Årsrapport

2025

Innhold

Hovedtrekk 3

Bankens styre 4

Bankens ledergruppe 5

Adm. Dir. kommentar 6

Privatmarked 8

Bedriftsmarkedet og status om næringslivet på Helgeland 9

Økonomiske utviklingstrekk 2025 10

Bærekraftsrapport SpareBank 1 Helgeland 11

Styrets årsberetning og regnskap 2025 67

Hovedtrekk

12 mnd

innskuddsutvikling

5,1 %

Resultat før skatt

650 MNOK

Nedgang tCO2e

fra basisår (2023)

14,5 %

Forvaltningskapital

41,1 MRD. NOK

EK-avkastning

9,7 %

Kjønnsfordeling

ledergruppe og

styret (kvinner/

menn)

50 % / 50 %

Soliditet

17,9 %

Ren kjernekapitaldekning

12 mnd

utlånsutvikling

2,1 %

2 3

Bankens styre

Bjørn Krane

STYRELEDER

Styremedlem siden 2020.

Siw Moxness

NESTLEDER

Nestleder siden 2024

Styremedlem siden 2019.

Ann-Helen Baadstrand

STYREMEDLEM

Styremedlem siden 2022.

Marianne Terese Steinmo

STYREMEDLEM

Styremedlem siden 2016

og varamedlem fra 2015 - 2016.

Geir Andreassen

STYREMEDLEM

Styremedlem siden mars 2024

Yngve Myhre

STYREMEDLEM

Styremedlem siden mars 2024

Line Brygfjeld Kråkstad

STYREMEDLEM OG

ANSATTEREPRESENTANT

Styremedlem siden mars 2025

Kenneth Normann

STYREMEDLEM OG

ANSATTEREPRESENTANT

Styremedlem siden april 2022

Bankens ledergruppe

Hanne Nordgaard

ADMINISTRERENDE DIREKTØR

Ansatt i 2017.

Bjørn Tore Brønlund

DIREKTØR BEDRIFTSMARKED

Ansatt i 1993.

Øyvind Karlsen

DIREKTØR FORRETNINGSUTVIKLING

Ansatt i 2013.

Dag-Hugo Heimstad

DIREKTØR PRIVATMARKED

Ansatt i 2006.

Cecilie Johnsen

DIREKTØR RISIKOSTYRING

Ansatt fra 2023.

Anne Ekroll

FINANSDIREKTØR

Ansatt i 1994.

4 5

Adm. Dir. kommentar

2025 har vært et år preget av vedvarende geopolitisk uro med konflikter og spenninger som har påvir-

ket verdens handelskontekst og skapt usikkerhet i finansmarkedene. Helgeland har også merket disse

trendene; selv om antall konkurser har vært vesentlig lavere i 2025 enn de to foregående årene, har det

vært laber aktivitet innen bedriftsetableringer og husbygging. Arbeidsledigheten er lav, og regionen

har hatt en tilnærmet nullvekst i befolkningsutviklingen de senere årene. Reiseliv, lakseoppdrett og in-

dustri er fortsatt de bransjene som bidrar til økt verdiskaping, mens sysselsettingsveksten er moderat

sammenlignet med andre nordnorske regioner.

I 2025 har banken fokusert på å forbedre sin vekst innen

utlån til privatmarkedet og ta ned risikoen i utlånsporteføl-

jen i næringslivsmarkedet. Den digitale tilstedeværelsen er

forbedret i omfang av automatiserte tjenester og enkelt-

het i bruk, samtidig har banken beholdt kundetilfredsheten

det gir å ha fysiske tilstedeværelse i alle byene på Helge-

land. Banken har også jobbet med å forbedre risikosty-

ringen og har implementert flere tiltak for å håndtere

kredittrisiko og operasjonell risiko.

Banken har i løpet av 2025 fått økte kostnader sam-

tidig som at konkurransen om kundene presser bankens

inntekter ned. For å forbli en effektivt drevet og lønnsom

bank, har banken ved utgangen av året satt av midler til

omstilling av banken. I februar 2026 gjennomførte banken

en nedbemanning på 10% av de ansatte og en tilhørende

omorganisering av banken.

Bankens avsetninger til tap på utlån har i årene 2023 og

2024 vært relativt høye. Dette skyldes for en stor del mod-

ellmessige avsetninger som følge av at mange av bankes

næringskunder har blitt innvilget betalingslettelser, som

f.eks. avdragsfrihet, for å komme seg gjennom en tøff peri-

ode med lav aktivitet. Banken lå an til å få normaliserte tap-

savsetninger i 2025, men en større konkurs i oppdrettsse-

ktoren i fjerde kvartal nødvendiggjorde store avsetninger

på dette enkeltengasjementet. Dette medførte at banken

også i 2025 fikk høye tapsavsetninger.

Banken tok et viktig strategisk valg i 2020 og ble en del

av SpareBank 1-alliansen. Dette for å sikre at banken også

i fremtiden skal være akkurat like selvstendig som før.

Bakgrunnen for valget om å gå inn i et alliansesamarbeid

henger sammen med endringene i rammebetingelsene for

banknæringen. De regulatoriske kravene til bankdrift i Eu-

ropa og Norge strammes fortsatt til. Digitalisering og au-

tomatisering av banktjenestene krever store investeringer

i IT-infrastruktur. Konkurransen om kundene hardner til, og

den lokale banken må levere kundeopplevelser og betin-

gelser på høyde med nasjonale og internasjonale konkur-

renter. Bankenes ansvar innenfor å forhindre økonomisk

kriminalitet som hvitvasking av midler og hindre terrorfi-

nansiering, å ta ned klimarisiko, og å øke den bærekraftige

veksten i økonomien får stadig større plass. Størrelse teller

når det kommer til konkurransekraft, også i banknæringen,

og tett og forpliktende samarbeid mellom flere banker

gir bedre løsninger for kundene. Bærekraft er et område

som lokalbanken har tatt et kraftig grep i forhold til dette

året på vegne av oss selv, bedriftene på Helgeland og for

å bidra til å oppnå EUs bærekraftsmål. Dette arbeidet vil

øke i styrke i tiden som kommer.

SpareBank 1 Helgeland gir store verdier tilbake til

lokalsamfunnet gjennom utbytte på vår samfunnseide

kapital og i form av utbytte til våre lokale egenkapitalbev-

iseiere. Utbyttet på den samfunnseide kapitalen gir vi i

form av gaver til bærekraftige og samfunnsnyttige formål

innen idrett, kultur, kunnskap og samfunnsutvikling. Dette

kommer alle de 18 kommunene til gode, og gir en drivkraft

for vekst innen frivillighet, trivsel og bolyst på Helgeland.

Trivsel og bolyst fører ikke nødvendigvis til at flere flytter

til Helgeland; men det fører helt sikkert til at flere velger

å bli. Når det er sagt, jobber banken bevisst med å styrke

innsatsfaktorer som også vil bidra til at Helgeland blir kjent

utenfor Helgelands grenser, og dette skal vi fortsette

med.

Bankens visjon er å være en drivkraft for vekst på Helge-

land. Banken er den lokale sparebanken og fyller en helt

spesiell rolle når det gjelder kapital til det lokale næring-

slivet. Den lokale sparebanken lever av og sammen med

det lokale næringslivet. Mens internasjonale og nasjonale

banker gjerne trekker seg tilbake til sine hovedkontorer

i vanskelige tider, har lokalbanken ingen andre steder å

være enn i sitt lokalsamfunn. Lokalbanken kjenner sine

kunder, stoler på sine kunder og er opptatt av å følge

kundene sine i både gode og vanskelige perioder. Vi lever

tett på næringslivet og bidrar effektivt ved å gjøre gode

vurderinger. Dette er fordi vi har mange ansatte med

høy kompetanse om næringslivet og at vi gir næringsliv-

slederne gode og raske tilbakemeldinger og råd som er

viktige for bedriften deres.

Helgeland har et godt diversifisert næringsliv med en god

balanse mellom en pulserende og eksportrettet privat se-

ktor og en stabiliserende offentlig sektor. Lakseoppdrett

og industribedriftene våre er lokomotivene på Helgeland

og skaper store ringvirkninger i det øvrige næringslivet.

Inn i 2026 møter vi flere utfordringer: fortsatt global

politisk risiko, fortsatt usikkerhet i rentemarkedet og en

nasjonal trend med lav boligbygging og en bygg/an-

leggssektor som sliter i motbakke. Samtidig krever vi av

oss selv en tydelig lokal rolle: å støtte næringsliv, tilret-

telegge for bærekraftig vekst og bidra til finansiering av

investeringer i Helgelandsamfunnet.

Bankens strategi for å møte disse utfordringene er klar:

vi skal kombinere robust risikostyring med ny teknologi,

styrke vårt digitale tilbud til kundene, samtidig som vi

investerer i lokal kompetanse og næringsutvikling. Med

forankring i våre solide kjerneverdier er vi godt rustet til

å navigere både nasjonale og internasjonale utfordringer,

og til å bidra aktivt til verdiskaping i regionen.

Med ønske om et godt og robust år for alle våre ulike

kunder, eiere og samarbeidspartnere.

Hanne Nordgaard

Administrerende direktør

6 7

Privatmarked

SpareBank 1 Helgeland er lokalbanken for helge-

lendinger over hele landet. Over 60 % av helge-

lendingene regner SpareBank 1 som sin hoved-

bankforbindelse, og relasjonen mellom kundene

og banken er sterk.

Konkurransen i bankmarkedet var betydelig også i 2025.

Konkurransen har økt som følge av bankfusjoner hvor re-

gional banker har gått fra å ha regionale til å ha nasjonale

ambisjoner. Konkurransen på betalingsområdet har også

tiltatt med Revoluts store fremgang.

SpareBank 1 Helgeland har i 2025 hatt en utlånsvekst i pri-

vatmarkedet på 5,8 %. Dette er godt over markedsveksten

på Helgeland og i tråd med bankens ambisjon om å ha

lønnsom vekst lik markedsvekst eller mer.

Det har i også 2025 vært lav aktivitet i boligmarkedet i Mo

i Rana og i Mosjøen med relativt stort antall objekter for

salg og lang omsetningstid for de noe dyrere eneboli-

gene. Prisen per kvadratmeter har i snitt gått ned med 0,5

prosent for leiligheter, mens eneboliger hatt en nedgang

på 0,3 prosent. Prisnivået ligger langt under byer som

Bodø, Trondheim og Oslo.

Innskuddsveksten i privatmarkedet har i 2025 vært 5,7 %. Til

tross for dyrtiden og relativt lavt rentenivå på bankspar-

ing gjennom 2025 er dette den formen for sparing som

ligger helgelendingenes hjerte nærmest når det er urolige

økonomiske tider.

Banken har lyktes veldig godt med salg av skade- og per-

sonforsikring for Fremtind Forsikring, og banken tar også

en stadig større andel av markedet for finansiering av biler

og båter gjennom salgspantlån i samarbeid med

SpareBank 1 Finans Nord-Norge.

Bruken av bankens digitale kundeflater fortsetter å øke.

Banken har i 2025 videreutviklet plattformen for digital og

personifisert kundekommunikasjon basert på dataanalyse.

Den digitale hjelperen «Robbie» hjelper kundene med

raske svar på en rekke spørsmål uten at kunden må vente

i telefonkø. I kundeundersøkelse etter kundeundersøkelse

kommer mobilbanken og de tekniske løsningene svært

godt ut blant kunder i SpareBank 1-alliansen.

Det personlige møtet mellom banken og kunden er like

viktig som før, men de digitale hjelpere og selvbetjente

løsningene virker sammen for å gi en helhetlig og god

kundeopplevelse. På enkle forbedringer og investeringer,

forventer kundene våre gode og raske tiltak, gjerne uten

bistand fra rådgiver. Men når kunden skal foreta store

investeringer eller investere i noe for første gang, er det

personlige møtet og kunnskapen en rådgiver har, vårt

viktigste bidrag overfor kunden. Det personlige møtet er

også av stor betydning når kundene våre er i livssituas-

joner som oppleves som vanskelige og hvor økonomiske

råd og veiledning har stor betydning. Det er også av stor

betydning at vi har en god kundeservice. Parallelt med at

stadig flere ønsker flere og bedre digitale tjenester, skal

vi også ivareta de som ikke ønsker denne utviklingen like

velkommen. SpareBank 1 Helgeland, alliansen og resten

av banknæringen jobber for å unngå digitalt utenforskap

og følger bransjenormen som sikrer digital inkludering for

analoge brukere.

Svindel er et annet område som er i vekst. Svindel kan

ramme oss alle og kunnskapen om alle de spor vi legger

fra oss som igjen kan misbrukes, må økes. Der har bank-

ene en viktig samfunnsrolle sammen med myndighetene

for å informere kunder og befolkning, og for å unngå

tap for kunden og for banken. Gjennom innføring av ny

finansavtalelov, har ansvaret ved svindel og misbruk, blitt

ytterligere skjerpet. Med mindre kunden har vist grov uakt-

somhet eller ikke har underrettet banken snarest mulig, har

banken etter loven fullt ansvar.

Bedriftsmarkedet og status

om næringslivet på Helgeland

I bedriftsmarkedet har året 2025 som helhet vært

preget av lav aktivitet og avtakende lånevolum.

Både med bakgrunn i lav aktivitet, men også som

følge av ønsket reduksjon av store engasjement.

Men det er stor forskjell på næringslivet på Hel-

geland, der aktiviteten på innlandskommunene

er lav mens derimot kystkommunene har stor og

god aktivitet. Innskuddene i bedriftsmarkedet har

gjennom 2025 holdt seg stabilt høy.

Næringsaktiviteten på Helgeland har siden 2024 vært

mindre, og preget av noen få store bygg- og anleggs-

prosjekter. Byggingen av ny flyplass i Rana er kommet

godt i gang, og det samme er bygging av ny fotball- og

idrettshall i Mosjøen. Nytt lakseslakteri- og kassefabrikk på

Lovund, samt landanlegg for smolt på Nesna har gitt god

aktivitet. Store prosjekter som gir lokale ring-virkninger.

Men den lokale aktiviteten og investeringen er innenfor

mange bransjer lav. Spesielt innen eiendomsutvikling har

aktiviteten vært lav. Det gir også manglende aktivitet i

byggenæringen. Særlig gjelder dette for innlandskom-

munene, mens næringsaktiviteten på kysten av Helgeland

har vært god blant flere næringer. Spesielt innenfor op-

pdrettsnæringen.

Bedriftsmarkedet har for 2025 hatt en negativ utlånsvekst

på -4,7 % som følge av lavere aktivitet, samt planlagt og

avtalt redusert volum. Kundevolumet er stabilt selv om

konkurransen i markedet har økt, og banken forsvarer

markedsandelen i bedriftsmarkedet. Kostnadsnivået i

mange næringer har hatt en betydelig økning siste par

årene, men flatet noe ut i 2025. Delvis hjulpet av rent-

enedgangen, men ikke så mye som mange forventet.

Forventning om ytterligere rentenedgang i 2026 vil bidra

noe til ytterligere forbedring av bedriftenes kostnadsnivå.

Mot slutten av 2025 kunne vi se en svak positiv utvikling i

aktiviteten, og med en nedgang i konkurs-nivået for 2025 i

forhold til de siste årene.

Innskuddsveksten i markedet har vært god, og ble i 2025

3,8 %. Lavere utlånsaktivitet gir opp-bygging av kapital i

bedriftene, samt at salg av lokale virksomheter har tilført

betydelig kapital til Helgeland. Fler og fler av bedrifter tar

også i bruk bankens produkter innenfor skadeforsikring,

pensjon og forvaltning.

EIENDOM, INDUSTRI, BYGG OG ANLEGG

Eiendomsbransjen har hatt redusert aktivitet gjennom

2025. Igangsettelsen av nye bolig- og leilighetsbygg er

kraftig redusert. Derav også med tilhørende nedgang

i bygg- og anleggsmarkedet. Salget av leiligheter tar

derfor tid, noe som gjør likviditeten for eiendomsnærin-

gen svak. Prosjektmarkedet har for alle praktiske forhold

vært fraværende i 2025, med unntak av deler av kysten på

Helgeland.

Industri- og serviceindustrien har gjennom 2025 har god

aktivitet, og er en av næringene på Helgeland som gjør

det bra til tross for dyrtiden som har vedvart siste par

årene. Men presset på marginer og innsparing på en del

investeringer merkes også for denne næringen.

TJENESTE, VAREHANDEL, REISELIV OG TRANSPORT

Tjenesteytende næringer utgjør en viktig innsatsfaktor for

et bredt sammensatt tjenestetilbud til både etablerte og

nyetablerte bedrifter og næringsliv på Helgeland. Med

et bredt sammensatt næringsliv, har Helgeland et godt

fundament for betjening av næringslivet og offentlige

institusjoner.

Vedvarende høyt rentenivå og generell dyrtid har over tid

vært en utfordring for spesielt transportbransjen. Men i

tillegg utfordringer med infrastrukturen hvor E6 ble stengt

i Trøndelag og jernbanen stengt flere ganger, gav trans-

port og varehandelen utfordringer og store ekstrakost-

nader i 2025.

Reiselivsnæringen fortsetter sin gode vekst også i 2025

både i Norge og på Helgeland. Både som følge av svak

kronekurs, men for Helgeland sin del som følge av godt

samarbeid i næringen. Spesielt gjennom arbeidet som Visit

Helgeland utfører for næringen. Investeringene i næringen

har fortsatt, blant annet med oppkjøp av Helma Hotell og

etablering av Thon Hotell i Mo i Rana. Flere investeringer

forventes innen næringen i 2026.

HAVBRUK OG LANDBRUK

Etter noen år med svake resultater i landbruksnæringen,

har mange i 2025 hatt tilfredsstillende inntjening. Men det

er fortsatt utfordrende tider for næringen, og for mange

vil et forventet fall i rentemarkedet har stor betydning.

Havbruksnæringen har de siste årene hatt økte pro-

duksjonskostnader og mange med lavere salgspriser er

tidligere historiske høye marginer betydelige redusert.

Investeringene i næringen er fortsatt god, både innenfor

smoltproduksjon, servicebåter, brønnbåtkapasiteter og

landanlegg. Det prøves fortsatt ut ulike typer for lukkede

anlegg i næringen, med dertil store investeringer.

OFFENTLIG SEKTOR

Den stabiliteten som offentlig sektor er for Helgeland,

både direkte for næringslivet, men ikke minst i rekrutter-

ingssammenheng er viktig. Både Skatteetaten og Brøn-

nøysundsregistrene har gjennomført og står overfor store

investeringer tilknyttet ny digital hverdag i samfunnet.

BÆREKRAFT

Arbeidet med bærekraft i næringslivet har for 2025 stop-

pet litt opp som følge av reduserte krav til næringslivet på

bærekraftsrapportering enn opprinnelig tiltenkt. Men det

arbeides videre med ulike konkrete tiltak for ulike bransjer,

og banken ferdigstilte et grønt rammeverk for finansiering

i 2025 til en rekke bransjer. Dette vil bli arbeidet nærmere

med i 2026 direkte overfor den enkelte kunde.

8 9

Økonomiske utviklingstrekk 2025

2025 ble et begivenhetsrikt år med økt

geopolitisk uro, handelskrig og relativt store

svingninger i finansmarkedene. Året som helhet

kunne likevel gjøres opp med positiv utvikling

i aksjemarkedene, en inflasjon som til tross

for effekten av tollbarrierer kom ned på mer

akseptable nivåer, fallende styringsrenter og

moderat vekst i realøkonomien. Det ser ut til at

finansmarkedene og realøkonomien har oppar-

beidet bemerkelsesverdig evne til å absorbere

negative sjokk og geopolitiske krumspring som

vi fikk se flere av i 2025.

GLOBAL ØKONOMI

Den globale økonomien var preget av moderat vekst og

betydelig usikkerhet. Aksjemarkedene steg bredt gjennom

året, drevet av teknologiutvikling, bedring i forbrukertillit

og forventninger om lavere renter. I USA holdt økono-

mien seg robust med økende investeringer i teknologi og

energi, samtidig som kunstig intelligens endret behovene i

arbeidsmarkedet og dempet etterspørselen etter arbeid-

skraft. Foreløpige tall viser at BNP veksten i USA er på vei

mot 6% årlig rate, drevet opp av økt privat konsum og

økte investeringer. Finansminister Scott Bessent styrer et-

ter en 3-3-3 strategi, med mål om å redusere underskuddet

på statsbudsjettet til 3%, øke realveksten i BNP til 3% årlig

og å øke energiproduksjonen kraftig.

Det globale rentemarkedet viste tegn til avdemping

gjennom året, og lange renter stabiliserte seg mot slutten

av perioden. Prisveksten var på vei ned i mange land,

noe som førte til at flere sentralbanker begynte å kutte

styringsrentene. I USA ble styringsrenten kuttet fra 4,75% til

3,75%, og de kortsiktige rentene falt tydelig tilbake. Dette

gjorde rentekurven brattere, noe som ofte tolkes som et

signal om forventninger om sterkere økonomisk

vekst fremover.

Japan var et unntak fra denne utviklingen. Der fortsatte

sentralbanken sin normalisering av pengepolitikken og

satte opp styringsrenten i flere omganger. Samlet bidro

både renteendringene i USA og den motsatte utviklingen

i Japan til et bilde av et globalt rentemarked i omstilling,

drevet av ulik inflasjonsutvikling og økonomiske utsikter.

I Europa var utviklingen preget av lavere renter, økende

privat forbruk og politisk fokus på forsvar og beredskap.

Aksjemarkedet har steget mye i de fleste europeiske

land så langt i år, stimulert av både lavere renter, økende

pri-vatkonsum og forventninger om betydelig vekst i

forsvar og beredskap. I Euroområdet ble styringsrenten

senket fra 3,15% til 2,15% i løpet av 2025. I Sverige ble styr-

ingsrenten kuttet fra 2,75% til 1,75% i samme periode.

I Asia var utviklingen særlig sterk i flere fremvoksende

økonomier, med høy investeringsaktivitet innen teknologi

og industri. Japan fortsatte en gradvis normalisering av

pengepolitikken, men samtidig med god utvikling i aksje-

markedet, særlig drevet av økende teknologiinvesteringer,

styrket industri, opprustning og en tydelig vekstorientert

politikk.

NORSK ØKONOMI

Norsk økonomi er ventet å vokse litt saktere de neste

årene med en årlig vekst på rundt 1,3%. Sysselsetningen

har vist seg å være litt sterkere enn det Norges Bank så for

seg tidlig i året. Lavere arbeidsledighet bidro til en høyere

lønnsvekst enn ventet. Det ventes en lønnsvekst på 4,2% i

2026.

Også i Norge utviklet aksjemarkedet seg sterkt, hoved-

indeksen endte opp 18,4%, til tross for et litt humpete år

med blant annet kraftig kursfall som følge av tollsjokket

i april. Finans- og materialsektorene var sektorene som

bidro mest til den sterke utviklingen i hovedindeksen.

Husholdningene opplever reallønnsvekst, og rentekutt har

redusert utgiftene til de som har lån. Privatkonsumet har

økt, og boligprisene har steget. Nye tall viser at bolig-

investeringene falt med om lag 30 prosent fra starten av

2022 og frem til utgangen av 2024. En kraftig oppgang

i materialkostnader og høyere renter bidro til utviklingen.

Det er ventet en forsiktig økning i investeringene fra

2026 av.

Norges Bank senket renten to ganger i 2025, fra 4,5% til 4%.

Den siste rentebanen fra desember antyder ett rentekutt

i året de neste tre årene. Det vil si at om det går som

Norges Bank forventer, vil styringsrenten ligger rundt

3,25% ved utgangen av 2028.

Prisveksten er godt over inflasjonsmålet, og Norges Bank

tror ikke de vil greie å få prisveksten ned til målet før

i 2029.

Oljeprisen har svingt mye, og har så langt i år svingt

mellom 60 og 80 dollar pr fat, og med uttalt mål fra den

amerikanske regjering om å redusere oljeprisen, er det

mye som taler for at vi kan se en oljepris under 60 dollar

fatet fremover.

Bærekraftsrapport

SpareBank1 Helgeland

Innhold

Forord 13

ESRS2 Generelle opplysninger 14

Grunnlag for utarbeidingen 14

Styring 15

Strategi 20

Håndtering av påvirkninger, risikoer og muligheter 24

ESRS E1 Klimaendringer 28

Strategi 28

Håndtering av påvirkninger, risikoer og muligheter 32

Måleindikatorer og mål 33

Grønn andel i utlånsporteføljen 46

ESRS S1 Egen arbeidsstyrke 48

Strategi 48

Håndtering av påvirkninger, risikoer og muligheter 49

Måleindikatorer og mål 52

ESRS S3 Berørte lokalsamfunn 55

Strategi 55

Håndtering av påvirkninger, risikoer og muligheter 56

Måleindikatorer og mål 58

ESRS S4 Forbrukere og sluttbrukere 59

Strategi 59

Håndtering av påvirkninger, risikoer og muligheter 60

ESRS G1 Forretningsskikk 62

Håndtering av påvirkninger, risikoer og muligheter 63

Måleindikatorer og mål 66

Forord

Bankens arbeid med bærekraft handler om å aktivt bidra

til en grønn og inkluderende verden like mye som å sikre

konkurransekraft for banken og bankens kunder.

SpareBank 1 Helgeland har i 2025 tatt store steg i

arbeidet med å bli en tydeligere og sterkere drivkraft

for bærekraftig vekst og samarbeid på Helgeland. Vi

er spesielt fornøyde med at vi i 2025 har oppdatert

vårt produktrammeverk med nye grønne produkter

slik at det skal lønne seg for kunden å ta bærekraftige

valg. Produktrammeverket ser hen til grønne

økonomiske aktiviteter i henhold til EU-taksonomien1,

et klassifiseringssystem som skal legge til rette for

at finansmarkedene kanaliserer kapital til lønnsomme

bærekraftige aktiviteter og prosjekter, og bidrar sammen

med omstillingsplanen til å operasjonalisere bankens

bærekraftsarbeid.

Onsdag 26. februar 2025 lanserte EU-

kommisjonen et forslag til en revisjon av kravene til

bærekraftsrapportering. Den omtalte “omnibuspakken”

har som mål å redusere små og mellomstore selskapers

rapporteringskrav knyttet til bærekraftsinformasjon. Med

dette blir ikke SpareBank 1 Helgeland lenger omfattet

av rapporteringskravene i CSRD. Bankens påvirkning,

risikoer og muligheter i bærekraftsammenheng er

imidlertid fortsatt de samme. Målene i EU og i banken

i bærekraftsammenheng er fortsatt de samme, og EUs

omnibusforslag vil bidra til at banken i større grad kan

fokusere på tiltak fremfor kompleks rapportering.

For at konsernet skal oppnå sine målsetninger relatert

til vårt bærekraftsarbeid er det anvendt ressurser til

kompetanseutvikling, produktutvikling og fastsetting av

måltall og rammer relatert til bankens klimarisiko.

Fremover skal SpareBank 1 Helgeland fortsette å jobbe

systematisk med policyer, mål og tiltak for våre vesentlige

tema, og med å håndtere påvirkninger, risikoer og

muligheter på en effektiv og hensiktsmessig måte.

Banken ønsker å være tett på kundene og lokalsamfunnet

og bidra til å sikre at kundene kommer gjennom

nødvendig omstilling med verdier og arbeidsplasser

intakt. Det klarer vi bare dersom det legges til rette for å

ta klimavennlige og inkluderende valg, basert på solide

kunnskapsgrunnlag. Dette skal lokalbanken på Helgeland

bidra til.

Hanne Nordgaard

Administrerende direktør

ESRS2 Generelle opplysninger

BP-1 Generelt grunnlag for utarbeiding av

bærekraftrapporten

SpareBank 1 Helgeland er ikke rapporteringspliktig i

henhold til CSRD, men velger å rapportere med ei CSRD-

tilnærming med utgangspunkt i European Sustainability

Reportings Standards (ESRS) for å sikre transparens og

sammenlignbarhet for våre interessenter. Dette medfører

rapportering i samsvar med strukturen i ESRS, men at man

i større grad har valgfrihet relatert til hva som inkluderes.

Rapporten bygger på dobbel vesentlighetsanalyse

og fokuserer på områder som anses å være sentrale

for konsernets bærekraftarbeid, oppfølgning av

bærekraftsmål, og øvrige forhold som gir konsernets

interessenter verdi. Bærekraftrapporten er ikke underlagt

krav om attestasjon og er ikke attestert av revisor.

Bankens bærekraftrapport skal gi våre interessenter et

objektivt og relevant bilde av konsernets håndtering av

vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter knyttet til

miljø, sosiale forhold og virksomhetsstyring. Rapporten

dekker perioden 1. januar til 31. desember 2025.

Andre rammeverk og

reguleringer inkludert i rapporten

Konsernet er underlagt Åpenhetsloven, lov om

likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og

diskrimineringsloven) og Allmenaksjelovens (ASAL) §6-16b

om lønn og annen godtgjørelse til ledende personer.

Konsernets rapportering etter åpenhetsloven for 2025

vil være tilgjengelig på konsernets nettsider innen

30.06.2026. Siste tilgjengelige rapport er publisert på

konsernets nettsider. Lederlønnsrapportering etter ASAL

§6-16b er tilgjengelig på konsernets nettsider. Dersom

det refereres til årsberetningen eller til annen offentlig

tilgjengelig informasjon som foreligger på samme

rapporteringstidspunkt, er det henvist til dette.

Rammer for årsrapporten

Det er ingen forskjell mellom selskapene som inngår i

konsernregnskapet i den finansielle årsrapporten og

bærekraftrapporten. Prinsipper for konsolidering fremgår

i note 1– regnskapsprinsipper. Rapporten dekker både

oppstrøms og nedstrøms verdikjede og aktiviteter,

og er i hovedsak avgrenset til å gjelde konsernets

kunder eller leverandører. Se nærmere beskrivelse av

verdikjede i ESRS2 Generelle opplysninger – SMB1 Strategi,

forretningsmodell og verdikjede.

BP-2 Opplysninger i forbindelse

med særlige omstendigheter

På en rekke områder i rapporten vil det være usikkerhet

i estimater. SpareBank 1 Helgeland utarbeider sitt

klimaregnskap i henhold til Finans Norge sin veileder

for beregning av finansierte utslipp.2 Denne bygger

på Greenhouse Gas Protocol (GHG-protokollen) og

Partnership for Carbon Accounting Financials (PCAF) sine

faktorer for beregning av utslipp. Utslippsberegningen

kategori 15, finansierte utslipp er i stor grad basert

på bransjeestimater. Disse vil være upresise når

det gjelder faktiske utslipp i porteføljen, og vil ikke

fange opp om enkeltkunder gjør tiltak for å redusere

utslippene. SpareBank 1 Helgeland implementerer store

bedriftskunders klimaregnskap i eget klimagassregnskap

der det er identifisert at de har et.

Datakilder og forutsetninger benyttet i

bærekraftrapportering er konsistent med finansiell

informasjon dersom det er mulig.

Tidshorisonter

Foretaket har ikke avveket fra tidshorisonter definert i

avsnitt 6.4 i ESRS 1.

Kort sikt = under 1 år

Mellomlang sikt = mellom 1 og 5 år

Lang sikt = Over 5 år

Endring i rapporteringen og korrigering

av tidligere års feil

Ved endring av definisjon eller andre endringer

som påvirker mål eller styringsindikatorer er også

sammenligningstall omarbeidet for å sikre konsistens over

tid. Endringer i rapporteringen kan oppstå som følge av

korrigering av tidligere års feil eller i lys av ny informasjon

som ikke var tilgjengelig på rapporteringstidspunktet. Hvis

det er uhensiktsmessig å omarbeide sammenligningstall er

det opplyst om dette.

Vesentlige endringer i rapporteringen sammenlignet med

rapporteringen for 2024:

• Banken har fulgt PCAF sin anbefaling om å erstatte

deres utslippsfaktorer levert av Exiobase med

deres nye faktorer levert av CEDA (Comprehensive

Environmental Data Archive). Disse vurderes av PCAF å

være av vesentlig høyere kvalitet og kan i motsetning

til Exiobase-faktorene brukes på nasjonalt nivå og på

detaljert bransjenivå. Exiobase sine utslippsfaktorer

kunne for norske banker bare brukes for landgruppen

«advanced economies» og på overordnet bransjenivå.

Denne metodeendringen vurderes å være så vesentlig

at utslippstall for sammenligningsår må re-kalkuleres

med nye utslippsfaktorer.

Hendelser etter balansedagen

Informasjon som først foreligger etter årsslutt, men som

vil være vesentlig, relevant og beslutningsnyttig sett i

sammenheng med øvrig informasjon er nevnt her. Det er

ingen kjente hendelser etter balansedagen.

Grunnlag for utarbeidingen

Styret

SpareBank 1 Helgeland sitt arbeid med bærekraft

starter med styret, som har det overordnede ansvaret.

Styret er ansvarlig for og har vedtatt alle forpliktelser i

bærekraftstrategien samt de ulike styringsdokumentene

knyttet til samfunnsansvar og bærekraft, personvern,

antihvitvask, virksomhetsstyring, informasjonsbehandling,

etiske retningslinjer og HR-strategi. Administrerende

direktør har ansvaret for tilsyn av dette, mens den

daglige oppfølgingen er delegert til mellomledere

eller fagansvarlige. En nærmere beskrivelse av styrets

ansvarsområder, valg, medlemmer og uavhengighet er

beskrevet under eierstyring og selskapsledelse. Styrets

samlede kompetanse skal vurderes løpende, jf. Policy

for egnethetsvurdering av medlemmer i styret, hvor

bærekraftkompetanse er en del av vurderingen.

Revisjonsutvalget og risikoutvalget

Revisjonsutvalget og risikoutvalget i SpareBank 1

Helgeland fører tilsyn med konsernets bærekraft-

rapportering, og har på vegne av styret et overordnet

ansvar for å overvåke påvirkninger, risikoer og muligheter.

Utvalgenes ansvar og oppgaver er nedfelt i egne

mandat vedtatt av styret. Tilsynet ivaretas i det daglige

av administrasjonen og ledergruppen. Risikoutvalget

overvåker rapportering av bærekraftrelatert risiko.

Organisering

Organiseringen av bankens bærekraftarbeid er

delt mellom en fagansvarlig for bærekraft, de ulike

forretningsområdenes ansvar og ledergruppen. I det

daglige er det fagansvarlig bærekraft som leder arbeidet,

iverksetter tiltak og bistår i operasjonaliseringen av

disse med aktuelle avdelinger i banken. Fagansvarlig

bærekraft er organisert under forretningsområdet

forretningsutvikling og det avsettes ressurser til arbeid

med bærekraft banken ellers etter behov. Bankens

finansdirektør har ansvar for bærekraftsrapportering

og divisjonen bidrar også i øvrig strategisk arbeid.

Fagansvarlig rapporterer til ledergruppen, som igjen

rapporterer til styret. Fagansvarlig rapporterer kvartalsvis

til ledergruppen, eller oftere ved behov om fremdrift

og måloppnåelse. Forretningsenhetene og marked og

kommunikasjon sørger for å utnytte de kommersielle

mulighetene innen bærekraft, med støtte fra fagansvarlig

bærekraft.

Risikostyring-, compliance- og internrevisjon

Risikostyring-, compliance- og internrevisjonsfunksjonen

er organisert uavhengig av forretningsenhetene og

rapporterer direkte til administrerende direktør og

styret. Risikostyring har ansvaret for videreutvikling

av rammeverket for risiko og kapitalstyring slik at det

Styring

GOV-1 Administrasjons-, ledelses- og kontrollorganenes rolle

Forstanderskapet

• 25 medlemmer

• 32 % kvinner 68% menn

Styre

• 8 medlemmer

• 50 % kvinner, 50 % menn

• Risikoutvalg, revisjonsutvalg og godtgjørelsesutvalg

Adm. dir og ledergruppe

• 6 medlemmer

• 50 % kvinner 50 % menn

Førstelinjeforsvar

• Administrerende direktør

• Direktører for

forretningsområdene

Andrelinjeforsvar

• Risikostyring

• Compliance

Tredjelinjeforsvar

• Internrevisjon

Ekstern revisor

14 15

fungerer effektivt og etter hensikten. Compliance

setter føringer for konsernets overordnede holdninger

og prinsipper med hensyn til compliancerisiko.

Funksjonen skal sikre at banken etterlever de til enhver

tid gjeldende regulatoriske og interne krav og bidra

til at banken ikke pådrar seg offentlige sanksjoner,

bøter eller økonomisk tap som følge av manglende

etterlevelse. Internrevisjonsfunksjonen overvåker at

risikostyringsprosessene er målrettede, effektive og

fungerer som forutsatt. Denne funksjonen er utkontraktert

for å sikre tilstrekkelig uavhengighet, kompetanse og

kapasitet.

Mangfold og bærekraftkompetanse i styre

og konsernledelse

Under følger en oversikt over mangfold i alder, utdanning,

bransje- og produkterfaring og geografisk tilhørighet

blant medlemmer i styre og ledergruppe, samt deres

utdanning og erfaring innen bærekraft, med spesielt

fokus på bankens vesentlige temaer. Erfaring inkluderer

både fulltids- og styrearbeid. Kun roller og styreverv

direkte relevant for konsernets vesentlige temaer er

navngitt, andre roller og verv reflekteres i oversikt over

bransjeerfaring, samt erfaring med produkter og tjenester

konsernet tilbyr.

Medlem Funksjon Alder Utdanning Erfaring Produkt/tjeneste Geografi

Bærekraft-

kompetanse

Bærekrafterfaring

Bjørn Krane

Styrets leder, medlem

av risikoutvalget,

godtgjørelsesutvalget

og revisjonsutvalget

49 J J, SS Fi, Hav, E Rana *

Hvitvaskingsansavarlig i

egen virsksomhet

Siw Moxness

Styrets nestleder, leder

av revisjonsutvalget og

medlem i risikoutvalget

50 KPT

Hav,

E, Off

Hav, E Lurøy *

E1 - lang fartstid i

havbruksnæringen fra Aquarius,

kystinkubatoren og Vigner

Olaisen. Jobber i dag med

eiendoms -drift og -utvikling i

Hamnholmen AS

Marianne Terese

Steinmo

Styremedlem, leder av

godtgjørelsesutvalget

41 I In, FU In Rana **

E1 - leder for Senter for industriell

forretningsutvikling

Ann-Helen

Baadstrand

Styremedlem 47 T, L, A L, M BA Vefsn *

E1 - Daglig leder for Mosjøen

kulde og klimaservice

Geir Andreassen

Styremedlem, leder

av risikoutvalget

og medlem av

revisjonsutvalget

66 L, S, M B, L, FU Tromsø *

Yngve Myhre Styremedlem 56 Ø Hav, SM Hav, SM Oslo *

E1 - styremedlem i Benchmark

Holding LTD, Træna Sjømat AS

og Kime Akva AS. Styreleder i

Helgeland Adventure AS

Kenneth Normann

Styremedlem og

ansatterepresentant,

medlem i

godtgjørelsesutvalget

63 Ø, A

B, Ti, K,

Pe, K, B Brønnøy * S1 - nåværende tillitsvalgt

Line Brygfjeld

Kråkstad

Styremedlem og

ansatterepresentant

34 Ø, L, T B, L, Ø, K Pe, K, B Hemnes *

E1 - fagansvarlig kreditt PM

S4 - fagansvarlig kreditt PM og

finansiell rådgiver

Hanne Nordgaard

Administrerende

direktør

54 Ø, C L, Ø Rana *

Dag Hugo

Heimstad

Direktør personmarked 57 Ø, Frs

B,K, L, Ø,

Pe, K, B Vefsn * E1 og S4 - nåværende stilling

Bjørn-Tore Brønlund

Direktør

bedriftsmarked

57 Ø, S, L B, L, Ø, K Hav, Fi, K, B Rana * E1 - nåværende stilling

Anne Ekroll Finansdirektør 61

Rev, KDJ,

SP, Reg, T

R, Ø, F, B,

Rev, L, K

K, B Rana *

G1 - tidligere stilling som direktør

risikostyring i banken

Øyvind Karlsen

Direktør

forretningsutvikling

Org, A,

J, Ø, FS

B, K, FU Rana *

Cecilie Johnsen Direktør risikostyring 38 Po

FØK,

ET,

EOK,

EH, L

Rana *

G1 - nåværende stilling og

leder financial crime prevention

investigation Tieto i evry,

erfaring med etterforsking av

hvitvasking)

Det er kun ansattrepresentantene som ikke er å anse som uavhengig ifølge Norsk utvalg for eierstyring og

selskapsledelse (NUES). Disse utgjør 25 % av styret. 75 % anses uavhengig av bankens daglige ledelse og vesentlige

forretningsforbindelser.

Vesentlige tema

Klima

Egen arbeidsstyrke

Berørte lokalsamfunn

Forbrukere og sluttbrukere

Forretningsskikk

Kompetanse

***

Generell bærekraftskompetanse

Deltatt på kurs/kompetanseprogram om bærekraft

Utdanning innen bærekraft

Utdannelse/erfaring

EOK

Frs

FØK

Hav

KDJ

KPT

Off

Org

Reg

Rev

Administrasjon

Banktjenester

Bygg og anlegg

Coaching

Eiendom

Etterforskning hvitvasking

Etterforskning organisert kriminalitet

Etteretning

Finans

Fiskeri

Fremtidsstudier

Forsikring

Forretningsutvikling

Forebygging økonomisk kvalitet

Havbruk

Human resourcers

Innovasjon

Industri

Jus

Kreditt

Kreditt og depot jus

Kjemisk prosessteknologo

Ledelse

Markedsføring

Offentlig sektor

Organisasjonsliv

Personmarked

Politi

Risiko

Regnskap

Revisjon

Strategi

Sjømat

Sparing og plassering

Selskapsstrukturering

Teknologiledelse

Tillitsvalgt

Økonomi

GOV-2 Opplysninger som gis til foretakets administrasjons-, ledelses- og

kontrollorganer, og bærekraftsforhold som behandles av disse organene

Styret er godt kjent med klimarelaterte risikoer og muligheter gjennom styrets løpende arbeid, herunder strategiske

diskusjoner, oppdatering og godkjenning av styrende dokumenter samt gjennomgang av ulike rapporter fra

administrasjonen.

Rapport/tema

Vesentlige påvirkninger,

risikoer og muligheter

Ansvarlig Frekvens

Bærekraftsrapport integrert i årsrapport Alle Finansdirektør Årlig

Risikorapport - Utvikling i konsernets risikoeksponering

innen ESG-risiko rapporteres i eget område i

rapporten

Alle Direktør risikostyring Kvartalsvis

Compliancerapport - etterlevelsesrisiko knyttet til ESG

rapporteres som eget område i rapporten

Alle Leder etterlevelse Kvartalsvis

Redegjørelse for aktsomhetsvurderinger

(åpenhetsloven)

S1 og S4 Fagansvarlig bærekraft Årlig

Risikovurdering fra ledergruppen - risikovurdering ESG

er inkludert i denne

E1 Direktør risikostyring Kvartalsvis

Bærekraftstrategi Alle Fagansvarlig bærekraft Årlig

Dobbel vesentlighetsanalyse Alle Fagansvarlig bærekraft Årlig

Klimaovergangsplan E1 Fagansvarlig bærekraft Årlig

Rammeverk for grønn finansiering E1 Direktør PM og direktør BM Ved behov

Rammeverk for grønne obligasjoner E1 Finansdirektør Ved behov

Etiske retningslinjer G1 Adm. Dir Årlig

Varslingsrutine Alle HR-sjef Årlig

Policy for personvern S4 Personvernombud Årlig

Policy for interessekonflikter G1 HR-sjef Årlig

Standard for informasjonssikkerhet G1 HR-sjef Årlig

HR policy S1 HR-sjef Årlig

Policy for samfunnsansvar og bærekraft Alle Fagansvarlig bærekraft Årlig

Kredittpolicy E1 Direktør forretningsutvikling Årlig

Kommunikasjon og samfunnspolicy Alle Markeds og kommunikasjonssjef Årlig

IT-policy G1, S1, S4 Direktør forretningsutvikling årlig

Risiko og kapitalstrategi Alle Direktør risikostyring Årlig

Markedstrategi PM E1 Direktør PM Årlig

Markedstrategi BM E1 Direktør BM Årlig

Rutine for et likestilt og mangfoldig arbeidsliv S1 HR-sjef Årlig

Forretningsstrategi Alle Adm. Dir Årlig

Policy for marked, kommunikasjon og samfunn S3

Sjef for marked og

kommunikasjon

Årlig

Standard for helgelandsløftet S3

Sjef for marked og

kommunikasjon

Årlig

Standard for personvern S4 Personvernombud Årlig

Retningslinjer for sletting av personopplysninger S4 Personvernombud Årlig

Standard for arbeidet mot hvitvasking og

terrorfinansiering

G1 Direktør risikostyring Årlig

Policy for operasjonell risiko G1 Direktør risikostyring Årlig

Policy for AHV G1 Direktør risikostyring Årlig

GOV-3 Integrering av bærekraftsrelaterte

resultater i insentivordninger

Banken har ikke variabel lønn og bonusordninger som er

knyttet direkte til bankens resultat.

GOV-4 Erklæring om aktsomhetsvurdering

Tabellen under viser hvordan SpareBank 1 Helgeland

gjør aktsomhetsvurderinger og hvor dette beskrives i

bærekraftsrapporten.

Sentrale elementer i aktsomhetsvurderingen Sidetall i bærekraftsrapporten

a) Innarbeiding av aktsomhetsvurdering i

styring, strategi og forretningsmodell

i) Opplysninger som gis til foretakets administrasjons-, ledelses- og kontrollorganer,

og bærekraftsforhold som behandles av disse organene side 18

ii) Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og

forretnings-modell side 23,29,48,55,59

b) Samarbeid med berørte interessenter i

alle viktige trinn i aktsomhetsvurderingen

i) Interessenters interesser og synspunkter side 22

ii) Beskrivelse av prosessen for å fastsette og vurdere vesentlige påvirkninger,

risikoer og muligheter side 24

c) Identifisering og vurdering av negative

påvirkninger

i) Beskrivelse av prosessen for å fastsette og vurdere vesentlige påvirkninger,

risikoer og muligheter (herunder anvendelseskrav knyttet til spesifikke

bærekraftsforhold i de relevante ESRS-standardene) side 24

ii) Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og

forretningsmodell side 23

d) Iverksetting av tiltak for å håndtere disse

negative påvirkningene

i) emnespesifikke ESRS-standarder: gjenspeiler spekteret av tiltak, herunder

omstillingsplaner, gjennom hvilke tiltak påvirkningene håndteres. Side 32, 51, 57, 61 og

e) Oppfølging av denne innsatsens

effektivitet og kommunikasjon

i) emnespesifikke ESRS-standarder: når det gjelder måleindikatorer og mål.

Side 33, 52 og 58

GOV-5 Risikostyring og internkontroll med bærekraftsrapportering

Risikostyring og internkontroll av prosessen med å utarbeide bærekraftsrapporten består av:

Vesentlig

bærekrafttema

Risiko knyttet til feilrapportering Tiltak og kontroller

Alle Feilrapportering generelt

• Utkast til bærekraftrapportens deler utarbeides eller kontrolleres av de

som jobber tettest på de ulike bærekrafttemaene.

• Rapporten i sin helhet kontrolleres av fagansvarlig bærekraft, økonomisjef

og controller bærekraft.

Alle

Grønnvaskingsrisiko i strid med

markedsføringsloven og EU-

direktiver om bærekraftpåstander

og forbrukervern i det grønne

skifte.

• Opplæring i grønnvaskingsrisiko er gjennomført av fagansvarlig

bærekraft, controller bærekraft og marked og kommunikasjonsavdeling

• Dedikert gjennomgang av utkast til bærekraftrapport med tanke på

grønnvasking.

Risiko for endringer, feil eller

unøyaktigheter i estimerte

finansierte utslipp.

• Tiltak 2025: innhente klimaregnskap fra flere store enkeltkunder i bransjer

med stor andel av totale utslipp og høy karbonintensitet.

• Medium sikt: erstatte beregnede finansierte utslipp med faktiske

rapporterte utslipp, verifisert av tredjepart fra så mange virksomheter og

bransjer som mulig.

Strategi

SMB-1 Strategi, forretningsmodell

og verdikjede

SpareBank 1 Helgeland er et finanskonsern for Helgeland

med forretningsområder og tilknyttede produktselskaper

som komplementerer bankens tjenestetilbud. Banken

har 167 fast ansatte og 11 midlertidige ansatte fordelt på

bankens 4 kontorer i Mo i Rana, Brønnøysund, Mosjøen og

Sandnessjøen på Helgeland.

Konsernet har et variert tjenestetilbud innen tradisjonelle

banktjenester som lån og forsikrings- og spareprodukter

for både person- og bedriftskunder. Banken har ikke utlån

til strømproduksjon basert på fossil energi, kull-, tobakk-

eller våpenindustri.

Konsernets kundesegmenter er bedriftsmarkedet med

en eksponering på 10.131 mill. kr. og personmarkedet med

en eksponering på 30.876 mill. kr. inkl. overførte lån til

SpareBank 1 Boligkreditt per 31.12.2025.

Verdikjede

Konsernets oppstrøms verdikjede består først og

fremst av tilgang på og innhenting av kapital. Dette gjør

konsernet gjennom egenkapital, funding og innskudd.

Investorer kan vurdere bankens bærekraftprofil som en

del av selskapsanalysen og det er således en direkte link

mellom kapitalinnhenting og bankens bærekraftarbeid.

Konsernet bruker også kontorrekvisita og IT-utstyr for

å utføre sin virksomhet. Dette blir anskaffet gjennom

standardiserte anskaffelsesprosesser hvor også bærekraft

hensyntas som en del av en helhetsvurdering.

Nedstrøms verdikjede består hovedsakelig av bedrifts- og

personkunder. Produktene og tjenestene har bærekraft

integrert, og skal ikke bidra til skade på mennesker, natur

og samfunn.

Bankens visjon og ambisjoner på bærekraft

Banken skal bidra til å bygge et Helgeland som strekker

seg mot nye mål, samtidig som vi selvsagt kjenner røttene

og alt det gode vi bygger på. Bare på den måten kan

vi være det selvsagte førstevalget for kundene våre på

Helgeland.

Kombinasjonen av en lokalt styrt bank, med nærhet

og kjennskap til både folk, næringsliv og lokalsamfunn

gir oss en unik mulighet til å være en god medvandrer

for kundene i det grønne skiftet og i all omstilling som

medfølger. Banken tror at samarbeid gir de beste

resultatene. Derfor er ambisjonen for bærekraftarbeidet

vårt at vi både skal bidra selv, og at vi skal hjelpe kundene

våre og samfunnet ellers med å komme seg gjennom

omstillingen med verdiskapningen i behold, orden i

økonomien og trygghet for fremtiden. Bankens ansatte

er den viktigste ressursen for å lykkes med dette og god

forretningsdrift er avgjørende for å beholde markedets

tillit. Nye lover og reguleringer, endret kundeadferd

og klare forventninger i markedet krever utvikling på

bærekraftsområdet, og integrering mot bankens øvrige

forretningsområder.

Banken er i kontakt med flertallet av Helgelendingene,

de fleste bransjene og alle de små og store byene og

bygdene våre. Gjennom bankens og stiftelsens gave- og

sponsorvirksomhet, bidrar overskuddet som banken

genererer, til å skape bo- og bli-lyst på hele Helgeland.

Vi er opptatt av å forvalte det privilegiet ansvarsfullt, og

bidra til en bærekraftig frivillighet hvor inkludering står

sentralt.

Verdikjede

Styringsdokumenter bærekraft

Arbeidet med bærekraft og samfunnsansvar er forankret

i FNs prinsipper for bærekraftig bankdrift og FNs

bærekraftsmål, som begge legger føre-var-prinsippet til

grunn. I banken er dette arbeidet forankret i konsernets

strategiske plattform for 2023-2025. Styringsdokumentene

for bærekraft revideres årlig.

Det ble i 2025 vedtatt en ny bærekraftstrategi for 2025-

2026. Den bygger på en dobbel vesentlighetsanalyse og

tar sikte på å identifisere og håndtere påvirkning, risiko og

muligheter innenfor bærekraftfeltet. Bærekraftstrategien,

policy for samfunnsansvar og bærekraft, etiske

retningslinjer er tilgjengelig på bankens nettsider. Disse

er vedtatt av styret, gjelder hele organisasjonen og alle

aktiviteter, og er offentlig tilgjengelige.

Bankens arbeid med samfunnsansvar og bærekraft favner

bredt og påvirker alle deler av virksomheten. Hvordan det

jobbes med temaet og omfanget av arbeidsprosessene

varierer mellom virksomhetsområdene og ulike aktiviteter.

Samfunnsansvar og bærekraft har derfor en naturlig plass

i en rekke virksomhetsspesifikke styringsdokumenter, og

banken jobber kontinuerlig med å sørge for at disse er

oppdatert.

Samarbeid og initiativer

SpareBank 1 Helgeland ønsker å være en aktiv pådriver

for utviklingen av et bærekraftig samfunn, og er medlem

i flere samarbeid som på ulike måter bidrar til dette.

Sentrale aktører som det samarbeides med er:

• Miljøfyrtårn

• Finans Norge

• SpareBank 1 Alliansen

Hva Målsetting Måltall

Miljø

Utslippsredukson (E1)

netto nullutslipp innen 2050 i tråd med parisavtalen

Scope 2: 55 % utslippsreduksjon i 2030, 90 % i 2040

og netto null i 2050

Scope 3: 2,5 % årlig nedgang frem til 2030 og

netto null i 2050

Omstillingsfinansiering (E1)

Økt andel av utlån som kvalifiserer under bankens

rammeverk for bærekraftig finansiering

> 300 mill i BM

Økt andel av bærekraftige aktiviteter

Sosiale forhold

Egne ansatte (S1)

Langsiktig mål om å være en attraktiv og

utfordrende arbeidsplass

Ansattes engasjement på grønt nivå, på

en skal fra 1 –10 vil det si skår > 7. Måles

i systemet Winningtemp.

Opplevd ledelse på grønt nivå, på en

skal fra 1 –10 vil det si skår > 7. Måles i

systemet Winningtemp.

Arbeidsnærværet skal årlig være > 97 %

Likelønn og kjønnsbalanse i avdelingene og på

ledernivå

Berørte lokalsamfunn (S3)

Å være en drivkraft for vekst på helgeland Markedsandel >60 % + utlånsvekst

Å bidra til å skape et attraktivt bo- og nærmiljø

som bidrar til tilflytting og hindre fraflytting

Forbrukere og

sluttbrukere (S4)

Respektere de registrertes privatliv og familieliv,

sitt hjem og sin korrespondanse samt øvrige

menneskerettigheter

Etterlevelse av personopplysningsloven og

EUs personvernforordning (GDPR), øvrig

personvernregelverk og anerkjente veiledere

Understøtte forretningsdriften ved at SBH til

enhver tid har kontroll på sine behandlinger av

personopplysninge

Ikke skade omdømme til SBH gjennom korrekt

håndtering av personopplysninger

Virksomhetsstyring Forretningsskikk (G1)

Bekjempe økonomisk kriminalitet og

terrorfinansiering

Nulltoleranse for hvitvasking,

terrorfinansiering og alle andre former

for økonomisk kriminalitet

Bankens mål i forhold til bærekraftsrelaterte tema

SMB-2 Interessentenes

interesser og synspunkter

SpareBank 1 Helgeland har interessentdialog for

at deres perspektiver skal styrke kvaliteten på vår

bærekraftsrapportering, strategi og styring. Styret og

ledelse er gjort kjent med interessenters innspill.

Interessentdialog om bærekraft foregår kontinuerlig og

under vesentlighetsanalyse. Det er tema på møter med

kunder, lokalsamfunn, samarbeidspartnere og ansatte

gjennom hele året. I en tid med omstilling er det viktig

for banken å sikre god dialog med viktige interessenter.

De viktigste gruppene for interessentdialog som

gjennomføres løpende oppsummeres i tabellen under:

Ansatte

Investorer

Myndigheter

Frivillighet

Lokalsamfunn

og media

Interessent Hvorfor Hvordan

Kunder

Løpende øke forståelse for kunders og

forbrukernes behov.

• Bedriftskunder med engasjement > 5 mill. har en årlig samtale med sin

rådgiver.

• Det gjennomføres vurdering av kundens ESG-risiko i bankens ESG-modul.

Det ble gjennomført 334 vurderinger i 2024

• Kundeintervjuer

Ansatte

• Øke forståelse for ansattes trivsel og behov

• Involvering i vesentlighetsanalyse rundt

bankens samfunnsoppdrag, herunder miljø,

sosiale forhold og virksomhetsstyring

• Øke kompetanse på ESG hos medarbeidere

for å kunne ha dialog med kunder om

ESG er avgjørende for å kunne påvirke i

kundeporteføljen

• Medarbeidersamtaler og ordinære medvirkningsprosesser som

arbeidsmiljøutvalget, konsernutvalget, ansettelsesutvalget samt

ansattevalgte representanter i styret og forstanderskapet, sikrer at de

ansatte er godt informert, involvert og har reell mulighet til å påvirke

beslutninger.

• Opplæring, kurs og kompetanseprogram

Lokalsamfunn

og media

Banken er avhengig av innspill fra et vidt

spekter av organisasjoner med ulik ekspertise

for å kvalitetssikre arbeidet. Det er nødvendig

med et bredt samarbeid for at alle aktører

drar i samme retning og lærer av hverandre.

Samtidig ønsker banken å være åpen om eget

arbeid og løfte tema om bærekraft i finans.

• SBH bidrar til arrangementer og næringslivsmøter i alle byene vi har

kontor i. Det gir mulighet til jevnlig kontakt og dialog.

• På bankens egen Drivkraftkonferanse settes alltid bærekraft på

dagsorden.

• Intervju og møter med bedrifter og næringsforeninger i regionen

• De nordnorske næringsforeningene har gått sammen om programmet

Om:nord som en arena for grønn omstilling i nord. Banken er

økonomisk bidragsyter til prosjektet, og har bidratt faglig på flere

samlinger. Gjennom kompetanseheving og tilgjengeliggjøring av

relevant informasjon, tips og nyttige verktøy ønsker prosjektet å styrke

delingskulturen.

• Bankens egen ungdomsøkonom hadde dialog med 6000 elever på hele

helgeland i skoleåret 2023/2024

• Vi jobber aktivt med relevante medieutspill om samfunn, renter og

makroøkonomi"

Investorer

Sikre at våre nåværende og potensielle

investorer har informasjonen de etterspør

for å kunne vurdere vår forretningsmodell,

herunder ESG.

• Kvartalspresentasjonen og årsrapporten, som vedtas av styret, inneholder

informasjon om bærekraft og er en viktig del av dialogen om ESG rettet

mot nåværende og potensielle eiere.

• Intervju med bankens største eier

Myndigheter

Mange av endringene i finansnæringen er

regulatorisk begrunnet, også på ESG-feltet.

Det er viktig å sikre etterlevelse og for å

oversikt over myndighetenes forventninger

til banken og kommende reguleringer for

banken og bankens kunder.

• Finanstilsynet og EBA offentliggjør sine forventninger til

bærekraftsområdet med ujevne mellomrom. Disse gjennomgås løpende

av banken

Frivillighet

Bærekraft får stadig en større plass i våre

sponsoravtaler. Det er viktig å sikre at midlene

som deles ut bidrar til positiv påvirkning på

sosiale bærekraftsforhold og ikke påvirker

negativt på miljømessige forhold og

virksomhetsstyring.

• Banken har samarbeidsavtaler som ligger til grunn for den drivkraftstøtte

partnere mottar. Disse består av samfunnsmidler og sponsormidler

• Banken har god dialog med samarbeidspartnere underveis i

avtaleperiodene som vanligvis er 3 års-avtaler (Telefon, digitalt, fysiske

møter og sponsorseminar).

• Intervju med frivillighet og gavestiftelsen som er bankens største eier

Samarbeids-

partnere

Det er helt nødvendig med et godt

samarbeid innen bærekraft og

samfunnsansvar for å sørge for at vi drar i

samme retning, både innen finansbransjen og

på tvers av bransjer.

• SpareBank 1-alliansen har etablert et bærekraftsforum der det

samarbeides innenfor ulike bærekraftstema.

SMB-3 Vesentlige påvirkninger, risikoer og

muligheter og deres samspill med strategi

og forretningsmodell

Banken hadde ny prosess med revidering av dobbel

vesentlighetsanalyse våren 2025. Der ble 30 påvirkninger

og 31 risikoer og muligheter vurdert. Av disse ble 9

påvirkninger og 11 risikoer og muligheter funnet vesentlig.

Resultatene av analysen ble vedtatt i styret i august 2025.

Vesentlige påvirkninger

E1 - klimaendringer

Utslipp

SBH har en faktisk negativ påvirkning på klimaet gjennom å

finansiere utslipp av klimagasser i kundeporteføljen

Energiforbruk

SBH har en faktisk negativ påvirkning på miljøet gjennom å finansiere

forbruk av energi i kundeporteføljen

S1 - Egne ansatte Likestilling

SBH har en faktisk negativ påvirkning på egne ansatte gjennom

lønnsgap mellom kvinner og menn.

S3 - Berørte lokalsamfunn Berørte lokalsamfunn

SBH har en faktisk positiv påvirkning på lokalsamfunn ved å

finansiere lokale arbeidsplasser og dele ut samfunnsutbytte til

frivilligheten som skaper bolyst og inkludering

S4 - Forbrukere og sluttbrukere Personvern

SBH har en potensiell negativ påvirkning på kunders personvern

gjennom cyberangrep, interne systemer, tilgangsstyring etc

G1 - Forretningsetikk

Svindel

SBH har en potensiell negativ påvirkning gjennom sine systemer og

kanaler å tilgjengeliggjøre svindel

Korrupsjon og bestikkelser

SBH har en potensiell negativ påvirkning gjennom korrupsjon og

bestikkelser som involverer ansatte

Korrupsjon og bestikkelser

SBH har en potensiell negativ påvirkning gjennom å finansiere

kunder som utøver økonomisk kriminalitet.

Hvitvasking

SBH har en potensiell negativ påvirkning gjennom å ikke stanse

transaksjoner som hvitvasker penger

Vesentlige risikoer og muligheter

E1 - klimaendringer

Overgangs-klimarisiko

SBH har en faktisk risiko for verditap i porteføljen som følge av

overgangs- klimarisiko i porteføljen

Fysisk klimarisiko

SBH har en faktisk risiko for verditap i porteføljen som følge av fysisk

klimarisiko.

S1 - Egne ansatte

Kompetanse og feilprising

risiko

SBH har en potensiell finansiell risiko for verditap som følge av

feilprising av risiko på grunn av manglende kvalitet og innsikt i ESG-

data

Kvalifisert arbeidskraft

SBH har en potensiell finansiell risiko for å ikke få tak i kvalifisert

arbeidskraft som følge av demografiske endringer i landsdelen.

Attraktiv arbeidsplass

SBH har en faktisk mulighet til å få de best kvalifiserte søkerne

gjennom å være en, i lokal sammenheng, stor og atraktiv

kompetansearbeidsplass.

S3 - Berørte lokalsamfunn Samfunnsutbytte

SBH har en faktisk mulighet til å synliggjøre bankens samfunnsbidrag

på en måte som styrker kundelojalitet og konkurransekraft

S4 - Forbrukere og sluttbrukere Personvern

SBH har en potensiell risiko for omdømmetap og bøter dersom det

avdekkes avvik i arbeidet med Personvern

G1 - Forretningsetikkz

Hvitvasking av penger

SBH har en potensiell risiko for omdømmetap og bøter dersom det

avdekkes avvik i arbeidet med AHV eller at bankens medarbeidere

bidrar til å hvitvaske penger

Terrorfinansiering

SBH har en potensiell risiko for omdømmetap og bøter dersom det

avdekkes at bankens kunder har finansiert terror.

Svindel

SBH har en potensiell risiko for omdømmetap og bøter eller direkte

tap dersom bankens kunder svindles eller at arbeidet mot svindel ikke

er på et tilfredsstillende nivå

IT-sikkerhet

SBH har en potensiell risiko for omdømmetap og bøter dersom det

avdekkes avvik i arbeidet med IT-sikkerhet.

E1 Klimaendringer

Bankens arbeid med reduksjon av klimagassutslipp

og håndtering av klimarisiko vil kunne påvirke våre

strategier på for eksempel bransjesammensetning i

bedriftsmarkedet, hvilke objekter som skal finansieres og

hvilke produkter konsernet skal tilby. Alt dette forankret i

bankens strategi og klimaovergangsplan. Dette påvirker

markedsstrategien for BM og bankens bærekraftstrategi.

Banken har i 2025 vedtatt og implementert nytt grønt

produktrammeverk og er i stadig utvikling for å kunne tilby

produkter til kundene som gir incentiver til omstilling.

S1 Egne ansatte

Bærekraftstrategien inkluderer ambisiøse mål for arbeidet

med finansierte klimagassutslipp og bidrag til lag,

foreninger og samarbeidspartnere. Dersom banken skal

lykkes med dette, er de ansattes eierskap og kompetanse

den klart viktigste faktoren for å lykkes. Bankens arbeid

med egen arbeidsstyrke er forankret i bankens strategi.

HR-Policy, bærekraftstrategi, Etiske retningslinjer og rutine

for et likestilt og mangfoldig arbeidsliv og markedstrategi

BM operasjonaliserer ulike deler av arbeidet.

S3 Berørte lokalsamfunn

Gjennom gavetildelinger direkte fra bankens Gavefond

og Gavestiftelsen, eller indirekte via Sparebankstiftelsen

Helgeland har banken en faktisk, direkte positiv påvirkning

på vårt lokalsamfunn, men også en potensiell negativ

påvirkning hvis midlene som deles ut skader sosiale

eller miljømessige forhold. SpareBank 1 Helgelands

gavestiftelse og gavefondets tildelinger er forankret

i bankens verdier og strategi, gjennom standarden

Helgelandsløftet. Policy for marked, kommunikasjon

og samfunn operasjonaliserer store deler av arbeidet.

Strategien påvirkes i form av hvilke kriterier som skal ligge

til grunn for utdeling av midler.

S4 Forbrukere og sluttbrukere

For banken er det viktig å respektere de registrertes

privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse samt

øvrige menneskerettigheter. Banken skal sikre etterlevelse

av personopplysningsloven og EUs personvernforordning

(GDPR), øvrig personvernregelverk og anerkjente

veiledere. Dette arbeidet er beskrevet i bankens policy for

personvern.

G1 Forretningsskikk

At bankens tjenester misbrukes til ulike former for

økonomisk kriminalitet utgjør en potensiell finansiell risiko

og negativ påvirkning. En uetisk forretningskultur med

dårlig beskyttelse for varslere utgjør en potensiell negativ

påvirkning. Bankens arbeid med forretningsskikk er

forankret i bankens strategi og en rekke styringsdokument

som policy for samfunnsansvar og bærekraft,

bærekraftstrategi, risiko og kapitalstrategi, policy for

operasjonell risiko, etiske retningslinjer, policy for arbeid

mot økonomisk kriminalitet, standard mot hvitvasking,

terrorfinansiering og sanksjonsbrudd

Finansiell effekt av risikoene, mulighetene

og påvirkningene

SpareBank 1 Helgeland har p.t ikke kvantifisert

forventede finansielle effekter i forbindelse med

risikoene, mulighetene og påvirkningene identifisert i

dobbelt vesentlighetsanalyse. Forventede effekter er

vurdert kvalitativt. God risikohåndtering og ansvarlig

bankvirksomhet er en sentral del av godt bankhåndtverk

for å sikre verdier for fremtiden og for aksjonærene.

Klimaomstillingsplanen utgjør et sentralt tiltak for å sikre

robust håndtering av både påvirkning, risiko og muligheter

forbundet med vår portefølje.

Gitt vurderingen av identifiserte bærekraftsrelaterte

risikoer, som i all hovedsak har begrensede finansielle

effekter på kort sikt, er strategi og forretningsmodell

godt posisjonert i det korte bildet. ESG-risiko er integrert

i kapital- og risikostyring, og rammevektet styrkes

kontinuerlig og bygger opp under konsernets robusthet.

Håndtering av påvirkninger,

risikoer og muligheter

IRO-1 Beskrivelse av prosessen for å fastsette

og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer

og muligheter

Prosessen for å fastsette og vurdere vesentlige

påvirkninger, risikoer og muligheter er bygget på

prinsippet om dobbel vesentlighet. Prinsippet innebærer

å identifisere bærekrafttemaer som er vesentlige når det

gjelder påvirkningen foretakets egen aktivitet kan ha på

miljømessige og sosiale forhold tillegg til bærekrafttemaer

som er finansielt vesentlige basert på om disse er

finansielle risikoer eller muligheter for banken og således

kan påvirke foretakets verdi, lønnsomhet og omdømme.

