankbygg til virkelig verdi. Presentasjonsvaluta Presentasjonsvalutaen er norske kroner (NOK), som ogs\u00e5 er bankens funksjonelle valuta. Alle bel\u00f8p i notene er angitt i hele millioner kroner med mindre noe annet er angitt. Konsolidering Konsernregnskapet omfatter banken og alle dens datterforetak som ikke er vurdert som uvesentlige i forhold til \u00e5 forst\u00e5 omfanget og resultatet for konsernet. Som datterforetak regnes alle foretak hvor banken har kontroll, dvs. makt til \u00e5 styre et foretaks finansielle og driftsmessige prinsipper i den hensikt \u00e5 oppn\u00e5 fordeler av foretakets aktiviteter. Datterforetak er konsolidert fra det tidspunkt banken har overtatt kontroll, og tas ut av konsolideringen fra det tidspunkt banken ikke lenger har kontroll. I morbanken er datterselskapene regnskapsf\u00f8rt etter kostmetoden. Utbytte og konsernbidrag inntektsf\u00f8res i morbanken i samme \u00e5r som utbyttet eller konsernbidraget vedtas i datterselskapet. Felleskontrollert virksomhet Felleskontroll inneb\u00e6rer at SpareBank 1 Nordm\u00f8re gjennom avtale ut\u00f8ver felles kontroll sammen med andre deltakere. Felleskontrollerte foretak regnskapsf\u00f8res etter egenkapitalmetoden i bankens konsernregnskap og kostmetoden i selskapsregnskapet. Utbytte regnskapsf\u00f8res samme \u00e5r som utbyttet vedtas av det underliggende selskapet. SpareBank 1 Nordm\u00f8re har indirekte eierposter i SpareBank 1 Gruppen AS gjennom sin aksjepost i Samarbeidende Sparebanker AS. Investeringen klassifiseres som felles kontrollert virksomhet p\u00e5 grunn av de avtalene eierne av selskapet har inng\u00e5tt. Innregning og fraregning av finansielle eiendeler og forpliktelser Finansielle eiendeler og forpliktelser innregnes p\u00e5 handledagen, det vil si tidspunktet banken blir part i instrumentenes kontraktsmessige betingelser. Finansielle eiendeler fraregnes n\u00e5r de kontraktsmessige rettighetene til kontantstr\u00f8mmene fra den finansielle eiendelen er utl\u00f8pt, eller n\u00e5r rettighetene til kontantstr\u00f8mmene fra eiendelen er overf\u00f8rt p\u00e5 en slik m\u00e5te at risiko og avkastning knyttet til eierskapet i det alt vesentlige er overf\u00f8rt. Finansielle forpliktelser fraregnes n\u00e5r de kontraktsmessige betingelsene er innfridd, kansellert eller utl\u00f8pt. Modifiserte eiendeler og forpliktelser. Dersom det gj\u00f8res modifiseringer eller endringer i vilk\u00e5rene til en eksisterende finansiell eiendel eller forpliktelse behandles instrumentet som en ny finansiell eiendel dersom de reforhandlede vilk\u00e5rene er vesentlig forskjell fra de gamle vilk\u00e5rene. Dersom vilk\u00e5rene er vesentlig forskjellig fraregnes den gamle finansielle eiendelen eller forpliktelsen, og en ny finansiell eiendel eller forpliktelse innregnes. Generelt vurderes et utl\u00e5n til \u00e5 v\u00e6re en ny finansiell eiendel dersom det utstedes ny l\u00e5nedokumentasjon, samtidig som det foretas ny kredittprosess med fastsettelse av nye l\u00e5nevilk\u00e5r. Dersom det modifiserte instrumentet ikke vurderes \u00e5 v\u00e6re vesentlig forskjellig fra det eksisterende instrumentet, anses instrumentet regnskapsmessig \u00e5 v\u00e6re en videref\u00f8ring av det eksisterende instrumentet. Ved en modifisering som regnskapsf\u00f8res som en videref\u00f8ring av eksisterende instrument, diskonteres de nye kontantstr\u00f8mmene med instrumentets opprinnelige effektive rente og eventuell forskjell mot eksisterende resultatf\u00f8res. Utl\u00e5n og tap p\u00e5 utl\u00e5n M\u00e5ling av utl\u00e5n avhenger i henhold IFRS 9 av forretningsmodell. Gjeldsinstrumenter, herunder utl\u00e5n, med kontraktfestede kontantstr\u00f8mmer som bare er betaling av rente og hovedstol p\u00e5 gitte datoer og som holdes i en forretningsmodell med form\u00e5l \u00e5 motta kontraktsmessige kontantstr\u00f8mmer skal i utgangspunktet m\u00e5les til amortisert kost. Bedriftsmarkeds portef\u00f8ljen til konsernet tilfredsstiller disse kriteriene og m\u00e5les, med unntak av fastrenteutl\u00e5n, til amortisert kost. Instrumenter med kontraktfestede kontantstr\u00f8mmer som bare er betaling av rente og hovedstol p\u00e5 gitte datoer og som holdes i en forretningsmodell med form\u00e5l b\u00e5de \u00e5 motta kontraktsmessige kontantstr\u00f8mmer og salg, skal i utgangspunktet m\u00e5les til virkelig verdi med verdiendringer over OCI, med renteinntekt, valutaomregningseffekter og eventuelle nedskrivninger presentert i det ordin\u00e6re resultatet. Verdiendringer f\u00f8rt over OCI skal reklassifiseres til resultatet ved salg eller annen avhendelse av eiendelene. Dette har medf\u00f8rt at hele PM portef\u00f8ljen med unntak av fastrenteutl\u00e5n etter IFRS 9 reklassifiseres til m\u00e5lt til virkelig verdi over OCI. \u00d8vrige gjeldsinstrumenter skal m\u00e5les til virkelig verdi med verdiendring over resultatet. Dette gjelder instrumenter med kontantstr\u00f8mmer som ikke bare er betaling av normal rente (tidsverdi av penger, kredittmargin og andre normale marginer knyttet til utl\u00e5n og fordringer) og hovedstol, og instrumenter som holdes i en forretningsmodell hvor form\u00e5let i hovedsak ikke er mottak av kontraktfestede kontantstr\u00f8mmer. Instrumenter som i utgangspunktet skal m\u00e5les til amortisert kost eller til virkelig verdi med verdiendringer over OCI kan utpekes til m\u00e5ling til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet dersom dette eliminerer eller vesentlig reduserer et regnskapsmessig misforhold. Vurdering av fastrenteutl\u00e5n til amortisert kost, vil medf\u00f8re et regnskapsmessig misforhold og SpareBank 1 Nordm\u00f8re har valgt \u00e5 m\u00e5le disse til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet. Tapsavsetninger p\u00e5 brutto utl\u00e5n og garantier Etter IFRS 9 skal tapsavsetningene innregnes basert p\u00e5 forventet kredittap (ECL). Den generelle modellen for tapsavsetninger av finansielle eiendeler i IFRS 9 gjelder for finansielle eiendeler som m\u00e5les til amortisert kost eller til virkelig verdi med verdiendringer over utvidet resultat (OCI), og som ikke hadde inntrufne tap ved f\u00f8rste gangs balansef\u00f8ring. I tillegg er l\u00e5netilsagn og finansielle garantikontrakter som ikke m\u00e5les til virkelig verdi over resultatet omfattet. M\u00e5lingen av avsetningen for forventet tap i den generelle modellen avhenger av om kredittrisikoen har \u00f8kt vesentlig siden f\u00f8rste gangs balansef\u00f8ring. Ved f\u00f8rstegangs balansef\u00f8ring og n\u00e5r kredittrisikoen ikke har \u00f8kt vesentlig etter f\u00f8rstegangs balansef\u00f8ring skal det avsettes for 12 m\u00e5neders forventet tap. 12 m\u00e5neders forventet tap er det tapet som er forventet \u00e5 inntreffe over levetiden til instrumentet, men som kan knyttes til mislighold som inntreffer de neste 12 m\u00e5nedene. Hvis kredittrisikoen har \u00f8kt vesentlig etter f\u00f8rstegangsinnregning skal det avsettes for forventet tap over hele levetiden. Forventet kredittap er beregnet basert p\u00e5 n\u00e5verdien av alle kontantstr\u00f8mmer over gjenv\u00e6rende forventet levetid, dvs. forskjellen mellom de kontraktsmessige kontantstr\u00f8mmer i henhold til kontrakten og den kontantstr\u00f8mmen som banken forventer \u00e5 motta, diskontert med effektiv rente p\u00e5 instrumentet. Nedskrivningsmodellen Tapsanslaget lages kvartalsvis og bygger p\u00e5 data i datavarehuset som har historikk over konto- og kundedata for hele kredittportef\u00f8ljen. Tapsestimatene beregnes basert p\u00e5 12 m\u00e5neders og livslang sannsynlighet for mislighold (probability of default \u2013 PD), tap ved mislighold (loss given default \u2013 LGD) og eksponering ved mislighold (exposure at default \u2013 EAD). Datavarehuset inneholder historikk for observert PD og observert LGD og danner grunnlag for \u00e5 lage gode estimater p\u00e5 fremtidige verdier for PD og LGD. Tapsestimatene overstyres hvis individuelle vurderinger tilsier en annen tapsrisiko. Se n\u00e6rmere beskrivelse under av dette i note 11 Nedskrivning p\u00e5 utl\u00e5n og garantier. Kontanter og fordringer p\u00e5 sentralbanker samt utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5 kredittinstitusjoner er holdt utenfor tapsvurderingene med bakgrunn i lav kredittrisiko. I tr\u00e5d med IFRS 9 grupperer banken sine utl\u00e5n i tre trinn: TRINN 1: Dette er startpunkt for alle finansielle eiendeler omfattet av den generelle tapsmodellen. Alle eiendeler som ikke har vesentlig h\u00f8yere kredittrisiko enn ved f\u00f8rstegangsinnregning f\u00e5r en avsetning for tap som tilsvarer 12 m\u00e5neders forventet tap. I denne kategorien ligger alle eiendeler som ikke er overf\u00f8rt til trinn 2 eller 3. I modellen forutsettes at kunder med PD p\u00e5 0,6 % eller lavere kan kategoriseres som lav risiko og defineres som kategori 1 uavhengig av endring i PD. TRINN 2: I trinn 2 i tapsmodellen er eiendeler som har hatt en vesentlig \u00f8kning i kredittrisiko siden f\u00f8rstegangsinnregning, men hvor det ikke er objektive bevis p\u00e5 tap. For disse eiendelene skal det avsettes for forventet tap over levetiden. I denne gruppen finner vi kontoer med vesentlig grad av kredittforverring, men som p\u00e5 balansedato tilh\u00f8rer kunder som er klassifisert som friske. N\u00e5r det gjelder avgrensning mot trinn 1, definerer banken vesentlig grad av kredittforverring ved \u00e5 ta utgangspunkt i hvorvidt et engasjements beregnede misligholdssannsynlighet (PD) har \u00f8kt vesentlig. F\u00f8lgende regler for kategorisering av trinn 2 gjelder: 1. En konto skal ha kategori 2 n\u00e5r kontoen er i overtrekk eller har restanse p\u00e5 30 dagers varighet eller mer 2. En konto skal ha kategori 2 n\u00e5r den tilh\u00f8rer en kunde som har blitt satt til s\u00e6rlig oppf\u00f8lging. Kriteriene for dette fastsetter banken og kontoen settes i kategori 2 manuelt. Kriteriene kan bl.a. inneholde at kunden er p\u00e5 watchlist eller at kontoen er i s\u00e5kalt forbearance. Kontoen skal flyttes tilbake i kategori 1 n\u00e5r: a) Kunden fjernes fra watchlist/forbearance, eller b)Engasjementet blir restrukturert med vilk\u00e5r som tar hensyn til forholdene som for\u00e5rsaket at kunden kom p\u00e5 watchlist/ forbearance 3. En konto skal ha kategori 2 n\u00e5r kundens PD har \u00f8kt med over 150 prosent til et niv\u00e5 over 0,60 prosent. Endringen m\u00e5les ved \u00e5 sammenligne kundens 12 m\u00e5neders PD samme m\u00e5ned som kontoen ble opprettet/fornyet (\u00abPD_IB\u00bb) med kundens 12 m\u00e5neders PD for m\u00e5neden det rapporteres p\u00e5 (\u00abPD_UB\u00bb). TRINN 3: I trinn 3 i tapsmodellen er eiendeler, som har hatt en vesentlig \u00f8kning i kredittrisiko siden innvilgelse og hvor det er objektive bevis p\u00e5 tap p\u00e5 balansedato. For disse eiendelene skal det avsettes for forventet tap over levetiden. Det benyttes ikke makro\u00f8konomiske tall direkte inn i modellen, men modellen tillater scenariovekting p\u00e5 portef\u00f8ljeniv\u00e5 der det er mulig \u00e5 overstyre vekten for tre makro\u00f8konomiske scenario. Vektingen holdes stabil s\u00e5fremt det ikke skjer noe vesentlig om underbygger justering. Vektingen til SpareBank 1 Nordm\u00f8re har i hele 2022 v\u00e6rt satt til 80/10/10. Scenarioene har v\u00e6rt gjennstand for negativ justering utover 2022 i tr\u00e5d med makroanalysene til Norges Bank og SSB. Scenario 1: \u00abBase case\u00bb. Det scenarioet man tror mest p\u00e5, avviker ikke vesentlig fra dagens situasjon. Her legges det til grunn makro\u00f8konomiske prognosene (for eksempel til Norges Bank), men banken kan ha grunner til \u00e5 avvike fra dette f.eks. n\u00e5r bankens markedsomr\u00e5de utvikler seg annerledes enn landet totalt sett. Dette scenarioet er vektet 80 %. Scenario 2: \u00abWorst case\u00bb. \u00d8konomiske utsikter er d\u00e5rligere enn scenario 1 (gitt at man faktisk ikke er i og st\u00e5r overfor en fortsatt alvorlig lavkonjunktur). Her legges det til grunn en lavkonjunktur tilsvarende det man bruker i ICAAP. PD og LGD er vesentlig h\u00f8yere enn i scenario 1, tilsvarende niv\u00e5ene ved forrige finanskrise, justert for endringer i portef\u00f8ljekvalitet. Dette scenarioet er vektet 10 %. Scenario 3: \u00abBest case\u00bb. \u00d8konomiske utsikter som er bedre enn scenario 1. Her legges det til grunn et PD og LGD-niv\u00e5 som kan forventes i et \u00e5r da norsk \u00f8konomi er i en god konjunktursituasjon med h\u00f8y oljepris, meget lav arbeidsledighet og lav rente. Dette scenarioet er vektet 10 %. Overtatte eiendeler Som ledd i behandlingen av misligholdte l\u00e5n og garantier, overtar banken i enkelte tilfeller eiendeler som har v\u00e6rt stilt som sikkerhet for slike engasjementer. Ved overtakelse verdsettes eiendelene til antatt realisasjonsverdi. Overtatte eiendeler som skal realiseres, klassifiseres som beholdninger eller anleggsmidler holdt for salg, og regnskapsf\u00f8res etter henholdsvis IAS 2 eller IFRS 5. Immaterielle eiendeler Immaterielle eiendeler best\u00e5r av identifisert merverdi knyttet til oppkj\u00f8pte kunderelasjoner samt goodwill i konsernet SpareBank 1 Nordm\u00f8re. Goodwill oppst\u00e5r som differanse mellom virkelig verdi av vederlaget ved kj\u00f8p av en virksomhet og virkelig verdi av identifiserbare eiendeler og forpliktelser. Goodwill avskrives ikke, men er gjenstand for en \u00e5rlig nedskrivningstest i samsvar med IAS 36 med sikte p\u00e5 \u00e5 avdekke et eventuelt verdifall. Kunderelasjonen avskrives over forventet utnyttbar levetid. Derivater Alle derivater m\u00e5les og klassifiseres i utgangspunktet til virkelig verdi med verdiendring over resultatet, men derivater som er utpekt som sikringsinstrumenter regnskapsf\u00f8res i tr\u00e5d med prinsippene for sikringsbokf\u00f8ring. Sikringsbokf\u00f8ring Banken benytter virkelig verdi sikring for \u00e5 styre sin renterisiko for gjeld ved utstedelse av verdipapirer til fastrente. Banken vurderer og dokumenterer sikringens effektivitet, b\u00e5de ved f\u00f8rstegangs klassifisering og p\u00e5 l\u00f8pende basis. Ved virkelig verdi sikring blir sikringsinstrumentet regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi og sikringsobjektet blir regnskapsf\u00f8rt til amortisert kost justert for endring i virkelig verdi av den sikrede risiko.Endringer i disse verdiene blir resultatf\u00f8rt. Banken har ingen kontrakter som kvalifiserer forkontantstr\u00f8msikring. Overf\u00f8ring av utl\u00e5n Banken har inng\u00e5tt avtale om juridisk salg av utl\u00e5n med h\u00f8y sikkerhet og pant i fast eiendom til SpareBank 1 Boligkreditt AS og SpareBank 1 N\u00e6ringskreditt AS. I tr\u00e5d med forvaltningsavtale mellom banken og kredittforetakene forest\u00e5r banken forvaltning av utl\u00e5nene og opprettholder kundekontakten. Banken mottar et vederlag i form av provisjon for de plikter som f\u00f8lger med forvaltning av utl\u00e5nene. Det vises til beskrivelse i note 9 og 37. Eiendom, anlegg og utstyr Eiendom, anlegg og utstyr omfatter bygninger, tomter og driftsl\u00f8s\u00f8re. Egne eide bygg verdireguleres periodisk hvert 3-5 \u00e5r til virkelig verdi, som danner basis for line\u00e6re avskrivninger over forventet levetid. Siste innhentede verdier er pr Q3 2020 og disse verdiene er reflektert i regnskapet. Verdivurderingen utf\u00f8res av uavhengige takstmenn hyppig nok til at den virkelige verdien av byggene ikke avviker vesentlig fra balansef\u00f8rt verdi. \u00d8vrige bygninger og driftsl\u00f8s\u00f8re f\u00f8rsteganginnregnes til anskaffelseskost og avskrives deretter line\u00e6rt over forventet levetid. Ved fastlegging av avskrivningsplan splittes de enkelte eiendeler i n\u00f8dvendig utstrekning opp i komponenter med forskjellig levetid, og det tas hensyn til estimert restverdi. Eiendom, anlegg og utstyr som hver for seg er av liten betydning, eksempelvis PC-er og annet kontorutstyr, vurderes ikke individuelt for restverdier eller verdifall, men vurderes som grupper. Tomter er bokf\u00f8rt til kostpris fratrukket nedskrivninger. Kostpris inkluderer alle direkte henf\u00f8rbare kostnader knyttet til kj\u00f8pet av eiendelen. \u00d8kninger i balansef\u00f8rt verdi som f\u00f8lge av verdiregulering av egne eide bygg f\u00f8res over utvidet resultat til Fond for urealiserte gevinster i balansen. Hvert \u00e5r overf\u00f8res differansen mellom resultatf\u00f8rte avskrivninger, som er basert p\u00e5 driftsmidlenes verdiregulerte verdi, og de avskrivningene som ville blitt gjort basert p\u00e5 anskaffelseskost, fra Fond for urealiserte gevinster til Sparebankens fond. Nedreguleringer av tidligere verdi\u00f8kninger f\u00f8res motsatt av verdi\u00f8kningene, inntil nedreguleringene eventuelt overstiger tidligere \u00f8kninger. I s\u00e5 fall resultatf\u00f8res ytterligere nedreguleringer. Etterf\u00f8lgende utgifter balansef\u00f8res som driftsmidler i den grad dette representerer p\u00e5kostninger som kan m\u00e5les p\u00e5litelig og \u00f8ker driftsmidlenes fremtidige \u00f8konomiske fordeler som kommer banken til gode. \u00d8vrige reparasjons- og vedlikeholdskostnader resultatf\u00f8res i den perioden disse p\u00e5dras. Leieavtaler Ved inng\u00e5else av en kontrakt vurderer banken om kontrakten inne- holder en leieavtale. Kontraktene inneholder en leieavtale dersom kontrakten overf\u00f8rer retten til \u00e5 ha kontroll med bruken av en identi- fisert eiendel i en periode i bytte om et vederlag. IFRS 16 inneholder valgmulighet til \u00e5 unnlate \u00e5 innregne bruksretten og leieforpliktelsen for en leieavtale dersom leieavtalen er kortsiktig (under 12 m\u00e5neder) eller den underliggende eiendelen har lav verdi. Banken har benyttet seg benyttet seg av dette unntaket. For disse leieavtalene blir kostnaden innregnet line\u00e6rt over leieperioden. For \u00f8vrige leieavtaler innregner banken p\u00e5 iverksettelsestidspunktet en bruksrett og en leieforpliktelse. Leieforpliktelsen m\u00e5les ved f\u00f8rstegangsinnregning til n\u00e5verdien av leiebetalinger som ikke er betalt p\u00e5 tidspunkt for regnskapsavleggelsen. Diskonteringsrenten som blir benyttet er foretaket/konsernets marginale l\u00e5nerente. Ved etterf\u00f8lgende m\u00e5linger m\u00e5les leasingforpliktelsen til amortisert kost ved bruk av effektiv rente-metoden. Leieforpliktelsen m\u00e5les p\u00e5 nytt n\u00e5r det skjer en endring i fremtidige leiebetalinger som oppst\u00e5r som f\u00f8lge av endring i en indeks eller hvis banken endrer vurdering om den vil ut\u00f8ve forlengelses- eller termineringsopsjoner. N\u00e5r leasingforpliktelsen m\u00e5les p\u00e5 nytt p\u00e5 denne m\u00e5ten, foretas en tilsvarende justering av balansef\u00f8rt verdi av bruksretten, eller blir f\u00f8rt i resultatet dersom den