Årsrapport

2023

Hovedtrekk 3

Bankens styre 4

Bankens ledergruppe 5

Administrerende direktørs kommentar 6

Privatmarkedet 8

Bedriftsmarkedet og status om næringslivet på helgeland 9

Økonomiske utviklingstrekk 2023 11

Bærekraftsrapport SpareBank 1 Helgeland 13

Styrets årsberetning og regnskap 2023 59

Innhold

Hovedtrekk

Resultat før skatt

650 MNOK

EK-avkastning

10,4 %

12 mnd

utlånsutvikling

1,7 %

12 mnd

innskuddsutvikling

-1,8 %

Kjønnsfordeling

ledergruppe og

styret (kvinner/

menn)

58 % / 42 %

Green asset

ratio (GAR)

3,2%

Åpenhetsloven

Aktsomhetsvurderinger

av leverandører

gjennomført

Soliditet

18,2 %

Ren kjernekapitaldekning

Forvaltningskapital

36,9 MRD. NOK

Bankens styre

Bjørn Krane

STYRELEDER

Styremedlem siden 2020.

Rolf Eigil Bygdnes

NESTLEDER

Styremedlem siden 2020.

Ann-Helen Baadstrand

STYREMEDLEM

Styremedlem siden 2022.

Marianne Terese Steinmo

STYREMEDLEM

Styremedlem siden 2016

og varamedlem fra 2015 - 2016.

Siw Moxness

STYREMEDLEM

Styremedlem siden 2019.

Audhild Bang Rande

FAST MØTENDE VARA

Fast møtende vara siden 2023.

Solrun Johansen

STYREMEDLEM OG

ANSATTEREPRESENTANT

Styremedlem siden 2022.

Kenneth Normann

STYREMEDLEM OG

ANSATTEREPRESENTANT

Styremedlem siden 2022.

Hanne Nordgaard

ADMINISTRERENDE DIREKTØR

Ansatt i 2017.

Bjørn Tore Brønlund

DIREKTØR BEDRIFTSMARKED

Ansatt i 1993.

Øyvind Karlsen

DIREKTØR FORRETNINGSUTVIKLING

Ansatt i 2013.

Anne Ekroll

FINANSDIREKTØR

Ansatt i 1994.

Dag-Hugo Heimstad

DIREKTØR PRIVATMARKED

Ansatt i 2006.

Cecilie Johnsen

DIREKTØR RISIKOSTYRING

Ansatt fra 2023.

Bankens ledergruppe

Adm. Dir kommentar

Banken tok et viktig strategisk valg i 2020 og

ble en del av SpareBank 1-alliansen. Dette for

å sikre at banken også i fremtiden skal være

akkurat like selvstendig som før. Bakgrunnen for

valget om å gå inn i et alliansesamarbeid henger

sammen med endringene i rammebetingelsene

for banknæringen. De regulatoriske kravene til

bankdrift i Europa og Norge strammes til, både

innenfor soliditetskrav og krav til bærekraftstiltak.

Digitalisering og automatisering av banktjenestene

krever store investeringer i IT-infrastruktur.

Konkurransen om kundene hardner til, og den

lokale banken må levere kundeopplevelser

og betingelser på høyde med nasjonale og

internasjonale konkurrenter. Bankenes ansvar

innenfor å forhindre hvitvasking av midler og

hindre terrorfinansiering, og å ta ned klimarisiko,

og øke den bærekraftige veksten i økonomien får

stadig større plass. Størrelse teller når det kommer

til konkurransekraft, også i banknæringen, og tett

og forpliktende samarbeid mellom flere banker

gir bedre løsninger for kundene. Bærekraft er

et område som lokalbanken har tatt et kraftig

grep i forhold til dette året på vegne av oss selv,

bedriftene på Helgeland og for å bidra til å oppnå

EUs bærekraftsmål. Dette arbeidet vil øke i styrke i

2023 har vært enda et år utenom det vanlige. I Norge har året vært preget av høy inflasjon,

hyppige rentehevinger, og lavere forventninger om utviklingen i egen økonomi hos både

bedrifter og private. Selv om de økonomiske utfordringene i Norge gjennom 2023 har vært

alvorlige, er det likevel de humanitære krisene verdenssamfunnet står ovenfor som 2023

blir husket for. Kriger i Ukraina og Gazastripen har gitt sterke inntrykk, og perspektiv på

hvor viktig et åpent og demokratisk samfunn er, og ikke minst hvor mye det kan koste å

opprettholde dette.

tiden som kommer.

Bankens visjon er uforandret, SpareBank 1

Helgeland skal være en drivkraft for vekst på

Helgeland. Som hele Helgeland sin lokalbank er

banken brennende opptatt av drivkreftene for

vekst, hvor samarbeid er den viktigste. Vi tror på

samarbeid mellom mennesker, mellom bedrifter,

mellom byene på Helgeland, mellom bygd og

by og mellom kommune og næringsliv. Det er

gjennom samarbeid vi finner de gode løsningene.

Derfor er et viktig tiltak i Helgelandsløftet

nettopp å skape møteplasser, for å få fremtidig ny

næringsutvikling og knoppskyting.

Tilgangen på arbeidskraft er en av de

viktigste innsatsfaktorene for å lykkes med

bedriftsetableringer og utviklingen vi ønsker

for Helgeland. Det er mangel på arbeidskraft

i både privat og offentlig sektor på Helgeland,

og vi er enda mer avhengig enn tidligere av å

rekruttere nye mennesker til Helgeland. Vi trenger

mennesker som flytter til Helgeland og slår seg

ned her med familien sin. Tilflytting av arbeidskraft

blir avgjørende for om Helgeland vil lykkes

fremover.

SpareBank 1 Helgeland gir store verdier tilbake

til lokalsamfunnet gjennom utbytte på vår

samfunnseide kapital og i form av utbytte til våre

lokale egenkapitalbeviseiere. Utbyttet på den

samfunnseide kapitalen gir vi i form av gaver til

bærekraftige og samfunnsnyttige formål innen

idrett, kultur, kunnskap og samfunnsutvikling.

Dette kommer alle de 18 kommunene til gode, og

gir en drivkraft for vekst innen frivillighet, trivsel

og bolyst på Helgeland. Trivsel og bolyst fører

ikke nødvendigvis til at flere flytter til Helgeland;

men det fører helt sikkert til at flere velger å bli.

Når det er sagt, jobber vi bevisst med å styrke

innsatsfaktorer som også vil bidra til at Helgeland

blir kjent utenfor Helgelands grenser, og dette

skal vi fortsette med. En nærmere beskrivelse

av bankens gave- og sponsorvirksomhet

er tilgjengelig som en del av bankens

bærekraftsrapport.

Vekst får vi når næringslivet tørr å satse, investere

og være innovative. Dette fordrer trygge og

stabile rammebetingelser, tilgang til kunder

og markeder for å selge det som produseres,

tilgang på nok og riktig arbeidskraft, tilgang på

bærekraftige løsninger og tilgang på kapital.

Til tross for forsinkelser og utsettelser av de

varslede milliardinvesteringer i regionen, har

banken fortsatt tro på at investeringene kommer

og at disse vil gi en positiv utvikling i regionen.

Bedriftsetableringer utløser optimisme, og historisk

vet vi at aktivitet avler aktivitet og at dette vil

komme hele Helgeland til gode over tid.

Kapital er i likhet med arbeidskraft og kompetanse

viktig for å få vekst. Tilgang på kapital fremover

vil avhenge av bedriftens og investeringens

iboende klimaavtrykk og bærekraftrisiko. EU’s

bærekraftstaksonomi er tatt inn i norsk lov og

vil bidra til å styre kapital inn mot bærekraftige

bransjer og formål.

Den lokale sparebanken fyller en helt spesiell rolle

når det gjelder kapital til det lokale næringslivet.

Den lokale sparebanken lever av og sammen med

det lokale næringslivet. Mens internasjonale og

nasjonale banker gjerne trekker seg tilbake til sine

hovedkontorer i vanskelige tider, har lokalbanken

ingen andre steder å være enn i sitt lokalsamfunn.

Lokalbanken kjenner sine kunder, stoler på sine

kunder og er opptatt av å følge kundene sine i

både gode og vanskelige perioder. Vi lever tett på

næringslivet og bidrar effektivt ved å gjøre gode

vurderinger. Dette er fordi vi har mange ansatte

med høy kompetanse om næringslivet og at vi gir

næringslivslederne gode og raske tilbakemeldinger

og råd som er viktige for bedriften deres.

Helgeland har et godt diversifisert næringsliv

med en god balanse mellom en pulserende

og eksportrettet privat sektor og en

stabiliserende offentlig sektor. Lakseoppdrett

og industribedriftene våre er lokomotivene

på Helgeland og skaper store ringvirkninger i

det øvrige næringslivet. Når det investeres for

framtida i nye bedrifter betyr dette mye for hele

lokalsamfunnets framtidstro.

Når det gjelder fremtidstro og tro på egen

økonomi, har 2023 vært et år hvor de fleste

piler har pekt nedover. Høy inflasjon med

økende strømpriser, økende renter og økende

matvarepriser har redusert folks økonomiske

handlingsrom, og mange er bekymret også for

2024. Det ser nå ut til at de tiltakene som er satt i

verk for å bremse inflasjonen har hatt effekt, og at

rentetoppen sannsynligvis nå er nådd. Så gjenstår

det å se hvordan den nasjonale og internasjonale

nedkjølingen vil påvirke Helgeland i forhold til de

investeringsprosjektene som er planlagt. Det vi vet

er at Helgeland er og blir en industri-, havbruks-

og energiregion. Helgeland vil bli et grønt belte i

Norge.

Vi er spente på fortsettelsen og på hva 2024 vil

bringe.

Hanne Nordgaard

Administrerende direktør

Privatmarkedet

SpareBank 1 Helgeland er lokalbanken

for helgelendinger over hele landet.

Over 60 % av helgelendingene

regner SpareBank 1 som sin hoved-

bankforbindelse, og relasjonen mellom

kundene og banken er sterk.

Konkurransen i bankmarkedet var betydelig også i

2023. Konkurransen fra nasjonale og internasjonale

banker som har inngått avtaler med ulike norske

fagforeningsforbund og interesseorganisasjoner

om gunstige renter på boliglånsfinansiering har

økt merkbart. Det samme har konkurransen på

betalingsområdet gjort med Google Pay og Apple

Pays løsninger. Å rigge banken for å kunne være

konkurransedyktig i forhold til disse aktørene var

en av årsakene til at banken gikk inn i SpareBank

1-alliansen. Google Pay ble lansert i bankens

systemer i februar 2023, mens Apple Pay fortsatt

står på beddingen.

SpareBank 1 Helgeland har i 2023 hatt en

utlånsvekst i privatmarkedet på -0,3 %. Dette er

noe lavere enn markedsveksten på Helgeland.

Ambisjonen fremover er å ha en lønnsom vekst i

takt med markedet.

Det har i 2023 vært lavere aktivitet i boligmarkedet

i Mo i Rana og i Mosjøen. Omsetningstiden har

vært lengre og prisbildet har roet seg i forhold til

2022. Prisen per kvadratmeter har i snitt gått ned

med -3 prosent for leiligheter, mens eneboliger

hatt en nedgang på 5 prosent. Prisnivået

liggerlangt under byer som Bodø, Trondheim og

Oslo.

Innskuddsveksten i privatmarkedet har i 2023 vært

5,1 %. Til tross for dyrtiden og relativt lavt rentenivå

på banksparing gjennom 2023 er dette den formen

for sparing som ligger helgelendingenes hjerte

nærmest når det er urolige økonomiske tider.

Banken har lyktes veldig godt med salg av skade-

og personforsikring for Fremtind Forsikring,

og banken tar også en stadig større andel av

markedet for finansiering av biler og båter

gjennom salgspantlån i samarbeid med

SpareBank 1 Finans Nord-Norge.

Bruken av bankens digitale kundeflater fortsetter

å øke. Banken har i 2023 videreutviklet plattformen

for digital og personifisert kundekommunikasjon

basert på dataanalyse. Mobilbanken er i

antall pålogginger nå blitt vår mest brukte

kundekanal, og den digitale hjelperen «Robbie»

hjelper kundene med raske svar på en rekke

spørsmål uten at kunden må vente i telefonkø.

I kundeundersøkelse etter kundeundersøkelse

kommer mobilbanken og de tekniske løsningene

svært godt ut blant kunder i SpareBank 1-alliansen.

Det personlige møtet mellom banken og kunden

er like viktig som før, men de digitale hjelpere

og selvbetjente løsningene virker sammen for

å gi en helhetlig og god kundeopplevelse. På

enkle forbedringer og investeringer, forventer

kundene våre gode og raske tiltak, gjerne uten

bistand fra rådgiver. Men når kunden skal foreta

store investeringer eller investere i noe for første

gang, er det personlige møtet og kunnskapen en

rådgiver har, vårt viktigste bidrag overfor kunden.

Det personlige møtet er også av stor betydning når

kundene våre er i livssituasjoner som oppleves som

vanskelige og hvor økonomiske råd og veiledning

har stor betydning. Det er også av stor betydning at

vi har en god kundeservice. Parallelt med at stadig

flere ønsker flere og bedre digitale tjenester, skal

vi ivareta de som ikke ønsker denne utviklingen

like velkommen. Derfor har vi en kundeservice

som ivaretar kunder som ønsker hjelp og bistand

24/7. SpareBank 1 Helgeland, alliansen og resten

av banknæringen jobber for å unngå digitalt

utenforskap og følger bransjenormen som sikrer

digital inkludering for analoge brukere.

Svindel er et annet område som er i vekst. Svindel

kan ramme oss alle og kunnskapen om alle de spor

vi legger fra oss som igjen kan misbrukes, må økes.

Der har bankene en viktig samfunnsrolle sammen

med myndighetene for å informere kunder og

befolkning, og for å unngå tap for kunden og for

banken. Gjennom innføring av ny finansavtalelov,

har ansvaret ved svindel og misbruk, blitt

ytterligere skjerpet. Med mindre kunden har vist

grov uaktsomhet eller ikke har underrettet banken

snarest mulig, har banken etter loven fullt ansvar.

Bedriftsmarkedet og status

om næringslivet på Helgeland

Flere og flere Helgelandsbedrifter

benytter SpareBank 1-alliansens

produktløsninger. Gjennom 2023 har

stadig flere bedrifter på Helgeland tegnet

avtale om bruk av bankens fonds- og

pensjonsprodukter slik at vi også i år er

blant de beste bankene i alliansen på

pensjonsområdet. Flere bedrifter tar også

i bruk bankens forsikringsprodukter fra

Fremtind AS, og banken leverer gode

resultatet til alliansen også på dette

området.

Helgeland har gjennom 2023 hatt moderat

vekst og utvikling. Etter en sterk vekst i 2021

og inn i 2022, ble slutten av 2022 og året 2023

preget av oppbremsing i investeringsviljen.

Vi så tidlige signaler på oppbremsingen

av investeringsaktiviteten, både gjennom

vår kontakt med kundene, men også i

bankens konjunkturundersøkelse. Flere av

industrietableringene som er forventet å skje på

Helgeland lar vente på seg av ulike årsaker. Størst

av dem, Freyr, som i påvente av avklaringer rundt

politiske rammebetingelser for batteriproduksjon,

er satt på vent.

Debatten rundt grunnrenteskatten for

oppdrettsnæringen, og at store deler av 2023 gikk

med for å avklare nivået på denne, gjorde at lite av

det varslede investeringene for oppdrettsnæringen

ble iverksatt i 2023. Forutsigbarhet i politiske

rammebetingelser er for næringslivet av stor

betydning for å kunne investere og utvikle

bedriftene.

I tillegg har dyrtiden og økt rentenivå bidratt

betraktelig til oppbremsingen av investeringene

i regionen. Når vi likevel har oppnådd vekst i

bedriftsmarkedet for 2023, er dette relatert til

forbindelser utenfor regionen.

Bedriftsmarkedet har i 2023 hatt en svak lokal

utlånsvekst, men desto større innskuddsvekst som

følge av at bedriftene har vært avventende i forhold

til nye investeringer. Bedriftene på Helgeland har

derfor igjennom 2023 bygd kapital, og stor godt

rustet for de kommende årene. Banken hadde for

store deler av året en større andel innskudd enn

utlån i bedriftsmarkedet.

INDUSTRI, BYGG OG ANLEGG

Pågående prosjekter innen industri, samt bygg

og anlegg, ser for 2024 ut til å la vente på seg.

Flere store prosjekter innenfor privat og offentlig

sektor ble avsluttet i løpet av 2023. Imidlertid er

flere lokale bedrifter godt etablert i markeder

utenfor Helgeland. Spesielt for selskaper innenfor

serviceindustrien, med store oppdrag utenfor

regionen.

Flere prosjekter er under planlegging, og noen som

er i oppstartsfasen, kan gi positive effekter utover

2024. Det er derfor grunn til å tro at man i andre

halvår, med noe lavere rentenivå, vil kunne se

større investeringsvilje og utlånsvekst.

Eiendomsbransjen har merket

likviditetsutfordringene med høyere rente,

men har også hatt et stabilt utleiemarked hvor

husleienivåene er blitt justert løpende. Banken

har derfor hatt lite omsøkt avdragsfrihet før

mot slutten av 2023. I prosjektmarkedet for nye

boliger var det meste ferdigstilt til inngangen av

2023, og banken har mindre eksponering mot

eiendomsprosjekter ved utgangen av året.

Positivt er det at flere og flere bedrifter innenfor

sektoren er i gang med store effektiviseringstiltak,

og tilpasninger til det grønne skiftet og mer

bærekraftig produksjon. Her samarbeides det godt

mellom bedriftene i regionen, både enkeltvis og i

de ulike klyngenettverkene som er etablert.

TJENESTE, VAREHANDEL, REISELIV

OG TRANSPORT

Økt rentenivå er en utfordring for lokalt

tjenestetilbud og varehandel. Det er en forventing

om svakere resultater for 2023, og som resten

av landet opplevde vi igjennom 2023 en noe økt

konkursrate i disse sektorene.

Tjenesteytende næringer er diversifisert og er

en viktig innsatsfaktor for et bredt sammensatt

tjenestetilbud til både etablerte og nyetablerte

industribedrifter og næringsliv.

Hotell- og reiselivsnæringen på Helgeland har

fortsatt å vokse, godt hjulpet av en svak kronekurs.

Interessen for investeringer i reiselivsnæringen i

regionen ser vi er gode, oppkjøp av Fru Haugans

Hotell i Mosjøen og etableringen av hotell på

Træna er eksempler på dette. Begge investeringer

som er gjort utenfra regionen, og vi ser samme

interesse tilknyttet Mo i Rana med byggingen av

ny storflyplass som er godt i gang. Det vil i tillegg

gi gode muligheter for vekst innenfor flere sektorer

når den står ferdig.

HAVBRUK OG LANDBRUK

Havbruk- og landbruksnæringen er regionens

fjerde største sektor, og eksportverdiene for sjømat

satte nye rekorder også i 2023.

Innføringen av grunnrenteskatten satte mange

investeringer på vent, men flere store investeringer

ble satt i gang mot slutten av 2023, samt flere

aktuelle prosjekter for oppstart i 2024. Det er

forventet at disse vil gi en del lokale ringvirkninger

inn i 2024.

For landbrukssektoren har dyrtiden gitt økte

utfordringer for næringen. Spesielt ettersom

effekten av et godt jordbruksoppgjør tar tid før

de kommer til utbetaling for bonden. I 2023 har

vi jobbet konkret med det grønne skiftet for

landbruket, og som en av de første bankene i

Norge har vi laget en grønn landbrukskreditt for

de landbruksvirksomhetene som har tatt i bruk

Landbrukets Klimakalkulator.

Banken vil i 2024 jobbe aktivt med det grønne

skiftet for resten av næringslivet, og vi opplever

høy interesse, og et tydelig ønske fra næringslivet

om en tilpasning til det grønne skiftet. Banken er

derfor også deltaker og bidragsyter til Om Nord,

et initiativ blant 12 næringsforeninger i Nord-

Norge sammen med Sparebank 1 Helgeland og

Sparebank 1 Nord-Norge.

OFFENTLIG SEKTOR

Offentlig sektor på Helgeland utgjør en stabil faktor

for næringslivet både i form av kjøp av tjenester

og ytelser, men også som en god bidragsyter

til rekruttering til Helgeland da det gir gode

muligheter for partnerrekruttering ved ansettelser

i næringslivet. Innføringen av grunnrenteskatten

satte mange investeringer på vent, men flere

store investeringer ble satt i gang mot slutten av

2023, samt flere aktuelle prosjekter for oppstart i

2024. Det er forventet at disse vil gi en del lokale

ringvirkninger inn i 2024.

Økonomiske

utviklingstrekk 2023

Den høye prisveksten vi så i 2022 preget

også økonomien i 2023. Sentralbankene

i alle sentrale økonomier har brukt

rentehevinger som våpen for å bukt

med den høye inflasjonen. I løpet av

andre halvår har man sett flere tegn til

den kontraktive pengepolitikken har

gitt den ønskede effekten med mindre

press i økonomien og tegn til mindre

stramme arbeidsmarkeder. Mye tyder

på at inflasjonspresset er redusert og at

rentetoppen i denne konjunktursykelen

ble nådd mot slutten av året.

GLOBAL ØKONOMI

Industrilandene opplevde en betydelig vekst etter

pandemien, med et høyt aktivitetsnivå som bidro

til å dra opp prisveksten tilbake i 2022 og inn i 2023.

Denne høye prisveksten førte til at sentralbankene

innledet en lengre periode med en kontraktiv

pengepolitikk med gjentatte rentehevinger for å

få ned inflasjonen. Sentralbankene har fortsatt sin

kamp mot inflasjon inn i 2023 og har ført til at vi

nå ser de høyeste styringsrentene vi har sett siden

før finanskrisen i 2008. Gjennom året har veksten

blitt mer moderat samtidig som vi har sett lavere

energipriser gjennom året og begge deler har

bidratt til å redusere inflasjonspresset. Men på den

andre siden har arbeidskraftetterspørselen vært

høy, noe som har ført til lav arbeidsledighet og

høy lønnsvekst i mange land, noe som har støttet

husholdningenes inntekter. Dette har bidratt til

at prisveksten har holdt seg høy gjennom store

deler av året, men i siste halvdel av året kom det

i de fleste markeder tydelige indikasjoner på

at inflasjonen er på vei ned og under kontroll.

Tydeligst ser vi dette i den underliggende

prisveksten, det vil si konsumprisene uten energi

og matvarer, som gjennom siste halvår har begynt

å avta.

Inflasjonen viste seg å være mer motstandsdyktig

mot rentehevinger enn mange hadde sett for

seg og sentralbankene måtte gjennom hele 2023

balansere hensynet til å få bukt med prisveksten

opp mot frykten for å styre rett inn i en resesjon.

Selv om enkelte økonomier nok kan sies å ha

vært i resesjon tyder mye på at inflasjonen kom

under kontroll mot slutten av fjoråret samtidig

som vi, i hvert fall enn så lenge, har unngått en

global resesjon. Det mest gjennomgående synet

blant markedsaktørene nå er at rentetoppen ble

nådd siste kvartal av 2023 og at vi vil se sentral-

banker som slipper opp ved å gradvis senke

styringsrentene det kommende året.

NORSK ØKONOMI

I løpet av de siste tre til fire årene har norsk

økonomi opplevd flere sjokk. Både pandemien

og krig har ført til betydelige fluktuasjoner i

internasjonal aktivitet, samt betydelige pris- og

renteøkninger. Til tross for disse utfordringene,

har økonomien demonstrert en imponerende

robusthet.

I løpet av det siste året har aktivitetsnivået i

fastlandsøkonomien stort sett holdt seg stabilt.

Imidlertid, hvis man utelater de væravhengige

sektorene som jordbruk og kraftproduksjon,

har det vært en marginal nedgang i aktiviteten

på 0,1 prosent. Gjennom året så vi stigende

importpriser som resultat av økt prisvekst blant

våre handelspartnere, samt en langvarig svekkelse

av kronekursen. En svakere krone betyr også at

norske varer og tjenester blir relativt billigere for

utenlandske kjøpere, noe som bidrar til å stimulere

etterspørselen etter norsk eksport. Dette har

bidratt til kraftig prisvekst også her hjemme og

sentralbanken har som følge av dette sett seg nødt

til å heve styringsrenten fra 2,75% ved inngangen

av året og 4,50% ved utgangen. Norges Bank har

gjennom hele året begrunnet rentehevingene med

at prisveksten har vært klart over inflasjonsmålet

og at den økonomiske aktiviteten har vært høy og

arbeidsledigheten har holdt seg lav. Mot slutten av

året har Norges Bank trukket frem at prisveksten

har avtatt og at veksten i økonomien var svak.

Videre påpekte de at pengepolitikken virker

innstrammende, noe som fører til en nedkjøling av

økonomien. På samme tid har bedriftenes utgifter

økt betydelig de siste årene. Den vedvarende høye

lønnsveksten og svekkelsen av kronekursen i fjor

vil sannsynligvis dempe nedgangen i prisveksten.

Sentralbanksjefen påpekte at det sannsynligvis

være nødvendig å opprettholde en høy rente en

stund fremover. Når prisveksten begynner å avta

og økonomiske forhold tilsier det, kan vi starte med

å redusere renten igjen.

Norske husholdninger har opplevd en betydelig

nominell lønnsvekst i 2023. Men som følge

av sterk prisvekst både her hjemme og hos

våre handelspartnere, svak krone og høyere

renteutgifter opplevde de fleste husholdninger

lavere kjøpekraft gjennom året. Det har vært en

markert nedgang i spareraten i 2023, og det er flere

indikasjoner på at mange norske husholdninger

delvis har opprettholdt konsum med hjelp av

bruk av oppsparte midler og til dels gjennom økt

forbruksgjeld. Mye tyder på at 2023 endte opp med

negativ utvikling i reallønnen.

Boligmarkedet i 2023 har vist klare tegn til

avkjøling. Den økte styringsrenten fører til høyere

boliglånsrenter, noe som reduserer kjøpekraften

ved å gjøre det dyrere å finansiere boliger. Dette

resulterer i at husholdningene generelt ønsker å

ta opp mindre lån og spare mer. Kredittveksten

blant husholdningene har sunket det siste året,

noe som bidrar til å redusere etterspørselen etter

boliger og dermed boligprisene. Dette påvirker

lønnsomheten i nybygging negativt og fører til

en reduksjon i oppstart av nye boligprosjekter og

boliginvesteringer.

Hastigheten på boligomsetningen har sunket.

Økningen i antall usolgte boliger reflekteres i at det

tar lengre tid å selge en bolig. For ett år siden var

gjennomsnittlig salgstid for en bolig 36 dager, målt

som et glidende gjennomsnitt over 12 måneder,

mens den mot slutten av året hadde økt til om lag

50 dager.

I 2023 forble aktivitetsnivået i fastlandsøkonomien

stort sett stabilt, med et lite fall på 0,1% i

BNP i tredje kvartal, ekskludert jordbruk og

kraftproduksjon. Store investeringer i petroleum

og økt etterspørsel etter skip stimulerte

verkstedsindustrien. Eksportbedrifter dro nytte

av en svakere valutakurs og høye eksportpriser.

Tjenestenæringene viste en svak vekst på 0,1% i

tredje kvartal. Offentlig forvaltning bidro også til

BNP-veksten, mens bygg og anlegg hadde en

negativ effekt.

UTVIKLINGEN PÅ HELGELAND

Både husholdningene og næringslivet på

Helgeland er preget av de samme faktorene som

vi ser nasjonalt og internasjonalt; høy prisvekst,

økende renter, lav arbeidsledighet og høyt generelt

aktivitetsnivå ved inngangen til året. Gjennom

året har aktivitetsnivået blitt noe dempet og

selv om arbeidsmarkedet har holdt stand med

lav arbeidsledighet er det tegn til betydelig

lavere aktivitet innen bygg og anlegg. Men selv

om arbeidsledigheten steg noe siste halvår er

ledigheten fortsatt lav og under gjennomsnittet for

landet for øvrig. Reduksjonen i aktivitetsnivå har

nok sammenheng med det økte rentenivået og en

tydelig avmatning i boligmarkedet, som i landet for

øvrig. Også på Helgeland er det betydelig redusert

etterspørsel etter både nye og brukte boliger. Både

omsetningshastighet og gjennomsnittlig prisnivå

har falt i løpet av 2023.

De eksportrettede virksomhetene i regionen har

nytt godt av en svak kronekurs gjennom store

deler av året, mens den markerte kronestyrkelsen

vi så mot slutten av året ventelig vil påvirke

eksporten negativt fremover. På den annen side

synes det som om usikkerheten en tidligere

så som følge av grunnrentebeskatningen for

havbruksnæringen synes å være avklart og

næringens investeringslyst ser ut til å ha kommet

tilbake i løpet av foregående år.

Bærekrafts-

rapport

SpareBank 1

Helgeland

Intro bærekraft 15

Strategi og retning 21

Vesentlighetsanalyse 23

Vesentlig tema: Finansierte utslipp 26

Klimaregnskap 31

Taksonomi 40

Vesentlig tema: Opplæring og kompetansebygging 43

Vesentlig tema: Bidrag til lag, foreninger og samarbeidspartnere 49

Bankens gavetildelinger i 2023 51

Om rapporten 52

GRI-Indeks 53

Innhold

Intro bærekraft

SpareBank 1 Helgeland har tatt store

steg for å bli en enda mer bærekraftig

drivkraft for vekst og samarbeid på

Helgeland i 2023. Vi har hatt første år i

strategiperioden og har hatt vårt første

hele år med en dedikert bærekraftressurs.

Arbeidet med ESG er derfor vesentlig

forsterket og både kvaliteten og

fremdriften på arbeidet er økt.

Banken har nå oppdatert sin doble vesentlighets-

analyse for å være i tråd med kravene fra CSRD.

De vesentlige temaene som er besluttet av

ledergruppen og styret i banken er:

• Finansierte utslipp

• Opplæring og kompetanseheving knyttet til ESG

• Bidrag til lag, foreninger og samarbeidspartnere,

med de krav til inkludering som banken stiller.

Felles for de vesentlige temaene er at banken

ønsker å være tett på kundene og lokalsamfunnet

og bidra til å sikre en grønnere og mer

inkluderende verden. Det klarer vi bare dersom

det legges til rette for å ta klimavennlige og

inkluderende valg, basert på solide kunnskaps-

grunnlag. Dette skal Lokalbanken bidra til.

Hanne Nordgaard

Administrerende direktør

Det er ingen forskjell mellom selskapene som

inngår i konsernregnskapet i den finansielle

årsrapporten og bærekraftsrapporten.

Prinsipper for konsolidering fremgår av note

1 – regnskapsprinsipper. Rapporten dekker

både oppstrøms og nedstrøms verdikjede og

aktiviteter, selv om det ikke vil være uttømmende

på alle områder. Tidshorisontene på mål og

tiltak i de vesentlige temaene er ulike. Målene

knyttet til finansierte klimagassutslipp er i

hovedsak langsiktige. Målene og tiltakene knyttet

til opplæring og kompetansebygging er på

mellomlang sikt og kort sikt. Til sist er målene

og tiltakene knyttet til bidrag til lag, foreninger

og samarbeidspartnere på kort- og mellomlang

sikt. Av og til vil kortsiktige mål være viktige for

arbeid og tema med langsiktig tidshorisont.

For eksempel skal det i 2024 utarbeides både

en kompetanseplan knyttet til ESG og en

overgangsplan for å operasjonalisere klimamålene

til virksomheten.

RAMMER FOR ÅRSRAPPORTEN

1 Kort sikt = gjeldende rapporteringsår

Middels sikt = 1- 5 år

Langsiktig = mer enn 5 år

Impact, Risk, Opportunity (IRO) er et konsept som brukes i mange felt, inkludert

bærekraftrapportering og risikostyring.

Impact: Dette refererer til den betydelige effekten (positiv og/eller negativ) som en

organisasjon eller aktivitet kan ha på omgivelsene, samfunnet, eller økonomien.

Risk: Risiko refererer til usikkerheten som kan ha en negativ effekt, noe som fører til

tap, skade eller skade. Risikoer kan ha betydelige implikasjoner for organisasjonens

muligheter og trusler, noe som gjør dem til kritiske elementer for beslutningstaking

og strategiinnstilling.

Opportunity: Muligheter er usikkerheter som kan ha en positiv effekt, noe som fører

til fordeler eller belønninger. En mulighet kan ses på som en annen form for risiko:

en risiko med negative konsekvenser er en trussel, mens en risiko med en positiv

konsekvens er en mulighet.

Så når det refereres til IRO eller IROs, så er det dette vi mener.

På en rekke områder i rapporten vil det være

usikkerhet i estimater. Dette gjelder spesielt i

klimaregnskapet hvor det på enkelte områder

er stor frihet til å velge faktorer for beregning

av enkelte type utslipp. Siden rapporten i fjor

har Finans Norge kommet med en veileder for

beregning av finansierte utslipp.2 Denne bygger på

GHG-protokollen og PCAFs faktorer for beregning

av utslipp. Banken følger, for første gang,

denne veilederen. I tillegg er det oppdaget feil i

kalkulering av utslipp fra fjoråret og disse rettes

opp i denne rapporten.

Etter et års erfaring med Åpenhetsloven vil

redegjørelsen være noe mer utfyllende, og denne

er offentlig tilgjengelig på bankens nettside. Til

sist er det verdt å nevne at dette er første rapport

hvor banken har begynt arbeidet med å lukke gap

mot CSRD som vi skal rapportere på i årene som

kommer.

FREMTIDENS REGULERINGER

Norge og verden står overfor en betydelig

omstilling for å nå klimamålene for 2050.

Klimaendringer er en samfunnsutfordring og en

trussel for finansiell stabilitet, og finansnæringen

er gitt en viktig rolle i omstillingen til en

lavutslippsøkonomi. Dette ansvaret har SpareBank

1 Helgeland tatt innover seg, og har etablert et

mål om netto nullutslipp fra egen drift, utlån og

investeringer innen 2050, og at utslippene skal

halveres innen 2030.

Disse ambisjonene er også i tråd med

hovedmålene til EU-kommisjonens handlingsplan

som blant annet handler om å dreie kapital over

mot mer bærekraftige investeringer for å oppnå

bærekraftig og inkluderende vekst. Regelverk som

allerede er i trådt i kraft i Norge vil følges opp tett

fremover, og banken jobber kontinuerlig med å

implementere ESG-krav i ulike styringsdokumenter

og -systemer.

Rapporteringskrav knyttet til CSRD, SFDR og EU

Taksonomien er omfattende og krevende, men

banken vil rapportere i tråd med regelverket når

det blir gjort gjeldende for oss. Vi rapporterer

for første gang frivillig på EU Taksonomien i

denne rapporten. Som et ledd i å forberede

banken på de omfattende rapporteringskravene

knyttet til bærekraft som vil implementeres

med CSRD (Corporate Sustainability Reporting

Directive), har banken igangsatt et arbeid som

innebærer gradvis lukking av gap mot CSRD,

slik at vi skal være i stand til å møte kravene

i årene som kommer. I tillegg rapporter vi

samtidig i tråd med det internasjonalt anerkjente

rapporteringsrammeverket for bærekraft, GRI

(Global Reporting Initiative).

SpareBank 1 Helgeland jobber systematisk med å

svare opp kravene som møter banken. Vurderinger

fra andrelinjen viser at etterlevelsesrisikoen

knyttet til dagens og fremtidige krav på

bærekraftsområdet er gått fra høy til middels

2023. Som følge av et omfattende og komplisert

regelverk vil andrelinjen derfor fortsette å prioritere

dette området.

Usikkerhet og endringer

fra 2022-rapporten

2 https://www.finansnorge.no/siteassets/dokumenter/maler-og-veiledere/veileder-for-beregning-av-

finansierte-klimagassutslipp.pdf

• Forstanderskapet er det øverste organet i

SpareBank 1 Helgeland. Forstanderskapets

oppgaver omfatter tilsyn med styrets forvaltning

av sparebanken og sikring av at sparebankens

formål fremmes i samsvar med lovgivningen,

vedtektene og forstanderskapets egne vedtak.

De godkjenner årsregnskapet, inkludert

anvendelse av årsoverskudd eller dekning

av underskudd. De mottar opplysninger om

sparebankens drift og kan kreve ytterligere

opplysninger om drift i den utstrekning de finner

det nødvendig. Forstanderskapet kan selv eller

ved utvalg iverksette undersøkelser.

De treffer vedtak om godtgjørelse for

sparebankens tillitsvalgte og revisor og velger

leder og nestleder til forstanderskapet. De velger

også de medlemmer og varamedlemmer til

styret som ikke skal velges av og blant de ansatte

ved egne valg. Videre velger de styrets leder

og nestleder. Forstanderskapet velger leder og

medlemmer, med personlige varamedlemmer,

til en valgkomite som skal forberede valgene. Til

slutt fastsetter de instruks for valgkomiteen som

skal sikre at de krav som stilles til egnethet er

oppfylt.

De velger revisor eller revisjonsfirma, behandler

andre saker som etter lov eller vedtekter hører

inn under forstanderskapet, og treffer vedtak om,

eller gir fullmakt til, å oppta fremmedkapital som

skal telle med i sparebankens ansvarlige kapital.

Opptak av annen fremmedkapital hører inn

under styret.

Forstanderskapet består av 25 medlemmer

hvorav 9 kvinner og 16 menn, med ulik bakgrunn

og kompetanse. 9 av medlemmene velges av

og blant kundene i banken. 10 av medlemmene

velges av og blant egenkapitalbeviseierne. 6 av

medlemmene velges av og blant ansatte. Alle er

uavhengige av bankens ledelse. En utfyllende

beskrivelse av forstanderskapets oppgaver og

medlemmer finnes på bankens nettside.

• Styret har det overordnede forvaltnings-

ansvaret i banken, herunder bankens arbeid

med bærekraft og samfunnsansvar. Styrets

samlede kompetanse skal vurderes løpende, jf.

Policy for egnethetsvurdering av medlemmer i

styret, hvor bærekraftkompetanse vil være en del

av vurderingen. På linje med ansatte i banken

vil også styret gjennomføre spesialtilpassede

kurs og opplæring relatert til bærekraft og

de vesentlige temaene, og har vedtatt at

det i 2024 er behov for og skal utarbeides en

kompetanseplan for organisasjonen på området.

Styret er ansvarlig for alle forpliktelser som er

vedtatt i bærekraftstrategien samt de ulike

retningslinjene knyttet til samfunnsansvar

og bærekraft, personvern, antihvitvask,

virksomhetsstyring, informasjonsbehandling,

etiske retningslinjer og HR-strategi.

Administrerende direktør har ansvaret for tilsyn

av dette, imens den daglige oppfølgingen er

delegert til mellomledere eller fagansvarlige. En

nærmere beskrivelse av styrets ansvarsområder,

valg, medlemmer og uavhengighet er beskrevet

under eierstyring og selskapsledelse.

STYRINGSSTRUKTUR

LEDELSEN OG STYRENDE ORGANER

FORSTANDERSKAPET

25 medlemmer: 9 kvinner - 16 menn

STYRET

8 medlemmer: 4 kvinner - 4 menn

BANKENS LEDERGRUPPE

6 medlemmer: 3 kvinner - 3 menn

MELLOMLEDERE MED PERSONALANSVAR I BANKEN

21 medlemmer: 7 kvinner - 14 menn

Styringsstruktur bærekraft

Kvinneandel: Forstanderskapet 36 %, styret 50 %, ledergruppen 50 %, mellomledere med personalansvar i banken: 33 %

Styret består av 8 medlemmer, 5 kvinner

og 3 menn. Alle styremedlemmene er ikke-

utøvende medlemmer. Det er to ansattevalgte

styremedlemmer.

• Organiseringen av bankens bærekraftarbeid

er delt mellom en fagansvarlig for bærekraft,

de ulike forretningsområdenes ansvar og

ledergruppen. Ledergruppen på seks består

av tre kvinner og tre menn. I det daglige er det

fagansvarlig bærekraft som leder arbeidet, og det

avsettes ressurser til arbeid med ESG i banken

for øvrig etter behov. Økonomiavdelingen bidrar

fast med en ressurs. Andre avdelinger bidrar

i varierende grad til ulike deler av arbeidet

med bærekraft. Fagansvarlig rapporterer

til ledergruppen, som igjen rapporterer til

styret. Fagansvarlig rapporterer kvartalsvis

til ledergruppen, eller oftere ved behov om

fremdrift og måloppnåelse.

I 2024 vil det jobbes med mer systematisert

rapportering av tiltak, mål, måloppnåelse og

KPIer etttersom disse utvikles gjennom året.

Det er styret som har det overordnede ansvar

for bankens arbeid på området. Gjennom årlig

revidering av bærekraftstrategien, og årlig

revidering av vesentlighetsanalysen vil det

både rapporteres på og gjøres vurderinger av

påvirkninger, risikoer og muligheter.3 Banken har

ingen spesifikke bærekrafts- eller klimarelaterte

insentiver i sin godtgjørelsesordning.

• Bankens godtgjørelsespolitikk: SpareBank

1 Helgeland har utarbeidet en standard for

fastsettelse og endring av godtgjørelse for

ledende ansatte iht. finansforetaksloven,

allmennaksjeloven og kapitalkravsforordningen,

CRR (art. 450), med tilhørende relevante

forskrifter og retningslinjer.

Banken har en grunnleggende politikk der det i

størst mulig grad skal være likhet for alle bankens

ansatte for de fleste typer godtgjørelser. Samtidig

er det i banken bevissthet omkring det at lønn og

godtgjørelser også for ledende ansatte skal være

konkurransedyktig, gjøre banken attraktiv som

arbeidsgiver samt stimulere til økt verdiskapning

for banken.

I bankens policy er det et bærende prinsipp at

den enkeltes godtgjørelse i hovedsak skal bestå

av fast lønn. Denne reguleres en gang pr. år om

ikke endringer i stilling, ansvar eller oppgaver

fordrer endringer utover faste lønnsjusteringer.

Banken har ikke variabel lønn og bonusordninger

som er knyttet direkte til bankens resultat.

Banken har en egenkapitalrettet incentivordning

for fast ansatte, og denne ordningen er lik for alle

bankens fast ansatte og innebærer blant annet

rabatterte ansattemisjoner og egenkapitalbevis

som gaver.

I tillegg til fast lønn ytes det enkelte godtgjørelser

som omfatter alle fast ansatte. Dette er

godtgjørelser som gunstige låneordninger og

personalforsikringer.

En nærmere beskrivelse av bankens godt-

gjørelsespolitikk er tilgjengelig i standard

for godtgjørelse av ledende personer og

godtegjørelsesrapporten som er publisert på

bankens nettside.4

DE VESENTLIGE TEMAENE

SOM ER HÅNDTERT AV

STYRET OG LEDELSEN I

RAPPORTERINGSÅRET ER:

1. Finansierte utslipp - reduksjon av klimagasser

2. Opplæring og kompetansebygging knyttet til

ESG

3. Bidrag til lag, foreninger og

samarbeidspartnere - stille krav til inkludering i

arrangement.

4. Ansvarlig rådgivning og drift. Dette er ikke

lengre et vesentlig bærekrafttema etter

oppdatert vesentlighetsanalyse.

5. Klimarisiko var eget vesentlig tema i tidligere

strategi, men er nå inkorporert i finansierte

utslipp.

STYRINGSDOKUMENTER

BÆREKRAFT

Arbeidet med bærekraft er forankret i vår

strategiske plattform for 2023-2025.

Våre styringsdokumenter for bærekraft ble først

vedtatt mot slutten av 2022, og revideres årlig.

Disse dekker arbeidstakere i egen virksomhet, hos

forretningspartnere og leverandører. Vi forventer

at våre leverandører og forretningsforbindelser har

retningslinjer på plass og at de stiller tilsvarende

krav til egne leverandører.

Det viktigste dokumentet er bærekraftstrategien

som ble vedtatt for 2 år i 2022 og revidert mot

slutten av 2023. Den bygger på en dobbelt

vesentlighetsanalyse og tar sikte på å identifisere

og håndtere påvirkning, risiko og muligheter

innenfor bærekraftsfeltet. Strategien, policy for

3 Informasjon gitt til, og bærekraftssaker behandlet av foretakets administrasjons-, ledelses- og tilsynsorganer, samt

informasjon om kritiske bekymringer, se kapittelet «Eierstyring og Selskapsledelse»

4 https://www.sparebank1.no/nb/helgeland/om-oss/investor/finansiell-info/rapporter.html

samfunnsansvar og bærekraft, etiske retningslinjer

og policy for godtgjørelsesordninger er tilgjengelig

på bankens nettsider. Samtlige retningslinjer er

vedtatt av styret, gjelder hele organisasjonen og

alle aktiviteter, og er offentlig tilgjengelige.

Bankens arbeid med samfunnsansvar og

bærekraft favner bredt og påvirker alle deler av

virksomheten. Hvordan det jobbes med temaet

og omfanget av arbeidsprosessene vil variere

mellom virksomhetsområdene og ulike aktiviteter.

Samfunnsansvar og bærekraft har derfor en

naturlig plass i en rekke virksomhetsspesifikke

styringsdokumenter, og banken jobber

kontinuerlig med å sørge for at disse er oppdatert.

SAMARBEID OG INITIATIVER

SpareBank 1 Helgeland ønsker å være en aktiv

pådriver for utviklingen av et bærekraftig samfunn,

og er medlem i flere samarbeid som på ulike måter

bidrar til dette. De viktigste samarbeidene vi har er

med:

• Miljøfyrtårn

• Finans Norge

• SpareBank 1 Alliansen

Arbeidet med bærekraft og samfunnsansvar er

forankret i FNs prinsipper for bærekraftig bankdrift

og FNs bærekraftsmål, som begge legger føre-var-

prinsippet til grunn.

For SpareBank 1 Helgeland er det avgjørende

å ha en tydelig strategisk retning og styring på

bærekraftsarbeidet av flere grunner. Først og

fremst gir en klar strategisk retning banken

muligheten til å fokusere ressursene effektivt

og målrettet på bankens vesentlige tema. Ved å

identifisere og prioritere disse vesentlige temaene,

kan banken optimalisere bruken av sine, tross alt,

begrensede ressurser og sikre at innsatsen har

størst mulig innvirkning. Dette er spesielt viktig

når bærekraft i stadig større grad er og skal være

en integrert del av forretningsdriften der kunder,

investorer og samfunnet forventer at virksomheten

driver ansvarlig. Det er ikke minst viktig for å

bevare soliditet og økonomisk lønnsomhet i et

samfunn i endring.

BANKENS VISJON OG

AMBISJONER PÅ BÆREKRAFT

Banken skal bidra til å bygge et Helgeland som

strekker seg mot nye mål, samtidig som vi selvsagt

kjenner røttene og alt det gode vi bygger på.

Bare på den måten kan vi være det selvsagte

førstevalget for kundene våre på Helgeland.

Kombinasjonen av en lokalt styrt bank, med

nærhet og kjennskap til både folk, næringsliv og

sivilsamfunn gir oss en unik mulighet til å være en

god medvandrer for kundene i det grønne skiftet

og i all omstilling som medfølger. Banken tror

at samarbeid gir de beste resultatene. Derfor er

ambisjonen for bærekraftarbeidet vårt at vi både

skal bidra selv, og at vi skal hjelpe kundene våre

og samfunnet ellers med å komme seg gjennom

omstillingen med verdiskapningen i behold,

orden i økonomien og trygghet for fremtiden.

Nye lover og reguleringer, endret kundeadferd og

klare forventninger i markedet krever utvikling på

bærekraftsområdet, og integrering mot bankens

øvrige forretningsområder.

Banken er i kontakt med flertallet av

Helgelendingene, alle bransjene og alle de små og

store byene og bygdene våre. Gjennom bankens

og stiftelsens gave- og sponsorvirksomhet bidrar

overskuddet som banken genererer, til å skape

bo- og bli-lyst på hele Helgeland. Vi er opptatt av å

forvalte det privilegiet ansvarsfullt, og bidra til en

bærekraftig frivillighet hvor inkludering av alle, og

spesielt barn og ungdom, står sentralt.

BANKENS MÅLSETNINGER

Styret i SpareBank 1 Helgeland gjennomførte i

desember 2023 en revisjon av bærekraftstrategien.

Dette ble utløst av kravene til den dobbelte

vesentlighetsanalysen som ligger i CSRD og som

den nye analysen tilfredsstiller. Det ble dermed

noen justeringer av målsetninger, men vi er i stand

til å rapportere på målsetningene for 2022 selv om

i benytter strukturen som ligger i CSRD og de nye

vesentlige temaene som er vedtatt.

I fasen hvor påvirkning, risiko og muligheter skulle

vurderes ble følgende temaer vurdert annerledes

etter innspill fra interessenter: Finansierte utslipp

scoret høyere som risiko på grunn av forsterket

investorperspektiv, mens det ble en nedjustering

av finansiering av prosjekter som kan krenke

urfolks rettigheter etter diskusjon i ledergruppen.

Dette fordi de arealkonflikter som oppstår i

hovedsak er planmyndighetenes oppgave å løse.

BANKENS VIKTIGSTE INTERESSENTER

God interessentdialog er avgjørende for å

opprettholde konkurransekraft for SpareBank

1 Helgeland. Gjennom å etablere en åpen og

konstruktiv dialog med kunder, ansatte, investorer

og lokalsamfunnet, kan banken tilpasse seg

endringer i behov og forventninger. Denne

tette kommunikasjonen gir verdifull innsikt i

lokale økonomiske forhold og kunders behov,

som er essensielt i finanssektoren. Ved å lytte til

interessentenes perspektiver og tilbakemeldinger,

kan SpareBank 1 Helgeland effektivt tilpasse

strategier og tjenester, noe som bidrar til å bygge

og opprettholde tillit. Denne dialogen legger også

grunnlaget for bærekraftig forretningspraksis,

styrker omdømmet og sikrer bankens relevans i et

stadig skiftende marked.

Ansatte

Investorer

Myndigheter

Frivillighet

Lokalsamfunn

og media

Strategi og retning

Interessentdialog om bærekraft foregår hele tiden.

Det er tema på møter med kunder, lokalsamfunn

og ansatte gjennom hele året. I en tid med

omstilling i økonomien er det viktig for banken

å sikre god dialog med viktige interessenter.

De viktigste interessentene er bankens ansatte,

kunder og sivilsamfunnet i regionen. Arbeidet med

ny vesentlighetsanalyse var det området vi hadde

mest dialog med interessentene våre om, men

det har også vært dialog foruten dette, hvor de

viktigste områdene oppsummeres i tabellen under:

Lokalsamfunn og media

SBH bidrar til arrangementer og næringslivsmøter i alle byene vi har

kontor i. Det gir mulighet til jevnlig kontakt og dialog. På bankens egen

Drivkraftkonferanse settes alltid bærekraft på dagsorden.

Investorer

Kvartalspresentasjonen og årsrapporten, som vedtas av styret,

inneholder informasjon om bærekraft og er en viktig del av

informasjonen om ESG rettet mot nåværende og potensielle eiere.

Myndigheter

Finanstilsynet offentliggjør sine forventninger til bærekraftsområdet

med ujevne mellomrom. Det samme gjør EBA

Frivillighet

Bærekraftsarbeidet er en sentral del av samarbeidet mellom SBH

og våre samarbeidet er å holde kostnad for deltakelse i barne- og

breddeaktiviteter på et så lavt nivå at alle barn og unge har anledning

til å delta. Fokusområdene følges også opp som tema på årlig

sponsorseminar som avholdes for alle bankens samarbeidspartnere.

I forkant av utbetaling av drivkraftstøtte kreves det også at

samarbeidspartner rapporterer digitalt på gjennomført aktivitet.

Kunder

Bedriftskunder med engasjement > 5 mill. har en årlig samtale om ESG

med sin rådgiver og dette dokumenteres i alliansens ESG-modul. Det

ble gjennomført 219 samtaler i 2023.

Ansatte

Gjennom de ordinære medvirkningsprosessene i banken er ansatte

involvert, informert og gitt mulighet for påvirkning. Se kapittelet om

medvirkning for mer informasjon.

Vesentlighetsanalyse

SpareBank 1 Helgeland gjennomførte i 2022

bankens første vesentlighetsanalyse med mål-

setting om å identifisere sentrale bærekrafttemaer

for banken. Hele banken var involvert i prosessen.

I 2023 ble denne oppdatert for å etterleve

kravene til dobbel vesentlighetsanalyse i EUs

Bærekraftdirektiv CSRD. I dette arbeidet var

bankens nøkkelpersoner involvert, interessenter

og skriftlige uttalelser fra Finanstilsynet og EBA de

sentrale kildene, ut over kravene i ESRS 1 og 2.

Dobbel vesentlighet er et sentralt prinsipp.

Begrepet går ut på å identifisere bærekrafttemaer

som er vesentlige når det gjelder effekten

foretakets egen aktivitet kan ha på interessenter

og samfunnet i tillegg til bærekrafttemaer som

er finansielt vesentlige basert på om disse er

finansielle risikoer, eller muligheter og således

kan påvirke foretakets verdi, lønnsomhet og

omdømme. Dette utgjør påvirkning, risiko og

muligheter.

INTERESSENTDIALOG OG EKSPERTER

I arbeidet med bærekraftstrategien ble det høsten

2022 gjennomført interessentdialog. I arbeidet

med å oppdatere vesentlighetsanalysen i tråd med

CSRD har det vært betydelig interessentdialog

også i 2023.

Ansatte: Banken skal både bli mer bærekraftig

selv og bidra til at kundene skal kunne ta gode og

langsiktige valg. God dialog med bankens ansatte,

som hver dag har kontakt med kundene, er helt

avgjørende for at SpareBank 1 Helgeland skal

lykkes med arbeidet og ha et kunnskapsgrunnlag

som ligger til grunn for både strategiske valg

og tiltak som skal gjennomføres. Ansattes

kompetanse, herunder også den opplæring de har

fått og skal få, er også et vesentlig tema.

I arbeidet med en oppdatert vesentlighetsanalyse

er det mange ansatte som har gitt innspill til

bankens verdikjede, potensielle og faktiske

påvirkninger, risikoer og muligheter og

vurderingene av disse. Hele ledergruppen, syv

mellomledere og tre i øvrige stillinger har bidratt

i dette arbeidet. De som har gitt innspill i arbeidet

representerer alle bankens aktiviteter i verdikjeden.

Til sist var det flere kontaktpunkter med leder-

gruppen underveis i arbeidet og når det skulle

besluttes modeller, terskelverdier og vesentlige

tema før saken gikk til styret.

Kunder: I arbeidet med bærekraftstrategi

ble det gjennomført tre kundeintervjuer

i 2022. I forbindelse med oppdatering av

vesentlighetsanalysen og revidering av

bærekraftstrategien ønsket vi å utvide dette

kunnskapsgrunnlaget og hadde derfor intervju

med en av næringsforeningene på Helgeland.

Vi har gjennom året også hatt møter med ulike

bedrifter og næringsforeninger i regionen for å

diskutere ulike samarbeid på bærekraftsområdet.

For bedriftskunder med engasjement fra fem

millioner kroner og oppover gjennomføres det årlig

scoring av ESG-risiko, basert på samtale mellom

bedriften og rådgiver i banken.

Eiere: Eierne er naturligvis en viktig interessent og

i sluttfasen i arbeidet med ny vesentlighetsanalyse

hadde vi derfor et møte med daglig leder i

Sparebankstiftelsen Helgeland, som er bankens

største eier, for å få deres perspektiver på arbeidet

som var gjort.

Idrett og frivillighet: Banken er en betydelig

bidragsyter til idrettslag, kulturliv, lag og

foreninger. Det er også et av våre vesentlige

tema. Det ble derfor gjennomført en samtale

med en representant for et styre i et av de lokale

idrettslagene.

SpareBank 1 Helgeland er også til stede på

svært mange arenaer hvor vi møter kundene

våre og hvor bærekraft er en del av agendaen.

Representanter for banken deltar regelmessig

på arrangementer i regi av næringsforeninger

og andre initiativer, og banken opplever at

muligheten til å ha dialog med kunder, også

utenfor kundemøtene er viktig. I skoleåret

2022/2023 besøkte bankens ungdomsøkonom

rundt 4400 elever på hele Helgeland.

Eksperter: Mange av endringene i finansnæringen

er regulatorisk begrunnet, også på ESG-feltet. Det

har derfor vært gjennomført en gjennomgang av

EBA og Finanstilsynets uttalelser og forventninger

knyttet til ESG for å sikre etterlevelse og for å

ha oversikt over myndighetenes forventninger i

fremtiden.

I fasen hvor påvirkning, risiko og muligheter

skulle scores var det flere tilbakemeldinger fra

interessenter som påvirket scoringen:

• Finansierte utslipp (finansiell risiko)

scoret høyere på grunn av forsterket

investorperspektiv.

• Nedjustering av finansiering av prosjekter som

kan krenke urfolks rettigheter etter diskusjon

i ledergruppen. Dette fordi de arealkonflikter

som oppstår i hovedsak er planmyndighetenes

oppgave å løse.

• Vi spurte alle interessentene vi snakket med i

2023 om det var noen IROs som manglet. Det

ble foreslått å styrke kompetansen for å ha en

positiv påvirkning. Ingen av interessentene

hadde andre IROs de ønsket å vurdere.

IDENTIFIKASJON AV FAKTISKE OG

POTENSIELLE PÅVIRKNINGER, RISIKOER

OG MULIGHETER

ESG-risiko har på lik linje med andre

risikokategorier høy prioritet i banken. ESG-risiko

materialiserer seg gjennom tradisjonelle kategorier

av finansiell risiko (kredittrisiko, markedsrisiko,

operasjonell- og omdømmerisiko, likviditets- og

finansieringsrisiko). SpareBank 1-alliansen har levert

testversjon for ESG- stresstesting. Denne er under

videreutvikling og gjennom tilgjengeliggjøring

av datakilder og ESG-stresstest vil dette tas med

i videre arbeid for kvantifisering og utvikling av

rapportering på ESG-risiko i ICAAP allerede pr.

31.12.23 og etter hvert også i IFRS9 i løpet av 2024.

Metodikken som benyttes for å identifisere faktiske

og potensielle muligheter tar utgangspunkt i en

grundig kartlegging av bankens verdikjede og

aktiviteter. Vi har identifisert hovedaktiviteter, sted

i verdikjeden (oppstrøms, nedstrøms, på tvers

og egne aktiviteter), sentrale underaktiviteter,

sentrale aktører, nøkkelressurser og bidrag til

bankens omsetning. Dette ble gjennomført i

samarbeid med ansatte på hvert enkelt fagfelt

og på ledergruppenivå. Deretter ble det jobbet

med identifisering av IROs (Impact, Risks,

Opportunities). Dette er bygget på kartleggingen

av bankens verdikjede og aktiviteter. Sammen

med ansatte på de aktuelle fagfeltene i banken

identifiseres IROs, for så å vurdere dem. Til dette

arbeidet benyttes en scoremodell beskrevet under.

• I scoringsmodellene for påvirkning er størrelse,

eller skala av påvirkningen vurdert. Det samme

er omfanget og hva (hvis mulig) som skal til for

oppretting av negativ påvirkning. Til sammen

gir det en konsekvens, som sammenholdt med

sannsynlighet danner grunnlaget for å score

påvirkningen.

• Når det gjelder risiko og muligheter er

scoringen en funksjon av finansiell effekt og

sannsynlighet.

• Terskelverdier er vedtatt av ledergruppen og

benyttes for å sikre at banken konsentrerer

seg om vesentlige påvirkninger, risikoer og

muligheter. Disse inneholder kvantitative

verdier, med mulighet for kvalitativ vurdering

og justering av verdier, dersom dette

dokumenteres og begrunnes

ANTAKELSER I PROSESSEN

Det er gjort noen antakelser når IROs er identifisert,

vurdert og scoret. Disse gis det en kort oversikt i

tabellen under:

Tema Antakelse Hvor i prosessen

Bidrag til brudd på

anstendige arbeidsforhold

og grunnleggende

menneskerettigheter

(Åpenhetsloven)

Vi har lagt til grunn at

kunder ikke faller inn under

«forretningspartnere» eller

«leverandører» i Åpenhetsloven.

Dette påvirker omfang og

vurdering.

Vurdering og scoring av

påvirkning.

Brudd på

personvernbestemmelser

Det er laget ulike scenarier

for brudd på registrertes

rettigheter. Det som oppnådde

høyest score på påvirkning,

risiko og muligheter ble

benyttet til scoring.

Vurdering og scoring

av påvirkning, risiko og

muligheter.

Opprinnelse til midlene som er

innhentet som fremmedkapital.

Ikke mulig å måle om

fremmedkapitalen stammer fra

aktiviteter med negativ (eller

positiv) påvirkning på folk eller

miljø.

Vurdering av påvirkning.

For å kunne gjennomføre en grundig

vesentlighetsvurdering har det vært sentralt å

engasjere bankens viktigste interessenter, som

inkluderer regulatoriske myndigheter, eiere,

kunder og bankens egne ansatte. De ulike

gruppenes interesser og behov ble vurdert for å

kunne danne et helhetsbilde av interessentenes

oppfatninger og meninger om banken. Det skal

bidra til at banken gjør gode og betydningsfulle

prioriteringer. De interessentene vi hadde dialog

med i 2023 ble alle utfordret på om det var IROs

som manglet, og den eneste justeringen som

kom handlet om en forsterkning av kompetanse

som en positiv påvirkning. Interessentene hadde

ikke øvrige IROs som de ønsket skulle vurderes.

Interessentenes innspill ble skriftlig dokumentert

og disse ble forelagt ledergruppen før endring. En

oppsummering ble forelagt styret.

BESLUTNING AV VESENTLIG TEMA

Den oppdaterte analysen bygger på flere kilder;

en konkurrentanalyse (2022), en regulatorisk

gjennomgang (2022/2023), tre kundeintervjuer

(BM) (2022), intervju med en næringsforening

(2023), største eier (2023), en representant for

idretten på Helgeland (2023) og en gjennomgang

av relevante uttalelser fra Finanstilsynet og

EBA (2023). Arbeidet som ble gjennomført ga

føringer for den årlige revideringen av bankens

bærekraftmål og bærekraftstrategi.

Temaene som ble identifisert som vesentlige

for banken og besluttet i ledergruppen og

styret er dermed:

• Finansierte utslipp/reduksjon av klimagasser

(ESRS E1)

• Opplæring og kompetansebygging knyttet til

ESG (ESRS S1)

• Bidrag til lag, foreninger og

samarbeidspartnere/stille krav til inkludering i

arrangement. (ESRS S3)

I de kommende underkapitlene i denne rapporten

er informasjon om bankens håndtering av disse

temaene fremstilt. Utover denne informasjonen

fremstiller også banken annen bærekraftrelatert

informasjon, for å gi et godt og helhetlig bilde av

bankens arbeid med bærekraft.

Næringslivet på Helgeland er i

startgropen av det grønne skiftet og

mange av bedriftene bidrar med å

produsere varer som etterspørres med

stadig redusert karbonavtrykk samtidig

som de utvikler teknologi som vil bidra

til å redusere de globale utslippene.

Samtidig ser vi at kundene våre er

opptatt av å kunne ta lønnsomme og

bærekraftige valg. Hele verden er

Helgelands marked, og i likhet med

resten av det globale fellesskapet skal

også vår region bevege seg mot et

nullutslippssamfunn.