1. Forstå kontekst

Forretningsmodell, verdikjede

og interessente

3. Vurdere og prioritere2. Identifisere og analysere

Påvirkninger, risikoer og

muligheter

4. Forankre og integrere

Rapportering, strategi

virksomhetsstyring

I prosessen av dobbel vesentlighetsanalyse har SpareBank 1 Helgeland fulgt følgende trinn:

Forstå

Fasen med å forstå kontekst tar utgangspunkt i en

grundig kartlegging av bankens verdikjede og aktiviteter.

Banken har identifisert hovedaktiviteter, sted i verdikjeden

(oppstrøms, nedstrøms, på tvers og egne aktiviteter),

sentrale underaktiviteter, sentrale aktører, nøkkelressurser

og bidrag til bankens omsetning. Dette er gjennomført

i samarbeid med ansatte på hvert enkelt fagfelt og på

ledergruppenivå.

Identifisere og analysere

Deretter er det tatt utgangspunkt i analysen i fase 1

for å identifisere og analysere påvirkninger, risikoer og

muligheter SpareBank 1 Helgeland har. I denne fasen er

flere verktøy benyttet - Blant annet scenarioanalyser,

interessentdialog og involvering av aktuelle avdelinger i

banken på fagfelt og ledergruppenivå.

Vurdere og prioritere

Etter dette er hver enkelt påvirkning, risiko eller mulighet

vurdert. Til dette arbeidet benyttes en scoremodell ved

hjelp av vurderingskriterier. Vurderingskriterieriene som

er benyttet er utarbeidet til å passe konsernets størrelse

og forretningsaktiviteter og er vedtatt av ledergruppen.

Scoremodellen benyttes for å sikre at banken fokuserer

sine ressurser mot de mest vesentlige påvirkningene,

risikoene og mulighetene banken har indentifisert i sitt

bærekraftsarbeid. Denne inneholder kvantitative verdier,

med mulighet for kvalitativ vurdering og justering av

verdier, dersom dette dokumenteres og begrunnes.

Vurdering av påvirkning: I scoringsmodellen for

påvirkning er størrelse eller skala, omfanget og for

negativ påvirkning, grad av uopprettelighet vurdert.

Gjennomsnittet av scoringen på dette blir konsekvensen

av påvirkningen og vurderes til slutt sammen med

sannsynligheten for at påvirkningen skjer.

Vurdering av risiko og muligheter: Når det gjelder vurdering av bankens risiko og muligheter er disse vurdert på

bakgrunn av estimert finansiell effekt og sannsynlighet. Terskler satt for finansiell effekt er i tråd med det overordnede

risikostyringsrammeverket til konsernet.

Vurderingskriterier påvirkningsanalyse

Score Konsekvens Sannsynlighet

Størrelse /skala Omfang/ utbredelse

Uopprettelighet for

negativ påvirkning

Ubetydelig: Veldig

lett påvirkning

med ubetydelige

konsekvenser for folk

eller miljø

Ubetydelig: Et

ubetydelig antall

rettighetshavere og/

eller umiddelbare

omgivelser omfattet

Relativt enkelt å

reversere: Krever

minimum innsats (>1 år)

Svært lite sannsynlig:

0-20% sannsynlighet for

at det skjer

Lav: Lett påvirkning

med lave konsekvenser

for folk eller miljø

Lav: Et lavt antall

rettighetshavere og/

eller lokalsamfunnet

omfattet

Opprettelig med

innsats: krever noe

innsats (1-2 år)

Lite sannsynlig: 20-40%

sannsynlighet for at det

skjer

Moderat: Moderat

påvirkning med

moderate konsekvenser

for folk eller miljø

Moderat: Et moderat

antall rettighetshavere

og/eller hele byer

omfattet

Vanskelig å rette opp:

Krever mye innsats (2-5

år)

Sannsynlig: 40-60%

sannsynlighet for at det

skjer

Alvorlig: Tung

påvirkning med alvorlig

konsekvenser for folk

eller miljø

Alvorlig: Et alvorlig antall

rettighetshavere og/

eller hele land omfattet

Svært vanskelig å rette

opp: Krever veldig

omfattende innsats (>5

år)

Ganske sannsynlig: 60-

80% sannsynlighet for at

det skjer

Kritisk: Veldig tung

påvirkning med kritiske

konsekvenser for folk

eller miljø

Kritisk: Et kritisk antall

rettighetshavere og/

eller hele verden

omfattet

Irreversibelt

Svært sannsynlig: 80-

100% sannsynlighet for

at det skjer (eller at det

pågår)

Scoring omfang antall rettighetshavere

Egne ansatte Arbeidere i verdikjeden

1 - ubetydelig antall <1 % (1-2 ansatte) 1-10

2- lavt antall 1-4 % (2-7 ansatte) 11-50

3 - moderat antall 5-10 % (8-16 ansatte) 51-200

4 - alvorlig antall 11-50 % (17-83 ansatte) 201-1000

5 - kritisk antall >50 % (84-167 ansatte) > 1000

Vurderingskriterier risikoer og muligheter

Score Finansiell effekt Sannsynlighet

Ubetydelig: 0-5 mill.

kr. og/eller ubetydelig

omdømmerisiko

Svært lite sannsynlig:

0-20% sannsynlighet for

at det skjer

Lav: 5-20 mill.

kr. og/eller lav

omdømmerisiko

Lite sannsynlig: 20-40%

sannsynlighet for at det

skjer

Moderat: 20-50 mill.

kr. og/eller moderat

omdømmerisiko

Sannsynlig: 40-60%

sannsynlighet for at det

skjer

Alvorlig: 50-75 mill.

kr. og/eller alvorlig

omdømmerisiko

Ganske sannsynlig: 60-

80% sannsynlighet for at

det skjer

Kritisk: Over 75 mill.

kr. og/eller kritisk

omdømmerisiko

Svært sannsynlig: 80-

100% sannsynlighet for

at det skjer (eller at det

pågår)

Scoring omdømmerisiko

Eksempel

1 - ubetydelig

omdømmerisiko

enkeltkunder som klager på

sosiale medier uten at det er

egnet til å vekke noen større

oppmerksomhet

2- lav

omdømmerisiko

Enkelstående negative oppslag i

lokale medier knyttet til en enkel

og avgrenset sak

3 - moderat

omdømmerisiko

En eller flere saker i lokale

medier som er egnet til å svekke

kunders tillit til banken

4 - alvorlig

omdømmerisiko

Alvorlige saker i offentligheten

knyttet til økonomisk kriminalitet,

personvern e.l. hvor banken

bøtlegges og hvor det kan være

fare for negativ kursutvikling

5 - kritisk

omdømmerisiko

Alvorlige saker i offentligheten

som med sikkerhet vil svekke

kunders og investorers tillit til

banken og som vil føre til negativ

kursutvikling

Forankre og integrere

Resultatet av den doble vesentlighetsanalysen er så

forankret i ledergruppe, styret, bankens bærekraftstrategi

og sentrale styringsdokumenter for de vesentlige

temaene. Det er videre satt ned mål, tiltak og KPIer for

å håndtere og måle utvikling for bankens påvirkninger,

risikoer og muligheter på en hensiktsmessig måte. Dette

arbeidet er et løpende arbeid, og utvikles over tid etter

hvert som bærekraftsområdet integreres videre i bankens

kjerneprosesser og styringsmekanismer.

For å kunne gjennomføre en grundig

vesentlighetsvurdering har det vært sentralt å

engasjere bankens viktigste interessenter. Les mer om

interessentdialog i ESRS2 – SMB2.

IRO-2 Opplysningskrav i ESRS-standarder som

er omfattet av foretakets bærekraftsrapport

De vesentlige bærekraftstemaene for SpareBank 1

Helgeland er klimaendringer (E1), egne ansatte (S1),

berørte lokalsamfunn (S3), forbrukere og sluttbrukere (S4)

og forretningsadferd (G1).

Forurensning (E2), vann og marine ressurser (E3),

biodiversitet og økosystemer, (E4) ressurseffektivitet

og sirkulær økonomi (E5) og arbeidere i verdikjeden

(S2) ble vurdert som uvesentlig gjennom nåværende

scoringsmetodikk. Banken vil derfor ikke rapportere

informasjon knyttet til disse temaene.

Rapporteringsindeks

Under følger en indeks for opplysningskrav som det

rapporteres på i denne rapporten. Opplysningskravene

innenfor de bankens vesentlige tema som er utelatt

er funnet uvesentlig på bakgrunn av vår nåværende

scoringsmetodikk i vår doble vesentlighetsanalyse.

Opplysningskrav Sidetall

ESRS E1

Klimaendringer

E1-1 - Omstillingsplan for begrensning av klimaendringer • 28

Opplysningskrav i forbindelse med ESRS 2 SBM-3 - Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill

med strategi og forretningsmodell

• 29

E1-2 - Policy for begrensning av og tilpasning til klimaendringer • 32

E1-3 - Tiltak og ressurser i forbindelse med strategier for klimaendringer • 32

E1-4 – Mål knyttet til begrensning av og tilpasning til klimaendringer • 33

E1-5 – Energiforbruk og energimiks • 33

E1-6 – Brutto klimagassutslipp innenfor virkeområde 1, 2, 3 og samlede klimagassutslipp • 34

E1-9 – Forventede finansielle virkninger av vesentlige fysiske risikoer og omstillingsrisikoer samt potensielle

klimarelaterte muligheter

• 42

ESRS S1 - Egen

arbeidsstyrke

Opplysningskrav i forbindelse med ESRS 2 SBM-3 - Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill

med strategi og forretningsmodell

• 48

S1-1 - Policy i forbindelse med egen arbeidsstyrke • 49

S1-2 - Rutiner for kontakt med egne arbeidstakere og arbeidstakerrepresentanter om påvirkninger • 50

S1-3 - Rutiner for å avhjelpe negative påvirkninger og kanaler der egen arbeidsstyrke kan gi uttrykk for bekymringer • 50

S1-4 - Tiltak knyttet til vesentlige påvirkninger på egen arbeidsstyrke og strategier for å håndtere vesentlige risikoer

og utnytte vesentlige muligheter i forbindelse med egen arbeidsstyrke, og effektiviteten av disse tiltakene

• 51

S1-5 - Mål for hvordan vesentlige negative påvirkninger skal håndteres, positive påvirkninger styrkes og vesentlige

risikoer og muligheter håndteres

• 52

S1-6 - Opplysninger om foretakets ansatte • 52

S1-7 - Opplysninger om arbeidstakere i foretakets egen arbeidsstyrke som ikke er ansatt • 53

S1-8 - Kollektivavtalers dekning og dialog mellom partene i arbeidslivet • 53

S1-9 - Mangfoldsparametrer • 53

S1-10 - Tilstrekkelig lønn • 53

S1-11 - Sosialstønad • 53

S1-13 - Måleindikator for opplæring og kompetanseutvikling • 53

S1-14 - Måleindikator for arbeidsmiljø • 54

S1-15 - Måleindikator for balanse mellom arbeid og fritid • 54

S1-16 - Måleindikator for godtgjøring (lønnsforskjell og samlet godtgjøring) • 54

S1-17 - Hendelser, klager og alvorlige menneskerettighetsbrudd • 54

ESRS S3 -

Berørte samfunn

Opplysningskrav i forbindelse med ESRS 2 SBM-3 – Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill

med strategi og forretningsmodell

• 55

S3-1 – Policy for berørte samfunn • 56

S3-2 – Rutiner for kontakt med berørte samfunn om påvirkninger • 57

S3-3 – Rutiner for å avhjelpe negative påvirkninger og kanaler der berørte samfunn kan gi uttrykk for bekymringer • 57

S3-4 – Tiltak knyttet til vesentlige påvirkninger på berørte samfunn og strategier for å håndtere vesentlige risikoer og

utnytte vesentlige muligheter i forbindelse med berørte samfunn, og effektiviteten av disse tiltakene

• 57

S3-5 – Mål for hvordan vesentlige negative påvirkninger skal håndteres, positive påvirkninger styrkes og vesentlige

risikoer og muligheter håndteres

• 58

ESRS S4 -

Forbrukere og

sluttbrukere

Opplysningskrav i forbindelse med ESRS 2 SBM-2 – Interessenters interesser og synspunkter

Opplysningskrav i forbindelse med ESRS 2 SBM-3 – Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill

med strategi og forretningsmodell

• 59

S3-1 – Policy for forbrukere og sluttbrukere • 60

S3-2 – Rutiner for kontakt med forbrukere og sluttbrukere om påvirkninger • 61

S3-3 – Rutiner for å avhjelpe negative påvirkninger og kanaler der forbrukere og sluttbrukere kan gi uttrykk for

bekymringer

• 61

S3-4 – Tiltak knyttet til vesentlige påvirkninger på forbrukere og sluttbrukere og strategier for å håndtere vesentlige

risikoer og utnytte vesentlige muligheter i forbindelse med forbrukere og sluttbrukere , og effektiviteten av disse

tiltakene

• 61

ESRS G1 –

Forretnings-skikk

Opplysningskrav i forbindelse med ESRS 2 IRO-1 – Beskrivelse av prosessene for å identifisere og vurdere vesentlige

påvirkninger, risikoer og muligheter

• 62

G1-1 – Policy for god forretningsskikk og bedriftskultur • 63

G1-2 – Håndtering av forbindelser med leverandører • 64

G1-3 – Forebygging og avdekking av korrupsjon og bestikkelser • 65

G1-4 – Tilfeller av korrupsjon eller bestikkelser • 66

ESRS E1 Klimaendringer

E1-1 Omstillingsplan for begrensning

av klimaendringer

SpareBank 1 Helgeland er på lik linje med øvrig næringsliv

ansvarlig for å redusere egne utslipp og skal bidra til

omstilling og reduksjon av utslipp i kundeporteføljen.

Bankens første klimaovergangsplan ble utarbeidet høsten

2024 med en bred involvering av ulike avdelinger før den

ble vedtatt i styret i begynnelsen av 2025. I denne runden

fokuserte vi på tiltak i egen drift og de mest vesentlige

bransjene målt etter utlånsvolum eller klimagassutslipp.

Planen skal revideres årlig, neste gang våren 2026.

De langsiktige målsetningene i omstillingsplanen er i tråd

med Parisavtalens mål om å hindre global oppvarming ut

over 1,5 grader celsius. Målene i scope 3 er satt i samsvar

med metodikken til Science Based Targets initiative

(SBTi). SBTi er den ledende standarden og stiller krav til

ambisjonsnivå både på mellomlang sikt (2030) og lang sikt

(2050) SBTi legger til grunn en ambisjon om å begrense

global oppvarming til godt under 2 °C i sine kortsiktige

mål. Dette innebærer et mindre ambisiøst reduksjonsnivå

enn for Scope 1 og 2 mot 2030, hovedsakelig på grunn av

usikkerhet knyttet til datakvalitet og utfordringene med å

samle konsistente utslippsdata i hele verdikjeden. Dette er

ikke ment som en hvilepute, men gir oss en mulighet til å

både være ambisiøse med begrenset data, samtidig som

vi gradvis forbedrer datakvaliteten. Dette legger et godt

grunnlag for mer presise utslippsberegninger når vi går

over i neste fase for de langsiktige målene.

Tiltak for å begrense klimaendringer kan grovt deles i to

hovedkategorier:

1. Reduksjon av klimagassutslipp i egen virksomhet, og

2. Allokering av kapital til bærekraftige aktiviteter.

I egen drift skal alle fossilbiler byttes ut til elbiler innen

2028 og investeringer i bygningsmasse skal gjøres med

fokus på energieffektivitet. I tillegg er gjenbruk satt

på dagsorden for å ta ned avfallsmengde, og bankens

reisepolicy fokuserer på å ta ned reising til et minimum

med tanke på reduksjon i både utslipp og kostnader.

Allokering av kapital til bærekraftige aktiviteter innebærer

både strategisk rådgivning knyttet til kommende

reguleringer og markedsforventninger, samt utvikling

og bruk av grønne finansielle produkter. Vårt grønne

produktrammeverk tar utgangspunkt i EU-taksonomiens

definisjon av bærekraftige aktiviteter, og tilbyr gunstigere

lånebetingelser for investeringer som oppfyller disse

kriteriene. Dette gir et økonomisk insentiv til å prioritere

bærekraftige løsninger.

Sammen med tiltakene for å oppnå målene og øvrige

drivere for utslippsreduksjon i samfunnet, skal dette bidra

til at banken oppnår klimanøytralitet innen 2050 i tråd med

Parisavtalen.

Strategi

År Scope 1 Scope 2 Scope 3

2030 Netto nullutslipp Redusere utslippene med 55 % 2,5 % årlige kutt

2040 - Redusere utslippene med 90 %

2050 - Netto nullutslipp Netto nullutslipp

Det er ikke identifisert innestengte klimagassutslipp eller forhøyet risiko for karbonintensive eiendeler. Dette skyldes

i stor grad at bankens utlån, som balanseføres som eiendel i balansen, har en løpetid som går ut før slike risikoer blir

realisert. Mange av kundene våre vil trolig ha både innestengte utslipp og karbonintensive eiendeler.

Avhengigheter og dilemmaer for omstilling

Landbruk

Det er mange aktiviteter banken ikke er direkte involvert i som vil være viktige for utslippene

fra våre landbrukskunder. Forskning og utvikling av metanhemmere i fôr kan bidra til store

utslippsreduksjoner. Det samme kan eventuelle etableringer av biogassanlegg i bankens

markedsområde. Bankens landbruksrådgivere skal være oppdaterte på utviklingstrekk i bransjen,

slik at kundene kan nyttiggjøre seg nye muligheter og teknologiutvikling. I tillegg er mangel på data

ei utfordring, da vi per i dag vil ha vanskelig for å måle effekt på tiltakene. Banken velger likevel å

gi finansiering til tiltak som gir en åpenbar klimagevinst, selv om det kan ta noe tid før vi kan måle

effekten av disse.

Sjøtransport

Teknologiutviklingen i utvikling av fartøy og lav- og nullutslippsløsninger er avgjørende for å

oppnå målene om mer miljøvennlig transport og næringsvirksomhet. Dette har banken begrenset

påvirkning på. Bransjeorganisasjoner, som Norges Rederiforbund, har etterspurt sterkere støtte fra

virkemiddelapparatet for å akselerere utviklingen

Fiske, fangst og oppdrett

Teknologiutvikling i bransjen, regulatorisk risiko og rammebetingelser påvirker denne bransjen.

Det betyr at det er svært mye som banken ikke påvirker, men som vil påvirke bransjens utslipp

og utvikling. Som nedgangen i fiskekvoter de siste årene har vist vil biologiske og miljømessige

faktorer spille en større rolle i bedriftskundenes lønnsomhet og omstillingsevne.

Bygg og anlegg

Bygg- og anleggsbransjen er påvirket av føringer fra myndigheter, offentlige anbudsregler og

teknologiutvikling som banken ikke har kontroll over. Krav om fossilfrie byggeplasser innen 2025 og

utslippsfrie innen 2030, kombinert med høye investeringskostnader og teknologiusikkerhet, skaper

utfordringer for kundene våre. For at SpareBank 1 Helgeland skal nå sine klimamål, er vi avhengige

av at bransjen tilpasser seg disse føringene, og at offentlige aktører og teknologiutvikling bidrar til

å gjøre omstillingen mulig. Banken vil fortsette å støtte kundene med finansiering og rådgivning for

å møte disse utfordringene.

Boligeiendom

For at SpareBank 1 Helgeland skal bidra til å nå mål for energieffektivisering av boliger, er vi

avhengige av en rekke eksterne faktorer vi som bank har begrenset påvirkning på:

• Offentlige støtteordninger som tilrettelegger for økonomisk støtte til boligeiere som ønsker å

oppgradere boligen sin.

• Framtidig energimiks og utslippsintensiteten til strømmen som blir levert til norske husholdninger.

Regulatoriske krav, som implementering av EU sitt bygningsenergidirektiv, som vil påvirke krav til

boliger i Norge.

• Strømpris og økonomisk bæreevne, hvor høyere strømpriser kan motivere til energitiltak, men

også legge økonomisk press på kundene.

• Tilgang på ressurser, inkludert bestemmende arbeidskraft og materiale for å gjennomføre

nødvendige energieffektiviseringstiltak.

• Data og teknologi, hvor tilgang til korrekt informasjon om energimerking og utvikling av nye,

innovative løsninger er avgjørende for å redusere utslippene fra boliger.”

Næringseiendom

For at SpareBank 1 Helgeland skal bidra til å nå mål for energieffektivisering av næringseiendom, er

vi avhengige av en rekke eksterne faktorer vi som bank har begrenset påvirkning på. Regulatoriske

krav fra myndigheter og kostnader på energi og tilgjengelig incentiv- og støtteordninger vil påvirke

i hvor stor grad disse målene kan realiseres. Banken vil bidra aktivt med finansiering og rådgivning

for å støtte våre kunder i omstilling av eiendommene sine i tråd med nasjonale og internasjonale

klimamål. Vi erkjenner likevel at denne omstillingen må skje på en lønnsom og bærekraftig måte

for kundene våre. Det er også avgjørende at SpareBank 1 Helgeland har produkter og tjenester

som møter eiendomskundene sine behov fremover. Per i dag tilbyr vi grønt næringslån, men vi ser

at videre produktutvikling er nødvendig for å støtte kundene best mulig i deres klimaarbeid og

omstilling.

28 29

SMB-3 Vesentlige påvirkninger, risikoer og

muligheter og deres samspill med strategi

og forretningsmodell

SpareBank 1 Helgeland har i forbindelse med sin

klimarisikoanalyse gjennomført en overordnet kvalitativ

scenarioanalyse for å forstå hvilken konsekvens

overgangs- og fysisk risiko kan påvirke bankens drift.

Risikoene er vurdert mot et lav- og et høyutslippsscenario

i henhold til Network for Greening the Financial Systems

(NGFS)s Net Zero 2050 og Current Policies scenarier.

Scenario Net Zero 2050

Scenarioet tar utgangspunkt i at Parisavtalen oppnås

og dermed begrenser global oppvarming til 1,5 grader

og når netto nullutslipp rundt 2050. Videre antas det

at bærekraftsrelaterte reguleringer introduseres

fortløpende og koordinert for å sikre måloppnåelse.

Karbonbinding benyttes for å eskalere dekarboriseringen,

men i begrenset form. Scenariet tar høyde for raske

teknologiske endringer. På generelt nivå antas det

at kunder og investorer vil bli mer klimabevisste og

etterspørre mer bærekraftige og klimavennlige produkter.

I dette scenariet er fysiske klimarisikoer relativt lave, mens

overgangsrisiko anses å være høy. Dette vil trolig ha en

direkte effekt på bankens drift.

Scenario Current policies

Scenarioet antar at det kun er implementerte reguleringer

som beholdes. Fossile energikilder og høyt energiforbruk

er fortsatt dominerende i det globale bildet. Den økende

mengden drivhusgasser leder i dette scenariet til en

utslippstopp rundt 2080 og global oppvarming på rundt

3˚C. Oppvarmingen har ført til irreversible endringer av

Jordas økosystem og klima, som økt havnivå og tap av

biologisk mangfold. Teknologiske endringer vil gå sakte

og bruk av karbonbinding vil være lavt. Vann vil i større

deler av verden være en knapp ressurs og klimarelaterte

konflikter vil øke som et resultat av svekket matsikkerhet

og levevilkår. Scenariet leder dermed til høyere fysisk

klimarisiko sammenlignet med Net Zero 2050.

Scenario Net Zero 2050

Overgangsrisiko

EU og Norge har de siste årene implementert en rekke omfattende reguleringer, som reduserer en kortsiktig

overgangsrisiko for banken. Reguleringene og endringene kan ha ulik påvirkning på ulike næringer som banken

bør være forberedt på. Eksempelvis vil manglende omstilling for bygg- og anleggsbransjen, eller landbruket,

kunne medføre omdømmerisiko som følge av mangel på ressurser til å etterkomme krevende reguleringer.

Dette vil kreve at banken investerer i interne ressurser og tjenesteutvikling som kan imøtekomme dette

behovet og pådrive omstilling for disse delene av næringslivet.

Helgeland som region vil trolig ha variable utfordringer med lakselus, tilhørende fiskesykdommer og dårlig

dyrevelferd i oppdrettsnæringen som følge av økt temperatur i havet. Dette vil trolig medføre økte drifts-

og investeringskostnader for næringen. Utfordringene næringen står ovenfor vil trolig medføre ytterligere

reguleringer, bøter og lignende fra Mattilsynet.

Fysisk risiko

Fysisk risiko holdes relativt lav i dette scenariet, da temperaturen ikke vil øke vesentlig. Sparebank 1 Helgeland

må allikevel være forberedt på hyppigere og kraftigere ekstremvær, eksempelvisHans i 2023 og Jakob i 2024).

Scenario Current Policies

Overgangsrisiko

Grunnet fysiske klimarisikoer, vil overgangsrisikoene være påvirket av disse selv om det regulatoriske holdes

forholdsvis konstant. Banken vil i dette scenariet risikere at avkastning fra grønne lån uteblir, og oppleve

hyppigere forekomst av nedskrivninger eller stranded assets som følge av at enkelte objekter er vesentlig

utsatt for fysisk klimarisiko. Oppdrettsnæringen vil bli påvirket av økte temperaturer i havet, som igjen

reduserer dyrevelferden og øker omdømmerisikoen for produksjonen av torsk og laks. I kombinasjon med

at den globale matsikkerheten vesentlig svekkes på lang sikt kan tilgjengeligheten på kritiske innsatsfaktorer

for det norske landbruket bli svekket (soya i fôr), i tillegg til at lokale alternativer uteblir. Summert kan dette

påvirke omdømmet til regionens matproduksjon, og i den lengste konsekvens forbrukerens tillit. Bygg- og

anleggsbransjen og transportnæringen omstilles ikke i dette scenariet og vil i høyeste grad fortsatt være

avhengig av fossilt brensel. Bankens tjenester for omstilling når ikke frem til disse sektorene.

Fysisk risiko

For Helgeland trekkes særlig fire fysiske klimarisikoer som sannsynlig for Nordland fylke; Ekstrem nedbør,

regnflom, jord-, flom- og sørpeskred, samt stormflo.

Årsnedbøren i Nordland er beregnet å øke med 20 %, inkludert en vesentlig økning i intensitet og hyppighet

av kraftig nedbør gjennom alle årstider. De største skadene på bebyggelse og infrastruktur oppstår

ofte i forbindelse med overvann, som skyldes mye regn på kort tid. Dersom ikke overvann er hensyntatt i

arealplanleggingen, vil erosjonsfaren være vesentlig større grunnet hastigheten på vannet på tette flater. Dette

kan medføre store ødeleggelser på lokal infrastruktur, eiendom, landbruket, oppdrettsnæringen og øvrige

næringer i varierende grad. Overvann kan i tillegg påvirke oppdrettsnæringen grunnet økt sannsynlighet for

spredning av miljøgifter fra avrenning og redusert saltinnhold.

De største økningene i flomstørrelse i Norge finnes hovedsakelig i Vestland og Nordland, med en økning opp

mot 40-60 % enkelte steder. Mot slutten av dette århundre kan Nordland fylke oppleve en endring i størrelsen

på 200-årsflom på opptil 28,8 %, hvor Helgeland vil oppleve den største økningen, særlig i vassdragene Vefsna,

Ranavassdraget/Ranelva og Røssåga. I tilhørigheten til disse vassdragene er det lokalisert kritisk infrastruktur

som kan medføre betydelige samfunnsmessige kostnader dersom en hendelse skulle inntreffe her.

Jord- og flomskred kan forekomme i hele regionen grunnet topografien. Enkelte områder i regionen er mer

utsatt enn andre. Eksempelvis er Leirskarddalen og Dunderlandsdalen risikoutsatte områder for jord- og

flomskred, hvor særlig sistnevnte kan medføre stor skade på viktig infrastruktur (E6 og Nordlandsbanen).

Dette utelukker ikke jord- og flomskred hendelser andre steder i regionen langs viktig infrastruktur for

transportnæringen eller for landbruket i regionen.

I tillegg anses kvikkleireskred, tørke, isgang og snøskred å ha en mulig sannsynlig økning.

Selv om det er besluttet å arbeide for å tilpasse seg

Scenario Net Zero 2050, oppstår det dilemmaer dersom

Norge og norsk næringsliv ikke oppnår klimamålene.

For et finanskonsern kan det være vanskelig å gå foran

med høyere ambisjoner enn resten av næringslivet, da

dette innebærer risiko for tap av kunder og forretning.

Det er viktig å erkjenne denne problematikken og

arbeide for å ivareta flere hensyn i både strategiske og

forretningsmessige beslutninger.

Banken skal være en støttespiller for kundene i

omstillingen til et lavutslippssamfunn, slik at både kundene

og banken styrker sin motstandskraft. For å påvirke

kundene i en mer bærekraftig retning kan både insentiver

og sanksjoner tas i bruk, men konsernet har foreløpig valgt

å fokusere på insentiver for å fremme bærekraftige valg.

Banken har satt KPI-er for volumet av grønn finansiering,

som et mål på hvordan utlånsporteføljen skal dreies i

ei mer bærekraftig retning. Disse målene er integrert i

forretningsområdenes egne mål og følges opp gjennom

bankens virksomhetsstyring.

Kvantifisering av eksponeringen mot fysisk klimarisiko

og overgangsrisiko for eiendom banken har pant er

beskrevet i E1-9 Forventede finansielle virkninger av

vesentlige fysiske risikoer og omstillingsrisikoer samt

potensielle klimarelaterte muligheter.

Vesentlige påvirkninger,

risikoer og muligheter

Policy Mål

Påvirkning: SBH har en faktisk negativ

påvirkning på klimaet gjennom å

finansiere utslipp av klimagasser og

energiforbruk i nedstrøms verdikjede

Risiko:

• SBH har en faktisk risiko for

verditap i porteføljen som følge av

overgangs- klimarisiko i nedstrøms

verdikjede

• SBH har en faktisk risiko for verditap

i porteføljen som følge av fysisk

klimarisiko i nedstrøms verdikjede

Klima-

overgangsplan

Scope 1: Netto null innen 2030

Scope 2: 55 % 2030. 90 % 2040. Netto null 2050.

Scope 3: 2,5 % årlig nedgang frem til 2030. Netto null 2050.

Scope 3, kategori 15: 2,5 % årlig nedgang frem til 2030. Netto null 2050.

Markedsstrategi PM

Andelen grønne lån/renoveringslån skal være større enn den totale

veksten.

Øke andelen boliger i porteføljen med energimerke.

Markedsstrategi BM Øke andel grønne lån på 300 mill. kr. pr år, netto null 2050

Bankens robusthet mot klimaendringer

I den årlige samlede vurderingen av konsernets

risikoeksponering og kapitalbehov (ICAAP) foretas det

en vurdering av konsernets samlede risikoeksponering

og kapitalbehov, herunder eksponering mot klimarisiko.

I 2025 er det foretatt vurderinger og scenariotesting

av klimarisiko for sikkerhetsobjekter i konsernets

utlånsportefølje med kort, mellomlang og lang

tidshorisont. Resultatene av dette vurderes opp mot

• Påvirkning på tapsvolum

• Påvirkning på ren kjernekapital

• Påvirkning på egenkapitalavkastning

Noen spesifikke analyser og stresstester som foretas

på bankens aktiva relatert til klimarisiko redegjøres

overordnet for i det følgende:

1. Stresstest av fysisk klimarisiko og overgangsrisiko

for eiendom

SpareBank 1 Helgeland har utviklet og implementert en

egen stresstest av klimarisiko som tar utgangspunkt

i scenarier med ulikt nivå av verdireduksjon på

sikkerhetsobjektet i sammenheng med at objektet er

utsatt for fysisk klimarisiko eller overgangsrisiko uttrykt

ved type energikarakter. Banken anvender resultatet fra

stresstestingen til å kunne vurdere finansiell robusthet

på kort, mellomlang og lang tidshorisont. Formålet er å

identifisere kunder og sikkerhetsobjekt som under ulike

scenario vil kunne gi en økning i forventede utlånstap,

og dermed hvilke kunder som banken burde ha økt

ESG-fokus på fremover. Metodiske tilnærminger og

anvendte scenarioer er fremdeles i en testfase og vil

videreutvikles de kommende årene.

2. Fysisk klimarisiko i eiendomsporteføljen

I tillegg til å vurdere finansiell robusthet på

porteføljenivå, anvender konsernet kartdata på fysisk

risikoeksponering knyttet til eiendom som er stilt som

sikkerhet for bankens utlån til både bedriftsmarked og

personmarked. Denne dataen anvendes til å vurdere

grad av konsentrasjon mot geografiske områder med

forhøyet risiko.

3. Overgangsrisiko i eiendomsporteføljen

For å nå både interne mål og EUs mål for reduserte

utslipp i 2030 og kun nullutslippsbygg fra 2050, vil

boliger og næringsbygg ha behov for betydelige

oppgraderinger fremover. Konsernet anvender data

fra eiendomsverdi som gir innsikt i hvor stor andel av

eiendomsporteføljen som har gyldig energimerking,

samt hvordan energimerkede sikkerheter fordeler

seg på de respektive energimerkeklassene. I tilfeller

hvor offisielle energimerker ikke foreligger, har banken

tilgjengelig data også på estimerte energimerker. Det

er implementert årlige måltall for energimerking for å

overvåke og sikre at porteføljen beveger seg i riktig

retning frem mot bankens langsiktige nullutslippsmål

4. Overgangsrisiko på øvrige sikkerheter

Det foretas analyser på konsentrasjon av utlån

på bransjenivå på porteføljen for øvrig. Dette for

å identifisere hvilke kunder og bransjer som kan

være utsatt for overgangsrisiko, og som samtidig

representerer en vesentlig andel av bankens samlede

aktiva.

Håndtering av påvirkninger, risikoer og muligheter

E1-2 Policyer for begrensning av og tilpasning til klimaendringer

Måleindikatorer og mål

E1-3 Tiltak og ressurser i forbindelse med strategier for klimaendringer

E1-4Mål knyttet til begrensning av og tilpasning til klimaendringer

Policy Beskrivelse Omfatter Ansvarlig Tilgjengelighet

Bærekraftstrategi

Dokumentet inneholder de overordnede

ambisjonene og målene banken har på

bærekraft

Alle ansatte

Fagansvarlig

bærekraft

Offentlig

Risiko og

kapitalstrategi

Fastsetter bankens risikovilje kvalitativt og

kvantitativt

Alle ansatte og

medlemmer i styret

Direktør risikostyring Intern

Klimaovergangsplan

Klimaovergangsplanen bygger på målet om

netto nullutslipp innen 2050, og inneholder

mål for scope 1,2 og 3 og tiltak for de mest

vesentlige bransjene.

Alle ansatte

Fagansvarlig

bærekraft

Offentlig

Markedstrategi PM

Bærekraft har en egen integrert del i

markedstrategien for PM. Denne beskriver

at man skal insentivere til omstilling med

konkurransedyktig prising av grønne

produkter

Rådgivere PM Direktør PM Intern

Markedstrategi BM

Bærekraft har en egen integrert del i

markedstrategien for BM. Denne beskriver

at man skal insentivere til omstilling med

konkurransedyktig prising av grønne

produkter. Strategien inneholder mål om

å etablere grønne lån på minimum 300

mill. kr. årlig og forteller at bærekraft skal

diskuteres og konkluderes i alle kredittsaker

og skadeforsikringssaker med premie over

100.000. For kredittsaker over 5 mill. kr. skal

det gjennomføres ESG-analyse.

Rådgivere BM Direktør BM Intern

Målsetting Tiltak

Netto null finansierte utslipp

• Grønt produktrammeverk som skal insentivere kunden til å ta bærekraftige valg

• Rådgivning om kommende reguleringer på bærekraftsfeltet

• Landbruk: Krav til bruk av kimakalkulator ved inngåelse av nye lån eller fornyelse av eksisterende

• Bygg og anlegg: Krav til kunde knyttet til elektrifisering av byggeplasser, god avfallshåndtering og rutiner

for kildesortering av fyllmasser

• Næringseiendom: Krav om energiattest

• ESG og overgangsfinansiering er tema i årlige oppfølgingsmøter med kunde

Netto null egne utslipp

• Utskiftning av fossilbiler til elbiler innen 2028

• Energieffektivisering ved renovering av egne bygg

• Gjenbruk på dagsorden ved renovasjon og ellers

• Retningslinjer for tjenestereiser tar sikte på å ta ned reising til et minimum

Reduksjon av ESG-risiko

• Alle engasjement over 5 mill. kr. skal vurderes i ESG-modul.

• ESG og overgangsfinansiering er tema i årlige oppfølgingsmøter med kunde

• Bærekraft vurderes og konkluderes i enhver kredittsak i BM.

Mål

Base-

line

Kort-

siktig mål +/-1 år

Status måloppnåelse

2025

Mål mellomlang sikt

(+/- 5 år)

Langsiktig mål

(>5 år)

Netto null innen 2030

scope 1

2023

Reduksjon i utslipp

(tCO2E)

Nedgang 41% Netto null inen 2030

Netto Null scope 2 innen

2050

2023

Reduksjon i utslipp

(tCO2E)

Nedgang 36 %

55 % nedgang i utslipp

innen 2030

90 % nedgang i utslipp

innen 2040 og Netto

null innen 2050

Netto null scope 3 innen

2050

2023

Reduksjon i utslipp

(tCO2E)

Nedgang 14 %

15 % nedgang innen

2030

Netto null innen 2050

Andel grønne lån/

renoveringslån skal være

større enn total vekst

2024

Andel grønne lån/

renoveringslån skal være

større enn total vekst

Vekst utlån totalt: 2,1 %

Vekst grønne lån: 83,6 %

Øke andel grønne lån i

BM med 300 mill. kr pr år.

2024

Vekst på over 300 mill. kr

i grønne låt i 2025

Vekst grønne lån BM 2025:

120 mill. kr

Energiforbruk og energimiks 2025 2024

Brenselforbruk fra andre fossile kilder (MWh) 23 34

Forbruk av kjøpt eller ervervet elektrisitet og fjernvarme (MWh) 1.557 1.748

Samlet fossilt energiforbruk (MWh) 1.580 1.782

Fossile kilders andel av samlet energiforbruk (%) 100% 100%

*Det er vanskelig å si noe sikkert om status på måloppnåelse for reduksjon av utslipp i scope 3 da datakvaliteten i

finansierte utslipp (utslipp fra kunder i utlånsporteføljen) er på et lavt nivå og i stor grad baseres på bransjeestimater.

For utfyllende informasjon om dette se E1-6.

E1-5 Energiforbruk og energimiks

Bankens energibruk er knyttet til strømforbruk og fjernvarme i de fire lokasjonene hvor banken har kontor i tillegg til

forbruk av bensin og diesel i bankens bilpark. Banken har ikke opprinnelsesgarantier.

E1-6 Brutto klimagassutslipp innenfor scope

1, 2, 3 og samlede klimagassutslipp

SpareBank 1 Helgeland sitt klimagassregnskap er

utarbeidet i henhold til «The Greenhouse Gas Protocol

Initiative» - GHG-protokollen og Finans Norges veileder for

beregning av finansierte utslipp. I bankens klimaregnskap

er utslipp banken har operasjonell kontroll over inkludert.

Utslipp fra felleskontrollerte virksomheter og tilknyttede

selskap ikke er konsolidert inn. Klimaregnskapet gjelder

for konsern. Prinsipper for konsolidering fremgår i note

1– regnskapsprinsipper i det finansielle årsregnskapet. I

tillegg er overførte lån til SpareBank 1 Boligkreditt inkludert

i kategori 15 – finansierte utslipp.

SpareBank 1 Helgeland skal ha et aktivt forhold til sitt

klimaregnskap og gjennomfører et kontinuerlig arbeid mot

å bli en ressursbesparende og miljøeffektiv organisasjon

gjennom å stille krav til egen organisasjon, leverandører

og andre samarbeidspartnere.

Endringer i klimagassregnskapet fra 2024

Banken har fulgt PCAF sin anbefaling om å erstatte

deres utslippsfaktorer levert av Exiobase med

deres nye faktorer levert av CEDA (Comprehensive

Environmental Data Archive). Disse vurderes av PCAF å

være av vesentlig høyere kvalitet og kan i motsetning

til Exiobase-faktorene brukes på nasjonalt nivå og på

detaljert bransjenivå. Exiobase sine utslippsfaktorer

kunne for norske banker bare brukes for landgruppen

«advanced economies» og på overordnet bransjenivå.

Denne metodeendringen vurderes å være så vesentlig at

utslippstall for sammenligningsår må re-kalkuleres med nye

utslippsfaktorer.

Basisår og rekalkulering av klimagassregnskapet

Bankens praksis for rekalkulering av basisår er i tråd med

GHG-protokollen og identifiserer tre aktiviteter som

utløser rekalkulering:

1. Strukturelle endringer. Dette vil f.eks. være oppkjøp,

fusjon eller salg av betydelige eiendeler.

2. Endringer i beregningsmetodikk eller forbedringer i

nøyaktigheten av utslippsfaktorer eller aktivitetsdata.

Dette kan for eksempel være tilgang på mer nøyaktig

data, som signifikant øker datakvaliteten og som kan

beregnes tilbake i tid. Dette vil kun være aktuelt dersom

det fører til en bedre forståelse for utslippene og

mulighetene til å redusere disse.

3. Forekomst av betydelige feil. Her setter banken

grensen på 5 % som signifikansgrense, da dette er en

vanlig praksis blant mange selskaper.

Lokasjonsbasert vs markedsbasert metode

Banken har valgt å benytte en lokasjonsbasert metode

fremfor en markedsbasert tilnærming for målsetninger

og strategisk planlegging. Den viktigste faktoren her er

den, relativt sett, enhetlige strømmiksen i NO4-regionen,

som innebærer en høy grad av konsistens i energikildene

som brukes. Med begrenset import/eksport av elektrisitet

produsert på fossile kilder og en høy andel fornybar

energi i denne regionen sikrer dette at strategiene er

tilpasset de spesifikke miljømessige forholdene i bankens

geografiske markedsområde.

Kategorier ekskludert i bankens klimagassregnskap

SpareBank 1 Helgeland har gjennomført screening på

de 15 kategoriene i scope 3. Basert på vesentlighet og

skjønnsmessig vurdering, rapporteres det ikke på disse

kategoriene:

• Kategori 8 – Leide lokaler/utstyr: Konsernet eier i

hovedsak lokaler og utstyr, og mengden utslipp blir

uvesentlig.

• Kategori 9 – Transport og distribusjon av solgte varer:

Banken har ikke produksjon av fysiske varer.

• Kategori 10 – Prosessering av solgte produkter: Banken

har ikke produksjon av fysiske varer.

• Kategori 11 – Bruk av solgte produkter: Banken har ikke

produksjon av fysiske varer.

• Kategori 12 – Behandling av kasserte solgte produkter.

Banken har gjort utslippsberegninger i for kasserte

bankkort i 2023 og 2024. Resultat av andel utslipp er så

lav at den blir uvesentlig i klimagassregnskapet. I 2023

og 2024 er det beregnet utslipp på henholdsvis 0,5 og

2,0 tCO2e basert på antall utstedte kort disse årene.

• Kategori 14 – Franchiser: Banken har ikke franchiser.

Metode for beregning av utslipp i scope 1, 2, og 3.

Kategori Metode Svakheter i metoden

Plan for å bevege seg opp i

datakvalitetshierarkiet

Scope 1

Utslipp fra

drivstoff,

bensin og

diesel

Det er innhentet primærdata på drivstoffsforbruk,

drivstofftype og antall kjørte km i organisasjonen.

Utslippsfaktoren for drivstoff er hentet fra Finans

Norges veileder for finansierte utslipp, side 38.

Metoden tar ikke hensyn til

kjøretøyspesifikke parametre

som størrelse på motor og

årsmodell. Metoden tar heller

ikke hensyn til innblanding av

biodrivstoff i norsk bensin og

diesel

Ingen plan om å legge ressurser i å bevege seg

opp i datakvalitet da bankens biler uansett skal

byttes til nullutslippskjøretøyer innen 2030

Scope 2

Lokasjons-

baserte utslipp

elektrisitet,

norsk miks

Data på energiforbruk (strøm og elektrisitet) er

innhentet og er presise primærdata. Faktorene som

brukes er NVEs utslippsfaktorer, norsk miks.

Metoden tar ikke høyde

for regionale forskjeller for

utslippsfaktor. Strømmiksen

i NO4 har mindre innslag av

importert strøm fra fossile

kilder. Dette reflekteres dårlig

når det brukes tall fra nasjonal

miks.

Dette gir høyeste mulige datakvalitet, uten

revisjon.

Scope 3

Kategori 1,

innkjøpte varer

og tjenester

Spend-basert metode. Kostnaden (MNOK)

multipliseres med utslippsfaktor gitt hvilken type

vare/tjeneste. Utslippsfaktorene er hentet fra

DFØ (utslipp for statlige innkjøp) https://dfo.no/

nokkeltall-og-statistikk/innkjop-i-offentlig-sektor/

utslippsfaktorer-statlige-innkjop

Metoden vil ikke fange opp

overgang til mer eller mindre

miljøvennlige leverandører

og tar heller ikke hensyn til

prisstigning

Banken vil vurdere å gå til anskaffelse av

systemer som kan gi mer finmasket informasjon

om enkeltanskaffelser for å gå fra sekundær- til

primærdata.

Kategori 2,

innkjøpte

anleggsmidler/

kapitalvarer

Spend-basert metode. Kostnaden (MNOK)

multipliseres med utslippsfaktor gitt hvilken type

vare/tjeneste. Utslippsfaktorene er hentet fra

DFØ (utslipp for statlige innkjøp) https://dfo.no/

nokkeltall-og-statistikk/innkjop-i-offentlig-sektor/

utslippsfaktorer-statlige-innkjop

Metoden vil ikke fange opp

overgang til mer eller mindre

miljøvennlige leverandører

og tar heller ikke hensyn til

prisstigning

Banken vil vurdere å gå til anskaffelse av

systemer som kan gi mer finmasket informasjon

om enkeltanskaffelser for å gå fra sekundær- til

primærdata.

Kategori 3,

utslipp relatert

til energi-

produksjon

Aktivitetsbasert-metode. Basert på antall liter

drivstoff og antall kWh registrert i scope 1 og

2, beregnes utslippene assosiert med både

produksjonen og overføringstapet av energikildene.

Alle faktorene brukt til denne estimeringen er

hentet fra nettsiden https://carbonsaver.org/

tools/CO2e_factors.php, som inneholder relevante

faktorer for utslipp fra britiske selskaper.

Gitt at faktorene baserer seg

på britiske utslipp og industri,

er et potensielt et høyere eller

lavere utslippstall for norsk

industri.

Potensielt undersøke alternative datakilder

som kan gi mer nasjonale/norske estimater/

utslippstall

Kategori 4,

Innkjøpte

transport og

distribusjons-

tjenester

Spend-basert metode. Kostnaden (MNOK)

multipliseres med utslippsfaktor gitt hvilken type

vare/tjeneste. Utslippsfaktorene er hentet fra

DFØ (utslipp for statlige innkjøp) https://dfo.no/

nokkeltall-og-statistikk/innkjop-i-offentlig-sektor/

utslippsfaktorer-statlige-innkjop

Metoden vil ikke fange opp

overgang til mer eller mindre

miljøvennlige leverandører

og tar heller ikke hensyn til

prisstigning

Banken vil vurdere å gå til anskaffelse av

systemer som kan gi mer finmasket informasjon

om enkeltanskaffelser for å gå fra sekundær- til

primærdata.

Kategori

5, avfalls-

håndtering

Beregningene er basert på antall kg av forskjellig

typer avfall. Antall tCO2-ekvivaleter regnes ut ifra

antall kg avfall multiplisert med avfallsspesifikk

utslippsfaktor per kg gitt type avfall. Banken er

sertifisert Miljøfyrtårn og utslippsfaktorer hentes

derfra.

Metoden vil ikke fange opp

overgang til mer eller mindre

miljøvennlige teknologi hos

leverandør.

Ikke mulig å oppnå bedre datakvalitet på

dette tidspunkt.

Kategori 6,

forretnings-

reiser

Fly: Tall for utslipp hentes direkte fra Berg-

Hansens Power BI-rapport Business Insight.

Tog: Multiplisert antall togreiser med

utslippsspesifikk faktor for gjennomsnittlig

togreise. Kilde for utslippsfaktor er Miljløfyrtårn.

Kjøregodtgjørelse: Det er samlet inn primærdata

(antall kjørte km) i organisasjonen. Dette er

multiplisert med utslippsfaktor fra Miljøfyrtårnet.

Hotell: Nytt for 2024 er at det innhentes tall for

estimerte utslipp direkte fra Berg-Hansen basert

på antall hotellovernattinger (deres tall innhentes

fra GreenView.

Det finnes ikke data på

type drivstoff relatert til

kjøregodtgjørelsen for de

første 10 mnd i 2023. For de

to siste månedene i 2023

er det data på andel elbil

og dette er estimert til å

andelsmessig gjelde resten

av året.

Faktorene for

kjøregodtgjørelse

og tog vil ikke ta inn

virksomhetspesifikke

tekonologiske endringer,

men fra og med 2024 tas det

hensyn til drivstoffspesifikk

kjøregodtgjørelse.

Ingen

Kategori 7 fortsetter på neste side >>

Kategori Metode Svakheter i metoden

Plan for å bevege seg opp i

datakvalitetshierarkiet

Kategori 7,

pendling,

ansattes reise

til og fra jobb

Det gjennomføres årlig en datainnsamling der

ansatte melder inn reisemåte, hvilken type drivstoff,

antall km reiseveg, og estimert antall dager i året

det reises inn til kontoret. Utslippsfaktoren for

drivstoff er handbook of Emission Factors (HBEFA,

www.hbefa.net) og hensyntar innblanding av

biodrivstoff på norsk bensin og diesel.

Metoden tar ikke hensyn til

kjøretøyspesifikke parametre

som størrelse på motor og

årsmodell.

Ingen

Kategori 8,

Leide lokaler/

utstyr*

* * *

Kategori 9,

Transport og

distribusjon av

solgte varer*

* * *

Kategori 10,

Prossesering

av av solgte

produkter*

* * *

Kategori 11,

Bruk av solgte

produkter*

* * *

Kategori

12, Slutt-

behandling

av solgte

produkter

* * *

Kategori 13,

Utleide lokaler

og utstyr

Andel strøm fra bankens utleide lokaler legges i

denne kategorien. Beregnes med samme metode

som scope 2

Metoden tar ikke høyde

for regionale forskjeller for

utslippsfaktor. Strømmiksen

i NO4 har mindre innslag av

importert strøm fra fossile

kilder. Dette reflekteres dårlig

når det brukes tall fra nasjonal

miks.

Dette gir høyeste mulige datakvalitet, uten

revisjon.

Kategori 14,

Franchiser*

* * *

Kategori 15,

investeringer

(utslipp

i utlåns-

porteføljen)

Se beskrivelse under Se beskrivelse under Se beskrivelse under

Metode scope 3, kategori 15 - eiendom

Det benyttes flere datakilder for å beregne finansierte

utslipp fra bankens utlån med pant i bolig og

næringseiendom. Informasjon om det enkelte objektet er

førende for hvilke metoder som benyttes. Energimerke/

estimert energimerke gir PCAF datakvalitet 3. Ved mangel

på energimerke kan informasjon om bygningstype,

byggeår og areal brukes for å estimere utslipp fra boligen.

Dette gir datakvalitet 4 eller 5. Eiendomstype garasje og

ubebygd tomt er ikke inkludert. Det beregnes heller ikke

utslipp der banken ikke har tilstrekkelig informasjon om

boligtype. Informasjon om utslipp knyttet til forskjellige

boligtyper hentes fra PCAFs database.

Banken rapporterer i tråd med GHG-protokollen,

på estimater basert på lokasjons og markedsbasert

utslippsfaktorer for strøm. Fordelingsfaktoren for byggets

utslipp er definert som utestående eksponering mot

bygg delt på verdien på bygget. Dette multipliseres med

byggets utslipp for å ende opp med bankens finansierte

utslipp forbundet med lån til bygget.

Metode scope 3, kategori 15 – landbruk

For å estimere utslipp for aktive landbrukskunder benyttes

aktivitetsdata på kundenivå. Aktivitetsdataen skiller på

forskjellige dyr og typer areal hos kunden. Utslippsfaktorer

fra Platonrapporten «klimagassutslipp fra norsk jordbruk

fordelt på areal, dyr og matproduksjon» kombineres med

aktivitetsdataen for å estimere kundens utslipp.

Metode scope 3, kategori 15 - resterende BM-kunder

Resterende kunder i bedriftsmarkedet får beregnet

utslipp basert på enten deres egenrapporterte utslipp

(datakvalitet 1 eller 2) eller basert på deres NACE-kode

og utslippsfaktorer fra PCAFs database (CEDA) med

datakvalitet 4 eller 5 basert på tilgjengelige regnskap

i Brønnøysundregistrene. Ved tilgjengelige data i

Brønnøysundregistrene får beregningen datakvalitet 4.

Hvis det ikke er tilgjengelige regnskapsdata, blir utslippet

estimert med utslippsfaktor tilsvarende datakvalitet 5.

Her ekskluderes kunder som har fått utslipp beregnet i

eiendom eller landbruk.

Datakvalitet

SpareBank 1 Helgeland rapporterer på datakvalitet etter denne modellen fra veilederen til Finans Norge:

Datakvaliteten på de forskjellige postene i klimaregnskapet ser slik ut:

Det ble gjort manuelle søk etter klimaregnskap i BM-

porteføljen for å prøve å heve datakvalitet for finansierte

utslipp i bedriftsmarkedet i forbindelse med arbeidet med

bankens klimagassregnskap for 2025.

Søket omfattet de 10 kundene med størst utlånsvolum

og de 10 kundene med størst utslippsvolum. Blant disse

fant vi en kunde med utlånsvolum tilsvarende 1,6 % av

BM-porteføljen med klimaregnskap egnet til å benytte i

vår rapportering. Med bransjeestimater hadde kunden

3. største utslipp i kundeporteføljen hvis kategorien

landbruk ekskluderes. Egne rapporterte utslipp viser

at kunden driver vesentlig mer energieffektivt enn

bransjegjennomsnittet og hevet kunden fra datakvalitet 4

til datakvalitet 2.

Det er liten endring i datakvalitet fra 2024 til 2025. I

perioden har datakvaliteten gått fra 3,37 til 3,31 for

utlånsporteføljen. I de andre kategoriene er datakvaliteten

lik med fjoråret.

Datakvalitet Beregningsmetode Alt. Variabel

Rapporterte utslipp fra selskapet

1a Verifiserte, rapporterte utslipp

1b Rapporterte, ikke-verifiserte utslipp

Beregnede utslipp basert

på fysisk aktivitet

Beregnede utslipp basert på energiforbruket og tilhørende

utslippsfaktorer

3 2b

Beregnede utslipp basert på fysiske produksjonsdata og

tilhørende utslippsfaktorer

Beregnede utslipp basert

på økonomisk aktivitet

Beregnede utslipp basert på selskapets omsetning og

bransjespesifikke utslippsfaktorer pr. omsetning

5 3b

Beregnede utslipp basert på selskapetsbalanseverdier og

bransjespesifikke utslippsfaktorer pr. verdienhet

DATAKVALITET

2024 2023

Klimagassutslipp innenfor scope 1

Brutto klimagassutslipp innenfor scope 1

2 2

Klimagassutslipp innenfor scope 2

Brutto lokasjonsbaserte klimagassutslipp innenfor scope 2

2 2

Brutto markedsbaserte klimagassutslipp innenfor scope 2

2 2

Vesentlige klimagassutslipp innenfor scope 3

1 Innkjøpte varer og tjenester

4 4

2 Investeringsvarer

4 4

3 Brensel og energirelaterte aktiviteter (ikke omfattet av virkeom-råde 1 eller 2)

3 3

4 Oppstrøms transport og distribusjon

4 4

5 Avfall generert under drift

3 3

6 Forretningsreiser

3 3

7 Pendling for ansatte

2 2

15 Finansierte utslipp

3.31 3.37

Klimagassregnskapet, mål og grad av måloppnåelse for konsernet ser per 31.12.2025 slik ut:

Endring i utslipp fra basisår

Scope 1-utslippene er redusert med -41 % fra basisår. Dette

skyldes reduksjon i bensin – og dieselforbruk til egne

kjøretøyer i 2024

Scope 2-utslippene omfatter bruk av energi beregnet

både med lokasjonsbasert og markedsbasert metode.

Utslippene i denne kategorien er redusert med -36 %

(lokasjonsbasert metode). Dette skyldes redusert forbruk

av kwh i bankens bygg

Scope 3-utslippene omfatter indirekte utslipp fra varer og

tjenester foruten energi. Her ser vi en reduksjon i utslipp

på 14 % fra basisår. For konsernet rapporteres det på

utslipp i disse kategoriene:

• Innkjøpte varer og tjenester

• Investeringsvarer

• Brensel og energirelaterte aktiviteter

(ikke omfattet av scope 1 eller 2)

• Oppstrøms transport og distribusjon

• Avfall generert under drift

• Forretningsreiser

• Pendling for ansatte

• Utleide lokaler og utstyr

• Investeringer – herunder finansierte utslipp i konsernets

utlånsportefølje

Retrospektivt Milepæler og målår

Basisår 2023 2025

%20

25/2023

2030 2040 2050

Årlig % mål/

basisår

Klimagassutslipp innenfor scope 1

Brutto klimagassutslipp innenfor scope 1

(tCO2-ekv.)

10 6

-41%

-100%

Prosentandel av klimagassutslipp innenfor

scope 1 fra regulerte ordninger for handel

med utslippskvoter (%)

0% 0%

Klimagassutslipp innenfor scope 2

Brutto lokasjonsbaserte klimagassutslipp

innenfor scope 2 (tCO2-ekv.)

70 45

-36%

-55% -90% -100%

Brutto markedsbaserte klimagassutslipp

innenfor scope 2 (tCO2-ekv.)

893 833

-7%

-55% -90% -100%

Vesentlige klimagassutslipp innenfor scope 3

Samlede indirekte brutto klimagassutslipp

innenfor scope 3 (tCO2-ekv.)

109.382 93.522

-14%

-100% -2.5 %

1 Innkjøpte varer og tjenester 532 510

-4%

-100% -2.5 %

2 Investeringsvarer 265 82

-69%

-100% -2.5 %

"3 Brensel og energirelaterte

aktiviteter (ikke omfattet av scope 1 eller 2)" 98 73

-26%

-100% -2.5 %

4 Oppstrøms transport og distribusjon 25 15

-40%

-100% -2.5 %

5 Avfall generert under drift 7 1

-85%

-100% -2.5 %

6 Forretningsreiser 121 51

-58%

-100% -2.5 %

7 Pendling for ansatte 1.549 876

-43%

-100% -2.5 %

13 Utleide lokaler og utstyr 10 7

-30%

-100% -2.5 %

15 Investeringer 106.776 91.907

-14%

-100% -2.5 %

Samlede klimagassutslipp

Samlede klimagassutslipp (lokasjonsbaserte)

(tCO2-ekv.)

109.463 93.574

-15%

-100% -2.5 %

Samlede klimagassutslipp (markedsbaserte)

(tCO2-ekv.)

110.286 94.362

-14%

-100%

Kategori 1: Innkjøp av varer og tjenester.

I kategorien innkjøp av varer og tjenester ser vi en

nedgang på -4 %.

Kategori 2: Innkjøpte anleggsmidler/kapitalvarer

I denne kategorien ser vi en nedgang på 69 %. I 2021

startet ombygging av bankens hovedkontor i Mo i Rana.

Hovedbiten av ombyggingen skulle ta 2 år og i 2023

kunne de ansatte igjen samles under et tak etter å ha

sittet på midlertidige lokasjoner i ombyggingsperioden.

Hovedkontoret er eid av bankens datterselskap Bankbygg

Mo AS. Denne ombyggingen utgjør 85 % av utslipp i denne

kategorien for basisår.

Kategori 3: Brensel og energirelaterte aktiviteter

(ikke omfattet av scope 1 eller 2)

Kategorien tar for seg utslipp relatert til produksjon av

energien forbrukt i scope 1 og 2. Her ser vi en nedgang på

26 % fra basisår.

Kategori 4: Innkjøpte transport og distribusjonstje-

nester

Kategorien omfatter porto og kjøp av andre

transporttjenester. Her ser vi en nedgang på 40 % i fra.

Dette skyldes fokus på digital kommunikasjon med kunder

til fordel for utsending av brev.

Kategori 5: Avfallshåndtering

I denne kategorien ser vi en reduksjon på hele 85 %

Dette skyldes nevnte ombygging av hovedkontor hvor

hoveddelen av rivning skjedde i 2022 og 2023.

Kategori 6: Forretningsreiser

I denne kategorien ser vi en reduksjon på hele 58 % fra

basisår. Tidlig i 2024 innførte banken nye retningslinjer for

reising i banken med fokus på bærekraft og reduksjon av

utslipp. Dette har resultert i en nedgang i antall flyreiser og

antall kjørte km hvor ansatte har mottatt kmgodtgjørelse.

Andelen kjøring med elbil øker stadig og bidrar positivt.

Kategori 7: Pendling, ansattes reise til og fra jobb.

Utslipp fra pendling er redusert med 43 % fra basisår.

Antall ansatte i banken er på nivå med fjoråret, men

andelen ansatte som kjører elbil eller sykler/går til

jobb økt. Noe av økningen skyldes en ombygging av

kartleggingen. Kartleggingen inkluderer nå samkjøring til

jobb, og resulterer derfor i nedgang.

Kategori 15: Utslipp i utlånsporteføljen

Til tross for vekst i utlånsvolum har finansierte utslipp

gått ned med 14 %. Utlånsveksten har kommet i mindre

utslippstunge næringer i tillegg til at det har vært

avslutning av kundeforhold og nedbetaling av lån i

utslippstunge næringer.

Utslippsberegningene i kategori 15 vist i tabellen under er

i stor grad basert på usikre estimater grunnet manglende

klimaregnskap hos kundene i porteføljen. Det er dermed

vanskelig å si noe sikkert om utviklingen som har vært.

Det arbeides med å løfte datakvalitet innenfor de ulike

bransjene som finansieres. Det er først når en vesentlig

andel av porteføljen rapporterer klimaregnskap at dette

bildet endrer seg.

Scope 1 og 2 Scope 3

2025

Utlån

totalt

(MNOK)

Finansierte

utslipp

scope 1-2

(tCO2e)

%andel av

finansierte

utslipp

Vektet

data-

kvalitet

Utslipps-

intensitet

(tCO2e)/-

brutto

utlån

Finansierte

utslipp

scope 3

(tCO2e)

Annen tjenesteyting 65 49 0.1 % 4.5 0.7 1.203

Bergverksdrift og utvinning 24 145 0.2 % 4.0 6.1 206

Bygge- og anleggsvirksomhet 548 493 0.5 % 4.1 0.9 6.596

Eiendomsvirksomhet 4.375 736 0.8 % 4.1 0.2 9.227

Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting 554 4 0.0 % 4.1 0.0 1.071

Finansiell tjenesteyting 311 2 0.0 % 4.1 0.0 53

Forretningsmessig tjenesteyting 56 81 0.1 % 4.1 1.4 576

Forsyning av elektrisitet, gass, damp og kjøleluft 229 201 0.2 % 4.0 0.9 47

Helse- og sosialtjenester 86 35 0.0 % 4.6 0.4 452

Industri 697 8.152 8.9 % 4.1 11.7 16.669

Landbruk 1.390 70.373 76.6 % 3.0 50.6 30.885

Fiske og havbruk 724 2.737 3.0 % 3.6 3.8 6.526

Kulturell virksomhet, idrett og fritidsaktiviteter 93 21 0.0 % 4.4 0.2 549

Lønnet arbeid i private husholdninger og annen

vareproduksjon og tjenesteyting i private

husholdninger til eget bruk

245 10 0.0 % 4.1 0.0 7.971

Offentlig administrasjon og forsvar, og

trygdeordninger underlagt offentlig forvaltning

15 - 0.0 % 5.0 - 17

Overnattings- og serveringsvirksomhet 239 157 0.2 % 4.2 0.7 1.216

Telekommunikasjon, dataprogrammering,

konsulentvirksomhet, datainfrastruktur og andre

tjenester tilknyttet informasjonsteknologi

14 19 0.0 % 4.3 1.3 117

Transport og lagring 124 3.458 3.8 % 4.4 27.8 3.276

Undervisning 28 28 0.0 % 4.3 1.0 151

Utgivelse, kringkasting, innholdsproduksjon og

distribusjonsvirksomhet

6 3 0.0 % 5.0 0.4 43

Vannforsyning, avløps-, renovasjons- og

oppryddingsvirksomhet

11 327 0.4 % 4.3 30.0 208

Varehandel 190 537 0.6 % 4.1 2.8 4.363

Sum næring 10.026 87.567 95.3 % 3.9 8.7 91.422

Personmarked 30.876 4.340 4.7 % 3.1 0.1

Sum Bedriftsmarked og personmarked 40.902 91.907 100.0 % 3.3 2.2 91.422

Scope 1 og 2 Scope 3

2024

Utlån

totalt

(MNOK)

Finansierte

utslipp

scope 1-2

(tCO2e)

%andel av

finansierte

utslipp

Vektet

data-

kvalitet

Utslipps-

intensitet

(tCO2e)/-

brutto

utlån

Finansierte

utslipp

scope 3

(tCO2e)

Annen tjenesteyting 78 53 0.1 % 4.5 0.7 1.270

Bergverksdrift og utvinning 27 141 0.1 % 4.0 5.2 279

Bygge- og anleggsvirksomhet 387 441 0.4 % 4.1 1.1 6.019

Eiendomsvirksomhet 4.397 981 0.9 % 4.2 0.2 3.310

Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting 645 4 0.0 % 4.6 0.0 2.298

Finansiell tjenesteyting 644 37 0.0 % 4.4 0.1 497

Forretningsmessig tjenesteyting 78 102 0.1 % 4.3 1.3 911

Forsyning av elektrisitet, gass, damp og kjøleluft 231 198 0.2 % 4.0 0.9 47

Helse- og sosialtjenester 90 35 0.0 % 4.7 0.4 516

Industri 585 227 0.2 % 4.0 0.4 11.987

Landbruk 1.396 72.812 69.4 % 3.0 52.2 32.190

Fiske og havbruk 728 8.126 7.7 % 4.2 11.2 7.079

Kulturell virksomhet, idrett og fritidsaktiviteter 100 24 0.0 % 4.5 0.2 629

Lønnet arbeid i private husholdninger og annen

vareproduksjon og tjenesteyting i private

husholdninger til eget bruk

197 8 0.0 % 4.1 0.0 919

Offentlig administrasjon og forsvar, og

trygdeordninger underlagt offentlig forvaltning

36 - 0.0 % 5.0 - 43

Overnattings- og serveringsvirksomhet 369 200 0.2 % 4.1 0.5 1.396

Telekommunikasjon, dataprogrammering,

konsulentvirksomhet, datainfrastruktur og andre

tjenester tilknyttet informasjonsteknologi

4 15 0.0 % 4.0 3.7 53

Transport og lagring 549 15.133 14.4 % 4.1 27.6 9.666

Undervisning 39 39 0.0 % 4.4 1.0 222

Utgivelse, kringkasting, innholdsproduksjon og

distribusjonsvirksomhet

3 8 0.0 % 4.8 2.6 29

Vannforsyning, avløps-, renovasjons- og

oppryddingsvirksomhet

11 261 0.2 % 4.2 22.9 165

Varehandel 294 855 0.8 % 4.1 2.9 6.561

Sum næring 10.888 99.700 95.0 % 4.0 9.2 86.084

Personmarked 29.183 5.271 5.0 % 3.1 0.2

Sum Bedriftsmarked og personmarked 40.071 104.971 100.0 % 3.4 2.6 86.084

Utslipp og energiforbruk for eiendommer SpareBank 1 Helgeland har pant i:

31.12.2025

Gj.snittlig

byggeår

Gj.snittlig

BRA

Antall

eiendommer

Næringseiendom 1984 542 1.835

Bolig 1977 155 17.283

31.12.2025

Lokasjonsbasert

scope 1-2

Markedsbasert

scope 1-2

Lokasjonsbasert

vs markedsbasert

utslipp

Utlån

MNOK

Estimerte

finansierte

utslipp (tCO2e)

Karbon-intensitet

(tCO2e pr MNOK i

utlån)

Estimerte

finansierte utslipp

(tCO2e)

Karbon-

intensitet

(tCO2e pr MNOK

i utlån)

Næringseiendom 5.771 1.672 0.3 73.897 12.8

Bolig 30.876 4.340 0.1 163.485 5.3

31.12.2024

Lokasjonsbasert

scope 1-2

Markedsbasert

scope 1-2

Lokasjonsbasert

vs markedsbasert

utslipp

Utlån

MNOK

Estimerte

finansierte

utslipp (tCO2e)

Karbon-intensitet

(tCO2e pr MNOK i

utlån)

Estimerte

finansierte utslipp

(tCO2e)

Karbon-

intensitet

(tCO2e pr MNOK

i utlån)

Næringseiendom 6.257 1.678 0.3 66.711 10.7

Bolig 29.183 5.271 0.2 184.277 6.3

31.12.2025

Estimert totalt

strømforbruk for

alle eiendommer

(MWh/år)

Gj.snittlig

strømforbruk (kWh/

m2/år)

Gj.snittlig

strømforbruk per

eiendom (MWh/m2/

år)

Gj.snittlig ustslipp

lokasjonsbasert (kg

CO2e/m2)

Næringseiendom 287.597 203 0.20 2.5

Bolig 648.763 193 0.19 2.4

31.12.2024

Estimert totalt

strømforbruk for

alle eiendommer

(MWh/år)

Gj.snittlig

strømforbruk (kWh/

m2/år)

Gj.snittlig

strømforbruk per

eiendom (MWh/m2/

år)

Gj.snittlig ustslipp

lokasjonsbasert (kg

CO2e/m2)

Næringseiendom 297.146 198 0.20 3.1

Bolig 631.568 195 0.20 3.0

31.12.2024

Gj.snittlig

byggeår

Gj.snittlig

BRA

Antall

eiendommer

Næringseiendom 1984 535 1.936

Bolig 1977 154 17.181

E1-9 Forventede finansielle virkninger

av vesentlige fysiske risikoer og

omstillingsrisikoer samt potensielle

klimarelaterte muligheter

SpareBank 1 Helgeland har p.t ikke kvantifisert forventede

tapsavsetninger i forbindelse med klimarisiko i sin

utlånsportefølje eller egen drift, men vi har identifisert

utlån med pant i eiendom eksponert mot fysisk klimarisko

og overgangsrisiko i porteføljen i tillegg til at vi har

foretatt en risikoklassifisering ved hjelp av ESG-modulen

for BM-kunder med engasjement over 5 mill. kr.

