Årsrapport

2024

Hovedtrekk 3

Bankens styre 4

Bankens ledergruppe 5

Administrerende direktørs kommentar 6

Privatmarkedet 8

Bedriftsmarkedet og status om næringslivet på Helgeland 9

Økonomiske utviklingstrekk 2024 11

Bærekraftsrapport SpareBank 1 Helgeland 13

Styrets årsberetning og regnskap 2024 63

Innhold

Hovedtrekk

Resultat før skatt

743 MNOK

EK-avkastning

11,8 %

12 mnd

utlånsutvikling

5,8 %

12 mnd

innskuddsutvikling

1,6 %

Kjønnsfordeling

ledergruppe og

styret (kvinner/

menn)

50 % / 50 %

Green asset

ratio (GAR)

7,3 %

Åpenhetsloven

Aktsomhetsvurderinger

av leverandører

gjennomført

Soliditet

17,8 %

Ren kjernekapitaldekning

Forvaltningskapital

39,0 MRD. NOK

Bankens styre

Bjørn Krane

STYRELEDER

Styremedlem siden 2020.

Siw Moxness

NESTLEDER

Styremedlem siden 2019.

Ann-Helen Baadstrand

STYREMEDLEM

Styremedlem siden 2022.

Marianne Terese Steinmo

STYREMEDLEM

Styremedlem siden 2016

og varamedlem fra 2015 - 2016.

Geir Andreassen

STYREMEDLEM

Styremedlem siden 2024.

Yngve Myhre

STYREMEDLEM

Styremedlem siden 2024.

Solrun Johansen

STYREMEDLEM OG

ANSATTEREPRESENTANT

Styremedlem siden 2022.

Kenneth Normann

STYREMEDLEM OG

ANSATTEREPRESENTANT

Styremedlem siden 2022.

Hanne Nordgaard

ADMINISTRERENDE DIREKTØR

Ansatt i 2017.

Bjørn Tore Brønlund

DIREKTØR BEDRIFTSMARKED

Ansatt i 1993.

Cecilie Johnsen

DIREKTØR RISIKOSTYRING

Ansatt fra 2023.

Anne Ekroll

FINANSDIREKTØR

Ansatt i 1994.

Dag-Hugo Heimstad

DIREKTØR PRIVATMARKED

Ansatt i 2006.

Øyvind Karlsen

DIREKTØR FORRETNINGSUTVIKLING

Ansatt i 2013.

Bankens ledergruppe

Adm. Dir kommentar

I 2024 har SpareBank 1 Helgeland opplevd en

stabil økonomisk utvikling. Banken har fokusert

på å forbedre sin digitale tilstedeværelse og

kundetilfredshet. Banken har også jobbet med å

forbedre risikostyringen og har implementert flere

tiltak for å håndtere kredittrisiko og operasjonell

risiko. I tillegg har banken gjennomført flere

tiltak for å øke kundetilfredsheten, inkludert

forbedringer i produktutvalget og prissettingen.

Det har også vært en økning i bruken av digitale

tjenester blant kundene, noe som har bidratt til en

mer effektiv drift

Banken tok et viktig strategisk valg i 2020 og

ble en del av SpareBank 1-alliansen. Dette for

å sikre at banken også i fremtiden skal være

akkurat like selvstendig som før. Bakgrunnen for

valget om å gå inn i et alliansesamarbeid henger

sammen med endringene i rammebetingelsene

for banknæringen. De regulatoriske kravene til

bankdrift i Europa og Norge strammes fortsatt

til, både innenfor soliditetskrav og krav til

bærekraftstiltak. Digitalisering og automatisering

av banktjenestene krever store investeringer

i IT-infrastruktur. Konkurransen om kundene

hardner til, og den lokale banken må levere

Vi lever i utfordrende tider. 2024 har vært ett år hvor krigene i Ukraina og Gaza har preget

nyhetsbildet sammen med nyheter om klimaendringer i form av global oppvarming og

ekstremvær som flommer, skred, hetebølger og skogbranner. Til tross for økonomisk

usikkerhet ved inngangen av året, opplevde aksjemarkedet en betydelig vekst i 2024.

Fremskrittene innen kunstig intelligens fortsatte i 2024 å dominere teknologiutviklingen

også innen finanssektoren, og i finanssektoren i Norge har 2024 vært preget av flere

sammenslåinger og offentliggjøring av store bankfusjoner.

kundeopplevelser og betingelser på høyde

med nasjonale og internasjonale konkurrenter.

Bankenes ansvar innenfor å forhindre økonomisk

kriminalitet som hvitvasking av midler og hindre

terrorfinansiering, å ta ned klimarisiko, og å øke

den bærekraftige veksten i økonomien får stadig

større plass. Størrelse teller når det kommer til

konkurransekraft, også i banknæringen, og tett

og forpliktende samarbeid mellom flere banker

gir bedre løsninger for kundene. Bærekraft er

et område som lokalbanken har tatt et kraftig

grep i forhold til dette året på vegne av oss selv,

bedriftene på Helgeland og for å bidra til å oppnå

EUs bærekraftsmål. Dette arbeidet vil øke i styrke i

tiden som kommer.

Bankens visjon er uforandret, SpareBank 1

Helgeland skal være en drivkraft for vekst på

Helgeland. Som hele Helgeland sin lokalbank er

banken brennende opptatt av drivkreftene for

vekst, hvor samarbeid er den viktigste. Vi tror på

samarbeid mellom mennesker, mellom bedrifter,

mellom byene på Helgeland, mellom bygd og

by og mellom kommune og næringsliv. Det er

gjennom samarbeid vi finner de gode løsningene.

Derfor er et viktig tiltak i Helgelandsløftet

nettopp å skape møteplasser, for å få fremtidig ny

næringsutvikling og knoppskyting.

Tilgangen på arbeidskraft er en av de

viktigste innsatsfaktorene for å lykkes med

bedriftsetableringer og utviklingen vi ønsker

for Helgeland. Det er mangel på arbeidskraft

i både privat og offentlig sektor på Helgeland,

og vi er enda mer avhengig enn tidligere av å

rekruttere nye mennesker til Helgeland. Vi trenger

mennesker som flytter til Helgeland og slår seg

ned her med familien sin. Tilflytting av arbeidskraft

blir avgjørende for om Helgeland vil lykkes

fremover.

SpareBank 1 Helgeland gir store verdier tilbake

til lokalsamfunnet gjennom utbytte på vår

samfunnseide kapital og i form av utbytte til våre

lokale egenkapitalbeviseiere. Utbyttet på den

samfunnseide kapitalen gir vi i form av gaver til

bærekraftige og samfunnsnyttige formål innen

idrett, kultur, kunnskap og samfunnsutvikling.

Dette kommer alle de 18 kommunene til gode, og

gir en drivkraft for vekst innen frivillighet, trivsel

og bolyst på Helgeland. Trivsel og bolyst fører

ikke nødvendigvis til at flere flytter til Helgeland;

men det fører helt sikkert til at flere velger å bli.

Når det er sagt, jobber vi bevisst med å styrke

innsatsfaktorer som også vil bidra til at Helgeland

blir kjent utenfor Helgelands grenser, og dette

skal vi fortsette med. En nærmere beskrivelse

av bankens gave- og sponsorvirksomhet

er tilgjengelig som en del av bankens

bærekraftsrapport.

Vekst får vi når næringslivet tør å satse, investere

og være innovative. Dette fordrer trygge og

stabile rammebetingelser, tilgang til kunder

og markeder for å selge det som produseres,

tilgang på nok og riktig arbeidskraft, tilgang på

bærekraftige løsninger og tilgang på kapital. Til

tross for forsinkelser og utsettelser av de varslede

investeringene i regionen, har banken fortsatt tro

på at investeringer kommer og at disse vil gi en

positiv utvikling i regionen. Bedriftsetableringer

utløser optimisme, og historisk vet vi at aktivitet

avler aktivitet og at dette vil komme hele

Helgeland til gode over tid.

Den lokale sparebanken fyller en helt spesiell rolle

når det gjelder kapital til det lokale næringslivet.

Den lokale sparebanken lever av og sammen med

det lokale næringslivet. Mens internasjonale og

nasjonale banker gjerne trekker seg tilbake til sine

hovedkontorer i vanskelige tider, har lokalbanken

ingen andre steder å være enn i sitt lokalsamfunn.

Lokalbanken kjenner sine kunder, stoler på sine

kunder og er opptatt av å følge kundene sine i

både gode og vanskelige perioder. Vi lever tett på

næringslivet og bidrar effektivt ved å gjøre gode

vurderinger. Dette er fordi vi har mange ansatte

med høy kompetanse om næringslivet og at vi gir

næringslivslederne gode og raske tilbakemeldinger

og råd som er viktige for bedriften deres.

Helgeland har et godt diversifisert næringsliv

med en god balanse mellom en pulserende

og eksportrettet privat sektor og en

stabiliserende offentlig sektor. Lakseoppdrett

og industribedriftene våre er lokomotivene

på Helgeland og skaper store ringvirkninger i

det øvrige næringslivet. Når det investeres for

framtida i nye bedrifter betyr dette mye for hele

lokalsamfunnets framtidstro.

Når det gjelder fremtidstro og tro på egen

økonomi, har 2024 vært et år hvor de fleste piler

har pekt nedover. Det ser nå ut til at de tiltakene

som er satt i verk for å bremse inflasjonen har hatt

effekt, og at vi i 2025 vil få en fallende rente. Vi er

spente på fortsettelsen og på hva 2025 vil bringe.

Hanne Nordgaard

Administrerende direktør

Privatmarkedet

SpareBank 1 Helgeland er lokalbanken

for helgelendinger over hele landet.

Over 60 % av helgelendingene

regner SpareBank 1 som sin

hovedbankforbindelse, og relasjonen

mellom kundene og banken er sterk.

Konkurransen i bankmarkedet var betydelig også i

2024. Konkurransen fra nasjonale og internasjonale

banker som har inngått avtaler med ulike norske

fagforeningsforbund og interesseorganisasjoner

om gunstige renter på boliglånsfinansiering har

økt merkbart. Det samme har konkurransen på

betalingsområdet gjort med Google Pay og Apple

Pays løsninger; derfor var det en stor nyhet at vår

egen Vipps i desember laserte sin tæppeløsning for

mobilbetaling.

SpareBank 1 Helgeland har i 2024 hatt en

utlånsvekst i privatmarkedet på 6,5 %. Dette er

godt over markedsveksten på Helgeland og i tråd

med bankens ambisjonen om å ha lønnsom vekst

lik markedsvekst eller mer.

Det har i 2024 vært lav aktivitet i boligmarkedet

i Mo i Rana og i Mosjøen. Omsetningstiden har

vært lengre og prisbildet har vært svakt i forhold til

2023. Prisen per kvadratmeter har i snitt gått ned

med 4,8 prosent for leiligheter, mens eneboliger

hatt en nedgang på 8 prosent. Prisnivået ligger

langt under byer som Bodø, Trondheim og Oslo.

Innskuddsveksten i privatmarkedet har i 2024 vært

7,7 %. Til tross for dyrtiden og relativt lavt rentenivå

på banksparing gjennom 2024 er dette den formen

for sparing som ligger helgelendingenes hjerte

nærmest når det er urolige økonomiske tider.

Banken har lyktes veldig godt med salg av skade-

og personforsikring for Fremtind Forsikring,

og banken tar også en stadig større andel av

markedet for finansiering av biler og båter

gjennom salgspantlån i samarbeid med

SpareBank 1 Finans Nord-Norge.

Bruken av bankens digitale kundeflater fortsetter å

øke. Banken har i 2024 videreutviklet plattformen

for digital og personifisert kundekommunikasjon

basert på dataanalyse. Mobilbanken er i

antall pålogginger nå blitt vår mest brukte

kundekanal, og den digitale hjelperen «Robbie»

hjelper kundene med raske svar på en rekke

spørsmål uten at kunden må vente i telefonkø.

I kundeundersøkelse etter kundeundersøkelse

kommer mobilbanken og de tekniske løsningene

svært godt ut blant kunder i SpareBank 1-alliansen.

Det personlige møtet mellom banken og kunden

er like viktig som før, men de digitale hjelpere

og selvbetjente løsningene virker sammen for

å gi en helhetlig og god kundeopplevelse. På

enkle forbedringer og investeringer, forventer

kundene våre gode og raske tiltak, gjerne uten

bistand fra rådgiver. Men når kunden skal foreta

store investeringer eller investere i noe for første

gang, er det personlige møtet og kunnskapen en

rådgiver har, vårt viktigste bidrag overfor kunden.

Det personlige møtet er også av stor betydning når

kundene våre er i livssituasjoner som oppleves som

vanskelige og hvor økonomiske råd og veiledning

har stor betydning. Det er også av stor betydning at

vi har en god kundeservice. Parallelt med at stadig

flere ønsker flere og bedre digitale tjenester, skal vi

også ivareta de som ikke ønsker denne utviklingen

like velkommen. SpareBank 1 Helgeland, alliansen

og resten av banknæringen jobber for å unngå

digitalt utenforskap og følger bransjenormen som

sikrer digital inkludering for analoge brukere.

Svindel er et annet område som er i vekst. Svindel

kan ramme oss alle og kunnskapen om alle de spor

vi legger fra oss som igjen kan misbrukes, må økes.

Der har bankene en viktig samfunnsrolle sammen

med myndighetene for å informere kunder og

befolkning, og for å unngå tap for kunden og for

banken. Gjennom innføring av ny finansavtalelov,

har ansvaret ved svindel og misbruk, blitt

ytterligere skjerpet. Med mindre kunden har vist

grov uaktsomhet eller ikke har underrettet banken

snarest mulig, har banken etter loven fullt ansvar.

Bedriftsmarkedet og status

om næringslivet på Helgeland

Som næringslivet i øvrige deler av Norge,

fikk også næringslivet på Helgeland

fortsatt økte kostnader med manglende

rentenedgang. Dette forsterket

oppbremsningen av investeringene fra

2023, med at store nye investeringer

i 2024 har vært begrenset. Med

nedskaleringen av batterisatsningen

til Freyr AS, og manglende tildelinger

av nettilknytning for strøm som er

avgjørende for flere industrietableringer

på Helgeland fremover.

Men en del større investeringsbeslutninger ble

igangsatt mot slutten av 2024. Ny videregående

skole og fotballhall i Vefsn, landanlegg for laks på

Nesna, nytt lakseslakteri på Lovund, og byggingen

av ny flyplass i Mo i Rana for å nevne noen.

Prosjekter som har gitt flere gode deloppdrag til

lokalt næringsliv. Utsiktene for 2025 vil i lys av dette

være positivt for mange lokale selskaper.

Banken har gjennom 2024 løftet frem

bærekraftsarbeidet som en viktig satsning.

Både gjennom grundig opplæring for

organisasjonen og bankens bedriftsrådgivere,

deretter i samarbeid med næringsforeningene

på Helgeland gjennom kurs og opplæring av

bedriftskundene på Helgeland. Særlig fremheves

kompetanseprogrammet Om:Nord som er et

felles samarbeid mellom alle næringsforreningene

i Nord-Norge for bevisstgjøring og kompetanse-

heving av næringslivet i Nord-Norge. På Helgeland

er det avholdt samlinger i i Mo i Rana, Mosjøen

og Brønnøysund. Sammen med SpareBank

1-alliansen vil bærekraftig finans og rammeverket

for grønn finansiering ha en fremtredende rolle

i finansieringen av næringslivet på Helgeland

fremover.

Utlånsveksten på Helgeland ble for 2024 moderat,

med en utlånsvekst på 3,8 % i bedriftsmarkedet.

En utlånsvekst som gjenspeiler en noe lavere

aktivitet i næringslivet på Helgeland for 2024.

Innskuddsandelen blant det lokale næringslivet

har vært noe synkende, men hensyntatt

makroforholdene for 2024 har andelen likevel holdt

seg forholdsvis høy. Totale reduksjon i innskuddene

relateres til et større kommunalt innskuddsforhold

som ble avviklet.

Banken har tatt i bruk ny kredittarbeidsflate som

er felles utviklet av Sparebank 1-alliansen. Denne

forventes å effektivisere og høyne kvaliteten i

bankens kredittbehandling. Videre har banken i

gjennom 2024 hatt fortsatt god vekst i bankens

fonds- og pensjonsprodukter. Bl.a. er porteføljen

som var til tidligere pensjonsleverandør nå flyttet til

Sparebank 1-alliansen.

INDUSTRI, BYGG OG ANLEGG

Serviceindusstrien på Helgeland har hatt god

aktivitet og oppdrag gjennom 2024. Industrien

på Helgeland har over flere år vist seg utpreget

innovativ og konkurransedyktig, og har i dag flere

store kontrakter med industrien på Helgeland,

Nordland og Nord-Sverige.

For bygg- og anlegg var første halvdel av

2024 preget av lite byggeaktivitet og noen

permitteringer. Men dette bedret seg i 2. halvår

av 2024 hvor flere større prosjekter ble igangsatt.

Bolig- og leilighetsutbyggingen har i stor grad

stoppet opp, sånn at dette også bidrar til lavere

aktivitet i byggenæringen.

Eiendomsbransjen har hatt et krevende år med

likviditetsutfordringer som følge av vedvarende

høy rente. Men utleiemarkedet har vært godt,

og husleienivåene er blitt justert løpende. Men

behovet for avdragsfrihet har for mange av

kundene vært tilstede i deler av året.

TJENESTE, VAREHANDEL,

REISELIV OG TRANSPORT

Lokalt næringsliv innenfor vare- og tjenestehandel

har hatt et varierende år. Mens detaljhandel

og kapitalvarer har hatt god omsetning, har

byggevarehandel hatt redusert aktivitet og

omsetning som følge av strammere konjunkturer.

Selv om det har vært lavere aktivitet ikke

økt konkursraten i sektorene noe vesentlig,

og tjenesteytende næringer er fortsatt godt

diversifisert for det øvrige næringslivet.

Hotell- og reiselivsnæringen på Helgeland

har fortsetter å vokse, godt hjulpet av en svak

kronekurs og stadig større interesse for Helgeland

som destinasjon. Interessen for investeringer i

reiselivsnæringen i regionen ser vi er gode, og har

forsterket seg med at byggingen av ny flyplass i

Mo i Rana er påbegynt. . Det vil i tillegg gi gode

muligheter for vekst innenfor flere sektorer når den

står ferdig.

HAVBRUK OG LANDBRUK

Havbruk- og landbruksnæringen er en stor sektor

på Helgeland, og eksportverdiene for sjømat

fortsatte å vokse også i 2024.

Innføringen av grunnrenteskatten satte mange

investeringer på vent, men i 2024 ble mange

av disse igangsatt. Det har gitt stor aktivitet til

lokalt og regionalt næringsliv, og vil forsterke

seg ytterligere inn i 2025 når investeringene skal

sluttføres. På høsten 2024 ble det satt i gang

utbygging av et større landbasert oppdrettsanlegg

på Nesna som vil betydelige lokale ringvirkninger

fremover.

Gode landbruksoppgjør de siste par årene har

gitt bedre driftsøkonomi for bonden. Næringen

er godt forberedt for det grønne skifte, og

oppleves interessert i å arbeide med utviklingen

av landbruket for det grønne skiftet. Banken

har også for denne næringen fokus på dette, og

samarbeider aktivt med næringen og samvirke for

klimautfordringen næringen har.

OFFENTLIG SEKTOR

Offentlig sektor på Helgeland er en stabil og

stor faktor for næringslivet både i form av kjøp

av tjenester og ytelser, men også som en god

bidragsyter til rekruttering til Helgeland da det

gir gode muligheter for partnerrekruttering

ved ansettelser i næringslivet. Men også

investeringer som gjøres i offentlig regi er viktig

for opprettholdelse av god aktivitet i næringslivet.

Dette ser vi tydelig ved større investeringer i skoler,

omsorgsboliger m.m som lokalt næringsliv kan

være en tilbyder til.

Økonomiske

utviklingstrekk 2024

Prisveksten fra forrige år har fortsatt å

være i fokus i 2024. Sentralbankenes

rentehevinger i 2023 har redusert

inflasjonen ned mot styringsmålene.

Arbeidsmarkedene har blitt mindre

stramme, og inflasjonspresset har avtatt.

Andre halvår har vi sett at sentralbankene

hos våre viktigste handelspartnere har

kuttet styringsrenten i flere omganger,

mens en litt mer gjenstridig inflasjon her

hjemme gjorde at Norges Bank ikke så

grunnlag for å kutte styringsrenten i 2024.

GLOBAL ØKONOMI

Den sterke økonomiske veksten etter pandemien

avtok kraftig i slutten av 2023 og gjennom 2024.

Aktivitetsnivået og inflasjonspress har flatet ut på

et lavere nivå enn tidligere år og har bidratt til at

sentralbankene i de mest sentrale økonomiene har

gjennomført flere rentekutt.

Sentralbanken i USA overrasket markedene med

et dobbelt rentekutt i september. Federal Reserve

begrunnet rentebeslutningen med bekymring

for økt arbeidsledighet og ønsket å rebalansere

ved å gi en ekstra stimulans til arbeidsmarkedet.

Samtidig advarte sentralbanksjefen om at

dobbelkuttet ikke skulle tolkes som en ny

normal og signaliserte at den ville kutte renten

mindre fremover enn de tidligere hadde varslet.

Markedsforventningene til fremtidig rentenivå har i

løpet av høsten trukket markert opp, lange ame-

rikanske statsobligasjonsrenter har økt med om

lag 100 rentepunkter siden bunnen i september.

Valgseieren til Trump fjernet usikkerheten

knyttet til valgresultatet, og med kontroll over

begge kammer i kongressen er det sannsynlig at

valgløfter som skattekutt og dereguleringer vil bli

gjennomført. Lavere skatt og færre reguleringer,

samt økt importtoll, kan øke fortjenesten for

amerikanske bedrifter.

Kinas økonomi opplevde en bråbrems i fjor, noe

som førte til en støttepakke til kommuner og

fylker på USD 1400 mrd i november. Europa sliter

med svak vekst, politisk ustabilitet og økende

budsjettunderskudd, spesielt i Tyskland og

Frankrike. Tyskland har hatt nær nullvekst i to år,

med mistillit fra næringslivet som følge av høye

energipriser. Mario Draghis rapport fra september

2024 peker på svakheter i Europa, inkludert lav

produktivitetsvekst og mangel på standardisering

og teknologisk skalering sammenlignet med

USA. Prisveksten har nådd sentralbankens

mål i Europa, noe som har ført til rentekutt

og varsling om ytterligere kutt. Frankrikes

statsbudsjettunderskudd forventes å overstige

6% av BNP, med nedgradert kredittrating og økte

lånerenter som resultat.

Aksjemarkedet hadde i 2024 et godt år i de fleste

land, og særlig sterk var utvikling i USA. Den

brede amerikanske S&P 500 indeksen steg med

23%, andre år på rad med avkastning over 20%.

S&P indeksen har steget mer enn 20% i hele 4 av

de siste 6 årene. Kombinasjonen av sterk vekst

i USA, lav arbeidsledighet, økt hjemflagging

av produksjon, sterk vekst i produktivitet og

en næringsvennlig politikk har bidratt til at

det amerikanske aksjemarkedet har utviklet

seg langt sterkere enn Europa. USAs andel av

verdensindeksen, MCCI World har steget til rundt

70%. I 2024 steg denne verdensindeksen med 21%

i lokal valuta, og siden den norske kronen svekket

seg gjennom 2024 så ble avkastningen medregnet

kronesvekkelsen på hele 24%.

Den globale økonomien forventes å vokse med litt

under 3% 2025. USA har et anslag på 2,5%, Europa

under 1%, og Norge rundt 1%. En ikke uvesentlig

risikofaktor for finansmarkedene er overdreven

optimisme, som har drevet opp prisene på aksjer,

obligasjoner, eiendom og krypto over lang tid.

Historisk sett følger ofte korreksjoner etter perioder

med sterk vekst.

NORSK ØKONOMI

Norsk økonomi har vært robust mot den

innstrammende pengepolitikken Norges Bank har

ført for å få ned inflasjonen. Arbeidsmarkedet har

holdt seg sterkt og arbeidsledigheten har holdt

seg lav til tross for at enkelte bransjer og regioner

har opplevd lavere aktivitetsnivå. Inflasjonen har

kommet ned, men i noe mindre grad enn hos

våre viktigste handelspartnere og ikke nok til at

Norges Bank så det som forsvarlig å sette ned

styringsrenten. Både en svak krone, høy lønnsvekst,

økte investeringer innen olje og gassindustrien

samt moderat ekspansive statsbudsjetter har

bidratt til å opprettholde et høyt aktivitetsnivå

i økonomien, og dermed også bidratt til at

inflasjonen har kommet mindre ned enn hos

våre naboer. Dette har bidratt til at Norges Bank

har holdt renten uendret gjennom hele 2024, til

tross for at deres kolleger i de fleste vestlig land

gjennomførte flere rentekutt gjennom i løpet av

høsten. Tonen fra sentralbanksjefen har i løpet

av høsten vært at inflasjonen er på vei ned mot

styringsmålet og at tiden for rentekutt nærmer

seg. Men på samme måte som sin amerikanske

kollega advarer hun om at antall rentekutt

fremover kan bli mindre enn man tidligere

har signalisert. Selv om norske husholdninger

enn så lenge ikke nyter godt av rentekutt har

synkende inflasjon og sterke lønnsoppgjør

bidratt til reallønnsvekst for først gang siden

2020. Norges Bank og SSB anslår reallønnsvekst

for 2024 til å bli om lag 2%. Boligprisene utviklet

seg sterkere enn foregående år med en samlet

prisvekst 6,4%. Tilsynelatende en kraftig vekst,

men sett i et litt lengre perspektiv og justert etter

konsumprisindeksen er det fortsatt moderat etter

flere år med reelt boligprisfall.

UTVIKLINGEN PÅ HELGELAND

Arbeidsmarkedet i regionen har holdt seg svært

sterkt og arbeidsledigheten har kun økt marginalt.

På samme måte som for landet generelt har 2024

vært preget av høy prisvekst, et vedvarende høyere

rentenivå enn foregående år og en byggebransje

som har opplevd et sviktende marked. Men som

beskrevet i omtalen av utviklingen i næringslivet

på Helgeland over, bidrar både det offentlige

og næringslivet med investeringer som øker

aktivitetsnivået. Både eksportrettet industri og

turistnæringen drar nytte av den svake norske

kronen. Boligmarkedet har gjennom året utviklet

seg moderat positivt med en nominell prisvekst på

3 %, hvilket betyr at prisutviklingen har vært noe

svakere enn i landet for øvrig.

Bærekraftsrapport

SpareBank 1 Helgeland

Forord 15

ESRS2 Generelle opplysninger 16

Grunnlag for utarbeidingen 16

Styring 16

Strategi 21

Håndtering av påvirkninger, risikoer og muligheter 25

ESRS E1 Klimaendringer 28

Strategi 28

Håndtering av påvirkninger, risikoer og muligheter 31

Måleindikatorer og mål 35

ESRS S1 Egen arbeidsstyrke 48

Strategi 48

Håndtering av påvirkninger, risikoer og muligheter 49

Måleindikatorer og mål 52

ESRS S3 Berørte lokalsamfunn 56

Strategi 56

Håndtering av påvirkninger, risikoer og muligheter 57

Måleindikatorer og mål 59

ESRS G1 Forretningsskikk 60

Styring 60

Håndtering av påvirkninger, risikoer og muligheter 60

Måleindikatorer og mål 62

Innhold

SpareBank 1 Helgeland har i 2024

tatt store steg i arbeidet med å bli

en tydeligere og sterkere drivkraft

for bærekraftig vekst og samarbeid

på Helgeland. Vi er spesielt fornøyde

med at vi har vedtatt bankens første

klimaovergangsplan som viser hvordan

konsernet skal jobbe for å kutte utslipp i

drift, investeringer og utlånsportefølje.

Det europeiske direktivet CSRD (Corporate

Sustainability Reporting Directive) vil føre til

vesentlig påvirkning på drift, risikoer og muligheter

når miljø, sosiale forhold og selskapsstyring (ESG)

i mye større grad må inkluderes i konsernet

forretningsområder. For at konsernet skal oppnå

sine målsetninger relatert til bærekraftsarbeidet

er det brukt betydelige ressurser relatert

til strategiarbeid, kompetanseutvikling og

rapportering.

Fremover skal det jobbes systematisk i SpareBank

1 Helgeland med å operasjonalisere mål, tiltak og

indikatorer for de vesentlige temaene våre, og for

å håndtere påvirkninger, risikoer og muligheter på

en effektiv og hensiktsmessig måte.

Banken ønsker å være tett på kundene og

lokalsamfunnet og bidra til å sikre en grønnere

og mer inkluderende verden. Det klarer vi bare

dersom det legges til rette for å ta klimavennlige

og inkluderende valg, basert på solide kunnskaps-

grunnlag. Dette skal lokalbanken bidra til.

Hanne Nordgaard

Administrerende direktør

Forord

ESRS2 Generelle opplysninger

GRUNNLAG FOR UTARBEIDINGEN

GENERELT GRUNNLAG FOR UTARBEIDING

AV BÆREKRAFTRAPPORTEN

Sparebank 1 Helgeland er rapporteringspliktig

etter CSRD første gang for regnskapsåret 2025,

men velger å tilnærme seg dette regelverket i

bærekraftrapporten for 2024. Denne rapporten er

derfor utarbeidet i etter CSRD med utgangspunkt

i European Sustainability Reporting Standards

(ESRS). Bærekraftsrapporteringen er under

utvikling, og det kan være mangler i årets rapport

som må lukkes i rapporteringsåret 2025.

Rammer for årsrapporten

Det er ingen forskjell mellom selskapene som

inngår i konsernregnskapet i den finansielle

årsrapporten og bærekraftrapporten.

Prinsipper for konsolidering fremgår i note

1– regnskapsprinsipper. Rapporten dekker

både oppstrøms og nedstrøms verdikjede og

aktiviteter, selv om det ikke vil være uttømmende

på alle områder. Se nærmere beskrivelse av

verdikjede i Generelle opplysninger - Strategi,

forretningsmodell og verdikjede.

OPPLYSNINGER I FORBINDELSE MED

SÆRLIGE OMSTENDIGHETER

På en rekke områder i rapporten vil det være

usikkerhet i estimater. SpareBank 1 Helgeland

utarbeider sitt klimaregnskap i henhold

til Finans Norge sin veileder for beregning

av finansierte utslipp.

Denne bygger på

Greenhouse Gas Protocol (GHG-protokollen) og

Partnership for Carbon Accounting Financials

(PCAF) sine faktorer for beregning av utslipp.

Utslippsberegningen kategori 15, finansierte

utslipp, er i bedriftsmarkedet i stor grad basert på

bransjeestimater. Disse vil være upresise når det

gjelder faktiske utslipp i porteføljen, og vil ikke

fange opp om enkeltkunder øker eller reduserer

utslippene. For å kunne måle effekt av tiltak, må

vi ha tilgang til mer og bedre data. Banken skal på

kort sikt jobbe med å få inn klimaregnskap og mer

nøyaktige forbruksdata fra store og utslippstunge

kunder, og etter hvert i større deler av porteføljen.

For eiendom (bolig- og næringseiendom) som

banken har pant i, har vi lav energimerkegrad og

derfor lite nøyaktige data. Manglende energimerke

påvirker bankens mulighet til å yte grønn

finansiering, klassifisere eiendom i henhold til grønt

obligasjonsrammeverk, klassifisere boliger som

er grønn etter taksonomiforordningens artikkel

8, estimere korrekt risiko i sikkerhetsporteføljen

samt påvirke låntakere og eiendomseiere til å

velge grønne løsninger. Banken skal bidra til å øke

energimerkegraden, og har derfor satt mål om 5 %

årlig økning i energimerkegrad.

Feil i årsrapport for 2023

Banken hadde vesentlige feil i beregningene

utslipp i kategori 15 i konsernets

klimagassregnskap og har derfor rekalkulert dette.

For beskrivelse av dette se Klimaendringer –Brutto

klimagassutslipp innenfor virkeområde 1, 2, 3 og

samlede klimagassutslipp.

Tidshorisonter

Foretaket har ikke avveket fra tidshorisonter

definert i avsnitt 6.4 i ESRS 1.

Kort sikt = under 1 år

Mellomlang sikt = mellom 1 og 5 år

Lang sikt = Over 5 år

Innlemming av opplysninger ved henvisning

Beskrivelse av prosessene for å identifisere og

vurdere vesentlige klimarelaterte påvirkninger,

risikoer og muligheter er beskrevet i sin helhet i

ESRS2 generelle opplysninger, og det henvises

derfor hit på disse opplysningskravene i kapitlene

om klimaendringer og forretningsskikk.

Beskrivelse av interessenters interesser og

synspunkter er beskrevet i sin helhet i ESRS2

generelle opplysninger, og det henvises derfor hit

på disse opplysningskravene i kapitlene om egen

arbeidsstyrke og berørte lokalsamfunn.

STYRING

ADMINISTRASJONS-, LEDELSES-

OG KONTROLLORGANENES ROLLE

Forstanderskapet er det øverste organ i SpareBank

1 Helgeland. Forstanderskapets oppgaver omfatter

tilsyn med styrets forvaltning av banken og sikring

av at bankens formål fremmes i samsvar med

lovgivningen, vedtektene og forstanderskapets

egne vedtak. De godkjenner årsregnskapet,

inkludert anvendelse av årsoverskudd eller dekning

av underskudd. De mottar opplysninger om

bankens drift og kan kreve ytterligere opplysninger

om drift i den utstrekning de finner det nødvendig.

Forstanderskapet kan selv eller ved utvalg

iverksette undersøkelser.

Forstanderskapet treffer vedtak om godtgjørelse

forbankens tillitsvalgte og revisor. De velger leder

og nestleder til forstanderskapet. De velger også

de medlemmer og varamedlemmer til styret som

ikke skal velges av og blant de ansatte ved egne

valg. Videre velger de styrets leder og nestleder.

Forstanderskapet velger leder og medlemmer,

med personlige varamedlemmer, til en valgkomite

som skal forberede valgene i tillegg til å fastsette

instruks for valgkomiteen som skal sikre at de krav

som stilles til egnethet er oppfylt.

¹ https://www.finansnorge.no/siteassets/dokumenter/maler-og-veiledere/veileder-for-beregning-av-finansierte-

klimagassutslipp.pdf

Forstanderskapet velger videre revisor eller

revisjonsfirma og hvem som skal attestere

bærekraftrapporten, behandler andre saker

som etter lov eller vedtekter hører inn under

forstanderskapet, og treffer vedtak om, eller gir

fullmakt til, å oppta fremmedkapital som skal telle

med i bankens ansvarlige kapital.

Forstanderskapet består av 25 medlemmer

hvorav en leder og resten medlemmer uten

ledelsesansvar. Organet består av 32 % kvinner og

68 % menn, med ulik bakgrunn og kompetanse.

9 av medlemmene velges av og blant kundene

i banken. 10 av medlemmene velges av og blant

egenkapitalbeviseierne. 6 av medlemmene

velges av og blant ansatte. Alle er uavhengige

av bankens ledelse. En utfyllende beskrivelse av

forstanderskapets oppgaver og medlemmer finnes

på bankens nettside.

Styret har det overordnede forvaltningsansvaret

i banken, herunder bankens arbeid med

bærekraft og samfunnsansvar. Styrets samlede

kompetanse skal vurderes løpende, jf. Policy

for egnethetsvurdering av medlemmer i styret,

hvor bærekraftkompetanse vil være en del av

vurderingen. Styret har gjennomført opplæring

innen CSRD og styrets ansvar i 2024. Arbeidet

med klimaovergangsplan har vært behandlet

flere ganger. Styret er ansvarlig for og har vedtatt

alle forpliktelser i bærekraftstrategien samt de

ulike retningslinjene knyttet til samfunnsansvar

og bærekraft, personvern, antihvitvask,

virksomhetsstyring, informasjonsbehandling, etiske

retningslinjer og HR-strategi. Administrerende

direktør har ansvaret for tilsyn av dette, mens

den daglige oppfølgingen er delegert til

mellomledere eller fagansvarlige. En nærmere

beskrivelse av styrets ansvarsområder, valg,

medlemmer og uavhengighet er beskrevet under

eierstyring og selskapsledelse. Styret består av 8

medlemmer, hvorav en styreleder, en nestleder

og 6 styremedlemmer uten ledelsesansvar.

Det er 50 % menn og 50 % kvinner i styret. Alle

styremedlemmene er ikke-utøvende medlemmer.

Det er to ansattvalgte styremedlemmer.

Risikoutvalget forbereder styrets vurdering av

risiko og kapitalbehov, har jevnlig kontakt med

risikokontrollfunksjonen, vurderer prising og

risikoappetitt, og overvåker risikopolicyer. Minst

årlig gjennomgår de risikopolicyer, strategier

og ulike relevante dokumenter, herunder

bærekraftstrategi og policy for samfunnsansvar

og bærekraft, og gir styret anbefalinger om

nødvendige justeringer basert på endringer og

markedsutvikling.

Revisjonsutvalget skal informere styret om

resultatet av revisjonen og attestasjonen av

bærekraftsrapportering, forklare revisjonsutvalgets

rolle, forberede styrets oppfølging av

rapporteringsprosesser, overvåke internkontroll,

risikostyring og internrevisjon, og ha løpende

kontakt med revisorer om revisjonen av

årsregnskapet og bærekraftsrapportering

i henhold til revisjonsforordningen.

Revisjonsutvalget har tre medlemmer som velges

av og blant styrets medlemmer.

Organiseringen av bankens bærekraftarbeid er

delt mellom en fagansvarlig for bærekraft, de ulike

forretningsområdenes ansvar og ledergruppen.

Ledergruppen på seks består av tre kvinner

og tre menn. I det daglige er det fagansvarlig

bærekraft som leder arbeidet. Fagansvarlig

bærekraft er organisert under forretningsområdet

forretningsutvikling og det avsettes ressurser

til arbeid med bærekraft banken ellers etter

behov. Konsernets finansdirektør har ansvar for

rapportering etter bærekraftdirektivet (CSRD)

og divisjonen bidrar også i øvrig strategisk

arbeid. Andre avdelinger bidrar i varierende grad

til relevante deler av arbeidet med bærekraft.

Fagansvarlig rapporterer til ledergruppen, som

igjen rapporterer til styret. Fagansvarlig rapporterer

kvartalsvis til ledergruppen, eller oftere ved

behov om fremdrift og måloppnåelse. Det er

styret som har overordnet ansvar for bankens

arbeid på området. Gjennom årlig revidering

av bærekraftstrategien, og årlig revidering av

vesentlighetsanalysen vil det både rapporteres på

og gjøres vurderinger av påvirkninger, risikoer og

muligheter.

Styrets medlemmer:

Styreleder: Bjørn Krane

• Nestleder i styret siden 2020

• Utdannet Cand Jur fra universitetet i Tromsø

og advokat/Partner i Advokathuset Helgeland

DA. Har lenge bistått små og mellomstore

bedrifter innen næringsrelatert jus. Arbeider

særlig med transaksjoner, omorganiseringer,

fusjon og fisjon, og med hovedområder som

blant annet fiskeri og havbruk samt fast

eiendom. Flere styreverv på Helgeland.

Nestleder: Siw Moxness

• Styremedlem siden 2019.

• Utdannet sivilingeniør i kjemisk

prosessteknologi fra NTNU med lang

fartstid i havbruksnæringen fra Aquarius,

Kystinkubatoren og Vigner Olaisen. Jobber

i dag med eiendoms -drift og -utvikling i

Hamnholmen AS.

• Styreerfaring fra statsforetak, helseforetak,

kommune og aksjeselskap i ulike bransjer.

Er i dag styremedlem i Sparebankstiftelsen

Helgeland og Bjørg Stemland og Bjørnar

Olaisens stiftelse.

Styremedlem: Marianne Terese Steinmo

• Medlem av styret siden april 2016 og

varamedlem fra april 2015 - april 2016.

• Utdannet siviløkonom fra Handelshøyskolen

i Bodø. Hun er professor i innovasjon og leder

for Senter for industriell Forretningsutvikling

ved Nord Universitet. Hun er Varamedlem i Mo

Industripark AS og styremedlem i Samleverket

AS.

Styremedlem Ann-Helen Baadstrand:

• Medlem av styret siden april 2022

• Master i Business Administration og

Teknologiledelse ved Nord universitet. Daglig

leder for Mosjøen Kulde og Klimaservice AS

(MKK), og daglig leder for deres datterselskap

Bon Air Sweden AB. Ann-Helen har bred

erfaring innen markedsføring og omdømme-

og merkevarebygging, og har erfaring innenfor

flere ulike bedrifter. Hun jobber også aktivt

sammen med en arbeidsgruppe for å etablere

et kvinnenettverk i Vefsn, Grane og Hattfjelldal.

Styremedlem Geir Andreassen:

• Styremedlem siden mars 2024

• Utdannet ved Nordland Distriktshøyskole

(Nord Universitetet) Har tatt ulike

managementprogram i prosjektledelse,

endringsledelse og strategi og markedsføring.

Er seniorkonsulent i SpareBank 1 Utvikling og

tidligere konsernbanksjef og konserndirektør i

SpareBank 1 Nord-Norge.

Styremedlem Yngve Myhre:

• Styremedlem siden mars 2024

• Utdannet ved Handelshøyskolen i Bodø og

Norges Handelshøyskole.

• Yngve er eier og investor i firmaet Rosøy og

Nima Invest AS, han har også en rådgivende

rolle for kunder i sjømatnæringen. Han er

medlem blant annet i Nova Sea, Gaia Salmon

og Kime Aqua AS.

Styremedlem og ansatterepresentant Solrun

Johansen:

• Medlem av styret siden april 2022

• Har diverse økonomiutdanning og enkeltkurs.

Hun har jobbet i banken siden 2013, og har

vært tillitsvalgt i banken siden 2018. I dag

jobber hun i direktebanken som ansvarlig for

svindelhåndtering.

Styremedlem og ansatterepresentant

Kenneth Normann:

• Medlem av styret siden april 2022

• Utdannet ved Trondheim økonomiske

høyskole innenfor økonomi og administrasjon.

Kenneth har jobbet i SpareBank 1 Nord-Norge

siden 2010, og i SpareBank 1 Helgeland siden

2021. Han er bankens hovedtillitsvalgt og har

autorisasjon som finansiell rådgiver.

Bankens ledergruppe:

Administrerende direktør Hanne Nordgaard:

• Ansatt i 2017

• Siviløkonom fra NHH 1995, Hovedprogrammet

til NNL 2007, Coaching høgskolen i Telemark

2009Trainee og prosjektleder Storebrand Liv

(1995-1998), økonomisjef Helgeland bilruter/

gods (1998-2001), økonomisjef SHMIL (2001-

2004), direktør SHMIL (2004-2007), konsern- og

regiondirektør SpareBank1 Nord-Norge (2008-

2017).

• Styreerfaring fra flere selskaper og bransjer.

Direktør for personmarked Dag-Hugo

Heimstad:

• Ansatt i 2006.

• Diplomøkonom BI (1991), Fremtidsstudier ved

UiT (2009).

• Tidligere erfaring som banksjef Sparebank1

Nord-Norge Mosjøen, adm.dir. Norgesvinduet

Svenningdal AS, økonomisjef og

personalkonsulent i Hattfjelldal kommune og

personalmedarbeider i Vestvågøy kommune.

Direktør bedriftsmarked Bjørn-Tore

Brønlund:

• Ansatt i 1993.

• Diplomøkonom BI (1991) og Master of

management, Strategi og ledelse ved NTNU

(2014).

• Bedriftsrådgiver i Sparebanken Rana, og

Helgeland Sparebank fra fusjonen i 2005.

Tilknyttet bedriftsavdelingen i Mo i Rana i

ulike stillinger, bl.a. fagansvarlig for oppdrett

og fiskeri. Økonomisjef hos Nord Miljø AS, Mo

i Rana fra juli 2007 til sept. 2009. Ansatt som

bedriftsmarkedssjef i Helgeland Sparebank, Mo

i Rana i 2009.

Finansdirektør Anne Ekroll:

• Ansatt i 1994.

• Registrert revisor Trondheim Økonomiske

Høgskole, 1989. Kreditt og depot jus i 1996

samt plasseringsrådgivning ved BI i 1999. Aut.

regnskapsfører, 2007. Hovedprogrammet

NNL, 2011. MBA i Teknologiledelse ved Nord

Universitet, 2019.

• Har siden 2007 vært leder for risikostyring,

men ble i 2022 ansatt som finansdirektør.

Tidligere jobbet som leder for risikostyring.

Tidligere erfaring som økonomisjef til leie

Cani AS, kreditt- og depotsjef Sparebanken

Rana, senior bedriftsrådgiver og internrevisor

Sparebanken Rana, revisormedarbeider

PricewaterhouseCoopers AS.

Direktør forretningsutvikling Øyvind Karlsen:

• Ansatt 1. mars 2013.

• Utdannelse fra Distriktshøgskolen i Nordland,

organisasjon og administrasjon. Grunnfag

juss fra Universitetet i Bergen, økonomi- og

forsikringsfag fra BI. Autorisasjon skade og liv

fra BI og autorisert finansiell rådgiver AFR.

• Har tidligere jobbet som banksjef og rådgiver i

Sparebank1 Nord-Norge, seniorrådgiver i Rana

Utviklingsselskap, konsulent i Mo og Omegn

BBL og ulike stillinger i Rana kommune.

Direktør for risikostyring Cecilie Johnsen:

• Ansatt 1. februar 2023

• Utdannet politi, og har en master i

erfaringsbasert etterforskning.

• Cecilie har jobbet som leder financial crime

prevention investigation i TietoEvry, med

hovedvekt på å stanse og forebygge finansiell

kriminalitet. Hun har vært med på å starte

opp og implementere etterretning i Nordland

politidistrikt, med ansvar for å lede og

koordinere etterretningsprosessen i driftsenhet

Rana. Hun har også erfaring fra etterforskning

av organisert kriminalitet, herunder også

hvitvasking.

OPPLYSNINGER SOM GIS TIL

FORETAKETS ADMINISTRASJONS-,

LEDELSES- OG KONTROLLORGANER, OG

BÆREKRAFTSFORHOLD SOM BEHANDLES

AV DISSE ORGANENE:

Styret

Styret er godt kjent med klimarelaterte risikoer

og muligheter gjennom styrets løpende arbeid,

herunder strategiske diskusjoner, oppdatering

og godkjenning av styrende dokumenter

samt gjennomgang av ulike rapporter

fra administrasjonen. Styret mottar faste

rapporteringer. Gjennom disse er styret informert

om klimarelaterte spørsmål. De mest sentrale

rapporteringene er:

Kvartalsvis risikorapport: Utvikling i konsernets

risikoeksponering innen ESG-risiko rapporteres

som et eget område i risikorapporten.

Kvartalsvis compliancerapport: Etterlevelsesrisiko

knyttet til ESG rapporteres som eget område i

compliancerapporten.

Årlig ICAAP: Den årlige vurderingen av konsernets

samlede kapitalbehov og risikoeksponering

inkluderer ESG-risiko. Fysisk klimarisiko og

overgangsrisiko for bolig og næringseiendom er

inkludert her og konsernets klimarisikoeksponering

er vurdert gjennom klimascenarier.

Kvartalsvis risikovurdering fra ledergruppen:

Risikovurdering på ESG er inkludert i denne.

Bærekraftstrategi (årlig revisjon) med tilhørende

ambisjoner på området ble vedtatt i styret etter

balansedato for årsrapporten for 2024, men før

avleggelse.

Bærekraftsrapportering (CSRD)

2. halvår 2023 hadde banken prosess med

vesentlighetsanalyse og tilhørende gapanalyse i

henhold til CSRD, og tilnærmet seg i årsrapporten

for 2024 CSRD-regelverket for første gang.

Gjennom året har det vært lagt ned innsats i å

lukke gap, blant annet med å utarbeide bankens

første versjon av klimaovergangsplan i tråd med

målene i Paris-avtalen.

Klimaovergangsplan – netto-null 2050.

I fjerde kvartal ble styret fremlagt, og vedtok

overgangsplan. Dette inkluderte mål på

utslippsbaner og mål frem mot 2030, 2040 og

2050.

EUs taksonomi og identifisering av eiendeler

i balansen som ikke er i tråd med hva som er

klassifisert som grønne eiendeler i henhold til

denne rapporteres årlig i årsrapporten.

31.12.2024

Ledergruppen Styret Revisjonsutvalget Risikoutvalget

Antall møter hvor en av de vesentlige

påvirkningene, risikoene og mulighetene har

vært tema.

Løpende oppdatering på oppfølging

av strategi, mål, tiltak og fremdrift i

bærekraftstrategien

Antall møter hvor bærekraftsforhold har vært

et av temaene

18 7 10

Antall styringsdokumenter vedtatt av styret

(strategi og policy innenfor ESG-relaterte

områder)

Antall rapporteringer av fremdrift på mål og

tiltak i hele eller deler av bærekraftstrategien

Totalt 14 23 7 10

RISIKOSTYRING OG INTERNKONTROLL MED

BÆREKRAFTSRAPPORTERING

Sparebank 1 Helgeland er rapporteringspliktig

etter CSRD første gang for regnskapsåret 2025, og

vil i løpet av første halvår av 2025 implementere

hensiktsmessig internkontroll for å redusere risiko

for feilrapportering.

Banken benytter ekstern internrevisor. I 2024

hadde bankens internrevisor kontroll av bankens

stresstest på klimarisiko og stresstesten ble vurdert

til «beste praksis»

ERKLÆRING OM AKTSOMHETSVURDERING

Sentrale elementer i

aktsomhetsvurderingen Sentrale elementer i aktsomhetsvurderingen

a) Innarbeiding av

aktsomhetsvurdering

i styring, strategi og

forretningsmodell

• Opplysninger som gis til foretakets administrasjons-, ledelses- og kontrollorganer, og

bære-kraftsforhold som behandles av disse organene side 19.

• Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og

forretnings-modell side 24-25.

b) Samarbeid med

berørte interessenter

i alle viktige trinn i

aktsomhetsvurderingen

• Interessenters interesser og synspunkter side 22-24.

• Beskrivelse av prosessen for å fastsette og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og

muligheter side 25-26.

• Emnespesifikke ESRS-standarder: gjenspeiler de ulike fasene i og formålene med

interessenters medvirkning under hele prosessen for aktsomhetsvurdering. side 48

og 56.

c) Identifisering og

vurdering av negative

påvirkninger

• Beskrivelse av prosessen for å fastsette og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og

muligheter (herunder anvendelseskrav knyttet til spesifikke bærekraftsforhold i de

relevante ESRS-standardene) side 31 og side 60-61.

• Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og

forretningsmodell side 24-25, 28-31, 48-49, 56-57.

d) Iverksetting av tiltak

for å håndtere disse

negative påvirkningene

• Emnespesifikke ESRS-standarder: gjenspeiler spekteret av tiltak, herunder

omstillingsplaner, gjennom hvilke tiltak påvirkningene håndteres. Side 28, 31-35, 51-

52, 59-60 og 62.

e) Oppfølging av denne

innsatsens effektivitet

og kommunikasjon

• Emnespesifikke ESRS-standarder: når det gjelder måleindikatorer og mål. Side 39-48,

53-56, 59-60 og 62.

INTEGRERING AV BÆREKRAFTSRELATERTE RESULTATER I INSENTIVORDNINGER

Banken har ikke variabel lønn og bonusordninger som er knyttet direkte til bankens resultat.

STRATEGI

STRATEGI, FORRETNINGSMODELL OG VERDIKJEDE

Forretningsmodell og verdikjede

Forrenings-

aktivitet:

Funding Støtte og stabsfunksjoner

Kreditt-

prosess

Produkter Samfunnsbidrag

Bruk av

kapital hos

kunden

Aktiviteter

Kapitalmarkedet

og innskudd fra

kunder. Innebærer

jevnlig kontakt

med investor-

og meglermiljø,

markeds-

overvåkning,

analyse og

vurderinger knyttet

til fundingstruktur.

Rapportering (internt og eksternt),

administrativt, IT, Compliance,

Risk, AHV, Juridisk, Innkjøp av

varer og tjenester, eiendomsdrift,

intern og ekstern kommunikasjon,

kompetanseutvikling,

autorisasjoner, rekruttering og

vedlikehold av arbeidsforhold, lønn,

fornyelse av policy, rammeverk,

avtaleinngåelser.

Oppfølging

av risiko,

mislighold i

porteføljen,

depot

(utbetaling)

oppfølging av

regelverk.

Kunderådgivning

og produktut-vikling.

Boliglån, bedriftslån,

forsikring (skade, liv)

salgspantlån (bil,

camping, båt) forbruks-

lån, (kredittkort),

spareprodukter,

innskudd.

Spons og gaver

fra banken og

stiftelsen med

tilhørende

administrativ og

kommunikasjons-

messig oppfølging.

Geografisk

utstrekning

Norge

Norge,

Helgeland

Norge,

Helgeland

Norge,

Helgeland

Viktige

forretnings-

forbindelser

Banker, meglerhus,

analytikere,

kunder. Oslo Børs,

Nordic Trustee,

Bloomberg, Tieto

Evry (portwin).

Nets, TE, SB1 utvikling, SNN,

visma, HR manager/ Talent

recruiter, Simployer (håndbøker),

Winningtemp, Avonova,

Frisk 3 og Sør-Helgeland

bedriftshelsetjeneste, Finans

Norge og Finansforbundet, FinAut,

Spama, KanFinans, Høgskoler/

universitet, FT, EBA, børs.

SPB1 utvikling

(leverandør av

tapsmodell).

Fondsleverandører,

Fremtind, SNN Finans,

Sparebank 1 Kreditt,

SPB1 Utvikling.

Lag og foreninger

på Helgeland.

Nøkkel-

ressurser

Finansavdelingen

Compliance, IT, HR, Økonomi,

Risiko, marked

Kreditt-

avdelingen,

risikoavd

IVER, BM/PM

Ansatte i

gavestiftelsen,

banksjefene,

markedsavdeling

Bidra

til total

omsetning

Noe bidrag Lite bidrag Noe bidrag Stort bidrag Stort bidrag

OPPSTRØMS EGNE AKTIVITETER NEDSTRØMS

Styringsdokumenter bærekraft

Arbeidet med bærekraft og samfunnsansvar er

forankret i FNs prinsipper for bærekraftig bankdrift

og FNs bærekraftsmål, som begge legger føre-var-

prinsippet til grunn.

I banken er dette arbeidet forankret i konsernets

strategiske plattform for 2023-2025.

Styringsdokumentene for bærekraft revideres årlig.

Disse egen drift og verdikjede.

Bærekraftstrategien ble vedtatt for 2 år i 2022

og revidert mot slutten av 2023. Den bygger

på en dobbelt vesentlighetsanalyse og tar

sikte på å identifisere og håndtere påvirkning,

risiko og muligheter innenfor bærekraftfeltet.

Bærekraftstrategien, policy for samfunnsansvar

og bærekraft, etiske retningslinjer er tilgjengelig

på bankens nettsider. Disse er vedtatt av styret,

gjelder hele organisasjonen og alle aktiviteter, og er

offentlig tilgjengelige.

Bankens arbeid med samfunnsansvar og

bærekraft favner bredt og påvirker alle deler av

virksomheten. Hvordan det jobbes med temaet

og omfanget av arbeidsprosessene varierer

mellom virksomhetsområdene og ulike aktiviteter.

Samfunnsansvar og bærekraft har derfor en

naturlig plass i en rekke virksomhetsspesifikke

styringsdokumenter, og banken jobber

kontinuerlig med å sørge for at disse er oppdatert.

Samarbeid og initiativer

SpareBank 1 Helgeland ønsker å være en aktiv

pådriver for utviklingen av et bærekraftig samfunn,

og er medlem i flere samarbeid som på ulike

måter bidrar til dette. Sentrale aktører som det

samarbeides med er:

• Miljøfyrtårn

• Finans Norge

• SpareBank 1 Alliansen

Strategi og retning

For SpareBank 1 Helgeland er det avgjørende

å ha en tydelig strategisk retning og styring på

bærekraftarbeidet. En tydelig strategisk retning

gir banken muligheten til å utnytte ressursene

effektivt på bankens vesentlige tema. Ved å

identifisere og prioritere vesentlige tema, kan

banken optimalisere bruken av sine ressurser og

sikre at innsatsen har størst mulig innvirkning.

Dette er spesielt viktig når bærekraft i stadig

større grad er og skal være en integrert del av

forretningsmodellen der kunder, investorer og

samfunnet forventer at virksomheten driver

ansvarlig.

Bankens visjon og ambisjoner på bærekraft

Banken skal bidra til å bygge et Helgeland som

strekker seg mot nye mål, samtidig som vi selvsagt

kjenner røttene og alt det gode vi bygger på.

Bare på den måten kan vi være det selvsagte

førstevalget for kundene våre på Helgeland.

Kombinasjonen av en lokalt styrt bank, med

nærhet og kjennskap til både folk, næringsliv og

lokalsamfunn gir oss en unik mulighet til å være en

god medvandrer for kundene i det grønne skiftet

og i all omstilling som medfølger. Banken tror

at samarbeid gir de beste resultatene. Derfor er

ambisjonen for bærekraftarbeidet vårt at vi både

skal bidra selv, og at vi skal hjelpe kundene våre

og samfunnet ellers med å komme seg gjennom

omstillingen med verdiskapningen i behold,

orden i økonomien og trygghet for fremtiden.

Bankens ansatte er den viktigste ressursen for

å lykkes med dette og god forretningsdrift er

avgjørende for å beholde markedets tillit. Nye

lover og reguleringer, endret kundeadferd og

klare forventninger i markedet krever utvikling på

bærekraftsområdet, og integrering mot bankens

øvrige forretningsområder.

Banken er i kontakt med flertallet av

Helgelendingene, alle bransjene og alle de små og

store byene og bygdene våre. Gjennom bankens

og stiftelsens gave- og sponsorvirksomhet, bidrar

overskuddet som banken genererer, til å skape

bo- og bli-lyst på hele Helgeland. Vi er opptatt av

å forvalte det privilegiet ansvarsfullt, og bidra til

en bærekraftig frivillighet hvor inkludering står

sentralt.

Kundesegmenter og vesentlige

klimarelaterte investeringer

Konsernets kundesegmenter er bedriftsmarkedet

med en eksponering på 10.888 mill. kr. og

personmarkedet med en eksponering på 20.730

mill. kr. per 31.12.2024.

Banken hadde per 31.12.2024 240 millioner i utlån

eksponert i vesentlige klimarelaterte investeringer,

hvorav 231 millioner knyttet til produksjon av

fornybar energi, mens 9 millioner er knyttet til fossil

energi.

INTERESSENTERS INTERESSER

OG SYNSPUNKTER

Gjennom å etablere en åpen og konstruktiv dialog

med kunder, ansatte, investorer og lokalsamfunnet,

kan banken tilpasse seg endringer i behov og

forventninger. Denne kommunikasjonen gir

verdifull innsikt i lokale økonomiske forhold og

kunders behov, som er essensielt i finanssektoren.

Ved å lytte til interessentenes perspektiver og

tilbakemeldinger, kan SpareBank 1 Helgeland

effektivt tilpasse strategier og tjenester, noe som

bidrar til å bygge og opprettholde tillit. Denne

dialogen legger også grunnlaget for bærekraftig

forretningspraksis, styrker omdømmet og sikrer

bankens relevans i et stadig skiftende marked.

Ansatte

Investorer

Kunder

Myndigheter

Frivillighet

Lokalsamfunn

og media

Interessentdialog om bærekraft foregår hele tiden.

Det er tema på møter med kunder, lokalsamfunn

og ansatte gjennom hele året. I en tid med

omstilling i økonomien er det viktig for banken

å sikre god dialog med viktige interessenter.

De viktigste gruppene for interessentdialog

oppsummeres i tabellen under:

Interessentdialog og eksperter

I arbeidet med bærekraftstrategien ble det høsten

2022 gjennomført interessentdialog. I arbeidet

med å oppdatere vesentlighetsanalysen i tråd med

CSRD var det betydelig interessentdialog også i

2023. I 2024 har banken hatt ytterligere dialog med

næringsliv og frivillighet.

Ansatte: Banken skal både bli mer bærekraftig

selv og bidra til at kundene skal kunne ta gode og

langsiktige valg. God dialog med bankens ansatte,

som hver dag har kontakt med kundene, er helt

avgjørende for at SpareBank 1 Helgeland skal

lykkes med arbeidet og ha et kunnskapsgrunnlag

som ligger til grunn for både strategiske valg

og tiltak som skal gjennomføres. Ansattes

kompetanse, herunder også den opplæring de har

fått og skal få, er også et område hvor vi har stor

påvirkning.

Kunder: I arbeidet med bærekraftstrategi

ble det gjennomført tre kundeintervjuer

i 2022. I forbindelse med oppdatering av

vesentlighetsanalysen og revidering av

bærekraftstrategien ønsket vi å utvide dette

kunnskapsgrunnlaget og hadde derfor intervju

med en av næringsforeningene på Helgeland

høsten 2023. Vi har gjennom året også hatt

møter med ulike bedrifter og næringsforeninger

i regionen for å diskutere ulike samarbeid på

bærekraftsområdet. For engasjement større en 5

MNOK er det krav om bruk av bankens ESG-modell

hvor kundens ESG-risiko vurderes.

De nordnorske næringsforeningene har gått

sammen om programmet Om:nord som en arena

for grønn omstilling i nord. Banken er økonomisk

bidragsyter til prosjektet, og har bidratt faglig

på flere samlinger. Gjennom kompetanseheving

og tilgjengeliggjøring av relevant informasjon,

tips og nyttige verktøy ønsker prosjektet å styrke

delingskulturen.

Det grønne skiftet fører med mange muligheter

og ulike krav om handling for de mer enn 18 000

små og mellomstore bedriftene i landsdelen.

Noen er godt i gang, men mange er ikke godt

nok forberedt på de endringene som uansett

kommer. Fokus er på å bidra til at det nordnorske

næringslivet kan fortsette å levere sine varer

og tjenester i det grønne skiftet. Programmet

består av en rekke tematiske frokostmøter og

et kompetanseprogram som skal hjelpe små og

mellomstore bedrifter i gang med sitt arbeid.

2024 markerte oppstart for

kompetanseprogrammet på Helgeland. I

september og oktober ble det arrangerte

workshoper om Vesentlighetsanalyse i Mosjøen

og Mo i Rana for til sammen 37 deltagere fra 24

bedrifter. Hvor banken bidro og stilte med lokaler.

Det ble også gjennomført en digital workshop om

bærekraftsrapportering hvor 10 deltagere deltok

fra 9 bedrifter i regionen. Kompetanseprogrammet

består av fire fysiske workshoper som bygger

på hverandre og veileder bedriften i en stegvis

prosess. 83% av deltagerne har gjennomført en

forenklet dobbel vesentlighetsanalyse.

Lokalsamfunn

og media

Investorer Myndigheter Frivillighet Kunder Ansatte

SBH bidrar til

arrangementer og

næringslivsmøter i

alle byene vi har

kontor i. Det gir

mulighet til

jevnlig kontakt og

dialog. På bankens

egen Drivkraft-

konferanse settes

alltid bærekraft på

dagsorden.

Kvartals-

presentasjonen

og årsrapporten,

som vedtas av

styret, inneholder

informasjon om

bærekraft og er

en viktig del av

dialogen om ESG

rettet mot

nåværende og

potensielle eiere.

Finanstilsynet

offentliggjør sine

forventninger til

bærekrafts-

området med

ujevne mellorom.

Det samme gjør

EBA.

Banken har

samarbeidsavtaler

som ligger til grunn

for den drivkraft-

støtten partnerne

mottar (består av

samfunnsmidler

og sponsormidler).

Banken har god

dialog med

samarbeidspartnere

underveis i avtale-

periodene som

vanligvis er 3 års-

avtaler (Telefon,

digitalt, fysiske møter

og sponsorseminar).

Bedriftskunder

med engasjement

> 5 mill. har en årlig

samtale med sin

rådgiver. Det

gjennomføres

også vurdering

av kundens ESG-

risiko i bankens

ESG-modul. Det

ble gjennomført

334 vurderinger i

2024.

Bankens ordinære

medvirkningsprosesser,

som arbeidsmiljø-

utvalget, konsernutvalget,

ansettelsesutvalget

samt ansattevalgte

representanter i styret og

Forstanderskapet, sikrer

at de ansatte er godt

informert, involvert og har

reell mulighet til å påvirke

beslutninger.

Se kapittelet om

medvirkning for mer

informasjon.

Eiere: Eierne er naturligvis en viktig interessent og

i sluttfasen i arbeidet med ny vesentlighetsanalyse

hadde vi derfor et møte med daglig leder i

Sparebankstiftelsen Helgeland, som er bankens

største eier, for å få deres innspill på vurderingene

som var gjort.

Idrett og frivillighet: Banken er en betydelig

bidragsyter til idrettslag, kulturliv, lag og

foreninger. Vi har stor påvirkning på vårt

lokalsamfunn gjennom vårt samfunnsbidrag

gjennom gavefondet og gavestiftelsen, og dette

er et av våre vesentlige tema. Det ble derfor

gjennomført en samtale med en representant for

et styre i et av de lokale idrettslagene når banken i

2023 skulle oppdatere sin vesentlighetsanalse for å

være i tråd med kravene i CSRD.

SpareBank 1 Helgeland er også til stede på

svært mange arenaer hvor vi møter kundene

våre og hvor bærekraft er en del av agendaen.

Representanter for banken deltar regelmessig

på arrangementer i regi av næringsforeninger og

andre initiativer, og banken opplever at muligheten

til å ha dialog med kunder, også utenfor

kundemøtene er viktig. I skoleåret 2023/2024

besøkte bankens ungdomsøkonom rundt 6000

elever på hele Helgeland.

Eksperter: Mange av endringene i finansnæringen

er regulatorisk begrunnet, også på ESG-feltet. Det

har derfor vært gjennomført en gjennomgang av

EBA og Finanstilsynets uttalelser og forventninger

knyttet til ESG for å sikre etterlevelse og for å

ha oversikt over myndighetenes forventninger i

fremtiden.

I fasen hvor påvirkning, risiko og muligheter

skulle scores var det flere tilbakemeldinger fra

interessenter som påvirket scoringen:

• Finansierte utslipp (finansiell risiko)

scoret høyere på grunn av forsterket

investorperspektiv.

• Nedjustering av finansiering av prosjekter som

kan krenke urfolks rettigheter etter diskusjon

i ledergruppen. Dette fordi de arealkonflikter

som oppstår i hovedsak er planmyndighetenes

oppgave å løse.

• Interessentene er spurt om det er noen

påvirkninger, risikoer eller muligheter

som manglet. Det ble foreslått å styrke

kompetansen for å ha en positiv påvirkning.

Ingen av interessentene hadde andre

påvirkninger, risikoer eller muligheter de

ønsket å vurdere.

• I oppdateringen av den doble

vesentlighetsanalysen har vi scoret

påvirkninger og risikoer innen forretningsskikk

noe høyere enn i fjor, og også scoret

påvirkninger, risikoer og muligheter høyere på

et bredere utvalg innen egen arbeidsstyrke.

Veilederen fra European Financial Reporting

Advisory Group (EFRAG) om dobbelt

vesentlighetsanalyser og erfaringsdeling i

SpareBank 1-alliansen har gitt nyttige innspill

som bidrar til kvalitetsheving i våre vurderinger.

VESENTLIGE PÅVIRKNINGER, RISIKOER OG

MULIGHETER OG DERES SAMSPILL MED

STRATEGI OG FORRETNINGSMODELL

• Finansierte klimagassutslipp er en faktisk

negativ påvirkning og klimaendringer er en

finansiell risiko i form av fysisk klimarisiko

og overgangsrisiko i kundeporteføljen.

Klimaendringer er også identifisert som en

finansiell mulighet for å finansiere grønn

omstilling i markedet. Bruk av energi til egen

virksomhet og virksomhet i verdikjeden er

en forårsaket negativ påvirkning. Bankens

arbeid med reduksjon av klimagassutslipp

og håndtering av klimarisko vil kunne

påvirke våre strategier på for eksempel

bransjesammensetning i bedriftsmarkedet,

hvilke objekter som skal finansieres og

hvilke produkter konsernet skal tilby.

Alt dette forankret i bankens strategi

og klimaovergangsplan. Dette påvirker

markedsstrategien for både BM og PM

og i bankens risiko- og kapitalstrategi og

bærekraftstrategi. Produktporteføljen er i

stadig utvikling for å kunne tilby produkter til

kundene som gir incentiver til omstilling.

• Arbeidsvilkår og likebehandling og like

muligheter for alle utgjør en faktisk negativ

eller positiv påvirkning og kan samtidig ha

betydning for bankens resultat hvis negativ

påvirkning fører til sykefravær og høy turnover.

Bankens arbeid med egen arbeidsstyrke er

forankret i bankens strategi. HR-Policy, Etiske

retningslinjer, HMS-plan, bedriftsavtalen og

rutine for et likestilt og mangfoldig arbeidsliv

operasjonaliserer ulike deler av arbeidet.

• Gjennom gavetildelinger direkte fra bankens

Gavefond og Gavestiftelsen, eller indirekte via

Sparebankstiftelsen Helgeland har banken

en faktisk, direkte positiv påvirkning på vårt

lokalsamfunn, men også en potensiell negativ

påvirkning hvis midlene som deles ut skader

sosiale og miljømessige forhold. SpareBank

1 Helgelands gavestiftelse og gavefondets

tildelinger er forankret i bankens verdier og

strategi, gjennom standarden Helgelandsløftet.

Policy for marked, kommunikasjon og samfunn

Helgeland

2024/2025

Antall

påmeldte

Workshop

del 1

Antall

bedrifter

Mosjøen 11 14 9

Mo i Rana 26 20 15

Digital workshop

om rapportering

13 10 9

Brønnøysund 27 22 15

Totalt Helgeland 14 23 48

operasjonaliserer store deler av arbeidet.

Strategien påvirkes i form av hvilke kriterier

som skal ligge til grunn for utdeling av midler.

• At bankens tjenester misbrukes til ulike former

for økonomisk kriminalitet utgjør en potensiell

finansiell risiko og negativ påvirkning. En

uetisk forretningskultur med f.eks. dårlig

beskyttelse for varslere utgjør en potensiell

forårsaket negativ påvirkning. Bankens arbeid

med forretningsskikk er forankret i bankens

strategi og en rekke styringsdokument som

policy AHV, policy for samfunnsansvar og

bærekraft, bærekraftstrategien, policy for

virksomhetsstyring, policy risikostyring og

internkontroll, policy operasjonell risiko m.v.

Finansiell effekt av risikoene, mulighetene og

påvirkningene

SpareBank 1 Helgeland har p.t ikke kvantifisert

forventede finansielle effekter i forbindelse

med risikoene, mulighetene og påvirkningene

identifisert i dobbelt vesentlighetsanalyse. Banken

har i forbindelse med sin klimarisikoanalyse

gjennomført en overordnet kvalitativ

scenarioanalyse for å forstå hvilken konsekvens de

identifiserte overgangs- og fysiske risikoene kan

påvirke bankens drift og utslippsbaner. Risikoene

er vurdert mot et lav- og et høyutslippsscenario

i henhold til Network for Greening the Financial

Systems (NGFS)s Net Zero 2050 og Current Policies

scenarier. Banken har utviklet egen stresstest på

fysisk klimarisiko som er vurdert av internrevisor

som i henhold til god markedspraksis. For

overgangsrisiko er det identifisert bransjer og

boliger med overgangsrisiko.

HÅNDTERING AV PÅVIRKNINGER,

RISIKOER OG MULIGHETER

BESKRIVELSE AV PROSESSEN FOR Å

FASTSETTE OG VURDERE VESENTLIGE

PÅVIRKNINGER, RISIKOER OG MULIGHETER

I SpareBank 1 Helgeland er styring og kontroll av

alle risikotyper, herunder ESG-risiko, organisert i

henhold til trelinjemodellen med tre forsvarslinjer.