HVORFOR VESENTLIG TEMA

I klimagassregnskapet til SpareBank 1 Helgeland

ser vi at 99,9 % av bankens utslipp er knyttet til

finansierte utslipp i utlånsporteføljen. Det gir

både en stor mulighet til å være en drivkraft for

bærekraftig vekst og er også et ansvar for å sikre

at regionen kommer gjennom det grønne skiftet

med arbeid til alle og verdiskaping i behold.

Interessentene er generelt opptatt av klima, og

forventningene til Finanstilsynet og i fremtidige

reguleringer, samt omstillingen som varslet i

klimaloven og Paris-avtalen tilsier at det er umulig

å se for seg at finansierte utslipp ikke skulle vært

et viktig tema. Så har også ledergruppen innstilt,

og styret vedtatt finansierte klimagassutslipp som

vesentlig tema både når strategien ble vedtatt i

2022 og når den ble revidert i 2023.

KLIMAGASSUTSLIPP

Målene til banken om å halvere utslippene

i utlånsporteføljen innen 2030 og ha netto

nullutslipp i 2050 er i tråd med Paris-avtalen og

klimaloven. Dette krever en stor omstilling av

hele økonomien og vil påvirke både privat- og

bedriftskundene våre, i tillegg til banken selv.

Kravene og forventningene fra myndighetene til

finanssektoren akselererer. Klimarisiko forventes

innarbeidet i bankenes rammeverk for avsetninger.

Vi rapporterer for første gang etter taksonomien,

artikkel 8 og Finanstilsynets forventninger til

målutforming og transparens i rapportering er i

stor grad sammenfallende med kravene i CSRD

som banken skal rapportere etter om få år.

Banken har jobbet godt med å øke kvaliteten på

klimaregnskapet slik at det kan danne et bedre

grunnlag for den overgangsplanen som skal

utarbeides første halvår i 2024.

KLIMARISIKO

Økt hyppighet av flom, ras og ekstremvær utgjør

fysisk klimarisiko for banken og kundene våre i

årene som kommer. I tillegg utgjør forsterkede

krav fra myndigheter samt teknologiske og

markedsmessige endringer risiko for at eiendeler

som finansieres av banken får redusert verdi.

I bunn og grunn er klimarisiko kredittrisiko.

Derfor er det avgjørende for banken å ha tilgang

til tilfredsstillende og tilstrekkelig data slik at

klimarelatert risiko kan kvantifiseres og måles. God

kunnskap om og erfaringer med å håndtere denne

typen risiko vil også gjøre banken bedre rustet til å

veilede kunder knyttet til hvordan de kan redusere

og håndtere sin egen klimarelaterte risiko.

I 2022 begynte banken arbeidet med å kartlegge

fysisk klimarelatert risiko i markedsområdet og

i porteføljen. Banken gjennomførte en større

vurdering av hvordan klimarisiko påvirker

og håndteres av banken i tråd med TCFD-

rammeverket, som er det anbefalte rammeverket

for rapportering av klimarelatert risiko. Resultatet

av denne vurderingen er publisert på bankens

nettside. 5

I TCFD-rapporten ble følgende klimarisikoer

identifisert, med størst fokus på områder og

sektorer hvor banken har størst eksponering:

Vesentlig tema: Finansierte utslipp

5 https://www.sparebank1.no/content/dam/SB1/bank/helgeland/vedlegg/forende-dokumenter/sbh-

TCFD-rapport-2023.pdf

Se tabell på neste side »

Risiko for Hva utgjør risikoen

Eiendom og næringseiendom

Flom, skred, ras, havnivåstigning, værhendelser

som ødelegger kritisk infrastruktur

Fysisk klimarisiko

Jordbruk Volatilt vær/ekstremvær, tørke/vannmangel Fysisk klimarisiko

Havbruk

Økt havtemperatur, algeoppblomstring, økt fore-

komst av lus

Fysisk klimarisiko

Transport

Ekstremvær som fører til forsinkede leveranser/

ødelagt last

Fysisk klimarisiko

Eiendom

Fremtidige nasjonale og europeiske reguleringer,

attraktivitet i utleiemarkedet, redusert verdi på

objekter banken har pant i, potensiell markeds-

svikt, økte forsikringskostnader/vanskeligheter

med å få forsikret objekter, kvaliteten av porteføl-

jen, utslag på ratinger.

Overgangsrisiko

Fiskeri/havbruk

Omdømmerisiko knyttet til fiskehelse/lus/røm-

ming, andre lands markedsmessige endringer

som følge av ønske om å tiltrekke seg denne ty-

pen industri f.eks. knyttet til landbasert oppdrett,

temperaturendringer med påfølgende endringer

i bestander

Overgangsrisiko

Landbruk Omdømmerisiko Overgangsrisiko

Transport/bygg og anlegg Risiko knyttet til lav omstillingsvilje Overgangsrisiko

VESENTLIGHETSANALYSEN

I arbeidet med oppdatert vesentlighetsanalyse ble

det tydelig at banken har stor påvirkning gjennom

de aktivitetene som finansieres. 6

RELEVANTE

STYRINGSDOKUMENTER

Bærekraft og klima er et gjennomgående tema

som berører mange styringsdokumenter. Den har

sin forankring i bankens strategiske plattform hvor

det også er strategiske initiativ på området. Det

er spesielt verdt å nevne integrasjon av bærekraft,

herunder klima i bankens utlånspraksis, arbeid

med utslipp i egen drift og kompetanseutvikling

hos ansatte.

Bankens bærekraftstrategi og policy for

samfunnsansvar og bærekraft ble revidert i 2023

og er tilgjengelige på SpareBank 1 Helgeland sin

nettside. Disse har sterkt klimafokus, og målene

om halvering av utslippene fra egen drift og

investeringer i 2030 og netto nullutslipp i 2050

har sin forankring i disse. Også mål knyttet til

energieffektivitet i utlånsporteføljen er forankret i

disse, da det er mål knyttet til økt salg av grønne

låneprodukter som energieffektiviserer boliger.

6 For mer info, se «Vesentlighetsanalysen»

Dette er en aktivitet som befinner seg nedstrøms

og i egne aktiviteter i verdikjeden. Kundenes

utslipp, som vi finansierer er vesentlig, men egne

utslipp berøres også. De viktigste interessentene er

derfor kundene og myndigheter, hvis reguleringer

påvirker både kundene og banken sterkt. Det

har vært betydelig interessentdialog (se kapittel

om vesentlighetsanalyse og interessentdialog),

med kunder og en næringsforening knyttet til

beslutning av vesentlig tema.

Banken presenterer klimaregnskap i tråd

med GHG-protokollen, PCAF og veilederen for

beregning av finansierte utslipp fra Finans Norge.

Dette danner grunnlag for forståelsen av disse. I

tillegg er det en rekke andre styringsdokumenter

som på ulik måte reflekterer de ulike avdelingenes

ansvar for operasjonalisering av klimamålene

banken har satt seg. Eksempler på dette er PM-

strategi, BM-strategi, Risiko- og kapitalstrategi

og finanspolicy. Å begrense utslippene er også

reflektert i styringsdokumenter for ansatte

og drift, gjennom de etiske retningslinjene og

bedriftsavtalen mellom Finansforbundet og

SpareBank 1 Helgeland.

Styringsdokumentene nevner foreløpig i liten grad

klimatilpasninger. Dette er et tema som vil være

særlig relevant for banken å jobbe videre med i

årene som kommer. Man vil etter hvert få bedre

tilgang på ESG-data og mulighet til å kvantifisere

fysisk klimarisiko og gjennomføre stresstesting

og scenarioanalyse som kan legges til grunn for

vurdering av klimatilpasning.

TILTAK

Det er gjennomført en rekke tiltak i 2023, og flere

av dem vil videreføres i flere år. Arbeidet med en

helhetlig tiltaksplan vil påbegynnes i 2024.

GRØNT BOLIGLÅN

Det er gjort en rekke tiltak det siste året. Det

(kanskje) viktigste tiltaket har vært knyttet til

lansering av grønne lån i privatmarkedet. Dersom

boligen har energikarakter A og B, vil kunden få

ekstra god rente på lånet. Dette eret nytt produkt

som ble lansert i januar i rapporteringsåret, og

det har dermed kun hatt ett år i markedet. Ved

utgangen av 2023 hadde banken en eksponering

på 186 mill. kr. i grønne boliglån, hovedsakelig i

vårt markedsområde. Årseffekt på inntektstap for

banken er 1,1 mill. kr. på disse lånene.

SpareBank 1 Helgeland er opptatt av at de grønne

lånene skal ha reell effekt. Derfor stilles det krav

om energiattest for å få innvilget grønt boliglån.

Bankens portefølje av grønne produkter vil utvikles

over tid og det er et klart mål for banken at vi skal

ha konkurransedyktige produkter som fører til

at Helgelendingene skal ha gode incentiver for

energieffektivisering i Lokalbanken.

I 2024 skal banken utarbeide overgangsplan for å

kutte utslipp i drift og portefølje. Grønne produkter

skal bidra til økt energieffektivitet og lavere utslipp.

Samtidig må vi sikre at produktene forbeholdes

reelt bærekraftige aktiviteter. Derfor er målene

justert i revideringen av bærekraftstrategien. I den

første strategien var det fastsatte mål på andel

av lånene som skulle være grønne. Dette er nå

erstattet med et mål om å øke lån til boliger som

er i tråd med taksonomien. Det vil derfor være

nødvendig å gjennomgå produktrammeverket

på nytt, sammen med rammeverket for grønne

obligasjoner.

MILJØLÅN – GRØNT LÅN TIL ENERGITILTAK

Det er ikke bare de nyeste, best isolerte og dyreste

boligene som kan bidra til energieffeektivitet i

boligmassen. Det kan i høyeste grad oppgradering

av eksisterende og eldre boliger gjøre. Derfor

lanserte SpareBank 1 Helgeland også et Miljølån,

grønt lån til energitiltak. Banken gir grønt lån

til energitiltak med dokumentert forbedring

av energiklasse. Også her vil banken bruke det

neste året for å harmonisere egne kriterier til

taksonomien.

GRØNT NÆRINGSLÅN

Banken ønsker å bidra til å sette næringslivet

på Helgeland best mulig i stand til å komme

gjennom det grønne skiftet med verdiskapningen

i behold og sikre at de fremdeles er gode, trygge

og attraktive arbeidsplasser for unge mennesker

som vurderer hvor de skal tilbringe fremtiden. Et

av virkemidlene for å kunne hjelpe bedriftene til å

ta klimavennlige valg er de grønne næringslånene,

som ved utgangen av rapporteringsåret hadde

en samlet verdi på kr. 172 mill. kr. Av dette er 148

mill. kr. utlån til datterselskapet Bankbygg Mo

AS og omhandler ombyggingen av bankens

hovedkontor i Mo i Rana. Dette er derfor eliminert i

konsolideringen.

Grønt næringslån som har fra 0,3 % renterabatt,

tilbys bedrifter som implementerer miljøvennlige

tiltak. Kriteriene for å kvalifisere inkluderer

prosjekter som reduserer eller unngår

klimagassutslipp, reduserer energibehovet

eller elektrisk effektuttak, øker fornybar

energiproduksjon, og har positiv innvirkning

på miljøet. Videre omfatter kriteriene tiltak for

forurensingskontroll og forebygging, miljømessig

bærekraftig bruk av naturressurser i landbruk og

skogbruk, samt implementering av utstyr med

bedre miljøeffekt enn bransjestandarden.

For å søke Grønt næringslån må bedrifter integrere

prosjektet i sin overordnede bærekraftstrategi

og ta strategiske beslutninger for å redusere

klimarisiko og påvirkning på natur, klima og miljø.

Søknader må inkludere detaljert informasjon om

prosjektet, hvordan det tilfredsstiller kriteriene, og

en beregning av estimert effekt sammenlignet

med eksisterende alternativer. Lånet dekker

direkte investeringskostnader knyttet til prosjektet,

men ikke egne interne timer eller drifts- og

vedlikeholdskostnader.

Etter gjennomført prosjekt må bedriften

rapportere den endelige effekten innen

seks måneder, inkludert dokumentasjon

av prosjektkostnader. Banken ønsker også

muligheten til å publisere informasjon om

prosjektet, inkludert prosjektbeskrivelse,

utlånsvolum, estimert og oppnådd effekt på et

overordnet nivå.

GRØNN DRIFTSKREDITT LANDBRUK

SpareBank 1 Helgeland har forpliktet seg til å

være en drivkraft for bærekraftig landbruk på

Helgeland ved å sette et ambisiøst mål om å

redusere CO2-utslippene med rundt 166 000 tonn

innen 2030. Som den fremste landbruksbanken på

Helgeland lanserte vi Grønn driftskreditt høsten

2023 for landbruket, et nyskapende initiativ som

belønner bønder med lavere rente for å delta i

klimadugnaden. Vår tilnærming legger stor vekt på

å tilby praktisk støtte til bønder gjennom verktøy

som klimakalkulatoren. Denne kalkulatoren gir

bønder muligheten til å utarbeide klimaplaner ved

å samarbeide med autoriserte rådgivere fra Norsk

Landbruksrådgivning og Tine.

MER BÆREKRAFTIG DRIFT

Banken har nylig innledet arbeidet med

endringer i retningslinjene for tjenestereiser

og omløpshastighet på telefoner og utstyr for

å redusere vår egen negative påvirkning. Den

oppdaterte retningslinjen for tjenestereiser

understreker behovet for å redusere miljø-

påvirkningen ved å fremme bruk av klimavennlige

transportalternativer og redusere unødvendige

forflytninger gjennom digitale møter. Dette er

forankret i den lokale bedriftsavtalen. Selv om

reduksjonen i utslipp fra reise var beskjedent fra

2022-2023 er grunnlagsarbeidet for ytterligere

reduksjon lagt. Det synliggjøres også i bankens

budsjett for 2024 hvor reisebudsjettet er kuttet

med 27 %.

OMBYGGING AV BANKBYGG MO

– SMØRØYET

SpareBank 1 Helgeland ønsket kundene

tilbake i nyrenoverte lokaler i Mo i Rana i april.

Renoveringen av bygget er snart helt fullført, og

vi ser frem til å kunne dokumentere betydelig

energieffektivisering. Byggeprosessen er gjort med

mål om å kunne sertifisere bygget som BREAM In-

Use. Sertifiseringen skjer etter ferdigstillelse.

SpareBank 1 Helgelands mål er i tråd med

Parisavtalens ambisjoner. Mens vi nå opererer

med generelle mål, vil vi i løpet av 2024 dedikere

betydelige ressurser til å utvikle en omfattende

overgangsplan. Denne planen vil ikke bare

konkretisere våre klimamål ytterligere, men også

gi tallfestede indikatorer for å måle fremdrift og

suksess.

Vårt klimaregnskap, som omfatter Scope 1, 2 og

3, hvor utslippene er størst i scope 3 i kategori 15

Investeringer, viser at det fremdeles vil være viktig

å ha fokus på produktnivå som er direkte knyttet

til salgsmål. Denne strategiske tilnærmingen

gir oss muligheten til å påvirke kundeadferd

og hjelpe kunder til å ta bærekraftige valg

gjennom våre finansielle produkter og tjenester.

Overgangsplanen vil fastsette tydelige og målbare

mål for hele verdikjeden til SpareBank 1 Helgeland,

inkludert aktiviteter oppstrøms, nedstrøms, og

egne produkter. Ved å integrere bærekraft i alle

forretningsprosesser søker vi å identifisere og

redusere klimapåvirkningen på en systematisk

måte. Klimaregnskapet vil danne et viktig

kunnskapsgrunnlag for å kunne utarbeide en god

overgangsplan.

Mål

Delmål:

• SpareBank 1 Helgeland skal legge

frem klimagassregnskap for Scope 1-3

i tråd med GHG-protokollen.

• SpareBank 1 Helgeland skal i løpet

av første halvår 2024 utarbeide en

overgangsplan for hvordan banken

skal kutte utslipp i egen drift og

utlånsportefølje for å nå målene i

strategien.

• PM: Følgende mål for grønne lån:

• 100 % av lån til nybygde boliger.

• Årlig øke andelen av lånene til

rehabilitering som gjør boligene i

tråd med med taksonomien.

• Årlig øke andelen av boliglån til

boliger som er i tråd med med

taksonomien.

• BM: Årlig låne ut minst 200 millioner

kroner til prosjekter som kvalifiserer til

grønne lån.

• Årlig redusere andelen eiendommer

som banken har pant i uten registrert

energiklasse med 5 %.

Hovedmål:

1. Klimagassutslippene fra SpareBank

1 Helgelands utlånsportefølje skal

halveres innen 2030.

2. Utlånsporteføljen til SpareBank 1

Helgeland skal være klimanøytral i

2050.

3. SpareBank 1 Helgeland skal bidra til at

kundene kan ta klimavennlige valg.

4. SpareBank 1 Helgeland har oversikt

over klimarisiko i vårt markedsområde

og portefølje.

5. SpareBank 1 Helgeland har klimarisiko

som en integrert del av våre

risikovurderingsprosesser.

6. SpareBank 1 Helgeland skal redusere

klimagassutslipp fra egen drift med

50 prosent innen 2030 og ha netto

nullutslipp i 2050.

SpareBank 1 Helgeland sitt energi- og

klimaregnskap er basert på den internasjonale

standarden «a Corporate Accounting and

Reporting Standard» som er utviklet av «The

Greenhouse Gas Protocol Initiative» - GHG-

protokollen. Videre bygger banken sitt

klimagassregnskap på standardene til PCAF og

Finans Norges veileder for beregning av finansierte

klimagassutslipp. Klimagasser det rapporteres

på i tillegg til CO2 er CH4, N20, SF6, HFCs, PFCs

og NFS som er omregnet til tonn karbondioksid

ekvivalenter (tCO2-e). Banken handler ikke med

regulerte karbonkreditter/klimakvoter.

KONTROLLTILNÆRMING

Sparebank 1 Helgeland har valgt «Operasjonell

kontroll» som kontrolltilnærming til sitt

klimagassregnskap. Dette innebærer at bedriften

rapporterer på utslipp basert på egen aktivitet

og utstyr den selv har kontroll over. Sparebank

1 Helgeland er et forholdsvis lite konsern, og

dette gir best oversikt og kontroll for å sikre

fullstendighet og nøyaktighet.

BASISÅR OG REKALKULERING AV DETTE

SpareBank 1 Helgeland har valgt regnskapsår

2022 som basisår for hele klimaregnskapet.

Dette er det første året vi har hatt mulighet

til å samle inn mer fullstendige data og er det

første året som inkluderer alle relevante scope

3-kategorier. I tillegg er det første år med vanlig

drift etter inntreden i SpareBank 1-alliansen og

oppkjøp av SpareBank 1 Nord-Norges virksomhet

på Helgeland, og vil være et godt grunnlag for

sammenligning mot fremtidige år. SpareBank

1 Helgeland skal ha et aktivt forhold til sitt

klimaregnskap og gjennomfører et kontinuerlig

arbeid mot å bli en ressursbesparende og

miljøeffektiv organisasjon gjennom å stille

krav til egen organisasjon, leverandører og

samarbeidspartnere. Høsten 2023 engasjerte derfor

SpareBank 1 Helgeland PwC til å gjennomføre

en pre-audit av sitt klimaregnskap for å sikre

nøyaktighet og fullstendighet. I den forbindelse

er regnskapsår 2022 rekalkulert ettersom det

ble funnet til dels vesentlige mangler ved klima-

regnskapet som ble lagt frem i årsrapporten for

2022.

Bankens policy for rekalkulering av basisår er i tråd

med GHG-protokollen og identifiserer tre scenarier

som utløser rekalkulering:

1. Strukturelle endringer. Dette vil f.eks. være

oppkjøp, fusjon eller salg av betydelige

eiendeler.

2. Endringer i beregningsmetodikk eller

forbedringer i nøyaktigheten av utslip-

psfaktorer eller aktivitetsdata. Dette kan for

eksempel være tilgang på mer nøyaktig data,

som signifikant øker datakvaliteten og som

kan beregnes tilbake i tid. Dette vil kun være

aktuelt dersom det fører til en bedre forståelse

for utslippene og mulighetene til å redusere

disse.

3. Forekomst av betydelige feil. Her setter banken

grensen på 5 % som signifikansgrense, dette er

også en vanlig praksis blant mange selskaper.

LOKASJONSBASERT VS

MARKEDSBASERT METODE

Banken velger å benytte en lokasjonsbasert

metode fremfor en markedsbasert tilnærming

for målsetninger og strategisk planlegging i lys av

klimaregnskapet. Den viktigste faktoren her er den,

sammenliknet med andre, enhetlige strømmiksen

i NO4-regionen, som innebærer en høy grad

av konsistens i energikildene som brukes. Med

begrenset import/eksport av elektrisitet produsert

på fossile kilder og en høy andel fornybar energi

i denne regionen sikrer dette at strategiene er

tilpasset de spesifikke miljømessige forholdene i

bankens geografiske markedsområde.

Klimaregnskap

METODE FOR BEREGNING AV UTSLIPP I SCOPE 1, 2, OG 3.

Kategori Metode Svakheter i metoden

Plan for å bevege

seg opp i data-

kvalitetshierarkiet

Scope 1

Utslipp fra

drivstoff, bensin

Det er innhentet primærdata på

drivstoffsforbruk, drivstofftype og

antall kjørte km i organisasjonen.

Utslippsfaktoren for drivstoff er

hentet fra Finans Norges veileder

for finansierte utslipp, side 38.

Metoden tar ikke hensyn til

kjøretøyspesifikke parametre

som størrelse på motor og

årsmodell. Metoden tar heller

ikke hensyn til innblanding av

biodrivstoff i norsk bensin og

diesel

Ingen plan p.t om

å bevege seg opp

i datakvalitet p.t i

denne kategorien.

Utslipp fra

drivstoff, diesel

Det er innhentet primærdata på

drivstoffsforbruk, drivstofftype og

antall kjørte km i organisasjonen.

Utslippsfaktoren for drivstoff er

hentet fra Finans Norges veileder

for finansierte utslipp, side 38.

Metoden tar ikke hensyn til

kjøretøyspesifikke parametre

som størrelse på motor og

årsmodell. Metoden tar heller

ikke hensyn til innblanding av

biodrivstoff i norsk bensin og

diesel

Ingen plan p.t om

å bevege seg opp

i datakvalitet p.t i

denne kategorien.

Scope 2 (lokasjonsbasert metode)

Lokasjonsbaserte

utslipp elektrisitet,

norsk miks

Data på energiforbruk (strøm og

elektrisitet) er innhentet og er presise

primærdata. Faktorene som brukes er

NVEs utslippsfaktorer, norsk miks.

Metoden tar ikke høyde

for regionale forskjeller for

utslippsfaktor. Strømmiksen

i NO4 har mindre innslag av

importert strøm fra fossile kilder.

Dette reflekteres dårlig når det

brukes tall fra nasjonal miks.

Dette gir høyeste

mulige datakvalitet,

uten revisjon.

Scope 2 (markedsbasert metode)

Lokasjonsbaserte

utslipp elektrisitet,

europeisk marked

Data på energiforbruk (strøm og

elektrisitet) er innhentet og er presise

primærdata. Faktorene som brukes er

NVEs utslippsfaktorer, norsk miks.

Metoden tar ikke høyde

for regionale forskjeller for

utslippsfaktor. Strømmiksen

i NO4 har mindre innslag av

importert strøm fra fossile kilder.

Dette reflekteres dårlig når det

brukes tall fra nasjonal miks.

Dette gir høyeste

mulige datakvalitet,

uten revisjon.

Tabell fortsetter på neste side »

Kategori Metode Svakheter i metoden

Plan for å bevege

seg oppi data-

kvalitetshierarkiet

Scope 3

Kategori 1, innkjøpte

varer og tjenester

Spend-basert metode. Kostnaden

(MNOK) multipliseres med

utslippsfaktor gitt hvilken type vare/

tjeneste. Utslippsfaktorene er hentet fra

DFØ (utslipp for statlige innkjøp)

Metoden vil ikke fange opp

overgang til mer eller mindre

miljøvennlige leverandører og tar

heller ikke hensyn til prisstigning

Banken vil vurdere å

gå til anskaffelse av

systemer som kan

gi mer finmasket

informasjon om

enkeltanskaffelser for

å gå fra sekundær- til

primærdata.

Kategori 2, innkjøpte

anleggsmidler/

kapitalvarer

Spend-basert metode. Kostnaden

(MNOK) multipliseres med

utslippsfaktor gitt hvilken type vare/

tjeneste. Utslippsfaktorene er hentet fra

DFØ (utslipp for statlige innkjøp)

Metoden vil ikke fange opp

overgang til mer eller mindre

miljøvennlige leverandører og tar

heller ikke hensyn til prisstigning

Banken vil vurdere å

gå til anskaffelse av

systemer som kan

gi mer finmasket

informasjon om

enkeltanskaffelser for

å gå fra sekundær- til

primærdata.

Kategori 3,

utslipp relatert til

energiproduksjon*

* * *

Kategori 4,

Innkjøpte transport

og distribusjons-

tjenester

Spend-basert metode. Kostnaden

(MNOK) multipliseres med

utslippsfaktor gitt hvilken type vare/

tjeneste. Utslippsfaktorene er hentet fra

DFØ (utslipp for statlige innkjøp)

Metoden vil ikke fange opp

overgang til mer eller mindre

miljøvennlige leverandører og tar

heller ikke hensyn til prisstigning

Banken vil vurdere å

gå til anskaffelse av

systemer som kan

gi mer finmasket

informasjon om

enkeltanskaffelser for

å gå fra sekundær- til

primærdata.

Kategori 5,

avfallshåndtering

Beregninger basert på snittdata. Tall for

følgende avdelinger/kontorer hentes

ut ifra: Retura SHMIL (Avdelingene

Brønnøysund og Sandnessjøen), Retura

HAF (Avdeling Mo) og Østbø (Avdeling

Mo og Mosjøen). Antall tCO2-ekvivaleter

regnes ut ifra antall kg avfall multiplisert

med avfallsspesifikk utslippsfaktor per

kg gitt type avfall. Banken er sertifisert

Miljøfyrtårn og utslippsfaktorer hentes

derfra.

Metoden vil ikke fange opp

overgang til mer eller mindre

miljøvennlige teknologi hos

leverandør.

Ikke mulig å gå opp i

datakvalitet på dette

tidspunkt.

Kategori 6,

forretningsreiser

"Fly: Multiplisert antall flyreiser med

relevant utslippsfaktor for fly. Kilde

for utslippsfaktor er miljløfyrtårn.

Tog: Multiplisert antall togreiser

med utslippsspesifikk faktor for

gjennomsnittlig togreise. Kilde

for utslippsfaktor er miljløfyrtårn.

Kjøregodtgjørelse: Det er samlet

inn primærdata (antall kjørte km) i

organisasjonen. Dette er multiplisert

med utslippsfaktor fra Finans Norges

veileder for finansierte utslipp, side 38."

"Det finnes ikke data på type

drivstoff relatert til kjøre-

godtgjørelsen for hele 2022 og de

første 10 mnd i 2023. For de to siste

månedene i 2023 er det data på

andel elbil og dette er estimert til

å andelsmessig gjelde resten av

året. Faktorene fra fly og tog vil

ikke ta inn virksomhetspesifikke

tekonologiske endringer, og det

mangler drivstoffspesifikk data

reltatert til kjøregodtgjørelse"

Det er gjort system-

justeringer for å

kunne innhente

drivstoffspesifikk

informasjon på

registrert km-

godtgjørelse.

Datakvaliteten vil for

2024 og fremover

være høyere. Det

burde videre vurderes

å hensynta type

fly og antall km flydd

for å få mer eksakte

tall

Kategori 1, 2 og 4: "Metode":https://dfo.no/nokkeltall-og-statistikk/innkjop-i-offentlig-sektor/

utslippsfaktorer-statlige-innkjop

Kategori Metode Svakheter i metoden

Plan for å bevege

seg oppi data-

kvalitetshierarkiet

Kategori 7, pendling,

ansattes reise til og

fra jobb

Pr. 31.12.23 ble det gjennomført en

datainnsamling der ansatte meldte

inn reisemåte, hvilken type drivstoff,

antall km reiseveg, og estimert

antall dager i året det reises inn til

kontoret. Utslippsfaktoren for drivstoff

er handbook of Emission Factors

(HBEFA, www.hbefa.net) og hensyntar

innblanding av biodrivstoff på norsk

bensin og diesel.

Metoden tar ikke hensyn til

kjøretøyspesifikke parametre som

størrelse på motor og årsmodell.

For 2024 skal det

legges til rette for at

de ansatte kan legge

inn størrelse på motor

og årsmodell dersom

de vet dette om bilen

som benyttes.

Kategori 8, Leide

lokaler/utstyr*

* * *

Kategori 9,

Transport

og distribusjon av

solgte varer*

* * *

Kategori 10,

Prossesering av av

solgte produkter*

* * *

Kategori 11, Bruk av

solgte produkter*

* * *

Kategori 12,

Sluttbehandling av

solgte produkter*

* * *

Kategori 13, Utleide

lokaler og utstyr*

* * *

Kategori 14,

Franchiser*

* * *

Kategori 15,

investeringer

(utslipp i

utlånsporteføljen)

"Spend-basert metode. tCO2-e

beregnes ut ifra metodikken beskrevet

av veilederen fra Finans Norge (for

finansierte klimagassutslipp) iht. BM-

og PM-porteføljen. Fokuset er primært

på lån til boliger og bedrifter. For BM

må egne utslippsfaktorer beregnes ut

fra PCAF, mens for PM ble følgende

metodikk brukt: Utslippsfaktorer baserer

seg kun på NVEs faktorer for strøm. En

SQL-kode ble laget for å beregne antall

tonn CO2-ekvivalenter for siste virkedag

i 2022 og 2023. Relevante boligtyper og

eiendommer ble valgt ut (basert på om

vi hadde andelen lån og verdiestimatet

av eiendommen tilgjengelig). For

hver rad i uttrekket ble det beregnet

et estimert energiforbruk basert på

boligtype, areal, byggeår, energikarakter

(eller kombinasjoner av disse). Alle disse

estimatene baserte seg på nasjonale

snitt hentet fra relevante kilder som

ENOVA og SSB. For en del av boligene

hadde Eiendomsverdi allerede på

forhånd gjort utregninger som ble brukt

i estimeringen. Tilslutt ble det estimerte

energibruken multiplisert med en

utslippsfaktor (basert på om det er

lokasjons- eller markedsbasertmetode

som ble vurdert) som ga sluttresultatet."

BM: Utslippsfaktorene er basert på

estimater i forhold til type næring

og fanger ikke opp faktiske utslipp

pr selskap. PM: Det samme er

tilfelle for boliglånsporteføljen,

men her kan det i tillegg legges til

at mange eiendommer mangler

energimerke, noe som medfører at

nasjonale snitt må brukes. I mange

tilfeller er ikke dette dekkende,

noe som bidrar til økt usikkerhet i

beregningene.

BM: Det skal gjøres

en jobb med å hente

bedriftskunders egne

klimaregnskap, som

først baserer seg

på aktivitets-nivå

(datakvalitet 3), for så

direkte utslippstall

(kvalitet 1 og 2). PM:

Grunnet at ulike

boliger forbruker ulike

mengder strøm basert

på areal, boligtype og

energieffektivitet må

direkte tall innhentes

fra kundene (kvalitet

1 og 2). For de

resterende tilfellene

burde det innhentes

relevant informasjon

som gjør at banken

kan estimere

energikarakteren til

eiendommen (kvalitet

3).

SPAREBANK 1 HELGELAND HAR GJENNOMFØRT SCREENING PÅ DE 15 KATEGORIENE I

SCOPE 3. BASERT PÅ VESENTLIGHET, RAPPORTERES DET IKKE PÅ DISSE KATEGORIENE:

• *Kategori 3 - utslipp relatert til energiproduksjon:

Utslipp relatert til energiproduksjon er tillagt kategoriene i scope 1 basert på miljøfyrtårn sin metode

med å tillegge ca. 20 % i kategoriene i scope 1 og ca. 10 % på kategoriene i scope 2. Banken rapporterer

derfor ikke dette i scope 3. Det er ikke her vi vil sette inn ressurser på bedre datakvalitet og nøyaktighet

da utslippene blir uvesentlige i det store bildet

• *Kategori 8 - Leide lokaler/utstyr:

Banken leier forholdsvis lite lokaler og utstyr, og mengden utslipp blir uvesentlig i det store bildet

• *Kategori 9 - Transport og distribusjon av solgte varer:

Banken har ikke produksjon av fysiske varer, kategorien er derfor ikke relevant.

• *Kategori 10 - Prossesering av solgte produkter:

Banken har ikke produksjon av fysiske varer, kategorien er derfor ikke relevant.

• *Kategori 11 - Bruk av solgte produkter:

Banken har ikke produksjon av fysiske varer, kategorien er derfor ikke relevant.

• *Kategori 12 - Sluttbehandling av solgte produkter:

Banken har ikke produksjon av fysiske varer, kategorien er derfor ikke relevant.

• *Kategori 13 - Utleide lokaler og utstyr:

Banken leier forholdsvis ut lite lokaler og utstyr, og mengden utslipp blir uvesentlig i det store bildet

• *Kategori 14 - Franchiser:

Banken har ikke franchiser. Kategorien er derfor ikke relevant.

KLIMAGASSUTSLIPP SPAREBANK 1 HELGELAND

Tonn CO2e

Intensitet

(tCO2e/MNOK omsetning)

Vektet

data-

kvalitet

Vektet

data-

kvalitet

Kategori

2022 2023

Endring i

2022 2023

Endring i

2022 2023

Scope 1

Utslipp fra drivstoff, bensin 1.414 1.632 15,4 % 1,0 0,7 -22,6 % 2 2

Utslipp fra drivstoff, diesel 8.287 8.815 6,4 % 5,7 4,0 -28,7 % 2 2

Sum scope 1 utslipp 9.701 10.447 7,7 % 6,6 4,8 -27,8 % 2 2

Scope 2 (lokasjonsbasert metode)

Lokasjonsbaserte utslipp

elektrisitet, norsk miks

25 27 8,6 % 0,0 0,0 -27,2 % 2 2

Sum scope 2 utslipp,

lokasjonsbasert metode

25 27 8,6 % 0,0 0,0 -27,2 % 2 2

Scope 2 (markedsbasert metode)

Lokasjonsbaserte utslipp

elektrisitet, europeisk marked

659 716 8,6 % 0,5 0,3 -27,2 % 2 2

Opprinnelsesgaranti for

elektrisitet

- - 0,0 % - - 0,0 %

Sum scope 2 utslipp,

markedsbasert metode

659 716 8,6 % 0,5 0,3 -27,2 % 2 2

Scope 3

Kategori 1, innkjøpte varer

og tjenester

536 532 -0,7 % 0,4 0,2 -33,4 % 5 5

Kategori 2, innkjøpte

anleggsmidler/kapitalvarer

508 265 -48,0 % 0,3 0,1 -65,1 % 5 5

Kategori 4, Innkjøpte trans-

port og distribusjonstjenester

22 25 14,6 % 0,0 0,0 -23,1 % 5 5

Kategori 5, avfallshåndtering 7 7 2,4 % 0,0 0,0 -31,3 % 3 3

Kategori 6, forretningsreiser 106 76 -28,6 % 0,1 0,0 -52,1 % 3 3

Kategori 7, pendling, ansattes

reise til og fra jobb

1.464 1.549 5,8 % 1,0 0,7 -29,0 % 5 2

Kategori 15, investeringer

(utslipp i utlånsporteføljen)

16.461.329 16.807.147 2,1 % 11.275,7 7.720,3 -31,5 % 4,0 3,7

Sum scope 3 utslipp 16.463.971 16.809.600 2,1 % 11.277,5 7.721,5 -31,5 % 4,0 3,7

Totale scope 1, 2 (lokasjons-

basert) og scope 3 utslipp

16.473.697 16.820.073 2,1 % 11.284,1

7.726,3

-31,5 % 4,0 3,7

Totale scope 1, 2 (markeds-

basert) og scope 3 utslipp

16.474.331 16.820.762 2,1 % 11.284,6

7.726,6

-31,5 % 4,0 3,7

SEKTOR OG NÆRINGSFORDELT UTSLIPP I UTLÅNSPORTEFØLJEN (KATEGORI 15)

Sektor og næringsfordelt utslipp

kategori 15

2022 2023 Endring % 2022 2023 Endring %

Brutto utlån (mill. kr.) Tonn Co2e

Annen tjenesteytelse 611 475 -22,4 % 40.022 30.051 -24,9 %

Bergverksdrift og utvinning 24 40 70,0 % 21.408 27.752 29,6 %

Bygg og anleggsvirksomhet 510 858 68,2 % 509.923 671.612 31,7 %

Elektrisitet- gass- damp- og

varmtvannsforsyning

241 236 -1,9 % 243.905 220.183 -9,7 %

Faglig vitenskaplig og teknisk

tjenesteyting

287 376 31,3 % 355.768 286.779 -19,4 %

Finansierings- og forsikrings-

virksomhet

275 989 259,5 % 15.391 16.544 7,5 %

Forretningsmessig tjenesteytelse 681 47 -93,1 % 557.174 32.652 -94,1 %

Helse- og omsorgstjenester 84 97 15,4 % 31.866 35.918 12,7 %

Industri 454 438 -3,5 % 666.493 655.596 -1,6 %

Informasjon og kommunikasjon 8 8 11,2 % 3.136 3.864 23,2 %

Jordbruk skogbruk og fiske 2.207 2.145 -2,8 % 10.637.861 10.858.732 2,1 %

Kulturell virksomhet underholdning

og fritidsaktiviteter

138 136 -1,8 % 98.821 97.687 -1,1 %

Lønnet arbeid i private

husholdninger

0 14 NA - 4.790 NA

Offentlig administrasjon 0 3 NA 1 1.599 NA

Omsetning og drift av fast eiendom 3.449 3.592 4,1 % 335.826 376.425 12,1 %

Overnattings- og servicesvirksomhet 185 267 44,1 % 73.383 228.749 211,7 %

Transport og lagring 445 588 32,2 % 2.339.888 2.784.899 19,0 %

Vannforsyning avløps- og

renovasjonsvirksomhet

3 15 404,8 % 880 1.987 125,8 %

Varehandel reprasjon av

motorvogner

260 266 2,2 % 381.113 344.717 -9,5 %

Sum næring (ink SpaBol) 9.863 10.591 7,4 % 16.312.859

16.680.536

2,3 %

Personmarked (ink SpaBol) 27.484 27.391 -0,3 % 148.470 126.611 -14,7 %

Sum 37.347 37.982 1,7 % 16.461.329 16.807.147 2,1 %

INTENSITET:

Banken rapporterer intensitet i sitt klimaregnskap

basert på omsetning. Omsetning inkluderer

renteinntekter på 1.996 (1274) mill. kr.

(regnskapsnote 5), provisjonsinntekter på 171 (179)

mill. kr. (regnskapsnote 6) og andre driftsinntekter

på 9 (7) mill. kr. (regnskapsnote 9). For intensitet ser

vi en nedgang på 31,5 %. Dette skyldes utelukkende

økte renteinntekter etter renteøkningene gjennom

hele 2023.

ENDRING I UTSLIPP FRA BASISÅR

Scope 1-utslippene har en økning på 7,7 % fra 2022.

Dette skyldes økt bensin – og dieselforbruk til egne

kjøretøyer i 2023.

Scope 2-utslippene omfatter bruk av energi

beregnet både med lokasjonsbasert og

markedsbasert metode. Utslippene i denne

kategorien har økt med 8,6 %. Dette skyldes at

det har pågått arbeid relatert til ombygging av

hovedkontor gjennom hele 2023.

Scope 3-utslippene omfatter indirekte utslipp fra

varer og tjenester foruten energi. For konsernet

rapporteres det på utslipp fra innkjøpte varer og

tjenester, innkjøpte anleggsmidler/kapitalvarer,

innkjøpte transport og distribusjonstjenester,

avfallshåndtering, forretningsreiser, pendling

(ansattes reise til og fra jobb) samt utslipp i

utlånsporteføljen.

Kategori 1: Innkjøp av varer og tjenester.

I kategorien innkjøp av varer og tjenester ser vi en

liten nedgang på 0,7 %. Ettersom vi benytter

ren spend-basert basert metode, betyr dette at

kostnaden på innkjøpte varer og tjenester har gått

ned med 0,7 % 2023.

Kategori 2: Innkjøpte anleggsmidler/kapitalvarer

I 2021 startet ombygging av bankens hovedkontor

i Mo i Rana. Ombyggingen skulle ta 2 år og i

2023 kunne de ansatte igjen samles under et

tak etter å ha sittet på midlertidige lokasjoner i

ombyggingsperioden. Hovedkontoret er eid av

bankens datterselskap Bankbygg Mo AS. Denne

ombyggingen utgjør i praksis nesten alt av utslipp

i denne kategorien for både 2022 og 2023. I 2022

og 2023 ble det aktivert henholdsvis 97 og 45 mill.

kr. på denne ombyggingen og den står for 95 % av

utslippene i 2022 og 85 % av utslippene i 2023. Ser

man bort fra ombyggingen, har det vært en økning

på 63 % i 2023 på utslippene i denne kategorien.

Økningen skyldes møblering og innredning av

hovedkontoret etter ombygging. Vi forventer å se

betydelig nedgang i utslipp i denne kategorien for

2024 og årene som kommer.

Kategori 4: Innkjøpte transport og

distribusjonstjenester

Kategorien omfatter porto og kjøp av andre

transporttjenester. Her ser vi en økning på 14,6 %.

Dette skyldes økte kostnader i denne kategorien.

Kategori 5: Avfallshåndtering

Økning på 2,4 % ettersom det har vært en liten

økning i antall kg avfall.

UTSLIPP (TCO2E) FORDELT PÅ SEKTOR OG NÆRING

Jordbruk skogbruk og fiske (65 %)

Bygg og anleggsvirksomhet (4 %)

Transport og lagring (16 %)

Industri (4 %)

Andre (10 %)

PM (1 %)

Kategori 6: Forretningsreiser

Reduksjon i antall flyreiser gjør at vi får en nedgang

på 28,6 % i utslipp i denne kategorien i 2023.

Kategori 7: Pendling, ansattes reise til og fra jobb.

I denne kategorien ser vi en økning på 5,8 % i 2023.

Dette skyldes at banken har flere ansatte i 2023

enn i 2022. Kartlegging av denne kategorien ble

gjort i årsskiftet 2023/2024. og beregning av utslipp

i denne for 2022 er gjort basert på antall ansatte pr

31.12.2022 i forhold til antall ansatte pr 31.12.2023.

Kategori 15: Utslipp i utlånsporteføljen

For bedriftsmarkedet har banken hatt en høyere

utlånsvekst enn utslippsvekst. Eksponeringen mot

BM har økt 7,4 % mens utslippene kun har økt

med 2,3 %. Bransjen med desidert størst utslipp

i porteføljen er jordbruk, skogbruk og fiske. Her

ser vi en økning i utslipp på 2,1 % til tross for en

nedgang i eksponering. I bankens nest største

utslippskategori, transport og lagring, er det kun en

stor bedriftskunde som står for 95 % av utslippene i

2022 og 75 % i 2023.

For personmarkedet har vi en negativ vekst med

0,3 % mens utslippene er redusert med 14,7 %.

Dette skyldes at datakvaliteten har økt og at flere

boliger har fått energimerke, samt at flere har

migrert positivt mellom energimerkene.

Totalt har vi en utlånsvekst på 1,7 % i Scope 3, mens

utslippsveksten er høyere med 2,3 %. Dette skyldes

at andelen BM-engasjement har økt i 2023.

DATAKVALITET

SpareBank 1 Helgeland rapporterer på datakvalitet

etter denne modellen fra veilederen til Finans

Norge:

Fra 2022 til 2023 har datakvaliteten gått fra 4

til 3,7 samlet for alle kategoriene i scope 1, 2 og

3 i klimaregnskapet. De to kategoriene hvor

datakvaliteten har økt er kategoriene 7, pendling,

og kategori 15, utslipp i utlånsporteføljen. I kategori

7 har datakvaliteten økt fra 5 til 2, mens i kategori

15 har den økt fra 4 til 3,7. Økningen i kategori

15 er utelukkende relatert til tilgang på økt

energimerkedata i PM-porteføljen. Fra 2022 til 2023

er andelen boliger uten energimerke gått ned fra

62 til 60 %.

Klimaregnskapet viser at det er langt frem for

banken til å nå sine mål om 50 % kutt i utslipp

innen 2030 og 100 % kutt i utslipp innen 2030.

Det er mye arbeid som gjenstår før det kan settes

mer presise delmål, i tråd med Paris-avtalens

ytterramme og bankens egne mål som premiss.

Mål for 2024 er å få på plass en overgangsplan.

Dette vil gi mulighet til å intensivere arbeidet

med å gå fra intensjon til handling, og gi oss

mulighet til å ta en posisjon som ansvarlig bank,

også på bærekraftsområdet. Dette vil styrke

konkurransekraften og gjøre banken i stand til å

fremdeles være en relevant lokalbank i årene som

kommer.

2000

4000

6000

8000

10000

12000

EUs taksonomi er grunnmuren i EUs

klimapolitikk gjennom Green Deal.

Offentliggjøringsforordningen og EUs

taksonomiforordning trådte i kraft 1.

januar 2023, og stiller krav til hva som kan

regnes som bærekraftige investeringer

og økonomiske aktiviteter. De selskapene

som er rapporteringspliktig etter

taksonomien i Norge for 2023 er NFRD-

selskap. Dette er selskap av "allmenn

interesse" (blant annet banker) som

oppfyller følgende vilkår:

• Mer enn 500 ansatte

• Balansesum på minimum 20 mill. euro

• Salgsinntekter på minimum 40 mill. euro

SpareBank 1 Helgeland oppfyller ikke kriteriet om

500 ansatte, så vi er derfor ikke rapporteringspliktig

før FY2024, men vi velger å rapportere frivillig i år

med forenklinger:

Det fremgår av Annex V punkt 1.1.1 i

Disclosure Delegated Act at banker skal

bruke konsolideringsprinsippene etter CRR

(kapitalkravsforordningen) ved beregning av

KPI'er for rapportering etter taksonomiens

artikkel 8. Første år rapporterer vi imidlertid

frivillig etter samme prinsipper for konsolidering

mellom selskap som i årsregnskapet i tillegg til

at vi inkluderer utlånsporteføljen som er overført

til SpareBank 1 Boligkreditt. Denne består

hovedsakelig av boliglån til PM-kunder og utgjør

8,6 mrd. kr. Som datterselskaper i konsolideringen

regnes alle foretak hvor banken, direkte eller

gjennom andre datterselskaper har kontroll

(dvs. makt til å styre et foretaks finansielle og

driftsmessige prinsipper i den hensikt å oppnå

fordeler av foretakets aktiviteter).

KORT OM TAKSONOMIEN

EUs taksonomi er et klassifiseringssystem som

skal definere hvilke økonomiske aktiviteter

som defineres som bærekraftig, sett i lys

av EUs definerte miljømål. Hensikten er å

øke transparensen i markedet og bidra til å

flytte kapital i mer bærekraftig retning, og

representerer et viktig steg på veien mot målet om

karbonnøytralitet innen 2050.

RAPPORTERINGSKRAV

Det skal for 2023 både rapporteres på hvor stor

andel av finansaktørens virksomhet som er

omfattet av taksonomien (Taxonomy Eligible),

samt hvor mye av finansaktørens virksomhet som

er i tråd med taksonomien (Taxonomy Aligned). For

finansbransjen forventes det at taksonomirelatert

informasjon fremstilles i «den grønne brøken»

(Green Asset Ratio). Implementering av

taksonomien følger en stegvis prosess med 6

miljømål, der de to første målene er knyttet til

klimaendringer. I juni 2023 ble EU-taksonomien

utvidet med ytterligere økonomiske aktiviteter for

alle seks miljømål.

ANDEL AV PORTEFØLJE SOM ER OMFATTET

AV OG I TRÅD MED TAKSONOMIEN

Per 31.12.23 har konsernet inkludet overførte lån til

SpareBank 1 Boligkreditt 29.935 mill. kr. eller 68,4 %

av totale eiendeler i eksponering mot økonomisk

aktivitet som er omfattet av taksonomien. Av

dette er 1.413 mill. kr. eller 3,2 % av totale eiendeler

inkludert i GAR (Green Asset Ratio), i tråd med

og kan klassifiseres bærekraftig i forhold til

taksonomien. Av nye boliglån innvilget i 2023 på

1.570 mill. kr. er 87 mill. kr. eller 5,6 % i tråd med

taksonomien. Da ingen av våre bedriftskunder

skal rapportere på taksonomien enda, består

eksponeringen av eksponering mot husholdninger

med pant i fast eiendom, samt obligasjoner med

fortrinnsrett i likviditetsporteføljen.

Taksonomi

Eiendeler/aktiva

Andel

av totale

eiendeler/

aktiva %

Eksponering i

mill kroner

GAR:

I tråd med

taksonomien

(aligned) %

GAR: I tråd

med taks-

onomien

(aligned)

mill. kr.

Eiendeler som inkluderes i både teller og nevner til GAR:

68,4 % 29.935 3,2 % 1.417

Eksponeringer mot debitor som omfattes av

NFRD og økonomisk aktivitet som også omfattes

av taksonomien (inkl. OMFer)

5,8 % 2.544 0,0 % -

Eksponeringer mot debitor som omfattes av NFRD,

men økonomisk aktivitet som ikke omfattes av

taksonomien

0,0 % - 0,0 % -

Eksponering mot husholdninger med pant i fast

eiendom, renovasjonslån til bolig og billån

62,6 % 27.391 3,2 % 1.417

Eiendeler som kun inkluderes i nevneren til GAR:

31,6 % 13.829

Eksponering mot foretak som ikke omfattes av

NFRD

24 % 10.591

Derivaterw 0 % 64

Kortsiktige lån og innskudd fra finansielle

institusjoner

2 % 842

kontanter og kontantlignende eiendeler 0 % 83

andre eiendeler (goodwill mv) 5 % 2.249

Eiendeler som ikke inkluderes i beregningen av GAR:

1.655

Eksponering mot stater, overnasjonale enheter

og øvrige statsgaranterte motparter

4 % 1.655

Innskudd i sentralbanker 0 % -

Handelsporteføljen 0 % -

VURDERING AV EIENDELER

OMFATTET AV OG I TRÅD MED

TAKSONOMIEN

VURDERING AV EIENDELER

I TRÅD MED (ALIGNED) MED

TAKSONOMIEN

Eksponering mot økonomisk aktvitet som

omfattes av taksonomien (taksonomi eligible)

Eksponering mot økonomisk aktvitet som ikke

er i tråd med taksonomien (non-aligned)

Eksponering mot økonomisk aktvitet som

ikke er omfattet av NFRD (non-eligible)

GAR: Eksponering mot økonomisk aktvitet som

er i tråd med taksonomien (taksonomi aligned)

68,4 %

96,8 %

31,6 %

3,2 %

METODE FOR BEREGNING

AV HVA SOM ER I TRÅD MED

TAKSONOMIEN

Taksonomien skiller mellom hus bygget

før 2021 og fra og med 2021.

FOR BOLIGER BYGGET FØR 2021

For at boliger bygget før 2021 skal være i tråd med

taksonomien må den inneha energimerke A eller

være innenfor topp 15 % i Norge. Norges Vassdrags

og Energidirektorat (NVE) har kartlagt utslipp på

bygg i Norge og i brev til departementet beskrevet

15 %-grensen. Dette er videre distribuert fra Finans

Norge til bankene. NVE har i sin kartlegging

kommet fram til at leiligheter med kwt/BRA under

120 og hus/fritidsbolig med kwt/BRA under 150 er

innenfor topp 15 %.

Eiendomsverdi AS er et selskap som er eid av DNB,

Nordea, SpareBank1 og Eika Boligkreditt, og leverer

sanntidsbilde av eiendomsverdier til bankene på

alle eiendommer som bankene har pant i. Fra

Q4 2023 har bankene fått utvidet rapportering

fra Eiendomsverdi AS. Dette inkluderer kwt/BRA

for byggene, og med denne informasjonen har

dermed bankene mulighet til å beregne hva som

er i tråd med taksonomien i porteføljen.

Bygg som innehar vesentlig fysisk klimarisiko i

datasettet fra Eiendomsverdi AS er ekskludert

og ikke i tråd med taksonomien i henhold til

kravet om «do no significant harm» for alignment.

Vesentlig fysisk klimarisiko dekker flom, ulike typer

skred, stormflo/økt havnivå.

FOR BOLIGER BYGGET FRA OG MED 2021

For boliger bygget fra og med 2021 må boligen

være NZEB (Nearly Zero Energy Buildings) – 10 %.

SpareBank 1 Helgeland har brukt metodikk fra

Multiconsult beskrevet i deres Impact Assesment

Report for SR-Banks Grønne Obligasjonsprogram.

Det er metodisk forskjell mellom NZEB

og Energimerkeordningen. NZEB handler

bare om oppvarming av bygget, mens

energimerkeordningen inkluderer teknisk utsyr.

Definerte fastledd utgjør strømforbruk fra teknisk

utstyr. Eneboliger, leiligheter/leilighetsbygg har

fastledd på 28,9 kwt/BRA.

Ettersom vi har fått kwt/BRA fra Eiendomsverdi

AS kan vi sammenligne NZEB-10% og energi-

merketallet og fastslå for hvert enkelt hus/leilighet

om en er i tråd med taksonomien eller ikke. Se

eksempel i tabellen under:

OBLIGASJONER MED FORTRINNSRETT I

LIKVIDITETSPORTEFØLJEN

For at obligasjoner med fortrinnsrett skal kunne

være i tråd med taksonomien, må vi kunne

dokumentere dette med taksonomirapportering

fra de enkelte OMF-utstederne, og det har vi

ikke enda. Dette er dermed noe vi enda ikke har

mulighet til å rapportere alignment på for 2023.

BRA

Energi-

merke

Energi-

merkets

kwt/BRA NZEB

NZEB

-10

NZEB-10

+ fastledd

OK iht

NZEB-10?

Hus A

100 A 95 92,0 82,8 111,7 JA

Hus B

100 B 108 92,0 82,8 111,7 JA

Hus C

150 A 106 86,7 78,0 106,9 JA

Hus D

200 B 108 84,0 75,6 104,5 NEI

Leilighet A

50 A 88 67,0 60,3 89,2 JA

Leilighet B

50 A 95 67,0 60,3 89,2 NEI

Leilighet C

100 A 90 67,0 60,3 89,2 NEI

Leilighet D

150 A 88 67,0 60,3 89,2 JA

SpareBank 1 Helgeland er en av regionens store

kunnskapsintensive arbeidsplasser. Med til

sammen 166 fast ansatte (164,5 årsverk), fordelt

på de fire kontorene er banken i kontakt med

hundrevis av kunder hver eneste dag. Enten

kontakten er digital, fysisk eller på telefon er

målet å kunne gi verdi til kundene fordi vi som er

en lokalt eid og lokalt styrt bank har nærhet og

kjennskap til hverdagen til kundene våre. Å være

Lokalbanken er vårt fremste konkurransefortrinn.

Dersom vi skal bevare dette, er vi helt avhengige

av rett kompetanse hos alle våre ansatte. Dette

temaet omfatter, i all hovedsak, bankens faste

ansatte som i 2023 utgjorde 98,1 % av årsverkene.

De øvrige var ansatte vikarer. Banken har ingen

ansatte arbeidstakere på nulltimerskontrakter.

Vesentlig tema: Opplæring og

kompetansebygging

HVORFOR VESENTLIG TEMA

Bærekraftstrategien inkluderer ambisiøse mål

for arbeidet med finansierte klimagassutslipp og

bidrag til lag, foreninger og samarbeidspartnere.

Dersom banken skal lykkes med dette, er de

ansattes eierskap og kompetanse den klart

viktigste faktoren for å lykkes. Uten riktig

kompetanse vil det ikke være mulig å gi kundene

god veiledning. Det kommer stadig nye krav og

forventninger fra både kunder, leverandører og

myndigheter, og SpareBank 1 Helgelands viktigste

investering i årene som kommer vil være i de

ansattes kompetanse.

Gjennom vesentlighetsanalysen kom det tydelig

frem at manglende kapasitet og kompetanse om

ESG utgjør en finansiell risiko for banken. Selv om

det ikke er kommet noen sanksjoner for brudd på

Åpenhetsloven, eller omfanget av å ikke etterleve

fremtidige reguleringer, tyder alt på at dette kan

bli både kostbart gjennom bøter og omdømmetap.

Det er verdt å merke seg at flere av interessentene

peker på bankens kompetanse som en positiv

påvirkning som banken kan ha overfor kundene

og næringslivet. Dette var med å sikre at temaet

ble vesentlig. For mer informasjon, se kapittelet om

vesentlighetsanalysen.

RELEVANTE STYRINGSDOKUMENTER

Eksempel på policy Innhold

Policy for

samfunnsansvar

og bærekraft

Banken er forpliktet til å fremme grunnleggende menneskerettigheter og anstendige

arbeidsforhold i egen drift og i verdikjeden.

Det inkluderer respekt for internasjonal rett, ILOs kjernekonvensjoner og at det gjøres

aktsomhetsvurderinger i tråd med OECDs retningslinjer (for mer informasjon om

disse, se redegjørelsen for aktsomhetsvurderinger på sbh.no). Inkludert i forståelsen av

internasjonal rett er det selvsagte forbudet mot menneskehandel, barne- og tvangsarbeid.

HR-policy Operasjonalisering av tiltak innenfor organisasjons- og HR-delen av bankens strategiske

plattform, bærekraftstrategi, etterlevelse av etiske retningslinjer, samt håndtering av

operasjonell risiko. Policyen er vedtatt av styret.

Bedriftsavtale

og organisering

Bedriftsavtale som er gjeldende for alle ansatte, både de som er organisert i fagforbund

og de uorganiserte. 90 % av bankens ansatte er organisert i Finansforbundet. Denne og

tariffavtalen regulerer (ut over bestemmelsene i AML):

• Arbeidstid, herunder kompensasjoner.

• Lønn og lønnsregulering.

• Kompetanse.

• Balanse mellom arbeid og privatliv – livsfasepolitikk.

HMS-plan Arbeidsmiljøutvalget vedtar plan for helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet i banken. Den

er kjent og tilgengelig for bankens ansatte som påvirker den via sine representanter.

Bankens taps- og hendelsesregister registrerer og følger opp hendelser.

Plan for Likestilt

arbeidsliv

Planen har tre prioriterte områder med beskrevne mål og tiltak:

1. Mangfoldig og inkluderende arbeidsmiljø – vi arbeider for å skape et mangfoldig og

inkluderende arbeidsmiljø som skal forebygge utenforskap, mobbing og seksuell

trakassering

2. Likelønn – vi arbeider for lik lønn uavhengig av kjønn i sammenlignbare stillinger

3. Rekruttering – vi arbeider og legger til rette for mangfold og likestilling ved

rekruttering og planlagte karriereløp. På samtlige områder har banken laget tiltak

med tilhørende konkrete målsettinger.

Planen er vedtatt av ledergruppen og alle ansatte ble involvert gjennom en

spørreundersøkelse når denne ble utarbeidet.

Etiske retningslinjer Bankens etiske retningslinjer er et styringsdokument på nivå med bankens strategi,

og de er gjeldende for ansatte, tillitsvalgte, kunder og leverandører.

Tillit skapes i møte med våre kunder, leverandører og samarbeidsparter. Atferden skal

være i henhold til gjeldende lover, forskrifter, bransjenormer, interne retningslinjer og

de normer som gjelder i samfunnet. Våre etiske retningslinjer er fundamentet for vår

forretningsdrift og våre strategiske mål.

De etiske retningslinjene evalueres og sluttes årlig av bankens styre, siste gang i oktober

2023. Disse er tilgjengelige på bankens hjemmeside. De viktigste interessentene har

dermed alle tilgang på de etiske retningslinjene, og ansatte har gjennom tillitsvalgte vært

med på revideringen.

MEDVIRKNING

SpareBank1 Helgeland er som andre banker i

Norge bygd opp med strukturer og avtaler som

gir et godt grunnlag for medvirkning. Tariffavtalen

mellom NHO og Finansforbundet, samt den

lokale bedriftsavtalen sikrer både medvirkning,

at ansattes representanter har innflytelse og

deltakelse på viktige områder for de ansatte.

Medvirkning finner sted gjennom ulike kanaler.

Tariffavtalene stiller krav til møteplasser for

medvirkning. I banken er disse organisert slik:

• Konsernutvalget - har møter fire ganger i året.

De som møter er alle tillitsvalgte inkludert

hovedtillitsvalgt, samt deler av toppledelsen

inkludert administrerende direktør.

Tariffavtalen beskriver hvilke saker utvalget

skal behandle. Referatene ligger tilgjengelig for

ansatte.

• Ansettelsesutvalget - har møter ved tilsettinger

av nye ansatte i banken. De som møter er

hovedtillitsvalgt, ledere som har gjennomført

intervju mm, HR-sjef og administrerende

direktør. Ansettelsesutvalget tilsetter

medarbeidere og ledere på mellomledernivå,

samt beslutter lønn til disse. Alle i utvalget i

uttalelsesrett, mens administrerende direktør

tar endelig beslutning om ikke utvalget er enig

i innstillingen.

• Arbeidsmiljøutvalget (AMU) - har møter 4

ganger i året, hvor, i tillegg til andre, tillitsvalgte

og ledelsen møter.

• Gjennom systemet Winningtemp, har

ansatte en direkte dialog med bedriften.

Ansatte kan uttrykke sine tanker og

følelser om arbeidsmiljøet, trivselen og

engasjementet hver annen uke. Dette gir

ledere og medarbeidere kontinuerlig innsikt i

arbeidsmiljøets tilstand, og åpner for samtaler

og direkte kontakt. Der gis det også mulighet

for samtale og direkte kontakt.

• Gjennom utviklingssamtaler får alle ansatte

mulighet til å ta opp problemstillinger de er

opptatt av.

• I styret sitter det ansatte representanter

som der møter den øvrige ledelsen av

bedriften. Også i representantskapet møter 6

representanter valg av og blant de ansatte.

HMS ARBEIDET

Arbeidsmiljøloven stiller krav om medvirkning i

arbeid som gjelder ansattes arbeidsmiljø. Dette er

ivaretatt på flere måter. Banken har avtaler med

godkjent Bedriftshelsetjeneste.

• Arbeidsmiljøutvalget (AMU) har møter 4

ganger i året. De som møter er representanter

fra vernetjenesten, tillitsvalgte, ledelsen og

bedriftshelsetjenesten. Det er en fast agenda

på møtene, og referatene ligger tilgjengelig for

ansatte.

• HMS- plan består av målsettinger og tiltak for

banken samlede HMS-arbeid. Den er vedtatt

av AMU, og er fast punkt på sakslisten, tiltak

vurderes i hvert møte. HMS-planen gjelder

for ett år av gangen, og er tilgjengelig for alle

ansatte.