Vurdering av ESG-risiko i ESG-modulen

I 2023 tok konsernet i bruk ESG-modulen for

kredittinvilgelser på BM. ESG-modulen er et viktig

virkemiddel i omstilling av konsernets bedriftskunder.

Denne benyttes i forbindelse med kredittinvilgelse for å

kartlegge risikobildet i BM-porteføljen. Modulens struktur

og oppbygging kan kort oppsummeres med følgende:

• Separat score for fysisk risiko, overgangsrisiko,

samfunnsansvarsrisiko og selskapsstyringsrisiko på

kunden.

• Iboende bransjerisiko for å gjenspeile at bransjer har

ulikt utgangspunkt

• Spørsmål som kan bidra til god rangeringsevne gis

større vekting i ESG-scoren, mens øvrige spørsmål gis

lavere vekting

• 12 ulike bransjespesifikke moduler sikrer at kundens

score baserer seg på den aktuelle bransjens spesifikke

risikoer og muligheter

Kundens ESG-risiko skal alltid vurderes ved kreditt-

innvilgelse. For alle BM-kunder med eksponering over 5

mill. kr. skal det i tillegg foretas en risikoklassifisering. Det

er hittil scoret 326 kunder med eksponering over 5 mill. kr.

med et samlet volum på 5.093 mill. kr. eller 48 % av BM-

porteføljen. Samlet kvantifisering av score ser slik ut:

Eiendomsporteføljens eksponering mot

fysisk klimarisiko

Langtidsvurderinger av konsernets risikoeksponering

utfordres av datatilgang og -kvalitet, samt usikkerhet

ved predikering av utfall over tid. Nord-Norge er

spesielt sårbart for havnivåstigninger og stormflo.

I 2023 fikk konsernet tilgang til kartdata fra NVE og

Norkart, som Eiendomsverdi har koblet til eiendommer.

Risikokartleggingen inkluderer datapunkter for alle

panteobjekter med tilordnet utlånssaldo og risiko for

skred, overvann, havnivå, flom og kvikkleire. Risikotypene

er delt inn i akutt og kronisk risiko. Bruken av kartdata i

kredittinnvilgelsen vil bli sentral for å redusere risiko for

strandede eiendeler. Naturskader dekkes av forsikringer,

men kan føre til avkortning og redusert markedsverdi.

Konsernet er eksponert for naturskader gjennom

eierskap i SpareBank 1-Gruppen og fall i markedsverdi.

Forsikringsporteføljene i Fremtind er veldiversifisert,

men naturkatastrofer utgjør en konsentrasjonsrisiko.

Eksponeringen i Norge begrenses gjennom Norsk

Naturskadepool. I den grad et panteobjekt er utsatt for

reell fysisk klimarisiko vil dette kun være en direkte risiko

for banken i situasjoner eller hendelser forsikringen til

låntaker ikke dekker, eller hvis panteobjektet reduseres i

verdi som følge av eksponering mot fysisk klimarisiko.

Akutt klimarisiko innebærer risikoen for skader eller

tap som følge av skred, overvann, flom eller kvikkleire.

Disse hendelsene kan forverres av klimaendringer og ha

negative konsekvenser for natur, samfunn og økonomi.

Kronisk klimarisiko refererer til risikoen for skader eller

tap som følge av langsiktige klimaendringer som påvirker

natur, samfunn og økonomi. Økte havtemperaturer og økt

smelting av isbreer forhøyer risikoen for havnivåstigning

langs norskekysten, noe som kan true kystområder, øyer,

byer og infrastruktur med oversvømmelse, erosjon og

saltvannsinntrengning.

Eiendommer som banken har pant i vurderes etter en

risikoscore mellom 0 og 6, der 0 innebærer ingen risiko,

mens 6 er svært høy risiko. En score på 3 eller høyere

anses som vesentlig risiko, og klassifiseres som akutt eller

kronisk avhengig av risikokategorien. Kronisk klimarisiko

inneholder kategorien havnivå, mens akutt klimarisiko

inneholder kategoriene flom, kvikkleire overvann og skred.

Eiendommer som er eksponert mot både akutt og kronisk

klimarisiko telles ikke dobbelt. Totalt utlån med pant i

eiendom utgjør 37.056 mill. kr og utgjør 90,4 % av brutto

utlån inkludert overførte lån til SpareBank 1 Boligkreditt AS.

Vi har ikke data på om det har blitt gjennomført tiltak for

å sikre bygg mot den type risiko man er eksponert mot, ei

heller om lokal vegetasjon eller terrengdetaljer forhindrer

skred. Dette er noen eksempler på ting som ikke fanges

opp i analysen.

17,5 % av utlån med pant i eiendom er eksponert mot

vesentlig fysisk klimarisiko. Av disse finner vi den

største andelen i klimarisikokategorien overvann. Andel

med vesentlig fysisk risiko (3 eller høyere) har størst

konsentrasjon i risikoscore 3 og 4.

Risikonivå

Antall

BM-

kunder

Volum

utlån

(mill. kr.)

Gjennomsnittlig

totalscore (0-10)

Lav 72 1.872 7.3

Moderat 251 3.203 5.1

Høy 3 18 2.6

Total 326 5.093 6.5

Fordeling risikotype og andel av total saldo og antall eiendommer

Geografisk eksponering mot fysisk klimarisiko (konsentrasjonsrisiko)

I Rana kommune, hvor banken har størst eksponering i utlån, ser vi en høyere andel eksponering mot fysisk risiko enn

øvrige kommuner. Dette skyldes at Rana har større eksponering enn gjennomsnittet i porteføljen i alle kategorier

i akutt klimarisiko (overvann, skred, kvikkleire og flom). For kronisk klimarisiko (havnivå) har Rana kommune lavere

eksponering enn gjennomsnittet.

Fordeling risikoscore

Fordeling risikokategori

Klimarisiko-kategori Antall eiendommer Utlånssaldo (mill. kr) Utlån %

Flom 144 351 0.9 %

Havnivå 686 1.312 3.5 %

Kvikkleire 641 1.572 4.2 %

Overvann 1.157 3.141 8.5 %

Skred 268 672 1.8 %

Total fysisk risiko 2.707 6.440 17.4 %

Klimarisiko-kategori Utlånssaldo (mill. kr.) Andel av saldo

Akutt klimarisiko 5.292 14.3 %

Kronisk klimarisiko 1.312 3.5 %

Total fysisk klimarisiko 2.707 17.4 %

Andel fysisk risiko Andel totalt utlån

Rana kommune 32.5 % 26.8 %

Vefsn kommune 13.7 % 12.5 %

Mangler kommune 11.1 % 8.8 %

Brønnøy 8.7 % 9.3 %

Alstahaug 4.9 % 7.1 %

Oslo 4.1 % 3.8 %

Trondheim 3.3 % 2.8 %

Øvrige 21.7 % 28.9 %

Totalt 100.0 % 100.0 %

Risikoscore Utlån bolig og næringseiendom (mill.kr)

0 17.756

1 6.047

2 6.207

3 2.965

4 1.646

5 777

6 1.052

Uten score 604

Totalsum 37.056

Klimarisiko-kategori Antall eiendommer Andel av antall eiendommer

Akutt klimarisiko 2.107 10.6 %

Kronisk klimarisiko 686 3.4 %

Total fysisk klimarisiko 2.707 13.6 %

Utlån bransje Antall kunder scoret Volum (mill.kr.)

Fysisk risiko

(0-10), etter iboende

justering

Gjennomsnittlig

totalscore (0-10)

Næringseiendom 84 1.713 7.0 4.5

Industri og øvrige 50 772 7.5 6.4

Landbasert oppdrettsanlegg 7 700 7.0 6.2

Havbruk 2 164 7.1 5.1

Eiendomsprosjekter 15 399 8.4 5.7

Kraftproduksjon (fornybar) 1 2 10.0 8.5

Shipping 6 69 10.0 5.7

Transport 4 40 10.0 6.0

Maskin og

byggeentreprenører

20 177 10.0 5.6

Landbruk 126 884 6.2 5.7

Borettslag 10 173 7.8 6.1

Sum 325 5,093 IA 5.5

Eiendomsporteføljens eksponering mot overgangsrisiko

Låneporteføljen til bolig og næringseiendom er utsatt for overgangsrisiko, og en sentral faktor i den sammenheng er

fordelingen av energimerker.

Fordeling av utlånsvolum til boliger og næringseiendom på offisielle og estimerte energimerker:

Bransjefordeling fysisk klimarisiko i BM-porteføljen

Fysisk risiko er en egen underliggende risikokategori, med ulike bransjespesifikke spørsmål i ESG-modulen. Det justeres

i tillegg for iboende risiko for bransjen kunden er tilhørende. Forventet effekt av fysisk risiko er som ventet høyest i

landbruk, en primærnæring som er særlig naturavhengig. Øvrige bransjer er i mindre grad forventet å bli påvirket av

fysisk risiko. Den gjennomsnittlige totalscoren for fysisk risiko er gjennomgående høyere enn gjennomsnittlig totalscore

for samtlige bransjer. Dette indikerer at det er andre typer risiko utover fysisk risiko som utgjør den største ESG-risikoen.

Energimerke Offisiell (mill.kr) Estimert (mill kr) Totalsum Andel

A 509 658 1,168 3%

B 2,069 1,447 3,515 9%

C 1,515 868 2,383 6%

D 2,097 2,884 4,981 13%

E 2,863 4,012 6,875 19%

F 3,374 2,189 5,564 15%

G 3,773 2,222 5,995 16%

Uten 6,575 - 6,575 18%

Totalsum 22,775 14,280 37,056 100%

Utlån bransje Antall kunder scoret Volum (mill.kr.)

Fysisk risiko

(0-10), etter iboende

justering

Gjennomsnittlig

totalscore (0-10)

Næringseiendom 84 1.713 3.2 4.5

Industri og øvrige 50 772 5.8 6.4

Landbasert oppdrettsanlegg 7 700 5.7 6.2

Havbruk 2 164 4.9 5.1

Eiendomsprosjekter 15 399 4.9 5.7

Kraftproduksjon (fornybar) 1 2 7.9 8.5

Shipping 6 69 4.1 5.7

Transport 4 40 4.9 6

Maskin og

byggeentreprenører

20 177 4.3 5.6

Landbruk 126 884 5.3 5.7

Borettslag 10 173 5.2 6.1

Sum 325 5.093 IA 5.5

Overgangsrisiko for boliger

For å omstille eiendomsporteføljen til netto null, må alle

eiendommer energieffektivisere og/eller produsere egen

energi slik at de blir nullutslippsbygninger i 2050. For å få

innsikt i overgangsrisiko ser vi på eiendommer tilknyttet

lån med saldo etter 2050. Pr 31.12.25 utgjør dette en

utlånssaldo i 2050 på 3.805 mill. kr. og 6.962 eiendommer

mot 2.088 mill. kr. og 4.886 eiendommer pr 31.12.24.

Andelen lån med saldo i 2050 vil øke vesentlig hvert år mot

2050 og det rimelig å anta at også utsatt portefølje vil øke

hvert år fremover.

Utsatt portefølje: Videre har vi sett på hvilke av disse

lånene som har energimerke F eller G med saldo i 2050

som har en indikator for høy sannsynlighet for mislighold

og lav sikkerhet (belåningsgrad over 75 %) for å finne

utsatt portefølje. Pr 31.12.25 utgjør utsatt portefølje 132 mill.

kr. eller 0,4 % av saldo i 2050 i boliglånsporteføljen mot 140

mill. kr. eller 0.5 % av saldo i boliglånsporteføljen i 2050 for

2024.

Overgangsrisiko for næringseiendom

For å omstille eiendomsporteføljen til netto null, må alle

eiendommer energieffektivisere og/eller produsere egen

energi slik at de blir nullutslippsbygninger i 2050. For å få

innsikt i overgangsrisiko ser vi på eiendommer tilknyttet

lån med saldo etter 2030. Grunnen til at vi ser på 2030

i stedet for 2050, er at næringseiendommer typisk har

kortere nedbetalingstid enn boliger, og det er derfor

mer relevant å vurdere lån på kortere sikt. Pr 31.12.25

utgjør dette en utlånssaldo i 2030 på 3.191 mill. kr. og 705

eiendommer.

Utsatt portefølje: Videre har vi sett på hvilke av disse

lånene som har energimerke F eller G med saldo i 2030

som har en indikator for høy sannsynlighet for mislighold

og lav sikkerhet (belåningsgrad over 75 %) for å finne

utsatt portefølje. Pr 31.12.25 utgjør utsatt portefølje

4 mill. kr. eller 0,1 % av saldo i 2030 i næringseiendom.

Bransjefordeling overgangsrisiko i BM-porteføljen..

Overgangsrisiko er en egen underliggende risikokategori,

med ulike bransjespesifikke spørsmål i ESG-modulen.

Det justeres i tillegg for iboende risiko for bransjen

kunden er tilhørende. Næringseiendom scorer lavest på

overgangsrisiko. Dette skyldes både relativt høy iboende

risiko, samt strenge krav og forventninger fra myndigheter

for omstilling. Ny teknologi og stimulering i form av

støtteordninger fra myndigheter, ser ut til å ta lenger tid

enn forespeilet. Det er i tillegg tunge investeringsbarrierer

for å kunne omstille seg, noe som gjør at arbeidet

med omstilling må skje i et langsiktig perspektiv. Den

gjennomsnittlige totalscoren er lavere for overgangsrisiko

sammenlignet med gjennomsnittlig totalscore for samtlige

bransjer.

Grønn andel i utlånsporteføljen

Grønt obligasjonsrammeverk

Kriterier i grønt obligasjonsrammeverk i SpareBank 1 Helgeland inkluderer bolig og næringseiendom definert som

bærekraftig i henhold til EU-taksonomiens artikkel 8.

Kvalifisert grønn andel i utlånsporteføljen i morbank:

Utlån kvalifisert i henhold til grønt obligasjonsrammeverk til boligkredittselskapene utgjør 1.061 mill kr.

pr 31.12.25 mot 1.129 pr 31.12.24. Dette er i sin helhet utlån med pant i boligeiendom.

31.12.2025

Kvalifisert grønn andel kategori Volum (MNOK) Andel Andel av brutto utlån

Boligeiendom 2.653 75% 14.7 %

Næringseiendom 862 25% 21.8 %

Totalt 3.515 100% 16.0 %

Grønne obligasjoner (mill. kr)

Instrument (ISIN) Dato utstedelse Forfall 2025 2024

NO0011089542 9/1/2021 3/6/2026 500 500

NO0011100786 9/13/2021 3/19/2027 500 500

NO0013529560 3/31/2025 10/4/2029 500

Totalt 1.500 1.000

31.12.2025 31.12.2024

Grønne obligasjoner i % av kvalifisert grønn andel utlån 42.7 % 31.7 %

Andel grønne obligasjoner allokert til kvalifisert

grønn andel utlån

100% 100%

Kvalifisert grønn låneportefølje (mill. kr.) 2.015 2.158

31.12.2024

Kvalifisert grønn andel kategori Volum (MNOK) Andel Andel av brutto utlån

Boligeiendom 2,168 69% 14.3 %

Næringseiendom 990 31% 26.0 %

Totalt 3.158 100% 16,6 %

Grønt produktrammeverk

I 2025 har SpareBank 1 SamSpar-bankene samarbeidet

om lansering av to grønne produktrammeverk

for bedriftsmarkedet. Det er Rammeverk for

overgangsfinansiering og Rammeverk for bærekraftig

finansiering. Disse rammeverkene skal bidra til

omstillingsmålene som er identifisert i konsernets

klimaovergangsplan og støtte opp om øvrige mål i

bankens bærekraftstrategi. SpareBank 1 Helgeland

skal bidra til at kundene kan ta klimavennlige valg.

Rammeverkene er harmonisert med kriteriene i

taksonomien i den grad det anses som relevant på

dette tidspunktet. Noen bransjer som er inkludert i

dette rammeverket er ennå ikke dekket av taksonomien,

for eksempel akvakultur og fiskeri. For eiendom har

norske nasjonale standarder som svarer til kriteriene

i taksonomien ennå ikke blitt ferdig utviklet. For disse

bransjene bruker vi gjeldende markedspraksis som

beskrevet i delen om grønne lån til spesifikke formål.

De to skaper et tydelig skille mellom aktiviteter som

kvalifiserer til grønne lån, og aktiviteter som kvalifiserer til

overgangsfinansiering. Grønne lån kan omfatte finansiering

av både ferdig omstilte objekter og aktiviteter, eller

enkeltstående tiltak som faller inn under definisjonen av

grønt. Overgangsfinansiering gis derimot til bedrifter som

forplikter seg til å gjennomføre tiltak av et slikt omfang at

objektet eller aktiviteten i sin helhet kan reklassifiseres som

grønn innen en tidsfrist. Distinksjonen er viktig, da behovet

for omstilling målt i både utslipp og kostnader er størst

for aktivitetene og objektene som i dag ikke er tilpasset

målsettingen om netto nullutslipp. Ved å skille mellom de

to, øker bankenes evne til å isolere ut effekter for eiere og

investorer, samt tilpasse vilkår og rådgivning for kundene.

Volum grønne lån har økt med 566 mill. kr eller 83,6 % i 2025.

Kategori Brutto grønne utlån (MNOK)

12/31/2025 12/31/2024

Grønne boliglån 875 429

Grønne næringslån 368 248

Sum 1.243 677

ESRS S1 Egen arbeidsstyrke

SMB-3 Vesentlige påvirkninger, risikoer og

muligheter og deres samspill med strategi

og forretningsmodell

SpareBank 1 Helgeland er en av regionens store

kunnskapsintensive arbeidsplasser. Med til sammen 167

fast ansatte og 11 midlertidige ansatte, fordelt på de fire

kontorene er banken i kontakt med hundrevis av kunder

hver eneste dag. Enten kontakten er digital, fysisk eller på

telefon er målet å kunne gi verdi til kundene fordi vi som er

en lokalt eid og styrt bank har nærhet til og kjennskap om

hverdagen til kundene våre. Å være lokalbanken er vårt

fremste konkurransefortrinn. Dersom vi skal bevare dette,

er vi helt avhengige av alle våre ansatte. Dette temaet

omfatter i all hovedsak bankens faste ansatte. Banken har

en ansatt som tilkallingsvikar.

Bærekraftstrategien inkluderer ambisiøse mål for arbeidet

med finansierte klimagassutslipp og bidrag til lag,

foreninger og samarbeidspartnere. Dersom banken skal

lykkes med dette, er de ansattes eierskap og kompetanse

en viktig faktor for å lykkes. Uten riktig kompetanse vil

det ikke være mulig å gi kundene god veiledning. Det

kommer stadig nye krav og forventninger fra både kunder,

leverandører og myndigheter og SpareBank1 Helgelands

viktigste investering i årene som kommer vil være i de

ansattes kompetanse.

SpareBank1 Helgeland jobber aktivt for å forhindre

forskjellsbehandling med at alle skal ha like rettigheter

uavhengig av blant annet kjønn, funksjonsevne, seksuell

orientering, alder, etnisitet og religion, og konsernet har

kanaler for varsling hvor medarbeidere og andre utenfor

organisasjonen kan varsle om kritikkverdige forhold.

Bankens vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter er

håndtert i bærekraftstrategi, HR-policy, markedsstrategi

bedriftsmarked (BM) og rutine for et likestilt og

mangfoldig arbeidsliv.

Strategi

Vesentlige påvirkninger Policy Målsetting

SBH har en faktisk negativ

påvirkning på egne ansatte

gjennom lønnsgap mellom

kvinner og menn.

HR-Policy

SpareBank 1 Helgeland skal være en attraktiv

og utfordrende arbeidsplass.

Bærekraftstrategi

Det arbeides for å sikre likelønn og

kjønnsbalanse i avdelingene og på ledernivå.

Rutine for et likestilt og magfoldig

arbeidsliv

Likestilling mellom kjønnene, forankret i FNs

bærekraftsmål nr 5.

Vesentlige muligheter Policy Målsetting

SBH har en potensiell finansiell risiko

for verditap som følge av feilprising av

risiko på grunn av manglende kvalitet

og innsikt i ESG-data

Markedsstrategi BM Kartlegging av overgangsrisikoen i BM i porteføljen.

Etiske retningslinjer Skape tillit i møte med kunden

HR-Policy Riktig kompetanse og kapasitet

SBH har en potensiell finansiell risiko for

å ikke få tak i kvalifisert arbeidskraft

som følge av demografiske endringer i

landsdelen.

HR-Policy Riktig kompetanse og kapasitet

SBH har en faktisk mulighet til å få de

best kvalifiserte søkerne gjennom å

være en, i lokal sammenheng, stor og

attraktiv kompetansearbeidsplass.

HR-Policy Riktig kompetanse og kapasitet

HR-Policy

SpareBank 1 Helgeland skal være en attraktiv og

utfordrende arbeidsplass.

S1-1 Policyer i forbindelse med egen arbeidsstyrke

Vesentlige påvirkninger og risikoer er håndtert i følgende styringsdokument

Håndtering av påvirkninger, risikoer og muligheter

Policy Beskrivelse Omfatter Ansvarlig Tilgjengelighet

Bærekraft-

ststrategi

Bærekraftstrategien inkluderer ambisiøse

mål for arbeidet med finansierte

klimagassutslipp og bidrag til lag,

foreninger og samarbeidspartnere.

Dersom banken skal lykkes med dette,

er de ansattes eierskap og kompetanse

den klart viktigste faktoren for å lykkes.

Uten riktig kompetanse vil det ikke være

mulig å gi kundene god veiledning. Det

kommer stadig nye krav og forventninger

fra både kunder, leverandører og

myndigheter, og SpareBank 1 Helgelands

viktigste investering i årene som kommer

vil være i de ansattes kompetanse.

Bærekraftstrategien konkluderer med at

det skal arbeides for å sikre likelønn og

kjønnsbalanse i avdelingene

Alle ansatte

Fagansvarlig

bærekraft

Offentlig

Markedstrategi

Markedsstrategien i BM setter fokus på

kartlegging av overgangsrisiko i BM-

porteføljen og ansattes ESG-kompetanse

for å lykkes med dette

Rådgivere BM Direktør BM Intern

Etiske

retningslinjer

Tillit skapes i møte med våre kunder,

leverandører og samarbeidsparter.

Våre ansatte skal kjennetegnes

med en høy etisk standard. Vi

skal være tillitsvekkende, ærlige

og redelige. Atferden skal være i

henhold til gjeldende lover, forskrifter,

bransjenormer, interne retningslinjer og

de normer som gjelder i samfunnet. Våre

etiske retningslinjer er fundamentet for

vår forretningsdrift og våre strategiske

mål.

Alle ansatte og

medlemmer i

styret

HR-sjef Offentlig

HR-policy

Formålet med HR-Policyen er å

operasjonalisere tiltak innenfor

organisasjons- og HR delen av bankens

strategiske plattform, bærekraftstrategi,

samt sikre etterlevelse av bankens etiske

retningslinjer.

Alle ansatte og

medlemmer i

styret

HR-sjef Intern

Rutine for et

likestilt og

mangfoldig

arbeidsliv

Som organisasjon og arbeidsplass skal

banken være en attraktiv og utfordrende

arbeidsplass. For å lykkes med dette

er vi overbevist om at likestilling,

mangfold og involvering er sentrale

arbeidsområder der vi må innfri hver

dag. Det er et arbeid som kommer til

å være både krevende og givende, og

vi kommer aldri helt i mål. Både dagens

og framtidige medarbeidere skal

oppleve at målsettinger blir materialisert.

Arbeidet omfatter rekruttering, lønns-

og arbeidsvilkår, forfremmelse og

utviklingsmuligheter, tilrettelegging og

mulighet for å kombinere arbeid- og

familieliv. Konkrete tiltak besluttes i

bankens konsernutvalg der tillitsvalgte er

representert.

Alle ansatte og

medlemmer i

styret

HR-sjef Intern

48 49

S1-2 Rutiner for kontakt med egne

arbeidstakere og arbeidstaker-

representanter om påvirkninger

SpareBank1 Helgeland har som andre banker i Norge

strukturer og avtaler som gir et godt grunnlag for

medvirkning. Ansattes rett og mulighet til medvirkning er

et bærende prinsipp i den nordiske arbeidslivmodellen.

Tariffavtaler og organisering

SpareBank1 Helgeland er tilsluttet tariffavtalene i

finansnæringen, som er framforhandlet mellom Finans

Norge (NHO) og Finansforbundet. Lokalt i banken er det

framforhandlet en Bedriftsavtale som er gjeldende for alle

ansatte, både de som er organisert og de uorganiserte.

Bedriftsavtalen er tilgjengelig for alle ansatte på bankens

intranettside.

86 % av bankens ansatte er organisert i Finansforbundet.

I tillegg har banken ansatte som er organisert i

andre fagforeninger. Banken har kun oversikt over

organisasjonsgraden til medlemmer i Finansforbundet.

Møteplasser for medvirkning

Tariffavtalene stiller krav til møteplasser for medvirkning. I

banken er disse organisert slik:

• Konsernutvalget – har møter fire ganger i året. De som

møter er alle tillitsvalgte inkludert hovedtillitsvalgt,

samt deler av toppledelsen inkludert administrerende

direktør. Tariffavtalen beskriver hvilke saker utvalget skal

behandle. Referatene ligger tilgjengelig for ansatte på

bankens intranett.

• Ansettelsesutvalget – har møter ved tilsettinger av nye

ansatte i banken. De som møter er hovedtillitsvalgt,

ledere som har vært en del av rekrutteringsprosessen,

HR-sjef og administrerende direktør.

HMS arbeidet

Arbeidsmiljøloven stiller krav om medvirkning i alt

som gjelder ansattes arbeidsmiljø. Dette er ivaretatt

på flere måter. Banken har avtaler med godkjente

Bedriftshelsetjenester på alle lokasjoner.

Arbeidsmiljøutvalget (AMU) - har møter 4 ganger i året.

De som møter er representanter fra vernetjenesten,

tillitsvalgte, ledelsen og bedriftshelsetjenesten. Det er en

fast agenda på møtene, og referatene ligger tilgjengelig

for ansatte på bankens intranett.

HMS-plan består av målsettinger og tiltak for banken

samlede HMS-arbeid. Den er vedtatt av AMU, og er fast

punkt på sakslisten, tiltak vurderes i hvert møte. HMS-

planen gjelder for ett år av gangen, og er tilgjengelig for

alle ansatte på bankens intranett.

S1-3 Rutiner for å avhjelpe negative

påvirkninger og kanaler der egen

arbeidsstyrke kan gi uttrykk for bekymringer

SpareBank1 Helgeland har en rutine som beskriver

formålet med varsling, samt at den definerer mulige

kritikkverdige forhold, definerer ansvar og forklarer

fremgangsmåten ved varsling. Rutinen er besluttet av

administrerende direktør, sist oppdatert i 2025 og ligger

tilgjengelig for ansatte på bankens intranett.

SpareBank1 Helgeland ønsker å legge til rette for en

åpen ytringskultur. Et godt ytringsklima er viktig for

arbeidsmiljøet, den enkeltes trivsel og for at virksomheten

skal kunne drives på best mulig måte. Det er viktig at

ulovlige og kritikkverdige forhold og andre avvik avdekkes

og følges opp så tidlig som mulig. SpareBank1 Helgeland

har fokus på at ansatte skal føle deg trygg på at det å ta

opp kritikkverdige forhold er en naturlig del av ditt ansvar

på arbeidsplassen og hvor forholdene løses på lavest

mulig nivå.

Ansatte har i tillegg en lovfestet rett etter

arbeidsmiljøloven til å varsle om kritikkverdige forhold

på arbeidsplassen. Som ansatt i denne sammenheng

regnes også innleide arbeidstakere og personer som i

opplæringsøyemed eller i forbindelse med arbeidsrettede

tiltak er utplassert i virksomheten. Det samme gjelder

personer som deltar i arbeidsmarkedstiltak.

I enkelte tilfeller har ansatte også en lovfestet plikt til

å varsle. Dersom ansatte blir kjent med at det foregår

trakassering, diskriminering, korrupsjon eller annen

økonomisk kriminalitet skal de varsle om dette. På samme

måte må den ansatte, dersom den, blir oppmerksom på

feil eller mangler som kan medføre fare for liv og helse,

varsle.

Formålet med varslingsrutinene- og systemene er å legge

til rette for en trygg og forsvarlig varsling.

Varslingskanal

Ansvarlig for

oppfølging

Rutine Tilgjengelighet

Ernst and Young

Advokatfirma AS

(EY)

Tjenesten er en sikker elektronisk varslingsløsning og driftes av

granskingsenheten i rådgivnings- og revisjonsselskapet Ernst &

Young AS (EY). Her er det mulig å varsle om kritikkverdige forhold

i henhold til arbeidsmiljøloven. Varsler om kritikkverdige forhold

i henhold til arbeidsmiljøloven sendes direkte til EY. Varsler

velger selv om det skal varsles anonymt. Når det gjelder varsler

om kritikkverdige forhold, er det mulig å være anonym overfor

SpareBank 1 Helgeland selv om varslers kontaktinformasjon er kjent

for EYs varslingsmottak. Hvis du velger kun å oppgi din identitet

til EY, kan EYs granskingsenhet i slike tilfeller kontakte deg for

oppfølging av ditt varsel dersom det er behov for ytterligere

klargjøring av varselet.

Medarbeidere kan

varsle via websjema

tilgjengelig på

intranett, på telefon

eller via e-post eller

brev

Varslingsmottak

Varslings-

mottaket

SpareBank 1 Helgeland har en rutine som beskriver formålet med

varsling, samt at den definerer mulige kritikkverdige forhold,

definerer ansvar og forklarer fremgangsmåten ved varsling.

Dealjert beskrivelse

og direkte link til

kanalen på intranett

og i personal-

håndboka

S1-4 Tiltak knyttet til vesentlige påvirkninger

på egen arbeidsstyrke og strategier for

å håndtere vesentlige risikoer og utnytte

vesentlige muligheter i forbindelse med

egen arbeidsstyrke, og effektiviteten av

disse tiltakene

Organisasjonen forholder seg til trender innenfor ulike

fagområder og i samfunnet generelt. Bankens vedtatte

strategiske plattform med prioriterte arbeidsområder

påvirker retningen også for det indre livet. Vi skal som

organisasjon leve merkevaren, det vil si at også innsida av

banken må harmonere med det utsida krever av oss.

For året 2025 har vi møtt vesentlige påvirkninger og

risikoer i organisasjonen gjennom følgende områder og

tiltak:

Langsiktig

overordnet mål

Ønsket

sluttresultat

Tiltak

SpareBank 1

Helgeland skal

være en attrakriv

og utfordrende

arbeidsplass

Felles

identitet og

kultur

• Gjennomført samlinger for ansatte både på avdelings- og divisjonsnivå, med både

faglig og sosialt innhold. Gjennomgående tema har blant annet vært etterlevelse av

medarbeiderskap og innfrielse av medarbeiderløftene. Dette er grunnpilarene i bankens

organisasjonskulturarbeid.

• Bankens kundearrangement er også en arena for å bygge kultur og identitet. Gjennom

2025 har det vært flere kundearrangement i alle fire byene og i flere mindre tettsteder på

Helgeland der ansatte har bidratt. Det er også åpnet for at ansatte på tvers av kontor kan

delta på kundearrangement.

• I januar / februar ble det arrangert av AMU og verneombudene - Helseuka, der ansatte i

banken, Regnskapshuset og Eiendomsmegler 1 ble invitert til å delta på ulike fysiske og

sosiale aktiviteter, samt at det er tilbud om aktuelle foredrag, bærekraftig mat og drikke.

• Det ble gjennomført ei større samling for alle bankens ansatte med faglig og sosialt program

våren 2025.

Forsterke

et proaktivt

og samkjørt

lederskap

• Gjennom året 2025 har det vært flere samlinger for bankens ledere med personalansvar. De

samles jevnlig på fag- avdelings- og divisjonsnivå. I tillegg har de vært samlet på overordnet

nivå for å arbeide videre med Lederplattformen og implementere den i daglig drift.

Lederplattformen er tilgjengelig på Innsikt for alle bankens ansatte.

• WT er også et lederverktøy for å kunne følge opp egnen avdeling og egne ansatte, gjennom

å sette tiltak for å forbedre eller holde vedlike faktorer i arbeidsmiljøet. Bankens lederne

arbeider systematisk med å bruk av resultater fra WT i avdelingsmøter.

• Ei speiling til Lederplattformen er Medarbeiderplattformen. Innholdet i

Medarbeiderplattformen er utarbeidet i en felles prosess blant alle ansatte, og gjelder

også for lederne. Det har vært flere samlinger og møter der det har vært arbeidet med

implementering av medarbeiderløftene. Malene for medarbeidersamtaler er omarbeidet slik

at medarbeiderløftene også samtales om, etterleves og evalueres på individnivå.

Rekruttering

av riktige

kandidater

• Rekruttering og forbedring av arbeidet er en kontinuerlig prosess. Fra vurdering av hvilken

kompetanse som trengs, valg av kanaler for utlysning, intervju- og samtaleteknikker og

onboardingsprosessen. For å være tettere på arbeidsmarkedet på Helgeland deltar HR-sjef i

lokale nettverk innenfor HR- og rekrutteringsarbeid.

Utvikle

kompetanse

• HR skal sammen med bankens ledere og fagansvarlige sikre en framtids- og målrettet

kompetanseutvikling for bankens ansatte. Det er hvert år ansatte som gjennomfører

utdanningsløp på høyskoler og universitet, i tillegg til fagkurs. Banken brukte i 2025 nærmere 1

million kroner på kompetanseløft.

• I SpareBank1 Alliansen har vi tilgang til både obligatorisk opplæring og autorisasjoner, samt

oppdateringer. Mye av dette er organisert i en kompetanseportalen Utsikt. Det rapporteres

senere i bærekraftrapporten på dette området.

Sikre likelønn

og kjønns-

balanse i

avdelingene

og på

ledernivå

• Lønns- og arbeidsvilkår: Informere / synliggjøre krav om innhold i arbeidsavtaler og hvordan

dette praktiseres i banken. Tilgjengeliggjøre den årlige evaluering av godtgjørelsesordningen

for alle ansatte – helt eller delvis- på Innsikt.

• Kommende tiltak 2026: Oppgradere rekrutteringspolitikken som er beskrevet i

Personalhåndboka med å sikre at den er i tråd med krav og forventninger i fht likestilling

og mangfold. Gjennomgang / opplæring med ledere og tillitsvalgte som deltar i

rekrutteringsprosessen. Informasjon til bankens ansatte.

Måleindikatorer og mål

S1-5 Mål for hvordan vesentlige negative

påvirkninger skal håndteres, positive på-

virkninger styrkes og vesentlige risikoer og

muligheter håndteres

Det er vedtatt fire langsiktige og strategiske mål for

banken, som de ansatte skal arbeide med for at bankens

overordnede visjon skal oppnås. Det er en jobb bankens

ansatte står i hver dag uavhengig av hvilken divisjon de

arbeider i. For å klare dette er det vedtatt et langsiktig

mål for bankens organisasjon – det er å «Være en

attraktiv og utfordrende arbeidsplass».

For å vite at banken er på rett vei i sitt arbeid med

det langsiktige målet er det vedtatt tre strategiske

mål på organisasjonsområdet som omfatter ansattes

engasjement, opplevd ledelse og arbeidsnærvær. I tillegg

har banken satt mål om å oppnå ei lik fordeling av kvinner

og menn i ledende stillinger.

I HR-policy er et av tre prioriterte arbeidsområder i 2025-

2028 å arbeide for et mangfoldig og likestilt arbeidsliv.

Arbeidet skal omfatte disse områdene:

• Rekruttering

• Lønns- og arbeidsvilkår

• Kompetansepåfyll og utviklingsmuligheter

• Tilrettelegging

• Mulighet for å kombinere arbeid og familieliv

Arbeidet skal skje i samarbeid med ansattes

representanter, for eksempel tillitsvalgte og verneombud.

Banken har over år arbeidet for et likestilt arbeidsliv

knyttet til både kjønn, rekruttering og lønn. Det er også

beskrevet en livsfasepolitikk med tiltak for å ivareta

våre medarbeidere når de er i ulike faser i sitt liv. Vi er

oppmerksomme på hele mennesket, både den fysiske

og psykiske helsen, og vi vet at balansen mellom privat-

og arbeidslivet er viktig. Banken ønsker å ha større

oppmerksomhet på mangfold, det gjelder spesielt i

forhold til rekruttering og tryggheten på at arbeidsmiljøet

er godt nok på inkludering av alle typer mennesker.

Arbeidet skal videre konkretiseres gjennom målsettinger i

løpet av 2026.

S1-6 Opplysninger om foretakets ansatte

Overordnet målsetting i rekrutteringsarbeidet er at vi

skal tilsette de mest kompetente kandidatene. I 2025 er

det rekruttert både gjennom eksterne (7) og interne (10)

utlysinger.

SpareBank1 Helgeland sine ansatte er fordelt på bankens

fire kontorer, Brønnøysund, Sandnessjøen, Mosjøen og Mo

i Rana som hovedkontor. Vi er organisert som en region

og enhet, med ett organisasjonsnummer. Alle ansatte er

bosatt i Norge.

Banken har følgende ansattfordeling i antall personer og

kjønn.

Totalt antall ansatte:

I Norge er det ikke mulig for personer å registrere seg

med et tredje nøytralt kjønn. Derfor blir kategorien

«annet» ikke aktuell.

Pr 31.12.2025 hadde banken følgende ansattfordeling i

antall personer og kjønn.

Mål

Referanse-

år

Referanse-

verdi

Status

2025

Ansattes

engasjement >7

på skala fra 1-10

(winningtemp)

2024 7.7 8

Opplevd ledelse

>7 på skala fra 1-10

(winningtemp)

2024 8.1 8.1

Arbeidsnærvær >

97 %

2024 92.80% 94.02%

50 % kvinnelige

ledere

2024 37% 35%

Kjønn 31.12.2025 31.12.2024

Kvinner 94 107

Menn 84 79

Annet (ikke aktuell) 0 0

Ikke rapportert 0 0

Samlet antall ansatte 178 186

31.12.2025

Kvinner Menn

Opplysning

mangler

Samlet

antall

Antall ansatte 94 84 0 178

Antall fast

ansatte

93 74 0 167

Antall

midlertidig

ansatte

1 10 0 11

Antall ansatte

uten garantert

arbeidstid

0 5 0 5

Antall

heltidsansatte

92 76 0 168

Antall

deltidsansatte

2 3 0 5

31.12.2024

Kvinner Menn

Opplysning

mangler

Samlet

antall

Antall ansatte 107 79 0 186

Antall fast

ansatte

101 71 0 172

Antall

midlertidig

ansatte

6 8 0 14

Antall ansatte

uten garantert

arbeidstid

0 0 0 0

Antall

heltidsansatte

103 78 0 181

Antall

deltidsansatte

4 1 0 5

Deltidsansatte og midlertidig ansatte

Vi har to faste ansatte som jobber deltid. Ingen arbeider

ufrivillig deltid.

Banken hadde 13 ferievikarer i arbeid i 2025 – dette

er studenter som er i gang med en bachelor- eller

masterutdanning.

Flere av sommervikarene jobber også for banken i påske-

og juleferier. Å ha studenter som sommervikarer kan gi

muligheter for fast ansettelse senere.

Turnover

I 2025 har 19 ansatte sluttet i banken. Dette gjelder både

faste ansatte og vikariater. Av andre type fratredelser var

samtlige av disse langtidsvikariater både i 2025 og i 2024.

Samlet turnover i 2025 var 10,7 % mot 5,4 % i fjor. Turnover-

prosenten er på nivå med bransjesnittet, som ifølge Finans

Norge ligger rundt 10–12 % for finansnæringen.

S1-7 Opplysninger om ikke ansatte arbeidere

i foretakets egen arbeidsstyrke

Banken har ikke leid inn arbeidskraft fra selvstendig

næringsdrivende eller fra foretak som primært tilbyr

arbeidskrafttjenester i 2025.

S1-8 Kollektivavtalers dekning og dialog

mellom partene i arbeidslivet

100 % av alle arbeidstakere i SpareBank1 Helgeland er

omfattet av kollektivavtaler.

Banken er tilsluttet tariffavtalene i finansnæringen,

som er framforhandlet mellom Finans Norge (NHO) og

Finansforbundet. Lokalt i banken er det framforhandlet

en bedriftsavtale som er gjeldende for alle ansatte, både

de som er organisert i fagforbund og de uorganiserte.

Bedriftsavtalen er tilgjengelig for alle ansatte på

selskapets intranettside.

100 % av alle arbeidstakere i SpareBank 1 Helgeland er

dekket av arbeidstakerrepresentanter.

S1-9 Mangfoldsindikatorer

Ledelsen og styrende organer

I bankens ledende og styrende organer har vi følgende

antall og kjønnsfordeling pr 31.12.25:

Blant bankens faste ansatte finner vi denne

aldersfordelingen:

S1-10 Tilstrekkelig lønn

Alle ansatte i SpareBank1 Helgeland mottar tilstrekkelig

lønn i henhold til gjeldende referanselønninger. I

Sentralavtalen mellom Finansforbundet og Finans Norge

er det spesifikke bestemmelser som regulerer lønn for

ansatte omfattet av avtalen. Ifølge § 7, punkt 1, skal en

ansatt lønnes etter lønnstabellens satser fra tiltredelse i

bedriften, og begynnerlønnen skal ikke være lavere enn

lønnstrinn 22.

S1-11 Sosialstønad

Alle ansatte i SpareBank1 Helgeland er i henhold til norsk

lov omfattet av sosialstønad mot tap av inntekter som

følge av sykdom, arbeidsløshet, arbeidsskade og ervervet

funksjonsnedsettelse, foreldrepermisjon og pensjon.

S1-13 Måleindikatorer for opplæring

og kompetanseutvikling

I SpareBank1 Helgeland har alle ansatte lik tilgang på

opplæring og kompetanseutvikling uavhengig av kjønn.

Rapporteringsperiode 31.12.2025 31.12.2024

Antall frivillige oppsigelser i

perioden

7 0

Antall oppsigelser i perioden 0 0

Antall pensjoneringer i

perioden

7 1

Antall dødsfall i perioden 0 1

Andre typer fratredelser i

perioden

5 8

Sum fratredelser i perioden 19 10

Antall ansatte 31.12.2025 31.12.2024

Under 30 år 8 10

Mellom 30 og 50 år 91 92

Over 50 år 68 70

Sum ansatte 167 172

Kollektivavtalers

dekning

Dialog mellom

partene i arbeidslivet

Dekningsgrad Ansatte (EØS)

Representasjon på

arbeidsplassen

0-19 %

20-39 %

40-59 %

60-79 %

80-100 % Norge Norge

31.12.2025

Kvinner Menn

Opplysning

mangler

Samlet

antall

Forstanderskapet 7 18 0 25

Styret 4 4 0 8

Bankens

ledergruppe

3 3 0 6

Mellomledere

med personal-

ansvar

9 17 0 26

31.12.2024

Kvinner Menn

Opplysning

mangler

Samlet

antall

Forstanderskapet 8 17 0 25

Styret 4 4 0 8

Bankens

ledergruppe

3 3 0 6

Mellomledere

med personal-

ansvar

8 16 0 24

31.12.2025

Kvinner Menn

Andel ansatte som har fått tilbud om opplæring og kompetanseutvikling 100% 100%

Gj.snitt antall opplæringstimer 19.4 15.2

Andel ansatte som har deltatt i regelmessige evalueringer av resultater og karriereutvikling 100% 100%

31.12.2024

Kvinner Menn

Andel ansatte som har fått tilbud om opplæring og kompetanseutvikling 100% 100%

Gj.snitt antall opplæringstimer 16.8 15.0

Andel ansatte som har deltatt i regelmessige evalueringer av resultater og karriereutvikling 100% 100%

31.12.2025 31.12.2024

Andel ansatte omfattet av et arbeidsmiljøsystem 100% 100%

Antall dødsfall som følge av arbeidsrelaterte skader og arbeidsrelatert dårlig helse 0 0

Antall arbeidsrelaterte ulykker som skal registreres, samt ulykkesfrekvensen 0 0

Antall tilfeller av arbeidsrelatert dårlig helse 0 1

Antall tapte dager på grunn av arbeidsrelaterte skader og dødsfall 0 0

2025 2024

Andel ansatte som har rett til familierelatert permisjon 100% 100%

Andel ansatte som har tatt ut familierelatert permisjon 4.2 % 4.1 %

Andel kvinner som har tatt ut familierelatert permisjon 1,8% 3.0 %

Andel menn som har tatt ut familierelatert permisjon 2,4% 5.6 %

31.12.2025 31.12.2024

Prosentvis lønnsforskjell mellom kjønnene 11.0 % 12.4 %

Årlig godtgjøringsgrad for den høyest betalte personen i foretaket 3.8 3.7

I beregningen på gjennomsnitt antall opplæringstimer er kun opplæring på interne plattformer inkludert. Ansatte får

forskjellig type opplæring og kompetanseutvikling på eksterne plattformer, slik at timeantallet er i realiteten høyere.

S1-14 Måleindikatorer for arbeidsmiljø

Prosentvis forskjell mellom kjønnene er beregnet med forskjell i gj.snitt brutto timelønn mellom kjønnene i % av gj.snitt

brutto timelønn for menn mens årlig godtgjøringsgrad er beregnet i % av medianverdien for resterende ansatte.

Medianlønn for årlig samlet godtgjøringsgrad er NOK 761.508 og foretakets høyest betalte person er administrerende

direktør.

S1-17 Hendelser, klager og alvorlige menneskerettighetsbrudd

Banken har ikke mottatt bøter eller andre sanksjoner eller gitt kompensasjon i 2025.

Det er i 2025 mottatt 2 varsler på mobbing og trakassering som er saksbehandlet. Begge er lukket pr 31.12.25.

S1-15Måleindikatorer for balanse mellom arbeid og fritid

Både kvinner og menn benytter seg av retten til familierelatert permisjon i SpareBank1 Helgeland.

S1-16 Måleindikatorer for godtgjøring (lønnsforskjell og samlet godtgjøring)

ESRS S3 Berørte lokalsamfunn

SMB-3 Vesentlige påvirkninger, risikoer og

muligheter og deres samspill med strategi

og forretningsmodell

Som lokal sparebank utdeles betydelige deler av

overskuddet til allmennyttige formål. For året 2025 foreslår

styret å overføre 51 mill.kr. til bankens gavestiftelse

og gavefond, til glede og nytte for store og små på

Helgeland. I tillegg bidrar Sparebankstiftelsen Helgeland

som bankens største eier med gavetildelinger, der

stiftelsens kapital er tilført fra bankens overskudd.

Bidraget til frivillighet, idrett og kultur på Helgeland

er avgjørende for å skape en god region med

tiltrekningskraft, bo- og blilyst og er i så måte en sterk

bidragsyter for et bærekraftig lokalsamfunn. Med krav om

at tiltakene skal være allmennyttige og tilgjengelige for

alle, er dette et av bankens viktigste positive fotavtrykk i

regionen, og gir en faktisk positiv påvirkning. Vi erkjenner

like fullt at det kan være en potensiell negativ påvirkning

hvis vi ikke sikrer at våre kriterier for utdeling ikke gjør

skade på sosiale eller miljømessige forhold, men i all

hovedsak er det motsatt. Vi er en større sikkerhet for

at aktørene foretar bærekraftige valg og sørger for

mangfold og inkludering ved at de blir fulgt opp av oss og

at de må rapportere hvert år for å få utbetalt i henhold til

søknad.

Bankens visjon om å være en drivkraft for vekst på

Helgeland er et uttrykk for at bankens verdier er

forankret i et tydelig samfunnsengasjement. Banken

er en samfunnsaktør som skal være en drivende kraft

og medspiller i lokalsamfunnet som det er en del av,

både innen kulturliv, idrett, talentutvikling, undervisning,

forskning og næringsutvikling.

Gjennom sponsormidler, gavetildelinger direkte fra

bankens Gavefond og Gavestiftelsen, eller indirekte

via Sparebankstiftelsen Helgeland, bidrar banken med

økonomisk støtte til hundrevis av aktiviteter hvert eneste

år. Barn og ungdom er samfunnets viktigste ressurs, og er

vår viktigste prioritering når vedtak fattes.

I tillegg til samfunnsutbytte er konsernets rolle som stor

arbeidsgiver på Helgeland positiv. Banken sysselsetter

cirka 150 personer på Helgeland, og muliggjør

sysselsetting ellers ved å finansiere nye arbeidsplasser

som bidrar til vekst og utvikling, der målet er tilflytting til

regionen.

I arbeidet med dobbel vesentlighetsanalyse ble det

innenfor ESRS-standard for berørte lokalsamfunn funnet

disse påvirkningene og mulighetene: til at banken oppnår

klimanøytralitet innen 2050 i tråd med Parisavtalen.

Strategi

Vesentlige påvirkninger Policy Målsetting

SBH har en faktisk positiv

påvirkning på lokalsamfunn ved

å finansiere lokale arbeidsplasser

og dele ut samfunnsutbytte til

frivilligheten som skaper bolyst

og inkludering

Forretningsstrategi En drivkraft for vekst på Helgeland.

Policy for samfunnsansvar og

bærekraft

SpareBank 1 Helgeland skal være en drivkraft

for bærekraftig vekst, kompetanse og

samarbeid på Helgeland

Standard for Helgelandsløftet

Attraktivt bo- og nærmiljø - tiltrekke og

beholde innbyggere.

Vesentlige muligheter Policy Målsetting

SBH har en faktisk mulighet

til å synliggjøre bankens

samfunnsbidrag på en måte

som styrker kundelojalitet og

konkurransekraft.

Kommunikasjon og

samfunnspolicy

SpareBank 1 Helgeland skal være førstevalget

for Helgelendinger

Standard for Helgelandsløftet

SpareBank 1 Helgeland skal være førstevalget

for Helgelendinger

Forretningsstrategi

SpareBank 1 Helgeland skal være førstevalget

for Helgelendinger

S3-1 Policyer for berørte samfunn

Vår påvirkning og våre muligheter håndteres i disse styringsdokumentene.

Håndtering av påvirkninger, risikoer og muligheter

Policy Beskrivelse Omfatter Ansvarlig Tilgjengelighet

Forretningsstrategi

Vår strategiske retning er klar: SpareBank 1

Helgeland skal være en drivkraft for vekst

i regionen. Vi er ikke bare en lønnsom og

ledende lokalbank, men også en bank

som tar aktivt samfunnsansvar for å bygge

fremtidens Helgeland. Vi forvalter dagens

ressurser godt, uten å skade fremtidige

generasjoners muligheter. Vårt mål er å

være førstevalget for Helgelendinger

med en lokal markedsandel på minst 60 %.

Alle ansatte og

medlemmer i

styret

Adm. dir Intern

Policy for

samfunnsansvar og

bærekraft

Dokumentet slår fast at SpareBank 1

Helgeland skal være en drivkraft for

bærekraftig vekst, kompetanse og

samarbeid på Helgeland og at bankens

gave-og sponsormidler ikke skal gis til

aktiviteter som er ekskluderende for

grupper eller enkeltpersoner eller til

vesentlig skade på noen av taksonomiens

miljømål.

Alle ansatte Adm. dir Offentlig

Policy for marked-

kommunikasjon og

samfunn

Dokumentet viser hvordan bankens

samfunnskapital henger sammen med

vår kommunikasjon og påvirker vår

organisasjon: Fordi vi er selvstendig og

lokalt styrt, har vi kunnskap og nærhet til

kunden, markedet og samfunnet - og vi gir

av vårt overskudd i form av drivkraftstøtte

til samfunnsnyttige formål og vår

posisjon skal styrkes gjennom tydelig

kommunikasjon og handling.

Marked og

kommunikasjons-

avdeling

Markeds- og

kommunikasjonssjef

Intern

Standard for

Helgelandsløftet

Helgelandsløftet er definert som ett

av våre kundeløfter, og beskriver

en målrettet bruk av bankens gave-

og sponsormidler som vi kaller for

drivkraftstøtte. Dokumentet beskriver

hvilke tildelingskriterier og hvilken

tildelingspraksis som skal gjelde. I

tildelinger av midler er det avgjøende

å være bevisst sin rolle og være sikker

på at den enkelte som er involvert

er habil. Helgelandsløftet har fem

satsningsområder: idrett, kultur,

kompetanse, samfunnsutvikling og

rekruttering og bærekraft. For området

samfunnsengasjement er det strategiske

målet å være en drivkraft for bærekraftig

vekst, kompetanse og samarbeid på

Helgeland.

Marked og

kommunikasjons-

avdeling

Markeds- og

kommunikasjonssjef

Intern

Markedstrategi BM

Bærekraft har en egen integrert del i

markedstrategien for BM. Denne beskriver

at man skal insentivere til omstilling med

konkurransedyktig prising av grønne

produkter. Strategien inneholder mål om

å etablere grønne lån på minimum 300

mill. kr. årlig og forteller at bærekraft

skal diskuteres og konkluderes i alle

kredittsaker og skadeforsikringssaker

med premie over 100.000. For kredittsaker

over 5 mill. kr. skal det gjennomføres ESG-

analyse.

Rådgivere BM Direktør BM Intern

S3-2 Rutiner for kontakt med berørte samfunn om påvirkninger

Bankens samhandling med lokalsamfunnet skjer gjennom flere prosesser. I 2025 behandlet Helgelandsløftet 598

antall søknader og hadde pr 31.12.25 304 aktive tildelinger hvor samtlige interessenter på ulike vis har dialog med

Helgelandsløftet.

Banken kommuniserer med berørte samfunn om påvirkninger gjennom flere kanaler.

S3-3 Rutiner for å avhjelpe negative

påvirkninger og kanaler der berørte

samfunn kan gi uttrykk for bekymringer

Rutiner for å avhjelpe negative påvirkninger

• Banken holder sponsorseminarer hvor bærekraft,

herunder inkludering og kamp mot frafall settes på

dagsorden.

• Søknadsløype som sikrer lik behandling av søknader: Fra

2018 har det blitt stadig lettere å vise fram og forklare

hva bankens samfunnsmidler og sponsormidler kan gå

til og går til, og hvordan de frivillige kan sikre at også

de får sin søknad vurdert, og at den blir behandlet

rettferdig. Det skal ikke handle om relasjoner til banken,

eller bankens ansatte og det skal heller ikke handle om at

noen områder og interesser har høyere verdi enn andre,

men alltid treffe allmennheten og lokalsamfunnene godt

uten at det påvirker negativt for noen grupper. Det er

like prosesser og like krav til dokumentasjon for alle.

• Alle kan gå på helgelandsloftet.no for å sjekke

tildelingene; hvem har fått og hvor mye.

• Transparens i utdelingspolitikk med kriterier som skal

hindre at negative påvirkninger på folk eller miljø

oppstår.

• Banken har utviklet rutiner og retningslinjer for

oppfølging av forventninger knyttet til bærekraft

og inkludering overfor samarbeidspartnerne. Dette

gjøres skriftlig på nettsidene, samt er tema ved

behov i møter. I tillegg er merkevarebyggingen

til Sparebank 1 med på å underbygge dette.

Målet er å forebygge utenforskap og frafall,

spesielt fra idretten. Dette er ivaretatt i skriftlige

samarbeidsavtaler, samt rapportering til SpareBank 1

Helgelands gavestiftelse og gavefond med partnere

i rapporteringsperioden.

• Innkjøp av profileringsartikler skal vurderes ut

fra bærekraft, og være kvalitetsartikler med lang

holdbarhet, Forbruket av profileringsartikler skal

halveres, fra innkjøpstallene i 2021. Nedgangen

er ivaretatt i budsjettprosessen, og det er innført

nye rutiner og strengere retningslinjer for bruk av

profileringsartikler. Inflasjonsjustert har banken

redusert innkjøp av profileringsartikler med 59 %

siden 2021.

Varsling

Lokalsamfunnet kan varsle om kritikkverdige forhold

gjennom bankens varslingskanal og kan melde innsynskrav

i forbindelse med åpenhetsloven via bankens nettside.

Banken har en egen rutine som beskriver formålet med

varsling, samt at den definerer mulige kritikkverdige

forhold, definerer ansvar og forklarer fremgangsmåten

ved varsling. Se S1-3 for ytterligere informasjon om

bankens varslingskanaler.

S3-4 Tiltak knyttet til vesentlige

påvirkninger på berørte samfunn og

strategier for å håndtere vesentlige

risikoer og utnytte vesentlige muligheter

i forbindelse med berørte samfunn, og

effektiviteten av disse tiltakene

Bankens forretningsstrategi og visjon «En drivkraft for

vekst på Helgeland» har flere elementer i seg som er

med på å forsterke den proaktive påvirkningen på

lokalsamfunnet med å finansiere lokale arbeidsplasser

og dele ut samfunnsutbytte til frivilligheten som skaper

bolyst og inkludering. De mest konkrete tiltakene kan sees

gjennom helgelandsløftets tildelinger og prioriteringer.

Helgelandsløftet er bankens strategi for å fordele

samfunnsutbytte til allmennyttige formål på Helgeland.

Banken samarbeider med lokalsamfunnene for å forstå

hvordan tiltakene påvirker dem, og justerer arbeidet i

henhold til dette. En egen nettside viser fordeling av

midler på prosjekter og geografi: helgelandsloftet.no.

Barn og unges oppvekstsvilkår har høy prioritet i bankens

gavetildeling. Vi vet at barne- og ungdomsårene har stor

betydning for menneskers evne til å klare seg senere

i livet, og på Helgeland er det mange frivillige lag og

organisasjoner som legger ned et formidabelt arbeid

for barn og unge. Det setter vi stor pris på og ønsker å

være en aktiv medspiller og en god motivator gjennom

utøvelsen av vår gavepolitikk.

Framtiden vil stille krav til ny kunnskap og innovasjon og

Sparebank 1 Helgeland bidrar med sin gavepolitikk aktivt

i samarbeidsprosjekter med høyskoler, universitet, lokale

kunnskapsparker og næringsforeninger for å fremme

lokal kompetanse og konkurransekraft. Nærmere 20 % av

bankens samlede gavemidler er viet til næring, kunnskap,

Rutine Dialogform Frekvens Eventuelt utfall

Standardisert ordning for

å søke drivkraftstøtte

Digital søknadsløype Fortløpende

Lik behandling av

søknader

Sponsorseminarer Seminar Annenhvert år Økt inkludering

Nettsider og målrettet

annonsering

Nettside med kart med geografisk oversikt

over hvem som har mottat utdelinger, litt om

prosjektet og størrelsen på utdelingen.

Fortløpende Transparens i utdeling

Lokal verdiskaping

Søknader og dialog med søker av

Helgelandsløftet

Fortløpende

Prioritering av områder

og tiltak som støttes

forskning og innovasjonstiltak siden oppstarten av

gavevirksomheten i 2007.

Bankens gavetildelinger i 2025

Det er høy aktivitet blant de frivillige på Helgeland. Mange

tiltak, prosjekt og arrangement har blitt gjennomført, og

aktiviteten på Helgeland er god. Bankens gavestiftelse

og gavefond, samt sponsormidler har bidratt med

drivkraftstøtte til kulturlivet på hele Helgeland, blant

annet til musikkfestivaler, Pride-markeringer, konserter,

konferanser, idrettsarrangementer og teateroppsetninger.

Fokus har vært på barn og ungdom, og støtten bidro til

vekst og et bærekraftig lokalsamfunn. Store tildelinger

inkluderte støtte til Rootsfestivalen, Verket Musikkfestival,

Havnafestivalen, Trænafestivalen og et større

studentrekrutteringsprosjekt for hele Helgeland. I tillegg

ble det gitt betydelig støtte til idrettslagene på Helgeland

for utvikling, satsning, samt cuper og konkurranser. Dette

bidro til å fremme idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv på

Helgeland.

I tillegg er SpareBankstiftelsen Helgeland største eier i

banken med en eierandel på 28,1 %. For regnskapsåret

2025 mottar stiftelsen 58 mill. kr. i utbytte som videre skal

deles ut til allmennyttige formål på Helgeland.

Ungdomsøkonomen

Målet er å tilby kursene “Økonomi og karrierevalg” til alle

9. klassinger og “Sjef i eget liv” til alle videregående elever

på Helgeland. Med en fulltids ungdomsøkonom har vi

nesten nådd dette målet.

Ungdomsøkonomen brukes også til andre

opplæringstiltak som innovasjonscamper, hybelkurs, og

økonomiopplæring for fremmedspråklige. Disse tiltakene

er viktige for å utruste ungdommen på Helgeland med

nødvendige ferdigheter og kunnskap for fremtiden.

I tillegg til disse, ble det for skoleår 2024-2025 tildelt

midler til jobb- og utdanningsmesser, noe som gir

ungdommen en mulighet til å utforske ulike karriereveier.

Forskerfabrikkens Sommerskole ble også støttet, noe som

fremmer interessen for vitenskap, teknologi og realfaget

blant ungdommen. Alt i alt, arbeider vi kontinuerlig for å

styrke og utvide våre tilbud til ungdommen på Helgeland.

Drivkraftsprisen 2025

Drivkraftprisen ble delt ut under årets Drivkraftkonferanse

i Mo i Rana, og ble vunnet av Eldbjørg Fagerjord. Hun

nomineres for den innsatsen hun har hatt for å skape bli og

bo lyst i Grønfjelldal:

• Som utvikler/daglig leder av/vertinne på Kroglia

Kultutgård – et moderne grendehus.

• Som Hellbjørg – som pisker bygdefolket i bedre form.

• Som en av ildsjelene rundt bygdeutvikling i

Grønfjelldal, herunder Oppvekstbygda Grønfjelldal,

Bloggen Bygdastemning, Tur til Frans, Grønfjelldal

Montesorriskole og Moltekarten montesorribarnehage.

• Entusiastisk bruker, konsertarrangør og stimerker på

Østerdalsknabben.

• Mangeårig medlem av kommunestyret i Rana.

Vinneren mottar 100 000 kroner som skal gis videre til ett

eller flere samfunnsnyttige formål på Helgeland, i tillegg til

et kunstverk til vinneren. Premiepengene går til prosjektet

“Samfunns-minner”, og består av å samle inn historier i

dalen med bruk av tekst, lyd, foto og film, skilting, bok og

tillegg til innhold på sosiale medier, blogg og nyhetsbrev.

Det er Sparebank1 Helgeland Gavestiftelsen styre som

tildeler denne årlige Drivkraftprisen etter en behandling av

utvalgte kandidater på hele Helgeland.

Måleindikatorer og mål

S3-5 Mål for hvordan vesentlige negative

påvirkninger skal håndteres, positive

påvirkninger styrkes og vesentlige risikoer

og muligheter håndteres

Det er vanskelig å sette måltall for hvordan vi styrker vår

positive påvirkning på lokalsamfunnet med å finansiere

lokale arbeidsplasser og dele ut samfunnsutbytte til

frivilligheten som skaper bolyst og inkludering.

For vår vesentlige mulighet som innebærer å synliggjøre

bankens samfunnsbidrag som styrker vår kundelojalitet

og konkurransekraft, kan vår markedsandel, kundelojalitet,

og hvor stor andel som opplever at SpareBank 1

Helgeland er lokalbanken si noe om hvorvidt SpareBank

1 Helgeland er førstevalget for helgelendinger og om

hvordan synliggjøring av vårt samfunnsbidrag påvirker

kundene. Banken har i sin forretningsstrategi satt mål om

å ha en markedsandel på over 60 % i personmarkedet på

Helgeland, en kundelojalitetsscore på over 65 poeng og

en befolkningsandel som sier at SpareBank 1 Helgeland

oppleves som lokalbanken på over 80 %.

Kategori

Antall

tildelinger

Tildeling

(tusen)

Andel

Idrett 38 4.300 62.3 %

Kultur 33 1.658 24.9 %

Samfunnsutvikling 8 410 6.1 %

Klima 2 19 0.3 %

Forskning,

kompetanse og

innovasjon

3 200 3.4 %

Annet 17 229 3.0 %

Sum 101 6.816 100.0 %

Mål Referanseår Referanseverdi Status 2025

Markedsandel >60 % på Helgeland 2024 60% 61%

Kundelojalitetsscore på >65 poeng 2024 61 poeng 61 poeng

Andel opplevd som Lokalbanken >80% 2024 87% 87%

Undersøkelsen som måler kundelojalitet gjøres annen hvert år og både referanseverdi og status 2025 refererer til

samme måling,

ESRS S4 Forbrukere og sluttbrukere

SMB-3 Vesentlige påvirkninger, risikoer og

muligheter og deres samspill med strategi

og forretningsmodell

Datasikkerhet og personvern

Datasikkerhet og personvern er sentralt i all

virksomhet, og på disse feltene er samarbeidet tett i

SpareBank1-alliansen. SpareBank 1 Helgeland håndterer

personopplysninger som en del av daglig drift med

overordnet mål om å ivareta de registrertes rettigheter

og friheter innen personvern. Bankens sikkerhet skal

beskytte kunder, ansatte, selskapets verdier, informasjon

og omdømme. Informasjonssikkerhetsarbeidet skal

understøtte den gjeldende forretningsstrategien og

sikre at informasjon behandles på en betryggende

måte. SpareBank 1 Helgeland skal også sikre at banken

til enhver tid er i samsvar med kravene til personvern og

informasjonssikkerhet i gjeldende forordninger, direktiver,

lover og forskrifter.

Styret har som behandlingsansvarlig det overordnede

ansvaret for å sikre at selskapet etterlever regelverket.

Administrerende direktør har det øverste ansvaret for

at kravene for personvernsopplysninger er oppfylt.

Videre har enhver direktør for forretningsenhetene

et delegert ansvar for etterlevelsen innenfor sitt

område i henhold til bankens styringsdokument.

Banken har et personvernombud som har en

sentral og uavhengig rolle knyttet til etterlevelse av

personvernregelverket. Den operasjonelt ansvarlige vil

normalt være produkteier, systemeier eller prosesseier

avhengig av ansvarsfordelingen for den enkelte

system/prosess. Dette er nærmere definert i bankens

policy for personvern. Denne har til formål å ivareta

forbrukerens personvernopplysninger i tråd med

personopplysningsloven og EUs personvernsforordning

(GDPR).

Strategi

Vesentlige påvirkninger Policy Målsetting

SBH har en potensiell negativ

påvirkning på kunders

personvern gjennom

cyberangrep, interne systemer,

tilgangsstyring etc i egne

aktiviteter i verdikjeden

SBH har en potensiell risiko

for omdømmetap og bøter

dersom det avdekkes avvik i

arbeidet med personvern i egne

aktiviteter i verdikjeden

Policy for personvern

Respektere de registrertes privatliv og familieliv, sitt hjem

og sin korrespondanse samt øvrige menneskerettigheter

Sikre etterlevelse av personopplysningsloven og Eus

personvernforordning (GDPR), øvrig personvernregelverk

og anerkjente veiledere

Understøtte forretningsdriften ved at SBH til enhver tid

har kontroll på sine behandlinger av personopplysninger

Sikre omdømme til SBH gjennom korrekt håndtering av

personopplysninger

Bærekraftstrategi

SpareBank 1 Helgeland skal ivareta de registrertes

rettigheter og friheter innen personvern i prosesser og

oppgaver banken utfører.