De forskjellige forretningsområdene utgjør første

forsvarslinje. Ledere i første forsvarslinje har

ansvaret for å identifisere, håndtere og rapportere

på ESG-risiko relatert til eget forretningsområde.

Avdeling for risikostyring og compliance utgjør

andre forsvarslinje. Direktør for risikostyring og

leder for compliance har ansvaret for arbeidet

med ESG-risiko i andre forsvarslinje. Avdeling for

risikostyring skal bidra til å identifisere, overvåke,

måle, rapportere, håndtere, kontrollere og

vurdere bankens risikoeksponering. Compliance

hovedansvar er å følge opp at internkontroller

planlegges og gjennomføres i virksomheten, og

at kontrollene særskilt fokuserer på etterlevelse

av sentral lovgivning og forskrift for å redusere

operasjonell risiko.

Konsernets internrevisor utgjør tredje forsvarslinje.

Dette er en uavhengig overvåkingsfunksjon

som foretar risikovurderinger, kontroller og

undersøkelser av bankens internkontroll

og styringsprosesser for å vurdere om

internkontrollsystemer er tilfredsstillende, og påse

at portefølje og rapporteringssystemer fungerer

etter forutsetningene. Styret skal vedta instruks

for internrevisor og godkjenne internrevisjonens

planer.

Prosessen for å fastsette og vurdere vesentlige

påvirkninger, risikoer og muligheter er bygget

på prinsippet om dobbel vesentlighet. Prinsippet

innebærer å identifisere bærekrafttemaer som er

vesentlige når det gjelder påvirkningen foretakets

egen aktivitet kan ha på miljømessige og sosiale

forhold tillegg til bærekrafttemaer som er finansielt

vesentlige basert på om disse er finansielle risikoer

eller muligheter for banken og således kan påvirke

foretakets verdi, lønnsomhet og omdømme.

Metodikken som benyttes for å identifisere

faktiske og potensielle påvirkninger, risikoer

og muligheter tar utgangspunkt i en grundig

kartlegging av bankens verdikjede og aktiviteter.

Banken har identifisert hovedaktiviteter, sted

i verdikjeden (oppstrøms, nedstrøms, på tvers

og egne aktiviteter), sentrale underaktiviteter,

sentrale aktører, nøkkelressurser og bidrag til

bankens omsetning. Dette er gjennomført i

samarbeid med ansatte på hvert enkelt fagfelt

og på ledergruppenivå. Deretter er det tatt

utgangspunkt i kartleggingen for å identifisere

hvilke påvirkninger, risikoer og muligheter

SpareBank 1 Helgeland har. Etter dette er hver

enkelt påvirkning, risiko eller mulighet vurdert. Til

dette arbeidet benyttes en scoremodell ved hjelp

av vurderingskriterier.

Vurderingskriterier er vedtatt av ledergruppen og

benyttes for å sikre at banken legger sine ressurser

i å fokusere på mest vesentlige påvirkningene,

risikoene og mulighetene. Disse inneholder

kvantitative verdier, med mulighet for kvalitativ

vurdering og justering av verdier, dersom dette

dokumenteres og begrunnes.

Vurdering av påvirkning

I scoringsmodellen for påvirkning er størrelse

eller skala, omfanget og for negativ påvirkning,

grad av uopprettelighet vurdert. Gjennomsnittet

av scoringen på dette blir konsekvensen av

påvirkningen og vurderes til slutt sammen med

sannsynligheten for at påvirkningen skjer.

Vurdering av risiko og muligheter

Når det gjelder vurdering av bankens risiko og

muligheter er disse vurdert på bakgrunn av

estimert finansiell effekt og sannsynlighet.

Antakelser i prosessen

Det er gjort noen antakelser når påvirkninger

risikoer og muligheter er identifisert, vurdert og

scoret. Disse gis det en kort oversikt over her:

For å kunne gjennomføre en grundig

vesentlighetsvurdering har det vært sentralt å

engasjere bankens viktigste interessenter, som

inkluderer regulatoriske myndigheter, eiere,

kunder og bankens egne ansatte. De ulike

gruppenes interesser og behov ble vurdert for å

kunne danne et helhetsbilde av interessentenes

oppfatninger og meninger om banken. Det skal

bidra til at banken gjør gode og betydningsfulle

prioriteringer. De interessentene vi hadde dialog

med i 2023 ble alle utfordret på om det var

påvirkninger, risikoer eller muligheter i bankens

kartlegging som manglet, og den eneste

justeringen som kom handlet om en forsterkning

av kompetanse som en positiv påvirkning.

Interessentene hadde ikke øvrige påvirkninger,

risikoer eller muligheter som de ønsket skulle

vurderes. Interessentenes innspill ble skriftlig

dokumentert og disse ble forelagt ledergruppen

før endring. Oppsummering forelegges styret.

OPPLYSNINGSKRAV I ESRS-STANDARDER

SOM ER OMFATTET AV FORETAKETS

BÆREKRAFTSRAPPORT

Temaene som ble identifisert som vesentlige for

banken og besluttet i ledergruppen og styret i 2023

er:

• Finansierte utslipp/reduksjon av klimagasser

• Opplæring og kompetansebygging knyttet til

ESG

• Bidrag til lag, foreninger og

samarbeidspartnere/stille krav til inkludering i

arrangement.

Etter balansedato, men før avleggelse av

årsrapport for 2024 ble resultatene av oppdatering

av vesentlighetsanalysen gjennomført høsten 2024

vedtatt i styret i februar 2025.

Temaet egne ansatte ble utvidet og det er

lagt til et tema, forretningsskikk. Begge er

sentrale tema, hvor påvirkningene, risikoene og

mulighetene ble scoret høyere i oppdateringen

av vesentlighetsanalysen. Vi rapporterer på

vesentlige temaer vedtatt i styret i februar 2025 for

rapporteringsåret 2024.

Tema Antakelse Hvor i

prosessen

Bidrag til brudd

på anstendige

arbeidsforhold og

grunnleggende

menneske-

rettigheter

(Åpenhetsloven)

Vi har lagt til grunn

at kunder ikke faller

inn under

«forretningspartnere»

eller «leverandører» i

Åpenhetsloven. Dette

påvirker omfang og

vurdering.

Vurdering

og scoring

påvirkning.

Brudd på

personvern-

bestemmelser

Det er laget ulike

scenarier for brudd

på registrertes

rettigheter. Det som

oppnådde høyest

score på påvirkning,

risiko og muligheter

ble benyttet til scoring.

Vurdering

og scoring

påvirkning,

risiko og

muligheter.

Opprinnelse til

midlene som er

innhentet som

fremmedkapital.

Ikke mulig å måle

om fremmedkapitalen

stammer fra aktiviteter

med negativ (eller

positiv) påvirkning på

folk eller miljø.

Vurdering

påvirkning.

Vesentlige tema for

rapportering 2023

Reviderte vesentlige tema

for rapportering 2024

Finansierte utslipp/

reduksjon av klimagasser

Klimaendringer (ESRS E1)

Opplæring og

kompetansebygging

knyttet til ESG

Egen arbeidsstyrke (ESRS S1)

Bidrag til lag, foreninger

og samarbeidspartnere/

stille krav til inkludering i

arrangement

Berørte lokalsamfunn

(ESRS S3)

Forretningsskikk (ESRS S3)

Opplysningskrav som inkluderes i denne rapporten

SpareBank 1 Helgeland har så langt det har latt seg gjøre rapportert etter opplysningskravene i listen under

i 2024. Banken jobber systematisk for å lukke gap mot å rapportere fullverdig på opplysningskravene

mot rapporering for 2025. Vi har klart å lukke en del gap i 2024, men noe gjenstår i arbeidet mot å

rigge organisasjonen for å klare å rapportere etter alle kravene, så det må forventes gap i en del av

opplysningskravene i ESRS i denne rapporten.

Opplysningskrav Sidetall

ESRS E1

Klimaendringer

Opplysningskrav i forbindelse med ESRS 2 SBM-3 - Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill

med strategi og forretningsmodell

Opplysningskrav i forbindelse med ESRS 2 SBM-3 - Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill

med strategi og forretningsmodell

28-31

Opplysningskrav i forbindelse med ESRS 2 IRO-1 - Beskrivelse av prosessene for å identifisere og vurdere vesentlige

klimarelaterte påvirkninger, risikoer og muligheter

E1-2 - Policy for begrensning av og tilpasning til klimaendringer

E1-3 - Tiltak og ressurser i forbindelse med strategier for klimaendringer

31-35

E1-4 – Mål knyttet til begrensning av og tilpasning til klimaendringer

35-39

E1-5 – Energiforbruk og energimiks

E1-6 – Brutto klimagassutslipp innenfor virkeområde 1, 2, 3 og samlede klimagassutslipp

39-48

E1-9 – Forventede finansielle virkninger av vesentlige fysiske risikoer og omstillingsrisikoer samt potensielle

klimarelaterte muligheter

ESRS S1

Egen arbeidsstyrke

Opplysningskrav i forbindelse med ESRS 2 SBM-2 - Interessenters interesser og synspunkter 48

Opplysningskrav i forbindelse med ESRS 2 SBM-3 - Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill

med strategi og forretningsmodell

48-49

S1-1 - Policy i forbindelse med egen arbeidsstyrke 49-50

S1-2 - Rutiner for kontakt med egne arbeidstakere og arbeidstakerrepresentanter om påvirkninger 50-51

S1-3 - Rutiner for å avhjelpe negative påvirkninger og kanaler der egen arbeidsstyrke kan gi uttrykk for bekymringer 51

S1-4 - Tiltak knyttet til vesentlige påvirkninger på egen arbeidsstyrke og strategier for å håndtere vesentlige risikoer og

utnytte vesentlige muligheter i forbindelse med egen arbeidsstyrke, og effektiviteten av disse tiltakene

51-52

S1-5 - Mål for hvordan vesentlige negative påvirkninger skal håndteres, positive påvirkninger styrkes og vesentlige

risikoer og muligheter håndteres

52-53

S1-6 - Opplysninger om foretakets ansatte 53-54

S1-7 - Opplysninger om arbeidstakere i foretakets egen arbeidsstyrke som ikke er ansatt 54

S1-8 - Kollektivavtalers dekning og dialog mellom partene i arbeidslivet 54

S1-9 - Mangfoldsparametrer 54

S1-10 - Tilstrekkelig lønn 54

S1-11 - Sosialstønad 54-55

S1-13 - Måleindikator for opplæring og kompetanseutvikling 55

S1-14 - Måleindikator for arbeidsmiljø 56

S1-15 - Måleindikator for balanse mellom arbeid og fritid 56

S1-16 - Måleindikator for godtgjøring (lønnsforskjell og samlet godtgjøring) 56

S1-17 - Hendelser, klager og alvorlige menneskerettighetsbrudd 56

ESRS S3

Berørte samfunn

Opplysningskrav i forbindelse med ESRS 2 SBM-2 – Interessenters interesser og synspunkter

Opplysningskrav i forbindelse med ESRS 2 SBM-3 – Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill

med strategi og forretningsmodell

56-57

S3-1 – Policy for berørte samfunn

57-58

S3-2 – Rutiner for kontakt med berørte samfunn om påvirkninger

S3-3 – Rutiner for å avhjelpe negative påvirkninger og kanaler der berørte samfunn kan gi uttrykk for bekymringer

S3-4 – Tiltak knyttet til vesentlige påvirkninger på berørte samfunn og strategier for å håndtere vesentlige risikoer og

utnytte vesentlige muligheter i forbindelse med berørte samfunn, og effektiviteten av disse tiltakene

S3-5 – Mål for hvordan vesentlige negative påvirkninger skal håndteres, positive påvirkninger styrkes og vesentlige

risikoer og muligheter håndteres

59-60

ESRS G1

Forretningsskikk

Opplysningskravi forbindelse med ESRS 2 GOV-1 – Rollen til administrasjons-, ledelses- og kontrollorganene

Opplysningskrav i forbindelse med ESRS 2 IRO-1 – Beskrivelse av prosessene for å identifisere og vurdere vesentlige

påvirkninger, risikoer og muligheter

60-61

G1-1 – Policy for god forretningsskikk og bedriftskultur

G1-2 – Håndtering av forbindelser med leverandører

G1-3 – Forebygging og avdekking av korrupsjon og bestikkelser

G1-4 – Tilfeller av korrupsjon eller bestikkelser

ESRS E1

Klimaendringer

STRATEGI

OMSTILLINGSPLAN FOR BEGRENSNING

AV KLIMAENDRINGER

SpareBank 1 Helgeland er på lik linje med øvrig

næringsliv ansvarlig for å redusere sine utslipp og

skal bidra til omstilling og reduksjon av utslipp i

kundeporteføljen.

Banken har utviklet en rekke mål og tiltak for

å omstille egen drift og bidra til å omstille våre

kunder til å gjøre dem mindre sårbare mot

klimaendringer og overgang til lavutslippsamfunn.

For at vi skal kunne nå målene vi har satt oss er vi

helt avhengig av samspill i samfunnet ellers med

markedsutvikling, store teknologiske fremskritt

og regulatoriske endringer som kan drive frem

utslippskutt. Vi ser på disse faktorene som

essensielle bidragsytere til å nå våre langsiktige

klimamål. Målene banken har satt seg er

kompatible med parisavtalens netto nullutslipp

innen 2050 og gjennom kontinuerlig overvåking og

tilpasning vil SpareBank 1 Helgeland gjøre sitt for å

sikre at vi er på riktig vei.

Sparebank 1 Helgeland har i 2024 vedtatt sin første

omstillingsplan som inneholder mål og tiltak som

kan sees i «Tiltak og ressurser i forbindelse med

strategier for klimaendringer» og «Mål knyttet til

begrensning av og tilpasning til klimaendringer»

Det er ikke identifisert innestengte

klimagassutslipp eller forhøyet risiko for

karbonintensive eiendeler. Dette skyldes i stor grad

at bankens utlån, som balanseføres som eiendel i

balansen, har en løpetid som går ut før slike risikoer

blir realisert. Mange av kundene våre vil trolig

ha både innestengte utslipp og karbonintensive

eiendeler. Dette vil det være naturlig å komme

tilbake til på senere tidspunkt.

Interessenthåndtering

Klimaendringer er tema i alle kredittsaker med

kunder med engasjement større enn 5 MNOK

i bedriftsmarkedet og er en del av dialogen

rådgiverne har med kundene. Klimaendringer

er også et sentralt tema det jobbes med på

tvers i SpareBank 1-alliansen, og i kontakt med

myndighetene og andre samfunnsinteressenter.

VESENTLIGE PÅVIRKNINGER, RISIKOER OG

MULIGHETER OG DERES SAMSPILL MED

STRATEGI OG FORRETNINGSMODELL

Påvirkning, risikoer og muligheter

SpareBank 1 Helgeland påvirker negativt

gjennom å finansiere aktiviteter som medfører

klimagassutslipp og aktiviteter som gjør skade

på natur og mangfold. I klimagassregnskapet til

SpareBank 1 Helgeland er 99 % av bankens utslipp

relatert til finansierte utslipp i utlånsporteføljen,

og til sammen muliggjør vi store mengder utslipp

med vår strategi og forretningsmodell. Banken har

forpliktet seg til netto nullutslipp innen 2050, det

medfører større omveltninger både for banken,

kunder og forretningspartnere. Det grønne skiftet

vil gi betydelige forretningsmuligheter innen

spesielt produktutvikling og rådgivning

Banken har på lik linje med øvrig næringsliv et

ansvar for å bremse klimaendringer gjennom å

redusere klimarisikoeksponering i egen drift og for

konsernets kunder. Vi ser det også som et ansvar å

bidra til å sikre at regionen kommer gjennom det

grønne skiftet med arbeid til alle og verdiskaping

i behold. Finansierte klimagassutslipp er både en

faktisk negativ påvirkning og en finansiell risiko for

banken.

SpareBank 1 Helgeland er eksponert for både fysisk

klimarisiko og overgangsrisiko. Uten håndtering vil

dette utgjøre en finansiell risiko for konsernet ved

eksempelvis finansiering av eiendeler som faller

i verdi eller ender opp som strandede eiendeler.

Dette kan igjen påvirke konsernets tilgang på

finansiering i kapitalmarkedet og konsernets evne

til etterlevelse på lovkrav og andre forventninger i

markedet.

Banken har identifisert relevante klimarisikoer,

både overgangsrisikoer og fysiske klimarisikoer.

Identifiseringsarbeidet ble gjort i henhold til

metodikken fra TCFD som på den tiden var

den mest anerkjente metodikken, i ettertid har

rammeverket blitt en integrert del av IFRS

, for

å sikre større konsistens og sammenlignbarhet

i klimarelaterte rapporteringer og gir en tydelig

ramme for rapportering på klimarisiko og

muligheter knyttet til økonomisk ytelse og

strategi. Hovedfokus er på utlånsporteføljen

ved identifisering av risikoer siden det er her

konsernet har størst eksponering for klimarisiko.

Ved å fokusere på utlånsporteføljen kan vi bistå

kundene våre i deres arbeid med å redusere risiko

og samtidig redusere vår egen klimarisiko og forstå

hvordan dette vil påvirke oss i overgangen til et

lavutslippssamfunn.

² https://www.ifrs.org/news-and-events/news/2023/07/foundation-welcomes-tcfd-responsibilities-from-2024/

Scenarioanalyse

Sparebank 1 Helgeland har i forbindelse med sin

klimarisikoanalyse gjennomført en overordnet

kvalitativ scenarioanalyse for å forstå hvilken

konsekvens de identifiserte overgangs- og

fysiske risikoene kan påvirke bankens drift og

utslippsbaner. Risikoene er vurdert mot et lav- og

et høyutslippsscenario i henhold til Network for

Greening the Financial Systems (NGFS)s Net Zero

2050 og Current Policies scenarier.

Net Zero 2050 tar utgangspunkt i at Parisavtalen

oppnås og dermed begrenser global oppvarming

til 1,5 grader og når netto nullutslipp rundt

2050. Videre antas det at bærekrafts relaterte

reguleringer introduseres fortløpende og

koordinert for å sikre måloppnåelse. Karbonbinding

benyttes for å eskalere dekarboriseringen, men

i begrenset form. Scenariet tar høyde for raske

teknologiske endringer. På generelt nivå antas det

at kunder og investorer vil bli mer klimabevisste

og etterspørre mer bærekraftige og klimavennlige

produkter. I dette scenariet er fysiske klimarisikoer

relativt lave, mens overgangsrisiko anses å være

høy. Dette vil trolig ha en direkte effekt på bankens

drift.

I arbeidet ble det identifisert 8 risikoer:

Type risiko Risiko Påvirkning

Overgangsrisiko

Fremtidige nasjonale

og internasjonale

reguleringer

Reguleringer kan påvirke utleiemarkedet, redusere verdien på objekter banken

har pant i, kan føre til potensiell markedssvikt, økte forsikringskostnader eller van-

skelig å få objekter forsikret, kvaliteten på utlånsporteføljen kan påvirkes, utslag

på rating.

Omdømmerisiko for

fiskeri og havbruk

Dårligere fiskehelse, mer lus, mer rømming, endring i markedsmekanismer som

kan føre til at industri velger andre land for videre oppdrett

Omdømmerisiko for

landbruk

Omdømmerisiko kan oppstå for landbruket dersom næringen ikke lykkes i sin

omstilling i tråd med nasjonale og regionale målsettinger. Risikofaktorer knyttes

særlig til bruk av importerte proteinkilder i fôr fra risikoutsatte områder (eks. soya

fra Brasil), og manglende realisering av potensialet for lokal mat i Nordland.

Omstillingsevne for

transport

Transportnæringen benytter i dag hovedsakelig fossilt brennstoff, men har be-

gynt å teste alternative løsninger. Omstillingen går sakte, mye grunnet manglen-

de infrastruktur for fornybare drivlinjer. Nordland fylke hadde i 2023 en el-bilandel

på ca. 15 % for privatmarkedet, mens Helgeland mangler ladestasjoner for tungt-

ransporten.

Omstillingsevne for

bygg- og anlegg

Bygg- og anlegg sektoren på Helgeland består hovedsakelig av små aktører med

mindre ressurser til å omstille seg.

Fysisk risiko

Kronisk og akutt klima-

risiko for privatbolig og

næringsbygg

Kraftig nedbør, flom og overvann, jord- og flomskred, stormflo og havnivåstigning,

kvikkleireskred og øvrige værhendelser som ødelegger kritisk infrastruktur

Kronisk og akutt klima-

risiko for landbruk

Kraftig nedbør, flom og overvann, jord- og flomskred, stormflo og havnivåstigning,

kvikkleireskred og hyppigere tørke og vannmangel samt volatilt vær

Kronisk klimarisiko for

oppdrettsnæringen

Økte havtemperaturer, algeoppblomstring, økt forekomst av lus, havforsuring

Akutt klimarisiko for

transport

Ekstremvær som fører til forsinkede leveranser og ødelagt last. Ødelagt infra-

struktur kan i tillegg øke utslippene fra næringen grunnet bruk av alternative

traseer.

Current Policies antar at det kun er implementerte

reguleringer som beholdes. Fossile energikilder

og høyt energiforbruk er fortsatt dominerende

i det globale bildet. Den økende mengden

drivhusgasser leder i dette scenariet til en

utslippstopp rundt 2080 og global oppvarming på

rundt 3˚C. Oppvarmingen har ført til irreversible

endringer av Jordas økosystem og klima, som økt

havnivå og tap av biologisk mangfold. Teknologiske

endringer vil gå sakte og bruk av karbonbinding

vil være lavt. Vann vil i større deler av verden være

en knapp ressurs og klimarelaterte konflikter vil

øke som et resultat av svekket matsikkerhet og

levevilkår. Scenariet leder dermed til høyere fysisk

klimarisiko sammenlignet med Net Zero 2050.

Overgangsrisiko

Grunnet fysiske klimarisikoer, vil overgangsrisikoene være påvirket av disse selv om det regulatoriske

holdes forholdsvis konstant. Banken vil i dette scenariet risikere at avkastning fra grønne lån uteblir, og

oppleve hyppigere forekomst av nedskrivninger eller stranded assets som følge av at enkelte objekter

er vesentlig utsatt for fysisk klimarisiko. Oppdrettsnæringen vil bli påvirket av økte temperaturer i havet,

som igjen reduserer dyrevelferden og øker omdømmerisikoen for produksjonen av torsk og laks. I

kombinasjon med at den globale matsikkerheten vesentlig svekkes på lang sikt kan tilgjengeligheten på

kritiske innsatsfaktorer for det norske landbruket bli svekket (soya i fôr), i tillegg til at lokale alternativer

uteblir. Summert kan dette påvirke omdømmet til regionens matproduksjon, og i den lengste konsekvens

forbrukerens tillit. Bygg- og anleggsbransjen og transportnæringen omstilles ikke i dette scenariet og vil

i høyeste grad fortsatt være avhengig av fossilt brensel. Bankens tjenester for omstilling når ikke frem til

disse sektorene.

Fysisk risiko

For Helgeland trekkes særlig fire fysiske klimarisikoer som sannsynlig for Nordland fylke; Ekstrem nedbør,

regnflom, jord-, flom- og sørpeskred, samt stormflo.

Årsnedbøren i Nordland er beregnet å øke med 20 %, inkludert en vesentlig økning i intensitet og hyppighet

av kraftig nedbør gjennom alle årstider. De største skadene på bebyggelse og infrastruktur oppstår ofte

i forbindelse med overvann, som skyldes mye regn på kort tid. Dersom ikke overvann er hensyntatt i

arealplanleggingen, vil erosjonsfaren være vesentlig større grunnet hastigheten på vannet på tette flater.

Dette kan medføre store ødeleggelser på lokal infrastruktur, eiendom, landbruket, oppdrettsnæringen

og øvrige næringer i varierende grad. Overvann kan i tillegg påvirke oppdrettsnæringen grunnet økt

sannsynlighet for spredning av miljøgifter fra avrenning og redusert saltinnhold.

De største økningene i flomstørrelse i Norge finnes hovedsakelig i Vestland og Nordland, med en økning

opp mot 40-60 % enkelte steder. Mot slutten av dette århundre kan Nordland fylke oppleve en endring

i størrelse på 200-årsflom på opptil 28,8 %, hvor Helgeland vil oppleve den største økningen, særlig i

vassdragene Vefsna, Ranavassdraget/Ranelva og Røssåga. I tilhørigheten til disse vassdragene er det

lokalisert kritisk infrastruktur som kan medføre betydelige samfunnsmessige kostnader dersom en

hendelse skulle inntreffe her.

Jord- og flomskred kan forekomme i hele regionen grunnet topografien. Enkelte områder i regionen er mer

utsatt enn andre. Eksempelvis er Leirskarddalen og Dunderlandsdalen risikoutsatte områder for jord- og

flomskred, hvor særlig sistnevnte kan medføre stor skade på viktig infrastruktur (E6 og Nordlandsbanen).

Dette utelukker ikke jord- og flomskred hendelser andre steder i regionen langs viktig infrastruktur for

transportnæringen eller for landbruket i regionen.

I tillegg anses kvikkleireskred, tørke, isgang og snøskred å ha en mulig sannsynlig økning.

Overgangsrisiko

EU og Norge har de siste årene implementert en rekke omfattende reguleringer, som reduserer en

kortsiktig overgangsrisiko for banken. Reguleringene og endringene kan ha ulik påvirkning på ulike

næringer som banken bør være forberedt på. Eksempelvis vil manglende omstilling for bygg- og

anleggsbransjen, eller landbruket, kunne medføre omdømmerisiko som følge av mangel på ressurser

til å etterkomme krevende reguleringer. Dette vil kreve at banken investerer i interne ressurser og

tjenesteutvikling som kan imøtekomme dette behovet og pådrive omstilling for disse delene av

næringslivet.

Helgeland som region vil trolig ha variable utfordringer med lakselus, tilhørende fiskesykdommer og dårlig

dyrevelferd i oppdrettsnæringen som følge av økt temperatur i havet. Dette vil trolig medføre økte drifts-

og investeringskostnader for næringen. Utfordringene næringen står ovenfor vil trolig medføre ytterligere

reguleringer, bøter og lignende fra Mattilsynet.

Fysisk risiko

Fysisk risiko holdes relativt lav i dette scenariet, da temperaturen ikke vil øke vesentlig. Sparebank 1

Helgeland må allikevel være forberedt på hyppigere og kraftigere ekstremvær (eksempelvis Hans i 2023, og

Jakob i 2024).

Eiendomsporteføljens eksponering mot

fysisk risiko

Langtidsvurderinger av konsernets

risikoeksponering utfordres av datatilgang og

-kvalitet, samt usikkerhet ved predikering av

utfall over tid. Nord-Norge er spesielt sårbart

for havnivåstigninger og stormflo. I 2023 fikk

konsernet tilgang til kartdata fra NVE og Norkart,

som Eiendomsverdi har koblet til eiendommer.

Risikokartleggingen inkluderer datapunkter for alle

panteobjekter med tilordnet utlånssaldo og risiko

for stormflo, havnivåstigning, flom, steinskred,

fjellskred og kvikkleireskred. Kartdata identifiserer

også aktsomhetsområder for jordflom og snøskred.

Risikotypene er delt inn i akutt og kronisk risiko.

Bruken av kartdata i kredittinnvilgelsen vil bli

sentral for å redusere risiko for strandede eiendeler.

Naturskader dekkes av forsikringer, men kan

føre til avkortning og redusert markedsverdi.

Konsernet er eksponert for naturskader gjennom

eierskap i SpareBank 1-Gruppen og fall i

markedsverdi. Forsikringsporteføljene i Fremtind

er veldiversifisert, men naturkatastrofer utgjør

en konsentrasjonsrisiko. Eksponeringen i Norge

begrenses gjennom Norsk Naturskadepool.

Konsernet har identifisert balanseeksponering

relatert til akutt og kronisk klimarisiko samt

aktsomhetsvurderinger.

Akutt klimarisiko

Akutt klimarisiko innebærer risikoen for skader

eller tap som følge av ekstreme værhendelser som

stormer, flom, skred og tørke. Disse hendelsene

kan forverres av klimaendringer og ha negative

konsekvenser for natur, samfunn og økonomi.

For å redusere akutt klimarisiko er det viktig å

kartlegge sårbarheten til ulike sektorer, regioner

og virksomheter, samt iverksette tiltak som

øker motstandsdyktigheten og beredskapen.

Akutt klimarisiko består av mange risikotyper

med ulik sannsynlighet og alvorlighetsgrad ved

utløste hendelser. Analyser av de mest sentrale

kartlagene for akutt fysisk risiko viser at konsernets

panteobjekter samlet har en eksponering på

3.109 millioner kroner i 2024, som utgjør 11,4 % av

utlånssaldoen for alle sikkerhetsobjekter konsernet

har eksponering mot. Eksempler på tiltak for å

redusere akutt klimarisiko kan inkludere forbedret

flomsikring, byggetekniske forbedringer for å

motstå stormer, og utvikling av beredskapsplaner

for å håndtere skred og tørke.

Kronisk klimarisiko:

Kronisk klimarisiko refererer til risikoen for skader

eller tap som følge av langsiktige klimaendringer

som påvirker natur, samfunn og økonomi. Økte

havtemperaturer og økt smelting av isbreer

forhøyer risikoen for havnivåstigning langs

norskekysten, noe som kan true kystområder,

øyer, byer og infrastruktur med oversvømmelse,

erosjon og saltvannsinntrengning. Analyser av de

mest sentrale kartlagene for kronisk fysisk risiko

viser at konsernets panteobjekter samlet har en

utlånseksponering på 732 millioner kroner ved

utgangen av 2024, som utgjør 2,7 % av samlet

utlånssaldo for panteobjektene konsernet har

eksponering mot. Tiltak for å redusere kronisk

klimarisiko kan inkludere langsiktige strategier

for kystbeskyttelse, planlegging og styring

av arealbruk for å unngå utsatte områder, og

investeringer i infrastruktur som tåler langsiktige

klimaforandringer.

Aktsomhetsvurderinger:

Analyser av kartlag som er blitt aktsomhetsvurdert

viser at konsernets panteobjekter samlet har

en eksponering på 3,7 milliarder kroner i 2024,

som utgjør 13,8 % av utlånssaldoen for alle

sikkerhetsobjekter konsernet har eksponering

mot. Kartlag som er aktsomhetsvurdert indikerer

at områdene kan være utsatt for ulike risikotyper,

men det er ikke definert til hvilket risikonivå. Disse

kartene er egnet til grov arealplanlegging og

risikoanalyser, men ikke til detaljert utbygging eller

flomsikring ifølge NVE. Aktsomhetsvurderinger

kan hjelpe med å identifisere og forstå potensielle

risikoer før de blir alvorlige problemer, og bidra til

å ta informerte beslutninger om investeringer og

tiltak for å redusere risiko.

Eiendomsporteføljens eksponering mot

overgangsrisiko

I årsskiftet 2024/2025 har banken gått i gang med

arbeidet for å utvikle en modell for å kvantifisere

overgangsrisiko, i første omgang på bolig- og

næringseiendom. Resultatene av dette publiseres

på et senere tidspunkt.

HÅNDTERING AV PÅVIRKNINGER,

RISIKOER OG MULIGHETER

BESKRIVELSE AV PROSESSENE FOR Å

IDENTIFISERE OG VURDERE VESENTLIGE

KLIMARELATERTE PÅVIRKNINGER,

RISIKOER OG MULIGHETER

Se beskrivelse av prosessene for å identifisere

og vurdere vesentlige klimarelaterte

påvirkninger risikoer og muligheter i kapitlet

ESRS2 generelle opplysninger.

POLICYER FOR BEGRENSNING AV OG

TILPASNING TIL KLIMAENDRINGER

Styringsdokumenter, policyer o.l. angir hvordan

bankens arbeid for å nå sine klimamål skal

operasjonaliseres. Eksempler på dette er PM-

strategi, BM-strategi, Risiko- og kapitalstrategi

og finanspolicy. Å begrense utslippene er også

reflektert i styringsdokumenter for ansatte

og drift, gjennom de etiske retningslinjene

og bedriftsavtalen mellom Finansforbundet

og SpareBank 1 Helgeland, og bankens

klimaovergangsplan mot netto-null i 2050.

TILTAK OG RESSURSER I FORBINDELSE

MED STRATEGIER FOR KLIMAENDRINGER

Banken har iverksatt en rekke tiltak for å

håndtere både positiv og negativ påvirkning

med utgangpunkt i klimaendringer.

Operasjonaliseringen av bærekraftsambisjonene

gjennom konkrete tiltak har påvirkning på

konsernets finansielle planlegging, prioriteringer

av strategiske mål, produkt- og tjenesteportefølje,

medarbeidere, krav og forventninger til

leverandører, operasjonell virksomhetsutøvelse

mv. Videre forventes det høy endringstakt i

regulatoriske rammebetingelser fremover, noe

som vil øke innsikt og data innen klima- og

naturrisiko i tiden fremover.

Generelle tiltak for klimagassreduksjon

SpareBank 1 Helgeland har satt seg mål om å

oppnå netto nullutslipp innen 2050 gjennom

en rekke tiltak i egen drift, investeringer og

utlånsportefølje. Disse tiltakene er lite komplisert

å konkretisere og gjennomføre i bankens egen

drift. Her kan vi iverksette målrettede tiltak som

effektivisering av energibruk, omlegging til

fornybar energi og overgang til en nullutslipps

bilpark.

Når det gjelder Scope 3-utslipp i utlånsporteføljen,

står vi overfor større utfordringer og usikkerhet.

Produkt- og tjenesteutvikling er satt i gang for å

redusere disse utslippene, men vi har p.t. begrenset

erfaring med disse i tillegg til at det vanskelig lar

seg gjøre å måle effekten på disse tiltakene p.t.

Derfor blir tilgang på pålitelige data avgjørende i

årene som kommer.

Videre er vi avhengig av markedsutvikling,

teknologiske fremskritt og regulatoriske endringer

som kan drive frem ytterligere utslippskutt. Disse

faktorene er avgjørende bidragsytere til å nå

våre langsiktige klimamål. Gjennom kontinuerlig

overvåking og tilpasning vil SpareBank 1 Helgeland

arbeide for å sikre at vi er på riktig vei mot netto

nullutslipp i 2050.

Tiltak

Scope 1 er utslipp fra bankens bilpark som i dag

består av syv kjøretøy. Banken har besluttet at alle

biler som anskaffes når disse skiftes ut skal være

nullutslippskjøretøy. Bilene skal skiftes ut etter et

visst antall kjørte kilometer, og det er utarbeidet et

estimat som viser at alle bilene vil være skiftet ut i

2028.

Scope 2 er forbruk av elektrisitet og fjernvarme i

bankens fire bygg. Hovedkontoret i Mo i Rana er

nylig renovert og sertifisert til BREEAM In-Use

, og

har blitt betydelig energieffektivisert. I Mosjøen

skal deler av bankbygget renoveres, og der vil

energieffektivisering være et viktig fokusområde.

En analyse fra Multiconsult for solcelleproduksjon

på tak er gjennomført, men det er ennå ikke tatt en

endelig avgjørelse om eller når det skal investeres i

dette for å øke energieffektiviteten. Ved renovering

vil fortsatt fokus på energieffektivisering være

sentralt.

Scope 3, Utlånsportefølje: Klimagassutslipp fra

utlånsporteføljen utgjør 99 % av utslippene i

bankens klimaregnskap. I tillegg til at banken skal

gjøre sitt og redusere utslippene fra egen drift er

det avgjørende å fokusere på å redusere utslippene

fra utlånsporteføljen, da dette vil ha størst effekt på

vårt totale klimagassavtrykk. Ved å sette ambisiøse

mål og iverksette tiltak for å redusere utslippene fra

utlånsporteføljen, kan banken bidra til å nå både

nasjonale og globale klimamål.

Banken har i første omgang konsentrert seg

om å sette tiltak mot de mest utslippstunge

næringene i porteføljen i tillegg til bolig- og

næringseiendom. Bolig- og næringseiendom står

for 78,3 % av bankens utlånsportefølje, men står

for en mindre andel av klimagassutslippene. Det

er likevel viktig å jobbe med energieffektivisering

på bygg for å frigjøre kraft til dekarbonisering av

andre sektorer, i tillegg til å håndtere ESG-risiko

i en så stor andel av bankens utlånsportefølje.

De mest utslippstunge næringene i banken er

landbruk, oppdrett, fiske og fangst, bygg og anlegg

og sjøtransport. Disse kategoriene og bolig- og

næringseiendom står til sammen for 85 % av

utslippene i bankens utslippsportefølje. I arbeidet

med produkt- og tjenesteutvikling vil vi derfor rette

innsatsen mot disse næringene i tillegg til bolig- og

næringseiendom.

Generelle tiltak for utslipp i utlånsporteføljen

Noen tiltak er viktige for alle bransjer. For

engasjement større en 5 MNOK er det krav om

bruk av bankens ESG-modell hvor kundens ESG-

risiko vurderes. Gjennom kompetanseheving og

produktutvikling i alliansefellesskapet skal vi sikre

at banken nyter godt av felles ressurser, kunnskap

og kompetanse. I tillegg er arbeidet med å samle

pålitelig utslippsdata fra kundene i startgropen,

men vil være betydningsfullt for videreutvikling av

tiltak i årene som kommer. Kunnskap, datakvalitet,

produkter og tjenester som bidrar til omstilling vil

derfor være gjennomgående i næringene.

Landbruk

Banken har fire tiltak for å hjelpe

landbrukskundene med utslippskutt:

1. Data: Banken har mange kunder som benytter

Landbrukets klimakalkulator. Når dataen blir

enda mer pålitelig vil det være aktuelt for

banken å anskaffe denne og benytte den som

kunnskapsgrunnlag i rådgivning til kundene

om hvordan øke ressurseffektiviteten og

redusere utslippene. Det vil også kunne bidra

til å bedre måle effekt av tiltak på bruksnivå.

Dette vil også kunne bidra til å måle mer presis

effekt av tiltak og status.

2. Krav om bruk av klimakalkulator. Banken vil i

løpet av 2025 innføre krav om at landbrukets

³ https://byggalliansen.no/sertifisering/om-breeam-in-use/

klimakalkulator skal benyttes ved inngåelse av

nye eller betydelig fornyelse av engasjement.

3. Akseptabelt resultat i ESG-modul: Når ESG-

modulen benyttes for å vurdere kundens risiko

ved inngåelse av nytt engasjement vil rød

score (høy risiko) innebære policybrudd som

må behandles i komite. Det er da forventet

dokumenterte tiltak som skal redusere ESG-

risikoen til tilfredsstillende nivå

4. Produkter og tjenester: Det er utviklet en

rekke produkter, tjenester og incentivprogram

som skal bidra til at kunden reduserer sine

klimagassutslipp.

◦ Dersom kunder bruker og oppdaterer

klimakalkulatoren jevnlig, har en

dokumentert og signert klimaplan som er

utarbeidet sammen med godkjent rådgiver

vil de kvalifisere til grønn driftskreditt.

◦ Investeringer i lav- og nullutslippsteknologi

som forbedrer effektiviteten og reduserer

miljøpåvirkningen.

◦ Produkter og/eller tjenester som betydelig

forbedrer energieffektiviteten ved trekking,

vanning og andre sider av landbruks- og

husdyrdrift.

◦ Etablering av biogassanlegg.

◦ Generelt god agronomi, med grøfting,

gjødselbruk (både effektivisering og

utnyttelse av husdyrgjødsel), fokus på å

forbedre eller ikke utarme eksisterende

karbonreservoarer o.l. Dette må kunne

dokumenteres.

Sjøtransport

Banken har to hovedtiltak som skal bidra til å

kunne redusere utslipp fra sjøtransport:

• Data: Banken vil etterspørre detaljert

klimainformasjon om fartøyene vi har bidratt til

å finansiere. Det vil også kunne bidra til å bedre

måle effekt av tiltak på fartøys- og selskapsnivå.

Dette vil også kunne bidra til å måle mer presis

effekt av tiltak og status.

• Produkter og tjenester: Det er utvklet en

rekke produkter, tjenester og incentivprogram

som skal bidra til at kunden reduserer sine

klimagassutslipp. Fartøyer dedikert til transport

av fossilt drivstoff er ikke kvalifisert. Fartøyer

som bedriver nullutslipps passasjer- eller

godstransport eller fartøyer som har null

direkte karbonutslipp er kvalifisert. Det samme

vil infrastruktur som støtter opp om det samme

(f.eks. ladeinfrastruktur, havnevirksomhet og

infrastruktur for omlasting).

Fiske, fangst og oppdrett

Det er tre hovedtiltak banken har for å bidra for å

hjelpe kundene til mer klimavennlige aktiviteter:

• Data: Banken skal jobbe for å få inn mer

detaljert informasjon fra selskapenes

klimagassregnskap. Det vil føre til mulighet

for bedre ESG-rådgivning og oppfølging av

kundene. I havbruksbransjen er det flere

selskaper som har tilgang på god data, og

dette ønsker vi å nyttiggjøre oss.

• Produkter og tjenester: Det er utvklet en

rekke produkter, tjenester og incentivprogram

som skal bidra til at kunden reduserer sine

klimagassutslipp.

◦ Sertifisert virksomhet, -anlegg eller

sjømatprodukter innen fiskerinæringen som

gir internasjonalt anerkjente sertifisering.

◦ Ulike aktiviteter som er sertifisert etter

internasjonalt anerkjent sertifisering.

◦ Produkter/tjenester som fører til betydelig

forbedring i energieffektivitet eller maritimt

miljø i oppdretts- og prosessanlegg.

• Rådgivning: SpareBank 1 Helgeland forventer

at havbrukskunder vurderer miljø og bærekraft

i alle kredittsaker. Fokus på bærekraftig fôr,

null- eller lavutslippsløsninger og relevante

miljøsertifiseringer er sentrale områder.

Banken støtter gjennom rådgivning og dialog

som fremmer klimavennlige valg i næringen.

Banken legger stor vekt på at rådgiverne våre

har tett kontakt med kundene. Dette sikrer at

banken kan spille en aktiv rolle i kundene sin

bærekraftige omstilling, og at vi sammen kan

finne løsninger som kombinerer lønnsomhet

med klimaansvar.

Bygg og anlegg

Bankens tiltak fokuserer på produkter med rimelig

rente som skal bidra til grønn omstilling i denne

næringa:

• Data: Banken har behov for mer detaljert

informasjon om kundene sine klimagassutslipp

for å kunne måle effekt av tiltak og status i

utlånsporteføljen. Dette er avgjørende for å gi

god rådgivning.

• Produkter og tjenester: Det er utvklet en

rekke produkter, tjenester og incentivprogram

som skal bidra til at kunden reduserer sine

klimagassutslipp.

◦ Prosjekter som implementerer

sirkulærøkonomiske prinsipper, for

eksempel gjenbruk av byggematerialer eller

avfallsminimering.

◦ Fossilfri anleggsplass.

◦ Kjøp av utslippsfrie anleggsmaskiner.

• Rådgivning, krav og forventninger: Rådgiving

er et viktig tiltak banken tilbyr kundene i

bygg- og anleggsbransjen. Banken skal sikre

at våre rådgivere har nødvendig kunnskap

og kompetanse om krav og forventninger

som kundene møter fra offentlige og private

aktører. Vi har tydelige forventninger til

kundene, inkludert fokus på elektrifisering

av byggeplasser, god avfallshåndtering og

rutiner for kildesortering av fyllmasser. Banken

legger vekt på å spille på lag med kundene,

slik at de er i stand til å møte bransjekravene

og samtidig holde seg konkurransedyktige

i markedet. Gjennom god dialog ønsker vi å

støtte kundene våre i omstillingsarbeidet.

Boligeiendom

Det er flere tiltak som er satt for å bidra til

omstilling og utslippsreduksjon av bankens

portefølje på boliger:

• Data: Det jobbes kontinuerlig med å øke

datakvalitet for å få pålitelig data fra bankens

panteobjekt. SpareBank 1 Helgeland

ser det som et viktig mål å øke andelen

energimerkede eiendommer i porteføljen.

Dette gir banken et bedre grunnlag for å måle

status for energibruk og klimagassutslipp

og for å kunne evaluere effekten av tiltak i

fremtiden.

• Rådgivning: SpareBank 1 Helgeland skal

sikre at våre rådgivere har nødvendig

kompetanse for å veilede kundene om temaer

som energimerking, støtteordninger, nye

reguleringer og hvordan man kan forvalte og

videreutvikle boligen på en mer klimavennlig

måte. Rådgiverne skal kunne gi råd om

hvordan endret forbruksmønstre kan redusere

strømforbruket og senke kostnadene for

kundene.

• Produkter og tjenester: Banken tilbyr

rimelige lån til grønne boliger. I tillegg tilbys

det renoveringslån til boliger som reduserer

energibruken med minst 30 %, eller at boligen

blir minst 70 % selvforsynt med fornybar energi.

Næringseiendom

Det er flere tiltak som er satt for å bidra til

omstilling og utslippsreduksjon av bankens

portefølje på næringseiendom:

• Data og krav om energiattest: SpareBank

1 Helgeland ser det som et viktig mål å

øke andelen energimerkede eiendommer

i porteføljen. Dette gir banken et bedre

grunnlag for å måle status for energibruk

og klimagassutslipp og for å kunne evaluere

effekten av tiltak i fremtiden. Energimerking gir

også kundene verdifull innsikt i eiendommene

sine energi- og miljøprestasjoner, noe som kan

styrke både verdien og konkurranseevnen til

eiendommene.

• ESG-modulen: Modellen vurderer eiendom

utleie og eiendom utbygging spesielt innenfor

fysisk klimarisiko og overgangsrisiko med

fokus på hvor utsatte eiendommen er for

fysisk klimarisiko og overgangsrisiko – om

hvilke energimerking eiendommen har,

om kunde har finansielle muligheter til å

energieffektivisere og fokuset på dette hos

eiere av eiendom.

• Rådgivning: SpareBank 1 Helgeland skal sikre

at rådgivere har nødvendig kompetanse

for å hjelpe kunder med energimerking,

energirådgivning og tilpasning til gjeldende og

kommende krav. Dette inkluderer rådgivning

om hvordan kundene kan gå fram for å

energimerke og støtte til gjennomføring av

energitiltak som styrker både miljøprestasjoner

og verdiutvikling.

• Produkter og tjenester: For næringseiendom

tilbys rimelige lån til grønne næringsbygg

som oppfyller kriterier i tråd med taksonomien

eller som har mottatt anerkjent sertifisering

og energimerke A/B. I tillegg tilbys det

renoveringslån til næringsbygg som reduserer

energibruken med minst 30 % eller at boligen

blir minst 70 % selvforsynt med fornybar energi.

Øvrige næringer

De øvrige bransjene og sektorene har lavere utslipp

eller er bransjer banken har liten eksponering mot

og har ikke stort fokus i bankens første versjon

av klimaovergangsplan. Det skal likevel utvikles

produkter og tjenester de neste årene som vil være

relevante for flere av bedriftskundene våre. Krav

i offentlige anbud, endringer i lov og regelverk

og krav for å være leverandører kan bidra til

utslippskutt og energieffektivisering gjennom ulike

verdikjeder.

Øvrige kategorier i Scope 3

SpareBank 1 Helgeland har stor grad av kontroll

over utslippene i flere av kategoriene i scope

3. De mest nærliggende er pendling, avfall og

forretningsreiser. Her har vi tilgang på god data og

det er mulig å iverksette tiltak.

Pendling

SpareBank 1 Helgeland opererer i et

markedsområde som ikke er pendlervennlig for

de som ønsker å reise kollektivt. Dette resulterer

i at de aller fleste ansatte pendler til jobb med bil.

Andelen ansatte med nullutslippskjøretøy har økt

fra 36 % i 2023 til 42 % i 2024 . Banken har hentet

inn statistikk på nybilsalg og omregistreringer i

landet i 2024, og tallene viser at av alle nybilsalg

i løpet av 2024 er 88,5 % nullutslippskjøretøy. Av

omregistreringene som er gjort i løpet av året,

er 20,8 % omregistrering av nullutslippskjøretøy.

Analyser viser også at gjennomsnittlig bytter

nordmenn ut bilen sin hvert 11. år. Det har kommet

sterke signal fra EU om at i 2035 stopper salget

av nye biler med bensin- og dieselmotor. Hvis vi

legger forutsetninger om at etter 2035 er 100%

av nybilsalget salg av nullutslippskjøretøy, og at

andelen nullutslippskjøretøy som omregistreres

hvert år øker med 5 % ettersom det blir flere

nullutslippskjøretøy i markedet, vil landets bilpark

være 100 % nullutslipp i 2040. Vi har dermed ikke

satt tiltak i denne kategorien.

Avfallshåndtering

I forbindelse med oppussing av hovedkontoret

satte banken gjenbruk på dagsorden. Møbler

og inventar ble oppusset og gjenbrukt, og noe

ble gitt bort. Dette fokuset er tatt med videre og

har satt seg i vår organisasjon. Dette bidrar til

redusert avfallsmengde og fremmer bærekraftig

ressursbruk.

Forretningsreiser

Banken har iverksatt tiltak for å ta ned reising i

organisasjonen. I 2024 ble nye retningslinjer for

forretningsreiser med fokus på både kostnad- og

utslippsreduksjon gjeldende.

Retningslinjene for tjenestereiser skal sikre

at nødvendige reiseaktiviteter planlegges og

gjennomføres med bevissthet på kostnad og miljø.

Formålet er å redusere bankens reising, og at det

velges mer miljøvennlige transportløsninger.

MÅLEINDIKATORER OG MÅL

MÅL KNYTTET TIL BEGRENSNING AV OG

TILPASNING TIL KLIMAENDRINGER

Konsernets overordnede mål knyttet til

begrensning og tilpasning av klimaendringer

• SpareBank 1 Helgeland skal bidra til at kundene

kan ta klimavennlige valg.

• SpareBank 1 Helgeland skal ha oversikt over

klimarisiko i vårt markedsområde og portefølje.

• SpareBank 1 Helgeland skal ha

klimarisiko som en integrert del av våre

risikovurderingsprosesser.

Mål og tiltak i Scope 1, 2 og 3

SpareBank 1 Helgeland har operasjonell kontroll

over utslippene i Scope 1 og 2. Målsetningene er

i tråd med Parisavtalens mål om å hindre global

oppvarming ut over 1,5 grader celsius. Disse målene

er også i tråd med Norges nasjonale mål om 55 %

kutt i 2030 (sammenliknet med utslippene i 1990),

og klimanøytralitet i 2050. Scope 1 og 2 skal hver for

seg og samlet oppnå disse målene.

Sammenheng mellom bankens klimamål

i Scope 3 og målet om å begrense global

oppvarming til 1,5 °C

Vitenskapsbaserte målsettinger for Scope 3 legger

til grunn en ambisjon om å begrense global

oppvarming til godt under 2 °C i sine kortsiktige

mål. Dette innebærer et mindre ambisiøst

reduksjonsnivå enn for Scope 1 og 2, hovedsakelig

på grunn av usikkerhet knyttet til datakvalitet

og utfordringene med å samle konsistente

utslippsdata i hele verdikjeden. Dette er ikke

ment som en hvilepute, men gir oss en mulighet

til å både være ambisiøse med begrenset data,

samtidig som vi gradvis forbedrer datakvaliteten.

Dette legger et godt grunnlag for enda mer presise

utslippsberegninger når vi går over i neste fase for

de langsiktige målene.

Knyttet til bankens klimagassregnskap har

konsernet i sin overgangsplan satt seg mål i egen

drift og i utlånsportefølje på mellomlang og lang

sikt. I tillegg til de overordnede klimamålene, har

banken spesifisert målene innenfor scope 1, 2 og 3.

Sammen med tiltakene for å oppnå dem og øvrige

drivere for utslippsreduksjon i samfunnet, skal

dette bidra til at banken oppnår klimanøytralitet

innen 2050.

Det er viktig å presisere at målene satt i

klimagassregnskapet er intensitetsmål. For å forstå

om tiltakene har effekt må det sees i lys av graden

av aktivitet i selskapet. Derfor er målene satt i

intensitet hensyntatt antall mill. kr. i brutto utlån.

Grad av måloppnåelse til målene relatert til scope

1,2 og 3 i klimaassregnskapet vises i vår fremstilling

av klimagassregnskapet.

Delmål:

• SpareBank 1 Helgeland skal øke datakvalitet på

fremlagt kliamgassregnskap for scope 1-3 i tråd

med GHG-protokollen

• PM: Følgende mål for grønne lån:

◦ 100 % av lån til nybygde boliger.

◦ Årlig øke andelen av lånene til rehabilitering

som gjør boligene i tråd med taksonomien.

◦ Årlig øke andelen av boliglån til boliger som

er i tråd med taksonomien.

• BM: Årlig låne ut minst 200 millioner kroner til

prosjekter som kvalifiserer til grønne lån.

• Årlig redusere andelen eiendommer som

banken har pant i uten registrert energiklasse

med 5 %.

Oppnåelse av delmål i 2024:

Vi har lånt ut over 205 mill. kr. til grønne prosjekter

som kvalifiserer til grønne lån i BM i 2024.

Vi har økt andelen av boliglån til boliger som er

i tråd med taksonomien fra 1.981 mill.kr. i 2023 til

2.294 mill. kr. i 2024

Vi har redusert andel eiendommer som banken har

pant i uten registrert energiklasse med 5 % i 2024.

Vi har utviklet og vedtatt bankens første versjon av

omstillingsplan i 2024.

År Scope 1 Scope 2 Scope 3

2030

Netto null

utslipp

Redusere utslippene

med 55 %

2,5 % årlige kutt

2040 -

Redusere utslippene

med 90 %

2050 - Netto null utslipp Netto nullutslipp

BRANSJEVISE MÅL I SCOPE 3

LANDBRUK

Det norske landbruket har lange tradisjoner på

Helgeland og er en næring med vesentlige bidrag

til verdiskaping og sysselsetting på hele Helgeland.

Det er en næring som tar stort samfunnsansvar

ved å ivareta nasjonal matsikkerhet i Norge

med norske, stolte tradisjoner. Det norske

landbruket er i all hovedsak familieeid og går

i arv. Forvaltertankegangen tar utgangspunkt

i å overlate bruket i bedre stand enn når man

selv tok over, og står sterkt i landbruket. Det

er et godt utgangspunkt for langsiktighet

i en omstillingsdyktig bransje som allerede

bruker lite antibiotika og kjemikalier, har god

dyre- og plantehelse og som er en del av en

transparent verdikjede. Landbruk er den mest

utslippsintensive bransjen banken har. Det er

også ei næring som allerede merker effekten av

klimaendringer. Varmere temperaturer kan gi

lengre vekstsesonger, men våtere og mer ekstremt

vær kan også ødelegge avlinger eller redusere

kvalitet. Når vi har satt mål og utvikler tiltak tar

vi utgangspunkt i Landbrukets klimaplan⁴. Det

betyr at banken tar utgangspunkt i sektorens egne

utslippsmål vist i faktaboksen under.

Avhengigheter og dilemmaer

Det er mange aktiviteter banken ikke er direkte

involvert i som vil være viktige for utslippene fra

våre landbrukskunder. Forskning og utvikling

av metanhemmere i fôr kan bidra til store

utslippsreduksjoner. Det samme kan eventuelle

etableringer av biogassanlegg i bankens

markedsområde. Bankens landbruksrådgivere skal

være oppdaterte på utviklingstrekk i bransjen, slik

at kundene kan nyttiggjøre seg nye muligheter

og teknologiutvikling. I tillegg er mangel på data

ei utfordring, da vi per i dag vil ha vanskelig for

å måle effekt på tiltakene. Banken velger likevel

å gi finansiering til tiltak som gir en åpenbar

klimagevinst, selv om det kan ta noe tid før vi kan

måle effekten av disse.

SJØTRANSPORT

Bankens utlånsportefølje innen sjøtransport er lite

kompleks og består av finansiering av fartøytyper

som er blant de best egnede til grønn omstilling.

Våre mål samsvarer med IMO-målene.⁵

Avhengigheter og dilemmaer

Teknologiutviklingen i utvikling av fartøy og

lav- og nullutslippsløsninger er avgjørende for å

oppnå målene om mer miljøvennlig transport og

næringsvirksomhet. Dette har banken begrenset

påvirkning på. Bransjeorganisasjoner, som Norges

Rederiforbund, har etterspurt sterkere støtte fra

virkemiddelapparatet for å akselerere utviklingen.⁶

FISKE, FANGST OG OPPDRETT

Både fiske og fangst av vill fisk og oppdrett har

potensiale til å bidra til å redusere utslipp nasjonalt

og globalt. Sammenliknet med andre former

for produksjon av protein er utslippene lave.

Fiskeri og oppdrett opplever allerede effekt av

FAKTABOKS:

Den 21. juni 2019 inngikk Norges Bondelag og Norsk

Bonde- og Småbrukarlag en intensjons-avtale med

regjeringa om å redusere klimagassutslippene og

øke opptaket av karbon fra jordbruket i perioden

2021-2030 Landbrukets klimaplan fokuserer på å

redusere klimagassutslippene gjennom forbedret

husdyrhold, bedre gjødselhåndtering, økt bruk av

fornybar energi og effektive driftsmetoder. Målet er

betydelig reduksjon innen 2030. Planen støttes av et

samlet jordbruk i Norge og den reviderte planen har

som mål å kutte utslipp med 4-6 tCO2e innen 2030.

En prosentvis årlig reduksjon vil ligge på 8-13 %.

⁴ https://www.bondelaget.no/bondelaget-mener/miljo-og-klima/klima/landbrukets-klimaplan-pdf/

⁵ https://www.sustainable-ships.org/rules-regulations/imo

⁶ https://www.rederi.no/nyheter/budsjetthoring-2024-differansekontrakter-blir-helt-sentralt-for-a-lykkes-med-

klimamalene/

40.000

45.000

50.000

55.000

60.000

65.000

70.000

2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030

Landbruk

Målsetning Landbrukets klimaplan

Sjøtransport

Landbruk

-1.000

1.000

2.000

3.000

4.000

5.000

6.000

7.000

8.000

9.000

10.000

2023

2026

2029

2032

2035

2038

2041

2044

2047

2050

Shipping

Målsetning

IMO

klimaendringene. Med økende havtemperaturer

får oppdrettsnæringa større utfordringer med

lakselus. Dette er en direkte trussel mot deres

vekstambisjoner.⁷ Innen fiskeriene har vi sett en

nedgang i viktige bestander og medfølgende

nedgang i kvotene de siste årene, og nedgangen

kan fortsette. Bestandsnedgangen er for våre

kunder og banken en kredittrisiko når kvotene må

reduseres.

Avhengigheter og dilemmaer

Teknologiutvikling i bransjen, regulatorisk risiko

og rammebetingelser påvirker denne bransjen.

Det betyr at det er svært mye som banken ikke

påvirker, men som vil påvirke bransjens utslipp

og utvikling. Som nedgangen i fiskekvoter de

siste årene har vist vil biologiske og miljømessige

faktorer spille en større rolle i bedriftskundenes

lønnsomhet og omstillingsevne.

BYGG OG ANLEGG

Bygg- og anleggsvirksomheten på Helgeland er

preget av mange små og mellomstore bedrifter.

Bygg- og anleggsektoren står for store utslipp,

både fra maskiner og materialbruk. Globalt står

byggenæringen for 40 prosent av alt CO2-utslipp,

40 prosent av energiforbruk og 40 prosent

av avfallet. Høyt innslag av fornybar energi

gjør at næringen i Norge står for 15 prosent av

klimagassutslippene. Årlig verdiskaping vurderes

til om lag 350 mrd. kr. hvor 60 prosent er tilknyttet

offentlige kunder ⁸. Den nye endringsforskriften

fra Regjeringen, som setter minimum 30 prosent

vekting på klima- og miljøhensyn i offentlige

anskaffelser fra 1. januar 2024, representerer et

signifikant skifte⁹. Derfor står nå gjentatte kunder

ovenfor store utfordringer til å levere på krav for å

holde seg relevante.

Avhengigheter og dilemmaer

Bygg- og anleggsbransjen er påvirket av føringer

fra myndigheter, offentlige anbudsregler og

teknologiutvikling som banken ikke har kontroll

over. Krav om fossilfrie byggeplasser innen 2025

og utslippsfrie innen 2030, kombinert med høye

investeringskostnader og teknologiusikkerhet,

skaper utfordringer for kundene våre.

For at SpareBank 1 Helgeland skal nå sine

klimamål, er vi avhengige av at bransjen tilpasser

seg disse føringene, og at offentlige aktører og

teknologiutvikling bidrar til å gjøre omstillingen

mulig. Banken vil fortsette å støtte kundene

med finansiering og rådgivning for å møte disse

utfordringene.

BOLIGEIENDOM

Banken har 73 % av utlånsporteføljen eksponert

i bolig. Selv om disse lånene bare står for 2,1 % av

bankens totale utslipp grunnet den høye andelen

av fornybar energi i den norske strømmiksen, er

det likevel viktig å jobbe med energieffektivisering

for å frigjøre kraft til dekarbonisering av andre

sektorer. Utslippsdriverne er energibruk i

driftsfasen, men også konstruksjonsprosessen

og materialvalg i oppføringsfasen. 40 % av

energibruken og 40 % av materialforbruket

kommer fra bruk og oppføring av bygg.¹⁰ Gjennom

energieffektivisering, overgang til fornybare

energikilder og andre tiltak kan karbonavtrykket

fra boliger reduseres fram mot 2050. For å være

i tråd med CRREM-målbanen må utslippene

reduseres med 48 % fra 2023-nivå innen 2030.

Dette krever omfattende energieffektivisering

og renovasjoner for våre kunders boliger. EUs

reviderte bygningsenergidirektiv ble vedtatt i år,

og legger opp til en reduksjon av energibruk på

16 % innen 2030 og 20-22 % innen 2035. Dette

er et viktig rammeverk som legger føringer for

videre utvikling. Det er usikkerhet knyttet til

⁷ https://trafikklyssystemet.no/

⁸ Bærekraftig kjøp av bygg og anlegg | Anskaffelser.no

⁹ Veileder til regler om klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser - 1. Innledning | Anskaffelser.no

¹⁰ https://www.bnl.no/siteassets/dokumenter/rapporter/klimautslipp_bae_2019.pdf/https://byggalliansen.no/

kunnskapssenter/publikasjoner/infopakkeklimakjempen/#1610543721156-39143120-001d

Målsetning fiske og havbruk

Målsetning bygg og anlegg

10.000

20.000

30.000

40.000

50.000

60.000

70.000

2023

2026

2029

2032

2035

2038

2041

2044

2047

2050

Målsetning fiske og havbruk

500

1.000

1.500

2.000

2.500

3.000

2023

2026

2029

2032

2035

2038

2041

2044

2047

2050

Målsetning bygg og anlegg

hvordan norske myndigheter vil implementere

direktivet. Det medfører uansett risiko for sektorens

kostnader og verdiutvikling.

Klimarisiko er et sentralt tema, spesielt fysisk

klimarisiko som er områder med risiko for ras,

flom, havnivåstigning og skred. Overgangsrisiko,

som krav om energimerking og EU sitt

bygningsenergidirektiv vil også få sterkere

påvirkning framover og krever tilpasning både fra

kundene og banken.

Avhengigheter og dilemmaer

For at SpareBank 1 Helgeland skal bidra til å nå mål

for energieffektivisering av boliger, er vi avhengige

av en rekke eksterne faktorer vi som bank har

begrenset påvirkning på:

• Offentlige støtteordninger som tilrettelegger

for økonomisk støtte til boligeiere som ønsker å

oppgradere boligen sin.

• Framtidig energimiks og utslippsintensiteten

til strømmen som blir levert til norske

husholdninger. Regulatoriske krav,

som implementering av EU sitt

bygningsenergidirektiv, som vil påvirke krav til

boliger i Norge.

• Strømpris og økonomisk bæreevne, hvor

høyere strømpriser kan motivere til energitiltak,

men også legge økonomisk press på kundene.

• Tilgang på ressurser, inkludert bestemmende

arbeidskraft og materiale for å gjennomføre

nødvendige energieffektiviseringstiltak.

• Data og teknologi, hvor tilgang til korrekt

informasjon om energimerking og utvikling av

nye, innovative løsninger er avgjørende for å

redusere utslippene fra boliger.

Vi erkjenner at mange av disse utfordringene

kan være krevende for kundene våre. Banken har

derfor en tilnærming som handler om å spille på

lag med kundene, heller enn å stille absolutte

krav som kan ekskludere. Gjennom målrettede

rådgivning og finansieringsløsninger ønsker vi å

hjelpe kundene med å forstå, tilpasse seg og møte

de nye kravene, samtidig som vi bidrar til å sikre en

bærekraftig utvikling i boligmarkedet.

NÆRINGSEIENDOM

Banken har 9,5 % av utlånsporteføljen

eksponert i næringseiendom. Disse byggene

er gjennomgående mindre energieffektive enn

boliger, men står på samme vis som boliger for

en lav andel av bankens totale utslipp grunnet

den høye andelen av fornybar energi i den norske

strømmiksen. Her er det også likevel viktig å

jobbe med energieffektivisering for å frigjøre kraft

til dekarbonisering av andre sektorer. Gjennom

energieffektivisering, overgang til fornybare

energikilder og andre tiltak kan karbonavtrykket

fra boliger reduseres fram mot 2050. For å være

i tråd med CRREM-målbanen må utslippene

reduseres med 44 % fra 2020-nivå innen 2030.

Dette krever omfattende energieffektivisering

og renovasjoner av næringseiendommene.

SpareBank 1 Helgeland vil jobbe aktivt med

kundene for å redusere energiforbruket og bidra

til ei bærekraftig utvikling av næringseiendom.

EUs reviderte bygningsenergidirektiv er et

viktig rammeverk som styrer utviklingen. Det er

usikkerhet knyttet til hvordan norske myndigheter

vil implementere direktivet. Dette, sammen med

økte krav fra offentlige leietakere, energimerking

og andre reguleringer utgjør en overgangsrisiko

for kundene. Klimarisiko er også et sentralt tema.

Spesielt fysisk klimarisiko som er områder med

risiko for ras, flom, havnivåstigning og skred.

Avhengigheter og dilemmaer

For at SpareBank 1 Helgeland skal bidra til å nå mål

for energieffektivisering av næringseiendom, er

vi avhengige av en rekke eksterne faktorer vi som

bank har begrenset påvirkning på. Regulatoriske

krav fra myndigheter og kostnader på energi

Boligeiendom

Næringseiendom

-500

500

1.000

1.500

2.000

2.500

3.000

3.500

4.000

4.500

2023

2026

2029

2032

2035

2038

2041

2044

2047

2050

Boligeiendom

Målsetning CRREM

500

1.000

1.500

2.000

2.500

3.000

2023

2026

2029

2032

2035

2038

2041

2044

2047

2050

Næringseiendom

Målsetning CRREM

og tilgjengelig incentiv- og støtteordninger vil

påvirke i hvor stor grad disse målene kan realiseres.

Banken vil bidra aktivt med finansiering og

rådgivning for å støtte våre kunder i omstilling

av eiendommene sine i tråd med nasjonale og

internasjonale klimamål.

Vi erkjenner likevel at denne omstillingen må skje

på en lønnsom og bærekraftig måte for kundene

våre. Det er også avgjørende at SpareBank 1

Helgeland har produkter og tjenester som møter

eiendomskundene sine behov fremover. Per i dag

tilbyr vi grønt næringslån, men vi ser at videre

produktutvikling er nødvendig for å støtte kundene

best mulig i deres klimaarbeid og omstilling.

Saldo grønne utlån i kundeporteføljen per

31.12.2024:

• Saldo grønne lån på boliger: 449 (187) mill. kr.

• Saldo grønne næringslån: 377 (172) mill. kr.

Lånene har kriterier som samsvarer med grønne

aktiviteter i taksonomiforordningens artikkel 8,

og skal bidra til at kundene kan ta grønne valg og

energieffektiviserer boliger og næringseiendom og

redusere utslipp.

I første halvår 2025 innfører SpareBank 1 Helgeland

et nytt produktrammeverk som skal tilpasses hver

enkelt bransje.

ENERGIFORBRUK OG ENERGIMIKS

Bankens energibruk er knyttet til strømforbruk i de

fire lokasjonene hvor banken har kontor i tillegg til

forbruk av bensin og diesel i bankens bilpark.

All energibruk i banken kommer i fra fossile kilder.

BRUTTO KLIMAGASSUTSLIPP

INNENFOR SCOPE 1, 2, 3 OG SAMLEDE

KLIMAGASSUTSLIPP

SpareBank 1 Helgeland sitt klimagassregnskap

er basert på den internasjonale standarden «a

Corporate Accounting and Reporting Standard»

som er utviklet av «The Greenhouse Gas Protocol

Initiative» - GHG-protokollen.

Sparebank 1 Helgeland har valgt «Operasjonell

kontroll» som kontrolltilnærming til

klimagassregnskapet. Dette innebærer at bedriften

rapporterer på utslipp basert på egen aktivitet

og utstyr den selv har kontroll over. Sparebank 1

Helgeland er et forholdsvis lite konsern, og dette gir

best oversikt og kontroll for å sikre fullstendighet

og nøyaktighet.

Endringer i klimagassregnskapet fra 2023

Etter avleggelse av årsrapport for 2023 ble det

oppdaget vesentlige feil i beregningen av utslipp

i scope 3. Banken publiserte i den forbindelse nytt

klimagassregnskap i bærekraftsbiblioteket på

bankens nettside.

I 2024 har vi fått bedre datakvalitet på beregnet

utslipp for landbrukskunder med data på

antall dyr og areal på dyrket mark fra offentlig

tilskuddsregister. I tillegg har SpareBank

1-alliansen opprettet alliansesamarbeid på

beregning av utslipp i utlånsporteføljene med

formål om sammenlignbarhet i alliansen og

kompetanseheving på utslippsberegninger.

Dette medfører at vi igjen har reberegnet utslipp i

kategori 15 for å sikre lik metodikk for 2023 og 2024.

Konsernet har i tillegg identifisert to nye kategorier

i scope 3 i klimaregnskapet som vesentlig i 2024.

Dette er kategori 3 - brensel og energirelaterte

aktiviteter (ikke omfattet av scope 1 eller 2).

og kategori 12 (behandling av sluttprodukter).

Kategori 3 er i praksis utslippet som går med til

å produsere drivstoffet og elektrisiteten i scope 1

og 2 og kategori 12 er i praksis utslipp fra utsendte

bankkort.

Basisår og rekalkulering av

klimagassregnskapet

SpareBank 1 Helgeland har siden forrige

bærekraftsrapport endret basisår på hele

klimagassregnskapet fra 2022 til 2023. dette

er begrunnet i nevnte alliansesamarbeid på

beregning av utslipp i utslippsporteføljen. 2023

er et år med vanlig drift og vil være et godt

grunnlag for sammenligning mot fremtidige

år. SpareBank 1 Helgeland skal ha et aktivt

forhold til sitt klimaregnskap og gjennomfører et

kontinuerlig arbeid mot å bli en ressursbesparende

og miljøeffektiv organisasjon gjennom å stille

krav til egen organisasjon, leverandører og

samarbeidspartnere.

Bankens praksis for rekalkulering av basisår er

i tråd med GHG-protokollen og identifiserer tre

aktiviteter som utløser rekalkulering:

1. Strukturelle endringer. Dette vil f.eks. være

oppkjøp, fusjon eller salg av betydelige

eiendeler.

2. Endringer i beregningsmetodikk

eller forbedringer i nøyaktigheten av

utslippsfaktorer eller aktivitetsdata. Dette kan

for eksempel være tilgang på mer nøyaktig

data, som signifikant øker datakvaliteten og

som kan beregnes tilbake i tid. Dette vil kun

være aktuelt dersom det fører til en bedre

forståelse for utslippene og mulighetene til å

redusere disse.

MWh

Diesel 28

Bensin 6

Elektrisitet 1 396

Fjernvarme 647

3. Forekomst av betydelige feil. Her setter banken

grensen på 5 % som signifikansgrense, da dette

er en vanlig praksis blant mange selskaper.