balansef\u00f8rte verdien av bruksretten er redusert til null. Ved f\u00f8rste gangs innregning i balansen m\u00e5les bruksretten til anskaffelseskost dvs. leieforpliktelsen (n\u00e5verdi av leiebetalingene) pluss forskudsleiepluss og eventuelle direkte anskaffelseskostnader. I etterf\u00f8lgende perioder m\u00e5les bruksretten ved anvendelse av en anskaffelsesmodell. Bruksretten inng\u00e5r i linjen Andre eiendeler mens leieforpliktelsen inng\u00e5r i linjen Annen gjeld og balansef\u00f8rt forpliktelse. Transaksjoner og beholdninger i utenlandsk valuta Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner ved transaksjonskursen. Gevinst og tap knyttet til gjennomf\u00f8rte transaksjoner eller til omregning av beholdninger av pengeposter p\u00e5 balansedagen innregnes i resultatregnskapet under netto resultat fra andre finansielle instrumenter. Bankens beholdning av valuta begrenser seg til beholdning i 2 minibanker. Skatt Resultatf\u00f8rt skatt best\u00e5r av periodeskatt (betalbar skatt) og endring i utsatt skatt. Periodeskatt er beregnet skatt p\u00e5 \u00e5rets skattepliktige resultat. Utsatt skatt regnskapsf\u00f8res etter gjeldsmetoden i samsvar med IAS 12. Det beregnes forpliktelse eller eiendel ved utsatt skatt p\u00e5 midlertidige forskjeller, som er differansen mellom balansef\u00f8rt verdi og skattemessig verdi p\u00e5 eiendeler og forpliktelser. Det beregnes likevel ikke forpliktelse eller eiendel ved utsatt skatt p\u00e5 goodwill som ikke gir skattemessige fradrag, og heller ikke p\u00e5 f\u00f8rstegangsinnregnede poster som verken p\u00e5virker regnskapsmessig eller skattepliktig resultat. Formuesskatt regnes ikke som skatt etter IAS 12 og er f\u00f8rt som driftskostnad. Det beregnes en eiendel ved utsatt skatt p\u00e5 fremf\u00f8rbare skattemessige underskudd. Eiendel ved utsatt skatt innregnes bare i det omfang det forventes fremtidige skattepliktige resultater som gj\u00f8r det mulig \u00e5 utnytte den tilh\u00f8rende skattefordelen. Skatteeffekten p\u00e5 poster som f\u00f8res over utvidet resultat f\u00f8res i samme oppstilling. Gjeld ved utstedelse av verdipapirer L\u00e5n innregnes f\u00f8rste gang til opptakskost. Dette er virkelig verdi av det mottatte vederlaget etter fradrag av transaksjonsutgifter. L\u00e5n m\u00e5les deretter til amortisert kost. Enhver forskjell mellom opptakskost og oppgj\u00f8rsbel\u00f8pet ved forfall blir dermed periodisert over l\u00e5netiden ved hjelp av l\u00e5nets effektive rente. Det benyttes ikke virkelig verdi opsjon for konsernets gjeld. Ansvarlige l\u00e5n og fondsobligasjoner Ansvarlige l\u00e5n har prioritet etter all annen gjeld. Ansvarlige l\u00e5n klassifiseres som ansvarlig l\u00e5nekapital i balansen. Flytende ansvarlig l\u00e5n m\u00e5les etter amortisert kost slik som andre langsiktige l\u00e5n med flytende rente. En fondsobligasjon er en obligasjon med p\u00e5lydende rente, men konsernet har ingen plikt til \u00e5 betale ut renter i en periode hvor det ikke utbetales utbytte, og investor har heller ikke senere krav p\u00e5 renter som ikke er utbetalt, det vil si rentene akkumuleres ikke. Fondsobligasjonene klassifiseres som gjeld i balansen dersom de tilfredsstiller definisjonen av finansiell forpliktelse i henhold til IAS 32. Renter p\u00e5 fondsobligasjoner klassifisert som gjeld resultatf\u00f8res. Fondsobligasjoner som ikke tilfredsstiller betingelsene klassifiseres som egenkapital. Renter p\u00e5 slike fondsobligasjoner presenteres ikke som rentekostnad i resultatet, men som en reduksjon i egenkapitalen. Skatteeffekten p\u00e5 disse rentene presenteres som skattekostnad i resultatet. Pensjoner Banken dekker sine pensjonsforpliktelser overfor de ansatte gjennom kollektive pensjonsordninger og tilleggsavtaler for enkelte ansatte/grupper av ansatte. Regnskapsmessig forpliktelse for ytelsesordningene er n\u00e5verdien av forpliktelsen p\u00e5 balansedagen, med fradrag for virkelig verdi av pensjonsmidlene. Bruttoforpliktelsen er beregnet av uavhengige aktuarer som anvender line\u00e6rmetoden (\"unit credit method\") ved beregningen. N\u00e5verdien av de definerte ytelsene bestemmes ved \u00e5 diskontere estimerte fremtidige utbetalinger med renten p\u00e5 en foretaksobligasjon med fortrinnsrett (OMF), jfr. NRS V Pensjonsforutsetninger. Banken mener at renten for OMF kan benyttes da disse omsettes i et aktivt marked og verdipapirene er av h\u00f8y kvalitet. Videre er l\u00f8petiden i tilfredsstillende samsvar med gjenv\u00e6rende opptjeningstid i pensjonsordningene. Gevinster og tap som oppst\u00e5r ved rekalkulering av forpliktelsen som f\u00f8lge av erfaringsavvik og endringer i aktuarmessige forutsetninger f\u00f8res mot egenkapitalen via utvidet resultat i perioden de oppst\u00e5r. Virkningen av endringer i ordningenes ytelser resultatf\u00f8res umiddelbart. Ved verdsettelse av pensjonsmidlene (som inkluderer premiereserve, premiefond, tilleggsavsetninger og pensjonsreguleringsfond) benyttes estimert verdi p\u00e5 balansedagen. Den estimerte verdien korrigeres hvert \u00e5r i samsvar med oppgave fra livsforsikringsselskapet over pensjonsmidlenes flytteverdi. Avvik mellom estimert verdi og faktisk verdi inng\u00e5r i estimatavvik og resultatf\u00f8res som beskrevet i andre avsnitt. \u00c5rets pensjonskostnad knyttet til ytelsesbaserte pensjoner best\u00e5r av \u00e5rets pensjonsopptjening basert p\u00e5 line\u00e6r metode tillagt rentekostnad p\u00e5 forpliktelsen og fratrukket avkastning p\u00e5 midlene. Ved innskuddsplaner regnskapsf\u00f8rer selskapet pensjonskostnad i takt med at plikten til \u00e5 betale innskudd p\u00e5l\u00f8per. Pensjonskostnader klassifiseres som l\u00f8nnskostnad i resultatregnskapet. Usikre forpliktelser Banken utsteder finansielle garantier som ledd i den ordin\u00e6re virksomheten. Tapsvurderinger skjer som ledd i vurderingen av tap p\u00e5 utl\u00e5n og vurderes i henhold til IFRS 9 og IAS 37. Det foretas avsetninger for andre usikre forpliktelser dersom det er sannsynlighetsovervekt for at forpliktelsen materialiserer seg og de \u00f8konomiske konsekvensene kan beregnes p\u00e5litelig. Det gis opplysninger om usikre forpliktelser som ikke fyller kriteriene for balansef\u00f8ring dersom de er vesentlige. Avsetning for restruktureringsutgifter foretas n\u00e5r banken har en avtalemessig eller rettslig forpliktelse. Egenkapital Bankens egenkapital best\u00e5r av eierandelskapital, fondsobligasjon klassifisert som egenkapital, overkursfond, utjevningsfond, grunnfond, verdireguleringsfond, gavefond, fond for vurderingsforskjeller og annen egenkapital som ikke er resultatf\u00f8rt. Fondsobligasjon klassifisert som egenkapital Banken sine fondsobligasjoner som er evigvarende uten plikt til \u00e5 betale renter under gitte omstendigheter tilfredsstiller ikke definisjonen av finansiell forpliktelse i henhold til IAS 32. De er evigvarende og SpareBank 1 Nordm\u00f8re har rett til ikke \u00e5 betale renter til investorene under gitte vilk\u00e5r. Rentene presenteres ikke som rentekostnad i resultatet, men som en reduksjon i egenkapitalen. Rentene behandles som skattemessig fradragsberettiget og f\u00f8res over resultatet. Utjevningsfond Utjevningsfondet best\u00e5r av eierandelskapitaleiernes andel av resultatet. Utbytte som deles ut til eierandelskapitaleierne belastes utjevningsfondet. Sparebankens fond Sparebankens fond kan benyttes fritt innenfor de rammene finanslovgivningen og kravene til kapitaldekning gir. Bankens resultater fordeles mellom eierandelskapitaleierne og Sparebankens fond i den grad deler av resultatet etter lov eller vedtak ikke skal henf\u00f8res andre fond. Sparebankens fond inng\u00e5r fullt ut i bankens ansvarlige kapital. Gavefond Banken har anledning til \u00e5 overf\u00f8re en viss andel av \u00e5rets resultat til et gavefond for allmennyttige form\u00e5l. Fondsmidlene representerer den ikke-benyttede delen av disse \u00f8remerkede midlene. Gavefondet inng\u00e5r fullt ut i bankens ansvarlige kapital. Fond for urealiserte gevinster Forskjeller mellom bokf\u00f8rte verdier p\u00e5 egne bygg vurdert til virkelig verdi og tilsvarende avskrevet verdi etter historisk kost skal tillegges verdireguleringsfondet. Fond for vurderingsforskjeller Forskjeller mellom bokf\u00f8rte verdier p\u00e5 investeringer i felleskontrollerte virksomheter vurdert etter egenkapitalmetoden og tilsvarende verdi etter historisk kost, tillegges fond for vurderingsforskjeller, som inng\u00e5r fullt ut i bankens ansvarlige kapital. Kontantstr\u00f8moppstilling Kontantstr\u00f8moppstillingen viser kontantstr\u00f8mmene gruppert etter kilder og anvendelsesomr\u00e5der. Kontanter er definert som kontanter, fordringer p\u00e5 sentralbanker og fordringer p\u00e5 kredittinstitusjoner uten oppsigelsesfrist. Kontantstr\u00f8moppstillingen utarbeides etter direktemetoden. Segmentrapportering Banken har forretningsomr\u00e5de som sitt prim\u00e6re rapporteringsformat. Selv om banken opererer i ulike byer, anser banken \u00e5 operere innenfor ett og samme geografiske marked. Konsernet rapporter derfor kun segmentinformasjon knyttet til forretningsomr\u00e5dene, som er definert \u00e5 v\u00e6re banktjenester for personmarked og bedriftsmarked samt regnskapstjenester. Hendelser etter balansedagen Regnskapet anses som godkjent for offentliggj\u00f8ring n\u00e5r styret har behandlet regnskapet. Forstanderskap og regulerende myndigheter vil etter dette kunne nekte \u00e5 godkjenne regnskapet, men ikke forandre dette. Hendelser fram til regnskapet anses godkjent for offentliggj\u00f8ring og som vedr\u00f8rer forhold p\u00e5 balansedagen, vil inng\u00e5 i informasjonsgrunnlaget for fastsettelsen av regnskapsestimater og s\u00e5ledes reflekteres fullt ut i regnskapet. Hendelser som vedr\u00f8rer forhold etter balansedagen, vil bli opplyst om dersom de er vesentlige. Fortsatt drift Regnskapet er avlagt etter en forutsetning om fortsatt drift. Denne forutsetningen var etter styrets oppfatning til stede p\u00e5 det tids- punkt regnskapet ble godkjent for fremleggelse. Nye og endrede standarder implementert i 2022. Ingen nye eller endrede standarder som gjelder fra 2022 har hatt vesentlig effekt for regnskapet, verken for morselskapet eller konsernet. For konsernet er IFRS 17 Forsikringskontrakter ny standard i 2023 som erstatter IFRS 4 Forsikringskontrakter og angir prinsipper for innregning, m\u00e5ling, presentasjon og opplysninger forsikringskontrakter. Form\u00e5l med ny standard er \u00e5 eliminere uensartet praksis i regnskapsf\u00f8ring av forsikringskontrakter og hovedtrekkene i den nye modellen er som f\u00f8lger: \u2022 Et estimat p\u00e5 n\u00e5verdien av fremtidige kontantstr\u00f8mmer for en gruppe av forsikringskontrakter. Fremtidige kontantstr\u00f8mmer omfatter fremtidige premieinnbetalinger og utbetalinger av forsikringsoppgj\u00f8r, erstatninger og andre utbetalinger til forsikringstaker. Estimatet skal ta hensyn til en eksplisitt justering for risiko og estimatene skal v\u00e6re basert p\u00e5 forholdene p\u00e5 balansedato. \u2022 En kontraktsmargin (\u00abContractual Service Margin\u00bb) som er lik dag \u00e9n-gevinsten i estimatet av n\u00e5verdien av fremtidige kontantstr\u00f8mmer fra en gruppe av forsikringskontrakter. Dette svarer til fortjenesteelementet i forsikringskontraktene som skal innregnes over den perioden tjenesten ytes, det vil si over dekningsperioden til forsikringene. \u2022 Visse endringer i estimatet for n\u00e5verdien av fremtidige kontantstr\u00f8mmer justeres mot kontraktsmarginen, og innregnes derved i resultatet over gjenv\u00e6rende periode de aktuelle kontraktene dekker. \u2022 Effekten av endring i diskonteringsrente skal, som et valg av regnskapsprinsipp, presenteres enten i det ordin\u00e6re resultatet eller i andre inntekter og kostnader. IFRS 17 skal som et utgangspunkt anvendes retrospektivt, men det er \u00e5pnet for en modifisert retrospektiv anvendelse eller en anvendelse basert p\u00e5 virkelig verdi p\u00e5 overgangstidspunktet dersom retrospektiv anvendelse er upraktisk (\u00abimpracticable\u00bb). Ikrafttredelsestidspunktet er 1. januar 2023 med krav om at det oppgis sammenliknbare tall. Tidlig implementering er tillatt. Det forventes en effekt p\u00e5 egenkapitalen i konsernet som f\u00f8lge av at det tilknyttede selskapet SpareBank 1 Gruppen implementerer denne standarden. Arbeidet i SpareBank 1 Gruppen er ikke ferdigstilt, og implementeringseffektene vil bli kommentert i 1. kvartal 2023. Det er videre ingen andre standarder eller fortolkninger som ikke er tr\u00e5dt i kraft som forventes \u00e5 gi en vesentlig p\u00e5virkning p\u00e5 konsernets regnskap. ", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DisclosureOfSummaryOfSignificantAccountingPoliciesExplanatory", "language": "no", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00" } }, "fact-87": { "value": "Note 3 Kritiske estimater og vurderin- ger vedr\u00f8rende bruk av regnskaps- prinsipper Ved utarbeidelse av \u00e5rsregnskapet i henhold til IFRS har konsernets ledelse benyttet estimater og forutsetninger, som p\u00e5virker regnskapsf\u00f8rt bel\u00f8p for eiendeler, forpliktelser, egenkapital og resultat. Benyttede estimater er basert p\u00e5 beste skj\u00f8nn og forutsetninger som er vurdert \u00e5 v\u00e6re realistiske p\u00e5 balansetidspunktet. Ny informasjon og fremtidige hendelser kan medf\u00f8re vesentlig endrede estimater med tilh\u00f8rende endring i regnskapsf\u00f8rte st\u00f8rrelser. Tap p\u00e5 utl\u00e5n, ubenyttet kreditt og garantier Praktisering av bankens tapsmodell krever bruk av skj\u00f8nn p\u00e5 flere niv\u00e5. For n\u00e6rmere beskrivelse av tapsmodellen og estimeringsusikkerhet vises til note 2. De vesentligste elementene som er underlagt stor grad av skj\u00f8nnsmessig vurdering vil bli omtalt nedenfor: \u2022 Framtidsrettet makroinformasjon i ulike scenarier krever bruk av skj\u00f8nn. Det legges imidlertid til grunn at denne skj\u00f8nnsanvendelsen skal v\u00e6re konsistent med bankens \u00f8vrige agering i forhold til makrosyn. Dette er krevende og utfallsrommet er stort. For vurdering av makroutsikter har banken tatt utgangspunkt i Pengepolitisk Rapport fra Norges Bank. \u2022 Videre krever det utstrakt bruk av skj\u00f8nn for \u00e5 transformere et makrosyn til bransjenes PD-baner og panteverdier. \u2022 Identifikasjon av engasjement til watch list med p\u00e5f\u00f8lgende overstyring av automatiske modellberegninger er ogs\u00e5 en skj\u00f8nnsbasert prosess. \u2022 Individuelle tapsvurderinger blir gjort for engasjement hvor det foreligger objektive indikasjoner p\u00e5 at det har inntruffet en eller flere hendelser siden f\u00f8rstegangsinnregning av eiendelen, og som forventes \u00e5 inneb\u00e6re en risiko for redusert betjeningsevne. I disse tilfellene vil det bli anvendt skj\u00f8nn b\u00e5de i vurdering av objektive hendelsers p\u00e5virkning av betjeningsevne og estimering av potensiell tapsst\u00f8rrelse. Nedskrivningsbel\u00f8p fastsettes ut fra en vurdering av forskjellen mellom balansef\u00f8rt verdi (hovedstol + p\u00e5l\u00f8pte renter p\u00e5 vurderingstidspunktet) og n\u00e5verdien av fremtidige kontantstr\u00f8mmer, neddiskontert med effektiv rente over l\u00e5nets forventede levetid. Ved estimering av nedskriving p\u00e5 enkeltkunder vurderes b\u00e5de aktuell og forventet fremtidig finansiell stilling. For engasjement i bedriftsmarkedet vurderes ogs\u00e5 markedssituasjonen for kunden, markedsforholdene innenfor aktuell bransje og generelle markedsforhold av betydning for engasjementet. Videre vurderes mulighetene for restrukturering, refinansiering og rekapitalisering. Samlet vurdering av disse forholdene legges til grunn for estimering av fremtidig kontantstr\u00f8m. Neddiskonteringsperioden estimeres individuelt eller basert p\u00e5 erfaringsdata om perioden fram til en l\u00f8sning p\u00e5 de forhold som har for\u00e5rsaket at engasjementet er utsatt for verdifall. Estimering av fremtidige kontantstr\u00f8mmer baseres p\u00e5 erfaringsmateriale, tolkning av tilgjengelig informasjon samt utstrakt bruk av skj\u00f8nn. Gjennomf\u00f8ring av bankens tapsvurderinger vil v\u00e6re et resultat av en prosess som involverer forretningsomr\u00e5dene, sentrale kredittmilj\u00f8er og andre fagmilj\u00f8er. Sensitivitetsinformasjon om disse vurderingen fremg\u00e5r av note 11. I banken er det hyppig gjennomgang av risikoutsatte engasjement, minimum kvartalsvis. Gjennomgangen har s\u00e6rskilt fokus p\u00e5 utsatte bransjer. Gjennomgangen inneb\u00e6rer aktiv oppf\u00f8lging av kunden for \u00e5 kartlegge likviditet, ordresituasjon og betjeningsevne. Virkelig verdi p\u00e5 finansielle instrumenter Virkelig verdi p\u00e5 finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked, fastsettes ved \u00e5 benytte ulike verdsettelsesteknikker. Dette gj\u00f8res basert p\u00e5 antagelser om hva markedet vil legge til grunn for verdsettelse av tilsvarende finansielle instrumenter og tilgjengelig informasjon p\u00e5 balansedagen. Det vises til noter for finansielle instrumenter, samt regnskapsprinsipper for beskrivelse av de teknikker som er benyttet. I verdsettelsene av finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked kreves det utstrakt bruk av skj\u00f8nn. Fastrenteutl\u00e5n: I henhold til IFRS skal verdsettelsen v\u00e6re basert p\u00e5 en vurdering av hva en ekstern investor ville lagt til grunn ved investering i tilsvarende utl\u00e5n. Det eksisterer ikke et velfungerende marked for kj\u00f8p og salg av fastrentel\u00e5n mellom markedsakt\u00f8rer. Verdien av fastrenteutl\u00e5nene estimeres ved \u00e5 diskontere kontantstr\u00f8mmene med en risikojustert diskonteringsfaktor som skal hensynta markedsakt\u00f8renes preferanser. Diskonteringsfaktoren beregnes basert p\u00e5 en observerbar swaprente tillagt et marginkrav.", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DisclosureOfAccountingJudgementsAndEstimatesExplanatory", "language": "no", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00" } }, "fact-88": { "value": "Note 4 Segmentinformasjon Segmentrapportering er knyttet til den m\u00e5ten konsernet styres og f\u00f8lges opp p\u00e5 internt av ledelsen i virksomheten gjennom resultat og kapitalrapportering, fullmakter og rutiner. Bankens rapporteringsmodell fordeler de aller fleste kostnader og inntekter p\u00e5 morbankens forretningsomr\u00e5der PM og BM. Gjeld og eiendeler er ikke fordelt p\u00e5 forretningsomr\u00e5dende utover innskudd og utl\u00e5n. Konsernelimineringer fremkommer sammen med \u00f8vrige poster i egen kolonne (\u00d8vrige) dersom de ikke er fordelt. Fusjonskostnader er ikke fordelt p\u00e5 forretningsomr\u00e5dene og fremkommer under \u00d8vrige i 