• Kartlegging av ansattes arbeidsmiljø, trivsel og

engasjement gjøres annen hver uke gjennom

systemet Winningtemp. Det gir ledere og

medarbeidere en fortløpende informasjon om

temperaturen i arbeidsmiljøet.

VARSLING

Ansatte i SpareBank 1 Helgeland skal ha

muligheten til å varsle om kritikkverdige forhold

på en trygg måte. Det er rutiner for intern varsling,

og varslingen skal behandles med respekt og

tas på alvor. Den som varsler skal vernes mot

gjengjeldelse som en mulig reaksjon på et varsel.

For å vite om vi etterlever våre forpliktelser er

banken avhengig av en god varslingskultur.

Ansatte skal si fra når det oppstår hendelser

som ikke er i tråd med vår politikk. Bankens

etikkutvalg er ansvarlig for evaluering og

ajourføring av de etiske retningslinjene. Utvalget

skal sørge for opplæring og gi innspill til interne

prosesser på fagområdet. Dette er vedtatt i

bankens etiske retningslinjer som også er et “nivå

1-dokument" sammen med “strategier”. De etiske

retningslinjene revideres årlig, godkjennes av adm.

dir og vedtas av styret.

SpareBank 1 Helgeland har en rutine som beskriver

formålet med varsling, samt at den definerer

mulige kritikkverdige forhold, definerer ansvar og

forklarer fremgangsmåten ved varsling. Rutinen

er besluttet av administrerende direktør, sist

oppdatert i 2023 og ligger tilgjengelig for ansatte.

Formålet med varslingsrutinene er å legge til

rette for en trygg og forsvarlig varsling. Det er ikke

kommet varsler utenfor Winningtemp i 2023.

Banken har i 2024 inngått avtale om ekstern

varslingskanal.

SpareBank 1 Helgeland ønsker å legge til rette

for en åpen ytringskultur. Et godt ytringsklima er

viktig for arbeidsmiljøet, den enkeltes trivsel og for

at virksomheten skal kunne drives på best mulig

måte. Det er viktig at ulovlige og kritikkverdige

forhold og andre avvik avdekkes og følges opp

så tidlig som mulig. SpareBank 1 Helgeland har

fokus på at ansatte skal føle seg trygge på at det

å ta opp kritikkverdige forhold er en naturlig del

av den enkeltes ansvar på arbeidsplassen og hvor

forholdene løses på lavest mulig nivå.

VARSLING GJENNOM WINNINGTEMP

Sammen med de øvrige bankene i SpareBank 1

Alliansen bruker SpareBank 1 Helgeland systemet

Winningtemp for å måle ansattes tilfredshet

gjennom ni ulike fagkategorier. Det er at anonymt

system Ansatte får hver andre uke 6 spørsmål

fordelt fra fagkategoriene som de svarer på. På

spørsmål som omhandler opplevd mobbing og

trakassering kan den ansatte varsle anonymt i

systemet via en chat-løsning.

Varslet går da til nærmeste leder og eller HR. Det

kan saksbehandles anonymt i systemet, eller den

ansatte kan velge å gå ut av anonymiteten og

behandles åpent. Det er i 2023 mottatt varsler

via dette systemet som er saksbehandlet, både

anonymt og åpent etter den ansattes ønske.

• To varsler på diskriminering og trakassering –

begge er ferdigbehandlet.

• To varsler på diskriminering og mobbing –

begge er ferdigbehandlet.

TILTAK

De ansatte er bankens viktigste ressurs og det

investeres kontinuerlig i å sikre god kompetanse,

høy trivsel og stort eierskap til arbeidsplassen og

arbeidsoppgavene. Tiltakene er i egen drift, og har

årlig tidshorisont. Det er knyttet til målet om at alle

ansatte skal ha kompetanse til å ivareta bærekraft

i sitt arbeid. I rapporteringsåret brukte vi 1 million

kroner på dette.

FREMTIDENS KOMPETANSE

På det vesentlige temaet, opplæring og

kompetansebygging knyttet til ESG, er det gjort

mye i 2023. Banken kjøpte et kurs-opplegg

tilpasset bank fra SpareBank 1 Sørøst-Norge.

Fagansvarlig for bærekraft og Lanseringsansvarlig

har hatt ansvaret for å gjennomføre en kurspakke

med digitalt og stedlig kursinnhold, tilpasset

de ulike avdelingenes og medarbeidernes

arbeidsoppgaver. Prosessen med å velge ut kurs

er gjort i samarbeid mellom fagansvarlig for

bærekraft. Kursene som er avholdt i 2023 er:

• PM: Eiendom

• BM: Næringseiendom, Støtteordninger,

Elektrifisering, klimaregnskap.

• Økonomi og finans

• Marked, kundereiser og kommunikasjon

• Stab og ledergruppe

Kursene har økt den grunnleggende kunnskapen

om ESG i organisasjonen, men det vil være

avgjørende at det jobbes videre for å bygge mer

kunnskap, og supplere kunnskapen med erfaring

når det jobbes med ESG opp mot kundene. Med

målene banken har for vekst, og for å kunne

bidra til at kundene skal ta bærekraftige valg

er rett kompetanse på rett plass avgjørende for

at det skal kunne leveres på det. I 2024 skal det

utarbeides en noe mer langsiktig kompetanseplan

for organisasjonen, både tillitsvalgte og, ledelse

og ansatte. Det er en naturlig konsekvens av

at banken går fra en prosjektperiode og et lite

skippertak til at dette skal være en integrert del av

driften.

HR skal sammen med bankens ledere og

fagansvarlige sikre en framtids- og målrettet

kompetanseutvikling for bankens ansatte. Det er

hvert år ansatte som gjennomfører utdanningsløp

på høyskoler og universitet, i tillegg til fagkurs.

Banken brukte i 2023 nærmere 1 million på

kompetanseløft. Det vil avsettes ressurser i form

av folk og økonomi også i 2024, men for å ha en

systematikk i arbeidet, og å få det over i en ordinær

driftsfase skal det lages en kompetanseplan.

Det er for øvrig gjort aktsomhetsvurderinger

av egen drift, som viser hvilke risikoer det er

for negativ påvirkning på egen arbeidsstyrke,

og disse er referert i redegjørelsen for

aktsomhetsvurderinger som finnes på bankens

nettside.

Mål

Delmål:

• Utarbeide en kompetanseplan for

ansatte og tillitsvalgte for 2024.

Hovedmål:

1. Alle ansatte og tillitsvalgte i SpareBank

1 Helgeland skal være i stand til å

ivareta bærekraft i sitt arbeid. De skal

møte endringer i reguleringer og

markedet med trygghet for at de har

og vil få løpende opplæring.

Lokalbankens medarbeidere

SpareBank 1 Helgeland sine ansatte er fordelt på bankens fire kontorer,

Brønnøysund, Sandnessjøen, Mosjøen og Mo i Rana som hovedkontor.

Vi er organisert som en region og enhet, med ett organisasjonsnummer.

Divisjonene er organisert på tvers, og det vil derfor ikke være relevant å dele

opp opplysninger fordelt på kontor.

Ved årsskiftet 2023/2024 hadde banken følgende ansatte fordeling i antall, årsverk og kjønn.

2023

Kjønn Personer Årsverk Heltid Deltid

Kvinner 99 97,5 96 3

Mann 67 67,0 67 0

Sum 166 164,5 163 3

2023

Kjønn Personer Årsverk Heltid Deltid

Timebasis

Kvinner 13 1,5 1 1

Mann 9 1,7 1 1

Sum 22 3,2 2 2

2023

Kjønn Personer Årsverk Heltid Deltid

Timebasis

Kvinner 112 99,0 97 4

Mann 76 68,7 68 1

Sum 188 167,7 165 5

FASTE ANSATTE

TOTALT ANTALL ANSATTE

VIKARIATER

DELTIDSANSATTE

Vi har tre fast ansatte (kvinner) som

jobber deltid. Ingen arbeider ufrivillig

deltid.

Banken hadde 21 ferievikarer i

arbeid i 2023 – dette er studenter

som er i gang med en bachelor-

eller masterutdanning. Flere av

sommervikarene jobber også for

banken i påske- og juleferier. Å ha

studenter som sommervikarer gir

muligheter for fast ansettelse senere.

Banken har hatt innleid 4 tidligere

ansatte (pensjonister) til å utføre

arbeid i forbindelse med to

prosjekter. Banken har ikke leid inn

arbeidskraft fra bemanningsbyråer i

2023..

REKRUTTERING

Banken har gjennom året 2023 rekruttert nye

ansatte til samtlige av bankens kontorer. Det

har vært utlyst både internt og eksternt. I sum

ble det rekruttert 25 personer, der 12 er kvinner

og 13 er menn. Ved hovedkontoret i Mo i Rana er

det rekruttert til en ny enhet innenfor økonomisk

kriminalitet, denne kompetansen er eksternt

rekruttert.

11 personer sluttet i banken i 2023, av disse 6

kvinner og 5 menn. 5 av de som sluttet gjorde det

med egen oppsigelse, mens de øvrige sluttet på

AFP, uførepensjon og 1 virksomhetsoverdragelse

der kantinemedarbeider på Mo er overtatt av

ekstern kantinedriver. Samlet turnover beregnet

opp mot alle ansatte ble i 2023 på 6 %. Ofte

betegnet 10 % som normal eller akseptabel

turnover.

OPPLÆRING OG

KOMPETANSEBYGGING I 2023

• Rådgiverne i privatmarkedet har flest

obligatoriske kurs og autorisasjoner de må

ha gjennomført for å kunne utøve sin rolle

selvstendig. Hver ny PM-rådgiver brukte i snitt

73 timer på opplæring i 2023. Når rådgivere

i privatmarkedet er autorisert må disse

autorisasjonene vedlikeholdes, og dette er

obligatoriske oppdateringer. Hver PM-rådgiver

brukte i snitt drøye 43 timer på oppdateringer

i 2023.

• Ledergruppa har sammen med andre ledere

og nøkkelpersoner oppdateringer på ulike

fagområder. Medlemmene i ledergruppa

brukte i 2023 i gjennomsnitt over 12 timer på

obligatorisk oppdatering.

• Styret: Alle nye styremedlemmer må

gjennomgå obligatoriske styrekurs.

Medlemmene i styret brukte i 2023 nesten tre

timer i snitt på obligatorisk oppdatering.

• Ansatte i banken bruker mye tid på

opplæring gjennom året, både gjennom

programmet «Utsikt», men også gjennom

internt organisert opplæring, opplæring i

Alliansen og opplæring hos andre eksterne

leverandører som Spama, Regnskap Norge,

DNR Kompetanse, Finans Norge, Visma, Norsk

Advokatforening, BI og høgskoler / universitet.

For gjennomføringsprosent, se avsnitt om

«kurs» under.

Mye av bankens opplæring foregår via e-læring,

nettmøter, webinarer og andre delingsforum i

sosiale medier.

KURS OG PROGRAMMER I 2023

Banken har en egen fagressurs som blant annet

er redaktør for opplæringsplattformen Utsikt, og

har ansvaret for koordinering av opplæring og

autorisasjoner.

14 av bankens ansatte (8 kvinner/6 menn) tok i 2023

et enkeltemne på NTNU som omhandlet «Digital

transformasjon og bærekraft i finansnæringen».

For deltakerne fra banken var snittkarakter på

eksamen B.

Banken er tilsluttet Finansnæringens

Autorisasjonsordning (FinAut), og det er besluttet

hvilke autorisasjoner de ulike rådgiverne innenfor

privat- og bedriftsmarkedet skal inneha. Denne

oversikten er tilgjengelig på bankens intranett.

I tillegg er 75 av bankens rådgivere/ansatte

i kundeposisjon godkjente som «Informasjons-

givere» i henhold til myndighetenes krav.

Autorisasjoner

Antall autoriserte/

hvilende/under autori-

sering

Skadeforsikring PM 81

Skadeforsikring NL 4

Personforsikring PM 75

Personforsikring NL 7

Sparing og plassering 34

Kreditt 61

Kurs Gjennomføringsgrad

Nyansatteprogram 100 %

Antihvitvask, antikorrupsjon og GDPR. Ulike kurs

tildeles ansatte ift. avdeling og funksjon (10 kurs).

Hovedkurs: 99 %

Oppdateringskurs 96 %

Nanolæring på IT-sikkerhet (7 kurs) 87 %

BankID Ansatte med rollen «RA Officer»: 100 %

Ansatte fritatt for krav: 85 %

Ny Forsikringsavtalelov 100%

Etikk 100%

God skikk 100%

Vesentlig tema: Bidrag til lag,

foreninger og samarbeidspartnere

Bankens strategiske mål inkluderer

samfunnsengasjement, med fokus

på bærekraftig vekst, kompetanse og

samarbeid på Helgeland. Helgelandsløftet

er en del av vår forretningsstrategi, og det

er en målrettet bruk av bankens gave-

og sponsormidler. Våre satsingsområder

er idrett, kultur, kompetanse,

samfunnsutvikling, og bærekraft.

HVORFOR VESENTLIG TEMA

Siden 2007 har banken gitt over 250 millioner

kroner i gaver til allmennyttige tiltak i regionen.

Dette bidrar til vekst innen frivillighet, trivsel

og bolyst. Banken driver også betydelig

sponsorvirksomhet, noe som gjør den til den

største private bidragsyteren til lag og foreninger

på Helgeland. Banken er en drivkraft for vekst,

samarbeid og kompetanse på Helgeland.

Sparebankene i Norge har gjort dette i over hundre

år i Norge, og det sosiale engasjementet er trolig

det bærekrafttemaet sparebankene er mest

forbundet med.

Interessentene, både ansatte og representanten

for frivilligheten peker på bankens

samfunnsengasjement som viktig, som

motiverende, og som noe som forventes. I

interessentdialogen opplevde vi felles enighet i at

dette var vesentlig for banken, for at her hadde vi

mulighet til å påvirke positivt ut i lokalsamfunnet

ved å stille krav til midlene som deles ut.

Nedslagsfeltet er Helgeland, det samme som

vårt markedsområde. Aktivitetene som omtales

i dokumentet er nedstrøms aktivitet relatert til

kommunikasjon med kunder og lokalsamfunn,

i tillegg til visjon, mål og tildelingspolitikk/

kriterier for gaver og bidrag fra banken tilbake til

lokalsamfunnet på Helgeland. Samiske interesser

berøres ikke negativt som følge av bidragene til

lag og foreninger, og er selv mulige mottakere av

tildelinger.

Sparebankenes betydning for lokalsamfunn i

Norge er godt dokumentert og det finnes mange

små og store foreninger som har fått støtte

som følge av en lokal sparebank på Helgeland.

Gave- og sponsorvirksomheten har vært en del

av bankens sosiale ansvar i mange år. I bankens

bærekraftstrategi er dette et naturlig vesentlig

tema. For mer informasjon se kapittelet om

vesentlighetsanalyse.

RELEVANTE STYRINGSDOKUMENTER

Relevant styringsdokument er «policy for

marked- kommunikasjon og samfunn», vedtatt

av styret. Denne policyen er igjen styrende for

«Måldokument for SpareBank 1 Helgelands

Gavestiftelse», vedtatt av styret i gavestiftelsen.

Måldokumentet beskriver hvilke

tildelingskriterier og hvilken tildelingspraksis

som skal gjelde:

• Formålet skal være allmennyttig og

samfunnsnyttig

• Enkeltprosjekter, personer, institusjoner,

non profitt næringsforetak, stiftelser eller

tilsvarende kan være mottakere.

• Det er tiltakets godhet og lokalsamfunnets

aksept som skal være grunnlaget for

tildelinger. Det må likevel tas hensyn til

at det over tid blir en rimelig geografisk

fordeling av gavemidlene i forhold til bankens

kundegrunnlag og antall innbyggere.

• Målgruppen er tiltak/prosjekter med varig

virkning og med et betydelig potensial for å

styrke/utvikle en sak, et område, en virksomhet

eller en prosess.

• Tiltak med høy dugnadsfaktor/

egenkapitalbidrag har prioritet.

• Bærekraft: Gavestiftelsen skal i sin

tildelingspolitikk ta hensyn til FN sine

bærekraftmål, bankens bærekraftstrategi og

bankens samfunnsstrategi.

KRITERIER

Gavestiftelsen har klare retningslinjer for

tildelinger, der gavebidrag ikke skal blandes med

bankvirksomhet, og støtte skal ikke gi personlige

fordeler eller konkurransefordeler. Stiftelsen gir

ikke ordinær driftsstøtte, støtter normalt ikke

offentlige tiltak, og har en restriktiv praksis for

forprosjekter. Tildelinger er tidsbegrenset til 2

år, skal bidra til stedsutvikling på Helgeland, og

prioriterer barn og ungdoms oppvekstsvilkår samt

verdiskapende virksomhet.

I arbeidet med å styrke bærekraftfokuset, har det

vært et ønske om å intensivere både fokuset og

kravene som stilles til våre samarbeidspartnere.

Det er fokus på bærekraftmålene; god helse,

innovasjon, bærekraftige byer og lokalsamfunn,

ansvarlig forbruk og produksjon og samarbeid for

å nå målene.

Styret har vedtatt at søknader som bidrar vesentlig

til minst ett av de seks definerte miljømålene i EU-

taksonomien vil bli sett på med positive øyne. Disse

miljømålene inkluderer:

1. Begrensning av klimaendringer

2. Klimatilpasning

3. Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann og

marine ressurser

4. Omstilling til en sirkulær økonomi

5. Forebygging og kontroll av forurensing

6. Beskyttelse og restaurering av biologisk

mangfold og økosystemer

I motsatt fall vil gavetildelinger bli utelukket hvis

aktiviteten forårsaker vesentlig skade på noen

av disse miljømålene eller er ekskluderende for

enkeltpersoner eller grupper.

TILTAK

Det er gjennomført en rekke tiltak i

rapporteringsåret. Barn og unges oppvekstsvilkår

har høy prioritet i bankens gavetildeling. Vi vet

at barne- og ungdomsårene har stor betydning

for menneskers evne til å klare seg senere i livet,

og på Helgeland er det mange frivillige lag og

organisasjoner som legger ned et formidabelt

arbeid for barn og unge. Det setter vi stor pris på

og ønsker å være en aktiv medspiller og en god

motivator gjennom utøvelsen av vår gavepolitikk.

Næring, kunnskap, forskning og utdanning

Framtiden vil stille krav til ny kunnskap og

innovasjon og Sparebank 1 Helgeland bidrar med

sin gavepolitikk aktivt i samarbeidsprosjekter med

høyskoler, universitet, lokale kunnskapsparker og

næringsforeninger for å fremme lokal kompetanse

og konkurransekraft. Nærmere 20 % av bankens

samlede gavemidler er viet til næring, kunnskap,

forskning og innovasjonstiltak siden oppstarten av

gavevirksomheten i 2007.

Ungdomsøkonomen

Målet er å tilby kursene “Økonomi og karrierevalg”

til alle 9. klassinger og “Sjef i eget liv” til alle

videregående elever på Helgeland. Med en fulltids

ungdomsøkonom har vi nesten nådd dette målet.

Ungdomsøkonomen brukes også til andre

opplæringstiltak som innovasjonscamper,

hybelkurs, og økonomiopplæring for

fremmedspråklige. Disse tiltakene er viktige for å

utruste ungdommen med nødvendige ferdigheter

for fremtiden.

I tillegg til disse, ble det i 2023 tildelt midler til jobb-

og utdanningsmesser, noe som gir ungdommen

en mulighet til å utforske ulike karriereveier.

Forskerfabrikkens Sommerskole ble også støttet,

noe som fremmer interessen for vitenskap og

teknologi blant ungdommen. Alt i alt, arbeider vi

kontinuerlig for å styrke og utvide våre tilbud til

ungdommen på Helgeland.

Drivkraftsprisen

Drivkraftprisen ble delt ut under årets

Drivkraftkonferanse i Mosjøen, og ble vunnet av

Kirkens Bymisjon i Mo i Rana og Mosjøen. Vinneren

mottar 100 000 kroner som skal gis videre til ett

eller flere samfunnsnyttige formål, i tillegg til et

kunstverk til vinneren.

Mål

Det ligger en rekke tiltak for 2024

og fremover i bærekraftstrategien.

Bidrag til lag, foreninger og

samarbeidspartnere/stille krav

til inkludering i arrangement

(Arrangement betyr i denne

sammenhengen organisert aktivitet

som skjer en eller flere ganger).

1. SpareBank 1 Helgeland skal sette

bærekraft på dagsorden på sine

sponsorseminar.

2. SpareBank 1 Helgeland skal

utvikle rutiner og retningslinjer for

oppfølging av forventninger knyttet

til bærekraft og inkludering overfor

samarbeidspartnerne, med mål

om «flest mulig, lengst mulig» og

forebygging av utenforskap og frafall,

spesielt fra idretten.

3. Innkjøp av profileringsartikler skal

vurderes ut fra bærekraft, og være

kvalitetsartikler med lang holdbarhet,

Forbruket av profileringsartikler skal

halveres, fra innkjøpstallene i 2021.

Bankens gavetildelinger i 2023

I 2023 har idretts – og kulturlivet normalisert

seg etter årene med pandemi. Mange tiltak,

prosjekt og arrangement har blitt gjennomført,

og aktiviteten på Helgeland er god. Bankens

gavestiftelse og gavefond har bidratt med

gavetildelinger til kulturlivet på hele Helgeland,

blant annet til musikkfestivaler, Pride-markeringer,

konserter, konferanser, idrettsarrangementer og

teateroppsetninger. Gavestiftelsen og gavefondet

støttet idrettslag og kulturlivet på Helgeland med

over 7,5 millioner kroner. Fokus var på barn og

ungdom, og støtten bidro til vekst og bærekraft i

lokalsamfunnet. Store tildelinger inkluderte støtte

til Rootsfestivalen, Verket Musikkfestival og et

studentrekrutteringsprosjekt. I tillegg ble det gitt

betydelig støtte til idrettslagene på Helgeland for

utvikling, satsning, samt cuper og konkurranser.

Dette bidro til å fremme idrett, fysisk aktivitet og

friluftsliv på Helgeland.

Verdier oppgitt i hele tusen Gavefond Gavestiftelse Sum

Sum tilsagn 2023: 12.183 20.154 32.337

Antall saker 348 118 466

Herav til

Idrett 10.497 6.765 17.262

Kultur 983 6.675 7.657

Kunnskap 289 2.900 3.189

Samfunn 340 2.589 2.929

Annet 75 200 275

Næring 200 200

Klima/miljø 825 825

Regionalt fordelt:

Nord Helgeland 4.490 9.075 13.565

Midt Helgeland 3.790 2.875 6.665

HALD 1.963 1.900 3.863

Sør Helgeland 1.730 2.400 4.130

Hele Helgeland 210 3.904 4.114

Om rapporten

PETER EIDE WALSETH

Fagansvarlig bærekraft

469 04 996

peter.eide.walseth@sbh.no

HANNE NORDGAARD

Adm. direktør

416 85 777

hanne.nordgaard@sbh.no

ANNE EKROLL

Finansdirektør

913 36 452

anne.ekroll@sbh.no

Ved spørsmål knyttet til rapporten eller

tematikken som omfattes, ta kontakt med:

GRI-INDEKS

Generell informasjon

GRI-

indikatorer Beskrivelse Rapportering 2022 Utelatelser

GRI 2: Generell informasjon

2-1

Detaljer om organisasjonen:

Navn på virksomhet; eierskap

og juridisk selskapsform; hoved-

kontor; land virksomheten

opererer i

Detaljer om SpareBank 1 Helgeland fremgår av styrets

beretning og vedlegg til årsrapporten “Opplysninger

om SpareBank 1 Helgeland”.

2-2

Enheter inkludert i

organisasjonens bærekrafts-

rapportering

Det er ingen forskjell mellom selskapene som inngår

i konsernregnskap i den finansielle årsrapporten og

bærekraftsrapporten. Prinsipper for konsolidering

fremgår av note 1 – regnskapsprinsipper.

2-3

Rapporteringsperiode,

hyppighet og kontaktperson

Se kapittel «Om rapporten». Dato for publisering av

denne rapporten: 20.03.2024

2-4

Endring av historiske data fra

tidligere rapporter

Se kapittel «Usikkerhet og endringer fra

2022-rapporten»

2-5

Gjeldende praksis for ekstern

verifikasjon av rapporteringen

Rapporten er vedtatt av styret, men er ikke

tredjepartsverifisert. Dette vil vurderes fortløpende

frem mot implementering av CSRD.

2-6

Aktiviteter, verdikjede og andre

forretningsforbindelser

Detaljer om SpareBank 1 Helgeland fremgår av styrets

beretning. Banken er en kunderettet organisasjon

med fokus på personmarked, bedriftsmarked og

kapitalmarked som forretningsområder. En nærmere

beskrivelse er tilgjengelig i kapittelet “Eierstyring

og selskapsledelse”. Informasjon om bankens

verdikjede finnes i kapittelet «Menneskerettigheter og

bærekraftige innkjøp»

2-7 Ansatte

Se kapittel «Lokalbankens medarbeidere»

Tall for ansatte i bankens fire kontorer (Mo i Rana,

Mosjøen, Sandnessjøen og Brønnøysund) presenteres

samlet. Dette gjelder også for andre indikatorer knyttet

til de ansatte.

Det forekommer ikke store variasjoner i antall ansatte i

løpet av rapporteringsperioden.

GRI Content index

Statement of use

SpareBank 1 Helgeland has reported in accordance

with the GRI Standards for the period 01.01.2023-

31.12-2023

GRI 1 Used GRI 1: Foundation 2021

Applicable GRI Sector Standard(s) N/A

GRI-

indikatorer Beskrivelse Rapportering 2022 Utelatelser

2-8 Arbeidere som ikke er ansatte

Se kapittel «Lokalbankens medarbeidere»

Banken har ikke benyttet seg av bemanningsbyrå i

2023.

2-9

Styringsstruktur og

sammensetning

Se eget kapittel i årsrapporten “Eierstyring og

Selskapsledelse” og kapittel «Styringsstruktur

bærekraft» i bærekraftsrapporten.

2-10

Nominering og utvelgelse av

øverste beslutningsorgan

Se eget kapittel i årsrapporten “Eierstyring og

Selskapsledelse”.

2-11 Informasjon om styreleder

Se eget kapittel i årsrapporten “Eierstyring og

Selskapsledelse”.

2-12

Styrets og konsernledelsens

oversikt over håndteringen av

organisasjonens påvirkning

Se eget kapittel i årsrapporten “Eierstyring og

Selskapsledelse” og kapittel «Styringsstruktur

bærekraft» i bærekraftsrapporten.

2-13

Delegering av ansvar for å

håndtere organisasjonens

påvirkning

Se eget kapittel «Styringsstruktur bærekraft».

2-14

Styrets godkjenning av

bærekraftsrapportering

Bærekraftsrapport kapittel “Styringsstruktur

bærekraft”

2-15 Interessekonflikter

Se eget kapittel i årsrapporten “Eierstyring og

Selskapsledelse”. Banken har egen retningslinje for

håndtering av interessekonflikter.

2-16

Kommunikasjon av kritiske

hensyn til styret

Se kapittel «Varsling»

2-17

Styrets samlede kunnskap om

bærekraftstrategien

Bærekraftsrapport kapittel “Styringsstruktur

bærekraft”

2-18 Evaluering av styrets ytelse

Se eget kapittel i årsrapporten “Eierstyring og

Selskapsledelse”.

2-19 Retningslinjer for godtgjørelse

Beskrivelse av godtegjørelsesordninger i Sparebank

1 Helgeland er publiser under bærekraftbibliotek på

bankens hjemmeside.

2-20

Prosessen rundt å fastsette

godtgjørelse

Beskrivelse av prosessen rundt fastsettelse av

godtgjørelser i Sparebank 1 Helgeland er publiser

under bærekraftbibliotek på bankens hjemmeside.

2-21

Årlige totale

kompensasjonsforhold

Se Godtegjørelsesrapport, kapittel 4.

Kompensasjonsforholdet tar utgangspunkt i

gjennomsnittslønn for ansatte, ikke median-lønn.

GRI-

indikatorer Beskrivelse Rapportering 2023 Utelatelser

2-22 Uttalelse om bærekraftsstrategi Se kapittel «Styringsstruktur bærekraft»

2-23 Bedriftens retningslinjer

Se kapitlene «Styringsstruktur bærekraft» og

«Menneskerettigheter og bærekraftige innkjøp» og

«Styringsdokumenter»

2-24

Innarbeidelse av bedriftens

retningslinjer

Se kapittel «Styringsstruktur bærekraft»

2-25

Klageordninger og prosessen

for å utbedre negativ

påvirkning

Se kapittel «Varsling» og «Menneskerettigheter

og bærekraftige innkjøp»

2-26

Varsling og andre ordninger

for å søke råd og sende

bekymringsmeldinger

Se kapittel «Varsling» og «Menneskerettigheter

og bærekraftige innkjøp»

2-27

Etterlevelse av lover og

reguleringer

Se eget kapitel i årsrapporten “Eierstyring og

Selskapsledelse”.

2-28

Medlemskap i

bransjeorganisasjoner eller

andre sammenslutninger

Se kapittel «Samarbeid og initiativer»

2-29 Tilnærming til interessentdialog

Se kapittelene «Bankens viktigste interessenter» og

«Interessentdialog og eksperter»

2-30 Tariffavtaler

Bedriftsavtale som er gjeldende for alle ansatte,

både de som er organisert i fagforbund og de

uorganiserte. 90 % av bankens ansatte er organisert i

Finansforbundet

SPESIFIKK INFORMASJON

GRI 3: Vesentlig tema

3-1 Prosess for å identifisere

vesentlige temaer

Se kapittel «Vesentlighetsanalyse»

3-2 Opplisting av vesentlige temaer

1. Finansiere klimagassutslipp

2. Opplæring og kompetansebygging

3. Bidrag til lag, foreninger og samarbeidspartnere.

Ang. endring: se «Styringsstruktur bærekraft»

3.3 Håndtering av vesentlig tema Se kapitlene: «Vesentlig tema: Finansierte utslipp»,

«Vesentlig tema: Opplæring og kompetansebygging»

og «Vesentlig tema: Bidrag til lag, foreninger og

samarbeidspartnere»

GRI-

indikatorer Beskrivelse Rapportering 2023 Utelatelser

Økonomiske resultater

201-1

Økonomisk verdi

generert og distribuert

MNOK 2022 2023

Verdi generert 955 1164

Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 783 985

Netto provisjonsinntekter 171 164

Netto resultat fra finansielle eiendeler og

forpliktelser

1 15

Verdi distribuert 852 1059

Personalkostnader 172 186

Andre driftskostnader 209 228

Tap på utlån 11 100

Skatt 118 160

Utbytte egenkapitalbeviseiere 277 291

Utbytte samfunnskapital 52 73

Renter hybridkapital 13 21

Verdier tilbakeholdt 103 105

201-2

Finansiell påvirkning og andre

risikoer og muligheter knyttet

til klimaendringer

Se kapittelet “Vesentlig tema: Finansierte utslipp»

Økonomisk kriminalitet og anti-korrupsjon

205:-2

Kommunikasjon og opplæring

om retningslinjer og prosedyrer

knyttet til anti-korrupsjon

Se kapitlene «Antikorrupsjon og anti-hvitvasking»

og «Vesentlig tema: Opplæring og

kompetansebygging»

205-3

Bekreftede tilfeller av

korrupsjon og korrigerende

tiltak

Se kapitlene «Antikorrupsjon og anti-hvitvasking»

og «Vesentlig tema: Opplæring og

kompetansebygging»

Miljø

Utslipp

305-1

Direkte utslipp av klimagasser

(Scope 1)

Se kapittelet «Klimaregnskap»

305-2

Indirekte utslipp av klimagasser

knyttet til energiforbruk (Scope

Se kapittelet «Klimaregnskap»

305-3

Andre indirekte utslipp av

klimagasser (Scope 3)

Se kapittelet «Klimaregnskap»

305-4 Intensitet på klimagassutslipp Se kapittelet «Klimaregnskap»

GRI-

indikatorer Beskrivelse Rapportering 2023 Utelatelser

Etterlevelse av miljøkrav

307-1

Brudd knyttet til etterlevelse

av miljørelaterte lover og

forskrifter

Ingen brudd registrert i 2023

Samfunn

Ansatte

401-1

Antall nyansettelser og

turnover

Se kapittelet “Rekruttering”

402-2

Fordeler gitt til fulltids-ansatte,

men ikke til midlertidige eller

deltidsansatt

Bedriftsavtalen og tariffavtalen dekker alle ansatte. For

øvrig, se kapitelet «Styringsstruktur bærekraft»

401-3 Foreldrepermisjon

Banken har ansatte som har tatt ut foreldrepermisjon

i 2023. Menn har i snitt tatt ut 15 uker, og kvinner har i

snitt tatt ut 23 uker.

Helse, miljø og sikkerhet

403-8

Ansatte som er dekket av

HMS-system

Se kapittelet «HMS-arbeidet»

Opplæring og kompetanse

404-1

Gjennomsnittlig antall timer

med opplæring per år per

ansatt

Se kapittelet «Vesentlig tema: Opplæring og

kompetansebygging»

404-2

Programmer for videre-

utdanning og overgangen til

pensjonstilværelsen

Se kapittelet «Vesentlig tema: Opplæring og

kompetansebygging»

404-3

Prosentandel av ansatte

som har regelmessige

medarbeidersamtaler

Se kapittelet «Vesentlig tema: Opplæring og

kompetansebygging»

Mangfold og like muligheter

405-1

Kjønnssammensetning i

styrende organer og i ledelsen

Se kapittelet «Styringsstruktur bærekraft»

405-2

Lønnsforskjeller mellom menn

og kvinner

Se kapittelet «Styringsstruktur bærekraft»

I snittlønn finner vi alle lønnsendringer i ansattmassen,

lokale og sentrale tillegg, lønnsglidninger gjennom

året, ansatte som slutter og nye som begynner med

høyere lønn, ansatte som går over i andre stillinger og

beholder sin lønn mm. Kompensasjon for overgang

fra ytelse- til innskuddspensjon er ikke med i

lønnsgrunnlaget.

GRI-

indikatorer Beskrivelse Rapportering 2023 Utelatelser

Ikke-diskriminering

406-1

Antall tilfeller av diskriminering

og korrigerende tiltak som er

iverksatt

Ingen tilfeller av diskriminering ble registrert i 2023.

Organisasjonsfrihet og kollektive forhandlinger

407-1

Identifiserte aktiviteter og

leverandører der retten

til å danne eller delta i

fagforeninger og kollektive

forhandlinger er truet

Ingen i 2023. Se kapittelet “Menneskerettigheter og

bærekraftige innkjøp»

Urfolks rettigheter

411-1 Brudd på urfolks rettigheter

Ingen tilfeller i 2023.

Se kapittelet “Menneskerettigheter og bærekraftige

innkjøp»

Sosial vurdering av leverandører

414-1

Nye leverandører som er vur-

dert opp mot sosiale kriterier

Se kapittelet “Menneskerettigheter og bærekraftige

innkjøp» I arbeidet med etterlevelse av åpenhetsloven

ble 62 leverandører vurdert. De som ble ekskludert

ble det fordi leveransene var for små, fordi SBH ikke

kan ha en rimelig forventing om påvirkning, eller

fordi leverandørforholdet er avsluttet eller håndtert

gjennom avtaler i SpareBank 1-alliansen.

414-2

Negativ påvirknings på sosiale

forhold i leverandørkjeden og

iverksatte tiltak.

I 2023 ble 62 leverandører vurdert. Ingen leverandører

som ble vurdert ble identifisert til å være forbundet

med signifikante faktiske eller potensielle negative

sosiale påvirkninger.

Personvern

419-1

Dokumenterte klager

angåendebrudd på kunders

personvern og tap av

kundedata

Det var ingen rapporterte personvernavvik eller

sikkerhetsbrudd som medførte bøter eller sanksjoner

for konsernet i 2023. SpareBank 1 Helgeland meldte

ett brudd på personvernsikkerheten i 2023 til

Datatilsynet, og SpareBank 1 Utvikling meldte 6

brudd til Datatilsynet på vegne av alliansebankene

i 2023. SpareBank 1 Utvikling meldte 4 brudd på

IKT-forskriften på vegne av alliansebankene til

Finanstilsynet i 2023.

Etterlevelse av sosiale/økonomiske krav

419-1

Brudd knyttet til etterlevelse av

sosiale/økonomiske lover og

forskrifter

Ingen tilfeller i 2023.

Verdi bidrag til lag og foreninger

SpareBank 1 Helgeland KPI

Se kapittel «Vesentlig tema: Bidrag til lag, foreninger

og samarbeidspartnere.

Styrets

årsberetning

og regnskap

2023

Styrets årsberetning 2023

Innledende kommentar 2023

SpareBank 1 Helgeland er en selvstendig

sparebank med klar målsetting om å

være den ledende banken og en drivkraft

for vekst på Helgeland. SpareBank 1

Helgeland er den eneste banken med

hovedkontor i regionen. Bankens sterke

markedsposisjon kombinert med faglig

kompetanse, konkurransedyktige priser

og god soliditet gjør at banken er godt

rustet til å møte konkurransen fremover.

Banken har kontorer i de fire byene på

Helgeland.

HOVEDTREKK

• Et år preget av høye netto renteinntekter og

økte tap på utlån

• Resultat før skatt utgjorde 650 mill. kr., mot

563 mill. kr. i 2022

• Nettorente på 985 mill.kr., en forbedring på

202 mill.kr. mot fjoråret

• Egenkapitalavkastning etter skatt (justert for

hybridkapital) på 10,4 (10,0) %

• Ren kjernekapitaldekning på 18,2 (19,0) % og

uvektet kjernekapitalandel på 9,1 (9,2) %

• Styret foreslår overfor forstanderskapet å

utdele utbytte for 2023 på kroner 10,8 per

egenkapitalbevis.

OM SPAREBANK 1 HELGELAND

HISTORIKK

Den 1. april 2005 ble dagens SpareBank

1 Helgeland etablert ved fusjon mellom

Sparebanken Rana og Helgeland Sparebank.

Helgeland Boligkreditt AS ble etablert i november

2008 som et heleid datterselskap av banken.

Selskapet fikk konsesjon som finansforetak i

februar 2009 og ble etablert for å være bankens

foretak for utstedelse av obligasjoner med

fortrinnsrett.

Forstanderskapet i banken fattet den 26.

oktober 2010 vedtak om å konvertere deler

av bankens grunnfond til eierandelskapital

ved utstedelse av egenkapitalbevis. De nye

egenkapitalbevisene ble gitt vederlagsfritt til

Sparebankstiftelsen Helgeland, som ble opprettet

samtidig med konverteringen. Banken utstedte

egenkapitalbevis for til sammen nesten 605 mill.

kr. som ble overført til stiftelsen.

I mars 2021 ble SpareBank 1 Helgeland en

del av SpareBank 1 alliansen, i tillegg ble det

gjennomført en virksomhetsoverdragelse til

banken av store deler av SpareBank 1 Nord-

Norges virksomhet på Helgeland.

VISJON, FORRETNINGSIDÉ OG STRATEGI

Konsernet har som visjon å være en drivkraft for

vekst på Helgeland. Forretningsidén er å være

en lønnsom og ledende lokalbank som bygger

fremtidens Helgeland. SpareBank 1 Helgeland

skal tilby finansielle produkter og tjenester til

privatkunder, små og mellomstore bedrifter,

kommuner og institusjoner tilknyttet Helgeland.

Konsernet har en strategisk målsetting om å

opprettholde sin sterke markedsposisjon og

å være en aktiv støttespiller i utviklingen av

regionen. Utlånsvirksomheten skal hovedsakelig

være konsentrert om Helgeland. Konsernet

skal være en attraktiv, positiv og utviklende

kompetansearbeidsplass, og skal tilstrebe en

kjønnsmessig lik representasjon i styrende

organer og ledelse.

Sparebank 1 Helgeland sin målsetting er å gi

eierne en god og stabil langsiktig avkastning

i form av utbytte og verdistigning. De to

eiergrupperingene skal likebehandles. Halvparten

av overskuddet eller mer skal som utgangspunkt

utbetales som utbytte og gaver.

Konsernet har et langsiktig lønnsomhetsmål

om en egenkapitalavkastning minst på linje

med sammenlignbare banker, p.t. 11 % etter

skatt. Målsatt kostnadsprosent er på maksimalt

40 %, en innskuddsdekning på minst 60 %

inkl. overførte lån til boligkredittforetak, og

en personmarkedsandel på minst 60 % inkl.

overførte lån til boligkredittforetak.

Måltalltallet for ren kjerne- og totalkapitaldekning

er 1,3 prosentpoeng over regulatoriske krav. På

nåværende tidspunkt utgjør dette henholdsvis

16,50 %, og 21,0 %.

KONSERNETS VIRKSOMHETSOMRÅDE

Virksomheten er i hovedsak konsentrert om

tradisjonell bank- og finansieringsvirksomhet

med tilhørende formidlingstjenester som salg av

spare-, plasserings-, og forsikringsprodukter, samt

leasing og salgspantlån.

Konsernet betjener i hovedsak personmarkedet,

næringsliv, lag/foreninger og offentlig sektor på

Helgeland.

Konsernet driver også eiendomsutleie gjennom

sine datterselskaper og har strategisk eierskap i

tilknyttede selskaper og produktselskaper.

DATTERSELSKAPER

HELGELAND BOLIGKREDITT AS

Selskapet har konsesjon som kredittforetak

med tillatelse til å utstede obligasjoner med

fortrinnsrett. Selskapets hovedformål er å

tilby gunstige boliglån og bidra til å sikre

konsernet stabil og langsiktig finansiering til

konkurransedyktige vilkår. Banken eier 100 %

av aksjene i selskapet. Daglig leder leies ut fra

banken i 25 % stilling.

Overførte lån til Helgeland Boligkreditt

planlegges redusert i samsvar med forfallene på

innlånene i foretaket. Dette som en konsekvens

av overgangen til SpareBank-1 alliansen, og

finansiering via SpareBank 1 Boligkreditt.

Foretaket er planlagt å videreføres med en

forvaltningskapital på rundt 3,5 mrd. kr.

AS SPAREBANKBYGG

Virksomheten består av å eie og drive utleie av

lokaler i Storgt. 75 i Brønnøysund, hvor banken

er største leietaker. Selskapet er lokalisert i

Brønnøy kommune. Banken eier 100 % av aksjene

i selskapet. Selskapet har ingen ansatte.

SPAREBANK 1 HELGELANDS

EIENDOMSSELSKAP AS

Selskapet driver utleie av fast eiendom med

beliggenhet i Mosjøen, hvor banken er største

leietaker. Banken eier 100 % av aksjene i

selskapet. Selskapet har ingen ansatte.

BANKBYGG MO AS

Virksomheten består av å eie og drive utleie av

forretningslokaler i Jernbanegata 15 i Mo i Rana.

Banken er største leietaker i bygget og banken

eier 99,8 % av aksjene i selskapet. Selskapet har

ingen ansatte.

STORGT. 73 AS

Selskapet er et eiendomsselskap i Brønnøysund.

Banken eier 100 % av aksjene i selskapet.

Selskapet har ingen ansatte.

PRODUKT- OG ALLIANSESELSKAPER

SpareBank 1-alliansen er Norges nest største

finansgruppering, og består av 12 selvstendige

banker som alle er fullverdige leverandører

av finansielle produkter og tjenester til

privatpersoner, bedrifter og organisasjoner.

Formålet med SpareBank 1-alliansen er å

sikre den enkelte banks selvstendighet,

regionale forankring, lønnsomhet og soliditet,

gjennom å dele utviklingskostnader, oppnå

stordriftsfordeler og bygge kritisk kompetanse.

SpareBank 1-alliansen har i dag totalt ca. 8 900

ansatte, hvor rundt 1.850 ansatte er tilknyttet

SpareBank 1 Gruppen AS og SpareBank 1

Utvikling DA med datterselskaper.

SPAREBANK 1 GRUPPEN AS

Banken har et indirekte eierskap i flere

allianseselskaper gjennom sin eierandel i

Samarbeidende Sparebanker AS på 3,4 %. Dette

tilsvarer blant annet en indirekte eierandel på

0,65 % i Fremtind Forsikring AS.

SPAREBANK 1 BETALING

SpareBank 1 Helgeland har en eierandel på 2,86 %

i selskapet som har som mål å videreutvikle Vipps

sammen med de øvrige eierne.

STYRETS ÅRSBERETNING

SPAREBANK 1 FINANS NORD-NORGE AS

SpareBank 1 Finans Nord-Norge AS er et norsk

finansforetak. Selskapet tilbyr leasing og

salgspantlån, med Nord-Norge som det primære

markedsområdet. Banken har en eierandel på 15

% i foretaket.

SPAREBANK 1 BOLIGKREDITT AS

SpareBank 1 Boligkreditt AS er opprettet av

bankene i SpareBank 1-alliansen for å dra nytte

av markedet for obligasjoner med fortrinnsrett.

SpareBank 1 Boligkreditt har IRBA godkjenning.

Eierskapet i SpareBank 1 Boligkreditt AS er basert

på en dynamisk modell, der eierbrøken varierer

med overført størrelse på portefølje, solgt av

den enkelte bank. Ved utgangen av 2023 har

SpareBank 1 Helgeland en eierandel på 3,09 % og

et overført volum på 8.559 mill.kr.

EIENDOMSMEGLER 1 NORD-NORGE AS

EiendomsMegler 1 Nord-Norge AS er et norsk

eiendomsmeglingsforetak. Banken har en

eierandel på 15 % i selskapet. EiendomsMegler 1

Nord-Norge AS er medlem i en landsdekkende

allianse med andre eiendomsmeglerselskap

eid av SpareBank 1-banker. Selskapet er

markedsleder i Nord-Norge, og har i de fleste

byene i nord beholdt sin posisjon i et økende

totalmarked.

REGNSKAPSHUSET SPAREBANK 1

NORD-NORGE

SpareBank 1 Regnskapshuset Nord-Norge

AS er et norsk regnskapsforetak. Selskapet

er en ledende totalleverandør av regnskaps-

og rådgivningstjenester for bedrifter, lag

og foreninger i Nord-Norge. Banken har en

eierandel på 15 % i foretaket. Regnskapshuset

har gjennomført flere oppkjøp i 2023, herunder

Adwice AS og Flex AS.

SPAREBANK 1 KREDITT ASA

SpareBank 1 Kreditt ASA er et norsk

kredittforetak. Selskapet tilbyr produkter som

kredittkort, forbrukslån og refinansiering av

forbruksgjeld. Banken har en eierandel på 3,49

% i selskapet ved utgangen av 2023. Eierskap

i SpareBank 1 Kreditt ASA er basert på en

dynamisk modell, der eierandelen varierer med

den enkelte banks andel av forretningsvolum i

selskapet.

MARKED

Banken har sitt hovedmarked i de 18

Helgelandskommunene avgrenset av Saltfjellet

i nord og grensen mot Trøndelag i sør. De

største byene/tettstedene i markedet er Mo i

Rana, Mosjøen, Brønnøysund og Sandnessjøen.

Befolkningen i disse bykommunene omfatter

ca. 60 % av befolkningen på hele Helgeland,

som er ca. 78.000 innbyggere. Den største

konkurrenten på Helgeland er DNB Bank

ASA. SpareBank 1 Helgeland har en sterk

og ledende markedsposisjon innenfor

personkundemarkedet. Konkurransen er

betydelig i hele markedsområdet.

SpareBank 1 Helgeland tilbyr rådgivning og

finansielle løsninger til sine kunder gjennom

kompetente rådgivere. Banken har et stort

distribusjonsnett på Helgeland, samt moderne

løsninger for å betjene kunder i digitale kanaler.

SpareBank 1 Helgeland har også en sterk

markedsposisjon overfor små- og mellomstore

bedrifter, med en markedsandel som

anslås å være rundt 60 % på Helgeland. I

landbrukssegmentet er banken ledende med en

markedsandel på rundt 80 %.

Bankens næringsportefølje består i det

vesentlige av små og mellomstore bedrifter

innen ulike næringer. Bankens rådgivere har

spisskompetanse innen mange bransjer og tilbyr

næringslivet profesjonell rådgivning. Bankens

markedsområde er Helgeland. Unntaksvis følges

gode bedriftskunder ut av regionen.

SAMFUNNSANSVAR OG BÆREKRAFT

I 2023 er det gjennomført flere større tiltak

for å fremme arbeidet med bærekraft og

samfunnsansvar i virksomheten.

Banken har begynt å lukke gap mellom

bærekraftsrapportering etter GRI utarbeidet i

2022, og mot mot CSRD som treffer oss i årene

som kommer. Banken har derfor i 2023 oppdatert

sin doble vesentlighetsanalyse for å være i tråd

med kravene for CSRD som vil være førende

for bankens arbeid med bærekraft og ESG

fremover. I forbindelse med dette ble bankens

bærekraftstrategi oppdatert i desember 2023.

I Sparebank 1-alliansen pågår det et arbeid for

etablering av data-hub for tilgjengeliggjøring

av relevante ESG-data. Det er i 2023 levert

en testversjon for ESG-stresstesting som vil

videreutvikles. Gjennom tilgjengeliggjøring av

datakilder og ESG-stresstest vil dette tas med i

konsernets videre arbeid for kvantifisering, og

utvikling av rapportering på ESG-risiko i ICAAP-

prosess og for IFRS9 tapsavsetning.

Redegjørelse om arbeidet med samfunnsansvar

og bærekraft finnes i et eget kapittel i

årsrapporten. Dette inkluderer informasjon

om hvordan banken jobber med miljø, sosiale

forhold, arbeidsmiljø, likestilling og ikke-

diskriminering.

MENNESKERETTIGHETER OG

ANSVARLIG INNKJØP

SpareBank 1 Helgeland er forpliktet til å

respektere og beskytte grunnleggende

menneskerettigheter og anstendige

arbeidsforhold. Banken tar aktivt avstand fra

brudd på menneskerettigheter, arbeidstakeres

STYRETS ÅRSBERETNING

rettigheter og internasjonal rett, både i egen drift

og hos leverandører og forretningspartnere.

For å sikre dette, kartlegger banken

regelmessig faktiske og potensielle negative

konsekvenser for menneskerettigheter og

anstendige arbeidsforhold i drift, innkjøp og

investeringer. Banken utfører årlige, eller ved

behov, risikobaserte aktsomhetsvurderinger

for å redusere risiko for negative konsekvenser.

Resultatene fra disse vurderingene, samt

iverksatte og planlagte tiltak, redegjøres

årlig i henhold til OECDs retningslinjer for

flernasjonale selskaper. Redegjørelsen for

aktsomhetsvurderinger er tilgjengelig på

bankens nettside.

ANTIKORRUPSJON OG ANTIHVITVASKING

SpareBank 1 Helgeland arbeider systematisk for

å avdekke og bekjempe økonomisk kriminalitet,

herunder hvitvasking, terrorfinansiering og

bedrageri. I tillegg har banken gode rutiner for

å redusere risiko for økonomisk kriminalitet og

for å avdekke og følge opp indikasjoner på dette.

Myndigheter, kunder og konkurrenter skal ha tillit

til bankens profesjonalitet og redelighet.

Banken har i 2023 gjennomført tiltak for å sikre

etterlevelse av gjeldende instrukser, rutiner

og arbeidsbeskrivelser, blant annet ved økt

ressurstilfang og tilførsel av kompetanse for å

sikre håndhevelse av regulatoriske og interne

krav. Mistenkelige transaksjoner håndteres og

rapporteres til Økokrim dersom aktuelle kriterier

er oppfylt.

I 2023 gjennomførte nyansatte, rådgivere

på PM og BM, samt styret og ledergruppa

antihvitvaskkurs.

Det er også gjennomført kurs som som

omhandler bl.a. korrupsjon for ansatte i banken.

Banken var ikke involvert i hendelser knyttet til

korrupsjon i 2023.

I 2023 ble 12562 saker fulgt opp av bankens

antihvitvaskavdeling og 119 saker oversendt

Økokrim for videre oppfølging.

PERSONVERK OG DATASIKKERHET

Det var ingen rapporterte personvernavvik

eller sikkerhetsbrudd som medførte bøter

eller sanksjoner for konsernet i 2023.

SpareBank 1 Helgeland meldte ett brudd på

personvernsikkerheten i 2023 til Datatilsynet,

og SpareBank 1 Utvikling meldte 6 brudd til

Datatilsynet på vegne av alliansebankene i

2023. SpareBank 1 Utvikling meldte 4 brudd på

IKT-forskriften på vegne av alliansebankene til

Finanstilsynet i 2023.

SAMFUNNSENGASJEMENT

Som lokal sparebank utdeles betydelige deler

av overskuddet til allmennyttige formål. For

året 2023 foreslår styret å overføre 73 mill.

kr. til gavestiftelsen og gavefond, til glede og

nytte for store og små på Helgeland. I tillegg

bidrar Sparebankstiftelsen Helgeland med

gavetildelinger. Stiftelsens kapital er tilført fra

banken.

Bankens visjon om å være en drivkraft

for vekst på Helgeland er et uttrykk for at

bankens verdier og handlinger er forankret i et

tydelig samfunnsengasjement. Banken er en

samfunnsaktør som skal være en drivende kraft

og medspiller i lokalsamfunnet som det er en del

av, både innen kulturliv, idrett, talentutvikling,

undervisning, forskning og næringsutvikling.

Banken henter motivasjon fra kunder og

samarbeidspartnere gjennom tett dialog, læring

og oppfølging. Gjennom gavetildelinger direkte

fra bankens gavestifelse, eller indirekte via

SpareBankstiftelsen Helgeland, bidrar banken

med økonomisk støtte til hundrevis av aktiviteter

hvert eneste år. Barn og ungdom er samfunnets

viktigste framtidige ressurs, og det er derfor fokus

på det som skaper en meningsfull og innholdsrik

oppvekst for barn og ungdom. For SpareBank

1 Helgeland er både privat, offentlig og frivillig

sektor på Helgeland viktige partnere i arbeidet

med å gjøre Helgeland til et livskraftig samfunn

for alle.

Idrett og friluftsliv er en del av kulturarven

på Helgeland, og et rikt kulturliv er en viktig

faktor for bolyst og gode opplevelser. Gode

idretts- og kulturtilbud tiltrekker seg nye

mennesker, noe Helgeland trenger for å møte

rekrutteringsutfordringene regionen står ovenfor.

Barn og unges oppvekstvillkår har derfor høy

prioritet i bankens gavetildelinger.

Framtiden vil stille krav til ny kunnskap og

innovasjon. SpareBank 1 Helgeland bidrar med

sin gavepolitikk aktivt i samarbeidsprosjekter

med høyskoler, universitet, lokale

kunnskapsparker og næringsforeninger for å

fremme lokal kompetanse og konkurransekraft.

VIRKSOMHETSSTYRING

SpareBank 1 Helgelands prinsipper og policy

for virksomhetsstyring skal sikre at bankens

virksomhet er innenfor lover og forskrifter, og

i tråd med allmenne og anerkjente normer

og standarder. God virksomhetsstyring i

SpareBank 1 Helgeland omfatter de verdier, mål

og overordnede prinsipper som banken styres

og kontrolleres etter. Dette for å sikre et godt

samspill mellom bankens ulike interessenter som

egenkapitalbeviseiere, långivere, kunder, ansatte,

ledelse, styringsorganer og samfunnet ellers.

Virksomhetsstyringen skal sørge for en forsvarlig

formuesforvaltning og gi økt trygghet for at

kommuniserte mål og strategier blir iverksatt

og nådd. Konsernets risikostrategi og den

STYRETS ÅRSBERETNING

overordne styring av operasjonell risiko er

styringsdokumenter, som årlig behandles av

styret. Styringsdokumentene er en viktig del av

konsernets interne rammeverk for god styring og

kontroll, og gir føringer og rammer for konsernets

overordnede holdninger til risikoprofil og

risikoappetitt.

Det er styrets oppfatning at bankens

virksomhetsstyring er tilfredsstillende og i

overensstemmelse med norsk anbefaling.

En fyldigere redegjørelse for eierstyring

og selskapsledelse finnes i eget kapittel i

årsrapporten.

ÅRSREGNSKAP 2023

REGNSKAPSPRINSIPPER

SpareBank 1 Helgeland utarbeider

konsernregnskapet og morbankens regnskap

i samsvar med IFRS® Accounting Standards

som godkjent av EU (IFRS). Konsernregnskapet

fremkommer ved konsolidering av regnskapene

til morbanken og datterselskapene. Nærmere

beskrivelse av regnskapsprinsippene er gitt i

noter til årsregnskapet.

I årsregnskapet er forutsetningen om fortsatt

drift lagt til grunn. Konsernet er ikke involvert

i rettstvister som vurderes å ha betydning for

konsernets soliditet eller lønnsomhet. Styret

kjenner ikke til forhold etter årsskiftet som har

vesentlig betydning for årsregnskapet. Tallene

det refereres til er konserntall med mindre det er

angitt at de gjelder morbanken.

HOVEDTREKK 2023

Konsernet fikk et resultat før skatt på

650 (563) mill. kr. Resultat etter skatt 490 (445)

mill. kr gir en egenkapitalavkastning etter skatt

justert for hybridkapital på 10,4 (10,0) %. Resultat

per egenkapitalbevis er kr 13,9 (12,8).

Det foreslås en utdelingsgrad på 75 (75) % av

utbyttegrunnlaget som gir et kontantutbytte på

kr 10,8 (10,3) per egenkapitalbevis. Dette tilsvarer

en utbyttegrad på 77 % av konsernets resultat

etter skatt.

• Et år som er preget av høye netto

renteinntekter og økte tap på utlån

• Resultat før skatt 650 (563) mill.kr.

• Netto renteinntekter på 985 (783) mill.kr.

• Resultat fra finansielle eiendeler og

forpliktelser 15 (1) mill. kr.

• Netto provisjonsinntekter og andre

driftsinntekter 164 (171) mill.kr.

• Nedskrivninger på utlån 100 (11) mill.kr. eller

0,27 (0,03) % av brutto utlån inkl. overførte

utlån.

• Kostnader i prosent av inntekter 36,0 (39,9) %.

• Egenkapitalavkastning etter skatt, eksklusive

hybridkapital på 10,4 (10,0) %.

• Utlånsvekst på 1,7 % de siste 12. mnd

NETTORENTEN

For 2023 ble netto rente- og

kredittprovisjonsinntekter 985 (783) mill. kr., en

økning på 202 mill. kr. fra fjoråret. Økningen

for året er relatert til den generelle økningen i

rentenivået gjennom 2023, i tillegg har banken

styrket sine rentemarginen noe gjennom året.

HOVEDTREKK

2023 (MILL. KR) 31.12.2023 31.12.2022 ENDRING

Nettorente 985 783 202

Driftskostnader 414 381 33

Resultat fra finansielle

investeringer

15 1 14

Utlånstap 100 11 89

EK avkastning %

eksl. Hybridkapital

10,4 % 9,9 % 0,5 %

Resultat per

egenkapitalbevis

13,9 12,8 1,0

Ren kjernekapital-

dekning %

18,2 % 19,0 % -0,6 %

Utlånstap % av brutto

utlån inkl. overførte lån

0,27 % 0,03 % 0,24 %

Utvikling brutto utlån

inkl. boligkreditt

1,7 % 0,9 % 0,8 %

Utvikling innskudd

kunder

-1,8 % 6,7 % -8,5 %

STYRETS ÅRSBERETNING

563

650

202

-7

-33

-89

100

200

300

400

500

600

700

800

900

Endring resultat før skatt (mill. kr.)

598

604

783

985

1,78 %

1,69 %

2,01 %

2,61 %

1,67 %

1,82 %

2,21 %

2020 2021 2022 2023

Nettorente (mill.kr.) og i % av FVK

Nettorente i mill kr Provisjon SpaBol Nettorente i % Nettorente i % inkl SpaBol

I prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital

utgjør dette 2,61 (2,01) %. Inklusive

provisjonsinntekter for overførte lån til

boligkredittforetak utgjør netto renteinntekter

1.004 (809) mill.kr. per 31.12.2023. Dette tilsvarer en

nettorente i prosent av forvaltningskapital inkl.

overførte lån på 2,21 (1,82) %.

NETTO PROVISJONSINNTEKTER

Netto provisjonsinntektene og andre

driftsinntekter ble i 2023 164 (171) mill.kr. eller 0,43

(0,44) % av gjennomsnittlig forvaltningskapital.

Herav utgjør provisjonsinntekter fra SpareBank

1 Boligkreditt 19 (26) mill.kr. Provisjonsnivået har

holdt seg stabilt gjennom 2023, reduksjonen

i provisjoner fra 2022 er hovedsakelig relatert

til ingen utbetaling av bonusprovisjon på

skadeforsikring i 2023. Breddesalg med fokus på

forsikring, leasing og refinansiering vil fortsatt

være et satsingsområde for banken.

NETTO INNTEKTER FRA

FINANSIELLE INVESTERINGER

Resultat fra finansielle eiendler og forpliktelser

ble 15 (1) mill. kr i 2023, som er en økning på 14

mill. kr sammenlignet med 2022.

Resultat fra finansielle instrumenter i 2023 bærer

preg av urolige tider som følge av krigen i Ukraina

og Asia.

For året 2023 har verdipapirporteføljen

hatt en verdioppgang på 8 mill.kr., mens

fastrenteutlån har hatt en verdioppgang på 5

mill.kr. Rentederivater som ikke er inkludert

i sikringsbokføring har hatt en verdinedgang

på 19 mill.kr. Utbytte på aksjer, verdiendring og

resultatandeler fra felleskontrollerte virksomheter

bidrar positivt med 22 mill.kr. i 2023.

I morbanken er utbytte fra Helgeland Boligkreditt

inntektsført med 56 mill. kr, i første kvartal 2023.

DRIFTSKOSTNADER

Samlede driftskostnader for året 2023 ble

414 (381) mill. kr. I prosent av gjennomsnittlig

forvaltningskapital ble kostnadene 1,09 (0,98),

mens kostnader i forhold til inntekter ble 36,0

(39,9) %.

Økte driftskostnader skyldes i stor grad

prisstigning, men også økt bemanning

og konsulentbruk relatert til bærekraft og

internrevisjon i 2023. Holdes inntekt fra finansielle

investeringer utenfor blir nøkkeltallet 36,0 (39,9)

%. Bankens måltall for kostnadsnivå er 40 % av

totale inntekter.

Bankens sykefravær er lavere enn i 2022 og ble på

4,3 (4,7) %.

RESULTATFØRTE NEDSKRIVNINGER

PÅ ENGASJEMENT

For året er tap på utlån og garantier resultatført

med 100 (11) mill.kr. I prosent av brutto utlån inkl.

overførte lån utgjør dette 0,27 (0,03) %.

Etter et år med lave tap i 2022 har det i 2023

vært enkelthendelser som har medført

betydelige tap. Spesielt for bedriftsmarkedet

begynner høye renter og et høyt kostnadsnivå

å merkes for utsatte bedrifter. Banken har

sett en økning i konkurser blant mindre

selskaper og selskaper innenfor bygg/anlegg og

eiendomsentreprenører, noe som også resultatet

i 2023 har blitt preget av.

BALANSEUTVIKLINGEN

Forvaltningskapitalen utgjør 36,8 mrd. De siste

12 månedene har forvaltningskapitalen blitt

redusert med -1.765 (-809) mill. kr eller -4,6 (-2,1) %.