Lokasjonsbasert vs markedsbasert metode

Banken har valgt å benytte en lokasjonsbasert

metode fremfor en markedsbasert tilnærming

for målsetninger og strategisk planlegging i lys av

klimaregnskapet. Den viktigste faktoren her er den,

sammenliknet med andre, enhetlige strømmiksen

i NO4-regionen, som innebærer en høy grad

av konsistens i energikildene som brukes. Med

begrenset import/eksport av elektrisitet produsert

på fossile kilder og en høy andel fornybar energi

i denne regionen sikrer dette at strategiene er

tilpasset de spesifikke miljømessige forholdene i

bankens geografiske markedsområde.

Metode for beregning av utslipp i scope 1, 2, og 3.

Kategori Metode Svakheter i metoden

Plan for å bevege seg opp

i datakvalitetshierarkiet

Scope 1

Utslipp fra drivstoff,

bensin og diesel

Det er innhentet primærdata på

drivstoffsforbruk, drivstofftype og

antall kjørte km i organisasjonen.

Utslippsfaktoren for drivstoff er hentet

fra Finans Norges veileder for finansierte

utslipp, side 38.

Metoden tar ikke hensyn til

kjøretøyspesifikke parametre

som størrelse på motor og

årsmodell. Metoden tar heller

ikke hensyn til innblanding av

biodrivstoff i norsk bensin og

diesel

Ingen plan om å legge

ressurser i å bevege seg opp

i datakvalitet da bankens

biler uansett skal byttes til

nullutslippskjøretøyer innen

2030

Scope 2

Lokasjonsbaserte

utslipp elektrisitet,

norsk miks

Data på energiforbruk (strøm og

elektrisitet) er innhentet og er presise

primærdata. Faktorene som brukes er

NVEs utslippsfaktorer, norsk miks.

Metoden tar ikke høyde

for regionale forskjeller for

utslippsfaktor. Strømmiksen

i NO4 har mindre innslag av

importert strøm fra fossile kilder.

Dette reflekteres dårlig når det

brukes tall fra nasjonal miks.

Dette gir høyeste mulige

datakvalitet, uten revisjon.

Scope 3

Kategori 1, innkjøpte

varer og tjenester

Spend-basert metode. Kostnaden

(MNOK) multipliseres med utslippsfaktor

gitt hvilken type vare/tjeneste.

Utslippsfaktorene er hentet fra DFØ

(utslipp for statlige innkjøp) https://dfo.no/

nokkeltall-og-statistikk/innkjop-i-offentlig-

sektor/utslippsfaktorer-statlige-innkjop

Metoden vil ikke fange opp

overgang til mer eller mindre

miljøvennlige leverandører

og tar heller ikke hensyn til

prisstigning

Banken vil vurdere å

gå til anskaffelse av

systemer som kan gi mer

finmasket informasjon om

enkeltanskaffelser for å gå fra

sekundær- til primærdata.

Kategori Metode Svakheter i metoden

Plan for å bevege seg opp

i datakvalitetshierarkiet

Scope 3

Kategori 2, innkjøpte

anleggsmidler/

kapitalvarer

Spend-basert metode. Kostnaden

(MNOK) multipliseres med utslippsfaktor

gitt hvilken type vare/tjeneste.

Utslippsfaktorene er hentet fra DFØ

(utslipp for statlige innkjøp) https://dfo.no/

nokkeltall-og-statistikk/innkjop-i-offentlig-

sektor/utslippsfaktorer-statlige-innkjop

Metoden vil ikke fange opp

overgang til mer eller mindre

miljøvennlige leverandører

og tar heller ikke hensyn til

prisstigning

Banken vil vurdere å

gå til anskaffelse av

systemer som kan gi mer

finmasket informasjon om

enkeltanskaffelser for å gå fra

sekundær- til primærdata.

Kategori 3,

utslipp relatert til

energiproduksjon

Aktivitetsbasert-metode. Basert på antall

liter drivstoff og antall kWh registrert

i scope 1 og 2, beregnes utslippene

assosiert med både produksjonen og

overføringstapet av energikildene. Alle

faktorene brukt til denne estimeringen er

hentet fra nettsiden https://carbonsaver.

org/tools/CO2e_factors.php, som

inneholder relevante faktorer for utslipp

fra britiske selskaper.

Gitt at faktorene baserer seg på

britiske utslipp og industri, er et

potensielt et høyere eller lavere

utslippstall for norsk industri.

Potensielt undersøke

alternative datakilder som

kan gi mer nasjonale/norske

estimater/utslippstall

Kategori 4, Innkjøpte

transport og

distribusjonstjenester

Spend-basert metode. Kostnaden

(MNOK) multipliseres med utslippsfaktor

gitt hvilken type vare/tjeneste.

Utslippsfaktorene er hentet fra DFØ

(utslipp for statlige innkjøp) https://dfo.no/

nokkeltall-og-statistikk/innkjop-i-offentlig-

sektor/utslippsfaktorer-statlige-innkjop

Metoden vil ikke fange opp

overgang til mer eller mindre

miljøvennlige leverandører

og tar heller ikke hensyn til

prisstigning

Banken vil vurdere å

gå til anskaffelse av

systemer som kan gi mer

finmasket informasjon om

enkeltanskaffelser for å gå fra

sekundær- til primærdata.

Kategori 5,

avfallshåndtering

Beregninger basert på snittdata. Tall for

følgende avdelinger/kontorer hentes

ut ifra: Retura SHMIL (Avdelingene

Brønnøysund og Sandnessjøen) og

Østbø (Avdeling Mo og Mosjøen). Antall

tCO2-ekvivaleter regnes ut ifra antall kg

avfall multiplisert med avfallsspesifikk

utslippsfaktor per kg gitt type avfall.

Banken er sertifisert Miljøfyrtårn og

utslippsfaktorer hentes derfra.

Metoden vil ikke fange opp

overgang til mer eller mindre

miljøvennlige teknologi hos

leverandør.

Ikke mulig å oppnå bedre

datakvalitet på dette

tidspunkt.

Kategori 6,

forretningsreiser

Fly: Tall for utslipp hentes direkte fra Berg-

Hansens Power BI-rapport Business Insight.

Tog: Multiplisert antall togreiser med

utslippsspesifikk faktor for gjennomsnittlig

togreise. Kilde for utslippsfaktor er Miljløfyrtårn.

Antallet togreiser hentes fra Berg-Hansens

Business Insight.

Kjøregodtgjørelse: Det er samlet inn

primærdata (antall kjørte km) i organisasjonen.

Dette er multiplisert med utslippsfaktor hentet

fra Miljøfyrtårnet. For 2024 er det hentet inn

nye faktorer som hensyntar type drivstoff

kjøregodtgjørelsen gjelder for.

Hotell: Nytt for 2024 er at det innhentes tall

for estimerte utslipp direkte fra Berg-Hansen

basert på antall hotellovernattinger (deres tall

innhentes fra GreenView. "

"Det finnes ikke data på

type drivstoff relatert til

kjøregodtgjørelsen for de første

10 mnd i 2023. For de to siste

månedene i 2023 er det data på

andel elbil og dette er estimert til å

andelsmessig gjelde resten av året.

Faktorene for kjøregodtgjørelse

og tog vil ikke ta inn

virksomhetspesifikke tekonologiske

endringer, men fra og med 2024

tas det hensyn til drivstoffspesifikk

kjøregodtgjørelse."

Det er gjort systemjusteringer

for å kunne innhente

drivstoffspesifikk informasjon

på registrert km-godtgjørelse.

Datakvaliteten vil for 2024 og

fremover være høyere. Det burde

videre vurderes å hensynta type

fly og antall km flydd for å få

mer eksakte tall. Per 08.10.2024

har banken fått oppdatering fra

Berg-Hansen der selskapet har

laget automatiserte rapporter

som viser selskapets totale

reisemønstre og kostnader.

Det nye tillegget dreier seg om

oversikt over antall reisedøgn

på hotell, der det etterhvert skal

komme rapporter på reise med

tog og leiebil. Ifl. Berg-Hansen

hentes utslippet på hotell fra

Greenview. Nytt for 2024 er også

at det hentes ut direkte tall/

beregninger fra Berg-Hansens

Business Insight for estimat av

antall tonn CO2-ekvivalenter for

flyreiser og antall hotelldøgn.

Kategori Metode Svakheter i metoden

Plan for å bevege seg opp

i datakvalitetshierarkiet

Scope 3

Kategori 7, pendling,

ansattes reise til og

fra jobb

Det gjennomføres årlig en

datainnsamling der ansatte melder

inn reisemåte, hvilken type drivstoff,

antall km reiseveg, og estimert

antall dager i året det reises inn til

kontoret. Utslippsfaktoren for drivstoff

er handbook of Emission Factors

(HBEFA, www.hbefa.net) og hensyntar

innblanding av biodrivstoff på norsk

bensin og diesel.

Metoden tar ikke hensyn til

kjøretøyspesifikke parametre

som størrelse på motor og

årsmodell.

Ingen

Kategori 8, Leide

lokaler/utstyr*

* * *

Kategori 9,

Transport og

distribusjon av

solgte varer*

* * *

Kategori 10,

Prossesering av av

solgte produkter*

* * *

Kategori 11, Bruk av

solgte produkter*

* * *

Kategori 12,

Sluttbehandling av

solgte produkter

Det innhentes årlig data på antall

utstedte kort fra vår leverandør

Evry, og basert på antall kort og

produktspesifikasjon på antall gram og

produksjonsmateriale pr kort beregnes

utslippet med fakror fra DEFRA.

* Ingen

Kategori 13, Utleide

lokaler og utstyr

Andel strøm fra bankens utleide lokaler

legges i denne kategorien. Beregnes

med samme metode som scope 2

Metoden tar ikke høyde

for regionale forskjeller for

utslippsfaktor. Strømmiksen

i NO4 har mindre innslag av

importert strøm fra fossile

kilder. Dette reflekteres dårlig

når det brukes tall fra nasjonal

miks.

Dette gir høyeste mulige

datakvalitet, uten revisjon.

Kategori 14,

Franchiser*

* * *

Kategori 15,

investeringer

(utslipp i

utlånsporteføljen)

Eiendom beregnes ut fra

matrikkelinformasjon, energimerking,

byggeår osv levert fra Eiendomsverdi.

Landbruk på aktive bønder beregnes ut

fra antall dyrket mark og antall dyr. Kilde

er offentlig tilskuddsregister. Øvrige

bransjer beregnes med pcaf-faktorer og

er bransjeestimater.

BM: Utslippsfaktorene er

i de fleste tilfeller basert

på bransjeestimater og

fanger ikke opp faktiske

utslipp pr selskap. PM:

Det samme er tilfelle for

boliglånsporteføljen, men her

kan det i tillegg legges til at

mange eiendommer mangler

energimerke, noe som

medfører at nasjonale snitt

må brukes. I mange tilfeller

er ikke dette dekkende, noe

som bidrar til økt usikkerhet i

beregningene.

BM: Banken skal etterhvert

hente inn klimaregnskap

fra kunder som har dette

tilgjengelig.

SpareBank 1 Helgeland har gjennomført

screening på de 15 kategoriene i scope 3. Basert

på vesentlighet, rapporteres det ikke på disse

kategoriene:

• Kategori 8 – Leide lokaler/utstyr: Konsernet eier i

hovedsak lokaler og utstyr, og mengden utslipp

blir uvesentlig i det store bildet

• Kategori 9 – Transport og distribusjon av solgte

varer: Banken har ikke produksjon av fysiske

varer, kategorien er derfor ikke relevant.

• Kategori 10 – Prosessering av solgte produkter:

Banken har ikke produksjon av fysiske varer,

kategorien er derfor ikke relevant.

• Kategori 11 – Bruk av solgte produkter: Banken

har ikke produksjon av fysiske varer, kategorien

er derfor ikke relevant.

• Kategori 14 – Franchiser: Banken har ikke

franchiser. Kategorien er derfor ikke relevant.

Intensitet:

Banken rapporterer intensitet basert på brutto utlån

(note 8). Fra 2023 til 2024 har brutto utlån økt med

2.196 mill. kr. eller 7,5 %. BM har hatt ei økning på

487 mill. kr. eller 4,7 % mens PM har økt med 1.708

mill. kr. eller 9 %.

Klimagassregnskapet, mål og grad av måloppnåelse

for konsernet ser per 31.12.2024 slik ut:

Retrospektivt

Milepæler og målår (intensitet cO2e/brutto

utlån)

Basisår

2023

2024

% 2024/

2023

2030 2040 2050

Årlig %

mål/basisår

Klimagassutslipp innenfor scope 1

Brutto klimagassutslipp innenfor scope 1

(tCO2-ekv.)

10 9 -13 % -100 % -19 %

Prosentandel av klimagassutslipp innenfor

scope 1 fra regulerte ordninger for handel

med utslippskvoter (%)

0 % 0 %

Klimagassutslipp innenfor scope 2

Brutto lokasjonsbaserte klimagassutslipp

innenfor scope 2 (tCO2-ekv.)

64 70 10 % -55 % -90 % -100 % 2 %

Brutto markedsbaserte klimagassutslipp

innenfor scope 2 (tCO2-ekv.)

727 713 -2 % -55 % -90 % -100 % -9 %

Vesentlige klimagassutslipp innenfor scope 3

Samlede indirekte brutto klimagassutslipp

innenfor scope 3 (tCO2-ekv.)

180.735 173.285 -4 % -15 % -100 % -11 %

1 Innkjøpte varer og tjenester 532 525 -1 % -15 % -100 % -8 %

2 Investeringsvarer 265 175 -34 % -15 % -100 % -38 %

"3 Brensel og energirelaterte aktiviteter

(ikke omfattet av scope 1 eller 2)"

98 94 -4 % -15 % -100 % -11 %

4 Oppstrøms transport og distribusjon 25 11 -56 % -15 % -100 % -59 %

5 Avfall generert under drift 7 3 -61 % -15 % -100 % -64 %

6 Forretningsreiser 121 50 -58 % -15 % -100 % -61 %

7 Pendling for ansatte 1.549 1.349 -13 % -15 % -100 % -19 %

12 Behandling av kasserte solgte produkter 1 2 276 % -15 % -100 % 249 %

13 Utleide lokaler og utstyr 6 7 2 % -15 % -100 % -5 %

15 Investeringer 178.132 171.069 -4 % -15 % -100 % -11 %

Samlede klimagassutslipp

(lokasjonsbaserte)(tCO2-ekv.)

180.810 173.364 -4 % -15 % -100 % -11 %

Samlede klimagassutslipp

(markedsbaserte)(tCO2-ekv.)

181.473 174.007 -4 % -15 % -100 % -11 %

Endring i utslipp fra basisår

Scope 1-utslippene har en reduksjon på -13 %

fra 2023. Dette skyldes redusert bensin – og

dieselforbruk til egne kjøretøyer i 2024

Scope 2-utslippene omfatter bruk av energi

beregnet både med lokasjonsbasert og

markedsbasert metode. Utslippene i denne

kategorien har økt med 10 % (lokasjonsbasert

metode). Dette skyldes økt forbruk av kwh i 2024.

Scope 3-utslippene omfatter indirekte utslipp fra

varer og tjenester foruten energi. Her ser vi en

reduksjon på 11 % i utslipp fra basisår. For konsernet

rapporteres det på utslipp i disse kategoriene:

• Innkjøpte varer og tjenester

• Investeringsvarer

• Brensel og energirelaterte aktiviteter (ikke

omfattet av scope 1 eller 2)

• Oppstrøms transport og distribusjon

• Avfall generert under drift

• Forretningsreiser

• Pendling for ansatte

• Behandling av kasserte solgte produkter

• Utleide lokaler og utstyr

• Investeringer – herunder finansierte utslipp i

konsernets utlånsportefølje

Kategori 1: Innkjøp av varer og tjenester.

I kategorien innkjøp av varer og tjenester ser vi en

liten nedgang på -1 % %.

Kategori 2: Innkjøpte anleggsmidler/

kapitalvarer

I denne kategorien ser vi en nedgang på 34 %. I

2021 startet ombygging av bankens hovedkontor i

Mo i Rana. Hovedbiten av ombyggingen skulle ta 2

år og i 2023 kunne de ansatte igjen samles under

et tak etter å ha sittet på midlertidige lokasjoner

i ombyggingsperioden. Hovedkontoret er eid av

bankens datterselskap Bankbygg Mo AS. Denne

ombyggingen utgjør i praksis nesten alt av utslipp

i denne kategorien for både 2023 og 2024. I 2023

og 2024 ble det aktivert henholdsvis 45 og 32 mill.

kr. på denne ombyggingen og den står for 85 % av

utslippene i 2023 og 92 % av utslippene i 2024.

Kategori 3: Brensel og energirelaterte

aktiviteter (ikke omfattet av scope 1 eller 2)

Kategorien tar for seg utslipp relatert til produksjon

av energien forbrukt i scope 1 og 2. Her ser vi en

nedgang på 4 % fra 2023 til 2024.

Kategori 4: Innkjøpte transport og

distribusjonstjenester

Kategorien omfatter porto og kjøp av andre

transporttjenester. Her ser vi en nedgang på

hele 56 % i 2024. Dette skyldes fokus på digital

kommunikasjon med kunder til fordel for

utsending av brev.

Kategori 5: Avfallshåndtering

I denne kategorien ser vi en reduksjon på hele 61 %

Dette skyldes nevnte ombygging av hovedkontor

hvor hoveddelen av rivningen skjedde i 2022 og

2023.

Kategori 6: Forretningsreiser

I denne kategorien ser vi en reduksjon på hele

58 % i 2024. Tidlig i 2024 innførte banken nye

retningslinjer for reising i banken med fokus på

bærekraft og reduksjon av utslipp. Dette har

resultert i en nedgang i antall flyreiser med 19,5

% og en nedgang i antall kjørte km hvor ansatte

har mottatt kmgodtgjørelse på 70 %. I tillegg til

nedgangen på 70 % i antall km har andelen kjøring

med elbil økt. Dette bidrar også positivt.

Kategori 7: Pendling, ansattes reise til og fra

jobb.

Utslipp fra pendling er redusert med 13 % i 2024.

Antall ansatte i banken er på nivå med fjoråret,

men andelen ansatte som kjører elbil har økt fra 36

% til 42 % i 2024. I tillegg har andelen ansatte som

går eller sykler på jobb økt fra 14 til 15 %.

Kategori 12: Behandling av kasserte solgte

produkter

Kategorien omfatter antall utstedte bankkort.

Her ser vi ei økning på hele 249 %. Dette har

sammenheng med virksomhetsoverdragelsen og

inntreden i alliansen i 2021. I forbindelse med denne

inntredenen fikk alle kundene våre nye bankkort.

Disse utløper etter 3 år, så da fikk brorparten av

kundene tilsendt nye bankkort i 2024. Nivået på

utslipp i denne kategorien forventes normalisert i

2025.

Kategori 15: Utslipp i utlånsporteføljen

For bedriftsmarkedet har konsernets utlånsvolum

økt med 4,7 % mens utslippene er redusert

med 3,1 %. I intensitet vil dette si at vi har hatt en

nedgang utslipp i BM på 7,7 %. Dette forteller oss at

utlånsveksten har kommet i mindre utslippstunge

næringer mens det har vært en reduksjon eller

nedbetaling av lån i utslippstunge næringer.

Ellers har vi behov for bedre datakvalitet i denne

kategorien for å konkludere om hvordan vi ligger

an i forhold til mål og om tiltak har effekt.

Utslipp og energiforbruk i eiendommer i

SpareBank 1 Helgeland har sikkerhet i:

31.12.2024

Gj.snittlig

byggeår

Gj.snittlig

BRA

Antall

eiendomer

Næringseiendom 1979 612 12.47

Bolig 1977 136 13.935

Sektor og næringsfordelt utslipp i utlånsporteføljen (Scope 3, kategori 15)

31.12.2024

Lokasjonsba-

sert scope 1-2

Markedsbasert

scope 1-2

Lokasjonsbasert

scope 3

Lokasjonsbasert

vs markedsbasert

utslipp

Utlån

MNOK

Estimerte

finansierte

utslipp (tCO2e)

Karbon-intensitet

(tCO2e pr MNOK i

utlån)

Estimerte

finansierte

utslipp (tCO2e)

Karbon-intensitet

(tCO2e pr MNOK

i utlån)

Estimerte

finansierte utslipp

(tCO2e)

Næringseiendom 4.493 1.709 0,4 67.916 15,1 1.206

Bolig 20.324 3.408 0,2 119.850 5,9

Scope 1 og 2 Scope 3

2024

Utlån

totalt

(MNOK)

Finansierte

utslipp scope

1-2 (tCO2e)

%andel av

finansierte

utslipp

Vektet

datakvalitet

Utslipps-intensitet

(tCO2e)/-brutto

utlån

Finansierte

utslipp scope

3 (tCO2e)

Landbruk 827 72.468 42.4 % 3,0 87,6 103.128

Fiske og oppdrett 1.454 63.796 37.3 % 4,1 43,9 28.970

Bergverk utvinning 27 1.723 1.0 % 4,0 63,8 807

Industri 474 8.788 5.1 % 4,0 18,5 23.658

Elektrisitet, gass og v 231 - 0.0 % 4,0 - -

Vannforsyning 11 898 0.5 % 4,2 81,7 156

Bygg og anlegg 852 2.137 1.2 % 4,3 2,5 25.084

Varehandel 326 1.650 1.0 % 4,1 5,1 8.994

Transport og lagring 549 13.287 7.8 % 4,1 24,2 7.431

Overnatting og servering 369 430 0.3 % 4,1 1,2 2.341

Informasjon og kommunikasjon 7 28 0.0 % 4,4 4,1 75

Finansieringsvirksomhet 644 56 0.0 % 4,4 0,1 318

Omsetning og drift av eiendom 3.967 810 0.5 % 4,0 0,2 166

Faglig, vitensk. tekn. Vir 645 160 0.1 % 4,6 0,2 876

Forretningsmessig tjenesteyting 78 408 0.2 % 4,3 5,2 587

Offentlig administrasjon og forsvar, og

trygdeordninger underlagt offentlig

forvaltning

36 55 0.0 % 5,0 1,5 116

Privat undervisning 18 91 0.1 % 4,8 5,0 191

Private helse og sosiale tjenester 110 429 0.3 % 4,5 3,9 904

Fritid kultur og sport 101 292 0.2 % 4,5 2,9 614

Tjenesteytende næring ellers 47 136 0.1 % 4,8 2,9 286

Lønnet arb. priv. Husholdninger 10 19 0.0 % 5,0 1,9 40

Sum næring 10.783 167.661 98,0 % 4,0 15,5 204.744

Personmarked 20.634 3.408 2.0 % 3,1 0,2

Sum Bedriftsmarked og personmarked 31.417 171.069 100.0 % 3,4 5,4 204.744

31.12.2024

Estimert totalt strømfor-

bruk for alle eiendommer

(MWh/år)

Gj.snittlig strømforbruk

(kWh/m2/år)

Gj.snittlig strømforbruk

per eiendom (MWh/m2/

år)

Gj.snittlig ustslipp loka-

sjonsbasert (kg CO2e/

m2)

Næringseiendom 4.493 1.709 0,4 67.916

Bolig 20.324 3.408 0,2 119.850

Datakvalitet

Eiendom (bolig og næringseiendom)

Det er utfordringer relatert til manglende

energimerking på bolig og næringseiendom, og

svak etterlevelse av krav til energiattestering blant

utbyggere. Manglende energimerking påvirker

bankens mulighet til å yte grønn finansiering,

klassifisere utlån til bolig- og næringseiendom til

grønt finansrammeverk, klassifisere boliger som er

i grønn etter taksonomiforordningens artikkel 8,

estimere korrekt risiko i sikkerhetsporteføljen, samt

påvirke lånetakere og boligeiere til å ta grønne

valg.

Energimerkegrad på eiendommene har gått

fra 31 % til 36 % på bolig og fra 6 % til 9 på

næringseiendom dra 2023 til 2024.

Datakvaliteten på de forskjellige postene i

klimaregnskapet ser slik ut:

ENERGIKARAKTER 2024

Andel

boliger

Andel

nærings-

bygg

A 1 % 0 %

B 3 % 1 %

3 % 1 %

D 4 % 2 %

E 5 % 1 %

F 7 % 2 %

G 9 % 2 %

Utgått energikarakter 4 % 0 %

Mangler, men bygget

etter 2012

5 % 12 %

Mangler energikarakter øvrig 59 % 80 %

Sum 100 % 100 %

2024 2023

Energimerkegrad bolig 36 % 31 %

Energimerkegrad

næringseiendom

9 % 6 %

Datakvalitet

2023 2024

Klimagassutslipp innenfor scope 1

Brutto klimagassutslipp innenfor

scope 1

2 2

Klimagassutslipp innenfor scope 2

Brutto lokasjonsbaserte

klimagassutslipp innenfor scope 2

2 2

Brutto markedsbaserte

klimagassutslipp innenfor scope 2

2 2

Vesentlige klimagassutslipp innenfor scope 3

1 Innkjøpte varer og tjenester 5 5

2 Investeringsvarer 5 5

"3 Brensel og energirelaterte

aktiviteter (ikke omfattet av

virkeom-råde 1 eller 2)"

3 3

4 Oppstrøms transport og

distribusjon

5 5

5 Avfall generert under drift 3 3

6 Forretningsreiser 3 3

7 Pendling for ansatte

2 2

12 Behandling av kasserte solgte

produkter

3 3

15 Investeringer 3,44 3,43

SpareBank 1 Helgeland rapporterer på datakvalitet etter denne modellen fra veilederen til Finans Norge:

Datakvalitet Beregningsmetode Alt. Variabel

Rapporterte utslipp

fra selskapet

1a Verifiserte, rapporterte utslipp

1b Rapporterte, ikke-verifiserte utslipp

Beregnede utslipp

basert på fysisk

aktivitet

Beregnede utslipp basert på energiforbruket og

tilhørende utslippsfaktorer

3 2b

Beregnede utslipp basert på fysiske produksjonsdata

og tilhørende utslippsfaktorer

Beregnede utslipp

basert på økonomisk

aktivitet

Beregnede utslipp basert på selskapets omsetning

og bransjespesifikke utslippsfaktorer pr. omsetning

5 3b

Beregnede utslipp basert på selskapetsbalanseverdier

og bransjespesifikke utslippsfaktorer pr. verdienhet

Fra 2023 til 2024 har datakvaliteten gått fra 3,43 til

3,44 for utlånsporteføljen. I de andre kategoriene er

datakvaliteten lik med fjoråret.

Datakvalitet på eiendom:

Energimerke på bolig og næringseiendom forteller

oss noe om hvor energieffektive byggene er. I

tilfellene hvor byggene mangler energimerke,

men bygget etter 2012 antar vi at byggene er

bygget i henhold til TEK10 eller TEK17, og at det

er energieffektive bygg. På andelen bygg som

mangler energimerke kan man estimere utslipp ut

fra byggeår, type bygg, antall kvadratmeter osv.

Klimaregnskapet viser at vi er godt på vei mot

målene vi har satt oss mot netto nullutslipp i

2050. Det er dog mye usikkerhet i estimatene i

utslippsberegningene, og mer presise data for å

kunne konkludere med effekt på tiltak og hvordan

vi ligger an i forhold til målene vi har satt oss er helt

avgjørende.

Taksonomi

EUs taksonomi er grunnmuren i EUs

klimapolitikk gjennom Green Deal.

Offentliggjøringsforordningen og EUs

taksonomiforordning trådte i kraft 1. januar 2023, og

stiller krav til hva som kan regnes som bærekraftige

investeringer og økonomiske aktiviteter. For første

gang vil noen av våre bedriftskunder rapportere på

taksonomien i år, men ettersom disse avlegger sine

årsrapporter i samme tidsperiode som oss, kan vi

ikke rapportere andelen av grønne aktiviteter hos

disse kundene før neste årsrapport.

Det fremgår av Annex V punkt 1.1.1 i

Disclosure Delegated Act at banker skal

bruke konsolideringsprinsippene etter CRR

(kapitalkravsforordningen) ved beregning av KPI’er

for rapportering etter taksonomiens artikkel 8.

Kort om taksonomien

EUs taksonomi er et klassifiseringssystem som

skal definere hvilke økonomiske aktiviteter

som defineres som bærekraftig, sett i lys

av EUs definerte miljømål. Hensikten er å

øke transparensen i markedet og bidra til å

flytte kapital i mer bærekraftig retning, og

representerer et viktig steg på veien mot målet om

karbonnøytralitet innen 2050.

Rapporteringskrav

Det skal rapporteres på hvor mye av finansaktørens

virksomhet som er i tråd med taksonomien

(Taxonomy Aligned). For finansbransjen forventes

det at taksonomirelatert informasjon fremstilles i

«den grønne brøken» (Green Asset Ratio forkortet

GAR). Implementering av taksonomien har gradvis

fulgt en stegvis prosess med 6 miljømål, og alle 6

miljømål skal rapporteres på for 2024.

Andel av portefølje som er omfattet av og i

tråd med taksonomien pr 31.12.24 (31.12.23)

Av eiendeler eksponert mot økonomisk aktivitet

som er omfattet av taksonomien er 2.687 (2.292)

mill. kr. eller 7,3 (6,5) % av totale eiendeler inkludert

i GAR, i tråd med og kan klassifiseres bærekraftig

i forhold til taksonomien. Av nye boliglån innvilget

i 2024 på 3.266 mill. kr. er 539 mill. kr. eller 16,5 % i

tråd med taksonomien.

Metode for beregning av hva som er i tråd

med taksonomien

Taksonomien skiller mellom hus bygget før 2021 og

fra og med 2021.

For boliger med byggeår til og med 2020

For at boliger bygget til og med 2020 skal

være i tråd med taksonomien må boligen være

innenfor topp 15 % i Norge. Norges Vassdrags og

Energidirektorat (NVE) har kartlagt utslipp på bygg

i Norge og i brev til departementet beskrevet 15

%-grensen. Dette er videre distribuert fra Finans

GAR (EIENDELER I TRÅD MED

TAKSONOMIEN)

Øvrige eiendeler omfattet av taksonomien

Eiendeler i tråd med taksonomien

92,7 %

7,3 %

Norge til bankene. NVE har i sin kartlegging

kommet fram til at leiligheter med kwt/BRA under

120 og hus/fritidsbolig med kwt/BRA under 150 er

innenfor topp 15 %.

I praksis: Boliger med byggeår mellom 2012 og

2020 forutsettes å være bygget i henhold til Tek10

eller Tek17 og antas å være energieffektive bygg

og vurderes til å være i tråd med taksonomien.

Eldre boliger med energimerke er innenfor topp

15 % og i tråd med taksonomien hvis boligen har

enegimerke A eller B.

For boliger bygget fra og med 2021

For boliger bygget fra og med 2021 må boligen

være NZEB (Nearly Zero Energy Buildings) – 10

%. SpareBank 1 Helgeland har brukt metodikk fra

Multiconsult beskrevet i deres Impact Assesment

Report for SR-Banks Grønne Obligasjonsprogram.

Det er metodisk forskjell mellom NZEB

og Energimerkeordningen. NZEB handler

bare om oppvarming av bygget, mens

energimerkeordningen inkluderer teknisk utsyr.

Definerte fastledd utgjør strømforbruk fra teknisk

utstyr. Eneboliger, leiligheter/leilighetsbygg har

fastledd på 28,9 kwt/BRA.

Eiendomsverdi AS leverer data på boligens kwh/

BRA og dermed kan vi sammenligne NZEB-10% og

energimerketallet og fastslå for hvert enkelt hus/

leilighet om en er i tråd med taksonomien eller

ikke. Se eksempel under:

Obligasjoner med fortrinnsrett i

likviditetsporteføljen

For at obligasjoner med fortrinnsrett skal kunne

være i tråd med taksonomien, må vi kunne

dokumentere dette med taksonomirapportering

fra de enkelte OMF-utstederne, og dette har vi ikke

data på enda. Dette er dermed noe vi enda ikke

har mulighet til å rapportere om mer i tråd med

taksonomien for 2024.

FORVENTEDE FINANSIELLE VIRKNINGER

AV VESENTLIGE FYSISKE RISIKOER OG

OMSTILLINGSRISIKOER SAMT POTENSIELLE

KLIMARELATERTE MULIGHETER

SpareBank 1 Helgeland har p.t ikke kvantifisert

forventede tapsavsetninger i forbindelse med

klimarisiko i sin utlånsportefølje eller egen drift,

men vi har identifisert pantobjekter med fysisk

klimarisko i porteføljen. For nærmere beskrivelse

og andel av utlånsportefølje med fysisk klimarisiko

se Klimaendringer, vesentlige påvirkninger, risikoer

og muligheter og deres samspill med strategi og

forretningsmodell.

For omstillingsrisiko har vi kvalitativt identifisert

omstillingsrisikoer i noen bransjer samt at vi vet

noe om hvor stor andel av eiendom som ikke er i

tråd med taksonomien og som vil måtte omstilles

mot 2050. For nærmere informasjon om andel

eiendeler som ikke er i tråd med taksonomien se

klimaendringer, brutto klimagassutslipp innenfor

virkeområde 1, 2, 3 og samlede klimagassutslipp.

For potensielle klimarelaterte muligheter har vi

identifisert finansiering av grønn omstilling som

en mulighet, men vi har ikke kvantifisert finansiell

virkning av dette p.t.

ESRS S1 Egen

arbeidsstyrke

STRATEGI

INTERESSENTERS INTERESSER

OG SYNSPUNKTER

Se beskrivelse i ESRS2 generelle opplysninger,

interessenters interesser og synspunkter

VESENTLIGE PÅVIRKNINGER, RISIKOER OG

MULIGHETER OG DERES SAMSPILL MED

STRATEGI OG FORRETNINGSMODELL

SpareBank 1 Helgeland er en av regionens

store kunnskapsintensive arbeidsplasser. Med

til sammen 172 fast ansatte, fordelt på de fire

kontorene er banken i kontakt med hundrevis av

kunder hver eneste dag. Enten kontakten er digital,

fysisk eller på telefon er målet å kunne gi verdi til

kundene fordi vi som er en lokalt eid og lokalt styrt

bank har nærhet og kjennskap til hverdagen til

kundene våre. Å være Lokalbanken er vårt fremste

konkurransefortrinn. Dersom vi skal bevare dette,

er vi helt avhengige av alle våre ansatte. Dette

temaet omfatter i all hovedsak bankens faste

ansatte. Banken har ingen ansatte arbeidstakere

på nulltimerskontrakter.

Bærekraftstrategien inkluderer ambisiøse mål

for arbeidet med finansierte klimagassutslipp og

bidrag til lag, foreninger og samarbeidspartnere.

Dersom banken skal lykkes med dette, er de

ansattes eierskap og kompetanse den klart

viktigste faktoren for å lykkes. Uten riktig

kompetanse vil det ikke være mulig å gi kundene

god veiledning. Det kommer stadig nye krav og

BRA

Energi-

merke

Energi-

merkets

kwt/BRA NZEB

NZEB

-10

NZEB-10

+ fastledd

OK iht

NZEB-10?

Hus A

100 A 95 92,0 82,8 111,7 JA

Hus B

100 B 108 92,0 82,8 111,7 JA

Hus C

150 A 106 86,7 78,0 106,9 JA

Hus D

200 B 108 84,0 75,6 104,5 NEI

Leilighet A

50 A 88 67,0 60,3 89,2 JA

Leilighet B

50 A 95 67,0 60,3 89,2 NEI

Leilighet C

100 A 90 67,0 60,3 89,2 NEI

Leilighet D

150 A 88 67,0 60,3 89,2 JA

forventninger fra både kunder, leverandører og

myndigheter, og SpareBank 1 Helgelands viktigste

investering i årene som kommer vil være i de

ansattes kompetanse.

Gjennom vesentlighetsanalysen kom det tydelig

frem at manglende kapasitet og kompetanse om

ESG utgjør en potensiell finansiell risiko for banken

gjennom våre kunder, og at kompetente ansatte

utgjør en mulighet for positiv påvirkning.

Arbeidsvilkår, likebehandling og like muligheter

for alle (trygg ansettelse, arbeidstid, lønn,

organisasjonsfrihet og medvirkning, balanse

mellom arbeid og fritid og arbeidsmiljø) har stor

påvirkning på ansattes liv og helse og kan være

både positiv og negativ påvirkning og ha innflytelse

på konsernets resultat. Negativ påvirkning kan

føre til sykefravær og høy turnover, utfordringer

med rekruttering og evne til å tilegne seg ny

kompetanse.

Flere av interessentene som var involvert i

dobbel vesentlighetsanalyse peker for øvrig på

bankens kompetanse som en positiv påvirkning

som banken kan ha overfor kundene og

næringslivet. Dette var med å bidra til at temaet

ble vesentlig. For mer informasjon, se kapittelet om

vesentlighetsanalysen.

HÅNDTERING AV PÅVIRKNINGER,

RISIKOER OG MULIGHETER

POLICYER I FORBINDELSE MED

EGEN ARBEIDSSTYRKE

Innenfor HR, opplæring og kompetansebygging

finnes det styringsdokumenter på fem

nivåer, fra de strategiske målsettingene til

arbeidsbeskrivelser. Disse dokumentene er

tilgjengelig for alle ansatte under på bankens

intranettside.

Etiske retningslinjer

Bankens etiske retningslinjer er et

styringsdokument på nivå med bankens strategi,

og de er gjeldende for ansatte, tillitsvalgte, kunder

og leverandører.

SpareBank 1 Helgeland er lokalbanken på

Helgeland. Vår visjon er å være en drivkraft for

vekst på Helgeland. For å lykkes i dette arbeidet er

vi avhengig av godt omdømme og tillit fra kunder,

offentlige myndigheter og samfunnet ellers.

Tillit skapes i møte med våre kunder, leverandører

og samarbeidsparter. Våre ansatte skal

kjennetegnes med en høy etisk standard. Vi skal

være tillitsvekkende, ærlige og redelige. Atferden

skal være i henhold til gjeldende lover, forskrifter,

bransjenormer, interne retningslinjer og de normer

som gjelder i samfunnet. Våre etiske retningslinjer

er fundamentet for vår forretningsdrift og våre

strategiske mål.

De Etiske Retningslinjene evalueres og sluttes årlig

av bankens styre, siste gang i oktober 2024, og de

er tilgjengelig på Innsikt for bankens ansatte og

eksternt på bankens hjemmeside.

HR-Policy

Det mest relevante styringsdokumentet på HR

området er bankens HR-Policy. Dokumentet er

evaluert og vedtatt av bankens styre sist gang

i oktober 2024, og nåværende dokument er

gjeldende for perioden 2025 – 28. HR – Policy er

tilgjengelig på Innsikt for bankens ansatte.

Formålet med HR-Policyen er å operasjonalisere

tiltak innenfor organisasjons- og HR delen av:

• Bankens strategiske plattform

• Bankens bærekraftstrategi

• Bankens håndtering av operasjonell risiko

forbundet med organisasjon og ansatte

(beskrevet i policy for operasjonell risiko, som er

underlagt bankens risiko og kapitalstrategi

• Samt sikre etterlevelse av bankens Etiske

retningslinjer

For å lede organisasjonen i ønsket retning har

ansatte vært delaktig i arbeidet med strategi,

beskrivelse og oppfølging av lederskap og

medarbeiderskap. Det er etablert dokumenter

som blant annet beskriver hva som forventes av

synlig atferd fra ledere og medarbeidere. Det er et

kulturprosjekt som også vil ha prioritet i perioden

til den vedtatte HR-policyen.

Vår HR-policy gir føringer for HR-sitt arbeide i

organisasjonen, samt at den beskriver roller og

ansvar for å få gjennomført innholdet i policyen.

Prioriterte arbeidsområder er beskrevet.

Strategi

Lederskap

Medarbeiderskap

Standard for å identifisere og motvirke

interessekonflikter

Banken har aktive og engasjerte ansatte, derfor

er det viktig å ha et styringsdokument som sier

hvordan vi skal unngå, identifisere og håndtere

mulige interessekonflikter. Det er bankens styre

som har vedtatt standarden om interessekonflikter,

sist gang i oktober 2024. Standarden for å

identifisere og motvirke interessekonflikter er

tilgjengelig på Innsikt for bankens ansatte.

Formålet med standarden er å angi hvordan

SpareBank 1 Helgeland skal gå fram for å

identifisere interessekonflikter innen de ulike

virksomhetsområdene, og hvordan eventuelle

interessekonflikter skal motvirkes og håndteres.

Herunder angis forhold som kan medføre

interessekonflikter, og hvilke tiltak som er iverksatt

for å motvirke interessekonflikter.

Det finns videre en rutine- retningslinje som mer

i detalj beskriver hvordan interessekonflikter skal

håndteres. Denne er vedtatt av administrerende

direktør.

Rutine for arbeid med likestilling og

mangfold

SpareBank 1 Helgeland sin rutine for likestilling og

mangfold er et styringsdokument som er forankret

i andre vedtatte dokumenter.

Som organisasjon og arbeidsplass skal banken

være en attraktiv og utfordrende arbeidsplass.

For å lykkes med dette er vi overbevist om at

likestilling, mangfold og involvering er sentrale

arbeidsområder der vi må innfri hver dag. Det er

et arbeid som kommer til å være både krevende

og givende, og vi kommer aldri helt i mål. Både

dagens og framtidige medarbeidere skal oppleve

at målsettinger blir materialisert.

Formålet med å arbeide for et likestilt og

mangfoldig arbeidsliv er å etterleve og innfri det

som er besluttet i:

• Lov- og regulatoriske krav

• Overordne og strategiske styringsdokumenter

• Bærekraftstrategi

• HR-policy

• Leder- og medarbeiderplattformen

Arbeidet skal minimum omfatte følgende områder:

• Rekruttering

• Lønns- og arbeidsvilkår

• Forfremmelse og utviklingsmuligheter

• Tilrettelegging

• Mulighet for å kombinere arbeid- og familieliv

Konkrete tiltak besluttes i bankens Konsernutvalg

der tillitsvalgte er representert.

RUTINER FOR KONTAKT MED

EGNE ARBEIDSTAKERE OG

ARBEIDSTAKERREPRESENTANTER

OM PÅVIRKNINGER

SpareBank 1 Helgeland er som andre banker i

Norge bygd opp med strukturer og avtaler som gir

et godt grunnlag for medvirkning. Ansattes rett og

mulighet til medvirkning er et bærende prinsipp i

den nordiske arbeidsmodellen.

Tariffavtaler og organisering

SpareBank1 Helgeland er tilsluttet tariffavtalene i

finansnæringen, som er framforhandlet mellom

Finans Norge (NHO) og Finansforbundet. Lokalt

i banken er det framforhandlet en Bedriftsavtale

som er gjeldende for alle ansatte, både de som

er organisert i fagforbund og de uorganiserte.

Bedriftsavtalen er tilgjengelig for alle ansatte på

bankens intranettside.

88 % av bankens ansatte er organisert i

Finansforbundet. I tillegg har banken ansatte som

er organisert i andre fagforbund. Banken har kun

oversikt over organisasjonsgraden til medlemmer i

Finansforbundet.

Møteplasser for medvirkning

Tariffavtalene stiller krav til møteplasser for

medvirkning. I banken er disse organisert slik:

• Konsernutvalget – har møter fire ganger i året.

De som møter er alle tillitsvalgte inkludert

hovedtillitsvalgt, samt deler av toppledelsen

inkludert administrerende direktør.

Tariffavtalen beskriver hvilke saker utvalget

skal behandle. Referatene ligger tilgjengelig for

ansatte på bankens intranett.

• Ansettelsesutvalget – har møter ved tilsettinger

av nye ansatte i banken. De som møter er

hovedtillitsvalgt, ledere som har gjennomført

intervju mm, HR-sjef og administrerende

direktør.

HMS arbeidet

Arbeidsmiljøloven stiller krav om medvirkning i

arbeid som gjelder ansattes arbeidsmiljø. Dette er

ivaretatt på flere måter. Banken har avtaler med

godkjent Bedriftshelsetjeneste.

• Arbeidsmiljøutvalget (AMU) har møter 4

ganger i året. De som møter er representanter

fra vernetjenesten, tillitsvalgte, ledelsen og

bedriftshelsetjenesten. Det er en fast agenda

på møtene, og referatene ligger tilgjengelig for

ansatte på bankens intranett.

• HMS- plan består av målsettinger og tiltak for

banken samlede HMS-arbeid. Den er vedtatt

av AMU, og er fast punkt på sakslisten, tiltak

vurderes i hvert møte. HMS-planen gjelder

for ett år av gangen, og er tilgjengelig for alle

ansatte på bankens intranett.

Kartlegging av ansattes egenopplevelse av det

samlede arbeidsmiljøet gjøres hver andre uke.

Dette gjennom seks ulike spørsmål plukket av

KI, fra ni fagkategorier i systemet Winningtemp

(WT). Disse kategoriene er ledelse, arbeidsglede,

meningsfullhet, autonomi, arbeidssituasjonen,

deltakelse, personlig utvikling, teamfølelse

og innsats. I tillegg har vi også nå spørsmål

fra fagkategoriene psykologisk trygghet og

tverrfunksjonelt samarbeid. Svarene de ansatte

gir er anonyme, og det oppdaterte resultatet av

ansattes opplevde arbeidsmiljø er til ei hver tid

tilgjengelig for ansatte og ledere.

I WT det også mulig for ansatte å varsle anonymt

på opplevd mobbing og trakassering.

RUTINER FOR Å AVHJELPE NEGATIVE

PÅVIRKNINGER OG KANALER DER EGEN

ARBEIDSSTYRKE KAN GI UTTRYKK FOR

BEKYMRINGER

SpareBank 1 Helgeland har en rutine som beskriver

formålet med varsling, samt at den definerer

mulige kritikkverdige forhold, definerer ansvar og

forklarer fremgangsmåten ved varsling. Rutinen

er besluttet av administrerende direktør, sist

oppdatert i 2023 og ligger tilgjengelig for ansatte

på bankens intranett.

Banken har et elektronisk varslingssystem

gjennom Ernst & Young.

Tjenesten er en sikker elektronisk varslingsløsning

og driftes av granskingsenheten i rådgivnings- og

revisjonsselskapet Ernst & Young AS (EY). Her er det

mulig å varsle om kritikkverdige forhold i henhold

til arbeidsmiljøloven. Varsler om kritikkverdige

forhold i henhold til arbeidsmiljøloven sendes

direkte til EY. Du velger selv om du ønsker å varsle

anonymt.

Når det gjelder varsler om kritikkverdige forhold,

er det mulig å være anonym overfor SpareBank 1

Helgeland selv om varslers kontaktinformasjon er

kjent for EYs varslingsmottak. Hvis du velger kun å

oppgi din identitet til EY, kan EYs granskingsenhet

i slike tilfeller kontakte deg for oppfølging av

ditt varsel dersom det er behov for ytterligere

klargjøring av varselet.

SpareBank 1 Helgeland ønsker å legge til rette

for en åpen ytringskultur. Et godt ytringsklima er

viktig for arbeidsmiljøet, den enkeltes trivsel og for

at virksomheten skal kunne drives på best mulig

måte. Det er viktig at ulovlige og kritikkverdige

forhold og andre avvik avdekkes og følges opp så

tidlig som mulig. SpareBank 1 Helgeland har fokus

på at ansatte skal føle deg trygg på at det å ta opp

kritikkverdige forhold er en naturlig del av ditt

ansvar på arbeidsplassen og hvor forholdene løses

på lavest mulig nivå.

Ansatte har i tillegg en lovfestet rett etter

arbeidsmiljøloven til å varsle om kritikkverdige

forhold på arbeidsplassen. Som ansatt i denne

sammenheng regnes også innleide arbeidstakere

og personer som i opplæringsøyemed eller i

forbindelse med arbeidsrettede tiltak er utplassert

i virksomheten. Det samme gjelder personer som

deltar i arbeidsmarkedstiltak.

I enkelte tilfeller har ansatte også en lovfestet

plikt til å varsle. Dersom ansatte blir kjent med at

det foregår trakassering eller diskriminering på

arbeidsplassen eller blir oppmerksom på feil eller

mangler som kan medføre fare for liv og helse, skal

de varsle om dette.

Dersom det er grunn til å tro at det foreligger

kritikkverdige forhold i virksomheten oppfordres

ansatte til å varsle om dette slik at SpareBank

1 Helgeland får kunnskap om forholdene og

nødvendige tiltak kan iverksettes.

Formålet med varslingsrutinene- og systemene er

å legge til rette for en trygg og forsvarlig varsling.

Varsling gjennom Winningtemp

Sammen med de øvrige bankene i SpareBank 1

Alliansen bruker SpareBank 1 Helgeland systemet

Winningtemp (WT) for å måle ansattes tilfredshet.

På spørsmål som omhandler opplevd mobbing

og trakassering kan den ansatte varsle anonymt i

systemet via en chat-løsning.

Varslet går da til nærmeste leder og/eller HR. Det

kan saksbehandles anonymt i systemet, eller den

ansatte kan velge å gå ut av anonymiteten og

behandles åpent.

TILTAK KNYTTET TIL VESENTLIGE

PÅVIRKNINGER PÅ EGEN ARBEIDSSTYRKE

OG STRATEGIER FOR Å HÅNDTERE

VESENTLIGE RISIKOER OG UTNYTTE

VESENTLIGE MULIGHETER I FORBINDELSE

MED EGEN ARBEIDSSTYRKE, OG

EFFEKTIVITETEN AV DISSE TILTAKENE

Organisasjonen forholder seg til trender innenfor

ulike fagområder og i samfunnet generelt.

Bankens vedtatte strategiske plattform med

prioriterte arbeidsområder påvirker retningen også

for det indre livet. Vi skal som organisasjon leve

merkevaren, det vil si at også innsida av banken må

harmonere med det utsida krever av oss.

HR kan ikke iverksette alle tiltak som skal bringe

organisasjonen i rett retning, men noen prioriterte

områder med tiltak er beskrevet i HR-policyen.

Winningtemp (WT) = Er et system for å måle

medarbeidertilfredsheten i organisasjoner.

Tilfredsheten måles ut fra ni fagkategorier,

med ulike spørsmål som sendes ut jevnlig.

Undersøkelsen er anonym, og medarbeidere

har tilgang til skår i egen enhet. For ledere

er WT et viktig lederverktøy i arbeidet med

arbeidsmiljøet i enheten. WT brukes av hele

SpareBank1 Alliansen. Skår i WT er på 1 - 10, der

skår fra 7-10 gir grønt nivå.

Ved hver årlig evaluering vil områder og tiltak bli

vurdert og justert.

For året 2024 har vi møtt utfordringer og

muligheter i organisasjonen gjennom følgende

områder og tiltak:

Bygge felles identitet og kultur

• Det er gjennomført samlinger for ansatte

både på avdelings- og divisjonsnivå, med både

faglig og sosialt innhold. Gjennomgående

tema har blant annet vært etterlevelse

av medarbeiderskap og innfrielse av

medarbeiderløftene. Dette er grunnpilarene i

bankens organisasjonskulturarbeid. Resultater

fra arbeidsmiljømålingene i Winningtemp (WT)

har vært viktig for å forstå om vi er på rett vei i

kulturarbeidet.

• Bankens ansatte er delt inn i 15 lag ut fra

geografi og avdelingsstruktur, alle lag har en

lagleder. Her konkurreres det gjennom ulike

fysiske aktiviteter, og det premieres på lagsnivå

med sosiale premier. Banken har for andre

året kjøpt aktivitetsløsning SPOR gjennom

leverandøren Avantas. Bankens medarbeidere

har et høyt aktivitetsnivå, og et sterkt egendriv.

• Bankens kundearrangement er også en arena

for å bygge kultur og identitet. Gjennom 2024

har det vært flere kundearrangement i alle fire

byene og i flere mindre tettsteder på Helgeland

der ansatte har bidratt. Det er også åpnet

for at ansatte på tvers av kontor kan delta på

kundearrangement.

• På alle våre fire kontor er det gjennom 2024

holdt husmøter der ansatte fra både banken,

Regnskapshuset og Eiendomsmegler1

deltar. Dette får å få bedre kunnskap om og

kjennskap til hverandre. HR deltar på disse

husmøtene for å dele noe av det som skjer på

dette fagområdet.

• Hvert år i januar / februar arrangerer AMU

og verneombudene i banken ei Helseuka,

der ansatte i banken, Regnskapshuset og

Eiendomsmegler 1 inviteres til å delta på ulike

fysiske og sosiale aktiviteter, samt at det er

tilbud om aktuelle foredrag, bærekraftig mat

og drikke.

• Det har ikke vær ei større samling for alle

bankens ansatte i 2024, den planlegges

arrangert i Sandnessjøen våren 2025.

Forsterke et proaktivt og samkjørt lederskap

• Gjennom året 2024 har det vært flere

samlinger for bankens ledere med

personalansvar. De samles jevnlig på fag-

avdelings- og divisjonsnivå. I tillegg har de vært

samlet på overordnet nivå for å arbeide videre

med Lederplattformen og implementere den i

daglig drift. Lederplattformen er tilgjengelig på

Innsikt for alle bankens ansatte.

• Høsten 2022 tok banken i bruk Winningtemp

(WT), et system for å kunne måle temperaturen

på ansattes tilfredshet, gjennom ni

fagkategorier. WT er også et lederverktøy for

å kunne følge opp egnen avdeling og egne

ansatte, gjennom å sette tiltak for å forbedre

eller holde vedlike faktorer i arbeidsmiljøet. I

2024 har lederne arbeidet systematisk med å

bruk av resultater fra WT i avdelingsmøter.

• Ei speiling til Lederplattformen er

Medarbeiderplattformen. Innholdet i

Medarbeiderplattformen er utarbeidet i en

felles prosess blant alle ansatte, og gjelder

også for lederne. Det har vært flere samlinger

og møter der det har vært arbeidet med

implementering av medarbeiderløftene.

Malene for medarbeidersamtaler er

omarbeidet slik at medarbeiderløftene også

samtales om, etterleves og evalueres på

individnivå. Det er lederne som er ansvarlig for

gjennomføring av medarbeider-, status- og

lønnssamtaler med sine medarbeidere.

Rekruttering av de rette kandidatene

• Rekruttering og forbedring av arbeidet er en

kontinuerlig prosess. Fra vurdering av hvilken

kompetanse som trengs, valg av kanaler for

utlysning, intervju- og samtaleteknikker og

onboardingsprosessen. For å være tettere

på arbeidsmarkedet på Helgeland deltar

HR-sjef i lokale nettverk innenfor HR- og

rekrutteringsarbeid.

Framtidens kompetanse

• HR skal sammen med bankens ledere og

fagansvarlige sikre en framtids- og målrettet

kompetanseutvikling for bankens ansatte.

Det er hvert år ansatte som gjennomfører

utdanningsløp på høyskoler og universitet,

i tillegg til fagkurs. Banken brukte i 2024

nærmere 1 million kroner på kompetanseløft.

• I SpareBank1 Alliansen har vi tilgang til både

obligatorisk opplæring og autorisasjoner, samt

oppdateringer. Mye av dette er organisert i en

kompetanseportalen Utsikt. Det rapporteres

senere i bærekraftrapporten på dette området.

MÅLEINDIKATORER OG MÅL

MÅL FOR HVORDAN VESENTLIGE

NEGATIVE PÅVIRKNINGER SKAL

HÅNDTERES, POSITIVE PÅVIRKNINGER

STYRKES OG VESENTLIGE RISIKOER

OG MULIGHETER HÅNDTERES

Det er vedtatt fire langsiktige og strategiske mål

for banken, som de ansatte skal arbeide med for at

bankens overordnede visjon skal oppnås. Det er

en jobb bankens ansatte står hver dag uavhengig

av hvilken divisjon de arbeider i. For å klare dette

er det vedtatt et langsiktig mål for bankens

organisasjon – det er å «Være en attraktiv og

utfordrende arbeidsplass».

For å vite at banken er på rett vei i sitt arbeid med

det langsiktige målet er det vedtatt fire strategiske

mål på organisasjonsområdet. Disse er:

• Ansattes engasjement på grønt nivå, på en

skal fra 1 –10 vil det si skår > 7. Måles i systemet

Winningtemp. Resultat i 2024: 7,7.

• Opplevd ledelse på grønt nivå, på en skal

fra 1 –10 vil det si skår > 7. Måles i systemet

Winningtemp. Resultat i 2024: 8,1.

• Arbeidsnærværet skal årlig være > 97 %.

Resultat i 2024: 92,8%.

I 2024 er det utarbeidet og vedtatt nye

Retningslinjer for et Likestilt og mangfoldig

arbeidsliv – se over. Det er nå en prosess med

utarbeiding av målsettinger og handlingsplan, det

gjør at det ikke er foretatt konkrete kartlegginger

på disse målsettingene. Dette er en del av

redegjørelsesplikten, der banken har som mål å

innfri rapportering i løpet av 2025.

OPPLYSNINGER OM FORETAKETS ANSATTE

Overordnet målsetting i rekrutteringsarbeidet er at

vi skal tilsette de mest kompetente kandidatene. I

2024 er det rekruttert både gjennom eksterne (8)

og interne (3) utlysinger.

SpareBank 1 Helgeland sine ansatte er fordelt på

bankens fire kontorer, Brønnøysund, Sandnessjøen,

Mosjøen og Mo i Rana som hovedkontor. Vi er

organisert som en region og enhet, med ett

organisasjonsnummer. Alle ansatte er bosatt i

Norge.

Banken har følgende ansattfordeling i antall

personer og kjønn.

Totalt antall ansatte:

Norge er det ikke mulig for personer å registrere seg med

et tredje nøytralt kjønn. Derfor blir kategorien «annet»

ikke aktuell.

Pr 31.12.2024 hadde banken følgende

ansattfordeling i antall personer og kjønn.

Antall midlertidig ansatte er ikke inkludert i antall

heltidsansatte og antall deltidsansatte.

Deltidsansatte og midlertidig ansatte

Vi har tre faste ansatte (kvinner) som jobber deltid.

Ingen arbeider ufrivillig deltid.

Banken hadde 23 ferievikarer i arbeid i 2024 – dette

er studenter som er i gang med en bachelor- eller

masterutdanning.

Flere av sommervikarene jobber også for

banken i påske- og juleferier. Å ha studenter som

sommervikarer gir muligheter for fast ansettelse

senere.

Banken har hatt innleid 4 tidligere ansatte

(pensjonister) til å utføre arbeid i forbindelse med

to prosjekter.

Rekruttering

Banken har gjennom året 2024 rekruttert nye

ansatte til tre av bankens kontorer. Det har vært

utlyst både internt og eksternt. I sum ble det

Kjønn 31.12.2024 31.12.2023

Kvinner 107 112

Menn 79 76

Annet (ikke aktuell)

Ikke rapportert 0 0

Samlet antall ansatte 186 188

31.12.2024

Kvinner Menn

Opplysning

mangler

Samlet

antall

Antall ansatte 107 79 0 186

Antall fast

ansatte

101 71 0 172

Antall

midlertidig

ansatte

6 8 0 14

Antall ansatte

uten garantert

arbeidstid

0 0 0 0

Antall

heltidsansatte

103 78 0 167

Antall

deltidsansatte

4 1 0 5

31.12.2023

Kvinner Menn

Opplysning

mangler

Samlet

antall

Antall ansatte 112 76 0 188

Antall fast

ansatte

99 67 0 166

Antall

midlertidig

ansatte

13 9 0 22

Antall ansatte

uten garantert

arbeidstid

0 0 0 0

Antall

heltidsansatte

96 67 0 163

Antall

deltidsansatte

3 0 0 3

rekruttert 11 personer, der 6 er kvinner og 5 er

menn.

10 personer sluttet i banken i 2024, av disse 4

kvinner og 6 menn. Av andre type fratredelser

er 4 av disse arbeidstakere som har gått av med

pensjon. De siste 4 var vikariater (over 6 mnd).

Samlet turnover ble i 2024 på 5 %. Ofte betegnes 10

% som normal eller akseptabel turnover.

OPPLYSNINGER OM IKKE ANSATTE

ARBEIDERE I FORETAKETS EGEN

ARBEIDSSTYRKE

Banken har ikke leid inn arbeidskraft fra

selvstendig næringsdrivende eller fra foretak som

primært tilbyr arbeidskrafttjenester i 2024.

KOLLEKTIVAVTALERS DEKNING OG DIALOG

MELLOM PARTENE I ARBEIDSLIVET

100 % av alle arbeidstakere i SpareBank 1 Helgeland

er omfattet av kollektivavtaler.

Banken er tilsluttet tariffavtalene i finansnæringen,

som er framforhandlet mellom Finans Norge

(NHO) og Finansforbundet. Lokalt i banken er det

framforhandlet en bedriftsavtale som er gjeldende

for alle ansatte, både de som er organisert i

fagforbund og de uorganiserte. Bedriftsavtalen

er tilgjengelig for alle ansatte på selskapets

intranettside.

100 % av alle arbeidstakere i Sparebank 1 Helgeland

er dekket av arbeidstakerrepresentanter.

MANGFOLDSPARAMETRER

Ledelsen og styrende organer

Banken har ei målsetting om å oppnå ei lik

fordeling av kvinner og menn i ledende stillinger.

I bankens styre og øverste ledergruppe er dette

målet oppnådd. På ledernivået under inkludert

teamlederne er det 8 kvinner og 16 menn. Det

er i løpet av 2024 rekruttert en ny kvinnelige

teamleder, og to nye mannlige ledere er startet i

nyopprettede lederstillinger.

I bankens ledende og styrende organer har vi

følgende antall og kjønnsfordeling pr 31.12.24:

Blant bankens ansatte finner vi denne

aldersfordelingen:

TILSTREKKELIG LØNN

Alle ansatte i SpareBank 1 Helgeland mottar

tilstrekkelig lønn i henhold til gjeldende

referanselønninger. I Sentralavtalen mellom

Finansforbundet og Finans Norge er det spesifikke

bestemmelser som regulerer lønn for ansatte

omfattet av avtalen. Ifølge § 7, punkt 1, skal en

ansatt lønnes etter lønnstabellens satser fra

tiltredelse i bedriften, og begynnerlønnen skal ikke

være lavere enn lønnstrinn 22.

SOSIALSTØNAD

Alle ansatte i SpareBank 1 Helgeland er i henhold

til norsk lov omfattet av sosialstønad mot tap av

inntekter som følge av sykdom, arbeidsløshet,

Rapporteringsperiode 31.12.2024 31.12.2023

Antall frivillige

oppsigelser i perioden

0 5

Antall oppsigelser

i perioden

0 0

Antall pensjoneringer

i perioden

1 5

Antall dødsfall i

perioden

1 0

Andre typer fratredelser

i perioden

8 0

Sum fratredelser i

perioden

10 11

Antall ansatte

31.12.24 31.12.23

Under 30 år 10 14

Mellom 30 og 50 år 92 85

Over 50 år 70 67

Sum ansatte 172 166

Kollektiv

avtalers

dekning

Dialog mellom

partene i

arbeidslivet

Dekningsgrad Ansatte (EØS)

Representasjon

på arbeidsplassen

0-19 %

20-39 %

40-59 %

60-79 %

80-100 % Norge Norge

31.12.2024

Kvinner Menn

Opplysning

mangler

Samlet

antall

Forstanderskapet 8 17 0 25

Styret 4 4 0 8

Bankens

ledergruppe

3 3 0 6

Mellomledere med

personalansvar

8 16 0 24

31.12.2024

Kvinner Menn

Opplysning

mangler

Samlet

antall

Forstanderskapet 9 16 0 25

Styret 4 4 0 8

Bankens

ledergruppe

3 3 0 6

Mellomledere med

personalansvar

7 14 0 21

arbeidsskade og ervervet funksjonsnedsettelse,

foreldrepermisjon og pensjon.

MÅLEINDIKATORER FOR OPPLÆRING

OG KOMPETANSEUTVIKLING

I SpareBank 1 Helgeland har alle ansatte lik tilgang

på opplæring og kompetanseutvikling uavhengig

av kjønn.

I beregningen på gjennomsnitt antall

opplæringstimer er kun opplæring på interne

plattformer inkludert. Ansatte får forskjellig type

opplæring og kompetanseutvikling på eksterne

plattformer, slik at timeantallet er i realiteten

høyere.

Opplæring og kompetansebygging i 2024

• Rådgiverne i privatmarkedet har flest

obligatoriske kurs og autorisasjoner de må

ha gjennomført for å kunne utøve sin rolle

selvstendig. Hver ny PM-rådgiver brukte i snitt

75 timer på opplæring i 2024. Når rådgivere

i privatmarkedet er autorisert må disse

autorisasjonene vedlikeholdes, og dette er

obligatoriske oppdateringer. Hver PM-rådgiver

brukte i snitt drøye 35 timer på oppdateringer

i 2024.

• Ledergruppa har sammen med andre ledere

og nøkkelpersoner oppdateringer på ulike

fagområder. Medlemmene i ledergruppa

brukte i 2024 i gjennomsnitt over 7 timer på

obligatorisk oppdatering.

• Styret: Alle nye styremedlemmer må

gjennomgå obligatoriske styrekurs.

Medlemmene i styret brukte i 2024 nesten 3

timer i snitt på obligatorisk oppdatering.

• Ansatte i banken bruker mye tid på

opplæring gjennom året, både gjennom

programmet «Utsikt», men også gjennom

internt organisert opplæring, opplæring i

Alliansen og opplæring hos andre eksterne

leverandører som Spama, Regnskap Norge,

DNR Kompetanse, Finans Norge, Visma, Norsk

Advokatforening, BI og høgskoler / universitet.

For gjennomføringsprosent, se avsnitt om

«kurs» under.

Mye av bankens opplæring foregår via e-læring,

nettmøter, webinarer og andre delingsforum i

sosiale medier.

Kurs og programmer i 2024

Banken har en egen fagressurs som blant annet

er redaktør for opplæringsplattformen Utsikt, og

har ansvaret for koordinering av opplæring og

autorisasjoner.

Det er ledelsen som vurderer og godkjenner

eventuelle utdanninger den ansatte ønsker å

gjennomføre. Det skal gjøres vurderinger om den

ansatte har behov for kompetanseutvikling både

i sin nåværende jobb, men også i en fremtidig

jobb i banken. Den ansatte skal gis muligheter

til å utdanne seg på nye fagfelt for å tilpasse

seg fremtidens bank. SpareBank 1 Helgeland

hadde 4 medarbeidere 3 kvinner og 1 mann i

videreutdanning i 2024.

Banken er tilsluttet Finansnæringens

Autorisasjonsordning (FinAut), og det er besluttet

hvilke autorisasjoner de ulike rådgiverne innenfor

privat- og bedriftsmarkedet skal inneha. Denne

oversikten er tilgjengelig på bankens intranett.

Antall autorisert/hvilende/under autorisering

I tillegg er 96 av bankens rådgivere/

ansatte i kundeposisjon godkjente som

«Informasjonsgivere» i henhold til myndighetenes

krav.

Gjennomføringsgrad:

31.12.2024 31.12.2023

Skadeforsikring PM 85 81

Skadeforsikring NL 4 4

Personforsikring PM 81 75

Personforsikring NL 7 7

Sparing og plassering 29 34

Kreditt 62 61

2024 2023

Nyansatteprogram 100 % 100 %

Antihvitvask, anti-

korrupsjon og GDPR.

Ulike kurs tildeles

ansatte ift. avdeling

og funksjon (10 kurs).

Hovedkurs: 99 % Hovedkurs: 99 %

Oppdateringskurs:

97 %

Oppdateringskurs:

96 %

Nanolæring på IT-

sikkerhet (7 kurs)

94 % 87 %

BankID

Ansatte med rollen

«RA Officer»: 100 %

Ansatte med rollen

«RA Officer»: 100 %

Ansatte fritatt for

krav: 90 %

Ansatte fritatt for

krav: 85 %

Ny Forsikringsav-

talelov

100 % 100 %

Etikk 100 % 100 %

God skikk 100 % 100 %

31.12.2023

Kvinner Menn

Andel ansatte som har fått

tilbud om opplæring og

kompetanseutvikling

100 % 100 %

Gj.snitt antall opplæringstimer 16,8 15,0

Andel ansatte som har deltatt

i regelmessige evalueringer av

resultater og karriereutvikling

100 % 100 %

MÅLEINDIKATORER FOR ARBEIDSMILJØ

Det ene tilfellet i 2024 er behandlet, avklart og

lukket.

MÅLEINDIKATORER FOR BALANSE MELLOM

ARBEID OG FRITID

Både kvinner og menn benytter seg av retten til

familierelatert permisjon i SpareBank 1 Helgeland.

MÅLEINDIKATORER FOR GODTGJØRING

(LØNNSFORSKJELL OG SAMLET

GODTGJØRING)

*Prosentvis forskjell mellom kjønnene er beregnet

med forskjell i gj.snitt brutto timelønn mellom

kjønnene i % av gj.snitt brutto timelønn for menn

**Årlig godtgjøringsgrad er beregnet i % av

medianverdien for resterende ansatte

I bankens rutine for likestilling og mangfold

er likelønn ett prioritert område – der banken

skal arbeide for lik lønn uavhengig av kjønn i

sammenlignbare stillinger.

• Snittlønn for menn og kvinner er fortsatt

ulik, menn ligger ca. 100.000, - kr. over. Det er

likevel ei «tetting av gapet» i snittlønn for kjønn

gjennom de siste årene. I forkant av årets lokale

lønnsregulering hadde vi en gjennomgang av

alle medarbeidere for å se etter skjevheter i fht

ansvar opp mot andre i sammenlignbare roller.

Dette resulterte i ei regulering på 105 trinn til 19

medarbeidere:

Banken har sammen med de tillitsvalgte

godt fokus på lønnsområdet, det er flere ulike

faktorer som virker inn på både lønnssetting og

lønnsutvikling. Noe det er viktig å forstå for å kunne

nå målsettingene.

HENDELSER, KLAGER OG ALVORLIGE

MENNESKERETTIGHETSBRUDD

Banken har ikke mottatt bøter eller andre

sanksjoner eller gitt kompensasjon i 2024.

Det er i 2024 mottatt 4 varsler innen egen

arbeidskraft via systemet Winningtemp som er

saksbehandlet. 3 av disse er lukket, og et varsel er

fortsatt i prosess pr. 31.12.24

For beskrivelse av Winningtemp, se kapittel om

«Rutiner for å avhjelpe negative påvirkninger og

kanaler der egen arbeidsstyrke kan gi uttrykk for

bekymringer»

ESRS S3 Berørte

lokalsamfunn

STRATEGI

INTERESSENTERS INTERESSER

OG SYNSPUNKTER

Se beskrivelse i ESRS2 generelle opplysninger,

interessenters interesser og synspunkter

VESENTLIGE PÅVIRKNINGER, RISIKOER

OG MULIGHETER OG DERES SAMSPILL MED

STRATEGI OG FORRETNINGSMODELL

Som lokal sparebank utdeles betydelige deler

av overskuddet til allmennyttige formål. For

året 2024 foreslår styret å overføre 51 mill.kr. til

SpareBank 1 sin gavestiftelse og gavefond, til

glede og nytte for store og små på Helgeland. I

tillegg bidrar Sparebankstiftelsen Helgeland med

gavetildelinger, der stiftelsens kapital er tilført fra

banken. Bidraget til frivillighet, idrett og kultur på

Helgeland er avgjørende for å skape en god region

31.12.2024 31.12.2023

Andel ansatte omfattet av

et arbeidsmiljøsystem

100 % 100 %

Antall dødsfall som følge

av arbeidsrelaterte skader

og arbeidsrelatert dårlig

helse

0 0

Antall arbeidsrelaterte

ulykker som skal

registreres, samt

ulykkesfrekvensen

0 0

Antall tilfeller av

arbeidsrelatert dårlig helse

1 0

Antall tapte dager på

grunn av arbeidsrelaterte

skader og dødsfall

0 0

2024 2023

Andel ansatte som har rett til

familierelatert permisjon

100 % 100 %

Andel ansatte som har tatt ut

familierelatert permisjon

4,1 % 6,0 %

Andel kvinner som har tatt ut

familierelatert permisjon

3,0 % 4,0 %

Andel menn som har tatt ut

familierelatert permisjon

5,6 % 9,0 %

31.12.2024 31.12.2023

Prosentvis lønnsforskjell

mellom kjønnene*

12,4 % 13,2 %

Årlig godtgjøringsgrad** for

den høyest betalte personen i

foretaket

372,2 % 359,6 %

Snittlønn kvinner Kr 751.201 Kr 715.907

Snittlønn menn Kr 857.802 Kr 825.065

Samlet lønnsvekst kvinner 4,9 % 7,30 %

Samlet lønnsvekst menn 4,0 % 2,80 %

Menn: Kvinner:

22 trinn fordelt på 6

medarbeidere

83 trinn fordelt på 13

medarbeidere

med tiltrekningskraft, bo- og blilyst. Sammen med

krav om at tiltakene skal være tilgjengelige for alle,

er dette et av bankens viktigste positive fotavtrykk

i regionen, og en positiv faktisk påvirkning, men

vi erkjenner at det kan være en potensiell negativ

påvirkning hvis vi ikke sikrer at våre kriterier

for utdeling ikke gjør skade på sosiale eller

miljømessige forhold.