S4-1 Policyer for forbrukere og sluttbrukere

Vår påvirkning og våre muligheter håndteres i disse styringsdokumentene.

Håndtering av påvirkninger, risikoer og muligheter

Policy Beskrivelse Omfatter Ansvarlig Tilgjengelighet

Bærekraftstrategi

Dokumentet beskriver overordnet

strategi, herunder personvern, for

alle forhold som omhandler våre

vesentlige tema i forbindelse med

ESG

Alle ansatte og

medlemmer i

styret

Fagansvarlig

bærekraft

Offentlig

Policy for

personvern

Policy for personvern beskriver

overordnede prinsipper og

krav knyttet til personvern, samt

intern organisering, ansvars- og

myndighetsforhold.

Alle ansatte og

medlemmer i

styret

Adm. Dir Offentlig

Standard for

personvern

Standard for personvern er

underlagt Policy for personvern,

og skal bidra å nå policyens

overordnede målsetninger, gjennom

en systematisk og risikobasert

tilnærming. standarden beskriver

hvordan SpareBank 1 Helgeland

(SBH) skal sikre etterlevelse

av personvernregelverket,

intern organisering, ansvars- og

myndighetsforhold i SBH, samt bidra

til en hensiktsmessig internkontroll.

Alle ansatte Adm. Dir Intern

Retningslinjer for

sletting av person-

opplysninger

Retningslinjen skal sikre at

personopplysninger slettes riktig

og kan dokumenteres slik at den

registrertes rettigheter beskyttes

og ingen opplysninger lagres uten

gyldig behandlingsgrunnlag.

Alle ansatte Adm. Dir Intern

Rutine for sletting på

forespørsel

Rutinen skal sikre kundens rettigheter

etter personvernforordningen og

beskriver hvordan forespørsler om

sletting behandles fra start til slutt

når det ikke lenger finnes et gyldig

behandlingsgrunnlag.

Rådgivere

og ansatte i

kundefront

Adm. Dir Intern

Arbeidsbeskrivelse

av personvern

Arbeidsbeskrivelsen angir hvordan

ansatte skal behandle personopplysninger

i det daglige, og hvilke praktiske føringer

som gjelder for korrekt behandling.

Alle ansatte Adm. Dir Intern

Rutine for

håndtering

av brudd på

personopplysnings-

sikkerheten

Rutinen beskriver hvordan banken

håndterer faktiske eller mistenkte brudd

på personopplysningssikkerheten – fra

identifisering og varsling til vurdering av

tiltak og eventuell rapportering.

Alle ansatte Adm. Dir Intern

Rutine for

håndtering av

kunder med

fortrolig og strengt

fortrolig adresse

(skjermede kunder)

For rådgivere med

tilgang til skjermede

kunder

Rutinen beskriver korrekt håndtering

av kunder i banken og bankens IKT-

infrastruktur med skjermingsbehov etter

offentlig vedtak om beskyttelse.

Rådgivere

med tilgang til

skjermede kunder

Teamleder regionalt

team

Intern

Rutine for

håndtering av

kunder med fortrolig

og strengt fortrolig

adresse (skjermede

kunder)

Rutinen beskriver retningslinjer for

håndtering av skjermede kunder for

ansatte som ikke har autorisasjon til å

jobbe med skjermede kunder.

Rådgivere

uten tilgang til

skjermede kunder

Teamleder regionalt

team

Intern

S4-2 Rutiner for kontakt med forbrukere og

sluttbrukere om påvirkninger

SpareBank 1 Helgeland har fortløpende dialog med

forbrukere og sluttbrukere i kundemøter og på digitale

plattformer. Banken opplyser om de registrertes

rettigheter på bankens nettsider og på alle digitale

kundeplattformer. I tillegg har banken også fortløpende

dialog med myndigheter og bransjeorganisasjonen Finans

Norge om ulike problemstillinger knyttet til personvern.

S4-3 Rutiner for å avhjelpe negative

påvirkninger og kanaler der berørte

samfunn kan gi uttrykk for bekymringer

Banken har etablerte standarder og rutiner for varsling

om kritikkverdige forhold og uønskede hendelser. Varsling

kan skje, anonymt eller åpent, via bankens varslingskanal

tilgjengelig på bankens nettside. Varslet mottas av

en ekstern tredjepart, Ernst and Young Advokatfirma

(EY). Banken har et varslingsmottak, med tydelig rutine

som definerer mulige kritikkverdige forhold, definerer

ansvar og forklarer fremgangsmåten ved behandling

av varsel. Bankens ansatte har også tilgjengelig lenke

til varslingskanalen på bankens intranettside og i

personalhåndboka.

S4-4 Tiltak knyttet til vesentlige påvirkninger

på forbrukere og sluttbrukere og strategier

for å håndtere vesentlige risikoer og

utnytte vesentlige muligheter i forbindelse

med forbrukere og sluttbrukere, og

effektiviteten av disse tiltakene

Banken har et eget personvernombud med ansvar for å

sikre løpende oppfølging. Det er etablert internkontroll

og styrende dokumenter på personvern. Det utføres

jevnlig systematiske og planlagte kontroller i banken som

dekker viktige områder innen personvern. Dette for en

kontinuerlig oversikt over bankens etterlevelse, avdekke

forbedringsbehov, bedre bankens evne til å oppdage

personvernsrisikoer og en proaktiv håndtering av risiko.

Alle ansatte får årlige obligatoriske e-læringer for å

holde bevisstheten om risiko på personvern oppe. Det

gjennomføres kontroll for å sikre at denne opplæringen

gjennomføres av alle ansatte og det gjøres løpende

holdningsskapende arbeid rundt personvern i banken.

Utforming av fysiske lokaler skal sikre

informasjonssikkerhet gjennom visuell og auditiv skjerming

i samsvar med nødvendig diskresjonsnivå.

Det er fast rapporteringsstruktur fra personvernombud til

styret og ledergruppe.

Hendelser 2025:

• 0 rapporterte personvernavvik eller sikkerhetsbrudd

som medførte bøter eller sanksjoner for konsernet i

2025.

• SpareBank 1 Helgeland meldte 0 brudd på

personvernsikkerheten i 2025 til Datatilsynet,

• SpareBank 1 Utvikling meldte 1 brudd til Datatilsynet på

vegne av alliansebankene i 2025.

ESRS G1 Forretningsskikk

Økonomisk kriminalitet

Økonomisk kriminalitet inkluderer handlinger som skader

enkeltpersoner, næringslivet og samfunnet. Omfanget

av økonomisk kriminalitet som skjer gjennom bank- og

finansforetak øker, og ettersom kriminelle blir stadig

mer profesjonelle, øker også kompleksiteten i den

kriminelle aktiviteten. Finansbransjen har en særlig rolle

i samfunnet fordi våre tjenester og produkter kan bli

benyttet som redskap for kriminelle handlinger. Sparebak

1 Helgeland tar et aktivt samfunnsansvar for å identifisere,

forebygge, stanse og rapportere transaksjoner som er

knyttet til økonomisk kriminalitet, herunder hvitvasking,

terrorhandlinger, svindel og sanksjonsbrudd. Arbeidet er

lovpålagt og har stor innvirkning på tilliten til det norske

velferdssamfunnet og finansnæringen, både nasjonalt

og internasjonalt. Dette temaet er viktig for alle våre

interessenter, og banken investerer betydelige ressurser i

dette arbeidet.

Ifølge nasjonale trusselvurderinger er bank og finans

spesielt sårbare for ansatte som begår kriminelle

handlinger alene eller i samarbeid med kriminelle.

Interne misligheter og korrupsjon er ødeleggende

for samfunnet som helhet og undergraver lovlig

forretningsvirksomhet og konkurranse. Hendelser av

interne misligheter og korrupsjon kan skade virksomhetens

omdømme, samt medføre straffereaksjoner, tap av

kontrakter eller annet økonomisk tap. Mislighetsbegrepet

omfatter både straffbare og ikke-straffbare forhold

og kan utføres gjennom eksempelvis underslag, tyveri,

bedrageri, korrupsjon, brudd på taushetsplikt og/eller

etiske retningslinjer.

Datasikkerhet

Bankens tjenester blir i økende grad digitalisert parallelt

med et stadig endret trusselbilde. Forstyrrelser eller

avbrudd i konsernets IT-infrastruktur vil kunne føre

til nedetider på kritiske tjenester, digitale ran, tap av

konfidensiell informasjon og forsinkelser eller manglende

evne til å levere tjenester. Dette vil kunne føre til

sammensatte finansielle konsekvenser for både konsernet

og kunder.

Risikoen er tett forbundet med risikoen knyttet til

manglende ivaretakelse av personvern og kundedata, men

det er nyanser som gjør at de er skilt fra hverandre av

hensyn til håndtering. Denne risikoen er beskrevet under

S4 Forbrukere og sluttbrukere.

Enhetsspesifikk rapportering

Dette kapittelet inneholder enhetsspesifikk

rapportering. Anti-hvitvask og -terrorfinansiering samt

informasjonssikkerhet er et viktig område med vesentlig

påvirkning og tilhørende risiko. Disse temaene lar seg

knytte til spesifikke tema i ESRS1 AR 16 og er grunnet

manglende føringer i CSRD rapportert under dette

kapitlet i henhold til ESRS1 AR1-5.

Vesentlige påvirkninger

SBH har en potensiell negativ påvirkning gjennom sine systemer og kanaler å tilgjengeliggjøre svindel i nedstrøms

verdikjede.

SBH har en potensiell negativ påvirkning gjennom korrupsjon og bestikkelser som involverer ansatte i egne

operasjoner i verdikjeden.

SBH har en potensiell negativ påvirkning gjennom å finansiere kunder som utøver økonomisk kriminalitet i nedstrøms

verdikjede.

SBH har en potensiell negativ påvirkning gjennom å ikke stanse transaksjoner som hvitvasker penger i nedstrøms

verdikjede

Vesentlige risikoer

SBH har en potensiell risiko for omdømmetap og bøter dersom det avdekkes avvik i arbeidet med AHV eller at

bankens medarbeidere bidrar til å hvitvaske penger i egne operasjoner i verdikjeden

SBH har en potensiell risiko for omdømmetap og bøter dersom det avdekkes at bankens kunder har finansiert terror i

nedstrøms verdikjede.

SBH har en potensiell risiko for omdømmetap og bøter eller direkte tap dersom bankens kunder svindles eller at

arbeidet mot svindel ikke er på et tilfredsstillende nivå i egne operasjoner i verdikjeden

SBH har en potensiell risiko for omdømmetap og bøter dersom det avdekkes avvik i arbeidet med IT-sikkerhet i egne

operasjoner i verdikjeden.

Vesentlige påvirkninger og risikoer

G1-1 Policyer for god

forretningsskikk og bedriftskultur

Bedriftskultur og etikk

Et godt arbeidsmiljø og en sterk bedriftskultur er viktige

forutsetninger for å fremme etisk adferd, samarbeid

og engasjement blant ansatte. Det er også et viktig

virkemiddel for å kunne bidra til å motvirke økonomisk

kriminalitet.

Sparebankene har gjennom generasjoner utviklet en

solid tradisjon for aktivt samfunnsengasjement, hvor en

betydelig del av overskuddet systematisk reinvesteres

i lokalsamfunnet. Dette skjer gjennom støtte til ulike

prosjekter, initiativer, gaver og sponsoravtaler som bidrar

til å styrke både sosiale og økonomiske forhold i regionen.

Les mer om hvordan vi arbeider for bærekraftige

lokalsamfunn i S3 – Berørte lokalsamfunn.

I tillegg til eksternt samfunnsengasjementet, legger

banken stor vekt på å involvere egne medarbeidere

i virksomhetens utvikling. Gjennom rabatterte

spareprogram i egenkapitalbevis får ansatte mulighet til å

bli medeiere i banken, noe som fremmer eierskapsfølelse,

motivasjon og lojalitet. Dette styrker ikke bare den interne

bedriftskulturen, men bidrar også til å sikre at banken

forblir solid forankret i lokalsamfunnet. Samlet sett fører

denne kombinasjonen av samfunnsengasjement og

medarbeiderinvolvering til at konsernet opprettholder en

sterk posisjon både lokalt og regionalt. Dette gir positive

ringvirkninger i form av lojale medarbeidere og kunder,

økt lønnsomhet og en sterk plattform for langsiktig og

bærekraftig drift. Medarbeiderne og kundene stoler på at

vi er en trygg og ansvarlig partner i deres økonomiske liv.

Denne tilliten krever at vi holder høye standarder for etikk

og ansvarlighet.

Etiske retningslinjer

Tillit skapes i møte med våre kunder, leverandører og

samarbeidsparter. Våre ansatte skal

kjennetegnes av en høy etisk standard, og våre etiske

retningslinjer er en integrert del av vår bedriftskultur. Vi

skal være tillitsvekkende, ærlige og redelige. Atferden

skal være i henhold til gjeldende lover, forskrifter,

bransjenormer, interne retningslinjer og de normer som

gjelder i samfunnet. Våre etiske retningslinjer gjennomgås

med ansatte årlig og ved nyansettelser. Disse er

fundamentet for vår forretningsdrift og våre strategiske

mål. Hensikten med etiske retningslinjer er å forebygge

uønsket etisk atferd og hendelser, og sikre en kultur som

etterlever forventninger og krav beskrevet i de etiske

retningslinjene.

SpareBank 1 Helgeland sin risikokultur skal kjennetegnes

ved god forretningsskikk, høy etisk standard og klare

retningslinjer for å unngå interessekonflikter. For å

oppnå dette er vi avhengige av åpenhet og diskusjon

om problemstillinger som oppstår, og at vi tar lærdom

av disse. Banken skal overvåke at de fastsatte normene

etterleves, og følge opp at de ansatte kjenner til reglene.

Ledelseskulturen er viktig for den risiko de ansatte velger i

sin atferd og handlinger. Det er ledelsens klare forpliktelse

å arbeide fram en ansvarlig, åpen og kritisk kultur som

kan håndtere risiko på et forsvarlig nivå for banken. Etikk

ligger i grenselandet mellom det som er rett, klokt og

lovlig. Ved å åpne opp for diskusjoner om etiske dilemma,

og mulige interessekonflikter, forbedres risikokulturen. For

å ta de riktige valgene kreves det at de ansatte vurderer

sine handlinger opp mot bankens gjeldende rutiner og

regelverk. Dersom den ansatte opplever usikkerhet rundt

egne valg, skal dette avklares med nærmeste leder. Risiko-

og sikkerhetskulturen i banken måles årlig og følges opp.

SpareBank 1 Helgelands etiske retningslinjer

Bankens etiske retningslinjer omfatter retningslinjer

om korrupsjon, innsideinformasjon, hvitvasking og

terrorfinansiering, interessekonflikter og habilitet, gaver,

personlige relasjoner, personlig økonomi, engasjement i

lag, foreninger og andre sammenslutninger, engasjement i

annen næringsvirksomhet, transparens og etterettelighet,

kundeforhold, leverandørforhold og konkurranseforhold.

Bankens ansatte har en årlig gjennomgang av

retningslinjene.

Bankens etikkutvalg er ansvarlig for evaluering og

ajourføring av de etiske retningslinjene, og sørger for

opplæring og innspill til interne prosesser på fagområdet.

Etikkutvalget kan også bistå i vurdering av konkrete saker

og hendelser opp mot retningslinjene. Utvalget består

av bankens internadvokat, fagansvarlig bærekraft og

HR-sjef. Bankens avdeling for etterlevelse er ansvarlig

for å gjennomføre uavhengige kontroller av at de

etiske retningslinjene overholdes. Eventuelle brudd på

retningslinjene skal dokumenteres i bankens taps og

hendelsesregister.

I tillegg til våre etiske retningslinjer har vi flere styrende

dokument som skal minimere våre negative påvirkninger

og håndtere våre risikoer:

Håndtering av påvirkninger, risikoer og muligheter

62 63

Policy Beskrivelse Omfatter Ansvarlig Tilgjengelighet

Bærekraft-

ststrategi

Bærekraftstrategien tar for seg alle vesentlige tema,

herunder forretningsskikk. Strategien slår fast at

SpareBank 1 Helgeland skal beskytte kunders, ansatte

og selskapets verdier, informasjon og omdømme

ved å redusere risiko for alvorlige brudd på

informasjonssikkerheten, og håndtere trusler slik at de

ikke får alvorlige konsekvenser.

Alle ansatte

Fagansvarlig

bærekraft

Offentlig

Etiske

retningslinjer

Brudd på de etiske retningslinjene kan få konsekvenser

fir ansettelsesforholdet eller vervet som tillitsvalgt

i Sparebank 1 Helgeland. Retningslinjene definerer

korrupsjon hvor banken har nulltoleranse. De

beskriver også krav til ansatte i forbindelse med

innsideinformasjon, hvitvasking og terrorfinansiering.

Alle ansatte og

medlemmer i

styret

HR-sjef Offentlig

Standard for

informasjons-

sikkerhet

Standard for Informasjonssikkerhet er det grunnleggende

styringsdokumentet for behandling av informasjon.

Standard definerer mål for informasjonssikkerhet og

beskriver hvordan arbeidet med informasjonssikkerhet er

organisert og hvordan arbeidet skal utføres for å nå SBH

sin målsetning innen informasjonssikkerhet.

Alle ansatte

Direktør

forretnings-

utvikling

Intern

Policy for tiltak

mot hvitvasking,

terrorfinansiering

og sanksjons-

brudd

SpareBank 1 Helgeland er etter hvitvaskingsloven

pålagt å treffe forebyggende tiltak mot hvotvasking

og terrorfinansiering. Banken er gså lovpålagt

sanksjonsscreening av grensekryssende betalinger,

samt sin egen kundemasse. Policyen gir en overordnet

oversikt over bankens krav og rammer knyttet til risiko

for hvitvasking, terrorfinansiering og sanksjonsbrudd i

virksomheten

Alle ansatte

AHV-

spesialist

økonomisk

kriminalitet

Intern

Standard for

interesse-

konfliker

Formålet med standarden er å angi hvordan banken

skal gå fram for å identifisere interessekonflikter

innen de ulike virksomhetsområdene, og hvordan

de eventuelle interessekonfliktene skal motvirkes og

håndteres. Herunder angis forhold som kan medføre

interessekonflikter, og hvilke tiltak som er iverksatt for å

motvirke interessekonflikter.

Bankens ansatte

og styret

HR-sjef Intern

Standard for

arbeidet mot

hvitvasking og

terrorfinansiering

Formålet med standarden er å beskrive SpareBank

1 Helgeland sine overordnede retningslinjer for å

forebygge og avdekke hvitvasking, terrorfinansiering og

sanksjonsbrudd. Standarden skal bidra til at konsernet

etterlever de til enhver tid gjeldende lover og regler

innenfor området, samt å forhindre at konsernet og/eller

konsernets ansatte bevisst eller ubevisst blir involvert i

handlinger og/eller transaksjoner som er lovstridig, i strid

med konsernets standard eller av andre grunner kan

påføre konsernet tap av tillit og rennommé. Standarden

bygger blant annet på bankens interne risikovurdering og

risiko identifisert i denne.

Bankens

ansatte, styret

og øvrige

ansatte som er

direkte involvert

i konsernets

arbeid mot

hvitvasking,

terror-

finansiering og

sanksjonsbrudd

Direktør

risikostyring

Intern

Risiko og

kapitalstrategi

Formålet med risiko- og kapitalstrategien er å sikre

at SpareBank 1 Helgeland gjennom god risikostyring

og kontroll til enhver tid er i stand til å identifisere,

håndtere, overvåke, vurdere og rapportere risiko,

herunder ESG-risiko som er relevant for måloppnåelse.

Risiko- og kapitalstrategien er et nivå 1 dokument og er,

sammen med bærekraftstrategien og den strategiske

plattformen til banken, styrende for risiko-, kapital- og

virksomhetsstyringen til banken som helhet.

Alle ansatte og

medlemmer i

styret

Direktør

risikostyring

Intern

IT-policy

IT-policyen skal sikre at IT-virksomheten drives på en slik

måte at risiko i IT-virksomheten til enhver tid er i samsvar

med konsernets risikokapasitet og risikoappetitt, og

ligger innenfor vedtatte risikotoleransegrenser

Alle ansatte IT-sjef Intern

Alle policyene i tabellen over er vedtatt av styret. I tillegg har banken en rekke rutiner og arbeidsbeskrivelser som

operasjonaliserer og konkretiserer arbeidet i de ulike styrende dokumentene nevnt ovenfor.

G1-3 Forebygging og avdekking av

korrupsjon og bestikkelser

SpareBank 1 Helgeland arbeider systematisk for å avdekke

og bekjempe økonomisk kriminalitet, herunder hvitvasking,

terrorfinansiering og svindel. I tillegg har banken rutiner

for å redusere risiko for økonomisk kriminalitet og for å

avdekke og følge opp indikasjoner på dette. Myndigheter,

kunder og konkurrenter skal ha tillit til bankens

profesjonalitet og redelighet.

Målsetting Tiltak

SpareBank 1 Helgeland skal

bekjempe enhver form for

økonomisk kriminalitet og

terrorfinansiering

• Screening av forretningsmessige forhold for alle BM-kunder med engasjement >5 mill.

kr. gjennom ESG-modulen

• Jevnlig opplæring og kompetanseheving for ansatte

• Bygging av sunn risikokultur

• Årlig måling av risikokultur ved hjelp av risikoundersøkelsen

• Samarbeid med relevante myndigheter der det er nødvendig for å avdekke og

bekjempe økonomisk kriminalitet

• Egnethetsvurdering av styret, administrerende direktør, ledergruppe og øvrige

nøkkelpersoner

• Risikovurdering av ansatte

• Rutine for håndtering av interessekonflikter

• Synlige og tilgjengelige kanaler med mulighet for intern og ekstern varsling av

kritikkverdige forhold.

• Løpende rapportering til styret

• Gjennomgang av etiske retningslinjer med alle ansatte. Disse skal skape bevissthet om

etiske dilemmaer og sørge for at alle ansatte har en høy etisk standard.

• SpareBank 1 Helgeland har et omfattende rammeverk med retningslinjer som skal

hindre at banken blir benyttet til hvitvasking eller terrorfinansiering. Rammeverket

sørger for at lovkrav ivaretas i ulike prosesser gjennom etablerte rutiner, kundetiltak,

transaksjonsovervåkning, sanksjonsregelverk og prosedyrer for intern kontroll.

• SpareBank 1 Helgeland har et omfattende rammeverk for informasjonssikkerhet.

Rammeverket skal sikre at banken opererer innenfor grensene for akseptabel risiko

forbundet med behandling av informasjon og bruk av IKT-systemer

• Beredskaps og gjenopprettingsplaner

• Overvåking og oppfølging av sikkerhetshendelser samt avvik ved brudd av IT-systemer

døgnet rundt.

• Hendelsesdatabase for registrering av avvik, hvor hensikten er å lære og forhindre

gjentakelse av avvik.

Beskytte kunders, ansatte

og selskapets verdier,

informasjon og omdømme

SpareBank 1 Helgeland

skal forebygge og

avdekke antihvitvasking,

terrorfinansering og

sanksjonsbrudd

SpareBank 1 Helgeland

skal ha risiko tilsvarende

vedtatt risikoapetitt

Opplæring og kompetanse i 2025

For å forebygge økonomisk kriminalitet er det avgjørende

at ansatte har opplæring og kompetanse på området, og

vet hvordan man kan identifiserer og håndterer mistanke

om økonomisk kriminalitet.

Opplæring av ansatte i temaer som omhandler økonomisk

kriminalitet gjennomført i 2025:

2025 Ledere

Administrasjons-, ledelses-

og kontrollorganer

Andre egne

arbeidstakere

Antall som har fått opplæring

Samlet antall 29 7 140

Samlet antall som har fått opplæring 29 7 140

Type opplæring og varighet

Klasseromsundervisning 6 8 0

Databasert opplæring 29 7 140

Frivillig databasert opplæring 0 0 0

Frekvens

Hvor ofte opplæring gjennomføres Kontinuerlig Årlig Kontinuerlig

Emner i opplæringen

Muldyr 29 0 140

Midlenes opprinnelse 21 0 105

Kjenn din kunde-prinsippet 13 0 38

Bak fasaden til det kontantløse samfunnet 14 0 78

Tilrettelegger 20 0 97

Lånebedrageri 14 0 91

Generell oppdatering 29 0 139

FCPA 6 8 0

Trender 29 0 139

Måleindikatorer og mål

G1-4 Tilfeller av økonomisk kriminalitet og brudd på datasikkerhet

Økonomisk kriminalitet

• Banken hadde ingen registrerte tilfeller av korrupsjon eller bestikkelser i 2025.

• I 2025 ble 6.165 saker fulgt opp i bankens antihvitvaskingssystem og 132 saker oversendt til Økokrim for

videre oppfølging

Datasikkerhet

SpareBank 1 Utvikling meldte 10 brudd på IKT-forskriften på vegne av alliansebankene til Finanstilsynet i 2025.

STYRETS ÅRSBERETNING

Styrets årsberetning

og regnskap 2025

STYRETS ÅRSBERETNING

Styrets årsberetning 2025

Innledende kommentar 2025

SpareBank 1 Helgeland er en selvstendig sparebank med klar målsetting om å være den ledende

banken og en drivkraft for vekst på Helgeland. Lokalbanken er den ledende og lønnsomme banken

som tar et aktivt samfunnsansvar for å bygge fremtidens Helgeland. SpareBank 1 Helgeland er den

eneste banken med hovedkontor i regionen. Bankens sterke markedsposisjon kombinert med faglig

kompetanse,konkurransedyktige priser og god tilgang på kapital, gjør at banken er godt rustet i

en tid sompreges av stor konkurranse og press på marginer. Banken har kontorer i de fire byene på

Helgeland.

Hovedtrekk

• Et år preget av lavere netto renteinntekter, god

avkastning på finansielle plasseringer, og betydelige

nedskrivninger på utlån.

• Resultat før skatt utgjorde 650 mill. kr., mot 743 mill. kr. i

2024

• Nettorente på 932 mill.kr., en nedgang på 80 mill.kr. mot

fjoråret

• Egenkapitalavkastning etter skatt (justert for

hybridkapital) på 9,7 (11,8) %

• Ren kjernekapitaldekning på 17,9 (17,8) % og uvektet

kjernekapitalandel på 8,8 (9,2) %

• Styret foreslår overfor forstanderskapet å utdele utbytte

for 2025 på kroner 7,67 per egenkapitalbevis.

Om SpareBank 1 Helgeland

Historikk

Den 1. april 2005 ble dagens SpareBank 1 Helgeland

etablert ved fusjon mellom Sparebanken Rana og

Helgeland Sparebank.

Helgeland Boligkreditt AS ble etablert i november 2008

som et heleid datterselskap av banken. Selskapet fikk

konsesjon som finansforetak i februar 2009 og ble etablert

for å være bankens foretak for utstedelse av obligasjoner

med fortrinnsrett.

Forstanderskapet i banken fattet den 26. oktober 2010

vedtak om å konvertere deler av bankens grunnfond til

eierandelskapital ved utstedelse av egenkapitalbevis.

De nye egenkapitalbevisene ble gitt vederlagsfritt

til Sparebankstiftelsen Helgeland, som ble opprettet

samtidig med konverteringen. Banken utstedte

egenkapitalbevis for til sammen nesten 605 mill. kr. som

ble overført til stiftelsen.

I mars 2021 ble SpareBank 1 Helgeland en del av

SpareBank 1 alliansen, i tillegg ble det gjennomført en

virksomhetsoverdragelse til banken av store deler av

SpareBank 1 Nord-Norges virksomhet på Helgeland.

Foto: Ronny Lien

STYRETS ÅRSBERETNING

Visjon, forretningsidé og strategi

Konsernet har som visjon å være en drivkraft for vekst

på Helgeland. Forretningsidén er å være en lønnsom og

ledende lokalbank som bygger fremtidens Helgeland.

SpareBank 1 Helgeland skal tilby finansielle produkter og

tjenester til privatkunder, små og mellomstore bedrifter,

kommuner og institusjoner tilknyttet Helgeland.

Konsernet har en strategisk målsetting om å opprettholde

sin sterke markedsposisjon og å være en aktiv

støttespiller i utviklingen av regionen. Utlånsvirksomheten

skal hovedsakelig være konsentrert om Helgeland.

Konsernet skal være en attraktiv, positiv og utviklende

kompetansearbeidsplass, og skal tilstrebe en

kjønnsmessig lik representasjon i styrende organer og

ledelse.

Sparebank 1 Helgeland sin målsetting er å gi eierne en

god og stabil langsiktig avkastning i form av utbytte og

verdistigning. De to eiergrupperingene skal likebehandles.

Halvparten av overskuddet eller mer skal som

utgangspunkt utbetales som utbytte og gaver.

Konsernet har et langsiktig lønnsomhetsmål om en

egenkapitalavkastning minst på linje med sammenlignbare

banker, p.t. 12 % etter skatt. Målsatt kostnadsprosent

er på maksimalt 40 %, en innskuddsdekning på minst

60 % inkl. overførte lån til boligkredittforetak, og en

personmarkedsandel på minst 60 % inkl. overførte lån til

boligkredittforetak.

Måltalltallet for ren kjerne-, kjerne- og totalkapitaldekning

er 1,0 prosentpoeng over regulatoriske krav. På

nåværende tidspunkt utgjør dette henholdsvis 16,01 %,

17,85 og 20,3 %.

Konsernets virksomhetsområde

Virksomheten er i hovedsak konsentrert om tradisjonell

bank- og finansieringsvirksomhet med tilhørende

formidlingstjenester som salg av spare-, plasserings-, og

forsikringsprodukter, samt leasing og salgspantlån.

Konsernet betjener i hovedsak personmarkedet,

næringsliv, lag/foreninger og offentlig sektor på

Helgeland.

Konsernet driver også eiendomsutleie gjennom sine

datterselskaper og har strategisk eierskap i tilknyttede

selskaper og produktselskaper.

Datterselskaper

Helgeland Boligkreditt AS

Selskapet har konsesjon som kredittforetak med tillatelse

til å utstede obligasjoner med fortrinnsrett. Selskapets

hovedformål er å tilby gunstige boliglån og bidra til

å sikre konsernet stabil og langsiktig finansiering til

konkurransedyktige vilkår. Banken eier 100 % av aksjene i

selskapet. Daglig leder leies ut fra banken i 25 % stilling.

Overførte lån til Helgeland Boligkreditt planlegges

redusert i samsvar med forfallene på innlånene i

foretaket. Dette som en konsekvens av overgangen til

SpareBank-1 alliansen, og finansiering via SpareBank 1

Boligkreditt. Foretaket er planlagt å videreføres med en

forvaltningskapital på rundt 4 mrd. kr.

AS Sparebankbygg

Virksomheten består av å eie og drive utleie av lokaler i

Storgt. 75 i Brønnøysund, hvor banken er største leietaker.

Selskapet er lokalisert i Brønnøy kommune. Banken eier 100

% av aksjene i selskapet. Selskapet har ingen ansatte.

SpareBank 1 Helgelands Eiendomsselskap AS

Selskapet driver utleie av fast eiendom med beliggenhet i

Mosjøen, hvor banken er største leietaker. Banken eier 100

% av aksjene i selskapet. Selskapet har ingen ansatte.

Bankbygg Mo AS

Virksomheten består av å eie og drive utleie av

forretningslokaler i Jernbanegata 15 i Mo i Rana. Banken er

største leietaker i bygget og banken eier 100 % av aksjene

i selskapet. Selskapet har ingen ansatte.

Storgt. 73 AS

Selskapet er et eiendomsselskap i Brønnøysund. Banken

eier 100 % av aksjene i selskapet. Selskapet har ingen

ansatte.

Produkt- og allianseselskaper

SpareBank 1-alliansen er Norges nest største

finansgruppering, og består av 12 selvstendige banker

som alle er fullverdige leverandører av finansielle

produkter og tjenester til privatpersoner, bedrifter og

organisasjoner.

Formålet med SpareBank 1-alliansen er å sikre den enkelte

banks selvstendighet, regionale forankring, lønnsomhet

og soliditet, gjennom å dele utviklingskostnader, oppnå

stordriftsfordeler og bygge kritisk kompetanse. SpareBank

1-alliansen har i dag totalt ca. 10 500 ansatte, hvor rundt

2.150 ansatte er tilknyttet SpareBank 1 Gruppen AS og

SpareBank 1 Utvikling DA med datterselskaper.

SpareBank 1 Gruppen AS

SpareBank 1 Gruppen AS er et holdingselskap med 5

datterselskaper. Disse selskapene utvikler og leverer

produkter til alliansebankene, som igjen tilbyr dette til

kunder - i sine lokalmarkeder. Holdingselskapets oppgaver

er økonomistyring, risikostyring og compliance, juridiske

tjenester og myndighetskontakt.

Banken har et indirekte eierskap i flere allianseselskaper

gjennom sin eierandel i Samarbeidende Sparebanker AS

på 11,47 %. Dette tilsvarer en indirekte eierandel på 2,24 % i

SpareBank 1 Gruppen.

SpareBank 1 Betaling

SpareBank 1 Helgeland har en eierandel på 2,66 % i

selskapet som har som mål å videreutvikle Vipps sammen

med de øvrige eierne.

SpareBank 1 Finans Nord-Norge AS

SpareBank 1 Finans Nord-Norge AS er et norsk

finansforetak. Selskapet tilbyr leasing og salgspantlån,

med Nord-Norge som det primære markedsområdet.

Banken har en eierandel på 15 % i foretaket.

68 69

STYRETS ÅRSBERETNING

SpareBank 1 Boligkreditt AS

SpareBank 1 Boligkreditt AS er opprettet av bankene i

SpareBank 1-alliansen for å dra nytte av markedet for

obligasjoner med fortrinnsrett. SpareBank 1 Boligkreditt har

IRBA godkjenning. Eierskapet i SpareBank 1 Boligkreditt AS

er basert på en dynamisk modell, der eierbrøken varierer

med overført størrelse på portefølje, solgt av den enkelte

bank. Ved utgangen av 2025 har SpareBank 1 Helgeland en

eierandel på 2,71 % og et overført volum på 8.501 mill.kr.

Eiendomsmegler 1 Nord-Norge AS

EiendomsMegler 1 Nord-Norge AS er et norsk

eiendomsmeglingsforetak. Banken har en eierandel på 15 % i

selskapet. EiendomsMegler 1 Nord-Norge AS er medlem i en

landsdekkende allianse med andre eiendomsmeglerselskap

eid av SpareBank 1-banker. Selskapet er markedsleder i

Nord-Norge, og har i de fleste byene i nord beholdt sin

posisjon i et økende totalmarked.

Regnskapshuset SpareBank 1 Nord-Norge AS

SpareBank 1 Regnskapshuset Nord-Norge AS er et norsk

regnskapsforetak. Selskapet er en ledende totalleverandør

av regnskaps- og rådgivningstjenester for bedrifter, lag og

foreninger i Nord-Norge. Banken har en eierandel på 15 % i

foretaket

Kredittbanken ASA

Kredittbanken ASA er et norsk kredittforetak. Selskapet tilbyr

produkter som kredittkort, forbrukslån og refinansiering av

forbruksgjeld. Banken har en eierandel på 2,59 % i selskapet

ved utgangen av 2024. Eierskap i Kredittbanken ASA er

basert på en dynamisk modell, der eierandelen varierer med

den enkelte banks andel av forretningsvolum i selskapet.

Bankene i Eika alliansen trådde inn i produktselskapet fra

januar 2025.

Marked

Banken har sitt hovedmarked i de 18 Helgelandskommunene

avgrenset av Saltfjellet i nord og grensen mot Trøndelag i

sør. De største byene/tettstedene i markedet er Mo i Rana,

Mosjøen, Brønnøysund og Sandnessjøen. Befolkningen

i disse bykommunene omfatter i overkant av. 50 % av

befolkningen på hele Helgeland, som er ca. 83.000

innbyggere. Den største konkurrenten på Helgeland er

DNB Bank ASA. SpareBank 1 Helgeland har en sterk og

ledende markedsposisjon innenfor personkundemarkedet.

Konkurransen er betydelig i hele markedsområdet.

SpareBank 1 Helgeland tilbyr rådgivning og finansielle

løsninger til sine kunder gjennom kompetente rådgivere.

Banken har et stort distribusjonsnett på Helgeland, samt

moderne løsninger for å betjene kunder i digitale kanaler.

SpareBank 1 Helgeland har også en sterk markedsposisjon

overfor små- og mellomstore bedrifter, med en

markedsandel som anslås å være i underkant av 40 % på

Helgeland. I landbrukssegmentet er banken ledende med en

markedsandel på rundt 70 %.

Bankens næringsportefølje består i det vesentlige av små

og mellomstore bedrifter innen ulike næringer. Bankens

rådgivere har spisskompetanse innen mange bransjer

og tilbyr næringslivet profesjonell rådgivning. Bankens

markedsområde er Helgeland. Unntaksvis følges gode

bedriftskunder ut av regionen.

Samfunnsansvar og bærekraft

I 2025 er det gjennomført flere større tiltak for å fremme

arbeidet med bærekraft og samfunnsansvar i virksomheten.

Redegjørelse om arbeidet med samfunnsansvar og

bærekraft finnes i et eget kapittel i årsrapporten. Dette

inkluderer informasjon om hvordan banken jobber med

miljø, sosiale forhold og forretningsskikk. Redegjørelse

for bankens arbeid med å fremme likestilling og hindre

diskriminering er inkludert i bærekraftsrapport.

Medarbeidere og arbeidsforhold

Bankens medarbeidere er sammen med kundene det

viktigste for å kunne drive fremtidsrettet, sterk og solid

lokalbank. Utvikling av medarbeidere og kompetanse

er sentralt for bankens arbeid på området. Det utføres

løpende oppfølgning av av medarbeiderne gjennom

året, både gjennom utviklingsamtaler og løpende

måling av medarbeideres tilfredstillhet .Arbeidsmiljøet

anses som godt. Mer om bankens arbeid rundt

kompetanseutvikling, godtegjørelse og lignende kan

leses i eget bærekraftskapitel i årsrapporten, samt

godtegjørelsesrapport som publiseres på bankens nettside.

Menneskerettigheter og ansvarlig innkjøp

SpareBank 1 Helgeland er forpliktet til å respektere

og beskytte grunnleggende menneskerettigheter og

anstendige arbeidsforhold. Banken tar aktivt avstand fra

brudd på menneskerettigheter, arbeidstakeres rettigheter

og internasjonal rett, både i egen drift og hos leverandører

og forretningspartnere.

For å sikre dette, kartlegger banken regelmessig

faktiske og potensielle negative konsekvenser for

menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i drift,

innkjøp og investeringer. Banken utfører årlige, eller ved

behov, risikobaserte aktsomhetsvurderinger for å redusere

risiko for negative konsekvenser. Resultatene fra disse

vurderingene, samt iverksatte og planlagte tiltak, redegjøres

for årlig i henhold til OECDs retningslinjer for flernasjonale

selskaper. Redegjørelsen for aktsomhetsvurderinger er

tilgjengelig på bankens nettside.

Antikorrupsjon og antihvitvasking

SpareBank 1 Helgeland arbeider systematisk for å avdekke

og bekjempe økonomisk kriminalitet, herunder hvitvasking,

terrorfinansiering og bedrageri. I tillegg har banken gode

rutiner for å redusere risiko for økonomisk kriminalitet

og for å avdekke og følge opp indikasjoner på dette.

Myndigheter, kunder og konkurrenter skal ha tillit til bankens

profesjonalitet og redelighet. For utfyllende informasjon

om hvordan banken arbeider med forebygging og tiltak

henvises det til bankens bærekraftsrapport, som er en

integrert del av årsrapporten, kapittel G1.

Personvern og datasikkerhet

For utfyllende informasjon om personvern og datasikkerhet,

henvises det til bankens bærekraftsrapport, som er en

integrert del av årsrapporten, kapittel S4 og G1.

STYRETS ÅRSBERETNING

Samfunnsengasjement

Som lokal sparebank utdeles betydelige deler av

overskuddet til allmennyttige formål. For året 2025 foreslår

styret å overføre 52,0 mill.kr. til gavestiftelsen og gavefond,

til glede og nytte for store og små på Helgeland. I tillegg

bidrar Sparebankstiftelsen Helgeland med gavetildelinger.

Stiftelsens kapital er tilført fra banken.

Bankens visjon om å være en drivkraft for vekst på

Helgeland er et uttrykk for at bankens verdier og handlinger

er forankret i et tydelig samfunnsengasjement. Banken

er en samfunnsaktør som skal være en drivende kraft og

medspiller i lokalsamfunnet som det er en del av, både innen

kulturliv, idrett, talentutvikling, undervisning, forskning og

næringsutvikling.

Banken henter motivasjon fra kunder og samarbeidspartnere

gjennom tett dialog, læring og oppfølging. Gjennom

gavetildelinger direkte fra bankens gavestifelse, eller

indirekte via SpareBankstiftelsen Helgeland, bidrar

banken med økonomisk støtte til hundrevis av aktiviteter

hvert eneste år. Barn og ungdom er samfunnets viktigste

framtidige ressurs, og det er derfor fokus på det som

skaper en meningsfull og innholdsrik oppvekst for barn og

ungdom. For SpareBank 1 Helgeland er både privat, offentlig

og frivillig sektor på Helgeland viktige partnere i arbeidet

med å gjøre Helgeland til et livskraftig samfunn for alle.

Idrett og friluftsliv er en del av kulturarven på Helgeland,

og et rikt kulturliv er en viktig faktor for bolyst og gode

opplevelser. Gode idretts- og kulturtilbud tiltrekker

seg nye mennesker, noe Helgeland trenger for å møte

rekrutteringsutfordringene regionen står ovenfor. Barn og

unges oppvekstvillkår har derfor høy prioritet i bankens

gavetildelinger.

Framtiden vil stille krav til ny kunnskap og innovasjon.

SpareBank 1 Helgeland bidrar med sin gavepolitikk aktivt

i samarbeidsprosjekter med høyskoler, universitet, lokale

kunnskapsparker og næringsforeninger for å fremme lokal

kompetanse og konkurransekraft.

Virksomhetsstyring

SpareBank 1 Helgelands prinsipper og policy for

virksomhetsstyring skal sikre at bankens virksomhet er

innenfor lover og forskrifter, og i tråd med allmenne og

anerkjente normer og standarder. God virksomhetsstyring

i SpareBank 1 Helgeland omfatter de verdier, mål og

overordnede prinsipper som banken styres og kontrolleres

etter. Dette for å sikre et godt samspill mellom bankens ulike

interessenter som egenkapitalbeviseiere, långivere, kunder,

ansatte, ledelse, styringsorganer og samfunnet ellers.

Virksomhetsstyringen skal sørge for en forsvarlig

formuesforvaltning og gi økt trygghet for at kommuniserte

mål og strategier blir iverksatt og nådd. Konsernets

risikostrategi og den overordne styring av operasjonell

risiko er styringsdokumenter, som årlig behandles av styret.

Styringsdokumentene er en viktig del av konsernets interne

rammeverk for god styring og kontroll, og gir føringer

og rammer for konsernets overordnede holdninger til

risikoprofil og risikoappetitt.

Det er styrets oppfatning at bankens virksomhetsstyring

er tilfredsstillende og i overensstemmelse med norsk

anbefaling.

En fyldigere redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse

finnes i eget kapittel i årsrapporten.

Årsregnskap 2025

Regnskapsprinsipper

SpareBank 1 Helgeland utarbeider konsernregnskapet og

morbankens regnskap i samsvar med IFRS® Accounting

Standards som godkjent av EU (IFRS). Konsernregnskapet

fremkommer ved konsolidering av regnskapene til

morbanken og datterselskapene. Nærmere beskrivelse av

regnskapsprinsippene er gitt i noter til årsregnskapet.

I årsregnskapet er forutsetningen om fortsatt drift lagt til

grunn. Konsernet er ikke involvert i rettstvister som vurderes

å ha betydning for konsernets soliditet eller lønnsomhet.

Styret kjenner ikke til forhold etter årsskiftet som har

vesentlig betydning for årsregnskapet. Tallene det refereres

til er konserntall med mindre det er angitt at de gjelder

morbanken.

Hovedtrekk 2025

Konsernet fikk et resultat før skatt på 650 (743)

mill. kr. Resultat etter skatt 504 (571) mill. kr gir en

egenkapitalavkastning etter skatt justert for hybridkapital på

9,7 (11,8) %. Resultat per egenkapitalbevis er kr 14,0 (16,2).

Det foreslås en utdelingsgrad på 60,0 (52,5) % av

utbyttegrunnlaget som gir et kontantutbytte på kr 7,67 (8,43)

per egenkapitalbevis. Dette tilsvarer en utbyttegrad på 51,4

% av konsernets resultat etter skatt.

• Resultat før skatt på 650 (743) mill.kr.

• Netto renteinntekter på 932 (1012) mill.kr.

• Resultat fra finansielle eiendeler og forpliktelser på

99 (77) mill. kr.

• Netto provisjonsinntekter og andre driftsinntekter

på 193 (183) mill.kr.

• Nedskrivninger på utlån på 119 (102) mill.kr. eller

0,29 (0,26) % av brutto utlån inkl. overførte utlån.

• Kostnader i prosent av inntekter på 37,2 (33,6) %.

• Egenkapitalavkastning etter skatt, eksklusive hybridkapital

på 9,7 (11,8) %.

• Utlånsvekst inkl. overførte lån på 2,1 (5,8) % de siste

12. mnd.

Hovedtrekk 2025

(mill. kr.)

31.12.2025 31.12.2024 Endring

Nettorente

932 1.012 -80

Driftskostnader

456 427 29

Resultat fra finansielle

investeringer

99 77 22

Utlånstap

119 102 17

EK avkastning % eksl.

Hybridkapital

9,7 % 11,8 % --2,1 %

Resultat per

egenkapitalbevis

14,0 16,2 -2,2

Ren kjernekapital-

dekning %

17,9 % 17,8 % 0,1 %

Utlånstap % av brutto

utlån inkl. overførte lån

0,29 % 0,26 % 0,03 %

Utvikling brutto utlån

inkl. boligkreditt

2,1 % 5,8 % -3,7 %

Utvikling innskudd

kunder

5,1 % 1,6 % 3,5 %

70 71

STYRETS ÅRSBERETNING

Nettorenten

For året ble netto rente- og kredittprovisjonsinntekter

932 (1.012) mill. kr., en reduksjon på 80 mill. kr. fra fjoråret. I

prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjør dette

2,34 (2,69) %. Inklusive provisjonsinntekter for overførte

lån til boligkredittforetak utgjør netto renteinntekter 969

(1.044) mill.kr. per 31.12.2025. I prosent av forvaltningskapital

inkl. overførte lån utgjør nettorenten 2,00 (2,26) %

ved utgangen av perioden. Utviklingen i netto rente-

og kredittprovisjonsinntekter bærer preg av endret

porteføljesammensetning, endring i styringsrenten og

prispress.

Konsernet har kostnadsført 20 mill. kr i bidrag til

innskuddsgaranti- og krisefondet.

Netto provisjonsinntekter

Netto provisjonsinntekter og andre driftsinntekter

193 (183) mill.kr. eller 0,49 (0,49) % av gjennomsnittlig

forvaltningskapital. Herav utgjør provisjonsinntekter fra

SpareBank 1 Boligkreditt 37 (32) mill.kr.

Øningen i netto provisjonsinntekter eri hovedsak relatert

til økte provisjoner fra SpareBank 1 Boligkredit og

betalingsformidling.

Netto inntekter fra finansielle investeringer

For året ble resultat fra finansielle investeringer 99 mill.kr.,

dette utgjør en økning på 22 mill.kr. fra tilsvarende periode

i fjor, og er i hovedsak relatert til økte aksjeutbytter

og økte resultatandeler fra SpareBank 1 Gruppen som

følge av økt eierskap og gode resultater fra SpareBank 1

Gruppen.

For året 2025 har verdipapirporteføljen hatt en

verdinedgang på 8 mill.kr., mens fastrenteutlån og

fastrenteinnskudd har hatt en verdioppgang på 16 mill.kr.

Verdiendring på rentederivater og innlån utgjør -18 mill.kr.

for 2025 Utbytte på aksjer, verdiendring og resultatandeler

fra felleskontrollerte virksomheter bidrar positivt utgjør 93

mill.kr. i 2025.

I morbanken er utbytte fra Helgeland Boligkreditt

inntektsført med 23 mill. kr, i 2025.

Driftskostnader

For året utgjør driftskostnadene 456 (427) mill.kr. Dette

er en økning på 29 mill.kr. eller 6,7 % sammenlignet

med fjoråret. Økningen skyldes økte alliansekostnader,

lønns- og prisvekst og resultatførte omstillingskostnader.

Kostnadsprosenten er på 37,2 %, mot 33,6 % i 2024.

Bankens sykefravær er lavere enn i 2024 og ble på 6,0 (7,2)

Resultatførte nedskrivninger på engasjement

Hittil i år utgjør tap på utlån og garantier 119 (102) mill.kr.,

i prosent av brutto utlån inkl. overførte utlån utgjør dette

0,29 (0,26) %.

2025 ble i likhet med 2024 påvirket av betydelige tap mot

slutten av året., og er preget av enkelthendelser med

konkurs i et større engasjement mot slutten av 2025.

Balanseutviklingen

Forvaltningskapitalen utgjør 41,1 mrd. kr. De siste 12

månedene er forvaltningskapitalen økt med 2.089 (2.113)

mill. kr. eller 5,4 (5,7) %.

Økt forvaltningskapital er i hovedsak relatert til utlånsvekst

og aksjekjøp i 2025. Inklusive overførte lån utgjør

forvaltningskapitalen 49,5 (47,5) mrd. kr.

Kontantstrøm

Kontantstrømoppstillingen viser hvordan SpareBank 1

Helgeland har fått tilført likvide midler og hvordan disse

er brukt. Den er utarbeidet med utgangspunkt i brutto

kontantstrømmer fra operasjonelle-, investerings- og

finansieringsaktiviteter. Likviditetsbeholdningen er på

samme nivå som ved årskiftet.

Utlån

Ved utgangen av året utgjorde brutto utlån inkl. overførte

lån til boligkredittforetak 41.008 mill. kr. Av konsernets

utlån er 79,9 (80,1) % lånt ut til kunder på Helgeland.

Utlånsveksten inklusive overførte lån ble for året 2,1 %.

Av samlede utlån utgjør 30.876 mill. kr, eller 75,3 (72,6) %

utlån til personkunder. Herav er 8.501 mill. kr. overført til

SpareBank 1 Boligkreditt. Samlede utlån til personmarkedet

har de siste 12 månedene økt med 1.694 (1.792) mill.

STYRETS ÅRSBERETNING

kr. eller 5,8 (6,5) %. Ved utgangen av året utgjør utlån

til næringsengasjement 10.131 (10.991) mill.kr. Herav er

105 mill.kr. overførte lån til SpareBank 1 Boligkreditt. I

bedriftsmarkedet er utlånsveksten de siste 12 mnd.

Negativ med -860 (400) mill. kr. eller -7,8 (3,8) %.

Innskudd fra kunder

Ved utgangen av året utgjorde kundeinnskuddene 26.338

mill. kr. De siste 12 månedene er innskuddene økt med

1.269 (385) mill. kr, eller 5,1 (1,6) %. Konsernet har en høy

innskuddsdekning hvor 89,7 (88,7) % er innskudd fra kunder

på Helgeland. Av totale innskudd på 26.338 mill. kr er 17.344

mill. kr, eller 65,9 (65,4) % innskudd fra personkunder. 12

mnd. veksten i personmarkedet ble 941 (1.166) mill. kr, eller

5,7 (7,7) %. I bedriftsmarkedet er innskuddene økt med 328

(-781) mill. kr, eller 3,8 (-8,3) %.

Innskuddsdekning i prosent av brutto utlån inkl. overførte

lån var per 31.12.25 var 64,2 (64,4) %.

Finansiering

Innskudd fra kunder er bankens viktigste finansieringskilde.

Konsernet er også finansiert via det norske penge- og

verdipapirmarkedet. Samlet kapitalmarkedsfinansiering

utgjorde ved utgangen av fjerde kvartal 8.227 (7.879) mill.

kr., og har en tilfredsstillende fordeling på løpetid og

innlånskilder. Ved utgangen av fjerde kvartal var andel

innlån med en durasjon på over ett år 91,8 (86,3) %. Per

31.12.25 er durasjonen på innlånsporteføljen 3,22 (3,17) år.

Banken tilrettelegger løpende for overføring av godkjente

boliglån til boligkredittforetakene. Ved utgangen av

kvartalet har banken overført 8.501 mill.kr. til SpareBank 1

Boligkreditt, og 4.052 mill.kr. til det heleide datterselskapet

Helgeland Boligkreditt. Samlet utgjør dette 12.553 mill.kr,

en reduksjon på -95 mill.kr. sammenlignet med tilsvarende

periode i fjor. Lån overført Helgeland Boligkreditt inngår

i bankens konsernregnskap, mens overførte lån til

SpareBank 1 Boligkreditt ikke blir konsolidert.

Internt fastsatt maksimal grense for overføring av lån til

boligkredittselskap er p.t. på 40 % av brutto utlån og

55 % av brutto utlån til personmarkedet. Per 31.12.25

er overføringsgraden henholdsvis 30,6 (31,5) % og

40,7 (43,3) %.

Rating

SpareBank 1 Helgeland er ratet av Moodys til A2 med

«stable outlook». Obligasjoner utstedt av Helgeland

Boligkreditt AS er ratet av Moodys til Aaa. Moodys har

tildelt banken en ESG rating på CIS-2 (nøytral til lav), noe

som tilsvarer at ESG-risiko ikke påvirker Moodys vurdering

av banken i positiv eller negativ retning.

Egenkapitalbevis – HELG

Ved utgangen av kvartalet utgjør antall

egenkapitalbeviseiere 3.271. De 20 største eierne er

notert med 80,4 % av eierandelskapitalen. Av dette eier

Sparebankstiftelsen Helgeland 28,11 % og SpareBank 1

Nord-Norge 19,99 %.

Antall utstedte egenkapitalbevis er 27.000.130. Per 31.12.25

eide banken 83.109 egne egenkapitalbevis.

Ved utgangen av kvartalet var kursen på bankens

egenkapitalbevis kroner 183,0. Dette representerer en

økning på kroner 38,5 eller 26,6 % fra 31.12.24.

Utbyttepolitikk

SpareBank 1 Helgeland sitt mål er å forvalte konsernets

ressurser på en måte som gir egenkapitalbeviseierne en

tilfredsstillende samlet avkastning i form av utbytte og

verdistigning.

Overskuddet vil bli fordelt mellom eierandelskapitalen

og grunnfondskapitalen i samsvar med deres andel

av bankens egenkapital. Konsernet har en målsetting

om at 50 % eller mer av eierandelskapitalens andel av

overskuddet skal utbetales som utbytte, og tilsvarende

at samme andel av grunnfondskapitalens andel av

overskuddet skal utbetales som utbytte i form av gaver

til allmennyttige formål. Resterende del av overskuddet

overføres henholdsvis utjevningsfondet og grunnfondet.

Konsernets kapitaldekning og mulighetene for fremtidig

lønnsom vekst vil bli tillagt vekt ved fastsettelse av

utbyttenivå.

Resultatdisponering

Morbankens resultat etter skatt ble 498 mill. kr. Korrigert

for endring i fond for urealiserte gevinster og renter på

fondsobligasjoner, ble utbyttegrunnlaget 432 mill. kr.

Med bakgrunn i et år med god vekst på personmarkedet,

reduserte rentemarginer, og høye utlånstap er banken

fortsatt godt kapitalisert. Med bakgrunn i dette vil

styret foreslå overfor forstanderskapet et utbytte på

207 mill.kr. Dette gir en utbetaling på 7,67 kroner per

egenkapitalbevis for 2025. I tillegg foreslås det å dele

ut 52 mill. kr. til samfunnsnyttige formål. Av Morbankens

resultat, korrigert for renter fondsobligasjoner og endring

fond for vurderingsforskjeller utgjør utbyttet 60,0 % av

utbyttegrunnlaget. Utbyttet utgjør 51,4 % av konsernets

resultat. Eventuell fremtidig overskuddskapital nyttes til

fremtidig vekst eller alternativt utdeles til eierne gjennom

høyere utbytte og økt gavetildeling.

• 207 mill. kr. i kontantutbytte, tilsvarende kroner 7,67 per

EK-bevis

• 52 mill. kr. kroner til samfunnsnyttige formål

• 138 mill.kr. til utjevningsfond, som tilsvarer kroner 5,11 per

EK-bevis

• 35 mill.kr. kroner til grunnfondet

I prosent av konsernets resultat for 2025, tilsvarer utbyttet

en utbyttegrad på 51,4 %.

Utbytte utbetales til de egenkapitalbeviseierne

som er registrert som eiere per 24.03.26. Bankens

egenkapitalbevis noteres ex utbytte den 25.03.26.

STYRETS ÅRSBERETNING

Risiko- og kapitalstyring

Risiko- og kapitalstyringen støtter opp under konsernets

strategi og ambisjoner, og skal sørge for at realisering av

konsernets finansielle og operasjonelle mål er innenfor

virksomhetens risikotoleranse. Det vil likevel kunne oppstå

uventede tap som krever at konsernet har tilstrekkelig

egenkapital. Som en del av risikostyringsarbeidet er

det for de ulike risikoområdene vurdert behov for

tilleggskapital. Vurderingene er underbygget med

beregningsmodeller. Dette er oppsummert i konsernets

interne prosess for vurdering av kapitalbehov (ICAAP).

Risikokategorier og definisjoner:

Kredittrisiko: Risikoen for tap som følge av at kunder eller

motparter ikke har evne/vilje til å oppfylle sine forpliktelser

og klimarisiko.

Likviditetsrisiko: Risikoen for at konsernet ikke klarer å

oppfylle sine forpliktelser ved forfall.

Markedsrisiko: Risikoen for tap som følge av endringer

i markedspriser knyttet til aktiviteter og posisjoner i

verdipapirer (renter og aksjer) og valuta.

Operasjonell risiko: Risiko for tap grunnet svikt i interne

rutiner, systemer og prosesser, utilstrekkelig kompetanse,

skader på eiendeler, driftsavbrudd, systemfeil, cyberrisiko

og internt eller eksternt bedrageri.

Compliancerisiko: Risiko for ikke å etterleve regulatoriske

krav og interne rutiner/retningslinjer.

AHV risiko: Risiko for ikke å etterleve lov og forskrift for

anti hvitvask- og terrorfinansiering, eller ikke etterleve

internt regelverk med hensikt å oppfylle lovens krav.

Risikostyringen er sentral i den daglige driften og i styrets

løpende arbeid. Risiko styres primært gjennom risiko-

og kapitalstrategi, policy for virksomhetsstyring, policy

risikostyring og intern kontroll, policy operasjonell risiko,

periodisk vurdering og rapportering av operasjonell risiko,

periodisk måling og rapportering av fastsatte styringsmål

i alle forretningsområder, retningslinjer, rammer, fullmakter,

rapporteringskrav og krav til kompetanse.

Styret fastsetter konsernets kredittpolicy som omfatter

kredittrisiko, og konsernets finanspolicy som dekker

likviditetsrisiko og markedsrisiko. Banken har kredittutvalg

og finansutvalg for styring og oppfølging av risiko i tråd

med styringsrammer og fullmakter gitt av styret.

Konsernets risikostyringsenhet utgjør ni årsverk. Direktør

risikostyring er direkte underlagt adm. direktør og har

ansvaret for å overvåke og koordinere den samlede

risikostyringen i banken. Direktør risikostyring rapporterer

også direkte til styret. Risiko- og kapitalbehov rapporteres

kvartalsvis til styret i risikorapport og gjennom årlig ICAAP-

rapportering.

Konsernets internrevisjon er outsorcet til et eksternt

revisjons- og rådgivningsselskap som rapporterer til

styret. Intern revisor skal blant annet vurdere om det er

etablert betryggende rutiner på de viktigste områder i

konsernet for å redusere risiko. Styret godkjenner årlig

intern revisors instruks og arbeidsplan.

Kredittrisiko

Kredittrisikoen er en av de mest sentrale risikoene

konsernet har.

Kredittrisikoen styres gjennom risiko- og kapitalstrategi,

kredittpolicy, kredittstandard, kredittrutiner, og

bevilgningsreglement. Kredittpolicy, kredittstandard,

kredittrutiner og bevilgningsreglement ble november 2024

evaluert og fornyet, og med tilpasninger som er gjeldende

fra 1.1.2026.

SpareBank 1 Helgeland bruker ESG-modul for kartlegging

av ESG-risiko på den enkelte bedriftskunde. Det pågår et

kontinuerlig arbeid med å identifisere og kartlegge ESG-

risiko hos våre kunder.

Konsernets policy for kredittområdet er utledet fra

den overordnede risiko- og kapitalstrategien, og

inneholder standarder og styringsrammer for risikoprofil

og risikokonsentrasjoner. Styringsrammene dekker

fordeling av utlån mellom person- og bedriftsmarkedet,

størrelse på engasjement og antall av disse, eksponering

innenfor bransjer (konsentrasjonsrisiko) og geografiske

begrensninger. Disse rammene overvåkes og

rapporteres kvartalsvis til styret, med tillegg av årlig

porteføljegjennomganger for bedriftsmarkedet.

Utviklingen i kredittrisiko følges opp gjennom

regelmessige analyser av misligholdsutviklingen i konkrete

bransjer, geografiske områder, låntakeres evne til å

betjene renter og avdrag, samt en vurdering av den

sikkerhet som ligger til grunn for kredittengasjementet.

Gjennom internkontroller gjennomføres i tillegg flere

handlinger og aksjoner for kontroll og oppfølgning av

låntaker. Kredittrisiko er et av flere fokusområder for

bankens styre, og det er gjennom 2025, og inn i 2026

iverksatt flere tiltak for å sikre at kredittrisikoen holdes på

et tilfredsstillende nivå. Herunder tiltak for å få tapsutsatte

og misligholdte lån ned på nivå med sammenlignbare

banker.

Samlet kapitalbehov for kredittrisikoen fremkommer

i konsernets ICAAP. Toleransenivå for kredittrisiko er

definert for utvalgte bransjer og områder. Styringsnivå

for bedriftsmarkedsporteføljen er etablert, etterleves

og rapporteres periodisk. Stresstester anvendes for å

vurdere tapspotensialet i kredittporteføljen som følge av

stort fall i eiendomspriser.

Risikoen i personmarkedsporteføljen har over tid vært lav.

Boligetterspørselen på Helgeland har for 2025 vært lav og

antall usolgte objekter har vært økende.

Risikoen i bedriftsmarkedsporteføljen er moderat,

misligholdte og tapsutsatte engasjement har økt gjennom

2025 som følge av konkurs i enkeltengasjement. Inkl.

overførte lån ble brutto utlån til bedriftsmarkedet redusert

med -860 mill.kr. eller -7,8 % i 2025. Konsernet har en liten

portefølje av garanterte valutalån. Motverdien utgjorde

per 31.12.25, 55 mill. kr. Porteføljen er fordelt på et mindre

antall kunder hvor sikkerhet er stilt i fast eiendom og/eller

innskudd.

Konsernet har i 2025 videreført årlig validering av

modellen for beregning av gruppenedskriving basert på

scoremodeller lik de som benyttes i Sparebank 1-alliansen.

Modellen baserer seg på sannsynlighet for mislighold og

tapsgrad gitt at et engasjement går i mislighold.

STYRETS ÅRSBERETNING

Resultatførte nedskrivninger på utlån ble i 2025 119 mill.

kr., mot 102 mill. kr. i 2024. Nedskrivningene vurderes som

høye og utgjør 0,29 (0,26) % av brutto utlån inkl. overførte

lån.

Sum netto misligholdte (>90 dager) og tapsutsatte

engasjement utgjør 963 mill. kr., som tilsvarer 2,96 (1,26)

% av brutto utlån mot 399 i 2024. Engasjementene

følges løpende med henblikk på identifisering av mulige

tapsutsatte engasjement gjennom spesifikke watch-lister.

Etterlevelse av ramme verk og rutiner i enkeltsaker sikres

gjennom kredittutvalget, ledernes nøkkelkontroller, og

arbeidsfordelingen mellom rådgivere og kredittstøtte. For

bedriftsmarkedet sikres styring og overvåking gjennom

løpende vurdering av kundeforhold, betalingsevne, og

sikkerhetsvurderinger, dette gjennom både månedlige

og kvartalsvise gjennomganger. For overvåking og

utvikling i personmarkedsporteføljen foretas kvartalsvise

analyser av kvalitet på ny innvilgede lån, og halvårsvise

på totalporteføljen. Det er stort fokus og regelmessige

gjennomganger av kvaliteten i kredittarbeidet.

Herunder forståelse av god oppfølging og kontroll av

kundeporteføljene.

Utlånsportefølje fordelt på lav, middels og høy risiko

rapporteres basert på scoremodellene. Risikomigrasjonen

rapporteres kvartalsvis som en del av samlet risikorapport

til styret.

Likviditetsrisiko

Konsernet skal til enhver tid ha tilstrekkelige likvide

midler til å møte forpliktelser ved forfall, samt ha en

likviditetspolicy som bidrar til å sikre tilgang til tilstrekkelig

langsiktig finansiering. Konsernet skal benytte seg av de

vanlige innlånskildene i markedet for å optimalisere en

diversifisert innlånsstruktur. Styret har vedtatt en policy

for likviditetsstyring som angir hensikt, styringsmål og

risikotoleranse for styring av likviditetsrisiko. Policyen

har som hovedformål å sørge for at konsernet har en

forsvarlig likviditetsstyring. Likviditetspolicyen gjennomgås

årlig av styret.

Bankens likviditetsreserve består hovedsakelig

av rentebærende verdipapirer utstedt av solide

utstedere. Banken tilfredsstiller LCR/NSFR (liquidity

coverage ratio/net stable funding ratio) i henhold

til gjeldende myndighetskrav med god margin.

Overvåking og måling av likviditetssituasjonen baseres

på ulike stresstestscenarioer som tar hensyn til både

markedsspesifikke og bankspesifikke hendelser. Konsernet

hadde LCR på 228 (188) % ved årsslutt. NSFR var ved

utgangen av året 135 (135) %.

Det er stilt sikkerhet i bankens eiendeler (obligasjoner) for

låneopptak i Norges Bank på til sammen 624 (599) mill. kr.

som i sin helhet er ubenyttet ved årsskiftet.

Likviditetsrisikoen reduseres gjennom å spre innlånene på

ulike markeder, innlånskilder, instrumenter og løpetider. I

styringen av konsernets likviditetsrisiko anvendes mål for

langsiktig finansieringsgrad, innskuddsdekning og krav

til likviditetsbufferkapital, i tillegg til regulatoriske krav til

LCR og NSFR. Styret har også fastsatt at andel langsiktige

innlån skal utgjøre minst 70 % av samlede innlån. Andelen

langsiktig finansiering har i hele 2025 vært godt innenfor

rammen.

Konsernet har likviditetsreserver i form av kontanter,

innskudd i Norges Bank og andre banker, rentebærende

verdipapirer, samt ubenyttede trekkrettigheter. Det

er fastsatt minstekrav til nivå på likviditetsreserver

i konsernets likviditetspolicy. Konsernets samlede

likviditetsreserver (kontanter, bankinnskudd og

rentebærende verdipapirer) utgjør 6,6 (5,6) milliarder

kroner eller 16,0 (14,3) % av konsernets forvaltningskapital.

Samlet durasjon på renteporteføljen er 1,50 (1,35) år.

Innskuddsdekningen er en viktig parameter for oppfølging

av likviditetsrisikoen. Innskuddsdekning er andelen av utlån

til kunder som er dekket ved innskudd fra kunder. Styret

har fastsatt et måltall til innskuddsdekning på 60 % inkl.

overførte lån til boligkredittforetak. Dette måltallet var

innfridd gjennom hele 2025, og var ved utgangen av året

på 64,2 %.

Markedsrisiko

Konsernets samlede markedsrisiko består i hovedsak

av aksje-, rente-, valuta-, eiendom-, kredittspread-, og

eierrisiko.

Styret har vedtatt en Risiko- og kapitalstrategi og

Finanspolicy som definerer konsernets overordnede

mål og risikotoleranse samt fastsetter rammer for

markedsrisiko. Gjennom Finanspolicy fastsetter

styret konkrete rammer for rente-, kredittspread- og

aksjeprisrisiko. Policyen revideres årlig. Konsernet har

ingen aktive handelsporteføljer innenfor renter, aksjer eller

valuta.