Redusert forvaltningskapital skyldes i hovedsak

høy overføring av lån til SpareBank 1 Boligkreditt.

KONTANTSTRØM

Kontantstrømoppstillingen viser hvordan

SpareBank 1 Helgeland har fått tilført likvide

midler og hvordan disse er brukt. Den er

utarbeidet med utgangspunkt i brutto

kontantstrømmer fra operasjonelle-, og

investerings- og finansieringsaktiviteter.

Likviditetsbeholdningen er redusert med -589

mill. kr. fra årsskiftet.

UTLÅN

Ved utgangen av 2023 utgjorde brutto utlån inkl.

overførte lån til boligkredittforetak 37.982 mill.

kr. Av konsernets utlån er 82,8 (84,1) % lånt ut til

kunder på Helgeland.

Av samlede utlån utgjør 27.391 mill. kr, eller 72,1

(73,6) % utlån til personkunder. Herav er 8.369

mill. kr. overført til SpareBank 1 Boligkreditt.

Samlede utlån til personmarkedet har de siste

12 månedene blitt redusert med -93 (202) mill.

kr. eller -0,3 (0,8) %. Ved utgangen av året utgjør

utlån til næringsengasjement 10.591 (9.863) mill.

kr. Herav er 190 mill.kr. overførte lån til SpareBank

1 Boligkreditt. I bedriftsmarkedet er utlånsveksten

de siste 12 mnd. 728 (120) mill. kr eller 7,4 (1,2) %.

INNSKUDD FRA KUNDER

Ved utgangen av året utgjorde

kundeinnskuddene 24.683 mill. kr. De siste 12

månedene er innskuddene redusert med -446

(1.577) mill. kr, eller -1,8 (6,7) %. I kvartalet er

innskuddene redusert med -363 mill.kr mot -281

mill.kr. i tredje kvartal 2023.

STYRETS ÅRSBERETNING

462

384

381

414

34,2%

53,9%

39,9%

36,0%

2020 2021 2022 2023

Driftskostnader (mill. kr.) og i % av inntekt

Driftskostnader i kr Driftskostnader i %

Konsernet har en høy innskuddsdekning hvor

91,9 (90,6) % er innskudd fra kunder på Helgeland.

Av totale innskudd på 24.683 mill. kr er 15.237 mill.

kr, eller 61,7 (57,7) % innskudd fra personkunder.

12 mnd. veksten i personmarkedet ble 745 (305)

mill. kr, eller 5,1 (2,1) %. I bedriftsmarkedet er

innskuddene de siste 12 mnd. redusert med -1.191

(1.272) mill. kr, eller -11,2 (13,6) %.

Innskuddsdekning i prosent av brutto utlån inkl.

overførte lån var per 31.12.23 var 64,9 (67,3) %.

FINANSIERING

Innskudd fra kunder er bankens viktigste

finansieringskilde. Konsernet er også finansiert

via det norske penge- og verdipapirmarkedet.

Samlet kapitalmarkedsfinansiering utgjorde

ved utgangen av kvartalet 6.451 (7.929) mill. kr.,

og har en tilfredsstillende fordeling på løpetid

og innlånskilder. Ved utgangen av kvartalet

var andel innlån med en durasjon på over ett

år 78,1 (78,1) %. Per 31.12.23 er durasjonen på

innlånsporteføljen 2,37 (2,28) år.

Banken tilrettelegger løpende for overføring av

godkjente boliglån til boligkredittforetakene.

Ved utgangen av kvartalet har banken overført

8.559 mill.kr. til SpareBank 1 Boligkreditt, og

4.426 mill.kr. til det heleide datterselskapet

Helgeland Boligkreditt. Samlet utgjør dette

12.985 mill.kr, noe som er økning på 1.452 mill.kr.

sammenlignet med tilsvarende periode i fjor. Lån

overført Helgeland Boligkreditt inngår i bankens

konsernregnskap, mens overførte lån SpareBank

1 Boligkreditt ikke blir konsolidert.

Internt fastsatt maksimal grense for overføring av

lån til boligkredittselskap er p.t. på 35 % av brutto

utlån og 50 % av brutto utlån til personmarkedet.

Per 31.12.23 er overføringsgraden henholdsvis

34,2 (31,9) % og 47,4 (43,6) %. Overførte lån til

Helgeland Boligkreditt planlegges redusert i

samsvar med forfallene på innlånene i foretaket.

Dette er en konsekvens av overgangen

til SpareBank-1 alliansen, og finansiering

via SpareBank 1 Boligkreditt. Helgeland

Boligkreditt er planlagt å driftes videre med en

forvaltningskapital på rundt 3,3 mrd. kr.

RATING

SpareBank 1 Helgeland er ratet av Moodys til A3

med «positive outlook». Obligasjoner utstedt av

Helgeland Boligkreditt AS er ratet av Moodys til

Aaa. Moodys har tildelt banken en ESG rating på

CIS-2 (nøytral til lav), noe som tilsvarer at ESG-

risiko ikke påvirker Moodys vurdering av banken i

positiv eller negativ retning.

EGENKAPITALBEVIS – HELG

Ved utgangen av kvartalet utgjør antall

egenkapitalbeviseiere 2.824. De 20 største eierne

er notert med 80,3 % av eierandelskapitalen. Av

dette eier Sparebankstiftelsen Helgeland 28,11

% og SpareBank 1 Nord-Norge 19,99 %. Antall

utstedte egenkapitalbevis er 27.000.130.

Per 31.12.23 eide banken 30.787 egne

egenkapitalbevis.

Ved utgangen av kvartalet var kursen på bankens

egenkapitalbevis kroner 130. Dette representerer

en økning på kroner 10 eller 8,0 % fra 31.12.22.

Endringen er stor grad i samsvar med utviklingen

av OSEEX (EK-bevis indeks).

UTBYTTEPOLITIKK

SpareBank 1 Helgeland sitt mål er å forvalte

konsernets ressurser på en måte som gir

egenkapitalbeviseierne en tilfredsstillende samlet

avkastning i form av utbytte og verdistigning.

Overskuddet vil bli fordelt mellom

eierandelskapitalen og grunnfondskapitalen

i samsvar med deres andel av bankens

egenkapital. Konsernet har en målsetting

om at 50 % eller mer av eierandelskapitalens

andel av overskuddet skal utbetales som

utbytte, og tilsvarende at samme andel av

grunnfondskapitalens andel av overskuddet

skal utbetales som utbytte i form av gaver

til allmennyttige formål. Resterende del

av overskuddet overføres henholdsvis

utjevningsfondet og grunnfondet.

Konsernets kapitaldekning og mulighetene for

fremtidig lønnsom vekst vil bli tillagt vekt ved

fastsettelse av utbyttenivå.

RESULTATDISPONERING

Morbankens resultat etter skatt ble 500 mill.

kr. Korrigert for endring i fond for urealiserte

gevinster og renter på fondsobligasjoner, ble

utbyttegrunnlaget 485 mill. kr.

Ved fastsettelse av årets utbytte er bankens

bankens kapitalsituasjon, herunder fremtidig

kapitalbehov til vekst og potensielt kjøp av

aksjer i Samarbeidende SpareBanker AS,

hensyntatt. Styret foreslår med bakgrunn i

nevnte vurderinger en utbyttegrad på 75 % av

utbyttegrunnlaget. Dette medfører følgende

disponering av resultatet for 2023.

• 291 mill. kr. i kontantutbytte, tilsvarende

kroner 10,8 per EK-bevis

• 73 mill. kr. kroner til samfunnsnyttige formål

• 97 mill.kr. til utjevningsfond, som tilsvarer

kroner 3,6 per EK-bevis

• 24 mill.kr. kroner til grunnfondet

STYRETS ÅRSBERETNING

147

277

291

Kontantutbytte EK-bevis Utbet. gaver

(fond/stiftelse)

Overf. utjevningsfond Overf. grunnfond

Disponering resultat 2023 (mill. kr.)

2020 2021 2022 2023

476

I prosent av konsernets resultat for 2023, justert

for renter fondsobligasjoner, tilsvarer utbyttet en

utbyttegrad på 77 %.

Utbytte utbetales til de egenkapitalbeviseierne

som er registrert som eiere per 20.03.24. Bankens

egenkapitalbevis noteres ex utbytte den 21.03.24.

RISIKO- OG KAPITALSTYRING

Risiko- og kapitalstyringen støtter opp

under konsernets strategi og ambisjoner,

og skal sørge for at realisering av konsernets

finansielle og operasjonelle mål er innenfor

virksomhetens risikotoleranse. Det vil likevel

kunne oppstå uventede tap som krever at

konsernet har tilstrekkelig egenkapital. Som

en del av risikostyringsarbeidet er det for

de ulike risikoområdene vurdert behov for

tilleggskapital. Vurderingene er underbygget

med beregningsmodeller. Dette er oppsummert

i konsernets interne prosess for vurdering av

kapitalbehov (ICAAP).

Risikokategorier og definisjoner:

Kredittrisiko: Risikoen for tap som følge av at

kunder eller motparter ikke har evne/vilje til å

oppfylle sine forpliktelser og klimarisiko.

Likviditetsrisiko: Risikoen for at konsernet ikke

klarer å oppfylle sine forpliktelser ved forfall.

Markedsrisiko: Risikoen for tap som følge av

endringer i markedspriser knyttet til aktiviteter

og posisjoner i verdipapirer (renter og aksjer) og

valuta.

Operasjonell risiko: Risiko for tap grunnet

svikt i interne rutiner, systemer og prosesser,

utilstrekkelig kompetanse, skader på eiendeler,

driftsavbrudd, systemfeil, cyberrisiko og internt

eller eksternt bedrageri.

Compliancerisiko: Risiko for ikke å etterleve

regulatoriske krav og interne rutiner/

retningslinjer

AHV risiko: Risiko for ikke å etterleve lov og

forskrift for anti hvitvask- og terrorfinansiering,

eller ikke etterleve internt regelverk med hensikt

å oppfylle lovens krav.

Risikostyringen er sentral i den daglige driften

og i styrets løpende arbeid. Risiko styres primært

gjennom risiko- og kapitalstrategi, policy for

virksomhetsstyring, policy risikostyring og intern

kontroll, policy operasjonell risiko, periodisk

vurdering og rapportering av operasjonell

risiko, periodisk måling og rapportering av

fastsatte styringsmål i alle forretningsområder,

retningslinjer, rammer, fullmakter,

rapporteringskrav og krav til kompetanse.

Styret fastsetter konsernets kredittstrategi

som omfatter kredittrisiko, og konsernets

finansstrategi som dekker likviditetsrisiko og

markedsrisiko. Banken har kredittutvalg og

finansutvalg for styring og oppfølging av risiko i

tråd med styringsrammer og fullmakter gitt av

styret.

Konsernets risikostyringsenhet utgjør åtte

årsverk. Direktør risikostyring er direkte underlagt

adm. direktør og har ansvaret for å overvåke og

koordinere den samlede risikostyringen i banken.

Direktør risikostyring rapporterer også direkte til

styret.

Konsernets internrevisjon er fra 2022 outsorcet

til et eksternt revisjons- og rådgivningsselskap,

intern revisjonen rapporterer til styret. Intern

revisor skal blant annet vurdere om det er

etablert betryggende rutiner på de viktigste

områder i konsernet for å redusere risiko. Styret

godkjenner årlig intern revisors instruks og

arbeidsplan.

KREDITTRISIKO

Kredittrisikoen er en av de mest sentrale

risikoene konsernet har.

Kredittrisikoen styres gjennom risiko- og

kapitalstrategi, kredittpolicy, kredittstandard,

kredittrutiner, og bevilgningsreglement.

Kredittpolicy, kredittstandard, kredittrutiner

og bevilgningsreglement ble november 2023

evaluert og fornyet, og med tilpasninger

som er gjeldende fra 1.1.2024. Spesielt er

kredittrisikoen og vurderingene tilpasset

til rutiner og dokumentasjon utarbeidet i

SpareBank 1-alliansen. Fra 2023 har SpareBank 1

Helgeland tatt i bruk Sparebank 1 sin ESG-modul

for kartlegging av ESG-risiko på den enkelte

bedriftskunde. Det pågår et kontinuerlig arbeid

med å identifisere og kartlegge ESG- risiko hos

våre kunder.

Konsernets policy for kredittområdet er utledet

fra den overordnede risiko- og kapitalstrategien,

og inneholder standarder og styringsrammer

for risikoprofil og risikokonsentrasjoner.

Styringsrammene dekker fordeling av utlån

mellom person- og bedriftsmarkedet, størrelse

på engasjement og antall av disse, eksponering

innenfor bransjer (konsentrasjonsrisiko) og

geografiske begrensninger. Disse rammene

overvåkes og rapporteres kvartalsvis til styret,

med tillegg av årlig porteføljegjennomganger for

bedriftsmarkedet.

Utviklingen i kredittrisiko følges opp gjennom

regelmessige analyser av misligholdsutviklingen

i konkrete bransjer, geografiske områder,

låntakeres evne til å betjene renter og avdrag,

samt en vurdering av den sikkerhet som

ligger til grunn for kredittengasjementet.

Gjennom internkontroller gjennomføres i tillegg

flere handlinger og aksjoner for kontroll og

oppfølgning av låntaker.

Samlet kapitalbehov for kredittrisikoen

fremkommer i konsernets ICAAP. Toleransenivå

STYRETS ÅRSBERETNING

for kredittrisiko er definert for utvalgte

bransjer og områder. Styringsnivå for

bedriftsmarkedsporteføljen er etablert, etterleves

og rapporteres periodisk. Stresstester anvendes

for å vurdere tapspotensialet i kredittporteføljen

som følge av stort fall i eiendomspriser.

Risikoen i personmarkedsporteføljen har over

tid vært lav. Boligetterspørselen har for 2023

vært avtagende med reduksjon i boligprisene

som følge av økt inflasjon og dermed en økning

i rentene på boliglån. Omfanget av nybygging

har av samme årsak blitt betydelig redusert.

Et avventende boligmarked er i stor grad

gjennomgående for hele Helgeland.

Risikoen i bedriftsmarkedsporteføljen er moderat,

og nivået på misligholdte og tapsutsatte

engasjement er vurdert som moderat. Brutto

utlån til bedriftsmarkedet økte i 2023 med 728

mill.kr. eller 6,1 %. Konsernet har en liten portefølje

av garanterte valutalån. Motverdien utgjorde per

31.12.23, 23 mill. kr. Porteføljen er fordelt på et

mindre antall kunder hvor sikkerhet er stilt i fast

eiendom og/eller innskudd.

Konsernet har i 2023 videreført årlig validering av

modellen for beregning av gruppenedskriving

basert på scoremodeller lik de som benyttes i

Sparebank 1-alliansen. Modellen baserer seg på

sannsynlighet for mislighold og tapsgrad gitt at

et engasjement går i mislighold.

Resultatførte nedskrivninger på utlån ble i 2023

100 mill.kr., mot 11 mill. kr. i 2022. Nedskrivningene

vurderes som høye og utgjør 0,27 (0,03) % av

brutto utlån inkl. overførte lån.

Sum netto misligholdte (>90 dager) og

tapsutsatte engasjement utgjør 390 mill.

kr., som tilsvarer 1,3 (0,8) % av brutto utlån.

Engasjementene følges løpende med henblikk

på identifisering av mulige tapsutsatte

engasjement gjennom spesifikke watch-lister.

Etterlevelse av ramme verk og rutiner i

enkeltsaker sikres gjennom kredittutvalget,

ledernes nøkkelkontroller, og arbeidsfordelingen

mellom rådgivere og kredittstøtte. For

bedriftsmarkedet sikres styring og overvåking

gjennom løpende vurdering av kundeforhold,

betalingsevne, og sikkerhetsvurderinger, dette

gjennom både månedlige og kvartalsvise

gjennomganger. For overvåking og utvikling i

personmarkedsporteføljen foretas kvartalsvise

analyser av kvalitet på ny innvilgede lån, og

halvårsvise på totalporteføljen. Det er stort fokus

og regelmessige gjennomganger av kvaliteten

i kredittarbeidet. Herunder forståelse av god

oppfølging og kontroll av kundeporteføljene.

Utlånsportefølje fordelt på lav, middels og høy

risiko rapporteres basert på scoremodellene.

Risikomigrasjonen rapporteres kvartalsvis som en

del av samlet risikorapport til styret.

LIKVIDITETSRISIKO

Konsernet skal til enhver tid ha tilstrekkelige

likvide midler til å møte forpliktelser ved forfall,

samt ha en likviditetsstrategi som bidrar til å sikre

tilgang til tilstrekkelig langsiktig finansiering.

Konsernet skal benytte seg av de vanlige

innlånskildene i markedet for å optimalisere en

diversifisert innlånsstruktur.Styret har vedtatt

en policy for likviditetsstyring som angir hensikt,

styringsmål og risikotoleranse for styring av

likviditetsrisiko. Policyen har som hovedformål

å sørge for at konsernet har en forsvarlig

likviditetsstyring. Likviditetspolicyen gjennomgås

årlig av styret.

Bankens likviditetsreserve består hovedsakelig

av rentebærende verdipapirer utstedt av solide

utstedere. Banken tilfredsstiller LCR/NSFR

(liquidity coverage ratio/net stable funding

ratio) i henhold til gjeldende myndighetskrav

med god margin. Overvåking og måling

av likviditetssituasjonen baseres på ulike

stresstestscenarioer som tar hensyn til både

markedsspesifikke og bankspesifikke hendelser.

Konsernet hadde LCR på 159 (158) % ved årsslutt.

NSFR var ved utgangen av året 136 (144) %.

Det er stilt sikkerhet i bankens eiendeler

(obligasjoner) for låneopptak i Norges Bank på

til sammen 574 (624) mill. kr. som i sin helhet er

ubenyttet ved årsskiftet.

Likviditetsrisikoen reduseres gjennom å spre

innlånene på ulike markeder, innlånskilder,

instrumenter og løpetider. I styringen av

konsernets likviditetsrisiko anvendes mål for

langsiktig finansieringsgrad, innskuddsdekning

og krav til likviditetsbufferkapital, i tillegg til

regulatoriske krav til LCR og NSFR. Styret har

også fastsatt at andel langsiktige innlån skal

utgjøre minst 70 % av samlede innlån. Andelen

langsiktig finansiering har i hele 2023 vært godt

innenfor rammen.

Konsernet har likviditetsreserver i form av

kontanter, innskudd i Norges Bank og andre

banker, rentebærende verdipapirer, samt

ubenyttede trekkrettigheter. Det er fastsatt

minstekrav til nivå på likviditetsreserver i

konsernets likviditetspolicy. Konsernets samlede

likviditetsreserver (kontanter, bankinnskudd

og rentebærende verdipapirer) utgjør 7,0 (7,2)

milliarder kroner eller 19,1 (18,7) % av konsernets

forvaltningskapital. Samlet durasjon på

renteporteføljen er 1,74 (1,69) år.

Innskuddsdekningen er en viktig parameter

for oppfølging av likviditetsrisikoen.

Innskuddsdekning er andelen av utlån til kunder

som er dekket ved innskudd fra kunder. Styret

har fastsatt et måltall til innskuddsdekning på 60

% inkl. overførte lån til boligkredittforetak. Dette

måltallet var innfridd gjennom hele 2023, og var

ved utgangen av året på 64,9 %.

STYRETS ÅRSBERETNING

MARKEDSRISIKO

Konsernets samlede markedsrisiko består i

hovedsak av aksje-, rente-, valuta-, eiendom-,

kredittspread-, og eierrisiko.

Styret har vedtatt en finanspolicy for

markedsrisiko som fastsetter rammer

og overordnet mål for konsernets

markedsrisikotoleranse, samt konkrete rammer

for rente-, kredittspread- og aksjeprisrisiko.

Policyen revideres årlig. Konsernet har ingen

aktive handelsporteføljer innenfor renter, aksjer

eller valuta.

Konsernets likviditetsreserver består

hovedsakelig av rentebærende verdipapirer som

kvalifiserer innenfor regelverket til LCR. Papirene

består for det meste av likvide 0/10/20 % –

vektede papirer. Verdipapirene er primært basert

på FRN (flytende rente) struktur og har derfor en

lav renterisiko.

Kredittdurasjonen på hele porteføljen skal være

innenfor 2,0 år. Fullmaktsrammer sikrer god

diversifisering og begrensning av eventuell

motpartsrisiko. Konsernets utlån til kunder og

innskudd fra kunder er hovedsakelig basert på

flytende rentebetingelser, det samme gjelder

bankens likviditetsportefølje. Innlånsporteføljen

består av både FRN-baserte lån, men også lån

til fast rente. Renterisikoen på fastrente innlån

begrenses ved bruk av rentebytteavtaler.

Konsernet påtar seg kredittspreadrisiko, i første

rekke gjennom forvaltning av rentebærende

verdipapirer i likviditetsporteføljen. Porteføljen

består i hovedsak av verdipapirer utstedt

av norske banker, boligkredittforetak,

kommuner, stat og ikke finansielle foretak.

Kredittspreadrisikoen er innenfor styrevedtatte

rammer.

Den totale renterisikoen styres innenfor

målsatt nivå gjennom en samlet styring av

rentebærende balanseposter, samt ved bruk av

rentebytteavtaler. Renterisikoen er på et lavt nivå.

Konsernet har en relativt konservativ policy for

plasseringer i rentebærende verdipapirer, hvor

hovedformålet er å sikre en tilfredsstillende

likviditetsbuffer. Det stilles krav til utsteders

rating. I tillegg er det fastsatt en maksimal

ramme for durasjon på den rentebærende

verdipapirportefølje, samt at denne skal være

diversifisert mellom ulike bransjer og typer

utstedere.

Konsernets posisjoner i aksjer er ved utgangen

av året i hovedsak strategisk motivert gjennom

investeringer i aksjer i datterselskaper og

produktselskaper. Markedsrisikoen knyttet

til disse aksjeinvesteringene vurderes å

være moderat. Konsernet har ingen aktiv

eiendomsforvaltning, eller eksponering i

eiendom, utover eiendommer som er knyttet

virksomheten, eventuelt overtatte eiendommer

som skal avhendes.

VALUTARISIKO

SpareBank 1 Helgeland er ikke valutabank, og

konsernet har ingen aktive valutaporteføljer

eller valutabeholdning utover eurobeholdning i

minibanker og garanterte valutalån. Konsernets

valutarisiko er ubetydelig.

OPERASJONELL RISIKO

God intern kontroll og kvalitetssikring er en

forutsetning for tilfredsstillende håndtering

av operasjonell risiko. Styringsdokumentene

og kontrollsystemene er bygget opp for å

ivareta effektiv drift, risikokontroll, fornuftige

forsiktighetshensyn, korrekt finansiell- og ikke

finansiell informasjon, overholdelse av lover og

retningslinjer.

Det gjennomføres risikovurdering på alle nivå.

Risikovurderingen dokumenteres og gir også

oversikt over prosess og nøkkelkontroller i de

operative funksjonene. Søkelys på system og

prosesser i de operative funksjonene bidrar til

stadig økt fokus på kvalitet og effektivitet, så vel

som målrettet drift i konsernet.

Operasjonell risiko måles ved vurdering av

operasjonelle hendelser tilordnet definerte

tapshendelseskategorier, og ved oppsummerte

avvik avdekket gjennom rutinemessig kontroll.

Operasjonell risiko kvantifiseres ved beregning

av kapitalbehov for operasjonell risiko. Dette

summeres opp i krav om å holde tilstrekkelig

kapital som sikkerhet for framtidige forventede

tap som konsernet kan bli påført som følge av

operasjonell risiko.

Vurdert ut fra organisasjonens kompetanse,

organisering og ansvarsdeling, samt konsernets

inntjening og soliditet, mener styret at

konsernets samlede risikoeksponering er

forsvarlig.

ESG RISIKO

ESG-risiko er risiko for tap som stammer fra

nåværende eller fremtidige effekter fra ESG-

faktorer som påvirker kjernevirksomheten til

konsernet. Dette enten gjennom motparter

eller investeringer. ESG-risiko materialiserer

seg gjennom tradisjonelle kategorier av

finansiell risiko (kredittrisiko, markedsrisiko,

operasjonell- og omdømmerisiko, likviditets- og

finansieringsrisiko).

Konserts arbeid mot ESG risiko er forankret i

bærekraftstrategi, policy for samfunnsansvar og

bærekraft som er vedtatt av styret. ESG risiko

er videre integrert i øvrige styringsdokumenter,

metodikk og standarder fordelt på nevnte

risikokategorier. Vesentlighetsanalysen er

gjennomført for å identifisere områder der

SpareBank 1 Helgelands bidrag kan ha størst

effekt, dette gjennom en vurdering av både risiko

STYRETS ÅRSBERETNING

og mulighet for påvirkning.

Arbeidet med bærekraftstrategien er godt

forankret blant ansatte, ledelse og styret.

Konsernet har som mål å være en tydelig

drivkraft for bærekraftig vekst, kompetanse og

samarbeid på Helgeland. For at konsernet skal

lykkes med sine målsettinger er de ansattes

eierskap og kompetanse den klart viktigste

faktoren. Derfor har konsernet i 2023 gjennomført

et kompetanseløft med relevante kurs for

ansatte og tillitsvalgte. I SpareBank 1-alliansen

pågår det et arbeid for etablering av data-hub

for tilgjengeliggjøring av relevante ESG-data

og det er i 2023 levert en testversjon for ESG-

stresstesting som er under videreutvikling.

Gjennom tilgjengeliggjøring av datakilder og

ESG-stresstest vil dette tas med i konsernets

videre arbeid for kvantifisering og utvikling av

rapportering på ESG-risiko i ICAAP-prosess og for

IFRS9 tapsavsetning.

HVITVASKING OG

TERRORFIANSIERINGS RISIKO

Konsernet arbeider systematisk for å avdekke

og bekjempe økonomisk kriminalitet. Arbeidet

er forankret i risiko og kapitalstrategien,

bærekraftstrategien, policy for operasjonell

risiko, policy for samfunnsansvar og bærekraft

og policy mot hvitvasking og terrorfinansiering.

Konsernet har lagt ned et betydelig arbeid for

oppdatering og etablering av rutineverk for

å redusere risiko for økonomisk kriminalitet. I

løpet av 2023 har konsernet iverksatt tiltak for

å sikre etterlevelse av gjeldende instrukser og

rutiner, blant annet gjennom økt ressursbruk og

kompetansehevende tiltak.

COMPLIANCE

Styret legger avgjørende vekt på at driften

skal innrettes i tråd med gjeldende lover og

regler, og at interne regler og retningslinjer

skal følges. Økte regulatoriske krav vies stor

oppmerksomhet.

SOLIDITET

Etter forholdsmessig konsolidering utgjør netto

ansvarlig kapital ved utgangen av 2023 4.888

mill. kr, herav fondsobligasjon med 398 mill. kr og

ansvarlig lån med 350 mill. kr.

Konsernet har per 31.12.23 en ren

kjernekapitaldekning på 18,2 (19,0) % og en

totalkapitaldekning på 22,1 (23,5) %. Resultatet

ved utgangen av året inngår i ren kjernekapital,

fratrukket foreslått utbytte klassifisert som

egenkapital.

Lovbestemt minstekrav til ren kjerne-

kapitaldekning er på 14,0 %. Konsernet har et

Pilar 2 tillegg på 2,2 %. Konsernets krav til ren

kjernekapital, inkludert Pilar 2 tillegg, utgjør

dermed 15,2 % (14,2 %).

Måltalltallet for ren kjerne- og totalkapitaldekning

er 1,3 prosentpoeng over gjeldende regulatoriske

krav, på nåværende tidspunkt utgjør dette

henholdsvis 16,5 %, og 21,0 %. Bankens

kapitaldekning er høyere enn målsettingen.

Overskuddskapital nyttes til fremtidig vekst

eller alternativt utdeles til eierne gjennom

høyere utbytte og økt gavetildeling. Potensielt

kjøp av aksjer i Samarbeidende SpareBanker

AS er hensyntatt i vurdering av nåværende

kapitalnivå. SpareBank 1 Helgeland benytter

standardmetoden i kapitaldekningsberegningen.

Konsernets uvektede kjernekapital (leverage

ratio) etter forholdsmessig konsolidering utgjorde

ved utgangen av året 9,2 (9,2) %. Minstekravet for

ikke systemviktige banker er på 5 %.

DATTERSELSKAPENE

Helgeland Boligkreditt AS (100 %)

Resultat etter skatt ble 22,2 (28,3) mill. kr for 2023

og egenkapitalen per 31.12.23 er 567 (577) mill. kr.

AS Sparebankbygg (100 %)

Resultat etter skatt i 2023 ble 0,5 (0,4) mill. kr og

egenkapitalen ved årsskiftet var på 1,7 (1,2) mill. kr.

Helgeland Sparebanks

Eiendomsselskap AS (100 %)

Resultatet etter skatt i 2023 ble 1,4 (1,1) mill. kr og

egenkapitalen ved årsskiftet var på 10,8 (9,4) mill.

kr.

Bankbygg Mo AS (99,8 %)

Resultat etter skatt i 2023 ble -5,8 (-10,0) mill. kr,

og ved årsskiftet var egenkapitalen på 79,6 (36,3)

mill. kr.

Storgt. 73 AS (100 %)

Resultat etter skatt i 2023 ble 1,1 (0,3) mill. kr, og

egenkapital på 5,9 (4,8) mill. kr.

FORSIKRING

Det er tegnet forsikring for styrets medlemmer

STYRETS ÅRSBERETNING

17,9 %

19,0 %

18,2 %

2,0 %

2,3 %

2,5 %

1,9 %

2021 2022 2023

Utvikling kapitaldekning i %

Ren kjerne Hybridkapital Tilleggskapital

Mål ren kjerne Mål totalkapital

og daglig leder for deres mulige ansvar overfor

foretaket og tredjepersoner. Forsikring dekker

formueskade som skyldes krav fremsatt i

forsikringsperioden som følge av en påstått

ansvarsbetingende handling eller unnlatelse.

KONSERNETS GODTGJØRELSESPOLITIKK

Alle godtgjørelsesordninger i SpareBank

1 Helgeland utformes i samsvar

med finansforetaksloven, og lov om

verdipapirhandel med tilhørende forskrift om

godtgjørelsesordninger i finansinstitusjoner,

verdipapirforetak og forvaltningsselskap for

verdipapirfond. Standarder som omhandler

godgjørelsesordningene i SpareBank 1 Helgeland

ble sist oppdatert og vedtatt i styret i desember

2023.

Godtgjørelsesrapporter og standard for

fastsettelse og endring av godtgjørelse til ledende

ansatte publiseres som egne dokumenter på

bankens hjemmeside.

HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN

Det er ikke oppstått noen hendelser av vesentlig

betydning for regnskapet etter balansedatoen.

UTSIKTENE FREMOVER

Desember 2023 markerte trolig rentetoppen,

hvor lenge renten blir værende på et høyt nivå

er fortsatt usikkert. Et makrobilde med krig

i Europa og Asia, relativt høy prisvekst og lav

arbeidsledighet indikerer at rentenivået forblir

høyt også i store deler av 2024. Renteutviklingen

de siste to årene har gitt de fleste av bankens

person- og bedriftskunder trangere økonomi,

og for flere av kundene er renteutviklingen

kombinert med høy prisstigning svært

utfordrende.

Ambisjonene på Helgeland er likevel store,

og banken har tro på at det som skjer i

regionen vil bidra til å ytterligere stadfeste

Helgeland som en fremtidsrettet industri- og

havbruksregion, turistdestinasjon, og ikke minst

som en sentral bidragsyter til det grønne skiftet.

Etableringen av grønn industri som hydrogen-

og ammoniakkproduksjon, forventes å påvirke

industriveksten i regionen positivt.

Det forventes betydelig økt aktivitet på Helgeland

i årene fremover, da spesielt på bedriftsmarkedet.

Store infrastruktur- og industriprosjekter som

flyplass, dypvannskai, hydrogenproduksjon,

sykehus og bolig- og veiutbygging vil medføre

investeringer opp mot 20 milliarder kroner på

Helgeland. Det makroøkonomiske bildet skaper

imidlertid usikkerhet knyttet til både størrelser

og tidspunkt på investeringene. Banken er godt

posisjonert for å være en viktig bidragsyter for

de lokale næringslivsaktørene som forventes å

påvirkes av denne utviklingen. Dette gjennom

deres direkte bidrag inn i prosjektene, eller

ved at de på annen måte tar del i de positive

ringvirkningene investeringene gir.

På privatmarkedet forventer styret den nærmeste

tiden en svak markedsvekst. Konsernets

vekstambisjoner tilsier en utlånsvekst minimum

tilsvarende markedet på Helgeland. Styret vil

likevel prioritere lønnsom vekst. På lengre sikt

forventes det stor aktivitet i regionen, dette gir

grunn for optimisme knyttet til den langsiktige

veksten også på personmarkedet.

Etter et år med lave tap i 2022 har det i 2023

vært enkelthendelser som har medført økte tap.

Spesielt for bedriftsmarkedet begynner høye

renter og et høyt kostnadsnivå å merkes for

utsatte bedrifter. Banken har sett en økning i

konkurser blant mindre selskaper og selskaper

innenfor bygg/anlegg og eiendomsentreprenører,

noe som også resultatet i 2023 har blitt preget

av. Det er etter bankens vurdering ingen

indikasjoner på en vesentlig forverring av

kredittkvaliteten på utlånsporteføljen. Urolige

markeder, høye renter og prisvekst medfører

økt usikkerhet med hensyn til fremtidige tap.

Banken opprettholder likevel den langsiktige

forventningen om tap på rundt 0,18% av brutto

utlån

Konsernet har et lønnsomhetsmål om

en egenkapitalavkastning på linje med

sammenlignbare banker, p.t. 11 % etter skatt.

Et svakt fjerdekvartal medførte at målet ikke

ble oppnådd for 2023, målsettingen forventes

innfridd for 2024.

For utlån- og innskuddsporteføljen inklusive

overførte lån til boligkredittforetak, er det

estimert at rentehevingen i fjerde kvartal vil gi

en styrking av nettorenten. Dette til tross for at

økte finansieringskostnader og pristilpasninger

trekker effekten på nettorenten ned.

Nivået på provisjonsinntektene er

stabilt. Etablerte pristiltak og en offensiv

salgsorganisasjon gir grunnlag for å forvente

at nivået fratrukket provisjonene fra bolig-

kredittforetak i 2023 vil stabilisere seg på i

overkant av 0,30 % av forvaltningskapitalen.

Driftskostnader for basisdriften forventes å

forholde seg relativt stabile, men vil likevel

påvirkes av høy prisvekst og økte avskrivninger

relatert til renovering av bankens hovedkontor.

Kostnadsprosenten forventes likevel å være godt

innenfor bankens måltall; kostnader i forhold til

inntekter på under 40 %.

Positiviteten og mulighetene på Helgeland

er store, og gir styret god tro på fremtiden.

SpareBank 1 Helgeland skal være en sentral

bidragsyter for vekst i regionen.

STYRETS ÅRSBERETNING

Dokumenter er godkjent elektronisk

STYRETS ÅRSBERETNING

Styret for SpareBank 1 Helgeland

Mo i Rana, 27. feb. 2024

Bjørn Krane Rolf Eigil Bygdnes Marianne Terese Steinmo

styreleder nestleder styremedlem

Siw Moxness Audhild Bang Rande Ann-Helen Baadstrand

styremedlem fast møtende vara styremedlem

Kenneth Normann Solrun Johansen

ansattevalgt styremedlem ansattevalgt styremedlem

Hanne Nordgaard

administrerende direktør

Konsernets risiko- og kapitalstrategi skal sikre

at virksomhetsstyringen er i tråd med allmenne

og anerkjente oppfatninger og standarder,

samt lover og forskrifter. Strategien beskriver

de verdier, mål og overordnede prinsipper som

konsernet styres og kontrolleres etter for å

sikre eiernes, innskyternes og andre gruppers

interesser i konsernet.

Styringsdokumenter for SpareBank 1 Helgelands

ulike virksomhetsområder konkretiserer

styringsmål og rammer. Dette omfatter blant

annet bankens samfunnsengasjement, vedtekter,

etiske retningslinjer, strategidokument,

policydokumenter, budsjett, fullmakter og

rammer, rutinebeskrivelser, innsidereglement

og egenhandel. Policy operasjonell risiko, policy

risikostyring og intern kontroll og standarder for

systemer og prosesser setter søkelys på vurdering

og intern kontroll knyttet til risikoen i konsernet.

SpareBank 1 Helgelands røtter er dypt forankret

på Helgeland, og banken er levende opptatt

av det som skjer i regionen. Derfor har banken

en visjon om å være en drivkraft for vekst på

Helgeland.

Ettersom SpareBank 1 Helgeland er en

solid og robust lokal sparebank med sterk

markedsposisjon, kan banken bidra aktivt

til samfunnsutviklingen. Lovgiver har gitt

sparebankene anledning til å gi deler av

overskuddet tilbake til lokalsamfunnet i form av

gaver til allmennyttige formål. Sparebankene

kan betale utbytte til lokalsamfunnet av

resultatandelen av den del av egenkapitalandelen

som eies av kundene/samfunnet. Bosetning og

vekst er en forutsetning for bankvirksomhet. Uten

livskraftige og attraktive lokalsamfunn blir det

vanskelig å rekruttere arbeidskraft til bedrifter

og offentlig virksomhet, noe vi trenger for å

fremme samfunnsutviklingen. Vi lever derfor i et

skjebnefellesskap – banken og helgelendingen.

SpareBank 1 Helgelands Gavefond er en del av

bankens bidrag til utvikling, optimisme og vekst i

bygder og byer på Helgeland.

I tillegg til de strategiske og finansielle

målsettingene har SpareBank 1 Helgeland valgt å

ta sitt miljøansvar på alvor, og har derfor vedtatt

en egen miljøstrategi. Styringsdokumentene

bygger blant annet på Norsk Anbefaling for

Eierstyring og Selskapsledelse, samt Committee

of European Banking Supervisors prinsipper

for overordnet styring og kontroll. SpareBank 1

Helgeland har som ambisjon å følge de nevnte

anbefalinger så langt de passer.

I tråd med Norsk Anbefaling for Eierstyring

og Selskapsledelse, følger en redegjørelse for

bankens etterlevelse av punktene i anbefalingen.

VIRKSOMHET

SpareBank 1 Helgeland er et finanskonsern som

består av morbanken samt datterselskaper.

Henvisninger til banken og/eller konsernet

SpareBank 1 Helgeland gjelder konsernet

SpareBank 1 Helgeland.

I henhold til vedtektene i SpareBank 1 Helgeland

er formålet til virksomheten å fremme sparing

ved å ta imot innskudd fra en ubestemt krets

av innskytere, levere finansielle tjenester til

privatpersoner, næringsliv og offentlig sektor og

forvalte på en trygg måte de midler den rår over

i samsvar med de lovregler som til enhver tid

gjelder for sparebanker. Banken kan utføre alle

forretninger og tjenester som det er vanlig eller

naturlig at sparebanker kan utføre i henhold til

gitte konsesjoner og den til enhver tid gjeldende

lovgivning.

Styrets beretning inneholder en beskrivelse

av konsernets mål og strategier. SpareBank

1 Helgeland har en tre årig strategiperiode

med årlig rullering. Det strategiske grunnlaget

evalueres av styret og ledelsen minimum årlig,

og konsernets planer justeres og tilpasses

løpende. Konsernets strategiske plattform

er sammenfattet i hovedpunktene visjon,

forretningsidé, identitet, strategiske og finansielle

mål, samt etiske retningslinjer.

Sparebank 1 Helgeland er en kunderettet

organisasjon med fokus på personmarked,

bedriftsmarked og kapitalmarked som

forretningsområder. Dette er supplert med

støtteområder og stabsfunksjoner. Konsernets

organisatoriske struktur er dynamisk, og

vurderes til envher tid ut fra gjeldende behov og

rammebetingelser.

SELSKAPSKAPITAL OG UTBYTTE

Bankens egenkapital er sammensatt av

egenkapitalbeviskapital, overkursfond,

grunnfondskapital, fond for urealiserte gevinster,

gavefond, utjevningsfond, fondsobligasjon og

annen egenkapital.

Konsernets målsetting er en ren

kjernekapitaldekning (konsern) på minimum 16,5

% og en totalkapitaldekning på over 21,0 %.

Eierstyring og selskapsledelse

(Corporate Governance)

BANKENS UTBYTTEPOLITIKK

SpareBank 1 Helgeland sitt mål er å forvalte

konsernets ressurser på en måte som gir

egenkapitalbeviseierne en tilfredsstillende samlet

avkastning i form av utbytte og verdistigning.

Overskuddet vil bli fordelt mellom

eierandelskapitalen og grunnfondskapitalen

i samsvar med deres andel av bankens

egenkapital. Målsettingen for årlig utbytte

er at halvparten eller mer av overskuddet

utbetales som utbytte og gaver til

allmennyttige formål. Det er videre et mål om

at de to eiergrupperingene skal likebehandles.

Resterende del av overskuddet overføres

henholdsvis utjevningsfondet og grunnfondet.

Konsernets kapitaldekning og mulighetene for

fremtidig lønnsom vekst vil bli tillagt vekt ved

fastsettelse av utbyttenivå.

LIKEBEHANDLING AV

EGENKAPITALBEVISEIERNE

Eierne av egenkapitalbevis skal ha forutsigbare

vilkår både med hensyn til likebehandling,

avkastning og styringsmessig innflytelse.

Børsnoteringen av egenkapitalbevisene sikrer

at banken aksepterer og imøtekommer de

markedsvilkår som til enhver tid gjelder i

egenkapitalmarkedet og for egenkapitalbevis.

FRI OMSETTELIGHET

Vedtektene inneholder ingen begrensninger i

omsetteligheten av egenkapitalbevisene.

Sparebankstiftelsen Helgeland eier

egenkapitalbevis i SpareBank 1 Helgeland.

Stiftelsen skal i henhold til sine vedtekter eie 25

% eller mer av egenkapitalbevisene i SpareBank 1

Helgeland.

Ut over dette er eneste begrensning de

lovmessige krav som for tiden fastsetter at

ervervelse av egenkapital (10 % eller mer) krever

samtykke fra Finanstilsynet.

FORSTANDERSKAP

Forstanderskapet er bankens øverste organ, og

er sammensatt av egenkapitalbeviseiere, kunder

og ansatte. Forstanderskapet skal se til at banken

virker etter sitt formål og i samsvar med lov og

vedtekter. Forstanderskapet velger bankens

styre.

Forstanderskapet har 25 medlemmer og

25 varamedlemmer. Vedtak treffes med

alminnelig flertall. Imidlertid krever vedtak om

vedtektsendringer 2/3 flertall av de frammøtte og

at minst 50 % av forstanderskapets medlemmer

stemmer for forslaget. Valgene skjer i tråd med

lov om finansforetak og finanskonsern. Innkalling

og referater fra forstanderskapsmøter sendes

Oslo Børs.

Valg til forstanderskapet skjer i valgmøter og

på valgdag(er). Alle valg skal være avholdt

innen utgangen av april, og før konstituerende

møte i forstanderskapet. Invitasjon til

egenkapitalbeviseiernes valg sendes samtlige

egenkapitalbeviseiere fjorten dager før valget,

selve valget gjennomføres elektronisk. I

tillegg informeres det om valget på bankens

hjemmeside og via Oslo Børs.

Innskyternes valg kunngjøres ved elektronisk

oppslag på skjerm i bankens lokaler og på

bankens hjemmeside 2 uker før valget, selve

valget foregår elektronisk.

VALGKOMITEEN

Bankens valgkomite forbereder:

• de valg som foretas i forstanderskapet

• egenkapitalbeviseiernes valg til

forstanderskapet

• innskyternes valg til forstanderskapet

Forstanderskapets valgkomité foreslår også

honorarsatser. Bankens hjemmeside inneholder

opplysninger om hvem som sitter i valgkomiteen.

STYRETS SAMMENSETNING OG

UAVHENGIGHET

SpareBank 1 Helgelands valgkomité foreslår

kandidater til styret i tråd med bestemmelser

om sammensetning i lov og vedtekter. Ingen

styremedlemmer eller representanter for

ledelsen er medlem av valgkomiteen. Styrets

leder og nestleder velges av forstanderskapet.

Styret består av fra 6 til 9 medlemmer og

inntil 4 varamedlemmer. Styret består nå av 8

faste medlemmer. For tiden er 4 av de faste

medlemmene kvinner. Viktige kriterier for

styrets medlemmer og sammensetning er

kvalifikasjoner, kapasitet, uavhengighet og

kjønnsbalanse. Flertallet av styrets medlemmer

skal være uavhengige av bankens ledelse og

hovedforretningsforbindelser. Styret foretar en

årlig evaluering av medlemmenes uavhengighet

og styrets samlede kompetanse. Alle som

velges til medlem eller varamedlem til styret må

tilfredsstille de krav til egnethet som følger av

lovgivningen.

STYRETS ARBEID

Styret møtes gjennomsnittlig en gang i måneden

og arbeider etter oppsatt plan for året. I tillegg til

de valgte medlemmene møter administrerende

direktør og styrekoordinator. Styret har det

overordnede ansvaret for forvaltningen av

SpareBank 1 Helgeland og for å føre tilsyn med

den daglige ledelse og bankens virksomhet.

Med styrets forvaltningsansvar menes blant

annet ansvaret for å organisere banken på en

forsvarlig måte, ansvaret for å fastsette planer og

budsjetter for banken, ansvaret for å holde

seg orientert om bankens økonomiske stilling

og at bankens virksomhet, formuesforvaltning

og regnskaper er gjenstand for betryggende

kontroll. Den årlige strategiprosessen med

rullering av strategiplanen vektlegges. Her

fastsettes overordnede mål og strategier, og på

grunnlag av disse utarbeides handlingsplaner og

budsjetter. Administrerende direktør forbereder

saker som skal behandles av styret, i samarbeid

med styrets leder. Det er i 2023 avholdt 17

styremøter i banken. Oppfølging av strategi,

strukturendringer, risiko- og kapitalstyring og

lønnsomhet har vært blant styrets fokusområder.

Styret har utarbeidet en årsplan for sitt arbeid.

Det legges vekt på å sikre tilstrekkelig kunnskap

og kompetanse blant styrets medlemmer. Det

er gjennomført egenevaluering av arbeidsform,

kompetanse, prioriteringer og samarbeid mellom

styre og ledelse.

Styret har som et ledd i sitt arbeid

nedsatt revisjonsutvalg, risikoutvalg og

godtgjørelsesutvalg. Utvalgene skal blant

annet se til at SpareBank 1 Helgeland har en

uavhengig og effektiv intern og ekstern revisjon,

at regnskaps- og risikorapportering er i samsvar

med lover og forskrifter, samt bidra til å fremme

og gi incentiver til god styring og kontroll med

foretakets risiko, motvirke for høy risikotaking og

bidra til å unngå interessekonflikter.

Medlemmene i risikoutvalget er Bjørn Andreas

Krane (leder), Rolf Eigil Bygdnes og Siw Moxness.

Risikoutvalget har avholdt 9 møter i 2023.

Medlemmer i godtgjørelsesutvalget er Bjørn

Andreas Krane (leder), Marianne Steinmo og

Kenneth Normann (ansatte-representant).

Godtgjørelsesutvalget har avholdt 3 møter i 2023.

Medlemmer i revisjonsutvalget er Siw Moxness

(leder) Bjørn Andreas Krane og Rolf Eigil Bygdnes.

Det er avholdt 12 møter i 2023.

RISIKOSTYRING OG INTERN KONTROLL

God risiko- og kapitalstyring er sentralt for

SpareBank 1 Helgelands langsiktige verdiskaping.

Banken skal identifisere - analysere - handle

- og leve med et akseptabelt risikonivå

innenfor bankens viktigste forretningsmessige

risikoområder. SpareBank 1 Helgeland har en

målsetting om at bankens risikoprofil skal være

moderat.

Risikostyring er knyttet opp mot de viktigste

områdene:

• Kreditt

• Marked

• Likviditet

• Operasjonell risiko, herunder HMS, IT,

kommunikasjon, marked og compliance

• ESG-risiko og anti hvitvask (AHV)- og anti

terrorfinansiering

Valg av metode for risikovurdering skal hensynta

i bankens kompleksitet og omfang i de ulike

forretningsområder. Styret i SpareBank 1

Helgeland legger til grunn at bankens skal

være godt kapitalisert. Kapitalvurderinger og

kvantifiseringer gjennomføres kvartalsvis, og

ICAAP gjennomføres en gang pr år. Bankens

risiko- og kapitalstrategi skal være basert på reell

risiko i virksomheten supplert med effekter av

ulike stress scenarioer.

Ansvaret for gjennomføring av bankens risiko,

kapitalstyring og kontroll er delt mellom styret,

ledelsen og operative enheter. Styret har ansvar

for å påse at banken har tilstrekkelig kapital

ut fra ønsket risiko og bankens virksomhet.

Administrerende direktør har ansvaret for

bankens samlede risikostyring, herunder

utvikling av gode modeller og rammeverk for

styring og kontroll. Direktør BM leder bankens

kredittutvalg, som påser at innvilgelse av

kredittsaker er innenfor den enkeltes fullmakt

vedtatt av styret. Administrerende direktør er

fast medlem av kredittutvalget. Finansdirektør

leder bankens finansutvalg, som drøfter innlån og

andre relevante tema innenfor fullmakter vedtatt

av styret.

I bankens ledelse inngår stilling som direktør

risikostyring. Direktør risikostyring rapporterer

til administrerende direktør. I enkelte definerte

saker rapporterer direktør risikostyring direkte til

styret.

Avdeling for risikostyring ivaretar funksjoner

som anti hvitvask – og anti terrorfinansiering,

styring, kontroll og rapportering. Vurdering av

kapitalbehov i tilknytning til risiko i bankens ulike

forretningsområder er en integrert del av styrets

strategiarbeid og bedømmelse av risikoområder

(ICAAP prosessen).

Alle ledere i SpareBank 1 Helgeland har ansvar

for å styre risiko og sikre god intern kontroll

innenfor eget fag- og/eller ansvarsområde, dette

i tråd med bankens risikorammer. SpareBank 1

Helgeland har vedtatt risiko- og kapitalstrategi,

policy virksomhetsstyring og policy operasjonell

risiko. Disse er styrende for konsernets

målsettinger, organisering og gjennomføring

av internkontrollarbeidet. Innenfor dette

inngår også krav til rapportering av status for

bankens risikobilde, kvaliteten i internkontrollen

samlet og for complianceområdet, AHV

og terrorfinansiering samt GDPR særskilt. I

tillegg rapporteres registrerte hendelser samt

oppfølging av risikoreduserende tiltak.

Banken har outsourcet intern revisjonsfunksjonen

til et revisjons -og rådgivingsselskap som på

vegne av styret skal vurdere og kontrollere at det

er etablert betryggende rutiner for å overvåke

og redusere risiko. Intern revisors kontroll skjer

på grunnlag av årlig styregodkjent revisjonsplan.

Bankens etiske retningslinjer omfatter

informasjonsplikt for ansatte angående brudd

på interne retningslinjer, lover og forskrifter og

framgangsmåte for hvordan slik informasjon skal

gis.

GODTGJØRELSE TIL STYRET

Forstanderskapet fastsetter bankens

honorarsatser.

Godtgjørelsen til styret reflekterer styrets

ansvar, kompetanse, tidsbruk og kompleksitet.

Honoraret til det enkelte styremedlem fremgår

av godtegjørelsesrapport publisert på bankens

hjemmeside.

GODTGJØRELSE TIL LEDENDE ANSATTE

Styret fastsetter godtgjørelse til administrerende

direktør og prinsippene for godtgjørelse til

ledende ansatte. Banken har per 31.12.23 ingen

opsjons- eller bonusavtaler. Administrerende

direktør har avtalefestet sluttlønn. I foretakets

godtegjørelsesrapport fremgår oversikt over lønn

og ytelser til ledende ansatte. Banken har etablert

standarder for å sikre etterlevelse av forskrift

om godtgjørelsesordninger i finansinstitusjoner,

verdipapirforetak og forvaltningsselskap for

verdipapirfond. Videre vises det til bankens

hjemmeside hvor både standarder og

godtegjørelsesrapport er publisert.

INFORMASJON OG KOMMUNIKASJON

SpareBank 1 Helgeland er notert på Oslo Børs

og melder inn datoer for viktige hendelser

som valgmøter, forstanderskapsmøter og

offentliggjøring av finansiell informasjon i form av

delårsrapporter og årsoppgjør.

Informasjon til markedet formidles

gjennom åpne investorpresentasjoner ved

kvartalsregnskapsrapportering, samt ved børs-

og pressemeldinger. Tilsvarende informasjon

legges ut på bankens nettsider.

OVERTAKELSE

Finansforetaksloven setter begrensninger for

hvor stor andel av egenkapitalbevisene som kan

eies av en eier. Spørsmål om fusjon avgjøres av

forstanderskapet i de aktuelle sparebankene.

REVISOR

Forstanderskapet har valgt

PricewaterhouseCoopers som ekstern revisor, og

godkjenner dennes godtgjørelse.

RESULTATREGNSKAP

MORBANK		RESULTATREGNSKAP		KONSERN
2022	2023	(Beløp i mill. kroner)	2023	2022
972	1.553	Renteinntekter effektiv rentes metode	1.735	1.121
153	258	Andre renteinntekter	262	153
368	832	Rentekostnader	993	476
14	17	Sikringsfondsavgift	19	15
743	962	Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter (note 5)	985	783
179	171	Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester (note 6)	171	179
15	16	Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester (note 7)	16	15
13	11	Andre driftsinntekter (note 9)	9	7
177	167	Netto provisjonsinntekter og andre driftsinntekter (note 4)	164	171
91	57	Utbytte	28	35
5	-1	Netto resultat fra felleskontrollerte foretak	-1	5
-40	-15	Netto resultat på finansielle instrumenter	-12	-39
57	41	Netto resultat på finansielle instrumenter (note 8)	15	1
171	185	Personalkostnader (note 10-14)	186	172
202	230	Andre driftskostnader (note 10-14)	228	209
373	415	Sum driftskostnader før tap på utlån, garantier m.v.	414	381
604	755	Resultat før tap	750	574
12	101	Tap på utlån, garantier m.v. (note 16)	100	11
592	654	Resultat før Skatt	650	563
112	154	Skatt (note 17)	160	118
480	500	Resultat for regnskapsåret	490	445
13	21	Hybridkapitaleiernes andel av periodens resultat	21	13
373	383	Egenkapitalbeviseiernes andel av periodens resultat	374	345
94	96	Grunnfondskapitalens andel av periodens resultat	94	87
0	0	Ikke-kontrollerende eierinteressers andel av periodens resultat	0	0
480	500	Resultat for regnskapsåret	490	445
13,8	14,2	Resultat per egenkapitalbevis i kroner (note 18)	13,9	12,8
13,8	14,2	Utvannet resultat per egenkapitalbevis i kroner (note 18)	13,9	12,8
		Totalresultat
480	500	Årsresultat etter skatt	490	445
		Poster som ikke vil bli omklassifisert over resultat:
5	-1	Resultatført estimatavvik pensjoner	-1	5
		Poster som senere reverseres over resultat:
0	0	Netto endring i virkelig verdi	0	0
1	0	Skatt på utvidet resultat	0	1
4	-1	Netto utvidet øvrige resultatposter	-1	3
484	499	Periodens totalresultat	489	448

RESULTATREGNSKAP

BALANSE

MORBANK		BALANSE		KON-
				SERN
31.12.22	31.12.23	(Beløp i mill. kroner)	31.12.23	31.12.22
		EIENDELER
71	83	Kontanter og fordringer på sentralbanker (note 19,22,27,33)	83	71
2.158	1.865	Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner (note 20,22)	842	1.442
25.809	24.954	Utlån til og fordringer på kunder (note 2.1,4,21,22)	29.203	30.832
31	64	Finansielle derivater (note 22,23)	64	31
5.586	5.866	Sertifikater, obligasjoner og aksjer (note 2.2,22,24,25)	6.113	5.735
145	142	Investeringer i felleskontrollerte selskaper (note 27)	142	146
591	648	Investeringer i datterselskaper (note 26,28)	0	0
94	83	Immaterielle eiendeler (note 31)	83	94
36	39	Varige driftsmidler (note 30)	250	209
80	135	Andre eiendeler (note 32)	80	66
34.601	33.879	Sum eiendeler	36.860	38.625
		GJELD OG EGENKAPITAL
308	316	Gjeld til kredittinstitusjoner med avtalt løpetid (note 2.2,22,34)	320	313
25.534	25.156	Innskudd fra kunder (note 2.2,4,22,35)	24.683	25.129
3.117	2.661	Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer (note 2.2,22,23,36)	6.099	7.476
29	33	Finansielle derivater (note 22, 23)	81	58
264	331	Andre forpliktelser (note 12,37)	274	260
453	352	Ansvarlig lånekapital (note 39)	352	453
29.705	28.850	Sum gjeld	31.809	33.689
		Egenkapital
268	266	Eierandelskapital (Note 41)	266	268
1.505	1.505	Overkursfond	1.505	1.505
1.535	1.626	Utjevningsfond	1.626	1.535
3.308	3.397	Sum eierandelskapital	3.397	3.308
802	824	Grunnfondskapital	824	802
84	101	Gavefond og gavestiftelse	101	84
886	925	Sum grunnfondskapital	925	886
27	18	Fond for urealiserte gevinster	18	27
398	398	Fondsobligasjon	398	398
277	291	Annen egenkapital (note 40)	313	316
4.896	5.029	Sum egenkapital ekskl. minoritetsinteresse	5.051	4.933
		Ikke kontrollerende interesse	0	3
4.896	5.029	Sum egenkapital	5.051	4.936
34.601	33.879	Sum gjeld og egenkapital	36.860	38.625
		Betingede forpliktelser utenom balansen (note 42)

BALANSE

Dokumenter er godkjent elektronisk

BALANSE

Styret for SpareBank 1 Helgeland

Mo i Rana, 27. feb. 2024

Bjørn Krane Rolf Eigil Bygdnes Marianne Terese Steinmo

styreleder nestleder styremedlem

Siw Moxness Audhild Bang Rande Ann-Helen Baadstrand

styremedlem fast møtende vara styremedlem

Kenneth Normann Solrun Johansen

ansattevalgt styremedlem ansattevalgt styremedlem

Hanne Nordgaard

administrerende direktør

KONSERN

31.12.23

bevis

kapital

Overk.

fond

Egne

EK b.

Fonds-

obliga.

Fond

for

ureal.

gev.

Grunn-

fond

Gave-

fond

Gave-

stiftelse

Utjevn.

fond

Annen

Ikke

kont.

Inte

res.

Sum

Egenkapital 01.01.23 270

1.505 -2 398 27 802 32 52 1.535 316 3 4.936

Årsresultat 21 -7 24 4 69 97 281 0 490

Utvidet resultat -0 -1 -1

Årets totalresultat 0 0 0 21 -7 24 4 69 96 281 0 489

Utbetalt renter FO -21 -21

Utdelt gaver -5 -5

Andre endringer -2 -2 -1 -5 -6 -3 -19

Transaksj. med

eierne

Utbetalt utbytte/

renter

-52 -277 -329

Egenkapital 31.12.23 270 1.505 -4 398 18 824 31 70 1.626 313 0 5.051

Innsk./opptj.

egenkap.

1.771 3.281 5.051

I fond for urealiserte gevinster inngår urealisert merverdi aksjer med 16 mill. kr

KONSERN

31.12.22

bevis

kapital

Overk.

fond

Egne

EK b.

Fonds-

obliga.

Fond

for

ureal.

gev.

Grunn-

fond

Gave-

fond

Gave-

stiftelse

Utjevn.

fond

Annen

Ikke

kont.

Inte

res.

Sum

Egenkapital 01.01.22 270

1.505 0 398 23 777 30 21 1438 161 3 4.626

Årsresultat 12 5 23 17 52 94 242 0 445

Utvidet resultat 1 2 3

Årets totalresultat 0 0 0 12 5 24 17 52 96 242 0 448

Utbetalt renter FO -12 -12

Utdelt gaver -15 -15

Andre endringer -2 -2 1 -1 -4

Transaksj. med

eierne

Utbetalt utbytte/

renter

-21 -86 -108

Egenkapital 31.12.22 270 1.505 -2 398 27 802 32 52 1.535 316 3 4.936

Innsk./opptj.

egenkap.

1.772 3.165 4.936

I fond for urealiserte gevinster inngår urealisert merverdi aksjer med 25 mill. kr

ENDRING I EGENKAPITAL

MORBANK

31.12.23

bevis

kapital

Overk.

fond

Egne

EK b.

Fonds-

obliga.

Fond

for

ureal.

gev.

Grunn-

fond

Gave-

fond

Gave-

stiftelse

Utjevn.

fond

Annen

Sum

Egenkapital 01.01.23 270

1.505 -2 398 27 802 32 52 1.535 277 4.896

Resultat 21 -7 24 4 69 97 291 500

Årets utvidet resultat -0 -1 -1

Totalresultat 0 0 0 21 -7 24 4 69 96 291 498

Utbetalt rente FO -21 -21

Utdelt gaver -5 -5

Andre endringer -2 -2 -1 -5 -10

Transaksj. med eierne

Utbetalt utbytte/renter -52 -277 -329

Egenkapital 31.12.23 270 1.505 -4 398 18 824 31 70 1.626 291 5.029

Innsk./opptj.

egenkap.

1.771 3.258 5.029

I fond for urealiserte gevinster inngår urealisert merverdi aksjer med 16 mill. kr

MORBANK

31.12.22

bevis

kapital

Overk.

fond

Egne

EK b.

Fonds-

obliga.

Fond

for

ureal.

gev.

Grunn-

fond

Gave-

fond

Gave-

stiftelse

Utjevn.

fond

Annen

Sum

Egenkapital 01.01.22 270 1.505 0 398 23 778 30 21 1.439 86 4.550

Resultat 12 5 23 17 52 94 277 480

Årets utvidet resultat 1 2 3

Totalresultat 0 0 0 12 5 24 17 52 96 277 483

Utbetalt rente FO -2 -1 -3

Emisjon

Utdelt gaver -21 -86 -108

Transaksj. med eierne

Utbetalt utbytte/renter -8 -65 -74

Egenkapital 31.12.22 270 1.505 -2 398 27 802 32 52 1.535 277 4.896

Innsk./opptj.

egenkap.