Bankens visjon om å være en drivkraft

for vekst på Helgeland er et uttrykk for at

bankens verdier og handlinger er forankret i et

tydelig samfunnsengasjement. Banken er en

samfunnsaktør som skal være en drivende kraft

og medspiller i lokalsamfunnet som det er en del

av, både innen kulturliv, idrett, talentutvikling,

undervisning, forskning og næringsutvikling.

Banken henter motivasjon fra kunder og

samarbeidspartnere gjennom tett dialog,

læring og oppfølging. Gjennom sponsormidler,

gavetildelinger direkte fra bankens Gavefond

og Gavestiftelsen, eller indirekte via

Sparebankstiftelsen Helgeland, bidrar banken

med økonomisk støtte til hundrevis av aktiviteter

hvert eneste år. Barn og ungdom er samfunnets

viktigste framtidige ressurs, og det er derfor fokus

på det som skaper en meningsfull og innholdsrik

oppvekst for barn og ungdom. For SpareBank 1

Helgeland er både privat, offentlig og frivillig sektor

på Helgeland viktige partnere i arbeidet med å

gjøre Helgeland til et livskraftig samfunn for alle.

Idrett og friluftsliv er en del av kulturarven

på Helgeland, og et rikt kulturliv er en viktig

faktor for bolyst og gode opplevelser. Gode

idretts- og kulturtilbud tiltrekker seg nye

mennesker, noe Helgeland trenger for å møte

rekrutteringsutfordringene regionen står ovenfor.

Barn og unges oppvekstvillkår har derfor høy

prioritet i bankens gavetildelinger.

Framtiden vil stille krav til ny kunnskap og

innovasjon. SpareBank 1 Helgeland bidrar med sin

gavepolitikk aktivt i samarbeidsprosjekter med

høyskoler, universitet, lokale kunnskapsparker og

næringsforeninger for å fremme lokal kompetanse

og konkurransekraft.

HÅNDTERING AV PÅVIRKNINGER,

RISIKOER OG MULIGHETER

POLICYER FOR BERØRTE SAMFUNN

Relevant styringsdokument er «policy for

marked- kommunikasjon og samfunn», vedtatt

av styret. Denne policyen henger sammen

med samfunnsstandarden “Helgelandsløftet”.

Den sikrer en sammenheng mellom bankens

samfunnsengasjement og gavetildelingene fra

SpareBank 1 Helgelands Gavestiftelse og Gavefond,

samt sponsormidler. I inneværende strategiperiode

(til og med 2024) har det det strategiske målet for

samfunnsengasjement vært å være en drivkraft

for bærekraftig vekst, kompetanse og samarbeid

på Helgeland. I bankens forretningsstrategi

er Helgelandsløftet definert som ett av våre

kundeløfter, og beskriver en målrettet bruk av

bankens gave- og sponsormidler som vi kaller for

drivkraftstøtte.

Både banken og samfunnsmidlene støtter

aktiviteter og utvikling innen hverdagsliv,

idrett, kultur og samfunnsliv. Vi bidrar også til

realiseringen av kultur- og idrettsbygg som ikke

er offentlig eid eller kommersiell virksomhet.

Vårt arbeid er fokusert på hele Helgeland, og

vi stimulerer til mange ulike aktiviteter og

møteplasser for å sikre bolyst og blilyst. Et viktig

prinsipp for både SpareBank 1 Helgeland, er at

barn og unge prioriteres høyest. Vi har dessuten

fem satsingsområder, der bærekraft ble tatt inn

i 2023 som nytt satsingsområde. De øvrige fire

satsingsområdene er idrett, kultur, kompetanse og

samfunnsutvikling.

I 2024 jobbet banken med en strategi for hvordan

bærekraft som satsingsområde skal gi effekter og

har derfor laget et dokument som beskriver hvile

type prosjekter som Gavestiftelse og Gavefond

skal prioritere. Dette arbeidet er gjort i samarbeid

med Sparebankstiftelsen Helgeland, som er

bankens største eier som også deler ut gaver til

allmennyttige formål. Banken er opptatt av å

få reelle effekter knyttet til klima, natur/og eller

mennesker, og å være til nytte for allmennheten

og ikke enkeltpersoner. For bankens del er det i

tillegg viktig å få rollen som Lokalbanken tydeligere

fram gjennom å nå ut med dette budskapet.

Det vil si at både policyen for “marked-

kommunikasjon og samfunn», og

“Helgelandsløftet” er styrende for «Måldokument

for SpareBank 1 Helgelands Gavestiftelse», vedtatt

av styret i gavestiftelsen.

Måldokumentet beskriver hvilke

tildelingskriterier og hvilken tildelingspraksis

som skal gjelde:

• Formålet skal være allmennyttig og

samfunnsnyttig

• Enkeltprosjekter, personer, institusjoner,

non profitt næringsforetak, stiftelser eller

tilsvarende kan være mottakere.

• Det er tiltakets godhet og lokalsamfunnets

aksept som skal være grunnlaget for

tildelinger. Det må likevel tas hensyn til

at det over tid blir en rimelig geografisk

fordeling av gavemidlene i forhold til bankens

kundegrunnlag og antall innbyggere.

• Målgruppen er tiltak/prosjekter med varig

virkning og med et betydelig potensial for å

styrke/utvikle en sak, et område, en virksomhet

eller en prosess.

• Tiltak med høy dugnadsfaktor/

egenkapitalbidrag har prioritet.

• Bærekraft: Gavestiftelsen skal i sin

tildelingspolitikk ta hensyn til FN sine

bærekraftmål, bankens bærekraftstrategi og

bankens samfunnsstrategi.

Kriterier

SpareBank 1 Helgelands Gavestiftelsen

og Gavefondet har klare retningslinjer for

tildelinger, der gavebidrag ikke skal blandes med

bankvirksomhet, og støtte skal ikke gi personlige

fordeler eller konkurransefordeler. Stiftelsen gir

ikke ordinær driftsstøtte, støtter normalt ikke

offentlige tiltak, og har en restriktiv praksis for

forprosjekter. Tildelinger er tidsbegrenset til 2

år, skal bidra til stedsutvikling på Helgeland, og

prioriterer barn og ungdoms oppvekstvilkår samt

verdiskapende virksomhet til allmenn nytte for

befolkningen på Helgeland

I arbeidet med å styrke arbeidet med

bærekraft, har det vært et ønske om å

intensivere både fokuset og kravene som

stilles til våre samarbeidspartnere. Det er fokus

på bærekraftmålene; god helse, innovasjon,

bærekraftige byer og lokalsamfunn, ansvarlig

forbruk og produksjon og samarbeid for å nå

målene. Før det skjer en utbetaling, skal søker

dokumentere dette gjennom en rapport.

Styret har vedtatt at søknader som bidrar vesentlig

til minst ett av de seks definerte miljømålene i EU-

taksonomien vil bli sett på med positive øyne. Disse

miljømålene inkluderer:

1. Begrensning av klimaendringer

2. Klimatilpasning

3. Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann og

marine ressurser

4. Omstilling til en sirkulær økonomi

5. Forebygging og kontroll av forurensing

6. Beskyttelse og restaurering av biologisk

mangfold og økosystemer

I motsatt fall vil gavetildelinger bli utelukket hvis

aktiviteten forårsaker vesentlig skade på noen

av disse miljømålene eller er ekskluderende for

enkeltpersoner eller grupper.

I forlengelsen av tildelingen fra gavestiftelse

og gavefond, blir det alltid skrevet en

samarbeidsavtale mellom banken og

samarbeidspartner, som sikrer at vi er enige om

visse kriterier og kan stille noen krav til partneren

innenfor miljø, bærekraft og mangfold. Denne

samarbeidsavtalen gjelder alle gavetildelinger

på over kr.100.000,- i årlig drivkraftstøtte. Denne

presiserer det som står ovenfor, i tillegg til at det er

konkrete mål som er satt i alle avtaler. Dette har vi

dialog om i avtaleperiden som er på tre år.

RUTINER FOR KONTAKT MED BERØRTE

SAMFUNN OM PÅVIRKNINGER

Det har vært jobbet over tid med å tilgjengeliggjøre

og standardisere ordningen som vi kaller

drivkraftstøtte. Fra 2018 har det blitt stadig lettere å

vise fram og forklare hva bankens samfunnsmidler

og sponsormidler kan gå til og går til, og hvordan

de frivillige kan sikre at også de får sin søknad

vurdert, og at den blir behandlet rettferdig. Det

skal ikke handle om relasjoner til banken, eller

bankens ansatte og det skal heller ikke handle

om at noen områder og interesser har høyere

verdi enn andre, men alltid treffe allmennheten

og lokalsamfunnene godt uten at det påvirker

negativt for noen grupper. Det skal være like

prosesser og like krav til dokumentasjon for alle.

Annet hvert år holder banken sponsorseminarer

hvor inkludering og kamp mot frafall settes på

dagsorden.

Noen av forbedringene gjort i 2024 er nye nettsider

og målrettet annonsering. Videre er direkte dialog

med samarbeidspartnere som gruppe god, og

vi har fått et nytt system og retningslinjer for

håndtering av søknader. Den nye sponsorportalen

sikrer profesjonalitet med hensyn til inhabilitet

og gode rutiner og oppfølging for søknader,

rapportering og utbetalinger. Det er lagt stort

arbeid i å standardisere hvor mange aktiviteten

kommer til gode i tildelingene, samt at vi er nøye

med å se på bredde og mangfold i aktiviteter og

i hvem som mottar støtte, inkludert geografi. I

tillegg har vi lansert et kart over alle tildelingene

som gjøres, slik at vi er åpne og transparente i hva

vi gir tilbake til samfunnet.

Digitale søknadsprosesser er et stikkord for å

sikre rettferdig og god behandling av hver enkelt

søknad. Dialogen med aktørene skjer i hovedsak

gjennom telefon, e-poster, fysiske møter og

gjennom sponsorportal. De som er involvert

fra bankens side er daglig leder i SpareBank 1

Helgelands gavestiftelse og gavefond, Markeds-

og kommunikasjonssjef, sponsoransvarlig, samt

banksjefene i de fire byene.

Vurdering

Alle søknader mottas digitalt i sponsorportalen,

som er vårt system for behandling av søknader til

drivkraftstøtte og samarbeidsavtaler.

Når en søknad er mottatt er det leder for

gavefondet og -stiftelsen som mottar, vurderer og

innstiller søknaden basert på bankens Markeds-,

kommunikasjon og samfunnspolicy, og standarden

for Helgelandsløftet.

Banksjefer, sponsoransvarlig og/eller marked- og

kommunikasjonssjef kan gi innspill på søknad og

størrelse på tildeling digitalt i sponsorportalen på

forespørsel fra leder for gavefondet og -stiftelsen,

før innstilling og sak sendes til behandling i

gavefondet eller gavestiftelsen. Frist for innspill er

14 dager etter søknadsfrist.

Behandling

Vi skal sikre at mottak og behandling av

søknadene er transparente og kontrollerbare.

All saksbehandling skal dokumenteres i

sponsorportalen. Saker som behandles i

gavestiftelsen skal i tillegg dokumenteres i

gavestiftelsens eget behandlingssystem.

RUTINER FOR Å AVHJELPE NEGATIVE

PÅVIRKNINGER OG KANALER DER

BERØRTE SAMFUNN KAN GI UTTRYKK FOR

BEKYMRINGER

SpareBank 1 Helgeland har flere muligheter for

kunder eller eksterne interessenter til å uttrykke

bekymringer knyttet til bankens virksomhet.

Dersom kunder eller samarbeidspartnere har

noe de er misfornøyde med har de tilgang til

elektronisk klage på hjemmesiden.

SpareBank 1 Helgeland skal kjennetegnes av høy

etisk standard, god eierstyring og selskapsledelse.

Som ansvarlig samfunnsaktør skal også andre

parter enn ansatte kunne varsle om kritikkverdige

forhold vedrørende konsernets virksomhet.

Også denne varslingskanalen er tilgjengelig på

nettsiden.

I 2024 har vi mottatt 35 kundeklager, men ingen

behandlede varsler gjennom ekstern og uavhengig

varslingskanal. Det kom varsler som ekstern

leverandør av kanalen avviste som ikke relevante.

TILTAK KNYTTET TIL VESENTLIGE

PÅVIRKNINGER PÅ BERØRTE SAMFUNN OG

STRATEGIER FOR Å HÅNDTERE VESENTLIGE

RISIKOER OG UTNYTTE VESENTLIGE

MULIGHETER I FORBINDELSE MED

BERØRTE SAMFUNN, OG EFFEKTIVITETEN

AV DISSE TILTAKENE

Det er gjennomført en rekke tiltak i

rapporteringsåret. Barn og unges oppvekstsvilkår

har høy prioritet i bankens gavetildeling. Vi vet

at barne- og ungdomsårene har stor betydning

for menneskers evne til å klare seg senere i livet,

og på Helgeland er det mange frivillige lag og

organisasjoner som legger ned et formidabelt

arbeid for barn og unge. Det setter vi stor pris på

og ønsker å være en aktiv medspiller og en god

motivator gjennom utøvelsen av vår gavepolitikk.

Næring, kunnskap, forskning og utdanning

Framtiden vil stille krav til ny kunnskap og

innovasjon og Sparebank 1 Helgeland bidrar med

sin gavepolitikk aktivt i samarbeidsprosjekter med

høyskoler, universitet, lokale kunnskapsparker og

næringsforeninger for å fremme lokal kompetanse

og konkurransekraft. Nærmere 20 % av bankens

samlede gavemidler er viet til næring, kunnskap,

forskning og innovasjonstiltak siden oppstarten av

gavevirksomheten i 2007.

Ungdomsøkonomen

Målet er å tilby kursene “Økonomi og karrierevalg”

til alle 9. klassinger og “Sjef i eget liv” til alle

videregående elever på Helgeland. Med en fulltids

ungdomsøkonom har vi nesten nådd dette målet.

Ungdomsøkonomen brukes også til andre

opplæringstiltak som innovasjonscamper,

hybelkurs, og økonomiopplæring for

fremmedspråklige. Disse tiltakene er viktige

for å utruste ungdommen på Helgeland med

nødvendige ferdigheter og kunnskap for

fremtiden.

I tillegg til disse, ble det for skoleår 2023-2024 tildelt

midler til jobb- og utdanningsmesser, noe som

gir ungdommen en mulighet til å utforske ulike

karriereveier. Forskerfabrikkens Sommerskole

ble også støttet, noe som fremmer interessen

for vitenskap, teknologi og realfaget blant

ungdommen. Alt i alt, arbeider vi kontinuerlig for

å styrke og utvide våre tilbud til ungdommen på

Helgeland.

Ungdomsøkonomen har levert egen rapport

for sitt arbeide ute på de ulike skolene på

Helgeland. Denne ligger til grunn for utbetaling av

drivkraftstøtte fra Gavestiftelsen.

Drivkraftsprisen 2024

Drivkraftprisen ble delt ut under årets

Drivkraftkonferanse i Mo i Rana, og ble vunnet

av Kjell Vidar Norheim fra Hattfjelldal. Prisvinner

mottok prisen for sin uttrettelige og storslagne

innsats innen friidrettsarbeidet i Hattfjelldal og

Helgeland ellers. Prisvinneren har gjennom sin

målrettede og inkluderende måte å jobbe på

fått frem friidrettstalenter som er ranket som

topp 10 på nasjonalt nivå. Vinneren mottar 100

000 kroner som skal gis videre til ett eller flere

samfunnsnyttige formål på Helgeland, i tillegg til

et kunstverk til vinneren. Premiepengene ble av

prisvinner overført til et nyetablert lokalt talentfond

som skal kunne tildeles årlig til friidretts talenter i

Hattfjelldal IL.

Det er Sparebank1 Helgeland Gavestiftelsen styre

som tildeler denne årlige Drivkraftprisen etter

en behandling av utvalgte kandidater på hele

Helgeland.

Bankens gavetildelinger i 2024

I 2024 har idretts – og kulturlivet normalisert seg

etter årene med pandemi. Mange tiltak, prosjekt og

arrangement har blitt gjennomført, og aktiviteten

på Helgeland er god. Bankens gavestiftelse og

gavefond, samt sponsormidler har bidratt med

drivkraftstøtte til kulturlivet på hele Helgeland,

blant annet til musikkfestivaler, Pride-markeringer,

konserter, konferanser, idrettsarrangementer og

teateroppsetninger. Vi ga samlet drivkraftstøtte

på over 11 millioner, der cirka 8 millioner at dette

kom fra SpareBank 1 Helgelands Gavestiftelse

og Gavefond. Fokus var på barn og ungdom,

og støtten bidro til vekst og bærekraft i

lokalsamfunnet. Store tildelinger inkluderte

støtte til Rootsfestivalen, Verket Musikkfestival,

Havnafestivalen, Trænafestivalen og et større

studentrekrutteringsprosjekt for hele Helgeland. I

tillegg ble det gitt betydelig støtte til idrettslagene

på Helgeland for utvikling, satsning, samt cuper og

konkurranser. Dette bidro til å fremme idrett, fysisk

aktivitet og friluftsliv på Helgeland.

MÅLEINDIKATORER OG MÅL

MÅL FOR HVORDAN VESENTLIGE NEGATIVE

PÅVIRKNINGER SKAL HÅNDTERES,

POSITIVE PÅVIRKNINGER STYRKES OG

VESENTLIGE RISIKOER OG MULIGHETER

HÅNDTERES

Mål

Det ligger en rekke tiltak i bærekraftstrategien.

Bidrag til lag, foreninger og samarbeidspartnere/

stille krav til inkludering i arrangement

(Arrangement betyr i denne sammenhengen

organisert aktivitet som skjer en eller flere ganger).

1. SpareBank 1 Helgeland skal sette bærekraft

på dagsorden når banken avholder sine

sponsorseminar annethvert år. Dette er gjort i

2023, når banken avholdt sponsorseminar og

vil gjøres i 2025.

2. SpareBank 1 Helgeland skal utvikle

rutiner og retningslinjer for oppfølging

av forventninger knyttet til bærekraft og

inkludering overfor samarbeidspartnerne,

med mål om «flest mulig, lengst mulig»

og forebygging av utenforskap og frafall,

spesielt fra idretten. Hensikten er ivaretatt

i skriftlige samarbeidsavtaler, samt

rapportering til SpareBank 1 Helgelands

gavestiftelse og gavefond med partnere i

rapporteringsperioden.

3. Innkjøp av profileringsartikler skal vurderes

ut fra bærekraft, og være kvalitetsartikler

med lang holdbarhet, Forbruket av

profileringsartikler skal halveres, fra

innkjøpstallene i 2021. Nedgangen er ivaretatt

i budsjettprosessen, og det er innført nyre

rutiner og strengere retningslinjer for bruk av

profileringsartikler.

ESRS G1

Forretningsskikk

STYRING

ROLLEN TIL ADMINISTRASJONS-,

LEDELSES- OG KONTROLLORGANENE

Omfanget av økonomisk kriminalitet som skjer

gjennom bank- og finansforetak øker, og ettersom

kriminelle blir stadig mer profesjonelle, øker

også kompleksiteten i den kriminelle aktiviteten.

Finansbransjen har en særlig rolle i samfunnet

fordi sentral infrastruktur kan bli benyttet som

redskap for kriminelle handlinger. SpareBank 1

Helgeland jobber aktivt for å forebygge, avdekke

og rapportere transaksjoner som er knyttet til

hvitvasking eller terrorhandlinger. Arbeidet er

lovpålagt og har stor innvirkning på tilliten til det

norske velferdssamfunnet og finansnæringen,

både nasjonalt og internasjonalt. Dette temaet er

viktig for alle våre interessenter, og vi investerer

betydelige ressurser i dette arbeidet.

Økonomisk kriminalitet inkluderer handlinger

som skader enkeltpersoner, næringslivet og

samfunnet, og kan ha negative konsekvenser

for tilliten til det norske velferdssamfunnet.

Ifølge ulike trusselvurderinger er bank og

finans spesielt sårbare for ansatte som begår

kriminelle handlinger alene eller i samarbeid

med kriminelle. Som rapporteringspliktig etter

hvitvaskingsregelverket har SpareBank 1 Helgeland

en lovpålagt plikt til å iverksette tiltak mot

hvitvasking og terrorfinansiering.

Interne misligheter og korrupsjon

Interne misligheter og korrupsjon er ødeleggende

for samfunnet som helhet og undergraver

lovligforretningsvirksomhet og konkurranse.

Befatning med interne misligheter og korrupsjon

kan skade virksomheten og omdømme, samt

medføre straffereaksjoner, tap av kontrakter eller

annet økonomisk tap. Mislighetsbegrepet omfatter

både straffbare og ikke-straffbare forhold og kan

utføres gjennom eksempelvis underslag, tyveri,

bedrageri, korrupsjon, brudd på taushetsplikt og/

eller etiske retningslinjer.

Datasikkerhet og personvern

Datasikkerhet og personvern er sentralt i all

virksomhet, og på disse feltene er samarbeidet

tett i SpareBank1-alliansen. SpareBank 1 Helgeland

håndterer personopplysninger som en del av

daglig drift med overordnet mål om å ivareta

de registrertes rettigheter og friheter innen

personvern. Bankens sikkerhet skal beskytte

kunder, ansatte, selskapets verdier, informasjon og

omdømme. Informasjonssikkerhetsarbeidet skal

understøtte den gjeldende forretningsstrategien

og sikre at informasjon behandles på en

betryggende måte. SpareBank 1 Helgeland skal

også sikre at banken til enhver tid er i samsvar med

kravene til informasjonssikkerhet i gjeldende lover

og forskrifter.

Styret

Styret vedtar styringsdokument på området og

ansvarlig forretningsområde i banken rapporterer

status til styret jevnlig.

Ansvarlig for området: Direktør risikostyring har

det overordnede ansvaret for risikostyring og

økonomisk kriminalitet herunder overordnet

ansvar for interne misligheter og korrupsjon.

Direktør for forretingsutvikling har overordnet

ansvar for IT, herunder datasikkerhet og

personvern.

Målsetting: Å ivareta tillit hos myndigheter,

kunder, samarbeidspartnere og konkurrenter

gjennom forebygging, avdekking og håndtering

av transaksjoner med tilknytning til hvitvasking,

terrorfinansiering og annen økonomisk

kriminalitet.

HÅNDTERING AV PÅVIRKNINGER,

RISIKOER OG MULIGHETER

BESKRIVELSE AV PROSESSENE FOR Å

IDENTIFISERE OG VURDERE VESENTLIGE

PÅVIRKNINGER, RISIKOER OG MULIGHETER

Se beskrivelse av prosessene for å identifisere og

vurdere vesentlige klimarelaterte påvirkninger

risikoer og muligheter i kapitlet ESRS2 generelle

opplysninger.

POLICYER FOR GOD FORRETNINGSSKIKK

OG BEDRIFTSKULTUR

Viktigste styringsdokumenter: Etiske retningsinjer,

Standard for arbeidet mot hvitvasking og

terrorfinansiering, rapportering av mistenkelige

transaksjoner og rutine for håndtering av

svindelsaker, risikovurdering av ansatte, håndtering

av interessekonflikter, varsling av kritikkverdige

forhold

Bankens etiske retningslinjer omfatter blant

annet korrupsjon, innsideinformasjon, hvitvasking

og terrorfinansiering. Konsernet har nedfelt

nulltoleranse til alle former for interne misligheter

og korrupsjon i disse retningslinjene.

Retningslinjene knyttet til korrupsjon gjøres

kjent for alle ansatte gjennom opplærings- og

holdningsskapende tiltak. Dersom retningslinjene

likevel blir brutt, medfører dette sanksjoner for de

det gjelder.

Tiltak:

• Rapportering til styret

◦ Årsrapport for økonomisk kriminalitet

◦ Årlig virksomhetsinnrettet risikovurdering:

Oppdateres jevnlig gjennom året, men

vedtas av styret årlig.

◦ Kvartalsvis risikorapport: Økonomisk

kriminalitet har en egen dedikert del i

rapporten.

◦ Kvartalsvis risikovurdering fra ledergruppen:

Risikovurdering på økonomisk kriminalitet er

inkludert i denne

◦ Årlig rapportering til styret på status

personvern

◦ Kvartalsvis rapportering på datasikkerhet

gjennom SLA-rapport

◦ Jevnlig oppdatering av policyer og

standarder på området

◦ Andre ad hoc-rapporter bestilt av styret etter

behov

• Screening av forretningsmessige forhold for

alle BM-kunder > 5 MNOK gjennom ESG-modul

• Opplæring og kompetanseheving for ansatte

innen økonomisk kriminalitet, datasikkerhet og

personvern

• Samarbeid med relevante myndigheter der

det er nødvendig for å avdekke og bekjempe

økonomisk kriminalitet

• Aktsomhetsvurderinger og rapportering på

etterlevelse av åpenhetsloven

Det er en rekke ordninger for å identifisere adferd i

strid med bankens etiske regelverk og håndtering

av interessekonflikter. Styret, administrerende

direktør, ledergruppe og øvrige nøkkelpersoner

egnethetsvurderes. Det er egen rutine for

håndtering av interessekonflikter, og mulighet for

både intern og ekstern varsling av kritikkverdige

forhold. Banken har en egen varslingsgruppe som

håndterer varsler, og det er en omfattende rutine

som beskriver gruppens arbeid, hvem som skal

behandle sakene, krav til skriftliggjøring, krav til

vurdering av habilitet og vern av varslere. I rutinen

for oppfølging av varsler står det: Ved varsling i

tråd med disse retningslinjene er du, som varsler,

vernet mot enhver ugunstig behandling som er en

reaksjon på at det er blitt varslet ("gjengjeldelse").

Som arbeidsgiver skal vi påse at du har et

fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Dersom det anses

nødvendig, skal det iverksette tiltak for å forebygge

gjengjeldelse.»

HÅNDTERING AV FORBINDELSER

MED LEVERANDØRER

Ansvarlig innkjøp

SpareBank 1 Helgelands innkjøp er forankret i

instruks for innkjøp og avtaleinngåelse. Denne tar

sikte på konkurranseutsetting, profesjonalitet og

etterlevelse av regelverk og aktsomhetsvurderinger

i tråd med åpenhetsloven. Dette sikrer

likebehandling og at leverandører behandles på en

rettferdig måte.

Oppfølging av leverandørkjeden

Anskaffelsene er betydelige. Vi er bevisste

på kraften som ligger i å kunne stille krav og

forventninger til leverandørene. Det kan være med

å redusere negativ påvirkning av miljø, sosiale

forhold og bidra til etisk forretningsdrift.

SpareBank 1 Helgeland stiller krav til både

miljømessige, sosiale og forretningsetiske

forhold. Innkjøp skjer gjennom to hovedspor.

Både gjennom direkte innkjøp og innkjøp i

alliansesamarbeidet gjennom SpareBank 1

Utvikling. Det benyttes felles retningslinjer i begge

tilfeller.

Aktsomhetsvurderinger i SpareBank 1

Utvikling DA og SpareBank 1 SamSpar AS

Allianseinnkjøp har utført en risikovurdering

av 249 leverandører. 12 ble valgt for

dybdeundersøkelser i bærekraft, og 36 ble

undersøkt for bærekraftstatus. Møbel- og IT-

utstyrsleverandører ble dybdeundersøkt grunnet

potensiell menneskerettighetsrisiko. IT-tjenester,

konsulentselskaper og bemanningstjenester,

til tross for lavere risiko, ble også inkludert

i dybdeundersøkelsen på grunn av høyt

innkjøpsvolum. Breddeundersøkelsen inkluderte

leverandører med middels risiko som ikke var

i dybdeundersøkelsen (Kilde: Redegjørelse,

SpareBank 1 Utvikling DA).

SpareBank 1 Helgeland er en av eierne i

SpareBank 1 SamSpar AS (Samspar). Selskapet

er rapporteringspliktig under åpenhetsloven. I

løpet av 2023 har det etablert rutiner for å sikre

overholdelse av loven, inkludert forankring med

arbeid av åpenhetsloven, leverandørerklæring,

spørsmålsskjema og en rutine for behandling

av krav om informasjon. SpareBank 1 Utvikling

har vurdert to av selskapene som møtte

terskelverdiene for aktsomhetsvurderinger.¹¹

Aktsomhetsvurderinger i SpareBank 1

Helgeland

SpareBank 1 Helgelands aktsomhetvurderinger

er gyldige i 2 år. I 2023 hadde vi vurdert å

gjennomføre aktsomhetsvurdering av 111

leverandører eller forretningspartnere som ikke

er omfattet av felles avtaler i alliansen. Av disse

ble det gjennomført aktsomhetsvurderinger

av 62 som oppfylte kriteriene for å skulle

vurderes. I 2024 var det fire forretningspartnere

vi gjennomførte nye aktsomhetsvurderinger av.

Kriteriene for dette er: Omsetning fra avtaler med

banken på minimum kr. 100 000,-, at det ikke er

detaljhandel og at det er selskaper SpareBank 1

Helgeland må kunne forvente å påvirke. Av disse

kom ingen ut med høy risiko for brudd, men to

kom ut med moderat risiko. Ingen av bedriftene

var fra bransjer med iboende forhøyet risiko i

henhold til den overordnede risikovurderingen.

En fullstendig redegjørelse for SpareBank 1

Helgelands aktomshetsvurderinger gjennomført

etter åpenhetsloven er tilgjengelig på bankens

nettside i bærekraftsbiblioteket. Ny redegjørelse vil

publiseres innen 30.06.2025.

Betalingspraksis

Bankens betalingspraksis er at vi betaler

våre leverandører innenfor angitte frister og

forfallsdatoer. Ved uenigheter rundt beløp, tjeneste

o.l tilbakeholdes betaling om nødvendig.

FOREBYGGING OG AVDEKKING AV

KORRUPSJON OG BESTIKKELSER

SpareBank 1 Helgeland arbeider systematisk for

å avdekke og bekjempe økonomisk kriminalitet,

herunder hvitvasking, terrorfinansiering og

bedrageri. I tillegg har banken gode rutiner for

å redusere risiko for økonomisk kriminalitet og

for å avdekke og følge opp indikasjoner på dette.

Myndigheter, kunder og konkurrenter skal ha tillit

til bankens profesjonalitet og redelighet.

Banken har i 2024 gjennomført tiltak for å sikre

etterlevelse av gjeldende instrukser, rutiner

og arbeidsbeskrivelser, blant annet ved økt

ressurstilgang og tilførsel av kompetanse for å

sikre håndhevelse av regulatoriske og interne

krav. Det foretas løpende monitorering av

kundemasse. Mistenkelige transaksjoner håndteres

og rapporteres til Økokrim dersom aktuelle

kriterier er oppfylt. Det rapporteres månedlig til

bankens ledelse og kvartalsvis til styret for området

økonomisk kriminalitet.

Opplæring og kompetanse økonomisk

kriminalitet

For å forebygge økonomisk kriminalitet er

det viktig at arbeidsstokken har opplæring og

kompetanse på området, og vet hvordan man kan

identifisere økonomisk kriminalitet.

I 2024 gjennomførte nyansatte, rådgivere på PM og

BM, samt styret og ledergruppa antihvitvaskkurs.

Det er også gjennomført kurs som omhandler bl.a.

korrupsjon for ansatte i banken.

Konsernet gjennomfører i tillegg jevnlig kurs for

ansatte innen datasikkerhet og personvern. Mer

om dette kan leses i kapittel om konsernets egne

ansatte.

MÅLEINDIKATORER OG MÅL

TILFELLER AV KORRUPSJON ELLER

BESTIKKELSER

Status i 2024

• 0 registrerte saker internt eller i

kundeporteføljen relatert til korrupsjon og

bestikkelser i 2024

• 0 rapporterte personvernavvik eller

sikkerhetsbrudd som medførte bøter eller

sanksjoner for konsernet i 2024.

• SpareBank 1 Helgeland meldte 0 brudd på

personvernsikkerheten i 2024 til Datatilsynet,

• SpareBank 1 Utvikling meldte 5 brudd til

Datatilsynet på vegne av alliansebankene i

2024.

• SpareBank 1 Utvikling meldte 19 brudd på

IKT-forskriften på vegne av alliansebankene til

Finanstilsynet i 2024.

¹¹ https://www.sparebank1.no/content/dam/SB1/vedlegg/rapporter/SamSpar-Rapport-apenhetsloven-2023.pdf

Antall som har

fått opplæring

Ledere

Administrasjons-,

ledelses- og

kontrollorganer

Andre

egne

arbeids-

takere

Antall som har fått opplæring

Samlet antall

30 7 161

Samlet antall som har

fått opplæring

30 7 159

Type opplæring og varighet

Klasseroms-

undervisning

0 0 0

Databasert opplæring

30 7 159

Frivillig databasert

opplæring

0 0 0

Frekvens

Hvor ofte opplæring

gjennomføres

Konti-

nuerlig

Årlig

Konti-

nuerlig

Emner i opplæringen

Kontanttjenester i

butikk

21 0 124

Hvitvaskingsrisiko i

eiendomstransaksjoner

21 0 123

Terrorfinansiering

30 0 158

Høyrisikobransjer

13 0 43

Kryptovaluta

28 0 150

Generell oppdatering

29 0 145

Sanksjoner

21 0 81

Trender

19 0 111

Styrets

årsberetning

og regnskap

2024

Styrets årsberetning 2024

Innledende kommentar 2024

HOVEDTREKK

• Et år preget av høye netto renteinntekter,

god avkastning på finansielle plasseringer, og

fortsatt betydelige nedskrivninger på utlån.

• Resultat før skatt utgjorde 743 mill. kr., mot

650 mill. kr. i 2023

• Nettorente på 1.012 mill.kr., en forbedring på

27 mill.kr. mot fjoråret

• Egenkapitalavkastning etter skatt (justert for

hybridkapital) på 11,8 (10,4) %

• Ren kjernekapitaldekning på 17,8 (18,2) % og

uvektet kjernekapitalandel på 9,2 (9,1) %

• Styret foreslår overfor forstanderskapet å

utdele utbytte for 2024 på kroner 8,4 per

egenkapitalbevis.

OM SPAREBANK 1 HELGELAND

HISTORIKK

Den 1. april 2005 ble dagens SpareBank

1 Helgeland etablert ved fusjon mellom

Sparebanken Rana og Helgeland Sparebank.

Helgeland Boligkreditt AS ble etablert i november

2008 som et heleid datterselskap av banken.

Selskapet fikk konsesjon som finansforetak i

februar 2009 og ble etablert for å være bankens

foretak for utstedelse av obligasjoner med

fortrinnsrett.

Forstanderskapet i banken fattet den 26.

oktober 2010 vedtak om å konvertere deler

av bankens grunnfond til eierandelskapital

ved utstedelse av egenkapitalbevis. De nye

egenkapitalbevisene ble gitt vederlagsfritt til

Sparebankstiftelsen Helgeland, som ble opprettet

samtidig med konverteringen. Banken utstedte

egenkapitalbevis for til sammen nesten 605 mill.

kr. som ble overført til stiftelsen.

I mars 2021 ble SpareBank 1 Helgeland en

del av SpareBank 1 alliansen, i tillegg ble det

gjennomført en virksomhetsoverdragelse til

banken av store deler av SpareBank 1 Nord-

Norges virksomhet på Helgeland.

SpareBank 1 Helgeland er en selvstendig sparebank med klar målsetting om å være den

ledende banken og en drivkraft for vekst på Helgeland. Lokalbanken er den ledende og

lønnsomme banken som tar et aktivt samfunnsansvar for å bygge fremtidens Helgeland.

SpareBank 1 Helgeland er den eneste banken med hovedkontor i regionen. Bankens sterke

markedsposisjon kombinert med faglig kompetanse,konkurransedyktige priser og god tilgang

på kapital, gjør at banken er godt rustet i en tid sompreges av stor konkurranse og press på

marginer. Banken har kontorer i de fire byene på Helgeland.

VISJON, FORRETNINGSIDÉ OG STRATEGI

Konsernet har som visjon å være en drivkraft for

vekst på Helgeland. Forretningsidén er å være

en lønnsom og ledende lokalbank som bygger

fremtidens Helgeland. SpareBank 1 Helgeland

skal tilby finansielle produkter og tjenester til

privatkunder, små og mellomstore bedrifter,

kommuner og institusjoner tilknyttet Helgeland.

Konsernet har en strategisk målsetting om å

opprettholde sin sterke markedsposisjon og

å være en aktiv støttespiller i utviklingen av

regionen. Utlånsvirksomheten skal hovedsakelig

være konsentrert om Helgeland. Konsernet

skal være en attraktiv, positiv og utviklende

kompetansearbeidsplass, og skal tilstrebe en

kjønnsmessig lik representasjon i styrende

organer og ledelse.

Sparebank 1 Helgeland sin målsetting er å gi

eierne en god og stabil langsiktig avkastning

i form av utbytte og verdistigning. De to

eiergrupperingene skal likebehandles. Halvparten

av overskuddet eller mer skal som utgangspunkt

utbetales som utbytte og gaver.

Konsernet har et langsiktig lønnsomhetsmål

om en egenkapitalavkastning minst på linje

med sammenlignbare banker, p.t. 12 % etter

skatt. Målsatt kostnadsprosent er på maksimalt

40 %, en innskuddsdekning på minst 60 %

inkl. overførte lån til boligkredittforetak, og

en personmarkedsandel på minst 60 % inkl.

overførte lån til boligkredittforetak.

Måltalltallet for ren kjerne- og totalkapitaldekning

er 1,3 prosentpoeng over regulatoriske krav. På

nåværende tidspunkt utgjør dette henholdsvis

16,50 %, og 21,0 %.

KONSERNETS VIRKSOMHETSOMRÅDE

Virksomheten er i hovedsak konsentrert om

tradisjonell bank- og finansieringsvirksomhet

med tilhørende formidlingstjenester som salg av

spare-, plasserings-, og forsikringsprodukter, samt

leasing og salgspantlån.

Konsernet betjener i hovedsak personmarkedet,

næringsliv, lag/foreninger og offentlig sektor på

Helgeland.

Konsernet driver også eiendomsutleie gjennom

sine datterselskaper og har strategisk eierskap i

tilknyttede selskaper og produktselskaper.

DATTERSELSKAPER

HELGELAND BOLIGKREDITT AS

Selskapet har konsesjon som kredittforetak

med tillatelse til å utstede obligasjoner med

fortrinnsrett. Selskapets hovedformål er å

tilby gunstige boliglån og bidra til å sikre

konsernet stabil og langsiktig finansiering til

konkurransedyktige vilkår. Banken eier 100 %

av aksjene i selskapet. Daglig leder leies ut fra

banken i 25 % stilling.

Overførte lån til Helgeland Boligkreditt

planlegges redusert i samsvar med forfallene på

innlånene i foretaket. Dette som en konsekvens

av overgangen til SpareBank-1 alliansen, og

finansiering via SpareBank 1 Boligkreditt.

Foretaket er planlagt å videreføres med en

forvaltningskapital på rundt 4 mrd. kr.

AS SPAREBANKBYGG

Virksomheten består av å eie og drive utleie av

lokaler i Storgt. 75 i Brønnøysund, hvor banken

er største leietaker. Selskapet er lokalisert i

Brønnøy kommune. Banken eier 100 % av aksjene

i selskapet. Selskapet har ingen ansatte.

SPAREBANK 1 HELGELANDS

EIENDOMSSELSKAP AS

Selskapet driver utleie av fast eiendom med

beliggenhet i Mosjøen, hvor banken er største

leietaker. Banken eier 100 % av aksjene i

selskapet. Selskapet har ingen ansatte.

BANKBYGG MO AS

Virksomheten består av å eie og drive utleie av

forretningslokaler i Jernbanegata 15 i Mo i Rana.

Banken er største leietaker i bygget og banken

eier 99,7 % av aksjene i selskapet. Selskapet har

ingen ansatte.

STORGT. 73 AS

Selskapet er et eiendomsselskap i Brønnøysund.

Banken eier 100 % av aksjene i selskapet.

Selskapet har ingen ansatte.

PRODUKT- OG ALLIANSESELSKAPER

SpareBank 1-alliansen er Norges nest største

finansgruppering, og består av 12 selvstendige

banker som alle er fullverdige leverandører

av finansielle produkter og tjenester til

privatpersoner, bedrifter og organisasjoner.

Formålet med SpareBank 1-alliansen er å sikre

den enkelte banks selvstendighet, regionale

forankring, lønnsomhet og soliditet, gjennom å

dele utviklingskostnader, oppnå stordriftsfordeler

og bygge kritisk kompetanse. SpareBank

1-alliansen har i dag totalt ca. 10 500 ansatte,

hvor rundt 2.600 ansatte er tilknyttet SpareBank

1 Gruppen AS og SpareBank 1 Utvikling DA med

datterselskaper.

SPAREBANK 1 GRUPPEN AS

Banken har et indirekte eierskap i flere

allianseselskaper gjennom sin eierandel i

Samarbeidende Sparebanker AS på 4,1 %. Dette

tilsvarer blant annet en indirekte eierandel på

0,80 % i Fremtind Forsikring AS.

SPAREBANK 1 BETALING

SpareBank 1 Helgeland har en eierandel på 3,22 %

i selskapet som har som mål å videreutvikle Vipps

sammen med de øvrige eierne.

STYRETS ÅRSBERETNING

SPAREBANK 1 FINANS NORD-NORGE AS

SpareBank 1 Finans Nord-Norge AS er et norsk

finansforetak. Selskapet tilbyr leasing og

salgspantlån, med Nord-Norge som det primære

markedsområdet. Banken har en eierandel på 15

% i foretaket.

SPAREBANK 1 BOLIGKREDITT AS

SpareBank 1 Boligkreditt AS er opprettet av

bankene i SpareBank 1-alliansen for å dra nytte

av markedet for obligasjoner med fortrinnsrett.

SpareBank 1 Boligkreditt har IRBA godkjenning.

Eierskapet i SpareBank 1 Boligkreditt AS er basert

på en dynamisk modell, der eierbrøken varierer

med overført størrelse på portefølje, solgt av

den enkelte bank. Ved utgangen av 2024 har

SpareBank 1 Helgeland en eierandel på 2,93 % og

et overført volum på 8.555 mill.kr.

EIENDOMSMEGLER 1 NORD-NORGE AS

EiendomsMegler 1 Nord-Norge AS er et norsk

eiendomsmeglingsforetak. Banken har en

eierandel på 15 % i selskapet. EiendomsMegler 1

Nord-Norge AS er medlem i en landsdekkende

allianse med andre eiendomsmeglerselskap

eid av SpareBank 1-banker. Selskapet er

markedsleder i Nord-Norge, og har i de fleste

byene i nord beholdt sin posisjon i et økende

totalmarked.

REGNSKAPSHUSET SPAREBANK 1

NORD-NORGE

SpareBank 1 Regnskapshuset Nord-Norge

AS er et norsk regnskapsforetak. Selskapet

er en ledende totalleverandør av regnskaps-

og rådgivningstjenester for bedrifter, lag og

foreninger i Nord-Norge. Banken har en eierandel

på 15 % i foretaket

KREDITTBANKEN ASA

Kredittbanken ASA er et norsk kredittforetak.

Selskapet tilbyr produkter som kredittkort,

forbrukslån og refinansiering av forbruksgjeld.

Banken har en eierandel på 3,18 % i selskapet ved

utgangen av 2024. Eierskap i Kredittbanken ASA

er basert på en dynamisk modell, der eierandelen

varierer med den enkelte banks andel av

forretningsvolum i selskapet. Bankene i Eika

alliansen trådde inn i produktselskapet fra januar

2025.

MARKED

Banken har sitt hovedmarked i de 18

Helgelandskommunene avgrenset av Saltfjellet

i nord og grensen mot Trøndelag i sør. De

største byene/tettstedene i markedet er Mo i

Rana, Mosjøen, Brønnøysund og Sandnessjøen.

Befolkningen i disse bykommunene omfatter

ca. 60 % av befolkningen på hele Helgeland,

som er ca. 78.000 innbyggere. Den største

konkurrenten på Helgeland er DNB Bank

ASA. SpareBank 1 Helgeland har en sterk

og ledende markedsposisjon innenfor

personkundemarkedet. Konkurransen er

betydelig i hele markedsområdet.

SpareBank 1 Helgeland tilbyr rådgivning og

finansielle løsninger til sine kunder gjennom

kompetente rådgivere. Banken har et stort

distribusjonsnett på Helgeland, samt moderne

løsninger for å betjene kunder i digitale kanaler.

SpareBank 1 Helgeland har også en sterk

markedsposisjon overfor små- og mellomstore

bedrifter, med en markedsandel som

anslås å være rundt 60 % på Helgeland. I

landbrukssegmentet er banken ledende med en

markedsandel på rundt 80 %.

Bankens næringsportefølje består i det

vesentlige av små og mellomstore bedrifter

innen ulike næringer. Bankens rådgivere har

spisskompetanse innen mange bransjer og tilbyr

næringslivet profesjonell rådgivning. Bankens

markedsområde er Helgeland. Unntaksvis følges

gode bedriftskunder ut av regionen.

SAMFUNNSANSVAR OG BÆREKRAFT

I 2024 er det gjennomført flere større tiltak

for å fremme arbeidet med bærekraft og

samfunnsansvar i virksomheten.

Banken har begynt å lukke gap mellom

bærekraftsrapportering utarbeidet i 2024, og

mot CSRD som treffer oss i årene som kommer.

Banken har derfor i 2024 oppdatert sin doble

vesentlighetsanalyse, utarbeidet overgangsplan.

Kravene for CSRD som vil være førende for

bankens arbeid med bærekraft og ESG fremover.

Redegjørelse om arbeidet med samfunnsansvar

og bærekraft finnes i et eget kapittel i

årsrapporten. Dette inkluderer informasjon

om hvordan banken jobber med miljø, sosiale

forhold, arbeidsmiljø, likestilling og ikke-

diskriminering.

SAMFUNNSENGASJEMENT

Som lokal sparebank utdeles betydelige deler

av overskuddet til allmennyttige formål. For

året 2024 foreslår styret å overføre 57,3 mill.

kr. til gavestiftelsen og gavefond, til glede og

nytte for store og små på Helgeland. I tillegg

bidrar Sparebankstiftelsen Helgeland med

gavetildelinger. Stiftelsens kapital er tilført fra

banken.

Bankens visjon om å være en drivkraft

for vekst på Helgeland er et uttrykk for at

bankens verdier og handlinger er forankret i et

tydelig samfunnsengasjement. Banken er en

samfunnsaktør som skal være en drivende kraft

og medspiller i lokalsamfunnet som det er en del

av, både innen kulturliv, idrett, talentutvikling,

undervisning, forskning og næringsutvikling.

STYRETS ÅRSBERETNING

Banken henter motivasjon fra kunder og

samarbeidspartnere gjennom tett dialog, læring

og oppfølging. Gjennom gavetildelinger direkte

fra bankens gavestifelse, eller indirekte via

SpareBankstiftelsen Helgeland, bidrar banken

med økonomisk støtte til hundrevis av aktiviteter

hvert eneste år. Barn og ungdom er samfunnets

viktigste framtidige ressurs, og det er derfor fokus

på det som skaper en meningsfull og innholdsrik

oppvekst for barn og ungdom. For SpareBank

1 Helgeland er både privat, offentlig og frivillig

sektor på Helgeland viktige partnere i arbeidet

med å gjøre Helgeland til et livskraftig samfunn

for alle.

Idrett og friluftsliv er en del av kulturarven

på Helgeland, og et rikt kulturliv er en viktig

faktor for bolyst og gode opplevelser. Gode

idretts- og kulturtilbud tiltrekker seg nye

mennesker, noe Helgeland trenger for å møte

rekrutteringsutfordringene regionen står ovenfor.

Barn og unges oppvekstvillkår har derfor høy

prioritet i bankens gavetildelinger.

Framtiden vil stille krav til ny kunnskap og

innovasjon. SpareBank 1 Helgeland bidrar med sin

gavepolitikk aktivt i samarbeidsprosjekter med

høyskoler, universitet, lokale kunnskapsparker

og næringsforeninger for å fremme lokal

kompetanse og konkurransekraft.

VIRKSOMHETSSTYRING

SpareBank 1 Helgelands prinsipper og policy

for virksomhetsstyring skal sikre at bankens

virksomhet er innenfor lover og forskrifter, og

i tråd med allmenne og anerkjente normer

og standarder. God virksomhetsstyring i

SpareBank 1 Helgeland omfatter de verdier, mål

og overordnede prinsipper som banken styres

og kontrolleres etter. Dette for å sikre et godt

samspill mellom bankens ulike interessenter som

egenkapitalbeviseiere, långivere, kunder, ansatte,

ledelse, styringsorganer og samfunnet ellers.

Virksomhetsstyringen skal sørge for en forsvarlig

formuesforvaltning og gi økt trygghet for at

kommuniserte mål og strategier blir iverksatt

og nådd. Konsernets risikostrategi og den

overordne styring av operasjonell risiko er

styringsdokumenter, som årlig behandles av

styret. Styringsdokumentene er en viktig del av

konsernets interne rammeverk for god styring og

kontroll, og gir føringer og rammer for konsernets

overordnede holdninger til risikoprofil og

risikoappetitt.

Det er styrets oppfatning at bankens

virksomhetsstyring er tilfredsstillende og i

overensstemmelse med norsk anbefaling.

En fyldigere redegjørelse for eierstyring

og selskapsledelse finnes i eget kapittel i

årsrapporten.

ÅRSREGNSKAP 2024

REGNSKAPSPRINSIPPER

SpareBank 1 Helgeland utarbeider

konsernregnskapet og morbankens regnskap

i samsvar med IFRS® Accounting Standards

som godkjent av EU (IFRS). Konsernregnskapet

fremkommer ved konsolidering av regnskapene

til morbanken og datterselskapene. Nærmere

beskrivelse av regnskapsprinsippene er gitt i noter

til årsregnskapet.

I årsregnskapet er forutsetningen om fortsatt

drift lagt til grunn. Konsernet er ikke involvert

i rettstvister som vurderes å ha betydning for

konsernets soliditet eller lønnsomhet. Styret

kjenner ikke til forhold etter årsskiftet som har

vesentlig betydning for årsregnskapet. Tallene

det refereres til er konserntall med mindre det er

angitt at de gjelder morbanken.

HOVEDTREKK 2024

Konsernet fikk et resultat før skatt på

743 (650) mill. kr. Resultat etter skatt 571 (490) mill.

kr gir en egenkapitalavkastning etter skatt justert

for hybridkapital på 11,8 (10,4) %. Resultat per

egenkapitalbevis er kr 16,2 (13,9).

Det foreslås en utdelingsgrad på 52,5 (75) % av

utbyttegrunnlaget som gir et kontantutbytte på

kr 8,4 (10,8) per egenkapitalbevis. Dette tilsvarer

en utbyttegrad på 50 % av konsernets resultat

etter skatt.

• Resultat før skatt på 743 (650) mill.kr.

• Netto renteinntekter på 1.012 (985) mill.kr.

• Resultat fra finansielle eiendeler og forpliktelser

på 77 (15) mill. kr.

• Netto provisjonsinntekter og andre

STYRETS ÅRSBERETNING

HOVEDTREKK

2023 (MILL. KR) 31.12.2024 31.12.2023 ENDRING

Nettorente 1.012 985 27

Driftskostnader 427 414 13

Resultat fra finansielle

investeringer

77 15 62

Utlånstap 102 100 2

EK avkastning %

eksl. Hybridkapital

11,8 % 10,4 % 1,4 %

Resultat per

egenkapitalbevis

16,2 13,9 2,3

Ren kjernekapital-

dekning %

17,8 % 18,2 % -0,4 %

Utlånstap % av brutto

utlån inkl. overførte lån

0,26 % 0,27 % -0,01 %

Utvikling brutto utlån

inkl. boligkreditt

5,8 % 1,7 % 4,1 %

Utvikling innskudd

kunder

1,6 % -1,8 % 3,3 %

driftsinntekter på 183 (164) mill.kr.

• Nedskrivninger på utlån på 102 (100) mill.kr.

eller 0,26 (0,27) % av brutto utlån inkl. overførte

utlån.

• Kostnader i prosent av inntekter på 33,6

(36,0)%.

• Egenkapitalavkastning etter skatt, eksklusive

hybridkapital på 11,8 (10,4) %.

• Utlånsvekst inkl. overførte lån på 5,8 (1,7) % de

siste 12. mnd.

NETTORENTEN

For 2024 ble netto rente- og

kredittprovisjonsinntekter 1.012 (985) mill. kr.,

en økning på 27 mill. kr. fra fjoråret. I prosent av

gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjør dette

2,69 (2,61) %. Inklusive provisjonsinntekter for

overførte lån til boligkredittforetak utgjør netto

renteinntekter 1.044 (1.004) mill.kr. per 31.12.2024.

I prosent av forvaltningskapital inkl. overførte lån

utgjør nettorenten 2,26 (2,21) % ved utgangen av

året.

NETTO PROVISJONSINNTEKTER

Netto provisjonsinntekter og andre driftsinntekter

ble i 2024, 183 (164) mill.kr. eller 0,49 (0,43) % av

gjennomsnittlig forvaltningskapital. Herav utgjør

provisjonsinntekter fra SpareBank 1 Boligkreditt

32 (19) mill.kr.

Provisjonsnivået har økt noe gjennom 2024,

økningen er i hovedsak relatert til økte

provisjoner fra SpareBank 1 Boligkreditt, samt

økte provisjoner fra salg av forsikringsprodukter.

Breddesalg med fokus på forsikring, leasing og

refinansiering vil fortsatt være et satsingsområde

for banken.

NETTO INNTEKTER FRA

FINANSIELLE INVESTERINGER

For 2024 utgjør resultat fra finansielle

investeringer 77 mill.kr., en forbedring på 62

mill.kr. fra 2023, og er i hovedsak relatert til økte

aksjeutbytter, urealiserte gevinster aksjer og

økte resultatandeler fra SpareBank 1 Gruppen. I

tillegg er det inntektsført 13 mill.kr. relatert til Eika

Gruppens inntreden i Fremtind Forsikring.

Resultat fra finansielle instrumenter i 2024 bærer

preg av relativt stabile finansmarkedet, og gode

resultater fra produktselskaper.

For året 2024 har verdipapirporteføljen hatt en

verdinedgang på 6 mill.kr., mens fastrenteutlån

og fastrenteinnskudd har hatt en verdioppgang

på 10 mill.kr. Rentederivater som ikke er inkludert

i sikringsbokføring har hatt en verdinedgang

på 1 mill.kr. Utbytte på aksjer, verdiendring og

resultatandeler fra felleskontrollerte virksomheter

bidrar positivt med 22 mill.kr. i 2024.

I morbanken er utbytte fra Helgeland Boligkreditt

inntektsført med 21 mill. kr, i første kvartal 2024.

DRIFTSKOSTNADER

Samlede driftskostnader for året 2024 ble

427 (414) mill. kr. I prosent av inntekter

ble kostnadsprosenten 33,6 (36,0) %. Økte

driftskostnader skyldes i stor grad prisstigning,

men har også effekter relatert til økt forbruk av

eksterne tjenester og lisenser. Holdes inntekt fra

finansielle investeringer utenfor blir nøkkeltallet

35,8 (36,5) %. Bankens måltall for kostnadsnivå er

40 % av totale inntekter.

Bankens sykefravær er høyere enn i 2023 og ble

på 7,2 (4,3) %.

RESULTATFØRTE NEDSKRIVNINGER

PÅ ENGASJEMENT

For året er tap på utlån og garantier resultatført

med 102 (100) mill.kr. I prosent av brutto utlån

inkl. overførte lån utgjør dette 0,26 (0,27) %.

2024 ble i likhet med 2023 påvirket av betydelige

tap, spesielt for bedriftsmarkedet begynner

STYRETS ÅRSBERETNING

høye renter og et høyt kostnadsnivå å påvirke

kundene negativt. Banken har de siste årene

sett en økning i konkurser blant mindre

selskaper og selskaper innenfor bygg/anlegg

og eiendomsentreprenører, noe som også

resultatførte nedskrivninger i 2024 har blitt

preget av.

BALANSEUTVIKLINGEN

Forvaltningskapitalen utgjør 39,0 mrd. kr. De

siste 12 månedene er forvaltningskapitalen økt

med 2.113 (-1.764) mill. kr. eller 5,7 (-4,6) %. Økt

forvaltningskapital er i hovedsak relatert til

utlånsvekst i 2024. Inklusive overførte lån utgjør

forvaltningskapitalen 47,5 (45,4) mrd. kr.

KONTANTSTRØM

Kontantstrømoppstillingen viser hvordan

SpareBank 1 Helgeland har fått tilført

likvide midler og hvordan disse er brukt.

Den er utarbeidet med utgangspunkt i

brutto kontantstrømmer fra operasjonelle-,

investerings- og finansieringsaktiviteter.

Likviditetsbeholdningen er økt med 540 mill.kr.

fra årsskiftet.

UTLÅN

Ved utgangen av året utgjorde brutto utlån inkl.

overførte lån til boligkredittforetak 40.174 mill.

kr. Av konsernets utlån er 80,1 (82,8) % lånt ut til

kunder på Helgeland. Utlånsveksten inklusive

overførte lån ble for året 5,8 %.

Av samlede utlån utgjør 29.183 mill. kr, eller 72,6

(72,1) % utlån til personkunder. Herav er 8.555

mill. kr. overført til SpareBank 1 Boligkreditt.

Samlede utlån til personmarkedet har de siste

12 månedene økt med 1.792 (-93) mill. kr. eller

6,5 (-0,3) %. Ved utgangen av året utgjør utlån

til næringsengasjement 10.991 (10.591) mill.kr.

Herav er 103 mill.kr. overførte lån til SpareBank 1

Boligkreditt. I bedriftsmarkedet er utlånsveksten

de siste 12 mnd. 400 (728) mill. kr. eller 3,8 (7,4) %.

INNSKUDD FRA KUNDER

Ved utgangen av året utgjorde

kundeinnskuddene 25.068 mill. kr. De siste 12

månedene er innskuddene økt med 385 (-446)

mill. kr, eller 1,6 (-1,8) %. Konsernet har en høy

innskuddsdekning hvor 88,7 (91,9) % er innskudd

fra kunder på Helgeland. Av totale innskudd på

25.068 mill. kr er 16.403 mill. kr, eller 65,4 (61,7) %

innskudd fra personkunder. 12 mnd. veksten i

personmarkedet ble 1.166 (745) mill. kr, eller 7,7

(5,1) %. I bedriftsmarkedet er innskuddene blitt

redusert med -781 (-1.191) mill. kr, eller -8,3 (-11,2) %.

Innskuddsdekning i prosent av brutto utlån inkl.

overførte lån var per 31.12.24 var 62,4 (65,0) %.

FINANSIERING

Innskudd fra kunder er bankens viktigste

finansieringskilde. Konsernet er også finansiert

via det norske penge- og verdipapirmarkedet.

Samlet kapitalmarkedsfinansiering utgjorde

ved utgangen av året 7.879 (6.099) mill. kr., og

har en tilfredsstillende fordeling på løpetid og

innlånskilder. Ved utgangen av året var andel

innlån med en durasjon på over ett år 86,3 (78,1)

%. Per 31.12.24 er durasjonen på innlånsporteføljen

3,17 (2,20) år.

Banken tilrettelegger løpende for overføring av

godkjente boliglån til boligkredittforetakene.

Ved utgangen av året har banken overført

8.555 mill.kr. til SpareBank 1 Boligkreditt, og

4.093 mill.kr. til det heleide datterselskapet

Helgeland Boligkreditt. Samlet utgjør dette

12.648 mill.kr, noe som er reduksjon på 337 mill.

kr. sammenlignet med tilsvarende periode i

fjor. Lån overført Helgeland Boligkreditt inngår i

bankens konsernregnskap, mens overførte lån til

SpareBank 1 Boligkreditt ikke blir konsolidert.

Internt fastsatt maksimal grense for overføring av

lån til boligkredittselskap er p.t. på 40 % av brutto

utlån og 55 % av brutto utlån til personmarkedet.

Per 31.12.24 er overføringsgraden henholdsvis 31,5

(34,2) % og 43,3 (47,4) %.

RATING

SpareBank 1 Helgeland er ratet av Moodys til A2

med «stable outlook». Obligasjoner utstedt av

Helgeland Boligkreditt AS er ratet av Moodys til

Aaa. Moodys har tildelt banken en ESG rating på

CIS-2 (nøytral til lav), noe som tilsvarer at ESG-

risiko ikke påvirker Moodys vurdering av banken i

positiv eller negativ retning.

EGENKAPITALBEVIS – HELG

Ved utgangen av året utgjør antall

egenkapitalbeviseiere 3.095. De 20 største eierne

er notert med 80,8 % av eierandelskapitalen.

Av dette eier Sparebankstiftelsen Helgeland

28,11 % og SpareBank 1 Nord-Norge 19,99 %.

Antall utstedte egenkapitalbevis er 27.000.130.

Per 31.12.24 eide banken 94.596 egne

egenkapitalbevis. Ved utgangen av året var

kursen på bankens egenkapitalbevis kroner 144,5.

Dette representerer en økning på kroner 14,5 eller

11,1 % fra 31.12.23.

UTBYTTEPOLITIKK

SpareBank 1 Helgeland sitt mål er å forvalte

konsernets ressurser på en måte som gir

egenkapitalbeviseierne en tilfredsstillende samlet

avkastning i form av utbytte og verdistigning.

Overskuddet vil bli fordelt mellom

eierandelskapitalen og grunnfondskapitalen

i samsvar med deres andel av bankens

egenkapital. Konsernet har en målsetting

om at 50 % eller mer av eierandelskapitalens

andel av overskuddet skal utbetales som

utbytte, og tilsvarende at samme andel av

grunnfondskapitalens andel av overskuddet

skal utbetales som utbytte i form av gaver

til allmennyttige formål. Resterende del

av overskuddet overføres henholdsvis

utjevningsfondet og grunnfondet.

STYRETS ÅRSBERETNING

Konsernets kapitaldekning og mulighetene for

fremtidig lønnsom vekst vil bli tillagt vekt ved

fastsettelse av utbyttenivå.

RESULTATDISPONERING

Morbankens resultat etter skatt ble 569 mill.

kr. Korrigert for endring i fond for urealiserte

gevinster og renter på fondsobligasjoner, ble

utbyttegrunnlaget 540 mill. kr.

Med bakgrunn høy vekst i 2024, et ønske om

å øke det indirekte eierskapet i SpareBank 1

Gruppen og forventet utlånsvekst i 2025 ser styret

et behov for å holde tilbake en større andel av

årets resultat. Styret foreslår med bakgrunn i

nevnte vurderinger en utbyttegrad på 52,75 %

av utbyttegrunnlaget. Dette medfører følgende

disponering av resultatet for 2024.

• 228 mill. kr. i kontantutbytte, tilsvarende

kroner 8,4 per EK-bevis

• 57 mill. kr. kroner til samfunnsnyttige formål

• 204 mill.kr. til utjevningsfond, som tilsvarer

kroner 3,6 per EK-bevis

• 51 mill.kr. kroner til grunnfondet

I prosent av konsernets resultat for 2024, tilsvarer

utbyttet en utbyttegrad på 50 %.

Utbytte utbetales til de egenkapitalbeviseierne

som er registrert som eiere per 26.03.25. Bankens

egenkapitalbevis noteres ex utbytte den 27.03.25.

RISIKO- OG KAPITALSTYRING

Risiko- og kapitalstyringen støtter opp

under konsernets strategi og ambisjoner,

og skal sørge for at realisering av konsernets

finansielle og operasjonelle mål er innenfor

virksomhetens risikotoleranse. Det vil likevel

kunne oppstå uventede tap som krever at

konsernet har tilstrekkelig egenkapital. Som

en del av risikostyringsarbeidet er det for

de ulike risikoområdene vurdert behov for

tilleggskapital. Vurderingene er underbygget

med beregningsmodeller. Dette er oppsummert

i konsernets interne prosess for vurdering av

kapitalbehov (ICAAP).

Risikokategorier og definisjoner:

Kredittrisiko: Risikoen for tap som følge av at

kunder eller motparter ikke har evne/vilje til å

oppfylle sine forpliktelser og klimarisiko.

Likviditetsrisiko: Risikoen for at konsernet ikke

klarer å oppfylle sine forpliktelser ved forfall.

Markedsrisiko: Risikoen for tap som følge av

endringer i markedspriser knyttet til aktiviteter

og posisjoner i verdipapirer (renter og aksjer) og

valuta.

Operasjonell risiko: Risiko for tap grunnet

svikt i interne rutiner, systemer og prosesser,

utilstrekkelig kompetanse, skader på eiendeler,

driftsavbrudd, systemfeil, cyberrisiko og internt

eller eksternt bedrageri.

Compliancerisiko: Risiko for ikke å etterleve

regulatoriske krav og interne rutiner/

retningslinjer.

AHV risiko: Risiko for ikke å etterleve lov og

forskrift for anti hvitvask- og terrorfinansiering,

eller ikke etterleve internt regelverk med hensikt

å oppfylle lovens krav.

Risikostyringen er sentral i den daglige driften

og i styrets løpende arbeid. Risiko styres primært

gjennom risiko- og kapitalstrategi, policy for

virksomhetsstyring, policy risikostyring og intern

kontroll, policy operasjonell risiko, periodisk

vurdering og rapportering av operasjonell

risiko, periodisk måling og rapportering av

fastsatte styringsmål i alle forretningsområder,

retningslinjer, rammer, fullmakter,

rapporteringskrav og krav til kompetanse.

Styret fastsetter konsernets kredittpolicy som

omfatter kredittrisiko, og konsernets finanspolicy

som dekker likviditetsrisiko og markedsrisiko.

Banken har kredittutvalg og finansutvalg

for styring og oppfølging av risiko i tråd med

styringsrammer og fullmakter gitt av styret.

Konsernets risikostyringsenhet utgjør ni årsverk.

Direktør risikostyring er direkte underlagt adm.

direktør og har ansvaret for å overvåke og

koordinere den samlede risikostyringen i banken.

Direktør risikostyring rapporterer også direkte til

styret.

Konsernets internrevisjon er outsorcet til et

eksternt revisjons- og rådgivningsselskap som

rapporterer til styret. Intern revisor skal blant

annet vurdere om det er etablert betryggende

rutiner på de viktigste områder i konsernet for

å redusere risiko. Styret godkjenner årlig intern

revisors instruks og arbeidsplan.

KREDITTRISIKO

Kredittrisikoen er en av de mest sentrale

risikoene konsernet har.

Kredittrisikoen styres gjennom risiko- og

kapitalstrategi, kredittpolicy, kredittstandard,

kredittrutiner, og bevilgningsreglement.

Kredittpolicy, kredittstandard, kredittrutiner

og bevilgningsreglement ble november 2024

evaluert og fornyet, og med tilpasninger som

er gjeldende fra 1.1.2025. Spesielt er det gjort

STYRETS ÅRSBERETNING

277

291

228

204

Kontantutbytte EK-bevis

Utbet. gaver

(fond/stiftelse)

Overf. utjevningsfond Overf. grunnfond

Forslag disponering resultat (mill. kr.)

2021 2022 2023 2024

tilpasninger til rutiner og dokumentasjon

utarbeidet i SpareBank 1-alliansen. SpareBank

1 Helgeland bruker ESG-modul for kartlegging

av ESG-risiko på den enkelte bedriftskunde. Det

pågår et kontinuerlig arbeid med å identifisere

og kartlegge ESG- risiko hos våre kunder.

Konsernets policy for kredittområdet er utledet

fra den overordnede risiko- og kapitalstrategien,

og inneholder standarder og styringsrammer

for risikoprofil og risikokonsentrasjoner.

Styringsrammene dekker fordeling av utlån

mellom person- og bedriftsmarkedet, størrelse

på engasjement og antall av disse, eksponering

innenfor bransjer (konsentrasjonsrisiko) og

geografiske begrensninger. Disse rammene

overvåkes og rapporteres kvartalsvis til styret,

med tillegg av årlig porteføljegjennomganger for

bedriftsmarkedet.

Utviklingen i kredittrisiko følges opp gjennom

regelmessige analyser av misligholdsutviklingen

i konkrete bransjer, geografiske områder,

låntakeres evne til å betjene renter og avdrag,

samt en vurdering av den sikkerhet som

ligger til grunn for kredittengasjementet.

Gjennom internkontroller gjennomføres i tillegg

flere handlinger og aksjoner for kontroll og

oppfølgning av låntaker. Kredittrisiko er et av

flere fokusområder for bankens styre, og det

er gjennom 2024, og inn i 2025 iverksatt flere

tiltak for å sikre at kredittrisikoen holdes på

et tilfredstillende nivå. Herunder tiltak for å få

tapsutsatte og misligholdte lån ned på nivå med

sammnelignbare banker.

Samlet kapitalbehov for kredittrisikoen

fremkommer i konsernets ICAAP. Toleransenivå

for kredittrisiko er definert for utvalgte

bransjer og områder. Styringsnivå for

bedriftsmarkedsporteføljen er etablert, etterleves

og rapporteres periodisk. Stresstester anvendes

for å vurdere tapspotensialet i kredittporteføljen

som følge av stort fall i eiendomspriser.

Risikoen i personmarkedsporteføljen har over

tid vært lav. Boligetterspørselen har for 2024

vært avtagende med reduksjon i boligprisene

som følge av økt inflasjon og dermed en økning

i rentene på boliglån. Omfanget av nybygging

har av samme årsak blitt betydelig redusert.

Et avventende boligmarked er i stor grad

gjennomgående for hele Helgeland.

Risikoen i bedriftsmarkedsporteføljen er moderat,

og nivået på misligholdte og tapsutsatte

engasjement er vurdert som moderat og har

hatt en stabil trend igjennom 2024. Brutto utlån

til bedriftsmarkedet økte i 2024 med 400 mill.

kr. eller 3,8 %. Konsernet har en liten portefølje

av garanterte valutalån. Motverdien utgjorde per

31.12.24, 44 mill. kr. Porteføljen er fordelt på et

mindre antall kunder hvor sikkerhet er stilt i fast

eiendom og/eller innskudd.

Konsernet har i 2024 videreført årlig validering

av modellen for beregning av gruppenedskriving

basert på scoremodeller lik de som benyttes i

Sparebank 1-alliansen. Modellen baserer seg på

sannsynlighet for mislighold og tapsgrad gitt at

et engasjement går i mislighold.

Resultatførte nedskrivninger på utlån ble

i 2024 102 mill.kr., mot 100 mill. kr. i 2023.

Nedskrivningene vurderes som høye og utgjør

0,26 (0,27) % av brutto utlån inkl. overførte lån.

Sum netto misligholdte (>90 dager) og

tapsutsatte engasjement utgjør 399 mill. kr.,

som tilsvarer 1,3 (1,3) % av brutto utlån mot 390

i 2023. Engasjementene følges løpende med

henblikk på identifisering av mulige tapsutsatte

engasjement gjennom spesifikke watch-lister.

Etterlevelse av ramme verk og rutiner i

enkeltsaker sikres gjennom kredittutvalget,

ledernes nøkkelkontroller, og arbeidsfordelingen

mellom rådgivere og kredittstøtte. For

bedriftsmarkedet sikres styring og overvåking

gjennom løpende vurdering av kundeforhold,

betalingsevne, og sikkerhetsvurderinger, dette

gjennom både månedlige og kvartalsvise

gjennomganger. For overvåking og utvikling i

personmarkedsporteføljen foretas kvartalsvise

analyser av kvalitet på ny innvilgede lån, og

halvårsvise på totalporteføljen. Det er stort fokus

og regelmessige gjennomganger av kvaliteten

i kredittarbeidet. Herunder forståelse av god

oppfølging og kontroll av kundeporteføljene.