2021. Konsern 31.12.22 Personmarked Bedriftsmarked \u00d8konomipartner \u00d8vrige Total Resultatregnskap Netto renteinntekter 251 216 0 0 46 Netto provisjonsinntekter 123 30 83 2 23 Netto resultat fra finansielle eiendeler 46 18 0 31 9 Driftskostnader 219 89 73 0 38 Nedskrivning p\u00e5 utl\u00e5n og garantier -5 33 0 0 2 Driftsresultat f\u00f8r skatt 205 142 10 33 39 Balanse Brutto utl\u00e5n til kunder 14 889 7 289 0 0 22 17 Nedskrivninger trinn 1 og 2 -15 -26 0 0 - Nedskrivninger trinn 3 -7 -33 0 0 -4 Andre eiendeler 0 0 52 5 019 5 07 Sum eiendeler pr segment 14 867 7 230 52 5 019 27 16 Innskudd fra og gjeld til kunder 10 299 6 209 0 0 16 50 Annen gjeld 0 0 32 7 005 7 03 Sum gjeld 10 299 6 209 32 7 005 23 54 Egenkapital 20 3 605 3 62 Sum egenkapital og gjeld pr segment 10 299 6 209 52 10 609 27 16 Konsern 31.12.21 Personmarked Bedriftsmarked \u00d8konomipartner \u00d8vrige Total Resultatregnskap Netto renteinntekter 174 164 0 0 33 Netto provisjons- og andre inntekter 133 23 81 0 23 Netto resultat fra finansielle eiendeler 35 17 1 4 5 Driftskostnader 166 72 67 118 42 Nedskrivning p\u00e5 utl\u00e5n og garantier 10 25 0 0 3 Driftsresultat f\u00f8r skatt 167 107 15 -114 17 Balanse Brutto utl\u00e5n til kunder 14 925 6 461 0 0 21 38 Nedskrivninger trinn 1 og 2 -16 -26 0 0 -4 Nedskrivninger trinn 3 -10 -27 0 0 -3 Andre eiendeler 0 0 80 4 196 4 27 Sum eiendeler pr segment 14 899 6 407 80 4 196 25 58 Innskudd fra og gjeld til kunder 9 905 6 044 0 15 95 Annen gjeld 0 0 43 6 259 6 30 Sum gjeld 9 905 6 044 43 6 259 22 25 Egenkapital 38 3 293 3 33 Sum egenkapital og gjeld pr segment 9 905 6 044 80 9 553 25 58", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DisclosureOfOperatingSegmentsExplanatory", "language": "no", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00" } }, "fact-8": { "value": "Kjernevirksomheten til SpareBank 1 Nordm\u00f8re er \u00e5 skape verdier gjennom \u00e5 ta bevisst og akseptabel risiko. Banken har h\u00f8yt fokus p\u00e5 god risikostyring i tr\u00e5d med ledende praksis. Banken har egen strategi for risiko og kapitalstyring som blant annet angir bankens \u00f8nskede risikoprofil, strategien vedtas av styret minimum \u00e5rlig. Leder for risikostyring er organisert uavhengig av forretningsomr\u00e5dene, og har overordnet ansvar for rammeverket, oppf\u00f8lging og rapportering knyttet til risikostyring. Risikostyring er ansvarlig for uavhengig oppf\u00f8lging og rapportering av eksponering opp imot bankens m\u00e5l og rammer. Risiko- og kapitalstyring i SpareBank 1 Nordm\u00f8re st\u00f8tter opp under bankens strategi og m\u00e5loppn\u00e5else og sikrer finansiell stabilitet og forsvarlig formuesforvaltning. Det er etablert egen beredskapsplan for kapitaldekning. Arbeidet bygger p\u00e5 f\u00f8lgende prinsipper: \u2022 H\u00f8y bevissthet om risikostyring og konsernets verdigrunnlag \u2022 Forsvarlig uavhengig kontroll \u2022 God forst\u00e5else av hvilke risikoer som driver inntjening og tap \u2022 I st\u00f8rst mulig grad prise aktiviteter og produkter i tr\u00e5d med underliggende risiko \u2022 \u00c5 ha tilstrekkelig soliditet ut fra valgt risikoprofil og samtidig tilstrebe optimal kapitalanvendelse \u2022 At bankens risikovilje bidrar til tilstrekkelig buffer i forhold til bankens risikoevne som bidrar til at enkelthendelser ikke skade konsernets finansielle stilling i alvorlig grad \u2022 Prosess for risikoidentifikasjon i skal gjennomf\u00f8res jevnlig i et fremoverskuende perspektiv \u2022 Gjennomf\u00f8re stresstester \u2022 Utnyttelse av synergi- og diversifiseringseffekter \u2022 Jobbe for tilpasning til ett lavutslippssamfunn \u2022 Strategier for de ulike risikoer oppdateres og styrebehandles minimum \u00e5rlig \u2022 Det skal utarbeides gjenopprettingsplan som skal bidra til at banken h\u00e5ndrerer krisesituasjoner og f\u00e5r indikasjon p\u00e5 triggere som kan utl\u00f8se slike situasjoner. Konsernet har m\u00e5l om \u00e5 ha lav til moderat risikoprofil samt \u00e5 ha en god kvalitet i sin risikooppf\u00f8lging slik at ingen enkelthendelser skal kunne skade bankens finansielle stilling i alvorlig grad. Bankens risikoprofil er styrevedtatt og kvantifisert gjennom ulike m\u00e5l og rammer for den enkelte risiko. Konsernet skal minst \u00e5rlig gjennomf\u00f8re en finansiell framskrivning med varighet p\u00e5 minimum 3 \u00e5r, og den skal minimum dekke en forventet finansiell utvikling samt en periode med alvorlig \u00f8konomisk tilbakeslag. Det alvorlige \u00f8konomiske tilbakeslaget skal v\u00e6re strengt, men realistisk. Banken har ha en oversiktlig og periodisk risikooppf\u00f8lging og rapportering. SpareBank 1 Nordm\u00f8re er eksponert for ulike typer risikoer Nedenfor er de risikoene som i st\u00f8rst grad p\u00e5virker finansiell rapportering beskrevet. For ytterligere beskrivelse av risikoforhold og risikoh\u00e5ndtering vises det til SpareBank 1 Nordm\u00f8re sin Pilar III-rapport og Eierstyring og selskapsledelse (NUES). Rapportene ligger tilgjengelig p\u00e5 bankens hjemmeside www.snv.no under \u00abOm oss\u00bb og \u00abInvestor\u00bb. Kredittrisiko Kredittrisiko: risikoen for tap som f\u00f8lge kunder eller andre motparters manglende evne eller vilje til \u00e5 oppfylle sine forpliktelser. Kredittrisikoen styres av overordnet kredittstrategi for person- og bedriftsmarkedet med rammeverk for innvilgelse, engasjementsoppf\u00f8lging og portef\u00f8ljestyring som vedtas av styret minimum \u00e5rlig. Kredittstrategien best\u00e5r av rammer som skal sikre en diversifisert portef\u00f8lje og en tilfredsstillende risikoprofil. Den gir blant annet rammer for forventet tap, forventet misligholdssannsynlighet og eksponering i ulike bransjediversifisering for bedriftsmarkedet. Banken har i tillegg h\u00f8yt fokus p\u00e5 konsentrasjonsrisikoen innenfor bankens kredittportef\u00f8lje b\u00e5de i forhold til eksponering mot store enkelt kunder, og mot enkeltbransjer. Banken har egne rammer for eksponering mot store enkeltkunder og eksponering i enkeltbransjer i tillegg til regulering gjennom CRR. Bankens rammeverk for bedriftsmarkedet og personmarkedet angir bankens retningslinjer og vilk\u00e5r for kredittinnvilgelse som skal sikre at bankens risikoprofil og eksponering er i tr\u00e5d med bankens strategi. Retningslinjene angir vilk\u00e5r for innvilgelse innenfor ulike bransjer, eksempelvis settes det ved finansiering av utbygging av eiendom krav til forh\u00e5ndssalg. I personmarkedet settes der for boligfinansiering krav som skal bidra til at utl\u00e5nsforskriften etterleves. Styret er ansvarlig for bankens l\u00e5n og kredittinnvilgelse, men delegerer innenfor visse rammer kredittfullmaktene til Administrerende Direkt\u00f8r som delegerer kredittfullmakter videre. Kredittfullmaktene er personlige og knyttet opp mot det enkelte engasjements misligholdssannsynlighet og sikkerhetsdekning. Banken bruker kredittmodeller som er utviklet av SpareBank 1-alliansen for risikoklassifisering, og portef\u00f8ljestyring. Modellen baserer seg p\u00e5 f\u00f8lgende hovedkomponenter: 1) Sannsynlighet for mislighold: Kundene klassifiseres i misligholdsklasser ut fra sannsynligheten for mislighold i l\u00f8pet av en 12 m\u00e5neders periode basert p\u00e5 langsiktig utfall. Misligholdssannsynligheten beregnes p\u00e5 grunnlag av historiske dataserier for finansielle n\u00f8kkeltall knyttet til inntjening og t\u00e6ring, samt grunnlag av ikke finansielle kriterier som adferd og alder. For \u00e5 gruppere kundene etter misligholdssannsynlighet benyttes det misligholdsklasser (A \u2013 I). I tillegg har banken to misligholdsklasser (J og K) for kunder med misligholdte og /eller nedskrevne engasjement. 2) Eksponering ved mislighold: Dette er en beregnet st\u00f8rrelse som beregner bankens antatte eksponering mot kunden ved mislighold. Denne eksponeringen best\u00e5r av henholdsvis utl\u00e5nsvolum, garantier og innvilgede ikke trukne rammer. Garantier og innvilgede ikke trukne rammer p\u00e5 kunder multipliseres med en konverteringsfaktor. 3) Tapsgrad ved mislighold. Dette er en beregnet st\u00f8rrelse av hvor mye det er antatt at konsernet potensielt kan tape dersom kunden misligholder sine forpliktelser. Vurderingen tar hensyn til verdien av underliggende sikkerheter og de kostnader banken har ved \u00e5 inndrive misligholdte engasjement. Banken fastsetter realisasjonsverdien p\u00e5 stilte sikkerheter p\u00e5 bakgrunn av erfaringer over tid, og slik at disse ut fra en konservativ vurdering reflekterer den antatte realisasjonsverdien i en lavkonjunktur. Det benyttes sju klasser (1 \u2013 7) for klassifisering av engasjementer i henhold til tapsgrad ved mislighold. Note 6 Finansiell risikostyring Banken har en kontinuerlig oppf\u00f8lging og etterpr\u00f8ving av risikostyringssystemet. Det gjennomf\u00f8res l\u00f8pende kvantitativ validering av modellen som skal sikre at bankens estimater for mislighold, eksponering ved mislighold og tapsgrad ved mislighold holder en tilstrekkelig kvalitet. Det analyseres om modellens evne til \u00e5 rangere kundene etter risiko og evnen til \u00e5 fastsette riktig niv\u00e5 p\u00e5 risikoparameterne. I tillegg analyseres stabiliteten i modellens estimater og modellens konjunkturf\u00f8lsomhet. Det er kompetansesenter for kreditt i SpareBank 1-alliansen som videreutvikler de modeller banken legger til grunn i sin kredittgivning som sammen med kredittstrategien til banken skal sikre en god kvalitet i bankens kredittportef\u00f8lje over tid. Det vises til note 8 for n\u00e6rmere beskrivelse av portef\u00f8ljen ved utgangen av \u00e5ret. Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko: risikoen for at konsernet ikke er i stand til \u00e5 refinansiere sin gjeld eller ikke har evne til \u00e5 finansiere sine \u00f8kninger i eiendeler uten vesentlige ekstrakostnader. Styring av bankens likviditetsrisiko og finansieringsstruktur tar utgangspunkt i bankens overordnede likviditetsstrategi som blir revidert og vedtatt av styret minimum \u00e5rlig. Likviditetsstyringen bygger p\u00e5 rammer og gjenspeiler bankens vedtatte risikoprofil. Strategien setter rammer for st\u00f8rrelsen p\u00e5 likviditetsreserver, markedsfinansieringens l\u00f8petid og lengden p\u00e5 den tidsperioden banken skal tilstrebe \u00e5 v\u00e6re uavhengig av ny markedsfinansiering. Forvaltning av likviditetsportef\u00f8ljen er satt ut til Odin Forvaltning. Likviditetsreserven best\u00e5r av kontanter, deponerbare papirer i Norges Bank, l\u00e5n som er klargjort for salg til SpareBank 1 Bolig- og N\u00e6ringskreditt, samt b\u00f8rsnoterte verdipapirer. Salg av godt sikrede l\u00e5n til SpareBank 1 Bolig- og N\u00e6ringskreditt bidrar til \u00e5 dempe finansieringsbehovet og dermed likviditetsrisikoen til SpareBank 1 Nordm\u00f8re. Bankens utl\u00e5n finansieres hovedsakelig med kundeinnskudd og langsiktig verdipapirgjeld. Likviditetsrisikoen begrenses ved at verdipapirgjelden fordeles p\u00e5 ulike innl\u00e5nskilder, instrumenter og l\u00f8petider. Det utarbeides \u00e5rlig en finansieringsplan for bankens aktivitet. Det er etablert en egen beredskapsplan for likviditet, planen revideres minimum \u00e5rlig og vedtas av bankens styre. Det er finans- og \u00f8konomiavdelingen som har ansvaret for den daglige risikostyringen, mens risikostyring overv\u00e5ker og rapporterer utnyttelse av rammer i henhold til likviditetsstrategien til banken styre. For ytterligere informasjon vises til note 16 og 17. Markedsrisiko Markedsrisikoen: risikoen for at tap som skyldes endringer i observerbare markedsvariabler som renter, Eiendomspriser valutakurser og verdipapirmarkeder. Markedsrisikoen styres gjennom bankens strategi for markedsrisiko med tilh\u00f8rende rammer og fullmakter. Strategien revideres minimum \u00e5rlig og vedtas av bankens styre. Renterisiko er risikoen for tap som oppst\u00e5r ved endringer i renteniv\u00e5et. Valutarisiko er risikoen for tap ved endringer i valutakursene. Banken har noe turistvaluta i euro. Sett i forhold til bankens st\u00f8rrelse er denne eksponeringen ubetydelig. SpareBank 1 Nordm\u00f8re har inng\u00e5tt avtale med SpareBank 1 SMN knyttet til leveranse av valutatransaksjoner for bankens kunder. Valutarisikoen best\u00e5r av garantier stilt overfor SpareBank 1 SMN for enkelte av bankens kunder som har tatt opp valutal\u00e5n eller inng\u00e5tt avtaler om valutaderivater. Det er stilt strenge krav til r\u00e5dgivning og vurdering av kundens kompetanse n\u00e5r garantier for valutal\u00e5n innvilges. Kursrisiko p\u00e5 verdipapirer er risikoen for tap som oppst\u00e5r ved endringer i verdien p\u00e5 obligasjoner og egenkapitalpapirer som banken har investert i. Bankens risikoeksponering mot den formen for risiko er regulert gjennom rammer for maksimale investeringer i de ulike portef\u00f8ljene. Se note 15 for n\u00e6rmere informasjon. Operasjonell risiko Operasjonell risiko: risikoen for tap som f\u00f8lge av utilstrekkelige elle sviktende prosesser eller systemer, menneskelige feil eller ekstern hendelser. Risikoen styres av bankens strategi for operasjonell risiko med tilh\u00f8rende rammer. Strategien revideres \u00e5rlig og vedtas av styret. Bankens organisasjonskultur er den viktigste enkeltfaktor som p\u00e5virker denne risikoen. Banken gjennomf\u00f8rer jevnlige organisasjonsunders\u00f8kelser som m\u00e5ler organisasjonens tilfredshet og risikokultur. Det gjennomf\u00f8res risikoanalyser knyttet til vesentlige forretningsomr\u00e5der minimum \u00e5rlig. Det gjennomf\u00f8res i tillegg risikovurderinger knyttet til nye tjenester, systemer og ved vesentlige endringer i eksisterende produkter og systemer f\u00f8r implementering i henhold til styrevedtatt rutine. Det er h\u00f8yt fokus og samarbeid i SpareBank 1 alliansen for \u00e5 sikre god og stabil drift av IT-systemer. Banken har fokus p\u00e5 kvalitet og kontinuerlig forbedring. Dette skal bidra til at banken er en konkurransedyktig organisasjon, med evne til l\u00f8pende forbedringer av innovasjons- o prestasjonsevnen. Administrerende Direkt\u00f8r fremlegger \u00e5rlig dokumentasjon p\u00e5 bankens internkontroll til styret. Risikostyring har ansvaret for den l\u00f8pende uavhengige oppf\u00f8lgingen av den operasjonelle risikoen. Banken benytter basismetoden for beregning av kapitalbehov for operasjonell risiko. Eierrisiko Eierrisiko: risikoen for at SpareBank 1 Nordm\u00f8re blir p\u00e5f\u00f8rt negativ resultat fra eierposter i strategiske eide selskap og/eller m\u00e5 tilf\u00f8re ny egenkapital i disse selskapene. Dette er hovedsakelig risiko for at banken kan p\u00e5f\u00f8res negative resultater knyttet til strategiske eierposter i SpareBank 1-alliansen som vurderes som felleskontrollert og tilknyttede selskaper samt risikoen knyttet til bankens datterselskaper. For ytterligere informasjon vises til note 39 og 40. Compliance-risiko (etterlevelsesrisiko) Compliance-risiko: risikoen for at konsernet p\u00e5drar seg offentlige sanksjoner/b\u00f8ter eller \u00f8konomisk tap som f\u00f8lge av manglende etterlevelse av lover og forskrifter Risikoen styres av strategi for compliance som revideres minimum \u00e5rlig og vedtas av styret. Strategi for compliance gir overordnede f\u00f8ringer for hvordan regulatoriske krav skal styres og kontrolleres. Strategien gir ogs\u00e5 f\u00f8ringer for hvordan banken skal sikre etterlevelse av interne retningslinjer og rutiner som operasjonaliserer etterlevelse av eksternt regelverk. Banken er opptatt av \u00e5 ha gode prosesser \u00e5 sikre etterlevelse av gjeldende og kommende regulatoriske krav. Disse prosessene skal bidra til \u00e5 sikre at banken n\u00e5r finansielle og strategiske m\u00e5l uten \u00e5 ikke p\u00e5drar seg kritikk, offentlige sanksjoner/b\u00f8ter eller \u00f8konomis tap som f\u00f8lge av manglede implementering av og etterlevelse av lover og forskrifter. Leder for Compliance er organisert uavhengig av forretningsomr\u00e5dene og har overordnet ansvar for rammeverket, oppf\u00f8lging og rapportering p\u00e5 compliance- omr\u00e5det. ESG \u2013 Risiko Environmental, Social og Governance - ESG-risiko: \u2022 Risiko for tap som f\u00f8lge av endringer i natur, klima eller milj\u00f8- forhold har direkte negativ effekt. \u2022 Manglende etterlevelse av regulatoriske krav eller markedets forventning til menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og god forretningsskikk. \u2022 Manglende etterlevelse av regulatoriske krav eller markedets forventning knyttet til styring og kontroll. Risikoen styres av egen b\u00e6rekraftstrategi, som skal bidra til overgangen til et lavutslippssamfunn, samt at vi overholder krav og forventninger til sosiale forhold og god styring og kontroll. Ny b\u00e6rekraftstrategi ble vedtatt av styret i desember 2022 og gjelder for perioden 2023-2025. Det ble ogs\u00e5 gjennomf\u00f8rt ny vesentlighetsanalyse i forbindelse med oppdatering av ny strategi, se detaljer i kapittel \u00abB\u00e6rekraft og samfunn\u00bb. Et resultat av vesentlighetsanalysen er at banken har st\u00f8rst indirekte p\u00e5virkning gjennom v\u00e5r utl\u00e5nsportef\u00f8lje til privat- og bedriftsmarkedet. For \u00e5 bidra til \u00e5 redusere risikoen tilbys gr\u00f8nne produkter til v\u00e5re kunder, samt gr\u00f8nn finansiering. Videre vurderes alle v\u00e5re bedriftsmarkedsutl\u00e5n over 5 millioner kroner p\u00e5 ESG- faktorer i en standard ESG-modell utarbeidet i SpareBank 1-alliansen for alle alliansebankene. Fra og med 2023 er denne modellen ogs\u00e5 inkludert bransjespesifikke sp\u00f8rsm\u00e5l og vurderinger. Et annet viktig tiltak for \u00e5 redusere v\u00e5r risiko er \u00e5 \u00f8ke v\u00e5re medarbeideres kompetanse p\u00e5 b\u00e6rekraft; relevant kompetanse tilpasset til den enkeltes rolle. Dette er ogs\u00e5 ett av v\u00e5re m\u00e5l i strategien. Grunnen til at dette vil redusere risikoen er at god kompetanse p\u00e5 omr\u00e5det gj\u00f8r oss i stand til \u00e5 gi gode r\u00e5d til v\u00e5re kunder p\u00e5 omr\u00e5det, som igjen vil redusere v\u00e5r ESG-risiko. Det er etablert m\u00e5l og rammer for denne risikoen for 2023, disse er gjengitt i kapittel \u00abB\u00e6rekraft og samfunn\u00bb. Blant annet skal vi doble v\u00e5re utl\u00e5n til gr\u00f8nne boliger i strategiperioden, samt \u00f8ke v\u00e5re utl\u00e5n til bedriftsmarkedet som kvalifiserer til gr\u00f8nt obligasjonsrammeverk og/eller EUs Taksonomi med 7 % \u00e5rlig. Dette vil redusere v\u00e5r overgangsrisiko ved at overgangsrisikoen i v\u00e5r portef\u00f8lje reduseres, og redusere sannsynligheten for strandede eiendeler i portef\u00f8ljen. Banken har ogs\u00e5 satt et langsiktig m\u00e5l om nullutslipp i v\u00e5r utl\u00e5ns- og investeringsportef\u00f8lje i 2050. Vi