1.774 3.122 4.896

I fond for urealiserte gevinster inngår urealisert merverdi aksjer med 25 mill. kr

ENDRING I EGENKAPITAL

KONTANTSTRØM

MORBANK KONSERN

		KONTANTSTRØM
31.12.22	31.12.23	(beløp i mill. kr.)	31.12.23	31.12.22
-596	777	Utlån til kunder	1.552	1.362
972	1.507	Renteinnbetalinger på utlån til kunder	1.738	1.153
1.390	-378	Innskudd fra kunder	-446	1.577
-259	-671	Renteutbetalinger på innskudd fra kunder	-664	-257
-2.097	-1.407	Kjøp av sertifikater og obligasjoner	-1.707	-2.347
2.438	1.297	Salg av sertifikater og obligasjoner	1.497	2.638
115	228	Renteinnbetalinger på sertifkater og obligasjoner	232	115
165	157	Provisjonsinnbetaling	157	165
-326	-360	Utbetalinger til drift	-383	-344
-33	-126	Betalt skatt	-134	-49
-92	12	Andre tidsavgrensninger	26	-72
1.677	1.036	A Netto likviditetsendring fra operasjonelle aktiviteter	1.868	3.940
-6	-17	Investering i varige driftsmidler	-64	-99
0	0	Innbetaling fra salg av varige driftsmidler	0	0
-115	-242	Langsiktige investeringer i aksjer	-242	-115
1	0	innbetaling fra salg langsiktige investeringer i aksjer	0	1
91	74	Utbytte fra langsiktige investeringer i aksjer	46	36
-29	-185	B Netto likviditetendring investering	-260	-177
930	1.237	Opptak av gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapir	3.127	1.831
-2.048	-1.837	Tilbakebetaling - utstedt verdipapir	-4.635	-4.632
-102	-149	Renteutbetalinger på gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapir	-320	-229
6	8	Fordring og gjeld til kredittinstitusjoner	8	10
-7	-14	Renter på fordring og gjeld til kredittinstitusjoner	-14	-7
-17	-23	Renteutbetalinger på ansvarlige lån	-23	-17
-16	-20	Leieforpliktelser	-5	-11
-16	-5	utdeling gavefond	-5	-16
-108	-329	Utbytte til aksjeierne	-329	-108
-1.378	-1.132	C Netto likviditetsendring finansiering	-2.196	-3.179
270	-281	A+B+C Netto endring likvider i perioden	-588	584
1.959	2.229	Likviditetsbeholdning periodens start	1.513	929
2.229	1.947	Likviditetsbeholdning periodens slutt	925	1.513
		Likviditetsbeholdning spesifisert
71	83	Kontanter og fordringer på sentralbanker	83	71
2.158	1.865	Fordringer på kredittinstitusjoner uten oppsigelsetid	842	1.442
2.229	1.948	Likviditetsbeholdning	925	1.513

Note 1. Regnskapsprinsipper 86

Note 1.1 Regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger 93

Note 2. Finansiell risikostyring 93

Note 2.1 Kredittrisiko 94

Note 2.1.1 Utlån og tapsavsetninger 95

Note 2.1.2 Sentralbanker og kredittinstitusjoner 101

Note 2.1.3 Misligholdte og tapsutsatte engasjement 102

Note 2.2 Likviditetsrisiko 103

Note 2.2.1 Likviditetsrisiko, restløpetid 104

Note 2.3 Markedsrisiko 107

Note 2.3.1 Garantiansvar for valutalån 108

Note 2.3.2 Renterisiko, gjenstående tid til renteregulering 109

Note 3. Sensitivitetsanalyse for endring i markedspriser 111

Note 4. Segmentinformasjon 112

Note 5. Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 113

Note 5.1 Renter på enkelte balanseposter

(gjennomsnitt rente i %) 113

Note 5.2 Gjennomsnitt volum på enkelte balanseposter 114

Note 6. Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester 114

Note 7. Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester 114

Note 8. Netto resultat fra finansielle eiendeler og forpliktelser 114

Note 9. Andre driftsinntekter 115

Note 10. Driftskostnader 115

Note 11. Lønn og sosiale kostnader 115

Note 12. Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser 115

Note 12.1 Forpliktelse og kostnader pensjonsordninger 116

Note 12.2 Risiko ved endringer i økonomiske forutsetninger 116

Note 12.3 Økonomiske forutsetninger 117

Note 12.4 Pensjonsforpliktelser ytelsesordning 118

Note 12.5 Estimatavvik ytelsesordning 118

Note 13. Netto pensjonskostnad ytelsesordning,

innskuddsordning og afp 119

Note 14. Andre driftskostnader 119

Note 15. Revisjonshonorar og kostnader bistand

ekstern revisor 119

Note 16. Nedskrivninger på engasjement 119

Note 17. Skattekostnad 120

Innhold Noter

Note 17.1 Leiekontrakter 121

Note 17.2 Forfallstruktur leieavtaler ifrs 16 121

Note 18. Resultat per egenkapitalbevis og eierbrøk 122

Note 19. Kontanter og fordringer på sentralbanker 122

Note 20. Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 123

Note 21. Utlån til og fordringer på kunder 123

Note 21.1 Geografisk fordeling av brutto utlån 124

Note 21.2 Fordeling av brutto utlån mellom

personmarked og bedriftsmarked 125

Note 21.3 Utlån, garantier og tap fordelt på næring 125

Note 21.4 Engasjement og tapsavsetning fordelt på næring 127

Note 21.5 Overførte boliglån til kredittforetak 129

Note 21.6 Restløpetid helgeland boligkreditt as 130

Note 22. Finansielle instrumenter 131

Note 22.1 Finansielle instrumenter fordelt på kategori 131

Note 22.2 Verdipapirgjeld verdisikring 133

Note 22.3 Vurdering av virkelig verdi finansielle

instrumenter fordelt per nivå 135

Note 22.4 Virkelig verdi av finansielle instrumenter 137

Note 23. Finansielle derivater 137

Note 23.1 – Netto presentasjon av finansielle

eiendeler og forpliktelser 138

Note 24. Sertifikater, obligasjoner og aksjer 139

Note 24.1 Sertifikater og obligasjoner 139

Note 25. Aksjer, andeler og egenkapitalbevis til virkelig verdi 140

Note 25.1 Tilgang og avgang aksjer, andeler

og egenkapitalbevis 141

Note 26. Investeringer i datterselskap 141

Note 26.1 Spesifikasjon av årets endringer i datterselskap 141

Note 26.2 Eierandeler i datterselskap 141

Note 27. Tilknyttede og felleskontrollerte virksomheter 142

Note 27.1 Spesifikasjon av årets endringer i tilknyttede

selskap og felleskontrollerte virksomheter 143

Note 27.2 Strategiske investeringer, ikke

betydelig for innflytelse 144

Note 28. Nærstående parter 144

Note 28.1 – Konserninterne elimineringer / transaksjoner 144

Note 28.2 Tillitsvalgtes og ansattes låneforhold 145

Note 29. Utsatt skattefordel 145

Note 30. Varige driftsmidler 146

Note 31. Immaterielle eiendeler 147

Note 32. Andre eiendeler 148

Note 33. Utenlandsk valuta 148

Note 34. Gjeld til kredittinstitusjoner 148

Note 35. Innskudd fra kunder 148

Note 35.1 Innskudd fra kunder fordelt på næring 148

Note 35.2 Innskudd fra kunder, geografisk fordeling 149

Note 35.3 Innskudd fra kunder, ulike innskuddsformer 150

Note 36. Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 150

Note 36.1 Spesifikasjon av obligasjonslån 150

Note 37. Andre forpliktelser 154

Note 38. Ubenyttede trekkfasiliteter 155

Note 39. Ansvarlig kapital og fondsobligasjon 155

Note 40. Kapitaldekning 156

Note 41. Egenkapitalbevis 157

Note 41.1 Fordeling av egenkapitalbevis 157

Note 41.2 Egenkapitalbeviskapital 158

Note 41.3 De 20 største eierne 159

Note 41.4 Utbytte 160

Note 41.5 Nøkkeltall egenkapitalbevis 160

Note 42. Garantiansvar fordelt på garantitype 161

Note 43. Pantstillelser 161

Note 44. Hendelser etter balansedagen 161

Note 45. Balansen splittet i kortsiktige og langsiktige poster 162

Note 46. Sparebank 1 helgeland - erklæring fra styret

og adm. Direktør 163

Note 47. Resultat i prosent av gjennomsnittlig

forvaltningskapital 164

Note 48. Øvrige nøkkeltall 165

Note 49. Beregninger 166

Årsregnskap - Noter

NOTE 1. REGNSKAPSPRINSIPPER

KONSERN OG MORBANK

GENERELT

MORBANKEN

SpareBank 1 Helgeland har som mål å være

en lønnsom og ledende bank på Helgeland.

Banken skal selge alle typer finansielle

produkter og tjenester, inkludert forsikringer

og pensjonsprodukter til privatkunder, små

og mellomstore bedrifter, kommuner og

institusjoner på Helgeland.

Bankens forretningsadresse er Jernbanegata 15,

8622 Mo i Rana. Hovedkontorfunksjonen er i Mo i

Rana. Banken har i tillegg 3 kontorer fordelt over

Helgeland: Mosjøen, Brønnøysund, Sandnessjøen.

10. februar vedtok forstanderskapet å endre

navnet fra Helgeland Sparebank til SpareBank

1 Helgeland. SpareBank 1 Helgeland sine

egenkapitalbevis er notert på Oslo Børs.

GRUNNLAG FOR UTARBEIDELSE

AV REGNSKAPET

SpareBank 1 Helgeland avlegger konsern-

regnskapet og selskapsregnskapet i overens-

stemmelse med internasjonale standarder

for finansiell rapportering (IFRS) som er gjort

gjeldende i Norge. Dette omfatter også

tolkninger fra IFRS tolkningskomité (IFRIC).

Konsernregnskapet og selskapsregnskapet er

avlagt basert på historisk kost prinsipp med

følgende unntak:

• Finansielle derivater, som måles til virkelig

verdi med verdiendring over resultat.

• Sertifikater, obligasjoner og aksjer, som

måles til virkelig verdi med verdiendring over

resultat

• Utlån fastrente, som måles til virkelig verdi

med verdiendring over resultat.

• Verdipapirgjeld fastrente, som defineres som

sikringsobjekt i verdisikring.

• Utlån holdt for å motta kontantstrømmer og

salg måles til virkelig verdi over totalresultat

For finansielle eiendeler og gjeld benyttes

amortisert kost, med unntak av finansielle

instrumenter som vurderes til virkelig verdi.

Amortisert kost er det beløp som instrumentet

ble målt til ved første gangs regnskapsføring

(kostpris) med fradrag for renter og betalte

avdrag på hovedstol, med tillegg for akkumulert

effektiv rente og med fradrag for enhver netto

nedskrivning.

Virkelig verdi er den prisen som ville blitt mottatt

for å selge en eiendel eller betale for å overføre en

forpliktelse mellom uavhengige markedsaktører

på måletidspunktet.

Finansielle instrumenter som er sikringsobjekt

i en verdisikring balanseføres til amortisert kost

med justering for endring i virkelig verdi av sikret

risiko. Dette vil ofte være tilnærmet lik virkelig

verdi.

Utarbeidelsen av årsregnskapet etter IFRS krever

bruk av estimater. Videre krever anvendelse av

de internasjonale standarder at ledelsen må

utøve skjønn. Områder hvor forutsetninger og

estimater er vesentlige er beskrevet i note 1.1.

Konsernregnskapet ble vedtatt av selskapets

styre 27. febuar 2024. Notene er en integrert del

av regnskapet.

DATTERSELSKAPER

Som datterselskaper regnes alle foretak

hvor banken, direkte eller gjennom andre

datterselskaper har kontroll (dvs. makt til å styre

et foretaks finansielle og driftsmessige prinsipper

i den hensikt å oppnå fordeler av foretakets

aktiviteter). Datterselskap er konsolidert fra det

tidspunkt banken har overtatt kontroll, og de tas

ut av konsolideringen fra det tidspunkt banken

ikke lenger har kontroll. Datterselskaper er

vurdert til anskaffelseskost i selskapsregnskapet.

Nedskrivning foretas når balanseført verdi

overstiger eierpostens verdi.

FELLESKONTROLLERTE VIRKSOMHETER

IFRS 11 regulerer felleskontrollerte ordninger/

virksomhet En felleskontrollert ordning/

virksomhet har følgende kjennetegn:

a. Partene er bundet av en kontraktsmessig

avtale

b. Den kontraktsmessige avtalen gir to eller

flere av disse partene felles kontroll over den

felleskontrollerte ordningen/virksomheten

Felles kontroll er en kontraktsmessig avtalt

delingen av kontroll over en felleskontrollert

ordning/virksomhet, som bare foreligger når

beslutninger om relevante aktiviteter krever

enstemmighet mellom de partene som deler

kontrollen .

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

Et foretak som er part i en felleskontrollert

ordning, skal vurdere om den kontraktsmessige

avtalen i fellesskap gir alle parter eller en gruppe

av partene kontroll over den felleskontrollerte

ordningen. Alle parter, eller en gruppe av partene,

kontrollerer den felleskontrollerte ordningen i

fellesskap når de må opptre sammen for a styre

de aktivitetene som i betydelig grad påvirker

avkastningen fra ordningen,

dvs. de relevante aktivitetene.

Når det er fastslått at alle parter, eller en

gruppe av partene, har felles kontroll over den

felleskontrollerte ordningen, foreligger felles

kontroll bare når beslutninger om de relevante

aktivitetene krever enstemmighet blant de

partene som i fellesskap har kontroll over

ordningen.

I en felleskontrollert ordning er det ingen

enkeltstående part som kontrollerer ordningen

alene. En part med felles kontroll over en

felleskontrollert ordning kan hindre at noen

av de andre partene eller en gruppe av parter

kontrollerer ordningen.

FKV foreligger i de tilfeller hvor to eller flere parter

har felles kontroll over ordningen/ virksomheten.

Partene må som hovedregel vare bundet av en

kontraktsmessig avtale som gir to eller flere av

disse partene kontroll over den felleskontrollerte

ordningen. Ved Joint Ventures kan kontrakt

suppleres evt. erstattes av foretakets/enhetens

vedtekter mv. som grunnlag for at to eller flere

parter har kontroll. Parter med felles kontroll

på virksomheten må kunne forhindre at noen

annen part eller grupper av parter kan kontrollere

virksomheten.

Slik det fremgår ovenfor er det tilstrekkelig at de

partene som har en kontraktsmessig avtale om

felles kontroll har det over de relevante

aktivitetene. Følgelig vil de øvrige eierne ikke

kunne forhindre beslutninger som partene

som har felles kontroll har blitt enige om.

Felleskontrollerte virksomhet regnskapsførers

etter egenkapitalmetoden.

Per 31.12.23 er følgende selskaper definert som

felleskontrollerte virksomheter og er konsolidert

inn etter egenkapitalmetoden:

Samarbeidende SpareBanker AS (3,4 %)

Samarbeidende SpareBanker DA (3,2 %)

SpareBank 1 SamSpar AS (3,2 %)

SEGMENTRAPPORTERING

Konsernets virksomhet omfatter kun ett

strategisk forretningsområde som er organisert

og ledet samlet. Konsernet driver tradisjonell

bankvirksomhet med formidlingssalg av spare-,

plasserings- og forsikringsprodukter. Bankdriften

er inndelt i segmentene personmarkedet (PM)

og bedriftsmarkedet (BM). Inntekter og utgifter

som ikke er direkte allokert til disse segmentene

fremkommer som ufordelt. Geografisk segment

er Helgeland, kun en mindre andel er utenfor

Helgeland.

UTLÅN

Utlån balanseføres enten som utlån til og

fordringer på kredittinstitusjoner eller kunder.

Renteinntekter på utlån målt til amortisert kost

og til virkelig verdi over utvidet resultat inngår i

resultatregnskapet under renteinntekter effektiv

rentes metode mens renteinntekter av fastrente

utlån målt til virkelig verdi over resultat inngår

i andre renteinntekter. Verdiendringer, som

skyldes nedskrivninger, føres i resultatet under

tap på utlån, garantier m.v. Verdiendringer på

fastrenteutlån, som er valgt målt til virkelig verdi,

inngår i resultatet under netto gevinst/tap på

finansielle instrumenter, med unntak av boliglån i

morbanken som inngår i utvidet resultat .

SERTIFIKATER OG OBLIGASJONER

I balanseposten inngår konsernets sertifikater

og obligasjoner. All verdiendring og realisert

gevinst/tap føres i resultatet under netto resultat

på finansielle instrumenter. Renteinntekter

av sertifikater og obligasjoner inngår i andre

renteinntekter.

FINANSIELLE DERIVATER

(EIENDELER OG GJELD)

I balanseposten inngår finansielle derivater.

Verdiendringer knyttet til derivatene føres i

resultatregnskapet under netto resultat på

finansielle instrumenter.

GJELD STIFTET VED UTSTEDELSE

AV VERDIPAPIRER

I balanseposten inngår gjeld ved utstedelse

av verdipapirer. Effektiv rente inngår i

resultatregnskapet under rentekostnader og

lignende kostnader.

Utstedt verdipapirgjeld med fast rente sikres ved

virkelig verdi sikring. Verdiendringer resultatføres

under netto resultat på finansielle instrumenter.

Ved førtidig innfrielse eller tilbakekjøp av utstedte

obligasjoner føres evt. gevinst / tap på netto

resultat på finansielle instrumenter.

ANSVARLIG LÅNEKAPITAL

I balanseposten inngår utstedte ansvarlige

lån. Renter inngår i resultatregnskapet under

rentekostnader og lignende kostnader .

FONDSOBLIGASJON

I balanseposten inngår utstedte

fondsobligasjoner. Fondsobligasjoner er

evigvarende og banken har en ensidig rett til

å unnlate å betale renter til investorer under

gitte vilkår. Fondsobligasjoner tilfredsstiller ikke

definisjonen av finansielle forpliktelse i henhold

til IAS 32 og er klassifisert som egenkapital.

Renter blir ikke presentert som en rentekostnad

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

i resultatet, men som en reduksjon i annen

egenkapital. Skatt på renter i fondsobligasjonen

er presentert i resultatet.

ENDRINGER I REGNSKAPSPRINSIPPER

OG OPPLYSNINGER

Anvendte regnskapsprinsipper er i all hovedsak

konsistente med prinsippene anvendt i

foregående regnskapsperiode.

Det er ingen endringer i standarder eller

fortolkninger i 2023 som har medførte vesentlige

endringer i regnskapsprinsippene til banken.

Av nye standarder og reguleringer med virkning

fra 2023 er IFRS 17 Forsikringskontrakter den

mest sentrale endringene for banken. IFRS 17

forsikringskontrakter har ingen direkte effekt

på bankens, men påvirker SpareBank 1 Gruppen

hvor banken har en eierandel på 0,65 %.

Det er ingen nye standarder eller fortolkninger

som ikke er trådt i kraft som forventes å gi en

vesentlig påvirkning på bankens regnskap .

FINANSIELLE INSTRUMENTER

Finansielle instrumenter regnskapsføres iht. IFRS

9. Målekategoriene for finansielle instrumenter i

IFRS 9 består av virkelig verdi med verdiendringer

over resultatet, virkelig verdi med verdiendring

over utvidet resultat (OCI) og amortisert kost.

Måling av den finansielle eiendelen bestemmes

ved førstegangsinnregning av eiendelen.

Forretningsmodellen for å holde de finansielle

instrumentene vil være avgjørende for valg av

kategori.

Finansielle instrumenter som holdes for å motta

kontraktsmessige kontantstrømmer skal i

utgangspunktet måles til amortisert kost.

Finansielle eiendeler som både holdes for å

motta kontraktsmessige kontantstrømmer og for

videresalg skal i utgangspunktet måles til virkelig

verdi med verdiendringer over utvidet resultat

(OCI) .

Instrumenter med kontantstrømmer som ikke

bare er betalinger av renter og hovedstol eller

der formålet med å eie instrumentet ikke er å

motta kontraktsfestede kontantstrømmer skal

måles til virkelig verdi med verdiendring over

resultatet. Derivater som benyttes i forbindelse

med sikringsbokføring måles etter prinsippene

for sikringsbokføring. Note 2.1.1 viser utlån og

nedskrivninger iht. IFRS 9 .

INNREGNING OG FRAREGNING

Finansielle eiendeler og forpliktelser

balanseføres når banken blir part i instrumentets

kontraktsmessige bestemmelser.

En finansiell eiendel fraregnes når de

kontraktsmessige rettene til kontantstrømmene

fra den finansielle eiendelen utløper, eller banken

overfører den finansielle eiendelen på en slik

måte at risiko- og fortjenestepotensialet ved

den finansielle eiendelen i det alt vesentlige blir

overført. En finansiell forpliktelse fraregnes når

den finansielle forpliktelsen er oppfylt, kansellert

eller utløpt.

FINANSIELLE INSTRUMENTER TIL

AMORTISERT KOST

Gjeldsinstrumenter som har kontantstrømmer

som kun representerer betaling av renter

og avdrag og hvor formålet kun er å holde

instrumentet for å motta kontraktsmessige

kontantstrømmer skal føres til amortisert kost.

I konsernet er alle innlån og utlån med flytende

rente klassifisert til amortisert kost.

I morbankens regnskap er det et unntak knyttet

til utlån til personkunder med sikkerhet i bolig.

Dette kommer som en konsekvens av at flere

av utlånene på et senere tidspunkt vil selges til

bankens heleide boligkredittforetak, og derfor blir

vurdert som holdt for å inndrive kontraktsfestede

kontantstrømmer og salg iht. IFRS 9. Finansielle

instrumenter til amortisert kost består i all

hovedsak av:

Eiendeler og gjeld:

• Utlån til flytende rente

• Gjeld til kredittinstitusjoner og innskudd fra

kunder

• Verdipapirgjeld til flytende rente

• Gjeld ansvarlig lån til flytende rente

UTLÅN TIL KUNDER

Utlån til og fordringer på kunder er ved

førstegangs måling vurdert til virkelig verdi

med tillegg av direkte transaksjonsutgifter. I

perioder etter første måling verdivurderes utlån

til amortisert kost etter effektiv rentemetode.

Lånene blir nedskrevet iht. IFRS 9.

Nedskrivningsbeløp beregnes som forskjell

mellom balanseført verdi og nåverdi av

fremtidige kontantstrømmer, beregnet

over forventet levetid på utlånet. Ved

nåverdiberegningen benyttes den sist fastsatte

effektive renten på lånet eller lånene som

nedskrives.

POTENSIELL EKSPONERING

Ubenyttet trekk og innvilget ikke diskonterte

lån er utenom balanse poster som er

presentert i noter. Inntekter er presentert

i provisjonsinntekter og inntekter fra

banktjenester. Utenom bakabse poster inngår i

beregningen av forventet tap og tapsavsetningen

presenteres i balansen under andre forpliktelser.

NEDSKRIVNINGER PÅ UTLÅN

Reglene i IFRS 9 for nedskrivninger av finansielle

eiendeler gjelder for engasjement målt til

amortisert kost (engasjement med flytende

rente er definert under denne kategorien) og

for engasjementer målt til virkelig verdi med

verdiendring over utvidet resultat (boliglån

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

til flytende rente i morbanken). Standarden

innebærer krav om tapsavsetninger også på

nye engasjementer, ved at det skal gjøres en

nedskrivning for forventet kredittap som følge

av forventet mislighold de nærmeste tolv

månedene. Det beregnes forventet tap for alle

kunder på kontonivå. I beregningen inngår utlån,

garantier, ubenyttede rammer på kreditter og

lånetilsagn.

For utlån hvor kredittrisikoen har økt vesentlig

etter førstegangsinnregning, skal det foretas

nedskrivning for forventet kredittap over

utlånenes løpetid. Banken har utviklet en modell

i samarbeid med flere andre banker. Modellen

inneholder makroscenarioer iht. IFRS 9 (3

scenarioer). Modellen er nærmere beskrevet i

note 2.1.1.

Det beregnes forventet tap for alle konti.

Alle kontoengasjementer legges inn i en av

de tre “trinnene” i tapsmodellen, basert på

deres risikoendring siden innvilgelse (endring

i kredittrisiko). For beskrivelse av de enkelte

“trinnene” vises det til forklaringer nedenfor.

Alle engasjement som ikke allerede på

innregningstidspunktet har objektive bevis på

tap plasseres ved innregningstidspunktet i trinn

1, og flyttes på et senere tidspunkt til trinn 2; i de

tilfellene der det har vært en vesentlig økning i

kredittrisiko, eller trinn 3; i de tilfeller hvor det er

objektive bevis på tap.

Trinn 1: 12 måneders forventet tap.

Her inngår de fleste tilfeller av finansielle

eiendeler som er omfattet av den generelle

tapsmodellen. Finansielle instrumenter som

har tilsvarende sannsynlighet for mislighold

(eller bedre) over gjenværende løpetid som ved

førstegangsinnregning omfattes av dette trinnet.

Det beregnede forventede tapet som avsettes i

regnskapet tilsvarer forventet tap fra mislighold

de neste 12 månedene.

Trinn 2: Forventet tap i levetiden.

I trinn 2 plasseres finansielle eiendeler som har

hatt en vesentlig økning i sannsynlighet for

mislighold (PD) siden førstegangsinnregning.

Om et engasjement er «vesentlig forverret»

avgjøres ved å sammenligne sannsynlighet for

mislighold (PD) på innvilgelsestidspunkt med PD

på beregningstidspunkt.

Vurdering av vesentlig forverring tar

utgangspunkt i både en relativ økning i PD og

den absolutte endringen. Nivået er satt slik at

både den relative endringen er vesentlig og at

nivået i seg selv ikke er uvesentlig sammenlignet

med hva som regnes som lav risiko. I tillegg er det

lagt opp til at hvis det er en stor absolutt endring

skal det uansett regnes som vesentlig forverret.

Et engasjement som på beregningstidspunkt

har en PD høyere enn 0,60 % og samtidig har

en økning i PD på 150 % eller mer, anses å være

vesentlig forverret.

I tillegg er følgende hendelser er også vurdert å

utgjøre en vesentlig økning i kredittrisiko:

• Engasjement hvor det foreligger et 30 dagers

overtrekk eller restanse.

• Kunder aktive forberane tiltak eller kunder i

prøveperiode

Banken har interne rutiner for merking og

identifisering av kunder som har fått betalings-

utsettelse. En kunde som har fått innvilget

betalingslettelse som omfattes av Finanstilsynets

retningslinjer for rapportering, vil være merket i

en periode på minimum 2 år.

Trinn 3: Forventet tap i levetiden.

I trinn 3 i tapsmodellen er eiendeler der

det er en vesentlig øking i kredittrisiko

og foreligger objektive bevis på tap på

rapporteringstidspunktet. Forventet tap for

eiendeler i trinn 3 beregnes over restløpetiden

for eiendelen. Renteinntekter beregnes av

eiendelens netto bokførte verdi. I trinn 3 inngår

både misligholdte utlån og kreditter, samt

engasjement hvor det foreligger øvrige objektive

bevis for tap.

Samme modell benyttes for konsern, morbank

og heleid boligkredittforetak, men med

forskjellige datodefinisjon når det gjelder første

innregning. For konsern og morbank skal

kontoens innvilgelsestidspunkt benyttes, mens

det for boligkredittforetaket benyttes score ved

overførelsesdato .

OBJEKTIVE BEVIS FOR TAP

Med bakgrunn i gjeldende interne retningslinjer

følges engasjement løpende med henblikk på

identifisering av tapsutsatte engasjementer.

Objektive bevis for tap er mislighold iht. definisjon

nedenfor, samt utlån og andre engasjementer

som ikke er misligholdte, men hvor kundens

økonomiske situasjon gjør det sannsynlig at

konsernet vil bli påført tap.

I tillegg til misligholdte engasjement har

banken definert at det foreligger objektive

bevis for tap i et engasjement hvor det er åpnet

konkurs, konstaterte tap på engasjementet,

er foretatt individuelt vurdert avsetning, eller

andre individuelle vurderinger som tilsier

at det foreligger objektive bevis for tap. Ved

Individuelt vurderte nedskrivninger overstyres

modellnedskrivninger for aktuelle engasjement.

Objektive bevis for tap vurderes på kundenivå.

MISLIGHOLD

Samlet engasjement fra en kunde regnes som

misligholdt når forfalte avdrag eller renter ikke

er betalt 90 dager etter forfall, og misligholdt

beløp sammenhengende overstiger 1 000

kroner for personmarkedet og 2 000 kroner for

bedriftsmarkedet, samt en relativ beløpsgrense

på 1 % av totalt engasjement .

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

Endrede betalingsvilkår som følge av betalings-

vansker misligholds merking dersom dette

medfører endring i verdien på kontantstrømmen

på over 1 %. Ved flere endrede betalingsvilkår

relatert til betalingsvansker innenfor en

tidsperiode på et år medfører dette at kunden

blir behandlet som misligholdt. Kunder hvor

det foreligger indivduelle nedskrivninger på

behandles som misligholdt etter ny definisjon, i

tillegg gjennomgås porteføljen kvartalsvis for å

identifisere kunder som skal individuelt merkes

med «unlikeliness to pay». Se også punkt om

objektive bevis for tap.

KONSTATERTE TAP

Når det er overveiende sannsynlig at tapene er

endelige, klassifiseres tapene som konstaterte

tap. Konstatering av tap medfører at eiendelen

og tilhørende tapsavsetninger fraregnes

balansen. Konstaterte tap som er dekket

ved tidligere foretatte tapsavsetninger, føres

mot tapsavsetninger. Konstaterte tap uten

dekning i tidligere tapsavsetninger samt

over- eller underdekning i forhold til tidligere

tapsavsetninger, resultatføres.

TILFRISKNING

Trinn 1 anses som standardtrinnet Ethvert

kontoengasjement som på beregnings-

tidspunktet ikke oppfyller kriteriene for å ligge

i trinn 2 eller 3, som beskrevet ovenfor, vil bli

beregnet i trinn 1.

MODIFIKASJON

Når de kontraktsregulerte kontantstrømmene

fra en finansiell eiendel blir reforhandlet eller

på annen måte endret, og reforhandlingen

eller endringen ikke fører til fraregning av den

finansielle eiendelen, beregnes den finansielle

eiendelens brutto balanseførte verdi på nytt

og det innregnes en endringsgevinst eller

et endringstap i resultatet. Den finansielle

eiendelens brutto balanseførte verdi beregnes

på nytt som nåverdien av de reforhandlede eller

endrede kontraktsregulerte kontantstrømmene,

diskontert med den finansielle eiendelens

opprinnelige effektive rente. Eventuelle påløpte

kostnader eller honorarer hensyntas ved

beregningen .

GJELD TIL KREDITTINSTITUSJONER OG

INNSKUDD FRA KUNDER

Gjeld til kredittinstitusjoner og innskudd

fra kunder bokføres til amortisert kost. Ved

førstegangs innregning vurderes gjelden

til virkelig verdi med tillegg av direkte

transaksjonsutgifter. Ved etterfølgende måling

verdivurderes gjelden til amortisert kost ved bruk

av effektiv rentemetode.

VERDIPAPIRGJELD MED FLYTENDE RENTE

Ved førstegangs innregning vurderes gjelden

til virkelig verdi med tillegg av direkte

transaksjonsutgifter. Ved etterfølgende måling

verdivurderes gjelden til amortisert kost ved bruk

av effektiv rentemetode.

Finansielle instrumenter til virkelig verdi

over resultat

• Eiendeler og gjeld:

• Utlån til fastrente

• Derivater utenfor sikring

• Sertifikater, obligasjoner (rentebærende

verdipapirer) og aksje r

UTLÅN TIL FAST RENTE

Utlån med fast rente blir vurdert til virkelig

verdi (FVO). Banken inngår rentederivater for

økonomisk å sikre renteeksponeringen i disse

utlånene. Bruk av FVO reduserer vesentlig

den resultatvolatiliteten som ellers ville ha

oppstått som følge av ulik målemetode

for utlån og derivater. Virkelig verdi blir

beregnet ved å neddiskontere fremtidige

kontantstrømmer (renter og avdrag) på lånene

med avkastningskrav utledet fra rentekurven

på balansedagen. Kredittspread på utlån anslås

ut fra en helhetsvurdering basert på observerte

endringer i markedet.

SERTIFIKATER, OBLIGASJONER OG AKSJER

Sertifikater, obligasjoner og aksjer er klassifisert

til virkelig verdi. Virkelig verdi på børsnoterte

investeringer er basert på gjeldende kurs på

balansetidspunktet. For aksjer som ikke er

børsnotert og der det ikke er aktivt marked,

legges kjente omsetningsverdier til grunn eller

siste emisjonskurs. Papirer uten omsetning

er verdsatt med utgangspunkt i tilgjengelig

regnskapsinformasjon eller lignende .

FINANSIELLE INSTRUMENTER SIKRING

Eiendeler og gjeld:

• Verdipapirgjeld fastrente

• Derivater sikring

Banken og konsernet benytter sikringsbokføring

når det gjelder verdipapirgjeld til fastrente.

Sikringen dekker renterisikoen i obligasjonene.

Verdiendring resultatføres under netto

gevinst/tap på finansielle instrumenter. Ved

førtidig innfrielse eller tilbakekjøp av utstedte

obligasjoner føres evt. gevinst /tap på netto

gevinst/tap på finansielle instrumenter. Banken

har som policy å sikre all eksponering mot

verdipapirgjeld med fastrente. Konsern har kun

virkelig verdi sikring på verdipapirgjeld i norske

kroner med fastrente. Sikringsinstrumentene

sikrer totalbeløpet og har løpetid, volum og

fastrente tilsvarende det enkelte fastrentelønet.

Det flytende benet i sikringsinstrumentet er

avtalt med 3 mnd NIBOR.

IFRS 9 forenklet kravene til sikringsbokføring

ved å knytte sikringseffektiviteten tettere

sammen med risikostyringsaktiviteter, og gir

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

dermed større mulighet for kvalitativ vurdering.

For å benytte sikringsbokføring iht. IFRS 9

må det være et økonomisk forhold mellom

sikringsinstrumentet og det sikrede elementet. I

tillegg kan ikke effekten av kredittrisiko dominere

verdiendringer i sikringsforholdet. I henhold

til IFRS 9 er en prospektiv (fremtidsrettet)

effektivitetstest tilstrekkelig, effektivitetstest

utføres iht. kravene i IFRS 9. Ineffektivitet i

sikringen, definert som forskjellen mellom

verdireguleringen av sikringsinstrumenter

og verdijustering av den sikrede risikoen,

innregnes i resultatregnskapet etter hvert som

det oppstår. Virkelig verdi av derivatene brukt i

sikringsrelasjoner er vist i note 22.2.

FINANSIELLE INSTRUMENTER TIL VIRKELIG

VERDI OVER UTVIDET RESULTAT (OCI)

Eiendeler:

• Boliglån til flytende rente

Iht. IFRS 9 skal disse utlånene klassifiseres til

virkelig verdi over utvidet resultat (holdt for

å motta kontraktsmessige kontantstrømmer

og videresalg). Banken selger bare deler

av de lån som kvalifiserer til overføring til

boligkredittselskap. Utlån som inngår i

forretningsmodellen som kvalifiserer for salg

holdes derfor for å motta kontraktsmessige

kontantstrømmer og for salg. Basert på dette

klassifiserer banken derfor alle boliglån til virkelig

verdi over andre inntekter og kostnader.

RENTEINNTEKTER OG RENTEKOSTNADER

Renteinntekter inntektsføres ved bruk av

effektiv rentemetode. Dette innebærer løpende

inntektsføring av nominelle renter med tillegg

av amortisering av etableringsgebyrer fratrukket

direkte etableringskostnader. Inntektsføring av

renter etter effektiv rentemetode benyttes både

for balanseposter som vurderes til amortisert kost

og balanseposter som vurderes til virkelig verdi

over resultatet. Renteinntekter for finansielle

eiendeler i trinn 1 og trinn 2 beregnes ved hjelp

av den effektive rentemetoden på den finansielle

eiendelens brutto verdi, mens renteinntekter for

finansielle eiendeler i trinn 3 beregnes basert på

den finansielle eiendelens nettoverdi.

PROVISJONSINNTEKTER OG -KOSTNADER

Provisjonsinntekter og -kostnader blir resultatført

i takt med at en tjeneste blir ytt, og banken

har rett til betaling iht., IFRS 15. Her inngår

blant annet gebyr fra betalingsformidling og

forsikringssalg.

IMMATERIELLE EIENDELER

Immaterielle eiendeler består i hovedsak av

goodwill og kunderelasjoner tilknyttet kjøp

av SpareBank 1 Nord-Norges virksomhet på

Helgeland. Goodwill og øvrige immaterielle

eiendeler innregnes når kravene for balanseføring

er til stede. Goodwill avskrives ikke, men er

gjenstand for en årlig nedskrivningstest i samsvar

med IAS 36, med sikte på å avdekke eventuelle

verdifall. Nedskrivning av goodwill føres over

resultatregnskapet, og reverseres ikke.

Kunderelasjoner og øvrige immaterielle

eiendeler med en identifiserbar levetid avskrives

over levetiden til eiendelen. Avskrivningene

påbegynnes på det tidspunktet eiendelen er

tilgjengelig for bruk

VARIGE DRIFTSMIDLER

Varige driftsmidler og eiendommer verdsettes til

historisk kost og avskrives over driftsmiddelets

forventete økonomiske levetid. Det stilles krav til

at de ulike elementer med ulik levetid skilles ut,

og avskrives separat. Ordinære avskrivninger er

basert på kostpris og fordelt

lineært over driftsmidlenes økonomiske levetid:

• Bygninger og annen fast eiendom 30 – 40 år

• Maskiner, utstyr, inventar og biler 3 – 10 år

Avskrivningsperiode og - metode blir vurdert

årlig for å sikre at metoden og perioden som

benyttes samsvarer med de økonomiske

realiteter for driftsmiddelet. Tilsvarende gjelder

for utrangeringsverdi .

LEIEAVTALER

Konsernet som leietaker:

Konsernets leiekontrakter regnskapsføres

etter reglene i IFRS 16. Prinsippene for IFRS 16

fastsetter innregning, måling, presentasjon

og offentliggjøring av leieavtaler, og pålegger

leietakeren å gjøre rede for alle leieavtaler

i enkel balansemodell. Konsernet bokfører

bruksrettseiendelen og tilhørende forpliktelse

til virkelig verdi på innregningstidspunktet.

Eiendelen avskrives over leieperioden, mens

forpliktelsen måles til amortisert kost.

Konsernet benytter følgende praktiske unntak for

leieavtaler:

unntak for kortsiktige leieavtaler (definert

som tolv måneder eller mindre) unntak for

eiendeler av lav verdi (under USD 5 000) Når det

gjelder leieavtalene som faller inn under disse

unntakene, innregner konsernet leiebetalingene

som andre driftskostnader i resultatregnskapet

når de oppstår .

KONSERNET SOM UTLEIER:

Konsernet presenterer eiendeler som er utleid

som driftsmidler i balansen. Leieinntektene

inntektsføres lineært over leieperioden.

Innføringen av IFRS 16 har ikke hatt effekt for

konsernet som utleier.

SKATTER

Utsatt skatt og utsatt skattefordel balanseføres

i samsvar med IAS 12 inntektsskatt. Skatte-

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

kostnaden i resultatregnskapet omfatter både

periodens betalbare skatt og endring i utsatt

skatt. Utsatt skatt/utsatt skattefordel er beregnet

med 25 % av netto midlertidige forskjeller

som eksisterer mellom regnskapsmessige

og skattemessige verdier ved utgangen av

regnskapsåret. Skatteøkende og skatte-

reduserende midlertidige forskjeller som

reverserer eller kan reverseres i samme periode

er utlignet og nettoført.

Utsatt skattefordel balanseføres ut fra

forventninger om skattepliktig inntekt

gjennom inntjening i fremtidige år. Betalbar

skatt i balansen er periodens betalbare skatt

knyttet til årets resultat, skatt på formue, samt

betalbar skatt knyttet til mottatt konsernbidrag.

Formueskatt er behandlet som driftskostnad.

EGENKAPITALBEVISKAPITAL

Egenkapitalen består av eierandelskapital,

grunnfondskapital, fond for urealiserte gevinster,

annen egenkapital konsern og hybridkapital.

Eierandelskapitalen omfatter innbetalt kapital

knyttet til egenkapitalbevis, egne egenkapital-

bevis, overkursfond og utjevnings-fond.

Grunnfondskapitalen omfatter innbetalt og

opptjent grunnfondskapital, gavefond og

kompensasjonsfond.

I morbanken består fond for urealiserte gevinster

av verdiøkning på finansielle instrumenter der

prinsipp for verdifastsettelse etter IFRS avviker fra

prinsipp etter Norsk God Regnskapsskikk.

Annen egenkapital konsern er opptjent

egenkapital i datterselskaper og tilknyttede

selskaper etter konsernetablering, samt effekten

av egenkapitalelimineringer i konsernregnskapet.

Fondsobligasjoner som ikke tilfredsstiller

definisjonen av finansiell forpliktelse i

henhold til IAS 32 inngår i egenkapitalen.

Påløpte renter fondsobligasjoner tilordnes

fondsobligasjonskapitalen.

Ved utstedelse av nye egenkapitalbevis eller

oppkjøp av annen virksomhet, behandles

merkostnader direkte henførbare til utstedelsen

av de nye egenkapitalbevisene eller oppkjøpet

som en reduksjon av innbetalt kapital. Årets

overskudd tilordnes eierne av egenkapitalbevis

og grunnfondet iht. utbyttepolitikken.

Utbytte på egenkapitalbevis og utdelinger til

gavestiftelsen blir klassifisert som egenkapital

i perioden frem til utbyttet er besluttet av

bankens forstanderskap. Overføring til bankens

gavefond klassifiseres som egenkapital frem til

gavetildelningen gjennomføres. Når utbyttet

er besluttet av forstanderskapet blir det tatt ut

av egenkapitalen og klassifisert som kortsiktig

gjeld frem til utbetaling finner sted. Når

banken eller andre selskaper i konsernet kjøper

egenkapitalbevis utstedt av banken, blir det

samlede kjøpsvederlaget trukket ut av den totale

egenkapitalbeviskapitalen.

KONTANTSTRØMMER

Kontantstrømoppstillingen (IAS 7) viser

innbetalinger og utbetalinger av kontanter og

kontantekvivalenter gjennom året. Kontanter og

kontantekvivalenter er definert som kontanter og

fordringer på sentralbanker. Konsernet benytter

den direkte metoden.

Kontanter og kontantekvivalenter består av

kontanter, bankinnskudd, andre kortsiktige, lett

omsettelige investeringer med maksimum tre

måneders opprinnelig løpetid.

SAMMENLIGNBARHET

Sammenligningstall er blitt justert der det

er ansett nødvendig for at de skal være i

overensstemmelse med presentasjonen for

inneværende år.

HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN

Det opplyses om hendelser etter balansedagen

i samsvar med IAS 10. Opplysningene omfatter

hendelser som ikke innregnes i konsernets

finansregnskap, men som er av en slik art at de er

vesentlige for vurdering av virksomheten.

Regnskapet er avlagt etter en forutsetning om

fortsatt drift. Denne forutsetningen var etter

styrets oppfatning til stede på det tidspunkt

regnskapet ble godkjent for fremleggelse. Styrets

forslag til utbytte fremgår av årsberetningen.

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

NOTE 1.1 REGNSKAPSESTIMATER OG SKJØNNSMESSIGE VURDERINGER

NOTE 2. FINANSIELL RISIKOSTYRING

MORBANK OG KONSERN

Konsernet utarbeider estimater og forutsetninger

som har effekt på de rapporterte balansetallene

for neste regnskapsår. Estimater og vurderinger

er stadig gjenstand for evaluering og baserer seg

på historisk erfaring og andre faktorer, herunder

forventninger i forhold til fremtidige hendelser

som ansees som rimelige.

NEDSKRIVNING PÅ UTLÅN

Vurdering av nedskrivninger vil delvis

baseres på skjønn. Låneporteføljer/

garantiforpliktelser overvåkes løpende med

hensyn til behov for nedskrivninger/avsetninger.

Nedskrivning/avsetning foretas iht. IFRS 9. Se

regnskapsprinsipper og note 2.1.1.

KONSERN OG MORBANK

RISIKO OG KAPITALSTYRING

Risiko- og kapitalstyringen støtter opp under

konsernets strategiske utvikling og ambisjoner,

og skal bidra til å sikre realisering av konsernets

finansielle og operasjonelle mål. Det vil likevel

kunne oppstå uventet tap som krever at

konsernet har tilstrekkelig egenkapital. Som

en del av risikostyringsprosessen er det for

de ulike risikoområdene vurdert behov for

tilleggskapital. Vurderingene er underbygget

med beregningsmodeller. Dette er oppsummert i

bankens interne kapitalbehovsvurderingsprosess

(ICAAP).

Risikokategorier og definisjoner:

• Kredittrisiko: Risikoen for tap som følge av

at kunder eller motparter ikke har evne til å

oppfylle sine forpliktelser

• Likviditetsrisiko: Risikoen for at konsernet

ikke klarer å oppfylle sine forpliktelser ved

forfall.

• Markedsrisiko: Risikoen for tap som følge

av endringer i markedspriser knyttet til

aktiviteter og posisjoner i verdipapirer (renter

og aksjer) og valuta

• Operasjonell risiko: risiko for direkte eller

indirekte tap grunnet svikt i interne rutiner,

systemer og prosesser, utilstrekkelig

kompetanse, skader på eiendeler,

driftsavbrudd, systemfeil, internt eller

eksternt bedrageri.

• Compliance risiko: Risiko for ikke å

etterleve regulatoriske krav og interne

rutiner/retningslinjer

• AHV risiko: Risiko for ikke å ikke etterleve

anti hvitvask- og terrorfinansierings lov og

forskrift, og ikke etterleve internt regelverk

med hensikt å oppfylle lovens krav.

• IKT risiko: Risiko for at våre IKT-løsninger

ikke fungerer som forutsatt, misbrukes

eller at data kompromitteres eller kommer

på avveie

• ESG risiko: Risiko som stammer fra

nåværende eller fremtidige effekter

fra ESG-faktorer som påvirker

kjernevirksomheten til banken.

• Risikostyringen er sentral i den daglige

driften og i styrets løpende arbeid.

Risikoen styres primært gjennom

risiko- og kapitalstrategi, overordnede

standarder, policyer, periodisk måling og

rapportering av fastsatte styringsmål i

alle forretningsområder, rammer, rutiner,

fullmakter, rapporteringskrav og krav til

kompetanse.

VIRKSOMHETSSTYRING

(CORPORATE GOVERNANCE)

SpareBank 1 Helgelands prinsipper og policy

for eierstyring og selskapsledelse skal sikre

at bankens virksomhetsstyring er i tråd med

allmenne og anerkjente oppfatninger og

standarder, samt lover og forskrifter. God

virksomhetsstyring i SpareBank 1 Helgeland

omfatter de verdier, mål og overordnede

prinsipper som banken styres og kontrolleres

etter. Dette for å sikre et godt samspill

mellom bankens ulike interessenter som

egenkapitalbeviseiere, långivere, kunder, ansatte,

styringsorganer, ledelse og samfunnet for øvrig.

Virksomhetsstyringen skal sikre en forsvarlig

formuesforvaltning og gi økt trygghet for at

kommuniserte mål og strategier blir iverksatt

og nådd. Konsernets prinsipper og rammer for

intern kontroll og risikostyring er nedfelt i egne

styringsdokumenter som årlig gjennomgås

av styret. Styringsdokumentene er konsernets

interne rammeverk for god styring og kontroll, og

policyen gir føringer for konsernets overordnede

holdninger til risikostyring.

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

Styret i SpareBank 1 Helgeland legger vekt

på å etterleve prinsippene som er gitt i Norsk

Anbefaling for Eierstyring og Selskapsledelse i

virksomhetsstyringen, samt relevante prinsipper

fra EBA på området.

SpareBank 1 Helgeland har sammenholdt egen

policy med Norsk anbefaling for eierstyring

og selskapsledelse og nevnte prinsipper fra

EBA. Det er styrets oppfatning at bankens

virksomhetsstyring er tilfredsstillende og i

overensstemmelse med norsk anbefaling.

En fyldig redegjørelse for eierstyring og

selskapsledelse finnes i eget kapittel i

årsrapporten.

NOTE 2.1 KREDITTRISIKO

KONSERN OG MORBANK

Kredittrisikoen er risikoen for at kunder eller

motparter ikke kan overholde sine forpliktelser

overfor konsernet. Kredittrisikoen, og

eksponeringen av denne, styres gjennom risiko-

og kapitalstrategi, kredittpolicy, kredittstandard,

kredittrutiner, og bevilgningsreglement.

Kredittpolicy, kredittstandard, kredittrutiner og

bevilgningsreglement ble vedtatt november

2023, og er gjeldende fra 1.1.2024.

Konsernets policy for kredittområde er utledet

fra den overordnede risiko- og kapital strategien,

og inneholder standarder og styringsrammer

for risikoprofil og risikokonsentrasjoner på

porteføljenivå og bransjenivå. Det er satt

styringsrammer for fordeling av utlån mellom

person- og bedriftsmarkedet, størrelse på

engasjement og antall av disse, eksponering

innenfor bransjer (konsentrasjonsrisiko) og

geografiske begrensninger. Styringsrammene

for risiko overvåkes og rapporteres

kvartalsvis til styret, og med tillegg av årlig

porteføljegjennomganger.

Utviklingen i kredittrisiko følges opp gjennom

regelmessige analyser av misligholdsutviklingen

i konkrete bransjer, geografiske områder,

låntakeres og potensielle låntakeres evne til å

betjene renter og avdrag, samt en vurdering

av den sikkerhet som ligger til grunn for

kredittengasjementet. For løpende oppfølgning

av risiko er det definert et sett av aksjoner og

handlingsplaner for oppfølgning av låntaker,

samt rapporter som fremlegges periodisk til

styret.

Samlet kapitalbehov for kredittrisikoen kommer

frem i konsernets ICAAP. Toleransenivå

for kredittrisiko er definert for utvalgte

bransjer og områder. Styringsnivå for

bedriftsmarkedsporteføljen er etablert, etterleves

og rapporteres periodisk. Stresstester anvendes

for å vurdere tapspotensialet i kredittporteføljen

som følge av stort fall i eiendomspriser.

Risikoen i personmarkedsporteføljen har over

tid vært lav. Boligetterspørselen har for 2023

vært avtagende med reduksjon i boligprisene

som følge av økt inflasjon og dermed en økning i

rentene på boliglån.

Med bakgrunn i tapsregler i IFRS 9 og interne

retningslinjer, følges engasjementene løpende

med henblikk på identifisering og modellering.

Det er stort fokus og regelmessige

gjennomganger av god kredittpraksis og kvalitet

i kredittarbeidet. Herunder forståelse av god

oppfølgning og kontroll av kundeporteføljene.

Etterlevelse gjennom enkeltsaker sikres gjennom

kredittutvalget, ledernes nøkkelkontroller, og

arbeidsfordelingen mellom rådgivere og depot.

For bedriftsmarkedet sikres styring og overvåking

gjennom løpende vurdering av kundeforhold,

betalingsevne, og sikkerhetsvurderinger.

Dette gjennom både månedlige og kvartalsvis

gjennomganger. For overvåking og utvikling i

personmarkedsporteføljen foretas kvartalsvis

analyser av bonitet på innvilgede lån, og

halvårsbasis på totalporteføljen.

Risikofordelt utlånsportefølje fordelt på lav

(risikoklasse A-D), middels (risikoklasse E-G) og

høy risiko (risikoklasse H–k)

rapporteres basert på scoremodellene.

Risikomigrasjonen rapporteres kvartalsvis som en

del av samlet risikorapport til styret.

Tett oppfølgning av større bedriftskunder,

overvåkning av misligholds sannsynlighet i

porteføljen, og for konkrete definerte bransjer,

er videreført som prioriterte fokusområder.

Ved utgangen av 2023 hadde banken 1 (1)

engasjement som samlet sett var ut over 10 % av

bankens kjernekapital.

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

NOTE 2.1.1 UTLÅN OG TAPSAVSETNINGER

NEDSKRIVNINGER FOR TAP PÅ UTLÅN OG

UTENOMBALANSEPOSTER IHT. IFRS 9

Se beskrivelse Note 1 regnskapsprinsipper.

FORUTSETNINGER I

BEREGNINGSMODELLEN

Periodevis forventet tap beregnes som produktet

av sannsynlighet for mislighold (PD), eksponering

ved mislighold (EAD) og tap gitt mislighold (LGD),

og skal være forventningsrett. Som følge av

overgangen til SpareBank 1 alliansen gikk banken

over til felles IFRS 9 modell i 2022.

PD-modell gir uttrykk for sannsynlighet for

mislighold på kundenivå, ett år frem i tid. PD

modellen gir sannsynlighet for at kunden vil

misligholde alle sine engasjementer. Kundens PD

kan derfor benyttes på kontonivå. PD-modellen

har vært i bruk siden 2002, og blitt løpende

revidert og validert.

Det er ikke utviklet modeller for å beregne

livstids PD. Det benyttes derfor modeller

som beregner sannsynlighet for mislighold

de neste 12 månedene (12 måneders PD).

Sannsynligheten for mislighold beregnes på

grunnlag av historiske dataserier for finansielle

nøkkeltall, samt ikke finansielle kriterier som

atferd og alder. For å gruppere kundene

etter misligholdssannsynlighet benyttes

det ni risikoklasser (A – I). I tillegg benyttes 2

risikoklasser (J og K) for kunder med misligholdte

og/eller nedskrevne engasjement.

LGD

LGD-modellen (tap gitt mislighold) er en

funksjon av forholdet mellom engasjementet og

sikkerhetene som ligger bak, sannsynligheten

for friskmelding og kostnader ved realisasjon.

Sikkerhetsdekningen beregnes på kundenivå

ut fra realisasjonsverdier på objektene.

Sikkerhetsdekning er begrenset oppad til den

anvendbare sikkerheten, inklusiv nedjustering

av sikkerhetsdekning basert på kvaliteten

til sikkerhetene. Se nærmere beskrivelse av

sikkerhetene i note 21. Det benyttes syv klasser

(1-7) for klassifisering av sikkerhetsdekning i

prosent.

EAD

EAD (eksponering ved mislighold) gir utrykk for

forventet eksponering på misligholdstidspunktet.

EAD er en funksjon av forventet saldo, bevilgning

og en konverteringsfaktor. Dette medfører at

EAD alltid vil ligge et sted mellom saldo og

bevilgning.

SCENARIOER

Modellen benytter tre forskjellige scenarier, som

påvirker fremskrevet LGD, PD og PP. Scenarioene

er utviklet med bakgrunn i historiske data,

fremtidsutsikter og sentrale makro-variabler.

SCENARIOBESKRIVELSER

Bakgrunn for fastsettelse av scenarioene er en

helhetsvurdering av flere makrovariabler og

andre faktorer, herunder: arbeidsledighet, prisfall

og rentenivå. Det er effekter på totalnivået for

PD og sikkerhetsverdier som er grunnlag for

eventuelle justeringer av scenarioer. I 2023 er det

tatt i bruk en makormodell, som ut fra Norges

Banks pengepolitiske rapport og SSB, fremskriver

PD basert på forventninger om arbeidsledighet

og renter, i hvert scenario

DET ER DEFINERT TRE SCENARIER:

Scenario 1 - normalkonjuktur: Er et

makroøkonomisk scenario som representerer

forventet fremtidig økonomisk vekst de neste

5 år. Realistisk scenario er et scenario som er

sammenlignbart med ICAAP scenarioet Base

case. Scenarioet representeres en stabil og

moderat global og nasjonal økonomisk vekst.

Scenarioet er vektet med 80 %.

Scenario 2 – lavkonjunktur: Økonomiske utsikter

er dårligere enn scenario 1

(gitt at man faktisk ikke er i og står overfor en

fortsatt alvorlig lavkonjunktur). Her legges det

til grunn en lavkonjunktur sammenlignbart det

man bruker i ICAAP.

PD og LGD er vesentlig høyere enn i scenario 1,

tilsvarende nivåene ved forrige finanskrise, justert

for endringer i porteføljekvalitet. Scenarioet er

vektet med 10 %.

Scenario 3 - høykonjuktur: Er et makroøkonomisk

scenario som representerer en bedre scenario

enn scenario 1. Med betydelig økonomisk vekst,

lav arbeidsledighet og lav rente. Scenarioet er

vektet med 10 %

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

Scenario Variabel 0 1 2 3 4 5 Merknad

Arbeidsledighet

2,3 2,7 3,0 3,0 3,0 2,8

Arbeidsledighet målt ved AKU. Norges Bank Pengepolitisk rapport 4/23

Rente

4,8 4,8 4,3 3,6 3,5 3,5

Pengemarkedsrente, målt som snitt for fire kvartal. Norges Bank PPR 4/23

Arbeidsledighet

3,2 7,1 8,6 8,7 8,0 5,5

Arbeidsledighet målt ved AKU. Finansielt utsyn juni 2023

Rente

4,8 6,1 5,4 4,4 4,0 3,5

Pengemarkedsrente. Finansielt utsyn juni 2023. Utlånsrente - 2 pp

Arbeidsledighet

1,6 2,3 2,3 2,3 2,5 2,8

Rente

4,8 2,5 2,5 2,5 3,0 3,5

SENSITIVITETSVURDERINGER AV

SENTRALE FORUTSETNINGER

Modellen er mest sensitive mot parameterne

LGD og PD. Disse har en sensitivitet på opp mot

70 % ved endringen av parameterne for både

PM og BM. Følgelig vil en endring av LGD/PD

på 10 % utgjøre en endring i avsetning tap på

henholdsvis mot 7,3 og 5,9 %. Høy sensitivitet

tilsier at resultatet av modellen er særskilt

påvirket av endringer i disse. Parametere med

høy sensitivitet blir derfor tett fulgt opp med

tanke på input og validering av modell.

ESTIMERINGSUSIKKERHET

Det foreligger underliggende

estimeringsusikkerhet knyttet til flere av

parameterne i modellen. Dette er hovedsakelig

knyttet til underliggende sikkerhetsverdier,

parametere i LGD, samt PD. Det foreligger ikke

indikasjoner på vesentlige feil eller mangler

i modellen ved utgangen av 2023, men det

foreligger betydelig usikkerhet knyttet estimatet

på tapsavsetningene, spesielt knyttet til hvordan

makrobildet utvikler seg.

MORBANK KONSERN

31.12.23 31.12.23

Tapavsetn.på

utlån (eks.ind.

nedskr.)

Base

Case

Effekt av

Scenario

Effekt av makroscenarioer på

beregnet tap

Tapavsetn.på

utlån (eks.ind.

nedskr.)

Base

Case

Effekt av

Scenario

95 73 22 Tapsavsetninger under IFRS 9 96 73 23

MORBANK KONSERN

31.12.22 31.12.22

Tapavsetn.på

utlån (eks. ind.

nedskr.)

Base

Case

Effekt av

Scenario

Effekt av makroscenarioer på

beregnet tap

Tapavsetn.på

utlån (eks. ind.

nedskr.)