Utlånsportefølje fordelt på lav, middels og høy

risiko rapporteres basert på scoremodellene.

Risikomigrasjonen rapporteres kvartalsvis som en

del av samlet risikorapport til styret.

LIKVIDITETSRISIKO

Konsernet skal til enhver tid ha tilstrekkelige

likvide midler til å møte forpliktelser ved forfall,

samt ha en likviditetspolicy som bidrar til å sikre

tilgang til tilstrekkelig langsiktig finansiering.

Konsernet skal benytte seg av de vanlige

innlånskildene i markedet for å optimalisere en

diversifisert innlånsstruktur. Styret har vedtatt

en policy for likviditetsstyring som angir hensikt,

styringsmål og risikotoleranse for styring av

likviditetsrisiko. Policyen har som hovedformål

å sørge for at konsernet har en forsvarlig

likviditetsstyring. Likviditetspolicyen gjennomgås

årlig av styret.

Bankens likviditetsreserve består hovedsakelig

av rentebærende verdipapirer utstedt av solide

utstedere. Banken tilfredsstiller LCR/NSFR

(liquidity coverage ratio/net stable funding

ratio) i henhold til gjeldende myndighetskrav

med god margin. Overvåking og måling

av likviditetssituasjonen baseres på ulike

stresstestscenarioer som tar hensyn til både

markedsspesifikke og bankspesifikke hendelser.

Konsernet hadde LCR på 133 (132) % ved årsslutt.

NSFR var ved utgangen av året 135 (136) %.

STYRETS ÅRSBERETNING

Det er stilt sikkerhet i bankens eiendeler

(obligasjoner) for låneopptak i Norges Bank på

til sammen 599 (574) mill. kr. som i sin helhet er

ubenyttet ved årsskiftet.

Likviditetsrisikoen reduseres gjennom å spre

innlånene på ulike markeder, innlånskilder,

instrumenter og løpetider. I styringen av

konsernets likviditetsrisiko anvendes mål for

langsiktig finansieringsgrad, innskuddsdekning

og krav til likviditetsbufferkapital, i tillegg til

regulatoriske krav til LCR og NSFR. Styret har

også fastsatt at andel langsiktige innlån skal

utgjøre minst 70 % av samlede innlån. Andelen

langsiktig finansiering har i hele 2024 vært godt

innenfor rammen.

Konsernet har likviditetsreserver i form av

kontanter, innskudd i Norges Bank og andre

banker, rentebærende verdipapirer, samt

ubenyttede trekkrettigheter. Det er fastsatt

minstekrav til nivå på likviditetsreserver i

konsernets likviditetspolicy. Konsernets samlede

likviditetsreserver (kontanter, bankinnskudd

og rentebærende verdipapirer) utgjør 5,6 (6,1)

milliarder kroner eller 14,3 (16,5) % av konsernets

forvaltningskapital. Samlet durasjon på

renteporteføljen er 1,35 (1,74) år.

Innskuddsdekningen er en viktig parameter

for oppfølging av likviditetsrisikoen.

Innskuddsdekning er andelen av utlån til kunder

som er dekket ved innskudd fra kunder. Styret

har fastsatt et måltall til innskuddsdekning på 60

% inkl. overførte lån til boligkredittforetak. Dette

måltallet var innfridd gjennom hele 2024, og var

ved utgangen av året på 62,4 %.

MARKEDSRISIKO

Konsernets samlede markedsrisiko består i

hovedsak av aksje-, rente-, valuta-, eiendom-,

kredittspread-, og eierrisiko.

Styret har vedtatt en Risiko- og kapitalstrategi

og Finanspolicy som definerer konsernets

overordnede mål og risikotoleranse samt

fastsetter rammer for markedsrisiko. Gjennom

Finanspolicy fastsetter styret konkrete rammer

for rente-, kredittspread- og aksjeprisrisiko.

Policyen revideres årlig. Konsernet har ingen

aktive handelsporteføljer innenfor renter, aksjer

eller valuta.

Konsernets likviditetsreserver består av

rentebærende verdipapirer (obligasjoner,

sertifikater) med lav risiko og god likviditet.

69% av investeringene er gjort i AAA ratede

obligasjoner utstedt av boligkredittforetak

(OMF), kommuner og stat. 98% av porteføljen er

plassert i obligasjoner med rating på minst AA.

Verdipapirene er primært basert på FRN (flytende

rente) struktur og har derfor en lav renterisiko.

Durasjonen på likviditetsporteføljen skal være

maksimalt 2,5 år. Fullmaktsrammer sikrer god

diversifisering og begrensning av motpartsrisiko.

Konsernets utlån til kunder og innskudd fra

kunder er hovedsakelig basert på flytende

rentebetingelser, det samme gjelder bankens

likviditetsportefølje. Innlånsporteføljen består av

både FRN-baserte lån, men også lån til fast rente.

Renterisikoen på fastrente innlån begrenses ved

bruk av rentebytteavtaler.

Konsernet påtar seg kredittspreadrisiko, i første

rekke gjennom forvaltning av rentebærende

verdipapirer i likviditetsporteføljen. Porteføljen

består i hovedsak av verdipapirer utstedt

av norske banker, boligkredittforetak,

kommuner, stat og ikke finansielle foretak.

Kredittspreadrisikoen er innenfor styrevedtatte

rammer.

Den totale renterisikoen styres innenfor

målsatt nivå gjennom en samlet styring av

rentebærende balanseposter, samt ved bruk av

rentebytteavtaler. Renterisikoen er på et lavt nivå.

Konsernet har en relativt konservativ policy for

plasseringer i rentebærende verdipapirer, hvor

hovedformålet er å sikre en tilfredsstillende

likviditetsbuffer. Det stilles krav til utsteders

rating. I tillegg er det fastsatt en maksimal

ramme for durasjon på den rentebærende

verdipapirportefølje, samt at denne skal være

diversifisert mellom ulike bransjer og typer

utstedere.

Konsernets posisjoner i aksjer er ved utgangen

av året i hovedsak strategisk motivert gjennom

investeringer i aksjer i datterselskaper og

produktselskaper. Markedsrisikoen knyttet

til disse aksjeinvesteringene vurderes å

være moderat. Konsernet har ingen aktiv

eiendomsforvaltning, eller eksponering i

eiendom, utover eiendommer som er knyttet

virksomheten, eventuelt overtatte eiendommer

som skal avhendes.

VALUTARISIKO

SpareBank 1 Helgeland er ikke valutabank, og

konsernet har ingen aktive valutaporteføljer

eller valutabeholdning utover eurobeholdning i

minibanker og garanterte valutalån. Konsernets

valutarisiko er ubetydelig.

OPERASJONELL RISIKO

God intern kontroll og kvalitetssikring er en

forutsetning for tilfredsstillende håndtering

av operasjonell risiko. Styringsdokumentene

og kontrollsystemene er bygget opp for å

ivareta effektiv drift, risikokontroll, fornuftige

forsiktighetshensyn, korrekt finansiell- og ikke

finansiell informasjon, overholdelse av lover og

retningslinjer.

Det gjennomføres risikovurdering på alle nivå.

Risikovurderingen dokumenteres og gir også

oversikt over prosess og nøkkelkontroller i de

operative funksjonene. Søkelys på system og

STYRETS ÅRSBERETNING

prosesser i de operative funksjonene bidrar til

stadig økt fokus på kvalitet og effektivitet, så vel

som målrettet drift i konsernet.

Operasjonell risiko måles ved vurdering av

operasjonelle hendelser tilordnet definerte

tapshendelseskategorier, og ved oppsummerte

avvik avdekket gjennom rutinemessig kontroll.

Operasjonell risiko kvantifiseres ved beregning

av kapitalbehov for operasjonell risiko. Dette

summeres opp i krav om å holde tilstrekkelig

kapital som sikkerhet for framtidige forventede

tap som konsernet kan bli påført som følge av

operasjonell risiko.

Vurdert ut fra organisasjonens kompetanse,

organisering og ansvarsdeling, samt konsernets

inntjening og soliditet, mener styret at

konsernets samlede risikoeksponering er

forsvarlig.

ESG RISIKO

ESG-risiko er risiko for tap som stammer fra

nåværende eller fremtidige effekter fra ESG-

faktorer som påvirker kjernevirksomheten til

konsernet. Dette enten gjennom motparter

eller investeringer. ESG-risiko materialiserer

seg gjennom tradisjonelle kategorier av

finansiell risiko (kredittrisiko, markedsrisiko,

operasjonell- og omdømmerisiko, likviditets- og

finansieringsrisiko).

Konserts arbeid mot ESG risiko er forankret i

bærekraftstrategi, policy for samfunnsansvar og

bærekraft som er vedtatt av styret. ESG risiko

er videre integrert i øvrige styringsdokumenter,

metodikk og standarder fordelt på nevnte

risikokategorier. Dobbel vesentlighetsanalyse

innenfor kravene til CSRD er gjennomført

for å avdekke vesentlige bærekrafttema. Der

identifiseres de områdene hvor banken har størst

påvirkning på sine omgivelser, og hvilke risikoer

og muligheter som ESG-forhold medfører.

Arbeidet med bærekraftstrategien er forankret

hos ansatte, ledelse og styret. Konsernet

har som mål å være en tydelig drivkraft for

bærekraftig vekst, kompetanse og samarbeid

på Helgeland. For at konsernet skal lykkes med

sine målsettinger er de ansattes eierskap og

kompetanse den klart viktigste faktoren.

Konsernet startet i 2023 med kompetanseløft

med relevante kurs for ansatte og tillitsvalgte,

og vi står p.t på trappene med et nytt

produktrammeverk og en overgangsplan

mot netto nullutslipp i egen drift og i

kundeporteføljen som skal ta ESG ut i

kunderådgivningen på et høyere nivå. Dette skal

bidra til å energieffektivisere boliger samt sette

våre bedriftskunder i stand til å komme gjennom

det grønne skiftet.

Gjennom tilgjengeliggjøring av datakilder og

ESG-stresstest vil dette tas med i konsernets

videre arbeid for kvantifisering og utvikling av

rapportering på ESG-risiko i ICAAP-prosess og for

IFRS9 tapsavsetning.

SpareBank 1-alliansen arbeider kontinuerlig

med å tilgjengeliggjøre relevante ESG-data og

banken utviklet i 2023 en egen stresstest på fysisk

klimarisiko. I årsskiftet 2024/2025 har banken

gått i gang med arbeidet for å utvikle en modell

for å også kvantifisere overgangsrisiko, i første

omgang på eiendom (bolig og næringseiendom).

COMPLIANCE

Styret legger avgjørende vekt på at driften skal

innrettes i tråd med gjeldende lover og regler,

og at interne regler, policyer og retningslinjer

skal følges. Økte regulatoriske krav vies stor

oppmerksomhet.

SOLIDITET

Etter forholdsmessig konsolidering utgjør netto

ansvarlig kapital ved utgangen av 2024 5.234

mill. kr, herav fondsobligasjon med 398 mill. kr og

ansvarlig lån med 450 mill. kr.

Konsernet har per 31.12.24 en ren

kjernekapitaldekning på 17,8 (18,2) % og en

totalkapitaldekning på 21,9 (22,1) %. Resultatet

ved utgangen av året inngår i ren kjernekapital,

fratrukket foreslått utbytte klassifisert som

egenkapital.

Lovbestemt minstekrav til ren kjerne-

kapitaldekning er på 14,0 %. Konsernet har et

Pilar 2 tillegg på 2,2 %. Konsernets krav til ren

kjernekapital, inkludert Pilar 2 tillegg, utgjør

dermed 15,2 % (14,2 %).

Måltalltallet for ren kjerne- og totalkapitaldekning

er 1,3 prosentpoeng over gjeldende regulatoriske

krav, på nåværende tidspunkt utgjør dette

henholdsvis 16,5 %, og 21,0 %. Overskuddskapital

nyttes til fremtidig vekst eller alternativt utdeles

til eierne gjennom høyere utbytte og økt

gavetildeling. SpareBank 1 Helgeland benytter

standardmetoden i kapitaldekningsberegningen.

Konsernets uvektede kjernekapital (leverage

ratio) etter forholdsmessig konsolidering utgjorde

ved utgangen av året 9,2 (9,1) %. Minstekravet for

ikke systemviktige banker er på 5 %.

STYRETS ÅRSBERETNING

DATTERSELSKAPENE

Helgeland Boligkreditt AS (100 %)

Resultat etter skatt ble 23,5 (22,2) mill. kr for 2024

og egenkapitalen per 31.12.24 er 571 (570) mill. kr.

AS Sparebankbygg (100 %)

Resultat etter skatt i 2024 ble 0,5 (0,5) mill. kr og

egenkapitalen ved årsskiftet var på 2,4 (1,8) mill. kr.

Helgeland Sparebanks

Eiendomsselskap AS (100 %)

Resultatet etter skatt i 2024 ble 1,3 (1,4) mill. kr og

egenkapitalen ved årsskiftet var på 12,1 (10,8) mill.

kr.

Bankbygg Mo AS (99,9 %)

Resultat etter skatt i 2024 ble -2,8 (-5,8) mill. kr,

og ved årsskiftet var egenkapitalen på 76,8 (79,6)

mill. kr.

Storgt. 73 AS (100 %)

Resultat etter skatt i 2024 ble 1,4 (1,1) mill. kr, og

egenkapital på 7,4 (5,9) mill. kr.

FORSIKRING

Det er tegnet forsikring for styrets medlemmer

og daglig leder for deres mulige ansvar overfor

foretaket og tredjepersoner. Forsikring dekker

formueskade som skyldes krav fremsatt i

forsikringsperioden som følge av en påstått

ansvarsbetingende handling eller unnlatelse.

KONSERNETS GODTGJØRELSESPOLITIKK

Alle godtgjørelsesordninger i SpareBank

1 Helgeland utformes i samsvar

med finansforetaksloven, og lov om

verdipapirhandel med tilhørende forskrift om

godtgjørelsesordninger i finansinstitusjoner,

verdipapirforetak og forvaltningsselskap for

verdipapirfond. Standarder som omhandler

godgjørelsesordningene i SpareBank 1 Helgeland

ble sist oppdatert og vedtatt i styret i desember

2024.

Godtgjørelsesrapporter og standard for

fastsettelse og endring av godtgjørelse

til ledende ansatte publiseres som egne

dokumenter på bankens hjemmeside.

HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN

Det er ikke oppstått noen hendelser av vesentlig

betydning for regnskapet etter balansedatoen.

UTSIKTENE FREMOVER

Ved inngangen til 2025 ser man tilbake på et

år preget av krig og geopolitisk uro, svak krone,

høy rente og relativ høy prisvekst. En forventet

stabilisering av prisvekst, reallønnsvekst og

rentenedsettelse vil bedre de økonomiske forhold

for husholdningene og næringslivet. Likevel

skaper en fortsatt svak krone, stabil inflasjon og

økonomisk vekst usikkerhet relatert til hvor mye,

og ikke minst når rentenedgangen kommer.

Selv med utfordrende økonomiske tider er

ambisjonene på Helgeland store, og banken

har tro på at det som skjer i regionen vil bidra

til å ytterligere stadfeste Helgeland som en

fremtidsrettet industri- og havbruksregion,

turistdestinasjon, og ikke minst som en sentral

bidragsyter til bærekraftig utvikling. Etablering

av landbaserte oppdrettsanlegg både sør og

nord på helgelandskysten har tatt nye steg, store

infrastruktur- og industriprosjekter som flyplass,

dypvannskai og bolig- og veiutbygging vil

medføre betydelige investeringer på Helgeland.

Selv om det makroøkonomiske bildet skaper

usikkerhet knyttet til både størrelser og tidspunkt

på flere av investeringene, ser man at flere av

prosjektene nå er påbegynt. Banken er godt

posisjonert for å være en viktig bidragsyter for

de lokale næringslivsaktørene som forventes å

påvirkes av denne utviklingen. Dette gjennom

deres direkte bidrag inn i prosjektene, eller

ved at de på annen måte tar del i de positive

ringvirkningene investeringene gir.

På privatmarkedet forventer styret den

nærmeste tiden en markedsvekst tilsvarende

kredittveksten på Helgeland. Styret vil likevel

prioritere lønnsom vekst i privatmarkedet. På

lengre sikt forventes det stor aktivitet i regionen,

dette gir grunn for optimisme knyttet til den

langsiktige veksten også på personmarkedet.

For bedriftsmarkedet har høye renter og et høyt

kostnadsnivå resultert i utfordringer for utsatte

bedrifter. Banken har sett en økning i konkurser

blant mindre selskaper og selskaper innenfor

bygg/anlegg og eiendomsentreprenører. Det er

etter bankens vurdering ingen indikasjoner på

en vesentlig forverring av kredittkvaliteten på

øvrige deler av utlånsporteføljen. Det er bankens

vurdering at man for 2025 vil se en nedgang i tap

på utlån i forhold til nivåene fra 2023 og 2024.

Banken har et langsiktig avkastningsmål på nivå

med sammenlignbare banker, p.t. 12 %.

For utlån- og innskuddsporteføljen inklusive

overførte lån til boligkredittforetak opplever

banken sterk konkurranse på pris, økte

finansieringskostnader og tilhørende prisglidning.

Dette sammen med en forventning om fall i

styringsrentene medfører at man gjennom året

trolig vil se en reduksjon i nettorenten.

Nivået på provisjonsinntektene er stabile,

men forventes å falle noe relatert til bortfall

av avkastning på portefølje i tidligere

produktselskap. Etablerte pristiltak og en

offensiv salgsorganisasjon gir grunnlag for å

forvente at nivået fratrukket provisjonene fra

boligkredittforetak i 2024 vil ligge på rundt 0,35 %

av forvaltningskapitalen.

Driftskostnader for basisdriften forventes

å holde seg relativt stabile på nåværende

nivå, men vil påvirkes av økte avskrivninger

relatert til renovering av bankens hovedkontor.

Kostnadsprosenten forventes likevel å være godt

innenfor bankens måltall, kostnader i forhold til

inntekter på under 40 %.

Mulighetene på Helgeland er store, og gir styret

god tro på fremtiden. SpareBank 1 Helgeland skal

være en sentral bidragsyter for vekst i regionen.

STYRETS ÅRSBERETNING

Dokumenter er godkjent elektronisk

STYRETS ÅRSBERETNING

Styret for SpareBank 1 Helgeland

Mo i Rana, 27. feb. 2025

Bjørn Krane Siw Moxnes Marianne Terese Steinmo

styreleder nestleder styremedlem

Geir Andreassen Yngve Myhre Ann-Helen Baadstrand

styremedlem styremedlem styremedlem

Kenneth Normann Solrun Johansen

ansattevalgt styremedlem ansattevalgt styremedlem

Hanne Nordgaard

administrerende direktør

Konsernets risiko- og kapitalstrategi skal sikre

at virksomhetsstyringen er i tråd med allmenne

og anerkjente oppfatninger og standarder,

veiledninger, samt lover og forskrifter. Strategien

beskriver de verdier, mål og overordnede

prinsipper som konsernet styres og kontrolleres

etter for å sikre eiernes, innskyternes og andre

gruppers interesser i konsernet.

Styringsdokumenter for SpareBank 1 Helgelands

ulike virksomhetsområder konkretiserer

styringsmål og rammer. Dette omfatter blant

annet bankens samfunnsengasjement, vedtekter,

etiske retningslinjer, strategidokument,

policydokumenter, budsjett, fullmakter og

rammer, rutinebeskrivelser, innsidereglement

og egenhandel. Policy operasjonell risiko, policy

risikostyring og intern kontroll, og standarder og

rutiner for systemer og prosesser setter søkelys på

vurdering og intern kontroll knyttet til risikoen i

konsernet. SpareBank 1 Helgelands røtter er dypt

forankret på Helgeland, og banken er levende

opptatt av det som skjer i regionen. Derfor har

banken en visjon om å være en drivkraft for vekst

på Helgeland.

Ettersom SpareBank 1 Helgeland er en solid og

robust lokal sparebank med sterk markedsposisjon,

kan banken bidra aktivt til samfunnsutviklingen.

Lovgiver har gitt sparebankene anledning

til å gi deler av overskuddet tilbake til

lokalsamfunnet i form av gaver til allmennyttige

formål. Sparebankene kan betale utbytte til

lokalsamfunnet av resultatandelen av den del

av egenkapitalandelen som eies av kundene/

samfunnet. Bosetning og vekst er en forutsetning

for bankvirksomhet. Uten livskraftige og attraktive

lokalsamfunn blir det vanskelig å rekruttere

arbeidskraft til bedrifter og offentlig virksomhet,

noe vi trenger for å fremme samfunnsutviklingen.

Vi lever derfor i et skjebnefellesskap – banken og

helgelendingen. SpareBank 1 Helgelands Gavefond

er en del av bankens bidrag til utvikling, optimisme

og vekst i bygder og byer på Helgeland.

I tillegg til de strategiske og finansielle

målsettingene har SpareBank 1 Helgeland valgt å

ta sitt miljøansvar på alvor, og har derfor vedtatt en

egen miljøstrategi. Styringsdokumentene bygger

blant annet på Norsk Anbefaling for Eierstyring

og Selskapsledelse, samt Committee of European

Banking Supervisors prinsipper for overordnet

styring og kontroll. SpareBank 1 Helgeland har som

ambisjon å følge de nevnte anbefalinger så langt

de passer.

I tråd med Norsk Anbefaling for Eierstyring og

Selskapsledelse, følger en redegjørelse for bankens

etterlevelse av punktene i anbefalingen.

VIRKSOMHET

SpareBank 1 Helgeland er et finanskonsern som

består av morbanken samt datterselskaper.

Henvisninger til banken og/eller konsernet

SpareBank 1 Helgeland gjelder konsernet

SpareBank 1 Helgeland.

I henhold til vedtektene i SpareBank 1 Helgeland

er formålet til virksomheten å fremme sparing

ved å ta imot innskudd fra en ubestemt krets

av innskytere, levere finansielle tjenester til

privatpersoner, næringsliv og offentlig sektor og

forvalte på en trygg måte de midler den rår over

i samsvar med de lovregler som til enhver tid

gjelder for sparebanker. Banken kan utføre alle

forretninger og tjenester som det er vanlig eller

naturlig at sparebanker kan utføre i henhold til

gitte konsesjoner og den til enhver tid gjeldende

lovgivning.

Styrets beretning inneholder en beskrivelse

av konsernets mål og strategier. SpareBank

1 Helgeland har en tre årig strategiperiode

med årlig rullering. Det strategiske grunnlaget

evalueres av styret og ledelsen minimum årlig, og

konsernets planer justeres og tilpasses løpende.

Konsernets strategiske plattform er sammenfattet

i hovedpunktene visjon, forretningsidé, identitet,

strategiske og finansielle mål, samt etiske

retningslinjer.

Sparebank 1 Helgeland er en kunderettet

organisasjon med fokus på personmarked,

bedriftsmarked og kapitalmarked som

forretningsområder. Dette er supplert med

støtteområder og stabsfunksjoner. Konsernets

organisatoriske struktur er dynamisk, og

vurderes til envher tid ut fra gjeldende behov og

rammebetingelser.

SELSKAPSKAPITAL OG UTBYTTE

Bankens egenkapital er sammensatt av

egenkapitalbeviskapital, overkursfond,

grunnfondskapital, fond for urealiserte gevinster,

gavefond, utjevningsfond, fondsobligasjon og

annen egenkapital.

Konsernets målsetting er en ren

kjernekapitaldekning (konsern) på minimum 16,5 %

og en totalkapitaldekning på over 21,0 %.

BANKENS UTBYTTEPOLITIKK

SpareBank 1 Helgeland sitt mål er å forvalte

konsernets ressurser på en måte som gir

egenkapitalbeviseierne en tilfredsstillende samlet

avkastning i form av utbytte og verdistigning.

Overskuddet vil bli fordelt mellom

eierandelskapitalen og grunnfondskapitalen i

Eierstyring og selskapsledelse

(Corporate Governance)

samsvar med deres andel av bankens egenkapital.

Målsettingen for årlig utbytte er at halvparten eller

mer av overskuddet utbetales som utbytte og

gaver til allmennyttige formål. Det er videre et mål

om at de to eiergrupperingene skal likebehandles.

Resterende del av overskuddet overføres

henholdsvis utjevningsfondet og grunnfondet.

Konsernets kapitaldekning og mulighetene for

fremtidig lønnsom vekst vil bli tillagt vekt ved

fastsettelse av utbyttenivå.

LIKEBEHANDLING AV

EGENKAPITALBEVISEIERNE

Eierne av egenkapitalbevis skal ha forutsigbare

vilkår både med hensyn til likebehandling,

avkastning og styringsmessig innflytelse.

Børsnoteringen av egenkapitalbevisene sikrer

at banken aksepterer og imøtekommer de

markedsvilkår som til enhver tid gjelder i

egenkapitalmarkedet og for egenkapitalbevis.

FRI OMSETTELIGHET

Vedtektene inneholder ingen begrensninger i

omsetteligheten av egenkapitalbevisene.

Sparebankstiftelsen Helgeland eier

egenkapitalbevis i SpareBank 1 Helgeland.

Stiftelsen skal i henhold til sine vedtekter eie 25

% eller mer av egenkapitalbevisene i SpareBank 1

Helgeland.

Ut over dette er eneste begrensning de lovmessige

krav som for tiden fastsetter at ervervelse av

egenkapital (10 % eller mer) krever samtykke fra

Finanstilsynet.

FORSTANDERSKAP

Forstanderskapet er bankens øverste organ, og

er sammensatt av egenkapitalbeviseiere, kunder

og ansatte. Forstanderskapet skal se til at banken

virker etter sitt formål og i samsvar med lov og

vedtekter. Forstanderskapet velger bankens styre.

Forstanderskapet har 25 medlemmer og

25 varamedlemmer. Vedtak treffes med

alminnelig flertall. Imidlertid krever vedtak om

vedtektsendringer 2/3 flertall av de frammøtte og

at minst 50 % av forstanderskapets medlemmer

stemmer for forslaget. Valgene skjer i tråd med

lov om finansforetak og finanskonsern. Innkalling

og referater fra forstanderskapsmøter sendes Oslo

Børs.

Valg til forstanderskapet skjer i valgmøter og

på valgdag(er). Alle valg skal være avholdt

innen utgangen av april, og før konstituerende

møte i forstanderskapet. Invitasjon til

egenkapitalbeviseiernes valg sendes samtlige

egenkapitalbeviseiere fjorten dager før valget,

selve valget gjennomføres elektronisk. I tillegg

informeres det om valget på bankens hjemmeside

og via Oslo Børs.

Innskyternes valg kunngjøres ved elektronisk

oppslag på skjerm i bankens lokaler og på bankens

hjemmeside 2 uker før valget, selve valget foregår

elektronisk.

VALGKOMITEEN

Bankens valgkomite forbereder:

• De valg som foretas i forstanderskapet

• Egenkapitalbeviseiernes valg til

forstanderskapet

• Innskyternes valg til forstanderskapet

Forstanderskapets valgkomité foreslår også

honorarsatser. Bankens hjemmeside inneholder

opplysninger om hvem som sitter i valgkomiteen.

STYRETS SAMMENSETNING OG

UAVHENGIGHET

SpareBank 1 Helgelands valgkomité foreslår

kandidater til styret i tråd med bestemmelser

om sammensetning i lov og vedtekter. Ingen

styremedlemmer eller representanter for

ledelsen er medlem av valgkomiteen. Styrets

leder og nestleder velges av forstanderskapet.

Styret består av fra 6 til 9 medlemmer og

inntil 4 varamedlemmer. Styret består nå av

8 faste medlemmer. For tiden er 4 av de faste

medlemmene kvinner. Viktige kriterier for

styrets medlemmer og sammensetning er

kvalifikasjoner, kapasitet, uavhengighet og

kjønnsbalanse. Flertallet av styrets medlemmer

skal være uavhengige av bankens ledelse og

hovedforretningsforbindelser. Styret foretar en

årlig evaluering av medlemmenes uavhengighet

og styrets samlede kompetanse. Alle som velges til

medlem eller varamedlem til styret må tilfredsstille

de krav til egnethet som følger av lovgivningen.

STYRETS ARBEID

Styret møtes gjennomsnittlig en gang i måneden

og arbeider etter oppsatt plan for året. I tillegg til

de valgte medlemmene møter administrerende

direktør og styrekoordinator. Styret har det

overordnede ansvaret for forvaltningen av

SpareBank 1 Helgeland og for å føre tilsyn med den

daglige ledelse og bankens virksomhet.

Med styrets forvaltningsansvar menes blant

annet ansvaret for å organisere banken på en

forsvarlig måte, ansvaret for å fastsette planer og

budsjetter for banken, ansvaret for å holde seg

orientert om bankens økonomiske stilling og

at bankens virksomhet, formuesforvaltning og

regnskaper er gjenstand for betryggende kontroll.

Den årlige strategiprosessen med rullering

av strategiplanen vektlegges. Her fastsettes

overordnede mål og strategier, og på grunnlag av

disse utarbeides handlingsplaner og budsjetter.

Administrerende direktør forbereder saker som

skal behandles av styret, i samarbeid med styrets

leder. Det er i 2024 avholdt 15 styremøter i banken.

Oppfølging av strategi, strukturendringer, risiko-

og kapitalstyring og lønnsomhet har vært blant

styrets fokusområder. Styret har utarbeidet en

årsplan for sitt arbeid. Det legges vekt på å sikre

tilstrekkelig kunnskap og kompetanse blant styrets

medlemmer. Det er gjennomført egenevaluering

av arbeidsform, kompetanse, prioriteringer og

samarbeid mellom styre og ledelse.

Styret har som et ledd i sitt arbeid nedsatt

revisjonsutvalg, risikoutvalg og godtgjørelsesutvalg.

Utvalgene skal blant annet se til at SpareBank

1 Helgeland har en uavhengig og effektiv

intern og ekstern revisjon, at regnskaps- og

risikorapportering er i samsvar med lover og

forskrifter, samt bidra til å fremme og gi incentiver

til god styring og kontroll med foretakets risiko,

motvirke for høy risikotaking og bidra til å unngå

interessekonflikter.

Medlemmene i risikoutvalget er Geir Andreassen

(leder), Bjørn Andreas Krane og Siw Moxness.

Risikoutvalget har avholdt 9 møter i 2024.

Medlemmer i godtgjørelsesutvalget er Marianne

Terese Steinmo (leder), Bjørn Andreas Krane

og Kenneth Normann (ansatterepresentant).

Godtgjørelsesutvalget har avholdt 5 møter i 2024.

Medlemmer i revisjonsutvalget er Siw Moxness

(leder), Bjørn Andreas Krane og Geir Andreassen.

Det er avholdt 8 møter i 2024.

RISIKOSTYRING OG INTERN KONTROLL

God risiko- og kapitalstyring er sentralt for

SpareBank 1 Helgelands langsiktige verdiskaping.

Gjennom effektiv risikostyring skal risiko som er

relevant for bankens måloppnåelse identifiseres,

håndteres, overvåkes og rapporteres. SpareBank 1

Helgeland målsetting er at bankens risikoprofil skal

være moderat.

Risikostyring er knyttet opp mot de viktigste

områdene:

• Kreditt

• Marked

• Likviditet

• Operasjonell risiko, herunder HMS, IT,

kommunikasjon, marked og compliance

• ESG-risiko og anti hvitvask (AHV)- og anti

terrorfinansiering

Valg av metode for risikovurdering skal hensynta

i bankens kompleksitet og omfang i de ulike

forretningsområder. Styret i SpareBank 1 Helgeland

legger til grunn at bankens skal være godt

kapitalisert. Kapitalvurderinger og kvantifiseringer

gjennomføres kvartalsvis, og ICAAP gjennomføres

en gang pr år. Bankens risiko- og kapitalstrategi

skal være basert på reell risiko i virksomheten

supplert med effekter av ulike stress scenarioer.

Ansvaret for gjennomføring av bankens risiko,

kapitalstyring og kontroll er delt mellom styret,

ledelsen og operative enheter. Styret har ansvar

for å påse at banken har tilstrekkelig kapital

ut fra ønsket risiko og bankens virksomhet.

Administrerende direktør har ansvaret for bankens

samlede risikostyring, herunder utvikling av

gode modeller og rammeverk for styring og

kontroll. Direktør BM leder bankens kredittutvalg,

som påser at innvilgelse av kredittsaker er

innenfor den enkeltes fullmakt vedtatt av styret.

Administrerende direktør er fast medlem av

kredittutvalget. Finansdirektør leder bankens

finansutvalg, som drøfter innlån og andre relevante

tema innenfor fullmakter vedtatt av styret.

I bankens ledelse inngår stilling som direktør

risikostyring. Direktør risikostyring rapporterer til

administrerende direktør. I enkelte definerte saker

rapporterer direktør risikostyring direkte til styret.

Avdeling for risikostyring ivaretar funksjoner

som anti hvitvask – og anti terrorfinansiering,

styring, kontroll og rapportering. Vurdering av

kapitalbehov i tilknytning til risiko i bankens ulike

forretningsområder er en integrert del av styrets

strategiarbeid og bedømmelse av risikoområder

(ICAAP prosessen).

Alle ledere i SpareBank 1 Helgeland har ansvar

for å styre risiko og sikre god intern kontroll

innenfor eget fag- og/eller ansvarsområde, dette

i tråd med bankens risikorammer. SpareBank 1

Helgeland har vedtatt risiko- og kapitalstrategi,

policy virksomhetsstyring og policy operasjonell

risiko. Disse er styrende for konsernets

målsettinger, organisering og gjennomføring

av internkontrollarbeidet. Innenfor dette inngår

også krav til rapportering av status for bankens

risikobilde, kvaliteten i internkontrollen samlet og

for complianceområdet, AHV og terrorfinansiering

samt GDPR særskilt. I tillegg rapporteres

registrerte hendelser samt oppfølging av

risikoreduserende tiltak.

Banken har outsourcet intern revisjonsfunksjonen

til et revisjons -og rådgivingsselskap som på

vegne av styret skal vurdere og kontrollere at det

er etablert betryggende rutiner for å overvåke

og redusere risiko. Intern revisors kontroll skjer

på grunnlag av årlig styregodkjent revisjonsplan.

Bankens etiske retningslinjer omfatter

informasjonsplikt for ansatte angående brudd

på interne retningslinjer, lover og forskrifter og

framgangsmåte for hvordan slik informasjon skal

gis.

GODTGJØRELSE TIL STYRET

Forstanderskapet fastsetter bankens honorarsatser.

Godtgjørelsen til styret reflekterer styrets

ansvar, kompetanse, tidsbruk og kompleksitet.

Honoraret til det enkelte styremedlem fremgår

av godtegjørelsesrapport publisert på bankens

hjemmeside.

GODTGJØRELSE TIL LEDENDE ANSATTE

Styret fastsetter godtgjørelse til administrerende

direktør og prinsippene for godtgjørelse til

ledende ansatte. Banken har per 31.12.24 ingen

opsjons- eller bonusavtaler. Administrerende

direktør har avtalefestet sluttlønn. I foretakets

godtegjørelsesrapport fremgår oversikt over lønn

og ytelser til ledende ansatte. Banken har etablert

standarder for å sikre etterlevelse av forskrift

om godtgjørelsesordninger i finansinstitusjoner,

verdipapirforetak og forvaltningsselskap for

verdipapirfond. Videre vises det til bankens

hjemmeside hvor både standarder og

godtegjørelsesrapport er publisert.

INFORMASJON OG KOMMUNIKASJON

SpareBank 1 Helgeland er notert på Oslo Børs

og melder inn datoer for viktige hendelser

som valgmøter, forstanderskapsmøter og

offentliggjøring av finansiell informasjon i form av

delårsrapporter og årsoppgjør.

Informasjon til markedet formidles

gjennom åpne investorpresentasjoner ved

kvartalsregnskapsrapportering, samt ved børs- og

pressemeldinger. Tilsvarende informasjon legges

ut på bankens nettsider.

OVERTAKELSE

Finansforetaksloven setter begrensninger for

hvor stor andel av egenkapitalbevisene som kan

eies av en eier. Spørsmål om fusjon avgjøres av

forstanderskapet i de aktuelle sparebankene.

REVISOR

Forstanderskapet har valgt

PricewaterhouseCoopers som ekstern revisor, og

godkjenner dennes godtgjørelse.

RESULTATREGNSKAP

MORBANK RESULTATREGNSKAP KONSERN

2023	2024	(Beløp i mill. kroner)	2024	2023
1.553	1.837	Renteinntekter effektiv rentes metode	2.026	1.735
258	267	Andre renteinntekter	272	262
832	1.104	Rentekostnader	1.271	993
17	15	Sikringsfondsavgift	15	19
962	985	Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter (note 5)	1.012	985
171	191	Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester (note 6)	191	171
16	16	Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester (note 7)	16	16
11	9	Andre driftsinntekter (note 9)	8	9
167	184	Netto provisjonsinntekter og andre driftsinntekter (note 4)	183	164
57	64	Utbytte	43	28
-1	22	Netto resultat fra felleskontrollerte foretak	22	-1
-15	12	Netto resultat på finansielle instrumenter	12	-12
41	98	Netto resultat på finansielle instrumenter (note 8)	77	15
185	200	Personalkostnader (note 10-14)	201	186
230	232	Andre driftskostnader (note 10-14)	226	228
415	432	Sum driftskostnader før tap på utlån, garantier m.v.	427	414
755	836	Resultat før tap	845	750
101	101	Tap på utlån, garantier m.v. (note 16)	102	100
654	734	Resultat før Skatt	743	650
154	165	Skatt (note 17)	172	160
500	569	Resultat for regnskapsåret	571	490
21	22	Hybridkapitaleiernes andel av periodens resultat	22	21
383	437	Egenkapitalbeviseiernes andel av periodens resultat	439	374
96	110	Grunnfondskapitalens andel av periodens resultat	110	94
0	0	Ikke-kontrollerende eierinteressers andel av periodens resultat	0	0
500	569	Resultat for regnskapsåret	571	490
14,2	16,2	Resultat per egenkapitalbevis i kroner (note 18)	16,2	13,9
14,2	16,2	Utvannet resultat per egenkapitalbevis i kroner (note 18)	16,2	13,9
		Totalresultat
500	569	Årsresultat etter skatt	571	490
		Poster som ikke vil bli omklassifisert over resultat:
-1	1	Resultatført estimatavvik pensjoner	1	-1
		Poster som senere reverseres over resultat:
0	-2	Netto endring i virkelig verdi	-2	0
0	0	Skatt på utvidet resultat	0	0
-1	-1	Netto utvidet øvrige resultatposter	-1	-1
499	568	Periodens totalresultat	570	489

RESULTATREGNSKAP

BALANSE

MORBANK BALANSE KON-

SERN

31.12.23	31.12.24	(Beløp i mill. kroner)	31.12.24	31.12.23
		EIENDELER
83	124	Kontanter og fordringer på sentralbanker (note 19,22,27,33)	124	83
1.865	1.813	Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner (note 20,22)	1.340	842
24.954	27.403	Utlån til og fordringer på kunder (note 2.1,4,21,22)	31.343	29.203
64	30	Finansielle derivater (note 22,23)	30	64
5.866	5.391	Sertifikater, obligasjoner og aksjer (note 2.2,22,24,25)	5.541	6.113
142	198	Investeringer i felleskontrollerte selskaper (note 27)	198	142
648	648	Investeringer i datterselskaper (note 26,28)	0	0
83	73	Immaterielle eiendeler (note 31)	73	83
39	32	Varige driftsmidler (note 30)	265	250
135	193	Andre eiendeler (note 32)	59	80
33.879	35.905	Sum eiendeler	38.973	36.860
		GJELD OG EGENKAPITAL
316	414	Gjeld til kredittinstitusjoner med avtalt løpetid (note 2.2,22,34)	2	320
25.156	25.080	Innskudd fra kunder (note 2.2,4,22,35)	25.068	24.683
2.661	4.320	Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer (note 2.2,22,23,36)	7.879	6.099
33	23	Finansielle derivater (note 22, 23)	92	81
331	418	Andre forpliktelser (note 12,37)	258	274
352	452	Ansvarlig lånekapital (note 39)	452	352
28.850	30.707	Sum gjeld	33.751	31.809
		Egenkapital
266	258	Eierandelskapital (Note 41)	258	266
1.505	1.505	Overkursfond	1.505	1.505
1.626	1.831	Utjevningsfond	1.831	1.626
3.397	3.594	Sum eierandelskapital	3.594	3.397
824	876	Grunnfondskapital	876	824
101	28	Gavefond og gavestiftelse	28	101
925	904	Sum grunnfondskapital	904	926
18	22	Fond for urealiserte gevinster	22	18
398	398	Fondsobligasjon	398	398
291	279	Annen egenkapital (note 40)	304	313
5.029	5.197	Sum egenkapital ekskl. minoritetsinteresse	5.222	5.051
		Ikke kontrollerende interesse	0	0
5.029	5.197	Sum egenkapital	5.222	5.051
33.879	35.905	Sum gjeld og egenkapital	38.973	36.860

Betingede forpliktelser utenom balansen (note 42)

BALANSE

											KONSERN
											31.12.24
	Ek bevis	Overk.	Egne	Fonds-	Fond	Grunn-	Gave-	Utjevn.	Annen	Ikke	Sum
	kapital	fond	EK b.	obliga.	for	fond	midler	fond	EK	kont.
					ureal.					Inte -
					gev.					res.
Egenkapital 01.01.24	270	1.505	-4	398	18	824	31	1.626	383	0	5.051
Årsresultat				22	4	52	6	206	281		571
Utvidet resultat								-1			-1
Årets totalresultat	0	0	0	22	4	52	6	205	281	0	570
Utbetalt renter FO				-22							-22
Utdelt gaver							-9				-9
Andre endringer			-8								-8
Transaksj. med											0
eierne
Utbetalt utbytte/									-361		-361
renter
Egenkapital 31.12.24	270	1.505	-12	398	22	876	28	1.831	304	0	5.222
Innsk./opptj.			1.763							3.459	5.222
egenkap.

I fond for urealiserte gevinster inngår urealisert merverdi aksjer med 27 mill. kr

											KONSERN
											31.12.23
	Ek bevis	Overk.	Egne	Fonds-	Fond	Grunn-	Gave-	Utjevn.	Annen	Ikke	Sum
	kapital	fond	EK b.	obliga.	for	fond	midler	fond	EK	kont.
					ureal.					Interes.
					gev.
Egenkapital 01.01.23	270	1.505	-2	398	27	802	32	1.535	316	3	4.936
Årsresultat				21	-7	24	4	97	351	0	490
Utvidet resultat						-0		-1			-1
Årets totalresultat	0	0	0	21	-7	24	4	96	351	0	489
Utbetalt renter FO				-21							-21
Utdelt gaver							-5				-5
Andre endringer			-2		-2	-1		-5	-6	-3	-19
Transaksj. med
eierne
Utbetalt utbytte/									-329		-329
renter
Egenkapital 31.12.23	270	1.505	-4	398	18	824	31	1.626	383	0	5.051
Innsk./opptj.			1.771						3.281		5.051
egenkap.

I fond for urealiserte gevinster inngår urealisert merverdi aksjer med 16 mill. kr

ENDRING I EGENKAPITAL

MORBANK

31.12.24

bevis

kapital

Overk.

fond

Egne

EK b.

Fonds-

obliga.

Fond

for

ureal.

gev.

Grunn-

fond

Gave-

midler

Utjevn.

fond

Annen

Sum

Egenkapital 01.01.23 270

1.505 -4 398 18 824 31 1.626 361 5.029

Resultat 22 4 52 6 206 280 569

Årets utvidet resultat -1 -1

Totalresultat 0 0 0 -22 4 52 6 205 280 568

Utbetalt rente FO -22 ---

Utdelt gaver -9 -9

Andre endringer -8 -8

Transaksj. med eierne

Utbetalt utbytte/renter -361 -361

Egenkapital 31.12.23 270 1.505 -12 398 22 876 28 1.831 279 5.197

Innsk./opptj.

egenkap.

1.764 3.433 5.197

I fond for urealiserte gevinster inngår urealisert merverdi aksjer med 27 mill. kr

MORBANK

31.12.23

bevis

kapital

Overk.

fond

Egne

EK b.

Fonds-

obliga.

Fond

for

ureal.

gev.

Grunn-

fond

Gave-

midler

Utjevn.

fond

Annen

Sum

Egenkapital 01.01.23

270

1.505 -2 398 27 802 32 1.535 329 4.896

Resultat 21 -7 24 4 97 361 500

Årets utvidet resultat -0 -1 -1

Totalresultat 0 0 0 21 -7 24 4 96 361 498

Utbetalt rente FO -21 -21

Emisjon

-5 -5

Utdelt gaver -2 -2 -1 -5 -10

Transaksj. med eierne

Utbetalt utbytte/renter -329 -329

Egenkapital 31.12.23 270 1.505 -4 398 18 824 31 1.626 361 5.029

Innsk./opptj.

egenkap.

1.771 3.258 5.029

I fond for urealiserte gevinster inngår urealisert merverdi aksjer med 16 mill. kr

ENDRING I EGENKAPITAL

KONTANTSTRØM

MORBANK KONSERN

31.12.23	31.12.24	(beløp i mill. kr.)	31.12.24	31.12.23
777	-2.504	Utlån til kunder	-2.196	1.552
1.507	1.757	Renteinnbetalinger på utlån til kunder	2.014	1.738
-378	-77	Innskudd fra kunder	385	-446
-671	-885	Renteutbetalinger på innskudd fra kunder	-875	-664
-1.407	-1.485	Kjøp av sertifikater og obligasjoner	-1.485	-1.707
1.297	1.987	Salg av sertifikater og obligasjoner	2.087	1.497
228	237	Renteinnbetalinger på sertifkater og obligasjoner	242	232
157	176	Provisjonsinnbetaling	176	157
-360	-387	Utbetalinger til drift	-389	-383
-126	-125	Betalt skatt	-131	-134
12	20	Andre tidsavgrensninger	9	26
1.036	-1.286	A Netto likviditetsendring fra operasjonelle aktiviteter	-163	1.868
-17	-4	Investering i varige driftsmidler	-37	-64
0	0	Innbetaling fra salg av varige driftsmidler	0	0
-242	-151	Langsiktige investeringer i aksjer	-151	-242
0	34	innbetaling fra salg langsiktige investeringer i aksjer	34	0
74	64	Utbytte fra langsiktige investeringer i aksjer	42	46
-185	-57	B Netto likviditetendring investering	-112	-260
1.237	2.204	Opptak av gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapir	5.011	3.127
-1.837	-538	Tilbakebetaling - utstedt verdipapir	-3.234	-4.635
-149	-194	Renteutbetalinger på gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapir	-370	-320
0	100	Opptak av ansvarlig kapital	100	0
8	98	Fordring og gjeld til kredittinstitusjoner	-318	8
-14	86	Renter på fordring og gjeld til kredittinstitusjoner	29	-14
-23	-29	Renteutbetalinger på ansvarlige lån	-29	-23
-20	-24	Leieforpliktelser	-4	-5
-5	-9	utdeling gavefond	-9	-5
-329	-361	Utbytte til aksjeierne	-361	-329
-1.132	1.333	C Netto likviditetsendring finansiering	815	-2.196
-281	-10	A+B+C Netto endring likvider i perioden	540	-588
2.229	1.947	Likviditetsbeholdning periodens start	924	1.513
1.948	1.937	Likviditetsbeholdning periodens slutt	1.464	924
		Likviditetsbeholdning spesifisert
83	124	Kontanter og fordringer på sentralbanker	124	83
1.865	1.813	Fordringer på kredittinstitusjoner uten oppsigelsetid	1.340	842
1.947	1.937	Likviditetsbeholdning	1.464	924

KONTANTSTRØM

Dokumenter er godkjent elektronisk

BALANSE

Styret for SpareBank 1 Helgeland

Mo i Rana, 27. feb. 2025

Bjørn Krane Siw Moxness Marianne Terese Steinmo

styreleder nestleder styremedlem

Geir Andreassen Yngve Myhre Ann-Helen Baadstrand

styremedlem syremedlem styremedlem

Kenneth Normann Solrun Johansen

ansattevalgt styremedlem ansattevalgt styremedlem

Hanne Nordgaard

administrerende direktør

Note 1. Regnskapsprinsipper 89

Note 1.1 Regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger 96

Note 2. Finansiell risikostyring 96

Note 2.1 Kredittrisiko 97

Note 2.1.1 Utlån og tapsavsetninger 98

Note 2.1.2 Sentralbanker og kredittinstitusjoner 104

Note 2.1.3 Misligholdte og tapsutsatte engasjement 105

Note 2.2 Likviditetsrisiko 106

Note 2.2.1 Likviditetsrisiko, restløpetid 107

Note 2.3 Markedsrisiko 110

Note 2.3.1 Garantiansvar for valutalån 111

Note 2.3.2 Renterisiko, gjenstående tid til renteregulering 112

Note 3. Sensitivitetsanalyse for endring i markedspriser 114

Note 4. Segmentinformasjon 115

Note 5. Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 116

Note 5.1 Renter på enkelte balanseposter

(gjennomsnitt rente i %) 116

Note 5.2 Gjennomsnitt volum på enkelte balanseposter 117

Note 6. Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester 117

Note 7. Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester 117

Note 8. Netto resultat fra finansielle eiendeler og forpliktelser 117

Note 9. Andre driftsinntekter 118

Note 10. Driftskostnader 118

Note 11. Lønn og sosiale kostnader 118

Note 12. Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser 118

Note 12.1 Forpliktelse og kostnader pensjonsordninger 119

Note 12.2 Risiko ved endringer i økonomiske forutsetninger 119

Note 12.3 Økonomiske forutsetninger 120

Note 12.4 Pensjonsforpliktelser ytelsesordning 121

Note 12.5 Estimatavvik ytelsesordning 121

Note 13. Netto pensjonskostnad ytelsesordning,

innskuddsordning og afp 122

Note 14. Andre driftskostnader 122

Note 15. Revisjonshonorar og kostnader bistand

ekstern revisor 122

Note 16. Nedskrivninger på engasjement 122

Note 17. Skattekostnad 123

Innhold Noter

Note 17.1 Leiekontrakter 124

Note 17.2 Forfallstruktur leieavtaler ifrs 16 124

Note 18. Resultat per egenkapitalbevis og eierbrøk 125

Note 19. Kontanter og fordringer på sentralbanker 125

Note 20. Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 126

Note 21. Utlån til og fordringer på kunder 126

Note 21.1 Geografisk fordeling av brutto utlån 127

Note 21.2 Fordeling av brutto utlån mellom

personmarked og bedriftsmarked 128

Note 21.3 Utlån, garantier og tap fordelt på næring 128

Note 21.4 Engasjement og tapsavsetning fordelt på næring 130

Note 21.5 Overførte boliglån til kredittforetak 132

Note 21.6 Restløpetid helgeland boligkreditt as 133

Note 22. Finansielle instrumenter 134

Note 22.1 Finansielle instrumenter fordelt på kategori 134

Note 22.2 Verdipapirgjeld verdisikring 136

Note 22.3 Vurdering av virkelig verdi finansielle

instrumenter fordelt per nivå 138

Note 22.4 Virkelig verdi av finansielle instrumenter 140

Note 23. Finansielle derivater 140

Note 23.1 – Netto presentasjon av finansielle

eiendeler og forpliktelser 141

Note 24. Sertifikater, obligasjoner og aksjer 142

Note 24.1 Sertifikater og obligasjoner 142

Note 25. Aksjer, andeler og egenkapitalbevis til virkelig verdi 143

Note 25.1 Tilgang og avgang aksjer, andeler

og egenkapitalbevis 144

Note 26. Investeringer i datterselskap 144

Note 26.1 Spesifikasjon av årets endringer i datterselskap 144

Note 26.2 Eierandeler i datterselskap 144

Note 27. Tilknyttede og felleskontrollerte virksomheter 145

Note 27.1 Spesifikasjon av årets endringer i tilknyttede

selskap og felleskontrollerte virksomheter 146

Note 27.2 Strategiske investeringer, ikke

betydelig for innflytelse 147

Note 28. Nærstående parter 147

Note 28.1 – Konserninterne elimineringer / transaksjoner 147

Note 28.2 Tillitsvalgtes og ansattes låneforhold 148

Note 29. Utsatt skattefordel 148

Note 30. Varige driftsmidler 149

Note 31. Immaterielle eiendeler 150

Note 32. Andre eiendeler 151

Note 33. Utenlandsk valuta 151

Note 34. Gjeld til kredittinstitusjoner 151

Note 35. Innskudd fra kunder 151

Note 35.1 Innskudd fra kunder fordelt på næring 151

Note 35.2 Innskudd fra kunder, geografisk fordeling 152

Note 35.3 Innskudd fra kunder, ulike innskuddsformer 153

Note 36. Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 153

Note 36.1 Spesifikasjon av obligasjonslån 153

Note 37. Andre forpliktelser 157

Note 38. Ubenyttede trekkfasiliteter 158

Note 39. Ansvarlig kapital og fondsobligasjon 158

Note 40. Kapitaldekning 159

Note 41. Egenkapitalbevis 160

Note 41.1 Fordeling av egenkapitalbevis 160

Note 41.2 Egenkapitalbeviskapital 161

Note 41.3 De 20 største eierne 162

Note 41.4 Utbytte 163

Note 41.5 Nøkkeltall egenkapitalbevis 163

Note 42. Garantiansvar fordelt på garantitype 164

Note 43. Pantstillelser 164

Note 44. Hendelser etter balansedagen 164

Note 45. Balansen splittet i kortsiktige og langsiktige poster 165

Note 46. Sparebank 1 helgeland - erklæring fra styret

og adm. Direktør 166

Note 47. Resultat i prosent av gjennomsnittlig

forvaltningskapital 167

Note 48. Øvrige nøkkeltall 168

Note 49. Beregninger 169

Årsregnskap - Noter

NOTE 1. REGNSKAPSPRINSIPPER

KONSERN OG MORBANK

GENERELT

MORBANKEN

Banken skal selge alle typer finansielle

produkter og tjenester, inkludert forsikringer

og pensjonsprodukter til privatkunder, små

og mellomstore bedrifter, kommuner og

institusjoner på Helgeland .

Bankens forretningsadresse er Jernbanegata 15,

8622 Mo i Rana. Hovedkontorfunksjonen er i Mo i

Rana. Banken har i tillegg 3 kontorer fordelt over

Helgeland: Mosjøen, Brønnøysund, Sandnessjøen.

SpareBank 1 Helgeland sine egenkapitalbevis er

notert på Oslo Børs.

GRUNNLAG FOR UTARBEIDELSE

AV REGNSKAPET

SpareBank 1 Helgeland avlegger konsern-

regnskapet og selskapsregnskapet i

overensstemmelse med internasjonale

standarder for finansiell rapportering (IFRS) som

er gjort gjeldende i Norge. Dette omfatter også

tolkninger fra IFRS tolkningskomité (IFRIC).

Konsernregnskapet og selskapsregnskapet er

avlagt basert på historisk kost prinsipp med

følgende unntak:

• Finansielle derivater, som måles til virkelig

verdi med verdiendring over resultat.

• Sertifikater, obligasjoner og aksjer, som

måles til virkelig verdi med verdiendring over

resultat

• Utlån fastrente, som måles til virkelig verdi

med verdiendring over resultat.

• Verdipapirgjeld fastrente, som defineres som

sikringsobjekt i verdisikring.

• Utlån holdt for å motta kontantstrømmer og

salg måles til virkelig verdi over totalresultat

For finansielle eiendeler og gjeld benyttes

amortisert kost, med unntak av finansielle

instrumenter som vurderes til virkelig verdi.

Amortisert kost er det beløp som instrumentet

ble målt til ved første gangs regnskapsføring

(kostpris) med fradrag for renter og betalte

avdrag på hovedstol, med tillegg for akkumulert

effektiv rente og med fradrag for enhver netto

nedskrivning.

Virkelig verdi er den prisen som ville blitt mottatt

for å selge en eiendel eller betale for å overføre en

forpliktelse mellom uavhengige markedsaktører

på måletidspunktet.

Finansielle instrumenter som er sikringsobjekt

i en verdisikring balanseføres til amortisert kost

med justering for endring i virkelig verdi av sikret

risiko. Dette vil ofte være tilnærmet lik virkelig

verdi.

Utarbeidelsen av årsregnskapet etter IFRS krever

bruk av estimater. Videre krever anvendelse av

de internasjonale standarder at ledelsen må

utøve skjønn. Områder hvor forutsetninger og

estimater er vesentlige er beskrevet i note 1.1.

Konsernregnskapet ble vedtatt av selskapets

styre 27. februar 2025. Notene er en integrert del

av regnskapet.

DATTERSELSKAPER

Som datterselskaper regnes alle foretak

hvor banken, direkte eller gjennom andre

datterselskaper har kontroll (dvs. makt til å styre

et foretaks finansielle og driftsmessige prinsipper

i den hensikt å oppnå fordeler av foretakets

aktiviteter). Datterselskap er konsolidert fra det

tidspunkt banken har overtatt kontroll, og de tas

ut av konsolideringen fra det tidspunkt banken

ikke lenger har kontroll. Datterselskaper er

vurdert til anskaffelseskost i selskapsregnskapet.

Nedskrivning foretas når balanseført verdi

overstiger eierpostens verdi .

FELLESKONTROLLERTE VIRKSOMHETER

IFRS 11 regulerer felleskontrollerte ordninger/

virksomhet En felleskontrollert ordning/

virksomhet har følgende kjennetegn:

a. Partene er bundet av en kontraktsmessig

avtale

b. Den kontraktsmessige avtalen gir to eller

flere av disse partene felles kontroll over den

felleskontrollerte ordningen/virksomheten

Felles kontroll er en kontraktsmessig avtalt

delingen av kontroll over en felleskontrollert

ordning/virksomhet, som bare foreligger når

beslutninger om relevante aktiviteter krever

enstemmighet mellom de partene som deler

kontrollen.

Et foretak som er part i en felleskontrollert

ordning, skal vurdere om den kontraktsmessige

avtalen i fellesskap gir alle parter eller en gruppe

av partene kontroll over den felleskontrollerte

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

ordningen. Alle parter, eller en gruppe av partene,

kontrollerer den felleskontrollerte ordningen i

fellesskap når de må opptre sammen for a styre

de aktivitetene som i betydelig grad påvirker

avkastningen fra ordningen, dvs. de relevante

aktivitetene.

Når det er fastslått at alle parter, eller en

gruppe av partene, har felles kontroll over den

felleskontrollerte ordningen, foreligger felles

kontroll bare når beslutninger om de relevante

aktivitetene krever enstemmighet blant de

partene som i fellesskap har kontroll over

ordningen.

I en felleskontrollert ordning er det ingen

enkeltstående part som kontrollerer ordningen

alene. En part med felles kontroll over en

felleskontrollert ordning kan hindre at noen

av de andre partene eller en gruppe av parter

kontrollerer ordningen.

FKV foreligger i de tilfeller hvor to eller flere parter

har felles kontroll over ordningen/ virksomheten.

Partene må som hovedregel vare bundet av en

kontraktsmessig avtale som gir to eller flere av

disse partene kontroll over den felleskontrollerte

ordningen. Ved Joint Ventures kan kontrakt

suppleres evt. erstattes av foretakets/enhetens

vedtekter mv. som grunnlag for at to eller flere

parter har kontroll. Parter med felles kontroll

på virksomheten må kunne forhindre at noen

annen part eller grupper av parter kan kontrollere

virksomheten.

Slik det fremgår ovenfor er det tilstrekkelig at de

partene som har en kontraktsmessig avtale om

felles kontroll har det over de relevante

aktivitetene. Følgelig vil de øvrige eierne ikke

kunne forhindre beslutninger som partene

som har felles kontroll har blitt enige om.

Felleskontrollerte virksomhet regnskapsførers

etter egenkapitalmetoden.

Per 31.12.24 er følgende selskaper definert som

felleskontrollerte virksomheter og er konsolidert

inn etter egenkapitalmetoden:

• Samarbeidende SpareBanker AS (4,1 %)

• Samarbeidende SpareBanker DA (5,3 %)

• SpareBank 1 SamSpar AS (4,5 %)

SEGMENTRAPPORTERING

Konsernets virksomhet omfatter kun ett

strategisk forretningsområde som er organisert

og ledet samlet. Konsernet driver tradisjonell

bankvirksomhet med formidlingssalg av spare-,

plasserings- og forsikringsprodukter. Bankdriften

er inndelt i segmentene personmarkedet (PM)

og bedriftsmarkedet (BM). Inntekter og utgifter

som ikke er direkte allokert til disse segmentene

kommer frem som ufordelt. Geografisk segment

er Helgeland, kun en mindre andel er utenfor

Helgeland.

UTLÅN

Utlån balanseføres enten som utlån til og

fordringer på kredittinstitusjoner eller kunder.

Renteinntekter på utlån målt til amortisert kost

og til virkelig verdi over utvidet resultat inngår i

resultatregnskapet under renteinntekter effektiv

rentes metode mens renteinntekter av fastrente

utlån målt til virkelig verdi over resultat inngår

i andre renteinntekter. Verdiendringer, som

skyldes nedskrivninger, føres i resultatet under

tap på utlån, garantier m.v. Verdiendringer på

fastrenteutlån, som er valgt målt til virkelig verdi,

inngår i resultatet under netto gevinst/tap på

finansielle instrumenter, med unntak av boliglån i

morbanken som inngår i utvidet resultat.

SERTIFIKATER OG OBLIGASJONER

I balanseposten inngår konsernets sertifikater

og obligasjoner. All verdiendring og realisert

gevinst/tap føres i resultatet under netto resultat

på finansielle instrumenter. Renteinntekter

av sertifikater og obligasjoner inngår i andre

renteinntekter.

FINANSIELLE DERIVATER

(EIENDELER OG GJELD)

I balanseposten inngår finansielle derivater.

Verdiendringer knyttet til derivatene føres i

resultatregnskapet under netto resultat på

finansielle instrumenter.

GJELD STIFTET VED UTSTEDELSE

AV VERDIPAPIRER

I balanseposten inngår gjeld ved utstedelse

av verdipapirer. Effektiv rente inngår i

resultatregnskapet under rentekostnader og

lignende kostnader.

Utstedt verdipapirgjeld med fast rente sikres ved

virkelig verdi sikring. Verdiendringer resultatføres

under netto resultat på finansielle instrumenter.

Ved førtidig innfrielse eller tilbakekjøp av utstedte

obligasjoner føres evt. gevinst / tap på netto

resultat på finansielle instrumenter.

ANSVARLIG LÅNEKAPITAL

I balanseposten inngår utstedte ansvarlige

lån. Renter inngår i resultatregnskapet under

rentekostnader og lignende kostnader.

FONDSOBLIGASJON

I balanseposten inngår utstedte

fondsobligasjoner. Fondsobligasjoner er

evigvarende og banken har en ensidig rett til

å unnlate å betale renter til investorer under

gitte vilkår. Fondsobligasjoner tilfredsstiller ikke

definisjonen av finansielle forpliktelse i henhold

til IAS 32 og er klassifisert som egenkapital.

Renter blir ikke presentert som en rentekostnad

i resultatet, men som en reduksjon i annen

egenkapital. Skatt på renter i fondsobligasjonen

er presentert i resultatet.

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

ENDRINGER I REGNSKAPSPRINSIPPER

OG OPPLYSNINGER

Anvendte regnskapsprinsipper er i all hovedsak

konsistente med prinsippene anvendt i

foregående regnskapsperiode.

Det er ingen endringer i standarder eller

fortolkninger i 2024 som har medførte vesentlige

endringer i regnskapsprinsippene til banken.

Det er ingen nye standarder eller fortolkninger

som ikke er tredd i kraft som forventes å gi en

vesentlig påvirkning på bankens regnskap.

FINANSIELLE INSTRUMENTER

Finansielle instrumenter regnskapsføres iht. IFRS

9. Målekategoriene for finansielle instrumenter i

IFRS 9 består av virkelig verdi med verdiendringer

over resultatet, virkelig verdi med verdiendring

over utvidet resultat (OCI) og amortisert kost.

Måling av den finansielle eiendelen bestemmes

ved førstegangsinnregning av eiendelen.

Forretningsmodellen for å holde de finansielle

instrumentene vil være avgjørende for valg av

kategori.

Finansielle instrumenter som holdes for å motta

kontraktsmessige kontantstrømmer skal i

utgangspunktet måles til amortisert kost .

Finansielle eiendeler som både holdes for å

motta kontraktsmessige kontantstrømmer og for

videresalg skal i utgangspunktet måles til virkelig

verdi med verdiendringer over utvidet resultat

(OCI).

Instrumenter med kontantstrømmer som ikke

bare er betalinger av renter og hovedstol eller

der formålet med å eie instrumentet ikke er å

motta kontraktsfestede kontantstrømmer skal

måles til virkelig verdi med verdiendring over

resultatet. Derivater som benyttes i forbindelse

med sikringsbokføring måles etter prinsippene

for sikringsbokføring. Note 2.1.1 viser utlån og

nedskrivninger iht. IFRS 9.

INNREGNING OG FRAREGNING

Finansielle eiendeler og forpliktelser

balanseføres når banken blir part i instrumentets

kontraktsmessige bestemmelser.

En finansiell eiendel fraregnes når de

kontraktsmessige rettene til kontantstrømmene

fra den finansielle eiendelen utløper, eller banken

overfører den finansielle eiendelen på en slik

måte at risiko- og fortjenestepotensialet ved

den finansielle eiendelen i det alt vesentlige blir

overført. En finansiell forpliktelse fraregnes når

den finansielle forpliktelsen er oppfylt, kansellert

eller utløpt .

FINANSIELLE INSTRUMENTER TIL

AMORTISERT KOST

Gjeldsinstrumenter som har kontantstrømmer

som kun representerer betaling av renter

og avdrag og hvor formålet kun er å holde

instrumentet for å motta kontraktsmessige

kontantstrømmer skal føres til amortisert

kost. I konsernet er alle innlån og utlån med

flytende rente klassifisert til amortisert kost. I

morbankens regnskap er det et unntak knyttet

til utlån til personkunder med sikkerhet i bolig.

Dette kommer som en konsekvens av at flere

av utlånene på et senere tidspunkt vil selges til

bankens heleide boligkredittforetak, og derfor blir

vurdert som holdt for å inndrive kontraktsfestede

kontantstrømmer og salg iht. IFRS 9. Finansielle

instrumenter til amortisert kost består i all

hovedsak av:

Eiendeler og gjeld:

• Utlån til flytende rente

• Gjeld til kredittinstitusjoner og innskudd fra

kunder

• Verdipapirgjeld til flytende rente

• Gjeld ansvarlig lån til flytende rente

UTLÅN TIL KUNDER

Utlån til og fordringer på kunder er ved

førstegangs måling vurdert til virkelig verdi

med tillegg av direkte transaksjonsutgifter. I

perioder etter første måling verdivurderes utlån

til amortisert kost etter effektiv rentemetode.

Lånene blir nedskrevet iht. IFRS 9.

Nedskrivningsbeløp beregnes som forskjell

mellom balanseført verdi og nåverdi av

fremtidige kontantstrømmer, beregnet

over forventet levetid på utlånet. Ved

nåverdiberegningen benyttes den sist fastsatte

effektive renten på lånet eller lånene som

nedskrives.

POTENSIELL EKSPONERING

Ubenyttet trekk og innvilget ikke diskonterte

lån er utenom balanse poster som er

presentert i noter. Inntekter er presentert

i provisjonsinntekter og inntekter fra

banktjenester. Utenom bakabse poster inngår i

beregningen av forventet tap og tapsavsetningen

presenteres i balansen under andre forpliktelser.

NEDSKRIVNINGER PÅ UTLÅN

Reglene i IFRS 9 for nedskrivninger av finansielle

eiendeler gjelder for engasjement målt til

amortisert kost (engasjement med flytende

rente er definert under denne kategorien) og

for engasjementer målt til virkelig verdi med

verdiendring over utvidet resultat (boliglån

til flytende rente i morbanken). Standarden

innebærer krav om tapsavsetninger også på

nye engasjementer, ved at det skal gjøres en

nedskrivning for forventet kredittap som følge

av forventet mislighold de nærmeste tolv

månedene. Det beregnes forventet tap for alle

kunder på kontonivå. I beregningen inngår utlån,

garantier, ubenyttede rammer på kreditter og

lånetilsagn.

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

For utlån hvor kredittrisikoen har økt vesentlig

etter førstegangsinnregning, skal det foretas

nedskrivning for forventet kredittap over

utlånenes løpetid. Banken benytter en modellfor

dette som er laget av SpareBank 1 Alliansen, og

som benyttes av bankene i alliansen. Modellen

inneholder makroscenarioer iht. IFRS 9 (3

scenarioer). Modellen er nærmere beskrevet i

note 2.1.1.

Det beregnes forventet tap for alle konti.

Alle kontoengasjementer legges inn i en av

de tre “trinnene” i tapsmodellen, basert på

deres risikoendring siden innvilgelse (endring

i kredittrisiko). For beskrivelse av de enkelte

“trinnene” vises det til forklaringer nedenfor.

Alle engasjement som ikke allerede på

innregningstidspunktet har objektive bevis på

tap plasseres ved innregningstidspunktet i trinn

1, og flyttes på et senere tidspunkt til trinn 2; i de

tilfellene der det har vært en vesentlig økning i

kredittrisiko, eller trinn 3; i de tilfeller hvor det er

objektive bevis på tap.

Trinn 1: 12 måneders forventet tap.

Her inngår de fleste tilfeller av finansielle

eiendeler som er omfattet av den generelle

tapsmodellen. Finansielle instrumenter som

har tilsvarende sannsynlighet for mislighold

(eller bedre) over gjenværende løpetid som ved

førstegangsinnregning omfattes av dette trinnet.

Det beregnede forventede tapet som avsettes i

regnskapet tilsvarer forventet tap fra mislighold

de neste 12 månedene.

Trinn 2: Forventet tap i levetiden.

I trinn 2 plasseres finansielle eiendeler som har

hatt en vesentlig økning i sannsynlighet for

mislighold (PD) siden førstegangsinnregning.

Om et engasjement er «vesentlig forverret»

avgjøres ved å sammenligne sannsynlighet for

mislighold (PD) på innvilgelsestidspunkt med PD

på beregningstidspunkt.

Vurdering av vesentlig forverring tar

utgangspunkt i både en relativ økning i PD og

den absolutte endringen. Nivået er satt slik at

både den relative endringen er vesentlig og at

nivået i seg selv ikke er uvesentlig sammenlignet

med hva som regnes som lav risiko. Et

engasjement som på beregningstidspunkt har en

PD høyere enn 0,60 % og samtidig har en økning

i PD på 150 % eller mer, anses å være vesentlig

forverret.

I tillegg er følgende hendelser er også vurdert å

utgjøre en vesentlig økning i kredittrisiko:

Engasjement hvor det foreligger et 30 dagers

overtrekk eller restanse.

Kunder aktive forberane tiltak eller kunder i

prøveperiode

Kunder under overvåking (watchlist)

Banken har interne rutiner for merking og

identifisering av kunder som har fått betalings-

utsettelse. En kunde som har fått innvilget

betalingslettelse som omfattes av Finanstilsynets

retningslinjer for rapportering, vil være merket i

en periode på minimum 2 år.

Trinn 3: Forventet tap i levetiden.

I trinn 3 i tapsmodellen er eiendeler der

det foreligger objektive bevis på tap på

rapporteringstidspunktet. Forventet tap for

eiendeler i trinn 3 beregnes over restløpetiden

for eiendelen. Renteinntekter beregnes av

eiendelens netto bokførte verdi. I trinn 3 inngår

både misligholdte utlån og kreditter, samt

engasjement hvor det foreligger øvrige objektive

bevis for tap.

Samme modell benyttes for konsern, morbank

og heleid boligkredittforetak.