har ikke kostnadsf\u00f8rt bel\u00f8p knyttet til utslippskutt. \u00c5rsaken til dette er at utslippskutt trolig vil ha en rekke positive effekter som er vanskelig \u00e5 kvantifisere: v\u00e5r omd\u00f8mmerisiko reduseres, det blir lavere iboende klimarisiko i portef\u00f8ljen. Hva som blir nettoeffekten, er vanskelig \u00e5 estimere. Vi vil i kommende periode ha fokus p\u00e5 hvordan vi skal oppn\u00e5 netto nullutslipp og lage konkrete planer for dette omr\u00e5det. Det vises til kapittel \u00abB\u00e6rekraft og samfunn\u00bb for flere detaljer p\u00e5 m\u00e5l i kommende strategiperiode og m\u00e5loppn\u00e5else. Se ogs\u00e5 vedlegg for TCFD (Task Force on Climate-Related Financial Dislosures) for ytterligere informasjon om v\u00e5r klimarisiko og hvordan dette styres i banken.", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DisclosureOfFinancialRiskManagementExplanatory", "language": "no", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00" } }, "fact-9": { "value": "Note 7 Utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5 kredittinstitusjoner Morbank/Konsern Utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5 kredittinstitusjoner 2022 2021 Utl\u00e5n til og fordringer uten avtalt l\u00f8petid eller oppsigelsestid 1 548 845 Utl\u00e5n til og fordringer med avtalt l\u00f8petid eller oppsigelsestid 244 191 Sum 1 792 1 037 Innskudd og utl\u00e5n fra/til kredittinstitusjoner har flytende rente", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DisclosureOfLoansAndAdvancesToBanksExplanatory", "language": "no", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00" } }, "fact-89": { "value": "Note 8 Utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5 kunder Tabellene spesifiserer tall for b\u00e5de morbank og konsern. I bankens interne risikoklassifiseringssystem klassifiseres alle engasjementer med individuelle nedskrivninger som misligholdt uavhengig av ekstern definisjon p\u00e5 mislighold (jmf note 2). De fordeles ikke p\u00e5 ulike risikogrupper slik som \u00f8vrige engasjement. Fordeling p\u00e5 risikogrupper er basert p\u00e5 at banken beregner misligholdssannsynlighet for alle kunder i utl\u00e5nsportef\u00f8ljen basert p\u00e5 objektive historiske data. Misligholdssannsynligheten benyttes deretter til \u00e5 klassifisere kundene i ulike risikogrupper. Kundene rescores m\u00e5nedlig i bankens portef\u00f8ljesystem. Banken beregner misligholdssannsynlighet for alle kunder i utl\u00e5nsportef\u00f8ljen p\u00e5 innvilgelsestidspunktet. Misligholdssannsynligheten beregnes p\u00e5 grunnlag av n\u00f8kkeltall knyttet til inntjening, t\u00e6ring og adferd. Misligholdssannsynligheten benyttes som grunnlag for risikoklassifisering av kunden. Kundene re-scores m\u00e5nedlig i bankens portef\u00f8ljestyringssystem. Engasjementsoppf\u00f8lging gj\u00f8res ut i fra engasjementets st\u00f8rrelse, risiko og migrering. Risikoprising av n\u00e6ringslivsengasjement gj\u00f8res med bakgrunn i forventet tap og n\u00f8dvendig \u00f8konomisk kapital for det enkelte engasjement. Forventet \u00e5rlig gjennomsnittlig netto tap er beregnet for de neste 12 m\u00e5neder. Beregning av nedskrivninger p\u00e5 gruppeniv\u00e5 er knyttet til vekst i utl\u00e5nsvolum, konjunktursituasjon og portef\u00f8ljesammensetning n\u00e6ring. Kredittkvaliteten m\u00e5les og h\u00e5ndteres ved et kredittratingssystem utviklet for og med interne retningslinjer for SpareBank 1-alliansen. SpareBank 1 Nordm\u00f8re fastsetter realisasjonsverdien p\u00e5 stilte sikkerheter slik at disse ut fra en konservativ vurdering reflekterer den antatte realisasjonsverdi i en nedgangskonjunktur. Den konservative vurderingen inneb\u00e6rer at faktisk oppn\u00e5dd realisasjonsverdi kan bli h\u00f8yere enn estimert realisasjonsverdi. Morbank/Konsern Utl\u00e5n fordelt p\u00e5 fordringstype 31.12.22 31.12.21 Kasse-/drifts- og brukskreditter 1 358 1 200 Byggel\u00e5n 461 506 Nedbetalingsl\u00e5n 20 388 19 674 Brutto utl\u00e5n 22 207 21 380 Utl\u00e5n fordelt p\u00e5 sektorer Personmarked 14 711 14 854 Bedriftsmarked 7 496 6 526 Brutto utl\u00e5n 22 207 21 380 Virkelig verdivurdering fastrente utl\u00e5n -33 5 Virkelig verdivurdering p\u00e5 utl\u00e5n til virkelig verdi over utvidet resultat 4 9 Nedskrivninger privatmarked -22 -27 Nedskrivninger bedriftsmarkedet -59 -53 Utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5 kunder 22 098 21 314 Morbank/Konsern Brutto utl\u00e5n fordelt p\u00e5 geografiske omr\u00e5der 31.12.22 31.12.21 Kristiansund 7 340 7 436 Surnadal 1 631 1 873 \u00d8vrige kommuner p\u00e5 Nordm\u00f8re 3 487 2 879 Molde 1 239 1 093 \u00d8vrige kommuner i Romsdal 1 183 995 \u00c5lesund 1 717 1 433 \u00d8vrige kommuner p\u00e5 Sunnm\u00f8re 651 573 Trondheim 1 467 1 607 \u00d8vrige kommuner i Tr\u00f8ndelag 643 698 \u00d8vrige kommuner i Norge og utlandet 2 850 2 792 Totalt 22 207 21 380 Morbank/Konsern Fordelt p\u00e5 sektor og n\u00e6ring Personkunder Jordbruk og skogbruk Havbruk, fiske og fangst Annen industri Bygg, anlegg, kraft og vannforsyning Varehandel Overnattings- og serveringsvirksomhet Borettslag Eiendom utleie Eiendom prosjekt Forretningsmessig tjenesteyting Transport, frakt og annen relatert virksomhet Offentlig forvaltning Finansierings- og forsikringsvirksomhet \u00d8vrige sektorer Sum totalt fordelt p\u00e5 sektor og n\u00e6ring Kredittrisiko - konsern Tabellen viser kredittrisiko fremstilt i bruttoverdier p\u00e5 finansielle eie garantikontrakter og l\u00e5netilsagn. Bankens risikoklassifiseringssyste h\u00f8y, h\u00f8yeste og misligholdt/nedskrevet basert p\u00e5 kundens misligh \u00f8vrig note 6 for ytterligere informasjon om bankens risikostyring o Morbank/ Konsern Brutto utl\u00e5n E Fordelt p\u00e5 risikogruppe 31.12.22 31.12.21 31. Lavest 6 933 7 715 Lav 6 810 6 623 Middels 6 864 5 316 H\u00f8y 584 795 H\u00f8yest 561 553 Misligholdt og nedskrevet 455 378 Totalt 22 207 21 380 2 Risikogruppe PD* Sikkerh.kl. 1 Sikkerh.kl. 2 Sikkerh.kl. 3 (Misligholds- sannsynlighet) Over 120% 100 - 120% 80 - 100% A 0,00 - 0,10 % B 0,10 - 0,25 % C 0,25 - 0,50 % D 0,50 - 0,75 % E 0,75 - 1,25 % F 1,25 - 2,50 % G 2,50 - 5,00 % H 5,00 - 10,00 % I 10,00 - 99,99 % J Mislighold K Mislighold * Forventet \u00e5rlig gjennomsnittlig netto tap er det utl\u00e5nsportef\u00f8ljen i l\u00f8pet av en 12-m\u00e5neders period Beregningene er basert p\u00e5 et langsiktig snitt gjen * Ved nedskriving blir kapital p\u00e5 alle utl\u00e5n uavheng Opplysninger om sikkerhet Banken benytter sikkerheter for \u00e5 redusere risiko avhengig av marked og type transaksjon. Sikkerhet kan v\u00e6re i form av fysisk sikkerhet, gara innskudd eller avtaler om motregning. Fysisk sikkerhet skal som hovedregel v\u00e6re forsikret og kan v\u00e6re boliger, bygninger eller varelager. V vurdering av sikkerhetens verdi legges til grunn en forutsetning om fortsatt drift. Det tas hensyn til forhold som kan p\u00e5virke sikkerhetens ver nedskrivninger eller servitutter. Sikringsobjekter i privatmarkedet best\u00e5r i det alt vesentlige av eiendom. Banken benytter faste reduksjonsat varierer fra 20 til 50 prosent ut fra typer sikkerheter. Nedenfor er en oppstilling over sikkerhetsdekning fordelt p\u00e5 utl\u00e5n innenfor PM og BM, p\u00e5l\u00f8pt rente. Sikkerhetsdekning i % 2022 2021 Morbank/Konsern PM BM Totalt PM BM Sikkerhetsklasse 7 under 20 % 1 031 639 1 670 123 233 Sikkerhetsklasse 6 - 20 % - 40 % 1 617 1 138 2 755 205 252 Sikkerhetsklasse 5 - 40 % - 60 % 3 652 1 460 5 112 960 1 437 Sikkerhetsklasse 4 - 60 % - 80 % 7 052 2 211 9 263 6 488 1 692 Sikkerhetsklasse 3 - 80 % - 100 % 1 020 1 420 2 439 3 938 989 Sikkerhetsklasse 2 - 100 % - 120 % 209 430 639 1 984 931 Sikkerhetsklasse 1 - over 120 % 130 199 329 1 156 992 SUM 14 711 7 496 22 207 14 854 6 526 Sikkerhetstillelser knyttet til kredittforringede engasjementer 2022 Brutto bel\u00f8p Tapsavsetninger Netto verdi Sikkerhe Personmarked 922 10 912 N\u00e6ringslivsmarked 761 21 741 Jordbruk/skogbruk 11 1 10 Fiske og fangst 107 0 106 Havbruk 0 0 0 Industri 1 0 1 Bygg og anlegg, Kraft- og vannforsyning 81 1 79 Varehandel 17 0 17 Transport og kommunikasjon 12 0 12 Hotell- og restaurantdrift 20 0 20 Borettslag 0 0 0 Eiendomsdrift 310 11 300 Forretningsmessig tjenesteyting 174 8 167 \u00d8vrig n\u00e6ring 28 0 28 Totalt 1 683 30 1 653 * Sikkerhetsverdiene er etter reduksjonsfaktorer p\u00e5 40 - 70 % slik at markedsverdi er betydelig h\u00f8yere enn sikkerhetsverdier. 31.12.2022 Morbank / Konsern Engasjement med betalingslettelser Trinn 2 Trinn 3 Engasjement med betalingslettelser uten nedskrivning 2 72 Nedskrevne engasjement med betalingslettelser 59 Totale engasjement med betalingslettelser 2 130 2021 Brutto bel\u00f8p Tapsavsetninger Netto verdi Sikkerhetsverdier * Personmarked 720 12 708 532 N\u00e6ringslivsmarked 739 29 710 559 Jordbruk/skogbruk 16 0 15 13 Fiske og fangst 168 0 168 150 Havbruk 66 0 66 61 Industri 17 0 17 17 Bygg og anlegg, Kraft- og vannforsyning 23 2 21 33 Varehandel 19 0 19 14 Transport og kommunikasjon 4 0 4 3 Hotell- og restaurantdrift 12 0 11 16 Borettslag 0 0 0 0 Eiendomsdrift 266 13 253 174 Forretningsmessig tjenesteyting 123 11 112 60 \u00d8vrig n\u00e6ring 25 2 23 17 Totalt 1 458 41 1 418 1 091 * Sikkerhetsverdiene er etter reduksjonsfaktorer p\u00e5 40 - 70 % slik at markedsverdi er betydelig h\u00f8yere enn sikkerhetsverdier. 31.12.2021 Morbank / Konsern Engasjement med betalingslettelser Trinn 2 Trinn 3 SUM Engasjement med betalingslettelser uten nedskrivning 14 54 68 Nedskrevne engasjement med betalingslettelser 36 36 Totale engasjement med betalingslettelser 14 89 104", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DisclosureOfLoansAndAdvancesToCustomersExplanatory", "language": "no", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00" } }, "fact-10": { "value": "vurdering av sikkerhetens verdi legges til grunn en forutsetning om fortsatt drift. Det tas hensyn til forhold som kan p\u00e5virke sikkerhetens ver di, nedskrivninger eller servitutter. Sikringsobjekter i privatmarkedet best\u00e5r i det alt vesentlige av eiendom. Banken benytter faste reduksjonsat ser som varierer fra 20 til 50 prosent ut fra typer sikkerheter. Nedenfor er en oppstilling over sikkerhetsdekning fordelt p\u00e5 utl\u00e5n innenfor PM og BM, p\u00e5l\u00f8pt rente. Sikkerhetsdekning i % 2022 2021 Morbank/Konsern PM BM Totalt PM BM Totalt Sikkerhetsklasse 7 under 20 % 1 031 639 1 670 123 233 356 Sikkerhetsklasse 6 - 20 % - 40 % 1 617 1 138 2 755 205 252 457 Sikkerhetsklasse 5 - 40 % - 60 % 3 652 1 460 5 112 960 1 437 2 396 Sikkerhetsklasse 4 - 60 % - 80 % 7 052 2 211 9 263 6 488 1 692 8 180 Sikkerhetsklasse 3 - 80 % - 100 % 1 020 1 420 2 439 3 938 989 4 928 Sikkerhetsklasse 2 - 100 % - 120 % 209 430 639 1 984 931 2 915 Sikkerhetsklasse 1 - over 120 % 130 199 329 1 156 992 2 148 SUM 14 711 7 496 22 207 14 854 6 526 21 380 Sikkerhetstillelser knyttet til kredittforringede engasjementer 2022 Brutto bel\u00f8p Tapsavsetninger Netto verdi Sikkerhe tsverdier * Personmarked 922 10 912 694 N\u00e6ringslivsmarked 761 21 741 610 Jordbruk/skogbruk 11 1 10 14 Fiske og fangst 107 0 106 104 Havbruk 0 0 0 0 Industri 1 0 1 18 Bygg og anlegg, Kraft- og vannforsyning 81 1 79 ", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DisclosureOfCreditRiskExplanatory", "language": "no", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00" } }, "fact-11": { "value": "kundekontakten. SpareBank 1 Nordm\u00f8re mottar et vederlag i form av provisjoner for de plikter som f\u00f8lger med forvaltningen av l\u00e5nene. SpareBank 1 Nordm\u00f8re har vurdert de regnskapsmessige implikasjonene dit hen at det vesentligste av risiko og fordeler ved eierskap knyttet til de solgte utl\u00e5nene er solgt. Det inneb\u00e6rer full fraregning. Mottatt vederlag for l\u00e5n som er solgt til SpareBank 1 Boligkreditt AS og SpareBank 1 N\u00e6ringskreditt AS tilsvarer bokf\u00f8rt verdi og vurderes \u00e5 samsvare med l\u00e5nenes virkelige verdi p\u00e5 overf\u00f8ringstidspunktet. SpareBank 1 Nordm\u00f8re innregner alle rettigheter og plikter som skapes eller beholdes ved overf\u00f8ringen separat som eiendeler eller forpliktelser. Hvis kredittforetakene f\u00e5r tap p\u00e5 overtatte l\u00e5n har de en viss motregningsrett i provisjoner fra samtlige banker som har solgt l\u00e5n. Det foreligger dermed en begrenset gjenv\u00e6rende involvering knyttet til solgte utl\u00e5n ved mulig begrenset avregning av tap mot provisjon. Denne motregningsadgangen anses imidlertid ikke \u00e5 v\u00e6re av en slik karakter at den endrer p\u00e5 konklusjonen om at det vesentligste av risiko og fordeler ved eierskap er solgt. SpareBank 1 Nordm\u00f8re sin maksimale eksponering for tap er representert ved det h\u00f8yeste bel\u00f8pet som vil kunne kreves dekket under avtalene. Kredittforetakene kan foreta videresalg av utl\u00e5n som er kj\u00f8pt av SpareBank 1 Nordm\u00f8re, samtidig som SpareBank 1 Nordm\u00f8re sin rett til \u00e5 forvalte kundene og motta provisjon f\u00f8lger med. Dersom SpareBank 1 Nordm\u00f8re ikke er i stand til \u00e5 betjene kundene kan retten til betjening og provisjon falle bort. Videre kan SpareBank 1 Nordm\u00f8re ha opsjon til \u00e5 kj\u00f8pe tilbake utl\u00e5n under gitte betingelser. Eierandel i kredittforetak fremg\u00e5r av note 26. SpareBank 1 Boligkreditt AS SpareBank 1 Boligkreditt AS er eid av sparebanker som inng\u00e5r i SpareBank 1-alliansen og er samlokalisert med SpareBank 1 N\u00e6ringskreditt AS i Stavanger. Banken har en eierandel p\u00e5 2,96 % pr 31. desember 2022. Hensikten med kredittforetaket er \u00e5 sikre bankene i alliansen stabil og langsiktig finansiering av boligl\u00e5n til konkurransedyktige priser. Obligasjonene til SpareBank 1 Boligkreditt har en rating p\u00e5 Aaa fra Moody's. SpareBank 1 Boligkreditt erverver utl\u00e5n med pant i boliger og utsteder obligasjoner med fortrinnsrett innenfor regelverket for dette som ble etablert i 2007. Som en del av alliansen kan banken overf\u00f8re utl\u00e5n til foretaket, og som en del av bankens finansieringsstrategi er det solgt utl\u00e5n til foretaket. L\u00e5n solgt til SpareBank 1 Boligkreditt AS er sikret med pant i bolig innenfor 75 prosent av takst. Solgte utl\u00e5n er juridisk eid av SpareBank 1 Boligkreditt AS og banken har, utover forvaltningsrett og rett til \u00e5 overta helt eller delvis nedskrevne l\u00e5n (til nedskrevet verdi), ingen rett til bruk av l\u00e5nene. Ved utgangen av desember 2022 er bokf\u00f8rt verdi av solgte utl\u00e5n 7,462 milliarder kroner. Banken forest\u00e5r forvaltningen av solgte utl\u00e5n og mottar en provisjon basert p\u00e5 nettoen av avkastningen p\u00e5 utl\u00e5nene banken har solgt og kostnadene i foretaket. Mottatt vederlag for l\u00e5n solgt fra banken til SpareBank 1 Boligkreditt AS tilsvarer nominell verdi p\u00e5 solgte utl\u00e5n og vurderes tiln\u00e6rmet sammenfallende med l\u00e5nenes virkelige verdi per utgangen av 2022 og 2021. De l\u00e5nene som er solgt til SpareBank 1 Boligkreditt AS er sv\u00e6rt godt sikret og har en sv\u00e6rt liten tapssannsynlighet. Banken har ogs\u00e5 inng\u00e5tt en aksjon\u00e6ravtale med aksjon\u00e6rene i SpareBank 1 Boligkreditt AS. Denne inneb\u00e6rer blant annet at banken skal bidra til at SpareBank 1 Boligkreditt AS til enhver tid har en ren kjernekapitaldekning (Core Tier 1) som tilsvarer de krav som myndigheter fastsetter (inkl krav til bufferkapital og Pilar 2 beregninger), og eventuelt \u00e5 tilf\u00f8re kjernekapital om den faller til et lavere niv\u00e5. SpareBank 1 Boligkreditt AS har interne retningslinjer om kjernekapitaldekning som overstiger myndighetenes krav, samt en management buffer p\u00e5 0,4%. Ut fra en konkret vurdering har banken valgt ikke \u00e5 holde kapital for denne forpliktelsen, fordi risikoen for at banken skal bli tvunget til \u00e5 bidra anses som sv\u00e6rt liten. Det vises i den forbindelse ogs\u00e5 til at det finnes en rekke handlingsalternativer som ogs\u00e5 kan v\u00e6re aktuelle dersom en slik situasjon skulle inntreffe. Banken har, sammen med de andre eierne av SpareBank 1 Boligkreditt AS, inng\u00e5tt avtaler om etablering av likviditetsfasilitet til SpareBank 1 Boligkreditt AS. Dette inneb\u00e6rer at bankene har forpliktet seg til \u00e5 kj\u00f8pe obligasjoner med fortrinnsrett for det tilfellet at SpareBank 1 Boligkreditt AS ikke kan refinansiere sin virksomhet i markedet. Kj\u00f8p av obligasjonene forutsetter at foretakets sikkerhetsmasse ikke har innf\u00f8rt betalingsstans, slik at den faktisk er i stand til \u00e5 utstede slike obligasjoner. Det foreligger derfor ingen kredittgaranti som kan p\u00e5beropes i tilfelle at foretaket eller sikkerhetsmassen er insolvent. Kj\u00f8pet er begrenset til en samlet verdi av de til enhver tid neste tolv m\u00e5neders forfall i foretaket. Tidligere kj\u00f8p under denne avtalen trekkes fra fremtidige kj\u00f8psforpliktelser. Hver eier hefter prinsipalt for sin andel av behovet, subsidi\u00e6rt for det dobbelte av det som er det prim\u00e6re ansvaret i henhold til samme avtale. Obligasjonene kan deponeres i Norges Bank og medf\u00f8rer s\u00e5ledes ingen vesentlig \u00f8kning i risiko for banken. SpareBank 1 Boligkreditt AS holder etter sin interne policy likviditet for de neste 6 m\u00e5neders forfall. Denne trekkes fra ved vurderingen av bankenes ansvar. Det er derfor kun dersom SpareBank 1 Boligkreditt AS ikke har likviditet for de neste 12 m\u00e5neders forfall at banken vil rapportere noe engasjement her mht. kapitaldekning eller store engasjementer. SpareBank 1 N\u00e6ringskreditt AS SpareBank 1 N\u00e6ringskreditt ble etablert i 2009 og har konsesjon fra Finanstilsynet til \u00e5 drive som kredittforetak. Banken har en eierandel p\u00e5 3,08 % pr 31. desember 2022. Obligasjonene til SpareBank1 N\u00e6ringskreditt har en Aaa rating fra Moody's. Foretaket er eid av sparebanker som inng\u00e5r i SpareBank1- alliansen og er samlokalisert med SpareBank 1 Boligkreditt i Stavanger. Hensikten med kredittforetaket er \u00e5 sikre bankene i alliansen stabil og langsiktig finansiering av n\u00e6ringseiendom til konkurransedyktige priser. SpareBank1 N\u00e6ringskreditt erverver utl\u00e5n med pant i n\u00e6ringseiendom og utsteder obligasjoner med fortrinnsrett innenfor regelverket for dette som ble etablert i 2007. Som en del av bankens finansieringsstrategi er det solgt utl\u00e5n til foretaket. L\u00e5n solgt til Sparebank 1 N\u00e6ringskreditt er sikret med pant i n\u00e6ringseiendom innenfor 60 prosent av takst. Solgte l\u00e5n er juridisk eid av Sparebank 1 N\u00e6ringskreditt og banken har, utover forvaltningsrett og rett til \u00e5 overta helt eller delvis nedskrevne l\u00e5n (til nedskrevet verdi), ingen rett til bruk av l\u00e5nene. Ved utgangen av desember 2022 er bokf\u00f8rt verdi av solgte utl\u00e5n 452 millioner kroner. Banken forest\u00e5r forvaltningen av solgte utl\u00e5n og mottar en provisjon basert p\u00e5 nettoen av avkastningen p\u00e5 utl\u00e5nene banken har solgt og kostnadene i foretaket. Mottatt vederlag for l\u00e5n solgt fra banken til SpareBank 1 N\u00e6ringskreditt AS tilsvarer nominell verdi p\u00e5 solgte utl\u00e5n og vurderes tiln\u00e6rmet sammenfallende med l\u00e5nenes virkelige verdi per utgangen av 2022 og 2021. De l\u00e5nene som er solgt til SpareBank 1 N\u00e6ringskreditt AS er sv\u00e6rt godt sikret og har en sv\u00e6rt liten tapssannsynlighet. Banken har ogs\u00e5 inng\u00e5tt en aksjon\u00e6ravtale med aksjon\u00e6rene i SpareBank 1 N\u00e6ringskreditt AS. Denne inneb\u00e6rer blant annet at banken skal bidra til at SpareBank 1 N\u00e6rings", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DisclosureOfTransfersOfFinancialAssetsExplanatory", "language": "no", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00" } }, "fact-12": { "value": "AS ikke kan refinansiere sin virksomhet i markedet. Kj\u00f8p av obligasjonene forutsetter at foretakets sikkerhetsmasse ikke har innf\u00f8rt betalingsstans, slik at den faktisk er i stand til \u00e5 utstede slike obligasjoner. Det foreligger derfor ingen kredittgaranti som kan p\u00e5beropes i tilfelle at foretaket eller sikkerhetsmassen er insolvent. Kj\u00f8pet er begrenset til en samlet verdi av de til enhver tid neste tolv m\u00e5neders forfall i foretaket. Tidligere kj\u00f8p under denne avtalen trekkes fra fremtidige kj\u00f8psforpliktelser. Hver eier hefter prinsipalt for sin andel av behovet, subsidi\u00e6rt for det dobbelte av det som er det prim\u00e6re ansvaret i henhold til samme avtale. Obligasjonene kan deponeres i Norges Bank og medf\u00f8rer s\u00e5ledes ingen vesentlig \u00f8kning i risiko for banken. SpareBank 1 N\u00e6ringskreditt AS holder etter sin interne policy likviditet for de neste 6 m\u00e5neders forfall. Denne trekkes fra ved vurderingen av bankenes ansvar. Det er derfor kun dersom SpareBank 1 N\u00e6ringskreditt AS ikke har likviditet for de neste 12 m\u00e5neders forfall at banken vil rapportere noe engasjement her mht. kapitaldekning eller store engasjementer. Note 10 Aldersfordeling p\u00e5 forfalte, men ikke nedskrevne utl\u00e5n Tabellen viser forfalte bel\u00f8p p\u00e5 utl\u00e5n og overtrekk p\u00e5 kreditt/innskudd fordelt p\u00e5 antall dager etter forfall. Mislighold innenfor tidsrommet 0-3 dager er holdt utenfor. Hele utl\u00e5nsengasjementet er inkludert n\u00e5r deler av engasjementet er forfalt. 