Base

Case

Effekt av

Scenario

94 66 28 Tapsavsetninger under IFRS 9 96 67 29

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

Variabel Scenario 10% økt PD 10% økt LGD

ECL 1 5,8 % 6,7 %

ECL 2 6,4 % 9,0 %

ECL 3 3,8 % 4,0 %

ECL Kombi 5,9 % 7,3 %

BRUTTO UTLÅN

KONSERN

TRINN 1 TRINN 2 TRINN 3 31.12.23

Brutto utlån (ekskl. fastrente) Med forventet

tap over 12

måneder

Med forventet

tap over

levetiden til

instrumentet

Med forventet

tap over

levetiden til

instrumentet

Totalt

Brutto utlån (eks. fastrente utlån) pr. 01.01.23 25 888 3 470 320 29 678

Avsetning til tap overført til Trinn 1 705 -705 -1 0

Avsetning til tap overført til Trinn 2 -1.225 1.250 -25 0

Avsetning til tap overført til Trinn 3 -158 -49 207 0

Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler 4.008 145 6 4.159

Økning i trekk på eksisterende lån 5.653 292 140 6.085

Reduksjon i trekk på eksisterende lån -5.975 -572 -68 -6.615

Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet -3.663 -1.110 -39 -4.813

Endring som skyldes konstaterte nedskrivninger

(konstaterte tap)

-1 -17 -17 -35

Brutto utlån (eks. fastrente utlån) pr. 31.12.23 25.233 2.704 523 28.459

Brutto utlån (eks. fastrente utlån) pr. 31.12.23 PM 17.004 981 113 18.098

Brutto utlån (eks. fastrente utlån) pr. 31.12.23 BM 8.229 1.723 409 10.362

Ubenyttet kreditt og finansielle garantier 2.878 154 15 3.047

Utlån fastrente, som måles til virkelig verdi med verdiendring over resultat, inngår ikke

KONSERN

TRINN 1 TRINN 2 TRINN 3 31.12.22

Brutto utlån (ekskl. fastrente) Med forventet

tap over 12

måneder

Med forventet

tap over

levetiden til

instrumentet

Med forventet

tap over

levetiden til

instrumentet

Totalt

Brutto utlån (eks. fastrente utlån) pr. 01.01.22 24 664 5 697 395 30 756

Avsetning til tap overført til Trinn 1 2 241 -2 224 -17 0

Avsetning til tap overført til Trinn 2 -1 220 1 244 -24 0

Avsetning til tap overført til Trinn 3 -56 -46 101 0

Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler 3 907 229 2 4 139

Økning i trekk på eksisterende lån 5 395 373 79 5 847

Reduksjon i trekk på eksisterende lån -4 295 -1 030 -72 -5 397

Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet -4 749 -763 -67 -5 578

Endring som skyldes konstaterte nedskrivninger

(konstaterte tap)

0 -10 -79 -89

Brutto utlån (eks. fastrente utlån) pr. 31.12.22 25 888 3 471 320 29 678

Brutto utlån (eks. fastrente utlån) pr. 31.12.22 PM 18 309 1 695 66 20 070

Brutto utlån (eks. fastrente utlån) pr. 31.12.22 BM 7 578 1 777 253 9 608

Ubenyttet kreditt og finansielle garantier 2 409 174 16 2 600

Utlån fastrente, som måles til virkelig verdi med verdiendring over resultat, inngår ikke

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

MORBANK

TRINN 1 TRINN 2 TRINN 3 31.12.23

Brutto utlån (ekskl. fastrente) Med forventet

tap over 12

måneder

Med forventet

tap over

levetiden til

instrumentet

Med forventet

tap over

levetiden til

instrumentet

Totalt

Brutto utlån (eks. fastrente utlån) pr. 01.01.23 21 641 2 693 320 24 654

Avsetning til tap overført til Trinn 1 642 -641 -1 0

Avsetning til tap overført til Trinn 2 -1.165 1.189 -24 0

Avsetning til tap overført til Trinn 3 -158 -49 207 0

Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler 3.443 133 6 3.581

Økning i trekk på eksisterende lån 5.401 283 140 5.824

Reduksjon i trekk på eksisterende lån -5.593 -553 -68 -6.214

Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet -3.075 -488 -39 -3.602

Endring som skyldes konstaterte nedskrivninger

(konstaterte tap)

-1 -17 -17 -35

Brutto utlån (eks. fastrente utlån) pr. 31.12.23 21.135 2.551 523 24.209

Brutto utlån (eks. fastrente utlån) pr. 31.12.23 PM 12.853 838 113 13.804

Brutto utlån (eks. fastrente utlån) pr. 31.12.23 BM 8.282 1.713 410 10.405

Ubenyttet kreditt og finansielle garantier 2.502 154 15 2.671

Utlån fastrente, som måles til virkelig verdi med verdiendring over resultat, inngår ikke

MORBANK

TRINN 1 TRINN 2 TRINN 3 31.12.22

Brutto utlån (ekskl. fastrente) Med forventet

tap over 12

måneder

Med forventet

tap over

levetiden til

instrumentet

Med forventet

tap over

levetiden til

instrumentet

Totalt

Brutto utlån (eks. fastrente utlån) pr. 01.01.22 18 675 4 680 429 23 784

Avsetning til tap overført til Trinn 1 2 020 -2 004 -17 0

Avsetning til tap overført til Trinn 2 -1 066 1 090 -24 0

Avsetning til tap overført til Trinn 3 -55 -46 101 0

Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler 3 574 226 2 3 802

Økning i trekk på eksisterende lån 5 118 368 79 5 565

Reduksjon i trekk på eksisterende lån -3 646 -1 013 -72 -4 730

Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet -2 979 -599 -66 -3 644

Endring som skyldes konstaterte nedskrivninger

(konstaterte tap)

0 -10 -112 -122

Brutto utlån (eks. fastrente utlån) pr. 31.12.21 21 641 2 693 320 24 655

Brutto utlån (eks. fastrente utlån) pr. 31.12.22 PM 13 993 944 67 15 004

Brutto utlån (eks. fastrente utlån) pr. 31.12.22 BM 7 649 1 749 252 9 650

Ubenyttet kreditt og finansielle garantier 2 048 174 16 2 238

Utlån fastrente, som måles til virkelig verdi med verdiendring over resultat, inngår ikke

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

TAPSAVSETNING

KONSERN

TRINN 1 TRINN 2 TRINN 3 31.12.23

Tapsavsetninger på brutto utlån

og utenombalanseposter

Med forventet

tap over 12

måneder

Med forventet

tap over

levetiden til

instrumentet

Forventet tap

over levetiden til

instrumentet

Totalt

Tapavsetning pr. 01.01.23 19 51 73 143

Avsetning til tap overført til Trinn 1 9 -9 0 0

Avsetning til tap overført til Trinn 2 -3 7 -4 0

Avsetning til tap overført til Trinn 3 -1 -1 2 0

Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler 7 5 0 12

Økning i trekk på eksisterende lån 13 33 81 127

Reduksjon i trekk på eksisterende lån -12 -15 -7 -35

Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet 2 -15 -6 -19

Endring som skyldes konstaterte nedskrivninger

(konstaterte tap)

0 0 -7 -8

Tapavsetning pr. 31.12.23 33 55 133 220

Tapavsetning pr. 31.12.23 PM 3 7 14 24

Tapavsetning pr. 31.12.23 BM 30 49 119 198

Tapsavsetning ubenyttet kreditt og finansielle garantier

3 1 7

KONSERN

TRINN 1 TRINN 2 TRINN 3 31.12.22

Tapsavsetninger på brutto utlån

og utenombalanseposter

Med for-

ventet tap

over 12

måneder

Med forventet

tap over

levetiden til

instrumentet

Forventet tap

over levetiden til

instrumentet

Totalt

Tapavsetning pr. 01.01.22 15 64 163 242

Avsetning til tap overført til Trinn 1 20 -19 -1 0

Avsetning til tap overført til Trinn 2 -1 2 -1 0

Avsetning til tap overført til Trinn 3 -1 -1 2 0

Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler 4 4 1 9

Økning i trekk på eksisterende lån 7 30 27 64

Reduksjon i trekk på eksisterende lån -22 -19 -41 -83

Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet -1 -9 -17 -27

Endring som skyldes konstaterte nedskrivninger

(konstaterte tap)

0 -1 -61 -62

Tapavsetning pr. 31.12.22 19 51 73 143

Brutto utlån (eks. fastrente utlån) pr. 31.12.22 PM 5 8 10 23

Brutto utlån (eks. fastrente utlån) pr. 31.12.22 BM 14 42 63 120

Tapsavsetning ubenyttet kreditt og finansielle garantier 2 3 3 8

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

100

MORBANK

TRINN 1 TRINN 2 TRINN 3 31.12.23

Tapsavsetninger på brutto utlån

og utenombalanseposter

Forventet tap

over 12

måneder

Forventet

tap over

levetiden til

instrumentet

Forventet tap

over levetiden til

instrumentet

Totalt

Tapavsetning pr. 01.01.23 18 50 73 141

Avsetning til tap overført til Trinn 1 9 -9 0 0

Avsetning til tap overført til Trinn 2 -3 7 -4 0

Avsetning til tap overført til Trinn 3 -1 -1 2 0

Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler 7 4 0 11

Økning i trekk på eksisterende lån 13 34 81 128

Reduksjon i trekk på eksisterende lån -11 -15 -7 -33

Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet 2 -15 -6 -19

Endring som skyldes konstaterte nedskrivninger

(konstaterte tap)

0 0 -7 -8

Tapavsetning pr. 31.12.23 33 55 133 220

Tapavsetning pr. 31.12.23 PM 1 7 14 22

Tapavsetning pr. 31.12.23 BM 32 48 119 199

Tapsavsetning ubenyttet kreditt og finansielle garantier 3 1 7

MORBANK

TRINN 1 TRINN 2 TRINN 3 31.12.22

Tapsavsetninger på brutto utlån

og utenombalanseposter

Forventet

tap over 12

måneder

Forventet

tap over

levetiden til

instrumentet

Forventet tap

over levetiden til

instrumentet

Totalt

Tapavsetning pr. 01.01.22 15 62 173 250

Avsetning til tap overført til Trinn 1 19 -19 -1 0

Avsetning til tap overført til Trinn 2 -1 2 -1 0

Avsetning til tap overført til Trinn 3 -1 -1 2 0

Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler 4 4 1 9

Økning i trekk på eksisterende lån 6 29 27 63

Reduksjon i trekk på eksisterende lån -23 -18 -41 -82

Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet -1 -8 -17 -26

Endring som skyldes konstaterte nedskrivninger

(konstaterte tap)

0 -1 -71 -72

Tapavsetning pr. 31.12.22 18 50 73 141

Brutto utlån (eks. fastrente utlån) pr. 31.12.22 PM 5 8 9 22

Brutto utlån (eks. fastrente utlån) pr. 31.12.22 BM 13 42 64 119

Tapsavsetning ubenyttet kreditt og finansielle garantier 2 4 2 8

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

101

UTLÅN TIL KUNDER FORDELT ETTER INTERN RATING

NOTE 2.1.2 SENTRALBANKER OG KREDITTINSTITUSJONER

For balansepostene fordring på sentralbanker

og, utlån og fordringer på kredittinstitusjoner

har banken benyttet seg av unntaket for lav

kredittrisiko. Bankens ”Kontanter og fordringer

på sentralbanker” er utelukkende mot Norges

Bank. Norges Bank er ratet Aaa hos Moodys og

AAA/A-1+ fra S&P og oppfyller dermed standarden

presumpsjon om lav kredittrisiko. Bankens

”Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner” er

utelukkende mot banker med kredittrating og

som oppfyller standardens presumpsjon om

lav kredittrisiko og banken har vurdert at dette

sammenholdt med LGD og lav eksponering til

å gi uvesentlige tapsavsetninger. Banken har

følgelig ikke foretatt tapsavsetninger knyttet til

denne balanseposten.

MORBANK KONSERN

31.12.23 31.12.23

Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Sum Utlån fordelt på risikoklasse og trinn Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Sum

14.619 381 14.999 Svært lav risko 18.420 405 18.824

2.893 138 3.031 Lav risiko 3.068 150 3.218

3.062 1.287 4.349 Middels risiko 3.175 1.354 4.529

291 291 6 588 Høy risiko 297 329 6 632

227 497 2 726 Svært høy risiko 230 509 2 741

515 515 Misligholdte og nedskrevne 515 515

21.091 2.593 523 24.208 Brutto utlån (ekskl. fastrente utlån) 25.189 2.746 523 28.459

MORBANK KONSERN

31.12.22 31.12.22

Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Sum Utlån fordelt på risikoklasse og trinn Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Sum

11.443 94 11.537 Svært lav risko 15.212 121 15.333

5.778 283 6.060 Lav risiko 6.153 306 6.458

3.832 1.599 3 5.433 Middels risiko 3.929 1.654 3 5.585

357 398 754 Høy risiko 357 1.045 1.401

233 320 22 575 Svært høy risiko 239 346 22 607

295 295 Misligholdte og nedskrevne 295 295

21.641 2.693 320 24.654 Brutto utlån (ekskl. fastrente utlån) 25.888 3.471 320 29.679

Risikogruppene er basert på bankens PD modell. Risikoklasse J og K utgjør engasjement hvor det fore-

ligger objektive bevis for tap, og utgjør engasjement i trinn 3.

Lav risiko = risikoklasse A-D

Middels = risikoklasse E-G

Høy= risikoklasse H -K

MORBANK KONSERN

31.12.22 31.12.23 31.12.23 31.12.22

1.662 1.655 Ekstern rating S&P. AA-/A-1+ 632 947

258 64 Ekstern rating S&P. A+/A-1+ 64 258

231 136 Ekstern rating S&P. A/A-1 136 231

6 10 Uratet 10 6

2.158 1.865 Sum 842 1.442

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

102

SERTIFIKATER OG OBLIGASJONER: KLASSIFISERING

AV UTSTEDERE ETTER SEKTOR

SERTIFIKATER OG OBLIGASJONER: KLASSIFISERING

AV UTSTEDERE ETTER RATING

MORBANK KONSERN

31.12.22 31.12.23 31.12.23 31.12.22

850 685 Stat 831 1.000

1.822 1.766 Kommune 1.766 1.822

2.135 2.454 Kredittforetak 2.555 2.135

34 51 Bank 51 34

33 46 Øvrig 46 32

4.874 5.002 Sum 5.249 5.023

MORBANK KONSERN

31.12.22 31.12.23 31.12.23 31.12.22

3.446 3.642 AAA 3.889 3.596

1.383 1.299 AA-/AA/AA+ 1.299 1.382

15 25 A+/A 25 15

26 32 BBB-/BBB/BBB+ 32 26

4 4 BB-/BB/BB+ 4 4

4.874 5.002 Sum 5.249 5.023

MORBANK KONSERN

31.12.22 31.12.23 31.12.23 31.12.22

130 256 Misligholdte engasjement over 90 dager 256 130

190 267 Øvrige tapsutsatte, ikke misligholdte engasjement 267 190

-73 -133 Trinn 3 nedskrivninger -133 -73

247 390 Sum netto misligholdte og tapsutsatte engasjement 390 247

NOTE 2.1.3 MISLIGHOLDTE OG TAPSUTSATTE ENGASJEMENT

Øvrig tapsutsatte er utlån og garantier som ikke er misligholdt. Engasjementer hvor det er registrert

betalingslettelser inngår ikke i øvrig tapsutsatte engasjementer, med mindre disse er vurdert å være

tapsutsatte. Tapsutsatte utlån og garantier er definert under APM (alternative performance measures).

Ved utgangen av året har banken konstaterte tap på 63 (160) mill.kr. hvor kravet fortsatt er gjeldende

ovenfor debitor. Konstaterte tap til overvåkning gjelder i all hovedsak kunder i personmarkedet hvor

banken har konstatert et tap, uten at lånet er ettergitt/slettet. Beløpet er ikke balanseført, og forventes

ikke innfridd.

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

103

NOTE 2.2 LIKVIDITETSRISIKO

KONSERN OG MORBANK

Styret har vedtatt en strategi for likviditetsstyring

som angir hensikt, styringsmål og risikotoleranse

for styring av likviditetsrisiko. Strategien har

som hovedformål å sørge for at konsernet

har en forsvarlig likviditetsstyring som bidrar

til å sikre konsernets evne til å innfri sine

betalingsforpliktelser.

Likviditetsstrategien gjennomgås årlig av styret.

Det har vært lagt særlig vekt på likviditetsrisiko

og nye regulatoriske krav til likviditetsstyring

i banker, som blir iverksatt gradvis i

likviditetsstyringen.

Likviditetsrisikoen reduseres gjennom å spre

innlånene på ulike markeder, innlånskilder,

instrumenter og løpetider.

I styringen av konsernets likviditetsrisiko

anvendes målkrav for likviditetsindikator1,

langsiktig finansieringsgrad, innskuddsdekning

og krav til likviditetsbufferkapital, LCR.

Styret har fastsatt at andel langsiktige innlån i %

av samlede innlån skal utgjøre minst 70 %. Per

31.12.23 var andel langsiktig finansiering 78,1 (78,1)

%, som er godt over målkravet.

For å begrense konsernets likviditetsrisiko har

banken likviditetsreserver i form av kontanter,

innskudd i Norges Bank og andre banker,

likvide egenkapitalinstrumenter, plasseringer i

pengemarkedsfond, rentebærende verdipapirer,

samt ubenyttede trekkrettigheter. Det er

fastsatt minstekrav til nivå på likviditetsbufferne

i konsernets likviditetsstrategi. Konsernet har

de siste årene gradvis økt både kvaliteten

og nivået på likviditetsbufferne. Konsernets

samlede likviditetsbufferkapital vurderes å være

tilfredsstillende.

Hovedtyngden av konsernets likviditetsreserver

i form av rentebærende verdipapirer er plassert

i obligasjoner med fortrinnsrett, stats- og

kommune- obligasjoner. Samlet durasjon på

renteporteføljen er 1,74 (1,69) år. Konsernets

samlede likviditetsreserver (kontanter,

bankinnskudd og rentebærende verdipapirer)

utgjør 7,0 (7,2) mrd. kr. eller 19,0 (18,7) % av

konsernets forvaltningskapital.

Innskuddsdekningen er en viktig parameter

for oppfølging av likviditetsrisiko, det vil si hvor

stor andel av utlån til kunder som er dekket

ved innskudd fra kunder. Styret har fastsatt

minstekrav til innskuddsdekning på 60 %, og

dette kravet var innfridd gjennom hele 2023.

Overføring til boligkredittforetak er en viktig

finansieringskilde, tilrettelegging av godkjente

boliglån for overføring til boligkredittforetak har

høy oppmerksomhet. Ved utgangen av 2023

utgjør obligasjoner med fortrinnsrett i konsernet

13.0 (11,5) mrd. kr.

SpareBank 1 Helgeland er ratet av Moody’s.

Bankens rating er A3 med “stable outlook“.

Obligasjoner utstedt av Helgeland Boligkreditt AS

ratet hos Moody’s har rating Aaa.

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

104

NOTE 2.2.1 LIKVIDITETSRISIKO, RESTLØPETID

KONSERN

31.12.23

Fra 0-3

Mnd.

Fra 3-12

mnd

Fra 1 år

til 5 år

Over 5 år Sum

inkl. renter

Gjeld til kredittinstitusjoner 0 331 0 0 331

Innskudd fra kunder og gjeld 24.967 443 25.410

Lån opptatt ved utstedelse av verdipapirer 234 911 4.861 538 6.544

Ansvarlig lån/fondsobligasjon 0 0 0 1.014 1.014

Finansielle derivater brutto oppgjør (utstrømmer)1) 23 61 247 12 343

Sum utbetalinger 25.224 1.746 5.108 1.564 33.642

Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner 856 856

Utlån og fordringer på kunder 3.646 280 1.687 32.530 38.143

Sertifikater og obligasjoner 325 1.113 3.608 180 5.226

Sum innbetalinger 4.827 1.393 5.295 32.710 44.225

1)Finansielle derivater brutto oppgjør (innstrømmer) 1 47 156 7 211

Lånetilsagn pr. 31.12. var ikke vesentlig i forhold til utlånsmassen, og er derfor ikke innarbeidet

KONSERN

31.12.22

Fra 0-3

Mnd.

Fra 3-12

mnd

Fra 1 år

til 5 år

Over 5 år Sum

inkl. renter

Gjeld til kredittinstitusjoner 0 0 324 0 324

Innskudd fra kunder og gjeld 25.170 215 0 0 25.385

Lån opptatt ved utstedelse av verdipapirer 253 1.541 5.775 323 7.892

Ansvarlig lån/fondsobligasjon 0 0 0 1.069 1.069

Finansielle derivater brutto oppgjør (utstrømmer)1) 18 54 116 23 211

Sum utbetalinger 25.441 1.810 6.215 1.415 34.881

Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner 1.454 0 0 0 1.454

Utlån og fordringer på kunder 3.605 265 1.492 32.358 37.720

Sertifikater og obligasjoner 195 701 4.072 35 5.003

Sum innbetalinger 5.254 966 5.564 32.393 44.177

1)Finansielle derivater brutto oppgjør

(innstrømmer)

13 27 67 13 120

Lånetilsagn pr. 31.12. var ikke vesentlig i forhold til utlånsmassen, og er derfor ikke innarbeidet

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

105

MORBANK

31.12.23

Fra 0-3

Mnd.

Fra 3-12

mnd

Fra 1 år

til 5 år

Over 5 år Sum

inkl. renter

Gjeld til kredittinstitusjoner 0 331 0 0 331

Innskudd fra kunder og gjeld 25.381 443 0 0 25.824

Lån opptatt ved utstedelse av verdipapirer 130 0 2.816 0 2.946

Ansvarlig lån 0 0 0 1.014 1.014

Finansielle derivater brutto oppgjør (utstrømmer)1) 16 41 167 0 224

Sum utbetalinger 25.527 815 2.983 1.014 30.339

Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner 1.879 0 0 0 1.879

Utlån og fordringer på kunder 2.994 261 1.574 27.741 32.570

Sertifikater og obligasjoner 275 1.006 3.508 180 4.969

Sum innbetalinger 5.148 1.267 5.082 27.921 39.418

1)Finansielle derivater brutto oppgjør (innstrømmer) 1 35 123 0 159

MORBANK

31.12.22

Fra 0-3

Mnd.

Fra 3-12

mnd

Fra 1 år

til 5 år

Over 5 år Sum

inkl. renter

Gjeld til kredittinstitusjoner 0 0 324 0 324

Innskudd fra kunder og gjeld 25.578 215 0 0 25.793

Lån opptatt ved utstedelse av verdipapirer 131 504 2.666 0 3.301

Ansvarlig lån 0 0 0 1.069 1.069

Finansielle derivater brutto oppgjør (utstrømmer)1) 15 45 69 0 129

Sum utbetalinger 25.724 764 3.059 1.069 30.616

Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner 2.170 2.170

Utlån og fordringer på kunder 3.011 261 1.369 26.921 31.562

Sertifikater og obligasjoner 95 651 4.072 35 4.853

Sum innbetalinger 5.276 912 5.441 26.956 38.585

1)Finansielle derivater brutto oppgjør

(innstrømmer)

13 20 41 0 74

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

106

UBENYTTEDE TREKKFASILITETER

MORBANK KONSERN

31.12.22 31.12.23 31.12.23 31.12.22

Eiendeler:

2.508 2.372 Ubenyttede trekkrettigheter kunder 2.748 2.878

270 299 Garantier 299 270

784 477 Ubenyttet trekk Helgeland Boligkreditt AS

3.562 3.148 Sum ubenyttet trekk 3.047 3.148

Gjeld:

300 900 Kortsiktig trekkfasilitet, 1år 900 300

300 900 Sum gjeld 900 300

53 66 Overskuddslikviditet i Norges Bank 66 53

353 966 um gjeld inklusive overskuddslikviditet 966 353

Garantiansvar fremkommer i note 40.

Match og mismatch mellom forfall og rentesats på eiendeler og gjeld er svært viktig for styringen av

risiko. Det er uvanlig at banker har perfekt match, siden utførte forretninger ofte er av usikker karakter

og av mange ulike typer. En ikke matchet posisjon kan potensielt skape fortjeneste, men kan også øke

risikoen for tap. Forfall på eiendeler og gjeld, og evnen til å erstatte disse til en akseptabel kostnad, er en

viktig faktor for å bestemme konsernets likviditet og dets eksponering overfor renteendringer.

Likviditetsbehov for å kunne møte krav om oppgjør knyttet til garantier og remburser er betydelig

lavere enn størrelsen på selve forpliktelsen fordi konsernet generelt ikke forventer at tredjepart vil trekke

ut likviditet under garantien. De totale utestående kontraktsfestede forpliktelser, om å øke kreditter

representerer ikke nødvendigvis fremtidige krav til likvide midler, siden mange av disse forpliktelsene vil

forfalle eller utgå uten å bli fundet.

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

107

NOTE 2.3 MARKEDSRISIKO

KONSERN OG MORBANK

Styret har vedtatt en markedsrisikostrategi

som fastsetter rammer og overordnet mål for

konsernets markedsrisikotoleranse, samt rammer

for rente-, kredittspread og aksjeprisrisiko.

Strategien revideres årlig. Konsernet har ingen

aktiv handelsporteføljer.

RENTERISIKO

Renterisikoen styres mot det ønskede nivå

gjennom rentebindingen på rentebærende

verdipapirer og innlån, samt ved bruk av

rentebytteavtaler (renteswapper) for å redusere

renterisiko knyttet til fastrente eksponeringer.

Styret har fastsatt ramme for konsernets samlede

renterisiko, og renterisikoen er vurdert til å være

lav.

Banken har en relativt konservativ strategi

for plasseringer i rentebærende verdipapirer,

hvor hovedformålet er å sikre tilfredsstillende

likviditetsreserver for banken.

AKSJERISIKO

Bankens posisjoner i aksjer er i hovedsak

strategisk motivert gjennom investeringer i

aksjer i datterselskaper og produktselskaper.

Markedsrisikoen knyttet til disse

aksjeinvesteringene anses å være moderat.

Sensitivitetsanalyse markedsrisiko

Rentebærende verdipapirer - kredittspreadrisiko

er risikoen knyttet til verdipapirene i

renteporteføljen, porteføljens durasjon og

utstedernes kredittverdighet. Konsernets

kredittspreadrisiko beregnes som kredittrisiko

ved spreadutgang på 100 basispunkter.

Aksjer - det er fastsatt rammer for konsernets

samlede aksjerisiko beregnet ut fra eksponering,

risikospredning og markedslikviditet. Ved

beregning av risikoeksponering baseres

beregningen på et generelt fall i aksjeverdien på

30 %. I tillegg gjøres påslag for risikospredning og

markedslikviditet.

Banken uttrykker markedsrisikoen som

risikojustert kapital. Beregnet markedsrisiko er

innenfor fastsatte rammer og totalramme for

markedsrisiko er tatt inn som kapitalbehov i

konsernets ICAAP.

Den totale renterisikoen styres mot det

ønskede nivå gjennom en samlet vurdering av

rentebærende balanseposter, samt ved bruk av

rentebytteavtaler.

Styret har fastsatt en ramme på 30 mill. kr for

samlet renterisiko, Ved utgangen av året utgjør

en renteendring på 2 prosentpoeng et resultatfall

på +/- 0,4 mill.kr. Eksponering har vært innenfor

rammen i hele i 2023.

KREDITTSPREADSRISIKO

Banken påtar seg kredittspreadrisiko, i første

rekke gjennom forvalting av rentebærende

verdipapirer i bankens likviditetsportefølje.

Porteføljen består i hovedsak av verdipapirer

utstedt av norske banker, boligkredittforetak,

kommuner, stat og ikke finansielle foretak.

Kredittspreadrisikoen er innenfor styrevedtatte

rammer.

VALUTARISIKO

Konsernet har kun mindre balanseførte

finansielle posisjoner og kontantstrømmer

i utenlandsk valuta. Disse anses ikke å være

vesentlig. SpareBank 1 Helgeland er ikke

valutabank, valutalån forvaltes av ekstern

valutabank. SpareBank 1 Helgeland har stilt

garantiansvar overfor valutabank.

Tabellen i note 2.3.1 oppsummerer konsernets

eksponering for valutarisiko gjennom

garantiansvar for valutalån hos valutabank per

31.12.23

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

108

NOTE 2.3.1 GARANTIANSVAR FOR VALUTALÅN

MORBANK KONSERN

31.12.23 31.12.23

Lånebeløp i valuta Garantiansvar i NOK Lånebeløp i valuta Garantiansvar i NOK

0,2 2 Sveitsiske franc 0,2 2

19 1 Japanske yen 19 1

20 20 Svenske kroner 20 20

23 Sum garantiansvar

valutalån

Banken har en mindre portefølje av garanterte valutalån, motverdien i NOK utgjorde 24 mill. kr pr 31.12.22.

Porteføljen er fordelt på en rekke kunder hvor sikkerhet er stilt i fast eiendom og/eller innskudd. Kredittrisikoen i denne

porteføljen vurderes som lav.

MORBANK KONSERN

31.12.22 31.12.22

Lånebeløp i valuta Garantiansvar i NOK Lånebeløp i valuta Garantiansvar i NOK

0,2 2 Sveitsiske franc 0,2 2

19 2 Japanske yen 19 2

20 20 Svenske kroner 20 20

24 Sum garantiansvar

valutalån

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

109

KONTANTSTRØM OG VIRKELIG VERDI RENTERISIKO

Kontantstrøm renterisiko er risikoen for at fremtidige kontantstrømmer knyttet til de enkelte

finansielle eiendels- og gjeldspostene vil fluktuere som følge av endringer i markedsrenten. Virkelig

verdi renterisiko er risikoen for at verdien av en finansiell eiendel eller gjeldspost vil fluktuere som

følge av endringer i markedsrenten. For både kontantstrøm og virkelig verdi renterisiko er konsernet

eksponert for effekter av fluktuasjoner i det gjeldende markedsrentenivået. Uventede endringer i

markedsrentenivået kan føre til at rentemarginer øker, men kan også reduseres eller forårsake tap..

NOTE 2.3.2 RENTERISIKO, GJENSTÅENDE TID TIL RENTEREGULERING

KONSERN

31.12.23

Inntil 1

mnd.

Fra 1-3

måne

der

Fra 3

mnd

til 1 år

Fra 1 år

til 5 år

Over 5

år

Uten

rente

endr.

Totalt

Eiendeler

Kontanter og fordringer på sentralbanker 83 0 0 0 0 0 83

Utlån til og fordr. på kreditt u/avtalt løpetid 842 0 0 0 0 0 842

Netto utlån til og fordringer på kunder 0 28.231 0 964 0 0 29.195

Obligasjoner og sertifikater 1.341 3.709 199 0 0 0 5.249

Andre eiendeler, ikke rentebærende (inkl swap) 0 0 0 0 0 1.491 1.491

Sum eiendeler 2.266 31.940 199 964 0 1.491 36.860

Gjeld og egenkapital

Gjeld til kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid 20 0 0 0 0 0 20

Gjeld til kredittinstitusjoner med avtalt løpetid 0 300 0 0 0 0 300

Innskudd fra kunder og gjeld u/avtalt løpetid 0 22.502 0 0 0 0 22.502

Innskudd fra kunder og gjeld m/avtalt løpetid 0 823 1.358 0 0 0 2.181

Lån opptatt ved utstedelse av verdipapirer 630 4.382 1.439 0 0 0 6.451

Annen gjeld, ikke rentebærende (inkl swap) 0 0 0 0 0 355 355

Sum gjeld 650 28.007 2.797 0 0 355 31.809

Netto rente sensitivitetsgap 1.616 3.933 -2.598 964 0 1.136 5.051

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

110

KONSERN

31.12.22

Inntil 1

mnd.

Fra 1-3

måne

der

Fra 3

mnd

til 1 år

Fra 1 år

til 5 år

Over 5

år

Uten

rente

endr.

Totalt

Eiendeler

Kontanter og fordringer på sentralbanker 71 0 0 0 0 0 71

Utlån til og fordr. på kreditt u/avtalt løpetid 1.442 0 0 0 0 0 1.442

Netto utlån til og fordringer på kunder 0 29.535 0 1.297 0 0 30.832

Obligasjoner og sertifikater 983 3.739 301 0 0 0 5.023

Andre eiendeler, ikke rentebærende (inkl swap) 0 0 0 0 0 1.256 1.256

Sum eiendeler 2.496 33.274 301 1.297 0 1.256 38.625

Gjeld og egenkapital

Gjeld til kredittinstitusjoner med avtalt løpetid 13 0 0 0 0 0 13

Innskudd fra kunder og gjeld u/avtalt løpetid 0 300 0 0 0 0 300

Innskudd fra kunder og gjeld m/avtalt løpetid 0 23.446 0 0 0 0 23.446

Lån opptatt ved utstedelse av verdipapirer 0 878 804 0 0 0 1.682

Annen gjeld, ikke rentebærende (inkl swap) 924 5.749 1.254 0 0 0 7.927

Sum gjeld 0 0 0 0 0 321 321

Netto rente sensitivitetsgap 937 30.373 2.058 0 0 321 33.689

1.559 2.901 -1.757 1.297 0 935 4.936

MORBANK

31.12.23

Inntil 1

mnd.

Fra 1-3

måne

der

Fra 3

mnd

til 1 år

Fra 1 år

til 5 år

Over 5

år

Uten

rente-

endr.

Totalt

Eiendeler

Kontanter og fordringer på sentralbanker 83 0 0 0 0 0 83

Utlån til og fordr. på kreditt u/avtalt løpetid 1.865 0 0 0 0 0 1.865

Netto utlån til og fordringer på kunder 0 23.990 0 964 0 0 24.954

Obligasjoner og sertifikater 1.341 3.560 101 0 0 0 5.002

Andre eiendeler, ikke rentebærende (inkl swap) 0 0 0 0 0 1.975 1.975

Sum eiendeler 3.289 27.550 101 964 0 1.975 33.879

Gjeld og egenkapitaL

Gjeld til kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid 16 0 0 0 0 0 16

Gjeld til kredittinstitusjoner med avtalt løpetid 0 300 0 0 0 0 300

Innskudd fra kunder og gjeld u/avtalt løpetid 0 823 1.358 0 0 0 2.181

Innskudd fra kunder og gjeld m/avtalt løpetid 0 22.976 0 0 0 0 22.976

Lån opptatt ved utstedelse av verdipapirer 130 1.897 986 0 0 0 3.013

Annen gjeld, ikke rentebærende (inkl swap) 0 0 0 0 0 364 364

Sum gjeld 146 25.996 2.344 0 0 364 28.850

Netto rente sensitivitetsgap 3.143 1.554 -2.243 964 0 1.611 5.029

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

111

NOTE 3. SENSITIVITETSANALYSE FOR ENDRING I MARKEDSPRISER

MORBANK

31.12.22

Inntil 1

mnd.

Fra 1-3

måne

der

Fra 3

mnd

til 1 år

Fra 1 år

til 5 år

Over 5

år

Uten

rente-

endr.

Totalt

Eiendeler

Kontanter og fordringer på sentralbanker 71 0 0 0 0 0 71

Utlån til og fordr. på kreditt u/avtalt løpetid 2.158 0 0 0 0 0 2.158

Netto utlån til og fordringer på kunder 0 24.512 0 1.297 0 0 25.809

Obligasjoner og sertifikater 983 3.606 301 0 0 0 4.890

Andre eiendeler, ikke rentebærende (inkl swap) 0 0 0 0 0 1.673 1.673

Sum eiendeler 3.212 28.118 301 1.297 0 1.673 34.601

Gjeld og egenkapitaL

Gjeld til kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid 8 0 0 0 0 8

Gjeld til kredittinstitusjoner med avtalt løpetid 0 300 0 0 0 0 300

Innskudd fra kunder og gjeld u/avtalt løpetid 0 23.852 0 0 0 0 23.852

Innskudd fra kunder og gjeld m/avtalt løpetid 0 878 804 0 0 0 1.682

Lån opptatt ved utstedelse av verdipapirer 924 1.692 954 0 0 0 3.570

Annen gjeld, ikke rentebærende (inkl swap) 0 0 0 0 0 293 293

Sum gjeld 932 26.722 1.758 0 0 293 29.705

Netto rente sensitivitetsgap 2.280 1.396 -1.457 1.297 0 1.381 4.896

KONSERN

31.12.23

Effekt

resultat

Effekt

Egenkapital

Renter + / - 2 % - poeng -0,4 0,00 %

Sum -0,4 0,00 %

Konsernets totale renterisiko består av alle posisjoner i rentebærende finansielle instrumenter, samt renterisiko knyttet til

bankporteføljen. Eksponering av konsernets renterisiko var per 31.12.22 -0,4 (5,4) mill. kr. Målkrav er at konsernets samlede

renterisiko på renteinstrument ikke skal overstige 30 mill. kr. Ramme renterisiko: renteeksponering (parallelt skift i

rentekurven på 2 %). Effekt på egenkapitalen og resultat er etter skatt.

KONSERN

31.12.22

Effekt

resultat

Effekt

Egenkapital

Renter + / - 2 % - poeng -0,4 0,00 %

Sum -0,4 0,00 %

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

112

NOTE 4. SEGMENTINFORMASJON

MORBANK KONSERN

31.12.23 31.12.23

PM BM Ufordelt Totalt PM BM Ufordelt Totalt

426 381 155 962 Netto renteinntekter 484 383 117 984

21 14 120 155 Netto provisjonsinntekter 21 14 121 156

0 0 53 53 Sum andre inntekter og netto

res. på fin.inv.

0 0 24 24

188 85 142 415 Driftskostnader 188 85 141 414

3 98 0 101 Tap på utlån 2 98 0 100

256 212 186 654 Resultat før skatt 315 214 121 650

14.662 10.511 0 25.173 Utlån til kunder 19.022 10.401 0 29.423

-21 -198 0 -219 Nedskrivninger -22 -198 0 -220

0 0 8.925 8.925 Andre eiendeler 0 0 7.657 7.657

14.641 10.313 8.925 33.879 Sum eiendeler per segment 19.000 10.203 7.657 36.860

15.237 9.919 0 25.156 Innskudd fra og gjeld til kunder 15.237 9.446 0 24.683

0 7 0 7 Nedskrivninger 0 7 0 7

0 0 8.716 8.716 Annen gjeld og egenkapital 0 0 12.170 12.170

15.237 9.926 8.716 33.879 Sum gjeld og egenkapital

per segment

15.237 9.453 12.170 36.860

MORBANK KONSERN

31.12.22 31.12.22

PM BM Ufordelt Totalt PM BM Ufordelt Totalt

324 339 80 743 Netto renteinntekter 394 341 48 783

19 13 133 165 Netto provisjonsinntekter 19 13 133 165

0 0 69 69 Sum andre inntekter og netto res.

på fin.inv.

0 0 7 7

98 55 220 373 Driftskostnader 101 55 225 381

1 11 0 12 Tap på utlån 1 11 0 11

244 286 62 592 Resultat før skatt 311 289 -37 563

16.250 9.701 0 25.951 Utlån til kunder 21.316 9.659 0 30.975

-21 -120 0 -141 Nedskrivninger -22 -120 0 -142

0 0 8.791 8.791 Andre eiendeler 0 0 7.791 7.791

16.229 9.581 8.791 34.601 Sum eiendeler per segment 21.294 9.539 7.791 38.625

14.492 11.042 0 25.534 Innskudd fra og gjeld til kunder 14.495 10.637 0 25.132

0 8 0 8 Nedskrivninger 0 8 0 8

0 0 9.059 9.059 Annen gjeld og egenkapital 0 0 13.484 13.484

14.492 11.050 9.059 34.601 Sum gjeld og egenkapital

per segment

14.495 10.645 13.484 38.625

Konsernet har definert sitt geografiske område som ett segment, Helgeland. Konsernets eksponering for kredittrisiko er i

all hovedsak konsentrert til dette området. Helgeland er hjemmeregionen til morbanken, som også er det operative sel

skapet i konsernet. Konsernet har delt inn bankdriften inn i to segmenter, fordelt på personmarkedet og

bedriftsmarkedet. Inntekter og utgifter som ikke er direkte allokert til disse segmentene kommer frem som ufordelt .

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

113

NOTE 5. NETTO RENTE- OG KREDITTPROVISJONSINNTEKTER

NOTE 5.1 RENTER PÅ ENKELTE BALANSEPOSTER (GJENNOMSNITT RENTE I %)

MORBANK KONSERN

2022 2023 2023 2022

Renter fra finansielle instrumenter vurdert til amortisert kost

38 76 Renter av fordringer på kredittinstitusjoner 40 12

508 796 Renter av utlån på kunder 803 522

546 872 Sum renter fra finansielle instrumenter vurdert til amortisert kost 843 534

Renter fra finansielle instrumenter vurdert til virkelig verdi over resultat

38 30 Renter av utlån til kunder (fastrente utlån) 30 38

115 228 Renter av sertifikater og obligasjoner 232 115

153 258 Sum renter fra finansielle instrumenter vurdert til v. v. over resultat t 262 153

Renter fra finansielle instrumenter vurdert til til v.v. over utvidet resultat

426 681 Renter av utlån til kunder (lån som kan overføres til

boligkredittselskapet)

891 587

426 681 Sum renter fra finansielle instrument vurdert til v.v.

over utvidet resultat

891 587

1.125 1.811 Sum renteinntekter og lignende inntekter 1.997 1.274

Rentekostnader:

259 658 Innskudd fra kunder vurdert til amortisert kost 658 258

0 13 Innskudd fra kunder vurdert til virkelig verdi 13 0

7 14 Renter på innskudd og utlån fra kredittinstitusjoner 14 7

61 122 Verdipapirgjeld vurdert til amortisert kost 266 163

41 25 Verdipapirgjeld vurdert til virkelig verdi 42 48

368 832 Sum rentekostnader 993 476

14 17 innskuddsgaranti-/krisetiltaksfond 19 15

MORBANK KONSERN

31.12.22 31.12.23 Gjennomsnitt rente 31.12.23 31.12.22

Eiendeler

2,1 % 4,2 % Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner 3,6 % 1,3 %

3,8 % 5,9 % Utlån til kunder 5,8 % 3,6 %

2,2% 4,4 % Sertifikat og obligasjoner 4,2 % 2,1 %

Gjeld

2,5 % 4,6 % Gjeld til kredittinstitusjoner 4,6 % 2,5 %

1,0 % 2,6 % Innskudd fra kunder 2,6 % 1,1 %

2,3 % 4,5 % Verdipapirgjeld 4,5 % 2,2 %

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

114

NOTE 5.2 GJENNOMSNITT VOLUM PÅ ENKELTE BALANSEPOSTER

NOTE 6. PROVISJONSINNTEKTER OG INNTEKTER FRA BANKTJENESTER

NOTE 7. PROVISJONSKOSTNADER OG KOSTNADER VED BANKTJENESTER

NOTE 8. NETTO RESULTAT FRA FINANSIELLE EIENDELER OG FORPLIKTELSER

MORBANK KONSERN

31.12.22 31.12.23 Gjennomsnitt volum 31.12.23 31.12.22

Eiendeler

1.796 1.819 Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner 1.112 916

25.696 25.453 Utlån til kunder 29.949 31.755

5.305 5.239 Sertifikat og obligasjoner 5.455 5.406

Gjeld

305 309 Gjeld til kredittinstitusjoner 309 305

24.774 25.519 Innskudd fra kunder 25.132 24.263

3.801 2.720 Verdipapirgjeld 6.507 9.008

MORBANK KONSERN

2022 2023 2023 2022

-8 7 Urealiserte verdifall på rentebærende verdipapirer 7 -8

-21 -3 Realisert gevinst/tap på rentebærende verdipapirer 1 -21

4 -6 Netto gevinst/tap aksjer -6 4

91 57 Aksjeutbytte 28 35

5 -1 Resultatandel fra felleskontrollerte virksomheter -1 5

-37 5 Urealisert verdiendring fastrente utlån til virkelig verdi 5 -37

32 -17 Urealisert verdiendring innlån og derivater -19 32

56 42 Sum netto resultat på finansielle instrumenter 15 1

MORBANK KONSERN

2022 2023 2023 2022

5 6 Garantiprovisjoner * 6 5

26 19 Provisjon knyttet til utlån overført til kredittforetak 19 26

95 96 Gebyrinntekter betalingsformidling 96 95

53 50 Gebyrinntekter forsikring (skade, liv, spare og pensjon) 50 53

179 171 Sum provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester 171 179

*) Garantiprovisjoner stilt overfor kunder i forbindelse med ferdigstillelse anleggskontrakter.

MORBANK KONSERN

2022 2023 2023 2022

15 16 Betalingsformidling 16 15

15 16 Sum provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester 16 15

164 155 Netto provisjonsinntekter 155 164

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

115

NOTE 9. ANDRE DRIFTSINNTEKTER

NOTE 10. DRIFTSKOSTNADER

NOTE 11. LØNN OG SOSIALE KOSTNADER

NOTE 12. PENSJONSKOSTNADER OG PENSJONSFORPLIKTELSER

SpareBank 1 Helgeland er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk

tjenestepensjon, og banken oppfyller kravene etter denne loven. Ingen av datterselskapene har

pensjonsordninger eller ansatte. Pensjonsordningene omfatter:

YTELSESORDNING PLASSERT I LIVSFORSIKRINGSSELSKAP

Alle bankens ansatte (som i henhold til pensjonslovgivningen kunne overføres fra

ytelsespensjonsordningen) ble overført til innskuddspensjon med virkning fra 01.03.16. De som står igjen

i ytelsesordningen er medlemmer som i henhold til gjeldende regler ikke kan overføres.

Ordningen omfatter 0 (0) arbeidstakere og 13 (13) personer som mottar løpende pensjon eller

MORBANK KONSERN

2022 2023 2023 2022

0 0 Driftsinntekter faste eiendommer 9 7

13 11 Andre driftsinntekter (bl.a. forvaltingshonorar boligkredittselskapet) 0 0

0 0 Gevinst ved salg av fast eiendom og driftsløsøre 0 0

13 11 Sum andre driftsinntekter 9 7

MORBANK KONSERN

2022 2023 2023 2022

171 185 Lønn og sosiale kostnader (note 11) 186 172

82 84 IT-kostnader 84 82

18 19 Markedsføring 19 18

24 25 Avskrivninger 33 29

16 20 Nedskrivninger 2 8

5 5 Driftskostnader faste eiendommer 5 5

47 64 Kjøpte tjenester 64 47

10 13 Andre driftskostnader (note 14) 20 20

373 415 Sum ordinære driftskostnader 414 381

MORBANK KONSERN

2022 2023 2023 2022

122 131 Lønn og honorarer 132 123

28 31 Arbeidsgiveravgift 31 28

15 16 Pensjonskostnader ytelsesplaner (note 12) 16 15

6 7 Andre personalkostnader 7 6

171 185 Sum lønn og sosiale kostnader 186 172

156 165 Antall ansatte målt i årsverk per 31.12 165 156

161 161 Gjennomsnittlig antall ansatte målt i årsverk 161 161

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

116

uførepensjon. Pensjonsordningen gir ansatte rett til fremtidige pensjonsytelser på 66 % av lønn ved

fratredelse, maksimert til 12G.

INNSKUDDSORDNING

Fra og med 01.03.16 ble alle ansatte (som kunne overføres) overført til innskuddsordning. Innskuddet i

ordningen er på 7 % for lønn mellom 0-7,1G og 25,1 % for lønn mellom 7,1G og 12G. Pensjonsordningen

omfatter også uførepensjon.

Innskuddsordningen omfatter nå 171 (171) aktive og 10 (10) uføre.

AVTALEFESTET FØRTIDSPENSJON

Bank og finansnæringen har inngått avtale om avtalefestet pensjon (AFP). (Der er ingen personer igjen i

den gamle ordningen som balanseføres).

TOPPLEDERORDNING

Se godtegjørelserapport på foretakets hjemmeside.

NOTE 12.1 FORPLIKTELSE OG KOSTNADER PENSJONSORDNINGER

NOTE 12.2 RISIKO VED ENDRINGER I ØKONOMISKE FORUTSETNINGER

Gjennom ytelsesbaserte pensjonsordningene er selskapet eksponert for følgende risikoer:

INVESTERINGSVOLATILITET

Pensjonsforpliktelsene er beregnet med en diskonteringsrente satt med utgangspunkt i

obligasjonsrentene. Hvis investeringen av pensjonsordningenes midler gir lavere avkastning enn

obligasjonsrenten skaper dette en underdekning

ENDRING I OBLIGASJONSRENTEN

En reduksjon i obligasjonsrenter vil øke forpliktelsene i pensjonsordningene, dette vil bli delvis utlignet

ved en økning i avkastningen på obligasjonsinvesteringene.

FORVENTET LEVETID

Utbetalingsforpliktelsen gjelder for det resterende livsløpet til deltakerne i ordningen. En økning i

forventet levetid vil lede til en økning i ordningenes forpliktelse. Dette er spesielt vesentlig i den norske

ordningen, der inflasjonsjusteringen gir en høyere sensitivitet for endringer i forventet levetid

MORBANK KONSERN

31.12.23 31.12.23

Kostnad Forplikt. Forplikt. Kostnad

0 17 Ytelsesordning 17 0

14 0 Innskuddsordning 0 14

2 0 AFP 0 2

16 17 Sum forpliktelse og kostnader pensjonsordninger 17 16

MORBANK KONSERN

31.12.22 31.12.22

Kostnad Forplikt. Forplikt. Kostnad

0 17 Ytelsesordning 17 0

13 0 Innskuddsordning 0 13

2 0 AFP 0 2

15 17 Sum forpliktelse og kostnader pensjonsordninger 17 15

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

117

NOTE 12.3 ØKONOMISKE FORUTSETNINGER

MORBANK KONSERN

2022 2023 Forutsetninger 2023 2022

3,20 % 3,70 % Diskonteringsrente 3,70 % 3,20 %

3,20 % 3,70 % Avkastning på pensjonsmidlene 3,70 % 3,20 %

3,75 % 3,75 % Langsiktig lønnsvekst 3,75 % 3,75 %

3,50 % 3,50 % Regulering av løpende pensjon 3,50 % 3,50 %

3,50 % 3,50 % Regulering av folketrygdens grunnbeløp 3,50 % 3,50 %

19,10 % 3,50 % Arbeidsgiveravgift (inkl. finansskatt) - sats 19,10 % 19,10 %

0,00 % 0,00 % Ansatte som vil benytte seg av AFP 0,00 % 0,00 %

0,00 % 0,00 % Årlig prosentvis avg. for de yrkesaktive 0,00 % 0,00 %

63 år 64 år Gjennomsnittlig alder 64 år 63 år

Økonomiske forutsetninger som er benyttet ved beregning av pensjonskostnader

og forpliktelser ytelsesordning

Diskonteringsrenten for pensjonsforpliktelser skal i henhold til IAS 19 settes til renten på

foretaksobligasjoner med høy kredittverdighet, eller til statsobligasjonsrenten dersom det ikke finnes et

dypt marked for foretaksobligasjoner med høy kredittverdighet. Det norske markedet for obligasjoner

med fortrinnsrett vurderes å inneha de egenskaper som tilsier at det kan legges til grunn i beregningen

av diskonteringsrenten.

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

118

NOTE 12.4 PENSJONSFORPLIKTELSER YTELSESORDNING

MORBANK KONSERN

31.12.

2019

31.12.

2020

31.12.

2021

31.12.

2022

31.12.

2023

31.12

2023

31.12

2022

31.12

2021

31.12

2020

31.12

2019

Bevegelser pensjonsforpliktelse:

30 31 31 31 27 Forpliktelse ved periodens begynnelse 27 31 31 31 30

0 0 0 0 0 Årets pensjonsopptjening 0 0 0 0 0

1 1 0 0 1 Rentekostnad på pensjonsforpliktelsene 1 0 0 1 1

0 0 0 0 0 Nye avtaler, AFP 0 0 0 0 0

1 1 1 -3 0 Aktuarielt tap/gevinst 0 -3 1 1 1

-1 -1 -1 -1 -1 Pensjonsutbetalinger -1 -1 -1 -1 -1

31 31 31 27 26 DBO ved periodens slutt 26 27 31 31 31

Bevegelser pensjonsmidler:

11 11 11 11 11 Pensjonsmidler ved periodens

begynnelse

11 11 11 11 11

0 0 0 0 0 Avkastning på pensjonsmidlene 0 0 0 0 0

-1 0 0 1 0 Aktuarielt tap+/gevinst- 0 1 0 0 -1

0 0 0 0 0 Administrasjonskostnader 0 0 0 0 0

0 0 0 0 0 Innbetaling 0 0 0 0 0

0 0 0 0 0 Pensjonsutbetalinger 0 0 0 0 0

11 11 11 12 11 Pensjonsmidler ved periodens slutt 11 12 11 11 11

Avstemming - balanseført

pensjonsforpliktelse

31 31 31 27 26 Forpliktelse ved periodens slutt 26 27 31 31 31

11 11 11 12 11 Pensjonsmidler ved periodens slutt 11 12 11 11 11

-21 -20 -20 -15 -15 Netto pensjonsforpliktelse -15 -15 -20 -20 -21

-3 -4 -3 -2 -2 AGA av netto pensjonsforpliktelse -2 -2 -4 -4 -3

-24 -24 -23 -17 -17 Netto pensjonsforpliktelse inklusiv AGA -17 -17 -23 -24 -24

0 0 0 0 0 Ikke resultatført virkning av

estimatendringer

0 0 0 0 0

0 0 0 0 0 Estimatavvik AGA 0 0 0 0 0

-24 -24 -23 -17 -17 Balanseførte forpliktelser (inkl. AGA) -17 -17 -23 -24 -24

NOTE 12.5 ESTIMATAVVIK YTELSESORDNING

MORBANK KONSERN

2022 2023 2023 2022

3 -1 + Aktuarielt tap / (gevinst) på DBO fra økonomiske forutsetninger -1 3

3 -1 - Estimatavvik innregnet i OCI -1 3

0 0 Estimatavvik ved årets slutt 0 0

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

119

NOTE 14. ANDRE DRIFTSKOSTNADER

NOTE 15. REVISJONSHONORAR OG KOSTNADER BISTAND EKSTERN REVISOR

NOTE 16. NEDSKRIVNINGER PÅ ENGASJEMENT

NOTE 13. NETTO PENSJONSKOSTNAD YTELSESORDNING,

INNSKUDDSORDNING OG AFP

MORBANK KONSERN

2022 2023 2023 2022

15 16 Pensjonsopptjening 16 15

3 3 + Arbeidsgiveravgift 3 3

18 19 Netto pensjonskostnad 19 18

MORBANK KONSERN

2022 2023 Kostnader revisjon 2023 2022

1,3 1,2 Lovpålagt revisjon 1,4 1,6

0,9 1,0 Andre tjenester, attestasjon og bistand prosjekt 1,1 0,9

2,2 2,2 Sum kostnader revisjon og bistand 2,5 2,5

PricewaterhouseCoopers AS er konsernets valgte revisor.

MORBANK KONSERN

2022 2023 Nedskrivninger 2023 2022

5 15 Periodens endring i nedskrivning trinn 1 14 5

-9 4 Periodens endring i nedskrivning trinn 2 4 -9

6 59 Periodens endring i nedskrivning trinn 3 58 6

14 26 Periodens konstatert tap 27 14

-5 -3 Inngang på tidligere perioders konstaterte tap -3 -5

12 101 Resultatført nedskrivninger på engasjement 100 11

MORBANK KONSERN

2022 2023 Spesifikasjon andre driftskostnader 2023 2022

2 3 Verditransport 3 2

3 3 Reisekostnader 3 3

2 2 Honorarer ekstern revisjon, (note 15) 3 3

3 1 Andre driftskostnader 8 13

10 13 Sum driftskostnader 20 20

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

120

NOTE 17. SKATTEKOSTNAD

MORBANK KONSERN

2022 2023 Årets skatter 2023 2022

121 149 Betalbar skatt 155 127

0 6 For mye/lite avsatt tidligere år 6 0

0 0 For mye/lite endring utsatt skatt fra tidligere år 0 0

-9 -1 Endring utsatt skatt (note 29) -1 -9

112 155 Årets skattekostnad 160 118

Spesifikasjon av regnskapsmessig resultat før skatt

og årets skattepliktige inntekt

483 654 Regnskapsmessig resultat før skatt 650 448

-68 -54 Permanente forskjeller -54 -44

0 0 Anvendelse av tidligere fremførbare underskudd 0 0

-23 -3 Endring midlertidige forskjeller (note 29) 24 -23

392 597 Skattepliktig inntekt 620 381

Avstemming skatt

483 654 Regnskapsmessig resultat før skatt 650 448

121 164 Skatt beregnet med foretakets veide gjennomsnittlige skattesats 163 112

Skatteeffekt av:

-9 -14 Skattefrie inntekter -9 6

0 6 Endringer fra foregående år 6 0

0 0 Ikke fradragsberettiget kostnader 0 0

112 155 Skattekostnad i resultatregnskapet 160 118

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

121

NOTE 17.1 LEIEKONTRAKTER

IFRS 16 legger opp til at det ikke lenger skal skilles mellom operasjonell og finansiell leasing, fordi

begge typer avtaler overfører bruksretten til en spesifikk eiendel fra utleier til leietaker for en spesifikk

periode. For utleier videreføres i all hovedsak regelverket fra IAS 17. Standarden ble gjeldende fra 1.

januar 2019. Standarden får effekt ved at leieavtaler (hovedsakelig kontor-lokaler) blir tatt inn i balansen.

Resultateffektene for 2023 for konsernet utgjør en regnskapsmessig avskrivning på 3 millioner kroner og

rentekostnader på 1 millioner kroner. Samtidig er forpliktelsen redusert med 3 millioner kroner.

NOTE 17.2 FORFALLSTRUKTUR LEIEAVTALER IFRS 16

MORBANK KONSERN

31.12.22 31.12.23 31.12.23 31.12.22

Bruksrett

32 33 Balanseført verdi 01.01. 11 18

0 58 Tilgang 0 0

0 0 -Avgang 0 0

14 1 Andre endringer 1 1

46 92 Balanseført verdi ved periodens slutt 12 19

13 16 Avskrivninger i perioden 3 8

33 76 Balanseført verdi bruksrett ved periodens slutt 9 11

48 49 Forpliktelse 01.01. 26 33

0 58 Nye avtaler i perioden 0 0

-16 -20 Leiebetalinger i perioden - avdrag -5 -11

3 4 Renter 1 2

14 1 Andre endringer 1 1

49 92 Total leieforpliktelser ved periodens slutt 23 26

Resultatregnskap

13 16 Avskrivninger 3 8

3 4 Renter 1 2

16 20 Sum 4 10

Bruksrett og forpliktelse balanseføres under, 1) Andre eiendeler 2) Andre forpliktelser

MORBANK KONSERN

2022 2023 Forfallsstruktur 2023 2022

11 24 Inntil 1 år 5 5

11 24 1-2 år 4 5

11 24 2-3 år 5 5

10 16 3-4 år 2 4

3 6 4-5 år 2 3

2 2 Mer enn 5 år 1 3

48 96 Sum forfallsstruktur 19 26

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

122

NOTE 18. RESULTAT PER EGENKAPITALBEVIS OG EIERBRØK

MORBANK KONSERN

2022 2023 Ordinært resultat per egenkapitalbevis 2023 2022

480 500 Resultat av ordinær drift etter skatt 490 445

-13 -21 Renter fondsobligasjon -21 -13

467 479 Resultat (eksl. renter FO) 469 432

79,9 % 79,9 % Egenkapitalbeviseiernes brøk 01.01 79,9 % 79,9 %

373 382 Egenkapitalbeviseiernes andel av resultatet i mil. kr 374 356

13,8 14,2 Resultat per egenkapitalbevis, i kroner 13,9 12,8

13,8 14,2 Utvannet resultat per egenkapitalbevisbevis, i kroner 13,9 12,8

Utbyttegrunnlag 2023 2022

Resultat etter skatt 500 480

Endring fond for vurderingsforskjeller 7 -5

Renter hybridkapital 21 -13

Utbyttegrunnlag 485 462

Beregning av egenkapitalbevisbrøk (morbank) 2023 2022

Eierandelskapital 266 268

Utjevningsfond 1.530 1.535

Overkursfond 1.505 1.505

Fond for urealiserte gevinster 20 22

Annen egenkapital 381 0

Sum egenkapitalbeviseiernes kapital 3.702 3.329

Grunnfondskapital 800 801

Gavefond 28 33

Fond for urealiserte gevinster 5 5

Annen egenkapital 96 0

Sum grunnfondskapital 929 839

Avsetning gavestiftelse 0 52

Avsetning utbytte 0 277

Egenkapital ekl. hybridkapital 4.631 4.498

Egenkapitalbevisbrøk 79,9 % 79,9 %

Tidsvektet egenkapitalbevisbrøk til disponering 79,9 % 79,9 %

NOTE 19. KONTANTER OG FORDRINGER PÅ SENTRALBANKER

MORBANK KONSERN

31.12.23 31.12.23 31.12.23 31.12.22

18 17 Kontantbeholdning 17 18

53 66 Innskudd i Norges Bank 66 53

71 83 Sum kontanter og fordringer på sentralbanker 83 71

Se note 2.1.2

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

123

NOTE 20. UTLÅN TIL OG FORDRINGER PÅ KREDITTINSTITUSJONER

NOTE 21. UTLÅN TIL OG FORDRINGER PÅ KUNDER

OPPLYSNINGER OM SIKKERHET

Banken benytter sikkerheter for å redusere risiko avhengig av marked og type transaksjon. Sikkerhet

kan være i form av fysisk sikkerhet, garantier, innskudd eller avtaler om motregning. Fysisk sikkerhet

skal som hovedregel være forsikret og kan være boliger, bygninger eller varelager. Ved vurdering av

sikkerhetens verdi legges til grunn en forutsetning om fortsatt drift. Det tas hensyn til forhold som kan

påvirke sikkerhetens verdi, nedskrivninger eller servitutter. Sikringsobjekter i privatmarkedet består i det

alt vesentlige av eiendom. Banken benytter faste reduksjonssatser som varierer fra 20 til 50 prosent ut

fra typer sikkerheter. Nedenfor er en oppstilling over sikkerhetsdekning fordelt på utlån innenfor PM og

BM, eksklusiv påløpt rente. Sikkerhetsdekning i prosent gir uttrykk for justert sikkerhetsverdi i prosent

av utlån.

MORBANK KONSERN

31.12.22 31.12.23 31.12.23 31.12.22

1.442 842 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner * 842 1.442

716 1.023 Kreditt Helgeland Boligkreditt AS ** 0 0

2.158 1.865 Sum utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 842 1.442

*) Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner løper i sin helhet til flytende rente. Se også note 2.1.2

**) Helgeland Boligkreditt AS er heleid datterselskap av SpareBank 1 Helgeland

MORBANK KONSERN

31.12.22 31.12.23 Utlån fordelt på fordringstyper, nominell hovedstol 31.12.23 31.12.22

542 561 Kasse-/drifts- og brukskreditter 561 542

1.858 1.758 Fleksilån 2.373 2.427

433 425 Byggelån 425 433

7.842 8.617 Nedbetalingslån 8.248 7.449

1.297 963 Fastrente utlån til og fordringer på kunder 963 1.297

13.917 12.737 Boliglån til virkelig verdi 16.730 18.755

25.889 25.061 Utlån til kunder 29.300 30.903

-65 -87 Trinn 1 og 2 (gruppenedskrivninger) -88 -65

-76 -132 Trinn 3 (gruppe og individuelle nedskrivninger) -132 -76

25.748 24.842 Utlån til kunder etter nedskrivninger 29.080 30.762

61 112 Periodiserte renter og amortisering 123 70

25.809 24.954 Netto utlån til og fordringer på kunder 29.203 30.832

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

124

MORBANK KONSERN

31.12.23 %-andel 31.12.23 %-andel

21.018 83,5 % Helgeland 24.370 82,8 %

4.106 16,3 % Norge for øvrig 4.991 17,0 %

49 0,2 % Utenfor Norge 62 0,2 %

25.173 100 % Sum brutto utlån 29.423 100 %

Geografisk fordeling av brutto utlån

MORBANK KONSERN

31.12.22 %-andel 31.12.22 %-andel

22.250 85,7 % Helgeland 26.051 84,1 %

3.626 14,0 % Norge for øvrig 4.831 15,6 %

75 0,3 % Utenfor Norge 85 0,3 %

25.951 100 % Sum brutto utlån 30.975 100 %

MORBANK KONSERN

31.12.23 31.12.23

BM PM Sum utlån Sikkerhetsdekning i prosent Sum utlån BM PM

736 130 866 Under 40 % 867 736 131

1.160 237 1.397 40 % - 60 % 1.408 1.160 248

1.272 659 1.931 60 % – 80 % 1.950 1.272 678

2.039 4.223 6.262 80 % - 100 % 6.540 2.101 4.440

2.340 5.269 7.609 100 % - 120 % 9.106 2.358 6.748

2.924 4.072 6.996 Over – 120 % 9.659 2.749 6.680

10.471 14.590 25.061 Sum utlån 29.300 10.376 18.925

MORBANK KONSERN

31.12.22 31.12.22

BM PM Sum utlån Sikkerhetsdekning i prosent Sum utlån BM PM

807 1.202 2.009 Under 40 % 2.394 812 1.582

531 287 818 40 % - 60 % 837 535 302

1.625 584 2.209 60 % – 80 % 2.249 1.626 623

2.265 3.279 5.544 80 % - 100 % 5.678 2.266 3.412

2.306 5.843 8.149 100 % - 120 % 9.634 2.328 7.306

2.058 5.102 7.160 Over – 120 % 10.111 2.121 7.990

9.592 16.297 25.889 Sum utlån 30.903 9.688 21.215

NOTE 21.1 GEOGRAFISK FORDELING AV BRUTTO UTLÅN

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

125

NOTE 21.2 FORDELING AV BRUTTO UTLÅN MELLOM

PERSONMARKED OG BEDRIFTSMARKED

NOTE 21.3 UTLÅN, GARANTIER OG TAP FORDELT PÅ NÆRING

Tapsnivået i personmarkedet er fortsatt lavt og på nivå med bransjens gjennomsnittstall. Inkasso- og

oppfølgingsrutiner ervelfungerende. Basert på erfaringstall, bransjetall samt lokale markedsforhold har

vi prognosert et forventet tap i personmarkedsporteføljen på 0,07 - 0,1 %.

Det er sterkt fokus på kvalitet i kredittarbeidet og for å bedre forståelsen av god styring og kontroll i

kredittarbeidet. For styring og overvåkning av risiko i bedriftsmarkedsporteføljen gjennomføres løpende

vurdering av kundeforhold, betalingsevne og sikkerhet ved låneopptak, misligholdsutvikling, samt

gjennomganger i bankens kredittutvalg. For overvåkning av utvikling av risiko i personkundeporteføljen

foretas kvartalsvis analyser av kvalitet på nyinnvilgede lån og på totalporteføljen. Tett oppfølging av

større bedriftsmarkedskunder, overvåkning av utviklingen i kvalitet og risiko i porteføljen er videreført

som prioritert fokusområde for banken. Kostnadsførte nedskrivninger på utlån ble i 2023 100 mill. kr, eller

0,27 % av brutto utlån inklusive overførte lån. Det forventes normaliserte utlånstap fremover. Basert på

historikk, grundig kjennskap til konsernets engasjement samt lokale markedsforhold er det prognosert

et forventet tap over en femårsperiode på 0,15 - 0,20 % av brutto utlån i næringslivsporteføljen. Ved

prising av engasjement vektlegges kundens betjeningsevne. Det vil følgelig normalt være sammenheng

mellom risikoklassifisering og pris på utlån.