OBJEKTIVE BEVIS FOR TAP

Med bakgrunn i gjeldende interne retningslinjer

følges engasjement løpende med henblikk på

identifisering av tapsutsatte engasjementer.

Objektive bevis for tap er mislighold iht. definisjon

nedenfor, samt utlån og andre engasjementer

som ikke er misligholdte, men hvor kundens

økonomiske situasjon gjør det sannsynlig at

konsernet vil bli påført tap.

I tillegg til misligholdte engasjement har

banken definert at det foreligger objektive

bevis for tap i et engasjement hvor det er åpnet

konkurs, konstaterte tap på engasjementet,

er foretatt individuelt vurdert avsetning, eller

andre individuelle vurderinger som tilsier

at det foreligger objektive bevis for tap. Ved

Individuelt vurderte nedskrivninger overstyres

modellnedskrivninger for aktuelle engasjement.

Objektive bevis for tap vurderes på kundenivå.

MISLIGHOLD

Samlet engasjement fra en kunde regnes som

misligholdt når forfalte avdrag eller renter ikke

er betalt 90 dager etter forfall, og misligholdt

beløp sammenhengende overstiger 1 000

kroner for personmarkedet og 2 000 kroner for

bedriftsmarkedet, samt en relativ beløpsgrense

på 1 % av totalt engasjement.

Endrede betalingsvilkår som følge av betalings-

vansker misligholdsmerkes dersom dette

medfører endring i verdien på kontantstrømmen

på over 1 %. Ved flere endrede betalingsvilkår

relatert til betalingsvansker innenfor en

tidsperiode på et år medfører dette at kunden

blir behandlet som misligholdt. Kunder hvor

det foreligger individuelle nedskrivninger på,

behandles som misligholdt. I tillegg gjennomgås

porteføljen kvartalsvis for å identifisere kunder

som skal individuelt merkes med «unlikeliness to

pay». Se også punkt om objektive bevis for tap.

KONSTATERTE TAP

Når det er overveiende sannsynlig at tapene er

endelige, klassifiseres tapene som konstaterte

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

tap. Konstatering av tap medfører at eiendelen

og tilhørende tapsavsetninger fraregnes

balansen. Konstaterte tap som er dekket

ved tidligere foretatte tapsavsetninger, føres

mot tapsavsetninger. Konstaterte tap uten

dekning i tidligere tapsavsetninger samt

over- eller underdekning i forhold til tidligere

tapsavsetninger, resultatføres.

TILFRISKNING

Trinn 1 anses som standardtrinnet Ethvert

kontoengasjement som på beregnings-

tidspunktet ikke oppfyller kriteriene for å ligge

i trinn 2 eller 3, som beskrevet ovenfor, vil bli

beregnet i trinn 1.

MODIFIKASJON

Når de kontraktsregulerte kontantstrømmene

fra en finansiell eiendel blir reforhandlet eller

på annen måte endret, og reforhandlingen

eller endringen ikke fører til fraregning av den

finansielle eiendelen, beregnes den finansielle

eiendelens brutto balanseførte verdi på nytt

og det innregnes en endringsgevinst eller

et endringstap i resultatet. Den finansielle

eiendelens brutto balanseførte verdi beregnes

på nytt som nåverdien av de reforhandlede eller

endrede kontraktsregulerte kontantstrømmene,

diskontert med den finansielle eiendelens

opprinnelige effektive rente. Eventuelle påløpte

kostnader eller honorarer hensyntas ved

beregningen .

GJELD TIL KREDITTINSTITUSJONER OG

INNSKUDD FRA KUNDER

Gjeld til kredittinstitusjoner og innskudd

fra kunder bokføres til amortisert kost. Ved

førstegangs innregning vurderes gjelden

til virkelig verdi med tillegg av direkte

transaksjonsutgifter. Ved etterfølgende måling

verdivurderes gjelden til amortisert kost ved bruk

av effektiv rentemetode.

VERDIPAPIRGJELD MED FLYTENDE RENTE

Ved førstegangs innregning vurderes gjelden

til virkelig verdi med tillegg av direkte

transaksjonsutgifter. Ved etterfølgende måling

verdivurderes gjelden til amortisert kost ved bruk

av effektiv rentemetode.

• Finansielle instrumenter til virkelig verdi

• over resultat

• Eiendeler og gjeld:

• Utlån til fastrente

• Derivater utenfor sikring

• Sertifikater, obligasjoner (rentebærende

verdipapirer) og aksjer

UTLÅN OG INNSKUDD TIL FAST RENTE

Utlån og innskudd med fast rente blir vurdert til

virkelig verdi (FVO). Banken inngår rentederivater

for økonomisk å redusere renteeksponeringen

i disse produktene. Bruk av FVO reduserer

vesentlig den resultatvolatiliteten som ellers

ville ha oppstått som følge av ulik målemetode

for utlån og derivater. Virkelig verdi blir

beregnet ved å neddiskontere fremtidige

kontantstrømmer (renter og avdrag) på lånene

med avkastningskrav utledet fra rentekurven på

balansedagen. Marginkurver og kredittspread

på utlån og innskudd anslås ut fra en

helhetsvurdering basert på observerte endringer

i markedet.

SERTIFIKATER, OBLIGASJONER OG AKSJER

Sertifikater, obligasjoner og aksjer er klassifisert

til virkelig verdi. Virkelig verdi på børsnoterte

investeringer er basert på gjeldende kurs på

balansetidspunktet. For aksjer som ikke er

børsnotert og der det ikke er aktivt marked,

legges kjente omsetningsverdier til grunn eller

siste emisjonskurs. Papirer uten omsetning

er verdsatt med utgangspunkt i tilgjengelig

regnskapsinformasjon eller lignende.

FINANSIELLE INSTRUMENTER SIKRING

• Eiendeler og gjeld:

• Verdipapirgjeld fastrente

• Derivater sikring

Banken og konsernet benytter sikringsbokføring

når det gjelder verdipapirgjeld til fastrente.

Sikringen dekker renterisikoen i obligasjonene.

Verdiendring resultatføres under netto

gevinst/tap på finansielle instrumenter. Ved

førtidig innfrielse eller tilbakekjøp av utstedte

obligasjoner føres evt. gevinst /tap på netto

gevinst/tap på finansielle instrumenter. Banken

har som policy å sikre all eksponering mot

verdipapirgjeld med fastrente. Konsern har kun

virkelig verdi sikring på verdipapirgjeld i norske

kroner med fastrente. Sikringsinstrumentene

sikrer totalbeløpet og har løpetid, volum og

fastrente tilsvarende det enkelte fastrentelønet.

Det flytende benet i sikringsinstrumentet er

avtalt med 3 mnd NIBOR.

IFRS 9 forenklet kravene til sikringsbokføring

ved å knytte sikringseffektiviteten tettere

sammen med risikostyringsaktiviteter, og gir

dermed større mulighet for kvalitativ vurdering.

For å benytte sikringsbokføring iht. IFRS 9

må det være et økonomisk forhold mellom

sikringsinstrumentet og det sikrede elementet. I

tillegg kan ikke effekten av kredittrisiko dominere

verdiendringer i sikringsforholdet. I henhold

til IFRS 9 er en prospektiv (fremtidsrettet)

effektivitetstest tilstrekkelig, effektivitetstest

utføres iht. kravene i IFRS 9. Ineffektivitet i

sikringen, definert som forskjellen mellom

verdireguleringen av sikringsinstrumenter

og verdijustering av den sikrede risikoen,

innregnes i resultatregnskapet etter hvert som

det oppstår. Virkelig verdi av derivatene brukt i

sikringsrelasjoner er vist i note 22.2.

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

FINANSIELLE INSTRUMENTER TIL VIRKELIG

VERDI OVER UTVIDET RESULTAT (OCI)

Eiendeler:

• Boliglån til flytende rente

Iht. IFRS 9 skal disse utlånene klassifiseres til

virkelig verdi over utvidet resultat (holdt for

å motta kontraktsmessige kontantstrømmer

og videresalg). Banken selger bare deler

av de lån som kvalifiserer til overføring til

boligkredittselskap. Utlån som inngår i

forretningsmodellen som kvalifiserer for salg

holdes derfor for å motta kontraktsmessige

kontantstrømmer og for salg. Basert på dette

klassifiserer banken derfor alle boliglån som

kvalifiserer til salg til virkelig verdi over utvidet

resultat.

RENTEINNTEKTER OG RENTEKOSTNADER

Renteinntekter inntektsføres ved bruk av

effektiv rentemetode. Dette innebærer løpende

inntektsføring av nominelle renter med tillegg

av amortisering av etableringsgebyrer fratrukket

direkte etableringskostnader. Inntektsføring av

renter etter effektiv rentemetode benyttes både

for balanseposter som vurderes til amortisert kost

og balanseposter som vurderes til virkelig verdi

over resultatet. Renteinntekter for finansielle

eiendeler i trinn 1 og trinn 2 beregnes ved hjelp

av den effektive rentemetoden på den finansielle

eiendelens brutto verdi, mens renteinntekter for

finansielle eiendeler i trinn 3 beregnes basert på

den finansielle eiendelens nettoverdi.

PROVISJONSINNTEKTER OG -KOSTNADER

Provisjonsinntekter og -kostnader blir resultatført

i takt med at en tjeneste blir ytt, og banken

har rett til betaling iht., IFRS 15. Her inngår

blant annet gebyr fra betalingsformidling og

forsikringssalg .

IMMATERIELLE EIENDELER

Immaterielle eiendeler består i hovedsak av

goodwill og kunderelasjoner tilknyttet kjøp

av SpareBank 1 Nord-Norges virksomhet på

Helgeland. Goodwill og øvrige immaterielle

eiendeler innregnes når kravene for balanseføring

er til stede. Goodwill avskrives ikke, men er

gjenstand for en årlig nedskrivningstest i samsvar

med IAS 36, med sikte på å avdekke eventuelle

verdifall. Nedskrivning av goodwill føres over

resultatregnskapet, og reverseres ikke.

Kunderelasjoner og øvrige immaterielle

eiendeler med en identifiserbar levetid avskrives

over levetiden til eiendelen. Avskrivningene

påbegynnes på det tidspunktet eiendelen er

tilgjengelig for bru k

VARIGE DRIFTSMIDLER

Varige driftsmidler og eiendommer verdsettes til

historisk kost og avskrives over driftsmiddelets

forventete økonomiske levetid. Det stilles krav til

at de ulike elementer med ulik levetid skilles ut,

og avskrives separat. Ordinære avskrivninger er

basert på kostpris og fordelt

lineært over driftsmidlenes økonomiske levetid:

Bygninger og annen fast eiendom 30 – 40 år

Maskiner, utstyr, inventar og biler 3 – 10 år

Avskrivningsperiode og - metode blir vurdert

årlig for å sikre at metoden og perioden som

benyttes samsvarer med de økonomiske

realiteter for driftsmiddelet. Tilsvarende gjelder

for utrangeringsverdi .

LEIEAVTALER

Konsernet som leietaker:

Konsernets leiekontrakter regnskapsføres

etter reglene i IFRS 16. Prinsippene for IFRS 16

fastsetter innregning, måling, presentasjon

og offentliggjøring av leieavtaler, og pålegger

leietakeren å gjøre rede for alle leieavtaler

i enkel balansemodell. Konsernet bokfører

bruksrettseiendelen og tilhørende forpliktelse

til virkelig verdi på innregningstidspunktet.

Eiendelen avskrives over leieperioden, mens

forpliktelsen måles til amortisert kost.

Konsernet benytter følgende praktiske unntak for

leieavtaler:

Unntak for kortsiktige leieavtaler (definert

som tolv måneder eller mindre) unntak for

eiendeler av lav verdi (under USD 5 000) Når det

gjelder leieavtalene som faller inn under disse

unntakene, innregner konsernet leiebetalingene

som andre driftskostnader i resultatregnskapet

når de oppstår .

KONSERNET SOM UTLEIER:

Konsernet presenterer eiendeler som er utleid

som driftsmidler i balansen. Leieinntektene

inntektsføres lineært over leieperioden.

Innføringen av IFRS 16 har ikke hatt effekt for

konsernet som utleier .

SKATTER

Utsatt skatt og utsatt skattefordel balanseføres

i samsvar med IAS 12 inntektsskatt. Skatte-

kostnaden i resultatregnskapet omfatter både

periodens betalbare skatt og endring i utsatt

skatt. Utsatt skatt/utsatt skattefordel er beregnet

med 25 % av netto midlertidige forskjeller

som eksisterer mellom regnskapsmessige

og skattemessige verdier ved utgangen av

regnskapsåret. Skatteøkende og skatte-

reduserende midlertidige forskjeller som

reverserer eller kan reverseres i samme periode

er utlignet og nettoført.

Utsatt skattefordel balanseføres ut fra

forventninger om skattepliktig inntekt

gjennom inntjening i fremtidige år. Betalbar

skatt i balansen er periodens betalbare skatt

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

knyttet til årets resultat, skatt på formue, samt

betalbar skatt knyttet til mottatt konsernbidrag.

Formueskatt er behandlet som driftskostnad .

EGENKAPITALBEVISKAPITAL

Egenkapitalen består av eierandelskapital,

grunnfondskapital, fond for urealiserte gevinster,

annen egenkapital konsern og hybridkapital.

Eierandelskapitalen omfatter innbetalt kapital

knyttet til egenkapitalbevis, egne egenkapital-

bevis, overkursfond og utjevnings-fond.

Grunnfondskapitalen omfatter innbetalt og

opptjent grunnfondskapital, gavefond og

kompensasjonsfond.

I morbanken består fond for urealiserte gevinster

av verdiøkning på finansielle instrumenter der

prinsipp for verdifastsettelse etter IFRS avviker fra

prinsipp etter Norsk God Regnskapsskikk.

Annen egenkapital konsern er opptjent

egenkapital i datterselskaper og tilknyttede

selskaper etter konsernetablering, samt effekten

av egenkapitalelimineringer i konsernregnskapet.

Fondsobligasjoner som ikke tilfredsstiller

definisjonen av finansiell forpliktelse i

henhold til IAS 32 inngår i egenkapitalen.

Påløpte renter fondsobligasjoner tilordnes

fondsobligasjonskapitalen.

Ved utstedelse av nye egenkapitalbevis eller

oppkjøp av annen virksomhet, behandles

merkostnader direkte henførbare til utstedelsen

av de nye egenkapitalbevisene eller oppkjøpet

som en reduksjon av innbetalt kapital. Årets

overskudd tilordnes eierne av egenkapitalbevis

og grunnfondet iht. utbyttepolitikken.

Utbytte på egenkapitalbevis og utdelinger til

gavestiftelsen blir klassifisert som egenkapital

i perioden frem til utbyttet er besluttet av

bankens forstanderskap. Overføring til bankens

gavefond klassifiseres som egenkapital frem til

gavetildelningen gjennomføres. Når utbyttet

er besluttet av forstanderskapet blir det tatt ut

av egenkapitalen og klassifisert som kortsiktig

gjeld frem til utbetaling finner sted. Når

banken eller andre selskaper i konsernet kjøper

egenkapitalbevis utstedt av banken, blir det

samlede kjøpsvederlaget trukket ut av den totale

egenkapitalbeviskapitalen.

KONTANTSTRØMMER

Kontantstrømoppstillingen (IAS 7) viser

innbetalinger og utbetalinger av kontanter og

kontantekvivalenter gjennom året. Kontanter og

kontantekvivalenter er definert som kontanter og

fordringer på sentralbanker. Konsernet benytter

den direkte metoden.

Kontanter og kontantekvivalenter består av

kontanter, bankinnskudd, andre kortsiktige, lett

omsettelige investeringer med maksimum tre

måneders opprinnelig løpetid .

SAMMENLIGNBARHET

Sammenligningstall er blitt justert der det

er ansett nødvendig for at de skal være i

overensstemmelse med presentasjonen for

inneværende år.

HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN

Det opplyses om hendelser etter balansedagen

i samsvar med IAS 10. Opplysningene omfatter

hendelser som ikke innregnes i konsernets

finansregnskap, men som er av en slik art at de er

vesentlige for vurdering av virksomheten.

Regnskapet er avlagt etter en forutsetning om

fortsatt drift. Denne forutsetningen var etter

styrets oppfatning til stede på det tidspunkt

regnskapet ble godkjent for fremleggelse. Styrets

forslag til utbytte fremgår av årsberetningen.

Regnskapet er avlagt etter en forutsetning om

fortsatt drift. Denne forutsetningen var etter

styrets oppfatning til stede på det tidspunkt

regnskapet ble godkjent for fremleggelse. Styrets

forslag til utbytte fremgår av årsberetningen.

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

NOTE 1.1 REGNSKAPSESTIMATER OG SKJØNNSMESSIGE VURDERINGER

NOTE 2. FINANSIELL RISIKOSTYRING

MORBANK OG KONSERN

Konsernet utarbeider estimater og forutsetninger

som har effekt på de rapporterte balansetallene

for neste regnskapsår. Estimater og vurderinger

er stadig gjenstand for evaluering og baserer seg

på historisk erfaring og andre faktorer, herunder

forventninger i forhold til fremtidige hendelser

som ansees som rimelige.

NEDSKRIVNING PÅ UTLÅN

Vurdering av nedskrivninger vil delvis

baseres på skjønn. Låneporteføljer/

garantiforpliktelser overvåkes løpende med

hensyn til behov for nedskrivninger/avsetninger.

Nedskrivning/avsetning foretas iht. IFRS 9. Se

regnskapsprinsipper og note 2.1.1.

KONSERN OG MORBANK

RISIKO OG KAPITALSTYRING

Risiko- og kapitalstyringen støtter opp under

konsernets strategiske utvikling og ambisjoner,

og skal bidra til å sikre realisering av konsernets

finansielle og operasjonelle mål. Det vil likevel

kunne oppstå uventet tap som krever at

konsernet har tilstrekkelig egenkapital. Som

en del av risikostyringsprosessen er det for

de ulike risikoområdene vurdert behov for

tilleggskapital. Vurderingene er underbygget

med beregningsmodeller. Dette er oppsummert i

bankens interne kapitalbehovsvurderingsprosess

(ICAAP).

Risikokategorier og definisjoner:

• Kredittrisiko: Risikoen for tap som følge av

at kunder eller motparter ikke har evne til å

oppfylle sine forpliktelser

• Likviditetsrisiko: Risikoen for at konsernet

ikke klarer å oppfylle sine forpliktelser ved

forfall.

• Markedsrisiko: Risikoen for tap som følge

av endringer i markedspriser knyttet til

aktiviteter og posisjoner i verdipapirer (renter

og aksjer) og valuta

• Operasjonell risiko: risiko for direkte eller

indirekte tap grunnet svikt i interne rutiner,

systemer og prosesser, utilstrekkelig

kompetanse, skader på eiendeler,

driftsavbrudd, systemfeil, internt eller

eksternt bedrageri.

• Compliance risiko: Risiko for ikke å

etterleve regulatoriske krav og interne

rutiner/retningslinjer

• AHV risiko: Risiko for ikke å ikke etterleve

anti hvitvask- og terrorfinansierings lov og

forskrift, og ikke etterleve internt regelverk

med hensikt å oppfylle lovens krav.

• IKT risiko: Risiko for at våre IKT-løsninger

ikke fungerer som forutsatt, misbrukes

eller at data kompromitteres eller kommer

på avveie

• ESG risiko: Risiko som stammer fra

nåværende eller fremtidige effekter

fra ESG-faktorer som påvirker

kjernevirksomheten til banken.

• Risikostyringen er sentral i den daglige

driften og i styrets løpende arbeid.

Risikoen styres primært gjennom

risiko- og kapitalstrategi, overordnede

standarder, policyer, periodisk måling og

rapportering av fastsatte styringsmål i

alle forretningsområder, rammer, rutiner,

fullmakter, rapporteringskrav og krav til

kompetanse.

VIRKSOMHETSSTYRING

(CORPORATE GOVERNANCE)

SpareBank 1 Helgelands prinsipper og policyer

for eierstyring og selskapsledelse skal sikre

at bankens virksomhetsstyring er i tråd med

allmenne og anerkjente oppfatninger og

standarder, samt lover og forskrifter. God

virksomhetsstyring i SpareBank 1 Helgeland

omfatter de verdier, mål og overordnede

prinsipper som banken styres og kontrolleres

etter. Dette for å sikre et godt samspill

mellom bankens ulike interessenter som

egenkapitalbeviseiere, långivere, kunder, ansatte,

styringsorganer, ledelse og samfunnet for øvrig.

Virksomhetsstyringen skal sikre en forsvarlig

formuesforvaltning og gi økt trygghet for at

kommuniserte mål og strategier blir iverksatt

og nådd. Konsernets prinsipper og rammer for

risikostyring og internkontroll er nedfelt i egne

styringsdokumenter som årlig gjennomgås

av styret. Styringsdokumentene er policy for

virksomhetstyring med underliggende rutiner.

Styret i SpareBank 1 Helgeland legger vekt

på å etterleve prinsippene som er gitt i Norsk

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

Anbefaling for Eierstyring og Selskapsledelse i

virksomhetsstyringen, samt relevante prinsipper

fra EBAveiledninger på området.

Det er styrets oppfatning at bankens

virksomhetsstyring er tilfredsstillende og i

overensstemmelse med aktuelle nbefalinger.

En fyldig redegjørelse for eierstyring og

selskapsledelse finnes i eget kapittel i

årsrapporten.

NOTE 2.1 KREDITTRISIKO

KONSERN OG MORBANK

Kredittrisikoen er risikoen for at kunder eller

motparter ikke kan overholde sine forpliktelser

overfor konsernet. Kredittrisikoen, og

eksponeringen av denne, styres gjennom risiko-

og kapitalstrategi, kredittpolicy, kredittstandard,

kredittrutiner, og bevilgningsreglement.

Kredittpolicy, kredittstandard, kredittrutiner og

bevilgningsreglement ble vedtatt november

2024, og er gjeldende fra 1.1.2025.

Konsernets policy for kredittområde er utledet

fra den overordnede risiko- og kapital strategien,

og inneholder standarder og styringsrammer

for risikoprofil og risikokonsentrasjoner på

porteføljenivå og bransjenivå. Det er satt

styringsrammer for fordeling av utlån mellom

person- og bedriftsmarkedet, størrelse på

engasjement og antall av disse, eksponering

innenfor bransjer (konsentrasjonsrisiko) og

geografiske begrensninger. Styringsrammene

for risiko overvåkes og rapporteres

kvartalsvis til styret, og med tillegg av årlig

porteføljegjennomganger.

Utviklingen i kredittrisiko følges opp gjennom

regelmessige analyser av misligholdsutviklingen

i konkrete bransjer, geografiske områder,

låntakeres og potensielle låntakeres evne til å

betjene renter og avdrag, samt en vurdering

av den sikkerhet som ligger til grunn for

kredittengasjementet. For løpende oppfølgning

av risiko er det definert et sett av aksjoner og

handlingsplaner for oppfølgning av låntaker,

samt rapporter som fremlegges periodisk til

styret.

Samlet kapitalbehov for kredittrisikoen kommer

frem i konsernets ICAAP. Toleransenivå

for kredittrisiko er definert for utvalgte

bransjer og områder. Styringsnivå for

bedriftsmarkedsporteføljen er etablert, etterleves

og rapporteres periodisk. Stresstester anvendes

for å vurdere tapspotensialet i kredittporteføljen

som følge av stort fall i eiendomspriser.

Risikoen i personmarkedsporteføljen har over

tid vært lav. Boligetterspørselen har for 2024

vært avtagende med reduksjon i boligprisene

som følge av økt inflasjon og dermed en økning i

rentene på boliglån.

Med bakgrunn i tapsregler i IFRS 9 og interne

retningslinjer, følges engasjementene løpende

med henblikk på identifisering og modellering.

Det er stort fokus og regelmessige

gjennomganger av god kredittpraksis og kvalitet

i kredittarbeidet. Herunder forståelse av god

oppfølgning og kontroll av kundeporteføljene.

Etterlevelse gjennom enkeltsaker sikres gjennom

kredittutvalget, ledernes nøkkelkontroller, og

arbeidsfordelingen mellom rådgivere og depot.

For bedriftsmarkedet sikres styring og overvåking

gjennom løpende vurdering av kundeforhold,

betalingsevne, og sikkerhetsvurderinger.

Dette gjennom både månedlige og kvartalsvis

gjennomganger. For overvåking og utvikling i

personmarkedsporteføljen foretas kvartalsvis

analyser av bonitet på innvilgede lån, og

halvårsbasis på totalporteføljen.

Risikofordelt utlånsportefølje fordelt på lav

(risikoklasse A-D), middels (risikoklasse E-G) og

høy risiko (risikoklasse H–k) rapporteres basert på

scoremodellene. Risikomigrasjonen rapporteres

kvartalsvis som en del av samlet risikorapport til

styret.

Tett oppfølgning av større bedriftskunder,

overvåkning av misligholds sannsynlighet i

porteføljen, og for konkrete definerte bransjer,

er videreført som prioriterte fokusområder.

Ved utgangen av 2024 hadde banken 2 (1)

engasjement som samlet sett var ut over 10 % av

bankens kjernekapital.

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

NOTE 2.1.1 UTLÅN OG TAPSAVSETNINGER

NEDSKRIVNINGER FOR TAP PÅ UTLÅN OG

UTENOMBALANSEPOSTER IHT. IFRS 9

Se beskrivelse Note 1 regnskapsprinsipper.

FORUTSETNINGER I

BEREGNINGSMODELLEN

Periodevis forventet tap beregnes som produktet

av sannsynlighet for mislighold (PD), eksponering

ved mislighold (EAD) og tap gitt mislighold (LGD),

og skal være forventningsrett. Som følge av

overgangen til SpareBank 1 alliansen gikk banken

over til felles IFRS 9 modell i 2022. Modellen blir

løpende videreutviklet og forbedret, og banken

er nå på versjon 3 av tapsmodellen. Utvikling og

endring av modellen har ikke medført vesentlige

endringer i konsernets tapsavsetninger.

PD-modell gir uttrykk for sannsynlighet for

mislighold på kundenivå, ett år frem i tid. PD

modellen gir sannsynlighet for at kunden vil

misligholde alle sine engasjementer. Kundens PD

kan derfor benyttes på kontonivå. PD-modellen

har vært i bruk siden 2002, og blitt løpende

revidert og validert.

Det er ikke utviklet modeller for å beregne

livstids PD. Det benyttes derfor modeller

som beregner sannsynlighet for mislighold

de neste 12 månedene (12 måneders PD).

Sannsynligheten for mislighold beregnes på

grunnlag av historiske dataserier for finansielle

nøkkeltall, samt ikke finansielle kriterier som

atferd og alder. For å gruppere kundene

etter misligholdssannsynlighet benyttes

det ni risikoklasser (A – I). I tillegg benyttes 2

risikoklasser (J og K) for kunder med misligholdte

og/eller nedskrevne engasjement.

LGD

LGD-modellen (tap gitt mislighold) er en

funksjon av forholdet mellom engasjementet og

sikkerhetene som ligger bak, sannsynligheten

for friskmelding, gjenvinning av usikret del og

kostnader ved realisasjon. Sikkerhetsdekningen

beregnes på kundenivå ut fra realisasjonsverdier

på objektene. Sikkerhetsdekning er begrenset

oppad til den anvendbare sikkerheten, inklusiv

nedjustering av sikkerhetsdekning basert

på kvaliteten til sikkerhetene. Se nærmere

beskrivelse av sikkerhetene i note 21. Det

benyttes syv klasser (1-7) for klassifisering av

sikkerhetsdekning i prosent.

EAD

EAD (eksponering ved mislighold) gir utrykk for

forventet eksponering på misligholdstidspunktet.

EAD er en funksjon av forventet saldo, bevilgning

og en konverteringsfaktor. Dette medfører at

EAD alltid vil ligge et sted mellom saldo og

bevilgning.

SCENARIOER

Modellen benytter tre forskjellige scenarier, som

påvirker fremskrevet LGD, PD og PP. Scenarioene

er utviklet med bakgrunn i nøkkeltall fra

pengepolitisk rapport og finansielt utsyn, og

vurderes kvartalsvis av banken.

SCENARIOBESKRIVELSER

Bakgrunn for fastsettelse av scenarioene er en

helhetsvurdering av flere makrovariabler og

andre faktorer, herunder: arbeidsledighet, prisfall

og rentenivå. Det er effekter på totalnivået for

PD og sikkerhetsverdier som er grunnlag for

eventuelle justeringer av scenarioer. I 2023 ble

det tatt i bruk en makormodell, som ut fra Norges

Banks pengepolitiske rapport og SSB, fremskriver

PD basert på forventninger om arbeidsledighet

og renter, i hvert scenario

DET ER DEFINERT TRE SCENARIER:

Scenario 1 - normalkonjuktur: Er et

makroøkonomisk scenario som representerer

forventet fremtidig økonomisk vekst de neste

5 år. Realistisk scenario er et scenario som er

sammenlignbart med ICAAP scenarioet Base

case. Scenarioet representeres en stabil og

moderat global og nasjonal økonomisk vekst.

Scenarioet er vektet med 80 %.

Scenario 2 – lavkonjunktur: Økonomiske utsikter

er dårligere enn scenario 1

(gitt at man faktisk ikke er i og står overfor en

fortsatt alvorlig lavkonjunktur). Her legges det

til grunn en lavkonjunktur sammenlignbart det

man bruker i ICAAP.

PD og LGD er vesentlig høyere enn i scenario 1,

tilsvarende nivåene ved forrige finanskrise, justert

for endringer i porteføljekvalitet. Scenarioet er

vektet med 10 %.

Scenario 3 - høykonjuktur: Er et makroøkonomisk

scenario som representerer en bedre scenario

enn scenario 1. Med betydelig økonomisk vekst,

lav arbeidsledighet og lav rente. Scenarioet er

vektet med 10 %

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

Scenario Variabel 0 1 2 3 4 5 Merknad

Arbeidsledighet

2,9 2,9 3,0 3,0 3,0 2,8

Arbeidsledighet målt ved AKU. Norges Bank Pengepolitisk rapport 3/24

Rente

4,7 4,7 4,4 3,7 3,2 3,1

Pengemarkedsrente, målt som snitt for fire kvartal. Norges Bank PPR 3/24

Arbeidsledighet

4,0 7,1 8,6 8,7 8,0 5,5

Arbeidsledighet målt ved AKU. Finansielt utsyn juni 2023

Rente

4,7 6,1 5,4 4,4 4,0 3,0

Pengemarkedsrente. Finansielt utsyn juni 2023. Utlånsrente - 2 pp

Arbeidsledighet

2,0 2,3 2,3 2,3 2,5 2,8

Rente

4,7 3,6 2,5 2,5 2,8 3,0

År 4 er gjennomsnitt av prediksjon i år 3 og 5

SENSITIVITETSVURDERINGER AV

SENTRALE FORUTSETNINGER

Modellen er mest sensitive mot parameterne

LGD og PD. Disse har en sensitivitet på opp mot

70 % ved endringen av parameterne for både

PM og BM. Følgelig vil en endring av LGD/PD

på 10 % utgjøre en endring i avsetning tap på

henholdsvis mot 7,5 og 6,0 %. Høy sensitivitet

tilsier at resultatet av modellen er særskilt

påvirket av endringer i disse. Parametere med

høy sensitivitet blir derfor tett fulgt opp med

tanke på input og validering av modell.

ESTIMERINGSUSIKKERHET

Det foreligger underliggende

estimeringsusikkerhet knyttet til flere av

parameterne i modellen. Dette er hovedsakelig

knyttet til underliggende sikkerhetsverdier,

parametere i LGD, samt PD. Det foreligger ikke

indikasjoner på vesentlige feil eller mangler

i modellen ved utgangen av 2024, men det

foreligger betydelig usikkerhet knyttet estimatet

på tapsavsetningene, spesielt knyttet til hvordan

makrobildet utvikler seg.

MORBANK KONSERN

31.12.24 31.12.24

Tapavsetn.på

utlån (eks.ind.

nedskr.)

Base

Case

Effekt av

Scenario

Effekt av makroscenarioer på

beregnet tap

Tapavsetn.på

utlån (eks.ind.

nedskr.)

Base

Case

Effekt av

Scenario

126 105 21 Tapsavsetninger under IFRS 9 126 105 21

MORBANK KONSERN

31.12.23 31.12.23

Tapavsetn.på

utlån (eks. ind.

nedskr.)

Base

Case

Effekt av

Scenario

Effekt av makroscenarioer på

beregnet tap

Tapavsetn.på

utlån (eks. ind.

nedskr.)

Base

Case

Effekt av

Scenario

95 73 22 Tapsavsetninger under IFRS 9 96 73 23

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

Variabel Scenario 10% økt PD 10% økt LGD

ECL 1 5,9 % 7,1 %

ECL 2 6,3 % 8,9 %

ECL 3 5,1 % 5,7 %

ECL Kombi 6,0 % 7,5 %

100

BRUTTO UTLÅN

KONSERN

TRINN 1 TRINN 2 TRINN 3 31.12.24

Brutto utlån (ekskl. fastrente) Med forventet

tap over 12

måneder

Med forventet

tap over

levetiden til

instrumentet

Med forventet

tap over

levetiden til

instrumentet

Totalt

Brutto utlån (eks. fastrente utlån) pr. 01.01.24 25.233 2.704 523 28.459

Avsetning til tap overført til Trinn 1 581 -551 -30 0

Avsetning til tap overført til Trinn 2 -1.163 1.179 -16 0

Avsetning til tap overført til Trinn 3 -117 -73 190 0

Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler 6.406 118 6 6.530

Økning i trekk på eksisterende lån 4.567 450 50 5.068

Reduksjon i trekk på eksisterende lån -4.558 -526 -65 -5.149

Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet -3.960 -230 -64 -4.253

Endring som skyldes konstaterte nedskrivninger

(konstaterte tap)

-15 -19 -35 -69

Brutto utlån (eks. fastrente utlån) pr. 31.12.24 26.974 3.053 559 30.586

Brutto utlån (eks. fastrente utlån) pr. 31.12.24 PM 18.739 870 112 19.721

Brutto utlån (eks. fastrente utlån) pr. 31.12.24 BM 8.235 2.183 448 10.866

Ubenyttet kreditt og finansielle garantier 3.176 144 17 3.338

Utlån fastrente, som måles til virkelig verdi med verdiendring over resultat, inngår ikke

KONSERN

TRINN 1 TRINN 2 TRINN 3 31.12.23

Brutto utlån (ekskl. fastrente) Med forventet

tap over 12

måneder

Med forventet

tap over

levetiden til

instrumentet

Med forventet

tap over

levetiden til

instrumentet

Totalt

Brutto utlån (eks. fastrente utlån) pr. 01.01.23 25 888 3 470 320 29 678

Avsetning til tap overført til Trinn 1 705 -705 -1 0

Avsetning til tap overført til Trinn 2 -1.225 1.250 -25 0

Avsetning til tap overført til Trinn 3 -158 -49 207 0

Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler 4.008 145 6 4.159

Økning i trekk på eksisterende lån 5.653 292 140 6.085

Reduksjon i trekk på eksisterende lån -5.975 -572 -68 -6.615

Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet -3.663 -1.110 -39 -4.813

Endring som skyldes konstaterte nedskrivninger

(konstaterte tap)

-1 -17 -17 -35

Brutto utlån (eks. fastrente utlån) pr. 31.12.23 25.233 2.704 523 28.459

Brutto utlån (eks. fastrente utlån) pr. 31.12.23 PM 17.004 981 113 18.098

Brutto utlån (eks. fastrente utlån) pr. 31.12.23 BM 8.229 1.723 409 10.362

Ubenyttet kreditt og finansielle garantier 2.878 154 15 3.047

Utlån fastrente, som måles til virkelig verdi med verdiendring over resultat, inngår ikke

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

101

MORBANK

TRINN 1 TRINN 2 TRINN 3 31.12.24

Brutto utlån (ekskl. fastrente) Med forventet

tap over 12

måneder

Med forventet

tap over

levetiden til

instrumentet

Med forventet

tap over

levetiden til

instrumentet

Totalt

Brutto utlån (eks. fastrente utlån) pr. 01.01.24 21.135 2.551 523 24.209

Avsetning til tap overført til Trinn 1 543 -513 -30 0

Avsetning til tap overført til Trinn 2 -1.112 1.128 -16 0

Avsetning til tap overført til Trinn 3 -116 -72 188 0

Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler 5.562 100 6 5.668

Økning i trekk på eksisterende lån 4.526 446 50 5.022

Reduksjon i trekk på eksisterende lån -4.370 -517 -65 -4.953

Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet -2.996 -172 -64 -3.232

Endring som skyldes konstaterte nedskrivninger

(konstaterte tap)

-15 -19 -35 -69

Brutto utlån (eks. fastrente utlån) pr. 31.12.24 23.155 2.932 557 26.644

Brutto utlån (eks. fastrente utlån) pr. 31.12.24 PM 14.845 758 109 15.712

Brutto utlån (eks. fastrente utlån) pr. 31.12.24 BM 8.310 2.174 448 10.932

Ubenyttet kreditt og finansielle garantier 2.761 144 17 2.923

Utlån fastrente, som måles til virkelig verdi med verdiendring over resultat, inngår ikke

MORBANK

TRINN 1 TRINN 2 TRINN 3 31.12.23

Brutto utlån (ekskl. fastrente) Med forventet

tap over 12

måneder

Med forventet

tap over

levetiden til

instrumentet

Med forventet

tap over

levetiden til

instrumentet

Totalt

Brutto utlån (eks. fastrente utlån) pr. 01.01.23 21 641 2 693 320 24 654

Avsetning til tap overført til Trinn 1 642 -641 -1 0

Avsetning til tap overført til Trinn 2 -1.165 1.189 -24 0

Avsetning til tap overført til Trinn 3 -158 -49 207 0

Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler 3.443 133 6 3.581

Økning i trekk på eksisterende lån 5.401 283 140 5.824

Reduksjon i trekk på eksisterende lån -5.593 -553 -68 -6.214

Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet -3.075 -488 -39 -3.602

Endring som skyldes konstaterte nedskrivninger

(konstaterte tap)

-1 -17 -17 -35

Brutto utlån (eks. fastrente utlån) pr. 31.12.23 21.135 2.551 523 24.209

Brutto utlån (eks. fastrente utlån) pr. 31.12.23 PM 12.853 838 113 13.804

Brutto utlån (eks. fastrente utlån) pr. 31.12.23 BM 8.282 1.713 410 10.405

Ubenyttet kreditt og finansielle garantier 2.502 154 15 2.671

Utlån fastrente, som måles til virkelig verdi med verdiendring over resultat, inngår ikke

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

102

TAPSAVSETNING

KONSERN

TRINN 1 TRINN 2 TRINN 3 31.12.24

Tapsavsetninger på brutto utlån

og utenombalanseposter

Med forventet

tap over 12

måneder

Med forventet

tap over

levetiden til

instrumentet

Forventet tap

over levetiden til

instrumentet

Totalt

Tapavsetning pr. 01.01.24 33 55 133 220

Avsetning til tap overført til Trinn 1 10 -4 -7 -2

Avsetning til tap overført til Trinn 2 -6 8 -2 0

Avsetning til tap overført til Trinn 3 -1 -5 6 0

Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler 7 2 0 10

Økning i trekk på eksisterende lån 12 51 74 137

Reduksjon i trekk på eksisterende lån -23 -3 -11 -38

Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet -1 -14 -15 -30

Endring som skyldes konstaterte nedskrivninger

(konstaterte tap)

0 -2 -17 -20

Tapavsetning pr. 31.12.24 31 86 160 277

Tapavsetning pr. 31.12.24 PM 4 9 14 27

Tapavsetning pr. 31.12.24 BM 27 76 146 250

Tapsavsetning ubenyttet kreditt

og finansielle garantier

2 4 1 7

KONSERN

TRINN 1 TRINN 2 TRINN 3 31.12.23

Tapsavsetninger på brutto utlån

og utenombalanseposter

Med for-

ventet tap

over 12

måneder

Med forventet

tap over

levetiden til

instrumentet

Forventet tap

over levetiden til

instrumentet

Totalt

Tapavsetning pr. 01.01.23 19 51 73 143

Avsetning til tap overført til Trinn 1 9 -9 0 0

Avsetning til tap overført til Trinn 2 -3 7 -4 0

Avsetning til tap overført til Trinn 3 -1 -1 2 0

Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler 7 5 0 12

Økning i trekk på eksisterende lån 13 33 81 127

Reduksjon i trekk på eksisterende lån -12 -15 -7 -35

Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet 2 -15 -6 -19

Endring som skyldes konstaterte nedskrivninger

(konstaterte tap)

0 0 -7 -8

Tapavsetning pr. 31.12.23 33 55 133 220

Brutto utlån (eks. fastrente utlån) pr. 31.12.23 PM 3 7 14 24

Brutto utlån (eks. fastrente utlån) pr. 31.12.23 BM 30 49 119 198

Tapsavsetning ubenyttet kreditt og finansielle garantier 2 3 1 7

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

103

MORBANK

TRINN 1 TRINN 2 TRINN 3 31.12.24

Tapsavsetninger på brutto utlån

og utenombalanseposter

Forventet tap

over 12

måneder

Forventet

tap over

levetiden til

instrumentet

Forventet tap

over levetiden til

instrumentet

Totalt

Tapavsetning pr. 01.01.24 33 55 133 220

Avsetning til tap overført til Trinn 1 10 -4 -7 -2

Avsetning til tap overført til Trinn 2 -6 7 -2 0

Avsetning til tap overført til Trinn 3 -1 -5 6 0

Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler 7 2 0 9

Økning i trekk på eksisterende lån 12 50 74 136

Reduksjon i trekk på eksisterende lån -23 -4 -10 -37

Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet -1 -14 -15 -30

Endring som skyldes konstaterte nedskrivninger

(konstaterte tap)

0 -2 -17 -20

Tapavsetning pr. 31.12.24 31 85 161 276

Tapavsetning pr. 31.12.24 PM 3 8 14 25

Tapavsetning pr. 31.12.24 BM 27 77 147 252

Tapsavsetning ubenyttet kreditt

og finansielle garantier

2 4 1 7

MORBANK

TRINN 1 TRINN 2 TRINN 3 31.12.23

Tapsavsetninger på brutto utlån

og utenombalanseposter

Forventet

tap over 12

måneder

Forventet

tap over

levetiden til

instrumentet

Forventet tap

over levetiden til

instrumentet

Totalt

Tapavsetning pr. 01.01.23 18 50 73 141

Avsetning til tap overført til Trinn 1 9 -9 0 0

Avsetning til tap overført til Trinn 2 -3 7 -4 0

Avsetning til tap overført til Trinn 3 -1 -1 2 0

Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler 7 4 0 11

Økning i trekk på eksisterende lån 13 34 81 128

Reduksjon i trekk på eksisterende lån -11 -15 -7 -33

Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet 2 -15 -6 -19

Endring som skyldes konstaterte nedskrivninger

(konstaterte tap)

0 0 -7 -8

Tapavsetning pr. 31.12.23 33 55 133 220

Brutto utlån (eks. fastrente utlån) pr. 31.12.23 PM 1 7 14 22

Brutto utlån (eks. fastrente utlån) pr. 31.12.23 BM 32 48 119 199

Tapsavsetning ubenyttet kreditt og finansielle garantier 2 3 1 7

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

104

UTLÅN TIL KUNDER FORDELT ETTER INTERN RATING

NOTE 2.1.2 SENTRALBANKER OG KREDITTINSTITUSJONER

For balansepostene fordring på sentralbanker

og, utlån og fordringer på kredittinstitusjoner

har banken benyttet seg av unntaket for lav

kredittrisiko. Bankens ”Kontanter og fordringer

på sentralbanker” er utelukkende mot Norges

Bank. Norges Bank er ratet Aaa hos Moodys og

AAA/A-1+ fra S&P og oppfyller dermed standarden

presumpsjon om lav kredittrisiko. Bankens

”Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner” er

utelukkende mot banker med kredittrating og

som oppfyller standardens presumpsjon om

lav kredittrisiko og banken har vurdert at dette

sammenholdt med LGD og lav eksponering til

å gi uvesentlige tapsavsetninger. Banken har

følgelig ikke foretatt tapsavsetninger knyttet til

denne balanseposten.

MORBANK KONSERN

31.12.24 31.12.24

Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Sum Utlån fordelt på risikoklasse og trinn Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Sum

15.523 266 15.789 Svært lav risko 19.077 284 0 19.361

4.101 275 4.376 Lav risiko 4.238 280 0 4.518

2.731 1.403 4.134 Middels risiko 2.854 1.455 0 4.308

619 470 0 1.089 Høy risiko 622 495 0 1.118

182 518 0 700 Svært høy risiko 184 538 0 722

557 557 Misligholdte og nedskrevne 0 0 559 559

23.155 2.932 557 26.644 Brutto utlån (ekskl. fastrente utlån) 26.974 3.053 559 30.586

MORBANK KONSERN

31.12.23 31.12.23

Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Sum Utlån fordelt på risikoklasse og trinn Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Sum

14.619 381 14.999 Svært lav risko 18.420 405 18.824

2.893 138 3.031 Lav risiko 3.068 150 3.218

3.062 1.287 4.349 Middels risiko 3.175 1.354 4.529

291 291 6 588 Høy risiko 297 329 6 632

227 497 2 726 Svært høy risiko 230 509 2 741

515 515 Misligholdte og nedskrevne 515 515

21.091 2.593 523 24.208 Brutto utlån (ekskl. fastrente utlån) 25.189 2.746 523 28.459

Risikogruppene er basert på bankens PD modell. Risikoklasse J og K utgjør engasjement hvor det fore-

ligger objektive bevis for tap, og utgjør engasjement i trinn 3.

Lav risiko = risikoklasse A-D

Middels = risikoklasse E-G

Høy= risikoklasse H -K

MORBANK KONSERN

31.12.23 31.12.24 31.12.24 31.12.23

1.655 926 Ekstern rating S&P. AA-/A-1+ 454 632

64 269 Ekstern rating S&P. A+/A-1+ 269 64

135 271 Ekstern rating S&P. A/A-1 271 136

10 347 Uratet 347 10

1.865 1.813 Sum 1.340 842

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

105

SERTIFIKATER OG OBLIGASJONER: KLASSIFISERING

AV UTSTEDERE ETTER SEKTOR

SERTIFIKATER OG OBLIGASJONER: KLASSIFISERING

AV UTSTEDERE ETTER RATING

MORBANK KONSERN

31.12.23 31.12.24 31.12.24 31.12.23

685 597 Stat 647 831

1.766 1.708 Kommune 1.708 1.766

2.454 2.015 Kredittforetak 2.115 2.555

51 61 Bank 61 51

46 57 Øvrig 57 46

5.002 4.438 Sum 4.588 5.249

MORBANK KONSERN

31.12.23 31.12.24 31.12.24 31.12.23

3.642 3.049 AAA 3.199 3.889

1.299 1.309 AA-/AA/AA+ 1.309 1.299

25 25 A+/A 25 25

32 57 BBB-/BBB/BBB+ 57 32

4 - BB-/BB/BB+ - 4

5.002 4.438 Sum 4.588 5.249

MORBANK KONSERN

31.12.23 31.12.24 31.12.24 31.12.23

256 233 Misligholdte engasjement over 90 dager 234 256

267 324 Øvrige tapsutsatte, ikke misligholdte engasjement 325 267

-133 -160 Trinn 3 nedskrivninger -160 -133

390 397 Sum netto misligholdte og tapsutsatte engasjement 399 390

NOTE 2.1.3 MISLIGHOLDTE OG TAPSUTSATTE ENGASJEMENT

Øvrig tapsutsatte er utlån og garantier som ikke er misligholdt. Engasjementer hvor det er registrert

betalingslettelser inngår ikke i øvrig tapsutsatte engasjementer, med mindre disse er vurdert å være

tapsutsatte. Tapsutsatte utlån og garantier er definert under APM (alternative performance measures).

Ved utgangen av året har banken konstaterte tap på 76 (63) mill.kr. hvor kravet fortsatt er gjeldende

ovenfor debitor. Konstaterte tap til overvåkning gjelder i all hovedsak kunder i personmarkedet hvor

banken har konstatert et tap, uten at lånet er ettergitt/slettet. Beløpet er ikke balanseført, og forventes

ikke innfridd.

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

106

NOTE 2.2 LIKVIDITETSRISIKO

KONSERN OG MORBANK

Styret har vedtatt en strategi for likviditetsstyring

som angir hensikt, styringsmål og risikotoleranse

for styring av likviditetsrisiko. Strategien har

som hovedformål å sørge for at konsernet

har en forsvarlig likviditetsstyring som bidrar

til å sikre konsernets evne til å innfri sine

betalingsforpliktelser.

Likviditetsstrategien gjennomgås årlig av styret.

Det har vært lagt særlig vekt på likviditetsrisiko

og nye regulatoriske krav til likviditetsstyring

i banker, som blir iverksatt gradvis i

likviditetsstyringen.

Likviditetsrisikoen reduseres gjennom å spre

innlånene på ulike markeder, innlånskilder,

instrumenter og løpetider.

I styringen av konsernets likviditetsrisiko

anvendes målkrav for likviditetsindikator1,

langsiktig finansieringsgrad, innskuddsdekning

og krav til likviditetsbufferkapital, LCR.

Styret har fastsatt at andel langsiktige innlån i %

av samlede innlån skal utgjøre minst 70 %. Per

31.12.24 var andel langsiktig finansiering 86,3 (78,1)

%, som er godt over målkravet.

For å begrense konsernets likviditetsrisiko har

banken likviditetsreserver i form av kontanter,

innskudd i Norges Bank og andre banker,

likvide egenkapitalinstrumenter, plasseringer i

pengemarkedsfond, rentebærende verdipapirer,

samt ubenyttede trekkrettigheter. Det er

fastsatt minstekrav til nivå på likviditetsbufferne

i konsernets likviditetsstrategi. Konsernet har

de siste årene gradvis økt både kvaliteten

og nivået på likviditetsbufferne. Konsernets

samlede likviditetsbufferkapital vurderes å være

tilfredsstillende.

Hovedtyngden av konsernets likviditetsreserver

i form av rentebærende verdipapirer er plassert

i obligasjoner med fortrinnsrett, stats- og

kommune- obligasjoner. Samlet durasjon på

renteporteføljen er 1,35 (1,74) år. Konsernets

samlede likviditetsreserver (kontanter,

bankinnskudd og rentebærende verdipapirer)

utgjør 5,6 (6,1) mrd. kr. eller 14,3 (16,5) % av

konsernets forvaltningskapital.

Innskuddsdekningen er en viktig parameter

for oppfølging av likviditetsrisiko, det vil si hvor

stor andel av utlån til kunder som er dekket

ved innskudd fra kunder. Styret har fastsatt

minstekrav til innskuddsdekning på 60 %, og

dette kravet var innfridd gjennom hele 2024.

Overføring til boligkredittforetak er en viktig

finansieringskilde, tilrettelegging av godkjente

boliglån for overføring til boligkredittforetak

har høy oppmerksomhet. Ved utgangen av

2024 utgjør obligasjoner med fortrinnsrett og

seniorgjeld i konsernet 7,9 (6,1) mrd. kr.

SpareBank 1 Helgeland er ratet av Moody’s.

Bankens rating er A2 med “stable outlook“.

Obligasjoner utstedt av Helgeland Boligkreditt AS

ratet hos Moody’s har rating Aaa.

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

107

NOTE 2.2.1 LIKVIDITETSRISIKO, RESTLØPETID

KONSERN

31.12.24

Fra 0-3

Mnd.

Fra 3-12

mnd

Fra 1 år

til 5 år

Over 5 år Sum

inkl. renter

Innskudd fra kunder og gjeld 25.374 590 25.964

Lån opptatt ved utstedelse av verdipapirer 250 871 6915 581 8.617

Ansvarlig lån/fondsobligasjon 1014 1.014

Finansielle derivater brutto oppgjør (utstrømmer)1) 27 81 324 53 485

Sum utbetalinger 25.651 1.542 7.239 1.648 36.080

Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner 1.391 1.391

Utlån og fordringer på kunder 3.880 256 1.786 34.343 40.265

Sertifikater og obligasjoner 550 816 3.118 75 4.559

Sum innbetalinger 5.821 1.072 4.904 34.418 46.215

1)Finansielle derivater brutto oppgjør (innstrømmer) 68 217 43 328

Lånetilsagn pr. 31.12. var ikke vesentlig i forhold til utlånsmassen, og er derfor ikke innarbeidet

KONSERN

31.12.23

Fra 0-3

Mnd.

Fra 3-12

mnd

Fra 1 år

til 5 år

Over 5 år Sum

inkl. renter

Gjeld til kredittinstitusjoner 0 331 0 0 331

Innskudd fra kunder og gjeld 24.967 443 25.410

Lån opptatt ved utstedelse av verdipapirer 234 911 4.861 538 6.544

Ansvarlig lån/fondsobligasjon 0 0 0 1.014 1.014

Finansielle derivater brutto oppgjør (utstrømmer)1) 23 61 247 12 343

Sum utbetalinger 25.224 1.746 5.108 1.564 33.642

Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner 856 856

Utlån og fordringer på kunder 3.646 280 1.687 32.530 38.143

Sertifikater og obligasjoner 325 1.113 3.608 180 5.226

Sum innbetalinger 4.827 1.393 5.295 32.710 44.225

1)Finansielle derivater brutto oppgjør

(innstrømmer)

1 47 156 7 211

Lånetilsagn pr. 31.12. var ikke vesentlig i forhold til utlånsmassen, og er derfor ikke innarbeidet

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

108

MORBANK

31.12.24

Fra 0-3

Mnd.

Fra 3-12

mnd

Fra 1 år

til 5 år

Over 5 år Sum

inkl. renter

Gjeld til kredittinstitusjoner 428 428

Innskudd fra kunder og gjeld 25.374 590 25.964

Lån opptatt ved utstedelse av verdipapirer 313 4.543 4.856

Ansvarlig lån 1.014 1.014

Finansielle derivater brutto oppgjør (utstrømmer)1) 14 41 112 167

Sum utbetalinger 25.816 944 4.655 1.014 32.429

Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner 1.391 1.391

Utlån og fordringer på kunder 3.079 253 1.688 30.138 35.158

Sertifikater og obligasjoner 500 817 3.018 75 4.410

Sum innbetalinger 4.970 1.070 4.706 30.213 40.959

1)Finansielle derivater brutto oppgjør (innstrømmer) 35 87 122

MORBANK

31.12.23

Fra 0-3

Mnd.

Fra 3-12

mnd

Fra 1 år

til 5 år

Over 5 år Sum

inkl. renter

Gjeld til kredittinstitusjoner 0 331 0 0 331

Innskudd fra kunder og gjeld 25.381 443 0 0 25.824

Lån opptatt ved utstedelse av verdipapirer 130 0 2.816 0 2.946

Ansvarlig lån 0 0 0 1.014 1.014

Finansielle derivater brutto oppgjør (utstrømmer)1) 16 41 167 0 224

Sum utbetalinger 25.527 815 2.983 1.014 30.339

Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner 1.879 0 0 0 1.879

Utlån og fordringer på kunder 2.994 261 1.574 27.741 32.570

Sertifikater og obligasjoner 275 1.006 3.508 180 4.969

Sum innbetalinger 5.148 1.267 5.082 27.921 39.418

1)Finansielle derivater brutto oppgjør

(innstrømmer)

1 35 123 0 159

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

109

UBENYTTEDE TREKKFASILITETER

MORBANK KONSERN

31.12.23 31.12.24 31.12.24 31.12.23

Eiendeler:

2.372 2.616 Ubenyttede trekkrettigheter kunder 3.031 2.748

299 307 Garantier 307 299

477 1.027 Ubenyttet trekk Helgeland Boligkreditt AS

3.148 3.950 Sum ubenyttet trekk 3.338 3.047

Gjeld:

900 900 Kortsiktig trekkfasilitet, 1år 900 900

900 900 Sum gjeld 900 900

66 110 Overskuddslikviditet i Norges Bank 110 66

966 1.010 um gjeld inklusive overskuddslikviditet 1.010 966

Garantiansvar fremkommer i note 40.

Match og mismatch mellom forfall og rentesats på eiendeler og gjeld er svært viktig for styringen av

risiko. Det er uvanlig at banker har perfekt match, siden utførte forretninger ofte er av usikker karakter

og av mange ulike typer. En ikke matchet posisjon kan potensielt skape fortjeneste, men kan også øke

risikoen for tap. Forfall på eiendeler og gjeld, og evnen til å erstatte disse til en akseptabel kostnad, er en

viktig faktor for å bestemme konsernets likviditet og dets eksponering overfor renteendringer.

Likviditetsbehov for å kunne møte krav om oppgjør knyttet til garantier og remburser er betydelig

lavere enn størrelsen på selve forpliktelsen fordi konsernet generelt ikke forventer at tredjepart vil trekke

ut likviditet under garantien. De totale utestående kontraktsfestede forpliktelser, om å øke kreditter

representerer ikke nødvendigvis fremtidige krav til likvide midler, siden mange av disse forpliktelsene vil

forfalle eller utgå uten å bli fundet.

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

110

NOTE 2.3 MARKEDSRISIKO

KONSERN OG MORBANK

Styret har vedtatt en markedsrisikostrategi

som fastsetter rammer og overordnet mål for

konsernets markedsrisikotoleranse, samt rammer

for rente-, kredittspread og aksjeprisrisiko.

Strategien revideres årlig. Konsernet har ingen

aktiv handelsporteføljer.

RENTERISIKO

Renterisikoen styres mot det ønskede nivå

gjennom rentebindingen på rentebærende

verdipapirer og innlån, samt ved bruk av

rentebytteavtaler (renteswapper) for å redusere

renterisiko knyttet til fastrente eksponeringer.

Styret har fastsatt ramme for konsernets samlede

renterisiko, og renterisikoen er vurdert til å være

lav.

Banken har en relativt konservativ strategi

for plasseringer i rentebærende verdipapirer,

hvor hovedformålet er å sikre tilfredsstillende

likviditetsreserver for banken.

AKSJERISIKO

Bankens posisjoner i aksjer er i hovedsak

strategisk motivert gjennom investeringer i

aksjer i datterselskaper og produktselskaper.

Markedsrisikoen knyttet til disse

aksjeinvesteringene anses å være moderat.

Sensitivitetsanalyse markedsrisiko

Rentebærende verdipapirer - kredittspreadrisiko

er risikoen knyttet til verdipapirene i

renteporteføljen, porteføljens durasjon og

utstedernes kredittverdighet. Konsernets

kredittspreadrisiko beregnes som kredittrisiko

ved spreadutgang på 100 basispunkter.

Aksjer - det er fastsatt rammer for konsernets

samlede aksjerisiko beregnet ut fra eksponering,

risikospredning og markedslikviditet. Ved

beregning av risikoeksponering baseres

beregningen på et generelt fall i aksjeverdien på

30 %. I tillegg gjøres påslag for risikospredning og

markedslikviditet.

Banken uttrykker markedsrisikoen som

risikojustert kapital. Beregnet markedsrisiko er

innenfor fastsatte rammer og totalramme for

markedsrisiko er tatt inn som kapitalbehov i

konsernets ICAAP.

Den totale renterisikoen styres mot det

ønskede nivå gjennom en samlet vurdering av

rentebærende balanseposter, samt ved bruk av

rentebytteavtaler.

Styret har fastsatt en ramme på 30 mill. kr for

samlet renterisiko, Ved utgangen av året utgjør

en renteendring på 2 prosentpoeng et resultatfall

på +/- 7,6 mill.kr. Eksponering har vært innenfor

rammen i hele i 2024.

KREDITTSPREADSRISIKO

Banken påtar seg kredittspreadrisiko, i første

rekke gjennom forvalting av rentebærende

verdipapirer i bankens likviditetsportefølje.

Porteføljen består i hovedsak av verdipapirer

utstedt av norske banker, boligkredittforetak,

kommuner, stat og ikke finansielle foretak.

Kredittspreadrisikoen er innenfor styrevedtatte

rammer.

VALUTARISIKO

Konsernet har kun mindre balanseførte

finansielle posisjoner og kontantstrømmer

i utenlandsk valuta. Disse anses ikke å være

vesentlig. SpareBank 1 Helgeland er ikke

valutabank, valutalån forvaltes av ekstern

valutabank. SpareBank 1 Helgeland har stilt

garantiansvar overfor valutabank.

Tabellen i note 2.3.1 oppsummerer konsernets

eksponering for valutarisiko gjennom

garantiansvar for valutalån hos valutabank per

31.12.24

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

111

NOTE 2.3.1 GARANTIANSVAR FOR VALUTALÅN

MORBANK KONSERN

31.12.24 31.12.24

Lånebeløp i valuta Garantiansvar i NOK Lånebeløp i valuta Garantiansvar i NOK

0,1 2 Sveitsiske franc 0,1 2

19 1 Japanske yen 19 1

40 41 Svenske kroner 40 41

44 Sum garantiansvar

valutalån

Banken har en mindre portefølje av garanterte valutalån, motverdien i NOK utgjorde 44 mill. kr pr 31.12.24.

Porteføljen er fordelt på en rekke kunder hvor sikkerhet er stilt i fast eiendom og/eller innskudd. Kredittrisikoen i denne

porteføljen vurderes som lav.

MORBANK KONSERN

31.12.23 31.12.23

Lånebeløp i valuta Garantiansvar i NOK Lånebeløp i valuta Garantiansvar i NOK

0,2 2 Sveitsiske franc 0,2 2

19 1 Japanske yen 19 1

20 20 Svenske kroner 20 20

23 Sum garantiansvar

valutalån

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

112

KONTANTSTRØM OG VIRKELIG VERDI RENTERISIKO

Kontantstrøm renterisiko er risikoen for at fremtidige kontantstrømmer knyttet til de enkelte

finansielle eiendels- og gjeldspostene vil fluktuere som følge av endringer i markedsrenten. Virkelig

verdi renterisiko er risikoen for at verdien av en finansiell eiendel eller gjeldspost vil fluktuere som

følge av endringer i markedsrenten. For både kontantstrøm og virkelig verdi renterisiko er konsernet

eksponert for effekter av fluktuasjoner i det gjeldende markedsrentenivået. Uventede endringer i

markedsrentenivået kan føre til at rentemarginer øker, men kan også reduseres eller forårsake tap..

NOTE 2.3.2 RENTERISIKO, GJENSTÅENDE TID TIL RENTEREGULERING

KONSERN

31.12.24

Inntil 1

mnd.

Fra 1-3

måne

der

Fra 3

mnd

til 1 år

Fra 1 år

til 5 år

Over 5

år

Uten

rente

endr.

Totalt

Eiendeler

Kontanter og fordringer på sentralbanker 124 124

Utlån til og fordr. på kreditt u/avtalt løpetid 1.340 1.340

Netto utlån til og fordringer på kunder 30.310 1.033 31.343

Obligasjoner og sertifikater 946 3.516 127 4.589

Andre eiendeler, ikke rentebærende (inkl swap) 1.577 1.577

Sum eiendeler 2.410 33.826 127 1.033 0 1.577 38.973

Gjeld og egenkapital

Gjeld til kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid 2 2

Innskudd fra kunder og gjeld u/avtalt løpetid 22.591 22.591

Innskudd fra kunder og gjeld m/avtalt løpetid 1.914 563 2.477

Lån opptatt ved utstedelse av verdipapirer 1.809 4.607 1.915 8.331

Annen gjeld, ikke rentebærende (inkl swap) 350 350

Sum gjeld 1.811 29.112 2.478 0 0 350 33.751

Netto rente sensitivitetsgap 599 4.714 -2.351 1.033 0 1.227 5.222

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

113

KONSERN

31.12.23

Inntil 1

mnd.

Fra 1-3

måne

der

Fra 3

mnd

til 1 år

Fra 1 år

til 5 år

Over 5

år

Uten

rente

endr.

Totalt

Eiendeler

Kontanter og fordringer på sentralbanker 83 0 0 0 0 0 83

Utlån til og fordr. på kreditt u/avtalt løpetid 842 0 0 0 0 0 842

Netto utlån til og fordringer på kunder 0 28.231 0 964 0 0 29.195

Obligasjoner og sertifikater 1.341 3.709 199 0 0 0 5.249

Andre eiendeler, ikke rentebærende (inkl swap) 0 0 0 0 0 1.491 1.491

Sum eiendeler 2.266 31.940 199 964 0 1.491 36.860

Gjeld og egenkapital

Gjeld til kredittinstitusjoner med avtalt løpetid 20 0 0 0 0 0 20

Innskudd fra kunder og gjeld u/avtalt løpetid 0 300 0 0 0 0 300

Innskudd fra kunder og gjeld m/avtalt løpetid 0 22.502 0 0 0 0 22.502

Lån opptatt ved utstedelse av verdipapirer 0 823 1.358 0 0 0 2.181

Annen gjeld, ikke rentebærende (inkl swap) 630 4.382 1.439 0 0 0 6.451

Sum gjeld 0 0 0 0 0 355 355

Netto rente sensitivitetsgap 650 28.007 2.797 0 0 355 31.809

1.616 3.933 -2.598 964 0 1.136 5.051

MORBANK

31.12.24

Inntil 1

mnd.

Fra 1-3

måne

der

Fra 3

mnd

til 1 år

Fra 1 år

til 5 år

Over 5

år

Uten

rente-

endr.

Totalt

Eiendeler

Kontanter og fordringer på sentralbanker 124 124

Utlån til og fordr. på kreditt u/avtalt løpetid 1.813 1.813

Netto utlån til og fordringer på kunder 26.370 1.033 27.403

Obligasjoner og sertifikater 946 3.365 127 4.438

Andre eiendeler, ikke rentebærende (inkl swap) 2.127 2.127

Sum eiendeler 2.883 29.735 127 1.033 0 2.127 35.905

Gjeld og egenkapitaL

Gjeld til kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid 414 414

Innskudd fra kunder og gjeld u/avtalt løpetid 22.603 22.603

Innskudd fra kunder og gjeld m/avtalt løpetid 1.914 563 2.477

Lån opptatt ved utstedelse av verdipapirer 501 3.290 980 4.771

Annen gjeld, ikke rentebærende (inkl swap) 442 442

Sum gjeld 915 27.807 1.543 0 0 442 30.707

Netto rente sensitivitetsgap 1.968 1.928 -1.416 1.033 0 1.684 5.197

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

114

NOTE 3. SENSITIVITETSANALYSE FOR ENDRING I MARKEDSPRISER

MORBANK

31.12.23

Inntil 1

mnd.

Fra 1-3

måne

der

Fra 3

mnd

til 1 år

Fra 1 år

til 5 år

Over 5

år

Uten

rente-

endr.

Totalt

Eiendeler

Kontanter og fordringer på sentralbanker 83 0 0 0 0 0 83

Utlån til og fordr. på kreditt u/avtalt løpetid 1.865 0 0 0 0 0 1.865

Netto utlån til og fordringer på kunder 0 23.990 0 964 0 0 24.954

Obligasjoner og sertifikater 1.341 3.560 101 0 0 0 5.002

Andre eiendeler, ikke rentebærende (inkl swap) 0 0 0 0 0 1.975 1.975

Sum eiendeler 3.289 27.550 101 964 0 1.975 33.879

Gjeld og egenkapitaL

Gjeld til kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid 16 0 0 0 0 0 16

Gjeld til kredittinstitusjoner med avtalt løpetid 0 300 0 0 0 0 300

Innskudd fra kunder og gjeld u/avtalt løpetid 0 823 1.358 0 0 0 2.181

Innskudd fra kunder og gjeld m/avtalt løpetid 0 22.976 0 0 0 0 22.976

Lån opptatt ved utstedelse av verdipapirer 130 1.897 986 0 0 0 3.013

Annen gjeld, ikke rentebærende (inkl swap) 0 0 0 0 0 364 364

Sum gjeld 146 25.996 2.344 0 0 364 28.850

Netto rente sensitivitetsgap 3.143 1.554 -2.243 964 0 1.611 5.029

KONSERN

31.12.24

Effekt

resultat

Effekt

Egenkapital

Renter + / - 2 % - poeng -7,64 -0,03 %

Sum -7,64 -0,03 %

Konsernets totale renterisiko består av alle posisjoner i rentebærende finansielle instrumenter, samt renterisiko knyttet til

bankporteføljen. Eksponering av konsernets renterisiko var per 31.12.24 -7,6 (14,6) mill. kr. Målkrav er at konsernets samlede

renterisiko på renteinstrument ikke skal overstige 30 mill. kr. Ramme renterisiko: renteeksponering (parallelt skift i

rentekurven på 2 %). Effekt på egenkapitalen og resultat er etter skatt.

KONSERN

31.12.23

Effekt

resultat

Effekt

Egenkapital

Renter + / - 2 % - poeng 14,6 0,06 %

Sum 14,6 0,06 %

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

115

NOTE 4. SEGMENTINFORMASJON

MORBANK KONSERN

31.12.24 31.12.24

PM BM Ufordelt Totalt PM BM Ufordelt Totalt

356 371 258 985 Netto renteinntekter 435 373 204 1.012

19 14 142 175 Netto provisjonsinntekter 19 14 142 175

0 0 107 107 Sum andre inntekter og netto

res. på fin.inv.

86 86

198 88 146 432 Driftskostnader 200 87 140 427

8 96 -3 101 Tap på utlån 8 96 -2 102

169 201 364 734 Resultat før skatt 246 204 293 743

16.683 10.994 0 27.677 Utlån til kunder 20.730 10.888 0 31.618

-25 -250 0 -275 Nedskrivninger -25 -250 0 -275

0 0 8.503 8.503 Andre eiendeler 0 0 7.630 7.630

16.658 10.744 8.503 35.905 Sum eiendeler per segment 20.705 10.638 7.630 38.973

16.403 8.677 0 25.080 Innskudd fra og gjeld til kunder 16.403 8.665 0 25.068

0 7 0 7 Nedskrivninger 0 6 0 6

0 0 10.818 10.818 Annen gjeld og egenkapital 0 0 13899 13.899

16.403 8.684 10.818 35.905 Sum gjeld og egenkapital

per segment

16.403 8.671 13.899 38.973

MORBANK KONSERN

31.12.23 31.12.23

PM BM Ufordelt Totalt PM BM Ufordelt Totalt

426 381 155 962 Netto renteinntekter 484 383 117 984

21 14 120 155 Netto provisjonsinntekter 21 14 121 156

0 0 53 53 Sum andre inntekter og netto

res. på fin.inv.

0 0 24 24

188 85 142 415 Driftskostnader 188 85 141 414

3 98 0 101 Tap på utlån 2 98 0 100

256 212 186 654 Resultat før skatt 315 214 121 650

14.662 10.511 0 25.173 Utlån til kunder 19.022 10.401 0 29.423

-21 -198 0 -219 Nedskrivninger -22 -198 0 -220

0 0 8.925 8.925 Andre eiendeler 0 0 7.657 7.657

14.641 10.313 8.925 33.879 Sum eiendeler per segment 19.000 10.203 7.657 36.860

15.237 9.919 0 25.156 Innskudd fra og gjeld til kunder 15.237 9.446 0 24.683

0 7 0 7 Nedskrivninger 0 7 0 7

0 0 8.716 8.716 Annen gjeld og egenkapital 0 0 12.170 12.170

15.237 9.926 8.716 33.879 Sum gjeld og egenkapital

per segment

15.237 9.453 12.170 36.860

Konsernet har definert sitt geografiske område som ett segment, Helgeland. Konsernets eksponering for kredittrisiko er i

all hovedsak konsentrert til dette området. Helgeland er hjemmeregionen til morbanken, som også er det operative sel

skapet i konsernet. Konsernet har delt inn bankdriften inn i to segmenter, fordelt på personmarkedet og

bedriftsmarkedet. Inntekter og utgifter som ikke er direkte allokert til disse segmentene kommer frem som ufordelt .