Konsernets likviditetsreserver består av rentebærende

verdipapirer (obligasjoner, sertifikater) med lav risiko

og god likviditet. 69% av investeringene er gjort i AAA

ratede obligasjoner utstedt av boligkredittforetak

(OMF), kommuner og stat. 98% av porteføljen er plassert

i obligasjoner med rating på minst AA. Verdipapirene er

primært basert på FRN (flytende rente) struktur og har

derfor en lav renterisiko.

Durasjonen på likviditetsporteføljen skal være maksimalt

2,5 år. Fullmaktsrammer sikrer god diversifisering og

begrensning av motpartsrisiko. Konsernets utlån til

kunder og innskudd fra kunder er hovedsakelig basert

på flytende rentebetingelser, det samme gjelder

bankens likviditetsportefølje. Innlånsporteføljen består

av både FRN-baserte lån, men også lån til fast rente.

Renterisikoen på fastrente innlån begrenses ved bruk av

rentebytteavtaler.

Konsernet påtar seg kredittspreadrisiko, i første rekke

gjennom forvaltning av rentebærende verdipapirer i

likviditetsporteføljen. Porteføljen består i hovedsak av

verdipapirer utstedt av norske banker, boligkredittforetak,

kommuner, stat og ikke finansielle foretak.

Kredittspreadrisikoen er innenfor styrevedtatte rammer.

Den totale renterisikoen styres innenfor målsatt

nivå gjennom en samlet styring av rentebærende

balanseposter, samt ved bruk av rentebytteavtaler.

Renterisikoen er på et lavt nivå.

Konsernet har en relativt konservativ policy for

plasseringer i rentebærende verdipapirer, hvor

hovedformålet er å sikre en tilfredsstillende

likviditetsbuffer. Det stilles krav til utsteders rating. I

tillegg er det fastsatt en maksimal ramme for durasjon på

STYRETS ÅRSBERETNING

den rentebærende verdipapirportefølje, samt at denne

skal være diversifisert mellom ulike bransjer og typer

utstedere.

Konsernets posisjoner i aksjer er ved utgangen av året

i hovedsak strategisk motivert gjennom investeringer

i aksjer i datterselskaper og produktselskaper.

Markedsrisikoen knyttet til disse aksjeinvesteringene

vurderes å være moderat. Konsernet har ingen aktiv

eiendomsforvaltning, eller eksponering i eiendom, utover

eiendommer som er knyttet virksomheten, eventuelt

overtatte eiendommer som skal avhendes.

Valutarisiko

SpareBank 1 Helgeland er ikke valutabank, og konsernet

har ingen aktive valutaporteføljer eller valutabeholdning

utover eurobeholdning i minibanker og garanterte

valutalån. Konsernets valutarisiko er ubetydelig.

Operasjonell risiko

God intern kontroll og kvalitetssikring er en forutsetning

for tilfredsstillende håndtering av operasjonell risiko.

Styringsdokumentene og kontrollsystemene er bygget

opp for å ivareta effektiv drift, risikokontroll, fornuftige

forsiktighetshensyn, korrekt finansiell- og ikke finansiell

informasjon, overholdelse av lover og retningslinjer.

Det gjennomføres risikovurdering på alle nivå.

Risikovurderingen dokumenteres og gir også oversikt over

prosess og nøkkelkontroller i de operative funksjonene.

Søkelys på system og prosesser i de operative

funksjonene bidrar til stadig økt fokus på kvalitet og

effektivitet, så vel som målrettet drift i konsernet.

Operasjonell risiko måles ved vurdering av operasjonelle

hendelser tilordnet definerte tapshendelseskategorier, og

ved oppsummerte avvik avdekket gjennom rutinemessig

kontroll. Operasjonell risiko kvantifiseres ved beregning av

kapitalbehov for operasjonell risiko. Dette summeres opp

i krav om å holde tilstrekkelig kapital som sikkerhet for

framtidige forventede tap som konsernet kan bli påført

som følge av operasjonell risiko.

Vurdert ut fra organisasjonens kompetanse, organisering

og ansvarsdeling, samt konsernets inntjening og soliditet,

mener styret at konsernets samlede risikoeksponering er

forsvarlig.

ESG-risiko

Dobbel vesentlighetsanalyse innenfor kravene til CSRD

er gjennomført for å avdekke vesentlige bærekrafttema.

Der identifiseres de områdene hvor banken har størst

påvirkning på sine omgivelser, og hvilke risikoer og

muligheter som ESG-forhold medfører.

ESG-risiko er risiko for tap som stammer fra nåværende

eller fremtidige effekter fra ESG-faktorer som påvirker

kjernevirksomheten til konsernet. Dette enten gjennom

motparter eller investeringer. ESG-risiko materialiserer

seg gjennom tradisjonelle kategorier av finansiell

risiko (kredittrisiko, markedsrisiko, operasjonell- og

omdømmerisiko, likviditets- og finansieringsrisiko).

Konserts arbeid mot ESG risiko er forankret i

bærekraftstrategi, policy for samfunnsansvar og bærekraft

som er vedtatt av styret. ESG risiko er videre integrert

i øvrige styringsdokumenter, metodikk og standarder

fordelt på nevnte risikokategorier.

Gjennom tilgjengeliggjøring av datakilder og ESG-

stresstest vil dette tas med i konsernets videre arbeid

for kvantifisering og videreutvikling av rapportering og

håndtering av ESG-risiko i ICAAP-prosess og for IFRS9

tapsavsetning.

SpareBank 1-alliansen arbeider kontinuerlig med å

tilgjengeliggjøre relevante ESG-data og banken utviklet

i 2023 en egen stresstest på fysisk klimarisiko. I 2025

ble overgangsrisiko på eiendom som banken har pant i

implementert i stresstesten.

Hvitvasking og terrorfinansierings risiko

Konsernet arbeider systematisk for å avdekke og

bekjempe økonomisk kriminalitet. Arbeidet er forankret

i risiko og kapitalstrategien, bærekraftstrategien,

policy for operasjonell risiko, policy for samfunnsansvar

og bærekraft og policy for tiltak mot hvitvasking,

terrorfinansiering og sanksjonsbrudd. Konsernet har lagt

ned et betydelig arbeid for oppdatering av rutineverk for

å redusere risiko for økonomisk kriminalitet.

Omfanget av økonomisk kriminalitet er økende i

samfunnet. Styret vier området særskilt oppmerksomhet

med høyt fokus forebygging og bekjempelse av

økonomisk kriminalitet. Risikoen reduseres gjennom

kompetanseheving, opplæring og kontroller.

Compliance

Kompleksiteten i regelverk finansnæringen må forholde

seg til øker stadig, noe som krever kontinuerlig tilpasning i

virksomheten. Styret legger avgjørende vekt på at driften

skal innrettes i tråd med gjeldende lover og regler, og at

interne regler, policyer og retningslinjer skal følges. Økte

regulatoriske krav vies stor oppmerksomhet.

Soliditet

Etter forholdsmessig konsolidering utgjør netto ansvarlig

kapital ved utgangen av 2025 5.227 mill. kr, herav

fondsobligasjon med 398 mill. kr og ansvarlig lån med 450

mill. kr.

Konsernet har per 31.12.25 en ren kjernekapitaldekning

på 17,9 (17,8) % og en totalkapitaldekning på 22,0 (21,9) %.

Resultatet ved utgangen av året inngår i ren kjernekapital,

fratrukket foreslått utbytte klassifisert som egenkapital.

STYRETS ÅRSBERETNING

Lovbestemt minstekrav til ren kjerne-kapitaldekning er på

14,0 %. Konsernet har et Pilar 2 tillegg på 1,8 %. Konsernets

krav til ren kjernekapital, inkludert Pilar 2 tillegg, utgjør

dermed 15,01 % (15,24 %).

Måltalltallet for ren kjerne- og totalkapitaldekning er 1,0

prosentpoeng over gjeldende regulatoriske krav, på

nåværende tidspunkt utgjør dette henholdsvis 16,01 %,

og 20,30 %. Overskuddskapital nyttes til fremtidig vekst

eller alternativt utdeles til eierne gjennom høyere utbytte

og økt gavetildeling. SpareBank 1 Helgeland benytter

standardmetoden i kapitaldekningsberegningen.

Konsernets uvektede kjernekapital (leverage ratio) etter

forholdsmessig konsolidering utgjorde ved utgangen av

året 8,8 (9,2) %. Minstekravet for ikke systemviktige banker

er på 5 %

Datterselskapene

Helgeland Boligkreditt AS (100 %)

Resultat etter skatt ble 27,1 (23,5) mill. kr for 2025 og

egenkapitalen per 31.12.25 er 576 (571) mill. kr.

AS Sparebankbygg (100 %)

Resultat etter skatt i 2025 ble 0,8 (0,5) mill. kr og

egenkapitalen ved årsskiftet var på 3,2 (2,4) mill. kr.

Helgeland Sparebanks Eiendomsselskap AS (100 %)

Resultatet etter skatt i 2025 ble 2,1 (1,3) mill. kr og

egenkapitalen ved årsskiftet var på 14,2 (12,1) mill. kr.

Bankbygg Mo AS (100,0 %)

Resultat etter skatt i 2025 ble 0,6 (-2,8) mill. kr, og ved

årsskiftet var egenkapitalen på 207,2 (76,8) mill. kr.

Storgt. 73 AS (100 %)

Resultat etter skatt i 2025 ble 1,2 (1,4) mill. kr, og

egenkapital på 8,5 (7,4) mill. kr.

Forsikring

Det er tegnet forsikring for styrets medlemmer og

daglig leder for deres mulige ansvar overfor foretaket

og tredjepersoner. Forsikring dekker formueskade som

skyldes krav fremsatt i forsikringsperioden som følge av

en påstått ansvarsbetingende handling eller unnlatelse.

Konsernets godtgjørelsespolitikk

Alle godtgjørelsesordninger i SpareBank 1 Helgeland

utformes i samsvar med finansforetaksloven, og

lov om verdipapirhandel med tilhørende forskrift

om godtgjørelsesordninger i finansinstitusjoner,

verdipapirforetak og forvaltningsselskap for

verdipapirfond. Standarder som omhandler

godgjørelsesordningene i SpareBank 1 Helgeland ble sist

oppdatert og vedtatt i styret i desember 2025.

Godtgjørelsesrapporter og standard for fastsettelse og

endring av godtgjørelse til ledende ansatte publiseres

som egne dokumenter på bankens hjemmeside.

Hendelser etter balansedagen

Det er ikke oppstått noen hendelser av vesentlig

betydning for regnskapet etter balansedatoen.

Utsiktene fremover

Konsernet legger bak seg et utfordrende år med høye

tap, økte kostnader og reduserte rentemarginer. Likevel

er det også lyspunkter som en større eierpost i SamSpar-

selskapene, kombinert med gode resultater fra SpareBank

1 Gruppen og positiv utvikling på provisjonsinntektene. For

konsernets kunder har utviklingen i styringsrenten vært

positiv, likevel er det lite som tyder på større nedganger

i 2026. Et lavere rentenivå vil være en viktig faktor for

de økonomiske utsiktene, både for enkeltkunder og

aktiviteten på Helgeland.

Selv med utfordrende økonomiske tider er ambisjonene

på Helgeland store, og banken har tro på at det som

skjer i regionen vil bidra til å ytterligere stadfeste

Helgeland som en fremtidsrettet industri- og

havbruksregion, turistdestinasjon, og ikke minst som en

sentral bidragsyter til bærekraftig utvikling. Etablering

av landbaserte oppdrettsanlegg både sør og nord på

helgelandskysten har tatt nye steg, store infrastruktur- og

industriprosjekter som flyplass og dypvannskai medfører

betydelige investeringer på Helgeland. Banken er godt

posisjonert for å være en viktig bidragsyter for de

lokale næringslivsaktørene som forventes å påvirkes av

prosjektene. Dette gjennom deres direkte bidrag inn i

prosjektene, eller ved at de på annen måte tar del i de

positive ringvirkningene investeringene gir.

På privatmarkedet forventer styret den nærmeste tiden

en kredittvekst tilsvarende markedsveksten på Helgeland.

Styret vil likevel prioritere lønnsom vekst i privatmarkedet.

På lengre sikt forventes det stor aktivitet i regionen, dette

gir grunn for optimisme knyttet til den langsiktige veksten

også på personmarkedet.

For bedriftsmarkedet har høye renter og et høyt

kostnadsnivå resultert i utfordringer for utsatte bedrifter.

Banken har sett en reduksjon i konkurser blant mindre

selskaper på Helgeland. Selv med høye tap i fjerde kvartal

er det etter bankens vurdering ingen indikasjoner på en

vesentlig forverring av kredittkvaliteten på øvrige deler

av utlånsporteføljen. Det er bankens vurdering at man for

2026 samlet vil se en nedgang i tap på utlån i forhold til

nivåene fra 2023, 2024 og 2025. Banken iverksetter tiltak

med ambisjon om å endre en negativ utvikling i vekst og

andel høyrisiko i bedriftsmarkedet.

Banken har et langsiktig avkastningsmål på nivå med

sammenlignbare banker, p.t. 12 %.

Netto renteinntekter forventes å falle i 2026. Potensiell

nedsettelse av styringsrenten, sterk konkurranse på pris,

økte finansieringskostnader og tilhørende prisglidning vil

få negative konsekvenser på netto renteinntekter.

Nivået på provisjonsinntektene forventes å holde

seg stabile. Etablerte pristiltak og en offensiv

salgsorganisasjon gir grunnlag for å forvente at nivået

fratrukket provisjonene fra boligkredittforetak i 2026 vil

ligge på i overkant av 0,35 % av forvaltningskapitalen.

Driftskostnader for basisdriften forventes å holde

seg forholdsmessig stabil, men prisstigning og økte

alliansekostnader vil på sikt medføre noe økte kostnader.

Kostnadsprosenten forventes å være i underkant av 40 %.

Mulighetene på Helgeland er store, og gir styret god tro

på fremtiden. SpareBank 1 Helgeland skal være en sentral

bidragsyter for vekst i regionen.

STYRETS ÅRSBERETNING

Styret for SpareBank 1 Helgeland

Mo i Rana, 2. Mars. 2026

Bjørn Krane

styreleder

Ann-Helen Baadstrand

Styremedlem

Line Brygfjeld Kråkstad

Styremedlem og ansatterepresentant

Siw Moxness

nestleder

Geir Andreassen

styremedlem

Marianne Terese Steinmo

styremedlem

Yngve Myhre

Styremedlem

Hanne Nordgaard

Administrerende direktør

Dokumenter er godkjent elektronisk

Kenneth Normann

Styremedlem og ansatterepresentant

Eierstyring og selskapsledelse

Styringsdokumenter for SpareBank 1 Helgelands

ulike virksomhetsområder konkretiserer styringsmål

og rammer. Dette omfatter blant annet bankens

samfunnsengasjement, vedtekter, etiske retningslinjer,

strategidokument, policydokumenter, budsjett, fullmakter

og rammer, rutinebeskrivelser, innsidereglement og

egenhandel. Policy operasjonell risiko, policy risikostyring

og intern kontroll, og standarder og rutiner for systemer

og prosesser setter søkelys på vurdering og intern

kontroll knyttet til risikoen i konsernet. SpareBank 1

Helgelands røtter er dypt forankret på Helgeland, og

banken er levende opptatt av det som skjer i regionen.

Derfor har banken en visjon om å være en drivkraft for

vekst på Helgeland.

Ettersom SpareBank 1 Helgeland er en solid og robust

lokal sparebank med sterk markedsposisjon, kan banken

bidra aktivt til samfunnsutviklingen. Lovgiver har gitt

sparebankene anledning til å gi deler av overskuddet

tilbake til lokalsamfunnet i form av gaver til allmennyttige

formål. Sparebankene kan betale utbytte til lokalsamfunnet

av resultatandelen av den del av egenkapitalandelen

som eies av kundene/samfunnet. Bosetning og vekst er

en forutsetning for bankvirksomhet. Uten livskraftige og

attraktive lokalsamfunn blir det vanskelig å rekruttere

arbeidskraft til bedrifter og offentlig virksomhet, noe

vi trenger for å fremme samfunnsutviklingen. Vi lever

derfor i et skjebnefellesskap – banken og helgelendingen.

SpareBank 1 Helgelands Gavefond er en del av bankens

bidrag til utvikling, optimisme og vekst i bygder og byer

på Helgeland.

I tillegg til de strategiske og finansielle målsettingene

har SpareBank 1 Helgeland valgt å ta sitt miljøansvar

på alvor, og har derfor vedtatt en egen miljøstrategi.

Styringsdokumentene bygger blant annet på Norsk

Anbefaling for Eierstyring og Selskapsledelse, samt

Committee of European Banking Supervisors prinsipper

for overordnet styring og kontroll. SpareBank 1 Helgeland

har som ambisjon å følge de nevnte anbefalinger så langt

de passer.

I tråd med Norsk Anbefaling for Eierstyring og

Selskapsledelse, følger en redegjørelse for bankens

etterlevelse av punktene i anbefalingen.

VIRKSOMHET

SpareBank 1 Helgeland er et finanskonsern som består

av morbanken samt datterselskaper. Henvisninger til

banken og/eller konsernet SpareBank 1 Helgeland gjelder

konsernet SpareBank 1 Helgeland.

I henhold til vedtektene i SpareBank 1 Helgeland er

formålet til virksomheten å fremme sparing ved å ta

imot innskudd fra en ubestemt krets av innskytere,

levere finansielle tjenester til privatpersoner, næringsliv

og offentlig sektor og forvalte på en trygg måte de

midler den rår over i samsvar med de lovregler som til

enhver tid gjelder for sparebanker. Banken kan utføre alle

forretninger og tjenester som det er vanlig eller naturlig at

sparebanker kan utføre i henhold til gitte konsesjoner og

den til enhver tid gjeldende lovgivning.

Styrets beretning inneholder en beskrivelse av konsernets

mål og strategier. SpareBank 1 Helgeland har en tre

årlig strategiperiode med årlig rullering. Det strategiske

grunnlaget evalueres av styret og ledelsen minimum

årlig, og konsernets planer justeres og tilpasses løpende.

Konsernets strategiske plattform er sammenfattet i

hovedpunktene visjon, forretningsidé, identitet, strategiske

og finansielle mål, samt etiske retningslinjer.

Sparebank 1 Helgeland er en kunderettet organisasjon

med fokus på personmarked, bedriftsmarked og

kapitalmarked som forretningsområder. Dette er supplert

med støtteområder og stabsfunksjoner. Konsernets

organisatoriske struktur er dynamisk, og vurderes til

enhver tid ut fra gjeldende behov og rammebetingelser.

SELSKAPSKAPITAL OG UTBYTTE

Bankens egenkapital er sammensatt av

egenkapitalbeviskapital, overkursfond, grunnfondskapital,

fond for urealiserte gevinster, gavefond, utjevningsfond,

fondsobligasjon og annen egenkapital.

Konsernets målsetting er en ren kjernekapitaldekning

(konsern) på minimum 16,5 % og en totalkapitaldekning på

over 21,0 %.

BANKENS UTBYTTEPOLITIKK

SpareBank 1 Helgeland sitt mål er å forvalte konsernets

ressurser på en måte som gir egenkapitalbeviseierne en

tilfredsstillende samlet avkastning i form av utbytte og

verdistigning.

Overskuddet vil bli fordelt mellom eierandelskapitalen

og grunnfondskapitalen i samsvar med deres andel av

bankens egenkapital. Målsettingen for årlig utbytte er

at halvparten eller mer av overskuddet utbetales som

utbytte og gaver til allmennyttige formål. Det er videre

et mål om at de to eiergrupperingene skal likebehandles.

Resterende del av overskuddet overføres henholdsvis

utjevningsfondet og grunnfondet.

Konsernets kapitaldekning og mulighetene for fremtidig

lønnsom vekst vil bli tillagt vekt ved fastsettelse av

utbyttenivå.

Konsernets risiko- og kapitalstrategi skal sikre at virksomhetsstyringen er i tråd med allmenne og

anerkjente oppfatninger og standarder, veiledninger, samt lover og forskrifter. Strategien beskriver de

verdier, mål og overordnede prinsipper som konsernet styres og kontrolleres etter for å sikre eiernes,

innskyternes og andre gruppers interesser i konsernet.

LIKEBEHANDLING AV EGENKAPITALBEVISEIERNE

Eierne av egenkapitalbevis skal ha forutsigbare vilkår

både med hensyn til likebehandling, avkastning og

styringsmessig innflytelse.

Børsnoteringen av egenkapitalbevisene sikrer at banken

aksepterer og imøtekommer de markedsvilkår som

til enhver tid gjelder i egenkapitalmarkedet og for

egenkapitalbevis.

FRI OMSETTELIGHET

Vedtektene inneholder ingen begrensninger i

omsetteligheten av egenkapitalbevisene.

Sparebankstiftelsen Helgeland eier egenkapitalbevis i

SpareBank 1 Helgeland. Stiftelsen skal i henhold til sine

vedtekter eie 25 % eller mer av egenkapitalbevisene i

SpareBank 1 Helgeland.

Ut over dette er eneste begrensning de lovmessige krav

som for tiden fastsetter at ervervelse av egenkapital (10 %

eller mer) krever samtykke fra Finanstilsynet.

FORSTANDERSKAP

Forstanderskapet er bankens øverste organ, og er

sammensatt av egenkapitalbeviseiere, kunder og

ansatte. Forstanderskapet skal se til at banken virker

etter sitt formål og i samsvar med lov og vedtekter.

Forstanderskapet velger bankens styre.

Forstanderskapet har 25 medlemmer og 25

varamedlemmer. Vedtak treffes med alminnelig flertall.

Imidlertid krever vedtak om vedtektsendringer 2/3 flertall

av de frammøtte og at minst 50 % av forstanderskapets

medlemmer stemmer for forslaget. Valgene skjer i tråd

med lov om finansforetak og finanskonsern. Innkalling og

referater fra forstanderskapsmøter sendes Oslo Børs.

Valg til forstanderskapet skjer i valgmøter og på

valgdag(er). Alle valg skal være avholdt innen utgangen

av april, og før konstituerende møte i forstanderskapet.

Invitasjon til egenkapitalbeviseiernes valg sendes samtlige

egenkapitalbeviseiere fjorten dager før valget, selve

valget gjennomføres elektronisk. I tillegg informeres det

om valget på bankens hjemmeside og via Oslo Børs.

Innskyternes valg kunngjøres ved elektronisk oppslag på

skjerm i bankens lokaler og på bankens hjemmeside 2 uker

før valget, selve valget foregår elektronisk.

VALGKOMITEEN

Bankens valgkomite forbereder:

• De valg som foretas i forstanderskapet

• Egenkapitalbeviseiernes valg til forstanderskapet

• Innskyternes valg til forstanderskapet

Forstanderskapets valgkomité foreslår også

honorarsatser. Bankens hjemmeside inneholder

opplysninger om hvem som sitter i valgkomiteen.

STYRETS SAMMENSETNING OG UAVHENGIGHET

SpareBank 1 Helgelands valgkomité foreslår kandidater til

styret i tråd med bestemmelser om sammensetning i lov

og vedtekter. Ingen styremedlemmer eller representanter

for ledelsen er medlem av valgkomiteen. Styrets leder

og nestleder velges av forstanderskapet. Styret består

av fra 6 til 9 medlemmer og inntil 4 varamedlemmer.

Styret består nå av 8 faste medlemmer. For tiden er 4

av de faste medlemmene kvinner. Viktige kriterier for

styrets medlemmer og sammensetning er kvalifikasjoner,

kapasitet, uavhengighet og kjønnsbalanse. Flertallet av

styrets medlemmer skal være uavhengige av bankens

ledelse og hovedforretningsforbindelser. Styret foretar en

årlig evaluering av medlemmenes uavhengighet og styrets

samlede kompetanse. Alle som velges til medlem eller

varamedlem til styret må tilfredsstille de krav til egnethet

som følger av lovgivningen.

STYRETS ARBEID

Styret møtes gjennomsnittlig en gang i måneden og

arbeider etter oppsatt plan for året. I tillegg til de

valgte medlemmene, møter administrerende direktør og

styrekoordinator. Øvrig administrasjon innkalles ved behov.

Styret har det overordnede ansvaret for forvaltningen

av SpareBank 1 Helgeland og for å føre tilsyn med den

daglige ledelse og bankens virksomhet.

Med styrets forvaltningsansvar menes blant annet

ansvaret for å organisere banken på en forsvarlig

måte, ansvaret for å fastsette planer og budsjetter

for banken, ansvaret for å holde seg orientert om

bankens økonomiske stilling og at bankens virksomhet,

formuesforvaltning og regnskaper er gjenstand for

betryggende kontroll. Den årlige strategiprosessen med

rullering av strategiplanen vektlegges. Her fastsettes

overordnede mål og strategier, og på grunnlag av

disse utarbeides handlingsplaner og budsjetter.

Administrerende direktør forbereder saker som skal

behandles av styret, i samarbeid med styrets leder. Det

er i 2025 avholdt 14 styremøter i banken. Oppfølging av

strategi, strukturendringer, risiko- og kapitalstyring og

lønnsomhet har vært blant styrets fokusområder. Styret

har utarbeidet en årsplan for sitt arbeid. Det legges vekt

på å sikre tilstrekkelig kunnskap og kompetanse blant

styrets medlemmer. Det er gjennomført egenevaluering

av arbeidsform, kompetanse, prioriteringer og samarbeid

mellom styre og ledelse.

Styret har som et ledd i sitt arbeid nedsatt revisjonsutvalg,

risikoutvalg og godtgjørelsesutvalg. Utvalgene skal blant

annet se til at SpareBank 1 Helgeland har en uavhengig

og effektiv intern og ekstern revisjon, at regnskaps- og

risikorapportering er i samsvar med lover og forskrifter,

samt bidra til å fremme og gi incentiver til god styring og

kontroll med foretakets risiko, motvirke for høy risikotaking

og bidra til å unngå interessekonflikter.

Medlemmene i risikoutvalget er Geir Andreassen (leder),

Bjørn Andreas Krane og Siw Moxness. Risikoutvalget har

avholdt 11 møter i 2025.

Medlemmer i godtgjørelsesutvalget er Marianne Terese

Steinmo (leder), Bjørn Andreas Krane og Kenneth Normann

(ansatterepresentant). Godtgjørelsesutvalget har avholdt

3 møter i 2025.

Medlemmer i revisjonsutvalget er Siw Moxness (leder),

Bjørn Andreas Krane og Geir Andreassen. Det er avholdt 6

møter i 2025.

RISIKOSTYRING OG INTERN KONTROLL

God risiko- og kapitalstyring er sentralt for SpareBank 1

Helgelands langsiktige verdiskaping. Gjennom effektiv

risikostyring skal risiko som er relevant for bankens

måloppnåelse identifiseres, håndteres, overvåkes og

rapporteres. SpareBank 1 Helgeland målsetting er at

bankens risikoprofil skal være moderat.

Risikostyring er knyttet opp mot de viktigste områdene:

• Kreditt

• Marked

• Likviditet

• Operasjonell risiko, herunder HMS, IT,

kommunikasjon, marked og compliance

• ESG-risiko og anti hvitvask (AHV)- og anti

terrorfinansiering

Valg av metode for risikovurdering skal hensynta i bankens

kompleksitet og omfang i de ulike forretningsområder.

Styret i SpareBank 1 Helgeland legger til grunn at

bankens skal være godt kapitalisert. Kapitalvurderinger

og kvantifiseringer gjennomføres kvartalsvis, og

ICAAP gjennomføres en gang pr år. Bankens risiko-

og kapitalstrategi skal være basert på reell risiko i

virksomheten supplert med effekter av ulike stress

scenarioer.

Ansvaret for gjennomføring av bankens risiko,

kapitalstyring og kontroll er delt mellom styret, ledelsen

og operative enheter. Styret har ansvar for å påse at

banken har tilstrekkelig kapital ut fra ønsket risiko og

bankens virksomhet. Administrerende direktør har

ansvaret for bankens samlede risikostyring, herunder

utvikling av gode modeller og rammeverk for styring

og kontroll. Direktør BM leder bankens kredittutvalg,

som påser at innvilgelse av kredittsaker er innenfor den

enkeltes fullmakt vedtatt av styret. Administrerende

direktør er fast medlem av kredittutvalget. Finansdirektør

leder bankens finansutvalg, som drøfter innlån og andre

relevante tema innenfor fullmakter vedtatt av styret.

I bankens ledelse inngår stilling som direktør risikostyring.

Direktør risikostyring rapporterer til administrerende

direktør. I enkelte definerte saker rapporterer direktør

risikostyring direkte til styret.

Avdeling for risikostyring ivaretar funksjoner som anti

hvitvask – og anti terrorfinansiering, styring, kontroll og

rapportering. Vurdering av kapitalbehov i tilknytning til

risiko i bankens ulike forretningsområder er en integrert

del av styrets strategiarbeid og bedømmelse av

risikoområder (ICAAP prosessen).

Alle ledere i SpareBank 1 Helgeland har ansvar for å

styre risiko og sikre god intern kontroll innenfor eget

fag- og/eller ansvarsområde, dette i tråd med bankens

risikorammer. SpareBank 1 Helgeland har vedtatt risiko-

og kapitalstrategi, policy virksomhetsstyring og policy

operasjonell risiko. Disse er styrende for konsernets

målsettinger, organisering og gjennomføring av

internkontrollarbeidet. Innenfor dette inngår også krav til

rapportering av status for bankens risikobilde, kvaliteten

i internkontrollen samlet og for complianceområdet,

AHV og terrorfinansiering samt GDPR særskilt. I tillegg

rapporteres registrerte hendelser samt oppfølging av

risikoreduserende tiltak.

Banken har outsourcet intern revisjonsfunksjonen til et

revisjons -og rådgivingsselskap som på vegne av styret

skal vurdere og kontrollere at det er etablert betryggende

rutiner for å overvåke og redusere risiko. Intern revisors

kontroll skjer på grunnlag av årlig styregodkjent

revisjonsplan. Bankens etiske retningslinjer omfatter

informasjonsplikt for ansatte angående brudd på interne

retningslinjer, lover og forskrifter og framgangsmåte for

hvordan slik informasjon skal gis.

GODTGJØRELSE TIL STYRET

Forstanderskapet fastsetter bankens honorarsatser.

Godtgjørelsen til styret reflekterer styrets ansvar,

kompetanse, tidsbruk og kompleksitet. Honoraret til det

enkelte styremedlem fremgår av godtegjørelsesrapport

publisert på bankens hjemmeside.

GODTGJØRELSE TIL LEDENDE ANSATTE

Styret fastsetter godtgjørelse til administrerende

direktør og prinsippene for godtgjørelse til ledende

ansatte. Banken har per 31.12.25 ingen opsjons- eller

bonusavtaler. Administrerende direktør har avtalefestet

sluttlønn. I foretakets godtegjørelsesrapport fremgår

oversikt over lønn og ytelser til ledende ansatte. Banken

har etablert standarder for å sikre etterlevelse av

forskrift om godtgjørelsesordninger i finansinstitusjoner,

verdipapirforetak og forvaltningsselskap for

verdipapirfond. Videre vises det til bankens hjemmeside

hvor både standarder og godtegjørelsesrapport er

publisert.

INFORMASJON OG KOMMUNIKASJON

SpareBank 1 Helgeland er notert på Oslo Børs og

melder inn datoer for viktige hendelser som valgmøter,

forstanderskapsmøter og offentliggjøring av finansiell

informasjon i form av delårsrapporter og årsoppgjør.

Informasjon til markedet formidles

gjennom åpne investorpresentasjoner ved

kvartalsregnskapsrapportering, samt ved børs- og

pressemeldinger. Tilsvarende informasjon legges ut på

bankens nettsider.

Informasjon til markedet formidles gjennom åpne

investorpresentasjoner ved kvartalsregnskaps-

rapportering, samt ved børs- og pressemeldinger.

Tilsvarende informasjon legges ut på bankens nettsider.

OVERTAKELSE

Finansforetaksloven setter begrensninger for hvor stor

andel av egenkapitalbevisene som kan eies av en eier.

Spørsmål om fusjon avgjøres av forstanderskapet i de

aktuelle sparebankene.

REVISOR

Forstanderskapet har valgt PricewaterhouseCoopers som

ekstern revisor, og godkjenner dennes godtgjørelse.

MORBANK RESULTATREGNSKAP KONSERN

2024	2025	(Beløp i mill. kroner)	2025	2024
1.837	1.827	Renteinntekter effektiv rentes metode	2.025	2.026
267	266	Andre renteinntekter	272	272
1.104	1.178	Rentekostnader	1.345	1.271
15	19	Sikringsfondsavgift	20	15
985	896	Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter (note 5)	932	1.012
191	201	Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester (note 6)	201	191
16	18	Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester (note 7)	18	16
9	10	Andre driftsinntekter (note 9)	10	8
184	193	Netto provisjonsinntekter og andre driftsinntekter (note 4)	193	183
64	76	Utbytte	53	43
22	40	Netto resultat fra felleskontrollerte foretak	40	22
12	3	Netto resultat på finansielle instrumenter	6	12
98	119	Netto resultat på finansielle instrumenter (note 8)	99	77
200	218	Personalkostnader (note 10-14)	218	201
232	237	Andre driftskostnader (note 10-14)	238	226
432	455	Sum driftskostnader før tap på utlån, garantier m.v.	456	427
836	753	Resultat før tap	769	845
101	121	Tap på utlån, garantier m.v. (note 16)	119	102
734	632	Resultat før Skatt	650	743
165	137	Skatt (note 17)	146	172
569	495	Resultat for regnskapsåret	504	571
22	30	Hybridkapitaleiernes andel av periodens resultat	30	22
437	372	Egenkapitalbeviseiernes andel av periodens resultat	379	439
110	94	Grunnfondskapitalens andel av periodens resultat	95	110
		Ikke-kontrollerende eierinteressers andel av periodens resultat	0	0
569	495	Resultat for regnskapsåret	504	571
16,2	13,8	Resultat per egenkapitalbevis i kroner (note 18)	14,0	16,2
16,2	13,8	Utvannet resultat per egenkapitalbevis i kroner (note 18)	14,0	16,2
		Totalresultat
569	495	Årsresultat etter skatt	504	571
		Poster som ikke vil bli omklassifisert over resultat:
1	1	Resultatført estimatavvik pensjoner	1	1
		Poster som senere reverseres over resultat:
-2	2	Netto endring i virkelig verdi	2	-2
0	0	Skatt på utvidet resultat	0	0
-1	3	Netto utvidet øvrige resultatposter	3	-1
568	498	Periodens totalresultat	507	570

RESULTATREGNSKAP

MORBANK BALANSE KONSERN

31.12.24	31.12.25	(Beløp i mill. kroner)	31.12.25	31.12.24
		Eiendeler
124	94	Kontanter og fordringer på sentralbanker (note 19,22,27,33)	94	124
1.753	1.813	Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner (note 20,22)	1.250	1.220
27.403	28.136	Utlån til og fordringer på kunder (note 2.1,4,21,22)	32. 169	31.343
30	17	Finansielle derivater (note 22,23)	17	30
5.391	6.294	Sertifikater, obligasjoner og aksjer (note 2.2,22,24,25)	6.445	5.541
198	599	Investeringer i felleskontrollerte selskaper (note 27)	599	198
648	778	Investeringer i datterselskaper (note 26,28)	0	0
73	63	Immaterielle eiendeler (note 31)	63	73
182	170	Varige driftsmidler (note 30)	268	271
103	102	Andre eiendeler (note 32)	159	174
35.905	38.067	Sum eiendeler	41.064	38.974
		Gjeld og egenkapital
414	720	Gjeld til kredittinstitusjoner med avtalt løpetid (note 2.2,22,34)	302	2
25.080	26.355	Innskudd fra kunder (note 2.2,4,22,35)	26.338	25.068
4.320	4.737	Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer (note 2.2,22,23,36)	8.227	7 .879
23	16	Finansielle derivater (note 22, 23)	65	92
419	409	Andre forpliktelser (note 12,37)	268	259
452	452	Ansvarlig lånekapital (note 39)	452	452
30.708	32.690	Sum gjeld	35.652	33.752
		Egenkapital
258	258	Eierandelskapital (Note 41)	258	258
1.505	1.505	Overkursfond	1.505	1.505
1.831	1.971	Utjevningsfond	1.971	1.831
3.594	3.734	Sum eierandelskapital	3.734	3.594
876	911	Grunnfondskapital	911	876
28	29	Gavefond og gavestiftelse	29	28
904	940	Sum grunnfondskapital	940	904
22	56	Fond for urealiserte gevinster	56	22
398	398	Fondsobligasjon	398	398
279	249	Annen egenkapital (note 40)	284	304
5.197	5.377	Sum egenkapital ekskl. minoritetsinteresse	5.412	5.222
		Ikke kontrollerende interesse	0	0
5.197	5.377	Sum egenkapital	5.412	5.222
35.905	38.067	Sum gjeld og egenkapital	41.064	38.974

Betingede forpliktelser utenom balansen (note 42)

BALANSE

KONSERN

31.12.25

	Ek bevis	Overk.	Egne	Fonds-	Fond for	Grunn-	Gave-	Utjevn.	Annen	Ikke kont.	Sum
	kapital	fond	EK b.	obliga.	ureal. gev.	fond	midler	fond	EK	Interes.
Egenkapital 01.01.25	270	1.505	-12	398	22	876	28	1.831	304	0	5.222
Årsresultat				30	34	35	10	138	257		504
Utvidet resultat						1		2			3
Årets totalresultat	0	0	0	30	34	36	10	140	257	0	507
Utbetalt renter FO				-30							-30
Utdelt gaver							-10				-10
Andre endringer									2		2
Transaksj. med eierne											0
Utbetalt utbytte/renter									-279		-279
Egenkapital 31.12.25	270	1.505	-12	398	56	911	29	1.971	284	0	5.412
Innsk./opptj. egenkap.		1.763								3.649	5.412

I fond for urealiserte gevinster inngår urealisert merverdi aksjer med 56 mill. kr

KONSERN

31.12.24

	Ek bevis	Overk.	Egne	Fonds-	Fond for	Grunn-	Gave-	Utjevn.	Annen	Ikke kont.	Sum
	kapital	fond	EK b.	obliga.	ureal. gev.	fond	midler	fond	EK	Interes.
Egenkapital 01.01.24	270	1.505	-4	398	18	824	31	1.626	383	0	5.051
Årsresultat				22	4	52	6	206	281		571
Utvidet resultat								-1			-1
Årets totalresultat	0	0	0	22	4	52	6	205	281	0	570
Utbetalt renter FO				-22							-22
Utdelt gaver							-9				-9
Andre endringer			-8								-8
Transaksj. med eierne											0
Utbetalt utbytte/									-361		-361
renter
Egenkapital 31.12.24	270	1.505	-12	398	22	876	28	1.831	304	0	5.222
Innsk./opptj. egenkap.			1.763							3.459	5.222

I fond for urealiserte gevinster inngår urealisert merverdi aksjer med 22 mill. kr

ENDRING I EGENKAPITAL

MORBANK

31.12.25

Ek bevis

kapital

Overk.

fond

Egne

EK b.

Fonds-

obliga.

Fond for

ureal. gev.

Grunn-

fond

Gave-

midler

Utjevn.

fond

Annen

Sum

Egenkapital 01.01.25 270 1.505 -12 398 22 876 28 1.831 279 5.197

Resultat 30 34 35 10 138 249 495

Årets utvidet resultat 1 2 3

Totalresultat 0 0 0 30 34 36 10 140 249 498

Utbetalt rente FO -30 -30

Utdelt gaver -10 -9

Andre endringer 0

Transaksj. med eierne 0

Utbetalt utbytte/renter -279 -279

Egenkapital 31.12.25 270 1.505 -12 398 56 911 29 1.971 249 5.377

Innsk./opptj. egenkap. 1.763 3.613 5.377

I fond for urealiserte gevinster inngår urealisert merverdi aksjer med 56 mill. kr

MORBANK

31.12.24

Ek bevis

kapital

Overk.

fond

Egne

EK b.

Fonds-

obliga.

Fond for

ureal. gev.

Grunn-

fond

Gave-

midler

Utjevn.

fond

Annen

Sum

Egenkapital 01.01.24 270 1.505 -4 398 18 824 31 1.626 361 5.029

Resultat 22 4 52 6 206 280 569

Årets utvidet resultat -1 -1

Totalresultat 0 0 0 -22 4 52 6 205 280 568

Utbetalt rente FO -22 ---

Utdelt gaver -9 -9

Andre endringer -8 -8

Transaksj. med eierne 0

Utbetalt utbytte/renter -361 -361

Egenkapital 31.12.24 270 1.505 -12 398 22 876 28 1.831 279 5.197

Innsk./opptj. egenkap. 1.763 5.197

I fond for urealiserte gevinster inngår urealisert merverdi aksjer med 22 mill. kr

MORBANK KONSERN

31.12.24	31.12.25	(beløp i mill. kr.)	Note	31.12.25	31.12.24
-2.504	-831	Utlån til kunder	21	-924	-2. 196
1.757	1.733	Renteinnbetalinger på utlån til kunder	5	1.973	2.014
-77	1.282	Innskudd fra kunder	35	1.277	385
-885	-874	Renteutbetalinger på innskudd fra kunder	5	-864	-875
-15	-19	Andre renteutbetalinger	5	-20	-15
-1.485	-2.631	Kjøp av sertifikater og obligasjoner	24	-2.831	-1.485
1.987	1.822	Salg av sertifikater og obligasjoner	24	2.022	2.087
237	237	Renteinnbetalinger på sertifkater og obligasjoner	5	242	242
176	183	Provisjonsinnbetaling		183	176
-387	-392	Utbetalinger til drift	10	-403	-389
-125	-155	Betalt skatt	17	-162	-131
35	0	Andre tidsavgrensninger		8	24
-1.286	355	A Netto likviditetsendring fra operasjonelle aktiviteter		501	-163
-4	-12	Investering i varige driftsmidler	30	-19	-37
0	0	Innbetaling fra salg av varige driftsmidler		0	0
-151	-618	Langsiktige investeringer i aksjer		-489	-151
34	49	innbetaling fra salg langsiktige investeringer i aksjer		49	34
64	78	Utbytte fra langsiktige investeringer i aksjer		53	42
-57	-503	B Netto likviditetendring investering		-406	-112
2.204	1.375	Opptak av gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapir	24	2.285	5.011
-538	-971	Tilbakebetaling - utstedt verdipapir		-1.961	-3.234
-194	-276	Renteutbetalinger på gjeld stiftet ved utstedelse av vp	5	-461	-370
100	0	Opptak av ansvarlig kapital		0	100
38	306	Fordring og gjeld til kredittinstitusjoner	20	300	-438
110	109	Renter på fordring til kredittinstitusjoner	5	75	44
-25	-20	Renter på gjeld til kredittinstitusjoner	5	-10	-15
-29	-30	Renteutbetalinger på ansvarlige lån		-30	-29
-24	-26	Leieforpliktelser	17	-4	-4
-9	-10	Utdeling gavefond		-10	-9
-361	-279	Utbytte til aksjeierne		-279	-361
1.272	177	C Netto likviditetsendring finansiering		-95	695
-70	30	A+B+C Netto endring likvider i perioden		0	420
1.947	1.877	Likviditetsbeholdning periodens start		1.344	924
1.877	1.907	Likviditetsbeholdning periodens slutt		1.344	1.344
		Likviditetsbeholdning spesifisert
124	94	Kontanter og fordringer på sentralbanker		94	124
1.753	1.813	Fordringer på kredittinstitusjoner uten oppsigelsetid		1.250	1.220
1.877	1.907	Likviditetsbeholdning		1.344	1.344

KONTANTSTRØM

BALANSE

Styret for SpareBank 1 Helgeland

Mo i Rana, 2. Mars. 2026

Bjørn Krane

styreleder

Ann-Helen Baadstrand

Styremedlem

Line Brygfjeld Kråkstad

Styremedlem og ansatterepresentant

Siw Moxness

nestleder

Geir Andreassen

styremedlem

Marianne Terese Steinmo

styremedlem

Yngve Myhre

Styremedlem

Hanne Nordgaard

Administrerende direktør

Dokumenter er godkjent elektronisk

Kenneth Normann

Styremedlem og ansatterepresentant

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

Innholdsfortegnelse- Noter

NOTE 1. Regnskapsprinsipper 91

NOTE 1.1 Regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger 97

NOTE 2. Finansiell risikostyring 97

2.1 Kreditrisiko 98

2.1.1 Utlån og tapsavsetninger 98

2.1.2 Sentralbanker og kredittinstitusjoner 105

2.1.3 Misholdte og tapsutsatte engasjement 106

2.2 Likviditetsrisiko 107

2.2.1 Likviditetsrisiko, restløpetid 108

2.3 Markedsrisiko 111

2.3.1 Renterisiko, gjenstående tid til renteregulering 113

NOTE 3. Sensitivitetsanalyse for endring i markedspriser24 116

NOTE 4. Segmentinformasjon 117

NOTE 5. Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 118

5.1 Retner på enkelte balanseposter (gjennomsnitt rente i %) 118

5.2 Gjennomsnitt volum på enkelse balanseposter 119

NOTE 6. Provisjonsinntekter fra banktjenester 119

NOTE 7. Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester 119

NOTE 8. Netto resultat fra finansielle eiendeler og forpliktelser 119

NOTE 9. Andre driftsinntekter 120

NOTE 10. Driftskostnader 120

NOTE 11. Lønn og sosiale kostnader 120

NOTE 12. Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser 120

12.1 Forpliktelse og kostnader pensjonsordninger 121

12.2 Risiko ved endringer i økonomisje forutsetninger 121

12.3 Økonomiske forutsetninger 122

12.4 Pensjonsforpliktelser ytelsesordning 123

NOTE 13. Estimatavvik ytelsesordning 123

NOTE 14. Netto pensjonskostnad y

telsesordning, innskuddsordning og afp 124

NOTE 15. Revisjonshonorar og kostnader bistand ekstern revisor 124

NOTE 16. Nedskrivninger på engasjement 125

NOTE 17. Skattekostnad 125

17.1 Leiekontrakter 126

17.2 Forfallstruktur leieavtaler IFRS 16 126

NOTE 18. Resultat per egenkapitalbevis og eierbrøk 127

NOTE 19. Kontanter og fordringer på sentralbanker 127

NOTE 20. Utlån til og forfrodringer på kredittinstitusjoner 128

NOTE 21. Utlån til og fordringer på kunder 128

21.1 Geografisk fordeling av brutto utlån 129

21.2 Fordeling av brutto utlån mellom personmarked og bedriftsmarked 130

21.3 Utlån, garantier og tap fordelt på næring 130

21.4 Engasjement og tapsavsetning fordelt på næring 131

21.5 Overførte boliglån til kredittforetak 133

21.6 Restløpetid Helgeland Boligkreditt AS 134

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

NOTE 22. Finansielle instrumenter 134

22.1 Finansielle instrumenter fordelt på kategori 135

22.2 Verdipapirgjeld verdisikring 137

22.3 Vurdering av virkelig verdi finansielle instrumenter fordelt per nivå 138

22.4 Virkelig verdi av finansielle instrumenter

140

NOTE 23. Finansielle derivater 140

23.1 Netto presentasjon av finansielle eiendeler og forpliktelser 141

NOTE 24. Sertifikater, obligasjoner og aksjer 142

24.1 Sertifikater og obligasjoner 142

NOTE 25. Aksjer, andeler og egenkapitalbevis til virkelig verdi 143

25.1 Tilgang og avgang aksjer, andeler og egenkapitalbevis 143

NOTE 26. Investering i datterselskap 143

26.1 Spesifikasjon av årets endringer i datterselskap 144

26.1 Eiendeler i datterselskap 144

NOTE 27. Tilknyttede og felleskontrollerte virksomheter 145

27.1 Spesifikasjon av årets endringer i tilknyttede selskap og felleskontrollerte virksomheter 146

27.2 Strategiske investeringer, ikke betydelig for innflytelse 146

NOTE 28. Nærstående parter 146

28.1 Konserninterne elimineringer/ transaksjoner 146

28.2 Tillitsvaltes og ansattes låneforhold 147

NOTE 29. Utsatt skattefordel 147

NOTE 30. Varige driftsmidler 148

NOTE 31. Immaterielle eiendeler 149

NOTE 32. Andre eiendeler 150

NOTE 33. Utenlandsk valutta 150

NOTE 34. Gjeld til kredittinstitusjoner 150

NOTE 35. Innskudd fra kunder 151

35.1 Innskudd fra kunder fordelt på næring 151

35.2 Innskudd fra kunder, geografisk fordeling 151

35.3 Innskudd fra kunder, ulike innskuddsformer 152

NOTE 36. Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 152

NOTE 37. Andre forpliktelser 156

NOTE 38. Ubenyttede trekkfasiliteter 156

NOTE 39. Ansvarlig kapital og fondsobligasjon 157

NOTE 40. Kapitaldekning 158

NOTE 41. Egenkapitalbevis 159

41.1 Fordeling av egenkapitalbevis 160

41.2 Egenkapitalbevis 161

41.3 De 20 første eierne 161

41.4 Utbytte 162

41.5 Nøkkeltall egenkapitalbevis 162

NOTE 42. Garantiansvar fordelt på garantitype 163

NOTE 43. Pantstilleser 163

NOTE 44. Hendelser etter balansedagen 163

NOTE 45. Balansen splittet i kortsiktige og langsiktige poster 164

NOTE 46. Resultat i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital 165

SpareBank 1 Helgeland - Erklæring fra styret og adm.dir 168

Revisjonsberetning 171

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

Årsregnskap - Noter

NOTE 1. REGNSKAPSPRINSIPPER

Generelt

Morbanken

Banken skal selge alle typer finansielle produkter og

tjenester, inkludert forsikringer og pensjonsprodukter til

privatkunder, små og mellomstore bedrifter, kommuner og

institusjoner på Helgeland.

Bankens forretningsadresse er Jernbanegata 15, 8622 Mo

i Rana. Hovedkontorfunksjonen er i Mo i Rana. Banken

har i tillegg 3 kontorer fordelt over Helgeland: Mosjøen,

Brønnøysund, Sandnessjøen. SpareBank 1 Helgeland sine

egenkapitalbevis er notert på Oslo Børs.

Grunnlag for utarbeidelse av regnskapet

SpareBank 1 Helgeland utarbeider konsernregnskapet og

morbankens regnskap i samsvar med IFRS® Accounting

Standards som godkjent av EU (IFRS). Dette omfatter også

tolkninger fra IFRS tolkningskomité (IFRIC).

Konsernregnskapet og selskapsregnskapet er avlagt

basert på historisk kost prinsipp med følgende unntak:

• Finansielle derivater, som måles til virkelig verdi med

verdiendring over resultat.

• Sertifikater, obligasjoner og aksjer, som måles til virkelig

verdi med verdiendring over resultat

• Utlån fastrente, som måles til virkelig verdi med

verdiendring over resultat.

• Verdipapirgjeld fastrente, som defineres som

sikringsobjekt i verdisikring.

• Utlån holdt for å motta kontantstrømmer og salg måles

til virkelig verdi over totalresultat

For finansielle eiendeler og gjeld benyttes amortisert kost,

med unntak av finansielle instrumenter som vurderes til

virkelig verdi.

Amortisert kost er det beløp som instrumentet ble målt til

ved første gangs regnskapsføring (kostpris) med fradrag

for renter og betalte avdrag på hovedstol, med tillegg for

akkumulert effektiv rente og med fradrag for enhver netto

nedskrivning.

Virkelig verdi er den prisen som ville blitt mottatt for å

selge en eiendel eller betale for å overføre en forpliktelse

mellom uavhengige markedsaktører på måletidspunktet.

Finansielle instrumenter som er sikringsobjekt i en

verdisikring balanseføres til amortisert kost med justering

for endring i virkelig verdi av sikret risiko. Dette vil ofte

være tilnærmet lik virkelig verdi.

Utarbeidelsen av årsregnskapet etter IFRS krever bruk av

estimater. Videre krever anvendelse av de internasjonale

standarder at ledelsen må utøve skjønn. Områder hvor

forutsetninger og estimater er vesentlige er beskrevet i

note 1.1.

Konsernregnskapet ble vedtatt av selskapets styre 2. mars

2026. Notene er en integrert del av regnskapet.

Datterselskaper

Som datterselskaper regnes alle foretak hvor banken,

direkte eller gjennom andre datterselskaper har

kontroll (dvs. makt til å styre et foretaks finansielle og

driftsmessige prinsipper i den hensikt å oppnå fordeler

av foretakets aktiviteter). Datterselskap er konsolidert fra

det tidspunkt banken har overtatt kontroll, og de tas ut av

konsolideringen fra det tidspunkt banken ikke lenger har

kontroll. Datterselskaper er vurdert til anskaffelseskost i

selskapsregnskapet. Nedskrivning foretas når balanseført

verdi overstiger eierpostens verdi.

Felleskontrollerte virksomheter

IFRS 11 regulerer felleskontrollerte ordninger/ virksomhet

En felleskontrollert ordning/ virksomhet har følgende

kjennetegn:

a. Partene er bundet av en kontraktsmessig avtale

b. Den kontraktsmessige avtalen gir to eller flere av

disse partene felles kontroll over den felles

kontrollerte ordningen/virksomheten

Felles kontroll er en kontraktsmessig avtalt delingen av

kontroll over en felleskontrollert ordning/virksomhet, som

bare foreligger når beslutninger om relevante aktiviteter

krever enstemmighet mellom de partene som deler

kontrollen.

Et foretak som er part i en felleskontrollert ordning, skal

vurdere om den kontraktsmessige avtalen i fellesskap gir

alle parter eller en gruppe av partene kontroll over den

felleskontrollerte ordningen. Alle parter, eller en gruppe

av partene, kontrollerer den felleskontrollerte ordningen

i fellesskap når de må opptre sammen for a styre de

aktivitetene som i betydelig grad påvirker avkastningen

fra ordningen, dvs. de relevante aktivitetene.

Når det er fastslått at alle parter, eller en gruppe av

partene, har felles kontroll over den felleskontrollerte

ordningen, foreligger felles kontroll bare når beslutninger

om de relevante aktivitetene krever enstemmighet blant

de partene som i fellesskap har kontroll over ordningen.

I en felleskontrollert ordning er det ingen enkeltstående

part som kontrollerer ordningen alene. En part med felles

kontroll over en felleskontrollert ordning kan hindre at

noen av de andre partene eller en gruppe av parter

kontrollerer ordningen.

FKV foreligger i de tilfeller hvor to eller flere parter har

felles kontroll over ordningen/ virksomheten. Partene

KONSERN OG MORBANK

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

må som hovedregel vare bundet av en kontraktsmessig

avtale som gir to eller flere av disse partene kontroll over

den felleskontrollerte ordningen. Ved Joint Ventures kan

kontrakt suppleres evt. erstattes av foretakets/enhetens

vedtekter mv. som grunnlag for at to eller flere parter har

kontroll. Parter med felles kontroll på virksomheten må

kunne forhindre at noen annen part eller grupper av parter

kan kontrollere virksomheten.

Slik det fremgår ovenfor er det tilstrekkelig at de partene

som har en kontraktsmessig avtale om felles kontroll har

det over de relevante aktivitetene. Følgelig vil de øvrige

eierne ikke kunne forhindre beslutninger som partene som

har felles kontroll har blitt enige om. Felleskontrollerte

virksomhet regnskapsførers etter egenkapitalmetoden.

Per 31.12.25 er følgende selskaper definert som

felleskontrollerte virksomheter og er konsolidert inn etter

egenkapitalmetoden:

• Samarbeidende SpareBanker AS (11,47 %)

• Samarbeidende SpareBanker DA (14,81 %)

• SpareBank 1 SamSpar AS (11,94 %)

Segmentrapportering

Konsernets virksomhet omfatter kun ett strategisk

forretningsområde som er organisert og ledet

samlet. Konsernet driver tradisjonell bankvirksomhet

med formidlingssalg av spare-, plasserings- og

forsikringsprodukter. Bankdriften er inndelt i segmentene

personmarkedet (PM) og bedriftsmarkedet (BM).

Inntekter og utgifter som ikke er direkte allokert til disse

segmentene kommer frem som ufordelt. Geografisk

segment er Helgeland, kun en mindre andel er utenfor

Helgeland.

Utlån

Utlån balanseføres enten som utlån til og fordringer på

kredittinstitusjoner eller kunder. Renteinntekter på utlån

målt til amortisert kost og til virkelig verdi over utvidet

resultat inngår i resultatregnskapet under renteinntekter

effektiv rentes metode mens renteinntekter av

fastrente utlån målt til virkelig verdi over resultat inngår

i andre renteinntekter. Verdiendringer, som skyldes

nedskrivninger, føres i resultatet under tap på utlån,

garantier m.v. Verdiendringer på fastrenteutlån, som er

valgt målt til virkelig verdi, inngår i resultatet under netto

gevinst/tap på finansielle instrumenter, med unntak av

boliglån i morbanken som inngår i utvidet resultat.

Sertifikater og obligasjoner

I balanseposten inngår konsernets sertifikater og

obligasjoner. All verdiendring og realisert gevinst/

tap føres i resultatet under netto resultat på finansielle

instrumenter. Renteinntekter av sertifikater og obligasjoner

inngår i andre renteinntekter.

Finansielle derivater (Eiendeler og gjeld)

I balanseposten inngår finansielle derivater. Verdiendringer

knyttet til derivatene føres i resultatregnskapet under

netto resultat på finansielle instrumenter.

Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer

I balanseposten inngår gjeld ved utstedelse av

verdipapirer. Effektiv rente inngår i resultatregnskapet

under rentekostnader og lignende kostnader.

Utstedt verdipapirgjeld med fast rente sikres ved virkelig

verdi sikring. Verdiendringer resultatføres under netto

resultat på finansielle instrumenter.

Ved førtidig innfrielse eller tilbakekjøp av utstedte

obligasjoner føres evt. gevinst / tap på netto resultat på

finansielle instrumenter.

Ansvarlig lånekapital

I balanseposten inngår utstedte ansvarlige lån. Renter

inngår i resultatregnskapet under rentekostnader og

lignende kostnader.

Fondsobligasjon

I balanseposten inngår utstedte fondsobligasjoner.

Fondsobligasjoner er evigvarende og banken har en

ensidig rett til å unnlate å betale renter til investorer

under gitte vilkår. Fondsobligasjoner tilfredsstiller ikke

definisjonen av finansielle forpliktelse i henhold til IAS

32 og er klassifisert som egenkapital. Renter blir ikke

presentert som en rentekostnad i resultatet, men som

en reduksjon i annen egenkapital. Skatt på renter i

fondsobligasjonen er presentert i resultatet.

Endringer i regnskapsprinsipper

og opplysninger

Anvendte regnskapsprinsipper er i all hovedsak

konsistente med prinsippene anvendt i foregående

regnskapsperiode.

Marginkontoer relatert til derivathandler er omklassifisert,

for konsernet utgjør dette økning av andre eiendeler

på 101 mill.kr., med tilsvarende reduksjon av utlån og

fordringer på kredittinstitusjoner i 2025. For morbank

utgjorde endringen en økning av andre eiendeler på

55 mill.kr. med tilsvarende reduksjon av fordring på

kredittinstitusjoner. Sammenligningstall er endret (note 20

og 32).

Bruksrett relatert til bankens leieavtaler er omklassfisiert

fra andre eiendeler til driftsmidler. For konsern utgjør

dette en økning av driftsmidler på 7 mill.kr., med

tilsvarende reduksjon av andre eiendeler for 2025. For

morbank utgjorde endringen en økning av driftsmidler

på 136 med tilsvarende reduksjon av andre eiendeler.

Sammenligningstall er endret (note 30 og 32).

Rentekostnader tilhørende IFRS 16 leieavtaler er

omklassifisert fra andre driftskostnader til øvrige

rentekostnader. For konsernet utgjør dette 1 mill.kr. i 2025.

Sammenligningstall er endret (note 4, 5 og 10).

Det er ingen endringer i standarder eller fortolkninger

i 2025 som har medførte vesentlige endringer i

regnskapsprinsippene til banken.

Det er ingen nye standarder eller fortolkninger som ikke er

tredd i kraft som forventes å gi en vesentlig påvirkning på

bankens regnskap.

Finansielle instrumenter

Finansielle instrumenter regnskapsføres iht. IFRS 9.

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

Målekategoriene for finansielle instrumenter i IFRS

9 består av virkelig verdi med verdiendringer over

resultatet, virkelig verdi med verdiendring over utvidet

resultat (OCI) og amortisert kost. Måling av den finansielle

eiendelen bestemmes ved førstegangsinnregning av

eiendelen. Forretningsmodellen for å holde de finansielle

instrumentene vil være avgjørende for valg av kategori.

Finansielle instrumenter som holdes for å motta

kontraktsmessige kontantstrømmer skal i utgangspunktet

måles til amortisert kost.

Finansielle eiendeler som både holdes for å motta

kontraktsmessige kontantstrømmer og for videresalg skal i

utgangspunktet måles til virkelig verdi med verdiendringer

over utvidet resultat (OCI).

Instrumenter med kontantstrømmer som ikke bare er

betalinger av renter og hovedstol eller der formålet

med å eie instrumentet ikke er å motta kontraktsfestede

kontantstrømmer skal måles til virkelig verdi med

verdiendring over resultatet. Derivater som benyttes

i forbindelse med sikringsbokføring måles etter

prinsippene for sikringsbokføring. Note 2.1.1 viser utlån og

nedskrivninger iht. IFRS 9.

Innregning og fraregning

Finansielle eiendeler og forpliktelser balanseføres

når banken blir part i instrumentets kontraktsmessige

bestemmelser.

En finansiell eiendel fraregnes når de kontraktsmessige

rettene til kontantstrømmene fra den finansielle eiendelen

utløper, eller banken overfører den finansielle eiendelen

på en slik måte at risiko- og fortjenestepotensialet ved

den finansielle eiendelen i det alt vesentlige blir overført.

En finansiell forpliktelse fraregnes når den finansielle

forpliktelsen er oppfylt, kansellert eller utløpt.

Finansielle instrumenter til amortisert kost

Gjeldsinstrumenter som har kontantstrømmer som

kun representerer betaling av renter og avdrag og

hvor formålet kun er å holde instrumentet for å motta

kontraktsmessige kontantstrømmer skal føres til

amortisert kost. I konsernet er alle innlån og utlån med

flytende rente klassifisert til amortisert kost. I morbankens

regnskap er det et unntak knyttet til utlån til personkunder

med sikkerhet i bolig. Dette kommer som en konsekvens

av at flere av utlånene på et senere tidspunkt vil selges

til bankens heleide boligkredittforetak, og derfor blir

vurdert som holdt for å inndrive kontraktsfestede

kontantstrømmer og salg iht. IFRS 9. Finansielle

instrumenter til amortisert kost består i all hovedsak av:

Eiendeler og gjeld:

• Utlån til flytende rente

• Gjeld til kredittinstitusjoner og innskudd fra kunder

• Verdipapirgjeld til flytende rente

• Gjeld ansvarlig lån til flytende rente

Utlån til kunder

Utlån til og fordringer på kunder er ved førstegangs

måling vurdert til virkelig verdi med tillegg av direkte

transaksjonsutgifter. I perioder etter første måling

verdivurderes utlån til amortisert kost etter effektiv

rentemetode. Lånene blir nedskrevet iht. IFRS 9.

Nedskrivningsbeløp beregnes som forskjell

mellom balanseført verdi og nåverdi av fremtidige

kontantstrømmer, beregnet over forventet levetid på

utlånet. Ved nåverdiberegningen benyttes den sist

fastsatte effektive renten på lånet eller lånene som

nedskrives.

Potensiell eksponering

Ubenyttet trekk og innvilget ikke diskonterte lån er

utenom balanse poster som er presentert i noter.

Inntekter er presentert i provisjonsinntekter og inntekter

fra banktjenester. Utenom balanse poster inngår i

beregningen av forventet tap og tapsavsetningen

presenteres i balansen under andre forpliktelser.

Nedskrivninger på utlån

Reglene i IFRS 9 for nedskrivninger av finansielle

eiendeler gjelder for engasjement målt til amortisert

kost (engasjement med flytende rente er definert under

denne kategorien) og for engasjementer målt til virkelig

verdi med verdiendring over utvidet resultat (boliglån til

flytende rente i morbanken). Standarden innebærer krav

om tapsavsetninger også på nye engasjementer, ved at

det skal gjøres en nedskrivning for forventet kredittap

som følge av forventet mislighold de nærmeste tolv

månedene. Det beregnes forventet tap for alle kunder

på kontonivå. I beregningen inngår utlån, garantier,

ubenyttede rammer på kreditter og lånetilsagn.

For utlån, hvor kredittrisikoen har økt vesentlig etter

førstegangsinnregning, skal det foretas nedskrivning

for forventet kredittap over utlånenes løpetid. Banken

benytter en modell for dette som er laget av SpareBank

1 Alliansen, og som benyttes av bankene i alliansen.

Modellen inneholder makroscenarioer iht. IFRS 9 (3

scenarioer). Modellen er nærmere beskrevet i note 2.1.1.

Det beregnes forventet tap for alle konti. Alle

kontoengasjementer legges inn i en av de tre “trinnene”

i tapsmodellen, basert på deres risikoendring siden

innvilgelse (endring i kredittrisiko). For beskrivelse av

de enkelte “trinnene” vises det til forklaringer nedenfor.

Alle engasjement plasseres som hovedregel ved

innregningstidspunktet i trinn 1, og flyttes på et senere

tidspunkt til trinn 2; i de tilfellene der det har vært en

vesentlig økning i kredittrisiko, eller trinn 3; i de tilfeller

hvor det konkrete indikasjoner på tap eller mislighold.

Trinn 1: 12 måneders forventet tap.

Her inngår de fleste tilfeller av finansielle eiendeler som er

omfattet av den generelle tapsmodellen. Trinn 1 omfatter

finansielle instrumenter som ikke møter kriteriene for

flytting til trinn 2 og trinn 3. Det beregnede forventede

tapet som avsettes i regnskapet tilsvarer forventet tap fra

mislighold de neste 12 månedene.

Trinn 2: Forventet tap i levetiden.

I trinn 2 plasseres finansielle eiendeler som har hatt en

vesentlig økning i sannsynlighet for mislighold (PD) siden

førstegangsinnregning.

Om et engasjement er «vesentlig forverret» avgjøres

ved å sammenligne sannsynlighet for mislighold (PD) på

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

innvilgelsestidspunkt med PD på beregningstidspunkt.

Vurdering av vesentlig forverring tar utgangspunkt i en

relativ økning i PD, samt om PD er over ett spesifisert høyt

nivå.. Nivået er satt slik at både den relative endringen

er vesentlig og at nivået i seg selv ikke er uvesentlig

sammenlignet med hva som regnes som lav risiko. Et

engasjement som på beregningstidspunkt har en PD

høyere enn 0,60 % og samtidig har en økning i PD på

150 % eller mer, anses å være vesentlig forverret. Alle

engasjement med en PD på 20 % eller mer overføres til

trinn 2, uavhengig av innvilgelses-PD.

I tillegg er følgende hendelser også vurdert å utgjøre en

vesentlig økning i kredittrisiko:

• Engasjement hvor det foreligger et 30 dagers overtrekk

eller restanse.

• Kunder med aktive forbearane-tiltak eller kunder i

prøveperiode etter slike tiltak.

• Kunder under overvåking (watchlist).

Banken har interne rutiner for merking og identifisering

av kunder som har fått betalings-utsettelse. En kunde

som har fått innvilget betalingslettelse som omfattes av

Finanstilsynets retningslinjer for rapportering, vil være

merket i en periode på minimum 2 år.

Trinn 3: Forventet tap i levetiden.

I trinn 3 i tapsmodellen er eiendeler der det foreligger

konkrete indikasjoner på tap på rapporteringstidspunktet,

eller eiendeler som er i mislighold. Forventet tap for

eiendeler i trinn 3 beregnes over restløpetiden for

eiendelen. Renteinntekter beregnes av eiendelens netto

bokførte verdi.

Samme modell benyttes for konsern, morbank og heleid

boligkredittforetak.

Konkrete Indikasjoner for tap

Med bakgrunn i gjeldende interne retningslinjer følges

engasjement løpende med henblikk på identifisering av

tapsutsatte engasjementer. Konkrete indikasjoner for

tap er mislighold iht. definisjon nedenfor, samt utlån og

øvrige engasjementer som ikke er misligholdte, men

hvor kundens økonomiske situasjon gjør det sannsynlig

at motparten vil kunne møte sine forpliktelser ovenfor

konsernet.

I tillegg til misligholdte engasjement har banken definert

at det konkrete indikasjoner for tap i et engasjement hvor

det er åpnet konkurs, konstaterte tap på engasjementet,

er foretatt individuelt vurdert avsetning, eller andre

individuelle vurderinger som tilsier at det vil oppstå

tap. Ved Individuelt vurderte nedskrivninger overstyres

modellnedskrivninger for aktuelle engasjement.

Vurderinger skjer på kundenivå.