2022 Konsern/Morbank Ut", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DisclosureOfTransfersOfFinancialAssetsExplanatory", "language": "no", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00" } }, "fact-13": { "value": "Note 11 Balansef\u00f8rte nedskrivninger p\u00e5 utl\u00e5n, bevilgninger og garantier Nedskrivningene er like for morbank og konsern. Situasjonen p\u00e5 vei ut av koronapandemien og med krig i Europa har utfordret konsernets estimering av forventet kredittap (ECL). Utfordringen best\u00e5r i \u00e5 definere forventningsrette antagelser om en krise, hvor alvorlighet og varighet er h\u00f8yst usikker. Scenariovektingen er gjenstand for l\u00f8pende vurdering basert p\u00e5 tilgjengelig informasjon. Banken valgt \u00e5 la scenariovektene v\u00e6re 80/10/10 for henholdsvis Normal/worst case / best case senarioene, dette er det samme som ved utgangen av 2021. Bakgrunnen er at den generelle usikkerheten vurderes p\u00e5 dette tidspunktet \u00e5 v\u00e6re tilstrekkelig hensyntatt ved de justeringene som er gjennomf\u00f8rt i scenarioene, samt at forventet scenario i modellen hensyntar den \u00f8kte usikkerheten basert p\u00e5 Norges Banks rapport for finansiell stabilitet. Normalscenarioet i modellen tar n\u00e5 h\u00f8yde for negativ verdiutvikling i eiendom og sikkerheter samt h\u00f8yerer l\u00e5nerente og prisstigning. Tilsynsmyndighetene har understreket viktigheten av at det fokuseres p\u00e5 forventede langsiktige effekter av krisen og det har ogs\u00e5 v\u00e6rt bankens fokus i disse vurderingene.", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DisclosureOfAllowanceForCreditLossesExplanatory", "language": "no", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00" } }, "fact-14": { "value": "Tabellene under avstemmer inng\u00e5ende og utg\u00e5ende balanse per trinn. Avstemmingsposter inkluderer: \u2022 bevegelser mellom trinn, IB for l\u00e5n som er flyttet til trinnene. \u2022 nye ustedte l\u00e5n, som reflekterer tapsavsetningen for nye innregnede l\u00e5n, inkludert utl\u00e5n som tidligere er fraregnet som f\u00f8lge av endrede vilk\u00e5r. \u2022 utl\u00e5n som er fraregnet reflekterer avsetning for utl\u00e5n som er fraregnet i perioden uten at det er nedskrevet som f\u00f8lge av kredittap inkludert l\u00e5n som er fraregnet som f\u00f8lge av endringer i vilk\u00e5r. \u2022 ny m\u00e5ling av tap inkluderer effekt av endringer i input eller forutsetninger i modellen, delvis tilbakebetaling, opptrekk i eksisterende kreditt, og endringer i m\u00e5ling som f\u00f8lge av overf\u00f8ring mellom trinn. Totalt balansef\u00f8rt tapsavsetning p\u00e5 utl\u00e5n, bevilgninger og garantier 2022 2021 Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total IB 01.01. 25 20 37 82 16 14 24 54 Overf\u00f8rt til (fra) trinn 1 5 -5 0 0 4 -4 0 0 Overf\u00f8rt til (fra) Trinn 2 -2 3 -1 0 -2 2 0 0 Overf\u00f8rt til (fra) Trinn 3 -1 -5 6 0 0 -1 1 0 Nye utstedte eller kj\u00f8pte utl\u00e5n 9 2 8 19 14 6 15 35 \u00d8kning i trekk p\u00e5 eksisterende l\u00e5n 3 10 14 28 5 9 4 17 Reduksjon i trekk p\u00e5 eksisterende l\u00e5n -11 -3 -6 -21 -11 -4 -3 -18 Utl\u00e5n som har blitt fraregnet -5 -3 -9 -18 -1 -1 -1 -4 Konstaterte nedskrivninger 0 0 0 0 0 0 -2 -2 Innbetalinger p\u00e5 tidligere nedskrivninger 0 0 -7 -7 0 0 0 0 UB 31.12. 23 18 42 83 25 20 37 82 Engasjement totalt 2022 2021 Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total IB 01.01. 20 993 1 357 391 22 740 14 036 1 028 202 15 265 Overf\u00f8rt til (fra) trinn 1 463 -428 -35 0 391 -389 -2 0 Overf\u00f8rt til (fra) Trinn 2 -687 687 -25 -26 -624 624 0 0 Overf\u00f8rt til (fra) Trinn 3 -70 -137 207 0 -27 -21 48 0 Nye utstedte eller kj\u00f8pte utl\u00e5n 9 086 268 60 9 414 9 794 432 181 10 408 \u00d8kning i trekk p\u00e5 eksisterende l\u00e5n 268 39 31 338 3 781 156 33 3 971 Reduksjon i trekk p\u00e5 eksisterende l\u00e5n -912 -136 -38 -1 087 -4 203 -305 -34 -4 542 Utl\u00e5n som har blitt fraregnet -7 254 -352 -111 -7 717 -2 156 -167 -24 -2 346 Konstaterte nedskrivninger 0 0 0 0 0 0 -18 -18 Innbetalinger p\u00e5 tidligere nedskrivninger 0 0 -16 -16 0 0 4 4 UB 31.12. 21 886 1 298 464 23 648 20 993 1 357 391 22 740 01.01. Avsetning til tap i % av engasjement 0,12 % 1,45 % 9,59 % 0,36 % 0,18 % 1,92 % 18,56 % 0,54 % 31.12. Avsetning til tap i % av engasjement 0,11 % 1,37 % 9,02 % 0,35 % 0,16 % 1,89 % 12,95 % 0,49 % Kredittrisiko utl\u00e5n, bevilgninger og garantier 2022 2021 Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Sv\u00e6rt lav 7 703 20 0 7 723 8 400 74 0 8 474 Lav 7 465 36 0 7 500 6 715 117 0 6 833 Middels 6 117 657 0 6 774 4 948 634 0 5 581 H\u00f8y 343 254 0 597 628 243 0 872 Sv\u00e6rt h\u00f8y 258 331 0 590 302 288 0 590 Misligholdte og nedskrevne 0 0 464 464 0 0 391 391 UB 31.12. 21 886 1 298 464 23 648 20 993 1 357 391 22 740 edskrivning p\u00e5 utl\u00e5n 2022 2021 Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total IB 01.01. 24 18 37 80 14 13 24 52 Overf\u00f8rt til (fra) trinn 1 5 -5 0 0 4 -3 0 0 Overf\u00f8rt til (fra) Trinn 2 -2 3 -1 0 -2 2 0 0 Overf\u00f8rt til (fra) Trinn 3 -1 -4 5 0 0 -1 1 0 Nye utstedte eller kj\u00f8pte utl\u00e5n 4 1 13 17 14 6 7 27 \u00d8kning i trekk p\u00e5 eksisterende l\u00e5n 8 11 14 33 5 8 11 23 Reduksjon i trekk p\u00e5 eksisterende l\u00e5n -13 -5 -6 -25 -10 -4 -3 -17 Utl\u00e5n som har blitt fraregnet -3 -1 -14 -17 -1 -1 -1 -4 Konstaterte nedskrivninger 0 0 0 0 0 0 0 0 Innbetalinger p\u00e5 tidligere nedskrivninger 0 0 -7 -7 0 0 -2 -2 UB 31.12. 22 17 42 81 24 18 37 80 Utl\u00e5n 2022 2021 Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total IB 01.01. 19 726 1 277 378 21 380 13 000 977 199 14 175 Overf\u00f8rt til (fra) trinn 1 493 -459 -33 0 356 -354 -1 0 Overf\u00f8rt til (fra) Trinn 2 -668 693 -25 0 -551 551 0 0 Overf\u00f8rt til (fra) Trinn 3 -69 -100 169 0 -27 -21 48 0 Nye utstedte eller kj\u00f8pte utl\u00e5n 3 393 140 56 3 589 9 692 408 171 10 271 \u00d8kning i trekk p\u00e5 eksisterende l\u00e5n 5 404 173 63 5 640 3 525 147 34 3 706 Reduksjon i trekk p\u00e5 eksisterende l\u00e5n -4 598 -365 -45 -5 008 -4 207 -266 -31 -4 504 Utl\u00e5n som har blitt fraregnet -3 167 -119 -92 -3 378 -2 064 -164 -23 -2 251 Konstaterte nedskrivninger 0 0 0 0 0 0 0 0 Innbetalinger p\u00e5 tidligere nedskrivninger 0 0 -16 -16 0 0 -18 -18 UB 31.12. 20 514 1 239 455 22 207 19 726 1 277 378 21 380 01.01. Avsetning til tap i % av utl\u00e5n 0,12 % 1,44 % 9,89 % 0,37 % 0,26 % 2,39 % 25,34 % 0,41 % 31.12. Avsetning til tap i % av utl\u00e5n 0,11 % 1,41 % 9,16 % 0,37 % 0,22 % 2,23 % 16,78 % 0,37 % Kredittrisiko utl\u00e5n 2022 2021 Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Sv\u00e6rt lav 6 917 16 0 6 933 7 648 67 0 7 715 Lav 6 756 54 0 6 810 6 508 116 0 6 623 Middels 6 194 669 0 6 864 4 701 615 0 5 316 H\u00f8y 380 205 0 584 578 217 0 795 Sv\u00e6rt h\u00f8y 266 295 0 561 291 263 0 553 Misligholdte og nedskrevne 0 0 455 455 0 0 378 378 UB 31.12. 20 514 1 239 455 22 207 19 726 1 277 378 21 380 Nedskrivning p\u00e5 utl\u00e5n til personmarked 2022 2021 Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total IB 01.01. 8 8 10 27 4 7 4 15 Overf\u00f8rt til (fra) trinn 1 2 -2 0 0 1 -1 0 0 Overf\u00f8rt til (fra) Trinn 2 -1 1 0 0 0 0 0 0 Overf\u00f8rt til (fra) Trinn 3 0 0 1 0 0 -1 1 0 Nye utstedte eller kj\u00f8pte utl\u00e5n 1 1 0 2 6 3 4 12 \u00d8kning i trekk p\u00e5 eksisterende l\u00e5n 1 4 1 7 2 3 4 9 Reduksjon i trekk p\u00e5 eksisterende l\u00e5n -6 -3 -2 -11 -3 -2 -1 -6 Utl\u00e5n som har blitt fraregnet -1 -1 -1 -3 -1 -1 0 -2 Konstaterte nedskrivninger 0 0 0 0 0 0 0 0 Innbetalinger p\u00e5 tidligere nedskrivninger 0 0 -3 -3 0 0 -1 -1 UB 31.12. 4 7 6 18 8 8 10 27 Brutto utl\u00e5n til personmarked 2022 2021 Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total IB 01.01. 14 135 626 93 14 854 9 035 505 50 9 590 Overf\u00f8rt til (fra) trinn 1 178 -171 -6 0 141 -140 -1 0 Overf\u00f8rt til (fra) Trinn 2 -382 389 -7 0 -220 220 0 0 Overf\u00f8rt til (fra) Trinn 3 -23 -13 36 0 -13 -12 25 0 Nye utstedte eller kj\u00f8pte utl\u00e5n 2 311 157 6 2 474 7 770 215 34 8 019 \u00d8kning i trekk p\u00e5 eksisterende l\u00e5n 3 744 126 3 3 874 2 668 87 4 2 759 Reduksjon i trekk p\u00e5 eksisterende l\u00e5n -3 583 -169 -21 -3 773 -3 369 -167 -6 -3 542 Utl\u00e5n som har blitt fraregnet -2 615 -88 -9 -2 712 -1 876 -83 -8 -1 967 Konstaterte nedskrivninger 0 0 0 0 0 0 0 0 Innbetalinger p\u00e5 tidligere nedskrivninger 0 0 -6 -6 0 0 -4 -4 UB 31.12. 13 765 856 90 14 711 14 135 626 93 14 854 01.01. Avsetning til tap i % av utl\u00e5n 0,06 % 1,31 % 10,88 % 0,18 % 0,04 % 1,39 % 7,61 % 0,15 % 31.12. Avsetning til tap i % av utl\u00e5n 0,03 % 0,84 % 7,18 % 0,12 % 0,06 % 1,31 % 10,88 % 0,18 % Kredittrisiko utl\u00e5n til personmarked 2022 2021 Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Sv\u00e6rt lav 5 183 7 0 5 190 5 938 4 0 5 942 Lav 5 482 37 0 5 519 5 406 22 0 5 429 Middels 2 882 497 0 3 378 2 489 347 0 2 836 H\u00f8y 70 160 0 231 104 117 0 221 Sv\u00e6rt h\u00f8y 148 154 0 303 198 136 0 333 Misligholdte og nedskrevne 0 0 90 90 0 0 93 93 UB 31.12. 13 765 856 90 14 711 14 135 626 93 14 854 Nedskrivning p\u00e5 utl\u00e5n til bedriftsmarked 2022 2021 Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total IB 01.01. 16 10 27 53 11 6 21 37 Overf\u00f8rt til (fra) trinn 1 3 -3 0 0 2 -2 0 0 Overf\u00f8rt til (fra) Trinn 2 -2 2 -1 0 -1 1 0 0 Overf\u00f8rt til (fra) Trinn 3 -1 -4 4 0 0 -1 1 0 Nye utstedte eller kj\u00f8pte utl\u00e5n 2 0 13 15 8 3 4 15 \u00d8kning i trekk p\u00e5 eksisterende l\u00e5n 7 7 13 27 4 5 6 14 Reduksjon i trekk p\u00e5 eksisterende l\u00e5n -7 -2 -4 -13 -7 -2 -2 -11 Utl\u00e5n som har blitt fraregnet -1 0 -12 -14 0 0 -1 -2 Konstaterte nedskrivninger 0 0 0 0 0 0 0 0 Innbetalinger p\u00e5 tidligere nedskrivninger 0 0 -5 -5 0 0 -1 -1 UB 31.12. 18 10 35 63 16 10 27 53 Brutto utl\u00e5n til bedriftsmarked 2022 2021 Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total IB 01.01. 5 590 651 284 6 526 3 965 472 149 4 586 Overf\u00f8rt til (fra) trinn 1 315 -288 -27 0 215 -215 0 0 Overf\u00f8rt til (fra) Trinn 2 -286 304 -18 0 -331 331 0 0 Overf\u00f8rt til (fra) Trinn 3 -46 -87 133 0 -14 -9 23 0 Nye utstedte eller kj\u00f8pte utl\u00e5n 1 081 -16 50 1 114 1 923 193 136 2 252 \u00d8kning i trekk p\u00e5 eksisterende l\u00e5n 1 660 46 60 1 767 858 60 30 948 Reduksjon i trekk p\u00e5 eksisterende l\u00e5n -1 015 -197 -24 -1 236 -838 -99 -25 -962 Utl\u00e5n som har blitt fraregnet -552 -31 -83 -666 -187 -81 -15 -284 Konstaterte nedskrivninger 0 0 0 0 0 0 0 0 Innbetalinger p\u00e5 tidligere nedskrivninger 0 0 -10 -10 0 0 -14 -14 UB 31.12. 6 749 383 364 7 496 5 590 651 284 6 526 01.01. Avsetning til tap i % av utl\u00e5n 0,28 % 1,56 % 9,56 % 0,82 % 0,27 % 1,33 % 13,77 % 0,82 % 31.12. Avsetning til tap i % av utl\u00e5n 0,27 % 2,68 % 9,66 % 0,85 % 0,28 % 1,56 % 9,56 % 0,82 % Kredittrisiko utl\u00e5n til bedriftsmarked 2022 2021 Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Sv\u00e6rt lav 1 734 8 0 1 743 1 710 63 0 1 773 Lav 1 274 17 0 1 291 1 101 93 0 1 195 Middels 3 312 173 0 3 485 2 213 268 0 2 480 H\u00f8y 310 44 0 354 474 100 0 574 Sv\u00e6rt h\u00f8y 118 141 0 259 93 127 0 220 Misligholdte og nedskrevne 0 0 364 364 0 0 284 284 UB 31.12. 6 749 383 364 7 496 5 590 651 284 6 526 Totalt balansef\u00f8rt tapsavsetning p\u00e5 ubenyttet kreditt, garantier og tilsagn 2022 2021 Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total IB 01.01. 1 1 0 3 2 1 0 2 Overf\u00f8rt til (fra) trinn 1 0 0 0 0 0 0 0 0 Overf\u00f8rt til (fra) Trinn 2 0 0 0 0 0 0 0 0 Overf\u00f8rt til (fra) Trinn 3 0 -1 1 0 0 0 0 0 Nye utstedte eller kj\u00f8pte utl\u00e5n 6 1 -5 2 1 0 7 8 \u00d8kning i trekk p\u00e5 eksisterende l\u00e5n -5 -1 0 -6 0 1 -7 -6 Reduksjon i trekk p\u00e5 eksisterende l\u00e5n 2 2 -1 4 -1 0 0 -1 Utl\u00e5n som har blitt fraregnet -3 -2 5 0 0 0 0 0 Konstaterte nedskrivninger 0 0 0 0 0 0 -2 -2 Innbetalinger p\u00e5 tidligere nedskrivninger 0 0 0 0 0 0 2 2 UB 31.12. 1 0 0 2 1 1 0 3 Ikke balansef\u00f8rte poster (ubenyttet kreditt, garantier og tilsagn) 2022 2021 Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total IB 01.01. 1 267 80 13 1 360 1 036 51 3 1 090 Avsetning til tap overf\u00f8rt til Trinn 1 -30 31 -2 0 35 -35 0 0 Avsetning til tap overf\u00f8rt til Trinn 2 -20 -6 0 -26 -73 73 0 0 Avsetning til tap overf\u00f8rt til Trinn 3 -1 -36 38 0 0 0 0 0 Nye utstedte eller kj\u00f8pte finansielle eiendeler 5 693 128 4 5 825 102 24 11 136 \u00d8kning i trekk p\u00e5 eksisterende l\u00e5n -5 137 -134 -32 -5 302 256 10 -1 265 Reduksjon i trekk p\u00e5 eksisterende l\u00e5n 3 686 229 7 3 922 3 -39 -3 -38 Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet -4 087 -233 -19 -4 339 -92 -3 0 -95 Endring som skyldes konstaterte nedskrivninger (konstaterte tap) 0 0 0 0 0 0 -18 -18 Innbetalinger p\u00e5 tidligere nedskrivninger 0 0 0 0 0 0 21 21 UB 31.12. 1 372 59 9 1 441 1 267 80 13 1 360 01.01. Avsetning til tap i % av ubenyttet kreditt, garantier og tilsagn 0,09 % 1,71 % 0,86 % 0,19 % 0,17 % 1,06 % 0,00 % 0,21 % 31.12. Avsetning til tap i % av ubenyttet kreditt, garantier og tilsagn 0,10 % 0,62 % 2,07 % 0,13 % 0,09 % 1,71 % 0,86 % 0,19 % Kredittrisiko ubenyttet kreditt, garantier og tilsagn 2022 2021 Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Sv\u00e6rt lav 786 4 0 790 752 8 0 759 Lav 709 -18 0 690 208 2 0 209 Middels -77 -12 0 -89 247 19 0 265 H\u00f8y -37 50 0 13 50 26 0 77 Sv\u00e6rt h\u00f8y -8 36 0 28 11 26 0 37 Misligholdte og nedskrevne 0 0 9 9 0 0 13 13 UB 31.12. 