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

116

NOTE 5. NETTO RENTE- OG KREDITTPROVISJONSINNTEKTER

NOTE 5.1 RENTER PÅ ENKELTE BALANSEPOSTER (GJENNOMSNITT RENTE I %)

MORBANK KONSERN

2023 2024 2024 2023

Renter fra finansielle instrumenter vurdert til amortisert kost

76 111 Renter av fordringer på kredittinstitusjoner 54 40

796 924 Renter av utlån på kunder 932 803

872 1.035 Sum renter fra finansielle instrumenter vurdert til amortisert kost 986 843

Renter fra finansielle instrumenter vurdert til virkelig verdi over resultat

30 30 Renter av utlån til kunder (fastrente utlån) 30 30

228 237 Renter av sertifikater og obligasjoner 242 232

258 267 Sum renter fra finansielle instrumenter vurdert til v. v. over resultat t 272 262

Renter fra finansielle instrumenter vurdert til til v.v. over utvidet resultat

681 803 Renter av utlån til kunder (lån som kan overføres til

boligkredittselskapet)

1.040 891

681 803 Sum renter fra finansielle instrument vurdert til v.v.

over utvidet resultat

1.040 891

1.811 2.104 Sum renteinntekter og lignende inntekter 2.298 1.997

Rentekostnader:

658 857 Innskudd fra kunder vurdert til amortisert kost 857 658

13 27 Innskudd fra kunder vurdert til virkelig verdi 27 13

14 25 Renter på innskudd og utlån fra kredittinstitusjoner 25 14

122 159 Verdipapirgjeld vurdert til amortisert kost 288 266

25 36 Verdipapirgjeld vurdert til virkelig verdi 73 42

832 1.104 Sum rentekostnader 1.270 993

17 15 innskuddsgaranti-/krisetiltaksfond 16 19

MORBANK KONSERN

31.12.23 31.12.24 Gjennomsnitt rente 31.12.24 31.12.23

Eiendeler

4,2 % 5,3 % Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner 4,9 % 3,6 %

5,9 % 6,7 % Utlån til kunder 6,6 % 5,8 %

4,4 % 5,2 % Sertifikat og obligasjoner 5,1 % 4,2 %

Gjeld

4,6 % 3,7 % Gjeld til kredittinstitusjoner 5,3 % 4,6 %

2,6 % 3,5 % Innskudd fra kunder 3,5 % 2,6 %

4,5 % 6,4 % Verdipapirgjeld 6,2 % 4,5 %

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

117

NOTE 5.2 GJENNOMSNITT VOLUM PÅ ENKELTE BALANSEPOSTER

NOTE 6. PROVISJONSINNTEKTER OG INNTEKTER FRA BANKTJENESTER

NOTE 7. PROVISJONSKOSTNADER OG KOSTNADER VED BANKTJENESTER

NOTE 8. NETTO RESULTAT FRA FINANSIELLE EIENDELER OG FORPLIKTELSER

MORBANK KONSERN

31.12.23 31.12.24 Gjennomsnitt volum 31.12.24 31.12.23

Eiendeler

1.819 2.078 Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner 1.076 1.112

25.453 26.227 Utlån til kunder 30.529 29.949

5.239 4.533 Sertifikat og obligasjoner 4.732 5.455

Gjeld

309 689 Gjeld til kredittinstitusjoner 284 309

25.519 25.173 Innskudd fra kunder 25.173 25.132

2.720 3.049 Verdipapirgjeld 6.321 6.507

MORBANK KONSERN

2023 2024 2024 2023

7 0 Urealiserte verdifall på rentebærende verdipapirer 0 7

-3 -7 Realisert gevinst/tap på rentebærende verdipapirer -2 1

-6 9 Netto gevinst/tap aksjer 9 -6

57 64 Aksjeutbytte 43 28

-1 22 Resultatandel fra felleskontrollerte virksomheter 22 -1

5 10 Urealisert verdiendring fastrente utlån til virkelig verdi 10 5

-17 0 Urealisert verdiendring innlån og derivater -4 -19

42 98 Sum netto resultat på finansielle instrumenter 77 15

MORBANK KONSERN

2023 2024 2024 2023

6 6 Garantiprovisjoner * 6 6

19 32 Provisjon knyttet til utlån overført til kredittforetak 32 19

96 99 Gebyrinntekter betalingsformidling 99 96

50 54 Gebyrinntekter forsikring (skade, liv, spare og pensjon) 54 50

171 191 Sum provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester 191 171

*) Garantiprovisjoner stilt overfor kunder i forbindelse med ferdigstillelse anleggskontrakter .

MORBANK KONSERN

2023 2024 2024 2023

16 16 Betalingsformidling 16 16

16 16 Sum provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester 16 16

155 175 Netto provisjonsinntekter 175 15 5

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

118

NOTE 9. ANDRE DRIFTSINNTEKTER

NOTE 10. DRIFTSKOSTNADER

NOTE 11. LØNN OG SOSIALE KOSTNADER

NOTE 12. PENSJONSKOSTNADER OG PENSJONSFORPLIKTELSER

SpareBank 1 Helgeland er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk

tjenestepensjon, og banken oppfyller kravene etter denne loven. Ingen av datterselskapene har

pensjonsordninger eller ansatte. Pensjonsordningene omfatter:

YTELSESORDNING PLASSERT I LIVSFORSIKRINGSSELSKAP

Alle bankens ansatte (som i henhold til pensjonslovgivningen kunne overføres fra

ytelsespensjonsordningen) ble overført til innskuddspensjon med virkning fra 01.03.16. De som står igjen

i ytelsesordningen er medlemmer som i henhold til gjeldende regler ikke kan overføres.

Ordningen omfatter 0 (0) arbeidstakere og 13 (13) personer som mottar løpende pensjon eller

MORBANK KONSERN

2023 2024 2024 2023

0 3 Driftsinntekter faste eiendommer 8 9

11 6 Andre driftsinntekter (bl.a. forvaltingshonorar boligkredittselskapet) 0 0

0 0 Gevinst ved salg av fast eiendom og driftsløsøre 0 0

11 9 Sum andre driftsinntekter 8 9

MORBANK KONSERN

2023 2024 2024 2023

185 200 Lønn og sosiale kostnader (note 11) 201 186

38 43 IT-kostnader 43 38

13 9 Markedsføring 9 13

25 22 Avskrivninger 32 33

20 25 Nedskrivninger 1 2

75 75 Alliansekostnader 75 75

9 11 Kjøpte tjenester 11 11

50 47 Øvrige driftskostnader 55 56

415 432 Sum ordinære driftskostnader 427 414

MORBANK KONSERN

2023 2024 2024 2023

131 139 Lønn og honorarer 140 132

31 34 Arbeidsgiveravgift 34 31

16 18 Pensjonskostnader ytelsesplaner (note 12) 18 16

7 8 Andre personalkostnader 8 7

185 200 Sum lønn og sosiale kostnader 201 186

165 169 Antall ansatte målt i årsverk per 31.12 169 165

161 167 Gjennomsnittlig antall ansatte målt i årsverk 167 161

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

119

uførepensjon. Pensjonsordningen gir ansatte rett til fremtidige pensjonsytelser på 66 % av lønn ved

fratredelse, maksimert til 12G.

INNSKUDDSORDNING

Fra og med 01.03.16 ble alle ansatte (som kunne overføres) overført til innskuddsordning. Innskuddet i

ordningen er på 7 % for lønn mellom 0-7,1G og 25,1 % for lønn mellom 7,1G og 12G. Pensjonsordningen

omfatter også uførepensjon.

Innskuddsordningen omfatter nå 182 (171) aktive og 11 (10) uføre.

AVTALEFESTET FØRTIDSPENSJON

Bank og finansnæringen har inngått avtale om avtalefestet pensjon (AFP). (Der er ingen personer igjen i

den gamle ordningen som balanseføres).

TOPPLEDERORDNING

Se godtegjørelserapport på foretakets hjemmeside.

NOTE 12.1 FORPLIKTELSE OG KOSTNADER PENSJONSORDNINGER

NOTE 12.2 RISIKO VED ENDRINGER I ØKONOMISKE FORUTSETNINGER

Gjennom ytelsesbaserte pensjonsordningene er selskapet eksponert for følgende risikoer:

INVESTERINGSVOLATILITET

Pensjonsforpliktelsene er beregnet med en diskonteringsrente satt med utgangspunkt i

obligasjonsrentene. Hvis investeringen av pensjonsordningenes midler gir lavere avkastning enn

obligasjonsrenten skaper dette en underdekning

ENDRING I OBLIGASJONSRENTEN

En reduksjon i obligasjonsrenter vil øke forpliktelsene i pensjonsordningene, dette vil bli delvis utlignet

ved en økning i avkastningen på obligasjonsinvesteringene.

FORVENTET LEVETID

Utbetalingsforpliktelsen gjelder for det resterende livsløpet til deltakerne i ordningen. En økning i

forventet levetid vil lede til en økning i ordningenes forpliktelse. Dette er spesielt vesentlig i den norske

ordningen, der inflasjonsjusteringen gir en høyere sensitivitet for endringer i forventet levetid

MORBANK KONSERN

31.12.24 31.12.24

Kostnad Forplikt. Forplikt. Kostnad

0 15 Ytelsesordning 15 0

16 0 Innskuddsordning 0 16

3 0 AFP 0 3

18 15 Sum forpliktelse og kostnader pensjonsordninger 15 18

MORBANK KONSERN

31.12.23 31.12.23

Kostnad Forplikt. Forplikt. Kostnad

0 17 Ytelsesordning 17 0

14 0 Innskuddsordning 0 14

2 0 AFP 0 2

16 17 Sum forpliktelse og kostnader pensjonsordninger 17 16

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

120

NOTE 12.3 ØKONOMISKE FORUTSETNINGER

MORBANK KONSERN

2023 2024 Forutsetninger 2024 2023

3,70 % 3,30 % Diskonteringsrente 3,30 % 3,70 %

3,70 % 3,30 % Avkastning på pensjonsmidlene 3,30 % 3,70 %

3,75 % 3,50 % Langsiktig lønnsvekst 3,50 % 3,75 %

3,50 % 1,90 % Regulering av løpende pensjon 1,90 % 3,50 %

3,50 % 3,25 % Regulering av folketrygdens grunnbeløp 3,25 % 3,50 %

19,10 % 19,10 % Arbeidsgiveravgift (inkl. finansskatt) - sats 19,10 % 19,10 %

0,00 % 0,00 % Ansatte som vil benytte seg av AFP 0,00 % 0,00 %

0,00 % 0,00 % Årlig prosentvis avg. for de yrkesaktive 0,00 % 0,00 %

64 år 65 år Gjennomsnittlig alder 65 år 64 år

Økonomiske forutsetninger som er benyttet ved beregning av pensjonskostnader

og forpliktelser ytelsesordning

Diskonteringsrenten for pensjonsforpliktelser skal i henhold til IAS 19 settes til renten på

foretaksobligasjoner med høy kredittverdighet, eller til statsobligasjonsrenten dersom det ikke finnes et

dypt marked for foretaksobligasjoner med høy kredittverdighet. Det norske markedet for obligasjoner

med fortrinnsrett vurderes å inneha de egenskaper som tilsier at det kan legges til grunn i beregningen

av diskonteringsrenten.

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

121

NOTE 12.4 PENSJONSFORPLIKTELSER YTELSESORDNING

MORBANK KONSERN

31.12.

2020

31.12.

2021

31.12.

2022

31.12.

2023

31.12.

2024

31.12

2024

31.12

2023

31.12

2022

31.12

2021

31.12

2020

Bevegelser pensjonsforpliktelse:

31 31 31 27 26 Forpliktelse ved periodens begynnelse 26 27 31 31 31

0 0 0 0 0 Årets pensjonsopptjening 0 0 0 0 0

1 0 0 1 1 Rentekostnad på pensjonsforpliktelsene 1 1 0 0 1

0 0 0 0 0 Nye avtaler, AFP 0 0 0 0 0

1 1 -3 0 -2 Aktuarielt tap/gevinst -2 0 -3 1 1

-1 -1 -1 -1 -2 Pensjonsutbetalinger -2 -1 -1 -1 -1

31 31 27 26 23 DBO ved periodens slutt 23 26 27 31 31

Bevegelser pensjonsmidler:

11 11 11 11 11 Pensjonsmidler ved periodens

begynnelse

11 11 11 11 11

0 0 0 0 0 Avkastning på pensjonsmidlene 0 0 0 0 0

0 0 1 0 0 Aktuarielt tap+/gevinst- 0 0 1 0 0

0 0 0 0 0 Administrasjonskostnader 0 0 0 0 0

0 0 0 0 0 Innbetaling 0 0 0 0 0

0 0 0 0 0 Pensjonsutbetalinger 0 0 0 0 0

11 11 12 11 12 Pensjonsmidler ved periodens slutt 12 11 12 11 11

Avstemming - balanseført

pensjonsforpliktelse

31 31 27 26 23 Forpliktelse ved periodens slutt 23 26 27 31 31

11 11 12 11 12 Pensjonsmidler ved periodens slutt 12 11 12 11 11

-20 -20 -15 -15 -11 Netto pensjonsforpliktelse -11 -15 -15 -20 -20

-4 -3 -2 -2 -4 AGA av netto pensjonsforpliktelse -4 -2 -2 -4 -4

-24 -23 -17 -17 -15 Netto pensjonsforpliktelse inklusiv AGA -15 -17 -17 -23 -24

0 0 0 0 0 Ikke resultatført virkning av

estimatendringer

0 0 0 0 0

0 0 0 0 0 Estimatavvik AGA 0 0 0 0 0

-24 -23 -17 -17 -15 Balanseførte forpliktelser (inkl. AGA) -15 -17 -17 -23 -24

NOTE 13.ESTIMATAVVIK YTELSESORDNING

MORBANK KONSERN

2023 2024 2024 2023

1 -1 + Aktuarielt tap / (gevinst) på DBO fra økonomiske forutsetninger -1 1

-1 1 - Estimatavvik innregnet i OCI 1 -1

0 0 Estimatavvik ved årets slutt 0 0

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

122

NOTE 15. REVISJONSHONORAR OG KOSTNADER BISTAND EKSTERN REVISOR

NOTE 16. NEDSKRIVNINGER PÅ ENGASJEMENT

NOTE 14. NETTO PENSJONSKOSTNAD YTELSESORDNING,

INNSKUDDSORDNING OG AFP

MORBANK KONSERN

2023 2024 2024 2023

16 18 Pensjonsopptjening 18 16

3 3 + Arbeidsgiveravgift 3 3

19 21 Netto pensjonskostnad 21 19

MORBANK KONSERN

2023 2024 Kostnader revisjon 2024 2023

1,2 1,3 Lovpålagt revisjon 1,7 1,4

1,0 0,7 Andre tjenester, attestasjon og bistand prosjekt 0,8 1,1

2,2 2,0 Sum kostnader revisjon og bistand 2,5 2,5

PricewaterhouseCoopers AS er konsernets valgte revisor.

MORBANK KONSERN

2023 2024 Nedskrivninger 2024 2023

15 -6 Periodens endring i nedskrivning trinn 1 -6 14

4 32 Periodens endring i nedskrivning trinn 2 32 4

59 15 Periodens endring i nedskrivning trinn 3 15 58

26 66 Periodens konstatert tap 66 27

-3 -5 Inngang på tidligere perioders konstaterte tap -5 -3

101 101 Resultatført nedskrivninger på engasjement 102 100

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

123

NOTE 17. SKATTEKOSTNAD

MORBANK KONSERN

2023 2024 Årets skatter 2024 2023

149 151 Betalbar skatt 158 155

6 7 For mye/lite avsatt tidligere år 7 6

0 2 For mye/lite endring utsatt skatt fra tidligere år 2 0

-1 5 Endring utsatt skatt (note 29) 5 -1

155 165 Årets skattekostnad 172 160

Spesifikasjon av regnskapsmessig resultat før skatt

og årets skattepliktige inntekt

654 734 Regnskapsmessig resultat før skatt 743 650

-54 -110 Permanente forskjeller -90 -54

0 0 Anvendelse av tidligere fremførbare underskudd 0 0

-3 -20 Endring midlertidige forskjeller (note 29) -20 24

597 604 Skattepliktig inntekt 634 620

Avstemming skatt

654 734 Regnskapsmessig resultat før skatt 743 650

164 184 Skatt beregnet med foretakets veide gjennomsnittlige skattesats 186 163

Skatteeffekt av:

-14 -28 Skattefrie inntekter -22 -9

6 9 Endringer fra foregående år 9 6

0 0 Ikke fradragsberettiget kostnader 0 0

155 165 Skattekostnad i resultatregnskapet 172 160

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

124

NOTE 17.1 LEIEKONTRAKTER

IFRS 16 legger opp til at det ikke lenger skal skilles mellom operasjonell og finansiell leasing, fordi

begge typer avtaler overfører bruksretten til en spesifikk eiendel fra utleier til leietaker for en spesifikk

periode. For utleier videreføres i all hovedsak regelverket fra IAS 17. Standarden ble gjeldende fra 1.

januar 2019. Standarden får effekt ved at leieavtaler (hovedsakelig kontor-lokaler) blir tatt inn i balansen.

Resultateffektene for 2024 for konsernet utgjør en regnskapsmessig avskrivning på 4 millioner kroner

og rentekostnader på 1 millioner kroner. Samtidig er forpliktelsen redusert med 3 millioner kroner.

NOTE 17.2 FORFALLSTRUKTUR LEIEAVTALER IFRS 16

MORBANK KONSERN

31.12.23 31.12.24 31.12.24 31.12.23

Bruksrett

33 76 Balanseført verdi 01.01. 9 11

58 0 Tilgang 0 0

0 0 -Avgang 0 0

1 94 Andre endringer 1 1

92 170 Balanseført verdi ved periodens slutt 10 12

16 20 Avskrivninger i perioden 4 3

76 150 Balanseført verdi bruksrett ved periodens slutt 7 9

49 92 Forpliktelse 01.01. 23 26

58 0 Nye avtaler i perioden 0 0

-20 -24 Leiebetalinger i perioden - avdrag -4 -5

4 4 Renter 1 1

1 94 Andre endringer 1 1

92 166 Total leieforpliktelser ved periodens slutt 20 23

Resultatregnskap

16 20 Avskrivninger 4 3

4 4 Renter 1 1

20 24 Sum 5 4

Bruksrett og forpliktelse balanseføres under, 1) Andre eiendeler 2) Andre forpliktelser

MORBANK KONSERN

2023 2024 Forfallsstruktur 2024 2023

24 25 Inntil 1 år 5 5

24 24 1-2 år 4 45

24 16 2-3 år 2 5

16 16 3-4 år 3 2

6 15 4-5 år 3 2

2 128 Mer enn 5 år 13 1

96 224 Sum forfallsstruktur 30 19

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

125

NOTE 18. RESULTAT PER EGENKAPITALBEVIS OG EIERBRØK

MORBANK KONSERN

2023 2024 Ordinært resultat per egenkapitalbevis 2024 2023

500 569 Resultat av ordinær drift etter skatt 571 490

-21 -22 Renter fondsobligasjon -22 -21

479 547 Resultat (eksl. renter FO) 549 469

79,9% 79,9 % Egenkapitalbeviseiernes brøk 01.01 79,9 % 79,9 %

382 437 Egenkapitalbeviseiernes andel av resultatet i mil. kr 438 374

14,2 16,2 Resultat per egenkapitalbevis, i kroner 16,2 13,9

14,2 16,2 Utvannet resultat per egenkapitalbevisbevis, i kroner 16,2 13,9

Utbyttegrunnlag 2024 2023

Resultat etter skatt 569 500

Endring fond for vurderingsforskjeller -22 7

Renter hybridkapital -6 21

Utbyttegrunnlag 540 485

Beregning av egenkapitalbevisbrøk (morbank) 2024 2023

Eierandelskapital 258 266

Utjevningsfond 1.831 1.626

Overkursfond 1.505 1.505

Fond for urealiserte gevinster 18 14

Annen egenkapital

Sum egenkapitalbeviseiernes kapital 3.612 3.411

Grunnfondskapital 876 824

Gavemidler 28 31

Fond for urealiserte gevinster 4 4

Annen egenkapital 0

Sum grunnfondskapital 908 859

Avsetning gavestiftelse 52 70

Avsetning utbytte 228 291

Egenkapital ekl. hybridkapital 4 800 4.631

Egenkapitalbevisbrøk 79,9 % 79,9 %

Tidsvektet egenkapitalbevisbrøk til disponering 79,9% 79,9 %

NOTE 19. KONTANTER OG FORDRINGER PÅ SENTRALBANKER

MORBANK KONSERN

31.12.23 31.12.24 31.12.24 31.12.23

17 14 Kontantbeholdning 14 17

66 110 Innskudd i Norges Bank 110 66

83 124 Sum kontanter og fordringer på sentralbanker 124 83

Se note 2.1.2

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

126

NOTE 20. UTLÅN TIL OG FORDRINGER PÅ KREDITTINSTITUSJONER

NOTE 21. UTLÅN TIL OG FORDRINGER PÅ KUNDER

OPPLYSNINGER OM SIKKERHET

Banken benytter sikkerheter for å redusere risiko avhengig av marked og type transaksjon. Sikkerhet

kan være i form av fysisk sikkerhet, garantier, innskudd eller avtaler om motregning. Fysisk sikkerhet

skal som hovedregel være forsikret og kan være boliger, bygninger eller varelager. Ved vurdering av

sikkerhetens verdi legges til grunn en forutsetning om fortsatt drift. Det tas hensyn til forhold som kan

påvirke sikkerhetens verdi, nedskrivninger eller servitutter. Sikringsobjekter i privatmarkedet består i det

alt vesentlige av eiendom. Banken benytter faste reduksjonssatser som varierer fra 20 til 50 prosent ut

fra typer sikkerheter. Nedenfor er en oppstilling over sikkerhetsdekning fordelt på utlån innenfor PM og

BM, eksklusiv påløpt rente. Sikkerhetsdekning i prosent gir uttrykk for justert sikkerhetsverdi i prosent

av utlån.

MORBANK KONSERN

31.12.23 31.12.24 31.12.24 31.12.23

842 1340 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner * 1340 842

1.023 473 Kreditt Helgeland Boligkreditt AS ** 0 0

1.865 1.813 Sum utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 1.340 842

*) Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner løper i sin helhet til flytende rente. Se også note 2.1.2

**) Helgeland Boligkreditt AS er heleid datterselskap av SpareBank 1 Helgeland

MORBANK KONSERN

31.12.23 31.12.24 Utlån fordelt på fordringstyper, nominell hovedstol 31.12.24 31.12.23

561 657 Kasse-/drifts- og brukskreditter 657 561

1.758 1.870 Fleksilån 2.626 2.373

425 347 Byggelån 347 425

8.617 8.830 Nedbetalingslån 8.080 8.248

963 1.056 Fastrente utlån til og fordringer på kunder 1.056 963

12.737 14.845 Boliglån til virkelig verdi 18.772 16.730

25.061 27.605 Utlån til kunder 31.538 29.300

-87 -114 Trinn 1 og 2 (gruppenedskrivninger) -116 .88

-132 -160 Trinn 3 (gruppe og individuelle nedskrivninger) -160 -132

24.842 27.331 Utlån til kunder etter nedskrivninger 31.262 29.080

112 72 Periodiserte renter og amortisering 80 123

24.954 27.403 Netto utlån til og fordringer på kunder 31.342 29.203

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

127

MORBANK KONSERN

31.12.24 %-andel 31.12.24 %-andel

22.193 80,2 % Helgeland 25.326 80,1 %

5.423 19,6 % Norge for øvrig 6.221 19,7 %

60 0,2 % Utenfor Norge 71 0,2 %

27.677 100 % Sum brutto utlån 31.619 100 %

MORBANK KONSERN

31.12.23 %-andel 31.12.23 %-andel

21.018 83,5 % Helgeland 24.370 82,8 %

4.106 16,3 % Norge for øvrig 4.991 17,0 %

49 0,2 % Utenfor Norge 62 0,2 %

25.173 100 % Sum brutto utlån 29.423 100 %

MORBANK KONSERN

31.12.24 31.12.24

BM PM Sum utlån Sikkerhetsdekning i prosent Sum utlån BM PM

970 103 1.073 Under 40 % 1.073 970 103

997 192 1.189 40 % - 60 % 1.190 997 193

1.922 731 2.653 60 % – 80 % 2.675 1.922 753

2.419 5.403 7.822 80 % - 100 % 8.011 2.420 5.591

1.862 6.260 8.122 100 % - 120 % 9.348 1.877 7.471

2.611 4.135 6.746 Over – 120 % 9.241 2.640 6.601

10.781 16.824 27.605 Sum utlån 31.538 10.826 20.712

MORBANK KONSERN

31.12.23 31.12.23

BM PM Sum utlån Sikkerhetsdekning i prosent Sum utlån BM PM

736 130 866 Under 40 % 867 736 131

1.160 237 1.397 40 % - 60 % 1.408 1.160 248

1.272 659 1.931 60 % – 80 % 1.950 1.272 678

2.039 4.223 6.262 80 % - 100 % 6.540 2.101 4.440

2.340 5.269 7.609 100 % - 120 % 9.106 2.358 6.748

2.924 4.072 6.996 Over – 120 % 9.659 2.749 6.680

10.471 14.590 25.061 Sum utlån 29.300 10.376 18.925

NOTE 21.1 GEOGRAFISK FORDELING AV BRUTTO UTLÅN

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

128

NOTE 21.2 FORDELING AV BRUTTO UTLÅN MELLOM

PERSONMARKED OG BEDRIFTSMARKED

NOTE 21.3 UTLÅN, GARANTIER OG TAP FORDELT PÅ NÆRING

Tapsnivået i personmarkedet er fortsatt lavt og på nivå med bransjens gjennomsnittstall. Inkasso- og

oppfølgingsrutiner ervelfungerende. Basert på erfaringstall, bransjetall samt lokale markedsforhold har

vi prognosert et forventet tap i personmarkedsporteføljen på 0,07 - 0,1 %.

Det er sterkt fokus på kvalitet i kredittarbeidet og for å bedre forståelsen av god styring og kontroll i

kredittarbeidet. For styring og overvåkning av risiko i bedriftsmarkedsporteføljen gjennomføres løpende

vurdering av kundeforhold, betalingsevne og sikkerhet ved låneopptak, misligholdsutvikling, samt

gjennomganger i bankens kredittutvalg. For overvåkning av utvikling av risiko i personkundeporteføljen

foretas kvartalsvis analyser av kvalitet på nyinnvilgede lån og på totalporteføljen. Tett oppfølging av

større bedriftsmarkedskunder, overvåkning av utviklingen i kvalitet og risiko i porteføljen er videreført

som prioritert fokusområde for banken. Kostnadsførte nedskrivninger på utlån ble i 2024 102 mill. kr, eller

0,26 % av brutto utlån inklusive overførte lån. Det forventes normaliserte utlånstap fremover. Basert på

historikk, grundig kjennskap til konsernets engasjement samt lokale markedsforhold er det prognosert

et forventet tap over en femårsperiode på 0,15 - 0,20 % av brutto utlån i næringslivsporteføljen. Ved

prising av engasjement vektlegges kundens betjeningsevne. Det vil følgelig normalt være sammenheng

mellom risikoklassifisering og pris på utlån.

MORBANK KONSERN

31.12.24 31.12.24

Personmarked Bedriftsmarked Personmarked Bedriftsmarked

19 919 Kasse-, drifts- og brukskreditter 19 919

1.835 35 Fleksilån 2.584 42

72 213 Byggelån 72 213

14.757 9.827 Nedbetalingslån og fleksilån 18.056 9.714

16.683 10.994 Brutto utlån til kunder 20.731 10.888

MORBANK KONSERN

31.12.23 31.12.23

Personmarked Bedriftsmarked Personmarked Bedriftsmarked

11 550 Kasse-, drifts- og brukskreditter 11 565

1.717 41 Fleksilån 2.317 41

93 331 Byggelån 93 331

12.841 9.589 Nedbetalingslån og fleksilån 16.601 9.464

14.662 10.511 Brutto utlån til kunder 19.022 10.401

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

129

BRUTTO UTLÅN PER 31.12.24

Av brutto utlån på 31,6 (29,4) mrd.kr. er 10,9 (10,4) mrd. kr. utlån til bedriftsmarkedskunder. Grafen ovenfor

viser disse utlånene fordelt på næring. 20,7 (19,0) mrd.kr. er utlån til personkunder, som hovedsakelig er

godt sikrede boliglån. 1,5 (1,5) mrd. kr. er utlån til landbrukskunder (tradisjonelt et lavrisikosegment). Av

brutto utlån er 80,1 (82,8) % lånt ut til kunder på Helgeland. Av brutto utlån er 31,5% overført til Sparebank

1 Boligkreditt og Helgeland Boligkreditt AS. Se note 21.5.

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

130

NOTE 21.4 ENGASJEMENT OG TAPSAVSETNING FORDELT PÅ NÆRING

KONSERN

31.12.24

Utlån til amortisert kost og til virkelig verdi

Brutto utlån Tapsavsetninger Netto utlån

Amortisert

kost

Virkelig

verdi

(FVOCI)

Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Virkelig

verdi

over res.

Total

Kommuner og kommuneforetak 36 - -0 - - - 36

Forsikring og finansielle foretak 11 - -0 -0 - - 11

Jord- og skogbruk 1.473 - -1 -2 -16 5 1.459

Fiske og havbruk 827 - -2 -3 -3 - 818

Industri og bergverk 504 - -1 -1 -12 - 489

Bygg, anlegg og kraft 1.103 - -7 -15 -23 - 1.058

Handel, hotell og restaurant 694 - -1 -10 -1 - 683

Transport og tjenesteytende næringer 2.224 - -7 -9 -24 19 2.203

Eiendomsdrift 3.924 - -8 -37 -68 67 3.879

Bedriftsmarked 10.797 0 -28 -76 -146 92 10.638

Personmarked 1.017 18.772 -4 -10 -14 941 20.702

Sum 11.814 18.772 -31 -86 -160 1.033 31.341

Forventet tap ubenyttet kreditt

og garantier PM

-0 -0 -0

Forventet tap ubenyttet kreditt

og garantier BM

-2 -4 -1

Utenom balanseposter se note 2.1.1

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

131

KONSERN

31.12.23

Utlån til amortisert kost og til virkelig verdi

Brutto utlån Tapsavsetninger Netto utlån

Amortisert

kost

Virkelig

verdi

(FVOCI)

Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Virkelig

verdi

over res.

Total

Kommuner og kommuneforetak 3 0 0 0 0 0 3

Forsikring og finansielle foretak 272 0 0 -1 0 0 272

Jord- og skogbruk 1.467 0 0 -2 -24 8 1.448

Fiske og havbruk 745 0 -1 -3 -2 0 738

Industri og bergverk 509 0 -1 0 -27 0 480

Bygg, anlegg og kraft 1.131 0 -4 -1 -5 4 1.126

Handel, hotell og restaurant 597 0 -2 -3 -2 0 590

Transport og tjenesteytende næringer 2.067 0 -1 -17 -5 6 2.049

Eiendomsdrift 3.574 0 -20 -21 -53 18 3.497

Bedriftsmarked 10.365 0 -31 -48 -119 36 10.203

Personmarked 1.122 16.971 -2 -7 -14 929 18.998

Sum 11.487 16.971 -33 -55 -133 964 29.202

Forventet tap ubenyttet kreditt

og garantier PM

0 0 0

Forventet tap ubenyttet kreditt

og garantier BM

-2 -3 -1

Utenom balanseposter se note 2.1.1

MORBANK

31.12.24

Utlån til amortisert kost og til virkelig verdi (over utvidet resultat) FVOCI

Brutto utlån Tapsavsetninger Netto utlån

Amortisert

kost

Virkelig

verdi

(FVOCI)

Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Virkelig

verdi

over res.

Total

Kommuner og kommuneforetak 36 - -0 - - - 36

Forsikring og finansielle foretak 11 - -0 -0 - - 11

Jord- og skogbruk 1.469 - -1 -2 -16 5 1.455

Fiske og havbruk 823 - -2 -3 -3 - 815

Industri og bergverk 503 - -1 -1 -12 - 488

Bygg, anlegg og kraft 1.095 - -7 -15 -23 - 1.050

Handel, hotell og restaurant 694 - -1 -10 -1 - 683

Transport og tjenesteytende næringer 2.205 - -7 -9 -24 19 2.184

Eiendomsdrift 4.065 - -8 -39 -66 67 4.021

Bedriftsmarked 10.901 0 -28 -78 -144 92 10.743

Personmarked 896 14.845 -3 -7 -16 941 16.656

Sum 11.797 14.845 -31 -85 -160 1.033 27.400

Forventet tap ubenyttet kreditt

og garantier PM

0 0 0

Forventet tap ubenyttet kreditt

og garantier BM

-4 -4 0

Utenom balanseposter se note 2.1.1

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

132

NOTE 21.5 OVERFØRTE BOLIGLÅN TIL KREDITTFORETAK

MORBANK

31.12.23

Utlån til amortisert kost og til virkelig verdi (over utvidet resultat) FVOCI

Brutto utlån Tapsavsetninger Netto utlån

Amortisert

kost

Virkelig

verdi

(FVOCI)

Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Virkelig

verdi

over res.

Total

Kommuner og kommuneforetak 3 0 0 0 0 0 3

Forsikring og finansielle foretak 272 0 0 -1 0 0 272

Jord- og skogbruk 1.453 0 0 -2 -24 8 1.434

Fiske og havbruk 742 0 -1 -3 -2 0 735

Industri og bergverk 508 0 -1 0 -27 0 479

Bygg, anlegg og kraft 1.126 0 -4 -1 -5 4 1.120

Handel, hotell og restaurant 596 0 -2 -3 -2 0 589

Transport og tjenesteytende næringer 2.038 0 -1 -17 -5 6 2.020

Eiendomsdrift 3.738 0 -22 -21 -53 18 3.660

Bedriftsmarked 10.476 0 -33 -48 -119 36 10.312

Personmarked 969 12.764 1 -7 -14 929 14.639

Sum 11.445 12.764 33 -55 -133 964 24.952

Forventet tap ubenyttet kreditt

og garantier PM

0 0 0

Forventet tap ubenyttet kreditt

og garantier BM

-2 -3 -1

Utenom balanseposter se note 2.1.1

Banken overfører boliglån til Helgeland Boligkreditt AS (100 %) og Sparebank 1 Boligkreditt 2,93 %. Lån

i heleid boligkredittforetak inngår i sin helhet i konsernet. Totalt er det overført 12.648 mill.kr. i lån med

sikkerhet i bolig ved utgangen av 2024, hvorav 4.093 inngår i konsernets balanse.

Lån som overføres er godt sikrede boliglån innenfor panteverdi på 75 %. Utlånene som er solgt flyttes ut

av morbankens balanse og over til boligkredittselskap. 31,5 (34,0) % av brutto utlån eller 43,3 (47,4) % av

utlån til personkunder er overført til boligkredittselskap.

MORBANK KONSERN

31.12.24 31.12.24

Bokført

verdi

Virkelig

verdi

Bokført

verdi

Virkelig

verdi

1.998 1.998 Fleksilån 1.242 1.242

10.650 10.650 Nedbetalingslån 7.313 7.313

12.648 12.648 Sum boliglån overført til kredittforetak 8.555 8.555

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

133

NOTE 21.6 RESTLØPETID HELGELAND BOLIGKREDITT AS

MORBANK KONSERN

31.12.23 31.12.23

Bokført

verdi

Virkelig

verdi

Bokført

verdi

Virkelig

verdi

1.732 1.732 Fleksilån 1.117 1.117

11.253 11.253 Nedbetalingslån 7.442 7.442

12.985 12.985 Sum boliglån overført til kredittforetak 8.559 8.559

KONSERN

31.12.24

Fra 0-3

Mnd.

Fra 3 mnd

til 1 år

Fra

1 -5 år

Over 5 år Totalt

Gjeld til kredittinstitusjoner 0 0 473 0 473

Lån opptatt av utstedelse av verdipapirer 250 558 2.372 581 3.761

Finansielle derivater brutto oppgjør (utstrømmer)1 14 40 212 53 319

Sum utbetalinger 264 598 3.057 634 4.553

Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner - 429 - - 429

Utlån og fordringer på kunder 801 3 98 4.204 5.107

Sertifikater og obligasjoner 50 100 - - 150

Sum innbetalinger 850 532 98 4.204 5.685

1)Finansielle derivater brutto oppgjør (innstrømmer) - 33 130 43 205

31.12.23

Fra 0-3

Mnd.

Fra 3 mnd

til 1 år

Fra

1 -5 år

Over 5 år Totalt

Gjeld til kredittinstitusjoner 0 0 1.023 0 1.023

Lån opptatt av utstedelse av verdipapirer 104 911 2.107 539 3.661

Finansielle derivater brutto oppgjør (utstrømmer) 7 20 79 20 126

Sum utbetalinger 111 931 3.209 559 4.810

Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner 0 408 0 0 408

Utlån og fordringer på kunder 652 20 113 4.789 5.574

Sertifikater og obligasjoner 50 107 100 0 257

Sum innbetalinger 702 535 213 4.789 6.239

Finansielle derivater brutto oppgjør (innstrømmer) 0 11 33 11 55

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

134

NOTE 22. FINANSIELLE INSTRUMENTER

NOTE 22.1 FINANSIELLE INSTRUMENTER FORDELT PÅ KATEGORI

KONSERN

31.12.24

Amortisert

kost

Utlån til VV

Over OCI

Eiendeler

til

v.v over

resultatet

Derivater

benyttet for

sikringsformål

Sum

Kontanter og fordringer på sentralbanker 124 0 0 0 124

Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 1.340 0 0 0 1.340

Utlån til og fordringer på kunder 11.539 18.772 1.032 0 31.343

Sertifikater, obligasjoner og aksjer 0 0 5.541 0 5.541

Finansielle derivater 0 0 0 30 30

Sum eiendeler 13.003 18.772 6.573 30 38.378

KONSERN

31.12.23

Amortisert

kost

Utlån til VV

Over OCI

Eiendeler

til

v.v over

resultatet

Derivater

benyttet for

sikringsformål

Sum

Kontanter og fordringer på sentralbanker 83 0 0 0 83

Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 842 0 0 0 842

Utlån til og fordringer på kunder 11.509 16.730 964 0 29.203

Sertifikater, obligasjoner og aksjer 0 0 6.113 0 6.113

Finansielle derivater 0 0 0 64 64

Sum eiendeler 12.434 16.730 7.077 64 36.305

Andre

finansielle

forpliktelser

til amortisert

kost

Forpliktelser

til vv over

resultatet

Derivater

benyttet for

sikringsformål

Sum

Gjeld til kredittinstitusjoner 2 0 0 2

Innskudd fra og gjeld til kunder 24.505 563 0 25.068

Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 5.917 0 0 5.917

Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer sikring 1.960 0 0 1.960

Ansvarlig lånekapital 452 0 0 452

Finansielle derivater 0 92 0 92

Sum gjeld 32.836 655 0 33.49 1

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

135

MORBANK

31.12.24

Amortisert

kost

Utlån til VV

Over OCI

Eiendeler

til

v.v over

resultatet

Derivater

benyttet for

sikringsformål

Sum

Kontanter og fordringer på sentralbanker 124 124

Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 1.813 1.813

Utlån til og fordringer på kunder 11.526 14.845 1.032 27.403

Sertifikater, obligasjoner og aksjer 5.391 5.391

Finansielle derivater 30 30

Sum eiendeler 13.463 14.845 1.032 5.421 34.761

Andre

finansielle

forpliktelser

til amortisert

kost

Forpliktelser

til vv over

resultatet

Derivater

benyttet for

sikringsformål

Sum

Gjeld til kredittinstitusjoner 414 0 0 414

Innskudd fra og gjeld til kunder 24.517 563 0 25.080

Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 3.324 0 0 3.324

Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer sikring 996 0 0 996

Ansvarlig lånekapital 452 0 0 452

Finansielle derivater 0 23 0 23

Sum gjeld 29.703 586 0 30.289

Endring i virkelig verdi på utlån klassifisert til FVOCI som er ført over OCI er ikke vesentlig (lavere enn 1 mill .kr) .

Andre

finansielle

forpliktelser

til amortisert

kost

Forpliktelser

til vv over

resultatet

Derivater

benyttet for

sikringsformål

Sum

Gjeld til kredittinstitusjoner 320 0 0 320

Innskudd fra og gjeld til kunder 24.683 0 0 24.683

Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 4.497 0 0 4.497

Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer sikring 1.602 0 0 1.602

Ansvarlig lånekapital 352 0 0 352

Finansielle derivater 0 81 0 81

Sum gjeld 31.454 81 0 31.535

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

136

NOTE 22.2 VERDIPAPIRGJELD VERDISIKRING

For verdipapirgjeld med fast rente benyttes verdisikring. Ved inngåelse av sikringsforholdet

dokumenterer konsernet sammenhengen mellom sikringsinstrumentene og sikringsobjektene.

Konsernet dokumenterer også sin vurdering av hvorvidt derivatene som benyttes er tilstrekkelig

effektive i å utligne endringene i virkelig verdi knyttet til sikringsobjektene. Slike vurderinger

dokumenteres både ved inngåelse av sikringsforholdet og løpende i sikringsperioden. Banken

verdisikrer renterisikoen på individuelt nivå. Endringer i kredittspread inngår ikke i sikret

risiko. Verdiendringer knyttet til endringer i NIBOR resultatføres og bokført verdi av de sikrede

fastrenteinnlånene justeres løpende. Bokført verdi verdipapirgjeld fastrente, inklusive påløpte

renter, utgjør 996 (1.169) mill.kr.. Netto resultatført gevinst knyttet til sikringsinstrumentene og

sikringsobjektene knyttet til den sikrede risikoen var 0 mill. kr i 2024 og -1 mill. kr. i 2023. Se også note

36.1.

MORBANK

31.12.23

Amortisert

kost

Utlån til VV

Over OCI

Eiendeler

til

v.v over

resultatet

Derivater

benyttet for

sikringsformål

Sum

Kontanter og fordringer på sentralbanker 83 0 0 0 83

Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 1.865 0 0 0 1.865

Utlån til og fordringer på kunder 11.253 12.737 964 0 24.954

Sertifikater, obligasjoner og aksjer 0 0 0 5.866 5.866

Finansielle derivater 0 0 0 64 64

Sum eiendeler 13.201 12.737 964 5.930 32.832

Andre

finansielle

forpliktelser

til amortisert

kost

Forpliktelser

til vv over

resultatet

Derivater

benyttet for

sikringsformål

Sum

Gjeld til kredittinstitusjoner med avtalt løpetid 316 0 0 316

Innskudd fra og gjeld til kunder 25.156 0 0 25.156

Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 1.517 0 0 1.517

Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer sikring 1.144 0 0 1.144

Ansvarlig lånekapital 352 0 0 352

Finansielle derivater 0 33 0 33

Sum gjeld 28.485 33 0 28.518

KONSERN

Inneffektivitet verdisikring over resultatet 31.12.24 31.12.23

Effektivitet knyttet til sikringsobjekter 24 70

Effektivitet knyttet til sikringsinstrumentet 24 -69

Netto inneffektivitet over resultatet 0 -1

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

137

MORBANK KONSERN

31.12.24 31.12.24

Kontrakt Virkelig verdi Til virkelig verdi over resultatet Kontrakt Virkelig verdi

sum Eiendeler Forpliktelser Sum Eiendeler Forpliktelser

1.000 30 0 Renteswap-avtaler fastrente innlån sikring 2.000 30 0

1.000 30 0 Sum finansielle derivater sikring 2.000 30 0

31.12.23 31.12.23

Kontrakt Virkelig verdi Til virkelig verdi over resultatet Kontrakt Virkelig verdi

sum Eiendeler Forpliktelser Sum Eiendeler Forpliktelser

1.500 64 0 Renteswap-avtaler fastrente innlån sikring 2.000 64 0

1.500 64 0 Sum finansielle derivater sikring 2.000 64

KONSERN

Ref. Sikringsobjekt Kontraktsum Oppgj.dato Rente Regnskapslinje Valuta

1 Fastrente, innlån 500 2026 1,88 Gjeld stiftet ved utstedelse

av verdipapirer

NOK

2 Fastrente, innlån 500 2028 5,20 Gjeld stiftet ved utstedelse

av verdipapirer

NOK

3 Fastrente, innlån 500 2029 2,22 Gjeld stiftet ved utstedelse

av verdipapirer

NOK

4 Fastrente, innlån 500 2032 4,28 Gjeld stiftet ved utstedelse

av verdipapirer

NOK

Ref. Sikringsinstru

ment

Kontraktsum Oppgj.dato Rente Regnskapslinje Valuta

1 Renteswap, fast 500 2025 1,88 Finansielle derivater NOK

1 Renteswap, flyt -500 2025 5,25 Finansielle derivater NOK

2 Renteswap, fast 500 2028 5,20 Finansielle derivater NOK

2 Renteswap, flyt -500 2028 5,71 Finansielle derivater NOK

3 Renteswap, fast 500 2029 2,22 Finansielle derivater NOK

3 Renteswap, flyt -500 2029 5,32 Finansielle derivater NOK

4 Renteswap, fast 500 2032 4,28 Finansielle derivater NOK

4 Renteswap, flyt -500 2032 5,31 Finansielle derivater NOK

Referanse 3 og 4 gjelder gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer i datterselskapet Helgeland Boligkreditt.

Det betales ikke avdrag på sikringsinstumentene og objektene. Disse forfaller i sin helhet ved oppgjørsdato.

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

138

NOTE 22.3 VURDERING AV VIRKELIG VERDI FINANSIELLE INSTRUMENTER

FORDELT PER NIVÅ

Tabellen viser finansielle instrumenter til virkelig verdi i henhold til verdsettelsesmetode (IFRS13).

Endringene krever presentasjon av virkelig verdimålinger pr nivå med følgende nivåinndeling for måling

av virkelig verdi. De ulike nivåene er definert som følger:

• Nivå 1 - Notert pris i et aktivt marked for en identisk eiendel eller forpliktelse

• Nivå 2 - Verdsettelse basert på andre observerbare faktorer enten direkte (pris) eller indirekte

(utledet fra priser) enn notert pris

(brukt i nivå 1) for eiendelen eller forpliktelsen

• Nivå 3 - Verdsettelse basert på faktorer som ikke er hentet fra observerbare markeder (ikke

observerbare forutsetninger)

Virkelig verdi av finansielle instrumenter som handles i aktive markeder er basert på markedspris

på balansedagen. Et marked er betraktet som aktivt dersom markedskursene er enkelt og

regelmessig tilgjengelige fra en børs, handler, megler, næringsgruppering, prissettingstjeneste eller

reguleringsmyndighet, og disse prisene representerer faktiske og regelmessige forekommende

markedstransaksjoner. Markedsprisen som benyttes for finansielle eiendeler er gjeldende kjøpskurs; for

finansielle forpliktelser benyttes gjeldende salgskurs. Disse instrumentene er inkludert i nivå 1.

Virkelig verdi av finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked bestemmes ved å bruke

verdsettelsesmetoder. Disse verdsettelsesmetodene maksimerer bruken av observerbare data der det er

tilgjengelig, og belager seg minst mulig på konsernets egne estimater. Dersom alle vesentlige data som

kreves for å fastsette virkelig verdi av et instrument er observerbare data, er instrumentet inkludert i nivå

Ikke børsnoterte aksjer og fastrente utlån er klassifisert under nivå 3. Verdivurdering av aksjer der det

ikke er aktivt marked, legges kjente omsetningsverdier til grunn eller siste emisjonskurs. For papirer

uten omsetning er verdi satt med utgangspunkt i tilgjengelig regnskapsinformasjon eller lignende.

Fastrente utlån er vurdert til virkelig verdi (se ellers beskrivelse av verdivurdering Note1).

Rentederivater som ikke er en del av sikringsbokføring utgjør 1.120 mill. kr per 31.12.24 og 1.504 mill. kr. per

31.12.23. Netto renterisiko ved et parallelt renteskift på 1 %-poeng for fastrente utlån utgjør -32 (-17) mill.kr.

per 31.12.24, mens rentederivatene utgjør -3 (25) mill. kr per 31.12.24.

Det har ikke vært overføringer mellom nivå 1 og 2 i 2024.

Eiendeler og gjeld målt til virkelig verdi

MORBANK KONSERN

31.12.24 31.12.24

Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3

Eiendeler

Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet

0 0 1.032 Utlån til og fordringer på kunder til virkelig verdi 0 0 1.032

0 4.438 953 Sertifikater, obligasjoner og aksjer til virkelig verdi 0 4.588 953

Finansielle eiendeler til virkelig verdi over utvidet resultat

0 0 14.845 Boliglån 0 0 18.772

0 30 0 Finansielle derivater, sikring 0 30 0

0 4.468 16.830 Sum eiendeler 0 4.618 20.757

Forpliktelser

Finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet

0 23 0 Finansielle derivater 0 92 0

0 23 0 Sum forpliktelser 0 92 0

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

139

Eiendeler og gjeld målt til virkelig verdi

MORBANK KONSERN

31.12.23 31.12.23

Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3

Eiendeler

Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet

0 0 964 Utlån til og fordringer på kunder til virkelig verdi 0 0 964

0 5.002 872 Sertifikater, obligasjoner og aksjer til virkelig verdi 0 5.249 864

Finansielle eiendeler til virkelig verdi over utvidet resultat

0 0 12.764 Boliglån 0 0 16.971

0 64 0 Finansielle derivater, sikring 0 64 0

0 5.066 14.592 Sum eiendeler 0 5.313 18.799

Forpliktelser

Finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet

0 33 0 Finansielle derivater 0 81 0

0 33 0 Sum forpliktelser 0 81 0

Aksjer Utlån Sum Endring i instrumentene klassifisert nivå 3 Aksjer Utlån Sum

864 13.728 14.592 IB 864 17.935 18.799

-34 -1.259 -1.293 Avdrag og innfridd lån -34 -1.435 -1.469

151 3402 3.553 Nye lån 151 3.298 3.449

-28 6 -22 Verdiendring -28 6 -22

953 15.877 16.830 Finansielle instrumenter verdsatt etter nivå 3 953 19.804 20.757

Aksjer Utlån Sum Endring i instrumentene klassifisert nivå 3 Aksjer Utlån Sum

712 15.214 15.926 IB 712 20.052 20.764

0 -2.829 .2829 Avdrag og innfridd lån 0 -3.489 -3.489

157 1.208 1.365 Nye lån 157 1.308 1.465

-5 135 130 Verdiendring -5 64 59

864 13.728 14.592 Finansielle instrumenter verdsatt etter nivå 3 864 17.934 18.799

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

140

NOTE 22.4 VIRKELIG VERDI AV FINANSIELLE INSTRUMENTER

MORBANK KONSERN

31.12.23 31.12.24 31.12.24 31.12.23

Vir-

kelig

verdi

Balanse

ført

verdi

Virkelig

verdi

Balanse

ført

verdi

Virkelig verdi på finansielle instrumenter Virkelig

Verdi

Balanse

ført

verdi

Virkelig

Verdi

Balanse

ført

verdi

Eiendeler

83 83 124 124 Kontanter og fordringer på sentralbanker 124 124 83 83

1.865 1.865 1.813 1.813 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 1.340 1.340 842 842

13.728 13.728 15.877 15.877 Utlån til kunder til virkelig verdi 3) 19.804 19.804 17.935 17.925

11.226 11.226 11.526 11.526 Utlån til på kunder til amortisert kost 1) 11.539 11.539 11.268 11.279

64 64 30 30 Finansielle derivater 30 30 64 64

5.866 5.866 5.391 5.391 Sertifikater, obligasjoner og aksjer 5.541 5.541 6.113 6.113

32.832 32.832 34.761 34.761 Totalt 38.378 38.378 36.305 36.306

Gjeld

316 316 414 414 Gjeld til kredittinstitusjoner amortisert kost 2 2 320 320

430 430 563 563 Innskudd fra og gjeld til kunder til virkelig verdi 563 563 430 430

24.723 24.726 24.517 24.517 Innskudd fra og gjeld til kunder amortisert kost 24.505 24.505 25.253 24.253

1.144 1144 996 996 Verdipapirgjeld sikring 2) 1.960 1.960 1.602 1.602

1.498 1.517 3.308 3.324 Verdipapirgjeld, amortisert kost (FRN) 2) 5.917 5.896 4.497 4.486

336 336 452 452 Ansvarlig lån 452 452 352 352

31 31 23 23 Finansielle derivater 92 92 81 81

28.478 28.500 30.273 30289 Totalt 33.491 33.470 32.535 31.524

1) Balanseført verdi amortisert kost utlån til kunder er tilnærmet lik virkelig verdi.

2) For verdipapirgjeld og ansvarlig lån beregnes virkelig verdi ut fra en teoretisk markedsverdivurdering

basert på rente –og spreadkurver.

3) Utlån til virkelig verdi over resultat og utlån til virkelig verdi over OCI

NOTE 23. FINANSIELLE DERIVATER

GENERELL BESKRIVELSE VALUTA OG RENTEAVTALER

Renteswapper: avtaler om bytte av rentebetingelser for et avtalt beløp over en avtalt periode.

Rente og valutabytteavtaler: avtaler om å bytte valuta- og rentebetingelser over en på forhånd

avtalt periode til et avtalt beløp. SpareBank 1 Helgeland inngår sikringsforretninger med anerkjente

norske og utenlandske banker for å redusere egen risiko. Derivatforretninger er knyttet til ordinær

bankvirksomhet og gjennomføres for å redusere risiko knyttet til konsernets verdipapirgjeld i

finansmarkedene og for å redusere risiko relatert til kunderettet virksomhet. Kun verdipapirgjeld knyttet

til konsernets fastrenteinnlån defineres som virkelig verdisikringer. Konsernet benytter seg ikke av

kontantstrømsikring. Styret har fastsatt rammer for maksimal risiko på konsernets renteposisjoner. Det

er etablert rutiner som sørger for at de fastsatte rammene overholdes.

De avtaler som konsernet har inngått er renterelaterte derivater. Dette er renteswapper knyttet til

verdipapirgjeld fastrente og utlån fastrente. Begrunnelsen for å bruke renteswap-avtaler er at den

positive eller negative verdiendringen på den underliggende posten for det alt vesentlige vil bli oppveid

av en motsatt verdiendring i renteswappen. Beløpene er inklusiv påløpte renter.

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

141

NOTE 23.1 – NETTO PRESENTASJON AV FINANSIELLE EIENDELER

OG FORPLIKTELSER

Aktuelle instrumenter for styring av renterisiko vil primært være renteswapper (rentebytteavtaler).

Handel i derivater kan gjøres med ulike motparter. For å differensiere motpartsstrukturen benyttes et

utvalg av de store bankene/meglerhusene som står for hovedtyngden av omsetningen i renterelaterte

produkter i markedet. Banken har anledning til å motregne mellomværende. Beløpene er ikke

motregnet i balansen fordi transaksjonene som regel ikke gjøres opp på nettogrunnlag.

Finansielle derivater

MORBANK KONSERN

31.12.24 31.12.24

Virkelig verdi Til virkelig verdi over resultatet Virkelig verdi

Kon

trakt

sum

eiendeler forpliktelser Kon-

trakt

sum

eiendeler forpliktelser

1.120 0 23 Renteswap-avtaler fastrente utlån 1.120 0 92

30 0 0 Renteswap-avtaler rentebærende verdipapirer 30 0 0

1.150 0 23 Sum finansielle derivater til v.v. over resultat 1.150 0 92

1.000 30 0 Renteswap-avtaler fastrente

verdipapirgjeld sikring

2.000 30 0

1.000 30 0 Sum finansielle derivater sikring 2.000 30 0

Finansielle derivater

MORBANK KONSERN

31.12.23 31.12.23

Virkelig verdi Til virkelig verdi over resultatet Virkelig verdi

Kon

trakt

sum

eiendeler forpliktelser Kon-

trakt

sum

eiendeler forpliktelser

1.504 0 33 Renteswap-avtaler fastrente utlån 1.504 0 81

30 0 0 Renteswap-avtaler rentebærende verdipapirer 30 0 0

1.534 0 33 Sum finansielle derivater til v.v. over resultat 1.534 0 81

1.500 64 0 Renteswap-avtaler fastrente

verdipapirgjeld sikring

2.000 64 0

1.500 64 0 Sum finansielle derivater sikring 2.000 64 0

KONSERN

31.12.24

Brutto

finansielle

eiendeler

Finansielle

eiendeler

som er

nettoført

Netto

finansielle

eiendeler

i balansen

Finansielle

Instrumenter

Netto

present.

Derivater som eiendeler 30 0 30 -30 0

Derivater som forpliktelser 92 0 92 -30 62

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

142

NOTE 24. SERTIFIKATER, OBLIGASJONER OG AKSJER

NOTE 24.1 SERTIFIKATER OG OBLIGASJONER

KONSERN

31.12.23

Brutto

finansielle

eiendeler

Finansielle

eiendeler

som er

nettoført

Netto

finansielle

eiendeler

i balansen

Finansielle

Instrumenter

Netto

present.

Derivater som eiendeler 64 0 64 -64 0

Derivater som forpliktelser 81 0 81 -64 17

MORBANK KONSERN

31.12.23 31.12.24 31.12.24 31.12.23

4.970 4.410 Sertifikater og obligasjoner 4.560 5.217

32 28 Opptjente renter verdipapirer 28 32

864 953 Aksjer, andeler og egenkapitalbevis 953 864

5866 5.391 Sum sertifikater, obligasjoner 1- 2) 5.541 6.113

1) Tallene representerer maksimal kreditteksponering.

2) Konsernets forsiktige politikk på verdipapirområdet videreføres og verdiendringer på finansielle investeringer

forventes å gjenspeile dette. Renteporteføljen utgjør 14,6 (14,4) % av bankens forvaltningskapital.

MORBANK KONSERN

31.12.24 31.12.24

Pålydende

verdi

Virkelig

verdi

Pålydende

verdi

Virkelig

verdi

1.507 1.512 Obligasjoner utstedt av det offentlige 1.507 1.512

100 98 Sertifikater 150 147

2.780 2.800 Andre ihendehaverobligasjoner 2.880 2.900

28 Opptjente renter verdipapirer 28

4.387 4.438 Sum sertifikater og obligasjoner 4.537 4.587

Bankens portefølje av sertifikater og obligasjoner er vurdert til virkelig verdi, alle verdiendringene føres

over resultat.

I den grad det foreligger et aktivt marked for de aktuelle verdipapirer benyttes observerbare

markedspriser for å fastsette virkelig verdi.

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

143

NOTE 25. AKSJER, ANDELER OG EGENKAPITALBEVIS TIL VIRKELIG VERDI

MORBANK KONSERN

31.12.23 31.12.23

Pålydende

verdi

Virkelig

verdi

Pålydende

verdi

Virkelig

verdi

1.373 1.379 Obligasjoner utstedt av det offentlige 1.373 1.379

50 49

Serti

fikater

200 195

3.511 3.697 Andre ihendehaverobligasjoner 3.621 3.808

32 Opptjente renter verdipapirer 32

4.934 5.157 Sum sertifikater og obligasjoner 5.194 5.414

SpareBank 1 Helgeland har ingen obligasjoner fra Helgeland Boligkreditt AS ved årskiftet og på samme

tid i fjor. Blir benyttet som sikkerhet for inngåtte bytteavtaler med Norges Bank.

Banken har en forsiktig verdipapirstrategi med fastsatte rammer, bl.a. minimumskrav til rating, både

for norske og utenlandske papirer. Rammer og fullmakter revideres årlig og er vedtatt av bankens styre.

Konsernets beholdning av sertifikater og obligasjoner er i sin helhet klassifisert som omløpsmidlerl.

Hensikten med sertifikat- og obligasjonsbeholdningen er å sikre at konsernet har likviditetsreserver.

Konsernets likviditetsbeholdning er definert å ikke være handelsportefølje.

MORBANK OG KONSERN

31.12.24 31.12.23

Anskaffelseskost Bokført verdi Anskaffelseskost Bokført verdi

Sum aksjer, andeler og

egenkapitalbevis

928 953 847 864

Urealisert verdiendring i porteføljen føres over resultat under netto resultat på finansielle instrumenter

Selskap Org. nr. Selskapets

aksjekapital

Antall aksjer Kostpris Eierandel og

Stemme

ber.kapital

Balansført

verdi

Sparebank 1 Boligkreditt AS 988.738.387 13888 2.704.381 407 2,93 % 406

Sparebank 1 Finans

Nord-Norge AS

930.060.237 1923 36.330 288 15,00 % 288

Sparebank 1 Betaling AS 916.116.749 29 886.964 50 3,22 % 63

Sparebank 1

Regnskapshuset NN AS

851.987.142 10 225 51 15,00 % 51

Eiendomsmegler 1

Nord Norge AS

931.262.041 21 3.150 24 15,00 % 26

Kredittbanken ASA 975.966.453 508 233.298 86 3,18 % 86

Sum Øvrige 22 33

Sum Aksjer 928 953

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

144

NOTE 26. INVESTERINGER I DATTERSELSKAP

NOTE 26.1 SPESIFIKASJON AV ÅRETS ENDRINGER I DATTERSELSKAP

NOTE 26.2 EIERANDELER I DATTERSELSKAP

NOTE 25.1 TILGANG OG AVGANG AKSJER,

ANDELER OG EGENKAPITALBEVIS

MORBANK OG KONSERN

31.12.24 31.12.23

Beholdning 1.1 864 712

Tilgang 151 158

Avgang 34 0

Justering til virkelig verdi -28 -6

Beholdning pr 31.12 953 864

MORBANK

31.12.24 31.12.23

Balanseført verdi 1.1 648 591

Tilgang/avgang 0 58

Nedskrivning 0 0

Balanseført verdi pr 31.12 648 648

MORBANK

Aksjekap. Antall

aksjer

Eierandel Forretnings-

kontor

Bokført verdi

31.12.2024

Bokført verdi

31.12.2023

Bankbygg Mo AS 0,1 198.962 99,8 % Mo i Rana 97 97

Helgeland Boligkreditt AS 540 540 100 % Mo i Rana 540 540

AS Sparebankbygg 0,1 100 100 % Sandnessjøen 1 1

Helgland Spb.eiend.selskap AS 0,1 100 100 % Mosjøen 0,4 0,4

Storgata 73 AS 0,1 140 100 % Brønnøysund 9 9

Sum balanseført verdi 648 648

MORBANK

31.12.24

Eierandel Omløpsm. Anl.mid Korts.gjeld Langs.gjeld Egenkapital Bokført verdi

Bankbygg Mo AS 99,8 % 2 206 1 130 77 97

Helgeland

Boligkreditt AS

100 % 4.601 0 473 3.557 571 540

AS Sparebankbygg 100 % 2 11 0 11 2 1

Helgland Spb.eiend.

selskap AS

100 % 4 17 1 8 12 0,4

Storgata 73 AS 100 % 2 8 0 2 7 1

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

145

NOTE 27. TILKNYTTEDE OG FELLESKONTROLLERTE VIRKSOMHETER

MORBANK

31.12.23

Eierandel Omløpsm. Anl.mid Korts.gjeld Langs.gjeld Egenkapital Bokført verdi

Bankbygg Mo AS

99,8 % 51 180 4 148 80 97

Helgeland

Boligkreditt AS

100 % 5.085 0 1.022 3.493 570 540

AS Sparebankbygg

100 % 6 12 0 16 2 1

Helgland Spb.eiend.

selskap AS

100 % 2 19 1 9 11 0,4

Storgata 73 AS

100 % 3 8 0 4 6 9

Eierandel Inntekter Kostnader Resultat

Bankbygg Mo AS 99,8 % 18 21 -3

Helgeland Boligkreditt AS 100 % 274 251 23

AS Sparebankbygg 100 % 3 2 0

Helgland Spb.eiend.selskap AS 100 % 5 4 1

Storgata 73 AS 100 % 3 1 1

Eierandel Inntekter Kostnader Resultat

Bankbygg Mo AS 99,8 % 13 18 -6

Helgeland Boligkreditt AS 100 % 244 223 22

AS Sparebankbygg 100 % 3 3 0

Helgland Spb.eiend.selskap AS 100 % 5 4 1

Storgata 73 AS 100 % 3 3 1

Samarbeidende SpareBanker AS, SpareBank 1 SamSpar AS og Samarbeidene SpareBanker Utvikling DA

SpareBank 1 Helgeland sitt eierskap i SamSpar er av strategisk karakter. Investeringen er en del

SpareBank 1 Helgelands inntredene i SpareBank 1-alliansen. Ved utgangen av året har SpareBank 1

Helgeland en eierandel på 4,1 % i Samarbeidene SpareBanker AS, 4,5 % i SpareBank 1 Samspar AS og 5,3

% i Samarbeidende SpareBanker Utvikling DA.

Foretakene er definert som felleskontrollerte virksomheter, og er således innregnet til kostpris, med

påfølgende målinger etter egenkapitalmetoden. Hvor det ikke foreligger endelige regnskapstall er det

benyttet prognoser.

MORBANK OG KONSERN

31.12.24 31.12.23

Balanse 100 % eierandel Aksjekap Kostpris Antall

aksjer

Eierandel i % Bokført

verdi

Bokført

verdi

Samarbeidende Sparebanker AS 373 191 38..095 4,1 % 183 134

SpareBank 1 SamSpar AS 16 9 40.020 4,5 % 9 6

Samarbeidende Sparebanker

utvikling DA

7 6.791.920 5,3 % 5 1

Sum investering i TS og FKV 198 142

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

146

NOTE 27.1 SPESIFIKASJON AV ÅRETS ENDRINGER I TILKNYTTEDE SELSKAP

OG FELLESKONTROLLERTE VIRKSOMHETER

MORBANK OG KONSERN

31.12.24

Balanse 100 % eierandel Eiendeler Gjeld Inntekter Kostnader Resultat

Samarbeidende Sparebanker AS 2.443 0 690 2 688

SpareBank 1 SamSpar AS 75 47 145 145 0

Samarbeidende Sparebanker utvikling DA 151 1 368 367 1

Sum 2.669 48 1.203 514 689

Samarbeidende Sparebanker AS 4,1 % 100 0 28 0 28

SpareBank 1 SamSpar AS 4,5 % 3 2 7 7 0

Samarbeidende Sparebanker utvikling DA 5,3 % 8 0 20 19 0

Sum 111 2 54 26 28

MORBANK OG KONSERN

31.12.23

Balanse 100 % eierandel Eiendeler Gjeld Inntekter Kostnader Resultat

Samarbeidende Sparebanker AS 1.781 0 -23 6 -29

SpareBank 1 SamSpar AS 82 54 129 127 2

Samarbeidende Sparebanker utvikling DA 150 1 349 343 6

Sum 2.013 55 455 476 -21

Samarbeidende Sparebanker AS 3,4 % 60 0 -1 0 -1

SpareBank 1 SamSpar AS 3,2 % 3 2 4 4 0

Samarbeidende Sparebanker utvikling DA 3,2 % 5 0 11 11 0

Sum 67 2 14 15 -1

MORBANK OG KONSERN

Endring balanseført verdi tilknyttet og felleskontrollert virksomhet 31.12.24 31.12.23

Balanseført verdi 1.1 142 145

Tilgang 34 20

Avgang 0 0

Ek-endringer 0 -6

Resultatandel 22 -1

Andre endringer 0 0

Utbytte 0 -17

Balanseført verdi pr 31.12 198 142

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

147

NOTE 27.2 STRATEGISKE INVESTERINGER, IKKE BETYDELIG FOR INNFLYTELSE

NOTE 28. NÆRSTÅENDE PARTER

NOTE 28.1 KONSERNINTERNE ELIMINERINGER / TRANSAKSJONER

Banken har strategiske investeringer i SpareBank 1 Betaling (3,22 %), leasingselskapet SpareBank 1

Finans Nord-Norge (15 %) og Eiendomsmegler 1 Nord-Norge (15 %), SpareBank 1 Regnskapshuset Nord-

Norge (15 %) og SpareBank 1 Boligkreditt (2,93 %) og Kredittbanken ASA (3,18). Disse selskapene er ikke

konsolidert inn i bankens regnskap eller behandlet som tilknyttet selskap, og er innregnet til kost med

påfølgende måling til virkelig verdi. I tillegg har konsernet et indirekte eierskap i SpareBank 1 Gruppen

på 0,80 % gjennom eierposisjonen i Samarbeidene SpareBanker AS.

SpareBank 1 Helgeland definerer datterselskapene og tilknyttede selskaper som nærstående parter.

Transaksjoner mellom morbank, konsernselskaper og tilknyttede selskaper foretas i samsvar med

vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper. Opplysningene gis i henhold til IAS 24 ”Opplysninger om

nærstående parter”. Tilittsvalgte og ansatte låneforhold er beskrevet i note 28.2, en nærmere beskrivelse

av godtegjørelser o.l. fremgår av godtegjørelsesrapporten som er publisert på selskapets hjemmeside.

KONSERN OG MORBANK

31.12.24 31.12.23

Resultatregnskap

Mottatte renter og kredittprovisjonsinntekter fra datterselskap 70 49

Mottatt utbytte / konsernbidrag 22 29

Innskuddsrenter til datterselskap 10 9

Husleiekostnader 24 18

Forvaltingshonorar 5 6

Balanse

Utlån til datterselskaper 624 1.200

Obligasjon med fortrinnsrett 0 0

Innskudd fra datterselskaper 424 469

Fordring på utbytte 24 22

HELGELAND BOLIGKREDITT AS (EIERANDEL 100 %)

Overførte lån per 31.12.24 utgjør totalt 4.093 (4.427) mill. kr. Obligasjoner med fortrinnsrett i

boligkredittselskapet utgjør 3.549 (3.438) mill. kr hvorav 0(0) mill. kr er kjøpt av SpareBank 1 Helgeland.

Driftskreditt på 1,5 mrd kr er per 31.12.24 trukket med 473 mill. kr. I tillegg har selskapet en trekkfasilitet

på 1.500 mill. kr (med løpetid > ett år) gitt av SpareBank 1 Helgeland. Trekkfasiliteten skal dekke

betalingsforpliktelser i sikkerhetsmassen for en rullerende 12 måneders periode, og er i sin helhet

ubenyttet. Avtalene er inngått etter prinsipp om armlengdes avstand. I konsernregnskapet er effektene

av fasilitetene eliminert.

I konsernregnskapet er effektene av fasilitetene eliminert. SBH har mottatt utbytte på 21,5 mill. kr i 2024.

BANKBYGG MO AS (EIERANDEL 99,8%)

Bankbygg Mo As, banken flyttet tilbake til lokalene våren 2023, og er hovedkontoret i Mo i Rana leies av

Bankbygg Mo AS.

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

148

NOTE 28.2 TILLITSVALGTES OG ANSATTES LÅNEFORHOLD

NOTE 29. UTSATT SKATTEFORDEL

MORBANK KONSERN

31.12.23 31.12.24 (beløp i mill. kr.) 31.12.24 31.12.23

292 329 Ansatte 446 414

28 27 Styret 42 39

40 46 Forstanderskapet 73 82

360 402 Sum utlån til tillitsvalgte og ansatte 561 535

Rentesats på lån til ansatte har vært lavere enn kunderenten for 2024.

Denne lånefordelen utgjør 6,5 (6,0) mill. kr beregnet ut fra maks lånebeløp.

MORBANK KONSERN

31.12.23 31.12.24 Midlertidige forskjeller: 31.12.24 31.12.23

Positive midlertidige forskjeller

7 7 Øvrige midlertidige forskjeller 7 7

7 7 Sum positive midlertidige forskjeller 7 7

2 2 Utsatt skatt 2 2

Negative midlertidige forskjeller

41 31 Verdiendring rentebærende verdipapirer 31 41

0 0 Driftsmidler 8 16

17 15 Pensjonsforpliktelse 15 17

28 21 Andre forskjeller 21 28

86 67 Sum negative midlertidige forskjeller 75 102

0 0 Fremførbart underskudd 29 21

86 67 Sum negative midlertidige forskjeller 103 123

22 17 Utsatt skattefordel 26 31

20 15 Netto utsatt skattefordel 24 29

Utdeling av utbytte til morbankens egenkapitalbeviseiere påvirker verken konsernets betalbare eller

utsatte skatt.