MORBANK KONSERN

31.12.23 31.12.23

Personmarked Bedriftsmarked Personmarked Bedriftsmarked

11 550 Kasse-, drifts- og brukskreditter 11 565

1.717 41 Fleksilån 2.317 41

93 331 Byggelån 93 331

12.841 9.589 Nedbetalingslån og fleksilån 16.601 9.464

14.662 10.511 Brutto utlån til kunder 19.022 10.401

MORBANK KONSERN

31.12.22 31.12.22

Personmarked Bedriftsmarked Personmarked Bedriftsmarked

11 531 Kasse-, drifts- og brukskreditter 11 541

1.808 50 Fleksilån 2.367 50

114 319 Byggelån 114 319

14.317 8.800 Nedbetalingslån og fleksilån 18.824 8.749

16.250 9.700 Brutto utlån til kunder 21.316 9.659

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

126

BRUTTO UTLÅN PER 31.12.23

Av brutto utlån på 29,4 (31,0) mrd.kr. er 10,4 (9,7) mrd. kr. utlån til bedriftsmarkedskunder. Grafen ovenfor

viser disse utlånene fordelt på næring. 19,0 (21,3) mrd.kr. er utlån til personkunder, som hovedsakelig

er godt sikrede boliglån. 1,5 (1,5) mrd. kr. er utlån til landbrukskunder (tradisjonelt et lavrisikosegment).

Av brutto utlån er 82,8 (84,1) % lånt ut til kunder på Helgeland. Av brutto utlån er 34,0% overført til

Sparebank 1 Boligkreditt og Helgeland Boligkreditt AS. Se note 21.5.

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

12,2 %

5,0 %

3,9 %

2,5 %

7,0 %

1,7 %

2,0 %

11,1 %

4,8 %

2,6 %

3,8 %

4,9 %

1,6 %

Eiendomsdrift

Jord og skogbruk

Bygg, anlegg og kraft

Fiske og havbruk

Transport og

tjenesteyting

Industri og bergverk

Handel, hotell og

restaurant

Utlånsfordeling BM av brutto utlån

31.12.23 31.12.22

127

NOTE 21.4 ENGASJEMENT OG TAPSAVSETNING FORDELT PÅ NÆRING

KONSERN

31.12.23

Utlån til amortisert kost og til virkelig verdi

Brutto utlån Tapsavsetninger Netto utlån

Amortisert

kost

Virkelig

verdi

(FVOCI)

Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Virkelig

verdi

over res.

Total

Kommuner og kommuneforetak 3 0 0 0 0 0 3

Forsikring og finansielle foretak 272 0 0 -1 0 0 272

Jord- og skogbruk 1.467 0 0 -2 -24 8 1.448

Fiske og havbruk 745 0 -1 -3 -2 0 738

Industri og bergverk 509 0 -1 0 -27 0 480

Bygg, anlegg og kraft 1.131 0 -4 -1 -5 4 1.126

Handel, hotell og restaurant 597 0 -2 -3 -2 0 590

Transport og tjenesteytende næringer 2.067 0 -1 -17 -5 6 2.049

Eiendomsdrift 3.574 0 -20 -21 -53 18 3.497

Bedriftsmarked 10.365 0 -31 -48 -119 36 10.203

Personmarked 1.122 16.971 -2 -7 -14 929 18.998

Sum 11.487 16.971 -33 -55 -133 964 29.202

Forventet tap ubenyttet kreditt

og garantier PM

0 0 0

Forventet tap ubenyttet kreditt

og garantier BM

-2 -3 -1

Utenom balanseposter se note 2.1.1

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

128

KONSERN

31.12.22

Utlån til amortisert kost og til virkelig verdi

Brutto utlån Tapsavsetninger Netto utlån

Amortisert

kost

Virkelig

verdi

(FVOCI)

Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Virkelig

verdi

over res.

Total

Kommuner og kommuneforetak 0 0 0 0 0 0 0

Forsikring og finansielle foretak 210 0 0 0 0 0 209

Jord- og skogbruk 1.471 0 0 -3 -16 11 1.463

Fiske og havbruk 1.189 0 -2 -3 0 0 1.183

Industri og bergverk 501 0 -1 -1 -2 1 498

Bygg, anlegg og kraft 794 0 -1 -4 -6 5 788

Handel, hotell og restaurant 508 0 -1 -2 -1 4 508

Transport og tjenesteytende næringer 1.511 0 -4 -3 -6 7 1.505

Eiendomsdrift 3.425 0 -7 -23 -33 24 3.387

Bedriftsmarked 9.608 0 -15 -39 -64 51 9.541

Personmarked 1.315 18.755 -3 -9 -10 1.245 21.294

Sum 10.923 18.755 -18 -48 -74 1.297 30.835

Forventet tap ubenyttet kreditt

og garantier PM

0 0 0

Forventet tap ubenyttet kreditt

og garantier BM

-2 -6 -2

Utenom balanseposter se note 2.1.1

MORBANK

31.12.23

Utlån til amortisert kost og til virkelig verdi (over utvidet resultat) FVOCI

Brutto utlån Tapsavsetninger Netto utlån

Amortisert

kost

Virkelig

verdi

(FVOCI)

Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Virkelig

verdi

over res.

Total

Kommuner og kommuneforetak 3 0 0 0 0 0 3

Forsikring og finansielle foretak 272 0 0 -1 0 0 272

Jord- og skogbruk 1.453 0 0 -2 -24 8 1.434

Fiske og havbruk 742 0 -1 -3 -2 0 735

Industri og bergverk 508 0 -1 0 -27 0 479

Bygg, anlegg og kraft 1.126 0 -4 -1 -5 4 1.120

Handel, hotell og restaurant 596 0 -2 -3 -2 0 589

Transport og tjenesteytende næringer 2.038 0 -1 -17 -5 6 2.020

Eiendomsdrift 3.738 0 -22 -21 -53 18 3.660

Bedriftsmarked 10.476 0 -33 -48 -119 36 10.312

Personmarked 969 12.764 1 -7 -14 929 14.639

Sum 11.445 12.764 33 -55 -133 964 24.952

Forventet tap ubenyttet kreditt

og garantier PM

0 0 0

Forventet tap ubenyttet kreditt

og garantier BM

-2 -3 -1

Utenom balanseposter se note 2.1.1

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

129

NOTE 21.5 OVERFØRTE BOLIGLÅN TIL KREDITTFORETAK

MORBANK

31.12.22

Utlån til amortisert kost og til virkelig verdi (over utvidet resultat) FVOCI

Brutto utlån Tapsavsetninger Netto utlån

Amortisert

kost

Virkelig

verdi

(FVOCI)

Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Virkelig

verdi

over res.

Total

Kommuner og kommuneforetak 0 0 0 0 0 0 0

Forsikring og finansielle foretak 210 0 0 0 0 0 210

Jord- og skogbruk 1.451 0 0 -3 -16 11 1.442

Fiske og havbruk 1.182 0 -2 -3 0 0 1.177

Industri og bergverk 500 0 -1 -1 -2 1 496

Bygg, anlegg og kraft 780 0 -1 -4 -6 5 775

Handel, hotell og restaurant 504 0 -1 -2 -1 4 505

Transport og tjenesteytende næringer 1.469 0 -4 -3 -5 7 1.464

Eiendomsdrift 3.553 0 -7 -24 -33 24 3.514

Bedriftsmarked 9.650 0 -15 -40 -63 51 9.583

Personmarked 1.087 13.917 -2 -8 -10 1.245 16.229

Sum 10.737 13.917 -18 -48 -73 1.297 25.812

Forventet tap ubenyttet kreditt

og garantier PM

0 0 0

Forventet tap ubenyttet kreditt

og garantier BM

-2 -6 -2

Utenom balanseposter se note 2.1.1

Banken overfører boliglån til Helgeland Boligkreditt AS (100 %) og Sparebank 1 Boligkreditt 3,09 %. Lån

i heleid boligkredittforetak inngår i sin helhet i konsernet. Totalt er det overført 12.985 mill.kr. i lån med

sikkerhet i bolig ved utgangen av 2023, hvorav 4.426 inngår i konsernets balanse.

Lån som overføres er godt sikrede boliglån innenfor panteverdi på 75 %. Utlånene som er solgt flyttes ut

av morbankens balanse og over til boligkredittselskap. 34,0 (31,9) % av brutto utlån eller 47,4 (43,6) % av

utlån til personkunder er overført til boligkredittselskap.

MORBANK KONSERN

31.12.23 31.12.23

Bokført

verdi

Virkelig

verdi

Bokført

verdi

Virkelig

verdi

1.732 1.732 Fleksilån 1.117 1.117

11.253 11.253 Nedbetalingslån 7.442 7.442

12.985 12.985 Sum boliglån overført til kredittforetak 8.559 8.559

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

130

NOTE 21.6 RESTLØPETID HELGELAND BOLIGKREDITT AS

MORBANK KONSERN

31.12.22 31.12.22

Bokført

verdi

Virkelig

verdi

Bokført

verdi

Virkelig

verdi

1.366 1.366 Fleksilån 797 797

10.167 10.167 Nedbetalingslån 5.575 5575

11.533 11.533 Sum boliglån overført til kredittforetak 6.372 6.372

KONSERN

31.12.23

Fra 0-3

Mnd.

Fra 3 mnd

til 1 år

Fra

1 -5 år

Over 5 år Totalt

Gjeld til kredittinstitusjoner 0 0 1.023 0 1.023

Lån opptatt av utstedelse av verdipapirer 104 911 2.107 539 3.661

Finansielle derivater brutto oppgjør (utstrømmer)1 7 20 79 20 126

Sum utbetalinger 111 931 3.209 559 4.810

Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner 0 408 0 0 408

Utlån og fordringer på kunder 652 20 113 4.789 5.574

Sertifikater og obligasjoner 50 107 100 0 257

Sum innbetalinger 702 535 213 4.789 6.239

1)Finansielle derivater brutto oppgjør (innstrømmer) 0 11 33 11 55

31.12.22

Fra 0-3

Mnd.

Fra 3 mnd

til 1 år

Fra

1 -5 år

Over 5 år Totalt

Gjeld til kredittinstitusjoner 0 0 716 0 716

Lån opptatt av utstedelse av verdipapirer 122 990 3.110 323 4.545

Finansielle derivater brutto oppgjør (utstrømmer) 3 9 47 23 82

Sum utbetalinger 125 999 3.873 346 5.343

Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner 0 381 0 0 381

Utlån og fordringer på kunder 594 4 123 5.436 6.157

Sertifikater og obligasjoner 99 49 148

Sum innbetalinger 693 434 123 5.436 6.686

Finansielle derivater brutto oppgjør (innstrømmer) 0 7 27 7 40

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

131

NOTE 22. FINANSIELLE INSTRUMENTER

NOTE 22.1 FINANSIELLE INSTRUMENTER FORDELT PÅ KATEGORI

KONSERN

31.12.23

Amortisert

kost

Utlån til VV

Over OCI

Eiendeler

til

v.v over

resultatet

Derivater

benyttet for

sikringsformål

Sum

Kontanter og fordringer på sentralbanker 83 0 0 0 83

Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 842 0 0 0 842

Utlån til og fordringer på kunder 11.509 16.730 964 0 29.203

Sertifikater, obligasjoner og aksjer 0 0 6.113 0 6.113

Finansielle derivater 0 0 0 64 64

Sum eiendeler 12.434 16.730 7.077 64 36.305

KONSERN

31.12.22

Amortisert

kost

Utlån til VV

Over OCI

Eiendeler

til

v.v over

resultatet

Derivater

benyttet for

sikringsformål

Sum

Kontanter og fordringer på sentralbanker 71 0 0 0 71

Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 1.442 0 0 0 1.442

Utlån til og fordringer på kunder 10.780 18.755 1.297 0 30.832

Sertifikater, obligasjoner og aksjer 0 0 5.735 0 5.735

Finansielle derivater 0 0 0 31 31

Sum eiendeler 12.293 18.755 7.032 31 38.111

Andre

finansielle

forpliktelser

til amortisert

kost

Forpliktelser

til vv over

resultatet

Derivater

benyttet for

sikringsformål

Sum

Gjeld til kredittinstitusjoner med avtalt løpetid 320 0 0 320

Innskudd fra og gjeld til kunder 24.683 0 0 24.683

Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 4.497 0 0 4.497

Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer sikring 1.602 0 0 1.602

Ansvarlig lånekapital 352 0 0 352

Finansielle derivater 0 81 0 81

Sum gjeld 31.454 81 0 31.535

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

132

MORBANK

31.12.23

Amortisert

kost

Utlån til VV

Over OCI

Eiendeler

til

v.v over

resultatet

Derivater

benyttet for

sikringsformål

Sum

Kontanter og fordringer på sentralbanker 83 0 0 0 83

Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 1.865 0 0 0 1.865

Utlån til og fordringer på kunder 11.253 12.737 964 0 24.954

Sertifikater, obligasjoner og aksjer 0 0 0 5.866 5.866

Finansielle derivater 0 0 0 64 64

Sum eiendeler 13.201 12.737 964 5.930 32.832

Andre

finansielle

forpliktelser

til amortisert

kost

Forpliktelser

til vv over

resultatet

Derivater

benyttet for

sikringsformål

Sum

Gjeld til kredittinstitusjoner med avtalt løpetid 316 0 0 316

Innskudd fra og gjeld til kunder 25.156 0 0 25.156

Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 1.517 0 0 1.517

Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer sikring 1.144 0 0 1.144

Ansvarlig lånekapital 352 0 0 352

Finansielle derivater 0 33 0 33

Sum gjeld 28.485 33 0 28.518

Endring i virkelig verdi på utlån klassifisert til FVOCI som er ført over OCI er ikke vesentlig (lavere enn 1 mill .kr).

Andre

finansielle

forpliktelser

til amortisert

kost

Forpliktelser

til vv over

resultatet

Derivater

benyttet for

sikringsformål

Sum

Gjeld til kredittinstitusjoner med avtalt løpetid 313 0 0 313

Innskudd fra og gjeld til kunder 25.129 0 0 25.129

Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 5.742 0 0 5.742

Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer sikring 1.734 0 0 1.734

Ansvarlig lånekapital 453 0 0 453

Finansielle derivater 0 58 0 58

Sum gjeld 33.371 58 0 33.429

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

133

NOTE 22.2 VERDIPAPIRGJELD VERDISIKRING

For verdipapirgjeld med fast rente benyttes verdisikring. Ved inngåelse av sikringsforholdet

dokumenterer konsernet sammenhengen mellom sikringsinstrumentene og sikringsobjektene.

Konsernet dokumenterer også sin vurdering av hvorvidt derivatene som benyttes er tilstrekkelig

effektive i å utligne endringene i virkelig verdi knyttet til sikringsobjektene. Slike vurderinger

dokumenteres både ved inngåelse av sikringsforholdet og løpende i sikringsperioden. Banken

verdisikrer renterisikoen på individuelt nivå. Endringer i kredittspread inngår ikke i sikret

risiko. Verdiendringer knyttet til endringer i NIBOR resultatføres og bokført verdi av de sikrede

fastrenteinnlånene justeres løpende. Bokført verdi verdipapirgjeld fastrente, inklusive påløpte

renter, utgjør 1.169 (1.756) mill.kr.. Netto resultatført gevinst knyttet til sikringsinstrumentene og

sikringsobjektene knyttet til den sikrede risikoen var -1 mill. kr i 2023 og -2 mill. kr. i 2022. Se også note

36.1.

MORBANK

31.12.22

Amortisert

kost

Utlån til VV

Over OCI

Eiendeler

til

v.v over

resultatet

Derivater

benyttet for

sikringsformål

Sum

Kontanter og fordringer på sentralbanker 71 0 0 0 71

Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 2.158 0 0 0 2.158

Utlån til og fordringer på kunder 10.595 13.917 1.297 0 25.809

Sertifikater, obligasjoner og aksjer 0 0 0 5.587 5.587

Finansielle derivater 0 0 0 31 31

Sum eiendeler 12.824 13.917 1.297 5.618 33.656

Andre

finansielle

forpliktelser

til amortisert

kost

Forpliktelser

til vv over

resultatet

Derivater

benyttet for

sikringsformål

Sum

Gjeld til kredittinstitusjoner med avtalt løpetid 308 0 0 308

Innskudd fra og gjeld til kunder 25.534 0 0 25.534

Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 1.655 0 0 1.655

Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer sikring 1.462 0 0 1.462

Ansvarlig lånekapital 453 0 0 453

Finansielle derivater 0 29 0 29

Sum gjeld 29.410 29 0 29.441

KONSERN

Inneffektivitet verdisikring over resultatet 31.12.23 31.12.22

Effektivitet knyttet til sikringsobjekter 70 79

Effektivitet knyttet til sikringsinstrumentet -69 -81

Netto inneffektivitet over resultatet -1 -2

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

134

MORBANK KONSERN

31.12.23 31.12.23

Kontrakt Virkelig verdi Til virkelig verdi over resultatet Kontrakt Virkelig verdi

sum Eiendeler Forpliktelser Sum Eiendeler Forpliktelser

1.500 64 0 Renteswap-avtaler fastrente innlån sikring 2.000 64 0

1.500 64 0 Sum finansielle derivater sikring 2.000 64

31.12.22 31.12.22

Kontrakt Virkelig verdi Til virkelig verdi over resultatet Kontrakt Virkelig verdi

sum Eiendeler Forpliktelser Sum Eiendeler Forpliktelser

1.500 31 0 Renteswap-avtaler fastrente innlån sikring 1.800 31 0

1.500 31 0 Sum finansielle derivater sikring 1.800 31 0

KONSERN

Ref. Sikringsobjekt Kontraktsum Oppgj.dato Rente Regnskapslinje Valuta

1 Fastrente, innlån 500 2024 2,50 Gjeld stiftet ved utstedelse

av verdipapirer

NOK

2 Fastrente, innlån 500 2026 1,88 Gjeld stiftet ved utstedelse

av verdipapirer

NOK

3 Fastrente, innlån 500 2028 5,20 Gjeld stiftet ved utstedelse

av verdipapirer

NOK

4 Fastrente, innlån 500 2029 2,22 Gjeld stiftet ved utstedelse

av verdipapirer

NOK

Ref. Sikringsinstru

ment

Kontraktsum Oppgj.dato Rente Regnskapslinje Valuta

1 Renteswap, fast 500 2024 2,50 Finansielle derivater NOK

1 Renteswap, flyt -500 2024 5,51 Finansielle derivater NOK

2 Renteswap, fast 500 2025 1,88 Finansielle derivater NOK

2 Renteswap, flyt -500 2025 5,25 Finansielle derivater NOK

3 Renteswap, fast 500 2028 5,20 Finansielle derivater NOK

3 Renteswap, flyt -500 2028 5,71 Finansielle derivater NOK

4 Renteswap, fast 500 2029 2,22 Finansielle derivater NOK

4 Renteswap, flyt -500 2029 5,32 Finansielle derivater NOK

Referanse 4 gjelder gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer i datterselskapet Helgeland Boligkreditt.

Det betales ikke avdrag på sikringsinstumentene og objektene. Disse forfaller i sin helhet ved oppgjørsdato.

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

135

NOTE 22.3 VURDERING AV VIRKELIG VERDI FINANSIELLE INSTRUMENTER

FORDELT PER NIVÅ

Tabellen viser finansielle instrumenter til virkelig verdi i henhold til verdsettelsesmetode (IFRS13).

Endringene krever presentasjon av virkelig verdimålinger pr nivå med følgende nivåinndeling for måling

av virkelig verdi. De ulike nivåene er definert som følger:

• Nivå 1 - Notert pris i et aktivt marked for en identisk eiendel eller forpliktelse

• Nivå 2 - Verdsettelse basert på andre observerbare faktorer enten direkte (pris) eller indirekte

(utledet fra priser) enn notert pris

(brukt i nivå 1) for eiendelen eller forpliktelsen

• Nivå 3 - Verdsettelse basert på faktorer som ikke er hentet fra observerbare markeder (ikke

observerbare forutsetninger)

Virkelig verdi av finansielle instrumenter som handles i aktive markeder er basert på markedspris

på balansedagen. Et marked er betraktet som aktivt dersom markedskursene er enkelt og

regelmessig tilgjengelige fra en børs, handler, megler, næringsgruppering, prissettingstjeneste eller

reguleringsmyndighet, og disse prisene representerer faktiske og regelmessige forekommende

markedstransaksjoner. Markedsprisen som benyttes for finansielle eiendeler er gjeldende kjøpskurs; for

finansielle forpliktelser benyttes gjeldende salgskurs. Disse instrumentene er inkludert i nivå 1.

Virkelig verdi av finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked bestemmes ved å bruke

verdsettelsesmetoder. Disse verdsettelsesmetodene maksimerer bruken av observerbare data der det er

tilgjengelig, og belager seg minst mulig på konsernets egne estimater. Dersom alle vesentlige data som

kreves for å fastsette virkelig verdi av et instrument er observerbare data, er instrumentet inkludert i nivå

Ikke børsnoterte aksjer og fastrente utlån er klassifisert under nivå 3. Verdivurdering av aksjer der det

ikke er aktivt marked, legges kjente omsetningsverdier til grunn eller siste emisjonskurs. For papirer

uten omsetning er verdi satt med utgangspunkt i tilgjengelig regnskapsinformasjon eller lignende.

Fastrente utlån er vurdert til virkelig verdi (se ellers beskrivelse av verdivurdering Note1).

Rentederivater som ikke er en del av sikringsbokføring utgjør 1.504 mill. kr per 31.12.23 og 1.599 mill. kr.

per 31.12.22. Netto renterisiko ved et parallelt renteskift på 1 %-poeng for fastrente utlån utgjør -17 (-23)

mill.kr. per 31.12.23, mens rentederivatene utgjør 25 (64) mill. kr per 31.12.23.

Det har ikke vært overføringer mellom nivå 1 og 2 i 2023.

Eiendeler og gjeld målt til virkelig verdi

MORBANK KONSERN

31.12.23 31.12.23

Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3

Eiendeler

Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet

0 0 964 Utlån til og fordringer på kunder til virkelig verdi 0 0 964

0 5.002 872 Sertifikater, obligasjoner og aksjer til virkelig verdi 0 5.249 864

Finansielle eiendeler til virkelig verdi over utvidet resultat

0 0 12.764 Boliglån 0 0 16.971

0 64 0 Finansielle derivater, sikring 0 64 0

0 5.066 14.592 Sum eiendeler 0 5.313 18.799

Forpliktelser

Finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet

0 33 0 Finansielle derivater 0 81 0

0 33 0 Sum forpliktelser 0 81 0

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

136

Eiendeler og gjeld målt til virkelig verdi

MORBANK KONSERN

31.12.22 31.12.22

Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3

Eiendeler

Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet

0 0 1.297 Utlån til og fordringer på kunder til virkelig verdi 0 0 1.297

0 4.874 712 Sertifikater, obligasjoner og aksjer til virkelig verdi 0 5.023 712

Finansielle eiendeler til virkelig verdi over utvidet resultat

0 0 13.917 Boliglån 0 0 18.755

0 31 0 Finansielle derivater, sikring 0 31 0

0 4.905 15.926 Sum eiendeler 0 5.054 20.764

Forpliktelser

Finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet

0 29 0 Finansielle derivater 0 58 0

0 29 0 Sum forpliktelser 0 58 0

Aksjer Utlån Sum Endring i instrumentene klassifisert nivå 3 Aksjer Utlån Sum

712 15.214 15.926 IB 712 20.052 20.764

0 -2.829 .2829 Avdrag og innfridd lån 0 -3.489 -3.489

157 1.208 1.365 Nye lån 157 1.308 1.465

-5 135 130 Verdiendring -5 64 59

864 13.728 14.592 Finansielle instrumenter verdsatt etter nivå 3 864 17.934 18.799

Aksjer Utlån Sum Endring i instrumentene klassifisert nivå 3 Aksjer Utlån Sum

595 15.923 16.518 IB 595 22.961 23.556

-1 -1.252 -1.253 Avdrag og innfridd lån -1 -3.079 -3.080

114 501 615 Nye lån 114 133 247

4 42 46 Verdiendring 4 37 41

712 15.214 15.926 Finansielle instrumenter verdsatt etter nivå 3 712 20.052 20.764

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

137

NOTE 22.4 VIRKELIG VERDI AV FINANSIELLE INSTRUMENTER

MORBANK KONSERN

31.12.22 31.12.23 31.12.23 31.12.22

Virke-

lig

Verdi

Balanse

ført

verdi

Virkelig

verdi

Balanse

ført

verdi

Virkelig verdi på finansielle instrumenter Virkelig

Verdi

Balanse

ført

verdi

Virkelig

verdi

Balanse

ført

verdi

Eiendeler

71 71 83 83 Kontanter og fordringer på sentralbanker 83 83 71 71

2.158 2.158 1.865 1.865 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 842 842 1.442 1.442

15.214 15.214 13.728 13.728 Utlån til kunder til virkelig verdi 3) 17.935 17.925 20.052 20.052

10.595 10.595 11.226 11.226 Utlån til på kunder til amortisert kost 1) 11.268 11.279 10.780 10.780

31 31 64 64 Finansielle derivater 64 64 31 31

5.587 5.587 5.866 5.866 Sertifikater, obligasjoner og aksjer 6.113 6.113 5.735 5.735

33.656 33.656 32.832 32.832 Totalt 36.305 36.306 38.111 38.111

Gjeld

308 308 316 316 Gjeld til kredittinstitusjoner amortisert kost 320 320 313 313

214 214 430 430 Innskudd fra og gjeld til kunder til virkelig verdi 430 430 214 214

25.320 25.320 24.723 24.726 Innskudd fra og gjeld til kunder amortisert kost 25.253 24.253 24.915 24.915

1.462 1.462 1.144 1144 Verdipapirgjeld sikring 2) 1.602 1.602 1.734 1.762

1.613 1.655 1.498 1.517 Verdipapirgjeld, amortisert kost (FRN) 2) 4.497 4.486 5.742 5.742

453 453 336 336 Ansvarlig lån 352 352 453 453

29 29 31 31 Finansielle derivater 81 81 58 58

29.399 29.441 28.478 28.500 Totalt 32.535 31.524 33.429 33.457

1) Balanseført verdi amortisert kost utlån til kunder er tilnærmet lik virkelig verdi.

2) For verdipapirgjeld og ansvarlig lån beregnes virkelig verdi ut fra en teoretisk markedsverdivurdering

basert på rente –og spreadkurver.

3) Utlån til virkelig verdi over resultat og utlån til virkelig verdi over OCI

NOTE 23. FINANSIELLE DERIVATER

GENERELL BESKRIVELSE VALUTA OG RENTEAVTALER

Renteswapper: avtaler om bytte av rentebetingelser for et avtalt beløp over en avtalt periode.

Rente og valutabytteavtaler: avtaler om å bytte valuta- og rentebetingelser over en på forhånd

avtalt periode til et avtalt beløp. SpareBank 1 Helgeland inngår sikringsforretninger med anerkjente

norske og utenlandske banker for å redusere egen risiko. Derivatforretninger er knyttet til ordinær

bankvirksomhet og gjennomføres for å redusere risiko knyttet til konsernets verdipapirgjeld i

finansmarkedene og for å redusere risiko relatert til kunderettet virksomhet. Kun verdipapirgjeld knyttet

til konsernets fastrenteinnlån defineres som virkelig verdisikringer. Konsernet benytter seg ikke av

kontantstrømsikring. Styret har fastsatt rammer for maksimal risiko på konsernets renteposisjoner. Det

er etablert rutiner som sørger for at de fastsatte rammene overholdes.

De avtaler som konsernet har inngått er renterelaterte derivater. Dette er renteswapper knyttet til

verdipapirgjeld fastrente og utlån fastrente. Begrunnelsen for å bruke renteswap-avtaler er at den

positive eller negative verdiendringen på den underliggende posten for det alt vesentlige vil bli oppveid

av en motsatt verdiendring i renteswappen. Beløpene er inklusiv påløpte renter.

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

138

NOTE 23.1 – NETTO PRESENTASJON AV FINANSIELLE EIENDELER

OG FORPLIKTELSER

Aktuelle instrumenter for styring av renterisiko vil primært være renteswapper (rentebytteavtaler).

Handel i derivater kan gjøres med ulike motparter. For å differensiere motpartsstrukturen benyttes et

utvalg av de store bankene/meglerhusene som står for hovedtyngden av omsetningen i renterelaterte

produkter i markedet. Banken har anledning til å motregne mellomværende. Beløpene er ikke

motregnet i balansen fordi transaksjonene som regel ikke gjøres opp på nettogrunnlag.

Finansielle derivater

MORBANK KONSERN

31.12.23 31.12.23

Virkelig verdi Til virkelig verdi over resultatet Virkelig verdi

Kon

trakt

sum

eiendeler forpliktelser Kon-

trakt

sum

eiendeler forpliktelser

1.504 0 33 Renteswap-avtaler fastrente utlån 1.504 0 81

30 0 0 Renteswap-avtaler rentebærende verdipapirer 30 0 0

1.534 0 33 Sum finansielle derivater til v.v. over resultat 1.534 0 81

1.500 64 0 Renteswap-avtaler fastrente

verdipapirgjeld sikring

2.000 64 0

1.500 64 0 Sum finansielle derivater sikring 2.000 64 0

Finansielle derivater

MORBANK KONSERN

31.12.22 31.12.22

Virkelig verdi Til virkelig verdi over resultatet Virkelig verdi

Kon

trakt

sum

eiendeler forpliktelser Kon-

trakt

sum

eiendeler forpliktelser

1.599 0 29 Renteswap-avtaler fastrente utlån 1.599 0 58

30 0 0 Renteswap-avtaler rentebærende verdipapirer 30 0 0

1.629 0 29 Sum finansielle derivater til v.v. over resultat 1.629 0 58

1.500 31 0 Renteswap-avtaler fastrente

verdipapirgjeld sikring

1.800 31 0

1.500 31 0 Sum finansielle derivater sikring 1.800 31 0

KONSERN

31.12.23

Brutto

finansielle

eiendeler

Finansielle

eiendeler

som er

nettoført

Netto

finansielle

eiendeler

i balansen

Finansielle

Instrumenter

Netto

present.

Derivater som eiendeler 64 0 64 -64 0

Derivater som forpliktelser 81 0 81 -64 17

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

139

NOTE 24. SERTIFIKATER, OBLIGASJONER OG AKSJER

NOTE 24.1 SERTIFIKATER OG OBLIGASJONER

KONSERN

31.12.22

Brutto

finansielle

eiendeler

Finansielle

eiendeler

som er

nettoført

Netto

finansielle

eiendeler

i balansen

Finansielle

Instrumenter

Netto

present.

Derivater som eiendeler 31 0 31 -31 0

Derivater som forpliktelser 58 0 58 -31 27

MORBANK KONSERN

31.12.22 31.12.23 31.12.23 31.12.22

4.853 4.970 Sertifikater og obligasjoner 5.217 5.002

21 32 Opptjente renter verdipapirer 32 21

712 864 Aksjer, andeler og egenkapitalbevis 864 712

5.587 5.866 Sum sertifikater, obligasjoner 1- 2) 6.113 5.735

1) Tallene representerer maksimal kreditteksponering.

2) Konsernets forsiktige politikk på verdipapirområdet videreføres og verdiendringer på finansielle investeringer

forventes å gjenspeile dette. Renteporteføljen utgjør 14,6 (14,4) % av bankens forvaltningskapital.

MORBANK KONSERN

31.12.23 31.12.23

Pålydende

verdi

Virkelig

verdi

Pålydende

verdi

Virkelig

verdi

1.373 1.379 Obligasjoner utstedt av det offentlige 1.373 1.379

50 49 Sertifikater 200 195

3.511 3.697 Andre ihendehaverobligasjoner 3.621 3.808

32 Opptjente renter verdipapirer 32

4.934 5.157 Sum sertifikater og obligasjoner 5.194 5.414

Bankens portefølje av sertifikater og obligasjoner er vurdert til virkelig verdi, alle verdiendringene føres

over resultat.

I den grad det foreligger et aktivt marked for de aktuelle verdipapirer benyttes observerbare

markedspriser for å fastsette virkelig verdi.

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

140

NOTE 25. AKSJER, ANDELER OG EGENKAPITALBEVIS TIL VIRKELIG VERDI

MORBANK KONSERN

31.12.22 31.12.22

Pålydende

verdi

Virkelig

verdi

Pålydende

verdi

Virkelig

verdi

1.419 1.420 Obligasjoner utstedt av det offentlige 1.419 1.420

100 98 Sertifikater 250 246

3.305 3.335 Andre ihendehaverobligasjoner 3.305 3.335

0 21 Opptjente renter verdipapirer 0 21

4.824 4.874 Sum sertifikater og obligasjoner 4.974 5.022

SpareBank 1 Helgeland har ingen obligasjoner fra Helgeland Boligkreditt AS ved årskiftet og på samme

tid i fjor. Blir benyttet som sikkerhet for inngåtte bytteavtaler med Norges Bank.

Banken har en forsiktig verdipapirstrategi med fastsatte rammer, bl.a. minimumskrav til rating, både

for norske og utenlandske papirer. Rammer og fullmakter revideres årlig og er vedtatt av bankens styre.

Konsernets beholdning av sertifikater og obligasjoner er i sin helhet klassifisert som omløpsmidlerl.

Hensikten med sertifikat- og obligasjonsbeholdningen er å sikre at konsernet har likviditetsreserver.

Konsernets likviditetsbeholdning er definert å ikke være handelsportefølje.

MORBANK OG KONSERN

31.12.23 31.12.22

Anskaffelseskost Bokført verdi Anskaffelseskost Bokført verdi verdi

Sum aksjer, andeler og

egenkapitalbevis

847 864 687 712

Urealisert verdiendring i porteføljen føres over resultat under netto resultat på finansielle instrumenter

Selskap Org. nr. Selskapets

aksjekapital

Antall aksjer Kostpris Eierandel og

Stemme

ber.kapital

Balansført

verdi

Sparebank 1 Boligkreditt AS 988.738.387 7.797 2.408.406 363 3,09 % 361

Sparebank 1 Finans

Nord-Norge AS

930.060.237 1.101 33.030 271 15,00 % 272

Sparebank 1 Betaling AS 916.116.749 29 886.964 50 2,84 % 57

Sparebank 1

Regnskapshuset NN AS

851.987.142 10 225 51 15,00 % 51

Eiendomsmegler 1

Nord Norge AS

931.262.041 21 3.150 24 15,00 % 26

Sparebank 1 Kreditt AS 975.966.453 508 177.186 66 3,49 % 66

Sum Øvrige 22 31

Sum Aksjer 847 864

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

141

NOTE 26. INVESTERINGER I DATTERSELSKAP

NOTE 26.1 SPESIFIKASJON AV ÅRETS ENDRINGER I DATTERSELSKAP

NOTE 26.2 EIERANDELER I DATTERSELSKAP

NOTE 25.1 TILGANG OG AVGANG AKSJER,

ANDELER OG EGENKAPITALBEVIS

MORBANK OG KONSERN

31.12.23 31.12.22

Beholdning 1.1 712 595

Tilgang 158 114

Avgang 0 1

Justering til virkelig verdi -6 4

Beholdning pr 31.12 864 712

MORBANK

31.12.23 31.12.22

Balanseført verdi 1.1 591 590

Tilgang/avgang 58 0

Nedskrivning 0 0

Balanseført verdi pr 31.12 648 59 1

MORBANK

Aksjekap. Antall

aksjer

Eierandel Forretnings-

kontor

Bokført verdi

31.12.2023

Bokført verdi

31.12.2022

Bankbygg Mo AS 0,1 198.962 99,8 % Mo i Rana 97 48

Helgeland Boligkreditt AS 540 540 100 % Mo i Rana 540 540

AS Sparebankbygg 0,1 100 100 % Sandnessjøen 1 1

Helgland Spb.eiend.selskap AS 0,1 100 100 % Mosjøen 0,4 0,4

Storgata 73 AS 0,1 140 100 % Brønnøysund 9 1

Sum balanseført verdi 648 591

MORBANK

31.12.23

Eierandel Omløpsm. Anl.mid Korts.gjeld Langs.gjeld Egenkapital Bokført verdi

Bankbygg Mo AS 99,8 % 51 180 4 148 80 97

Helgeland

Boligkreditt AS

100 % 5.085 0 1.022 3.493 570 540

AS Sparebankbygg 100 % 6 12 0 16 2 1

Helgland Spb.eiend.

selskap AS

100 % 2 19 1 9 11 0,4

Storgata 73 AS 100 % 3 8 0 4 6 9

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

142

NOTE 27. TILKNYTTEDE OG FELLESKONTROLLERTE VIRKSOMHETER

MORBANK

31.12.22

Eierandel Omløpsm. Anl.mid Korts.gjeld Langs.gjeld Egenkapital Bokført verdi

Bankbygg Mo AS

99,8 % 6 140 9 100 36 48

Helgeland

Boligkreditt AS

100 % 5.661 0 1.077 4.584 577 540

AS Sparebankbygg

100 % 7 11 0 16 1 1

Helgland Spb.eiend.

selskap AS

100 % 6 20 1 15 9 0,4

Storgata 73 AS

56 % 2 9 1 5 5 1

Eierandel Inntekter Kostnader Resultat

Bankbygg Mo AS 99,8 % 13 18 -6

Helgeland Boligkreditt AS 100 % 244 223 22

AS Sparebankbygg 100 % 3 3 0

Helgland Spb.eiend.selskap AS 100 % 5 4 1

Storgata 73 AS 100 % 3 3 1

Eierandel Inntekter Kostnader Resultat

Bankbygg Mo AS 99,8 % 0 10 -10

Helgeland Boligkreditt AS 100 % 183 154 29

AS Sparebankbygg 100 % 3 2 0

Helgland Spb.eiend.selskap AS 100 % 5 3 1

Storgata 73 AS 56 % 2 2 0

Samarbeidende SpareBanker AS, SpareBank 1 SamSpar AS og Samarbeidene SpareBanker Utvikling DA

SpareBank 1 Helgeland sitt eierskap i SamSpar er av strategisk karakter. Investeringen er en del

SpareBank 1 Helgelands inntredene i SpareBank 1-alliansen. Ved utgangen av året har SpareBank 1

Helgeland en eierandel på 3,4 % i Samarbeidene SpareBanker AS, 3,2 % i SpareBank 1 Samspar AS og 3,2

% i Samarbeidende SpareBanker Utvikling DA.

Foretakene er definert som felleskontrollerte virksomheter, og er således innregnet til kostpris, med

påfølgende målinger etter egenkapitalmetoden. Hvor det ikke foreligger endelige regnskapstall er det

benyttet prognoser.

MORBANK OG KONSERN

31.12.23 31.12.22

Balanse 100 % eierandel Aksjekap Kostpris Antall

aksjer

Eierandel i % Bokført

verdi

Bokført

verdi

Samarbeidende Sparebanker AS 373 163 31.181 3,4 % 134 137

SpareBank 1 SamSpar AS 16 6 28.787 3,2 % 6 6

Samarbeidende Sparebanker

utvikling DA

- 1 - 3,2 % 1 1

Sum investering i TS og FKV 142 145

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

143

NOTE 27.1 SPESIFIKASJON AV ÅRETS ENDRINGER I TILKNYTTEDE SELSKAP

OG FELLESKONTROLLERTE VIRKSOMHETER

MORBANK OG KONSERN

31.12.23

Balanse 100 % eierandel Eiendeler Gjeld Inntekter Kostnader Resultat

Samarbeidende Sparebanker AS 1.781 0 -23 6 -29

SpareBank 1 SamSpar AS 82 54 129 127 2

Samarbeidende Sparebanker utvikling DA 150 1 349 343 6

Sum 2.013 55 455 476 -21

Samarbeidende Sparebanker AS 3,4 % 60 0 -1 0 -1

SpareBank 1 SamSpar AS 3,2 % 3 2 4 4 0

Samarbeidende Sparebanker utvikling DA 3,2 % 5 0 11 11 0

Sum 67 2 14 15 -1

MORBANK OG KONSERN

31.12.22

Balanse 100 % eierandel Eiendeler Gjeld Inntekter Kostnader Resultat

Samarbeidende Sparebanker AS 2.297 0 178 1 177

SpareBank 1 SamSpar AS 102 75 46 47 -1

Samarbeidende Sparebanker utvikling DA 143 0 310 308 0

Sum 2.542 75 534 356 176

Samarbeidende Sparebanker AS 3,0 % 69 0 5 0 5

SpareBank 1 SamSpar AS 3,0 % 3 2 1 1 0

Samarbeidende Sparebanker utvikling DA 3,0 % 4 0 9 9 0

Sum 76 2 16 11 5

MORBANK OG KONSERN

Endring balanseført verdi tilknyttet og felleskontrollert virksomhet 31.12.23 31.12.22

Balanseført verdi 1.1 145 144

Tilgang 20 6

Avgang 0 0

Ek-endringer -6 -6

Resultatandel -1 5

Andre endringer 0 0

Utbytte -17 -4

Balanseført verdi pr 31.12 142 145

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

144

NOTE 27.2 STRATEGISKE INVESTERINGER, IKKE BETYDELIG FOR INNFLYTELSE

NOTE 28. NÆRSTÅENDE PARTER

NOTE 28.1 KONSERNINTERNE ELIMINERINGER / TRANSAKSJONER

Banken har strategiske investeringer i SpareBank 1 Betaling (2,8 %), leasingselskapet SpareBank 1 Finans

Nord-Norge (15 %) og Eiendomsmegler 1 Nord-Norge (15 %), SpareBank 1 Regnskapshuset Nord-Norge

(15 %) og SpareBank 1 Boligkreditt (3,09 %) og SpareBank 1 Kreditt AS (3,48). Disse selskapene er ikke

konsolidert inn i bankens regnskap eller behandlet som tilknyttet selskap, og er innregnet til kost med

påfølgende måling til virkelig verdi. I tillegg har konsernet et indirekte eierskap i SpareBank 1 Gruppen

på 0,65 % gjennom eierposisjonen i Samarbeidene SpareBanker AS.

SpareBank 1 Helgeland definerer datterselskapene og tilknyttede selskaper som nærstående parter.

Transaksjoner mellom morbank, konsernselskaper og tilknyttede selskaper foretas i samsvar med

vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper. Opplysningene gis i henhold til IAS 24 ”Opplysninger om

nærstående parter”. Tilittsvalgte og ansatte låneforhold er beskrevet i note 28.2, en nærmere beskrivelse

av godtegjørelser o.l. fremgår av godtegjørelsesrapporten som er publisert på selskapets hjemmeside.

KONSERN OG MORBANK

31.12.23 31.12.22

Resultatregnskap

Mottatte renter og kredittprovisjonsinntekter fra datterselskap 49 33

Mottatt utbytte / konsernbidrag 29 56

Innskuddsrenter til datterselskap 9 2

Husleiekostnader 18 8

Forvaltingshonorar 6 7

Balanse

Utlån til datterselskaper 1200 852

Obligasjon med fortrinnsrett 0 0

Innskudd fra datterselskaper 469 401

Fordring på utbytte 22 29

HELGELAND BOLIGKREDITT AS (EIERANDEL 100 %)

Overførte lån per 31.12.23 utgjør totalt 4.427 (5.161) mill. kr. Obligasjoner med fortrinnsrett i

boligkredittselskapet utgjør 3.438 (4.359) mill. kr hvorav 0(0) mill. kr er kjøpt av SpareBank 1 Helgeland.

Driftskreditt på 1,5 mrd kr er per 31.12.23 trukket med 1022 mill. kr. I tillegg har selskapet en trekkfasilitet

på 1.500 mill. kr (med løpetid > ett år) gitt av SpareBank 1 Helgeland. Trekkfasiliteten skal dekke

betalingsforpliktelser i sikkerhetsmassen for en rullerende 12 måneders periode, og er i sin helhet

ubenyttet. Avtalene er inngått etter prinsipp om armlengdes avstand. I konsernregnskapet er effektene

av fasilitetene eliminert.

I konsernregnskapet er effektene av fasilitetene eliminert. SBH har mottatt utbytte på 28,6 mill. kr i 2023.

BANKBYGG MO AS (EIERANDEL 99,8%)

Bankbygg Mo As, banken flyttet tilbake til lokalene våren 2023.

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

145

NOTE 28.2 TILLITSVALGTES OG ANSATTES LÅNEFORHOLD

NOTE 29. UTSATT SKATTEFORDEL

MORBANK KONSERN

31.12.22 31.12.23 (beløp i mill. kr.) 31.12.23 31.12.22

338 292 Ansatte 414 385

26 28 Styret 39 40

35 40 Forstanderskapet 82 46

399 360 Sum utlån til tillitsvalgte og ansatte 535 471

Rentesats på lån til ansatte har vært lavere enn kunderenten for 2023.

Denne lånefordelen utgjør 6,0 (3,8) mill. kr beregnet ut fra maks lånebeløp.

MORBANK KONSERN

31.12.22 31.12.23 Midlertidige forskjeller: 31.12.23 31.12.22

Positive midlertidige forskjeller

3 7 Øvrige midlertidige forskjeller 7 3

3 7 Sum positive midlertidige forskjeller 7 3

1 2 Utsatt skatt 2 1

Negative midlertidige forskjeller

41 41 Verdiendring rentebærende verdipapirer 41 41

0 0 Driftsmidler 16 19

17 17 Pensjonsforpliktelse 17 17

21 28 Andre forskjeller 28 18

79 86 Sum negative midlertidige forskjeller 102 95

0 0 Fremførbart underskudd 21 10

79 86 Sum negative midlertidige forskjeller 123 105

20 22 Utsatt skattefordel 31 26

19 20 Netto utsatt skattefordel 29 26

Utdeling av utbytte til morbankens egenkapitalbeviseiere påvirker verken konsernets betalbare eller

utsatte skatt.

Utsatt skatt/skattefordel er beregnet på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer ved

utgangen av regnskapsåret mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier ved bruk av

gjeldsmetoden. Utsatt skatt nettoføres når konsernet har en juridisk rett til å motregne utsatt

skattefordel mot utsatt skatt i balansen

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

146

NOTE 30. VARIGE DRIFTSMIDLER

MORBANK KONSERN

31.12.23 31.12.23

Totalt Maskiner,

utstyr,

inventar

og biler

Bygninger

og annen

fast

eiendom

Bygninger

og annen

fast

eiendom

Maskiner,

utstyr,

inventar

og biler

Totalt

282 220 63 Anskaffelseskost per 01.01 326 225 551

17 14 3 Tilgang 51 14 65

0 0 0 Avgang 0 0 0

299 234 66 Anskaffelseskost per 31.12 377 239 616

246 193 54 Akk. av- og nedskrivninger per 01.01 136 205 341

15 15 0 Årets avskrivninger 9 15 24

0 0 Avgang akk. av- og nedskrivninger

261 207 54 Akk. av- og nedskrivning per 31.12 145 220 365

39 27 12 Bokført verdi per 31.12 232 19 250

Prosentsatser for ordinære avskrivninger

Økonomisk levetid *)

*) Økonomisk levetid for det enkelte driftsmiddel er lagt til grunn.

MORBANK KONSERN

31.12.22 31.12.22

Totalt Maskiner,

utstyr,

inventar

og biler

Bygninger

og annen

fast

eiendom

Bygninger

og annen

fast

eiendom

Maskiner,

utstyr,

inventar

og biler

Totalt

277 216 61 Anskaffelseskost per 01.01 272 220 492

6 4 2 Tilgang 99 5 104

0 0 0 Avgang 45 0 45

283 220 63 Anskaffelseskost per 31.12 326 225 551

232 178 53 Akk. av- og nedskrivninger per 01.01 149 191 339

15 14 0 Årets avskrivninger 11 14 26

0 0 0 Avgang akk. av- og nedskrivninger 24 0 24

246 193 54 Akk. av- og nedskrivning per 31.12 136 205 341

37 27 9 Bokført verdi per 31.12 190 20 209

10-33 % 3-4 % Prosentsatser for ordinære avskrivninger 3-4 % 10-33 %

3-10 år 30 år Økonomisk levetid *) 30 år 3-10 år

*) Økonomisk levetid for det enkelte driftsmiddel er lagt til grunn.

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

147

NOTE 31. IMMATERIELLE EIENDELER

MORBANK KONSERN

31.12.23 31.12.23

Totalt Immaterielle

eiendeler

Goodwill Goodwill mmaterielle

eiendeler

Totalt

108 62 46 Anskaffelseskost per 01.01 46 62 108

Tilgang 0 0 0

Avgang 0 0

108 62 46 Anskaffelseskost per 31.12 46 62 108

14 12 2 Akk. av- og nedskrivninger per 01.01 2 12 14

10 10 0 Årets avskrivninger 0 10 10

Avgang akk. av- og nedskrivninger

24 23 2 Akk. av- og nedskrivning per 31.12 2 23 25

83 39 44 Bokført verdi per 31.12 44 39 83

Immaterielle eiendeler og goodwill gjelder i all hovedsak virksomhetsoverdragelsen i 2021. Immaterielle eiendeler avskri-

ves over 5-7 år. Det foretas en årlig verdivurdering av goodwill og nedskrives dersom det er grunnlag for det.

MORBANK KONSERN

31.12.22 31.12.22

Totalt Immaterielle

eiendeler

Goodwill Goodwill mmaterielle

eiendeler

Totalt

108 62 46 Anskaffelseskost per 01.01 46 62 108

0 0 0 Tilgang 0 0 0

0 0 0 Avgang 0 0 0

108 62 46 Anskaffelseskost per 31.12 46 62 108

2 2 2 Akk. av- og nedskrivninger per 01.01 2 2 4

10 10 0 Årets avskrivninger 0 10 10

0 0 0 Avgang akk. av- og nedskrivninger 0 0 0

14 12 2 Akk. av- og nedskrivning per 31.12 2 12 14

94 50 44 Bokført verdi per 31.12 44 50 94

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

148

NOTE 32. ANDRE EIENDELER

NOTE 33. UTENLANDSK VALUTA

NOTE 34. GJELD TIL KREDITTINSTITUSJONER

MORBANK KONSERN

31.12.22 31.12.23 (beløp i mill. kr.) 31.12.23 31.12.22

1 3 Diverse interimskonti 3 1

33 76 Fordring eiendom/Bruksrett leiekontrakter 9 11

26 35 Forskuddsbetalte kostnader 36 26

19 20 Utsatt skattefordel 29 26

1 1 Overtatte eiendommer 1 1

80 135 Sum andre eiendeler 81 65

MORBANK KONSERN

31.12.22 31.12.23 (beløp i mill. kr.) 31.12.23 31.12.22

8 16 Gjeld til kredittinstitusjoner uten løpetid 20 13

300 300 Andre langsiktige lån 300 300

308 316 Sum gjeld til kredittinstitusjoner 320 313

Konsernet har en ikke vesentlig beholdning av utenlandsk valuta tilgjengelig i minibank. Konsernet har

ingen transaksjoner i utenlandsk valuta av betydning, men har stilt garanti for valutalån forvaltet av

valutabank på vegne av SpareBank 1 Helgeland. Se note 2.3.1, valutarisiko.

KONSERN OG MORBANK

NOTE 35. INNSKUDD FRA KUNDER

NOTE 35.1 INNSKUDD FRA KUNDER FORDELT PÅ NÆRING

MORBANK KONSERN

% 31.12.22 % 31.12.23 Innskudd fordelt på næring 31.12.23 % 31.12.22 %

2,6 % 667 2,1 % 520 Forsikring og finansielle foretak 112 0,5 % 286 1,1 %

12,7 % 3.245 11,3 % 2.835 Fylkeskommuner og kommuner 2.835 11,5 % 3.245 12,9 %

1,8 % 460 1,5 % 367 Jord- og skogbruk 367 1,5 % 460 1,8 %

2,3 % 595 3,2 % 809 Fiske og havbruk 809 3,3 % 595 2,4 %

1,1 % 288 1,1 % 276 Industri og bergverk 276 1,1 % 288 1,1 %

2,4 % 614 4,8 % 1.203 Bygg, anlegg og kraft 1.203 4,9 % 614 2,4 %

2,3 % 580 2,7 % 667 Varer, hotell og restaurant 667 2,7 % 580 2,3 %

15,0 % 3.826 9,7 % 2.435 Transport og tjenesteytende næringer 2.435 9,9 % 3.826 15,2 %

3,0 % 767 3,2 % 807 Eiendomsdrift 742 3,0 % 743 3,0 %

43,2 % 11.042 39,4 % 9.919 Næring 9.446 38,3 % 10.637 42,3 %

56,8 % 14.492 60,6 % 15.237 Personmarked 15.237 61,7 % 14.492 57,7 %

100,0 % 25.534 100,0 % 25.156 Sum 24.683 100,0 % 25.129 100,0 %

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

149

NOTE 35.2 INNSKUDD FRA KUNDER, GEOGRAFISK FORDELING

Lov om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon m.v. av finansinstitusjoner pålegger

alle sparebanker å være medlem av Bankenes Sikringsfond. Fondet plikter å dekke tap som en innsky-

ter har på innskudd i en medlemsinstitusjon med inntil 2 mill. kr av det samlede innskudd.

INNSKUDD FRA KUNDER PER 31.12.23 (KONSERN)

Innskudd fra kunder utgjør 24,7 (25,1) mrd, herav 9,4 (10,6) mrd er innskudd fra bedriftsmarkedskunder.

Grafen ovenfor viser sektorfordeling, med vekst i transport og tjenesteytende sektor. Andel av innskudd

fra personkunder utgjør 61,7 (57,7) %. Av innskuddene er 91,9 (90,6) % innskudd fra kunder på Helgeland.

MORBANK KONSERN

31.12.23 %-andel 31.12.23 %-andel

23.153 92,0 % Helgeland 22.680 91,9 %

1.788 7,1 % Norge for øvrig 1.788 7,2 %

215 0,9 % Utenfor Norge 215 0,9 %

25.156 100,0 % Sum 24.683 100,0 %

MORBANK KONSERN

31.12.22 %-andel 31.12.22 %-andel

23.027 90,2 % Helgeland 22.776 90,6 %

2.295 9,0 % Norge for øvrig 2.157 8,6 %

212 0,8 % Utenfor Norge 196 0,8 %

25.534 100,0 % Sum 25.129 100,0 %

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

11,5 %

9,9 %

4,9 %

3,3 %

3,0 %

2,7 %

1,5 %

0,5 %

1,1 %

12,9 %

15,2 %

2,4 %

3,0 %

2,3 %

1,8 %

1,1 %

Kommuner

Transport og tjenesteyting

Bygg, anlegg og kraft

Fiske og havbruk

Eiendomsdrift

Handel, hotell og

restaurant

Jord og skogbruk

Forsikring og finansforetak

Industri og bergverk

Innskuddsfordeling BM av sum innskudd

31.12.23 31.12.22

150

NOTE 35.3 INNSKUDD FRA KUNDER, ULIKE INNSKUDDSFORMER

NOTE 36. GJELD STIFTET VED UTSTEDELSE AV VERDIPAPIRER

NOTE 36.1 SPESIFIKASJON AV OBLIGASJONSLÅN

MORBANK KONSERN

31.12.22 31.12.23 31.12.23 31.12.22

11.155 11.165 Ordinære vilkår uten oppsigelse uten avtalt løpetid 11.100 11.130

12.697 11.810 Spesielle vilkår kundeinnskudd uten avtalt løpetid 11.402 12.317

1.468 1.751 Spesielle vilkår kundeinnskudd med avtalt løpetid 1.751 1.468

214 430 Likviditetsinnskudd kunder med avtalt løpetid 430 214

25.534 25.156 Sum innskudd fra og gjeld til kunder 24.683 25.129

MORBANK KONSERN

31.12.22 31.12.23 31.12.23 31.12.22

3.117 2.661 Obligasjonslån 6.109 7.521

0 0 Egne obligasjoner -10 -45

3.117 2.661 Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 6.099 7.476

All verdipairgjeld er i norske kroner.

KONSERN

31.12.23

Forfall Verdipapirgjeld Egenbeholdning Netto pålydende

Obligasjonslån, fast rente 2024 130 0 130

Obligasjonslån frn. 2024 979 10 969

Obligasjonslån frn. 2025 2.000 0 2000

Obligasjonslån frn. 2026 500 0 500

Obligasjonslån, fast rente 2026 500 0 500

Obligasjonslån frn. 2027 500 0 500

Obligasjonslån, fast rente 2028 500 0 500

Obligasjonslån frn. 2028 500 0 500

Obligasjonslån, fast rente 2029 500 0 500

Sum obligasjonslån 6.109 10 6.099

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

151

KONSERN

31.12.22

Forfall Verdipapirgjeld Egenbeholdning Netto pålydende

Obligasjonslån, fast rente 2023 500 0 500

Obligasjonslån FRN 2023 1.253 45 1.208

Obligasjonslån, fast rente 2024 500 0 500

Obligasjonslån FRN 2024 1.500 0 1.500

Obligasjonslån, FRN 2025 2.000 0 2.000

Obligasjonslån, FRN 2026 500 0 500

Obligasjonslån, fast rente 2026 500 0 500

Obligasjonslån, FRN 2027 500 0 500

Obligasjonslån,fast rente 2029 300 0 300

Sum obligasjonslån 7.553 45 7.508

FINANSIERING

Likviditetsrisikoen reduseres gjennom å spre verdipapirgjelden på ulike- markeder, innlånskilder,

instrumenter og løpetider. Konsernets andel av langsiktig funding per 31.12.23 var 78,1 (78,1) %.

Obligasjoner med fortrinnsrett inngår i verdipapirgjeld i konsernet med 3,4 (4,,3) mrd. kr. LTV i

sikkerhetsmassen 50 (54) %. Innskudd er viktig finansieringskilde og konsernet har god innskuddsdek-

ning.

SPESIFIKASJON AV OBLIGASJONSLÅN

MORBANK

31.12.23

Forfall Verdipapirgjeld Egenbeholdning Netto pålydende

Obligasjonslån, fast rente 2024 130 0 130

Obligasjonslån frn. 2025 500 0 500

Obligasjonslån frn. 2026 500 0 500

Obligasjonslån, fast rente 2026 500 0 500

Obligasjonslån frn. 2027 500 0 500

Obligasjonslån, fast rente 2028 500 0 500

Sum obligasjonslån 2.630 0 2.630

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

152

MORBANK

31.12.22

Forfall Verdipapirgjeld Egenbeholdning Netto pålydende

Obligasjonslån, fast rente 2023 500 0 500

Obligasjonslån frn. 2023 131 0 131

Obligasjonslån, fast rente 2024 500 0 500

Obligasjonslån frn. 2025 500 0 500

Obligasjonslån frn. 2026 500 0 500

Obligasjonslån, fast rente 2026 500 0 500

Obligasjonslån frn 2027 500 0 500

Sum obligasjonslån 3.131 0 3.131

MORBANK KONSERN

31.12.22 31.12.23 31.12.23 31.12.22

3.132 2.630 Obligasjonslån 6.099 7.507

-38 14 Verdijustering -30 -62

23 17 Påløpte renter 30 31

3.117 2.661 Sum verdipapirgjeld 6.099 7.476

KONSERN

Endring i verdipapirgjeld totalt 31.12.22 Emittert Forfalt/innløst Øvr.endringer 31.12.23

Obligasjonslån, nominell verdi 7.507 2.714 -4.122 0 6.099

Verdijustering -62 32 -30

Påløpte renter 31 -1 30

Totalt 7.476 31 6.099

KONSERN

Endring i verdipapirgjeld totalt 31.12.21 Emittert Forfalt/innløst Øvr.endringer 31.12.22

Obligasjonslån, nominell verdi 10.229 1.831 -4.632 79 7.507

Verdijustering 14 -76 -62

Påløpte renter 28 3 31

Totalt 10.271 1.831 6 7.476

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

153

KONSERN/MORBANK

Endring i verdipapirgjeld sikring 31.12.21 Emittert Forfalt/innløst Øvr.endringer 31.12.22

Obligasjonslån, sikring nominell-

verdi

2.284 310 -810 -7 1.777

Verdijustering 14 -76 -62

Påløpte renter 18 1 19

Totalt 2.316 310 -810 -82 1.734

KONSERN

Endring i verdipapirgjeld

amortisert kost

31.12.22 Emittert Forfalt/innløst Øvr.endringer 31.12.23

Obli. amortisert kost nominell verdi 5.729 1.691 -2.929 -9 4.483

Påløpte renter 12 4 16

Totalt 5.741 -5 4.499

KONSERN

Endring i verdipapirgjeld sikring 31.12.22 Emittert Forfalt/innløst Øvr.endringer 31.12.23

Obligasjonslån sikring, nominell verdi 1.777 1.023 -1.193 9 1.616

Verdijustering -62 32 -30

Påløpte renter 19 -5 14

Totalt 1.734 36 1.600

MORBANK

Endring i verdipapirgjeld amortisert 31.12.22 Emittert Forfalt/innløst Øvr.endringer 31.12.23

Obl.,amortisert kost nominell verdi 1.650 -131 -8 1.511

påløpte renter 5 1 6

Totalt 1.655 1.517

Endring i verdip.gj. amortisert kost 31.12.21 Emittert Forfalt/innløst Øvr.endringer 31.12.22

Obli., amortisert kost nominell verdi 7.945 1.521 -3.822 85 5.729

Påløpte renter 10 2 12

Totalt 7.955 1.521 -3822 87 5.741

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

154

MORBANK

Endring i verdipapirgjeld amortisert 31.12.21 Emittert Forfalt/innløst Øvr.endringer 31.12.22

Obl.,amortisert kost nominell verdi 2.268 620 -1.238 0 1.650

påløpte renter 3 2 5

Totalt 2.271 620 -1.238 2 1.655

MORBANK

Endring i verdipapirgjeld sikring 31.12.22 Emittert Forfalt/innløst Øvr.endringer 31.12.23

Obl., lån sikring 1.481 823 -1.193 9 1.120

Verdijusteringer -37 51 13

påløpte renter 18 -7 11

Totalt 1.462 53 1.144

MORBANK

Endring i verdipapirgjeld sikring 31.12.21 Emittert Forfalt/innløst Øvr.endringer 31.12.22

Obl. lån sikringds 1.981 310 -810 0 1.481

Verdijusteringer 16 -53 -37

påløpte renter 20 -2 18

Totalt 2.017 310 -810 -55 1.462

MORBANK

Endring i ansvarlig lån 31.12.22 Emittert Forfalt/innløst Øvr.endringer 31.12.23

Obl.,amortisert kost

nominell verdi

451 413 -513 -1 350

Verdijustering -1 -1

påløpte renter 3 3

Totalt 453 413 -513 -1 352

NOTE 37. ANDRE FORPLIKTELSER

MORBANK KONSERN

31.12.22 31.12.23 31.12.23 31.12.22

34 35 Annen kortsiktig gjeld 35 34

118 147 Betalbar skatt 148 118

152 182 Sum annen gjeld 183 152

24 22 Påløpte feriepenger og arbeidsgiveravgift 22 24

49 92 Leieforplktelser 31 46

13 11 Andre påløpte kostnader 11 13

87 125 Sum påløpte kostnader og forskuddsbetalte inntekter 64 83

17 17 Netto pensjonsforpliktelser (note 12) 17 17

8 7 Avsetning til tap på ubenyttet kreditt, innvilget ikke

diskonterte lån og garantier

7 8

25 24 Sum påløpte forpliktelser 24 25

264 331 Sum andre forpliktelser 271 260

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

155

NOTE 38. UBENYTTEDE TREKKFASILITETER

NOTE 39. ANSVARLIG KAPITAL OG FONDSOBLIGASJON

KONSERN OG MORBANK

31.12.23 31.12.22

Kortsiktig trekkfasilitet, 1år 900 300

Sum ubenyttede trekkfasiliteter 900 300

Konsernets samlede likviditetsreserver vurderes å være tilfredsstillende.