1 372 59 9 1 441 1 267 80 13 1 360 Periodens tap p\u00e5 utl\u00e5n, bevilgninger og garantier 2022 2021 PM BM 2022 PM BM 2021 Endring i IFRS 9 nedskrivning -5 7 2 4 0 4 Konstaterte tap med tidligere nedskrivninger 5 19 24 10 18 28 Konstaterte tap uten tidligere nedskrivninger 4 0 4 -2 -0 -2 Inngang p\u00e5 tidligere konstaterte nedskrivninger -3 0 -3 -1 0 -1 Andre korreksjoner / amortisering av nedskrivninger -5 7 1 -1 7 5 Sum nedskrivning p\u00e5 utl\u00e5n, bevilgninger og garantier -5 33 28 10 25 35 Sensitivitetsanalyse tapsmodell Tabellene under viser hvor sensitiv banken sitt resultat f\u00f8r skatt er for endringer i scenariovektingen i tapsmodellen. For n\u00e6rmere beskrivelse av tapsmodellen se note 2. Sensitivitetsanalyse tapsmodell Valgt scenariovekting 2021 Valgt scenariovekting 2020 Scenario- vekter PM BM Totalt Scenario- vekter PM BM Totalt Scenario 1 (Normal utvikling) 80 % 9 23 25 80 % 20 47 54 Scenario 2 (Stress) 10 % 54 170 22 10 % 91 148 24 Scenario 3 (Positiv utvikling) 10 % 3 11 1 10 % 13 37 5 Totalt 100 % 13 37 49 100 % 27 56 82 Sensitivitetsanalyse tapsmodell Alternativt scenariovekting, \u00f8kt best case Alternativt scenariovekting, \u00f8kt worst case Scenario- vekter PM BM Totalt Scenario- vekter PM BM Totalt Scenario 1 (Normal utvikling) 70 % 9 23 22 75 % 20 47 47 Scenario 2 (Stress) 10 % 54 170 22 15 % 91 148 24 Scenario 3 (Positiv utvikling) 20 % 3 11 3 10 % 13 37 10 Totalt 100 % 12 35 47 100 % 26 55 8 Sensitivitetsanalyse tapsmodell Alternativt scenariovekting, \u00f8kt worst case Alternativt scenario-vekting, \u00f8kt worst case Scenario- vekter PM BM Totalt Scenario- vekter PM BM Totalt Scenario 1 (Normal utvikling) 70 % 9 23 22 70 % 20 47 47 Scenario 2 (Stress) 20 % 54 170 45 20 % 91 148 48 Scenario 3 (Positiv utvikling) 10 % 3 11 1 10 % 13 37 5 Totalt 100 % 17 51 68 100 % 34 66 100 Individuelle nedskrivninger fordelt p\u00e5 sektor og n\u00e6ring i trinn 3 2022 2021 L\u00f8nnstakere o.l 4 9 Havbruk, fiske og fangst 5 4 Jordbruk og skogbruk 1 0 Bygg og anlegg, Kraft- og vannforsyning 15 6 Varehandel 0 0 Transport og kommunikasjon 1 0 Hotell- og restaurantdrift -0 0 Eiendomsdrift 0 9 Forretningsmessig tjenesteyting 2 1 \u00d8vrig n\u00e6ring 1 5 Sum nedskrivninger trinn 3 28 3", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DisclosureOfReconciliationOfChangesInLossAllowanceAndExplanationOfChangesInGrossCarryingAmountForFinancialInstrumentsExplanatory", "language": "no", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00" } }, "fact-90": { "value": "Note 12 Kreditteksponering for hver interne risikorating Banken benytter eget klassifiseringssystem for overv\u00e5king av kredittrisiko i portef\u00f8ljen. Risikoklasseinndeling skjer ut fra hvert enkelt engasjements sannsynlighet for mislighold. I tabellen er denne inndelingen sammenholdt med tilsvarende ratingklasser hos Moody's. Misligholdssannsynlighet grupperer deretter den enkelte kunde inn i risikogrupper som vist nedenfor. Konsern / Morbank Totalt engasjement bedriftsmarked 2022 2021 Laveste risiko 2 094 2 055 Lav risiko 1 487 1 325 Middels risiko 3 628 2 750 H\u00f8y risiko 415 648 H\u00f8yeste risiko 304 264 Misligholdt og nedskrevet 396 294 Totalt 8 324 7 337 Konsern / Morbank Totalt engasjement personmarked 2022 2021 Laveste risiko 5 628 6 421 Lav risiko 6 014 5 460 Middels risiko 3 147 2 849 H\u00f8y risiko 182 222 H\u00f8yeste risiko 286 336 Misligholdt og nedskrevet 67 97 Totalt 15 324 15 385", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:AnalysisOfCreditExposuresUsingInternalCreditGradingSystemExplanatory", "language": "no", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00" } }, "fact-91": { "value": "Note 13 Maksimal kre pantestillels Tabellen nedenfor viser maksimalt eksp brutto f\u00f8r eventuelle pantestillelser og ti EIENDELER Kontanter og fordringer p\u00e5 sentralbank Utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5 kredittinstitusj Brutto utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5 kunder Verdipapirer - til virkelig verdi Finansielle derivater Sum eiendeler FORPLIKTELSER Betingede forpliktelser Ubenyttede kreditter L\u00e5netilsagn Finansielle garantistillelser Total kredittrisikoeksponering ", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DisclosureOfCreditRiskExposureExplanatory", "language": "no", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00" } }, "fact-92": { "value": "Note 14 Kredittkvalite Tallene er rapportert kun for konsern. Di av finansielle eiendeler h\u00e5ndteres ved at kredittkvaliteten pr klasse av eiendeler f Konsern 2022 Utl\u00e5n Fordringer p\u00e5 sentralbanken Utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5 kredittinstitusj Utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5 kunder Personmarked Bedriftsmarked Sum Finansielle investeringer Noterte statsobligasjoner Noterte andre obligasjoner Unoterte obligasjoner Sum Totalt Konsern 2021 Utl\u00e5n Fordringer p\u00e5 sentralbanken Utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5 kredittinstitusj Utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5 kunder Personmarked Bedriftsmarked Sum Finansielle investeringer Noterte statsobligasjoner Noterte andre obligasjoner Unoterte obligasjoner Sum Totalt ", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:InformationAboutCreditQualityOfNeitherPastDueNorImpairedFinancialAssets", "language": "no", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00" } }, "fact-93": { "value": "Note 15 Markedsrisiko knyttet til renterisiko Renterisiko er sannsynligheten for at endringer i markedsrenten vil p\u00e5virke kontansstr\u00f8mmer eller virkelig verdi av bankens finansielle instrumenter. Nedenfor er effekten av 1% \u00f8kning i renten beregnet for bankens totale renteb\u00e6rende finansielle instrumenter: Rentef\u00f8lsomhet fordelt p\u00e5 balanseposter 31.12.2022 31.12.2021 Obligasjoner og sertifikater -16 -16 Fastrente utl\u00e5n til kunder -140 -151 Derivater relatert til fastrenteutl\u00e5n til kunder 146 212 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer (hensyntatt sikringsderivat) 69 65 Total renterisiko etter skatt 59 110 Rentef\u00f8lsomhet pr. tidsperiode 31.12.2022 31.12.2021 0 - 3 mnd 44 40 3 - 12 mnd 1 -1 12 - 36 mnd -10 12 36 - 60 mnd -34 -25 > 60 mnd 58 85 Total renterisiko etter skatt 59 110 Valutarisiko Valutarisiko oppst\u00e5r ved at konsernet har forskjeller mellom eiendeler og forpliktelser i den enkelte valuta. Handelsaktiviteten i SpareBank 1 Nordvest er kun knyttet til reisevaluta i Euro og USD hvor \u00e5rlig totalvolum varierer i fra 0,9-1,5 mill.kr. Andre valutabehov dekkes gjennom samarbeidende bank innen Alliansen. Prisrisiko aksjer og andre verdipapirer Denne risikoen er begrenset til bokf\u00f8rt bel\u00f8p. Se note 25 og 26 for ytterligere informasjon om disse investeringene.", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DisclosureOfMarketRiskExplanatory", "language": "no", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00" } }, "fact-94": { "value": "Note 16 Likviditetsrisiko/Gjenv\u00e6rende kontraktsmessig l\u00f8petid p\u00e5 forpliktelser For detaljert beskrivelse henvises til note 6 Finansiell risikostyring. Morbank Pr 31.12.2022 P\u00e5 foresp\u00f8rsel Under 3 m\u00e5neder 3-12 m\u00e5neder 1 - 5 \u00e5r over 5 \u00e5r Totalt Gjeld Innskudd fra og gjeld til kunder 11 090 3 917 1 228 267 - 16 502 Renteutbetalinger - - 12 - - 12 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer - 277 552 4 009 1 631 6 469 Renteutbetalinger - 61 166 461 17 704 Finansielle derivater - - 200 634 350 1 184 Renteutbetalinger - - 2 4 (4) 2 Ansvarlig l\u00e5nekapital - - - 303 - 303 Renteutbetalinger - 4 11 16 - 31 Sum kontantstr\u00f8mforpliktelser 11 090 4 258 2 171 5 693 1 994 25 206 Konsern Pr 31.12.2022 P\u00e5 foresp\u00f8rsel Under 3 m\u00e5neder 3-12 m\u00e5neder 1 - 5 \u00e5r over 5 \u00e5r Totalt Gjeld Innskudd fra og gjeld til kunder 11 086 3 916 1 228 267 - 16 496 Renteutbetalinger - - 12 - 12 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer - 277 552 4 009 1 631 6 469 Renteutbetalinger - 61 166 461 17 704 Finansielle derivater - - 200 634 350 1 184 Renteutbetalinger - - 2 4 (4) 2 Ansvarlig l\u00e5nekapital - - - 303 - 303 Renteutbetalinger - 4 11 16 - 31 Sum kontantstr\u00f8mforpliktelser 11 086 4 257 2 170 5 693 1 994 25 201 Morbank Pr 31.12.2021 P\u00e5 foresp\u00f8rsel Under 3 m\u00e5neder 3-12 m\u00e5neder 1 - 5 \u00e5r over 5 \u00e5r Totalt Gjeld Innskudd fra og gjeld til kunder 11 344 3 834 366 416 - 15 959 Renteutbetalinger - - 2 - - 2 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer - 100 654 4 392 649 5 795 Renteutbetalinger - 21 60 146 14 240 Finansielle derivater - 350 50 834 350 1 584 Renteutbetalinger - 2 3 6 0 11 Ansvarlig l\u00e5nekapital - - - - - 301 Renteutbetalinger - 2 19 14 - 35 Sum kontantstr\u00f8mforpliktelser 11 344 4 308 1 154 5 807 1 013 23 928 Konsern Pr 31.12.2021 P\u00e5 foresp\u00f8rsel Under 3 m\u00e5neder 3-12 m\u00e5neder 1 - 5 \u00e5r over 5 \u00e5r Totalt Gjeld Innskudd fra og gjeld til kunder 11 344 3 822 366 416 - 15 948 Renteutbetalinger - - 2 - - 2 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer - 100 654 4 392 649 5 795 Renteutbetalinger - 21 60 146 14 240 Finansielle derivater - 350 50 834 350 1 584 Renteutbetalinger - 2 3 6 0 11 Ansvarlig l\u00e5nekapital - - - 301 - 301 Renteutbetalinger - 2 19 14 - 35 Sum kontantstr\u00f8mforpliktelser 11 344 4 297 1 154 6 108 1 013 23 916 Derivater er lagt inn med brutto utbetalinger.", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DisclosureOfAdditionalInformationAboutUnderstandingFinancialPositionsAndLiquidityOfEntityExplanatory", "language": "no", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00" } }, "fact-95": { "value": "Note 17 Forfallsanalyse av eiendeler og forpliktelser Morbank Pr 31.12.2022 P\u00e5 foresp\u00f8rsel Under 3 m\u00e5neder 3-12 m\u00e5neder 1 - 5 \u00e5r over 5 \u00e5r Totalt Eiendeler Kontanter og fordringer p\u00e5 sentralbanker 80 - - - - 80 Utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5 kredittinstitusjoner 1 548 - - 244 - 1 792 Netto utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5 kunder 1 887 33 178 1 057 18 944 22 098 Sertifikater, obligasjoner og rentefond 310 77 114 1 318 - 1 819 Finansielle derivater - - 3 8 22 33 Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser 695 - - - - 695 Investering i konsernselskaper 31 - - - - 31 Investering i eierinteresser 110 - - - - 110 Bygg, andre faste eiendommer og utstyr 248 - - - - 248 Andre eiendeler -16 111 - 3 28 126 Sum eiendeler 4 892 220 295 2 630 18 994 27 031 Gjeld Innskudd fra og gjeld til kunder 11 090 3 917 1 240 267 - 16 514 Gjeld stiftet ved utstedelse av av verdipapirer - 277 552 4 009 1 631 6 469 Finansielle derivater - - - 29 17 46 Annen gjeld - 58 13 1 - 72 Leieforpliktelse - - 4 4 - 8 Betalbar skatt - - 78 - - 78 Utsatt skatt - - - - 18 18 Ansvarlig l\u00e5nekapital - - - 303 - 303 Sum gjeld 11 090 4 252 1 887 4 613 1 666 23 507 Konsern Pr 31.12.2022 P\u00e5 foresp\u00f8rsel Under 3 m\u00e5neder 3-12 m\u00e5neder 1 - 5 \u00e5r over 5 \u00e5r Totalt Eiendeler Kontanter og fordringer p\u00e5 sentralbanker 80 - - - - 80 Utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5 kredittinstitusjoner 1 549 - - 244 - 1 793 Netto utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5 kunder 1 887 33 178 1 057 18 944 22 098 Sertifikater, obligasjoner og rentefond 310 77 114 1 318 - 1 819 Finansielle derivater - - 3 8 22 33 Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser 695 - - - 3 697 Investering i konsernselskaper - - - - - - Investering i eierinteresser 196 - - - - 196 Bygg, andre faste eiendommer og utstyr 292 - - - - 292 Andre eiendeler -16 129 - 20 28 161 Sum eiendeler 4 992 238 295 2 647 18 997 27 169 Gjeld Innskudd fra og gjeld til kunder 11 086 3 916 1 240 267 - 16 508 Gjeld stiftet ved utstedelse av av verdipapirer - 277 552 4 009 1 631 6 469 Finansielle derivater - - - 29 17 46 Annen gjeld - 60 13 13 - 86 Leieforpliktelse - - 7 18 - 25 Betalbar skatt - - 80 - - 80 Utsatt skatt - - - - 22 22 Ansvarlig l\u00e5nekapital - - - 303 - 303 Sum gjeld 11 086 4 252 1 892 4 639 1 670 23 539 ", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DisclosureOfMaturityAnalysisForFinancialAssetsHeldForManagingLiquidityRiskExplanatory", "language": "no", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00" } }, "fact-96": { "value": "Note 18 Netto renteinntekter Morbank Konsern 2021 2022 Renteinntekter 2022 2021 5 23 Renter av utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5 kredittinstitsjoner 23 5 204 349 Renter av utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5 kunder, m\u00e5lt til amortisert kost 349 204 260 380 Renter av utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5 kunder, m\u00e5lt til virkelig verdi over utvidet resultat 380 260 -9 0 Andre renteinntekter 0 -9 460 752 Renteinntekter, beregnet etter effektiv rentes metode 752 460 14 34 Renter av utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5 kunder, m\u00e5lt til virkelig verdi 34 14 19 23 Renter av sertifikater, obligasjoner og andre renteb\u00e6rende papirer 23 19 33 57 Renteinntekter, \u00f8vrige 57 33 493 809 Sum renteinntekter 809 493 2021 2022 Rentekostnader 2022 2021 79 170 Renter p\u00e5 innskudd fra og gjeld til kunder 171 79 61 152 Renter p\u00e5 utstedte verdipapirer 152 61 6 10 Renter p\u00e5 ansvarlig l\u00e5nekapital 10 6 9 10 Andre rentekostnader (Avgift til Bankenes Sikringsfond) 10 9 155 342 Sum rentekostnader 342 155 338 467 Sum netto renteinntekter 467 339 2021 2022 Gjennomsnittsrenter og gjennomsnittlig renteb\u00e6rende eiendeler og gjeld 2022 2021 Eiendeler 18 252 21 831 Gjennomsnittlig renteb\u00e6rende saldo utl\u00e5n til kunder 21 831 18 252 2,6 % 3,5 % Gjennomsnittsrente utl\u00e5n til kunder 3,5 % 2,6 % Gjeld 13 973 14 804 Gjennomsnittlig renteb\u00e6rende saldo innskudd 14 804 13 973 0,6 % 1,0 % Gjennomsnittsrente innskudd 1,0 % 0,6 %", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DisclosureOfInterestIncomeExpenseExplanatory", "language": "no", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00" } }, "fact-98": { "value": "Note 19 Netto provisjons- og andre inntekter Morbank Konsern 31.12.21 31.12.22 31.12.22 31.12.21 5 6 Provisjon finansiering 6 5 53 35 Provisjon kredittforetak 35 53 52 65 Inntekter betalingsformidling 65 52 29 31 Provisjon Skadeforsikring 31 29 11 13 Provisjon Liv og Fond 13 11 6 4 Provisjon Sparing 4 6 2 3 Garantiprovisjon 3 2 7 7 \u00d8vrige provisjoner 7 7 165 164 Provisjonsinntekter 164 165 9 11 Kostnader betalingsformidling 11 9 2 1 \u00d8vrige provisjonskostnader 1 2 11 12 Provisjonskostnader 12 11 2 2 Driftsinntekter faste eiendommer 2 2 0 0 Honorarer fra regnskapsf\u00f8rervirksomhet 83 81 0 0 Andre driftsinntekter 0 0 2 2 Andre driftsinntekter 85 83 155 154 Netto provisjons- og andre inntekter 237 236", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DisclosureOfProvisionsExplanatory", "language": "no", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00" } }, "fact-97": { "value": "Note 20 Inntekter fra andre finansielle investeringer Morbank Konsern 2021 2022 Netto inntekter fra finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultat 2022 2021 -4 -5 Verdiendring p\u00e5 renteinstrumenter -5 -4 3 5 - Verdi\u00f8kning obligasjoner og sertifikater 5 3 7 10 - Verdireduksjon obligasjoner og sertifikater 10 7 -6 60 Verdiendring p\u00e5 egenkapitalinstrumenter 60 -6 12 61 - Verdi\u00f8kning egenkapitalinstrumenter 61 12 18 2 - Verdireduksjon egenkapitalinstrumenter 2 18 -3 -6 Verdiendring p\u00e5 derivater -6 -3 30 57 - Verdi\u00f8kning p\u00e5 derivater 57 30 33 63 - Verdinedgang p\u00e5 derivater 63 33 -13 49 Sum netto inntekter fra finansielle eiendeler 49 -13 Valutahandel 0 0 Resultat netto inntekter fra valutahandel 0 0 -13 49 Netto resultat fra andre finansielle instrumenter 49 -13", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DisclosureOfDividendsExplanatory", "language": "no", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00" } }, "fact-99": { "value": "Note 21 Personalkostnader Banken har en godtgj\u00f8relsesmodell med fast l\u00f8nn som vesentligste komponent. I 2021 og 2022 har ikke banken hatt bonsuordning. Bankens ledelse deltar i den generelle pensjonsordningen i selskapet som beskrevet i note 23 Pensjon. For informasjon om ytelser til konsernets ledelse henvises til Rapport for lederl\u00f8nn som er veldagt \u00e5rsrapporten og publisert p\u00e5 v\u00e5r hjemmeside www.bank.no Morbank Konsern 2021 2022 2022 2021 92 130 L\u00f8nn 179 132 10 7 Pensjonskostnader 10 13 25 9 Sosiale kostnader 13 35 127 146 Sum personalkostnader 202 180 136 149 Gjennomsnittlig antall ansatte 220 206 141 150 Antall \u00e5rsverk pr 31.12. 220 211 143 155 Antall ansatte pr 31.12. 228 218", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DisclosureOfEmployeeBenefitsExplanatory", "language": "no", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00" } }, "fact-100": { "value": "Note 22 Andre driftsk Morbank 2021 2022 50 54 17 19 22 23 14 17 112 27 15 23 228 162 0,5 1,0 0,1 0,0 0,0 0,2 0,8 0,1 1,4 1,3 ", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DisclosureOfOtherOperatingExpenseExplanatory", "language": "no", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00" } }, "fact-101": { "value": "Note 23 Pensjoner Selskapet har flere pensjonsordninger, b Selskapets pensjonsordninger Banken har en innskuddsbasert tjeneste 25,1 % av l\u00f8nn mellom 7,1 \u2013 12 G. Den fremtidige pensjonen er avhengig a Selskapet har ingen forpliktelse utover \u00e5 Banken har ogs\u00e5 en ytelsesbasert pensj ytelsesordningen er overf\u00f8rt til fripolise. for lukking av ytelsesordningen, er overf overgang fra ytelsespensjonsordningen ytelsesordningen og ny kapital i innskud tas over drift. Denne kompensasjonen ut for de \u00f8vrige. Pensjonister som mottar ytelsespensjon l\u00f8pende pensjoner. Ordningen omfatter ved \u00e5rets slutt 0 akt En ansatt opptjener pensjonstillegg for l pensjonsrettigheter sikres gjennom innb Selskapet er omfattet av AFP-ordningen De ansatte som er omfattet av ordninge \u00e5r, ogs\u00e5 ved siden av \u00e5 st\u00e5 i jobb. Den n som fastsettes som en prosent av l\u00f8nn. To personer har til utbetaling livsvarig g Selskapets tjenestepensjonsforsikringer Pr. 31.desember N\u00e5verdien av ytelsesbasert pensjonsfor Virkelig verdi av pensjonsmidlene Overdekning Netto pensjonsforpliktelse/midler i bal N\u00e5verdi pensjonsforpliktelse i fondsbas Virkelig verdi av pensjonsmidler Netto pensjonsmidler fondsbaserte ord Netto pensjonsmidler i balansen sikre DBO ved periodens slutt usikret ordning Netto pensjonsforpliktelse i balansen Periodens pensjonskostnad Ytelsesbasert pensjon opptjent i period Resultatf\u00f8rt netto forpliktelse ved oppg Netto resultatf\u00f8rt ytelsesbasert pensj AFP-ordning Gavepensjon/kompensasjoner Innskuddsbasert pensjonskostnad Periodens pensjonskostnad Bevegelse i netto pensjonsforpliktelse i balansen Netto pensjonsforpliktelse i balansen 1.1. 