Utsatt skatt/skattefordel er beregnet på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer ved

utgangen av regnskapsåret mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier ved bruk av

gjeldsmetoden. Utsatt skatt nettoføres når konsernet har en juridisk rett til å motregne utsatt

skattefordel mot utsatt skatt i balansen

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

149

NOTE 30. VARIGE DRIFTSMIDLER

MORBANK KONSERN

31.12.24 31.12.24

Totalt Maskiner,

utstyr,

inventar

og biler

Bygninger

og annen

fast

eiendom

Bygninger

og annen

fast

eiendom

Maskiner,

utstyr,

inventar

og biler

Totalt

299 234 66 Anskaffelseskost per 01.01 377 239 616

4 3 1 Tilgang 33 4 37

0 0 0 Avgang 0

303 237 67 Anskaffelseskost per 31.12 410 243 652

261 207 54 Akk. av- og nedskrivninger per 01.01 145 220 365

11 11 0 Årets avskrivninger 10 11 21

0 0 0 Avgang akk. av- og nedskrivninger

272 218 54 Akk. av- og nedskrivning per 31.12 155 231 386

32 19 13 Bokført verdi per 31.12 254 12 265

10-33 % 3-4 % Prosentsatser for ordinære avskrivninger 3-4 % 10-33 %

3-10 år 30 år Økonomisk levetid *) 30 år 3-10 år

*) Økonomisk levetid for det enkelte driftsmiddel er lagt til grunn.

MORBANK KONSERN

31.12.23 31.12.23

Totalt Maskiner,

utstyr,

inventar

og biler

Bygninger

og annen

fast

eiendom

Bygninger

og annen

fast

eiendom

Maskiner,

utstyr,

inventar

og biler

Totalt

282 220 63 Anskaffelseskost per 01.01 326 225 551

17 14 3 Tilgang 51 14 65

0 0 0 Avgang 0 0 0

299 234 66 Anskaffelseskost per 31.12 377 239 616

246 193 54 Akk. av- og nedskrivninger per 01.01 136 205 341

15 15 0 Årets avskrivninger 9 15 24

0 0 Avgang akk. av- og nedskrivninger

261 207 54 Akk. av- og nedskrivning per 31.12 145 220 365

39 27 12 Bokført verdi per 31.12 232 19 250

10-33 % 3-4 % Prosentsatser for ordinære avskrivninger 3-4 % 10-33 %

3-10 år 30 år Økonomisk levetid *) 30 år 3-10 år

*) Økonomisk levetid for det enkelte driftsmiddel er lagt til grunn.

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

150

NOTE 31. IMMATERIELLE EIENDELER

MORBANK KONSERN

31.12.24 31.12.24

Totalt Immaterielle

eiendeler

Goodwill Goodwill mmaterielle

eiendeler

Totalt

108 62 46 Anskaffelseskost per 01.01 46 62 108

0 0 0 Tilgang 0 0 0

0 0 0 Avgang 0 0

108 62 46 Anskaffelseskost per 31.12 46 62 108

25 23 2 Akk. av- og nedskrivninger per 01.01 2 23 25

10 10 0 Årets avskrivninger 0 10 10

0 Avgang akk. av- og nedskrivninger

35 33 2 Akk. av- og nedskrivning per 31.12 2 33 35

73 29 44 Bokført verdi per 31.12 44 29 73

Immaterielle eiendeler og goodwill gjelder i all hovedsak virksomhetsoverdragelsen i 2021. Immaterielle eiendeler avskri-

ves over 5-7 år. Det foretas en årlig verdivurdering av goodwill og nedskrives dersom det er grunnlag for det.

MORBANK KONSERN

31.12.23 31.12.23

Totalt Immaterielle

eiendeler

Goodwill Goodwill mmaterielle

eiendeler

Totalt

108 62 46 Anskaffelseskost per 01.01 46 62 108

Tilgang 0 0 0

Avgang 0 0

108 62 46 Anskaffelseskost per 31.12 46 62 108

14 12 2 Akk. av- og nedskrivninger per 01.01 2 12 14

10 10 0 Årets avskrivninger 0 10 10

Avgang akk. av- og nedskrivninger

24 23 2 Akk. av- og nedskrivning per 31.12 2 23 25

83 39 44 Bokført verdi per 31.12 44 39 83

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

151

NOTE 32. ANDRE EIENDELER

NOTE 33. UTENLANDSK VALUTA

NOTE 34. GJELD TIL KREDITTINSTITUSJONER

MORBANK KONSERN

31.12.23 31.12.24 (beløp i mill. kr.) 31.12.24 31.12.23

3 3 Diverse interimskonti 3 3

76 150 Fordring eiendom/Bruksrett leiekontrakter 7 9

35 25 Forskuddsbetalte kostnader 25 36

20 15 Utsatt skattefordel 24 29

1 0 Overtatte eiendommer 0 1

135 193 Sum andre eiendeler 59 81

MORBANK KONSERN

31.12.23 31.12.24 (beløp i mill. kr.) 31.12.24 31.12.23

16 414 Gjeld til kredittinstitusjoner uten løpetid 2 20

300 0 Andre langsiktige lån 0 300

316 414 Sum gjeld til kredittinstitusjoner 2 320

Konsernet har en ikke vesentlig beholdning av utenlandsk valuta tilgjengelig i minibank. Konsernet har

ingen transaksjoner i utenlandsk valuta av betydning, men har stilt garanti for valutalån forvaltet av

valutabank på vegne av SpareBank 1 Helgeland. Se note 2.3.1, valutarisiko.

KONSERN OG MORBANK

NOTE 35. INNSKUDD FRA KUNDER

NOTE 35.1 INNSKUDD FRA KUNDER FORDELT PÅ NÆRING

MORBANK KONSERN

% 31.12.23 % 31.12.24 Innskudd fordelt på næring 31.12.24 % 31.12.23 %

2,1 % 520 0,9 % 234 Forsikring og finansielle foretak 234 0,9 % 112 0,5 %

11,3 % 2.835 7,0 % 1.751 Fylkeskommuner og kommuner 1.751 7,0 % 2.835 11,5 %

1,5 % 367 1,5 % 386 Jord- og skogbruk 386 1,5 % 367 1,5 %

3,2 % 809 3,2 % 795 Fiske og havbruk 795 3,2 % 809 3,3 %

1,1 % 276 1,2 % 295 Industri og bergverk 295 1,2 % 276 1,1 %

4,8 % 1.203 4,0 % 1.000 Bygg, anlegg og kraft 1.000 4,0 % 1.203 4,9 %

2,7 % 667 2,4 % 611 Varer, hotell og restaurant 611 2,4 % 667 2,7 %

9,7 % 2.435 10,8 % 2.717 Transport og tjenesteytende næringer 2.717 10,8 % 2.435 9,9 %

3,2 % 807 3,5 % 888 Eiendomsdrift 876 3,5 % 742 3,0 %

39,4 % 9.919 34,6 % 8.677 Næring 8.665 34,6 % 9.446 38,3 %

60,6 % 15.239 65,4 % 16.403 Personmarked 16.403 65,4 % 15.237 61,7 %

100,0 % 25.156 100,0 % 25.080 Sum 25.068 100,0 % 24.683 100,0 %

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

152

NOTE 35.2 INNSKUDD FRA KUNDER, GEOGRAFISK FORDELING

Lov om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon m.v. av finansinstitusjoner pålegger

alle sparebanker å være medlem av Bankenes Sikringsfond. Fondet plikter å dekke tap som en innsky-

ter har på innskudd i en medlemsinstitusjon med inntil 2 mill. kr av det samlede innskudd.

INNSKUDD FRA KUNDER PER 31.12.24 (KONSERN)

Innskudd fra kunder utgjør 25,1 (24,7) mrd, herav 8,7 (9,4) mrd er innskudd fra bedriftsmarkedskunder.

Grafen ovenfor viser sektorfordeling, med vekst i transport og tjenesteytende sektor. Andel av innskudd

fra personkunder utgjør 65,4 (61,7) %. Av innskuddene er 88,7 (91,7) % innskudd fra kunder på Helgeland.

MORBANK KONSERN

31.12.24 %-andel 31.12.24 %-andel

22.253 88,7 % Helgeland 22.243 88,7 %

2.604 10,4 % Norge for øvrig 2.603 10,4 %

223 0,9 % Utenfor Norge 223 0,9 %

25.080 100,0 % Sum 25.068 100,0 %

MORBANK KONSERN

31.12.23 %-andel 31.12.23 %-andel

23.153 92,0 % Helgeland 22.680 91,9 %

1.788 7,1 % Norge for øvrig 1.788 7,2 %

215 0,9 % Utenfor Norge 215 0,9 %

25.156 100,0 % Sum 24.683 100,0 %

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

153

NOTE 35.3 INNSKUDD FRA KUNDER, ULIKE INNSKUDDSFORMER

NOTE 36. GJELD STIFTET VED UTSTEDELSE AV VERDIPAPIRER

NOTE 36.1 SPESIFIKASJON AV OBLIGASJONSLÅN

MORBANK KONSERN

31.12.23 31.12.24 31.12.24 31.12.23

11.165 11.129 Ordinære vilkår uten oppsigelse uten avtalt løpetid 11.117 11.100

11.810 11.474 Spesielle vilkår kundeinnskudd uten avtalt løpetid 11.474 11.402

1.751 1.914 Spesielle vilkår kundeinnskudd med avtalt løpetid 1.914 1.751

430 563 Likviditetsinnskudd kunder med avtalt løpetid 563 430

25.156 25.080 Sum innskudd fra og gjeld til kunder 25.068 24.683

MORBANK KONSERN

31.12.23 31.12.24 31.12.24 31.12.23

2.661 4.320 Obligasjonslån 7.879 6.109

0 0 Egne obligasjoner 0 -10

2.661 4.320 Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 7.879 6.099

All verdipairgjeld er i norske kroner.

KONSERN

31.12.24

Forfall Verdipapirgjeld Egenbeholdning Netto pålydende

Obligasjonslån frn. 2025 1.076 0 1.076

Obligasjonslån frn. 2026 500 0 500

Obligasjonslån, fast rente 2026 500 0 500

Obligasjonslån frn. 2027 1.000 0 1.000

Obligasjonslån, fast rente 2028 500 0 500

Obligasjonslån frn. 2028 500 0 500

Obligasjonslån, fast rente 2029 500 0 500

Obligasjonslån frn. 2029 1.000 0 1.000

Obligasjonslån frn. 2030 1.800 0 1.800

Sum obligasjonslån 2032 500 0 500

Obligasjonslån, fast rente

Sum obligasjonslån

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

154

KONSERN

31.12.23

Forfall Verdipapirgjeld Egenbeholdning Netto pålydende

Obligasjonslån, fast rente 2024 130 0 130

Obligasjonslån frn. 2024 979 10 969

Obligasjonslån frn. 2025 2.000 0 2000

Obligasjonslån frn. 2026 500 0 500

Obligasjonslån, fast rente 2026 500 0 500

Obligasjonslån frn. 2027 500 0 500

Obligasjonslån, fast rente 2028 500 0 500

Obligasjonslån frn. 2028 500 0 500

Obligasjonslån, fast rente 2029 500 0 500

Sum obligasjonslån 6.109 10 6.099

FINANSIERING

Likviditetsrisikoen reduseres gjennom å spre verdipapirgjelden på ulike- markeder, innlånskilder,

instrumenter og løpetider. Konsernets andel av langsiktig funding per 31.12.24 var 86,3 (78,1) %.

Obligasjoner med fortrinnsrett inngår i verdipapirgjeld i konsernet med 3,5 (3,4) mrd. kr. LTV i

sikkerhetsmassen 51 (50) %. Innskudd er viktig finansieringskilde og konsernet har god innskuddsdek-

ning.

SPESIFIKASJON AV OBLIGASJONSLÅN

MORBANK

31.12.24

Forfall Verdipapirgjeld Egenbeholdning Netto pålydende

Obligasjonslån frn. 2025 296 0 296

Obligasjonslån frn. 2026 500 0 500

Obligasjonslån, fast rente 2026 500 0 500

Obligasjonslån frn. 2027 1.000 0 1.000

Obligasjonslån, fast rente 2028 500 0 500

Obligasjonslån frn. 2029 500 0 500

Obligasjonslån frn. 2030 1000 0 1.000

Sum obligasjonslån 4.296 0 4.296

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

155

MORBANK

31.12.23

Forfall Verdipapirgjeld Egenbeholdning Netto pålydende

Obligasjonslån, fast rente 2024 130 0 130

Obligasjonslån frn. 2025 500 0 500

Obligasjonslån frn. 2026 500 0 500

Obligasjonslån, fast rente 2026 500 0 500

Obligasjonslån frn. 2027 500 0 500

Obligasjonslån, fast rente 2028 500 0 500

Sum obligasjonslån 2.630 0 2.630

MORBANK KONSERN

31.12.23 31.12.24 31.12.24 31.12.23

2.630 4.296 Obligasjonslån 7.877 6.099

14 -4 Verdijustering -56 -30

17 29 Påløpte renter 58 30

2.661 4.320 Sum verdipapirgjeld 7.879 6.099

KONSERN

Endring i verdipapirgjeld totalt 31.12.23 Emittert Forfalt/innløst Øvr.endringer 31.12.24

Obligasjonslån, nominell verdi 6.099 5.011 -3.234 0 7.876

Verdijustering -30 -26 -56

Påløpte renter 30 28 58

Totalt 6.099 1 7.878

KONSERN

Endring i verdipapirgjeld totalt 31.12.22 Emittert Forfalt/innløst Øvr.endringer 31.12.23

Obligasjonslån, nominell verdi 7.507 2.714 -4.122 0 6.099

Verdijustering -62 32 -30

Påløpte renter 31 -1 30

Totalt 7.476 31 6.099

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

156

KONSERN

Endring i verdipapirgjeld sikring 31.12.22 Emittert Forfalt/innløst Øvr.endringer 31.12.23

Obligasjonslån, sikring nominell-

verdi

1.777 1.023 -1.193 9 1.616

Verdijustering -62 32 -30

Påløpte renter 19 -5 14

Totalt 1.734 36 1.600

KONSERN

Endring i verdipapirgjeld

amortisert kost

31.12.23 Emittert Forfalt/innløst Øvr.endringer 31.12.24

Obli. amortisert kost nominell verdi 4.483 4.511 -3.104 -14 5.876

Påløpte renter 14 28 42

Totalt 4.497 14 5.918

KONSERN

Endring i verdipapirgjeld sikring 31.12.23 Emittert Forfalt/innløst Øvr.endringer 31.12.24

Obligasjonslån sikring, nominell verdi 1.616 500 -130 14 2.000

Verdijustering -30 -26 -56

Påløpte renter 16 0 16

Totalt 1.602 -12 1.960

MORBANK

Endring i verdipapirgjeld amortisert 31.12.23 Emittert Forfalt/innløst Øvr.endringer 31.12.24

Obl.,amortisert kost nominell verdi 1.511 2.204 -408 -12 3.295

påløpte renter 6 23 29

Totalt 1.517 3.324

Endring i verdip.gj. amortisert kost 31.12.22 Emittert Forfalt/innløst Øvr.endringer 31.12.23

Obli., amortisert kost nominell verdi 5.729 1.691 -2.929 -9 4.483

Påløpte renter 12 4 16

Totalt 5.741 -5 4.499

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

157

MORBANK

Endring i verdipapirgjeld amortisert 31.12.22 Emittert Forfalt/innløst Øvr.endringer 31.12.23

Obl.,amortisert kost nominell verdi 1.650 -131 -8 1.511

påløpte renter 5 1 6

Totalt 1.655 1.517

MORBANK

Endring i verdipapirgjeld sikring 31.12.23 Emittert Forfalt/innløst Øvr.endringer 31.12.24

Obl., lån sikring 1.120 0 -130 10 1.000

Verdijusteringer 13 -17 -4

påløpte renter 11 -11 0

Totalt 1.144 -18 996

MORBANK

Endring i verdipapirgjeld sikring 31.12.22 Emittert Forfalt/innløst Øvr.endringer 31.12.23

Obl. lån sikringds 1.481 823 -1.193 9 1.120

Verdijusteringer -37 51 13

påløpte renter 18 -7 11

Totalt 1.462 53 1.144

MORBANK

Endring i ansvarlig lån 31.12.23 Emittert Forfalt/innløst Øvr.endringer 31.12.24

Obl.,amortisert kost

nominell verdi

350 100 0 0 450

Verdijustering -1 -1

påløpte renter 3 3

Totalt 352 100 - 0 452

NOTE 37. ANDRE FORPLIKTELSER

MORBANK KONSERN

31.12.23 31.12.24 31.12.24 31.12.23

35 32 Annen kortsiktig gjeld 11 35

147 153 Betalbar skatt 160 151

182 185 Sum annen gjeld 171 186

22 24 Påløpte feriepenger og arbeidsgiveravgift 24 22

92 166 Leieforplktelser 20 31

11 21 Andre påløpte kostnader 21 11

125 211 Sum påløpte kostnader og forskuddsbetalte inntekter 65 64

17 15 Netto pensjonsforpliktelser (note 12) 15 17

7 7 Avsetning til tap på ubenyttet kreditt, innvilget ikke

diskonterte lån og garantier

7 7

24 22 Sum påløpte forpliktelser 22 24

331 418 Sum andre forpliktelser 258 274

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

158

NOTE 38. UBENYTTEDE TREKKFASILITETER

NOTE 39. ANSVARLIG KAPITAL OG FONDSOBLIGASJON

KONSERN OG MORBANK

31.12.24 31.12.23

Kortsiktig trekkfasilitet, 1år 900 900

Sum ubenyttede trekkfasiliteter 900 900

Konsernets samlede likviditetsreserver vurderes å være tilfredsstillende.

KONSERN OG MORBANK

Konsernet har i tillegg: 31.12.24 31.12.23

Overskuddslikviditet i Norges Bank pr 31.12 110 66

Obligasjoner til flytende rente; rente fastsettes forskuddsvis for 3 måneder av gangen. Konsernets obli-

gasjoner tilbakebetales ved forfall, dersom avtale tillater det og konsernet ønsker det kan lånet tilbake-

betales tidligere. Konsernet har ikke misligholdt lånte midler i løpet av regnskapsåret. Det gjelder både

hovedstol, betaling av renter og/eller innløsningsbeløp.

PANTSTILLELSER

Oversikt over konsernets pantstillelser fremkommer av note 43.

FORPLIKTENDE AVTALER OM ANSKAFFELSER AV EIENDOM, ANLEGG OG UTSTYR.

Konsernet har ikke inngått vesentlige forpliktende avtaler om anskaffelse av eiendom, anlegg og utstyr.

RETTSTVISTER

Konsernet er ikke involvert i rettstvister som vurderes å ha betydning for konsernets soliditet

eller lønnsomhet.

MORBANK OG KONSERN

Instrument Opptaksår Pålydende Rente Innløsningsrett Forfall 31.12.24 31.12.23

Ansvarlig lån 2023 MNOK 200 3 mnd. Nibor +

195 bp

Call 11.04.2033 16.08.2033 200 200

Ansvarlig lån 2023 MNOK 150 3 mnd. Nibor +

245 bp

Call 16.02.2034 16.02.2034 150 150

Ansvarlig lån 2024 MNOK 100

3 mnd.Nibor

+250 bp

Call 05.03.2025 11.04.2035 100 0

Fondsobligasjon 2021 MNOK 300 3 mnd.Nibor

+250 bp

Call 14.09.2031 01.12.2099 300 300

Fondsobligasjon 2021 MNOK 100 3 mnd.Nibor

+260 bp

Call 14.09.2031 01.12.2099 100 100

850 750

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

159

NOTE 40. KAPITALDEKNING

MORBANK KONSERN

31.12.23 31.12.24 31.12.24 31.12.23

5.029 5.197 Sum balanseført egenkapital 5.222 5.051

-398 -398 Annen godkjent kjernekapital (FO) -398 -398

-56 -63 Fradrag investering i SpareBank 1 Betaling -63 -56

0 0 Fradrag øvrige eierandeler i finansinstitusjoner 0 0

-8 -8 Fradrag forsvarlig verdsettelse -9 -9

0 0 Fradrag andel resultat som ikke medregnes i ren kjernekapital 0 0

-76 -66 Fradrag immaterielle eiendeler -66 -76

-357 -279 Fradrag avsatt utbytte klassifisert som egenkapital -279 -357

-4 -6 Andre fradrag -5 -4

Effekt av forholdsmessig konsolidering på ren kjernekapital -146 -126

4.129 4.377 Sum ren kjernekapital 4.256 4.024

0 0 Fradrag eierandeler i finansinstitusjoner 0

398 398 Annen godkjent kjernekapital (FO) 398 398

Effekt av forholdsmessig konsolidering på kjernekapital 55 45

4.528 4.776 Sum kjernekapital 4.709 4.468

350 450 Ansvarlig lånekapital 450 350

0 0 Fradrag eierandeler i finansinstitusjoner 0 0

Effekt av forholdsmessig konsolidering på tilleggskapital 76 70

350 450 Sum tilleggskapital 525 420

4.877 5.225 Sum netto ansvarlig kapital 5.234 4.888

18.699 20.544 Risikovektet balanse 23.905 22.090

22,08 % 21,28 % Ren kjernekapitaldekning i % 17,80 % 18,22 %

24,21 % 23,21 % Kjernekapitaldekning i % 19,70 % 20,23 %

26,08 % 25,40 % Totalkapitaldekning i % 21,90 % 22,13 %

14,00 % 14,00 % Minstekrav ren kjernekapital inkl. bufferkrav og pilar II tillegg i % 15,24 % 15,24 %

15,50 % 15,50 % Minstekrav kjernekapitaldekning inkl. bufferkrav og pilar II tillegg i % 17,15 % 17,15 %

17,50 % 17,50 % Minstekrav kapital inkl. bufferkrav og pilar II tillegg i % 19,70 % 19,70 %

3.272 3.601 Minimumskrav ansvarlig kapital inkl. bufferkrav og pilar II tillegg 4.709 4.352

1.605 1.625 Tilgjengelig ansvarlig kapital etter bufferkrav og pilar II tillegg 525 536

38.207 40.432 Uvektet beregningsgrunnlag 51.310 48.923

11,9 % 11,8 % Uvektet kjernekapital (LR) 9,2 % 9,1 %

Fra 31.12.23 er lovbestemt minstekrav for ren kjernekapitaldekning på 14,0 %. Banken har et Pilar 2 tillegg

på 2,2 %. Måltalltallet for ren kjerne- og totalkapitaldekning er på 1,3 prosentpoeng over regulatoriske

krav, på nåværende tidspunkt utgjør dette henholdsvis 16,5 %, og 21,0 %. Konsernets uvektedede bereg-

ningsgrunnlag utgjør 48.575 noe som utgjør en uvektet kjernekapital på 9,2 % ved utgangen av året.

SpareBank 1 Helgeland har benytter standardmetoden for beregning av kredittrisiko og basismetoden

ved beregning av operasjonell risiko. Per 31.12.24 inngår SpareBank 1 Boligkreditt, Kredittbanken ASA og

SpareBank 1 Finans Nord-Norge inkludert i den forholdsmessige konsolideringen.

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

160

MORBANK KONSERN

31.12.23 31.12.24 Beregningsgrunnlag 31.12.24 31.12.23

5 3 Stater og sentralbanker 3 5

184 229 Lokale og regionale myndigheter 229 184

507 483 Institusjoner 286 245

1.823 1.945 Foretak 1.948 1.825

2.442 2.060 Massemarkedsengasjementer 2.091 2.524

8.719 10.192 Engasjementer med pant i eiendom 11.526 10.113

417 426 Forfalte engasjementer 428 417

606 580 Obligasjoner med fortrinnsrett 232 272

177 283 Høyrisikoengasjement 283 177

0 0 Andeler i verdipapirfond 0 0

1.768 1.918 Egenkapitalposisjoner 1.271 1.120

196 267 Øvrige engasjementer 391 399

16.843 18.387 Beregningsgrunnlag kredittrisiko 18.688 17.280

1.829 2.168 Bergningsgrunnlag operasjonell risiko 2.227 1.841

28 19 CVA tillegg 28 41

0 0 Andre fradrag/tillegg i bergningsgrunnlaget 0 0

18.699 20.575 Risikovektet balanse 20.943 19.162

Forholdsmessig andel bergningsgrunnlag samarbeidende grupper 3.742 3.629

Fradrag intern eliminering samarbeidende grupper -780 -701

Risikovektet balanse etter forholdsmessig konsolidering 23.905 22.090

NOTE 41. EGENKAPITALBEVIS

NOTE 41.1 FORDELING AV EGENKAPITALBEVIS

MORBANK

31.12.24

Egenkapitalbeviseiere Egenkapitalbevis

Fordeling etter antall egenkapitalbevis Antall Andel % Antall Andel %

1 –1 000 2.187 70,7 % 666.778 2,5 %

1 001 –10 000 796 25,7 % 2.392.270 8,9 %

10 001 –50 000 87 2,8 % 1.762.611 6,5 %

50 001 –100 000 8 0,3 % 624.143 2,3 %

> 100 001 17 0,5 % 21.554.328 79,8 %

Sum 3.095 100,0 % 27.000.130 100,0 %

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

161

MORBANK

31.12.23

Egenkapitalbeviseiere Egenkapitalbevis

Fordeling etter antall egenkapitalbevis Antall Andel % Antall Andel %

1 –1 000 2.003 70,9 % 611.333 2,3 %

1 001 –10 000 706 25,0 % 2.078.154 7,7 %

10 001 – 50 000 83 2,9 % 1.597.618 5,9 %

50 001 –100 000 11 0,4 % 767.075 2,8 %

100 001 – 500 000 22 0,8 % 21.945.950 81,3 %

Sum 2.825 100,0 % 27.000.130 100,0 %

OMSETNING AV HELGELANDS SPAREBANKS EGENKAPITALBEVIS

Kurs per 31.12.24 var kroner 145 (130) per egenkapitalbevis.

Sparebankstiftelsen Helgeland er største eier med 28,1 % av egenkapitalbevisene i HELG.

MARKETMAKING-AVTALE

SpareBank 1 Helgeland har inngått marketmaking-avtale vedrørende handel av egenkapitalbevis.

Formålet med avtalen er å sikre likviditet og jevne ut tilbud/etterspørsel, samt å bidra til

markedsføringen av egenkapitalbevisene. Videre innebærer avtalen at forskjellen mellom kjøper og

selgernotering skal søkes holdt til maksimalt fire prosentpoeng, dog avrundet til det naturlige beløp.

Forskjellen kan likevel holdes mindre dersom markedsinteressen tilsier det. Kursfastsettelsen skal til

enhver tid gjenspeile markedets vurdering.

AVKASTNING OG UTBYTTEPOLITIKK

Det er et prioritert område å utøve en god egenkapitalforvalting bl.a. ved å utøve en eierpolitikk som

bidrar til å skape bedre likviditet i egenkapitalbeviset. Banken ønsker å holde en åpen dialog med

egenkapitalbeviseiere og øvrige aktører i markedet. Det er bankens vurdering at korrekt og relevant

informasjon til rett tid skaper tillit og forutsigbarhet og bidrar til riktig prising av SpareBank 1 Helgelands

egenkapitalbevis. Ved hendelser som medfører informasjonsplikt vil meldinger bli sendt Oslo Børs, og

etterpå bli lagt ut på bankens egne hjemmesider. Banken har vært børsnotert siden 2000, og har fulgt

de krav til rapportering og informasjon som børsen krever av noterte selskaper. Bankens ticker er HELG.

Styret har foreslått en utdelingsgrad på 50 (75,0) %. Tidsvektet eierbrøk på 79,9 % per 31.12.24 og 79,9 %

per 31.12.23.

NOTE 41.2 EGENKAPITALBEVISKAPITAL

Bankens utbyttepolitikk tilsier at halvparten eller mer av eierandelskapitalens andel av overskuddet

utbetales som utbytte, og halvparten eller mer av grunnfondskapitalens andel av overskuddet

utbetales som gaver eller overføres til stiftelse(r). Resterende del av overskuddet overføres henholdsvis

utjevningsfondet og grunnfondet. Banken har en strategi om en langsiktig og forutsigbar

utbyttepolitikk.

Egenkapitalbeviskapitalen utgjør 258 (266) mill. kr og er fordelt på 3.095 eiere.

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

162

NOTE 41.3 DE 20 STØRSTE EIERNE

MORBANK

Per 31.12.24 Antall %-an-

del

Antall %-an-

del

Sparebankstiftelsen Helgeland 7.588.922 28,1 % Lamoholmen invest AS 211.850 0,8 %

SpareBank 1 Nord-Norge 5.397.325 20,0 % Skandinaviska Enskilda Banken AB 188.552 0,7 %

Skandinaviska Enskilda Banken AB 2.194.108 8,1 % U.S Bank National Association 188.222 0,7 %

J.P. Morgan SE 1.650.566 6,1 % Nima Invest AS 171.614 0,6 %

VPF Eika egenkapitalbevis 1.337.249 5,0 % J.P. Morgan SE 130.000 0,5 %

J.P. Morgan SE 649.728 2,4 % Intertrade Shipping AS 120.500 0,4 %

Spesialfondet Borea utbytte 547.676 2,0 % Nervik Ann Kristin 120.000 0,4 %

Kommunal Landspensjonskasse 441.971 1,6 % Sparebank 1 Helgeland 94.596 0,4 %

MP Pensjon PK 363.399 1,3 % Hjellegjerde Invest AS 92.308 0,3 %

Catilina Invest AS 252.646 0,9 % KBC Bank NV 82.590 0,3 %

Sum 10 største eiere 20.423.590 75,6 % Sum 20 største eiere 21.823.822 80,8 %

Banken har utstedt totalt 27.000.130 stk egenkapitalbeveis pålydende kr 10,-

MORBANK

Per 31.12.23 Antall %-andel Antall %-andel

Sparebankstiftelsen Helgeland 7.588.922 28,11 % VPF Nordea Avkastning 298.061 1,1 %

SpareBank 1 Nord-Norge 5.397.325 20,0 % Bergen kommunale pensjons

kasse

277.749 1,0 %

Pareto Invest AS 2.139.108 7,9 % Catilina Invest AS 252.646 0,9 %

VPF Eika Egenkapital 1.317.521 4,5 % U.S Bank National Association 215.146 0,9 %

Verdipapirfondet Nordea Norge

Verd

1.006.616 3,7 % Lamoholmen invest AS 211.850 0,8 %

Spesialfondet Borea Utbytte 561.035 2,2 % Skandinaviska Enskilda Banken

188.552 0,7 %

J.P. Morgan Bank Luxembourg

S.A.

529.959 1,8 % Nima Invest AS 171.614 0,6 %

Helgeland Kraft AS 390.925 1,4 % VPF Nordea Norge Plus 156.689 0,6 %

MP Pensjon PK 388.399 1,4 % VPF Nordea Kapital 139.174 0,6 %

Kommunal Landspensjonskasse 356.528 1,3 % Vigner Olaisen AS 122.631 0,5 %

Sum 10 største eiere 19.676.338 72,4 % Sum 20 største eiere 21.710.450 80,3 %

Banken har utstedt totalt 27.000.130 stk egenkapitalbeveis pålydende kr 10,-

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

163

NOTE 41.4 UTBYTTE

NOTE 41.5 NØKKELTALL EGENKAPITALBEVIS

MORBANK

Grunnlag for beregning av utbytte 31.12.24 31.12.23

EK i balansen (ikke omarbeidet) 5.197 5.029

Fondsobligasjon -398 -398

Avsatt utbytte og gaver klassifisert som egenkapital -285 -360

Sum justert egenkapital 4.514 4.270

Egenkapitalbeviskapital 270 270

Overkursfond 1505 1.505

Andel fond for vurderingsforskjeller 18 14

Utjevningsfond 1831 1.626

Sum 3.624 3.415

Utbyttebrøk 01.01. 79,9 79,7 %

Veid gjennomsnitt 79,9 79,9 %

Utbyttebrøk 31.12. 79,9 79,9 %

Beregning av utbytte:

Årsresultat morbank 569 500

Renter FO -22 -21

Overført fond for urealiserte gevinster -6 7

Utbyttegrunnlag

540 485

Utbytte i mill. kr 228 291

Utjevningsfond mill. kr 204 97

Resultat per egenkapitalbevis i kroner morbank (konsern) 16,0 14,2 (13,9)

Herav kontantutbytte i kroner 8,4 10,8

*Herav til utjevningsfond i kroner 7,6 3,6

MORBANK KONSERN

31.12.23 31.12.24 31.12.24 31.12.23

130 145 Børskurs 145 130

9,2 8,9 P/E (børskurs 31.12 dividert på fortjeneste per egenkapitalbevis) 8,9 9,3

1,0 1,0 P/B (børskurs 31.12 dividert på bokført EK per egenkapitalbevis) 1,0 0,9

79,9 79,9 Egenkapitalbevisprosent 31.12 79,9 79,9

137 142 Egenkapital per egenkapitalbevis, i kroner 145 138

14,2 16,2 Resultat per egenkapitalbevis, i kroner 16,2 13,9

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

164

NOTE 42. GARANTIANSVAR FORDELT PÅ GARANTITYPE

NOTE 43. PANTSTILLELSER

NOTE 44. HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN

MORBANK KONSERN

31.12.23 31.12.24 31.12.24 31.12.23

120 117 Betalingsgarantier 117 120

125 114 Kontraktsgarantier 114 125

22 43 Lånegarantier 43 22

32 33 Annet garantiansvar 33 32

299 307 Sum garantiansvar * 307 299

*) Justering til virkelig verdi er ikke innarbeidet i balansen, da verdiendring ikke er av vesentlig verdi.

MORBANK KONSERN

31.12.23 31.12.24 31.12.24 31.12.23

Obligasjoner er stillet som sikkerhet for

574 599 D-lån i Norges Bank 599 574

574 599 Sum pantstillelser 599 574

Det ble betalt inn til innskuddsgarantifondet og krisefondet 15,0 mill. kr i 2022 og 18,0 mill. kr i 2021.

Det har ikke vært vesentlige hendelser etter balansedagen som påvirker regnskapet. Det er foreslått

å dele ut kontantutbytte på 228 (291) mill. kr av årets resultat til egenkapitalbeviseierne i SpareBank 1

Helgeland. Videre er det foreslått å sette av 80 (101) mill. kr til gavefond / gavestiftelse. Forslaget er ikke

vedtatt på balansedagen (31.12) og postene er derfor ikke ført som gjeld, men inngår i egenkapitalen.

KONSERN OG MORBANK

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

165

NOTE 45. BALANSEN SPLITTET I KORTSIKTIGE OG LANGSIKTIGE POSTER

MORBANK KONSERN

31.12.23 31.12.24 31.12.24 31.12.23

Eiendeler

83 124 Kontanter og fordringer på sentralbanker 124 83

1.865 1.813 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 1.340 842

3.050 3.129 Utlån til og fordringer på kunder 3.887 3.684

1.281 1.317 Sertifikater, obligasjoner og aksjer 1.367 1.431

135 193 Andre eiendeler 59 80

6.414 6.576 Sum kortsiktige eiendeler 6.777 6.120

21.904 24.274 Utlån til og fordringer på kunder 27.456 25.519

64 30 Finansielle derivater 30 64

4.585 4.074 Sertifikater, obligasjoner og aksjer 4.174 4.682

142 198 Investeringer i tilknyttede selskaper 198 142

648 648 Investeringer i datterselskaper 0 0

83 73 Immaterielle eiendeler 73 83

39 32 Varige driftsmidler holdt for salg 265 250

27.465 29.329 Sum langsiktige eiendeler 32.196 30.740

33.879 35.905 Sum totale eiendeler 38.973 36.860

Gjeld og egenkapital

316 414 Gjeld til kredittinstitusjoner 2 320

24.726 24.517 Innskudd fra og gjeld til kunder 24.505 24.253

130 296 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 1.076 1.099

331 418 Andre forpliktelser 258 274

25.504 25.645 Sum kortsiktig gjeld 25.841 25.946

Gjeld til kredittinstitusjoner

430 563 Fastrenteinnskudd 563 430

2.883 4.477 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 7.255 5.352

33 23 Finansielle derivater 92 81

3.346 5.062 Sum langsiktig gjeld 7.910 5.863

28.850 30.707 Sum gjeld 33.751 31.809

3.397 3.594 Sum eierandelskapital 3.594 3.397

925 904 Sum grunnfondskapital 904 926

707 699 Sum øvrig egenkapital 724 729

5.029 5.197 Sum egenkapital 5.222 5.051

- Ikke kontrollerende interesser

33.879 35.905 Sum gjeld og egenkapital 38.973 36.860

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

166

NOTE 46. SPAREBANK 1 HELGELAND - ERKLÆRING

FRA STYRET OG ADM. DIREKTØR

Vi erklærer etter beste overbevisning at årsregnskapet for perioden 1. januar til 31. desember 2024 er

utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder, og at opplysningene i regnskapet etter vår

beste vurdering gir et rettvisende bilde av selskapets og konsernets eiendeler, gjeld, finansielle stilling

og resultat som helhet.

Vi erklærer også at årsberetningen etter vår beste vurdering gir en rettvisende oversikt over utviklingen,

resultatet og stillingen til selskapet og konsernet, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale

risiko- og usikkerhetsfaktorer selskapet og konsernet står overfor.

Dokumenter er godkjent elektronisk

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

Styret for SpareBank 1 Helgeland

Mo i Rana, 27. feb. 2025

Bjørn Krane Siw Moxness Marianne Terese Steinmo

styreleder nestleder styremedlem

Geir Andreassen Yngve Myhre Ann-Helen Baadstrand

styremedlem Styremedlem styremedlem

Kenneth Normann Solrun Johansen

ansattevalgt styremedlem ansattevalgt styremedlem

Hanne Nordgaard

administrerende direktør

167

NOTE 47. RESULTAT I PROSENT AV GJENNOMSNITTLIG

FORVALTNINGSKAPITAL

31.12.23 31.12.24 31.12.24 31.12.23

5,29 6,07 Renteinntekter og lignende inntekter 6,08 5,29

2,48 3,23 Rentekostnader og lignende kostnader 3,40 2,68

2,81 2,84 Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter² 2,68 2,61

0,50 0,55 Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester 0,51 0,45

0,05 0,05 Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester 0,04 0,04

0,03 0,03 Andre driftsinntekter 0,02 0,02

0,48 0,53 Netto provisjonsinntekter og andre driftsinntekter 0,48 0,43

0,17 0,18 Utbytte 0,11 0,07

0,00 0,06 Netto resultat fra felleskontrollerte virksomheter 0,06 0,00

-004 0,04 Netto resultat fra andre finansielle investeringer og forpliktelser 0,03 -0,03

0,12 0,28 Netto resultat fra finansielle eiendeler og forpliktelser 0,20 0,04

0,54 0,58 Personalkostnader 0,53 0,49

0,67 0,67 Andre driftskostnader 0,60 0,60

1,21 1,24 Sum driftskostnader 1,13 1,10

2,20 2,41 Resultat før tap 2,24 1,99

0,29 0,29 Nedskrivninger på utlån, garantier m.v. 0,27 0,27

1,91 2,12 Resultat før skatt 1,97 1,72

0,45 0,48 Skatt på ordinært resultat 0,46 0,42

1,46 1,64 Resultat etter skatt 1,51 1,30

EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE

168

NOTE 48. ØVRIGE NØKKELTALL

MORBANK KONSERN

2021 2022 2023 2024

(tall i mill. kr og %)

2024 2023 2022 2021

33.953 34.601 33.879 35.905 Forvaltningskapital per 31.12 ⁸ 38.973 36.860 38.624 39.433

38.534 40.973 42.438 44.460 Forvaltningskapital inklusiv overført

til kredittforetak

47.528 45.419 44.996 44.014

30.037 34.253 34.240 34.678 Gjennomsnittlig forvaltningskapital

37.685 37.719 39.027 35.740

25.452 25.951 25.173 27.677 Brutto utlån

30.619 29.423 30.975 32.424

30.033 32.323 33.732 36.232 Brutto utlån inklusiv overført til kredittforetak

39.174 37.981 37.347 37.005

94,9 % 98,4 % 99,9 % 90,6 % Innskuddsdekning i % av brutto utlån ⁵ 81,9 % 83,9 % 81,1 % 72,6 %

62,8 % 62,6 % 58,2 % 60,3 % Utlån til personmarkedskunder 65,6 % 64,7 % 68,8 % 70,6 %

24,1 % 2,0 % -3,0 % 9,9 % Vekst brutto utlån ⁶ 4,1 % -5,0 % -4,5 % 17,1 %

46,4 % 7,6 % 4,4 % 7,4 % Vekst i brutto utlån inkl. overført

til kredittforetak ⁶

5,8 % 1,7 % 0,9 % 33,6 %

26,4 % 5,8 % -1,5 % -0,3 % Vekst kundeinnskudd ⁷ 1,6 % -1,8 % 6,7 % 26,1 %

20,9 % 22,2 % 22, 1 % 21,4 % Ren kjernekapitaldekning

17,8 % 18,4 % 19,0 % 18,0 %

23,1 % 24,5 % 24,2 % 23,4 % Kjernekapitaldekning

19,7 % 20,4 % 21,1 % 19,9 %

25,5 % 26,9 % 26,1 % 25,6 % Kapitaldekning

21,9 % 22,3 % 23,5 % 22,2 %

10,4% 11,0 % 11,9 % 11,8 % Uvektet kjernekapitaldekning

9,2 % 9,2 % 9,2 % 9,4 %

13,6 % 14,2 % 14,8 % 14,5 % Egenkapitalprosent 13,4 % 13,7 % 12,8 % 11,7 %

5,9 % 10,9 % 10,7 % 12,3 % Egenkapitalavkastning eksl. hybridkapital

11,8 % 10,4 % 9,9 % 5,4 %

0,6 % 1,4 % 1,5 % 1,6 % Totalrentabilitet 1,5 % 1,3 % 1,2 % 0,5 %

131 120 130 145 Børskurs, kroner per egenkapitalbevis 145 130 120 131

22,4 8,7 9,2 8,9 P/E

8,9 9,3 9,4 24,2

1,1 0,9 1,0 1,0 P/B

1,0 0,9 0,9 1,0

79,9 79,9 79,9 79,9 Eierbrøk 31.12

79,9 79,9 79,9 79,9

123 134 137,0 142,0 Egenkapital pr. egenkapitalbevis

145,0 138,0 135 125

5,8 13,8 14,2 16,2 Resultat per egenkapitalbevis, i kr

16,2 13,9 12,8 5,4

5,8 13,8 14,2 16,2 Utv. resultat per egenkapitalbevis, i kr 16,2 13,9 12,8 5,4

3,2 10,3 10,8 8,43 Kontantutbytte, i kroner

3,2 3,4 3,4 7,55 Avsatt til utjevningsfond

1,3 1,1 1,2 1,2 Kostnader i % av snitt forvaltning 1,1 1,1 1,0 1,1

54,4 38,2 36,8 34,1 Kostnader i % av inntekter

33,6 36,0 39,9 53,9

165 156 165 170 Antall årsverk 170 165 156 165

I % av brutto utlån:

0,6 0,5 1,0 1,4 Netto mislighold og tapsutsatt

13, 14, 15

1,3 0,9 0,4 0,5

1,0 0,6 0,5 1,0 Sum totale nedskrivninger 0,2 0,5 0,5 0,7

0,2 0,1 0,4 0,4 Tap på engasjement 0,2 0,3 0 0,2

EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE

169

NOTE 49. BEREGNINGER

MORBANK KONSERN

2021 2022 2023 2024

(tall i mill. kr og %)

2024 2023 2022 2021

Driftskostnader, justert for engangseffekter

385 373 415 432 Driftskostnader 427 414 381 384

-53 0 0 0 Engangseffekter 0 0 0 -53

332 381 415 432 Driftskostnader, justert for engangseffekter 427 414 381 331

1,11 % 1,09 % 1.21 % 1,25 % Driftskostnader i % av gj.snitt FVK,

just. for eng. effekter. eks. finansinntekt

1,13 % 1,10 % 0,98 % 0,93 %

46,9 % 38,2 % 36,8 % 34,1 % Driftskostnader i % av inntekter just.

for eng. effekter eks. finansinntekt

33,6 % 36,0 % 39,9 % 46,5 %

216 480 500 569 Resultat etter skatt 571 490 445 205

-12 -12 -21 -22 Betalte renter fondsobligasjoner (FO) -22 -21 -12 -12

204 468 479 547 Resultat, inkl. renter fondsobligasjoner 549 469 432 193

53 0 0 0 Engangseffekter 0 0 0 53

257 468 479 547 Resultat inkl. renter FO og engangseffekter 549 469 432 246

4.017 4.683 4.886 5.015 Snitt egenkapital 5.033 4.906 4.725 4.099

-325 -398 -398 -398 Snitt fondsobligasjon klassifisert

som egenkapital

-398 -398 -398 -325

3.692 4.272 4.488 4.617 Snitt egenkapital eks FO klassifisert som

egenkapital.

4.635 4.508 4.327 3.774

6,4 % 10,3 % 9,8 % 10,9 % Egenkapitalavkastning 10,9 % 9,6 % 9,4 % 6,0 %

6,9 % 10,9 % 10,7 % 11,8 % EK-avkastning, justert for

engangs effekter og FO

11,8 % 10,4 % 10,0 % 6,5 %

216 480 500 569 Resultat etter skatt 571 490 445 205

30.037 34.253 34.240 34.678 Snitt FVK 37.685 37.719 39.034 35.740

0,7 % 1,4 % 1,5 % 1,6 % Totalrentabilitet 1,5 % 1,3 % 1,1 % 0,6 %

0,9 % 1,4 % 1,4 % 1,6 % Totalrentabilitet, justert for FO og

engangs effekter

1,5 % 1,2 % 1,1 % 0,7 %

4.290 4.415 4.528 4.776 Kjernekapital 4.710 4.468 4.390 4.400

41.081 40.192 38.207 40.432 Uvektet beregningsgrunnlag 51.310 48.575 47.711 46.623

10,4 % 11,0 % 11, 9 % 11,8 % Uvektet kjernekapital 9,2 % 9,2 % 9,2 % 9,4 %

EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE

170

APM (ALTERNATIVE PERFORMANCE MEASURES)

I styrets beretning og i regnskapspresentasjoner benytter SpareBank 1 Helgeland alternative resultatmål

eller APM (alternative performance measures ) med det formål å gi et rettvisende bilde av bankens

økonomiske utvikling og stilling, for å siker riktig informasjon. Nøkkeltall som er regulert i IFRS eller

annen lovgivning er ikke definert som APM. Tilsvarende gjelder for ikke-finansiell informasjon. APM’er

som er presentert som en del av regnskapsdelen av rapportene, er i utgangspunktet unntatt fra

retningslinjene for APM’er, men inkluderes i oversikten under i den grad de ikke er definert i regnskapet.

Bakgrunnen for å presentere justerte resultater er å få frem den underliggende driften på en bedre

måte og er ikke ment å erstatte den ordinære rapporteringen.

DEFINISJONER NØKKELTALL:

1.) Egenkapitalavkastning. Årsak til bruk: Nøkkeltallet angir avkastningen på konsernets egenkapital.

Nøkkeltallet reflekterer konsernets evne til å omsette kapitalen til lønnsom virksomhet. Definisjon:

Egenkapitalavkastningen (totalresultat etter skatt) beregnes ved å dividere periodens resultat/

resultat for regnskapsåret med gjennomsnittlige egenkapital siste året. Ved opplysninger om

egenkapitalavkastning for mer enn en periodens resultat blir periodens resultat annualisert.

2.) Nettorente. Årsak til bruk: Rentenetto er et normalt nøkkeltall innenfor bank/finans og reflekterer

bankens netto renteinntekter i prosent av gjennomsnittlige forvaltningskapital. Definisjon:

Rentenetto er differansen mellom brutto renteinntekter og rentekostnader – netto renteinntekter i

resultatsammendraget. Netto renteinntekter er i delårsrapportene annualisert

3.) Kostnadsprosent: Årsak til bruk: Kostnadsprosent er et normalt nøkkeltall innenfor bank/finans.

Nøkkeltallet reflekterer hvor effektivt banken/konsernet drives. Definisjon: Kostnadsprosenten

reflekterer bankens/konsernets evne til å omsette sine driftskostnader til inntektservervelse.

Kostnadsprosenten beregnes ved å dividere sum driftskostnader på sum inntekter

4.) Brutto utlån konsern (inkl. overføring til boligkredittforetak): Årsak til bruk: banken eier

Helgeland Boligkreditt 100 % og nøkkeltall reflekterer bankens totale utlånsvolum. Definisjon:

Utlånsvolum inkl. overført fra boligkredittforetaket.

5.) Innskuddsdekning. Årsak til bruk: Innskuddsdekning er et normalt nøkkeltall innenfor bank/finans.

Nøkkeltallet viser andelen av bankens utlånsvirksomhet som finansieres av innskudd fra kunder.

Definisjon: Innskuddsdekningen reflekterer bankens evne til å finansiere utlån til kunder gjennom

innskudd fra kunder. Innskuddsdekningen beregnes ved å dividere sum innskudd fra kunder på

brutto utlån, ekskl. overføring til kredittforetak i morbanken og inkl. overføring til kredittforetak i

konsernet.

6.) Utlånsvekst siste 12 mnd. (inkl. overføring boligkredittforetak): Årsak til bruk: Utlånsvekst siste

12 måneder er et normalt nøkkeltall innenfor bank/finans. Nøkkeltallet reflekterer aktiviteten og

veksten i bankens utlånsvirksomhet. I konsernet inngår overføringer fra boligkredittforetaket,

i morbanken er vekst ekskl. volum kredittforetaket. Definisjon: Utlånsveksten beregnes ut fra

tilsvarende periode i fjor til i år. I konsernet inngår volum boligkredittforetaket, mens morbanken er

ekskl. volum kredittforetaket.

7.) Innskuddsvekst siste 12 mnd. Årsak til bruk: Innskuddsvekst siste 12 måneder er et normalt

nøkkeltall innenfor bank/finans. Nøkkeltallet reflekterer aktiviteten og veksten i bankens

innskuddsvirksomhet. Definisjon: Innskuddsvekst siste 12 måneder reflekterer innskuddsveksten i

balansen fra tilsvarende periode i fjor til i år.

8.) Forvaltningskapital. Årsak til bruk: Nøkkeltallet reflekterer bankens totale eiendeler. Definisjon:

Summen av eiendeler i balansen.

9.) Vekst siste 12 mnd. i forvaltningskapital. Årsak til bruk: Nøkkeltallet reflekterer veksten i bankens

totale eiendeler inkludert overført til kredittforetaket i konsernet og ekskl. volum overført til

kredittforetaket i morbanken. Definisjon: Vekst eiendeler i balansen beregnes ut fra tilsvarende

periode i fjor til i år.

10.) Gjennomsnittlig forvaltningskapital. Årsak til bruk: Flere nøkkeltall beregnes av snitt

forvaltningskapital. Definisjon: Veid gjennomsnitt av forvaltningskapital gjennom året.

EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE

171

11.) Egenkapital ekskl. hybridkapital. Årsak til bruk: Nøkkeltallet reflekterer en del av bankens

kapital som tilhører eierne ekskludert hybridkapital (fondsobligasjoner). Definisjon: Differansen

mellom bankens egenkapital (opptjent og innskutt egenkapital) og bankens hybridkapital

(fondsobligasjoner).

12.) Tapsprosent utlån. Årsak til bruk: Nøkkeltallet reflekterer en resultatført tapskostnad som funksjon

av brutto utlån på balansetidspunktet. Definisjon: Periodens tapsavsetninger på utlån og garantier

dividert på brutto utlån som vises i prosent. Ved opplysninger av tapsprosent utlån for kortere

perioder enn hele regnskapsår blir resultatført tapskostnad annualisert.

13.) Misligholdte engasjement. Årsak til bruk: Nøkkeltallet angir hvor mye misligholdte engasjement

over 90 dager banken til enhvert tid har.

14.) Tapsutsatte engasjement. Årsak til bruk: Nøkkeltallet angir hvor mye tapsutsatte engasjement som

ikke er misligholdt banken til envher tid har.

15.) Netto misligholdte og tapsutsatte engasjement i % av brutto utlån. Årsak til bruk: Nøkkeltallet

angir bankens hvor mye netto misligholdte og tapsutsatte engasjement utgjør av brutto utlån.

Definisjon: Netto misligholdte og tapsutsatte engasjement, er brutto misligholdte og tapsutsatte

engasjement, fratrukket nedskrivninger på disse engasjementene, dividert på brutto utlån.

16.) Resultat per egenkapitalbevis. Årsak til bruk: Nøkkeltallet gir leserne informasjon om inntjeningen

per egenkapitalbevis. Definisjon: Egenkapitalbeviseiernes andel av resultatet er beregnet som

resultat før øvrige resultatposter fordelt i forhold til gjennomsnittlig antall egenkapitalbevis i

perioden.

17.) Bokført egenkapital per egenkapitalbevis. Årsak til bruk: Nøkkeltallet gir informasjon om verdien

av den bokførte egenkapitalen per egenkapitalbevis. Definisjon: Egenkapitalbeviseierens andel av

egenkapitalen dividert på antall egenkapitalbevis.

18.) Egenkapitalbevisbrøk. Årsak til bruk: grunnlag for beregning av utbytte. Definisjon:

Egenkapitalbeviseiernes andel av egenkapitalen, eks fondsobligasjon

19.) P/E. Årsak til bruk: Nøkkeltallet gir informasjon om inntjening per egenkapitalbevis. Definisjon:

Børskurs ved periodeslutt dividert på resultat (annualisert) per egenkapitalbevis.

20.) P/B. Årsak til bruk: Nøkkeltallet gir informasjon om pris per egenkapitalbevis. Definisjon: Børskurs

ved periodeslutt dividert på bokført egenkapital per egenkapitalbevis.

21.) Kapitaldekning. Årsak til bruk: Lovpålagt krav til kapitaldekning. Inkludert samarbeidende gruppe.

Definisjon: Ansvarlig kapital dividert på vektet balanse og utenom balanseposter.

22.) Uvektet kjernekapitaldekning. Årsak til bruk: Normalt nøkkeltall innenfor bank/finans. Gir

mer sammenlignbar kapital uavhengig av metode for beregning av kapitaldekning. Definisjon:

Kjernekapital dividert på balanseførte poster og ikke-balanseførte poster beregnet uten

risikovekting.

23.) Driftskostnader justert for engangseffekter. Årsak til bruk: Gir informasjon om driftskostnader

fratrukket kostnader som ikke er tilknyttet normal drift, og som i hovedsak er knyttet til

engangshendelser. Definisjon: Driftskostnader fratrukket engangseffekter.

EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE

172

Tillitsvalgte og

nøkkelpersoner

FORSTANDERSKAPETS

MEDLEMMER:

Leder: Hjorthen, Per Gunnar

Nestleder: Nicolaisen, Kristine Alstad

INNSKYTERVALGTE:

Nerdal, Vegard

Bjørmo, Eirik

Skatland, Roger

Jakobsen, Tone Helen

Solhaug, Sten Oddvar

Skjæran, Hans-Petter

Ditlefsen, Roger

Rønning, Elise Bratteng

Sandstedt, Silje

EGENKAPITALBEVISEIERVALGTE:

Sørensen, Lilliann

Skår, Åsmund

Strøm, Inger Lise

Klaussen, Sverre

Andreassen, Arnt Åge

Krokstrand, Bjørn

Lunde, Lars Martin

Warholm, John Arne

ANSATTEVALGTE:

Knutli, Nils

Johansen, Steinar

Kristensen, Karianne

Råde, Linda Kristin

Eskildsen, Brian Mora

Einvik, Bertil

STYRETS MEDLEMMER:

Styreleder: Krane, Bjørn Andreas

Nestleder: Moxness, Siw

ØVRIGE STYREMEDLEMMER:

Myhre, Yngve

Andreassen, Geir

Steinmo, Marianne Terese

Baadstrand, Ann-Helen

Normann, Kenneth

Johansen, Solrun

HOVEDADMINISTRASJON OG

NØKKELPERSONER:

Administrerende direktør: Nordgaard, Hanne

Finansdirektør: Ekroll, Anne

Direktør personmarked: Heimstad, Dag

Hugo Gangmark

Direktør bedriftsmarked: Brønlund, Bjørn-

Tore

Direktør forretningsutvikling: Karlsen Øyvind

Direktør risikostyring: Cecilie Johnsen

173

HOVEDKONTOR

Postadresse: Postboks 68, 8601 Mo i Rana

Besøksadresse: Jernbanegata 15, 8622 Mo i Rana

Telefon: 75 11 90 00

Internett: www.sbh.no

Organisasjonsnummer: 937904029

STYRET I SPAREBANK 1 HELGELAND

Bjørn Krane, leder

Siw Moxness, nestleder

Marianne Terese Steinmo

Ynge Myhre

Geir Andreassen

Kenneth Normann

Solrun Johansen

Ann-Helen Baadstrand

LEDELSE

Hanne Nordgaard, adm. direktør

INVESTOR RELATIONS

Anne Ekroll, finansdirektør Mob 913 36 452

ANDRE KILDER TIL INFORMASJON

Årsrapporter

Årsrapport for SpareBank 1 Helgeland

er tilgjengelig på www.sbh.no

KVARTALSVISE PUBLIKASJONER

Kvartalsrapporter og presentasjoner

er tilgjengelig på www.sbh.no

Opplysninger om

SpareBank 1 Helgeland

174

PricewaterhouseCoopers AS, Midtre gate 4, Postboks 1233, NO-8602 MO I RANA

T: 02316, org. no.: 987 009 713 MVA, www.pwc.no

Statsautoriserte revisorer, medlemmer av Den norske Revisorforening og autorisert regnskapsførerselskap

Til forstanderskapet i SpareBank 1 Helgeland

Uavhengig revisors beretning

Uttalelse om årsregnskapet

Konklusjon

Vi har revidert årsregnskapet for SpareBank 1 Helgeland, som består av:

• selskapsregnskapet, som består av balanse per 31. desember 2024, resultatregnskap, oppstilling

over endring i egenkapital og kontantstrøm for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter

til årsregnskapet, herunder vesentlige opplysninger om regnskapsprinsipper, og

• konsernregnskapet, som består av balanse per 31. desember 2024, resultatregnskap, oppstilling

over endring i egenkapital og kontantstrøm for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter

til årsregnskapet, herunder vesentlige opplysninger om regnskapsprinsipper.

Etter vår mening

• oppfyller årsregnskapet gjeldende lovkrav,

• gir selskapsregnskapet et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling per 31. desember 2024

og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar

med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU, og

• gir konsernregnskapet et rettvisende bilde av konsernets finansielle stilling per 31. desember 2024

og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar

med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU.

Vår konklusjon er konsistent med vår tilleggsrapport til revisjonsutvalget.

Grunnlag for konklusjonen

Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver

og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og plikter ved

revisjonen av årsregnskapet. Vi er uavhengige av selskapet og konsernet i samsvar med kravene i

relevante lover og forskrifter i Norge og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert

internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics Standards Board for Accountants

(IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Innhentet

revisjonsbevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.

Vi er ikke kjent med at vi har levert tjenester som er i strid med forbudet i revisjonsforordningen (EU) No

537/2014 artikkel 5 nr. 1.

Vi har vært revisor for SpareBank 1 Helgeland sammenhengende i 21 år fra valget på forstanderskapet den

21. juli 2004 for regnskapsåret 2004.

Sentrale forhold ved revisjonen

Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold vi mener var av størst betydning ved revisjonen av

årsregnskapet for 2024. Disse forholdene ble håndtert ved revisjonens utførelse og da vi dannet oss vår

mening om årsregnskapet som helhet, og vi konkluderer ikke særskilt på disse forholdene.

Verdien av utlån til kunder har samme karakteristika og risikoer i år som i fjor, og har følgelig vært et viktig

fokusområde i vår revisjon også i 2024.

175

2 / 5

Sentrale forhold ved revisjonen

Hvordan vi i vår revisjon håndterte sentrale

forhold ved revisjonen

Verdien av utlån til kunder

Utlån utgjør en betydelig andel av verdien av

eiendelene i balansen. Vurdering av nedskrivninger

er basert på et modellbasert rammeverk med

elementer som krever at ledelsen bruker skjønn.

Rammeverket er komplekst og omfatter store

mengder data og skjønnsmessige parametere.

Vi fokuserte på verdsettelsen av utlån til kunder

fordi at ledelsens bruk av skjønn i forbindelse med

nedskrivningsvurderinger kan ha en vesentlig

virkning både på balanseført verdi av utlån og på

resultatet i perioden. I tillegg er det en iboende

risiko for feil på grunn av kompleksiteten og

mengden data som benyttes i modellen.

I henhold til IFRS 9 skal nedskrivningene på utlån

bygge på mer fremoverskuende vurderinger, slik at

nedskrivninger reflekterer forventede tap.

Bruk av modeller for å beregne forventet kredittap

omfatter bruk av skjønn. Vi har særlig fokusert på:

•

klassifisering av porteføljene etter risiko og

type segment,

• identifisering av lån hvor det har vært en

vesentlig økning i kredittrisiko,

• hvordan lånene blir kategorisert i ulike

trinn,

• ulike parametere som tapsgrad,

nedbetalingsfaktorer og scenarioer.

Bankens utlån er i hovedsak til personkunder og

SMB segmentet, og modellene som er utviklet skal

estimere tapsavsetninger til hver av disse

segmentene.

I tillegg foretas individuelle avsetninger for utlån

hvor det foreligger objektive indikasjoner på

verdifall. Disse vurderingene krever også at

ledelsen bruker skjønn.

Note 2.1, 2.1.1, 2.1.3, 16, 21.3 og 21.4 til

regnskapet er relevante for beskrivelsen av

tapsmodellen og for hvordan tapsavsetninger

estimeres etter IFRS 9.

Ved vår revisjon av forventede tapsavsetninger

vurderte og testet vi utformingen og effektiviteten

av kontroller for kvalitetssikring av anvendte

forutsetninger og beregningsmetoder. Videre testet

vi detaljer både i avsetningene beregnet ved bruk

av modellen, og i avsetningene som er beregnet

individuelt.

Vi opparbeidet oss en detaljert forståelse av

prosessen og testet relevante kontroller rettet mot å

sikre:

• kalkulasjoner og metode som ble benyttet,

• om modellen som ble benyttet, var i

henhold til rammeverket og om modellen

virket som den skulle,

• påliteligheten og nøyaktigheten av data

som blir benyttet i modellen.

Vår testing av kontrollene ga ingen indikasjoner på

vesentlige feil i modellen eller avvik fra IFRS 9.

Vårt arbeid omfattet tester rettet mot selskapets

finansielle rapporteringssystemer relevant for

finansiell rapportering. Selskapet benytter eksterne

serviceleverandører for å drifte enkelte sentrale

kjerne IT-systemer. Revisor hos de relevante

service-organisasjonene er benyttet til å evaluere

design og effektivitet av- og teste etablerte

kontroller som skal sikre integriteten av IT-

systemene som er relevante for finansiell

rapportering. Revisor har i den forbindelse avgitt

rapporter som blant annet omfattet testing av om

sentrale beregninger foretatt av kjernesystemene

ble utført i tråd med forventningene, herunder

rente- beregninger og amortiseringer. Testingen

omfattet dessuten integriteten av data, endringer av

og tilgang til systemene.

For å kunne legge informasjonen i revisors

rapporter til grunn for våre vurderinger, forsikret vi

oss om revisorens kompetanse og objektivitet. I

tillegg gjennomgikk vi tilsendte rapporter og

vurderte mulige avvik og tiltak. Vi testet også selv

tilgangskontroller til IT-systemer og arbeidsdeling

der det var nødvendig av hensyn til våre egne

konkrete revisjonshandlinger.

Våre vurderinger og tester underbygget at vi kunne

legge til grunn at dataene som ble håndtert i- og

beregningene som ble foretatt av selskapets

176

3 / 5

eksterne kjernesystem var pålitelige. Dette var et

nødvendig grunnlag for vår revisjon.

Virkningen av usikkerheten i markedet, herunder

påvirkningen på modellavsetninger, ble diskutert

med ledelsen. Diskusjonene omfattet eventuelle

virkninger av makroforhold og hvordan ledelsen

håndterer klimarisiko i utlånsporteføljen. For utlån

hvor det forelå objektive indikasjoner på verdifall og

hvor nedskrivningsbeløpet var individuelt beregnet

testet vi et utvalg. Realisasjonsverdien blir beregnet

ved bruk av eksterne takster eller interne

vurderinger. For å ta stilling til realisasjonsverdien,

gjennomgikk vi takstene og vurderte relevansen og

rimeligheten av viktige forutsetninger benyttet i

takstene og metoden benyttet i beregningen. For

vurderinger som var gjort internt uten at det ble

benyttet takster, intervjuet vi kredittmedarbeidere

og ledelsen og utfordret relevansen og rimeligheten

av viktige forutsetninger og metoden som var

benyttet i beregningen av nedskrivningsbeløpet.

Videre testet vi om utlån med individuelle

tapsavsetninger var riktig klassifisert i modellen og

vurderte rimeligheten av de totale

tapsavsetningene.Avvik som ble funnet i vår testing

var uten vesentlig betydning. Vi leste notene og

fant at informasjonen knyttet til tapsmodell, ulike

parametere og skjønnsmessige vurderinger var

tilstrekkelige og dekkende.

Øvrig informasjon

Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlige for informasjonen i årsberetningen og annen øvrig

informasjon som er publisert sammen med årsregnskapet. Øvrig informasjon omfatter informasjon i

årsrapporten bortsett fra årsregnskapet og den tilhørende revisjonsberetningen. Vår konklusjon om

årsregnskapet ovenfor dekker verken informasjonen i årsberetningen eller annen øvrig informasjon.

I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese årsberetningen og annen øvrig

informasjon. Formålet er å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom årsberetningen,

annen øvrig informasjon og årsregnskapet og den kunnskap vi har opparbeidet oss under revisjonen av

årsregnskapet, eller hvorvidt informasjon i årsberetningen og annen øvrig informasjon ellers fremstår som

vesentlig feil. Vi har plikt til å rapportere dersom årsberetningen eller annen øvrig informasjon fremstår som

vesentlig feil. Vi har ingenting å rapportere i så henseende.

Basert på kunnskapen vi har opparbeidet oss i revisjonen, mener vi at årsberetningen

• er konsistent med årsregnskapet og

• inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav.

Vår uttalelse om årsberetningen gjelder tilsvarende for redegjørelsen om foretaksstyring.

Ledelsens ansvar for årsregnskapet

Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med

IFRS Accounting Standards som godkjent av EU. Ledelsen er også ansvarlig for slik intern kontroll som den

177

4 / 5

finner nødvendig for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon,

verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil.

Ved utarbeidelsen av årsregnskapet er ledelsen ansvarlig for å ta standpunkt til selskapets og konsernets

evne til fortsatt drift og opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift skal

legges til grunn for årsregnskapet med mindre ledelsen enten har til hensikt å avvikle konsernet eller å

legge ned virksomheten, eller ikke har noe realistisk alternativ til dette.

Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet

Vårt mål er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig

feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning som

inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en

revisjon utført i samsvar med ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon. Feilinformasjon kan

oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon er å anse som vesentlig dersom den

enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke de økonomiske beslutningene som brukerne

foretar på grunnlag av årsregnskapet.

Som del av en revisjon i samsvar med ISA-ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell skepsis

gjennom hele revisjonen. I tillegg:

• identifiserer og vurderer vi risikoen for vesentlig feilinformasjon i regnskapet, enten det skyldes

misligheter eller utilsiktede feil. Vi utformer og gjennomfører revisjonshandlinger for å håndtere

slike risikoer, og innhenter revisjonsbevis som er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for

vår konklusjon. Risikoen for at vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir avdekket,

er høyere enn for feilinformasjon som skyldes utilsiktede feil, siden misligheter kan innebære

samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av

internkontroll.

• opparbeider vi oss en forståelse av intern kontroll som er relevant for revisjonen, for å utforme

revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en

mening om effektiviteten av selskapets og konsernets interne kontroll.

• evaluerer vi om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om

regnskapsestimatene og tilhørende noteopplysninger utarbeidet av ledelsen er rimelige.

• konkluderer vi på om ledelsens bruk av fortsatt drift-forutsetningen er hensiktsmessig, og, basert

på innhentede revisjonsbevis, hvorvidt det foreligger vesentlig usikkerhet knyttet til hendelser eller

forhold som kan skape tvil av betydning om selskapets og konsernets evne til fortsatt drift. Dersom

vi konkluderer med at det eksisterer vesentlig usikkerhet, kreves det at vi i revisjonsberetningen

henleder oppmerksomheten på tilleggsopplysningene i årsregnskapet, eller, dersom slike

tilleggsopplysninger ikke er tilstrekkelige, at vi modifiserer vår konklusjon. Våre konklusjoner er

basert på revisjonsbevis innhentet frem til datoen for revisjonsberetningen. Etterfølgende hendelser

eller forhold kan imidlertid medføre at selskapet og konsernet ikke kan fortsette driften.

• evaluerer vi den samlede presentasjonen, strukturen og innholdet i årsregnskapet, inkludert

tilleggsopplysningene, og hvorvidt årsregnskapet gir uttrykk for de underliggende transaksjonene

og hendelsene på en måte som gir et rettvisende bilde.

• innhenter vi tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis vedrørende den finansielle

informasjonen til enhetene eller forretningsområdene i konsernet for å kunne gi uttrykk for en

mening om konsernregnskapet. Vi er ansvarlige for å lede, følge opp og gjennomføre

konsernrevisjonen. Vi har eneansvar for vår konklusjon om konsernregnskapet.

178

5 / 5

Vi kommuniserer med styret blant annet om det planlagte innholdet i og tidspunkt for revisjonsarbeidet og

eventuelle vesentlige funn i revisjonen, herunder vesentlige svakheter i intern kontroll som vi avdekker

gjennom revisjonen.

Vi avgir en uttalelse til revisjonsutvalget om at vi har etterlevd relevante etiske krav til uavhengighet, og

kommuniserer med dem alle relasjoner og andre forhold som med rimelighet kan tenkes å kunne påvirke

vår uavhengighet, og, der det er relevant, om iverksatte tiltak for å eliminere trusler eller iverksatte

forholdsregler.

Av de forholdene vi har kommunisert med styret, tar vi standpunkt til hvilke som var av størst betydning for

revisjonen av årsregnskapet for den aktuelle perioden, og som derfor er sentrale forhold ved revisjonen. Vi

beskriver disse forholdene i revisjonsberetningen med mindre lov eller forskrift hindrer offentliggjøring av

forholdet, eller dersom vi, i ekstremt sjeldne tilfeller, beslutter at forholdet ikke skal omtales i

revisjonsberetningen siden de negative konsekvensene ved å gjøre dette med rimelighet må forventes å

oppveie allmennhetens interesse av at forholdet blir omtalt.

Uttalelse om andre lovmessige krav

Uttalelse om etterlevelse av krav om felles elektronisk rapporteringsformat (ESEF)

Konklusjon

Som en del av revisjonen av årsregnskapet for SpareBank 1 Helgeland har vi utført et attestasjonsoppdrag

for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som inngår i årsrapporten med filnavn

SpareBank1Helgeland-2024-12-31-no.zip i det alt vesentlige er utarbeidet i overensstemmelse med

kravene i delegert kommisjonsforordning (EU) 2019/815 om et felles elektronisk rapporteringsformat

(ESEF-regelverket) etter forskrift gitt med hjemmel i verdipapirhandelloven § 5-5, som inneholder krav til

utarbeidelse av årsrapporten i XHTML-format og iXBRL-markering av konsernregnskapet.

Etter vår mening er årsregnskapet som inngår i årsrapporten i det alt vesentlige utarbeidet i

overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket.

Ledelsens ansvar

Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsrapporten i overensstemmelse med ESEF-regelverket. Ansvaret

omfatter en hensiktsmessig prosess, og slik intern kontroll ledelsen finner nødvendig.

Revisors oppgaver og plikter

For beskrivelse av revisors oppgaver og plikter ved attestasjonen av ESEF-rapporteringen, vises det til:

https://revisorforeningen.no/revisjonsberetninger

Mo i Rana, 27. februar 2025

PricewaterhouseCoopers AS

Silja Eriksen

Statsautorisert revisor

(elektronisk signert)

179

SpareBank 1 Helgeland | Jernbanegata 15

Mo i Rana | 75 11 90 00

| www.sbh.no