Mislighold

Samlet engasjement fra en kunde regnes som misligholdt

når forfalte avdrag eller renter ikke er betalt 90 dager

etter forfall, og misligholdt beløp sammenhengende

overstiger 1 000 kroner for personmarkedet og 2 000

kroner for bedriftsmarkedet, samt en relativ beløpsgrense

på 1 % av totalt engasjement.

Endrede betalingsvilkår som følge av betalings-vansker

misligholdsmerkes dersom dette medfører endring

i verdien på kontantstrømmen på over 1 %. Ved flere

endrede betalingsvilkår relatert til betalingsvansker

innenfor en tidsperiode på et år medfører dette at

kunden blir behandlet som misligholdt. Kunder hvor det

foreligger individuelle nedskrivninger på, behandles som

misligholdt. I tillegg gjennomgås porteføljen kvartalsvis

for å identifisere kunder som skal individuelt merkes

med «unlikeliness to pay». Se også punkt om konkrete

indikasjoner for tap.

Konstaterte tap

Når det er overveiende sannsynlig at tapene er endelige,

klassifiseres tapene som konstaterte tap. Konstatering av

tap medfører at eiendelen og tilhørende tapsavsetninger

fraregnes balansen. Konstaterte tap som er dekket

ved tidligere foretatte tapsavsetninger, føres mot

tapsavsetninger. Konstaterte tap uten dekning i tidligere

tapsavsetninger samt over- eller underdekning i forhold til

tidligere tapsavsetninger, resultatføres.

Tilfriskning

Trinn 1 anses som standardtrinnet. Ethvert

kontoengasjement som på beregnings-tidspunktet

ikke oppfyller kriteriene for å ligge i trinn 2 eller 3, som

beskrevet ovenfor, vil bli beregnet i trinn 1.

Modifikasjon

Når de kontraktsregulerte kontantstrømmene fra en

finansiell eiendel blir reforhandlet eller på annen måte

endret, og reforhandlingen eller endringen ikke fører

til fraregning av den finansielle eiendelen, beregnes

den finansielle eiendelens brutto balanseførte verdi

på nytt og det innregnes en endringsgevinst eller et

endringstap i resultatet. Den finansielle eiendelens brutto

balanseførte verdi beregnes på nytt som nåverdien

av de reforhandlede eller endrede kontraktsregulerte

kontantstrømmene, diskontert med den finansielle

eiendelens opprinnelige effektive rente. Eventuelle

påløpte kostnader eller honorarer hensyntas ved

beregningen.

Gjeld til kredittinstitusjoner

og innskudd fra kunder

Gjeld til kredittinstitusjoner og innskudd fra kunder

bokføres til amortisert kost. Ved førstegangs innregning

vurderes gjelden til virkelig verdi med tillegg av

direkte transaksjonsutgifter. Ved etterfølgende måling

verdivurderes gjelden til amortisert kost ved bruk av

effektiv rentemetode.

Verdipapirgjeld med flytende rente

Ved førstegangs innregning vurderes gjelden til virkelig

verdi med tillegg av direkte transaksjonsutgifter. Ved

etterfølgende måling verdivurderes gjelden til amortisert

kost ved bruk av effektiv rentemetode. Finansielle

instrumenter til virkelig verdi over resultat

Eiendeler og gjeld:

• Utlån til fastrente

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

• Derivater utenfor sikring

• Sertifikater, obligasjoner (rentebærende verdipapirer)

og aksjer

Utlån og innskudd til fast rente

Utlån og innskudd med fast rente blir vurdert til virkelig

verdi (FVO). Banken inngår rentederivater for økonomisk

å redusere renteeksponeringen i disse produktene. Bruk

av FVO reduserer vesentlig den resultatvolatiliteten som

ellers ville ha oppstått som følge av ulik målemetode

for utlån og derivater. Virkelig verdi blir beregnet ved

å neddiskontere fremtidige kontantstrømmer (renter

og avdrag) på lånene med avkastningskrav utledet

fra rentekurven på balansedagen. Marginkurver og

kredittspread på utlån og innskudd anslås ut fra en

helhetsvurdering basert på observerte endringer i

markedet.

Sertifikater, obligasjoner og aksjer

Sertifikater, obligasjoner og aksjer er klassifisert til virkelig

verdi. Virkelig verdi på børsnoterte investeringer er basert

på gjeldende kurs på balansetidspunktet. For aksjer som

ikke er børsnotert og der det ikke er aktivt marked, legges

kjente omsetningsverdier til grunn eller siste emisjonskurs.

Papirer uten omsetning er verdsatt med utgangspunkt i

tilgjengelig regnskapsinformasjon eller lignende.

Finansielle instrumenter sikring

Eiendeler og gjeld:

• Verdipapirgjeld fastrente

• Derivater sikring

Banken og konsernet benytter sikringsbokføring når det

gjelder verdipapirgjeld til fastrente. Sikringen dekker

renterisikoen i obligasjonene. Verdiendring resultatføres

under netto gevinst/tap på finansielle instrumenter. Ved

førtidig innfrielse eller tilbakekjøp av utstedte obligasjoner

føres evt. gevinst /tap på netto gevinst/tap på finansielle

instrumenter. Banken har som policy å sikre all eksponering

mot verdipapirgjeld med fastrente. Konsern har kun

virkelig verdi sikring på verdipapirgjeld i norske kroner

med fastrente. Sikringsinstrumentene sikrer totalbeløpet

og har løpetid, volum og fastrente tilsvarende det enkelte

fastrentelønet. Det flytende benet i sikringsinstrumentet er

avtalt med 3 mnd NIBOR.

IFRS 9 forenklet kravene til sikringsbokføring ved å

knytte sikringseffektiviteten tettere sammen med

risikostyringsaktiviteter, og gir dermed større mulighet

for kvalitativ vurdering. For å benytte sikringsbokføring

iht. IFRS 9 må det være et økonomisk forhold mellom

sikringsinstrumentet og det sikrede elementet. I

tillegg kan ikke effekten av kredittrisiko dominere

verdiendringer i sikringsforholdet. I henhold til IFRS

9 er en prospektiv (fremtidsrettet) effektivitetstest

tilstrekkelig, effektivitetstest utføres iht. kravene i IFRS

9. Ineffektivitet i sikringen, definert som forskjellen

mellom verdireguleringen av sikringsinstrumenter

og verdijustering av den sikrede risikoen, innregnes i

resultatregnskapet etter hvert som det oppstår. Virkelig

verdi av derivatene brukt i sikringsrelasjoner er vist i note

22.2.

Finansielle instrumenter til virkelig

verdi over utvidet resultat (oci)

Eiendeler:

• Boliglån til flytende rente

Iht. IFRS 9 skal disse utlånene klassifiseres til virkelig

verdi over utvidet resultat (holdt for å motta

kontraktsmessige kontantstrømmer og videresalg).

Banken selger bare deler av de lån som kvalifiserer til

overføring til boligkredittselskap. Utlån som inngår i

forretningsmodellen som kvalifiserer for salg holdes

derfor for å motta kontraktsmessige kontantstrømmer

og for salg. Basert på dette klassifiserer banken derfor

alle boliglån som kvalifiserer til salg til virkelig verdi over

utvidet resultat.

Renteinntekter og rentekostnader

Renteinntekter inntektsføres ved bruk av

effektiv rentemetode. Dette innebærer løpende

inntektsføring av nominelle renter med tillegg av

amortisering av etableringsgebyrer fratrukket direkte

etableringskostnader. Inntektsføring av renter etter

effektiv rentemetode benyttes både for balanseposter

som vurderes til amortisert kost og balanseposter som

vurderes til virkelig verdi over resultatet. Renteinntekter

for finansielle eiendeler i trinn 1 og trinn 2 beregnes ved

hjelp av den effektive rentemetoden på den finansielle

eiendelens brutto verdi, mens renteinntekter for finansielle

eiendeler i trinn 3 beregnes basert på den finansielle

eiendelens nettoverdi.

Provisjonsinntekter og -kostnader

Provisjonsinntekter og -kostnader blir resultatført i

takt med at en tjeneste blir ytt, og banken har rett til

betaling iht., IFRS 15. Her inngår blant annet gebyr fra

betalingsformidling og forsikringssalg.

Immaterielle eiendeler

Immaterielle eiendeler består i hovedsak av goodwill

og kunderelasjoner tilknyttet kjøp av SpareBank 1

Nord-Norges virksomhet på Helgeland. Goodwill og

øvrige immaterielle eiendeler innregnes når kravene for

balanseføring er til stede. Goodwill avskrives ikke, men

er gjenstand for en årlig nedskrivningstest i samsvar

med IAS 36, med sikte på å avdekke eventuelle verdifall.

Nedskrivning av goodwill føres over resultatregnskapet,

og reverseres ikke.

Kunderelasjoner og øvrige immaterielle eiendeler med en

identifiserbar levetid avskrives over levetiden til eiendelen.

Avskrivningene påbegynnes på det tidspunktet eiendelen

er tilgjengelig for bruk

Varige driftsmidler

Varige driftsmidler og eiendommer verdsettes til historisk

kost og avskrives over driftsmiddelets forventete

økonomiske levetid. Det stilles krav til at de ulike elementer

med ulik levetid skilles ut, og avskrives separat. Ordinære

avskrivninger er basert på kostpris og fordelt lineært over

driftsmidlenes økonomiske levetid:

• Bygninger og annen fast eiendom 30 – 40 år

• Maskiner, utstyr, inventar og biler 3 – 10 år

Avskrivningsperiode og - metode blir vurdert årlig for å

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

sikre at metoden og perioden som benyttes samsvarer

med de økonomiske realiteter for driftsmiddelet.

Tilsvarende gjelder for utrangeringsverdi.

Leieavtaler

Konsernet som leietaker:

Konsernets leiekontrakter regnskapsføres etter

reglene i IFRS 16. Prinsippene for IFRS 16 fastsetter

innregning, måling, presentasjon og offentliggjøring av

leieavtaler, og pålegger leietakeren å gjøre rede for alle

leieavtaler i enkel balansemodell. Konsernet bokfører

bruksrettseiendelen og tilhørende forpliktelse til virkelig

verdi på innregningstidspunktet. Eiendelen avskrives over

leieperioden, mens forpliktelsen måles til amortisert kost.

Rentekostnader relatert til IFRS 16 leieavtaler klassifiseres

som øvrige rentekostnader, mens bruksrett er klassifisert

som driftsmidler. Leieforpliktelsen er klassifisert som annen

gjeld.

Konsernet benytter følgende praktiske unntak for

leieavtaler:

• Unntak for kortsiktige leieavtaler (definert som tolv

måneder eller mindre).

• Unntak for eiendeler av lav verdi (under USD 5 000)

Når det gjelder leieavtalene som faller inn under disse

unntakene, innregner konsernet leiebetalingene som andre

driftskostnader i resultatregnskapet når de oppstår.

Konsernet som utleier:

Konsernet presenterer eiendeler som er utleid som

driftsmidler i balansen. Leieinntektene inntektsføres

lineært over leieperioden.

Skatter

Utsatt skatt og utsatt skattefordel balanseføres i

samsvar med IAS 12 inntektsskatt. Skatte-kostnaden i

resultatregnskapet omfatter både periodens betalbare

skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt/utsatt

skattefordel er beregnet med 25 % av netto midlertidige

forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og

skattemessige verdier ved utgangen av regnskapsåret.

Skatteøkende og skatte-reduserende midlertidige

forskjeller som reverserer eller kan reverseres i samme

periode er utlignet og nettoført.

Utsatt skattefordel balanseføres ut fra forventninger om

skattepliktig inntekt gjennom inntjening i fremtidige år.

Betalbar skatt i balansen er periodens betalbare skatt

knyttet til årets resultat, skatt på formue, samt betalbar

skatt knyttet til mottatt konsernbidrag.

Formueskatt er behandlet som driftskostnad.

Egenkapitalbeviskapital

Egenkapitalen består av eierandelskapital,

grunnfondskapital, fond for urealiserte gevinster, annen

egenkapital konsern og hybridkapital.Eierandelskapitalen

omfatter innbetalt kapital knyttet til egenkapitalbevis,

egne egenkapital-bevis, overkursfond og utjevnings-fond.

Grunnfondskapitalen omfatter innbetalt og opptjent

grunnfondskapital, gavefond og kompensasjonsfond.

I morbanken består fond for urealiserte gevinster av

verdiøkning på finansielle instrumenter der prinsipp for

verdifastsettelse etter IFRS avviker fra prinsipp etter Norsk

God Regnskapsskikk.

Annen egenkapital konsern er opptjent egenkapital

i datterselskaper og tilknyttede selskaper

etter konsernetablering, samt effekten av

egenkapitalelimineringer i konsernregnskapet.

Fondsobligasjoner som ikke tilfredsstiller definisjonen

av finansiell forpliktelse i henhold til IAS 32 inngår i

egenkapitalen. Påløpte renter fondsobligasjoner tilordnes

fondsobligasjonskapitalen.

Ved utstedelse av nye egenkapitalbevis eller oppkjøp

av annen virksomhet, behandles merkostnader direkte

henførbare til utstedelsen av de nye egenkapitalbevisene

eller oppkjøpet som en reduksjon av innbetalt kapital.

Årets overskudd tilordnes eierne av egenkapitalbevis og

grunnfondet iht. utbyttepolitikken.

Utbytte på egenkapitalbevis og utdelinger til

gavestiftelsen blir klassifisert som egenkapital i perioden

frem til utbyttet er besluttet av bankens forstanderskap.

Overføring til bankens gavefond klassifiseres som

egenkapital frem til gavetildelningen gjennomføres. Når

utbyttet er besluttet av forstanderskapet blir det tatt ut

av egenkapitalen og klassifisert som kortsiktig gjeld frem

til utbetaling finner sted. Når banken eller andre selskaper

i konsernet kjøper egenkapitalbevis utstedt av banken,

blir det samlede kjøpsvederlaget trukket ut av den totale

egenkapitalbeviskapitalen.

Kontantstrømmer

Kontantstrømoppstillingen (IAS 7) viser innbetalinger og

utbetalinger av kontanter og kontantekvivalenter gjennom

året. Kontanter og kontantekvivalenter er definert som

kontanter og fordringer på sentralbanker. Konsernet

benytter den direkte metoden.

Kontanter og kontantekvivalenter består av kontanter,

bankinnskudd, andre kortsiktige, lett omsettelige

investeringer med maksimum tre måneders opprinnelig

løpetid.

Sammenlignbarhet

Sammenligningstall er blitt justert der det er ansett

nødvendig for at de skal være i overensstemmelse med

presentasjonen for inneværende år.

Hendelser etter balansedagen

Det opplyses om hendelser etter balansedagen i samsvar

med IAS 10. Opplysningene omfatter hendelser som ikke

innregnes i konsernets finansregnskap, men som er av en

slik art at de er vesentlige for vurdering av virksomheten.

Regnskapet er avlagt etter en forutsetning om fortsatt

drift. Denne forutsetningen var etter styrets oppfatning

til stede på det tidspunkt regnskapet ble godkjent

for fremleggelse. Styrets forslag til utbytte fremgår av

årsberetningen.

Regnskapet er avlagt etter en forutsetning om fortsatt

drift. Denne forutsetningen var etter styrets oppfatning

til stede på det tidspunkt regnskapet ble godkjent

for fremleggelse. Styrets forslag til utbytte fremgår av

årsberetningen.

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

NOTE 1.1 REGNSKAPSESTIMATER OG SKJØNNSMESSIGE VURDERINGER

NOTE 2. FINANSIELL RISIKOSTYRING

Morbank og konsern

Konsernet utarbeider estimater og forutsetninger som

har effekt på de rapporterte balansetallene for neste

regnskapsår. Estimater og vurderinger er stadig gjenstand

for evaluering og baserer seg på historisk erfaring

og andre faktorer, herunder forventninger i forhold til

fremtidige hendelser som ansees som rimelige.

Nedskrivning på utlån

Vurdering av nedskrivninger vil delvis baseres på

skjønn. Låneporteføljer/garantiforpliktelser overvåkes

løpende med hensyn til behov for nedskrivninger/

avsetninger. Nedskrivning/avsetning foretas iht. IFRS 9. Se

regnskapsprinsipper og note 2.1.1.

Risiko og kapitalstyring

Risiko- og kapitalstyringen støtter opp under

konsernets strategiske utvikling og ambisjoner, og skal

bidra til å sikre realisering av konsernets finansielle

og operasjonelle mål. Det vil likevel kunne oppstå

uventet tap som krever at konsernet har tilstrekkelig

egenkapital. Som en del av risikostyringsprosessen

er det for de ulike risikoområdene vurdert behov for

tilleggskapital. Vurderingene er underbygget med

beregningsmodeller. Dette er oppsummert i bankens

interne kapitalbehovsvurderingsprosess (ICAAP).

Risikokategorier og definisjoner:

• Kredittrisiko: Risikoen for tap som følge av at kunder

eller motparter ikke har evne til å oppfylle sine

forpliktelser

• Likviditetsrisiko: Risikoen for at konsernet ikke klarer å

oppfylle sine forpliktelser ved forfall.

• Markedsrisiko: Risikoen for tap som følge av endringer

i markedspriser knyttet til aktiviteter og posisjoner i

verdipapirer (renter og aksjer) og valuta.

• Operasjonell risiko: risiko for direkte eller indirekte tap

grunnet svikt i interne rutiner, systemer og prosesser,

utilstrekkelig kompetanse, skader på eiendeler,

driftsavbrudd, systemfeil, internt eller eksternt

bedrageri.

• Compliance risiko: Risiko for ikke å etterleve

regulatoriske krav og interne rutiner/retningslinjer.

• AHV risiko: Risiko for ikke å ikke etterleve anti

hvitvask- og terrorfinansierings lov og forskrift,

og ikke etterleve internt regelverk med hensikt å

oppfylle lovens krav.

• IKT risiko: Risiko for at våre IKT-løsninger ikke

fungerer som forutsatt, misbrukes eller at data

kompromitteres eller kommer på avveie.

• ESG risiko: Risiko som stammer fra nåværende eller

fremtidige effekter fra ESG-faktorer som påvirker

kjernevirksomheten til banken.

• Risikostyringen er sentral i den daglige driften og

i styrets løpende arbeid. Risikoen styres primært

gjennom risiko- og kapitalstrategi, overordnede

policyer,standarder, periodisk måling og rapportering

av fastsatte styringsmål i alle forretningsområder,

rammer, rutiner, fullmakter, rapporteringskrav og krav til

kompetanse.

Virksomhetsstyring

(Corporate governance)

SpareBank 1 Helgelands prinsipper og policyer for

eierstyring og selskapsledelse skal sikre at bankens

virksomhetsstyring er i tråd med allmenne og anerkjente

oppfatninger og standarder, samt lover og forskrifter.

God virksomhetsstyring i SpareBank 1 Helgeland

omfatter de verdier, mål og overordnede prinsipper

som banken styres og kontrolleres etter. Dette for å

sikre et godt samspill mellom bankens ulike interessenter

som egenkapitalbeviseiere, långivere, kunder, ansatte,

styringsorganer, ledelse og samfunnet for øvrig.

Virksomhetsstyringen skal sikre en forsvarlig

formuesforvaltning og gi økt trygghet for at kommuniserte

mål og strategier blir iverksatt og nådd. Konsernets

prinsipper og rammer for risikostyring og internkontroll

er nedfelt i egne styringsdokumenter som årlig

gjennomgås av styret. Styringsdokumentene er policy for

virksomhetstyring med underliggende rutiner.

Styret i SpareBank 1 Helgeland legger vekt på å etterleve

prinsippene som er gitt i Norsk Anbefaling for Eierstyring

og Selskapsledelse i virksomhetsstyringen, samt relevante

prinsipper fra EBA veiledninger på området.

Det er styrets oppfatning at bankens virksomhetsstyring

er tilfredsstillende og i overensstemmelse med aktuelle

anbefalinger.

En fyldig redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse

finnes i eget kapittel i årsrapporten .

KONSERN OG MORBANK

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

NOTE 2.1 KREDITTRISIKO

NOTE 2.1.1 UTLÅN OG TAPSAVSETNINGER

Kredittrisikoen er risikoen for at kunder eller motparter

ikke kan overholde sine forpliktelser overfor konsernet.

Kredittrisikoen, og eksponeringen av denne, styres

gjennom risiko- og kapitalstrategi, kredittpolicy,

kredittstandard, kredittrutiner, og bevilgningsreglement.

Konsernets policy for kredittområde er utledet fra den

overordnede risiko- og kapitalstrategien, og inneholder

standarder og styringsrammer for risikoprofil og

risikokonsentrasjoner på porteføljenivå og bransjenivå.

Det er satt styringsrammer for fordeling av utlån mellom

person- og bedriftsmarkedet, vekstmål, størrelse på

engasjement og antall av disse, eksponering innenfor

bransjer (konsentrasjonsrisiko) og geografiske

begrensninger. Styringsrammene for risiko overvåkes og

rapporteres kvartalsvis til styret, og med tillegg av årlig

porteføljegjennomganger.

Utviklingen i kredittrisiko følges opp gjennom

regelmessige analyser av misligholdsutviklingen i konkrete

bransjer, geografiske områder, låntakeres og potensielle

låntakeres evne til å betjene renter og avdrag, samt

en vurdering av den sikkerhet som ligger til grunn for

kredittengasjementet. For løpende oppfølgning av risiko

er det definert et sett av aksjoner og handlingsplaner for

oppfølgning av låntaker, samt rapporter som fremlegges

periodisk til styret.

Samlet kapitalbehov for kredittrisikoen kommer frem

i konsernets ICAAP. Toleransenivå for kredittrisiko er

definert for utvalgte bransjer og områder. Styringsnivå

for bedriftsmarkedsporteføljen er etablert, etterleves

og rapporteres periodisk. Stresstester anvendes for å

vurdere tapspotensialet i kredittporteføljen som følge av

stort fall i eiendomspriser.

Risikoen i personmarkedsporteføljen har over tid vært lav.

Boligetterspørselen har for 2025 vært avtagende med

reduksjon i boligprisene som i hovedsak kan relateres til

renteutviklingen de siste årene.

Med bakgrunn i tapsregler i IFRS 9 og interne

retningslinjer, følges engasjementene løpende med

henblikk på identifisering og modellering.

Det er stort fokus og regelmessige gjennomganger

av god kredittpraksis og kvalitet i kredittarbeidet.

Herunder forståelse av god oppfølgning og kontroll av

kundeporteføljene. Etterlevelse gjennom enkeltsaker

sikres gjennom kredittutvalget, ledernes nøkkelkontroller,

og arbeidsfordelingen mellom rådgivere og depot.

For bedriftsmarkedet sikres styring og overvåking

gjennom løpende vurdering av kundeforhold,

betalingsevne, og sikkerhetsvurderinger. Dette gjennom

både månedlige og kvartalsvis gjennomganger. For

overvåking og utvikling i personmarkedsporteføljen

foretas kvartalsvis analyser av bonitet på innvilgede lån,

og halvårsbasis på totalporteføljen.

Risikofordelt utlånsportefølje fordelt på lav (risikoklasse

A-D), middels (risikoklasse E-G) og høy risiko (risikoklasse

H–k) rapporteres basert på scoremodellene.

Risikomigrasjonen rapporteres kvartalsvis som en del av

samlet risikorapport til styret.

Tett oppfølgning av større bedriftskunder, overvåkning

av misligholds sannsynlighet i porteføljen, og for

konkrete definerte bransjer, er videreført som prioriterte

fokusområder. Ved utgangen av 2025 hadde banken 1 (2)

engasjement som samlet sett var ut over 10 % av bankens

kjernekapital.

Nedskrivninger for tap på utlån

og utenombalanseposter iht. Ifrs 9

Se beskrivelse Note 1 regnskapsprinsipper.

Forutsetninger i beregningsmodellen

Periodevis forventet tap beregnes som produktet av

sannsynlighet for mislighold (PD), eksponering ved

mislighold (EAD) og tap gitt mislighold (LGD), og skal være

forventningsrett. Som følge av overgangen til SpareBank

1 alliansen gikk banken over til felles IFRS 9 modell i 2022.

Modellen blir løpende videreutviklet og forbedret, og

banken er nå på versjon 3 av tapsmodellen. Utvikling

og endring av modellen har ikke medført vesentlige

endringer i konsernets tapsavsetninger.

PD-modell gir uttrykk for sannsynlighet for mislighold på

kundenivå, ett år frem i tid. PD-modellen gir sannsynlighet

for at kunden vil misligholde et av sine engasjementer.

Kundens PD kan derfor benyttes på kontonivå. PD-

modellen har vært i bruk siden 2002, og blitt løpende

revidert og validert.

Det er ikke utviklet modeller for å beregne livstids PD. Det

benyttes derfor modeller som beregner sannsynlighet

for mislighold de neste 12 månedene (12 måneders PD).

Sannsynligheten for mislighold beregnes på grunnlag av

historiske dataserier for finansielle nøkkeltall, samt ikke-

finansielle kriterier som atferd og alder. For å gruppere

kundene etter misligholdssannsynlighet benyttes det

ni risikoklasser (A – I). I tillegg benyttes 2 risikoklasser (J

og K) for kunder med misligholdte og/eller nedskrevne

engasjement.

KONSERN OG MORBANK

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

LGD

LGD-modellen (tap gitt mislighold) er en funksjon av

forholdet mellom engasjementet og sikkerhetene

som ligger bak, som inkluderer sannsynligheten for

friskmelding, gjenvinning av usikret del og kostnader ved

realisasjon. Sikkerhetsdekningen beregnes på kundenivå ut

fra realisasjonsverdier på objektene. Sikkerhetsdekning er

begrenset oppad til den anvendbare sikkerheten, inklusiv

nedjustering av sikkerhetsdekning basert på kvaliteten til

sikkerhetene. Se nærmere beskrivelse av sikkerhetene i

note 21. Det benyttes syv klasser (1-7) for klassifisering av

sikkerhetsdekning i prosent.

EAD

EAD (eksponering ved mislighold) gir utrykk for forventet

eksponering på misligholdstidspunktet. EAD er en funksjon

av forventet saldo, bevilgning og en konverteringsfaktor.

Dette medfører at EAD alltid vil ligge et sted mellom saldo

og bevilgning.

Scenarioer

Modellen benytter tre forskjellige scenarier, som påvirker

fremskrevet LGD, PD og PP. Scenarioene er utviklet

med bakgrunn i nøkkeltall fra pengepolitisk rapport og

finansielt utsyn, og vurderes kvartalsvis av banken.

Scenariobeskrivelser

Bakgrunn for fastsettelse av scenarioene er en

helhetsvurdering av flere makrovariabler og andre

faktorer, herunder: arbeidsledighet, prisfall og rentenivå.

Det er effekter på totalnivået for PD og sikkerhetsverdier

som er grunnlag for eventuelle justeringer av scenarioer.

Fra 2023 ble det tatt i bruk en makromodell, som ut fra

Norges Banks pengepolitiske rapport, finansielt utsyn

og SSB, fremskriver PD basert på forventninger om

arbeidsledighet og renter, i hvert scenario.

Det er definert tre scenarier:

Scenario 1 - normalkonjuktur: Er et makroøkonomisk

scenario som representerer forventet fremtidig

økonomisk vekst de neste 5 år. Realistisk scenario er et

scenario som er sammenlignbart med ICAAP scenarioet

Base case. Scenarioet representeres en stabil og moderat

global og nasjonal økonomisk vekst. Scenarioet er vektet

med 80 %.

Scenario 2 – lavkonjunktur: Økonomiske utsikter er

dårligere enn scenario 1 (gitt at man faktisk ikke er i og står

overfor en fortsatt alvorlig lavkonjunktur). Her legges det

til grunn en lavkonjunktur sammenlignbart det man bruker

i ICAAP.

PD og LGD er vesentlig høyere enn i scenario 1, tilsvarende

nivåene ved forrige finanskrise, justert for endringer i

porteføljekvalitet. Scenarioet er vektet med 10 %.

PD og LGD er vesentlig høyere enn i scenario 1, tilsvarende

nivåene ved forrige finanskrise, justert for endringer i

porteføljekvalitet. Scenarioet er vektet med 10 %.

Scenario 3 - høykonjuktur: Er et makroøkonomisk scenario

som representerer en bedre scenario enn scenario 1. Med

betydelig økonomisk vekst, lav arbeidsledighet og lav

rente. Scenarioet er vektet med 10 %.

Sensitivitetsvurderinger av

sentrale forutsetninger

Modellen er mest sensitive mot parameterne LGD og PD.

Disse har en sensitivitet på opp mot 70 % ved endringen

av parameterne for både PM og BM. Følgelig vil en

endring av LGD/PD på 10 % utgjøre en endring i avsetning

tap på henholdsvis mot 7,5 og 6,0 %. Høy sensitivitet tilsier

at resultatet av modellen er særskilt påvirket av endringer i

disse. Parametere med høy sensitivitet blir derfor tett fulgt

opp med tanke på input og validering av modell.

Scenario Variabel 0 1 2 3 4 5 Merknad

1 Arbeidsledighet 4,0 4,2 4,3 4,2 4,2 3,9

Arbeidsledighet målt ved AKU. Norges Bank

Pengepolitisk rapport 4/25

1 Rente 4,5 4,1 3,7 3,5 3,5 3,0

Pengemarkedsrente, målt som snitt for fire kvartal.

Norges Bank PPR 4/25

2 Arbeidsledighet 4,0 4,6 5,1 6,1 6,4 3,9

Arbeidsledighet målt ved AKU. Finansielt utsyn juni

2025

2 Rente 4,5 5,7 7,6 7,1 6,1 3,0

Pengemarkedsrente. Finansielt utsyn juni 2025.

Utlånsrente - 2 pp

3 Arbeidsledighet 4,0 3,2 3,2 2,3 2,5 3,9

3 Rente 4,5 3,5 2,5 2,5 2,8 3,0 År41 er gjennomsnitt av prediksjon i år 3 og 5

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

Variabel

Scenar-

10% økt

LGD

10% økt PD

og LD

ECL 1 4,9 % 5,6 % 11,0 %

ECL 2 5,5 % 7,6 % 13,6 %

ECL 3 3,8 % 4,4 % 8,6 %

ECL Kombi 4,9 % 5,9 % 11,2 %

ECL Kombi 4,9 % 5,9 %

Estimeringsusikkerhet

Det foreligger underliggende estimeringsusikkerhet

knyttet til flere av parameterne i modellen. Dette er

hovedsakelig knyttet til underliggende sikkerhetsverdier,

parametere i LGD, samt PD. Det foreligger ikke

indikasjoner på vesentlige feil eller mangler i modellen ved

utgangen av 2025, men det foreligger betydelig usikkerhet

knyttet estimatet på tapsavsetningene, spesielt knyttet til

hvordan makrobildet utvikler seg.

MORBANK KONSERN

31.12.25 31.12.25

Tapavsetn på

utlån (eks.ind.

nedskr.)

Base

Case

Effekt av

Scenario

Effekt av makroscenarioer

på beregnet tap

Tapavsetn på utlån

(eks.ind. nedskr.)

Base

Case

Effekt av

Scenario

91 82 9 Tapsavsetninger under IFRS 9 92 83 9

MORBANK KONSERN

31.12.24 31.12.24

Tapavsetn på

utlån (eks.ind.

nedskr.)

Base

Case

Effekt av

Scenario

Effekt av makroscenarioer

på beregnet tap

Tapavsetn på utlån

(eks.ind. nedskr.)

Base

Case

Effekt av

Scenario

95 73 22 Tapsavsetninger under IFRS 9 126 105 21

100

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

Brutto utlån

KONSERN

TRINN 1 TRINN 2 TRINN 3 31.12.25

Brutto utlån (ekskl. fastrente) Med forventet

tap over 12

måneder

Med forventet

tap over

levetiden til

instrumentet

Med forventet

tap over

levetiden til

instrumentet

Totalt

Brutto utlån (eks. fastrente utlån) pr. 01.01.25 26.974 3.053 559 30.586

Avsetning til tap overført til Trinn 1 675 -654 -21 0

Avsetning til tap overført til Trinn 2 -1.044 1.071 -28 0

Avsetning til tap overført til Trinn 3 -363 -542 905 0

Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler 5.072 88 3 5.163

Økning i trekk på eksisterende lån 5.502 347 53 5.902

Reduksjon i trekk på eksisterende lån 5.276 -444 -140 -5.860

Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet 3.567 -436 -23 -4.026

Endring som skyldes konstaterte nedskrivninger

(konstaterte tap)

0 -7 -82 -90

Brutto utlån (eks. fastrente utlån) pr. 31.12.25 27.974 2.475 1.224 31.674

Brutto utlån (eks. fastrente utlån) pr. 31.12.25 PM 20.905 689 83 21.677

Brutto utlån (eks. fastrente utlån) pr. 31.12.25 BM 7.070 1.786 1.140 9.996

Ubenyttet kreditt og finansielle garantier 3.046 205 21 3.272

Utlån fastrente, som måles til virkelig verdi med verdiendring over resultat, inngår ikke

KONSERN

TRINN 1 TRINN 2 TRINN 3 31.12.24

Brutto utlån (ekskl. fastrente) Med forventet

tap over 12

måneder

Med forventet

tap over

levetiden til

instrumentet

Med forventet

tap over

levetiden til

instrumentet

Totalt

Brutto utlån (eks. fastrente utlån) pr. 01.01.24 25.233 2.704 523 28.459

Avsetning til tap overført til Trinn 1 581 -551 -30 0

Avsetning til tap overført til Trinn 2 -1.163 1.179 -16 0

Avsetning til tap overført til Trinn 3 -117 -73 190 0

Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler 6.406 118 6 6.530

Økning i trekk på eksisterende lån 4.567 450 50 5.068

Reduksjon i trekk på eksisterende lån -4.558 -526 -65 -5.149

Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet -3.960 -230 -64 -4.253

Endring som skyldes konstaterte nedskrivninger

(konstaterte tap)

-15 -19 -35 -69

Brutto utlån (eks. fastrente utlån) pr. 31.12.24 26.974 3.053 559 30.586

Brutto utlån (eks. fastrente utlån) pr. 31.12.24 PM 18.739 870 112 19.721

Brutto utlån (eks. fastrente utlån) pr. 31.12.24 BM 8.235 2.183 448 10.866

Ubenyttet kreditt og finansielle garantier 3.176 144 17 3.338

Utlån fastrente, som måles til virkelig verdi med verdiendring over resultat, inngår ikke

101

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

MORBANK

TRINN 1 TRINN 2 TRINN 3 31.12.25

Brutto utlån (ekskl. fastrente) Med forventet

tap over 12

måneder

Med forventet

tap over

levetiden til

instrumentet

Med forventet

tap over

levetiden til

instrumentet

Totalt

Brutto utlån (eks. fastrente utlån) pr. 01.01.25 23.155 2.932 557 26.644

Avsetning til tap overført til Trinn 1 616 -595 -21 0

Avsetning til tap overført til Trinn 2 -1.008 1.034 -27 0

Avsetning til tap overført til Trinn 3 -363 -542 905 0

Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler 4.342 64 3 4.409

Økning i trekk på eksisterende lån 5.087 347 53 5.486

Reduksjon i trekk på eksisterende lån -4.898 -437 -141 -5.476

Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet -2.896 -414 -22 -3.332

Endring som skyldes konstaterte nedskrivninger

(konstaterte tap)

0 -7 -82 -90

Brutto utlån (eks. fastrente utlån) pr. 31.12.25 24.035 2.381 1.224 27.641

Brutto utlån (eks. fastrente utlån) pr. 31.12.25 PM 16.989 603 83 17.675

Brutto utlån (eks. fastrente utlån) pr. 31.12.25 BM 7.047 1.779 1.140 9.966

Ubenyttet kreditt og finansielle garantier 2.608 205 21 2.834

Utlån fastrente, som måles til virkelig verdi med verdiendring over resultat, inngår ikke

MORBANK

TRINN 1 TRINN 2 TRINN 3 31.12.24

Brutto utlån (ekskl. fastrente) Med forventet

tap over 12

måneder

Med forventet

tap over

levetiden til

instrumentet

Med forventet

tap over

levetiden til

instrumentet

Totalt

Brutto utlån (eks. fastrente utlån) pr. 01.01.24 21.135 2.551 523 24.209

Avsetning til tap overført til Trinn 1 543 -513 -30 0

Avsetning til tap overført til Trinn 2 -1.112 1.128 -16 0

Avsetning til tap overført til Trinn 3 -116 -72 188 0

Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler 5.562 100 6 5.668

Økning i trekk på eksisterende lån 4.526 446 50 5.022

Reduksjon i trekk på eksisterende lån -4.370 -517 -65 -4.953

Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet -2.996 -172 -64 -3.232

Endring som skyldes konstaterte nedskrivninger

(konstaterte tap)

-15 -19 -35 -69

Brutto utlån (eks. fastrente utlån) pr. 31.12.24 23.155 2.932 557 26.644

Brutto utlån (eks. fastrente utlån) pr. 31.12.24 PM 14.845 758 109 15.712

Brutto utlån (eks. fastrente utlån) pr. 31.12.24 BM 8.310 2.174 448 10.932

Ubenyttet kreditt og finansielle garantier 2.761 144 17 2.923

Utlån fastrente, som måles til virkelig verdi med verdiendring over resultat, inngår ikke

102

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

Tapsavsetning

KONSERN

TRINN 1 TRINN 2 TRINN 3 31.12.25

Tapsavsetninger på brutto utlån

og utenombalanseposter

Med forventet

tap over 12

måneder

Med forventet

tap over

levetiden til

instrumentet

Med forventet

tap over

levetiden til

instrumentet

Totalt

Tapavsetning pr. 01.01.25 31 86 160 277

Avsetning til tap overført til Trinn 1 14 -11 -3 0

Avsetning til tap overført til Trinn 2 -3 5 -2 0

Avsetning til tap overført til Trinn 3 -4 -29 33 0

Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler 3 2 0 5

Økning i trekk på eksisterende lån 6 28 148 182

Reduksjon i trekk på eksisterende lån -25 -20 -36 -80

Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet -2 -4 -1 -7

Endring som skyldes konstaterte nedskrivninger

(konstaterte tap)

0 -1 -39 -40

Tapavsetning pr. 31.12.25 20 56 261 337

Tapavsetning pr. 31.12.25 PM 1 2 10 13

Tapavsetning pr. 31.12.25 BM 19 54 251 324

Tapsavsetning ubenyttet kreditt

og finansielle garantier

3 12 1 16

KONSERN

TRINN 1 TRINN 2 TRINN 3 31.12.24

Tapsavsetninger på brutto utlån

og utenombalanseposter

Med forventet

tap over 12

måneder

Med forventet

tap over

levetiden til

instrumentet

Med forventet

tap over

levetiden til

instrumentet

Totalt

Tapavsetning pr. 01.01.24 33 55 133 220

Avsetning til tap overført til Trinn 1 10 -4 -7 -2

Avsetning til tap overført til Trinn 2 -6 8 -2 0

Avsetning til tap overført til Trinn 3 -1 -5 6 0

Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler 7 2 0 10

Økning i trekk på eksisterende lån 12 51 74 137

Reduksjon i trekk på eksisterende lån -23 -3 -11 -38

Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet -1 -14 -15 -30

Endring som skyldes konstaterte nedskrivninger

(konstaterte tap)

0 -2 -17 -20

Tapavsetning pr. 31.12.24 31 86 160 277

Tapavsetning pr. 31.12.24 PM 4 9 14 27

Tapavsetning pr. 31.12.24 BM 27 76 146 250

Tapsavsetning ubenyttet kreditt

og finansielle garantier

2 4 1 7

103

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

MORBANK

TRINN 1 TRINN 2 TRINN 3 31.12.25

Tapsavsetninger på brutto utlån

og utenombalanseposter

Med forventet

tap over 12

måneder

Med forventet

tap over

levetiden til

instrumentet

Med forventet

tap over

levetiden til

instrumentet

Totalt

Tapavsetning pr. 01.01.25 31 85 161 276

Avsetning til tap overført til Trinn 1 13 -11 -3 0

Avsetning til tap overført til Trinn 2 -3 5 -2 0

Avsetning til tap overført til Trinn 3 -4 -29 33 0

Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler 3 2 0 5

Økning i trekk på eksisterende lån 6 28 148 182

Reduksjon i trekk på eksisterende lån -24 -20 -36 -79

Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet -2 -4 -1 -7

Endring som skyldes konstaterte nedskrivninger

(konstaterte tap)

0 -1 -39 -40

Tapavsetning pr. 31.12.25 20 56 261 337

Tapavsetning pr. 31.12.25 PM 1 2 10 13

Tapavsetning pr. 31.12.25 BM 19 54 251 323

Tapsavsetning ubenyttet kreditt

og finansielle garantier

3 12 1 16

MORBANK

TRINN 1 TRINN 2 TRINN 3 31.12.24

Tapsavsetninger på brutto utlån

og utenombalanseposter

Med forventet

tap over 12

måneder

Med forventet

tap over

levetiden til

instrumentet

Med forventet

tap over

levetiden til

instrumentet

Totalt

Tapavsetning pr. 01.01.24 33 55 133 220

Avsetning til tap overført til Trinn 1 10 -4 -7 -2

Avsetning til tap overført til Trinn 2 -6 7 -2 0

Avsetning til tap overført til Trinn 3 -1 -5 6 0

Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler 7 2 0 9

Økning i trekk på eksisterende lån 12 50 74 136

Reduksjon i trekk på eksisterende lån -23 -4 -10 -37

Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet -1 -14 -15 -30

Endring som skyldes konstaterte nedskrivninger

(konstaterte tap)

0 -2 -17 -20

Tapavsetning pr. 31.12.24 31 85 161 276

Brutto utlån (eks. fastrente utlån) pr. 31.12.24 PM 3 8 14 25

Brutto utlån (eks. fastrente utlån) pr. 31.12.24 BM 27 77 147 252

Tapsavsetning ubenyttet kreditt

og finansielle garantier

2 4 1 7

104

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

Utlån til kunder fordelt etter intern rating

MORBANK KONSERN

31.12.25 31.12.25

Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Sum Utlån fordelt på risikoklasse og trinn Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Sum

9.106 33 9.138 Svært lav risko 12.706 39 0 12.745

9.697 210 9.907 Lav risiko 9.997 227 0 10.225

4.710 1.128 5.837 Middels risiko 4.744 1.187 0 5.931

369 578 947 Høy risiko 371 585 0 955

154 433 588 Svært høy risiko 156 437 0 594

1.224 1.224 Misligholdte og nedskrevne 0 0 1.224 1.224

24.036 2.382 1.224 27.641 Brutto utlån (ekskl. fastrente utlån) 27.974 2.475 1.224 31.674

MORBANK KONSERN

31.12.24 31.12.24

Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Sum Utlån fordelt på risikoklasse og trinn Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Sum

15.523 266 15.789 Svært lav risko 19.077 284 0 19.361

4.101 275 4.376 Lav risiko 4.238 280 0 4.518

2.731 1.403 4.134 Middels risiko 2.854 1.455 0 4.308

619 470 0 1.089 Høy risiko 622 495 0 1.118

182 518 0 700 Svært høy risiko 184 538 0 722

557 557 Misligholdte og nedskrevne 0 0 559 559

23.155 2.932 557 26.644 Brutto utlån (ekskl. fastrente utlån) 26.974 3.053 559 30.586

MORBANK KONSERN

31.12.24 31.12.25 31.12.25 31.12.24

926 1.234 Ekstern rating S&P. AA-/A-1+ 718 454

269 131 Ekstern rating S&P. A+/A-1+ 131 269

211 266 Ekstern rating S&P. A/A-1 219 151

347 182 Uratet 182 347

1.753 1.813 Sum 1.250 1.220

Risikogruppene er basert på bankens PD modell. Risikoklasse J og K utgjør engasjement hvor det foreligger objektive

bevis for tap, og utgjør engasjement i trinn 3.

Lav risiko = risikoklasse A-D

Middels = risikoklasse E-G

Høy= risikoklasse H -K

NOTE 2.1.2 SENTRALBANKER OG KREDITTINSTITUSJONER

For balansepostene fordring på sentralbanker og, utlån

og fordringer på kredittinstitusjoner har banken benyttet

seg av unntaket for lav kredittrisiko. Bankens ”Kontanter og

fordringer på sentralbanker” er utelukkende mot Norges

Bank. Norges Bank er ratet Aaa hos Moodys og

AAA/A-1+ fra S&P og oppfyller dermed standarden

presumpsjon om lav kredittrisiko. Bankens

”Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner” er

utelukkende mot banker med kredittrating og som

oppfyller standardens presumpsjon om lav kredittrisiko og

banken har vurdert at dette sammenholdt med LGD og lav

eksponering til å gi uvesentlige tapsavsetninger. Banken

har følgelig ikke foretatt tapsavsetninger knyttet til denne

balanseposten.

Sertifikater og obligasjoner: klassifisering av utstedere etter rating

105

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

Sertifikater og obligasjoner: klassifisering av utstedere etter sektor

Sertifikater og obligasjoner: klassifisering av utstedere etter rating

MORBANK KONSERN

31.12.24 31.12.25 31.12.25 31.12.24

597 869 Stat 919 647

1.708 1.951 Kommune 2.051 1.708

2.015 2.331 Kredittforetak 2.331 2.115

61 60 Bank 60 61

57 56 Øvrig 56 57

4.438 5.267 Sum 5.417 4.588

MORBANK KONSERN

31.12.24 31.12.25 31.12.25 31.12.24

3.049 3.655 AAA 3.805 3.199

1.309 1.532 AA-/AA/AA+ 1.532 1.309

25 24 A+/A 24 25

57 56 BBB-/BBB/BBB+ 56 57

0 0 BB-/BB/BB+ 0 0

4.438 5.267 Sum 5.417 4.588

MORBANK KONSERN

31.12.24 31.12.25 31.12.25 31.12.24

233 170 Misligholdte engasjement over 90 dager 170 234

324 1.054 Øvrige tapsutsatte, ikke misligholdte engasjement 1.054 325

-160 -261 Trinn 3 nedskrivninger -261 -160

397 963 Sum netto misligholdte og tapsutsatte engasjement 963 399

Øvrig tapsutsatte er utlån og garantier som ikke er misligholdt. Engasjementer hvor det er registrert betalingslettelser

inngår ikke i øvrig tapsutsatte engasjementer, med mindre disse er vurdert å være tapsutsatte. Tapsutsatte utlån og

garantier er definert under APM (alternative performance measures).

Ved utgangen av året har banken konstaterte tap på xx(76) mill.kr. hvor kravet fortsatt er gjeldende ovenfor debitor.

Konstaterte tap til overvåkning gjelder i all hovedsak kunder i personmarkedet hvor banken har konstatert et tap, uten

at lånet er ettergitt/slettet. Beløpet er ikke balanseført, og forventes ikke innfridd.

NOTE 2.1.3 MISLIGHOLDTE OG TAPSUTSATTE ENGASJEMENT

106

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

NOTE 2.2 LIKVIDITETSRISIKO

Styret har vedtatt en strategi for likviditetsstyring som

angir hensikt, styringsmål og risikotoleranse for styring

av likviditetsrisiko. Strategien har som hovedformål å

sørge for at konsernet har en forsvarlig likviditetsstyring

som bidrar til å sikre konsernets evne til å innfri sine

betalingsforpliktelser.

Likviditetsstrategien gjennomgås årlig av styret. Det

har vært lagt særlig vekt på likviditetsrisiko og nye

regulatoriske krav til likviditetsstyring i banker, som blir

iverksatt gradvis i likviditetsstyringen.

Likviditetsrisikoen reduseres gjennom å spre innlånene på

ulike markeder, innlånskilder, instrumenter og løpetider.

I styringen av konsernets likviditetsrisiko anvendes målkrav

for likviditetsindikator1, langsiktig finansieringsgrad,

innskuddsdekning og krav til likviditetsbufferkapital, LCR.

Styret har fastsatt at andel langsiktige innlån i % av

samlede innlån skal utgjøre minst 70 %. Per 31.12.25

var andel langsiktig finansiering 91,8 (86,3) %, som er godt

over målkravet.

For å begrense konsernets likviditetsrisiko har banken

likviditetsreserver i form av kontanter, innskudd i Norges

Bank og andre banker, likvide egenkapitalinstrumenter,

plasseringer i pengemarkedsfond, rentebærende

verdipapirer, samt ubenyttede trekkrettigheter.

Det er fastsatt minstekrav til nivå på likviditetsbufferne i

konsernets likviditetsstrategi. Konsernet har de siste årene

gradvis økt både kvaliteten og nivået på likviditets-

bufferne. Konsernets samlede likviditetsbufferkapital

vurderes å være tilfredsstillende.

Hovedtyngden av konsernets likviditetsreserver i form

av rentebærende verdipapirer er plassert i obligasjoner

med fortrinnsrett, stats- og kommune- obligasjoner. Samlet

durasjon på renteporteføljen er 1,50 (1,35) år. Konsernets

samlede likviditetsreserver (kontanter, bankinnskudd og

rentebærende verdipapirer) utgjør 6,6 (5,6) mrd. kr. eller

16,0 (14,3) % av konsernets forvaltningskapital.

Innskuddsdekningen er en viktig parameter for oppfølging

av likviditetsrisiko, det vil si hvor stor andel av utlån til

kunder som er dekket ved innskudd fra kunder. Styret har

fastsatt minstekrav til innskuddsdekning på 60 %, og dette

kravet var innfridd gjennom hele 2025.

Overføring til boligkredittforetak er en viktig finansierings-

kilde, tilrettelegging av godkjente boliglån for overføring

til boligkredittforetak har høy oppmerksomhet. Ved

utgangen av 2025 utgjør obligasjoner med fortrinnsrett og

seniorgjeld i konsernet 8,5 (7,9) mrd. kr.

SpareBank 1 Helgeland er ratet av Moody’s. Bankens

rating er A2 med “stable outlook“. Obligasjoner utstedt

av Helgeland Boligkreditt AS ratet hos Moody’s har rating

Aaa.

KONSERN OG MORBANK

107

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

NOTE 2.2.1 LIKVIDITETSRISIKO, RESTLØPETID

KONSERN

31.12.25

Fra 0-3 Mnd. Fra 3-12 mnd. Fra 1 år

til 5 år

Over 5 år Sum inkl.

renter

Gjeld til kredittinstitusjoner 310 310

Innskudd fra kunder og gjeld 26.753 459 27.212

Lån opptatt ved utstedelse av verdipapirer 201 517 7.221 577 8.516

Ansvarlig lån/fondsobligasjon 996 996

Finansielle derivater brutto oppgjør (utstrømmer) 1) 25 74 246 24 344

Sum utbetalinger 26.979 1.050 7.777 1.597 37.378

Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner 1.320 1.320

Utlån og fordringer på kunder 4.085 191 1.946 34.707 40.929

Sertifikater og obligasjoner 374 1.106 3.826 75 5.381

Sum innbetalinger 5.779 1.297 5.772 34.782 47.630

1) Finansielle derivater brutto oppgjør (innstrømmer) 68 192 21 281

Lånetilsagn pr. 31.12. var ikke vesentlig i forhold til utlånsmassen, og er derfor ikke innarbeidet

KONSERN

31.12.24

Fra 0-3 Mnd. Fra 3-12 mnd. Fra 1 år

til 5 år

Over 5 år Sum inkl.

renter

Gjeld til kredittinstitusjoner

Innskudd fra kunder og gjeld

25.374 590 25.964

Lån opptatt ved utstedelse av verdipapirer 250 871 6915 581 8.617

Ansvarlig lån/fondsobligasjon 1014 1.014

Finansielle derivater brutto oppgjør (utstrømmer) 1) 27 81 324 53 485

Sum utbetalinger 25.651 1.542 7.239 1.648 36.080

Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner 1.391 1.391

Utlån og fordringer på kunder 3.880 256 1.786 34.343 40.265

Sertifikater og obligasjoner 550 816 3.118 75 4.559

Sum innbetalinger 5.821 1.072 4.904 34.418 46.215

1) Finansielle derivater brutto oppgjør (innstrømmer) 68 217 43 328

Lånetilsagn pr. 31.12. var ikke vesentlig i forhold til utlånsmassen, og er derfor ikke innarbeidet

108

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

MORBANK

31.12.25

Fra 0-3 Mnd. Fra 3-12 mnd. Fra 1 år

til 5 år

Over 5 år Sum inkl.

renter

Gjeld til kredittinstitusjoner 430

310 740

Innskudd fra kunder og gjeld 26.770 459 27.229

Lån opptatt ved utstedelse av verdipapirer 201 517 4.095 4.813

Ansvarlig lån 996 996

Finansielle derivater brutto oppgjør (utstrømmer) 1) 12 37 52 101

Sum utbetalinger 27.413 1.013 4.457 996 33.879

Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner 1.918

Utlån og fordringer på kunder 3.284 188 1.847 30.502 35.821

Sertifikater og obligasjoner 374 1.058 3.725 75 5.232

Sum innbetalinger 5.629 1.246 5.572 30.577 41.053

1) Finansielle derivater brutto oppgjør (innstrømmer) 35 52 87

MORBANK

31.12.24

Fra 0-3 Mnd. Fra 3-12 mnd. Fra 1 år

til 5 år

Over 5 år Sum inkl.

renter

Gjeld til kredittinstitusjoner

428

Innskudd fra kunder og gjeld

25.374 590 25.964

Lån opptatt ved utstedelse av verdipapirer 313 4.543 4.856

Ansvarlig lån 1.014 1.014

Finansielle derivater brutto oppgjør (utstrømmer) 1) 14 41 112 167

Sum utbetalinger 25.816 944 4.655 1.014 32.429

Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner 1.391 1.391

Utlån og fordringer på kunder 3.079 253 1.688 30.138 35.158

Sertifikater og obligasjoner 500 817 3.018 75 4.410

Sum innbetalinger 4.970 1.070 4.706 30.213 40.959

1) Finansielle derivater brutto oppgjør (innstrømmer) 35 87 122

109

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

MORBANK KONSERN

31.12.24 31.12.25 31.12.25 31.12.24

Eiendeler:

2.616 2.413 Ubenyttede trekkrettigheter kunder 2.851 3.031

307 420 Garantier 420 307

967 937 Ubenyttet trekk Helgeland Boligkreditt AS

3.890 3.770 Sum ubenyttet trekk 3.271 3.338

Gjeld:

900 900 Kortsiktig trekkfasilitet, 1 år 900 900

900 900 Sum gjeld 900 900

110 79 Overskuddslikviditet i Norges Bank 79 110

1.010 979 Sum gjeld inklusive overskuddslikviditet 979 1.010

Garantiansvar fremkommer i note 40.

Match og mismatch mellom forfall og rentesats på eiendeler og gjeld er svært viktig for styringen av risiko. Det er

uvanlig at banker har perfekt match, siden utførte forretninger ofte er av usikker karakter og av mange ulike typer. En

ikke matchet posisjon kan potensielt skape fortjeneste, men kan også øke risikoen for tap. Forfall på eiendeler og gjeld,

og evnen til å erstatte disse til en akseptabel kostnad, er en viktig faktor for å bestemme konsernets likviditet og dets

eksponering overfor renteendringer.

Likviditetsbehov for å kunne møte krav om oppgjør knyttet til garantier og remburser er betydelig lavere enn størrels-

en på selve forpliktelsen fordi konsernet generelt ikke forventer at tredjepart vil trekke ut likviditet under garantien. De

totale utestående kontraktsfestede forpliktelser, om å øke kreditter representerer ikke nødvendigvis fremtidige krav til

likvide midler, siden mange av disse forpliktelsene vil forfalle eller utgå uten å bli fundet.

110

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

NOTE 2.3 MARKEDSRISIKO

Styret har vedtatt en markedsrisikostrategi som

fastsetter rammer og overordnet mål for konsernets

markedsrisikotoleranse, samt rammer for rente-,

kredittspread og aksjeprisrisiko. Strategien revideres årlig.

Konsernet har ingen aktiv handelsporteføljer.

Renterisiko

Renterisikoen styres mot det ønskede nivå gjennom

rentebindingen på rentebærende verdipapirer og innlån,

samt ved bruk av rentebytteavtaler (renteswapper) for å

redusere renterisiko knyttet til fastrente eksponeringer.

Styret har fastsatt ramme for konsernets samlede

renterisiko, og renterisikoen er vurdert til å være lav.

Banken har en relativt konservativ strategi for plasseringer

i rentebærende verdipapirer, hvor hovedformålet er å

sikre tilfredsstillende likviditetsreserver for banken.

Aksjerisiko

Bankens posisjoner i aksjer er i hovedsak strategisk

motivert gjennom investeringer i aksjer i datterselskaper

og produktselskaper. Markedsrisikoen knyttet til disse

aksjeinvesteringene anses å være moderat.

Sensitivitetsanalyse markedsrisiko

Rentebærende verdipapirer - kredittspreadrisiko er

risikoen knyttet til verdipapirene i renteporteføljen,

porteføljens durasjon og utstedernes kredittverdighet.

Konsernets kredittspreadrisiko beregnes som kredittrisiko

ved spreadutgang på 100 basispunkter.

Aksjer - det er fastsatt rammer for konsernets samlede

aksjerisiko beregnet ut fra eksponering, risikospredning

og markedslikviditet. Ved beregning av risikoeksponering

baseres beregningen på et generelt fall i aksjeverdien

på 30 %. I tillegg gjøres påslag for risikospredning og

markedslikviditet.

Banken uttrykker markedsrisikoen som risikojustert kapital.

Beregnet markedsrisiko er innenfor fastsatte rammer og

totalramme for markedsrisiko er tatt inn som kapitalbehov

i konsernets ICAAP.

Renterisiko beregnes som det samlede tapspotensiale

for renteeksponeringer i bankens balanse.

Renteeksponeringene oppstår i all hovedsak på utlån

til og innskudd fra kunder, innlån, likviditetsportefølje

og rentederivater. Renterisiko EVE beregnes over seks

ulike rentescenarioer (rentesjokk) og scenario som gir

størst tapspotensiale rapporteres som aktuell renterisiko.

Renterisiko EVE pr. 31.12.25 utgjorde 37,5 mill. kr, som

er innenfor fastsatt ramme på 50 mill kr. Renterisiko NII

beregnes over to ulike rentescenarioer og scenario

som gir størst tapspotensiale rapporteres som aktuell

renterisiko. Renterisiko NII pr 31.12.25 utgjorde -302, som

er innenfor fastsatt ramme på -353 mill. kr. Banken tok

i bruk ny modell for beregning av renterisiko i 2025.

Sammenligningstall er endret.

Kredittspreadsrisiko

Banken påtar seg kredittspreadrisiko, i første rekke

gjennom forvalting av rentebærende verdipapirer

i bankens likviditetsportefølje. Porteføljen består i

hovedsak av verdipapirer utstedt av norske banker,

boligkredittforetak, kommuner, stat og ikke finansielle

foretak. Kredittspreadrisikoen er innenfor styrevedtatte

rammer.

Valutarisiko

Konsernet har kun mindre balanseførte finansielle

posisjoner og kontantstrømmer i utenlandsk valuta. Disse

anses ikke å være vesentlig. SpareBank 1 Helgeland er

ikke valutabank, valutalån forvaltes av ekstern valutabank.

SpareBank 1 Helgeland har stilt garantiansvar overfor

valutabank.

Tabellen i note 2.3.1 oppsummerer konsernets eksponering

for valutarisiko gjennom garantiansvar for valutalån hos

valutabank per 31.12.25

KONSERN OG MORBANK

111

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

NOTE 2.3 MARKEDSRISIKO

MORBANK KONSERN

31.12.25 31.12.25

Lånebeløp i valuta Garantiansvar i NOK Lånebeløp i valuta Garantiansvar i NOK

19 1 Japanske yen 19 1

49 54 Svenske kroner 49 54

55 Sum garantiansvar valutalån 55

Banken har en mindre portefølje av garanterte valutalån, motverdien i NOK utgjorde 55 mill. kr pr 31.12.25. Porteføljen er

fordelt på en rekke kunder hvor sikkerhet er stilt i fast eiendom og/eller innskudd. Kredittrisikoen i denne porteføljen

vurderes som lav.

MORBANK KONSERN

31.12.24 31.12.24

Lånebeløp i valuta Garantiansvar i NOK Lånebeløp i valuta Garantiansvar i NOK

0,1 2 Sveitsiske franc 0,1 2

19 1 Japanske yen 19 1

40 41 Svenske kroner 40 41

44 Sum garantiansvar valutalån 44

112

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

NOTE 2.3.2 RENTERISIKO, GJENSTÅENDE TID TIL RENTEREGULERING

KONSERN

31.12.25

Inntil 1

mnd.

Fra 3-12

mnd.

Fra 3

mnd. til

1 år

Fra 1 år

til 5 år

Over 5

år

Uten

renteen-

dring

Totalt

Eiendeler

Kontanter og fordringer på sentralbanker 94 94

Utlån til og fordr. på kreditt u/avtalt løpetid 1.250 1.250

Netto utlån til og fordringer på kunder 31.307 862 32.169

Obligasjoner og sertifikater 1.155 4.116 146 5.417

Andre eiendeler, ikke rentebærende (inkl swap) 2.134 2.134

Sum eiendeler 2.499 35.423 146 862 0 2.134 41.064

Gjeld og egenkapital

Gjeld til kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid 2 2

Gjeld til kredittinstitusjoner med avtalt løpetid 300 300

Innskudd fra kunder og gjeld u/avtalt løpetid 23.886 23.886

Innskudd fra kunder og gjeld m/avtalt løpetid 2.012 440 2.452

Lån opptatt ved utstedelse av verdipapirer 2.526 4.204 1.949 8.679

Annen gjeld, ikke rentebærende (inkl swap) 333 333

Sum gjeld 2.528 30.402 2.389 0 0 333 35.652

Netto rente sensitivitetsgap -29 5.031 -2.243 862 0

1.791

5.412

Kontantstrøm og virkelig verdi renterisiko

Kontantstrøm renterisiko er risikoen for at fremtidige kontantstrømmer knyttet til de enkelte finansielle eiendels- og

gjeldspostene vil fluktuere som følge av endringer i markedsrenten. Virkelig verdi renterisiko er risikoen for at verdien

av en finansiell eiendel eller gjeldspost vil fluktuere som følge av endringer i markedsrenten. For både kontantstrøm

og virkelig verdi renterisiko er konsernet eksponert for effekter av fluktuasjoner i det gjeldende markedsrentenivået.

Uventede endringer i markedsrentenivået kan føre til at rentemarginer øker, men kan også reduseres eller forårsake tap.

113

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

KONSERN

31.12.24

Inntil 1

mnd.

Fra 3-12

mnd.

Fra 3

mnd. til

1 år

Fra 1 år

til 5 år

Over 5

år

Uten

rente-

endring

Totalt

Eiendeler

Kontanter og fordringer på sentralbanker 124 124

Utlån til og fordr. på kreditt u/avtalt løpetid 1.220 1.220

Netto utlån til og fordringer på kunder 30.310 1.033 31.343

Obligasjoner og sertifikater 946 3.516 127 4.589

Andre eiendeler, ikke rentebærende (inkl swap) 1.577 1.577

Sum eiendeler 2.290 33.826 127 1.033 0 1.698 38.974

Gjeld og egenkapital

Gjeld til kredittinstitusjoner med avtalt løpetid 2 2

Innskudd fra kunder og gjeld u/avtalt løpetid 22.591 22.591

Innskudd fra kunder og gjeld m/avtalt løpetid 1.914 563 2.477

Lån opptatt ved utstedelse av verdipapirer 1.809 4.607 1.915 8.331

Annen gjeld, ikke rentebærende (inkl swap) 350 350

Sum gjeld 1.811 29.112 2.478 0 0 350 33.751

Netto rente sensitivitetsgap 479 4.714 -2.351 1.033 0 1.347 5.222

114

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

MORBANK

31.12.24

Inntil 1

mnd.

Fra 3-12

mnd.

Fra 3

mnd. til

1 år

Fra 1 år

til 5 år

Over 5

år

Uten

rente-

endring

Totalt

Eiendeler

Kontanter og fordringer på sentralbanker 124 124

Utlån til og fordr. på kreditt u/avtalt løpetid 1.753 1.753

Netto utlån til og fordringer på kunder 26.370 1.033 27.403

Obligasjoner og sertifikater 946 3.565 127 4.438

Andre eiendeler, ikke rentebærende (inkl swap) 2.187 2.187

Sum eiendeler 2.823 29.735 127 1.033 0 2.187 35.905

Gjeld og egenkapitaL

Gjeld til kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid 414 414

Gjeld til kredittinstitusjoner med avtalt løpetid 0

Innskudd fra kunder og gjeld u/avtalt løpetid 22.603 22.603

Innskudd fra kunder og gjeld m/avtalt løpetid 1.914 563 2.477

Lån opptatt ved utstedelse av verdipapirer 501 3.290 980 4.771

Annen gjeld, ikke rentebærende (inkl swap) 442 442

Sum gjeld 915 27.807 1.543 0 0 442 30.707

Netto rente sensitivitetsgap 1.968 1.928 -1.416 1.033 0 1.684 5.197

MORBANK

31.12.25

Inntil 1

mnd.

Fra 3-12

mnd.

Fra 3

mnd. til

1 år

Fra 1 år

til 5 år

Over 5

år

Uten

rente-

endring

Totalt

Eiendeler

Kontanter og fordringer på sentralbanker 94 94

Utlån til og fordr. på kreditt u/avtalt løpetid 1.813 1.813

Netto utlån til og fordringer på kunder 27.274 862 28.136

Obligasjoner og sertifikater 1.154 4.015 97 5.266

Andre eiendeler, ikke rentebærende (inkl swap) 2.758 2.758

Sum eiendeler 3.061 31.289 97 862 0 2.758 38.067

Gjeld og egenkapitaL

Gjeld til kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid 420 420

Gjeld til kredittinstitusjoner med avtalt løpetid 300 300

Innskudd fra kunder og gjeld u/avtalt løpetid 23.903 23.903

Innskudd fra kunder og gjeld m/avtalt løpetid 2.012 440 2.452

Lån opptatt ved utstedelse av verdipapirer 1.011 3.180 998 5.189

Annen gjeld, ikke rentebærende (inkl swap) 426 426

Sum gjeld 1.431 29.395 1.438 0 0 426 32.690

Netto rente sensitivitetsgap 1.630 1.894 -1.341 862 0 2.332 5.377

115

	NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET
NOTE 3.	SENSITIVITETSANALYSE FOR ENDRING I MARKEDSPRISER
		KONSERN
		31.12.25
Risikotoleranse renterisiko	Effekt resultat	Effekt Egenkapital
Renterisiko NII, parallell opp	173,1
Renterisiko NII, parallell ned	-302
Renterisiko EVE	37,5	-0,12 %
Renterisiko beregnes som det samlede tapspotensiale for renteeksponeringer i bankens balanse. Renteeksponeringene oppstår i all hovedsak på utlån til og innskudd fra kunder, innlån, likviditetsportefølje og rentederivater. Renterisiko EVE viser effekten av endre- de markedsrenter vil ha for bokført egenkapital. Renterisiko EVE beregnes over seks ulike rentescenarioer (rentesjokk) og scenario
som gir størst tapspotensiale rapporteres som aktuell renterisiko. Ved utgangen av 2025 utgjorde renterisiko EVE 37,5 mill. kr., som er
innenfor fastsatt ramme på 50 mill. kr. Renterisiko NII viser samlet effekt på netto renteinntekter over kommende 12 månder, forutsatt
uendret balanse. Renterisiko NII beregnes over to ulike scenarioer hvor scenario som gir størst tapspotensiale rapporteres som akt- uell renterisiko. Ved utgangen av 2025 utgjorde renterisiko NII -302 mill. kr, som er innenfor fastsatt ramme på 353 mill. kr. Banken tok i bruk ny modell for beregning av renterisiko i 2025. Sammenligningstall er endret.		KONSERN
		31.12.24
Risikotoleranse renterisiko	Effekt resultat	Effekt Egenkapital
Renterisiko NII, parallell opp	176,1
Renterisiko NII, parallell ned	-293,1
Renterisiko EVE	35,3	-0,12 %

116

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

MORBANK KONSERN

31.12.25 31.12.25

PM BM Ufordelt Totalt PM BM Ufordelt Totalt

347 414 135 896 Netto renteinntekter 406 411 115 932

18 16 149 183 Netto provisjonsinntekter 18 16 149 184

0 0 129 129 Sum andre inntekter og netto

res. på fin.inv.

0 0 110 110

209 91 155 455 Driftskostnader 217 91 147 455

-12 134 -1 121 -1 134 -1 120

168 205 258 632 Resultat før skatt 220 202 227 649

18.473 10.000 - 28.473 Utlån til kunder 22.480 10.025 - 32.505

-13 -324 - -337 Nedskrivninger -13 -324 - -337

- - 9.931 9.931 Andre eiendeler 0 0 8.896 8.896

18.460 9.676 9.931 38.067 Sum eiendeler per segment 22.467 9.701 8.896 41.064

17.344 9.012 - 26.356 Innskudd fra og gjeld til kunder 17.344 8.994 0 26.338

- 16 - 16 Nedskrivninger 0 16 0 16

- - 11.695 11.695 Annen gjeld og egenkapital 0 0 14.710 14.710

17.344 9.028 11.695 38.067 Sum gjeld og egenkapital per segment 17.344 9.010 14.710 41.064

MORBANK KONSERN

31.12.24 31.12.24

PM BM Ufordelt Totalt PM BM Ufordelt Totalt

356 371 258 985 Netto renteinntekter 435 373 204 1.012

19 14 142 175 Netto provisjonsinntekter 19 14 142 175

0 0 107 107 Sum andre inntekter og netto

res. på fin.inv.