6 7 \u00c5rets pensjonsopptjening inkl arb.g.avg. 0 1 Aktuarielt tap (gevinst) f\u00f8rt mot utvidet resultat -0 -3 Rentekostnad p\u00e5 pensjonsforpliktelsen -0 1 Arb.g.avg. av innbetalte pensjonsmidler -0 0 Netto pensjonsforpliktelse i balansen 31.12. (Note 36) 5 6 Endringer i pensjonsmidler i l\u00f8pet av \u00e5ret Saldo 1. januar 93 97 Forventet avkastning p\u00e5 pensjonsmidler 2 1 Estimatavvik - tap og (gevinst) 7 1 Innbetaling fra arbeidsgiver 0 0 Utbetalte ytelser -5 -6 Oppgj\u00f8r 0 0 Saldo 31. desember 97 93 Pensjonsmidlene 31. desember best\u00e5r av Aksjer 12 12 Obligasjoner 66 63 Eiendom 18 17 Annet 1 1 Sum 97 93 Faktisk avkastning p\u00e5 pensjonsmidlene 9 2 Medlemmer ytelsesbasert pensjon Antall personer som er med i pensjonsordningen 71 78 -herav aktive 0 5 -herav pensjonister og uf\u00f8re 71 73 2022 2021 \u00d8konomiske forutsetninger Kostnader Forpliktelser Kostnader Forpliktelser Diskonteringsrente 3,00 % 3,00 % 1,90 % 1,90 % Forventet avkastning p\u00e5 midlene 3,00 % 3,00 % 1,90 % 1,90 % Forventet fremtidig l\u00f8nnsutvikling 3,50 % 3,50 % 2,75 % 2,75 % Forventet G-regulering 3,25 % 3,25 % 2,50 % 2,50 % Forventet pensjonsregulering 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % Arbeidsgiveravgift 14,10 % 14,10 % 14,10 % 14,10 % Forventet frivillig avgang (etter 50\u00e5r) 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % D\u00f8delighetstabell GAP GAP GAP er en d\u00f8delighetstabell utviklet av Gabler i samarbeid med Universitetet i Oslo. Pensjonsforpliktelser (brutto/PBO) utgj\u00f8r n\u00e5verdien av opptjente pensjonsytelser n\u00e5r det i tillegg er tatt hensyn til forutsatt fremtidig l\u00f8nns- og G-vekst. (PBO = Projected Benefit Obligation).", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DisclosureOfCommitmentsAndContingentLiabilitiesExplanatory", "language": "no", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00" } }, "fact-102": { "value": "Note 24 Skatt Morbank Konsern 2021 2022 Oversikt over resultatf\u00f8rt skatt 2022 202 175 396 Resultat f\u00f8r skattekostnad 390 17 -11 -15 Renter p\u00e5 hybridkapital f\u00f8rt direkte mot egenkapitalen -15 -11 2 7 Resultatposter f\u00f8rt over utvidet resultat 7 1 166 388 Totalresultat f\u00f8r skatt 382 16 -60 -115 +/-permanente forskjeller -115 -6 -18 -12 +/- endring resultatf\u00f8rte midlertidige forskjeller -5 -1 88 261 Grunnlag betalbar skatt i resultatregnskapet 262 8 88 261 \u00c5rets skattegrunnlag/skattepliktig inntekt 262 8 22 65 Herav betalbar skatt 65 2 0 -5 For (mye)/lite avsatt skatt foreg\u00e5ende \u00e5r -8 0 5 -3 +/- endring i utsatt skatt -1 5 26 57 \u00c5rets skattekostnad 56 3 0 2 herav f\u00f8rt over utvidet resultat 2 0 16,0 % 14,7 % Effektiv skattesats i % 14,7 % 18,0 27 62 Betalbar skatt i skattekostnaden 64 3 27 62 Betalbar skatt i balansen (inkluderer ikke formuesskatt, driftskostnad etter IFRS) 64 3 Morbank Konsern 2021 2022 Oversikt over balansef\u00f8rt utsatt skatt 2022 202 45 17 Driftsmidler 19 5 1 -1 Gevinst og tapskonto -1 1 -2 23 Netto pensjonsforpliktelse 23 - 9 4 Utl\u00e5n og tap 4 9 29 27 Immaterielle eiendeler 43 -29 82 70 Sum midlertidige forskjeller 88 3 21 18 Utsatt skatt / utsatt skattefordel (-) 22 8 2021 2022 Oversikt over resultatf\u00f8rt utsatt skatt 2022 202 15 -28 Driftsmidler -28 1 0 -2 Gevinst og tapskonto -2 0 -3 25 Netto pensjonsforpliktelse 25 - 7 -5 Utl\u00e5n og tap -5 7 0 -2 Immaterielle eiendeler -2 0 18 -12 Sum endring midlertidige forskjeller -12 1 5 -3 Endring i utsatt skatt -3 5", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DisclosureOfTaxReceivablesAndPayablesExplanatory", "language": "no", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00" } }, "fact-103": { "value": "Note 25 Sertifikater, obligasjoner og rentefond Morbank/Konsern Sertifikater, obligasjoner og rentefond fordelt p\u00e5 utstedersektor 2022 2021 Stat - p\u00e5lydende verdi 59 65 - virkelig verdi 59 65 Annen offentlig utsteder - p\u00e5lydende verdi 712 692 - virkelig verdi 726 699 Finansielle foretak - p\u00e5lydende verdi 1 020 1 037 - virkelig verdi 1 034 1 047 Ikke-finansielle foretak - p\u00e5lydende verdi 0 0 - virkelig verdi 0 0 Sum rentepapirer, p\u00e5lydende verdi 1 791 1 794 Sum rentepapirer, virkelig verdi over resultatet 1 819 1 811 For n\u00e6rmere spesifikasjon av risiko knyttet til rentepapirer henvises til note 15.", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DisclosureOfFinancialAssetsExplanatory", "language": "no", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00" } }, "fact-15": { "value": "Note 26 Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser Generell beskrivelse Banken klassifiserer disse investeringene til virkelig verdi med verdiendring over resultatet. Morbank Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser Konsern 2021 2022 2022 2021 Til virkelig verdi over resultatet 0 0 - B\u00f8rsnoterte 0 0 758 695 - Unoterte 698 761 Tilgjengelig for salg, virkelig verdi over utvidet resultat 0 0 - B\u00f8rsnoterte 0 0 0 0 - Unoterte 0 0 758 695 Sum aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser 698 761 Morbank og Konsern Spesifikasjon av aksjer og andeler: Eierandel % Antall aksjer Anskaffelses- kost Markeds- verdi Bokf\u00f8rt verdi B\u00f8rsnoterte selskaper: Org.nummer Romsdal Sparebank 937 900 775 1000 0,1 0,1 0,1 Sunndal Sparebank 937 899 963 1000 0,1 0,1 0,1 Unoterte selskaper: Org.nummer SpareBank 1 Boligkreditt AS 988 738 387 2,96 % 2 309 810 347 346 346 SpareBank 1 N\u00e6ringskreditt AS 894 111 232 3,08 % 499 441 63 63 63 SpareBank 1 Finans Midt-Norge AS 938 521 549 7,10 % 7 455 82 90 90 SpareBank 1 Kreditt AS 975 966 453 2,52 % 100 948 33 36 36 SpareBank 1 Betaling AS 919 116 749 1,74 % 614 486 27 44 44 EiendomsMegler 1 Midt-Norge AS 936 159 419 7,57 % 417 17 15 15 SpareBank 1 Markets AS 992 999 101 0,74 % 23 406 5 8 8 \u00d8vrige aksjer 83 91 91 Sum aksjer i morbank 663 695 695 \u00d8vrig aksjer 3 3 3 Sum aksjer i konsern 666 698 698", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DisclosureOfFinancialInstrumentsAtFairValueThroughProfitOrLossExplanatory", "language": "no", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00" } }, "fact-104": { "value": "Note 27 Klassifikasjon av finansielle instrumenter Tallene i tabellen under gjelder konsern da forskjellen mellom morbank og konsern er uvesentlig og best\u00e5r utelukkende av innskudd fra d\u00f8tre. Konsern / Morbank 2022 Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet Finansielle instrumenter til virkelig verdi over utvidet resultat Finansielle derivater som sikringsintrument Finansielle instrumenter til amortisert kost Totalt Finansielle instrumenter eiendeler Kontanter og fordringer p\u00e5 sentralbanker 0 0 0 80 80 Utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5 kredittinstitusjoner 0 0 0 1 793 1 793 Netto utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5 kunder 723 14 091 0 7 284 22 098 Sertifikater, obligasjoner og rentefond 1 819 0 0 0 1 819 Finansielle derivater* 33 0 0 0 33 Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser 697 0 0 0 697 Sum finansielle instrumenter eiendeler 3 272 14 091 0 9 157 26 520 Finansielle instrumenter gjeld Innskudd fra og gjeld til kunder 0 0 0 16 508 16 508 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 0 0 0 6 469 6 469 Finansielle derivater* 0 0 46 0 46 Fondsobligasjoner 0 0 0 0 0 Ansvarlig l\u00e5nekapital 0 0 0 303 303 Sum finansielle instrumenter gjeld 0 0 46 23 280 23 326 Konsern / Morbank 2021 Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet Finansielle instrumenter til virkelig verdi over utvidet resultat Finansielle derivater som sikringsintrument Finansielle instrumenter til amortisert kost Totalt Finansielle instrumenter eiendeler Kontanter og fordringer p\u00e5 sentralbanker 0 0 0 80 80 Utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5 kredittinstitusjoner 0 0 0 1 039 1 039 Netto utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5 kunder 779 14 118 0 6 414 21 311 Sertifikater, obligasjoner og rentefond 1 811 0 0 0 1 811 Finansielle derivater* 2 0 0 0 2 Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser 760 0 0 0 760 Sum finansielle instrumenter eiendeler 3 353 14 118 0 7 533 25 004 Finansielle instrumenter gjeld Innskudd fra og gjeld til kunder 0 0 0 15 961 15 961 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 0 0 0 5 795 5 795 Finansielle derivater* 0 0 18 0 18 Fondsobligasjoner 0 0 0 0 0 Ansvarlig l\u00e5nekapital 0 0 0 301 301 Sum finansielle instrumenter gjeld 0 0 18 22 058 22 076 * For n\u00e6rmere beskrivelse om og behandling av SpareBank 1 Nordm\u00f8re sin bruk av Finansielle derrivater og omfang av dette se Note 2 og Note 30", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DisclosureOfFinancialInstrumentsDesignatedAtFairValueThroughProfitOrLossExplanatory", "language": "no", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00" } }, "fact-105": { "value": "Note 28 Virkelig verdi amortisert k Morbank EIENDELER Utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5 kredittinstitusj Utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5 kunder: Sum finansielle eiendeler FORPLIKTELSER Innskudd fra og gjeld til kunder Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapi Fondsobligasjoner Ansvarlig l\u00e5nekapital Sum finansielle forpliktelser Konsern EIENDELER Utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5 kredittinstitusj Utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5 kunder: Sum finansielle eiendeler FORPLIKTELSER Innskudd fra og gjeld til kunder Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapi Fondsobligasjoner Ansvarlig l\u00e5nekapital Sum finansielle forpliktelser * Virkelig verdi fastsettes etter ulike met n\u00e6rmere definisjon av niv\u00e5ene. Prinsipper som ligger til grunn for \u00e5 fa Bankens utl\u00e5n og innl\u00e5n kan hovedsakeli godkjennelse fra den enkelte kunde. Ban anses i hovedsak \u00e5 ha flytende rentebeti lagt til grunn for nye utl\u00e5n p\u00e5 balanseda Banken har justert kredittrisikop\u00e5slaget gjennom \u00e5ret. Banken har ved \u00e5rets slutt foretatt til de samme p\u00e5slagene. Kunde betingelser innregnet til amortisert kost Verdipapirgjeld og ansvarlig l\u00e5nekapital flytende rente og det er ingen endringe", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:ExplanationOfMeasurementBasesForFinancialInstrumentsUsedInPreparingFinancialStatementsExplanatory", "language": "no", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00" } }, "fact-106": { "value": "Note 29 Vurdering av virkelig verdi p\u00e5 finansielle instrumenter Finansielle eiendeler og forpliktelser m\u00e5lt til virkelig verdi inndeles i f\u00f8lgende niv\u00e5er: Niv\u00e5 1 - verdsettelsen basert p\u00e5 notert pris i et aktivt marked for en identisk eiendel eller forpliktelse. Virkelig verdi av finansielle instrumenter som handles i aktive markeder er basert p\u00e5 markedspris p\u00e5 balansedagen. Et marked er betraktet som aktivt dersom markedskursene er enkelt og regelmessig tilgjengelige fra en b\u00f8rs, handler, megler, n\u00e6ringsgruppering, prissettingstjeneste eller reguleringsmyndighet, og disse prisene representerer faktiske og regelmessige forekommende markedstransaksjoner p\u00e5 en armlengdes avstand. Markedsprisen som benyttes for finansielle eiendeler er gjeldende kj\u00f8pskurs; for finansielle forpliktelser benyttes gjeldende salgskurs. Disse instrumentene er inkludert i niv\u00e5 1. Niv\u00e5 2 - verdsettelsen basert p\u00e5 andre observerbare faktorer, enten direkte (pris) eller indirekte (utledet fra priser), enn notert pris (brukt i niv\u00e5 1) for eiendelen eller forpliktelsen. Virkelig verdi av finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked (for eksempel enkelte OTC-derivater) bestemmes ved \u00e5 bruke verdsettelsesmetoder. Disse verdsettelsesmetodene maksimerer bruken av observerbare data der det er tilgjengelig, og belager seg minst mulig p\u00e5 bankens egne estimater. Dersom alle vesentlige data som kreves for \u00e5 fastsette virkelig verdi av et instrument er observerbare data, er instrumentet inkludert i niv\u00e5 2. Virkelig verdi av rentebytteavtaler er beregnet som n\u00e5verdien av estimert fremtidig kontantstr\u00f8m basert p\u00e5 observerbar rentekurve.For disse instrumentene innhenter banken markedsverdier fra en ekstern akt\u00f8r. Niv\u00e5 3 Dersom en eller flere vesentlige data ikke er basert p\u00e5 observerbare markedsdata, er instrumentet inkludert i niv\u00e5 3. Verdsettelsesmetoder som brukes til \u00e5 fastsette virkelig verdi for niv\u00e5 2 og 3: \u2022 Rentebytteavtaler: Virkelig verdi er beregnet som n\u00e5verdien av estimert fremtidig kontantstr\u00f8m basert p\u00e5 observerbar rentekurve. \u2022 Aksjer: Eierandelene i Nets Holding og Nordito Property verdivurderes hvert kvartal av SpareBank 1 Gruppen AS og distribueres til alle alliansebankene. Denne verdivurderingen er basert p\u00e5 et gjennomsnitt av fem ulike metoder hvor siste kjente transaksjonskurs, resultat per aksje, utbytte per aksje og EBITDA er input i vurderingene. Verdsettelsen av \u00f8vrige aksjeposter til virkelig verdi er tiln\u00e6rmet lik kapitalen som er skutt inn i selskapene. \u2022 Bygg og andre faste eiendommer: Bankens egne eide bygg verdireguleres til virkelig verdi, der verdien fastsettes av uavhengige takstmenn. Banken innhenter takster innenfor et intervall p\u00e5 3-5 \u00e5r ihht IAS 16.31 og 16.34. Sensitivitetsanalyse, niv\u00e5 3: Investeringene i Sparebank 1 Boligkreditt AS og Sparebank 1 N\u00e6ringskreditt AS utgj\u00f8r st\u00f8rsteparten av aksjebeholdningen. Det er et samspill mellom overf\u00f8ring av utl\u00e5n til disse selskapene, stille n\u00f8dvendig kapital og niv\u00e5et p\u00e5 provisjonen som mottas. Effekten p\u00e5 konsernets resultat av alternative verdier vurderes \u00e5 v\u00e6re begrenset. F\u00f8lgende tabell presenterer konsernets eiendeler og forpliktelser m\u00e5lt til virkelig verdi pr. 31.12.22: Eiendeler Niv\u00e5 1 Niv\u00e5 2 Niv\u00e5 3 Total Finansielle eiendeler til virkelig verdi: - Derivater (rentebytteavtaler) 0 33 0 33 - Fastrenteutl\u00e5n 0 0 723 723 - Utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5 kunder over utvidet resultat 0 0 14 145 14 145 - Obligasjoner, sertifikater og rentefond 0 1 819 0 1 819 - Egenkapitalinstrumenter 0 0 697 697 - Bygg og andre faste eiendommer 0 0 155 155 Sum eiendeler 0 1 852 15 720 17 572 Forpliktelser Niv\u00e5 1 Niv\u00e5 2 Niv\u00e5 3 Total Finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet: - Derivater (rentebytteavtaler) 0 46 0 46 Sum forpliktelser 0 46 0 46 F\u00f8lgende tabell presenterer konsernets eiendeler og forpliktels Eiendeler Finansielle eiendeler til virkelig verdi: - Derivater (rentebytteavtaler) - Fastrenteutl\u00e5n - Utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5 kunder over utvidet resultat - Obligasjoner, sertifikater og rentefond - Egenkapitalinstrumenter - Bygg og andre faste eiendommer Sum eiendeler Forpliktelser Finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet: - Derivater (rentebytteavtaler) Sum forpliktelser Endringer i instrumentene klassifisert i niv\u00e5 3: Bokf\u00f8rt verdi 01.01. Anskaffelser i perioden Salg i perioden (salgsverdi) Gevinst eller tap f\u00f8rt i resultatet Gevinst eller tap f\u00f8rt direkte mot totalresultatet Avskrivninger i perioden Verdiregulering til virkelig verdi Bokf\u00f8rt verdi 31.12. Gevinst eller tap for perioden inkludert i resultatet for eiendeler eiet p\u00e5 balansedagen Effekt i resultat av finansielle intrumenter tilh\u00f8rende niv\u00e5 3: Realisert gevinst/tap Endring i urealisert gevinst/tap Sum effekt i resultat ", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DisclosureOfFairValueMeasurementExplanatory", "language": "no", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00" } }, "fact-107": { "value": "Note 30 Finansielle derivater Generell beskrivelse Oppstillingen nedenfor viser virkelig verdi av bankens finansielle derivater bokf\u00f8rt som eiendeler og gjeld samt nominelle verdier av kontraktene. Positiv markedsverdi av kontrakter blir bokf\u00f8rt som eiendel, mens negativ markedsverdi blir bokf\u00f8rt som gjeld. Kontraksvolume oppf\u00f8rt brutto, viser st\u00f8rrelsen av derivatenes underliggende eiendeler, og er grunnlaget for m\u00e5ling av endringer i virkelig verdi av bankens derivater. Det oppgitte volumet viser utest\u00e5ende volum av transaksjoner ved \u00e5rets slutt og gir ingen indikasjon p\u00e5 markedsrisiko eller kredittrisiko. Banken benytter seg kun av rentesikring. Alle bel\u00f8p er like for morbank og konsern. Morbank/konsern Til virkelig verdi over resultatet 2022 2021 Kontraktssum Virkelig verdi Kontraktssum Virkelig verdi Renteinstrumenter Eiendeler Forpliktelser Eiendeler Forpliktelse Renteswapper fastrente utl\u00e5n Renteswapper fastrente utl\u00e5n 684 33 0 1 050 2 Renteswapper fastrente obl. l\u00e5n Valutarenteswap obligasjoner P\u00e5l\u00f8pte renter p\u00e5 rente- og valutaswapper 1 0 0 0 Sum renteinstrumenter 684 33 0 1 050 2 Sikring, Renteinstrumenter Rentebytteavtaler, 500 0 46 500 0 Sum renteinstrumenter 500 0 46 500 0 1 Toralt renteinstrumenter 1 184 33 46 1 550 2 1 Bokf\u00f8rt verdi av finansielle derivater er lik virkelig verdi av finansielle derivater. Sikringsbokf\u00f8ring Status pr 31.12.22 Sikrings- instrument p\u00e5lydende Sikrings- objekt p\u00e5lydende Ineffektivitet p\u00e5lydende Sikrings- instrument p\u00e5lydende Sikrings- insobjekt p\u00e5lydende Ineffektivit p\u00e5lydend Innl\u00e5n til fastrente Rente-swap Rente-swap P\u00e5lydende NOK 500 500 0 500 500 0", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DisclosureOfDerivativeFinancialInstrumentsExplanatory", "language": "no", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00" } }, "fact-108": { "value": "Note 31 Varige driftsmidler Morbank Konsern Tomter og bygninger til virkelig verdi Tomter og bygninger Maskiner, inventar og transport- midler Totalt Tomter og bygninger til virkelig verdi Tomter og bygninger Maskiner, inventar og transport- midler Totalt Pr 1. januar 2021 212 88 12 312 Anskaffelseskost eller verdiregulert verdi 212 88 13 313 97 36 10 142 Akkumulerte av/nedskrivinger 97 36 11 143 115 52 3 170 Balansef\u00f8rt verdi 01.01 115 52 2 170 Regnskaps\u00e5ret 2021 0 0 0 0 Verdiregulering 0 0 0 0 42 15 38 95 Tilgang 42 15 81 139 0 0 0 0 Avgang til anskaffelseskost 0 0 0 0 0 0 0 0 Avgang avskrivninger 0 0 0 0 6 0 0 6 \u00c5rets nedskrivninger 6 0 0 6 3 8 2 13 \u00c5rets avskrivninger 3 8 2 13 150 63 34 247 Balansef\u00f8rt verdi 31.12 151 62 78 291 Pr 31. desember 2021 254 103 50 407 Anskaffelseskost eller verdiregulert verdi 254 103 95 407 104 41 16 161 Akkumulerte av/nedskrivninger 104 41 16 161 150 63 34 247 Balansef\u00f8rt verdi 31.12 150 62 78 291 Regnskaps\u00e5ret 2022 0 0 0 0 Verdiregulering 0 0 0 0 7 2 4 12 Tilgang 7 2 11 20 0 0 0 0 \u00c5rets nedskrivninger 0 0 0 0 9 5 5 19 \u00c5rets avskrivninger 9 5 5 19 148 60 33 240 Balansef\u00f8rt verdi 31.12 148 60 33 292 Pr 31.desember 2022 261 105 54 419 Anskaffelseskost eller verdiregulert verdi 261 105 107 472 113 46 21 180 Akkumulerte av/nedskrivninger 113 46 21 180 148 60 33 240 Balansef\u00f8rt verdi 31.12 148 59 86 292 Investeringseiendommer Banken besitter ingen eiendomer som klassifiseres som investeringseiendom Eiendeler holdt for salg Banken har ingen boliger eller driftsbygninger holdt for salg. Tomter og bygninger til virkelig verdi Bankens egne eide bygg verdireguleres n\u00e5 regelmessig til virkelig verdi, der verdien fastsettes av uavhengige takstmenn. Banken innhenter takster innenfor et intervall p\u00e5 3-5 \u00e5r ihht IAS 16.31 og 16.34. Det ble innhentet takst h\u00f8sten 2020. Dersom egne eide bygg hadde blitt regnskapsf\u00f8rt til historisk kost, ville balansef\u00f8rt verdi v\u00e6rt: 2022 2021 Anskaffelseskost 146 139 Akkumulerte avskrivninger 57 48 Balansef\u00f8rt verdi 31.12. 