KONSERN OG MORBANK

Konsernet har i tillegg: 31.12.23 31.12.22

Overskuddslikviditet i Norges Bank pr 31.12 66 53

Obligasjoner til flytende rente; rente fastsettes forskuddsvis for 3 måneder av gangen. Konsernets obli-

gasjoner tilbakebetales ved forfall, dersom avtale tillater det og konsernet ønsker det kan lånet tilbake-

betales tidligere. Konsernet har ikke misligholdt lånte midler i løpet av regnskapsåret. Det gjelder både

hovedstol, betaling av renter og/eller innløsningsbeløp.

PANTSTILLELSER

Oversikt over konsernets pantstillelser fremkommer av note 43.

FORPLIKTENDE AVTALER OM ANSKAFFELSER AV EIENDOM, ANLEGG OG UTSTYR.

Konsernet har ikke inngått vesentlige forpliktende avtaler om anskaffelse av eiendom, anlegg og utstyr.

RETTSTVISTER

Konsernet er ikke involvert i rettstvister som vurderes å ha betydning for konsernets soliditet

eller lønnsomhet.

MORBANK OG KONSERN

Instrument Opptaksår Pålydende Rente Innløsningsrett Forfall 31.12.23 31.12.22

Ansvarlig lån 2023 MNOK 200 3 mnd. Nibor +

195 bp

Call 11.04.2033 16.08.2033 200 0

Ansvarlig lån 2023 MNOK 150 3 mnd. Nibor +

245 bp

Call 16.02.2034 16.02.2034 150 0

Ansvarlig lån 2018 MNOK 300 3 mnd. Nibor

+140 bp

Call 11.04.2023 11.04.2028 0 300

Ansvarlig lån 2018 MNOK 150 3 mnd. Nibor

+152 bp

Call 06.09.2023 06.09.2028 0 150

Fondsobligasjon 2021 MNOK 300 3 mnd.Nibor

+250 bp

Call 14.09.2031 01.12.2099 300 300

Fondsobligasjon 2021 MNOK 100 3 mnd.Nibor

+260 bp

Call 14.09.2031 01.12.2099 100 100

750 850

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

156

NOTE 40. KAPITALDEKNING

MORBANK KONSERN

31.12.22 31.12.23 31.12.23 31.12.22

4.896 5.029 Sum balanseført egenkapital 5.051 4.932

-398 -398 Annen godkjent kjernekapital (FO) -398 -398

-56 -56 Fradrag investering i SpareBank 1 Betaling -56 -56

0 0 Fradrag øvrige eierandeler i finansinstitusjoner 0 0

-9 -8 Fradrag forsvarlig verdsettelse -9 -10

0 0 Fradrag andel resultat som ikke medregnes i ren kjernekapital 0 0

-87 -76 Fradrag immaterielle eiendeler -76 -87

-329 -357 Fradrag avsatt utbytte klassifisert som egenkapital -357 -329

0 -4 Andre fradrag -4 0

Effekt av forholdsmessig konsolidering på ren kjernekapital -126 -100

4.016 4.129 Sum ren kjernekapital 4.024 3.951

0 0 Fradrag eierandeler i finansinstitusjoner 0 0

398 398 Annen godkjent kjernekapital (FO) 398 398

Effekt av forholdsmessig konsolidering på kjernekapital 45 40

4.415 4.528 Sum kjernekapital 4.468 4.389

451 350 Ansvarlig lånekapital 350 451

0 0 Fradrag eierandeler i finansinstitusjoner 0 0

Effekt av forholdsmessig konsolidering på tilleggskapital 70 58

451 350 Sum tilleggskapital 420 509

4.866 4.877 Sum netto ansvarlig kapital 4.888 4.900

18.055 18.699 Risikovektet balanse 22.090 20.809

22,24 % 22,08 % Ren kjernekapitaldekning i % 18,22% 18,99 %

24,45 % 24,21 % Kjernekapitaldekning i % 20,23 % 21,09 %

26,95 % 26,08 % Totalkapitaldekning i % 22,13 % 23,54 %

12,00 % 14,00 % Minstekrav ren kjernekapital inkl. bufferkrav og pilar II tillegg i % 15,24 % 14,20 %

13,50 % 15,50 % Minstekrav kjernekapitaldekning inkl. bufferkrav og pilar II tillegg i % 17,15 % 15,70 %

15,50 % 17,50 % Minstekrav kapital inkl. bufferkrav og pilar II tillegg i % 19,70 % 17,70 %

2.799 3.272 Minimumskrav ansvarlig kapital inkl. bufferkrav og pilar II tillegg 4.352 3.683

2.066 1.605 Tilgjengelig ansvarlig kapital etter bufferkrav og pilar II tillegg 536 1.215

Fra 31.12.23 er lovbestemt minstekrav for ren kjernekapitaldekning på 14,0 %. Banken har et Pilar 2 tillegg

på 2,2 %. Måltalltallet for ren kjerne- og totalkapitaldekning er på 1,3 prosentpoeng over regulatoriske

krav, på nåværende tidspunkt utgjør dette henholdsvis 16,5 %, og 21,0 %. Konsernets uvektedede bereg-

ningsgrunnlag utgjør 48.575 noe som utgjør en uvektet kjernekapital på 9,1 % ved utgangen av året.

SpareBank 1 Helgeland har benytter standardmetoden for beregning av kredittrisiko og basismetoden

ved beregning av operasjonell risiko. Per 31.12.23 inngår SpareBank 1 Boligkreditt, SpareBank 1 Kreditt og

SpareBank 1 Finans Nord-Norge inkludert i den forholdsmessige konsolideringen.

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

157

MORBANK KONSERN

31.12.22 31.12.23 Beregningsgrunnlag 31.12.23 31.12.22

5 5 Stater og sentralbanker 5 5

230 184 Lokale og regionale myndigheter 184 230

568 507 Institusjoner 245 341

1.308 1.823 Foretak 1.825 1.310

2.524 2.442 Massemarkedsengasjementer 2.524 2.608

9.106 8.719 Engasjementer med pant i eiendom 10.113 10.793

276 417 Forfalte engasjementer 417 277

665 606 Obligasjoner med fortrinnsrett 272 222

197 177 Høyrisikoengasjement 177 197

0 0 Andeler i verdipapirfond 0 0

1.526 1.768 Egenkapitalposisjoner 1.120 936

121 196 Øvrige engasjementer 399 314

16.528 16.843 Beregningsgrunnlag kredittrisiko 17.280 17.233

1.521 1.829 Bergningsgrunnlag operasjonell risiko 1.841 1.539

7 28 CVA tillegg 41 8

0 0 Andre fradrag/tillegg i bergningsgrunnlaget 0 0

18.055 18.699 Risikovektet balanse 19.162 18.781

Forholdsmessig andel bergningsgrunnlag samarbeidende grupper 3.629 2.579

Fradrag intern eliminering samarbeidende grupper -701 -551

Risikovektet balanse etter forholdsmessig konsolidering 22.090 20.809

NOTE 41. EGENKAPITALBEVIS

NOTE 41.1 FORDELING AV EGENKAPITALBEVIS

MORBANK

31.12.23

Egenkapitalbeviseiere Egenkapitalbevis

Fordeling etter antall egenkapitalbevis Antall Andel % Antall Andel %

1 –1 000 2.003 70,9 % 611.333 2,3 %

1 001 –10 000 706 25,0 % 2.078.154 7,7 %

10 001 –50 000 83 2,9 % 1.597.618 5,9 %

50 001 –100 000 11 0,4 % 767.075 2,8 %

> 100 001 22 0,8 % 21.945.950 81,3 %

Sum 2.825 100,0 % 27.000.130 100,0 %

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

158

MORBANK

31.12.22

Egenkapitalbeviseiere Egenkapitalbevis

Fordeling etter antall egenkapitalbevis Antall Andel % Antall Andel %

1 –1 000 1.912 70,7 % 579.588 2,1 %

1 001 –10 000 671 24,8 % 1.982.376 7,3 %

10 001 – 50 000 87 3,2 % 1.677.161 6,2 %

50 001 –100 000 12 0,4 % 847.107 3,1 %

100 001 – 500 000 22 0,8 % 21.913.898 81,2 %

Sum 2.704 100,0 % 27.000.130 100,0 %

OMSETNING AV HELGELANDS SPAREBANKS EGENKAPITALBEVIS

Kurs per 31.12.23 var kroner 130 (120) per egenkapitalbevis.

Sparebankstiftelsen Helgeland er største eier med 28,1 % av egenkapitalbevisene i HELG.

MARKETMAKING-AVTALE

SpareBank 1 Helgeland har inngått marketmaking-avtale vedrørende handel av egenkapitalbevis.

Formålet med avtalen er å sikre likviditet og jevne ut tilbud/etterspørsel, samt å bidra til

markedsføringen av egenkapitalbevisene. Videre innebærer avtalen at forskjellen mellom kjøper og

selgernotering skal søkes holdt til maksimalt fire prosentpoeng, dog avrundet til det naturlige beløp.

Forskjellen kan likevel holdes mindre dersom markedsinteressen tilsier det. Kursfastsettelsen skal til

enhver tid gjenspeile markedets vurdering.

AVKASTNING OG UTBYTTEPOLITIKK

Det er et prioritert område å utøve en god egenkapitalforvalting bl.a. ved å utøve en eierpolitikk som

bidrar til å skape bedre likviditet i egenkapitalbeviset. Banken ønsker å holde en åpen dialog med

egenkapitalbeviseiere og øvrige aktører i markedet. Det er bankens vurdering at korrekt og relevant

informasjon til rett tid skaper tillit og forutsigbarhet og bidrar til riktig prising av SpareBank 1 Helgelands

egenkapitalbevis. Ved hendelser som medfører informasjonsplikt vil meldinger bli sendt Oslo Børs, og

etterpå bli lagt ut på bankens egne hjemmesider. Banken har vært børsnotert siden 2000, og har fulgt

de krav til rapportering og informasjon som børsen krever av noterte selskaper. Bankens ticker er HELG.

Styret har foreslått en utdelingsgrad på 75 (75,0) %. Tidsvektet eierbrøk på 79,9 % per 31.12.23 og 79,9 %

per 31.12.22.

NOTE 41.2 EGENKAPITALBEVISKAPITAL

Bankens utbyttepolitikk tilsier at halvparten eller mer av eierandelskapitalens andel av overskuddet

utbetales som utbytte, og halvparten eller mer av grunnfondskapitalens andel av overskuddet

utbetales som gaver eller overføres til stiftelse(r). Resterende del av overskuddet overføres henholdsvis

utjevningsfondet og grunnfondet. Banken har en strategi om en langsiktig og forutsigbar

utbyttepolitikk.

Egenkapitalbeviskapitalen utgjør 266 (268) mill. kr og er fordelt på 2.825 eiere.

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

159

NOTE 41.3 DE 20 STØRSTE EIERNE

MORBANK

Per 31.12.23 Antall %-an-

del

Antall %-an-

del

Sparebankstiftelsen Helgeland 7.588.922 28,11 % VPF Nordea Avkastning 298.061 1,1 %

SpareBank 1 Nord-Norge 5.397.325 20,0 % Bergen kommunale pensjonskasse 277.749 1,0 %

Pareto Invest AS 2.139.108 7,9 % Catilina Invest AS 252.646 0,9 %

VPF Eika Egenkapital 1.317.521 4,5 % U.S Bank National Association 215.146 0,9 %

Verdipapirfondet Nordea Norge

Verd

1.006.616 3,7 % Lamoholmen invest AS 211.850 0,8 %

Spesialfondet Borea Utbytte 561.035 2,2 % Skandinaviska Enskilda Banken AB 188.552 0,7 %

J.P. Morgan Bank Luxembourg S.A. 529.959 1,8 % Nima Invest AS 171.614 0,6 %

Helgeland Kraft AS 390.925 1,4 % VPF Nordea Norge Plus 156.689 0,6 %

MP Pensjon PK 388.399 1,4 % VPF Nordea Kapital 139.174 0,6 %

Kommunal Landspensjonskasse 356.528 1,3 % Vigner Olaisen AS 122.631 0,5 %

Sum 10 største eiere 19.676.338 72,4 % Sum 20 største eiere 21.710.450 80,3 %

Banken har utstedt totalt 27.000.130 stk egenkapitalbeveis pålydende kr 10,-

MORBANK

Per 31.12.22 Antall %-andel Antall %-andel

Sparebankstiftelsen Helgeland 7.588.922 28,11 % VPF Nordea Avkastning 299..368 1,1 %

SpareBank 1 Nord-Norge 5.397.325 20,0 % U.S Bank National Association 278.242 1,0 %

Pareto Invest AS 2.139.108 7,9 % Catilina Invest AS 252.646 0,9 %

VPF Eika Egenkapital 1.213.404 4,5 % Bergen kommunale pensjons

kasse

248.235 0,9 %

Verdipapirfondet

Nordea Norge Verd

1.006.616 3,7 % Lamoholmen invest AS 211.850 0,8 %

Spesialfondet Borea Utbytte 588.232 2,2 % Fredly Arne Helge 188.552 0,7 %

J.P. Morgan Bank

Luxembourg S.A.

494.959 1,8 % VPF Nordea Kapital 175.166 0,6 %

Helgeland Kraft AS 390.925 1,4 % Nima Invest AS 162.097 0,6 %

MP Pensjon PK 388.399 1,4 % VPF Nordea Norge Plus 157.650 0,6 %

Kommunal Landspensjonskasse 349.071 1,3 % Vigner Olaisen AS 147.631 0,5 %

Sum 10 største eiere 19.556.961 72,4 % Sum 20 største eiere 21.678.398 80,3 %

Banken har utstedt totalt 27.000.130 stk egenkapitalbeveis pålydende kr 10,-

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

160

NOTE 41.4 UTBYTTE

NOTE 41.5 NØKKELTALL EGENKAPITALBEVIS

MORBANK

Grunnlag for beregning av utbytte 31.12.23 31.12.22

EK i balansen (ikke omarbeidet) 5.029 4.897

Fondsobligasjon -398 -398

Avsatt utbytte og gaver klassifisert som egenkapital -360 -329

Sum justert egenkapital 4.270 4.168

Egenkapitalbeviskapital 270 270

Overkursfond 1.505 1.505

Andel fond for vurderingsforskjeller 14 22

Utjevningsfond 1.626 1.535

Sum 3.411 3.331

Utbyttebrøk 01.01. 79,9 % 79,9%

Veid gjennomsnitt 79,9 % 79,9%

Utbyttebrøk 31.12. 79,9 % 79,9 %

Beregning av utbytte:

Årsresultat morbank 500 480

Renter FO -21 -13

Overført fond for urealiserte gevinster 7 -5

Utbyttegrunnlag

485 462

Utbytte i mill. kr 291 277

Utjevningsfond mill. kr 97 92

Resultat per egenkapitalbevis i kroner morbank (konsern) 14,2 (13,9) 13,8 (12,8)

Herav kontantutbytte i kroner 10,8 10,3

*Herav til utjevningsfond i kroner 3,6 3,6

MORBANK KONSERN

31.12.22 31.12.23 31.12.23 31.12.22

120 130 Børskurs 130 120

8,7 9,2 P/E (børskurs 31.12 dividert på fortjeneste per egenkapitalbevis) 9,3 9,4

0,9 1,0 P/B (børskurs 31.12 dividert på bokført EK per egenkapitalbevis) 0,9 0,9

79,9 79,9 Egenkapitalbevisprosent 31.12 79,9 79,9

134 137 Egenkapital per egenkapitalbevis, i kroner 138 135

13,8 14,2 Resultat per egenkapitalbevis, i kroner 13,9 12,8

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

161

NOTE 42. GARANTIANSVAR FORDELT PÅ GARANTITYPE

NOTE 43. PANTSTILLELSER

NOTE 44. HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN

MORBANK KONSERN

31.12.22 31.12.23 31.12.23 31.12.22

98 120 Betalingsgarantier 120 98

121 125 Kontraktsgarantier 125 121

20 22 Lånegarantier 22 20

31 32 Annet garantiansvar 32 31

270 299 Sum garantiansvar * 299 270

*) Justering til virkelig verdi er ikke innarbeidet i balansen, da verdiendring ikke er av vesentlig verdi.

MORBANK KONSERN

31.12.22 31.12.23 31.12.23 31.12.22

Obligasjoner er stillet som sikkerhet for

624 574 D-lån i Norges Bank 574 624

624 574 Sum pantstillelser 574 624

Det ble betalt inn til innskuddsgarantifondet og krisefondet 15,0 mill. kr i 2022 og 18,0 mill. kr i 2021.

Det har ikke vært vesentlige hendelser etter balansedagen som påvirker regnskapet. Det er foreslått

å dele ut kontantutbytte på 291 (277) mill. kr av årets resultat til egenkapitalbeviseierne i SpareBank 1

Helgeland. Videre er det foreslått å sette av 101 (84) mill. kr til gavefond / gavestiftelse. Forslaget er ikke

vedtatt på balansedagen (31.12) og postene er derfor ikke ført som gjeld, men inngår i egenkapitalen.

KONSERN OG MORBANK

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

162

NOTE 45. BALANSEN SPLITTET I KORTSIKTIGE OG LANGSIKTIGE POSTER

MORBANK KONSERN

31.12.22 31.12.23 31.12.23 31.12.22

Eiendeler

71 83 Kontanter og fordringer på sentralbanker 83 71

2.158 1.865 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 842 1.442

3.118 3.050 Utlån til og fordringer på kunder 3.684 3.692

746 1.281 Sertifikater, obligasjoner og aksjer 1.431 896

80 135 Andre eiendeler 80 65

6.173 6.414 Sum kortsiktige eiendeler 6.120 6.166

22.691 21.904 Utlån til og fordringer på kunder 25.519 27.140

31 64 Finansielle derivater 64 31

4.840 4.585 Sertifikater, obligasjoner og aksjer 4.682 4.840

145 142 Investeringer i tilknyttede selskaper 142 145

591 648 Investeringer i datterselskaper 0 0

94 83 Immaterielle eiendeler 83 94

36 39 Varige driftsmidler holdt for salg 250 209

28.428 27.465 Sum langsiktige eiendeler 30.740 32.458

34.601 33.879 Sum totale eiendeler 36.860 38.624

Gjeld og egenkapital

0 316 Gjeld til kredittinstitusjoner 320 0

25.320 24.726 Innskudd fra og gjeld til kunder 24.253 24.915

624 130 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 1.099 1.746

264 331 Andre forpliktelser 274 260

26.208 25.504 Sum kortsiktig gjeld 25.946 26.921

308 - Gjeld til kredittinstitusjoner - 313

214 430 Fastrenteinnskudd 430 214

2.946 2.883 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 5.352 6.183

29 33 Finansielle derivater 81 58

3.497 3.346 Sum langsiktig gjeld 5.863 6.768

29.705 28.850 Sum gjeld 31.809 33.689

3.212 3.397 Sum eierandelskapital 3.397 3.212

793 925 Sum grunnfondskapital 925 793

891 707 Sum øvrig egenkapital 729 927

4.896 5.029 Sum egenkapital 5.051 4.932

- Ikke kontrollerende interesser 3

34.601 33.879 Sum gjeld og egenkapital 36.860 38.624

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

163

NOTE 46. SPAREBANK 1 HELGELAND - ERKLÆRING

FRA STYRET OG ADM. DIREKTØR

Vi erklærer etter beste overbevisning at årsregnskapet for perioden 1. januar til 31. desember 2023 er

utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder, og at opplysningene i regnskapet etter vår

beste vurdering gir et rettvisende bilde av selskapets og konsernets eiendeler, gjeld, finansielle stilling

og resultat som helhet.

Vi erklærer også at årsberetningen etter vår beste vurdering gir en rettvisende oversikt over utviklingen,

resultatet og stillingen til selskapet og konsernet, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale

risiko- og usikkerhetsfaktorer selskapet og konsernet står overfor.

Dokumenter er godkjent elektronisk

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

Styret for SpareBank 1 Helgeland

Mo i Rana, 27. feb. 2024

Bjørn Krane Rolf Eigil Bygdnes Marianne Terese Steinmo

styreleder nestleder styremedlem

Siw Moxness Audhild Bang Rande Ann-Helen Baadstrand

styremedlem fast møtende vara styremedlem

Kenneth Normann Solrun Johansen

ansattevalgt styremedlem ansattevalgt styremedlem

Hanne Nordgaard

administrerende direktør

164

NOTE 47. RESULTAT I PROSENT AV GJENNOMSNITTLIG

FORVALTNINGSKAPITAL

31.12.22 31.12.23 31.12.23 31.12.22

3,28 5,29 Renteinntekter og lignende inntekter 5,29 3,26

1,12 2,48 Rentekostnader og lignende kostnader 2,68 1,26

2,17 2,81 Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter² 2,61 2,01

0,52 0,50 Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester 0,45 0,46

0,04 0,05 Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester 0,04 0,04

0,04 0,03 Andre driftsinntekter 0,02 0,02

0,52 0,48 Netto provisjonsinntekter og andre driftsinntekter 0,43 0,44

0,27 0,17 Utbytte 0,07 0,09

0,02 0,00 Netto resultat fra felleskontrollerte virksomheter 0,00 0,01

-0,12 -0,04 Netto resultat fra andre finansielle investeringer og forpliktelser -0,03 -0,10

0,17 0,12 Netto resultat fra finansielle eiendeler og forpliktelser 0,04 0,00

0,50 0,54 Personalkostnader 0,49 0,44

0,59 0,67 Andre driftskostnader 0,60 0,54

1,09 1,21 Sum driftskostnader 1,10 0,98

1,77 2,20 Resultat før tap 1,99 1,47

0,04 0,29 Nedskrivninger på utlån, garantier m.v. 0,27 0,03

1,73 1,91 Resultat før skatt 1,72 1,44

0,33 0,45 Skatt på ordinært resultat 0,42 0,30

1,40 1,46 Resultat etter skatt 1,30 1,14

EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE

165

NOTE 48. ØVRIGE NØKKELTALL

MORBANK KONSERN

2020 2021 2022 2023

(tall i mill. kr og %)

2023 2022 2021 2020

27.444 33.953 34.601 33.879 Forvaltningskapital per 31.12 8 36.860 38.624 39.433 33.207

27.444 38.534 40.973 42.438 Forvaltningskapital inklusiv overført

til kredittforetak

45.419 44.996 44.014 33.207

27.553 30.037 34.253 34.240 Gjennomsnittlig forvaltningskapital

37.719 39.027 35.740 33.693

20.514 25.452 25.951 25.173 Brutto utlån

29.423 30.975 32.424 27.689

20.514 30.033 32.323 33.732 Brutto utlån inklusiv overført til kredittforetak

37.981 37.347 37.005 27.689

93,1 % 94,9 % 98,4 % 99,9 % Innskuddsdekning i % av brutto utlån 5 83,9 % 81,1 % 72,6 % 67,5 %

56,8 % 62,8 % 62,6 % 58,2 % Utlån til personmarkedskunder 64,7 % 68,8 % 70,6 % 67,7 %

2,0 % 24,1 % 2,0 % -3,0 % Vekst brutto utlån 6 -5,0 % -4,5 % 17,1 % 0,1 %

2,0 % 46,4 % 7,6 % 4,4 % Vekst i brutto utlån inkl. overført

til kredittforetak 6

1,7 % 0,9 % 33,6 % 0,1 %

-1,5 % 26,4 % 5,8 % -1,5 % Vekst kundeinnskudd 7 -1,8 % 6,7 % 26,1 % -1,5 %

20,7 % 20,9 % 22,2 % 22,1 % Ren kjernekapitaldekning

18,4 % 19,0 % 18,0 % 18,8 %

22,5 % 23,1 % 24,5 % 24,2 % Kjernekapitaldekning

20,4 % 21,1 % 19,9 % 20,5 %

25,4 % 25,5 % 26,9 % 26,1 % Kapitaldekning

22,3 % 23,5 % 22,2 % 23,1 %

10,4 % 10,4% 11,0 % 11,9 % Uvektet kjernekapitaldekning

9,2 % 9,2 % 9,4 % 10,5 %

13,6 % 13,6 % 14,2 % 14,8 % Egenkapitalprosent 13,7 % 12,8 % 11,7 % 11,5 %

9,2 % 5,9 % 10,9 % 10,7 % Egenkapitalavkastning eksl. hybridkapital

10,4 % 9,9 % 5,4 % 9,7 %

1,2 % 0,6 % 1,4 % 1,5 % Totalrentabilitet 1,3 % 1,2 % 0,5 % 1,0 %

86 131 120 130 Børskurs, kroner per egenkapitalbevis 130 120 131 86

7,7 22,4 8,7 9,2 P/E

9,3 9,4 24,2 7,2

0,7 1,1 0,9 1,0 P/B

0,9 0,9 1,0 0,7

76,3 79,9 79,9 79,9 Eierbrøk 31.12

79,9 79,9 79,9 76,3

126,0 123 134 137,0 Egenkapital pr. egenkapitalbevis

138,0 135 125 129

11,2 5,8 13,8 14,2 Resultat per egenkapitalbevis, i kr

13,9 12,8 5,4 12,0

11,2 5,8 13,8 14,2 Utv. resultat per egenkapitalbevis, i kr 13,9 12,8 5,4 12,0

3,1 3,2 10,3 10,8 Kontantutbytte, i kroner

22,8 3,2 3,4 3,4 Avsatt til utjevningsfond

1,6 1,3 1,1 1,2 Kostnader i % av snitt forvaltning 1,1 1,0 1,1 1,4

51,4 54,4 38,2 36,8 Kostnader i % av inntekter

36,0 39,9 53,9 51,2

143 165 156 165 Antall årsverk 165 156 165 143

I % av brutto utlån:

1,6 0,6 0,5 1,0 Netto mislighold og tapsutsatt

13, 14, 15

0,9 0,4 0,5 1,2

1,5 1,0 0,6 0,5 Sum totale nedskrivninger 0,5 0,5 0,7 1,1

0,3 0,2 0,1 0,4 Tap på engasjement 0,3 0 0,2 0,2

EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE

166

NOTE 49. BEREGNINGER

MORBANK KONSERN

2020 2021 2022 2023

(tall i mill. kr og %)

2023 2022 2021 2020

Driftskostnader, justert for engangseffekter

436 385 373 415 Driftskostnader 414 381 384 462

-146 -53 0 0 Engangseffekter 0 0 -53 -146

290 332 381 415 Driftskostnader, justert for engangseffekter 414 381 331 316

1,05 % 1,11 % 1,09 % 1,21 % Driftskostnader i % av gj.snitt FVK,

just. for eng. effekter. eks. finansinntekt

1,10 % 0,98 % 0,93 % 0,94 %

34,2 % 46,9 % 38,2 % 36,8 % Driftskostnader i % av inntekter just.

for eng. effekter eks. finansinntekt

36,0 % 39,9 % 46,5 % 35,0 %

319 216 480 500 Resultat etter skatt 490 445 205 340

-12 -12 -12 -21 Betalte renter fondsobligasjoner (FO) -21 -12 -12 -12

307 204 468 479 Resultat, inkl. renter fondsobligasjoner 469 432 193 328

146 53 0 0 Engangseffekter 0 0 53 146

453 257 468 479 Resultat inkl. renter FO og engangseffekter 469 432 246 474

3.749 4.017 4.683 4886 Snitt egenkapital 4.906 4.725 4.099 3.822

-299 -325 -398 -398 Snitt fondsobligasjon klassifisert

som egenkapital

-398 -398 -325 -299

3.450 3.692 4.272 4.488 Snitt egenkapital eks FO klassifisert som

egenkapital.

4.508 4.327 3.774 3.523

8,5 % 6,4 % 10,3 % 9,8 % Egenkapitalavkastning 9,6 % 9,4 % 6,0 % 8,9 %

12,1 % 6,9 % 10,9 % 10,7 % EK-avkastning, justert for

engangs effekter og FO

10,4 % 10,0 % 6,5 % 13,5 %

319 216 480 500 Resultat etter skatt 490 445 205 340

27.553 30.037 34.253 34.240 Snitt FVK 37.719 39.034 35.740 33.693

1,2 % 0,7 % 1,4 % 1,5 % Totalrentabilitet 1,3 % 1,1 % 0,6 % 1,0 %

1,6 % 0,9 % 1,4 % 1,4 % Totalrentabilitet, justert for FO og

engangs effekter

1,2 % 1,1 % 0,7 % 1,4 %

3.603 4.290 4.415 4.528 Kjernekapital 4.468 4.390 4.400 3.688

34.702 41.081 40.192 38.207 Uvektet beregningsgrunnlag 48.575 47.711 46.623 34.189

10,4 % 10,4 % 11,0 % 11,9 % Uvektet kjernekapital 9,2 % 9,2 % 9,4 % 10,5 %

EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE

167

APM (ALTERNATIVE PERFORMANCE MEASURES)

I styrets beretning og i regnskapspresentasjoner benytter SpareBank 1 Helgeland alternative resultatmål

eller APM (alternative performance measures ) med det formål å gi et rettvisende bilde av bankens

økonomiske utvikling og stilling, for å siker riktig informasjon. Nøkkeltall som er regulert i IFRS eller

annen lovgivning er ikke definert som APM. Tilsvarende gjelder for ikke-finansiell informasjon. APM’er

som er presentert som en del av regnskapsdelen av rapportene, er i utgangspunktet unntatt fra

retningslinjene for APM’er, men inkluderes i oversikten under i den grad de ikke er definert i regnskapet.

Bakgrunnen for å presentere justerte resultater er å få frem den underliggende driften på en bedre

måte og er ikke ment å erstatte den ordinære rapporteringen.

DEFINISJONER NØKKELTALL:

1.) Egenkapitalavkastning. Årsak til bruk: Nøkkeltallet angir avkastningen på konsernets egenkapital.

Nøkkeltallet reflekterer konsernets evne til å omsette kapitalen til lønnsom virksomhet. Definisjon:

Egenkapitalavkastningen (totalresultat etter skatt) beregnes ved å dividere periodens resultat/

resultat for regnskapsåret med gjennomsnittlige egenkapital siste året. Ved opplysninger om

egenkapitalavkastning for mer enn en periodens resultat blir periodens resultat annualisert.

2.) Nettorente. Årsak til bruk: Rentenetto er et normalt nøkkeltall innenfor bank/finans og reflekterer

bankens netto renteinntekter i prosent av gjennomsnittlige forvaltningskapital. Definisjon:

Rentenetto er differansen mellom brutto renteinntekter og rentekostnader – netto renteinntekter i

resultatsammendraget. Netto renteinntekter er i delårsrapportene annualisert

3.) Kostnadsprosent: Årsak til bruk: Kostnadsprosent er et normalt nøkkeltall innenfor bank/finans.

Nøkkeltallet reflekterer hvor effektivt banken/konsernet drives. Definisjon: Kostnadsprosenten

reflekterer bankens/konsernets evne til å omsette sine driftskostnader til inntektservervelse.

Kostnadsprosenten beregnes ved å dividere sum driftskostnader på sum inntekter

4.) Brutto utlån konsern (inkl. overføring til boligkredittforetak): Årsak til bruk: banken eier

Helgeland Boligkreditt 100 % og nøkkeltall reflekterer bankens totale utlånsvolum. Definisjon:

Utlånsvolum inkl. overført fra boligkredittforetaket.

5.) Innskuddsdekning. Årsak til bruk: Innskuddsdekning er et normalt nøkkeltall innenfor bank/finans.

Nøkkeltallet viser andelen av bankens utlånsvirksomhet som finansieres av innskudd fra kunder.

Definisjon: Innskuddsdekningen reflekterer bankens evne til å finansiere utlån til kunder gjennom

innskudd fra kunder. Innskuddsdekningen beregnes ved å dividere sum innskudd fra kunder på

brutto utlån, ekskl. overføring til kredittforetak i morbanken og inkl. overføring til kredittforetak i

konsernet.

6.) Utlånsvekst siste 12 mnd. (inkl. overføring boligkredittforetak): Årsak til bruk: Utlånsvekst siste

12 måneder er et normalt nøkkeltall innenfor bank/finans. Nøkkeltallet reflekterer aktiviteten og

veksten i bankens utlånsvirksomhet. I konsernet inngår overføringer fra boligkredittforetaket,

i morbanken er vekst ekskl. volum kredittforetaket. Definisjon: Utlånsveksten beregnes ut fra

tilsvarende periode i fjor til i år. I konsernet inngår volum boligkredittforetaket, mens morbanken er

ekskl. volum kredittforetaket.

7.) Innskuddsvekst siste 12 mnd. Årsak til bruk: Innskuddsvekst siste 12 måneder er et normalt

nøkkeltall innenfor bank/finans. Nøkkeltallet reflekterer aktiviteten og veksten i bankens

innskuddsvirksomhet. Definisjon: Innskuddsvekst siste 12 måneder reflekterer innskuddsveksten i

balansen fra tilsvarende periode i fjor til i år.

8.) Forvaltningskapital. Årsak til bruk: Nøkkeltallet reflekterer bankens totale eiendeler. Definisjon:

Summen av eiendeler i balansen.

9.) Vekst siste 12 mnd. i forvaltningskapital. Årsak til bruk: Nøkkeltallet reflekterer veksten i bankens

totale eiendeler inkludert overført til kredittforetaket i konsernet og ekskl. volum overført til

kredittforetaket i morbanken. Definisjon: Vekst eiendeler i balansen beregnes ut fra tilsvarende

periode i fjor til i år.

10.) Gjennomsnittlig forvaltningskapital. Årsak til bruk: Flere nøkkeltall beregnes av snitt

forvaltningskapital. Definisjon: Veid gjennomsnitt av forvaltningskapital gjennom året.

EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE

168

11.) Egenkapital ekskl. hybridkapital. Årsak til bruk: Nøkkeltallet reflekterer en del av bankens

kapital som tilhører eierne ekskludert hybridkapital (fondsobligasjoner). Definisjon: Differansen

mellom bankens egenkapital (opptjent og innskutt egenkapital) og bankens hybridkapital

(fondsobligasjoner).

12.) Tapsprosent utlån. Årsak til bruk: Nøkkeltallet reflekterer en resultatført tapskostnad som funksjon

av brutto utlån på balansetidspunktet. Definisjon: Periodens tapsavsetninger på utlån og garantier

dividert på brutto utlån som vises i prosent. Ved opplysninger av tapsprosent utlån for kortere

perioder enn hele regnskapsår blir resultatført tapskostnad annualisert.

13.) Misligholdte engasjement. Årsak til bruk: Nøkkeltallet angir hvor mye misligholdte engasjement

over 90 dager banken til enhvert tid har.

14.) Tapsutsatte engasjement. Årsak til bruk: Nøkkeltallet angir hvor mye tapsutsatte engasjement som

ikke er misligholdt banken til envher tid har.

15.) Netto misligholdte og tapsutsatte engasjement i % av brutto utlån. Årsak til bruk: Nøkkeltallet

angir bankens hvor mye netto misligholdte og tapsutsatte engasjement utgjør av brutto utlån.

Definisjon: Netto misligholdte og tapsutsatte engasjement, er brutto misligholdte og tapsutsatte

engasjement, fratrukket nedskrivninger på disse engasjementene, dividert på brutto utlån.

16.) Resultat per egenkapitalbevis. Årsak til bruk: Nøkkeltallet gir leserne informasjon om inntjeningen

per egenkapitalbevis. Definisjon: Egenkapitalbeviseiernes andel av resultatet er beregnet som

resultat før øvrige resultatposter fordelt i forhold til gjennomsnittlig antall egenkapitalbevis i

perioden.

17.) Bokført egenkapital per egenkapitalbevis. Årsak til bruk: Nøkkeltallet gir informasjon om verdien

av den bokførte egenkapitalen per egenkapitalbevis. Definisjon: Egenkapitalbeviseierens andel av

egenkapitalen dividert på antall egenkapitalbevis.

18.) Egenkapitalbevisbrøk. Årsak til bruk: grunnlag for beregning av utbytte. Definisjon:

Egenkapitalbeviseiernes andel av egenkapitalen, eks fondsobligasjon

19.) P/E. Årsak til bruk: Nøkkeltallet gir informasjon om inntjening per egenkapitalbevis. Definisjon:

Børskurs ved periodeslutt dividert på resultat (annualisert) per egenkapitalbevis.

20.) P/B. Årsak til bruk: Nøkkeltallet gir informasjon om pris per egenkapitalbevis. Definisjon: Børskurs

ved periodeslutt dividert på bokført egenkapital per egenkapitalbevis.

21.) Kapitaldekning. Årsak til bruk: Lovpålagt krav til kapitaldekning. Inkludert samarbeidende gruppe.

Definisjon: Ansvarlig kapital dividert på vektet balanse og utenom balanseposter.

22.) Uvektet kjernekapitaldekning. Årsak til bruk: Normalt nøkkeltall innenfor bank/finans. Gir

mer sammenlignbar kapital uavhengig av metode for beregning av kapitaldekning. Definisjon:

Kjernekapital dividert på balanseførte poster og ikke-balanseførte poster beregnet uten

risikovekting.

23.) Driftskostnader justert for engangseffekter. Årsak til bruk: Gir informasjon om driftskostnader

fratrukket kostnader som ikke er tilknyttet normal drift, og som i hovedsak er knyttet til

engangshendelser. Definisjon: Driftskostnader fratrukket engangseffekter.

EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE

169

Tillitsvalgte og

nøkkelpersoner

FORSTANDERSKAPETS

MEDLEMMER:

Leder: Hjorthen, Per Gunnar

Nestleder: Nicolaisen, Kristine Alstad

INNSKYTERVALGTE:

Juvik, Kjell Idar

Stanghelle, Helge

Solhaug, Sten Oddvar

Bjørkmo, Eirik

Breirem, Reidun

Jakobsen, Tone Helen

Ditlefsen, Roger

Skjæran, Hans Petter

Risøy, Torill Beate

EGENKAPITALBEVISEIERVALGTE:

Forbergskog, Brynjar

Sørensen, Lilliann

Krokstrand, Bjørn

Strøm, Inger Lise

Jakobsen, Anne Påsche

Lunde, Lars Martin

Skår, Åsmund

Andreassen, Arnt Åge

ANSATTEVALGTE:

Knutli, Nils

Eliassen, Einar

Kristensen, Karianne

Johansen, Steinar

Lisø, Sten Ove

Einvik, Bertil

STYRETS MEDLEMMER:

Styreleder: Bjørn Andreas Krane

Nestleder: Bygdnes, Rolf Eigil

ØVRIGE STYREMEDLEMMER:

Audhild Bang Rande

Moxness, Siw

Steinmo, Marianne Terese

Baadstrand, Ann-Helen

Normann, Kenneth

Johansen, Solrun

HOVEDADMINISTRASJON OG

NØKKELPERSONER:

Nordgaard, Hanne administrerende direktør

Ekroll, Anne, finansdirektør

Heimstad, Dag Hugo Gangmark,

direktør personmarked

Brønlund, Bjørn-Tore,

direktør bedriftsmarked

Karlsen Øyvind, direktør forretningsutvikling

Cecilie Johnsen, direktør risikostyring

170

HOVEDKONTOR

Postadresse: Postboks 68, 8601 Mo i Rana

Besøksadresse: Jernbanegata 15, 8622 Mo i Rana

Telefon: 75 11 90 00

Internett: www.sbh.no

Organisasjonsnummer: 937904029

STYRET I SPAREBANK 1 HELGELAND

Bjørn Krane, leder

Rolf Eigil Bygdnes, nestleder

Marianne Terese Steinmo

Audhild Bang Rande

Siw Moxness

Kenneth Normann

Solrun Johansen

Ann-Helen Baadstrand

LEDELSE

Hanne Nordgaard, adm. direktør

INVESTOR RELATIONS

Anne Ekroll, finansdirektør Mob 913 36 452

ANDRE KILDER TIL INFORMASJON

Årsrapporter

Årsrapport for SpareBank 1 Helgeland

er tilgjengelig på www.sbh.no

KVARTALSVISE PUBLIKASJONER

Kvartalsrapporter og presentasjoner

er tilgjengelig på www.sbh.no

Opplysninger om

SpareBank 1 Helgeland

Til forstanderskapet i SpareBank 1 Helgeland

Uavhengig revisors beretning

Uttalelse om årsregnskapet

Konklusjon

Vi har revidert årsregnskapet for SpareBank 1 Helgeland, som består av:

● selskapsregnskapet, som består av balanse per 31. desember 2023, resultatregnskap, endring i

egenkapital og kontantstrøm for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til

årsregnskapet, herunder vesentlige opplysninger om regnskapsprinsipper, og

● konsernregnskapet, som består av balanse

per 31. desember 2023, resultatregnskap, endring i

egenkapital og kontantstrøm for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til

årsregnskapet, herunder vesentlige opplysninger om regnskapsprinsipper.

Etter vår mening

● oppfyller årsregnskapet gjeldende lovkrav,

● gir selskapsregnskapet et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling per 31. desember 2023

og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoe

n i samsvar

med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU, og

● gir konsernregnskapet et rettvisende bilde av konsernets finansielle stilling per 31. desember 2023

og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar

med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU.

Vår konklusjon er konsistent med vår tilleggsrapport til revisjonsutvalget.

Grunnlag for konklusjonen

Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med Interna

tional Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver

og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og plikter ved

revisjonen av årsregnskapet. Vi er uavhengige av selskapet og konsernet i samsvar med kravene i

relevante lover og forskrifter i Norge og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert

internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics Standards Board for Accou

ntants

(IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Innhentet

revisjonsbevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.

Vi er ikke kjent med at vi har levert tjenester som er i strid med forbudet i revisjonsforordningen (EU) No

537/2014 artikkel 5 nr. 1.

Vi har vært revisor for SpareBank 1 Helgeland sammenhengende i 20 år fra valget på forstanderskapets

møtet den 21. juli

2004 for regnskapsåret 2004.

Sentrale forhold ved revisjonen

Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold vi mener var av størst betydning ved revisjonen av

årsregnskapet for 2023. Disse forholdene ble håndtert ved revisjonens utførelse og da vi dannet oss vår

mening om årsregnskapet som helhet, og vi konkluderer ikke særskilt på disse forholdene.

Verdien av utlån til kunder har samme karakteristika og risikoer i år som i fjor, og har følgelig vært et viktig

fokusområd

e i vår revisjon også i 2023.

PricewaterhouseCoopers AS, Midtre gate 4, Postboks 1233, NO-8602 MO I RANA

T: 02316, org. no.: 987 009 713 MVA, www.pwc.no

Statsautoriserte revisorer, medlemmer av Den norske Revisorforening og autorisert regnskapsførerselskap

171

Sentrale forhold ved revisjonen

Hvordan vi i vår revisjon håndterte sentrale

orhold ved revisjonen

Verdien av utlån til kunder

tlån utgjør en betydelig andel av verdien av

iendelene i balansen. Vurdering av nedskrivninger

r basert på et modellbasert rammeverk med

lementer som krever at ledelsen bruker skjønn.

ammeverket er komplekst og omfatter store

engder data og skjønnsmessige parametere.

i fokuserte på verdsettelsen av utlån til kunder

ordi at ledelsens bruk av skjønn i forbindelse med

edskrivningsvurderinger kan ha en vesentlig

irkning både på balanseført verdi av utlån og på

esultatet i perioden. I tillegg er det en iboende

isiko for feil på grunn av kompleksiteten og

engden data som benyttes i modellen.

henhold til IFRS 9 skal nedskrivningene på utlån

ygge på mer fremoverskuende vurderinger, slik at

edskrivninger reflekterer forventede tap.

ruk av modeller for å beregne forventet kredittap

mfatter bruk av skjønn. Vi har særlig fokusert på:

● klassifisering av porteføljene etter risiko og

type segment,

● identifisering av lån hvor det har vært en

vesentlig økning i kredittrisiko,

● hvordan lånene blir kategorisert i ulike

trinn,

● ulike parametere som tapsgrad,

nedbetalingsfaktorer og scenarioer.

ankens utlån er i hovedsak til personkunder og

MB segmentet, og modellene som er utviklet skal

stimere tapsavsetninger til hver av disse

egmentene.

tillegg foretas individuelle avsetninger for utlån

vor det foreligger objektive indikasjoner på

erdifall. Disse vurderingene krever også at

edelsen bruker skjønn.

ote 2.1, 16, 21.3 og 21.4 til regnskapet er

elevante for beskrivelsen av tapsmodellen og for

vordan tapsavsetninger estimeres etter IFRS 9.

ed vår revisjon av forventede tapsavsetninger

urderte og testet vi utformingen og effektiviteten

v kontroller for kvalitetssikring av anvendte

orutsetninger og beregningsmetoder. Videre testet

i detaljer både i avsetningene beregnet ved bruk

v modellen, og i avsetningene som er beregnet

ndividuelt.

i opparbeidet oss en detaljert forståelse av

rosessen og testet relevante kontroller rettet mot

sikre:

● kalkulasjoner og metode som ble benyttet,

● om modellen som ble benyttet, var i

henhold til rammeverket og om modellen

virket som den skulle,

● påliteligheten og nøyaktigheten av data

som blir benyttet i modellen.

år testing av kontrollene ga ingen indikasjoner på

esentlige feil i modellen eller avvik fra IFRS 9.

årt arbeid omfattet tester rettet mot selskapets

inansielle rapporteringssystemer relevant for

inansiell rapportering. Selskapet benytter eksterne

erviceleverandører for å drifte enkelte sentrale

jerne IT-systemer. Revisor hos de relevante

ervice-organisasjonene er benyttet til å evaluere

esign og effektivitet av- og teste etablerte

ontroller som skal sikre integriteten av

T-systemene som er relevante for finansiell

apportering. Revisor har i den forbindelse avgitt

apporter som blant annet omfattet testing av om

entrale beregninger foretatt av kjernesystemene

le utført i tråd med forventningene, herunder

ente- beregninger og amortiseringer. Testingen

mfattet dessuten integriteten av data, endringer

v og tilgang til systemene.

or å kunne legge informasjonen i revisors

apporter til grunn for våre vurderinger, forsikret vi

ss om revisorens kompetanse og objektivitet. I

illegg gjennomgikk vi tilsendte rapporter og

urderte mulige avvik og tiltak. Vi testet også selv

ilgangskontroller til IT-systemer og arbeidsdeling

er det var nødvendig av hensyn til våre egne

onkrete revisjonshandlinger.

åre vurderinger og tester underbygget at vi kunne

egge til grunn at dataene som ble håndtert i- og

beregningene som ble foretatt av selskapets

2 / 5

Til forstanderskapet i SpareBank 1 Helgeland

Uavhengig revisors beretning

Uttalelse om årsregnskapet

Konklusjon

Vi har revidert årsregnskapet for SpareBank 1 Helgeland, som består av:

● selskapsregnskapet, som består av balanse per 31. desember 2023, resultatregnskap, endring i

egenkapital og kontantstrøm for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til

årsregnskapet, herunder vesentlige opplysninger om regnskapsprinsipper, og

● konsernregnskapet, som består av balanse

per 31. desember 2023, resultatregnskap, endring i

egenkapital og kontantstrøm for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til

årsregnskapet, herunder vesentlige opplysninger om regnskapsprinsipper.

Etter vår mening

● oppfyller årsregnskapet gjeldende lovkrav,

● gir selskapsregnskapet et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling per 31. desember 2023

og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoe

n i samsvar

med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU, og

● gir konsernregnskapet et rettvisende bilde av konsernets finansielle stilling per 31. desember 2023

og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar

med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU.

Vår konklusjon er konsistent med vår tilleggsrapport til revisjonsutvalget.

Grunnlag for konklusjonen

Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med Interna

tional Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver

og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og plikter ved

revisjonen av årsregnskapet. Vi er uavhengige av selskapet og konsernet i samsvar med kravene i

relevante lover og forskrifter i Norge og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert

internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics Standards Board for Accou

ntants

(IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Innhentet

revisjonsbevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.

Vi er ikke kjent med at vi har levert tjenester som er i strid med forbudet i revisjonsforordningen (EU) No

537/2014 artikkel 5 nr. 1.

Vi har vært revisor for SpareBank 1 Helgeland sammenhengende i 20 år fra valget på forstanderskapets

møtet den 21. juli

2004 for regnskapsåret 2004.

Sentrale forhold ved revisjonen

Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold vi mener var av størst betydning ved revisjonen av

årsregnskapet for 2023. Disse forholdene ble håndtert ved revisjonens utførelse og da vi dannet oss vår

mening om årsregnskapet som helhet, og vi konkluderer ikke særskilt på disse forholdene.

Verdien av utlån til kunder har samme karakteristika og risikoer i år som i fjor, og har følgelig vært et viktig

fokusområd

e i vår revisjon også i 2023.

PricewaterhouseCoopers AS, Midtre gate 4, Postboks 1233, NO-8602 MO I RANA

T: 02316, org. no.: 987 009 713 MVA, www.pwc.no

Statsautoriserte revisorer, medlemmer av Den norske Revisorforening og autorisert regnskapsførerselskap

172

173

eksterne kjernesystem var pålitelige. Dette var et

ødvendig grunnlag for vår revisjon.

irkningen av usikkerheten i markedet, herunder

åvirkningen på modellavsetninger, ble diskutert

ed ledelsen. Diskusjonene omfattet eventuelle

irkninger av krigen i Ukraina og hvordan ledelsen

åndterer klimarisiko i utlånsporteføljen. For utlån

vor det forelå objektive indikasjoner på verdifall og

vor nedskrivningsbeløpet var individuelt beregnet

estet vi et utvalg. Realisasjonsverdien blir

eregnet ved bruk av eksterne takster eller interne

urderinger. For å ta stilling til realisasjonsverdien,

jennomgikk vi takstene og vurderte relevansen og

imeligheten av viktige forutsetninger benyttet i

akstene og metoden benyttet i beregningen. For

urderinger som var gjort internt uten at det ble

enyttet takster, intervjuet vi kredittmedarbeidere

g ledelsen og utfordret relevansen og rimelighete

v viktige forutsetninger og metoden som var

enyttet i beregningen av nedskrivningsbeløpet.

idere testet vi om utlån med individuelle

apsavsetninger var riktig klassifisert i modellen og

urderte rimeligheten av de totale

apsavsetningene. Avvik som ble funnet i vår

esting var uten vesentlig betydning.

i leste notene og fant at informasjonen knyttet til

apsmodell, ulike parametere og skjønnsmessige

urderinger var tilstrekkelige og dekkende.

Øvrig informasjon

Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlige for informasjonen i årsberetningen og annen øvrig

informasjon som er publisert sammen med årsregnskapet. Øvrig informasjon omfatter informasjon i

årsrapporten bortsett fra årsregnskapet og den tilhørende revisjonsberetningen. Vår konklusjon om

årsregnskapet ovenfor dekker verken informasjonen i årsberetningen eller annen øvrig informasjon.

I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese årsberetningen og annen øvrig

informasjon. Formålet er å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom årsberetningen,

annen øvrig informasjon og årsregnskapet og den kunnskap vi har opparbeidet oss under revisjonen av

årsregnskapet, eller hvorvidt informasjon i årsberetningen og annen øvrig informasjon ellers fremstår som

vesentlig feil. Vi har plikt til å rapportere der

som årsberetningen eller annen øvrig informasjon fremstår som

vesentlig feil. Vi har ingenting å rapportere i så henseende.

Basert på kunnskapen vi har opparbeidet oss i revisjonen, mener vi at årsberetningen

● er konsistent med årsregnskapet og

● inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav.

Vår uttalelse om årsberetningen gjelder tilsvarende for redegjørelser om foretaksstyring og

samfunnsansvar.

3 / 5

Ledelsens ansvar for årsregnskapet

Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med

IFRS Accounting Standards som godkjent av EU. Ledelsen er også ansvarlig for slik intern kontroll som den

finner nødvendig for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken

som følge av misligheter eller utilsiktede feil.

Ved utarbeidelsen av årsregnskapet er ledelsen ansvarlig for å ta s

tandpunkt til selskapets og konsernets

evne til fortsatt drift og opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift skal

legges til grunn for årsregnskapet med mindre ledelsen enten har til hensikt å avvikle konsernet eller å

legge ned virksomheten, eller ikke har noe realistisk alternativ til dette.

Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet

Vårt mål er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhe

t ikke inneholder vesentlig

feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning som

inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en

revisjon utført i samsvar med ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon. Feilinformasjon kan

oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon er å anse som vesentlig dersom den

enkeltvis e

ller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke de økonomiske beslutningene som brukerne

foretar på grunnlag av årsregnskapet.

Som del av en revisjon i samsvar med ISA-ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell skepsis

gjennom hele revisjonen. I tillegg:

● identifiserer og vurderer vi risikoen for vesentlig feilinformasjon i regnskapet, enten det skyldes

misligheter eller utilsiktede feil. Vi utformer og gjennomfører revisjonshandlinger for

å håndtere

slike risikoer, og innhenter revisjonsbevis som er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for

vår konklusjon. Risikoen for at vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir avdekket,

er høyere enn for feilinformasjon som skyldes utilsiktede feil, siden misligheter kan innebære

samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av

internkontroll.

● opparbeider vi oss en forståelse av inte

rn kontroll som er relevant for revisjonen, for å utforme

revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en

mening om effektiviteten av selskapets og konsernets interne kontroll.

● evaluerer vi om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om

regnskapsestimatene og tilhørende noteopplysninger utarbeidet av ledelsen er rimelige.

● konkluderer vi på om ledelsens bruk av fortsatt drift-forutsetningen e

r hensiktsmessig, og, basert på

innhentede revisjonsbevis, hvorvidt det foreligger vesentlig usikkerhet knyttet til hendelser eller

forhold som kan skape tvil av betydning om selskapets og konsernets evne til fortsatt drift. Dersom

vi konkluderer med at det eksisterer vesentlig usikkerhet, kreves det at vi i revisjonsberetningen

henleder oppmerksomheten på tilleggsopplysningene i årsregnskapet, eller, dersom slike

tilleggsopplysninger ikke er tilstrekkel

ige, at vi modifiserer vår konklusjon. Våre konklusjoner er

basert på revisjonsbevis innhentet frem til datoen for revisjonsberetningen. Etterfølgende hendelser

eller forhold kan imidlertid medføre at selskapet og konsernet ikke kan fortsette driften.

● evaluerer vi den samlede presentasjonen, strukturen og innholdet i årsregnskapet, inkludert

tilleggsopplysningene, og hvorvidt årsregnskapet gir uttrykk for de underliggende transaksjonene

og hendelsene

på en måte som gir et rettvisende bilde.

● innhenter vi tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis vedrørende den finansielle

informasjonen til enhetene eller forretningsområdene i konsernet for å kunne gi uttrykk for en

mening om konsernregnskapet. Vi er ansvarlige for å lede, følge opp og gjennomføre

4 / 5

174

eksterne kjernesystem var pålitelige. Dette var et

nødvendig grunnlag for vår revisjon.

Virkningen av usikkerheten i markedet, herunder

påvirkningen på modellavsetninger, ble diskutert

med ledelsen. Diskusjonene omfattet eventuelle

virkninger av krigen i Ukraina og hvordan ledelsen

håndterer klimarisiko i utlånsporteføljen. For utlån

hvor det forelå objektive indikasjoner på verdifall og

hvor nedskrivningsbeløpet var individuelt beregnet

testet vi et utv

alg. Realisasjonsverdien blir

beregnet ved bruk av eksterne takster eller interne

vurderinger. For å ta stilling til realisasjonsverdien,

gjennomgikk vi takstene og vurderte relevansen og

rimeligheten av viktige forutsetninger benyttet i

takstene og metoden benyttet i beregningen. For

vurderinger som var gjort internt uten at det ble

benyttet takster, intervjuet vi kredittmedarbeidere

og ledelsen og utfordret relevansen og rimeligheten

av viktige forutsetni

nger og metoden som var

benyttet i beregningen av nedskrivningsbeløpet.

Videre testet vi om utlån med individuelle

tapsavsetninger var riktig klassifisert i modellen og

vurderte rimeligheten av de totale

tapsavsetningene. Avvik som ble funnet i vår

testing var uten vesentlig betydning.

Vi leste notene og fant at informasjonen knyttet til

tapsmodell, ulike parametere og skjønnsmessige

vurderinger var tilstrekkelige og dekkende.

Øvrig informasjon

Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlige for informasjonen i årsberetningen og annen øvrig

informasjon som er publisert sammen med årsregnskapet. Øvrig informasjon omfatter informasjon i

årsrapporten bortsett fra årsregnskapet og den tilhørende revisjonsberetningen. Vår konklusjon om

årsregnskapet ovenfor dekker verken informasjonen i årsberetningen eller annen øvrig informasjon.

I forbindelse med revisjonen av årsregnskap

et er det vår oppgave å lese årsberetningen og annen øvrig

informasjon. Formålet er å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom årsberetningen,

annen øvrig informasjon og årsregnskapet og den kunnskap vi har opparbeidet oss under revisjonen av

årsregnskapet, eller hvorvidt informasjon i årsberetningen og annen øvrig informasjon ellers fremstår som

vesentlig feil. Vi har plikt til å rapportere dersom årsberetningen eller annen øvrig inform

asjon fremstår som

vesentlig feil. Vi har ingenting å rapportere i så henseende.

Basert på kunnskapen vi har opparbeidet oss i revisjonen, mener vi at årsberetningen

● er konsistent med årsregnskapet og

● inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav.

Vår uttalelse om årsberetningen gjelder tilsvarende for redegjørelser om foretaksstyring og

samfunnsansvar.

3 / 5

Ledelsens ansvar for årsregnskapet

Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med

IFRS Accounting Standards som godkjent av EU. Ledelsen er også ansvarlig for slik intern kontroll som den

finner nødvendig for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken

som følge av misligheter eller utilsiktede feil.

Ved utarbeidelsen av årsregnskapet er ledelsen ansvarlig for å ta s

tandpunkt til selskapets og konsernets

evne til fortsatt drift og opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift skal

legges til grunn for årsregnskapet med mindre ledelsen enten har til hensikt å avvikle konsernet eller å

legge ned virksomheten, eller ikke har noe realistisk alternativ til dette.

Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet

Vårt mål er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhe

t ikke inneholder vesentlig

feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning som

inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en

revisjon utført i samsvar med ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon. Feilinformasjon kan

oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon er å anse som vesentlig dersom den

enkeltvis e

ller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke de økonomiske beslutningene som brukerne

foretar på grunnlag av årsregnskapet.

Som del av en revisjon i samsvar med ISA-ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell skepsis

gjennom hele revisjonen. I tillegg:

● identifiserer og vurderer vi risikoen for vesentlig feilinformasjon i regnskapet, enten det skyldes

misligheter eller utilsiktede feil. Vi utformer og gjennomfører revisjonshandlinger for

å håndtere

slike risikoer, og innhenter revisjonsbevis som er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for

vår konklusjon. Risikoen for at vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir avdekket,

er høyere enn for feilinformasjon som skyldes utilsiktede feil, siden misligheter kan innebære

samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av

internkontroll.

● opparbeider vi oss en forståelse av inte

rn kontroll som er relevant for revisjonen, for å utforme

revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en

mening om effektiviteten av selskapets og konsernets interne kontroll.

● evaluerer vi om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om

regnskapsestimatene og tilhørende noteopplysninger utarbeidet av ledelsen er rimelige.

● konkluderer vi på om ledelsens bruk av fortsatt drift-forutsetningen e

r hensiktsmessig, og, basert på

innhentede revisjonsbevis, hvorvidt det foreligger vesentlig usikkerhet knyttet til hendelser eller

forhold som kan skape tvil av betydning om selskapets og konsernets evne til fortsatt drift. Dersom

vi konkluderer med at det eksisterer vesentlig usikkerhet, kreves det at vi i revisjonsberetningen

henleder oppmerksomheten på tilleggsopplysningene i årsregnskapet, eller, dersom slike

tilleggsopplysninger ikke er tilstrekkel

ige, at vi modifiserer vår konklusjon. Våre konklusjoner er

basert på revisjonsbevis innhentet frem til datoen for revisjonsberetningen. Etterfølgende hendelser

eller forhold kan imidlertid medføre at selskapet og konsernet ikke kan fortsette driften.

● evaluerer vi den samlede presentasjonen, strukturen og innholdet i årsregnskapet, inkludert

tilleggsopplysningene, og hvorvidt årsregnskapet gir uttrykk for de underliggende transaksjonene

og hendelsene

på en måte som gir et rettvisende bilde.

● innhenter vi tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis vedrørende den finansielle

informasjonen til enhetene eller forretningsområdene i konsernet for å kunne gi uttrykk for en

mening om konsernregnskapet. Vi er ansvarlige for å lede, følge opp og gjennomføre

4 / 5

175

konsernrevisjonen. Vi har eneansvar for vår konklusjon om konsernregnskapet.

Vi kommuniserer med styret blant annet om det planlagte innholdet i og tidspunkt for revisjonsarbeidet og

eventuelle vesentlige funn i revisjonen, herunder vesentlige svakheter i intern kontroll som vi avdekker

gjennom revisjonen.

Vi avgir en uttalelse til revisjonsutvalget om at vi har etterlevd relevante etiske krav til uavhengighet, og

kommuniserer med dem alle relasjoner og andre forhold som med rimelighet kan tenkes å kunne påvirke

vår uavhengighet, og, der det er relevant, om iverksatte tiltak for å eliminere trusler eller iverksatte

forholdsregler.

Av de forholdene vi har kommunisert med styret, tar vi standpunkt til hvilke som var av størst betydning for

revisjonen av årsregnskapet for den aktuelle perioden, og som derfor er sentrale forhold ved revisjonen. Vi

beskriver disse forholdene i revisjonsberetningen med mindre lov eller forskrift hindrer offentliggjøring av

forholdet, eller dersom vi, i ekstremt sjeldne tilfeller, beslutter at forholdet ikke skal omtales i

revisjonsberetningen siden de negative konsekvensene ved å gjøre dette med rimelighet må forventes å

oppveie allmennhetens interesse av at forholdet blir omtalt.

Uttalelse om andre lovmessige krav

Uttalelse om etterlevelse av krav om felles elektronisk rapporteringsformat (ESEF)

Konklusjon

Som en del av revisjonen av årsregnskapet for SpareBank

1 Helgeland har vi utført et attestasjonsoppdrag

for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som inngår i årsrapporten med filnavn

SpareBank1Helgeland-2023-12-31-no.zip i det alt vesentlige er utarbeidet i overensstemmelse med

kravene i delegert kommisjonsforordning (EU) 2019/815 om et felles elektronisk rapporteringsformat

(ESEF-regelverket) etter forskrift gitt med hjemmel i verdipapirhandelloven § 5-5, som inneholder krav til

utarbeidelse av årsrapporten i XHTML-format og iXBRL-markering av konsernregnskapet.

Etter vår mening er årsregnskapet som inngår i årsrapporten i det alt vesentlige utarbeidet i

overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket.

Ledelsens ansvar

Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsrapporten i overensstemmelse med ESEF-regelverket. Ansvaret

omfatter en hensiktsmessig prosess, og slik intern kontroll ledelsen finner nødvendig.

Revisors oppgaver og plikter

For beskrivelse av revisors oppgaver og plikter ved attestasjonen av ESEF-rapporteringen, vises det til:

https://revisorforeningen.no/revisjonsberetninger

Mo i Rana, 27. februar 2024

PricewaterhouseCoopers AS

Silja Eriksen

Statsautorisert revisor

(elektronisk signert)

5/5

176

SpareBank 1 Helgeland | Jernbanegata 15

Mo i Rana | 75 11 90 00

| www.sbh.no