86 86

198 88 146 432 Driftskostnader 200 87 140 427

8 96 -3 101 Tap på utlån 8 96 -2 102

169 201 364 734 Resultat før skatt 246 204 293 743

16.683 10.994 0 27.677 Utlån til kunder 20.730 10.888 0 31.618

-25 -250 0 -275 Nedskrivninger -25 -250 0 -275

0 0 8.503 8.503 Andre eiendeler 0 0 7.630 7.630

16.658 10.744 8.503 35.905 Sum eiendeler per segment 20.705 10.638 7.630 38.973

16.403 8.677 0 25.080 Innskudd fra og gjeld til kunder 16.403 8.665 0 25.068

0 7 0 7 Nedskrivninger 0 6 0 6

0 0 10.818 10.818 Annen gjeld og egenkapital 0 0 13899 13.899

16.403 8.684 10.818 35.905 Sum gjeld og egenkapital per segment 16.403 8.671 13.899 38.973

NOTE 4. SEGMENTINFORMASJON

Konsernet har definert sitt geografiske område som ett segment, Helgeland. Konsernets eksponering for kredittrisiko

er i all hovedsak konsentrert til dette området. Helgeland er hjemmeregionen til morbanken, som også er det operative

sel-skapet i konsernet. Konsernet har delt inn bankdriften inn i to segmenter, fordelt på personmarkedet og bedrifts-

markedet. Inntekter og utgifter som ikke er direkte allokert til disse segmentene kommer frem som ufordelt.

117

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

MORBANK KONSERN

2024 2025 2025 2024

Renter fra finansielle instrumenter vurdert til amortisert kost

111 109 Renter av fordringer på kredittinstitusjoner 75 54

924 833 Renter av utlån på kunder 845 932

1.035 942 Sum renter fra finansielle instrumenter vurdert til amortisert kost 920 986

30 35 Renter av utlån til kunder (fastrente utlån) 35 30

237 231 Renter av sertifikater og obligasjoner 237 242

267 266 Sum renter fra finansielle instrumenter vurdert til v. v. over resultat 272 272

Renter fra finansielle instrumenter vurdert til til v.v. over utvidet resultat

803 884 Renter av utlån til kunder (lån som kan overføres til boligkredittselskapet) 1.105 1.040

803 884 Sum renter fra finansielle instrument vurdert til v.v. over utvidet resultat 1.105 1.040

2.104 2.093 Sum renteinntekter og lignende inntekter 2.297 2.298

Rentekostnader:

857 862 Innskudd fra kunder vurdert til amortisert kost 854 857

27 20 Innskudd fra kunder vurdert til virkelig verdi 20 27

25 20 Renter på innskudd og utlån fra kredittinstitusjoner 10 25

159 241 Verdipapirgjeld vurdert til amortisert kost 375 288

36 35 Verdipapirgjeld vurdert til virkelig verdi 86 73

1.104 1.178 Sum rentekostnader 1.345 1.270

15 19 innskuddsgaranti-/krisetiltaksfond 20 16

MORBANK KONSERN

31.12.24 31.12.25 Gjennomsnitt rente 31.12.25 31.12.24

Eiendeler

5,3 % 5,1 % Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner 4,9 % 4,9 %

6,7 % 6,2 % Utlån til kunder 6,2 % 6,6 %

5,2 % 4,9 % Sertifikat og obligasjoner 4,9 % 5,1 %

Gjeld

3,7 % 3,3 % Gjeld til kredittinstitusjoner 5,2 % 5,3 %

3,5 % 3,4 % Innskudd fra kunder 3,4 % 3,5 %

6,4 % 5,9 % Verdipapirgjeld 5,5 % 6,2 %

NOTE 5. NETTO RENTE- OG KREDITTPROVISJONSINNTEKTER

NOTE 5.1 RENTER PÅ ENKELTE BALANSEPOSTER (GJENNOMSNITT RENTE I %)

118

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

MORBANK KONSERN

31.12.24 31.12.25 Gjennomsnitt volum 31.12.25 31.12.24

Eiendeler

2.078 2.131 Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner 1.517 1.076

26.227 27.942 Utlån til kunder 32.208 30.529

4.533 4.703 Sertifikat og obligasjoner 4.855 4.732

Gjeld

689 604 Gjeld til kredittinstitusjoner 193 284

25.173 25.659 Innskudd fra kunder 25.659 25.173

3.049 4.717 Verdipapirgjeld 8.316 6.321

MORBANK KONSERN

2024 2025 2025 2024

6 7 Garantiprovisjoner * 7 6

32 37 Provisjon knyttet til utlån overført til kredittforetak 37 32

92 95 Gebyrinntekter betalingsformidling 95 92

60 62 Gebyrinntekter forsikring (skade, liv, spare og pensjon) 62 60

191 201 Sum provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester 201 191

*) Garantiprovisjoner stilt overfor kunder i forbindelse med ferdigstillelse anleggskontrakter .

MORBANK KONSERN

2024 2025 2025 2024

16 18 Betalingsformidling 18 16

16 18 Sum provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester 18 16

175 183 Netto provisjonsinntekter 183 175

MORBANK KONSERN

2024 2025 2025 2024

0 6 Urealiserte verdifall på rentebærende verdipapirer 5 5

-7 -4 Realisert gevinst/tap på rentebærende verdipapirer -1 -9

8 -3 Netto gevinst/tap aksjer -3 8

64 77 Aksjeutbytte 53 43

22 40 Resultatandel fra felleskontrollerte virksomheter 40 22

8 4 Verdiendring fastrente utlån og innskudd til virkelig verdi og derivater 4 8

2 0 Verdiendring sikringsinstrumenter og objekter 3 0

98 119 Sum netto resultat på finansielle instrumenter 99 77

NOTE 5.2 GJENNOMSNITT VOLUM PÅ ENKELTE BALANSEPOSTER

NOTE 6. PROVISJONSINNTEKTER OG INNTEKTER FRA BANKTJENESTER

NOTE 7. PROVISJONSKOSTNADER OG KOSTNADER VED BANKTJENESTER

NOTE 8. NETTO RESULTAT FRA FINANSIELLE EIENDELER OG FORPLIKTELSER

119

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

MORBANK KONSERN

2024 2025 2025 2024

3 3 Driftsinntekter faste eiendommer 8 8

6 5 Andre driftsinntekter (bl.a. forvaltingshonorar boligkredittselskapet) 0 0

0 1 Gevinst ved salg av fast eiendom og driftsløsøre 1 0

9 10 Sum andre driftsinntekter 10 8

MORBANK KONSERN

2024 2025 2025 2024

200 218 Lønn og sosiale kostnader (note 11) 218 201

43 49 IT-kostnader 49 43

9 9 Markedsføring 9 9

22 20 Avskrivninger 31 32

25 18 Nedskrivninger 2 1

75 89 Alliansekostnader 89 75

11 7 Kjøpte tjenester 7 11

47 45 Øvrige driftskostnader 51 55

432 455 Sum ordinære driftskostnader 456 427

MORBANK KONSERN

2024 2025 2025 2024

139 152 Lønn og honorarer 152 140

34 34 Arbeidsgiveravgift 34 34

18 20 Pensjonskostnader ytelsesplaner (note 12) 20 18

8 12 Andre personalkostnader 12 8

200 218 Sum lønn og sosiale kostnader 218 201

169 165 Antall ansatte målt i årsverk per 31.12 165 169

167 167 Gjennomsnittlig antall ansatte målt i årsverk 167 167

NOTE 9. ANDRE DRIFTSINNTEKTER

NOTE 10. DRIFTSKOSTNADER

NOTE 11. LØNN OG SOSIALE KOSTNADER

NOTE 12. PENSJONSKOSTNADER OG PENSJONSFORPLIKTELSER

SpareBank 1 Helgeland er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon, og

banken oppfyller kravene etter denne loven. Ingen av datterselskapene har pensjonsordninger eller ansatte.

Pensjonsordningene omfatter:

Ytelsesordning plassert i livsforsikringsselskap

Alle bankens ansatte (som i henhold til pensjonslovgivningen kunne overføres fra ytelsespensjonsordningen) ble

overført til innskuddspensjon med virkning fra 01.03.16. De som står igjen i ytelsesordningen er medlemmer som i

henhold til gjeldende regler ikke kan overføres.

Ordningen omfatter 0 (0) arbeidstakere og 13 (13) personer som mottar løpende pensjon eller uførepensjon.

Pensjonsordningen gir ansatte rett til fremtidige pensjonsytelser på 66 % av lønn ved fratredelse, maksimert til 12G.

120

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

Innskuddsordning

Fra og med 01.03.16 ble alle ansatte (som kunne overføres) overført til innskuddsordning. Innskuddet i ordningen er på 7

% for lønn mellom 0-7,1G og 25,1 % for lønn mellom 7,1G og 12G. Pensjonsordningen omfatter også uførepensjon.

Innskuddsordningen omfatter nå 176 (182) aktive og 11 (11) uføre.

Avtalefestet førtidspensjon

Bank og finansnæringen har inngått avtale om avtalefestet pensjon (AFP). (Der er ingen personer igjen i den gamle

ordningen som balanseføres).

Topplederordning

Se godtegjørelserapport på foretakets hjemmeside .

MORBANK KONSERN

31.12.25 31.12.25

Kostnad Forplikt. Forplikt. Kostnad

0 14 Ytelsesordning 14 0

17 0 Innskuddsordning 0 17

3 0 AFP 0 3

20 14 Sum forpliktelse og kostnader pensjonsordninger 14 20

MORBANK KONSERN

31.12.24 31.12.24

Kostnad Forplikt. Forplikt. Kostnad

0 15 Ytelsesordning 15 0

16 0 Innskuddsordning 0 16

3 0 AFP 0 3

18 15 Sum forpliktelse og kostnader pensjonsordninger 15 18

NOTE 12.1 FORPLIKTELSE OG KOSTNADER PENSJONSORDNINGER

NOTE 12.2 RISIKO VED ENDRINGER I ØKONOMISKE FORUTSETNINGER

Gjennom ytelsesbaserte pensjonsordningene er selskapet eksponert for følgende risikoer:

Investeringsvolatilitet

Pensjonsforpliktelsene er beregnet med en diskonteringsrente satt med utgangspunkt i obligasjonsrentene.

Hvis investeringen av pensjonsordningenes midler gir lavere avkastning enn obligasjonsrenten skaper dette en

underdekning.

Endring i obligasjonsrenten

En reduksjon i obligasjonsrenter vil øke forpliktelsene i pensjonsordningene, dette vil bli delvis utlignet ved en økning i

avkastningen på obligasjonsinvesteringene.

Forventet levetid

Utbetalingsforpliktelsen gjelder for det resterende livsløpet til deltakerne i ordningen. En økning i forventet levetid vil

lede til en økning i ordningenes forpliktelse. Dette er spesielt vesentlig i den norske ordningen, der inflasjonsjusteringen

gir en høyere sensitivitet for endringer i forventet levetid .

121

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

MORBANK KONSERN

2024 2025 Forutsetninger 2025 2024

3,30 % 4,00 % Diskonteringsrente 4,00 % 3,30 %

3,30 % 4,00 % Avkastning på pensjonsmidlene 4,00 % 3,30 %

3,50 % 4,00 % Langsiktig lønnsvekst 4,00 % 3,50 %

1,90 % 2,70 % Regulering av løpende pensjon 2,70 % 1,90 %

3,25 % 3,75 % Regulering av folketrygdens grunnbeløp 3,75 % 3,25 %

19,10 % 19,10 % Arbeidsgiveravgift (inkl. finansskatt) - sats 19,10 % 19,10 %

0,00 % 0,00 % Ansatte som vil benytte seg av AFP 0,00 % 0,00 %

0,00 % 0 - 8% Årlig prosentvis avg. for de yrkesaktive 0 - 8 % 0,00 %

65 år 66 Gjennomsnittlig alder 66 65 år

NOTE 12.3 ØKONOMISKE FORUTSETNINGER

Økonomiske forutsetninger som er benyttet ved beregning av pensjonskostnader og forpliktelser ytelsesordning

Diskonteringsrenten for pensjonsforpliktelser skal i henhold til IAS 19 settes til renten på foretaksobligasjoner med høy

kredittverdighet, eller til statsobligasjonsrenten dersom det ikke finnes et dypt marked for foretaksobligasjoner med

høy kredittverdighet. Det norske markedet for obligasjoner med fortrinnsrett vurderes å inneha de egenskaper som

tilsier at det kan legges til grunn i beregningen av diskonteringsrenten.

122

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

MORBANK KONSERN

31.12 31.12 31.12 31.12 31.12 Forutsetninger 31.12. 31.12. 31.12 31.12 31.12

2021 2022 2023 2024 2025 2025 2024 2023 2022 2021

Bevegelser pensjonsforpliktelse:

31 31 27 26 23 Forpliktelse ved periodens begynnelse 23 26 27 31 31

0 0 0 0 0 Årets pensjonsopptjening 0 0 0 0 0

0 0 1 1 1 Rentekostnad på pensjonsforpliktelsene 1 1 1 0 0

0 0 0 0 1 Nye avtaler, AFP 1 0 0 0 0

1 -3 0 -2 -1 Aktuarielt tap/gevinst -1 -2 0 -3 1

-1 -1 -1 -2 -1 Pensjonsutbetalinger -1 -2 -1 -1 -1

31 27 26 23 23 DBO ved periodens slutt 23 23 26 27 31

Bevegelser pensjonsmidler:

11 11 11 11 12 Pensjonsmidler ved periodens begynnelse 12 11 11 11 11

0 0 0 0 0 Avkastning på pensjonsmidlene 0 0 0 0 0

0 1 0 0 0 Aktuarielt tap+/gevinst- 0 0 0 1 0

0 0 0 0 0 Administrasjonskostnader 0 0 0 0 0

0 0 0 0 0 Innbetaling 0 0 0 0 0

0 0 0 0 0 Pensjonsutbetalinger 0 0 0 0 0

11 12 11 12 12 Pensjonsmidler ved periodens slutt 12 12 11 12 11

Avstemming - balanseført pensjonsforpliktelse

31 27 26 23 23 Forpliktelse ved periodens slutt 23 23 26 27 31

11 12 11 12 12 Pensjonsmidler ved periodens slutt 12 12 11 12 11

-20 -15 -15 -11 -11 Netto pensjonsforpliktelse -11 -11 -15 -15 -20

-3 -2 -2 -4 -3 AGA av netto pensjonsforpliktelse -3 -4 -2 -2 -4

-23 -17 -17 -15 -14 Netto pensjonsforpliktelse inklusiv AGA -14 -15 -17 -17 -23

0 0 0 0 0 Ikke resultatført virkning av estimatendringer 0 0 0 0 0

0 0 0 0 0 Estimatavvik AGA 0 0 0 0 0

-23 -17 -17 -15 -14 Balanseførte forpliktelser (inkl. AGA) -14 -15 -17 -17 -23

NOTE 12.4 PENSJONSFORPLIKTELSER YTELSESORDNING

MORBANK KONSERN

2024 2025 2025 2024

-1 -1 + Aktuarielt tap / (gevinst) på DBO fra økonomiske forutsetninger -1 -1

1 1 - Estimatavvik innregnet i OCI 1 1

0 0 Estimatavvik ved årets slutt 0 0

NOTE 13 ESTIMATAVVIK YTELSESORDNING

123

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

MORBANK KONSERN

2024 2025 2025 2024

18 20 Pensjonsopptjening 20 18

3 4 + Arbeidsgiveravgift 4 3

21 24 Netto pensjonskostnad 24 21

MORBANK KONSERN

2024 2025 Kostnader revisjon 2025 2024

1,3 1,6 Lovpålagt revisjon 2,0 1,7

0,7 0,6 Andre tjenester, attestasjon og bistand prosjekt 0,6 0,8

2,0 2,2 Sum kostnader revisjon og bistand 2,5 2,5

PricewaterhouseCoopers AS er konsernets valgte revisor .

NOTE 14 NETTO PENSJONSKOSTNAD YTELSESORDNING, INNSKUDDSORDNING OG AFP

NOTE 15 REVISJONSHONORAR OG KOSTNADER BISTAND EKSTERN REVISOR

124

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

MORBANK KONSERN

2024 2025 Årets skatter 2025 2024

151 132 Betalbar skatt 140 158

7 2 For mye/lite avsatt tidligere år 2 7

2 0 For mye/lite endring utsatt skatt fra tidligere år 0 2

5 3 Endring utsatt skatt (note 29) 3 5

165 137 Årets skattekostnad 145 172

Spesifikasjon av regnskapsmessig resultat før skatt og årets skattepliktige inntekt

734 632 Regnskapsmessig resultat før skatt 650 743

-110 -117 Permanente forskjeller -103 -90

0 0 Anvendelse av tidligere fremførbare underskudd 0 0

-20 12 Endring midlertidige forskjeller (note 29) 12 -20

604 527 Skattepliktig inntekt 559 634

Avstemming skatt

734 632 Regnskapsmessig resultat før skatt 650 743

184 158 Skatt beregnet med foretakets veide gjennomsnittlige skattesats 162 186

Skatteeffekt av:

-28 -75 Skattefrie inntekter -75 -22

9 2 Endringer fra foregående år 2 9

0 3 Ikke fradragsberettiget kostnader 3 0

0 16 Negative verdiendringer aksjer 16 0

0 33 Annet 37 0

165 137 Skattekostnad i resultatregnskapet 145 172

NOTE 17. SKATTEKOSTNAD

MORBANK KONSERN

2024 2025 Nedskrivninger 2025 2024

-6 -5 Periodens endring i nedskrivning trinn 1 -5 -6

32 -30 Periodens endring i nedskrivning trinn 2 -31 32

15 154 Periodens endring i nedskrivning trinn 3 154 15

66 8 Periodens konstatert tap 8 66

-5 -8 Inngang på tidligere perioders konstaterte tap -8 -5

101 121 Resultatført nedskrivninger på engasjement 119 102

NOTE 16 NEDSKRIVNINGER PÅ ENGASJEMENT

125

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

MORBANK KONSERN

31.12.24 31.12.25 31.12.25 31.12.24

Bruksrett

76 150 Balanseført verdi 01.01. 7 9

0 0 Tilgang 0 0

0 0 -Avgang 0 0

94 4 Andre endringer 1 1

170 154 Balanseført verdi ved periodens slutt 8 10

20 19 Avskrivninger i perioden 4 4

150 136 Balanseført verdi bruksrett ved periodens slutt 4 7

92 166 Forpliktelse 01.01. 20 23

0 0 Nye avtaler i perioden 0 0

-24 -25 Leiebetalinger i perioden - avdrag -4 -4

4 8 Renter 1 1

94 4 Andre endringer 0 1

166 153 Total leieforpliktelser ved periodens slutt 17 20

Resultatregnskap

20 19 Avskrivninger 4 4

4 8 Renter 1 1

24 27 Sum 5 5

Bruksrett og forpliktelse balanseføres under, 1) Driftsmidler 2) Andre forpliktelser0

MORBANK KONSERN

2024 2025 Forfallsstruktur 2025 2024

25 25 Inntil 1 år 4 5

24 17 1-2 år 2 4

16 17 2-3 år 2 2

16 17 3-4 år 2 3

15 16 4-5 år 2 3

128 115 Mer enn 5 år 9 13

224 207 Sum forfallsstruktur 21 30

NOTE 17.1 LEIEKONTRAKTER

NOTE 17.2 FORFALLSTRUKTUR LEIEAVTALER IFRS 16

IFRS 16 legger opp til at det ikke lenger skal skilles mellom operasjonell og finansiell leasing, fordi begge typer avtaler

overfører bruksretten til en spesifikk eiendel fra utleier til leietaker for en spesifikk periode. For utleier videreføres i all

hovedsak regelverket fra IAS 17. Standarden ble gjeldende fra 1. januar 2019. Standarden får effekt ved at leieavtaler

(hovedsakelig kontor-lokaler) blir tatt inn i balansen. Resultateffektene for 2025 for konsernet utgjør en regnskapsmessig

avskrivning på 4 millioner kroner og rentekostnader på 1 millioner kroner. Samtidig er forpliktelsen redusert med

3 millioner kroner.

126

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

MORBANK KONSERN

2024 2025 Ordinært resultat per egenkapitalbevis 2025 2024

569 495 Resultat av ordinær drift etter skatt 504 571

-22 -30 Renter fondsobligasjon -30 -22

547 465 Resultat (eksl. renter FO) 474 549

79,9 % 79,9 % Egenkapitalbeviseiernes brøk 01.01 79,9% 79,9 %

437 372 Egenkapitalbeviseiernes andel av resultatet i mil. kr 379 438

16,2 13,8 Resultat per egenkapitalbevis, i kroner 14,0 16,2

16,2 13,8 Utvannet resultat per egenkapitalbevisbevis, i kroner 14,0 16,2

MORBANK KONSERN

31.12.24 31.12.25 31.12.25 31.12.24

14 15 Kontantbeholdning 15 14

110 79 Innskudd i Norges Bank 79 110

124 94 Sum kontanter og fordringer på sentralbanker 94 124

Se note 2.1.2

Utbyttegrunnlag 2025 2024

Resultat etter skatt 495 569

Endring fond for vurderingsforskjeller -33 -6

Renter hybridkapital -30 -22

Utbyttegrunnlag 432 540

Beregning av egenkapitalbevisbrøk (morbank) 2025 2024

Eierandelskapital 258 258

Utjevningsfond 1.970 1.831

Overkursfond 1.505 1.505

Fond for urealiserte gevinster 45 18

Annen egenkapital 0 0

Sum egenkapitalbeviseiernes kapital 3.778 3.612

Grunnfondskapital 911 876

Gavemidler 29 28

Fond for urealiserte gevinster 11 4

Annen egenkapital 0 0

Sum grunnfondskapital 951 908

Avsetning gavestiftelse 42 52

Avsetning utbytte 207 228

Egenkapital ekl. hybridkapital 4.979 4 800

Egenkapitalbevisbrøk 80,0 % 79,9 %

Tidsvektet egenkapitalbevisbrøk til disponering 79,9% 79,9%

NOTE 18 RESULTAT PER EGENKAPITALBEVIS OG EIERBRØK

NOTE 19 KONTANTER OG FORDRINGER PÅ SENTRALBANKER

127

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

MORBANK KONSERN

31.12.24 31.12.25 31.12.25 31.12.24

1.220 1.250 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner * 1.250 1.220

533 563 Kreditt Helgeland Boligkreditt AS ** 0

1.753 1.813 Sum utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 1.250 1.220

*) Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner løper i sin helhet til flytende rente. Se også note 2.1.2

**) Helgeland Boligkreditt AS er heleid datterselskap av SpareBank 1 Helgeland

MORBANK KONSERN

31.12.24 31.12.25 Utlån fordelt på fordringstyper, nominell hovedstol 31.12.25 31.12.24

657 758 Kasse-/drifts- og brukskreditter 758 657

1.870 2.187 Fleksilån 2.997 2.626

347 204 Byggelån 204 347

8.830 7.406 Nedbetalingslån 6.705 8.080

1.056 839 Fastrente utlån til og fordringer på kunder 836 1.056

14.845 16.989 Boliglån til virkelig verdi 20.905 18.772

27.605 28.383 Utlån til kunder 32.408 31.538

-114 -76 Trinn 1 og 2 (gruppenedskrivninger) -76 -116

-160 -261 Trinn 3 (gruppe og individuelle nedskrivninger) -261 -160

27.331 28.046 Utlån til kunder etter nedskrivninger 32.071 31.262

72 90 Periodiserte renter og amortisering 97 80

27.403 28.136 Netto utlån til og fordringer på kunder 32.168 31.342

NOTE 20. UTLÅN TIL OG FORDRINGER PÅ KREDITTINSTITUSJONER

NOTE 21. UTLÅN TIL OG FORDRINGER PÅ KUNDER

Opplysninger om sikkerhet

Banken benytter sikkerheter for å redusere risiko avhengig av marked og type transaksjon. Sikkerhet kan være i form

av fysisk sikkerhet, garantier, innskudd eller avtaler om motregning. Fysisk sikkerhet skal som hovedregel være forsikret

og kan være boliger, bygninger eller varelager. Ved vurdering av sikkerhetens verdi legges til grunn en forutsetning om

fortsatt drift. Det tas hensyn til forhold som kan påvirke sikkerhetens verdi, nedskrivninger eller servitutter.

Sikringsobjekter i privatmarkedet består i det alt vesentlige av eiendom. Banken benytter faste reduksjonssatser som

varierer fra 20 til 50 prosent ut fra typer sikkerheter. Nedenfor er en oppstilling over sikkerhetsdekning fordelt på utlån

innenfor PM og BM, eksklusiv påløpt rente. Sikkerhetsdekning i prosent gir uttrykk for justert sikkerhetsverdi i prosent

av utlån.

128

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

MORBANK KONSERN

31.12.25 31.12.25

BM PM Sum utlån Sikkerhetsdekning i prosent Sum utlån BM PM

555 928 1.483 Under 40 % 1.487 554 933

2.758 1.130 3.888 40 % - 60 % 3.904 2.757 1.147

3.942 8.155 12.097 60 % – 80 % 12.258 3.943 8.315

1.222 3.950 5.172 80 % - 100 % 6.266 1.231 5.035

595 2.675 3.270 100 % - 120 % 4.605 611 3.994

846 1.627 2.473 Over – 120 % 3.888 865 3.023

9.918 18.465 28.383 Sum utlån 32.408 9.961 22.447

MORBANK KONSERN

31.12.24 31.12.24

BM PM Sum utlån Sikkerhetsdekning i prosent Sum utlån BM PM

970 103 1.073 Under 40 % 1.073 970 103

997 192 1.189 40 % - 60 % 1.190 997 193

1.922 731 2.653 60 % – 80 % 2.675 1.922 753

2.419 5.403 7.822 80 % - 100 % 8.011 2.420 5.591

1.862 6.260 8.122 100 % - 120 % 9.348 1.877 7.471

2.611 4.135 6.746 Over – 120 % 9.241 2.640 6.601

10.781 16.824 27.605 Sum utlån 31.538 10.826 20.712

MORBANK KONSERN

31.12.25 %-andel 31.12.25 %-andel

22.689 79,7 % Helgeland 25.976 79,7 %

5.729 20,1 % Norge for øvrig 6.466 19,9 %

55 0,2 % Utenfor Norge 64 0,2 %

28.473 100 % Sum brutto utlån 32.506 100 %

MORBANK KONSERN

31.12.24 %-andel 31.12.24 %-andel

22.193 80,2 % Helgeland 25.326 80,1 %

5.423 19,6 % Norge for øvrig 6.221 19,7 %

60 0,2 % Utenfor Norge 71 0,2 %

27.677 100 % Sum brutto utlån 31.619 100 %

NOTE 21.1 GEOGRAFISK FORDELING AV BRUTTO UTLÅN

129

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

MORBANK KONSERN

31.12.25 31.12.25

Personmarked Bedriftsmarked Personmarked Bedriftsmarked

7 752 Kasse-, drifts- og brukskreditter 7 752

2.144 43 Fleksilån 2.946 52

52 138 Byggelån 52 138

16.270 9.067 Nedbetalingslån og fleksilån 19.475 9.084

18.473 10.000 Brutto utlån til kunder 22.480 10.026

MORBANK KONSERN

31.12.24 31.12.24

Personmarked Bedriftsmarked Personmarked Bedriftsmarked

19 919 Kasse-, drifts- og brukskreditter 19 919

1.835 35 Fleksilån 2.584 42

72 213 Byggelån 72 213

14.757 9.827 Nedbetalingslån og fleksilån 18.056 9.714

16.683 10.994 Brutto utlån til kunder 20.731 10.888

NOTE 21.3 UTLÅN, GARANTIER OG TAP FORDELT PÅ NÆRING

NOTE 21.2 FORDELING AV BRUTTO UTLÅN MELLOM PERSONMARKED OG BEDRIFTSMARKED

Tapsnivået i personmarkedet er fortsatt lavt og på nivå med bransjens gjennomsnittstall. Inkasso- og oppfølgingsrutiner

ervelfungerende. Basert på erfaringstall, bransjetall samt lokale markedsforhold har vi prognosert et forventet tap i

personmarkedsporteføljen på 0,07 - 0,1 %.

Det er sterkt fokus på kvalitet i kredittarbeidet og for å bedre forståelsen av god styring og kontroll i kredittarbeidet.

For styring og overvåkning av risiko i bedriftsmarkedsporteføljen gjennomføres løpende vurdering av kundeforhold,

betalingsevne og sikkerhet ved låneopptak, misligholdsutvikling, samt gjennomganger i bankens kredittutvalg. For

overvåkning av utvikling av risiko i personkundeporteføljen foretas kvartalsvis analyser av kvalitet på nyinnvilgede lån

og på totalporteføljen. Tett oppfølging av større bedriftsmarkedskunder, overvåkning av utviklingen i kvalitet og risiko

i porteføljen er videreført som prioritert fokusområde for banken. Kostnadsførte nedskrivninger på utlån ble i 2025

119 mill. kr, eller 0,29 % av brutto utlån inklusive overførte lån. Det forventes normaliserte utlånstap fremover. Basert på

historikk, grundig kjennskap til konsernets engasjement samt lokale markedsforhold er det prognosert et forventet tap

over en femårsperiode på 0,15 - 0,20 % av brutto utlån i næringslivsporteføljen. Ved prising av engasjement vektlegges

kundens betjeningsevne. Det vil følgelig normalt være sammenheng mellom risikoklassifisering og pris på utlån.

Brutto utlån per 31.12.25

Av brutto utlån på 32,5 (31,6) mrd.kr. er 10,0 (10,9) mrd. kr. utlån til bedriftsmarkedskunder. 22,5 (20,7) mrd.kr. er utlån til

personkunder, som hovedsakelig er godt sikrede boliglån. 1,4 (1,5) mrd. kr. er utlån til landbrukskunder (tradisjonelt et

lavrisikosegment). Av brutto utlån er 79,9 (80,1) % lånt ut til kunder på Helgeland. Av brutto utlån er 30,6% overført til

Sparebank 1 Boligkreditt og Helgeland Boligkreditt AS. Se note 21.5.

130

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

NOTE 21.4 ENGASJEMENT OG TAPSAVSETNING FORDELT PÅ NÆRING

KONSERN

31.12.25

Utlån til amortisert kost og til virkelig verdi

Brutto utlån Tapsavsetninger Netto utlån

Amortisert

kost

Virkelig

verdi

(FVOCI)

Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Virkelig

verdi over

res.

Total

Kommuner og kommuneforetak 18 - -0 - - - 18

Forsikring og finansielle foretak 8 - -0 -0 - - 8

Jord- og skogbruk 1.395 - -0 -1 -11 2 1.385

Fiske og havbruk 727 - -2 -2 -0 1 724

Industri og bergverk 721 - -2 -9 -13 - 697

Bygg, anlegg og kraft 956 - -3 -14 -48 - 891

Handel, hotell og restaurant 431 - -1 -3 -5 - 423

Transport og tjenesteytende næringer 1.560 - -5 -4 -100 59 1.510

Eiendomsdrift 4.144 - -6 -22 -74 6 4.047

Bedriftsmarked 9.960 0 -19 -54 -251 68 9.704

Personmarked 811 20.905 -1 -2 -10 763 22.465

Sum 10.770 20.905 -20 -56 -261 831 32.169

Forventet tap ubenyttet kreditt og garantier PM -0 -0 -0

Forventet tap ubenyttet kreditt og garantier BM -3 -12 -1

Utenom balanseposter se note 2.1.1

KONSERN

31.12.24

Utlån til amortisert kost og til virkelig verdi

Brutto utlån Tapsavsetninger Netto utlån

Amortisert

kost

Virkelig

verdi

(FVOCI)

Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Virkelig

verdi over

res.

Total

Kommuner og kommuneforetak 36 - -0 - - - 36

Forsikring og finansielle foretak 11 - -0 -0 - - 11

Jord- og skogbruk 1.473 - -1 -2 -16 5 1.459

Fiske og havbruk 827 - -2 -3 -3 - 818

Industri og bergverk 504 - -1 -1 -12 - 489

Bygg, anlegg og kraft 1.103 - -7 -15 -23 - 1.058

Handel, hotell og restaurant 694 - -1 -10 -1 - 683

Transport og tjenesteytende næringer 2.224 - -7 -9 -24 19 2.203

Eiendomsdrift 3.924 - -8 -37 -68 67 3.879

Bedriftsmarked 10.797 0 -28 -76 -146 92 10.638

Personmarked 1.017 18.772 -4 -10 -14 941 20.702

Sum 11.814 18.772 -31 -86 -160 1.033 31.341

Forventet tap ubenyttet kreditt og garantier PM -0 -0 -0

Forventet tap ubenyttet kreditt og garantier BM -2 -4 -1

Utenom balanseposter se note 2.1.1

131

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

MORBANK

31.12.25

Utlån til amortisert kost og til virkelig verdi (over utvidet resultat) FVOCI

Brutto utlån Tapsavsetninger Netto utlån

Amortisert

kost

Virkelig

verdi

(FVOCI)

Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Virkelig

verdi over

res.

Total

Kommuner og kommuneforetak 18 - -0 - - - 18

Forsikring og finansielle foretak 8 - -0 -0 - - 8

Jord- og skogbruk 1.389 - -0 -1 -11 2 1.379

Fiske og havbruk 723 - -2 -2 -0 1 720

Industri og bergverk 719 - -2 -9 -13 - 696

Bygg, anlegg og kraft 949 - -3 -14 -48 - 884

Handel, hotell og restaurant 431 - -1 -3 -5 - 422

Transport og tjenesteytende næringer 1.533 - -5 -4 -100 65 1.490

Eiendomsdrift 4.157 - -6 -22 -74 6 4.061

Bedriftsmarked 9.926 0 -19 -54 -251 74 9.677

Personmarked 726 16.989 -1 -2 -10 757 18.459

Sum 10.652 16.989 -20 -56 -261 831 28.136

Forventet tap ubenyttet kreditt og garantier PM 0 0 0

Forventet tap ubenyttet kreditt og garantier BM -3 -12 -1

Utenom balanseposter se note 2.1.1

MORBANK

31.12.24

Utlån til amortisert kost og til virkelig verdi (over utvidet resultat) FVOCI

Brutto utlån Tapsavsetninger Netto utlån

Amortisert

kost

Virkelig

verdi

(FVOCI)

Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Virkelig

verdi over

res.

Total

Kommuner og kommuneforetak 36 - -0 - - - 36

Forsikring og finansielle foretak 11 - -0 -0 - - 11

Jord- og skogbruk 1.469 - -1 -2 -16 5 1.455

Fiske og havbruk 823 - -2 -3 -3 - 815

Industri og bergverk 503 - -1 -1 -12 - 488

Bygg, anlegg og kraft 1.095 - -7 -15 -23 - 1.050

Handel, hotell og restaurant 694 - -1 -10 -1 - 683

Transport og tjenesteytende næringer 2.205 - -7 -9 -24 19 2.184

Eiendomsdrift 4.065 - -8 -39 -66 67 4.021

Bedriftsmarked 10.901 0 -28 -78 -144 92 10.743

Personmarked 896 14.845 -3 -7 -16 941 16.656

Sum 11.797 14.845 -31 -85 -160 1.033 27.400

Forventet tap ubenyttet kreditt og garantier PM 0 0 0

Forventet tap ubenyttet kreditt og garantier BM -4 -4 0

Utenom balanseposter se note 2.1.1

132

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

NOTE 21.5 OVERFØRTE BOLIGLÅN TIL KREDITTFORETAK

SpareBank 1 Helgeland har avtaler om juridisk salg av utlån med pant i eiendom og høy sikkerhet til SpareBank 1

Boligkreditt AS (2,71 %) og Helgeland Boligkreditt AS (100 %).

Lån som overføres er godt sikrede boliglån innenfor panteverdi på 75 %. Utlånene som er solgt fraregnes morbankens

balanse og innregnes i balansen til boligkredittselskap. 30,6 (31,5) % av brutto utlån eller 40,7 (43,3) % av utlån til

personkunder er overført til boligkredittselskap.

Lån i heleid boligkredittforetak inngår i sin helhet i konsernet. Totalt er det overført 12.553 mill.kr. i lån med sikkerhet i

bolig ved utgangen av 2025, hvorav 4.052 er overført Helgeland Boligkreditt og inngår i konsernets balanse.

I henhold til inngått forvaltningsavtale med disse to selskapene forestår banken forvalting av utlånene og opprettholder

kundekontakten. Banken mottar et vederlag for de plikter som følger med forvaltningen av lånene, samt provisjoner som

tilsvarer rente netto for boliglånene som ligger i Sparebank 1 Boligkreditt AS. Banken har vurdert de regnskapsmessige

implikasjonene dithen at risiko og fordeler ved eierskap knyttet til de solgte utlånene er overført. Det innebærer full

fraregning. Mottatt vederlag for lån som er overført til SpareBank 1 Boligkreditt AS og Helgeland Boligkreditt AS tilsvarer

bokført verdi, og vurderes å samsvare med lånenes virkelige verdi på overføringstidspunktet. Banken innregner alle

rettigheter og plikter som skapes eller beholdes ved overføringen separat som eiendeler eller forpliktelser. Overførte

lån er juridisk eid av SpareBank 1 Boligkreditt AS og Helgeland Boligkreditt AS.

SpareBank 1 Boligkreditt AS

SpareBank 1 Helgeland har, utover forvaltningsrett, ingen rett til bruk av lånene, men en viss adgang til å kjøpe lån tilbake

eller å selge forvaltningsretten (inkl. retten til provisjon) til annen bank godkjent av foretaket.

Ved tap på overtatte lån har SpareBank 1 Boligkreditt motregningsrett i provisjoner fra samtlige banker som har overført

lån for den del av provisjonen som opptjenes etter tapsavsetningen i det aktuelle kalenderår. Det foreligger dermed

en begrenset gjenværende involvering knyttet til solgte utlån ved mulig begrenset avregning av tap mot provisjon for

hele eller deler av inneværende år. Denne motregningsadgangen anses imidlertid ikke å være av en slik karakter at den

endrer på konklusjonen om at det vesentligste av risiko og fordeler ved eierskap er overført. SpareBank 1 Bolig har ikke

hatt noen vesentlige kredittap på utlån siden foretaket ble opprettet i 2005.

Banken har også inngått en aksjonæravtale med aksjonærene i SpareBank 1 Boligkreditt AS. Denne innebærer blant annet

at banken skal bidra til at SpareBank 1 Boligkreditt AS til enhver tid har en ren kjernekapitaldekning som tilsvarer de krav

som myndigheter fastsetter (inkl. krav til bufferkapital og Pilar 2 beregninger), og eventuelt å tilføre kjernekapital om

den faller til et lavere nivå. Bankens eierandel i foretaket justeres kvartalsvis basert på andel av risikovektede eiendeler i

foretaket.

Ved utgangen av året har banken overført 8.501 (8.555) mill.kr. til SpareBank 1 Boligkreditt.

MORBANK KONSERN

31.12.25 31.12.25

Bokført verdi Virkelig verdi Bokført verdi Virkelig verdi

2.114 2.114 Fleksilån 1.184 1.184

10.439 10.439 Nedbetalingslån 7.317 7.317

12.553 12.553 Sum boliglån overført til kredittforetak 8.501 8.501

MORBANK KONSERN

31.12.24 31.12.24

Bokført verdi Virkelig verdi Bokført verdi Virkelig verdi

1.998 1.998 Fleksilån 1.242 1.242

10.650 10.650 Nedbetalingslån 7.313 7.313

12.648 12.648 Sum boliglån overført til kredittforetak 8.555 8.555

133

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

KONSERN

31.12.25

Fra 0-3

mnd.

Fra 3 mnd.

til 1 år

Fra 1-5 år Over 5 år Total

Gjeld til kredittinstitusjoner 0 0 453 0 453

Lån opptatt av utstedelse av verdipapirer 0 0 3.303 599 3.902

Finansielle derivater brutto oppgjør (utstrømmer)1 12 36 193 24 266

Sum utbetalinger 12 36 3.950 623 4.622

Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner - 526 - - 526

Utlån og fordringer på kunder 852 4 96 3.972 4.925

Sertifikater og obligasjoner - 49 101 - 150

Sum innbetalinger 852 578 198 3.972 5.600

1) Finansielle derivater brutto oppgjør (innstrømmer) - 33 140 21 194

31.12.24

Fra 0-3

mnd.

Fra 3 mnd.

til 1 år

Fra 1-5 år Over 5 år Total

Gjeld til kredittinstitusjoner 0 0 473 0 473

Lån opptatt av utstedelse av verdipapirer 250 558 2.372 581 3.761

Finansielle derivater brutto oppgjør (utstrømmer) 14 40 212 53 319

Sum utbetalinger 264 598 3.057 634 4.553

Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner - 429 - - 429

Utlån og fordringer på kunder 801 3 98 4.204 5.107

Sertifikater og obligasjoner 50 100 - - 150

Sum innbetalinger 850 532 98 4.204 5.685

Finansielle derivater brutto oppgjør (innstrømmer) - 33 130 43 205

NOTE 21.6 RESTLØPETID HELGELAND BOLIGKREDITT AS

NOTE 22 FINANSIELLE INSTRUMENTER

134

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

KONSERN

31.12.25

Amortisert

kost

Utlån til VV

Over OCI

Eiendeler til

v.v over

resultatet

Derivater

benyttet for

sikringsformål

Sum

Kontanter og fordringer på sentralbanker 94 0 0 0 94

Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 1.250 0 0 0 1.250

Utlån til og fordringer på kunder 10.432 20.905 832 0 32.169

Sertifikater, obligasjoner og aksjer 0 0 6.445 0 6.445

Finansielle derivater 0 0 0 17 17

Sum eiendeler 11.776 20.905 7.277 17 39.975

KONSERN

31.12.24

Amortisert

kost

Utlån til VV

Over OCI

Eiendeler til

v.v over

resultatet

Derivater

benyttet for

sikringsformål

Sum

Kontanter og fordringer på sentralbanker 124 0 0 0 124

Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 1.220 0 0 0 1.220

Utlån til og fordringer på kunder 11.539 18.772 1.032 0 31.343

Sertifikater, obligasjoner og aksjer 0 0 5.541 0 5.541

Finansielle derivater 0 0 0 30 30

Sum eiendeler 12.883 18.772 6.573 30 38.258

Andre finansielle

forpliktelser til

amortisert kost

Forpliktelser til

vv over resultatet

Derivater

benyttet for

sikringsformål

Sum

Gjeld til kredittinstitusjoner 302 0 0 302

Innskudd fra og gjeld til kunder 25.906 432 0 26.338

Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 6.260 0 0 6.260

Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer sikring 1.968 0 0 1.968

Ansvarlig lånekapital 452 0 0 452

Finansielle derivater 0 65 0 65

Sum gjeld 34.888 497 0 35.385

Andre finansielle

forpliktelser til

amortisert kost

Forpliktelser til

vv over resultatet

Derivater

benyttet for

sikringsformål

Sum

Gjeld til kredittinstitusjoner 2 0 0 2

Innskudd fra og gjeld til kunder 24.505 563 0 25.068

Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 5.917 0 0 5.917

Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer sikring 1.960 0 0 1.960

Ansvarlig lånekapital 452 0 0 452

Finansielle derivater 0 92 0 92

Sum gjeld 32.836 655 0 33.491

NOTE 22.1 FINANSIELLE INSTRUMENTER FORDELT PÅ KATEGORI

135

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

MORBANK

31.12.25

Amortisert

kost

Utlån til VV

Over OCI

Eiendeler til

v.v over

resultatet

Derivater

benyttet for

sikringsformål

Sum

Kontanter og fordringer på sentralbanker 94 0 0 0 94

Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 1.813 0 0 0 1.813

Utlån til og fordringer på kunder 10.315 16.989 832 0 28.136

Sertifikater, obligasjoner og aksjer 0 0 0 6.294 6.294

Finansielle derivater 0 0 0 17 17

Sum eiendeler 12.222 16.989 832 6.311 36.354

MORBANK

31.12.24

Amortisert

kost

Utlån til VV

Over OCI

Eiendeler til

v.v over

resultatet

Derivater

benyttet for

sikringsformål

Sum

Kontanter og fordringer på sentralbanker 124 124

Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 1.753 1.753

Utlån til og fordringer på kunder 11.526 14.845 1.032 27.403

Sertifikater, obligasjoner og aksjer 5.391 5.391

Finansielle derivater 30 30

Sum eiendeler 13.403 14.845 1.032 5.421 34.701

Andre finansielle

forpliktelser til

amortisert kost

Forpliktelser til

vv over resultatet

Derivater

benyttet for

sikringsformål

Sum

Gjeld til kredittinstitusjoner 720 0 0 720

Innskudd fra og gjeld til kunder 25.916 439 0 26.355

Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 3.733 0 0 3.733

Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer sikring 1.005 0 0 1.005

Ansvarlig lånekapital 452 0 0 452

Finansielle derivater 0 16 0 16

Sum gjeld 31.826 455 0 32.281

Endring i virkelig verdi på utlån klassifisert til FVOCI som er ført over OCI er ikke vesentlig (lavere enn 1 mill .kr).

Andre finansielle

forpliktelser til

amortisert kost

Forpliktelser til

vv over resultatet

Derivater

benyttet for

sikringsformål

Sum

Gjeld til kredittinstitusjoner med avtalt løpetid 414 0 0 414

Innskudd fra og gjeld til kunder 24.517 563 0 25.080

Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 3.324 0 0 3.324

Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer sikring 996 0 0 996

Ansvarlig lånekapital 452 0 0 452

Finansielle derivater 0 23 0 23

Sum gjeld

29.703 586 0 30.289

136

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

NOTE 22.2 VERDIPAPIRGJELD VERDISIKRING

KONSERN

Inneffektivitet verdisikring over resultatet 31.12.25 31.12.24

Effektivitet knyttet til sikringsobjekter 17 -24

Effektivitet knyttet til sikringsinstrumentet -20 24

Netto inneffektivitet over resultatet -3 0

KONSERN

Ref. Sikringsobjekt Kontraktsum Oppgj.dato Rente Regnskapslinje Valuta

1 Fastrente, innlån 500 2026 1,88 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer NOK

2 Fastrente, innlån 500 2028 5,20 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer NOK

3 Fastrente, innlån 500 2029 2,22 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer NOK

4 Fastrente, innlån 500 2032 4,28 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer NOK

Ref. Sikringsinstrument Kontraktsum Oppgj.dato Rente Regnskapslinje Valuta

1 Renteswap, fast 500 2026 1,88 Finansielle derivater NOK

1 Renteswap, flyt -500 2026 4,74 Finansielle derivater NOK

2 Renteswap, fast 500 2028 5,20 Finansielle derivater NOK

2 Renteswap, flyt -500 2028 5,25 Finansielle derivater NOK

Renteswap, fast

500 2029 2,22 Finansielle derivater NOK

Renteswap, flyt -500 2029 4,85 Finansielle derivater NOK

4 Renteswap, fast 500 2032 4,28 Finansielle derivater NOK

4 Renteswap, flyt -500 2032 4,85 Finansielle derivater NOK

Referanse 3 og 4 gjelder gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer i datterselskapet Helgeland Boligkreditt.

Det betales ikke avdrag på sikringsinstumentene og objektene. Disse forfaller i sin helhet ved oppgjørsdato .

For verdipapirgjeld med fast rente benyttes verdisikring. Ved inngåelse av sikringsforholdet dokumenterer

konsernet sammenhengen mellom sikringsinstrumentene og sikringsobjektene. Konsernet dokumenterer også

sin vurdering av hvorvidt derivatene som benyttes er tilstrekkelig effektive i å utligne endringene i virkelig verdi

knyttet til sikringsobjektene. Slike vurderinger dokumenteres både ved inngåelse av sikringsforholdet og løpende i

sikringsperioden. Banken verdisikrer renterisikoen på individuelt nivå. Endringer i kredittspread inngår ikke i sikret risiko.

Verdiendringer knyttet til endringer i NIBOR resultatføres og bokført verdi av de sikrede fastrenteinnlånene justeres

løpende. Bokført verdi verdipapirgjeld fastrente, inklusive påløpte renter, utgjør 1.968 (1.952) mill.kr.. Netto resultatført

gevinst knyttet til sikringsinstrumentene og sikringsobjektene knyttet til den sikrede risikoen var -3 mill. kr i 2025 og 0 mill.

kr. i 2024. Se også note 36.1.

MORBANK KONSERN

31.12.25 31.12.25

Kontrakt Virkelig verdi Til virkelig verdi over resultatet Kontrakt Virkelig verdi

Sum Eiendeler Forpliktelser Sum Eiendeler Forpliktelser

1.000 5 0 Renteswap-avtaler fastrente innlån sikring 2.000 5 44

1.000 5 0 Sum finansielle derivater sikring 2.000 5 44

MORBANK KONSERN

31.12.24 31.12.24

Kontrakt Virkelig verdi Til virkelig verdi over resultatet Kontrakt Virkelig verdi

Sum Eiendeler Forpliktelser Sum Eiendeler Forpliktelser

1.000 0 5 Renteswap-avtaler fastrente innlån sikring 2.000 0 58

1.000 0 5 Sum finansielle derivater sikring 2.000 0 58

137

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

NOTE 22.3 VURDERING AV VIRKELIG VERDI FINANSIELLE INSTRUMENTER FORDELT PER NIVÅ

Tabellen viser finansielle instrumenter til virkelig verdi i henhold til verdsettelsesmetode (IFRS13). Endringene krever

presentasjon av virkelig verdimålinger pr nivå med følgende nivåinndeling for måling av virkelig verdi. De ulike nivåene er

definert som følger:

• Nivå 1 - Notert pris i et aktivt marked for en identisk eiendel eller forpliktelse

• Nivå 2 - Verdsettelse basert på andre observerbare faktorer enten direkte (pris) eller indirekte (utledet fra priser)

enn notert pris (brukt i nivå 1) for eiendelen eller forpliktelsen

• Nivå 3 - Verdsettelse basert på faktorer som ikke er hentet fra observerbare markeder (ikke observerbare

forutsetninger)

Virkelig verdi av finansielle instrumenter som handles i aktive markeder er basert på markedspris på balansedagen. Et

marked er betraktet som aktivt dersom markedskursene er enkelt og regelmessig tilgjengelige fra en børs, handler,

megler, næringsgruppering, prissettingstjeneste eller reguleringsmyndighet, og disse prisene representerer faktiske og

regelmessige forekommende markedstransaksjoner. Markedsprisen som benyttes for finansielle eiendeler er gjeldende

kjøpskurs; for finansielle forpliktelser benyttes gjeldende salgskurs. Disse instrumentene er inkludert i nivå 1.

Virkelig verdi av finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked bestemmes ved å bruke

verdsettelsesmetoder. Disse verdsettelsesmetodene maksimerer bruken av observerbare data der det er tilgjengelig,

og belager seg minst mulig på konsernets egne estimater. Dersom alle vesentlige data som kreves for å fastsette

virkelig verdi av et instrument er observerbare data, er instrumentet inkludert i nivå 2.

Ikke børsnoterte aksjer og fastrente utlån er klassifisert under nivå 3. Verdivurdering av aksjer der det ikke er aktivt

marked, legges kjente omsetningsverdier til grunn eller siste emisjonskurs. For papirer uten omsetning er verdi satt med

utgangspunkt i tilgjengelig regnskapsinformasjon eller lignende. Fastrente utlån er vurdert til virkelig verdi (se ellers

beskrivelse av verdivurdering Note1).

Rentederivater som ikke er en del av sikringsbokføring utgjør 1.020 mill. kr per 31.12.25 og 1.120 mill. kr. per

31.12.24.

Det har ikke vært overføringer mellom nivå 1 og 2 i 2025 .

138

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

Eiendeler og gjeld målt til virkelig verdi

MORBANK KONSERN

31.12.25 31.12.25

Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3

Eiendeler

Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet

0 0 832 Utlån til og fordringer på kunder til virkelig verdi 0 0 832

0 5.267 1.027 Sertifikater, obligasjoner og aksjer til virkelig verdi 0 5.432 1.013

Finansielle eiendeler til virkelig verdi over utvidet resultat

0 0 16.989 Boliglån 0 0 20.905

0 17 0 Finansielle derivater, sikring 0 17 0

0 5.284 18.848 Sum eiendeler 0 5.449 22.764

Forpliktelser

Finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet

0 16 0 Finansielle derivater 0 65 0

0 16 0 Sum forpliktelser 0 65 0

Eiendeler og gjeld målt til virkelig verdi

MORBANK KONSERN

31.12.24 31.12.24

Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3

Eiendeler

Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet

0 0 1.032 Utlån til og fordringer på kunder til virkelig verdi 0 0 1.032

0 4.438 953 Sertifikater, obligasjoner og aksjer til virkelig verdi 0 4.588 953

Finansielle eiendeler til virkelig verdi over utvidet resultat

0 0 14.845 Boliglån 0 0 18.772

0 30 0 Finansielle derivater, sikring 0 30 0

0 4.468 16.830 Sum eiendeler 0 4.618 20.757

Forpliktelser

Finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet

0 23 0 Finansielle derivater 0 92 0

0 23 0 Sum forpliktelser 0 92 0

Aksjer Utlån Sum Endring i instrumentene klassifisert nivå 3 Aksjer Utlån Sum

953 15.877 16.830 IB 953 19.804 20.757

-49 -1.308 -1.357 Avdrag og innfridd lån -49 -1.415 -1.464

128 3.235 3.363 Nye lån 128 3.324 3.452

-5 17 12 Verdiendring -5 24 19

1.013 17.821 18.848 Finansielle instrumenter verdsatt etter nivå 3 1.027 21.737 22.764

Aksjer Utlån Sum Endring i instrumentene klassifisert nivå 3 Aksjer Utlån Sum

864 13.728 14.592 IB 864 17.935 18.799

-34 -1.259 -1.293 Avdrag og innfridd lån -34 -1.435 -1.469

151 3402 3.553 Nye lån 151 3.298 3.449

-28 6 -22 Verdiendring -28 6 -22

953 15.877 16.830 Finansielle instrumenter verdsatt etter nivå 3 953 19.804 20.757

139

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

MORBANK KONSERN

31.12.24 31.12.25 31.12.25 31.12.24

Virkelig

verdi

Balanse-

ført verdi

Virkelig

verdi

Balanse-

ført verdi

Virkelig verdi på finansielle instrumenter Balanse-

ført verdi

Virkelig

verdi

Balanse-

ført verdi

Virkelig

verdi

Eiendeler

124 124 94 94 Kontanter og fordringer på sentralbanker 94 94 124 124

1.753 1.753 1.813 1.813 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 1.250 1.250 1.220 1.220

15.877 15.877 17.821 17.821 Utlån til kunder til virkelig verdi 3) 21.737 21.737 19.804 19.804

11.526 11.526 10.315 10.315 Utlån til på kunder til amortisert kost 1) 10.432 10.432 11.539 11.539

30 30 17 17 Finansielle derivater 17 17 30 30

5.391 5.391 6.294 6.294 Sertifikater, obligasjoner og aksjer 6.445 6.445 5.541 5.541

34.701 34.701 36.354 36.354 Totalt 39.975 39.975 38.258 38.258

Gjeld

414 414 720 720 Gjeld til kredittinstitusjoner amortisert kost 302 302 2 2

563 563 440 440 Innskudd fra og gjeld til kunder til virkelig

verdi

440 440 563 563

24.517 24.517 25.915 25.915 Innskudd fra og gjeld til kunder amortisert

kost

25.898 25.898 24.505 24.505

996 996 1.004 1.004 Verdipapirgjeld sikring 2) 1.967 1.967 1.960 1.960

3.308 3.324 3.736 3.733 Verdipapirgjeld, amortisert kost (FRN) 2) 6.260 6.255 5.917 5.896

452 452 452 452 Ansvarlig lån 452 452 452 452

23 23 16 16 Finansielle derivater 65 65 92 92

30.273 30.289 32.283 32.280 Totalt 35.384 35.379 33.491 33.470

1. Balanseført verdi amortisert kost utlån til kunder er tilnærmet lik virkelig verdi.

2. For verdipapirgjeld og ansvarlig lån beregnes virkelig verdi ut fra en teoretisk markedsverdivurdering basert på rente-

og spreadkurver.

3. Utlån til virkelig verdi over resultat og utlån til virkelig verdi over OCI

NOTE 22.4 VIRKELIG VERDI AV FINANSIELLE INSTRUMENTER

NOTE 23. FINANSIELLE DERIVATER

Generell beskrivelse valuta og renteavtaler

Renteswapper: avtaler om bytte av rentebetingelser for et avtalt beløp over en avtalt periode. Rente og

valutabytteavtaler: avtaler om å bytte valuta- og rentebetingelser over en på forhånd avtalt periode til et avtalt beløp.

SpareBank 1 Helgeland inngår sikringsforretninger med anerkjente norske og utenlandske banker for å redusere

egen risiko. Derivatforretninger er knyttet til ordinær bankvirksomhet og gjennomføres for å redusere risiko knyttet

til konsernets verdipapirgjeld i finansmarkedene og for å redusere risiko relatert til kunderettet virksomhet. Kun

verdipapirgjeld knyttet til konsernets fastrenteinnlån defineres som virkelig verdisikringer. Konsernet benytter seg ikke

av kontantstrømsikring. Styret har fastsatt rammer for maksimal risiko på konsernets renteposisjoner. Det er etablert

rutiner som sørger for at de fastsatte rammene overholdes.

De avtaler som konsernet har inngått er renterelaterte derivater. Dette er renteswapper knyttet til verdipapirgjeld

fastrente og utlån fastrente. Begrunnelsen for å bruke renteswap-avtaler er at den positive eller negative verdiendringen

på den underliggende posten for det alt vesentlige vil bli oppveid av en motsatt verdiendring i renteswappen.

Beløpene er inklusiv påløpte renter .

140

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

NOTE 23.1 – NETTO PRESENTASJON AV FINANSIELLE EIENDELER OG FORPLIKTELSER

Aktuelle instrumenter for styring av renterisiko vil primært være renteswapper (rentebytteavtaler). Handel i derivater

kan gjøres med ulike motparter. For å differensiere motpartsstrukturen benyttes et utvalg av de store bankene/

meglerhusene som står for hovedtyngden av omsetningen i renterelaterte produkter i markedet. Banken har anledning

til å motregne mellomværende. Beløpene er ikke motregnet i balansen fordi transaksjonene som regel ikke gjøres opp

på nettogrunnlag .

Finansielle derivater

MORBANK KONSERN

31.12.25 31.12.25

Kontrakt Virkelig verdi Til virkelig verdi over resultatet Kontrakt Virkelig verdi

Sum Eiendeler Forpliktelser Sum Eiendeler Forpliktelser

1.020 12 16 Renteswap-avtaler fastrente utlån, obl. og deri-

vater

1.020 12 21

1.020 12 16 Sum finansielle derivater til v.v. over resultat 1.020 12 21

1.000 5 0 Renteswap-avtaler fastrente

verdipapirgjeld sikring

2.000 5 44

1.000 5 0 Sum finansielle derivater sikring 2.000 5 44

Finansielle derivater

MORBANK KONSERN

31.12.24 31.12.24

Kontrakt Virkelig verdi Til virkelig verdi over resultatet Kontrakt Virkelig verdi

Sum Eiendeler Forpliktelser Sum Eiendeler Forpliktelser

1.150 30 18 Renteswap-avtaler fastrente utlån, obl. og deri-

vater

1.150 17 34

1.150 30 18 Sum finansielle derivater til v.v. over resultat 1.150 17 34

1.000 0 5 Renteswap-avtaler fastrente

verdipapirgjeld sikring

2.000 0 58

1.000 0 5 Sum finansielle derivater sikring 2.000 0 58

KONSERN

31.12.25

Brutto finansielle

eiendeler

Finansielle eiendeler

som er nettoført

Netto finansielle

eiendeler i balansen

Finansielle

Instrumenter

Netto

present

Derivater som eiendeler

17 0 17

-17 0

Derivater som forpliktelser

0 65 -17 48

KONSERN

31.12.24

Brutto finansielle

eiendeler

Finansielle eiendeler

som er nettoført

Netto finansielle

eiendeler i balansen

Finansielle

Instrumenter

Netto

present

Derivater som eiendeler

30 0 30

-30 0

Derivater som forpliktelser

0 92 -30 62

141

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

Bankens portefølje av sertifikater og obligasjoner er vurdert til virkelig verdi, alle verdiendringene føres

over resultat.

I den grad det foreligger et aktivt marked for de aktuelle verdipapirer benyttes observerbare markedspriser for å

fastsette virkelig verdi.

Banken har en forsiktig verdipapirstrategi med fastsatte rammer, bl.a. minimumskrav til rating, både for norske

og utenlandske papirer. Rammer og fullmakter revideres årlig og er vedtatt av bankens styre. Konsernets

beholdning av sertifikater og obligasjoner er i sin helhet klassifisert som omløpsmidler. Hensikten med sertifikat- og

obligasjonsbeholdningen er å sikre at konsernet har likviditetsreserver. Konsernets likviditetsbeholdning er definert å

ikke være handelsportefølje.

MORBANK KONSERN

31.12.24 31.12.25 31.12.25 31.12.24

4.410 5.231 Sertifikater og obligasjoner 5.381 4.560

28 35 Opptjente renter verdipapirer 36 28

953 1.028 Aksjer, andeler og egenkapitalbevis 1.028 953

5.391 6.294 Sum sertifikater, obligasjoner 1- 2) 6.445 5.541

1. Tallene representerer maksimal kreditteksponering.

2. Konsernets forsiktige politikk på verdipapirområdet videreføres og verdiendringer på finansielle investeringer forventes å

gjenspeile dette. Renteporteføljen utgjør 14,6 (14,4) % av bankens forvaltningskapital.

MORBANK KONSERN

31.12.25 31.12.25

Pålydende

verdi

Virkelig

verdi

Pålydende

verdi

Virkelig

verdi

1.632 1.637 Obligasjoner utstedt av det offentlige 1.732 1.738

200 197 Sertifikater 250 246

3.375 3.397 Andre ihendehaverobligasjoner 3.375 3.397

35 Opptjente renter verdipapirer 36

5.207 5.266

Sum sertifikater og obligasjoner

5.357 5.417

MORBANK KONSERN

31.12.24 31.12.24

Pålydende

verdi

Virkelig

verdi

Pålydende

verdi

Virkelig

verdi

1.507 1.512 Obligasjoner utstedt av det offentlige 1.507 1.512

100 98 Sertifikater 150 147

2.780 2.800 Andre ihendehaverobligasjoner 2.880 2.900

28 Opptjente renter verdipapirer 28

4.387 4.438

Sum sertifikater og obligasjoner

4.537 4.587

NOTE 24. SERTIFIKATER, OBLIGASJONER OG AKSJER

NOTE 24.1 SERTIFIKATER OG OBLIGASJONER

142

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

NOTE 25. AKSJER, ANDELER OG EGENKAPITALBEVIS TIL VIRKELIG VERDI

NOTE 25.1 TILGANG OG AVGANG AKSJER, ANDELER OG EGENKAPITALBEVIS

NOTE 26. INVESTERINGER I DATTERSELSKAP

MORBANK OG KONSERN

31.12.25 31.12.24

Anskaffelseskost Bokført verdi Anskaffelseskost Bokført verdi

Sum aksjer, andeler og egenkapitalbevis 1.010 1.027 928 953

Urealisert verdiendring i porteføljen føres over resultat under netto resultat på finansielle instrumenter

MORBANK OG KONSERN

31.12.25 31.12.24

Beholdning 1.1 953 864

Tilgang 128 151

Avgang 49 34

Justering til virkelig verdi -5 -28

Beholdning pr 31.12 1.027 953

Selskap org.nr. Selskaps

aksjekapital

Antall

aksjer

Kostpris Eierandel og

stemme per. kapital

Bokført

verdi

SpareBank 1 Boligkreditt AS 988.738.387 11.164 3.027.463 456 2,71 % 454

SpareBank 1 Finans

Nord-Norge AS

930.060.237 1.431 42.930 321 15,00 % 321

SpareBank 1 Betaling AS 916.116.749 33 886.964 50 2,66 % 63

SpareBank 1 Regnskapshuset NN AS 851.987.142 10 225 51 15,00 % 51

Eiendomsmegler 1 Nord Norge AS 931.262.041 21 3.150 24 15,00 % 26

Kredittbanken ASA 975.966.453 912 244.658 90 2,59 % 90

Sum Øvrige 18 22

Sum Aksjer 1.010 1.027

MORBANK

Aksjekap. Antall aksjer Eierandel Forretningskontor Bokført verdi

31.12.2025

Bokført verdi

31.12.2024

Bankbygg Mo AS 0,1 198.962 100 % Mo i Rana 228 97

Helgeland Boligkreditt AS 540 540 100 % Mo i Rana 540 540

AS Sparebankbygg 0,1 100 100 % Sandnessjøen 1 1

Helgland Spb.eiend.selskap AS 0,1 100 100 % Mosjøen 0,4 0,4

Storgata 73 AS 0,1 140 100 % Brønnøysund 9 9

Sum balanseført verdi 778 648

143

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

NOTE 26.1 SPESIFIKASJON AV ÅRETS ENDRINGER I DATTERSELSKAP

MORBANK

31.12.25 31.12.24

Balanseført verdi 1.1 648 648

Tilgang/avgang 130 0

Nedskrivning 0 0

Balanseført verdi pr 31.12 0 0

Beholdning pr 31.12 778 648

NOTE 26.2 EIERANDELER I DATTERSELSKAP

MORBANK

31.12.25

Eierandel Omløpsm. Anl.mid Korts.gjeld Langs.gjeld Egenkapital Bokført verdi

Bankbygg Mo AS 100 % 3 204 1 0 207 228

Helgeland Boligkreditt AS 100 % 4.581 0 516 4.005 576 540

AS Sparebankbygg 100 % 3 11 0 10 3 1

Helgland Spb.eiend. selskap AS 100 % 7 16 1 8 14 0,4

Storgata 73 AS 100 % 3 7 0 2 9 9

MORBANK

31.12.24

Eierandel Omløpsm. Anl.mid Korts.gjeld Langs.gjeld Egenkapital Bokført verdi

Bankbygg Mo AS 99,8 % 2 206 1 130 77 97

Helgeland Boligkreditt AS 100 % 4.601 0 473 3.557 571 540

AS Sparebankbygg 100 % 2 11 0 11 2 1

Helgland Spb.eiend. selskap AS 100 % 4 17 1 8 12 0,4

Storgata 73 AS 100 % 2 8 0 2 7 1

Eierandel Inntekter Kostnader Resultat

Bankbygg Mo AS 100 % 19 18 1

Helgeland Boligkreditt AS 100 % 261 234 27

AS Sparebankbygg 100 % 3 2 1

Helgland Spb.eiend. selskap AS 100 % 5 3 2

Storgata 73 AS 100 % 3 1 1

Eierandel Inntekter Kostnader Resultat

Bankbygg Mo AS 99,8 % 18 21 -3

Helgeland Boligkreditt AS 100 % 274 251 23

AS Sparebankbygg 100 % 3 2 0

Helgland Spb.eiend. selskap AS 100 % 5 4 1

Storgata 73 AS 100 % 3 1 1

144

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

MORBANK OG KONSERN

31.12.25

31.12.24

Balanse 100 % eierandel Aksjekap Kostpris Antall aksjer Eierandel i % Bokført verdi Bokført verdi

Samarbeidende Sparebanker AS 373 513 106.718 11,47 % 553 183

SpareBank 1 SamSpar AS 16 27 105.886 11,94 % 19 9

Samarbeidende Sparebanker utvikling DA 26 18.930.225 14,81 % 26 5

Sum investering i TS og FKV 599 19 8

MORBANK OG KONSERN

31.12.25

Balanse 100 % eierandel Eiendeler Gjeld Inntekter Kostnader Resultat

Samarbeidende Sparebanker AS 2.898 1 482 2 480

SpareBank 1 SamSpar AS 87 55 148 144 4

Samarbeidende Sparebanker utvikling DA 155 0 316 312 4

Sum 3.140 56 946 458 488

Samarbeidende Sparebanker AS 11,5 % 332 0 47 0 47

SpareBank 1 SamSpar AS 11,9 % 10 7 18 17 0

Samarbeidende Sparebanker utvikling DA 14,8 % 23 0 47 46 1

Sum 366 7 111 64 48

MORBANK OG KONSERN

31.12.24

Balanse 100 % eierandel Eiendeler Gjeld Inntekter Kostnader Resultat

Samarbeidende Sparebanker AS 2.443 0 690 2 688

SpareBank 1 SamSpar AS 75 47 145 145 0

Samarbeidende Sparebanker utvikling DA 151 1 368 367 1

Sum 2.669 48 1.203 514 689

Samarbeidende Sparebanker AS 4,1 % 100 0 28 0 28

SpareBank 1 SamSpar AS 4,5 % 3 2 7 7 0

Samarbeidende Sparebanker utvikling DA 5,3 % 8 0 20 19 0

Sum 111 2 54 26 28

Samarbeidende SpareBanker AS, SpareBank 1 SamSpar AS og Samarbeidene SpareBanker Utvikling DA

SpareBank 1 Helgeland sitt eierskap i SamSpar er av strategisk karakter. Investeringen er en del SpareBank 1

Helgelands inntredene i SpareBank 1-alliansen. Ved utgangen av året har SpareBank 1 Helgeland en eierandel på 11,5 % i

Samarbeidene SpareBanker AS, 11,9 % i SpareBank 1 Samspar AS og 14,8 % i Samarbeidende SpareBanker Utvikling DA.