89 92", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DisclosureOfPropertyPlantAndEquipmentExplanatory", "language": "no", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00" } }, "fact-109": { "value": "Note 32 Immaterielle eiendeler Morbank Konsern Programvare og lisenser Merverdi kundeporte- f\u00f8lje Goodwill Totalt Programvare og lisenser Merverdi kundeporte- f\u00f8lje Goodwill Totalt Regnskaps\u00e5ret 2021 0 0 0 0 Balansef\u00f8rt verdi 01.01.2021 0 0 18 18 0 15 15 30 Tilgang i \u00e5ret 0 15 39 55 0 0 0 0 Avgang i \u00e5ret 0 0 0 0 0 0 0 0 Avgang avskrivninger 0 0 0 0 0 1 0 1 \u00c5rets avskrivninger 0 1 0 1 0 14 15 29 Balansef\u00f8rt verdi 31.12.2021 0 14 57 72 Pr 31.desember 2021 1 15 15 31 Anskaffelseskost 1 15 57 73 1 1 0 2 Akkumulerte avskrivninger 1 1 0 2 0 14 15 29 Balansef\u00f8rt verdi 31.12.2021 0 14 57 72 Regnskaps\u00e5ret 2022 0 14 15 29 Balansef\u00f8rt verdi 01.01.2022 0 14 57 72 0 0 0 0 Tilgang i \u00e5ret 0 0 0 0 0 0 0 0 Avgang i \u00e5ret 0 0 0 0 0 0 0 0 Avgang avskrivninger 0 0 0 0 0 2 0 2 \u00c5rets avskrivninger 0 2 0 2 0 12 15 27 Balansef\u00f8rt verdi 31.12.2022 0 12 57 69 Pr 31.desember 2022 1 15 15 31 Anskaffelseskost 1 15 57 73 1 3 0 4 Akkumulerte avskrivninger 1 3 0 4 0 12 15 27 Balansef\u00f8rt verdi 31.12.2022 0 14 57 69", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DisclosureOfIntangibleAssetsAndGoodwillExplanatory", "language": "no", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00" } }, "fact-110": { "value": "Note 33 Leieavtaler Opsjoner til \u00e5 forlenge leieperioden tas med dersom de med rimelig sikkerhet forventes \u00e5 bli benyttet. N\u00e5verdien for opsjonen innregnes da i leieforpliktelsen og bruksretten. SpareBank 1 Nordm\u00f8re har vurdert og benytter en rentesats p\u00e5 2,2 % i disse beregningene. SpareBank 1 Nordm\u00f8re har opsjoner som kan bli gjort gjeldene fra 2025 til en \u00e5rlig forpliktelse p\u00e5 ca 1,6 millioner kroner. Balanse Morbank Konsern 31.12.2021 31.12.2022 Bruksrett (presentert i balansen under Andre eiendeler, se note 34) 31.12.2022 31.12.2021 11 12 IB 01.01. 27 12 3 0 Nye kontrakter 5 20 0 0 Terminerte kontrakter 0 0 -2 -4 Avskrivninger -7 -4 12 8 UB 31.12. 25 27 31.12.2021 31.12.2022 Leieforpliktelser (presentert i balansen under Annen gjeld og balansef\u00f8rt forpliktelse, se note 37) 31.12.2022 31.12.2021 11 12 IB 01.01. 27 12 3 0 Nye kontrakter 5 17 -2 -4 Husleiebetalinger -7 -3 0 0 Kapitalisert rente 0 0 12 8 UB 31.12. 25 27 Morbank Konsern 31.12.2021 31.12.2022 Forfallsstruktur p\u00e5 leieforpliktelsen 31.12.2022 31.12.2021 4 2022 8 3 4 2023 6 5 2 3 2024 5 4 1 1 2025 4 2 1 1 2026 3 1 0 2027 eller senere 8 5 12 8 Sum leieforpliktelse 25 27 Morbank Konsern 31.12.2021 31.12.2022 Resultatposter 31.12.2022 31.12.2021 0 0 Renter 0 0 2 4 Avskrivninger 7 3 2 4 Sum 7 3 SpareBank 1 Nordm\u00f8re har benyttet seg av fritak som finnes for kortsiktige leieavtaler (under 12 m\u00e5neder) og leieavtaler med lav verdi. Morbank Konsern 31.12.2021 31.12.2022 Innregningsunntak 31.12.2022 31.12.2021 2 2 Kortsiktige og uvesentlige leieavtaler 2 4", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DisclosureOfLeasesExplanatory", "language": "no", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00" } }, "fact-111": { "value": "Note 34 Andre eiendeler Morbank Konsern 2021 2022 2022 2021 8 6 Opptjente provisjoner og andre opptjente inntekter 19 12 6 7 Forskuddsbetalte kostnader 8 7 12 8 Bruksrett leieavtaler (Note 32) 25 27 40 104 \u00d8vrige eiendeler 109 53 66 126 Andre eiendeler 161 99", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DisclosureOfPrepaymentsAndOtherAssetsExplanatory", "language": "no", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00" } }, "fact-112": { "value": "Note 35 Innskudd fra og gjeld til kunder Morbank Konsern 2021 2022 Innskudd fordelt p\u00e5 l\u00f8petid 2022 2021 11 935 11 430 Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt l\u00f8petid 11 431 11 923 4 026 5 083 Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt l\u00f8petid 5 083 4 026 15 961 16 514 Sum innskudd fra kunder 16 515 15 950 -572 1 891 Fastrenteinnskudd 1 891 -572 -3,6 % 11,5 % Andel av totale innskudd 11,5 % -3,6 % 2021 2022 Innskudd fordelt p\u00e5 sektor og n\u00e6ring 2022 2021 149 143 Jordbruk og skogbruk 143 149 600 470 Havbruk, fiske og fangst 470 600 281 241 Annen industri 241 281 364 375 Bygg, anlegg, kraft og vannforsyning 375 364 220 192 Varehandel 192 220 66 75 Overnattings- og serveringsvirksomhet 75 66 126 131 Borettslag 131 126 480 600 Eiendom utleie 600 480 193 235 Eiendom prosjekt 235 193 766 971 Forretningsmessig tjenesteyting 971 755 153 186 Transport, frakt og annen relatert virksomhet 186 153 1 807 1 867 Offentlig forvaltning 1 869 1 807 925 694 Finansierings- og forsikringsvirksomhet 693 925 153 231 \u00d8vrige sektorer 231 153 9 677 10 105 Personkunder 10 105 9 677 15 961 16 514 Sum innskudd fordelt p\u00e5 sektor og n\u00e6ring 16 515 15 950 2021 2022 Innskudd fordelt p\u00e5 geografiske omr\u00e5der 2022 2021 4 686 4 676 Kristiansund 4 676 4 686 1 685 1 715 Surnadal 1 716 1 674 3 946 3 481 \u00d8vrige kommuner p\u00e5 Nordm\u00f8re 3 481 3 946 436 571 Molde 571 436 345 859 \u00d8vrige kommuner i Romsdal 859 345 469 644 \u00c5lesund 644 469 240 156 \u00d8vrige kommuner p\u00e5 Sunnm\u00f8re 156 240 686 671 Trondheim 671 686 613 605 \u00d8vrige kommuner i Tr\u00f8ndelag 605 613 2 763 3 020 Norge for \u00f8vrig 3 020 2 763 93 115 Utlandet 115 93 15 961 16 514 Totalt 16 515 15 950", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DisclosureOfDepositsFromCustomersExplanatory", "language": "no", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00" } }, "fact-113": { "value": "Note 36 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer og ansvarlig l\u00e5nekapital Morbank / Konsern Obligasjonsgjeld 31.12.22 31.12.21 Obligasjonsgjeld 6 501 5 803 Sum gjeld ved utstedelse av verdipapirer, p\u00e5lydende verdi 6 501 5 803 Verdijusteringer -62 -20 P\u00e5l\u00f8pte renter 30 12 Sum gjeld ved utstedelse av verdipapirer, virkelig verdi inkludert p\u00e5l\u00f8pte renter verdi 6 469 5 795 Obligasjonsgjeld fordelt p\u00e5 forfallstidspunkt 31.12.22 31.12.21 Forfall i l\u00f8pet av 2022 826 753 Forfall i l\u00f8pet av 2023 1 200 1 650 Forfall i l\u00f8pet av 2024 1 775 1 200 Forfall i l\u00f8pet av 2025 1 050 500 Forfall i l\u00f8pet av 2026 1 150 1 050 Forfall i l\u00f8pet av 2027 350 150 Forfall i l\u00f8pet av 2028 0 350 Forfall i l\u00f8pet av 2031 150 150 Sum obligasjonsgjeld 6 501 5 803 Endring i verdipapirgjeld 2021 IB 01.01. 5 795 4 108 Utstedt 2 275 1 225 Fusjon 0 1 200 Forfalt / Innl\u00f8st -1 577 -730 Verdijusteringer 1) -42 -20 Opptjente renter 18 12 UB 31.12. 6 469 5 795 1)For verdipapirinnl\u00e5n med fast rente sikrer banken seg mot verdiendringer som skyldes endringer i markedsrenter (NBOR).", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DisclosureOfFinancialLiabilitiesExplanatory", "language": "no", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00" } }, "fact-114": { "value": "Note 37 Annen gjeld og forpliktelser Morbank Konsern 2021 2022 Andre forpliktelser 2022 2021 6 5 Pensjonsforpliktelser (note 24) 5 6 30 33 Annen gjeld 42 43 12 8 Leieforpliktelse (note 32) 25 27 20 15 Leverand\u00f8rgjeld 17 23 30 24 P\u00e5l\u00f8pne kostnader og forpliktelser 27 35 97 86 Annen gjeld og balansef\u00f8rt forpliktelse 117 133 Stilte garantier 96 76 Betalingsgarantier 76 96 71 73 Kontraktsgarantier 73 71 4 1 L\u00e5negarantier 1 4 30 60 Garantier for skattetrekk 60 30 83 105 Andre garantier 105 83 285 315 Sum stilte garantier 315 285 Andre forpliktelser 1 076 1 126 Ubenyttede kreditter 1 126 1 076 359 407 Innvilgede l\u00e5netilsagn 407 359 1 435 1 533 Sum andre forpliktelser 1 533 1 435 1 817 1 934 Sum annen gjeld og forpliktelser 1 965 1 853 Sum Sum Pantstillelser Sum Sum 856 586 Deponert i Norges Bank 586 856 P\u00e5g\u00e5ende rettstvister Verken banken eller konsernet er deltaker i noen form for vesentlige rettstvister. ", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DisclosureOfTradeAndOtherPayablesExplanatory", "language": "no", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00" } }, "fact-115": { "value": "Note 38 Ansvarlig l\u00e5nekapital og fondsobligasjonsl\u00e5n Morbank / Konsern Tidsbegrenset ansvarlig l\u00e5n: 31.12.22 31.12.21 FRN ansvarlig obligasjonsl\u00e5n, 3 mnd Nibor + 2,050% (Call opsjon 2024) 100 100 FRN ansvarlig obligasjonsl\u00e5n, 3 mnd Nibor + 1,600% (Call opsjon 2024) 100 100 FRN ansvarlig obligasjonsl\u00e5n, 3 mnd Nibor + 1,080 % (Call opsjon 2026) 100 100 P\u00e5l\u00f8pte renter 3 1 Over/underkurs/markedsverdi 0 0 Sum tidsbegrenset ansvarlig l\u00e5n 303 301 Endring i ansvarlig l\u00e5n 2022 2021 IB 01.01. 301 201 Utstedt 0 400 Forfalt / Innl\u00f8st 0 -301 Verdijusteringer 0 0 Opptjente renter 2 1 Sum ansvarlig l\u00e5n 303 301 Fondsobligasjoner klassifisert som EK: 31.12.22 31.12.21 Evigvarende 3 mnd Nibor + 3,70% (Call opsjon 2022) 0 60 Evigvarende 3 mnd Nibor + 3,60% (Call opsjon 2022) 0 100 Evigvarende 3 mnd Nibor + 2,85% (Call opsjon 2026) 85 85 Evigvarende 3 mnd Nibor + 2,85% (Call opsjon 2026) 200 0 Sum fondsobligasjon klassifisert som EK 285 245 ", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DisclosureOfSubordinatedLiabilitiesExplanatory", "language": "no", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00" } }, "fact-116": { "value": "Note 39 Investeringer Firma Investering i datterselskaper SpareBank 1 \u00d8konomipartner Nordm\u00f8re AS Investeringer i felleskontrollert virksomh Samarbeidende Sparebanker AS SpareBank 1 SamSpar AS Samarbeidende Sparebanker Utvikling DA Morbankens aksjer i datterselskaper (Kon SpareBank 1 \u00d8konomipartner Nordm\u00f8re AS Selskapets aksjekapital 2022 0,3 2021 0,2 Trio Regnskapsservice AS Selskapets aksjekapital 2021 0,1 Investeringer i felleskontrollerte virksom Samarbeidende Sparebanker AS Eierandel Ei 2022 7,53 % 2021 7,53 % SpareBank 1 SamSpar AS Eierandel Ei 2022 7,53 % Samarbeidende Sparebanker Utvikling DA Eierandel Ei 2022 6,32 % 2021 6,32 % Utbytte resultatf\u00f8res i morbanken samme \u00e5", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DisclosureOfInterestsInSubsidiariesExplanatory", "language": "no", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00" } }, "fact-16": { "value": "Investeringer i felleskontrollerte virksom heter (FKV) Samarbeidende Sparebanker AS Bokf\u00f8rte verdier i FKV Bokf\u00f8rt verdi i Eierandel Ei endeler Gjeld Sum inntekter Sum kostnader \u00c5rsresultat Egenkapital Morbank Konsern 2022 7,53 % 2 297 1 491 157 333 2 296 87 173 2021 7,53 % 2 312 23 699 114 585 2 289 87 190 SpareBank 1 SamSpar AS Bokf\u00f8rte verdier i FKV Bokf\u00f8rt verdi i Eierandel Ei endeler Gjeld Sum inntekter Sum kostnader \u00c5rsresultat Egenkapital Morbank Konsern 2022 7,53 % 102 75 46 47 -1 26 14 14 Samarbeidende Sparebanker Utvikling DA Bokf\u00f8rte verdier i FKV Bokf\u00f8rt verdi i Eierandel Ei endeler Gjeld Sum inntekter Sum kostnader \u00c5rsresultat Egenkapital Morbank Konsern 2022 6,32 % 143 0 310 308 2 143 9 9 2021 6,32 % 143 2 259 259 1 141 9 9 Utbytte resultatf\u00f8res i morbanken samme \u00e5r som utbyttet vedtas av den felleskontrollerte virksomheten", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DisclosureOfInvestmentsAccountedForUsingEquityMethodExplanatory", "language": "no", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00" } }, "fact-117": { "value": "Note 40 Vesentlige transaksjoner med n\u00e6rst\u00e5ende selskaper Transaksjoner mellom n\u00e6rst\u00e5ende parter. Med n\u00e6rst\u00e5ende parter menes her tilknyttede selskaper, felleskontrollerte virksomheter, datterselskaper. SpareBank 1 Boligkreditt er en viktig funding kilde for banken og behandles derfor som n\u00e6rst\u00e5ende part i denne noten. Bankens mellomv\u00e6rende med ledelsen og medlemmer av styret vises i note 21. Datterselskaper Felleskontrollerte virksomheter L\u00e5n 2022 2021 2022 2021 L\u00e5n utest\u00e5ende pr 1.1. 0 0 51 81 L\u00e5n innvilget i perioden 0 0 0 0 - Tilbakebetaling 0 0 0 0 Utest\u00e5ende l\u00e5n per 31.12. 0 0 51 81 Renteinntekter 0 0 2 1 Nedskrivning ved utl\u00e5n 0 0 0 0 Innskudd Innskudd per 1.1. 5 9 0 0 Nye innskudd i perioden 0 0 0 0 - Uttak 0 0 Innskudd per 31.12. 5 9 0 0 Rentekostnader 0,1 0,3 0 0 Valutahandel 0 0 0 0 Provisjonsinntekt 0 0 0 0 Utstedte garantier og kausjonsansvar 0 0 0 0 SpareBank 1 Boligkreditt 2022 2021 Provisjoninntekter 34 56 Godkjent volum ikke overf\u00f8rt 5 994 6 860 Godkjent volum overf\u00f8rte utl\u00e5n 7 462 5 955 SpareBank 1 N\u00e6ringskreditt 2022 2021 Provisjoninntekter 3 3 Overf\u00f8rte utl\u00e5n 452 411 For n\u00e6rmere informasjon om SpareBank 1 Boligkreditt og SpareBank 1 N\u00e6ringskreditt se note 9", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DisclosureOfTransactionsBetweenRelatedPartiesExplanatory", "language": "no", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00" } }, "fact-118": { "value": "Note 41 Eierandelskapital- og eierstruktur Bankens egenkapitalbeviskapital utgj\u00f8r 906.183.700 kroner fordelt p\u00e5 9.061.837 egenkapitalbevis, hvert p\u00e5lydende 100 kroner. Pr 31.12.22 var det 1494 (1464) egenkapitalbeviseiere. Eierandelskapitalen er tatt opp p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te: \u00c5r Endring Eierandels- kapital Antall egenkapital- bevis 2013 Offentlig emisjon 120 000 000 1 200 000 2017 Offentlig emisjon 104 347 800 1 043 478 2021 Kapitalutvidelse i forbindelse med fusjon 681 835 900 6 818 359 Total eierandelskapital 906 183 700 9 061 837 Beregning av egenkapitalbevisbr\u00f8k 01.01.2022 03.05.2021 Egenkapitalbeviskapital 906 906 Overkursfond 118 118 Utjevningsfond eks utbytte og fond for urealiserte gevinster 86 76 A. Sum egenkapitalbeviseiernes kapital 1 111 1 100 Sparebankens fond 1 712 1 639 B. Sum samfunnseid kapital 1 712 1 639 Egenkapital eks utbytte og fond for urealiserte gevinster 2 822 2 737 Egenkapitalbevisbr\u00f8k (A/(A+B)) 39,35 % 40,20 % Resultat pr egenkapitalbevis 2022 2021 \u00c5rsresultat i henhold til \u00e5rsregnskapet 320 138 Egenkapitaleiernes andel av resultatet for hele regnskaps\u00e5ret 126 55 Resultat pr egenkapitalbevis for hele regnskaps\u00e5ret 13,90 6,11 Utvannet resultat pr egenkapitalbevis er lik resultat pr egenkapitalbevis. Ved beregning av egenkapitalbevisbr\u00f8ken er Sparebankens fond pr 1.1. lagt til grunn. Egenkapitalbr\u00f8ken for 2021 er beregnet p\u00e5 fusjonerte tall. De 20 st\u00f8rste egenkapitalbeviseierne 31.12.2022 Sparebankstiftelsen Nordvest Sparebankstiftelsen Surnadal Sparebank VPF Eika Egenkapitalbevis Erik Ohr Eiendom AS Bentneset Invest AS LLH 2 AS Kommunal Landspensjonskasse Gjensidig Forsikringsselskap Togro Holding AS Roald R\u00f8sand SpareBank 1 SMN Pikhaugen 3 AS Mase Invest AS JBT AS OS Holding AS Oskar Sylte Invest AS Odd Einar Folland / Offensive AS LJHH Holding AS Hoemgruppen AS Rindal Sparebank Bud og Hustad Forsikring Gjensidig Sum 20 st\u00f8rste eiere \u00d8vrige eiere Utstedte egenkapitalbevis Geografisk fordeling egnekapitalbeviseiere Sparebankstiftelsene Kristiansund Surnadal \u00d8vrige kommuner p\u00e5 Nordm\u00f8re Molde og \u00f8vrige kommuner i Romsdal \u00c5lesund og \u00f8vrige kommuner p\u00e5 Sunnm\u00f8re Sum M\u00f8re og Romsdal Trondheim og \u00f8vrige kommuner i Tr\u00f8ndelag Oslo \u00d8vrige kommuner i Norge Utlandet Totalt Styret Antall egenkapital- bevis Runar Wiik Styreleder 574 Inger Grete Lundemo og n\u00e6rst\u00e5ende Nestleder 23 003 Heidi Blakstad Dahl og n\u00e6rst\u00e5ende Leder revisjonsutvalget 7 743 Kirsti Harsvik 0 Halvard Fjeldv\u00e6r 343 \u00d8ystein Aandahl Ansatterepresentant 412 Brit Marie Blekken Ansatterepresentant 1 331 Sum styret 33 406 Ledelsen Antall egenkapital- bevis Allan Troelsen og n\u00e6rst\u00e5ende Administrerende direkt\u00f8r 24 422 Steinar Sogn og n\u00e6rst\u00e5ende Direkt\u00f8r \u00f8konomi og finans 19 639 Rune Solli Direkt\u00f8r Bedriftsmarked 2 800 Tone Hammer Direkt\u00f8r Forretningsutvikling 860 Kathrine Gjestad Direkt\u00f8r Organisasjon og utvikling 993 Arne Ingar Elven Dirrekt\u00f8r Personmarked 0 Karina Wigum og n\u00e6rst\u00e5ende Direkt\u00f8r Forretningsst\u00f8tte 7 194 Sum styret 55 908 De 20 st\u00f8rste egenkapitalbeviseierne 31.12.2021 Antall egenkapital- bevis Andel Sparebankstiftelsen Nordvest 3 418 159 37,7 % Sparebankstiftelsen Surnadal Sparebank 1 409 099 15,5 % VPF Eika Egenkapitalbevis 345 301 3,8 % Erik Ohr Eiendom AS 174 549 1,9 % Bentneset Invest AS 162 521 1,8 % LLH 2 AS 148 136 1,6 % Togro Holding AS 87 556 1,0 % Kommunal Landspensjonskasse Gjensidig Forsikringsselskap 84 721 0,9 % SpareBank 1 SMN 69 423 0,8 % Pikhaugen 3 AS 68 339 0,8 % Mase Invest AS 66 371 0,7 % JBT AS 64 092 0,7 % Roald R\u00f8sand 63 200 0,7 % LJHH Holding AS 52 222 0,6 % OS Holding AS 50 386 0,6 % Oskar Sylte Invest AS 50 000 0,6 % Odd Einar Folland / Offensive AS 49 670 0,5 % Norsaga AS 43 448 0,5 % Rindal Sparebank 39 518 0,4 % Sparebankstiftelsen Tingvoll 38 000 0,4 % Sum 20 st\u00f8rste eiere 6 484 711 71,6 % \u00d8vrige eiere 2 577 126 28,4 % Utstedte egenkapitalbevis 9 061 837 100,0 % Geografisk fordeling egnekapitalbeviseiere 31.12.2021 Sparebankstiftelsene Kristiansund Surnadal \u00d8vrige kommuner p\u00e5 Nordm\u00f8re Molde og \u00f8vrige kommuner i Romsdal \u00c5lesund og \u00f8vrige kommuner p\u00e5 Sunnm\u00f8re Sum M\u00f8re og Romsdal Trondheim og \u00f8vrige kommuner i Tr\u00f8ndelag Oslo \u00d8vrige kommuner i Norge Utlandet Totalt Styret Runar Wiik Styreleder Inger Grete Lundemo Nestleder Heidi Blakstad Dahl (inkl ADH Invest) Gerd Marit Lang\u00f8y Halvard Fjeldv\u00e6r \u00d8ystein Aandahl Ansatterepres Brit Marie Blekken Ansatterepres Sum styret Ledelsen Allan Troelsen Administreren Steinar Sogn Direkt\u00f8r \u00f8kono Rune Solli Direkt\u00f8r Bedrif Tone Hammer Direkt\u00f8r Forret Kathrine Gjestad Direkt\u00f8r Organ Leif Joar Lamvik Dirrekt\u00f8r Pers Karina Wigum Direkt\u00f8r Forret Sum styret ", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DisclosureOfShareCapitalReservesAndOtherEquityInterestExplanatory", "language": "no", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00" } }, "fact-119": { "value": "Note 42 Finansielle instrumenter og motregning Fra og med 2013 skal banken opplyse om hvilke finansielle instrumenter banken anser \u00e5 oppfylle kravene til nettof\u00f8ring ihht. IAS 32.42, samt hvilke finansielle instrumenter man har inng\u00e5tt motregningsavtaler p\u00e5. Begge ihht. IFRS 7.13 A-F. I den finansielle oppstillingen har banken ingen finansielle instrumenter som bokf\u00f8res netto. SpareBank 1 Nordm\u00f8re har inng\u00e5tt ISDA-avtaler som tillater motregning p\u00e5 finansielle instrumenter. Kunder som driver tradingvirksomhet henvises til SpareBank 1 SMN for ut\u00f8velse av virksomheten. ", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DisclosureOfOffsettingOfFinancialAssetsAndFinancialLiabilitiesExplanatory", "language": "no", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00" } }, "fact-120": { "value": "Note 43 Hendelser etter balansedagen Styret eller bankens ledelse er ikke kjent med hendelser etter 31. desember 2022 som er egnet til \u00e5 p\u00e5virke det fremlagte \u00e5rsregnskapet.", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DisclosureOfEventsAfterReportingPeriodExplanatory", "language": "no", "entity": "scheme:5967007LIEEXZX737S20", "period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00" } } } }