Foretakene er definert som felleskontrollerte virksomheter, og er således innregnet til kostpris, med påfølgende

målinger etter egenkapitalmetoden. Hvor det ikke foreligger endelige regnskapstall er det benyttet prognoser .

NOTE 27. TILKNYTTEDE OG FELLESKONTROLLERTE VIRKSOMHETER

145

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

NOTE 27.1 SPESIFIKASJON AV ÅRETS ENDRINGER I TILKNYTTEDE SELSKAP

OG FELLESKONTROLLERTE VIRKSOMHETER

NOTE 28.1 KONSERNINTERNE ELIMINERINGER / TRANSAKSJONER

MORBANK OG KONSERN

Endring balanseført verdi tilknyttet og felleskontrollert virksomhet 31.12.25 31.12.24

Balanseført verdi 1.1 198 142

Tilgang 360 34

Avgang 0 0

Ek-endringer 0 0

Resultatandel 48 22

Andre endringer -8 0

Utbytte 0 0

Balanseført verdi pr 31.12 599 198

MORBANK OG KONSERN

31.12.25 31.12.24

Resultatregnskap

Mottatte renter og kredittprovisjonsinntekter fra datterselskap 43 70

Mottatt utbytte / konsernbidrag 23 22

Innskuddsrenter til datterselskap 10 10

Husleiekostnader 25 24

Forvaltingshonorar 5 5

Balanse

Utlån til datterselskaper 583 684

Obligasjon med fortrinnsrett 0 0

Innskudd fra datterselskaper 436 424

Fordring på utbytte 27 24

Banken har strategiske investeringer i SpareBank 1 Betaling (2,66 %), leasingselskapet SpareBank 1 Finans Nord-Norge (15

%) og Eiendomsmegler 1 Nord-Norge (15 %), SpareBank 1 Regnskapshuset Nord-Norge (15 %) og SpareBank 1 Boligkreditt

(2,71 %) og Kredittbanken ASA (2,59). Disse selskapene er ikke konsolidert inn i bankens regnskap eller behandlet som

tilknyttet selskap, og er innregnet til kost med påfølgende måling til virkelig verdi. I tillegg har konsernet et indirekte

eierskap i SpareBank 1 Gruppen på 2,24 % gjennom eierposisjonen i Samarbeidene SpareBanker AS.

SpareBank 1 Helgeland definerer datterselskapene og tilknyttede selskaper som nærstående parter. Transaksjoner

mellom morbank, konsernselskaper og tilknyttede selskaper foretas i samsvar med vanlige forretningsmessige vilkår

og prinsipper. Opplysningene gis i henhold til IAS 24 ”Opplysninger om nærstående parter”. Tilittsvalgte og ansatte

låneforhold er beskrevet i note 28.2, en nærmere beskrivelse av godtegjørelser o.l. fremgår av godtegjørelsesrapporten

som er publisert på selskapets hjemmeside.

NOTE 27.2 STRATEGISKE INVESTERINGER, IKKE BETYDELIG FOR INNFLYTELSE

NOTE 28. NÆRSTÅENDE PARTER

146

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

Utdeling av utbytte til morbankens egenkapitalbeviseiere påvirker verken konsernets betalbare eller utsatte skatt.

Utsatt skatt/skattefordel er beregnet på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer ved utgangen av

regnskapsåret mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier ved bruk av gjeldsmetoden. Utsatt skatt nettoføres

når konsernet har en juridisk rett til å motregne utsatt skattefordel mot utsatt skatt i balansen .

HELGELAND BOLIGKREDITT AS (EIERANDEL 100 %)

Overførte lån per 31.12.25 utgjør totalt 4.052 (4.093) mill. kr. Obligasjoner med fortrinnsrett i boligkredittselskapet utgjør

3.471 (3.549) mill. kr hvorav 0(0) mill. kr er kjøpt av SpareBank 1 Helgeland. Driftskreditt på 1,5 mrd kr er per 31.12.25

trukket med 563 mill. kr. I tillegg har selskapet en trekkfasilitet på 1.500 mill. kr (med løpetid > ett år) gitt av SpareBank 1

Helgeland. Trekkfasiliteten skal dekke betalingsforpliktelser i sikkerhetsmassen for en rullerende 12 måneders periode,

og er i sin helhet ubenyttet. Avtalene er inngått etter prinsipp om armlengdes avstand. I konsernregnskapet er

effektene av fasilitetene eliminert.

I konsernregnskapet er effektene av fasilitetene eliminert. SBH har mottatt utbytte på 23 mill. kr i 2025.

BANKBYGG MO AS (EIERANDEL 100 %)

Bankbygg Mo As, banken flyttet tilbake til lokalene våren 2023, og er hovedkontoret i Mo i Rana leies av Bankbygg Mo

AS.

MORBANK KONSERN

31.12.24 31.12.25 (beløp i mill. kr.) 31.12.25 31.12.24

329 285 Ansatte 405 446

27 29 Styret 29 42

46 63 Forstanderskapet 93 73

402 377 Sum utlån til tillitsvalgte og ansatte 527 561

Rentesats på lån til ansatte har vært lavere enn kunderenten for 2025.

Denne lånefordelen utgjør 6,4 (6,5) mill. kr beregnet ut fra gjennomsnitt ansatteutlån for året, multiprisert med ansatterabatt.

MORBANK KONSERN

31.12.24 31.12.25 Midlertidige forskjeller: 31.12.25 31.12.24

Positive midlertidige forskjeller

7 9 Driftsmidler 8 7

0 1 Gevinst - og tapskonto 1

7 10 Sum positive midlertidige forskjeller 9 7

2 2 Utsatt skatt 2 2

Negative midlertidige forskjeller

31 10 Verdiendring rentebærende verdipapirer 10 31

0 0 Driftsmidler 6 0

15 14 Pensjonsforpliktelse 14 15

0 18 Leasingavtaler 18 8

21 17 Andre forskjeller 17 21

67 57 Sum negative midlertidige forskjeller 65 75

0 0 Fremførbart underskudd 29 29

67 57 Sum negative midlertidige fºrskjeller 93 103

17 14 Utsatt skattefordel 23 26

15 12 Netto utsatt skattefordel 21 24

NOTE 28.2 TILLITSVALGTES OG ANSATTES LÅNEFORHOLD

NOTE 29. UTSATT SKATTEFORDEL

147

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

MORBANK KONSERN

31.12.25 31.12.25

Totalt

Maskiner,

utstyr, inventar

og biler

Bygninger

og annen

fast eiendom

Bygninger

og annen

fast eiendom

Maskiner,

utstyr, inventar

og biler

Totalt

304 237 67 Anskaffelseskost per 01.01 410 243 653

12 12 0 Tilgang 7 12 19

0 1 0 Avgang

316 248 67 Anskaffelseskost per 31.12 417 255 672

272 218 54 Akk. av- og nedskrivninger per 01.01 156 231 388

10 10 0 Årets avskrivninger 11 10 21

0 0 0 Avgang akk. av- og nedskrivninger

282 228 54 Akk. av- og nedskrivning per 31.12 167 241 408

34 20 13 Bokført verdi per 31.12 250 14 264

10-33 % 3-4 % Prosentsatser for ordinære avskrivninger 3-4 % 10-33 %

3-10 år 30 år Økonomisk levetid *) 30 år 3-10 år

136 Balanseført bruksrett 31.12.25 4

170 Balanseførtverdi bruksrett 31.12.25 268

*) Økonomisk levetid for det enkelte driftsmiddel er lagt til grunn.

MORBANK KONSERN

31.12.24 31.12.24

Totalt

Maskiner,

utstyr, inventar

og biler

Bygninger

og annen

fast eiendom

Bygninger

og annen

fast eiendom

Maskiner,

utstyr, inventar

og biler

Totalt

299 234 66 Anskaffelseskost per 01.01 377 239 616

4 3 1 Tilgang 33 4 37

0 0 0 Avgang 0

303 237 67 Anskaffelseskost per 31.12 410 243 652

261 207 54 Akk. av- og nedskrivninger per 01.01 145 220 365

11 11 0 Årets avskrivninger 10 11 21

0 0 0 Avgang akk. av- og nedskrivninger

272 218 54 Akk. av- og nedskrivning per 31.12 155 231 386

32 19 13 Bokført verdi per 31.12 254 12 265

10-33 % 3-4 % Prosentsatser for ordinære avskrivninger 3-4 % 10-33 %

3-10 år 30 år Økonomisk levetid *) 30 år 3-10 år

150 Balanseført bruksrett 31.12.24 7

183 Balanseførtverdi bruksrett 31.12.24 271

*) Økonomisk levetid for det enkelte driftsmiddel er lagt til grunn.

NOTE 30. VARIGE DRIFTSMIDLER

148

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

MORBANK KONSERN

31.12.25 31.12.25

Totalt

Immaterielle

eiendeler

Goodwill Goodwill

Immaterielle

eiendeler

Totalt

108 62 46 Anskaffelseskost per 01.01 46 62 108

0 0 0 Tilgang 0 0 0

0 0 0 Avgang 0 0

108 62 46 Anskaffelseskost per 31.12 46 62 108

35 33 2 Akk. av- og nedskrivninger per 01.01 2 33 35

10 10 0 Årets avskrivninger 0 10 10

0 Avgang akk. av- og nedskrivninger

45 43 2 Akk. av- og nedskrivning per 31.12 2 43 45

63 19 44 Bokført verdi per 31.12 44 19 63

MORBANK KONSERN

31.12.24 31.12.24

Totalt

Immaterielle

eiendeler

Goodwill Goodwill

Immaterielle

eiendeler

Totalt

108 62 46 Anskaffelseskost per 01.01 46 62 108

0 0 0 Tilgang 0 0 0

0 0 0 Avgang 0 0

108 62 46 Anskaffelseskost per 31.12 46 62 108

25 23 2 Akk. av- og nedskrivninger per 01.01 2 23 25

10 10 0 Årets avskrivninger 0 10 10

0 Avgang akk. av- og nedskrivninger

35 33 2 Akk. av- og nedskrivning per 31.12 2 33 35

73 29 44 Bokført verdi per 31.12 44 29 73

NOTE 31. IMMATERIELLE EIENDELER

149

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

MORBANK KONSERN

31.12.24 31.12.25 (beløp i mill. kr.) 31.12.25 31.12.24

3 7 Diverse interimskonti 7 5

60 55 Margin derivater 102 120

11 13 Forskuddsbetalte kostnader 13 24

28 12 Utsatt skattefordel 21 24

0 16 Overtatte eiendommer 16 0

103 102 Sum andre eiendeler 159 174

MORBANK KONSERN

31.12.24 31.12.25 (beløp i mill. kr.) 31.12.25 31.12.24

414 420 Gjeld til kredittinstitusjoner uten løpetid 2 2

0 300 Andre langsiktige lån 300 0

414 720 Sum gjeld til kredittinstitusjoner 302 2

NOTE 32. ANDRE EIENDELER

NOTE 34. GJELD TIL KREDITTINSTITUSJONER

Konsernet har en ikke vesentlig beholdning av utenlandsk valuta tilgjengelig i minibank. Konsernet har ingen

transaksjoner i utenlandsk valuta av betydning, men har stilt garanti for valutalån forvaltet av valutabank på vegne av

SpareBank 1 Helgeland. Se note 2.3.1, valutarisiko.

NOTE 33. UTENLANDSK VALUTA

KONSERN OG MORBANK

150

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

MORBANK KONSERN

31.12.25 %-andel 31.12.25 %-andel

23.644

89,7 % Helgeland 23.628 87,9 %

2.492 9,5 % Norge for øvrig 2.491 9,5 %

219 0,8 % Utenfor Norge 219 0,8 %

26.355 100,0 % Sum 26.338 100,0 %

MORBANK KONSERN

31.12.24 %-andel 31.12.24 %-andel

22.253

88,7 % Helgeland 22.243 88,7 %

2.604 10,4 % Norge for øvrig 2.603 10,4 %

223 0,9 % Utenfor Norge 223 0,9 %

25.080 100,0 % Sum 25.068 100,0 %

NOTE 35.2 INNSKUDD FRA KUNDER, GEOGRAFISK FORDELING

Lov om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon m.v. av finansinstitusjoner pålegger alle sparebanker

å være medlem av Bankenes Sikringsfond. Fondet plikter å dekke tap som en innsky-ter har på innskudd i en

medlemsinstitusjon med inntil 2 mill. kr av det samlede innskudd. Innskudd fra kunder utgjør 26,3 (25,1) mrd, herav 8,9 (8,7)

mrd er innskudd fra bedriftsmarkedskunder. Andel av innskudd fra personkunder utgjør 65,9 (65,4) %. Av innskuddene er

89,7 (88,7) % innskudd fra kunder på Helgeland.

NOTE 35. INNSKUDD FRA KUNDER

NOTE 35.1 INNSKUDD FRA KUNDER FORDELT PÅ NÆRING

MORBANK KONSERN

% 31.12.24 % 31.12.25 Innskudd fordelt på næring 31.12.25 % 31.12.24 %

0,9 % 234 1,3 % 345 Forsikring og finansielle foretak 345 1,3 % 234 0,9 %

7,0 % 1.751 6,9 % 1.812 Fylkeskommuner og kommuner 1.812 6,9 % 1.751 7,0 %

1,5 % 386 1,7 % 443 Jord- og skogbruk 443 1,7 % 386 1,5 %

3,2 % 795 3,4 % 890 Fiske og havbruk 890 3,4 % 795 3,2 %

1,2 % 295 1,1 % 299 Industri og bergverk 299 1,1 % 295 1,2 %

4,0 % 1.000 3,7 % 979 Bygg, anlegg og kraft 979 3,7 % 1.000 4,0 %

2,4 % 611 2,0 % 530 Varer, hotell og restaurant 530 2,0 % 611 2,4 %

10,8 % 2.717 11,1 % 2.925 Transport og tjenesteytende næringer 2.925 11,1 % 2.717 10,8 %

3,5 % 888 3,0 % 788 Eiendomsdrift 770 2,9 % 876 3,5 %

34,6 % 8.677 34,2 % 9.012 Næring 8.994 34,1 % 8.665 34,6 %

65,4 % 16.403 65,8 % 17.344 Personmarked 17.344 65,9 % 16.403 65,4 %

100,0 % 25.080 100 % 26.356 Sum 26.338 100 % 25.068 100,0 %

151

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

MORBANK KONSERN

31.12.24 31.12.25 31.12.25 31.12.24

11.129 12.275 Ordinære vilkår uten oppsigelse uten avtalt løpetid 12.258 11.117

11.474 11.628 Spesielle vilkår kundeinnskudd uten avtalt løpetid 11.628 11.474

1.914 2.012 Spesielle vilkår kundeinnskudd med avtalt løpetid 2.012 1.914

563 440 Likviditetsinnskudd kunder med avtalt løpetid 440 563

25.080 26.355 Sum innskudd fra og gjeld til kunder 26.338 25.068

MORBANK KONSERN

31.12.24 31.12.25 31.12.25 31.12.24

4.320 4.737 Obligasjonslån 8.227 7.879

0 0 Egne obligasjoner 0 0

4.320 4.737 Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 8.227 7.879

All verdipairgjeld er i norske kroner.

NOTE 35.3 INNSKUDD FRA KUNDER, ULIKE INNSKUDDSFORMER

NOTE 36 GJELD STIFTET VED UTSTEDELSE AV VERDIPAPIRER

KONSERN

31.12.25

Forfall Verdipapirgjeld Egenbeholdning Netto pålydende

Obligasjonslån fast 2026 500 0 500

Obligasjonslån, frn 2026 200 0 200

Obligasjonslån frn. 2027 1.000 0 1.000

Obligasjonslån, fast rente 2028 500 0 500

Obligasjonslån frn. 2028 500 0 500

Obligasjonslån, fast rente 2029 500 0 500

Obligasjonslån frn. 2029 1500 0 1.500

Obligasjonslån frn. 2030 2000 0 2.000

Obligasjonslån frn. 2031 1000 0 1.000

Obligasjonslån, fast rente 2032 500 0 500

Sum obligasjonslån 8.200 0 8.200

152

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

KONSERN

31.12.24

Forfall Verdipapirgjeld Egenbeholdning Netto pålydende

Obligasjonslån frn. 2025 1.076 0 1.076

Obligasjonslån frn. 2026 500 0 500

Obligasjonslån, fast rente 2026 500 0 500

Obligasjonslån frn. 2027 1.000 0 1.000

Obligasjonslån, fast rente 2028 500 0 500

Obligasjonslån frn. 2028 500 0 500

Obligasjonslån, fast rente 2029 500 0 500

Obligasjonslån frn. 2029 1.000 0 1.000

Obligasjonslån frn. 2030 1.800 0 1.800

Obligasjonslån, fast rente 2032 500 0 500

Sum obligasjonslån 7.876 0 7.876

Spesifikasjon av obligasjonslån

MORBANK

31.12.25

Forfall Verdipapirgjeld Egenbeholdning Netto pålydende

Obligasjonslån fast 2026 500 0 500

Obligasjonslån, frn 2026 200 0 200

Obligasjonslån frn. 2027 1.000 0 1.000

Obligasjonslån, fast rente 2028 500 0 500

Obligasjonslån frn. 2029 1000 0 1.000

Obligasjonslån frn. 2030 1000 0 1.000

Obligasjonslån frn. 2031 500 0 500

Sum obligasjonslån 4.296 0 4.700

MORBANK

31.12.24

Forfall Verdipapirgjeld Egenbeholdning Netto pålydende

Obligasjonslån frn. 2025 296 0 296

Obligasjonslån frn. 2026 500 0 500

Obligasjonslån, fast rente 2026 500 0 500

Obligasjonslån frn. 2027 1.000 0 1.000

Obligasjonslån, fast rente 2028 500 0 500

Obligasjonslån frn. 2029 500 0 500

Obligasjonslån frn.

2030 1000 0 1.000

Sum obligasjonslån 4.296 0 4.296

Finansiering

Likviditetsrisikoen reduseres gjennom å spre verdipapirgjelden på ulike- markeder, innlånskilder, instrumenter og

løpetider. Konsernets andel av langsiktig funding per 31.12.25 var 91,8 (83,6) %.

Obligasjoner med fortrinnsrett inngår i verdipapirgjeld i konsernet med 3,5 (3,4) mrd. kr. LTV i sikkerhetsmassen 51 (51) %.

Innskudd er viktig finansieringskilde og konsernet har god innskuddsdekning .

153

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

MORBANK KONSERN

31.12.24 31.12.25 31.12.25 31.12.24

4.296 4.700 Obligasjonslån 8.201 7.877

-4 3 Verdijustering -42 -56

29 34 Påløpte renter 67 58

4.320 4.737 Sum verdipapirgjeld 8.227 7.879

KONSERN

Endring i verdipapirgjeld totalt 31.12.24 Emittert Forfalt/innløst Øvr.endringer 31.12.25

Obligasjonslån, nominell verdi 7.876 2.285 -1.961 1 8.202

Verdijustering -56 14 -42

Påløpte renter 58 9 67

Totalt 7.878 1 8.227

KONSERN

Endring i verdipapirgjeld totalt 31.12.23 Emittert Forfalt/innløst Øvr.endringer 31.12.24

Obligasjonslån, nominell verdi 6.099 5.011 -3.234 0 7.876

Verdijustering -30 -26 -56

Påløpte renter 30 28 58

Totalt 6.099 1 7.878

KONSERN

Endring i verdipapirgjeld amortisert kost 31.12.24 Emittert Forfalt/innløst Øvr.endringer 31.12.25

Obli. amortisert kost nominell verdi 5.876 2.285 -1.961 1 6.201

Påløpte renter 42 17 59

Totalt 5.918 18 6.260

KONSERN

Endring i verdipapirgjeld amortisert kost 31.12.23 Emittert Forfalt/innløst Øvr.endringer 31.12.24

Obli., amortisert kost nominell verdi 4.483 4.511 -3.104 -14 5.876

Påløpte renter 14 28 42

Totalt 4.497 14 5.918

KONSERN

Endring i verdipapirgjeld sikring 31.12.24 Emittert Forfalt/innløst Øvr.endringer 31.12.25

Obligasjonslån sikring, nominell verdi 2.000 0 0 3 2.003

Verdijustering -56 14 -42

Påløpte renter 16 -9 7

Totalt 1.960 8 1.968

154

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

MORBANK

Endring i verdipapirgjeld amortisert 31.12.24 Emittert Forfalt/innløst Øvr.endringer 31.12.25

Obl.,amortisert kost nominell verdi 3.295 1.375 -971 1 3.700

påløpte renter 29 4 33

Totalt 3.324 3.733

KONSERN

Endring i verdipapirgjeld sikring 31.12.23 Emittert Forfalt/innløst Øvr.endringer 31.12.24

Obligasjonslån, sikring nominell verdi 1.616 500 -130 14 2.000

Verdijustering -30 -26 -56

Påløpte renter 16 0 16

Totalt 1.602 -12 1.960

MORBANK

Endring i verdipapirgjeld sikring 31.12.24 Emittert Forfalt/innløst Øvr.endringer 31.12.25

Obligasjonslån, sikring 1.000 1 1.001

Verdijustering -4 7 3

Påløpte renter 0 1 1

Totalt 996 9 1.005

MORBANK

Endring i verdipapirgjeld sikring 31.12.23 Emittert Forfalt/innløst Øvr.endringer 31.12.24

Obligasjonslån, sikring 1.120 0 -130 10 1.000

Verdijustering 13 -17 -4

Påløpte renter 11 -11 0

Totalt 1.144 -18 996

MORBANK

Endring i ansvarlig lån 31.12.24 Emittert Forfalt/innløst Øvr.endringer 31.12.25

Obl.,amortisert kost nominell verdi 450 450

Verdijustering -1 -1

påløpte renter 3 3

Totalt 452 - - 0 452

155

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

MORBANK KONSERN

31.12.24 31.12.25 31.12.25 31.12.24

32 32 Annen kortsiktig gjeld 32 11

153 134 Betalbar skatt 134 160

185 166 Sum annen gjeld 166 171

24 25 Påløpte feriepenger og arbeidsgiveravgift 25 24

166 153 Leieforplktelser 17 20

21 35 Andre påløpte kostnader 30 21

211 213 Sum påløpte kostnader og forskuddsbetalte inntekter 72 65

15 14 Netto pensjonsforpliktelser (note 12) 14 15

7 16 Avsetning til tap på ubenyttet kreditt, innvilget ikke diskonterte lån og garantier 16 7

22 30 Sum påløpte forpliktelser 30 22

418 409 Sum andre forpliktelser 268 258

NOTE 37. ANDRE FORPLIKTELSER

NOTE 38. UBENYTTEDE TREKKFASILITETER

MORBANK OG KONSERN

31.12.25 31.12.24

Kortsiktig trekkfasilitet, 1år

900 900

Sum ubenyttede trekkfasiliteter 900 900

Konsernets samlede likviditetsreserver vurderes å være tilfredsstillende.

MORBANK OG KONSERN

Konsernet har i tillegg:

31.12.25 31.12.24

Overskuddslikviditet i Norges Bank pr 31.12

79 110

Obligasjoner til flytende rente; rente fastsettes forskuddsvis for 3 måneder av gangen. Konsernets obli-gasjoner til-

bakebetales ved forfall, dersom avtale tillater det og konsernet ønsker det kan lånet tilbake-betales tidligere. Konser-

net har ikke misligholdt lånte midler i løpet av regnskapsåret. Det gjelder både hovedstol, betaling av renter og/eller

innløsningsbeløp.

Pantstillelser

Oversikt over konsernets pantstillelser fremkommer av note 43.

Forpliktende avtaler om anskaffelser av eiendom, anlegg og utstyr.

Konsernet har ikke inngått vesentlige forpliktende avtaler om anskaffelse av eiendom, anlegg og utstyr.

Rettstvister

Konsernet er ikke involvert i rettstvister som vurderes å ha betydning for konsernets soliditet eller lønnsomhet.

156

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

NOTE 39. ANSVARLIG KAPITAL OG FONDSOBLIGASJON

MORBANK OG KONSERN

Instrument Opptaksår Pålydende Rente Innløsningsrett Forfall 31.12.25 31.12.24

Ansvarlig lån 2023 MNOK 200 3 mnd. Nibor+195 bp Call 11.04.2033 16.08.2033 200 200

Ansvarlig lån 2023 MNOK 150 3 mnd. Nibor+245 bp Call 16.02.2034 16.02.2034 150 150

Ansvarlig lån 2024 MNOK 100 3 mnd.Nibor+250 bp Call 05.03.2025 11.04.2035 100 100

Fondsobligasjon 2021 MNOK 300 3 mnd.Nibor+250 bp Call 14.09.2031 01.12.2099 300 300

Fondsobligasjon 2021 MNOK 100 3 mnd.Nibor+260 bp Call 14.09.2031 01.12.2099 100 100

850 850

157

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

MORBANK KONSERN

31.12.24 31.12.25 31.12.25 31.12.24

5.197 5.377 Sum balanseført egenkapital 5.412 5.222

-398 -398 Annen godkjent kjernekapital (FO) -398 -398

-63 -63 Fradrag investering i SpareBank 1 Betaling -63 -63

0 -91 Fradrag øvrige eierandeler i finansinstitusjoner -100 0

-8 -9 Fradrag forsvarlig verdsettelse -11 -9

0 0 Fradrag andel resultat som ikke medregnes i ren kjernekapital 0 0

-66 -200 Fradrag immaterielle eiendeler -200 -66

-279 -259 Fradrag avsatt utbytte klassifisert som egenkapital -259 -279

-6 -2 Andre fradrag -2 -5

Effekt av forholdsmessig konsolidering på ren kjernekapital -122 -146

4.377 4.355 Sum ren kjernekapital 4.257 4.256

0 0 Fradrag eierandeler i finansinstitusjoner

398 398 Annen godkjent kjernekapital (FO) 398 398

Effekt av forholdsmessig konsolidering på kjernekapital 53 55

4.776 4.753 Sum kjernekapital 4.708 4.709

450 452 Ansvarlig lånekapital 452 450

0 0 Fradrag eierandeler i finansinstitusjoner 0 0

Effekt av forholdsmessig konsolidering på tilleggskapital 67 76

450 452 Sum tilleggskapital 519 525

5.225 5.205 Sum netto ansvarlig kapital 5.227 5.234

20.544 20.342 Risikovektet balanse 23.768 23.905

21,28 % 21,41 % Ren kjernekapitaldekning i % 17,91 % 17,80 %

23,21 % 23,37 % Kjernekapitaldekning i % 19,81 % 19,70 %

25,40 % 25,59 % Totalkapitaldekning i % 21,99 % 21,90 %

14,00 % 14,00 % Minstekrav ren kjernekapital inkl. bufferkrav og pilar II tillegg i % 15,01 % 15,24 %

15,50 % 15,50 % Minstekrav kjernekapitaldekning inkl. bufferkrav og pilar II tillegg i % 16,85 % 17,15 %

17,50 % 17,50 % Minstekrav kapital inkl. bufferkrav og pilar II tillegg i % 19,30 % 19,70 %

3.601 3.560 Minimumskrav ansvarlig kapital inkl. bufferkrav og pilar II tillegg 4.587 4.709

1.625 1.645 Tilgjengelig ansvarlig kapital etter bufferkrav og pilar II tillegg 640 525

40.432 40.229 Uvektet beregningsgrunnlag 53.409 51.310

11,8 % 11,8 % Uvektet kjernekapital (LR) 8,8 % 9,2 %

NOTE 40. KAPITALDEKNING

Per 31.12.25 er lovbestemt minstekrav for ren kjernekapitaldekning på 14,0 %. Banken har et Pilar 2 tillegg på 1,8 %.

Måltalltallet for ren kjerne- og totalkapitaldekning er på 1,0 prosentpoeng over regulatoriske krav, på nåværende

tidspunkt utgjør dette henholdsvis 16,01 %, og 20,30 %. Konsernets uvektedede beregningsgrunnlag utgjør 53.409 noe

som utgjør en uvektet kjernekapital på 8,8 % ved utgangen av året.

SpareBank 1 Helgeland har benytter standardmetoden for beregning av kredittrisiko og operasjonell risiko. Per 31.12.25

inngår SpareBank 1 Boligkreditt, Kredittbanken ASA og SpareBank 1 Finans Nord-Norge inkludert i den forholdsmessige

konsolideringen, i tillegg til de foretak som konsoliders i finansregnskapet.

158

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

MORBANK KONSERN

31.12.24 31.12.25 Beregningsgrunnlag 31.12.25 31.12.24

3 13 Stater og sentralbanker 13 3

229 290 Lokale og regionale myndigheter 290 229

483 760 Institusjoner 310 286

1.945 1.842 Foretak 1.828 1.948

2.060 614 Massemarkedsengasjementer 621 2.091

10.192 11.246 Engasjementer med pant i eiendom 12.251 11.526

426 1.279 Forfalte engasjementer 1.279 428

580 309 Obligasjoner med fortrinnsrett 234 232

283 0 Høyrisikoengasjement 0 283

0 0 Andeler i verdipapirfond 0 0

1.918 2.222 Egenkapitalposisjoner 1.440 1.271

267 245 Øvrige engasjementer 354 391

18.387 18.820 Beregningsgrunnlag kredittrisiko 18.618 18.688

2.168 1.512 Bergningsgrunnlag operasjonell risiko 1.651 2.227

19 9 CVA tillegg 15 28

0 0 Andre fradrag/tillegg i bergningsgrunnlaget 0 0

20.575 20.342 Risikovektet balanse 20.284 20.943

Forholdsmessig andel bergningsgrunnlag samarbeidende grupper 4.349 3.742

Fradrag intern eliminering samarbeidende grupper -865 -780

Risikovektet balanse etter forholdsmessig konsolidering 23.768 23.905

NOTE 41. EGENKAPITALBEVIS

159

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

NOTE 41.1 FORDELING AV EGENKAPITALBEVIS

MORBANK

31.12.25

Egenkapitalbeviseiere Egenkapitalbevis

Fordeling etter antall egenkapitalbevis Antall Andel % Antall Andel %

1 –1 000 2.286 63,9 % 722.861 2,7 %

1 001 –10 000 871 26,6 % 2.483.730 9,2 %

10 001 –50 000 88 2,7% 1.662.829 6,2 %

50 001 –100 000 10 0,3 % 772.505 2,9 %

> 100 001 16 0,5 % 21.358.205 79,1 %

Sum 3.271 100 % 27.000.130 100 %

MORBANK

31.12.24

Egenkapitalbeviseiere Egenkapitalbevis

Fordeling etter antall egenkapitalbevis Antall Andel % Antall Andel %

1 –1 000 2.187 70,7 % 666.778 2,5 %

1 001 –10 000 796 25,7 % 2.392.270 8,9 %

10 001 – 50 000 87 2,8 % 1.762.611 6,5 %

50 001 –100 000 8 0,3 % 624.143 2,3 %

> 100 001 17 0,5 % 21.554.328 79,8 %

Sum 3.095 100 % 27.000.130 100 %

Omsetning av helgelands sparebanks egenkapitalbevis

Kurs per 31.12.25 var kroner 183 (145) per egenkapitalbevis.

Sparebankstiftelsen Helgeland er største eier med 28,1 % av egenkapitalbevisene i HELG.

Marketmaking-avtale

SpareBank 1 Helgeland har inngått marketmaking-avtale vedrørende handel av egenkapitalbevis. Formålet med avtalen

er å sikre likviditet og jevne ut tilbud/etterspørsel, samt å bidra til markedsføringen av egenkapitalbevisene. Videre

innebærer avtalen at forskjellen mellom kjøper og selgernotering skal søkes holdt til maksimalt fire prosentpoeng, dog

avrundet til det naturlige beløp. Forskjellen kan likevel holdes mindre dersom markedsinteressen tilsier det. Kursfastset-

telsen skal til enhver tid gjenspeile markedets vurdering.

Avkastning og utbyttepolitikk

Det er et prioritert område å utøve en god egenkapitalforvalting bl.a. ved å utøve en eierpolitikk som bidrar til å skape

bedre likviditet i egenkapitalbeviset. Banken ønsker å holde en åpen dialog med egenkapitalbeviseiere og øvrige ak-

tører i markedet. Det er bankens vurdering at korrekt og relevant informasjon til rett tid skaper tillit og forutsigbarhet

og bidrar til riktig prising av SpareBank 1 Helgelands egenkapitalbevis. Ved hendelser som medfører informasjonsplikt

vil meldinger bli sendt Oslo Børs, og etterpå bli lagt ut på bankens egne hjemmesider. Banken har vært børsnotert

siden 2000, og har fulgt de krav til rapportering og informasjon som børsen krever av noterte selskaper. Bankens ticker

er HELG. Styret har foreslått en utdelingsgrad på 60 (50,0) % av utbyttegrunnlaget. Tidsvektet eierbrøk på 79,9 % per

31.12.25 og 79,9 % per 31.12.24 .

160

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

NOTE 41.2 EGENKAPITALBEVISKAPITAL

NOTE 41.3 DE 20 STØRSTE EIERNE

Bankens utbyttepolitikk tilsier at halvparten eller mer av eierandelskapitalens andel av overskuddet utbetales som ut-

bytte, og halvparten eller mer av grunnfondskapitalens andel av overskuddet utbetales som gaver eller overføres til stif-

telse(r). Resterende del av overskuddet overføres henholdsvis utjevningsfondet og grunnfondet. Banken har en strategi

om en langsiktig og forutsigbar utbyttepolitikk.

Egenkapitalbeviskapitalen utgjør 258 (258) mill. kr og er fordelt på 3.271 eiere.

MORBANK

Per 31.12.25 Antall %-andel Antall %-andel

Sparebankstiftelsen Helgeland 7.588.922 28,1 % U.S. Bank National Association 185.587 0,7 %

SpareBank 1 Nord-Norge 5.397.325 20,0 % Nima Invest AS 171.614 0,6 %

Skandinaviska Enskilda Banken AB 2.194.108 8,1 % Lamholmen Invest AS 168.850 0,6 %

J.P. Morgan SE 1.613.536 6,0 % J.P. Morgan SE 131.000 0,5 %

VPF Eika egenkapitalbevis 1.339.501 5,0 % Intertrade shipping AS 120.500 0,4 %

Spesialfondet Borea utbytte 693.052 2,6 % Nervik Ann Kristin 120.000 0,4 %

J.P. Morgan SE 635.794 2,4 % Borea nordisk utbytte vp fond 98.839 0,4 %

Kommunal Landspensjonskass 441.971 1,6 % Hejellegjerde invest AS 92.308 0,3 %

MP Pensjon PK 343.399 1,3 % Sparebank 1 Helgeland 83.109 0,3 %

Catilina Invest AS 213.046 0,8 % KBC Bank NV 82.334 0,3 %

Sum 10 største eiere 20.423.590 75,6 % Sum 20 største eiere 21.823.822 80,8 %

Banken har utstedt totalt 27.000.130 stk egenkapitalbeveis pålydende kr 10,-

MORBANK

Per 31.12.24 Antall %-andel Antall %-andel

Sparebankstiftelsen Helgeland 7.588.922 28,1 % Lamoholmen invest AS 211.850 0,8 %

SpareBank 1 Nord-Norge 5.397.325 20,0 % Skandinaviska Enskilda Banken AB 188.552 0,7 %

Skandinaviska Enskilda Banken AB 2.194.108 8,1 % U.S Bank National Association 188.222 0,7 %

J.P. Morgan SE 1.650.566 6,1 % Nima Invest AS 171.614 0,6 %

VPF Eika egenkapitalbevis 1.337.249 5,0 % J.P. Morgan SE 130.000 0,5 %

J.P. Morgan SE 649.728 2,4 % Intertrade Shipping AS 120.500 0,4 %

Spesialfondet Borea utbytte 547.676 2,0 % Nervik Ann Kristin 120.000 0,4 %

Kommunal Landspensjonskasse 441.971 1,6 % Sparebank 1 Helgeland 94.596 0,4 %

MP Pensjon PK 363.399 1,3 % Hjellegjerde Invest AS 92.308 0,3 %

Catilina Invest AS 252.646 0,9 % KBC Bank NV 82.590 0,3 %

Sum 10 største eiere 20.423.590 75,6 % Sum 20 største eiere 21.823.822 80,8 %

Banken har utstedt totalt 27.000.130 stk egenkapitalbeveis pålydende kr 10,-

161

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

MORBANK

Grunnlag for beregning av utbytte 31.12.25 31.12.24

EK i balansen (ikke omarbeidet) 5.377 5.197

Fondsobligasjon -398 -398

Avsatt utbytte og gaver klassifisert som egenkapital -249 -285

Sum justert egenkapital 4.730 4.514

Egenkapitalbeviskapital 270 270

Overkursfond 1.505 1.505

Andel fond for vurderingsforskjeller 45 18

Utjevningsfond 1.971 1.831

Sum 3.779 3.624

Utbyttebrøk 01.01. 79,9 79,9

Veid gjennomsnitt 79,9 79,9

Utbyttebrøk 31.12. 79,9 79,9

Beregning av utbytte:

Årsresultat morbank 498 569

Renter FO -30 -22

Overført fond for urealiserte gevinster og OCI -36 -6

Utbyttegrunnlag 432 540

Utbytte i mill. kr 207 228

Utjevningsfond mill. kr 138 204

Resultat per egenkapitalbevis i kroner morbank 13,8 (14,0) 16,2 (16,2)

Herav kontantutbytte i kroner 7,67 8,43

*Herav til utjevningsfond i kroner 5,11 7,55

NOTE 41.4 UTBYTTE

NOTE 41.5 NØKKELTALL EGENKAPITALBEVIS

MORBANK KONSERN

31.12.24 31.12.25 31.12.25 31.12.24

145 183 Børskurs 183 145

8,9 13,0 P/E (børskurs 31.12 dividert på fortjeneste per egenkapitalbevis) 13,0 8,9

1,0 1,23 P/B (børskurs 31.12 dividert på bokført EK per egenkapitalbevis) 1,23 1,0

79,9 79,9 Egenkapitalbevisprosent 31.12 79,9 79,9

142 149 Egenkapital per egenkapitalbevis, i kroner 149 145

16,2 14,0 Resultat per egenkapitalbevis, i kroner 14,0 16,2

162

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

NOTE 42. GARANTIANSVAR FORDELT PÅ GARANTITYPE

NOTE 43. PANTSTILLELSER

MORBANK KONSERN

31.12.24 31.12.25 31.12.25 31.12.24

117 158 Betalingsgarantier 158 117

114 175 Kontraktsgarantier 175 114

43 55 Lånegarantier 55 43

33 33 Annet garantiansvar 33 33

307 421 Sum garantiansvar * 421 307

*) Justering til virkelig verdi er ikke innarbeidet i balansen, da verdiendring ikke er av vesentlig verdi.

MORBANK KONSERN

31.12.24 31.12.25 31.12.25 31.12.24

Obligasjoner er stillet som sikkerhet for

599 624 D-lån i Norges Bank 624 599

599 624 Sum pantstillelser 624 599

Det ble betalt inn til innskuddsgarantifondet og krisefondet 20 mill. kr i 2025 og 16,0 mill. kr i 2024.

NOTE 44. HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN

Det har ikke vært vesentlige hendelser etter balansedagen som påvirker regnskapet. Det er foreslått å dele ut

kontantutbytte på 207 (228) mill. kr av årets resultat til egenkapitalbeviseierne i SpareBank 1 Helgeland. Videre er det

foreslått å sette av 53 (57) mill. kr til gavefond / gavestiftelse. Forslaget er ikke vedtatt på balansedagen (31.12) og

postene er derfor ikke ført som gjeld, men inngår i egenkapitalen.

KONSERN OG MORBANK

163

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

NOTE 45. BALANSEN SPLITTET I KORTSIKTIGE OG LANGSIKTIGE POSTER

MORBANK KONSERN

31.12.24 31.12.25 31.12.25 31.12.24

Eiendeler

124 94 Kontanter og fordringer på sentralbanker 94 124

1.753 1.813 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 1.250 1.220

3.129 3.280 Utlån til og fordringer på kunder 4.772 3.887

1.317 1.432 Sertifikater, obligasjoner og aksjer 1.480 1.367

103 102 Andre eiendeler 159 174

6.576 6.721 Sum kortsiktige eiendeler 7.755 6.777

24.274 24.858 Utlån til og fordringer på kunder 27.397 27.456

30 17 Finansielle derivater 17 30

4.074 4.861 Sertifikater, obligasjoner og aksjer 4.965 4.174

198 599 Investeringer i tilknyttede selskaper 599 198

648 778 Investeringer i datterselskaper 0 0

73 63 Immaterielle eiendeler 63 73

182 170 Varige driftsmidler holdt for salg 268 271

29.329 31.346 Sum langsiktige eiendeler 33.309 32.196

35.905 38.067 Sum totale eiendeler 41.064 38.973

Gjeld og egenkapital

414 415 Gjeld til kredittinstitusjoner 0 2

24.517 25.915 Innskudd fra og gjeld til kunder 25.898 24.505

296 692 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 692 1.076

418 409 Andre forpliktelser 268 258

25.645 27.431 Sum kortsiktig gjeld 26.858 25.841

0 305 Gjeld til kredittinstitusjoner 302 0

563 440 Fastrenteinnskudd 440 563

4.477 4.497 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 7.987 7.255

23 16 Finansielle derivater 65 92

5.062 5.259 Sum langsiktig gjeld 8.794 7.910

30.707 32.690 Sum gjeld 35.652 33.751

3.594 3.734 Sum eierandelskapital 3.734 3.594

904 940 Sum grunnfondskapital 940 904

699 703 Sum øvrig egenkapital 738 724

5.197 5.377 Sum egenkapital 5.412 5.222

- - Ikke kontrollerende interesser 0 0

35.905 38.067 Sum gjeld og egenkapital 41.064 38.973

164

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

NOTE 46. RESULTAT I PROSENT AV GJENNOMSNITTLIG FORVALTNINGSKAPITAL

MORBANK KONSERN

31.12.24 31.12.25 31.12.25 31.12.24

6,03 5,66 Renteinntekter og lignende inntekter 5,74 6,10

3,21 3,24 Rentekostnader og lignende kostnader 3,41 3,41

2,82 2,42 Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter² 2,33 2,69

0,55 0,54 Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester 0,50 0,51

0,05 0,05 Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester 0,04 0,04

0,03 0,03 Andre driftsinntekter 0,02 0,02

0,53 0,52 Netto provisjonsinntekter og andre driftsinntekter 0,48 0,49

0,18 0,21 Utbytte 0,13 0,11

0,06 0,11 Netto resultat fra felleskontrollerte virksomheter 0,10 0,06

0,04 0,01 Netto resultat fra andre finansielle investeringer og forpliktelser 0,01 0,03

0,28 0,32 Netto resultat fra finansielle eiendeler og forpliktelser 0,25 0,20

0,57 0,59 Personalkostnader 0,54 0,53

0,66 0,64 Andre driftskostnader 0,59 0,60

1,24 1,23 Sum driftskostnader 1,14 1,13

2,39 2,04 Resultat før tap 1,92 2,24

0,29 0,33 Nedskrivninger på utlån, garantier m.v. 0,30 0,27

2,10 1,71 Resultat før skatt 1,62 1,97

0,47 0,37 Skatt på ordinært resultat 0,36 0,46

2,58 1,34 Resultat etter skatt 1,26 1,52

165

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

Apm (alternative performance measures)

I styrets beretning og i regnskapspresentasjoner benytter SpareBank 1 Helgeland alternative resultatmål eller APM

(alternative performance measures ) med det formål å gi et rettvisende bilde av bankens økonomiske utvikling og

stilling, for å siker riktig informasjon. Nøkkeltall som er regulert i IFRS eller annen lovgivning er ikke definert som

APM. Tilsvarende gjelder for ikke-finansiell informasjon. APM’er som er presentert som en del av regnskapsdelen av

rapportene, er i utgangspunktet unntatt fra retningslinjene for APM’er, men inkluderes i oversikten under i den grad de

ikke er definert i regnskapet. Bakgrunnen for å presentere justerte resultater er å få frem den underliggende driften på

en bedre måte og er ikke ment å erstatte den ordinære rapporteringen.

Definisjoner nøkkeltall:

1) Egenkapitalavkastning. Årsak til bruk: Nøkkeltallet angir avkastningen på konsernets egenkapital. Nøkkeltallet

reflekterer konsernets evne til å omsette kapitalen til lønnsom virksomhet. Definisjon: Egenkapitalavkastningen

(totalresultat etter skatt) beregnes ved å dividere periodens resultat/resultat for regnskapsåret med

gjennomsnittlige egenkapital siste året. Ved opplysninger om egenkapitalavkastning for mer enn en periodens

resultat blir periodens resultat annualisert.

2) Nettorente. Årsak til bruk: Rentenetto er et normalt nøkkeltall innenfor bank/finans og reflekterer bankens netto

renteinntekter i prosent av gjennomsnittlige forvaltningskapital. Definisjon: Rentenetto er differansen mellom

brutto renteinntekter og rentekostnader – netto renteinntekter i resultatsammendraget. Netto renteinntekter er i

delårsrapportene annualisert

3) Kostnadsprosent: Årsak til bruk: Kostnadsprosent er et normalt nøkkeltall innenfor bank/finans. Nøkkeltallet

reflekterer hvor effektivt banken/konsernet drives. Definisjon: Kostnadsprosenten reflekterer bankens/konsernets

evne til å omsette sine driftskostnader til inntektservervelse. Kostnadsprosenten beregnes ved å dividere sum

driftskostnader på sum inntekter

4) Brutto utlån konsern (inkl. overføring til boligkredittforetak): Årsak til bruk: banken eier Helgeland Boligkreditt 100

% og nøkkeltall reflekterer bankens totale utlånsvolum. Definisjon: Utlånsvolum inkl. overført fra boligkredittforetaket.

5) Innskuddsdekning. Årsak til bruk: Innskuddsdekning er et normalt nøkkeltall innenfor bank/finans. Nøkkeltallet

viser andelen av bankens utlånsvirksomhet som finansieres av innskudd fra kunder. Definisjon: Innskuddsdekningen

reflekterer bankens evne til å finansiere utlån til kunder gjennom innskudd fra kunder. Innskuddsdekningen beregnes

ved å dividere sum innskudd fra kunder på brutto utlån, ekskl. overføring til kredittforetak i morbanken og inkl.

overføring til kredittforetak i konsernet.

6) Utlånsvekst siste 12 mnd. (inkl. overføring boligkredittforetak): Årsak til bruk: Utlånsvekst siste 12 måneder

er et normalt nøkkeltall innenfor bank/finans. Nøkkeltallet reflekterer aktiviteten og veksten i bankens

utlånsvirksomhet. I konsernet inngår overføringer fra boligkredittforetaket, i morbanken er vekst ekskl. volum

kredittforetaket. Definisjon: Utlånsveksten beregnes ut fra tilsvarende periode i fjor til i år. I konsernet inngår volum

boligkredittforetaket, mens morbanken er ekskl. volum kredittforetaket.

7) Innskuddsvekst siste 12 mnd. Årsak til bruk: Innskuddsvekst siste 12 måneder er et normalt nøkkeltall innenfor bank/

finans. Nøkkeltallet reflekterer aktiviteten og veksten i bankens innskuddsvirksomhet. Definisjon: Innskuddsvekst

siste 12 måneder reflekterer innskuddsveksten i balansen fra tilsvarende periode i fjor til i år.

8) Forvaltningskapital. Årsak til bruk: Nøkkeltallet reflekterer bankens totale eiendeler. Definisjon: Summen av

eiendeler i balansen.

9) Vekst siste 12 mnd. i forvaltningskapital. Årsak til bruk: Nøkkeltallet reflekterer veksten i bankens totale eiendeler

inkludert overført til kredittforetaket i konsernet og ekskl. volum overført til kredittforetaket i morbanken.

Definisjon: Vekst eiendeler i balansen beregnes ut fra tilsvarende periode i fjor til i år.

10) Gjennomsnittlig forvaltningskapital. Årsak til bruk: Flere nøkkeltall beregnes av snitt forvaltningskapital.

Definisjon: Veid gjennomsnitt av forvaltningskapital gjennom året.

11) Egenkapital ekskl. hybridkapital. Årsak til bruk: Nøkkeltallet reflekterer en del av bankens kapital som tilhører

eierne ekskludert hybridkapital (fondsobligasjoner). Definisjon: Differansen mellom bankens egenkapital (opptjent

og innskutt egenkapital) og bankens hybridkapital (fondsobligasjoner).

12) Tapsprosent utlån. Årsak til bruk: Nøkkeltallet reflekterer en resultatført tapskostnad som funksjon av brutto utlån

på balansetidspunktet. Definisjon: Periodens tapsavsetninger på utlån og garantier dividert på brutto utlån som

vises i prosent. Ved opplysninger av tapsprosent utlån for kortere perioder enn hele regnskapsår blir resultatført

tapskostnad annualisert.

13) Misligholdte engasjement. Årsak til bruk: Nøkkeltallet angir hvor mye misligholdte engasjement over 90 dager

banken til enhvert tid har.

14) Tapsutsatte engasjement. Årsak til bruk: Nøkkeltallet angir hvor mye tapsutsatte engasjement som ikke er

misligholdt banken til envher tid har.

166

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

15) Netto misligholdte og tapsutsatte engasjement i % av brutto utlån. Årsak til bruk: Nøkkeltallet angir bankens

hvor mye netto misligholdte og tapsutsatte engasjement utgjør av brutto utlån. Definisjon: Netto misligholdte og

tapsutsatte engasjement, er brutto misligholdte og tapsutsatte engasjement, fratrukket nedskrivninger på disse

engasjementene, dividert på brutto utlån.

16) Resultat per egenkapitalbevis. Årsak til bruk: Nøkkeltallet gir leserne informasjon om inntjeningen per

egenkapitalbevis. Definisjon: Egenkapitalbeviseiernes andel av resultatet er beregnet som resultat før øvrige

resultatposter fordelt i forhold til gjennomsnittlig antall egenkapitalbevis i perioden.

17) Bokført egenkapital per egenkapitalbevis. Årsak til bruk: Nøkkeltallet gir informasjon om verdien av den bokførte

egenkapitalen per egenkapitalbevis. Definisjon: Egenkapitalbeviseierens andel av egenkapitalen dividert på antall

egenkapitalbevis.

18) Egenkapitalbevisbrøk. Årsak til bruk: grunnlag for beregning av utbytte. Definisjon: Egenkapitalbeviseiernes andel

av egenkapitalen, eks fondsobligasjon

19) P/E. Årsak til bruk: Nøkkeltallet gir informasjon om inntjening per egenkapitalbevis. Definisjon: Børskurs ved

periodeslutt dividert på resultat (annualisert) per egenkapitalbevis.

20) P/B. Årsak til bruk: Nøkkeltallet gir informasjon om pris per egenkapitalbevis. Definisjon: Børskurs ved periodeslutt

dividert på bokført egenkapital per egenkapitalbevis.

21) Kapitaldekning. Årsak til bruk: Lovpålagt krav til kapitaldekning. Inkludert samarbeidende gruppe. Definisjon:

Ansvarlig kapital dividert på vektet balanse og utenom balanseposter.

22) Uvektet kjernekapitaldekning. Årsak til bruk: Normalt nøkkeltall innenfor bank/finans. Gir mer sammenlignbar

kapital uavhengig av metode for beregning av kapitaldekning. Definisjon: Kjernekapital dividert på balanseførte

poster og ikke-balanseførte poster beregnet uten risikovekting.

23) Driftskostnader justert for engangseffekter. Årsak til bruk: Gir informasjon om driftskostnader fratrukket kostnader

som ikke er tilknyttet normal drift, og som i hovedsak er knyttet til engangshendelser. Definisjon: Driftskostnader

fratrukket engangseffekter.

167

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

SPAREBANK 1 HELGELAND - ERKLÆRING FRA STYRET OG ADM. DIREKTØR

Vi erklærer etter beste overbevisning at årsregnskapet for perioden 1. januar til 31. desember 2025 er utarbeidet i

samsvar med gjeldende regnskapsstandarder, og at opplysningene i regnskapet etter vår beste vurdering gir et

rettvisende bilde av selskapets og konsernets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet.

Vi erklærer også at årsberetningen etter vår beste vurdering gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet

og stillingen til selskapet og konsernet, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer

selskapet og konsernet står overfor.

Styret for SpareBank 1 Helgeland

Mo i Rana, 2. mars 2026

Bjørn Krane

styreleder

Ann-Helen Baadstrand

Styremedlem

Line Brygfjeld Kråkstad

Styremedlem og ansatterepresentant

Siw Moxness

nestleder

Geir Andreassen

styremedlem

Marianne Terese Steinmo

styremedlem

Yngve Myhre

Styremedlem

Hanne Nordgaard

Administrerende direktør

Dokumenter er godkjent elektronisk

Kenneth Normann

Styremedlem og ansatterepresentant

168

Tillitsvalgte og nøkkelpersoner

Forstanderskapets

medlemmer:

Leder: Hjorthen, Per Gunnar

Nestleder: Sørensen, Lillian

Innskytervalgte:

Nerdal, Vegard

Bjørmo, Eirik

Skatland, Roger

Jakobsen, Tone Helen

Juvik, Kjell Idar

Skjæran, Hans-Petter

Ditlefsen, Roger

Rønning, Elise Bratteng

Sandstedt, Silje

Egenkapitalbeviseiervalgte:

Sørensen, Lilliann

Skår, Åsmund

Strøm, Inger Lise

Klaussen, Sverre

Andreassen, Arnt Åge

Krokstrand, Bjørn

Lunde, Lars Martin

Warholm, John Arne

Bygdnes, Rolf Eigil

Hjorten, Per Gunnar

Ansattevalgte:

Knutli, Nils

Johansen, Steinar

Båtstrand, Lena

Råde, Linda Kristin

Eskildsen, Brian Mora

Bech, Bjørn Jarle

Styrets medlemmer:

Styreleder: Krane, Bjørn Andreas

Nestleder: Moxness, Siw

Øvrige styremedlemmer:

Myhre, Yngve

Andreassen, Geir

Steinmo, Marianne Terese

Baadstrand, Ann-Helen

Normann, Kenneth

Kråkstad, Line Brygfjeld

Hovedadministrasjon og

nøkkelpersoner:

Administrerende direktør: Nordgaard, Hanne

Finansdirektør: Ekroll, Anne

Direktør personmarked: Heimstad, Dag Hugo Gangmark

Direktør bedriftsmarked: Brønlund, Bjørn- Tore

Direktør forretningsutvikling: Karlsen Øyvind

Direktør risikostyring: Cecilie Johnsen

169

Opplysninger om SpareBank 1 Helgeland

Hovedkontor

Postadresse: Postboks 68, 8601 Mo i Rana

Besøksadresse: Jernbanegata 15, 8622 Mo i Rana

Telefon: 75 11 90 00

Internett: www.sbh.no

Organisasjonsnummer: 937904029

Styret i SpareBank 1 Helgeland

Bjørn Krane, leder

Siw Moxness, nestleder

Marianne Terese Steinmo

Ynge Myhre

Geir Andreassen

Kenneth Normann

Line Brygfjeld Kråkstad

Ann-Helen Baadstrand

Ledelse

Hanne Nordgaard, adm. direktør

Investor Relations

Anne Ekroll, finansdirektør

Andre kilder til informasjon

Årsrapporter

Årsrapport for SpareBank 1 Helgeland

er tilgjengelig på www.sbh.no

Kvartalsvise publikasjoner

Kvartalsrapporter og presentasjoner

er tilgjengelig på www.sbh.no

170

PricewaterhouseCoopers AS, org.no.: 987 009 713 MVA, Statsautoriserte revisorer, medlemmer av Den norske Revisorforening og a utorisert regnskapsførerselskap

Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS, Org.no.: 988 371 084 MVA, Medlemmer av Advokatforeningen. advokatfirmaet@pwc.com

PwC Tax Services AS, Org.no.: 962 066 321 MVA, Autorisert regnskapsførerselskap, Medlem av Regnskap Norge

Dronning Eufemias gate 71, Postboks 748 Sentrum, NO-0106 Oslo, T: 02316 (+47 952 60 000) www.pwc.no

Til forstanderskapet i SpareBank 1 Helgeland

Uavhengig revisors beretning

Uttalelse om årsregnskapet

Konklusjon

Vi har revidert årsregnskapet for SpareBank 1 Helgeland, som består av:

• selskapsregnskapet, som består av balanse per 31. desember 2025, resultatregnskap, endring i egenkapital og

kontantstrøm for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder vesentlige

opplysninger om regnskapsprinsipper, og

• konsernregnskapet, som består av balanse per 31. desember 2025, resultatregnskap, endring i egenkapital og

kontantstrøm for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder vesentlige

opplysninger om regnskapsprinsipper.

Etter vår mening

• oppfyller årsregnskapet gjeldende lovkrav,

• gir selskapsregnskapet et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling per 31. desember 2025 og av dets

resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med IFRS Accounting

Standards som godkjent av EU, og

• gir konsernregnskapet et rettvisende bilde av konsernets finansielle stilling per 31. desember 2025 og av dets

resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med IFRS Accounting

Standards som godkjent av EU.

Vår konklusjon er konsistent med vår tilleggsrapport til revisjonsutvalget.

Grunnlag for konklusjonen

Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i

henhold til disse standardene er beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet.

Vi er uavhengige av selskapet og konsernet i samsvar med kravene i relevante lover og forskrifter i Norge og

International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av

International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene) som gjelder for revisjon av regnskaper til foretak

av allmenn interesse, og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Innhentet

revisjonsbevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.

Vi er ikke kjent med at vi har levert tjenester som er i strid med forbudet i revisjonsforordningen (EU) No 537/2014 artikkel

5 nr. 1.

Vi har vært revisor for SpareBank 1 Helgeland sammenhengende i 22 år fra valget i forstanderskapet den 21. juli 2004 for

regnskapsåret 2004.

Sentrale forhold ved revisjonen

Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold vi mener var av størst betydning ved revisjonen av årsregnskapet for 2025.

Disse forholdene ble håndtert ved revisjonens utførelse og da vi dannet oss vår mening om årsregnskapet som helhet, og

vi konkluderer ikke særskilt på disse forholdene.

171

2 / 4

Sentrale forhold ved revisjonen

Hvordan vi i vår revisjon håndterte sentrale forhold

ved revisjonen

Verdsettelse av utlån til kunder

Vi fokuserer på verdsettelse av utlån til kunder fordi utlån

utgjør en betydelig andel av verdien av eiendelene i

balansen. Dessuten tar verdivurderingen av utlån

utgangspunkt i de omfattende regnskapsreglene i IFRS 9

og bankens prosesser omfatter blant an

net et

modellbasert komplekst rammeverk med elementer som

krever at ledelsen bruker skjønn. For utlån hvor det

foreligger objektive indikasjoner på verdifall benytter

ledelsen skjønn for å fastsette verdien på utlånene.

Regnskapsreglene, rammeverket, mengd

en data og

skjønnsbruk øker den iboende risikoen for feil.

Note 1, 1.1, 2.1, 2.1.1, 2.1.3, 16, 21.3 og 21.4 til

regnskapet er relevante for beskrivelsen av modellverket

og for hvordan verdien av utlån estimeres.

Vi opparbeidet oss en forståelse for prosessene og det

modellbaserte rammeverket ledelsen benytter seg av for

å beregne verdien av utlån, herunder hvordan lån

klassifiseres i trinn. Vi diskuterte virkningen av den

makroøkonomiske utviklingen på verdien av

utlån

fremover med ledelsen.

For den delen av utlån der verdien beregnes ved hjelp av

et modellverk tok vi først stilling til om modellen var i tråd

med regnskapsreglene. Vi vurderte og testet om bankens

kriterier for inndeling i trinn var fulgt. Deretter ble

kalkulasjoner i modellen

og fullstendigheten og

nøyaktigheten av data som var benyttet i modellen testet.

Testene våre omfattet vurderinger av rimeligheten av

estimater for sannsynlighet for mislighold og tap gitt

mislighold (PD og LGD). Vi benyttet oss av rapporter fra

revisorer

engasjert av leverandører av modellene. For å

kunne benytte rapportene vurderte vi revisorenes

objektivitet og kompetanse, deres testmetoder og

resultater og vurderte mulige avvik i rapporten og behov

for kompenserende handlinger. Vi vurderte og utfordret

rimeligheten av sentrale skjønnsmessige forutsetninger i

diskusjoner med ledelsen i banken.

For et utvalg av lånene hvor det forelå objektive

indikasjoner på verdifall, opparbeidet vi oss en forståelse

for forutsetningene ledelsen benyttet for å fastsette

verdien av utlånene. Vi innhentet bevis som kunne

underbygge verdien av lånene

. Bevisene og de sentrale

skjønnsmessige forutsetningene var gjenstand for

diskusjoner med de ansvarlige i banken.

Vi har vurdert om informasjonen i de sentrale notene om

verdsettelse av utlån var i overensstemmelse med

regnskapsreglene.

Øvrig informasjon

Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlige for informasjonen i årsberetningen og annen øvrig informasjon som er

publisert sammen med årsregnskapet. Øvrig informasjon omfatter informasjon i årsrapporten bortsett fra årsregnskapet

og den tilhørende revisjonsberetningen. Vår konklusjon om årsregnskapet ovenfor dekker verken informasjonen i

årsberetningen eller annen øvrig informasjon.

I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese årsberetningen og annen øvrig informasjon.

Formålet er å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom årsberetningen, annen øvrig informasjon og

årsregnskapet og den kunnskap vi har opparbeidet oss under revisjonen av årsregnskapet, eller hvorvidt informasjon i

årsberetningen og annen øvrig informasjon ellers fremstår som vesentlig feil. Vi har plikt til å rapportere dersom

årsberetningen eller annen øvrig informasjon fremstår som vesentlig feil. Vi har ingenting å rapportere i så henseende.

Basert på kunnskapen vi har opparbeidet oss i revisjonen, mener vi at årsberetningen

• er konsistent med årsregnskapet og

• inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav.

Vår uttalelse om årsberetningen gjelder tilsvarende for redegjørelsen om foretaksstyring.

172

3 / 4

Ledelsens ansvar for årsregnskapet

Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med IFRS Accounting

Standards som godkjent av EU. Ledelsen er også ansvarlig for slik intern kontroll som den finner nødvendig for å kunne

utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede

feil.

Ved utarbeidelsen av årsregnskapet er ledelsen ansvarlig for å ta standpunkt til selskapets og konsernets evne til fortsatt

drift og opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for

årsregnskapet med mindre ledelsen enten har til hensikt å avvikle konsernet eller å legge ned virksomheten, eller ikke

har noe realistisk alternativ til dette.

Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet

Vårt mål er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon,

verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning som inneholder vår konklusjon.

Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med ISA-ene,

alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon. Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil.

Feilinformasjon er å anse som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke de

økonomiske beslutningene som brukerne foretar på grunnlag av årsregnskapet.

Som del av en revisjon i samsvar med ISA-ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell skepsis gjennom hele

revisjonen. I tillegg:

• identifiserer og vurderer vi risikoen for vesentlig feilinformasjon i regnskapet, enten det skyldes misligheter eller

utilsiktede feil. Vi utformer og gjennomfører revisjonshandlinger for å håndtere slike risikoer, og innhenter

revisjonsbevis som er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Risikoen for at vesentlig

feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir avdekket, er høyere enn for feilinformasjon som skyldes

utilsiktede feil, siden misligheter kan innebære samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger

eller overstyring av internkontroll.

• opparbeider vi oss en forståelse av intern kontroll som er relevant for revisjonen, for å utforme

revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om

effektiviteten av selskapets og konsernets interne kontroll.

• evaluerer vi om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene og

tilhørende noteopplysninger utarbeidet av ledelsen er rimelige.

• konkluderer vi på om ledelsens bruk av fortsatt drift-forutsetningen er hensiktsmessig, og, basert på innhentede

revisjonsbevis, hvorvidt det foreligger vesentlig usikkerhet knyttet til hendelser eller forhold som kan skape tvil av

betydning om selskapets og konsernets evne til fortsatt drift. Dersom vi konkluderer med at det eksisterer

vesentlig usikkerhet, kreves det at vi i revisjonsberetningen henleder oppmerksomheten på

tilleggsopplysningene i årsregnskapet, eller, dersom slike tilleggsopplysninger ikke er tilstrekkelige, at vi

modifiserer vår konklusjon. Våre konklusjoner er basert på revisjonsbevis innhentet frem til datoen for

revisjonsberetningen. Etterfølgende hendelser eller forhold kan imidlertid medføre at selskapet og konsernet ikke

kan fortsette driften.

• evaluerer vi den samlede presentasjonen, strukturen og innholdet i årsregnskapet, inkludert

tilleggsopplysningene, og hvorvidt årsregnskapet gir uttrykk for de underliggende transaksjonene og hendelsene

på en måte som gir et rettvisende bilde.

• innhenter vi tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis vedrørende den finansielle informasjonen til enhetene

eller forretningsområdene i konsernet for å kunne gi uttrykk for en mening om konsernregnskapet. Vi er

ansvarlige for å lede, følge opp og gjennomføre konsernrevisjonen. Vi har eneansvar for vår konklusjon om

konsernregnskapet.

Vi kommuniserer med styret blant annet om det planlagte innholdet i og tidspunkt for revisjonsarbeidet og eventuelle

vesentlige funn i revisjonen, herunder vesentlige svakheter i intern kontroll som vi avdekker gjennom revisjonen.

Vi avgir en uttalelse til revisjonsutvalget om at vi har etterlevd relevante etiske krav til uavhengighet, og kommuniserer

med dem alle relasjoner og andre forhold som med rimelighet kan tenkes å kunne påvirke vår uavhengighet, og, der det

er relevant, om iverksatte tiltak for å eliminere trusler eller iverksatte forholdsregler.

173

4 / 4

Av de forholdene vi har kommunisert med styret, tar vi standpunkt til hvilke som var av størst betydning for revisjonen av

årsregnskapet for den aktuelle perioden, og som derfor er sentrale forhold ved revisjonen. Vi beskriver disse forholdene i

revisjonsberetningen med mindre lov eller forskrift hindrer offentliggjøring av forholdet, eller dersom vi, i ekstremt sjeldne

tilfeller, beslutter at forholdet ikke skal omtales i revisjonsberetningen siden de negative konsekvensene ved å gjøre dette

med rimelighet må forventes å oppveie allmennhetens interesse av at forholdet blir omtalt.

Uttalelse om andre lovmessige krav

Uttalelse om etterlevelse av krav om felles elektronisk rapporteringsformat (ESEF)

Konklusjon

Som en del av revisjonen av årsregnskapet for Sparebank 1 Helgeland har vi utført et attestasjonsoppdrag for å oppnå

betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som inngår i årsrapporten med filnavn SpareBank1Helgeland-2025-12-31-

no.zip i det alt vesentlige er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i delegert kommisjonsforordning (EU) 2019/815

om et felles elektronisk rapporteringsformat (ESEF-regelverket) etter forskrift gitt med hjemmel i verdipapirhandelloven §

5-5, som inneholder krav til utarbeidelse av årsrapporten i XHTML-format og iXBRL-markering av konsernregnskapet.

Etter vår mening er årsregnskapet som inngår i årsrapporten i det alt vesentlige utarbeidet i overensstemmelse med

kravene i ESEF-regelverket.

Ledelsens ansvar

Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsrapporten i overensstemmelse med ESEF-regelverket. Ansvaret omfatter en

hensiktsmessig prosess, og slik intern kontroll ledelsen finner nødvendig.

Revisors oppgaver og plikter

For beskrivelse av revisors oppgaver og plikter ved attestasjonen av ESEF-rapporteringen, vises det til:

https://revisorforeningen.no/revisjonsberetninger

Oslo, 2. mars 2026

PricewaterhouseCoopers AS

Anne Lene Stensholdt

Statsautorisert revisor

(elektronisk signert)

174

SpareBank 1 Helgeland | Jernbanegata 15 | Mo I Rana | 75 11 90 00 | sbh.no